Page 1

Panorama er et læreverk i norsk for studieforberedende utdanningsprogram i den videregående skolen. Panorama består av tre bøker, én for hvert årstrinn. Hver bok har både lærestoff og tekstsamling. Panorama har en egen nettressurs. Der finner du filmer, animasjoner og annet ekstramateriale som støtter og utvider lærebokteksten. Der er det også en rekke ressurser utviklet spesielt for læreren. Panorama finnes også i digital utgave, som Smartbok. Mer informasjon om Panoramas ulike ressurser finner du på www.gyldendal.no/vgs/Panorama.

I Panorama Vg3 finner du disse kursene: Adaptasjonsanalyse Å lage et litterært program Å lage en fordypningsoppgave Kreativ skriving i fortellende tekster Kreativ skriving i sakpregede tekster Å skrive essay Retorisk analyse av tale

side 212 side 215 side 219 side 228 side 232 side 236 side 242

Flere kurs finner du i Panorama ­Smartbok og på Panoramas nettsider.

PANORAMA

9 788205 460874

Denne boka finnes også i digital utgave www.smartbok.no

Marianne Røskeland | Jannike Ohrem Bakke | Liv Marit Aksnes | Gunnstein Akselberg | Sveinung Time

PANORAMA Norsk Vg 3 | Studieforberedende


Marianne Røskeland | Jannike Ohrem Bakke | Liv Marit Aksnes | Gunnstein Akselberg | Sveinung Time

PANORAMA Norsk Vg 3 | Studieforberedende


Innhold Litteratur og kultur.........................6

Etterkrigstid, kald krig og ungdomsopprør............ 66

Dette har skjedd …............................................ 8

Retninger i kunsten.......................................... 69

Mellom romantikk og realisme........................... 10

Etterkrigslitteratur i Norge................................. 72

Aasmund Olavsson Vinje: Jernbanen som poesi... 11

Samtidslitteratur.............................................. 86

Camilla Collett: Poetisk realisme i romanform...... 12

Typisk utypisk..................................................88

Bjørnstjerne Bjørnson: Bondefortellinger............. 13

Historisk bakgrunn...........................................88

Ivar Aasen: Språkforsker og dikter...................... 14

Fiksjon, sannhet og selvbiografi i sakprosa.......... 90

Trykksaker som massemedium........................... 15

Virkelighetseffekter og selvbiografi i

Dramaet i en overgangstid: Bjørnson og Ibsen..... 16

skjønnlitteraturen............................................. 92

Realisme, naturalisme og nyromantikk................ 17

Lyrikk: Stort mangfold.................................... 102

Strid om syn på virkeligheten............................. 18

To dramatikere i verdensklasse: Fosse og Lygre.. 109

Europeisk bakgrunn.......................................... 19

2

Realisme......................................................... 21

Språk og språkhistorie............... 112

Europeiske forfattere........................................ 26

Dette har skjedd …........................................ 114

Realismen gjør inntog i Norge............................ 26

Språkdebatt og språkpolitikk............................ 116

Naturalisme..................................................... 31

1900–1945 Dei store reformene si tid.............. 116

Nyromantikk: Norsk reaksjon på realismen.......... 34

1945–1990 Frå samnorsk til språkkløyving....... 124

Likheter og forskjeller i realismen, naturalismen og

1990–i dag: Frå indre motsetnad til ytre press.. 131

symbolismen.................................................... 36

Samisk språk og kultur.................................... 142

Symbolister og nyromantikere............................ 37

Kvar finn vi dei samiske språka?....................... 143

Tradisjon og fornyelse....................................... 41

Særtrekk ved samisk språk.............................. 144

Historisk bakgrunn........................................... 43

Fornorskingspolitikken..................................... 145

Modernisme på ulike måter................................ 45

Oppvurdering av samisk språk og kultur............ 146

Nyrealisme...................................................... 49

Språk og samisk identitet................................ 146

Kulturkampen i mellomkrigstiden....................... 52

Samisk i litteratur og media............................. 147

Romanen i 1930-årene..................................... 53

Samisk språkpolitikk....................................... 148

Norsk lyrikk..................................................... 55

Samisk i framgang og under press.................... 149

Europeisk lyrikk................................................ 59

Norske talemålsvariantar................................. 150

Dramatikk........................................................ 60

Geografisk talemålsvariasjon............................ 151

Etterkrigslitteratur............................................ 64

Sosiolektisk variasjon...................................... 151

INNHOLD


Målmerke...................................................... 152

Å forstå tekstar......................... 194

Dialektområde og talemålsvariantar.................. 160

Å lese litteratur.............................................. 196

Kvifor endrar dialektane seg?........................... 162

Rimeleg tolking.............................................. 197

Dialektnormer................................................ 163

Lesemåtar..................................................... 198

Dei nordiske språka........................................ 166

Å lese sakprosa.............................................. 203

Norsk, svensk og dansk................................... 167

Klassifisering................................................. 204

Kor godt forstår vi kvarandre?.......................... 168 Dansk og svensk skriftspråk (ortografi).............. 169

Kurs.......................................... 210

Dansk og svensk formverk (morfologi)............... 169

Adaptasjonsanalyse........................................ 212

Svensk ordtilfang (leksikon)............................. 170

Å lage et litterært program.............................. 215

Dansk ordtilfang (leksikon).............................. 171

Å lage en fordypningsoppgave.......................... 219

Islandsk språk................................................ 171

Kreativ skriving i fortellende tekster.................. 228

Talemål i Norden............................................ 173

Kreativ skriving i sakpregede tekster................. 232 Å skrive essay................................................ 236

Samansette tekstar................... 174

Retorisk analyse av tale................................... 242

Komplekse, samansette tekstar........................ 176 Adaptasjon.................................................... 179

Verktøykassa.............................246

Kvifor samanlikne?.......................................... 179

Å kommunisere muntlig.................................. 248

Samansett tekst............................................. 180

Rom og situasjon............................................ 248

Same historie?............................................... 180

Effektiv bruk av tid......................................... 250

«Reve-enka» som eksempel............................. 181

Timing.......................................................... 250

Tid og tekst................................................... 182

Emne og stoffutvalg........................................ 251

Teikneseriar................................................... 183

Sitatbruk....................................................... 253

Format og forteljemåtar................................... 184

Språklig stil................................................... 254

Teikneserieaktig?............................................ 185

Bruk av eksempler.......................................... 254

Ikkje berre komisk.......................................... 185

Muntlig språkstil – noen råd til en

Forteljemåte i teikneseriar:

foredragsholder.............................................. 255

Peer Gynt og Veum......................................... 185

Å lytte og å huske.......................................... 255

Bokframsider

Stemme og kroppsspråk.................................. 257

og tekstar rundt teksten.................................. 189

Framføringsformer.......................................... 258

Nettavis som samansett tekst.......................... 192

Framføring som sammensatt tekst.................... 261 Retorikk........................................................ 262 Å uttrykke seg skriftlig.................................... 263 Skriveoppvarming – lister og korttekster............ 263

INNHOLD

3


Finn X – å skrive om begreper.......................... 263

En middag..................................................... 302

Ordomord – å skrive forklaringer....................... 264

Salme II........................................................ 306

Ordiord – å leke med ord................................. 265

En folkefiende (utdrag).................................... 307

Å notere er ikke å notere................................. 266

Karens jul...................................................... 311

Å skrive innholdsreferat................................... 266

Forrådt (utdrag).............................................. 316

Sitat og referanser.......................................... 268

Således talte Zarathustra (utdrag).................... 319

Sammenheng mellom avsnitt........................... 272

Kjærligheden, usædeligheden og

Temasetning og sekvenskobling........................ 272

prostituitionen................................................ 321

Sammenheng mellom setninger....................... 274

Trætte Mænd (utdrag)..................................... 321

Setningskobling.............................................. 275

Vond dag....................................................... 322

Å kunne lese.................................................. 277

Om pengar.................................................... 324

Formålet med lesingen.................................... 277

Fra det ubevisste sjeleliv (utdrag)..................... 324

Hvorfor lese skjønnlitteratur?........................... 278

Ringen.......................................................... 326

Kjennetegn på litterær kvalitet......................... 278

Livets røst..................................................... 327

Å lese for å lære............................................. 279

Jeg ser.......................................................... 331

Å lese for å skrive........................................... 280

Fortvilelse ..................................................... 332

Å lese digitale tekster –

Tradisjon og fornyelse 1900 − 1945................. 333

hyperlesing og nærlesing................................. 282

Dagen svalnar................................................ 333

Referat og oppsummering av saktekster............ 283

Kransen (utdrag)............................................ 334

Hurtigskisse og gjenfortelling av litterær tekst.... 284

Dropp det!..................................................... 338

Kreative lese- og skriveoppdrag........................ 285

Foran loven.................................................... 338

Grafiske modeller........................................... 286

Storbynatt.....................................................340

Begreps- og ordlæring: Definere og bruke.......... 287

Metope......................................................... 341 I rörelse........................................................343

Tekstsamling..............................290

Et eget rom (utdrag).......................................343

Mellom romantikk og realisme 1850–1870....... 292

En liten vise .................................................. 345

Amtmannens døtre (utdrag)............................. 292

Program........................................................ 345

Madame Bovary (utdrag)................................. 295

I rorbua.........................................................346

Ferdaminne frå sommaren 1860 (utdrag).......... 297

Byens metafysikk........................................... 351

Den dag kjem aldri......................................... 299

Vår ære og vår makt (utdrag)........................... 352

Når du mest må strida....................................300

Kunsten å myrde............................................ 357

Saknad......................................................... 321

Den afrikanske farm (utdrag)........................... 361

Realisme, naturalisme og nyromantikk

De beste....................................................... 363

1870–1890................................................... 302

Etterkrigslitteratur 1945 − 1990...................... 364

4

INNHOLD


Episode......................................................... 364

Kjærlighet (utdrag).........................................403

Detalj av usynlig novemberlandskap.................. 365

Sterk sult, plutselig kvalme (utdrag)..................406

Det er ingen hverdag mer................................ 366

Ars poetica....................................................408

Avvikles......................................................... 366

Brått evig (utdrag)..........................................408

Regn i Hiroshima ........................................... 367

Cuba Cuba.................................................... 413

Fall............................................................... 368

Refusjonsbrev 2............................................. 413

Det annet kjønn (utdrag)................................. 371

Ord for dagen................................................. 414

I haven vandrer en prestemann........................ 372

SOLARIS korrigert.......................................... 415

Der alle stier taper seg.................................... 372

Ut og stjæle hester (utdrag)............................. 416

Ecce homo.................................................... 373

Det regnar i kjærleiken.................................... 420

En lesende arbeiders spørsmål......................... 374

Hovud og hår................................................. 423

Hvis jeg står.................................................. 375

Kjære bønn.................................................... 425

Jeg har altid troet........................................... 375

Litterær vårrengjøring må til............................ 426

Jeg holder ditt hode........................................ 375

En rekke avbrutte forsøk (utdrag)..................... 428

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden..... 376

Alt som slutter på arie..................................... 431

Om formyndermennesket................................ 377

Den store dagen............................................. 435

Fredag.......................................................... 379

Vil du bytte liv med meg?................................438

Stillheten efterpå............................................380

Minn meg om deg (utdrag)..............................440

Somliga går med trasiga skor........................... 381

Bloggarfeil.....................................................443

Lauvhyttor og snøhus...................................... 382

Før jeg brenner ned (utdrag)............................445

Point Reyes: Julie køyrer ut av fortellinga i ein raud

Min kamp (utdrag).......................................... 447

convertible Porsche Sport................................383

Stabelen....................................................... 450

Synsbedrag....................................................386

Tale av Malala i FN 12. juli 2013..................... 451

(Uten tittel)...................................................386

BARNDOM.................................................... 454

Maria............................................................ 387

Førstehjelp for viljesvake................................. 455

Hjernen er alene.............................................388

Prisen på truverd............................................ 459

Samtidslitteratur 1990–2015......................... 390

Det rettferdige livet......................................... 461

Kven er det som skriv, er det meg.................... 390

Når jeg sover er jeg Messi............................... 462

Eg har fått vite at ein kjenning brått er død....... 391

Nye perspektiver............................................468

Natta syng sine songar.................................... 391

Ord er det beste våpen.................................... 470

Fjellet held anden........................................... 395

Alle utlendinger har lukka gardiner (utdrag)....... 473

(Utan tittel)................................................... 396

Har vi mobba for lite?..................................... 475

Himmelen er et kraftverk................................. 397

Målføreprøver................................................. 475

Professor Andersens natt (utdrag).................... 397

INNHOLD

5


1 LITTERATUR OG KULTUR Litteratur overfører uten tvil fortettede erfaringer fra generasjon til generasjon. Slik blir litteraturen en nasjons levende hukommelse. Aleksandr Solsjenitsyn, forfatter og historiker

6

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


D

ette kapittelet handler om betydningsfulle tekster og forfat­ tere i norsk og europeisk litteratur og kultur fra 1850 til vår egen mangfoldige samtidslitteratur. Du blir gjort kjent med viktige perio­ der og tendenser i dette tidsrommet, som realisme, modernisme og postmodernisme. Du får lære om hvordan historien har preget tekstene og hvorfor tekstene har varig betydning i vår kultur.

• MELLOM ROMANTIKK OG REALISME • REALISME, NATURALISME

• TRADISJON OG FORNYELSE • ETTERKRIGSLITTERATUR • SAMTIDSLITTERATUR

OG NYROMANTIKK

FØR DU LESER 1 Lag en liste med navn på forfattere og tekster du kjenner fra a) 1850 – 1900, b) 1900-tallet og c) din egen samtid 2 Hva kan du fra før om begrepene realisme, naturalisme, nyromantikk, modernisme. Passer noen av disse på navn du nevner under oppgave 1? Noter stikkord, eller snakk med sidemannen.

3 Hvor har du kunnskapen om spørsmål 1 og 2 fra? Undervisning, litteratur, film, TV eller andre medium? 4 Hva tror du menes med Solsjenitsyn-sitatet på forrige side?

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

7


Dette har skjedd … I Vg2 startet gjennomgangen av litteratur- og språkhistorien i middelalderen på 1100–1200-tallet og sluttet litt etter 1850, akkurat da et moderne samfunn var i ferd med å bryte fram. I middelalderen vokste universiteter og klostre fram i Europa. Stolte riddere ble omtalt i viser og i romaner som Tristan og Isolde. Den guddommelige komedie fortalte om Dante som vandrer gjennom dødsriket. Det fantes en rik kristen litteratur av hymner og prekener, men det fantes også tekster av mer folkelige trubadurer og andre. Vikingene hadde sluttet å herje rundt år 1000. I Norge og Island var språket norrønt, og det ble skrevet sagaer om konger og høvdingslekter fra en storslått fortid. Den norrøne troen på Odin og Tor måtte vike, og kristendommen, og kirken, festnet grepet. På 1300–1500-tallet ble renessansen en viktig strømning i vitenskap og kunst. Ordet renessanse kommer fra fransk og betyr gjenfødelse. Det som ble gjenfødt, var idealer og tenkemåter fra antikken, med tro på fornuft og vitenskapelighet. Andre stikkord for perioden var humanisme og reformasjon. I Norge skrev Absalon Pedersen Beyer blant annet om Norges historie og om hverdagsliv i Bergen. Den franske forfatteren Michel de Montaigne, som levde på 1500-tallet, skrev tekster der han reflekterte over livet og alle slags små og store emner. Disse tekstene kalte han for essay. Barokken kom med storm på 1600-tallet. I overgangen mellom renessanse og barokk skrev Shakespeare sine udødelige dramaer om Hamlet og om Romeo og Julie. Barokken var kjennetegnet av overdrivelse, sterke følelser, mengder av språklige bilder og sterke kontraster. I Norge var salmene de vanligste litterære tekstene i denne perioden, og de mest berømte salmedikterne våre var Petter Dass, Dorthe Engelbretsdatter og Thomas Kingo. De sterke følelsene og lengselen etter noe hinsidig har barokken til felles med romantikken på 1800-tallet. Og i solkongens Frankrike i siste del av 1600-tallet skapte Molière komedier som har vært forbilder helt fram til i dag. Opplysningstiden på 1700-tallet var, som navnet sier, mer opptatt av opplysning og kunnskap enn perioden før. Mange av ideene fra renessansen ble nå hentet fram igjen. På nytt ble en opptatt av klassisk kunst og stil. Vitenskap, kritisk tenkning og fornuft ble nå idealer. Europeerne var i ferd med å oppdage verden, og det ble også skrevet fantasifulle reiseskildringer, som Robinson Crusoe, Gullivers reiser og Niels Klims underjordiske reise. Den siste er skrevet av Ludvig Holberg, som var en viktig forfatter og historiker i Danmark-Norge. Samtidig representerte han større europeiske tankestrømninger. Den store franske encyclopedien (leksikonet) står som et symbol for perioden. Noen viktige bidragsytere der var Diderot, Voltaire og Rousseau.

8

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Romantikken slo gjennom delvis som en reaksjon mot opplysningstiden. Det var nå stormende følelser, revolusjon og opprør. Romantikkens diktere, både i Norge og andre steder, ble betraktet som originale genier, og de ble inspirert av naturen, politiske frihetsideer og verdens mystikk. Goethe var den tyske romantikkens store forfatter, med verk som Faust og Unge Werthers lidelse. Engelske Jane Austen ga ut alle sine satiriske og romantiske romaner i begynnelsen av dette hundreåret. I Norge var Henrik Wergeland og Johan S. Welhaven blant de viktigste romantiske dikterne. Norge hadde nå klart å frigjøre seg fra Danmark, og nasjonalromantiske strømninger fikk god grobunn. Wergeland rakk å skrive imponerende mye i løpet av sitt 37-årige liv: lyrikk, skuespill, polemikk, vitenskapelige tekster, en selvbiografi og en mengde opplysende tekster for folk flest. En stor dikter var også Welhaven. Wergeland og Welhaven var uenige om mye. Blant annet kranglet de om hva som var best av fornorsking og internasjonal orientering, og om hvordan dikt skulle skrives. Wergeland var også en av de første som argumenterte for et eget norsk skriftspråk, mens Welhaven ønsket å holde på det danske skriftspråket. Interessen for det nasjonale sendte på 1840-tallet Asbjørnsen og Moe rundt for å samle inn eventyr og sagn. Krøger og Landstad samlet folkeviser i hopetall. Samtidig var interessen stor for litteratur og språk fra norrøn tid. Sagaer, eddadiktning, skaldekvad og norrøn gudelære ble sett som bevis på at Norge hadde en egen historie, et eget språk og en egen kultur. En var på jakt etter det typisk norske, inspirert av nasjonalromantikken. Ideen om at hver nasjon har en egenart, kom blant annet fra Tyskland. Når vi nærmer oss 1850, er nasjonalromantikken i ferd med å gli over i mer samfunnskritiske og realistiske strømninger. I Norge skapte Bjørnson nå bondefortellingene Synnøve Solbakken og En glad gutt, som viser at livet i bondesamfunnet ikke bare er idyll. Derfra fortsetter litteratur- og kulturhistorien fram til vår tid, og dette skal du lese om nå.

500 Middelalderen (500–1500)

800

1100

Renessanse og humanisme (1350–1600)

1400

Barokken (1600–1700)

1700

Opplysningstiden (1700–1800)

2000 Romantikken (1800–1870)

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

9


Mellom romantikk og realisme 1850–1870

Gustave Courbet: «Malerens atelier» (1855)

10

Både i Europa og Norge er kunsten og litteraturen etter 1850 preget av at nye tendenser vinner fram og gjør den romantiske virkelighetsbeskrivelsen umoderne. Den viktigste nye kunstretningen er realismen. Den krevde at kunsten først og fremst skulle være sann og framstille alle sider av virkeligheten uten å forskjønne den. Maleriet ovenfor er laget av franskmannen Gustave Courbet og er et av den tidlige realismens mest berømte kunstverk. I sentrum har Courbet plassert seg selv mens han maler et bilde som kan se ut som et romantisk landskapsbilde. Men maleriet er derimot et oppgjør med romantikken. Menneskene er malt i

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


realistisk stil – i sterk kontrast til det romantiske motivet. Til venstre har kunstneren plassert folk fra lavere sosiale lag, som realistene mente nå skulle skildres. Til høyre har han malt flere av sine kunstnervenner som støttet hans realistiske program, som forfatteren Charles Baudelaire. På golvet foran maleren ser vi en hund og et tøystykke, rester etter romantiske gjenstander. Den nakne kvinnen symboliserer sannheten som ikke skal skjules, og den vesle gutten står for barnets fordomsfrie uskyld. Courbets maleri ble sett på som svært stygt, og det ble refusert fra Verdensutstillingen i Paris 1855. Den fulle tittelen er «Malerens atelier: En sann allegori som beskriver syv år av mitt kunstneriske liv». Vi kan forstå maleriet som en skildring av overgangen fra romantikk til realisme i kunsten. I Europa gjorde realismen seg sterkt gjeldende allerede fra 1850, i Norge først etter 1870 (se neste kapittel). Tiden 1850–1870 blir hos oss regnet som en overgangsperiode, som vi kaller poetisk realisme fordi vi finner trekk både fra romantikk og realisme i litteratur og bildekunst. Romantikken hadde dyrket naturen og fortiden og framstilt disse i poetisk og idyllisk lys. Nå ble blikket heller vendt mot samtiden. Samfunnsproblemer og motiv fra dagliglivet kom inn i litteraturen og ble skildret virkelighetsnært.

Allegori: symbolsk fortelling

Poetisk realisme: overgangs­ periode mellom romantikken og realismen

Aasmund Olavsson Vinje: Jernbanen som poesi 1. september 1854 åpnet Norges første jernbane mellom Oslo og Eidsvoll, et sikkert tegn på moderniseringen av landet. Sommeren 1860 tar forfatteren og journalisten Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870) toget denne strekningen, som første etappe på en reise til fots til Trondheim. Vinje lar seg begeistre, ikke først og fremst av naturen, men av teknikken, farten og framtidsmulighetene: Mange meiner at å aka på jarnvegen er leitt og keitt og alltid likt seg sjølv; men eg, som er lei av trøttkøyrde øyker og skranglekjerrer, eg finn det som eit dikt å fara så fort og sjå tre og steinar og tuver og alt som i vegen kan koma å syna seg fram i ein augneblink, og atter renna frå oss som skremde fuglar, og so høyra eimvogna frøsa som ein annan hest og få mat og drykk av kol og vatn. […] Det er mannetanken som her på skaparvis har blåsi liv i nosa på jordklumpen, og gjort kol og vatn og eld og malm til tenaren sin […]

Aka på jarnvegen: reise med jernbanen Trøttkøyrde øyker: utslitte hester Eimvogna: damplokomotivet Nosa: nesen

Fra Ferdaminne frå sommaren 1860, skoleutgave (1959)

1850 Urbanisering og økonomisk vekst (1850)

1855

Jernbane til Eidsvoll åpner (1854)

1860

Ny folke­ skolelov (1860)

Ugifte kvinner over 25 blir myndige (1863)

1865

Den dansk–tyske krigen (1864)

Eilert Sundts sosiologiske beskrivelser av landet (1852–1873)

1870 Opposisjonen samles under Johan Sverdrup (1869)

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

11


Ferdaminne frå sommaren 1860 er poetisk realisme, ikke romantikk. Nasjonalromantiske bondemotiv som hester og vogner er blitt «trøyttkøyrde øyker og skranglekjerrer». Poesien viser seg nå i jernbanens fart og glimt av natur som farer forbi: «eg finn det som eit dikt å fara så fort». I romantikken var det naturen som pustet liv og ånd i menneskene. Nå er det menneskets oppfinnsomhet som «på skaparvis har blåsi liv i nosa på jordklumpen, og gjort kol og vatn og eld og malm til tenaren sin». Vinje ser selve jernbanen som et poetisk bilde på det moderne Norge, samtidig som han sier at sann diktning skal være jordnær og handle om det levende livet: Nei, jarnvegen er rik på tanke og framhug frå kvar si side han vert sedd. Han er ikkje lyft opp frå jorda, men går som all sann dikting gjennom det levande liv og strår blomar ikring seg.

Framhug: optimisme

Camilla Collett: Poetisk realisme i romanform Vor Bestemmelse er at giftes, ikke at blive lykkelige. I den Forstand har jeg seet begge mine ældre Søstre opfylde deres Bestemmelse. De tog deres Mænd med Overlæg, frivilligt, og dog vilde de ikke under nogen Omstændighed selv have valgt dem.

Camilla Collett (1813–1895) malt av Nicolay Wergeland, far til Camilla og Henrik Wergeland

Dette hjertesukket om kvinnens stilling kommer fra Sofie, en av hovedpersonene i Camilla Colletts roman Amtmannens døtre (1855). Romanen handler om kjærlighetens vilkår for fire søstre midt på 1800-tallet. De er alle kvinner fra et dannet og opplyst hjem, med tilsynelatende stor frihet. Likevel viser romanen hvordan oppdragelse, familiens forventninger og samfunnets syn på hustrurollen tvinger dem til å oppgi kjærlighet og forelskelse og la seg «giftes». Kvinneidealet er å ofre sin egen lykke for mann og barn. Talerøret for dette idealet i romanen er amtmannsfruen, moren til søstrene. I en samtale er hun til og med stolt over at både hun selv og de eldste døtrene har handlet som forventet: Jeg ektet min mann uten lidenskap, og vårt ekteskap har dessuaktet vært lykkelig. Jeg har satt min lykke i resignasjon og oppfyllelsen av mine plikter. Mine eldste døtre har heller ikke giftet seg av tilbøyelighet; men de er blitt lykkelige koner allikevel. – Og mine døtre vil engang takke meg fordi jeg har lært dem at fornektelse er et fruentimmers skjønneste dyd.

Sofies kjæreste, Cold, blir opprørt og utbryter: Bleksottig: blodfattig

12

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

Det er jo en opprørende synd! Det er å tilintetgjøre det herligste et menneske har i eie, tro, håp og kjærlighet på en gang … Fornektelse! Denne bleksottige sjelsanstrengelse, dette skjul for livslede, skal den kunne erstatte den følelse som ville båret alt lett og med glede?


Amtmannens døtre blir regnet for å være vår første samfunnskritiske roman, og den er en forløper for den realismen som viste seg for alvor etter 1870. Romanen bærer preg av romantikken ved sin dagbok- og brevform, sitt kjærlighetsmotiv og sine skildringer av følelsesliv. Men i sin tendens er den kritisk og realistisk. Den er gripende og opprørende fordi den viser hvor tragisk det er når livsfriske kvinner som Sofie ofrer sin kjærlighet for å tekkes forventningene i familien og samfunnet. Camilla Collett oppfordrer ikke direkte til kvinnekamp, men hun lar leseren reflektere over det Sofie og søstrene opplever. Derfor er Amtmannens døtre en tendensroman, som skulle være med på å forandre idealene for oppdragelse og kvinnens rolle i samfunnet. Collett er den første i Norge som bruker ordet feminist offentlig, og hun skriver ofte om kvinners vilkår i samfunnet. I selvbiografien I de lange Nætter skriver hun om sin egen erfaring med å være kvinnelig forfatter. De to siste essaysamlingene hennes har de talende titlene Fra de stummes leir og Mot strømmen.

Bjørnstjerne Bjørnson: Bondefortellinger I Europa var romanformen populær på hele 1800-tallet. Etter Amtmannens døtre fikk vi flere romaner også her i Norge. Bjørnstjerne Bjørnson hadde stor suksess med bondefortellingene sine (se Vg2-boka, side 73). Også disse har trekk både av romantikk og realisme. Sterke og stolte bønder er som i romantikken helter, men Bjørnsons stil og fortelleteknikk er ny. I motsetning til Collett bruker han ikke en allvitende forteller til å kommentere personene. Bjørnson skildrer heller menneskenes psykologi gjennom handling, i sagastil. Også tematikken i fortellingene hans er ny. Det er den moderne bondens muligheter Bjørnson vil vise, som i En glad gutt. I bondefortellingene finner vi også flere av Bjørnsons mest kjente dikt og sanger, for eksempel: Løft ditt hode, du raske gutt! Om et håp eller to ble brutt, blinker et nytt i ditt øye, straks det får glans fra det høye!

Denne statuen av Camilla Collett er laget av Norges første kvinnelige skulptør, Ambrosia Tønnesen. Statuen står i Nasjonalbiblioteket.

1

Sammenlikn de to illustrasjonene av Camilla Collett. Kan du se at de er blitt til i to forskjellige perioder?

I poetisk form uttrykker Bjørnson her den framtidsoptimismen han mente måtte til for å skape et moderne samfunn. (I tekstsamlingen side 306 kan du lese diktet «Salme II» av Bjørnson.) I 1868 kom det en ny romansuksess av Bjørnson, Fiskerjenten. Hovedpersonen Petra er en optimistisk, livsglad jente med skuespillerdrømmer. Det nasjonsbyggende diktet «Jeg vil værge mit Land» er innlemmet i denne romanen.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

13


Ivar Aasen: Språkforsker og dikter Her ser du omslaget til tegneserieromanen Ivar Aasen. Ei historie om kjærleik (1996) av forfatteren Erna Osland og tegneren Arild Midthun. Boka handler om vitenskapsmannen og dikteren Ivar Aasen (1813–1896) og viser et menneske som satser alt på arbeidet med det norske språket, men som samtidig må gi avkall på kjærlighetsforhold og familieliv. I Vg2-boka kunne du lese om språkforskeren Aasens betydning for kartleggingen av de norske dialektene og lagingen av et nytt skriftspråk, landsmålet. Men Aasen drev ikke bare med grammatikk og ordbok. Han var også en dikter som ville vise at landsmålet kunne brukes i praksis, i litteraturen. I 1855 ble syngespillet Ervingen oppført i Kristiania. Det var første gang landsmålet, forgjengeren til nynorsk, ble brukt på teaterscenen. Mest kjent som dikter er Aasen for sine dikt og folkekjære sanger, som «Nordmannen» (Vg2-boka side 117). Diktsamlingen Symra, som denne er hentet fra, kom ut i 1863. Ofte kalte Aasen diktene sine viser, for å vise at han skrev sanglyrikk. Tema og innhold varierer, men diktene er ikke nasjonal­ romantiske. Det er vanlige folks hverdagslige erfaringer som kommer til uttrykk. Gjennom å bruke et skriftspråk basert på folkets språk signaliserte Aasen hvem han skrev til og for. Det demokratiske og folkelige stod sterkt i diktningen hans. Mange dikt har preg av å være folkelig livsvisdom på vers, slik som disse to strofene fra «Att og fram»: 1.

Gjeng: går Tidt: ofte Armod: fattigdom Svange: sulten eller tom Skort: mangel

Det gjeng no so att og fram, som fyrr det heve gjenget; det heng millom Æra og Skam, som fyrr det heve henget. Dei tru, det skal ganga so fort alt fram til nokot stort. Men so tidt nokot stort er naatt, so kjem det stødt nokot smaatt.

2.

Av Rikdom det eingong var fullt i desse Land og mange; men so kom det Armod og Svult, og nakne Kroppar og svange. No er Rikdomen komen paa nytt, so det singlar høgt og lydt. Men eg tykkjer, han gjenger so fort, at det snart maa koma Skort.

Med diktningen sin ville Aasen opplyse, gi gode eksempler, glede og underholde. Han hørte til den poetiske realismen der diktningen skulle dreie seg om allmenne verdier heller enn subjektive følelser.

14

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Trykksaker som massemedium Etter 1850 skjedde det store forandringer i mediesituasjonen i Norge. Mengden tidsskrifter, aviser, blader og andre trykksaker økte kraftig, samtidig som lesekunsten ble stadig mer utbredt. Dette førte til at både skjønnlitteratur og sakprosa fikk en ny funksjon: Litteraturen ble dagsaktuell, og forfatterrollen forandret seg. Forfatteren skulle nå være både poet og kommentator. Et godt eksempel på dette er Aasmund Olavsson Vinje, som du leste om på side 11. Han skrev i alle sjangrer. Flere av diktene hans er levende sanger også i dag, for eksempel «Blåmann, blåmann, bukken min» og «Den dag kjem aldri då eg deg gløymer» (tekstsamlingen, side 299). Størst betydning fikk han som fornyer av norsk journalistikk, først og fremst gjennom hundrevis av artikler, essay og dikt. I sitt eget blad, Dølen, skrev Vinje et friskt landsmål, og han viste slik at landsmålet til Aasen kunne brukes om alle aktuelle emner. Vinje var svært kunnskapsrik og hadde en egen evne til å vinkle de fleste saker på nye og overraskende måter. Det nye synet på forfatterrollen kom godt til uttrykk i de idealene Vinje satte opp for det å være journalist: Hva skulde en journalist være? Han skulde være en lærer for folk og stat. Han skulde stå på vitenskapens og sivilisasjonens høyder, hvorfra han kunde overskue det hele i sin organiske sammenheng. Han skulde så å si føle på nasjonens puls og som en kjærlig læge forordne de beste medisiner. […] og navnlig skulde journalisterne tyde tidens tegn og ved sin klare fremstilling påpeke hva regjering og storting har å gjøre. […] derfor er også ordet «journalist» synonymt med åndrikhet, dannelse og verdenskunnskap. Fra Drammens Tidende 08. 01.1851, Aasmund Olavsson Vinje

Ferdaminne frå sommaren 1860 er en reiseskildring som kan likne på moderne featurejournalistikk. Gjennom skarpe observasjoner tar Vinje pulsen på tiden og fanger inn typiske særtrekk ved folk og levemåter.

Siste halvdel av 1800-tallet var avisenes store ekspansjons­fase. Lovis Corinth (1892)

2

Synes du Vinjes beskrivelse av journalisten passer med den journalistikken du ser rundt deg i dag?

Featurejournalistikk: reportasjer med journalistens personlige særpreg

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

15


Dramaet i en overgangstid: Bjørnson og Ibsen Henrik Ibsens Kongsemnene (1863) er et historisk drama om motsetningene mellom rivalene Håkon Håkonsson og Skule jarl. Håkon har lykken med seg i det meste, mens Skule er en sjalu tviler. Som nasjonalhistorisk drama er stykket romantisk, men i sin samfunnskritikk er det politisk og realistisk. Skule begår selvmord, og Håkon seirer, fordi han er populær og har en plan for samlingen av det norske folk. Bjørnson og Ibsen var begge internasjonalt betydningsfulle dramatikere alt på 1860-tallet. (Du har lest om Peer Gynt i Vg2-boka.) Men det var ikke bare som forfattere de arbeidet med drama. Begge var også teatersjefer og regissører både i Bergen og Kristiania, og de hadde dessuten gode forbindelser med utenlandske litterater og kritikere. Derfor er det kanskje ikke så rart at når realismen for alvor kom til Norge på 1870-tallet, så var det gjennom Bjørnson og Ibsens fornyelse av nettopp dramasjangeren. Dette kan du lese mer om i neste kapittel.

Tøm teksten

Ditt og datt

1 Hvorfor kaller vi perioden 1850–1870 for poetisk realisme?

1 Lag et forfatterportrett av Camilla Collett. Legg vekt på å få fram vilkårene hennes som kvinnelig forfatter i et mannsdominert samfunn.

2 Hva var Camilla Colletts familiebakgrunn? 3 Hva handler Amtmannens døtre (1855) om? 4 Hvorfor kan denne boka kalles en tendensroman? 5 Hvorfor kan Ivar Aasen regnes som en poetisk realist?

2 Finn en tekst fra Aasmund Olavsson Vinje som du har hørt før. Hva slags tekst er dette? Bruk litt tid på å reflektere over tekstens tema og over hvordan teksten er et uttrykk for sin tid. 3 Den poetiske realismen var en overgangs­ periode. Hvilke trekk hadde perioden til felles med romantikken, og hvilke trekk hadde perioden til felles med realismen?

Tenk deg om 1 Hvorfor er Gustave Courbets maleri i begynnelsen av kapitlet en allegori? 2 Finn flere titler på nasjonalhistoriske drama av Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson på 1860-tallet. 3 Repeter det du har lest før om Henrik Ibsens Peer Gynt. Er det et romantisk drama?

16

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

4 Finn en tekst i tekstsamlingen som du vil beskrive som poetisk realistisk. Hvilken tekst har du valgt? Hvilke trekk ved teksten er typiske for perioden?


Realisme, naturalisme og nyromantikk 1870–1900

Dette bildet av en frokostscene i et borgerlig hjem i 1882 viser flere typiske trekk ved en ny måte å framstille virkeligheten på i kunsten. Det mest iøynefallende med bildet er realismen – den nesten fotografiske gjengivelsen av gjenstander og detaljer i rommet. Lyset og fargene er ekte. Stolryggen, klær og gardiner har en naturtro stofflighet. Tapetet buler ut noen steder, og lakken i kommoden har sprekker. På veggen henger det fotografier – et nytt bildemedium som både påvirket og konkurrerte med malerkunst og litteratur om å gjengi virkeligheten på en sannferdig måte. I «Frokost» får maleren fram dramatikk og handling ved å stanse personene på bildet midt i sine bevegelser, som når et fotografi «fryser» øyeblikket: Kniven er på vei gjennom brødet, gutten drikker kaffe etter nettopp å ha tatt et par biter av brødskiva. I bakgrunnen blåser vinden i gardinene, og skaper slik en forbindelse til livet utenfor, og på veggen henger det et lommeur som viser at klokka alt er 07.36. Kanskje er gutten seint ute til dagens plikter?

Gustav Wentzel «Frokost» (1882)

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

17


3

Finner du flere realistiske trekk ved bildet «Frokost» enn dem som er nevnt?

Et realistisk krav til datidens moderne kunst var at motivet skulle være fra kunstnerens samtid – ikke historisk eller romantisk idyll. Wentzel lar oss titte inn i et borgerlig hjem, og han lar oss se en helt vanlig hverdagsmorgen. Mange på den tiden oppfattet slik ikke-romantisk og realistisk kunst som nærgående og stygg.

Strid om syn på virkeligheten

Ham: hud, kledning

1865 Mills «The Subjection of Women» (1869)

18

Siste halvdel av 1800-tallet var en tid med store endringer på de fleste områder. Industrialiseringen og urbaniseringen skjøt fart. Næringslivet ble modernisert og blomstret. Nye samfunnsklasser vokste fram og krevde innflytelse. Det er blitt sagt at Norge gikk fra å være et u-land til å bli et i-land på rekordtid. Særlig store var forskyvningene mellom jordbruk og industri – og dermed mellom land og by. Endringene på denne tiden kalles også «det store hamskiftet», det vil si at Norge sto fram som et nytt, moderne samfunn i perioden. De store og raske endringene førte til konflikter og kamp – kamp om politisk makt, ideer og livssyn. Særlig var spørsmålet om individets frihet omstridt. Det kom krav om den enkeltes rett til å gjøre egne valg på stadig flere områder: valg av ektefelle og samlivsform, tro og livssyn, utdanning og arbeid. Vitenskap og filosofi ga ulike svar på hvor fritt individet var. Kunne den enkelte for eksempel velge å tenke og handle fritt, eller var en bundet av arv og miljø og kunne gjøre lite før samfunnet var endret? På kunstens område sto striden om hvordan livet skulle framstilles. Skulle litteraturen være realistisk og skildre samtidens problemer, eller skulle den være symbolsk og skildre sjeleliv og irrasjonelle handlinger? Dette kapitlet handler om retningene realisme og naturalisme, som preget 1870- og 1880-årene, og om hvordan disse retningene viste seg på ulike måter hos forfatterne. Vi skal også se at det i Norge rundt 1890 kom en nyromantisk reaksjon på realismen og naturalismen. Men først skal vi se på den europeiske bakgrunnen for realismen, naturalismen og nyromantikken.

1875

Bjørnsons En fallitt innleder norsk realisme (1875)

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

1885

Parlamentarismen innføres (1884)

1895

Språklig likestilling mellom landsmål og riksmål (1885)

Hamsuns Sult innleder nyromantikk og modernisme (1890)

1905 Unionsoppløsningen (1905)


Europeisk bakgrunn Liberalisme er en ideologi som framhever den enkeltes rett til selvbestemmelse og like rettigheter for alle. En av 1800-tallets viktigste liberalister var den engelske økonomen og filosofen John Stuart Mill (1806–1873). Han mente at samfunnet måtte reformeres for at individet skulle kunne velge fritt: Menneskehetens moralske gjenfødelse kan i virkeligheten ikke begynne før de samfunnsforholdene som ligger til grunn for alle de andre, kommer inn under rettferdighetens herredømme, og menneskene lærer å omfatte med varme og kjærlighet den som er deres likemann både når det gjelder rettigheter og anlegg.

Mill var opptatt av likestilling for kvinner, utdanning og allmenn stemmerett. I Norge fikk Mills bok Kvindernes Underkuelse (1869) stor betydning, blant annet for Henrik Ibsens diktning og for at flere kvinner nå kom med i den offentlige debatten. I Europa var sosialismen viktig for mange frihetsforkjempere. For sosialistene var individets frihet begrenset, fordi de mente materielle og økonomiske forhold styrer samfunnsutviklingen. Disse forholdene kan ikke den enkelte gjøre noe med alene. Historien er en stadig kamp mellom herskende og undertrykte klasser. Individet kan frigjøres bare ved at fattigdom og klassemotsetninger blir avskaffet. Den danske dikterfilosofen Søren Kierkegaard (1813–1855) gikk i en annen retning med sine tanker om frihet og valg. Han var individualist og mente at den enkelte selv var ansvarlig for å velge standpunkt og finne fram til en personlig sannhet, ikke den sannheten som oppdragelsen forkynte. Kierkegaard fikk stor betydning for mange, blant annet Bjørnson, Ibsen, Kielland og Garborg. I 1859 ga Charles Darwin ut boka Artenes opprinnelse. Gjennom empiriske undersøkelser hadde Darwin funnet ut at artene på jorden ikke var skapt fullkomne av en Gud, men at de endrer seg hele tiden gjennom det Darwin kalte for et naturlig utvalg. Den største motsetningen utover 1900-tallet ble derfor striden mellom et naturvitenskapelig og et teologisk syn på menneske og samfunn. Skulle liv og utvikling forklares naturvitenskapelig eller teologisk, som Guds skaperverk? Ett av svarene kom fra darwinismen: All utvikling var en stadig kamp for tilværelsen og hadde foregått i millioner av år. De som var sterkest og mest skikket, overlevde i livets kamp. Det naturvitenskapelige synet på tilværelsen ble svært utbredt. Bare det som kunne registreres, måles, veies og systematiseres i den fysisk sansbare verden, ble sett som objektivt og sant. Alt annet var metafysisk spekulasjon. Resultatene skulle kunne dokumenteres og kontrolleres. Et slikt vitenskapssyn kalles positivisme.

Charles Darwin (1809 – 1882), her til venstre, britisk naturvitenskapsmann

Teologi: vitenskapen om Gud og om kristendommen

Positivisme: naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

19


Determinisme: tro på at menneskets utvikling og vilje er bestemt av arv, miljø og historiske omstendigheter

Les utdraget om overmennesket på side 319. 

Positivismen fikk stort gjennomslag på en rekke områder. Mange mente at kunsten og litteraturen også skulle skildre livet på en slik naturvitenskapelig måte. En mente at mennesket var styrt av arv, miljø og andre ytre forhold. Dette kalles determinisme. Frihet og egne valgmuligheter var dermed begrenset. Skulle mennesket forandres, måtte først samfunnet forandres. Kunstnerne skulle oppfordre til debatt om slike forandringer. «Gud er død!» hevdet dikterfilosofen Friedrich Nietzsche (1844–1900). Dermed utfordret han både kristendommen, liberalismen og sosialismen med påstanden om total frihet for individet. For hvis Gud er død, fins det ingen absolutte verdier. Alt er tillatt. Nietzsche foraktet de demokratiske tendensene som fantes i perioden. Hans frihetsideal var overmennesket, det ensomme, men geniale mennesket som selv skaper sitt liv. «Mennesket er en line – spent mellom dyret og overmennesket: en line over en avgrunn», sier han i Slik talte Zarathustra (1883–1885). Nietzsches tanker fikk mye å si for 1890-årenes kunst og litteratur i hele Europa. Hans syn på mennesket passet for mange som reagerte på realistisk typeskildring og problemdiktning.

4

Kan en se utslag av Nietzsches syn på mennesket i dag?

Edvard Munch: «Friedrich Nietzsche» (1906)

20

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Realisme Realismen er den tydeligste nye tendensen i Europas litteratur og kunst i siste halvdel av 1800-tallet. Først og fremst satte den sitt preg på roman- og bildekunsten. Den franske maleren Gustave Courbet (1819–1877) var den første som gjorde kravet om realisme til et program for den nye kunsten. «Malerkunsten kan bare bestå av gjengivelser av objekter som maleren kan se eller ta på», sa han, og med det forkastet han historiske, mytologiske og religiøse motiver.

På side 10 kan du se og lese om et av Courbets første realistiske malerier. 

Den realistiske kunsten skulle: • være moderne, det vil si handle om forhold i samtiden, skildre livet her og nå • være problemorientert og politisk, det vil si sette aktuelle debattsaker på dagsordenen (f.eks. ekteskap, samliv og seksualitet, den frie tanke og tale, religion, dobbeltmoral, skole og oppdragelse, klassesamfunnet og fattigdomsproblemet, folkestyre og kvinnesak) Mimetisk: etterliknende

• være realistisk og sann i framstillingsmåten, være mimetisk, det vil si etterlikne den sansbare virkeligheten uten å pynte på den • være mest mulig objektiv, det vil si at kunstneren skulle være tilbaketrukket og ikke farge stoffet med sine egne følelser og meninger – kunstverket skulle tale for seg selv I litteraturen passet dette realistiske kunstsynet best for dramasjangeren og prosaformene novelle og roman. Den realistiske romanen fikk nokså seint gjennomslag i norsk litteratur. Derimot var både Bjørnson og Ibsen frontfigurer i utviklingen av det moderne dramaet, og stykkene deres ble spilt på scener i hele Europa etter 1875.

Realisme i dramaet I 1860-årene var det historiske skuespill som dominerte i norsk dramatikk, for eksempel Kong Sverre (1861) av Bjørnson og Kongsemnene (1863) av Ibsen. En av de viktigste litterære endringene i 1870-årene var overgangen til samtidsdramatikk. Nå skulle feil og maktmisbruk i moderne forretningsliv, politikk og aviser avsløres, og ufrihet i ekteskapet skulle demonstreres. Heltene og skurkene var ikke lenger konger og storfolk fra fortiden, men typer fra samtiden: nykapitalister, direktører, konsuler, advokater, prester, pressefolk og politikere. Blant de tragiske heltene i dramaene var det også sterke, selvstendige kvinner som bukket under i konflikt med mannssamfunnet eller fortidens feiltrinn.

«

Jeg må se å finne ut hvem som har rett, samfunnet eller jeg.

»

Nora i Et dukkehjem, 1879

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

21


«

Stykkets virkning afhænger for en stor del deraf at tilskuerne synes de sidder og hører og ser på noget, som går for sig ude i selve det virkelige liv.

»

Henrik Ibsen

Først ute var Bjørnson med Redaktøren (1875) og En fallitt (1875), som regnes som de første egentlig realistiske verkene i Norge. I Redaktøren setter Bjørnson søkelyset på et nytt fenomen i samfunnet: misbruk av pressens makt. Redaktøren er en hensynsløs person som svartmaler og skandaliserer motstanderne sine. I En fallitt er det dårlig forretningsmoral og konsekvensene for familielivet som er temaet. Nå var det ikke bare samfunnskritikken som gjorde problemdramaene realistiske. Et annet spørsmål var hvordan en kunne gi publikum en direkte opplevelse av å være vitne til virkeligheten når de var på teater. Her var Ibsen en mester og utviklet en egen dramatisk teknikk. Typisk er titteskapsteateret. Målet var å gi publikum en illusjon av å se rett inn i stuene og livene til andre. Ved hjelp av detaljrike sceneanvisninger fikk tilskueren opplevelsen av å være til stede i rommet, bare at den fjerde veggen var fjernet. Publikum fikk følelsen av å titte direkte inn i karakterenes problemer og hemmeligheter, og teaterformen passet slik sett godt til realismens programerklæring. Her er et eksempel med den første sceneanvisningen og åpningsreplikken i Et dukkehjem: (En hyggelig og smakfullt, men ikke kostbart innrettet stue. En dør til høyre i bakgrunnen fører ut til forstuen; en annen dør til venstre i bakgrunnen fører inn til Helmers arbeidsværelse. Mellem begge disse døre et pianoforte. Midt på veggen til venstre en dør og lenger fremme et vindu. Nær ved vinduet et rundt bord med lenestole og en liten sofa. På sideveggen til høyre, noe tilbake, en dør, og på samme vegg, nærmere mot forgrunnen, en stentøysovn med et par lenestole og en gyngestol foran. Mellem ovnen og sidedøren et lite bord. Kobberstikk på veggene. En etagère med porselensgjenstande og andre små kunstsaker; et lite bokskap med bøker i praktbind. Teppe på gulvet; ild i ovnen. Vinterdag.) (Der ringes ute i forstuen; litt efter hører man at der blir lukket opp. Nora kommer fornøyet nynnende inn i stuen; hun er kledd i yttertøy og bærer en hel del pakker, som hun legger fra seg på bordet til høyre. Hun lar døren til forstuen stå åpen efter seg, og man ser der ute et bybud, der bærer en julegran og en kurv, hvilket han gir til stuepiken, som har lukket opp for dem.) NORA. Gjem juletreet godt, Helene. Børnene må endelig ikke få se det før i aften, når det er pyntet. (til budet; tar portemonéen frem.) Hvor meget -?

Vi legger her merke til hvor nesten fotografisk detaljrik forfatteren er for å skape en følelse av at vi virkelig er til stede i et hektisk øyeblikk i Nora og Helmers hjem. Det er nesten som om en vegg i stuen er tatt bort for at vi skal kunne kikke inn i «dukkehjemmet» og bli nære vitner til avsløringen av Nora og Helmers ekteskap. Språket i replikkene var også viktig for å skape realisme. «Sproget må lyde naturligt og udtryksmåden må være karakteristisk for hver enkelt person i stykket; det ene menneske udtrykker sig jo ikke som det andet», skrev Ibsen i et brev til en regissør. I åpningen av Et dukkehjem sies det ikke mange replikker før både Nora og ektemannen Helmer har karakterisert seg selv

22

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Titteskapsteater

gjennom talemåtene sine. I begynnelsen av stykket snakker Nora et litt naivt lekespråk på mannens premisser. I sluttsamtalen med Helmer framstår hun som en voksen kvinne og snakker til ham som en likeverdig. Den retrospektive metoden er et annet dramagrep som ble spesielt utviklet av Ibsen. Stykkene hans er realistiske ved at de utspiller seg på ett sted i omtrent sann tid. Men forutsetningen for handlingen i stykkene er feilgrep i personenes fortid. Disse feilgrepene blir gradvis avslørt. Gjennom oppklaringsdramatikk kommer sannheten fram i lyset. Handlingen drives med logisk konsekvens mot en tragisk slutt.

Retrospektiv: tilbakeskuende

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

23


5

Kjenner du noen bøker av Dickens, Dumas eller Hugo, eventuelt filmer basert på bøkene deres?

Realisme i romanen I Europa er romanen 1800-tallets store litterære sjanger. Denne litteratur­ formen var alt før 1850 blitt populær gjennom forfattere som Charles Dickens (1812–1870), Alexandre Dumas (1802–1870) og Victor Hugo (1802–1885). De var enormt produktive, nærmest masseprodusenter av litteratur i form av både føljetonger og omfangsrike bøker med brede samfunnsskildringer. For eksempel skrev Honoré de Balzac (1799−1850) i årene 1830–1850 nesten 100 romaner og noveller der han ville skildre hele det franske samfunnet. Med sine grundige samfunnsskildringer har disse romanene et klart realistisk preg. I litteraturhistorien regnes likevel franskmannen Gustave Flaubert (1821– 1880) som den første som skrev romaner etter et program for realismen (se punktene ovenfor). Mest kjent er romanen Madame Bovary (1857). Boka skildrer nærgående en dagdrømmende kvinnes liv med ektemake og elskere i en fransk landsby. Romanen er fortalt med distanse til stoffet. Den realistiske fortelleren skulle verken forskjønne, kommentere eller moralisere, men være tilbaketrukket som en fotograf og la leseren se inn i virkeligheten slik den var.

På Krarup Kro Hos oss er Alexander Kiellands diktning et godt eksempel på realisme i prosa. Slik skildrer han kveldsstemningen i en dansk kro i novellen «Karen»: Inne i kroen var det usedvanlig travelt, for et par handelsreisende hadde bestilt harestek; dessuten var kromannen på auksjon i Thisted, og madammen var aldri vant til å stelle med annet enn kjøkkenet. […] Ved ovnen stod en fremmed mann i oljeklær og ventet på en flaske sodavann; to fiskeoppkjøpere hadde tre ganger rekvirert konjakk til kaffeen; kromannens kar stod med en tom lykt og ventet på et lys, en lang, tørr bondemann fulgte Karen engstelig med øynene; han skulle ha 63 øre igjen på en krone. Men Karen gikk til og fra uten å forhaste seg og uten å forvirres. Man skulle neppe tro at hun kunne holde rede på alt dette. De store øynene og de forundrede øyenbryn var liksom spente i forventning; det lille fine hodet holdt hun stivt og stille – som for ikke å forstyrres i alt det hun hadde å tenke på. Hennes blå hvergarnskjole var blitt for trang for henne, så halslinningen skar seg litt inn og dannet en liten fold i huden på halsen nedenunder håret.

Karikatur som viser Flaubert som dissekerer Madame Bovary (1869)

Hvergarnskjole: kjole vevd av forskjellige sorter garn

24

Fortelleren prøver her å skildre kroscenen realistisk ved å være detaljert og få med seg mangfoldet. Vi ser livet i kroen via en «objektiv» forteller som liksom sveiper over rommet med et kamera som følger personene. Følelser og indre sjelsliv blir verken skildret direkte eller forklart. Vi må dermed tolke det vi ser utenfra.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Likevel er ikke fortelleren nøytral eller helt objektiv. Han gjør alltid et utvalg blant detaljene. Ofte framheves ytre karaktertrekk som sier mye om personenes indre. Disse må vi lese oss til mellom linjene. Den realistiske forfatteren skulle være samfunnskritisk. Leseren skulle se de sanne realitetene i øynene, gjøre seg sine refleksjoner og handle deretter. Derfor kunne Kielland kalle diktningen sin for «nyttepoesi». Uten at han sier det direkte med et eneste ord, lar han oss i «Karen» se en jente bli utnyttet av Anders postkar, som hun er forelsket i og gravid med. Hun havner til slutt i torvgraven utenfor kroen. Leseren forstår at Karen er et offer for manns­ samfunnets blikk og makt – uten at Kielland moraliserer over personene.

Realisme: Periodebetegnelse og kunstsyn Vi kan foreløpig oppsummere slik om realismen: Den er både et periodebegrep og et kunstsyn. Begrepet blir brukt om hovedtrekk ved perioden etter 1850 i europeisk kunst og litteratur. I Norge er realismen karakteristisk for perioden 1870–1890. Realismen innebærer en kunstnerisk strategi for å skildre samtiden på en sann og virkelighetstro måte. Skrivemåten som skulle skape en slik realisme, kjennetegnes av • at enkelttrekk står for helheten – en karakteristisk detalj kan beskrive en person eller et miljø

6

Lag en kort realistisk skildring der du tar i bruk minst tre av ­kjennetegnene på en realistisk skrivemåte.

• at personene karakteriseres gjennom replikker og handlinger, ikke gjennom forklaringer • forsøk på objektivitet og nøytralitet – fortellerens følelser og meninger skjules • at fortelleren ikke henvender seg til leseren slik som den allvitende fortelleren gjorde før, men at synsvinkelen heller følger personene i teksten • at teksten begynner direkte i handlingen (in medias res)

In medias res: rett på sak

• scenisk framstilling og mindre refererende stil enn før • muntlig og hverdagsrealistisk stil, ofte med innslag av dialekt eller sosiolekt • korte, sideordnede setninger og ufullstendige setninger (ellipser)

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

25


Europeiske forfattere I tillegg til de forfatterne som er omtalt foran, er det noen andre innflytelsesrike europeiske forfattere fra perioden som bør nevnes.

Romankunstens mestre Flere av 1800-tallets og verdenslitteraturens største romaner er skrevet av to russere: Fjodor Dostojevskij og Leo Tolstoj. Fjodor Dostojevskij (1821–1881) var opptatt av grunnleggende eksistensielle spørsmål om liv og død, forbrytelse og straff, skyld og soning. Bøkene hans har nesten form av spenningsromaner, med dramatisk handling og realistiske skildringer. Likevel er det de grundige psykologiske og eksistensielle temaene som griper leserne mest, for eksempel spørsmålet om Gud kan eksistere når det vonde skjer, og om alt er tillatt hvis Gud er død. Dostojevskijs hovedverk er Opptegnelser fra et kjellerdyp (1864), Forbrytelse og straff (1866), Idioten (1868) og Brødrene Karamasov (1879– 1880). Den andre russiske mesteren er Leo Tolstoj (1828–1910). Spesielt kjent er han for to store romaner: Krig og fred (1865–1869) og Anna Karenina (1875– 1877). Begge disse romanene er realistiske fordi de er livaktige og omfattende skildringer av det russiske samfunnet. En franskmann som fikk stor betydning for utviklingen av den realistiske litteraturen i Europa, var Émile Zola (1840–1902). Han var darwinist og så mennesket som et biologisk vesen, styrt av arv og miljø. Zola utviklet et naturalistisk program for kunsten. Det innebar at litteraturen skulle brukes til å skildre menneskelivet mest mulig detaljert, omtrent slik målet er i natur­ vitenskapene. (Les mer om det naturalistiske programmet på side 31–33.)

Realismen gjør inntog i Norge

«

Det, at en litteratur i våre dager lever, viser seg i at den setter problemer under debatt.

»

26

Georg Brandes

I Europa utviklet realismen seg fra midten av hundreåret. Norge og Norden var sent ute. Altfor sent, mente den danske kritikeren Georg Brandes (1842–1927) da han i 1871 holdt en rekke forelesninger om «Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Litteratur» i Europa. Brandes kritiserte sterkt både den norske og den danske litteraturen for å være altfor ufarlig og gammeldags. Han ville ha et «moderne gjennombrudd» i Nordens litteratur. Målet var en engasjerende litteratur som skulle gripe direkte inn i samfunnsutviklingen. Brandes’ oppfordring var at det moderne, frie mennesket må skapes av forfattere og kunstnere. Nå skal ikke Brandes’ oppfordringer overvurderes. Men han tente publikum, både motstandere og medspillere. Motstanderne regnet ham som Nordens farligste intellektuelle, mens andre så på forelesningene og skriftene hans som

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


innledningen til en ny frihetstid. Ibsen skrev i et takkebrev til Brandes: «Farligere bog kunde aldrig falde i en frugtsommelig digters hænder. Den er en af de bøger, som sætter et svælgende dyb mellem i går og i dag.»

Bjørnson: «Jeg vil dikte et nytt og bedre Norge» Tydeligst er skillet mellom før og nå hos Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910). Han skilte ikke mellom poesi og politikk. «Jeg vil dikte et nytt og bedre Norge» hadde vært hans program helt siden bondefortellingene. (Se kapitlet om poetisk realisme på side 11–13.) Bjørnson ble en frontfigur. Det var nesten ikke én sak han lot være å engasjere seg i gjennom artikler og taler, drama, romaner, dikt og sanger. Bjørnson var trolig den mest innflytelsesrike norske kjendisen i tiden – også i Europa.

På karikaturtegningen ser vi øverst Bjørnson som romantisk «gladgutt» i en scene fra bondefortellingen En glad gutt (1860). Under svinger samtidsforfatteren pisken som sint mann på et politisk debattmøte. Publikum er stort – med tilhengere og motstandere som er like engasjerte som taleren. Han skal ha talt til over 40 000 mennesker – uten mikrofon!

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

27


7

Hvorfor kunne Bjørnsons oppfordring om å «være i sannhet» oppfattes som farlig tale?

8

Er religion, fritenking og seksualmoral aktuelle tema i dag?

Individets rett til å velge fritt i trosspørsmål var nå et brennbart tema. I bakgrunnen på karikaturtegningen av Bjørnson står et kristenkors som holder på å tippe over. Det viser til en av de store sensasjonene i 1870-årene: Bjørnson var blitt fritenker! Dikterens oppgjør med kristendommen ble sett på som et dramatisk tidsskille og en fare for landets ungdom. For Bjørnson holdt ikke slikt for seg selv, men ville som Brandes at alle skulle sette seg inn i de nye ideene fra Europa og fritt velge livssyn. Det nye, frie mennesket skulle bare være tro mot sin egen overbevisning. «Være i Sandhed» kalte Bjørnson det – og gikk til angrep på skolevesen, religionsopplæring og geistlige autoriteter i en tale i Studentersamfundet i Kristiania (1877). Spørsmålet om kvinnefrigjøring var et annet debattema, for eksempel i Bjørnsons og Ibsens samtidsdrama og i den litteraturfeiden som er blitt kalt «den store nordiske krig om seksualmoralen». I denne feiden ble det blant annet reist spørsmål om kvinner hadde rett til skilsmisse, og om de kunne leve i frie kjærlighetsforhold før ekteskapet. Noen hevdet i debatten at bare ti prosent av kvinnene hadde seksualdrift i det hele, og at det var naturlig at mennene oppsøkte prostituerte. I Kristiania var det åtte bordeller og flere hundre prostituerte i 1880. I romanen Magnhild (1877) og i dramaet Leonarda (1879) skildret Bjørnson fraskilte kvinner på en positiv måte. Men Bjørnson var ikke tilhenger av «fri kjærlighet» utenfor ekteskapet. Med skuespillet En hanske (1883) mente han at det skulle stilles samme krav til avholdenhet før ekteskapet til mannen som til kvinnen. Dette standpunktet fikk stor tilslutning i kvinnebevegelsen, mens radikale forfattere ironiserte over avholdenhetskravet. (Se for eksempel Hans Jæger, side 33, og utdrag av Garborgs «Fri skilsmisse» i tekstsamlingen.)

Ibsen: «Jeg vil rense kloakken»

Henrik Ibsen

28

I avsnittet «Realisme i dramaet» kunne du lese om at Bjørnson og Ibsen var frontfigurer i utviklingen av det realistiske dramaet, både på grunn av problemene de satte under debatt, og den dramatiske teknikken de brukte for å skape realisme. I Et dukkehjem (1879) forlater Nora mann og barn for å løse sitt frihetsproblem. Dette vakte harme og debatt. Med Gengangere tre år senere kom det dannede publikum nærmest i sjokk. I handlingen her er både kjønnssykdom, incest og aktiv dødshjelp ingredienser. Hovedpersonen i Gjengangere er, som i flere Ibsen-drama, en sterk kvinne som ønsker sannhet og frihet, men som blir innhentet av fortidens «gjengangere», det vil si av løgn og bedrag. Fru Alving er enke etter en utro ektemann. Nå vil hun fri seg fra fortiden ved å dekke over den. Ved stykkets begynnelse ser alt ut til å lykkes. Sønnen Osvald er kommet hjem fra utlandet,

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


og Fru Alving ser for seg et liv i frihet med en livsglad sønn. Men Osvald har arvet farens syfilis og er dødssyk, og Regine, som han er forelsket i, viser seg å være hans halvsøster. Fru Alvings forsøk på å legge fortiden bak seg fører til en ødelagt framtid. Osvald ber moren om hjelp til å dø. Gjengangere er inspirert av franskmannen Zolas syn på arv og miljø. Men Ibsen er mer realist og optimist enn Zola. (Se side 26 om Zola.) Ibsen trodde nemlig at nådeløse avsløringer av stygge familiehemmeligheter kunne virke rensende. I motsetning til Bjørnson, som deltok overalt i politikken, ville Ibsen bare være dikter. Han mente at det hjalp ikke med politisk frihet hvis ikke den enkelte hadde en indre frihet: Er det da bare på det politiske felt at frigjørelsesarbejdet skal være tilladt hos os? Er det da ikke først og fremst ånderne, som trænger til at frigøres. Slige trællesjæle som vi kan ikke engang nytte de friheder, vi allerede har. Norge er et frit land befolket af ufrie mennesker.

Ibsen skrev hele tolv samtidsdrama fra Samfundets støtter (1877) til Når vi døde vågner (1899). Men bare de fire første av disse er klare problemdrama. Med Vildanden (1884) innførte Ibsen symbolisme i dramaene sine. Personene befinner seg fremdeles i realistiske rom, men handlingen og sceneinnholdet har ofte mange lag, og stykkene er ofte åpne for flere tolkninger.

«

Zola stiger ned i kloakken for å bade seg; jeg for å rense den.

»

Henrik Ibsen

9

Lag en liste med minst fem av Ibsens tolv samtidsdrama.

Symbolisme: kunstform med bruk av mange symboler

Kielland: «Nyttepoesien er min stolthet» Alexander Kielland (1849–1906) skrev nesten bare romaner og noveller. Han ville skrive nyttepoesi for å vise feil ved samfunnet og menneskene. Spesielt var han ute etter dobbeltmoral, hykleri og maktmisbruk blant samfunnets autoriteter i skole, kirke og næringsliv. Kielland tilhørte en rik kjøpmannsfamilie i Stavanger, og han blir ofte omtalt som en aristokratisk forfatter med radikale meninger. Han var inspirert av både Charles Darwin, John Stuart Mill og Georg Brandes. Kielland skrev en roman om skolevesenet med tittelen Gift (1883). I boka kritiserer han blant annet skolen for å være autoritær. Elevene blir opplært til å pugge bøker utenat, og det er ikke rom for kritiske tanker. En litt morsom anekdote er at boka fikk navnet Gift fordi en kritiker mente at Kiellands bøker var så farlige at de burde giftmerkes. Kielland ga i 1879 og 1880 ut to novellesamlinger – eller novelletter, som han kalte tekstene. De blir fremdeles regnet blant det beste i norsk kortprosa. I samsvar med realistisk fortellerstil var Kielland ikke påtrengende med sine meninger i tekstene. Fortelleren er behersket og tilbaketrukket. Likevel er den kritiske tendensen klar.

Aristokrat: person fra overklassen

10

Hvorfor tror du Kielland var stolt over å skrive «nytte­poesi»?

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

29


11

Bruk andre kilder til å lage en oversikt over Kiellands forfatterskap.

Den kommer fram i de levende person- og miljøskildringene, ikke minst i alle dialogene og replikkvekslingene. Personene avslører seg selv gjennom det de sier og gjør. I tillegg er tekstene gjennomsyret av humor og ironi. Du kan se eksempel på Kiellands realistiske skrivestil i sitatet fra «Karen» på side 24 og i novellen «En middag» på side 302 i tekstsamlingen.

Garborg: En norsk europeer

Garborgs ansikter: europeer, nasjonalist, bonde og urban sosialist

30

Arne Garborgs (1851–1924) liv og forfatterskap viser godt hvordan en ungdom opplevde konfliktene mellom gammelt og nytt i «det store hamskiftet». Som odelsgutt skulle Garborg normalt blitt bonde. Men han hadde lært å lese i fire–fem-årsalderen og ble hektet på alle slags bøker og trykksaker. Han drømte om å gjøre karriere som kritiker, journalist og dikter i Kristiania – og kanskje i Europa? Arne Garborg lyktes med dikterdrømmen. Etter noen år var jærbuen blitt en europeer som introduserte og drøftet nye tanker utenfra, blant annet naturalismen og nyromantikken. I romanen Bondestudentar (1883) henter forfatteren en flink, men litt troskyldig ungdom fra potetåkeren på Jæren og plasserer ham i Kristianias pulserende studentliv. Hovedpersonen Daniel blir dradd mellom alle tidens tankeretninger. Daniel er en drømmer som aldri klarer å bestemme seg eller «være i sannhet», for han er alltid enig med siste taler. Til slutt gir Daniel opp alle ungdomsidealene sine og er fornøyd med å bli gift med en lite pen, men velstående jente. Bondestudentar har trekk fra både realisme og naturalisme. Blant annet viser Garborg hvor hemmende fattigdom kan være på ungdommens utviklingsmuligheter. Garborgs viktigste roman er Fred (1892). Den handler om en familie der faren er sterkt religiøs og etter hvert ødelegger familien og seg selv med bokstavtro religionsdyrking. Mange finner dette temaet svært aktuelt også i dag, med vår tids konflikt mellom fundamentalistisk religiøsitet og religionsfrihet. I 1895 kom diktsamlingen Haugtussa, et slags motstykke til Fred. Diktene kan leses både som frittstående tekster og som en fortelling om den synske jenta Veslemøys tanker og konflikter. Haugtussa inneholder både folkelivs­ skildringer, en kjærlighetshistorie og hyllest til naturen og livet. Slik sett er verket typisk for nyromantikken og for 1890-tallet. Men verket inneholder også politisk kritikk og satire, og viderefører slik også arven fra realismen. Arne Garborg var ikke bare dikter. Ved siden av Bjørnson var han en av dem som engasjerte seg sterkest i politikk og kulturdebatt. I ettertid blir han betegnet som «europeeren i norsk litteratur». I tekstsamlingen kan du lese dikt fra Haugtussa, romanutdrag og essay av Garborg.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Naturalisme Han hadde rier då han liksom ikkje fekk pusta; var innestengd; kjende og såg for seg at han låg levande i likkista; eller at store dimme tåkeaugo glodde på han så han blei stiv; og brystet snørte seg så andedraga vart til tunge, djupe hjartesukk. Stundom vart alt ikring han så framandt. Det drog seg frå han, kom han kje ved; han gjekk inne i eit vidt, tomt rom åleine med seg sjølv og noko stygt han ikkje såg; men utanom trollringen sto den andre verda og glodde og fælte, og han var redd at alt som ikring han var skulle setja i og skrika, villskrika, remja i med gråt, himlande vill angstgråt … Vatn, vatn … sløkkja all denne brannen og pina i eit djupt, djupt vatn … Gud bevare meg!!

Her skildrer Garborg hovedpersonen i Fred like før han begår selvmord. Forfatteren kalte boka for «min naturalistiske Jærroman». Den viser hvordan arv, miljø og religiøs makt binder enkeltpersoner og hindrer den frie vilje. Naturalisme er et begrep som ofte blir forbundet med realisme. Naturalistisk kunst har også til hensikt å gi et sant bilde av virkeligheten. Men naturalistene mente at realistene ikke gikk langt nok i sine skildringer. De våget ikke å gå inn i de virkelige skyggesidene av livet, for eksempel fattigdom, alkoholisme, seksualitet og prostitusjon, kropp, sykdom og død. Dette var motiv som naturalistene hadde en forkjærlighet for. Naturalistene mente videre at realistene hadde en altfor optimistisk tro på at individet hadde frihet og mulighet til å velge å endre seg selv og samfunnet. Naturalismen var mer pessimistisk og deterministisk. Det vil si at en mente at menneskene ble formet av arv og miljø. Var du født inn i elendighet, kunne du vanskelig frigjøre deg, men var forutbestemt til å gå til grunne. En annen forskjell mellom realisme og naturalisme er at den naturalistiske forfatteren nærmest så på diktningen som en naturvitenskapelig metode for å beskrive elendigheten. Mens realistene var utvelgende i sine motiv og problemvalg, var naturalistene dokumentariske. Dette vil si at de nærmest vitenskapelig ville ha med «alt».

12

Ser du forskjell i motiv og skrivemåte mellom dette sitatet og avsnittet fra Kiellands «Karen» på side 24?

Christian Krohg: «Kampen for tilværelsen» (1889)

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

31


Fra Den Nationale Scenes musikal om Hellemyrsfolket (2014)

Men selv om både menneskesyn og motivvalg var forskjellig hos realister og naturalister, var formålet med kunsten det samme: å gripe og ryste ved å la publikum se virkeligheten i øynene. Amalie Skram er kanskje det beste eksemplet på en norsk naturalistisk forfatter. Her er et utdrag fra novellen «Karens jul», som handler om en fattig jente som fryser i hjel i et havneskur sammen med babyen sin. «Det er bare meg, Karen» – hvisket hun. «Jæ sitter her med ungen min.» Politikonstabelen tok den talende nærmere i øyesyn. Det var et tynt, lite fruentimmer, med et smalt, blekt ansikt og et dypt kjertelarr på det ene kinn, rett opp og ned som en stake, og øyensynlig neppe ganske voksen. Hun var iført et lysebrunt overstykke, en slags kofte eller jakke, hvis snitt røpet at den hadde kjent bedre dager, og et mørkere kjoleskjørt, som hang i laser forneden og nådde henne til anklene. Føttene stakk i et par hullete soldatstøvler, hvis åpninger foran var uten snørebånd. I den ene arm holdt hun en bylt filler, som lå tvers på hennes liv. Ut av byltens øverste ende stakk noe hvitt. Det var et barnehode, som diet hennes magre bryst. Om hodet hadde hun en tjafs av et tørkle, som var knyttet under haken; bak i nakken stakk hårflisene frem. Hun rystet av kulde fra øverst til nederst, og når hun flyttet seg, klisset og knirket det i støvlene, som stod hun og stampet i en grøtaktig substans.

Noen dager senere finner politimannen Karen og barnet igjen:

13

Noter ned trekk fra naturalismen i «Karens jul».

32

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

Der satt hun i nøyaktig den samme stilling som hin natt for to dager siden. […] De var stendøde begge to. Barnet lå opp til moren og holdt ennå i døden brystet i munnen. Nedover dets kinn var det fra brystvorten silt noen dråper blod, som lå størknet på haken. Hun var forferdelig uttært, men på ansiktet lå det som et stille smil.


To naturalister Mens Kielland skrev i typisk realistisk stil, er Amalie Skram (1846–1905) gjennomført naturalist. 18 år gammel ble hun gift med en sjøkaptein og reiste verden rundt med ham. Ekteskapet var ulykkelig, blant annet fordi hun opplevde en stor forskjell mellom mannlig og kvinnelig seksualitet. Skram brøt ut av ekteskapet. Det var en skandale på denne tiden, men hun var blitt oppmuntret av å lese Bjørnsons ekteskapsroman Magnhild. I 1885 kom den første av Skrams egne ekteskapsromaner, Constance Ring. Den viser hvordan Constances kjærlighetslengsel ikke lar seg forene med mannens seksualitet og samfunnets dobbeltmoral i forhold til kjønnene. Amalie Skrams andre ekteskap var med den danske forfatteren Erik Skram. De bodde i København fra 1884, og det var der hun skrev de fleste bøkene sine. To av bøkene er sykehusromaner som gir et godt innblikk i hvordan sinnssykdom og behandling ble oppfattet i samtiden. De er delvis basert på Skrams egne kriser og innleggelser. Den siste delen av forfatterskapet er Hellemyrsfolket (1887–1898), fire bøker som er hovedverk i nordisk naturalisme. De skildrer nøden og elendigheten som hersker hos Sjur Gabriel og Oline Myhre og etterkommerne deres. Viktige emner i bøkene er fattigdom, ekteskap, barndom og kvinnens stilling. Romanene er sterkt preget av et deterministisk livssyn, men lanserer til slutt et håp i nestekjærligheten. Hans Jæger (1854–1910) var også naturalist, men i motsetning til Skram skrev han ekstremt subjektivt. «Du skal skrive ditt liv» brukte han som rettesnor. Jæger hevdet at det ikke var mulig å skrive sant uten nådeløst å utlevere seg selv, helt usminket. I romanen Syk kjærlighet (1893) skildrer han sitt eget seksualliv og sin omgang med prostituerte, for å demonstrere mangelen ved et «sykt» samfunn uten «fri kjærlighet»:

Statue av Amalie Skram. Klosterhaugen i Bergen. Av Maja Refsum (1949)

Men havde vi istedetfor ægteskabet den fri kjærlighed, saaledes at mand og kvinde kunde forlade hverandre og søge en ny kjærlighedsforbindelse naar de var blet hverandre fuldstændig gjennemsigtige – saa vilde vi i livets løb kunne komme i et saadant fuldstændig intimt forhold til … ja, det er ikke godt at vide hvor mange, … men … f. ex. 20 kvinder. I dette tilfælde snydes jeg altsaa under de nuværende sociale forhold for 19/20 af mit livs indhold.

Kunstnertyper som Hans Jæger kalles gjerne bohemer. Ordet bohem betydde egentlig person fra Böhmen, men er blitt et synonym for en kunstner som tilhører et miljø som utfordrer samfunnsnormene gjennom en utradisjonell livsførsel. Jægers bok Fra Kristiania-bohemen ble forbudt, og forfatteren ble fengslet.

14

Kjenner du verk fra i dag der forfatteren nåde­ løst utleverer sitt liv?

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

33


Nyromantikk: Norsk reaksjon på realismen

Christian Krohg: «Syk pike» (1881) og Edvard Munch: «Det syke barn» (1886)

15

Hvordan opplever du forskjellene i de to maleriene?

34

Her ser du to maleri med samme motiv: et sykt barn. Begge er sterke bilder som bygger på at både Krohg og Munch hadde mistet sine søstre i tuberkulose. Men maleriene er likevel svært forskjellige. Krohgs bilde er realistisknaturalistisk, nesten fotografisk i sin gjengivelse av barnet. Hos Munch er detaljene i ansikt, hud og klær derimot visket ut. Krohg gjengir et barn med tuberkulose som vi virkelig ville sett det, mens Munch gir uttrykk for de følelsene som vekkes: morens sorg og fortvilelse ved sykesengen. De to maleriene demonstrerer et viktig skifte i periodens kunstsyn: overgangen fra realisme og naturalisme til symbolisme og nyromantikk. Europa hadde hatt både realistisk og symbolistisk litteratur helt siden 1850-årene. Men først rundt 1890 gjorde symbolismen seg gjeldende i norsk litteratur. Hos oss kaller vi derfor perioden etter 1890 for nyromantikk. Dette navnet kommer blant annet av at natur og følelsesliv, som hadde stått sentralt i romantikken, igjen fikk plass i diktningen.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Men nyromantikken henger også sammen med opplevelsen av det moderne samfunnet som et fremmed sted. Den raske industrialiseringen og urbaniseringen førte til at stadig flere følte seg fremmedgjort. Dette krevde andre typer menneskeskildringer enn realismens problemdiktning. Det ble nå behov for mer psykologisk og subjektiv diktning. Et eksempel på slik diktning er at Ibsen gikk over fra å skrive samtidsdrama til å skrive symboldrama (se side 29). Den kraftigste reaksjonen på realismen kom imidlertid fra Knut Hamsun (1859–1952). I artikler og foredrag angrep han eldre kollegaer og oppfordret til psykologisk skildring av det moderne individet.

Det ubevisste sjeleliv Hva om nå litteraturen i det hele tatt begynte å beskjeftige seg litt mer med sjelelige tilstander enn med forlovelser og baller og landturer og ulykkeshendelser som sådanne? Man måtte da ganske visst gi avkall på å skrive «typer» – som alle sammen er skrevne før – «karakterer» – som man treffer hver dag på fisketorget. (…) Men der ble til gjengjeld flere individuelle tilfeller i bøkene, og disse for så vidt kanskje mer svarende til det sinnsliv som moderne mennesker i nåtiden lever. Vi fikk erfare litt om de hemmelige bevegelser som bedrives upåaktet på de avsides steder i sjelen, den fornemmelsenes uberegnelige uorden, det delikate fantasiliv holdt under lupen, disse tankens og følelsenes vandringer i det blå, skrittløse, sporløse reiser med hjernen og hjertet, selsomme nervevirksomheter, blodets hvisken, benpipenes bønn, hele det ubevisste sjeleliv. Fra «Fra det ubevisste sjæleliv», Samtiden (1890), Knut Hamsun

Her uttrykker Hamsun en sterk reaksjon mot den samfunnsorienterte diktningen som hadde dominert norsk drama og romankunst i 1870–1880-årene. Denne diktningen skildret bare kjedelige og overflatiske typer, ikke interessante individer, mente Hamsun. Litteraturen skulle ikke nødvendigvis sette problemer under debatt, langt viktigere var det å skildre «det delikate fantasiliv», «følelsenes vandringer», «blodets hvisken, benpipenes bønn, hele det ubevisste sjeleliv». I en serie foredrag i 1890 utvidet Hamsun synspunktene sine til et helt nytt program for moderne litteratur. Denne diktningen skulle • være psykologisk realistisk, det vil si ikke bare skildre handling og fakta, men det ubevisste sjeleliv, som fører til merkelige handlinger • skildre kompliserte individer, ikke typer, men outsidere som gjerne handler irrasjonelt og selvmotsigende • gi plass for assosiasjoner, fantasier og plutselige tankeinnfall • ikke moralisere

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

35


Likheter og forskjeller i realismen, naturalismen og symbolismen Vi har nå gjort greie for tre viktige periodebegreper som karakteriserer norsk litteratur 1870–1900: realisme, naturalisme og nyromantikk. Her følger en skjematisk oppsummering og sammenlikning av disse periodene, før vi går over til å se nærmere på noen symbolistiske forfattere og hvordan norske forfattere preget nyromantikken på ulike måter.

Realisme

Naturalisme

Nyromatikk/Symbolisme

Syn på virkeligheten

•T  ro på at sann og objektiv skildring er mulig • Positivistisk syn på tilværelsen • Vi kan bare vite noe om den sansbare virkeligheten

Menneskesyn, individets frihet

•T  ro på den frie vilje og individets valgmulighet • Mennesket er et subjekt som kan forstå og beherske samfunnslovene • Rasjonalisme

• Deterministisk og pessimistisk • Mennesket er et objekt som er styrt av biologiske drifter og kan derfor vanskelig endre sin egen livssituasjon

• Individualistisk, det spesielle enkeltmennesket • Mennesket er irrasjonelt og styrt av psykologiens lover

Motiv og tema

•S  amfunnsorientert, med vekt på borgernes problemer innen familie, ekteskap, forretningsliv, skole, religion osv.

• Samfunns- og problemorientert, men med vekt på fattigdom og livets mørkeste sider • Seksualitet og død ofte tema

• Menneskets følelser og sterke opplevelser • Fremmedgjøring • Det moderne ødelegger det naturlige

Skrivemåte

•R  ealistisk, men utvelgende • På jakt etter det typiske og karakteristiske • Hovedperson: type

• Realistisk og detaljrik • Dokumentarisk • Hovedperson: ofte tragisk karakter styrt av skjebnen

•S  ymbolsk. • Mange modernistiske trekk • Hovedperson: det fremmede individet, outsideren

Forfattere, eksempler

Flaubert, Tolstoj, Kielland, Ibsens og Bjørnsons samtidsdrama

Zola, Skram, Krohg, Jæger

Baudelaire, Verlaine, Hamsun, Krag, Obstfelder, Ibsens senere drama

36

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

•O  gså det subjektive er sant • Ville formidle indre virkeligheter


Symbolister og nyromantikere Naturen er eit tempelbygg med røyster i søyler som gåtefullt talar i kor. Mennesket trør i symbolskogens spor; iakttatt fortruleg av augo som trøyster. Fra «Korrespondanser» (1857), Charles Baudelaire

Som navnet sier, brukte symbolistene sterke poetiske bilder og symboler, ikke detaljrike skildringer. De mente at den moderne verden er et fremmed sted, og de ville bruke kunsten til å skape kontakt med en «egentlig» virkelighet. Diktet over handler om at symbolene i poesien kan skape en forbindelse mellom vår sansbare virkelighet og en annen og bedre. Symbolistene eksperimenterte gjerne med litterære former og regler. Både diktets utseende og lyder kunne bli en del av innholdet. Ofte brøt de med faste rim- og rytmemønster og skrev prosalyrikk, dikt uten vanlig strofedeling. Symbolismen var forløper for modernismen på 1900-tallet. Sigbjørn Obstfelder er en av de symbolistiske dikterne i vår litteratur. (Se side 38.) Den viktigste symbolisten er Charles Baudelaire (1821– 1867). Den første diktsamlingen hans heter Les Fleurs du mal (Det vondes blomar) og er trolig en av verdenslitteraturens mest leste diktbøker. I Det vondes blomar blir kunsten og poesien en motvekt mot virkelighetens vondskap. Diktene hyller kjærligheten, erotikken og beruselsen, for eksempel i diktet «Berus dere!». To senere symbolister var Paul Verlaine (1844–1866) og Arthur Rimbaud (1854–1891).

Illustrasjon til Baudelaires Les Fleurs du mal (Det vondes blomar) fra 1857

Hamsuns merkverdige figurer I avsnittet om nyromantikken på side 34–35 kunne du lese om Knut Hamsuns reaksjon på naturalismen og hans program for en alternativ diktning. Med romanene Sult (1890) og Mysterier (1892) fulgte Hamsun opp sitt eget program om en psykologisk litteratur med skildringer av irrasjonelle følelser, tanker og handlinger. I disse romanene møter vi merkverdige hovedpersoners fulle galskap, som likevel tiltrekker og fascinerer leseren. I Sult blir vi kjent med det innerste tankelivet til en outsider som vandrer rundt i Kristiania, sulter og finner på ganske absurde ting. Boka er skrevet i jeg-form, og helten blir et eksempel på det moderne bymennesket som har mistet sosiale bånd og tilhørighet. Det irrasjonelle ved helten blir forsterket av sulten, men boka er

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

37


Fra filmen Sult (1966)

likevel ikke et angrep på sosiale forhold og fattigdom. Den er heller en skildring av individualistens kamp for verdighet. Hovedpersonen er en «dikter» som prøver å fylle tomrommet med fantasier. I Mysterier møter vi Johan Nagel, som dukker opp i gul dress i en småby. Han er «en mærkelig og eiendommelig Charlatan som gjorde en Masse paafaldende Ting og som forsvandt igjen lige saa plutselig som han var kommet». Andre kjente 1890-årsromaner om outsidere og vandrere er Pan (1994) og Victoria (1898). Der har Hamsun flyttet handlingen fra byen til naturen. Selv om Hamsun ville være nyskapende, er menneskesynet i den første diktningen hans tydelig påvirket av Dostojevskij, Nietzsche og den svenske dikteren August Strindberg (1849–1912). Hamsuns forfatterskap fortsetter etter hundreårsskiftet, og både vandrermotivet og outsidertypene følger med videre. I denne perioden skaper han også sin egen realistiske stil, der hyllesten av naturen er viktig. Dette kan du lese mer om i neste kapittel.

Krag og Obstfelder – fornyere av lyrikken Sammen med Ibsens dramatikk og Hamsuns fornyelse av prosadiktningen er 1890-årene preget av nye tendenser i lyrikken. Vilhelm Krag (1871–1933) var bare en 19 år gammel student da han framførte det merkelige diktet «Fandango» i Studentersamfundet i 1890. Diktet var musikalsk og rytmisk, men ikke i en tradisjonell bunden verseform. Krag spilte på lydmalende, rare og eksotiske ord og motiver: Tscherkesserinderne, tscherkesserinderne, lad dem blot komme! Ind skal de danse paa spæde smaa fødder til dæmpet musik fra fjerne guitarer! Surrende, kurrende, kjælende toner, smilende, hvilende, hviskende toner, sanselig søde. Fandango!

Krags «Fandango» (1980) og samlingen Digte (1891) innledet nyromantikken i lyrikken. Den mest originale og nyskapende norske lyrikeren på denne tiden er likevel Sigbjørn Obstfelder (1866–1900). Samlingen hans Digte kom i 1893 og var direkte påvirket av Baudelaires symbolisme og kunstsyn. Liksom Edvard Munch var også Obstfelder spesielt opptatt av å fange inn det moderne, urbane menneskets fremmedfølelse og opplevelser av forvirring og uro, for eksempel i diktet «Jeg ser» (tekstsamlingen, side 331).

38

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Mange av Obstfelders dikt er øyeblikksbilder av sære situasjoner, gjerne i form av møter mellom mann og kvinne, der kvinnene kan være framstilt som både skjøge og madonna. Ofte minner diktene til Obstfelder om motivene i malerkunsten fra perioden. Men mest av alt ønsket han å bryte ned grensene mellom ordkunst og musikk. Han ville at diktene skulle være både lyd og bilder, og at de skulle fange inn tilværelsens mest forunderlige og fineste stemninger og rytmer. Både realismen og naturalismen ble videreført gjennom 1890-årene og deretter i nye former på 1900-tallet. Men Obstfelders frie vers og prosalyrikk ligger både i form og innhold langt fra realismens virkelighetsoppfatning. Hos ham ser vi begynnelsen på en modernistisk litteratur som skulle vise seg for fullt på 1900-tallet.

16

Hva ligger i uttrykkene skjøge og madonna?

«Dansetimen», Edgar Degas (1834–1917)

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

39


Tøm teksten

Ditt og datt

 1 Hvorfor blir siste halvdel av 1800-tallet kalt «det store hamskiftet» i Norge?

1 Bruk ulike kilder til å lage en oversikt over saker der Bjørnstjerne Bjørnson engasjerte seg i norsk og europeisk samfunnsdebatt.

 2 Hva er forskjellen på liberalismens og sosialismens syn på individets frihet?  3 Hva går Charles Darwins utviklingslære ut på? Hvorfor møtte den sterk motstand fra de kristne?  4 Hva betyr positivisme, og hva har dette synet å gjøre med litteratur?  5 Nevn noen viktige forfattere fra realismen og noen bøker og tekster de skrev.  6 Hva menes med titteskapsteateret?  7 Hva går den retrospektive metoden ut på?  8 Pek på noen hovedtrekk ved realismens syn på kunst og litteratur.  9 Hvem var Émile Zola? 10 Hva vil det si at menneskesynet i naturalismen var deterministisk? 11 Forklar hva Georg Brandes sto for. 12 Hvilke samfunnsproblemer var forfatterne opptatt av i 1880- og 1890-årene? 13 Nevn noen viktige bøker av Alexander Kielland. 14 Hva er forskjellen på Amalie Skrams og Hans Jægers naturalistiske stil? 15 Hva var Knut Hamsuns syn på litteraturens oppgaver?

Tenk deg om 1 Finn likheter og forskjeller mellom realisme, naturalisme og symbolisme. 2 Velg en realistisk eller naturalistisk tekst fra tekstsamlingen (for eksempel av Amalie Skram), og prøv å finne typiske trekk ved skrivemåten. 3 Hvorfor blir Georg Brandes regnet som viktig for litteraturen i Norge og Norden? 4 Det blir hevdet at det er en nær sammenheng mellom Amalie Skrams liv og forfatterskap. Finn stoff om dette, og ta stilling til om det er viktig å kjenne til slike sammenhenger mellom liv og diktning. 5 Hvorfor kom det en reaksjon på realistisk diktning mot slutten av hundreåret? Nevn både litterære og samfunnsmessige årsaker.

40

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

2 Bruk andre kilder til å lage en oversikt over Henrik Ibsens drama. Del dem inn i historiske drama, samtidsdrama og symbolske drama. 3 Finn ut mer om Knut Hamsuns 1890-tallsromaner. Er det noen likhetstrekk mellom dem? 4 Se åpningsscenen i Henning Carlsens filmatisering (adaptasjon) av Sult (for eksempel på YouTube), og lag en sammenlikning mellom den og åpningsscenen i romanen Sult. Hva er likt, og hva er ulikt? (Du finner stoff om adaptasjon på side 179 og 212.) 5 Finn ut mer om Sigbjørn Obstfelder og hva han har betydd for norsk lyrikk. Nevn de mest sentrale diktene hans. Hva kjennetegner lyrikken hans? Hvorfor ble han en så sentral forfatter i perioden? Presenter gjerne det du finner ut, for klassen. 6 Et viktig trekk ved perioden 1870–1900 var at mange kvinner ble forfattere. Finn stoff om dette, og lag presentasjon(er) for klassen. (Aktuelle navn: Camilla Collett, Aasta Hansteen, Gina Krog, Magdalene Thoresen, Karen Sundt, Amalie Skram, Hulda Garborg.) 7 I denne perioden vokste det fram en stor litteratur på landsmål (nynorsk). Lag presentasjoner av noen nynorskforfattere for klassen. (Aktuelle navn: Arne Garborg, Olaus Fjørtoft, Elias Blix, Anders Hovden, Hulda Garborg.) 8 Sammenlikn maleriet «Frokost 1» (side 17) med et interiørbilde fra romantikken (for eksempel Tidemands «De ensomme gamle, Husandakt»). Hva er forskjellene?


Tradisjon og fornyelse 1900–1945

Henrik Sørensen «Gatekamp» (1930)

Maleriet «Gatekamp» av Henrik Sørensen fra 1930 viser en dramatisk scene i et byrom. I forgrunnen ligger en kvinne som ser ut til å være død, og vi ser beina til en mann til høyre. Like ved ligger et gevær. Til venstre står en kvinne med nevene knyttet foran ansiktet, som i gråt, fortvilelse eller raseri. Blikket trekkes innover en lang gate, med en veltet bil og et hus som brenner. Flere personer, som kanskje er døde, skimtes bak i bildet. Fargene er mørke og tilgrumset av noe brunrødt som likner blod. Det eneste lyset er gjenskinnet fra brannen og kvinnens gulaktige kåpe. Den døde kvinnen har kjole og høyhælte sko. Kanskje var hun en tilfeldig forbipasserende?

17

Hvilke følelser vil du si uttrykkes i dette bildet? Hvordan vil du beskrive «temperaturen» i det?

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

41


Bildet er typisk for den samfunnsengasjerte kunsten i mellomkrigstiden. Tittelen på bildet var opprinnelig «Revolusjon Oslo 19?». Bildet kan tolkes som et pasifistisk bilde, og viser det Sørensen kalte «det meningsløse idioti» som følger med en revolusjon. Bildet kan også være en kommentar til de undertryktes kamp for bedre kår i samtiden og det dilemmaet som kampen deres skapte: Kampen er nødvendig, men den kan gå ut over uskyldige. «Gatekamp» er malt i en ekspressiv stil, der indre følelser og holdninger uttrykkes gjennom en forvrengt framstilling av den ytre verden. Verken perspektivet eller fargene er realistiske. Maleriet har med andre ord modernistiske trekk. Et sterkt samfunnsengasjement preget også litteraturen i perioden 1900– 1945. Mye litteratur fra denne tiden kan leses som kommentarer til samfunnsog kulturdebatten, eller den markerer motstand mot krigen. To hovedtendenser preget litteraturen og kulturen i perioden. Den ene er tradisjonalisme, som er en fortsettelse av tradisjonene fra 1800-tallet, med episk realisme, sentrallyrikk i bundet form og realistisk teater. I Norge er det tradisjonelle litterære former som dominerer like etter 1900. Den andre tendensen kalles modernisme, og her eksperimenterer en med både form og innhold i alle sjangrer. For å gjøre forskjellen mellom disse to retningene tydeligere skal vi se nærmere på diktene «Sprinterne» og «Vierge moderne».

Sprinterne

Vierge moderne

Niggeren Owens sprinter, germanerne stuper sprengt. Det blonde stadion undres, og Føreren mørkner strengt. Men tenk da med trøst på alle jødiske kvinner og menn som sprang for livet i gaten – dem nådde dere igjen!

Jag är ingen kvinna. Jag är ett neutrum. Jag är ett barn, en page och ett djärvt beslut, jag är en skrattande strimma av en scharlakanssol … Jag är ett nät för alla glupska fiskar, jag är en skål för alla kvinnors ära, jag är ett steg mot slumpen och fördärvet, jag är ett språng i friheten och självet … (…)

Fra Håbet (1936), Nordahl Grieg

1905 Unions­ oppløsning (1905)

42

1915

Kvinner får allmenn stemmerett i Norge (1913)

Første verdenskrig (1914–1918)

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

1925

Revolusjon i Russland (1917)

Børskrakk på Wall Street (1929)

Fra Dikter (1916), Edith Södergran

1945

1935

Arbeidsledighet og konflikter (1930–35)

Hitler kommer til makten i Tyskland (1933)

Andre verdens­krig i Norge (1940–1945)


«Sprinterne» av Nordahl Grieg ble skrevet i 1936 under opptakten til den andre verdenskrigen. Hitler hadde makten i Tyskland, og det var sommer-OL i Berlin. I mesterskapet tok Jesse Owens, «den mørke gasellen», fire gullmedaljer. Han ble et synlig bevis på at den ariske rasen ikke er overlegen. Griegs dikt kan leses som et innlegg i kampen mot nazismen. «Sprinterne» inneholder tydelige kontraster: sprinter – stuper og niggeren – germanerne. «Niggeren» er et negativt ladet ord, som er lagt i munnen på det «blonde stadion». Diktet har slik en skarp ironi. «Sprinterne» har et tradisjonelt strofemønster med enderim. Innholdet er relativt lett å forstå, og hovedhensikten er å nå fram med et politisk budskap. Diktet «Vierge moderne» er skrevet av den finlandssvenske forfatteren Edith Södergran. Tittelen betyr «moderne jomfru», og diktet er moderne på flere måter. Det har en moderne form, med sin mangel på faste rimmønstre, slik som tradisjonelle dikt gjerne har. Diktets jeg er dessuten en moderne kvinne som selv bestemmer hva hun er og ikke er. Første linje slår fast: «Jag är ingen kvinna.» Deretter repeteres ordene «jag är» i hver linje. Kanskje protesterer jeget mot å bli definert og plassert av andre? «Vierge moderne» er formet som en oppramsing av metaforer, og diktet åpner for mange tolkninger. Hva vil det si å være et nett for «alla glupska fiskar»? Hvordan føles det å være en «skrattande strimma av en scharlakanssol»? Diktet slutter med: «Jag är eld och vatten i ärligt sammanhang på fria vilkor – ». Det er altså ingen beskjeden og beskyttet «jomfru» som snakker her, men et fritt menneske. Kvinnenes stilling og muligheter ble et stadig viktigere tema etter 1900. Både tematikk og form i dette diktet er dermed eksempler på det som er nytt i starten av 1900-tallet.

Jesse Owens vant fire gullmedaljer i OL i Berlin 1936 og ble lekenes store stjerne

Historisk bakgrunn Fra hundreårsskiftet og fram til den første verdenskrigen (1914) hersket det optimisme i Europa. Det var fredstid, verdensøkonomien vokste, industrialiseringen akselererte, og oppfinnelsene var mange. I Europa har denne korte perioden derfor blitt kalt «la belle époque», som betyr den gode epoken. Best var tidsrommet for stormakter som Tyskland, Frankrike og England. De behersket alene 60 prosent av handelsmarkedet i verden. Norge var ved hundreårsskiftet på vei inn i en ny industriell revolusjon. Fossefall ble bygget ut, og kraftlinjer ble strukket over daler og fjorder. Små bygdesamfunn, som Odda, vokste til industritettsteder. Nye samfunnsklasser oppstod, og klasseskiller ble tydeligere. Kommunikasjonen ble bygget ut. Bergensbanen, som binder sammen de to største byene i Norge, åpnet i 1909. Dampskip og motorskip erstattet seilbåtene, og på veiene trillet det nå biler. Politisk skjedde det også store endringer. I 1905 opphørte unionen med Sverige, og i 1913 fikk kvinner stemmerett ved stortingsvalg.

Den franske forfatteren C ­ harles Péguy sa i 1913 at verden hadde endret seg mer de siste tretti årene enn den hadde gjort siden Jesu tid.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

43


Den første verdenskrigen (1914–1918) endret Europa fatalt. Da krigen var slutt, hadde sentralmaktene med Tyskland i spissen lidd nederlag. Tre keiserdømmer var da forsvunnet, nye stater var dannet, og i Russland bredde kommunismen seg. 50 millioner mennesker var døde og lemlestet. Troen på at verden går framover, hadde fått en alvorlig knekk. Etter krigen, i 1920-årene, var det stor arbeidsledighet i Norge. Verdensøkonomien kollapset med børskrakket på Wall Street i 1929. Dette bidro også i Europa til en økonomisk depresjon uten sidestykke. 1920- og 1930-årene ble preget av streiker og harde kamper mellom arbeidere og fabrikkeiere. Like viktige var de ideologiske motsetningene som ble forsterket utover i 1920-årene. Kommunismen og arbeiderbevegelsen skremte de konservative, men enda mer illevarslende ble etter hvert fascismen og Hitlers framgang i Tyskland. I 1939 brøt den andre verdenskrigen ut i Europa, og tyskerne marsjerte inn i Norge 9. april 1940.

Nye medier

18

Bruk fem minutter til å bla gjennom hele dette kapitlet, og se på bilder og mellomtitler. Lukk så boka. Hva har festet seg? Presskriv, det vil si skriv uten å ta pauser, i to minutter.

44

Mediesituasjonen endret seg veldig både i Norge og i andre land i de første tiårene etter 1900. Det fantes nå store aviser i de fleste norske byene, men ikke noen landsdekkende dagsaviser. Avisene på denne tiden var som regel knyttet til et bestemt politisk parti eller en interessegruppe. Morgenbladet var en Høyreavis, mens Arbeiderbladet var Arbeiderpartiets organ. Mens aviser på 1800-tallet ble brukt til folkeopplysning og politiske debatter, ble nyhetsstoff stadig mer sentralt i avisene i mellomkrigstiden. De nye ukebladenes formål var derimot underholdning, og de var felles for hele Norge. Blader som Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad henvendte seg til hele familien og kom i store opplag. Skjønnlitterært stoff, som noveller og føljetonger, dominerte. Det virkelig nye på denne tiden var radio, grammofon og film. Radioen ble finansiert med lisens, og innen 1925 hadde 35 000 nordmenn skaffet seg en. Myndighetene krevde at det skulle lages allmennradio som både skulle drive opplysning og formidle kultur. Radioen ble med på å knytte landet sammen på en måte som aldri før hadde vært mulig. Plutselig kunne alle høre de samme debattene, nyhetene og hørespillene og den samme musikken. Også grammofonen var et nytt medium, og slik fant de første slagerne veien ut til folk. I begynnelsen av 1900-tallet kom også stumfilmen. Internasjonalt var Charlie Chaplin (1889–1977) og Buster Keaton (1895–1966) store stumfilmstjerner, både som regissører og skuespillere. Chaplin er kanskje filmhistoriens mest kjente navn, og han taklet også overgangen til lydfilm på slutten av 1920-tallet. Chaplins Modern Times fra 1936 er en klassiker som på komisk vis behandler det fremmedgjorte mennesket i den moderne verden.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Fotografen Robert Capa var krigskorrespondent i Spania i 1937. Dette berømte bildet er av en soldat som dør for en geværkule fra opprørerne mot demokratiet

Også i Norge ble det nå laget film. Den mest kjente regissøren her er Tancred Ibsen. I Hollywood kom nå drømmefabrikken i gang, og dansefilmer, musikaler og krimfortellinger på film ble en ny form for flukt fra virkeligheten. Samtidig rykket verden nærmere. Offentlige filmaviser formidlet nyheter fra hele verden. Radioen meldte om hendelser nesten idet de skjedde. Verden hadde nå blitt «moderne», det vil si annerledes enn før.

Modernisme på ulike måter

GUD ER DØD.

I Norge dominerte som nevnt tradisjonalismen i alle sjangrer først på 1900-tallet, men ellers i Europa fikk modernismen større betydning på denne tiden.

Nietzsche

Ordet modernisme brukes både som en stilbetegnelse og som et samlebegrep for et knippe ideer og holdninger. Modernismen er særlig knyttet til perioden fra midten av 1800-tallet til rundt 1940, med et høydepunkt rundt den første verdenskrigen. Til Norge kom modernistiske tendenser allerede med Obstfelder og Hamsun på slutten av 1800-tallet, men fikk lite fotfeste før i 1930-årene.

Nietzsche er død GUD

Modernismen bygget på en sterk mistillit til det moderne samfunnet. Depresjoner og grufulle kriger gjorde det vanskelig å tro på framskrittet. Mange følte seg fremmede og rotløse i verden. Tenkere viste på hver sin måte at menneskene styres av krefter de ikke selv rår over. Friedrich Nietzsche (se side 20) satte spørsmålstegn ved alle vedtatte sannheter, inkludert Guds eksistens,

Graffitiene sto på en mur i New York

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

45


Salvador Dalí: «The Persistence of Memory», 1931

19

Hva forbinder du med moderne kunst? Skriv noen stikkord. Sammenlikn stikkordene med en medelev.

Prosadikt: dikt som nærmer seg fortellende tekster, ofte uten linjedeling og rim Sentralperspektiv: perspektiv der motivet er framstilt fra bare ett utsiktspunkt

46

og Sigmund Freud (se side 53) etablerte en teori om de underbevisste drivkreftene i menneskesinnet. Brudd med tradisjoner preget både ideer og formspråk i modernismen. Fordi det kan synes som om den kjente verden holdt på å gå i oppløsning, oppstod det en lengsel tilbake til tidligere tiders følelse av helhet og mening, fast moral og tilhørighet. Spørsmål om identitet og mening ble derfor sentrale temaer i modernismen. Et trekk ved tidlig modernisme i prosalitteraturen er at fokuset skifter fra ytre beskrivelse av steder og situasjoner til skildring av personenes indre. Romanforfattere som Virginia Woolf og James Joyce utviklet en teknikk som kalles stream of consciousness (bevissthetsstrømteknikk), for å kunne gjengi hvordan inntrykk, assosiasjoner og ideer ulogisk og fragmentarisk strømmer gjennom bevisstheten. Mye modernistisk litteratur handlet om selve språket og om muligheten til å kommunisere. Forfatterne eksperimenterte med ord på måter som brøt med det vante. I lyrikken viste modernismen seg i prosadikt, frie vers, og i upoetiske motiver og ord. Modernistisk drama brøt med det realistiske dramaet som Ibsen sto for. I malerkunsten oppstod det nå et brudd med sentralperspektivet, som hadde dominert i mange hundre år. Dette er særlig tydelig i kubismen, der motivet kan bli malt fra flere sider på samme tid. «Les Demoiselles d’Avignon» (1907) av Pablo Picasso (1881 – 1973) regnes som det første kubistiske bildet. Gjennom å leke med måten motivet framstilles på, får Picasso fram at verden kan ses og fortolkes på mange måter.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Pablo Picasso: «Les Demoiselles d’Avignon», 1907

Ekspresjonisme og surrealisme Nye innsikter både i verden og i menneskesinnet krevde nye uttrykksformer. En stadig trang til fornyelse er en side ved modernismen som har ført den i mange ulike retninger. Symbolisme er omtalt på side 37, og på side 69 står det om absurdisme og eksistensialisme. Her skal vi kort ta for oss ekspresjonisme og surrealisme. Ekspresjonismen var først betegnelsen på en ny type bildekunst, representert ved blant annet Edvard Munch, der bildene uttrykker indre følelser og opplevelser som ofte er sterke og angstfylte. Den ytre virkeligheten framstilles omformet og forvrengt, ofte med sterke farger. I ekspresjonistisk litteratur forkaster forfatterne formelle stilmønstre og krav til realisme og uttrykker heller sine egne subjektive opplevelser og uttrykksmåter. Surrealismen oppsto i Frankrike i årene etter den første verdenskrigen. Surrealistene var inspirert av Freud, men også av Marx’ lære om menneskers muligheter til frigjøring. De hevdet at kunsten må søke stoffet sitt i underbevisstheten og i drømmene, det vil si i en flom av assosiasjoner uten bevisst kontroll. Bare slik blir det mulig å omgå fordommer og å frigjøre krefter som er hemmet av samfunnet. Surrealisme var samtidig også opprør. I malerkunsten kunne surrealismen gi seg utslag i forvrengte og drømmeaktige motiver, men i en svært realistisk utførelse. Salvador Dalí og René Magritte er kjente surrealistiske malere. Et kjennetegn på surrealistisk litteratur er et særegent bildespråk med overraskende sammenlikninger og kraftige kontraster. Dikt-titler som «Den hvite kjempen spedalsk i landskapet» (Tristan Tzara) og «Sky i bukser» (Vladimir Majakovskij) sier sitt.

Surrealistisk: irrasjonell, fantastisk

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

47


Europeiske forbilder: Woolf og Kafka

Virginia Woolf var en av de fremste modernistene på 1900-tallet

Den britiske forfatteren Virginia Woolf (1882–1941) lanserte i 1919 et program for den nye episke diktningen i essayet «Moderne litteratur». Hun kritiserte i essayet de realistiske forfatterne for å være altfor opptatt av ytre detaljer og sosialhistorie, mens de manglet teknikker for å skildre menneskenaturen og vise hvordan inntrykk fester seg i bevisstheten. Kritikken likner den Hamsun kom med noen tiår tidligere (se side 37). Woolf skriver: «Studer et øyeblikk i et vanlig sinn på en vanlig dag. Sinnet mottar myriader av inntrykk – trivielle, absurde, flyktige eller sylskarpt risset inn. […] [Livet er] noe halvt gjennomsiktig som omslutter oss.» Det er denne strømmen av tanker og inntrykk som etterliknes i stream of consciousness-teknikken (se side 46). Forfatteren bruker her mye indre monolog, og fortellingen blir stadig avbrutt av assosiasjoner, minner og tankesprang. Tekstene til tsjekkeren Franz Kafka (1883–1924) er så spesielle at betegnelsen kafkask gir mening over store deler av verden. Kafkas tekster uttrykker angst og fremmedfølelse. Verden synes å være en ubegripelig labyrint, og menneskene føler seg som små brikker i et spill de ikke kjenner reglene for. Likevel blir de dømt etter disse reglene. Personer som forsøker å finne svarene, møter alle slags hindringer: lover, vegger, dørvoktere og innviklede paragrafer. Disse personene blir herset med og holdt for narr. Den kjente innledningen til romanen Prosessen (1925) er typisk for Kafka: «En eller annen må ha ført falskt vitnesbyrd mot Josef K., for en morgen ble han arrestert uten å ha gjort noe galt.» Josef K. synes at en nabokvinne like over gaten «holdt øye med ham». En fremmed kommer inn, og i sideværelset «var det noen som lo». Josef K. forstår ikke hvorfor han blir arrestert, og ingen kan fortelle ham det. Vokterne sier bare: «Saken kommer til å gå sin gang, og når tiden er inne, vil De få full beskjed.» Selv om det ikke er lett å forstå den verdenen som Kafka beskriver, er språket hans verken komplisert eller vanskelig. Men han kombinerer en konkret og realistisk stil med en sterk følelse av uvirkelighet. Det er noe nesten surrealistisk og marerittaktig selvfølgelig ved framstillingen hans. Til og med i fortellingen «Forvandlingen», der hovedpersonen våkner en morgen og er forvandlet til et insekt, er skildringen nøktern og uten store fakter. Tekstene åpner for et mangfold av tolkninger.

Et norsk forbilde: Hamsun I Norge er det kanskje Knut Hamsun (1859–1952) som i størst grad nærmet seg en modernistisk livsfølelse og skrivemåte rundt århundreskiftet. I 1890-årene skildret han «det ubevisste sjeleliv» i noe som minner om stream of consciousness-teknikk, lenge før Woolf skrev om det. Personene Hamsun

48

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


skriver om, styres like mye av innfall og fornemmelser som av logiske beslutninger. Rundt 1910 dreide Hamsuns forfatterskap i en mer realistisk retning. Han skrev nå heller folkelivsskildringer og til dels kritiske framstillinger av samtiden. Stadig kom Hamsun tilbake til hvordan den nye tiden med industri og forretningsdrift vokste seg inn i både bygdene og menneskene. Det positive motstykket til den moderne verden viste han i Markens grøde (1917), som han fikk nobelprisen for i 1920. Arbeidskaren Isak Sellanrå bryter land og bygger et gårdsbruk av ubrukelig utmark. Boka er en hyllest til arbeidet og jorda. Hamsun var tyskvennlig hele livet. Han stilte seg på nazistenes side under krigen og ble i ettertid dømt for landssvik. Likevel er det ingen tvil om at Hamsun er en av Norges største diktere. I samtiden var han et forbilde for store europeiske forfattere som Kafka, Hemingway og Brecht. Han er også en av de forfatterne som stadig leses av nye generasjoner og har blitt kalt «den moderne litteraturens far». Hamsun skrev både dikt og drama, men det er først og fremst romanene og novellene som har gjort ham verdenskjent.

Nyrealisme Det skjedde et generasjonsskifte i Norge rundt 1910, da en rekke viktige forfattere debuterte. Blant dem var Sigrid Undset, Johan Falkberget, Olav Duun, Kristofer Uppdal og Nini Roll Anker. De nye forfatterne skrev epikk i en realistisk tradisjon, og i litteraturhistorien kalles de gjerne nyrealister. På samme tid forsvant de gamle store forfatterne, som Ibsen, Bjørnson og Skram. I den perioden som blir kalt realismen (ca. 1870–1890), skrev forfatterne i Norge realistiske skildringer av mennesker og miljø, og samfunnsproblemer ble debattert. De samme tendensene finner vi igjen i diktningen fra 1900 til 1940 som kalles nyrealisme. Skrivemåten er den samme. Tekstene har en skjult forteller og et logisk forståelig hendelsesforløp. Nyrealistene valgte gjerne både dialekt og sjargong i fortellingene, og de videreførte på den måten trekk fra naturalismen. Men noe har også endret seg og skiller de nye realistene – nyrealistene – fra de gamle realistene. Mens handlingen i realismen gjerne ble lagt til et borgerlig hjem, der prester, leger og handelsmenn figurerte, gjorde arbeiderklassen sitt inntog i nyrealismen. Falkberget skriver om gruvearbeiderne, Olav Duun om fiskerne og Sigrid Undset om kontordamene. Felles for realismen og nyrealismen er det at forfatterne hovedsakelig skrev om sin egen samtid. Men nyrealistene skrev også historiske romaner, som Sigrid Undsets middelalder-trilogi Kristin Lavransdatter (1920–1922) og Olav Duuns Juvikfolket (1918–1923), som strekker seg fra 1814 og vel hundre år fram i tid. Med store romanserier kunne nyrealistene skildre mennesker og miljø bredt.

«Graver» (1885) av Vincent Van Gogh. Van Gogh var, som Hamsun, opptatt av å beskrive bondens livsvilkår

20

Finn eksempler på tre–fem trekk i din dialekt som du kunne benyttet i replikker, slik en nyrealist kunne gjort det.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

49


21

Fyll ut et begrepskart eller tankekart for ny­realisme.

Søkelyset hos både realistene og nyrealistene var ofte rettet mot enkeltindividets skjebne. Forfatterne i 1880-talls­realismen skrev om personer som ønsker å utvikle seg, selv om det strider mot samfunnets normer, slik som Ibsens Nora. Hun forlater mann og barn for å leve «i sannhet». Nyrealistene problematiserte derimot en slik selvrealisering. I Sigrid Undsets Jenny (1911) har hovedpersonen stor frihet. Hun flytter utenlands alene, realiserer seg gjennom kunsten og velger både mann og livsform selv. Likevel er ikke Jenny tilfreds med livet, og romanen viser at det ikke nødvendigvis kan settes likhetstegn mellom frihet og lykke. I 1880-tallsrealismen handlet mange tekster om samfunnsproblemer. Det var også tilfelle i nyrealismen, men enda mer typisk nå var en dreining mot etiske temaer. Personene i tekstene havner ofte i moralske valgsituasjoner, og det som skjer videre, viser om valget deres var rett eller galt. Et hovedspørsmål i denne litteraturen er om det fins overordnede moralske og universelle lover. Den episke litteraturen i perioden blir derfor også kalt etisk realisme.

Sigrid Undset «Jeg har vært min mann utro.» Denne setningen innleder Sigrid Undsets (1882–1949) debutroman Fru Marta Oulie (1907). Innholdet i Fru Marta Oulie var aktuelt. Romanen handler om at forholdet mellom et ektepar settes på prøve når mannen blir syk. Kona, Marta, velger å fokusere på sin egen lykke og søker trøst hos en annen i stedet for å bruke energi på ekteskapet. Søkelyset rettes mot Martas etiske ansvar og verdier, og romanens tematikk er derfor typisk for tiden.

I Den danske dikteren av Torill Kove er handlingen styrt av at de forelskede hovedpersonene har lest Kristin Lavransdatter

50

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Undset var en sjangerbred og produktiv forfatter. Hun skrev for eksempel novellesamlingen Den lykkelige alder (1908) og diktsamlingen Ungdom (1910). Mest kjent er hun likevel for romanene sine, og det store gjennombruddet kom med Jenny i 1911. Undset fikk tidlig interesse for historie, og i flere av bøkene sine viste hun seg som en habil historieforsker. Fra 1920 ga hun ut flere bøker med handling fra middelalderen, deriblant trilogien om Kristin Lavransdatter. Kort sagt handler Kransen, Husfrue og Korset (1920–1922) om Kristins liv, fra barnsbein av og fram til svartedauden. Mye av handlingen dreier seg om det stormfulle forholdet mellom Kristin og Erlend. I siste bok, Korset, tar Kristin et oppgjør med seg selv, livet og religionen. Trilogien er en av norgeslitteraturens mest berømte kjærlighetsfortellinger, og Undset fikk nobelprisen i litteratur for den i 1928.

Johan Falkberget Johan Falkberget (1879–1967) skrev bortimot 50 skjønnlitterære bøker, og mange av dem er tett knyttet til hjemstedet Røros og gruvedriften der. Forfatteren arbeidet selv årevis i gruvene. Falkbergets gjennombrudd kom med romanen Den fjerde nattevakt (1923), der handlingen foregår i nødsårene under napoleonskrigene. Her møter vi presten Benjamin Sigismund, som kommer med familien til Røros. Den strenge presten møter sine egne svakheter da han blir kjent med Gunhild. Også hun er gift, men likevel får de to kjærlighet til hverandre. Dette stiller Sigismund overfor vanskelige etiske valg. Til Falkbergets hovedverk hører to store historiske romanserier: Christianus Sextus (1927–1935) og Nattens Brød (1940–1959). Den første serien skildrer underklassens kår på 1700-tallet. I den andre serien, fra 1600-tallet, møter vi den sterke skikkelsen An-Magritt. Typisk for Falkbergets fortellinger er et episodisk preg, også i de lange romanseriene. Han skildret et klassedelt samfunn og var opptatt av verdier som sosialt ansvar, toleranse og medmenneskelighet. Dette engasjementet viste han også som Arbeiderparti-politiker på Stortinget og som redaktør og sakprosaskribent.

Olav Duun Olav Duun (1876–1939) ble flere ganger innstilt til nobelprisen i litteratur, men fikk den aldri. Mange mener likevel at Duun er en av våre aller beste epikere. Han debuterte med novellesamlingen Løglege skruvar og anna folk i 1907. Både i denne og andre tekster skrev Duun med innslag av Namdals-dialekt. Gode replikker, korte setninger, selvironi og raske vendinger mellom humor og alvor går igjen i forfatterskapet hans. Tematisk skrev Duun ofte om konflikten

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

51


22

Presskriv om en nyrealistisk forfatter i to minutter.

mellom individet og fellesskapet, «den eine» mot «dei andre». I romanen Paa tvert (1908) er Daniel født med en fot som står på tvers. Denne skjebnen – sammen med en hard og fattigslig oppvekst – gjør at gutten beskytter seg selv gjennom å bli hard overfor omgivelsene. Det sårbare enkeltindividet er en gjennomgangsfigur i Duuns forfatterskap. Dette temaet er også sentralt i Juvikfolke, et monumentalt verk på seks bind (utgitt 1923–1928). Verket griper over et tidsspenn på vel 100 år og flere generasjoner hardbarkede fiskere og gårdbrukere. Andre viktige verk av Duun er trilogien Medmenneske (1929), Ragnhild (1931) og Siste leveåre (1933) og romanen Menneske og maktene (1938). I sistnevnte verk fortelles livshistoriene til mennesker i et lite øysamfunn. De er alle i kamp med makter både inni og utenfor seg selv. Det etiske ansvaret for andre er grunnleggende i alt Duun skrev.

Kulturkampen i mellomkrigstiden

Kulturkonservativ: en som forsvarer normene i kulturen Kulturradikal: en som går i motsatt retning av normen i kulturen

52

I mellomkrigstiden var det en bred kulturdebatt i Norge om blant annet litteratur, religion og politikk. Frontene stod mellom de kulturkonservative og de kulturradikale. De konservative forsvarte tradisjonen og den kristne kulturarven. De mente at kristendommen fortsatt burde fungere som rettesnor. De var dessuten kritiske til Freuds teorier om barndommens og særlig seksualitetens betydning for utviklingen av personligheten. «Det radikale trekløveret» Sigurd Hoel, Helge Krog og Arnulf Øverland – og flere andre – var for seksuell, religiøs, sosial og økonomisk frigjøring. Det var altså bred uenighet i Norge mellom de kulturkonservative og de kulturradikale, og debatten foregikk på mange arenaer og i ulike medier. Særlig kjent er en artikkel i Morgenbladet som var skrevet av den kulturkonservative journalisten Fredrik Ramm (1892–1943). Der omtalte han bokhøsten som «en skitten strøm [som] flyter utover landet». Ramm reagerte særlig på noen av de nye forfatternes åpne omtale av seksuelle fenomener. Han hevdet at flere av romanene deres kunne gjøre større skade enn «en fordrukken voldtektsmann» kan påføre et barn. Et annet berømt innlegg i kulturdebatten er Øverlands foredrag «Kristendommen, den tiende landeplage», som han holdt i Studentersamfunnet i 1933. Øverland hevder her at kirkens nattverd er «kannibalsk magi». Han har dessuten meninger om kirkens negative syn på kvinner og erotikk. Professor Ole Hallesby (1879–1961) ved Menighetsfakultetet meldte Øverland til politiet for dette, og Øverland ble tiltalt etter blasfemiparagrafen, men han ble ikke dømt. Hallesby hadde allerede i 1928 gitt ut boka Den kristelige sedelære. Der påpekte han blant annet at dødsstraff ikke er ukristelig, at seksualitet er perverst, og at onani er selvbesmittelse (synd). I likhet med Ramm og flere andre hevdet Hallesby at kulturradikalerne bryter ned samfunnet.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Freud og det ubevisste sjeleliv Den østerrikske psykiateren Sigmund Freud (1856–1939) utfordret det etablerte menneskesynet med sine teorier om det ubevisste sjeleliv. Freud hevdet at det moderne mennesket styres av drifter som det ikke har kontroll over. Personligheten bygges opp gjennom oppdragelse og sosialisering, som lærer oss forskjellen på rett og galt og å undertrykke lyster som ikke er sosialt aksepterte. De «forbudte» driftene kan bli fortrengt til underbevisstheten. Dersom fortrengningen blir for stor, blir den skadelig, og en blir da psykisk syk. Det som skaper problemer, må komme til overflaten, hevdet Freud. For å få dette til bruker han blant annet drømmetydning. I drømmene kommer det ubevisste til uttrykk i form av symboler. Drømmetydning kan derfor gjøre det mulig å forstå den enkeltes psyke. Freuds teorier fikk betydning for forfatteres framstilling av litterære personer. Personene har gjerne både en rasjonell og kontrollerbar side og en irrasjonell og ukontrollerbar side, som styres av underbevisstheten. Teoriene hans bidro også til et større fokus på barnet, siden han så det slik at barndommen former personligheten. Psykoanalysen fikk stor betydning i Europa allerede tidlig på 1900-tallet. Freud var viktig for blant annet surrealistene, og teoriene hans bidro også til den usikkerheten omkring identiteten som vi finner i modernismen. Som alltid lå Norge et stykke etter, og psykoanalysen fikk ikke særlig stor innflytelse her før i 1930-årene.

Karikatur av Salvador Dalí og Sigmund Freud tegnet av John Minnion

Romanen i 1930-årene Det er ikke «de harde trettiårene» som preger de romanene fra 1930-årene som fortsatt leses. Disse bøkene handler lite om arbeidsløshet og sosial nød. I stedet fokuserte mange episke forfattere nå på enkeltindividet og skrev det som blir kalt psykologiske romaner. Personene i disse romanene er gjerne overlatt til seg selv. De kan være alene i ekteskapet eller ensomme i storbyen. De kan også føle seg presset av det sosiale miljøet. «De andre» setter grenser for den enkeltes liv. Personene er gjerne i en eller annen form for krise. Forfatterne i 1930-årene vendte gjerne også blikket mot barndommen – etter inspirasjon fra Freud. En forfatter som sterkt var preget av tidens tanker, var Sigurd Hoel (1890 – 1960). Han fikk sitt gjennombrudd med romanen Syndere i sommersol (1927). Den handler om fire unge par som reiser på hyttetur og får bryne seg på spørsmål om forhold og seksualitet. En mengde indre sperrer kolliderer med lystene og lager trøbbel. En typisk 1930-tallsroman er En dag i oktober fra 1931, som skildrer beboerne i en bygård i Oslo i løpet av en dramatisk dag. Romanen gir innsyn i mange menneskeliv, som hver på sin måte er misdannet av angsten for fordømmelse. Samtidig trykker menneskene hverandre ned.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

53


Rudolph Tygesen: «Syndere i sommersol», 1931

«

Mord og kjærlighet er det eneste det er verd å skrive om, fordi vi ikke tenker på annet.

»

54

Aksel Sandemose

Begge disse romanene kan kalles kulturradikale. Hoel skildret barndom mer direkte i Veien til verdens ende (1933), der vi følger Anders fra han er fire år til han kommer i puberteten. Oppvekst har også stor betydning i En flyktning krysser sitt spor (1933) av Aksel Sandemose (1899–1965). Romanen har undertittelen Fortellingen om en morders barndom. Espen Arnakke har drept en mann. Romanen forsøker å vise hvorfor han ble morder, og gir oppveksten i småbyen Jante en stor del av skylden. Der rår Janteloven. «Du skal ikke tro at du er noe» er første bud. «Med Janteloven holder Jante Jante nede», sier fortelleren. Selve mordet har Sandemose alt fortalt om i romanen En sjømann går i land (1931). De to bøkene inneholder både ytre og indre dramatikk, og det er både psykologiske og samfunnsmessige årsaker til det. Sandemose skildret gjerne en mannsverden med utagerende hovedpersoner. I tillegg til romaner er Sandemose særlig kjent for noveller og essay. «Kunsten å myrde» av Cora Sandel (1880–1974) handler om en annen type forbrytelse, nemlig det å knuse andre med fordømmelse. Motivet er klassisk: En ung jente får barn utenfor ekteskapet og behandles så dårlig at hun ikke holder ut. Når mennesker rammes i Sandels bøker, dreier det seg ofte om kollektiv skyld, og de som utfører «mordet», vet det ikke alltid selv. Allerede i Sandels debutroman, Alberte og Jakob (1926), dreier mye seg om småbyens evne til å kneble og begrense den enkelte. Hovedpersonen Alberte reiser etter hvert til det store utland for å bli maler og for å bli selvstendig. Slik kommer hun seg bort fra det norske, trange samfunnet.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Sandels språk er fortettet og uten overflødige ord, men med presise antydninger. Skildringene hennes er visuelle og kan gjøre lesingen nærmest til en bildeopplevelse. Hun dveler ved små detaljer, og skrivemåten hennes er impresjonistisk. Tonen kan være ironisk og mangetydig. Ofte bruker hun en upålitelig forteller som har både sympati for og distanse til personene i teksten. Et eksempel på Sandels språklige teft ser vi i novellen «Mange takk, doktor». En ung kvinnelig kunstner overtales mot sin vilje til å ta abort. Hun gir etter for mennenes (legen og ektemannens) overtalelser og framstår som maktløs fordi hun ikke klarer å kontrollere språket. Uttrykk som «der fins ikke ord» og «det er ikke tale om» går igjen i framstillingen av kvinnens reaksjoner. Språket hennes er usammenhengende og oppstykket. Mennene uttrykker seg derimot i selvsikre og korrekte setninger, som her når språket brukes for å få overtaket på kvinnen: «Tenk nå litt over, hvad du sier – […] du er så rent umulig å tale med, så.» I løpet av novellen kommer kvinnen til ny innsikt og angrer, men viktigere er det kanskje at hun for første gang innser at hun inngår i et maktspill der mennene har makten over henne. Hun må lære seg å spille deres spill: Hun tenker: De lyver. Over er det aldri. Det er uopprettelig. Mere er dødt enn de aner. Riktig snild blir jeg aldri mere, ikke på den gamle måten. Det blir å late sånn. Så langt det er klokt og fordelaktig – – […] Hun åpner øinene ett øieblikk og sier korrekt: «Mange takk, doktor». Fra Mange takk, doktor (1935), Cora Sandel

Norsk lyrikk Selma

Landskap med gravemaskiner

Og det er liten Selma, hun er ærlig verd en sang. Det er henne, som jeg elsker, det er Selma denne gang!

De spiser av skogene mine. Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine. Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder uten øyne og øynene i baken. De svinger med kjeftene på lange skaft og har løvetann i munnvikene. […]

Hun er vårens unge, Selma, som fra himlen fikk sitt blikk, drysset nye, gyldne stjerner over hver en vei jeg gikk. […]

Fra Jord og jern (1933), Rolf Jacobsen

Fra Nyinger (1907), Herman Wildenvey

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

55


Sentrallyrikk og modernistisk lyrikk

Sentrallyrikken er opptatt av evige temaer, som for eksempel kjærligheten

I perioden 1900–1945 kom det ut dikt med stor variasjon både i innhold, form og tematikk. Mange lyrikere valgte en tradisjonell uttrykksform med strofisk oppbygning og enderim, som «Selma» av Herman Wildenvey er et eksempel på. Flere av diktene til lyrikerne, særlig tidlig i perioden, handler om kjærligheten, livet og døden. Dikt med en slik tematikk kalles gjerne sentrallyrikk, fordi dette er sentrale motiver og temaer i lyrikken til alle tider. Andre diktere eksperimenterte mer med lyrikksjangeren, og flere dikt fikk modernistiske trekk. Disse lyrikerne hentet gjerne motivene sine fra det moderne livet, som teknologi, byliv og industri. Formelt brøt disse diktene med kravet om fast metrum og enderim. Et tidlig norsk eksempel på slik modernistisk lyrikk er «Landskap med gravemaskiner» av Rolf Jacobsen (se over). I dette diktet personifiseres gravemaskinen, som «eter av skogene». Temaet er hentet fra samtiden. Det dreier seg om utfordringer vi støter på i et moderne, teknologisk samfunn. En annen modernist fra perioden er Claes Gill.

Kamplyrikk og engasjement

De brente våre gårder de drepte våre menn la våre hjerter hamre det om og om igjen! Fra «Aust-Vågøy. Mars 1941»

I 1920–1930-årene deltok flere lyrikere i samfunns- og kulturdebatten. De skrev kampdikt – også kalt engasjert lyrikk – der de agiterte for en bestemt tanke eller oppmuntret til politisk handling. «Sprinterne» av Nordahl Grieg (se side 42) er et eksempel på et slikt dikt. Kamplyrikk kan inneholde en tydelig appell. «Verg deg, mens du har frie hender / Redd dine barn! Europa brenner!», skriver Arnulf Øverland i 1937 i diktet «Du må ikke sove!». Kamplyrikk vil først og fremst kommunisere. Formen er gjerne tradisjonell, med fast strofemønster, regelmessig rytme og gjerne enderim. Dette bidrar til at diktene er lettere å lære og huske. Nettopp det var et viktig poeng under krigen, da dikt som oppfordret til samhold eller motstand, ikke kunne trykkes uten fare for represalier. Et kjent krigsdikt er Inger Hagerups «Aust-Vågøy. Mars 1941» (se marg).

Et knippe norske lyrikere fra perioden «Jeg er fanden ingen dikter / skjønt jeg ønsket at jeg var!» skrev Herman Wildenvey (1886–1959) i debutsamlingen Campanula (1902). Han fikk innfridd ønsket sitt, for Wildenvey ble raskt en dikter for folket – en publikumsyndling. Den andre diktsamlingen hans, Nyinger (1907), fikk mange lesere. De store grubleriene lå ikke for Wildenvey, men flere av tekstene har en tydelig brodd, som «I haven vandrer en prestemann» (se side 372). Diktene hans har ofte humoristiske innslag og et lekent språk, og de er skrevet med hverdagsord på rim.

56

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Olaf Bull (1883–1933) var også tradisjonell i formen, men modernistisk i livsholdning. I motsetning til Wildenvey kan Bull karakteriseres som en grubler, som skriver om eksistensielle spørsmål knyttet til livet, døden og kjærligheten. Diktene hans kretset ofte om tiden som går, og om alt som forsvinner. Det ligger noe mørkt bak selv det lykkeligste øyeblikk. I «Metope», Bulls mest berømte dikt, vandrer en mann og en kvinne «i fuktig fjæresand». Plutselig overfalles kvinnen av angst: «Jeg tenker på kvelder som denne, / jeg ikke får lov til å leve –». Diktene er ofte individorienterte og innadvendte, og i mange av dem bærer subjektene – menneskene – på en lengsel. Bulls dikt kan være bygd opp om kontraster, som liv–død eller øyeblikk–evighet. Rolf Jacobsen (1907–1994) debuterte med lyrikksamlingen Jord og jern i 1933 (se side 351). Her er motiver hentet fra den moderne byen, med trafikkstøy, eksos og lysreklamer, men også fra naturen, med stillhet, hav og fugler. I Jacobsens lyrikk møter ofte naturen teknikken: «Det er ikke / bilhjulets smatt over regnvåt asfalt / som er byens signaler» (fra «Signaler», 1933). Et annet særtrekk ved diktene hans er den utstrakte bildebruken, som «Himlen har stillet sin harpe på skrå mot jorden» (fra «Regn», 1933). Jacobsen brukte gjerne dialog i diktene sine, og han brukte ofte bokstavrim. Han er en av de viktigste modernistiske lyrikerne i Norge. Mange av diktene til lyrikeren Rudolf Nilsen (1901–1929) har et politisk innhold. Nilsen var kommunist og inspirert av den russiske revolusjonen. «Revolusjonens røst» er et kjent dikt. Klassekamp og rettferdighet var ofte tema, men han skrev også fine kjærlighetsdikt. Diktene til Nilsen er tradisjonelle i formen og har taktfaste rim og bunden form. Rudolf Nilsen vokste opp i datidens arbeiderstrøk på Oslos østkant, og han var blant de første som skildret byen og livet fra arbeidernes synsvinkel. Han foretrakk i det hele tatt byen med «allting skapt av menneskehender» framfor naturen med sine «stumme trusler om en evighet», som han skriver i «Storbynatt». Dikteren ga ut bare tre diktsamlinger. Den første het På stengrunn (1925). Halldis Moren Vesaas (1907–1995) debuterte med Harpe og dolk (1929). Samlingen representerte noe nytt i 1930-årenes poesi. Den har et lyrisk jeg med en sterk kvinnerøst som skriver om sine egne livserfaringer, og jeget gjør det på en måte som virker overraskende åpen i samtiden: «Eg ligg i armen din og drikk meg ør og varm, / går under i deg som ein død i mold.» Vesaas skrev om temaer som identitet, erotisk kjærlighet,

Noen lyrikere skrev både i tradisjonelle former og frie vers, som Halldis Moren Vesaas, Aslaug Vaa og Gunnar Reiss-Andersen.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

57


23

Hva kjennetegnet den norske lyrikken i perioden 1900– 1945? Skriv stikkord.

fellesskap og frihetstrang: «Du går fram til mi inste grind / og eg går òg fram til di» (fra I ein annan skog, 1955). I samlingen Tung tids tale (1945) fins flere krigsdikt om samhold og motstand: «Det heiter ikkje: eg – no lenger. / Heretter heiter det: vi.» I tillegg til lyrikk skrev Vesaas også barne- og ungdomslitteratur, og hun oversatte tekster fra fransk og engelsk. Sammen med Vesaas ble Inger Hagerup (1905–1985) en viktig representant for lyrikk skrevet fra kvinners utsiktspunkt. Hagerup skrev om mange emner og var politisk engasjert. Hun er særlig kjent for dikt om kjærlighet og identitet for voksne og for kamplyrikk under krigen. Spenningen dirrer under overflaten i diktet «Episode», som handler om et par som krangler: «Hun følte ordene bli giftig til / Den gule fryden ved å kunne såre / slo ut i henne, hensynsløs og vill. / Da strøk hans finger rådløst gjennom håret.» (fra Videre, 1945). Senere ble Hagerup vel så kjent for lekne og fabulerende barnedikt som kom ut på 1950og 1960-tallet. Hun skrev oftest dikt i tradisjonell form med fast metrum og enderim, men barnediktene var mer løsslupne og modernistisk inspirert. Nordahl Grieg (1902–1943) skrev i mange sjangrer, men er mest kjent som engasjert lyriker og motstandsmann. Kjente dikt er «Til ungdommen», «De beste» og «17. mai 1940». Det siste ble lest høyt i radio i 1940 og bidro til hans posisjon som en nasjonal helt. Diktsamlingen hans Norge i våre hjerter fra 1929 var en stor suksess. Den er typisk for Griegs lyrikk: folkelig og patosfylt, med store ord og sterkt engasjement. Hovedtemaer er nasjonalt samhold og kritikk av all sosial og politisk urett, særlig kamp mot den voksende fascismen. «Til ungdommen» fra 1936 er fortsatt blant våre mest brukte protestsanger. Dette diktet kan leses som et pasifistisk dikt med et budskap til ungdommen om å forsvare det menneskelige: Kringsatt av fiender, gå inn i din tid! Under en blodig storm − vi dig til strid!

Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd.

Kanskje du spør i angst udekket, åpen: hvad skal jeg kjempe med, hvad er mitt våpen?

For all vår fremtids skyld, søk det og dyrk det, dø om du må − men: øk det og styrk det! Fra Samlede dikt (1948), Nordahl Grieg

58

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Europeisk lyrikk Det ble eksperimentert med lyrikk over hele Europa, og mange bidro til å fornye sjangeren. Franskmannen Guillaume Apollinaire (1880–1918) er kjent for figurdiktene sine, for eksempel «Slipset», utgitt i samlingen Kalligrammer i 1918. Der er diktet både bilde og tekst samtidig. Men det meste av det Apollinaire skrev, var satt opp som mer vanlige prosadikt, blant annet i Alcools, som kom i 1913. Amerikansk-engelske Ezra Pound (1885–1972) mente at det er bedre å presentere ett godt språklig bilde enn mange tjukke bøker. Han skal også ha sagt: «Et dikt betyr ikke, det er» og «Show, don’t tell!» Pound skrev mye, men huskes først og fremst for «Metrodiktet» fra 1913, som er et kroneksempel på konsentrert lyrikk. In a station of the Metro The apparition of these faces in the crowd; Petals on a wet, black bough.

I likhet med Virginia Woolf var amerikansk-engelske Thomas Stearns Eliot (1888–1965) en viktig modernistisk kritiker og essayist, men han var også en sentral lyriker. Eliot skrev blant annet det lange diktet The Waste Land (Det øde landet, 1922), som tegner et lite lystelig bilde av den moderne sivilisasjonen. At landet er «waste», kan spille på at det er til overs, bortkastet, en verden av rester. Langt enklere å lese er samlingen hans med kattedikt i Old Possum’s Book of Practical Cats (Å nærme seg en katt) fra 1939. Den er basis for musikalsuksessen Cats, som fra 1981 ble spilt i over 20 år i strekk på scener i London og New York.

ST LE IS P DET SMERTE FULLE SOM DU BÆRER OG SOM PYNTER DEG DU SIVILISERTE FJERNDU DETVIL OMPUSTE FRITT Fra Kalligrammer (1918), Guillaume Apollinaire

T.S. Eliot (1888 – 1965), fra Cecil Beatons bok Images (1956)

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

59


Finlandssvenske Edith Södergran (1892–1923) var en pioner blant nordiske modernistiske lyrikere. Livslyst og intensitet er hos henne ofte blandet med vissheten om døden. Forholdet mellom drøm og virkelighet er motiv i flere av diktene hennes: «I de höga bergen gick jag länge vilse, / jag sökte drömslotten, min ungdom byggt» heter det i diktet «I de stora skogarna …». Disse linjene avslutter hennes mest kjente dikt, «Dagen svalnar»: Du sökte en blomma och fann en frukt. Du sökte en källa och fann ett hav. Du sökte en kvinna och fann en själ – du är besviken.

Dramatikk

Episk teater: teaterform som synliggjør motsetninger i samfunnet

60

Mange av de som laget nyskapende teater i første del av 1900-tallet i Europa, gjorde det nærmest i opposisjon til Ibsen-tradisjonen. Verken Ibsen som forfatter eller teateret som kunstform kunne ha ambisjoner om å gjengi virkeligheten på en objektiv og sannferdig måte. Til det var verden for sammensatt, og teaterscenen hadde sine naturlige begrensninger. Derfor måtte også dramaets rolle bli en annen. Svensken August Strindberg (1848–1912), som selv var en viktig naturalistisk dramatiker, var blant dem som kritiserte Ibsens skuespill for å være oppkonstruerte og urealistiske. I Ett drömspel (1902) bryter han drastisk med det «ibsenske» teateret. Stykket framstiller nærmest noe som foregår i personenes indre, ikke i en ytre verden. Det inneholder en rekke scener, innfall, minner og påfunn, uten noen logisk avrunding. Strindberg skilte seg ut i Norden, der Ibsen-tradisjonen fortsatt dominerte i mange tiår. Svært stor innflytelse på teaterhistorien hadde den tyske dramatikeren Bertolt Brecht (1898–1956). Hans teaterform har blitt kalt både episk, politisk og pedagogisk teater. Brecht var marxist og betraktet menneskene som produkt av samfunnsforhold, ikke som enkeltindivider. Derfor så han det som en plikt å kjempe for å endre samfunnet. Det realistiske titteskapsdramaet som blant annet Ibsen representerte, hadde som mål at publikum skulle leve seg inn i livet til en vanlig borgerskapsfamilie. Brecht tok et oppgjør med en slik teaterform, der publikum lever seg inn i handlingen og blir passive. Han ville heller at publikum skulle tenke selv, og at de skulle være våkne og kritiske tilskuere. I det episke teateret blir tilskuerne hele tiden minnet om at det er teater de er vitne til – ikke virkelighet. For å få dette til brukes Verfremdungseffekten (fremmedgjøringseffekten). Brudd i teaterforestillingen gjør tilskuerne oppmerksomme på at de er på teater. For eksempel kan en forteller eller

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


sanger komme fram og kommentere hendelser midt i stykket. Brecht brukte mye humor, for latterliggjøring er en virkningsfull kritikk. Scenerommet var dessuten ikke realistisk, publikum kunne noen ganger se flere tider og steder på en gang, og sceneskift ble vist åpent. I Norge lot Nordahl Grieg seg inspirere både av nye teaterformer og av film. Teaterstykket Vår ære og vår makt (1935) introduserte noe nytt. Stykket er tydelig påvirket av Brechts episke teater. Handlingen er lagt til den første verdenskrigen, da norske redere tjente fantastiske summer på varetransport på havet. For sjøfolkene betydde dette derimot livsfare og slit for dårlig betaling. Dramaet må oppfattes som en kritikk av kapitalismen i sin verste form. Grieg var svært preget av Brechts fremmedgjøringsteknikk. Det var om å gjøre å få tilskuerne til å bli bevisste på at de var på et teater – et teater med et politisk budskap. Handlingen i stykket foregår på mange steder, og det hoppes i tid. Det klippes dessuten effektfullt, for eksempel mellom skipbrudne personer på en flåte og redernes fyllekalas. Stykket ble forsøkt stoppet av politiske grunner, men ble en stor suksess ved uroppføringen på Den Nationale Scene i Bergen. Også Nederlaget (1937), med handling fra revolusjonshendelsene i Paris i 1871, var nyskapende. Innholdet her er tydelig inspirert av den spanske borgerkrigen.

Ane Dahl Torp i Mor Courage og barna hennar av Bertolt Brecht (Det Norske Teatret, 2015)

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

61


Tøm teksten  1 Nevn noen historiske og politiske hendelser fra perioden 1900–1945.  2 Hva kaller vi de to litterære hovedtendensene i perioden 1900–1945? Hva kjennetegner disse hovedtendensene? Skriv noen stikkord.  3 Hva er ekspresjonisme? Skriv tre linjer.  4 Hva kjennetegner surrealistisk litteratur? Finn et eksempel på surrealistisk bildekunst i kapitlet. Hva er det som gjør bildet surrealistisk?  5 Gi eksempler på hvordan mediesituasjonen endret seg først på 1900-tallet.  6 Nyrealismen under lupen a Hva er nyrealisme? Lag en leksikondefinisjon. b Gi eksempler på likheter mellom realismen fra 1880-årene og nyrealismen.  7 Gi en kort karakteristikk av Sigrid Undset som forfatter.  8 Hva kjennetegner Olav Duuns forfatterskap? Skriv fem stikkord.  9 Hva handlet kulturdebatten i mellomkrigstiden om? Nevn noen som deltok, og hva de var uenige om. 10 Hvilken betydning hadde Sigmund Freuds teorier for forfatternes framstilling av litterære personer? 11 1930-tallsromanen i Norge er blitt et begrep. Hva skiller den fra romaner tidligere på 1900-tallet? 12 Velg en forfatter som skrev romaner i 1930-årene. Gi eksempler på hva han eller hun skrev om. 13 Hva går stream of consciousness-teknikken ut på? Hvem er særlig kjent for den? 14 Hva kjennetegner Franz Kafkas tekster? 15 Gi eksempler på både norske lyrikere som var tradisjonalister, og norske lyrikere som var modernister. Nevn noen utenlandske forfattere som skrev modernistisk. 16 Hva er sentrallyrikk? Nevn et sentrallyrisk dikt og en sentrallyriker. 17 Kamplyrikk vil først og fremst kommunisere. Hvordan kan form og innhold bidra til det? 18 «Show, don’t tell» er et slagord som stammer fra lyrikeren Ezra Pound. Hva ligger det i dette skrivegrepet, på norsk kalt «vise, ikke si/fortelle»? 19 Hva menes med fremmedgjøringseffekt? Gi eksempler på hvordan Bertolt Brecht benyttet dette i dramaer. 20 Hvilke norske dramatikere kjenner du fra perioden 1900–1940? Skriver de drama i Ibsen-tradisjonen? Begrunn svaret.

62

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Tenk deg om

Ditt og datt

1 I lyrikken viser modernismen seg blant annet gjennom upoetiske motiver. Hva menes med upoetiske motiver?

1 Let i bøker eller på Internett, og finn fire malerier som kan illustrere perioden 1900–1945. Skriv en kort bildekommentar som forklarer hvorfor disse bildene er gode eksempler.

2 Noen etiske spørsmål: Er det greit at én person får det mye bedre hvis en annen får det litt verre? Fins det noen verdier som alltid gjelder, uavhengig av tid og sted? Diskuter! 3 «Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskenes tro forandres og de tænker anderledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dage.» (Fra Sigrid Undset: «Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord», 1915.) a Formuler innholdet i dette kjente sitatet med dine egne ord. b Noen har hevdet at Sigrid Undset tar feil i det hun sier her, mens andre har forsvart innholdet. Finn argumenter både for og imot. 4 Du kan stå i valgsituasjoner som har med etikk og moral å gjøre. a Lag en liste over vanskelige valgsituasjoner. b Finn eksempler på personer som står foran vanskelige valg i tekster eller filmer. c Lag et utkast til innledning til en artikkel eller et essay om vanskelige valg.

2 Hva kjennetegner modernistiske dikt? Finn minst to slike dikt, og gi konkrete eksempler på hva som er typisk modernistisk i disse diktene. 3 Skriv et tenkt intervju med en kjent forfatter fra denne perioden. 4 Gruppearbeid: Skriv et «surrealistisk» dikt. Framgangsmåte: Hver enkelt skriver raskt ned ti tilfeldige ord som faller ham eller henne inn. Deretter brukes ordene til å lage et dikt på fem linjer. Eksempeltekst laget av elever:

Jobb en spill død sykkel høyt eksistensialisme som gitar palmeklatrer du frem

5 Se på figurdiktet «Slipset» av Guillaume Apollinaire (side 59). Lag et eget figurdikt. Forslag til tittel: «Ballen», «Ringen», «Paraplyen», «Hjertet». 6 Finn diktet «Du må ikke sove» av Arnulf Øverland, fra Den røde Front (1937). En eksamensoppgave til diktet fra våren 2005 lyder: «Tolk diktet. Hvordan vil du knytte dette diktet til samfunns- og kulturdebatten i mellomkrigstiden?» a Nærles diktet, og lag en disposisjon for å besvare eksamensoppgaven. b Les om kulturdebatten på side 52. Hvordan kan du knytte diktet til denne debatten? c Finn virkemidler i diktet. Hva betyr de for oppfatningen din? d Skriv enten en innledning som du kunne ha brukt i en tolkningsbesvarelse, eller skriv et utkast til hele besvarelsen. 7 Bruk skrivegrepet «show, don’t tell» (vise, ikke si). Skriv tre linjer der du viser at en person er sint, lengtende eller lei seg, men ikke sier det direkte. 8 Diktet «Til ungdommen» av Nordahl Grieg er en protestsang. Etter 22. juli-terroren i 2011 ble denne sangen mye brukt. Hva kan det være med denne sangen som gjør at den føltes relevant for mange i den situasjonen?

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

63


Etterkrigs­ litteratur 1945–1990 Andy Warhol: «Marilyn Diptych», 1962

Diptykon: et todelt, sammenleggbart bilde, ble før ofte brukt for tilbedelse

64

Vi ser her ett av de mest kjente og tidstypiske verkene i etterkrigstidens kunst: Andy Warhols silketrykk med filmstjernen Marilyn Monroe som motiv. Bildet ble laget i 1962, kort tid etter at Marilyn døde ved selvmord, 36 år gammel. Hun var da Hollywoods kanskje mest glamorøse og beundrete stjerne. Kunstverket til Warhol er todelt, med én del med 25 forgylte, lysende Marilyn-ansikter og én del med like mange Marilyn-ansikter i svart-hvitt. Noen av disse er nærmest tilsmusset av trykksverten. Den ene delen av kunstverket viser dermed Marilyn Monroe som tilbedt stjerne, den andre minner oss om at hun nettopp er død. De 50 ansiktsmaskene er en silketrykkserie laget av bare ett fotografi. Tilsynelatende er maskene like. Bildet viser et medieskapt image med ørsmå forskjeller.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Etterkrigstiden var en tid med mange motsetninger, blant annet mellom moderne kunst og de fascinerende imagene som medieindustrien skapte. Warhols verker hører til retningen pop art. Det var kunstnere som reagerte på modernistisk kunst og ville bringe populærkulturen, film og tv, tegneserier, reklame og gjenkjennelige gjenstander som suppebokser og Cola-flasker inn i kunsten. Pop art-kunstnerne tok ikke avstand fra forbrukersamfunnet. Marilynbildene kan både tolkes som en hyllest til og en kritikk av mediekulturen.

Generasjon

24

Opplever du Warhols bilde som en kritikk av moderne idoldyrking eller en beundring av filmstjernen?

3 Mitt første samleie fant sted under Koreakrigen Jeg elsket henne Hun elsket meg og vårt leie var aviser: Så sant det ikke blir krig Så sant det ikke blir fred med nedrustning og depresjon lovte vi hverandre Vi ville melde oss ut av verden men fikk ikke tak i noe skjema

2 Før Hitler hadde drept hundre jøder kunne jeg telle til femti og seksti Fortere enn Franco erobret Madrid erobret jeg lesekunsten (Vi hadde lekse om Nero og de kristne den dagen Lorca ble skutt på en arena, sammen med fem tusen skyldige og uskyldige Likevel leste vi videre) […] Så da freden kom, fant jeg en revolver tok den frem i historietimen, ble utvist fra skolen og kom aldri igjen Jeg ble forelsket like etter Hiroshima og vi plystret en amerikansk melodi for å understreke vår fortrolighet

Fra «Generasjon», Dikt (1959), Georg Johannesen

«Generasjon» er et dikt som viser en helt annen holdning til etterkrigstiden enn Warhols begeistring, nemlig frustrasjon og avmakt over atomtrussel og kald krig. I teksten lar forfatteren Georg Johannesen (1931–2005) viktige hendelser fra to forskjellige plan kollidere: Det fortelles om kjente begivenheter fra verdenshistorien og fra jegets private historie på samme gang. Ved å sammenstille disse to planene, for eksempel erotikk og krig, prøver Johannesen å vekke leserens bevissthet om at verdenshistorien og den private historien aldri kan løsrives fra hverandre. De henger sammen som forsiden og baksiden på et ark.

1945 Den andre verdenskrigen er over (1945)

1960

Den kalde krigen starter (1948)

1990

1975

Vietnamkrigen (1959–1975)

Studentopprør (1968)

Norsk nei til EF (1972)

Den kalde krigen går mot slutten (1990)

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

65


Diktet har en refererende, nesten distansert tone. Teksten er likevel ikke nøytral eller følelsesløs. Jeget virker engasjert og opprørsk, men ser oppgitt og pessimistisk på samfunnsutviklingen. Johannesen var en av de viktigste kritikerne av etterkrigstidens velstands-Norge. I dette kapitlet kan du lese om noen hovedtendenser og viktige forfattere i den norske etterkrigslitteraturen fram til 1990. Men først er det nødvendig å se på bakgrunnen: krigens katastrofale virkninger på menneskene, den kalde krigens motsetninger mellom øst og vest, amerikaniseringen av de vestlige lands kulturliv, generasjonsmotsetninger og ungdomsopprør. En viktig bakgrunn er også utviklingen av forbruks- og mediesamfunnet til et høyteknologisk samfunn på 1980-tallet.

Etterkrigstid, kald krig og ungdomsopprør Den andre verdenskrigen var altomfattende. Land fra alle kontinenter var involverte. Seieren var dyrekjøpt: 60 millioner mennesker døde – på slagmarkene, i konsentrasjonsleirer og i utryddingsleirer, under bombing av byer og av sult og kulde under beleiring. Det endelige punktum for krigen ble dessuten satt på en fryktelig måte: To atombomber la byene Hiroshima og Nagasaki i Japan i ruiner og forgiftet menneskekropper og menneskesinn i generasjoner etterpå. Etterkrigstiden var først en forvirringens tid. På få år var optimistiske drømmer om framgang knust. Teknologi og humanisme gikk slett ikke hånd i hånd. Pessimismen var nå utbredt, særlig i kulturlivet. «Historien er en konstant tragedie som alle er medvirkende i. Grunntonen er angst og frustrasjon, ikke framskritt», sa den amerikanske historikeren Arthur Schlesinger jr. Kunst og litteratur ble nå brukt til å sette ord på den ufattelige ondskap, lidelse og død som hadde snudd opp ned på folks tanker, følelser og verdigrunnlag. Mange hadde vanskelig for å tenke seg normale tilstander igjen.

Atombomben i Hiroshima august 1945

Det er bare stumme skrik, det er bare sorte lik

«

Atombomben av i dag har fundamentalt forandret beskaffenheten av den verden vi kjenner, og som en følge av dette befinner menneskeheten seg nå i en ny situasjon, som den må tilpasse sin tenkning etter.

»

Albert Einstein (1946)

66

Disse ordene skrev lyrikeren Gunvor Hofmo i diktet «Det er ingen hverdag mer», som kom ut i 1946 (tekstsamlingen, side 366). Fortvilelsen kommer også sterkt til uttrykk i Tarjei Vesaas’ dikt «Regn i Hiroshima» (tekstsamlingen, side 367). Særlig viste pessimismen seg i modernistisk kunst. I litteraturen var selve verdenskrigen motiv og tema de første etterkrigsårene. Krigens hendelser og helter skulle skildres i alle slags former: dokumentarlitteratur, historieskriving, memoarer, romaner, triviallitteratur og ikke minst krigsfilmer.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Den kalde krigen generelt og Vietnamkrigen spesielt førte til at mange kunstnere og forfattere ble sterkt samfunnskritiske. I 1965 gikk en mann med øks løs på Kjartan Slettemarks bilde «Av rapport fra Vietnam»

Europa var etter krigen delt i to uforsonlige blokker: kommunisme i øst, med sentrum i Moskva, og kapitalisme i vest, orientert mot stormakten USA. Konflikten utviklet seg til en stillingskrig som en gjerne omtaler som den kalde krigen (1945–1991). I nesten hele dette tidsrommet foregikk det alvorlige kriger og konflikter, for eksempel Koreakrigen (1950–1953) og Vietnamkrigen (1959–1975). Den kalde krigen varte helt fram til Berlinmuren falt i 1989 og Sovjetunionen ble oppløst i 1991. Den spente situasjonen førte til sterke motsetninger og ungdomsopprør i mange land, også i Norge. I østblokklandene fikk sensur og ideologisk ensretting stor innvirkning på kulturlivet i den kalde krigen. Opposisjonell litteratur ble undertrykt og forfattere fengslet. I vest var kulturen friere. Men det foregikk ensretting og propaganda der også. Et eksempel på dette er at det i USA ble satt i gang overvåking av liberale og kritiske kunstnere i 1950-årene. Dette førte blant annet til at Charlie Chaplin måtte flytte fra USA til Europa.

25

Hvorfor tror du «Av rapport fra Vietnam» kunne provosere så mye i 1965?

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

67


Amerikanisering

Motkultur: kultur som står i motsetning til det etablerte

Under den kalde krigen vokste den vestlige verden på flere måter sammen i et amerikanisert kulturfellesskap. Dette hadde å gjøre med utviklingen av kommunikasjoner og massemedia, først og fremst serielitteratur, musikk, film, radio, tv og senere også datamaskiner. Krigen hadde i seg selv skapt et stort behov for informasjon fra hele verden, og den kalde krigens uhygge førte dessuten til at folk trengte underholdning i hverdagen. I takt med økende velstand og forbruk utviklet det seg en global underholdningsindustri med utspring i USA, som nå var verdens økonomiske og teknologiske stormakt. The American Way of Life ble både et begrep og et ideal. Det var typisk for etterkrigstiden at motsetninger og protest var knyttet til ungdommen, særlig på 1950-tallet. Dette hadde å gjøre med at ungdomstiden på denne tiden fikk et nytt innhold. Før gikk ungdommen fort ut i arbeidslivet og ble raskt voksne. Nå fikk de unge derimot mer velstand og fritid, samtidig som foreldregenerasjonens livsførsel ble sett på som kjedelig og konform. Ungdommen ble en utålmodig gruppe med behov for en egen kultur. Dette behovet ble kulturindustrien den første til å fylle. Den amerikanske populærkulturen ga ikke bare et glansbilde av forbruker­ samfunnet og amerikansk livsstil. Den formidlet også kritikk, opprør og motsetninger. I 1950-årene kom rock and roll. Rocken, med sin røffe musikk og utfordrende livsstil, uttrykte protest og opprør og ble raskt veldig populær blant ungdom i store deler av den vestlige verden. Men foreldregenerasjonen lot seg provosere. Ved Oslo-premieren på filmen «Rock Around the Clock» i 1956 ble det ungdomsopptøyer som politiet måtte slå ned. Ikke bare musikken, men også filmene på denne tiden demonstrerte ungdommens motkultur. Ungdommen i filmene ble gjerne framstilt som en blanding av rå og barske gjengmedlemmer og sårbare individer. Eksempler er Marlon Brando i Vill ungdom (1954) og James Dean i kultfilmen Rotløs ungdom (1955). Filmene formet manns- og kvinneidealene mye sterkere enn litteraturen hadde gjort før. Guttene skulle være tause, sterke og barske, iført T-skjorte og jeans og gjerne ha en hårfasong som Dean i Rotløs ungdom. Sterk sex appeal var et ideal for begge kjønn.

26

Erling Christie kaller diktsamlingen Minus for «satiriske dikt». Synes du «Jailhouse Rock» er satirisk?

Jailhouse Rock Ingenting hender … til slutt var alle de andre gått hjem og bare fremtiden stod igjen i forstenet forakt ikke fordi det vedkommer oss Men juke-boxen, sier jeg – juke-boxen inne i Quick-baren kommer du ikke forbi […]

68

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

det gjelder bare å ta det easy til stunden er der og fremtiden løfter sitt knusende hammerslag easy baby – Ingenting hender … men juke-boxen JUKE-BOXEN, sier jeg … Fra «Jailhouse Rock», Minus (1959), Erling Christie


Ungdomsopprør 1950-årenes ungdomsopprør var lite preget av politikk og ideologi. Dette endret seg i 1960-årene, da ungdomsprotesten fikk form av politisk opprør. Vietnamkrigen virket som en kraftig vekker. I 1960-årene var tv blitt et massemedium, og krigens grusomheter var på tv-skjermen dag etter dag. Bildet av amerikanerne som en redning fra farlige kommunister slo sprekker. En annen årsak var at ungdomsopprøret nå langt på vei ble et studentopprør. Det var nå velskolert ungdom på universiteter i USA og Europa som protesterte – ikke gjenger i bakgatene. Hippiebevegelsen var en annen del av protesten i 1960- og 1970-årene. I 1968 bredte studentopprøret seg til mange land, også til Norge. Radikal ungdom fra denne generasjonen har siden fått fellesnavnet sekstiåttere. Selv om politikken sto i sentrum, fikk det som skjedde, stor betydning også for litteratur og kunst. Særlig på 1970-tallet viser samfunnstemaer seg i litteraturen, for eksempel klassekamp, kamp for likestilling og selvbestemt abort, økologi og naturvern. Utover i 1980-årene utviklet forbruks- og mediesamfunnet seg til et høyteknologisk samfunn. Bedre og raskere kommunikasjon bandt folk sammen globalt. Men dette førte også til tap av oversikt, og det ble vanskeligere å tro at verden utviklet seg framover til det bedre. Helt siden opplysningstiden på 1700-tallet hadde en basert seg på at mennesket kunne skape frihet og framgang gjennom fornuft og vitenskap. Dette hadde vært grunntanken bak det moderne prosjektet. Mot slutten av 1900-tallet gikk denne tanken om framgang i oppløsning. To verdenskriger hadde vist at mennesket ikke nødvendigvis handlet fornuftig og humant, og forbrukersamfunnet viste nå at rikdom ikke var det samme som lykke. Flere filosofer mente at mennesket i det høyteknologiske, moderne samfunnet ikke lenger levde i, men etter det moderne prosjektet. Vi var på vei over i en postmoderne tilstand.

«Jailhouse Rock»: hitlåt av Elvis Presley fra film med samme navn

Det moderne prosjektet: tro på framskritt, opplysning, fornuft og det frie mennesket

Postmoderne: ettermoderne

Retninger i kunsten

Modernisme – eksistensialisme – absurdisme I begge de to forrige litteraturhistoriekapitlene har du lest om modernisme som en reaksjon på både realisme og optimistisk tro på det moderne samfunnet. Først ble det brukt om Hamsuns roman Sult og Obstfelders lyrikk rundt 1900 (se side 37 og 38). I forrige kapittel kunne du dessuten lese om hvordan modernismen viste seg på ulike måter i europeisk og norsk kunst og litteratur etter den første verdenskrigen. To modernistiske retninger i mellomkrigstiden var ekspresjonismen og surrealismen (se side 47).

Modernisme: en rekke kunstretninger som bryter med realistisk framstillingsmåte

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

69


Eksistensialisme: tro på menneskets ansvar, frihet og mulighet til valg

27

Et slagord for eksistensialistene var «Eksistensen går forut for essensen». Hva tror du dette slagordet kan bety?

«

Verden er verken menings­ full eller absurd, den er

»

Robbe-Grillet

70

Nå skal vi ta for oss to andre retninger som særlig fikk betydning etter krigen: eksistensialisme og absurdisme. Deretter skal vi se hvordan postmodernismen (se ovenfor) både likner på og skiller seg fra modernismen i kunsten. Den andre verdenskrigens hendelser ga grobunn for videreutvikling av den filosofiske retningen eksistensialisme. Sentrale spørsmål var: Fins det en mening med livet hvis Gud er død? Har mennesket egentlig en fri vilje og muligheter til å velge selv? Disse spørsmålene har røttene sine mange tiår tilbake (se side 19 om Kierkegaard og side 20 om Nietzsche), men etter krigen utviklet det seg et intellektuelt miljø for slike spørsmål, særlig i Frankrike. Viktige personer i dette miljøet var dikterfilosofene Albert Camus, Jean Paul Sartre og Simone de Beauvoir. Camus fikk Nobels litteraturpris i 1957. Han var påvirket av Kierkegaard og mente at mennesket midt i lidelse og meningsløshet hadde et alternativ til selvmord: Mennesket kunne skape mening ved godhet og ærlighet. I sin tro på verdier som rettferdighet og ærlighet var Camus mer optimistisk enn Sartre. Sartre mente at mennesket måtte møte opplevelsen av tomhet og meningsløshet med å ta ansvar for sine egne handlinger. Når Gud er død, er mennesket fritt til å gjøre egne valg. Selv om ikke så mange norske forfattere kalte seg eksistensialister, fikk eksistensialismens temaer og problemstillinger stor betydning i etterkrigstidens lyrikk og prosa: fokuset på menneskets grunnleggende frihet og lengsel etter eksistensiell mening. En annen holdning til tidens meningsløshet finner vi i den modernistiske retningen absurdisme. Absurdistene hevdet at det ikke fins svar på spørsmålene om mening og sammenheng i livet. Retningen aksepterte det håpløse og tilfeldige ved tilværelsen. Ofte var tekstene deres tragikomiske og personene i dem gjøglere eller landstrykere. Denne tendensen gjorde seg særlig gjeldende innen teateret, der det oppstod en sjanger en gjerne omtaler som det absurde teater. Iren Samuel Beckett var sentral med dramaet Mens vi venter på Godot (1952). Stykket viser fram en absurd livssituasjon: To personer samtaler om hverdagslige ting mens de venter på en tredje som aldri dukker opp. Vi får aldri vite hvem Godot er. Handlingen kan tolkes som en metafor på menneskelivet, som blir framstilt som temmelig meningsløst. Egentlig snakker de to personene forbi hverandre hele tiden, uten å merke det. På denne måten rettet Beckett også søkelyset på språkets betydning og spørsmålet om vi kan forstå hverandre. Flere norske forfattere ble påvirket av absurdistenes tekster og tragikomiske holdning til verden. Det gjelder ulike forfattere, som Jan Erik Vold, Jon Fosse og Ragnar Hovland.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Timothy Hughes: «Postmodern Ghost Town»

Den kunsten og litteraturen som vil beskrive og forklare det ettermoderne samfunnet, kalles postmodernistisk. Som modernismen har også postmodernismen mistillit til det moderne prosjektets framskrittstro (se side 83). Men postmodernismen godtar og finner mening i det ettermoderne samfunnet på en annen måte. Postmodernistene mener at det ikke er forskjell på finkultur og populærkultur. Alt kan blandes, for eksempel ulike stilarter i kunsten og arkitekturen og ulike former og sjangrer i litteraturen. Identitet og image skapes gjennom spill i språk og tekster. I 1980-årene ble musikkvideoen utviklet som kunstform, med flimrende fortellerteknikk og mye datagrafikk. Flere artister utnyttet de postmoderne mulighetene. For eksempel framstilte Madonna seg selv med skiftende identiteter og imager. Et mer tragisk eksempel på et postmoderne menneske var Michael Jackson. Identiteten hans forsvant etter hvert fordi grensene mellom å være svart og hvit, kvinne og mann, barn og voksen, ble visket ut. Dette så den postmoderne kitsch-kunstneren Jeff Koons, og resultatet ble porselensskulpturen Michael Jackson and Bubbles (1988). Innen film ble David Lynchs Twin Peeks (1990) og Quentin Tarantinos blanding av vold og svart humor i Pulp Fiction (1994) regnet som postmodernistiske uttrykk.

Postmodernisme: litteratur- og kunstform etter modernismen

Michael Jackson and Bubbles (1988). Astrup Fearnleymuseet, Oslo

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

71


Alf Rolfsen: «Sykehuset» (1955)

Allegori: konkret fortelling som framstiller et komplisert eller abstrakt emne

72

Etterkrigslitteratur i Norge Den norske etterkrigstiden blir gjerne framstilt som en fredelig periode preget av samarbeid, forbruksvekst og framvekst av en trygg velferdsstat. Einar Gerhardsen var «landsfader», og politikk og samfunnsliv var preget av gjenoppbygging og optimisme. Men ser vi nærmere på kulturen i perioden, blir dette fredelige bildet mer nyansert. På samme måte som ellers i Europa var det også i Norge mange motsetninger, både politisk og kulturelt. Vi skal nå se nærmere på noen hovedtendenser i etterkrigslitteraturen her. I de første årene etter krigen var det flere tendenser på samme tid. For det første kom det mange dokumentariske bøker som skildret krigshendelsene. Det kunne være motstandskampens dramatiske heltegjerninger, som i sabotøren Max Manus’ bøker, eller skildringer av livet i fangeleirer, som i Oscar Magnussons Jeg vil leve (1967). Mange av disse bøkene ble senere filmet, for eksempel Ni liv (1957) og Shetlandsgjengen (1954). Hendelser fra krigen ble skildret noe mer nyansert i skjønnlitteraturen enn i heltefortellingene. Sigurd Evensmos debutroman Englandsfarere forteller om Ålesundsgjengens mislykte flukt fra Gestapo. Gjennom kameratenes liv i fangenskap møter vi vanlige ungdommers forskjellige holdninger til kamp, familie, kjærlighet, plikt og ære. En annen tendens i etterkrigslitteraturen var at den ble brukt til å beskrive og utforske årsakene til det som skjedde. Tarjei Vesaas skrev for eksempel om okkupasjonen i den allegoriske romanen Huset i mørkret (1945). Den skildrer Norge som et hus der det foregår uhyggelige gjerninger i det skjulte. I Møte ved milepelen (1947) undersøkte Sigurd Hoel hvordan det kunne skje at vanlige mennesker gikk i nazistenes tjeneste.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Tradisjonell og modernistisk lyrikk Lyrikk i bunden verseform sto fra før sterkt i norsk lyrikktradisjon, og slik forble det også etter krigen. Etablerte diktere, som Arnulf Øverland og Halldis Moren Vesaas, fortsatte å skrive dikt med fast rim og rytme. Også nye lyrikere foretrakk tradisjonelle former. André Bjerke (1918–1985) debuterte i 1940. Både i egne dikt og som gjendikter av klassikere fra verdenslitteraturen viste han seg som en av tidens største språkkunstnere. Han var også populær fordi han gjerne brukte humor og språklek i versekunsten sin. Inger Hagerup (1905– 1985) debuterte i 1939. Hun skrev dikt både for barn og voksne. Voksendiktene hadde ofte kjærlighet og identitet som tema, men kunne også være politiske. Hans Børli (1918–1989) er et eksempel på en dikter som brukte både tradisjonell, bunden form og modernistisk form. Her er to dikt av Børli som viser forskjellen. Begge er fra samlingen Men støtt kom nye vårer (1949):

Og alt er såre godt

Tanker om form

Han fikk et liv i gave av Gud i himmerik. Det sleit han ut som slave, og Gud får att et lik. –

Å, som jeg har sett meg lei på formen i et dikt! Disse rimene som snakker etter munnen som koner i kaffeslabberas …

Nå senker de i jorda en mager husmanns-skrott. Så leser presten orda – og alt er såre godt.

Les om Inger Hagerup også på side 58. 

28

Hvorfor kan en si at «Og alt er såre godt» har en bunden form?

Og denne rytmen …! Den er som å høre en flink gutt lese salmevers utenat […] Bryt rimene i stykker! Flerr rytmen vekk! Diktet skal danse som ei naken rå gjennom skogen i min sjel!

Rå: hulder

Fra Men støtt kom nye vårer (1949), Hans Børli

Modernistene fant det vanskelig å skrive om en kaotisk etterkrigsvirkelighet i den tradisjonelle poetiske formen med fast rim og rytme. Dikterspråket måtte forandres for å få fram opplevelsen av å leve i en kaotisk virkelighet og av å være splittet eller fremmed i verden. Modernistene brøt med vanlig linjedeling i setningene og hentet upoetiske ord og sitatbrokker inn i diktene, for eksempel fra medier og hverdagsliv. Etter den andre verdenskrigen fikk modernistisk diktning et gjennombrudd også i Norge. To av de viktigste nye forfatterne var lyrikerne Paal Brekke og

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

73


Gunvor Hofmo. Paal Brekke (1923–1993) var en ivrig talsmann for modernistisk lyrikk. Et viktig tema i diktene hans er spørsmålet om mennesket har en fast identitet. «Den mann som drepte tirsdag / var han en morder mandag?» spør Brekke i diktet «Der alle stier taper seg» (se side 372). I et annet kjent dikt av ham er det fremmedfølelsen som dominerer. Jeget i diktet ser livet slik: Som i en kinosal, men uten at jeg selv vet hvordan jeg er kommet hit, og midt under forestillingen Hva handler det om? hysj Men hva heter filmen? hysj Fra «Som i en kinosal», Det skjeve smil i rosa (1965), Paal Brekke

Her ser vi hvordan modernisten Brekke bryter med normal syntaks og linjedeling. Diktet er uten fast rytme eller rim. Den oppbrutte formen skal svare til den disharmonien jeget opplever i livet koblet til å være alene og fremmed blant mange, «som i en kinosal». Disharmonien forsterkes ved at jeget stadig blir hysjet på når det stiller eksistensielle spørsmål «midt under forestillingen». Diktet ender med at jeget blir kastet ut og inn av kinosalen – om igjen og om igjen. Men ikke alle modernistiske dikt er like mørke. I flere av diktene sine finner Brekke mening i kjærligheten og erotikken, for eksempel i «En konkylie vårt hus» (1957):

29

Kommenter den poetiske bildebruken i utdraget fra Brekkes dikt.

Jeg reiser dine hofters hvite strand av havet lysende i månens lys … din hud mot min ditt hjertes slag mot mitt – hvor du er her! hvor jeg er her, er meg, er virkelig …

Et annet modernistisk kjærlighetsdikt er Stein Mehrens «Jeg holder ditt hode» (1963), som du kan lese i tekstsamlingen (side 375). Gunvor Hofmo (1921–1995) debuterte i 1946 med diktsamlingen Jeg vil hjem til menneskene. Grunnstemningen i Hofmos dikt er, som hos mange andre modernister, en opplevelse av ensomhet og mangel på mening i tilværelsen. Tekstene hennes er eksistensialistiske. «Syk blir en av ropet om virkelighet», innleder hun diktet «Fra en annen virkelighet» (1948) med. Som mange av modernistene hadde også flere av Hofmos dikt «Guds død» som tema. Mange av diktene pendler mellom tvil og tro.

74

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Et eksempel er diktet «Det er ingen hverdag mer» (1946), tydelig skrevet med verdenskrigen og atombomben som bakgrunn: Gud, hvis du ennå ser: det er ingen hverdag mer. Det er bare stumme skrik, det er bare sorte lik som henger i røde trær! Hør hvor stille det er. […] Fra «Det er ingen hverdag mer» (1946), Gunvor Hofmo

Krigen satte et spesielt preg på diktningen til Hofmo. Hun var nær venninne med Ruth Maier, en jødisk flyktning som ble arrestert og henrettet i gasskammer i Auschwitz, 22 år gammel. De modernistiske diktene kunne også være mer uhøytidelige samfunnskommentarer. I diktet «Ensom ulv» laget Erling Christie (1928–1996) et portrett av en norsk utgave av 1950-tallets rocke-opprører: Roger, den ensomme ulv jager i neonlys – fryktet fra Torvet til Grand Saklig tygger han ut sin forakt snerrer mot alle smilende par og nedkaller innett forbannelsen over verden mens han med øynene iskoldt myrder samtlige bløtdyr i frakk

kaster seg trenet på linje fem og suser i natten avsindig hjem til divanen på Sinsen Hvor Marilyn lenge har ventet med sultne lepper og krevende barm Fra «Ensom ulv» (1959), Erling Christie

Ruth Maiers akvarell «Kirkegård» 1942 med dedikasjon «Til Gunvor fra Ruth»

30

Hvilket inntrykk får du av Roger? Er han mest komisk eller tragisk?

Her ser vi hvordan en av modernismens fremste forsvarere hentet forestillinger fra tidens amerikaniserte populærkultur i en humoristisk-ironisk kommentar. Roger blir en komisk helt ved at vi ser en vanlig norsk gutt på vei hjem skildret som om han var helt i en amerikansk film som Rotløs ungdom (se side 68).

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

75


Strid om den modernistiske formen

Tungetale: usammenhengende og uforståelig tale, framført i religiøs ekstase

31

Hvorfor bruker Øverland uttrykket tungetale i denne sammen­hengen?

Les mer om Rolf Jacobsen på side 56–57. 

Modernistenes bruk av dikterspråket vakte stor motstand og debatt. Særlig kritiske var Arnulf Øverland og André Bjerke. «Vi har fått en tonekunst uten melodi, en billedkunst uten form og en ordets kunst uten mening», klaget Øverland i foredraget «Tungetale fra Parnasset» (1954). Han mente at lyrikken skulle være i bunden form og respektere grammatikk og logikk, alt annet ble «høystemt abrakadabra», «rabbel og snikksnakk», og han fikk store deler av media og publikum med seg. Men det gikk også an å bli populær som modernist. Rolf DET VAR HER Det var her. Akkurat her Jacobsen hadde skrevet rimfrie ved bekken og det gamle nypekjerret. dikt allerede i 1930-årene. Mange Sen vår i år, rosene er bleke ennå, av diktene hans skildret det nesten som kinnet ditt moderne bysamfunnet og den den første morgenen bak døden. teknologiske utviklingen. Etter den Men det kommer, bare lyset, bare duften, bare gleden andre verdenskrigen utviklet han kommer ikke. en stadig mer kritisk holdning til Men det var her det teknologiske og materialistiske og det var kveld og måne, samfunnet, for eksempel i bekkesildr samlingen Stillheten efterpå sånn som nå. Ta hånden min, legg armen der. (1965). Så går vi Jacobsen var hele livet sammen i sommernatten, tause respektert både av yngre mot det som forfatterkollegaer og publikum. Til ikke er. tross for at han skrev modernistisk, Fra Nattåpent (1985), Rolf Jacobsen ble han en av våre mest folkekjære lyrikere, ikke minst etter den siste diktsamlingen, Nattåpent (1985), som handler om kjærlighet og sorg. Et annet eksempel på en populær modernist er Olav H. Hauge (1908–1994). Han debuterte i 1946 og skrev først i nokså tradisjonell form. Senere brukte han for det meste frie vers. Hauge kjente uvanlig godt til verdens­litteraturen og lot seg inspirere både av gammel diktning fra Østen og av amerikansk og europeisk modernisme. I 1960-årene fant han fram til et poetisk språk som knyttet diktene hans til hverdagen. Med enkle og treffende bilder fra natur og arbeidsliv gir han uttrykk for allmennmenneskelige erfaringer. Diktet «Skjer» er eksempel på en ny tendens i norsk modernisme.

32

Hva tror du Hauge mener med at et skjær «vart frelsa di»?

76

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

Skjer Det er mange skjer i sjøen. Likevel vart det eit skjer som vart frelsa di. Fra Dropar i austavind (1966), Olav H. Hauge


Det er typisk for Hauge at diktet har form som et folkelig visdomsord. Diktet tar utgangspunkt i advarselen i talemåten «Det er mange skjær i sjøen», altså noe en skal passe seg for. Men Hauge vrir advarselen om til et paradoks: Det er skjær i sjøen som berger oss. Hauges korte visdomsdikt med hverdagsmotiver fikk mye å si for nye norske diktere i 1960-årene. Bildebruken deres ble enklere enn hos de tidligere modernistene og mer knyttet til hverdagens gjenstander og opplevelser. Diktet «Kvardag» kan leses som et uttrykk for en endring i dikterjegets liv: fra et stormfullt og vanskelig liv for dikteren til ro og forsoning med balanse mellom hverdagslige gjøremål og klassisk litteratur. Samtidig er diktet også uttrykk for en endring i den modernistiske livsopplevelsen hos mange på 1960-tallet: fra fremmedfølelse og pessimisme til aksept av hverdagslivet.

Modernismen fornyes

Kvardag Dei store stormane har du attum deg. Då spurde du ikkje kvi du var til, kvar du kom frå eller kvar du gjekk, du berre var i stormen, var i elden. Men det gjeng an å leva i kvardagen òg, den grå stille dagen, setja potetor, raka lauv og bera ris, det er so mangt å tenkje på her i verdi, eit manneliv strekk ikkje til. Etter strævet kan du steikja flesk og lesa kinesiske vers. Gamle Laertes skar klunger og grov um fikentrei, og let heltane slåst ved Troja.

Fra midt på 1960-tallet skjedde noen av de viktigste fornyelsene i norsk litteratur med utgangspunkt i det litterære tidsskriftet Profil. Unge skribenter, som Jan Erik Vold, Dag Solstad og Einar Økland, overtok da redaksjonen og gjorde tidsskriftet til et inspirerende forum for en ny diktergenerasjon. I tidsskriftet trykte de intervjuer, litteraturteori, egne tekster og presentasjoner av utenlandske modernister. Flere av de unge dikterne delte ikke de eldre dikternes pessimisme og fremmedfølelse. De fant seg derimot til rette i virkeligheten. Derfor ville de skrive enkle dikt om tingene som omgav dem, uten forvanskende symbolikk: «Min nye blå dyne / fortjener et dikt ja / så varm så stor så / lyseblå jeg fikk den / av mor til jul» er begynnelsen på et Jan Erik Vold-dikt. Selv kalte disse dikterne denne stilen og holdningen til livet for nyenkel. I tekstene deres var det ingen innfløkte spørsmål om identitet. Svaret var gitt, som i dette diktet:

Fra Dropar i austavind (1966), Olav H. Hauge

Jan Erik Vold

Svaret Hvem er det du er, hvem er det vi er, vi som er glade, glade – jeg ser inn i et par øyne som lever og får

til svar: vi er to som fikk en tid sammen, her nede, til å være glade – skal vi prøve det? Fra Huset er hvitt. Dikt 1970–78 (1991), Jan Erik Vold

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

77


fuglespor på isflak som smelter […] dråpen henger der ikke Fra spor. snø (1970), Jan Erik Vold

33

Hvorfor kan Jan Erik Volds dikt kalles et imagistisk dikt? Hvilken betydning har ordet «ikke» til slutt?

Tarjei Vesaas

78

Profil-forfatterne hentet inspirasjon fra flere kanter. Mange var opptatt av absurdistiske diktere som Samuel Beckett (se side 70). De nyenkle dikterne var også påvirket av japansk haikudiktning og amerikansk imagisme, det vil si modernistiske dikt som skildret tingene i et presist språk uten metaforer. Den enkle livsholdningen deres skapte en stor bølge av begeistring for poesi, særlig blant skoleungdom og studenter. Nå ble også moderne lyrikk folkelig, og den solgte i store opplag. Populariteten ble forsterket av nærheten til musikken. Flere av dikterne var påvirket av den amerikanske «jazz and poetry»bevegelsen, der sanglyrikere som Bob Dylan og Leonard Cohen var sentrale. Spesielt bidro Jan Erik Vold til at lyrikk og musikk ofte gikk hånd i hånd. På 1970-tallet fikk vi dessuten viseklubber og musikkfestivaler, som også bidro til å bryte ned skillet mellom litteratur og populærkultur.

Både realisme og modernisme i prosa Som i mellomkrigstiden var det de realistiske tendensene som preget etterkrigstidens prosa mest. Bøkene var gjerne danningsromaner, fortellinger om en persons oppvekst og utvikling eller samfunnsengasjert problemlitteratur i nokså tradisjonell stil. En av våre største realistiske prosaforfattere etter krigen var Torborg Nedreaas (1906–1987). Hun viste seg best som miljø- og menneskeskildrer i Herdis-bøkene, som tegner en jentes utvikling fra barn til voksen kvinne. Historiene til Nedreaas har motiver fra forfatterens barndom og oppvekst i Bergen. Romanen Av måneskinn gror det ingenting (1947) handler om fattigdom og fornedring i et småbymiljø. En 17-årig jente blir forført av læreren sin, hun blir elskerinnen hans og blir stadig utnyttet og sviktet. Men realismen ble hele tiden utfordret av modernisme og påvirket av eksistensialistisk tenkning (se side 69). Eksempler på dette er Tarjei Vesaas (1897–1970) og Johan Borgen (1902–1979), som begge hadde et stort forfatterskap bak seg allerede før krigen. Borgens roman- og novellekunst er både realistisk og modernistisk. Handlingen er fortalt i nokså realistisk stil. Modernismen i tekstene kommer best til uttrykk i skildringen av personer med splittet identitet. For eksempel lever unggutten Wilfred Sagen et dobbeltliv i trilogien om Lillelord (1955–1957). Wilfred spiller roller både som overklassegutt på beste vestkant og gjengleder på østkanten. Han finner aldri ut hvem han egentlig er. Bøkene om Lillelord regnes blant våre beste utviklingsromaner. Borgen var også journalist, og med sine kommentarer, kåserier og essay bidro han også sterkt til å fornye norsk sakprosa. Tarjei Vesaas er den eneste norske etterkrigsforfatteren som ble innstilt til nobelprisen i litteratur. Bøkene hans før krigen hadde gjerne realistiske miljøskildringer og motiv fra bygde-Norge. Etter krigen skrev han først symbolske romaner. De har lite ytre handling, men uttrykker indre,

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


eksistensielle konflikter. Vesaas’ hovedverk er Fuglane (1957) og Is-slottet (1963). I det første av disse møter vi den litt evneveike Mattis som bare har søsteren Hege å støtte seg til. Når hun får et forhold til en mann, opplever Mattis at det ikke er plass til ham lenger. Mattis oppfatter omgivelsene som fulle av hemmelige tegn, og han kommuniserer best med fuglene. Boka handler om det å stå utenfor normalsamfunnet. Det går også an å tolke Mattis som et bilde på dikterrollen – poeten som ser det andre ikke ser, og som bruker språk og symboler på sin egen måte. Vesaas skrev også modernistiske dikt og noveller, blant annet samlingene Vindane (1952) og Ein vakker dag (1959).

34

Les «Fall» av Terjei Vesaas (tekstsamlingen, side 368). Hvorfor er dette en modernistisk tekst?

Splittelse i forfattermiljøet Rundt 1970 viste det seg at Profil-dikterne hadde ganske forskjellig syn på både litteratur og politikk. Et sterkt samfunnsengasjement var fortsatt felles, men det kom nå fram sterke motsetninger i spørsmålet om hva som var god og viktig diktning. For eksempel sympatiserte Espen Haavardsholm, Edvard Hoem, Tor Obrestad og Dag Solstad med organisasjonen Rød Front og partiet AKP(m‑l), som hadde Lenin, Stalin og Mao som idol. Forfatterne skulle «tjene folket» og partiet ved å skrive sosialrealistisk problemdiktning, hevdet de. Aktiviteten var stor i teatergrupper, kor og amatørvirksomheter. Mange lot seg «proletarisere», det vil si at de avbrøt studiene sine og heller begynte i industrien for å tjene partiets interesser. I romanen Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land (1982) ser Solstad lett ironisk tilbake på denne tiden. Andre forfattere fra det tidlige Profil-miljøet stilte seg derimot utenfor AKP(m‑l)-kulturen og fant selvstendige, mer modernistiske måter å skrive samfunnskritisk på. Dette gjaldt blant annet Jan Erik Vold, Einar Økland og Kjartan Fløgstad. Et særtrekk ved politiseringen på 1970-tallet var at begrepet kvinnelitteratur ble et sentralt – men omstridt – begrep i den norske litterære debatten. Det ble nærmest et krav og program at kvinnelige forfattere skulle skrive om kvinnesak og være feminister. Men ikke alle kvinner som skrev litteratur, regnet seg som feminister. Noen fant dessuten selve begrepet kvinnelitteratur diskriminerende. I praksis viste den nye litteraturen skrevet av kvinner seg på ulike måter. Noen kvinner skrev veldig sosialrealistisk og politisk om kampsaker som likestilling av kvinner i arbeidslivet og selvbestemt abort. Andre tematiserte mer psykologiske sider ved kvinneerfaringer. Bjørg Vik (f. 1935) satte alt på 1960-tallet kvinners seksualitet på dagsorden. Bøkene hennes viser kvinner med lengsel etter frihet, men ofte i en lukket situasjon, som i Kvinneakvariet (1972) og Fortellinger om frihet (1975). Herbjørg Wassmo (f. 1945) fikk stor

Maos lille røde var en inspirasjonskilde for radikale på 1970-tallet

35

Hvorfor kan begrepet kvinnelitteratur kan oppfattes diskriminer­ ende?

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

79


publikumssuksess med oppvekstromaner i naturalistisk stil. Huset med den blinde glassveranda (1985) er første bind i en trilogi av henne om livet til «tyskerungen» Tora. En viktig forfatter som ikke delte den sosialrealistiske kvinnebevegelsens litteratursyn, er Cecilie Løveid (f. 1951). I 1979 gav Løveid ut boka Sug. Det er en roman, men den bryter med den realistiske skrivemåten ved at prosaen er fragmentarisk, leker med språket og nærmer seg lyrikken: SUG SUG SUG SUG SUG

Hovedpersonen i dystopien Epp sliter med ensomhet og tvangstanker. Illustrert av Pushwagner

LENGSEL SUG KYSS SALT SUG KÅTHET DRØM SUG DRAGSUG BEVISSTHET SUG LIV ØNSKE SUG OPPRØR

Fra Sug (1979), Cecilie Løveid

Boka handler om det suget hovedpersonen føler etter kjærlighet, musikk og fellesskap – og etter å forstå faren sin. Både kvinner og menns seksualitet er et viktig tema, og den poetiske skrivemåten gjør at Sug blir sterk språkkunst som suger leseren til seg. Løveid er fortsatt en av de mest produktive og nyskapende forfattere i samtidslitteraturen vår. Hun skriver i alle sjangrer. Blant annet har hun vunnet flere internasjonale priser.

Fra fantasi til dokumentarisme og minimalisme Noen forfattere skrev eventyrlig og fantastisk litteratur som et alternativ til realismen. Et eksempel på dette er Tor Åge Bringsværd (f. 1939) og alle hans fantastiske fortellinger som bygger på gamle myter, fabler, legender og eventyr. Blant annet har han gitt ut en serie bildebøker med norrøne gudefortellinger. Han er også kjent for sine science fiction-bøker og for den samfunnskritiske romanen Den som har begge beina på jorda står stille (1974). Et annet bidrag til prosa­mangfoldet er framtidsromanen Epp (1965) av Axel Jensen (1932 – 2003). Den har også science fictionpreg. Hovedpersonen Epp lever i et autoritært samfunn der alt er regulert og overvåket, og romanen er en klar kritikk av alle totalitære samfunnsformer. Mange forfattere på denne tiden begynte dessuten å bruke dokumentariske innslag i

80

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


romanene sine, for eksempel Paal Helge Haugen (f. 1945) i romanen Anne (1968). Romanen handler om en jente som har tuberkulose. Men historien om henne blir ikke fortalt sammenhengende. Teksten er en punktroman, med en blanding av små dokumentariske klipp fra lesebøker, journaler og religiøs litteratur og brokker av Annes tanker. Leseren må selv skape Annes historie. En viktig prosafornying stod Kjell Askildsen (f. 1929) for med sentrale novellesamlinger som Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten (1983) og En plutselig frigjørende tanke (1987). Askildsens kjennemerke er en minimalistisk skriveform. Det vil si at han bruker et språk med enkle setninger og svært lite symboler og metaforer. Personene blir skildret konkret og nøkternt. Fortelleren bare registrerer og konstaterer det som skjer. Likevel oppstår det en merkelig spenning i tekstene. (Se også side 96 om minimalisme.)

«Å handle er et vanskelig språk» – tre kritiske outsidere Kan du se forskjellen på mann og kvinne? Kan du se forskjellen på svart og hvitt fullt og tomt, dødt og levende? Å leve er nødvendig men neppe nok Å handle er et vanskelig språk Å være død er for lettvint Fra Ars moriendi, eller De syv dødsmåter (1965), Georg Johannesen

Georg Johannesen (1931–2005) var en unik kritisk stemme i perioden (se innledningsdiktet til dette kapitlet). I 1957 ga han ut Høst i mars, en merkelig roman om kjærlighet mellom to gymnasiaster som ikke vil innordne seg i samfunnet. Hun må ta abort og blir apatisk. Han blir aktivist og dreper maktmennesker. Johannesen var først og fremst opptatt av å utfordre alle vanlige tenke- og skrivemåter i norsk offentlighet. Han skrev selv i alle sjangrer og hentet mønster fra alle tider: modernisme, folkediktning, antikken, bibelsk-profetisk stil og kinesisk filosofisk diktning. Av moderne europeiske forfattere var han spesielt påvirket av Brechts lyrikk og episke teater (se side 60). Ofte formulerte Johannesen kritikken sin som oppsiktsvekkende krasse formuleringer som kunne likne på ordspråk eller paradoks. Her er ett eksempel: Norge er et imperialistisk land som forbruker mer av verdens ressurser per hode enn Hitler-Tyskland. Nordmenn har det for godt, unntatt i hodet.

36

Skriv en oppsiktsvekk­ ende og krass formulering om det norske samfunnet i dag.

Fra Sitater fra femti års muntlig praksis (2006), Georg Johannesen. Redigert av Øyvind Rimbereid og Arnfinn Åslund

Johannesen fikk større betydning enn de fleste for den litterære og politiske debatten i Norge – spesielt som inspirator for kritisk sakprosa og essayistikk.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

81


Einar Økland (1940–) debuterte i 1963 og ble en av etterkrigs­ tidens mest produktive og særpregede forfattere. Også han skrev i alle sjangrer og var engasjert og samfunnskritisk, men ville ikke bruke diktningen sin til politikk. I essayene sine uttrykker han seg ofte paradoksalt og får oss til å se kjente fenomener på nye måter.

82

Jens Bjørneboe (1920–1976) var en annen sentral kritisk forfatter i denne perioden. I bøkene hans er det samfunnets outsidere og tapere som er heltene, mens maktmenneskene er skurkene, for eksempel i skoleromanen Jonas (1955) og Den onde hyrde (1960) om fengselsvesenet. «Makt, som er det eneste eksisterende prinsipp, betyr bare en ting: adgang til å påføre andre smerte», sier Bjørneboe i Frihetens øyeblikk (1966). Denne romanen er sammen med Kruttårnet (1969) og Stillheten (1973) en rystende framstilling av «bestialitetens historie». Disse bøkene bryter med den realistiske romanformen. De er blant annet satiriske og inneholder mange dokumentariske og essayistiske innslag. Som Johannesen brukte også Bjørneboe alle sjangrer i kritikken sin av autoriteter. For eksempel skrev han skuespillet Tilfellet Torgersen (1973) om Fredrik Fasting Torgersen, som mange mener ble uskyldig dømt for drap. Det viktigste dramaet til Bjørneboe er Semmelweis (1968), som handler om hvordan vitenskapsfolk driver maktmisbruk. Bjørneboe var også en stor essayist. Du kan lese teksten «Ti bud til en ung mann som vil frem i verden» i tekstsamlingen (side 376).

Litteraturen får både konkurranse og støtte «Juke-boxen / kommer du ikke forbi» heter det i Erling Christies dikt «Jailhouse Rock» (1959) (side 68). Nye medier har alltid hatt stor innvirkning på litteratur og lesing. Da radio, platespillere og tv for alvor ble massemedier i etterkrigs­ tiden, kom litteraturen i et sterkt konkurranseforhold til underholdnings­ kulturen. Folk flest ville ha film, musikk og ukeblader framfor diktning. Men nye medier virket ikke bare hemmende på forfatternes skriving. Flere av etterkrigstidens store fortellinger, dikt og sanger var produkt av medieutviklingen. Fra begynnelsen av 1950-tallet og helt fram mot vår tid har for eksempel Barnetimen hatt daglige sendinger i NRK. Flere av våre største og mest folkekjære forfattere kan takke radioen for sine gjennombrudd, for eksempel Thorbjørn Egner (1912 – 1990), Alf Prøysen (1914 – 1970) og Anne-Cath. Vestly (1920 – 2008). De diktet for barnetimen og framførte først tekstene sine der. Etterpå kom tekstene deres i bokform. Også dramatikken ble fornyet i møte med nye medier, gjennom radio- og fjernsynsteateret. Cecilie Løveid vant for eksempel en internasjonal pris for hørespillet Måkespisere. Hørespillet handler om skuespillerdrømmen til en tenåringsjente i Bergen, Kristine, før og under den andre verdenskrigen. Kristine pendler mellom drøm og virkelighet, blir voldtatt av en tyskervennlig hybelvert og må gi fra seg barnet sitt til et barnehjem for den ariske rase.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


1980-tallet og postmodernismen I 1980-årene skjedde det tydelige forandringer i både mediesituasjonen og samfunnet ellers. Oljeinntekter og annen økonomisk vekst skapte økt forbruk og jappetid. Med flere tv-kanaler, videospillere og pc-er gjorde dataalderen og informasjonssamfunnet seg gjeldende for fullt og påvirket folk flest sine tanker og forestillinger. Dette fikk konsekvenser for deler av litteraturen, som nå ofte blir betegnet som postmodernistisk. Blant annet hentet noen forfattere nå mange former og teknikker fra andre medier, først og fremst film og videokunst. Karakterene i litteraturen framstod i mindre grad som personer fra virkeligheten, men som oppkonstruerte rollespillere. Ofte var tekstene også metatekster, det vil si at de demonstrerer at de ikke er sanne historier, men er oppdiktet. Et eksempel på en postmodernistisk tekst er Jan Kjærstads (f. 1953) eksperimentelle roman Homo Falsus eller det perfekte mord (1984). I denne boka er det en student som kaller seg Greta Garbo. Hun får elskerne til å forsvinne fra jordens overflate ved hjelp av elskovsteknikk; altså «det perfekte mord». Forfatteren blander seg inn i handlingen underveis og viser slik at han sitter ved datamaskinen og finner på dette. Fortellingen bryter etter hvert sammen fordi romanfigurene er falske (homo falsus) – de er språkspill og medieskapte roller og fantasier. Også i mange av Ragnar Hovlands (f. 1952) bøker oppheves skillet mellom litteratur og virkelighet. Handlingen er ofte en reise med en realistisk ramme, men forfatteren bryter realismen med surrealistiske og fantastiske innslag. For eksempel kan det bli skildret som noe dagligdags å gå på vannet ved Sognefjorden. Personene hos Hovland er ofte outsidere som prøver å skape seg en tøff image ved å snakke og handle som om de var med i en film eller i populærlitteratur de har lest. Skrivestilen hans er preget av tørrvittig eller absurd humor og mengder av innslag fra høyt og lavt i verdenslitteraturen. Hovland skriver bøker for alle aldrer og regnes for en viktig fornyer av norsk ungdomslitteratur. Den mest betydningsfulle forfatteren som debuterte i 1980-årene, var Jon Fosse (1959–). Han har siden vært produktiv i de fleste sjangrer: romaner, dikt, essay, barnebøker og drama. Fosse kan også regnes som postmodernist, men av en helt annen type enn Kjærstad. Fosse har utviklet en særegen prosastil. Framstillingen hans får en egen rytme ved mange gjentakelser av replikker og tankestrømmer. Handlingen kan virke stillestående, men det er likevel en urovekkende spenning mellom personene. Et godt eksempel på Fosses prosastil er romanen Naustet (1989).

Jappetid: tid med dyr og flott livsførsel på lånte penger

Metatekster: tekster som kommenterer seg selv

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

83


Romanen viser at tekstene hans kan handle om å skape seg et jeg gjennom å skrive, noe som også er tema i diktet «Kven er det som skriv, er det meg» Dette diktet begynner slik: KVEN ER DET SOM SKRIV, ER DET MEG eller er det noko som skriv i meg og som skriv mi skrift igjennom meg, […]

Diktet slutter så slik: dette så forskjellige eg, som likevel er så merkbart dette forskjellige eg, som skrifta skaper, og som skaper skrift og er eit noko og kanskje er det dette noko skrifta berettar om Fra Hund og engel (1992), Jon Fosse

Diktet «Kven er det som skriv, er det meg» står i tekstsamlingen side 390. 

Den kanskje mest representative forfatteren for tendenser og spenninger i norsk litteraturhistorie fra 1960-tallet, er Kjartan Fløgstad (1944–). Han deltok i Profil-miljøet og debuterte som modernistisk lyriker i 1965, men ble mest original og spennende gjennom sin fornyelse av novelle- og romanformen. I flere verk satte han seg som mål å beskrive samfunns- og medieutviklingen i Norge på hele 1900-tallet i en ikke-realistisk – ofte postmodernistisk – form. Fløgstad ble inspirert av blant andre de søramerikanske forfatterne Jorge Luis Borges og Gabriel García Márquez, og han blander fantasi og realisme. Slik litteratur kalles fantastisk realisme. I novellesamlingen Fangliner (1972) skriver Fløgstad barske realistiske fortellinger, men han bryter samtidig realismen med surrealistiske innslag, parodier, kommentarer og innslag fra underholdningsindustriens tekster. Westernhelten Morgan Kane dukker opp i «Riksvegen vestover», og vi får se virkeligheten med synsvinkelen til en Hollywood-dame i novellen «Point Reyes: Julie køyrer ut av fortellinga i ein raud convertible Porsche Sport» (tekstsamlingen, side 383). Fløgstad viser slik hvordan klisjeer fra triviallitteratur og B-film er med på å forme bevisstheten vår. I romanene Dalen Portland (1977), Fyr og flamme (1980) og Det 7. klima (1986) gikk Fløgstad enda lenger i å blande ulike stillag og leke med språk og sjangrer. Han ironiserer her over 1970-tallets sosialrealistiske skrivemåter, og han ironiserer over et selvtilfreds norsk samfunn, der medieindustrien dominerer folks hverdagsliv og tanker. De fleste romanene til Fløgstad er sprø og underholdende, og kan godt kalles postmodernistiske. Men samtidig er de en bitende kritikk av nettopp det postmoderne samfunnet. Norge ble i etterkrigstiden forvandlet fra jordbruksog industrisamfunn til «Media Thule», et land der kapitalen rår og media hindrer oss i å skille mellom ekte og uekte verdier. Hvordan litteraturen stiller seg til samfunnet etter 1990, kan du lese videre om i neste kapittel, som handler om samtidslitteraturen.

84

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Tøm teksten

Ditt og datt

1 Hva er pop art?

1 Velg én av forfatterne fra Profil-miljøet. Lag en forfatterpresentasjon for klassen på inntil 15 minutter. Presentasjonen skal inneholde blant annet omtale av en tekst du har lest av forfatteren.

2 Hva er eksistensialisme? Nevn noen eksistensialistiske filosofer og forfattere. 3 Hvilket syn på tilværelsen hadde de absurdistiske forfatterne? 4 Pek på noen typiske trekk ved populærkulturen i denne perioden. 5 Hva kjennetegner modernistisk lyrikk? 6 Nevn minst tre kjennemerker på det postmoderne samfunnet.

Tenk deg om 1 Hvilken betydning fikk den andre verdenskrigen og den kalde krigen for litteraturen? 2 Hva mener vi med at ungdomsopprøret i 1950-årene var «rebel without a cause»? 3 Gjør rede for innholdet i disse begrepene: eksistensialisme, modernisme og postmodernisme. 4 Absurdisme er en modernistisk kulturretning. Har du inntrykk av at absurdismen fremdeles gjør seg gjeldende i litteratur og kulturuttrykk i dag? Nevn eventuelt eksempler.

2 Gruppearbeid: Slå opp i en litteraturhistoriebok, og lag en liste med navn på viktige etterkrigsforfattere som ikke er omtalt her i kapitlet. Lag en kort omtale av hver av dem. 3 Dette kapitlet omtaler ikke norsk etterkrigs­ dramatikk. Bruk andre kilder til å lage en omtale av noen viktige skuespill (for eksempel av Jens Bjørneboe eller Cecilie Løveid). 4 Mange mener at Gunvor Hofmos tekster er tydelig preget av tapet av venninnen Ruth Maier under krigen. Finn stoff om Hofmo og Maier, og diskuter om biografiske opplysninger om forfatteren bør høre med når vi skal tolke tekster. 5 Ta utgangspunkt i et dikt med tradisjonell form, for eksempel «Episode» av Inger Hagerup (side 364) eller «Den dag kjem aldri» av Aasmund Olavsson Vinje (side 299). Prøv å omskape diktet til et modernistisk dikt både i form og innhold. Hvilke endringer skal til? 6 Hvilken type tekster liker du best: realistiske eller modernistiske? Hvorfor?

5 Hva er forskjellen på tradisjonell og modernistisk lyrikk? Gi eksempler. 6 Les Paal Brekke-diktet på side 372. Hvilke kjennetegn på modernisme finner du? 7 Velg ut tre prosaforfattere fra perioden, og finn noen typiske trekk ved skrivemåten deres.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

85


Samtids­litteratur 1990–2015

Mikkel McAlinden: «Fest», 1994

Bildet over er et fotografi. Det ser ut som et scenario fra en fest som har holdt på en stund. Rundt festdeltakerne ligger og står det flasker. Kvinnen til venstre bøyer seg over mannens nakke på samme måte som i Edvard Munchs maleri «Vampyr». Bak dem på veggen er det et lite postkortbilde av Munch-maleriet «Livets dans». Vi ser også et bilde som kan være «Tjenestepike heller melk» av Johannes Vermeer, en av 1600-tallets store malere. Hos paret til høyre er rollene snudd om, og mannen kysser kvinnens hals. Gjennom en døråpning ser vi inn i et annet rom, der en mann halvt ligger over et bord og sover, mens en kvinne i hvitt står med ryggen til. Fotografiet er manipulert. Personene bakerst er like tydelige som de som er nærmest oss.

86

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Personene virker utmattet, som om de har problemer med å holde seg ved bevissthet. Det er klart erotiske undertoner i motivet. En ljå over døra gir assosiasjoner til «mannen med ljåen», det vil si døden. Bildet kan tolkes som en framstilling av moralsk forfall med rus, forførelse og nytelsessyke. Selv om personene er plassert tett sammen, ser de ikke på hverandre. De har ikke kontakt. Fotografiet viser noen viktige tendenser i kulturen etter 1990, blant annet uklare grenser mellom virkelighet og fiksjon. Typisk er også manipulering og lek med intertekstuelle referanser. Menneskene er omgitt av spor fra kultur­ historien. Parallelt med denne leken og iscenesettelsen fins det både i kulturen og litteraturen et alvor og en bevissthet om at verden kan være brutal. Dette er diktene til Inger Elisabeth Hansen (f. 1950) et eksempel på:

Intertekstuell referanse: det at en tekst viser til andre tekster Iscenesettelse: det å skape en framstilling, noe som er regissert og kan sees som kunstig

HAR NOEN BEDT ALLE DE ELSKENDE SOM LIGGER DER BORTE I SKRÅNINGEN OM Å TA KLÆRNE AV? Mellom tustene, på den askegrå jorden, ligger en rekke par på høykant. Alle parene er avkledd. Over dem stikker det opp tårn, master og piper. Tør jeg røre deg, luft, med menneskehuden min? Ingen har stjålet ilden. Ingen har tent på. Det er bare slik at alt er blitt likt, luft er blitt ild, jord er blitt ild, vann er blitt ild. Bare ilden er blitt en annen.

Fra I rosen (1993), Inger Elisabeth Hansen

Dette er et dikt som er skrevet med krigen i det tidligere Jugoslavia som bakgrunn. Denne krigen brøt ut i 1992, med konsentrasjonsleirer, etnisk rensing og nedslakting av sivile. Diktet minner om at alle er noens «elskede», selv om parene ligger «på høykant», som om de var ting. «Ingen har stjålet ilden», står det. Dette kan leses som en allusjon til gresk mytologi, der guden Promethevs stjal ilden fra gudene og ga den til menneskene. Straffen fra

1990 Sovjetunionen går i oppløsning (1990)

1995

Krig på Balkan (1992)

2000

Angrep på World Trade Center og Pentagon 11. september (2001)

2005

Facebook i Norge (2004)

2010

Obama blir første afro­amerikanske president i USA (2009)

2015 Terrorangrep i Oslo og på Utøya (2011)

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

87


gudene var at ondskapen ble sendt til jorda. Nå er det altså ingen som har stjålet ilden. Det er ingen gud å skylde på. Det onde skjer uten at noen tar ansvar. Diktet kan dermed leses som en kritikk av slik ansvarsfraskrivelse.

Typisk utypisk Minimalistisk: konsentrert, knapp og konkret fortellemåte Kollektiv fortelling: fortelling der mange personer eller grupper er hovedpersoner Sonette: strengt oppbygd diktform

37

Velg ut noen av ordene som er ramset opp her for å beskrive litteraturen i denne perioden, og forsøk å forklare dem.

Lady Diana (1961–1997)

88

Det mest typiske for tekster etter 1990 er at det er stor variasjon, og at alt er tillatt. Litteraturen varierer fra det smått selvopptatte og navlebeskuende til stort anlagte tidsbilder og samfunnskritikk. Det spenner fra minimalistiske korttekster til store kollektive fortellinger. I lyrikken er det nå både beherskelse og «riv ruskende rytmer». Det er sonetter og nonsens, mediespråk, pornospråk og bedehusspråk. I prosa er det eventyr og fantasi, fiksjon på grensen til det dokumentariske, selviscenesettelse, sjangerblanding og tradisjonell realisme. Det er også mange eksempler på at ulike modaliteter, som skrift, talespråk, lyd og bilde, nærmer seg hverandre og blandes. Teksten som innleder dette kapitlet, er derfor verken typisk eller utypisk, og samtidig den begge deler. Uansett forholder de seg til virkeligheten etter 1990, så la oss ta en titt på den først.

Historisk bakgrunn I 1990 er Olav konge i Norge. Prinsesse Diana lever fortsatt. Bill Clinton har ennå ikke vært president i USA, og Jugoslavia og Tsjekkoslovakia er navn på land i Europa. 1990 var det året da etterkrigstiden tok slutt. Europakartet endret seg. Tyskland, som hadde vært delt siden 1945, ble gjenforent i 1989. I øst ulmet det. Sovjetunionen var i ferd med å gå i oppløsning. Kommunismen slapp taket i Øst-Europa, og en rekke små revolusjoner fulgte. I 1992 brøt en grufull borgerkrig ut i det tidligere Jugoslavia. Den kalde krigen var nå over, men ble erstattet av en mer grenseløs spenning mellom land og områder. Konfliktene i Midtøsten tilspisset seg, og kulturelle og politiske motsetninger mellom Vesten og den muslimske verden ble mer synlige. I 2001 kom terrorangrepet på World Trade Center i New York og Pentagon i Washington, som drepte over 3000 mennesker. President Bush i USA oppfordret til «a crusade» (et korstog) mot terrorisme. Krig mot terror har blitt vår tids slagord. Kriger i Afghanistan og Irak har fulgt, og uro og spenning preger fortsatt store deler av Midtøsten. Terrorfrykt har også ført til mer overvåking. Denne spenningen merkes også i Norge på ulike måter. Årets norske nyord i 2014 (kåret av Språkrådet) var fremmedkriger. Dette har sammenheng med at en del nordmenn har reist til Midtøsten, særlig til Syria, for å delta i krigshandlinger.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


En annen krig utkjempes mot klimaendringer, og de kjenner ingen landegrenser. Det varsles om mer ekstremt vær: flom og ras, heteperioder, stormer og springflo. Matsituasjonen i verden diskuteres også. Sprøyting, genmanipulering og medisinering av dyr og planter effektiviserer matproduksjonen, men kan også ha utilsiktede konsekvenser for helse og forplantningsevne – og kanskje også for økosystemene på jorda. Samfunnet har blitt mer sammensatt på flere måter. Vi lever i et flerkulturelt samfunn, der resten av verden kommer tett på. Ulike livssyn, verdier og språk møtes. Det er også et flimmersamfunn og et informasjons­samfunn. Dette har å gjøre med mediesituasjonen.

22. juli 2011 fikk vi den verste terrorhandlingen som har skjedd på norsk jord i fredstid. En norsk terrorist drepte til sammen 77 mennesker og skadet enda flere med en bilbombe utenfor regjeringsbygget i Oslo og med skytevåpen på AUFs sommerleir på Utøya.

Mediesituasjonen I Norge hadde parabol og kabel-tv begynt å gjøre sitt inntog i 1990, men fortsatt var det bare én landsdekkende fjernsynskanal: NRK. TV2 kom først i 1992. I dag er tilbudet av kanaler enormt. Med streaming og ulike lagringsmedier kan tv-program ses når den enkelte selv måtte ønske det og uavhengig av sendeskjema på tv-kanalene. Mobiltelefonene i 1990 var knapt nok mobile. I dag er de overalt og kan brukes til mye mer enn å snakke sammen. I 1990 var dessuten Internett bare en vill idé, og e-post ble oppfattet nærmest som science fiction. Ut på 1990-tallet kom det imidlertid pc i stadig flere hjem. Utviklingen og utbredelsen av datateknologi har siden 1990-tallet revolusjonert folks medievaner. Denne endringen har grepet inn i mange sider ved folks liv og virkelighetsopplevelse. Datateknologien påvirker både hva vi formidler av nyheter og underholdning, og hvordan det blir formidlet, men teknologien endrer også kommunikasjon og aktiviteter i skole og hverdagsliv. I dag er det merkelig å tenke på at sosiale medier på nettet faktisk var noe helt nytt på 2000-tallet. Det har også oppstått nye former for litteratur knyttet til digitale medier, men viktigere er kanskje hva den digitale utviklingen har hatt å si for tankene og ideene til menneskene, og hvordan tanker og ideer kommer til uttrykk i de tekstene som omgir oss.

Frederic Hauge i miljøstiftelsen Bellona med mobiltelefon i 1987

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

89


Fiksjon, sannhet og selvbiografi i sakprosa Fiksjon: noe som er oppdiktet Faktum: noe som finner sted i virkeligheten

38

Kjenner du deg igjen i denne framstillingen av vår tid?

Et påfallende trekk ved vår tid er at det har blitt vanskelig å skille skarpt mellom fakta og fiksjon. Det brukes nå grep fra litteratur og film i alt fra nyhetsformidling til fotballkamper. En nyhetsreportasje kan bygges opp som et drama med helter og skurker, med stemningsskapende musikk og dramatisk kameraføring – uten at vi tenker så mye over det. Samtidig florerer det med tv-programmer som er laget over et eller annet «reality»-konsept, enten de heter «Idol», «Jakten på kjærligheten», «Robinson» eller «Big Brother». Målet er å vise «ekte» følelser og virkelige hendelser. Historiene vi får se, er likevel tilrettelagt slik at programmene skal bli mest mulig interessante som underholdning. Mange hevder at det i vår tid har oppstått en tiltakende følelse av uvirkelighet, et inntrykk av at alt er bare framstilling. Enhver kan fortelle sitt liv på en blogg, på YouTube eller via ulike nettsamfunn og program, som Instagram, Snapchat, Twitter og Facebook. Framstillingen av en selv i disse mediene er på en måte sann, men den er samtidig også en iscenesettelse. Og grensene mellom det private og det offentlige ser ut til å kollapse. I en særstilling står biografier, reportasjebøker og dokumentarlitteratur. Reporteren Åsne Seierstads (f. 1970) Bokhandleren i Kabul (2002) er en av de bøkene som har skapt kraftig debatt om forholdet mellom virkelighet og diktning i sakprosa. Boka forteller nært om livet i Afghanistan, skildret fra innsiden i en familie i Kabul. I boka følger vi familien Rais i hverdagen og får oppleve både fellesskap og konflikter. Vi får blant annet innsyn i ganske personlige forhold, som det mellom bokhandleren og hans to koner og om forskjellsbehandling av gutter og jenter i oppdragelsen. Ofte ser vi alt med et litt kritisk, «vestlig» blikk. Boka omhandler altså virkelige personer, men Seierstad gir dem fiktive navn og bruker skjønnlitterære grep, som for eksempel å gjengi personenes tanker. Seierstad er selv med i boka som reporter. Hun opptrer delvis som en slags jeg-forteller, mens hun andre ganger bruker en allvitende fortellerposisjon. Hun kaller likevel dette en reportasjebok. I 2003 ble Seierstad dømt til å betale Rais en erstatning for å ha brukt ham og hans familie uten deres samtykke. I utdraget nedenfor har husets datter, Leila, som vanligvis kommanderes rundt av de yngre nevøene, smøget seg ut for å gå på engelskkurs. Der får hun et sjokk: Er det virkelig mulig? Gutter i klassen? tenker hun. Hun har lyst til å snu og gå, men stålsetter seg. […] Alle må presentere seg, si hvor gamle de er og si noe på engelsk. […] Hun føler at hun vrenger sjelen sin for læreren foran disse guttene. Hun føler at hun har skitnet seg til, vist seg fram, ødelagt æren sin. Hva tenkte hun på da hun ville gå på kurset?

90

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Et ganske annet prosjekt har Marit Eikemo (f. 1971) i boka Samtidsruinar (2008), der hun oppsøker bygninger og steder som har forfalt, men som sier oss mye om vår tid. Vi følger fortelleren som utforsker stedene og gjør seg refleksjoner både om det som er, og det som har vært. Dette ser vi for eksempel i teksten «Minn meg om deg», der hun går inn i det nedlagte Solfonn Høyfjellshotell:

Flere forfattere i vår tid som både skriver sakprosa i personlig stil og skjønnlitteratur: Agnes Ravatn, Gunnhild Øyehaug, Frode Grytten og Ragnar Hovland.

Den siste direktøren har framleis namnet sitt på sjefsdøra. Eg går rett inn til Tor Sæbø utan å banke på. Eg er ikkje den første inntrengaren her. Berre hovuddøra er barrikadert og stengt. Alt anna er for lengst knust eller brote opp. «Kva gjer du her?» er det tilbørlege spørsmålet nokon har rissa inn i støvet på dei blå velurstolane i dansebaren. Eg har dansa her, kviskrar eg. Dette er også mitt Pompeii, mitt Titanic, mine ruinar.

Vi ser her det essayistiske grepet til Eikemo, der vi følger skriverens tankestrøm, og referanser til historie og kultur farger framstillingen. Det er mye beskrivelse her, men inntrykk og detaljer blir likevel silt gjennom en bevissthet og framstår som personlige. Marit Eikemo er også en skjønnlitterær forfatter. I dag er det mange sakprosabøker som blander dokumentar og personlig stil, men ofte med stor vekt på saklighet. Som lesere blir vi gjerne tatt med på letingen etter «sannheten» om noe – nesten som i en detektivfortelling, og dokumentene som forfatteren finner, blir lagt fram som «bevis». Et eksempel er Mysteriet mamma (2013) av Trude Lorentzen (f. 1974), der forfatteren forsøker å forstå hvorfor hennes egen mor tok livet av seg da forfatteren var femten. Vinklingen er personlig, og dagboknotater, steder, personer og legerapporter er ekte. Boka starter med et dagboknotat fra dagen etter selvmordet: «Jeg ringte henne på sykehuset tre ganger dagen før. Samtalene våre var koselige og dagligdagse. Mamma gledet seg til jeg skulle komme, jeg skulle pakke ned shorts og sommertøy.» […] Så starter fortellingen: Mammas kropp traff ikke asfalt. Det var gress der hun landet. Hun kastet seg ut fra et vindu eller en slags avsats i sjuende etasje på sykehuset der hun var innlagt for akutt depresjon og angst. Vennene mine visste ikke at hun var syk engang. Jeg skammet meg […]. Fra Mysteriet mamma (2013), Trude Lorentzen

Dokumentar med personlig stil: Politi og røver fra 2011 handler om forbrytermiljø og politi i Oslo, særlig basert på intervjuer med forbryteren David Toska og politimannen Johnny Brenna

Mange av de samme grepene kan altså brukes for å formidle både noe som er oppdiktet, og noe som ikke er det, uten at sistnevnte av den grunn blir mindre troverdig. Dramatisering og sterke litterære virkemidler kan ofte formidle virkeligheten bedre enn et tørt og nøyaktig referat. Innslag av selvbiografi og personlig stil er, som vi ser, utbredt. I dokumentarlitteratur må fakta­ opplysninger og hendelsesforløp imidlertid være riktig, og personer må siteres korrekt. Problematisk blir det først når reportere eller andre forsøker å lure publikum til å tro at noe var annerledes enn det virkelig var.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

91


39

Hvordan kan du iscenesette deg selv ved hjelp av dagens teknologi? Gi et konkret eksempel.

Les om postmodernisme på side 83. 

En postmodernistisk innsikt er at forståelsen vår av virkeligheten alltid er påvirket av hvordan virkeligheten er formidlet, hvem som forteller, og hvilket utsiktspunkt vi ser fra. Det fins ikke én virkelighet, men mange.

Virkelighetseffekter og selvbiografi i skjønnlitteraturen Å blande diktning og virkelighet er også en av de tydeligste tendensene i skjønnlitteraturen etter 1990. Dette kan gi seg ulike utslag. Mest påfallende er det å la hovedpersonen ha samme navn som forfatteren, noe som skaper usikkerhet hos leseren om hvordan han eller hun skal forholde seg til teksten. Handler den om forfatteren, eller iscenesetter forfatteren seg her som en fiktiv person? Er det som står i teksten, sannhet, eller er det diktning? Det fins mange eksempler på slike tekster: Dag Solstads (f. 1941) roman 16.07.41 fra 2001 har forfatterens fødselsår og dato som tittel og handler om karakteren Dag Solstad. Moren i Vigdis Hjorths (f. 1959) Mor betaler (2006) heter Vigdis. Teori og praksis (2004) av Nikolaj Frobenius (f. 1965) er ifølge forfatteren «en løgnaktig selvbiografi» som er seksti prosent sann. Her kommer vi heller ikke utenom Karl Ove Knausgård (f. 1968). I den selvbiografiske romanserien Min kamp, utgitt fra 2009 til 2011, skriver han om sitt eget liv gjennom seks bind og flere tusen sider. Knausgårds intensjon med romanserien, slik han selv har uttalt det, var å si noe sant. Han forteller detaljert og avslørende om seg selv gjennom oppvekst, studieår og inn i voksenlivet. Han forsøker å ikke dekke til, ikke maskere. Romanen inneholder også lange partier med refleksjoner, nærmest essayframstilling, der handling og beskrivelse av den konkrete handlingen «stopper opp». Dette kan virke som et forsøk på å speile hvordan den menneskelige bevisstheten fungerer, hvordan vi tenker og oppfatter, og hva ytre inntrykk gjør med tankene våre. Den stadige refleksjonen som foregår inni oss, gjør det nesten umulig å fortelle eller huske noe helt objektivt. Det synes viktigere å framstille den menneskelige erfaringen på en sann måte enn å gruble over at det er vanskelig å fange virkeligheten objektivt. Dette sitatet er fra første bok i serien: Jeg sier aldri det jeg egentlig tenker, aldri det jeg egentlig mener, men legger meg alltid tett opptil den jeg til enhver tid prater med, later som om det de sier interesserer meg, bortsett fra når jeg drikker, da jeg som oftest går for langt den andre veien. (Min kamp, første bok)

Knausgårds Min Kamp: en selvbiografisk romanserie

92

Knausgård skriver altså mest om seg selv, men også om en rekke andre navngitte personer, både ektefeller, venner, familie, kollegaer og andre. Flere av de som er omtalt i boka, har protestert og mener at framstillingen hans er misvisende, i tillegg til at de også kan føle seg utlevert og brukt. Dette reiser

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


etiske spørsmål: Er det greit å publisere hva en vil om andre mennesker? Er det mer greit fordi det skjer i en roman, og fordi romanen er kritikerrost? Bøkene har utløst heftig debatt, både om slike etiske spørsmål og om forholdet mellom fiksjon og liv, mellom virkelighet og diktning. Samtidig har mottakelsen fra første stund vært overveldende og positiv, og Knausgård regnes som en av samtidens store norske forfattere. Helt annerledes både i sjanger og stil er debutboka til unge danske Yahya Hassan (f. 1995), som rett og slett heter Yahya Hassan. Hassan var 18 år da boka hans, en diktsamling, kom ut. Det Hassan har til felles med Knausgård, er at han også skriver om seg selv og sin egen oppvekst. Oppveksten foregår i Århus og i møte mellom dansk og palestinsk kultur. Også Hassan omtaler altså levende mennesker og virkelige miljøer. Diktsamlingen skapte både jubel og debatt da den kom ut i 2013. Hele boka er skrevet med store bokstaver og har preg av oppgjør med både foreldre, islamsk religionsutøvelse og med det danske samfunnet. I SKOLEN MÅ VI IKKE TALE ARABISK DERHJEMME MÅ VI IKKE TALE DANSK ET SLAG ET SKRIG ET TAL

«BARNDOM» (2014), Yahya Hassan

I et intervju med avisen Politiken (28.12.2013) sier Hassan: «Jeg var lei av unnvikelser. Jeg var lei av å feie hykleriet under teppet. Lei av å late som om faren min var god og at moren min var lykkelig. Jeg var lei av å late som om vi var en familie.» Hassan har kanskje ikke et stort litterært prosjekt, men han har noe på hjertet. Han vil rett og slett si det «som det er».

Yahya Hassan var bare 18 da boka hans kom ut. Fremføringsmåten hans kan minne om både resitering og rap

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

93


En ganske annen tilnærming til det virkelige finner vi hos Gaute Heivoll (f. 1978). Han har skrevet mange bøker, men slo først gjennom med romanen Før jeg brenner ned (2010). Den handler om de dramatiske hendelsene da en pyroman gikk løs i hjembygda til forfatteren sist på 1970-tallet. Brannene førte til store oppslag i pressen. Også Heivoll er jeg-person i sin egen roman, og i boka følger vi ham i arbeidet med å finne ut hva som egentlig skjedde: Han intervjuer naboer og slektninger av de involverte og leter i arkiver, aviser, brev og dagbøker. Men boka har også tilbakeblikk til Heivolls egen barndom og forteller om hvordan han blir forfatter. Heivoll bruker altså grep fra dokumentarlitteratur og biografi i romanen sin. Men innimellom skildres opplevelsene gjennom tankene til de andre personene – som i en roman. Og dette er da også en roman, mener forfatteren. Slik skildres for eksempel hvordan pyromanen som liten opplevde å være vitne til en husbrann, fra toppen av et tre: Han satt og stirret ned på mennene som rullet ut slanger og sprang på kryss og tvers over tunet. Han kjente den voldsomme varmen som slo mot treet i store, isnende bølger. Han så vannsøylene som steg og fikk kraft og som liksom ble slukt av røyken. Det singlet i glass, det smalt og knirket som om hele huset var et skip på vei ut i rom sjø. Så, plutselig, brøt flammene gjennom det ene loftsvinduet og slikket opp etter veggen. Det var som om noe endelig slapp fri. Fra Før jeg brenner ned (2010), Gaute Heivoll

Enda en variant av det å skape en virkelighetseffekt er at skjønnlitterære bøker utstyres med fotnoter der forfatteren kommenterer sin egen skriving, som i Erlend Loes (f. 1969) Volvo lastvagnar fra 2005 og i flere av Dag Solstads seneste romaner. I andre bøker bruker forfatteren grep og teksttyper som vi kjenner fra sakprosaen. Det kan settes inn rapporter, brev, fagartikler, kart, bilder eller hva det måtte være. I Ingvild H. Rishøis novellesamling La stå! (2007) åpner en av novellene med en kort sykehusrapport. En annen av novellene består av brev, dagboknotater og opptegnelser i en hyttebok.

Fantasi og eventyr

Erlend Loe

94

Mens fiksjon og virkelighet blandes i deler av skjønnlitteraturen, går andre tekster i stikk motsatt retning. En av de største suksessene i nyere tid er Harry Potter-bøkene, skrevet av den britiske forfatteren J.K. Rowling (f. 1965). Bøkene kan plasseres innenfor sjangeren fantasy. Også J.R.R. Tolkiens (1892 – 1973) romantrilogi Ringenes herre er blant 2000-tallets mest leste bøker, selv om disse bøkene ble gitt ut fra 1945 til 1955. Sjangeren fantasy henter inspirasjon fra eventyr, myter og legender. I disse bøkene er det ingen grenser for hvilke fantastiske vesener, magi og heltebragder som er mulig. Ofte foregår handlingen i en fantasiverden som er atskilt fra vår, gjerne med et eget språk,

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


styreformer osv. Denne fantasiverdenen kan ha trekk fra middelalderen, med mørke borger, riddere og autoritære herskere. Magi og mørke krefter lurer under overflaten, og verden er i det hele tatt et usikkert sted. Ofte foregår det en kamp mellom det gode og det onde, der hele verdens framtid står på spill. Svært populære er også Stephenie Meyers bøker i serien Twilight-sagaen, som handler om vampyrer i menneskenes verden. Bøkene er også filmatisert. Også Suzanne Collins' bøker om Dødslekene har hatt enorm internasjonal suksess. I Norge har Siri Pettersen fått stor oppmerksomhet for Ravneringtrilogien, som tar utgangspunkt i norrøn tid.

Tett på livet: Hyperrealisme og medlidenhet Hyperrealisme er et begrep som har vært brukt om stilen i bilder som etterlikner høyoppløselige fotografier. Forstavelsen hyper (overdreven) indikerer at dette er en stil som nesten er mer virkelig enn virkeligheten. Dataspill og animasjoner kan ha et slikt preg. Hyperrealisme har også vært brukt som begrep om samtidslitteratur som i sin skrivemåte er intenst opptatt av å fange virkeligheten. Slike tekster «borer» i det hverdagslige livet og beskriver i detalj og uten fiksfakserier. Knausgård gjør dette i store deler av Min kamp (se side 447). Andre eksempler er Trude Marstein, Carl Frode Tiller og deler av Johan Harstads forfatterskap. Det er mye observasjon av gjenstander, omgivelser, tanker og bevegelser i denne litteraturen. Vi finner ofte lite ytre handling, men mye replikker og samtale, både hverdagslig samtale om ingenting og samtaler som er fulle av spenninger eller misforståelser. Tittelen på Trude Marsteins (f. 1973) roman Plutselig høre noen åpne en dør (2000) uttrykker nettopp et slikt fokus på detaljer og presis beskrivelse. Det vi hører, altså lyden av en dør som åpnes, er et konkret sanseinntrykk, en detalj. Typisk er også en kombinasjon av kjølig distanse og en nesten ubehagelig nær beskrivelse av kropp, lukter og sanseinntrykk. Bokas jeg-person er enslig mor og opptatt av å behandle sin fire år gamle datter helt ærlig: Jeg ser ut av vinduet. Asfalten er våt, det må ha regnet. I det samme snur Sara seg og ser ut hun óg. Det irriterer meg. Hva ser du på, sier jeg. Ingenting, sier Sara. Det er ikke noe svar, sier jeg, ingenting er ikke noe svar! Jeg ser ikke på noe! sier hun. Jeg går bort til henne, stirrer henne i øynene, sier, fy faen, du er dum Sara, dum! Hun ser på meg, leppene hennes er såre og ømme.

Det hverdagslige står sentralt i deler av samtidslitteraturen

Fra Plutselig høre noen åpne en dør (2000), Trude Marstein

Mye av det jeg-personen gjør mot datteren, virker brutalt, nesten på grensen til mishandling. Men jeg-personen selv tenker at hun behandler datteren med «respekt» og nesten som en voksen.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

95


Carl Frode Tillers (f. 1970) Innsirkling er et romanverk i tre bind gitt ut fra 2007 til 2014. Trilogien dreier seg om David som har mistet hukommelsen. Det blir satt inn en avisannonse der de som har kjent ham, oppfordres til å skrive brev for å hjelpe ham med å få minnene tilbake. Mange skriver, også om seg selv. I den første boka møter vi barndomsvennene hans, Jon og Silje, og stefaren Arvid. Slik får vi tilgang til flere livshistorier, som også etter hvert sirkler inn Davids historie. Typisk for bøkene er de mange anstrengte forholdene, mellom ektefeller, kjærester, venner og familiemedlemmer, som avsløres. Her er et utdrag fra starten, som handler om barndomsvennen Jon: Saltdalen, 4. juli, 2006. På turné. Vi rullar sakte inn i sentrum, om dette kan kallast sentrum da, ei lita rundkjøring med nokre hus rundt. Eg sitt framoverbøygd i setet, ser meg rundt, er ikkje eit menneske å sjå, er heilt daudt, stille, er nesten ikkje butikkar her eingong, berre ein stengd kafé og ein kolonial med mørklagde vindauge. Skal vi spele her, ser jo fan ikkje ut som om det bur folk her i det heile tatt, skjønner ikkje kven som bur her heller, kven som vil seg så vondt.

40

Tenk deg hva noen av de du kjenner, ville ha fortalt dersom det var du som hadde hukommelsestap?

En knapp og beskrivende stil uten vurderende adjektiv og poetiske bilder blir av og til også kalt minimalistisk. Det usagte og mellomrommene i tekstene er her viktig. To norske forfattere som ofte forbindes med minimalisme, er Jon Fosse og Kjell Askildsen, som begge er forbilder for mange.

96

Fra Innsirkling (2007), Carl Frode Tiller

Her blir det etablert en scene med mange detaljer, men skildret gjennom tankene og kommentarene til jeg-personen. De er tre unge menn i en bil på turné. Men brått merker jeg-personen at det er noe, kameratene responderer ikke slik han har ventet. De er lei av den sure, kritiske holdningen hans. Som et sjokk forstår han at de ikke liker ham. Slik blir forholdet mellom den du selv mener at du er, og hvordan du oppfattes av andre, tematisert helt fra starten i boka. Johan Harstads skrivestil har også blitt kalt hyperrealistisk. Harstad er mest kjent for noveller og romaner fra hverdagslige forhold, men med et skarpt blikk for detaljer og mellommenneskelige forhold, som novellesamlingen Herfra blir du bare eldre (2001) og Ambulanse (2002), og romanen Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet (2005). En type nøyaktig gjengivelse av virkeligheten finner vi også hos debutanten Maria Navarro Skaranger i romanen Alle utlendinger har lukka gardiner (2015). Her blir hverdagslivet skildret i et muntlig ungdomsspråk sterkt preget det flerkulturelle miljøet på Romsås i Oslo, sett gjennom øynene og ordene til 15-årige Mariana som har chilensk far og norsk mor. Forhold mellom mennesker står også sentralt i Ingvild Rishøis (f. 1978) forfatterskap. I novellene hennes skildres mennesker som har kommet litt skjevt ut, ofte i kontrast til de som er heldigere stilt. Typisk i så måte er Vinternoveller fra 2014, som inneholder tre lange noveller der hovedpersonene er en alenemor uten penger, en far som kommer ut fra fengsel, og tre barn som rømmer fra barnevernet. Personene skildres med medlidenhet og forståelse. I en dialog med fengselspsykologen sier Thomas i «Riktig Thomas» (Vinternoveller) at han er «svikta av alle […] Foreldra mine og hele Norge og alt

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


sammen». «Så du mener menneskeheten?» spør psykologen. Thomas svarer: «Jeg bor jo i verden. Og verden, det er jo ikke noe system. Det er bare noen folk.» Rishøi har så langt (2015) utgitt tre kritikerroste novellesamlinger og flere barnebøker.

Store fortellinger En tendens i vår tid er også de stort anlagte fortellingene, som kan omfatte mange mennesker og lange tidsspenn. Et eksempel er Roy Jacobsens (f. 1954) roman Seierherrene fra 1991, der vi følger personer i samme familie gjennom flere generasjoner, fra fattig slit på Helgelandskysten i 1920-årene til en drabantbytilværelse i Oslo mot slutten av 1980-årene. Det er en hel liten norgeshistorie i denne fortellingen. Krimforfatteren Gunnar Staalesen (f. 1947) gir også et bredt bilde av 1900-tallets historie i tre tjukke romaner: 1900. Morgenrød, 1950. High Noon og 1999. Aftensang (1997–2000). Her er settingen derimot Vestlandet og Bergen. Bøkene skildrer både rikinger og fattige rallarer, og forteller samtidig en krimhistorie som løses i siste bind. I Lars Saabye Christensens (f. 1953) Halvbroren (2002) er handlingen lagt til Oslo. En gutt blir unnfanget når moren hans blir voldtatt av en ukjent en av fredsdagene i 1945. Gutten får navnet Fred og er halvbror til jeg-fortelleren, den kortvokste Barnum. Fred har noe mørkt og foruroligende ved seg, mens den mer sårbare Barnum både beundrer og er redd ham. Historien begynner lenge før brødrene er født, og ender først når de er godt voksne. Boka gir særlig et tidsbilde av Oslo i 1950- og 1960-årene. Det ble også laget en kritikerrost norsk tv-serie basert på Halvbroren, som ble vist første gang våren 2013. Den mest bemerkelsesverdige suksessen etter 1990 er det barne- og ungdomsbokforfatteren Jostein Gaarder (f. 1952) som står for. Det skjedde med romanen Sofies verden (1991), som i brevform gir oss hele den vestlige filosofihistorien pedagogisk framstilt, samtidig med at romanen også er en fortelling om 11-årige Sofie på leting etter svar på store spørsmål. Boka har hatt eventyrlige salgstall i mange land og må utvilsomt ha truffet et behov i tiden. Anne B. Ragde (f. 1957) har hatt suksess med trilogien Berlinerpoplene, Eremittkrepsene og Ligge i grønne enger (2004–2007), som sirkler omkring tre brødre med svært forskjellige liv. Det er laget både teaterstykke og tv-serie basert på disse bøkene. Interessen for denne typen sammenbindende historier blir ofte forklart med både enkeltmenneskers og samfunnets behov for å plasseres i en meningsfull sammenheng. For å kunne forstå dagens samfunn trengs det kunnskap om hvordan samfunnet har blitt til – litt på samme vis som at fortiden er avgjørende for enkeltpersoners identitet.

Andre forfattere som skriver i det store formatet, er Kjartan Fløgstad, Jan Kjærstad og Herbjørg Wassmo.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

97


Kroppen i litteraturen

Det er ofte problematiske sider ved kroppen som blir løftet fram i samtidslitteraturen

Det har vært mye tale om kroppen i litteraturen etter 1990. I en tilværelse der alt ser ut til å flyte, blir kroppen et viktig holdepunkt og en identitetsmarkør. Det kan handle om kroppsdyrking, men like ofte om misnøye, ubehag og noen ganger en særegenhet eller en «defekt» ved kroppen. Beskrivelser av kroppen kan også være et hyperrealistisk trekk. Kroppen er ikke hovedpersonens venn i Fatso (2003) av Lars Ramslie (f. 1974). Jeg-fortelleren Rino er overvektig og venneløs. Livet hans er temmelig ensformig og dreier seg mest om mat og porno. «Mistilpasset, feit og utenfor» er ord han bruker om seg selv. Likevel er det kanskje mest en historie om et menneske som ønsker å finne kjærligheten, og det er mye humor i denne boka. Også andre bøker av Ramslie har kroppslig lemlestelse og fysiske særheter som viktige motiver. Biopsi fra 1997 handler om en sønns forhold til fortiden sin og til en alkoholisert far. Hovedpersonene i Uglybugly (2004) er noe så spesielt som siamesiske tvillinger som er mann og kvinne. En kroppslig defekt eller «feil» kan noen ganger fungere som metafor for en psykisk mangel eller en karakterbrist. Maskeblomstfamilien (2003) av Lars Saabye Christensen handler om en familie som ikke fungerer godt. Jegpersonen, en gutt som er tolv år når handlingen begynner, har et fysisk lyte som vi ikke får helt tak på, men han er også mentalt skadet, og han blir ond. En noe annen tilnærming til det kroppslige finner vi hos forfatteren Per Petterson (f. 1952). «Kroppens svar er det første svar», skriver han i essayet «Stil og språk i klassereisens tid» (2001). Når noe viktig eller dramatisk skjer, reagerer kroppen før hjernen. Hos Petterson er kroppen verken motiv eller tema, men personer som opplever noe, har en kropp som reagerer. Det dreier seg her mer om en måte å skrive på, og om å finne ord. Han skriver i det nevnte essayet: Kroppens svar er det første svar. Som når hovedpersonen i den siste boka mi [I kjølvannet, 2000] ser på TV, og så er det en reportasje der om noe helt forjævlig som har skjedd, noe som i høyeste grad angår han, men han forstår ikke hva han ser, han tenker ikke: Å gud, å gud, noe forferdelig har skjedd, konsekvensene for livet mitt vil bli enorme. Det som skjer er at beina hans klapper sammen, og han tenker; fy faen, jeg har fått MS, det blir rullestol fra nå av. Fra «Stil og språk i klassereisens tid» (2001), Per Petterson

98

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Denne typen skildring av kroppslige reaksjoner kan også koples til ønsket om å framstille tilværelsen «som den er». Men mens Knausgård skildrer bevisstheten som hele tiden reflekterer over det som skjer, skildrer Petterson hvordan noe kjennes i kroppen, hvordan det kjennes å bruke musklene, å svette eller å fryse, eller hvordan det umiddelbart merkes i kroppen når følelsene er gode eller vonde. Som her hvor jeg-personen og vennen Jon er ute og «stjeler hester» og rir på dem:

41

Kroppsfiksering kan være både positivt og negativt. Gi eksempler på begge deler.

Yihaa! skreik jeg, og hørte stemmen min godt, men det var som om den kom fra et annet sted, fra det store rommet hvor fuglene sang, et fugleskrik fra inne i den stillheten, og et øyeblikk var jeg helt lykkelig. Brystet mitt vida seg ut som belgen på et trekkspill, og hver gang jeg pusta, kom det toner. Fra Ut og stjæle hester (2003), Per Petterson

Dette betyr ikke at Petterson først og fremst skriver om noe kroppslig. Flere av bøkene hans kretser om et bestemt punkt eller en avgjørende og noen ganger dramatisk hendelse som preger hovedpersonen for livet.

Gud og meningen med livet Gud, religion og mystikk ser ut til å ha fått en mer framtredende plass i litteraturen igjen etter 1990. Dette viser seg i form av mer bruk av religiøse ord og bilder, men også ved at tematikken kan dreie mot det mystiske og religiøse. Mange romanpersoner grubler over tilværelsens store spørsmål, og hos flere fins det en lengsel etter en autoritet som kan gi dem sikre svar. I Jon Fosses (f. 1959) diktning er det religiøse og mystiske til stede på flere måter. I et dikt skriver han: «Usynlege hender leier oss / rundt omkring ingen ser hendene ingen veit om dei» (fra Auge i vind, 2003). Svært tydelig er det religiøse aspektet i romanen Morgon og kveld fra 2000, der hovedpersonen Johannes følges gjennom både fødsel og død. Under fødselen er faren Olai redd for døden og grubler blant annet over det at det onde fins i verden selv om Gud er god. Romanen skildrer også på en merkverdig måte livet etter døden. Fosse er ellers en av våre viktigste dramatikere (se side 109). I flere av Dag Solstads romaner er også spørsmålet om Gud eller fravær av en gud til stede. I Professor Andersens natt (1996) blir professoren vitne til et mord på selveste julenatten, men kommer seg ikke til å melde fra om det. Hendelsen gir ham ikke fred i ettertid. Dette fører blant annet til at han ser behovet for en overordnet autoritet. Hvert menneske kan ikke ha sin egen moral, sin egen Gud.

Behov for mening i en uoversiktlig verden. Dette fotoet er tatt i New York

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

99


Hanne Ørstavik

42

Du skal referere innholdet fra side 99 til side 100 muntlig til sidemannen. Lag en liste over forfatterne som er nevnt, og skriv stikkord til hver forfatter. Avslutt med å grunngi hvorfor temaene her er sentrale i vår tid.

Hanne Ørstavik (f. 1969) lar kristne miljøer og problemstillinger danne rammen rundt flere av romanene sine, men ofte handler det mer om sprik mellom ord og virkelighet enn om religion. Mest eksplisitt er dette i Presten (2004), der hovedpersonen Liv er en nyutdannet prest som ønsker å forkynne og hjelpe andre i kriser, men som strever med å kommunisere. Når hun helst bør komme med støttende ord til foreldre som har mistet en datter, blir hun taus. Ord om nestekjærlighet og frelse blir bare tomme fraser for henne: «Ordene sto der og slang med tomheten sin, med sitt uforpliktende ingenting.» Ørstaviks mest kjente romaner er imidlertid Kjærlighet (1997) og Like sant som jeg er virkelig (1999). I begge er forholdet mellom mor og barn sentralt, og i begge svikter moren. I den første boka skjer dette fordi moren er for opptatt av seg selv og bokstavelig talt glemmer niåringen Jon, og i den siste boka fordi moren er for opptatt av å kontrollere den voksne datteren. Etiske spørsmål blir viktige også her. Erlend Loe skriver ikke om Gud eller religion, men ønsket om at det skal finnes en plan og noe større enn en selv, er påfallende i bøkene hans. Et eksempel er romanen Naiv. Super (1996). Hovedpersonen her får et slags sammenbrudd fordi han plutselig har mistet begeistringen og troen på at alt skal gå bra til slutt. Blant annet ønsker han at han hadde «en læremester», som skulle gi ham oppdrag som virket meningsløse, men at det så skulle vise seg at «det fantes en dypere mening bak det hele, og at mesteren hele tiden hadde hatt en snedig plan». Men slik er ikke virkeligheten, og dette gjør jeg-personen urolig. Han er i overkant naiv både i språk og tanker, og spriket mellom de store spørsmålene og den lette stilen er ofte komisk og til tider ironisk. Det finnes også en framvekst av politiske og samfunnsengasjerte episke tekster i nyere tid. Det politiske er ikke så tydelig som det var på 1970-tallet, men flere forfatterskap tar opp forholdet mellom klasser, for eksempel Tiller og Rishøi (se over). Vigdis Hjorths bøker har også politiske undertoner og kommenterer samfunnsforhold. Et eksempel er Et norsk hus (2014), der hovedpersonen leier ut deler av huset sitt til fremmedarbeidere, men der det viser seg at det ikke er så lett å vise toleranse i praksis som i teorien. Boka kan slik sies å undersøke holdninger til andre. Også økologiske spørsmål har i økende grad blitt tematisert av norske forfattere. Men der 1970-tallsforfatterne var opptatt av lokale miljøutfordringer, er samtidsforfatterne mer opptatt av de globale miljøutfordringene.

Kriminallitteratur Kriminallitteratur (krim) er trolig den mest leste litteraturtypen i vår tid, både i Norge og i andre land. Mange har vært opptatt av å diskutere hvorfor det er slik, og om dette er en heldig utvikling eller ikke. En opplagt mer generell

100

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


grunn for suksessen er den underholdningsverdien som ligger i at leseren blir trukket med i løsningen av en gåte. At populariteten har økt de siste tiårene, kan selvfølgelig ha å gjøre med markedsføring, men det kan også ha andre årsaker. En av dem er at det i krim som regel ikke skal være løse tråder til slutt. Alt som skjer, har vanligvis en forklaring. Kanskje er behovet ekstra stort for slike «ordensfortellinger» i et uoversiktlig samfunn som vårt? Det er mulig å se noen tendenser i utviklingen av kriminallitteraturen i Norge etter 1990. Krim på 1990-tallet var ofte sosiologisk orientert med utgangspunkt i bestemte miljøer. Et eksempel er Gunnar Staalesens bøker om privatdetektiv Varg Veum, en tidligere barnevernsarbeider med en kritisk holdning til deler av samfunnsutviklingen og med kontakter inn i en kriminell «underverden». På 2000-tallet har kriminallitteraturen derimot vært mer individfokusert, med større vekt på psykologiske portretter. Samtidig er det ikke uvanlig at krim både før og nå er opptatt av å undersøke både de samfunnsmessige og menneskelige årsakene til forbrytelser. Det fins krim av alle kvaliteter, fra de enkle og skjematiske krimbøkene, med personer som pappfigurer, til krimbøker der språket og miljø- og persontegningene er minst like interessante og godt gjennomført som i annen kvalitetslitteratur. Karin Fossum (f. 1954) er eksempel på en krimforfatter som tilfredsstiller både krimelskere og litteraturkritikere. Fossum utmerker seg med å tegne troverdige psykologiske portretter med stor forståelse for sosialt mistilpassede og litt skakkjørte personer. Samtidig kalles hun gjerne med en klisjé for en «spenningens mester», og noen ganger nærmer bøkene hennes seg thrilleren, oftest med inspektør Konrad Sejer som gjennomgangsfigur. Elskede Poona (2000) er blant hennes mest kjente romaner. Her er krimplottet nedtonet, og med stor forståelse skildrer hun en ensom og litt tafatt mann fra landsbygda i Norge som reiser til Mumbai for å hente seg en kone. Men så skjer det et drap, og inspektør Konrad Sejer må løse gåten. Unni Lindell (f. 1957) har skrevet mange bøker om etterforskeren Cato Isaksen og hans kvinnelige medhjelper. Typisk for disse bøkene er det at leseren får innsikt i mange personer, og ofte vet vi til og med hvem forbryteren er. Spenningen knyttes blant annet til hvordan etterforskerne kommer til å klare å nøste seg fram til sannheten.

Fra filmatiseringen av Bitre blomster av Gunnar Staalesen

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

101


Posthumt: etter en persons død

Psykologiske portretter av litt ødelagte eller «gale» personer er en av Lindells spesialiteter. Lindell er svært produktiv og skriver også for barn og ungdom og i mange sjangrer. Blant norske mannlige krimforfattere må særlig Jo Nesbø (f. 1960) nevnes. Han slo gjennom for alvor med Rødstrupe i 2000. Ett av Nesbøs kjennetegn er en uforutsigbar intrige, der leseren gang på gang tror at løsningen er i sikte, for deretter å bli lurt trill rundt. Handlingen blir ofte satt inn i en større samfunnsmessig sammenheng, og i flere av bøkene hans utforskes spesielle miljøer, for eksempel Frelsesarmeen i Frelseren (2005). Andre ganger involveres mennesker i flere land, og internasjonale nettverk og politiske forhold får betydning for handlingen. Rødstrupe skiller seg ut i forfatterskapet ved å hoppe både i tid og rom mellom samtiden i Norge og hendelser i både Norge og ute i Europa under den andre verdenskrigen, blant annet i Leningrad og Tyskland, der bakgrunnen for hendelser i nåtiden ligger. Svenske Stieg Larsson (1959–2004) er eksempel på en samfunnskritisk og politisk godt orientert krimforfatter. I Menn som hater kvinner (2005) er en uskyldig dømt finansjournalist og en kvinnelig datasnok et radarpar. Et viktig tema i boka er, som tittelen viser, nettopp menn som hater kvinner. Samtidig er også det offentlige omsorgssystemet i Sverige og ulike typer maktmisbruk tema. Boka er den første i en trilogi som ble utgitt posthumt. Skandinavisk krim er for tiden en stor eksportvare internasjonalt. Det gjelder både bøker, filmer og tv-serier. Selv om hovedhensikten med en god kriminalroman er å underholde, kan sjangeren også vise viktige sider ved samfunnet og menneskelige vilkår.

Lyrikk: Stort mangfold 1 kommentar av anonym standupkomikere og poeter er egentlig det samme bortsett fra at poeter er morsomme Fra Aaliyah (2011), Audun Mortensen

102

Lyrikk møter vi alle hver dag i form av sangtekster. Det er kanskje ikke så mange som jevnlig leser dikt, men det viser seg at når det skjer noe dramatisk eller noe som vekker sterke følelser, leter mange etter ord for det de opplever og tenker. Hverdagslyrikken fins dessuten i stor grad på sosiale medier, og forbausende mange skriver dikt selv. Her skal det først og fremst handle om den lyrikken som er utgitt som lyrikk. Noe av det typiske for lyrikk etter 1990 er at den går i mange retninger, og at det er mye eksperimentering og lek. Det er også en del politisk engasjement i samtidslyrikken, i tillegg til at diktene tar opp store sentrallyriske temaer, som livet, døden og kjærligheten. Og ofte gjør diktene flere av disse tingene på en gang. Siden mangfoldet er så stort, blir dette først og fremst noen eksempler på ulike typer lyrikk og en presentasjon av noen sentrale lyrikere i vår tid.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Lek med uttrykksformer: Tilnærming mellom språk og bilde En tilnærming mellom språk og bilde er en av tendensene i lyrikken etter 1990. Visuell poesi er en betegnelse som kan brukes om denne tendensen. Tilnærmingen mellom språk og bilde kan foregå på mange måter. Her er fire varianter: For det første kan lyrikken forsøke å beskrive noe med ord slik at leseren kan se det for seg. Hanne Bramness (f. 1959) har skrevet en samling som heter Uten film i kameraet (2010). Selve tittelen forteller at hun forsøker å fange noe nesten som med et kamera, men med ord i stedet for med film (eller en minnebrikke). I denne samlingen er det også dikt som er skrevet til helt bestemte eksisterende fotografier. Fotografiene er oppgitt, men de er ikke trykket sammen med diktet. I disse tilfellene beskriver ikke diktet bare fotografiet, men det kan også si noe om det som skjedde før og etter at bildet ble tatt. Dette ser vi eksempel på i diktet «På vårens første dag …»: «På vårens første dag ser vi en brunbleik gutt / runde hjørnet og løpe rett inn i sollyset, tynga / av en literflaske under hver arm […].» Slik kan diktene vise hva fotografiet ikke kan vise, men dette viser også at de ordene du setter sammen med et bilde, styrer hva du legger merke til ved det. Slik er det kanskje med alt språk: Det bestemmer hva vi skal legge merke til både rundt oss og på bilder. En helt konkret blanding av ord og bilde på papir finner vi hos Gunnar Wærness (f. 1971). For samlingen Bli verden i 2007 fikk han faktisk en tegneseriepris! Sidene er fylt av tegninger med tekst i små remser, noen steder som snakkebobler. Tittelen Bli verden gir assosiasjoner til den kristne skapelsesberetningen, men det som avbildes, ser her mer ut til å være i forfall enn helt nytt. Tekst og bilde danner til sammen en ikonotekst som peker i mange forskjellige retninger: sort-hvittfilm, mytiske fabeldyr, klassisk og surrealistisk kunst og religiøs litteratur og

Ekfrase: en tekst som beskriver et bilde

Fra Gunnar Wærness: Bli verden (2007)

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

103


illustrasjon osv. Det er også svart humor og parodi her. Samlingen dreier seg om en verden det er vanskelig å få sammenheng i, og det er kanskje litt av poenget. I nederste kant av siden som er avbildet på forrige side, står det: «alt vi ikke forstår må vi huske ord for ord». Dette kan leses som et generelt visdomsord som peker på at det er forskjell på å forstå og å lære «ord for ord». Men det kan også være en kritikk av en slik holdning. Wærness skriver også lyrikk som består kun av ord, slik dikt tradisjonelt har gjort. Mest kjent her er samlingene Takk fra 1999 og Hverandres fra 2006. I sistnevnte finner vi også diktet «Kjære bønn». Det begynner slik:

43

Hva vil du si er sentralt i dette utdraget fra diktet «Kjære bønn»? Studer gjerne både tema og form.

Katt eit svevehopp gjennom lufta og så ligg du der igjen ein varm mjuk skinnfell over fanget mitt lukkar dei gule augene dine og set motoren i gang endå vi ikkje skal nokon stad Fra På ein krakk på ein stol (1998), Solfrid Sivertsen

104

Kjære bønn jeg ber deg   måtte det komme ikke bare ord og bilder   men et menneske gjennom dine ord  et menneske som finnes som kaller meg  og finner meg kjære bokstaver  reis dere og be stav meg et navn  et jeg ikke kan

En annen måte å kombinere bilde og ord på er det som kan kalles konkret poesi. Det vil si at selve den visuelle formen på diktet har betydning for forståelsen av det. Da kan diktet leses som en bildeflate i tillegg til at det består av ord, for eksempel som i diktet «Katt» av Solfrid Sivertsen (f. 1947). I dataalderen har konkret poesi også fått nye former. For eksempel åpner den digitale utviklingen for at ordene eller bokstavene nå kan bevege seg rundt på skjermen eller dukke opp i bestemte mønstre eller rytmer. Et eksempel på dette er Ottar Ormstads (f. 1947) «Svevedikt» (2013). Dette diktet ser ut som noen bokstaver som er strødd utover en hvit side, men når en klikker på dem, begynner de å bevege seg rundt og lage ord som kommer fram og forsvinner igjen. Det at et dikt trer gradvis fram, kalles med et fagord for kinetisk poesi. Det særegne for digital lyrikk er at det kan være mulig for leseren å påvirke rekkefølgen på ordene, eller at det kan være mulig å bestemme tempo, og hva som skal kombineres. Dette er med andre ord lyrikk som hypertekst, også kalt hyperpoesi. En utgivelse som eksperimenterer med de nye digitale mulighetene, er Soldatmarkedet av Monica Aasprong (f. 1969). Den kom ut som bok i 2003, men har siden blitt presentert på mange forskjellige måter på skjerm og kombinert med bilder, lyd og forskjellige sorter layout. Tittelen Soldatmarkedet er en norsk oversettelse av en plass i Berlin som heter Gendarmermarkt. I virkeligheten ligger denne plassen foran et konserthus og mellom en tysk og en fransk kirke. Derfor passet dette navnet godt som navn på en tekst der forskjellige kunstarter og ideer kan krysse hverandre litt tilfeldig, og der leserne som kommer forbi, ser forskjellige ting. En versjon fra 2007 ligger på nettet. Der kommer det fram ord og deler av ord ordnet i

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


firkantede mønstre. De ulike delene av «bildet» kan klikkes på, skrolles i og blas i på forskjellige måter. Det er bokstavene i tittelordet som er byggeklossene.

Å finne opp et nytt språk Alle lyrikere er opptatt av å utforske og leke med språkets muligheter, men noen gjør det mer enn andre. Et eksempel på det er Øyvind Rimbereids (f. 1966) diktsamling Solaris korrigert fra 2004. I titteldiktet «Solaris korrigert» finner forfatteren rett og slett opp et nytt språk, som er en blanding av mange språk. Men om du leser diktet høyt, er det likevel ikke helt umulig å forstå. Her er bokas første linjer: WAT vud aig bli om du ku kreip fra din vorld til uss? SKEIMFULL, aig trur, ven da kommen vid diner imago ovfr oren tiim, tecn, airlife, all diner apocalyptsen

Dette diktet omfatter om lag halve boka og er et vel 40 sider langt fortellende dikt, men det er også mulig å lese som en rekke fragmenter. Resten av boka inneholder dikt skrevet på tilnærmet stavangerdialekt. Diktjeget i «Solaris korrigert» befinner seg i et framtidsunivers der stedet er Stavgrsand og året er 2480. Stavgrsand er et høyteknologisamfunn, der «jaig» ser ut til å være arbeider, med håp om et godt liv med kjæresten Shiri. Det synes som om noe har gått galt, og at de nå skal leve et slags kunstig liv langt nede i de tomme gassbrønnene i havet. Men midt i alt dette voldsomme strever jeg-personen med ganske kjente problemstillinger. Kanskje får ikke Shiri arbeid der nede. Er det egentlig nok med kjærlighet dersom en ikke har noe annet? MI eigen syster seis Shiri ne er ou stola an. SYSTER seis «Shiri kan ne ein stabil life faa i new-depth-sea-botten-life, ven du must fara der ned […] DET seis i Bibl at «love stands ovfr all ting». MEN stand du onli i love, haf ne andr gifts, hendels, arbeid du da risk standa og standa og standa

Fra Solaris korrigert (2004), Øyvind Rimbereid

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

105


I diktsamlingen Orgelsjøen fra 2013 av samme forfatter er forholdet mellom mennesker og teknologi et sentralt tema, men samlingen kan også leses som en hyllest til musikken, kunsten og naturen. Samlingen tar blant annet for seg hvordan stadig nye teknologier skaper nye «toner» i det mektige orgelet som verden er, for eksempel oppfinnelsen av telefonen: «dette røret (…) // Og du løfter det: / over hele verden / har en ny konsert / allerede begynt». Men vitenskapen er også farlig. I et dikt skriver han: «Sorgen inni en kommende / verdenstragedie / får mennesket ta seg av». Det ligger dermed kanskje en sivilisasjonskritikk i Rimbereids lyrikk. I alle fall kan den leses som kommentarer til vår tid. En annen forfatter som blander gamle og nye språkformer, er Erlend Nødtvedt (f. 1984). Dette diktet er fra diktsamlingen Bergens beskrivelse (2011): Sommeren 1248 blev Haakon Haakonsøn kronet. Da maatte der reises Telte overalt i Kongsgaarden for at Gjæsterne kunde gå tørskoede. faen faen zik zak! faen faen tik tak! faen det regner i Dag det drypper på Tak over Bjoergvin graater Himmelrik Fra Bergens beskrivelse (2011), Erlend Nødtvedt

Hvordan viser dette boksomslaget tilbake i historien?

106

Tittelen Bergens beskrivelse er nesten den samme som den Holberg brukte på ett av sine historieverk om Bergen by fra 1700-tallet. I diktet skriver også Nødtvedt om en historisk hendelse, men sett på humoristisk avstand. Gammelmodig rettskriving og religiøse uttrykksmåter blandes med ganske moderne banneord og en omskriving av Obstfelders dikt «Regn» fra 1890-tallet. Vi finner mye lydmalende ord, lek med form, innslag av ulike typer språk og uttrykksmåter og dialog med eldre tekster hos Nødtvedt. Mindre humoristisk, men ikke mindre interessert i å utforske språket og få leseren til å tenke, er Tone Hødnebø (f. 1962). Hun skriver korte dikt der ordene i seg selv gjerne er lette å forstå, men der det kan kreve tenkning å forstå meningen i linjene og strofene. Her er de første linjene fra et dikt uten tittel: «Himmelen er et kraftverk / som durer hele døgnet gjennom / himmelen konstruerer et system / som fanger opp hver minste bevegelse / fra blader, insekter og mennesker» (Mørkt kvadrat, 1994).

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Både reflektert og leken, rå og humoristisk er Gro Dahle (f. 1962). Hun river ned skillene mellom høyt og lavt, humor og alvor. Med sitt enkle språk flytter hun rundt på vante forestillinger, for eksempel om mor og barn: Jeg skjærer datteren min ut av selje. Spikker en fløyte av fingrene hennes. Når jeg blåser i henne, hører jeg hvor vakkert hun gråter. Jeg kler barnet mitt på meg. En brynje. En rustning. Et datterskjold. Holder henne foran meg på fanget. Fanget mitt er en trone. Folket jubler. Fra Hundre tusen timer (1996), Gro Dahle

Det bildet Dahle gir av verden, er både enkelt og komplisert, med både vennlighet og smertefulle stikk:

Gro Dahle

Jeg kan ikke hjelpe deg selv om jeg ville jeg kan bare fange deg opp i armene mine sy dine knapper i blusen og si at dette er verden og verden er verden og verden er verden Fra Apens evangelium (1989), Gro Dahle

I boka Regnværsgåter (1994) er alle diktene hennes formet som små gåter som reflekterer over det tilsynelatende enkle spørsmålet: «Hvem mangler en bokstav for å elske? / Det er esken, det / Åpner du den / ser du hvor tom den er.» Dahle skriver også barnebøker, essay, romaner og noveller. Hennes hittil siste diktsamling er Støvet, hunden, skyggen og jeg, som kom i 2011. Særlig Rimbereid og Nødtvedt inkluderer som sagt elementer av andre språk og tradisjoner i diktene sine. Innslag av intertekstuelle referanser og rester av andre tider fins også hos Steinar Opstad (f. 1971), som debuterte med Tavler og bud i 1996. Karakteristisk for ham er mye bruk av ord og uttrykk fra kristen tradisjon, gjerne i en landlig setting med åker og skog, plog, øks og spade. Et annet tilbakevendende motiv hos ham er forholdet mellom far og sønn, men kanskje like mye handler det om ulike tiders tenkemåter. Opstads dikt er visuelle og skaper bilder i hodet til leseren.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

107


Et kjent dikt fra debutsamlingen hans er dette: Skjærereiret i kveldssola, det brenner Pappa løfter jernspaden vil ødelegge redet og eggene Det ligger for nært huset sier han, en familie blir for nær en annen Redet faller i grusen en gul flytende væske Kveldssola kritter opp beskjeder i ansiktet mitt, beskjeder i huden om at jeg skal ta på meg skjærereiret som en tornekrans gå ut og tale i liknelser til barn i alle aldre voksne i alle avskygninger

Fra Tavler og bud (1996), Steinar Opstad

I diktsamlingen Avhymninger fra 2009 finner vi diktet «Guernica 1937 – Bagdad 2003», som knytter sammen ødeleggelsene som fascistene sto for under den spanske borgerkrigen, da Picasso malte sitt bilde Guernica, og Bagdad, som ble ødelagt av NATO-styrker i 2003. Dette er et eksempel på en annen tendens i samtidslyrikken, nemlig samfunnsengasjement og politisk kritikk.

Samfunn og engasjement i lyrikken President Bush etter invasjonen i Irak, 2003

108

Deler av lyrikken etter 1990 har vært mer orientert mot samfunnsmessige spørsmål, krig og politiske emner enn tidligere, men som alltid handler det også om forholdet mellom mennesker og mellom mennesker og verden. Et eksempel er diktene i samlingen Krigslogikkene av Anne Bøe (f. 1956). Den kom ut i 2001 og gir et tidsbilde av stemningen etter terrorangrepene mot USA 11. september samme år. I «Hva for en tid» spør Bøe: «hva for en tid er dette, plutselig er vi alle amerikanere og bush / er vår mann, folk som hever røsten litt for høyt, kan risikere trusler». Hvorfor gjør akkurat dette angrepet og denne krigen så sterkt inntrykk på oss når vi «sov» gjennom så mange andre: «kriger, invasjoner, rullet og dundret de ikke over skjermene?» Inger Elisabeth Hansen, som vi siterte i innledningen til dette kapitlet, er også en

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


lyriker som har markert seg med stort samfunnsengasjement. Ofte handler det om å forsvare det menneskelige i situasjoner der krig og konflikter rår grunnen. «Jeg holder ham for han / er andres elskede», skriver hun i samlingen I rosen (1993). Trask. Forflytninger i tidas skitne fylde (2003) dreier seg delvis om hvordan historien setter spor. Vi er mennesker, og vi er prisgitt den sammenhengen vi inngår i. I grunnen er også mange av de lyrikerne som er nevnt andre steder i dette kapitlet, samfunnsengasjert. Også lyrikken deres kan leses som politiske eller generelle kommentarer til vår tid.

To dramatikere i verdensklasse: Fosse og Lygre Etter 1990 har norsk drama hatt en opptur. Her står Jon Fosse i en særstilling. Etter at han begynte å skrive drama i 1994, ble han raskt en av de mest spilte dramatikerne i Europa, og tekstene hans er oversatt til over 40 språk. Også Arne Lygres skuespill har nådd langt ut over Norges grenser. Selv om de to forfatterne er ulike, har de det til felles at begge skriver stykker som handler om ganske universelle problemstillinger, som familie, kjærlighet, kontakt eller mangel på kontakt, viktige valg, liv, død, skyld og savn. Det er som oftest ikke snakk om konkrete samfunnsspørsmål, men mer om allmennmenneskelige forhold. Felles for begge er det også at hendelsene foregår på ikke nærmere angitte steder. Hos Fosse dreier det seg ofte om et lite sted på bygda. Personene kan også befinne seg på ulike tidsplan eller steder som vises parallelt på scenen. Hos Lygre er det som regel minimalt med stedsangivelse. Det er som regel få personer med hos begge, og personene nevnes ofte ikke med navn, men med pronomen som han, ho/hun eller roller som jenta, gutten, mora, faren osv. Noe av det som særpreger Fosses skrivemåte, er en repeterende stil og en egen intensitet. Dialogene hans virker trivielle, nesten hyperrealistiske, med alle sine korte svar og avbrytelser: «Ja», «Jo, då», «Det er no», «Det går bra», «Kanskje», «Nei, ikkje noko», «Er det du», osv. Det er slik folk snakker sammen i virkeligheten. Det er mye som ikke blir sagt, og det er dermed stort rom for tolkning. Personene snakker sammen, men de snakker ofte forbi hverandre. Det oppstår misforståelser, eller de hører ikke egentlig på hverandre. Noen ganger er det som om de avleverer utsagn av gammel vane.

44

Lag en kort oppsummering av innholdet i avsnittet om lyrikk i samtiden.

Les mer om hyperrealisme på side 95. 

Fra en oppsetning av Jon Fosses Jenta i sofaen, Den Nationale Scene

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

109


Han En liten leilighet. Tomme rom. Nesten ingen møbler. Du og jeg. Meg Ja. Han Det er slik det er. Fra Ingenting av meg (2014), Arne Lygre

110

Et eksempel på dette er Namnet fra 1995. «Guten» og «Jenta», som begge er i tenårene, kommer hjem til jentas foreldre. Jenta har blitt gravid. Det er første gang gutten er hjemme hos jenta, og det er lett å føle hans usikkerhet og hans ønske om å bli kjent med både stedet og familien. Samtalene mellom gutten og jenta er preget av at jenta er misfornøyd, særlig med at gutten ikke «bryr seg». Blant annet snakker de om navnet barnet skal få: JENTA: «Du bryr deg ikkje / GUTEN: Olav er vel eit fint namn / JENTA: Du meiner ikkje det / Blir lei seg igjen / Kan du ikkje bry deg litt / GUTEN: Kvifor ikkje / Kva er gale med Olav». Foreldrene virker uinteressert i gutten, og jenta hjelper ham ikke til å føle seg velkommen. Det er mye kaldprat. Moren snakker stadig om dem hun har møtt på butikken, og faren vil hele tiden gå og legge seg. Det er som om ingen sier det de egentlig tenker på, eller som betyr noe for dem, og det danner seg en intens stemning av handlingslammelse og negativ spenning. Når Fosse sammenliknes med Ibsen, er det ikke på grunn av skrivemåten, men heller fordi han i likhet med Ibsen tar opp emner og problemstillinger som treffer mennesker overalt, uavhengig av tid og sted. Noen andre kjente drama av Fosse er Nokon kjem til å komme (1996), Ein sommars dag (1998) og Draum om hausten (2003). Også Arne Lygre (f. 1968) er opptatt av kommunikasjon mellom mennesker, men også av identitet. Hvordan er og blir mennesker den de er? Noe av det spesielle hos Lygre er forsøket på å få fram hvordan det hele tiden foregår flere dialoger i og mellom oss. Mennesker tenker og føler noe annet enn det de sier, og de har dermed flere perspektiver samtidig. Men hvem er en egentlig? Lygres skuespill vil vise fram de ulike perspektivene hos personene ved at det i tillegg til replikkene er metareplikker som kommenterer det som blir sagt. Ingenting av meg fra 2014 kan tjene som et eksempel på dette. En kvinne og en mann møtes på byen. Hun forlater mann og barn for ham. De vil forsøke å starte et liv «uten fortid», men både personer og hendelser fra fortiden dukker opp og forkludrer nåtiden. Fra første scene tviler, vurderer og grubler kvinnen på om dette kan gå. Det er kvinnen som er «Meg». Vi ser altså handlingen fra hennes indre – kanskje. For det er ikke markert i teksten vi leser, hva som er replikker, hva som er scenehenvisninger, og hva som er tanker. Se starten av stykket i margen. Innimellom fungerer «Meg» nesten som en forteller, for eksempel når vi får vite at hun kjører hjem til mannen sin (som heter Eks) og pakker kofferten sin mens han sover. Lygres stykker er ikke realistiske på samme måte som Fosses. Det er nesten som om en kubistisk maler forsøker å vise oss mange sider ved motivet på en gang. Lygres dramatikk passer dermed godt som avslutning på denne framstillingen av litteraturen i vår tid, som typisk utypisk og med uklare grenser mellom virkelighet og fiksjon.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Tøm teksten

Ditt og datt

 1 Nevn noen politiske begivenheter som har preget tiden etter 1990.

1 Studer åpningsbildet til kapitlet. De klare referansene til kunsthistorien legger flere tilleggsbetydninger til bildet. Hvilke tilleggsbetydninger? For å kunne svare på dette må du finne ut mer om bildene av Johannes Vermeer og Edvard Munch.

 2 Forklar begrepene iscenesettelse og autentisitet.  3 Hvorfor kan det være et problem at fiksjon og fakta blandes?  4 Gi eksempler på litteratur der grensen mellom fakta og fiksjon er uklar.  5 På hvilke måter er det selvbiografiske sentralt i litteraturen etter 1990?  6 Forklar begrepet hyperrealisme.  7 Hva karakteriserer de store fortellingene som er presentert i dette kapitlet?  8 Hvordan kan vi forklare den sterke interessen for store fortellinger i vår tid?  9 Hva vet du om Jon Fosse som forfatter etter at du har lest dette kapitlet? 10 Gi en definisjon av kriminallitteratur. 11 Gjør greie for noen tendenser i lyrikken i denne perioden. 12 Hvordan vil du forklare begrepet multimodal poesi? 13 Gi et eksempel på lyrikk som blander flere språkformer. 14 Hva er karakteristisk for drama av Jon Fosse og Arne Lygre? Pek på både likheter og forskjeller mellom dem.

Tenk deg om 1 Hvorfor er mange opptatt av kroppen i vår tid? 2 Ser du noen sammenheng mellom tendenser i litteraturen og i samfunnet etter 1990? 3 Er det noen trekk som du mener preger alle typer tekster fra vår tid? Hvilke, og hvordan?

2 Les tekster i tekstsamlingen av minst to av forfatterne som er nevnt i dette kapitlet. Hvordan er de representanter for vår tid? 3 I denne læreboka mangler det et avsnitt om norsk og nordisk barnelitteratur etter 1990. Finn aktuelle nettkilder og andre kilder, og skriv selv et slikt avsnitt. 4 Det mangler også et eget avsnitt om norsk og nordisk film etter 1990. Bruk nettkilder og andre kilder. Hvilke ti filmer ville du tatt med i et slikt avsnitt? Hvorfor akkurat disse filmene? 5 Gruppearbeid: Besøk en bokhandel. Hvilke ti bøker er mest iøynefallende presentert i butikken? Hvilken type bøker markedsføres ivrigst? Hvem er målgruppa? 6 Gjør greie for begrepene modernisme, postmodernisme og ekspresjonisme. Vil du si at noen av disse begrepene passer på noen av de lyrikerne som er nevnt i dette kapitlet? 7 Finn ut hva som menes med «new journalism». Hvordan kan dette fenomenet knyttes til tendenser i samtidslitteraturen? 8 Les det Per Petterson skriver om kroppslige reaksjoner på side 98. Forsøk å beskrive hvordan det kjennes i kroppen hos en person som føler: a redsel b forelskelse c sinne i en tenkt situasjon 9 Lars Norén og Cecilie Løveid er to andre, viktige samtidsdramatikere. Finn kort litt informasjon om begge. Har de noe til felles med Arne Lygre og Jon Fosse?

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

111


2 SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE Som journalist og forfattar er eg uhyre glad i valfridomen i norsk. At eg har mange ord å velja mellom for det same. At eg kan skrive dør og døyr, røynda og verkelegheita, syna og visa. Eg kan tilpassa ordvala til det eg skriv om, eller den eg vil vera når eg skriv, eller dei eg skal sitera når eg skriv. Og eg har to fullgode skriftspråk å ta av, nynorsk og bokmål. Og når eg vil uttrykka mine tankar, er det nynorsken som kling i lag med mi muntlegheit, og er min identitet. Å komma nær dei du skal formidla, å gjera levande menneske levande for publikum, det er eit mål eg prøver å nå, kvar einaste dag. 112

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

Linda Eide, journalist og forfattar


D

ette kapittelet handlar om korleis skriftspråket i Noreg har endra seg dei siste hundre åra, og om årsakene til desse endringane. Ikkje minst skal vi diskutere framtida til det norske språket i ei globalisert verd. Kapittelet handlar vidare om kva som kjenneteiknar talemålet i Noreg, altså dialektane våre. Vi skal også sjå nærmare på likskapar og skilnader mellom språka i Norden. Kva er det som gjer at vi forstår kvarandre så godt som vi trass alt gjer, og kva skaper størst utfordringar? Dessutan skal vi lære om den samiske språkhistoria, og vi skal lære om særtrekk ved det samiske språket.

• SPRÅKDEBATT OG ­SPRÅKPOLITIKK • SAMISKE SPRÅK

FØR DU LES 1 Dette kapittelet er delt opp i fire hovudemne. Del arket ditt i fire ruter, ei rute til kvart emne. Bruk fem minutt til å skrive ned relevante stikkord. Kva veit du om emna frå før?

• NORSKE TALEMÅLS­ VARIANTAR • NORDISKE SPRÅK

2 Studer tidslinjene på side 117 og side 143. Skriv ned nye stikkord i rutene. 3 Skum raskt over sluttoppgåvene til kvart kapittel (side 141, 149, 165 og 173). Føy nye ­sentrale stikkord i rutene dine.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

113


Dette har skjedd … I Panorama Vg2 såg vi korleis det utvikla seg to norske skriftspråk i den siste halvdelen av 1800-talet, og korleis denne skriftspråkssituasjonen etter kvart fekk offentleg godkjenning gjennom offisielle vedtak. Årsaka til dette var at vi hadde gått ut av unionen med Danmark i 1814, og då blei etter kvart spørsmålet om eit eige norsk skriftspråk aktuelt. I tråd med hovudtankane i åndsretninga romantikken, som dominerte i denne perioden, var det ei utbreidd meining at ein nasjon og eit folk burde ha sitt eige språk. Frå 1814 kom vi rett nok i union med Sverige, men i denne unionen var vi nokså frie samanlikna med i unionen med Danmark, og svenskane prøvde aldri å innføre svensk skriftspråk i Noreg. Fleire av dei profilerte kulturpersonane i den første halvdelen av 1800-talet tok opp spørsmålet om korleis eit eige norsk skriftspråk burde sjå ut. Ein av desse var historikaren P.A. Munch (1810–1863), og etter kvart kom også forfattaren Henrik Wergeland (1808–1845) med. For å kunne utvikle eit norsk skriftspråk blei det fort behov for kunnskap om det norske språket. Denne utviklinga bygde i utgangspunktet på einskildpersonar sine språklege interesser. Dei dokumenterte og framstilte det norske språket i ordbøker, grammatikkar og språklege avhandlingar frå 1830-åra og framover. Ivar Aasen (1813–1896) og Knud Knudsen (1812–1895) var sentrale i dette arbeidet, og la grunnlaget for dei to norske skriftspråka nynorsk og bokmål. Aasen meinte at ein måtte frigjere seg frå det danske språket ved å ta utgangspunkt i dialektane rundt omkring i landet. Dette blei kalla den revolusjonære linja, fordi målet var å skape eit nytt skriftspråk. Knudsen meinte at ein heller burde fornorske det dansk-norske skriftspråket som blei nytta i Noreg, ved gradvis å føre inn norske ord og uttrykk og norske former. Difor blei denne språklinja kalla den reformatoriske. Den revolusjonære linja førte til det nynorske skriftspråket og den reformatoriske linja til bokmål. Ved at dei norske forfattarane etter kvart tok dei nye norske skriftspråka i bruk, fekk desse skriftspråka legitimitet i samfunnet. Dessutan viste begge skriftspråka seg å vere funksjonelle, robuste og levedyktige. I den andre halvdelen av 1800-talet gjekk så ansvaret for det norske skriftspråket frå å vere ei privat og individuell sak til å bli både ei politisk sak og eit offentleg ansvarsområde – og slik har det vore fram til i dag. Det skal vi høyre meir om her.

114

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Mange av skriftspråks­reformene på 1900-talet hadde som mål å legge skriftspråket tettare opp til talemålet, og dermed gjere det enklare for born i skulen å lære seg å skrive. Dette fotoet er frå Solheim skule på Ringsaker i 1907

1800

1820

1840

Gregers Fougner Lundh formulerer ideen om eit eige norsk skriftspråk (1806–1807)

1860

Ivar Aasen samlar kunnskap om norsk språk (1842–1846)

Henrik Wergeland legg fram eit program for fornorsking (1833)

1880

1900 Jamstillingsvedtaket (1885) Knud Knudsen gir ut Unorsk og norsk (1881)

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

115


Språkdebatt og språkpolitikk 1900–1945 Dei store reformene si tid Då den språklege lausrivinga frå Danmark var fullført ved århundreskiftet 1800/1900, kom dei indre motsetningane innanfor både riksmåls- og landsmålsleiren fram. Striden stod i kvar av desse to språkpolitiske leirane mellom dei som ville dyrke dei tradisjonelle formene, og dei som ville dyrke dei radikale formene av språket. Det er konsekvensane av denne språkstriden vi skal studere i dette kapittelet. Med tradisjonelle former meiner vi ord og uttrykksformer som hadde funne sin plass i Rigsmaalet og Landsmaalet på 1800-talet. Radikale former er då språklege former som kom inn i dei to skriftspråka på 1900-talet, og som hovudsakleg bygger på det folkelege talemålet på Austlandet. Ein viktig grunn til at språkstriden kunne bli hard i enkelte periodar i mellomkrigstida, det vil seie i åra 1918–1940, var at språklege interessegrupper organiserte seg. På landsmålssida blei Norigs Maallag stifta i 1906, og året etter samla riksmåls­ tilhengarane seg i Rigsmaalsforbundet (1907). Begge desse organisasjonane tok aktivt del i språkstriden.

116

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Første halvdelen av 1900-talet er kjenneteikna av tre viktige trekk som er knytte til utviklinga av dei to målformene: • ei rekke offisielle rettskrivingsreformer • samnorskpolitikk • intern motsetning i dei to språkleirane I byrjinga av 1900-talet festa situasjonen med to målformer seg gjennom fleire offisielle rettskrivingsvedtak, samstundes som fornorskinga av Rigsmaalet heldt fram og Landsmaalet fekk ei meir moderne form. På denne måten nærma Landsmaalet og Rigsmaalet seg kvarandre.

Tradisjonelle former: former som tok utgangspunkt i riksmålet og i landsmålet skapt på 1800-talet Radikale former: former som tok utgangspunkt i det folkelege talemålet Målform: offisiell skriftspråks­ norm

Samnorsklinje og samnorskpolitikk Parallelt med at det kom inn fleire og fleire radikale former i begge dei to målformene, vaks det frå sentralt hald fram eit sterkt ønske om at skriftspråka skulle smelte saman til eitt skriftspråk. Dette kallar vi samnorsk-tanken, og han spelte ei viktig rolle for utviklinga av rettskrivingsreformene fram til den andre verdskrigen. Samnorskpolitikken førte til at begge skriftspråka blei meir radikale i forma, for dess fleire radikale former dei fekk, dess meir like ville dei bli. Til slutt kunne dei kome til å falle heilt saman. I slutten av 1930-åra var det ikkje så stor forskjell på det radikale bokmålet og den radikale nynorsken. Tanken om at dei to skriftspråka skulle nærme seg kvarandre og til slutt falle saman, var ikkje ny. Knud Knudsen hadde lufta liknande idear rundt midten av 1800-talet. Seinare gjekk foreininga Østlandsk Reisning (1917) sterkt inn for samansmelting gjennom at begge skriftspråka skulle ta opp i seg austnorske folkemålsformer. Samnorskrørsla stod sterkt på Austlandet fordi det var folkemålsformer frå austlandsdialektane som representerte dei radikale formene både i bokmål og i nynorsk.

1900

1930

Landsmålet blir modernisert (1901)

1960

Ny modernisering av landsmålet (1910)

Riksmålet bryt med dansk skriftspråk (1907)

Landsmål og riksmål blir til nynorsk og bokmål (1929)

Tilnærming mellom landsmål og riksmål (1917)

2015

1990

Nazi-rettskriving (1941)

Tilnærming mellom nynorsk og bokmål (1938)

Samnorsk­politikken formelt avskaffa (2002)

Språkleg stabilisering (1959)

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

117


1

Kva for fordelar og kva for ulemper ville det hatt om nynorsk og bokmål hadde smelta saman til eitt skriftspråk?

Språkpolitikken blei etter kvart meir og meir partipolitikk, det vil seie at dei politiske partia tok klare standpunkt til utviklinga av dei norske skriftspråka. Partia arbeidde dessutan aktivt for dei forskjellige skriftspråksalternativa. Venstre hadde sympati for dei som kjempa for Landsmålet sin posisjon, målrørsla, men delvis også for samnorskrørsla. Også Bondepartiet såg med velvilje på samnorskpolitikken. I mellomkrigstida blei sosialdemokratane viktige pådrivarar for samnorsken, ikkje minst gjennom Arbeidarpartimannen Halvdan Koht (1873–1965). Partiet hadde i desse åra parolen «By og land hand i hand». Etter at Arbeidarpartiet kom til makta i 1935, arbeidde partiet for sosial og økonomisk likskap, og det ville ha politisk ro. Språkleg samling var eit viktig mål i denne samlingspolitikken. Dessutan var det mange som meinte at det var både upraktisk og uøkonomisk å ha to norske skriftspråk.

Utbreiinga av landsmålet/nynorsken Frå 1917 blei Landsmaal skrive landsmål og Rigsmaal riksmål. I 1929 blei dei offisielle nemningane bokmål og nynorsk.

118

Det tok tid før dei nye norske målformene som var utvikla på 1800-talet, var reelt og praktisk etablerte, sjølv om dei skjønnlitterære forfattarane var viktige skriftspråklege banebrytarar. Særleg gjaldt dette landsmålet, som ikkje hadde nokon skriftspråkleg tradisjon bak seg, i motsetning til riksmålet, som bygde vidare på den lange dansk-norske skriftspråkstradisjonen. Landsmålet hadde blitt likestilt med riksmålet i skole og samfunn gjennom dei viktige språk­ politiske vedtaka i siste halvdelen av 1800-talet, særleg gjennom jamstillings­ vedtaket. Likevel tok det tid før landsmålet slo gjennom som offisielt skriftspråk. Fram til hundreårsskiftet hadde berre 250 skolekrinsar innført landsmål som opplæringsmål, men etter riksmålsreforma av 1907, som var det prinsipielle brotet med dansk, var det mange som gjekk over til landsmål. I 1908 var det så mange som rundt 445 skolekrinsar som innførte landsmål. Etter at 1917-rettskrivinga var vedtatt, gjekk framgangen for landsmålet noko seinare. Med dei radikale riksmålsformene i 1917 var forskjellen mindre mellom skriftspråka. Likevel gjekk det framleis framover med landsmålet. I 1920- og 1930-åra var det mange krinsar som innførte landsmål som opplæringsmål i skolen. Etter 1938-reforma blei det ein ny framgang for nynorsken, fordi han no hadde fått ei moderne form som fleire kjente seg heime i. I 1944 hadde over ein tredel av elevane nynorsk som opplæringsmål. Ei samla oversikt over reformene finn du på side 121.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Dette bildet er tatt 1. januar 1925. Kristiania har skifta namn til Oslo og bydelen Oslo har skifta namn til Gamlebyen

Namna blir norske Etter kvart såg ein at det ikkje var nok å utvikle eit eige norsk skriftspråk etter unionsoppløysinga med Danmark. Ein måtte også la skriftspråket verke inn på språkbruken i alle sektorar i samfunnet. Det var altså ikkje berre skriftspråket i snever forstand som skulle bli norsk. Eitt av dei tidlege eksempla på dette var ei gradvis endring av skrivemåten av stadnamn i første halvdelen av 1900-talet. I dansketida hadde mange stadnamn blitt misforstått og feilskrivne. Difor var det no på tide å innføre norske namneformer. I 1917 blei det vedtatt norske namneformer for mange kommunar som tidlegare hadde hatt karakteristiske danske namn: Eidsvold > Eidsvoll

Nøtterø > Nøtterøy

Hitteren > Hitra

Tolgen

2

Kvifor har danske former av norske namn ofte blitt sett på som finare enn dei norske?

> Tolga

I 1918 var det så fylka sin tur til å skifte ut dei danske namneformene med norske: Smaalenene > Østfold

Søndre Bergenhus > Hordaland

Kristians amt > Opland

Nordre Bergenhus > Sogn og Fjordane

Med utbygginga av jernbanen kom det også mange nye stasjonsnamn og nye namneformer, for eksempel Kolbotn i 1920 (for Kullebunden) og Sandvika i 1921 (for Sandviken).

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

119


Også fleire byar fekk norske namneformer i denne perioden: Kristiania

>

Oslo (1924)

Stenkjær

>

Steinkjer (1925)

Fredrikshald

>

Halden (1926)

Trondhjem fekk namnet Nidaros i 1929, men på grunn av stor motstand blei vedtaket gjort om til Trondheim i 1931.

Rettskrivingsreformene 1901–1938 Karakteristisk for skriftspråksutviklinga i første halvdelen av 1900-talet er dei mange rettskrivingsreformene som blei vedtatt. I denne perioden kom det heile fem slike reformer: rettskrivingsvedtaka i 1901, 1907, 1910, 1917 og 1938. Sjå oversikta over reformene på side 121. Det var fleire grunnar til desse skriftspråksreformene. For det første representerte dei fullføringa av den norske lausrivinga frå dansk skriftspråk. Gjennom ulike offisielle vedtak blei den sterke danske skriftspråkstradisjonen i Noreg broten. For det andre representerte skriftspråksreformene ei tilnærming mellom dei to språkleirane. Grunnen til det var rett og slett at når begge målformene kvitta seg med den danske skriftspråkstradisjonen og tok opp norske dialektformer, måtte dei nødvendigvis bli meir like. Dette la grunnlaget for å fremme saman­ smeltinga av dei to skriftspråka til éi samnorsk skriftspråksnorm. Skriftspråks­ reformene blei dermed ein viktig del av samnorskpolitikken. For det tredje representerte skriftspråksreformene eit viktig særtrekk ved skriftspråkspolitikken i Noreg heilt fram til i dag: Skriftspråket skal bygge på og vere i samsvar med det norske talemålet. Derfor har det vore eit viktig poeng at begge skriftspråka skal vere heterogene, det vil seie at dei skal legge til rette for valfridom. På den måten skal kvar og ein av oss kunne ha eit skriftspråk som ligg nokså tett opp til talemålet eller dialekten vår. Ei heterogen skriftspråksnorm representerer dermed også ein demokratisk skriftspråkspolitikk. For å kunne forstå den norske språkdebatten i dag er det nødvendig å kjenne til både bakgrunnen for rettskrivingsreformene og hovudinnhaldet i dei. Sistnemnde er det vi skal sjå nærmare på no.

120

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Reform

Gjelder

Kjenneteikn

Viktige endringar

1901

Landsmaal

– Landsmaalet blei modernisert ved at mange av dei gamle formene blei skifta ut.

braud > brød, reikna > rekna, vin > ven, snjo > snø

1907

Rigsmaal

– Viktig brot med dansk skriftspråk på grunnlag av det høgare talemålet i byane. Dette betydde gjennomslag for Knud Knudsen sitt prinsipp om ei reformatorisk språklinje. – Dette er første gongen at valfridom blir brukt som normeringsprinsipp.

kage > kake, bryde > bryte, klog > klok, have > hage

1910

Landsmaal

– Moderniseringa av Landsmaalet held fram ved at fleire gamle former blei skifta ut. – Denne gongen blei det også valfridom i landsmaalet.

hestarne > hestane, visorne > visone, brjota > bryta

1917

Landsmål og riksmål

– Fornorskingsprinsippet er no avslutta. – Valfrie former blei eit viktig prinsipp for å gjere tilnærminga mellom landsmålet og riksmålet mjuk. – Dei valfrie formene blei sett på som radikale for begge skriftmåla. – I riksmålet kom det inn mange diftongar og former på -a. – I landsmålet kom det inn mange austnorske, trønderske og nordnorske former.

Endringar for riksmålet: – Diftong blei innført i mange ord for norske plantar og dyr, f.eks. hauk, eik, einer og gaupe. Valfrie former var f.eks. bein/ben, lauv/løv. – -a blei innført som valfri ending i ei rekke substantiv og verb. Eksempel på dette er f.eks. kuen/kua, purken/purka, rypen/ rypa og kastet/kasta. − I særnorske hokjønnsord og ein del kvardagsord blei -a innført som bunden form. Eksempel på dette er f.eks. bjørka, eika, sola, boka, buksa og visa. Endringar for landsmålet: – Bundne former av hokjønnsord fekk -a som valfri sideform, f.eks. sola eller soli. – Også bundne former av inkjekjønnsord fekk -a som valfri sideform, f.eks. husa eller husi. – I bundne fleirtalsformer blei -r- borte, f.eks. visene, båtane og bygdene. – I infinitiv blei former på e og kløyvd infinitiv sidestilte med a-infinitiv, f.eks. vere og finne, vera og finne eller vera og finna.

1938

Nynorsk og bokmål

– I 1938 blei dei radikale valfrie formene frå 1917 obligatoriske former eller hovudformer. – Dette er den mest radikale rettskrivinga til no i Noreg, fordi ho har gått lengst i tilnærming mellom dei to skriftformene.

Endringar for bokmål: – Mange ord fekk ei form som låg nær nynorsk og vanlege dialektformer. Av slike var f.eks. desse obligatoriske formene: snø, fram, eik, geit, lauv og bein. – Over tusen hokjønnsord fekk obligatorisk ending på -a i bunden form: f.eks. huldra, høna, gryta, stranda. − I inkjekjønn bunden form blei -a obligatorisk i ein del ord: f. eks. barna, beina og dyra, og valfritt i andre ord, f.eks. husa (eller husene). – Mange verb som høyrer til kasta-klassen, fekk obligatoriske preteritums- og partisippformer på -a, f.eks. mjølka, vakna og brotna. Elles blei det mange som fikk valfri a-form, f.eks. dansa (eller danset). Endringar for nynorsk: – I bunden form av sterke hokjønnsord blei endinga -a hovudform, med ending på i som sideform, f.eks. boka [boki] og sola [soli]. – Infinitiv fekk -a eller kløyvd infinitiv som hovudform, f.eks. vera og kasta eller vera og kaste. Infinitiv på -e blei no sideform, f.eks. vere og kaste.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

121


Nazi-intermesso Under den andre verdskrigen, i 1941, sette Quislingregjeringa i verk ei nazi-rettskriving som skar ned på dei valfrie formene frå 1938. Nazi-rettskrivinga skulle vere obligatorisk for avisene, og dei nazifiserte avisene tok imot ho med stor begeistring. I skolane blei nazi-rettskrivinga meir eller mindre boikotta. Eit særtrekk ved rettskrivinga av 1941 var at særnorske ord, som fram, bjørk og snø, blei tatt inn i bokmålet. Andre obligatoriske ord i bokmålet no var veg og heim. Eitt av måla bak dette var å knyte band tilbake til norrøn tid.

For nazistane var det viktig å framheve ei historisk stordomstid. Både språk og innhald bar preg av ei svunna tid. Sagaen forteller fra 1942 av Kristen Lindøe var tiltenkt norsk ungdom

122

Rettskrivingsreformene og samfunnsutviklinga Rettskrivingsreformene i perioden 1901–1938 markerte at den danske skriftspråkstradisjonen i Noreg var over, og at det norske skriftspråket no bygde på norsk talemål. Reformene fortalte dessutan om ei sterk interesse for samnorsk som eit skriftspråkleg alternativ til dei to målformene nynorsk og bokmål. Det var mange grunnar til den språklege tilnærminga. Fornorskinga var no meir eller mindre fullført, og då kom det opp nye kampsaker. I denne perioden var det store sosiale motsetningar mellom ein fattig arbeidar- og småbrukar­ klasse og eit velståande borgarskap. Økonomiske kriser førte til arbeidskonfliktar, streikar, lockout, arbeidsløyse og konkursar. I eit slikt klima blei også dei språklege motsetningane tydelegare, og språkpolitikken fekk ein sterk sosialpolitisk profil. Språkspørsmålet blei no ei viktig partipolitisk sak, særleg for Arbeidarpartiet, som blei ein forkjempar for den språklege tilnærmingspolitikken. I perioden etter unionsoppløysinga med Sverige fekk vi også eit stort behov for å markere oss som ein sjølvstendig nasjon og eit samla folk. Derfor fekk samnorskpolitikken etter kvart sympati både hjå politikarar og publikum.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Tøm teksten

Ditt og datt

1 Kva ligg i nemningane landsmål og riksmål?

1 Les setningane nedanfor, og plasser dei i riktig reform i perioden 1900–1945. Alternative former står i parentes.

2 Kva for reform representerer eit viktig brot med det danske skriftspråket? 3 Kva meiner vi med språkleg radikalisering? 4 Kva meiner vi med tilnærmingspolitikk? 5 Kva legg vi i termen samnorsk? 6 Kvifor blei ordet Nøtterø endra til Nøtterøy?

a Nu kastet piken boken og gikk i fjellene for at plukke stener til sin mor. b Nu kastet piken/jenten boken og gikk i fjellene for å plukke stener til sin mor (moren sin). c Nå kasta jenta boka og gikk i fjella for å plukke steiner til sin mor (moren sin).

Tenk deg om 1 Kva meiner vi med at det norske skriftspråket har utvikla seg gjennom rettskrivingsvedtak? 2 Kvifor blei 1907-reforma eit viktig gjennombrot for Knud Knudsens språklinje? 3 Kva er karakteristisk for 1917-reforma? 4 Kva er karakteristisk for 1938-reforma?

d No kasta gjenta boki og gjekk i fjelli for å plukka steinar til mor si. e Nå kasta jenta boka og gjekk i fjella for å plukke steinar til mor si. 2 Når kan personen som har skrive teksten nedanfor, vere født, det vil seie når har vedkomande gått på skole og lært seg rettskriving?«Får du blæk på tøi, så ikke læg det i vand, men læg tøiet på et stort papir. […] Alt tøi av uld skal ikke henges i sol eller frost ute.»

5 Kvifor fekk Noreg ei språkleg nazi-reform?

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

123


1945–1990 Frå samnorsk til språkkløyving Ved utbrotet av den andre verdskrigen hadde den offisielle språkpolitikken kome langt i å smelte saman dei to norske målformene, nynorsk og bokmål. Spesielt var 1938-reforma viktig med tanke på denne tilnærminga. Etter krigen kom det likevel ein reaksjon på tilnærmingspolitikken, og fram til 1990 blei det snarare språkkløyving som prega skriftspråkssituasjonen i Noreg. I tillegg blei det ny interesse for dialektane i denne perioden. Oppsummert er det fem viktige språklege tendensar i perioden 1945–1990: • Samnorskpolitikken stoppar opp • Nynorsk og bokmål dominerer skriftspråket • Nye skriftspråksreformer i 1959 og 1981 • Aktiv statleg språkplanlegging • Dialektane får gjennomslag

Samnorskpolitikken stoppar opp Eit særtrekk ved språkstriden etter den andre verdskrigen var at frontlinjene ikkje lenger først og fremst gjekk mellom bokmålsleiren og nynorskleiren. Motsetninga mellom nynorsk og bokmål stilna, medan striden innanfor kvar av leirane, særleg på bokmålssida, auka mykje. Og spesielt var det samnorsk­ politikken som no skapte reaksjonar. Riksmålstilhengarane hadde heilt frå starten reagert sterkt mot samnorsken og det radikale bokmålet. Dei ville ikkje godta at det som for dei var vulgære former, det vil seie dialektformer, skulle vere offisiell rettskriving. I Oslo blei det i 1939 vedtatt at radikale former skulle leggast til grunn for lærebøkene i Oslo-skolen. Dette var eit vedtak som skapte sterke reaksjonar, blant anna frå Foreldreaksjonen mot samnorsk (1951) og ein aksjon med retting av lærebøker i 1953. Det var i denne perioden mange opprop, annonsar, demonstrasjonar og underskriftsaksjonar mot samnorsken. Først i slutten av 1950-åra stilna desse reaksjonane av. Reaksjonane frå 1950-talet verka sterkt inn på den offisielle språkpolitikken og utforminga av Læreboknormalen av 1959 (sjå side 126). Frå slutten av 1950-åra blei det gradvis ein slags ytre språkfred i Noreg. Motsetningane mellom nynorsktilhengarane og bokmålstilhengarane var ikkje lenger så store som dei hadde vore i mellomkrigstida, og utviklinga mot eit felles skriftspråk, som mange no var mot, stagnerte. Denne tospråkslinja, som etablerte seg i åra etter krigen, har seinare vore grunnlaget for den offentlege språkpolitikken heilt fram til i dag. Den offisielle språkpolitikken i resten av etterkrigstida har vore prega av ro og status quo.

124

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Nynorsk og bokmål dominerer Bokmålet blei no godt etablert i sin «normale», altså ikkje-radikale, form, både i skolen, media, forvaltinga og næringslivet. Dei radikale samnorskformene i bokmålet blei mindre og mindre brukte. På den andre sida blei også nynorsken sin status styrka, men oppslutninga varierte ein god del frå tid til tid. Samnorsken var det derimot få som slutta opp om i praksis. Frå 1945 gjekk det sakte og sikkert tilbake med bruken av nynorsk i skolen. I 1944 brukte over ein tredel av elevane nynorsk som skriftspråk, medan det i 1974 gjaldt berre ein av seks. Årsakene til tilbakegangen for nynorsk var først og fremst demografiske og administrative forhold. Etter krigen var det mange som flytta frå bygdene og inn til byane, blant anna for å få seg utdanning eller arbeid. På den måten fall grunnlaget for mange av dei små nynorske skolekrinsane bort. Det blei ei sentralisering i bygdesentrum, der bokmålet ofte stod sterkt. I tillegg førte den økonomiske veksten i samfunnet til at byfolk og bokmålsbrukarar slo seg ned i tettstadene i bygdene. Utviklinga av moderne produksjonsformer og veksten i offentleg administrasjon var også sterkt knytt til bokmålet. Frå rundt 1980 gjekk det derimot framover igjen med nynorsk som skolemål, og i 1990 var nynorskdelen nesten ein femdel, omtrent som i dag. Framgangen på denne tida hadde samanheng med ei oppvurdering av den regionale og lokale kulturen, og at ein la vekt på den nære samanhengen mellom språk og identitet. Denne interessa verka også inn på haldningane til det nynorske skriftspråket.

Drabantbyane vaks fram etter krigen. Her eit bilde frå Oppsal aust for Oslo i 1962

Skriftspråksreformer i perioden Også i perioden 1945–1990 kom skriftspråksreformer til å spele ei viktig rolle i Noreg, om enn ikkje så valdsamt som i perioden 1900–1945. Vi fekk færre og mindre radikale språkreformer i denne perioden. Det kom av at no var norsk skriftspråk etablert på norsk grunn, og at kampen mot dansk skriftspråk var blitt historie. No gjaldt det derimot å sikra det norske grunnlaget for skriftspråket. Her tapte samnorsken i kampen med bokmålet og nynorsken. To viktige språkreformer blei gjennomførte i denne perioden: Læreboknormalen av 1959 og reforma av 1981. Begge desse reformene sikra utviklinga mot to skriftspråksalternativ: nynorsk og bokmål. I 1959-reforma var dei radikale formene mindre viktige enn i 1938-reforma, og i 1981-reforma kom tradisjonelle bokmålsformer tilbake som ordinære former. Med 1981reforma var samnorskpolitikken i praksis oppgitt, sjølv om det framleis stod i Språkrådet sine vedtekter at målet skulle vere språkleg tilnærming (sjå side 126).

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

125


Reform

Gjelder

Kjenneteikn

Innhald

1959

Bokmål

1959-reforma førte ikkje den språklege radikaliseringa frå 1938-reforma vidare. Dette heng blant anna saman med ei politisk og kulturell stabilisering i Noreg etter krigen.

– Konkrete hokjønnsord fekk obligatorisk a i bunden form eintal, f.eks. gryta, boka, kjerra, gata og døra. – Mange obligatoriske diftongar blei igjen valfrie, f.eks. røyk eller [røk] og lauv eller løv. Nokre enkeltformer var framleis obligatoriske i lærebøker, f.eks. feit og bein. – Fleire jamstilte former blei klammeformer, f.eks. blei hogge/ hugge til hogge/[hugge], trøtt/trett blei til trøtt/[trett], mjøl/ mel blei til mjøl/[mel].

1959

Nynorsk

Heller ikkje for nynorsken blei den språklege radikaliseringa frå 1938-reforma ført vidare med 1959-reforma. Også for nynorsken resulterer den politiske og kulturelle stabiliseringa i Noreg etter krigen til ei språkleg stabilisering.

– Mange av tilnærmingsformene som hadde vore klammeformer, blei jamstilte, f.eks. ynske eller ønske og fyrst eller først. – Former med monoftong blei klammeformer, f.eks. lauk eller [løk] og flaum eller [flom]. – Mange ord som før hadde hatt enkel m, fekk no hovudformer med dobbel, f.eks. gammal/[gamal] og sommer/[sumar].

1981

Bokmål

1981-reforma av bokmålet markerte eit brot med den samnorskprega offisielle rettskrivinga som vi hadde hatt til då. Med denne reforma var det i praksis slutt på den språklege tilnærmingslinja frå 1938-reforma.

– Frå no av blei det igjen lov å bruke meir tradisjonelle former, som frem (jamstilt med fram), syd (sør), bro (bru). – Dessutan blei en-endingar i bundne former av ei mengd hokjønnsord jamstilte med former på -a, f.eks. i solen og boken. – Endinga -ene blei jamstilt med -a som bunden form i alle inkjekjønnsord, f.eks. fjellene og trollene. – I verb blei endingane -a og -et jamstilte i alle verb, f.eks. kasta og kastet.

Det som karakteriserte Læreboknormalen av 1959, var at mange av dei jamstilte formene i bokmål blei sideformer (klammeformer), for eksempel dogg [dugg], trøtt [trett] og mjøl [mel]. Dette innebar ei strammare norm for lærebøkene i skolen, der sideformene ikkje var med. Eitt av måla med Læreboknormalen av 1959 var å redusere dei mange valalternativa frå 1938. Særleg lærarar og forlag var misnøgde med alle valformene i 1938-rettskrivinga. Læreboknormalen av 1959 var derfor eigentleg ei justering av 1938-rettskrivinga. 1981-reforma stadfesta til slutt sterkt utviklinga med to ulike norske skriftspråk, ved at konservative bokmålsformer igjen blei aksepterte som ordinære former og ikkje som klammeformer, slik som dei hadde vore før.

Aktiv statleg språkplanlegging Etter den andre verdskrigen gjekk staten inn for å regulere utviklinga av skriftspråket. Dette skulle skje ved å gjennomføre språkreformer og ved å opprette eit statleg organ som skulle arbeide med språklege oppgåver. Dette kravde både ein aktiv språkpolitikk og ei aktiv språkplanlegging. Med språkpolitikk meiner vi offisielle vedtak som gjeld regulering av språkforholda i eit land. Eksempel på dette er vedtak om kva som skal vere gjeldande rettskriving, korleis undervisningsspråket bør vere, kva for status

126

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


ulike målformer (for eksempel nynorsk og bokmål) skal ha, og korleis forholdet mellom dei bør vere. Språkpolitikken i Noreg kjem til uttrykk gjennom rettskrivingsreformene, som det er politikarane si oppgåve å vedta. I nær slekt med språkpolitikken er språkplanlegginga, som er språkfagleg og ikkje språkpolitisk. Språkplanlegginga er opptatt av korleis skriftspråksnormer, rettskrivinga, ordtilfanget, terminologien, bøyingane osv. skal vere. I Noreg har det etter den andre verdskrigen stort sett vore ei nemnd eller eit råd som har tatt seg av språkplanlegginga. Norsk språknemnd blei oppretta i 1952, og blei avløyst av Norsk språkråd i 1971. Nemda var ein tverrpolitisk organisasjon med 38 medlemmer, delt i ein nynorskseksjon og ein bokmålsseksjon. I 2005 blei rådet omorganisert og fekk namnet Språkrådet. Det har eit styre på sju medlemmer og har i dag tre fagråd.

3

Bør ein styre utviklinga av korleis vi skriv, eller burde skriftspråket få utvikle seg fritt?

Dialektane får gjennomslag Eit hovudtrekk ved talemålssituasjonen i Noreg etter krigen er at det daglege talespråket og dialektane har blitt brukt i fleire og fleire situasjonar, ikkje minst i fleire formelle situasjonar enn før. Denne utviklinga har vore særleg typisk for perioden etter 1970. Utviklinga heng nær saman med at ein no begynte å interessere seg for dialektane som talespråk og for kva for sosiale faktorar som påverkar talespråket. Ein blei meir merksam på kva for rolle talespråket og dialektane har for identiteten, og at talemålssituasjonen avspeglar den sosiale statusen til talemålsbrukarane og maktforholda i samfunnet. Derfor var det mange som frå slutten av 1960-åra meinte at vi burde få ei språkleg frigjering på lik linje med ei politisk frigjering. Dette resulterte i at fleire tok til å bruke dialekten sin også utanfor dei nære og lokale språkbrukssituasjonane. Ei omfattande dialektbølge og dialektreising vaks fram, og sidan slutten av 1960-åra har dialektane vore på frammarsj i dei fleste sektorane i samfunnet.

4

Kva kan grunnen vere til at dialektane har ein annan status i Noreg enn i nabolanda våre?

Demonstrasjonstog mot EEC (EU) i 1971. Politisk engasjement førte til styrka språkleg medvit for mange

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

127


Dialektbruk og samfunnsendring Oppslutninga om dialektrørsla er karakteristisk for 1970- og 1980-åra, og den kraftige dialektreisinga fall saman med EF-motstanden og den populistiske og grøne rørsla i desse åra. I denne perioden vaks natur- og miljøvern­organisa­ sjonane fram, og interessa for den folkelege og lokale kulturen blei styrka. Språkdebatten i 1970- og 1980-åra gjaldt derfor meir talemålet sin situasjon enn skriftspråket. Det var stor semje om at uformelt talemål og dialektar burde bli meir brukte både i kvardagslege og formelle situasjonar, for eksempel i NRK. Frå 1990-åra har denne debatten stilna, sidan vi då hadde fått stort spelerom for bruk av lokalt og personleg talemål.

Halvdan Sivertsen er mellom anna kjent for å skrive tekstar på si eiga dialekt

Dialektane sin status og posisjon i Noreg kom også til uttrykk i litteraturen, særleg i den episke og lyriske diktinga. Eit eksempel er Halvdan Sivertsens «Kjærlighetsvise» i albumet Nordaførr (1979), der teksten er skriven på dialekt: Og når æ kryp te køys og frys på beinan og du har lagt dæ før mæ og e varm, så vet du æ e liten og aleina og låne mæ litt dyne og ei arm. Og dagen den e viktig og den krev oss men natta den e din og min og nu. Ingen e så go’ som du da, ingen e så go’ som du. Fra Nordaførr (1979), Halvdan Sivertsen

128

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Talemålsnormering I all hovudsak har språkstriden og språkpolitikken i Noreg omfatta skriftspråket. Berre i enkelttilfelle har talespråket blitt trekt inn, og då har problemstillinga vore kva for talemålsgrunnlag skriftspråket skulle bygge på. Av og til har likevel talespråket vore hovudtemaet for språkpolitikken, og spørsmålet har då vore kva for status normaltalemåla skal ha i forhold til dialektane. Særleg har talemålet i skolen og i NRK vore i søkelyset. Det spesielle for talemålssituasjonen i Noreg er at vi ikkje har eit offisielt normaltalemål. Bokmålet har likevel ein slags normaltalemålstradisjon med bakgrunn i «den dannede dagligtale», som seinare er blanda med eit meir folkeleg talespråk. På nynorsksida finst det ingen slik talemålstradisjon, men det har etter kvart utvikla seg eit slags normaltalemål på grunnlag av skriftspråket, for eksempel gjennom radio i 1930-åra. Det einaste språknormeringstiltaket som gjeld talemålet i Noreg, er talordreforma frå 1951, som gjeld teljemåten for talord over 20. Den gamle teljemåten sette einarane fremst, for eksempel treogførti for talordet 43. Den nye teljemåten sette derimot tiarane fremst, altså førtitre. Årsaka til reforma var reint praktisk. Samferdselsdepartementet hevda at den gamle teljemåten førte til mistydingar, for eksempel ved at folk slo feil telefonnummer. I dag lever dei to teljemåtane ved sida av kvarandre.

Normaltalemål: eit felles talemål for eit land eller ein region

Radioen samla mange og hadde stor påverknad på folk, også på talemålet. Dette fotoet er frå 1960-talet

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

129


Tøm teksten

Ditt og datt

1 Kva er viktige tema i norsk språkhistorie i perioden 1945–1990?

1 Samanlikn perioden 1900–1945 med perioden 1945–1990.

2 Korleis vil du forklare forskjellen på ytre og indre språkstrid?

a Kva for forskjellar og likskapar er det mellom språkutviklinga i desse to periodane?

3 Forklar ordet språkkløyving for ein medelev.

b Kvifor blei samnorskpolitikken lagt på is etter krigen når han hadde vore så viktig i mellomkrigstida?

4 Nemn ulike årsaker til at oppslutninga om nynorsk som skolemål veksla ein god del i perioden 1945–1990. 5 Kva meiner vi med at det blei ein språkpolitisk status quo-situasjon etter den andre verds­ krigen? 6 Forklar forskjellen på språkplanlegging og språkpolitikk. 7 Kva for oppgåver har Språkrådet? 8 Kvifor blei det så stor interesse for dialektane i åra etter 1970?

c Kvifor hadde nynorsken så stor oppslutning før den andre verdskrigen, men gjekk så tilbake etter krigen? 2 Samanlikn skriftspråksreforma av 1938 med skriftspråksreforma av 1959. a Gi ein kort presentasjon av begge reformene. b Peik på likskapar og forskjellar. c Korleis trur du reaksjonen ville blitt dersom det hadde blitt vedtatt ei reform som 1938-reforma i dag? 3 Normaltalemål i Noreg versus i Danmark

Tenk deg om 1 Kvifor kom det ein reaksjon på 1938-reforma i 1950-åra, og kvifor blei han så omfattande? 2 Gjer greie for hovudinnhaldet i skriftspråks­ reformene av 1959 og 1981. 3 Kva kan grunnane vere til at språkplanlegging blei eit viktig tema i 1950-åra?

130

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

a Kva kan grunnen vere til at nordmennene legg stor vekt på normering av skriftspråket, men ikkje av talespråket? b Kva kan grunnen vere til at danskane legg stor vekt på normering av talespråket, men ikkje av skriftspråket?


1990–i dag: Frå indre motsetnad til ytre press Samnorskpolitikken offisielt erklært død I førre kapittelet såg vi at samnorskpolitikken allereie ved skriftspråksreforma i 1959 fekk mindre vekt enn han hadde gjort før, og at utviklinga gjekk mot stadig mindre interesse for og bruk av samnorskformer. Gjennom etableringa av Norsk språkråd i 1971 blei det også slutt på den aktive tilnærmingslinja, sjølv om det framleis fanst ein paragraf om at dette rådet skulle arbeide for ei samansmelting av dei to skriftspråka til eit felles skriftspråk på sikt. I 2002 vedtok Stortinget å oppheve denne tilnærmingsparagrafen, og dette var det formelle og endelege punktumet for samnorskpolitikken. Men reelt sett var samnorsken død alt i 1980-åra.

Sideformene forsvinn Parallelt med at samnorskpolitikken mista festet, føregjekk det eit arbeid med å endre skriftspråksnormene i retning av færre sideformer. I 2005 blei skiljet mellom hovudformer og sideformer tatt bort i bokmål. Dette innebar at det etterpå berre fanst hovudformer i bokmål. I nynorsk blei skiljet mellom hovudformer og sideformer først tatt bort ved rettskrivingsendringa av 2012. Argumentet også her var at det ville vere lettare å bruke ei språkleg norm som ikkje har sideformer og altfor stor valfridom.

Maria Navarro Skaranger bruker ein variant av kebabnorsk i romanen sin Alle utlendinger har lukka gardiner (2015) (side 473)

Eit nytt fleirspråkleg Noreg Heilt frå mellomalderen har Noreg vore eit fleirkulturelt og fleirspråkleg samfunn, men gjennom hundreåra har dei fleirspråklege og fleirkulturelle forholda endra seg. Frå 1970-åra har det kome til mange nye innvandrargrupper. Tidlegare kom innvandrarane hovudsakleg frå vesteuropeiske land, medan vi i dag har mange innvandrargrupper frå AustEuropa, Asia og Afrika. Mellom innvandrargrupper utviklar det seg ofte eit spesielt ordforråd, ein spesiell sjargong eller ein særleg slang. Dette ser vi også eksempel på i Noreg. Ein variant av dette talemålet har blitt kalla kebabnorsk, som er ein slang eller eit særleg ordforråd som blir brukt av einskilde

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

131


innvandrargrupper. Ordtilfanget i kebabnorsk har vore prega av påverknad frå fleire språk, men i hovudsak arabisk og berbisk. Interessa for kebabnorsk har vore stor. Derfor blei det i 2005 gitt ut ei lita kebabnorsk ordbok.

Nokre ord frå kebabnorsksjargongen: • kæbe (berbisk: jente, hore) • sjofe (berbisk/arabisk: sjå) • wolla (arabisk: eg sver) • jalla (arabisk: fort deg, skynd deg)

Etnolekt: eit talespråk knytt til ei etnisk gruppe

132

I Sverige ser det no ut for at det har utvikla seg sjølvstendige innvandrar­ dialektar eller innvandrarsosiolektar, det vi kallar etnolektar. I Noreg er det enno ikkje registrert eigne innvandrardialektar, sjølv om slike kan vere under utvikling. Derimot finst det ein del innvandrarslang hos oss. I Oslo er det gjennomført fleire granskingar av talemålet til innvandrarungdom, og det har vist seg at også ein del norske ungdommar legg seg til ein slik fleirspråkleg stil. Fleire av ungdomane vel medvite å snakke gebrokkent fordi det gir tilhøyrsle og status. Dei siste åra har vi fått mange framandarbeidarar frå europeiske land, særleg frå Polen og Sverige. Mange av desse har ansvarsfulle jobbar der det er viktig med god språkkunnskap slik at liv og materielle tilhøve blir sikra. Her er det viktig med god kontakt mellom arbeidstakarar og arbeidsgivarar, slik at den språklege kommunikasjonen glir lett. På dette området er det i dag mange utfordringar som enno er uløyste, men som både arbeidstakar- og arbeidsgivar­ organisasjonane har tatt tak i. I denne fleirspråklege samanhengen har også spørsmålet om nordmenns skrivekompetanse dukka opp. Enno veit vi lite om dette, men truleg står det ikkje verre til her enn i mange andre land vi kan samanlikne oss med. Eit argument som har vore nytta når ein diskuterer den skriftspråklege kvaliteten i Noreg, er at norske elevar bør konsentrere seg om færre språk, og at det helst ikkje bør vere krav om sidemål i den vidaregåande skolen. I kjølvatnet av denne problemstillinga har vi fått diskusjonen om det skal vere ein eller to karakterar i norsk skriftspråk i skolen. Det vi veit i dag, er at kunnskap i fleire språk og i sidemålet fører til betre resultat også i hovudmålet.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Gatekjøkken i Oslo med internasjonalt tilsnitt

Språkmøte og nye ord Når språk møtest, skjer det ei utveksling av ord frå det eine språket til det andre. Særleg kom det mange tyske ord inn i norsk i mellomalderen og mellomnorsk tid. I det siste har vi fått ein del nye ord frå blant anna arabisk og indiske språk i tillegg til engelsk. Mange matrettar og framande uttrykk har for lengst slått gjennom på den kulinariske fronten, for eksempel tandoori, chop suey, falafel og kebab. Dessutan har mange innvandrarord slått gjennom i allmennspråket, blant anna jihad (heilag krig), burka (heildekkjande kvinnedrakt), fatwa (utlegging av islamsk lov) og imam (islamsk religiøs leiar). Elles er mange av dei tradisjonelle orda våre opphavleg arabiske, som algebra, alkohol, alkove og almanakk. Svært mange av dei tradisjonelle kulinariske uttrykka våre er komne frå fransk, for eksempel entrecôte, crème brullé, petite four og café avec. Mange av musikkuttrykka våre er derimot for det meste italienske, som legato, pizzicato, rubato, fortissimo og prima vista.

5

Kvifor oppfattar vi nokon «innvandra» ord og uttrykk som norske, for eksempel alkohol, kopp, tallerken og almanakk, medan vi ser andre ord som framandord, for eksempel oligarki, logistikk og nihilisme?

Tradisjonell og ny personnamnskikk Personnamnskikken i Noreg har alltid vore påverka av personnamngivinga i utlandet. Allereie i mellomalderen stod dei bibelske og klassisk-historiske namna sterkt. Særleg var helgennamna populære. Slik er det i dag også. Det er ein nesten 1000 år gammal ubroten tradisjon for å bruke helgennamn i Noreg.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

133


6

Kva heiter søskena, søskenbarna og venene dine?

I 2013 var dette dei mest populære namna: Gutar

Jenter

1

Filip, Philip (gresk)

Emma (tysk)

2

William (tysk)

Sara, Sarah (hebraisk)

3

Lucas, Lukas (latinsk)

Sofie, Sophie (gresk)

4

Mathias, Matias (hebraisk)

Ingrid, Ingerid (nordisk)

5

Jakob, Jacob (hebraisk)

Nora, Norah (latinsk)

6

Oskar, Oscar (nordisk/irsk)

Maja, Maia, Maya (hebraisk)

7

Oliver (fransk)

Linnea (nordisk)

Oversikta viser at namn med opphav i hebraisk, gresk og latinsk tradisjon, særleg kristne namn, er dei mest populære. Den tyske importen er liten i forhold. Nordiske namn er også få. Nora er i dei fleste tilfelle ei kortform av Eleonora, som er eit romansk (latinsk) namn. Gjennom hundreåra har gamle namn blitt forkorta, slik at dei i dag blir brukte både i opphavleg og i forkorta form. For eksempel er det opphavlege greske namnet Katarina blitt til namneformer som Katrine, Katrin, Karen, Kari, Karina, Katinka, Katja, Kate, Kitty og Trine. Dei siste åra har det med nye innvandrargrupper kome mange nye personnamn til Noreg. I 2005 var dette dei mest populære namna blant nye innvandrargrupper i Noreg: Gutar

Jenter

1

Muhammed

Aisha

2

Ahmed

Amina

3

Ali

Iman

4

Ibrahim

Fatima

5

Hamza

Salma

Dialekt på alle samfunnsarenaer

Visesongaren Tønes vart i 2013 tildelt Norsk Målungdoms dialektpris

134

Dialektane i Noreg har knapt vore så synlege og blitt brukte så mykje i alle samanhengar og situasjonar som i dag. Til nyleg var det nesten berre i nyheitssendingane i NRK at det var krav om normert tale, men sjølv der er ein no i ferd med å gi rom for meir dialektbruk. Før var det dessutan ikkje uvanleg at privatpersonar la om til eit meir formelt språk i visse situasjonar, for eksempel i møte med overordna og i telefonsamtalar. I dag ser det ut til at slik språkveksling er mykje mindre brukt.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Nye importord og framand påverknad I takt med den rivande teknologiske og elektroniske utviklinga har det utvikla seg nye spesialfelt med eigne fagterminologiar innanfor industri, produksjon, arbeid og forsking, for eksempel oljeindustrien og dataindustrien. Etter kvart siv ein del av desse fagtermane ut til publikum og blir ein del av kvardagsspråket vårt. Berre dei siste 20 åra har vi fått ei mengd nye ord, som computer, chips, harddisk, Internett, display, software, printer og modem. Termane ovanfor har vi importert frå engelsk, derfor kallar vi dei for importord. Mange av dei bruker vi med engelsk ortografi, medan uttalen som regel er ei blanding av engelsk og norsk. For fleire av dei finst det også norske avløysarord. For at dei mest brukte nyare engelske lånorda skal passe betre med norsk, har Språkrådet foreslått ein norsk skrivemåte. Ordet guide kan frå 1996 også skrivast gaid, og safe kan no også skrivast seif. Fordi vi har eit prinsipp om at lånord bør få ein norsk skrivemåte, seier vi at vi driv ein puristisk språkpolitikk i Noreg. På Island og i Frankrike går ein mykje lenger enn oss i puristisk retning. Der får dei fleste lånorda islandske og franske avløysarord. På Island heiter for eksempel journalist blaðamaður (bladmann), og synthesizer heter hljómborð (lydbord eller lydfjøl). Ein av grunnane til at Noreg driv ein puristisk språkpolitikk, er at vi ikkje vil at det engelske språket skal få for stor innverknad på språket vårt.

Avløysarord: ord som kan erstatte eit anna

Lånord: ord som er henta frå eit anna språk, også kalla importord

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

135


Lista nedanfor viser nokre av dei importorda som i 1996 fekk norsk skrivemåte i tillegg til utanlandsk skrivemåte:

7

Skriv setningar der du bruker dei norvagiserte orda. Er det noko du reagerer på?

Norvagiserte importord

Utanlandsk skrivemåte

fait

fight

feide

fade

finisj

finish

gaide

guide

hedde

heade

innputt

input

keitering

catering

klinsj

clinch

overhedd

overhead

polisj

polish

seif

safe

sjarter

charter

sjåk

choke

streit

straight

Digitalt språk Nye elektroniske medium har ført til endringar i måten vi kommuniserer på. Mest brukt er nok det vi kallar SMS-språk og chattespråk, som tar omsyn til den relativt avgrensa plassen desse tekstane skal ha. Særleg er forkortingar, bruk av dialekt og faste kodar vanleg. Vi kan godt kalla dette for ein slags slang. Eit eksempel på dette er F2F (av face to face), GID (av glad i deg), d (av det) og CU (av see you). Også i trykte tekstar finn vi preg av ei slik språkleg endring, som for eksempel på cd-omslag. Innimellom det knappe SMS- og chatte-språket blir det nytta emotikon og andre grafiske symbol. Desse blir nytta for å understreke eller framheve noko viktig, eller dei uttrykker glede, humor eller andre sinnsstemningar. Tett knytt til forkortingar og SMS-språk er også såkalla leet speech, som er eit alternativt alfabet nytta på Internett. Leet speech er eit kodespråk sett saman av tal og bokstavar som blir nytta for å uttrykkje ord. 1337/L33T er ei klassisk forkorting for elite. Det digitale språket erstattar ikkje ordinært skriftspråk, men supplerer, modifiserer og presiserer. Mange, særleg foreldre og lærarar, har frykta at dette ikkje-formelle språket vil kunne gå ut over den skriftspråklege kompetansen

136

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


vår. Andre, blant anna språkforskarar, har derimot hevda at all skriftspråkleg aktivitet vil stimulere den skriftspråklege evna. Kjensgjerninga er i alle fall at aldri har så mange norske ungdommar lese og skrive så mykje som i dag.

Døyr det norske språket? Vi høyrer ofte at presset frå det engelske språket på det norske er så stort at engelsk språk om ikkje så altfor lenge vil utrydde norsk språk. Norsk språk ligg såleis på dødsleiet. Mordaren er engelsk. Og det blir eit dobbeltdrap. Både norsk skriftspråk og norsk talemål blir drepne. Den engelske overtakinga vil visstnok skje i to fasar. I den første fasen vil det vere ein tospråkssituasjon, der engelsk skriftspråk overtar for norsk skriftspråk, mens vi vil halde fram med å snakke norsk. I den andre fasen vil også det engelske talemålet overta, og alt norsk talemål vil forsvinne. Når det ikkje finst eit norsk skriftspråk lenger, vil det vere uråd å halde oppe eit norsk talemål. Eit talemål må ha støtte i eit skriftspråk, blir det hevda av mange språkforskarar. Skriftspråksovertakinga vil skje raskt. Talemålsovertakinga vil ta litt lengre tid. Det har blitt påstått at vi i beste fall kan klare oss som eit norsk språksamfunn i hundre og femti år til. Men det er ikkje berre norsk språk som i så fall vil bli offer for det engelske mordarspråket. Det engelske språket er ein massemordar. Den tidlegare direktøren i Språkrådet, Sylfest Lomheim, og den spanske nobelprisvinnaren i litteratur, Camille José Cela, har begge uttalt at det i år 2100 vil vere berre tre–fire språk igjen (Dag og Tid, 2002).

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

137


Det engelske språket pregar dagleglivet vårt, ofte utan at vi registrerer det

Kvar står engelsk sterkast i Noreg?

8

Gi eksempel på konkrete område eller situasjonar i det norske samfunnet der det er særleg mykje bruk av engelsk.

Det norske språksamfunnet er sett saman av forskjellige språkbruksdomene. Med språkbruksdomene meiner vi eit samfunnsområde der språk blir brukt. I dag har det engelske språket, både skriftleg og munnleg, alt begynt eit effektivt utryddingsarbeid i mange norske språkbruksdomene. Det er særleg i delar av næringslivet at engelsken slurpar i seg det norske språket. Her skal det no finnast fleire større bedrifter som bruker mest berre engelsk når dei skriv. Målet ser ut til å vere at alle spor av norsk skriftspråk skal bort. I multinasjonale selskap går det også føre seg ei omfattande munnleg språkdreping, særleg i kommunikasjonen mellom dei tilsette med utanlandsk bakgrunn og dei norske. Ved dei norske universiteta skjer det også eit grundig utryddingsarbeid. Fagleg formidling på engelsk blir vurdert som nødvendig av omsyn til utanlandske studentar og forskarar. Men også norske studentar blir underviste på engelsk i somme emne. Også i underhaldnings-, sports-, musikk- og Internett-sektoren er det mykje språkdreping. I somme av desse sektorane vassar ein meir eller mindre i norsk språkblod. Særleg skal det vere språket til norsk ungdom som blir meidd ned her. Dei slenger om seg med engelske ord og uttrykk i kvardagen. Eller er situasjonen eigentleg så dramatisk for det norske språket?

Kva vil det seie å snakke og skrive engelsk? Ovanfor har vi sett på den sosiale sida ved språkovertaking og språkdød. Engelsk ser ut til å ha høgare status enn norsk i ein del miljø og samanhengar. Ei anna viktig side ved språkovertaking er knytt til sjølve språket og språksystemet. Dersom det engelske talemålet skal overta for norsk talemål,

138

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


må det i praksis bety at vi nordmenn kan klare å kommunisere ledig og naturleg om daglegdagse forhold på engelsk. Vi må blant anna kunne ordlegge oss munnleg om både det enkle og det trivielle og om avanserte filosofiske og abstrakte forhold. Skal vi snakke om engelsk språkovertaking i Noreg, må vi kunne beherske det engelske språket fullt ut når det gjeld lydforhold (fonologi), grammatikk (morfologi), setningsoppbygging (syntaks) og ordtilfang (leksikon). Dette vil seie at vi må kunne bruke det engelske språket på same måten som vi bruker norsk i dag. Det er ingenting som tyder på at dette vil skje i Noreg på mange hundre år.

9

Kva synest du nordmenn har mest problem med når dei skal snakke eller skrive engelsk?

Kva slags engelsk vil overta i Noreg? Kva slags engelsk vil eventuelt overta i Noreg? Dette spørsmålet er mest aldri tema når ein diskuterer engelsk språkovertaking. Vi nordmenn er opptatt av kva som er god og dårleg norsk, og om korleis språket skal vere ein best mogleg reiskap til å kunne uttrykke tankar og kjensler og gjere greie for praktiske forhold. Men kva slags engelsk tenker ein seg når ein hevdar at engelsk vil overta her i landet? Skal den engelske talemålsnorma som nordmennene då vil måtte tileigne seg, vere identisk med Oxford-engelsk eller BBC-engelsk? Eller skal språknorma i det heile vere britisk? Skal ho kanskje vere amerikanskengelsk? Den praktiske talespråklege og skriftspråklege norma for engelsk i Noreg blir fort ein slags norsk-engelsk. Ein slik engelsk vil vere redusert og forenkla samanlikna med både britisk og amerikansk-engelsk. Ein slik engelsk vil vere både språkleg hjelpelaus og språkleg fattig, og ho vil på ingen måte kunne erstatte det norske språket, verken skriftleg eller munnleg.

Ingen panikk for domenetap Den samfunnssektoren som er mest avgjerande når det gjeld å vurdere den engelske språkpåverknaden, er kvardagssektoren. Dersom engelsk språk blir ein naturleg del av dagleglivet i Noreg, slik at vi kommuniserer med kvarandre om daglege trivialitetar, kjensler og aktivitetar på engelsk, står det norske talemålet og skriftspråket i fare for å miste eit sentralt fotfeste i det norske samfunnet. Men det skal mykje til for at engelsk skal kunne overta eller dominere på denne måten. Næringslivssektoren er ein nokså avgrensa sektor og eit lukka språkleg domene i Noreg. Sjølv om det nordiske skriftspråket og det norske talespråket lir noko tap innanfor dette domenet, vil ikkje denne sektoren vere særleg viktig for engelsk språkovertaking. Undervisning i engelsk ved universiteta betyr også svært lite for oppbygginga av ein allmenn norsk skriftspråks- og talemålskompetanse i engelsk.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

139


Språkbruken i dette samfunnsdomenet er heller ikkje ein alvorleg trussel mot det norske språket. Bruken av engelsk i underhaldnings-, sports-, musikk- og Internett-sektoren utgjer heller ikkje nokon særleg trussel. Jamvel om ein ser mykje fjernsyn og dvd eller surfar på Internett kvar kveld, vil slike aktivitetar ikkje verke særleg inn på det norske skriftspråket eller norsk talemål. Ein del engelske ord vil kome inn i talemålet vårt, men sjølve språkstrukturen vil framleis vere norsk.

Naturkatastrofe, pest eller folkemord – ikkje engelsk Samfunnet vårt vil altså måtte skifte heilt karakter dersom nordmenn flest skal få ein engelsk talemålskompetanse som dei kan bruke i kvardagsdomenet, og det er ikkje mange aktuelle alternativ som vil kunne føre til ei slik endring. Dersom det blei ei massiv tilflytting av for eksempel engelskmenn eller amerikanarar til Noreg, ville det likevel ta svært lang tid før det engelske talespråket var etablert som daglegspråk her. Og det er ikkje sikkert at det ville bli det då heller. Skulle Noreg bli okkupert av eller innlemma i England eller USA, ville faren truleg vere endå mindre for at engelsk talemål ville overta. Det ville nemleg nordmennene sette seg imot. I koloniområde der det har vore engelske koloniherrar i fleire hundre år, og der engelsk framleis er administrasjonsspråk både sentralt og til dels lokalt, for eksempel i Inda, er den allmenne talemålskompetansen i engelsk framleis som oftast låg. Dette gjeld jamvel for dei språkbrukarane som arbeider i den administrative sektoren. I heimane og i familiane deira går kommunikasjonen likevel i dei aller fleste tilfella framleis for seg på det lokale språket og den lokale dialekten. Den sikraste framgangsmåten for at norsk språk skal døy ut, og for at nordmenn skal kome til å bruke eit fullgodt engelsk talemål i kvardagsdomenet, er at alle nordmenn flytter til eit engelsktalande land, slik at dei neste generasjonane veks opp i eit engelsktalande språksamfunn. Eit alternativ er at alle innbyggarane her i landet med norsk som morsmål døyr ut heller raskt, for eksempel på grunn av naturkatastrofe, pest eller folkemord, slik at det ikkje finst attlevande norske språkbrukarar som kan bere det norske språket vidare. Ingen av desse scenaria er særleg aktuelle slik verdssituasjonen er i dag – heldigvis.

Norsk i minst tusen år til Dei som fryktar at engelsk skal ta livet av det norske språket, fryktar dermed forgjeves. Det blir verken dobbeltdrap eller massemord. Utan naturkatastrofe, pest eller folkemord vil det norske språket leve vidare i minst tusen år. Norsk ligg ikkje på dødsleiet, men er vitalt som aldri før. Sjekk berre ditt eige SMSspråk. Derimot går det engelske språket ei dyster framtid i møte. Spansk får sterkare og sterkare fotfeste i USA, og i global samanheng er kinesisk på sterk frammarsj.

140

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Tøm teksten

Ditt og datt

1 Kva karakteriserer norsk språkhistorie etter 1990?

1 Lag ei oversikt over namna på alle elevane i klassen din.

2 Kvifor ville Språkrådet ha ei meir einskapleg nynorsk skriftnorm? 3 Nemn fem trekk ved den nye fleirspråklege situasjonen i Noreg. 4 På kva for område kan vi finne mange importord? 5 Kva for personnamn var mest populære i Noreg i 2013? Kvar kjem desse namna frå?

a Kva for bakgrunn har namna deira? b Kva for type namn dominerer? c Kva kan vere grunnen til det namnemønsteret du finn i klassen? 2 Send ei SMS-melding til kameraten din, til mora di og til læraren. a Kva er forskjellen på språket ditt i desse SMS-meldingane? b Kvifor er språket forskjellig?

Tenk deg om 1 Lag ei liste over fordelar og ulemper med eit samnorsk skriftspråk. 2 Nemn 15 matrettar med namn frå andre språk. Kva for språk kjem dei frå? Kva kan grunnen vere til at særleg matrettar får utanlandske namn? 3 Kva kan grunnen vere til at så mange av dei mest populære namna i 2013 var svært gamle hebraisk-kristne, latinsk-kristne og gresk-kristne namn?

c Kva er likt i språket i desse tre SMSmeldingane? 3 Tenk gjennom i kva for situasjonar det er vanleg for deg å støyte på det engelske språket, både skriftleg og munnleg. Kva for type situasjonar er dette? 4 Kva for engelske ord er det vanleg for deg å nytte deg av? I kor stor grad opplever du at det engelske språket pregar din måte å uttrykke deg på?

4 Nemn fem årsaker til at mange lærarar fryktar påverknad frå SMS-språket på skriftspråket til elevane. 5 Set opp fem grunnar til å skrive importord som på originalspråket. Set deretter opp fem grunnar til å skrive importorda på norsk måte. 6 Kva for fordelar ville det hatt dersom vi i Noreg både skreiv og snakka engelsk? Kva ville ulempene med dette ha vore?

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

141


Samisk språk og kultur

10

Kva kan du om samisk språk frå før?

142

Tenk om læraren din fekk lønnsauke for å få deg til å snakke svensk. Eller tenk om du fekk premie for å byte ut norsk med finsk tale. Noko tilsvarande skjedde faktisk med samane på 1800-talet. Dei blei då pressa til å snakke norsk og legge av seg det samiske talemålet. Men i dei første tiåra etter den andre verdskrigen skjedde det gradvis ei språkpolitisk endring som gjorde at samisk språk etter kvart fekk ein betra posisjon i det norske samfunnet. Denne språk­ politiske endringa hadde nær samanheng med FNs menneskeretts­erklæring frå 1948 og med at vi fekk eit meir reflektert syn på samane sine rettar. Samisk språk og den samiske kulturen er ein viktig del av det norske språksamfunnet og den norske kulturen. Samiske forfattarar, filmregissørar, kunstnarar, musikarar og politikarar har sett den samiske kulturen og Noreg på det internasjonale kartet.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Kvar finn vi dei samiske språka? Samisk språk er utbreidd i dei nordlege delane av Noreg, Sverige og Finland og på Kolahalvøya i Russland. I Noreg finn vi samisk i heile Nord-Noreg, store delar av Trøndelag og i Hedmark. Vi reknar ofte at samisk har ni ulike hovuddialektar: 1 sørsamisk 2 umesamisk 3 arjeplogsamisk 4 lulesamisk 5 nordsamisk 6 enaresamisk 7 skoltesamisk 8 kildinsamisk 9 tersamisk Samiske språk høyrer til ei anna språkgruppe enn det norske språket, nemleg til den finsk-ugriske greina av dei uralske språka. Derfor er samisk i nær slekt med finsk og dessutan også i slekt med ungarsk. Dei viktigaste samiske dialektane i Noreg er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Dei fleste samisktalande her i landet snakkar nordsamisk. I praksis er det nordsamisk som blir brukt i mange samanhengar, også i offentlege. Det er om lag 20 000 samisktalande i Noreg i dag. Dei språklege skilnadene mellom dei samiske dialektane er nokså store. Ein nordsame og ein sørsame kan ikkje forstå kvarandre utan vidare. Skilnaden mellom sørsamisk og nordsamisk er om lag like stor som mellom norsk og islandsk. ord

nordsamisk

sørsamisk

Sameland

Sápmi

Saepmie

mamma

eadni

tjidtjie

kyss

cummá

tjånni

Internett

Interneahtta

Gaskeviermie

1700 Samisk under press (1700-talet)

1800

Fornorskingspolitikk (1800-talet)

FNs menneskeretts­ erklæring (1948)

2000

1900

Fornorskinga stoppar (1960-talet)

Samelova vedtatt (1987)

Sametinget opna (1989)

Samisk likeverdig med norsk (1992)

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

143


Særtrekk ved samisk språk Det samiske språket har svært mange ord som skildrar naturen, landskapet, dyrelivet, jakt og fangst og vêrlag, for eksempel ei mengd nemningar for snø. På grunn av omlegging av livsforma dei seinaste åra er mange av desse nemningane no på veg ut av samisk. Samisk er eit verbalt språk. Med det meiner vi at det er viktig i språket å uttrykke bevegelse, og at verbet speler ei viktig rolle. Det finst svært mange måtar å uttrykke bevegelse på i samisk. Elles er det spesielt for samisk at det ikkje finst verken bunden eller ubunden artikkel. Samisk har heller ikkje grammatisk kjønn. Samiske språk har fleire konsonantar enn norsk, og har derfor ein del bokstavar som ikkje finst i norsk. Nedanfor ser du ei oversikt over bokstavar i samisk som skil seg frå vanleg norsk skriftspråk og frå vanleg norsk uttale. Bak den samiske bokstaven følger opplysning om uttale. Eksempla er nordsamiske. • á blir uttalt som æ (t.d. i Sápmi, som betyr Sameland) • c blir uttalt som ts (t.d. i cummá, som betyr kyss) • č blir uttalt som tsj (t.d. i áhčči, som betyr pappa) • ð blir uttalt som th i engelsk that (t.d. i oððasat, som betyr nyheit) • h blir uttalt som h også etter vokal (t.d. i johka, som betyr elv) • i blir normalt uttalt som i, men som j etter vokal (t.d. i giitu, som betyr takk) • ŋ blir uttalt som ng i norsk song (t.d. i geavŋŋis, som betyr foss) • o blir uttalt som å (t.d. i johka, som betyr elv) • š blir uttalt som sj (t.d. i Kárášjohka, som betyr Karasjok) • ŧ blir uttalt som th i engelsk thing (t.d. i Ruoŧŧa, som betyr Sverige) • u blir uttalt som o i Oslo (t.d. i cumma, som betyr kyss) • z blir uttalt som ds (t.d. i boazu, som betyr reinsdyr) • ž blir uttalt som dsj (t.d. i oažžut, som betyr å få)

144

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Fornorskingspolitikken I mange hundre år har den samiske kulturen vore under press frå det norske storsamfunnet. På 1700-talet auka dette presset, ikkje minst då Thomas von Westen organiserte misjons- og opplysningsarbeidet sitt blant samane. Drivkreftene hans bak dette arbeidet var åndsretninga pietismen og tryggleikspolitiske motiv. På 1800-talet blei det sett i gang ein meir omfattande fornorskingspolitikk av samane. Dette hadde samanheng med nasjonsbygginga i Noreg på denne tida, som var inspirert av romantikken sin idé om samanhengen mellom folk og nasjon. Det gjaldt å utvikle ein norsk nasjonal kultur, og då var samisk og kvensk kultur og språk noko framandt. På 1800-talet kom det ei masse­ innvandring av kvener til Finnmark og Troms, og fornorskingspolitikken fekk derfor også ei tryggleikspolitisk side. Ved å framheve det norske ville ein hindre at det utvikla seg for sterk sympati blant samane for Finland eller Sverige i regionen. Dessutan førte ein sosialdarwinistisk ideologi til ein hierarkisk tenkemåte, der den norske kulturen blei sett på som betre enn den samiske. Også materielle forhold gjorde sitt til at samekulturen blei nedvurdert. Samane fekk problem fordi jordbruk og fiske, som var svært kapitalkrevjande, blei intensivert.

11

Prøv deg på å uttale dei samiske orda i ramma.

Kvener: etterkomarar av finske innflyttarar i Nord-Noreg

Sosialdarwinisme: tru på at nokre menneske er betre enn andre

Elevar i klasserom ved Karasjok folkeskole, 1958

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

145


Skolelovene frå slutten av 1800-talet slo fast at all undervisning skulle vere på norsk. Det fanst eit slags premieringssystem som påskjønna dei lærarane som var mest ivrige i fornorskingsarbeidet. Det viktigaste verkemiddelet i denne assimileringspolitikken var Finnefondet. Fondet var statleg og blei oppretta i 1851. Midlane gjekk til det språklege fornorskingsarbeidet. Ivrige fornorskingslærarar fekk lønnsauke, og elevar som kunne vise auka norskkompetanse, fekk premie. Internatskulane som dei samiske elevane måtte gå på, var også viktige fornorskingsinstitusjonar. Fornorskingspolitikken heldt fram til rundt 1960.

Oppvurdering av samisk språk og kultur Etter den andre verdskrigen fekk ein eit meir reflektert syn på samane sine rettar som ein språkleg og etnisk minoritet. Viktig her var FNs menneskerettserklæring frå 1948, som slår fast allmenne idear om menneskeverd. Dette førte til ein prinsippdebatt om framtida for samane i Noreg. Samane skulle integrerast i det norske samfunnet for å få likeverd i det nasjonale fellesskapet. Det blei sett i verk kulturvernvedtak som skulle motverke assimilasjon, slik at samane skulle kunne halde fram som ein minoritetskultur i det norske storsamfunnet. Dette førte til ei rekke tiltak. Blant anna blei både Sametinget og Samisk høgskole oppretta i 1989. Sametinget er ei representativ forsamling for samane i Noreg med sete i Karasjok.

Språk og samisk identitet Kampen mellom den samiske kulturen og det norske storsamfunnet er eit eksempel på korleis politiske, sosiale og kulturelle konfliktar kjem fram i språklege konfliktar. Den sterke språklege fornorskingspolitikken førte til at mange samar måtte skjule at dei var samar. Det gjorde dei blant anna ved å slutte å bruke det samiske språket, sidan samisk språk var eit av dei sentrale kjenneteikna på samisk identitet. Slik kunne ein unngå å bli identifisert som same. Resultatet var at samisk døydde ut i mange lokalsamfunn. Dei siste tiåra har den samiske kulturen blomstra opp på ny, og mange ønskjer no å synleggjere den samiske kulturen. I samband med det dukkar spørsmålet opp om kva for kjenneteikn som er viktige og nødvendige for å vere same. Mange kjenner seg no som samar utan å kunne samisk språk. På den andre sida er det framleis nettopp det samiske språket som er det fremste kjennemerket på ein kollektiv samisk kultur og identitet.

146

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Samisk i litteratur og media Det finst samisk litteratur heilt tilbake til 1600-talet. Den første samiskspråklege skjønnlitterære boka kom i 1910 og den første romanen i 1912. Etter 1970 blei det stor aktivitet i den samiske bokproduksjonen fordi ein fekk samiske forlag og støtte til å gi ut samisk litteratur. I dag finst det framleis fleire samiske forlag. Eit sentralt namn i moderne samisk litteratur er Nils-Aslak Valkeapää, som med boka Beaivi, Áhcázan (Solen, min far) fekk Nordisk Råds litteraturpris i 1991. Etter år 2000 har vi fått ein ny og dynamisk generasjon samiske forfattarar som skriv i mange litterære sjangrar. Mellom desse finn vi norsk-samiske Sigbjørn Skåden (lyrikk, romanar, faktabarnebok), svensk-samiske Ann-Helén Laestadius (barne- og ungdomsbøker), svensk-samiske Simon Issát Marainen (lyrikk), norsk-samiske Hege Siri (romanar), finsk-samiske Niillas Holmberg (lyrikk), norsk-samiske Rawdna Carita Eira (dramatikk og lyrikk) og norsk-samiske Jens Martin Mienna (barne- og ungdomsbøker). Det finst no også fleire samiskspråklege medium. NRK sine samiske sendingar er i dag hovudkjelda for nyheiter på samisk. NRK Sápmi sender radio- og fjernsynsprogram, og har dessutan Internett-innhald som er mynta på eit samisk publikum. Ođđasat (nyheit) er eit samisk nyheitsprogram som har gått på NRK1 sidan 2002.

Nils-Aslak Valkeapää var også utøvande bildekunstnar

På side 396 kan du lese ein av Valkeapääs tekstar. 

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

147


SGP vuoitiguovttos «vižžon» gilvui SÁMEGIEL OĐASAVIISA

12. ja 13. SIIDDUS

Duhtavaš goalmmát sajiin 7. SIIDDUS

64 nr. – gaskavahkku, cuoŋománu 8. b. 2015 - 8. JAHKEGEARDI NOK 20,-

Vuoitán maid

ráhkisvuođa

Samisk språkpolitikk Suohtas gilvalit

7 090035 3400 14

10. ja 11. SIIDDUS

Dán jagáš Kara-X meašttir Martin Moland (19) ja Malene Trosten Andersen (21) lihkostuvaiga goappašagat Kárášjoga skohtergilvvuin mannan lávvardaga, go diibmá bukte justa dát gilvvut sudno oktii ja das rájes leaba hárjehallan ovttas. 8. ja 9. SIIDDUS

Ávvir er verdas einaste samiskspråklege dagsavis

Samisk språkråd skal verne og utvikle det samiske språket i Noreg.

148

NRK Sápmi bruker både norsk og samisk som språk. Delar av sendingane er på norsk, særleg i intervju. Når det gjeld bruk av samisk språk, er dei fleste av NRK Sápmi sine radio- og tvsendingar på nordsamisk, men det finst også permanente sendingar på lule- og sørsamisk. Programma på lule- og sørsamisk blir særleg laga av lokalkontor-medarbeidarar.

– Plagieren garra čuoččuhus

4. ja 5. SIIDDUS

Samisk er likeverdig med norsk i Noreg. Det blei slått fast i 1992 i samelova. I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Her sikrar lova retten til å nytte samisk i all munnleg og skriftleg kontakt med styresmaktene. I dette området skal kunngjeringar frå offentlege organ som rettar seg mot heile eller delar av befolkninga, vere både på samisk og norsk. Opplæringslova, barnehagelova og stadnamnlova stiller også særlege krav til kommunane i desse områda. Barnehagetilbodet til samiske barn skal bygge på samisk språk og kultur, og den samiske læreplanen skal brukast i skolen. Ved vegskilting der fleirspråklege stadnamn blir nytta, skal det samiske namnet stå først.

På same måten som den islandske språkpolitikken (sjå side 172) har også den samiske språkpolitikken vore puristisk. Det er laga mange nye ord og uttrykk på samisk for nye omgrep og objekt som vi har fått med den moderne teknologiske utviklinga. I samisk er det ofte lett å lage nye ord, fordi språket har så mange avleiingsendingar. Dette vil seie at ein kan legge forskjellige endingar til eit ord og få nye tydingar, for eksempel slik: mánná

barn

mánnái

til barnet

mánnáin

saman med barnet

mánás

hos barnet

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Samisk i framgang og under press I mange samanhengar blir samisk brukt berre i privatlivet, mens norsk blir brukt elles. Dette ser vi særleg i det sørsamiske området, der samisk ikkje har hatt den same institusjonelle støtta som nordsamisk har hatt i dei samiske forvaltningsområda i Troms og Finnmark. Dei aller fleste samane er i dag tospråklege. Dei snakkar både samisk og nasjonalspråket i det landet dei bur i. Fleire av dei er nok meir vane med å snakke norsk, svensk, finsk eller russisk enn samisk. Samisk er under stort press, og det geografiske området der ein snakkar samisk, blir stadig mindre. Samstundes markerer samiske kunstnarar seg sterkt – både gjennom det samiske språket og gjennom ulike tradisjonelle og moderne kulturformer. Dette gjeld både på nasjonale og internasjonale arenaer. Særleg har joiken hatt ein renessanse dei siste åra og vore ei inspirasjonskjelde for moderne musikarar. Vi ser dette særleg i world music og innom meir eksperimenterande jazz- og teknojoik. Her har norske Mari Boine, finske Wimme Saari, den norske gruppa Transjoik og den finske multikunstnaren Nils-Aslak Valkeapää markert seg.

Den norsk-samiske rapgruppa Duolva Duottar

Tøm teksten

Ditt og datt

1 Kva for språkgruppe høyrer samisk til?

1 Leit fram eit noregskart, og studer kvar forvaltningsområdet for samisk språk er.

2 Kor mange samiske språk har vi i Noreg? 3 Kva for samisk språk er det vanlegast å finne i media? 4 Kvifor var norske styresmakter så opptatt av å fornorske den samiske kulturen på 1800-talet? 5 Kvifor blei det ei oppvurdering av samisk språk og kultur etter 1960?

Tenk deg om 1 Skriv opp nokre kjenneteikn på samisk språk.

2 Finn ut dette: a Kva er eit urfolk? b Kvifor kan vi kalle samane eit urfolk? c Nemn andre eksempel på urfolk. Kvar finn vi dei? d Kva for internasjonale rettar gjeld for urfolk? 3 Skaff deg informasjon om kvar vi finn samiske språk utanfor Noreg. 4 Finn ut kvar forvaltningsområdet for samisk språk strekker seg.

2 Finn ut kor stort Sápmi er.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

149


Norske talemålsvariantar

150

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Geografisk talemålsvariasjon Talemålet varierer frå stad til stad, frå bygd til bygd og frå by til by. Ein snakkar annleis i Trøndelag enn i Telemark. Dessutan er talemålet i fjellbygda Selbu i Trøndelag ulikt talemålet i byen Trondheim, sjølv om begge dialektane er trønderdialektar. Det at talemålet varierer frå éin geografisk stad til ein annan, kallar vi dialektvariasjon. Det finst mange dialektar i Noreg, og mange fleire enn for eksempel i Danmark og Sverige. I staden for dialekt nyttar ein ofte ordet geolekt, som presiserer at det er den geografiske talemålsvariasjonen det er snakk om. I denne boka skal vi derimot nytta ordet dialekt om den geografiske talemålsvariasjonen, slik som det er vanleg i daglegspråket.

Geolekt og dialekt: ord for geografisk talemålsvariasjon

12

Gi nokre eksempel på dialektar du kjenner til.

Sosiolektisk variasjon Talemålet varierer ikkje berre mellom geografiske område. Det varierer også innom éin og same geografiske staden. Denne variasjonen kallar vi sosiolektisk variasjon, fordi han fortel om korleis talemålet varierer mellom ulike sosiale grupper på ein geografisk stad. Vi har då med forskjellige sosiolektar å gjera. I Trondheim er det for eksempel skilnad på talemålet til dei som bur i sentrum, og dei som bur i bydelen Singsaker. Bymåla skil seg ofte frå dialektane elles i landsdelen der dei ligg. Grunnen til det er at påverknad frå både dansk og norsk skriftspråk har vore sterkare her enn på landsbygda. I byane har dessutan dei sosiale skilja ofte vore større enn på landsbygda, slik at det her har vore tydelegare sosiolektisk skilnad mellom det «finare» talemålet til overklassen og det folkemålet som folk flest bruker. Talemålet ditt har også sine heilt individuelle særtrekk, uavhengig av kva for dialekt du snakkar, eller kva for sosiolekt du representerer. Kvar og ein av oss har sin eigen idiolekt. Det kan for eksempel vere at ein sluttar dei fleste setningar med liksom/lissom, at ein ikkje har skarre-r der alle andre har det, eller at ein nyttar nektingsadverbet ikkje der det elles er vanleg med ikke. Mot slutten av dette kapittelet skal vi kome tilbake til kva det er som påverkar talemålet vårt og gjer at det endrar seg. Men først skal vi sjå nærare på korleis dialektane er.

Sosiolekt: talemålet til ei sosial gruppe

Idiolekt: det talemålet som er karakteristisk for ein einskild person

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

151


13

Kva meiner du er mest typisk for den dialekten du har? Nemn nokre eksempel.

Målmerke Noreg har mange dialektar. Vi set pris på at nokon høyrer kvar vi er frå. Dessutan liker vi å finne ut kvar andre kjem frå, på grunnlag av dialekten deira. Interessa for dialektar viser seg også ved at mange prøver å imitere andre dialektar. Då prøver ein å finne fram det ein oppfattar som dei mest typiske kjenneteikna, målmerka, ved desse dialektane. Her skal vi ta for oss nokre av dei viktigaste målmerka som gjer at vi kan bestemme kva del av landet ein dialekt må vere frå. Dei aller fleste målmerka nedanfor er slike som du sjølv kan bruke til å avgjere kva geografisk område ein dialekt er frå. Nokre av målmerka handlar om lyd, andre gjeld grammatiske former, somme gjeld ordtilfang, og andre gjeld trykkforhold. Det målmerket ein oftast kjenner att dialektar på, er setningsmelodien, men han er komplisert å beskrive og blir ikkje tatt med her.

Endevokalar i verb Endingane i infinitiv av verb vekslar ein god del, slik at dei er greie å bruke som skiljemerke mellom forskjellige dialektar. Infinitiv kan uttrykkast på fire ulike måtar i dei norske dialektane. Sjå kart på neste side. • E-mål kallar vi det når alle infinitivane i eit geografisk område endar på e, for eksempel vite og kaste. Dette gjeld blant anna Nord-Vestlandet, Sørlandet, Troms, Finnmark og mange bymål. • A-mål kallar vi det når infinitivane endar på a, for eksempel vita og kasta. Eit stort geografisk område på Vestlandet har a-mål. • Apokope kallar vi det dersom endevokalen fell heilt bort, slik at infinitivsformene blir kast, vett osv. Slike dialektar kan vi kalle apokopemål eller apokopedialektar. Infinitiv utan ending finn vi blant anna i store delar av Nordland. • Kløyvd infinitiv kallar vi det når ein dialekt har to variantar med endingar i infinitiv, for eksempel både a og e: vera og kaste, eller for eksempel a og inga ending: verra og kast. Kløyvd infinitiv finn vi på Austlandet og i Trøndelag, i det vi gjerne omtalar som jamvektsområdet.

Kløyvd infinitiv Innanfor jamvektsområdet, altså der det finst kløyvd infinitiv, kan kløyvd infinitiv opptre på to ulike måtar: 1) å vera – å kaste, eller: 2) å vera / å verra / å vårrå – å kast. Dei to variantane av kløyvd infinitiv er avhengig av om orda var såkalla overvektsord eller jamvektsord i norrønt språk. Overvektsorda får enten endingsvokal (-e), som i det første dømet, eller apokope (-), som i det andre. Kva for ending du nyttar deg av, blir avgjort av kvar du kjem frå.

152

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


a-mål e-mål FINNMARK

jamvektsmål jamvektsmål med apokope

TROMS

apokope e-/a-mål jamvektsmål med overgang til e-mål NORDLAND

NORDTRØNDELAG

SØRTRØNDELAG MØRE OG ROMSDAL

SOGN OG FJORDANE

OPPLAND HEDMARK

BUSKERUD AKERSOSLO HUS

HORDALAND TELEMARK ROGALAND

VESTAGDER

AUSTAGDER

ØSTFOLD VESTFOLD

kart01_e-mål_a-mål

Overvektsord: ord som i norrøn tid hadde sterkt trykk på den første stavinga og svakt trykk på den andre Jamvektsord: ord som i norrøn tid hadde lik trykkfordeling mellom første og andre staving Jamvektsregel: regel i norrønt der overvektsord fekk infinitiv på e eller apokope, medan jamvektsord fekk infinitiv på a. Utlydsvokal: den siste vokalen i eit ord Jamning: endevokalen og vokalen inne i eit ord tilpassar seg til kvarandre og blir like

Jamvektsregelen Jamvektsregelen forklarar kvifor nokre område har kløyvd infinitiv. Jamvektsregelen bygger på språkhistoriske forhold i norrøn tid. I norrønt språk var det to system for trykkfordeling i tostava ord, nemleg jamvektsord og overvektsord. I jamvektsord var det i norrønt likt trykk på første og andre stavinga. Derfor kallar vi desse orda jamvektsord. Eksempel på eit slikt ord i norrønt er verbet vera. I overvektsord var det i norrønt sterkt trykk på den første stavinga og svakt trykk på den andre. Eksempel på eit slikt ord er verbet kasta. Denne trykkfordelinga finst ikkje lenger i moderne norsk. Likevel har trykkforholda i tostava ord i norrønt verka inn på den språkhistoriske utviklinga av talespråket i Aust-Noreg og i Trøndelag. Slik kan vi altså merke spora frå det norrøne språket i det austlandske og trønderske talemålet i dag. I jamvektsområdet kan endevokalen og vokalen inne i ordet ha fått meir og meir lik uttale, eller dei kan ha fått same uttalen. Dette kallar vi tiljamning og utjamning. Tiljamning er det blant anna i verba væta (av vita) og stæga (av stiga). Her nærmar ein i seg ein a gjennom å bli ein æ. Utjamning er det i former som verba kåmmå (av koma) og vara (av vera). Her er vokalen inne i verbet og vokalen i slutten av verbet blitt heilt like. Andre eksempel er verbet våttå (av vita) og substantivet vukku (av norrønt viku).

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

153


FINNMARK

OMS

OMS

FINNMARK

tjukk l for l og rd tjukk l bare for l tjukk l for l og rd, r i enkelte ord

TROMS

NORDLAND

Tjukk l

tjukk l for l og rd tjukk l bare for l tjukk l for l og rd, r i enkelte ord

Aust-Noreg, Trøndelag, ein del av Nord-Noreg og Romsdal har tjukk l. Det er ein l som ein uttaler ved å bøye tungespissen raskt bakover og så slå tunga framover i munnhola. Det kan vere tjukk l i to tilfelle: NORDTRØNDELAG

• Tjukk l for rd finst i ord som hard, jord, bord og gard. Uttalen blir hal, jol, bol og gal. I utkanten av tjukk l-området blir rd uttalt som r og ikkje som tjukk l.

SØRTRØNDELAG MØRE OG ROMSDAL

SOGN OG FJORDANE

• Tjukk l for l blir brukt i mange ord der andre talemål har vanleg l, som i sol, dal, blå og Ola. Når ein l står etter ein lang vokal, er han svært ofte tjukk.

OPPLAND HEDMARK

BUSKERUD AKERSOSLO HUS

HORDALAND TELEMARK

FINNMARK ROGALAND

VESTAGDER

ØSTFOLD VESTFOLD

AUSTAGDER

FINNMARK

TROMS

kart02 tjukk l ll>llj, nn>nnj ll>llj, nn>nnj

ll>llj, nn>nnj også i endelser spor av palatalisering

ll>llj, nn>nnj også i endelser spor av palatalisering

NORDLAND

ll>dl, rn>dn

ll>dl, rn>dn

Palataliseringrn>dn

rn>dn ll>dd NORDTRØNDELAG

SØRTRØNDELAG MØRE OG ROMSDAL

SOGN OG FJORDANE

OPPLAND HEDMARK

Konsonantane l, n,ll>dd d og t får ein j-liknande uttale i ein del dialektar. Vi kallar det palatalisering fordi ein må presse tunga opp mot ganen, palatum, for å få fram denne j-uttalen. Vanlegast er det at l og n blir palatale, som i villj (av vill), og mannj (av mann). Palatalisering av d og t blir det berre i nokre få ord, som loddje (av lodde) og kvittj (av kvitt). Endingar kan også bli palataliserte, som i gutanje (av gutane).

BUSKERUD AKERSOSLO HUS

HORDALAND TELEMARK ROGALAND

VESTAGDER

AUSTAGDER

ØSTFOLD VESTFOLD

154 KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE kart08 palatalisering


e, eg, æ, æg je, jei FINNMARK

FINNMARK

i æi, ai

TROMS

TROMS

vi me, mi NORDLAND

NORDLAND

NORDTRØNDELAG

NORDTRØNDELAG

SØRTRØNDELAG

SØRTRØNDELAG

MØRE OG ROMSDAL

SOGN OG FJORDANE

MØRE OG ROMSDAL

SOGN OG FJORDANE

OPPLAND

OPPLAND

HEDMARK

HEDMARK

BUSKERUD

BUSKERUD AKERSOSLO HUS

HORDALAND TELEMARK ROGALAND

VESTAGDER

oss

AUSTAGDER

ØSTFOLD VESTFOLD

AKERSOSLO HUS

HORDALAND TELEMARK ROGALAND

VESTAGDER

AUSTAGDER

ØSTFOLD VESTFOLD

kart03 pronomen1

Personleg pronomen

kart04 pronomen2

I dialektane kan det vere stor skilnad på personlege pronomen. Dette gjeld særleg 1. person eintal og 1. person fleirtal, altså eg/jeg og vi i skriftspråket. 1. person eintal har i dialektane former med eller utan j: jæi, je, eg, e, æ, æg, i, ei og ai. Dei geografisk vanlegaste formene er eg og e. Je og jæi er mest vanlege på Austlandet. 1. person fleirtal har desse formene: vi, me, mi og oss. Forma vi er mest utbreidd. Noko mindre utbreidd er me og mi. Oss i subjektsform er vanleg i Nord-Gudbrandsdalen, litt av Sør-Trøndelag og ein del av Møre og Romsdal.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

155


FINNMARK

TROMS

ikkje ikkj ikke, inte, ente

NORDLAND

itte

NORDTRØNDELAG

SØRTRØNDELAG MØRE OG ROMSDAL

SOGN OG FJORDANE

Nektingsadverbialet ikkje/ikke Den vanlegaste forma til nektingsadverbet er ikkje. I nokre område har ein her den apokoperte forma ikkj eller itj. På Austlandet finst formene itte og ikkje. Sjeldnare former på Austlandet kan vere inte og ente. Finnmark og Nord-Troms og mange bydialektar har ikke.

OPPLAND HEDMARK

BUSKERUD AKERSOSLO HUS

HORDALAND TELEMARK ROGALAND

VESTAGDER

AUSTAGDER

kart09_nekting

ØSTFOLD VESTFOLD

Konsonantgrupper Segmentering I Sogn, Hordaland og Rogaland er det vanleg at lydsambandet rn blir til dn: barn blir til badn og tjørn til tjødn. Dette fenomenet finn vi også i bøyings­ endingar, som for eksempel i gutadn. Ei slik endring kallar vi segmentering, fordi det her har blitt eit nytt segment, altså ein ny lyd, d, som ikkje var der frå før. Segmentering finst også i Hallingdal og Valdres.

Differensiering På Vestlandet frå Sogn og sørover kan ll bli til dl og nn til dn, som i fjell til fjedl og finna til fidna. Vi kallar dette fenomenet for differensiering, fordi to like lydar blir ulike.

Assimilasjon I mange dialektar kan dei to lydane i ei konsonantgruppe bli like, for eksempel i utlyd. Vi seier då at dei to lydane blir assimilerte. Eksempel på det er at ld går til ll i ord som kveld og blir kvell, og at nd går til nn i ord som sand og blir sann. Assimilasjon er vanleg i svært mange norske dialektar. Dei opphavlege konsonantsambanda blir ståande i utlyd i område på Vestlandet, som i kveld og sand.

156

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


-a

NORDLAND NORDLAND

vis-a

NORDLAND

vis-o/vis-å

-e

vis-a vis-o/vis-å

-æ -i/ei

NORD-

NORD-TRØNDELAG TRØNDELAG

-o/å

NORDTRØNDELAG

SØRTRØNDELAG

SØRTRØNDELAG

SØR-

MØRE OG ROMSDALTRØNDELAG

MØRE OG ROMSDAL

MØRE OG ROMSDAL SOGN OG FJORDANE

OPPLAND HEDMARK

SOGN OG FJORDANE

OPPLAND

SOGN OG FJORDANE

OPPLAND HEDMARK

HEDMARK BUSKERUD AKERSOSLO HUS

HORDALAND

BUSKERUD

BUSKERUD HORDALAND

TELEMARK AKERSROGALAND

OSLO HUS

TELEMARK AUSTROGALAND

VESTAGDER

AGDER

ØSTFOLD

VESTFOLD

ØSTFOLD

VESTFOLD

AUSTAGDER VESTAGDER kart06_hunkjønnsord2

kart05_hunkjønnsord1

Hokjønnsord i bunden form

AKERSOSLO HUS

HORDALAND TELEMARK ROGALAND

VESTAGDER

AUSTAGDER

ØSTFOLD VESTFOLD

kart06_hunkjønnsord2

Substantiva våre blir bøygde i eintal (hest/hesten) og fleirtal (hestar/ hestane, og i ubunden form (hest/hestar) og bunden form (hesten/hestane). Dei bundne formene til hokjønnssubstantiv varierer ein god del geografisk, slik at dei kan vere gode målmerke når ein skal stadfeste kvar ein dialekt kjem frå. Substantiva våre kan også kategoriserast som sterke eller svake. Dei sterke substantiva er gjerne einstavingsord som sluttar på ein konsonant eller ein trykksterk vokal (stein, glo, dør). Dei svake substantiva derimot endar på ein trykklett vokal (jente, hane). Det er ulike bøyingsmønster for sterke og for svake hokjønnsord i dialektane våre. Sterke hokjønnsord i bunden form har desse formene: sola, sole, soli, solæ, solo, solå. Svake hokjønnsord i bunden form har desse formene: jenta, jento, jentå.

14

Uttal denne setninga på dialekten din: «Jenta kom ut i døra.» Kva seier dette om bøyinga av hokjønnsord i bunden form i dialekten din?

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

157


Skarre-r hos alle Skarre-r hos yngre FINNMARK

Tungespiss-r TROMS

Skarre-r hos alle Skarre-r hos yngre

F NORDLAND

Tungespiss-r TROMS

NORDTRØNDELAG

NORDLAND

SØRTRØNDELAG MØRE OG ROMSDAL

SOGN OG FJORDANE

OPPLAND HEDMARK

NORDTRØNDELAG

BUSKERUD AKERSOSLO HUS

HORDALAND TELEMARK ROGALAND

VESTAGDER

AUSTAGDER

R-uttale

SØRTRØNDELAG

ØSTFOLD

MØRE OG ROMSDAL

VESTFOLD SOGN OG FJORDANE

kart07 skarre-r

15

Har du skarre-r eller rulle-r i dialekten din?

16

Kva slags r-uttale har Erna Solberg og Jens Stoltenberg?

158

OPPLAND HEDMARK

BUSKERUD AKERSOSLO HUS

HORDALAND

I Noreg blir r uttalt på to måtar, anten framme i munnen med tungespissen eller med den bakre delen av tunga. Rulle-r lagar vi med den fremre delen av tunga. Det er denne uttalen som er mest utbreidd her i landet. kart07 skarre-r Skarre-r lagar vi med den bakre delen av tunga. Slik uttale har dei på Sørlandet og på store delar av Vestlandet. Skarre-r finst i eit geografisk område langs kysten og eit godt stykke innover i landet, frå Sunnmøre mot Telemark.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

TELEMARK

ROGALAND

VESTAGDER

AUSTAGDER

ØSTFOLD

VESTFOLD


Monoftongering I nokre dialektar er dei gamle norske diftongane ei, au og øy blitt til monoftongane (enkeltlydane) e og ø, som når reise blir uttalt som rese, høyre som høre og hauk som høk. Dette kallar vi monoftongering. Monoftongering finn vi i dialektane i Østerdalen, Sør-Trøndelag, på Nordmøre og i Romsdal. Mange bymål har også monoftongar, men her har dei kome inn gjennom dansk skriftspråk.

Diftongering Diftongar er samband av to vokalar i same stavinga, for eksempel ei, au og øy. I nokre dialektar blir å uttalt som diftongen ao. Ein slik uttale er vanleg i Hardanger, Voss og i Sogn.

Oppmjuking av ptk til bdg Når p, t og k blir uttalte som b, d og g, kallar vi det ei oppmjuking av p, t og k. Eksempel på dette er gabe (for gape), båd (båt) og vige (vike). Oppmjuking av p, t og k finn vi i «den blaude kyststriba», det vil seie på Sørlandet og i dei sørlege delane av Rogaland.

Trykk Hovudtrykket i norsk ligg vanlegvis på første stavinga i ord med fleire stavingar, som i hybel, andre og vindmølle. Vestnorske og nordnorske dialektar legg derimot trykket på siste stavinga i mange importord, for eksempel i butikk, avis, stasjon og gitar. I trøndersk og austnorsk er det derimot vanleg å ha trykket på første stavinga også i slike ord, altså butikk, avis, stasjon og gitar.

17

Kvar legg du trykket på desse orda i dialekten din: avis, papir, salat og potet?

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

159


Dialektområde og talemålsvariantar På grunnlag av desse målmerka kan ein avgrense forskjellige dialektområde. Når vi kombinerer utbreiinga av ulike målmerke, finn vi at større eller mindre geografiske område har ei rekke målmerke som er felles, og som skil områda frå andre geografiske område. Vi reknar ofte med fire slike større dialektområde i Noreg: austnorsk, trøndersk, vestnorsk og nordnorsk.

Austnorsk

Trøndersk

• Infinitiv: Her er det kløyvd infinitiv, som vera og kaste.

• Infinitiv: Her er det apokope i overvektsord og utjamning i jamvektsord, som kast av kasta og vårrå for vera.

• Tjukk l: Det er vanleg med tjukk l både i ord med l og i ord med rd, som sol og bol (av bord). • Palatalisering: I det nordlege området er det vanleg med palatalisering, som innj og tannj. • Pronomen: I fjellbygdene seier ein i 1. person eintal eg, e eller me. Lengst nord i Gudbrandsdalen seier dei oss. I flatbygdene heiter det je eller jæi og vi. • Nektingsadverb: I fjellbygdene seier dei ikkje og på flatbygdene itte eller ikke. • Bunden form av hokjønnsord: Fjellbygdene har bunden form på a: sola. I flatbygdene heiter det sole eller soli.

160

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

• Tjukk l: Tjukk l blir brukt i heile Trøndelag, men i sørlege delar bruker dei ikkje tjukk l for rd. I sør heiter det derfor bor og stol, mens det i nord heiter bol og stol. • Palatalisering: Det er palatalisering i heile det trønderske området. Vill blir uttalt som villj og redd som reddj. • Monoftongering: Vi finn monoftongering sør for Trondheimsfjorden. Her blir for eksempel reise uttalt som res eller ræs og brøyte som brøt. • Pronomen: Eintalsforma æ blir mest brukt. Elles blir også formene i, ai og je nytta. I 1. person fleirtal seier trønderar flest vi, men ein del seier me, og lengst i sør seier dei oss.


Vestnorsk

Nordnorsk

• Infinitiv: Her er det enten a-mål eller e-mål, altså vera og kasta eller vere og kaste.

• Infinitiv: Lengst i sør er det apokope i alle infinitivar, som i kast av kasta og kom av koma. Lenger nord er det e-mål: kaste og kåmme.

• Pronomen: Forma eg er mest vanleg i eintal, men det finst område der dei seier i, ei og ai. I fleirtal er me mest brukt, men somme seier mi. • Bunden form av hokjønnsord: Bøyinga av dei sterke hokjønnsorda varierer mykje, med former som sola, soli, solæ, solå og solo. Dei svake hokjønnsorda har former som jento og jentå. • Palatalisering: Når k og g står mellom vokalar, blir dei palatalar, som i dajen av dagen og takje av taket. I nordlege område blir n også palatal, som i mannj av mann. • Segmentering og differensiering: Mange stader blir rn til dn, som badn av barn, og ll til dl, som fjedl av fjell. • R-uttale: Heilt sør og i sørvest er det skarre-r.

• Tjukk l: I den sørlege delen av nordnorsk har dei tjukk l av l i ord som dal og sol. Berre heilt i sør har dei tjukk l for rd, som i hal for hard og jæle for gjerde. Nord for Salten i Nordland og i Troms og Finnmark finst ikkje tjukk l, bortsett frå i nokre små område i Troms. • Palatalisering: Heile Nord-Noreg har palatalisering, som i kvellj av kveld og mannj av mann. • Bunden form av hokjønnsord: Former på a er vanlege i heile området, både i sterke og svake hokjønnsord. Berre heilt i sør seier dei tiæ og klåkko for tida og klokka. • Pronomen: I Nord-Noreg seier dei e, eg, æg eller æ i eintal og vi i fleirtal. • Nektingsadverb: Den vanlegaste forma er ikkje, men i Nord-Troms og Finnmark seier dei ikke.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

161


Kvifor endrar dialektane seg? Det er to hovudgrunnar til at dialektane endrar seg. Den eine hovudgrunnen er det vi kallar indre språklege forhold, og den andre hovudgrunnen er ytre samfunnsforhold. Desse to årsakene til saman fører til dialektforandringar. Indre språklege forhold har vi når det skjer forenklingsprosessar. Språklege forenklingsprosessar har vi når gamle bøyingsklassar fell vekk, som for eksempel dativformer. Ved at slike gamle bøyingsklassar blir borte, blir det grammatiske systemet i dialektane enklare, og såleis endrar dialektane seg gradvis. Når det gjeld ytre samfunnstilhøve, er det forskjellige faktorar som speler inn. Ein årsak til at dialektane og sosiolektane endrar seg, er den språklege statusen som dialekten eller sosiolekten har. Mange hevdar at dei må endre på talemålet sitt for å bli aksepterte, eller at det opphavlege talemålet deira rett og slett kan vere til hinder for fagleg, yrkesmessig eller sosial karriere. Dessutan verkar dei administrative grensene inn på talemålsutviklinga, som for

162

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


eksempel soknegrenser, skolekrinsgrenser, kommunegrenser, fylkesgrenser osv. Grunnen til dette har vore at folk stort sett har kommunisert med andre innom dei same administrative områda – både i kvardag og fest. Kven du snakkar med, påverkar altså talemålet ditt. Også dei sosiale nettverka som du er ein del av, speler inn på talemålsutviklinga di. Ein viktig årsak til at vi har så store skilnader mellom dialektane i Noreg, er dei topografiske tilhøva i landet. Fjell, fjordar og elvar har i generasjonar sett grenser for samhandling og kommunikasjon, og gitt rom for at dei språklege særtrekka har fått utvikle seg. I dag er kommunikasjonane heilt annleis enn dei var då dialektane blei til. I dag kan vi reise på kryss og tvers i landet på nokre timar, og avstanden mellom by og land er blitt svært liten på grunn av moderne kommunikasjonar som bilar, tog og fly – og ikkje minst Internett. Enklare kommunikasjon har ført til at ein i mykje større grad enn tidlegare blir påverka av andre talemålsformer. Medierevolusjonen har også verka inn på utviklinga av talemålet. Dei største mediehusa ligg i dei store byane, og vi blir i stadig større grad eksponert for andre talemål enn vårt eige gjennom media. Flytting og pendling har også stor påverknad på talemålet vårt. Dessutan set større kontakt med utlandet gjennom meir internasjonal handel, reising og ferie samt auka tilflytting til Noreg frå utlandet sine talespråklege spor. Utdanningssamfunnet er òg ein viktig påverknadsfaktor. Utdanning og undervisning frå barneskole til universitet gjer at vi blir konfronterte med ulike talemålsvariantar og forskjellige talemålsnormer i ein livsfase der talemålet vårt er i ferd med å få ei fast form. Slike talemålsmøte set sitt preg på vårt eige talemål og er med på å forme dialektane. I dag er det kanskje talespråkleg regionalisering som er den største utfordringa for dialektane våre. Rundt omkring i Noreg er det stor skilnad på korleis den yngre og den eldre garde uttalar orda og lydane i dialekten sin. Blant anna har det vist seg at bysentra får stadig større innverknad på talemålet i omlandet. Døme på dette har vi når Oslo-målet spreier seg til resten av Austlandet, Kristiansands-målet spreier seg i Agder-fylka, Bergens-målet på Vestlandet og så vidare.

18

Lag ei lita liste til deg sjølv over tilhøve som påverkar utviklinga av talemålet vårt.

Dialektnormer Det er knytt sterke førestellingar til korleis dialektane bør vere. Desse førestellingane kallar vi dialektnormer. Bryt vi desse normene, kan det føre til ulike reaksjonar. Prøver vi å blande inn lydar, former og ord som ikkje høyrer heime i dialekten vår, seier vi at ein knotar. Då bryt ein med dei førestellingane og normene som gjeld for ein dialekt. Som regel er det knytt negative reaksjonar til talespråkleg knot.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

163


Grunnane til at folk knotar, kan vere mange, blant anna kan nokon meine at dialekten deira ikkje er fin nok, at dialekten er vanskeleg å forstå, eller at dei må legge han frå seg for å kunne gjere karriere i bestemte yrke. På den andre sida er det nokså vanleg å meine at ein ikkje snakkar skikkeleg dialekt, men at dialekten er utvatna, forenkla eller ein miks. Og det er ikkje berre den einskilde dialektbrukaren som kan meine dette om sin eigen dialekt, men også andre kan vurdere dialekten på denne måten. Det kan derfor også vere knytt status til det å nytte ein «skikkeleg» og «uforderva» dialekt, medan det kan vere lita forståing for å nytte knot eller det å blande dialektar.

Den store dialektjakta Dersom du skal finne ut kvar ein person er frå, må du studere språktrekka i talemålet hans eller hennar. Nokre gonger kan vi bestemme kvar ein person er frå, på grunnlag av nokre få målmerke, men oftast må vi bruke fleire. Når vi har funne karakteristiske trekk i talemålet, må vi jamføre med eit målførekart for å sjå kva for område desse språktrekka høyrer til i. Her er ei hugseliste du kan gå etter: 1 Studer infinitivane. Har du med e-mål eller a-mål å gjere? Eller har personen kløyvd infinitiv? Dersom det er kløyvd infinitiv, er det med eller utan apokope? Studer kart på side 153. 2 Sjå etter palatalisering. Er det palatalisering av typen mannj? Studer kart på side 154. 3 Gransk bruken av pronomen. Kva slags personleg pronomen finn du i eintal og fleirtal? Studer kart på side 155. På grunnlag av infinitivar, pronomen og bruk eller fråver av palatalisering, kan du truleg plassere talemålsteksten i ein av dei fire større dialektområda som vi presenterte ovanfor. Så går du vidare ved å bruke eitt eller fleire av dei andre målmerka vi har studert, for å kome fram til ei nærmare geografisk avgrensing. For eksempel kan du sjå nærmare på tjukk l, nektingsadverbial, r-uttale, oppmjuking av p, t og k og trykkfordeling. I talemålstekstane i denne boka (side 475–478) er ikkje tjukk l merkt i skrift, så derfor må du høyre på lydopptaka for å finne ut om teksten har tjukk l eller ikkje. Dersom du bruker eit registreringsskjema (sjå Panoramas nettsider), kan du ta systematiske notat og finne ut kva for område ein person er frå.

164

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Tøm teksten

Ditt og datt

 1 Lag ein definisjon av omgrepet dialekt.

1 Gi eksempel på ord som foreldra eller besteforeldra dine bruker, men som du ikkje ville brukt.

 2 Kva er eit målmerke?  3 Kva er typisk for dialektområdet austnorsk?  4 Kva er typisk for dialektområdet trøndersk?  5 Kva er typisk for dialektområdet vestnorsk?  6 Kva er typisk for dialektområdet nordnorsk?  7 Kva meiner vi med heimfesting?  8 Gjer greie for jamvektsregelen.  9 Kva meiner vi med jamning? 10 Kva meiner vi med palatalisering?

2 Bruk eit blankt kart over Noreg. (Du finn kart i Panorama Smartbok og i Panorama sin ressursbank.) Set namn på alle fylka og ein by i kvart fylke. 3 Bruk eit kart. a Teikn inn eit målmerke, som tjukk l. b Gjer tilsvarande med målmerka palatalisering, e-mål og personleg pronomen.

11 Kva er skilnaden på differensiering og ­segmentering?

4 Heimfest målprøve 1 (tekstsamlinga, side 475).

12 Korleis vil du forklare monoftongering og diftongering?

6 I grupper eller i heil klasse: Kvar elev får ein ny identitet i form av eit målmerke.

13 Korleis kan vi forklare at talemålet endrar seg?

Tenk deg om 1 Kva for ein dialekt liker du best eller dårlegast, og kvifor? 2 Kva for dialektar synest du det er vanskeleg å forstå, og kvifor? 3 Er det større eller mindre skilnad i talemålet på ein arendalitt og ein bodøværing enn på ein arendalitt og ein frå Frederikshavn i Danmark? 4 Det er mindre dialektale skilnader i dag enn for 50 år sidan. Kva kan grunnane vere til det?

5 Heimfest målprøve 2 (tekstsamlinga, side 476).

a Lag eit rollekort som du gradvis kan utvide: Namn og bustad: Eg heiter tjukk l, og eg bur på Austlandet, i Larvik. Larvik ligg 13 mil sør for Oslo. Kjenneteikn: Ein tjukk l lagar eg ved å bøye tungespissen raskt bakover og så slå tunga framover i munnhola. Trivst (ikkje) med: Eg trivst godt saman med … (inn med andre målmerke). Eg trivst ikkje så godt saman med … (inn med andre målmerke). b Lag ein dialog. Målet er å bli kjend med andre målmerkeidentitetar. Handhels og presenter dykk, spør kvar den andre bur, osv. Hels på mange og gjerne fleire gonger! c I etterkant: Skriv ned så mykje du hugsar om kvart målmerke. 7 Kva er ein dialekt? Fyll ut eit omgrepskart. 8 Forklar kvifor utbygging av vegar og jernbaner verkar inn på talespråket over tid. 9 Bruk desse orda i ein kort tekst: dialekt, sosiolekt, idiolekt og målmerke.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

165


Dei nordiske språka

Samanliknar vi dei dominerande nordiske språka, dansk, svensk og norsk, ser vi at det er store likskapar, men også nokre mindre skilnader mellom dei. Tar vi også med dei andre språka som finst i Norden, som samisk, finsk, kvensk, grønlandsk og tysk, er dei språklege skilnadene til dels svært store. Samisk finst både i Noreg og Sverige, men ikkje i Danmark. Også finsk og kvensk finst i Noreg og Sverige, men heller ikkje desse språka finst i Danmark. I Danmark blir derimot tysk brukt av det tyske mindretalet i Sønderjylland. Tyskspråklege samfunn finn vi derimot ikkje i verken Noreg eller Sverige. Norsk, dansk, svensk, tysk, samisk, finsk og kvensk har eksistert i Norden i hundrevis av år. Dessutan finst det ei mengd nordiske dialektar og sosiolektar. I tillegg kjem alle dei nye innvandrarspråka som har kome til Norden sidan 1960-åra. Språksituasjonen i Norden er difor svært mangfaldig. Dette kapittelet handlar om norsk, svensk, dansk og islandsk.

166

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Norsk, svensk og dansk Danskar, nordmenn og svenskar har normalt ikkje så store problem med å forstå kvarandre. Størst likskap i uttale er det mellom norsk og svensk. Det er dessutan stort samsvar mellom skriftspråket og talemålet både i norsk og svensk. Vi skriv omtrent som vi snakkar. På begge språka skriv ein for eksempel egg, og dette ordet blir også uttalt som egg. Det danske talemålet har utvikla seg annleis enn norsk og svensk, slik at det er blitt nokså stor avstand mellom skriftleg dansk og dansk tale. På dansk skriv ein for eksempel æg, men uttalen av dette ordet er ej eller eg. Ved Kristi fødsel reknar ein med at det var eit felles nordisk talemål i heile Skandinavia, det såkalla urnordiske språket. Om lag 700–900 e.Kr. blei dette språket splitta i dei fire skandinaviske språka gammalnorsk, gammalsvensk, gammaldansk og gammalislandsk. Desse språka dominerte i perioden frå ca. 900 til rundt 1350 og var nokså like. Frå 1300-talet og fram til i dag har dansk, svensk og norsk fått fleire og fleire særtrekk, men skilnadene er ikkje større enn at vi normalt forstår kvarandre godt. Språkvitskapeleg kan vi med stor rett snakke om tre ulike nordiske dialektar. Rikspolitisk har vi derimot med tre forskjellige nordiske språk å gjere.

19

Kva synest du er vanskeleg å forstå ved dansk og svensk tale?

20

Nedanfor ser du ein dansk og ein svensk tekst. Kva er det som gjer at du ser at den eine er svensk, og at den andre er dansk?

Michael er 15 år og elev på en produktionsskole. Han har røget hash 2–3 gange om ugen i et år og – indtil for nylig – hver dag i de sidste syv måneder. Michael fortæller: »Jeg begyndte at ryge, fordi det var cool overfor kammeraterne. Jeg kunne godt lide at sidde og være skæv. Men jeg blev også stresset af det. Hele tiden skulle jeg tænke på, hvordan jeg fik penge til hashen. Til sidst blev hele dagen brugt på at skaffe penge. Jeg og min ven skaffede dem ved indbrud.«

Emma är klädd i en tunn och djupt urringad sommar­ klänning, hon vinglar fram på högklackade skor i den kyliga brittiska natten. Bara axlar möter de iskalla vindarna.– Nej, jag fryser inte det minsta, säger Emma. Hon är 14 år och en av miljoner nordeuropeiska barn och ungdomar som dricker sig berusade när det är fredagskväll. – Det är ju fest för fan, då måste man ju få släppa loss. Emma berättar att hon brukar ta ecstasy när hon ska ut och dansa. Partydrogen finns överallt på alla nattklubbar i Storbritannien och i ständigt nya varianter. Det är sällan Emma behöver betala. Det finns alltid någon äldre kille som vill bjuda henne på ett rus.

PsykiatriFondens informationsprojekt, www.tabu.dk

Aftonbladet, 22. mars 2001

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

167


21

Studer dei to tekstane som står på side 167. Kva for språk synest du er vanskelegast å forstå av svensk og dansk? Kvifor?

Jag behöver ett rent örngott.

168

Kor godt forstår vi kvarandre? Vi har vore inne på at dei tre skandinaviske språka kan forståast som tre ulike dialektar språkvitskapeleg sett, og at danskar, svenskar og nordmenn vanlegvis ikkje har særlege problem med å forstå kvarandre. Likevel veit vi at folk flest ikkje les bøker på nabospråket i original, men heller i omsette utgåver. Det er også slik at svenske, danske og norske kinofilmar blir teksta i nabolanda. Det same gjeld reportasjar i fjernsynet. Dette kan tyde på at nabospråkforståinga ikkje er særleg stor. Vi veit faktisk ikkje nøyaktig kor stor denne inter­ skandinaviske nabospråkforståinga er, men ei gransking frå 1976 og ei frå 2004 har gitt oss ein god del innsikt i og kunnskap om dette. Granskinga frå 1976 om den skandinaviske nabospråkforståinga viste at nordmennene forstod nabospråka best. Nordmennene forstod svenskane litt betre enn dei forstod danskane, men dei forstod begge nokså godt. Danskane forstod norsk nokså godt, medan dei forstod svenskane mykje dårlegare. Dårlegast nabospråkforståing hadde svenskane, som forstod dansk ganske dårleg, medan dei forstod nordmennene mykje betre. Det kan vere mange årsaker til desse resultata, men språkleg praksis, vane og haldning er viktige forklaringar. Nordmennene er det av dei tre nabofolka som er mest vande med å høyre forskjellige talemålsvariantar av sitt eige språk, noko som gir trening i å forstå andre talemål enn sitt eige. Dessutan har dei fleste nordmenn ei positiv haldning til dialektar. Vi har heller ikkje eit norsk rikstalemål som det er knytt status til. Eit rikstalemål er eit nasjonalt talemål som innbyggarane i eit land ser på som ei felles overordna rettesnor for talemålet deira. Det finst rikstalemål både i Danmark og Sverige, og både til det rikssvenske og til det riksdanske talemålet er det knytt stor status. I 2004 blei det gjennomført ei ny og større gransking av den inter­skandinaviske språkforståinga for å undersøke om ho hadde endra seg. Det blei no gjort granskingar i dei to største byane i kvart av dei skandinaviske landa, og ein var spesielt interessert i ungdommen si forståing av nabospråka. Granskinga frå 2004 viser at det framleis er nordmennene som forstår nabo­språka best, og at nordmennene framleis har mykje betre nabo­språk­forståing enn dei andre. Derimot har svenskane no betre nabospråkforståing enn danskane.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Dansk og svensk skriftspråk (ortografi) Det er mykje større likskap mellom dansk og norsk skriftspråk enn mellom svensk og norsk. Nordmennene synest difor som regel at det er lettare å lese dansk enn svensk. Ein stor skilnad mellom dansk og norsk er likevel at danskane har dei «bløte» konsonantane b, d og g der vi i norsk skriv p, t og k, for eksempel i gabe (norsk: gape), vide (norsk: vite) og lege (norsk: leke). Langs sørlandskysten av Noreg finst det eit liknande system med «bløte» konsonantar i talemålet, men vi har ikkje bløte konsonantar i norsk skriftspråk. Svensk skriftspråk er også mykje likt norsk, men det som særleg skil seg frå det norske, er skriftteikna ö og ä. Svensk ä er eit lån svenskane har fått frå tysk skriftspråk. I dansk og norsk er dei tilsvarande teikna ø og æ. Samanlikn for eksempel sende og høst i norsk og dansk mot sända og höst i svensk. I svensk legg vi fort merke til at det er ein meir utbreidd bruk av skriftteikna c, x og z enn i norsk og dansk, for eksempel i orda stock (stokk), strax (straks) og zigenare (sigøynar). Elles bruker svenskane ck der nordmennene har kk og danskane k (k), for eksempel i tack (norsk: takk, dansk: tak) og sticka (stikke). Svensk har ikkje h i ord som vem (hvem), vad (hva) vart (hvor) og vilket (hvilket), slik som i dansk og bokmål. Den svenske skrivemåten er her i samsvar med svensk uttale, medan nordmennene og danskane held på ein historisk skrivemåte, det vil si at vi legg vekt på korleis ordet har blitt skrive i eldre tid.

22

Finn ord med ä og ö i den svenske teksten på side 167. Korleis ser desse orda ut på norsk?

23

Korleis ville bynamnet Stockholm ha sett ut med norsk skrivemåte?

Dansk og svensk formverk (morfologi) Det danske og det svenske bøyingssystemet er ein del enklare enn det norske, for eksempel ved at det berre er to kjønn i substantiv i dei to språka. Hankjønns- og hokjønnsbøyinga har falle saman til eit såkalla felleskjønn. På dansk seier ein for eksempel konen (kona) og manden (mannen), og på svensk for eksempel flickan (jenta) og grabben (guten). Begge språka har i tillegg inkjekjønn. Hankjønn og hokjønn i norsk – og felleskjønn i svensk og dansk norsk hokjønn

svensk

dansk

hankjønn

felleskjønn

felleskjønn

mannen

mannen

manden

kvinnan

kvinden

pojken

drengen

flickan

pigen

kvinna guten jenta

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

169


24

Kjenner du ord som finst i svensk, men ikkje i norsk? Bruk fem minutt på å prøve å kome på så mange slike ord som mogleg.

Den danske fleirtalsbøyinga er nokså lik som den norske, som i gæster (gjester) og viser. Spesielt for dansk er det at det finst nokre substantiv utan r i ubunden form fleirtal, for eksempel både (båtar), buske (busker), heste (hestar), hunde (hundar) og katte (katter). Fleirtalsbøyinga av dei svenske substantiva har derimot eit system som minner om det nynorske bøyingssystemet, for eksempel bilar, gäster, visor og hus. Den danske verbbøyinga er enklare enn den norske. Dansk er eit såkalla e-mål, der infinitivane og dei svake hokjønnsorda endar på e, for eksempel kaste, bide, komme og vide og en vise, en kiste og en stue. Dette er likt norsk bokmål, men i norsk talemål kan det heite både kaste og kasta, vite og vita. Svensk er derimot eit såkalla a-mål ved at endinga i infinitiv og i dei svake hokjønnsorda er ein a, for eksempel kasta, bita, komma og veta, og en visa, en klocka og en stuga. Dette systemet fell saman med det vi finn i nynorsk skriftspråk og i mange svenske og norske dialektar.

Svensk ordtilfang (leksikon) Det er ikkje berre a-målet og bøyingsverket i det svenske språket som minner om nynorsk og norske dialektar. Det gjer også ein del ord, for eksempel känsla (nynorsk: kjensle) og möda (nynorsk: møde, det vil seie strev). Svensk har dessutan nokre spesielle ord som ikkje finst i det norske språket. Spørje heiter på svensk fråga, gut er pojke eller grabb, jente er flicka eller tjej, kino er bio, vaske er tvätta, og vaske opp er diska. Elles er det ein del ord som har den same skrivemåten i både norsk og svensk, men der innhaldet er ulikt. Rar betyr på svensk snill, god, må betyr å få lov til, by er ein landsby, og stad er ein by. Slike skilnader kan lett føre til mistydingar for nordmenn. Dersom ein svenske seier at han har hatt ein rolig kveld, betyr det at han har hatt det morosamt, ikkje at han har kjeda seg. Eit særtrekk ved svensk språk er dei mange orda som er importerte frå Frankrike, men som har fått svensk form, for eksempel trottoar (fortau), glass (iskrem), pjäs (teaterstykke), affär (forretning) og butelj (flaske). Årsaka til dei mange opphavleg franske orda i Franske ord i svensk svensk er den tette kulturelle kontakten Sverige hadde med svensk fransk norsk Frankrike i mange hundre år, trottoar trottoir fortau særleg på 1700-talet og i endå glass glace iskrem større grad då svenskane (og nordmennene) fekk ein pjäs pièce teaterstykke franskmann som konge i 1818, affär affaire butikk nemleg generalen Karl Johan. butelj

170

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

bouteille

flaske


Dansk ordtilfang (leksikon) Også i dansk er det nokre ord som skil seg frå norsk, for eksempel dreng (gut), pige (jente), sjovt (morosamt, trivelig, gøy), biograf (kino) og brusebad (dusj). Ein del ord har den same skrivemåten på norsk og dansk, men forskjellig innhald. Snild betyr snedig, lur, praktisk, flink betyr venleg, grine betyr le, og må betyr å få lov til, som på svensk. Elles har dansk meir eller mindre dei same lånorda frå tysk, nederlandsk, fransk, engelsk og latin/gresk som norsk. Eksempel på slike ord er allerede, hudkrem/hudcreme og komfyr/komfur. Grunnen til dette er at Noreg og Danmark var i union med kvarandre frå slutten på 1300-talet til 1814, og at den kulturelle kontakten etter 1814 også har vore svært tett. Den danske teljemåten skaper hovudbry for både svenskar og nordmenn: halvtreds betyr 50, tres 60, halvfjerds 70, firs 80 og halvfems 90. Halvtreds, tres, halvfjerds, firs og halvfems er forkortingar for halvtredsindstyve, tresindstyve, halvfjerdsindstyve, firsindstyve og halvfemsindstyve. Systemet er med andre ord eit 20-talssystem: • Sinde betyr gange, altså multiplisert med. • Halvtreds betyr halvtredje, det vil seie 2 ½. • Halvfjerds betyr halvfjerde, det vil seie 3 ½. • Halvfems betyr halvfemte, det vil seie 4 ½. Osv. Det er med andre ord lett å forstå kva dei forkorta formene tyder når vi kjenner den opphavlege nemninga. Oversikt over danske tal og dansk teljemåte Kortform

Langform

Står for

Betyr

halvtreds

halvtredsindstyve

2 ½ x 20

50

tres

tresindstyve

3 x 20

60

halvfjerds

halvfjerdsindstyve

3 ½ x 20

70

firs

firsindstyve

4 x 20

80

halvfems

halvfemsindstyve

4 ½ x 20

90

25

Korleis blir desse tala uttalte på dansk: 64, 73, 87 og 92?

Islandsk språk Islandsk er det av dei nordiske språka som har halde best på dei gamle formene. Skriftspråket er ikkje så ulikt det gamle norrøne språket. Det har for eksempel halde på dei spesielle bokstavane i norrønt ð, þ og ǫ, og dei lange vokalane blir merka med aksent som i norrønt, for eksempel á, é, ó, ú, í, og ý.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

171


Det islandske skriftspråket liknar svært mykje på det norrøne også når det gjeld grammatiske tilhøve. Islandsk er for eksempel eit kasusspråk som norrønt, og det har mange klassar både i verb- og substantivbøyinga. Grunnen til at det er så mange likskapar mellom det norrøne språket og islandsk, er at islandsk spring ut av det språket som nordmennene hadde med seg til Island på slutten av 800-talet og byrjinga av 900-talet. På dette språket, som vi kallar gammalislandsk, blei det skapt ein stor og omfattande litteratur. Det var svært mange skrive- og lesekyndige på Island i mellomalderen. Fordi det islandske skriftspråket har endra seg lite gjennom hundreåra, er det ikkje særleg vanskeleg for ein moderne islending å lese 800 år gamle tekstar. Utfordringa vil vere manglande kjennskap til eldre ord og uttrykk som ikkje finst i det nyislandske språket. Det islandske lydsystemet har derimot endra seg mykje. Ein moderne islending ville difor kunne få ein del problem med å skjøne det gammalislandske talemålet som fanst i mellomalderen.

Fékk skýrslu um aðgerðir gegn Íslandi Aðgerum gegn Íslendingum vegna hvalveiða þeirra er lýst í minnisblaði til Baracks Obama, forseta Bandaríkjanna, dagsettu 23. janúar síðastliðinn, frá þremur bandar’skum ráðherrum.

Þar kemur m.a. fram að bandarískir ráðherrar sniðgangi viðburði á Íslandí, Íslendingum hafí ekki verið boðið á alþóðlega hafráðstefnu og að bandarískir embættismenn hafi við ýmis tilefni komið afstöðu

sinni á framfæri við íslenska ráðamenn. Einnig segir að ICE Whale samtökin hafí fengið styrk til að vinna gegn hvalveiðum og að níu manna hópi hafi verið boðið í fræðluferö til Washington. Fra Morgunblaðið 10. febrúar 2015

26

Les høgt frå den islandske avisteksten. Forstår du kva han handlar om?

172

Islendingane driv ein puristisk språkpolitikk og har lagt stor vekt på å lage nye ord på grunnlag av det islandske språket. Dei er difor svært forsiktige med å ta inn lånord frå andre språk, for eksempel frå engelsk. Slike islandske nylagingar er for eksempel sjónvarp for fjernsyn (laga til sjón, som betyr syn, og varp, som betyr kast) og hljómborð for synthesizer (laga til hljóm, som betyr lyd, og borð, som betyr fjøl, altså lydfjøl).

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Talemål i Norden Dialektane er mykje meir brukte i formelle og offisielle situasjonar i Noreg enn i både Sverige og Danmark. Særleg i Danmark har normaltalemålet ei sterk stilling. Det er dette som blir brukt i alle formelle og offisielle situasjonar. I Danmark er dei tradisjonelle dialektane ikkje så utbreidde, men dei finst særleg blant eldre på landet og i randområda lengst borte frå dei større byane. Elles er det regionalfarga talemål som er blitt vanleg å bruke. Heller ikkje i Sverige er det særleg vanleg å bruke dialektane anna enn i private situasjonar, men her har nok dialektane likevel ei litt sterkare stilling enn i Danmark. På Island har dialektskilnadene vore små samanlikna med dialektskilnadene i Noreg, Danmark og Sverige. Ofte har ein sagt at det ikkje finst dialektar på Island. Etter kvart har ein likevel funne ut at det finst både dialektale og sosiolektiske skilnader i talemålet på Island også.

Tøm teksten

Tenk deg om

1 Kva meiner vi med eit normaltalemål?

1 Nordmenn forstår ofte svensk tale betre enn svensk skrift. Kva kan vere grunnen til det?

2 Forklar kva vi meiner med nabospråkforståing. 3 Kvifor har svensk så mange ord frå fransk? 4 Nemn eksempel på språk som har ei lang historie bak seg i Norden. 5 Kva for nordiske språk har opphavet sitt i det gamle norrøne språket? 6 Kva er dei største skilnadene på islandsk og norsk?

2 Du har kanskje vore i Danmark ein eller fleire gonger. Kvifor trur du det er lettare for ein nordmann å lese dansk skrift enn å forstå dansk tale? 3 Korleis er infinitivsendingane i norsk? 4 Skriv opp nokre svenske ord som er spesielle. Ta gjerne utgangspunkt i den svenske teksten i byrjinga av dette kapittelet. 5 Kvifor finst det rikstalemål både i Danmark og Sverige, men ikkje i Noreg? 6 Kva kan grunnen vere til at talemålet i København no ser ut til å spreie seg over heile Danmark?

Ditt og datt 1 Lag ei liste med argument for og mot at danske og svenske fjernsynsprogram og filmar i Noreg blir teksta på norsk.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

173


3 SAMANSETTE TEKSTAR En av de mange tingene jeg liker med tegne­ serier, er at bildene og verbalteksten samarbeider om å fortelle noe. I tillegg liker jeg at leseren må finne på handlingen mellom rutene selv. Leser­ opplevelsen er et samarbeid mellom den som lager tegneserien, og den som leser den. Geir Moen, teikneserieskapar

174

KAPITTEL 3 • SAMANSETTE TEKSTAR


D

ei fleste tekstane vi omgir oss med, er samansette, altså multimodale, tekstar som kombinerer fleire uttrykksformer. I dette kapittelet kan du først lese om kva som kan gjere ein samansett tekst kompleks, og få ei kort innføring i nokre nyttige omgrep. ­Deretter ser vi nærare på adaptasjon, primært frå bok til film, på teikneseriar, bokomslag og nyheiter som samansette tekstar.

• KOMPLEKSE, SAMANSETTE

• BOKFRAMSIDER OG TEKSTAR RUNDT TEKSTEN

TEKSTAR • ADAPTASJON

• NETTAVIS SOM SAMAN-

• TEIKNESERIAR

FØR DU LES 1 Bla gjennom dette kapittelet, og sjå på overskrifter og bilde. Korleis kan du med eigne ord forklare omgrepet samansett tekst? Kva slag samansette tekstar er representerte her? Lag ei punktliste. Finn nokre eksempel til kvart punkt på lista.

SETT TEKST

2 Tenk over kva for samansette tekstar du har lese hittil i dag. Hugsar du best bilda eller orda frå dei? Gi minst to eksempel.

KAPITTEL 3 • SAMANSETTE TEKSTAR

175


Komplekse, samansette tekstar Samansette tekstar blir på fagspråket kalla multimodale tekstar. Slike tekstar er ikkje noko nytt, men den store utbreiinga av datamaskiner sidan slutten av 1990-talet har ført til at vi både les og lagar fleire og meir komplekse samansette tekstar enn før. Nye format og sjangrar dukkar stadig opp, som for eksempel grafiske nettspel, internasjonale nyheitssendingar på Web eller annonsar som denne:

for Supertanker

Multimodal: tekst som kommuniserer med mange uttrykksformer, kjem frå orda multi (mange) og modus (måte)

176

KAPITTEL 3 • SAMANSETTE TEKSTAR


Det som er felles for multimodale tekstar er at dei kombinerer to eller fleire uttrykksformer, slik som skrift, tale, bilde og lyd. Desse uttrykksformene verkar saman og skaper ein heilskap. Vi les for eksempel ikkje skrift for seg og bilde for seg i ei avis. Vi les tekstane saman. Slik er det også når vi ser ein film. Det er nærmast umogleg å berre lytte til lyden eller berre sjå på bilda når begge delar finst samtidig. Jo fleire ulike uttrykksformer som er kopla saman, jo meir kompleks blir teksten. Dette har å gjere med tekstens komposisjon. Det motsette av kompleks er enkel, men det treng likevel ikkje å bety at alle komplekse tekstar er vanskelege å forstå. Ei nyheitsside på Internett kan vere svært kompleks. Ho kan for eksempel omfatte skrift i ulike storleikar og fontar, ha bilde og video, ulike ikon, rammer, menyar og lenker. Men fordi dei fleste er vande med å lese slike tekstar, verkar dei likevel ikkje vanskelege for oss. I filmar og seriar er det ikkje uvanleg med fleire handlingstrådar der ein vekslar mellom personar med kvar sine problem og prosjekt. Dette gjer forteljemåten kompleks, men også dette er så vanleg at ein knapt tenker over det. Endå meir komplisert kan det vere i musikkvideoar, der det ikkje alltid er ei forteljing, men like godt kan vere ei mengd scener, klipp og effektar som står ved sida av kvarandre. Når vi skal forsøke å forstå korleis komplekse samansette tekstar verkar, kan vi for eksempel legge merke til korleis dei ulike modalitetane, som for eksempel musikk, bilde og ord, verkar saman. Utdjupar dei kvarandre, underbygger dei kvarandre, eller står dei i kontrast til kvarandre? Kompleksitet kan også ha å gjere med intertekstualitet, det vil seie at tekstar på ein eller annan måte viser til andre tekstar. Dette kan vere gjort heilt bevisst og tydeleg, slik som når trollet i filmen Trolljegeren et tre bukkar som går over ei bru, eller kan lukte blodet til dei som er kristne, men ikkje blodet til ateistar. For alle som kjenner dei norske folkeeventyra, vil dette vere tydelege intertekstuelle referansar som vekker assosiasjonar, og som dermed utvidar teksten. Intertekstualitet kan også vere mindre tydeleg, som ved referansar til bestemte sjangrar eller idear. Ein kan dele inn samansette tekstar i statiske og dynamiske tekstar. Dei dynamiske tekstane er tekstar som er i rørsle, som film, musikk og tale, medan statiske tekstar er slike som «står stille», slik som bilde og ord på eit papir eller ein skjerm. Når vi skal seie noko om korleis vi kan tolke og vurdere komplekse samansette tekstar, treng vi kunnskap om både bilde, skrift, tale og video. Å vurdere krev at ein både kan seie noko om kvaliteten på teksten og grunngi synspunkta sine. Det seier seg sjølv at det ikkje er mogleg å gjere greie for alle slags samansette tekstar. Mangfaldet er stort, og nye sjangrar dukkar stadig opp. I dette kapittelet har vi valt å vektlegge teikneseriar, bokomslag, nyheitstekstar og adaptasjon i tydinga tilpassing av eit stoff til eit anna medium.

Komposisjon: måten ein tekst er bygd opp på

Ikon: teikn som liknar på det som det refererer til, ordet kjem av gresk eikon, som betyr bilde

1

Gi døme på tekstar du har lese eller sett der intertekstualitet speler ei rolle.

2

Gi døme på både statiske samansette tekstar og dynamiske samansette tekstar.

KAPITTEL 3 • SAMANSETTE TEKSTAR

177


Intertekstualitet i bilde: Scene frå filmkomedien 100-åringen som klatret ut av vinduet og forsvant (2013) gir assosiasjonar til det kjende fotografiet Men at lunch (1932)

Nokre nyttige omgrep i møte med samansette tekstar: Multimodal redundans: Når ulike uttrykksformer, som bilde og skrift, formidlar tilnærma same informasjon eller innhald. Det vil seie at innhaldet blir gjentatt på ulike måtar, for eksempel når eit noregskart (ein illustrasjon) har overskrifta «Noreg» (skrift). Semiotisk (meiningsskapande) ressurs: Alle typar element som vi kan uttrykke meining med, for eksempel lyd, bilde, levande bilde, men også fontar, design, fargar, teiknsetjing osv. Affordans: Omgrepet viser til det at nokre semiotiske ressursar eignar seg betre enn andre til å uttrykke eit spesielt innhald. For eksempel kan versalar (store bokstavar) brukast for å uttrykke sterkt engasjement. Dette høyrer til affordansen til versalane.

178

KAPITTEL 3 • SAMANSETTE TEKSTAR


Adaptasjon Ordet adaptasjon betyr å tilpasse. Dette omgrepet kan brukast på fleire måtar. Det er adaptasjon når vi forenklar og tilpassar språket vårt til bestemte mottakarar, for eksempel når foreldre snakkar «babyspråk» til dei minste, eller når forfattarar skriv tekstar for bestemte aldersgrupper. Men i dette kapittelet bruker vi adaptasjon som eit omgrep for det som skjer når ein litterær tekst blir tilpassa eller omforma til eit nytt medium. Det er typisk for vår multimedietid at den «same» teksten viser seg i mange medieversjonar. For eksempel har Disney og Hollywood adaptasjonar av ei rekke klassiske tekstar.

Utgangspunktet for adaptasjonen kallar vi eit førelegg. Ein adaptasjonsanalyse er å undersøke forholdet mellom førelegget og adaptasjonen. Kva har skjedd? Er adaptasjonen blitt ein tekst med nye tema og opplevingar for lesaren? Er bruksfunksjonen endra, som for eksempel i eit interaktivt dataspel der du sjølv skal spele helten?

Kvifor samanlikne? Det sentrale i ein adaptasjonsanalyse er samanlikning mellom førelegg og adaptasjon. Eit viktig mål er å bli klår over eigenarten til ulike tekstformer og medium. Eit anna mål er å kunne vurdere kvalitet. Dei første spontane og personlege reaksjonane vil alltid vere viktige, men ein analyse gir deg øving i å

3

Nemn nokre adaptasjonar (film, teater, dataspel og liknande) som du kjenner det litterære førelegget til.

KAPITTEL 3 • SAMANSETTE TEKSTAR

179


4

Kjem du på adaptasjonar du har klåre meiningar om kvaliteten på? Grunngi vurderinga di.

stoppe opp og stille spørsmål til tekstane. Du må kunne drøfte og reflektere over dei. Dermed blir du òg i stand til å ha grunngitte meiningar. Eit tredje mål med ein adaptasjonsanalyse er å betre di eiga evne til tekstskaping, enten du skal skrive ein litterær tekst eller lage ein samansett tekst.

Samansett tekst Dei viktigaste skilnadene mellom eit litterært førelegg og ein adaptasjon har å gjere med at adaptasjonen som oftast er ein samansett tekst. Det vil seie at han er multimodal ved at han fortel sin versjon ved hjelp av fleire modalitetar og verkemiddel samtidig. Teikneserieskaparen bruker for eksempel både skriftspråk og bildespråk samtidig – og i tillegg ei rekke teikn som er særeigne for teikneseriesjangeren. (Les om dette på side 183.) Dermed gir han lesaren nye retningar for tolking og oppleving. Slik er det også med filmadaptasjon. Regissøren tolkar her førelegget og fortel sin versjon multimodalt, ved hjelp av levande bilde, tale, skrift, kroppsspråk, musikk og andre lydeffektar. Dette er styrken til filmmediet. Det gir film ei veldig sterk intensitetskraft. Men denne styrken er også ei avgrensing ved film. Du ser og høyrer berre det regissøren har bestemt seg for at du skal sjå, for eksempel korleis personane og miljøet skal sjå ut. Eller kanskje er handlingsmangfaldet forenkla. Når du les ei bok, er det derimot du som tolkar boka i møte med eigne erfaringar og behov, som kan vere heilt ulik tolkinga til regissøren.

Same historie?

Historie: hendingane i rekkefølge

Diskurs: forteljemåte

180

Skrift- og bildemedia har ulik eigenart. «Eit bilde kan seie meir enn 1000 ord», høyrer ein ofte. Her blir det sikta til at bilde i eit lite glimt kan gi informasjon eller vekke kjensler som litteraturen treng stor plass til å gjere. Men forholdet kan også vere omvendt. I skrift kan ein fortelje mykje som ein film treng lang tid på å vise. For eksempel kan forfattaren gå inn i personane og skildre tankane og kjenslene deira med få ord. Her får filmen derimot problem fordi kameraet må vise oss tankane og kjenslene gjennom det personane seier og gjer. Slike filmsekvensar tar tid. Dette er ein av grunnane til at så mange episodar i ein roman må utelatast på film. Alle adaptasjonar fortel ei historie gjennom ei rekke hendingar. Historia i ein tekst får vi når vi set saman hendingane i kronologisk rekkefølge. Når du svarar på spørsmålet «Kva handlar boka eller filmen om?», er det historia i teksten du fortel. Men historia kan forteljast på mange måtar, avhengig av sjanger og medium. Situasjonane og hendingane treng ikkje vere ordna logisk eller kronologisk. Måten ei historie viser seg på i ein adaptasjon, kallar vi diskurs. Ofte fortel

KAPITTEL 3 • SAMANSETTE TEKSTAR


adaptasjonar «same» historie som førelegget, men gjennom ulike forteljemåtar. Ved å endre rekkefølge og utval av scener og ved å skifte synsvinkel og tempo i klipperytmen kan det oppstå nye verknader på lesar og publikum – sjølv om historia tilsynelatande er den same.

«Reve-enka» som eksempel Det er altså viktig å vurdere skilnader i diskursen i analysen. For eksempel fortel både Asbjørnsen og Moe og Ivo Caprino historia om «Reve-enka» og friarane hennar. Men ei samanlikning viser at forteljemåten i Caprinos animasjonsfilm har endra eventyret frå å vere eit oppramsande dyreeventyr til å bli ein meir samansett og spennande tekst med fleire prosjekt. Blant anna har han fletta sjølve historia om «Reve-enka» saman med skjemteeventyret «Haren som hadde vært gift». Talet på friarar er derfor endra frå fire til tre, som det etter regelen skal vere i eit eventyr. Caprino har også gjort reven til ein klassisk Oskeladd-figur som lykkast med frieriet, blant anna som løn for å hjelpe ei gammal kjerring på vegen. Dette er eit motiv som Caprino har henta frå eventyret «Gjæte kongens harer». Alt dette utgjer hovudforteljinga i filmen. Men som i ei kinesisk eske er Caprinos animasjonseventyr fletta inn i ei «realistisk» rammeforteljing som viser Asbjørnsen på innsamlingsjakt etter eventyr. På denne måten blir adaptasjonen ein kompleks multimodal tekst som fortel fleire historier og tema enn førelegget.

5

Kva slags historie legg Mosberg opp til? Kikk spesielt på boktitlane i bildet.

Bildeboka Reve-enka – en historie om ektefolk og revestreker av Ingunn Mosberg (1990) er eit eksempel på adaptasjon. Her er skriftteksten nokså tru mot førelegget, men Mosberg gir oss ei bildeforteljing som sterkt endrar diskursen i eventyret.

KAPITTEL 3 • SAMANSETTE TEKSTAR

181


Tid og tekst Ein adaptasjon blir ofte til i ei anna tid enn det litterære førelegget. For ein film er det dermed aktuelt å undersøke korleis for eksempel personar, tenkemåtar og problemstillingar har fått preg av samtida til regissøren. Disneyfilmen Hercules (1997) er ein teiknefilmadaptasjon av forteljinga om Herakles i gresk mytologi. Her viser gudehelten seg som ein snill, men altfor lettlurt, amerikansk idrettsungdom, med hårsveis som president Bill Clinton. På ein sjølvironisk måte blandar filmen idoldyrking i vår tid med heltestoff frå antikken. Av og til er adaptasjonen ei frittståande nyskaping, men har likevel tydeleg bruk av motiv og plott frå litterære førelegg. For eksempel har mange filmar Oskepott-motiv utan å vere direkte adaptasjonar, som i Evig din (Ever After (1998)) eller den romantiske komedien Pretty Woman (1990). Ofte er det òg slik at ein suksessrik medieadaptasjon utløyser andre adaptasjonar. Det populære videospelet med Lara Croft i «Tomb Raider» er blitt adaptert til blant anna actionfilm, teikneserie og roman. I andre tilfelle kan filmen kome før boka, slik som med Skylappjenta av Iram Haq. Både mediehistoria, brukssituasjonen og målet med dei ulike tekstvariantane er viktige faktorar å ta omsyn til når ein vurderer kva som er ein «god» adaptasjon.

Oppgåver 1 Forklar omgrepet adaptasjon, og nemn eit eksempel på ein adaptasjon du kjenner. 2 Nemn ulike grunnar for å arbeide med ein adaptasjonsanalyse. 3 Nemn eksempel på adaptasjonar du meiner er dårlegare enn førelegget. På kva måte er dei dårlegare? 4 Kjem du på eksempel på det motsette, at adaptasjonen tvert om er betre enn førelegget? Kva er eventuelt årsaka til det? 5 Les novella «Kunsten å myrde» (side 357). a Kva er historia som blir fortald her? b Korleis er forteljemåten (diskursen)? c Tenk deg at du skulle lage manus til ein filmadaptasjon av novella. Kva ville du lagt vekt på? Ville du ha endra diskursen til forfattaren?

182

KAPITTEL 3 • SAMANSETTE TEKSTAR


Teikneseriar Ein teikneserie kan definerast som ein sekvens med bilde som til saman utgjer eit forløp. Som regel er bilda kombinert med verbalspråk og andre teikntypar. Teikneserieformatet er utbreidd både som kunstart, som underhaldning og som sjanger for eit meir saksretta og informativt formål. I kvardagen møter vi ofte teikneserien i instruksjonar, enten det dreier seg om å skru saman eit skap, legge eit golv eller farge håret. Teikneserien er også nyttig for å vise prosessar i naturen, for eksempel prosessen frå frø til plante eller korleis eit vulkanutbrot utviklar seg. Men det er heller ikkje uvanleg at dramatiske hendingar som ran og terrorhandlingar kan bli skisserte som teikneserieforløp i aviser og magasin. I denne samanhengen skal det likevel handle mest om teikneseriar som kunstart og som underhaldning. Då spenner teikneserien frå rein fiksjon til halvdokumentariske sjangrar som teikneseriebiografi eller skildring av historiske hendingar. Teikneseriar har mykje til felles med film. Kvart bilde i teikneserien kan samanliknast med ei innstilling i film, og på same måte som i film kan vinklinga veksle mellom overvinkla perspektiv (fugleperspektiv), undervinkla perspektiv (froskeperspektiv) og normalperspektiv. Det blir brukt både panoramabilde, nære bilde og ultranære bilde. Det blir faktisk ofte snakka om «kameraføring» også i teikneseriar. Både teikneserie og film kan dessutan ha ein forteljar som fører ordet, det som i film blir kalla voice over. Men sjølv om teikneserieskaparar har henta mykje frå filmspråket, har teikne­ seriar også utvikla sine eigne uttrykksmiddel. Noko av det mest typiske er snakkeog tenke-boblene. Teikneseriar bruker dessutan ei mengd symbol og teikn for å uttrykke lyd, rørsle og sinnsstemningar, det vil seie det som filmen kan uttrykke med lyd og levande bilde. Teikneseriar kan òg bruke farge, fontar, bokstavstorleik, teiknestil, ruteformat eller brot med ruteformat osv. for å skape meining.

Innstilling: den tida kamera er på i eitt mellom klippa i ein film

6

Korleis kan rørsle visast i ein teikneserie?

Radio Gaga av Øyvind Sagaåsen

KAPITTEL 3 • SAMANSETTE TEKSTAR

183


Format og forteljemåtar Closure: mellomrommet mellom rutene

Mykje skjer mellom rutene i teikneseriar. Eit fagord for mellomrommet mellom rutene er closure. Når vi les, fyller vi nærmast automatisk ut desse mellomromma (sjå for eksempel i stripa frå Radio Gaga). Vi ser det særleg i stripeformatet, som er teikneserien sitt svar på vitsen. Fordi stripa er så kort, krevst det konsentrasjon. Første rute etablerer situasjonen og personane og skaper forventning om det som skal komme. I neste rute blir handlinga utvikla, og i den siste kjem poenget. Av og til kan første rute også innehalde noko som liknar det som i filmen blir kalla planting. Det vil seie at det er fokus på ein detalj som skal spele ei rolle seinare. Lengre teikneseriar kan ha ei oppbygging som liknar kjende sjangrar frå litteratur, film og drama. Handlinga i spenningsteikneseriar kan bygge seg opp til eit dramatisk høgdepunkt, medan komiteikneseriar kan byggast opp omkring komiske situasjonar, litt på same vis som i situasjonskomediar på teater og film. I likskap med film, drama og episke tekstar kan dessutan også teikneseriar starte in medias res, det vil seie midt i handlinga. Teikneseriar som Pondus og Tommy og Tigern vekslar mellom stripeformat og litt lengre historier med tid til å bygge opp ei handling. Det same gjeld for seriane til Noregs kanskje mest internasjonalt kjende teikneserieskapar, Jason (Jon Arne Sæterøy). Dei svært lange teikneserieforteljingane er teikneserien sitt svar på romanen. Ofte er graphic novel brukt som omgrep om lange forteljingar i skrift og bilde som ofte, men ikkje alltid, er teikneseriar. På norsk kan vi her snakke om teikneserieroman. I likskap med film og episke tekstar blir teikneseriar fortalde frå ein forteljesynsvinkel som kan vere fast eller skiftande. Vi følger gjerne nokre få personar nærare enn andre. Nokre får vi vite tankane til, andre ser vi berre frå utsida. Som i drama og film kan personane karakteriserast gjennom handlingar, utsjånad og replikkar eller gjennom det andre tenker og seier om dei.

Jasons figurar er fåmælte, dyreliknande skapningar. Tema er ofte alvorleg, men med glimt av humor. La meg vise deg noe frå 2005 har eit krimliknande plot

184

KAPITTEL 3 • SAMANSETTE TEKSTAR


Teikneserieaktig? Ordet teikneserieaktig blir blant anna brukt om bilde der det er ganske flatt perspektiv, og der det er teikna strekar rundt former og flater. Men det finst mange teikneseriar som ikkje er strekteikningar. Somme seriar har bilde som nærmar seg fotografi, og i andre er kvar rute som eit lite kunstverk. Med ny teknologi er det eigentleg ingen grenser for korleis ein teikneserie kan sjå ut. Men framleis er dei mest populære seriane strekteikningar med eller utan farge. Ordet teikneserieaktig blir også av og til brukt i nedsettande tyding om noko som er enkelt eller banalt. Men slike førestillingar om teikneseriar er på veg til å endre seg.

Ikkje berre komisk På engelsk heiter teikneserie «comics», noko som viser at teikneseriar ofte er morosame. For eksempel er nokre av dei mest populære teikneseriane i Noreg, Donald Duck, Pondus og Billy, først og fremst morosame. Nokre teikneseriar, slik som Nemi, er i tillegg samfunnskritiske eller satiriske. Humor brukt som kritikk er eit sterkt verkemiddel. Og så finst det sjølvsagt teikneseriar som verken er spesielt morosame eller satiriske. Supermann og Fantomet er eksempel på slike. Det finst òg religiøse, historiske og dokumentariske teikneseriar, osv. I Noreg er det blant anna laga teikneserie av fleire av Gunnar Staalesens krimromanar. Jasons teikneseriar er ikkje først og fremst komiske, og Steffen Kvernelands teikneseriebok om Edvard Munch frå 2013 inneheld både humor, biografi og kunstformidling. Det blir i grunnen laga teikneseriar om alt mogleg, frå politikk, filosofi og religion til fantasy og erotikk. Teikneserien har blitt ein stadig meir mangearta uttrykksform frå han oppstod i moderne form på slutten av 1800-talet og til i dag. Spesielt ser vi påverknad frå film og bildekunst i seriane. For den som vil studere medieutviklinga det siste hundreåret, er teikneserien ein god stad å begynne.

Satire: komisk kritikk eller spott av samfunn, personar, politikk eller fenomen og idear, inneheld ofte karikatur, overdriving og ironi

Forteljemåte i teikneseriar: Peer Gynt og Veum Teikneserieromanen Peer Gynt (2014) av Geir Moen og David Zane Mairowitz, ein adaptasjon av Ibsen sitt kjende stykke frå 1867, viser at teikneseriar kan bruke ein ganske avansert forteljeteknikk. Peer Gynt diktar, lyg og fantaserer. Vi finn difor ei stadig veksling mellom verkelegheit og fantasi. Dei realistiske scenene vert formidla gjennom svart-kvitt-teikningar, medan dei draumaktige sekvensane vert formidla i fargar. Teiknemåten skiftar mellom strenge strekar i dei realistiske delane og ein meir grensesprengande stil i fantasiane. I utsnittet som er tatt med her, ser vi døme på begge delar. Peer Gynt sine KAPITTEL 3 • SAMANSETTE TEKSTAR

185


Keiser Peer Gynt!

Utdrag frå teikneserieromanen Peer Gynt (2014)

Far hans var for­ drUkken, og mor hans er låk.

Ja, så får en ikke Undres på at gUtten blir et drog. Peer Gynt rir tvers over havet i høyden. Engel­ lands prins står på stranden og venter. Nei, se da! Peer Gynt, det drUkne svin!

Keiseren letter på kronen og sier –

13

tankar ligg i firkanta tekstruter nokre stader, som ein voice-over i ein film. Men sjølve handlinga blir først og fremst fortalt scenisk gjennom teikningane til Moen og gjennom dialog i snakkebobler. I utsnittet som du ser her, mannar Peer Gynt seg opp til å gå i bryllaupet på Hægstad gard. Han føler seg utanfor: «Støtt så flirer de bak ens rygg», og han kvir seg. Men så byrjar han å dagdrøyme om at han ein dag skal verte ein stor keisar – og teikningane får gradvis meir fargar. Draumen til Peer står i sterk kontrast til bygdefolket si oppfatning av han. Varg Veum. De dødes dal (2004) er ein roman av Gunnar Staalesen som er omskapt til teikneserie av teiknaren Mike Collins. Teiknestilen er forenkla realistisk, med sterke kontrastar i svart-kvitt, noko som skaper dramatikk. Forteljemåten er tydeleg inspirert av spenningsfilm.

186

KAPITTEL 3 • SAMANSETTE TEKSTAR


I Varg Veum. De dødes dal (2004) av Gunnar Staalesen varierer synsvinkel og utsnitt

Sida som er vist her, får godt fram korleis teiknaren kan variere synsvinkel og utsnitt. Historia blir fortald både i teikningane, gjennom replikkane og gjennom forteljaren si stemme. Etterforskar Varg Veum møter ein kontakt. I den øvste ruta får vi eit eksempel på Staalesen sin typiske bruk av metaforar: «Han drev omkring i farvann der jeg selv som oftest hadde nøyd meg med å kaste ut en passe tung sluk.» Kanskje for å understreke kor nær skumle farvatn vi er, blir dei to personane plasserte nær sjøkanten. Bildet er sterkt undervinkla, og i bakgrunnen ser vi dei karakteristiske husa på Bryggen i Bergen. Raske skift i utsnitt og «kameravinkel» gir inntrykk av rørsle. Sjølv om det berre er to som snakkar saman, får vi inntrykk av at det skjer noko heile tida.

KAPITTEL 3 • SAMANSETTE TEKSTAR

187


Donald Duck har i mange år vore Noregs mest selde teikne­ serie, men salet har gått mykje tilbake. Frå 2004 til 2013 fall salet frå 130 000 til ca. 49 000 eksemplar.

Spørsmål å stille ved ein teikneserieanalyse: • Kva slags personar er med? • Oppfattar du serien som humoristisk eller alvorleg? • Er det ruteformat eller varierte format? • Er teikningane realistiske eller ikkje? • Får vi innblikk i tankane til ein eller fleire personar? Kven i så fall? • Korleis er perspektivet i bilda? Overvinkla (fugleperspektiv), undervinkla (froskeperspektiv) eller normalperspektiv? • Korleis er avstanden til motivet i bilda, og korleis er bildeutsnitta gjort? • Er det same forteljesynsvinkel i skrift og bilde? • Kva kan ein elles seie om teiknestil? • Finst det samfunnskritikk eller satire i teikneserien? Kva blir i så fall kritisert eller problematisert?

Oppgåver 1 Kva har teikneseriar til felles med film? 2 Kva står omgrepet closure for? 3 Korleis kan ein skildre kjensler hos personane i ein teikneserie? Gi fleire eksempel. 4 Finn stoff om Nemi, Pondus, Tommy og Tigern eller ein annan humoristisk teikneserie. Lag ein presentasjon av hovudpersonen der du får fram karaktertrekk og typiske situasjonar. 5 Finn ei teikneseriestripe på nettet. Fjern teksten i snakkeboblene. Lag ny tekst, gjerne meir enn eitt eksempel. Sjangertransponering: skrive om/overføre frå ein sjanger til ein annan

6 Sjangertransponering: Ta føre deg ei teikneseriestripe, her frå boka eller frå ein annan stad. Skriv ein episk tekst der du fortel det som skjer i stripa. Klarer du å få fram stemninga i stripa? 7 Lag ein teikneserieversjon av eit kjent eventyr, eit dikt frå tekstsamlinga eller ein nyheitsnotis frå dagens avis.

188

KAPITTEL 3 • SAMANSETTE TEKSTAR


Bokframsider

og tekstar rundt teksten – Leser du sånt? Falt det ut av henne, og hun hørte at det lød i overkant nedlatende. – Sjokkert? Han rakte henne kaffekoppen. – Trodde ikke fotballspillere flest kunne lese, sa hun for å glatte over det med en mer bevisst ironi.  Døden ved vann (2008), Torkil Damhaug

Fotballgutar les sjølvsagt som alle andre menneske – trass myten, som seier noko anna. Sitatet over er henta frå boka Døden ved vann av Torkil Damhaug (2008). Berre framsida åleine med tittel og bilde røper ein del om romanen: Sannsynlegvis er dette ein krim eller ein thriller med ein kvinneleg hovudperson. Framsider på romanar ser svært forskjellige ut. Dei kan vere informative, tradisjonelle, moderne, fargerike, estetiske … Av og til avslører framsida innhaldet i romanen. Andre gonger er det umogleg å seie noko om innhaldet i romanen på bakgrunn av framsida. Enkelte gonger er omslaget laga meir med tanke på marknaden eller moglege lesarar. Ei bokframside kan vere avgjerande for om du strekker deg etter boka eller ikkje, og av den grunn har framsider nettopp blitt kalla for gripefaktoren til boka. Framsida på romanen kan saman med baksida gi mykje informasjon om boka. I ein baksidetekst forsøker ein gjerne å fange den språklege sfæren i ei bok og gi peikarar på innhaldet. Kanskje finst det også blurbs, det vil seie korte, positive omtaler av boka frå lesarar eller kritikarar. Framsida og baksida til boka er saman ein del av parateksten til boka. Omgrepet paratekst (para: knyte noko saman) står for alle dei omkringliggande tekstane rundt hovudteksten i boka. Dette betyr at all tekst som kjem i tillegg til den litterære teksten inni boka, som framsider, baksider, innhaldslister, grafiske signal, symbol, logoar, titlar på seriar, forfattaromtaler og figurar, er ein del av parateksten. Desse paratekstlege elementa er viktige signal for lesarane og kan brukast på mange og ulike måtar.

KAPITTEL 3 • SAMANSETTE TEKSTAR

189


På denne sida kan du sjå det opphavlege bokomslaget til spenningsboka Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug. I tillegg finst det eit nydesigna omslag, laga av ein elev slik han meiner omslaget best illustrerer boka. Eleven har også skrive ein kort tekst om sitt eige omslag og om korleis han tenkte då han arbeidde med å skape ei ny fram- og bakside – eller ein ny paratekst.

Bokomslag til Mengele Zoo

Det opphavelege bokomslaget

190

KAPITTEL 3 • SAMANSETTE TEKSTAR

Mengele Zoo er en bok skrevet av Gert Nygårdshaug. Boken handler om Mino, en liten gutt fra Sør-Amerika som må flykte fra landsbyen sin som liten fordi amerikanere har kommet for å utvinne olje. Han går lenge rundt i regnskogen og blir funnet av en magiker som også går rundt i regnskogen sammen med eselet sitt. Mino blir en utrolig god magiker og har gode ferdigheter med hendene. Han har et intenst hat mot amerikanere og autoriteter, siden det var de som ødela landsbyen hans. Dette hatet som Mino føler, fører til at han starter en terroristorganisasjon. Boken traff meg utrolig bra. Den hadde action, spenning og skildrer menneskelige relasjoner. For meg som gutt passet den bra siden den ble skildret gjennom en annen gutt sine øyne, og siden jeg likte spenningen. Jeg mener action og spenning er viktige elementer i en bok som skal ha appell blant gutter. Boken er en klassisk fortelling om en protagonist mot en stor og overlegen antagonist, satt i en moderne setting fra en annen og uvanlig synsvinkel. Man sympatiserer med en terrorist, og ser hva som driver han til ulike handlinger. Det fenget meg, og jeg tror dette har potensial til å fenge flere gutter enn meg. Både det actionfylte innholdet og den uvanlige synsvinkelen inspirerte meg til å utforme mitt bokomslag. Bokomslaget skal være dystert og vise kontraster, som i boken. Siden hovedpersonen og mye av boken handler om regnskogen, har jeg valgt en dyp grønnfarge som man assosierer med natur, og siden den er mørk, gir det et dystert preg til seg. De svarte skyggene, som det er mye av, legger også et dystert og mørkt preg på bokomslaget. Navnet på forfatteren og boken har en firkantet form, noe som skaper trygghet. Elementene bak, sommerfuglen og maskingeværet, er vertikale, noe som skaper en kontrast til tekstelementene. Dette skaper spenning og dynamikk. Det er også hvitt, noe som skaper en kontrast til bakgrunnen. Dette gjør at det står veldig godt frem, og den utradisjonelle grønne og mørke bakgrunnen med hvite elementer over gjør at den står ut fra de andre bøkene i bokhyllen i butikken. Det er også en bevegelse i elementene, som går fra nederst venstre (kolben til maskingeværet) til øverst høyre (vingen til sommerfuglen). Dette skaper en følelse av aktivitet og fremgang, noe som gjenspeiler handlingen i boken. Ryggen er i samme grønnfarge som forsiden, men siden det ikke er noe svart over, virker den lysere. Siden ikke så mange bøker har en lik farge, vil den også stå frem og være lettere å finne i bokhyllen hjemme. Baksiden er satt opp som et stående rektangel. Dette skaper trygghet og er i samme stil som forsiden. Tittelen på boken og forfatteren er større og tykkere enn teksten om boken, noe som skaper størrelseskontrast og setter fokus på det som er viktigst.


Eleven sitt bokomslag

Bokomslaget mitt skiller seg ganske mye fra omslaget boken ble utgitt med. Det originale bokomslaget inneholder kun en sommerfugl, men jeg har valgt å kombinere denne sommerfuglen med en jungel og et gevær. Disse elementene gir uttrykk for at boken er actionfylt og spennende. Jeg har også valgt grønne og sorte farger med et litt dystert uttrykk, noe jeg synes gjenspeiler temaet i boken. Det originale bokomslaget var lyst. Jeg synes min design, med de mørke fargene, gir et mer maskulint, dystert og spennende uttrykk. Jeg mener jeg på denne måten har tatt de kvalitetene i boken som appellerte til meg, og fremhevet dette i utformingen av omslaget. På den måten har jeg skapt et omslag som appellerer til gutter på min egen alder. Jens Christian Jacobsen i Kåre Kverndokken: Gutter og lesing (2013)

Oppgåver 1 Samanlikn dei to bokomslaga over. Kva er likt/ulikt? Skriv ei fiktiv grunngiving for den opphavlege framsida. 2 Sjå på framsida til Panorama. Beskriv ho. 3 Design ei ny framside til ei skjønnlitterær bok, enten ved å teikne for hand eller ved å bruke digitale verktøy. Boka kan vere ei kort bildebok eller ein roman (for eksempel til fordjupingsemnet). 4 Sjå på oppslaget på side 10–11. Kor mange paratekstlege element finst det her? Kva kjenneteiknar dei ulike elementa?

KAPITTEL 3 • SAMANSETTE TEKSTAR

191


Nettavis som samansett tekst

Nettavis: 1. Nettutgåve av ei avis, for eksempel VG 2. Avis som berre finst på nettet, for eksempel Nettavisen 3. Tv-stasjonar som også publiserer på nett Dynamisk: i rørsle, endring Statisk: i ro

192

Nettaviser er komplekse samansette tekstar. Ei nyheitssak i ei nettavis kan kombinere ikkje berre ulike modalitetar (skrift, bilde, farge, lyd, design), men også statiske og dynamiske teksttypar, som når lyd, tale og video blir kombinert med skrift og bilde. Forholdet mellom skrift og bilde er som regel symmetrisk, på den måten at skrift og bilde underbygger kvarandre. Multimodal redundans er eit faguttrykk for at tekst og bilde fortel det same. Men bilde kan òg overdrive ein bestemt innfallsvinkel, eller det kan utdjupe eller fortelje noko meir eller anna enn skrifta. Bilde fungerer som ein gripefaktor, noko som får deg til å stoppe opp, og kan dermed fungere som ein inngang til saka, saman med overskrift, ingress, mellomtitlar og bildetekst. Bilde på nettet kan òg vere dynamiske, i form av video. Internett-sider er prega av kampen mellom to motsette prinsipp: ønsket om å få lesaren til å stoppe opp og ønsket om at lesaren skal klikke seg vidare. Det ligg ofte økonomiske motiv bak: Kor mange som er innom ei sak, genererer interesse for å plassere reklame i nettaviser. Ei nyheitssak på nettet er stadig i endring på den måten at nye element kan kome til. Når noko blir formidla den same dagen som det skjer, hender det ofte at oppslaga på nettaviser endrar seg frå minutt til minutt. Nettavisa har kontinuerleg deadline, medan papiravisa ofte har ein fast deadline i døgnet.

KAPITTEL 3 • SAMANSETTE TEKSTAR


Videoar i nettaviser kan tene forskjellige formål og har ulike kvalitetar. Det kan vere tv-innslag eller nyheitsprogram, men det kan også vere mindre bearbeidde nyheitsvideoar, der aktualitet er viktigare enn teknisk kvalitet. Eit døme på dette er ei direktesending frå Bergen under uvêret med storm og orkan i januar 2015, der reporteren blir filma på staden og det stadig dukkar opp ei fille og tørkar av linsa. Videoar kan også vere «lesarvideoar» eller fastmonterte kamera der ein kan følge noko direkte og uredigert. Det blir sagt at Internett er «flyktig». Folk surfar og skummar, scrollar, hoppar og les på overflata. Men det motsette er like sant: Når ein nettbrukar først stoppar ved noko, blir det ofte lese grundig. Og folk «surfar» òg over papiravissidene og les her og der. Dessutan forsvinn dagsavisa med dagen, men når avisartikkelen eller meldinga kjem på nettet, kan teksten ligge og ligge der i år etter år. Teksten forsvinn ikkje. Omgrepet hyperlesing kan brukast om korleis vi vanlegvis les på nettet. Det gjeld òg lesing av nettaviser. Slik hyperlesing vekslar mellom overflatelesing, hurtiglesing, for å finne hovudpoeng eller sentral informasjon i ein tekst, og nærlesing av dei mest relevante avsnitta eller bilda.

Les meir om hyperlesing på side 282. 

Her er forslag til spørsmål du kan stille for å tolke og vurdere ei nettavis: 1 Dei vanlegaste kriteria for nyheiter kan samlast i desse stikkorda: oppsiktsvekkande, aktuell, har nærleik til lesaren, relevant for mange, inviterer til identifisering, inneheld konfliktstoff, vesentleg eller viktig. Korleis passar desse kriteria med nyheitene på nettsida? 2 Kva for modalitetar er brukte (for eksempel bilde, skrift, lyd, video, layout osv.)? 3 Sjå på bildebruken i nettavisa. Kva slags funksjon vil du seie at bilda har? Tilfører bilda noko som skrifta ikkje seier? 4 Studer eitt av bilda nærare. Beskriv bildet så nøyaktig som mogleg. Bruk ord som framgrunn, bakgrunn, til venstre/høgre, utsnitt, synsvinkel. Kva vil du seie bildet formidlar? 5 Journalistar viser til kjelder. Finn du eksempel på at kjelder er nemnde her? 6 Finn eksempel på at ei sak er vinkla frå ei bestemt side. 7 Finn eksempel på ein vurdering. 8 Dersom det er ein eller fleire videoar på sida, studer ein video, og beskriv han ved hjelp av omgrep du kjenner frå film. 9 Finn eit innslag frå ei nyheitssending, for eksempel frå NRK Nett-tv. Kor mange element er med i innslaget (for eksempel intervju, kart, dokument, kommenterte bilde, bildelegging, studiokommentar osv.)?

KAPITTEL 3 • SAMANSETTE TEKSTAR

193


4 Å FORSTÅ TEKSTAR Man kan aldri forstå en skjønnlitterær tekst til bunns. Like lite som man kan forstå et menneske til bunns. Men det er det ubegripelige man skal verne om. Nettopp der ligger kimen til ny forståelse. Gaute Heivoll, forfattar

194

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTAR


D

ette kapittelet handlar om korleis ein kan gå fram for å lese og forstå tekstar. Ulike tekstar inviterer til ulike lesemåtar. Vi les vanlegvis ikkje ei forteljing og ein instruksjon på same måte. Men lesemåten kan også styre kva lesaren får ut av teksten. Kva ein finn, kan avhenge av kva ein ser etter. Første del tar for seg ulike tilnærmingar til lesing av skjønnlitteratur, medan andre del handlar om ulike grep for å lese sakprosatekstar.

• Å LESE LITTERATUR • Å LESE SAKPROSA

FØR DU LES 1 Gaute Heivoll (til venstre) seier noko om det å forstå skjønnlitteratur. Kan ein seie noko av det same om sakprosa? Grunngi svaret ditt. 2 Ein av lesemåtane i skjønnlitteratur blir kalla «forfattarorientert». Gi eksempel på sakprosa der lesemåten blir styrt av at ein veit kven forfattaren er.

3 Bla gjennom kapittelet, og merk deg fem ord som du ikkje er heilt sikker på innhaldet av. Finn ut kva orda betyr.

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTAR

195


Å lese litteratur

Jeg ser, jeg ser … Jeg er visst kommet på en feil klode! Her er så underligt … Slutten på Sigbjørn Obstfelders dikt «Jeg ser» (1893)

Kva tenker du når du ser desse linjene? Det kjem truleg an på kva du veit frå før, både om denne og om andre tekstar. Det har òg noko å gjere med kva situasjonen er, og kva som er formålet med lesinga. Vi kan tenke oss ulike lesarreaksjonar: A Dette diktet viser korleis Obstfelder undrar seg over alt det nye som skjedde på slutten av 1800-talet. Samfunnet endra seg, byane vaks, og det kom maskiner og fabrikkar. Han budde i Stavanger, men hadde også vore i storbyar i USA. B Eg veit ikkje noko om Obstfelder, og kva han meinte, er heilt uinteressant. Det er teksten vi skal lese, er det ikkje? Teksten handlar om ei oppleving av å vere ein framand i universet, av å ikkje ha kontroll. Dette er noko alle menneske kjenner seg igjen i.

196

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTAR


C Kvifor gjere det så komplisert? Kan ikkje diktet like godt handle om at han er på ein annan klode? Kanskje han er bortført av romvesen? D Eg forstår ingen ting. Må vi lese denne teksten?

Og det er mange fleire moglege reaksjonar på denne teksten. Er alle tolkingar like gode? Eller finst det meir og mindre rimelege måtar å forstå teksten på? Det einaste som er sikkert, er at første gongen du les ein tekst, får du eit inntrykk av han. Dette inntrykket er i utgangspunktet verken rett eller feil. Du kan få assosiasjonar, det lagar seg bilde i hovudet ditt, og kanskje dannar du deg ei oppfatning av kva som er poenget i teksten. Ei heilt anna sak er om det du oppfattar, stemmer med det skrivaren har ønskt å formidle. Endå ei anna sak er om andre lesarar vil vere einige med deg når det gjeld kva teksten dreier seg om. At lesarar kan oppfatte same tekst på ulike måtar, er utgangspunktet for at det har oppstått ulike teoriar om og metodar for å tolke tekstar.

1

Kva for bakgrunnskunnskap bruker dei tre lesarane A, B, C og D?

Rimeleg tolking I somme samanhengar er det særleg viktig at det er einigheit om tolkinga av ein tekst. Det gjeld for eksempel korleis ein skal forstå lover og reglar som skal gjelde likt for alle. Religion er eit anna område der teksttolking har ein sentral plass. Ulike tolkingar av religiøse tekstar kan både splitte og samle folk. Når det gjeld lesing og tolking av skjønnlitteratur, går det stort sett ikkje på livet laus, men det er likevel diskusjon om korleis tekstar kan tolkast, både i skolen og i samfunnet elles. I 2013 dukka det opp ein ung lyrikar i Danmark, Yahya Hassan. Han skriv sterke og opprørske dikt med utgangspunkt i sin eigen oppvekst mellom palestinsk og dansk kultur. Utgivinga førte til mykje debatt i Danmark. Skulle tekstane tolkast som kritikk av forfattaren sine foreldre? Var dei eit angrep på islam, eller på dansk samfunn? Eller var dei først og fremst tekstar om å vere ung i dag? Det er altså mange måtar å forstå ein tekst på, men er alle tolkingar like gyldige? Dei fleste vil hevde at det er mogleg å misforstå ein tekst. Tankane og assosiasjonane som oppstår i ein under lesinga, er ein vesentleg del av leseopplevinga, men når ein skal tolke og analysere litteratur, bør ein kunne argumentere for at det ein forstår, er ei rimeleg tolking. Sjølv om ein tekst kan få oss til å tenke på kva som helst, kan han nemleg ikkje bety kva som helst. Korleis kan ein så argumentere for den tolkinga ein har?

FEM BØRN PÅ RÆKKE OG EN FAR MED EN KØLLE FLERGRÆDERI OG EN PØL AF PIS VI STIKKER SKIFTEVIS EN HÅND FREM FOR FORUDSIGELIGHEDENS SKYLD «BARNDOM», Yahya Hassan (2013)

Du kan lese heile diktet til Hassan på side 454. 

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTAR

197


Forfattarintensjon: Forfattaren sitt formål, den meininga forfattaren har meint å legge inn i teksten

• Ein kan kanskje spørje forfattaren om kva intensjonen med teksten var? • Må ein heller undersøke samanhengen teksten står i, for å grunngi tolkinga? • Bør ein tvert imot studere teksten sjølv og ikkje noko anna for å finne meininga? • Eller må ein berre rekne med at ulike lesarar les og opplever på ulike måtar? Desse spørsmåla kan representere fire innfallsvinklar til lesing og tolking av skjønnlitterære tekstar.

Lesemåtar

«

Språket former verden og tanken, det avspeiler dem ikke.

»

Ludvig Wittgenstein

Vi kan sortere ulike lesemåtar grovt etter om dei er mest opptatt av forfattaren, konteksten, teksten eller lesaren. I dette kapittelet omtaler vi desse lesemåtane som forfattarorientert, tekstorientert, lesarorientert og kontekstorientert. Det er viktig å vere medviten om kva du gjer når du les, fordi lesemåten din har noko å seie for kva du får ut av lesinga. Når du blir beden om å plassere ein tekst i ein samanheng, for eksempel i ein litterær periode, les du med tanke på det som er tidstypisk i teksten. Då les du på ein kontekstorientert måte. Dersom du vil gjere greie for forteljarsynsvinkel og komposisjon, bruker du ein tekstorientert lesemåte, osv. På skolen og i lærebøker møter du ofte ei blanding av desse lesemåtane.

Forfattarorientert lesemåte Den historisk-biografiske ­metoden er påverka av vitskaps­ idealet på 1800-talet, som sette objektiv kunnskap høgt. Fakta om livet til forfattaren tener som «bevis» for at teksten er tolka rett.

198

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTAR

Det er som regel nyttig å vite litt om forfattaren, for eksempel kva tid teksten er frå, påverknad frå andre tekstar, idear i tida osv. Slik kunnskap kan gjere at ein forstår meir av teksten. Å kjenne til andre tekstar som forfattaren har skrive, kan gjere at vi kjenner igjen ein bestemt tematikk eller eit særpreg ved skrivemåten og motiva. Ulike tekstar kan med andre ord kaste lys over kvarandre. Samanhengen mellom forfattar og tekst er sentral i forfattarorienterte lesemåtar. Den mest ekstreme varianten av den forfattarorienterte lesemåten er den historisk-biografiske metoden, som oppstod på 1800-talet, og som stod sterkt i litteraturopplæringa i Noreg i store delar av 1900-talet. Metoden går ut på å knyte nesten alt i teksten til biografien til forfattaren. Sentrale spørsmål er: Kva blei forfattaren påverka av? Kven kan vere modellar for personane i teksten? Kva meinte forfattaren, det vil seie kva var forfattaren sin intensjon? Kva kan vere bodskapen? Ideen er at teksten uttrykker forfattaren sine tankar og personlegdom. Innhaldet i teksten fanst i hovudet til forfattaren før det blei skrive ned, og lesinga går ut på å hente det ut igjen frå teksten. Forma på teksten blir derimot mindre viktig.


Den forfattarorienterte lesemåten har fått kritikk for å vere meir opptatt av forfattaren enn av å lese teksten. Ei anna problematisk side ved lesemåten er tendensen til å tru at det finst eit fasitsvar for kva teksten betyr, og at det er forfattaren som har det. Dette betyr ikkje at forfattaren er uinteressant, men verken forfattaren eller andre har heilt kontroll over alle assosiasjonar og tankar som kan knytast til teksten, med andre ord kva teksten betyr. Dessutan er det neppe mogleg å omsette tankar, stemningar og idear direkte til språk. Det skjer som regel noko på vegen over i språket. Utforminga blir ein del av innhaldet. Det er nettopp slike innvendingar som fører over i dei tekstorienterte lesemåtane.

Tekstorientert lesemåte Ein tekstorientert lesemåte er, som namnet seier, mest opptatt av teksten. Ideen er at teksten må kunne stå på eigne bein. Teksten må kunne lesast og forståast utan kjennskap til verken forfattaren eller konteksten. Det lesaren treng, er allmenn erfaring og kunnskap, men også kunnskap om språk og sjanger og kjennskap til andre tekstar. Å vite mykje om forfattaren er derimot unødvendig. Når du argumenterer for tolkinga di, må du først og fremst finne «bevis» i teksten. Eit anna viktig poeng i ein tekstorientert lesemåte er at form og innhald ikkje kan skiljast frå kvarandre. Innhaldet blir til gjennom skrivinga og i dei orda som ein vel. Det teksten seier, kan berre seiast akkurat slik. Nærlesing av teksten er det viktigaste ved denne lesemåten. Når du blir beden om å studere komposisjon, forteljesynsvinkel, bildebruk og andre verkemiddel i tekstar, er det ein tekstorientert lesemåte som ligg bak. Alle elementa i teksten blir forstått i lys av teksten som heilskap, og heilskapen blir forstått i lys av delane. Den beste tolkinga av ein tekst er gjerne den som samordnar flest mogleg av tekstelementa i ei heilskapleg forståing. Men ein tekstorientert lesar kan også finne ut at det finst noko i teksten som bryt med ei heilskapsforståing, eller som gjer at meininga er usikker og fleirtydig. Dette er tilfelle med mange tekstar som høyrer til modernismen (sjå side 69). Modernistiske tekstar tematiserer faktisk ofte at det er vanskeleg å finne sikker meining, og at språket er upåliteleg. Nærlesing som ideal finst i dag innanfor alle lesemåtar. Det å lese teksten er alltid viktig, men det varierer kor mykje lesaren, forfattaren og konteksten blir trekte inn i tillegg. Tekstorienterte lesemåtar kan godt kome fram til ulike tolkingar av den same teksten, og kva lesaren finn, er til ein viss grad avhengig av kva ein ser etter. Tekstorientert lesemåte finst ikkje så ofte i rein form lenger, men blir oftast brukt i kombinasjon med andre lesemåtar.

«

Det hørtes så bra ut inne i hodet, men så skjedde det noe på vei ut.

»

Ole Brumm

Den hermeneutiske sirkelen: Det at tolkinga rører seg mellom del og heilskap

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTAR

199


Forskaren Wolfgang Iser meiner at alle tekstar inneheld «tomme plassar», der lesaren sjølv fyller ut det som ikkje blir sagt direkte. Undervegs i lesinga dannar lesaren seg forestillingar og konstruerer samanhengar som endrar seg etter kvart som ein les.

Dei tekstorienterte lesemåtane oppstod frå 1920-åra, nærmast som ein reaksjon på den historisk-biografiske lesemåten. Nykritikk (New Criticism) er eit namn på denne tendensen i USA. Ein annan tekstorientert tradisjon er strukturalismen, som går ut på å kartlegge strukturane i teksten ved hjelp av modellar. Eit eksempel er aktant-modellen, som vi brukte på eventyr i Panorama for Vg2.

Lesarorientert lesemåte

Leseopplevinga vert alltid påverka av dei personlege erfaringane dine

I lesarorienterte lesemåtar er lesaren og leseprosessen sentral. Tanken bak er at alle lesarar er forma av si eiga tid, erfaringar, kunnskapar osv. Derfor er det ikkje mogleg å lese heilt objektivt, og to lesarar opplever aldri ein tekst heilt likt. Lesaren bruker heile tida sine eigne bakgrunnskunnskapar og forventningar i lesinga av teksten. I eksempelet som innleidde dette kapittelet, såg vi for eksempel at lesar A visste noko om tida då Obstfelder skreiv, lesar B assosierte til eksistensielle problem, mens lesar C las teksten heilt bokstavleg og kopla han til ein film han kjende. Lesar D klarte kanskje ikkje å kople linjene til noko attkjenneleg i det heile tatt og gav opp. Det er likevel ueinigheit om kor fritt lesaren står. Dei fleste vil seie at teksten set grenser for kva ein kan legge i han, mens andre meiner at alle tolkingar er nærmast like gode. Andre igjen meiner at det er situasjonen ein les teksten i, som avgjer kva som er rimelege tolkingar. I skolesamanheng krevst det at du må grunngi tolkinga di. Men kva du opplever og tenker mens du les, er det ingen som legg seg opp i. Og assosiasjonar som er private, og som i grunnen har lite med teksten å gjere, kan vere viktige for den individuelle leseopplevinga. Men same kva lesaren opplever under lesinga, kan det vere interessant å undersøke kvifor ein reagerer som ein gjer. Kva er det i teksten som framkallar reaksjonen? Har det kanskje noko med lesesituasjonen å gjere? Ein lesarorientert lesemåte er ikkje ein eigen metode, men handlar om å vere merksam på det som skjer mens ein les. I grunnen kan inga tolking vere heilt uavhengig av lesaren.

Kontekstorientert lesemåte

2

Kjenner du igjen nokre av dei nemnde lesemåtane frå norsktimane? Grunngi svaret.

200

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTAR

Kontekst kan vere alt som omgir både teksten, forfattaren og lesaren. Det kan dreie seg om lesesituasjonen, og i så fall nærmar vi oss lesarorienterte lesemåtar. Det kan handle om konteksten rundt forfattaren og skrivesituasjonen, og då er vi over i meir forfattarorienterte lesemåtar. Kontekst kan òg dreie seg om korleis bestemte verdiar, tenkemåtar og tendensar ligg nedfelte i alle tekstar. Vi er alle – også forfattarane – eit produkt


av vår eiga tid og det samfunnet som omgir oss. Litteraturen kan bli lesen som eit «symptom» på noko i samfunnet, men kan også sjølv forsøke å tolke eller undersøke forhold i samfunnet. Slik kan det for eksempel vere når forfattaren Vigdis Hjorth seier at ho med boka Et norsk hus (2014) vil undersøke haldningane våre til innvandrarar når vi får dei inn på livet. Ein spesiell variant av kontekstorientert lesemåte er ideologikritikk, med særleg vekt på ideologiske aspekt ved litteraturen. Teorien har utspring i Marx’ lære. «Dei styrande tankane er dei styrande sine tankar» er eit kjent Marx-sitat. Dei som har makt, kontrollerer meiningane i samfunnet. Dermed kan folk – også forfattarar – kome til å ha og formidle haldningar og verdiar som eigentleg er imot deira eigne interesser. Litteraturen skildrar menneske i eit samfunn, og kan dermed bevisstgjere lesarane om kva slags idear og verdiar som dominerer. Men litteraturen kan sjølvsagt òg vere berar av undertrykkande eller øydeleggande idear og haldningar. I somme periodar har forfattarane bevisst vore opptatt av å skrive slik at bøkene deira verkar bevisstgjerande, for eksempel dei «radikale» i 1930-åra og norske forfattarar i 1970-åra (sjå side 52 og 79). Slik litteratur inviterer gjerne til ein meir kontekstorientert lesemåte. Vi bruker teksten «Dropp det!» (tekstsamlinga, side 338) av Franz Kafka som eksempel. Ein forfattarorientert lesar vil legge merke til at teksten er skriven i 1920-åra. Kafka budde då i Praha og arbeidde som funksjonær der. Forfattarskapen hans vrimlar av typar som er usikre på kva som skjer, og kvifor. Myndigheitspersonar er ofte ikkje til å stole på. Det er kanskje derfor hovudpersonen i «Dropp det!» synest at det er som om politimannen ler. Det kan òg tenkast at Kafka kjende seg utanfor i samfunnet. Han høyrde til den tyskspråklege minoriteten i Praha. Dessutan var han jøde, og jødane har ei lang historie med forfølging bak seg. Kafka var såleis dobbelt utanfor. Men mykje av innhaldet i teksten kan òg knytast til ei modernistisk livskjensle, og då er vi over i ein kulturhistorisk, altså kontekstorientert, lesemåte. Ein ideologikritisk lesar kan vere opptatt av korleis Kafka nettopp viser korleis menneske kjenner seg framande og blir behandla nærmast som varer og viljelause brikker i eit moderne industrisamfunn. Såleis kan teksten fungere som bevisstgjering og protest mot denne situasjonen.

Karl Marx (1818–1883): viktig tenkar, forfattar og teoretikar for sosialistisk teori

Iscenesetjing av Kafka. Frå ein bokhandel i Praha

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTAR

201


Tekstorientert lesemåte • Tittelen har to element: huset og hendene. • Hendene er «som et hus», og dei snakkar til «jeg» i diktet. • Eg-et seier at han har budd i huset, men at huset no er rive, og at han er «ute på veiene igjen». • Diktet er delt i to avsnitt, der det første er i fortid og det siste i notid. • Omslaget frå lykke til ulykke kjem til slutt i det første avsnittet. • Sentralt i diktet er kontrasten mellom å vere i og utanfor «huset». • Orda regn, frost og frykt blir tatt opp igjen. Bokstavrim. • Å bli tatt hand om er eit fast uttrykk i språket, og det første avsnittet kan tolkast som at nokon tar hand om eg-et. • No er huset borte, det vil seie at hendene eller den som eig dei, er borte. Kvifor veit vi ikkje. Tolk vidare! Forfattarorientert lesemåte • Diktet er frå Nattåpent (1985), som blei gitt ut kort tid etter at kona til forfattaren var død. Petra og Rolf Jacobsen hadde vore nær knytte til kvarandre i over 40 år. • Fleire av dikta i samlinga handlar om sorga over henne. • Det å bu i same huset, det kvardagslege strevet, arbeidet som hendene gjer – alt er motiv som går igjen i dikta. • Under krigen var Jacobsen avisredaktør. Han trykte òg artiklar som hadde nazistisk innhald, og sona tre og eit halvt års straffarbeid for landssvik etter krigen. Men Petra stod alltid ved sida hans. • Utan kona kjenner han seg forsvarslaus og ute i hardt vêr. • Diktet er ei kjærleikserklæring og eit hjarteskjerande uttrykk for sorg og sakn.

Lesarorientert lesemåte • Ein lesar seier: Eg har sjølv mista ein eg er glad i, og kjenner igjen kjenslene mine i diktet. Eg òg kjenner meg «ute på veiene» med «tynn kappe». Eg veit ikkje kva eg skal gjere no, vegen fører ingen stad. Ein kan leve seg inn i ein slik situasjon. Alle veit kva det er å vere trygg og verna, i motsetning til å vere åleine og utan vern. • Ein annan lesar kan kanskje velje å lese diktet heilt bokstavleg, som ei historie om ein person som flyttar inn i eit hus laga av hender, mens det er uvêr utanfor huset. Tida blir omtalt som ein levande skapning som kan rive ned hus. Hendene kan snakke. Dersom ein les diktet slik, blir det nesten som eit eventyr. • Det lesaren veit om forfattaren, tida, emnet og om andre tekstar, vil påverke tolkinga, for eksempel det som står om dette diktet andre stader i dette oppslaget.

Huset og hendene To hender var som et hus. De sa: Flytt inn her. Ikke regn, ikke frost, ikke frykt. Jeg har bodd i det huset uten regn, uten frost, uten frykt til tiden kom og rev det ned. Nå er jeg ute på veiene igjen. Kappen min er tynn. Det trekker opp til sne.

Kontekstorientert lesemåte • Dette er ei hylling av ekteskapet. Det som har verdi, er huset og heimen og arbeidet (hendene). • Diktet viser kor einsamt individet er i det moderne samfunnet, der kvar er opptatt av sitt. Utan ektefelle er eg-et i diktet åleine. Ingen andre vernar han. • Diktet skildrar eit samfunn som er hardt og kaldt.

Frå Nattåpent (1985), Rolf Jacobsen

Oppgåver 1 Kan ein forfattar vite korleis teksten han/ho har skrive, helst skal forståast? Grunngi svaret. 2 Les diktet «Det er ingen hverdag mer» av Gunvor Hofmo (side 366). Kva er den første reaksjonen din? Noter raskt alt som fell deg inn. Kva for bakgrunnskunnskapar har du om forfattaren og tida? Korleis påverkar desse kunnskapane tolkinga di? 3 Les ein episk tekst, for eksempel novella «Kunsten å myrde» av Cora Sandel (side 357) eller utdraget frå Forrådt (side 316) av Amalie Skram. Legg merke til dei første reaksjonane dine på teksten. Kva slags lesemåte passar best? Grunngi svaret.

202

4 Leseøving: Bruk ulike lesemåtar på ein enkel barnesong eller eit kjent eventyr, for eksempel «Mikkel rev», «Bukkane Bruse» eller «Bæ, bæ, lille lam». Arbeid gjerne i grupper og fordel lesemåtane mellom dykk. KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTAR


Å lese sakprosa Heltekost 3

Kva for lyriske trekk har annonsen? Kva fortel oss at dette likevel er ein sakprosatekst?

tine.no/OL

Å lese sakprosatekstar er ikkje så ulikt det å lese skjønnlitteratur. Den største forskjellen er at sakprosatekstar står i eit meir direkte forhold til verkelegheita. Dei er faktatekstar i motsetning til den fiktive og oppdikta skjønnlitteraturen. Dette får konsekvensar for måten du les sakprosatekstar på. Når du for eksempel les ei nyheitsmelding, kan du undersøke om det som står der, er sant eller ikkje. Du kan sjekke kjeldene og framstillinga i andre medium, eller kanskje har du førstehandskunnskap om saka og kan avkrefte eller bekrefte det som står der, sjølv. Det at ei nyheitssak handlar om den verkelege verda, inneber derimot ikkje at ho er objektiv eller rett. Ei nyheitssak kan vinklast på ulike måtar. Tekstforfattaren kan velje ord og framstillingsform som vrir sanninga i den retninga han ønskjer, og forfattaren kan også utelate informasjon eller trekke fram dei sidene ved saka som han synest er viktigast. Også bildebruken kan ha ein slik styrande effekt. Det er ikkje likegyldig kva for pressebilde som blir valt i ei avis, og kvar bilda er plasserte.

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTAR

203


I ein reklameannonse og eit dikt kan vi finne mange av dei same retoriske og forteljetekniske verkemidla, for eksempel språklege bilde, kontrastar, gjentakingar eller eit bestemt typografisk oppsett. Kvifor les vi likevel reklamen på ein annan måte enn diktet? Det kjem av samanhengen tekstane blir brukte i (konteksten), og det som er formålet med dei. I ein reklameannonse er formålet å få oss til å kjøpe eit bestemt produkt. I andre sakprosatekstar kan formålet for eksempel vere å argumentere for ei sak, informere, forklare eller rettleie. Du må alltid vurdere innhald og form (komposisjon, ordval og litterære verkemiddel) i lys av det formålet teksten har.

Klassifisering Det finst ei mengd ulike sakprosasjangrar. Derfor er det heller ikkje éin lesemåte som kan brukast på dei alle. For å skape orden og oversikt over dei mange teksttypane innanfor sakprosaen har det blitt laga mange og ulike måtar å klassifisere dei på. Å kjenne til desse ulike inndelingsmåtane kan vere ei hjelp til å forstå og tolke slike tekstar.

1 Funksjonell og litterær sakprosa Ein inndelingsmåte er å skilje mellom funksjonell og litterær sakprosa.

Kva slags type sakprosatekst er dette?

204

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTAR

Funksjonell sakprosa

Litterær sakprosa

Skriftleg tekst

Oppskrift

Fagartikkel

Munnleg tekst

Opprop

Festtale

Samansett tekst

Reklameplakat

Bildebok

Funksjonell sakprosa Det er den funksjonelle sakprosaen vi oftast møter i dagleglivet vårt. Dette er brukstekstar med anonym forfattar som vender seg til eit publikum på vegner av ein institusjon eller ei bedrift. Det kan vere trafikkskilt som er laga på oppdrag av Statens vegvesen, ein kampanjeplakat mot røyking frå Helsedirektoratet eller ein reklamebrosjyre frå ein butikk-kjede. Vi er så vande med å lese slike tekstar at vi ikkje reknar dei som sakprosatekstar vi treng å lære meir om. Men det er desse typane tekstar som det er viktigast å lese rett eller kritisk, for eksempel å trekke det mest sentrale ut av ein lovtekst eller vurdere korleis og kvifor ein reklametekst påverkar oss. Saktekstane har ulike funksjonar. Mens lovteksten gir oss bestemte rettsreglar i samfunnet og reklamen appellerer til kjøpelysta vår, skal brukarrettleiinga (instruksjonen) hjelpe oss med å forstå og utføre ei bestemt


4

Vurder språk og illustrasjon i «Instruksjon strykebokstaver». Er begge modalitetane, både tekst og bilde, nødvendige? Utfyllar dei kvarandre på ein god måte?

INSTRUKSJON STRYKEBOKSTAVER

1. LEGG BUKSEN PÅ EN HARD OG STØDIG OVERFLATE

2. PLASSER BOKSTAVEN (TEIP KAN BRUKES FOR Å HOLDE DEN PÅ PLASS)

3. LEGG ET STEKEPAPIR PÅ TOPPEN AV BOKSTAVEN

4. BRUK STRYKEJERN PÅ MAX VARME OG PRESS HARDT NED MENS DU GNIR I SMÅ SIRKLER I CA. 20 SEKUNDER

5. FJERN STEKEPAPIRET OG BRUK ET HÅNDKLE TIL Å GNI TRYKKET NED

6. VENT 2 MINUTTER FØR DU TREKKER DET SOTETE PAPIRET FORSIKTIG PÅ LANGS MED TRYKKET (IKKE DRA FOR RETT MOT DEG)

oppgåve. Då må denne vere utforma på ein måte som gir oss presis informasjon, ofte med hjelp av både tekst og bilde. I nokre tilfelle er det verbalteksten som gir klårast informasjon, andre gonger er det bildet. Verbaltekst og bilde er ulike modalitetar med kvar sine oppgåver, og ein må spørje seg kva for modalitet som passar best til å uttrykke eit bestemt innhald.

Litterær sakprosa Litterære sakprosatekstar er tekstar med namngitte, individuelle forfattarar. I skolen er det denne typen sakprosatekstar som oftast blir analysert og vurdert. I litterær sakprosa speler den språklege utforminga ei stor rolle, og det blir brukt mange og ulike litterære verkemiddel. Men også slike sakprosatekstar må lesast ut frå den samanhengen dei står i. Når du skal analysere slike tekstar, bør du derfor starte med å kommentere forholdet mellom tekst og kontekst. La oss seie at du skal analysere Garborgs essay «Kjærligheden, usædeligheden og prostitutionen» (1888) (side 321). Då er dette spørsmål du bør stille deg: 1 Kva er temaet for essayet, og korleis stilte ein seg til dette temaet den gongen? Korleis er det i dag? 2 Kven er det Arne Garborg vender seg til? Kven er aktørar (tilhengarar og motstandarar)? 3 Kva har valet av sjanger (essay) å seie for forståinga av teksten? Kan eller skal alt Garborg skriv, lesast bokstavleg? KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTAR

205


4 Er det tilvisingar til andre tekstar (intertekstualitet) i essayet? Kva for funksjon har i så fall dette? Ideologi: sentrale tankar om korleis samfunnet bør vere

5 Kva for retorisk strategi bruker forfattaren (studer oppbygging, ordval og bildebruk)? Kva for appellformer dominerer (etos-, logos- eller patos-appell)? Kan språkbruken og appellformene seie oss noko om ideologien i teksten?

Transparens: eigenskap der eit materiale er gjennomsiktig, her: språkmaterialet

Transparens Når vi les funksjonell sakprosa, er vi oftast ute etter innhaldet i teksten. Eksempel på dette er når vi skumles fotballtabellar på jakt etter resultat eller ei møteinnkalling for å få informasjon om tid og stad for møtet. Då er vi ikkje så opptatt av språk og framstillingsform, men av bodskapen i teksten. Språket er transparent, som eit usynleg glas vi ser innhaldet gjennom. Dette står i motsetning til når vi les skjønnlitteratur eller litterær sakprosa, som for eksempel eit essay. Då har språket ein verdi ut over berre det å formidle ein bodskap. Språket er ikkje transparent, men er viktig for både leseopplevinga og forståinga av innhaldet.

2 Språkfunksjon og formål Språkfunksjonar • Informativ: retta mot sjølve saka, som det skal informerast om • Appellativ: retta mot mottakaren, som skal overtalast • Ekspressiv: retta mot sendaren, hans opplevingar, haldningar, kjensler • Poetisk: retta mot språket sjølv, språklege bilde, rytme og rim

206

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTAR

Ein annan måte å klassifisere sakprosatekstar på er å starte med å spørje kva som er den dominerande språkfunksjonen, og kva som er formålet med teksten. Er det å informere, å påverke, gi opplevingar eller er det å gi uttrykk for eigne haldningar? Informative tekstar er tekstar som først og fremst formidlar hovudpunkta i ei sak eller hending, for eksempel ein leksikonartikkel, ei nyheitsmelding eller ei brukarrettleiing. Du les leksikonteksten og nyheitsmeldinga for å få informasjon, og du les brukarrettleiinga for å finne ut korleis du skal gjere noko (jf. instruksjonen på side 205). Då er du mest opptatt av innhaldet og mindre av den språklege utforminga. Men viss du skal analysere slike tekstar, må du studere både stoffutval, oppbygging og språk. Desse tekstane har oftast ein reint informativ funksjon. Argumenterande tekstar er appellative og gir uttrykk for meiningar og vurderingar, for eksempel drøftande artiklar, talar, lesarbrev, kritikkar, kåseri, essay og reklameannonsar. Då har dei språklege verkemidla meir å seie, og du kan finne fleire språkfunksjonar i same tekst. I reklameannonsen på side 203 er den viktigaste språkfunksjonen appellativ. Annonsen prøver å påverke mottakaren til å kjøpe ei vare. Men vi får samtidig også informasjon om vara (informativ funksjon), og det er brukt språklege og litterære verkemiddel (poetisk funksjon). Sjølv om det ofte er fleire språkfunksjonar i ein tekst, vil det vanlegvis vere éin som dominerer.


Den dominerande språkfunksjonen i eit utval sakprosatekstar Informativ funksjon

Appellativ funksjon

Ekspressiv funksjon

• referat • fagartikkel • nyheitsmelding

• varereklame • debattinnlegg • politisk appell

• personleg brev • dagboksnotat • essay

5

Slå opp på ei tilfeldig side i tekstsamlinga. Kva for språkfunksjon dominerer i teksten eller tekstane på denne sida?

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTAR

207


Sjokoladebarer med Smash Disse barene er farlig gode! Server dem i en barnebursdag og du skal se de får bein å gå på. 150 g smør

Smelt smør, sirup og sjokolade i en kjele.

2 ss lys sirup

Tilsett salte peanøtter og Smash.

150 g lys sjokolade

Hell røren i en 20 X 30 cm form.

150 g mørk sjokolade

Sett formen i kjøleskapet i 2 timer.

100 g salte peanøtter

Kutt i barer og server.

150 g Smash

Farlig gode!

3 Tekststruktur Måten ein tekst er strukturert på, kan også fortelje ein heil del om teksttypen og formålet med teksten. Ein reportasje er oftast strukturert etter tid (tidskronologisk fortalt). Når du les eller høyrer ein nyheitsreportasje, er du interessert i den historia som blir fortald. Ei kakeoppskrift er også strukturert etter tid. Ingrediensane står i ei liste, men kva ein skal gjere, står som samanhengande tekst (tidskronologisk: Først skal du …, deretter …). Om bakverket blir vellukka, er teksten forstått rett. Strukturen i ein tekst styrer lesinga vår. Når du les tekstar som er strukturerte etter tid, vil du lese med tanke på kva som er neste steg. Mange av oss synest det er lettast å lese tekstar som har ein slik tidskronologisk struktur. Vi har erfaring med strukturen frå eigne og andre sine munnlege og skriftlege forteljingar, og dette er også den dominerande strukturen i filmforteljingar og jamvel i nyheitsformidling. Vi har mindre dagleg erfaring med dei teksttypane som ikkje er strukturerte etter tid, og som krev ein annan lesemåte, for eksempel artikkelen, lesarbrevet eller debattinnlegget. Sjølv om det i alle desse teksttypane kan vere små tidskronologiske forteljande avsnitt (for eksempel som ein illustrasjon av eit poeng), er det andre struktureringsprinsipp som dominerer, som for eksempel årsak–verknad eller problem–løysing.

208

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTAR


Tidskronologiske tekstar

Ikkje tidskronologiske tekstar

• biografi • rapport • referat • reportasje • oppskrift

• artikkel (argumenterande) • utgreiing (informativ) • intervju • lesarbrev • essay

Vi har no sett at det finst mange forskjellige typar sakprosatekstar, som er knytte til ulike brukssituasjonar. Du må derfor velje ulike tilnærmingar til tekstane og lese dei på deira eigne premissar. Sakprosateksten må alltid forståast i den samanhengen han står i. Det er teksten i kontekst som bestemmer måten du les han på.

6

Gå til tekstsamlinga og finn eit eksempel på ein tidskronologisk tekst. Finn deretter eit eksempel på ein tekst som ikkje er tidskronologisk. Korleis er denne andre teksten strukturert?

Oppgåver 1 Her er eit utval teksttypar: reportasje, trafikkskilt, lesarbrev, essay, reklametekst, nyheitsmelding, oppskrift. a Bruk desse teksttypane som utgangspunkt for å forklare skilnaden på funksjonell og litterær sakprosa. b Kva er den dominerande språkfunksjonen i kvar av desse teksttypane? c Korleis er tekstane strukturerte (etter tid eller på andre måtar)? 2 Les Haddy N’jie: «Vil du bytte liv med meg» (side 438) eller Walid Al-Kubaisi: «Det rettferdige livet» (side 461). Diskuter: Er dette ein sakprosatekst? Bruk det du har lært om språkfunksjonar og tekststruktur, til å argumentere for og mot. 3 Les lesarinnlegget «Har vi mobba for lite?» av Fridtjov Urdal (side 475). a Er dette funksjonell eller litterær sakprosa? Grunngi svaret ditt. b Kva er den dominerande språkfunksjonen i lesarinnlegget? c Korleis er teksten strukturert? Kan tekststrukturen fortelje oss noko om ­formålet? d Kva er hovudsynspunktet, og korleis argumenterer Urdal for å overtyde oss? e I dette lesarinnlegget bruker forfattaren ironi som verkemiddel. Kva er det ved teksten som fortel oss at det som står der, er ironisk meint? 4 Les Jens Bjørneboe sitt essay «Om formyndermennesket» side 377. a Oppsummer kort det du tolkar som hovudsynet i essayet. b Kva for bakgrunnskunnskapar har du om forfattaren og tida? Har desse ­kunnskapane innverknad på tolkinga di? c Diskuter: Har problemstillingane Bjørneboe tar opp, aktualitet i dag?

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTAR

209


5 KURS Det å skrive eller det å lese … nærmere trolldom er det ikke mulig å komme. Tor Åge Bringsværd, forfatter

210

KAPITTEL 5 • KURS


K

an du trenge en startkabel når du skal skrive lengre ­tekster? I dette kapittelet finner du det. Her er kurs i noen av de mest sentrale sjangrene du skal mestre på skolen. Disse kursene vil veilede deg i arbeidet fram mot ferdig produkt. Ofte kan elementer fra de ulike kursene kombineres. Kursene kan også gi deg verdifull hjelp til arbeidet både med skriftlig og muntlig eksamen.

•  ADAPTASJONSANALYSE •  Å LAGE ET LITTERÆRT PROGRAM •  Å LAGE EN FORDYPNINGSOPPGAVE •  KREATIV SKRIVING I FORTELLENDE TEKSTER

FØR DU LESER 1 Studer kursene i oversikten. Ranger kursene etter hvilket behov du selv mener du har, der du plas­ serer det kurset du trenger mest øverst på listen. Hva sier denne listen deg om hvilke læringsmål du kan sette deg for i år?

•  KREATIV SKRIVING I SAKPREGEDE TEKSTER •  Å SKRIVE ESSAY •  RETORISK ANALYSE AV TALE

2 Hva kan nytten av slike kurs ha for deg i år og til eksamen? 3 Finn andre kurs fra Panorama på nett. Hvilke kurs fins til sammen?

KAPITTEL 5 • KURS

211


Adaptasjonsanalyse Du kan lese mer om adaptasjon på side 179. 

I dette kurset skal vi se på hvordan du kan sammenlikne og vurdere tekster som blir overført fra ett medium til et annet. Slik overføring kaller vi adapta­ sjon. I dette kurset vil alle eksempler dreie seg om adaptasjon fra bok til film. Du har tidligere arbeidet med å analysere litterære sjangrer, og du har også øvd deg i å analysere bilde, film og andre sammensatte tekster. Alt dette får du bruk for nå òg. Men her gjelder det ikke å greie ut om tekstene hver for seg, men å sammenlikne og vurdere dem. Du vil bli gjort kjent med framgangsmåter for slik sammenlikning og med spørsmål du kan stille deg underveis i analysen.

Arbeidsfaser og spørsmål i analysen Her er en mulig framgangsmåte for å arbeide med adaptasjoner. Ikke alle faser og spørsmål i analyseprosessen er like aktuelle i hvert tilfelle. Av praktiske grunner er det ofte lurt å arbeide med korttekster eller å sammenlikne utvalgte kapittel, scener eller sekvenser.

Skaffe opplysninger Før lesing av boka og filmvisning er det nyttig å skaffe seg opplysninger om begge tekstene: forfatter, produsent, regissør, aktører, årstall, sjanger, kategori osv. Bruk bibliotek og Internett – også til å finne stoff som er skrevet om boka og filmen før.

Førsteinntrykk Både ved boklesing og filmvisning er det viktig å notere det personlige førsteinntrykket ved tekstene: • Hvilke forskjeller mellom bok og film la du spesielt merke til med det samme? • Opplevde du boka/filmen som god eller dårlig? Gi gjerne terningkast til begge tekstene. Historie: hendelsene i kronologisk rekkefølge

212

KAPITTEL 5 • KURS

• Skriv historien i boka og i filmen som to korte handlingsreferat (maks 100 ord hver). Er det samme historie som fortelles?


Fortellemåten Så går du videre med å undersøke diskursen, det vil si hvordan historien blir fortalt i de to versjonene. Er noe tatt bort eller lagt til i filmen sammenliknet med boka? Hvilke konsekvenser har det i så fall?

Diskurs: fortellemåte

• Forløp: Hvordan er rekkefølgen på hendelsene i historien? Kronologisk? Retrospektiv? Springende? Parallellhandlinger? Hva er forholdet mellom referat, skildring og scenisk framstilling? • Hvordan er utviklingen av konflikt og spenning? Her kan du prøve ut modeller fra litteratur- og filmanalyse (for eksempel aktantmodellen og Hollywood-modellen). • Er det noen forskjeller mellom bok og film i bruk av synsvinkel/ kamera? • Hvordan nytter regissøren filmmediets spesielle virkemidler som kameraføring, zooming, lys, lyd, bildekomposisjon, montasje og klipping? Hvilken virkning har det på fortellemåten i boka? • Fører forskjeller i fortellemåte mellom bok og film til endringer i framstillingen av temaet?

Personer og karakterer Det vil alltid være sentralt å sammenlikne personskildringen i boka og filmen. Her er det ofte vesentlige forskjeller. Ofte vil boka ha en fyldig skildring av tanker og følelser hos personene, mens filmen derimot må vise slikt scenisk.

Scenisk: episodisk, gjennom handling

• Er noen personer fra boka utelatt i filmen, eller er noen nye kommet til? • Hva har regissøren lagt vekt på i karakterskildringen sin? Er han eller hun trofast mot boka, eller har han eller hun gjort endringer? • Indre/ytre menneskeskildring? Hvordan kommer tanker og følelser fram i boka/filmen? Er det noen forskjeller? • Hva betyr det for opplevelsen din at du i filmen ser og hører personene du leste om i boka? Stemmer karakterskildringen på filmen med leseopplevelsen din? • Har regissørens valg av skuespillere noe å si?

KAPITTEL 5 • KURS

213


Adaptasjonen som sammensatt tekst Her skal du vurdere virkningen av lyd, musikk, bilde, kroppsspråk, tale, skrift og andre tegnsystem i filmen. Hvordan har regissøren gjort seg nytte av disse virkemidlene: • musikk • lydkontentum • lyssetting • tale, dialog • kroppsspråk, mimikk osv. • Hva er filmens egenart som sammensatt tekst?

Tidstypiske spor i tekstene • Hvordan viser samtiden seg i de to tekstene? Hvis det har gått lang tid mellom det litterære forelegget og adaptasjonen, kan du merke dette i framstillingen?

Sammenfatning – Vurdering Overordnete spørsmål i hele analysen er: • Hva betyr funnene dine på hvert av stegene ovenfor? • Hvilken funksjon har de for opplevelsen din og for oppfatningen din av tema? • Opplever du noen kvalitetsforskjell mellom det litterære forelegget og adaptasjonen? Til slutt i analysen skal du lage en sammenfattende vurdering. Den bør inneholde: • en presisering av boka og filmen sin egenart • en oppsummering av de viktigste forskjellene mellom bok og adaptasjon • en kritisk vurdering av adaptasjonen. Er den god eller dårlig? Vurderingen kan for eksempel formes som en kommentar til førsteinntrykket ditt.

214

KAPITTEL 5 • KURS


Å lage et litterært program Overskriften på dette kurset er hentet fra læreplanen, der det står at du skal kunne «sette sammen og framføre et avgrenset litterært program». Formålet med kurset er å gi noen råd om hvordan du kan planlegge og gjennomføre et slikt program.

Idéskaping Arbeid med et større litterært program krever samarbeid og felles planlegging. Dere har for eksempel fått som oppgave å lage et program om Amalie Skrams diktning. Hvor starter vi? Hvordan samle stoff? Hvilken vinkling skal vi ha i framstillingen? Arbeidet med å lage et litterært program kan virke kaotisk i starten, men det er viktig å ikke kanalisere stoffet i én retning for tidlig. La konseptet vokse fram litt etter hvert. Det heter at veien blir til mens en går. Dere må finne den arbeidsmetoden som passer best for den oppgaven og det formålet dere har, ikke bare bruke en viss metode eller følge ett kart. I forberedelsesarbeidet kan dere for eksempel bruke Dekameron-teknikken, som går ut på å belyse et emne eller et begrep fra mange forskjellige vinkler. Etter at gruppa har diskutert og prøvd ut ulike varianter, velger dere så den vinklingen dere likte best. Tenk at dere skal lage et litterært program om helter i litteraturen. Hvordan vil dere belyse et slikt emne? Still spørsmål som dette: • Hva vet vi om litterære helter, og hvilke helter kan være interessante å fokusere på? • Hva er det vi vil med programmet vårt (formål)? • Hvilken holdning skal vi ha til emnet (alvorlig, kritisk, morsom, ironisk osv.)? • Hva har denne holdningen å si for stoffutvalg, språkbruk eller bruken av musikk og lydeffekter (som stemningsskapende effekter)?

Konsept: fra latin, betyr idé, plan Metode: fra gresk methodos, betyr veien en går Dekameronen (1353): Et ­litterært verk av den italienske forfatteren Giovanni Boccaccio. Boka består av 100 fortellinger, delt opp i ti forskjellige emner. Hvert emne ses fra hver sin fortellervinkel. Emnene blir belyst erotisk, romantisk, grusomt, moralsk eller bare som en god historie.

Med denne arbeidsmetoden prøver dere sammen ut ulike ideer før dere bestemmer dere for et konsept. Men det er tidkrevende å arbeide på denne måten, og kanskje foretrekker noen av dere å lage et ferdig konsept med én gang. Hans Olav Brenner, programleder i Bokprogrammet på NRK.

KAPITTEL 5 • KURS

215


For at alle skal få komme til orde med sine ideer, kan arbeidsgangen være slik: • Finn først stoff om litterære helter (fra fagbøker, skjønnlitteratur, filmer, kilder fra Internett), og velg ut den eller de heltene du ønsker å ha med. • Lag en overskrift på programmet (for eksempel: «Helter i vår tid»), og formuler en problemstilling (for eksempel: «På hvilken måte påvirkes vi av helteskikkelser») • Skisser en oppbygning av programmet (for eksempel foredrag, fortelling, dramatisk forløp), og eventuelt et forslag til en innledning (for eksempel replikk, sitat, filmklipp, retorisk spørsmål). • Alle presenterer sitt konsept. Gruppa diskuterer utkastene, og dere velger så det konseptet dere vil bruke, eller kombinerer ideer fra ulike utkast. På dette stadiet har dere en løs idé om hovedinnhold og struktur i opplegget. Men fortsatt bør dere diskutere og vurdere innfallsvinkel. Bør problemstillingen avgrenses eller utdypes? Er det momenter som mangler, og som kan belyse problemstillingen? Fins det stoff i aviser eller andre medier som kan brukes? Prøv hele tiden å veksle mellom å samle materiale og å formulere «strategien» for opplegget.

Utforming Når dere har funnet både et felles konsept og det stoffet dere vil ha med, begynner selve utformingen av det litterære programmet. Hvilke framstillings­ former skal dere bruke, og hvordan skal dere sette stoffet sammen til en helhet? Nå skal disposisjonen fastlegges. Dere kan for eksempel velge et dramaforløp. Utformingen av et dramaforløp kalles dramaturgi. Det dramaturgiske arbeidet kan deles inn i fire faser: Synopsis: av gresk, betyr sammenfatning, handlingsrekke

Regibemerkninger: kommentarer til hvordan blant annet replikker og bevegelser skal utføres

216

KAPITTEL 5 • KURS

1 Individuelt: Ta utgangspunkt i noe av det innsamlede stoffet og lag en kort historie, en synopsis. 2 Gruppearbeid: Les historiene opp for hverandre. Velg ut én historie. Diskuter hvordan dere kan utvide og utvikle den til et dramaforløp. 3 Skriv en storyline, det vil si en kort og presis beskrivelse av hver episode i forløpet. 4 Skriv episodene ut som dramatiske scener med replikker og regibemerkninger.


Dramaforløpet kan være kronologisk fortalt, lineært, eller det kan være en montasje der ulike scener blir satt opp mot hverandre. En fortellemåte som har fellestrekk med montasjen, er kollasj. Ordet brukes i vid forstand om en helhet som er sammensatt av mange uttrykk: stemmer, lydeffekter, musikk, bilder, tekster og korte scener, gjerne gjennom kontrastvirkning. Kollasjen gir muligheter for mange former for framstilling: høytlesing, talekor, fortelling, dramatisering osv. Det er viktig å lage gode overganger og skift. Det fins mange eksempler på framføringer med gode enkeltscener som blir ødelagt av dårlige/mindre vellykkede sceneskift.

Montasje: av fransk, betyr sammensetning, oppstilling Kollasj: av fransk, betyr sammenstilling av ulike uttrykk

Hvordan skape gode overganger? • Gi hver deltaker en fast plass på scenen og faste bevegelser. • La bevegelsesmønstrene vise at den ene scenen er slutt, og at den andre er påbegynt. • Gi en markant entré til den eller de som overtar ordet. (Alle de andre deltakerne kan stå ubevegelige og se på denne/disse personene). Framhev til enhver tid de personene som er mest sentrale i hver scene. • Bruk musikk til å markere sceneskift, eller stans musikken og all handlingen for å markere overgangsøyeblikket. • Skap overganger ved hjelp av lyssetting. Eksempel på litterært program Den vanligste presentasjonsformen for litterære program er gjerne foredraget, men en gruppeframføring gir andre muligheter til å variere presentasjonsmåten. Hvis du for eksempel skal presentere litteratur fra den modernistiske tradisjonen, kan du belyse emnet ved å forme det som: • dialogforedrag – foredrag som er laget som en samtale mellom to eller flere personer – gjerne kombinert med bilder og musikk som speiler tendenser ved den modernistiske tradisjonen – kan inneholde opplesing, gjenfortelling, dramatisk monolog (der du for eksempel tar rollen som en av personene i en roman) • skuespill (fiksjon) – rollespill, dramatisering (se ovenfor om dramaturgi, fortellemåter) • debatt – for eksempel om den modernistiske tradisjonen og det «moderne». Hva vil det si at noe er «moderne»? Diskusjonen kan gjennomføres i roller eller som en reell debatt.

KAPITTEL 5 • KURS

217


Kjøreplan for litterært program Under arbeidet med det litterære programmet er det nyttig å lage seg en kjøreplan. I denne planen skal dere beskrive innslagene (innhold og framføringsformer), hvem som skal delta direkte under framføringen av hvert enkelt innslag, og hvor lang tid det enkelte innslaget tar. Gruppenummer Navn på deltakerne Emne/tema for presentasjonen (eventuelt en kort skisse av forhåndstanker, ideer o.l.) Formålet med programmet Valg av framføringsformer KJØREPLAN for de enkelte innslagene (navn på hovedaktør(er), sjanger og form, tid, varighet, merknader o.l.)

MERKNADER

1.

2.

3.

4.

5. Andre kommentarer

Presentasjonen av det litterære programmet skal vurderes, og både du som enkeltindivid og gruppa som helhet kan lære mye av å vurdere egne og andres presentasjoner. I Panorama Smartbok og i ressursbanken fins det et forslag til et vurderingsskjema som kan brukes under framføringene. Skjemaet kan også være et nyttig hjelpemiddel i arbeidsprosessen for å sjekke ut om gruppa har tenkt gjennom alle aspekter ved arbeidet.

218

KAPITTEL 5 • KURS


Å lage en fordypningsoppgave I læreplanen står dette: Du skal «gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov». Dette kurset tar utgangspunkt i dette målet. Når du lager en fordypningsoppgave, må du arbeide deg gjennom flere faser: • Idéfase: Du bestemmer deg for et emne å arbeide ut fra, avklarer rammer (som tidsrom og vurderingskriterier) og finner ut hva du kan om emnet. • Arbeidsfase: Arbeidet med selve oppgaven tar til. Du leser, samler stoff og skriver. Du formulerer problemstillingen. Dette er en lang fase med hard jobbing og trolig med både opp- og nedturer. Du trenger sikkert både eksempler, råd og veiledning underveis. • Publiseringsfase: Oppgaven får sin endelige utforming og blir ferdig. Du presenterer produktet som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst.

I «Verktøykassa», fra side 248, fins det råd og teknikker for arbeidet med denne oppgaven. 

Fasene går ofte over i hverandre, og i dette kurset får du noen tips til alle.

Idéfasen Fordypningsoppgaven må handle om et norskfaglig emne. Det er ikke mulig å lage en fullstendig oversikt over hva et slikt emne er, men nedenfor står det noen eksempler på oppgavetyper. • Språk: oppgave om én eller flere dialekter, slang, stedsnavn, gruppespråk, språk i reklame, i sosiale medier, om engelsk påvirkning på norsk osv. • Sammensatt tekst: oppgave om en filmsjanger, analyse av filmatiske virkemiddel, sammenlikning av tegneserier eller nyhetssendinger, analyse av nettspill, bildebøker, sammenlikning av kjønnsroller i reklame, adaptasjon osv. • Tema: oppgave om hvordan et tema, for eksempel identitet, kjærlighet eller kulturmøter, blir framstilt i ulike tekster og/eller til ulike tider, om utvikling av det norske språket osv. • Periode: oppgave om hva som kjennetegner for eksempel middelalderen (litteratur, malerkunst, arkitektur, musikk), hva som er typisk for nyromantiske tekster, osv. • Norske forfattere: oppgave om en kjent norsk forfatter eller en sammenlikning av forfatterskap • Sjanger: oppgave om en sjanger/teksttype, som krim, kåseri, novelle, bildebok, nyheter, Twitter-meldinger, eller en oppgave om adaptasjon, det vil si hvordan for eksempel en roman blir som film, osv.

«

Ideer er ikke sommerfugler, de er et resultat av hardt arbeid.

»

Rudolf Rolfs

KAPITTEL 5 • KURS

219


1 Bestem deg for emne a Studer forslagene til emner over. Bla deretter i læreboka, og se på innholdslista og stikkordsregisteret. Hvilke emner handler boka om? Noter interessante emner. b Gule lapper: Gå sammen i grupper på tre–fire. Skriv på et stort ark: «Fordypningsoppgave i norsk». Etter tur skriver dere et mulig emne for oppgaven på en gul «post-it»-lapp, sier det høyt og fester lappen på det store arket. Går en av dere tom for forslag, sier han eller hun «pass», og turen går til den neste. Hvor mange forslag klarer gruppa å komme på? Ikke vurder forslagene foreløpig! c Diskuter forslagene i oppgave 1b. Hvilke emner kan være spennende å arbeide med, og hvorfor? Sorter de gule lappene i en felles «ja»-liste og en «nei»-liste. Lag deretter hver for dere en liste med «ja»-forslag. d Individuelt arbeid: Hvilket emne velger du dersom du må velge med en gang? Presskriv (skriv uten pauser i 5–10 minutter) om fordypningsoppgaven din. Hvorfor valgte du denne oppgaven?

Rammer: Valg eller ikke-valg? Rammene for oppgaven må være tydelige. Noen er spesifiserte i læreplanen, som valg av emne og medium. Du kan velge fritt blant norskfaglige emner, og oppgaven kan utformes som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst. Både emnevalg og utforming/produkt må godkjennes av faglærer. Noen rammer er ikke spesifiserte i læreplanen, blant annet omfang, tid og vurderingskriterier. Dette må klassen diskutere med faglærer. 2 Skriv en definisjon av ordet fordypningsoppgave, slik du forstår det. Skriv objektivt og kort, som en leksikontekst.

Situasjon, mål og tiltak: Hjelpetrekanten Før du begynner arbeidet med oppgaven, kan det være en god idé å tenke over hva du kan fra før om emnet du har valgt, hva du ønsker å få til, og hvordan du vil arbeide. Her kan du bruke hjelpetrekanten.

220

KAPITTEL 5 • KURS

MÅL

SITUASJON

TILTAK


• Lag en situasjonsforklaring. Skriv om forkunnskapene dine og hva du tror du må undersøke. Grunngi valg av emne. Forklar hva du tror blir viktig eller uviktig, lett eller vanskelig, spennende osv. • Formuler delmål for å klare å lage fordypningsoppgaven. Noen hjelpespørsmål kan være: Hva vil du lære? Hva håper du å finne ut? Hvordan ønsker du at oppgaven skal bli mottatt? Eksempler på delmål kan være å kjenne innholdet i Karin Fossums krimbøker, å kunne forklare hvordan hovedpersonen framstår, eller å kunne vise hvilke virkemidler som viser spenning. • Formuler tiltak så konkret som mulig. For å nå målene dine må du sette i verk tiltak. Et eksempel på tiltak kan være å låne filmen Elskede Poona og se den.

3 Lag din egen hjelpetrekant ved å bruke rådene i avsnittet over. Skriv stikkord for situasjonsforklaring, mål og tiltak. 4 Intervju hverandre to og to. Den ene er journalist og spør intervjuobjektet om «prosjektet». «Journalisten» skal ta utgangspunkt i hjelpetrekanten: Hva er oppgaven? Hva er målene? Hvordan skal de nås? Still ulike spørsmål (opplagte, uvanlige, humoristiske, rare, strenge, osv.)

Å legge en plan Å arbeide med en fordypningsoppgave tar tid, og i det samme tidsrommet har du også andre oppgaver, lekser og prøver. Det kan derfor være fornuftig å planlegge arbeidet. Tabellen nedenfor er eksempel på en plan. Skriv under aktivitet hva du mener skal til for å lage en god fordypningsoppgave. Deretter fyller du hva som skal gjøres (tiltak), hvem som skal gjøre det (ansvar), og fristen. Når aktiviteten er ferdig, endrer du status fra nei til ja. Aktivitet/oppgave Hva skal gjøres?

Tiltak Hvordan?

Ansvar Hvem gjør det?

Frist/dato Når?

Status/utført Ja/nei?

1F  inne ut hva jeg kan om ulike emner, hvilke mål jeg har, og hvordan jeg skal nå målene

Bruke hjelpetrekanten

Jeg og Per

01.11.15

Ja, skriftlig og muntlig

2 Bestemme meg for emne

Lage pluss- og minusliste Diskutere med mamma Spørre lærer om råd

Jeg

16.11.15

Osv.

KAPITTEL 5 • KURS

221


5 Lag et førsteutkast til en aktivitetsplan til fordypningsemnet ditt. Sammenlikn gjerne planen din med planene til medelever. Får du noen gode tips?

Motivasjon: Å tenke seks umulige ting før frokost – Det er ingen vits å prøve, sa Alice, – man kan ikke tro umulige ting. – Jeg tør si du ikke har mye øvelse, sa Dronningen. – Da jeg var på din alder, gjorde jeg det en halvtime om dagen. – Ja, noen ganger trodde jeg så mye som seks umulige ting før frokost. Fra Alice i Eventyrland (1865), Lewis Carroll

Når du skal arbeide med fordypningsoppgaven, kan det være en nyttig og morsom øvelse å drømme om gode løsninger og resultater. En slik positiv tankevirksomhet kan virke motiverende.

1 Jeg får til å skrive et avsnitt i morgen før skolen. 2 Jeg forteller mormor om oppgaven min, og da oppstår det en idé. …

6 Å drømme: Lukk øynene og tenk på umulige ting som gjelder ulike faser med oppgaven. Skriv deretter en liten liste med tittelen «Mine seks umulige ting før frokost». Spar på lista, og les den med jevne mellomrom.

Arbeidsfasen Problemstilling eller hypotese? Når du skal formulere en oppgave, krever det en problemstilling eller en hypotese. En problemstilling er et konkret spørsmål, som: • Hva kjennetegner tegneserien Jason? • Hvilke likheter og forskjeller er det mellom Erlend Loes roman Tatt av kvinnen og filmatiseringen av boka? • Hva er typisk for Larviks-dialekten? Problemstillingen må du belyse og svare på i oppgaven. I stedet for å formulere en problemstilling kan du alternativt sette fram én eller flere hypoteser. En hypotese er en påstand som du i utgangspunktet ikke vet om er sann eller ikke. Du verifiserer (bekrefter) eller falsifiserer (avkrefter) hypotesen din. Eksempler på hypoteser er: • Jo Nesbøs krimbøker er samfunnskritiske. • Å bruke SMS-språk hever skrivekompetansen. Hypotesen må du undersøke og diskutere i oppgaven din.

222

KAPITTEL 5 • KURS


Noen tips til arbeidet med å formulere en oppgave: • Lag flere alternative problemstillinger eller hypoteser. Diskuter dem med læreren din og andre før du bestemmer deg for en av dem. • Lag gjerne flere hjelpespørsmål mens du arbeider – for å utdype problemstillingen eller hypotesen. Dette kan hjelpe deg med å belyse det du vil finne ut. Slike hjelpespørsmål kan gjerne begynne med spørreord, som hvorfor eller hvordan. Svarene dine må bygge på grundig argumentasjon. • Prøv å lage en problemstilling eller en hypotese som er enkel og konkret. • Avgrens oppgaven. Det er vanskelig å svare fullgodt på et stort spørsmål (problemstillingen) eller en vid påstand (hypotesen). • Vær villig til å endre oppgaveformuleringen din underveis. Når du lærer mer, blir du flinkere til å smalne fokuset og spisse språket. Kanskje får du også nye ideer under arbeidet. 7 Prøv å lage problemstillinger eller hypoteser til emnet du har valgt. Forsøk å tenke høyt, still spørsmål, formuler en påstand, lanser en teori, eller filosofer over emnet. Et eksempel på et emne kan være «Flerspråklighet i Norge». Her er noen mulige hypoteser: • Har ikke Norge alltid vært et flerspråklig samfunn? (Stille et spørsmål.) • Fra 1970 har det kommet flest innvandrere fra Asia. (Lansere teori – stemmer den?) • Kebabnorsk er ut. (Hevde en påstand.) 8 Formuler en første problemstilling eller en hypotese for oppgaven. Vurder den i forhold til tipsene over.

På jakt etter fagstoff Du vil måtte bruke mye tid på å finne stoff og arbeide med det. Måten du arbeider på i denne fasen, henger også sammen med hvordan oppgaven skal publiseres. Skal du for eksempel lage en muntlig presentasjon, leter du gjerne bevisst etter stoff som er godt for øre og øye, som lydfiler og gode bilder. Det kan derfor være lurt å bestemme seg tidlig for medium. 9 Bla gjennom kapitlet «Verktøykassa» fra side 246. Se på overskriftene. Hvilke avsnitt kan du få nytte av i arbeidet med fordypningsemnet, tror du?

Fagbøker Når du leter etter faglitteratur om et emne, er problemet ofte at du finner for mye informasjon. Da kan problemstillingen hjelpe deg til både å velge relevante tekster og å styre lesingen. Hva som er vesentlig informasjon, er avhengig av hva du ser etter. En utfordring er at du ofte arbeider med å bestemme innfallsvinkel KAPITTEL 5 • KURS

223


til et emne parallelt med at du finner stoff om det. Det dukker dessuten gjerne opp ideer når du ser hva andre har skrevet eller vært opptatt av. Selv om Internett har blitt nærmest uunnværlig når vi skal finne informasjon, har fagbøker noen fordeler: En bok har en innholdsliste som gir oversikt over stoffet. Det kommer tydelig fram hvem som har skrevet hele eller deler av boka. Du kan bla i boka og dermed lettere skaffe deg oversikt over hva som er relevant. Fagbøker er dessuten oftest pålitelige kilder fordi både redaksjonen og forfatterne må stå inne for innholdet, og de er oftest også språklig gjennomarbeidete. 10 Kan du komme på noen fagbøker som du har lest om emnet? Søk etter relevante fagbøker på nett. Lag en kort liste over dem.

Nettkilder Her er noen spørsmål som du bør tenke gjennom når du vurderer nettkilder: • Hvilken nettadresse fant du opplysningene eller stoffet på? • Hvem har laget nettsiden? Hvem har gitt opplysningene? • Er nettsiden en pålitelig kilde? Pek på grunner til at kilden kanskje ikke er pålitelig. Er den som uttaler seg, for eksempel part i saken? Er det en person du kan regne med har kunnskap om saken? Er innholdet på nettsiden godkjent av en redaksjon? • Har du sjekket flere kilder om emnet? Dersom svaret er nei, hvorfor ikke? 11 Finn en Internett-kilde som sier noe om norsk skole. Vurder den ut fra punktene over.

Relevans og bruk Det er viktig at en kilde er pålitelig og relevant. Handler teksten om det du er ute etter? Er stoffet vinklet på en bestemt måte? Er vanskegraden på et nivå som passer for deg? Er teksten inspirerende eller klargjørende? Her er noen forslag til hvordan du kan gå fram for å vurdere en kilde før du gir deg i kast med den: • Skann teksten raskt for å finne ut om den er noe du bør lese. Se på mellomtitlene, og få et inntrykk av innholdet. • Begynn deretter et grundigere og mer målrettet arbeid med teksten: Ta notat, og marker sitat eller poeng som er spesielt interessante. • Lag sammendrag av teksten. Merk deg spesielt ideer og faguttrykk som du kan få bruk for.

224

KAPITTEL 5 • KURS


• Du kan også låne gode formuleringer til din egen presentasjon, bare du passer på å markere at det er sitat. Samle på gode sitat underveis, men husk alltid å notere hvor du har hentet sitatene fra, også sidetallet. Da sparer du tid og slipper å sitte og lete etter sidetall senere. • Noter alltid nettadressene til nettkilder.

Å parafrasere Du kan finne et godt synspunkt eller være enig i et resonnement fra en kilde, men ønske å skrive det med egne ord. Når du har hentet et poeng fra en kilde, men har omformulert det språklig slik at det blir en del av teksten din, siterer du indirekte fra kilden. Du bør oppgi både kilde og sidetall når du gjengir spesifikt innhold (som faktaopplysninger, tall, en metode, en definisjon eller et konkret eksempel), som her: Det er lett å tenke på samisk språk som ett språk. Men samisk er en fellesbetegnelse for en rekke språk. Faktisk kan en dele det samiske språkområdet i Norge inn i hele ni ulike språkområder. De språkene som oftest blir brukt i skrift, er nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Røskeland mfl. 2015, side 143

Dersom du bare introduserer en kilde eller omtaler den i generelle ordelag, er det ikke nødvendig å vise til sidetall. Dersom du skal sitere indirekte, er det viktig at du er tro mot kilden. Omformuleringen din skal ikke skille seg for mye fra originalteksten. Det er fint å variere mellom direkte og indirekte sitat i en tekst. 12 Les teksten «Prisen på truverd» av Siri Lill Mannes på side 459. Gjør rede for viktige synspunkter i den. Husk å formulere dem med dine egne ord.

Kilder og kildeliste Til en fordypningsoppgave bør det alltid finnes en liste over kilder du har brukt under arbeidet. All litteratur og alle nettadresser du viser til i oppgaven, må være med.

Å reflektere og tolke Samme hvilken oppgave du velger, vil du måtte bruke tid på å analysere tekster, som for eksempel nettsider, romaner eller taler. Hva du ser etter i analysen, er avhengig av problemstillingen eller hypotesen. Selve tolkingen din skal være en svært viktig del av oppgaven, og du bør derfor bruke plass på å reflektere rundt det du finner. Når du tolker, er det viktig å bygge opp under påstandene dine med eksempler fra tekstene, ved å sitere eller vise til dem. På neste side finner du et eksempel på dette i stikkordsform. KAPITTEL 5 • KURS

225


Romanen Muleum av Erlend Loe (2007) • Romanen har eksempler på muntlig språk: «Jeg er drittlei av folk som vil meg godt.» «Nå skriver jeg jammen igjen.» • Refleksjon og tolking: Ordet «drittlei» er muntlig, lavstil og dagligdags. «Jammen» er et fyllord. Den muntlige stilen passer i en dagbok, som denne boka er et eksempel på. Teksten er uvant å lese, for det kommer ut få dagbokromaner. Språket er så muntlig at jeg nesten kan høre stemmen til jeg-personen. Han «snakker» til faren sin. Språket er ungdommelig, det appellerer til yngre lesere. Språket er ekspressivt, og den som skriver, viser et stort register av følelser. 13 Fyll ut et begrepskart. I midten skriver du noe du har funnet i analysen din. Nederst fyller du ut med eksempler. 14 Lag en sammenhengende tekst med utgangspunkt i begrepskartet i oppgave 13.

Å tenkeskrive seg videre Av og til kommer du nok til å stå fast i arbeidet med oppgaven. I slike situasjoner kan du prøve å tenkeskrive. Her er et par råd: • Lag en liste over det du vet, og det du ikke vet, om emnet ditt. Presskriv: Hva kunne du tenke deg å vite, og hvorfor? (Prøv så å finne svar på dette.) • Nærles tidligere notater på nytt. Ofte dukker det da opp nye tanker. 15 Arbeid i par: Skriv hver deres e-post der dere forteller kort om arbeidet deres. Send så e-posten til den andre eleven. Hvis du ikke vet hvordan du skal starte, kan du skrive: «Oppgaven min handler om …», « Jeg holder på med …», «Jeg lurer på …». Formuler et svar på e-posten du mottar, der du stiller flere spørsmål, som den andre skal svare på.

Eksempeloppgaver Emne: Erlend Loes forfatterskap. Aktuelle tektster: Tatt av kvinnen, Kurt-bøkene, Naiv. Super og L. Du kan velge å legge mest vekt på to av bøkene. Mulig problemstilling: Hva kjennetegner Erlend Loes hovedpersoner, og hva er karakteristisk for skrivemåten hans? Noen nyttige punkter: A Presenter og sammenlikn hovedpersonene i bøkene hans. Kom gjerne inn på dette: Hvilket forhold har de til kvinner og til andre bipersoner? Utvikler de seg underveis i bøkene? Hvilke utfordringer har de?

226

KAPITTEL 5 • KURS


Husk å bruke eksempler og sitater for å bygge opp under påstandene du kommer med! B Gjør kort greie for hvordan bøkene til Loe er bygget opp (utvikling av handlingen). C Hvordan vil du karakterisere Loes skrivemåte? Hvordan bidrar skrivemåten hans til å få fram personlighetstrekk ved karakterene? D Til slutt: Hvorfor har Loes bøker fått slik enorm popularitet, tror du, også blant folk som vanligvis ikke leser bøker?

Emne: tegneserier. Aktuelle tekster: Pyton, Edon, Valhall, Nemi, Bamse, Eon, Stupid og Pondus. Du kan velge å legge mest vekt på to av tegneseriene. Mulig problemstilling: Norske tegneserier – hva er det? Noen nyttige punkter: A Presenter kort de to norske tegneseriene du vil konsentrere deg om. B Hvilken tegneseriesjanger vil du plassere dem i? Kategoriser tegneseriene ved hjelp av innholds- eller formkriterium. C Prøv å plassere de to tegneseriene i norsk tegneseriehistorie og tegneseriemarked. D Hvordan vil du karakterisere personene og innholdet i de to norske seriene? Hvordan får forfatteren og tegneren fram personligheten til karakterene? Studer virkemiddel, tegnemåte osv., og illustrer med typiske eksempler og sitater. E Har de to tegneseriene et budskap – tilsiktet eller utilsiktet? Hvordan virker seriene på leseren? Inneholder de en bestemt holdning eller et bestemt syn på livet og samfunnet? Vender de seg til bestemte mottakere? Forteller de noe om samfunnet vårt?

Publiseringsfasen Fordypningsoppgaven kan utformes som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst. Kravene til produktet kan variere, og derfor er det viktig at faglæreren og du blir enige om dette på forhånd. Noen sjekkpunkt uavhengig av publisering kan være: • Du har en problemstilling eller hypotese som blir besvart. • Du bruker flere kilder, refererer dem rett og har kildeliste. • Du har med flere egne refleksjoner som du kan begrunne med utgangspunkt i tekstene du har brukt. • Du kan snakke fritt og sammenhengende om emnet ditt.

KAPITTEL 5 • KURS

227


Kreativ skriving i fortellende tekster På side 232 finner du et kurs i kreativ skriving av sakpregede tekster. 

Kreative tekster er et samlebegrep som gjelder for mange ulike tekster, som kan være enten skjønnlitterære eller sakpregede. Noen langsvarsoppgaver til eksamen ber om en kreativ tekst. Å skrive kreativt kan for eksempel innebære at du prøver ut tanker, at du dikter, eller at du forteller. Du kan dessuten vise kreativitet gjennom de perspektivene eller innfallsvinklene du velger i teksten din, gjennom valg av språklige formuleringer eller gjennom måter du komponerer teksten på. Dette kurset handler ikke om å skape en kreativ tekst fra a til å. Det du finner her, er noen kreative skrivegrep som du kan bruke når du skriver fortellende tekster. 1 Forklar muntlig hva som ligger i begrepet en fortellende tekst.

Startpunktet – om den første setningen En god førstesetning i teksten gir et godt signal til mottakeren. En får lyst til å lese teksten. Hva en slik god start er, varierer. Like fullt er det noen startsetninger som huskes av mange, som «Peer, du lyver!» fra Ibsens skuespill Peer Gynt (1867). 2 Studer fem–åtte ulike førstesetninger i fortellende tekster fra tekstsamlingen. Hva karakteriserer disse startsetningene (språklig, tematisk, lengde, er de tradisjonelle, kreative, informative …)? Hvilke av tekstene fikk du lyst til å lese, og hvorfor? 3 Les første side av teksten Alle utlendinger har lukka gardiner på side 473. Hva kjennetegner starten på denne teksten? a Lag nye starter til denne teksten. Skriv minst tre ulike førstesetninger til den. Start for eksempel med en replikk, en påstand, en beskrivelse, en tanke, en hendelse … b Les førstesetningene dine, for eksempel for en medelev. Hvilken av dem er best, og hva er begrunnelsen for det? Hvilke forventninger kan en leser få til tekstene etter disse setningene, tror du?

Begrepet Bear on the Beach kommer fra stumfilm, der en bjørn overrasker et par som kliner på stranda.

228

KAPITTEL 5 • KURS

En bjørn på stranda – om dramaturgi I en fortelling er det i utgangspunktet lite plass til å fortelle om hverdagslige hendelser og trivialiteter. En mottaker ønsker sjelden å lese lenge om for eksempel et høyst ordinært morgenstell, en tradisjonell fotballtrening eller en halvtime på bussen. Du bør derfor øve deg på fortellerknep som kan gi slike


hverdagsscener et løft – en god dramaturgi. Et skrivegrep som kan bidra til det, kalles en bjørn på stranda. Da innfører du noe farlig, spennende eller uventet (bjørnen) i en situasjon helt uventet. Det som innføres, kan både være for eksempel en ikke-invitert gjest, en person eller et dyr eller en gjenstand (et glasskår, et tau, en dagbok …). 4 Hvordan kan hverdagssituasjoner få gode, interessante løft om du bruker skrivegrepet en bjørn på stranda? 5 Kjenner du til filmer eller bøker der grepet en bjørn på stranda er brukt? Når du innfører skrivegrepet en bjørn på stranda, kan du skrive på tre hovedmåter: • Med en allvitende forteller: Hovedfiguren i teksten er da uvitende om det som vil skje. • Med en personal forteller: Teksten har en jeg-forteller eller en forteller som ser gjennom øynene til en 3. person. Hovedpersonen framstår kanskje som noe naiv, lite ettertenksom eller nysgjerrig? • Parallellhistorier: Her kryssklippes det mellom to samtidige historier. Det antydes gradvis mer og mer i den ene historien at noe spennende vil skje. 6 Skriv en realistisk hverdagsfortelling om en reise, en dag eller en hendelse. a Bruk en av måtene forklart i kulepunktene over. Skriv opptil tre avsnitt. Husk å innføre en bjørn på stranda. Hva gjør det med fortellingen? b Bruk fortellingen fra oppgave a. Lag en parallellhistorie til den. Kryssklipp minst to ganger før «historiene møtes».

Se for deg et isfjell som er ­dekket av snø på toppen. Hvis fjellet skal symbolisere fortellingen, skal du bare fortelle om det som er snødekket.

Ikke si, men tilstå – om dialog I en fortellende tekst fins det ofte dialog. Hvordan noe sies, er svært sentralt. Dette viser til om personen for eksempel konstaterer, tilstår, hvisker eller problematiserer. Ved hjelp av ulike utsagnsverb kan en skape språklige nyanser og vise tydelig hvem personene i fortellingen er, men en kan også skape dramatikk, kreativitet eller framdrift i historien. Enda tydeligere blir en persons uttalelse hvis du knytter den til et adverb, som «sier hun lengselsfullt/ensomt/ endelig» eller «hvisker hun hikstende/hvislende/halvhøyt».

Utsagnsverb: verb som sier noe om hvordan noe blir sagt

7 Sier (uttalelse) og hvisker (lyd) er eksempler på utsagnsverb. Finn synonymer til disse ordene. Sett beskrivende adverbialer til disse utsagnsverbene.

KAPITTEL 5 • KURS

229


8 Skriv en dialog mellom to personer på bussen. Bestem deg for kjønn, alder, sosial bakgrunn, bosted og nasjonalitet for personene. a Hva samtaler de om / diskuterer / forteller / utforsker? Skriv en halv side om dette. Bruk ulike utsagnsverb og illustrerende adverb. b Bruk dialogen i oppgave a. Legg til minst to steder i teksten noe personen gjør samtidig som han eller hun kommuniserer, for eksempel at han eller hun tvinner hårstrå mellom tommel og pekefinger, stryker deg på ryggen, mister en knapp … c Bruk dialogen i oppgave a. Omskriv noe av den direkte talen i teksten til indirekte tale. Her er et eksempel: «Vil du bli med meg hjem», ymtet hun motvillig (direkte tale). Jo da, det ville beina hans (indirekte tale). d Forsøk å bearbeide dialogen i oppgave c ytterligere. Putt inn småord, som neimen, jo da, m.m. Les deretter over for å se om det fins nok spenning i replikkene. Hva er det som driver historien videre i det som sies? Til sist: Hvilken ny kunnskap får vi om personene ved å lese dialogen? Pek på det. Hvis det verken fins spenning eller nye opplysninger, bør nok dialogen omskrives.

Kaboooom – om å overdrive Overdrivelse er et språklig virkemiddel som kan vekke leseren og få ham til å legge merke til formuleringsevnen din. Overdrivelser kan lages på ulikt vis, for eksempel ved hjelp av: • selvmotsigelser/motsetninger: grusomt godt, sykt morsomt, høylytt stille … • sammenlikninger: godt som fruktkompott, sykt som regnskogen, stille som grøt … • sammensatte ord: jomfrustupet, froskesvevet, snegleturen, fantomløpet …  9 Lag tre motsetninger. Velg ord selv, eller velg ord herfra: taus, nydelig, gledelig, raus, gnien … 10 Lag tre sammenlikninger der du benytter noen av eksemplene her: rik som …, overrasket som …, snål som …, nysgjerrig som …, elskelig som …, driftig som … 11 Lag uvanlige sammenlikninger. Bruk noen av disse substantivene som det siste ordet i sammensetningene: stedet, turen, løpet, reisen, maten, nakken, ferien, byen, brua, frukten.

230

KAPITTEL 5 • KURS


12 Les teksten «Om formyndermennesket» (1975) av Jens Bjørneboe på side 377. Finn eksempler på språklige overdrivelser.

Nedslaget – om å avslutte Du kan runde av en tekst på mange måter. Ofte kan det være fint å avslutte slik at leseren får noe å grunne på. Det kan være noe som er uløst, en sår replikk, noe uutsagt, en ny mulighet … 13 Øv på avslutninger a Tenk på teksten din sitt innhold, og forsøk gjerne å formulere minst tre ulike måter teksten kan ende på. Bestem deg deretter for en av dem, gjerne den som er minst opplagt. b Skriv slutten du har valgt deg, på minst to ulike måter. End for eksempel teksten med en replikk, en scene/skildring, en synlig fortellerstemme, en dialog, et frampek eller et tilbakeblikk. Bestem deg for en avslutning som du synes står godt til teksten din. Er slutten åpen eller lukket? Hva er det leseren må gruble videre på, og som ikke er opplagt? Er tekstens avslutning – nedslaget – rolig og dempet, et mageplask eller raskt og heftig?

KAPITTEL 5 • KURS

231


Kreativ skriving i sakpregede tekster Les innledningen om kreative tekster på side 228. 

Dette kurset dreier seg om kreativ skriving av sakpregede tekster. Kurset handler ikke om å skape en tekst fra begynnelse til slutt, men det viser noen skrivegrep som kan være anvendelige.

Struktur i saktekst – boksmodellen En saktekst må ha en tydelig struktur, og hvert avsnitt bør handle om bare ett tema. Det kan være nyttig å delskrive små avsnitt, både for å øve på slike små enheter, og for å reflektere rundt sammenheng i saktekster. En enkel modell som kan brukes til dette, er den såkalte boksmodellen. Tema for teksten står her i midten, og de ulike avsnittene er visualisert som bokser. Se illustrasjonen under. Noen eksempler på temaer som du kan bruke boksmodellen på:

Teksteksempel med begrunnelse

Tidfesting og bakgrunn Litterær epoke, f. eks.: Romantikken

Forfattere – noen sentrale med begrunnelse

Kjennetegn

Historisk bakteppe

Viktige målmerke

Dialekter

Nåtidens situasjon i Norge

232

KAPITTEL 5 • KURS

Konkret eksempel


1 Hvilke andre temaer med tilhørende avsnitt kunne det være spennende å skrive om? Skriv ned forslag til ett–tre temaer. Velg deg deretter ett av temaene, og lag bokser for ulike avsnitt. 2 Velg et tema, gjerne en litterær epoke. a Skriv en tekst på fire avsnitt som skissert over. For å få teksten mer kreativ bør du forsøke å «tenke utenfor boksen». Spør deg selv derfor: • Kan noen av avsnittene ha temaer som kanskje er litt uventede? • På hvilken måte kan du begynne annerledes enn det som er forventet i en saktekst? Her er et eksempel: I en tekst om romantikken kan du starte scenisk fortellende (om en lengsel, drøm eller et spesielt møte), du kan begynne personlig eller kanskje med et metaforisk språk? b Se på alle førstesetningene dine, og omform dem hvis de ikke starter med en temasetning (påstandssetning). Temasetning (T): Romantikken er en epoke som handler om kjærlighet, kraftige naturopplevelser, lengsel og individet. c Underbygg temasetningene i b med kommentarsetninger (utdypninger). Kommentarsetning (K1): I selve ordet romantikk ligger det forventninger om sterke, varme følelser osv. Hvor mange kommentarsetninger har du i hvert avsnitt? Marker dem med K1, K2, K3 … Teksten din kan bli mer kreativ hvis du trekker fram uventede eller originale opplysninger i kommentarsetningene. d Bruk et konkret eksempel for å illustrere poengene dine i hvert avsnitt. Konkret eksempel (E): For eksempel brukte Johan Sebastian Welhaven kraftige metaforer når han skulle beskrive ordets og diktets rolle i «Digtets Aand» fra 1844. e Hvilke av avsnittene i teksten din bør stå først, nest først osv., og hvorfor? Kan endring av plasseringen av avsnittene gjøre teksten mer original?

I dette kurset har du nå laget et førsteutkast til en saktekst. Videre skal vi se på språklige formuleringer som kan være nyttige for å polere teksten din og gjøre den språklig god.

KAPITTEL 5 • KURS

233


Om formidlingsspråk Når du skriver saktekster, skriver du normalt objektivt og saklig. Dette blir gjerne kalt et vitenskapelig språk. Et slikt språk egner seg godt for eksempel til å definere, analysere og systematisere. Men i saktekster kan du også bruke et mer lekende formidlingsspråk, som passer godt til å fortelle, fortolke eller utlegge. Et slikt språk er mer personlig, bilderikt og spesifikt – i motsetning til et vitenskapelig språk, som er mer upersonlig, bildefattig og generelt. Ved å bruke et formidlingsspråk når du skriver saktekster, kan du tilføre tekstene dine språklig kreativitet på ordnivå. I tabellen under finner du noen eksempler på kjennetegn ved vitenskapsspråk og formidlingsspråk. I den siste kolonnen fins det et sitat fra fagteksten «Nye perspektiver» av Andreas Wahl, som bruker et formidlingsspråk og har et slikt kreativt fagspråk. Vitenskapsspråk

Formidlingsspråk

Eksempler på formidlingsspråk

Statisk (stillstand)

Dynamisk (her og nå, handling)

«La oss krympe vår planets 4,5 milliarder års lange historie ned til en størrelse vi alle kjenner: et kalenderår.»

Abstrakt

Konkret

«Krøll avispapiret sammen til en ball […] »

Generelt

Spesifikt

Om hva 100 km er: «Dersom det fantes en motorvei rett til værs, ville en times biltur være nok til å reise til verdensrommet.»

Bildefattig

Bilderikt

«Atmosfæren rundt kloden vår er som et par ark avispapir pakket rundt en vannmelon.»

Logisk resonnerende

Narrativt (fortellende)

«Forestill deg at du kunne krympe planeten vår så den ble på størrelse med en vannmelon, eller en tykk globus.»

Upersonlig

Personlig

Jeg elsker modeller. Ikke supermodeller, de setter sjelden viktige ting i perspektiv. Det gjør fysiske modeller.» «Vi fysikere elsker også å runde av.»

3 Les teksten «Nye perspektiver» side 468 av Andreas Wahl. Hvis samme innhold skulle vært formidlet med et mer vitenskapelig språk, hvordan ville teksten da sett ut?

234

KAPITTEL 5 • KURS


4 Se på disse formuleringene, og skriv om: a Statisk: Det norske samfunnet er flerkulturelt. Skriv mer dynamisk. b Abstrakt: Energiforbruket øker i hjemmet. Skriv mer konkret. c Generelt: Det skjer mange trafikkulykker. Skriv mer spesifikt. d Bildefattig: Det er mye vær på Vestlandet. Skriv mer bilderikt. e Logisk resonnerende: Det er påvist at tobakk er skadelig. Skriv mer fortellende. f Upersonlig: En kan hevde at skjønnhetsoperasjoner er nødvendig. Skriv mer personlig.

Saktekster kan ofte bli mer levende og kreative dersom du krydrer dem med én eller flere anekdoter. En anekdote er en kort og ofte humoristisk fortelling med et tydelig poeng. Her er et eksempel på at det abstrakte blir konkret gjennom en anekdote: Om Dødehavet Dødehavet er den dypeste senkning på jordoverflaten. Bunnen er 793 m under havoverflaten. Verdenshavene inneholder 5–6 % salt, men saltinnholdet i Dødehavet er helt oppe på 25 %. Det kan ikke leve planter og fisk i vannet, for breddene er dekket av et tykt lag salt. Palestinerne hadde en gang fanget en romersk soldat og ville drukne han i Dødehavet. Men de mislyktes – for han fløt oppå! Ud af elfenbenstårnet (1995), Leif Becker Jensen

KAPITTEL 5 • KURS

235


Å skrive essay Essay: betyr forsøk eller øvelse

• En essayist skriver for å forsøke å finne ut av noe: prøve ut ideer, tanker eller resonnementer. • Et essay er en slags tankereise som leseren er med på. • Reisen blir sett som viktigere enn målet – selve utforskingen av emnet er viktigere enn det en kommer fram til. Essayet er en mellomsjanger – en sjanger som ligger mellom skjønnlitteraturen og sakprosaen. Det skilles mellom saksessay, som ligger nær artikkelen, og subjektive, personlige essay som har stiltrekk fra sjangrer som kåseri, brev, dagbok, fortelling og reiseskildring. Dette kurset handler om å skrive personlige essay. Slike essay er kreative tekster i jeg-form. Du er sikkert kjent med personlige tekster fra blogging og Facebook, som nesten oversvømmes av jeg-tekster. Men poenget med et personlig essay er ikke å fortelle hva som helst om ditt privatliv. Du må gjerne ta utgangspunkt i personlige erfaringer, men essayet skal også inneholde drøfting og refleksjoner. Du utforsker på en måte både deg selv og din kunnskap når du skriver essay: Essayskrivinga handlar om å trenga gjennom hindringane både i og utanfor seg sjølv. Målet er ikkje å stadfesta det ein allereie veit, men å vinna ny erkjenning. Fra «Skriveråd fra essayister», Solveig Aareskjold

Et personlig essay kan du for eksempel skrive som kreativ tekst i langsvarsdelen til eksamen. Her er noen av kriteriene som gjelder for slike tekster. De skal: • vise språklig kreativitet, ha en personlig og gjennomført språkføring • vise kreativitet og originalitet i eksempler og/eller innfallsvinkler • vise refleksjon, utprøving av tanker på en selvstendig måte • vise til og reflektere over språklig/kulturhistorisk kunnskap

Å komme i gang Utgangspunktet for et essay er gjerne at du har sett, lest eller opplevd noe uvanlig. Du kan også ha sett noe svært vanlig, men ønsker å tenke over det på en ny måte. Poenget er å få fram tanker og ideer du ikke helt vet hvor bærer hen. Essayet er sjangeren for å framstille emner i et nytt lys:

236

KAPITTEL 5 • KURS


Grav der du står. Du kan starte kvar som helst og bruke det du har, berre du går vidare på ein smart måte. […] Skriv deg ikkje fram mot din konklusjon, men start med din konklusjon og skriv deg vidare mot noko anna. Fra «Skriveråd fra essayister», Einar Økland

1 Se deg rundt der du er nå. Prøv å se det vanlige på en ny måte. Ser du noe (en person, gjenstand eller hendelse) som gir deg tanker eller assosiasjoner du kunne tenke deg å følge eller prøve ut på nye måter? Noter stikkord, gjerne i form av et tankekart.

Tankekart Et essay kan handle om hva som helst. Enten du har fått oppgitt et emne eller skal finne et emne selv, kan det være lurt å lage et tankekart der du skriver ned flere mulige ideer. Tankekartet er en fin modell for sjangeren, fordi det utfolder seg i alle retninger med stadig nye greiner – akkurat som essayet. I sentrum av tankekartet kan du sette en konkret hendelse eller et tema som er viktig for deg: kjærlighet, bedrag, hykleri, oppdragelse, anger, skjønnhet, sorg eller noe helt annet. Et kunstverk kan også være et godt utgangspunkt: et maleri, et foto, en film eller en bok. Edvard Munch: «Skrik» (1910)

symbolisme

ensomhet?

kunst

lyd

SKRIK

angst

frykt

Munch

redd

tyveri

KAPITTEL 5 • KURS

237


Utløser: allmenn sannhet, påstand, sitat, ordtak e.l. Konkretisering: personlig eksempel, hendelse Refleksjon: personlig ettertanke, alternativ vinkling

Innledningen Avsnittene i et essay veksler gjerne mellom konkrete opplevelser og refleksjoner omkring disse. Oppskriften på et avsnitt i et essay kan framstilles som en veksling mellom utløsere, konkretiseringer og personlige refleksjoner. Her ser du et eksempel på en innledning med en slik veksling: Tittel: Hvem er du i dag?» Utløser: «Klær skaper folk», sier et ordtak; og forleden så jeg en variant i en ukebladreklame: «Klær skaper folk – hvem er du i dag?» Konkretisering: Annonsen førte til at jeg alt samme dag befant meg i det trange prøverommet i motebutikken «Ungdomsklær». Jeg hadde akkurat fått av meg min kjære dongeribukse gjennom to år og skulle til å trekke på meg siste skrik fra annonsesidene i Costume. Jeg stod foran «Det store hamskiftet». Da la jeg merke til noe underlig. Prøverommet var forsynt med speil på tre vegger, og jeg så «meg selv» halvnaken, trengt sammen med tre varianter av «meg selv» i et altfor trangt rom. Ja, egentlig så jeg meg selv i uendelig mange versjoner – for speilbildene speilet seg i hverandre. Innestengt så jeg «meg selv» utenfra. Det var en svimlende opplevelse … Refleksjon: og jeg tenkte … 2 Noter idéer (stikkord) til ulike fortsettelser på dette essayet. Hvilke tema kan det handle om? (Sammenlikn etterpå med andre forslag i klassen.)

Tips til innledninger Du bør begynne innledningen med det konkrete. Spør deg selv: Hva kan jeg bruke det konkrete til? Kan jeg vinkle hendelsen eller sitatet på en ny og overraskende måte? Det konkrete kan være: • noe selvopplevd: en reise, sykdom, noe som irriterer deg, overrasker deg eller gleder deg • noe du har hørt eller lest, og som har vekket din interesse eller ettertanke (en replikk, et sitat, et ordtak eller en talemåte) • Åpningen bør ikke bli en lang fortelling. Et glimt eller en scene eller kort replikkveksling er nok.

238

KAPITTEL 5 • KURS


Hoveddelen Et essay er ofte løsere disponert enn annen sakprosa. Du har her lov til å følge assosiasjoner og brå innfall. Å lese et essay blir ofte sammenliknet med en spasertur. En går på en sti, ser og opplever stadig nye ting, tar kanskje en avstikker, men er samtidig alltid på vei mot et mål. Slik er det også når du skal skrive essay. Du har en tematisk tråd du vil følge. Derfor må avstikkere og rare omveier ikke være tilfeldige, men tjene en hensikt. Dette kan du få til ved å la assosiasjoner og innfall styre avsnittsvekslingen: «Jeg kom plutselig på …», «Denne hendelsen minner meg om noe forfatteren NN har sagt om …». Andre måter du kan variere teksten din på, er ved å: • skifte mellom ulike teksttyper, som sitater, fortellinger, dialoger, skildringer, anekdoter og filosoferinger • bruke aforismer og paradokser • gi teksten preg av å være en samtale med leseren. Det kan skje ved direkte du-tiltale, men ikke overdriv dette. Det viktige er at leseren får følelsen av å være med på din tankereise. • kommentere andre personer og tekster Om aforismer og paradokser: Aforismer likner ofte på ordtak og er en kortfattet formulering som uttrykker en tanke eller visdom til ettertanke. Eksempler: «Å vite at man intet vet, er også en slags allvitenhet» (Piet Hein), «Den fattige savner mye, den gjerrige savner alt». Paradokser er formuleringer som uttrykker noe (tilsynelatende) selvmotsigende: «Evig eies kun det tapte», «Å være seg selv, er seg selv å døde» (Ibsen). Paradokser brukes for å vekke ettertanke og undring eller for å uttrykke noe innviklet.

3 Søk etter aforismer, paradokser eller ordtak på Internett. Merk deg tre du liker spesielt. Hva kunne du brukt dem til i et essay?

Personlig, men ikke privat Den som skriv om personlege opplevingar, risikerer å utlevera både seg sjølv og sine nærmaste. […] Å skriva essay utan å utsetta seg for fare, lèt seg knapt gjennomføra. Fra «Skriveråd fra essayister», Solveig Aareskjold

KAPITTEL 5 • KURS

239


Et essay har et tydelig jeg i teksten. Men pass på at jeget ikke blir overtydelig. Det er andre måter å være personlig på i essayet enn ved å skrive «jeg» mange ganger. Bruk deg selv som eksempel, men unngå å bli privat. Eksemplet du bruker, må ha en hensikt. Unngå også synsing og skråsikkerhet ved å begrense bruken av formuleringer som «jeg synes» og «jeg mener». Jeget kan innta flere roller i et personlig essay eller framstille seg selv med flere masker. Vil du for eksempel vise deg som beskjeden, bør du forsøke å gjennomføre den stilen slik at essayet blir helhetlig. Det samme gjelder hvis du vil være humoristisk, kritisk, selvkritisk, sikker eller tvilende.

Forslag til arbeidsprosess Her er en sammenfattende oppskrift på hvordan du kan skrive et essay: Tenkefase Tenk først gjennom om det har hendt deg noe spesielt i det siste: en reise, noe dramatisk, en forandring i livet ditt, et møte med en spesiell person, noe du har hørt eller lest, en film eller et kunstverk eller noe annet som har gjort inntrykk på deg. Skriv ned • et kort referat av hendelsen • tanker og assosiasjoner til hendelsen Spørrefase Bruk tid til å stille spørsmål til det du har skrevet: • Hva kan du bruke (noe av) dette til? • Hva kan du si med dette (tema)? • Hvordan eller hvorfor er dette viktig for deg eller for leseren? • Hva kjenner du til av annet stoff om emnet, og hvordan vil du bruke dette? Skrivefase Prøv ut forskjellige måter å begynne essayet på, for eksempel med noe av dette: • den uvanlige hendelsen • sitat fra andre • selve temaet (refleksjon eller tankeeksperiment)

240

KAPITTEL 5 • KURS


Det er også flere andre spørsmål du kan stille deg når du skal videre i skrivingen: • Skal du fortelle hele hovedhendelsen med en gang, eller vil du stykke den opp og fortelle porsjonsvis, som en veksling med refleksjoner?

Flere av rådene i kurset om kreativ skriving av sakpregede tekster (se side 232) er nyttige også når du skal skrive essay. 

• Hva bør være tydelig i essayet, og hva kan være usagt eller fortelles mellom linjene? • Hvordan kan du veksle mellom det konkrete og det abstrakte, mellom det hverdagslige og det filosofiske? • Hvordan vil du gi essayet en samtalende karakter? Gjennom direkte henvendelser til leseren? Ved å stille retoriske spørsmål? Eller kan du gi inntrykk av at du og leseren har en felles forståelse og kunnskaper om emnet?

KAPITTEL 5 • KURS

241


Retorisk analyse av tale I læreplanen står det at du skal kunne «lytte til og vurdere argumentasjonen i muntlige tekster i ulike medier og ta stilling til innhold og formål». Men for å kunne vurdere argumentasjonen i en muntlig tekst må du først analysere teksten. I dette kurset blir talen brukt som eksempel på en muntlig tekst. Det særegne ved en tale er at den kan oppleves og analyseres både som en skriftlig og en muntlig framstillingsform. Samtidig er den produsert med tanke på muntlig framføring og det direkte møtet med et publikum. Talen er laget for en helt bestemt situasjon og skal innprente publikummet sitt et budskap her og nå – ved hjelp av klart innhold og oppbygging og slående effekter (kontraster, gjentakelser, bildebruk osv.). Taleren har et klart formål med talen sin og argumenterer for å overbevise tilhørerne om budskapet sitt. Når du skal analysere en tale, krever det derfor at du har noe bakgrunns­ kunnskap om taleren, og at du studerer både situasjonen, innholdet, komposisjonen, språket og den muntlige framføringen, som er selve konkretiseringen av den forberedte teksten. Først sett under ett er det mulig å si noe om hvordan talen fungerer, og hvordan den kan virke på oss. Kurset viser deg en framgangsmåte for hvordan du kan analysere en tale. Det handler mest om analyse av politiske taler, men også litt om en talesjanger flere har erfaring med, nemlig festtalen.

Den retoriske situasjonen Når det fins et problem som du ønsker å si eller skrive noe om, og du forsøker å løse problemet med ord eller retoriske virkemidler, oppstår det som kalles en retorisk situasjon. Vi kan bruke Malala sin tale i FN, 12. juli 2013 som eksempel (tekstsamlingen, side 451). Bakgrunnen for Malalas tale er at terrorisme, kriger og konflikter hindrer barns skolegang i mange deler av verden. Særlig er kvinner utsatt for diskriminering. Det er dette problemet som Malala har ønsket å gjøre noe med. 1 Velg en sak eller et problem som du er opptatt av, og som du ønsker å finne en løsning på. Hva gjør du? Hvordan skapes en retorisk situasjon i dette tilfellet?

242

KAPITTEL 5 • KURS


En retorisk situasjon krever alltid et publikum. Malalas tale var adressert til FN-forsamlingen. Dette er mottakere som det er viktig å påvirke og overbevise i denne situasjonen, fordi de har mulighet til å handle (hvis de har vilje til å gjøre det). De som lar seg overbevise, og som kan bidra til forandring, er et retorisk publikum. Et annet moment som tilhører den retoriske situasjonen, og som kan påvirke kommunikasjonen, er fysiske og tekniske vilkår, som for eksempel rommet en er i (stort eller lite) eller teknikken en bruker (fungerer lyd, bilder, PowerPoint …?). 2 Les Malalas tale eller en annen selvvalgt tale. Gi en kort beskrivelse (maks fem linjer) av den retoriske situasjonen. Formuler den så presist som mulig.

Innhold, oppbygning, stil Med innhold menes her de argumentene og eksemplene som blir brukt i talen, og som bygger opp under det taleren ønsker å overbevise om. Vi spør hvor taleren har funnet argumentene sine (inventio). Talens oppbygning handler om den rekkefølgen innholdsmomentene kommer i (dispositio). En tale kan ha en språkstil (elocutio) som nærmer seg det uhøytidelige dagligtalespråket, eller den kan være stiv og formell. Blant mulige stiltrekk kan nevnes treffende bilder eller bruk av retoriske virkemidler som gjentakelse og kontrast. Stilen en bruker, skal være tilpasset det emnet en snakker om, og den retoriske situasjonen en er i. 3 Trekk ut det du mener er det viktigste innholdet (argumenter, eksempler) i Malalas tale eller den selvvalgte talen. a Hvordan er talen disponert? Del talen inn i innledning, midtdel og avslutning, og kommenter hver av delene. b Hvilken språkstil og hvilke retoriske virkemidler blir brukt? c Passer innholdet og språkbruken til situasjonen, emnet og formålet?

Overbevisning og appellformer For å få publikum til å mene at det taleren sier, er rett, sant og godt, må taleren opptre troverdig og appellere både til fornuft og følelser. Først da vil talen kunne få en overbevisende kraft, og kanskje føre til at noen forandrer holdninger og/eller handlinger. I en analyse av en tale er det derfor viktig å studere og vurdere appellformene. Avhengig av emne, formål og situasjon vil den ene eller andre appellformen dominere.

Etosappell: at taleren selv oppleves som troverdig i en tale Logosappell: appell til fornuft, intellekt og logisk resonnement i en tale Patosappell: appell til følelsene i en tale

KAPITTEL 5 • KURS

243


4 Appellformer i Malals tale a Hva er det Malala ønsker å overbevise forsamlingen om? Hva vil hun at FN og verdenssamfunnet skal gjøre? b Hvilke appellformer dominerer i Malalas tale? Gi eksempler og grunngi.

Framføring Når vi leser en tale, kan vi se for oss situasjonen da den ble holdt. Likevel vil det å oppleve den levende talen gi et annet og mer fullstendig inntrykk av talens effekt der og da. Vi kan da se rommet, tilhørerne, og vi kan også både se og høre taleren. Både stemmebruken (rytme, betoning, pauser, stemmeleie, stemmestyrke) og kroppsspråket (mimikk, gester, klesdrakt osv.) har betydning for framføringen og appellerer på ulike måter til sitt publikum. 5 Malalas tale a Skriv en kort tekst (dikt, appell, referat …) med utgangspunkt i bildet av Malala på talerstolen. Lag din egen overskrift til teksten. b Se og hør talen (på YouTube). Hvilken effekt har det å se Malala tale? (Merk deg for eksempel eventuell kontrast til tilhørerne, klesdrakt og kroppsspråk.) Hvordan vil du beskrive måten hun bruker stemmen på?

Malala Yousufzai vokste opp i den Talibankontrollerte Swat-dalen i Pakistan, og opplevde at jenteskoler ble brent. Hun har i mange år kjempet for jenters rett til å gå på skole. I 2011 mottok hun Pakistans første fredspris. På vei til skolen 9. oktober 2011 ble hun skutt i hodet av Taliban. I 2014 fikk hun Nobels fredspris. FN har døpt bursdagen hennes, 12. juli, til Malala Day.

244

KAPITTEL 5 • KURS


Talens ulike formål Taler kan ha ulike funksjoner. Formålet med en politisk tale er å gi råd for framtiden og å få publikum til å forandre holdninger og handlinger. Malalas tale kan derfor kalles en politisk tale. En tale i en rettssak er derimot mest knyttet til handlinger i fortiden, og talerens oppgave er da å argumentere for hvem som hadde skyld (eller ikke skyld) i handlingene. Så har vi festtalen, som først og fremst er bundet til nåtiden og øyeblikket. Det handler om å skape en god stemning her og nå. Dette er kanskje den typen tale du har mest erfaring med. Det kan være taler til en fødselsdag, til skolens avslutningsfest, konfirmasjon eller et bryllup. Det som er et fellestrekk ved slike taler, er at de som oftest er konfliktfrie. De har en sosial funksjon – og gir oss dermed en følelse av fellesskap og harmoni. Men kanskje fører dette også til at det lett blir mange tomme fraser i en festtale? 6 Les «En middag» (1879) av Alexander Kielland (på side 302). I denne novellen holder en far en tale til sin sønn. Hva er hovedinnholdet i talen? Hvordan reagerer sønnen på talen? Hvorfor misforstår han den? 7 I filmen Festen (1998) av Thomas Vinterberg holder sønnen en festtale til sin far. Sønnen er ærlig og bryter dermed med de vanlige reglene for slike taler. Finn talen på nettet, og gi en retorisk analyse av den. Diskuter: Hvordan bør en god festtale være? 8 Vi kjenner best til taler som blir presentert i media (gjennom radio og tv eller sitat i pressen). I hvilke andre situasjoner hører du taler/ presentasjoner? 9 Gi eksempler på tre ulike retoriske situasjoner. Diskuter hvilke hensyn og tilpassinger taleren må gjøre i disse situasjonene.

KAPITTEL 5 • KURS

245


6 VERKTØYKASSA Å kunne lese, skrive og snakke gir oss mulighet til å ytre det vi mener, og øke kunnskapen vår om verden. Gleden i å kunne dele tanker, ideer og kunnskap både muntlig og skriftlig er uerstattelig. Uten mulighet til å kunne dele tanker og ideer med hverandre, hadde verden ikke utviklet seg. Camilla Marie Åsdam, elev

246

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


D

ette kapittelet handler om grunnleggende ferdigheter: muntlig kommunikasjon (tale og lytte), lesing og skriving. Her finner du nyttige råd og øvelser som kan hjelpe deg til å bli en bedre leser og språkbruker.

•  Å KOMMUNISERE MUNTLIG •  Å UTTRYKKE SEG SKRIFTLIG •  Å KUNNE LESE

FØR DU LESER 1 Skriv ned noen tanker om hvorfor/hvorfor ikke det er viktig å øve seg i å bli en god leser og muntlig og skriftlig språkbruker. Hvilken av de tre ferdighetene trenger du selv å øve deg mest på? 2 Velg en oppgave fra Verktøykassa som du kunne tenkt deg å arbeide med. Hvorfor valgte du akkurat den?

3 Hva forbinder du med ordene foredrag, disposisjon, referat, fortelling. Notér stikkord i et tankekart. Bla deretter gjennom Verktøykassa og finn steder der ordene blir kommentert. Hvordan passer dine stikkord med det som står der?

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

247


Å kommunisere muntlig Kurs i å lage fordypnings­ oppgave og litterært program finner du på side 215 og 219. 

Skulpturen «City Square» er laget av den sveitsiske bildehoggeren Alberto Giacometti. Han var hele livet opptatt av sammenhengen mellom rom, figur og situasjon.

I dette kapitlet finner du øvelser som du kan bruke for å deltrene på muntlige ferdigheter. Kapitlet kan også være til hjelp når du øver på framføring av et muntlig fordypningsemne eller et litterært program. Kapitlet handler om hvordan du kan velge emne og stoff som passer til situasjonen, og hva du kan gjøre for å framføre på en virkningsfull måte.

Rom og situasjon All muntlig kommunikasjon er kontekstuell, det betyr knyttet til rommet og her og nå-situasjonen (kairos). Du lærer mye ved å observere rommet og måten personer er plassert i det på. Hvordan kommuniserer vi på bussen, på butikken eller på kafeen? Hvordan tilpasser vi språket til stedet vi er på?

Kairos: situasjonen en må tilpasse talen sin til

1 Se på illustrasjonene på side 50 og 54. a Hva har omgivelsene å si for måten du tolker personene og forholdet mellom dem på? b Velg én av disse illustrasjonene. Hvordan er forholdet mellom personene (likeverdig, vennskapelig, konfliktfylt eller annet)? Hva snakker de om? Velg en inngangsreplikk, og improviser en samtale mellom dem.

248

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


Når du skal ha en framføring, er det viktig hvordan du plasserer deg i forhold til tilhørerne. Velger du å stå bak en talerstol, sitte bak eller på et kateter eller vandre rundt i rommet? Hvis dere er flere som skal framføre noe sammen, bør dere også tenke over hvordan dere skal være plassert i forhold til hverandre under framføringen. I gruppeframføringer veksler en mellom å ha ordet. Det er den som snakker, som bør være den tilhørerne fokuserer på. Hvor og hvordan skal da de som ikke har ordet, plassere seg i rommet? Tenk også over hvordan tilhørerne vil være plassert. Sitter de på rekker, i sirkel, i hestesko eller i grupper? Hvilken plassering vil gi tilhørerne den beste opplevelsen av framføringen din/deres?

2 Les opp diktet «Hysj VI» som talekor, i grupper på 4. Diskuter: Hva kan

tilhørernes plassering i rommet (stående, sittende, ved kateteret, bakerst i rommet osv.) kunne ha å si for opplevelsen deres? Hvilken plassering ville dere valgt? Eva pustet inn Adam pustet ut Treet pustet inn Slangen pustet ut Den samme luften Noa pustet inn Moses pustet ut Cæsar pustet inn Jesus pustet ut Columbus pustet inn Napoleon pustet ut Bladet pustet inn Gresset pustet ut Hvem er det som puster meg i ansiktet? Fra «Hysj VI» (1997), Gro Dahle

3 Improvisasjon i grupper på fire. • Tenk dere et tomt område, og still spørsmål til rommet: Hva skal rommet forestille (for eksempel et venteværelse hos tannlegen, en garderobe før en audition, en sirkusarena, en fengselscelle, et klasserom)? • En person kommer inn i rommet. Hvem er denne personen? Diskuter og kom fram til en nærmere personskildring. Hva skal være den første replikken hans eller hennes? Hvilke andre personer skal være i rommet? • Ta utgangspunkt i rommet, personene og inngangsreplikken, og improviser så et handlingsforløp (hva som skjer).

4 Hva menes med at all kommunikasjon er kontekstuell? Forklar med eksempel fra improvisasjonen i oppgave 3 eller andre egne erfaringer.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

249


Effektiv bruk av tid Under en muntlig framføring må du tilpasse deg til den tiden du har fått til rådighet. Framføringer tar lett lengre tid enn du hadde tenkt, så du må kanskje skjære bort noe av stoffet. Bruk gjerne stoppeklokke når du øver, og finn et tempo som du synes passer.

Kor lenge har du sove? Dette vågar du, slå augo upp og sjå deg ikring? Jau, de er her, her i denne verdi, du drøymer ikkje, ho er slik du ser henne, tingi her er slik. Slik? Ja, nett slik, ikkje onnorleis. Kor lenge har du sove? Fra Janglestrå (1980), Olav H. Hauge

5 Grupper på to: Den ene leser teksten på side 475, og den andre tar tiden underveis.

a Hvor lang tid tar det å lese teksten? Les den etter tur for hverandre. b Bruk samme tekst som i a, men kort nå ned tiden med ett minutt. Diskuter hva som da er best å gjøre: • sette opp tempoet • ta færre pauser • stryke i teksten

Ett av de muntlige virkemidlene som har størst effekt, er plasseringen av pauser. Ved å ta en pause før et ord eller en setning du vil framheve, skaper du forventning til det som kommer. Plasserer du derimot pausen etter ordet eller setningen, gir du tilhørerne rom for ettertenksomhet, undring eller latter.

6 Les opp Olav H. Hauges dikt «Kor lenge har du sove?». Hvor vil du legge inn pauser i dette diktet? Hvorfor?

Timing: valg av rett øyeblikk og rett tempo

Timing I all muntlig framføring handler det om å bruke et passende tempo og å ta pauser på akkurat de rette – mest virkningsfulle – stedene. Bare tenk på den komiske effekten av tempo og pauser (timing) i en standup-forestilling. Her er det helt avgjørende at en vits kommer på akkurat det rette tidspunktet. Det kan for eksempel komme en pause som øker forventningen rett før komikeren avleverer en forventet punch line, eller pausen kommer først etter poenget for at publikum skal få tid til å oppfatte vitsen og reagere. Denne formen for timing er også et vanlig virkemiddel i thrillere. Filmregissøren Alfred Hitchcock var for eksempel kjent for sin maksimale utnyttelse av tidsdimensjonen.

250

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


Men timing er alltid viktig for å få tilhørerne til å lytte oppmerksomt. Enten du skal lese opp en tekst, holde en appell eller holde et foredrag, er det derfor viktig at du er bevisst på måten du bruker tempo og pauser på.

7 Opplesing a Les opp for hverandre «Vil du bytte liv med meg?» av Haddy N’jie på side 438. Øv på å bruke tempo og å plassere pauser underveis i teksten. b Gi hverandre respons: Ble timing brukt på en virkningsfull måte? Var det steder i teksten der det var særlig viktig å legge inn pauser? Hvorfor?

Det kan være mange grunner til at du mister kontroll med tiden, for eksempel det at du ikke har orden i papirer og tekniske hjelpemidler. Tenk også gjennom hva du skal gjøre dersom det tekniske ikke fungerer. En framføring kan lett bli ødelagt dersom du roter for lenge med papirene eller bruker tid på å få det tekniske til å virke.

Emne og stoffutvalg Skal du fange og holde oppmerksomheten til tilhørerne, må du finne stoff og vinklinger som appellerer og engasjerer. Alt stoff egner seg ikke like godt til muntlig framføring. I en skrifttekst kan du gå grundig inn i detaljer, mens du i en muntlig framføring derimot må forenkle og forstørre. Én måte å forenkle og skape spenning på er å bygge framstillingen din på motsetninger. Ved å sette ting opp mot hverandre kan du på en enkel måte understreke det du vil ha fram: Spør ikke hva landet ditt kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for landet ditt. John F. Kennedy (1961)

Høyre vil gi store lettelser til dem som har aller mest fra før, og som påfører store tap til dem som har aller minst fra før. Jens Stoltenberg (2001)

Vi mennesker tenker i motsetninger, og vi forstår ikke egenskapen rik uten fattig eller fargen hvitt uten svart. Derfor er bruk av motsetninger en virkningsfull måte å ordne et stoff på, slik at tilhørerne husker bedre det som blir sagt.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

251


8 Forklar ordene demokrati, tragedie og glede ved hjelp av motsetninger. For å vekke tilhørerne sine kan det være lurt å starte med å fortelle om en konkret hendelse, noe som folk har hørt om eller kan se for seg. I teksten nedenfor blir det først fortalt om orkanen Katarina, og så blir denne katastrofen koblet til det som er det mer allmenne problemområdet: Høsten 2005 vil aldri bli glemt i New Orleans. Orkanen Katarina forandret byen for alltid. Tusener av mennesker omkom, og enda flere ble hjemløse. Noen mener at denne katastrofen kan være et forvarsel på den klimakatastrofen vi kan vente oss, og at USA ikke tar signalene alvorlig nok. I forhandlinger om nye klimaavtaler er det stor uenighet om […]

Det er også mulig å formulere problemstillingen eller teorien først og så koble den til enkeltsaker: I dag blir de store klimaforandringene sett på som den største utfordringen vi står overfor, men det er store motsetninger i synet på hvordan problemene kan løses. USA vil for eksempel ikke […]

Når du presenterer nye og ukjente teorier, ord eller begreper, kan du gjerne knytte det til noe som tilhørerne kjenner fra før. Det at du viser til konkrete og gjenkjennelige situasjoner, gjør stoffet mer levende og forståelig for tilhørerne.

9 Forklar ordene stigmatisering, propaganda og radikalisering ved å knytte dem til noe tilhørerne kjenner fra før (konkrete erfaringer). Lag to versjoner: a Forklar ordene ved å gå fra det konkrete til det allmenne. b Forklar ordene ved å gå fra det allmenne til det konkrete.

10 Fra skriftlig til muntlig tekst Mobiliseringen av samfunnet i et demokratisk, selvbestemmende fellesskap forutsetter en viss grad av kulturell integrasjon av befolkningen. Med svekkelsen av den tradisjonelle, monokulturelle nasjonalstaten må slik integrasjon finne sted på nye, postnasjonale og kosmopolitiske måter, og håndtere nye, flerkulturelle problemstillinger. a Diskuter hvilke grep du må gjøre for at denne teksten skal bli en god muntlig tekst. b Hvorfor er det viktigere å forenkle stoff i en muntlig framføring enn i en skriftlig?

252

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


Sitatbruk Bruk av sitater og kilder fungerer som eksempler og støtter opp under synspunktene dine. Gode sitater kan dessuten krydre presentasjonen din. Men ta ikke med for mange sitater; det er dine egne synspunkter og formuleringer som er det viktigste. Sitatene må heller ikke være for lange (to–tre linjer er nok). Som i den skriftlige oppgaven må du dessuten oppgi kildene dine. Enten du har sitatet på en PowerPoint-presentasjon eller bare leser det opp, må det komme klart fram hvor det er hentet fra, og hva du vil ha sagt med det. Har du valgt sitatet fordi det sier noe viktig på en særlig god og treffende måte? Er det tatt med fordi det er sagt av en kjent person, og dermed får en særlig tyngde? Eller har du valgt sitatet fordi du er uenig i det og ønsker å argumentere mot det?

11 Du skal holde et innlegg om for eksempel Twitter, en blogg eller Verdensbanken. Finn et sitat som enten underbygger ditt eget syn, eller som du er kritisk til. Lag en innledning til sitatet. Les opp sitatet, og kommenter det etterpå.

12 «Grenser må rives. Hender må møtes, / hatet forstumme i øst og i vest. / Da skal vi høre sangen som varsler / folkenes vennskap – millionenes fest!» Dette er siste strofe i diktet «Millionenes fest» (1950) av Arne Paasche Aasen. Velg en situasjon der det passer å bruke dette sitatet, og bruk så sitatet i en innledning eller avslutning i et innlegg.

13 «Du skal ikke tåle så inderlig vel / den urett som ikke rammer deg selv» (Arnulf Øverland). Du skal holde en kort appell om solidaritet. Bruk dette sitatet som del av din egen argumentasjon.

14 «Man skal ei lese for å sluke, / men for å se hva man kan bruke» (fra Peer Gynt

av Henrik Ibsen). Lag et kort innlegg der du enten bruker dette sitatet til å støtte opp under ditt eget synspunkt eller for å argumentere mot det.

15 Bruk disse sitatene fra Store norske leksikon i et debattinnlegg om klimaforandringer:

Observasjoner viser at den globale middeltemperaturen ved jordoverflaten har økt med ca. 0,75 °C siden slutten av 1800-tallet. Mesteparten av dette har funnet sted etter 1950, høyst sannsynlig på grunn av økt atmosfærisk innhold av drivhusgasser knyttet til menneskelig aktivitet. […] Avhengig av landsdelen ventes den årlige nedbørsmengden å øke med mellom 5 og 20 %, mest langs kysten i sørvest og helt i nord. Nedbøren ventes å øke mest om høsten og med over 20 % på Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Store norske leksikon

Les mer om bruk av kilder på side 223. 

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

253


Språklig stil Et godt muntlig språk er enkelt, klart og poengtert. Tilhørerne må straks kunne følge tankene dine. Prøv å unngå for mange substantivuttrykk. Bruk heller flere verb. I stedet for å si «Nedsettelse av arbeidstiden gir større økning av utgiftene» kan du si «Utgiftene vil øke dersom arbeidstiden blir kortere».

16 Omform disse setningene til verbal uttrykksmåte: • Kommunen vil foreta en gransking av saken. • Rektor vil framlegge forslag om nye ordensregler. • Det er viktig å foreta en kartlegging av situasjonen. • Saken skal gjøres til gjenstand for undersøkelse.

17 Gi en beskrivelse av språkstilen i denne fagteksten. Forsøk etterpå å formidle teksten muntlig med dine egne ord.

I dag er forutsetningene for kriminalromanens eksistens endret, idet bakgrunnen, et noenlunde stabilt og lovlydig samfunn, på det nærmeste er blitt borte. Nye forhåpninger går derfor ut på at også kriminalromanen skal kunne virke som et organ for kritikk av de bestående samfunnsmakter.

Bruk av eksempler I en muntlig framstilling må språket være konkret, med eksempler som klargjør og levendegjør stoffet. Det saklige og ofte abstrakte leksikonspråket passer dårlig. Eksemplene du bruker, kan være sitat eller ordtak som passer i sammenhengen, korte fortellinger om kjente personer og hendelser eller om noe du selv har opplevd. Du kan også lage oppdiktede eksempler om noe som kunne ha skjedd («Tenk deg at du vant 10 millioner i morgen …»).

18 Bruk ett eller flere eksempler i en forklaring av ordet melankoli. 19 Hva skal til for at et foredrag engasjerer deg? Oppgi tre kjennetegn ved slike foredrag.

254

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


Muntlig språkstil – noen råd til en foredragsholder 1 Enkelt språk • Bruk korte setninger. • Unngå for mange fremmedord. • Forklar nødvendige fremmedord og fagbegreper. • Unngå floskler (tomme, klisjéfylte formuleringer) og fyllord, som vel, liksom, på en måte, osv. • Bruk en verbal uttrykksmåte. 2 Oversiktlig oppbygging og sammenheng • Presenter stoffet i en logisk rekkefølge. • Del foredraget opp i avsnitt, og ta pauser underveis i framføringen. • Nummerer avsnittene og argumentene (for det første, for det andre, osv.). 3 Kort og konsentrert framføring • Begrens deg til de mest vesentlige punktene. • Ikke bruk telegramstil (ufullstendige setninger, stikkordsform). • Gjenta vesentlige punkter og sammenfatninger (hvis foredraget er langt). 4 Mottakerbevissthet • Bruk direkte tale, ikke bare én gang i begynnelsen. • Formuler deg på en måte som tilhørerne forstår og kan kjenne seg igjen i. • Vær konkret og bruk gode eksempler, slik at tilhørerne kan forestille seg det du sier. • Still retoriske spørsmål.

Å lytte og å huske Å lytte er mer enn bare å høre lyder. Når du lytter, prøver du å forstå det som blir sagt. Vi kaller det for kognitiv lytting. Dette forutsetter at du er motivert og åpen for å lytte til det som blir sagt. Å være en konsentrert og aktiv medtolker er like viktig når du leser en fagartikkel som når du lytter til et foredrag. Men i motsetning til fagartikkelen, som du kan lese flere ganger, må du være oppmerksom hele tiden når du lytter til et foredrag. Du får bare denne ene sjansen.

Kognitiv: det som har med erkjennelse og tenkning å gjøre

20 Lytting til foredrag a Lytt til en medelevs foredrag, og noter underveis den viktigste informasjonen i stikkordsform. Tegn et bilde til hvert av stikkordene. b Forsøk i neste norsktime å referere det du har hørt, til en medelev. Se nå for deg de bildene som du knyttet til hvert av stikkordene. Fikk du med de viktigste momentene?

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

255


21 Lytting til opplesing. Læreren eller en elev leser opp novellen «Maria» av Kjell Askildsen (side 387).

a Klassen lytter og hver elev velger seg én av disse notatteknikkene: • Sammenfatt historien i en punktliste, som inneholder de viktigste handlingssekvensene. • Noter de scenene og situasjonene som dere synes er mest interessante, rare, viktige. • Tegn egne bilder, eventuelt som tegneserie (som et «kart» over historien). b Gruppearbeid (to eller fire): Gjenfortell novellen til hverandre. Diskuter: Hadde dere lagt vekt på ulike ting? Hadde notatteknikken noe å bety for gjenfortellingen?

Å disponere en presentasjon – for å huske Du vil føle deg både friere og tryggere hvis det du skal presentere, er godt forberedt. Etter å ha funnet det stoffet du vil bruke, skal du disponere det på en ryddig og oversiktlig måte. Siste del av forberedelsen handler om å trekke ut de sentrale momentene fra manuset du har laget, og øve på å snakke fritt om disse. I retorikken blir det understreket at en helst ikke bør ha med mer enn fem hovedmomenter i en tale. Hvis det blir for mange hovedmomenter, vil tilhørerne få problemer med å følge med, og taleren vil få vansker med å huske det han eller hun skal si. Det bør ikke være med flere hovedmomenter enn dem en kan telle på én hånd (kalt den gylne hånd).

22 Minneteknikker a Fem finger-teknikken: Lag en kort presentasjon av et litterært eller et språklig emne. Presentasjonen skal ha tre hovedpoeng i midtdelen (= pekefingeren, langemann og ringfingeren) pluss innledning (= tommeltotten) og avslutning (= lillefingeren). Når du framfører talen, «teller» du deg gjennom de fem delene. b Reiserute: Tenk deg de fem delene av presentasjonen som en reiserute med fem stoppesteder. Lag deg et mentalt bilde av første stoppested. Se for deg dette stedet (for eksempel rommet ditt hjemme). Fortsett så å lage de neste fire stoppestedene på reiseruten. Når ruten er klar, plasserer du inn det innholdet du skal huske på hvert sted. Repeter reiseruten flere ganger i forkant av presentasjonen.

256

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


Stemme og kroppsspråk Hun beveger de gråhvite leppene, og nå har hun stemme, en stemme med orgeltoner i. Under øynene ligger en liten feberrødme, og halsen har flammete flekker. Munnvikene dirrer hjelpeløst, men stemmen har en bristende underklang av triumf. Vær så god, mine herrer! Fra Kruttrøyk (1945), Torborg Nedreaas

I sitatet ovenfor har en mor («hun») nettopp åpnet døra for nazistene som er kommet for å arrestere sønnen hennes, men da har han tatt sitt eget liv. Morens reaksjon kommer ikke til uttrykk i tanker eller replikker, men gjennom beskrivelsen av stemmebruken («stemme med orgeltoner i», «stemmen har en bristende underklang av triumf») og kroppsspråket og mimikken («beveger de gråhvite leppene», «munnvikene dirrer hjelpeløst»). Torborg Nedreaas sine beskrivelser her minner oss om hvor mye kroppsspråket og stemmebruken vår har å si for hvordan vi blir oppfattet. Derfor er dette noe du også bør være bevisst på når du skal framføre noe.

Yahya Hassan er en ung, dansk beatpoet som bruker stemmen sin og kroppsspråket sitt som et viktig virkemiddel

23 Les først følgende setninger med høyt volum og store gester og deretter med lavt volum og uten gester:

• Hvorfor må vi ha alle disse prøvene? • Jeg gleder meg til ferien. • Bare gå, du! Jeg finner nok på noe. Hvilke opplysninger ga stemmebruken og gestene?

24 Replikklesing a Øv på å bruke ulikt tonefall på disse replikkene: A: Vi kan lage en stor fest. (ivrig) B: Er det noen grunn til det? (likegyldig) A: Kan du låne meg hundre kroner? (bedende) B: Nei, aldri i livet! (bestemt) A: Det var godt du kom. (kjærlig) B: Hva mener du med det? (sint) b Øv deg på å tolke tonefall. A bruker ulike tonefall på denne replikken (glad, lei seg, kvikk, forbauset): «Bussen gikk ikke før klokka tolv.» B prøver å tolke tonefallet til A og å svare slik det passer. Bruk noen av replikkene ovenfor som utgangspunkt for flere korte improvisasjoner. Skap situasjoner og bygg ut replikkskiftet.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

257


25 Undertekst Hvordan vil du si setningene nedenfor? Eksperimenter med stemmestyrke, tonefall, betoning, artikulasjon og tempo. Hvilke opplysninger gir du med stemmebruken? (Hva forteller den om underteksten?) • Der kan du se. • Det er din familie. • Var det ellers noe? • Kan du ikke finne på noe nytt? • Kan jeg få være med? • Vi kommer senere. Velg ut én av disse setningene som inngangsreplikk og en annen av dem som utgangsreplikk, og improviser et handlingsforløp der disse replikkene inngår.

Framføringsformer Det er nødvendig med variasjon i framføringen din for at det du sier, skal bli mest mulig virkningsfullt og skape engasjement. Hvis du for eksempel skal presentere en forfatter eller en roman, kan du veksle mellom foredrag, opplesing og fortelling. Hvis dere er flere som skal framføre sammen, kan dere også bruke rollespill og dramatisering. Bruk av PowerPoint, bilder og musikk kan også bidra til å skape variasjon og bredde i framføringen din.

Opplesing

Tekstens tone: tekstens grunnstemning eller holdning

Når du leser opp en saktekst, må du få informasjonen klart og tydelig fram. Da er det viktig å betone sentrale ord, artikulere godt og bruke et passende tempo. Når du leser opp dikt eller andre ekspressive tekster, må du lese på en måte som demonstrerer tonen i teksten. Med betoning, klang, variert tempo og rytme gir du din egen tolkning av teksten. Derfor blir opplesing av skjønnlitteratur kalt tolkende opplesing.

26 Les opp et utdrag Malalas tale på side 451. Hvilke ord legger du vekt på? Hvor legger du inn pauser?

27 Les opp diktet «Detalj av usynlig novemberlandskap» av Inger Hagerup

(tekstsamlingen, side 365). Hvordan vil du lese for å få fram tolkningen din av diktet?

28 Les opp diktet «Hvis jeg står» av Inger Christensen (tekstsamlingen, side 375).

Eksperimenter med virkemidlene pauser og variasjon i tempo og stemmestyrke. Les opp diktet for hverandre, og diskuter og vurder hverandres lesemåte.

258

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


Overdrivelser gjør ofte en historie bedre

Fortelling En muntlig fortelling kan gå inn som del av et foredrag og fungere som eksempel eller argument i foredraget. Tidligere president Bill Clinton sa en gang at «den mest effektive måten å oppnå det du vil på, er å fortelle hensiktsmessige historier». Eksempelfortellingen har alltid hatt en viktig plass i gode politiske taler eller som et effektivt virkemiddel i reklame.

29 Forklar hva det betyr å være mørkeredd. Bruk en eksempelfortelling som del av forklaringen din.

30 Lag en radioreklame for et produkt som fins i klasserommet. Start eller avslutt reklamen med en kort eksempelfortelling.

Samtidig kan fortellinger også stå helt på egne bein. Tenk deg at du ønsker å framføre en tekst om vennskap. Da kan du enten lage din egen fortelling om temaet, eller du kan gjenfortelle andres fortellinger, for eksempel en fabel, et eventyr eller en novelle som belyser temaet. Som forteller kan du dessuten ha ulike posisjoner. Du kan være forteller i rolle (som en av figurene i fortellingen), eller du kan være utenfor fortellingens fiktive rom.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

259


31 Gjenfortelling a Gjenfortell «En middag» av Alexander Kielland (tekstsamlingen, side 302) på to minutter. Bruk deretter ett minutt på å gjenfortelle den samme fortellingen. Hvilke hovedmomenter bør være med begge gangene? b Gjør denne fortellingen om til en jeg-fortelling. Hvilken effekt har dette skiftet av synsvinkel?

Les om skriftlig referat på side 267. 

Som gjenforteller kan du velge å dramatisere sceniske opptrinn og replikker (med stemmebruk og kroppsspråk), eller du kan velge å fortelle mer nøytralt. Når du for eksempel skal presentere en analyse av en novelle, er det vanlig å starte med å gi et objektivt referat av novellen. Da er vi kun ute etter et referat av selve hovedhandlingen i historier, og du må få med den viktigste informasjonen og presentere denne på en sammenhengende måte. Et slikt referat bør ikke være for langt, og en god øvelse kan være å arbeide under tidspress.

32 Presentasjon på akkord a Forberedelsestid: 15 minutter. Bruk stoppeklokke. • Les teksten «Karens jul», (tekstsamlingen, side 311), og noter stikkord underveis. • Utarbeid referat av teksten i stikkord. • Øv på å framføre teksten på maks tre minutter. b Framfør teksten på bare tre minutter. c Diskusjon etter framføringen: Klarte dere å presentere teksten på en klar og sammenhengende måte? Hva er ulempene, og hva er fordelene med å arbeide under tidspress?

Rollespill og dramatisering Les mer om dramaforløp og dramaturgi i kurset «Å lage et litterært program», side 215. 

260

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

Rollespill og dramatisering kan gå inn som del av en framføring. Du kan for eksempel legge inn korte rollespill underveis for å illustrere poeng, men du kan også forme hele framføringen din som et dramatisk forløp.


33 Arbeid med novellen «Kunsten å myrde» (tekstsamlingen, side 357) av Cora Sandel. Arbeid individuelt eller i grupper.

• Individuelt: Lag en monolog der du tar rollen som en av personene i novellen (Francine, Germaine, madame («jeg») eller andre). • Gruppearbeid: Lag fiktive diskusjoner mellom (noen av) karakterene i novellen. a Hvilke konflikter kom fram i monologene? b Hvilke konflikter kom fram i de fiktive diskusjonene? c Hva kan konfliktene fortelle om tematikken i novellen?

Framføring som sammensatt tekst Alle muntlige framføringer er sammensatte tekster der vi bruker noe i tillegg til det muntlige språket. Du illustrerer det du sier, med andre skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer. Framføringen er multimodal. Når du forbereder et muntlig foredrag eller en prosjektframføring, må du vurdere kritisk hvilke uttrykksformer som passer til det du vil formidle (modal affordans), og om disse utfyller hverandre på en god måte.

34 Tenk deg at du skal ha en muntlig presentasjon av en forfatter fra perioden

1900–1945. Hvilke modaliteter vil du bruke (tekst, bilde, lyd, musikk osv.)?

35 Dikt – bilde – musikk a Les diktet «Lauvhytter og snøhus» av Olav H. Hauge (tekstsamlingen, side 382). Hvordan tolker du diktet, og hvordan vil du lese det opp? Prøv ut flere lesemåter. b Tenk deg at du skal framføre dette diktet til bilder og musikk. Hvilke bilder og hvilken type musikk ville du valgt? På hvilken måte samspiller valg av bilde og musikk til ditt valg av lesemåte? c Diskuter dine valg av uttrykksformer med en medelev. Ville dere valgt ulike måter å formidle diktet på? Diskuter valgene deres. d Finn og vurder animasjonen av «Sleggja» på Panoramas nettsider.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

261


36 Digital argumentasjon a Velg et emne som du vil argumentere for eller mot, og lag en appell på maks fem linjer. b Prøv ut ulike lesemåter av appellen. Målet er å framføre den på en måte som særlig appellerer til mottakernes følelser. Hvordan vil du da bruke lydlige virkemidler som volum, tempo og pauser? c Velg bilder, filmklipp, lydklipp og musikk som passer til argumentasjonen din, og lag en digital versjon av appellen (tekst, lyd, bilder). d Diskuter og vurder hverandres versjoner. Hvordan fungerte samspillet mellom uttrykksformene?

Retorikk En muntlig framføring skal engasjere, og da handler det om å finne den rette balansen mellom å informere (logos) og å underholde (patos). I tillegg må du være troverdig, både i framføringsmåte og kildebruk (etos). Dette er også retorikkens tre hovedfunksjoner.

37 Foredrag a Lag et miniforedrag (maks tre minutter) om et selvvalgt emne fra læreboka. Tenk gjennom formål og mottakere for foredraget. Hvordan lage et foredrag og en PowerPoint-presentasjon som både «belærer», «behager» og «beveger»? b Lag maks fire lysark som samspiller med foredraget ditt. Det kan være: • nøkkelord fra foredraget • bilder og/eller filmklipp • sitater (for eksempel med link til lydklipp) c Vurder kritisk hvert av lysarkene i PowerPoint-presentasjonen din: • Passer innholdet i lysarket til foredraget, eller gir det andre og motstridende signaler? • Gir det akkurat samme informasjon som foredraget (og er dermed unødvendig)? • Brukes det for å utdype (gå grundigere inn på) det du sier i foredraget? Er det nødvendig å utdype dette momentet? • Brukes det for å utvide det du sier? Hvorfor utvide om dette momentet? • Hvilken retorisk funksjon har lysarket?

262

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


Å uttrykke seg skriftlig I dette kapitlet finner du skriveråd og korte skriveøvelser. Skriveøvelsene kan brukes som deltrening i skriving eller i arbeidet med fordypningsemnet og andre lengre tekster. Den siste delen av kapitlet er viet tekstbinding. Den handler om hvordan du kan skape god sammenheng i en tekst.

Skriveoppvarming – lister og korttekster Skriveoppvarming kan bestå av små kreative øvelser for å komme i gang med skrivingen og for å få skrivetrening. Et eksempel er å skrive tematiske lister, som denne fra Arne Berggrens barnebok Minst (2002): Ti ting du ikke kan gjøre når du er minst   1 Gå alene langs veien på eventyr.   2 Sykle uten støttehjul.   3 Alltid leke med de store.   4 Se på tv etter klokken syv.   5 Smake på rødvin og øl og sigar.   6 Spille de verste pc-spillene.   7 Stupe fra tier’n.   8 Spise godteri til frokost.   9 Være oppe hele natten. 10 Ha eget bankkort.

1 Skriv en liste for hva du kan gjøre når du er voksen (myndig). 2 Skriv en liste for hva du kan gjøre for å bli en god skriver, bli flink i en litterær epoke eller få et godt resultat i norsk muntlig eller på fordypningsemnet.

Oppvarmingsøvelsene kan også være skriving av små, sammenhengende korttekster, der du kan være oppfinnsom, utforske språket og fri deg fra strenge sjangerkrav. Eksempler på ulike typer korttekster er Finn X, Ordomord og Ordiord. Her arbeider du med spesifikke begreper.

Finn X – å skrive om begreper Finn X er en saklig, informativ eller humoristisk tekst der du skal forklare et substantiv, det vil si en ting eller et begrep, gjerne et faguttrykk. Substantivet nevnes ikke med navn, men erstattes av bokstaven X hver gang det omtales. Forklaringen bør ikke være for enkel, og du må gradvis avdekke viktig informa­ sjon. Begynn med overordnede opplysninger, og avslutt med mer spesifikke.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

263


Les eksemplet under, og merk deg når du skjønner hva X egentlig er. Mange kjenner X. X vokser over hele landet, men ikke på høyfjellet. Ute ved kysten blir X modne primo juli. Du kan spise X som de er, eller med melk og sukker. X er godt på en matrett som gjerne rulles. Men har du for mye X på, ja, da får du X-tunge!

I denne oppgaven trener du på å bruke flere uttrykksmåter for å beskrive og forklare et fenomen. Du øver deg også i å gradere informasjon, gjennom først å skrive noe overordnet og deretter gradvis zoome deg ned til det konkrete begrepet. Du blir mer bevisst hva som er sentral informasjon, og hva som er gode forklaringer.

3 Lag en eller to korttekster med tittelen «Finn X»! Skriv om hverdagslige ting. 4 Skriv en korttekst om to fagbegreper, som for eksempel arveord, pantomime,

fugleperspektiv, klimaks, klisjé, symbol, hørespill, essay, reklame, vaskeseddel eller tegneserie.

5 Skriv en korttekst der du forklarer et begrep fra fordypningsemnet ditt, en fagterm eller et tematisk ord.

Ordomord – å skrive forklaringer I boka Ordomord (2004) forklarer professor Sylfest Lomheim opprinnelsen til utvalgte ord, det som en omtaler som ords etymologi. Ordet huttaheiti er for eksempel et slangpreget uttrykk for noe som ligger håpløst langt unna. Det stemmer bra, for huttaheiti er, ifølge språkprofessoren, egentlig en folkelig forvanskning av navnet Tahiti, som geografisk ligger nesten så langt unna Norge som mulig. I ordleksikonet Ordomord er tekstene korte, informative og saklige: Bikini: […] den franske moteskaparen Louis Réard lanserte ei ny todelt bade- og soldrakt som verda ikkje hadde sett maken til. Først gav han drakta det dekkjande namnet le minimum (‘det minste’), men kort etter vart plagget døypt bikini. Og det har det heitt sidan. Mange trudde at forstavinga bi- kom av at plagget hadde to delar, så når kvinnene seinare gjekk topplause, vart den nedre delen kalla monokini.

Når du skriver slike forklaringer, øver du opp presisjon og nøyaktighet.

264

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


6 Skriv ordforklaringer til to av disse ordene: blåmandag, bølle, dumrian,

Etymologi: ordenes slektskap og opprinnelse

duppeditter, deadline, makeup og salat. Finn gjerne opp noe, men skriv uansett saklig og overbevisende om ordets betydning og opprinnelse. Forsøk å økonomisere med ord, det vil si å uttrykke deg knapt.

Ordiord – å leke med ord Boka Ordiord av Lars Saabye Christensen (2007) er en samling tekster fulle av ordspill og morsom lek med ord. I tekstene sine bruker han ord som kan gjenkjennes som del av et annet ord, som ugle i fuglen. Her er noen eksempler: flyktningen bokseren må ha en er en okse lykt som stanger rundt i ringen for å se veien han skal gå men hvem står til slutt i mørket tilbake

Saabye Christensen bruker her ord med dobbelt betydning, vrir på kjente visdomsord og skriver ord inne i ord, slik tittelen på boka antyder. Ordene i ordene markerer han grafisk. Med denne skriveøvelsen kan du utvikle ordforrådet ditt og bli mer bevisst på hva et ord betyr. Du kan særlig ha nytte av øvelsen når du skriver kreativt. Da kan du vri på ord, sette dem inn i nye sammenhenger og arbeide med rytme og klang.

7 Lag to ordiord-tekster. Saabye Christensen bruker ord som skjuler seg inne i

andre ord (som okse i bokser). Finn andre ord som har ord inni seg, og lag en liste. (Her er noen forslag: beboeren, antilopen, kenguruen, (ski)hopperen, svømmeren, presidenten, pessimisten, stortingsmannen, turisten.) Velg ett av ordene fra denne lista, og la diktet begynne med det. Ordet som skjuler seg i dette ordet, må da stå noen linjer lenger ned i diktet. Lag en tekst på til sammen minst fem linjer.

8 Lag en ny ordiord-tekst, men skriv nå heller inn en kontrast, et bilde, et rim eller et visdomsord.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

265


Å notere er ikke å notere Du kan notere fagstoff på ulikt vis. I engelskspråklig faglitteratur skiller en gjerne mellom to ulike tilnærminger til notering: note-taking (å ta notater) og note-making (å gjøre notater). Note-taking viser til den første noteringen i en lese- eller lyttefase. Målet da er å få mest mulig med seg. Du noterer så eksakt du kan, og reflekterer kanskje lite mens du skriver. Note-making gjør du derimot i en neste fase. Det er en mer aktiv prosess, der du bearbeider notatene dine, renskriver dem, reorganiserer dem og sammenstiller dem med annen informasjon du har om emnet. I denne fasen kontrollerer du også forståelsen din, gjennom å stille spørsmål til teksten.

9 Les teksten på side 470. Skriv i to rubrikker. Den første rubrikken kaller du

«Note-taking». Her gjengir du det viktigste innholdet. Den andre rubrikken kaller du «Note-making». Her skriver du dine refleksjoner om innholdet.

10 Hvilke typer notater bruker du å ta i norskfaget? Hva slags notater tar du når? 11 Forsøk å gjengi hovedpoengene i innholdet på side X visuelt.

Å skrive innholdsreferat I et innholdsreferat gjengir du det viktigste innholdet i en tekst, som hovedsynspunktet i en artikkel eller hovedhandlingen i en novelle. Innholdsreferat får du bruk for i arbeid med både argumenterende tekster, tolkninger og i fordypningsemnet. Referatet må være betraktelig kortere enn teksten du refererer (primærteksten). Du må derfor konsentrere deg om å få med det sentrale. Du må dessuten være tro mot originalen når det gjelder innhold, og noen ganger også når det gjelder form og stil. Teksten din må dessuten henge godt sammen. Innholdsreferat er en liten tekst i seg selv, ofte en tekst i teksten. Det skal være kort og objektivt og kan minne om en gjenfortelling.

12 Forsøk å skrive et innholdsreferat av teksten «Det rettferdige livet» av Walid

Al-Kubaisi på side 461. Skriv mellom fem og ti linjer. Les gjennom referatet for å se om du kan kutte noen poeng eller ord. Forsøk til slutt å bearbeide teksten din gjennom å erstatte et par substantiv eller verb med andre synonymer.

266

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


13 Les teksten «Nye perspektiver» av Andreas Wahl på side 468, og skriv

bueparenteser rundt setninger som oppleves som overflødige. Skriv så utropstegn ved viktige poeng. Skriv deretter et innholdsreferat basert på teksten. Forsøk til slutt å kutte i referatet ditt.

Noen råd for å skrive innholdsreferat: • Noter symboler eller refleksjoner mens du leser teksten. Et spørsmålstegn kan vise noe du undrer deg over, et smilefjes kan vise noe du liker godt, og et utropstegn kan for eksempel vise hovedsynspunkt eller viktige argument i en artikkel. Slik reaksjonsskriving kan danne grunnlaget for et referat. • Bruk spørreord som når og hv-ordene hvem, hva, hvor, hvordan og hvorfor mens du leser. Svarene du finner, kan danne grunnlag for referatet. • Skriv uten pause i fem minutter om det du mener er hovedinnholdet i teksten. Nærles referatet. Er all viktig informasjon med? Fyll eventuelt på med mer informasjon. Nærles deretter referatet på nytt: Kan noe strykes fordi det er mindre viktig? • Saktekst: Ta utgangspunkt i hensikten med teksten. Vil forfatteren for eksempel forklare noe, overbevise om noe eller problematisere noe? Dersom hensikten med teksten er å overbevise om noe, kan du gå videre med å gjengi argumentene som brukes.

14 Les teksten på side 426–427. Skriv to referater av den. I det ene referatet

presskriver du i fem minutter, og i det andre svarer du på hv-spørsmål. Hva er likt og ulikt i referatene?

15 Å skrive referat a Skriv et referat av en tekst i tekstsamlingen, og kall det «Referat av X». Sjekk at du har fått med viktige innholdsmomenter. Studer så tekstbindere, det vil si ord som tydeliggjør sammenhengen i teksten. Lagre denne versjonen. b Kopier teksten du har skrevet, over i et nytt dokument, og kall det nye dokumentet «Referat med tomme hull». Fjern noen av innholdsmomentene fra teksten din: tekstbindere, sentrale innholdsord og setninger. c Bytt tekst med en annen elev. Fyll ut hverandres referat, slik at referatene ikke lenger har tomme hull, men blir sammenhengende og gode.

Tekstbindere Noen eksem pler er men , derimot, iste denfor, dessuten, fo rresten, fordi, så, hvi s, for det første, med andre ord.

Innholdsord: ord som viser til noe i verden, f.eks. substantiv og verb

d Sammenlikn referatene. Klarte dere å fylle ut hverandres tekster, og ble de i så fall like? Hva består forskjellene i versjonene av? Diskuter: Hvilke av tekstene synes dere er best, og hvorfor?

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

267


Å arbeide med innholdsreferat gir god skrivetrening. Du lærer å gradere informasjon, velge ut det viktigste og presentere det. Det som er vanskelig å referere med egne ord, kan du sitere.

Sitat og referanser «Vil du være med, så heng på!» sier Tyrihans i et folkekjært eventyr utgitt av Asbjørnsen og Moe. Er sitatet velkjent, som her, holder det å vise at det er lånt, ved å bruke formuleringen «Vil du være med …» fra dette eventyret som vi alle kjenner. Bruker du slike faste ord og vendinger når du skriver, kan teksten oppleves som gjennomarbeidet. Teksten får en større dybde. Du viser deg fram som en belest skriver. Dette styrker – sagt med et retorisk fagbegrep – din etos.

16 Gi eksempler på minst to andre slike formuleringer som er blitt allemannseie.

Hvorfor blir disse uttrykkene ofte brukt, tror du? Forsøk å forklare med egne ord hva som ligger i sitatene.

17 Gi eksempler på et par uttrykk som er mye brukt i ungdomskulturen, men som antakelig ikke er allemannseie. Hva ligger i dem?

Når du siterer fra kilder, må sitatene markeres som lånt stoff i teksten din, med anførselstegn før og etter, og kilden må oppgis. Sitatet må skrives av akkurat slik det står i kilden. Hvis du utelater noe av teksten, må du vise det, gjennom å skrive […]. Kilden oppgir du ved å skrive forfatternavn, år og sidetall. Er det flere enn tre forfattere, skriver du «mfl.» etter navnet på den første av dem. Eksempel: Akselberg mfl. (2014, side 13). Sitatet kan stå inne i en løpende tekst, men sitater på minst tre linjer bør skilles ut som et selvstendig avsnitt og med innrykk. Skriver du på pc, bruker du en blanklinje før og etter dette. Slik: BlablaBlablaBlablaBlablaBlablaBlablaBlablaBlaBlablaBlablaBlablaBlablaBlablaBlablaBlablaBlaBlablaBlablaBlablaBlablaBlablaBlablaBlablaBlaBlablaBlablaBlablaBlablaBlablaBlablaBlablaBlablaBlablaBlablaBlablaBlablaBlablaBlaBlablaBlablaBlablaBlablaBla. Akselberg mfl.2014, side 6

Du kan også sitere en kilde indirekte. Da gjengir du innholdet med egne ord. Du må likevel henvise til kilden, som vist ovenfor, siden poengene ikke er dine egne: «I Akselberg (2014) står det at …»

268

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


Bruk av sitat viser at du kjenner til en kilde. Dette kan være et poeng i seg selv hvis kilden er sentral. Sitatet kan også illustrere noe viktig fra kilden, som ordvalg, stiltone eller et virkemiddel. Hvis du for eksempel skriver at det fins allitterasjon i en tekst, er sitatet «En stri og stressa struts med stråhatt strøk av sted til stranda» en underbygging av denne påstanden.

18 Finn et sitat som fanger noe vesentlig ved innholdet i teksten «Prisen på

truverd» av Siri Lill Mannes på side 459. Skriv ned sitatet, og oppgi rett kilde.

19 Les to avsnitt på et oppslag du selv velger, og forsøk å referere indirekte et viktig poeng herfra.

Det bør ikke være for mange sitater i en tekst, og sitatene må velges med omhu. De skal ikke være til pynt, men brukes i en sammenheng. Du bør derfor alltid kommentere sitat. Forsøk å få fram hvorfor du har brukt nettopp dette sitatet, hva det illustrerer, og på hvilken måte det er relevant for teksten din. Hvis en tekst har for mange sitater, kan teksten kalles en sitatmosaikk eller sitatsalat. En salat med for mange sitat er ingen god tekst. Da har du for få egne kommentarer.

Gaudi-mosaikk i Parc Güell, Barcelona

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

269


20 Finn eksempler på to faglige sitater på side 69 eller 70. Skriv dem ned, og lag en eller to kommentarsetninger til hver av dem.

21 «I have a dream» er et kjent sitat av Martin Luther King. Lag en liste med minst fire andre kjente norske eller utenlandske sitater. Reflekter over hvilken sammenheng de kan brukes i. Bruk evt. nettkilder.

22 Lag først en sitatmosaikk av teksten på side 116–117. Deretter skriver du dine

egne kommentarer mellom sitatene. Forsøk å lage en egen tekst, som enten er saklig, absurd, morsom eller informativ.

Sammenheng i tekst

Tekstens makronivå: sammenheng i innholdet i teksten

Språkvitenskapen som beskriver hvordan ord og setninger danner en sammenhengende tekst, kalles tekstlingvistikk. Ordet tekst, som kommer fra latin, betyr nettopp det vevde eller det sammenflettede. Et kjennetegn ved tekster er altså at de har en indre sammenheng. Sammenbindingen kan skje på flere nivå: mellom ord i en setning, mellom ulike setninger og mellom større avsnitt og tekstdeler. Når du forsøker å finne en logisk sammenheng i innholdsmomentene i teksten du skriver, arbeider du med tekstbinding på makronivå. En saktekst med god makrostruktur har: • et overordnet tema • en tydelig disposisjon • en rød tråd • et formål (spesielt for saktekster) • god sammenheng i og mellom avsnitt Her ser vi først nærmere på disposisjonen i teksten. Deretter ser vi på sammenheng i og mellom avsnitt. Det fins utallige disposisjonsmodeller som kan brukes som utgangspunkt for tekstskaping. I denne boka blir du presentert for to modeller: ANSVA-modellen, som kan brukes i arbeidet med sakprosa­ tekster, og MMM-modellen, som kan brukes i skriving av skjønnlitterære tekster.

270

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


Disposisjon: ANSVA-modellen ANSVA-modellen er en disposisjonsmodell som kan brukes til sakprosatekster, for eksempel debattinnlegg, kronikker, leserbrev eller kommentarer. Sammenfattet kan vi si at skriveren av en sakprosatekst forsøker å henlede oppmerksomhet på et problem, for så å presentere en løsning på problemet. Modellen består av fem deler, som initialene i ANSVA kommer av: Attention (oppmerksomhet), Need (behov), Satisfaction (tilfredsstillelse), Visualization (visualisering) og Action (handling). I første del av teksten (Attention) er målet å vinne leserens oppmerksomhet og velvilje. Dette kan gjøres på mange måter, for eksempel ved å sette fram en overraskende påstand eller ved å begynne med et spørsmål, en anekdote, en replikk eller en hendelse. Neste steg er å tydeliggjøre problemet som skal løses (Need). Her er det viktig å være konkret. Deretter foreslår en løsninger på problemet (Satisfaction). Så viser en konsekvensene av å følge de foreslåtte løsningene eller konsekvensene av å la være (Visualization). Til sist oppfordres mottakerne til å handle, det vil si til å støtte opp om skriverens forslag (Action).

23 Forsøk å lage en disposisjon ved å bruke ANSVA-modellen. Velg en aktuell sak,

et ofte debattert tema, som klima, politikk eller økonomi, eller skriv om russetid.

24 Les teksten «Hovud og hår» av Gunnhild Øyehaug på side 423. Hvordan kan disposisjonen til denne teksten ha sett ut? Rekonstruer den.

Disposisjon: MMM-modellen I boka Tilfellet G (2004) forklarer den svenske krimforfatteren Håkan Nesser hvordan en kan arbeide ut en disposisjon for skjønnlitterære tekster. Å komponere fortellinger – ikke nødvendigvis bare krimfortellinger – handler om å finne klassiske puslespillbrikker. De tre bitene som Nesser er opptatt av, er de tre M-ene motiv, metode og mulighet. For fiksjonstekster kan dette bli slik: Motiv (hovedpersonens)

Metode

Muligheter

Hevn

Mord

Leiemorder, nattlig innbrudd, arrangert ulykke

Ønske om å erobre en kvinne

Pågangsmot, god økonomi, sjarm, gaver, hemmelige blomsterhilsener, brev

God økonomi, hun er singel, hun jobber i samme kvartal, han er venn med en venninne av henne

MMM-modellen er et første utgangspunkt for en skjønnlitterær tekst. Dersom du skriver flere ulike forslag, får du raskt disponert flere mulige fortellinger. Etterpå kan du dypdykke i én av M-ene og fortsette med for eksempel persongalleriet. Hvem har motiv for hva, og hvorfor?

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

271


25 Bruk MMM-modellen til å lage tre disposisjoner for fiksjonstekster. Skriv flere

stikkord. Marker så de stikkordene du synes er best. Skriv deretter et avsnitt om motivet.

26 Presenter disposisjonen din for en annen elev. Vurder hverandres disposisjoner.

Sammenheng mellom avsnitt I tekster – ikke minst i sakprosatekster – gir hvert avsnitt et visuelt signal til leseren om hvilke partier i teksten som hører sammen. Bruk av avsnitt er et godt hjelpemiddel til å skape struktur og tydeliggjøre mening. Avsnitt kan fortelle at det er et meningsskifte i teksten, og de kan bidra til å framheve bestemte ord. På disse måtene kan avsnittsføringen påvirke leseropplevelsen. Leseren legger gjerne best merke til de første og de siste ordene i avsnittene. Mange ser også på avsnittet som et skilletegn, på lik linje med punktum og komma. Mens tegnsetting skiller på ord- og setningsnivå, skiller da avsnitt på tekstnivå. Et nytt avsnitt indikerer en liten pause, et stopp i teksten. Avsnittene må føres enten med innrykk eller med en blanklinje.

27 Les teksten «Har vi mobba for lite?» av Fridtjov Urdal (side 475). Hvilken betydning har avsnittsmarkeringen her?

Temasetning og sekvenskobling For å få sammenheng mellom avsnitt i argumenterende tekster kan du for eksempel jobbe med rekkefølgen av temasetninger og innarbeidede sekvenskoblinger. En temasetning er en påstandssetning, og den kan egne seg godt som inngang til et avsnitt i en argumenterende tekst. Her står det gjerne noe overordnet om hva avsnittet skal handle om. Resten av avsnittet bruker du da til å underbygge denne påstanden med argumenter og eksempler, såkalt utdyping. Hvert avsnitt handler gjerne om ett slikt tema. Å bruke temasetninger som disposisjon for en tekst kan være en fin måte å skape struktur på og å få avsnitt til å følge logisk på hverandre. Begynn med å formulere så mange temasetninger (påstander) til temaet som du klarer. Deretter nummererer du dem i en logisk rekkefølge, før du begynner første avsnitt med den første temasetningen og så fortsetter med de neste i resten av avsnittene.

272

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


Ord og uttrykk som for det første (og andre), i tillegg og dernest er eksempler på formuleringer som hjelper til med å strukturere teksten din. Andre uttrykk, som Vi skal nå gå over til eller Hittil har vi bare er ytterligere eksempler. En kobling som viser rekkefølge – eller tydelige sekvenser – i tekst, kalles sekvenskobling.

28 Les teksten «Den kinesiske muren» under. a Hvor mange ulike uttrykk finner du for den kinesiske muren? Finn flere eksempler på setningskobling og referentkobling. b Skriv om de to første avsnittene i teksten, og bruk andre tekstbindere enn dem som allerede er brukt. c Bak inn sekvenskoblinger i teksten. Finn gjerne andre ord for mur, gravplass, kineser eller mennesker.

Den kinesiske muren I Kina ligger verdens største byggverk, sies det. Det er den kinesiske muren. Ingen vet helt nøyaktig hvor lang den er, men den skal være over 6000 kilometer. Muren er minst 7 meter bred hele veien og oftest 9 meter høy, men noen steder rager den 15 meter i været. I Kina ligger verdens største gravplass, sies det. Tusenvis av mennesker ligger begravd inne i muren. De var sendt på tvangsarbeid og døde av utmattelse og kulde under arbeidet nord i Kina. Nye arbeidere kom hele tiden. I en gammel kinesisk fortelling står det: «Som muren reiste seg, alen for alen, fot for fot, kunne selv trommenes rytme ikke følge med.» I Kina ligger verdens største festning, sies det. Kineserne bygde den kinesiske muren for å være trygge for fiender i nord. En gang hadde muren over 25 000 vakttårn. Der oppe satt de, vaktene, ensomme og voktet landet mot inntrengere. I Kina ligger verdens flotteste turistgate, sies det. Fra fly kan turistene se muren som en uendelig strek. Hvert år er Beijing, kinesernes hovedstad, et spennende reisemål. Og rundt Beijing er muren satt skikkelig i stand. En gang sa folk at den kinesiske muren var det eneste byggverket av menneskehånd som var synlig fra månen. Imponerende stort var underverket! Nå har menneskene vært på månen. Kunne astronautene se den kinesiske muren, tror du? Fra Safari 4a (2007), Kverndokken, K. og Bakke, J. O.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

273


Sammenheng mellom setninger Tekstens mikronivå: sammen­ heng mellom setninger og avsnitt i teksten

Å lage tekster med godt lim mellom ordene er både krevende og viktig. Tekstbinding mellom setninger og setningsdeler kalles tekstens mikrostruktur. Skriver du en tekst med god sammenheng mellom setningene, får teksten din en tydeligere struktur, bedre flyt og større variasjon. Meningen blir dessuten klarere, og teksten blir enklere å forstå. For å skrive setninger som følger naturlig på hverandre, er det en hjelp å ha kunnskaper om de språklige virkemidlene som vi bruker til å binde tekster sammen med. De kalles tekstbånd og deles gjerne inn i to hovedgrupper: referentkobling og setningskobling.

Referentkobling «Været hadde blitt verre. Det var full storm ute, fra fortauene sto det et sjo av hagl, regn og snøkave. Men gjennom stormtakene lød det atter hornmusikk.» (Torborg Nedreaas: Musikk fra en blå brønn, 1960). I dette eksemplet blir et element i en setning gjentatt på andre måter i de påfølgende setningene. For eksempel blir substantivet været erstattet av et annet og mer spesifikt ord i neste setning, nemlig storm. Ordet storm forklares ytterligere som et sjo i neste setning. En slik repetisjon kalles referentkobling, og gjør i dette tilfellet språket mer variert. Det kan være nyttig å kunne gruppere ulike typer referentkoblinger, slik at du vet i hvilke ordklasser du kan lete etter gode synonymer til bruk i din egen tekstskaping. Se tabell på neste side.

29 Hvilke referentkoblinger finner du i tekstsnutten under? Hvilke andre synonymer kunne en brukt her?

Denne innskriften stod på glassdøra til en liten forretning, men slik så den naturligvis bare ut når en stod inne i det halvmørke rommet og kikket gjennom ruten på gata. Ute var det en gråkald novembermorgen, og det regnet i bøttevis. Dråpene rant nedover glasset og over de snirklete bokstavene. Det eneste de kunne se gjennom ruten, var en flekkete og vasstrukken mur på den andre siden av gata. Fra Den uendelige historien (1988), Michael Ende

30 Finn tre synonymer til ordene hus og menneske, og bruk disse synonymene til å lage en variert og kort tekst (et avsnitt).

31 Les første halvdel av teksten på side 406, og legg merke til hva slags referent­

koplinger som fins i den. Skriv ordene i referentkoblingene ned under hverandre. Skriv deretter ved siden av nye forslag til andre mulige ord.

274

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


Referentkoblinger kan grupperes: Referentkobling

Eksempler

Forklaring

Substantiv i ubestemt form og bestemt form

«Det var ein gong ein konge; han hadde ei dotter som var så vrien og vrang i ord …» Kongen … (Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe: «Prinsessa som ingen kunne målbinde», 1850)

– Første gang et substantiv nevnes, skrives det i ubestemt form, med mindre det er åpenbart kjent fra før, for eksempel statsministeren eller en felles venn. – Bestemt form av substantivet viser at substantivet er kjent. Det er nevnt før.

«Kula hadde gått gjennom kroppen på seks ulike stader …» (Kjartan Fløgstad: Grand Manila, 2006)

– Å begynne med bestemt form av substantiv kan brukes som fortellergrep i episke tekster. Teksten starter gjerne in medias res, og det kan skape undring, nysgjerrighet og leselyst.

«Det var en gang en konge. Det er ikke mye å si om ham.» (Odd Børretzen: «Snehvit og de syv dvergene», 1997) «Jeg hadde tatt med Alija på lunsj. Vi spiste kyllingkebab …» (Åsne Seierstad: En reportasjereise, 2003)

– Første gang vi presenterer en person eller ting i teksten, bruker vi gjerne et substantiv. Når substantivet gjentas, kan det erstattes med for eksempel: – et synonym – et pronomen – et verb som blir omdannet av et substantiv eller omvendt – en presisering – Et sted (i en handling) kan erstattes med et adverb.

Pro-ord, erstatningsord

Hun så det grå huset på Veldre. Der følte hun seg hjemme.

Tids- og stedsadverbialer

«Det var en gang en rev som stjal en høne. På den første dagen åt reven vingene. Den andre dagen åt han brystet og den tredje lårene.» (Fabel fra Eritrea)

– Adverbialer binder teksten sammen. De kan tydeliggjøre rekkefølge, plassering osv.

Setningskobling «Han hadde slått seg overalt, skalet hadde fått bulkar, og eit bein hadde bøygd seg over eit anna. Men litt etter litt gjekk det betre, for når ein berre vil, kan ein lære alt.» (Gianni Rodari: Fablar i telefon og andre forteljingar, 2002). I dette eksemplet bindes setninger sammen, slik at en setning naturlig og logisk følger på en annen. Tekstbindingsordene mellom disse setningene er konjunksjonene og, men og for. Setningskobling kan forklares som bånd innenfor og mellom setninger ved hjelp av konjunksjoner og adverb eller ved å bruke leddsetninger som del av helsetningene. Hvis setninger ikke har tydelige tekstbånd mellom seg, blir avsnittene oppstyltet, hakkete og tunge å lese.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

275


Setningskoblinger kan grupperes ut fra hva man bruker til å lage koblingene: Setningskobling

Eksempler

Eksempler i tekst

Adverbialer

derfor, samtidig, etter, likevel, foruten, dessuten, tvert imot

«Jeg så engstelig bort på Jacob, som satt fordypa i noen noteark. Etter det som hendte sist, da han blei så sinna, hadde jeg holdt meg unna.» (Hæge Follegg Pedersen: Veit du hvem jeg er?, 2002)

Konjunksjoner

og, eller, men, for

«Det er ikke min stil å skrive dagbok, men alle sier jeg bør gjøre det …» (Erlend Loe: Muleum, 2007)

Leddsetninger inni helsetninger

Det var sent, og hun gikk for å legge seg. Fordi det var sent, gikk hun for å legge seg.

32 Under er noen eksempler på tekstbindere til bruk i referentkobling. Finn

eksempler på andre tekstbindere som uttrykker årsak, tid og motsetninger. Gjør dette først fra eget hode og så fra tekstsamlingen.

Kategorier

Eksempler

Kontrast

men, enda, selv om, derimot, trass i, likevel

Tillegg

for eksempel, i tillegg, videre, også, dessuten

Årsak, sammenheng

fordi, for, derfor, dermed, på grunn av, når, samtidig

Tid

når, før, deretter, etterpå, så, samtidig

Oppregning

for det første, for det andre, det viktigste er, det sentrale er, et poeng er, med andre ord

33 Forklar skriftlig hva tekstbindere er. Forsøk deg på én hverdagslig forklaring og

én kort faglig forklaring. Mottakeren er en jevnaldrende med et annet morsmål.

34 Lag en liste over mulige ord du kan bruke når du skal skrive tekster med

setningskoblere. Finn illustrerende eksempler i tekstsamlingen. Lag et liknende skjema som over.

276

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


Å kunne lese Dette kapitlet tar for seg ulike måter å lese på alt etter hva som er hensikten med lesingen, og hvilken type tekster som skal leses. Hva er forskjellen på å lese skjønnlitterære tekster og saktekster? Hvordan kan du gå fram når du skal lese for å lære? Og hva er spesielt med å lese digitale tekster? Først i kapitlet er emnet litteraturlesing. Hvorfor og hvordan leser vi slike tekster? Deretter handler det om å velge ut stoff og å orientere seg i flere tekster. Videre kommer noen forslag til teknikker som du kan bruke når du arbeider selvstendig med å lese for å lære. Til slutt får du noen tips til hvordan du kan gå fram for å tilegne deg nye ord og begreper.

Formålet med lesingen Hvordan du går fram når du leser, er avhengig av formålet med lesingen. Leser du til en prøve, eller forbereder du en presentasjon? Skal du ta stilling til noe? Leter du etter stoff til fordypningsemnet ditt, eller ønsker du bare svar på noen bestemte spørsmål? Finner du alt du trenger i læreboka, eller må du gå til flere kilder? Er teksten pålitelig? Leser du kanskje for å få kjennskap til en annen tid, for å oppleve spenning eller rett og slett for å bli underholdt?

1 Tenk over: Hva er formålet ditt med å lese dette kapitlet?

Quint Buchholz: «Lesende Frau»

«

To read well, that is to say, to read slowly, deeply, looking cautiously before and after, with reservations, with doors left open, with delicate eyes and fingers.

»

Joseph Hillis Miller

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

277


Hvorfor lese skjønnlitteratur? I romanen Vindens skygge (2005) av Carlos Ruiz Zafón får hovedpersonen bli med til den hemmelige «glemte bøkers kirkegård», der han kan velge seg én bok: Jeg gikk gjennom ganger og gallerier i spiral, fullsatt av hundrevis, tusenvis av bind som syntes å vite mer om meg enn jeg om dem, […] bak permene på hver eneste av disse bøkene åpnet det seg et uendelig univers som kunne utforskes.

På mystisk vis er det én bok som peker seg ut for ham. Jeg-personen begynner å lese, og «før han visste ordet av det, hadde [han] falt hemningsløst inn i den». Denne historien sier noe både om hvorfor vi leser, og om hva en god bok er. Mange leser bøker for å forsvinne inn i en annen verden. Noen leser mest for å forstå seg selv og sin egen tilværelse. En god bok må dessuten fortelle noe som leseren vil vite, den må på et vis være «klokere» enn leseren. De aller beste bøkene setter også varige spor i oss.

2 Hva er den beste boka du har lest? Hvorfor mener du det?

Kjennetegn på litterær kvalitet Når vi skal begrunne litterær kvalitet, er det ikke nok å si at vi «synes» eller «føler» at en bok er god. Det må være mulig for oss å forklare hvorfor den er det. I boka Litteraturkritikk skriver litteraturforskeren Erik Bjerck Hagen mye om hva som gjør en bok god. Han tar utgangspunkt i det han kaller «syv symptomer på litterær kvalitet»: 1 Fysisk reaksjon. Vi kjenner lesingen i kroppen, puster fortere, kjenner nakkehårene reise seg, osv. Dette kan kalles magefølelse. 2 Boka kan beskrives. Vi kan snakke om den uten at den mister kvalitet. 3 Vi blir nysgjerrige på hva andre mener om boka. 4 Boka varer. Vi husker den lenge og kan godt lese den om igjen. 5 Boka spiller en rolle i livet vårt. Den er med på å forandre synet vårt på verden. 6 Språklige kvaliteter. Boka sier noe på en måte vi ikke kunne gjort selv. 7 Boka gir «et sjokk av annerledeshet». Fra Litteraturkritikk. En introduksjon (2004), Erik Bjerck Hagen

278

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


3 Tenk på en skjønnlitterær tekst du har lest i det siste. Opplevde du noen av «symptomene» over mens du leste? Begrunn svaret ditt.

4 Kan de samme kriteriene også gjelde for kvalitet ved filmer? Tenk på en film du har sett i det siste, og begrunn svaret ditt.

5 Hvorfor er fantasifortellinger så populære blant ungdom i dag, tror du? 6 Ta for deg to korte bokanmeldelser fra nettet eller fra en dagsavis. Hvilke

kriterier for kvalitet brukes i anmeldelsene? Sier anmeldelsene noe om hvordan bøkene forholder seg til vår tid?

Oftest leser vi ikke bare for opplevelsens skyld. Vi leser også for å finne ut noe, for å kunne gjøre noe eller for å lære. Resten av dette kapitlet handler om å lese saktekster.

Å lese for å lære Når du skal lese for å lære, er dette viktig: • å ha nok bakgrunnskunnskaper, det vil si kunnskap om ord og kunnskap om emnet, saken, stedet eller situasjonen • å kjenne til ulike lesestrategier – snakk, tenk og skriv om det du leser • å overvåke din egen lesing, slik at du legger merke til når du ikke forstår noe, slik at du kan gjøre noe med det Når læreren underviser i lærebokstoff, skjer det ofte ved at han eller hun systematiserer stoffet og presenterer det for elevene i punkter, stikkordlister, styrkenotater, kolonner eller kanskje i modeller. Noen sentrale ord og begreper trekkes gjerne ut og defineres. Akkurat det samme kan du gjøre på egen hånd når du skal lese for å lære. Her følger noen eksempler på hvordan du kan jobbe praktisk med leseforståelse og systematisering av stoff.

Inn i fagteksten – komme i gang Når du skal sette deg inn i et nytt emne, er det lurt å forberede deg ved å innstille deg på stoffet og hente fram det du kan om emnet fra før. En god teknikk er å skanne kapitlet eller teksten først. Du ser da på overskrifter, bilder, bildetekster, ingresser og oppsummeringer, dersom det fins slike. Tenk alltid gjennom hva som er formålet med lesingen din. Andre strategier er å presskrive, snakke eller stille spørsmål.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

279


7 Ta for deg et kapittel du skal begynne på i norsk (eller et annet fag). Skann

raskt over kapitlet (ett–to minutt). Formuler så (muntlig eller skriftlig) noen setninger: Kapitlet handler om … Hva vet du om emnet fra før? Hva tror eller hva mener du om emnet? a Presskriv for å hente fram bakgrunnskunnskap. Skriv alt du kan eller tenker om emnet, på noen få minutter. Det du skriver, kan være fakta, kunnskap, spørsmål, hva som helst. Skriv setninger, løse ord, resonnementer, hva som helst. Ikke bry deg om rettskriving, struktur eller tegn. b Snakk med en annen om emnet. Hva kan/vet/tror dere om det? Hvilke forventninger har dere til å jobbe med emnet? Virker det vanskelig, lett, viktig, uviktig, morsomt, interessant osv.? Hva tror dere at kapitlet vil handle om? c Still noen spørsmål om emnet. Er det noe du ikke forstår? Noe du lurer på? Hva vil du vite mer om?

Å lese for å skrive Når vi skal skrive, trenger vi ofte å lese både før skrivingen og underveis i skrivingen. Det er to hovedformål med slik lesing: 1 Finne noe å skrive om: lese for å få mer kunnskap, finne stoff, finne ulike innfallsvinkler osv. 2 Modell for egen skriving: Lese for å se hvordan teksten kan utformes: studere sjangrer, struktur, skrivemåte, språk osv. I retorikken er det å finne stoff – inventio – en av de faste fasene i arbeidet med en tale.

280

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

Det er som regel til god hjelp å studere hvordan andre har gjort det før. Skal vi skrive en artikkel, trenger vi eksempler på hvordan en artikkel kan se ut. For å skrive en kreativ eller resonnerende tekst hjelper det godt å studere andres kreative eller resonnerende tekster. Det er dessuten både nyttig og nødvendig å lese tekster som formidler kunnskap om emnet, og som gjerne har ulike innfallsvinkler til det vi skal skrive om. I kapitlet «Å kunne skrive» (side 271) ble blant annet ANSVA-modellen forklart. Bokstavene ANSVA står for de engelske ordene attention, need, satisfaction, visualization og action, som beskriver innholdselementene i en typisk reklame. ANSVA-modellen kan også brukes som grunnlag i argumenterende saktekster. Med utgangspunkt i slike sjangerspesifikke modeller kan du lære deg å gjennomskue hvordan andres tekster er bygget opp. Denne kunnskapen kan du så overføre til din egen skriving.


8 Les teksten «Har vi mobba for lite» av Fridtjov Urdal (side 475) med

utgangspunkt i begrepene i ANSVA. Finner du alle elementene fra modellen i teksten? Hvis ikke, hvilke er utelatt, og hvorfor?

I kursdelen til Panoramabøkene finner du ulike maler for flere sjangrer. Det kan lette lesingen å kjenne til slike sjangermønstre. 

Mulige spørsmål vi kan stille til en tekst når vi leser for å skrive: • Er teksten relevant for meg? • Hva handler teksten om? • Hva er formålet med teksten? • Hvem er teksten skrevet for? • Er teksten knyttet til en bestemt situasjon? Hvordan kan vi i så fall se dette i teksten? • Hvordan er stoffet ordnet? Har teksten en tydelig ordningsmåte (historisk, argumenter for og imot, eksempler osv.)? • Hvordan er innledningen, og hva er hensikten med den? • Hvordan er avslutningen? • Hvilke appellformer brukes? • Kan jeg bruke noe i teksten som modell for min egen skriving? Som eksempel på en saktekst leser vi Siri Lill Mannes’ tekst «Prisen på truverd» (2014) (side 459). Dette kan kalles en kreativ saktekst der forfatteren – med utgangspunkt i en personlig opplevelse – reflekterer over troverdighet, altså over hvem vi kan tro på. Tekstens sjanger ligger nært et personlig essay, og den inneholder et resonnement. Teksten er relevant dersom du har bruk for å studere et eksempel på kreativ sakskriving eller resonnerende tekst. Når det gjelder innhold, kan den være relevant for flere emner, for eksempel dersom du skal skrive noe om velferdssamfunnet, de svake i samfunnet, om troverdighet m.m.

Kreativ tekst: en tekst som viser oppfinnsomhet og originalitet

9 Les teksten «Prisen på truverd» (side 459). Hva gjør forfatteren for å fange

oppmerksomheten til leseren? Hvordan går hun fram for å overbevise om at hennes synspunkt er til å tro på?

Når vi leser for å skrive om et fagstoff, er det også nyttig å legge merke til hvordan fagbegreper blir brukt av andre, og hvordan fagets tekster ser ut. Hvordan pleier for eksempel en litterær tolkning å være bygget opp? Hvordan ser en bokmelding eller en leksikontekst vanligvis ut?

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

281


Å lese digitale tekster – hyperlesing og nærlesing Hypertekst: tekst som består av mange tekstbiter (noder) som er forbundet med lenker

Å lese digitale tekster blir ofte forbundet med oppstykket lesing. Lenke­ strukturen (hypertekst-strukturen) og alle søkemulighetene gjør at vi leser på en annen måte på skjerm enn på papir. Vi skanner og scroller og hopper fra tekst til tekst. Vi kan søke oss fram til den mest relevante informasjonen, men det er også lett å spore av. Mange mener at slik lesing lett blir overflatisk, og den store tilgangen på informasjon og ressurser kan gjøre oss ukonsentrerte. (Se for eksempel Agnes Ravatn «Frå fuglepuls til sjelefred på tretti steg» (2014), side 455.) Det typiske ved digital lesing ser ut til å være at det er avbrutt lesing. Samtidig fins det forskere som understreker at det ikke er de digitale tekstene i seg selv, men måten vi bruker dem på, som bestemmer om lesingen blir konsentrert eller overflatisk. Begrepet hyperlesing kan brukes om hvordan vi vanligvis leser på nettet. Dette er den typen lesing som må til når vi skal orientere oss for å finne det som er relevant og nyttig i en tekst. Vi trenger ofte å lese gjennom mange tekster for å vurdere om tekstene er relevante for oss, og om de inneholder gode momenter som vi vil ha med. Også tekstenes pålitelighet må vurderes, og vi må sjekke om forskjellige kilder motsier hverandre. Slik hyperlesing veksler mellom overflatelesing, hurtiglesing, for å finne hovedpoeng eller resonnement i en tekst, og nærlesing av de mest relevante avsnittene. Hyperlesing er dermed ikke nødvendigvis overfladisk eller ukonsentrert. Tvert imot kreves det god konsentrasjon for å ikke spore av fra det som er hovedhensikten med lesingen, også når en undersøker mulige sidespor.

10 Finn pålitelige faktaopplysninger om den norske kongen ved å søke på Internett. Bestem hva du er særlig interessert i: familien, personligheten, arbeidet eller noe annet. Finn minst tre ulike treff på tekster om kongen. Vurder hver av dem: Finner du den informasjonen du trenger? Er det verd å lese den mer grundig? Er den pålitelig? Hvilken tekst virker mest nyttig for ditt formål? Begrunn svarene dine.

11 Tenk deg at du skal skrive en analyse av diktet «Byens metafysikk» (side 351 i tekstsamlingen) av Rolf Jacobsen.

a Finn fram til minst fem tekster som er relevante for å utføre denne oppgaven. Bruk Internett eller oppslagsverk og lærebøker på papir. Husk at du trenger både kunnskap og hjelp til å skrive en analyse av diktet. b Hvorfor er disse kildene relevante eller nyttige for deg? c Hvilke leseteknikker brukte du for å løse denne oppgaven?

282

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


Referat og oppsummering av saktekster Å lage sammendrag er ofte en effektiv læremåte. Både muntlig og skriftlig oppsummering kan bedre forståelsen av stoffet. Skriftlige referater er dessuten nyttige når du senere skal repetere eller presentere et stoff. Et referat må ikke være for langt. Poenget er å finne det vesentlige innholdet og de viktigste momentene i teksten. Her er noen framgangsmåter:

12 Prøv ut to av framgangsmåtene under på aktuelle læreboktekster, for eksempel kapitler i denne boka.

Les mer om skriftlig referat på side 266. 

a Les gjennom teksten, og marker (eller skriv på gule lapper) stikkord og viktige setninger. Skriv så sammendraget ut fra stikkordene og setningene. b Les gjennom teksten en gang. Skriv raskt ned det du mener er hovedinnholdet i teksten. Bruk to–tre minutter på dette, og formuler noen få punkter. Sjekk om du virkelig har fått med hovedpoengene i teksten. Bør noe mer være med? Kan noe strykes? c De fleste læreboktekster har informative mellomtitler. Sett opp mellom­ titlene i teksten på et ark. Bruk titlene som utgangspunkt for å si noe om hva hver tekstdel handler om. Skriv så noen stikkord eller punkter til hver mellomtittel. d Hvilke spørsmål svarer teksten på? Formuler hovedpunktene i teksten som spørsmål. Utform et referat skriftlig eller muntlig ved å svare på disse spørsmålene. e Kolonnenotat: Skriv et stikkord for hvert avsnitt i teksten. Utdyp med én eller to setninger for hvert stikkord.

På PISA-prøven i lesing i 2009 var dette en av oppgavene:

PISA-prøve: en internasjonal test for 15-åringer i regi av OECD.

Du har lest en lang og relativt vanskelig tekst på to sider om endringer i vannstanden i en innsjø i Afrika. Du skal lage et sammendrag. Hvordan vil du vurdere nytten av de følgende strategiene for å kunne skrive et sammendrag av denne to sider lange teksten? a Jeg skriver et sammendrag. Så sjekker jeg om hvert avsnitt er dekket i sammendraget, fordi innholdet i hvert avsnitt skal være med. b Jeg forsøker å kopiere helt nøyaktig så mange setninger som mulig. c Før jeg skriver sammendraget, leser jeg teksten så mange ganger som mulig. d Jeg sjekker nøye om de viktigste faktaopplysningene i teksten er med i sammendraget. e Jeg leser gjennom teksten og setter strek under de viktigste setningene. Så skriver jeg sammendraget med mine egne ord.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

283


13 Hvilken strategi fungerer best av dem på forrige side, og hvilken mener du er

dårligst? Hvordan går du selv vanligvis fram når du skal lage et sammendrag?

Hurtigskisse og gjenfortelling av litterær tekst Når vi skal få tak på en skjønnlitterær tekst, for eksempel en novelle, kan det være en god idé å starte med det viktigste i teksten. Men hva er det viktigste? Innen tegning fins det en teknikk som kalles kroki (fransk croquis, som betyr skisse). Teknikken går ut på å lage en skisse av noe en har foran seg, på svært kort tid, kanskje bare ett minutt eller mindre. Når tiden er så begrenset, må det aller viktigste tegnes først. Noe av det samme kan vi gjøre for å komme på sporet av det mest vesentlige i for eksempel en novelle.

14 Les en novelle i tekstsamlingen. Etterpå får du bare ett minutt til å snakke eller skrive ut fra ett av disse oppdragene:

a Presenter novellen med vekt på hva den handler om. b Skriv ned ditt førsteinntrykk med det samme du har lest novellen. Enten den er spennende, morsom, interessant, merkelig, vanskelig, kjedelig eller noe annet, må du si noe om hvorfor. c Presenter novellen med vekt på personene. d Svar så langt du kommer, på alle disse spørsmålene: Hvem, hvor, når og hva?

15 Det vesentlige innholdet: Les «Vil du bytte liv med meg?» (2007) av Haddy N’jie på side 438.

a Gruppearbeid: Studer påstandene nedenfor. Bli enige om en formulering som dekker innholdet i teksten. • Teksten handler om en gambisk kvinne som har utnyttet en mann for å komme til Spania. • Teksten handler om hvordan spanske menn utnytter kvinner fra Afrika. • Teksten handler om kvinneundertrykking i Afrika. • Teksten handler om kulturforskjeller mellom Norge og Afrika. • Teksten handler om urettferdig fordeling av godene i verden. • Teksten handler om norsk egoisme. b Hva kan hensikten med teksten være?

284

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


Forskjellen på en gjenfortelling og et referat er at mens hovedsaken i et referat er å få med det viktigste innholdet i en tekst, er en gjenfortelling også et forsøk på å lage en god fortelling med utgangspunkt i en tekst som allerede fins. En gjenfortelling kan være skriftlig eller muntlig, kort eller lang. Når du gjenforteller, kan du velge å legge vekt på noen få deler av teksten. Du kan også tilpasse gjenfortellingen til bestemte tilhørere.

16 Les et dikt eller en novelle, for eksempel «Når jeg sover, er jeg Messi» (2014) av

Levi Henriksen (tekstsamlingen, side 462) eller «Hjernen er alene» (1989) av Lars Lillo Stenberg (tekstsamlingen, side 388). Gjenfortell teksten med dine egne ord. Er det noen bestemte formuleringer fra teksten du vil ha med? Framgangsmåte: Les gjennom teksten, noter noen stikkord for hva du vil ha med (fem minutter). Skriv eller framfør gjenfortellingen etterpå.

På side 260 kan du lese om muntlig gjenfortelling. 

Kreative lese- og skriveoppdrag Les en novelle, for eksempel av Alexander Kielland, Cora Sandel, Kjell Askildsen eller noen andre. Oppgavene kan også knyttes til et roman- eller dramautdrag.

17 Velg ut en av personene i novellen. Skriv en Twitter-melding som om du var

denne fiktive personen. Husk å bruke maks 140 tegn. Oppgaven kan eventuelt utvides med å publisere dette på et felles nettsted og svare på andres Twittermeldinger i rollen som fiktiv person.

18 Kort ned hele novellen slik at den kan få plass i en Twitter-melding (140 tegn). Haiku-Metope Så underlig stranden ble, da vannet falt

Diktet «Haiku-Metope» (1977) av Jan Erik Vold kan leses som en forkortelse av «Metope» (1927) av Olaf Bull (side 341).

19 Skriv kortteksten på side 338 eller diktet på side 364 om til et dikt på tre linjer.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

285


Grafiske modeller Grafiske modeller er nyttige å bruke for å få oversikt over et fagstoff. En grafisk modell er en skjematisk framstilling eller en tegning med stikkord som visualiserer et fenomen, en teori eller en prosess. For eksempel bruker vi en tidslinje­modell når vi plasserer mange hendelser på en tidslinje. Når vi viser forbindelsen mellom personer med et slektstre, er det trestrukturen som er modell. Trestrukturen passer godt når vi vil skille mellom noe overordnet og noe underordnet. Forskjeller og likheter mellom to eller tre størrelser kan vises i et venndiagram, og ruteskjema kan brukes til å lage oversikt over personer, begreper eller hva det enn skal være. Nedenfor ser du noen eksempler på grafiske modeller:

Visualisere: gjøre synlig for eksempel med figur eller illustrasjon, kommer av lat. visus (syn)

Modell: her: skjematisk og forenklet framstilling av en prosess eller en teori, kommer av lat. modulus (mål, måle­ stokk)

Nøkkelord

Forskjeller/ særtrekk

Fellestrekk

Forskjeller/ særtrekk

Venndiagram

Ruteskjema

1350

1600

1700

Litterære perioder

Utenlandske forfattere og tekster

Holberg Erasmus Montanus Shakespeare Hamlet

Tidslinje

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

1800 Romantikken i Norge

Norske forfattere og tekster

286

Kjennetegn

Eksempel


20 Nedenfor finner du fire korte tekster. a Hvilken tekst passer til hvilken av de grafiske modellene? b Plasser opplysningene i tekstene inn i disse eller andre modeller. I Torstein heitte ein mann; han var son til Egil, son til Skallagrim, son til Kveldulv, ein herse frå Noreg. Mor til Torstein heitte Åsgerd Bjørnsdotter. Torstein budde på Borg i Borgarfjord. Kona hans var Jofrid, dotter til Gunnar Livsson. Ho hadde vore gift før med Torodd, og dotter deira var Hungerd. Ho og Torstein hadde sønene Skule, Kollsvein og Egil. Dottera heitte Helga. II Det var mange grunner til avkoloniseringen etter 1945. Kolonimaktene var svekket etter verdenskrigen. Brutaliteten i krigen fikk mange europeere til å miste troen på at de var et opphøyet folkeslag med rett til å sivilisere andre. Det var i tillegg kostbart å holde militærbaser og kontrollere kolonier rundt om i verden. Under verdenskrigen hadde mange asiater og afrikanere vært med på fransk og britisk side, og flere steder startet frigjøringsbevegelser. III Både Holt og Staalesen er forfattere. De skriver begge krim med handling lagt til en by, henholdsvis Oslo og Bergen. Mens Holts mest kjente etterforsker er en kvinne, Hanne Wilhelmsen, er Staalesens helt en mann, Varg Veum. Veum er detektiv, og Wilhelmsen jobber i politiet. Ingen av dem er gift, men Veum har en sønn. Wilhelmsen er lesbisk, og i noen bøker er hun samboer. IV I 1939 gikk Tyskland til angrep på Polen. Vinterkrigen mellom Finland og Sovjet pågikk fra 1939 til 1940. Norge ble invadert 9. april 1940. I 1941 invaderte Tyskland Sovjetunionen. Japanerne angrep Pearl Harbor samme år, og USA gikk med i krigen. I 1943 falt Mussolinis regime i Italia. De allierte styrkene gikk i land i Normandie i 1944. Tyskland kapitulerte i mai 1945, og i august ble det sluppet atombomber over Japan.

Begreps- og ordlæring: Definere og bruke Mye læring går ut på å lære nye ord og begreper. Å ha begrep for noe er å kjenne til hva som faller inn under begrepet. Vi kan ta et konkret eksempel. Begrepet «stol» omfatter både lenestol, pinnestol og trone, men ikke krakk eller sofa. To kjennetegn ved begrepet stol er nemlig at den har ryggstø, og at den er tenkt som sitteplass for én person. Dette er med andre ord to av stolens begrepskjennetegn. «Stol» er et ganske enkelt begrep, mens fagbegreper kan være langt mer kompliserte, slik som begreper for omfattende teorier og forestillinger, språklige fenomener og prosesser i naturen. I tillegg kan det være at begreper brukes og forstås forskjellig av forskjellige personer og i ulike situasjoner. Å kunne et ord eller et begrep er ikke bare å kunne definere det eller å forstå hva ordet betyr – du må også kunne bruke det. Begrepskunnskap er dessuten å kunne gi eksempler på det begrepet står for. En god øvelse når du skal lære nye ord, er å lage setninger eller små tekster der ordet brukes. Skriv gjerne flere setninger der du bruker ordet i ulike sammenhenger.

Begrep: idé, tanke, forestilling Definisjon: avgrensing, forklaring eller presisering av innholdet i et ord eller begrep

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

287


«

Word knowledge is world knowledge.

»

Her er to eksempler: 1 Begrep: sosiolekt Definisjon: talemål som er knyttet til en bestemt sosial gruppe Setninger: a Sosiolekten hans avslørte at han hørte hjemme på Oslos østkant. b I novellen «Karens jul» har politibetjenten og Karen ulike sosiolekter, og det gjør at vi kan plassere dem på forskjellige steder på den sosiale rangstigen. 2 Begrep: lingua franca Definisjon: felles hjelpespråk som personer med ulike språk bruker for å kommunisere Setninger: a At vi har et lingua franca, er avgjørende for globaliseringen, siden det er nødvendig å ha et felles språk for å forstå hverandre. b Engelsk fungerer ikke alltid godt som lingua franca i Paris fordi mange parisere ikke kan engelsk.

21 Finn på fantasifulle forklaringer på disse nonsens-ordene:

plutivisere, snakse, klot, bramor, tumluk, utfrakset, kataklopp, fliaklaps.

Eksempel på fantasiforklaring: En fliaklaps er en type klaps som blir slått på flia, som er området mellom øreflippen og halsen. Fliaklaps kan også kalles mislykket ørefik. Ordet ble oppfunnet på 1800-tallet av en mann som stadig bommet på øret og ga barna sine fliaklapser i stedet for ørefiker. I dag er fliaklaps mindre utbredt.

Forklaringen i dette eksemplet inneholder først en definisjon, så et annet ord for det samme fenomenet, så noe om når ordet eller fenomenet oppstod, og til slutt noe om situasjonen i dag. Har du mulighet for det, er det aller beste også å bruke nye ord du holder på å lære deg, i samtaler.

22 a Definer disse ordene: renessanse, paralysert, proporsjonalt, dialektikk, dialog, retorikk, inkompatibel, komparativ.

b Bruk minst tre av ordene i setninger. Regel: Setningen skal hjelpe deg med å huske innholdet.

23 Pararbeid: Improviser en samtale der dere skal bruke minst fem ord fra et emne dere arbeider med for tiden.

Eksempel: Bruk disse ordene fra «Norsk litteratur 1870–1900» (side 17–40): samtid, dramatikk, hanskemoral, naturalistisk, sceneanvisning, individets frihet, antihelt, helt, gjenkjennelige typer, titteskapsscene, skolevesenet, problemdrama, avsløringer, selvbiografisk, fortellerstil.

288

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


24 Ta for deg et avsnitt eller et kapittel i en lærebok, gjerne noe du har i lekse

denne uken. Finn fem sentrale ord i teksten. Definer ordene, og lag deretter setninger der du bruker dem, enten muntlig eller skriftlig.

En annen øvelse er å forsøke å putte bestemte fagord inn i en kort tekst. Her er et eksempel der ord er satt inn i et kjent eventyr på en litt humoristisk måte. De fagrelevante ordene er sosiolekt, knot og lingua franca: Det var en gang tre geitebukker som skulle til seters. – Kom, så går vi og gjør oss feite, sa den største bukken. – Det heter ikke feite, det heter fete, svarte den mellomste, for han hadde vært og spist gress på Kalfaret i Bergen og hadde fått en litt annen sosiolekt. – Din snobb! sa den store, mens han brummet i skjegget. – Slutt med knotet ditt, og kom igjen! Om litt kom de til en bru, og under brua bodde det et troll. Den minste bukken gikk over brua. – /€+m%! skrek trollet på et fremmed språk. – Jeg forstår ikke hva du sier! ropte den minste bukken med tynn stemme. – =}8€%$! skrek trollet, enda sintere. Den minste bukken gråt av skrekk. Men den mellomste bukken visste råd: – Dere må snakke på engelsk, det er lingua franca her, sa han. – Ok, sa trollet, selv om han ikke var god i engelsk. – Who is tripping on my bridge? skrek han.

25 Bruk så mange som mulig av disse ordene i en liten tekst: språkendring, importord, kebabnorsk, avløserord, fornorsking.

Innenfor et kunnskapsfelt er det alltid flere sentrale begreper. Jo flere begreper du kjenner og kan sette i forbindelse med hverandre, jo mer nyansert kunnskap har du. På Vg3 er for eksempel tekst og kultur på slutten av 1800-tallet et emne du skal vite noe om. Begrepet naturalisme i litteraturen kobles kanskje til Darwins utviklingslære, Zolas begrep om determinisme, osv. Når du leser en tekst fra 1890-tallet, vil du bli i stand til å oppfatte sider ved den som du trolig ikke ville ha sett dersom du ikke hadde hatt denne kunnskapen om begreper som er relevante i tekstens samtid. Å lære begreper innebærer å kunne: • definere begrepet • bruke begrepet i setninger og tekster • gi eksempler på hva som faller inn under begrepet • sette flere begreper innenfor samme område i forbindelse med hverandre

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

289


7 TEKSTSAMLING Ingen blir trist av å lese ordet trist. Ikkje glad av ordet glede heller. Eg er opptatt av språk, men tenker da på det som finst bak orda, det som ikkje har ord, i det rommet som oppstår der lesaren ser seg rundt. Ei god leseopplev­ ing er ein tekst du blir verande i, for å tenke og kjenne etter. Du må kjenne på eit tre for å vite kva det er. Marit Kaldhol

290

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Å lese tekster Tekstsamlingen inneholder tekster som er tilpasset lærestoffet på Vg3. Etter hver tekst finner du forslag til oppgaver. Her er noen forslag til spørsmål og arbeidsmåter som kan passe til nesten alle tekster. Velg selv hva som er relevant for teksttype, lesesituasjon, formål eller leseoppdrag.

Før du leser: • Tenk over: Hva er formålet med å lese denne teksten? Er det for eksempel å vurdere, diskutere, skrive en tolkning, presentere, referere eller framføre? Skal teksten sammenliknes med en annen tekst? Skal den gi kunnskaper om sjanger, forfatter eller tema? • Hvordan vil du gå fram når du leser? Vil du ta notater? Vil du punktlese, skumme, nærlese? Vil du lese høyt sammen med en medelev? • Hva slags tekst er det? Hvordan påvirker teksttypen måten du leser på? • Hvilke forventninger har du til teksten?

Underveis og etter lesing: • Legg merke til om du har forstått det du har lest. Hvis ikke, hva er det du ikke forstår? (Ord, setning, sammenheng, osv.) Hva vil du gjøre med det? • Hvilke lesestrategier bruker du? • Overvåk lesingen. Stopp og tenk, snakk eller noter. Hvordan venter du at teksten skal fortsette? Er det noe du reagerer på? • Hvordan vil du vurdere teksten? (God, dårlig, lett, vanskelig, rar, sær, sterk osv.)

Felles oppgaver til tekster  1 Reflekter over tittelen – før eller etter lesing.  2 Tenk over: Er det noe i teksten som vi ikke får entydige svar på? Hva?  3 Er bestemte verdier uttrykt i teksten? Hvilke? Hva blir framstilt positivt og negativt?  4 Formuler noen spørsmål til teksten som utgangspunkt for en diskusjon om den.  5 Hva er din mening om spørsmål teksten tar opp?  6 Hva vil du si er tekstens tema?  7 Hvordan er teksten bygd opp?  8 Dersom personer er med: Hvilket inntrykk har du av personen(e)? Begrunn.  9 Kommenter bruk av synsvinkel i teksten. Hvilken betydning har synsvinkelen? 10 Legg merke til påfallende eller viktige virkemidler. Hvilken virkning eller funksjon har de? 11 Argumenterende tekst: Hvordan overtaler teksten leseren? Finn hovedsynspunkt. Hvilke argumenter brukes? 12 Tekster fra eldre tider: Hvordan er teksten typisk for sin tid? Hva i teksten er aktuelt også i dag? 13 Lag et trelinjers sammendrag av den ytre handlingen eller hovedinnholdet. (Sammenlikn gjerne hverandres referater. Har dere tatt med det samme?) 14 Sjangertransponering: Skriv om til en annen sjanger. Hva skjer med meningsinnholdet i teksten? 15 Lag en pastisj. Det vil si: Bruk teksten eller deler av den som mønster for en ny tekst.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

291


Mellom romantikk og realisme 1850–1870 Camilla Collett Camilla Collett (1813–1895) debuterte i 1855 med Amtmannens døtre. Romanen regnes som Norges første tendensroman. Du kan lese mer om forfatteren og romanen på side 12.

Muttervits: tørrvittighet Idelig: stadig Øvet: praktiserte

292

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Amtmannens døtre (utdrag) I romanen Amtmannens døtre kritiserer Camilla Collett den oppdragelsen jentene fikk på 1800-tallet, og den rollen de ble tildelt. Hovedpersonen er Sophie, den yngste av døtrene i amtmannens hus. I dette utdraget skriver hun i dagboken sin like etter at søsteren Louise har giftet seg.

Ja, Louises skjebne har jeg tatt meg ganske annerledes nær. At hun kunne gjøre dette! Hvor jeg hatet denne Caspers … Han var yngre og smukkere enn Broch, hadde et såkalt «godt hode» og en slags muttervits som han idelig øvet: Men disse egenskaper tjente kun til å sette hans råhet og innbilskhet i et sterkere lys. Mor og mine voksne søstre behandlet han alltid plumpt og uærbødig, og han skammet seg ikke ved å innprente i Edvard den grunnsetning at alle kvinner var et slags underordnede vesener som ingen bedre behandling fortjente. Det bar ypperlige frukter; Edvard ble fra en ganske snill gutt mot oss søstre tyrannisk og uartig. Ikke dess mindre forelsket hr. Caspers seg i Louise og nedlot seg til å begjære hennes hånd. Aldri glemmer jeg den dag. Om morgenen hadde han skrevet et frierbrev. Ved bordet var alle tause. Louise så blussende ned på sin tallerken og rørte ikke sine yndlingsretter, som – jeg vet ikke om tilfeldig – var brakt på bordet den dagen. Mor så høytidelig ut, og da vi reiste oss fra bordet, hjalp Caspers henne å sette stolen bort. Om ettermiddagen talte mor om kvinnens bestemmelse og hva barn skylder sine foreldre. Jeg forsto da hva som var på ferde; jeg visste også hva Louise ville svare; jeg visste at hun elsket en annen. Hun hadde aldri sagt det; men jeg visste det likevel. Jeg var gått slik inn i denne stumme kjærlighet med henne at den var blitt liksom min egen. Jeg skiftet farge liksom hun ved hans navn, skjønt jeg aldri hadde sett ham. Natten efter denne høytidelige dag våknet jeg ved at hun lå og undertrykte sin hulken. «Er du våken, Sophie?» spurte hun. Har hun villet åpne meg sitt hjerte, eller var det av frykt for å røpe det? Jeg trodde det siste og lot som jeg sov. Men da det ble stille, sto jeg opp og listet meg bort til hennes seng. Hun sov. Her satt jeg til den lyse morgen; jeg torde ikke forlate min post, jeg måtte overbevise meg om at hun sov trygt, som om jeg kunne skjerme hennes søvn. Dagen etter ble det forkynt at hun var forlovet med Caspers. Da snek jeg meg ut av stuen, for nedover engene og skjulte meg i det tykkeste av skogen. Her gråt jeg bitterlig. […]


Når jeg så Caspers vise Louise kjærtegn, forekom det meg at hun led en offentlig beskjemmelse. Jeg kunne ikke tåle det; jeg ble opprørt på min stakkars søsters vegne; jeg kunne ikke holde det ut inne i huset, men skjulte meg i skogen og i grotten. […] Imidlertid nærmet seg den fryktelige dag da Louise skulle vies til Caspers. Jeg trodde bestandig at himmelen ville la det skje et underverk for å forhindre det. Det skjedde intet underverk, uten at det skulle være at Louise var forunderlig fattet. Det smertet meg mer enn det gledet meg. Enten jeg ville eller ikke, måtte jeg være med i kirken. Her så jeg Louise stå for alteret med den mannen som hun verken elsket eller aktet, og som siden har gjort henne så grenseløst ulykkelig. Men etter høytideligheten, da ingen spurte etter meg, ilte jeg ned til grotten. Siden Louises forlovelse hadde jeg neppe sett min dukke Louise. For siste gang tok jeg henne fram. Jeg talte ikke mer til henne, for hun var jo død. Hun skulle, hun måtte være død. En slik nedverdigelse torde hun ikke overleve. Og så tok jeg da den lille døde og iførte henne hvite klær, la henne i kisten og satte den inn i det dypeste av nisjen. Seks små vokslys brant i malte tinnstaker, og likesom de gamle skrinla sine døde med alle deres jordiske skatter, tok jeg hennes klær og kostbarheter og alt mitt leketøy og gjemte der inne. Da alt var i orden, kysset jeg henne og gråt så oppriktige tårer over henne som om det kunne ha vært min søster. Deretter murte jeg åpningen helt til med leire og steiner, og et nytt lag jord og mose skjulte aldeles sporene. Hva som her var gjemt, skulle aldri, aldri mer komme for dagens lys. Jeg følte at jeg murte min barndom inn med det samme. Utmattet på legeme og sjel kom jeg hjem og snek meg opp på mitt værelse. […] Og det er sant at hermed endte min barndom og et nytt avsnitt av mitt liv begynte. Den tomhet, den ensomhet som inntrådte i vårt hus etter at begge mine søstre hadde forlatt det, var også vel skikket til å nære den triste retning mine tanker hadde tatt. Mor hadde nok hatt alvorlige kamper med dem å bestå før enn de føyde seg. Hun trodde at det derfor var nyttig i tide å bearbeide sine andre døtre for om mulig å forebygge hos dem hva hun kalte «romangriller». Så hørte jeg da i rene, tørre ord uttale hva jeg med skrekk hadde ant, at det nesten aldri faller i en kvinnes lodd å ekte den hun elsker; og likevel er det hennes bestemmelse å ekte noen da den ugifte stand er den aller sørgeligste. «I denne henseende er dere alle prinsesser,» sa hun. Jeg svimlet mellom disse tilstandene … Å giftes bort uten noen tilbøyelighet, å slynges slik ved en dunkel makt viljeløs og likevel frivillig inn i en ganske annen, uelsket tilværelse! Og hvis man nå elsket en annen? … Arme Louise! … O Gud, la meg ikke elske som hun! … Uttørk denne kilde i min sjel! … La meg unngå skjebnen! Jeg vil leve alene – alene til mitt livs ende, aldri elske, aldri ekte noen. Denne barnlige bønn var kanskje latterlig; men ennå kan jeg ikke le av den. […] Den enslige stand begynte å få en slags hellig betydning for meg. Undertiden var den likevel visst en sterk, fri sjels eget valg. Når jeg kom sammen med de gamle jomfruene i bygden, iakttok jeg dem med spent interesse. Akk, de var lite skikket til å gjøre ideen vakker eller oppbyggende.

Den enslige stand: å være ugift

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

293


Pertentlig: korrekt Bornert: trangsynt Danaider: greske nymfer som drepte ektemennene på bryllupsnatten. Til straff måtte de bære vann til et kar som aldri ble fullt

Hvilket øde liv! Deres tanker og anskuelser om enhver ting, hvor pertentlig bornerte, hvor forsteinet! Hvor ynkverdige deres beskjeftigelser! Gamle jomfru Møllerup har i de siste ti år uavlatelig strikket på en strømpe og rekket den opp igjen, og denne straff som minner forferdelig om danaidenes, har hun pådratt seg, sier mor, fordi hun var dårlig nok til å avslå noen gode tilbud «for en grilles skyld». En gammel kone som går i barndommen, kan kanskje utfylle sitt liv med å strikke, strikke evinnelig, men tro om hun ville rekke opp igjen? Jeg tror det ikke … hun har vel hatt barn … Over alle disse enslige, forlatte vesener det samme preg, jeg vet ikke av hva … av en gammel jomfru. O Gud, kunne ikke denne tilværelsen gjøres vakrere? Lær meg det, lær meg å bære, å fylle den! Jeg vil lese, jeg vil lære, jeg vil arbeide natt og dag. Den gang hadde jeg alt lest mye, men overflatisk og uten noe valg. Det var ting som mer slappet enn beriket min sjel. Men selv ved et bedre valg savnet jeg hovedbetingelsene for å forstå og tilegne meg det leste: Jeg manglet kunnskaper. En glødende iver for å lære noe grep meg. Under den forrige lærer, hr. Caspers, hadde jeg holdt tritt med Edvard, det vil si jeg hadde gjennomgått de første utdrag av de alminnelige skolebøkene. Nå begynte mine selvstudier; jeg leste sent og tidlig; jo mer jeg kom inn i det, jo mer vokste interessen. Men jeg skjulte mine bøker like forskrekket som Amalie sine romaner. Slik holdt jeg hemmelig tritt med Edvard inntil jeg var kommet forbi ham. En dag ba jeg ham så vakkert å låne meg et botanisk verk som jeg visste han hadde i sin reol; jeg ville bare se bildene, sa jeg. Men han ytret hånlig: «Du behøver ikke å anstrenge deg med å lære noe slikt; Caspers sier at fruentimmer bare er skapt til å styre huset for mennene, og at man burde sette alle lærde damer i dårekisten.» Det ga likevel ikke min lærelyst noe støt. «Det er ikke for mennenes skyld, det er for min egen jeg lærer.» Fra Amtmannens døtre (1855)

Oppgaver 1 Hvorfor blir Sophie ulykkelig over søsterens forlovelse og giftermål med Caspers? 2 Sophies mor sier et sted i romanen at kvinnenes «bestemmelse er å giftes, ikke å bli lykkelige». Kommenter utsagnet. Er en slik innstilling forståelig? 3 Hvordan forstår du det Sophie gjør i grotten etter at søsteren er gift? 4 Hva har kvinnene å velge mellom, ifølge dette tekstutdraget? 5 På hvilken måte kan Amtmannens døtre kalles en tendensroman? Finn mer stoff om boka, og lag et innlegg i klassen om dette spørsmålet.

294

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Madame Bovary (utdrag) Romanen handler om Emma som har lest mange romantiske bøker og synes at livet med ektemannen Charles er uutholdelig kjedelig. Hun forsøker å gjøre noe med dette ved å ta seg elskere og bruke penger. Da Madame Bovary kom ut, ble romanen straks anerkjent, men det ble også reist tiltale mot den. Boka ble blant annet kritisert for å mangle en tydelig moralsk fordømmelse av Emmas handle­ måte. I dette utdraget møter vi Emma sammen med rundbrenneren Rudolphe, som har tatt henne med på en ridetur i skogen.

– Åh, la oss bli litt til! sa Rudolphe. – La oss vente litt til! Han trakk henne med seg bort til en liten dam hvor andematen bredte et grønt teppe over bølgene. Visne vannliljer lå urørlige mellom sivstråene. Da de hørte skrittene deres i gresset, hoppet froskene ut i vannet og gjemte seg. – Det er galt av meg, det er galt av meg. Jeg er så dum som hører på Dem. – Hvorfor? … Emma! Emma! – Åh, Rudolphe! sa hun sakte og lente seg mot skulderen hans. Ridekjolen hektet seg fast i fløyelsfrakken, hun strakte den hvite halsen bakover, den svulmet under hennes sukk, og uten motstand, gråtende og med sitrende spenning gjemte hun ansiktet og gav etter. Skyggene ble lange, den lave solen sendte lange stråler gjennom grenene og blendet henne. I løvverket eller på bakken stod det lysende flekker som skalv omkring henne som kolibrier som mistet fjærene i flukten. Stillheten hersket overalt, trærne åndet mildt og stille, hun kjente hjertet banke i kroppen og blodet som fløt som melk. Fra de fjerne åser langt bortenfor skogen hørte hun et rop, det var svakt, men gjennomtrengende, hun lyttet taust til den dvelende stemmen som lød som musikk for hennes oppspilte og skjelvende nerver. Med en sigar mellom tennene reparerte Rudolphe en tøyle med lommekniven sin. De tok den samme veien tilbake til Yonville. De så sporene etter hestene ved siden av hverandre, de så de samme busker og de samme steiner i gresset. Intet omkring dem hadde forandret seg, og likevel følte hun noe som var merkeligere enn om fjellene hadde flyttet seg. Iblant lente Rudolphe seg over henne og tok hånden hennes for å kysse den. Hvor vakker hun var til hest! Hun var høyreist og slank, med kneet mot hestens manke og litt rød i kinnene, farget av luften og den røde kveldssol. Da hun red inn i Yonville, lot hun hesten danse bortover gatesteinene. De så på henne gjennom vinduene. Ved middagen syntes hennes mann at hun så bedre ut, men hun lot som om hun ikke hørte ham da han ville vite hvordan det hadde gått med rideturen. Hun satt med albuene på bordet mellom de to brennende lysene. – Emma! sa han. – Hva? – Jeg var innom M. Alexandre i dag, han har en gammel hoppe som er ganske pen ennå, den er bare litt skadet i knærne, jeg er sikker på at for hundre franc … Han tilføyde:

Gustave Flaubert Gustave Flaubert (1821–1880) var en fransk forfatter. En tema­ tikk som går igjen i forfatterska­ pet, er misforholdet mellom drømmer og virkelighet. Kjente verk er Hjertets skole (1869) og den satiriske romanen Bouvard og Pécuchet (1881), men mest berømt er debut­ romanen Madame Bovary (1857), en forløper for europeisk realisme. Du kan lese mer om Flaubert og denne romanen på side 24.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

295


– … og da jeg tenkte at det kanskje ville passe fint for deg, holdt jeg den tilbake … jeg kjøpte den … Gjorde jeg riktig? Svar meg på det. Hun beveget hodet som tegn på at hun var enig, og et kvarter etterpå sa hun: – Skal du ut i kveld? – Ja. Hvordan det? – Nei, det var ingenting. Og så snart hun var kvitt Charles, gikk hun opp på rommet sitt og stengte seg inne. Først kjente hun det som en bevisstløshet, hun så trærne, veiene, grøftene og Rudolphe, hun følte enda favntaket hans og hørte bladene som raslet og sivet som vislet. Men da hun oppdaget seg selv i speilet, ble hun forbauset over sitt ansikt. Aldri hadde hun hatt så store og mørke øyne, heller ikke hadde de vært så dype som nå. Et vagt, forklarende lys lå over hele hennes person og forandret henne totalt. Hun gjentok for seg selv: «Jeg har en elsker! Jeg har en elsker!» Hun frydet seg over denne tanke som om hun hadde fått en ny pubertet. Endelig skulle hun få nyte disse gleder som ble tilbudt, denne lykkens feber som hun hadde higet etter. Hun steg opp i noe fantastisk hvor alt var lidenskap, ekstase, henrykkelse, en blå uendelighet hvelvet seg over henne, ekstasens høydepunkter gnistret for hennes indre, dagliglivet så hun bare i det fjerne, langt nede i skyggen og mellom lykkens store høydedrag. Hun mintes heltinnene i de bøker hun hadde lest, og med en følelse av nært slektskap hørte hun sangen fra disse utro kvinner som liflig musikk for sine ører. Hun ble selv en del av denne fantasiverden og virkeliggjorde sin ungdoms drøm om å være den elskende kvinne. Dessuten tilfredsstilte hun sin hevnlyst. Hadde hun ikke lidd nok? Men nå triumferte hun, og den lenge undertrykte kjærlighet brøt nå fram med veldig kraft og intensitet. Hun nøt det uten anger, uten uro og uten bekymring. Fra Madame Bovary (1857)

Oppgaver 1 Hvilket førsteinntrykk får du av personene Rudolphe, Emma og Charles og forholdet mellom dem? 2 I dette utdraget skifter fortellesynsvinkelen flere ganger. Studer hvordan, og kommenter virkningen av synsvinkelskiftene. 3 Hvem får du som leser mest sympati med? Begrunn svaret. 4 Les om kjennetegn på realisme på side 21. Hvilke realistiske kjennetegn passer på dette romanutdraget?

296

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Ferdaminne frå sommaren 1860 (utdrag) Frå byen det berer. Eg lyfter på hatt. Gud veit no den dagen når dit eg kjem att. Far vel, hovudstaden! i deg var det best: der fann eg dei beste, der lærte eg mest. Lat sjå du som alltid på folk helder styr! for du er den karen som temja kan dyr. Men ufrisk i varmen eg alltid deg fann. Du er liksom tanken, du elder din mann.

Aasmund Olavsson Vinje Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870) var utdanna jurist, men er kjent som journalist og forfattar. I åra 1858–1870 gav han ut sitt eige blad Dølen. Han var påverka av Holbergs epistlar, men skrivestilen var svært original, ofte overrask­ ande og provoserande, og han blir rekna som ein av grunn­ leggarane av norsk sakprosa og essayistikk. Du kan lese meir om Vinje og reiseskildringa Ferdaminne frå sommaren 1860 på side 15.

Å elde: gjere gammal

Og derfor til fjells vil eg draga som døl, og kjenningar finna og gløyma meg sjølv. Mange meiner at å aka på jarnvegen er leitt og keitt og alltid likt seg sjølv; men eg som er lei av trøttkøyrde øyker og skranglekjerrer, eg finn det som eit dikt å fara så fort og sjå tre og steinar og tuver og alt som i vegen kan koma, å syna seg fram i ein augneblink, og atter renna frå oss som skremde fuglar, og så høyra eimvogna frøsa som ein annan hest og få mat og drykk av kol og vatn. Det er same drivkraft som i hesten og meg og deg, berre på ein litt annan måte, så det no ikkje er verdt å tala om leie og keie drivverk og slikt noko, liksom det berre skulle vera kol og vatn og eld og malm. «Det er ei livsens ånd i hjulom,» som profeten talar om. Det er mannetanken som her på skaparvis har blåsi liv i nosa på jordklumpen, og gjort kol og vatn og eld og malm til tenaren sin; derfor skrik og frøser i fugleflog denne tenaren under svepeslaget av vår ånd, og vi sit på vår sigervogn stoltare enn dei romerske sigerherrar, og tarv ikkje som dei ha ein narrekledd mann bak på vogna som ropar til manngarden på båe sider av sigerskeidet: «Kom i hug, store mann, at du må døy!» Og så rullar vi fram mot opplysnings og jordodlings smilande land; for det var sant det som franskmannen Condorcet alt åtti år sidan sa: «Her vil med alt vårt strev vera villmannskap i livet, til dess vi har lagt under oss all naturkraft, så vi får henne til å gjera for oss det tyngste og grøvste arbeid, så berre vi går og ser etter som oppsynsmenn.»

Jarnvegen: jernbanen Keitt: kjedeleg Trøttkøyrde øyker: utslitne hestar Eimvogna: damplokomotivet

Mannetanken: menneskjeånda Nosa: nasen

Jordodling: jorddyrking Condorcet: opplysningsfilosofen Antoine Condorcet

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

297


Det går dei fleste som meg, at dei slit bort sin beste ungdomsmerg med å vera hestar, og det endå tidt på ting som jamvel hesten er for god til. «Svarten» er som eg kvad då jarnvegen vart opna: […] «Han vegen ikkje væter med sveittens fløymde å; til lasset han ‘kje græter som husbond lesser på.»

Å: elv

Og så ser vi all den oppdyrking av moar og myrar og alle dei hyggelege hus ikring denne vegen som ein gong vil slengja seg fram berre mellom bølgjande åkrar og blømande enger. […] Framhug: optimisme

Tev: lukt

Vigvollen: kampplassen

Kytord: skrytord, ros

Lars Tønsaker: gardbrukar og stortingsmann frå Eidsvoll

Fåfengde: forfengelege

298

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Nei, jarnvegen er rik på tanke og framhug frå kvar side han vert sedd. Han er ikkje lyft opp frå jorda, men går som all sann dikting gjennom det levande liv, og strår blomar rundt ikring seg. Og Eidsvoll vart liksom ikkje Eidsvoll før denne vegen kom. Fridomen gagnar lite i armodsdomen. Og all den køyring måtte attåt armod skapa råskap, for hestehalen er inkje godt nåbuskap; han smittar, og derfor har eg alltid kjent at hestehandlaren og køyraren liksom har ein liten tev etter hestehalen i tale og åtferd. Beint bortanfor stoppestaden i Eidsvoll der aust under bakkane ligg nokre gamle gravhaugar, som Henrik Wergeland fekk i stand eit lag på for bygdefolket. Der drakk dei så dei låg ikring på den gamle vigvollen etter alle kjempetalar og alt det fylleståk. Eg gjekk der kring og tenkte: «Det eine var etter det andre på si villmannsvis; men det var i stilen av den tids nordmannskap som mest heldt seg til det utvertes og til kytord om «fjellets son» og «Norafjell» og «bonden med kufta blå som fjordane sine». Det måtte vel til, dette utanpåhengde også, før det indre kunne koma. Men underleg var det heller ikkje at folk som på den tid såg meir etter ein indre og sannare nordmannskap, førte strid mot slikt leven. Eg ville heller ha gjort eit lag for dei som kunne dyrka opp desse gode jorde i dette vene landet, enn for dei som gjorde alt til å leggja det øyde. Hjå gode gamle stortingsmann Lars Tønsaker såg eg det sølvstaupet som Henrik Wergeland gav til Eidsvollgjeld som eit avminne etter seg til riksskipnaden som vart gjeven der. Det var vel gjort å gjeva slikt til Eidsvoll; men påskrifta og følgjebrevet som til æveleg tid skulle følgja med staupet, var liksom at det skulle vera noko stort og minneverdig at just han gav dette. Eg måtte smila åt den gode diktarens fåfengd og store tanke om seg sjølv på sottesenga. […] Ja, ja, vi er alle meir eller mindre så fåfengde, at vi trur oss umissande. Men til all lykke er det så at


om store menn dei falla frå, som gras om vår vi nye få. Den eine mann er tidt ein tolk, men tanken eig det heile folk. Er tanken god, han lever då, for det om mannen døyr ifrå. Og kjem for det han bort eit bel, han betre atter koma vil. Som verda gjekk før vi kom til, så etter oss ho ganga vil. Den største mann, det stolte syn mot folkets sol er som eit lyn. Når det er mørkt, det lyser bjart, men blinkar bort, og alt er – svart. – Med desse tankane for eg opp igjennom bakkane til skogen mot Odalen og snudde meg ikring alt som tidast og såg tilbake ned på det fagre og rike Eidsvoll og oppetter Vorma mot Mjøsa og nedetter mot det grasgode land og den kornvisse jord i det store Nesgjeldet. Det er eit land med ei stor framtid, og det går både fort og vel til opplysning og makt. Eg stod liksom på den øvste fjøla av den smale midten på denne kornbingen for landet og såg nord og sør til båe endane. […] Frå Ferdaminne frå sommaren 1860, skoleutgåve (1959)

Oppgåver 1 Kva syn har Vinje på tekniske nyvinningar som jernbane og moderniseringa av landet? 2 Teksten høyrer til perioden «poetisk realisme». På kva måte er teksten poetisk, og korleis er han realistisk? 3 Vinje kritiserte ofte den nasjonalromantiske dyrkinga av Eidsvollsverket og det norske. Korleis kjem denne kritikken til uttrykk i denne teksten? 4 Kva haldning har Vinje til Wergeland og romantikkens dyrking av diktaren som geni?

Den dag kjem aldri Den dag kjem aldri at eg deg gløymer, for om eg søver, eg om deg drøymer. Om natt og dag er du like nær, og best eg ser deg når mørkt det er. Du leikar kringom meg der eg vankar, eg høyrer deg når mitt hjarta bankar. Du støtt meg følgjer på ferdi mi, som skuggen gjeng etter soli si. Når nokon kjem og i klinka rykkjer, d’er du som kjem inn til meg, eg tykkjer; eg sprett frå stolen og vil meg te, men snart eg sig atter ende ned.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

299


Når vinden lint uti lauvet ruslar, eg trur d’er du som gjeng der og tuslar; når somt der borte eg ser seg snu, eg kvekk og trur det må vera du. I kvar som gjeng og som rid og køyrer, d’er deg eg ser, deg i alt eg høyrer: i song og fløyte- og felelåt, men endå best i min eigen gråt.

Frå Storegut (1866)

Oppgåver 1 «Eg» i diktet talar til eit «du». Korleis opplever du forholdet mellom «eg» og «du»? 2 Dette diktet er laga etter mønster av folkevisesjangeren nystev (for eksempel «Å, Ola, Ola, min eigen unge» i Vg2-boka). Finn stoff om nystev og beskriv rimmønster og versemål i dette diktet. 3 Gå saman i grupper på to eller tre og prøv å synge diktet. 4 Fleire visesongarar frå vår tid har framført «Den dag kjem aldri». Finn døme på slike songversjonar og presenter for klassen.

Ivar Aasen Ivar Aasen (1813–1896) var språkforskar og forfattar; mest kjend som grunnleggar av nynorsk skriftspråk. Diktsam­ linga Symra kom i 1863. Der stod blant anna den populære songen «Millom bakkar og berg utmed havet». Les meir om Aasen på side 14.

Tjon: skade, skam Vara: vakte, passe

Når du mest må strida Når du mest må strida stødt med harm og kvida, og du tykkjer alt gjeng ut på tjon. Nettupp då du, nettupp då du, skal du gjera deg di største von. Men når stormen kviler og di lukka smiler, og du tykkjer allting gjenger best. Nettupp då du, nettupp då du, skal du vara deg som mest.

Frå Olav H. Rue: Ivar Aasens beste (1991)

Oppgåver 1 Ofte kjem folkeleg visdom og erfaring til uttrykk i Aasens dikt. a Kva for lærdommar kan ein lese ut av dei to strofene i «Når du mest må strida»? b Prøv om du kan omformulere desse strofene til ordtak. 2 Korleis vil du formulere temaet i diktet?

300

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Saknad Eg veit so vel det finst ein skatt, som vel eg hava måtte; og ingen mann det vilde skadt, um eg den skatten åtte. Og fann eg den, var allting vel; eg skulde vera rik og sæl. Men aldri veit eg grunnen, der han skal verda funnen. Eg veit so vel det finst ein stad, kan henda nær ved sida, der visst eg skulde verta glad og gløyma burt all kvida. Og kom eg der, so fekk eg nå den ting som mest eg sakna må. Men det er heile skaden: eg finner aldri staden.

Kvida: sorg, smerte

Barm: bryst, bringe

Eg veit so vel det finst ein barm med same kjensla inne, med same hug og same harm og same von og minne. Og fann eg den, vart allting rett, og livet skulde skrida lett. Men det er verst å minnast: me skulo aldri finnast.

Skrida: gå framover

Symra (1863), frå Olav H. Rue: Ivar Aasens beste (1991)

Skulo: fleirtal av hjelpeverbet «skulle»

Oppgåver 1 Kva for «skatt» er det forfattaren skriv om i «Saknad»? Grunngi tolkinga di i teksten. 2 Dette diktet blir ofte tolka biografisk, som uttrykk for Ivar Aasens personlege livssituasjon. Finn du ein slik lesemåte relevant?

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

301


Realisme, naturalisme og nyromantikk 1870–1890 Alexander L. Kielland Alexander L. Kielland (1849– 1906) var gjennom romanene sine en av frontfigurene i den realistiske tendensdiktningen på 1880-tallet. Noen av de viktigste romanene hans er Garman & Worse (1880), som handler om motsetning mellom rikdom og fattigdom, og Gift (1883), som er et angrep på latinskolen. Les mer om Kielland på side 29.

302

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

En middag Der var stor middag hos grossereren. Amtmannen hadde holdt en tale for den hjemkomne student – husets eldste sønn, og grossereren hadde svart med en tale for amtmannen; for så vidt var alt godt og vel. Og dog kunne man se at det var noe som foruroliget verten. Han svarte bakvendt, helte rhinskvin i portvin og forrådte på alle måter at hans ånd var fraværende. Han funderte nemlig på en tale, en tale utenfor de reglementerte, og det var noe meget merkelig; for grossereren var ingen taler, og – hva der var enda merkeligere, han visste det selv. Da han derfor nu langt ute i måltidet slo til lyd og sa at det lå ham noe på hjerte som han måtte få uttale, merket alle straks at noe usedvanlig forestod. Der ble plutselig så stille ved bordet at man hørte den livlige passiar fra damene, som efter norsk skikk spiste i de tilstøtende værelser. Endelig nådde også tausheten dem, de trengte seg sammen i døren for å høre. Bare vertinnen holdt seg tilbake, idet hun sendte sin mann et bekymret blikk. «Akk, Herregud!» sukket hun halvhøyt, «nu går det visst galt for ham. Han har jo holdt alle sine taler, hva er det nu han vil.» Og det begynte heller ikke godt. Taleren stammet, kremtet og forvillet seg mellom de alminnelige skåltalevendinger: «Jeg vil ikke unnlate å – hæ – det er meg en trang å uttale at, at – det vil si, jeg ville be mine herrer være meg behjelpelig med å –» Mine herrer satt og stirret ned i glasset, rede til å tømme det ved den minste antydning til en konklusjon. Men det kom ingen. Derimot kom taleren seg. For der lå ham virkelig noe på hjerte. Gleden og stoltheten over sønnen, som var kommet hjem frisk og sunn efter en respektabel eksamen, amtmannens smigrende tale, maten, vinen, den festlige stemning, – men dog først og sist hans uskrømtede fryd over den førstefødte la ham ordene i munnen. Og da han først var kommet over de fatale innledningsfraser, gikk det mere og mere flytende. Det var en skål for ungdommen. Taleren dvelte ved ansvaret likeoverfor barna, ved de mange sorger, men også de mange gleder foreldrene har av dem. Han måtte stundom tale hurtig, for ikke å bli rørt; for han følte hva han sa. Og da han så kom til de voksne barn, da han tenkte seg den kjære sønn som associé i forretningen, barnebarn og så videre, fikk hans ord et sving av


veltalenhet som forbauset alle tilhørerne; og det var hjertelig bifall som hilste slutningen. «For – mine herrer! det er i disse barn vi liksom fortsetter vår tilværelse. Vi efterlater dem ikke blott vårt navn, men også vårt arbeide. Og vi efterlater dem dette, ikke forat de ørkesløse skulle nyte dets frukter, men forat de skulle fortsette det, utvide det, ja – gjøre det meget bedre enn deres fedre formådde. Ti det er vårt håp at den unge generasjon må tilegne seg fruktene av tidens arbeide, må befries for mange av de fordommer som har formørket fortiden og til dels nutiden, og vi ville ønske, – idet vi drikker ungdommens skål –, at den gående stadig fremad må bli sine fedre verdig, – la oss si det! – vokse dem over hodet. Og kun når vi vet at vi efterlater slektens arbeide i dyktigere hender, kunne vi rolig imøtese den tid da vi skulle forlate vårt dagsverk, og da kunne vi trygt stole på en lys og hederfull fremtid for vårt kjære fedreland. Skål for ungdommen!» Vertinnen, som var trådt nærmere da hun hørte at det gikk godt, var rørt og stolt over sin mann, hele selskapet var i en opplivet stemning; men mest av alle gledet studenten seg. Han hadde hatt liksom en liten frykt for faren, hvis strengt patriarkalske grunnsetninger han kjente. Nu hørte han jo at den gamle var ytterst liberal mot ungdommen, og han gledet seg rett til å få tale med ham om alvorlige ting. Men foreløbig var der bare tale om spas, idet der i anledning av skålen utspant seg en av disse interessante tischreden om hvem som egentlig var ung og hvem gammel. Efterat man var kommet til det vittige resultat at de eldste i virkeligheten var de yngste, gikk man til dessertbordet, som var servert inne hos damene. Men hvor galante enn herrene – især av den gamle skole – er mot det smukke kjønn, formår dog hverken kvinnelig elskverdighet eller den mest utsøkte dessert å stanse dem lenge på deres vei til røkeværelset. Og snart forkynte den første sigarduft, som er en så stor nytelse for røkere, at den prosess var begynt som har skaffet våre damer ros for å være ganske innrøkte. Studenten og et par andre unge herrer forble en stund blant de unge damer – under streng bevoktning av de eldre –; men litt efter litt oppsluktes også de av den grå sky som betegnet den vei fedrene hadde tatt. Her i røkeværelset førtes en meget livlig samtale om et eller annet sosialpolitisk emne. Verten hadde ordet og støttet sin oppfatning med en del «historiske fakta», som imidlertid var aldeles uefterrettelige. – Hans motstander – overrettssakføreren – satt just og gledet seg til å gjendrive disse faktiske uriktigheter, da studenten trådte inn. Han kom nettopp tidsnok til å høre farens bommert, og i sin festlige stemning, i sin glede over den nye oppfatning av faren han hadde fått efter skåltalen, sa han muntert og likefrem: «Nei, unnskyld far! deri tar du feil. Det forholder seg slett ikke som du sier – tvert imot.» –

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

303


Lenger kom han ikke; for faren slo ham leende på skulderen: «Ei, ei! vil også du med aviser skjemte! – du må ellers ikke forstyrre oss, vi er i en alvorlig diskusjon.» Sønnen hørte en irriterende fnisen ut av den grå sky; dertilmed ble han opphisset ved det hånlige i at hans innblanding skulle ansees som en forstyrrelse i en alvorlig samtale. Han ga derfor et temmelig skarpt svar. Faren, som straks merket tonen, skiftet med en gang uttrykk: «Er det ditt alvor at du vil komme her og si at din far står og vrøvler?» «Det har jeg ikke sagt; jeg mente bare at du tar feil –» – «Ordene kan det være det samme med; men meningen var der,» sa grossereren, som begynte å bli vred. For han hørte en herre si til sin sidemann: «Det skulle bare ha vært i min fars tid.» Nu tok det ene ord det annet, og situasjonen ble ytterst pinlig. Fruen, som alltid hadde et øre med herrenes samtale, da hun kjente sin manns heftighet, kom straks hen i døren: «Hva er det? – adjunkt Hansen!» «Deres sønn har forløpet seg en smule,» svarte denne. «Mot sin egen far! Herregud – han må ha drukket for meget. Kjære Hansen! se til å få ham ut.» Adjunkten, som var mere velvillig enn diplomatisk og som dessuten – hvilket er sjeldnere enn man tror ved en gammel lærer – var avholdt av sine forrige disipler, gikk hen og tok studenten uten videre under armen: «Kom skal vi to gå oss en tur i haven.» Den unge mann vendte seg heftig; men da han så at det var den gamle lærer, og da han på samme tid fikk et bønnlig, bekymret blikk fra moren, lot han seg uten motstand føre bort. I døren hørte han sakføreren, som han aldri hadde kunnet fordra, si noe om egget som ville lære hønen å verpe, hvilken vittighet ble mottatt med stormende latter. Det gikk et rykk i ham; men adjunkten holdt godt fast, og ut kom de. – Det varte lenge innen den gamle lærer kunne få ham så vidt beroliget at han ble mottagelig for reson. Skuffelsen og den bitre fornemmelsen av å være blitt uens med faren, og ikke minst det krenkende i å være blitt behandlet som gutt i så manges nærværelse – måtte få rase ut en stund. Men til slutt ble han rolig, satte seg hos sin gamle venn, og denne forklarte ham nu at det måtte være støtende for en eldre mann å la seg vise til rette av et ganske ungt menneske. «Ja, men jeg hadde rett!» sa studenten vel for tyvende gang. «Godt, godt! men allikevel må du ikke gi deg mine av å ville være klokere enn din egen far.» «Men far sa jo selv at han ville ha det så!» «Hva behager? når har din far sagt det?» – Adjunkten begynte nesten å tro at vinen var gått den unge herre til hodet. «Ved bordet – i talen!» ropte denne.

304

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


«Ved bordet – ja! i talen – ja! Men ser du; det er en helt annen sak. Slikt lar seg vel si – især i en tale; men det er aldeles ikke meningen at det skal gjennomføres i praksis. Nei, tro du meg – gutten min! jeg er gammel, jeg kjenner menneskene. Det må nu en gang gå således til i verden; vi er ikke annerledes. I ungdommen har man et eget syn på livet, men unge mann! det er ikke det rette. Først når man er kommet til ro i en fremrykket alder, ser man forholdene i det sanne lys. Og – nu vil jeg si deg noe, som du trygt kan stole på. Når du kommer i din fars år og stilling, vil dine anskuelser bli ganske de samme som hans nu er, og du vil likesom han bestrebe deg for å hevde dem og innprente dem hos dine barn.» «Nei aldri! det sverger jeg,» ropte det unge menneske, idet han sprang opp. Og nu talte han i glødende ord om at for ham skulle rett alltid være rett, respekt for sannheten, hvorfra den så kom, respekt for ungdommen og så videre; – kort sagt, han talte som håpefulle ynglinger pleier å tale efter en god middag og en sterk sinnsbevegelse. Han var smukk der han stod med aftensolen over det blonde hår og det begeistrede ansikt vendt oppad. Det var i hele hans skikkelse og i hans ord noe henrivende, overbevisende, som ikke kunne unnlate å gjøre virkning; – det vil da si om noen annen enn adjunkten hadde sett og hørt ham. For på ham gjorde det ingen som helst virkning; han var jo gammel. Det skuespill han i dag hadde vært vitne til, hadde han sett mange ganger. Han hadde selv suksessivt spilt begge hovedrollene; han hadde sett mange debutanter som studenten og mange gamle skuespillere som grossereren. Derfor rystet han på sitt ærverdige hode og sa for seg selv: «Ja, ja! det er alt sammen godt nok. Men se kun til, jeg får dog rett: han der blir akkurat som vi andre.» Og adjunkten fikk rett. Fra Novelletter (1879)

Oppgaver 1 Motsetningsparene fattig/rik, ung/gammel og falskhet/trofasthet kjennetegner Kiellands diktning, sammen med klassemotsetningene. Vis med eksempler om dette også gjelder for «En middag». 2 Vil du si at «En middag» er en samfunnskritisk tekst? Begrunn svaret. 3 Les siste setning: «Og adjunkten fikk rett.» Hva er det han fikk rett i? 4 Finn eksempler på ironi i novellen. 5 Tenk deg at du under en festmiddag skal holde en tale til din foreldregenerasjon på vegne av ungdommen. Hvordan vil du legge den opp? Hvilke appellformer ville du benytte? Les om dette i «Retorisk analyse av tale» på side 249.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

305


Bjørnstjerne Bjørnson Bjørnstjerne Bjørnson (1832– 1910) var den mest betydnings­fulle forfatteren i Norge i andre del av 1800tallet. Han skrev både romaner, skuespill og dikt, men gjorde seg også gjeldende nasjonalt og internasjonalt som omstridt folketaler og debattant. Dramaet En fallitt (1875) innleder norsk realisme. Darwins utviklingslære ble kjent i Norge fra 1859. I diktet «Salme II» kan en tydelig se de darwinistiske ideene til Bjørnson.

Forår: vår Alt: kosmos, univers

Sæd: såkorn

Skærv: liten mynt Hværv: oppgave

306

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Salme II Ære det evige forår i livet, som alting har skapt! Oppstandelsens morgen det minste er givet, kun former går tapt. Slekt føder slekt, stigende evne den når; art føder art i millioner av år. Verdner forgår og oppstår. Intet så smått, at ei finnes et mindre, ingen kan se. Intet så stort, at ei finnes et større bortenfor det. Krypet i jord, berge jo bygge det kan. Støvet som for, eller det skyllende sand riker har grunnlagt en gang. Uendelig alt, hvor det minste og største løber i ett. Ingen skal skue det siste, – det første ingen har sett. Ordenens lov bærer det alt i sin favn, frukt og behov føder hverandre; vårt savn møter det samledes gavn. Evighets avkom og frø er vi alle. Tankene har røtter i slektenes morgen; de falle, spørsmål med svar, fulle af sæd over den evige grunn; derfor deg gled, at du en svinnende stund økede evighets arv. Bland dig i livs-fryden, du, som fikk være blomst i dens vår, nyte et døgn til det eviges ære i menneske-kår; yte din skærv inntil det eviges verv, liten og svag ånde et eneste drag inn av den evige dag.

Fra Digte og sange (1880)


Oppgaver 1 Hvordan beskrives mennesket og universet? Noter tre setninger fra diktet. 2 Bjørnson var inspirert av Darwins utviklingslære. Finner du eksempel på darwinistiske trekk i dette diktet? 3 Finn de stedene i teksten som inneholder en klar appell. Hva er det leseren oppfordres til? 4 Hvorfor tror du Bjørnson har kalt diktet for en salme?

En folkefiende (utdrag) En folkefiende er et stykke om en idealistisk mann som ønsker å gjøre det rette da han oppdager forurensning i vanntilførselen til den badeanstalten som hele byen lever av. I stedet kommer han i konflikt med hele lokalsamfunnet. En berømt replikk fra Stockmann er sluttreplikken hans der han sier at «den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene». Dette utdraget er fra starten av stykket, der Stockmann får en nyhet. Personer som er med eller omtales i utdraget: Doktor Stockmann: badelege, Fru Stockmann: hans kone, Petra: deres datter, Hovstad: Redaktør for avisen Folkebudet, Billing: medarbeider i bladet, Skipskaptein Horster: husvenn, Peter Stockmann: Stockmanns bror, byfogd og politimester, formann i badebestyrelsen osv. (Aften i doktorens dagligstue, som er tarvelig, men nett utstyrt og møblert. På sideveggen til høyre er to dører, hvorav den fjerneste fører ut til forstuen og den nærmeste inn til doktorens abeidsværelse. På den motsatte vegg, like over døren til forstuen, er en dør til familiens øvrige værelser. Midt på samme vegg står kakkelovnen, og nærmere mot forgrunnen en sofa med speil over og foran sofaen et ovalt bord med teppe. På bordet en tent lampe med skjerm. I bakgrunnen en åpen dør til spisestuen. Dekket aftensbord med lampe på der inne.) […]

HORSTER

Doktor Stockmann, Fru Stockmann, Kaptein Horster, Billing og Hovstad sitter sammen og tar et glass i Stockmanns stue etter et måltid.

BILLING

FRU STOCKMANN (som sitter og strikker)

Skal De snart seile, kaptein Horster?

I neste uke tenker jeg å bli ferdig. FRU STOCKMANN

Henrik Ibsen Henrik Ibsen (1828–1906) er nok Norges største dramatiker gjennom tidene. Blant de mest kjente av hans 25 skuespill er Brand (1866), Peer Gynt (1867), Et ­dukkehjem (1879), ­Gengang­ere (1881), En ­folkefiende (1882), Vildanden (1884) og ­Hedda Gabler (1890). Hans eneste diktsamling, Digte, utkom i 1871. Dette utdraget er fra En folkefiende som mange mener er et svar på alle reaksjonene mot Gengangere året før. Les mer om dette og Ibsens samtidsdrama side 28.

Og så går De jo til Amerika? HORSTER

Ja, det er meningen. BILLING

Men så kan De jo ikke ta del i det nye formannsvalg. HORSTER

Skal her være nytt valg? BILLING

Vet De ikke det? HORSTER

Nei, jeg blander meg ikke i de saker. Men De bryr Dem da vel om de offentlige anliggender? HORSTER

Nei, jeg forstår meg ikke på slikt. BILLING

Allikevel; en må være med og stemme iallfall.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

307


HORSTER

De, som ikke skjønner seg på det, også? BILLING

Skjønner? Ja, hva mener De med det? Samfunnet er som et skip; alle mann må være med og styre roret. HORSTER

Kan hende det er bra på landjorden; men ombord ville det ikke gå godt. HOVSTAD

Det er underlig at de fleste sjøfolk bryr seg så lite om landets saker. BILLING

Ganske merkelig. DOKTOR STOCKMANN

Sjøfolk er som trekkfuglene; de føler seg hjemme både i syd og nord. Men derfor må vi andre være desto virksommere, herr Hovstad. Kommer det noe almengagnlig i «Folkebudet» i morgen? HOVSTAD

Ikke noe om byens saker. Men i overmorgen tenkte jeg å ta inn Deres artikkel – DOKTOR STOCKMANN

Ja, død og plage, artikkelen! Nei, hør, den må De vente med. HOVSTAD

Så? Nå hadde vi nettopp så god plass, og jeg synes det var just den beleiligste tid – DOKTOR STOCKMANN

Ja, ja, det kan De nok ha rett i; men De må vente allikevel. Jeg skal siden forklare Dem – (Petra, i hatt og kåpe og med en del skrivebøker under armen, kommer inn fra forstuen.) PETRA

God aften.

308

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

DOKTOR STOCKMANN

God aften, Petra; er du der? (Gjensidige hilsener; Petra legger tøyet og bøkene fra seg på en stol ved døren.) PETRA

Og her sitter man og gjør seg til gode, mens jeg har vært ute og trellet. DOKTOR STOCKMANN

Nå, så gjør deg til gode, du også. BILLING

Skal jeg lage et lite glass til Dem? PETRA (kommer hen til bordet)

Takk, jeg vil heller selv; De lager det alltid for sterkt. Men det er sant, far, jeg har et brev til deg. (Går hen til stolen hvor tøyet ligger.) DOKTOR STOCKMANN

Et brev! Fra hvem? PETRA (søker i kåpelommen)

Jeg fikk det av postbudet just som jeg gikk ut – DOKTOR STOCKMANN (reiser seg og går henimot henne)

Og så bringer du det først nå! PETRA

Jeg hadde virkelig ikke tid til å løpe opp igjen. Værs’god, her er det. DOKTOR STOCKMANN (griper brevet)

La meg se; la meg se, barn (ser på utskriften). Ja, ganske riktig –! FRU STOCKMANN

Er det d e t du har ventet så på, Thomas? DOKTOR STOCKMANN

Ja nettopp; nå må jeg straks inn – Hvor skal jeg finne et lys, Katrine? Er det nå ingen lampe i mitt værelse igjen! FRU STOCKMANN

Jo, lampen står og brenner på skrivebordet. DOKTOR STOCKMANN


Godt, godt. Unnskyld et øyeblikk – (han går inn i værelset til høyre) […] (Doktor Stockmann kommer fra sitt værelse med det åpne brev i hånden.) DOKTOR STOCKMANN (svinger brevet)

Jo, nå kan dere tro, her skal spørres nytt i byen! BILLING

Nytt? FRU STOCKMANN

Hva er det for noe nytt? DOKTOR STOCKMANN

En stor oppdagelse, Katrine! HOVSTAD

Så? FRU STOCKMANN

Som du har gjort? DOKTOR STOCKMANN

Ja, nettopp. (går fram og tilbake) La dem nå komme, som de pleier, og si at det er griller og galmannspåfunn. Men de vokter seg nok! Haha, de vokter seg, tenker jeg! PETRA

Men, far, så si da hva det er. DOKTOR STOCKMANN

Ja, ja, gi meg bare tid, så skal dere få vite det alt sammen. Tenk, om jeg nå hadde hatt Peter her! Ja, der ser man, hvorledes vi mennesker kan gå omkring og dømme som de blindeste moldvarper – HOVSTAD

Hva mener De med det, herr doktor? DOKTOR STOCKMANN

Et ganske overordentlig sunt sted enn – også, – et sted, som fortjener å anbefales på det varmeste både for syke og friske mennesker –

FRU STOCKMANN

Ja men, kjære Thomas – DOKTOR STOCKMANN

Og anbefalt det og lovprist det har vi da også. Jeg har skrevet og skrevet både i «Folkebudet» og i flygeskrifter – HOVSTAD

Nå ja, og så? DOKTOR STOCKMANN

Denne badeanstalt, som kalles for byens pulsåre, og byens livsnerve og – fanden vet hva det er for noe alt sammen – BILLING

«Byens bankende hjerte» har jeg en gang i en festlig stund tillatt meg å – DOKTOR STOCKMANN

Å ja, det også. Men vet De så hva det i virkeligheten er, dette store, prektige, lovpriste badeanlegg som har kostet så mange penger, – vet De hva det er? HOVSTAD

Nei, hva er det da for noe? FRU STOCKMANN

Ja, hva er det da? DOKTOR STOCKMANN

Hele badet er en pesthule. PETRA

Badet, far! FRU STOCKMANN (på samme tid)

Vårt bad! HOVSTAD (likeså)

Men, herr doktor – BILLING

Aldeles utrolig! DOKTOR STOCKMANN

Hele badeanstalten er en kalket, forgiftet grav, sier jeg. Sunnhetsfarlig i aller høyeste grad! Alle disse uhumskhetene opp i Mølledalen, – alt dette her som lukter så fælt, – det infiserer

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

309


Infusorier: flimmerdyr i vann

vannet i spisningsrørene til brønnhuset; og det samme fordømte giftige smuss siver også ut i stranden – HORSTER

Der hvor sjøbadene ligger? DOKTOR STOCKMANN

Nettopp der. HOVSTAD

Hvorav vet De nå alt dette så visst, herr doktor? DOKTOR STOCKMANN

Tyføse: som har tyfus Gastrisk: som gjelder magen

Jeg har undersøkt forholdene så samvittighetsfullt som tenkes kan. Å, jeg gikk lenge og hadde en mistanke om noe slikt. I fjor inntraff her en del påfallende sykdomstilfeller blant badegjestene, – både tyføse og gastriske tilfeller – FRU STOCKMANN

Ja, det gjorde det jo også. DOKTOR STOCKMANN

Den gang trodde vi at de fremmede hadde ført smitten med seg; men siden, – i vinter, – kom jeg på andre tanker; og så gav jeg meg til å undersøke vannet, så godt det lot seg gjøre. FRU STOCKMANN

Det er altså d e t du har hatt så travelt med! DOKTOR STOCKMANN

Ja, du kan nok si jeg har hatt travelt, Katrine. Men her manglet jeg jo de fornødne vitenskapelige hjelpemidler; og så sendte jeg prøver både av drikkevannet og av sjøvannet inn til Universitetet for å få en eksakt analyse av en kjemiker. HOVSTAD

Og den har De nå fått? DOKTOR STOCKMANN (viser brevet)

Her har jeg den! Der er påvist tilstedeværesle av forråtnede

310

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

organiske stoffer i vannet, – infusorier i mengdevis. Det er absolutt skadelig for sunnheten, enten det nå brukes innvortes eller utvortes. FRU STOCKMANN

Det var da en Guds lykke at du kom etter det i tide. DOKTOR STOCKMANN

Ja, det må du nok si. HOVSTAD

Og hva akter De nå å gjøre, herr doktor? DOKTOR STOCKMANN

Naturligvis se å få rettet på saken. HOVSTAD

Lar det seg altså gjøre? DOKTOR STOCKMANN

Det må la seg gjøre. Ellers er hele badeanstalten ubrukelig, – ødelagt. Men det har ingen nød. Jeg er ganske på det rene med hva der må foretas. FRU STOCKMANN

Men, snille Thomas, at du har holdt alt dette her så hemmelig. DOKTOR STOCKMANN

Jo, jeg skulle kanskje rent ut i byen og snakket om det før jeg hadde full visshet? Nei takk; så gal er jeg ikke. PETRA

Nå, men til oss her hjemme – DOKTOR STOCKMANN

Ikke til noen levende sjel. Men i morgen kan du løpe innom til «grevlingen» – FRU STOCKMANN

Nei, men, Thomas –! DOKTOR STOCKMANN

Nå, nå, til bestefar da. Jo, nå skal han få noe å forundre seg over; den gamle; han tror jo jeg er forrykt i hodet; å ja, det er nok flere som tror det samme, har jeg merket. Men nå skal de godtfolk


få se –; nå skal de bare få se –! (går omkring og gnir hendene) Her blir det slikt oppstyr i byen, Katrine! Du kan aldri tenke deg det: Hele vannledningen må legges om. HOVSTAD (reiser seg)

Hele vannledningen –? DOKTOR STOCKMANN

Ja, det forstår seg. Inntaket ligger for lavt; det må flyttes til et sted meget høyere oppe. PETRA

Så fikk du altså dog rett allikevel. DOKTOR STOCKMANN

Ja, kan du huske det, Petra? Jeg skrev imot dem, da de skulle til å bygge. Men den gang var det ingen som ville høre på meg. Nå,

dere kan tro jeg gir dem det glatte lag; – ja, for jeg har naturligvis skrevet en fremstilling til badebestyrelsen; den har ligget ferdig en hel uke; jeg har bare gått og ventet på dette her. (viser brevet) Men nå skal den av sted straks på timen. (går inn i sitt værelse og kommer tilbake med en pakke papirer) Se her! Hele fire tettskrevne ark! Og brevet skal legges ved. En avis, Katrine! Skaff meg noe til omslag. Godt; se så, gi det til – til –; (stamper) hva fanden er det nå hun heter? Nå, gi det til piken da; si hun skal straks bringe det ned til byfogden. (Fru Stockmann går med pakken ut gjennom spisestuen.) Fra En folkefiende (1882)

Oppgaver 1 Les om det realistiske dramaet og Ibsens dramatiske metode på side 28. Noter hovedpunkter. a Hvorfor kan utdraget fra En folkefiende kalles realistisk? b Hvordan blir Ibsens dramatiske metode brukt i skuespillet? 2 Hvilke problemer tror du doktor Stockmann får om han offentliggjør funnene sine? 3 Tenk deg at du skulle skrive om «en folkefiende» fra vår samtid. Hvilke(t) tema og konflikter ville du valgt å belyse? Gå sammen i grupper og diskuter ideer.

Karens jul På en av dampskipskaiene i Kristiania lå det for en del år siden et gråmalt trehus med flatt tak uten skorstein, omtrent 4 alen langt og litt kortere på den andre kanten. I begge tverrveggene var det et lite vindu, det ene like overfor det andre. Døren vendte mot sjøsiden og kunne lukkes både innvendig og utvendig med jernkroker som ble hektet fast i kramper av samme metall. Hytten var opprinnelig blitt oppført til ferjemennene, for at de skulle ha tak over hodet i regnvær og i vinterkulden, når de satt og ventet på at noen skulle komme forbi og forlange båt. Senere, da smådamperne mer og mer slukte trafikken, forsvant ferjemennene. Så ble huset bare benyttet leilighetsvis av dem som fant det for godt. De siste som hadde gjort bruk av den, var noen steinarbeidere, når de holdt måltidene sine to om gangen, da de en sommer reparerte på kaistykket i nærheten.

Amalie Skram Amalie Skram (1846–1905) debuterte med ekteskaps­ romanen Constance Ring i 1885. Det samme tema behandler hun også i Forrådt (1892). Slektsromanen Hellemyrsfolket på fire bind (1887–98) er et av naturalis­ mens hovedverker i norsk litteratur. Du kan lese mer om Amalie Skram og naturalismen på side 33.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

311


Siden var det ingen som tok notis av den gamle, lille rønnen. Den ble stående hvor den stod, fordi havnevesenet ikke fikk det innfall å ta den bort, og fordi ingen klaget over at den stod i veien for noen eller noe. Så var det en vinternatt i desember måned innunder jul. Det drev så smått med snø, men den smeltet mens den falt og gjorde slapset på brosteinene stadig våtere. På gasslyktene og dampkranene lå snøen som et gråhvitt, fintfrynset overtrekk, og kom man tett ned til skipene, kunne man skimte gjennom mørket at den hang i riggen som girlander mellom mastene. I den mørkegrå, disige luften fikk gassflammene i lykten en skitten, branngul glans, mens skipslanternene lyste med et grumset-rødt skinn. Av og til skar den knallende lyden av skipsklokkene med et brutalt gnelder gjennom den fuktige atmosfæren når vakten om bord slo glass til avløsning. Politikonstabelen som patruljerte på kaien, stanset ved gasslykten utenfor det forhenværende ferjemannshuset. Han trakk fram uret sitt for å se hvor langt det var lidd på natt, men idet han holdt det opp mot lyset, hørte han noe som lignet barnegråt. Han lot hånden synke, så seg om og lyttet. Nei, det var ikke noe. Opp med uret igjen. Lyden var der atter, denne gangen blandet med et lavt «hysj». Igjen lot han hånden synke, og igjen ble det stille. Hva djevelen var dette for narreri? Han gav seg til å snuse om i nærheten, men kunne ikke oppdage noe. For tredje gang kom uret opp mot gasskinnet, og denne gang fikk han fred til å se at klokken straks var fire. Han drev oppover, forbi huset, undret seg litt, men tenkte til slutt at det måtte ha vært innbilning, eller hvordan det nå kunne ha seg. Da han en stund etter kom samme veien tilbake og nærmet seg huset, skottet han bort til det. Gasslyktene utenfor kastet fra begge sider skinnet inn gjennom vinduene, så det så ut som det var tent lys der inne. Han gikk bort og tittet inn. Ganske riktig. Der satt et vesen på benken tett under vinduet, en liten sammenkrøkt skikkelse som bøyde seg forover og puslet med noe han ikke kunne se. Et skritt omkring hjørnet, og han stod ved døren og ville inn. Den var stengt. «Lukk opp,» – ropte han og banket på. Han hørte det fare opp med et sett. Det kom et svakt forskrekket utrop, og så ble det ganske stille. Han banket igjen med knyttneven og gjentok: «Lukk opp, Dere der inne! Lukk opp øyeblikkelig.» «Hva er det? Herregud, det er ingen her,» kom det forskremt fra en stemme tett ved døren. «Lukk opp. Det er politiet!» «Jøsses, er det poletie! – Kjære vene, det er bare meg, jæ gjør ingenting, bare sitter her, skjønner Dere.» «Kan Dem ikke se å få opp døra med Dem, eller Dem ska få a’ent å vite. Vil Dem …» Han kom ikke lenger, for i det samme gikk døren opp, og i neste øyeblikk lutet han seg gjennom åpningen inn i det lave rommet, hvor han så vidt kunne stå oppreist. «Er Dem galen! Ikke lukke opp for politiet! Hva tenker Dem på?» «Om forlatelse, herr polleti – jæ lukker jo opp, ser Dere.»

312

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


«Det var nok også best rå’en,» brummet han. «Hva er du for en – og hvem har gitt deg lov til å ta lossement her?» «Det er bare meg, Karen,» – hvisket hun. «Jæ sitter her med ungen min.» Politikonstabelen tok henne nærmere i øyesyn. Det var et tynt, lite kvinnfolk, med et smalt, blekt ansikt og et dypt kjertelarr på det ene kinnet, rett opp og ned som en stake, og sikkert ikke helt voksen. Hun var iført et lysebrunt overstykke, en slags kufte eller jakke. Snittet røpet at den hadde kjent bedre dager. Nedentil hadde hun et mørkere kjoleskjørt som hang i laser og nådde henne til anklene. På føttene hadde hun et par hullete soldatstøvler uten lisser. I den ene armen holdt hun en bylt filler, som lå tvers over livet hennes. Ut av byltens øverste ende stakk noe hvitt. Det var et barnehode, som diet det magre brystet. Om hodet hadde hun en tjafs av et tørkle som var knyttet under haken; bak i nakken stakk hårflisene fram. Hun ristet av kulde fra øverst til nederst, og når hun flyttet seg, klisset og knirket det i støvlene som om hun stod og stampet i en grøtaktig substans. «Jæ trudde ikke de ku’ sjenera noen» – kom det pipende – «det står jo her, dette kottet.» Politikonstabelen fikk en beklemmende fornemmelse. I det første øyeblikk hadde han tenkt å drive henne ut med fyndige ord og la henne slippe med en advarsel. Men da han så på dette elendige barnet, som stod der med det lille krypet i armen og trykte seg opp til benken og ikke torde sette seg av frykt og ydmykhet, ble han på en måte rørt. «Men i Jessu navn da – hva bestiller du her, jenta mi?» Hun oppfanget den mildere klangen i stemmen hans. Angsten fortok seg, og hun begynte å gråte. Konstabelen trakk døren til og lukket den. «Sett deg litt» – sa han – «ungen er saktens tung å stå og holde på.» Hun gled stille ned på benken. «Nådda» – sa konstabelen oppmuntrende og satte seg på den motsatte tverrbenken. «Å, herregud, herr polleti – la meg få væra her,» lespet hun gjennom gråten. «Jeg skal ikke gjøra ugagn, ikke det verdig grann – holde reint etter meg – Dere ser selv – her er ingen ureinslighet – det der er brødskorper.» – Hun pekte på et filleknytte nede på gulvet. «Jæ går og tigger om dagene. – I flaska er det en skvett vann. – La meg få væra her om nettene, tedess jæ får plassen min tilbake – bare madamen kommer,» hun tidde og snøt seg i fingrene, som hun tørket av på skjørtet. «Madamen, hvem er så det da?» spurte konstabelen. «Det var henne jæ tjente hos. – Jæ hadde slik pen kondisjon med 4 kroner i mån’en og frokost men så kom jæ i uløkka, og så måtte jæ jo vekk, forstås. Madam Olsen gikk sjæl og fikk meg på Stiftelsen, hu er så snill, madam Olsen, og jæ var i tjenesten like tedess jæ gikk på Stiftelsen og la meg, for hun e aleine, madam Olsen, og hu sa hu sku beholde meg, tedæss jæ ikke ku’ orke mer. Men så kom dette på, at madam Olsen sku’ reise, for hu er jordmor, madam Olsen, og så ble hu sjuk og liggende der oppe på landet, og nå sier dem hun kommer ikke før til jula.»

Lossement: losji

Kondisjon: her: huspost

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

313


«Men gudbevare meg vel, så gå slik og slepe omkring med ungen mens du venter på madamen. Kan det være mening i slikt noe?» Konstabelen ristet på hodet. «Jæ har ingenstans å væra» – sutret hun. «Nå siden far min døde, er det ingen til å ta meg i forsvar når stemora mi kaster meg ut.» «Men barnefaren da?» «Han da,» sa hun og gjorde et lite kast med nakken. «Det er nok ikke noe skikk å få på ham, lell.» «Men du vet da vel det, at du kan få’n dømt til å betale for barnet?» «Ja, dem sier så,» – svarte hun. «Men åssen ska’n bære seg at når’n ikke fins?» «Oppgi bare navnet hans til meg, du, så ska’n nok bli framskaffa.» «Ja, den som visste det,» – sa hun stillferdig. «Hå, for no’! Kjenner du ikke navnet på ditt eget barns far?» Karen stakk fingeren i munnen og suget på den. Hodet gled forover. Det kom et hjelpeløst, fjollet smil på ansiktet. «N-e-i,» hvisket hun med en langtrukket betoning på hver bokstav og uten å ta fingeren bort. «Nå har jæ aldri i mine da’r hørt så galt» – satte konstabelen i. «I Jessu navn da, åssen gikk det til at du kom i sammens med han?» «Jæ traff’n på gata om kveldene når det var mørkt,» sa hun, «men det varte ikke lenge før’n blei borte, og siden har jæ aldri sett’n.» «Har du spurt deg for da?» «Det har jæ nok alltids, men det er ingen som veit hvor’n er blitt av. Han har tatt seg en plass på landet, ventelig, for han hadde med hester eller kuer å gjøra, det kunne jæ kjenne på lukta som følgte’n. «Gud bevare meg vel for et stell,» mumlet konstabelen. «Du må gå og melde deg til fattigvesenet,» sa han høyere, «så det kan bli greie på de’herre.» «Nei, det gjør jæ’kke,» svarte hun plutselig stedig. «Det er da vel bedre å komme på Mangelsgården og få mat og husly enn det du går på nå,» sa konstabelen. «Ja, men når bare madam Olsen kommer – hu er så snill, madam Olsen – hu tar meg til månedspike, jæ veit det så visst, for hu lovte det – så kjenner jæ ei kone som vil ta oss i lossji for 3 kroner mån’en. Hu vil passe ungen når jæ er hos madam Olsen, og så ska’ jæ gjøre henneses arbe’ når jæ kommer fra madamen, og hu kommer til jula, sier dem.» «Ja, ja, jenta mi, hver som er voksen, rår seg sjæl, men her har du ingen rettighet til å oppholde deg.» «Om jæ sitter her om natta – kan nå det gjøra noe? Å herregud, la meg få lov til det, ungen ska’kke få skrike. Bare til madamen kommer – å go’e polleti, bare til madamen kommer.» «Men du fryser jo forderva, både du og barnet.» Han så på de usle klærne hennes. «Her er da alltids likere enn ute på åpne gata, ser Dere. Å, herr polleti – bare til madamen kommer.» «Egentlig så sku’ du nå på stasjonen, ser du,» sa konstabelen i en overveiende tone og klødde seg bak øret.

314

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Hun for opp og flyttet seg bort til ham. «Ikke gjør det, ikke gjør det,» klynket hun, og grep fatt i hans erme med sine frosne fingrer. «Jæ ber så vakkert – i Guds navn – bare til madamen kommer.» Konstabelen betenkte seg. Tre dager til jul, regnet han ut. «Ja, ja, la gå,» sa han høyt og reiste seg. «Du kan være her til julen, men ikke en dag lenger. Og legg merke til det: det er ingen som må vite det.» «Gud signe Dere, Gud signe Dere, og takk skal Dere ha,» brøt hun ut. «Men pass på å være vekk klokka seks presis om morgenen, før de begynner trafikken her ute,» la han til, da han var halvt ute av døren. Neste natt da han kom forbi hytten, stanset han og så inn. Hun satt i en skrå stilling, tilbakelent mot vinduskarmen. Barnet lå ved brystet og diet. Hun rørte seg ikke og syntes å sove. Utpå morgenen slo det om til frost. I løpet av den neste dag gikk termometeret ned til tolv grader. Det ble gneldrende kulde med klar stille luft. På vinduene i det lille ferjemannshuset kom det et tykt lag av hvitt rim, som gjorde rutene aldeles ugjennomsiktige. Julaften ble det igjen værforandring. Det tødde og dryppet allestedsfra. Man var nesten nødt til å gå med paraply, enda det ikke regnet. Nede på kaien var alle pakkhusvinduene atter blitt isfrie, og føret var verre enn noensinne. Om ettermiddagen ved totiden kom konstabelen der ned. Han hadde hatt fri de siste par netter på grunn av forkjølelsesfeber, som legen hadde gitt ham attest for. Nå skulle han ut og snakke med en fyr på et av dampskipene. Hans vei falt forbi huset. Enda det allerede var begynt å skumre, så han det på flere skritts avstand det som fikk ham til å stanse og bli så underlig ille til mote. Der satt hun nøyaktig i samme stilling som den gang for to dager siden. Det samme stykke profil på ruten. Han gjorde seg egentlig ikke noen refleksjoner over det, følte seg bare grepet av gru over dette forsteinede syn. Det gikk et uvilkårlig gys gjennom ham. Skulle det være hendt noe? Han skyndte seg bort til døren, den var stengt. Så slo han i stykker en rute, fikk fatt på en jernstang som han strakte inn gjennom åpningen, og hektet med den kroken av krampen. Trådte så inn, sakte og forsiktig. De var steindøde begge to. Barnet lå opp til moren og holdt ennå i døden brystet i munnen. Nedover kinnet var det silt noen dråper av blod fra brystvorten, og det lå størknet på haken. Hun var forferdelig uttært, men på ansiktet lå det som et stille smil. «Stakkars jente, for en jul hun fikk,» mumlet konstabelen mens han visket seg i øyet. «Men kanskje er det best som det er for dem begge to. Vårherre han har nå vel en mening med det.» Han gikk ut igjen, trakk døren til og festet kroken. Skyndte seg på stasjonen for å melde det han hadde sett. Den første arbeidsdagen etter julehelgen lot havnevesenet det gamle ferjehuset rive ned og transportere bort. Det skulle ikke stå der og være tilholdssted for alskens løsgjengere. Fra Bønn og anfektelse og andre noveller (1891)

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

315


Oppgaver 1 «Karens jul» blir ofte sett på som en gjennomført naturalistisk tekst. Nevn minst tre trekk ved teksten som skiller den fra realismen. 2 Studer dialogen mellom Karen og konstabelen. a Pek på karakteristiske trekk ved språket i replikkene deres. b Gi en personskildring av Karen og konstabelen på grunnlag av det de sier. 3 Opplever du novellen som en samfunnskritisk tekst? Begrunn svaret.

Forrådt (utdrag) Sytten år gamle Ory har nettopp giftet seg med den langt eldre Riber. Bryllupskvelden er de hjemme hos Ribers mor, hvor gamle Ane nettopp har hjulpet Ory av med brudekjolen.

Straks Ane var borte, skjøv Ory skoene av seg og sprang opp i sengen med korsett og slepeskjørt og det hele. Hun trakk dynen over seg like til haken og lå og lyttet spent. Et øyeblikk etter var bestemor Riber kommet inn. «Nå, Aurora, det var bra. Så er allting i orden. Brudekransen og sløret skal jeg oppbevare for deg, men kjolen, vil du ha den med, så er det plass i den lille håndkoffert.» «Nei takk,» sa Ory hurtig. «La den bare bli hjemme hos deg, bestemor Riber.» «Som du vil. Jeg skal nok passe godt på den. Så er det vel ikke mer,» hun så seg om i stuen og nikket tilfreds. «God natt da, min kjære svigerdatter,» hun bøyde seg ned over sengen og kysset Ory på kinnet. «La meg nu se vi får glede av deg, først og fremst Adolph naturligvis. Og hør en ting: Du må ikke kalle din mann for Riber, han liker det ikke.» «Nei,» mumlet Ory. Så gikk den gamle damen, og nesten i samme nu kom Riber, fremdeles med oppknappet frakk og hatten i nakken. Han skottet stjålent til sengen og begynte så å kle av seg med hurtige, dirrende fingrer. Ory iakttok ham gjennom en lett, hvit tåke bak de nesten lukkede øyne; hun trykket hendene tett inn mot det stive korsettet, mens hun så noe stort lyst med mellomrom kaste noe fra seg på bord og stoler. «Skal jeg slukke lyset?» lød det så lavt bort til henne. «Nei, ikke slukk,» kom det hastig til svar. «Som du vil, min elskede.» Riber gikk bort til sengen og steg opp i den. I samme øyeblikk var Ory fremme på gulvet; hun grep pelskåpen sin, trakk den på og satte seg ved det fjerneste vindu. «Aldri sett maken til jentunge,» utbrøt Riber, som sittende oppreist i sengen hadde fulgt hennes bevegelser med stirrende øyne. «Her er jeg så tilbakeholdende og hensynsfull som noe menneske kan være. Du skulle fått en av de rette, du!»

316

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Ory svarte ikke. Hennes forskrekkede øyne slapp ikke Riber et sekund, og hendene var fast foldet over det ene kne. «En deilig brudenatt, denne,» sa Riber etter en stunds forløp; han lo sakte og lot sitt hode falle ned på puten. Så gikk det vel en ti minutter i fullkommen taushet. Ory trakk været lydløst og forsiktig, og Riber rørte seg ikke. «Hør du, Ory,» sa så Riber og la seg helt om på siden for bedre å kunne se henne.»Skal du sitte der i natt?» Ory nikket. «Så vet jeg ikke bedre enn å fortelle deg en spøkelseshistorie. Vil du ha den?» «Uff, nei da,» sa Ory og krøp sammen inne i kåpen. «Jo. Nå skal du høre noe merkelig. Det vil atsprede deg, og det er nettopp det du trenger til.» «Det var en natt i Kanalen på den første reisen, etter at min gamle far var død. Det var blitt ruskevær på hundevakten, og jeg hadde vært på dekket et par timers tid. Hen imot femtiden gikk jeg nedenunder og kom inn i salongen du vet, med kobberovnen borte i hjørnet, og de store vinduene i akterenden, som var uten luker fordi været hadde vært så fint. Det var begynt å dages, og grålyset seg inn både gjennom vinduene og fra skylightet. Just i det samme ser jeg en høy, tynn skikkelse i oberstløytnants­ uniform stå og lene seg mot kaminen, og den stirret på meg med de fæle, små fosforøyne. Jeg stusset litt og så på fyren, og til sist ble mitt blikk hengendes ved hans blanke, skinnende støvler. I samme øyeblikk visste jeg det var min far, for så langt jeg kan huske tilbake har han alltid, selv i det ekteste bergenske regnvær, gått med støvler så blanke som et speil. Og tenk deg, Ory, da jeg hadde gjenkjent ham, ble jeg så merkverdig forvirret, at jeg slett ikke husket på at han var død, men syntes det var ganske naturlig at han stod der. Far, sier jeg så og går hen imot ham. Hva tid kom du om bord? Men da vendte han seg og pekte med utstrakt arm hen imot vinduene. Så dreide han hodet og så truende på meg, og i det samme ble han mindre og mindre og svant vekk i en lys, gulaktig tåkerunding.» «Du skremmer livet av meg,» utbrøt Ory og styrtet bort til sengen. «Nei, men tenke seg å behandle et spøkelse så nonchalant,» vedble Riber hensunket i erindringer. «Det var rent forkjært av meg, og det var derfor han truet til meg, gamlen.» «Uff, jeg er så redd,» sa Ory forknytt. «Sett deg på sengekanten og la meg holde deg i hånden,» foreslo Riber. «Så gir det seg nok.» «Det var forresten merkelig at han nettopp skulle peke på de vinduene,» fortsatte Riber tankefullt. Og litt etter ristet han på hodet med et åndsfraværende blikk og la til: «Ja, for jeg har undertiden tenkt på å springe over bord nettopp den veien.» «Er du gal!» utbrøt Ory. «Hvorfor da?»

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

317


«Å, når jeg har hatt ergrelser med folkene og styrmennene, og især når vinden har vært kontrari, og jeg ikke er kommet av flekken ettmål etter ettmål. Jeg tåler ikke slikt.» «Tåler du ikke slikt?» spurte Ory forbauset. «Det skal ha vært en skipper fra Mandal, som en gang i tiden tok livet av seg på det viset,» fortalte Riber videre med samme fraværende blikk. «Men det er visst over 100 år siden, og så har han vel hatt delirium, stakkaren.» «Eller vært avsindig,» sa Ory. «Ja, de to ting kommer ut på ett. Satan også, at jeg skal tenke så meget på den tosken. Hva kommer han meg ved!» «Nei, hva kommer han deg ved,» gjentok Ory og strøk sakte over Ribers hånd, som hun krampaktig holdt fast på. «Men hør nu, søte Ory min, nå må du sannelig i seng. Husk du skal være frisk til i morgen, og hele natten går jo for oss.» Han knappet opp kåpen hennes og ville trekke den av henne. «Kom nu, Aurora, la meg få deg, som jeg har rett og lov til.» Et glimt av angst og mot for med en fargeskiftning over Orys ansikt. «Ja, ja, Riber,» sa hun freidig. «Vent bare et øyeblikk.» Hun reiste seg fra sengekanten og tok sin lue fra det lille bordet ved vinduet. «Hva vil du med luen?» «Det trekker jo på gangen,» svarte Ory og forsvant gjennom døren med et lys i hånden. Hun sprang ned trappen like til gatedøren, satte lyset på gulvet og så seg om med et lyttende blikk. Så dreide hun nøkkelen om i låsen, åpnet døren og lot den med et smell falle til etter seg. Ute på gaten løp hun først noen skritt, men så besinnet hun seg på at det ville være klokere å gå, for at vekteren ikke skulle fatte mistanke. Hun tok veien hjemover. Riber, som hadde hørt smellet av gatedøren, var i samme nu sprunget ut av sengen og hadde i hui og hast iført seg noen kledningsstykker. Med den lange overfrakken hengende over armen styrtet han gjennom huset ut på gaten. Det varte ikke lenge før han innhentet henne. «Aurora,» sa han forpustet og grep henne i armen. Hun stanset angst og overrasket over den ømhet og myndighet som var i hans stemme. «Aurora, hva har jeg gjort deg, siden du bærer deg slik ad? Hvorfor vil du berede meg den tort og skam? Ærlig og redelig har jeg bedt deg om å bli min, fordi jeg var så glad i deg, at det stod for meg som mitt livs høyeste, ja eneste mål å få deg til min kone. Og du har jo tatt meg til din mann. Har du da ingen følelse av ansvar og forpliktelse, du på din side?» Ory hang med hodet. «Hva tror du dine foreldre ville sagt hvis du nu var kommet hjem igjen? For det var jo dit du aktet deg vel?» Orys hake sank dypere ned på brystet. «Jaja, Aurora, hvis du ikke vil vite av meg, så gå i Guds navn hjem igjen. Men betenk deg først på, hva du gjør. Det blir en skandale, som vil spørres over hele Norges land.»

318

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Ory rettet hodet, kastet det bakover og så med et flakkende blikk opp mot den stjernefylte himmel, mens hun mumlet noe som lød lik en besvergelse. «Ja, hva sier du nu: Ja eller nei?» Hans tone var bestemt, nesten befalende, og han rakte hånden ut imot henne. Ory la sin arm i Ribers og gikk med ham. «Husk jeg skal være din forsørger og ditt verge, din far og mor og søster og bror,» hvisket Riber, mens han bøyde sitt ansikt ned imot henne. «Du kan tro, jeg har hjerte til å være alt for deg, Ory.» Ory nikket svakt. En følelse av at hun var fortapt snek seg over henne, og hennes skrekk ble så underlig lam. Riber var den som hadde makten, og det kunne ikke nytte å sette seg opp imot det. Da de var nådd tilbake til værelset med den gamle brudesengen, kledde hun rolig av seg og la seg. Et øyeblikk etter var hun tett omslynget av Ribers sterke armer. Fra Forrådt (1892)

Oppgaver 1 Hvem uttaler: «La meg nu se vi får glede av deg, først og fremst Adolph naturligvis»? Hva menes med setningen? 2 Det fins en tekst i teksten: en spøkelseshistorie. Gjengi spøkelseshistorien muntlig. Hvorfor forteller Riber denne historien, og hva blir resultatet av fortellingen? 3 Teksten heter Forrådt – hvorfor? Hvem er den forrådte? 4 Hvilke problemer er det som «settes under debatt» i dette tekstutdraget? 5 Sammenlign denne teksten med utdraget fra Amtmannens døtre side 292. Begge handler om kvinner og ekteskap. Pek på likheter og ulikheter i måten å behandle dette temaet på i naturalismen og i den poetiske realismen.

Således talte Zarathustra (utdrag) Da Zarathustra kom til den nærmeste by, den som ligger ved skogene, fant han mye folk samlet på torget; for de hadde fått løfte om å se en linedanser opptre. Og Zarathustra talte til folket og sa: Overmennesket forkynner jeg eder. Mennesket er noe som må overvinnes. Hva har I gjort for å overvinne det?

Fra tidenes morgen har alle skapninger hittil skapt noe utover seg selv: Vil vi være ebbe i den store flod og heller vende tilbake til dyret enn å overvinne mennesket? Hvorledes ser mennesket på apen? Smilende – eller skamfullt. Og nettopp slik skal overmennesket se på mennesket: med et smertelig smil eller rødmende av skam. Vi har gått veien fra orm til menneske; og i mye er vi fremdeles orm. En gang var vi aper; og selv i dag er mennesket mer apekatt enn noen ape. Se, overmennesket forkynner jeg eder! Overmennesket er jordens mål og mening. Måtte I ha en vilje som sa: La overmennesket bli jordens mening og vårt mål! Jeg besverger eder, brødre, bli jorden tro! Og lytt ikke til dem som byr eder overjordiske forhåpninger. Giftblandere er de, enten de vet det eller ei.

Friedrich Nietzsche Filosofen og dikteren Friedrich Nietzsche (1844–1900) har hatt stor innvirkning på europeisk litteratur. I Således talte Zarathustra forkynner han om «overmennesket» og en «omvurdering av alle verdier». Han går til angrep på både det kristne og det allment humanistiske menneskesynet, fordi det fornekter og ødelegger natursiden ved mennesket. Overmennesket bygger på makt og skal vise livsvilje, både til lyst og lidelse. Zarathustra taler i en profetisk vismannsstil, inspirert av Bibelen og andre eldre skrifter. Les mer om Nietzsche på side 20.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

319


Zarathustra: Nietzsches fiktive talerør, en profetskikkelse som kommer fra sin hule og taler visdomsord til menneskene Ebbe: fjære, vann som minker I og eder: gamle og høytidelige former av dere

Livsforaktere er de, langsomt døende og selv forgiftede, som jorden er trøtt av å bære: Så la dem fare hinsides! En gang var den største bespottelse det å spotte Gud. Men Gud døde, og dermed døde også disse gudsbespottere. Nå er den største bespottelse det å forakte jorden og akte det uutgrunnelige høyere enn jordens egen mening. En gang så sjelen foraktelig på legemet, og den gang var denne forakt det høyeste: Den ønsket å se det magert, heslig og utsultet. Slik trodde den å kunne unnslippe sitt legeme og slippe bort fra jorden. Å, denne sjel var selv mager, heslig og forsulten, og grusomhet var dens vellyst. Men si meg nå, min bror: Hva forkynner ditt legeme om sjelen? Er ikke din sjel fattig, uren og lummer? Sannelig, noen ren kilde finnes ikke: En skitten elv strømmer gjennom mennesket. Du må være et hav for å kunne ta opp i deg denne strømmende urenslighet uten selv å bli uren. Jeg forkynner overmennesket: Overmennesket er dette hav, i det kan vår store forakt tømme seg. […] Zarathustra så ut over folket og undret seg. Så talte han igjen og sa: «Mennesket er en line – spent mellom dyret og overmennesket: en line over en avgrunn. En farlig overgang og en farlig bro: Farlig er det å se seg tilbake, farlig å nøle, enda farligere å stå stille! Det som er stort ved mennesket, er at det er en bro og intet mål: Det som er verd å elske ved mennesket, er at det er en overgang og undergang. Jeg elsker dem som ikke forstår å leve – uten å gå under – for de går over broen. Fra Zarathustra (1885)

Oppgaver 1 Zarathustra sier: «Overmennesket er jordens mål og mening. Måtte I ha en vilje som sa: La overmennesket bli jordens mening og vårt mål!» Les setningen i sin sammenheng. a Hva tror du Nietzsche mener med «overmennesket»? b Hvilke sider ved menneskelivet er det han tar avstand fra i tekstutdraget? 2 Nietzsche bruker dette bildet på mennesket: «Mennesket er en line – spent mellom dyret og overmennesket; en line over en avgrunn.» Hvordan tolker du dette? 3 På hvilken måte er teksten Zarathustra typisk for sin tid? Pek på eksempler ved teksten. 4 Opplever du teksten som diktning eller sakprosa?

320

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Kjærligheden, usædeligheden og prostituitionen Ved vor norske kjærlighedsdiskussion er at bemærke, at man ikke er nået så langt som til kjærlighed. Det er usædeligheden, man holder på med. Denne kjærlighedens udartning, som samfundet gjennem sin ægteskabsordning, sin økonomiske ordning og sit opdragelsessystem stadig påny fremkalder og gir næring, opfattes som et fænomen for sig […] En endelig ordning af det kjønslige spørsmål kan kun tænkes i forbindelse med ordningen af det sociale. Før vi kan komme til at «begynde», må dette blive os klart. […] Som negative midler mod prostituitionen tænker jeg mig: 1 En opdragelse, der styrker kvindernes (også arbeiderdøtrenes) selvfølelse i størst mulig grad; 2 en total økonomisk revolution, hvorved skal opnåes: a afskaffelse af de professjonelle dagdrivere (de fleste professjonelle forførere findes blandt dem); enhver mand som kvinde skal nemlig arbeide for sit underhold; b at ingen mand blir rig nok til at kjøbe kvinder; c at ingen kvinde blir fattig nok til, at hun behøver at sælge sig; d at alle får råd til at gifte sig i den rette alder; e at opdragelsen på samfundsvei ordnes således, at alle får en god opdragelse.

Arne Garborg Arne Garborg (1851–1924) var ein av dei aller viktigaste forfattarane i si tid. Han skreiv i alle sjangrar, og som Bjørnson engasjerte han seg sterkt i politikk og kulturdebatt. Garborg var radikal og introduserte fleire moderne europeiske tankeretningar i Noreg. Særleg var han opptatt av fattigdomsproblemet og korleis individet kunne frigjere seg frå autoritetar. Saman med kona Hulda har han hatt avgjerande innverknad på nynorsk kulturliv. Du kan lese meir om Garborg på side 30.

Når samfundet blir således ordnet, så vil vi være – ikke ved målet, men på den vei, som fører til målet, og målet er altså: ægteskab istedetfor prostituition. Utdrag frå Fri skilsmisse (1888)

Oppgåver 1 Kva meiner Garborg med at «Ved vor norske kjærlighedsdiskussion er at bemærke, at man ikke er nået så langt som til kjærlighed»? 2 Kva meiner han hindrar gode vilkår for kjærleiken og ei fri ekteskapsordning? 3 Diskuter dei tiltaka for endring han listar opp. Er dette gode tiltak?

Trætte Mænd (utdrag) Trætte Mænd (1891) ble til i overgangen mellom naturalisme og nyromantikk. Boken er inspirert av europeisk dekadanselitteratur. Det vil si skildringer av kunstnertyper som vendte samfunnet ryggen. De så det slik at de levde i en forfallstid, og søkte mening i kunsten, rusen og selskapslivet. Hovedpersonen heter Gerhard Gran og er en ironisk og desillusjonert type. Han mangler en mening med livet, leker seg med kvinnebekjentskaper og nye tankeretninger, er inne på selvmord, og ender med en slags flukt inn i katolisismen. Romanen har dagbokform og er, sammen med Hamsuns første romaner, forløper for modernistisk prosa i Norge.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

321


Lykteprås: dårlig stearinlys

Mimose: planteslekt som på en karakteristisk måte folder bladene sammen i mørke og ved berøring

Nirvana: tilstand av fullstendig ro og hvile

Jeg er ikke rasjonalist. Kun min forstand er det; men hva er forstanden … annet enn en liten elendig lykteprås midt inne på et stort, vidløftig mørkeloft? Det i meg som føler og fornemmer, det er jeg. Det er dypet, havet, uendeligheten i meg. […] Nyttig, – for hvem og for hva? Intet er så unyttig som kjærligheten. Og dog behøver jeg bare å se en hatt av et visst snitt, og mitt vesen livner opp som en mimose under en lysstråle. «Nytte» er et dogme likesom «lykke» og «sannhet»; det gjelder om at det forståes riktig og ikke for trangt. Nyttig er det som bringer oss til å leve; å følge livet. En drøm er nyttig, hvis den er skjønn. Hva sannheten angår, så kan den ikke finnes; og den sannhet som kan finnes er likegyldig. – Fantasi, farver over livet, rikdom i fornemmelsene, dybde i eksistensen … hvorfor skulle vi la oss skremme av ordet illusjon? – Nesten alt hva der bringer oss til å leve, å føle livet, er eller beror på illusjon. De tåkeslørte lier, den ensomme sjø med sine havfruedrømmer og sin nirvanastillhet … Vitenskapen kommer med sin lykt og sier: Tåken er vanndamp; skogen er ikke annet enn ti tusen furutrær; sjøen består av så og så mange kilogram vannstoff pluss så og så mange kilogram surstoff; tilværelsen av havfruer og nirvanastillhet har ikke kunnet påvises … Hva kommer det meg ved? Fra Trætte Mænd (1891)

Oppgaver 1 Hva skiller denne teksten fra en naturalistisk tekst? Pek på trekk som både gjelder form og innhold. 2 Hovedpersonen uttaler seg blant annet om nytte, sannhet, fantasi og vitenskap. Hvilken holdning har han til disse fenomenene? 3 Det er blitt diskutert om vi skal oppfatte teksten som Garborgs ironisering over nyromantikken. Hva kan grunngi en slik tolkning?

Vond dag «Vond dag» er henta frå diktsyklusen Haugtussa (1895). Her blir det fortalt om Veslemøy, som forelskar seg i Jon. Dei møtest ein dag i fjellet, og det endar med at «Alt svimrar bort. Og der i kvelden varm / i heite sæle søv ho i hans arm». Fleire dikt skildrar gleda og forelskinga før diktet «Vond dag».

Eismal: einsam

322

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Ho reknar dag og stund og seine kveld til sundag kjem; han hev så trufast lova, at om det regnde småstein over fjell, så skal dei finnast der i «gjetarstova». Men sundag kjem og gjeng med regn og rusk; ho eismal sit og græt attunder busk.


Så vel ho veit han aldri svike kan, om det kjem gode dagar eller vonde; han veit at då ho aldri leva kunne, men sokk og dreiv som kalde lik i land. Men tungt er hjarta i den unge bringe og redde gråten kan ho ikkje tvinge.

Sokk: 'sank' på bokmål Bringe: bryst

Då kjem ho heim ein sundags kveld mot haust, av hugverk mødd og sjuk av ank og otte og trøytt og tung. All dagen hev det aust med regn, så reint i flaum ho vasse måtte. Ho berre skundar seg og vil i seng. Det er det einaste ho veit og treng.

Mødd: trøytt, sliten Ank og otte: angst og bekymring

Men nett er gamlen komen heim frå kyrkja; og no med pipa nøgd han nytt fortel: «Jau då var Jon i Skarebròtet sæl, om hans ho vart, den kaute velstands-fyrkja!» Ho kjenner styng i bryst og skjelv i kne; i vanmakt trøytt ho sig på stolen ned.

Sæl: nøgd, glad Velstands-fyrkja: den velståande jenta

Då fær ho høyre meir enn sjølv ho ville; ho høyre må, at denne guten staut, som så ho trudde, lett sin lovnad braut og flogsa fritt med alle jentor gilde. Men no han vankar klok på bele-rås til sjølve rike megga ifrå Ås.

Bele-rås: friarføter

Og denne etter Jon er reint som gali; ho lokkar han så alle kan det sjå; og han så vel som andre vita må, at ho er best av alle giftevali. Og så med denne drosi eine dansar han, og andre gode jentor aldri ansar han. Som fuglen, såra under varme veng så blodet tippar lik den heite tåre, ho dreg seg sjuk og skjelvande i seng og vrid seg natti lang i gråten såre. Det slit i hjarta og det brenn på kinn. No må ho døy; ho miste guten sin.

Med denne drosi eine: berre med denne jenta Ansar: legg merke til, bryr seg om

Frå Haugtussa (1895)

Oppgåver 1 2 3 4 5 6 7

I kva situasjon er «ho», det vil seie Veslemøy, i starten av diktet? Diktet er som ei forteljing. Gjenfortel kort den ytre handlinga i diktet. Kvifor har Jon svikta Veslemøy? Gi eksempel på skildringar av kjensler i diktet. Finn språklege bilde i diktet. Korleis verkar dei? Kva inntrykk får du av jenta som Jon går på friarføter til? Kva ved diktet knyter det til tida det blei til i, og kva kan vere aktuelt i alle tider?

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

323


Om pengar Pengar har ikkje noko verd i seg sjølv. Du kan ikkje eta dei, ikkje drikka dei, ikkje kleda deg med dei. Du kunne ha lomma full av pengar, og svelta, tyrsta, frysa i hel – om der ikkje var mat og drikke og klede å få. Pengar er langt ifrå det største gode; ikkje det nest største heller. Men dei er eit stort gode for den som brukar dei vitugt. For pengar kan ein få alt, heiter det. Nei, ein kan ikkje det. Ein kan kjøpa seg mat, men ikkje mathug, dròpar, men ikkje helse, mjuke senger, men ikkje svevn, lærdom, men ikkje vit, stas, men ikkje venleik, glans, men ikkje hygge, moro, men ikkje truskap, gråe hår, men ikkje ære, rolege dagar, men ikkje fred. For fal: til salgs

Skalet av alle ting kan ein få for pengar. Men ikkje kjernen; den er ikkje for pengar fal. Frå Lars Eskeland og Severin Eskeland: Lesebok for ungdomsskulen (1920)

Oppgåver 1 Kva for litterære verkemiddel skil denne teksten frå ein informativ saktekst om pengar? 2 Diskuter Garborgs syn på pengar. Kva er du einig/ueinig i? 3 Skriv ein kreativ saktekst om eit anna emne enn pengar (du kan få skriveråd i kursa om kreativ skriving i saktekstar (side 232) og essay (side 236).

Fra det ubevisste sjeleliv (utdrag) Knut Hamsun Knut Hamsun (1859–1952) fikk sitt gjennombrudd med romanen Sult i 1890. Boken er en sterk reaksjon på realismen og naturalismen, og er en forløper for en modernistisk romanform. Seinere skrev Hamsun mer nyrealistisk. Han fikk nobelprisen i 1920. Du kan lese mer om Hamsun på side 35 og 48.

Høker: nedsettende betegnelse på kremmer, småhandler

324

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

«Fra det ubevisste sjeleliv» er et utdrag fra et foredrag Knut Hamsun holdt på en rundreise i 1891. Det har senere blitt regnet som et program for Hamsuns egen skrivemåte og for et nytt menneskesyn.

Man har et gammelt ord som sier: Det er mangt skjult i naturen. For vår tids nervøse, undersøkende og lyttende mennesker forblir færre og færre av naturens hemmeligheter skjult, en etter en bringes de frem til observasjon eller gjenkjennelse. Hos flere og flere folk der lever et anstrengt tankeliv og dertil er ømtålige av gemytt, oppstår der ofte sjelelige virksomheter av det underligste slags. Det kan være aldeles uforklarlige sansetilstander: en stum årsaksløs henrykkelse; et pust av psykisk smerte; en fornemmelse av å bli talt til fra det fjerne, fra luften, fra havet; en grusom, fin lydhørhet der bringer en til å lide endog av suset fra anede atomer; en plutselig, unaturlig stirren inn i lukkede riker der slås opp; anelsen av en forestående fare midt i en sorgløs stund – alt sammen foreteelser som har den aller største betydning, men som rå og enkle høkerhjerner ikke kan fatte. De er ofte for flyktige til å gripes og holdes fast,


de varer et sekund, et minutt; de kommer og går som farende blinklys, men de har trykt et merke, avsatt en fornemmelse før de forsvant. Og av disse nesten umerkelige mimosebevegelser i sjelen kan der hos individer med fornøden mottagelighet oppstå tanker der til sist slår ut i beslutninger og gjerninger den dag da mimosen skyter blad. Jeg kjenner et menneske, en absolutt sunn tredveårig landsmann, som for tre år siden skjøt sin nabos hest fordi den så på ham fra siden. Merk: fra siden. Mannen vet ingen annen grunn til sin gjerning enn den at hestens skjeve blikk boret ham sinnssykt gjennom nervene. Da han ikke torde åpenbare denne latterlige grunn til å drepe et fremmed dyr, måtte han tåle at hver og en holdt det for et utslag av simpel ondskap. Hvorledes ville nå en sådan mann ta seg ut i en norsk roman? Moden for Gaustad! Dette sterke, blussende sunne menneske moden for Gaustad! Jeg kjenner bare én psykolog som kunne skildre denne skikkelse; ikke Dostojevskij, som gjør endog normale folk abnorme, med Goncourt. Hva om nå litteraturen i det hele tatt begynte å beskjeftige seg litt mer med sjelelige tilstander enn med forlovelser og baller og landturer og ulykkeshendelser som sådanne? Man måtte da ganske visst gi avkall på å skrive «typer» – som alle sammen er skrevne før – «karakterer» – som man treffer hver dag på fisketorget. Og for så vidt ville man kanskje miste en del av det publikum som leser for å se om helten og heltinnen får hinannen. Men der ble til gjengjeld flere individuelle tilfeller i bøkene, og disse for så vidt kanskje mer svarende til det sinnsliv som moderne mennesker i nåtiden lever. Vi fikk erfare litt om de hemmelige bevegelser som bedrives upåaktet på de avsides steder i sjelen, den fornemmelsens uberegnelige uorden, det delikate fantasiliv holdt under lupen, disse tankens og følelsens vandringer i det blå, skrittløse, sporløse reiser med hjernen og hjertet, selsomme nervevirksomheter, blodets hvisken, benpipenes bønn, hele det ubevisste sjeleliv. Og da ville der bli færre bøker med den billige ytre psykologi som aldri trevler en tilstand opp, aldri dukker ned i den sjelelige ransakelse. Heine forteller at han stundom hørte og følte vingeslag over sitt hode når han skrev. Jeg tror ham på hans ord, ja, jeg tror ham bokstavelig! Turgenjev har i Rudin – riktignok bare med to linjer – berørt et underlig forhold: en ung pike som omfavner et tre. Og det var ikke av alminnelig glede og heller ikke av sorg hun omfavner det. Bjørnson, denne kjempe, der strutter av gode nerver, har i sine Digte og Sange et dikt der heter «Gensyn». Dets innhold er følgende: Han kjører en dag i lett snøvær gjennom et landskap. Da føler han seg overalt omgitt av et åsyn. En underlig gjenkjennelsesfølelse bever gjennom ham, han ser seg om, det famler omkring ham; hvor han vender seg hen, hva han enn ser på, fjellene, skogen, snøstjernene, som faller på hans hanske, alt sammen blir til trekk og uttrykk i dette åsyn, og han ser med sitt indre det urimeligste bilde som under de omstendigheter kunne oppstå: bildet av et menneske, Hans Brecke. Moden for Gaustad? Disse trekk er så langt fra å være abnorme, at de tvert imot skriver seg fra menn med sunne og meget sterke hjerner. Kun i det øyeblikk disse trekk

Mimose: planteslekt som på en karakteristisk måte folder bladene sammen i mørke og ved berøring

Gaustad: psykiatrisk sykehus i Oslo Dostojevskij: russisk forfatter (1821–1881) Abnorm: unaturlig Goncourt: fransk forfatter, skildret psykologiske reaksjoner svært detaljert

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

325


gjennomfor dem som akt, var der fine og ømtålig rørlige sansebevegelser på spill i deres indre. Det var verken drøm eller virkelighet: det var et sekund fylt av ubevisst fornemmelse av vesensslektskap med naturen. Denne vidunderlige fornemmelse kan man også treffe hos mennesker som har følt et øyeblikk ved nattetider i en dyp skog eller på et båthvelv. Der skrives just i disse dager om en ny «sykdom»: kjærlighet til solen. Jeg tror også på denne nye «sykdom» – bokstavelig. Og jeg gjør det så meget heller, som jeg selv har iakttatt og allerede for to år tilbake omtalt den selvsamme tilstand i et brev til Erik Skram. Det var mitt hell at jeg den gang meddelte meg til en mann som ham; de fleste andre ville vel ha ledd meg ut; for der er en mengde mennesker som er så kloke. Men denne kjærlighet til solen er den samme navnløse anelse av blodsforvandtskap med allskapningen … Etter hvert som tiden går, tør der hos de finest merkede mennesker oppstå flere og flere sjelsfenomener av ualminnelig natur; man kan for så vidt ingen grense sette for disses vilkårlighet. Eller de oppstår ikke nye; man blir blott mer følsom til å oppdage dem. Men litteraturen, den har hovedsakelig hatt to slags mennesker: kloke og gale – alle sammen «typer». Er der da en person hos hvem der er iakttatt sjelelige ekstraforeteelser, så sendes han enten til Gaustad eller til hospitalet. Men er der en mann som skyter en hest, så gjør han det av simpel ondskap. Ti gir forfatteren ham «typisk» bøter og straff. Og kloke lesere klapper i hendene. Fra Samtiden (1890)

Oppgaver 1 Hamsun kritiserte tidens litteratur for å framstille menneskene som «typer» og for å skille for skarpt mellom kloke og gale. Hva ved menneskene og personskildringen vil Hamsun legge vekt på? 2 Er du enig i Hamsuns kritikk?

Ringen Jeg saa engang i et Selskab en ung Kvinde forelsket. Hendes Øjne var da dobbelt blaa og dobbelt straalende og hun kunde slet ikke skjule sine Følelser. Hvem elsket hun? Den unge Herre borte ved Vinduet, Husets Søn, en Mand med Uniform og Løverøst. Og Gud hvor hendes Øjne elsket den unge Mand og hvor hun sat urolig paa Stolen! Da vi gikk hjem om Natten sagde jeg fordi jeg kendte hende saa godt: Hvor Vejret er lyst og herlig! Har du moret dig i Nat? Og for at imødekomme hendes Ønske trak jeg min Forlovelsesring af Fingeren og sagde videre: Se, din Ring den er blit mig for trang, den trykker mig. Hva om du lod den gøre større? Hun rakte Haanden ud og hvisket: Giv mig den saa skal den nok blive større. Og jeg gav hende Ringen. ***

326

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


En Maaned efter træffer jeg hende igjen. Jeg vilde spørge om Ringen, men lod det være. Det haster ikke endnu, tænkte jeg, lad hende tage sig end bedre Tid end en Maaned. Da ser hun ned i Gaden og siger: Det er sandt – Ringen. Det gikk uheldig med den, jeg har forlagt den et Sted, jeg har mistet den. – Og efter dette venter hun paa mit Svar. Er du sint derfor? spørger hun urolig. Nej, svarede jeg. Og Gud hvor hun gikk lettet bort da jeg ikke var sint derfor! *** Saa gikk et helt Aar. Jeg var atter igjen paa gamle Tomter og vandret en Aften en kendt, kendt Vej. Da kommer hun mig imøde, og hun havde tredobbelt blaa og tredobbelt straalende Øjne, men hendes Mund var blit for stor og blek. Hun ropte lang Vej: Her er din Ring, din Forlovelsesring. Jeg har fundet den igjen, min Elskede, og latt den gøre større. Nu skal den ikke trykke dig mer. Jeg saa paa den forlatte Kvinde og paa hendes store, bleke Mund. Og jeg saa paa Ringen. Ak! sagde jeg og bukket meget dypt, den Ring er vi uheldige med. Nu er den saa altfor rummelig. Fra Siesta (1897)

Oppgaver 1 Denne teksten er svært fortettet og forteller om lang tid med få ord. Den er tydelig delt inn i tre «episoder» med en del tid imellom. Hvor lang tid fortelles det om? 2 Ringen er et tradisjonelt symbol på troskap. Hvordan får ringen et nytt symbolsk innhold i denne novellen? 3 Hvordan oppfatter du forholdet mellom jeget og kvinnen i teksten, og hvordan endrer det seg i løpet av novellen? 4 Gå sammen i grupper: a En i gruppa gjenforteller historien til de andre som om det var noe som hadde hendt fortelleren selv. b Dramatiser novellen.

Livets røst FORFATTEREN H*** FORTELLER: Nede ved den indre havn i København er en gate som heter Vestervold, en ny og ensom boulevard. Der er få huser, få gasslykter og nesten ingen mennesker å se. Ikke engang nu i sommertiden er det ofte at noen spaserer der. Godt! Igåraftes hendte meg noe i denne gate. Jeg hadde gått et par ganger opp og ned fortauet da en dame kommer imot meg. Det er ingen flere mennesker å se. Gasslyktene er tent, men det er allikevel temmelig mørkt og jeg kan ikke se damens ansikt. Det er vel en av de sedvanlige nattens barn, tenkte jeg og gikk henne forbi.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

327


Ved enden av boulevarden vender jeg om og går tilbake. Damen har også vendt om, jeg møter henne igjen. Jeg tenkte: hun venter på noen, la meg se hvem hun venter på. Og atter går jeg henne forbi. Da jeg møtte henne for tredje gang tok jeg til hatten og tiltalte henne. Godaften! Gikk hun og ventet på noen? Hun fór sammen. Nei … Jo hun ventet på noen. Om hun hadde noe imot at jeg holdt henne med selskap inntil den kom som hun ventet på? Nei det hadde hun ikke noe imot, hun takket meg. Forresten, sa hun, ventet hun ikke på noen, hun spaserte bare, det var så stille her. Vi drev ved hverandres side, vi begynte å tale sammen om noen likegyldige ting, jeg bydde henne min arm. Nei takk, sa hun og rystet på hodet. Det var ikke meget morsomt å gå her, jeg kunne ikke se henne i mørket. Jeg lyste på mitt ur med en fyrstikk; jeg holdt også fyrstikken opp og lyste på henne. Halv ti, sa jeg. Hun hutret som om hun frøs. Jeg grep leiligheten og spurte: De fryser; vil De ikke gå et sted hen og få noe å drikke? Til Tivoli? Til National? Jeg kan jo ikke gå noe sted nu, som De ser, svarte hun. Og jeg la først da merke til at hun hadde et meget langt sørgeslør på. Jeg bad om unnskyldning og skyldte på mørket. Og måten hun mottok min unnskyldning på overbeviste meg med ett om at hun ikke var en av de sedvanlige aftenvandrere. Ta min arm, sa jeg påny. Det varmer. Hun tok min arm. Vi gikk frem og tilbake noen ganger. Hun bad meg se på klokken igjen. Den er ti, sa jeg. Hvor bor De? På Gamle Kongevej. Jeg stanset henne. Og må jeg følge Dem til porten? spurte jeg. Nei ikke godt, svarte hun. Nei det kan De ikke … De bor i Bredgade? Hvorledes vet De det? spurte jeg overrasket. Jeg vet hvem De er, svarte hun. Pause. Vi går arm i arm inn i de opplyste gater. Hun gikk hastig, hennes lange slør vaiet. Hun sa: La oss bare gå hurtig. Ved hennes port på Gamle Kongevej vendte hun seg om mot meg som for å takke meg for mitt følge. Jeg åpnet porten for henne, hun gikk langsomt inn. Jeg satte akselen lempelig mot porten og gikk efter inn. Her grep hun min hånd. Ingen av oss sa et ord. Vi gikk opp et par trapper og stanset i annen etasje. Hun åpnet selv entrédøren, lukket ennu en dør opp, tok meg i hånden og ledet meg inn. Det måtte være en stue; jeg hørte en klokke gå på en vegg. Damen stanset et øyeblikk innenfor døren, slo plutselig armene om meg og kysset meg skjelvende og hett på munnen. Midt på munnen.

328

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Sett Dem nu, sa hun. Her er en sofa. Imens skal jeg tenne lys. Og hun tente lys. Jeg så meg om fortumlet og nysgjerrig. Det var en stor, overmåte smukt utstyrt dagligstue jeg befant meg i; det stod også åpne dører inn til flere værelser ved siden av. Jeg kunne ikke begripe hva det var for et menneske jeg var støtt på og jeg sa: Hvor her er smukt! Bor De her? Ja det er mitt hjem, svarte hun. Er det Deres hjem? Er De altså datter her? Hun lo og svarte: Nei nei. Jeg er en gammel kone. Nu skal De se. Og hun tok yttertøyet og sløret av. Der kan De se! sa hun og slo armene om meg ennu en gang, bratt, drevet av en ustyrlig heftighet. Hun kunne være to, tre og tyve år, hun bar ring på høyre hånd og kunne for den skyld også virkelig være gift kone. Smukk? Nei hun var fregnet og hadde nesten ingen øyenbryn. Men det var et brusende liv over henne og hennes munn var merkelig skjønn. Jeg ville spørre henne ut hva hun hette, hvor hennes mann var, hvis hun hadde noen, jeg ville vite hvis hus jeg befant meg i; men hun kastet seg inn til meg når jeg åpnet munnen og forbydde meg å være nysgjerrig. Jeg heter Ellen, sa hun. Vil De nyte noe? Det gjør ikke noe, jeg kan godt ringe. De må bare gå inn der så lenge, i soveværelset. Jeg gikk inn i soveværelset. Lampen i stuen kastet litt lys der inn, jeg så to senger. Ellen ringte og forlangte vin, jeg hørte at en pike bragte vinen og gikk igjen. Litt efter kom Ellen efter meg inn i soveværelset, hun ble stående ved døren. Jeg gjorde et skritt imot henne, hun gav et lite klynk og kom meg i samme øyeblikk i møte … Dette var igåraftes … Hva som videre hendte? Gi tål, det hendte mere! Det begynte å bli lyst i morges da jeg våknet. Dagslyset trengte inn på begge sider av rullegardinet. Ellen var også våken, hun sukket trett og smilte til meg. Hennes armer var hvite og fløyelsaktige, hennes bryst overmåte høyt. Jeg hvisket til henne og hun lukket min munn med sin, stum av ømhet. Dagen ble lysere og lysere. To timer efter var jeg på benene. Ellen er også oppe, puslende med sine klær, hun har fått skoene på. Nu opplever jeg noe som ennu i dette øyeblikk rykker som en grufull drøm gjennom meg. Jeg står ved vaskeservanten, Ellen har et ærend inn i sideværelset og idet hun åpner døren vender jeg meg om og ser derinn. En kold luft trenger inn til meg fra vinduene som står åpne derinne og midt på gulvet på et langt bord ser jeg at det ligger et lik. Et lik, lagt i kisten, hvitkledd, med grått skjegg, liket av en mann. Hans magre knær står opp som to rasende never som er knyttet under lakenet og hans ansikt er meget gult og redselsfullt. Jeg ser alt i fullt dagslys. Jeg vender meg bort og sier ikke et ord.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

329


Da Ellen kom tilbake var jeg påkledd og ferdig til å gå. Jeg kunne knapt besvare hennes omfavnelse. Hun tok noen flere klær på, hun ville følge meg helt ned i porten, og jeg lot henne gå med og sa fremdeles ingenting. I porten trykket hun seg inn mot muren for ikke å bli sett og hvisket: Farvel sålenge. Til imorgen? sa jeg prøvende. Nei ikke i morgen. Hvorfor ikke i morgen? Ti stille, kjære, jeg skal i begravelse i morgen, en slektning er død. Så, nu vet du det. Men i overmorgen? Ja i overmorgen, her i porten, jeg skal møte deg. Farvel. Jeg gikk … Hvem var hun? Og liket? Hvor det knyttet nevene og hvor det hang med munnvikene i heslig komikk! I overmorgen ville hun vente meg igjen; – burde jeg møte opp mere? Jeg stiler direkte ned til kafeen Bernina hvor jeg ber om adressekalenderen; jeg slår opp på Gamle Kongevej det og det nummer, – godt, jeg ser navnet. Jeg venter en stund til morgenavisene kommer og kaster meg over dem for å studere dødsannonsene, – godt, jeg finner også hennes, det første i rekken, med fete typer: Min mann døde i dag efter et lengre sykeleie, 53 år gammel. Annonsen var datert i forgårs. Jeg sitter en lang stund og overtenker det. En mann har en kone, hun er tredve år yngre enn han, han får en langvarig sykdom, han dør en dag. Og den unge enke puster ut. Fra Kratskog (1903)

Oppgaver 1 Gjenfortell kort handlingen i denne novellen. 2 Marker alle ordene i novellen som har med lys og mørke å gjøre. Finner du en utvikling i hvordan denne symbolikken utvikler seg? Klarer du å knytte denne til hva som ellers skjer i novellen? 3 Novellen avsluttes med «Og den unge enke puster ut». Hvordan tolker du denne avslutningen? Og hva betyr tittelen? Fins det en ringstruktur i novellen?

330

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Jeg ser

Sigbjørn Obstfelder

Jeg ser på den hvite himmel, jeg ser på de gråblå skyer, jeg ser på den blodige sol.

Sigbjørn Obstfelder (1866– 1900) blir av mange regnet som den første modernisten i Norge. I flere av diktene hans møter en mennesker med en indre uro, som føler seg fremmede i en moderne verden. Obstfelder sies å være inspirert av symbolismen. Han skrev dikt på frie vers. Les mer om Obstfelder og symbolismen på side 38.

Dette er altså verden. Dette er altså klodenes hjem. En regndråpe! Jeg ser på de høye huse, jeg ser på de tusen vinduer, jeg ser på det fjerne kirketårn. Dette er altså jorden. Dette er altså menneskenes hjem. De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte. Jeg ser på de velkledde herrer, jeg ser på de smilende damer, jeg ser på de lutende heste. Hvor de gråblå skyer blir tunge. Jeg ser, jeg ser … Jeg er visst kommet på en feil klode! Her er så underlig … Fra Digte (1893)

Oppgaver 1 Studer adjektivene i diktet, og kommenter stemningen de skaper. 2 Sammenlikn diktet med teksten «Hjernen er alene», på side 388. Hvilke likheter og ulikheter finner du? 3 En kan hevde at det fins tre ulike motiver i diktet: et betraktningsmotiv («Jeg ser …»), et konklusjonsmotiv («Det er …») og et uværsmotiv. Nærles diktet, og studer motivene. Hvordan utvikler motivene seg? 4 Diktet har frie vers, men det har likevel en stram komposisjon. På hvilken måte er «Jeg ser» en gjennomkomponert tekst? Hvilke litterære virkemidler benyttes for eksempel? 5 En påstand: «Jeg ser» er et nyromantisk dikt. Begrunn påstanden med minst 3 argumenter.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

331


Edvard Munch Edvard Munch (1863–1944) var en norsk maler og grafiker. Denne teksten ble skrevet til maleriet «Fortvilelse», som seinere fikk tittelen «Skrik», og som finnes i mange varianter. Munchs personlige ortografi er beholdt i diktet.

Fortvilelse Jeg gikk bortover veien med to venner – så gik solen ned Himmelen ble pludseli blodi rø Jeg standset, lænet mig til gjæret træt til døden – over den blåsorte fjor og by lå blod av ildstunger Mine venner gik videre og jeg sto igjen skjælvende av angest – og jeg følte det store uendelige skrig gennem naturen (1895)

Oppgaver 1 På hvilken måte er denne teksten typisk for sin tid (1895)? 2 «Munch ville male følelser og stemninger, ikke en sosial virkelighet.» Hvordan passer dette utsagnet til teksten? 3 Adaptasjon: Lag en tegneserieversjon av denne teksten. 4 Studer bildet «Skrik» av Edvard Munch. Hva forteller teksten som bildet ikke sier? 5 Hva kan bildet vise, som ikke blir sagt i teksten? På hvilke måter gjentar bilde og tekst hverandre? 6 Skriv en ekspressiv tekst til et annet bilde i læreboka. Bruk fantasien dersom du vet lite om bildene.

332

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Tradisjon og fornyelse 1900 − 1945 Dagen svalnar

Edith Södergran

I Dagen svalnar mot kvällen … Drick värmen ur min hand, min hand har samma blod som våren. Tag min hand, tag min vita arm, tag mina smala axlars längtan Det vore underligt att känna, en enda natt, en natt som denna, ditt tunga huvud mot mitt bröst.

Edith Södergran (1892–1923) var ein finlandssvensk lyrikar og pionér for modernismen i Finland. Ho ga ut samlingane Dikter (1916), som dette diktet er henta frå, September­ lyran (1918), Framtidens skugga (1920) og Landet som icke är (1925). Ho døydde ung av tuberkulose, og både livsintensitet og vissheit om døden pregar tekstane hennar. Les meir om Södergran på side 60. «Dagen svalnar» er hennar mest kjende dikt.

II Du kastade din kärleks röda ros i mitt vita sköte – jag håller fast i mina heta händer din kärleks röda ros som vissnar snart … O du härskare med kalla ögon, jag tar emot den krona du räcker mig, som böjer ned mitt huvud mot mitt hjärta …

Svalnar: blir svalare, kjøligare Det vore: det hadde vore Sköte: fang Kalla: kalde

III Jag såg min herre för förste gången i dag, darrande kände jag genast igen honom. Nu känner jag ren hans tunga hand på min lätta arm … Var är mitt klingande jungfruskratt, min kvinnofrihet med högburet huvud? Nu känner jag ren hans fasta grepp om min skälvande kropp, nu hör jag verklighetens hårda klang mot mina sköra, sköra drömmar. IV Du sökte en blomma och fann en frukt. Du sökte en källa och fann ett hav. Du sökte en kvinna och fann en själ – du är besviken

Genast: brått, plutseleg, straks Honom: han

Frå Dikter (1916)

Besviken: skuffa, svikta

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

333


Oppgåver 1 Kven er «jag» og «du» i diktet? Kven er det diktets «jag» kallar sin herskar? 2 Diktet kan lesast som ei slags utvikling. Korleis vil du beskrive det som skjer i kvar av strofene? 3 «Jag såg min herre för förste gången i dag» står det i tredje strofe. Korleis tolkar du denne linja? 4 Kvifor er «du» i diktet «besviken»? 5 Södergrans dikt blandar ofte livslyst og vissheit om døden. Dikta hennar kan også ha feministiske undertonar. Korleis passar desse karakteristikkane på «Dagen svalnar»?

Sigrid Undset Sigrid Undset (1882–1949) ble tidlig interessert i historie. I 1928 fikk hun nobelprisen i litteratur for middelalder­ romanene Kristin Lavrans­ datter (1920–22) og Olav Audunssøn (1925–27). Hun skrev også flere samtids­ romaner, blant annet ­Jenny (1911) og den selv­ biografiske Elleve år (1934). Du kan lese mer om Sigrid Undset på side 50.

334

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Kransen (utdrag) Kirken brenner Teksten er et utdrag fra Kransen, den første boka i trilogien om Kristin Lavransdatter. Handlingen i denne teksten er lagt til Sel i Gudbrandsdalen på 1300-tallet. Lavrans, far til Kristin, har lenge motsatt seg at Kristin blir gift med Erlend, som har et nokså dårlig rykte på grunn av sin livsførsel. Nå har likevel Lavrans gitt sitt samtykke, og snart skal bryllupet stå. Det han ikke vet, er at Kristin allerede er gravid.

Erlend skulle fare tidlig neste morgen. Han stod med Kristin og hang over gårdsledet, så nordover, hvor et blåsvart uværsmørke fylte dalen. Tordønn rullet inne i fjellet – men sørover lå vollene og elven i gult, stikkende sollys. «Minnes du uværet hin dagen i skogen ved Gerdarud,» spurte han sakte og lekte med hennes fingrer. Kristin nikket og prøvde å smile. Luften var så tung og lummer – hennes hode verket og hun svettet ved hvert åndedrag hun tok. Lavrans kom bort til de to ved grinden og snakket om været. Det pleide sjelden gjøre skade her nede i bygden – men Gud måtte vite om en ikke spurte ulykker på feet og hestene oppe i fjellet. Det var svart som natten oppe over kirken på bakken. Et lynglimt synte frem en hesteflokk som stod sammentrengt og urolig på vollene utenfor kirkegårdsgrinden. Lavrans trodde ikke de hørte til her i bygden – det var snarere hester fra Dovre som hadde gått på fjellet oppe under Jetta; han kunne dog ha hug til å gå oppover og se på dem, ropte han gjennom tordønnet – om det skulle være noen av hans imellom –. Et forferdelig lyn flerret mørket der oppe – tordønnet skrattet og braket så de kunne ikke høre ørenslyd. Hesteflokken sprengte utover vollene under åsen. De slo kors for seg alle tre – – Da kom et lyn til; det var som himmelen flaknet like over, en veldig, snehvit ildslue svøpte ned på dem – de tre ble kastet mot hinannen, de stod med lukkede, blendede øyne og kjente en lukt som av svidd sten – og tordenbraket drev dott i ørene på dem.


«Sankt Olav, hjelp oss,» sa Lavrans sakte. «Se bjerken, se bjerken,» skrek Erlend: den store bjerken inne på jordet syntes å vakle – så skilte en svær gren seg ut og seg ned mot bakken, brytende en flenge ut av stammen. «Tro den skal ta varme –. Jesus Kristus! Det brenner på kirketaket,» ropte Lavrans. De stod og stirret – nei – jo! Der piplet røde luer fram i spondekket under takrytteren. Begge mennene la på sprang tilbake over tunet. Lavrans rev opp alle husdører og skrek inn; folkene myldret ut. «Ta økser, ta økser – tømmerøksene,» ropte han, «og haker –» han for forbi til stallen. Straks etter kom han ut, leiende Gullsveinen etter manen, han sprang opp på den usadlede hest og sprengte nordover; han hadde den store bilen i hånden. Erlend red like etter – alle mennene fulgte; noen til hest, men noen kunne ikke rå med de oppskremte dyr, gav opp og løp etter. Til slutt Ragnfrid og gårdens kvinner med bøtter og spann. Ingen syntes å sanse uværet lenger. I lysningen av lynene så de folk strømme ut av husene lenger nede i bygden. Sira Eirik løp allerede opp i bakkene fulgt av husfolket sitt. Det dundret av hestehover nedpå broen – noen karer sprengte forbi; de vendte hvite, forferdede ansikter mot sin brennende kirke. Det blåste litt fra sørøst. Ilden hadde godt tak i nordveggen; i vest var inngangsdøren sperret allerede. Men det hadde ikke fattet i sørsiden eller i korrundingen ennå. Kristin og kvinnene fra Jørundgård kom inn på gravgården sør for kirken, på et sted hvor gjerdet var brutt ned. Det veldige, røde skinn lyste opp lunden nord for kirken og plassen med bommene til å binde hester ved. Dit kunne ingen komme for heten – korset stod alene der fremme, badet i flammeskjæret. Det så ut som det levde og rørte seg. Gjennom ildens bulder og hvin lød drønnet av økser mot sørveggens staver. Det var menn i svalen som hugget og hamret, mens andre forsøkte å rive ned selve svalgangen. Noen ropte til kvinnene fra Jørundgård at Lavrans og et par menn til hadde fulgt Sira Eirik inn i kirken. De måtte se å få åpning i veggen – der lekte små ildtunger mellom spånene over taket her òg. Snudde vinden, eller stilnet den av, ville ilden spenne om hele kirken. Tenke på slokking var unyttig; det var ikke tid til å gjøre kjede ned til elven, men på Ragnfrids bud stilte kvinnene seg opp og langet vann fra den lille bekken som rant vest i veikanten – det var litt til å slå på sørveggen og på de mennene som arbeidet der. De hulkegråt, mange av dem, imens, av spenning og av angst for de folkene som var trengt inn i det brennende hus og av sorg over kirken sin. Kristin stod helt fremme i kvinnerekken og langet bøtter – hun stirret nådeløst på kirken hvor de var inne, både faren og Erlend visst. Svalgangens søyler lå nedrevet i et vase av tre og spånflaker fra omgangens tak. Mennene bar løs på stavveggen av all makt – en hel flokk hadde løftet en tømmerstokk og rente imot.

Spon: tynn treskive, istedenfor takstein Takrytteren: lite tårn plassert tvers over mønet på kirke­ bygning

Bile: øks med bredt blad

Sira: prest

Jørundgård: gården til Lavrans

Sval: svalgang, smal overdekket gang i hele bygningens lengde

Ragnfrid: Kristins mor

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

335


Skrudhuset: der kirkens utstyr blir oppbevart

Skri: rase, gli

Prosesjon: opptog Krusifiks: figur av Kristus på korset Hostie: nattverdsbrød

Rodekors: kors med Kristusbilde

Støpul: lite klokketårn

Svill: stokk som ligger på grunnmuren i nederste stokklag

336

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Erlend og en av svennene hans kom ut av den lille dør sør på koret; de bar mellom seg den store kisten fra skrudhuset – den som Sira Eirik pleide å sitte på når han hørte skriftemål. Erlend og mennene veltet kisten ut på kirkegården. Kristin hørte ikke hva han ropte; han løp tilbake, opp i svalen igjen. Han var myk som en katt nå han sprang der – ytterklærne hadde han kastet av seg og løp i bare skjorten, brok og hoser. De andre tok opp hans rop – det brente i skrudhuset og i koret; ingen kunne komme fra langhuset og opp i sørdøren lenger – ilden sperret begge utganger nå. Et par staver i veggen var blitt splintret. Erlend hadde tatt en brannhake, rev og slet i vraket av stavene – de flådde et hull i kirkesiden, mens andre folk skrek de måtte akte seg, taket kunne skri ned og sperre inne dem som var i kirken; det brente friskt i spåntaket også på denne siden nå, og heten tok til å bli ulidelig. Erlend sprang inn i hullet og hjalp ut Sira Eirik. Presten kom med kjolefanget fullt av altrenes hellige kar. En unggutt fulgte med hånden over ansiktet og det høye prosesjonskors stangende frem for seg. Lavrans kom etter. Han holdt øynene lukket for røken – han vaklet under det svære krusifiks som han bar i favnen; det var meget høyere enn mannen. Folk sprang til og hjalp dem ned på kirkegården. Sira Eirik snublet, falt i kne, og alterkarene trillet utover bakken. Sølvduen sprang opp, og hostien falt ut – presten tok den opp, børstet av den og kysset den, mens han hulket høyt; han kysset det forgylte mannshode som hadde stått over alteret med litt av Sankt Olavs hår og negler i. Lavrans Bjørgulfssøn stod ennå og holdt om rodekorset. Hans arm lå utover korsets armer, han lutet sitt hode inn mot Kristus-bildets skulder; det så ut som Frelseren bøyde sitt fagre, bedrøvede ansikt trøstende inn til mannen. Taket hadde begynt å skri inn stykkvis på nordsiden av kirken – et brennende bjelkestykke slengtes ut og ramte den store klokken i støpulen ved kirkegårdsgrinden. Klokken tonte med en dyp hulkelyd, der døde i et langt stønn som ildens bulder druknet. Ingen hadde gitt akt på været under dette – det hele hadde ikke vart lange stunden, men heller ikke det hadde vel folk sanset. Nå tordnet og lynte det langt sør i dalen; regnet, som hadde falt en stund, tok til, og vinden la seg. Men med ett var det som et seil av flammer ble heist opp fra grunnsvillen – ett nå, og med et hvin spente ilden om kirken fra ende til annen. Folk styrtet unna for den fortærende hete. Erlend var ved Kristins side med ett og drog henne nedover. Det luktet svidd av hele ham – hun fikk hånden full av brente hår, da hun strøk over hans hode og ansikt. De kunne ikke høre hinannens stemmer for brannens bulder. Men hun så at hans øyenbryn var svidd vekk ved roten, han hadde brannsår i ansiktet, og det var brente steder i skjorten hans. Han lo, da han drog henne med seg etter de andre.


Folket fulgte den gråtende gamle prest og Lavrans Bjørgulfssøn med krusifikset. Ved enden av kirkegården stilte Lavrans roden fra seg opp mot et tre, han sank ned til sete på vraket av gjerdet. Sira Eirik satt der alt – han rakte ut armene mot den brennende kirke: «Farvel, farvel, du Olavskirken. Gud signe deg, du Olavskirken min, Gud signe deg for hver en stund jeg har sunget i deg og messet – du Olavskirken, god natt, god natt –» Sognefolket gråt høyt med ham. Regnet strømmet ned over menneske­ klyngene, men ingen tenkte på å gå. Det så ikke ut til å dempe varmen i det tjærede treverk – branner og glødende spån ble slengt omkring. Straks etter styrtet takrytteren ned i brannen med et gov av gnister stående til værs etter seg. Lavrans satt med den ene hånden for ansiktet; den annen arm lå utover hans fang, og Kristin så at ermet var blodig fra skulderen og helt ned, blod rant utover hans fingrer. Hun gikk bort og rørte ved. «Det er visst ikke stort – det falt noe ned på skulderen min,» sa han og så opp. Han var hvit helt ut på leppene. «Ulvhild,» hvisket han våndefullt og så inn i bålet. Sira Eirik hørte det og la en hånd på hans skulder. «Det vekker ikke barnet ditt, Lavrans – hun sover like godt om det brenner over leiet hennes,» sa han. «Ikke har hun mistet sitt sjelehjem, slik som vi andre i kveld.» Kristin gjemte sitt ansikt inn til Erlends bryst – stod slik og følte hans armer om sine skuldrer. Da hørte hun at faren spurte etter sin hustru. Noen svarte at en kvinne hadde fått barnsondt av skrekken; de hadde båret henne ned i prestegården, og Ragnfrid var fulgt med dit. Kristin husket igjen alt det hun hadde glemt helt siden de ble var at kirken brente. Hun skulle visst ikke sett på dette. Det var en mann sør i bygden som hadde en rød flekk over halve ansiktet; de sa han var blitt slik av at hans mor hadde sett på vådeild mens hun bar ham. Kjære, hellige jomfru Maria, bad hun inni seg, la ikke mitt foster ha fått skade av dette –. Dagen etter ble det stevnet bygdeting på kirkebakken – folket skulle råde om å få reist kirken på nytt. Kristin søkte Sira Eirik opp på Romundgård, før han skulle gå til tinget. Hun spurte presten om han mente hun burde ta dette som et tegn. Kanskje var det Guds vilje at hun skulle si til sin far hun var uverdig til å stå under brudekronen; det var sømmeligere at hun ble gitt Erlend Nikulaussøn til ekte uten hedersfest. Men Sira Eirik for opp imot henne, hans øyne gnistret av sinne: «Tenker du at Gud bryr seg så meget om hvordan dere tispene flyr og spiller dere bort, at han skulle brenne opp en fager, ærefull kirke for din skyld! La du hovmodigheten din fare, og gjør ikke mor din og Lavrans en sorg som de sent kommer over. Bærer du ikke kronen med ære på din hedersdag – det er ille for deg, men desto mer trenger du og Erlend vigselen,

Ulvhild: (Lavrans’ datter) var gravlagt i kirken Vånde: pine, sorg

Vådeild: ildebrann

Uverdig til å stå under brudekronen: Kristin har tidligere fortalt presten at hun har vært Erlends «frille», men ikke at hun er gravid

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

337


Dette siste som var kommet på: at hun var gravid

når dere føres sammen. Hver og en har sine synder å svare for; derfor er vel denne ulykken kommet over oss alle. Se til å bedre ditt levnet, du, og hjelp til å få opp kirken her igjen, både du og Erlend.» Kristin tenkte hun hadde jo ennå ikke sagt dette siste som var kommet på – men hun slo seg til ro med dette. Fra Kransen (1920)

Oppgaver 1 Handlingen i Kransen er lagt til 1300-tallet. Finn eksempler på at dette er en historisk tekst. 2 Det antydes i teksten hvorfor kirken brenner. Hva er grunnen(e)? 3 Finn eksempler på ord som er nye, vanskelige, fremmede, morsomme osv. Lag en liste. 4 Mye av litteraturen i middelalderen har et religiøst innhold. I denne teksten, som er lagt til middelalderen, spiller Gud og kirken en viktig rolle. Gi eksempler.

Dropp det! Franz Kafka Franz Kafka (1883–1924) ble født i Praha av jødiske foreldre. Menneskets ensomhet, angst og skyldfølelse var hoved­ motiver i Kafkas diktning, og det meste han skrev, blant annet romanene Proses­ sen (1925) og Slottet (1926), ble utgitt av en venn etter hans død. Kafkas fantasieggende skrivemåte har fått stor innflytelse. Les mer om Kafka på side 48 i «Litteratur fra 1900–1945» og på side 201 i «Lesemåter i litteraturen».

Det var meget tidlig om morgenen, gatene var rene og tomme, jeg gikk til jernbanestasjonen. Da jeg sammenliknet tårnuret med mitt eget ur, så jeg at det allerede var meget senere enn jeg hadde trodd. Jeg måtte skynde meg, skrekken ved å oppdage dette gjorde at jeg ble usikker på veien. Jeg var ennu ikke så godt kjent i denne byen. Heldigvis var det en politimann i nærheten, jeg løp bort til ham, heseblesende spurte jeg om veien. Han smilte og sa: «Av meg vil du vite veien?» «Ja,» sa jeg, «siden jeg ikke kan finne den selv.» «Dropp det, dropp det,» sa han og vendte seg bort med en heftig bevegelse, slik som folk som vil være alene med sin latter. Fra Fortellinger (1985)

Oppgave 1 Det er mye jeg-personen her er usikker på. Vis konkret hva som er usikkert. 2 Se omtale av «Dropp det!» på side 201. Hvilken lesemåte mener du passer best?

Foran loven Foran loven står en dørvokter. Til denne dørvokteren kommer en mann fra landet og ber om å bli sluppet inn i loven. Men dørvokteren sier at han ikke kan la ham komme inn. Mannen tenker seg om, og spør så om han altså vil få lov å komme inn senere. «Det er mulig,» sier dørvokteren, «men ikke nå.» Da porten til loven står åpen som alltid, og dørvokteren trer til side, bøyer mannen seg for å se inn gjennom porten. Da dørvokteren merker det, ler han og sier: «Når det lokker deg slik, burde du prøve å gå inn, trass i mitt forbud. Men merk: Jeg er mektig. Og jeg er bare den laveste dørvokteren. Fra sal til sal står det dørvoktere, den ene mektigere enn den andre. Allerede synet av den tredje kan ikke engang jeg holde ut.» Slike vanskeligheter har mannen fra landet ikke ventet, loven skal jo være tilgjengelig alltid og for alle, tenker han, men da han nå ser nøyere på dørvokteren i pelsen, med den store, spisse nesen og den lange, tynne, svarte tartarbarten, bestemmer han seg likevel til å vente til han får lov å gå inn. Dørvokteren gir ham en skammel og lar ham sette seg

338

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


ved siden av døren. Der sitter han i dager og år. Han gjør mange forsøk på å bli sluppet inn, og tretter dørvokteren med bønnene sine. Dørvokteren holder ofte små forhør med ham, spør ham ut om hjemstedet hans og om mange andre ting, men det er udeltagende spørsmål, slike som store herrer stiller, og til slutt sier han alltid at han ennå ikke kan slippe ham inn. Mannen, som har rustet seg godt ut for reisen, bruker alt han har, selv om det er aldri så kostbart, for å bestikke dørvokteren. Denne tar imot alt sammen, men sier samtidig: «Jeg tar det bare imot for at du ikke skal tro du har forsømt noe.» I de mange årene iakttar mannen dørvokteren nesten uavbrutt. Han glemmer de andre dørvokterne, og denne første forekommer ham å være den eneste hindring for hans inntreden i loven. Han forbanner denne ulykkelige tilfeldigheten, i de første årene hensynsløst og høyt, senere, da han blir gammel, brummer han bare framfor seg. Han går i barndommen, og da han i sitt årelange studium av dørvokteren også har oppdaget loppene i pelskragen hans, ber han også loppene om å hjelpe seg. Til slutt blir synet hans svakt, og han vet ikke om det virkelig blir mørkere omkring ham, eller om det bare er øynene som bedrar ham. Derimot kan han i mørket tydelig se den uslokkelige glansen som trenger ut av lovens dør. Nå har han ikke lenge igjen å leve. Før han dør, samler alle erfaringene fra hele denne tiden seg i hodet hans til et spørsmål, som han hittil ikke har stilt dørvokteren. Han vinker ham til seg, for han kan ikke lenger reise sin stive kropp. Dørvokteren må bøye seg dypt ned til ham, for høydeforskjellen har endret seg sterkt til mannens ugunst. «Hva er det for noe mer du vil vite nå da?» spør dørvokteren. «Du er umettelig.» – «Alle streber jo etter å følge loven,» sier mannen. «Hva kommer det av at ingen uten jeg har krevd å få slippe inn i den i alle disse årene?» Dørvokteren ser at det er slutt med mannen, og for å nå hans svinnende hørsel brøler han til ham: «Her kunne ingen annen slippe inn, for denne inngangen var bare bestemt for deg. Jeg går nå og lukker den.» Fra Forvandlingen og andre fortellinger (1919)

Oppgaver 1 2 3 4 5

Les om Kafkas diktning på side 48. På hvilke måter er «Foran loven» kafkask? Gengi det som skjer i teksten, så kort som mulig (3–5 linjer). Hvordan forstår du «loven»? Hva er det mannen «fra landet» vil slippe inn i? Burde han ha gått inn, eller gjorde han rett i å vente? Gjør greie for fortellerperspektivet i teksten. Finner du eksempler på vurdering av personene? 6 Hva slags verden eller samfunn skildrer denne teksten?

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

339


Rudolf Nilsen Rudolf Nilsen (1901–1929) rakk bare å gi ut tre diktsamlin­ ger før han døde av tuberku­ lose, 28 år gammel. Han skrev blant annet diktsamlingene På stengrunn (1925) og På gjensyn (1926). Han skrev kampdikt for arbeiderklassen og skildret Oslos østkant med kjærlighet til byen og mennes­ kene.

Storbynatt Jeg går og drømmer i den lange gate på bunden av den milevide by. Så langt jeg øiner løper denne flate, som skinner med en glans lik valset bly i skjæret fra de høie buelamper. For det er natt. Og det er lyst og godt her nede på de asfalterte dybder. Forlengst er dagen og dens mørke gått. Nu er det tiden da de gode sover. En klokke slår den annen time inn. Det runger langsomt fra et sted høit over de mange buelampers hvite skinn. Som i en veldig tunnel klinger lyden av mine skritt imellem vegg og vegg. En kvinne smyger hånden i min lomme, og henger ved mig som en sulten klegg. En prikk av lys blir synlig langt derhenne hvor gaten ender i en loddrett sprekk. Det dirrer av en lyd jeg skulde kjenne … Og prikken blev en bil. Men den er vekk. Jeg hører motorsurret langsomt svinne langt inne mellem disse tause hus. Men fjernt, som fra en kjempestor konkylie, slår byen ut sitt monotone sus. Og varm av lykke går jeg her og kjenner: i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot. For her er allting skapt av menskehender – fra lyset ned til stenen ved min fot. Her blinker ingen stjerner gjennem natten som stumme trusler om en evighet, her hvisker ikke mulmet mot mitt øre sin uforståelige hemlighet. Fra På stengrunn (1925)

Oppgaver 1 2 3 4 5

340

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Referer innholdet i diktet, strofe for strofe. Hva er det jeg-personen opplever som trygt, og hva skaper angst hos ham? Natten blir beskrevet som lys og god, men dagen er mørk. Hvordan tolker du dette? Studer bildene i diktet. På hvilken måte skiller disse seg fra vanlige naturbilder? Hvilken holdning til storbyen og det menneskeskapte kommer fram i diktet? Sammenlikn gjerne med Obstfelders «Jeg ser» på side 331.


Metope Deg vil jeg ømt i rytmer nagle fast! Deg vil jeg dypt og blivende bevare i diktets evige, unge alabast! Du solbevegede svermerske! Med pannen pikelig vendt mot kveldens bleke gull, vender du mildt en himmel mot en annen, likeså lys og øm og løndomsfull! Gjerne ga jeg min verdens vers tilhope, hadde jeg makt til ét: å hugge inn i minnets trossige sten en myk metope over ditt vare, omrissømme sinn! Vi vandrer i fuktig fjæresand! Du lytter til sommersjøens luftige bølgesprut! Vi føler det fromt, at kveldens stillhet flytter sin tonende grense alltid lenger ut! Det kimer av falmet lyd, som glir tilbake bak rødmende lunde, gylne kirkespir – og luftens lysende bølger synker svake, som bekker av sol fra bergene, som blir! Åsene blåner. Stjernene er nære! De siste skyer skynder seg hjem tilkvelds! Engen har andakt – opp av luftens fjære stiger Arcturus! Lindt, bak gråstensgjerdet, ånder en vind i rugens sølvgrå pels! Gjennom ditt blikk en varm og dyp beåndning – midt i et mulm av blått kan øyet få et drivende stenk, en fuktig glans av honning, og stille spør jeg deg: «Venn – hva tenker du på?»

Olaf Bull Olaf Bull (1883–1933) er en av de store norske lyrikerne i sin generasjon. Han ga ut flere diktsamlinger, blant annet Metope (1927). I tillegg skrev han kriminalromanen Mitt navn er Knoph (1912) og skuespillet Kjærlighetens farce (1919, sammen med Helge Krog).

Metope: veggflate, ofte dekorert med relieff, i frisen (dekora­ sjonsfeltet) på greske templer Alabast: gjennomskinnelig gipsmateriale til å lage kunst­ gjenstander av

Arcturus: den stjernen i stjernebildet Oksedriveren som lyser sterkest og klarest

«Jeg tenker på kvelder som denne, jeg ikke får lov til å leve – på modne marker, som bruser av korn, uten meg! På rørende, lette småting: aks som knekkes, veier i sjøen, bleke seil der ute, bølger, som strømmer mot stranden uten meg! Hverdagen, venn, som mildt blir ved bak graven, tenker jeg på, og alle de dype blå kommende kvelder her i sommerhaven, uten mitt sinn mot ditt, tenker jeg på!» Det hele fyller mitt øye som en tåre, jeg, ensom og angst og arm, skal gråte snart! Alle de ting, som nå i kveld er våre – om få, berusende år står stunden fore, da tåkene glir, og øyet kan se klart!

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

341


Å, elskede, se, hvor dyp og sort en fjære! Så underlig stranden ble, da vannet falt! Mon redselens kveld er fjern, da vi skal være en styggere strand enn dén, forlatt av alt? Allikevel er det et søtt og salig under, at engene her, med korn og kratt og trær, og bergene bak, så dypt som blikket bunder, dugges så søtt av våre små sekunder – – bare den bjerken dér, hvor vår den er! Og skigarden da! Den gamle redskapsvognen ligger i gresset støtt, og stadig står de svære hesjestrengene opp i rognen, og grøften er grønn som før, i alle år! Å, venn, lot gravenes dyp seg vilt besverge, ville jeg bli til vangen her, med hø, til bjerken dér, med stjernene i, og berget, bare for slik, på annen vis, å verge den hellige haven vår, for dét: å dø –! Ta om meg, venn, og hold meg! Sånn å trykkes er snart det eneste glimt av håp, jeg vét – den hastige, hete strålestund, det lykkes å vekke i meg en annen evighet!

Pan: jegerens skytsgud i antikk mytologi. Ofte avbildet med bukkebein og horn i pannen Psyke: menneskesjelen som person, her framstilt som en ung kvinne med sommerfugl­ vinger

Og jeg, en levende mann på jorden hjemme, en tydelig mann av kjød, fra tå til topp, kan, svimmel og sky, i favnen min fornemme, noe, som bare er blikk og sinn og stemme, i smertelig angst og anelse løst opp! Du ensomme! Alt, jeg kan, er stumt å stryke ditt luftige hår, med hånden din i min – og, øye til øye sånn, står Pan og Psyke foran et hav av korn, i stjerneskinn! Fra Metope (1927)

Oppgaver 1 Gjengi med egne ord det som «skjer» i diktet. 2 Første strofe kan leses som dikterens ønske om å holde noe fast med diktet. Hva er det han vil holde fast på? 3 Hvordan forstår du «en himmel mot en annen»? Hvilke to «himler» er det snakk om? 4 Dikterens «venn» formulerer noe som gir henne angst. Hva er det? 5 Hva er situasjonen og stedet som beskrives i diktet? 6 «Metope» er delvis en samtale mellom en mann og en kvinne og beskriver deres opplevelse av tiden og øyeblikket. Hva er det kvinnen er redd for (strofe 4–6)? 7 Hva er det som gir håp (strofe 7)? 8 Kontrasten mellom det som er flyktig og det som er varig/evig, er sentral i diktet. Finn flere eksempler på noe som varer, og noe som forsvinner med tiden. 9 Hva har årstiden og tiden på dagen å si for grunntonen i diktet?

342

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


I rörelse

Karin Boye

Den mätta dagen, den är aldrig störst. Den bästa dagen är en dag av törst. Nog finns det mål och mening i vår färd – men det är vägen, som är mödan värd. Det bästa målet är en nattlång rast, där elden tänds och brödet bryts i hast. På ställen, där man sover blott en gång, blir sömnen trygg och drömmen full av sång. Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr. Oändligt är vårt stora äventyr. Fra Härdarna (1927)

Oppgaver

Karin Boye (1900–1941) var en svensk forfatter som debuterte i 1922 med diktsamlingen Moln. Hun er mest kjent som lyriker, men skrev også episke tekster. Romanen Kallocain (1940) handler om et framtidig diktatur og var inspirert av samtidens totalitære regimer og sam­ funnsutviklingen i Tyskland og Sovjetunionen i perioden før den andre verdenskigen. Diktene hennes kan være sterkt emosjonelle og med bevegelse, utvikling og fornyelse som hovedtema.

1 I første og andre strofe blir det brukt kontraster mellom ‘mätt’ og ‘törst’ – og mellom ‘mål’ og väg (vei). Hvordan tolker du disse kontrastene? Formuler disse strofene med dine egne ord. 2 Hvordan beskrives veien helt konkret i tredje og fjerde strofe? Hva ser du for deg (motivet)? 3 Diktet kan leses som et bilde på en livsreise. Finn enkeltbilder som underbygger en slik tolkning. 4 Det å være i bevegelse og å utvikle seg, er tema i mange av Boyes dikt. Hvordan kommer dette til uttrykk i siste strofe – og i diktet som helhet? 5 Har dette diktet noe å si til deg og ditt liv?

Et eget rom (utdrag) Det lange essayet A room of One’s own (Et eget rom) er en undersøkelse av og et oppgjør med kvinnerollens begrensninger. Jeg-fortelleren skal holde et foredrag om kvinner og fiksjon og går på leiting i biblioteket for å finne ut hva som er skrevet om kvinner. Her blir hun oppmerksom på hvor følelsesladete og sinte mange av beskrivelsene er. I dette utdraget reflekterer hun videre over hvorfor mennene skriver så aggressivt om kvinner.

Virginia Woolf Virginia Woolf (1882–1941) var en engelsk forfatter og en av de viktigste modernistene i begynnelsen av forrige århundre. Hun skrev både essay, romaner og noveller og var også litteraturkritiker.

Men jeg var blitt sint fordi han [en mektig professor] var sint. Likevel virket det absurd at en mann med så meget makt skulle være sint, tenkte jeg og bladde videre i kveldsavisen. Eller er sinne på en eller annen måte en tjenende ånd, en alltid tilstedeværende ånd som følger makten? Rike mennesker er for eksempel ofte sinte fordi de har mistanke om at de fattige ønsker å ta fra dem rikdommen. Professorene, eller patriarkene, som det kanskje er riktigere å kalle dem, var kanskje delvis sinte av den grunn, men delvis også av en annen grunn som på overflaten er litt mindre synlig. Kanskje var de ikke «sinte» i det hele tatt. Ofte var de faktisk beundrende, hengivne, eksemplariske i

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

343


privatlivets forhold. Når professoren insisterte litt for ettertrykkelig på kvinnenes underlegenhet, da var det muligens ikke deres underlegenhet, men sin egen overlegenhet han var opptatt av. Det var den han beskyttet temmelig opphisset og med stort ettertrykk, for han betraktet den som en sjelden og kostbar juvel. Livet er for begge kjønn – og jeg betraktet dem der de albuet seg frem på fortauet – besværlig, vanskelig, en evig kamp. Det krever kjempemessig mot og styrke. Og ettersom vi er skapninger med illusjoner, krever det kanskje først og fremst selvtillit. Uten selvtillit er vi som spedbarn i vuggen. Og hvordan kan vi snarest utvikle denne flyktige egenskapen, som likevel er så uvurderlig? Ved å tro at andre mennesker er oss underlegne. Ved å føle at vi har en eller annen medfødt overlegenhet over andre mennesker – det kan være rikdom eller rang eller en rett nese, eller et Romney-portrett av en bestefar – for det er ikke ende på den menneskelige fantasis rørende påfunn. Herav følger at for en patriark som er nødt til å erobre, å styre, er det av veldig betydning å kunne føle at et stort antall mennesker, ja, faktisk halve menneskerasen, av natur er ham underlegen. Det må sannelig være en av de viktigste kildene til hans makt. Men nå får jeg vende lyset fra denne iakttagelsen mot det virkelige liv, tenkte jeg. Kan den hjelpe til å forklare noen av de psykologiske gåtene man legger merke til i dagliglivets utkanter? Kan den forklare min forbauselse forleden dag da den høyst menneskelige, den høyst beskjedne, Z grep en eller annen bok av Rebecca West, leste litt i den og utbrøt: «Den erkefeministen! Hun sier at menn er snobber!» Utbruddet, som virket så forbausende på meg – for hvorfor skulle Miss West være en erkefeminist fordi hun kom med en muligens sann, om enn lite smigrende uttalelse om det annet kjønn? – var ikke bare et skrik av såret forfengelighet. Det var en protest mot et inngrep i hans evne til å tro på seg selv. I alle disse århundrene har kvinnene tjent som speil med en magisk og herlig evne til å gjenspeile mannens skikkelse i det dobbelte av naturlig størrelse. Uten den evnen ville jorden antagelig fremdeles bestå av myr og jungel. Alle våre ærefulle kriger ville vært ukjent. Vi ville fremdeles risset inn konturene av hjorter på rester av saueknokler og tusket til oss saueskinn for flint – eller hva det nå var for enkle ornamenter som fanget vår primitive lyst. Fra Et eget rom (1928)

Oppgaver 1 2 3 4

344

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Hvorfor insisterer mennene på at kvinnene er underlegne, ifølge teksten? Hva vil du si er Woolfs hovedpoeng? Finn eksempler i teksten på noe som kan oppfattes som ironi. Kvinnene har tjent som «speil med en magisk og herlig evne til å gjenspeile mannens skikkelse i det dobbelte av naturlig størrelse», skriver Woolf. Hva mener hun med det?


En liten vise

Arnulf Øverland

Om kvelden når det mørkner, og alle går til ro, da stenger jeg for stall og for låve. Og spurvene, de netter seg i hver sitt lille bo, da går vel også du til din kove. Men siden vet jeg ikke å få tiden til å gå, for i de lange netter, da lenges jeg så, da har jeg ikke sinn til å sove. Nu står du foran speilet og kjemmer ditt hår, så sort og alvorlig er ditt øie. Da banker vel ditt hjerte, men hvorfor det slår, der vet du ennu ikke så nøie; for ennu har vel ingen fått komme dig nær. Men over stolen henger dine fattige klær, ditt skjørt og dine strømper og din trøie. Det mørkner over veien, og høsten stunder til, og tåken, den tetner over enge. På stiene i skogen har mangen en gått vill, og stjernene de stiger så strenge. Men kan du ikke komme iaften, lille venn, så send et bud og si mig, når kommer du igjen? Jeg har ikke sett dig på så lenge!

Program

Fra Hustavler (1929)

Som en baunes høie flamme, som et bål skal diktet være. Og som ørnens spilte vinge, slig skal sproget bære. Som en damascenerklinge splintrer skjoldet, den vil ramme, slik skal dine ord slå ned. Som en fane skal din sang til handling mane. Eller, om ditt sinn har fred, så da ut den gode sæd!

Arnulf Øverland (1889–1968) er en av våre mest markante lyrikere og debattanter. Han debuterte i 1911 og gav ut sin siste samling i 1965. I mellom­ krigstiden skrev Øverland politiske agitasjonsdikt med brodd mot kapitalismen, kirken og borgerlig likegyldighet. I 1933 ble han tiltalt, men frikjent, for blasfemi. Øverland var en av de første som talte mot fascismen og nazismen før krigen, for eksempel i diktet «Du må ikke sove» fra 1936. Også mens han satt på Grini og i tysk konsentrasjonsleir, skrev han mange motstandsdikt. De ble samlet i Vi overlever alt og ble solgt i 50 000 eksemplarer bare i 1945. Den omstridte radikaleren ble nasjonalhelt og fikk Wergelands «Grotten» i Slottsparken som æresbolig. Etter krigen engasjerte Øverland seg som riksmålsfor­ kjemper og motstander av modernistisk lyrikk. Du kan lese mer om Øverland på side 76.

Kove: kammers Baune: bål på fjelltopp for å varsle fare Damascenerklinge: sterk sverdklinge Sæd: såkorn Fra Den røde front (1937)

Oppgaver 1 Øverland mente at versediktning skulle være i bunden form. Gi en beskrivelse av formen (rytme og rimmønster) i disse to diktene. 2 «En liten vise» er skrevet lenge etter romantikken som periode. Kan en likevel si det er et romantisk dikt? Eksemplifiser. 3 «En liten vise» er sanglyrikk, skrevet til en gammel folketone fra Hornindal. Finn minst to sangversjoner på YouTube og sammenlign framføringene. 4 Hvordan tolker du formuleringen «Og som ørnens spilte vinge,/ slig skal sproget bære» i «Program»? 5 Kan en si at «Program» uttrykker at diktningen har flere oppgaver?

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

345


Olav Duun Olav Duun (1876–1939) skreiv romanar, noveller og forteljin­ gar, og var svært opptatt av psykologiske tilhøve. Det er mykje dramatikk og store konfliktar i litteraturen hans. Bøkene er prega av den uroa og usikre stemninga som fanst før utbrotet av 2. verdskrigen. Mellom dei viktigaste verka hans er Juvikfolket (1918–23, 6 band), Medmenneske (1923–33, trilogi) og Menneske og maktene (1938). Les meir om Olav Duun på side 51.

Åtte heime: høyrde heime Innant landet: frå innlandet Hyste: gav husrom til Skåre: gut som er med på fiske for første gong Hans: gjestebod, halde av skåren i båtlaget Bløyte: «fyllefest»

Omframt: annleis Raka: barbert

Iddest: gadd Vålig: farleg, vågalt

346

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

I rorbua År for år møtte der opp ein mann i fiskevære og var til plage for alle bukameratane. Dei kalla han Brei-Lars, og det var ikkje for ingenting, men gud hjelpe den som sa det så han hørte det. Kor han åtte heime, visste dei ikkje for vel, men langt innant lande hadde han komme ein gong i tida, sjølv veit om han ikkje var heilt ifrå Sverige. Om sommaren var dei kvitt han i bygda, da fór han langt syttan i vald. Men til fisketid møtte han opp og hørte seg om etter båtsrom, og kven våga å seie nei til han? Dessutan var han sjøkar som det var mon i, han kunne mest gjera det ut for to. Eitt åre rodde han med den, andre åre med den, men rorbua som hyste han, ho vart trong for dei andre. Større og sterkare enn anna folk var han, og så romstor og hardlynt at han helst ville trø ein ned. Dei sa om han at var han edru, da var han verst, men vart han full, da var han enda verre. Da hende det han jaga dem ut alle mann, eller òg laut dei krype åt køya. Eit åre hadde dei ein skåre i same bua, han heitte så mykje som Petter Oluf og var langt austant fjorden. Sia snakka dei om «den vinteren han Petter Oluf var her». Han gjorde som skåren lyt gjera, han heldt seg utor vegen for vaksefolke og la seg aldri borti snakke deira. For det første la ingen større merke til han, ei hadde nok med’n Brei-Lars, det var første åre hans òg i den bua. Guten rigga til ein dugeleg hans, det vart retteleg ei bløyte heile bulage over, og etter den dagen ansa dei han bar nasen høgt og spytta som ein fullvaksen ein, men det hadde kanskje vore vise hans all tida, – gutskiten! Gong og annan såg han på Brei-Lars og undra seg når han kom på sitt mektigaste. Han såg gjerne litt på dei andre med det same og undra seg over dem òg. Ein laurdagskvelden ikkje lenge etter hansinga var Brei-Lars reint omframt. Han hadde raka seg og helgekledd seg i god tid, hadde vore i kista og skjenkt både seg og nokre andre eit par drammar – dei ville ikkje seie nei når han baud skjenk, kunne ikkje ta ansvare for det. Eldstemannen i bua tok inn eit garn, som han hengde i kråa ved søre vindauge, og gav seg til å bøte. Der var fleire som tenkte på det same, for det trongst storlig. Brei-Lars spurde om han ikkje såg dei hadde helgevaska bugolve? Og da den andre berre murra, tok han garne og hivde ut. Kokken kom i vegen hans, og vart skumpa så han datt og slo sund ei røys med tallerkar. Eit par mann kom i skade for å sjå på Lars, dei var meir redde enn dei var forundra, og dermed var han vill. Han stirde på dem og spurte om der vanta dem noko. Dei fekk akte både kjeften og kroppen sin, han skulle gå dem i hel viss dei tok til å krangle, han ville ha fred i bua! He? – Ingen svara eit ord, og det gjorde han så kokande han trampa i golve åt dem: Iddest dei ikkje svara heller? – Men kjære deg, tok ein av dem frami, vi seier da ikkje eit ord vi. Brei-Lars gjekk imot han og ville gi han. Det såg vålig ut. Da steig skåren imellom, han Petter Oluf, han hadde sett seg meir og meir storøygd på oppstyre, skjønna ikkje det slag av det. – Stopp no ørlite grann, seier han. Og Brei-Lars stanar verkelig. Han kjem seg ikkje eingong i veg med å slå, så opp i under er han. Den andre seier med ein flir:


– Er du nykommen til verda, du? Har du aldri vore ute i lag med folk før? Brei-Lars får ikkje opp måle. Han snorkar til ein to–tre gonger. Dei ventar med anden i halsen, alle som ein, at no slær han Brei-Lars, og viss han slær? Men Lars snøser berre og lear på eine aksla; han snur seg frå skåren og set auga i dei andre så dei minkar der dei sit. Dei visste ikkje der fanst så fæle auga i mann; redde folk kunne han visst ha sett tvert i hel. Skåren går mot døra, han har sagt det han skal, går tett framom kjempa så han trør på foten hans, snur seg forarga og sett i: – Du bør gjera deg mindre brei, kar, når du er i utferda! Brei-Lars sa ikkje noko, men no kom han, og gud nåde syndaren, det sa dei, – men der lét ikkje ord i dem. Dei to ser einannan i augesteinen, står og blunkar og stirer på kvar sitt vis. Dei andre legg merke til kor nær saman auga ligg i Petter Oluf: Han der veit gudhjelpe meg ikkje så mykje som å akte skinne sitt, langt mindre noko meir; der står han. Brei-Lars har bite i hop kjakane så han er vanstelt i andlete. Han løftar kloa og vil ta gutstakkaren. – Jaså? sa Petter Oluf. Jaså, du har ikkje meir vett enno? Brei-Lars sette i eit rål med stygge ord. Det vart berre eit langt ulæte. – Hysjt med deg! song Petter Oluf ut og tok eit kvassvore steg fram mot ham. Gjorde eg min rett no, da tok eg etter deg! Ja! – Du skal ha ris, sa Brei-Lars. Petter Oluf slo opp ein gapskratt, for det var for løglig at nokon snakka slik til han. Men han tok på seg alvorshyre straks att. – Ser du slett ikkje kven du har for deg? spurde han. Da fell det utor munnen på ein, og dermed seier alle det: dei bed skåren så tynt at han må teie no. – Kjære deg, bruk vette ditt! formana dei. Han ansa dem ikkje, var det likt, men Brei-Lars snur seg mot dem og hutar dem så der fanst ikkje lyd i dem meir – kan dei halde kjeften sin? Eller må han til å hjelpe dem med det? Petter Oluf går fram til borde, han kakkar i det som den mannen han er, og seier: – Set deg ned, Brei-Lars. Rettno blir eg betterde sint. – Hø! Banprat! bles den andre. Nei, folk, eg er lite grann for god til å ta i småborn. Han går til døra. – Nei, stakkar, du rømmer, seier skåren og spyttar. – Og det gjer du rett i, legg han til. For du er avsett, hører du det? Det siste ropar han etter han. Brei-Lars hørte ikkje kattskrik, han, meir hell Vårherre, han lét att døra etter seg så lognt som vaksne folk gjer det. Petter Oluf såg likesæl etter han, tenkte på noko heilt anna og geispa litt med seg sjølv; kjem så til å bli vâr dem som sit rundt veggene og stirer på han. – Eg må seie eg skjønnar dykk ikkje, tok han til ords. At de lèt han der komlingen gro opp over hovude på dykk. Blir de aldri vaksne de da, eller –? Først tagde dei og tok med. Men da dei hadde komme seg litt, var der ein og sia fleire som smått hufsa på seg, dei spytta og var ikkje så frøsne som dei såg ut for. – Han var no ein skårunge da, det ville dei minne han om, han

Rål: skrik

Løglig: latterleg, komisk

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

347


Byrg: stolt Velare: nøgnare

Røynt: prøvd

348

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

måtte ikkje bli for byrg. Om han var stor i kjeften, for det så – – ja, han bilte seg vel ikkje inn at han skræmte dem? Petter Oluf såg litt velare på dem, ein for ein. Da lo han. – For det om du er stor i kjeften, heldt dei ved. Kven trur du skåren skræmer? Nei, ban. – Høy sann! lo Petter Oluf, han vart meir og meir oppkvikka. – Ja, tek de til og blir klåfulle, gutar, då går vi utom veggen og rettar på det. Kven først av dykk? Først som er størst, he? – han var alt frampå golve. Somme bles i nasen og vørte han ikkje. Andre tagde og såg ned, dei hadde ingenting med det der. – Nei nei, meinte han. Freden kan vera god, den. Han gjekk ifrå dem. Dei snakka mangt med han var ute, og det same gjorde dei sia, og einige vart dei ikkje. Men eitt sat fast: at etter den kvelden var Petter Oluf herre i bua. Ja, det forstod seg. Det var ingen Brei-Lars lenger. Petter Oluf, den gutladden, lest han aldri sjå, men dei merka seg han såg han tålig vel og heldt seg unna han; han brysta seg med måte. Dei òg heldt seg unna han. Dei ville ikkje ha ufred og oppstyr i bua, dei ville ikkje rivast med slik ein galengut, finnane måtte vita kva som budde i han? Nei sann. Det vart elles ikkje stort likare i bua enn det hadde vore. For Petter Oluf, han bryska seg ikkje med måte; han var snart meir enn jambrei med han Lars sjølv, og voks gjorde han. Ingen ein kunne få han til å teie eller vike, ikkje hans eigen høvedsmann dess heller, han sa dem råe sanninga opp i andlete og lest aldri sjå den som i vegen stod. Ein jamaldring spurte han på tomannshand: – Er du verkelig så sterk? – Sjølv veit, svara han. Men det kjennest slik. – Men enn om’n Brei-Lars hadde slege i hel deg den gongen, kva ville du da ha gjort? – Å. Det er uvisst om han er så sterk som dei lèt. Eg har ikkje røynt han ut. – Ja, men han er farlig, det veit du da? Enn viss han er sterkare enn deg? – Lat han komma. Eg slæst aldri med nokon som er veikare enn eg sjølv. Den andre vart ikkje klokare enn han var før. Da sa Petter Oluf: – Konsten er den, ser du, at ein av oss kom til å ligge lik. Så pass skjønnar han òg. Og så er det det òg, ser du, la han til, at gammalt folk må ein gong sjå dei har hatt si tid; dei får vera så sterke dei vera vil, i guds namn. Orda vart fortalt og vart tenkt på. Kva skulle ein seie til slikt? Anna enn det da, at han er farlig, han som tenker på det vise, der er ei stygg ånd i han. Dei laut la han ha si tid; så fekk dei sjå. Men der hende litt til i bua før fiskja var slutt. Mor til Petter Oluf kom dit eine helga. Det var mange kvinnfolk som nytta dampbåten og fór til være ei vending, så hadde dei da sett korleis der såg ut. Ho var ikkje mangmælt av seg, og hadde visst ikkje større usnakka med sonen sin; ikkje var ho kjend med nokon heller der i bua. Men ho gav seg i snakk med høvedsmannen hans da guten ikkje var til stades. Ho ville høre korleis det gjekk med han. Tålte han sjøen? Og var der noko tak i han? – Han var ikkje for katten, han Petter Oluf, lét høvedsmannen. – Det var gildt å høre. Men korleis folka han seg etter kvart, mellom dei andre? Høvedsmannen måtte vera så snill å sette han


til rettes viss det trongst. For det var særlig meininga hennes med å sleppe han åt være, at han skulle lære skikk og sømd, lære å ferdast på folkvise i verda. – Høvedsmannen gav henne rett i det, og slapp å svara. Det var ein fin vêrdag, og karane for mykje ute og sveiv. Brei-Lars kom inn med ho var der. Han gav henne ingen ans, han var ikkje den som glåmde på framandfolk, men ho tagde med ein gong og stirde på han. Dei la merke til det alle. Sia snudde ho seg så ho ikkje såg han. Han glytta bort på henne eit par gonger, drog i hop brunene og såg i veggen. Så reiste han seg og gjekk ut att. I døra møtte han Petter Oluf, som kom trøande beint på han så han måtte stige til sides. Ho sette auga kvast i guten og spurde om han ikkje gjekk utor vegen for folk. – Ikkje for han der nei, kunne han fortelje henne. – Ja, kva var det for eit sjøtroll, det der? undrast ho. – Ja, fortel meg det du, så skal eg seie deg det. Dei kallar han Brei-Lars, men heretter blir han ikkje breiare. Hø! blæs han. Eit avdanka olbog­ menneske; vi skal ikkje ha slike storingar over oss no for tida. Ho vart ståande og sjå på han og sa ikkje noko. Sjølv veit kva ho tenkte på. Brei-Lars kom ikkje inn meir med ho var der. Sia om kvelden spurte han ein av karane kva det var for ei kone som var her. Nå, noka kone var ho no ikkje, fortalde han, men ho var da elles mor til ‘n Petter Oluf her; ho heitte Hanna Sandmoen. Ho hadde fengta i denne sonen med ho tente i grannebygda. Kven som var faren, visste berre ho sjølv, og så han da som var det, rimeligvis, dei nemnde ein som hadde tent i lag med henne, men han hørte ikkje heime på desse kantane, det var eit villframandt namn ho gav opp. Det og det åre var det. No sat ho med garden heime, etter bror hennes var død. Ho sat bra i det. – Hanna Sandmoen? sa Brei-Lars. Jajaja, sa han og gjekk sin veg. Sia om kvelden sat han still. Eit par gonger såg han på Petter Oluf når han kom framom, det var ikkje ulikt til han fekk mot på han snart. Det blir vel ikkje ro i lufta før dei to har røynt seg på einannan, tenkte karane. Petter Oluf ansa det ikkje. Han vart meir og meir romdryg i bua, og dagen etter bad han høvedsmannen sin halde kjeft, han skulle ikkje ha formaningar av dumt folk. Brei-Lars hørte det. Han la stilt frå seg det han hadde i hendene og gjekk bort til Petter Oluf, tok han over armen og sa: – Hør no her, gut! Du kan vera så sterk du vera vil, du skal ikkje be høvedsmannen din halde kjeft. Det går ikkje, det. Enda ein gong vart det stilt i bua. For no bar det laust, det var ikkje å miss-ta på. Petter Oluf retta seg opp, han trudde ikkje øyra sine. Han ville sjå den andre ned gjennom golve. Brei-Lars heldt take sitt, og han snakka så lognt dei skulle ikkje trudd dette var han. – Bli med meg utom veggen, så skal eg fortelje deg noko, sa han. – Jagu skal eg bli med deg! lét den andre. Og med vart han. Var han verkelig så uforfæld som han såg ut for? Det var reint utrulig. Det såg halvveges ut som overmakta flytta han med seg, – eller

Ans: merksemd

Fengta i: fått

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

349


Tukt: disiplin, streng oppdraging

var det ei anna makt som tukta han? Ja ja, no stod det om. Ein og annan lurte seg etter. Utom døra tok Brei-Lars og sette han mot veggen og blåheldt han. – Det er det at eg er far din, sa han. Så sant du er sonen til henne som var her i går. Slik er det. Og no ser eg inga anna råd: Vil du ikkje vera folk, da må eg gi deg ris. Enten eg er sterk nok til det eller ikkje. Spurte så med all si tyngd: – Vil du vera folk, Petter Oluf? Petter Oluf såg rar ut. Han måtte ha spørsmåle ein gong til før han fekk tak i det. – Er du viss på at du er far min? spurte han. For elles – gir eg meg aldri! – Eg er da viss nok, sa Brei-Lars. Ho var viss nok ho mor di òg, i går da ho såg meg. – Ja ja, sa Petter Oluf. Eg er hendt som det høver, eg. Han sette auga i far sin, han drog enda på smilen, og så sa han: – Lat ikkje meg komma til å skjemmast av deg, så skal du sleppe å skjemmast av meg. Det er eit ord det. Det orde heldt han. Han var folk etter den dagen. Dei var folk båe to. Rorbua var ikkje attkjennande for dei andre. – Det var forresten ingen som trødde tærne av dem heller, forstår seg. Men var det faren som hadde tukta sonen, eller var det sonen som hadde tukta faren? Dei visste ikkje kva dei skulle seie om det. Det same kunne det vera, for dei var tukta til folk båe to, det kunne ikkje likare gjerast. Og tukt må der til, sa dei, bukameratane. Frå Vegar og villstig (1930)

Oppgåver 1 Brei-Lars og Petter Oluf skil seg ut frå dei andre i rorbua. På kva måte er dei annleis enn dei andre? 2 Kommenter oppbygginga av novella. Kva vil du seie er den viktigaste konflikten? 3 «Og tukt må der til, sa dei, bukameratane», står det i novella. Drøft i kva grad novella kan lesast som eit eksempel på at «tukt « må til. 4 Kva vil du seie er tema i novella? 5 Peik på nyrealistiske trekk ved «I rorbua». (Du kan lese om nyrealismen på side 49). 6 Språket til Olav Duun følgjer ikkje alltid vanleg rettskriving. Gi nokre eksempel på dette.

350

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Byens metafysikk

Rolf Jacobsen

Under rennestensristene, under de skimlete murkjellere, under lindealléenes fuktige røtter og parkplenene:

Rolf Jacobsen (1907–1994) debuterte med diktsamlingen Jord og jern i 1933. Den mest kjente diktsamlingen hans er kanskje Natt-åpent fra 1985. Mange av diktene hans handler om storbyliv og teknikk, og Jacobsen regnes som en viktig modernist. Lyrikken hans er gjendiktet på flere språk.

Telefonkablenes nervefibre. Gassledningenes hule blodårer. Kloakker. Fra østens skyhøie menneskealper, fra vestens villafasader bak spirea – de samme usynlige lenker av jern og kobber binder oss sammen. Ingen kan høre telefonkablenes knitrende liv. Ingen kan høre gassledningenes syke hoste i avgrunnen. Ingen kan høre kloakken tordne med slam og stank hundrede mil i mørke. Byens jernkledde indvolder arbeider. Men oppe i dagen danser jo du med flammende fotsåler over asfalten, og du har silke mot navlens hvite øie og ny kåpe i solskinnet. Og oppe i lyset etsteds står jo jeg og ser hvordan cigarettens blå sjel flagrer som en kysk engel gjennem kastanjeløvet mot det evige liv. Fra Jord og jern (1933)

Oppgaver 1 Les gjennom diktet. Hva opplever du at det handler om? Hvordan beskrives byen og samfunnet? 2 Finn eksempel på bildebruk i diktet, og gi en tolkning av bildene. 3 Dette er et modernistisk dikt. På hvilken måte? 4 Stemningen i diktet kan sies å være dyster. Hva er det dystre i diktet, og fins det snev av solskinn?

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

351


Nordahl Grieg Nordahl Grieg (1902–1943) var journalist og forfatter. Han skrev dikt, romaner og skuespill. Skuespillet Vår ære og vår makt (1935) viser at Grieg var påvirket av Bertolt Brechts teaterteori og av filmens klippeteknikk. Les mer om stykket på side 61.

Vår ære og vår makt (utdrag) Vår ære og vår makt (1935) handler om utbyttingen av sjøfolk under første verdenskrig. Grieg stiller kapitalistene (skipsrederne) opp mot arbeiderne (sjøfolkene). Her finner du to utdrag fra dramaet. Først fra 1. akt, der skipsreder Ditlef snakker med sekretæren sin om den økonomiske risikoen for tap på grunn av torpederinger og klager over matrosenes urimelige krav om lønnsforhøyelse. Deretter to scener fra 2. akt, fra spekulantenes (redernes) overdådige fest til sjøfolkenes kamp for livet etter et torpedoangrep.

Første akt (En kiste, dekket av et norsk flagg med krans av tang og siv: Den falne norske sjømann. Orkestret spiller: «Syng meg hjem». Musikken sprenges plutselig i vill dissonans, som en eksplosjon. Årstallet «1917» flammer imot oss. Teppet går til side.) I (Skipsrederkontoret. Høyt over havnen, med fredelig sollys strømmende inn vinduet. Ditlef S. Mathiesen står, der hvor kisten sank, i full utfoldelse, frodig og robust, omkring 35 år. Han snakker bred dialekt, som uttrykk for gemyttlig suverenitet. Sekretæren, frøken Berents, sitter og følger ham med øynene, diskret hengivent.) DITLEF

Når utløper certepartiet for «Vargefjell», frøken Berents? Sjette mars, ka? FRØKEN BERENTS

Ja. DITLEF

Og for «Blåeggen» – tiende? FRØKEN BERENTS

Ja. DITLEF

England har rekvirert de begge til fart mellom Newcastle og franskehavnene. 45 shilling, det e ikkje nokke å si på det! Dernere blir tonnasjemangelen verre for hver dag. I går gikk «Ole Viig» på en mine, og i dag hører eg at Birgeren sin nye e blitt torpedert, åtte mann strøk dessverre med. Det skulle ikkje undre meg om fraktene snart kommer opp i femti shilling. Ikkje det spor. Eg vet der e de så betenker seg på å sette skibene sine i den farten. Men eg mener: Vi har forpliktelser som sjøfarende nasjon. Og dét vet De – eg har aldri vært redd for å ta en risiko. (stanser ved vinduet) Kor skjønt det e i dag! Denne våren før våren – den finnes bare her. Ingen andre steder i verden. Tror De ikke gartneren sendte inn sneklokker fra havnen på Milde i dag. De kan tro eg e blitt gla i det stedet, frøken Berents. Alle de andre landstedene mine kan De få beholde for meg. Eg må

352

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


se havet. Gammelt sjømannsblod, ser De! Og De kan tro barnene trives derute! De må komme ut en dag, når barnene e der, og leke med de. Ja, va det ikkje for det at De va så uundværlig på kontoret, så sa eg til Dem: legg Dem til barn, frøken Berents. Det e no det beste på jorden! (Han har satt seg, trommer fornøyd på bordet.) Femti shilling for tonnet. De e ikkje dårlig, ka? Kan De huske – før krigen va vi gla om vi fikk fire. Det e et eventyr vi e med på. Rett og slett et eventyr. Det gjelder bare ikkje å tape hodet. Og det må eg si at disse folkene i Matros- og Fyrbøter-unionen gjør. Forlange, forlange, tenker de på ant? Kor bærer de hen? De skulle ha hørt ka min bestefar fortalte dengang da han var til sjøs. Det va andre greier, det. Misforstå meg ikkje! For eksempel et tillegg på to kroner dagen for mannskap som går i faresonen har eg ingenting imot. Eg vil gjerne gi de den påskjønnelsen selv om det kan kome te å løpe opp. Men en lønnsforhøyelse for matroser fra 70 til 120 kroner måneden plus 25 pct. dyrtidstillegg! Det kan gå i dag, men ka vet vi om morgendagen? […] 2. akt, scene IV […] FØRSTE DANSEPIKE (rekker glasset frem)

Øs heller. Øs da vel! FREDDY (vinker Konrad hen til seg. Pikene går inn til dansen)

Vil du være med på en større ting, Konrad? Sporveiene i Rio. Våre første navn som innbydere. KONRAD

Eg ve si det som det e: Eg har drukket altså. Og då e eg ikkje lysten på det. Va det sporveier dokker sa? Husker dokker ka Smitten, som vi hadde i norsk, fortalte oss? At Ibsen, forfatteren altså, satte alle pengene sine i trikkeaksjer og sopte penger inn – DITLEF

Om eg husker Smitten! Men vi tre va no ofte fæle mot han, og du va no verst, Konrad. Vet Dokker ka vi gjør: Vi sender han nokken tusen fra oss tre, fra tre gamle elever! Det kan du vel være med på, Konrad? FREDDY

Ved eftertanke tror jeg neppe Konrad vil ha anledning til å delta i Rioprosjektet, Ditlef. Det dreier seg om meget betydelige summer. KONRAD (såret)

Kor mykje? FREDDY

Åtte hundre tusen. KONRAD

Og dokker tror ikkje Konraden e god for åtte hundre tusen? FREDDY

Det får du sandelig selv avgjøre, Konrad. Jeg vil på ingen måte tilskynde deg til dette –

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

353


KONRAD

Kom med papirene, Freddy. (skriver under): Klart eg ve ha trikkeaksjer. Eg og Ibsen, altså. NOEN AV PIKENE (kommer hastende inn, sier til Ditlef)

Å, kan De ikke få ham til å spille! Han skal være så vidunderlig. (til Erdman, som er kommet inn): Å, spill! DITLEF

De vet: en check skal det ikkje stå på. ERDMAN (som har stått med en atmosfære av ensomhet og fjernhet rundt seg)

Godt. Jeg skal spille. Jeg vil gjerne gi pengene til barn hvis far er falt i krigen. BIRGER

Bare bløff, altså. ERDMAN (tar fiolinen og spiller en sørgmodig russisk folketone) ANNEN PIKE

Hvor deilig det var! ALLE (klapper) KONRAD (beveget)

Kor godt det e å være her, Ditlef. Blant vennene. BIRGER (mer og mer amper)

Eg synes du fyrer dårlig, Ditlef. Eg fryser. Kan du ikkje få lagt litt på peisen – DITLEF

Kan du fryse med alle disse småpikene i nærheten? BIRGER

Ja, eg fryser. (plutselig til Erdman): Kor mykkje kan en sånn fiolin koste? ERDMAN

En to tusen pund – BIRGER (smadrer fiolinen)

Her har dokker nokke å fyre med – DITLEF

Pinlig, herr Erdman. Pinlig. FREDDY (med et ringeaktende nikk bortover mot Birger)

Første generasjon. ALLE (står dødsstille og ser på Erdman) ERDMAN

Det er mange som dere i verden; én dag, tror jeg, skal dere alle få samme skjebne. (han går) BIRGER (vrenger pengene opp)

Her er to tusen pund og vel så det! DITLEF

Han e gått. FREDDY

Gå du ned på hotellet i morgen, Birger. Han tar pengene med kysshånd. DITLEF

Nei, no må vi få stemningen opp, dokker. No drikker vi. Du må ikkje glemme å øse, Konrad!

354

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


KONRAD (er stupt ned på en sofa med en pike)

Eg e så trøtt. BIRGER (velter seg ned samme stedet med fiolinstumpene i hånden)

Nu går vi inn og fyrer med Beethoven og Mozart og Schuberts ufullendte, ka –? DITLEF

Ikkje gje deg, Konrad! Det va jo du som skulle øse, mann! BIRGER (salvende)

Hold ut, sier eg. Øs, Konrad, øs! (Orkestret spiller med en gang scenen er forbi «Siste reis», satt ut som jazz: Efter et minutt går det over til den virkelige melodien, spilt med hele sin orgelsmerte, og lyset demrer langsomt for livbåten på havet. De døddrukne skikkelsene fra festen har et slags ekko i de ihjelfrosne i båten.)

2. akt, scene V (Livbåten ute i sjøen med en seilstump satt. Tre ligger ihjelfrosne. Kapteinen styrer. Ved siden av Vingrisen, som øser, sitter Henry. Storm og sjø.) LAKSEVÅG (en matros i bunnen av båten)

Øs, øs! KAPTEIN BERG

No må du hvile deg, Vingrisen, du har jo øst hele tiden. VINGRISEN

Nokken må jo gjøre det. LAKSEVÅG

Gi meg vann. KAPTEIN BERG

Vi har ikkje vann, Laksevåg. LAKSEVÅG

Vann! KAPTEIN BERG

No får du ta din tørn og øse, Gustav. GUSTAV

Eg årker ikkje. VINGRISEN (truende)

Ve du ta deg sammen. Ellers ska eg knoffe te deg! GUSTAV

Eg kan ikkje. VINGRISEN

Ve du kanskje gå samme veien som de tre som ligger stivfrosne ved siden av deg? Øs, din forbannede bonde. GUSTAV (øser) VINGRISEN (til Laksevåg)

Kor e det du har det verst? LAKSEVÅG

I brøstet. Eg fryser sånn.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

355


VINGRISEN

Her har du sjøtrøyen min. Men det sier eg. Du e forsiktig med an. (til kapteinen) Kor langt e vi komt no? KAPTEIN BERG

Eg får det te åtti kvartmil av land. VINGRISEN

Og ka tid kan vi være inne? KAPTEIN BERG

Om et døgn, hvis vi ikkje får motvind. VINGRISEN

Et døgn te – KAPTEIN BERG

Den blev trist, den siste reisen til «Vargefjell». VINGRISEN

Ja, Dere sier nokke. Av fyrbøterne er det bare meg og Henryen som e igjen. Bare oss to, Henry. Men vi gir oss ikkje. Gjør vi vel, Henry? Eg tenker på Alfen, – eg skjønte han kom te å drukne, for han hadde tatt redningsvesten på. Korleis har du det, Henry? HENRY (stønner bare) VINGRISEN

Kofor svarer du ikkje? Kjenner du meg ikkje igjen, Henry? Det e meg, det e Vingrisen! Vi ser land, Henry. Vi ser en båt som ve ta oss opp, Henry! […] Nei. Han e nok gåen. GUSTAV

Eg kan ikkje mer. VINGRISEN

Visst faen kan du. GUSTAV

Eg fryser slik. VINGRISEN

Ja, sidemannen din, han Tromsø fryser ikkje, hvis det e dét du mener. Men no e vi snart inne, Gustav! Tenk på det. Tenk på det at vi ska hem. GUSTAV

Søng då, Vingrisen. Det hjalp så godt isted då du sang. VINGRISEN (synger og øser)

[…] Men akk så altfor snartlig de barndomsdage svandt, i Nykjerken en søndag vi sto som konfirmant. Å ingen va som Lina så nydelig og skjønn – et smil som frydet hjertet mitt hon sendte meg i lønn. For: Eg har forlotte Bergen for bestandig. (tar Henry i armene) Henry, Henry! (stille) Jaja, Henry. (til kapteinen) Ja, no e Henry gått samme veien som de andre. LAKSEVÅG (stønnende i bunnen av båten)

E det nokke å bale med? Gjør en ende på det. Alt er bere enn dette – VINGRISEN

Nei! Enno skal vi no ikkje gi oss –

356

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


GUSTAV

Søng, Vingrisen, søng – VINGRISEN (synger mot vindkastet som pisker innover båten)

Så gikk der mange Herrens år med møkke bal og strev, til slutt så var der ingen som sendte meg et brev. Og så en dag te Bergen by eg kom som torpedert, men då va hon en annens brud, min lykke va skamfert – For: Eg har forlotte Bergen for bestandig. (Allerede i begynnelsen av dette vers faller teppet langsomt.)

Oppgaver

Fra Vår ære og vår makt (1934)

1 Hvorfor er skipsrederen Ditlef misfornøyd med matrosene? 2 Freddy, Konrad, Ditlef og Birger er skipsredere og spekulanter. I 2. akt, scene IV, holder de fest. Hvilket inntrykk får du av personene? Hvordan er tonen mellom dem? 3 Hva slags person er Vingrisen i scene V? 4 Vår ære og vår makt er et drama som bryter med Ibsen-tradisjonen. Det ligger nærmere Brechts episke teater. Pek på trekk som viser dette. 5 Vår ære og vår makt blir også kalt «pedagogisk teater», fordi en kan lære noe av stykket. Hva kan en lære?

Kunsten å myrde Grands Sables 1920. Francine kommer. Jeg sier: «Men der er De jo, Francine! De er ikke for trett da?» «Å nei,» svarer Francine: «Ikke verre enn at jeg greier oppvasken og barnetøyet, madame.» Dermed bøyer hun sitt lille, alvorlige, tidlig falmede krigsenkeansikt over arbeidet og tar fatt. Francine har barn å forsørge. Hun går som hjelp hos sommergjestene og får betaling pr. time. Dessuten er hun et fornuftig og pålitelig menneske, som skjønner at behøves man, så behøves man. I dag ventet vi henne ikke. Hun har tilbakelagt atten kilometer på sine ben, ni frem og ni tilbake, og vært i begravelse. Det ville ikke forbause noen om hun var blitt borte. Nå står hun der tross alt og skramler med tallerkenene våre. Det var uventet det hele. Noen kom andpusten springende over engene forleden fra landhandleren, hvor telefonen er. En slektning av Francine, en kusine, var plutselig død og skulle begraves i dag på morgenen. Om Francine ville innfinne seg? «Det får jeg vel,» sa Francine, hun stanset i arbeidet et øyeblikk og tenkte seg om, pugget så desto hardere på det hun sto med mellom hendene. Da vi spurte henne om hun helst ville slutte for dagen, gå hjem og områ seg litt, kanskje telefonere til sørgehuset, svarte hun neitakk, det var ikke nødvendig. Og vi dro et lettelsens sukk. Francine behøves virkelig. Budet satt på stolen ved kjøkkendøren og pustet ut. Om litt snudde Francine seg den veien og sa: «Det var vel Germaine? Det var ikke søsteren?»

Cora Sandel Cora Sandel (1880–1974) skrev romaner, noveller og skuespill. Mest kjent er romantrilogien om Alberte: Alberte og Jacob, Alberte og friheten og Bare Alberte. Den første handler om Alberte som ung jente i en norsk småby, der sosiale regler setter mange grenser. I de neste bøkene møter vi henne som kunstner og senere mor. Vennskap, fattigdom, kjønnsroller og kunst er blant temaene som tas opp. Sandels bøker handler ofte om mennesker som kjemper mot indre og ytre hindringer, gjerne i en fastlåst situasjon, men alltid skildret med dyp forståelse. Bøkene har også modernistiske trekk. Les mer om Sandel på side 54.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

357


«De sa da Germaine i telefonen.» «Godt.» Francine er ikke av dem som legger sine følelser videre for dagen, hverken i ord eller ansiktsuttrykk. Nå var hun tydelig beroliget. Hun så nesten fornøyd ut. Det virket litt besynderlig. Men Germaine var ugift, og søsteren har flere små barn. Francine så det vel fra den kant. Sørgelig var det jo likevel. Jeg spurte: «Hva kom på med henne, Francine? Unge mennesket?» «Vet ikke, madame. Hun fikk en plutselig død, efter hva de sier.» Francine knep munnen sammen, og jeg ville ikke spørre mere. Jeg har sett Germaine. Jeg så henne i fjor. Hun kom kjørende med epler til oss fra folkene hun tjente hos – renetter, store som barnehoder, utsøkt frukt, ikke en støtt flekk, hundre stykker. Francine hadde ordnet kjøpet. Germaine var en pen pike, med noe blidt, men også svært forsagt i sitt vesen. Hun var ikke å formå til å sitte ned, prate litt, drikke et glass cider. Hun hjalp oss inn med eplene og ville så kjøre igjen. Jeg sa: «Men hun må da hvile en stund. Og enn hesten?» «Hun hviler hesten borti svingen,» sa Francine, som førte ordet for dem begge: «Hun har kjenninger der.» Germaine kjørte, og Francine forklarte: «Hun er blyg og litt folkesky, madame.» «Hvorfor det? En pen pike!» «Hun er sånn,» sa Francine og trakk på skuldrene. Nå er hun i jorden. Det er overstått. Og til det skulle jeg holdt meg. Francine selv gjør ikke tegn til annet. Innesluttet som ellers sysler hun med sitt. Men jeg har altså sett Germaine, jeg husker henne om enn utydelig, og synes jeg må vise min deltagelse. «Det var da hardt for foreldrene, Francine.» Francine svarer ikke straks. Så sier hun: «Det var jo en datter –» «Ja –» fremturer jeg, litt desorientert. Og jeg kommer med dette om barna, med en av de godtkjøpsuttalelser vi har liggende ferdig til bruk ved disse anledninger: «Men når galt skulle være – jeg mener for de smås skyld –» Da snur Francine litt på hodet og ser på meg med et lite, halvt smil, som fant hun meg mere enn lovlig naiv: «Hun efterlot seg da en gutt hun også, madame. Han er fem år.» Der fikk jeg. Så lettvint og regelrett er det ikke. Hun efterlot seg da en gutt hun også. Og kanskje er det på alle måter verre at denne moren er borte enn den andre. Jeg har forplumret meg og har bare å tie stille. Om det nå er for å bibringe meg et lysere syn på saken eller ei, Francine sier: «Han er hos foreldrene hennes, naturligvis. Hvor skulle han ellers være? Faren –? En utenlandsk sjømann, efter hva vi tror. Germaine var en tur til Lorient, og så – Og Francine trekker på skuldrene igjen. «Og nå var hun ute og tjente?» «Det måtte nok til, madame. Med et barn å forsørge. Den siste måneden var hun forresten hjemme.» «Hun var syk da?»

358

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Francine smiler sitt halve smil. Det kommer og går så fort, at en ikke riktig vet om hun virkelig smilte: «Syk? Om De så vil, madame.» Et mangetydig svar. Det må oppfattes som at Francine ugjerne taler om dette. Og mange slags sykdommer er der jo til. For å si noe ytrer jeg: «Enda godt gutten har et hjem.» «Ja – jo –» innrømmer Francine: «Det er det.» Hun åpner munnen for å si mere. Lukker den så fast igjen som over ting det nærmere betenkt er tjenligst å tie med. Og visst har saken flere sider. Det er lett å være utenforstående og si: «Enda godt –» Rike er disse folkene ikke, om de enn har både hus og litt jord, et par kuer og en gris. Så lite meddelsom Francine enn er, det har hun fortalt en gang. Men fattige er de ikke heller, og Germaine bidro til guttens underhold – Et nærgående spørsmål faller meg ut av munnen. Francines ytringer er også så merkverdig utilfredsstillende, det var bedre hun ingen ting sa: «De er da glad i ham, Francine? I gutten, mener jeg? Hjemme på gården?» «Slemme mot ham er de ikke, madame,» svarer Francine med forbehold. «Det skulle da også bare mangle –» «De er kristne mennesker –» «Javisst, Francine –» «Det er ikke hans skyld –» «Nei, det er sikkert.» «Men han er uekte barn, ikke sant? Det er alltid en ulykke.» Noe Francine ubetinget har rett i. Og ordene behøver ikke bety mere enn nøyaktig det de sier. At det er en ulykke å være uekte, selv for den som har et hjem, kan ingen bestride. Men om man nå fatter dem, så at – fatter dem, så at – Jeg ønsker jeg aldri hadde innlatt meg i samtale med oraklet Francine. Hun har en tilbøyelighet for uttalelser med dobbeltbunn, de kan tydes på flere måter, akkurat som dem i Delfi. Det dreier seg om en foreldreløs guttunge også, en liten stakkar på fem år, for hvem man intet kan gjøre. Jeg reiser meg for å gå. Da sier Francine, hun sier det i en nesten oppmuntrende tone, og mener tydelig slett ikke å føre oss opp i noe drama: «Det var så menn fort gjort. Hun gjorde det selv.» «Hva? Hvilket?» «Hun gjorde det selv, madame. Hun tok livet av seg, som man sier.» «Men du store Gud, Francine – var hun så ulykkelig?» Francine har sin egen oppfatning av ordet ulykkelig. Hun svarer: «Neida, madame, ulykkelig var hun ikke. Men foreldrene hadde jo sagt henne at hendte det en gang til, fikk hun klare seg selv med både den ene og den andre ungen. Og så –» «Og så, Francine? Var det sånn igjen? Var hun –?» «Ja, madame, det lot til det.» Jeg har satt meg. Nå ser jeg tydelig Germaine for meg, husker ting ved henne jeg ikke selv visste jeg hadde lagt merke til. Blek, forsagt, forskremt i øynene, usikker i smilet –

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

359


«Men da var hun jo ulykkelig, Francine.» «Ulykkelig var hun ikke,» erklærer Francine bestemt. «Hvis hverken foreldrene eller barnets far –?» «Hun hadde bare å oppføre seg ordentlig. Det gjør vi andre. Det kunne hun også gjort.» Jeg har på tungen at det er lett å si. Jeg oppgir det. Isteden spør jeg efter barnefaren. Var han heller ikke denne gang til å få fatt i? Han pliktet jo –? Å –» Francine gnir en tallerken, holder den opp imot lyset og gnir på ny, ordentlig og samvittighetsfull: «Det var en gamling, madame.» En gamling. Jeg er stum et øyeblikk, sier så: «Da kunne han vel betalt iallfall. Når han var en gamling.» «En sånn som var bortsatt på gården der hun tjente, madame. En gammel mann. De sa han var efter henne bestandig.» Jeg vet ikke mere å si. Jeg sukker. Så sier jeg: «Stakkars pike.» Og mener mange ting med det. Men Francine har fremdeles sin egen oppfatning, og det er henne om å gjøre å få den slått fast: «Hun var ikke å beklage, madame. Hun kunne oppført seg anstendig. Vi var lei henne alle sammen, fordi hun ikke kunne oppføre seg anstendig. Og da det så ble slik en gang til, og der alt var en gutt å fø opp, så –» «Så var de leie mot henne –» «Ikke leie. De sa sin mening.» «Hun betalte jo for gutten sin, Francine –» «Betalte og betalte. Det var snaut nok for én. Og skulle det bli to –» «Nå er de alene om gutten,» sier jeg og kjenner skadefryd. «Det kunne blitt flere, madame. Sånn som hun var. Og når hun knapt tjente tilstrekkelig for én –» Francine har tydelig befunnet seg på flertallets side. Hun står der fremdeles. På den dødes sto ingen. Omkring henne står ensomheten som isluft. Hun var av de skrøpelige kar, av de redningsløse kanskje. Det ville vel gått henne på denne måten i alle tilfelle. Hennes sak er håpløs å føre. For atter en gang å fremheve lyssidene, sier Francine: «Skaden var ikke så stor, madame. Hun var alt begynt å bli underlig av seg –» «Hva sier De, Francine?» «Jeg sier hun var rar av seg i det siste. Hun svarte ikke mere når de talte til henne. Det var som hun ikke så folk engang, som hun gikk i ørske. Hun hadde ikke sin forstand, som man sier. Og når det først er slik, er det nesten bedre –» Francine fullfører ikke. Hva skulle det tjene til? Jeg må da av meg selv begripe at lettelsen i familien er almen. Hvorfor hykle noe annet? Hvor meget skam, hvor mange utgifter, hvor meget oppstyr er ikke nå unngått. Det er bare så altfor rimelig at ingen gråter. Men eftersom detaljer av denne art alltid kan ha sin interesse, opplyser Francine. «Hun hengte seg. Hun slo en snor om halsen på seg selv og hengte seg. Det var å vente, madame. Og vel var det hun ikke sprang i brønnen. De var redd hun skulle finne på det. Og en brønn – Det skal ha gått svært fort.»

360

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


«Det var da ikke for folks øyne?» Jeg vet ikke lenger hva jeg skal tro, og gjør urimelige spørsmål. «Neida, neida, madame. Hennes mor hadde nettopp snudd ryggen til henne. Og da gikk hun inn i klekottet. Døren sto på klem, så ingen hørte det. Men noen minutter efter skulle noen dit inn, og da fant de henne. Hun var alt død, så De ser det var fort gjort. De hadde hengt fra seg klessnorene der, og dem tok hun –» Jeg ser. Det kan jeg ikke unngå. Ser fremfor alt en mors rygg. Bred eller smal, den går og snur seg ikke. Hadde den det gjort – Så griper jeg meg i å tenke, at det er vel best som det er. Hun gjorde det som var tjenligst, det de ventet av henne. Og i brønnen sprang hun ikke. Snoren i kottet hadde hun sett, skjønt hva den var brukbar til – «Skaden var ikke stor, madame,» sier Francine enda en gang: «Når et menneske først ikke har sin forstand lenger –» Hun stabler rolig tallerkenene sammen og setter dem på plass. Fra Mange takk, doktor (1935)

Oppgaver 1 En norsk frue og hennes franske tjenestepike Francine samtaler om en ung kvinnes selvmord. Den tragiske historien avdekkes bit for bit. Hva får vi vite om hendelsen? 2 Hva er jeg-fortellerens holdning til det som har skjedd? 3 Hvorfor heter novellen «Kunsten å myrde»? 4 På hvilken måte er denne novellen et uttrykk for sin tid? 5 Bruk forfatteromtalen her og på side 54. På hvilken måte er teksten typisk for forfatterskapet?

Den afrikanske farm (utdrag) Livets veje Da jeg var barn, viste de mig et billede – et levende billede, forsåvidt som det blev til og udviklede sig for øjnene af tilskueren, medens kunstneren fortalte. Historien, som hang sammen med billedet, blev hver gang gentaget i nøjagtigt de samme ord: «I et lille rundt hus med et rundt vindue i og en lille trekantet have til, boede der en mand. Ikke langt fra huset var der en sø med en mængde fisk i, som manden fangede og solgte i byen. En nat vågnede han op ved at høre en frygtelig larm, og han begav sig avsted i mørket for at finde ud af, hvad der var i vejen. Han løb ned ad søen til.» Her begyndte fortælleren, som på et kort over en armés bevægelser, at trække mandens rute op. «Først løb han sydpå. Her snublede han over en sten, som lå midt på vejen, og lidt efter faldt i en tredie grøft og kom tilsidst også op af den. Han forstod nu, at han havde taget fejl, og at larmen ikke kom fra denne kant, og han løb tilbage mod nord. Men da han var der, mente han igen at

Karen Blixen Karen Blixen (1885–1962) var dansk, men bodde i Kenya i Afrika fra 1914 til 1931. Hun slo gjennom som forfatter med Syv fantastiske Fortællinger. Den afrikanske Farm (1937), som dette utdraget er hentet fra, er en erindringsbok fra tiden i Afrika.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

361


høre, at larmen kom sydfra, og han løb samme vej tilbage. Han snublede først over en stor sten, som lå midt på vejen, og lidt efter faldt han i en grøft, kom op, faldt i en anden grøft, kom op, faldt i en tredie grøft, og kom tilsidst også op af den. Nu kunde han bestemt høre, at larmen kom fra enden af søen. Han styrtede da derhen og så, at der var en stor lækage i dæmningen her, og at alt vandet, og fiskene med strømmede ud gennem hullet. Han tog da fat på at stoppe lækken til, og arbejdede på det hele natten, og først da hans arbejde var færdigt, vendte han tilbage til sit hus og gik i seng. Da manden nu vågnede næste morgen og så ud af sit lille runde vindue» – sådan sluttede historien med så megen dramatisk effekt, som fortælleren kunde lægge i ordene – «hvad så han da –? En stork!» Jeg er glad over, at jeg har hørt denne historie, og jeg vil huske på den i nødens time. Manden i historien blev grusomt narret og svære hindringer blev lagt på hans vej. Han må have tænkt: Hvilken lang række uheld! Hvor det dog går op og ned for mig! Han må have undret sig over, hvad meningen vel kunde være med alle hans prøvelser, han kunde ikke vide, at det var en stork. Men gennem hele sin lidelseshistorie holdt han sig sit formål for øje, intet fik ham til at vende om og gå hjem, før han havde fået sit arbejde gjort. Han fuldførte løbet og bevarede troen. Den mand fik også sin belønning, om morgenen så han storken. Da må han have leet højt. Den mørke, trange vej jeg løber på, den dybe grube hvori jeg nu ligger, på hvilken fugl kan de vel være kløerne? Når mit livs tegning er fuldført, skal da jeg, skal da andre folk se en stork? Fra Den afrikanske farm (1937)

Oppgaver 1 Mannen i fortellingen kan ikke se meningen med sine ulykker. «Han kunde ikke vide, at det var en stork.» Hvordan forstår du dette? 2 Fortelleren trekker opp mannens rute som på et kart «over en armés bevægelser». Hvordan tolker du denne sammenlikningen? 3 Fortellingen heter «Livets veje». Hva kan det bety? 4 Blixens tekster handlet ofte om identitet og om å fortelle historier. Hvordan passer det til denne teksten? Begrunn svaret.

362

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


De beste

Nordahl Grieg

Døden kan flamme som kornmo; klarere ser vi enn før hvert liv i dens hvite smerte: det er de beste som dør.

Nordahl Grieg (1902–1943). Du kan lese mer om Nordahl Grieg på side 352.

De sterke, de rene av hjertet som ville og våget mest; rolige tok de avskjed, en etter en gikk de vest. De levende styrer verden, en flokk blir alltid igjen, de uunnværlige flinke, livets nestbeste menn. De beste blir myrdet i fengslet, sopt vekk av kuler og sjø. De beste blir aldri vår fremtid. De beste har nok med å dø. Slik hedrer vi dem, med avmakt, med all den tomhet vi vet, men da har vi sveket de beste, forrådt dem med bitterhet. De vil ikke sørges til døde, men leve i mot og tro. Bare i dristige hjerter strømmer de falnes blod. Er ikke hver som har kjent dem mer rik enn de døde var – for menn har hatt dem som venner og barn har hatt dem til far. De øket det livet de gikk fra. De spøker i nye menn. På deres grav skal skrives: De beste blir alltid igjen.

Fra Friheten (1942)

Oppgaver 1 2 3 4 5 6 7

Hvem er «de beste»? Hvorfor er de nest beste nest best? Hva er galt med måten de døde blir hedret på? Gjør greie for bildebruken i diktet. Er de døde bedre enn de som overlever? Grunngi svaret. I siste linje står det: «De beste blir alltid igjen». Hvordan forstår du det? Dersom dette er engasjert diktning, hva vil det engasjere til?

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

363


Etterkrigslitteratur 1945−1990 Halldis Moren Vesaas Halldis Moren Vesaas (1907– 1995) debuterte med diktsamlinga Harpe og dolk (1929). Vesaas er mest kjend som lyrikar, og denne samlinga representerte noko nytt i poesien i 1930-åra. Dikta hennar har stort sett ei tradisjonell form, og kvinna sitt perspektiv står sentralt i forfattarskapen. Det er ofte eit lyrisk, kvinneleg «eg» som står i forhold til ein annan – eit «du». På den måten kan ein seie at tilhøvet mellom kvinne og mann er viktig i diktinga hennar. På slutten av forfattarskapen vart også døden eit tema – ikkje som vanskeleg å forsone seg med, men som ein naturleg del av tilveret.

Tung tids tale Det heiter ikkje eg – no lenger Heretter heiter det vi. Eig du lykka, så er ho ikkje lenger berre di. Alt det som bror din kan ta imot av lykka di, må du gi. Alt du kan lyfte av børa til bror din, må du ta på deg. Det er mange ikring deg som frys, ver du eit bål, strål varme ifrå deg! Hender finn hender, herd stør herd, barm slår varmt imot barm. Det hjelper da litt, nokre få forfrosne, at du er varm!

Oppgåver 1 Kvifor heiter det ikkje eg lenger, ifølgje diktet? 2 Kva for moral gir diktet uttrykk for?

Episode Inger Hagerup Inger Hagerup (1905–1985) debuterte i 1939 med diktsamlingen Jeg gikk meg vill i skogene. Hun er mest kjent for sin lyrikk, som omfatter både fine kjærlighetsdikt, krasse motstandsdikt fra okkupasjonsårene og humoristiske vers for barn. Hun skrev også noveller, hørespill og erindringsbøker.

364

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Det var på ingen måte noen trette. Aldeles ikke, sa han. – Takk for mat. Og ordene falt høflige og lette og blinkende av gammelt, islagt hat. Og; Velbekomme! Svarte bare hun. Så skjøv hun stolen inn til spisebordet, mens hennes smale, sammenknepne munn bygget en uforsonlig mur bak ordet. De stod et lydløst øyeblikk på vakt og lette begge efter nye våpen den spisse setningen de skulle sagt, den aller siste beske, lille dråpen.

Frå Tung tids tale (1945)


Hun følte ordene bli giftig til. Den gule fryden ved å kunne såre slo ut i henne, hensynsløs og vill. Da strøk hans fingrer rådløst gjennom håret. Og plutselig ble hennes øyne fulle i en avmektig, uforklarlig smerte. Hun merket dypt bak hat og nag og kulde den spente streng fra hans til hennes hjerte.

Fra Videre (1945)

Oppgaver 1 Hvilke motiver finner du i diktet? 2 Gi en tolkning av det du mener er tematikken i diktet. 3 Hvilken betydning har bildebruken for måten du forstår diktet på? Hvilken bildetype blir brukt, og fra hvilket område hentes bildene?

Detalj av usynlig novemberlandskap Midt i det skoddeland som heter jeg står det et gammelt veiskilt uten vei. Det står og peker med sin morkne pil mot skoddemyrer og mot skoddemil. Jeg leter fåfengt etter navn og tegn. Alt alt er visket ut av sludd og regn. Der stod engang det sted jeg skulle til. Når ble det borte og når fór jeg vill? Jeg famler som en blind mot dette ord som skulle vist meg veien dit jeg bor. Midt i det skoddeland som heter jeg står det et veiløst skilt og skremmer meg.

Fra Hjertets krater (1964)

Oppgaver 1 Hvilke bilder blir brukt til å beskrive jeget? Lag en liste over bildene. 2 Hva menes med at «jeg» er et «skoddeland»? Hvordan utvikles dette bildet videre i diktet? 3 Hva mener du er tematikken i diktet, og hvordan begrunner du det?

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

365


Gunvor Hofmo Gunvor Hofmo (1921–1995) er en av våre mest sentrale modernistiske lyrikere. I flere av diktene hennes er lidelse, sorg og skyld viktige temaer, som for eksempel i diktsamlingen Testamente til en evig­ het (1955). Også ensomhet er et viktig tema. Krigshendelsene påvirket henne sterkt. Språket hennes er svært personlig, symbolsk og suggestivt, og derfor blir hun ofte kalt for en symbolistisk modernist. Du kan lese mer om Hofmo og modernismen side 74.

Det er ingen hverdag mer Gud, hvis du ennå ser: det er ingen hverdag mer. Det er bare stumme skrik, det er bare sorte lik som henger i røde trær! Hør hvor stille det er. Vi vender oss for å gå hjem men alltid møter vi dem. Alt vi fornemmer en dag er de dreptes åndedrag! Om vi i glemsel går: det er asken deres vi trår. Gud, hvis du ennå ser: det er ingen hverdag mer.

Fra Jeg vil hjem til menneskene (1946)

Oppgaver 1 «Det er ingen hverdag mer» kom ut rett etter den andre verdenskrigen. Hva er det tidstypiske ved tematikken i diktet? 2 Les i litteraturhistorien om modernisme. Finn så trekk ved diktet som du mener kan kalles modernistiske. Finner du ikke-modernistiske trekk ved formen? 3 Diktet er formet som en henvendelse til Gud. Hvordan opplever du jegets holdning til Gud?

Avvikles Morgentoilettet avvikles frokost og middag avvikles med den samme ubønnhørlighet Aftens avvikles og pleierne går hjem Søvnen avvikles og nattsøster går med lette skritt gjennom korridoren Kriger avvikles og noe er alltid igjen barn med blygrå hud, soldaten med ett ben som slår krykken hardt mot fortauet, de blinde. Døden avvikles og en rose står ensom foran en kold sten.

366

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Fra November (1972)


Oppgaver 1 Hvilke assosiasjoner får du til ordet «avvikles»? Tenk over situasjoner og sammenhenger der du synes det er naturlig å bruke dette ordet. 2 I diktet gjentas ordet «avvikles» mange ganger, også i uvanlige sammenhenger. Hvilken effekt har dette? 3 Hva vil du si er tematikken i diktet?

Regn i Hiroshima Tarjei Vesaas

I det ho lyfte handa for å ta tekanna kom eit blindande ljos –

Tarjei Vesaas (1897–1970) debuterte i 1923. Blant dei mest kjende romanane hans er Kimen (1940), Huset i mørkret (1945), Fugla­ ne (1957) og Is-slottet (1963). Han har òg gitt ut diktsamlingar og novellesamlingar, mellom anna Vindane (1952) som novella «Fall» er henta frå. I Vesaas' sine bøker er det nesten alltid både eit realistisk nivå og eit symbolsk nivå. Det vil seie at det som er heilt realistisk skildra, etter kvart òg får symbolsk tyding. Du kan lese meir om Vesaas sine tekstar på side 78.

var ikkje meir alt var borte dei var borte omlaga til damp og sky, gåtefullt, oppstigande og stumt. Rop var ikkje rop i dette. Men jorda slo høgt og vilt ein knyttneve mot himmelen ved mishandling, – ved det attlevande veit verda rundt men ikkje orkar fatte: Hiroshima – Stigande milevide slør, dei var i det, gått attende til ei urform. ein skjerm av damp over ei pint jord. Vera eit grann av dette. Vera i det bortdragande – Men ikkje lenge. Det drog snart meir frå kaos. Sløret vart dropar tett i tett, i dropens evige skapnad utan byrjing eller slutt. Dei fall, svalande, utalde, i tungt regn nedover –

Frå Leiken og lynet (1947)

Oppgåver 1 2 3 4

Gjer greie for den historiske bakgrunnen for diktet «Regn i Hiroshima». Finn vesentlege trekk ved form og struktur i diktet. Er der ei utvikling? Kva rolle spelar regnmotivet i teksten? Korleis tolkar du diktet?

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

367


Fall Nattoget stilnar etter kvart. Ikkje farten, den er like hissig heile tida – små, blå lyn sprett frå luftledningen i den våte, svarte seinkvelden, og det syng i hjula og dirrar i heile toget – nattoget går som ein veldig foss. Men inne i dei lange vognene stilnar det. Nattkonduktøren har dregi ned gardinene i gangen, til teikn på at det er sovetid. Gangen var nyleg full av folk. Tollarar og passembetsmenn hadde silt dei reisande og funni alt i orden, men sidan stod dei reisande i gangen endå eit tak, kvar utfor sin kupé. Las aviser, stirde. Røykte, stirde. Tala med villframande kupé-kameratar, eller tagde og granska dei. Så vart den eine etter den andre borte bak klikkande glidedører – og no er der tomt i gangen, den siste reisande har gått inn. Han går inn og er sist, men enno ein gong må han sjå mot døra for enden av gangen. Døra ut. Der er ingen ting sers å sjå. Dei svarte messinghaspene og handtaka står i dei vinklane dei skal. Utanfor er natta. Døra slår ut når ho blir opna, han får ikkje auga frå henne. Denne døra som stuper rett ut i døden. Det er det nervøse hjarta mitt, tenker han. Hald no fred. Han høyrer korleis det dunkar. Det held ikkje fred. Kva i verda skulle eg inn på dette nattoget etter! Korleis var det eg kom her? Han tenker etter. Eg hadde slett ikkje vilt reist. Men i siste liten kjøpte eg billett og sprang innpå. Og billett fekk eg med ein gong, enda det er stortrafikk. Det var ikkje rett. Så så, det er nervene, detta. Du tenkte på å reise, det er ingen ting å ta i veg for. Skal du ikkje inn til køya di? Dei andre der ventar sikkert på deg, for å få ro og fred til å sova. Han tvekar. Står med handa på dørgrepet. Den øyde vogngangen slingrar. Lampene lyser forlétne. Det skvalpar i ein vasskaraffel. Under ein slamrar og høgg det mot skinene. Toget går med høgste fart. No er det den visse død å falle av. Still no – Det må falle ein av toget i natt. – – – – kom i hug at det er nervene. Men det kan ikkje forklarast. Du kjenner at ein må falle av. Du kan då vel rope opp, om nokon vil ta deg! Det er ikkje visst. Kva har dei gjort dei andre? Ingen har høyrt eit rop. Det har vore reint for stridt i det siste, tenker han. Det har teki meg inn til beinet. Du får bremse. Gå inn og legg deg som eit anna menneske. Men det kan ikkje forklarast. Trur du ikkje dei tenkte på det dei andre her òg i kveld? Høyrde du ikkje kor dei haspa og stengde seg inn. Og høyr toget. Det er underleg med toget og med natta. Ja, gå inn og legg deg. Sjå det! Valnande ser han at der er ingen der inne. Han blir åleine i kupeen. Han har ein tredjeklasses kupé med tre køyer. Dei er tome alle saman. Vilt slår han haspa over.

368

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Så, roleg, ikkje ta på veg. – Du har alltid vori slik. Trudd det verste, og alltid blivi narra på det og komi heilskinna frå det. Ja, men eg er mo åleine i ein sovekupé når toget elles er stappfullt. Eg er i dødskupeen. Så så så – La meg pusse tennene! I denne tilstand gjer han noko: han henger ut den ferdige plakaten med ynske om å treffe nattkonduktøren. Og det hjelper. Så vil om ei stund det velsigna tenestemanns-fjeset stå i dørglytten som ein utsending frå Staten sjølv. Han opnar haspa, så han kan få ligge i ro når mannen kjem. Slår på alle ljos her inne. Ordnar kleda sine på hengaren og går til køys. Dei to tomme køyene ligg med fine bretter i lakenet. Toget fossar og dundrar ute i mørkret. Kva var det? Det fór ein skugge over spegelen. Så så, måte på – Men han fer opp og låser døra. Dette skal du tenke som ein ljod, seier det til han, inntil vidare, seier det. Måte på – Slik har det aldri vori før, om det har vori ille. Han held pusten og lyer etter steg i korridoren. Om ikkje den nattkonduktøren ein gong kjem på runden sin. Han må koma. Må slå mot døra med klippetanga og seia: ja, værsågod? Kva kan eg hjelpe med? Ver her hjå meg, for eg er så redd. Det er noko ved toget. Men slik kan ein vel ikkje seia til ein nattkonduktør. Han har hundrevis av menneske å passe på. Eg kan seia: Kvifor er eg åleine om ein heil kupé på eit stappfullt tog? Eit tilfelle, vil han svara. Men eg kjenner det ikkje slik. Ja, De kan sova trygt. Men dei andre? Kven andre? – som har komi bort om nettene! Reine tilfelle. Ulykker. Godnatt. Gjev han vil seia det utan å flakke i synet. Seia tilfelle, tilfelle. Toget dundrar og går. Sat ein oppe i ein ås, ville toget likne ein orm som vrid seg fram og har ein glo å sjå eit fattig stykke framfor seg med. Og med nokre fattige ljos bakover langs kroppen. I ei veldig natt. Ein elendig liten orm. Det fer nokon forbi spegelen. Nei! Eg skal sløkke alle ljos, for den skuld. For eg er ikkje utpeikt. Det er berre nervene. At eg ikkje kunne ta med litt brom. Det dundrar og går. Det brølar ute. Dei mange lampene gjer det skjerande ljost. Han passar seg vel for å sløkke ei einaste. Kvar er vi no? Vi fossar av stad, med 90 kilometer. Natta er stor. Og min angest no. No skjønar eg at han aldri kjem. – Kven er i kupeen? Det var noko i den gneistrande spegelen. Spegelen og alle blanke nikkelgreier kastar med ljos i skinet frå dei mange lampene. Lyner og blinkar for å skape hugnad og trivsel til barn av tjuande hundreåret.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

369


Kven er i kupeen? Har han dorma eller har han ikkje dorma? Det er det same kva han har gjort, her er noken i kupeen. Han sit på ende. Den opplyste kupeen er som blåsen for noko levande. Over hengaren heng jakka. På spegelhylla står tannglaset. Toget dundrar og går. Her seier til han: Like etter neste gong vil du høyre stega: – Han er verre faren no, han må til å spørje: – Er du her? spør han, som ein pust. Han prøvar stenge munnen sin, men står ikkje imot det som vil kalle og tala, han kallar ut i romet som ein dåre: – Er du her? Det er inga vanleg kalling. Det er tilståing at han er utlevert. Slik det måtte gå. Då må leppene kalle: er du her? Det svarar ikkje. Han bed seg sjølv: tei deg! Men står ikkje imot anna, må kalle på ny. Må gå i møte med detta. Han spør: er du her? Og så lyer han, som om det kunne svara. Han kjenner korleis han no snart må lystre kvart minste vink som vil koma. Han ynsker vilt at det kunne koma eit klårt svar, eit ja! – eg er her – og ikkje berre detta som for som noko unemneleg forbi spegelen. Toget fossar i natta. Stasjonar finst ikkje. La meg tenke, la meg tenke – men det får han ikkje, han som har hengt ut ein plakat med kom kom! til det som vil gløype han. Der – Der er stega ute i gangen! Det støyter gjennom han. Endeleg eit menneske. Med snorer og knappar. Stega kjem fort nærare. Han fer or køya og slår haspa over på fri. Legg seg nedpå att. Lyer andelaust. Det er då vel han – Der stansa stega. Ja, ja, tenker han imot det. Så smell to stutte slag mot messingplata utanfor. Det er som ei siste lita utsetting om han vil. Men det vil han ikkje. – Kom! Døra glid opp. Ingen tek i henne. Der er tomt der ute. Han får ei risling gjennom seg som han ikkje har namn på. Fingrar, armar og føter kjennest framande. Men han lystrar, stig stivt opp av køya, det syg han mot den opne glidedøra, over dørstokken, ut i gangen. Der er heilt tomt. Han lystrar. Tom, duvande, klirrande korridor. Messingnummer inn til kvar sjel. Han har inga utsetting no, han har kurs mot utdøra. Idet han er på vegen, kjenner han at tunga losnar frå festet sitt og fell i golvet. Men han stansar ikkje for det, han blir sogen mot den døra som slår ut. Der opnar ho seg! Svart. Fylt av fart og brøl. Kva har han kalla på ved å henge ut den plakaten? Han kan ikkje tenke ein tanke. Klikk, seier det. Klikk, klikk. Og det er ikkje å tenke. Frå Vindane (1952)

370

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Oppgåver 1 «Fall» handlar om ein mann som reiser åleine med nattoget. Kva fortel tankane og handlingane hans om mannen? 2 Novella har både autoral og personal forteljar. Finn døme på dette og drøft kva dette har å seie for opplevinga di av hovudpersonen. 3 Store delar av teksten har preg av å vere dialog. Kven samtalar med kven? 4 Tolk slutten på novella og prøv å formulere eit tema. 5 Les om modernisme side 45 og eksistensialisme side 70. Kan ein seie at «Fall» er modernistisk og eksistensialistisk? Grunngje svaret.

Det annet kjønn (utdrag) Det annet kjønn er et hovedverk innenfor feministisk filosofi. Her undersøker Beauvoir hvordan det kan ha seg at kvinner har blitt «det annet kjønn». En av hennes teser er at en ikke er født som kvinne med alt det fører med seg av forventninger og tilleggsbetydninger. En blir kvinne gjennom sosialisering inn i samfunnet, og de fleste samfunn er dominert av menn.

Under teoretiske diskusjoner har det iblant irritert meg når menn uttaler: «Det der mener De fordi De er kvinne.» Jeg vet at mitt eneste forsvar er å svare: «Jeg mener det fordi det er sant.» På den måten visker jeg ut min subjektivitet. Det er utelukket å gi igjen med svaret: «Og De mener det motsatte fordi De er mann,» for det å være mann er som kjent ingen særegenhet. En mann er i sin gode rett fordi han er mann. På samme måte som man i eldre tid så den loddrette linjen som absolutt og definerte den skrå ut fra den, fins det en absolutt mennesketype, nemlig mannen. Kvinnen har eggstokker og livmor, dette er hennes særlige vilkår som lukker henne inne i hennes subjektive jeg. I sitt overmot glemmer mannen at hans anatomi også omfatter hormoner og testikler. Han opplever sin kropp som det direkte og normale mellomledd mellom seg og en verden som han tror han tilegner seg objektivt, mens han oppfatter kvinnens kropp som en hindring, et fengsel, tynget ned av alt det som særpreger den.

Simone de Beauvoir Simone de Beauvoir (1908– 1986) var en fransk forfatter og var sammen med Jean Paul Sartre en av forgrunnsfigurene for eksistensialismen i Frankrike. Hun var en av de første kvinnene i Frankrike som kunne studere på lik linje med menn. Du kan lese om eksistensialismen på side 70.

Fra Det annet kjønn (1949). Oversatt av Bente Christensen

Oppgaver 1 Hvorfor mener de Beauvoir at det er irriterende at noen tillegger henne bestemte meninger fordi hun er kvinne? 2 Hva er hovedpoenget i dette utdraget? 3 Finn mer stoff om Det annet kjønn.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

371


Herman Wildenvey Herman Wildenvey (1885– 1959) er først og fremst kjent som lyriker. Han skrev tradisjonelle, lette, humørfylte og humoristiske tekster. Wildenvey ga ut mer enn 20 diktsamlinger, deriblant Kjærtegn (1916), Hemmelighe­ ter (1919) og Soluret (1956). Felles for mange av diktene hans er de gode iakttakelsene, som kan bli formulert «slentrende» eller med en tydelig brodd. Flere har påpekt likheter mellom Wildenvey og J. H. Wessel sine dikt.

I haven vandrer en prestemann I haven vandrer en prestemann, han tenker alvorlig på Gud. Da tripper lett over gangens sand En søt liten sommerens brud. Og presten slår øynene opp og ser at piken er såre skjønn. ‘Barn,’ si’r presten, ‘se presten ber, og du forstyrrer hans bønn.’ ‘Jeg var på vei til min kjære, jeg!’ si’r piken med senkte blikke. ‘Jeg tenkte på ham, og jeg så deg ikke. Og da er det underlig rart av deg, som tenkte på Gud, at du så meg!’

Fra Mine sangers bok (1950)

Oppgaver 1 Les først forfatterportrettet om Wildenvey, så diktet. Hvordan passer informasjonen i portrettet til diktet? Begrunn! 2 Påstander: Diktet er humoristisk. Diktet er underfundig. Diktet er søtt. Velg en påstand, og skriv argumenter som understøtter den.

Paal Brekke Paal Brekke (1923–1993) var en forgrunnsfigur når det gjaldt å introdusere modernistisk lyrikk i Norge. Han gav ut blant annet Skyggefektning (1949), Løft min krone, vind fra intet (1957) og Det skjeve smil i rosa (1965). Les mer om Brekke og etterkrigs­ modernismen på side 74.

Händel: tysk komponist fra barokken

372

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Der alle stier taper seg Den mann som drepte tirsdag var han en morder mandag? Og våkner onsdag mot et grått vindu med skodden ødslig drivende igjennom ham hvem er han nå den mann i går? da steinen løftet hånden hans til slag eller den han var i forgårs hvem når var i forgårs Lyset fra pianolampen husker han og hender mot tangentene ja Händel Og en tung grå stein, knasende Han stirrer innover der gamle øyemerker løses opp i skodden endrer form og skifter plass Og ser på disse hendene hvem eier dem? en stein de kastet fra seg i et dike eller Händel, Händel


som har reist seg fra klaveret uten å se på ham lar døren gli igjen Og bare hendene tilbake lånt brukt Liksom herreløse hunder er de står og uler på en øde mo mot torsdag fredag

Fra Roerne fra Itaka (1960)

Oppgaver 1 Hva handler diktet «Der alle stier taper seg» om? Skriv diktet om til en kort fortelling. 2 Hvordan tolker du hendenes rolle i diktet? Hva betyr det at hendene er knyttet både til tangenter og musikk og til en tung, grå stein? 3 Gi din forklaring på bildebruken i de fem siste linjene av diktet. 4 Sammenlikn diktet med «Detalj av usynlig novemberlandskap» (side 365).

Ecce homo Ecce homo, leste dikteren dekorativt stilt opp mot flygelet Jeg så mitt ansikt speilet i en suppeskje Øæh Ta denne kalk ifra meg.

Ecce homo: (latin) «se det mennesket», allusjon til Pilatus’ ord om Jesus med tornekronen

Fra Det skjeve smil i rosa (1965)

Oppgaver 1 Hva er diktets motiv? Dvs. hvilken konkret situasjon beskriver diktet? 2 Kan du se hvilket samfunnslag scenen her er hentet fra? 3 I disse få linjene kan vi finne eksempler på både tredjepersonsfortelling, førstepersonsfortelling og direkte tale eller tankereferat. Vis hvor i teksten du finner disse fortellemåtene. 4 Hvem er «jeg» i tredje linje, tror du? 5 «Ta denne kalk ifra meg» er de samme ordene som Jesus brukte da han ba til Gud like før han skulle dø. Hva kalles dette grepet? Og hva er parallellen mellom Jesus og «jeg» i diktet?

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

373


Bertolt Brecht Bertolt Brecht (1898–1956) var tysk lyriker, dramatiker og regissør. Han var særlig opptatt av sosiale forhold og politisk makt, og var påvirket av sosialismen. Det mest kjente verket hans er Mutter Courage und ihre Kinder (Mor Courage) (1939) som handler om opplevelsene til tre barn under Trettiårskrigen (1618– 48).

En lesende arbeiders spørsmål Hva bygde Theben med de sju portene? I bøkene står noen kongenavn. Har kongene slept på murblokker? Og Babylon, ødelagt så mange ganger: Hvem gjenreiste Babylon så mange ganger? Lima strålte av gull: Hvor bodde bygningsarbeiderne i Lima? Den kinesiske mur ble endelig ferdig: Hvor gikk murerne da? Det store Roma er fullt av triumfbuer: Hvem satte dem opp? Over hvem triumferte de? Og i sangenes Bysantz: Bodde alle i slott? Selv i sagnenes Atlantis brølte de drukne på sine slaver den natten da havet kom. Den unge Alexander tok India. Han alene? Caesar slo gallerne. Hadde han ikke engang med seg en kokk? Filip av Spania gråt da hans armada gikk under: Var det ingen andre som gråt? Fredrik den andre seiret i sjuårskrigen. Hvem seiret bortsett fra ham? På hver side: en ny seier. Hvem kokte seiersmaten? Hvert tiår: en ny stor mann. Hvem betalte regningen? Så mange historier. Så mange spørsmål. Fra Brecht på norsk (1961). Gjendiktet av Georg Johannesen

Oppgaver 1 Hvilket syn på historieskriving finner du i dette diktet? 2 Hvorfor har diktet tittelen «En lesende arbeiders spørsmål»? 3 Hvordan kommer Brechts politiske og sosiale engasjement til uttrykk gjennom bruken av spørsmål og kontraster? 4 Skriv et dikt der du bruker lignende spørsmål om andre historiske personer og hendelser.

374

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Hvis jeg står

Inger Christensen

Hvis jeg står alene i sneen blir det klart at jeg er et ur hvordan skulle evighet ellers finde rundt

Fra Lys (1962)

Jeg har altid troet Jeg har altid troet at virkeligheden var noget man blev når man blev voksen På torvet står Fata Morgana med træt mine og råber: morgenaviser – morgenaviser

Fra Lys (1962)

Oppgaver 1 Hva er det som konkret blir skildret i diktet «Hvis jeg står»? Hva er motivet? 2 Jeget blir sammenliknet med et ur. Hvordan tolker du denne sammenlikningen? 3 I diktet «Jeg har altid troet» blir det skapt en motsetning mellom virkelighet og Fata Morgana. Hva er «Fata Morgana»? Hvordan tolker du diktet?

Inger Christensen (1935– 2009) var dansk forfatter. Hun debuterte i 1962 med diktsamlingen Lys, som undersøker hva vi kan forstå om oss selv, og hva språket har å si for det vi ser og forstår. Christensen fikk særlig internasjonal oppmerksomhet med diktsamlingen Det (1969) der hun utforsker sosiale og politiske emner, men dypest sett meningen med livet. I 1981 utgav hun Alfabet. Denne diktsamlingen regnes som et mesterverk, og er kåret som en av de 100 beste bøkene fra 1900-tallet. Foruten lyrikk har forfatteren skrevet både drama, noveller og essay.

Jeg holder ditt hode Jeg holder ditt hode i mine hender, som du holder mitt hjerte i din ømhet slik allting holder og blir holdt av noe annet enn seg selv Slik havet løfter en sten til sine strender, slik treet holder høstens modne frukter, slik kloden løftes gjennom kloders rom slik holdes vi begge av noe og løftes dit gåte holder gåte i sin hånd

Stein Mehren Stein Mehren (f. 1935) debuterte som forfatter i 1960 med diktsamlingen Gjennom stillheten en natt. Han regnes som en av de beste modernis­ tiske lyrikerne i norsk etter­ krigslitteratur. De mange kjærlighetsdiktene hans blir sett på som høydepunkter i diktningen.

Fra Mot en verden av lys (1963)

Oppgaver 1 Hvem er jeget, og hvem er duet i dette diktet? 2 I diktet blir det brukt mange sammenlikninger. Hvilke blir brukt? 3 Kan vi kalle dette et modernistisk dikt? Begrunn svaret.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

375


Jens Bjørneboe Jens Bjørneboe (1920–1976) er en av etterkrigstidens mest samfunnsengasjerte forfattere og debattanter. I en rekke drama, romaner og essaysam­ linger angrep han alle slags autoriteter og maktutøvelse i politikk, skole, rettsvesen og vitenskap. Noen eksempler er dramaet Tilfellet Torger­ sen (1973), skoleromanen Jonas (1955), Den onde hyrde (1960), Uten en tråd (1966), en trilogi om «bestialitetens historie» (1966– 1973). De polemiske artiklene er utgitt i essaysamlinger som Norge, mitt Norge. Essays om formyndermennesket (1968), Vi som elsket Amerika. Essays om stormaktsgalskap, straffelyst, kunst og mo­ ral (1970) og Politi og anarki. Essays om katter, domstoler og mennesker (1972).

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden I

VII

Det første bud er ganske lett. De som er flest, har alltid rett. Tenk alltid på hva folk vil si. Og ta den sterkestes parti. Og tviler du, så hold deg taus til du ser hvem som får applaus. Tenk nøye ut hva du bør mene. Det kan bli dyrt å stå alene. Følg ingen altfor høye krav. Men si, hva du har fordel av. Si alle hva de gjerne hører. Gå stille gjennom alle dører. (For sannhet bringer sorg og nød, mens daglig løgn gir daglig brød.) Gå aldri oppreist. Snik deg frem.

Og gjør deg varm i alle hjem.

II III IV V VI

VIII Husk: Ingen mann kan roses nok. Slik bygger man en venneflokk. (Og i et brødre-paradis har du din beste livspolis.) IX Av sladder husker du hvert ord til bruk i neste sjefkontor. (Men ingen taktfull sjel forteller et ord til ham som ryktet gjelder!) X Hvis siste bud blir respektert, da er din fremtid garantert! Følg dristig med i kamp mot troll – men vis fornuftig måtehold! Skrid tappert frem i livets strid, – én time forut for din tid. Fra Dagbladet (05.01.1963)

Oppgaver 1 Kan vi stole på fortelleren i I–X? Begrunn svaret. 2 Etter strofe X kommer en strofe som står alene. Hvilken sammenheng er det mellom denne og resten av teksten, og hvilken oppgave har den siste strofen? 3 Vil du si det forkynnes en moral i teksten I–X? Begrunn svaret. 4 Skriv en liten fortelling om en situasjon der et av budene er tema.

376

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Om formyndermennesket Formyndermennesket er en menneskeart som – uten hensyn til eller variasjon i forhold til rase, farve, religion eller livsanskuelse – ser sin høyeste glede i å bestemme over andre menneskers tankeliv, lesning, ytringer og livsanskuelse. Som det fremgår av betegnelsen, ser formyndermennesket sin høyeste lykke, og dessuten sin aller største dyd, sin moralske overlegenhet i dette: å formynde andre. Formyndermennesket vet bedre enn vi selv, hva som er til vårt eget beste, derfor vil han bestemme over oss. Formyndermennesket har selv den eneste rette, sanne tro og innsikt: de som mener noe annet, er anarkister, nihilister, eller rett og slett uvitende, tåpelige og umoralske barn, – som formyndermennesket må formynde. Formyndermennesket drives aldri av maktsyke eller andre slette motiver, når det vil ha makt over oss. Formyndermennesket har bare gode motiver. Det er vi som har slette motiver. Formyndermennesket vet det rette. Alt hva vi vet er galt. Derfor er det en plikt for formyndermennesket å formynde oss, – ellers ville vi i vår formørkelse, umoral og uvitenhet daglig skade oss selv. Formyndermennesket frelser oss hver time på dagen. Og fordi formyndermennesket alltid har rett, alltid vet alle andre ting bedre enn oss som er små, tåpelige og umoralske, – er formyndermennesket forpliktet til å prøve å skaffe seg makten over oss. Formyndermennesket er på alle andre områder, fra slemme bøker til alkoholrestriksjoner, fra korte skjørt og langt hår, til politiske og filosofiske ideer, – alltid en autoritet. Den verden som formyndermennesket elsker, er den autoritære verden. Vi møter den autoritære holdning, lysten til å ha makt over andre, hos foreldre, lærere, prester, offiserer, politifolk og dommere: det er en selvfølge at autoritære mennesker gjerne søker seg inn i autoritære etater, autoritære yrker. Man finner dem derfor helt selvfølgelig i fengselsvesenet, rettsvesenet, politiet, skolevesenet, kirken, og i militærvesenet. Deres høyeste ønske er å finne et sted hvor de kan ha makt over vergeløse mennesker, hvor deres ord er lov. Den aller viktigste forutsetning er at man aldri behøver å begrunne sine ord ved logikk eller erfaring, – men bare kan meddele sine ordre, slik som en dommer kan hevde sin mening, uten å måtte imøtegå motargument, eller en lærer av en viss type aldri liker å få oppriktige spørsmål. (Det finnes lærere som aldri kan si: «Det vet jeg ikke», eller «Det skjønner jeg meg ikke på».) Best trives autoritære mennesker i miljøer hvor det innføres taleforbud og kontroll av lesning. Idealet er fengsler, konsentrasjons­ leirer, skoler, militærbrakker, kirker og rettssaler. Det autoritære mennesket trives bare, det føler seg bare trygt og lykkelig, når det selv innordner seg i et system hvor det har folk over seg, og folk under seg, – når det blir sparket ovenfra, og selv kan sparke nedover. Formyndermennesket er aldri et sterkt menneske, men alltid svakt og usikkert, fullt av angst og uten en virkelig selvtillit. Et sterkt og åndelig uavhengig menneske vil se jevnbyrdige, frie venner omkring seg, – ikke devote slaver og servile underordnede. Den autoritære holdning skyldes alltid angsten for å miste makt over andre, – og makt over andre er noe man bare vil ha, når man ikke har makt over seg selv. Når man selv er ufri, feig og redd, – vil man se ufrie, feige og redde mennesker omkring seg. Alle som tenker selv, er fiender. For autoritære mennesker er all selvstendig tenkning en forbrytelse:

Devot: from, skinnhellig

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

377


Oberstene i Hellas: I juntatiden 1967–1974 var Hellas militær­ diktatur

kritikk som i seg selv ikke bare er en demokratisk rettighet, men en demokratisk borgerplikt, – blir av dem oppfattet som ondskap og uvilje. Alt som består, er riktig, – å kritisere det er umoralsk. Den autoritære åndstype – formyndermennesket – er uten sted og tid. Den finnes i alle politiske partier og avskygninger, men det kan tilføyes at typen trives best innen konservativ kommunisme elller innen de ytterligggående, konservative grupper, så som oberstene i Hellas og – rent generelt – blant prester, lærere, fengselfolk, militære og blant rettferdighetens tjenere, kort sagt: blant dem som vil beskytte de bestående, varige verdier. For dem er enhver ny tanke en vederstyggelighet. Hvilke våpen har vi mot formyndermennesket? Det første bud er: Tenk alltid selv. Dvs.: Lat aldri som om du forstår noe du ikke forstår. Og lat aldri som om du er enig i noe du ikke er enig i eller ikke skjønner. Du har i ett og alt ansvaret for hver eneste ting som foregår hvor du oppholder deg. Det annet bud er: Tro aldri på noe som blir sagt deg av eldre mennesker, for de har alltid noe de vil skjule. Alle eldre mennesker har dårlig samvittighet, og de vil prøve å holde det hemmelig. De lyver – direkte og indirekte –, bevisst og uten å vite om løgnen selv. Heller ikke det du leser nu, skal du godta: hvis du mener at autoritet, lydighet, tvang og hykleri er bedre enn åpenhet og selvstendighet, da skal du mene det, men du skal gi det en ærlig begrunnelse. Det tredje bud er: Vær ulydig! Du lærer ingenting av å være lydig. Det fjerde bud er: Du skal spørre! Dvs.: du skal spørre alle autoritære mennesker, alle formyndermennesker, om alle ting. Du skal tvinge dem til å begrunne hvert ord de sier. Du skal spørre dem til de ikke lenger vet hva de selv heter. Du skal spørre nøyaktig, pedantisk og ubarmhjertig om punkt efter punkt. Hvert ord et formyndermenneske sier, skal du forlange en logisk redegjørelse for. Han skal ikke dø i synden! Du kan ta oppgaven med ro: 90 % av alle mennesker går rundt med fastlagte meninger de ikke kan gjøre rede for, men som bare er arvet eller overtatt fra vår tids aller største pest: pressen, radioen, filmen og TV. Femte bud er: Du skal være mistenksom! Nesten alle foreldre, lærere, sersjanter etc., etc. vil prøve å narre deg med at de vil se en «positiv» ungdom omkring seg, en «tillitsfull», «sportslig», «sunn», «glad», – men fremfor alt «positiv» ungdom. «Positiv» betyr en kritikkløs, autoritær, lydig ungdom, som tror på de eldre, som beundrer dem, som godtar dem. Sannheten er at alle som i dag er over 35–40 år, har spilt den største fallitt noen i verdens­ historien har gjort. De har ødelagt verden. Alle fordeler som forskning, teknikk etc. har gitt oss av denne generasjon som i dag begynner å eldes, har blitt snudd til det motsatte: deres feighet, grådighet, dumhet og angst for ansvar og egen tenkning, har forandret en vidunderlig verden til et galehus, et krematorium, et fengsel og en kirkegård. Bare en sløv, åndsfattig og forskremt ungdom kan feste tillit til den generasjon som i dag har makten. Bare en bevisst, hensynsløs og modig omvendelse til fornuft og humanitet kan frelse det som ennu står tilbake. Avsett formyndermenneskene! De vil ikke det gode: de vil ha egne fordeler. Fra Vi som elsket Amerika (1970)

378

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Oppgaver 1 Bjørneboe gir en omfattende beskrivelse av «formyndermennesket». Hvilke egenskaper vil du si er de viktigste for «formyndermennesket»? Skriv en karakteristikk på cirka en halv side. 2 Gir teksten også et bilde av hva som er det motsatte av et formyndermenneske? Lag en liste med egenskaper et slikt menneske kan ha. 3 Bjørneboe skriver: «90 % av alle mennesker går rundt med fastlagte meninger de ikke kan gjøre rede for, men som bare er arvet eller overtatt fra vår tids aller største pest: pressen, radioen, filmen og TV.» Er du enig i denne påstanden? Argumenter for og imot. 4 Hvilken sammenheng ser du mellom «Ti bud til en ung mann som vil frem i verden» og «Om formyndermennesket»?

Fredag Småpenger er viktigere enn sedler som du er viktigere enn oss Jeg lærer meg religioner og avskjed Jeg bærer den syke duen inn i huset smører den med gips og henger den over sengen Svaner med knute på halsen for at de ikke skal glemme å synge sin svanesang Fra «Venteuke» i Ars moriendi eller de syv dødsmåter (1965)

Oppgaver 1 2 3 4

Hvilke konkrete situasjoner (motiver) blir beskrevet i diktet? Hvordan vil du tolke de to første diktlinjene? Hvilke assosiasjoner får du til bildene i diktet, for eksempel de som blir brukt om svanene? I diktet beskrives kontraster mellom liv og død. Gi eksempler.

Georg Johannesen Georg Johannesen (1931– 2005) har vært en av de mest betydningsfulle forfattere og intellektuelle siden han debuterte i 1957 med romanen Høst i mars. Han har utgitt bøker i mange sjangrer. Som essayist og artikkelforfatter utfordret han måten å tenke og uttrykke seg på i norsk offentlighet, blant annet i samlingene Om den norske tenkemåten (1975) og Om den norske skrivemåten (1981). Han har også utgitt fire diktsamlinger: Dikt 1959 (1959), Ars Moriendi eller de syv dødsmåter (1965), Nye dikt (1966), Ars vivendi eller de syv levemåter (1999).

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

379


Rolf Jacobsen Les om forfatteren på side 57 og 76.

Stillheten efterpå Prøv å bli ferdige nu med provokasjonene og salgsstatistikkene, søndagsfrokostene og forbrenningsovnene, militærparadene, arkitektkonkurransene og de tredobbelte rekkene med trafikklys. Kom igjennom det og bli ferdige med festforberedelser og markedsføringsanalyser for det er sent, det er altfor sent, bli ferdige og kom hjem til stillheten efterpå som møter deg som et varmt blodsprøyt mot pannen og som tordenen underveis og som slag av mektige klokker som får trommehinnene til å dirre for ordene er ikke mere til, det er ikke flere ord, fra nu av skal alt tale med stemmene til sten og trær. Stillheten som bor i gresset på undersiden av hvert strå og i det blå mellomrommet mellem stenene. Stillheten som følger efter skuddene og efter fuglesangen. Stillheten som legger teppet over den døde og som venter i trappene til alle er gått. Stillheten som legger seg som en fugleunge mellom dine hender, din eneste venn. Fra Stillheten efterpå (1965)

Oppgaver 1 2 3 4

380

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Hvordan tolker du tittelen «Stillheten efterpå»? Hvordan beskrives «stillheten», og hva blir satt opp som kontrast til denne? Hva er grunnstemningen i diktet? Pessimistisk? Optimistisk? Diskuter! Skriv en skisse til en tolkning av diktet.


Somliga går med trasiga skor Somliga går med trasiga skor. Säj, vad beror det på? Gud fader som i himmelen bor kanske vill ha det så. Gud fader som i himmelen bor blundar och sover sött. Vem bryr sig om ett par trasiga skor när man är gammal och trött? Vem bryr sig om hur dagarna går? Dom vandrar som dom vill. Medborgare, om ett hundra år finns du ej längre till. Då har nå’n annan tagit din stol – det vet du inte av. Du känner varken regn eller sol ner i din mörka grav. Vem bryr sig om hur nätterna far? – Jag bryr mig inte ett spår. Bara jag får ha mitt ansikte kvar, dolt i min älsklings hår.

Cornelis Vreeswijk Cornelis Vreeswijk (1937– 1987) var nederlandsk-svensk visesanger, dikter og kompo­ nist. Visene til Vreeswijk har trekk både fra amerikansk blues, latinamerikansk samba og svensk visetradisjon. I tekstene sine har han et særlig blikk for de svakeste i samfunnet. I tillegg til at han laget gode tekster og melodier, er det selve framføringen som har gjort ham kjent og elsket av et stort publikum.

Trasiga: ødelagte

Dolt: skjult

Jag är en tvivelaktig figur, duger ej mycket till. Bakom ett hörn står döden på lur, han tar mig när han vill. Somliga går med trasiga skor tills dom har slutat gå. Djävulen som i helvetet bor får sig ett gott skratt då. Fra Tio vackra visor och Personliga Person (1968) Text & musik: Cornelis Vreeswijk © 1968 Multitone AB, adm. av Warner/Chappell Music Scandinavia AB. Tryckt med tillstånd av Notfabriken Music Publishing AB/Faber Music Ltd.

Oppgaver 1 2 3 4

Hva menes med at «somliga går med trasiga skor»? Hvilken holdning har jeget til livet og døden? Hvordan blir Gud framstilt? Vreeswijk var opptatt av de svakeste i samfunnet. Hvordan kan du se dette i denne teksten?

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

381


Olav H. Hauge Lyrikaren Olav H. ­Hauge (1908–1994) debuterte i 1946 og skreiv først dikt i tradisjonell form, med fast rim og rytme. I seinare diktsamlingar brukte han for det meste frie vers. Han blei for alvor kjend med diktsamlingane Dropar i austavind (1966) og Spør vinden (1971). Motiva hentar han frå kvardagen og med enkle og treffande bilde gir han uttrykk for allmennmenneske­ lege erfaringar. Han blei eit forbilde for mange unge lyrikarar i 1960-og 1970-åra, og er i dag ein av dei mest folkekjære lyrikarane våre.

Lauvhyttor og snøhus Det er ikkje mykje med desse versi, berre nokre ord, røysa saman på slump. Eg synest likevel det er gildt å laga dei, då har eg som eit hus ei liti stund. Eg kjem i hug lauvhyttone me bygde då me var små: krjupa inn i dei, sitja og lyda etter regnet, vita seg einsam i villmarki, kjenna dropane på nasen og i håret – Eller snøhusi i joli, krjupa inn og stengja etter seg med ein sekk, kveikja ljos, vera der i kalde kveldar. Frå Spør vinden (1971)

Oppgåver 1 Lag ei liste med dei orda du synest er vanskelege å forstå. Skriv ned det du trur dei tyder ut ifrå samanhengen dei står i. Samanlikn ordforklaringane dine med ein medelev. Bruk deretter ordbok eller Internett til å finne eksakte ordforklaringar. 2 Kva er det konkrete motivet i diktet? Kva ser du for deg? Lag ei kort, skriftleg skildring eller ei teikning av motivet. 3 Kva er tematikken i diktet? a Kva kan den grafiske forma fortelje oss om temaet? b Kvifor kan diktet kallast eit metadikt?

382

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Point Reyes: Julie køyrer ut av fortellinga i ein raud convertible Porsche Sport Lukta av lys tobakk vekte henne. Det var ingen lydar og vår i vinden gjennom det opne vindauga. Ho løfta bort ansiktsmaska og myste mot restane av sollyset som trengde gjennom dei tjukke gardinene. Lyden av rennande vatn brukte å vekka henne; var han ferdig i dusjen? Han stod i døra mellom dei to soveværelsa utan at ho hadde høyrt stega hans. Han var våt i håret og hadde på seg ei morgonkåpe som nådde han til midt på kneet. Han smilte bak røyken frå ein filtersigarett. Han sa noko. Ho sa noko. Analytikaren min seier at eg elskar han, tenkte ho, og snudde kinnet til da han kyste henne. Ho sat framleis framfor spegelen på soveværelset da han kom inn for å seia adjø. Han tok seg betre ut når han var påkledd, tenkte ho, og høyrde at han rygga Chrysleren ut av garasjen. Ho gjekk ut på kjøkkenet før ho var ferdig med makeupen. Det var alt blitt varmt av sola; ho smøygde seg ut av morgonkåpa, som vart liggande igjen på kjøkkengolvet, og gjekk naken vidare frå rom til rom; lét kroppen sin gli sakte gjennom værelsa som om dei var basseng med stillhet. Ho følte seg gammal da ho vende tilbake til kjøkkenet for å gjøra i stand frukosten. Ho sat lenge framfor spegelen med ein raud parykk i handa, men ombestemte seg, og greidde håret ut. Brysta var små og stramme; ho var stolt over at ho kunne gå utan bh. Ho fann eit par nye Levi’s, trædde ein bluse nedover den nakne overkroppen, og tok på seg ei tynn jakke av svart, glatt skinn. Vinden bles håret vekk frå ansiktet hennar da ho opna døra og gjekk ut i skuggen frå dei store eikene. Gatene var tomme for menneske. Etter å ha tenkt seg om ei stund, valde ho den europeiske sportsbilen og stramma sikkerhetsbeltet tett inntil kroppen sin. Ho køyrde sakte og rituelt til ho var ute av villastrøket og dei svale eikealleane. Oppe på highwayen auka ho farten gradvis, skrådde metodisk til venstre i køyrebanane til ho omsider var i det innarste feltet og gav på det bilen hadde å gi. Ho køyrde nordvestover langs havet, på utsida av bukta, innover mot byen. Formiddagstrafikken bar henne rykkvis frå gatelys til gatelys mot sentrum. Ved ein planovergang like før South San Francisco venta ho på grønt lys ved sida av ein Alfa Romeo med ein ung mann med langt, svart, krølla hår ved rattet. Ho gira, og sat med foten på gasspedalen da lyset skifta. Før Alfa Romeoen klarte å ta henne igjen, hadde ho akselerert fleire hundre meter, og ho såg som i eit glimt det forundra ansiktet til sjåføren da han kom opp på sida av henne og raste forbi. Ho parkerte på toppen av ein av åsane med utsyn vestover mot Alcatraz og Golden Gate. Sjøen var djup blå og krusa av kvite skumtoppar. Vinden var så sterk at han nesten tok pusten frå henne da ho gjekk ut av bilen. Ho åt lunsj like utanfor Chinatown, på ein italiensk restaurant med foto av berømte personar som hadde vitja lokalet i glas og ramme på veggene. Da ho var ferdig med å eta, var det bare ein halv time til ho skulle vera hos analytikaren. Ho gjekk sakte nedover mot sentrum, vart mindre og mindre etter kvart som

Kjartan Fløgstad Kjartan Fløgstad (f. 1944) har sidan debuten i 1968 vore ein av dei mest produktive forfattarane i norsk litteratur. I romanar, noveller, dikt og essay framstiller han kritisk og satirisk det postmoderne medie­samfunnet. Fløgstad er aktiv kulturdebattant og opptatt av film, krim og annan populærlitteratur. Han har vunne Nordisk Råds litteratur­ pris. Du kan lese meir om Fløgstad på side 84.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

383


bygningane rundt henne voks, og vart nesten borte da ho stod ved foten av den høgaste skyskraparen. I elevatoren stod ho midt imot ein velkledd forretningsmann. Blikket hans kravla over kroppen hennar som ein hoggorm. Det var glatt og kaldt, og det var under kleda. Det stoppa i skrittet, stakk, beit seg fast, reiv seg laus, og beit seg fast igjen der dei djupe andedraga hennar pressa brysta mot den stramme blusen. Ho høyrde signalklokka og gjekk baklengs gjennom dørene som opna seg, utan at ho var i stand til å riva seg laus frå blikket som hang ved henne. Da dørene lukka seg att, snudde ho seg og sprang. Gjennom den uendelege korridoren, forbi kontoret til analytikaren, og lét rørslene sine bli fanga av trappespiralen, som svinga henne nedover, rundt og rundt, etasje for etasje, og til slutt kasta henne ut på gata. Det var liten trafikk da ho køyrde over bruene nordover mot Oakland. På ein servicestasjon i negerbyen sette ho bilen frå seg og ringde medan dei fylte bensin og polerte vindaugo. Ei sekretærrøyst svara at mannen hennar dessverre ikkje var på kontoret akkurat nå, men om ho kunne ta ein beskjed? Ho vart ståande lenge med mikrofonen i handa før ho gjekk tilbake til bilen. Analytikaren min seier at eg elskar han, tenkte ho da ho sette seg inn. Bilen kjendest stor og trygg rundt henne, og rattet var godt å gripa fast i. Verda var grøn av skog og varm sol gjennom dei nyvaska bilrutene. Husa på begge sider av gatene, bak trea i alleen, var uverkeleg langt borte. Det gjekk unge menneske fram og tilbake i skuggane under lauvverket. Dei var kledde i forsvinningsdrakter av sol og skugge. Ho visste at menneska heldt på å bli borte da ho køyrde ut av Berkeley og tok fatt på slettene nordover. Murane på San Quentin var nærare denne gangen enn sist ho køyrde same vegen. Ho slo ned farten og såg oppmerksamt på vakttårna, piggtråden og den grå steinen da ho køyrde framom. Det stod ingen bilar på parkeringsplassen der vegen slutta. Ho køyrde heilt fram til sperrebommen og gjekk ut av bilen utan å låsa dørene etter seg. Den smale grusvegen støva under føtene hennar i middagssola og var fuktig og glatt når han gjekk gjennom overgrodd skog. Sola gjekk ned i skyene som stod opp frå havet da ho kom ut av skogen. Ho sette seg på kanten av stupet og såg lenge ned på den smale stripa av våt sand mellom fjellet og havet som svara på den sterke vestavinden med vare, urolege dønningar. Ho følgde den bratte stigen ned i kløfta som havet hadde grave bak fjellskrenten som fall loddrett ned på stranda. Ho klamra seg fast til buskar og gras og var oppriven i ansikt og hender da ho var nede. Ho var seint ute. Dønningane frå det fløande havet slo alt gjennom den smale opninga som førte ut på stranda. Ho venta til den eine dønningen trekte seg tilbake, og sprang gjennom opninga medan ho sokk nedi til anklane i den gjennomvåte sanden. Først tenkte ho å kle av seg, men tok bare av skoa, og gjekk berrføtt bortover langs vasskanten. Ho trekte pusten djupt; gjekk og gjekk til ho nådde fjellsida som stengde av stranda mot nord. Snudde, og gjekk dei same rolege og uttenkte stega tilbake igjen. Mange ganger. Langt mot nord, på ei anna strand, kunne ho sjå to små svarte prikkar som flytta seg i stor fart. To

384

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


prikkar som av og til fór frå kvarandre, stoppa, fór mot kvarandre igjen, møttest, vart til ein. Det var to menneske, visste ho, og såg opp mot stupet over seg. På kanten av stupet skulle ho sjå silhuetten av ein mann med eit sterkt tau i handa. Han skulle gjøra ei svimlande rørsle, og ei løkke skulle komma dalande og falla ned i sanden ved sida av henne. Ho skulle træ løkka om livet sitt og kjenna at tauet vart stramt og at løkka sleit i kroppen hennar. Ho skulle bli heist oppover fjellsida med utslått hår og med armane opne til begge sider som ein kross eller ein død måke som blir løfta etter klørne. Ho skulle sjå mannen som heiste henne oppover, tak for tak. Ho skulle sjå hendene som skifta grep på tauet, sjå muskelspelet i dei sveitteglinsande armane, vinden i det lange håret, lippene som lukka ansiktet bak seg i eit smil; vera krafta som stramma kroppen hans mot det harde fjellet som ei pil. Og ho skulle stiga, stiga. Jaja. Nå visste han «det». Det var for lett å verra dyktig. Det var til å bli kvalm av. Sjuk og spy av. Han måtte læra seg å skriva dårleg. Det var det heile, og nå visste han det. Førti ord til, talde han, fornøgd nå, og stilte maskinen inn på nytt avsnitt: Like ved henne knuste havet ei bølgje mot den grøne mosen på ein stein. Heldt henne triumferande opp i lufta eit sekund som tusen glitrande dropar før det lét henne falla forkasta og sundslått tilbake i seg sjølv. Ho såg seg tilbake for siste gang. Psykiateren min seier at eg elskar han. Opninga inn til kløfta var stengd av det fløande havet. Ho stødde ryggen inn til fjellsida bak seg. Havet var verkeleg, nært og vått mot føtene, beina, kroppen og hovudet hennar. Ho var ikkje redd for å døy, men ho var dødsens redd for ikkje å leva. Frå Fangliner. Fortellingar (1972)

Oppgåver 1 Fløgstad bruker ofte trekk frå populærsjangrar som amerikansk B-film og vekebladnoveller i tekstane sine. Korleis viser det seg i denne novella? Studer personar, miljø, handling og forteljemåte og synsvinkel. 2 Prøv å rekonstruere kva som skjer med Julie i denne novella. Studer den siste delen, der ho går inn i ei kløft på stranda ved lågvatn. På kva for måte går ho «ut av fortellinga»? 3 På side 384 er det eit skifte frå fortid til framtid: «Langt mot nord, på ei anna strand, kunne ho sjå to små svarte prikkar som flytta seg i stor fart. […] Og ho skulle stiga, stiga». Kvifor er det eit tempus-skifte her? 4 Fløgstad har sagt at «dårlege» tekstar, som B-film og vekebladsnoveller, ofte er gode tekstar fordi dei uttrykkjer ekte kjensler og spenninga mellom draum og røyndom. a I nest siste avsnittet av denne novella bryt forteljaren inn og seier at «Han måtte læra seg å skriva dårleg». Kva trur du han meiner med det? b Synest du forteljaren framstiller Julie med ironi og distanse eller sympati? Grunngi synspunkta dine. 5 Gruppearbeid: Les om adaptasjon frå bok til film (på side 212) og tenk at de skal lage ei filmatisering av novella. Kva scener vil de ta med, og kva vil de kutte? Lag ei skisse av forløpet i filmen og kommenter endringar og valg i forhold til teksten.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

385


Ernst Orvil Ernst Orvil (1898–1985) var en svært produktiv forfatter og ga ut romaner, diktsamlinger, noveller og skuespill. Både i prosaen og lyrikken formidler han en undring over livets mysterier, i et språk som er fullt av ordspill, tankesprang og paradoksale formuleringer. Hans første diktsamling var Bølgeslag (1940), og den siste var Gjenstridige dimen­ sjoner (1984). Orvil utgav til sammen 17 diktsamlinger.

Synsbedrag Det var ingen sau, men en sementblander? Slik kan man ta feil av de nære ting. De fjerne er utenfor våre sansers feilkilder, og forsåvidt innenfor det objektives muligheter? Slikt kan være fornuftig å ta med i en ofte tøyelig tilværelse. Og da sementblanderen tok til å røre på seg, så jeg på høstullen at det måtte være en sau.

Fra I og for seg (1975)

Oppgaver 1 Hva er et synsbedrag? Hvorfor heter diktet «Synsbedrag»? 2 Var det en sau eller en sementblander diktets jeg så? 3 Hva slags refleksjoner gjør diktets jeg seg om de nære og de fjerne ting? Hva betyr det at «[de] fjerne er utenfor våre sansers feilkilder»? 4 Lag en pastisj: Sett inn andre ord i stedet for sau og sementblander, og gjør ellers diktet om slik at det passer til de nye ordene.

Eldrid Lunden Eldrid Lunden (f. 1940) er lyrikar og essayist. I 1996 blei ho Noregs første professor i skrivekunst. Ho er ein sentral modernistisk lyrikar i Noreg, noko dei mange diktsamlingane hennar vitnar om, som for eksempel Gjenkjennel­ sen (1982) og Flokken og skuggen (2005). Lunden var ein del av miljøet rundt det litterære tidsskriftet Profil på 70-talet. Sentralt i tekstane hennar er eit politisk engasje­ ment som mellom anna handlar om kjønn, klasse, makt og språk. Men ho skriv også om kjærleik, kunst, om naturen og andre tema. Ho har òg skrive essay og artiklar om litteratur, blant anna i Kvifor måtte Nora gå? (2004).

386

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Viss du seier at ting er så og så ille har du ikkje sagt noe anna enn at ting er så og så ille Viss du seier at du er så og så undertrykt så vil du sannsynlegvis lykkast med akkurat det Vil du bli ei undertrykt jente skal du seie at du er ei undertrykt jente du vil ganske enkelt bli tatt på ordet *** Du må bestemme deg nå om du vil snakke eller om du vil overlate til språket å uttale kven du er ditt hemmelege ord er ikkje noe hemmeleg ord, det tilhøyrer oss alle

Frå Gjenkjennelsen (1982)


Oppgåver 1 Kva seier diktet «Viss du seier …» om språk og makt? 2 Kven er «du» i desse to dikta, etter di meining? Er det ulike «du»? Er det lesaren? Kan det vere deg? Grunngi svaret. 3 Kva er det «du» i det siste diktet må bestemme seg for? 4 Les forfattarportrettet, og les om Profil-miljøet på side 79. Korleis kan det du veit om forfattaren og tida, hjelpe deg til å forstå dikta?

Maria En høst traff jeg overraskende min datter Maria på fortauet utenfor urmakeren, hun var blitt tynnere, men jeg kjente henne lett igjen. Jeg husker ikke lenger hva jeg hadde ute å gjøre, men det må ha vært noe viktig, for det var etter at trappegelenderet i oppgangen var gått i stykker, så egentlig var jeg sluttet med å gå ut. I hvert fall traff jeg henne, og selv om jeg vet bedre, tenkte jeg et øyeblikk: For en merkelig tilfeldighet at jeg skulle gå ut akkurat i dag. Det virket som om hun var glad for å se meg, for hun sa far og tok meg i hånden. Det var henne jeg pleide å like best av barna mine, da hun var liten sa hun ofte at jeg var den beste faren i verden. Og så sang hun for meg, litt falskt riktignok, men det var uforskyldt, hun hadde det etter sin mor. «Maria,» sa jeg, «er det virkelig deg, så godt du ser ut.» «Ja, jeg drikker urin og spiser råkost,» svarte hun. Da måtte jeg le, det var lenge siden sist, tenk at jeg hadde en datter med humor, litt frekk humor til og med, hvem skulle trodd det, det var et godt øyeblikk. Men jeg tok feil, at en aldri blir gammel nok til å kvitte seg med illusjonene. Min datter fikk et måpende uttrykk i ansiktet, og det var som om blikket hennes døde. «Du gjør narr av meg,» sa hun, «men du skulle bare vite.» «Jeg syntes du sa urin,» svarte jeg som sant var. «Urin, ja, jeg er blitt som et annet menneske.» Det tvilte jeg ikke på, det var logisk, en kan da umulig være det samme mennesket før og etter at en har begynt å drikke urin. «Ja ja,» sa jeg forsonlig, jeg ønsket å snakke om noe annet, kanskje noe hyggelig, en kan aldri vite. Så så jeg at hun hadde ring, og jeg sa: «Og du er gift, ser jeg.» Hun så på ringen. «Å den,» sa hun, «den har jeg bare for å holde innpåslitne mannfolk på avstand.» Det måtte da i hvert fall være en spøk, jeg regnet fort ut at hun måtte være minst femogfemti år, og så godt så hun ikke ut. Så lo jeg igjen, for annen gang på lenge, og det til og med midt på et fortau. «Hva ler du av,» sa hun. «Jeg tror jeg begynner å bli gammel,» svarte jeg da det gikk opp for meg at jeg hadde tatt feil enda en gang. «Så det er sånn en gjør det nå for tiden.» Det svarte hun ikke på, så det vet jeg ikke, men jeg antar og håper min datter ikke er særlig representativ. Men hvorfor har jeg fått sånne barn. Hvorfor. Vi stod litt uten å si noe, og jeg tenkte det var på tide å si farvel, et uventet møte bør ikke vare for lenge, men da spurte hun om jeg var frisk. Jeg vet ikke hva hun mente med det, men jeg svarte som sant var at det eneste som feilte meg var bena. «De vil ikke lenger det jeg vil, skrittene blir kortere og kortere, jeg kommer snart ikke av flekken.» Jeg vet ikke hvorfor jeg sa så mye om bena mine til henne, og det viste seg da også at det var dumt av meg. «Det er vel alderen,» sa hun. «Selvfølgelig er det alderen,» sa jeg, «hva ellers.» «Men du

Kjell Askildsen Etter de første novellesamlin­ gene sine på 1950-tallet skrev Askildsen (f. 1929) flere romaner. Den mest kjente heter Omgivelser, filmet under tittelen Maria Marusjka. Det er imidlertid novellesamlingene fra 1980- og 1990-tallet Askildsen er mest kjent for: Thomas F’s siste nedtegnelser til almen­ heten (1983), En plutselig frigjørende tanke (1987), Et stort øde landskap (1991) og Hundene i Tessaloniki (1996). Skrivemåten er minimalistisk, det vil si ordknapp og konsentrert, og tekstene kretser om de små, konkrete detaljene.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

387


trenger vel ikke å bruke dem så mye nå lenger.» «Sier du det,» sa jeg, «sier du det.» Hun oppfattet da i det minste ironien, det skal godskrives henne, og hun ble ergerlig, men ikke på seg selv, for hun sa: «Alt jeg sier er galt.» Det hadde jeg ikke noe svar på, hva skulle det ha vært, i stedet vugget jeg bevisst intetsigende med hodet, det er altfor mange ord i omløp i verden, den som sier mye har ikke sine ord i behold. «Nei, jeg får vel komme meg videre,» sa min datter etter en kort, men lang nok pause, «jeg må rekke en urteforretning før det stenger. Vi sees.» Hun rakte meg hånden. «Farvel, Maria,» sa jeg. Så gikk hun. Det var min datter. Jeg vet at alt har sin innebygde logikk, men den er ikke alltid lett å få øye på. Fra Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten (1983)

Oppgaver 1 Gi en beskrivelse av jeg-personen og av forholdet mellom far og datter. 2 Vanligvis regner vi med at bruk av jeg-synsvinkel gir leseren en viss sympati med eller forståelse for jeg-personen. Stemmer det her?

Lars Lillo Stenberg Lars Lillo Stenberg (f. 1962) er norsk sanger, gitarist og tekstforfatter. Han er vokalist og sentral tekstforfatter i gruppa deLillos som debuterte med albumet Suser av gårde i 1986. Tekstene er sentrert om enkeltpersoner sin vesle plass i det store samfunnet, og har en enkel og naivistisk form. Samme motivet og formspråket finner vi igjen i flere av sangene på albumet Hjernen er alene fra 1989, men der er også angsten og det fremmedgjorte mer fremme, for eksempel i tittellåten «Hjernen er alene».

Hjernen er alene Det er midt på dagen Jeg er alene i huset Jeg står midt i stuen Jeg er alene i huset Jeg stirrer ut av vinduet Jeg stirrer ned mot havet Med ett blir jeg redd Jeg ser at havet kommer nærmere Jeg vil få meg vekk Men jeg tør ikke gå ut Jeg vil ikke se Men jeg tør ikke la vær Jeg hvisker hjelp Selv om jeg vet At ingen vil høre meg Jeg går ut av huset Jeg går ned mot havet Jeg hører ingenting Naturen står stille Men trærne krymper Og havet det tørkes bort Selv om jeg går og går Så kommer jeg ikke nærmere

388

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Jeg snur og ser tilbake Huset er fullt av mennesker Jeg løper ned mot klippene Men havet er forsvunnet Jeg roper hjelp Selv om jeg vet At ingen vil høre meg Hjernen er alene Hjernen er alene Hjernen er alene Hjernen er alene Hjernen er alene alene med hjernen Hjernen er alene alene med hjernen Hjernen er alene alene med hjernen Hjernen er alene alene med hjernen Fra Hjernen er alene (1989)

Oppgaver 1 Hvorfor heter sangteksten «Hjernen er alene»? 2 Gjenfortell kort det som skjer i teksten. 3 Hvordan ser jeget på verden rundt seg? Sammenlikn diktet med Obstfelders «Jeg ser» på side 331.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

389


Samtidslitteratur 1990–2015 Jon Fosse Jon Fosse (f. 1959) blir rekna som ein av dei viktigaste norske forfattarane i vår tid. Tekstane hans er omsette til over 40 språk, og skodespela er sette opp over heile verda. Fosse har motteke ei rekkje prisar både i inn- og utland. Han skriv både prosa, lyrikk og dramatikk. Han har eit særprega musikalsk språk der ord og setningar blir gjentatt med små variasjonar. Du kan lese meir om Fosse på side 99 og side 109.

KVEN ER DET SOM SKRIV, ER DET MEG eller er det noko som skriv i meg og som skriv mi skrift igjennom meg, kanskje er det eg som skriv om det er eg som skriv så er det eit eg som, kvar einaste gong, er forskjellig, for i skriftas rørsler er det alltid eit eg som skriv og dette eg er ikkje meg eller kanskje er det meg men dette eg er så forskjellig frå gong til gong at det ikkje kan vere meg om det er eg som skriv så er eg alle desse så forskjellige eg som likevel, i kvar skrift, er eit eg så tydeleg, for slik det er: skal eg skrive og vere nær det som ikkje er må eit eg vere tydeleg eller merkbart i all sin utydelighet og dette eg er berre til stades i nettopp det som blir eller er blitt skrive og så er det borte kvar skrift har sitt eige eg og utan dette eg misser skrifta si rørsle og sin retning dette så forskjellige eg, som likevel er så merkbart dette forskjellige eg, som skrifta skaper, og som skaper skrift og er eit noko og kanskje er det dette noko skrifta berettar om Frå Hund og engel (1992)

390

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Oppgåver 1 Kva trur du han meiner med «kvar skrift har sitt eige eg / og utan dette eg misser skrifta si rørsle / og si retning»? 2 I fleire essay brukar Fosse omgrepet ‘skrivaren’ i staden for ‘forfattaren’ om diktarpersonen. Skrivaren er «pusten bak, […] pulsen, beaten, i skrifta, bak eller i personen», seier han. Korleis passar det på dette diktet? 3 Les om postmodernisme på side 83. Kva for postmodernistiske trekk finst i dette diktet?

Eg har fått vite at ein kjenning brått er død Det er mørk haustkveld, vind, regn, eg har vore heime i helga, skal reise attende til hybelen. Eg bur på loftet i eit gammalt uthus. Når eg kjem fram, skal eg setje på omnen, så skal eg skrive litt. Eg har fått ei gammal skrivemaskin av far min og det hender at eg sit og skriv. Eg står i vegkanten saman med nokre andre ungdommar og ventar på bussen. Vegen er svart. Vinden, regnet. Kanskje køyrer ein bil forbi på vegen. Eg høyrer bølgjene slå mot fjøra. Eg går på gymnas. Eg bur på hybel. Eg er redd. Eg skal skrive. Eg ser etter lysa frå bussen. Frå Prosa frå ein oppvekst (1994)

Oppgåver 1 Denne teksten skildrar ein situasjon. Kva vil du seie er den sentrale stemninga i teksten? 2 Kommenter samanhengen mellom overskrifta og brødteksten. 3 Gjer greie for nokre verkemiddel og den funksjonen dei har i teksten.

Natta syng sine songar Eit ungt par har nett fått sitt første barn. Han er arbeidsledig forfattar som stadig får manusa sine refusert. Han er inneslutta og ligg for det meste på sofaen og les. Ho saknar vener og selskap og held ikkje lenger ut det livet dei lever. Ho kjedar seg og føler seg innestengt. Ein dag kjem foreldra hans på besøk for å sjå den nyfødde. Etter det korte og anstrengte møtet med svigerforeldra bestemmer den unge kvinna seg for å gå ut på byen med ei venninnne. Ho kjem heim att seint på natta, saman med ein tidlegare elskar. Konfrontasjonen denne natta viser seg å bli skjebnesvanger og utløyser katastrofen.

I (Svart. Lyset opp. Ei stove, ein sofa, ein lenestol og eit salongbord litt til høgre framme. Eitt stort vindauge bak litt til venstre, lyst ute. På høgre side av vindauget, litt høgt oppe, heng ei klokke, den syner kvart på tre. Litt under klokka, litt til høgre, heng eit bilete av ein gutebaby. På venstre side av vindauget står ein uvanleg stor skjenk. Ei dør på kortveggen til venstre, ei dør på kortveggen til høgre. Den unge mannen ligg på sofaen og les i ei bok.)

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

391


DEN UNGE KVINNA (kjem inn døra til høgre)

Eg held det ikkje ut lenger (Kort pause) Nei eg orkar ikkje Vi kan ikkje leve slik som dette (Den unge mannen set seg tregt opp, slår boka saman, men markerer sida han er kommen til med peikefingeren) Du ligg der og les Du går ikkje ut Du gjer ikkje noko (Ramsar opp) Ikkje har vi pengar Ikkje har du arbeid Ikkje noko har vi (Ho går og set seg ned i lenestolen) Og du går jo sjeldnare og sjeldnare ut tidlegare gjekk du i alle fall på butikken for å handle gjekk på posten Turar har du jo aldri villa gå på Eg har alltid likt godt å gå på tur Tidlegare ja før eg trefte deg gjekk eg alltid lange turar Kvar søndag gjekk eg på tur Ofte elles også Og eg hadde jo venner om ikkje så mange venner så hadde eg jo venner venninner Men dei dei kjem jo aldri meir hit Ikkje eingong Marte kjem hit lenger Ho kan ringe på døra stå utanfor og snakke med meg men inn vil ho ikkje komme For du sit jo berre der

392

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

og lyser misstemning Venninnene mine kom hit nokre gonger men du sat jo berre der stiv og anspent sa ikkje eitt ord (ler oppgitt) For ei stemning Nei det var ikkje til å halde ut og derfor (ser mot han) kjem dei jo sjølvsagt ikkje oftare Ingen kjem hit (kort pause) Du er ikkje frisk Du tåler jo ikkje folk Ja (Den unge mannen sukkar, ser mot henne.) Nei eg orkar snart ikkje meir (Den unge mannen nikkar. Pause) Og når så endeleg nokon skal komme på besøk er det foreldra dine DEN UNGE MANNEN (forsvarande)

Det hender jo at foreldra dine er her òg (Kort pause) Det er ikkje så lenge sidan dei var her sist Og det er ikkje eg som har bedt foreldra mine om å komme DEN UNGE KVINNA

Men dei blir her jo heldigvis ikkje så lenge DEN UNGE MANNEN

Ja ja (Kort pause. Han ser mot henne) Og det er jo ikkje så rart at dei har lyst til å få sjå barnebarnet sitt heller


(litt sint) Kan dei ikkje få lov til det Dei kjem hit for å få sjå barnebarnet sitt Du forstår det Ikkje av nokon annan grunn kjem dei hit DEN UNGE KVINNA

Ja ja (kort pause) Og det er for så vidt på tide at dei kjem og ser ungen Skulle ikkje tru at dei brydde seg om han Dei kunne no ha komme før Ja det meiner eg verkeleg (Den unge mannen ser ned. Pause) DEN UNGE MANNEN

Dei vil berre ikkje vere til bry DEN UNGE KVINNA

Ja dei må jo berre komme Kan skjøne det Kan skjøne at dei berre må komme (Ho ser seg rundt i stova, sukkar) Og så må eg vel til med å vaske då før foreldra dine kjem Det skal jo vere reint og fint når svigermor kjem på besøk ikkje sant (Den unge mannen legg boka frå seg på salongbordet, reiser seg, han går litt rundt i stova.) Du kan spare deg (høgt) Spar deg Eg orkar ikkje sjå på deg der du går og stig (oppgitt) Eg skal vaske og ordne Så ikkje bry deg du (Den unge mannen går tilbake til sofaen, set seg ned.)

Eg skal gjere alt Berre slapp av du Les berre vidare i boka di du Berre les vidare (Ho ler litt.) Eller kanskje kunne du tenkje deg å gå og handle (Han ser litt skremd mot henne.) Eller må eg gjere det òg Eg skal handle inn ordne huset lage mat til foreldra dine (høgt) Nei du kan gå og handle DEN UNGE MANNEN (motvillig)

Ja DEN UNGE KVINNA (overraska, ­spørjande)

Du vågar å gå ut Ikkje eingong på butikken vågar du jo lenger å gå (Den unge mannen ristar på hovudet. Oppgitt) Men kvifor seier du då ja DEN UNGE MANNEN

Skulle eg ha sagt nei DEN UNGE KVINNA

Nei ligg der berre du ligg der berre ligg og les (kort pause) DEN UNGE MANNEN

Eg kan ordne huset DEN UNGE KVINNA

Bra (Kort pause. Ironisk) Men skal ikkje du skrive då Lese Korleis går det forresten med skrivinga di Skriv du noko Eller ligg du berre der på sofaen

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

393


DEN UNGE MANNEN (kjem på noko. Kort pause. Så litt entusiastisk)

Men no eg trur kanskje ja eg sende jo noko til eit forlag for ei stund sidan DEN UNGE KVINNA

Du har sendt til eit forlag DEN UNGE MANNEN (nikkar)

Ja (kort pause) Men dei vil vel ikkje ha det DEN UNGE KVINNA

Det går sikkert bra (Den unge mannen nikkar. Brått trøystande) Eg trur det eg Du har jo (kort pause) ja så lenge eg har kjent deg har du jo skrive og skrive Det blir nokre år det etter kvart Skrive og skrive har du (Den unge mannen nikkar.) Skrive og skrive (brått) Hysj Høyrde du noko (Den unge mannen ristar på hovudet.) Han grein ikkje (Den unge mannen ristar igjen på hovudet.) Eg kan gå og sjå etter (Den unge kvinna går ut døra til venstre, og den unge mannen tar boka, blar i den, leitar etter staden han er kommen til, legg seg ned på sofaen, held fram med å bla i boka, finn så staden, begynner å lese. Den unge kvinna kjem inn igjen.)

394

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Nei les du no igjen Vi har mykje å gjere Skulle ikkje du ordne huset (Den unge mannen slår saman boka, markerer med peikefingeren kvar han er kommen.) DEN UNGE MANNEN

Han søv DEN UNGE KVINNA

Ja (kort pause) Du vil ikkje gå og handle (Den unge mannen ser både fortvila og bedande mot henne.) Du vågar ikkje Nei (Ho ristar oppgitt på hovudet.) Nei dette orkar eg snart ikkje meir Du går aldri ut Eg forstår meg ikkje på deg (nesten på gråten) Eg orkar snart ikkje meir (Den unge mannen set seg opp, ser litt fortvila rundt seg. Den unge kvinna ristar oppgitt på hovudet.) Nei (Pause. Det ringer på døra. Den unge kvinna ser mot den unge mannen.) Foreldra dine Kjem dei alt no Dei skulle jo komme seinare vel (Han ser forvirra mot henne.) Trur du at det er foreldra dine (Han blir berre sitjande, legg boka frå seg på salongbordet.) Skal eg gå og opne (Han berre sit der, og ho går ut døra til høgre. Han reiser seg, går bort til vindauget, ser ut, snur seg så, ser mot døra til høgre der ein mann i sekstiårsalderen kjem til syne, kledd i ei blå boblejakke,


han ber på ei brun handleveske, ser ned, ser så opp når han får auge på den unge mannen, tar veska over i den motsette handa og går så med framstrekt arm og bøygd hovud framover mot den unge mannen, dei møtest og handhelsar, men dei ser ikkje på kvarandre.) FAREN

Ja god dag god dag Og så må eg få gratulere med barnet DEN UNGE MANNEN

Takk takk (Den unge kvinna og mora kjem inn, mora har ei kåpe på seg, den unge mannen ser mot mora.)

(Ho strekker fram handa, går mot den unge mannen, som går mot mora, dei handhelsar, ho blir ståande og halde handa hans.) Og så må eg få gratulere så mykje med den vesle (Ho ser mot den unge kvinna, slepper handa hans.) Nei dette var kjekt Dette var veldig kjekt Endeleg skal vi få sjå barnebarnet vårt Dette har eg (ser mot faren) ja vi venta på lenge har vi ikkje FAREN (drar liksom på det)

Ja

MORA

Nei der har vi deg der har vi deg Frå Natta syng sine songar. Ein sommars dag. To skodespel (1998)

Oppgåver 1 I par: Les dramautdraget høgt. 2 Kva for bilde har du av «den unge mannen» og «den unge kvinna»? Kva dreier konflikta mellom dei seg om? 3 Studer berre scenetilvisingane. Kva tilfører dei dialogen? 4 Korleis vil du karakterisere språket i dialogen? (er det bilderikt, nakent, passivt, moderne, vanskeleg …) Finn eksempel og grunngje. 5 På kva måte vil du seie at stykket er typisk for si tid?

Fjellet held anden Anden vart trekt djupt og så stod fjellet der så stod fjella der og slik står fjella der og lutar seg nedover og nedover i seg sjølve og held anden medan himmel og hav stryk og slår held fjellet anden Frå Stein til stein. 39 dikt og 1 salme (2013)

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

395


Oppgåver 1 Jon Fosse har sjølv karakterisert samlinga som dette diktet står i, «som ei kravlaus lita samling» og dikta som enkle. Kva er enkelt ved «Fjellet held anden»? Kva er vanskeleg? 2 Finn døme på poetiske verkemiddel i diktet (kontrastar, gjentakingar, alliterasjon, besjeling). 3 Dei fire elementa fjell, luft, himmel og hav er sentrale i diktet. Korleis blir dei skildra (eigenskapar, handling), og kva er forholdet mellom dei? 4 Seier diktet noko om tid og utvikling? 5 Korleis tolkar du tittelen etter å ha arbeidd med heile diktet?

Liv,

Eallin. Nils-Aslak Valkeapää Nils-Aslak Valkeapää (1943– 2001) var en finsk-samisk forfatter, komponist og billedkunstner. Valkeapää flyttet til Skibotn i 1996, og ble norsk statsborger i 2001. Som multikunstner har han illustrert flere av diktsamlingene sine med egne tegninger, maleri og fotografi, i tillegg til billedmateriale fra samisk folkekunst. I 1991 mottok han Nordisk Råds litteraturpris for Solen, min far. I 2001 kom Eanni, eannážan (2001, norsk oversettelse Jorden, min mor, 2006).

Livet tenkjer eg på,

Eallima jurddehalan. jápmima seavdnjada guhkes ija geasibeaivvi giða mielahis hamuid calmmehis himnid mearihis coahkkima varas bahkkema báddama bággema báhkkoma guhkkama gihkama gáhtama

døden den lange mørkenatta sommardagen vårens ville lyster blinde drifter grenselaus banking i blodet trykket trongen tvangen tyngsla presset paringa angeren

ja mun, eaidanas ealli guhkkeli gáidan Eallima ealus ravgan

og eg, ein einstøing langt av lei fallen ut or Livsens flokk

Frå Nu guhkkin dat mii lahka (Så fjernt det nære). Guovdageaidnu, DAT (1994)

Oppgåver 1 Korleis er diktet bygd opp? Kommenter ordval og linjedeling. Er der ei utvikling i diktet? 2 Kva seier det lyriske eget om livet og seg sjølv? 3 Studer bruken av konsonantar i den samiske versjonen av diktet samanlikna med den norske. Kva for kjenneteikn vil du seie at norsk og samisk språk har? 4 Eit særtrekk ved det samiske språket er å uttrykkja bevegelse, og difor spelar verbet ei viktig rolle. Dette diktet er derimot prega av mange substantiv. Kva får forfattaren fram gjennom å la substantiv prege diktet?

396

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Himmelen er et kraftverk

Tone Hødnebø

Himmelen er et kraftverk Som durer hele døgnet gjennom, Himmelen konstruerer et system Som fanger opp hver minste bevegelse Fra blader, insekter og mennesker En industri ekspanderer, decennium Etter decennium, kopierer seg selv Fra Mørkt kvadrat (1994)

Oppgaver 1 Hva er ditt førsteinntrykk av dette diktet? 2 Diktet starter med en metafor: Himmelen er et kraftverk. Hvilke egenskaper har et kraftverk? 3 I tredje linje sies det at «himmelen konstruerer et system». Hvordan forstår du dette? 4 Diktet lar teknikk og natur smelte sammen. Hva er menneskenes plass i den verden som beskrives her? Kjenner du deg igjen i en slik beskrivelse av verden?

Professor Andersens natt (utdrag) Professor Andersen nøt sitt tradisjonelle julemåltid. Han spiste ribbe med surkål, grønnsaker, poteter, svisker, og rørte tyttebær, slik som det var vanlig å gjøre det i den delen av landet han kom fra, og på samme tid som folk flest i Norge inntar sin julemiddag, et sted mellom klokka 17 og 19. Han drakk øl og akevitt til, slik man også ofte gjør til denne feite rett, som man sjelden spiser utenom jul. Han spiste langsomt og høytidelig, og drakk ettertenksomt til. Da han var ferdig, bar han tallerkenen og serveringsfatene ut på kjøkkenet, og bar inn desserten, som var riskrem, også det en tradisjon i hans slekt, om enn ikke spesielt godt, syntes han. Han spiste imidlertid også den med høytid. Deretter tok han av bordet og gikk inn i stua, hvor han dekket til kaffe på det lille bordet foran peisen. Han tente på i peisen og satte seg ned. Kaffe og konjakk. «Julebaksten står jeg over,» tenkte han. «La meg slippe julebaksten, jeg får heller drikke mer kaffe og konjakk,» lo han fornøyd. Han stirret på det tente juletreet som sto like ved peisen. Enkelt, men stilfullt pyntet med glitter og norske flagg, i symmetriske rekker rundt treet. «De fleste pynter treet altfor mye,» sa professor Andersen til seg selv. «Men det er vel helst når det er små barn i familien,» la han forsonende til. Han åpnet pakkene fra nevøene. Fra den ene fikk han en roman av Ingvar Ambjørnsen. Fra den andre fikk han en roman av Karsten Alnæs. «Ja, ja, så ble det jul i år også da,» tenkte han, med et lite sukk. Professor Andersen kjente en fredsommelighet i seg i kveld. Han kjente en fred i sinnet, som ikke var av religiøs, men av sosial art. Han likte å hengi seg til disse samfunnsmessige juleritualene som i bunn og grunn ikke betydde noe for ham. Han hadde ikke trengt å gjøre det, han feiret jo jul alene, og han var ikke knyttet til disse skikkene med djupe og inderlige følelser, han kunne godt ha greid seg uten juletre, for eksempel, ingen som eventuelt kom til å besøke

Tone Hødnebø (f. 1962) debuterte med diktsamlingen Larm i 1989, og har siden gitt ut flere samlinger. Blant annet Pendel (1997) og Stormsti­ gen (2002). Hødnebø skriver ofte om store spørsmål, om det å være til i en stor sammenheng i tid og rom. Hun blir gjerne omtalt som samfunnskritisk og som en forfatter som utforsker språket. Formen er modernistisk. Dette diktet er hentet fra Mørkt kva­ drat (1994), som inneholder mange dikt der beskrivelse av teknikk og natur står sammen.

Dag Solstad Dag Solstad (f. 1941) har siden debuten med Spiraler i 1965 vært en av våre mest sær­ pregete diktere. Særlig betydningsfull er han som romanforfatter, for eksempel Irr! Grønn! (1969), Gymnas­ lærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land (1982) og 16.07.41 (2002). I 1989 fikk han Nordisk Råds litteraturpris for Roman 1987 (1987). Utdraget her er fra Professor Andersens natt (1996).

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

397


ham i løpet av jula, ville ha reagert på at han ikke hadde juletre, tvert imot, de han kunne regne med ville besøke ham, ville heller uttrykke forbauselse over at han hadde juletre, og så stort juletre, større enn ham selv faktisk, og han kunne godt allerede nå begynne å beklage seg over de morsomheter som ville falle over hans stakkars hode i den anledning, tenkte han og måtte le. Nei, professor Andersen hadde juletre, et juletre større enn ham selv, så pass måtte det være, syntes han. Han feiret jul. Mest fordi han kjente et sterkt ubehag ved tanken på at han kunne ha gjort det motsatte. Gitt faen i hele julaften og latt juleforberedelser være juleforberedelser, og julefeiring være julefeiring, og opptrådd som på en hvilken som helst annen dag, og dermed fått enda en ekstra og hårdt tiltrengt arbeidsdag. Sittet i vanlige olabukser og arbeidet med en forelesning, eller ført sin korrespondanse, som han var sterkt på etterskudd med, særlig den byråkratiske delen av den. Spist kjøttkaker med stua kål på kjøkkenet, eller en av de pastarettene han var så god til å lage. Holdt på med sitt, og latt de andre feire jul for seg, i sine tusener hjem, hvor lysene var tent. Tanken på at han kunne ha gjort det, og det uten at det ville ha vakt noen særlige reaksjoner, opprørte ham. På en måte ville han ha kjent seg avstumpet hvis han skulle ha gjort det. «Ja, jeg ville faktisk ha kjent meg avstumpet,» tenkte han, halsstarrig, om enn noe forbauset fordi det faktisk forholdt seg slik. Han kunne ikke kaste vrak på jula, han måtte følge skikk og bruk. Det var rett av ham å gjøre det, noe annet var helt uakseptabelt for ham, selv om de skikker han fulgte og den feiring han på den måte tok del i, på sin måte og uten å ha noen familiær eller andre ytre forpliktelse til å gjøre det, utover den forpliktelse han kjente overfor seg selv, og som altså kom innenifra, pekte hen på et innhold som for ham var innholdsløst. Helt alene, ja uten at noen engang visste om det, eller brydde seg om det, tok han del i feiringen av den store kristne høytiden til minne om Frelserens fødsel, og han kjente en indre fred i seg over å gjøre det, og for en gangs skyld kjente han seg forsonet med tilværelsen, noe han sjelden hadde anledning til, sin høye samfunnsmessige stilling og posisjon som professor i litteratur ved landets eldste universitet til tross. Han satt foran peisen og stirret inn i ilden. Han kastet de fargeglade julepapirene fra de to pakkene inn i peisen, og så ilden blusse opp. De to til-og-fra-kortene kastet han ikke i peisen, de oppbevarte han, mest fordi han ikke fikk seg til å kaste personlige hilsener, noe som håndskrevne navn på til-og-fra-kort jo må sies å være, når alt kom til alt, tenkte han. Han drakk kaffe og konjakk. Stirret inn i peisen og inn i sine egne tanker. Tida gikk. Nå og da gikk han bort til vinduet og stirret ut. På den tomme gata med de låste bilene inn mot fortauskantene, på rekke og rad, og på lysene fra leilighetene på den andre sida. Noen av leilighetene lå i mørke, bortsett fra svake lys fra juletrærne langt der inne, det betød at de som bodde der, var dratt bort, til familie, for å feire julaften der. Men andre steder lyste det. Der var de hjemme, og feiret jul. Han merket seg særlig fire leiligheter hvor han forsto at det var mange som var forsamlet. Et øyeblikk ergret det ham at han ikke hadde funnet på å gå bort til vinduet og stirre over til den andre siden mens han var midt oppe i sitt eget julaftensmåltid, for da hadde han kanskje sett de

398

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


fire familiene sitte til bords samtidig, alle innenfor hans eget synsfelt, i hvert sitt lys fra hver sine leiligheter, rett overfor hverandre, og ved siden av hverandre, tydelig adskilt, og uten egentlig å vite om hverandre, til tross for at de jo var samlet om det samme, og innenfor den samme seremonielle sammenheng. Å, som han ville hatt glede av det, selve synet, som ville ha virket så fortrolig på ham, en naiv, bekjennende, sivilisert skjønnhet, men nå var det for sent. Likevel var de scenene han nå kunne iaktta fra de fire opplyste leilighetene egnet til å inngyde ham med en eiendommelig følelse av samhørighet. Han kunne i alle leilighetene skimte skikkelser. Skikkelser som satt i døsig ro bak levende lys fra sjuarmede lysestaker i vinduet, eller under lysekroners funkling, eller ved siden av de bleke lys fra juletrærne langt der inne. Han ante blussende varme fra ansiktene og kroppene der inne i de opphetede rom, og en utmattende ro, som forplantet seg til professor Andersen som en døsig fortrolighet. Han kjente en samhørighet med dem. I denne kveld, nå som timene gikk mot klokka tolv og Den hellige natt ble innledet, som han ønsket å være til stede i, i hvert fall noen korte timer, selv om de kanskje ikke skjenket det en tanke, og han selv også sto fjernt fra det rent personlig, så var det likevel nettopp nå en samhørighet mellom professor Andersen og dem han betraktet fra sitt vindu, som satt i døsig ro inne i sine leiligheter, fordi de alle var deltakere i denne kulturelle seremoni med djupe røtter, om enn ikke i fylde for andre enn noen få her i hovedstaden, så i alle fall i tid. Det må ha vært omtrent klokka elleve om kvelden, en time før det som kalles Den hellige natt eller Den stille natt, ble innledet, og som hvert år feires på den samme dato i vårt land og i andre nordiske land, riktignok med hovedvekten på kvelden før, den såkalte julaften, men med det samme formål, å minnes Den hellige natt da Jesus fra Nazareth, Frelseren, ble født i en stall i byen Betlehem i Judea i det året som har fått betegnelsen år null, at professor Andersen sto slik og stirret over til de opplyste leilighetene på den andre sida av gata, fylt med denne eiendommelige fortrolighet fordi de alle var hensatt til tusenårige bilder i kveld, enten de enset det eller ikke. For hans indre øye ble ørkenhimmelen over Judea i desember i det år som innleder vår tidsregning, spent opp. Stjernehimlene, de tusener av stjerner som blinket og blinket på den djupt blå himmelen. Hyrdene på marken utenfor Betlehem. En engel som står foran dem og forkynner dem en stor glede. Professor Andersen så engelen for sitt indre øye, foran hyrdene og sauene, opplyst, og fant behag i å forestille seg engler, opplyst i den mørke natt. For sitt indre øre hørte han englene prise Gud, og også det innbilte han seg med en eiendommelig sakral følelse. En krybbe i en stall. Maria og Josef, kledd i kjortler, bøyd over den, og hyrdene som bøyer kne, og sauene som ser derpå. Den store, gule Betlehems-stjernen på ørkenhimmelen. De tre vise menn på kameler gjennom ørkenen, og som følger den store stjerne. Som stanser utenfor en stall i Betlehem. Østerlands konger bøyd foran krybben. Gull, røkelse og myrra. Å, disse bildene han med barnlig lyst kunne la seg fange inn i, som bilder uten djupere religiøst innhold. Gudløs hengivelse overfor overleveringene i ei tid hvor lite eller intet syntes å ha muligheter til å overleve noe som helst, men går seg vill i historias tåke

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

399


noen sekunder etter det har sett dagens lys og fortapes, tenkte professor Andersen, med et lite sukk. «Her står jeg, halvfull og sentimental, og er grepet av juleevangeliet,» tenkte professor Andersen. «En 55-årig professor som har åpnet sitt sinn for sitt indre enfold, og følgelig kan bli i stand til å motta eldgamle fortellinger av religiøs opprinnelse, og en fred oppstår i sinnet, er det slik, mon tro?» undret han seg. «Ja, slik må det være,» la han til. «Og la det så være,» la han ytterligere til, i sine egne tanker. «Jeg er en ikke-troende, men tilhører en kristen kulturkrets, og helt uten ironi kan jeg la julefreden fylle mitt sinn. Snart er det Den hellige natt. Men jeg har heldigvis mine begrensninger,» tenkte han så. «Jeg greier ikke å ta ordet ‘Jesus-barnet’ i min munn, da blir det automatisk ‘Basusjernet’ og jeg begynner å le,» tenkte han, og kjente at latteren boblet i ham. «Heller ikke greier jeg å si ‘Jesus’,» la han skyndsomt til for å bli alvorlig igjen, «da må jeg straks legge til ‘fra Nazareth’, ‘Jesus fra Nazareth’ greier jeg, men ikke bare Jesus. Frelseren kan jeg si, det samme med Kristus. Hvis noen spurte om jeg trodde på Jesus, da ville det krympe seg i meg, men hvis noen spør om jeg tror på Kristus, da har jeg ikke noe problem med å svare høflig og sant at nei, det gjør jeg ikke,» tenkte professor Andersen, og stirret over mot de opplyste vinduene på den andre sida av gata. Så at de satt inne i stuene sine, med tente juletrær og feiret denne totusenårige begivenhet. «Grepet av et ritual som for mange ikke betyr noe, men som de ikke kan unnlate å følge, til og med i sin fineste stas, slik som jeg,» tenkte han. «Med et barnlig enfold. Ja, med et barnlig enfold,» gjentok han. «Her høyt mot nord, i den mørke vinter, kaldt, i en moderne hovedstad i et høyteknologisk rikt land mot slutten av det 20. århundre,» tenkte han. «Ja, Den hellige natts bilder bør den voksne mann oppleve med sitt barnslige sinn i behold,» tenkte han, «i hvert fall med et blidt nikk henvendt til disse sider, eller muligheter, i ens stille sinn, som for å oppmuntre deres fremtreden, framfor å sette dem på plass, slik som man ellers ofte gjør, og ofte også med rette,» la han snusfornuftig til der han sto foran vinduet i sin leilighet og ventet på at Den hellige natt skulle inntre, som han ville tilbringe en time av, kanskje to, i djup ettertenksomhet før han gikk og la seg, hadde han bestemt seg for, der han sto foran vinduet i sin fineste stas og stirret ut mot de opplyste vinduene på den andre sida av gata. Men med ett kom en kvinne til syne i ett av vinduene. Det tilhørte ikke en av de fire leilighetene han hadde under særskilt oppsyn denne kvelden, men en av de mindre leilighetene i samme gård, som hele tida hadde vært opplyst, hadde han merket seg, men uten at det hadde vekket hans nysgjerrighet i særlig grad, kanskje fordi beboerne befant seg så langt inne i leiligheten at det var umulig å danne seg noe inntrykk av dem. Men nå sto en kvinne der. Hun stirret ut. Hun var vakker, forekom det professor Andersen, i hvert fall der hun sto i vinduet med sitt lange, lyse hår og stirret alvorlig rett framfor seg. Hun trengte ikke være vakker i virkeligheten, men slik hun viste seg i vinduet, framsto hun som vakker, med en slank, pikelig skikkelse og sitt lange, lyse hår. «Ung,» tenkte professor Andersen, kanskje en kontordame, eller en som studerer, enten på fulltid eller på si’. Han fikk imidlertid ikke iakttatt henne lenge, for plutselig snudde hun seg, forårsaket av at det dukket opp en annen

400

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


skikkelse i rommet bak henne. Det var en mann, også han virket ung, uten at professor Andersen i farta kunne redegjøre for hvorfor det forekom ham at den nye skikkelsen var en ung mann. «Men sånt er man temmelig sikker på, slikt slår en umiddelbart, det kan være noe med spensten han kom inn i bildet med, for eksempel,» tenkte han, før han forferdet fór sammen idet han så at den mannen som han med umiddelbar sikkerhet hadde konstatert var ung, la hendene sine om den unge kvinnens hals og klemte til. Hun fektet med armene, så professor Andersen, hun sprellet med kroppen, la han merke til, før hun med ett ble helt rolig under mannens hender og ség sammen. Den unge mannen rettet seg opp, og professor Andersen skyndte seg å gå i dekning bak sine egne gardiner, for han så at den unge mannen var på vei mot vinduet. Da professor Andersen forsiktig tittet fram bak gardinet sitt, så han at gardinet i den andre leiligheten var blitt trukket for. «Jeg må ringe politiet,» tenkte han. Han gikk bort til telefonen, men løftet ikke røret. «Det var mord, jeg må ringe politiet,» tenkte han, men løftet stadig ikke røret. I stedet gikk han tilbake til vinduet. Gardinet var stadig trukket for vinduet i leiligheten på den andre sida av gata. Ingenting tydet på at det hadde skjedd noe uvanlig der. Sein julaften, gardinene trukket for, helt vanlig. «Men jeg så det med egne øyne,» stønnet han, «jeg har vært vitne til et mord, jeg må si fra.» Han stirret over mot vinduet med de fortrukne gardinene. Han stirret og stirret. Tette gardiner som ikke slipper et lysglimt verken inn eller ut. «Hva er det som har skjedd,» tenkte han. «Det er jo forferdelig, og så rett foran øynene på meg, jeg så det jo med egne øyne, ja jeg kan beskrive det i detalj, jeg må ringe politiet.» Han gikk bort til telefonen, men løftet ikke av røret. «Hva skal jeg si,» tenkte han, «at jeg har sett et mord? Ja, det er jo det jeg må si. Og så vil de le av meg, og be meg gå og legge meg, for så å komme tilbake når jeg er blitt edru, for det er en kjent sak,» la han til, «at når du har drukket litt og skal prøve å virke edru, så kan du lett bli oppfattet som om du er temmelig sterkt påvirket, for du blir så engstelig for å virke snøvlete at snøvlinga formelig tar deg. Og så ute av meg som jeg er nå, det kan ikke gå bra.» Han stilte seg i stedet ved vinduet, bak gardinet, med alle lys i sin egen stue slukket, og holdt oppsikt med vinduet der han hadde sett at det var blitt begått et mord. Slik sto han i flere timer, i mørket i sin egen stue, og stirret. På den rektangulære flate der over. Som stengte for det han hadde sett. «Det er merkelig at jeg ikke ringer til politiet,» tenkte han. «Det er ennå ikke for sent. Selv om de ikke vil tro meg, påstå jeg er full eller hva de nå vil si, så har jeg i hvert fall fått meldt ifra, og så er det opp til dem hva de vil foreta seg. Så enkelt er det.» Men han gikk ikke og ringte. Han sto ved vinduet og stirret. Stirret mot den rektangulære flaten der borte. Var han der inne fremdeles? Sannsynligvis, for han hadde ikke sett noen enslig mann komme ut inngangsdøra. Men han kunne ha flyktet idet professor Andersen var borte ved telefonen. Men hvorfor skulle han da ha trukket for gardinet? «Nei, han er nok der inne fremdeles,» tenkte professor Andersen. «Bak det tette gardinet der befinner en ung mann seg i selskap med en død kvinne, som han nettopp har myrdet. Og jeg vet det,» tenkte han, «men jeg gjør ingenting med det. Jeg

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

401


burde ha ringt, om ikke for noe annet, så for min egen skyld. Det er besynderlig, jeg vet jeg burde ha gjort det, men jeg kan ikke. Det er slik det er, jeg kan det simpelthen ikke.» Han fortsatte å stirre mot det stengte vinduet, men holdt også et observant blikk mot inngangsdøra, i påvente av at morderen skulle komme ut av den. Men ingenting skjedde. Det var langt på natt, og professor Andersen merket at han var søvnig. Hva sto han der for? For å få se at gardinet plutselig ble trukket fra igjen? Eller at morderen kom ut inngangsdøra, slik at han fikk sett ham? Hvorfor skulle han det? Hvilken hensikt hadde det? Måtte han se den mannen han ikke var i stand til å melde til politiet, slik at han kunne bli arrestert for det mordet han nettopp hadde begått? Hvorfor i all verden måtte han det? Professor Andersen måtte innrømme at han næret en besettende lyst til å se morderen, hvorfor skulle han ellers stå her i vinduet og mer og mer holde øye med inngangsdøra, for det hadde han helt klart for seg, at så lenge hans blikk hadde vært festet mot det stengte vinduet, i håp om at gardinene skulle bli trukket fra igjen, så skyldtes jo det et slags vanvittig håp om at det da skulle vise seg at alt var som før, at den unge kvinnen skulle vise seg i vinduet, ung og vakker som før, av en eller annen grunn, som han ikke hadde trengt å spekulere over. Men da øyet begynte å gli mot inngangsdøra, var det for å fange morderen i spranget ut, ikke for å se den umulige drøm det ville ha vært å se det unge paret komme plystrende ut av den, natt til 1. juledag, å nei, det hadde han ingen som helst tro på, selv ikke som umulig håp; når han nå sveipet sitt blikk over inngangspartiet, var det for å se morderen i spranget vekk, morderens ansikt, et besettende ønske om det. Dette ønsket bød imidlertid professor Andersen så mye imot at han bestemte seg for ikke å stå her til han fikk innkapslet seg i den situasjon hvor han fikk denne merkverdige trang til å se morderens ansikt oppfylt. Så han gikk til sengs. Fra Professor Andersens natt (1996)

Oppgaver 1 Hva er professor Andersens begrunnelse for at han føler julefred selv om han ikke er kristen? 2 Les avsnittet som begynner med «Med ett kom en kvinne til syne […]». Gjengi kort det som skjer. 3 Hvorfor melder ikke hovedpersonen fra til politiet? 4 Hvordan vil du beskrive Solstads skrivemåte? 5 På hvilken måte vil du si at romanen er et uttrykk for sin tid?

402

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Kjærlighet (utdrag) Romanen forteller om Vibeke og Jon som er mor og sønn, nyinnflyttet til et lite sted nord i landet. Vi følger de to parallelt og får innblikk i begges historier. Synsvinkelen skifter stadig mellom de to. Jon på 8 år får ikke den oppmerksomheten og kjærligheten han søker etter hos en fraværende og selvopptatt mor.

Når jeg blir gammel skal vi reise av sted med toget. Så langt det bare går an. Se ut av vinduet på fjell og byer og sjøer, snakke med folk fra fremmede land. Være sammen hele tiden. Aldri komme fram. Det går med tre bøker i uken, ofte fire, fem. Helst skulle hun ha lest hele tiden, sittet i sengen under dynen med kaffe, masse røyk og en varm nattkjole. Hun kunne ha kvittet seg med tv’n også, jeg ser jo aldri på den, tenker hun, men det hadde vel ikke gått for Jon. Hun svinger til side for en gammel dame som vagger avgårde og drar en grå trillebag på den islagte veien. Det er mørkt, det er brøytekantene som henger over veien og skygger for, tenker Vibeke. Så oppdager hun at hun har glemt frontlysene og kjørt nesten hele veien hjem med mørklagt bil. Hun slår dem på. Jon prøver å la være å blunke. Han får det ikke til. Det er musklene rundt øyet som får krampe. Han står på knærne i senga og ser ut av vinduet. Det er helt stille. Han venter på at Vibeke skal komme hjem. Han prøver å holde øynene åpne og i ro, han stirrer mot det samme stedet utafor vinduet. Det er minst en meter med snø. Nede i bakken, under snøen, bor det mus. De har gangveier og kanaler. De besøker hverandre, tenker Jon, kanskje de gir hverandre mat. Lyden av bilen. Når han venter på at den skal komme, kan han ikke huske den i hodet. Jeg har glemt den, tenker han. Men så kommer den, ofte når han har tatt en pause i ventinga og ikke tenker på det. Da kommer hun og han kjenner lyden igjen, han hører den, med magen, det er magen som husker lyden, ikke jeg, tenker han, og like etter at han har hørt bilen, kan han se den, fra det ene hjørnet av vinduet, den blå bilen hennes kommer rundt svingen bak snøskavlen nede ved veien, hun vrir den inn ved huset og kjører opp den lille bakken til inngangen. Motoren er høy og helt tydelig inne på rommet før hun slår den av. Så hører han henne slå igjen bildøra før ytterdøra åpnes, han teller sekundene før den lukkes igjen. Samme lydene hver dag. Vibeke skyver bæreposene innover i gangen og bøyer seg ned for å snøre opp støvlene. Hendene hovner etter kulden, varmeapparatet i bilen har gått i stå. En kollega satt på hjem fra butikken i forrige uke, hun snakket om at hun kjente en som reparerte sånt billig. Vibeke smiler når hun tenker på det. Hun har ikke så mye penger og hun bruker dem ihvertfall ikke på bil. Så lenge den går er hun glad til. Hun plukker opp posten som ligger på bordet under speilet. Hun kjenner seg litt stiv i skuldrene, akkurat passe etter en aktiv dag, hun blir stående og

Hanne Ørstavik Hanne Ørstavik (f. 1969) debuterte med romanen Hakk (1994). Romanene Kjærlighet (1997), Like sant som jeg er virkelig (1999) og Tiden det tar (2000) regnes tematisk som en trilogi. Bøkene tar blant annet for seg familierelasjoner, der voksenpersoner svikter. Mange av Ørstaviks personer er på søken etter egen identitet. Forfatteren skriver ofte i en minimalistisk stil, der hun bruker korte og konkrete setninger. Den hittil siste boka hennes heter På terrassen i mørket (2014).

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

403


rulle på skuldrene og strekke nakken før hun lener hodet bakover og slipper ut et ah. Hun kler av seg, tenker han, han ser henne for seg i gangen, foran speilet, at hun henger frakken opp på knaggen mens hun ser inn i det. Hun er sikkert sliten, tenker han. Han åpner en eske fyrstikker og tar ut to. Han setter en fyrstikk i hver øyehule for å holde øyelokkene på plass så han ikke kan blunke. Du vokser det av deg, sier Vibeke når hun er i godt humør. Fyrstikkene er som tjukke stokker, det er vanskelig å se. Han tenker på togsettet, kan ikke la være, uansett hva han tenker på så kommer det et tog kjørende inn i tankene, krengende i en sving med hylende fløyte, farende forbi. Kanskje han kan gi henne en ansiktsmassasje, tenker han, massere pannen hennes, kinnene, de har lært det i gymmen, det skal være bra. Hun bærer posene ut på kjøkkenet, legger posten på bordet og stabler varene inn i kjøleskapet, setter noen bokser i ei hylle. Ingeniøren ved Teknisk etat, han mørke med de brune øynene, satt overfor henne da de la fram Kulturplanen, hennes første oppgave som nyansatt kulturkonsulent. Hun hadde insistert på å få den trykket med flerfarget forside, et inspirerende bilde av en lokal kunstner. Hun blir stående ved benken, drikker et glass vann. Det gikk veldig bra, folk kom bort etterpå og sa at de var glade for å ha henne der. At de fikk visjoner, så nye muligheter. De brune øynene hadde smilt til henne på flere punkter under framføringen, ved oppsummeringen hadde han kommet med en bemerkning om at han var ytterst interessert i utvidet tverretatlig samarbeid. Hun skyver hårstrå bort fra ansiktet, samler alt håret fram over den ene skulderen og stryker det, fornøyd med at det endelig har blitt langt. Han hører skrittene hennes mot gulvet over seg. Skoene. Vibeke bruker alltid innesko. Sommersko med en liten hæl. Han tar fyrstikkene bort. Han stryker en av mot esken, blåser ikke, vil holde så lenge den brenner. Skjørt og lebestift, på jobben. Når hun kommer hjem skifter hun til en grå joggedress med glidelås i halsen. Kanskje hun skifter nå. Den er så myk på innsiden, kom og kjenn. Hun ga tøfler til ham da de flytta hit. Hadde dem med hjem fra jobb, en av de første dagene, i blomstrete innpakningspapir. Hun kasta dem til ham så han måtte fange i lufta. Ulltøfler som går opp til ankelen, med såle av skinn. De skal lukkes med en metallspenne. Hvis han ikke lukker spennen, klirrer det i tøflene når han går. Vibeke setter vannglasset på bordet. Hun ser ut av vinduet, det er mørkt. Gatelyktene er tent, de lyser opp veien mellom husene som ligger bortover på hver side. I nord munner bygdeveien ut på riksveien igjen. Det er en slags sirkel, tenker hun, en kan kjøre inn i sentrum av bygda, forbi kommunehuset og butikkene, gjennom bebyggelsen, svinge ut på riksveien lenger oppe, følge den sørover og kjøre inn i sentrum av bygda igjen. De fleste husene har stuevinduene vendt mot veien. Vi må gjøre noe på helhetlig arkitektur. Bakenfor på alle kanter er det skog. Hun noterer stikkord på et ark: Identitet, selvfølelse. Estetikk. Informasjon. Hun går ut i stuen. Det ligger et grått ullpledd med hvite sirkler i sofaen, på baksiden er det hvitt og sirklene grå. Hun tar det med seg og drar

404

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


lenestolen bort til ovnen under vinduet. Tar opp en fagbok fra det lille, runde bordet. Boken har vokset omslag, den er behagelig å holde i. Hun stryker over den med venstre hånd før hun åpner den. Hun leser noen linjer. Så blir hun sittende med boken oppslått i fanget, lener seg tilbake, lukker øynene. Hun ser for seg ansikter fra jobben, folk som stikker innom kontoret, det har blitt så fint der nå. Hun går gjennom situasjoner i hodet, repeterer sin egen mimikk. Jon står i døråpninga inn til stua og ser på henne. Han prøver ikke å blunke. Han vil spørre henne om noe til bursdagen, i morgen blir han ni år. Nå tenker han at det kan vente, hun sover. Ei bok i fanget. Han er vant til å se henne sånn. Ei bok, det skarpe lyset fra stålampa. Ofte har hun en tent sigarett, han pleier å følge røyken med øynene når den krøller seg opp mot taket. Det lange, mørke håret hennes ligger utover stolryggen, litt av det henger over kanten, beveger seg svakt. Stryk meg over håret, Jon. Han snur og går ut på kjøkkenet, tar noen kjeks i skapet. Han putter en hel kjeks i munnen og prøver å suge den myk uten at den brekker. Han går ned på rommet sitt igjen, setter seg på knærne i senga. Han legger kjeksene på rekke i vinduskarmen. Han ser ut på snøen foran vinduet, tenker på alle snøfnuggene som skal til for å lage en haug med snø. Han prøver å telle i hodet hvor mange det er. De hadde om det på skolen i dag. Snøkrystaller heter det. Ingen er helt like. Hvor mange kan det være i en snøball. Eller på vinduet, i en liten flekk med snø. Fra Kjærlighet (1997)

Oppgaver 1 Tekstutdraget begynner med en parallellhistorie, en om Jon og en om Vibeke. Hva slags inntrykk får du av disse to figurene i starten av teksten? Hvem er de? Hva og hvordan er deres relasjon? 2 Hva er tematikken i dette tekstutdraget? Hvordan harmonerer tematikken med bokas tittel? 3 At dette er en sår tekst, er en påstand. Hva i teksten kan bekrefte påstanden (bilder, språklige formuleringer, situasjoner …)? 4 Finn et fotografi eller et bilde på nettet som du synes passer til tekstutdraget. Skriv en bildetekst eller bildekommentar som synliggjør det. 5 Gjenfortell hovedinnholdet i teksten muntlig eller skriftlig med 5–10 setninger.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

405


Trude Marstein Trude Marstein (f. 1973) debuterte med Sterk sult, plutselig kvalme (1998), som er en samling tekster som handler om forholdet mellom mann og kvinne. Hun har siden gitt ut flere romaner. Tekstene i Sterk sult, plutselig kvalme har skiftende synsvinkel ­mellom mannen og kvinnen og handler mye om sjekking, utroskap, avhengighet, kjedsomhet og sex – og om en type kommunika­sjon mellom mennesker som ikke når under overflaten – som i denne teksten om et par som sitter på en restaurant en sen kveld.

406

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Sterk sult, plutselig kvalme (utdrag) Det er de samme tingene som irriterer henne DET ER DE SAMME TINGENE som irriterer henne; repertoaret hans av meningsløse gester og ord hentet fra et språk hun ikke synes er naturlig for ham, dessuten en rekke små ord eller lyder han bruker på faste steder i setningene eller mellom dem; pausesignaler mens han leter etter nye ord. To av servitørene er nesten helt like. Den ene; han er kanskje ikke så mye penere enn den andre, men han har vanvittig mye mer sjarm. Når hun får øye på han uten sjarm kan hun være usikker på hvem av dem det er, men når hun ser han med sjarm er hun aldri i tvil. Han har snakket utførlig om det meningsløse i å ta lang utdannelse, hvor rasistiske gamle damer ofte er, og om hvorfor det umulig kan finnes noen gud. Han sitter overfor henne, av og til lent fram over bordet med hodet i hendene, av og til med hendene løftet opp i lufta; innimellom stirrer han på henne og smiler. Ved bordet bak ham sitter to kvinner og drikker kaffe. Hun som sitter med ansiktet mot henne har ovale brilleglass og ser alvorlig, nesten sint ut. Hun hører at hun sier, det var dårlig gjort av deg å bruke leppestift på hytteturen. Dårlig gjort? sier den andre, hvorfor det? Det var ingen andre enn ham å pynte seg for, sier den første, han visste det, og du visste det. Du ga ham falske forhåpninger. Han forteller en historie om søsteren sin, han snakker mye, og gestikulerer voldsomt; likevel ser det ut som han knapt er interessert i historien selv. Hun ser ut av vinduet og vurderer om hun har lyst på mer vin. Igjen blir hun oppmerksom på de to kvinnene. Den første kvinnen sier, du visste at han var forelsket i deg, og så blir hun stille, og når hun ikke får noe svar, fortsetter hun; han er så deppa nå, det er vondt å se på ham. Når hun ikke åpenbart lytter oppmerksomt, kommer det med jevne mellomrom noen lyder fra ham; en f-lignende sugelyd når han drar luft inn mellom underleppa og de øvre fortennene, vekslende med hnn-n mens han skakker hodet fra den ene til den andre sida. Skal vi ta et glass vin til, sier hun. Sure, sier han, absolutt, absolutt, og han veiver med høyre hånd, som om han vil slå i bordet, men aldri får seg til det. Med ordknapphet og blikket i perioder festet et sted bak ham, lar hun ham vite det, at han irriterer henne, men han forstår ingenting, tolker ingen signaler; ser på henne forvirret og smilende mens han slår tommelen rytmisk mot peke- og langfingeren og klør seg i bakhodet med den andre hånda. Kvinnen som sitter med ryggen til, sier, hils ham fra meg da, si at jeg ringer ham en dag. Jeg vet ikke om du burde det, sier kvinnen med de ovale brilleglassene. Jeg tror det er best for ham bare å glemme deg nå. Tenk deg litt om en annen gang. Hun legger en liten rød pengepung i en lysebrun veske og reiser seg. Den andre kvinnen, som har sittet med ryggen mot henne, reiser seg også, og hun ser at hun er adskillig penere enn den første. Servitøren uten sjarm kommer bort til bordet, og han mer kaster enn snur hodet mot ham og sier, kan vi få to glass vin til, mens hånda hans tegner figurer i lufta som ikke på noen måte kan ligne vinglass. Den andre servitøren står ved nabobordet. Hun tenker at en objektiv beskrivelse av de to servitørene ville vært helt lik; begge har mellombrunt halvlangt hår, brune pene øyne og rene trekk, og selvfølgelig hvite skjorter og svarte bukser, og de er cirka like høye; men det er noe med


kroppsspråket og mimikken til den ene som likevel gjør dem til helt forskjellige typer. Han begynner å fortelle om jobben sin; hvor mye det er å gjøre, hvor spennende jobben egentlig er, selv om han av og til er litt lei, og hvor mye han tjener. En mann går forbi vinduet, mot høyre. Han forsvinner ut av synsfeltet idet han passerer. De får vinen, han løfter glasset og skyver det mot henne; skål, sier han, det var god vin. Den samme mannen går forbi utenfor, motsatt vei, han går mot venstre. Hun ser ham skrå over veien og forsvinne rundt hjørnet. Han forteller hva han spiste til middag i dag; først at han handlet på vei hjem fra jobb, han forteller at han var på kino i forrige uke, at filmen ikke var noe særlig. Han spør om hun har sett filmen, det har hun, og synes den var ganske bra. Men hva var dårlig med den, spør hun. Det har han vanskelig for å svare relevant på. Han sammenligner den med en annen film og hun synes ikke sammenligningen er så håpløs. Så irriterer han seg lenge over de høye billettprisene. Og likevel vil de at folk skal gå mer på kino! sier han og himler med øynene. En annen mann passerer utenfor, han kommer fra høyre, går mot venstre, forsvinner bak hjørnet. Han har mørk jakke og lys bukse, er kortklipt på håret; i hånda holder han en hvit plastpose, en Rimi-pose tror hun. Han sier, jeg har lyst til å slutte å røyke, men jeg veit ikke om jeg er nok motivert. Han har nesten drukket opp vinen, og tennene hans er blålige, han forteller om ferien i Tyrkia for to år sida; en legendarisk tur med et voluminøst alkoholkonsum, deretter om moren som ringer og maser og lurer på om han har fått seg kjæreste. Han kommenterer sin egen handling når han tar en sigarett til ut av pakken og tenner den. Gata utenfor er tom og stille, det lyser fra bensinstasjonen på andre sida, den er stengt, hun ser jerngitteret som er trukket ned, plakaten med bensinpriser og skiltet med åpningstider. Hun ser på klokka at det er fire timer til den åpner. Samtidig blinker lyset, det er siste skjenking og han spør om de skal ta et glass vin til. Fra Sterk sult, plutselig kvalme (1998)

Oppgaver 1 Pek på karakteristiske trekk ved fortellemåte og synsvinkel i denne teksten. Er den autoral eller personal? 2 Teksten er formet som ett, langt avsnitt uten inndeling. a Hvilken funksjon har dette? b Gjør teksten om til en tekst med avsnitt. Begrunn dine avsnittsmarkeringer. 3 Gi en karakteristikk av personrelasjonene i teksten. Hvorfor er «hun» så irritert på «han»? 4 Kreativ skriving: a Lag en fortsettelse på teksten. b Lag en fortelling om de to kvinnene ved nabobordet. 5 Lag en dramatisering, for eksempel en kortfilm, av teksten.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

407


Georg Johannesen Du kan lese om Georg Johannesen på side 379.

Ars poetica Idioten kan virke full av håp men han studerer bare sine tomme hender Hans øyeblikk ser bunnen av Mimes brønn En japansk haiku er tom som hele verden Greske epigrammer er røksignaler bak lave fjell Nyere vers er værmeldinger mellom to istider Gutten med hjertefeil sang så vakkert med de blå leppene: Sangene ble synlige i gylne drypp fra en lekk takrenne. Fra Ars vivendi eller de syv levemåter (1999)

Oppgaver 1 Beskriv diktet: antall linjer, inndeling, motiver osv. 2 «Idioten» er første ord i diktet. Hvem handler det om, tror du? Hvordan forstår du at han «ser bunnen av Mimes brønn»? 3 En kommentator har sagt at diktets tre stofer kan svare til de klassiske kravene om at diktekunst skal behage, belære og berøre. Hvordan denne påstanden begrunnes? 4 I andre strofe får vi en bitte liten lyrikkhistorie. Der beskrives japansk haiku, greske epigrammer og dagens «nyere vers» med hver sin linje. Hvordan forstår du disse beskrivelsene? Arne Lygre Arne Lygre (f. 1968) har gjort suksess med både drama, romaner og noveller. Han debuterte i 1998 med dramaet Mamma og meg og menn, som ble oppført samme år på Rogaland teater. Året etter kom Brått evig, som dette utdraget er hentet fra. Siden har han skrevet en rekke dramaer som er oversatt til mange språk. Mann uten hensikt (2005) regnes som hans internasjonale gjennombrudd, og for Jeg forsvinner (2011) fikk han Ibsenprisen. Han er hus­ dramatiker på National­ theatret (2014–2016). I 2004 fikk han Brageprisen for novellesamlingen Tid inne. Lygres drama handler ofte om identitet og kommunikasjon eller mangel på kommunikasjon. Framstillingen er urealistisk, nesten stilisert. Overfladiskhet, selviscenesettelse og avstand preger ofte personene. Les også om Lygres drama på side 110.

408

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Brått evig (utdrag) Handlingen foregår i en eksklusiv leilighet i åttiende etasje i en gigantisk skyskraper. På folkemunne blir skyskraperen bare kalt Stubben. Rommet er preget av et veldig panoramavindu med utsikt til en stor by, en diger billedskjerm som dekker hele den ene veggen, store speilflater, et sitrontre bugnende av frukt, en bokhylle med en lang rekke leksikonbind, en ryggløs sofa og et stort portrett av Mamma. I tillegg til dette finnes det en lite scene som mamma bruker når hun forbereder seg til oppgaver i teatret. Denne utvikler seg senere mer og mer til et altersted. […] Det er fire innganger til rommet; en heis, en lang gang inn til leilighetens øvrige værelser, en anonym dør til en mørk trappeoppgang og en trapp til en utendørs takterrasse. Handlingen tar til nyttårsaften ved inngangen til år 2000 og strekker seg til den samme kvelden et millennium senere. Tidssprangene mellom scenene varierer fra noen sekunder til nærmere hundre år. De større tidshoppene er spesifisert nærmere. De stadige sceneskiftene og de mange monologene er viktige for å skape den nødvendige fremdriften. På mange måter er det som om karakterene betrakter seg selv med en viss distanse i disse monologene, ettersom de omtaler seg selv i tredjeperson. […]


Første akt

PAPPA

SCENE 1 (År 2000. Pappa står ved vinduet. Mamma smører seg inn med fuktighetskrem. Ved sin side har hun, som så ofte ellers, en hendig sminkeveske.)

MAMMA

PAPPA

For en fantastisk utsikt. For et syn. (Pappa beundrer utsikten.) Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme til å bli boende her i Stubben. (Pappa kysser Mamma i nakken.) Jeg elsker deg. Elsker deg. Elsker den deilige, lille konen min så høyt. (Mamma besvarer kjærtegnene. Hun fortsetter likevel å smøre seg med fuktighetskrem.) MAMMA

Den deilige, lille konen elsker den store, sterke mannen sin også. Susse nusse dussen. (Fyrverkeriet tar til utenfor vinduene.) PAPPA

Begynner det? Det begynner! (Mamma roper på datteren.) MAMMA

Søs! Søs …! Fyrverkeriet begynner! (Søs svarer ikke. Pappa er på vei opp trappen til takterrassen.) Hvor skal du? PAPPA

Opp på takterrassen? MAMMA

Det er så kaldt der oppe. Er det ikke hyggeligere her inne? (Pappa kommer ned igjen. Han blir stående og betrakte fyrverkeriet sammen med Mamma.)

Godt nyttår. Et nytt århundre. PAPPA

Et nytt årtusen. Godt nytt årtusen. (Fyrverkeriet dør ut.) Se. Den røde. Helt ute ved havet. Over Paradisbukten. MAMMA

Bare det ikke er en sånn nødrakett? PAPPA

Nei. På en kveld som denne? SCENE 2 MAMMA

De hadde jo gått og ventet på dette i årevis. Tenkt at det kom til å bli noe utenom det vanlige. En uforglemmelig kveld. Voldsom feiring. Og så stod de der, da. Midt i det. Noen flere raketter var det vel. Litt ekstra smell. Men … Men likevel! Det var jo litt rart. År to tusen. SCENE 4 (År 2001. Fyrverkeriet tar til utenfor vinduene.) PAPPA

Begynner det? Det begynner! (De roper begge på datteren.) MAMMA

Søs! Søs …! Fyrverkeriet begynner! PAPPA

Søs! Søs …! Fyrverkeriet har begynt! MAMMA

Søs! Søs …!

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

409


PAPPA

Søs! (Søs svarer ikke. Mamma og Pappa betrakter fyrverkeriet som etter hvert dør ut.) SØS’ STEMME

Ja … PAPPA

Det er over nå. Det er ikke flere raketter igjen. Bare sov, du. (Søs kommer ut fra gangen. Hun oppdager restene av fyrverkeriet.) SØS

Oaaaaw! (Fyrverkeriet dør ut.) PAPPA

Likte du det? SØS

Ja! PAPPA

Da skulle du ha sett i fjor. Hele himmelen full. Et fantastisk syn. (Søs klarer ikke å holde seg våken. Hun blir stående, nærmest sovende.) MAMMA

Søs. Du kan ikke sove her. Gå inn igjen i sengen. (Søs går fortumlet innover i gangen. Mamma roper etter henne.) Godt nyttår! (Mamma og Pappa blir stående og se utover byen.) PAPPA

Godt nytt år. MAMMA

To tusen og en. SCENE 5 MAMMA

Dagene fløy. Den ene etter den andre.

410

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Men i år hadde hun et nyttårsforsett. Å bruke tiden hun hadde igjen. Så godt som mulig. Ikke kaste den bort på uvesentligheter. Carpe Diem og sånt noe. Det var jo så moderne. SCENE 6 (Mamma justerer en stuelampe inn mot scenen. Pappa nærmer seg henne.) PAPPA

Jeg elsker deg. Elsker deg. Elsker den deilige, lille … MAMMA

Ikke nå! (Pappa trekker seg unna. Mamma får dårlig samvittighet.) Du vet at jeg alltid er nervøs før en premiere. PAPPA

Jo da. MAMMA

Det forstår du vel? PAPPA

Ja, ja. Skal du øve nå igjen? MAMMA

Var det ikke derfor jeg fikk satt opp denne scenen? Her hjemme? PAPPA

Jo. For å kunne jobbe når det måtte passe. MAMMA

Nå passer det. En gang til. Før den store kvelden. Fullt hus. Hundrevis av tilskuere. Presse. Kritikere. (Mamma går opp på scenen.) Tvi, tvi? PAPPA

Tvi, tvi.


SCENE 7 (Mamma står på scenen. Hun konsentrerer seg.) MAMMA

Bla, bla. Bla. Bla, bla. Bla, bla, bla, bla, bla. Vis vas. Vis vas. Vis vas. Vis vas. Vis vas. Vis vas. Vis vas. (Mamma synker sammen som i fortvilelse.) O akk, o ve. Ooo akk, ooooo ve …! (Mamma avbryter spillet sitt. Hun bukker noen ganger, som til et publikum.) FØRSTE INTERMESSO

(Skjermen tennes. Tilskueren og Tilskuerinnen klapper høflig, en lang stund.) TILSKUEREN

Det er nå imponerende, da. Likevel. TILSKUERINNEN

Ja. Virkelig. TILSKUEREN

Bare det å lære all den teksten. TILSKUERINNEN

Ja. Det er fabelaktig. Det må jeg si. Selv om det ikke var så lett å forstå. Alltid. TILSKUEREN

Nei. Hva handlet det om egentlig? TILSKUERINNEN

Kjærlighet? TILSKUEREN

Kanskje det. Kanskje det var hovedbudskapet. (De bryter opp.) TILSKUERINNEN

Hvor har du parkert? (Skjermen slukkes.)

SCENE 10 (År 2002. Søs kommer ut fra gangen. Hun er kledd i et kostyme med en maske for ansiktet, klar til å gå julebukk. Hun har med seg en stor kurv.) MAMMA

Søs? SØS

Ja? MAMMA

Skal du gå julebukk nå? SØS

Ja. Er det ikke på tide? MAMMA

Jo … PAPPA

Skal du gå alene? SØS

Det er jo bare en etasje. Rett ned til naboen. (Søs går inn i heisen. Dørene lukker seg.) PAPPA

Har hun ingen å gå sammen med? Har hun ingen venner? MAMMA

Hun har vel noen. Iblant. (Pappa tar Mamma i armene sine. Han forsøker å kysse henne.) PAPPA

Kanskje vi skulle forsøke igjen? En gutt denne gangen? (Mamma frir seg fra Pappa. Han ser uforstående på henne.) Hva? MAMMA

Jeg tror ikke dette går lenger. Det er akkurat som om du hindrer meg. Begrenser mine … (Mamma fortsetter ikke. Hun gir Pappa et papir.) Kan du skrive under? PAPPA

Skilsmisse?

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

411


MAMMA

Skilsmisse. PAPPA

Men … MAMMA

Ikke noe men! Jeg orker det ikke. (Mamma tar seg til hodet, som om hun har hodepine. Hun blir stående urørlig. Pappa skriver under.) Du kan ha Søs onsdag kveld og annenhver helg. (Pappa svarer ikke. Han henviser isteden til underskriften.) PAPPA

Er det alt som skal til? MAMMA

Ja.

PAPPA

Jeg forestilte meg at det var verre. Mye styr. De gangene jeg tenkte på det samme. MAMMA

Å forlate meg? PAPPA

Ja. Nei. Det var bare en tanke. Iblant. MAMMA

Det visste jeg ikke. Det var vel en annen, da? En annen kvinne? PAPPA

Ingen annen kvinne for meg. Ikke ennå. Ta vare på deg selv. (Pappa går inn i heisen. Dørene lukker seg.) Fra Brått evig (1999)

Oppgaver 1 Hva er førsteinntrykket ditt etter å ha lest dette utdraget? Du kan for eksempel kommentere personene, forholdet mellom dem eller handlingen. 2 Er noen av personene eller situasjonene typiske for vår tid? Begrunn svaret. 3 Hvordan bryter denne dramateksten med det realistiske dramaet? 4 Les omtalen av Arne Lygres dramatikk på side 110. Hvordan passer det utdraget du har lest her, til omtalen?

412

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Cuba Cuba Her er eg liten igjen og spring ut og inn hos naboane og ikkje eit sekund tenkjer nokon på å unnskylde seg, at her ser det ikkje ut, at her har vi ikkje vaska håret, at vi har så lite å by på, at vi ikkje kom på butikken, at vi ikkje kom på polet, at vi snart skal pusse opp badet, altså. Eg spring inn utan tanke på at eg ikkje ringde først, at eg kjem når det ikkje passar og ikkje eingong kjem åleine, eg spring inn saman med nye venner dei ikkje kjenner og vi set oss der vi kan, og eg ser at dei har fremmend og heisan og set meg midt i sofaen som ingenting. Og alle ser interessert på kvarandre og slappar fullkomment av. Frå Psst! Kubanske notat (2000)

Oppgåver 1 «Her er eg liten igjen» står det i starten av teksten. Korleis forstår du dette? 2 Kva er etter di meining Hovlands poeng i denne teksten? Handlar teksten berre om Cuba? Grunngi svaret. 3 Prøv å lese denne teksten på minst to ulike måtar: forfattarorientert, kontekstorientert, tekstorientert eller lesarorientert (sjå side 198–202).

Refusjonsbrev 2 Herr Gud, vi takker for Deres innsendte manus «Bibelen». Dessverre finner vi ikke teksten, i sin nåværende tilstand, egnet for utgivelse på vårt forlag. Teksten har åpenbare kvaliteter, ikke minst i bruken av metaforer, men dessverre har den også mange skjemmende svakheter. For det første er det sjangerproblemet: Hva slags verk er dette? Er det en biografi eller en slekts­ saga? Og hva med de rusinspirerte undergangsskildringene? Det finnes også en del longører, særlig når det gjelder fremstillingen av slektsrekker og korrekt behandling av kjøtt. Men her vil det være lett å stryke. Det er ikke så farlig med pølsa som er for lang! Mest problematisk er imidlertid fremstillingen av Dem selv som hoved­ person. De stiller Dem lagelig til for kritikk, når De omtaler Dem selv som allvitende og ufeilbarlig. Her har tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland allerede kommet Dem i forkjøpet. Vi stusser også over at De så fort går over fra å være den straffende Gud til den milde frelser. Hva skjedde som foranlediget dette brå skiftet? Var det at De ble far i såpass voksen alder? Vi anbefaler Dem å jobbe mer med teksten. Her trengs mye innstramming og fokusering, hvis det skal bli en utgivelse vi kan tro på. En mulig vei å gå er selvfølgelig å gjøre hovedpersonen til en kvinne, og å ta med noen flere matoppskrifter. For øvrig, dersom De skulle ha gitt ut en bok hos oss, ville vi ha insistert på at De brukte Deres navn på forsiden. Bare «Bibelen», uten opphavs­ mannens navn, virker unødig kokett. Med vennlig hilsen Gina Brøttum, forlagsredaktør Fra Å (2000)

Ragnar Hovland Ragnar Hovland (f. 1952) er ein av våre mest allsidige og produktive forfattarar. Han skriv i alle sjangrar for alle aldersgrupper, men er spesielt kjend som fornyar av norsk ungdomslitteratur. I bøkene blandar Hovland ofte realisme, surrealisme og fantasi. Tekstane er gjerne humoristiske, men med alvorlege undertonar og tema; for eksempel ungdomsromanane Mercedes (1989) og Fred­ laus (2006). Typisk for bøkene er også intertekstualitet og mange referansar til popmusikk og film. Hovland har gitt ut nærare femti bøker og vunne mange prisar. Du kan lese meir om han på side 83.

Knut Nærum Knut Nærum (f. 1961) er tekstforfatter og underholdningsaktør. Han har skrevet tekster til og deltatt i mange underholdningsprogrammer i NRK, som for eksempel Egentlig, Hallo i uken og Nytt på nytt. Nærum har gitt ut flere bøker som Norsk litteraturhis­ torie – fritt etter hukommel­ sen (2001) og Madonnagå­ ten (2002), som er en parodi på Da Vinci-koden. Nærum har også gitt ut flere tegneseriealbum og barnebøker.

Longør: kjedelig del av en tekst

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

413


Oppgaver 1 Hva handler teksten «Refusjonsbrev 2» om? 2 Hva gjør teksten humoristisk? Pek på konkrete trekk. 3 Velg en av tekstene i tekstsamlingen, og skriv selv et refusjonsbrev til forfatteren. Brevet må inneholde minst tre argumenter for avslag.

Øyvind Rimbereid Øyvind Rimbereid (f. 1966) debuterte som forfatter i 1993, med novellesamlingen Det har begynt. Rimbereid har siden markert seg som en av de mest originale og nyskapende stemmene innenfor norsk samtidslyrikk. Den første diktsamlingen var Seine topografiar (2000), som «Ord for dagen» er hentet fra. Fram til 2014 har han gitt ut seks diktsamlinger, der den siste er Orgelsjøen (2014). Rimbereid skriver både om det konkrete og nære, og om store både politiske og eksistensielle spørsmål, og innfallsvinklene er variert. Likevel handler det alltid også om det menneskelige element. Det foreløpig mest særegne verket er diktsamlingen SOLARIS korrigert (2004). Boka er delt i tre. Første del er det lange titteldiktet «SOLARIS korrigert». Språket er en blanding av blant annet norrønt, engelsk, tysk og norsk dialekt. I del to og tre er vi i vår egen tid, og forfatteren skriver på tilnærmet stavangerdialekt. Du kan lese om Rimbereid på side 105.

Øve: over Te: til Sko: skulle Adle åra: alle årene

414

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Ord for dagen På denne dagen i mai då du har fått di lønn inn som fortjent og du på veien hjem øve torget ser cruiseskibet Maxim Gorky gli te kai, med røyg opp så merkelig bein og stille. Då e det som om denne veien hjem gjerna sko ha fått vart og vart, så du stanse foran dette skinnande vinduet der adle årå med musikk suse fra indrelommå di. Og med sånn ein vind i ryggen e det òg at du nøle, nøle framfor ordå på dørå te free record shop: «There is no future … like the present!» Fra Seine topografiar (2000)

Oppgaver 1 Diktet beskriver en situasjon og et sted, men også tanker. Gi eksempler på det. 2 Hvem kan «du» være i dette diktet? 3 Dette «du» nøler foran noen ord på døren til en platebutikk: «There is no future like the present». Hvordan kan disse ordene tolkes?


SOLARIS korrigert Dette diktet står som en prolog (innledning) til det lange diktet «SOLARIS korrigert». Vi er i en tenkt framtid ved et oljeboringsanlegg i Nordsjøen, i året 2480. Diktet er en henvendelse fra et «aig» (jeg) til et «du», som ser ut til å være i to forskjellige verdener, der jeget er i framtiden, mens duet kan være i fortiden, kanskje i leserens tid? Diktet er skrevet på et blandingsspråk, men om det leses høyt, er de fleste ordene trolig forståelige.

WAT vul aig bli om du ku kreip fra din vorld til uss? SKEIMFULL, aig trur, ven du komme vid diner imago ovfr oren tiim, tecn, airlife, all diner apocalyptsen skreikmare. OR din beauti draum! NE wi er. NE diner ideo! DER aig lefr, i 14,6, Wi arbeiden onli vid oren nanofingren, dei er oren total novledg, wi arbeiden so litl, 30 minutes a dag. AIG seer an miner fingren, part af organic 14,6, men veike, der er som seagrass … SO ku aig begg din vorld begynning, start uss up igen? KU det! SKEIMFULL aig er SO wat vul du bli om vi ku kreip fra uss til deg? Fra Solaris korrigert (2004)

Oppgaver 1 I starten av diktet spør «aig» hva som ville skje om «du» kunne krype fra «din vorld til uss». Hvorfor tror «aig» at han ville bli «SKEIMFULL» – skamfull, tror du? 2 «diner imago/ovfr oren tiim» (dine fantasier om vår tid) er «skreik-mare» eller «beauti draum». Hvordan forstår du dette? 3 Vis med eksempler hvilke språk det finnes spor av i teksten. 4 Til slutt spør «aig» hva «du» ville bli om han krøp fra sin tid og til duets tid. Hvordan vil vår tid se ut fra en annen (framtidig) tid? Diskuter eller skriv noen setninger om dette.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

415


Per Petterson Med Ut og stjæle hes­ ter (2003) har Per Petterson (f. 1952) fått en anerkjennelse både i Norge og ute i verden som få andre forfattere opplever. I 2007 ble boka omtalt som en av de fem beste romanene dette året i det prestisjetunge New York Book Review. Noe av det som særmerker Petterson, er de direkte skildringene av kroppslige reaksjoner når noe dramatisk skjer, sammen med gjengivelse av fakta. Også andre av Pettersons bøker har fått både norske og internasjonale priser. Han debuterte i 1987 med novellesamlinga Aske i munnen, sand i skoa. Han har siden gitt ut romanene Ekkoland (1989), Det er greit for meg (1992), Til ­Sibir (1996) og I kjølvannet (2000) og essaysamlingen Månen står i porten (2004).

416

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Ut og stjæle hester (utdrag) Ut og stjæle hester har en spenningsskapende ytre handling, samtidig med at det er en oppvekstskildring der forhold mellom far og sønn er viktig. Utdraget du kan lese her, kommer ganske tidlig i romanen. Jeg-personen tenker tilbake på en morgen da han er ute med kameraten sin, Jon, og først etterpå får han høre at Jon bare dagen før har opplevd noe forferdelig.

Da jeg våkna lå jeg under dyna i den nederste køya som egentlig var faren min sin plass. Jeg hadde alle klærne på. Sola skinte inn gjennom vinduet fra himmelen bak hytta, og da visste jeg at klokka var langt over tolv. Jeg slo dyna til side og svingte meg ut av senga og satte føttene på golvet. Jeg følte meg i fin form. Det var ømt langs den ene sida, men det var ikke noe jeg brydde meg om. Jeg gikk ut i stua. Døra sto vidåpen, og det var sol på tunet. Det glinsa vått i graset, og én meter over bakken lå et ullent teppe av damp i varmen. I vinduet surra ei flue. Foran skapet i det ene hjørnet sto faren min og tok varer ut av ryggsekken og satte dem på hyllene. Han hadde gått den lange veien til butikken og tilbake igjen mens jeg sov. Han så meg med én gang og stoppa og ble stående med en pose i den ene hånda. Det var helt stille, og han var helt alvorlig. «Hvordan går det med deg,» sa han. «Fint,» sa jeg. «Jeg føler meg fin.» «Det var bra,» sa han, og så ble han stille, og så sa han: «I morges, da du var ute, var du sammen med Jon da?» «Ja,» sa jeg. «Hva var det dere holdt på med?» «Vi skulle ut og stjæle hester.» «Hva er det du sier?» Faren min så nesten oppskjørta ut. «Hvilke hester da?» «Barkald sine. Vi skulle jo ikke stjæle dem egentlig. Vi skulle bare ri dem. Men vi kaller det å stjæle, så det blir mer spennende.» Jeg smilte forsiktig, men han smilte ikke tilbake. «Det gikk ikke så bra for meg,» sa jeg, «jeg ble kasta av, rett over piggtrådgjerdet.» Jeg holdt armen fram med det helt tydelige kuttet, men han så meg rett i ansiktet. «Hvordan var det med Jon?» «Med Jon? Han var som han pleier. Unntatt mot slutten. Han skulle vise meg eggene i et fuglekongereir høyt oppe i ei gran, og så plutselig moste han hele reiret, sånn,» sa jeg og holdt armen fram igjen og gjorde en knusende bevegelse med neven, og faren min satte den siste posen inn i skapet mens han fortsatt så på meg og nikka, og så lukka han skapdøra og strøyk seg over den skjeggete haka, og jeg sa: «Og så stakk han, og så kom tordenværet.» Faren min bar sekken bort til døra og satte den der og ble stående og se ut på tunet med ryggen til meg. Han klødde seg i nakken, og så snudde han seg og kom tilbake og satte seg sjøl ved bordet og sa:


«Vil du vite hva alle snakker om på butikken?» Jeg var ikke spesielt interessert i å vite hva folk snakka om på butikken, men han kom til å fortelle det uansett. «Ja,» sa jeg. Dagen før hadde Jon vært ute med børsa si, på harejakt som vanlig. Jeg skjønte ikke hvorfor han hadde så dilla på å skyte harer, men det var blitt spesialiteten hans, og han var god, han traff én av to. Og det var ikke dårlig med et så lite og raskt dyr. Om familien hans spiste alle de harene, visste jeg ikke. Det kunne vel bli litt ensformig. I hvert fall kom han hjem med to av dem dinglende etter øra i et tau, og han smilte som ei sol, for han hadde fyrt av to skudd den morgenen, og begge var blink. Det var sjelden kost sjøl til han å være. Nå kom han inn i huset og så etter mora og faren sin for å vise dem fangsten, men mora hans var i Innbygda den dagen for å besøke noen kjente, og faren hans var i skauen. Det hadde han glemt i farta da han skulle ut, han så ikke hvem som var hjemme, men det var jo han som skulle passe tvillingene. Han satte børsa fra seg i gangen og hengte harene i tauet over en knagg og løp gjennom huset for å finne brødrene sine, men de var ingen steder å se, og så løp han ut på tunet igjen og rundt skjulet og rundt låven, men han fant dem ikke. Nå fikk han panikk. Han løp ned til elva og vassa uti ved sida av brygga de hadde der og snudde seg og stirra opp bredden, og han stirra ned bredden, men alt han så var et ekorn i ei gran. «Jævla trebjønn,» sa han. Han bøyde seg ned i vannet og førte hendene gjennom det som for å dra det til side så han kunne se bedre, men det var jo meningsløst, det rakk han bare til knærne og var helt gjennomsiktig. Han retta seg opp igjen og trakk pusten og prøvde å tenke, og så hørte han et skudd fra huset. Børsa. Han hadde glemt å sikre børsa, han hadde ikke tatt ut den siste patronen, noe han alltid gjorde når han kom hjem. Det våpenet var det eneste av verdi han eide, og han passa på det og pussa det og holdt det i orden som var det babyen hans, og det hadde han gjort siden han fikk det av faren sin på tolvårsdagen med strenge formaninger om hva det skulle brukes til, og særlig hva det ikke skulle brukes til. Og han sikra det alltid og tok ut patronen og hengte det på plassen sin i kottet høyt oppe på en knagg. Men nå hadde han bare satt det fra seg i gangen fordi han plutselig kom på det han hadde glemt; at det var han som var ansvarlig for tvillingene som var aleine hjemme. De var bare ti år. Jon løp plaskende ut av elva og opp langs bredden et stykke, og så videre mot huset i rett linje, og den veien var plutselig lang, og buksebeina hans var våte og tunge helt opp til knærne, og det surkla i skoa, og for hvert steg han tok kom en svuppende lyd som gjorde han kvalm. Midtveis opp til huset så han faren komme løpende fra skauen på den andre sida av gården. Han hadde aldri noen gang sett faren sin løpe, og synet av den store, tunge mannen som kom byksende ut av skauen og inn på tunet med lange, dunkende steg og armene klossete heva til skulderhøyde som løp han motstrøms gjennom vann, var så skrekkinngytende at Jon stoppa og satte seg rett ned på grasvollen.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

417


Uansett hva som hadde skjedd, var det for seint nå, og faren ville komme først inn i huset, og Jon kjente at han ville ikke se hva som hadde skjedd. Det som hadde skjedd var at tvillingene hadde lekt i kjelleren hele morgenen med kasserte klær og utgåtte sko. Så kom de leende opp trappa, og snubla inn i gangen gjennom kjellerdøra, og der så de harene henge fra knaggen og børsa stå lent mot veggen. Det var børsa til Jon, det visste de godt, og storebror Jon var helten deres, og hvis de hadde de samme forbildene som jeg hadde i den alderen, var han deres Davy Crockett og Hjortefot og Huckleberry Finn i én person. Alt Jon gjorde, kunne hermes og bli til lek. Lars kom først fram, han treiv børsa og svingte den rundt og ropte: «Se på meg nå!» Og så brente han av. Smellet og støtet fra kolben sendte han i golvet med et skrik, og han sikta jo ikke på noen ting, han ville bare holde i den vidunderlige børsa og være Jon, og han kunne truffet vedkassa, eller det lille vinduet mot trammen, eller fotografiet av bestefar med det lange skjegget som hang rett over knaggen i ei ramme malt med lysende gullfarge, eller lyspæra som hang der naken uten skjerm og aldri ble slokt for at de som var ute i mørket skulle se det skinne fra vinduet og ikke gå feil. Men han traff ikke noen av delene, han traff Odd rett i hjertet på kloss hold. Og hadde dette vært noe som skjedde i en westernroman, ville det stått på de porøse sidene at nettopp navnet til Odd var skrevet på den kula, eller det var skrevet i stjernene eller på ett av bladene i skjebnens feite bok. At ingenting noen kunne gjort eller sagt ville fått linjene som møttes i det brennende øyeblikket til å ta andre veier. At andre krefter enn dem menneskene herska over hadde fått munningen på den børsa til å peke i akkurat den retninga. Men sånn var det ikke, og det visste Jon der han lå sammenkrøkt i graset på vollen og så faren komme ut av huset med broren hans i armene, og den eneste boka der navnet til Odd var skrevet ned og ikke kunne slettes, var i kirkeboka. Faren min kunne jo ikke fortalt meg alt dette, ikke med alle de detaljene. Likevel er det sånn det står for meg i minnet, og jeg veit ikke om jeg begynte å fargelegge med én gang, eller det er noe jeg har gjort som åra har gått. Men sakens kalde fakta kunne ikke diskuteres, det som skjedde, hadde uansett skjedd, og faren min så spørrende på meg over bordet som om jeg kunne si noe klokt om dette fordi jeg da kanskje kjente deltakerne i dramaet bedre enn han, men alt jeg så var Jons hvite ansikt og regnet som falt mot det duvende vannet i elva da han skøyv fra og lot båten drive ut og ned med strømmen mot huset han bodde i og de som venta på han der. «Det er likevel ikke det verste,» sa faren min. *** Tidlig på morgenen, dagen før Lars skøyt tvillingbroren sin, Odd, hadde mora deres fått skyss til Innbygda med bilen som leverte varer til butikken. Dagen etter, da alt skjedde, skulle faren hente henne med hest og vogn. Hesten de hadde het Bramina og var en femten år gammel brunsvart døl med hvitt bles og hvite sokker. Hun var pen, syntes jeg, men ikke akkurat lett til beins, og Jon mente hun hadde et snev av høysnue som gjorde henne

418

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


tungpusta, og det var jo litt spesielt for en hest. Med henne tok turen til Innbygda og tilbake igjen det meste av dagen. Faren sto ute på tunet med den døde gutten sin i armene. På grasvollen lå den eldste sønnen hans helt stille som var han død han òg. Han visste han måtte dra. Han hadde sagt han skulle. Han hadde ingen annen mulighet. Og skulle han rekke det, måtte han dra nå. Han snudde og gikk inn i huset igjen. I gangen sto Lars, helt stiv og stille, og faren hans så han, men han klarte ikke tenke på mer enn én stor ting av gangen, og han gikk inn på soverommet og la Odd i ektesenga, fant et pledd og dekka den lille kroppen. Han skifta den blodige skjorta, og han skifta bukse og gikk ut for å sæle på Bramina. Fra øyekroken så han at Jon hadde reist seg og sakte kom gående mot stallen. Da hesten sto ferdig foran vogna, var Jon helt framme. Faren hans snudde seg og greip han i skulderen, altfor hardt, tenkte han i øyeblikket seinere, men det kom ikke ett ord fra gutten. «Du får se etter Lars mens jeg er borte. Det greier du,» sa han, og han så bort mot trammen der Lars var kommet ut i sola og sto og glippa med øynene mot det sterke lyset. Faren dro hånda over ansiktet, lukka øynene et øyeblikk, og så kremta han og satte seg opp på bukken, smatta på hesten, og vogna begynte å rulle og svingte gjennom porten og ned til hovedveien og opp forbi butikken og sakte videre den lange strekninga til Innbygda. Jon tok Lars med seg i båten og dro ned elva for å fiske, han fant ikke på noe annet, og de ble borte i mange timer. Hva de snakka om, har jeg aldri greid å forestille meg. Kanskje de ikke snakka i det hele tatt. Kanskje de bare sto ved bredden med hver si stang og fiska; kasta ut og dro inn igjen, kasta ut og dro inn igjen, med god avstand mellom seg, og bare skauen omkring dem og en stor stillhet. Det kan jeg forestille meg. Da de kom tilbake, gikk de ut i låven med den lille fangsten de hadde og satte seg til å vente der. Ikke én gang gikk de inn i huset. Seint på kvelden hørte de hovene til Bramina mot grusen og vogna som kom rullende opp veien. De så på hverandre. De skulle så gjerne blitt sittende litt til. Så reiste Jon seg, og Lars reiste seg, og de tok hverandre i hendene for første gang siden tvillingene var helt små og gikk ut på tunet og så vogna komme mot dem opp gårdsveien og stoppe, og de hørte den astmatiske pusten til Bramina, og farens trøstende ord til hesten; snille ord, mjuke ord, ord de aldri hadde hørt han si til noe menneske. Mora satt på bukken i den blå kjolen med gule blomster, med veska i fanget og smilte til dem og sa: «Her er jeg, hjemme igjen, det er vel fint,» og hun reiste seg og satte foten mot hjulet og hoppa ned. «Hvor er Odd?» sa hun. Jon så opp på faren sin, men han så ikke tilbake, han bare stirra inn i låveveggen og tygde som om munnen var full av tobakk. Han hadde ikke fortalt det. Hele den lange veien gjennom skauen, og bare de to, og han hadde ikke fortalt henne noen ting. Fra Ut og stjæle hester (2003)

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

419


Oppgaver 1 Faren i teksten forteller «hva alle snakket om på butikken». Hva er «sakens kalde fakta»? 2 Hva er «det verste» ifølge faren? 3 Historien om Jon og brødrene fortelles slik jeg-personen forestiller seg det, og han sier selv at han nok har «fargelagt» litt. Gi eksempler på slikt faren eller jeg-personen må ha tenkt seg til. 4 Petterson har skrevet et sted at når noe dramatisk skjer, reagerer kroppen før hjernen. Finner du noen eksempler på det i dette utdraget? 5 Skriveøving: Les første avsnitt. Bruk det som forbilde, og skriv et tilsvarende avsnitt om en gang du selv våknet da du var 10–12 år gammel. (Legg merke til detaljene.)

Det regnar i kjærleiken Gunnhild Øyehaug Gunnhild Øyehaug (f. 1975) debuterte med diktsamlinga Slaven av blåbæret i 1998. I 2004 kom novellesamlinga Knutar. Nokre av novellene er absurde, nokre er nære og intense, nokre er morosame. Nokre er om barn, nokre om vaksne. Det dreier seg om dei knutane som kan oppstå mellom menneske, men også inni kvar enkelt. «Det regnar i kjærleiken» er henta frå Knutar. I 2006 kom essaysamlinga Stol og ekstase som «Hovud og hår» (side 423) er henta frå. Ho har sidan gitt ut to romanar: Vente, blinke. Eit perfekt bilete av eit personleg indre (2008) og Undis Brekke (2014). Det saklege og det humoristiske, det leikne og det alvorlege, blir ofte kombinert i bøkene til Øyehaug.

420

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Roar er dødssjuk. Men han vil ikkje snakke om det. – Nei, seier Roar. – Eg vil ikkje snakke om det. Han kikar ut stovevindauget. Ein snigle med eit gult hus på ryggen sleper seg langsamt over glaset på utsida, lèt etter seg eit blankt spor over blodbøken som står full av blad og dirrar i kveldslyset. Det er sommar. – Punktum, seier han, og lener seg fram og dyttar den nederste dråpen i bestemors gamle lysekrone av krystall. Det klirrar svakt. – Veit du kva som skjedde med Henrik her om dagen? spør han. – Nei, seier eg. – Han gjekk … Roar ser på meg, ber meg om ikkje å gje han det blikket, har han sagt han ikkje vil snakke om det, så vil han ikkje, no skal han fortelle om Henrik og om kva som skjedde med Henrik her om dagen. – Er du meir nøgd med blikket mitt no? spør eg. Han nikkar. – Henrik var ute og gjekk, seier han. Og så fortel han om korleis Henrik var ute og gjekk og om kva som skjedde med han – at han gjespa akkurat under ei litt lav grein og at han dermed fekk ein klump av bitte små edderkoppar i munnen – mens eg ser på auga hans, som er store og lyst, lyst blå, med lange vippar, og tenker at han har eit slags innoverblikk, at det ser ut som om det berre er så vidt han held ut å sjå på deg, sjølv om han ser på deg, at irisane berre er ei bakside, at dei eigentleg ser innover i hovudet hans, og eg lurer på kvifor han ikkje vil snakke om det, sjølv om det kanskje ikkje er så mykje å seie. Kanskje han trur det ville vere for mykje for meg, at ein av oss ville kome til å gråte og at den andre ikkje ville vite korleis ein skulle hanskast med det. Sjølv om vi har vakse opp i lag og kjenner kvarandre inn og ut og har dytta den nederste dråpen i bestemors gamle lysekrone av krystall hundrevis av gonger for å høyre kor det klirra. Han har nettopp hengt henne opp. Han fekk ho av meg då eg kom, eg ville at han skulle ha henne, tenkte at viss han hadde den nederste dråpen å dytte på, for å høyre kor det klirra … Når han ser ut av vindauget på denne måten vert auga hans nesten gjennomsiktige, og han er så bleik i ansiktet, så bleik at han nesten er svart. – Oææ, seier eg. – No har du blikket igjen, seier han. – Er det der no? spør eg og rynkar bryna langt opp i panna mens eg skjeglar. Roar smiler, det er nesten så vi må le. – Har du høyrt om kameraten til Ole, då, spør eg, og det har han ikkje. – Det er ekkelt, altså, seier eg. – Kom med det, seier han. – Han var ute og køyrde motorsykkel, hadde nettopp kome ut av ein tunnel då ein


fugl small rett i brystkassa hans og på grunn av luftmotstanden blei fuglen pressa opp til hjelmen, opp under kanten, og inn i hjelmen, daud og blodig, og kameraten til Ole spydde momentant, inne i hjelmen, alt skjedde så raskt, han vingla nokre meter bortetter vegen, fekk stoppa sykkelen, reiv av seg hjelmen, som var full av fugl og spy, og sprang ned til fjorden og dyppa hovudet i saltvatn, seier eg og merkar at hjartet mitt dunkar fort fordi eg sa at fuglen døydde, eg må sjå ned i golvet. – Oæh, seier Roar. – Eg fekk ein diger, kvit makk inne i ein Toblerone ein gong, seier han, i bokstaven R. – Aldri meir Toblerone, seier eg, bit meg i leppa. Alt eg seier blir feil. Men Roar ler og seier – Nei, og det er synd. Og eg har fått eit problematisk forhold til min eigen forbokstav i tillegg. Det er endå meir synd. Eg tok det symbolsk, rett og slett, eg tenkte at dette er eit teikn; namnet mitt husar ein stor, kvit makk. Eg tenker på å skifte namn. – Til kva då, spør eg. – Joar, seier han. – Du bør bytte ut den siste også, seier eg: – Joaj. Vi ler. – Tenk at namnet ditt betyr brøl, på engelsk, seier eg. – Ja, tenk på det, seier Roar, og eg tenker på det, og innser at eg har sagt noko feil igjen, ettersom namnet hans snart skal tyde tausheit, var det det han meinte, eller? – Vil du ha litt whisky, spør han og eg seier at eg tykkjer det smakar såpe, Roar fnyser, skjenkar whisky. – Skål, seier Roar, – skål, seier eg, tek ein slurk. Eg ristar ufrivillig på hovudet, Roar smiler. – Men eg likar den brannande kjensla i halsen, seier eg. Vi sit stille og drikk. – For å halde fram vår kavalkade over forferdelege hendingar, seier Roar etter ei stund, – eg såg ei skjor ein gong, som landa i reiret sitt i epletreet der nede, og så kom det ein ramn og drap henne. – Eg visste ikkje at ramnen drap andre fuglar, seier eg. – Nei, men så er du også ein person som meiner at whisky smakar såpe, seier Roar, og eg må sjå ut vindauget for å prøve å skjule kor glad eg vart for at han sa akkurat det. Det ville vere flaut om han forstod at slike kommentarar frå han gjer meg glad på ein heilt bestemt og håpefull måte. Det ville vere flaut om han forstod at eg er forelska i han. – Ramnen plukka av henne fjøyra, parterte henne, og tok med seg berre dei delane av henne som han ville ha. – Det høyrest så kynisk ut, seier eg. – Det er naturen, seier Roar. – Og naturen er kynisk. – Onkel Arve fann ei svale ein gong, seier eg, – som låg steindaud oppå egga sine. Ho hadde ruga seg i hel. – Ein gong, seier Roar, han avbryt meg nesten, skjenkar meir whisky med vidt oppsperra auge, – ein gong vart kattungane våre oppetne av ein hannkatt som hadde snike seg inn i kjellaren. – Ja, for elles var det jo onkel Arve som måtte kakke dei, seier eg. Og vi må nesten le. Eg ser på handa hans som held om glaset, tenker at eg vil at ho skal ta inn under håret mitt, hendene hans har blitt tynnare, det er like før dei forsvinn i lufta, det er sikkert perverst av meg å bli kåt av dei, no også, trass i alt, eg burde skamme meg, dei finn fram ein sigarett frå sigarettpakken i brystlomma, dei stikk sigaretten inn mellom leppene, eg vil at dei skal late sigaretten bli hengande frå leppene, at han skal gripe inn i håret mitt, frå nakken, og opp. Men det er for seint å kome med slikt no. Vi tek ikkje på kvarandre på slike måtar. Vi klemmer kvarandre, vi kysser kvarandre på kinnet, vi dultar kvarandre i sidene, vi klapsar kvarandre på ryggen. Men vi tek ikkje hendene våre inn i

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

421


håret til kvarandre, frå nakken, og opp. Vi står ikkje lenge og ser kvarandre inn i auga utan å seie noko. Spesielt ikkje no. Det ville kunne få oss til å gråte. Dessutan seier vi alltid eitt eller anna. – Du, seier eg brått, før eg får tenkt meg om. – Det er noko eg må seie. Eg stansar, kjenner at eg blir meir og meir trøtt i munnen. Men no må eg gjere det. – I filmar, veit du, brukar dei å sitte slik som dette og gru seg og gru seg for det dei må seie, og så seier dei anten noko heilt anna, som til dømes at dei ikkje har hengt opp vasken eller noko, eller så fortel dei det dei grudde seg for å seie i form av ei historie om ein ven av seg. Roar ser mørkt på meg. – Meiner du at det er det eg har gjort i kveld? Eg har sagt at eg ikkje vil snakke om det. – Eg veit det, det er ikkje det, det er noko anna. – OK, seier Roar. Han ventar. – Eg ser på han, dreg pusten, og seier – eller OK. Det var det. Roar ristar på hovudet. – Tenk at namnet ditt tyder «eg har gløymt å henge opp vasken», på engelsk. – Ja, tenk på det, seier eg, ler litt, redda. – Lyset på badet mitt har gått, seier han etter ei stund, og tenner sigaretten. – Om natta er det mørkt der inne på ein heilt underleg måte, eg kan stå der lenge, og sjå på alt som er der, på handdukane, som heng frå knaggane, tannbørsta i tannglaset, tannkremen, barberhøvelen, dusjforhenget, og det er som om eg ikkje er i rommet, som om eg ikkje burde vere der, som om eg ser korleis ting ser ut når eg ikkje er der, skjønar du? Og at eg ikkje burde, at eg hindrar noko, men nesten derfor blir eg ståande. Eg nikkar, er redd, no snakkar han om det, og eg vil at han skal slutte. – Og eg likar det, seier han. Han ser på meg. – Er du kåt? spør han, står med hovudet på skakke. – Hæ? seier eg. – Du stryk deg sjølv på låret. Du gjer alltid det når du har drukke, seier han, og eg må sjå ut vindauget igjen. – Det er naturen, mumlar eg, – og naturen er kynisk. Han ler. – Ein gong piska eg deg med nokre plastikkrør som eg fann bak huset, hugsar du det? seier han, og eg seier som eg alltid seier at eg ikkje hugsar, at eg må ha fortrengt det, at det må ha vore så fælt at eg berre har bestemt meg for å viske det ut, og kva slags kinky assosiasjon er dette, forresten, – og eg vart sjuk, seier Roar, – etterpå, av dårleg samvit, eg måtte vere inne i to dagar og ligge i senga og ete druesukkertablettar. Og du kom på sjukebesøk men kunne ikkje sitte på sengekanten, seier Roar. Vi ler. Det byrjar å regne. Roar opnar vindauget. – Kom og høyr, seier han. Eg går bort til han, ser ut i hagen med epletrea, den kvite benken, og høyrer regnet som fell gjennom blodbøken. Det rislar. Det prikkar. Prikkar i nakken. Han tek rundt meg, held meg inntil seg, eg har kinnet inn mot brystkassa hans. Dette er faktisk meir enn eg kan orke. Dette er dråpen. Eg spør om han ikkje kan ta handa si inn i håret mitt, frå nakken og opp. – Hm? seier han. Eg spør om han ikkje kan ta handa si inn i håret mitt, frå nakken og opp. – Ikkje faen, seier han. – Men sidan det er du – og så gjer han det, han tek handa si inn i håret mitt, frå nakken og opp. Lener panna si mot panna mi. Dette er det næraste han har vore. Han har handa si i håret mitt. Men alt eg kjenner er kor det brenn og brenn i halsen. – He’s got the whole world, syng han. – Idiot, seier eg, med klumpete stemme, men ler litt, så han skal forstå at eg ikkje meinte det. Frå Knutar (2004)

422

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Oppgåver 1 Les dei første setningane. Kva forventningar har du til fortsetjinga? 2 Kva handlar denne novella om? Bruk to–tre minutt på å svare, skriftleg eller munnleg. 3 Er det noko som er felles ved alle dei små historiene som dei to personane fortel kvarandre? 4 Ein stad i teksten samanliknar eg-personen samtalane dei har hatt, med noko ho har sett på film. Kva har dei eigentleg snakka om? Kva kan det vere dei ønsker å få sagt? 5 Formuleringa «naturen er kynisk» går att fleire gonger i teksten. Kva har denne påstanden med det som skjer i novella, å gjere? 6 Kva vil du seie er tema i novella?

Hovud og hår Norsk stil: ei drøfting av omgrepet «skaut» Når ein skal drøfte omgrepet skaut, er det viktig å ha klart for seg kva for tyding av ordet ein skal drøfte. Dersom ein tilfeldigvis søker på ordet «skaut» på Google, finn ein det brukt i hovudsakleg tre tydingar: a) som i «hovudplagg», b) som i eit ord eg ikkje skjønar, men der resten av språket truleg er tsjekkisk, og der det inngår i konstellasjonar som t.d. www.skaut. auto, og c) i preteritumsform av verbet «å skyte», som i overskrifta «84-åring skaut ørret». (Ja, det er faktum, han skaut faktisk ein ørret på 4 kg som låg og var doven innmed vasskanten.) Spørsmålet ein kan stille seg, blir såleis: Skal ein drøfte c) «skaut» som i preteritum av å skyte? Eller skal ein drøfte a) «skaut» som i «hovudplagg»? (Alternativ b) utgår utan vidare kommentarar.) Dersom ein skal drøfte «preteriumsforma av å skyte», kunne ein legge vekt på ulike ting, til dømes det noko paradoksale i dette ordet, som i preteritum manglar alt av fart og spenning som presensforma «skyt» har. «Skaut» blir på sett og vis «skyt» sin bleike tremenning. All smell og fart er ute av ordet. Men det hindrar ikkje at det er noko svært drastisk i dette ordet, langt meir drastisk enn t.d. preteritumsforma av ordet «sove», som er «sov», eller preteritumsforma av ordet «gå», som er «gjekk»; «skaut» har ein definitiv og skremande klang. Tenk til dømes på Elton John, som for ei tid sidan sa at alle som brukte playback på scenen, skulle vore skotne. Avisene slo dette naturleg nok stort opp, ettersom det i særleg grad vedrørte Madonna, som ifølgje Elton John altså burde skytast, på grunn av at ho ikkje song på ekte (noko «Absolutt underholdning» rørande nok tok på seg å motbevise, for øvrig, med påpeiking av andpustenheit og surheit i vokalen til Madonna i eit bestemt utsnitt frå showet hennar). Ho skulle altså vore skoten, og ikkje verken vrikke på rumpa, halde seg på brysta, sjå inn i kamera med forførande blikk og halvopen munn etter at ho har kasta på den skinande blonde/raude/svarte/ brune manken sin, ei heller føre handa ned mot skrittet, ta seg i skrittet, eller sitte kun iført lêr-bh og korsett og strømpehaldarar på ein stol med særs spreidde bein. Elton John har i seinare tid sagt seg lei for at han var så krass, men han hadde altså sterke meiningar om miming, og dei ville han ikkje halde for seg sjølv.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

423


Dersom det var tyding a) «hovudplagg» ein ville drøfte, kunne ein nytte Madonna som utgangspunkt også her, dersom det då var «tildekkingsproblematikken» ved skautet ein ville gå inn i. Var det dette ein kunne tenke seg å diskutere, kunne ein stille opp Madonna som kontrast til den motsette strategien for kvinnekjønnet i enkelte kulturar: å vise så lite av kroppen som mogleg, og på hovudet: eit slør. Og ein kunne stille det prinsipielle spørsmålet: «Framsyning eller tildekking, kva er best for kvinnekjønnet?» Ein kunne stille oppfølgingsspørsmålet: «Er det noko betre og meir frigjerande for kvinna å sitte på ein stol iført korsett og med særs skrevande bein?» Ein kunne peike på den ekstreme utviklinga innan emnet «tøy og kvinnekropp» ved å vise til film- og popstjernene sine ofte minimalt påkledde kroppar idet dei trakkar opp den raude løparen. Men dersom ein ville unngå denne debatten, ettersom ein frykta at ein ville kome til å svare «ja» på spørsmålet «Er det noko betre og meir frigjerande for kvinna å sitte på ein stol iført korsett etc.?», og dette var noko ein ikkje hadde lyst til å gå vidare inn i, fordi det er eit komplekst og vanskeleg felt, ikkje berre med tanke på at ein måtte ytre seg religionskritisk på eit vis, men også med tanke på dei kvinnefrigjeringsnyansane ein måtte ta omsyn til, til dømes: er det meir vilje og subjekt-heit i Madonna sine skrevande bein på stolen, enn i t.d. kvinnene i moderne musikkvideoar som meir liknar på slike rørlege barbiedukker som ein kunne stille opp i ulike positurar, − ein ville nok kome til å svare «ja» også her, men samstundes kvi seg litt for det, for ein kunne finne på å lure på kva form for frigjering som ligg i å påpeike seg sjølv som puppar og lår og skrev, som om ein ikkje allereie ved å gjere dette hadde underkasta seg eit bestemt blikk, eller om ein tvert om ved å gjere dette kravde eit nytt blikk, altså, om ein ville unngå debatten om tildekkinga fordi han var for kompleks, men likevel feste seg nokre sekund ved det kjønnsbestemmande ved skautet, kunne ein tenke seg ei omvend organisering og sjå for oss desse bileta: Che Guevara med det kvite skautet knytt sirleg under haka. George W. Bush med den søte mina under det kvite skautet når han lener seg fram mot fjernsynssjåarane og konstaterer: «I see the valley of peace below.» Kong Harald når han held trontalen og opnar Stortinget med kvitt skaut. Ingolf Håkon Teigene når han les opp nyhende frå alle verdshjørne, med det alvorsame blikket og skjelven i stemma, og det kvite skautet. Og ikkje minst: Leonard Cohen når han syng, med den djupe røysta: «I’m your man.» Blir dei ikkje søte og ufarlege når vi tenker på dei slik? Det litt vonde med denne siste dreiinga som drøftinga av omgrepet «skaut» ville ta, er at dette med menn og skaut gjer at ein på ein ubehageleg måte kunne kombinere dei to tydingane av ordet skaut, nemleg «hovudplagg» og «preteritum av å skyte». Dersom ein såg dokumentaren Behind the Veil, som handla om kvinner i Afghanistan under Taliban-regimet, såg ein blant anna dette: ein lastebil som køyrde fram på ein diger fotballstadion som Taliban nytta som offentleg avrettingsstad, vi såg ei kvinne i burka som blei dytta ned frå lasteplanet, og som deretter knelte, vi såg ein ung Taliban-soldat som gjekk fram til henne, sette geværmunningen mot tinningen hennar, og skaut. Ei anna kvinne under slør kom fram og dekte til oklene til den drepne kvinna, men ikkje blodet og hjernemassen som flaut ut over graset.

424

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Eit anna mogleg drøftingsområde, som ein kunne gå inn i, dersom ein ville unngå slike fæle opningar i dette omgrepet, var naturlegvis på kva måtar skautet kan nyttast til å skjerme hovud og hår. Då ville ein vere sikra at ein ikkje sa noko som kunne opprøre nokon. Ein måtte også passe på å ikkje nytte påstandar, men formulere alt med «skulle», «kunne» og «dersom», ein kunne ramse opp område som kunne eigne seg for drøfting. Ein kunne også passe på å fnise litt, dersom ein kom med ein påstandsliknande påstand. Så kunne ein, etter avslutta drøfting, ta handveska si og halde henne tett inntil sida medan ein trippa heimover i det lette regnvêret, som ein hadde beskytta seg mot med eit gjennomsiktig plastskaut som regndråpane blei sittande på, som små, nydelege perler. Frå Stol og ekstase (2006)

Oppgåver 1 Undertittelen på teksten er «norsk stil». Synest du tittelen passar til teksten? 2 «Hovud og hår» står i ei essaysamling. Kva er essayistisk med denne teksten? 3 Øyehaug koplar saman dei to tydingane av ordet «skaut», hovudplagg og skyting. Kva vil du seie det er ho diskuterer i denne teksten? 4 Korleis forstår du siste avsnittet?

Kjære bønn Diktet «Kjære bønn» er formet som en slags bønn til språket. Diktets jeg ber til bønnen, ordene og bokstavene. Siste del av diktet kan leses som en slags dialog der ordene «svarer» den som ber. De sier blant annet ordene er «uhørlige» helt til noen ord «likner deg mer enn andre», og «ordet menneske likner deg mest av alle / men du vil kalle deg andre ord / som kan likne deg like mye». Kanskje diktet kan sies å handle om at de ordene vi bruker, bestemmer hvordan både en selv og verden ser ut, men også at når vi bruker ordene, kan det hende at de sier noe vi ikke visste fra før?

Kjære bønn jeg ber deg     måtte det komme ikke bare ord og bilder     men et menneske gjennom dine ord   et menneske som finnes som kaller meg   og finner meg kjære bokstaver   reis dere og be stav meg et navn   et jeg ikke kan som navngir det  jeg vet  jeg vil ha  en rot  en tro som vet at ordene fra i går     ikke kan hete det samme som i går og spør   hvem er du   og svarer for meg   jeg kan ikke hete   det jeg kalte meg i går jeg kan ikke tenke   mens jeg ber   mens jeg skriver når tungen løsner   er den nærmere bønnen enn munnen er det derfor jeg slutter å skrive   og bønnen ser på meg at jeg ikke vil si mer   ikke vil høre er det derfor jeg begynner å skrive igjen   hør her suser et tre   det kan ikke kalles han  hun  eller det  når treet blir grønt er ordene mine løv på det treet   når treet blir døpt

Gunnar Wærness Gunnar Wærness (f. 1971) er forfatter og kunstner og oversetter. Han debuterte med diktsamlingen Kongesplint i 1999. Mest kjent er samlingene Takk fra 1999 og Hverandres fra 2006. I den siste finner vi diktet «Kjære bønn» som er med her. Diktet «Kjære bønn» ble kåret til årets beste dikt i Norge av radioprogrammet Ordfront i P2 i 2006. Diktsamlingen Tungen og tåren kom i 2013. Wærness er også kjent for «visuell poesi» der han kombinerer bilde og tekst. For Bli verden, som kom i 2007, fikk han Sproingprisen, som er en tegneseriepris. Se illustrasjon og les også om Wærness på side 103.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

425


er ordene mine navn på det treet   når treet blir felt er ordene mine fugler som letter   fra treet kjære hånd   du skal få hvile jeg sier ordene høyt i stedet kjære bønn   reis deg og stå gå dit ingen ord kan kalles mine men vi er faktisk dine og vet du hva du gjør   ja jeg hører ordene bli til men vi er ordene   vi er alle like viktige   når vi blir til helt til noen av oss likner deg mer enn andre ordet menneske likner deg mest av alle men du vil kalle deg andre ord som kan likne deg like mye men lyse for deg om natten   hvem er dere vi er de uhørlige ordene du hørte   da du kalte oss uhørlige og hvordan kunne du vite   at vi var mange hva vil dere meg   vi vil at alt skal bli som før jeg kan slutte å snakke   du kan ikke skrive at ordene og hånden er like store når de blir for store   jeg skal la dere være jeg skal aldri skrive mer Fra Hverandres (2006)

Oppgaver 1 I de første fire linjene ber jeget om at det må komme «ikke bare ord og bilder men et menneske gjennom ordene». Hvordan forstår du dette utsagnet? 2 Hva forbinder du med ordet «bønn»? 3 Tematikken i diktet kan være beslektet med diktet «Viss du seier at …» av Eldrid Lunden (side 386). Hvordan kan de to diktene handle om noe av det samme? 4 Hvilket av utsagnene under vil du si passer på dette diktet? Grunngi svaret. a Det er et dikt om språk. b Det er et dikt om lengsel. c Det er et dikt om ensomhet. d Det er et dikt om identitet.

Frode Korslund Frode Korslund (f. 1967) er cand.philol. i nordisk språk og litteratur. Han er en aktiv samfunnsdebattant og kommentator i VG.

426

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Litterær vårrengjøring må til I forkant av OL på Lillehammer hadde Erik Bye en fornøyelig sketsj på TV. Han spilte en gammel bonde fra øverst i Gudbrandsdalen – og på reporterens spørsmål om forklaringen på gamle tradisjoner og skikker svarte han hele tiden det samme: «Nei, det veit oss ikkje – men det har oss gjort i æille år!» Og slik er det dessverre med mye i vårt samfunn. Når noe først er blitt etablert, så er det nærmest umulig å bli kvitt det. En kan komme med så mange gode, saklige og objektive grunner til forandring en bare vil (for eksempel mot sidemålsstil og kongehus) – men det veier lite opp mot «Nei, det har oss gjort/hatt i æille år!» Helene Uri (Aftenposten 8. mars) går inn for å modernisere og oppfriske språket i våre gamle klassikere for å gjøre dem mer interessante og


leservennlige for de unge. Men jeg vet ikke om dette egentlig har noe særlig for seg. Etter min mening bør en gå langt mer drastisk til verks – og foreta en skikkelig vårrengjøring i våre gamle litterære mugne kjellere og støvete loft.

Gått ut på dato En bør rett og slett snart ta inn over seg at mesteparten av vår gamle litteratur er foreldet og gått ut på dato – og i likhet med Gildes kjøttdeig bør den gjemmes vekk før den «litteraturforgifter» våre barn og ungdommer. Eller som Anders Moe nylig så glimrende formulerte det: «lange og dystre skildringer av oppdiktede personers sjeleliv er nok for spesielt interesserte i våre dager» (Aftenposten 11. mars). Bjørnsons bondefortellinger hadde vel knapt nok passert som ukeblads­ føljetonger i vår tid – og hans skuespill blir jo ikke oppført i det hele tatt. Ibsen regnet «Keiser og Galilæer» som sitt hovedverk, men dette er vel ukjent for de fleste i dag. Selv ble jeg på 1980-tallet tvunget til å lese Alexander Kiellands «Gift». Den ga meg lite da – og for elever i ungdomsskolen anno 2006 er den vel enda mindre relevant. Nå vil kanskje noen argumentere med at lesning av eldre litteratur er viktig for å gi elevene en historisk forståelse. Men hvis det historiske er så viktig, da kan en vel heller kopiere opp noen eksemplarer av Stavanger Aftenblad fra samme periode, og la elevene arbeide med det. (Og det hadde trolig faktisk vært langt mer lærerikt og interessant!)

«Anti-kanon» I Danmark har en nylig hatt en kanondebatt om hvilke verker som alle dansker bør ha kjennskap til – og mange ønsker lignende lister for Norge. Men det vi virkelig trenger, er kanskje heller en «antikanon-debatt»: Hvilke verker er det vi trygt kan rydde vekk fra skolenes biblioteker og pensumlister – og spare den oppvoksende slekt for å lide seg igjennom? Fra Aftenposten (18.03.2006)

Oppgaver 1 Korslund mener at «mesteparten av vår gamle litteratur er foreldet og «gått ut på dato». Er du enig eller uenig i synspunktet hans? Diskuter. 2 Hva mener Korslund med at det trengs en «litterær vårrengjøring»? Finn andre eksempler på bildebruk i innlegget. 3 Finn eksempler på muntlige stiltrekk, blant annet småord som «vel», «jo», «kanskje». Hva har disse trekkene å bety for måten vi leser teksten på? Er det lettere å godta synspunktene hans når han bruker en slik muntlig og uhøytidelig stil? 4 Synes du at argumentasjonen i teksten er overbevisende? Hvorfor/hvorfor ikke? Grunngi svaret ditt ved kort å oppsummere det forfatteren har valgt av stoff, argumenter, oppbygging og språklige virkemidler.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

427


Selma Lønning Aarø Selma Lønning Aarø (f. 1972) debuterte i 1995 med romanen Den endelige historien. Hun har siden gitt ut flere romaner, ungdomsbøker og barnebøker. Romanen Vill ni åka mera? (2003) ble nominert til Brageprisen. Hennes hittil siste roman er Jeg kommer snart (2013). Hun har vært spaltist i Dagladet, Klassekampen og Bergens Tidende i flere år, og ga ut en samling petitartikler, Hotell Selma, i 2006. En rekke avbrutte forsøk, som utdraget her er hentet fra, kan leses som en slags parodi på en selvbiografisk trend i litteraturen.

En rekke avbrutte forsøk (utdrag) En rekke avbrutte forsøk er nettopp det: avbrutte forsøk. «Forfatteren» som er hovedperson i boka, forsøker å skrive en sann selvbiografi, og som sannhetsvitner bruker hun familien sin. Boka er delt i korte kapitler. Etter hvert kapittel lar forfatteren familien kommentere det hun har skrevet. Særlig moren har en sentral rolle. Det er slik forfatteren blir avbrutt.

Forfatteren bestemmer seg derfor for å skrive en oppvekstroman som i grove trekk er bygd på faktiske hendelser, eller i alle fall hendelsene slik hun husker dem. Og det er vel få ting hun kan ha så god greie på som sin egen oppvekst? Eller? Hun tenkte i ett år på hvordan hun skulle gjøre det og kom fram til at det enkleste er å skrive ned alt akkurat slik det var. Problemet er bare at forfatteren har en familie: en mor, en far (han sier riktignok ikke så mye), en eldre bror, en yngre bror (han sier heller ikke så mye og kom dessuten så sent til verden at han ikke kan sies å ha hatt noen betydning for forfatterens dannelse), to sønner (som ennå ikke leser litterære arbeider, men som selvfølgelig kan bli mobbet på skolen dersom sensitive opplysninger skulle komme ut) og en ektemann (han kan være sensitiv overfor enkelte hendelser i forfatterens fortid). I det øyeblikket forfatteren skriver en bok om seg selv, skriver hun også en bok om sine pårørende. Dette innebærer et ansvar, tenker forfatteren. Hun vil gjerne gjøre alt så ordentlig som mulig, og hun bestemmer seg for å vise teksten til de involverte etter hvert som den blir til. Det er det tryggeste − og det enkleste, tenker forfatteren. Arbeidet med å feste de viktige barneårene til papiret begynner om sommeren. Forfatteren er på ferie i sitt barndomshjem da hun setter seg ned for å skrive. Sola skinner. Hele familien Lønning Aarø er samlet. Alt ligger til rette. Det første jeg virkelig husker er at jeg står på en ferje med vind i håret. Jeg står på dekk og ser skikkelsene på land bli mindre og mindre. Jeg er fem år. Det har vært noe før denne dagen også. Det har vært en by og et hus med fargede glassruter, en bakke broren min og jeg akte ned om vinteren. En solseng i en brun hage. Mamma i rødt solliv. En dagmamma vi kalte fru ett eller annet. Alt dette fins i fotoalbumet. Byen, huset, akebakken (broren min og jeg har like parkdresser og like akebrett, broren min har tjukke briller og jeg ser ikke i kameraet), solsenga og dagmammaen vi kalte fru ett eller annet. Det fins i albumet, men jeg husker det ikke. Husker ikke hva jeg lekte med. Akebrett? Broren min? Dokker? Bortsett fra den konkrete informasjonen fotoalbumet gir, blir alt annet bare gjetninger. På noen av bildene graver broren min og jeg et hull i bakken. Det er flere bilder av oss der vi graver. Vi graver alltid på samme sted. Vi graver både før og etter at rognebærene i bakgrunnen er blitt modne. Sannsynligvis var vi på vei til Kina. Jeg sier ikke det fordi jeg kan huske at vi

428

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


noen gang var på vei til Kina, men det er min erfaring at de fleste barn forsøker å komme seg dit før eller senere. Hvis jeg skal prøve å gjette på hva som skjedde rett før jeg havnet om bord på ferja, må det bli omtrent slik: Vi parkerer bilen i ferjekøen. Jeg går ut av bilen, leker med noe jeg finner på asfalten (en pinne, en kongle, en stein). Da ferja legger til kai løper jeg om bord slik jeg pleier, presser meg ned trappa til den røykfrie salongen der vi vanligvis sitter. Jeg velger bordet nærmest kiosken slik at det er mulig å se isplakaten. Alle turer begynner med en is. Eller, alle turer begynner selvfølgelig med maset om å komme seg av gårde, pakkingen av alle sakene og kampen om å rekke ferja i tide slik at vi slipper å bli stående på kaien i en time før neste båt kommer inn. Pappa kjører alltid for fort. Mamma klager alltid og det ender med at pappa sier at hvis hun ikke holder kjeft får hun kjøre selv. Mamma kan ikke kjøre selv, hun har ikke engang sertifikat og pappa vet det godt. Det høres ut som om de er uvenner, men de er ikke det på ordentlig. Så snart de er kommet om bord, kan de sette seg ned og puste ut, kjøpe is, være på ferie. Jeg studerer isplakaten nøye. Rakett-Is eller Krone-Is? Jeg kan ikke bestemme meg. Hvorfor kommer ikke mamma? Broren min? Han pleier å være raskere enn meg. På dette tidspunktet pleier vi vanligvis å ha diskusjonen om hva som er best av Krone-Is med jordbær eller Krone-Is med sjokolade. Broren min mener jordbær fordi der får man både sjokolade og jordbær. I sjokoladen får man bare sjokolade. Jeg svarer alltid at det ikke gjør noe, fordi jeg liker sjokolade best. Jordbær kan jeg spise så mye jeg vil av dit vi skal. Bestefars jordbæråker er tung av solmodne bær nå i begynnelsen av juli og jeg skal spise til magen vrir seg. Men hvorfor kommer de ikke? Jeg spisser ørene og prøver å høre mammas høye stemme gjennom summingen av alle de andre. Salongen er full. Det rykker i ferja idet den legger fra land. Noen spør om de kan sette seg ved bordet mitt. Jeg rister på hodet. «Det kommer flere,» sier jeg. Men ingen kommer. Jeg går opp på dekk. Hjertet har begynt å slå fortere. Jeg får ikke puste, er svimmel. Mot strømmen. Jeg klamrer meg til rekkverket og presser meg opp trappa. Sjølufta på dekk hjelper. Det er lettere å puste og jeg merker at jeg er mindre redd nå enn inne i den trange kupeen. Jeg går opp trappa til det øvre dekket, bort til rekkverket og strekker hals. Der nede på kaien ser jeg mamma, den blå folkevogna, broren min og pappa. Mamma har begge hendene løftet mot ferja, som for å true den. Jeg kan se mammas lepper røre seg, forme navnet mitt, men det er for sent. Ferja glir vekk fra kaien. Snart er ikke folkevogna eller mammas røde kåpe annet enn små prikker. Vinden blåser i håret, ferjekjevene lukker seg. Det er nå jeg begynner å huske. Ingenting som har skjedd før dette er hundre prosent sikkert, men dette er sikkert. Dette skjer:

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

429


Mammas røde kåpe, den blå bilen, stadig mindre, stadig lenger vekk. Der er jeg, alene på dekk med den illrøde venstretommelen jeg kanskje alltid pleier å suge på, glinsende av spytt. Jeg står alene på ferja og ser familien min bli mindre, ser det gamle livet som jeg ikke husker, forsvinne. Slik begynner det. * «For det første,» sier forfatterens mor, «så har jeg aldri glemt deg igjen på noen ferje.» «Jo, det har du. Jeg husker det. Det er faktisk det aller første jeg med sikkerhet kan si at jeg husker.» Forfatteren har fulgt planen og lagt fram det første kapittelet for familien. «Dette vet jeg mye bedre enn deg. Du var jo bare fem år,» sier moren. «Når var jeg bare fem år? Da du glemte meg igjen på ferja?» «Jeg har aldri glemt deg igjen på noen ferje!» «Ikke?» «Nei, vi fikk hentet deg ut før ferja gikk. Det hele var ganske udramatisk.» «Men jeg stod oppe på dekk. Jeg så folkevogna og den røde kåpa di som flagret i vinden.» «Jeg har dessverre aldri hatt noen rød kåpe,» sier moren. «Ikke? Det er uansett slik jeg husker det,» sier forfatteren trassig og tramper hardt i bakken. «Ikke sant dere glemte meg igjen på ferja da jeg var fem år?» Forfatteren ser på faren sin. «Vel, det kan …» «Vi glemte deg ikke. Hvorfor spør du ham om det? Skulle han huske det bedre enn meg?» sier moren. Broren til forfatteren dukker opp. Han kan godt huske at hun ble gjenglemt på en ferje. Han nikker bekreftende til det meste i teksten, men har en aldri så liten innvending når det gjelder Krone-isen. Det var han som likte sjokolade og det var forfatteren som likte jordbær, påstår han. Forfatteren vet at dette er feil. Resten av kvelden går likevel med til å krangle om Krone-Is og forfatteren mister flere verdifulle arbeidstimer. Moren har imidlertid forsøkt å få tak i flere ferjekapteiner uten å lykkes. Først utpå formiddagen neste dag setter forfatteren seg ned og skriver videre. Fra En rekke avbrutte forsøk (2007)

Oppgaver 1 2 3 4

430

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Hva forteller denne teksten om hvordan mennesker forholder seg til fortiden? Er fortelleren av denne teksten pålitelig? Grunngi svaret ditt. På hvilken måte kan denne teksten si noe om vår tid? Kreativ skriving: Hva skjer på kaia mens fergen glir fra land? Skriv en dialog mellom moren, faren og broren til jenta. (På side 228 finner du tips til hvordan du kan skrive kreativt.)


Alt som slutter på arie INNLAGT: 10.08.89 UTSKREVET: 20.08.89 DIKTERT: 20.08.89 11 år gammel pike innlagt som øyeblikkelig hjelp for akutte mavesmerter. Ved innkomst redusert allmenntilstand, betydelig smertepåvirket og med kroppslig uro. Blodtrykk 134/85, temp 39,2. Mor og far forteller om gradvis debuterende diffuse mavesmerter siden 08.08, ved innkomst lokalisert til høyre fossa iliaca. Operert 12.08 via lavt midtlinjesnitt. Operasjon viste sprukket blindtarm med bukhinnebetennelse og betydelige pussansamlinger, mest i lille bekken, rundt livmor, tuber og ovarier. […] Mor og far informert om mulig infertilitet som følge av sammenvoksninger og arrvev. […] Postoperativt behandlet med antibiotikum Pentrexyl og Flagyl. Pas. kom seg da fort, etterhvert smertefri og afebril. Ukomplisert postoperativt forløp. Ingen faste medisiner ved utreise.

«Men det var mens du var på baksida av månen,» sa faren min. Og da var det kveld, med gresshoppelyd utafor, for jeg lå hjemme i senga igjen, i det huset du aldri har sett. Jeg stakk én fot ut av dyna. Jeg blei bedre og bedre, men de hadde fortsatt telefonen rett utafor døra til rommet mitt. «Hvor lenge var jeg der?» spurte jeg. «Å, det var lenge, det,» sa faren min. «Jeg tror ikke du var tilbake, helt ordentlig, før dagen etter. Det tror jeg ikke.» «Har jeg spurt om det før,» spurte jeg. «Ja,» svarte faren min. «Men det gjør ikke noe. Du kom tilbake da, dagen etter. Du snakka med mamma og meg. Og så spurte du åssen det hadde gått.» «Og hva svarte dere da?» spurte jeg faren min. Alt det der må jeg si. Men jeg må fortelle forsiktig, så du nesten ikke merker hva jeg sier. Se, det er natt ute nå. Nei, ikke se, bare sov. Jeg setter meg opp jeg, mot veggen. De siste fuglene er våkne ennå jo. Snart skal jeg hviske deg alt sammen. Sånn jeg husker det, var den sommeren lys. Lys, skjønner du, lys som i gul? Og jeg var enten barbeint eller i ullsokker, jeg var elleve år og magen min var øm på en sår måte − men ikke vond sånn den hadde vært før sjukehuset; nå var det bare som om hele innsida av meg var rød og hoven. Og mest hvis jeg lente meg fram for å åpne vinduet, eller hvis jeg strakte meg for å ta sjokoladepulveret ut av skapet. Hver morgen traff sola plankeveggen min, og jeg skulle ikke begynne på skolen før i september, kanskje oktober. Jeg så ut på hagen, epletrærne i sola, og gresset som lå mørkegrønt under dem. Og jeg så alle tingene så klart. Liksom dynetrekket og veggene mine, og hvitmalinga de var malt med. Så gikk jeg ned i stua.

Ingvild H. Rishøi Ingvild H. Rishøi (f. 1978) debuterte i 2007 med to bøker, novellesamlingen La stå! og barneboka Umbrakomonsteret – Ikea om natten, den siste sammen med illustratør Inga Sætre. La stå!, som denne teksten er hentet fra, inneholder syv noveller som skildrer forskjellige personer. Det de har felles, er at de opplever en eller annen krise. Språket er enkelt og konkret, uten fiksfakserier, som her i de første setningene i boka: «Den første gangen Lila prøvde å dø var i sjuende klasse. Hun greide det jo ikke. Så jeg sykla til sjukehuset og satt på sengekanten med skoledagbøkene til vennene våre i fanget.» At det står «prøvde å dø», og ikke «forsøkte å begå selvmord», er et eksempel på hvordan Rishøi unngår talemåter som skaper distanse til det som foregår. En tematikk gjennom boka er at enhver historie bestemmes av den som forteller. Hver enkelt ser verden fra sin synsvinkel. Det finnes ikke én sannhet, men det finnes sanne opplevelser og erfaringer