Refleks 6 Naturfag

Page 1

Maren K. Grindstad • Eirik Lyngvær • Ingrid Spilde • Ragnhild Lyngved Staberg

6

vu rd er in g

Elevbok

Ku

n

til

Naturfag


Ku n til vu rd er in g


vu rd er in g

Maren K. Grindstad • Eirik Lyngvær • Ingrid Spilde • Ragnhild Lyngved Staberg

Refleks 6 Elevbok

Naturfag for barnetrinnet

Ku n

til

Bokmål


© Gyldendal Norsk Forlag AS 2021 1. utgave, 1. opplag Denne boka er en del av læreverket Refleks. Læreverket dekker målene i læreplanen for naturfag 1.–7. trinn etter LK20. Eirik Lyngvær, Ingrid Spilde og Ragnhild Lyngved Staberg har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Redaktør: Tonje Kullmann Nielsen

vu rd er in g

Printed in Latvia by Livonia Print SiA, 2021 ISBN 978-82-05-53743-9

Bilderedaktør: Una Thoresen Dimola

Design: Kristine Steen, 07 Media, 07.no

Sats og layout: Kristine Steen, 07 Media, 07.no Omslagsdesign: Lise Mosveen

Omslagsillustrasjon: Jens Magnusson

Illustratører: Anja Storvand: side 21n, 24h, 25, 26, 58-61, 63, 67, 80, 86, 88øh, 89, 92-93, 100-101,103, 111, 116-117, 137 Olav Hagen: side 8nv, 9vm, 18øv, 30, 31 Bjørn Norheim: side 85, 91, Douglas Waddington: side 52n

til

Materialet i denne boka er beskyttet etter åndsverkslovens bestemmelser. Enhver kopiering, avfotografering eller annen form for eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring av materialet i denne boka er kun tillatt dersom det finnes lovhjemmel eller er inngått særskilt avtale med Gyldendal Norsk Forlag AS. Virksomheter som har inngått avtale med Kopinor, kan kopiere, avfotografere etc. innenfor avtalens rammer (inntil 15 % av bokas sidetall). Det er ikke tillatt å kopiere fra arbeidsbøker (engangshefter). Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: Gyldendal Undervisning Grunnskoleredaksjonen

Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo E-post: undervisning@gyldendal.no

Ku n

www.gyldendal.no/undervisning Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

2

6


Innhold 1 2 3

Livet på jorda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 6

Programmering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 38

Tenk som en forsker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 56

Utforsk magnetiske krefter . . . . . . . . . . . . . . side 76

til

4

vu rd er in g

Slik bruker du boka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 4

Ku n

5

Din helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 98

6

Atomenes verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 124

7

En verden av stein . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 154 Begrepsregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 188 6

3


Slik bruker du boka [start kap]

Kapittelforsidene

å Hva betyr det

være frisk og

syk?

Hvert kapittel i Refleks 6 starter med et bilde som kan brukes som utgangspunkt for en samtale om temaet.

vu rd er in g

Din helse

5

Hva gjør oss syke i dag?

Og hva holder oss friske?

98

6

Dobbeltside i kapittelet Dobbeltsidene er bygd opp på samme måte, med ingress og tydelige overskrifter.

Hvorfor har planter blomster?

Blomster, frø og frukt

Blomsterplantene er de mest avanserte plantene – og det fins mer enn 250 000 ulike arter av dem! Men har du tenkt over hvorfor blomster er fargerike og lukter godt? Eller hvorfor løvetann lager hvite dun som flyr omkring i lufta om sommeren og høsten? Og visste du at paprika faktisk er en frukt?

ORD Å LÆRE

skudd formering pollen

Blomsten er plantens formeringsorgan

Kronblad

Planter kan formere seg – lage babyplanter – på mange måter. Rotknoller, slik som poteter, kan bli til nye planter hvis du setter dem i jorda. Fra en jordbærplante kan det vokse ut mange mindre planter. Disse kalles skudd. Men i blomster skjer formeringen på en annen måte. Der kan eggceller smelte sammen med sædceller, eller pollen, som vi gjerne kaller det, og bli til frø. Blomsten kalles derfor plantens formeringsorgan.

til

Pollenbærer

Førlesingsspørsmålet kan brukes som en vei inn i temaet.

Blomst

Begerblad

Fruktemne

Ku n

1) Finn-spørsmål: Svaret står i tekst eller bilde.

4

6

22

Blomsten er det som sitter på toppen av blomsterplanten. I hverdagsspråket sier vi blomst om hele planten, men dette er feil.

Om sommeren eller høsten visner blomstene. Da dannes det frukt der blomsten har sittet. Inne i frukten er det ett eller flere frø. Hvert frø kan bli til en helt ny plante. Frø er også en måte å overleve vinteren på. Hvert frø er en liten plante som hviler. Når været blir kaldere og mange planter visner, ligger frøene nede i bakken og venter på vår og varme – så de kan spire og bli til nye planter.

Frukt dannes fra blomsten og sprer frø Mange planter vil at frøene skal spre seg lengst mulig. Dette har ulike arter av planter funnet forskjellige løsninger på. Noen planter lager en frukt rundt frøet. Denne kan være saftig og smake godt, slik at dyrene spiser den og deretter sprer frøene når de bæsjer. Slik er det for eksempel med blåbær. Frukt kan også være tørr og ha vinger, slik som frukten til bjørk. Eller den kan ha fallskjerm, som hos løvetann. Da spres den med vinden. Alle bær er frukter. Alle grønnsaker med frø inni, som agurk, paprika og sukkererter, er også frukter.

1 Hva er en blomst? 2 På hvilke ulike måter kan planter formere seg? 3 Frukter kan være saftige eller tørre. Hvilke tørre frukter kjenner du til?

Frukt

Ord å lære er kursivert, slik at de skiller seg ut. Ordene står definert på side 188–191.

Frø

Frø kan bli til nye planter

6

Kapittel 1 – Livet på jorda 23

2) Tolk-spørsmål: 3) Reflekter-spørsmål: Svaret står ikke direkte Svaret står ikke i teksten, i teksten, men kan leses og spørsmålet har ut fra innholdet. kanskje ikke noe fasitsvar.


Oppstartsaktiviteter er enkle aktiviteter som skal aktivere forkunnskaper og gjøre elevene nysgjerrige på temaet de skal lære mer om. DYPNING FORAKTIVITET

Visste du at det går an å bruke elektrisk strøm og magneter for å få ting til å snurre? Vi kan lage elektromotorer!

Magnetiske krefter kan få maskiner til å snurre Elektromotorer er motorer som bruker elektrisk energi og magnetiske krefter for å få noe til å rotere. At noe roterer, betyr at det snurrer rundt noe. Vispen på en kjøkkenmaskin roterer rundt stanga i midten. Du har sannsynligvis flere elektromotorer hjemme. Elektromotorer brukes i vaskemaskiner, kjøkkenmaskiner, vifter og hårtørkere. Det går også an å bruke magnetiske krefter og noe som roterer for å skape elektrisitet! Det er dette som skjer i vindmøller og vannkraftverk. Vindmøller og vannkraftverk bruker altså magnetisme for å lage elektrisitet! Med det rette utstyret kan også du lage en enkel elektromotor!

Bygg en enkel elektromotor:

Utstyr:

Hva skjer når du legger ledningen inntil kanten av magneten?

Har du lest Guinness rekordbok? Visste du at grunnstoffene også har satt verdensrekorder? Noen av dem er verdens farligste, mens andre er verdens viktigste.

Grunnstoffene det fins mest av I universet er hydrogen og helium uten tvil de stoffene det fins mest av. 99,9 prosent av alle atomer i universet er hydrogenatomer eller heliumatomer. På jorda er det derimot mangel på helium. Hvorfor er det så mye hydrogen og helium i universet? Det er fordi alle stjernene, som sola vår, er lagd av hydrogen og helium. Hydrogen og helium er faktisk noe av grunnen til at stjernene sender ut lys.

De viktigste grunnstoffene

6

Ofte sies det: «Du bør ikke trekke forhastede slutninger». Hva betyr det å trekke en forhastet slutning? Og hvorfor bør man ikke gjøre det? Finn det ut, og forklar!

Ku n

Oppgaver Trøbbel på hytta 1

Hvordan fant familien til Tobias ut hvorfor han fikk utslett?

2

Hva kunne ha skjedd dersom familien ikke hadde undersøkt saken?

3

Tenk deg at du har vondt i hælen etter hver dansetrening. Hva kan det skyldes? Hvordan kan du finne ut av det?

7

74

Gjør observasjoner i et rom hjemme eller på skolen. Hva ser du? Hva hører du? Hva lukter du? Hva kan observasjonene dine fortelle deg om rommet du er i? Du observerte at Lars kom for sent på skolen i dag. Hånden hans silblødde. Hvilken slutning kan du trekke fra denne observasjonen? Hvordan kan du undersøke om slutningen er rett?

6

Skriv en fortelling om en som trekker en forhastet slutning.

Sammenhenger, årsaker og virkninger 8

Observasjoner og slutninger

5

Steg 1: Lag en spole av kobbertråd: Snurr kobbertråden 7–8 ganger rundt en markeringstusj. La ca. 4 cm kobbertråd stikke ut på hver side av spolen. Surr trådendene 2–3 ganger rundt spolen for å holde den sammen. Løft kobbertråden av tusjen. Du har nå lagd en spole! Pass på at trådendene stikker rett ut på hver sin side av spolen.

Steg 2: Bruk sandpapiret til å pusse bort lakkisoleringen. På høyre side skal du bare pusse bort lakken som ligger på oversiden av tråden. På venstre side skal du pusse bort all lakkisoleringen.

Steg 3: Bøy bindersene som vist på illustrasjonen.

Steg 4: Fest bindersene til magnetpolene med tape.

Steg 5: Fest magneten på batteriet.

Steg 6: Nå er motoren klar til å monteres! Legg trådendene på spolen oppi de bøyde endene på bindersene. Hold motoren i hånda, eller legg batteriet med magneten på en bordende. Spolen trenger å ligge løst oppi bindersene for at motoren skal virke. Gi spolen en dytt, og se hva som skjer!

Plutonium er verdens farligste grunnstoff og må derfor oppbevares trygt.

Grunnstoffet som er sprengstoff i atombomber

Det første og siste, største og minste

Plutonium regnes av mange som det farligste grunnstoffet som fins. Plutonium er et sølvfarget metall som brukes som sprengstoff i atombomber. Det er svært giftig, spesielt hvis du puster det inn. Hvis plutonium reagerer med vann og oksygen, dannes det et stoff som begynner å brenne av seg selv.

til

Hva er de viktigste grunnstoffene for alt som lever? Det er grunnstoffene som bygger opp stoffene vi drikker, spiser og puster. Vi klarer oss ikke uten vann. Vann består av grunnstoffene hydrogen og oksygen. I lufta må vi puste inn oksygengass og ut karbondioksidgass. Disse gassene består av oksygen og karbon. Maten vi spiser, inneholder mye karbon, oksygen og hydrogen i tillegg til andre grunnstoffer. Det er heldig for oss at det fins oksygen, hydrogen og karbon på jorda! Uten disse grunnstoffene hadde vi ikke kunnet puste, drikke vann eller spise mat.

4

Sånn gjør du det:

Fordypningstekster

Grunnstoffenes verdensrekorder

6

Utstyr:

• markeringstusj • to binders • fint sandpapir • lakkisolert kobbertråd • magneter • isoleringstape • avbitertang • batteri

93

6

FOR DYPNING

148

Til hvert kapittel er det flere eksperimenter eller aktiviteter. Eksperimentene og aktivitetene henger sammen med resten av innholdet i kapittelet. Her får du mulighet til å utforske fagstoffet og bruke det du har lært.

vu rd er in g

Bygg en elektromotor

92

Eksperimenter og aktiviteter

Bygg en elektromotor med spole

9

Når det selges mye is, brenner flere seg på brennmaneter. Vi kan trekke slutningen: Is fører til brennmanetuhell. Kan det være andre forklaringer? Diskuter med en annen elev.

Velg en fritidsaktivitet (håndball, sjakk, turn, musikk eller liknende). Skriv en fortelling der du forklarer årsaken til at noe skjedde. Forklar også virkningen av det som skjedde.

Både plutonium og hydrogen kan brukes i atombomber.

Mysterium Forskere lager grunnstoffer

Hvor mange grunnstoffer kan det lages? Forskere vil sannsynligvis lage enda tyngre grunnstoffer enn oganesson i framtida.

Plutoniumatom

10 Vi får ofte flere forkjølelser om vinteren

enn om sommeren. Hva kan være årsakene til det, tror du? 11 Kaja sier: Jeg har observert at jeg alltid

er trøtt om morgenen når jeg har spist pepperkaker. Hvordan kan dette henge sammen? Hva er årsak, og hva er virkning? Eller har det en annen forklaring? Diskuter! Variabler – når flere ting virker inn 12 Gi et eksempel på en variabel. 13 Fotballaget ditt vant kampen 8–0. Hva

kan ha gjort dere så gode? Finn så mange variabler du klarer. Noen ganger har forskere flaks 14 Hvilken feil skjedde på laboratoriet til

Alexander Fleming? 15 Skriv ned fem faktasetninger om

antibiotika. Bruk internett.

Grunnstoffet med atomnummer 1 er hydrogen og står først i periodesystemet. Hydrogen er den letteste og minste atomtypen, og den det fins klart mest av. Det siste grunnstoffet i periodesystemet heter oganesson og har atomnummer 118. Oganesson er det tyngste og største atomtypen, og fins ikke i naturen. Forskere har lagd oganesson i laboratorier. Hydrogenatomer du har i kroppen din, kan være over 13 milliarder år gamle. Oganessonatomer har derimot ei levetid på 0,002 sekunder.

I fordypningstekstene blir man kjent med spennende temaer knyttet til innholdet i kapittelet. Disse tekstene har en annen oppbygning enn resten av fagtekstene.

Kapittel 6 – Atomenes verden 149

16 Post-it-lapper ble oppfunnet da en

forsker mislyktes med å lage superlim. Iskjeks ble oppfunnet da en kioskeier manglet tallerkener. Han lånte harde vafler fra nabokiosken og serverte isen på dem. Hva mener vi med at oppdagelser kan skje ved en tilfeldighet? 17 Bruk internett og søk opp en oppdagelse

du har lyst til å lære mer om. Presenter denne oppdagelsen på et A4-ark. Tegn og forklar. Oppgaver til hele kapittelet 18 Du observerer at det lukter vondt på

kjøkkenet. Hvilke undersøkelser må du gjøre før du kan trekke en slutning? 19 Skriv ned to observasjoner du gjorde

på vei til skolen. Klarer du å trekke noen slutninger ut fra disse observasjonene? Samarbeid gjerne med læringspartneren din. 20 De fleste barn som blir forkjølet, har spist

godteri lørdagen før. Hvilken slutning kan du trekke av dette? Hva kan være forklaringen? Tenk på det du har lært om sammenhenger og årsaker, og diskuter med en annen elev.

Oppgaver Hvert kapittel avsluttes med en dobbeltside med oppgaver. Til kapittel 2 Programmering finner dere programmeringsoppgaver i Skolestudio. Der finner dere også programmeringsoppgaver som kan knyttes til andre temaer i boka.

Kapittel 3 – Tenk som en forsker 75

6

5


vu rd er in g

Ku n

til

å p t e Liv 1 jorda lt

rtere a o s i v n a k n a Hvord som lever?

6

66


vu rd er in g til

Ku n

Hva er en art? Hvilken art var den første som levde på jorda? Kapittel 1 – Livet på jorda 7 Hvilke arter er du i slekt med?


AKTIVITET

Art Hver type plante, dyr og sopp på jorda kalles en art. Bjørn, hvete, rød fluesopp og alle de andre skapningene du ser på disse sidene, er arter.

Mysterium

Jorda vi bor på yrer av liv. Overalt rundt oss lever planter, dyr, sopper og bakterier. Alle artene er forskjellige. Men noen likner mer på hverandre enn andre. Derfor kan vi dele dem inn i grupper.

Lag dine egne grupper av arter

Se på artene på disse to sidene. Hvordan vil du dele dem inn? Bestem deg for hvilke grupper du vil lage, og hva som skal kjennetegne artene i hver gruppe. Noen grupper kan kanskje deles inn i mindre grupper. Når du er ferdig, kan du sammenlikne resultatet ditt med resultatene til de andre i klassen. Har dere kommet fram til de samme gruppene? Hva er forskjellig?

Ku n

til

Hvor mange arter? Forskere har beskrevet ca. 1,5 millioner arter. Men hvor mange arter fins det egentlig på jorda? Noen mener det er 8–9 millioner, andre mener det er mange flere. Dette er det ingen som vet sikkert. Det er fortsatt et stort mysterium.

vu rd er in g

FAKTA

Lag grupper av arter

Ulv

(Picea abies)

Spermhval

Skogmeitemark

(Physeter macrocephalus)

8

Gran

(Canis lupus)

6

(Lumbricus rubellus)

Bjørn

(Ursus arctos)

Hoggorm

(Vipera berus)

Keiserpingvin

Hvitveis

(Aptenodytes forsteri)

(Anemone nemorosa)

Kantarell

Hvete (Triticum)

(Cantharellus cibarius)


Furu

(Pinus sylvestris)

Brugde

(Cetorhinus maximus)

Rød skogmaur (Formica rufa)

Korsedderkopp

(Araneus diadematus)

Firfisle

(Lacertidae)

Gaupe

Hønsehauk

(Accipiter gentilis)

Løvsanger

(Phylloscopus trochilus)

Rød fluesopp

til

Elg

Svart skogsnegl (Arion ater)

(Lynx lynx)

Ku n

(Alces alces)

Europeisk ål

(Anguilla anguilla)

Knivkjuke

(Fomitopsis betulina)

Sjimpanse

(Pan troglodytes)

Jordveps

(Vespula vulgaris)

vu rd er in g

Blåskjell

(Mytilus edulis)

Hjort

(Cervus elaphus)

Torsk

(Gadus morhua)

(Amanita muscaria)

Timotei

Engsoleie

(Ranunculus acris)

Blæretang

Bjørk

(Betula)

Brunrotte

(Fucus vesiculosus)

(Rattus norvegicus)

Breiflabb

E.coli-bakterie (Escherichia coli)

(Lophius piscatorius)

Steinkobbe

Menneske

(Phleum pratense)

(Phoca vitulina)

(Homo sapiens)

Dvergflaggermus

Muggsopp (Arpergillus)

(Rana temporaria)

(Pipistrellus pygmaeus)

Buttsnutefrosk

Kapittel 1 – Livet på jorda

9


Hvilke dyr er vi i slekt med?

Alt som lever, er i slekt

ORD Å LÆRE

celle etterkommer art beslektet

vu rd er in g

Visste du at alt som lever på jorda, er i slekt? Trær og blomster, elger og elefanter, mygg og marker og massevis av bitte små bakterier. Alle stammer fra de første skapningene som levde på jorda.

Den første cellen utviklet seg til millioner av arter

Ingen vet sikkert hvordan livet begynte. Men forskerne tror at den aller første levende skapningen var en bitte liten celle som fløt fritt i havet for omtrent 3,5 milliarder år siden. Denne cellen lagde mange nye celler, som alle var litt forskjellige. Og i løpet av lang, lang tid utviklet etterkommerne seg til flere millioner forskjellige arter. Bjørketreet, hesten og den røde fluesoppen er tre av disse artene. Og du tilhører arten menneske.

Noen arter er i nær slekt, andre er fjerne slektninger

FAKTA

til

Noen arter er i nær slekt med hverandre. Da kan du ofte se at de likner. Bjørketreet er for eksempel ganske nær beslektet med eiketreet, og hesten med sebraen. Andre skapninger er bare så vidt i slekt med hverandre. Da er de ofte veldig forskjellige. En rose er for eksempel ikke særlig nær beslektet med en elefant.

Ku n

Celle En celle er ei slags ørliten, levende blære. Alle levende skapninger består av celler. De minste artene har bare én celle. Et menneske er satt sammen av hundre tusen milliarder celler.

10

6


Alle artene har fått navn på språket latin

FAKTA

vu rd er in g

Her på jordkloden fins det så mange forskjellige arter at det er vanskelig å holde styr på dem. Særlig fordi de samme artene har ulike navn på forskjellige språk. Gråspurven heter for eksempel varpunen på finsk og huismus på nederlandsk. På 1700-tallet fikk den svenske vitenskapsmannen Carl von Linné en god idé. Han ville gi alle artene et navn på språket latin. Når vitenskapsfolk i ulike land brukte de latinske navnene, kunne de være sikre på at de snakket om den samme arten. I dag bruker alle forskere slike latinske navn.

Ku n

til

Carl von Linné (1707–1778) er en av de mest berømte vitenskapsmennene som har levd. Han fant ut at vi kunne gi artene latinske navn.

Charles Darwin og evolusjonsteorien For noen hundre år siden var det vanlig å tro at artene på jorda alltid hadde vært slik de er i dag. Så kom vitenskapsmannen Charles Darwin. Han mente at livet på jorda er i stadig utvikling. Alt hadde begynt med én enkelt skapning, som så hadde utviklet seg videre helt til man fikk alle de forskjellige artene på jorda. Han kalte denne utviklingen evolusjon. I dag mener de aller fleste at Darwins evolusjonsteori er riktig.

1 Hvordan tror forskere at livet på jorda begynte? 2 Hvorfor har alle dyr og planter latinske navn? 3 Hvilke arter slekter du mest på, tror du?

Kapittel 1 – Livet på jorda 11


Hvordan ser et slektstre ut?

Livet kan deles inn i riker

vu rd er in g

Forskerne har ordnet alle artene i mange store og små grupper etter hvor nær de er i slekt. De største gruppene kalles riker. Hvert rike inneholder mange mindre grupper. Ser du at rikene henger sammen som et slags tre? Livets tre!

ORD Å LÆRE

fordøye

Bakterieriket

Bakterier er ørsmå celler som kan leve overalt.

FAKTA

til

Bakterier er bitte små celler. Bakteriene kan leve av sollys, av andre skapninger eller av stoffer som jern eller svovel. Mange bakterier lever inni andre skapninger. Du har for eksempel milliarder av bakterier i tarmen din! Bakterier kan bo nesten overalt. De var de første skapningene på kloden.

Ku n

Utdødde skapninger De fleste artene som har levd på jorda, har dødd ut. Mammuter og dinosaurer er eksempler på utdødde arter. Noen av artene som lever i dag, står også i fare for å dø ut. Tigeren er et slikt utryddingstruet dyr.

12

6

Protistriket Protister er celler som ofte lever alene. Protister er vanligvis celler som lever én og én, slik som bakteriene. Men protistcellene er mye større enn bakterier. De kan leve av sollys eller av andre skapninger. Det fins også noen få store protister med mange celler. Alle typer tang og tare er protister.


Soppriket Sopp spiser andre og har magen på utsiden.

Planteriket

vu rd er in g

Sopper lever av andre døde eller levende vesener. Men soppen svelger ikke maten slik dyrene gjør. I stedet fordøyer den maten på utsiden av kroppen. Du kan tenke på sopp som et slags vrengt dyr, med magen på utsiden!

Planter lager sin egen næring.

Plantene lager sin egen mat av luft, vann og energien i sollys. Nesten alle planter inneholder det grønne fargestoffet klorofyll. Det fanger opp energien i sollyset. De fleste planter har også røtter som kan suge opp vann fra bakken.

Dyreriket

Dyr spiser andre og har magen inni.

Ku n

til

Dyr lever av å spise andre døde eller levende vesener. Dyrene har magen inni kroppen, der maten fordøyes. Dyr kan spise planter, sopp, andre dyr eller døde rester. De fleste dyr må bevege seg omkring for å finne mat.

1 I hvilket rike hører tang og tare hjemme? 2 Hvorfor er sopp og planter i forskjellige riker? 3 I hvilket rike hører menneskene hjemme?

Kapittel 1 – Livet på jorda 13


Hvorfor har vi bakterier i tarmen?

Bakterieriket

ORD Å LÆRE

vu rd er in g

Visste du at kroppen din inneholder flere kilo bakterier? Og at vi kan finne mer enn én milliard av dem i en liten teskje med jord?

Bakteriene var de første skapningene på jorda

organisme encellede bakterie nedbryter

De første levende organismene på jorda var encellede. Det vil si at hele organismen besto av én eneste celle. Dette var trolig bakterier. Forskere har funnet spor etter dem i stein som er minst 3,5 milliarder år gammel. I 3 milliarder år levde bakteriene alene på jorda. Men så begynte bakteriene å lage oksygen. Da oppsto det etter hvert andre typer organismer, både på land og i vann.

Bakteriene er bitte små celler

Ku n

til

Bakterier funnet på en mobiltelefon. Forstørret 4000 ganger.

Utenpå ser bakterier ganske like ut. De er encellede og ofte runde. I tillegg er bakteriene veldig små. De er bare en tidel av størrelsen til cellene i kroppen din, og de er de minste cellene vi kjenner til. Du må ha mikroskop for å klare å se dem. Inni er de derimot veldig forskjellige. De kan derfor trives i mange ulike miljøer.

14

6

Salmonellabakterier. Disse gir ofte magesykdom hos dyr og mennesker.


Bakteriene kan leve overalt

FAKTA Bakterier på godt og vondt Mindre enn 1 av 100 bakterier er skumle. Resten er gode bakterier som du trenger for å leve. Noen hjelper til med å holde kroppen din frisk, noen bryter ned maten du spiser, og andre lager vitaminer til deg. Det er først hvis skadelige bakterier trenger inn i kroppen din og formerer seg, at du blir syk.

vu rd er in g

Bakterier kan produsere sin egen mat, eller de kan være avhengige av andre organismer. De kan også leve av stoffer som jern eller svovel. Siden de spiser så mye forskjellig, kan de også leve på mange ulike steder. Bakterier kan bo nesten overalt. Vi finner dem i jord, luft og vann, på planter og dyr, og på alle overflatene både inni og utenpå kroppen vår. De kan bo i varme kilder og i isbreer. De har til og med overlevd flere år i verdensrommet!

Bakteriene er viktige for naturen og menneskene

Heliobacter

til

Mange bakterier kan leve av dødt materiale. Fordi de bryter ned døde planter og dyr, kaller vi dem nedbrytere. Vi kan si at bakteriene resirkulerer stoffene i naturen. De kan også leve i røttene til planter og hjelpe dem med å ta opp næring fra jorda. Bakterier kan brukes til å rense oljeutslipp, og noen kan faktisk bryte ned plast! Bakteriene er også nyttige for oss mennesker. De brukes til å lage ost, surmelk, Enterococcus yoghurt og medisiner. Bakteriene som lever i tarmen, hjelper oss med fordøyelsen. Det er flere bakterier som er nyttige for oss, enn bakterier som gjør oss syke.

Ku n

Bifidiobacterium

1 Hvorfor kan bakterier leve overalt? 2 På hvilke måter er bakterier nyttige for naturen?

Her ser du bakterier som lever i tarmen vår.

Lactobacillus

3 Fins det steder der bakterier ikke kan leve?

Kapittel 1 – Livet på jorda 15


Hva er en amøbe?

Protistriket

ORD Å LÆRE

protister plankton fotosyntese produsent alger

vu rd er in g

I én liter sjøvann kan det være så mye som 100 millioner encellede alger. Blant disse kan du finne mer enn 100 ulike arter. Dette er de viktigste produsentene i havet. Vi kaller dem protister.

Protister kan ha en eller flere celler

De fleste protister er encellede, men cellene er mye større enn hos bakterier. Mange av disse lever i havet som plankton. Plankton er organismer som flyter med havstrømmene fordi de ikke kan bevege seg så mye selv. Noen protister er større og har flere celler. Eksempler på dette er tang og tare, som du finner i eller ved sjøen.

Ulvemelk er en soppliknende protist som har fordøyelsen utenpå kroppen.

Ku n

til

Her ser du ulike planteliknende protister som driver fotosyntese.

16

6

En amøbe er en dyreliknende protist som lever av andre organismer og kan bevege seg.


Algerikt vann kan bli helt grønt.

Protister kan likne på planter, sopp eller dyr

vu rd er in g

Noen protister driver fotosyntese og kan derfor skaffe seg sin egen mat, slik plantene gjør. Organismer som driver fotosyntese, kaller vi produsenter. Små og store alger er protister som driver fotosyntese. Andre protister lever av døde planter og dyr og har fordøyelsen utenpå kroppen. Disse likner på sopp. Et eksempel er ulvemelk, som er røde, små dråper som kan ses på råtne stubber. En tredje gruppe protister lever av andre organismer, og de kan bevege seg. De likner derfor mer på dyr. Tøffeldyr og amøber er eksempler på slike. Amøber har ingen fast form. De ser ut som geléklumper. Når de skal bevege seg eller fange mat, formes kroppen slik at de får noe som likner på en fot! Ganske kult, eller hva?

Tang og tare er protister

Ku n

til

Har du sittet på ei brygge og fisket etter krabber? Da har du kanskje sett noen brune vekster nede i vannet, blant stein og skjell. Dette er tang. Blæretang og grisetang er navnet på to typer tang vi har i Norge. De fleste artene av tang og tare som vi finner langs kysten i Norge, er brunalger, men vi har også noe vi kaller grønnalger og rødalger. Noen rødalger vokser langt nede i havet, fordi de er eksperter på å utnytte lyset som når dypest ned.

1 Hva er plankton?

Øverst ser du blæretang, nederst ser du grisetang.

2 Hva er forskjellen på en bakterie og en protist? 3 Hvorfor lever brunalgene lenger oppe mot fjæra enn mange rødalger?

Kapittel 1 – Livet på jorda 17


Soppriket Sent på sommeren og på høsten dukker det opp en hel masse hatter på skogbunnen. Sopphatter! Men visste du at det meste av soppen bor under bakken? Den egentlige kroppen til soppen består nemlig av tynne tråder som skjuler seg i jorda eller inni planter.

vu rd er in g

Om høsten dukker det opp sopp i skogen, men hvor er soppen resten av året?

ORD Å LÆRE

Sopp fins overalt

sopphatter sopptråder sporer

Når du tenker på sopp, tenker du kanskje på dem du finner i skogen om høsten – slik som de røde og giftige fluesoppene, eller de gode, oransje kantarellene. Disse soppene er det lett å legge merke til. Men faktisk er det slik at de aller fleste soppene er usynlige. Og de fins overalt. De kan bli synlige når det blir veldig mange av dem, slik som fotsopp. Eller når de skal formere seg, som for eksempel muggsopp på brødskiva eller sopphattene i skogen.

Sopp fyller jorda med lange sopptråder

Ku n

til

Sopp har ikke røtter, men sopptråder. Disse ligger under bakken eller inni planter og kan bli flere kilometer lange. Og de overlever kulden om vinteren! Sopptrådene kan sammenliknes med tarmene vi mennesker har i magen. De hjelper nemlig soppen med å ta opp næring. Sopp kan ikke drive fotosyntese og må ta opp næring fra omgivelsene – gjennom trådene. Trådene bryter ned døde planter og dyr. Vi kaller derfor sopp for nedbrytere. All jorda i skogen er full av tråder fra mange forskjellige sopparter.

Har du noen gang klemt på en røyksopp? Da slipper den ut sporer som likner på røyk.

Kantarell

18

6

Muggsopp

Fotsopp


Sopp lager sporer som kan bli til nye sopper

FAKTA Fotsopp Omtrent 10 prosent av alle mennesker har fotsopp. Da kan huden mellom tærne klø, og bli skjellete og rød. Sopparter som gir fotsopp, lever av et protein som det er mye av i hud og negler.

vu rd er in g

Sopp har ikke blomster, og ikke har de frø heller. I stedet sprer sopp seg ved hjelp av sporer. Sporene minner om frø og kan fly av gårde med vinden. Når de lander, kan de vokse og danne nye sopptråder. Sopp har ulike måter å slippe ut sporer på. Noen sopparter bruker sopphattene vi kan se i skogen. Har du tråkket på en røyksopp noen gang og sett det komme ut en slags støvsky? Dette støvet er sporer.

Sopp kan samarbeide med alger – og lage lav!

til

Har du sett «skjegg» som henger ned fra greiner i skogen? Bladaktige utvekster på trestammene, eller steiner med grønt, kartaktig mønster? Eller store, hvite tepper på bakken på fjellet? Alt dette er sopp, men det er også alger. Noen typer sopp samarbeider nemlig med alger, og dette samarbeidet kalles lav. Reinlaven er viktig mat for reinsdyrene.

Ku n

Kartlav er en skorpelav som likner på et kart.

Kvistlav er en bladlav som du lett finner på trær.

Lav tåler luftforurensning dårlig. Mye skjegglav på trærne betyr at stedet har lite forurensning.

Reinlav er en busklav som reinsdyrene elsker å spise.

1 Hva er en sopphatt? 2 Hvorfor har soppene sopptråder? 3 Hvordan tror du fotsopp sprer seg?

Kapittel 1 – Livet på jorda 19


Hva er en plante?

vu rd er in g

Planter er sukkerfabrikker. De lager sin egen mat, og de gir energi til andre levende organismer. Men visste du at noen planter også kan spise dyr? Og at de puster?

ORD Å LÆRE

mose CO2 klorofyll oksygen

Plantene erobret landjorda

De første organismene levde i havet. For ca. 475 millioner år siden flyttet noen av dem opp på land. De utviklet seg til planter og erobret store deler av landjorda. De første plantene på land var moser. Disse var lave og manglet røtter. Mosene måtte konkurrere om lyset, og da var det en fordel å være høy. Derfor utviklet noen av mosene seg til å bli høyere planter som dekket store områder. Etter hvert trengte også disse plantene å utvikle seg for å få mer lys. Større blader fanget mer gass og lys, men de førte også til at plantene mistet mye vann. Dermed utviklet de røtter som kunne suge opp vann fra jorda. For å klare å holde seg oppreist, måtte de også utvikle stivere stengel.

Etasjemose

Planter lager sin egen mat

til

Gjennom en prosess som heter fotosyntese, lager plantene sukker og oksygen. Dette gjør de ved hjelp av vann fra jorda, lys fra sola, CO2-gass fra lufta og et grønt fargestoff i planten som kalles klorofyll. Sukkeret er plantenes mat og kan brukes til å bygge opp mange andre stoffer plantene trenger. De næringsrike plantene er viktig føde for alle levende organismer på jorda som ikke klarer å lage sin egen mat. For eksempel sopp og dyr – inkludert mennesker.

Ku n

Bregne

Planteriket

Planter puster for å skaffe seg energi

Alle cellene i en plante trenger oksygen og sukker for å leve, akkurat som våre celler. Sukkeret og oksygenet gir plantene energi. Plantene tar inn oksygen og CO2 fra lufta gjennom små porer, eller hull, i bladene. Det er også der oksygen og CO2-gass går ut igjen. Vi kan si at plantene puster. Siden plantene også slipper ut oksygen, bidrar de til å rense lufta.

Lønn

20

6


vu rd er in g

Soldogg

Venus fluefanger

Noen planter må spise dyr for å overleve

Tettegras

Ku n

til

På mange myrer vokser det kjøttetende planter. De bruker også CO2-gass, vann og lys for å lage sin egen mat. Men siden jorda i myra inneholder veldig lite næringsstoffer, spiser de insekter i tillegg. Disse plantene lager en seig, slimete væske som fungerer som lim. Når et insekt havner i klisteret, kommer det seg ikke av flekken. Forsøk å ta på dette slimet neste gang du finner en slik plante!

I fotosyntesen lager plantene sukker og oksygen.

1 Hvordan skaffer plantene seg mat? 2 Hva må dyrene gjøre for å skaffe seg mat? 3 Hva trenger blomsterplantene for å leve på land? Kapittel 1 – Livet på jorda 21


Hvorfor har planter blomster?

Blomster, frø og frukt

ORD Å LÆRE

skudd formering pollen

vu rd er in g

Blomsterplantene er de mest avanserte plantene – og det fins mer enn 250 000 ulike arter av dem! Men har du tenkt over hvorfor blomster er fargerike og lukter godt? Eller hvorfor løvetann lager hvite dun som flyr omkring i lufta om sommeren og høsten? Og visste du at paprika faktisk er en frukt?

Blomsten er plantens formeringsorgan

Kronblad Pollenbærer

Planter kan formere seg – lage babyplanter – på mange måter. Rotknoller, slik som poteter, kan bli til nye planter hvis du setter dem i jorda. Fra en jordbærplante kan det vokse ut mange mindre planter. Disse kalles skudd. Men i blomster skjer formeringen på en annen måte. Der kan eggceller smelte sammen med sædceller, eller pollen, som vi gjerne kaller det, og bli til frø. Blomsten kalles derfor plantens formeringsorgan.

til

Frø

Ku n

Blomst

Begerblad

Fruktemne

Frukt

22

6

Blomsten er det som sitter på toppen av blomsterplanten. I hverdagsspråket sier vi blomst om hele planten, men dette er feil.


vu rd er in g

Frø kan bli til nye planter

Om sommeren eller høsten visner blomstene. Da dannes det frukt der blomsten har sittet. Inne i frukten er det ett eller flere frø. Hvert frø kan bli til en helt ny plante. Frø er også en måte å overleve vinteren på. Hvert frø er en liten plante som hviler. Når været blir kaldere og mange planter visner, ligger frøene nede i bakken og venter på vår og varme – så de kan spire og bli til nye planter.

Frukt dannes fra blomsten og sprer frø

Ku n

til

Mange planter vil at frøene skal spre seg lengst mulig. Dette har ulike arter av planter funnet forskjellige løsninger på. Noen planter lager en frukt rundt frøet. Denne kan være saftig og smake godt, slik at dyrene spiser den og deretter sprer frøene når de bæsjer. Slik er det for eksempel med blåbær. Frukt kan også være tørr og ha vinger, slik som frukten til bjørk. Eller den kan ha fallskjerm, som hos løvetann. Da spres den med vinden. Alle bær er frukter. Alle grønnsaker med frø inni, som agurk, paprika og sukkererter, er også frukter.

1 Hva er en blomst? 2 På hvilke ulike måter kan planter formere seg? 3 Frukter kan være saftige eller tørre. Hvilke tørre frukter kjenner du til?

Kapittel 1 – Livet på jorda 23


AKTIVITET

vu rd er in g

Lag en bestemmelsesnøkkel Når vi skal finne navnet på en art, kan vi bruke bestemmelsesnøkler. Bestemmelsesnøkkelen er et slags kart over kjennetegnene til ulike arter. Den hjelper oss å finne riktig navn på arten. I bestemmelsesnøkkelen velger du mellom to kjennetegn, med to mulige veier. Så følger du veien videre fram til en bestemt art. I denne aktiviteten skal du selv få lage en bestemmelsesnøkkel.

Del 1: Bli kjent med en bestemmelsesnøkkel

Ku n

til

• Bruk nøkkelen nedenfor til å sette riktig navn på disse tre artene:

24

6


Del 2: Lag din egen bestemmelsesnøkkel

Utstyr:

• Alternativ 1:

• Alternativ 2:

1•

Lag en bestemmelsesnøkkel til blader eller blyanter. Begynn med å sette opp to stier med mulige kjennetegn. Herfra finner du to nye egenskaper å lage stier fra. Slik fortsetter du.

vu rd er in g

Plukk åtte blader med forskjellig form. Gi hvert blad et navn eller et nummer, som du skriver i boka di.

2•

Bytt nøkkel og blader eller blyanter med en annen gruppe. Bruk nøkkelen fra den andre gruppa til å bestemme den andre gruppas blader eller blyanter.

3•

Diskuter hverandres resultater og vurder om dere kan forbedre nøkkelen deres.

For å gjøre det vanskeligere kan dere prøve å bruke dobbelt så mange blader og blyanter. Kanskje dere kan prøve å sortere andre gjenstander enn blyanter og blader? Prøv med legoklosser, skruer og spiker, viskelær, pinner eller andre ting dere finner!

til

Finn fram åtte blyanter med ulike kjennetegn. De kan ha ulike farger og lengde, være med og uten viskelær, ha spisse eller butte tupper, være runde, trekantede eller sekskantede. Gi hver blyant et navn, som du skriver i boka di.

Ku n

Klarer du å lage en bestemmelsesnøkkel for ulike blyanter? Her er et forslag til hvordan du kan starte. Det er mange måter å gjøre det på.

Kapittel 1 – Livet på jorda 25


vu rd er in g

AKTIVITET

Lek plantedetektiver

Du er plantedetektiv Sherlock Holmes. En utfordrende sak bør løses snarest, og det er du som skal etterforske den. En verdifull plante er forsvunnet, og eieren av området er fortvilet! Gå ut i nærområdet og gjør nødvendige undersøkelser for å løse saken.

26

• lapper med ledetråder

• papirlapper • blyanter • skriveboka di

2•

Når du tror du har funnet den rette planten, plukker du den og går tilbake til møtestedet. Der vil læreren fortelle deg om du har lyktes eller ikke.

3•

Etterpå er det din tur til å lage en lapp til en medelev. Finn en plante, skriv ned 3–5 kjennetegn på en lapp, og undertegn med falsk signatur. Gi lappen til læreren.

4•

Spill Sherlock Holmes på nytt! Denne gangen skal du bruke en lapp som en annen elev har lagd. Lykke til med etterforskningen!

til

Innenfor uteområdet dere etterforsker i, skal du nå forsøke å finne riktig plante ved hjelp av noen ledetråder du har fått på en lapp av læreren.

Ku n

1•

Utstyr:

6


vu rd er in g

Har røde bær. r. Frøene spres med fugle Planten kan bli flere meter høy. Bladene har taggete kanter.

til

Ku n

Har 6 til 8 hvite kronblader. En blomst i toppen av stengelen. Mangler begerblad. elt Hvert grønne blad er d i tre deler. (Hvitveis)

(Tyttebær)

Hva kjennetegner din plante?

(Mose)

(Rogn)

Har hvite blomster. Har røde bær. Bladene er grønne om vinteren. Bladene er hele og voksaktige.

Mangler røtter. Har ikke blomster o g frø. Vokser sjelden alen store grupper. e, men i

Kapittel 1 – Livet på jorda 27


fordøyelseskanal magesekk pattedyr

Noen dyr mangler magesekk, mens andre har mange!

Til forskjell fra plantene kan ikke dyrene lage maten sin selv. Derfor må de få sukker, proteiner, fett, vitaminer, mineraler og vann fra omgivelsene. Dyr tar opp næringsstoffer fra maten når den passerer gjennom fordøyelseskanalen. Fordøyelseskanalen er kanalen som maten går igjennom, fra munnen til endetarmen. Fordøyelseskanalen er forskjellig i ulike dyregrupper. Rundormer har ingen magesekk, mens fugler har en ekstra magesekk der maten knuses ved hjelp av sandkorn. Pattedyr deler opp maten med tennene. Noen pattedyr, som kua, sauen og geita, har fire mager! De spiser planter som det tar lang tid å fordøye. De gulper til og med maten opp igjen før den sendes gjennom alle magene!

Sansene gir dyrene informasjon om verden omkring dem

til

Fasettøyne på en stankelbein

Dyr er bygd opp av mange celler, og de har fordøyelsen inni kroppen. Det fins millioner av dyrearter på jorda. Og de tøffeste er faktisk de aller minste!

rd er in g

ORD Å LÆRE

Dyreriket

vu

Hvordan kan du se forskjell på et dyr og en plante?

Ku n

Et særtrekk ved dyr er at de har sanser som hjelper dem med å se, føle, høre, lukte og smake verden omkring dem. Synet er spesielt viktig for å unngå å bli spist. Edderkopper har åtte øyne, skjell kan ha over hundre, og insektene kan ha opptil 40 000 øyne! Da kan de lettere oppdage rovdyr som nærmer seg. Dyr som er aktive om natta, har store øyne for å kunne se bedre. Ugler har så store øyne at de ikke har plass til muskler å bevege dem med, derfor må de snu hele hodet for å se rundt seg. Meitemarken ser veldig dårlig. Den ser ikke former og farger, men kan registrere om det er lyst eller mørkt, slik at den kan komme seg vekk fra sola.

28

6


rd er in g Rovdyr har skarpe tenner for å drepe byttet og dele kjøttet i biter. Planteetere har tenner som maler og knuser, og de kan nappe av plantebiter med fortennene. Mennesker har både spisse og flate tenner.

Bjørnedyret – verdens tøffeste dyr!

Ku n

til

vu

Bjørnedyr er et av de minste dyrene vi kjenner, og det er kanskje verdens mest hardføre organisme. Det kan overleve uten vann i flere år. Forskere har vist at det tåler å fryses ned til minus 272 grader og å varmes opp til 151 grader. Bjørnedyr har overlevd 1000 ganger større doser radioaktiv stråling enn mennesker, og til og med en tur ut i verdensrommet! Fordi bjørnedyret tåler det meste, fins det også overalt. De fleste bjørnedyrarter lever på mose og lav. Det kan leve opptil 20 000 stykker i ett gram mose! Grunnen til at de tåler slike ekstreme forhold, er at de kan gå inn i en dvaletilstand der de tørker helt ut.

Bjørnedyret er lite, men tåler mer enn de fleste organismer.

1 Hva er spesielt for dyrene? 2 Hvorfor har dyrene øyne? 3 Hva betyr det å ha fordøyelsen inni kroppen?

Kapittel 1 – Livet på jorda 29


Hvordan kan du se at noe er et insekt?

Virveldyr og virvelløse dyr

ORD Å LÆRE

skjelett ryggrad knokler virvel

rd er in g

Det fins millioner av dyrearter på jorda. De kan deles inn i to kjempestore grupper: virveldyrene og de virvelløse dyrene.

Virvelløse dyr har ikke skjelett inni kroppen

Når du tenker på dyr, ser du kanskje for deg hester, skilpadder eller fisk. Alle disse dyrene er virveldyr. Det betyr at de har skjelett og ryggrad inni kroppen. Men i virkeligheten er de fleste dyreartene på jorda virvelløse dyr. Det betyr at de ikke har skjelett på innsiden av kroppen. Her ser du noen viktige grupper av virvelløse dyr.

Virvelløse dyr Kjennetegn

Nesledyr

Har små hår med gift i

Brennmanet, fjæresjørose og lophelia-korall

Bløtdyr

Bløt kropp, ofte beskyttet av skall

Svart skogsnegl, blåskjell og blekksprut

til

Leddormer

Lang kropp med striper på tvers

Skogmeitemark og blodigle

Krepsdyr

To antenner, mange bein, hardt skall

Taskekrabbe, eremittkreps og hummer

Edderkoppdyr

Åtte bein, todelt kropp

Korsedderkopp, vevkjerring, keiserskorpion

Insekter

Seks bein, tredelt kropp

Rød skogmaur, husflue og tordivel

Pigghuder

Ruglete og harde skjell på utsiden

Rød kråkebolle og fjærekorstroll

Ku n 30

Eksempler på arter

vu

Gruppe

6


Virveldyr har skjelett med ryggrad inni kroppen

Virveldyr

rd er in g

Det spesielle med virveldyrene er at de har et skjelett som støtter opp kroppen innenfra. En viktig del av dette skjelettet er ryggraden. Knoklene i ryggraden kalles virvler. Alle dyr som har skjelett med ryggvirvler, er altså virveldyr. Det fins fem ulike grupper av virveldyr.

Kjennetegn

Eksempler på arter

Fisker

Puster med gjeller og lever i vann

Torsk, flyndre og blåhai

Amfibier

Kan leve i både vann og luft, legger egg i vann

Spiselig frosk, padde og stor salamander

Krypdyr

Hud med skjell, lever og legger egg på land

Hoggorm, firfisle, europeisk sumpskilpadde, Tyrannosaurus rex

vu

Gruppe

Har fjær og vinger

Struts, kongeørn og kjøttmeis

til

Fugler

Har pels og lager melk til ungene

Blåhval, husmus og menneske

Utdødd virvelløst dyr Trilobittene levde for flere hundre millioner år siden. Alle trilobittene er utdødd for lengst, men du kan finne fossiler av dem i Norge og mange andre land.

Ku n

Pattedyr

FAKTA

1 Hva er et virveldyr? 2 Nevn tre virvelløse dyr du har sett. 3 Det fins flere virvelløse dyr enn virveldyr. Likevel kjenner vi virveldyrene bedre. Hvorfor er det sånn, tror du?

Kapittel 1 – Livet på jorda 31


FOR DYPNING

Meteoritter treffer jorda

rd er in g

Dinosaurene

Hvordan vet vi så mye om dinosaurer når vi aldri har sett dem? Kunnskapen om utdødde dinosaurer kommer fra fossiler. Fossiler er avtrykk eller rester av døde organismer. Fossiler fins ofte i stein. Fossiler av dyr er i hovedsak avtrykk eller rester av skjelett og tenner. Men også andre deler fra dyr, som fjær og egg, er blitt funnet. Kunnskap om hva dinosaurene spiste, kommer fra studier av fossile tenner, kjever, mageinnhold og avføring.

Ku n

til

vu

Jorda bombarderes stadig av store og små meteoritter fra verdensrommet. De kommer mot oss i enorm hastighet, vanligvis 100–300 meter i sekundet. Hvert år treffes jorda av rundt 26 000 meteoritter som veier mer enn 100 gram, men de fleste finner vi aldri. Dersom jorda ikke hadde blitt truffet av en kjempemeteoritt, så hadde kanskje dinosaurene levd på jorda den dag i dag!

Kraniet til en Tyrannosaurus rex

32

6

Hvordan så dinosaurene ut? Dinosaurene var en stor gruppe krypdyr som oppsto for om lag 240 millioner år siden. De levde over hele kloden, og det er funnet fossiler av dinosaurer på alle kontinenter. Fossilene viser at dinosaurene hadde veldig forskjellig størrelse, utseende og levemåte. De minste var faktisk ikke lengre enn 30 cm, for eksempel Microraptor. De største, for eksempel Argentinosaurus, var antakelig over 30 meter lange og veide mellom 80 og 100 tonn! For å forstå hvor mye det er, kan du sammenlikne med en vanlig bil, som veier ca. 1–1,5 tonn.


Dinosaurene utryddes

Mennesker

Dimetrodon

Den paleozoiske perioden

rd er in g

Tyrannosaurus Rex

Ammonitt

Brachiosaurus

Triasperioden

251 millioner år siden

Juraperioden

200 millioner år siden

Krittperioden

146 millioner år siden

Pattedyrenes tidsalder

66 millioner år siden

I dag

Denne oversikten viser utviklingen fra ammonittenes tid til menneskenes tidsalder.

sikkert med dyr som er utdødd. Alle forskere er ikke enige om hvordan dinosaurene skal grupperes.

vu

Hvordan deler vi dinosaurer inn i grupper?

Ku n

til

Forskerne har lenge delt dinosaurer inn i to grupper: planteetere og kjøttetere. De planteetende dinosaurene gikk på fire bein og hadde gjerne pigger, skall, skjold og klubber for å beskytte seg mot rovdyr. Tennene var sløve og hadde form som blader eller skjeer, hodet var lite og føttene klumpete. De største planteeterne, sauropodene, er blant de største dyrene som noen gang har levd på land. Sauropodene hadde lang hale og lang hals med et lite hode. Derfor kalles de ofte «langhalser». De kunne nå blader høyt oppe i trærne. De kjøttetende dinosaurene gikk på to bein. De hadde skarpe, spisse tenner, stort hode og tær eller klør. Tyrannosaurus tilhører denne gruppa. Det er riktignok vanskelig å vite ting

Fuglene overlevde utryddelsen For 66 millioner år siden døde de fleste dinosaurene ut. Man tror at det skjedde fordi jorda ble truffet av en stor stein fra verdensrommet. Denne kjempemeteoritten traff jorda der Mexico ligger nå. Da ble det store jordskjelv og skogbranner. Etterpå ble det mye varmere over hele jorda, og det tok 100 000 år før temperaturen sank igjen. Mange arter døde ut. Men én gruppe dinosaurer overlevde utryddelsen, og det var fuglene!

Kapittel 1 – Livet på jorda 33


FOR DYPNING

rd er in g

Arter i forkledning Mange organismer er faktisk helt like uten å være i nær slekt. De kan ha likt utseende, like farger, ha samme lukt, lyd eller oppførsel. Årsaken er ofte at de vil unngå å bli spist. Mange arter prøver å se farlige eller giftige ut for ikke å bli spist

Ku n

til

vu

Honningbier, humler og stikkeveps har brodd og kan stikke. De sprøyter inn gift som gir sviende stikk. Rovdyrene lærer seg fort at de ikke bør spise dem. Det er derfor en stor fordel for andre organismer å etterlikne giftige dyr. Blomsterfluer kan for eksempel likne på veps, men de har ingen stikkebrodd og ingen gift. Hvis du studerer dem når de flyr, er det lett å se at de ikke er veps. Blomsterfluene summer akkurat som veps, men de står helt stille i lufta før de plutselig skyter fart igjen. Veps har to par vinger, mens blomsterfluene kun har ett par. Noen sommerfugler har også utviklet et utseende som likner veps. Både veps, blomsterfluer og sommerfugler hører til gruppa insekter, men de er ikke i nær slekt!

34

6

Vespa crabo – stikkeveps.

Syrphus ribesii – vanlig hageblomsterflue, en av de vanligste artene som etterlikner veps.

Sesia apiformis – ospeglassvinge, en sommerfugl.


Noen dyr prøver å se ut som planter for ikke å bli spist

rd er in g

Ser du larven på bildet? Denne sommerfugllarven gjemmer seg i ripsbusken ved å etterlikne en av de små kvistene på busken. Larven og kvisten er mistenkelig like, men artene er ikke i nær slekt. De hører jo til to helt ulike riker, dyreriket og planteriket! Det samme gjelder stor bjørkemåler og bjørk. Ser du sommerfuglen på bjørka? Eller kameleonen i busken? Alle ser ut som planter, for ikke å bli spist.

Mange blomster prøver å se ut som insekter for å få hjelp til å formere seg

En sommerfugllarve kan likne på en pinne, en bjørkemåler går i ett med bjørkestammen, og en kameleon skifter farge for å ikke bli spist.

Ku n

til

vu

Mange insekter og blomsterplanter er avhengige av hverandre. Uten blomstene får ikke insektene mat, og uten insektene får ikke planten spredd pollenet sitt og dermed formert seg. Mange planter har derfor utviklet blomster som ser ut som insekter. Orkideen flueblom er et eksempel. Den er veldig lik hunnen til gravevepsen. Ikke nok med det, den skiller ut kjemiske stoffer som gjør at den også lukter som en gravevepshunn. Når hannen jakter på damer, lar han seg lure. Når han lander på blomsten, fester det seg samtidig pollen på vepsens hode – som den fører videre til neste blomst, som blir befruktet. Bie-orkideen er et annet eksempel på en plante som «kler seg ut» som et insekt.

Flueblom (Ophrys insectifera)

Gravevepshunn (Astata boops)

Bie-orkidé (Ophrys apifera)

Kapittel 1 – Livet på jorda 35


Oppgaver

Protistriket

Alt som lever, er i slekt

10 Finn navnet på en brunalge og en

Forklar en medelev eller noen hjemme hvorfor alt som lever på jorda, er i slekt.

2

Hva er Charles Darwin kjent for?

3

Bruk internett og finn de latinske navnene på svartrotte, løve, ku, havre, hestehov, eik og tiger. Lag en tabell der både de norske og de latinske navnene er med.

Livet kan deles inn i riker

Hvilke riker kan livet på jorda deles inn i? Finn navn på én art i hvert rike.

5

Hvilket rike er du best kjent med? Hvorfor det, tror du?

Hvor lever bakterier?

Hvorfor er bakteriene nyttige for oss mennesker?

Ku n

7

til

6

8

36

Søk på internett etter informasjon om bakterien E.coli. Lag tre spørsmål om denne bakterien til en medelev. Spør hverandre.

6

grønnalge. 11 Bruk oppslagsverk eller internett, og

skriv fem faktasetninger om plankton.

Soppriket

12 Velg en sopp. Finn fakta om soppen, og

lag en plakat der du presenterer den.

13 Legg en brødskive i en tett plastpose

på benken. La den ligge i ca. 2 uker. Følg med på hva som skjer. Ta den ut og studer den med forstørrelsesglass. Hva ser du?

vu

4

Bakterieriket

Hvordan ser protister ut?

rd er in g

1

9

Planteriket 14 Hva betyr det at plantene er

sukkerfabrikker?

15 Forestill deg at du er en kjøttetende

plante. Lag en tegneserie om en dag i denne plantens liv. 16 Gå ut og plukk fem planter. Forsøk å

finne navnet på plantene ved hjelp av ei bok eller internett.


Blomster, frø og frukt

25 Søk opp bilder av fossiler på internett.

17 Hva er forskjellen på et frø og en frukt?

Hva viser fossilene? Velg to bilder og fortell en medelev hva dette er rester av.

18 Hvordan ser frukten til bjørketreet ut?

røde bær?

27 Hvorfor prøver noen arter å etterlikne

20 Hva er forskjellen på et virveldyr og et

virvelløst dyr? I hvilken gruppe hører du hjemme?

21 Hva er forskjellen på fordøyelseskanalen

hos fugl og ku?

22 Finn navnet på fem ulike pattedyr.

utseendet til andre arter?

28 Forestill deg at du er en blomsterflue.

Skriv en liten historie fra en dag i livet til fluen.

Oppgaver til hele kapittelet

29 Skriv ei liste over ord fra kapittelet som

du syns er vanskelige å forstå. Snakk med en medelev eller en voksen om hva ordene betyr.

vu

Hvor lever de, og hva spiser de?

23 Når og hvor levde dinosaurene?

Hva levde de av?

26 Hvordan kan du se om et insekt er en

veps eller en blomsterflue?

Dyreriket

Dinosaurene

Arter i forkledning

rd er in g

19 Hvorfor lager bringebærplanten saftige,

til

24 Velg en dinosaur. Søk på internett etter

Ku n

informasjon om denne dinosauren. Lag en plakat der du presenterer dinosauren for resten av klassen.

30 Tenk deg at du skal forklare en

førsteklassing hvordan livet på jorda er ordnet i riker og grupper. Skriv, tegn og forklar for en medelev.

31 Finn ut mer om bakteriene på bildet på

side 15.

Kapittel 1 – Livet på jorda 37


rd er in g

g n i r e m m a r Prog ering m m a r g o r p i v Hva bruker

til?

Ku n

til

vu

2

38

66


rd er in g vu til

Ku n

Hvilke programmerte ting bruker vi hver dag? Hvordan programmerer vi? Til dette kapittelet finner du programmeringsoppgaver i Skolestudio. 39 Kapittel 2 – Programmering


ORD Å LÆRE

programmering instruksjon app

Hva er programmering? Har du noen gang lurt på hvordan mobilen din kan gjøre så utrolig mye forskjellig? Eller hvordan man lager dataspill? Svaret er programmering av datamaskiner!

rd er in g

Hvordan får vi en datamaskin til å gjøre noe?

Datamaskiner kan gjøre oppgaver for oss

En datamaskin er en maskin som kan lagre og bruke informasjon til å gjøre oppgaver. Du kan bruke en datamaskin til å sende e-post, regne på en kalkulator, spille et spill eller surfe på internett. Men hvordan får vi en datamaskin til å gjøre så mye forskjellig for oss?

Ku n

til

vu

Programmering og koding betyr det samme.

40

6


Programmering er en oppskrift

rd er in g

For å få en datamaskin til å gjøre noe må noen programmere den først. Programmering er en slags oppskrift du gir til en datamaskin. Programmering kalles også koding. Når du programmerer, lager du en oppskrift med instruksjoner som datamaskinen skal følge. Datamaskinen utfører instruksjonene i den rekkefølgen du har bestemt i oppskriften.

Programmering gjøres i et språk som datamaskinen forstår

En mobiltelefon er en liten datamaskin. Her ser du hvordan en mobiltelefon ser ut under skjermen.

Ku n

til

vu

Når du åpner en app på telefonen din, har noen programmert hva som skal skje. Programmeringen bestemmer hvilke farger, lyder og regler appen har. En programmerer lager oppskriften ved å skrive til datamaskinen i et språk den forstår. Dette språket er koder. Det fins forskjellige kodespråk, som passer til forskjellig bruk.

1 Hva er en datamaskin? 2 Hvordan programmerer man en datamaskin? 3 Hvorfor er en mobiltelefon en datamaskin?

Kapittel 2 – Programmering 41


Hvilke språk kjenner du til? Hvilke programmeringsspråk kjenner du til?

Hvordan kan vi programmere?

ORD Å LÆRE

programmeringsspråk tekstbasert koding blokkbasert koding

rd er in g

Når vi programmerer, lager vi en oppskrift til en datamaskin. For at datamaskinen skal kunne utføre instruksjonene i oppskriften, må vi bruke et språk datamaskinen forstår.

Det fins flere programmeringsspråk

Språkene vi bruker for å programmere datamaskiner, kalles programmeringsspråk eller koder. Vi deler programmeringsspråkene inn i to hovedgrupper: tekstbasert koding og blokkbasert koding.

Tekstbasert programmering er koder i tekst

til

vu

De fleste som jobber med programmering bruker tekstbasert koding når de programmerer en datamaskin. Det vil si at de skriver inn ord og tegn som forteller hva datamaskinen skal gjøre. Det fins mange forskjellige tekstbaserte programmeringsspråk. Phyton og JavaScript er eksempler på tekstbaserte programmeringsspråk.

Ku n

Tekstbaserte koder består av ord og tegn.

42

6


rd er in g

Blokkbaserte programmeringsspråk består av bokser med ferdige koder. Her ser du en Micro:bit som programmeres med blokker.

Blokkbasert programmering gjøres med blokker

Ku n

til

vu

Det kan være vanskelig for en som aldri har programmert før, å programmere med tekst. Det kan være lurt å begynne med blokkbasert koding. Der er all teksten erstattet med blokker, eller bokser med ferdige koder. Du velger hvilke kodeblokker du vil instruere datamaskinen til å følge. Når blokkene settes sammen til en kode, kan det minne om legoklosser som settes oppå hverandre. Eksempler på blokkbaserte programmeringsspråk er Scratch og MakeCode.

1 Hvilke hovedgrupper av programmeringsspråk har vi? 2 Hva er forskjellen på tekstbasert og blokkbasert programmering? 3 Hva er forskjellen på programmeringsspråk og språk vi mennesker skriver?

Kapittel 2 – Programmering 43


AKTIVITET

rd er in g

Programmeringskongen befaler

Del 1

vu

Vi er omgitt av datamaskiner! Kalkulatorer, mobiltelefoner og nettbrett er datamaskiner som forenkler hverdagen vår. Alle disse tingene er programmert til å utføre oppgaver for oss. Nå skal du programmere en medelev til å løse oppgaver for deg!

til

Du skal nå programmere en datamaskin. Du skal skrive ned tre koder på en lapp som datamaskinen (en medelev) skal gjennomføre. Her er tre koder du kan programmere på datamaskinen. 1 Klapp én gang.

2 Si «jeg er en robot».

Ku n

3 Snurr 360 grader rundt.

Kodene leses opp for datamaskinen, som utfører programmeringen. Bytt på å være datamaskin og programmerer. Jo flere koder etter hverandre, desto vanskeligere blir det å gjennomføre programmeringen!

44

6

Del 2

For å gjøre det ekstra vanskelig, kan dere erstatte hver bokstav i alfabetet med et symbol. Det kan for eksempel være en sirkel, en pil, et kvadrat eller et smilefjes. Skriv ned en instruks på en lapp med symbolene dere har bestemt, og gi den til «datamaskinen». Klarer datamaskinen å avkode programmeringsspråket?


rd er in g

Programmer en medelev med morsekode Før datamaskinene og mobiltelefonenes tid kunne man bruke morsekoder for å sende beskjeder. Morsekoder fungerer slik at hver bokstav i alfabetet har sitt eget signal. Signalene er en blanding av korte og lange signaler.

til

vu

Signalene kan enten være streker, lysglimt eller lyder. Kanskje du er kjent med morsekoden for SOS? Denne brukes som et nødsignal hvis noen er i fare. Hvis du ser på tabellen under, vil du se at S har tre korte streker, som betyr korte signaler, og O har tre lange streker, som betyr lange signaler. SOS blir tre korte, tre lange og tre korte lyssignaler eller lydsignaler etter hverandre.

Ku n

Morsekode

Nå skal du programmere en medelev til å sende ut morsekoder. Resten av klassen skal avkode morsesignalene og gjette koden. 1 Velg et ord på 3–4 bokstaver og skriv ned morsekoden på en lapp.

2 Gi lappen til en medelev, som ved hjelp av korte og lange signaler med lommelykt eller pip med stemmen, sender ut ordet til klassen. 3 Klassen skriver ned signalene de mottar, og forsøker å avkode ordet!

Kapittel 2 – Programmering 45


ORD Å LÆRE

en programmerer respirator

Hva bruker vi programmering til? Utrolig mye rundt deg er styrt av programmerte datamaskiner. For eksempel trafikklys, mobiltelefoner, automatiske dører og tv- apparater. Uten programmering ville store deler av dagens teknologi ikke fungert.

rd er in g

I hvilke yrker trenger man å kunne programmering?

En programmerer jobber med programmering

Ku n

til

vu

Forskere tror at i framtida vil flere og flere arbeidsplasser bli erstattet med datamaskiner. Derfor vil det bli behov for mange flere som programmerer datamaskiner. En som koder datamaskiner, kalles en programmerer.

En respirator er programmert slik at legene kan hjelpe pasienter med å puste.

46

6


Programmering gir nye yrker

rd er in g

Har du eller noen du kjenner en drøm om å få jobbe med å utvikle nye dataspill? Siden 90-tallet har menneskene utviklet datamaskiner med ulike funksjoner. Ingen har oversikt over nøyaktig hvor mange datamaskiner som fins, men det er ufattelig mange til sammen. Med datamaskinene har det også kommet nye yrker. Noen jobber med spillutvikling, med å lage 3D-design eller med å bygge og programmere roboter og datamaskiner. Alle disse yrkene krever at du er god til å programmere.

vu

Mange drømmer om å kunne jobbe med utvikling av spill og digital underholdning.

Programmering av datamaskiner kan redde liv

Ku n

til

Noen datamaskiner er viktigere enn andre. Et eksempel på det er en respirator. En respirator er en maskin som hjelper syke mennesker med å puste. Ved siden av respiratoren er det en datamaskin som legene kan styre respiratoren fra. Denne datamaskinen er programmert til å puste for mennesker på forskjellige måter. Legen bruker datamaskinen til å bestemme hvordan respiratoren skal puste for pasienten.

1 Hva jobber en programmerer med? 2 Hvordan kan programmering av datamaskiner redde liv? 3 Fins det jobber som datamaskiner aldri kan gjøre?

Kapittel 2 – Programmering 47


Hva er en sensor? Har du noen gang gått inn i et rom der lyset plutselig har slått seg på av seg selv? Det kan være fordi en bevegelsessensor merket at noe beveget seg i rommet, og den var programmert til å skru på lyset når det skjer. Hva er egentlig en sensor?

rd er in g

Hva betyr det engelske ordet sense på norsk?

ORD Å LÆRE

sensor

Ku n

til

vu

Bruk sansene dine til å gjette hvilken temperatur det er i rommet. Sjekk med et termometer. Klarte du å gjette samme temperatur som termometeret?

48

6

En bevegelsessensor kan oppdage innbruddstyver eller hjelpe bilførere med å holde oversikt over trafikken.


Dette digitale termometeret har to temperatursensorer. Den ene er innebygd, og den andre henger i enden av ledningen. Hvorfor har den to sensorer, tror du?

En sensor er et digitalt måleinstrument

rd er in g

En sensor brukes til å måle eller registrere noe. Det kan være for eksempel temperatur, lys, lyd, vekt eller hvor mye oksygen det er i lufta. Et digitalt termometer har en liten sensor på seg som måler temperaturen og gir datamaskinen i termometeret beskjed om hvor mange grader det er.

Sensorer sender sine målinger til datamaskiner

vu

En sensor fungerer dårlig uten en datamaskin. Når du kobler en sensor til en datamaskin, kan du se hvilke målinger som er gjort. Et digitalt termometer består ofte av en sensor, en liten datamaskin og en skjerm som viser temperaturen. Den lille datamaskinen mottar temperaturmålingen fra sensoren for så å vise temperaturen på skjermen.

En respirator har flere sensorer

Sense betyr sans Sensor kommer fra det engelske ordet «sense» som betyr sans. Du kan bruke sansene dine til å måle eller registrere noe. Det gjør også en sensor, ofte mer nøyaktig enn vi mennesker kan. Men ikke alltid. En sensor kan også gjøre feilmålinger.

Ku n

til

Det fins flere forskjellige sensorer i en respirator. Siden en respirator hjelper en pasient med å puste, må det være sensorer som måler hvordan pasienten puster. Vi mennesker må puste inn oksygengass, og vi puster ut mye CO2-gass. Derfor måler sensorene hvor mye oksygengass pasienten skal puste inn, og hvor mye CO2-gass pasienten puster ut. Det fins også en sensor som registrerer om pasienten begynner å puste selv.

FAKTA

1 Hva er en sensor? 2 Hvordan fungerer en sensor og en datamaskin sammen? 3 Hvordan kan vi gjøre målinger uten sensorer?

Kapittel 2 – Programmering 49


Hva er en Micro:bit?

Hva er en mikrokontroller?

rd er in g

Datamaskiner fins i alle størrelser. Noen datamaskiner kan fylle store rom, mens andre er så små at de får plass i ei digital klokke på håndleddet ditt. Nå skal vi se nærmere på noen av de minste datamaskinene, som vi også kaller mikrokontrollere.

ORD Å LÆRE

mikrokontroller Micro:bit lysdioder

Micro:bit er en liten datamaskin

vu

Et eksempel på en kjent mikrokontroller er Micro:bit. Dette er en liten datamaskin som kan brukes til å lære å programmere. Skjermen består av 25 lysdioder, og mikrokontrolleren har kun tre knapper. Selv om det er en ganske enkel datamaskin, kan du programmere utrolig mye spennende med en Micro:bit.

Knapp for å nullstille Mikro:biten

Lyssensor

USB tilkobling

til

Bluetooth- og radioantenne

25 lysdioder

Temperatursensor

Ku n

To knapper (A- og B-knapp)

FORSIDE

50

Batteritilkobling

6

Prosessor

Kompass

Akselerometer

Kantkontakter for tilbehør

BAKSIDE


rd er in g

Du kan programmere utrolig mye spennende med en Micro:bit.

En Micro:bit har flere sensorer

En Micro:bit har også flere sensorer innebygd. Micro:biten har en temperatursensor, en lysstyrkesensor, en kompassensor og en bevegelsessensor. Nyere utgaver av Micro:biten har også høyttaler og mikrofon. Du kan bruke disse sensorene når du skal programmere. For eksempel kan du programmere slik at kompassensoren viser hvilken himmelretning du peker Micro:biten mot. Da får du opp på skjermen om du står mot nord, sør, øst eller vest.

vu

Utforsk lyssensoren i Micro:biten

Ku n

til

På en Micro:bit er det 25 små lysdioder, eller LED-pærer, som har flere funksjoner. Når du programmerer Micro:biten, vil de små lysdiodene lyse slik at de viser tall og bokstaver. På den måten utfører Micro:biten instruksjonene du har kodet. Lysdiodene fungerer også som lyssensor, som kan måle lysstyrke. Først må du lage en kode som sendes til Micro:biten. Når den måler lysstyrken, kommer det opp et tall på lysdiodene. Tallet kan variere fra 0 til 255, som er den sterkeste lysstyrken lyssensoren kan måle.

1 Hva er en mikrokontroller? 2 Hvilke sensorer har en Micro:bit innebygd? 3 Hvilke sensorer ville du hatt på en mikrokontroller? Hvorfor?

Kapittel 2 – Programmering 51


AKTIVITET

rd er in g

Utforsk en temperatursensor Det fins mange forskjellige sensorer som kan gjøre målinger for oss. I de fleste nye biler er det over hundre forskjellige sensorer. Nå skal du få utforske en sensor som måler temperatur.

Det er forskjell på et digitalt og et analogt termometer

Ku n

til

vu

I et digitalt termometer sendes det elektriske signaler fra sensoren til datamaskinen i termometeret. Disse signalene forteller datamaskinen hvilken temperatur det er. At noe er analogt, betyr at det ikke er en datamaskin i måleinstrumentet som behandler målingene. Inni et analogt termometer er det væske som utvider seg og stiger oppover i termometeret når det blir varmere, og som synker når det blir kaldere. Ved å se hvor toppen av væsken er, kan du lese av hvor mange grader det er. Du kan også programmere en Micro:bit til å vise temperatur.

52

6


1 Undersøk termometrene

Utstyr:

Undersøk termometrene. Hvor er temperatursensoren? Hvordan ser sensoren ut? Hvordan virker sensoren når du holder fingrene over den?

• analogt

termometer

• digitalt

rd er in g

termometer

2 Test det analoge termometeret

• Micro:bit

hvis du har

Du skal nå måle temperaturen ved hjelp av sensoren på det analoge termometeret. Du kan for eksempel måle romtemperaturen, temperaturen under armen, i et glass vann eller på en ispose. Vent noen minutter, og gjør minst én ny måling på samme sted. Noter ned resultatene i en tabell. Ble resultatene like hver gang?

• ispose • et glass vann

3 Test et digitalt termometer

vu

Mål temperaturen med et digitalt termometer på samme sted som du målte med det analoge termometeret. Hvis du bruker Micro: bit, må du huske at den ikke tåler vann! Skriv ned resultatene i tabellen. Vent noen minutter, og gjør minst én ny måling på samme sted. Noter ned resultatene i tabellen.

4 Sammenlikn målingene

Ku n

til

Nå skal du se på resultatene og sammenlikne temperaturene du målte med de ulike termometrene. Regn ut hvor stor forskjell det er mellom temperaturene som ble målt.

Spørsmål til eksperimentet 1 Hva kan gi feil resultat når du måler temperaturen? 2 Hvor mange ganger bør du måle temperaturen for å unngå at resultatet påvirkes av andre ting?

3 Når du programmerer Micro:biten, kan prosessoren bli litt varm. Hvordan kan det påvirke temperatursensoren? 4 Hvilket termometer er mest til å stole på? Begrunn svaret ditt.

Kapittel 2 – Programmering 53


FOR DYPNING

rd er in g

Kan programmering få oss til Mars? Vi har utforsket store deler av solsystemet vårt. Vi har sendt romskip til alle planetene i solsystemet. Romskip har til og med landet på små asteroider. Men mennesker har aldri besøkt noen av disse planetene. Hvordan klarer vi å utforske solsystemet uten å sende mennesker ut i rommet?

robotbiler for å utforske Mars. Hvordan kan en robotbil ta bilder av Mars? Hva skal den gjøre om den setter seg fast, eller hvis det kommer en sandstorm? Dette må de som programmerer robotbilen, forberede den på.

vu

Romsonder er romskip uten mennesker om bord

Ku n

til

Det er blitt sendt flere romsonder til planeten Mars. Romsonder er romskip uten mennesker om bord. Da er det ekstra viktig at programmerere og andre som jobber med teknologien på romsondene, har gjort en grundig jobb. Mye av det som skal skje på slike romferder, er bestemt av datamaskiner og roboter. Flere av romsondene har med seg

54

6

Romsonder utforsker Mars Det er mye vi ikke vet om Mars. Derfor har vi sendt opp flere romsonder med robotbiler for å utforske planeten. I 2018 reiste romsonden InSight 482 millioner kilometer fra jorda til Mars. Inne i InSight er det mange datamaskiner, sensorer og roboter. For at alle disse skal kunne fungere, er det viktig at alt er programmert grundig før avreise. InSight styres av mennesker på jorda.

FAKTA Romsonden Curiosity ble programmert til å spille «Happy Birthday» for seg selv på Mars i 2013.


rd er in g Mysterium

Har det vært liv på Mars?

Siden det er vann på Mars, kan det også ha vært liv der. Dessverre har planeten svært lite oksygen, og det kan bli så kaldt som 140 minusgrader! I 2020 ble romsonden Perseverance sendt til Mars. Den har med seg robotbilen Mars 2020, som skal gjennomføre forskjellige undersøkelser og hente opp stein og jord som lagres i bokser. Disse boksene kan sendes tilbake til jorda en gang i framtida. Kanskje vil undersøkelsene til Mars 2020 finne svar på om det har vært liv på Mars?

til

vu

InSight har mange instrumenter som gjør ulike målinger og undersøkelser på Mars.

InSight gjør mange undersøkelser på Mars

Ku n

Romsonden InSight skal bore seg flere meter ned under overflaten på Mars. Maskinen som brukes, kalles «muldvarpen». InSight og muldvarpen skal gjøre mange målinger. De har med seg blant annet en temperatursensor og en jordskjelvsensor. Eller kanskje det bør hete «marsskjelvsensor»? InSight gjør disse målingene for at forskere skal finne ut mer om hvordan Mars ble til, og hvorfor planeten ble slik den er i dag.

Kan mennesker dra til Mars? Ingen planeter i solsystemet vårt er besøkt av mennesker. Flere store selskaper har likevel planer om å sende mennesker til Mars i romskip. Da er det viktig at romsondene har utforsket planeten grundig på forhånd, slik at vi vet hva som venter de første menneskene som drar dit. De som reiser til Mars, vil sannsynligvis ikke komme tilbake til jorda. De må bo resten av livet på Mars. Kunne du hatt lyst til det?

Kapittel 2 – Programmering 55


rd er in g

3

m o s k n Te r e k s r o en f

Ku n

til

vu

rdan o v h t u e n n fi du Hvordan kan ammen? ting henger s

56

6


rd er in g vu til

Ku n

Hva betyr å observere? Hva betyr årsak? Hva betyr virkning?


Trøbbel på hytta

rd er in g

Menneskehjernen er utrolig god til å finne ut hvordan ting henger sammen! Du kommer hjem og ser veska til mamma i gangen. Da forstår du med en gang at mamma er tidlig hjemme fra jobben. Du kan finne ut av skikkelig vanskelige ting ved å tenke på en smart måte. Her kan du lese om en gang familien til Tobias måtte tenke smart.

Hytta Endelig helg!

Det er fredag ettermiddag, og været er deilig. Tobias lemper den siste bagen inn i bilen. Familien skal til hytta på fjellet. Vanligvis ville Tobias ha gledet seg. Hytta er så koselig! Ute lukter det lyng og vind.

vu

– Fjelluft! Pleier pappa å rope når de går ut av bilen.

– Kom igjen! Pust inn fjellufta og bli frisk og lykkelig!

Ku n

til

På enga nedenfor hytta går det geiter og beiter. Familien stopper alltid for å klappe dem på vei opp fra parkeringsplassen. Og når de kommer inn i hytta, tenner de i peisen og spiller kort. Så spiser de myke, smulete stykker av verdens beste safrankake. «Familien Fredriksens fantastiske hyttekake» pleier mamma å kalle den, fordi de bare spiser den når de er på hytta.

58

6

Til og med leggetid er fint på fjellet. Da klatrer Tobias opp den knirkende stigen til hemsen. Han kryper under dyna på den myke madrassen som ligger inntil et lite vindu, helt oppe under taket. Der kan han ligge og titte ut på stjernehimmelen til søvnen tar ham. Men denne fredagen har ikke Tobias lyst til å dra. Ikke i det hele tatt. Han har nemlig funnet ut at han ikke tåler fjellufta.


Det klør på fjellet

rd er in g

De tre siste gangene Tobias har vært på hytta, har han fått kløende utslett. Han har ikke fortalt noen om det. Men i dag er han så stille i bilen at de andre vil vite hva som er galt. Og så sier Tobias det: – Jeg er blitt allergisk mot fjelluft! Den gir meg utslett! Men da protesterer søsteren, Mina. – Det kan du ikke være, sier hun.

– Du var jo med på hytta til Jonas i påsken. Der er det også fjelluft. Fikk du utslett da, kanskje?

Tre muligheter

vu

Nei. Tobias må innrømme at han ikke fikk det. Men hvis det ikke er fjellufta, hva er det da? Nå må de tenke. Hva kan det være som gir Tobias utslett bare på hytta? Hva er det som skjer bare der, og ikke i byen?

Tobias, Mina, mamma og pappa grubler og diskuterer til de er nesten framme. Til slutt har de lagd ei liste over tre ting de tror kan være årsaken til kløen:

1 Kan Tobias være

safran lenger? De spiser jo alltid safrankake når de kommer fram.

Ku n

til

allergisk mot geiter? Han klapper dem jo alltid på vei opp fra parkeringsplassen.

2 Kanskje Tobias ikke tåler

3 Kan utslettet være loppebitt? Noen ganger lager fugler reir innunder taket utenfor hemsen der Tobias sover. I slike reir kan det være fuglelopper. Kanskje de har kommet seg inn til Tobias?

Kapittel 3 – Tenk som en forsker 59


Og ganske riktig. Da familien drar hjem søndag ettermiddag, har ikke Tobias fått en eneste kløende prikk. På en måte gjør det ham skikkelig fornøyd. Men samtidig er han litt lei seg. – Nå må jeg jo la være å gjøre de tre tingene jeg liker aller best med hytta, sier han.

– Én, sier hun.

– Skal vi finne ut hva som lager utslettet, må vi teste én og én ting, sier Mina. Det betyr at de trenger tre helger på hytta for å gjøre tre ulike tester. De gjør det på denne måten: Den første helgen klapper Tobias geitene, men han spiser ikke safrankake og sover ikke på hemsen. Denne helgen får han ikke utslett. Det tyder på at han ikke er allergisk mot geiter.

Den andre helgen spiser Tobias safrankake, men han klapper ikke geitene og sover ikke på hemsen. Heller ikke denne gangen får han utslett. Da ser det altså ikke ut til å være safranen.

vu

Men da protesterer Mina igjen.

Tre tester

rd er in g

Nå legger familien en plan: Denne gangen skal Tobias verken klappe geiter, spise safrankake eller sove på hemsen.

– Det er jo bare én av tingene som gir deg kløe. Nå må vi bare finne ut hvilken.

Ku n

til

På bilturen hjem grubler og diskuterer de igjen. Før de er framme, vet de hva de skal gjøre.

60

6

Den siste helgen sover Tobias på hemsen, men klapper ikke geitene og spiser ikke safrankake. Nå får han masse utslett! Da er det altså noe med hemsen. Kan det være fuglelopper?


To uker senere prøver Tobias å sove på hemsen igjen. Denne gangen får han ingen utslett.

rd er in g

Familien undersøker hemsen nøye. Og ganske riktig: Til slutt finner de et lite reir i lufteventilen like ved madrassen. Hullene i ventilen er mer enn store nok til at lopper kan komme seg igjennom. Heldigvis har fugleungene allerede forlatt reiret. Pappa fjerner reiret og vasker i ventilen. Og mamma monterer et gitter foran hullet på utsiden av veggen, slik at fuglene ikke kan komme inn dit neste år.

– Slik var det med den saken! sier Mina fornøyd.

Ku n

til

vu

– Nå trenger du ikke å unngå en eneste av tingene du elsker med hytta.

Diskuter!

Tenk deg at familien i stedet hadde funnet ut at Tobias fikk utslett selv om han verken klappet geiter, spiste safrankake eller sov på hemsen. Hva ville det bety? Ville det være et bevis på at Tobias virkelig ikke tåler fjelluft?

Kapittel 3 – Tenk som en forsker 61


Observasjoner og slutninger Hva skjedde egentlig i historien om Tobias? Familien hans gjorde faktisk mye av det samme som forskere gjør når de skal finne ut av noe.

rd er in g

Folk som levde i gamle dager, så at sola beveget seg over himmelen, og mente at sola snurret rundt jorda. Hvorfor mener vi ikke det i dag?

Mange oppdagelser starter med en observasjon Fortellingen om Tobias startet med en observasjon.

ORD Å LÆRE

observasjon observere trekke en slutning

Å observere betyr å legge merke til noe med sansene. Du kan for eksempel observere at det lukter vondt på kjøkkenet, eller at mammas veske står i gangen. Tobias gjorde også en observasjon: Han la merke til at han fikk utslett hver gang han var på fjellet.

vu

Slike små og store observasjoner forteller oss mye om verden rundt oss. Dessuten har mange store vitenskapelige oppdagelser startet med observasjoner. For det som ofte skjer når vi gjør en ny observasjon, er at vi stiller spørsmål: Hvorfor er det slik?

Ku n

til

Det kan bli begynnelsen på undersøkelser og nye oppdagelser. Men pass på! Her er det lett å gjøre feil, akkurat slik Tobias gjorde.

62

6

Du kan lære mye om verden ved å observere den med sansene.


Vi trekker ofte slutninger ut fra observasjoner

Mysterium

Tobias trakk en slutning: Fjellufta gir meg utslett!

Mørk materie

Forskere har gjort mange observasjoner som tyder på at det fins et slags usynlig stoff rundt oss i verdensrommet. Dette stoffet kaller de mørk materie. Men fortsatt aner de ikke hva mørk materie er.

rd er in g

En slutning er det svaret du kommer fram til etter å ha tenkt over eller undersøkt et spørsmål. Ofte trekker vi slutninger ut fra det vi vet fra før – forkunnskapen vår. Du vet for eksempel at mamma pleier å sette veska i gangen når hun kommer hjem fra jobben. Derfor trekker du slutningen at mamma er hjemme. Og hvis det lukter vondt på kjøkkenet, har du sikkert glemt å gå ut med søpla. Ofte er slike slutninger riktige. Men det er også lett å ta feil, fordi vi ikke har undersøkt nok. Kanskje har mamma bare glemt å ta med seg veska på jobben? Visste Tobias nok da han trakk slutningen om at han ikke tåler fjelluft?

Ofte må vi undersøke mer før vi kan trekke en slutning

Ku n

til

vu

For å kunne trekke slutninger ut fra observasjoner må vi vurdere og sammenlikne observasjonene. Noen ganger er det også nødvendig å undersøke mer, akkurat slik Tobias og familien gjorde.

1 Hvilken slutning trakk Tobias? 2 Hva betyr det å trekke slutninger ut fra forkunnskaper? 3 Tenk deg at du spiller håndball. Gi et eksempel på en observasjon du gjør, og en slutning du trekker ut fra observasjonen din.

Kapittel 3 – Tenk som en forsker 63


Har du lagt merke til at du ofte må tisse når du våkner om morgenen? Hva er årsaken til det?

Sammenhenger, årsaker og virkninger

rd er in g

Av og til observerer vi at ting henger sammen. For eksempel: Jo mer is du spiser, desto større sjanse har du for å bli solbrent. Men blir du solbrent av å spise is? ORD Å LÆRE

sammenheng årsak virkning

En sammenheng betyr at noe opptrer sammen

Ku n

til

vu

Når to ting ofte opptrer sammen, sier vi at det er en sammenheng mellom dem. Det er for eksempel en sammenheng mellom mørke skyer og regn. Og du har kanskje lagt merke til at profesjonelle basketballspillere ofte er veldig høye. Tobias oppdaget at han fikk utslett hver gang han var på fjellet. Han fant altså en sammenheng mellom utslettet og fjellufta.

64

6

Årsaken er grunnen til at noe skjer, virkningen er det som skjer

Noen ganger er det ene årsaken til det andre. En årsak er grunnen til at noe skjer. Det som skjer, kaller vi en virkning. Vi vet for eksempel at skyer lager regn. Skyene er altså årsaken til regnet. Regnet er virkningen av skyene. Men blir man høy av å spille basketball?

Profesjonelle basketballspillere er ofte veldig høye. Blir de høye av å spille basket?


Spør alltid: Hvordan kan dette henge sammen?

Mysterium

Da Tobias oppdaget at det var en sammenheng mellom utslett og fjellet, tenkte han:

Mystiske lysglimt

– Fjellufta er årsaken til utslettet.

rd er in g

Men slik var det jo ikke. Før du trekker en slutning om årsak og virkning, må du tenke deg grundig om. Du må alltid spørre:

Både forskere og andre har observert lysglimt på overflaten til månen. Men ingen vet årsaken til disse mystiske glimtene.

Hvordan kan dette henge sammen? Hva kan være årsaken, og hva kan være virkningen? Tenk på de høye basketballspillerne. Blir de høye fordi de spiller basketball? Eller spiller de basketball fordi de er høye?

Spør alltid: Kan det være andre forklaringer?

Hvorfor blir vi lettere solbrent når vi spiser is?

Noen ganger vil du oppdage noe rart: Du finner to ting som henger sammen. Men ingen av dem er årsaken.

vu

Tobias oppdaget at han fikk utslett når han var i fjelluft. Men utslettet og fjellufta hadde jo egentlig ikke noe med hverandre å gjøre. Her er et annet eksempel:

Ku n

til

Jo mer is du spiser, desto større sjanse har du for å bli solbrent. Blir du solbrent av isen? Nei. Spiser du is fordi du er solbrent, da? Nei igjen. Antakelig er det slik at du både spiser is og blir solbrent fordi det er en solfylt sommerdag. Det er altså sola som er årsak til både is-spising og solbrenthet.

1 Hva betyr sammenheng? 2 Finn et eksempel på en årsak og en virkning. 3 En venn sier: «Hver gang det brenner i et hus, er det brannmenn der. Jeg tror brannmenn tenner på husene.» Bruk begrepene sammenheng, årsak og virkning til å forklare hvordan det egentlig henger sammen.

Kapittel 3 – Tenk som en forsker 65


ORD Å LÆRE

Variabler – når flere ting virker inn Ofte kan noe ha mer enn én årsak. Det er flere ting som virker inn. Da kan det være ekstra vanskelig å finne ut hvordan noe henger sammen.

rd er in g

Du skal få en egenlagd drage til å fly høyest mulig. Hvilke faktorer kan virke inn på hvor høyt den kommer?

Hva fikk frøet til å trives?

variabel

Tenk deg at du sår et frø. Noen uker senere har det vokst opp en stor, flott plante. Og nå vil vennene dine vite: Hva fikk planten din til å vokse så fint? Var det fordi du vannet den mye? Eller var det fordi den fikk mye lys? Det er ikke lett å svare på det, for det er jo to ting som kan virke inn samtidig. Når vi gjør forsøk, kaller vi noe som kan påvirke, for en variabel. I dette tilfellet er variablene:

vu

1 Vann 2 Lys

til

Men hva hadde hver av variablene å si? Var både vann og lys viktig? Eller kanskje det ikke spilte noen rolle hvor mye du vannet planten, så lenge den fikk nok lys?

Ku n

Hvordan kan du undersøke virkningen av hver av variablene?

66

6


Test én variabel om gangen

FAKTA Flere er bedre Av og til kan det skje feil i eksperimenter. Kanskje noen av frøene ikke kan spire, for eksempel? Hvis du sår flere frø i hver potte, eller gjentar forsøket, er du sikrere på å få et godt svar!

rd er in g

Tobias hadde akkurat dette problemet da han skulle finne ut hva som ga ham utslett. Utslettet kunne jo skyldes både geitene, safrankaka og fuglelopper. Først forsøkte Tobias å kutte ut alle tre. Det virket. Men hvilken av de tre var årsaken? For å finne ut det måtte han teste én ting om gangen.

Dersom du skal undersøke hva som får et frø til å vokse til en flott plante, må du også teste én variabel om gangen. Du kan for eksempel gjøre et forsøk der du sår frø i seks potter.

I de tre første pottene tester du hva vann har å si. Gi lite vann i potte 1, middels mengde vann i potte 2 og mye vann i potte 3. Den andre variabelen må være konstant – plantene må altså få like mye lys. I potte 4, 5 og 6 tester du ulike mengder lys. Der må pottene få like mye vann. Test ulike mengder vann 1

2

3

Vann

Lite

Middels

Mye

Lys

Middels

Middels

Middels

Potte

4

vu

Potte

5

6

Vann

Middels

Middels

Middels

Lite

Middels

Mye

Ku n

Lys

til

Test ulike mengder lys

1 Hva er en variabel? 2 Hvorfor er det ikke lurt å teste flere variabler samtidig? 3 Var det bare vann og lys som gjorde planten din så fin? Fins det andre variabler du kunne du ha testet?

Kapittel 3 – Tenk som en forsker 67


Hvordan lager du en bolledeig?

Gjær er en sopp

rd er in g

Vi bruker gjær for å få bolledeigen til å heve. Men hvordan skal vi få gjæren til å virke best mulig? Skal du finne ut det, må du først vite mer om gjær. ORD Å LÆRE

Gjær er årsaken til at deigen heves

gjær gass heve

Ku n

til

vu

Gjær kan du kjøpe i matbutikken, enten fersk eller tørr. Visste du at pulveret i tørrgjærposene egentlig er levende celler? Og at den ferske, seige gjærklumpen inneholder flere milliarder celler? Gjær er levende og kan lage gass. Dette er årsaken til at den kan få deigen til å ese og bli stor.

68

6

Gjær får deigen til å ese fordi gjærcellene lager gass.


Bakegjær er en levende sopp

Gjærsopp sett gjennom et mikroskop.

Virkningen av gjæren er at bollene blir luftige

rd er in g

Gjær er faktisk en sopp. Den består av bare én enkelt celle. Det fins over tusen forskjellige arter av gjærsopp. De vanligste er ølgjær og vingjær. En annen er bakegjær. I naturen lever gjærsopp inni planter og insekter, i jord, ferskvann og saltvann. Noen få kan gjøre mennesker og dyr syke.

Kanskje har du opplevd at du skulle bake brød, og så ble det flatt som flatbrød i stedet? Eller du skulle bake boller, men så ble de harde som kanonkuler? Hvordan kan du unngå dette? Jo, da må du vite litt om hvordan gjæren virker når du baker.

Ku n

til

vu

Gjærsoppen trenger mat og vann for å leve. I bolledeigen får den mat fra melet og sukkeret, og vann fra væsken du tilsetter. Når gjærsoppen spiser, promper den ut gass. Gassen gjør at deigen hever, fordi gassen blir fanget inni deigen. Da blir bollene luftige. Gjærsoppen trives ikke når det blir for kaldt eller for varmt.

1 Hva trenger gjær for å leve? 2 I hvilket rike vil du plassere gjær? 3 Hva kan være grunnen til at boller noen ganger blir harde som kanonkuler?

Kapittel 3 – Tenk som en forsker 69


EKSPERIMENT

rd er in g

Forsøk med flere variabler – ballongforsøk Nå vet du hva gjærsoppen trenger for å leve. Men hvor mye varme og hva slags stoffer får gjæren til å virke best? Det kan dere teste med ballonger. Finn ut hvilken variasjon av variablene som gir de største ballongene!

Juster variablene

• kolber med smal åpning

Ku n

til

vu

Gjør forsøk i grupper der hver gruppe justerer én variabel. Forslag til variabler er gjærmengde, temperatur på vannet, tilførsel av forskjellige stoffer og ulik mengde av disse i gjærblandingen. Det er viktig at dere kun endrer og justerer én variabel om gangen. Dette er for at dere skal vite hvilken variabel som er årsak til endringer i gjærblandingen.

Forslag til utstyr:

70

6

eller 0,5 liters plastflasker

• gjær • sukker • salt • mel • ballonger • vann • termometer • linjal • teskje • litermål • rapportskjema eller skrivebok


Skriv ned en hypotese og en plan for undersøkelsen. Lag en hypotese • Hvilke variabler vil dere teste?

• Hvordan kan dere endre på disse variablene slik at ballongen blir størst mulig?

• Hva tror dere at dere finner ut?

• Hvordan skal testingen gjennomføres?

• Gjør undersøkelsene dere har planlagt. • Undersøk om hypotesen stemmer. Husk å notere justeringer i variablene for å holde oversikt over hvilke variabler som gir ulike resultater. I tabellene under kan du se eksempler på hvordan man kan notere justeringene. Variabel: mengde gjær Flaske

Flaske 1

Gjær

En teskje To teskjeer Tre teskjeer

Flaske 3

Middels

Middels

Stoff 1 (salt) Middels

Middels

Middels

Variabel: ulik temperatur på vann Flaske

Flaske 1

Flaske 2

Flaske 3

Gjær

Middels

Middels

Middels

Temperatur Lav

Middels

Høy

Stoff 1 (mel) Middels

Middels

Middels

Ku n

til

Husk at dere bare må teste én variabel om gangen.

Flaske 2

Temperatur Middels

vu

Legg en plan • I hvilken rekkefølge skal dere teste variablene?

Del 2: Underveis i forsøket

rd er in g

Del 1: Før undersøkelsen

Del 3: Vurder resultatet Hva observerte dere? Hvilke resultater kom dere fram til? Hvilke slutninger kan dere trekke? Stemte hypotesen? Hvordan kan dere skille mellom hva som var observasjoner, og hva som var slutninger? Skriv ned svarene. Fortell til andre Det er viktig at forskere forteller andre om det de har funnet ut. Del resultatene i klassen, og sammenlikn funnene.

Kapittel 3 – Tenk som en forsker 71


FOR DYPNING

rd er in g

Noen ganger har forskere flaks! Forskere må teste én ting om gangen, slik at de vet hva som er årsaken til hva. Men av og til kan det gå galt. Feil kan gjøre at forskere oppdager ting helt tilfeldig. Slik var det da verdens viktigste medisin ble oppdaget i 1928.

Alexander Fleming forsket på farlige bakterier

Ku n

til

vu

Den skotske forskeren Alexander Fleming arbeidet med farlige bakterier som hadde tatt livet av flere hundre tusen mennesker. Hans hypotese var at stoffer i spytt og tårer kunne drepe bakteriene. Han ville derfor undersøke hvordan spytt og tårer påvirket hvor fort bakteriene vokste og ble flere. Først dyrket han bakterier i skåler. Så tilsatte han spytt i noen av skålene, og tårer i andre. Samtidig, og i nærheten, gjorde den irske forskeren Charles La Touche eksperimenter med sopp. Noe av denne soppen fant veien gjennom lufta og inn i Flemings laboratorium.

72

6


rd er in g

En tabbe ble verdens viktigste medisin

Muggsopp Muggsopp hadde faktisk allerede blitt brukt på landsbygda i århundrer for å helbrede verkende sår. Folk visste at soppen virket, men de visste ikke hvorfor.

Ku n

til

vu

Etter en stund oppdaget Fleming at det hadde begynt å vokse muggsopp i en av skålene hans. Det merkelige var at rundt muggsoppen var det ikke en eneste bakterie å se. Bakteriene døde i området der muggsoppen vokste! For å undersøke dette nærmere dyrket han muggsoppen videre i buljong. Han fant raskt ut at denne buljongen kunne drepe bakterier. Det måtte bety at det var stoffer i soppen som drepte bakteriene. Soppen het Penicillium notatum, og de magiske stoffene ble kalt penicillin etter soppens latinske navn. Stoffene ble verdens første antibiotikum! Ti år senere begynte leger og kjemikere å dyrke penicillin som medisin. Ganske raskt ble penicillin tatt i bruk i behandling av infeksjoner i både England og USA. I dag kan vi si at dette ble verdens viktigste medisin, fordi den har reddet veldig mange menneskeliv. Fleming fant noe mer verdifullt enn det han egentlig lette etter. Med penicillin kunne man behandle infeksjoner som mange mennesker hadde dødd av tidligere. Sånn kan det altså gå når man ikke har kontroll på variablene sine!

FAKTA

Kapittel 3 – Tenk som en forsker 73


Oppgaver

6

1

Hvordan fant familien til Tobias ut hvorfor han fikk utslett?

2

Hva kunne ha skjedd dersom familien ikke hadde undersøkt saken?

3

Tenk deg at du har vondt i hælen etter hver dansetrening. Hva kan det skyldes? Hvordan kan du finne ut av det?

Observasjoner og slutninger

Gjør observasjoner i et rom hjemme eller på skolen. Hva ser du? Hva hører du? Hva lukter du? Hva kan observasjonene dine fortelle deg om rommet du er i?

5

Du observerte at Lars kom for sent på skolen i dag. Hånden hans silblødde. Hvilken slutning kan du trekke fra denne observasjonen? Hvordan kan du undersøke om slutningen er rett?

7

Sammenhenger, årsaker og virkninger 8

Når det selges mye is, brenner flere seg på brennmaneter. Vi kan trekke slutningen: Is fører til brennmanetuhell. Kan det være andre forklaringer? Diskuter med en annen elev.

9

Velg en fritidsaktivitet (håndball, sjakk, turn, musikk eller liknende). Skriv en fortelling der du forklarer årsaken til at noe skjedde. Forklar også virkningen av det som skjedde.

til

vu

4

Ku n 74

Skriv en fortelling om en som trekker en forhastet slutning.

rd er in g

Trøbbel på hytta

Ofte sies det: «Du bør ikke trekke forhastede slutninger». Hva betyr det å trekke en forhastet slutning? Og hvorfor bør man ikke gjøre det? Finn det ut, og forklar!

6


10 Vi får ofte flere forkjølelser om vinteren

enn om sommeren. Hva kan være årsakene til det, tror du? 11 Kaja sier: Jeg har observert at jeg alltid

Variabler – når flere ting virker inn 12 Gi et eksempel på en variabel.

13 Fotballaget ditt vant kampen 8–0. Hva

kan ha gjort dere så gode? Finn så mange variabler du klarer.

17 Bruk internett og søk opp en oppdagelse

du har lyst til å lære mer om. Presenter denne oppdagelsen på et A4-ark. Tegn og forklar.

Oppgaver til hele kapittelet

18 Du observerer at det lukter vondt på

kjøkkenet. Hvilke undersøkelser må du gjøre før du kan trekke en slutning?

19 Skriv ned to observasjoner du gjorde

vu

Noen ganger har forskere flaks

forsker mislyktes med å lage superlim. Iskjeks ble oppfunnet da en kioskeier manglet tallerkener. Han lånte harde vafler fra nabokiosken og serverte isen på dem. Hva mener vi med at oppdagelser kan skje ved en tilfeldighet?

rd er in g

er trøtt om morgenen når jeg har spist pepperkaker. Hvordan kan dette henge sammen? Hva er årsak, og hva er virkning? Eller har det en annen forklaring? Diskuter!

16 Post-it-lapper ble oppfunnet da en

14 Hvilken feil skjedde på laboratoriet til

Alexander Fleming?

15 Skriv ned fem faktasetninger om

Ku n

til

antibiotika. Bruk internett.

på vei til skolen. Klarer du å trekke noen slutninger ut fra disse observasjonene? Samarbeid gjerne med læringspartneren din.

20 De fleste barn som blir forkjølet, har spist

godteri lørdagen før. Hvilken slutning kan du trekke av dette? Hva kan være forklaringen? Tenk på det du har lært om sammenhenger og årsaker, og diskuter med en annen elev.

Kapittel 3 – Tenk som en forsker 75


4

rd er in g

k s r o f t U e k s i t e magn r e t f e r k neter?

Ku n

til

vu

er mag Hvordan virk

76

6


rd er in g vu til

Ku n

Hva virker magneter på? Hva kan vi bruke magnetiske krefter til? Hvordan lages magneter?


Hvor finner du magneter hjemme hos deg selv?

Hvordan virker magneter?

rd er in g

Ulike materialer har ulike egenskaper, og magneter er helt spesielle. De kan nemlig trekke til seg eller støte fra seg andre materialer.

ORD Å LÆRE

magnet poler tiltrekke frastøte materiale

Magneter påvirker andre magneter

Magneter kan ha mange former, men alle magneter virker på samme måte. Noen er små og runde. Du har kanskje noen magneter av den typen på kjøleskapet hjemme? Andre er avlange og firkantede. Disse kaller vi stavmagneter. Enkelte steiner kan også være magneter! Undersøk hvordan to stavmagneter virker på hverandre. Hva oppdager du?

Da du undersøkte magnetene, oppdaget du at den ene enden på én magnet trakk til seg den ene enden på den andre magneten og dyttet den andre enden vekk. Vi sier at magneter har to poler. De kalles sydpol og nordpol. Ulike poler tiltrekker hverandre, mens like poler frastøter hverandre. Kraften fra magnetene er aller størst ved polene.

til

Magneter som er avlange og firkantede, kaller vi stavmagneter. En hesteskomagnet er en magnet som er bøyd slik at den likner på skoen til en hest.

vu

Magneter har poler

Ku n

Undersøk to runde magneter. Hvor er polene på de runde magnetene?

78

6

En magnet har to poler som sitter i hver sin ende. På denne stavmagneten er nordpolen i den røde enden.


FAKTA

rd er in g

NB! Det er viktig å ikke la sterke magneter komme i nærheten av datamaskiner, mobiltelefoner og nettbrett. Magneter kan både tiltrekke seg det elektroniske utstyret og forstyrre signaler som sendes eller mottas med for eksempel en mobiltelefon.

Undersøk om magneter virker på avstand

Kan magneter også tiltrekke eller frastøte hverandre dersom de ikke er borti hverandre? Legg begge magnetene ned på et glatt underlag med litt avstand mellom. Skyv den ene magneten forsiktig mot den andre. Klarer du å få den andre magneten til å røre på seg uten å være borti den?

vu

Kan magneter påvirke hverandre hvis det er noe mellom dem?

Ku n

til

Tror du magneter kan påvirke hverandre dersom du plasserer noe mellom dem? Prøv med forskjellige materialer. Sjekk for eksempel om to magneter kan tiltrekke eller frastøte hverandre gjennom et ark, flere ark, en skrivebok, hånden din, en saks eller andre ting dere har i klasserommet.

1 Hvor mange poler har en magnet, og hva kalles de? 2 Hvordan påvirker nordpolen på én magnet sydpolen på en annen magnet? 3 Virker magneter også på materialer som ikke er magneter?

Kapittel 4 – Utforsk magnetiske krefter 79


Krefter – hva er det? Magneter kan tiltrekke eller frastøte hverandre. De dytter og drar i hverandre. Vi sier at det er magnetiske krefter som virker mellom magnetene. Men hva er egentlig krefter?

rd er in g

En tennisball kommer mot deg i en rasende fart. Du svinger racketen og treffer ballen, slik at den sendes tilbake til motspilleren. Hva fikk ballen til å endre retning?

Krefter kan endre hastigheten til et objekt

Når du dytter noen som sitter på ei huske, er det kontakt mellom hendene dine og huska. Du kjenner i hendene og armene at du gir huska en dytt, og huska får større fart. Da du dyttet, virket det en kraft på huska fra hendene dine.

ORD Å LÆRE

En kraft er en dytt eller et drag på noe. Dersom du sparker en fotball som ligger i ro på bakken, og gir ballen en skikkelig dytt, får ballen en hastighet. Du har tilført ballen energi. Idet du sparket, virket det en kraft fra foten din på ballen. Det var denne kraften som satte ballen i bevegelse.

kraft tyngdekraft masse

Ku n

til

vu

Når du sparker en ball, kjenner du det godt i foten. Du føler et hardt trykk mot foten, og foten din bremses ned. Det er fordi det også virker en kraft fra fotballen på foten din.

Det virker krefter mellom foten og ballen når man sparker en ball. I hvilke andre situasjoner på tegningen virker det krefter?

80

6


Krefter mellom ting som er i kontakt

FAKTA

S

N

S

N

Ku n

S

til

vu

Undersøkelsen du gjorde i starten av kapittelet, viste at også magnetiske krefter kan virke på avstand. Magneter kan dytte eller dra på hverandre uten å være i kontakt med hverandre.

Magnetiske krefter kan virke på avstand. To ulike poler tiltrekker hverandre. To like poler frastøter hverandre.

N

Krefter kan også virke mellom ting som ikke er i kontakt med hverandre. Tyngdekraften er en slik kraft. Den virker på alt som har masse. Dersom du hopper, vil du alltid lande på bakken igjen. Det er fordi tyngdekraften mellom deg og jorda trekker deg ned på bakken. Tyngdekraften virker på deg hele tida, også når du er i midt i hoppet! Det virker altså en kraft på deg fra jorda, selv om du og jorda ikke er borti hverandre.

S

Krefter på avstand

N

Krefter Krefter er det som får ting til å bevege seg eller endre hastighet. Krefter kan for eksempel sette noe i bevegelse, bremse bevegelse eller stoppe bevegelse.

rd er in g

Det kan også virke krefter mellom to ting uten at hastigheten endrer seg. Dersom du har en tung ryggsekk på ryggen, kjenner du at den trykker ned på skuldrene dine. Det virker en kraft fra sekken på skuldrene dine, og det er derfor det kjennes tungt. Det virker også en kraft fra deg på sekken. Det er den som gjør at sekken holder seg oppe på ryggen din. Dersom det ikke virket en kraft på sekken fra skuldrene dine, ville sekken ha falt ned på bakken.

1 Hva er en kraft?

2 Nevn to typer krefter som kan virke på avstand. 3 Det hender at ordene «krefter» og «kraft» brukes i hverdagen med andre betydninger enn dem vi bruker i naturfag. Kan du komme på noen eksempler?

Kapittel 4 – Utforsk magnetiske krefter 81


Hvordan kan du undersøke om noe lar seg påvirke av magneter?

Utforsk den magnetiske kraften

rd er in g

Magneter virker heldigvis ikke på alt. Hvordan skulle vi ha oppbevart magneter dersom alle materialer ble trukket mot dem?

ORD Å LÆRE

magnetisk magnetfelt

Hva virker magneter på?

Du har allerede sett at magneter påvirker andre magneter. Men magneter virker også på mange ting som ikke er magneter. Hva tror du magneter virker på? Lag ei liste over ting i klasserommet du tror at den magnetiske kraften virker på, og ei liste over ting du tror magnetisk kraft ikke virker på. Sjekk om det du trodde, stemmer.

vu

Noen metaller lar seg påvirke av magnetiske krefter

Vi sier at stoffer som lar seg påvirke av magnetiske krefter, er magnetiske. Metaller som jern, nikkel og kobolt blir påvirket av magneter. Andre metaller, som gull, sølv, aluminium og kobber, er ikke magnetiske.

Ku n

til

Når magnetiske gjenstander er i kontakt med en magnet, kan de også virke som magneter! Prøv å henge en skrue under en magnet. Klarer du å feste en binders til skruen? Hva skjer når du tar skruen bort fra magneten?

82

6

Hvilke ting har du i klasserommet og pennalet som magneter virker på?


Rundt magneter er det et magnetfelt

rd er in g

Rundt magneter er det et magnetfelt. Jo sterkere magneten er, desto større magnetfelt. Det betyr at sterke magneter kan virke over større avstand. De kan derfor trekke til seg eller støte fra seg ting som ligger langt unna. Det er ikke mulig å se magnetfeltet, men ved å bruke små flak av jern, jernfilspon, kan vi få en idé om hvordan det ser ut.

1 Legg en magnet under et papirark. 2 Strø jernfilspon over arket, og knips

forsiktig slik at sponene spres utover arket.

3 Se hvordan jernfilsponet magnetiseres

vu

og legger seg i et mønster rundt magneten.

4 Det vil samle seg mest jernfilspon

til

rundt polene. Det er fordi magnetfeltet, og magnetkraften, er sterkest rundt polene. Jernfilsponen vil legge seg slik at de peker mot magnetens poler

Ku n

Magnetfeltet rundt ulike magneter.

1 Nevn noen magnetiske metaller. 2 Hvordan kan man se at magnetfeltet er sterkest ved polene i eksperimentet med jernfilsponene? 3 Hvorfor kan vi feste magneter til ei kjøleskapsdør selv om døra ikke er en magnet?

Kapittel 4 – Utforsk magnetiske krefter 83


Hvordan kan vi finne ut hvor sterk en magnet er?

Vi kan både finne og lage magneter

ORD Å LÆRE magnetitt

rd er in g

Vi kan finne magneter i naturen, fordi det fins stein som er magneter. Men heldigvis trenger vi ikke gå ut og lete etter magnetisk stein når vi trenger en ny magnet. Vi kan nemlig lage våre egne magneter.

Du kan finne magneter i naturen

Magneter kommer i ulike former

Magnetene vi lager, kan ha mange ulike former. De kan være avlange, som stavmagneten, formet som en rund kake, eller bøyd som en hestesko. Selv om magnetene ser ulike ut, fungerer den magnetiske kraften på samme måte. Og alle magneter har to poler! Du kan ikke se på en magnet hvor sterk den er. Det fins både sterke og svake magneter i alle størrelser. Hvordan vil du teste styrken til en magnet?

Ku n

til

Metoritter I verdensrommet fins det små og store steiner som beveger seg i stor fart. Innimellom faller de ned på jorda som meteoritter. Noen av disse meteorittene består av mye jern og nikkel, og reagerer på den magnetiske kraften. Enkelte meteoritter er også magneter.

vu

FAKTA

Mange steder på jorda er det mulig å finne steiner i naturen som er magneter. Den vanligste magnetiske steinen heter magnetitt. Den inneholder mye jern. Men de aller fleste magnetene vi bruker i hverdagen, har vi mennesker lagd selv.

84

6

Magnetitt, eller magnetjernstein, er den vanligste magnetiske steinen.


rd er in g

Lag din egen magnet

1 Finn en jernspiker og en stavmagnet. Figur 05.09.2 Figur 05.09.1 2 Stryk en magnetpol langs spikeren minst 20 ganger.Figur Husk05.09.3 å stryke i samme retning hver gang og å bruke den samme polen hele tida.

3 Test om spikeren har blitt en magnet: Dersom du greier å plukke opp en binders med spikeren, har du klart å lage en magnet.

Magneter kan miste kraften sin

Ku n

til

vu

Det er enkelt å lage magneter. Men det er også ganske lett å ødelegge dem igjen. Hvis du slår på en vanlig magnet med en hammer, eller lar to magneter bli liggende med like poler mot hverandre, kan den magnetiske kraften bli svakere. Og varmer du magneten skikkelig i en flamme eller ovn, kan den miste magnetismen sin!

Figur 05.13

Figur 05.11

Figur 05.12

1 Hva kaller vi den vanligste magnetiske steinen? 2 Hvordan kan en magnet bli ødelagt? 3 Hvorfor skal man være forsiktig med å oppbevare mange magneter sammen?

Kapittel 4 – Utforsk magnetiske krefter 85


AKTIVITET

rd er in g

Forsk på magneter og den magnetiske kraften

vu

Du har lært å lage din egen magnet. Du har også undersøkt hvilke materialer magneter virker på, og funnet ut noe om hvilke stoffer magnetisme virker gjennom. Nå kan du finne på et eget spørsmål om magneter og magnetiske krefter. Hva vil du finne ut?

til

Gjør din egen undersøkelse

Ku n

Når du skal forske på noe, er det smart å lage en god plan, og det er viktig at du vurderer resultatene du får. Det er også viktig å fortelle andre om det du har funnet ut, slik at de kan sjekke om de får de samme resultatene som deg. Bruk forskermetoden du har lært tidligere!

86

6

En forskermetode 1 Finn et spørsmål.

22 Lag en hypotese. 33 Planlegg en undersøkelse. 44 Gjennomfør undersøkelsen og samle inn data. 5 Vurder resultatet.

66 Fortell om det du har funnet til resten av klassen.


Nyttige magneter

rd er in g

Når forskere gjør nye oppdagelser, lærer vi mer om verden. Men ofte kan forskeres oppdagelser også gi oss nye produkter som vi har bruk for i hverdagen. For eksempel bruker både mobiltelefoner, elektriske sparkesykler og vindmøller som lager elektrisk strøm, magnetisk kraft for å fungere!

Lag et produkt som kan gjøre hverdagen din bedre

til

vu

Tenk på alt du har lært om magneter og magnetiske krefter. Hva kan denne kunnskapen brukes til? Kan du bruke magneter på en måte du ikke har gjort før? Kan du finne opp noe som gjør det lettere å holde orden på rommet ditt? Eller lage et morsomt magnetisk spill eller leketøy? Kanskje du kan finne opp noe som hjelper en du kjenner? Lag et produkt med magneter!

Ku n

11 Legg en plan. • Hva skal du lage? Lag en skisse. • Hva skal magneten gjøre i produktet? • Hvilke materialer trenger du? Lag ei liste. 22 Lag produktet ditt. • Måtte du gjøre endringer underveis? 33 Vis fram produktet til noen i klassen. • Spør om hjelp til å forbedre produktet, slik at det blir enda bedre.

Kapittel 4 – Utforsk magnetiske krefter 87


Jordas magnetfelt Du vet kanskje at den røde nålen på et kompass alltid peker mot nord? Det er fordi jordkloden er en diger magnet. Pilen i kompasset er også en magnet, og den påvirkes av jordas magnetfelt. Jorda har to magnetiske poler, en som ligger ved Nordpolen og en som ligger ved Sørpolen.

rd er in g

Hvordan kan magnetiske krefter hjelpe oss med å finne veien?

ORD Å LÆRE kompass

Vi bor inni et magnetfelt

vu

Jorda er en enorm magnet. Rundt jorda er det et magnetfelt som strekker seg langt ut i verdensrommet. Selv om jorda er stor, er ikke den magnetiske kraften så veldig sterk. Men hvis du lar en stavmagnet henge i en tråd, vil den snu seg slik at den ene enden peker mot nord. Derfor kan vi bruke magneter for å finne veien.

Magnetiske krefter kan hjelpe oss med å finne veien

Ku n

til

I dag kan du bruke kartet og GPS-signaler på telefonen til å finne veien. Men før telefonene ble utstyrt med disse funksjonene, var det ikke like enkelt. Før det måtte folk bruke kart og kompass for å finne fram. Nålen i kompasset er en magnet. Den snurrer slik at den røde pilen peker mot nord. Da kan du vite hvilken retning som er nord, sør, øst og vest, selv når det er mørkt eller tåke! Kompasset har vært i bruk i omtrent 900 år og ble funnet opp i Kina.

Kompasset er et viktig teknologisk system De vanligste kompassene har en lett magnetnål som er rød i den ene enden. Den hviler på en pinne inni en gjennomsiktig beholder fylt med væske. Da blir det veldig lett for nålen å snurre fritt, slik at den røde enden alltid peker mot nord. Jordas magnetfelt er så svakt at det ikke ville fått nålen til å snurre hvis den lå rett på bordet.

88

6


Ku n

til

vu

Jorda vår er en magnet, med et magnetfelt som strekker seg langt utover i verdensrommet. Jordas magnetiske poler får den røde enden av kompassnålen til å peke mot nord.

rd er in g

Funksjonen til kompasset er å vise oss hvilken vei nord er. Kompasset består av flere deler som virker sammen, og løser en oppgave for oss mennesker. Derfor kan vi si at kompasset er et teknologisk system. Det er faktisk et av de aller viktigste teknologiske systemene vi mennesker har funnet opp! Det har hjulpet oss å finne veien i hundrevis av år.

1 Hvordan kan jordas magnetfelt hjelpe oss med å finne ut hvor nord er? 2 Hvorfor er et kompass et teknologisk system? 3 Hvis du vet hvilken retning som er nord, hvordan kan du da vite hvilken retning som er sør, øst og vest?

Kapittel 4 – Utforsk magnetiske krefter 89


Elektromagneter En kjempesterk magnet kan løfte mange tusen kilo jern. Heldigvis er det mulig å løsne magneten igjen. Det fins nemlig magneter som kan skrus av og på!

rd er in g

Hva kan man trenge ekstra sterke magneter til?

Magneter som kan skrus av og på ORD Å LÆRE

permanent magnet elektromagnet

De magnetene du har undersøkt i dette kapittelet, slik som stavmagneter og magneter på kjøleskapet, kalles permanente magneter. At noe er permanent, betyr at det er varig. En permanent magnet er en magnet som aldri slutter å være en magnet.

vu

Det fins også magneter som kan skrus av og på ved hjelp av elektrisk strøm. Disse magnetene kalles elektromagneter, fordi de lages ved hjelp av elektrisitet. Elektromagneter virker med magnetisk kraft, akkurat som permanente magneter. Men i tillegg kan vi justere styrken på magneten og skru den av og på.

Elektromagneter kan løfte tungt og lage lyd

til

Elektromagneter brukes til mange ting. Man bruker elektromagneter for å løfte tunge ting lagd av jern, for eksempel på fabrikker eller avfallsplasser. Der er det veldig praktisk å ha magneter man kan skru av og på!

Ku n

Man kan også bruke elektromagneter på andre måter. Et eksempel er høyttalere, som bruker både permanente magneter og elektromagneter for å lage lyd.

90

6


Lag en elektromagnet 1 Finn fram en spiker av jern. Sjekk at den ikke er en magnet, ved å prøve å henge en binders fra tuppen av spikeren.

rd er in g

2 Snurr en tynn ledning mange ganger rundt spikeren. 3 Koble endene av ledningen til hver sin ende av et batteri.

Sjekk om du nå kan henge en binders fra tuppen av spikeren. Fungerer elektromagneten?

4 Slå av elektromagneten ved å ta den ene enden av ledningen bort fra batteriet. Er spikeren fortsatt en magnet?

+

vu

+

til

Figur 05.28.2

+

Figur 05.28.3

Ku n

Figur 05.28.1

1 Hvordan kan vi slå en elektromagnet av og på? 2 Hvorfor kan det være nyttig å ha en magnet som man kan slå av og på? 3 Prøv å koble ledningene til omvendt ende av batteriet. Endrer elektromagnetens poler seg? Bruk et kompass til å undersøke dette.

Kapittel 4 – Utforsk magnetiske krefter 91


DYPNING FORAKTIVITET

rd er in g

Bygg en elektromotor

Visste du at det går an å bruke elektrisk strøm og magneter for å få ting til å snurre? Vi kan lage elektromotorer!

Magnetiske krefter kan få maskiner til å snurre

til

vu

Elektromotorer er motorer som bruker elektrisk energi og magnetiske krefter for å få noe til å rotere. At noe roterer, betyr at det snurrer rundt noe. Vispen på en kjøkkenmaskin roterer rundt stanga i midten. Du har sannsynligvis flere elektromotorer hjemme. Elektromotorer brukes i vaskemaskiner, kjøkkenmaskiner, vifter og hårtørkere. Det går også an å bruke magnetiske krefter og noe som roterer for å skape elektrisitet! Det er dette som skjer i vindmøller og vannkraftverk. Vindmøller og vannkraftverk bruker altså magnetisme for å lage elektrisitet! Med det rette utstyret kan også du lage en enkel elektromotor!

Ku n

Utstyr:

92

6

Bygg en enkel elektromotor:

Hva skjer når du legger ledningen inntil kanten av magneten?


Bygg en elektromotor med spole Utstyr:

Sånn gjør du det:

• markeringstusj • to binderser • fint sandpapir • lakkisolert kobbertråd • magneter • isoleringstape • avbitertang • batteri

Sandpapir

Sandpapir

rd er in g

Steg 1: Lag en spole av kobbertråd: Snurr kobbertråden 7–8 ganger rundt en markeringstusj. La ca. 4 cm kobbertråd stikke ut på hver side av spolen. Løft kobbertråden av tusjen. Surr trådendene 2–3 ganger rundt trådvindingene for å holde spolen sammen. Du har nå lagd en spole!

Venstre trådende

vu

Isolasjon

Steg 2: Bruk sandpapiret til å pusse bort lakkisoleringen. På høyre side skal du bare pusse bort lakken som ligger på oversiden av tråden. På venstre side skal du pusse bort all lakkisoleringen.

Høyre trådende

Steg 4: Fest bindersene til magnetpolene med tape.

Ku n

til

Steg 3: Bøy bindersene som vist på illustrasjonen.

Steg 5: Fest magneten på batteriet.

Tape Magnet

Steg 6: Nå er motoren klar til å monteres! Legg trådendene på spolen oppi de bøyde endene på bindersene. Hold motoren i hånda, eller legg batteriet med magneten på en bordende. Spolen trenger å ligge løst oppi bindersene for at motoren skal virke. Gi spolen en dytt, og se hva som skjer! Kapittel 4 – Utforsk magnetiske krefter

93


FOR DYPNING

rd er in g

Dyr kan finne veien ved hjelp av magnetfelt

til

vu

Det fins mange dyr som reiser over lange strekninger. En laks som blir født i ei norsk elv, kan svømme så langt som til Grønland før den kommer tilbake til den samme elva som den ble født i, for å gyte. Og trekkfugler, som taksvalen, kan fly helt til Sør-Afrika om vinteren, før den kommer tilbake neste sommer. Hvordan finner dyr veien over så store avstander?

Ku n

FAKTA

Gyte Laks formerer seg ved at hunnen legger rogn, det vil si små fiskeegg, på elvebunnen. Rognen blir så befruktet av en hannlaks.

94

6

Vi mennesker bruker kart og kompass eller GPS Du har lært at vi kan bruke kompass til å finne veien. Kompassnålen peker mot nord på grunn av jordas magnetfelt. Dersom du er god til å lese kart og bruker kompasset riktig, har du et godt hjelpemiddel for å finne veien. De siste tiårene har det også blitt veldig vanlig å bruke GPS, som er et system av satellitter som går i bane rundt jorda. Mobiltelefonen din kan kommunisere med disse satellittene for å finne ut hvor du er. Da kan telefonen hjelpe deg med å finne veien, så lenge den har dekning og ikke går tom for strøm.


Ku n

til

vu

rd er in g

Maur bygger som regel tua si på sørsiden av trestammen.

Noen dyr kan føle magnetfeltet Ville dyr kan ikke lese kart og kompass, og de har heller ikke mobiltelefon og GPS. Likevel klarer laksen å finne veien tilbake til stedet der den ble født. Trekkfuglene kan fly i ukevis på vei fra Sør-Afrika til hekkeplassene i Norge uten å miste retningen. Hvordan finner de veien? Bruker de jordas magnetfelt for å finne fram?

Forskere har undersøkt om enkelte dyr kan føle magnetfelt. En av metodene de har brukt er å fange dyr. Så lagde forskerne et magnetfelt i området der dyret var fanget. For eksempel har de fanget hai og plassert den i en vanntank inne i et magnetfelt. Ville magnetfeltet forandre måten dyret beveget seg på? Ja! Når de endret veien magnetfeltet pekte, endret haien svømmemønster. Forskerne oppdaget at dyrenes bevegelser ble påvirket av hvilken vei magnetfeltet pekte. Derfor tror forskerne at enkelte dyr kan føle magnetfelt. Det betyr at de også kan føle jordas magnetfelt. Forskerne tror at dyr kan ha et slags indre kompass som hjelper dem med å finne veien. Men hvordan dette kompasset virker, er det ennå ingen som vet.

Kapittel 4 – Utforsk magnetiske krefter 95


Oppgaver

Vi kan både finne og lage magneter 7

Lag en bruksanvisning for hvordan man skal behandle og oppbevare en magnet for at den ikke skal bli ødelagt.

8

Tenk deg at du er i et område i Norge der du vet at det fins magnetitt, og at du finner en mørkegrå stein og lurer på om det er magnetitt du har funnet. Hvordan kan du undersøke om steinen du har funnet, er magnetitt?

Hvordan virker magneter?

2

Bruk ordene poler, frastøte og tiltrekke for å forklare hvordan magneter virker. Lag en tegning som viser hvordan en magnet virker på en annen magnet.

Krefter – hva er det? 3

rd er in g

1

Forklar en medelev hva en kraft er. Forestill deg at medeleven ikke kan noe om krefter fra før.

Forsk på magneter og den magnetiske kraften 9

Utforsk den magnetiske kraften

Hvordan kan du sjekke om en magnet virker på en gjenstand? Forklar dette for en medelev.

5

Forklar hva et magnetfelt er. Lag gjerne en tegning til forklaringen din.

6

Er magnetkraften mellom en magnet og en binders sterkest nær magneten eller langt unna? Hva tror du? Lag en plan for hvordan du kan undersøke dette.

Ku n

til

vu

4

96

Velg et produkt du har hjemme eller som fins i klasserommet, som inneholder en magnet. Hvilken oppgave har magneten i produktet? Kunne man ha lagd samme produkt uten en magnet?

6


Jordas magnetfelt

16 Forklar to måter vi kan lage en magnet

10 Hva skjer dersom du legger et kompass

nær en magnet? Forklar det som skjer.

sør, øst og vest er der du bor.

12 Man bør ikke oppbevare et kompass

sammen med sterke magneter. Hvorfor ikke? Elektromotorer

13 Hvilke ting har dere hjemme som

inneholder elektromotorer, tror du? Lag ei liste. Oppgaver til hele kapittelet

17 Beskriv to av forsøkene du har gjort

med den magnetiske kraften. Hva skulle du finne ut? Hvordan gjennomførte du forsøket? Hva lærte du? Fikk du noen ideer til andre ting du ville undersøke?

rd er in g

11 Bruk et kompass til å finne ut hvor nord,

på. Lag tegninger til forklaringene.

en viktig del av leken. Skriv en brosjyre med informasjon om leken, hva den heter, og hvordan den skal brukes.

19 Lag en plakat med tekst og tegninger

som forteller hva den magnetiske kraften er. Plakaten skal være lagd slik at en elev på 5. trinn kan lære om magneter og den magnetiske kraften ved å lese på plakaten.

vu

14 Hvorfor er det dumt å ha med seg bare

18 Lag et leketøy der magnetiske krefter er

GPS og ikke også kart og kompass, dersom man skal på tur i skogen eller på fjellet? Diskuter med en i klassen.

til

15 Lag en oversikt over hva magneter kan

Ku n

hjelpe oss med i hverdagen.

Kapittel 4 – Utforsk magnetiske krefter 97


rd er in g

e s l e h Din

yk?

k og s is r f e r æ v å t e betyr d

Ku n

til

vu

Hva

98

6

5


rd er in g vu til

Ku n Hva gjør oss syke i dag? Og hva holder oss friske?


To familier i Norge Nesten alle barn som blir født i Norge i dag, lever til de blir voksne. Slik var det ikke for noen hundre år siden. Den gangen døde mange da de var spedbarn. Og mange av de som ble voksne, døde før de ble gamle.

rd er in g

Hvilke sykdommer kan være farlige for oss mennesker?

ORD Å LÆRE

tuberkulose infeksjon

Familien Skar, 1720

Familien Skar lever i 1720. De bor på en liten husmannsplass som de leier av en bonde. Familien dyrker korn og neper på husmannsplassen, men må også arbeide for bonden. De er fattige og har ofte lite mat. Mor får sju barn. To av barna blir syke og dør mens de er babyer. Et av de andre barna får den farlige sykdommen tuberkulose. Hun dør da hun er 10 år. Like etterpå blir mor gravid igjen. Men under fødselen går det galt. Både mor og barnet dør.

Ku n

til

vu

De tre andre barna vokser opp sammen med far. Da far er 51 år, stikker han seg på en spiss pinne mens han jobber. Det blir en farlig infeksjon i såret. To uker senere blir han begravet på kirkegården i bygda.

I familien Skar dør fire av barna før de er voksne.

100

6


Familien Vik, 2020

FAKTA

Familien Vik lever i 2020. De bor i et stort hus, i en liten by. Mor er journalist, og far er lærer. De får to barn. Familien har nok penger til å kjøpe mat, klær og alt annet de trenger.

Ku n

til

vu

rd er in g

Da far er 59 år, får han en sykdom som heter diabetes type 2 og må begynne med medisiner. Et av barna har allergi. Det andre barnet sliter med depresjon mens hun er ungdom. Depresjon er en psykisk sykdom som gjør at man blir trist og lei seg. Men hun får hjelp til å bli frisk. Da mor blir gammel, får hun vondt i knærne og fingrene. Legen sier at hun har slitasjegikt. Men alle i familien Vik lever lange liv.

Infeksjon En infeksjon betyr at bakterier eller virus angriper kroppen. De aller fleste infeksjoner er ufarlige og går over av seg selv, men noen kan være farlige.

1 Hvor mange år er det mellom tida da familien Skar levde, og tida da familien Vik levde? 2 Hvordan er det å leve i familien Skar? Tenk deg at du er et av barna som overlever. Skriv om livet ditt. 3 Fins det noen i verden i dag som lever på samme måte som familien Skar?

Kapittel 5 – Din helse 101


Helse før og nå Fortellingene om familien Skar og familien Vik viser oss hvordan mange familier i Norge levde før, og hvordan vi lever i dag. Hvorfor er det så stor forskjell på livet til de to familiene?

rd er in g

Hva gjør vi for å stoppe og beskytte oss mot smittsomme sykdommer i dag?

ORD Å LÆRE

Før døde mange av smittsomme sykdommer

vaksiner antibiotika hygiene

Influensa! Forkjølelse! Omgangssyke! Du tenker kanskje at vi stadig blir plaget av smittsomme sykdommer. Men før i tida fikk folk i Norge mange flere og andre smittsomme sykdommer enn i dag. Disse sykdommene var ofte mye farligere enn de sykdommene vi blir smittet av nå.

vu

Hvert år døde tusenvis av mennesker av kopper og lungebetennelse, eller av magesykdommer som kolera og dysenteri. Andre smittsomme sykdommer var polio, difteri og tyfoidfeber. Ganske mange barn døde også av barnesykdommer som kikhoste og meslinger.

til

Dessuten kunne det være veldig farlig å skjære seg eller bli bitt av dyr, selv om såret ikke var stort. Bakterier kunne komme inn i kroppen gjennom såret. De kunne lage livsfarlige infeksjoner som det ikke fantes medisiner mot.

Ku n

Lenge fantes det ikke medisiner mot tuberkulose. I stedet forsøkte legene å gjøre pasientene friskere ved å gi dem ro, hvile, sunn mat og frisk luft. Bildet er tatt på Trøgstad tuberkulosehjem i 1913.

102

6


Nå beskytter vi oss med vaksiner, antibiotika og god hygiene I Norge i dag er det ganske få som dør av smittsomme sykdommer. Det skyldes flere ting:

rd er in g

• Vi har lagd vaksiner som beskytter oss mot sykdommer som kopper, tuberkulose, polio og barnesykdommene.

• Vi har funnet opp antibiotika, medisiner som virker mot bakterier og dermed kan stoppe mange sykdommer og infeksjoner.

• Vi har fått kunnskap om hvordan sykdommer smitter, og hvordan

• Vi er blitt rikere. Det

vu

vi kan stoppe smitten. Et av de viktigste våpnene våre mot smitte er god hygiene. Hygiene betyr renslighet. I dag har alle i Norge rent vann og skikkelige toaletter. Når vi vasker oss selv og tingene rundt oss, hindrer vi smitte.

Ku n

til

betyr at de aller fleste i Norge har nok mat, gode klær og varme hus. Når kroppen slipper å sulte og fryse, har den mer krefter til å bekjempe sykdommer.

1 Se på kurven. Omtrent hvor lenge kunne en mann og en kvinne forvente å leve i 1850? Hva med i 2016? 2 På hvilke måter kan rikdom føre til bedre helse? 3 Ser du på kurven at levealderen sank veldig i 1919? Akkurat da døde veldig mange unge mennesker. Prøv å finne ut hvorfor!

Kapittel 5 – Din helse 103


Hvilke sykdommer har folk i dag?

Sykdommer i dag

ORD Å LÆRE

kroniske sykdommer depresjon astma kreft

rd er in g

Folk i Norge får fortsatt smittsomme sykdommer som forkjølelse og omgangssyke, men det er sjelden farlig. Likevel får noen mennesker sykdommer som kan gjøre livet vanskelig.

Mange har sykdommer som ikke smitter

I dag har mange mennesker sykdommer som ikke smitter. Noen slike sykdommer varer lenge. Da kalles de kroniske sykdommer. Mange av sykdommene vi får i dag, er ikke dødelige, men de kan likevel være veldig plagsomme. Noen mennesker blir så syke at de ikke kan jobbe.

vu

De vanligste plagene for voksne i dag er vondt i musklene og skjelettet. Det er også vanlig å ha psykiske sykdommer, for eksempel depresjon. Depresjon gjør at man syns alt er trist og håpløst. Mange voksne i Norge har også diabetes type 2, hjerte- og karsykdom eller lungesykdommen kols. Disse sykdommene kan være farlige. Det fins behandling og hjelpemidler som kan gjøre hverdagen lettere for dem som er syke. Men mange må likevel lære seg å leve med sykdommen, fordi de ikke kan bli friske.

Ku n

til

Mange voksne i Norge får diabetes type 2. Noen av dem må ta sprøyte med medisin hver dag. Når barn får diabetes, får de diabetes type 1. Du kan lese mer om diabetes type 1 på side 112 og 113.

104

6


Barn i Norge dør veldig sjelden av sykdommer i dag

Barn som har astma, bruker ofte medisiner som gjør det lettere å puste.

Kreft kan være dødelig

rd er in g

Barn kan også ha sykdommer som ikke smitter. Det er for eksempel vanlig å ha astma. Astma gjør at det kan bli tungt å puste. Mange barn har også allergi eller eksem. Noen barn kan få en sykdom som heter diabetes type 1. De som har diabetes type 1, må ta medisiner hver dag. Men det er veldig sjelden at barn i Norge dør av diabetes eller andre sykdommer i dag.

Mysterium Atopisk eksem

Mange barn i Norge har atopisk eksem. Men forskerne har fortsatt ikke klart å finne ut hva som er årsaken til denne sykdommen.

Ku n

til

vu

En av de farligste sykdommene som ikke smitter, er kreft. Kreft betyr at noen celler i kroppen deler seg så fort og så mye at kroppen blir syk av det. Det kan begynne å vokse klumper der cellene deler seg ukontrollert. Vi har god behandling som kan bremse eller stoppe mange typer kreft. De fleste som får kreft i dag, overlever. De fleste som dør av kreft, er eldre mennesker.

1 Nevn tre ikke-smittsomme sykdommer som barn kan ha i dag. 2 Hva betyr det at en sykdom er kronisk? 3 Hvordan tror du det ville føles å leve med en kronisk sykdom?

Kapittel 5 – Din helse 105


Husker du navnet på noen sykdommer som ikke smitter? Hva skyldes de, tror du?

Hvorfor får vi sykdommer i dag?

rd er in g

Smittsomme sykdommer skyldes virus, bakterier og andre ørsmå organismer. Men hva er det som gir oss sykdommer som ikke smitter? ORD Å LÆRE

Vi vet ofte ikke helt hvorfor folk blir syke

gener miljø livsstil

Forskere har funnet ut mye om de fleste sykdommene som er vanlige i dag. Vi vet ofte hvordan de virker i kroppen. Dermed blir det mulig å lage medisiner som motvirker sykdommen. Men ofte vet vi ikke sikkert hvorfor et menneske får en slik sykdom. Antakelig er det mange grunner som virker sammen.

vu

Genene dine spiller en rolle

Ku n

til

Genene dine er oppskriften på akkurat deg. Genene bestemmer hvilken øyefarge du har, og hvor høy du kan bli. Men de er også med på å avgjøre hvilke sykdommer du kan få. Noen gener gjør for eksempel at du kan få astma eller eksem.

106

6

Men gener er rare. Det er nemlig ikke slik at alle som har astmagener, faktisk får astma. Hvorfor slipper noen unna? Forskerne er ikke helt sikre. Men de tror at noe rundt oss påvirker genene slik at noen blir syke.

Dette er en modell av DNAet, der genene står skrevet. Genene er med på å bestemme hvilke sykdommer du kan få.


Miljøet du lever i, spiller en rolle

rd er in g

Du lever i et miljø. Miljøet er alt som fins rundt deg. Ulike mennesker lever i veldig forskjellige miljøer. Noen bor på en bondegård. Noen bor i blokk. Noen lever like ved en trafikkert vei. Noen har det støvete hjemme. Noen vasker ofte med sterke vaskemidler. Noen bor med en familie som ofte lager mat sammen. Noen lever sammen med mennesker som røyker inne.

Miljøet du lever i, kan påvirke helsa di.

Forskerne tror at noe av det vi møter i miljøet vårt, kan påvirke genene våre og sette i gang sykdommer. Men de vet ikke alltid hva!

Livsstilen din spiller en rolle

vu

Du kan ikke bestemme over genene dine eller alle tingene i miljøet. Derfor er det ofte flaks og uflaks som avgjør om du blir syk. Men du bestemmer over en veldig viktig ting: livsstilen din.

Viktige bakterier I tarmene dine og på huden din bor det milliarder av bakterier og andre ørsmå organismer. Forskerne har funnet ut at de er viktige for helsa di.

Ku n

til

Livsstil er måten du lever på. Noen måter å leve på er bra for kroppen. Nok søvn og mye fysisk aktivitet gjør kroppen friskere. Andre vaner er slett ikke sunne. De som røyker eller drikker for mye alkohol, blir oftere syke.

FAKTA

1 Hva betyr livsstil? 2 Selv om du lever veldig sunt, kan du likevel få sykdommer som ikke smitter. Hvorfor det? 3 Mange forskere jobber med å studere kroniske sykdommer. Hvorfor det, tror du?

Kapittel 5 – Din helse 107


ORD Å LÆRE

Hvordan hjelper jeg kroppen med å holde seg frisk?

rd er in g

Hva gjør du i hverdagen som er godt for kroppen?

Du kan gjøre mye selv, både for å unngå sykdommer og for å holde kroppen din sterk og sunn.

andpusten hukommelse

God hygiene hjelper mot smittsomme sykdommer

Ku n

til

Hvis du vasker hendene ofte og grundig, blir du sjeldnere syk.

vu

De fleste smittsomme sykdommer skyldes bakterier og virus. Dem kan du beskytte deg mot ved å vaske dem vekk. Dersom du vasker hendene ofte og grundig med såpe og vann, blir du sjeldnere syk. Og når du er forkjølet, kan du holde deg hjemme og hoste i albuen. Da er det mindre sjanse for at du smitter andre.

108

6


rd er in g

Når du bruker kroppen blir den sterkere og friskere.

Kroppen blir friskere når du bruker den

vu

Kroppen er fantastisk. Den tilpasser seg og blir bedre og bedre jo mer du bruker den. Når du løper eller danser, blir du varm og andpusten. Da blir hjertet og lungene dine sterkere. Og når du klatrer eller løfter noe tungt, blir musklene dine og skjelettet ditt sterkere. Samtidig skjer det noe i hjernen. Både balansen, hukommelsen og evnen til å løse oppgaver blir bedre.

Ku n

til

Alt dette beskytter kroppen og hjernen mot sykdom. Dessuten gjør det livet enklere og morsommere: Det blir lettere å bære den tunge skolesekken, og du orker å spille fotball en hel ettermiddag. Kanskje føles til og med skolearbeidet lettere.

1 Hvordan kan du beskytte deg selv og andre mot smittsomme sykdommer? 2 Hva skjer med kroppen når du løper, hopper og løfter tunge ting? 3 Hva betyr det å bruke kroppen? Skriv ned flere ulike måter å bruke kroppen på.

Kapittel 5 – Din helse 109


Hvordan blir helsa di påvirket av maten du spiser?

Sunn mat gir deg bedre helse

rd er in g

Sunn mat er full av stoffer som hjelper kroppen din med å holde seg frisk og sterk. Men dårlig mat kan virke motsatt. ORD Å LÆRE

vitaminer mineraler fiber fullkorn næringsstoffer rødt kjøtt

Kroppen trenger mange ulike næringsstoffer

Kroppen trenger mat. Maten gir oss energi og stoffer som cellene trenger for å vokse og gjøre oppgavene sine. Eksempler på slike viktige stoffer, er ulike vitaminer, og mineraler som jern og kalsium. Forskere har også funnet ut at fiber er viktig for oss. Fiber er stoffer som fins i frukt, grønnsaker og mat av fullkorn, som grovt brød og fullkornspasta.

vu

Noen typer mat inneholder mye av stoffene kroppen trenger. Andre typer mat er fattig på slike næringsstoffer, men inneholder mye av stoffer som ikke er så bra for oss, som sukker og usunt fett.

Sunn mat som det er lurt å spise Denne maten inneholder vitaminer, fiber og viktige næringsstoffer: frukt og grønnsaker

mat av fullkorn, som grovt brød, knekkebrød eller havregrøt

til

• • • • •

fisk, kylling og litt rødt kjøtt melk, yoghurt og ost

Ku n

egg

Frukt og grønnsaker bør være med i alle måltidene våre. Spis så mye og så mange ulike farger du kan av frukt og grønnsaker.

110

6


Denne typen mat inneholder lite av stoffene kroppen din trenger, og ofte mye sukker og usunt fett:

• brus og andre drikker med masse sukker i

• godteri, kaker, kjeks og potetgull

• hurtigmat som pølser,

’’

Hva om du stappet i deg en hel pose potetgull og en stor sjokolade? Slapp av. Det er fint å unne seg noe godt innimellom! Men det er lurt å ikke gjøre det for ofte. Ta igjen ved å spise normalt sunt i dagene etterpå!

Ku n

til

vu

hamburgere og pommes frites

Hjelp, jeg spiste kjempemye godteri!

rd er in g

Usunn mat som det er lurt å spise ganske lite av

1 Hva er forskjellen på sunn og usunn mat? 2 Hvilke sunne matvarer pleier du å spise? Lag ei liste! 3 Kommer du garantert til å holde deg frisk hvis du bare lever sunt nok? Begrunn svaret ditt.

Kapittel 5 – Din helse 111


Hva vet dere om diabetes type 1?

Frisk og syk på samme tid

rd er in g

Mia er syk. Hun har diabetes og må ta sprøyter med medisin hver dag. Men Mia er stort sett frisk.

ORD Å LÆRE

diabetes type 1 insulin blodsukker

– Jeg drakk og tisset minst 20 ganger om dagen!

Før var Mia akkurat som alle andre barn. Hun gikk i sjette klasse, var passe god på skolen, hadde flere venner og spilte håndball to ganger i uka. Men så begynte rare ting å skje.

– Jeg var så utrolig tørst hele tida. Jeg drakk og tisset minst 20 ganger om dagen! Og matlysten var på bånn. Mia ble slapp og tynn som en strek. Til slutt var foreldrene så bekymret at de tok henne med til legen.

vu

– Legen fant ut at jeg har noe som kalles diabetes type 1.

Skummelt først

– Først var det veldig skummelt fordi jeg måtte ta sprøyte med insulin, men nå tenker jeg nesten ikke over det, sier Mia.

til

– Jeg bruker en sprøyte som kalles en penn. Da er det veldig enkelt å gjøre det selv. Det gjør nesten ikke vondt heller.

Det Mia liker minst, er at hun må måle blodsukkeret flere ganger om dagen. Det forteller henne hvor mye insulin hun må ta. Det er veldig viktig å ta akkurat riktig mengde insulin. Ellers kan hun bli veldig syk.

Ku n

– Det er litt slitsomt at jeg må passe på blodsukkeret hele tida, sier Mia. – Og så er det irriterende at noen tror jeg fikk diabetes fordi jeg spiste for mye sukker. Men det er ikke slik at det du spiser kan gi deg diabetes type 1! Det var mye som forandret seg da Mia fikk diabetes. Plutselig måtte hun bli litt mer voksen og ansvarlig. Men på mange måter er livet som før. – Jeg er egentlig helt normal og frisk som en fisk. Bare jeg husker å ta insulin.

112

6


Diabetes type 1 gjør at kroppen ikke kan lage insulin

rd er in g

Når du spiser, blir noe av næringen i maten gjort om til sukker. Sukkeret føres med blodet til alle cellene i kroppen. Cellene trenger det for å leve. Men for at cellene skal klare å ta opp sukker fra blodet, trenger de stoffet insulin.

Når du har diabetes type 1, klarer ikke kroppen å lage nok insulin. Da slipper ikke sukkeret inn i cellene. Da kan man bli alvorlig syk.

Ku n

til

vu

Heldigvis går det an å gi kroppen ekstra insulin med en sprøyte eller en pumpe festet på magen.

I dag fins det hjelpemidler som gjør at blodsukkeret kan leses av på telefonen fra en sensor som sitter enten på armen eller magen.

1 Hva var det første Mia merket var galt, før hun visste at hun hadde en sykdom? 2 Hva skjer i kroppen når du har diabetes 1? 3 Hvordan tror du at du ville opplevd å få vite at du hadde diabetes?

Kapittel 5 – Din helse 113


Hvor ville du lete etter informasjon om sykdommer og helse?

Hvor kan du finne riktig informasjon om helse?

ORD Å LÆRE

kilder universitet troverdig

Helsedirektoratet: Det er sunt å spise fem porsjoner med frukt og grønnsaker hver dag.

vu

Lenas blogg: Du får kviser av å spise mye snop.

rd er in g

På internett fins det utrolig mye informasjon om sykdommer, og om hva som er sunt og usunt. Men noe av det som står der, er riv ruskende galt. Hvordan skal du vite hvem du kan stole på?

Ku n

til

å tet p ten: t i s o m s np ikke nde Afte r i l gle tisk an b – M av man ives fak n tr grun ne. Lus sier r, ie hyg rent hå ved en ti bes n Ottes ituttet. e st Preb helsein e Folk

114

6

Gruppa «Beky mrede foreldre» på Fa cebook: Ikke la barna få vaksiner! Det er farlig!

Sunn & skjønn: unn & Vitamintilskuddet S ende skjønn gir deg glød år. hud og glansfullt h kke. Kun kr 299,– per pa

Slike påstander kan du finne når du søker på nettet. Hvilke ville du stolt mest på? Hvorfor?


Ikke alle kilder er like troverdige

Du kan ofte stole på:

rd er in g

Informasjonen du finner på nettet, kommer fra veldig ulike kilder. Noen av sidene er lagd av enkeltpersoner. Kanskje tjener de penger på det de skriver. Det gjelder for eksempel blogger. Andre sider er lagd av firmaer som ønsker å reklamere for produktet sitt. Og noen sider kommer fra forskerne ved universiteter. Alle disse kildene kan inneholde informasjon om helse. Men ikke alle er like troverdige.

• seriøse og kjente medier, som Aftenposten, NRK og forskning.no • myndighetene i Norge. Nettstedene deres heter ofte noe med

«direktorat» eller «departement». Du finner lenker til mange slike steder på www.norge.no.

• Folkehelseinstituttet • nettstedene til universiteter, som Universitetet i Oslo eller Universitetet i Bergen

vu

• leksikon, og nettsider for elever som blir brukt i norske skoler

til

Informasjonen på disse sidene skal være riktig. Det kan selvfølgelig snike seg inn feil her også. Men mange mennesker jobber med å passe på at feilene rettes opp, og at informasjonen blir oppdatert når det kommer ny kunnskap.

Ku n

Dersom du er i tvil, er det lurt å søke mer for å se om flere kilder skriver det samme. Hvis flere kilder du stoler på, sier det samme, er det trolig riktig informasjon.

1 Nevn tre kilder du ofte kan stole på. 2 Hvorfor er det ikke sikkert at du kan stole helt på informasjonen fra Sunn & skjønn? 3 Hvorfor kan du stole på nettsidene til universiteter, tror du?

Kapittel 5 – Din helse 115


AKTIVITET

rd er in g

Lær deg å tenke kritisk

vu

Du finner en nettside som du ikke kjenner. Hvordan kan du vite om du kan stole på informasjonen? Noe av det viktigste du kan lære deg, er å tenke kritisk. Det betyr blant annet å stille spørsmål til det du leser, og forsøke å finne ut om kilden er til å stole på.

Hvem står bak nettstedet?

Ku n

til

For å kunne vurdere troverdigheten til en nettside, må du vite hvem som har lagd den. Let nederst på siden, eller se i menyen for å finne navn, adresse eller telefonnummeret til den som er ansvarlig for nettsiden. På seriøse nettsteder skal det være enkelt å finne informasjon om hvem som har lagd nettsiden. Dersom det er vanskelig, kan du ofte ikke stole på det som står der. Du kan også gjøre et internettsøk etter navnet på nettsiden for å finne ut mer. Se spesielt etter ord som offentlig, statlig, universitet, direktorat eller ansvarlig redaktør og redaktørplakaten. Disse ordene kan tyde på at du kan stole på det som står der.

116

6


Hvor mye kan de som skriver?

rd er in g

Tror du at de som skrev informasjonen, kan spesielt mye om temaet? Dersom det er en enkeltperson som står bak nettsiden, er det færre som er med på å vurdere det som skrives der, enn hvis flere personer jobber med det. Da må du være mer kritisk når du leser det som står der. Selv om det står at det er en professor, lege eller ekspert som har lagd nettsiden, trenger ikke det bety at alt som står der, er sant.

Hva vil de som lager nettsiden?

Oppgave

vu

Vil de som lager nettsiden, selge deg noe, eller få deg til å gjøre noe? Ofte er nettsider lagd for å få leserne til å kjøpe noe. Informasjon på slike nettsider er som regel reklame for produktet. Du kan ikke alltid stole på informasjonen i reklamer. Reklamer er jo lagd for å få deg til å kjøpe noe! Finner du ordet annonse på en nettside, er det en reklame.

til

• Søk etter informasjon om sunn mat i en nettleser.

• Velg en nettside blant

Ku n

søkeresultatene.

• Vurder om nettsiden er til å stole på. Bruk det du har lært på disse sidene.

• Gi troverdighetspoeng til nettsiden. Forklar en medelev hvordan du har vurdert nettsidens troverdighet.

Kapittel 5 – Din helse 117


FOR DYPNING

rd er in g

Pandemier

Noen smittsomme sykdommer sprer seg over hele jorda. Da kalles de pandemier. Nye epidemier og pandemier

til

vu

Noen ganger oppstår helt nye smittsomme sykdommer. Ofte skjer dette ved at det utvikler seg en ny type virus eller bakterie i dyr. Plutselig en dag smitter den over til et menneske. Hvis viruset eller bakterien gjør oss skikkelig syke og smitter fra menneske til menneske, starter en ny, farlig epidemi. En epidemi er et utbrudd der mange blir syke. Av og til sprer den nye sykdommen seg til hele verden. Da kalles den en pandemi.

Svartedauden drepte halve Norges befolkning

Ku n

Opp gjennom historien har mange pandemier feid over jorda. Den mest kjente er den skrekkelige pestpandemien svartedauden, som spredte seg i verden på 1300-tallet. Etter hvert kom den også til Norge.

I gamle norske sagn er «Pesta» navn på en uhyggelig skikkelse, ofte beskrevet som en gammel kvinne som brakte svartedauden med seg. Her ser vi Theodor Kittelsens «Pesta i trappa».

118

6


rd er in g Hvordan endte det?

vu

Denne boka ble skrevet i 2020, mens koronapandemien ennå herjet. Når du leser dette, vet du mer om hva som skjedde videre. Skriv litt om hvordan historien utviklet seg!

Ku n

til

Historiene forteller at det kom et skip til Bergen i 1349. Alle på skipet var syke eller døde, og snart begynte også folk i byen å bli syke. Mange fikk forferdelige svarte byller på kroppen. Over halvparten av de smittede døde. Pesten drepte etter hvert over halvparten av alle menneskene i Norge. I dag vet vi at svartedauden skyldtes bakterien Yersinia pestis. Bakterien fins ennå, men nå kan vi behandle sykdommen med antibiotika.

Influensa og spanskesyken Hvert år mellom desember og april kommer influensavirus til Norge. De som blir smittet, får feber og føler seg ofte dårlige i minst en uke. Men mellom 1918 og 1920 herjet en influensa

som var mye verre enn vanlig. Den fikk navnet spanskesyken. Spanskesyken drepte mange tusen mennesker i Norge.

Koronapandemien Også i nyere tid kan vi rammes av pandemier. Det fikk vi erfare i 2020. Da dukket det opp et helt nytt virus – SARS-CoV-2. I Norge kalte vi det ofte bare koronaviruset. Det spredte seg til hele kloden. Folk måtte holde avstand til hverandre, slik at smitten ikke skulle spre seg. I Norge og mange andre land var skolene stengt i ukevis. Mange voksne jobbet på hjemmekontor, og folk sluttet å besøke hverandre. Kinoer, treningshaller og mye annet var stengt. Samtidig jobbet forskere i hele verden for å finne medisiner og vaksiner mot viruset.

Kapittel 5 – Din helse 119


FOR DYPNING

rd er in g

Angstlidelse

– når alarmsystemet går bananas

Ku n

til

vu

Alle er redde av og til. Men Eskil er engstelig hele tida. Hjertet banker og magen knyter seg bare han skal på skolen.

120

6


Mysterium

– Jeg tror det begynte da pappa var syk, sier Eskil. For to år siden fikk pappa en alvorlig sykdom. Den var så alvorlig at Eskil var redd for at pappa skulle dø. – Det var det første jeg tenkte på hver morgen. Jeg ville ikke gå på skolen, fordi jeg trodde han kom til å dø mens jeg var borte. Jeg fikk ofte vondt i hodet i timene. Og jeg orket nesten ikke å spise. Men så gikk det bra. Etter noen måneder ble pappa helt frisk igjen. Og da skulle man jo tro at det gikk fint med Eskil også. Men det gjorde det ikke. – Jeg var kvalm og hadde vondt i magen og brystet. Jeg trodde jeg kanskje var blitt syk, slik pappa hadde vært. Etter hvert tok foreldrene Eskil med til legen. De snakket lenge, og legen tok flere prøver. Til slutt fikk de svaret: – Jeg har noe som kalles angstlidelse.

Mareritt

rd er in g

Da pappa ble syk

vu

Alle mennesker drømmer. Noen ganger har vi morsomme drømmer, andre ganger har vi mareritt. Men hvorfor drømmer vi? Forskerne er fortsatt ikke sikre.

Angstlidelse gjør at du er redd, selv når ingenting er farlig

Ku n

til

Det er lurt å være redd av og til. Det er frykten som gjør at du ikke leker på kanten av et stup eller går rett bort til en svær, sinna hund. Frykten er kroppens alarmsystem, og den er med på å holde oss unna farer. Men noen ganger kan alarmsystemet i kroppen gå bananas. Du blir redd også når det ikke er noe å være redd for. Dette kalles angstlidelse. Den kan gjøre at du sover dårlig og får vondt i hodet og magen. Eller at du får hjertebank og bekymrer deg hele tida. Heldigvis blir de fleste kvitt angstlidelsen.

Eskil får hjelp til å bli bedre Eskil tror at han kommer til å få det bedre. Han har begynt å snakke med en psykolog og skal møte henne hver uke framover. – Hun var veldig grei. Hun har møtt mange barn som har det akkurat sånn som meg. Hun er ekspert på å hjelpe dem. Jeg kjenner at det hjelper litt allerede.

Diskuter! Hvem ville dere snakket med dersom dere hadde det vanskelig? Kapittel 5 – Din helse 121


Oppgaver

7

To familier i Norge

3

Fins det noen gamle husmannsplasser i nærheten av stedet der du bor? Bruk internett eller biblioteket og forsøk å finne ut mer. Hvordan levde menneskene der? Lag en presentasjon. I gamle dager døde mange mennesker av tuberkulose. Hvorfor er det få mennesker i Norge som har denne sykdommen i dag? Skriv en informasjonstekst om tuberkulose.

Helse før og nå

Før i tida kunne selv et lite sår være farlig. Forklar hvorfor det var slik, og hvorfor det ikke er like farlig i dag.

Ku n

5

Tenk deg at du har reist med en tidsmaskin tilbake til 1720. Du møter en lege. Skriv noe du vet, som legen ikke kan.

til

4

Sykdommer i dag 6

122

Hvorfor får vi sykdommer i dag? 8

Hva tror du er sunn livsstil? Hva er en usunn livsstil? Diskuter!

9

Ofte er det bare flaks og uflaks som avgjør om du blir syk eller ikke. Forklar hvorfor.

rd er in g

2

Hvordan er det å leve i familien Skar? Tenk deg at du er et barn i familien, og fortell om livet ditt.

Vanlige plager for voksne i dag er vondt i musklene og skjelettet, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og kols. Velg en av dem og lag en presentasjon.

6

Hvordan hjelper jeg kroppen med å holde seg frisk? 10 Min plan for å hjelpe kroppen: Lag ei

liste over hva du kan gjøre i hverdagen for å holde kroppen sunn og frisk. Vurder forslagene. Er noen lettere å gjennomføre enn andre? Hvorfor?

vu

1

Vanlige sykdommer for barn i dag er astma, allergi, eksem og diabetes type 1. Velg en av dem og lag en presentasjon.

11 Tenk deg at du kjenner noen som ikke

liker å trene. Hvilke råd ville du gitt for å få dem til å bruke kroppen mer?

Sunn mat gir deg bedre helse 12 Planlegg en sunn frokost, lunsj og

middag. Maten skal være skikkelig god! Hvorfor valgte du akkurat denne maten? Presenter valgene og stem over klassens mest fristende og sunne meny! 13 Søk på internett eller bruk en kokebok.

Finn en oppskrift du syns ser god ut. Oppskriften må inneholde mye frukt og/ eller grønnsaker. Del oppskriftene dere har funnet i klassen, eller lag klassens kokebok.


Lær deg å tenke kritisk 14 En venn sier: «Du kan alltid stole på

det voksne folk sier eller skriver.» Er det riktig? Diskuter!

feil.» Er det riktig? Skriv hva du mener, og begrunn svaret ditt. 16 Er informasjon alltid riktig når den

kommer fra en som skriver at han er professor? Hvorfor / hvorfor ikke? 17 Hvorfor kan du ikke alltid stole på

informasjonen i reklamer? Pandemier

som Eskil? Tenk deg at du er Eskil, og skriv en side i dagboka hans. 23 Alle er redd for noe. Hva er du redd for? 24 Frykt kan være nyttig. Forklar hvorfor.

Kan du komme på en gang da frykten reddet deg?

25 Tenk deg at en i klassen har det slik som

Eskil. Hva kan han eller hun gjøre for å få hjelp? Diskuter!

Oppgaver til hele kapittelet

26 Det blir ofte sagt: «Kunnskap redder liv».

Hva betyr det? Diskuter!

vu

18 Finn ut mer om svartedauden. Skriv en

faktatekst.

22 Hvordan tror du det føles å ha det slik

rd er in g

15 En venn sier: «Alt som står i blogger, er

Angstlidelse – når alarmsystemet går bananas

19 Husker du koronapandemien? Skriv ned

til

hva du husker, eller lag et intervju med en voksen. 20 Finn ut mer om spanskesyken. Lag en

presentasjon.

21 Hva om det kommer en ny pandemi?

Ku n

Hva tror du vi kan gjøre for å hindre at mange blir syke?

27 Den første som fant opp et antibiotikum,

het Alexander Fleming. Finn ut mer om Fleming og antibiotikumet penicillin. Lag en presentasjon.

28 Hva er forskjellen på sykdommene som

var vanlige før, og sykdommene som er vanlige nå? Forklar! 29 Kan du stole på påstander i

kommentarfelt på nettet? Hvorfor / hvorfor ikke? Diskuter i klassen!

Kapittel 5 – Din helse 123


rd er in g

s e n e m Ato 6 n e d r ve

Ku n

til

vu

rundt g o i n in e n e Hva er stoff bygd opp av?

124

6

oss


rd er in g vu til

Ku n

Hvilke kjennetegn har en kjemisk reaksjon? Hvilke kjemiske reaksjoner ser du på bildet? Hvordan kan vi forestille oss noe som er usynlig?


Hvilke stoffer kjenner du til?

Atomer – stoffenes byggeklosser

stoff atom mikroskop

rd er in g

Alt levende og ikke-levende, både på jorda og i universet er bygd opp av forskjellige stoffer. Men hva er stoffene bygd opp av?

ORD Å LÆRE

Del opp en sukkerbit Utstyr:

• sukkerbit • noe å dele opp sukkerbiten med • mikroskop eller forstørrelsesglass

vu

1 Del sukkerbiten i to. Gjenta så mange ganger du klarer. 2 Lag et så lite sukkerkorn som mulig. 3 Se på sukkerkornet i et mikroskop eller med et forstørrelsesglass.

Alle stoffer er bygd opp av atomer

til

FAKTA

Alt på jorda og i universet er lagd av forskjellige stoffer. Alle disse stoffene er bygd opp av noe vi kaller atomer. Atomer er byggeklossene i alle stoffer. Du består også av atomer.

Ku n

Atom Ordet atom betyr «udelelig».

Hvor små er atomene i en sukkerbit? Tenk deg at du tar en sukkerbit og deler den i to. Så deler du den ene biten i to mindre biter. Dette gjør du igjen og igjen, helt til du ikke klarer å dele den mer. Sukkeret er nå et hvitt pulver. Sukkerkornene i pulveret er under 1 millimeter lange. Hvis du deler opp sukkeret i enda mindre biter, vil de være så små at du ikke ser dem lenger. Du trenger et mikroskop eller forstørrelsesglass for å se sukkeret. Bitene er nå mindre enn 0,1 millimeter.

126

6


Atomer er så små at vi ikke kan se dem

FAKTA

Sukkerbit: 15 mm

vu

Sukkerpulver: 0,1 mm

Atom: 0,0000003 mm

Atomer er så små at vi ikke kan se dem.

Ku n

til

Sukkerkorn: sett i mikroskop 0,01 mm

Små, men ikke like Selv om alle atomer er så små at vi ikke kan se dem, har også atomer forskjellige størrelser.

rd er in g

Tenk deg at du kan fortsette å dele opp sukkeret. Til slutt blir bitene så små at du ikke kan se dem i mikroskop engang. Fortsetter du å dele opp sukkeret i mindre og mindre biter, vil du til slutt sitte igjen med en bit som er så liten at du ikke klarer å dele den opp flere ganger. Dette er et atom. Et atom er så lite at vi ikke kan se det med et vanlig mikroskop. Ikke engang med verdens beste mikroskop, er det mulig å få et klart bilde av et atom.

1 Hva er alle stoffer bygd opp av? 2 Hvorfor kan vi ikke se atomer? 3 Hva tror du at atomer er bygd opp av?

Kapittel 6 – Atomenes verden 127


Hva er det minste du vet om?

Hvordan ser atomer ut?

rd er in g

Når du har vært syk, har du sannsynligvis hatt bakterier eller virus i kroppen. Bakterier er så små at vi ikke kan se dem med øyet. Vi må bruke mikroskop. Virus er enda mindre, da må vi bruke et ekstra sterkt mikroskop. Er viruset like lite som et atom?

ORD Å LÆRE

forstørre modell forminskning

Tegn hvordan du tror et virus eller en bakterie ser ut.

Ingen vet helt hvordan atomene ser ut

vu

Atomene er utrolig små. Selv noe så lite som bakterier og virus er bygd opp av atomer. Mange atomer. Et lite virus kan bestå av så mange som 100 millioner atomer! Atomene er så små at de ikke engang har farge. Det er heller ikke mulig å forstørre atomene slik at vi kan se nøyaktig hvordan de ser ut. Derfor vet ingen helt hvordan atomene er.

Atomer er så små at vi må forestille oss dem

FAKTA

til

Modeller er forenklede etterlikninger som hjelper oss å forstå noe. Vi kan bruke modeller hvis vi skal jobbe med noe som er veldig stort eller veldig lite. Modeller kan være forstørrelser eller forminskninger av noe. For eksempel er en solsystemmodell en forminskning av det ekte solsystemet.

Ku n

Elektronmikroskop Selv verdens beste mikroskop kan ikke ta klare og tydelige bilder av atomer. Dette bildet av gullatomer er tatt med et elektronmikroskop. Atomene har ikke farge, derfor er bildet fargelagt.

128

6

1 Hva kan vi bruke for å forestille oss noe i naturfag? 2 Hva er en modell? 3 Når bruker vi modeller i hverdagen?


AKTIVITET

rd er in g

Tegn en modell av atomer Nå har du lest at vi ikke kan vite sikkert hvordan atomer ser ut. Men vi kan forestille oss dem! Velg deg en ting fra pennalet ditt. Hvilket stoff tror du tingen er lagd av? Er den lagd av flere forskjellige stoffer? Hvordan tror du atomene i stoffene ser ut? Snakk med en medelev.

vu

1 Hvilke stoffer er tingen fra pennalet lagd av? Hvordan forestiller du deg at atomene som tingen er bygd opp av, ser ut? Tenk på utseende, størrelse og vekt.

til

22 Når dere har diskutert, kan dere tegne en modell av atomene i tingen dere valgte.

Ku n

23 Sammenlikn din modell av et atom med en medelevs modell. Hva er likt og ulikt?

24 Hva er det grå stoffet i en gråblyant lagd av? Fins det andre ting som er lagd av det samme stoffet? Søk på internett for å finne svar.

En lekebil og en solsystemmodell er forminskede modeller av en ekte bil og solsystemet.

Kapittel 6 – Atomenes verden 129


Hva er et grunnstoff?

Er alle atomer like?

rd er in g

Det fins veldig mange stoffer på jorda og i universet. Siden alt stoff er bygd opp av atomer, er det kanskje veldig mange forskjellige atomer også? Det stemmer ikke helt. Det fins bare 118 forskjellige atomtyper. Alt i universet er bygd opp av disse atomtypene.

ORD Å LÆRE

atomtype grunnstoff

Vi forestiller oss ofte atomene som kuler

Ku n

til

vu

Siden atomene er så små, må vi bruke modeller for å se dem for oss. I naturfag forestiller vi oss ofte atomene som kuler. Vi kan også tenke på atomene som legoklosser i forskjellige farger og størrelser. I virkeligheten har jo ikke atomer farge. Men for å skille stoffene fra hverandre kan vi bruke forskjellige farger på kulene og klossene. På disse sidene kan du se hvordan vi bruker kuler og legoklosser for å forestille oss hvordan gullatomer og aluminiumatomer ser ut. En gullring inneholder mange tusen milliarder gullatomer! For å forestille oss hvordan en liten gullklump er bygd opp, kan vi tegne eller sette sammen mange kuler eller legoklosser.

Her kan du se hvordan vi har satt sammen legoklosser og kuler som modeller for gull.

130

6


Det fins forskjellige typer atomer

rd er in g

Det fins 118 forskjellige typer atomer. Alle disse atomtypene har forskjellige egenskaper og størrelser. Helium, oksygen, aluminium, sølv og gull er eksempler på noen typer atomer. For å få et stoff som vi kan se, føle og ta på, må ufattelig mange av disse atomene være samlet. Helium og oksygen er gasser, og gasser kan vi som regel ikke se. Men aluminium, sølv og gull er stoffer vi kan se og ta på.

Grunnstoff er et annet ord for atomtype

Ku n

til

vu

Noen stoffer er lagd av én type atomer, mens andre stoffer er en blanding av flere typer atomer. Når alle atomene i et stoff er like, sier vi at stoffet er et grunnstoff. Helium, oksygen, aluminium, sølv og gull er bare lagd av én type atom, og derfor er de grunnstoffer. En klump av grunnstoffet aluminium er satt sammen av bare aluminiumsatomer.

Her kan du se hvordan vi har satt sammen legoklosser og kuler som modeller for aluminium. Aluminium brukes blant annet i aluminiumsfolie.

1 Hvordan forestiller vi oss ofte atomer? 2 Hvilke grunnstoffer kjenner du til? 3 Hvordan er det mulig at det bare er 118 grunnstoffer når det fins så mange stoffer i verden?

Kapittel 6 – Atomenes verden 131


ORD Å LÆRE

periodesystemet atomsymbol

Hvilke grunnstoffer fins? Det fins altså 118 forskjellige grunnstoffer. Noen av dem er kjente og viktige for oss, slik som oksygen og jern. Andre grunnstoffer er det nesten bare kjemikere som vet om, som oganesson og seaborgium. Hvor finner vi en oversikt over de forskjellige grunnstoffene?

rd er in g

Hva er periodesystemet?

Alle grunnstoffene står i periodesystemet

Det fins en oversikt som viser alle de 118 forskjellige grunnstoffene. Oversikten heter periodesystemet. Rundt 90 av disse grunnstoffene fins i naturen. De er byggeklossene til alt som fins på jorda. Resten av grunnstoffene er lagd i laboratorier av forskere. Kanskje forskerne har lagd enda flere grunnstoffer når du leser dette?

vu

Grunnstoffene har sine egne symboler

Ku n

til

Grunnstoffene har forskjellige navn på ulike språk. Grunnstoffet som vi i Norge kaller gull, kaller de gold i USA, ar i Albania og kulta i Finland. Derfor har forskere og vitenskapsfolk lagd et kjemispråk med symboler som er like i hele verden. Disse symbolene kalles atomsymboler. Atomsymbolet til gull er Au. Kan du finne atomsymbolet til sølv i periodesystemet?

132

6

1 Hvor mange forskjellige grunnstoffer fins det? 2 Hvorfor fins det et eget kjemispråk? 3 Hvorfor tror du forskere lager grunnstoffer som ikke fins på jorda?


4

5

6

7

Se gjennom periodesystemet. Finner du noen grunnstoffer du har hørt om før? Hvilket grunnstoff har det kuleste eller rareste navnet?

4

8

9

rd er in g

2

Be

3

Kobolt

55

87

56

88

57–71

89–103

72

104

73

105

74

106

75

107

76

108

77

109

Samarium

Sm

9

18

He

2

10

Helium

Neon

Ne

17

F

8

Fluor

16

O

7

Oksygen

15

N

6

Nitrogen

14

C

5

Karbon

13

Bor

B

Si

As

Fosfor

P

Te

Selen

Se

Svovel

S

At

Jod

I

Brom

Br

Klor

Cl

Og

Radon

Kr

Argon

Ar

18 Silisium

Arsen

Tellur

Astat

Oganesson

17

Al

Ge

Sb

Po

Ts

16 Aluminium

Germanium

Antimon

Polonium

Tenness

Lu

15

Ga

Sn

Bi

Lv

Lutetium

14

Gallium

Tinn

Vismut

Livermorium

Yb

13

Zn

In

Pb

Mc

Ytterbium

12

Sink

Indium

Bly

Moscovium

Thulium

Tm

11

Cu

Cd

Tl

Fl

Er

10

Kobber

Kadmium

Thallium

Flerovium

Erbium

46

78

110

63

47

79

111

64

80

112

65

49

81

113

66

50

82

114

67

51

83

115

68

52

84

116

69

53

85

117

70

71

118

Rn

86

Xenon

Xe

54

Krypton

36

Ni

Ag

Hg

Nh

Ho

35 Nikkel

Sølv

Kvikksølv

Nihonium

Holmium

34

Pd

Au

Cn

Dy

33

Palladium

Gull

Copernicium

Dysprosium

32

Pt

Rg

Tb

31

Platina

Røntgenium

Terbium

30

Ds

Gd

29

Darmstadtium

Gadolinium

28

Eu

48

Europium

vu

1

1

Gruppe

H

Beryllium

3

Li

Hydrogen

Litium

Mg

12

Na Magnesium

11

Natrium

27

Fe

Rh

Co

Jern

Rhodium

26

Mn

Ru

Ir

25

Mangan

Ruthenium

Iridium

24

Cr

Tc

Os

Mt

23

V

Krom

Technetium

Osmium

Meitnerium

22

Ti

Vanadium

Mo

Re

Hs

21

Sc Titan

Molybden

Rhenium

Hassium

20

Ca Scandium

Nb

W

Bh

19 Kalsium

Niob

Wolfram

Bohrium

K Kalium

Zr

Ta

Sg

45

Y Zirkonium

Tantal

Seaborgium

44

Sr Yttrium

Hf

Db

43

Strontium

Hafnium

Dubnium

42

Rb Ba Rf

41

Rubidium

Barium

Rutherfordium

40

Cs Ra

39

Cesium

Radium

38

Fr

37

Francium

Pm

til

1

2

3

4

5

6

7

Promethium

62

Nd

61 Neodym

60

Pr

59 Praseodym

58

Cerium

Ce

57

Lantan

Einsteinium

Es

Fermium

Fm

Mendelevium

Md

Nobelium

No

Lawrencium

Lr

103

Cf

102 Californium

101

Bk

100 Berkelium

99 Curium

Cm

98

Am

97 Americium

96

Pu

95 Plutonium

94

Np

93 Neptunium

92

U

91

Uran

90

Pa

Ikkemetaller

Protactinium

Halvmetaller

Th

Br

Fast stoff

Grunnstoffets fase ved 25 °C

H

Væske

Metaller

Thorium

Atomnummer Symbol Navn

Gass

Li

Ac

Litium

Li

Actinium

89

La

3

Ku n

Periode

Kapittel 6 – Atomenes verden 133


Hvordan settes atomer sammen til stoffer?

Molekyler – atomer som er bundet sammen

rd er in g

Det fins 118 ulike typer atomer, men utrolig mange flere stoffer. I 2012 var det registrert over 66 millioner stoffer, og dette tallet stiger hvert år. Hvordan kan 118 atomtyper lage mange millioner forskjellige stoffer?

ORD Å LÆRE

molekyl

vu

Finn fram legoklosser. Du har lært at grunnstoffer er satt sammen av én type atomer. Tenk deg at legoklosser med samme farge, er samme type atomer. Sett sammen legoklosser med forskjellige farger. Nå har du bygd en molekylmodell!

Atomer kan slå seg sammen til molekyler

til

De fleste atomtypene liker å binde seg til andre atomer. Da kan de slå seg sammen til molekyler. Et molekyl består av to eller flere atomer som er bundet sammen. Hver type molekyl er et eget stoff.

Atomer er som bokstaver, molekyler er som ord

Ku n

Du vet sikkert at vi har 29 bokstaver i alfabetet. Av disse kan vi lage ord. Vi kan tenke oss at de 118 ulike atomtypene er som bokstaver. Ord er satt sammen av bokstaver. Molekylene er som ord fordi molekylene er satt sammen av atomer. Periodesystemet kan vi sammenlikne med alfabetet. Det er en oversikt over hvilke atomtyper som fins.

134

6


ATOMER

BOKSTAVER

Alt er bygd opp av atomer.

O

H

MOLEKYLER

ORD

Molekyler er satt sammen av flere atomer.

H

H

O

PERIODESYSTEMET

ALFABETET

Gruppe 1

18

1

H

3

2

Li

3

Na

Litium

Natrium

19

4

Be

Magnesium

20

3

4

K Rb

Sr

Y

Rubidium

Strontium

Yttrium

55

Sc

Scandium

56

Cs

Ba

Cesium

Barium

87

88

Fr

Ra

Francium

Radium

39

57–71

89–103

Ti

22

6

23

V

Titan

24

Vanadium

40

Zr

Nb

Zirkonium

41

Hf

Ta

Hafnium

Tantal

104

Rf

Rutherfordium

57

25

Mn

Krom

Mangan

43

Mo

Tc

Molybden

Technetium

73

W

74

Wolfram

105

8

Cr

42

Niob

72

7

106

75

9

26

Fe Jern

Co Kobolt

44

Ruthenium

Rhodium

76

77

Re

Os

Ir

Rhenium

Osmium

Iridium

107

108

Sg

Bh

Hs

Seaborgium

Bohrium

Hassium

60

61

11

28

C

Ni

Cu

109

Mt

Kobber

Karbon

Al

12

29

Nikkel

45

Rh

Db

59

27

Ru

Dubnium

58

10

13

31

Zn

Ga

Sink

Gallium

7

N

Nitrogen

14

Si

Aluminium

30

6

16

Silisium

32

Ge

Germanium

15

P

Fosfor

17

8

O

Oksygen

Svovel

33

As Arsen

9

F

Fluor

16

S

Helium

Ne Neon

17

Cl Klor

34

10

Ar

18

Argon

35

36

Meitnerium

62

46

47

48

49

Pd

Ag

Cd

In

Palladium

Sølv

Kadmium

Indium

78

79

80

81

Pt

Au

Hg

Tl

Platina

Gull

Kvikksølv

Thallium

110

111

Ds

Rg

Darmstadtium

Røntgenium

63

64

112

50

Sn

Sb

Tinn

Antimon

82

113

51

Se

Br

Kr

Selen

Brom

Krypton

83

52

53

Te

I

Tellur

Jod

84

Xenon

Pb

Bi

Po

At

Bly

Vismut

Polonium

Astat

114

115

116

54

Xe

85

86

Rn Radon

117

118

Cn

Nh

Fl

Mc

Lv

Ts

Og

Copernicium

Nihonium

Flerovium

Moscovium

Livermorium

Tenness

Oganesson

65

66

67

68

69

70

71

La

Ce

Pr

Nd

Pm

Sm

Eu

Gd

Tb

Dy

Ho

Er

Tm

Yb

Lu

Lantan

Cerium

Praseodym

Neodym

Promethium

Samarium

Europium

Gadolinium

Terbium

Dysprosium

Holmium

Erbium

Thulium

Ytterbium

Lutetium

89

90

91

Ac

Th

Pa

Actinium

Thorium

Protactinium

U Uran

92

93

94

Np

Pu

Neptunium

Plutonium

95

96

97

98

99

100

101

102

103

Am

Cm

Bk

Cf

Es

Fm

Md

No

Lr

Americium

Curium

Berkelium

Californium

Einsteinium

Fermium

Mendelevium

Nobelium

Lawrencium

Grunnstoffets fase ved 25 °C

Li Litium

3

Atomnummer

H

Symbol Navn

Gass

Br

Væske

Li

Metaller

Halvmetaller

Ikkemetaller

Fast stoff

Ku n

7

Ca

5

15

til

6

21

Kalsium

38

5

Bor

5

37

14

B

12

Mg

4

Kalium

Periode

13

Beryllium

11

2

He

2

Hydrogen

vu

1

rd er in g

H

1 Hva er et molekyl? 2 Hvorfor sammenlikner vi atomer med bokstaver? 3 Tror du det fins flest forskjellige ord eller molekyler i verden? Begrunn svaret ditt.

Kapittel 6 – Atomenes verden 135


AKTIVITET

rd er in g

Sett sammen atomer til molekyler Du har lært at atomene er byggesteinene til alt, og at molekyler er satt sammen av atomer. Nå skal du bygge molekyler.

Utstyr:

• molekylbyggesett eller fyrstikker og plastilin i forskjellige farger

• legoklosser i

forskjellige farger

Forskjellige kuler eller klosser skal forestille et atom

H

Ku n

Modell: kule

Hydrogen Karbon

Modell: legokloss

136

6

C

Oksygen

O

Norske navn

til

vu

Når vi skal lage modeller av forskjellige typer atomer, kan vi gi dem forskjellig farge og størrelse for å skille dem fra hverandre. Her ser du eksempler på noen slike modeller.

Aluminium Klor

Al

Gull

Cl

Au


FAKTA

Sett sammen atomer til molekyler

rd er in g

Nå skal du få sette sammen atomer til molekyler. Et molekyl får navnet sitt ut ifra hvilke atomer det er bygd opp av. Setter du for eksempel sammen ett karbonatom og to oksygenatomer, får du molekylet karbondioksid.

Tallet etter H i H2O viser at det er to hydrogenatomer i et vannmolekyl.

til

vu

Vi bruker kjemiske formler for å vise hvilke og hvor mange atomer et stoff består av. I kjemiske formler bruker vi atomsymboler og tall, slik som H20 for vann. Tallet nede til høyre viser hvor mange det er av hvert atom.

Her ser du hvordan ett karbonatom settes sammen med to oksygenatomer. Sammen blir de karbondioksid, eller CO2. Hvor mange oksygenatomer (O) er det i CO2?

Kjemisk formel En kjemisk formel viser hvilke og hvor mange atomer stoffer er satt sammen av.

Ku n

1 Finn fram legoklosser i forskjellige farger. Disse skal forestille ulike atomer. Lag ei liste over hvilken farge hvert atom får. Prøv å finne farger som kan passe med stoffets egenskaper. 2 Sett sammen forskjellige atomer til molekyler. Kan du bygge noen stoffer du kjenner til? 3 Bygg karbondioksid (CO2) ved å bruke lego, molekylbyggesett eller plastilin og fyrstikker.

Kapittel 6 – Atomenes verden 137


AKTIVITET

rd er in g

Bygg molekyler du ikke klarer deg uten

Det fins noen molekyler som er ekstra viktige for oss mennesker. Her kan du se hvorfor de er viktige, og hvordan man kan bruke kuler og lego for å lage modeller av molekylene.

H

vu

H

H

H

O

Vann

O

til

Den kjemiske formelen for vann er H2O. Is er vann som fast stoff, flytende vann er væske, og vanndamp er vann som gass. Alle tre er samme stoff. Alle er bygd opp av vannmolekyler.

Ku n

Oksygen

Oksygengass fins i lufta. På bildet ser du en dykker som har med seg en dykkertank. Den inneholder en luftblanding med blant annet oksygen, som dykkeren trenger for å kunne puste under vann.

138

6


FAKTA

Karbondioksid

rd er in g

Karbondioksid fins også i lufta og brukes blant annet til å lage kullsyre i brus.

Store molekyler Det fins molekyler som har mange flere atomer i seg enn vann. Stearinmolekylet er bygd opp av  karbonatomer,  hydrogenatomer og  oksygenatomer! Og om du ikke syns stearin er stort nok, så er de ulike proteinene i kroppen din enda større molekyler enn stearin. Ta for eksempel proteinet som heter titin. Titin-molekylet er bygd opp av   karbonatomer,   hydrogenatomer,   nitrogenatomer,   oksygenatomer og  svovelatomer. Prøv å bygge det, du!

vu

1 Finn ut hvorfor disse tre molekylene er livsviktige for livet på jorda. 2 Forsøk å bygge molekylene med Lego, molekylbyggesett eller plastilin og fyrstikker.

til

3 Finn andre stoffer som er viktige for livet på jorda. Lag en plakat der dere presenterer stoffet og hvorfor det er viktig. Er det mulig å bygge en molekylmodell av stoffet?

Ku n

4 Under kan du se bilde av noen vanlige stoffer. Hvilke stoffer er det, og kan du finne ut mer om dem?

Bl

uk ods

ker

Oppløst i vann, er dette stoffet perfekt å bruke hvis du skal vaske vekk fett. Men husk å lukte som en kjemiker når du bruker dette til å rengjøre!

ling

Glukose

Kapittel 6 – Atomenes verden 139


ORD Å LÆRE

kjemisk reaksjon egenskap reaksjonslikning

Stoffer før og etter en kjemisk reaksjon Når et bål brenner, ser du at veden forandrer seg. Den blir til gråsvart aske. Du kan se og lukte at røyk stiger opp. Du kan kjenne varmen fra bålet. Dette er tegn på at det dannes nye stoffer.

rd er in g

Hvilke kjennetegn har en kjemisk reaksjon?

Hva skjer med eddik og bakepulver når de blandes?

vu

Ta på vernebriller og ha 3 spiseskjeer 7 % eddik i et glass, eller i en boks med lokk. Ha oppi 1 spiseskje bakepulver eller natron. Hva observerer du før, under og etter den kjemiske reaksjonen? Husk å lukte som en kjemiker!

Det dannes nye stoffer i en kjemisk reaksjon

Ku n

til

Hva skjer når du blander bakepulver og eddik i et glass? Det vil begynne å bruse. Brusingen er et tegn på at det blir dannet et nytt stoff. Det dannes en usynlig gass som heter karbondioksid (CO2). I glasset blir det også dannet vann og et stoff som heter natriumacetat. Når det dannes nye stoffer, har det skjedd en kjemisk reaksjon.

Stoffene som dannes, har andre egenskaper

Når vi blander eddik og bakepulver eller natron, får vi en kjemisk reaksjon.

140

6

Eddik er en væske med stikkende lukt. Bakepulver er et hvitt pulver. Egenskapene til de stoffene som dannes i den kjemiske reaksjonen, har andre egenskaper enn det stoffene som reagerer med hverandre hadde. I reaksjonen dannes det CO2, som er en gass. I tillegg dannes vann og natriumacetat, som i motsetning til eddik ikke har noen spesiell lukt.


En reaksjonslikning viser hvilke stoffer som er med i en kjemisk reaksjon

FAKTA Kjennetegn på en kjemisk reaksjon: · temperaturforandring · fargeforandring · gassdannelse

rd er in g

En reaksjonslikning beskriver en kjemisk reaksjon. Den viser hvilke stoffer som reagerer med hverandre, og hvilke stoffer som blir dannet. Først står stoffene som reagerer med hverandre. Pilen kalles en reaksjonspil. Den peker fra stoffene før en kjemisk reaksjon, til stoffene etter en kjemisk reaksjon. Reaksjonslikningen som viser hva som skjer når vi blander eddik og bakepulver, kan se slik ut.

+

Stoffer etter den kjemiske reaksjonen

Reaksjonspil

+

vu

Stoffer før den kjemiske reaksjonen

eddik + bakepulver

natriumacetat

+

+

vann

+

karbondioksid

Ku n

til

Natriumacetat er oppløst i vann i denne reaksjonen og er derfor usynlig.

1 Hva viser en reaksjonslikning? 2 Hvilke sanser kan du bruke for å finne kjennetegn på en kjemisk reaksjon? 3 Er det en kjemisk reaksjon når du blander sukker og vann? Hvorfor / hvorfor ikke?

Kapittel 6 – Atomenes verden 141


Hva skjer med atomene når et stearinlys brenner?

Kjemisk reaksjon – når atomer bytter plass

ORD Å LÆRE

stearin

rd er in g

For å forstå hva som skjer i en kjemisk reaksjon, kan vi se for oss atomene som byggeklosser. I en kjemisk reaksjon er det ingen atomer som forsvinner, de bare bytter plass med hverandre. Da dannes det nye stoffer!

Skjer det en kjemisk reaksjon når et stearinlys brenner?

Det fins flere kjennetegn på en kjemisk reaksjon. Temperaturforandring, gassdannelse og fargeforandring er blant observasjonene du kan gjøre når det dannes nye stoffer. Noen ganger kan man bare observere ett av disse kjennetegnene. Skjer det en kjemisk reaksjon når et stearinlys brenner? Hvis du holder hånden nær flammen, kan du kjenne varmen. Altså skjer det en temperaturforandring. Men vi kan ikke se noen fargeforandring. Vi kan heller ikke se noen gassdannelse, slik som i glasset med eddik og bakepulver. Likevel skjer det en gassdannelse når stearin brenner. Dermed skjer det en kjemisk reaksjon. Stearinen i lyset reagerer med oksygen i lufta, og det dannes vanndamp og karbondioksid. Vanndamp og karbondioksid er usynlige gasser, som blander seg med lufta rundt lyset.

til

Oksygengass og ild For at noe skal brenne, må det være oksygengass til stede. Når noe brenner, skjer det en kjemisk reaksjon.

vu

FAKTA

Ku n

Det dannes nye stoffer når stearin brenner

Stearinen i lyset blir etter hvert borte. Men hvor blir stearinen av? Stearin er et stoff som er satt sammen av flere forskjellige atomtyper. Stearin består av karbonatomer, C oksygenatomer og hydrogenatomer . Når vi tenner på stearinen, så bytter atomene plass og det dannes karbondioksid O C O og vanndamp .

6

H

H

O

142

O

Hva skjer med stoffene i et tent stearinlys?

H

Husker du at vi kan bruke legoklosser som atommodeller? Tenk deg at du bygger et tårn av legoklosser, river det ned og bygger noe nytt med de samme klossene. På samme måte bytter atomene plass og binder seg sammen på nye måter i en kjemisk reaksjon. Ingen atomer forsvinner, men nye stoffer dannes.


1 Stearinmolekyl (C17H35COOH)

26 oksygengassmolekyler (26 O2)

rd er in g

+

18 karbondioksidmolekyler (18 CO2)

18 vannmolekyler (18 H2O)

vu

+

Stearinen blir borte, men atomene forsvinner ikke

Ku n

til

Før den kjemiske reaksjonen, besto lyset av det faste stoffet stearin. Etter reaksjonen har det i stedet blitt dannet gasser. Selv om stearinen blir borte, så forsvinner ikke atomene i stearinen. De bytter plass med oksygen og blir til usynlig vanndamp og karbondioksid. Alle atomene fra stearinet og oksygengassen finner du igjen i vanndampen og karbondioksidgassen.

Se på reaksjonslikningen. Kan du telle atomtypene før og etter reaksjonspilen? Hvor mange karbonatomer, oksygenatomer og hydrogenatomer er det?

1 Hvilke grunnstoffer fins i et stearinlys? 2 Hvor har det blitt av stearinlyset når det er nedbrent? 3 Hvordan kan vi vite om det blir dannet karbondioksid og vanndamp i et stearinlys?

Kapittel 6 – Atomenes verden 143


AKTIVITET

Brannfare

rd er in g

Utforsk stearinlys

I et stearinlys som brenner, skjer det flere ting. Først smelter stearinen fordi det er så varmt. Når det blir enda varmere, fordamper stearinen til usynlig stearingass. Det er denne stearingassen som reagerer med oksygen og brenner. Nå skal du få gjøre flere aktiviteter med stearinlys.

Utstyr:

1 Tenn lyset med fyrstikken, og vent til lyset brenner skikkelig.

vu

• vernebriller • hårstrikk til langt hår • telys eller stearinlys • glass • fyrstikker

Del 1: Glass og stearinlys

2 Sett et glass opp ned over lyset, slik at lyset brenner inni glasset. Hold glasset over flammen i minst 15 sekunder.

til

3 Hva skjer med flammen? Hvorfor skjer det, tror du?

Ku n

4 Løft glasset og gni fingeren på innsiden. Hva ser du? Hvorfor ble det sånn, tror du?

144

6

Forklaring Når stearinlyset brenner, skjer det en kjemisk reaksjon med stearin og oksygen. Når du setter et glass over lyset, vil den kjemiske reaksjonen «bruke opp» oksygen i lufta og danne CO2 og vanndamp. Uten oksygen slukner flammen.


Del 2: Tenn på røyken

rd er in g

1 Tenn lyset med fyrstikken, og vent til lyset brenner skikkelig. 2 Tenn en ny fyrstikk, og blås ut lyset mens fyrstikken brenner. 3 Stikk den tente fyrstikken inn i røyken som stiger opp fra den slukkede veken. Hvis ingenting skjer, må du flytte flammen inn der røyken er tjukkest.

Selv om lyset er blåst ut, så er stearingassen i røyken varm nok til å tenne veken igjen. Stearingassen reagerer med oksygen og tar fyr.

Ku n

til

vu

4 Hva skjer? Hvorfor skjer det, tror du?

Forklaring

Kapittel 6 – Atomenes verden 145


AKTIVITET

rd er in g

Slukk stearinlys med atomer og molekyler Utstyr:

Hvordan kan du slukke et stearinlys uten å blåse det ut? Ved å bruke din kunnskap om kjemi, skal du finne ut flere måter å slukke et brennende stearinlys på.

• vann • bakepulver • et glass

Det er minst fire måter du kan slukke lyset på uten å blåse eller vifte det ut. Du skal kun bruke vann, bakepulver og et glass for å få det til. Kan du tenke deg hvordan? Test selv!

Ku n

til

vu

FAKTA Brannslukkingsapparater Hvis det begynner å brenne kan vi bruke et brannslukkingsapparat for å slukke brannen. Inni brannslukkingsapparatet kan det være vann, pulver, skum eller gass (CO2). Stoffet inni apparatet bestemmer hvilke typer branner det kan slukke. For eksempel kan ikke apparater med vann eller skum slukke branner i elektriske anlegg, men det kan CO2 og pulver. Hvor er brannslukkingsutstyret på deres skole?

146

6

Brannfare

Hvordan kan du slukke lys uten å blåse dem ut?


rd er in g

Frigjør et grunnstoff ved hjelp av en kjemisk reaksjon Framgangsmåte

Utstyr:

• en teskje sukker • en skje • stearinlys • stativ, hansker

1 Legg sukkeret oppi skjeen.

2 Fest skjeen til et stativ, eller ta på hansker som beskytter mot varme.

eller grytekluter som beskytter mot varme

4 Hold skjeen over flammen.

vu

• fyrstikker

3 Tenn på et stearinlys.

5 Observer hva som skjer. Hvilke egenskaper har de nye stoffene som dannes?

Ku n

til

6 Grunnstoffene som sukker er lagd av, er hydrogen, karbon og oksygen. Hvilket grunnstoff tror du er frigjort i skjeen? Hvilket molekyl tror du ble dannet som gass?

Forklaring Når du varmer opp sukker, så dannes det karbon, som er svart. I tillegg dannes det vanndamp.

Kapittel 6 – Atomenes verden 147


FOR DYPNING

rd er in g

Grunnstoffenes verdensrekorder Har du lest Guinness rekordbok? Visste du at grunnstoffene også har satt verdensrekorder? Noen av dem er verdens farligste, mens andre er verdens viktigste.

Grunnstoffene det fins mest av

til

vu

I universet er hydrogen og helium uten tvil de stoffene det fins mest av. 99,9 prosent av alle atomer i universet er hydrogenatomer eller heliumatomer. På jorda er det derimot mangel på helium. Hvorfor er det så mye hydrogen og helium i universet? Det er fordi alle stjernene, som sola vår, er lagd av hydrogen og helium. Hydrogen og helium er faktisk noe av grunnen til at stjernene sender ut lys.

De viktigste grunnstoffene

Ku n

Hva er de viktigste grunnstoffene for alt som lever? Det er grunnstoffene som bygger opp stoffene vi drikker, spiser og puster. Vi klarer oss ikke uten vann. Vann består av grunnstoffene hydrogen og oksygen. I lufta må vi puste inn oksygengass og ut karbondioksidgass. Disse gassene består av oksygen og karbon. Maten vi spiser, inneholder mye karbon, oksygen og hydrogen i tillegg til andre grunnstoffer. Det er heldig for oss at det fins oksygen, hydrogen og karbon på jorda! Uten disse grunnstoffene hadde vi ikke kunnet puste, drikke vann eller spise mat.

148

6


rd er in g Plutonium er verdens farligste grunnstoff og må derfor oppbevares trygt.

Grunnstoffet som er sprengstoff i atombomber

Ku n

til

vu

Plutonium regnes av mange som det farligste grunnstoffet som fins. Plutonium er et sølvfarget metall som brukes som sprengstoff i atombomber. Det er svært giftig, spesielt hvis du puster det inn. Hvis plutonium reagerer med vann og oksygen, dannes det et stoff som begynner å brenne av seg selv.

Både plutonium og hydrogen kan brukes i atombomber.

Det første og siste, største og minste

Grunnstoffet med atomnummer 1 er hydrogen og står først i periodesystemet. Hydrogen er den letteste og minste atomtypen, og den det fins klart mest av. Det siste grunnstoffet i periodesystemet heter oganesson og har atomnummer 118. Oganesson er det tyngste og største atomtypen, og fins ikke i naturen. Forskere har lagd oganesson i laboratorier. Hydrogenatomer du har i kroppen din, kan være over 13 milliarder år gamle. Oganessonatomer har derimot ei levetid på 0,002 sekunder.

Mysterium Forskere lager grunnstoffer

Hvor mange grunnstoffer kan det lages? Forskere vil sannsynligvis lage enda tyngre grunnstoffer enn oganesson i framtida.

Plutoniumatom

Kapittel 6 – Atomenes verden 149


Oppgaver og aktiviteter 1

5

Forklar hva et grunnstoff er. Gi eksempler.

6

Bruk periodesystemet til å finne ut hvilke av disse stoffene som er grunnstoffer: svovel, salt, oksygen, sukker, vann og magnesium.

rd er in g

Hva er stoffer bygd opp av?

Hvilke grunnstoffer fins?

Skriv ned de tre største og de tre minste tingene du vet om.

7

2

Ranger disse fra minst til størst: tjukkelsen av et hårstrå, atom, deg selv, virus, bakterie, eple, sukkerkorn (synlig) og sukkerbit.

Hvordan ser atomer ut? 3

a Tegn en modell av klasserommet ditt.

Molekyler – atomer som er bundet sammen 8

Fredrik Eriksen har initialene FE. Fe er atomsymbolet for jern i periodesystemet. Nora Eline har initialene NE. Ne er atomsymbolet til Neon. Hva er initialene dine? Er de et grunnstoff i periodesystemet? Er initialene til noen andre i klassen et grunnstoff?

til

vu

b Sammenlikn tegningen din med tegningen til en medelev. Tegningene deres er forenklede modeller av klasserommet deres. Er det forskjell på hvilke ting dere har valgt å ta med i tegningen? Hva syntes dere begge var viktig å få med i modellen?

Se på periodesystemet på side 133. Lag ei liste over alle grunnstoffene du tror har fått navn etter mennesker. Undersøk hvem eller hva disse stoffene har fått navnet sitt fra.

Er alle atomer like?

Du møter noen som aldri har hørt om atomer. Hvordan vil du forklare denne personen hvordan verden er bygd opp? Skriv ned, forklar for en medelev eller noen hjemme.

Ku n

4

150

6

Stoffer før og etter en kjemisk reaksjon 9

Fotosyntesen er kanskje verdens viktigste kjemiske reaksjon. Bruk internett til å finne ut hvilke stoffer som er med i denne reaksjonen.


Kjemisk reaksjon – når atomer bytter plass 10 Er dette sant eller usant?

b Det dannes ikke nye stoffer i kjemiske reaksjoner c Stearin som smelter er en kjemisk reaksjon

d Kjemiske reaksjoner skjer rundt oss hele tida

e Atomene til stearin forsvinner når et stearinlys brenner

e Fargeforandring er et kjennetegn på en kjemisk reaksjon

Oppgaver til hele kapittelet

14 Forklar en medelev eller en voksen

hvordan du kan slukke et stearinlys uten å blåse det ut.

15 Skjær opp et eple i minst tre båter.

Pakk inn en eplebåt i plast. Ta sitronsaft på den andre eplebåten. Den siste eplebåten skal du ikke gjøre noe med. La eplebåtene ligge i noen timer, eller til neste dag. Observer og beskriv hva som har skjedd med de ulike eplebåtene. Hvilket stoff inngår i en kjemisk reaksjon med fruktkjøttet?

vu

Utforsk grunnstoffene

«plutonium» og «hydrogen». Sett innstillingene slik at du kun får opp treff med norsk språk. I hvilken sammenheng dukker disse to grunnstoffene gjerne opp sammen?

rd er in g

a Det er like mange atomer før og etter en kjemisk reaksjon

13 Gjør et søk på internett med ordene

11 Velg et grunnstoff i periodesystemet og

til

fordyp deg i dette. Lag en presentasjon om grunnstoffet.

16 Forklar disse begrepene: Atom, molekyl,

stoff, grunnstoff og periodesystemet.

Grunnstoffenes verdensrekorder

12 Finn ut hvilket grunnstoff som er Norges

Ku n

nasjonalgrunnstoff. Hvorfor tror du dette ble Norges nasjonalgrunnstoff?

Kapittel 6 – Atomenes verden 151


Usynlig cola

Utstyr:

• cola • 0,5 l flaske med kork, kolbe eller reagensrør med lokk.

• helmelk • millilitermål (sprøyte eller målesylinder) Framgangsmåte: Finn fram flaska med cola, og ta av korken.

2

Fyll den tomme flaska, kolben eller reagensrøret med melk og cola i forholdet 1:10. Ha oppi melk til slutt. Eksempel reagensrør: 2 ml melk + 20 ml cola

til

Eksempel kolbe: 10 ml melk + 100 ml cola

I ei 0.5 liters flaske med cola, kan du fylle flaska med melk helt opp til tuten.

Skru på korken eller legg på lokket slik at beholderen er tett.

Ku n 4

Rydd og vask etter deg.

Faglig forklaring: Det skjer en kjemisk reaksjon mellom melka og fosforsyren i colaen. Fosforsyremolekyler fester seg til melkemolekyler og danner et fast stoff som synker til bunns.

152

Noen duftoljer kan være helsefarlige ved svelging

Utstyr:

• natron • sitronsyre • konditorfarge • maizena • duftolje eller

• babyolje • to skåler • skje • tørkepapir • plastpose • vann

essens

Framgangsmåte: 1

Bland sammen 2 ss natron med 1 ss sitronsyre og 1 ss maizena i en skål.

2

Bland sammen 1 ss babyolje med 10–15 dråper duftolje eller essens, 20 dråper konditorfarge og 5 dråper vann i den andre skålen.

3

Bland sammen alle ingrediensene i en skål.

4

Rør godt rundt.

5

Form kuler av pulveret med hendene.

6

Legg badebombene til tørk på papir.

7

Legg kulene i en plastpose.

8

Test badebomben i en vask.

9

Rydd og vask etter deg.

vu

1

3

Badebomber

rd er in g

Eksperimenter og aktiviteter

6

Faglig forklaring: Når natron og sitronsyre kommer i kontakt med vann, skjer det en kjemisk reaksjon. Det blir dannet CO2-gass (karbondioksidgass). Det er denne gassen som lager boblene i vannet.


Bruk et mikroskop

Lag ditt eget lys

Utstyr:

Utstyr:

Framgangsmåte:

Framgangsmåte: Slå på mikroskopet.

2

Finn ut hvor okularet (det du ser inn i) og objektivet (det som forstørrer) er på mikroskopet. Finn også ut hvordan du zoomer.

3

Plasser objektglasset under objektivet.

4

Legg et stoff på glasset, og zoom til du ser det tydelig.

1

Del klementinen i to på midten med en kniv.

2

Ta ut fruktbåtene fra den øverste delen av klementinen uten å ødelegge skallet. Klementinen skal se ut som en skål. De hvite «frukttrådene» som sitter fast i toppen av klementinen skal brukes som veke, så de kan du forsiktig løsne fra klementinbåtene.

vu

1

til

Prøv med flere stoffer. Hvilke forskjeller observerer du?

Ku n

5

• klementin • matolje • fyrstikk • en tallerken. • en kniv

rd er in g

• mikroskop • objektglass og pinsett (om du har) • sukkerkorn • saltkorn • hårstrå • Har du egne forslag? Spør læreren din.

3

Sett det tomme klementinskallet som en skål. Klem den litt ned så den står stabilt.

4

Ha oppi matolje slik at oljen nesten når opp til toppen på klementinveken.

5

Legg frukttrådene nedi matoljen, og la en del stikke opp fra matoljen.

6

Tenn på veken.

7

Rydd og vask etter deg.

Faglig forklaring: Et stearinlys inneholder stearin som reagerer med oksygengass i lufta og brenner. I klementinlyset ditt er det matolje som er brennstoffet. Matoljen reagerer med oksygengass i lufta og brenner. Kapittel 6 – Atomenes verden 153


rd er in g

n e d r e En v 7 n i e t s av t som

Ku n

til

vu

rda u Hvorfor ser jo den gjør?

154

6


rd er in g vu til

Ku n

Hvordan ble jorda til? Har jorda alltid sett ut slik den gjør nå? Hvordan ble landskapet på dette bildet til?


Hva fantes før jorda?

Jorda blir til For 5 milliarder år siden fantes verken sola eller planetene i solsystemet vårt. Nå bor vi på en planet med hav, fjell, daler og skog. Hvordan ble jorda egentlig til?

rd er in g

ORD Å LÆRE

kjerne

Solsystemet var en sky av støv og gass

For 5 milliarder år siden fantes det ikke noe solsystem, bare en diger sky av støv og gass. Men tyngdekraften gjorde at gassen og støvet sakte trakk seg sammen. Skyen ble flatere og roterte raskere og raskere. Etter hvert samlet det meste av gassen og støvet seg i midten og dannet ei varm, glødende gasskule – sola vår!

Ei ildkule blant flere

vu

Rundt sola fikk tyngdekraften støv og gass til å samle seg i mange mindre klumper. De åtte største klumpene ble til planetene i solsystemet vårt. Og en av dem var altså jorda.

Ku n

til

Helt i begynnelsen var den unge jorda veldig varm. Den var så varm at den smeltet. Det gjorde at de tyngste stoffene sank inn mot kjernen. Slik ble jorda delt i flere lag. Innerst, i kjernen, samlet det seg tunge stoffer som jern og nikkel.

156

6

Slik tenker man seg at det kan ha sett ut da solsystemet ble dannet. Sola er i midten, og rundt ser man støvet og gassen som etter hvert ble til planetene.

Etter hvert som tida gikk, ble jorda kaldere, og de ytre lagene størknet til fast stein. I dag er gjennomsnittstemperaturen på jordas overflate omtrent 15 °C. Men kjernen er fortsatt veldig varm. Forskerne tror det er omtrent 5000 °C midt inne i jorda.


rd er in g

Rett etter at jorda ble til, var jordoverflaten så varm at den smeltet. Da kan den kanskje ha sett slik ut.

Livet på jorda og menneskenes historie

Jorda er omtrent 5 milliarder år gammel. Det er så gammelt at det er vanskelig å forstå. Hvis du tenker deg at jordas historie krympes ned til ett år, kan det bli lettere å se det for seg.

Ku n

til

vu

Tenk deg at jorda ble til den første dagen i januar. Da var planeten helt livløs, og veldig varm. I mars oppsto det liv i havet! Lenge fantes det bare liv i havet. Det første livet på land kom ikke før i november. Dinosaurene dukket opp i starten av desember. Og det fantes ingen mennesker før på kvelden nyttårsaften. Du ble først født da nyttårsrakettene ble skutt opp! Det vil si at vi mennesker bare har fått med oss en veldig liten del av jordas historie.

1 Hva er jordas kjerne lagd av? 2 Hvordan ble solsystemet dannet? 3 Hvordan kan det være omtrent 15 °C på jordoverflaten, når det er tusenvis av varmegrader inni jordkloden?

Kapittel 7 – En verden av stein 157


Jordas varme indre På utsiden er jordkloden hard og ganske kald. Men inni er den helt annerledes! Der fins det både smeltet stein, seig stein og en glohet kjerne.

rd er in g

Hva tror du at du finner dersom du graver deg innover i jordkloden?

Den harde skorpa

ORD Å LÆRE

jordskorpe mantel magma

Det ytterste laget av jorda kaller vi jordskorpa. Jordskorpa er den delen av jorda vi vet mest om. Det er jo den delen vi går rundt på hver dag! Jordskorpa består av størknet stein. De tjukkeste delene av jordskorpa er opptil 70 km tjukke. Jordskorpa er tjukkest der det er høye fjell. Det er også jordskorpe under havene. Der er jordskorpa tynnere, vanligvis bare 5 til 8 km tjukk.

vu

Jorda har en radius på over 6000 km. Det vil si at jordskorpa er veldig tynn i forhold til resten av jorda. Hvis vi sammenlikner jorda med et eple, er jordskorpa på tjukkelse med epleskallet.

Den mystiske mantelen

Den varme kjernen

Ku n

til

Mellom kjernen og jordskorpa ligger mantelen. Den består av stein. Mantelen er veldig varm, mellom 1000 °C og 3000 °C. Noen steder er steinen varm nok til å være flytende. Slik flytende stein kalles magma. Det meste av mantelen består likevel av fast stein, men den er ikke helt stiv. Steinen er en seig masse som strømmer sakte, selv om den ikke er flytende. Den ytterste delen av mantelen beveger seg med noen centimeter hvert år.

158

6

Den innerste delen av jorda, midt inne i jordkloden, kaller vi jordas kjerne. Jordas kjerne er lagd av tunge materialer. Ingen har noen gang gjort direkte undersøkelser av jordas kjerne. Likevel har forskerne funnet ut at den består av tunge stoffer, som jern. Kjernens radius er omtrent halvparten av jordas radius. Likevel er jordas kjerne større enn månen! Kjernen er veldig varm, omtrent 5000 °C. Det vil si at jordas kjerne er nesten like varm som overflaten på sola! Den innerste delen av jordas kjerne er fast, mens den ytterste delen er flytende.


rd er in g vu til

Ku n

1 Hvilke tre deler består jorda av? 2 Hvor i jordas indre er det varmest? 3 Hva tror du skjer med jordskorpa når mantelen beveger seg?

Kapittel 7 – En verden av stein 159


AKTIVITET

rd er in g

Undersøk steiner

Du har sikkert sett tusenvis av steiner: store, små, mørke, lyse, ruglete, glatte, pene, stygge. Men har du noen gang undersøkt steinene? Finn helt vanlige steiner og studer dem nøye. Hva er steinene egentlig lagd av?

Slik undersøker du steiner

Ku n

til

vu

Finn flere ulike steiner du kan undersøke. Du kan finne dem både i naturen og i veikanten, eller kanskje hjemme? For at det skal gå an å studere steinene, bør de ikke være for små. Det er fint om de er minst like store som et egg. Noen ganger er det lettere å undersøke overflaten av en stein når den er våt. Det går også an å ripe i steinen med en spiker for å undersøke hvor hard den er. Og et forstørrelsesglass kan hjelpe deg med å se ekstra nøye på steinene.

160

6


rd er in g

Undersøk hver stein

Du kan for eksempel undersøke dette:

• Er steinen kornete? • Kan du se noe mønster i steinen? Hvilken farge har steinen?

Sammenlikn steinene

Er steinen hard å skrape i?

• Har alle steinene

Beskriv mønsteret hvis du finner et.

Virker den myk eller smuldrete? Ser du hull i steinen?

Hva ser det ut som steinen er lagd av? Er den lagd av bare ett stoff? Mange stoffer? Hvordan ser stoffene ut?

vu

• • • • • •

forskjellig mønster?

• Er de like tunge? • Er de like harde? • Ser det ut som om

alle steinene er lagd av det samme?

Ku n

til

Lag grupper av steiner • Hvilke steiner likner mest på hverandre? • Hvilke steiner er mest forskjellige? • Prøv å dele steinene inn i 2–4 forskjellige grupper etter hvilke som likner mest på hverandre. Hva kjennetegner hver gruppe?

Senere i dette kapittelet kan du lese at steiner blir til på tre ulike måter, og du kan også lese om hvordan de tre ulike typene stein ser ut. Da kan du titte på steinene dine på nytt. Kanskje kommer du til å dele dem inn på en annen måte?

Kapittel 7 – En verden av stein 161


Mineraler og bergarter For 4,5 millioner år siden var all stein på jorda glødende magma. Men en smykkestein likner ikke mye på en bit med grå grus. Hvorfor er steiner så forskjellige? Det er fordi de er satt sammen av ulike stoffer, og fordi de er lagd på ulike måter.

rd er in g

Hva er forskjellene mellom en gråstein og en diamant?

ORD Å LÆRE

mineral bergart

Stein er lagd av stoffer som kalles mineraler

All stein er satt sammen av mineraler. Det fins flere tusen forskjellige mineraler på jorda. Diamant, gull og smaragd er mineraler. Disse er veldig sjeldne, og dermed mye verdt. De vanligste mineralene heter kvarts, glimmer og feltspat.

Ku n

Glimmer

til

vu

Noen ganger kan det samle seg mye av et spesielt mineral. Da kan det vokse fram krystaller. Krystaller er ofte kantete og har flate sider. De ulike mineralene lager hver sin type krystall. Det hender at slike krystaller blir store som biler, men vanligvis fins mineralene som små korn. De er blandet sammen med korn av andre mineraler. Spesielle blandinger blir til bestemte typer stein. En slik steintype kalles en bergart.

Feltspat

162

6

Kvarts fins i mange ulike farger, og de forskjellige fargene har egne navn. Her ser du en krystall som er lagd av klar kvarts.


En bergart er en bestemt blanding av mineraler

FAKTA Geologi Læren om bergarter og jordas oppbygning kalles geologi. De som jobber med geologi, kalles geologer.

rd er in g

En av de vanligste bergartene i Norge kalles granitt. Den er satt sammen av mineralene kvarts, glimmer og feltspat. Det fins over 200 forskjellige bergarter på jorda som er satt sammen av disse tre mineralene. De ulike blandingene har ulik mengde av de tre forskjellige mineralene, og det gjør at bergartene blir veldig forskjellige.

Noen bergarter er harde, mens andre smuldrer opp bare du tar i dem. Bergarter kan være både lyse og mørke og ha mange ulike farger. De kan være helt ensfarget eller ha prikker og striper. Noen bergarter fins mange steder på jorda, mens andre er veldig sjeldne.

Glimmerskifer er lagd av kvarts, glimmer og feltspat, men ser helt annerledes ut enn granitt, selv om de er lagd av de samme materialene.

vu

Det er ikke bare mineralene som gjør steinene så forskjellige. Bergarter kan nemlig bli til på tre forskjellige måter. Og steinene får forskjellige egenskaper alt etter hvordan de ble lagd.

Ku n

til

Granitt er lagd av kvarts, glimmer og feltspat og er ofte prikkete.

1 Hva er forskjellen på et mineral og en bergart? 2 Hvorfor kan to bergarter være veldig ulike selv om de er lagd av de samme mineralene? 3 Kan man si at mineraler er bergartenes grunnstoffer? Begrunn svaret ditt.

Kapittel 7 – En verden av stein 163


Hva kan du om vulkaner?

ORD Å LÆRE

rd er in g

Noen ganger spruter flytende stein og gass ut fra vulkaner. Lavaen kan strømme sakte eller renne raskere enn mennesker kan løpe. Og gass og aske kan kastes flere kilometer opp i lufta!

vulkan lava krater vulkanutbrudd

Vulkaner er åpninger i jordskorpa

til

vu

Selv om jordskorpa består av hard, kald stein, hender det at vi får mulighet til å forstå hvor varmt det er inne i jorda. Vulkaner er åpninger i jordskorpa der magma og gass fra jordas indre kan komme ut på overflaten. Når magmaen kommer ut, kalles den lava. Lavaen som spruter ut av vulkaner, kan være veldig varm, over 1000 oC. Og den kan bevege seg svært fort. Like raskt som biler kjører på motorveien!

Når en vulkan har utbrudd, kan det sprute lava og aske høyt opp i lufta.

FAKTA

Vulkaner

Ku n

Aske i atmosfæren Vulkaner spruter ut lava og aske. Aske som kommer opp i atmosfæren, kan gjøre at noe av strålingen fra sola ikke kommer helt ned til jordoverflaten. Da blir det kaldere på jorda. I 1815 var det et vulkanutbrudd i Indonesia som førte til at sommeren året etter ble uvanlig kald.

164

6


Vulkaner kan forme landskap

rd er in g

Vulkaner kan se ut som fjell. Noen har bratte sider, mens andre kan være flatere. Når vulkaner sender ut lava og gass, sier vi at de har et utbrudd. Vulkaner som har hatt utbrudd, kan ha et hull eller en stor grop på toppen. Det kalles et krater. Vi sier at en vulkan er aktiv dersom den har hatt utbrudd de siste 300–400 årene. Den eneste aktive vulkanen vi har i Norge, ligger på øya Jan Mayen. Den hadde sist utbrudd i 1985. Island, derimot, har over hundre vulkanske fjell, og nesten 20 av dem er aktive vulkaner.

Vulkaner i verdensrommet

vu

Du har sikkert sett at månen har mange store områder på overflaten som er mørkere enn resten. Dette viser at månen har hatt mange vulkanutbrudd. De mørke områdene er størknet lava fra disse utbruddene, som skjedde for over 3 milliarder år siden!

Ku n

til

Også på noen av de andre planetene i solsystemet fins det vulkaner. Den største vulkanen vi vet om, ligger på Mars. Den heter Olympus Mons og er over 21 kilometer høy, nesten tre ganger så høy som jordas høyeste fjell! Det er mange millioner år siden Olympus Mons hadde utbrudd.

1 Hva er en vulkan? 2 Hva er forskjellen mellom lava og magma? 3 Hvorfor kan det være veldig farlig å være i nærheten av et vulkanutbrudd?

Kapittel 7 – En verden av stein 165


Magmatiske bergarter

Hvilke forskjellige kjennetegn kan bergarter ha?

rd er in g

Jordas indre er så varm at stein kan smelte. Men når magma og lava kjøles ned, vil den stivne til det vi kaller magmatiske bergarter. Ved å undersøke magmatiske bergarter kan vi lære om hvordan de ble til.

ORD Å LÆRE

magmatisk bergart

Prikkene forteller historien om bergarten

Magmatiske bergarter er ofte prikkete. Prikkene er små korn av mineraler. Noen magmatiske bergarter har store prikker, andre har små. Størrelsen på kornene forteller historien om hvor lang tid det tok for lavaen og magmaen å størkne til å bli en bergart. Vi kan si at prikkene forteller historien om bergarten

Lava størkner fort på overflaten

Askesky

Magma størkner sakte under bakken

Ku n

Flytende lava

til

Krater

Hulrom med magma

166

Lava kan ha en temperatur på over 1000 °C. Når lava kommer ut av en vulkan, blir den raskt kjølt ned på den mye kaldere jordoverflaten. Da størkner den og blir til en magmatisk bergart. Bergarter som dannes når lava størkner fort, får ofte små prikker eller ingen prikker i det hele tatt.

vu

VULKAN

6

Noen ganger strømmer magma oppover gjennom jordskorpa uten å komme helt opp til overflaten. Da kan den havne i ganger og hulrom som er kjølige nok til at magmaen størkner til en bergart. Men her størkner den saktere enn på overflaten. Magmaen kan også størkne langt nede i jordskorpa. Da kan det ta millioner av år før den er blitt til en magmatisk bergart. Bergarter som blir dannet over mange år dypt nede i jordskorpa, har større mineralkorn, det vil si større prikker, enn de bergartene som størkner raskt.


rd er in g

Granitt har størknet sakte og fått store korn

Rombeporfyr har størknet både raskt og sakte

Den vanligste magmatiske bergarten på jorda heter basalt. Basalt blir til ved at lava renner ut av en vulkan, eller ved at magma størkner like under jordoverflaten. Basalten har små, nesten usynlige mineralkorn.

Granitt er en magmatisk bergart som har størknet sakte, langt under bakken. Derfor har den ganske store korn av mineraler. Mye av berggrunnen i Norge er lagd av granitt. En god del ligger fortsatt under berg og fjell. Men noen steder er steinen over slitt vekk, slik at granitten kommer til syne.

Rombeporfyr har både kjempekorn av mineralet feltspat, og bitte små korn av andre mineraler. Har den da kjølnet sakte eller fort? Svaret er begge deler! Rombeporfyren begynte å størkne sakte nede i jordskorpa, og der vokste det fram store korn. Men så ble alt plutselig dyttet oppover mot overflaten. Oppe i kulden størknet resten raskt og ble finkornet.

Ku n

til

vu

Basalt har størknet raskt og fått små korn

1 Hva forteller størrelsen på prikkene oss om en magmatisk bergart? 2 Hvordan blir magmatiske bergarter til? 3 Hvordan kan vi se at rombeporfyr har størknet både sakte og fort?

Kapittel 7 – En verden av stein 167


Hvordan blir sandkorn dannet?

Fjell kan bli til grus og sand

ORD Å LÆRE

forvitring berggrunn erosjon

rd er in g

Nye bergarter kan dannes når magma og lava størkner, men bergarter kan også brytes ned. Vind, vann og is gnager på landskap og fjell. Slik kan stein og fjell brytes ned til sand og grus.

Når stein og fjell går i oppløsning

En av måtene dette kan skje på, er at vann kommer inn i sprekker i steinen eller fjellet. Om vinteren fryser vannet til is. Når vann fryser til is, tar det større plass. Slik kan det sprenge steinen eller fjellet i stykker. Trær kan også være med på å bryte ned stein. Dersom ei rot fra et tre vokser inn i en sprekk i fjellet, kan sprekken utvide seg. Og hvis rota vokser seg for stor for sprekken, kan en hel del av fjellet brekke av. På denne måten brytes fjell og store steiner ned til mindre steinbiter. Når stein og fjell smuldrer opp på denne måten, kalles det forvitring.

Ku n

til

Berggrunn Berggrunnen er den faste delen av jordskorpa som ligger under løse steiner, planter og jord.

vu

FAKTA

Stein kan bli veldig gammel. Det fins bergarter på jorda som er omtrent 4 milliarder år gamle, nesten like gamle som planeten selv! Men de fleste steiner og fjell varer ikke så lenge, de brytes ned til grus, sand og leire.

Steinblokkene var en gang en del av berggrunn og fjell, men har blitt brutt løs på grunn av forvitring.

168

6

Elver sliper ned fjell Elver kan også slipe ned berggrunn og fjell. Vannet frakter med seg små korn av sand og leire. Dette gjør at elvene også kan virke som sandpapir på stein og fjell som elva renner over. Når elvene frakter med seg sand og leire og sliper ned berggrunn og fjell på denne måten, kalles det erosjon.


Elver flytter sand og jord Når snøen smelter om våren, eller hvis det regner kraftig, blir det mye vann i elva. Da kan den skylle med seg både grus og småstein. Og hvis det blir skikkelig flom, kan elvevannet rive løs jord, sand og stein fra elvebredden. Da kan landskapet nær elva bli endret.

Erosjon Bølger og vind kan også bidra til erosjon. På Vestlandet er det en stein som kalles Kannesteinen, som har blitt dannet på grunn av erosjon fra bølger.

rd er in g

Noe av materialet elva tar med seg, blir fraktet helt ut til innsjøer eller til havet. Når vannet i elva begynner å renne saktere igjen, faller jord, sand og stein mot bunnen og blir liggende der. Slik kan sand og småstein som ble brutt løs langt inne på fjellet, havne i havet!

FAKTA

Ku n

til

vu

Jettegryter kan dannes når en stein sliper på samme sted over lang tid.

Flom kan gjøre skade fordi vannet kan grave ut og frakte med seg både jord og stein.

1 Hva er erosjon?

2 Hva er forskjellen på erosjon og forvitring? 3 Hvilken rolle har vann i erosjon?

Kapittel 7 – En verden av stein 169


Isbreer kan også slite ned fjell. Hvordan er det mulig?

Is og elver former landskap

rd er in g

For omtrent 20 000 år siden var hele landet vårt dekket av store isbreer. Og selv om breene har smeltet, kan vi fortsatt se spor etter dem i dag. Isbreene var nemlig med på å forme dalene og fjordene i landet vårt.

ORD Å LÆRE

U-dal V-dal

Is som former landskap

vu

Fjell og berggrunn kan slipes ned av isbreer. Dette kan skje fordi isbreene beveger seg. Det går ikke spesielt fort. Den høyeste hastigheten man har målt i Norge, er litt over en meter per dag. Fordi isen er tung og fast, drar den med seg sand, grus og stein når den beveger seg. Da blir isbreen som et sandpapir som pusser ned landskapet under. Derfor bidrar isbreer også til erosjon.

Ku n

til

Isbreer har lagd daler og fjorder og tinder

170

6

Når isbreene beveger seg, sliper de ned landskapet under seg.

Det fins store isbreer i Norge i dag. Likevel er bare omtrent en hundredel av landarealet i Norge dekket av is. Slik har det ikke alltid vært. For omtrent 20 000 år siden lå hele landet vårt under is. Da var det istid. Norge har vært gjennom flere slike istider da hele landet var dekket av isbreer, og tider da det meste av isen smeltet igjen. Isbreene har vært med på å forme landskapet i Norge ved å slipe fordypninger. Noen av disse kan du se i dag som vide daler. Fjordene på Vestlandet ble skapt ved at isbreene slipte daler, som til sist ble så dype at havet kunne renne inn i dem.


rd er in g

V-dal

U-dal

Elver og isbreer lager ulike typer daler

Når isbreer sliper seg ned i berggrunnen slik at det dannes daler, blir dalene bratte på kantene. Dalbunnen blir ganske flat og bred. Dette er fordi isbreen sliper ned landskapet den beveger seg over både under og på sidene av breen. Formen på dalen vil likne på bokstaven U. Vi kaller disse dalene U-daler.

vu

Daler som blir lagd på grunn av erosjon fra elver, blir spissere. Dalen får en form som likner på bokstaven V. Bokstaven V er bredere øverst enn nederst, og slik er det med disse dalene også. Der elva renner, skyller den med seg stein og jord. Elva sliper mest på dalbunnen, og ikke på sidene. Slike daler kalles V-daler.

Isbreer kan forme spisse fjell

Ku n

til

Der hvor isbreene har slipt et fjell fra flere sider, kan det stå igjen spisse fjelltopper eller tinder. Der hvor to isbreer har beveget seg i samme retning nær hverandre, kan det dannes fjellrygger eller spisse egger.

1 Hvordan kan isbreer forme landskap? 2 Hvordan dannes en V-dal? 3 Hvordan tror du Norge ville sett ut hvis vi ikke hadde hatt mange istider?

Kapittel 7 – En verden av stein 171


Sedimentære bergarter Du har lært at fjell og berggrunn slites ned til sand og grus. Hvorfor er ikke jorda vår en eneste stor ørken full av sand? Og vil den bli det hvis vi bare venter lenge nok?

rd er in g

Kan bergarter som har blitt slitt ned til sand og grus, bli til stein igjen? Hvordan?

Elvene frakter med seg sand til havet ORD Å LÆRE

sediment sedimentær bergart fossil

Har du noen gang sett ei elv når det er flom? Da kan du virkelig se at vannet frakter med seg grus, sand og jord. Elvevannet er helt brunt! Det har nok fart og energi til å feie med seg store mengder sand og jord ut i havet. Der står vannet mer i ro, og sand og leire synker ned på havbunnen. Over tid legger det seg stadig nye lag med sand og leire på havbunnen. Disse lagene kalles sedimenter.

Ku n

til

vu

Sand og leire presses sammen til ny stein

172

6

Etter som det kommer stadig nye lag med sand og leire, blir sedimentene som ligger langt under havbunnen, utsatt for et stort trykk. Da kan sedimentene omdannes til stein! Bergarter som blir dannet på denne måten, kalles sedimentære bergarter.

Kjennetegn på sedimentære bergarter Noen ganger kan du se at sedimentære bergarter er lagd av sand og leire, fordi steinen ser kornete ut. Du kan også ofte se at bergarten er delt inn i lag. Det er fordi steinen er lagd av sedimenter som lå lagvis på havbunnen.


rd er in g

Kalkstein er lagd av skall fra sjødyr

Når sand blir presset hardt nok sammen over lang tid med mye varme og høyt trykk, blir den til sandstein. I sandstein kan du ofte se striper etter de ulike lagene av sand.

Kalkstein var myk havbunn for mange millioner år siden. Den gangen var havet fullt av ørsmå dyr med skall av kalk. Når dyrene døde, sank skallene til bunnen. Senere ble skallene presset sammen til stein med mye kalk i. Slik kalkstein inneholder ofte fossiler – rester og avtrykk av sjødyr.

Konglomerat er en blanding av små korn og større steiner

Konglomerat er lagd av en blanding av sand eller leire og større biter av stein eller grus. Bitene av gammel stein i konglomeratet er ofte runde og så store at man tydelig ser dem.

Ku n

til

vu

Sandstein er lagd av lag med sand

1 Hvordan blir sand, grus og leire fraktet ut i havet? 2 Hvordan dannes nye bergarter av sand, grus og leire? 3 Tror du at vi kunne fått sedimentære bergarter på jorda hvis det ikke fantes flytende vann?

Kapittel 7 – En verden av stein 173


Hva vet du om dinosaurer?

Spor fra fortida

rd er in g

Vi vet at det har vært liv på jorda i over 3 milliarder år, selv om de første menneskene først fantes for omtrent 200 000 år siden. Og vi vet mye om dinosaurene, selv om de ble utryddet for 66 millioner år siden. Hvordan kan vi vite noe om arter som døde ut lenge før vi ble født?

ORD Å LÆRE

trilobitt

Fossiler er sjeldne

vu

De fleste dyr og planter som dør, etterlater ingen spor. De blir enten spist, eller de råtner og brytes ned. Og det er fint! Vi får næring av å spise planter og dyr, og når de brytes ned, blir viktige næringsstoffer ført tilbake til jorda. Men dyr og planter som forsvinner, etterlater ingen spennende spor. Likevel er det mulig å finne spor fra fortida hvis man ser nøye etter!

Ku n

til

Fossiler kan finnes i sedimentære bergarter

174

6

I 2006 fant forskere et fossil av ei fiskeøgle på Svalbard. Fiskeøgla var omtrent ti meter lang og levde i havet for 240 millioner år siden.

Noen ganger dekkes døde dyr og planter til av sand eller leire rett etter at de dør. Da kan de bli til fossiler. Etter hvert som tida går, kan sanden og leira som det døde dyret ligger i, bli til en sedimentær bergart. Da kan restene av dyret eller planten bli til en fossil! Det er vanligst å finne fossiler av en del av et dyr eller en plante. Bare en sjelden gang finner vi store fossiler der et helt dyr er bevart. Ofte er det de harde delene av et dyr som er bevart, som skall, tenner og skjelett.


Fossilene lærer oss om livets historie De fleste fossiler vi finner, er eldgamle. De eldste fossilene vi har funnet, er over 3 milliarder år gamle. De forteller oss noe om hvordan livet på jorda oppsto. Vi har funnet fossiler som forteller oss at noe av det første livet på jorda var bakterier som levde i havet.

rd er in g

Når vi finner fossiler, lærer vi mer om hvordan livet på jorda har utviklet seg. Eldgamle fossiler har lært oss om hva som skjedde da de første dyrene inntok landjorda. Det er også fossiler som viser hvordan vi mennesker har utviklet oss.

Sånn kan det ha sett ut i havet på trilobittenes tid.

til

vu

De fleste fossiler vi finner, er rester av arter som nå er utryddet – som for eksempel dinosaurer, fiskeøgler og mammuter. Trilobitter er et av de vanligste dyrene vi finner fossiler av i Norge. Det var leddyr som levde i havet for 252–540 millioner år siden. Trilobittene er i familie med krabber, insekter og edderkopper som lever i dag.

Ku n

Fossil av trilobitt

1 I hvilken type bergarter er det vanligst å finne fossiler? 2 Hvorfor er fossiler viktige for å forstå hvordan livet på jorda har utviklet seg? 3 Er det funnet fossiler i nærheten av stedet der du bor?

Kapittel 7 – En verden av stein 175


Jordskorpa består av plater

Har fjellene på jorda alltid vært her?

rd er in g

Du har lært at fjell slipes ned og blir til nye bergarter under havbunnen. Hvorfor er ikke jorda flat som ei pannekake? Vil den bli det hvis vi venter lenge nok?

ORD Å LÆRE

jordskorpeplate havbunnsplate kontinentalplate

Jordskorpa består av plater

Jordskorpa er delt opp i store plater som til sammen dekker hele jordkloden. Disse platene kaller vi jordskorpeplater. Noen plater ligger under havet. De kalles havbunnsplater. De platene som har store landområder på seg, kaller vi kontinentalplater. Norge ligger på en jordskorpeplate som inneholder hele Europa og det meste av Asia. Den aller største plata er under Stillehavet, den er en havbunnsplate.

vu

Pangea for 335 millioner år siden og jorda i dag

Australia

Atlanterhavet Stillehavet

SørAmerika

Afrika

e hav

Ku n Antarktis

Eurasia

Det indisk

til

NordAmerika

Afrika

havet

NordAmerika

Eurasia

SørAmerika

Nordis

Sørishavet Antarktis

For 335 millioner år siden, var alle kontinentene samlet i ett stort kontinent som kalles Pangea. Pangea betyr «Alt land». Pangea begynte å sprekke opp for 250 millioner år siden. I dag kan vi se spor etter Pangea ved å studere formen på kontinentene. Noen av dem passer sammen nesten som puslespillbiter!

176

6


FAKTA

Jordskorpeplatene beveger seg fordi de flyter på mantelen. Det betyr at verdenskartet er i endring. Denne endringen skjer veldig sakte, siden platene bare beveger seg noen få centimeter i året. Men hvis du kunne reist 300 millioner år tilbake i tid, ville du levd på en jordklode som var helt annerledes. Da var de fleste landmassene på jorda samlet i et superkontinent som vi kaller Pangea. Hvis du ser på et kart, kan du se hvor godt formen på Sør-Amerika passer sammen med Afrika.

Kontinentalplater Det er det ikke slik at det er ett kontinent på hver kontinentalplate. Afrika er et kontinent som strekker seg over to kontinentalplater.

rd er in g

Plater som kolliderer, lager fjell

Når to kontinentalplater kolliderer, kan det dannes fjell og fjellkjeder. Et eksempel på dette er Himalaya, som ligger der plata med India møter plata med Europa og deler av Asia. Der platene kolliderer, blir det en bulk. Bergarter som har ligget skjult langt under bakken, løftes opp. Slik vokser fjell og fjellkjeder fram. Dette er noe som tar veldig lang tid. En elev på 6. trinn vokser fortere enn et fjell!

vu

Vulkaner og jordskjelv kan oppstå der platene møtes

Der hvor to jordskorpeplater møtes og er i bevegelse, gnisser platene mot hverandre. Da kan det oppstå jordskjelv. Jordskjelv kan være så små at du ikke merker dem, eller så store at du kjenner at bakken rister.

Ku n

til

De fleste vulkaner ligger også nær kantene av jordskorpeplatene. Island har for eksempel flere aktive vulkaner. Det er fordi Island ligger der plata med Europa og Asia og plata med Grønland og NordAmerika glir fra hverandre.

Når to jordskorpeplater kolliderer kan det dannes fjell og fjellkjeder.

1 Hvor finner vi flest vulkaner? 2 Hvorfor er ikke hele jorda flat som ei pannekake? 3 Hvorfor har noen land mange høye fjell, mens andre land nesten ikke har fjell i det hele tatt?

Kapittel 7 – En verden av stein 177


Metamorfe bergarter Visste du at når stein utsettes for store krefter og høy varme, kan den forandre seg? Og at en stein med bølgete mønster sannsynligvis har befunnet seg dypt nede i jordskorpa en gang?

rd er in g

Hva skjer med bergartene når to jordskorpeplater krasjer?

Nye bergarter dannes der to plater møtes

metamorf bergart

til

Metamorfe bergarter kan bli til der to jordskorpeplater møtes, eller i nærheten av vulkaner der bergartene varmes opp av magmaen.

Der to jordskorpeplater møtes, utsettes bergartene for enorme krefter. Hvis to plater kolliderer, kan den ene synke ned under den andre. Plata kan bli varmet opp og trykt sammen så mye at mineralene i bergarten forandrer seg. Da dannes det vi kaller metamorfe bergarter. Både sedimentære og magmatiske bergarter kan bli til metamorfe bergarter.

vu

ORD Å LÆRE

Ku n

Havbunnsskorpe Havbunnsskorpe

Vulkaner

Vulkaner

Kontinentalskorpe

178

6

Metamorfe bergarter kan dannes nær vulkaner

Når varm magma kommer opp gjennom jordskorpa, gir den fra seg varme til bergartene rundt. Da kan disse bergartene bli så varme at mineralene i bergarten forandrer seg, slik at en metamorf bergart blir til. Metamorfe bergarter har opplevd høyt trykk eller høy temperatur, men de har ikke smeltet.


Kjennetegn på metamorfe bergarter Når en sedimentær eller magmatisk bergart omformes til en metamorf bergart, skjer det noe med mineralkornene. De kan klumpe seg sammen til store krystaller, eller legge seg fint på rekke. Noen ganger kan ulike mineraler i steinen legge seg i forskjellige striper.

rd er in g

Siden metamorfe bergarter ofte blir utsatt for høyt trykk og sterke krefter, kan de også bli klemt sammen på en måte som gjør at stripene i steinen blir bølgete.

Eklogitt er omdannet basalt

Basalt er en mørk, magmatisk bergart. Den kan bli til den fargesprakende bergarten eklogitt! Dersom basalt blir utsatt for veldig høyt trykk dypt nede i jordskorpa, kan den bli til eklogitt, som er en metamorf bergart med røde og grønne prikker.

Gneis er omdannet granitt

vu

Husker du den magmatiske bergarten granitt? Av og til blir store stykker granitt presset ned mot mantelen. Her blir de knadd og varmet opp så mye at de forvandler seg til den metamorfe bergarten gneis. Gneis er den vanligste bergarten i Norge. Den har lyse og mørke striper som krøller seg om hverandre.

til

Marmor er omdannet kalkstein

Ku n

Dersom den sedimentære bergarten kalkstein blir klemt og varmet opp under bakken, forvandles den til marmor. Menneskene har brukt marmor i hus og skulpturer i flere tusen år.

1 Hvilken bergart er gneis omdannet fra? 2 Hvorfor er metamorfe bergarter ofte bølgete? 3 Hvorfor er ikke alle metamorfe bergarter like?

Kapittel 7 – En verden av stein 179


Det geologiske kretsløpet Mount Everest er verdens høyeste fjell. Langt oppe i fjellsiden, flere kilometer over havoverflaten, har man funnet fossiler etter trilobitter som levde i havet for 450 millioner år siden. Hvordan er det mulig?

rd er in g

Mennesker utvikler seg fra å være barn til å bli ungdommer. Så blir vi voksne og deretter eldre. Til slutt dør vi. Hvordan er livshistorien til en stein?

Resirkulering av stein

ORD Å LÆRE

Den første jordskorpa besto av magmatiske bergarter som størknet for omtrent 4 milliarder år siden. Siden den gang har nye bergarter blitt dannet, samtidig som bergarter og fjell også brytes ned.

kretsløp

Erosjon og forvitring sørger for at fjell og berggrunn brytes ned og fraktes med elver mot havet. Under havet blir det dannet nye sedimentære bergarter.

til

vu

Der magma og lava avkjøles, blir det dannet nye magmatiske bergarter. Når jordskorpeplater kolliderer, blir det dannet nye fjellkjeder. Da kan magmatiske og sedimentære bergarter omdannes til metamorfe bergarter. Kanskje vil den metamorfe bergarten utsettes for så høy temperatur at den smelter til magma. Da kan den bli en magmatisk bergart igjen.

Ku n

Det er hele tida de samme stoffene som settes sammen til nye bergarter. Når bergartene blir forandret til andre typer bergarter igjen og igjen på denne måten, sier vi at vi har et kretsløp. Og siden læren om bergarter og jordas oppbygning kalles geologi, sier vi at bergartene er en del av et geologisk kretsløp. Stoffene i bergarten forsvinner ikke, de blir byggesteiner i nye bergarter.

Vulkanske øyer Noen ganger fører vulkanutbrudd til og med til at vi får nye øyer! I 1963 oppsto det plutselig ei øy sør for Island på grunn av et vulkanutbrudd. Vulkanutbruddet varte i over tre år og lagde ei øy som var omtrent like stor som 400 fotballbaner. Øya fikk navnet Surtsey. Siden den gang har erosjon fra vind og bølger ført til at øyas areal har blitt halvert.

180

6


magma g

ltin

e sm

vulkansk aktivitet

rd er in g stør

omd

g knin

dan

g in

om

kn

anne

ør st

lse

metamorf bergart

nel

se

fo r

vit

rin

vu

og

g

n

rin

jo

rvit

g fo

no

sjo

ero er os

sedimentær bergart

n

jo

os er

og

r fo

r vit

g

magmatiske bergarter

in

stein, grus, sand, leire

Ku n

til

g

1 Hva er det geologiske kretsløpet? 2 Hvorfor er det ikke så mye igjen av de første bergartene som ble dannet på jorda? 3 Hvordan ville jordkloden vår sett ut om noen hundre millioner år dersom jordskorpeplatene sluttet å bevege seg og ingen vulkaner var aktive?

Kapittel 7 – En verden av stein 181


FOR DYPNING

rd er in g

Geologi i solsystemet

Jorda er ikke den eneste planeten i solsystemet som har steinete overflate. Det har også Merkur, Venus og Mars. Men har de fjell og daler og erosjon? Eller jordskorpeplater som beveger seg?

vu

Kratre preger overflaten på Merkur

Ku n

til

Overflaten til Merkur har mange store og små kratre. Disse kratrene har blitt skapt fordi steiner fra verdensrommet har kollidert med Merkur. På Merkur fins det ikke flytende vann på overflaten, slik som på jorda. Derfor er det mindre erosjon på Merkur enn på jorda. Det er ingenting som tyder på at Merkur har jordskorpeplater som beveger seg. Overflaten til Merkur er derfor veldig gammel, og det er grunnen til at den har så mange kratre. Det fins kratre på jorda også, etter meteorittnedslag. Men jordas overflate endres på grunn av erosjon og jordskorpeplatenes bevegelser. Slik viskes kratrene ut med tida. Det er derfor færre synlige kratre på jorda enn på Merkur.

182

6

Overflaten på Merkur har mange kratre.

FAKTA Jorda har flytende vann Jorda er den eneste planeten i solsystemet som har jordskorpeplater som beveger seg og som har flytende vann på overflaten. Derfor er landskapet på jorda ganske forskjellig fra de andre planetene.


rd er in g

vu

På Mars fins det områder som ser ut som elvedeltaer, men uten vann.

Den røde planeten har daler og fjell

Ku n

til

Mars kalles ofte den røde planeten, fordi den har mye jern i bergartene på overflaten. Jernet har rustet, derfor får Mars en rødlig farge. Forskerne tror at det tidligere har vært flytende vann på Mars. Det tror de fordi Mars har daler og elvedeltaer som likner på de landskapene som er skapt av erosjon på jorda. I dag er det trolig ikke flytende vann på overflaten til Mars lenger, men forskerne tror det fins en del is på polene. Mars har veldig høye vulkanske fjell. Det høyeste er Olympus Mons, som er nesten 22 kilometer høyt. På jorda er Mount Everest det høyeste fjellet. Det er nesten 9 kilometer høyt. Det fins også flere andre fjell på Mars som er høyere enn Mount Everest, for eksempel Ascraeus Mons, som er nesten 18 kilometer høyt.

Dette grønne landskapet er et elvedelta i Tyskland, der ei elv renner ut i havet.

Vulkaner på Venus Landskapene på Venus har mange store vulkaner. Mye av overflaten er dekket av basalt, en magmatisk bergart lagd av lava. Men Venus ligger langt unna oss og er hyllet inn i en tett atmosfære med skyer. Derfor er det vanskelig å finne ut om vulkanene på Venus er aktive eller ikke.

Kapittel 7 – En verden av stein 183


FOR DYPNING

rd er in g

Jordas magnetfelt beskytter oss

Jorda er som en stor magnet, med en magnetisk nordpol og en magnetisk sydpol. Det er jordas magnetfelt som gjør at vi kan oppleve fargedans på himmelen, nemlig nordlys! Jordas magnetfelt beskytter oss også mot skadelig stråling fra verdensrommet. Jordas kjerne gir jorda et magnetfelt

Magnetfeltet beskytter oss

Strålingen fra sola er veldig viktig for oss på jorda. Sola gir oss varme, og plantene på jorda er helt avhengige av sollys for å kunne skaffe seg næring. I tillegg til lys sender sola også ut noe vi kaller solvind. Solvind er ørsmå biter av stoff som blir påvirket av magnetfeltet rundt jorda. Magnetfeltet virker som et skjold mot solvinden. Det skal vi være glade for! Dersom vi ikke hadde et magnetfelt som beskyttet oss, ville solvinden ha endret atmosfæren vår. Atmosfæren beskytter oss mot skadelig stråling fra sola, og magnetfeltet beskytter atmosfæren. Uten jordas magnetfelt kunne vi ikke levd på jorda.

Ku n

til

vu

Nålen i et kompass peker mot nord. Det er fordi de stedene på jorda som kalles Nordpolen og Sydpolen, er magnetiske poler som tiltrekker seg magneten i kompassnålen. Forskerne tror at det er jordas kjerne som skaper magnetfeltet, siden den består av mye jern. Magnetfeltet rundt jorda strekker seg langt ut i verdensrommet.

184

6

Jordas magnetfelt strekker seg langt ut i verdensrommet og beskytter oss mot solvind og solstormer.


Solstormer kan skape nordlys

rd er in g

Sola sender ut solvind hele tida. Men noen ganger lager den ekstra sterke vinder, som kalles solstormer. Jordas magnetfelt holder det meste av solvinden og solstormene unna jorda, men noen av partiklene faller ned mot polene. Når partiklene fra solvinden eller solstormene

kolliderer med stoffene i atmosfæren, sender de ut lysglimt. Dette kan skje langt mot nord, og da kaller vi det nordlys. Men det kan også skje langt mot sør på jordkloden. Da heter det sørlys. I Norge er det vanligst å se nordlys i Troms og Finnmark, men ved ekstra sterke solstormer kan du se nordlys lenger sør også.

Ku n

til

vu

Når partiklene fra solvinden treffer atmosfæren, dannes det nordlys. Himmelen kan lyse opp i sterke farger som beveger seg på himmelen.

Kapittel 7 – En verden av stein 185


Oppgaver

Magmatiske bergarter 7

Jorda blir til Lag en tegneserie som forteller om hvordan jorda ble dannet.

2

Tenk deg at jordas historie er krympet ned til et år. Tegn ei tidslinje og plasser noen hendelser på linja.

Jordas varme indre 3

Lag eller tegn en modell av jordas indre, og skriv inn det du vet om de forskjellige delene.

til

Ku n

Hvordan ville du forklart forskjellen på et mineral og en bergart til en som er ett år yngre enn deg? Prøv med en medelev.

Vulkaner 6

186

8

Stein fra toppen av et fjell langt inne i landet vil kanskje ligge dypt begravet under havet om noen millioner år. Lag en fortelling som forklarer hvorfor og hvordan en del av fjellet kan ende opp dypt under havbunnen.

Is og elver former landskap

Lag en illustrasjon som forklarer hvordan vi kan se forskjell på en dal som er formet av en isbre, og en dal som er formet av ei elv.

vu

Velg ut en av steinene du undersøkte, og lag en presentasjon. Tegn og beskriv hvordan den ser ut, og hvilke observasjoner du gjorde da du undersøkte den.

Mineraler og bergarter 5

Fjell kan bli til grus og sand

9

Undersøk steiner 4

rd er in g

1

Hvordan kan størrelsen på mineralkornene i en magmatisk bergart fortelle oss hvordan bergarten ble dannet? Tegn og forklar.

Lag en tegning som viser hvordan magma kan bli til stein.

6

10 Bruk en isbit og litt sand til å undersøke

hvordan en isbre kan slipe ned landskap. Planlegg og gjennomfør et eksperiment for å se hvordan sand og is kan slipe ned ulike materialer.

11 Lag en presentasjon eller en tegning

som viser hvordan isbreer har formet landet vårt.


Sedimentære bergarter

Metamorfe bergarter

12 Lag en modell som viser hvorfor

18 Lag en tegning som viser hvordan en

sedimentære bergarter ser ut som lag på lag med stein.

kan kjenne igjen sedimentære bergarter. Spor fra fortida

14 Lag en tegneserie eller en fortelling som

forklarer hvordan en fossil blir til.

15 Søk opp noen bilder av fossiler av dyr på

internett. Hva kan man lære om dyret av å se på fossilen? Hva kan man ikke finne ut om dyret kun ved å se på fossilen?

magmatiske bergarter dannes. Hva er forskjellig ved måtene de blir til på?

Det geologiske kretsløpet

20 Lag en tegning som forklarer det

geologiske kretsløpet.

21 Skriv en faktatekst om hvordan magma

kan bli til granitt, som så blir forvandlet til gneis.

Oppgaver til hele kapittelet

vu

Jordskorpa består av plater

19 Forklar hvordan metamorfe og

rd er in g

13 Lag en tegning som forklarer hvordan vi

sedimentær bergart kan bli forvandlet til en metamorf bergart.

16 Lag en tegning som viser hvordan to

jordskorpeplater som krasjer, kan gjøre at det blir dannet høye fjell.

til

17 På Thingvellir på Island glir to

Ku n

jordskorpeplater fra hverandre. Bruk internett for å finne bilder av hvordan det ser ut.

22 Hvorfor er vann viktig i dannelsen av nye

bergarter?

23 Hvilke kjennetegn skal vi se etter for å

finne ut noe om hvordan en bergart har blitt til? Lag en oppskrift på hvordan vi kan undersøke en bergart. 24 Se for deg at alt vann ble borte fra jorda.

Hva ville ha skjedd med det geologiske kretsløpet? 25 Hvilke to måter har du lært at fjell kan

dannes på?

Kapittel 7 – En verden av stein 187


Ord å lære – begrepsregister

Andpusten er når du puster fortere, så fort at det blir vanskelig å ha en samtale. Antibiotika er medisiner som brukes for å behandle sykdommer som skyldes bakterier.

Bergart er en blanding av ulike mineraler. Spesielle mineralblandinger blir en spesiell type stein, som kalles en bergart.

Berggrunn er den faste delen av jordskorpa, bakken som ligger under løse steiner, planter og jord. Beslektet er å være i slekt med noen, være i familie.

App er en forkortelse for applikasjon. Et dataprogram som brukes i datamaskiner og smarttelefoner.

Blodsukker er innholdet av sukker (glukose) i blodet ditt, og det kommer fra karbohydrater i maten du spiser.

Blokkbasert koding er et programmeringsspråk som består av ferdige instruksjoner i bokser man setter sammen til en instruks.

vu

Arter er en hver type plante, dyr og sopp på jorda. Hver art har et navn på språket latin. Astma er en kronisk betennelse eller irritasjon i luftveiene. Astmatikere er ofte plaget av hoste og tung pust.

Cellen er ei slags ørliten, levende blære. Alle levende skapninger er lagd av celler.

CO2 er den kjemiske formelen for karbondioksid.

til

Atom er byggeklossene i stoffer. Atomer er så små at vi ikke kan se dem.

Ku n

Atomsymbol er en forkortelse av navnet på et grunnstoff. Atomsymbolene er like på alle språk. Atomsymbolet til oksygen er O. Atomsymbolet til gull er Au.

Atomtyper har forskjellige egenskaper og størrelser. Det fins 118 forskjellige typer atomer. Bakterier er ørsmå celler som kan leve overalt. Noen bakterier er nyttige for oss, andre kan gjøre oss syke.

188

6

En programmerer er en som jobber med å kode datamaskiner. Encellede organismer består kun av én celle.

rd er in g

Alger er protister som driver fotosyntese og lever i fuktige miljøer.

Depresjon er en sykdom som gjør at alt føles vondt og trist. Diabetes type 1 er en kronisk sykdom som gjør at kroppen ikke produserer hormonet insulin. Det fins tre typer diabetes; diabetes type 1, 2 og 3. Egenskap er et kjennetegn som gjør ting forskjellige fra hverandre. Elektromagnet er en magnet som lages ved hjelp av elektrisitet. Den kan skrus av og på, og man kan justere styrken på magneten.

Erosjon skjer når vann, is eller vind sliper ned fjell eller berggrunn og frakter med seg sand, grus og leire.

Etterkommer er et avkom. Vi er etterkommere etter fortidas mennesker og artene de utviklet seg fra. Fiber er en del av kornet som ikke brytes ned i magesekken. Den går gjennom tarmen og tar med seg avfallstoffer som kroppen ikke trenger.

Fordøye er å bryte ned maten til små biter som kroppen kan suge opp næring fra. Fordøyelseskanalen er veien maten går gjennom kroppen. Formering er når en organisme lager avkom. Forminskning er en mindre versjon av noe som er stort. For eksempel er et modellhus en forminskning av et ekte hus. Forstørre er å gjøre noe større. Forvitring er når stein og fjell smuldrer opp til småstein og grus, for eksempel når vann fryser til is i sprekker i fjellet. Isen utvider seg, og biter av fjellet brytes løs.


Fotosyntese er en kjemisk prosess i planter, som bruker energi fra sola til å omdanne vann og karbondioksid til karbohydrater og oksygen. Frastøte er å dytte bort fra seg. Fullkorn er at hele kornet males til mel. Fullkorn inneholder flere næringsstoffer enn finmalt mel, der kun en liten del av kornet er malt. Gass er en fase som et stoff kan være i. Gass svever og er som regel usynlig.

Insulin er et hormon som kroppen lager. Det gjør at sukker i blodet slipper inn i cellene.

Grunnstoff er et rent stoff som er satt sammen av kun én type atomer.

Ku n

Havbunnsplate er en jordskorpeplate som ligger under havet. Heve betyr at noe eser ut og blir større, eller at noe blir høyere. Hukommelse er evnen til å huske ting. Hygiene er renslighet.

Infeksjon er når kroppen angripes av virus eller bakterier.

Krater er et stort hull eller en stor åpning på toppen av en vulkan. Kreft betyr at noen celler i kroppen deler seg så fort og så mye at kroppen blir syk av det.

Jordskorpeplater er store plater som til sammen dekker hele jordkloden.

Kretsløp Stoffene i bergartene forsvinner ikke, de blir byggesteiner i nye bergarter. Vi sier at bergartene er en del av et kretsløp.

Kilder er opphav til kunnskap eller informasjon. En kilde kan også være et sted man finner vann i naturen.

Kjemisk reaksjon skjer når ett eller flere stoffer reagerer med andre og det blir dannet nye stoffer.

Kjerne er den innerste delen av jorda. Kjernen består av tunge stoffer som jern og nikkel. Klorofyll er et grønt fargestoff som fins i planter, alger og noen bakterier.

til

Gjær er en sopp som kan lage gass. Vi bruker gjær blant annet for å få luftig bakst.

Kraft er det samme som krefter. En kraft kan virke på noe annet. For eksempel kan du flytte en gjenstand ved å bruke krefter.

Jordskorpe er det ytterste laget av jorda. Jordskorpa består av størknet stein.

vu

Gener er det samme som arvestoff. Du arver genene fra foreldrene dine. Genene er oppskriften på hvordan du ser ut.

Instruksjon er en beskjed om hvordan noe skal gjøres eller utføres.

rd er in g

Fossil er restene eller avtrykket av et dødt dyr eller en plante som vi kan finne i sedimentære bergarter.

Knokler er de delene skjelettet er satt sammen av. Mennesker har 206 knokler. Kompass er et teknologisk system som hjelper oss med å finne riktig retning. Kompassnålen er en liten magnet som viser veien mot nord. Kontinentalplater er jordskorpeplater som har store landområder på seg.

Kroniske sykdommer er sykdommer som varer lenge. Noen varer resten av livet.

Lava er når magma kommer ut på jordoverflaten.

Livsstil er måten man lever på. Hvis man spiser sunt, er aktiv og har det godt rundt seg, har man en sunn livsstil. Lysdioder er lyskilder som ofte forkortes LED. Lysdioder har mange forskjellige bruksområder. På Micro:bit fungerer de også som lyssensorer. Magesekk er et rom i fordøyelseskanalen der maten blandes med magesaft og deles i mindre biter. Magma er flytende stein. Magmatisk bergart blir til ved at magma fra jordas indre størkner i hulrom under jordskorpa, eller ved at lava størkner på jordoverflaten.

189


Magnetfelt er området rundt magneten der den magnetiske kraften virker. Magnetisk: Stoffer som lar seg påvirke av magnetiske krefter, er magnetiske. Magnetitt er en magnetisk stein. Kalles også magnetjernstein. Mantelen ligger mellom jordas kjerne og jordskorpa. Den består av stein.

Periodesystemet er en oversikt over de 118 grunnstoffene som fins.

Mineral er det all stein består av. Det fins mange tusen forskjellige mineraler på jorda. Mineraler kan også være næringsstoffer som kroppen ikke lager selv, og som den dermed må få gjennom mat og drikke.

Permanent magnet er en varig magnet som ikke slutter å være en magnet med mindre den ødelegges.

Modeller kan brukes for å forestille oss noe som er veldig stort eller veldig lite i virkeligheten. En lekebil er en modell av en ekte bil.

Molekyl er satt sammen av flere forskjellige typer atomer. På den måten dannes nye stoffer.

Materiale er et stoff som noe er lagd av. For eksempel papir, tre og metall.

Ku n

Micro:bit er en type mikrokontroller. En liten, enkel datamaskin som kan programmeres.

190

Pollen er blomsterstøv som er plantens sædceller.

Nedbrytere er skapninger som lever av døde organismer. Bakterier og sopp er nedbrytere.

Programmering er en oppskrift med instruksjoner til en datamaskin. Kalles også koding.

Næringsstoffer er stoffer i maten som har viktige oppgaver i kroppen. Eksempler på næringsstoffer du trenger, er karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler.

Programmeringsspråk er tegnene i oppskriften man gir til en datamaskin for å få den til å utføre oppgaver.

Observasjon er det man oppfatter med sansene. Observere er å legge merke til noe med sansene.

Mikrokontroller er en liten, enkel datamaskin.

Oksygen er et grunnstoff som er viktig for alle levende organismer.

Mikroskop er et verktøy man kan bruke for å se noe som er så lite at øynene ikke kan oppfatte det.

Organisme er et levende vesen.

6

Poler: En magnet har alltid en sydpol og en nordpol. Ulike poler tiltrekker hverandre, mens like poler frastøter hverandre.

Mose er en lav plante uten røtter.

til

Metamorf bergart blir til ved at en bergart blir utsatt for så høyt trykk og så høy temperatur at mineralene i bergarten forandrer seg.

Plankton er organismer som flyter med havstrømmene fordi de ikke kan bevege seg selv.

Produsenter er organismer som driver fotosyntese.

vu

Masse er en egenskap som alt stoff har. Alt som veier noe, har masse. Masse gir stoffet tyngdekraft.

Miljø er alt som fins rundt deg. Vi kan også snakke om miljø når vi snakker om forurensning.

rd er in g

Magnet er noe som kan virke på andre gjenstander med magnetiske krefter. En magnet har alltid en sydpol og en nordpol.

Pattedyr er et dyr som har pels, føder levende unger og lager melk til ungene.

Protister er organismer som verken er bakterier, sopper, planter eller dyr. Reaksjonslikning viser hvilke stoffer som er med i en kjemisk reaksjon. Respirator er en maskin som hjelper syke mennesker med å puste. Ryggrad er den delen av skjelettet som går fra setet til nakken.


Tiltrekke er å trekke til seg, dra mot seg.

Sammenheng er når to ting forandrer seg samtidig. En sammenheng mellom to ting trenger ikke å bety at den ene er årsak til den andre.

Trekke en slutning betyr at man kommer fram til et svar.

V-dal er en dal som er formet av erosjon av elver. Blir spiss nederst, med bratte dalsider på hver side av elva. Dalen kan likne på bokstaven V.

Trilobitt er et av de vanligste dyrene å finne fossiler av. Det var leddyr som levde i havet for 252– 540 millioner år siden.

Virkning er det som skjer som følge av noe. For eksempel er virkningen av å spise mat at du blir mett.

Troverdig betyr at noe eller noen er til å stole på. Du kan tro på det de sier, gjør eller skriver.

Virvel er små enkeltknokler i ryggraden.

Tuberkulose er en smittsom sykdom som kan være farlig. Den angriper ofte lungene.

Vitaminer er viktige næringsstoffer for kroppen. Det fins mange forskjellige vitaminer, som har ulike oppgaver i kroppen.

Sedimenter er lag med sand og leire som ligger på bunnen der elver renner ut i havet. Sedimentære bergarter er bergarter som dannes fra sedimenter under havbunnen. Sensor brukes til å måle eller registrere noe. Noen eksempler på sensorer er bevegelses-, temperatur-, lyd-, lys- og oksygensensorer.

Tyngdekraft er en tiltrekningskraft som virker mellom alle ting med masse. Tyngdekraften trekker mennesker og ting ned på bakken.

vu

Skjelettet er kroppens stativ. Skjelettet består av knokler.

rd er in g

Rødt kjøtt er kjøtt fra for eksempel svin, storfe, sau og geit.

Skudd er ny vekst på en plante.

Sopphatter er den øverste delen av soppen, det vi ser over bakken.

Universitet: Et universitet gir høyere utdanning i mange forskjellige fag. Det utdanner også forskere. På universitetet jobber det forskere som driver med vitenskap.

Vulkanutbrudd er at det kommer gass og/eller lava ut av en vulkan. Årsak er grunnen til at noe skjer.

til

Sopptråder er den delen av soppen som ligger under bakken og hjelper soppen med å ta opp næring.

U-dal er en dal som er blitt slipt ned av isbreer i en U- form. Dalbunnen er ganske flat og bred. Den er brattere på kantene.

Vulkan er en åpning i jordskorpa der magma og gass fra jordas indre kan komme ut på overflaten.

Ku n

Sporer kan minne om frø. Sopp sprer seg ved hjelp av sporer.

Stearin er et stoff som stearinlys er lagd av. Stoff veier noe og tar opp plass. Alt på jorda og i universet er bygd opp av ulike stoffer. Tekstbasert koding er et programmeringsspråk som består av bokstaver, ord og tegn.

Vaksine er å tilføre kroppen ødelagte biter av virus eller bakterier. Kroppen lager stoffer som hjelper den å beskytte seg hvis levende virus og bakterier angriper senere. Variabel er en faktor som kan påvirke et forsøk eller en sammenheng. For eksempel er gjødsel en variabel som kan påvirke plantevekst.

191


Kilder s. 103: Tallgrunnlaget til grafen er hentet fra Folkehelseinstituttet 15.10.2020, www.fhi.no s. 114: Sitatet på grønn bakgrunn er hentet fra ”Slik blir du kvitt lus” 14.01.2021, www.aftenposten.no

Ku n

til

vu

rd er in g

Bildekrediteringer: Side 6-7: Cinemanikor / Shutterstock, 8ø fra venstre: Ian McFalone /Shutterstock, Lezh / E+ / Getty Images, Zoonar GmbH / Alamy / Imageselect, Michel VIARD / iStock / Getty Images Plus, Fotolia, 8n fra venstre: Reinhard Dirscherl / Alamy / Imageselect, Paul Richards / Alamy / Imageselect, Fotolia, 9 første rad: Krystyna Szulecka / Alamy / Imageselect, Sabena Jane Blackbird / Alamy / Imageselect, Shutterstock, Fotolia, Redmond Durrell / Alamy / Imageselect, 9 andre rad: Shutterstock, Shutterstock, Tom Schandy / Samfoto / NTB, Fotolia, Shutterstock, 9 tredje rad: Simon Burt / Alamy / Imageselect, Colin Varndell / Alamy / Imageselect, Erlend Haarberg / NN / Samfoto / NTB, Steinar Myhr / Samfoto / NTB, Fotolia, 9 fjerde rad: Erlend Haarberg / NN / Samfoto / NTB, Tomas Hulik ARTpoint / Shutterstock, Shutterstock, Paul Glendell / Alamy / Imageselect, Science Photo Library / NTB, 9 femte rad: Christian GUY Imagebroker / Imageselect, Fotolia, Fotolia, VWPics / Universal Images Group / Getty Images, RubberBall / Alamy / Imageselect, 9 sjette rad: Dag Røttereng / NN / Samfoto / NTB, blickwinkel / Alamy / Imageselect, Bjørn Rørslett / NN / Samfoto / NTB, Ulrich Reichel / Getty Images, 10: Fotolia, 11v: David Henley / Alamy / NTB, 11h: Shutterstock, 12-13: Lars Rudebjer, 12: Science Photo Library / NTB, 13m: Fotolia, 13n: Shutterstock, 14: Science Photo Library / NTB, 15: Kateryna Kon / Shutterstock, 16v: Science Photo Library / NTB, 16øv: Zerek Masters / Shutterstock, 16nv: Science Photo Library / NTB, 17ø: Cheng Wei / Shutterstock, 17m: Steinar Myhr/ Samfoto/ NTB, 18v: Carles Rodrigo / Moment Open / Getty Images, 18nv: Øystein Søbye / Samfoto / NTB, 18nm: Gorm Kallestad / NTB, 18nh: Zay Nyi Nyi / Shutterstock, 19v: Espen Bratlie / Samfoto/ NTB, 19mv: Steinar Myhr / NN / Samfoto / NTB, 19m: Shutterstock, 19h: Steinar Myhr / NN / Samfoto / NTB, 20: Shutterstock, 21v: Shutterstock, 21m: Shutterstock, 21h: 21øh: Science Photo Library / NTB, 22: Shutterstock, 23v: Shutterstock, 23mv: Science Photo Library / NTB, 23h: Shutterstock, 24ø: Shutterstock, 24m: Shutterstock, 24n: Kristina Bjureke / NHM, 28ø: Shutterstock, 28n: Steinar Myhr / NN / Samfoto, 29: Shutterstock, 30: Shutterstock (krokebolle og blekksprut), 31n: Siede Preis / Photodisc / Getty Images, 32ø: Science Photo Library / NTB, 32n: Shutterstock, 33: Shutterstock, 34: Shutterstock, 35øv: Shutterstock, 35øm: Nature Picture Library / NTB, 35mh: Mary Evans picture / NTB, 35nv: GNF, 35nm: Olav Hogstad / NTNU, 35nh: Shutterstock, 38-39: svetikd / Getty Images, 41-43: Shutterstock, 44-45: SNL / NTNU / Harald Øverby, 45n: Shutterstock, 46: Shutterstock, 47: Shutterstock, 48: Shutterstock, 49: Shutterstock, 50: Micro:bit Educational Foundation https://microbit.org/, 51: mikkelwilliam / iStock / Getty Images Plus, 52m: Shutterstock, 54: Joel Kowsky / NASA via CNP/ Sipa USA / NTB, 55: NASA / Zuma Press / NTB, 56-57: Shutterstock, 62: iStock / Getty Images Plus, 64: Dmytro Aksonov / E+ / Getty Images, 65-66: Shutterstock, 68: Shutterstock, 69ø: THOMAS DEERINCK, NCMIR / SCIENCE PHOTO LIBRARY / NTB, 69n: Shutterstock, 70: Krokus Design / Svein Erik Dahl, 72: Alfred Eisenstaedt / Contributor / The LIFE Picture Collection / Getty Images, 73: Shutterstock, 76-77: Lyle Leduc / Getty Images, 78: Shutterstock, 79: Krokus Design, 81: GNF, 82: Shutterstock, 83: Science Photo Library / NTB, 84: Phil Degginger / Alamy / Imageselect, 87: Shutterstock, 88øv: Krokus Design, 88m: Shutterstock, 88n: Shutterstock, 90: iStock / Getty Images Plus, 94ø: Magnus Reneflot / NN / Samfoto / NTB, 94n: arctic-tern / E+ / Getty Images, 95h: Espen Bratlie / Samfoto /NTB, 98-99: Pack-Shot / Shutterstock, 102: Nasjonalbiblioteket, 104-106: Shutterstock, 107: Stevica Mrdja / EyeEm / Getty Images, 108-109: Shutterstock, 110: Imgorthand / E+ / Getty Images, 112: Shutterstock, 113: Shutterstock, 118: Theodor Kittelsen «Pesta i trappen» / O.Væring, 119: Science photo Library / NTB, 120: Shutterstock, 124-125: yuratosno3 / Shutterstock, 127mv: Krokus design, 127h: MAREK MIS / SCIENCE PHOTO LIBRARY / NTB, 128: GNF Bildearkiv, 129: Shutterstock, 130v: Shutterstock, 130: Shutterstock / GNF, 131v: Shutterstock, 131: Shutterstock / GNF, 133: Melkeveien Designkontor / GNF, 135v: Shutterstock / GNF, 135h: Krokus Design, 136: Shutterstock / GNF, 138øv: GIPhotoStock / SPL / NTB 138nv: Shutterstock, 138h: Shutterstock / GNF, 139ø: Svein Erik Dahl/ Krokus design, 139øh: Shutterstock / GNF, 139n: Shutterstock, 140: GIPhotoStock / SPL / NTB, 141v: Krokus Design, 141m: Shutterstock, 141h: Shutterstock, 142: Krokus Design, 143: Shutterstock / GNF, 144-145: Shutterstock, 146: kajakiki / iStock / Getty Images Plus, 147: Science Photo Library / NTB, 148-149: Science Photo Library / NTB, 149ø: Maksym Kozlenko / Radioactive Plutonium sample at Questacon museum, Canberra, Australia / Wikipedia, 153: Shutterstock, 154155: Wisanu Boonrawd / Shutterstock, 156: Science Photo Library / NTB, 157: Shutterstock, 159: Science Photo Library / NTB, 160øh: Science Photo Library / NTB, 160øh: Shutterstock, 160nv: Shutterstock, 160nh: Ed Bock / The Image Bank / Getty Images, 161nv: Phil Degginger / SCIENCE PHOTO LIBRARY / NTB, Shutterstock, 162ø: Phil Degginger/ Science Photo Library / NTB, 162m: Shutterstock, 164: Shutterstock, 165ø: EDWARD DREWS / Science Photo Library / NTB, 165m: Science Photo Library / NTB, 165n: Shutterstock, 166: Shutterstock, 167h: Steinar Myhr / Samfoto / NTB, 168: Bård Løken / Samfoto / NTB, 169v: Roy Mangersnes / Samfoto / NTB, 169h: Svein Erik Dahl / Samfoto / NTB, 170: Shutterstock, 171v: Steinar Myhr / NN / Samfoto / NTB, 171h: Halvard Alvik / NTB, 171n: Willy Haraldsen / NTB, 172ø: Shutterstock, 172n: Science Photo Library / NTB, 174: Norsk Polarinstitutt/ Dierk Blomeier, 175h: Science Photo Library / NTB, 176-177: Shutterstock, 178: Björn Oberg, 179: Shutterstock, 182: Shutterstock, 183ø: Science Photo Library / NTB, 183n: BERNHARD EDMAIER / Science Photo Library / NTB, 184-185: Shutterstock