Page 22

7

Lag en oversikt over kjennetegn ved islendingesagaene. Lag gjerne et tokolonnenotat eller et begrepskart.

At både kongesagaene og de islandske ættesagaene gir seg ut for å være sanne, viser seg også ved at det blir vist til kilder, og historiske begivenheter blir nevnt. Folk møter kjente personer, for eksempel konger, og alle sagaer inneholder ættetavler som viser hvordan sagaheltene er i slekt med hverandre. Men det er ikke tvil om at sagaene også er utformet med tanke på at de skulle ha underholdningsverdi, og i dag er de verdifulle først og fremst som skjønnlitteratur.

Hvordan lage norrøne kvad

Heiti Kenning

Snorre Sturlason skriver i Den yngre Edda om tre forskjellige måter skalden kan uttrykke seg på. Han kan enten kalle ting ved deres rette navn, han kan bruke heiti, det vil si poetiske ord, eller han kan bruke en spesiell type rebusaktige språkbilder som kalles kenninger. Her er noen eksempler på heiti: ganger = hest, viv = kone. Selje, ask, tre = menneske. Allfader, Valfader og Høy er andre ord for den øverste guden Odin. Noen eksempler på kenninger: sverdets høgsete = hånd, sverdets drager = kriger. Skjoldets ask = kriger. Ask (eller tre) er et poetisk ord for menneske, og skjoldets ask er dermed en mann som bærer skjold, altså en kriger, mens smykkets selje er en kvinne. Litt mer komplisert er kenningen sårmåkens metter = den falne krigeren. Forklaringen er slik: Sårmåke er et annet ord for ravn, som en mente livnærte seg på blod. Den som metter sårmåken, er den døde krigeren. De viktigste strofeformene i eddadiktningen heter fornyrdislag og ljodahått:

Strofeformer

Bruk

Eksempel

Kjennetegn

Fornyrdislag Betyr «ord om fortiden»

Fortellende dikt Edda, for eksempel «Voluspå» Heltediktning fra andre deler av Europa

«Voluspå», strofe 31 Jeg så skjebnen skjult for Balder, den blodige guden, barn av Odin; høyt over vollen vokste spinkel og meget fager, mistelteinen

– Åtte linjer – To og to linjer bundet sammen med allitterasjon i trykksterke ord – To trykktopper i hver linje – Strofen ofte innholdsmessig todelt

Ljodahått Betyr «det som skal klinge»

Fyndord, visdomsord og i dialoger Edda, for eksempel «Håvamål»

«Håvamål», strofe 42 Venen sin skal ein vera ven og løne gåve med gåve. Til lått skal mann med lått svara og møte ljuging med lygn

– Oftest seks linjer – De to første linjene bundet sammen med allitterasjon – Innrim i den tredje linja – Strofen ofte innholdsmessig todelt

22

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

Profile for Gyldendal Norsk Forlag

Panorama Vg2 - bla i boka  

Bla i hele Panorama Vg2

Panorama Vg2 - bla i boka  

Bla i hele Panorama Vg2

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded