Refleks 1 Elevbok

Page 1

overprint preview disabled

475 x 302 mm

18

3027-100356 - Vāks

Oda Bjerknes • Synnøve Borge • Tove Grete Lie • Yngve Skjæveland B

g

Elevbok

NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR BARNETRINNET

er in

Naturfag og samfunnsfag

1

Ku

Bjerknes • Borge Lie • Skjæveland

n

Se www.gyldendal.no/refleks for komplett oversikt.

Refleks 1–7 er en del av Skolestudio, et digitalt læringsmiljø for grunnskolen. www.skolestudio.no

514126

18

788205

266

til

Refleks 1 består av • Elevbok • Arbeidsbok • Lærerens bok

vu

Naturfag og samfunnsfag

Refleks Elevbok inneholder • rike illustrasjoner som inviterer til utforsking og refleksjon • tekster som enkelt kan differensieres • systematisk arbeid med ord og fagbegreper • spørsmål som legger til rette for refleksjon, samtale og diskusjon • fagstoff der de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring ligger til grunn

rd

Elevbok

I Refleks 1–4 er naturfag og samfunnsfag samlet i én bok. Gjennom fagkapitler og tverrfaglige kapitler får elevene oppdage sammenhenger i og mellom de to fagene. Rike illustrasjoner, aktiviteter og tekster som lett kan differensieres bidrar til at elevene kan reflektere, utforske og ta i bruk grunnleggende fagbegreper fra første stund.

9

1

3027-100356-071925_Gyldendal_Refleks 1, Elevbok, BM (1. opplag) - Vaks.indd 1

18

30/01/2020 14:02

205

8

13

8

205

18


© Gyldendal Norsk Forlag AS 2020 1. utgave, 1. opplag

g

Denne boka er en del av læreverket Refleks. Læreverket dekker målene i læreplanen for naturfag og samfunnsfag 1.–7. trinn etter LK20. Printed in Latvia by Livonia Print SiA, 2020

Redaktører: Christopher Leiknes og Kristin Li Bilderedaktør: Anne Stuhaug Design: Kristine Steen, 07 Media Sats og layout: Kristine Steen, 07 Media Omslagsdesign: Lise Mosveen Logo: Melkeveien designkontor

rd e

Omslagsillustrasjon: iStock / Getty Images Plus Illustrasjon: Kari Sortland

rin

ISBN 978-82-05-51412-6

Illustratører: Sveen & Emberland: Gjennomgangsfigur Mus Musculus i hele boka, tegneserie side 16–17. Kari Sortland: Side 6, 7, 8–9, 10, 12,13, 14, 15, 18, 22, 36–37, 38, 40, 42, 46, 50, 51, 52–53, 62, 63, 65, 82–83, 92, 94, 95, 96, 112–113, 114, 116, 124. Line Renslebråten: Side 24–25, 30, 35, 54, 56, 58, 60, 68– 81 (hele kap. 5), 98–111 (hele kap. 7 bortsett fra side 108). Bokproduksjon SA: Side 84 n.

til

vu

Øvrige illustrasjoner: Side 18 (foto i tegningen): Martine Doucet / E+ / Getty Images, 20 ø.v.: Lisa-Blue / E+ / Getty Images, ø.h.: H. Armstrong Roberts / ClassicStock / Alamy / Imageselect, n.v.: Jocelyn Michel / Getty Images, n.h.: Jan Hkan Dahlstrm / Plainpicture / NTB, 21: ClassicStock / Alamy / Imageselect, 26: Shutterstock, 27: Shutterstock, 28: Tredreier Byrge Skottvoll (trebollen), Fotolia (bjørk), Shutterstock (resten), 29: iStock / Getty Images (lønnetre), Ingunn B. Haslekaas / Moment Open / Getty Images (humle på blomst), Shutterstock (øvrige bilder), 32: Kristýna Šprachtová / Getty Images, 33: Shutterstock, 34: Auscape / uig / rex / Shutterstock editorial / NTB, 44: Jose Luis Pelaez Inc./ DigitalVision / Getty Images, 48 ø.v.: Maskot / NTB, ø.h.: Cameron Spencer / Staff / Getty Images. n.v.: JGI 7 Jamie Grill / Getty Images, n.h.: Igor Markov / Alamy / Imageselect, 64 ø.v.: Cornelius Poppe / NTB, ø.h.: Shutterstock, n.v.: Brian A Jackson / iStock / Getty Images, n.h.: Reimphoto / iStock Editorial / Getty Images Plus, 66–67: Dennis MacDonald / Alamy / Imageselect, 84 ø.: Johner Images / Getty Images, 85: Shutterstock, 86 ø.v. (kyst): Morten Falch Sortland / Moment / Getty Images, m (skog): Kai Jensen / NTB, Shutterstock (øvrige 3 bilder), 88 ø: Baard Næss / Samfoto / NTB, n: Bård Løken / Samfoto / NTB, 90: Marius Dobilas / Alamy / Imageselect, 97: Fotolia (Bergen), Tor Erik Schrøder / NTB (Kristiansand), Shutterstock (øvrige 3 bilder), 108: Buiten-Beeld / Alamy / Imageselect, 117: Fotolia, 118: Westend61 / Getty Images, 120: Jasmin Sander / Plainpicture / NTB.

Ku

n

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar. Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: Gyldendal Undervisning Grunnskoleredaksjonen Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo E-post: undervisning@gyldendal.no www.gyldendal.no/undervisning Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

2

1


Innhold

g

Om kapitler og personer i Refleks 1 . . . . . . side 4

Samfunnsfag

Naturfag

Hvorfor har vi regler

3

. . . . . . . . . . . . . side 36

Samfunnsfag

vu

4

Årstider

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 52 Naturfag og samfunnsfag

Dyr om vinteren . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

til

5

Ku

n

6 7 8

side 24

rd e

Løvtrær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2

side 8

rin

Forskjellige familier . . . . . . . . . . . . . .

1

side 68

Naturfag

Hvor bor vi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

side 82

Samfunnsfag

Mus og andre mus . . . . . . . . . . . . . . . .

side 98

Naturfag

Alle har en kropp . . . . . . . . . . . . . . . . . .

side 112

Naturfag og samfunnsfag 3


Om kapitlene i Refleks 1 [start kap]

Regler i klasserommet

trafikkregler

g

Hvorfor har vi regler? 3

Klassen lærer om trafikk.

Klara rekker opp hånden. Det er Klara sin tur.

trafikk

Men Nora roper høyt: − Det er ikke lov å gå på rødt lys! Klara tar ned hånda.

rin

regler

1 Hva var det Nora gjorde? 2 Hvorfor ble Klara lei seg?

3 Hvorfor trenger vi regler i klasserommet?

1

Kapittel 3 – Hvorfor har vi regler?

37

38

1

Kapittel 3 – Hvorfor har vi regler?

39

rd e

36

Bilde og tekst På hver dobbeltside møter elevene et bilde som innbyr til utforsking, refleksjon og samtale. Sentrale ord og begreper fra temaet er plassert på bildet.

til

vu

Samtalebilder Hvert kapittel starter med et samtalebilde. Disse kan brukes til å ha samtaler som innleder tema og til å hente fram elevenes forkunnskaper.

Ku

n

Jeg gjemmer meg på noen av samtalebildene!

4

1

Elevene møter også en tekst som er ordnet i tre avsnitt. Denne bør leses og gjennomgås sammen. Kanskje kan elevene lese ett, to eller tre avsnitt selv?


busstopp

g

Kan det bli for mange regler?

Regler i trafikken Jon sykler gjennom skogen. Han sykler fram til veien og går av sykkelen.

fortau

1 Sitte pent

sjåfør

Hva er det de voksne gjør? Alle skal stoppe på rødt lys.

2 Ikke rope 3 Ikke snakke med mat i munnen

gangfelt fartsgrense

?

1 Hva gjør Jon når han skal krysse veien? 2 Hvorfor må Jon gå av sykkelen når han skal krysse veien?

syklist

Hvordan vil du at det skal være i et bursdagsselskap?

3 Hvorfor er det noen som bryter trafikkreglene, tror du?

1

Kapittel 3 – Hvorfor har vi regler?

43

50

1

Kapittel 3 – Hvorfor har vi regler?

51

rd e

42

rin

sykkelsti

Kapittelavslutning I kapittelavslutningen oppsummeres kapittelets tema gjennom tekst og bilder.

vu

Spørsmål Det er tre spørsmål på hver dobbeltside.

til

De to første spørsmålene kan man finne svaret på ved å utforske bildet eller lese teksten.

Ku

n

Det siste spørsmålet er et refleksjonsspørsmål som ikke har et rett eller galt svar. Refleksjonsspørsmålet kan være utgangspunkt for videre samtale i klassen.

Her legges det opp til at elevene skal oppsummere det de har lært og se sammenhenger i kapittelet som helhet.

5


Aisha • 6 1/2 år • Bor i samme blokk som Gustav • Liker å spille

n

til

vu

Gustav • 6 år • Bor i blokk og skal snart bli storebror • Liker å tegne

rd e

rin

g

Vi er med i Refleks 1

Klara • 5 1/2 år • Bor i samme blokk som Gustav og Aisha • Liker å klatre i trær og lese

Ku

Mus Musculus • Husmus • Bor i skogen om sommeren og i menneske-hus om vinteren • Tror at Mus Musculus betyr stor og sterk mus*

6

1


g rin rd e

Ellen • 6 år • Bor i et hus i Kautokeino • Liker å spille fotball og lese tegneserier

Andreas • 5 1/2 år • Bor i et hus på en øy • Liker å kjøre båt og spille

Ku

n

til

vu

Jon • 6 år • Bor på bondegård • Liker å hoppe på trampoline og leke med katten sin

*Mus musculus er latin og betyr Mus liten mus.

7


n

Ku til

8

vu

01_01

1

rin

rd e

g


Ku

n

til

vu

rd e

rin

g

Forskjellige familier 1

Kapittel 1 – Forskjellige familier

9


foreldre

rin

g

familie

rd e

pappa

n

til

søster

vu

Lisa

Ku

søsken

10

1

Gustav bror


rd e

Annenhver uke bor Gustav sammen med pappa, Lisa og storesøster Oda.

rin

Gustav er seks år. Han går i første klasse.

g

Hva er en familie?

n

til

vu

Lisa har en baby i magen. Er det bror eller søster? Gustav er spent.

Ku

1 Hvor gammel er Gustav? 2 Hva heter lillebroren til Oda? 3 Hvor bor Gustav når han ikke er hos pappa, Lisa og Oda?

Kapittel 1 – Forskjellige familier

11


Familier er forskjellige sønn

rin

g

far

vu

rd e

pappa

bror

til

søster

pappa

n

mamma

Ku

søster

søster 12

1

mamma

bror


pappa Gustav

rd e

Lisa

rin

g

storesøster

vu

mamma

til

lillesøster Hvordan er din familie?

Ku

n

Jon

pappa

Kapittel 1 – Forskjellige familier

13


rin

g

yngst

1 år

vu

rd e

0 år

3 år

Ku

n

til

2 år

14

1

4 år

5 år

eldst


Fra liten til stor

rin

g

Gustav skal bli storebror.

yngst

rd e

Gustav har også vært baby en gang. Det kan han ikke huske. Det er så lenge siden.

6 år

til

vu

Da Gustav var fem år, var han eldst i barnehagen. Nå er han seks år. På skolen er han yngst.

n

1 Hvor gammel var Gustav da han fikk trehjulssykkel?

Ku

2 Hvordan kunne Gustav være eldst da han var fem år, men yngst da han var seks år? 3 Kan du huske noe fra da du var liten? Hva er det første du husker?

Kapittel 1 – Forskjellige familier

15


Ku

n

til

vu

rd e

rin

Har du opplevd noe av det samme som Mus Musculus da du var liten?

g

Livet til Mus Musculus

16

1


g rin rd e vu til n

Ku Kapittel 1 – Forskjellige familier

17


besteforeldre

Ku

n

til

vu

rd e

rin

g

slekt

kusine

18

1

fetter søskenbarn

barnebarn


rin

Farmor har bursdag. Hun blir 70 år.

g

Slekt

rd e

Gustav gleder seg til å treffe søskenbarna sine. De heter Truls og Nora.

n

til

vu

Farmor og farfar jobber ikke lenger. De har tid til å leke med barnebarna.

1 Hva heter fetteren og kusina til Gustav?

Ku

2 Hva er søskenbarn? 3 Hvordan tror du det vil bli å ha bursdag når du blir gammel?

Kapittel 1 – Forskjellige familier

19


ungdom

vu

rd e

rin

g

barn

Farmor

Ku

n

til

voksen

20

1

gammel


Gammel og ung

rin

Pappa har brukt bleier. Mamma har gått i første klasse.

g

Alle voksne har vært barn.

baby

til

vu

rd e

Farmor var også barn for lenge siden. Hun hadde også leker.

n

1 På hvilket bilde tror du farmor er like gammel som deg? 2 Hvem er babyen i vogna?

Ku

3 Hva leker du med? Hva tror du de voksne hjemme hos deg lekte med da de var barn?

Kapittel 1 – Forskjellige familier

21


g rin rd e

Ku

n

til

framtid

vu

gammel

22

1

yrke


Framtid

rin

Da er mamma og pappa gamle. Sånn som mormor og morfar.

g

En gang blir Aisha voksen.

vu

rd e

I framtida vil Aisha ha en jobb. Hun skal flytte fra mamma og pappa. Kanskje Aisha selv blir mamma en gang?

2

til

2 Hva vil du jobbe med?

1

Ku

n

1 Hvor vil du bo når du blir voksen?

3

3 Hvordan kommer du til å se ut når du blir voksen? Tegn deg selv!

Kapittel 1 – Forskjellige familier

23


24

1

n

Ku til vu

rin

rd e

g


g 2

Ku

n

til

vu

rd e

rin

Løvtrær

Kapittel 2 – Løvtrær

25


Bladene skifter farge

rin

g

Dette er blader fra eik.

grønn

Ku

n

til

vu

rd e

gul

26

1

brun

rød


Forskjellige blader

rin

g

lønn

Kjenner du igjen disse bladene?

eik

Ku

n

til

rogn

vu

rd e

osp

bjørk

Kapittel 2 – Løvtrær

27


Alle trær har navn

g

bjørkemåler

rin

bjørk

rd e

møbler

til

vu

ved

svarttrost

rogn

Ku

n

treskåler

28

1

rognebærgelé


g

humler på vårblomstene

rin

lønn

rd e

musikkinstrumenter

til

vu

lønnesirup

ospesommerfugl

osp

Ku

n

fyrstikker

vegger i badstuer

Kapittel 2 – Løvtrær

29


vu

rd e

rin

g

blad

grein

n

til

stamme

Ku

bark

stige

30

1


rin

Røttene suger vann opp fra bakken.

g

Treet drikker

rd e

Vannet stiger inni stammen, og ut i greinene. Det blir nok vann til alle bladene.

vu

Bladene vokser og lever. De renser lufta vår.

n

til

Som om hele jorda puster gjennom grønne blader!

Ku

1 Hva gjør røttene? 2 Hvor på treet er bladene? 3 Hvorfor trenger vi trær på jorda?

Kapittel 2 – Løvtrær

31


høst blad

rd e

rin

g

grein

til

vu

stamme

Ku

n

sevje

32

1

røtter


Høsten kommer

rin

g

Om høsten blir det kaldere. Røttene suger sevjen ned til seg. Bladene blir gule og røde. Snart faller de av.

rd e

knopp

n

til

vu

Nye, grønne blader ligger alt klare. Krøllet sammen inni små, harde knopper!

Ku

1 Hvilke farger får bladene om høsten? 2 Hvor er de nye bladene? 3 Hvor blir det av bladene som ligger på bakken?

Kapittel 2 – Løvtrær

33


Ku

n

til

jord

vu

g

rd e

rin

løv

34

1

meitemark


Mille Mulle

rin

g

Mille Mulle meitemark graver hull i hagen din, lager ganger overalt med seg selv som gravemaskin.

til

vu

rd e

Mille Mulle meitemark bruker rusk og rask som fôr, spiser både dag og kveld, bæsjer ut fruktbar jord.

Ku

n

1

Hva skjer om meitemarken forsvinner?

2

Gå ut og finn en meitemark!

Kapittel 2 – Løvtrær

35


36

1

n

Ku til vu

rin

rd e

g


Ku

n

til

vu

rd e

rin

g

r a h r o f r o Hv vi regler? 3

Kapittel 3 – Hvorfor har vi regler?

37


rin

g

trafikkregler

trafikk

Ku

n

til

vu

rd e

regler

38

1


Regler i klasserommet

rin

Klara rekker opp hånden. Det er Klara sin tur.

g

Klassen lærer om trafikk.

n

til

vu

rd e

Men Nora roper høyt: − Det er ikke lov å gå på rødt lys! Klara tar ned hånda.

Ku

1 Hva var det Nora gjorde? 2 Hvorfor ble Klara lei seg? 3 Hvorfor trenger vi regler i klasserommet?

Kapittel 3 – Hvorfor har vi regler?

39


traktor

til

vu

rd e

rin

g

gĂĽrd

Ku

n

krangle

geit

trampoline 40

1


rin

Jon bor på en gård. På gården er det regler.

g

Regler hjemme

rd e

Jon må alltid stenge porten til hagen. Det er bare de voksne som kan kjøre traktor.

til

vu

Jon og lillesøster krangler. Lillesøster vil også hoppe på trampolinen. Jon sier nei.

n

1 Hvordan kom geita seg inn i hagen?

Ku

2 Hvorfor vil ikke Jon at lillesøster skal være med og hoppe på trampolinen? 3 Foreslå flere regler de kan ha på gården.

Kapittel 3 – Hvorfor har vi regler?

41


rin

g

busstopp

fortau

rd e

sykkelsti

sjüfør

vu

gangfelt

Ku

n

til

fartsgrense

42

1

syklist


Regler i trafikken

til

vu

rd e

Hva er det de voksne gjør? Alle skal stoppe på rødt lys.

rin

Han sykler fram til veien. Så går han av sykkelen.

g

Jon sykler gjennom skogen.

n

1 Hva gjør Jon når han skal krysse veien?

Ku

2 Hvorfor må Jon gå av sykkelen når han skal krysse veien?

3 Hvorfor er det noen som bryter trafikkreglene, tror du?

Kapittel 3 – Hvorfor har vi regler?

43


regler

Ku

n

til

vu

rd e

rin

g

bestemme

44

1


Hvordan lager vi regler?

rin

Når vi snakker sammen, kan vi lære nye ting.

g

Vi må snakke sammen om regler.

n

til

vu

rd e

Noen ganger blir alle enige. Noen ganger bestemmer flertallet. Noen ganger bestemmer bare noen.

Ku

1 Hvorfor er det viktig å snakke om regler? 2 Hva betyr flertall? 3 Har dere noen regler hjemme? Hvordan har de blitt til?

Kapittel 3 – Hvorfor har vi regler?

45


rd e

rin

leggetid

g

klokke

Ku

n

til

vu

urettferdig

46

1


Kan man være uenig i regler?

rin

Klara må legge seg klokka åtte. Storebror legger seg klokka ni.

g

Hjemme hos Klara har de regler.

til

vu

rd e

– Det er urettferdig, sier Klara. – En regel er en regel, sier mamma.

Ku

n

1 Hvem legger seg først, Klara eller storebror? 2 Hva syns Klara om regelen om leggetid? 3 Hva kan Klara gjøre for å endre regelen om leggetid?

Kapittel 3 – Hvorfor har vi regler?

47


Alle barn har rett til hjelp hvis de blir syke.

Ku

n

til

vu

rd e

rin

g

Alle barn har rett til fritid og til å leke.

Alle barn har rett til å si det de mener.

48

1

Alle barn har rett til å gå på skole.


rin

De voksne i familien bestemmer mye. Men de bestemmer ikke alt.

g

Barns rettigheter

rd e

Det er regler for hvordan barn skal ha det. Uansett hvor de bor, og hvilken familie de har.

vu

Disse reglene kaller vi barns rettigheter. Mange land samarbeider om barns rettigheter.

til

Hva er barnekonvensjonen?

Ku

n

1 Fins det regler for hvordan barn skal ha det? 2 Hva tror du det vil si ĂĽ ha en rettighet? 3 Hvorfor har barn egne rettigheter, tror du?

Kapittel 3 – Hvorfor har vi regler?

49


1 Sitte pent

rd e

2 Ikke rope

rin

g

Kan det bli for mange regler?

Ku

n

til

vu

3 Ikke snakke med mat i munnen

50

1

?

Hvordan vil du at det skal vĂŚre i et bursdagsselskap?


g rin rd e vu til n

Ku Kapittel 3 – Hvorfor har vi regler?

51


52

1

n

Ku til vu

rin

rd e

g


g rin rd e 4

Ku

n

til

vu

Årstider

Kapittel 4 – Årstider

53


rd e

rin

g

vĂĽr

ved

n

til

vu

poteter

Ku 54

bark

1

fartsgrense beverhytte

bever syklist


Vår

rd e

På gården er det travelt. Bonden pløyer jorda, setter poteter og sår korn.

rin

g

Dagene blir lysere.

Ku

n

til

vu

Ved innsjøen feller beverne store trær. De spiser bark og tynne kvister. Resten bruker de til å reparere beverhytta si.

1 Hva gjør de på gården om våren? 2 Hva bygger beverne hytta av? 3 Hvorfor setter vi poteter om våren?

Kapittel 4 – Årstider

55


rd e

rin

g

sommer

Ku

n

til

gjerde

vu

beite

innsjø

56

1

krangle


Sommer

På gården slår bonden gress. Kuene får komme ut på beitet.

rin

g

Sola skinner.

n

til

vu

rd e

Inni beverhytta drikker to bever-babyer melk fra moren sin. Snart får de svømme og leke i innsjøen.

Ku

1 Hvem er inni beverhytta? 2 Hvorfor er kuene ute om sommeren? 3 Hvorfor vanner bonden jordet, tror du?

Kapittel 4 – Årstider

57


g

høst

rin

jakt

Ku

n

til

demning

vu

rd e

elg

58

1


Høst

rin

g

Dagene blir mørkere.

rd e

Bonden tar opp potetene og høster kornet. Jegere jakter på elg og rådyr i skogen. De samler mat til vinteren.

Ku

n

til

vu

Beverne bygger demning og samler kviste-mat til vinteren. De bruker det kalde vannet som kjøleskap.

1 Når tar bonden opp poteter? 2 Hva gjør beverne om høsten? 3 Hvorfor går noen på jakt om høsten?

Kapittel 4 – Årstider

59


rin

g

vinter

rd e

fjøs

Ku

n

til

vu

snø

60

1


Vinter

rin

g

Nå er det kaldt og mørkt.

rd e

Dyra på gården må være inne. De får mat og vann i fjøset. I skogen felles store trær. Noe skal bli til planker, og noe skal bli til ved.

n

til

vu

Den lille beverfamilien holder varmen inni beverhytta. De spiser maten de har samlet, og koser med hverandre.

Ku

1 Hva gjør beverne inni beverhytta? 2 Hva kan vi gjøre med trærne som hogges? 3 Hva gjør du når det er vinter?

Kapittel 4 – Årstider

61


n

mer

høst s

om

m e r

st hø

til r

Ku vu

vårso

mm e

1

te r

rin

vin

rd e

høst

i nte

g

r

vå r

62

vår v

som

v r i n te


rd e

Da bestefar var liten, hadde familien hans reinsdyr. Folk flyttet dyra dit det var mat.

rin

Ellen kan åtte årstider. Hvorfor?

g

Samiske årstider

til

vu

Når årstidene skiftet, måtte reinsdyra finne mat på nye steder.

Ku

n

1 Hva heter den samiske årstiden som kommer mellom vår og sommer? 2 Hvorfor må reinsdyra flyttes? 3 Hvorfor har det samiske årshjulet flere enn fire årstider?

Kapittel 4 – Årstider

63


vu

rd e

rin

g

feiebil

skøyter

Ku

n

til

løv

refleks

64

1

ferie


Byen i ulike årstider

rin

rd e

Det er sommer. Mange reiser på ferie. Det er stille i byen.

g

Det er vår. Feiebilen feier i gatene.

vu

Det er høst. Løv faller fra trærne. Vi må bruke refleks når vi er ute om kvelden.

n

til

Det er vinter. Noen dager er det glatt på skoleveien. Det er fint å gå på skøyter.

Ku

1 Hva gjør Klara og Gustav i de ulike årstidene? 2 Hvorfor er det viktig å bruke refleks? 3 Hva liker du å gjøre i de ulike årstidene?

Kapittel 4 – Årstider

65


Ku

n

til

vu

rd e

rin

g

Hva skjer i ulike ĂĽrstider?

66

1

1

1 Hva skjer med naturen i de ulike ĂĽrstidene?


2

Ku

n

til

vu

rd e

rin

g

2 Hva gjør dyra i de ulike årstidene?

3

3 Hva gjør menneskene i de ulike årstidene? Kapittel 4 – Årstider

67


68

1

n

Ku til vu

rin

rd e

g


g rin rd e vu

5

Ku

n

til

Dyr om vinteren

Kapittel 5 – Dyr om vinteren

69


rd e

rin

g

rev

vu

markmus

Ku

n

til

bjørn

70

1

bjørnehi


Bjørn og rev

rin

g

Inni hiet sover bjørnen tungt. Den hører ikke at reven er på jakt.

n

til

vu

rd e

Reven vrir ørene fram og tilbake og lytter. Det er noen som kryper under snøen! Nå må markmusa passe seg.

Ku

1 Hvem må markmusa passe seg for? 2 Kan reven se markmusa under snøen? 3 Hvorfor sover bjørnen seg gjennom vinteren?

Kapittel 5 – Dyr om vinteren

71


g rin rd e vu

Ku

n

til

hoggorm

dvale

72

1

hoggormbol


Hoggorm

rin

rd e

Under snøen, under noen steiner, ligger en klump med kropper.

g

Vi finner ikke hoggormspor i snøen.

n

til

vu

De ser ut som om de er døde, men de ligger bare i dvale. Når våren kommer, våkner de. Da trenger treige hoggormer å sole seg.

Ku

1 Hvor er hoggormen om vinteren? 2 Liker hoggormen å ake i snøen? 3 Hvorfor soler hoggormen seg om våren?

Kapittel 5 – Dyr om vinteren

73


g rin rd e vu

Ku

n

til

bark

74

1

marihøner

humle


Marihøne og humle

rin

g

Hvor er marihønene og humlene om vinteren?

rd e

Marihøner overvintrer sammen. Under barken er det en rød og svart klump. Dette er mange marihøner som ligger i dvale.

til

vu

Humler overvintrer alene. I et trangt rom, rett under bakken, ligger humledronningen helt stille.

n

1 Hvor overvintrer marihønene?

Ku

2 Er det kaldest under barken eller nede i bakken? 3 Hvorfor ligger insektene i dvale om vinteren?

Kapittel 5 – Dyr om vinteren

75


g

skjĂŚre

Ku

rd e vu

n

til

ekorn

rin

ekornbol

76

1

meisebolle


Ekorn og skjære

rin

g

To skjærer krangler.

rd e

Begge vil ha meisebollen. De vekker ekornet i ekornbolet. Ekornet har sovet lenge og er sultent.

n

til

vu

Ekornet tar seg en tur for å lete etter mat. Men hvor hadde det gjemt nøttene sine?

Ku

1 Hva krangler skjærene om? 2 Hvor kan ekorn gjemme nøtter? 3 Ville du helst vært ekorn eller skjære om vinteren? Hvorfor?

Kapittel 5 – Dyr om vinteren

77


g rin rd e grevling

Ku

n

til

gang

vu

hull

78

1

grevlinghi


Grevling

rin

g

Under snøen er det et hull. Hullet leder til hemmelige ganger under bakken.

n

til

vu

rd e

Innerst i en tunell ligger en grevling. Den sover tungt på en seng av tørt gress.

Ku

1 Hva bruker grevlingen som seng? 2 Hvem har gravd tunellene? 3 Når kommer grevlingen til å våkne?

Kapittel 5 – Dyr om vinteren

79


80

1

n

Ku til vu

rin

rd e

g


g rin rd e vu til n

Ku

?

Hvor er dyra om vinteren?

Kapittel 5 – Dyr om vinteren

81


82

1

n

Ku til vu

rin

rd e

g


g

Ku

n

til

vu

rd e

rin

Hvor bor vi?

6

Kapittel 6 – Hvor bor vi?

83


g rin rd e vu

foto

Ku

n

til

kart

84

1

meisebolle


Hva er et kart?

rd e

rin

Tenk deg at du er høyt oppe i lufta. Så ser du ned på jorda. Det er som å se på et kart.

g

Et kart er et slags bilde.

vu

Et kart kan vise deg hvor det er hus, og hvor det er skog. Kartet kan hjelpe deg å finne veien. Har du vært på skattejakt?

n

til

Et skattekart viser hvor skatten er gjemt!

Ku

1 Hva er et kart? 2 Hvordan kan vi lage et kart? 3 Hvordan kan et kart hjelpe oss å finne veien?

Kapittel 6 – Hvor bor vi?

85


g

f j o rd

rd e

rin

h av

vu

k ys t

Ku

n

til

skog

fjell

86

1

øy


rd e

Noen steder er det høye fjell. Andre steder er det mange trær. Mange trær kan bli en hel skog.

rin

Naturen er ikke lik overalt. Det er forskjellige landskaper.

g

Landskaper

Ku

n

til

vu

Kysten er der land møter hav. Langs kysten stikker øyer opp av havet. En fjord er en del av havet som går innover i landet.

1 Hva er en skog? 2 Hva er ei øy? 3 Hva slags landskap er det der du bor?

Kapittel 6 – Hvor bor vi?

87


rin

g

bygge

vu

rd e

sprenge

Ku

n

til

dyrke

88

1

hoggormbol


rd e

Når vi skal bygge hus, må vi hogge ned trær. Når vi skal bygge vei, må vi sprenge hull i fjellet.

rin

Mennesker må ha et sted å bo. Da forandrer vi naturen.

g

Mennesker forandrer naturen

Ku

n

til

vu

Mennesker trenger mat for å leve. Der vi dyrker mat, flytter vi på jord og stein.

1 Hvorfor sprenger vi hull i fjellet? 2 Hva slags mat kan vi dyrke? 3 Hvorfor forandrer mennesker naturen?

Kapittel 6 – Hvor bor vi?

89


rd e

rin

g

samfunn

Ku

n

til

vu

alene

90

1

sammen


Samfunn

rin

rd e

Når mennesker lever sammen, kaller vi det et samfunn.

g

Det er fint å være sammen med andre. Vi kan ikke klare alt alene.

n

til

vu

En by er et samfunn. Ei bygd er et samfunn. Alle som bor i Norge, hører til i det norske samfunnet.

Ku

1 Hva er et samfunn? 2 Hva syns du er det beste med å være sammen med andre? 3 Hvordan tror du det er å leve helt alene?

Kapittel 6 – Hvor bor vi?

91


by

blokk skole

rd e

rin

g

T-banestasjon

kryss

Ku

n

til

kjøpesenter

vu

gate

92

1


I storbyen

rin

g

Aisha bor i blokk. Hun går til skolen sammen med pappa. De må krysse gata flere ganger.

til

vu

rd e

Pappa tar T-banen til jobben. Han jobber på et kontor i sentrum. Etter skolen leker Aisha i skogen.

Ku

n

1 Hvor mange ganger må Aisha og pappa krysse gata på vei til skolen? 2 Hvorfor tar pappaen til Aisha T-banen til jobben, tror du? 3 Hvorfor bor mange i blokk i byen?

Kapittel 6 – Hvor bor vi?

93


vu

rd e

rin

g

øy

Ku

n

til

fiskebĂĽt

fastland

94

ferje


På ei øy

rin

g

Andreas bor på ei øy.

rd e

Han går alene til skolen. Det er bare fem elever i klassen. Mamma jobber på fastlandet. Hun må reise med ferje til jobben.

til

vu

Mange i Norge bor ved kysten. Noen bor på små øyer. Mange bor i større byer.

n

1 Hvor bor Andreas?

Ku

2 Hvorfor må mammaen reise med båt til jobben? 3 Hvorfor er det mange som bor ved kysten eller i nærheten av vann?

Kapittel 6 – Hvor bor vi?

95


96

n

Ku til vu

rin

rd e ferie

g


B e rg e n

rin

g

Hvor bor vi?

1

rd e

Oslo

1 Kan du peke på hjemstedet ditt på kartet?

Tromsø

vu

2

til

Ku

n

Trondheim

Kristiansand

3

2 Kan du si navnet på noen av de største byene i Norge?

5

5. Hvor vil du bo når du blir voksen? Hvorfor?

3. Hva er fint med å bo der du bor?

4

3. Hva trenger vi for å leve der vi bor?

Kapittel 6 – Hvor bor vi?

97


98

1

n

Ku til vu

rin

rd e

g


7

Ku

n

til

vu

rd e

rin

g

Mus og s u m e r d n a

Kapittel 7 – Mus og andre mus

99


vu

husmus

rd e

rin

g

hus

Ku

n

til

musefelle

100

1

katt


Husmus

rin

Den trenger bare 1 centimeter for å komme seg inn!

g

Husmusa liker å bo i menneskehus.

rd e

Men den må passe seg for musefella. Og for katten.

vu

= 1 centimeter = 1 cm Jeg spiser

S ås

til

korn frø ost

to re r je

gi

kelig

h e te n

Ku

n

vir

1 Hva må husmusa passe seg for? 2 Hvorfor bor husmusa i menneskehus? 3 Hvorfor setter menneskene ut musefeller?

Kapittel 7 – Mus og andre mus

101


rin

g

skog

til

vu

rd e

ugle

n

rev

Ku

sti

skogmus

102

1


Skogmus

rin

g

Skogmusa er ute om natta. Den må passe seg for reven og ugla!

rd e

Skogmusa har hemmelige stier. Der kan ikke ugla se den.

Jeg spiser

til

vu

frø knopper bær insekter

u måle meg?

n

K an d

Ku

1 Hvem må skogmusa gjemme seg for? 2 Hva er en muse-sti? 3 Hvordan tror du muse-stiene blir til?

Kapittel 7 – Mus og andre mus

103


g rin rd e

musvĂĽk

Ku

n

til

vu

rev

104

1

tunell

markmus


Markmus

rin

g

Markmusa må alltid passe seg. Musvåker speider etter den om dagen. Rever jager den om natta.

Jeg spiser

rd e

Om vinteren lager markmusa tuneller av gress i snøen. Der er den ganske trygg.

vu

gress blomster bark

til

u måle meg?

1 Hvor lager markmusa tuneller?

n

d K an

Ku

2 Hvorfor må markmusa passe seg både dag og natt? 3 Hvorfor er markmusa trygg under snøen?

Kapittel 7 – Mus og andre mus

105


g rin rd e vu til

klatremus

Ku

n

blåbær

106

1

blåbærfrø


Klatremus

rin

g

Klatremusa klatrer i trær. Klatremusa må passe seg for reven, hoggormen og ugla.

Jeg spiser frø bær bark lav sopp

m ål

e meg?

n

til

K an d

u

vu

rd e

Humlene gjør at det blir masse blåbær. Klatremusa elsker blåbær-frø. Humlene låner ledige musebol.

Ku

1 Hva liker klatremusa å spise? 2 Hvor bor klatremusa? 3 Hvordan gjør humlene at det blir masse blåbær, tror du?

Kapittel 7 – Mus og andre mus

107


rin

g

Ku

n

til

vu

rd e

spissmus

108

1

insekt


Spissmus

rd e

Spissmusa lukter veldig vondt. Katten vil ikke spise den, men uglene er ikke så kresne.

rin

Spissmusa har spisse tenner. Den spiser insekter.

g

Spissmusa er egentlig ikke ei mus.

vu

Jeg spiser insekter små dyr

Ka um

til

nd åle me

n

g?

Ku

1 Hva spiser spissmusa? 2 Hvorfor heter den spissmus, tror du? 3 Hva spiser spissmusa om vinteren?

Kapittel 7 – Mus og andre mus

109


110

1

n

Ku til vu

rin

rd e

g


?

Ku

n

til

vu

rd e

rin

g

Hva tror du skjer hvis alle musene blir borte?

Kapittel 7 – Mus og andre mus

111


112

1

n

Ku til vu

rin

rd e

g


g

Ku

n

til

vu

rd e

rin

Alle har en kropp

8

Kapittel 8 – Alle har en kropp

113


g

øyne

nese

rd e

munn

rin

øre

arm

vu

mage

til

tiss

Ku

n

lår

114

1

tiss hånd bein legg fot


Kroppen min er …

rin

vu

Hodet på toppen av hele kroppen, med øyne og ører og nese og munn. Og nå er det nok, for en stund.

rd e

To legger, to lår, og rumpa vår. To armer som gjør det du orker og tør.

g

En tå blir ti tær, to føtter til hver.

n

til

Tommeltott, Slikkepott, Langemann, Gullebrand, Lille Petter Spillemann!

Ku

1 Hvor mange legger har du? 2 Hvilke kroppsdeler kan du danse med? 3 Hvorfor er hodet på toppen av kroppen, tror du?

Kapittel 8 – Alle har en kropp

115


rin

g

syk

Ku

n

til

vu

rd e

feber

116

1

hoste

varm

snørr


Kroppen er syk

Det renner snørr fra nesa, og du hoster stygt.

til

vu

rd e

Du orker ingenting. Du vil bare ligge under dyna, helt til du blir frisk igjen.

rin

g

Du har feber.

Ku

n

1 Vet du om to ting som skjer når du er forkjølet? 2 Er det dyna du blir frisk av? 3 Hvorfor er det viktig å vaske hendene?

Kapittel 8 – Alle har en kropp

117


118

1

n

Ku til vu

rin

rd e

g


Hvem bestemmer over kroppen?

rin

g

Du bestemmer over kroppen din.

rd e

Noen vil kanskje ta bilder av deg. Det kan være fint, men du kan si nei. Noen vil kanskje klemme, kose eller kysse. Det kan være fint, men du kan si nei.

til

vu

Det er ikke greit å slå, klype eller dytte. Voksne har aldri lov til å slå deg.

Ku

n

1 Hva har voksne aldri lov til å gjøre mot barn? 2 Når kan voksne du kjenner, klemme, kose eller kysse deg? 3 Hva er det greit at andre gjør med deg?

Kapittel 8 – Alle har en kropp

119


120

1

n

Ku til vu

rin

rd e

g


Voksne, barn og tissen-lek

g

Voksne skal ikke leke med tissen til barn.

rd e

rin

Voksne kan ta på tissen din hvis du trenger hjelp til å tørke eller vaske deg. Eller hvis legen undersøker deg. Hvis en voksen vil leke med tissen din, er det ikke lov.

vu

Det er ikke du som gjør noe galt. Du har rett til at det tar slutt og til å få hjelp. Den voksne trenger hjelp til å slutte.

til

Hvis det skjer med deg eller noen du kjenner, meg? du målemed snakk en voksen du er trygg på! n a K

n

1 Når har voksne lov til å ta på tissen din?

Ku

2 Hva skal du gjøre hvis en voksen vil leke med tissen din?

3 Hvem kan du snakke med hvis du eller en du kjenner trenger hjelp?

Kapittel 8 – Alle har en kropp

121


synge

vu

rd e

rin

g

klatre

Ku

n

til

kaste

122

1

padle svømme


Vi bruker kroppen

rin

rd e

Noen liker å klatre. Noen liker å spille fotball. Noen liker å danse. Noen liker å bygge hytte. Noen liker å synge.

g

Vi kan bruke kroppen til mye.

1

vu

Kroppen liker at vi bruker den. Tenk så mye vi kan bruke kroppen til!

Ku

n

til

1 Hva kan vi bruke du måle m eg? til? Kankroppen

2

3

3 Hva liker du å gjøre med kroppen?

2 Hvorfor liker kroppen at vi bruker den?

Kapittel 8 – Alle har en kropp

123


124

1

n

Ku til vu

rin

rd e

g


Ku

n

til

vu

rd e

rin

g

NĂĽ flytter jeg ut i skogen. Vi ses i 2. klasse!

125


n

Ku til vu

rin

rd e

g


n

Ku til vu rin

rd e

g


n

Ku til vu

rin

rd e

g


overprint preview disabled

475 x 302 mm

18

3027-100356 - Vāks

Oda Bjerknes • Synnøve Borge • Tove Grete Lie • Yngve Skjæveland B

Elevbok

g

NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR BARNETRINNET

er in

Naturfag og samfunnsfag

1

rd

Elevbok

I Refleks 1–4 er naturfag og samfunnsfag samlet i én bok. Gjennom fagkapitler og tverrfaglige kapitler får elevene oppdage sammenhenger i og mellom de to fagene. Rike illustrasjoner, aktiviteter og tekster som lett kan differensieres bidrar til at elevene kan reflektere, utforske og ta i bruk grunnleggende fagbegreper fra første stund.

til

266

vu

Naturfag og samfunnsfag

Refleks Elevbok inneholder • rike illustrasjoner som inviterer til utforsking og refleksjon • tekster som enkelt kan differensieres • systematisk arbeid med ord og fagbegreper • spørsmål som legger til rette for refleksjon, samtale og diskusjon • fagstoff der de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring ligger til grunn Refleks 1 består av • Elevbok • Arbeidsbok • Lærerens bok

1

Ku

Bjerknes • Borge Lie • Skjæveland

n

Se www.gyldendal.no/refleks for komplett oversikt.

Refleks 1–7 er en del av Skolestudio, et digitalt læringsmiljø for grunnskolen. www.skolestudio.no

788205

514126

18

9

3027-100356-071925_Gyldendal_Refleks 1, Elevbok, BM (1. opplag) - Vaks.indd 1

18

30/01/2020 14:02

205

8

13

8

205

18