Issuu on Google+

Rune Sekkingstad Lasse Svellingen

Produksjon Vg1 bygg-og anleggsteknikk


2

3

Kolofon

Forord


4

innhold

Innhold Fra idé til ferdig hus 6 Planlegging av et byggeprosjekt 6 Byggeprosesssen 10 Ferdigattest 13 HMS på byggeplassen 14 Verneutstyr 16 Skilting på arbeidsplassen 18 Kjemiske stoffer 18 Elektriske maskiner 19 Byggeprosjektet Sameiet 5000 20 Kontrollspørsmål 21

Del 1 ANLEGGSTEKNIKK

22

1 Grunnarbeid 24 Innledning 24 Stabil byggegrunn 25 Telehiv 26 Jordarter 27 Grunnundersøkelser 30 Jordkvalitet 30 Bæreevne 32 Undersøkelse av grunnen 32 Byggeprosjektet Sameiet 5000 35 Oppmåling og utstikking 36 Utstikking 36 Salinger 38 Måling av avstander 39 Nivellering 43 Profiler 46 Byggeprosjektet Sameiet 5000 48 Kontrollspørsmål 49 2 Fundamentering 50 Innledning 50 Fundamenteringsmetoder 51 Direkte fundamentering 51 Fundamentering på fjell 53 Dyp fundamentering 54 Byggeprosjektet Sameiet 5000 55 Kontrollspørsmål 56

3 Fjell- og bergverksfaget 57 Innledning 58 Maskiner 59 Sikkerhet ved sprengning 60 Sprengningsplan 60 Salveplan 61 Dekningsplan 61 Varslings- og posteplan 61 Boring, lading og skyting 62 Borbarhet 62 Sprengbarhet 63 Oppsprekning 63 Sprengstoffer 63 Tennere 63 Tunnelarbeid 64 Salverunden 64 Inne i tunnelen 66 Etter skytingen 66 Sprengning uten sprengstoffer 68 Byggeprosjektet Sameiet 5000 68 Kontrollspørsmål 69 4 Anleggsmaskinførerfaget 70 Innledning 71 Historie 72 Sikkerhet og bruk av maskiner 73 Masseforflytningsmaskiner 75 Gravemaskiner 75 Hjullastere 77 Bulldosere 77 Dumpere 78 Anleggstruck 78 Veihøvel 78 Annet maskinelt utstyr 79 Komprimeringsutstyr 79 Borerigger 80 Kompressorer 80 Byggeprosjektet Sameiet 5000 81 Kontrollspørsmål 82

5 Vei- og anleggsfaget 83 Innledning 84 Veibygging og miljø 84 Historie 86 Veier 88 Klassifisering av veier 88 Byggeprosjektet Sameiet 5000 89 Tekniske krav til veier 90 Veifundamentet 90 Underbygning 90 Overbygning 91 Veidekke 92 Komprimering 93 Grøfter 93 Å bygge en vei – steg for steg 94 Grøftearbeid 95 Byggeprosjektet Sameiet 5000 95 Høyder og fallforhold 96 Hva består en grøft av? 97 Ulike typer grøfter 98 Vinterarbeid 102 Rør 102 Plastrør 102 Betongrør 103 Støpejernsrør 104 Uteområdet 106 Støttemurer 107 Fundamentering av støttemurer 108 Belegningsstein 108 Byggeprosjektet Sameiet 5000 110 Kontrollspørsmål 111 6 Asfaltfaget 112 Innledning 112 Historie 114 Hva består asfalt av? 114 Produksjon av asfalt 116 Å legge ut asfalt 117 Kompaktering 118 Å legge asfalt – steg for steg 119 Byggeprosjektet Sameiet 5000 120 Kontrollspørsmål 121

7 Banemontørfaget 122 Innledning 122 Historie 123 Jernbanespor 124 Underbygning 124 Overbygning 125 Å legge jernbanespor 128 Underbygningen 128 Å legge sviller 128 Å legge skinner 130 Byggeprosjektet Sameiet 5000 130 Kontrollspørsmål 131

Del 2 BYGGTEKNIKK

132

8 Betongfaget 134 Betongfagarbeideren 135 Historikk 136 Byggeprosjektet Sameiet 5000 138 Forskaling 140 Delene i en forskaling 142 Forskaling av fundament 146 Forskaling av såle eller golv på grunn 149 Forskaling av vegger 150 Tradisjonell veggforskaling med dywidastag 152 Demontering av forskaling 155 Byggeprosjektet Sameiet 5000 156 Armering 157 Krefter i betongen 157 Materialer til armering 160 Armeringsarbeidet på byggeplassen 163 Byggeprosjektet Sameiet 5000 168 Betong 169 Materialer til betong 170 Inndeling av betongkvalitet i fasthetsklasser 173 Avretting og glatting 177 Utstøping av betong 178 Byggeprosjektet Sameiet 5000 182 Kontrollspørsmål 183

5


6

innhold

9 Murerfaget 184 Innledning 185 Historikk 186 Mørtel 187 Mørteltyper 188 Mørtelklasser 188 Teglstein 192 Typer av teglstein 194 Forskjellig utforming av teglstein 194 Muring med teglstein 195 Byggeprosjektet Sameiet 5000 201 Lettklinker 202 Lettklinkerblokker 202 Muring av elementpiper 206 Pussing 206 Utvendig puss 207 Innvendig puss 209 Byggeprosjektet Sameiet 5000 211 Fliser 212 Planlegging av flisarbeidet 214 Byggeprosjektet Sameiet 5000 218 Kontrollspørsmål 219 10 Stillasfaget 220 Innledning 221 Historikk 222 Fallsikringsutstyr 224 Byggeprosjektet Sameiet 5000 226 Vanlig oppbygning av et systemstillas 227 Tilbehør 230 Materialer brukt i stillaser 231 Stål 231 Aluminium 231 Trevirke 232 Plast 232 Stillastyper 232 Trestillas 232 Rør- og koplingsstillas 233 Systemstillas 233 Rullestillas 234 Knektestillas 235 Bukkestillas 236 Hengende og utkragede stillas 236 Byggeprosjektet Sameiet 5000 237

innhold

Å montere stillas 238 Planlegging 238 Underlag 239 Dimensjonering 240 Montering av systemstillas 245 Kontrollspørsmål 250 11 Tømrerfaget 251 Innledning 252 Historikk 253 Tømrer – HMS 256 Tre som materiale 255 Oppbygning av trevirke 256 Fasthetsklasser 257 Fra sagbruket 259 Trelastprodukter 259 Trebeskyttelse 262 Festemidler 263 Spiker 263 Skruer 265 Ekspansjonsbolter 266 Beslag 266 Overflatekvalitet på festemidler 267 Kjemiske festemidler 268 Verktøy 269 Håndverktøy for tømreren 269 Vanlig elektrisk verktøy for tømreren 272 Byggeprosjektet Sameiet 5000 273 Byggkonstruksjoner i tre 274 Bærekonstruksjonen i et bygg 276 Modulplanlegging 277 Etasjeskillere 279 Delene i bjelkelaget 280 Utsparing 282 Byggeprosjektet Sameiet 5000 286 Yttervegg 287 Bindingsverk 287 Vindsperre 290 Lekter 291 Utvendig kledning 292 Rekker 293 Utvendig listverk 293 Å sette opp yttervegg – steg for steg 294 Byggeprosjektet Sameiet 5000 297 Kontrollspørsmål 298

Del 3 KLIMA; ENERGI OG MILJØ 12 Rørleggerfaget 302 13 Taktekkerfaget 000 14 Ventilasjons- og blikkenslagerfaget 000

Del 4 TRETEKNIKK

000

15 Limtrearbeiderfaget 000 16 Trevaresnekkerfaget 000 17 Fagoperatør i trelastfaget 000

Del 5 OVERFLATETEKNIKK 18 Maler 000 19 Industrimaler 000 20 Renholdsoperatør 000

000

300

7


8

Byggeprosjekt

Fra idĂŠ til ferdig hus

Innhold forts

Innhold forts

9


8

fra idé til ferdig hus

9

Fra idé til ferdig hus

Fra idé til ferdig hus I denne boka får du en innføring i hvordan vi bygger et hus, fra oppmåling og grunnarbeidet på tomta til huset er ferdig. Men før vi begynner, skal vi kort se på hvordan byggeprosessen foregår. Vi deler byggeprosessen inn i to faser. I den første fasen planlegger vi hvordan huset skal være. Det kaller vi planleggings- eller prosjekteringsfasen. Deretter følger selve oppføringen av huset.

Planleggingsfasen I denne fasen blir huset tegnet og planlagt, og det blir søkt kommunen om byggetillatelse. Når kommunen har gitt byggetillatelse, blir huset planlagt mer i detalj. Da blir det utarbeidet ulike arbeidstegninger. De viser hvordan huset skal bygges. Her blir det nøye forklart for eksempel hvordan grunnmuren skal bygges og hvordan alt betongog tømrerarbeid skal utføres. Vann og avløpsrør, det elektriske anlegget og ventilasjonskanaler blir også tegnet inn på arbeidstegningene.

Byggeprosessen Anleggsarbeidet Når et byggefelt åpnes, må det legges til rette for all nødvendig infrastruktur. Veier og tomter må merkes opp og planeres. Veiene skal også asfalteres. Det jobber vei- og anleggsfagarbeideren og asfaltarbeideren med.

Les mer om planleggingsfasen i boka Bransjelære, HMS og tegning.

Når byggetillatelsen er gitt, blir det innhentet anbud på byggingen, og til slutt blir det inngått en byggekontrakt om pris og levering. Da kan byggmesteren planlegge hva som skal gjøres i løpet av prosjektet, og det blir laget ulike planer for å få dette til, for eksempel framdriftsplaner.


10

fra idé til ferdig hus

Fra idé til ferdig hus

Grunnarbeid

Stillasarbeider

Når veier og tomter er målt opp og merket, er det klart for grunnarbeidet. Da blir det fjernet løsmasser og sprengt ut fjell dersom det er nødvendig. Det har anleggsmaskinførere, og fjell- og bergverksarbeideren ansvar for. Anleggsmaskinførere graver også grøfter for å føre fram vann, avløp og kabler til byggefeltet. Så planeres tomtene ut. Når det er gjort, er det klart for fundamentet.

Fundament Oppmåling

Bygning må ha et fundament, for at det ikke skal begynne å synke eller bevege seg. Det er som regel betongarbeidere, men noen ganger også murere, som står for dette arbeidet. De tar seg også av selve grunnmuren. Betongarbeidere legger i tillegg golv på grunnmuren.

Utvendig arbeid – oppføringen av bygget Nå kan tømrerne begynne å reise bygget. Hvis golvet ikke er støpt, må det bygges. Oppå golvet kommer vegger og til slutt takkonstruksjonen. Alt arbeidet utføres etter tegninger og beskrivelser. På veggene blir det montert utvendige kledning.

Grunnarbeid med gravemaskin

Huset skal ha pipe, og det gjør mureren. Blikkenslagere leverer og monterer takrenner, beslag og luftehatter på taket. Ytterkledningen skal beskyttes, og det gjør malerne. Taktekkere tekker taket. Stillasbyggere har allerede montert nødvendig stillas, slik at dette arbeidet kan gjøres på en trygg og sikker måte. Mens alt dette arbeidet pågår, jobber kanskje trelastsnekkeren med vinduer, dører og trapper til huset. Vinduene skal ha glass – det sørger glassfagarbeideren for. Etter hvert som de ulike yrkesgruppene gjør sin del av arbeidet, går byggeprosessen framover. Snart er huset tettet og ferdig utvendig. Taktekker

11


12

fra idé til ferdig hus

Fra idé til ferdig hus

Innvendig arbeid Bygningen blir isolert fra innsiden. Alle rør, ledninger, kabler og kanaler blir lagt inn i golv, vegger og tak. Så begynner arbeidet med å legge plater på veggen og inndele boligen i rom. I denne fasen er det flere forskjellige yrkesgrupper samtidig på bygget. Det kan for eksempel være tømrer, rørlegger og blikkenslageren, isolatøren og elektrikeren.

T.v: Rørlegger T.h: Skjulte rør og kabler skal dokumenteres med foto

Ferdigattest Når alle håndverkerne er ferdig, må huset rengjøres av renholdsoperatører og godkjennes. For å kunne flytte inn i huset må byggherren få en ferdigattest eller en midlertidig brukstillatelse.

byggeprosjektet Sameiet 5000

I denne boka skal vi følge et byggeprosjekt fra det første spadestikket i bakken til huset står ferdig. Den tomta vi skal bygge på, er regulert til boligformål, men har ingen infrastruktur. Det vil si at veier, vann, kloakk og strøm ikke er lagt fram i området. Derfor må infrastrukturen bygges opp fra grunnen av. Byggeprosjektet er et byggefelt som består av 30 rekkehus. Hvert rekkehus skal ha tre boenheter. Rekkehusene er planlagt i detalj. Det er laget arbeidstegninger, som viser hvordan husene skal være og plantegninger, som viser huset skåret igjennom horisontalt, inndelingen av rom og plassering av vinduer og dører.

13


14

fra idé til ferdig hus

Fra idé til ferdig hus

HMS – helse, miljø og sikkerhet

Kommunikasjon mellom alle involverte parter er en viktig del av et godt HMS-arbeid

Helse, miljø og sikkerhet er viktig på arbeidsplassen. Byggebransjen er svært utsatt for skader og ulykker. På byggeplassen jobber vi ofte i store høyder. Det ligger verktøy og utstyr overalt, og det kan være vanskelig å komme fram. En byggearbeidsplass er også ofte preget av korte tidsfrister og et høyt tempo. Det kan føre til farlige situasjoner. Derfor er det viktig å fokusere på sikkerhet og vernearbeid i alt vi gjør. Det betyr blant annet at alle forstår og følger de reglene og rutinene som gjelder for det arbeidet som skal utføres. Hvis alle gjør det, får vi en trygg og sikker arbeidsplass. En byggeplass er et arbeidssted i stadig forandring. Mange mennesker kommer og går på byggeplassen, både håndverkere og montører. Folk fra mange ulike firmaer og faggrupper jobber tett på hverandre. Det er også arbeidere fra flere land, som har ulike kulturer og språk. Mange snakker kanskje norsk, men andre forstår bare litt eller ingenting. Da kan det lett oppstå misforståelser, som kan lede til farlige situasjoner.

Sikkerheten handler ikke bare om de som jobber på byggeplassen. Det er også viktig at byggeplassen sperres av for uvedkommende. De kan lett komme til skade eller oppføre seg på en slik måte at det går utover sikkerheten.

Verneutstyr Sikkerhet handler blant annet om å bruke personlig verneutstyr. Det er blant annet arbeidshansker, hodevern, hørselsvern, åndedrettsvern og øyevern. I tillegg er det viktig med fallsikringsutstyr når du jobber i høyden. Det er arbeidsgiver som skal sørge for at det finnes personlig verneutstyr på arbeidsplassen. Men det er din plikt som arbeidstaker å bruke slikt utstyr. Gjennom hele boka vil du under overskriften HMS finne sikkerhetsregler du må ta hensyn til når du jobber med de ulike fagene. Du kan også lese mer om HMS-arbeid i boka Bransjelære, HMS og tegning.

15


16

fra idé til ferdig hus

byggeprosjektet Sameiet 5000

Fra idé til ferdig hus

Det er et sterkt fokus på HMS-arbeid på anleggsområdet. For å slippe inn på området må du bruke personlig verneutstyr. Du vil også få opplæring i bruk av maskinelt utstyr og annet utstyr før du begynner arbeidet på tomta.

Oppgaver Jobb sammen i grupper på 2–3 elever. Tenk dere at byggefirmaet deres har fått oppdraget med å bygge rekkehusene.

1 Hvilke farer må dere være oppmerksom på når dere oppholder deg på byggeplassen? Søk på www.arbeidstilsynet.no og finn ut hvilke skader og ulykker som kan oppstå, for eksempel på små arbeidsplasser. Presenter for klassen, gjerne med bruk av PowerPoint.

2 Finn ut mer om hva slags verneutstyr som dere minimum må bruke under byggeprosessen.

3 På byggeplassen vil dere få opplæring i og godkjenning for å jobbe med varme arbeider. Hva er varme arbeider og hva slags opplæring og godkjenning må dere ha? Søk etter informasjon på Internett.

4 På arbeidsplassen skal det være en rigg for arbeiderne. Bli enige om hva riggen skal inneholde. Hvorfor tror dere det er viktig at dere har tilgang til en rigg?

5 Hvordan vil dere at arbeidsmiljøet skal være på arbeidsplassen? Tenk både på det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet. Snakk sammen i gruppen og sett opp noen punkter. Diskuter deretter i klassen. Bli enige om minst fem punkter som dere mener bør gjelde for arbeidsmiljøet på Sameiet-prosjektet.

6 På nettsiden www.regelhjelp.no finner du all offentlig informasjon om HMS. Finn ut hvilke krav som stilles til helse og miljø på byggearbeidsplassen. Legg inn på den læringsplattformen dere bruker.

Stort fint bilde eller annet for å fylle ut denne siden

17


Produksjon, Vg1 bygg- og anleggsteknikk