Page 1

Panorama er et læreverk i norsk for studieforberedende utdanningsprogram i den videregående skolen. Panorama består av tre bøker, èn for hvert årstrinn. Hver bok har både lærestoff og tekstsamling. Panorama har en egen og rik nettressurs. Der finner du filmer, animasjoner og annet ekstramateriale. Panorama finnes også i digital utgave, som Panorama Smartbok. Mer informasjon om Panoramas ulike ressurser finner du på www.gyldendal.no/vgs/Panorama.

Hvilke kurs finnes i Panorama? Å skrive ei novelle Å skrive en novelletolkning Å skrive eit kortsvar Å analysere en sakprosatekst Å analysere digitale tekster Diskusjon og fagleg samtale

side 150 side 155 side 160 side 164 side 169 side 174

Flere kurs finner du i Panorama Smartbok og på Panoramas nettsider.

PANORAMA

9 788205 460157

Denne boka finnes også i digital utgave www.smartbok.no

Marianne Røskeland | Jannike Ohrem Bakke | Liv Marit Aksnes | Gunnstein Akselberg | Sveinung Time

PANORAMA Norsk Vg 2 | Studieforberedende


Innhold 1 Litteratur og kultur.....................8

Lengsel, opprør og originalitet ........................... 61

Middelalderen ................................................. 10

Historisk bakgrunn .......................................... 62

Hva kjennetegner middelalderen? ...................... 11

Romantikken som periode ................................ 62

Litteraturen: Religiøs, høvisk og norrøn .............. 12

Natur og ånd, originalitet og lengsel ...................63

Norge: Vikingtid og kristen middelalder .............. 16

Europeisk litteratur fra 1800 til 1850 ................ 65

Renessanse og humanisme ............................... 24

Norsk litteratur fra 1800 til 1850 ..................... 67

Bildekunst ...................................................... 25

Folkediktning .................................................. 73

Humanisme og vitenskap .................................. 27 Reformasjon og boktrykkerkunst ........................ 28

2 Språk og språkhistorie .............82

Europeisk litteratur .......................................... 29

Norrønt og moderne norsk ................................ 84

Europa og Norge ............................................. 32

Særmerke ved norrønt språk ............................. 86

Barokken ....................................................... 36

Norrøne setningar og moderne norske setningar ..88

Bevegelse, lengsel og dramatikk ........................ 37

Norrønt er eit kasusspråk ................................. 89

Tiden: Autoritet, makt og prakt ......................... 37

Språkdebatt og språkpolitikk ............................ 95

Sensur og maskerade ....................................... 38

Tankar om eit eige skriftspråk ........................... 96

Tenkning og vitenskap:

To skriftspråksalternativ ................................... 97

Descartes og Bacon ......................................... 39

Språket i litteraturen ...................................... 100

Barokk som stilretning ..................................... 39

På veg mot ein språkkamp.............................. 102

Drama: Klassisisme i barokkens tid ...................40

Ideen om eit norsk skriftspråk blir språkpolitikk 104

Europeisk litteratur: Fransk komedie og tragedie .............................. 41

3 Litterære linjer ....................... 108

Dansk-norsk litteratur: Salmer og opplysning ...... 42

Førestellinga om det norske ............................ 110

Opplysningstiden ............................................. 47

Når vart nordmenn norske?............................. 111

Det opplyste mennesket ................................... 47

Det norske på 1700-talet ............................... 111

Kjennetegn ved perioden ..................................48

Jakta på det norske

Nye medier og møteplasser............................... 50

– nasjonsbygging etter 1814 ........................... 113

Europeisk litteratur .......................................... 53

Det norske i dag:

Dansk-norsk litteratur ......................................54

einsarta bilete eller mosaikk? .......................... 120

Tre reiseskildringer fra 1700-tallet .....................58

Verdiar og forteljemåtar i samtidstekstar,

Romantikken .................................................. 61

2

INNHOLD

folkedikting og mytar ..................................... 124


Mytar ........................................................... 124

Struktur ....................................................... 161

Verdiar: moralen i teksten ............................... 125

Sjekkliste...................................................... 162

Forteljemåtar ................................................ 126

Eksempeltekst .............................................. 163

Å studere og samanlikne forteljemåtar ............. 127

Å analysere en sakprosatekst .......................... 164 Forberedelse ................................................. 164

4 Å forstå tekster ..................... 130

Innledning .................................................... 165

Tolkning og analyse ....................................... 132

Tittel............................................................ 165

Analyse ........................................................ 133

Hoveddel ...................................................... 166

Tolkning ....................................................... 133

Avslutning og vurdering .................................. 168

Tolkningsprosessen – inn i teksten................... 135

Å analysere digitale tekster ............................. 169

Retorikk ....................................................... 139

Avsender og mottaker .................................... 169

Den retoriske situasjonen................................ 139

Monolog eller samtale .................................... 169

Tekstens deler ............................................... 140

Intertekstualitet ............................................. 170

Argumenterende tekster ................................. 142

Lenker ......................................................... 170

Retorikk og bilder .......................................... 146

Memer ......................................................... 171 Stammespråket ............................................. 171

5 Kurs ...................................... 148

Ironi og trolling .............................................. 172

Å skrive ei novelle.......................................... 150

To eksempler ................................................ 172

Tidslinje som råutkast .................................... 150

Diskusjon og fagleg samtale............................ 174

Den viktige starten ........................................ 151

Roller og samspel .......................................... 174

Å skrive i bilete ............................................. 152

Lytte ............................................................ 175

Personar....................................................... 152

Diskusjon/debatt ........................................... 176

Forteljaren .................................................... 153

Fagsamtale ................................................... 178

Språkleg stil ................................................. 154 Å avslutte teksten .......................................... 154

6 Verktøykassa ........................ 180

Å skrive en novelletolkning ............................. 155

Å kommunisere muntlig ................................. 182

Spor og bevis ................................................ 155

Oppvarming .................................................. 182

Å nærlese og bruke oppskrift .......................... 155

Din egen stil ................................................. 182

Innledning .................................................... 155

Tre slags taler ............................................... 183

Innholdsreferat .............................................. 156

Hvordan forberede en tale? ............................. 184

Hoveddel – på jakt etter virkemidler................. 156

Å uttrykke seg skriftlig ................................... 194

Avslutning – tema og resultat av tolkningen ...... 159

Skriveoppvarming .......................................... 194

Å skrive eit kortsvar ....................................... 160

Presisjon – en stol er ikke en stol .................... 195

Nokre døme på kortsvarsoppgåver ................... 160

Språklige dempere og forsterkere .................... 197

INNHOLD

3


Overskriften er tekstens døråpner .................... 198

Absalon P. Beyer: Dagbok 1552–1572 ............. 250

Fire måter å begynne en litterær tolkning på ..... 199

Michel de Montaigne: Essay ........................... 251

Å utvide øyeblikket ........................................ 200

Maja Lise R. Rygg: En dag på

Tre samtidsforfattere gir skriveråd.................... 201

Shakespeares Globe ...................................... 253

En språktavle ................................................ 202

William Shakespeare: Hamlet ......................... 254

Hva er logg? ................................................. 203

En scene er all verden ............................... 256

Å lese .......................................................... 206

All the world’s a stage ............................... 256

Å lese godt nok ............................................. 206

Sonetter .................................................. 257

Lesekompetanse, yrke og interesser ................. 207

Barokken og 1600-tallet ................................ 258

Leseforståelse: Tolkning og analyse ................. 209

Leonora Christina: Jammers Minde .................. 258

Lese for å lære .............................................. 210

Jean Babtiste Molière: Tartuffe eller

Å utnytte strukturen i teksten ......................... 211

Den skinheilage ............................................. 260

Minnekunst, systematisering og visualisering..... 212

Dorothe Engelbretsdatter: Aftensalme ............. 262

Ord og leseforståelse ..................................... 215

Thomas Kingo: Far, verden, far vel................... 263

Å lese eldre tekster ........................................ 216

Petter Dass: Nordlands Trompet ...................... 264 Helligt vorde dit Navn................................ 266

7 Tekstsamling ......................... 218

Opplysningstiden og 1700-tallet ..................... 267

De tidligste tider ........................................... 220

Daniel Defoe: Robinson Crusoe ....................... 267

Æsop: Haren og skilpadden ............................ 220

Jonathan Swift: Gulliver i hestelandet .............. 270

Homer: Odysseen .......................................... 221

Ludvig Holberg: Erasmus Montanus ................. 272

4

Ovid: Orfeus og Eurydike ................................ 223

Niels Klims reise til den underjordiske verden 275

Bibelen: Kjærlighetens vei .............................. 225

Epistel 89: Den merkelige kjærlighet........... 277

Middelalderen 500–1500............................... 226

Hans Adolph Brorson: HEr kommer

Den eldre Edda: Voluspå ................................ 226

dine Arme Smaa............................................ 279

Tristan og Isolde: Elskovsdrikken ..................... 228

Jean-Jacques Rousseau: Émile ....................... 280

Bønbrev ....................................................... 230

Francoise Marie Voltaire: Traktat til Toleransen.. 281

Passio Olavi .................................................. 231

Johan Herman Wessel: Smeden og bakeren...... 282

Den yngre Edda............................................. 232

Småvers og gravskrifter ............................. 284

Tormod Kolbrunarskald døyr ........................... 237

William Wordsworth: Vi er sju.......................... 285

Dronning Ragnhilds drøm ............................... 239

Romantikken 1800–1870 .............................. 286

Soga om Gunnlaug Ormstunge ........................ 240

Johann W. von Goethe: Faust. Natt.................. 286

Martin Luther: Vår Gud han er så fast en borg .. 244

Jane Austen: Fornuft og følelse ....................... 287

Giovanni Boccaccio: Dekameronen .................. 245

Kongeriket Norges grunnlov (utdrag) ................ 290

Hamarkrøniken .............................................. 249

Maurits Christopher Hansen: Luren ................. 293

INNHOLD


21 regler for hvordan en hustru skulle bevare sin

En dag i Norge .............................................. 341

manns kjærlighet ........................................... 296

Helle Helle: En stol for lidt .............................343

Heinrich Heine: Lorelei .................................. 297

Odd Børretzen: Snehvit og de syv dverger ........344

Johan Sebastian Welhaven: Sjøfuglen ............. 298

Finn Bjelke og Yan Friis: Ikke lenger ungkar ...... 347

Digtets Aand ............................................ 298

Karin Fossum: Elskede Poona .........................348

Henrik Wergeland: Det første Haandtryk........... 299

Lise Myhre: Nemi .......................................... 351

Mig selv ...................................................300

Frode Grytten: Togsong .................................. 351

Til min Gyllenlakk ..................................... 302

Johan Harstad: Det finnes ingen retur .............. 354

Bjørnstjerne Bjørnson: Synnøve Solbakken ....... 303

Bertrand Besigye: Hjernen i rottefellen ............ 355

Ja, vi elsker dette landet ............................ 306

Gunnar Stålsett: Ved et vendepunkt ................. 355

Aasmund Olavsson Vinje: Blåmann .................. 307

Bjarte Breiteig: Stockholm .............................. 357

Nasjonalitet .............................................. 307

Jan Erik Vold: Dikt-dikt .................................. 363

Om vårt nasjonale strev ............................. 308

Balladen om Bærum-familien fra

Henrik Ibsen: Peer Gynt ................................. 308

Afghanistan og den kongelige norske

Knut Hamsun: Victoria ................................... 315

arbeiderparti-regjering ............................... 364

Folkediktning, myter og fabler ......................... 316

Gunnhild Øyehaug: Liten knute ....................... 365

Charles Perrault: Lille Rødhette ....................... 316

Helene Uri: De beste blant oss (utdrag) ........... 368

Eventyr: Kobbepiken ...................................... 318

Knut Nærum: Norsk litteraturhistorie –

Manndatteren og kjerringdatteren ............... 318

fritt etter hukommelsen (utdrag) ..................... 371

Reveenkja ................................................ 324

Iram Haq og Endre Skandfer: Skylappjenta

Tyrkiske Hodja-eventyr .............................. 326

(utdrag) ........................................................ 372

Folkeviser: Å Ola, Ola, min eigen unge ............. 326

Jeff Kinney: En pingles dagbok (utdrag) ........... 374

Liti Kjersti................................................ 327

Knut Nærum: Helter i en verden som ikke fins....376

Segn: Per Gynt ............................................. 329

Frode Bjerkestrand: Land of fjords and feite

Samisk folkediktning ................................. 330

lommebøker.................................................. 378

Fortelling fra Sri Lanka .............................. 331

Victoria Lorentzen: Mitt lille land som

Derfor tror vi på løgnhistorier...................... 332 Nyere tekster ................................................ 333 Aslaug Vaa: Å eiga ......................................... 333 André Bjerke: Kjerringa mot strømmen ............ 334 Kjell Askildsen: Hjemkomsten ......................... 335 John F. Kennedy: Ich bin ein Berliner............... 336 Bjørn Eidsvåg: Eg ser ..................................... 338

nasjonalsang .................................................380 Lars Vaular: Ingenmannsland .......................... 381 Eirin Eikefjord: Frukt og avsky .........................383 Elev, 16 år: Frister dette? ...............................384 Forfatterregister ............................................ 386 Stikkordregister ............................................. 387 Bilder og illustrasjoner ................................... 388

Jostein Gaarder: Sofies verden ........................ 339

INNHOLD

5


Hvordan bruke Panorama? Et bilde kan si mer enn tusen ord. Bilde kan for eksempel understøtte, utdype eller motsi verbalteksten.

Et sitat som skal fungere som drivstoff for tanken.

6

HVORDAN LESE PANORAMA?

Kort ingress som gjør deg klar til å arbeide med fagstoffet.

De viktigste overskriftene fra kapitlet. Disse gir deg overblikk over innholdet.

Tips til teknikker du kan bruke for å lese og lære mest mulig effektivt.


Alle kapitler i den historiske delen av boka er utstyrt med enkle og oversiktlige tidslinjer. Disse skal gi deg et innblikk i hvor du er i historien. En god læringsstrategi er å lage din egen tidslinje mens du leser.

Kapitlene slutter med oppgaver i tre kategorier. Tøm teksten er de enkleste. Her finner du svaret i boka. I Tenk deg om-oppgavene må du reflektere mer selv. Ditt og datt-oppgavene er mer varierte og ofte kreative.

I delen «Kurs» finner du enkle oppskrifter du kan følge for å øve deg i muntlige og skriftlige sjangrer. Her ser du oppskrift på en novelletolkning.

Delen «Verktøykassa»: Her finner du små, konkrete øvelser i å skrive, lese og å være muntlig.

HVORDAN LESE PANORAMA?

7


1 LITTERATUR OG KULTUR Hadde Aristoteles, Shakespeare og Ibsen levd i dag, ville de skrevet The Wire, Sopranos og Mad Men. Bare enda bedre. Henrik Langeland, forfatter

8

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


D

ette kapitlet handler om de viktigste periodene i norsk og europeisk litteratur og kultur fra middelalderen til 1870. Du blir gjort kjent med betydningsfulle tekster og deres forfattere. Du får også lære om hvordan perioden preget tekstene og hvorfor tekstene har hatt stor betydning gjennom tidene.

• MIDDELALDEREN

• OPPLYSNINGSTIDEN

• RENESSANSEN

• ROMANTIKKEN

• BAROKKEN

FØR DU LESER 1 Skriv ned noen tanker om hvorfor/hvorfor ikke du er interessert i tidligere tider. 2 Hva kan du fra før om periodene i dette kapitlet? Notér raske stikkord, eller snakk med sidemannen.

3 Hvor har du forkunnskapene dine fra? Undervisning, litteratur, film eller TV? 4 Hva tror du Langeland mener med sitatet på forrige side?

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

9


Middelalderen 500–1500 Olavsantemensale fra 1300-tallet. (Antemensale: dekorert forside på alterbord).

Akkurat når middelalderen slutter varierer fra sted til sted i Europa, og noen steder setter en ny tid inn alt på 1300-tallet. Derfor har denne boka et eget kapittel for tiden 1350–1600.

1

Se på bildene i kapitlet. Hva forteller de om middelalderen?

10

Bildet over er typisk for middelalderen både i stil og innhold. Det viser Olav den hellige med symboler på kongemakt og kristendom, omgitt av fire scener fra slutten av livet hans. Øverst til venstre kommer Jesus til Olav i drømme før slaget på Stiklestad, nedenfor betales en prest for å be for sjelene til motstandere, så ser vi Olav dø på Stiklestad, og øverst til høyre blir han lagt i kisten. Utformingen er tegneserieaktig med tydelige streker og fargesterke flater. Den urealistiske stilen er typisk for kunsten i middelalderen. Det som teller, er at bildet blir forstått. Vi ser at den viktigste personen er størst og sentralt plassert, mens de andre er mindre. Dette kalles verdiperspektiv. Bildene hadde en viktig pedagogisk funksjon i en tid da få kunne lese, og de hadde ofte et religiøst innhold.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Hva kjennetegner middelalderen? Middelalderen strekker seg fra ca. 500 til ca. 1500 i Europa. Middelalderen, eller mellomalderen, er ganske enkelt et navn for tiden mellom antikken og den nye tiden, renessansen. Fram til 1800-tallet ble middelalderen gjerne vurdert som en mørk periode, der religion og overtro dominerte over fornuft og vitenskap. I dag er det vanligere å se på middelalderen som en mangfoldig tid, der grunnlaget ble lagt for den moderne verden. Dette kapitlet handler mest om tiden fra 1100–1350. I dagligtale brukes ordet «middelaldersk» om noe som er fjernt i tid, og kanskje litt mystisk og gammeldags. Noen ser for seg mørke middelalderborger, klostre og kirkespir, men også riddere som kjemper med sverd og lanse. Slike forestillinger om middelalderen får støtte i mange dataspill med ordet «medieval» (middelaldersk) i tittelen. Trekk fra «den mørke middelalderen» preger også en del fantasyfortellinger. Et eksempel er Ringenes herre av J.R.R. Tolkien, som også er filmatisert. Likhetspunktene er ikke tilfeldige, siden Tolkien lot seg inspirere av både norrøne og europeiske middelaldertekster da han konstruerte fantasiuniverset sitt. Mange er opptatt av middelalderen i dag. Det kan være flere grunner til det. Filosofen og forfatteren Umberto Eco sier at en likhet mellom middelalderen og vår egen tid er følelsen av at verden er et usikkert sted. For noen fungerer middelalderen litt som en verden de kan flykte til i fantasien, der helter er helter, og der det ikke er tvil om hva som er rett og galt. Samtidig er det rom for magi og overnaturlige krefter. Religionen og Gud har en sentral plass i middelaldermenneskenes liv. Kristendommen sprer seg. Den katolske kirken, med paven som øverste leder, knytter sammen hele Europa. De gamle religionene, for eksempel troen på de norrøne gudene, blir gradvis fortrengt. Noe av det nye med kristendommen er fokuset på livet etter døden. Livet her og nå blir som en mellomstasjon på veien. Ideen om at menneskene må stå til rette etter døden for det de har gjort i livet, fører med seg nye ideer om synd og skyld.

500 Tidlig middelalder (500–1000)

700

900

Vikingtid (800–1000)

1100

Antikken, fra lat.: gammel tid. Brukt om perioden da gresk og romersk kultur dominerte i Europa, fra ca. 500 f.Kr. til 500 e.Kr. Renessanse, fra fr.: gjenfødelse. Det som blir gjenfødt, er antikkens idealer og mønstre

2

Hva forbinder du med ordet «middelalder»?

1500

1300

Høymiddelalder (1100–1300) Slaget på Stiklestad (1030)

Senmiddelalder (1300–1500) Svartedauden (1349)

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

11


Høvisk kommer av hoff, det vil si «hoff-lig»

Litteraturen: Religiøs, høvisk og norrøn Mye av kunsten vi kjenner fra middelalderen, har et kristent religiøst innhold. Det gjelder både bildekunst, musikk og litteratur. Samtidig vokser det fram en ikke-religiøs høvisk litteratur og kunst rundt kongehoffene i Europa. Den høviske litteraturen omfatter blant annet ridderdiktningen, som forteller om modige riddere, fantastiske heltedåder og ofte uoppnåelig kjærlighet. Men det fins også belærende tekster som gir innsikt i dyder og god oppførsel. I tillegg blir det skrevet lærde tekster om historie, filosofi og vitenskap. I Norge var det kong Håkon Håkonsson (1217–1263) som introduserte den høviske litteraturen. En type litteratur som er særegen for Island og Norge, er den norrøne litteraturen som forteller om vikingtiden og om guder og helter i gammel tid. Den er skrevet på 1100-tallet og utover. I tillegg fins hele spekteret av både kristen og høvisk middelalderlitteratur også i Norge. Det fantes dessuten en rik muntlig og folkelig litteratur. Videre i dette kapitlet skal vi gi noen eksempler fra både religiøs, høvisk og norrøn litteratur. Vi konsentrerer oss om det som ble skrevet i høymiddelalderen, det vil si fra 1100 til 1350. Folkediktningen blir omtalt i forbindelse med 1800-tallet, da denne diktningen ble skrevet ned. En ridder var en slags kriger som tilhørte overklassen. Han hadde våpen, rustning og hest og var knyttet til en stormann gjennom en troskapsed. Idealet var at ridderen skulle kjempe tappert og uselvisk for sin herre, sin dame, for kongen og for den kristne tro.

Middelalderen er omkring oss i dag også, i form av bygninger og symboler. Dette bildet er fra Strasbourg, Rue Mercière.

Religiøs diktning: Dantes omvisning i dødsriket

Visjon, av lat. «videre», se: Ofte brukt om å se noe overnaturlig Komedie betyr at det starter dårlig og ender godt

12

Hva skjer etter døden? Fins det dimensjoner omkring oss som vi ikke vet om? Det er ikke bare i våre dager at det er stor interesse for slike spørsmål. For middelaldermenneskene var det helt naturlig å tro at verden var atskillig mer enn det øyet kunne se. En mye brukt sjanger var skildringer av mennesker som besøkte dødsriket eller andre skjulte verdener i levende live, såkalt visjonsdiktning. Den mest berømte reiseskildringen fra dødsriket er Divina Commedia, det vil si Den guddommelige komedie, som ble skrevet av italieneren Dante Alighieri (1265–1321) i begynnelsen av 1300-tallet. Dante får en guidet tur gjennom både helvetet, skjærsilden og himmelen, med den romerske dikteren Vergil som veiviser. Boka gir et godt bilde av hvordan middelaldermenneskene forestilte seg at tilværelsen var ordnet. (Se illustrasjonen på side 14.)

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Reisen begynner med en nedstigning til Helvetet, som heter Inferno på latin. I Helvetet får Dante se hvordan de ulike dødssyndene straffes med de mest grufulle pinsler. Noen sjeler blir jaget hvileløst av urolige vinder, noen blir stadig klort til blods eller brent av etsende væske. Andre flyter i en kokende blodelv. Det blir verre jo dypere ned han kommer, og innerst i jorden sitter Lucifer (dvs. Satan). Gjennom Peters port kommer Dante til Skjærsilden (Purgatorio), som er formet som et berg. Der blir sjelene til dem som har begått mindre alvorlige synder, renset gjennom forskjellige lidelser. Når sjelen er ren nok, kan den komme inn i Himmelen. I Paradiset løftes de rene sjelene opp gjennom ni himler, før de møter Gud og kjærligheten i den tiende. Divina Commedia vil først og fremst gi praktisk veiledning og virke oppbyggende. Når menneskene får se hva som venter, skal de føres på rett vei. Dette er selvsagt diktning, men for de religiøse middelaldermenneskene var både helvetet, skjærsilden og paradiset en del av virkeligheten. Rester av dette verdensbildet møter vi fortsatt av og til.

Verdensbildet i middelalderen: Beatus-kartet fra 776. Her er Middelhavet i midten, med Asia opp og Europa og Afrika nede til venstre og høyre. Også Nilen er tegnet inn, og i sentrum er Roma og Jerusalem plassert.

3

Kjenner du til andre skildringer fra dødsriket, i litteratur, film eller andre medier?

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

13


Dante foran Purgatorio. Av Dominico di Michelino, 1465.

Du har kanskje hørt uttrykket «i den sjuende himmel»? Forestillingen om dødssynder brukes ennå i litteratur og film. Et eksempel er den psykologiske thrilleren Seven fra 1995, der en rekke bestialske drap knyttes til de sju dødssyndene. DE SJU DØDSSYNDENE: misunnelse hovmod fråtseri utukt grådighet sinne likegyldighet

14

Helgenlegender Helgenlegender er fortellinger om hellige menn og kvinner. En slik legende har oftest to hoveddeler. Første del handler om livet til personen, andre del skildrer mirakler. Enkelte legender forteller om kristne som blir torturert eller drept på grunn av troen sin (martyrlegender). Andre handler om mennesker som levde et spesielt fromt og hellig liv. I Passio Olavi, som er legenden om Olav den hellige, skildres mange mirakler. For eksempel blir folk kurert for spillegalskap, vantro og gikt. Ofte skjer det ved at de ser Olav i et syn, eller ved at de besøker graven hans. Aller mest ekstrem er historien «um den presten som hadde fenge augo utstukne, tunga avskori, leggbeini brotne, men som vart lækt ved martyren». Se tekstsamlingen side 231. Episoder i helgeners liv kunne brukes som eksempelhistorier, blant annet under prekenen. Helgenlegendene er viktige forløpere for våre dagers biografier.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Et religiøst dikt om Maria Det hjerteskjærende diktet «Stabat mater dolorosa» er et av de mest berømte Maria-diktene fra middelalderen. Stabat mater dolorosa er latin for «[der] stod smertens mor», og disse ordene utgjør første linje i diktet. De tre første strofene går slik: Under krossen stod med tåra Jesu mor, i hjarta såra, Medan sonen pinsla bar.

Å, for angest ho laut lida, Grufull sjelekval og kvida, Sverdet gjennom hjarta skar!

Sonen ser ho sundflengd, såra, Hender, føter gjennombora, Panna tornekrona ber

Disse linjene forteller om Maria som står gråtende under korset der Jesus henger. Hun kjenner det som om et sverd skjærer «gjennom hjarta» når hun ser hvordan hennes egen sønn er «sundflengd, såra». Diktet ble skrevet rundt 1300, kanskje av Jacopo da Todi, og mange komponister er blitt inspirert av det. Maria og Jesus er et utbredt motiv i middelalderen, både i bilder og litteratur. Tidligere i middelalderen var det mer vanlig å framstille jomfru Maria som en fjern himmeldronning, men her møter vi henne først og fremst som sørgende mor, som et levende menneske med følelser, som mennesker til alle tider kan identifisere seg med. Også i dag er denne salmen mye brukt. (Her oversatt av Bernt Støylen, 1927)

Høvisk litteratur: Ridderdiktning og kjærlighet Kjærligheten kan være en sterk og farlig kraft, og mye litteratur handler om hvor ille det kan gå når den kommer ut av kontroll. Også i dag er kjærlighet og lidenskap bakgrunn for mange tragedier, i verste fall drap. I den berømte middelalderske ridderromanen Tristan og Isolde er det en trylledrikk som får de to hovedpersonene til å elske hverandre. Tristan er ridder hos kong Mark av England, mens Isolde er prinsesse i Irland. Kongen ber Tristan hente Isolde til ham. For å få henne med seg, må han drepe en drage og avsløre en falsk frier. Det er på veien tilbake til England at de to ved et uhell får i seg en kjærlighetsdrikk. Plutselig, og uten at de forstår hvorfor, «fortæres de av lengsel» etter hverandre. Kjærligheten deres er selvsagt umulig. Tristan er kongens vasall, det vil si at han har sverget troskap mot kongen. Kong Mark er i tillegg onkelen hans. Det er derfor et dobbelt svik å elske Isolde. De kan ikke få hverandre, men er dømt til å elske, og dette fører til mange dramatiske hendelser og til slutt døden. Det er ofte blitt sagt at ridderdiktningen innførte et nytt syn på kjærligheten. I det gamle samfunnet var kjærlighet og ekteskap basert på en fornuftig avtale mellom slekter. I ridderdiktningen får følelser større betydning, og fortelleren holder med de to elskende. Denne oppfatningen av kjærlighet har siden fått betegnelsen romantisk kjærlighet.

Nidarosdomen er Nordens største middelalderbygning. Slike enorme katedraler ble bygd for å ære Gud, men også for å vise kirkens makt. De kolossale byggene må ha gjort sterkt inntrykk på folk som var vant til små og mørke rom. Spisse buer, vinduer med glassmalerier og rosetter er typisk for gotisk stil.

4

Kjenner du til fortellinger fra i dag, i film eller litteratur, der hovedpersonene blir forelsket nærmest mot sin vilje?

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

15


Ordet roman kommer opprinnelig av at bøkene ble oversatt fra et romansk språk, nemlig fransk. De ble altså skrevet på folkespråket, ikke på latin.

Tristan og Isolde i båten. En illustrasjon fra middelalderen.

Prosa: tekst som ikke er i bunden form med regler for rim og rytme

Ballade: folkevise, dansevise

Tristan og Isolde er den aller første romanen vi kjenner til på norrønt, men da med tittelen Tristrams saga ok Ísondar. Den ble oversatt på oppdrag fra kong Håkon Håkonson i år 1226 og innledet en lang rekke oversettelser i hans tid. Også en mengde europeiske ballader og viser kom i norsk versjon. Faktisk er mesteparten av den bevarte litteraturen fra norsk middelalder oversatt – eller rettere sagt gjendiktet. Tristan og Isolde ble for eksempel diktet om fra vers til prosa. Litteraturen ble ofte brukt til høytlesing ved fester og i andre sosiale sammenhenger. Derfor var den høviske litteraturen trolig kjent for langt flere enn de få som kunne lese. Mange fortellinger og motiver fra ridderlitteraturen har funnet veien inn i norsk folkediktning. Når det gjelder balladene, spredte de seg etter hvert muntlig, og mange av dem har holdt seg levende på folkemunne, slik at de kunne bli samlet inn og skrevet ned på 1800- og 1900-tallet.

Norge: Vikingtid og kristen middelalder Nordisk middelalder er noe folk flest forbinder med vikinger. En utbredt oppfatning er at vikingene var staute og sterke krigere som «reiste i viking», det vil si la ut på herjingstokter. De plyndret kirker og klostre, røvet med seg folk, brente og drepte. Men dette er ikke hele sannheten. Vikingene var også

16

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


fredelige bønder og dyktige sjøfolk som drev handel over store deler av Europa. I tillegg til å reise på vikingferder dro de ut for å bosette seg i nytt land, både langt mot øst og på øyene vest i havet, der Island står i en særstilling. De var også gode diktere og skalder. Vikingtiden varte bare i en liten del av middelalderen, og den tok slutt rundt år 1000. Vikingkulturen er særegen for Skandinavia. Religionen til vikingene var den gamle åsatroen, med Odin og Tor og de andre norrøne gudene, men i løpet av vikingtiden blir denne hedenske religionen gradvis fortrengt av kristendommen, og fra 1030 regnes Norge som kristnet. Det meste av det vi vet om vikingene, er hentet fra den norrøne litteraturen som ble skrevet på 1100- og 1200-tallet. Denne litteraturen forteller også mye om perioden etter vikingtiden. Den norrøne diktningen er ganske unik i samtiden sin, og har en spesiell plass i verdenslitteraturen.

5

Vil du si at det å bli sammenliknet med en viking er positivt? Grunngi svaret.

Åsatro: tro på norrøne guder, dvs. æser. En gud er en «ås» og bor ifølge norrøn mytologi i Åsgard

Skriftlig og muntlig Med kristendommen, som er en skriftens religion, kom også det latinske alfabetet, det vil si det alfabetet vi bruker i dag. Selv om skrift ble mer utbredt, var det også på 1200- og 1300-tallet svært få som kunne lese og skrive. De som kunne det var som regel personer med litt utdanning, særlig prester og munker, medlemmer av kongens hoff og enkelte storfolk rundt i landet. Folk flest møtte skriften bare i form av opplesing av lover og kongelige påbud på kirkebakken, og i forkynnelsen. Vi må heller ikke glemme at alt ble skrevet for hånd på dyrt pergament. Det var kostbart, og ikke mange hadde tilgang på bøker. De fleste, også de som kunne lese, kjente de skrevne tekstene ved at de ble lest høyt, for eksempel i kongens hall ved fester og i andre sosiale sammenhenger. Mange skrevne tekster har derfor muntlige trekk.

Pergament: materiale brukt til å skrive på, laget av fint kalveeller saueskinn

Norrøn litteratur Det vi kaller norrøn litteratur, er skrevet på norrønt språk på 1100- og 1200-tallet, og det meste av den bevarte litteraturen er skrevet av islendinger. I norrøn tid hadde Island og Norge tilnærmet samme språk. Det var nær kontakt mellom de to landene, og vi kan anta at kulturen og tenkemåten var nesten den samme. I Norge har den norrøne litteraturen derfor hatt stor betydning for hvordan vi ser på Norges historie og det å være norsk. Den norrøne litteraturen kan grovt deles inn i to hovedgrupper: tekster i bunden form (på vers) og tekster skrevet på prosa. Det fins både diktning og saktekster innenfor begge disse gruppene. Våre dagers sjangerinndeling passer dermed ikke helt på norrøn litteratur.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

17


Ættesaga og kongesaga

Lærebøker og historieskriving

Eddadikt og skaldekvad

Den norrøne prosalitteraturen består først og fremst av sagalitteratur, det vil si islendingesagaer, også kalt ættesagaer, og kongesagaer. Islendingesagaene handler om islandske helter og slekter i konflikt med hverandre på 800- og 900-tallet, men de ble ikke skrevet før på 1100- og 1200-tallet. Vi kjenner ikke forfatterne av islendingesagaene. Kongesagaene handler om norske konger. Det fins også annen prosalitteratur enn sagaene, for eksempel rene historiske oversikter og lærebøker. En av de mest kjente er Snorres Den yngre Edda (se nedenfor). En annen kjent bok er Kongespeilet, som er utformet som en samtale mellom far og sønn, og som formidler alt det en kongssønn trenger å vite om verden og om høvisk oppførsel. Det fins også bevart en mengde brev og andre offentlige dokumenter på norrønt. De viktigste typene poesi er eddadikt og skaldekvad, men det fins også en mengde religiøse dikt, såkalte kristenkvad. Eddadikt er for det meste dikt hentet fra boka Den eldre Edda i Codex Regius. Denne boka ble funnet på Island på 1600-tallet, men er skrevet på 1200-tallet. Diktene er trolig mye eldre og kan ha blitt overlevert muntlig i mange hundre år. Forfatterne er ukjente. Skaldekvadene henter stoff fra skaldens egen tid og kan handle om alt fra store slag og hylling av konger til skildring av personlige følelser, som sorg og kjærlighet. Forfatterne av skaldekvad er ofte kjente.

En norrøn forfatter: Snorre Sturlason

Snorre Sturlason tegnet av Christian Krohg i 1899. Hvilke karaktertrekk viser tegningen? Sammenlikn med tegningen side 90.

6

Hvilke norrøne guder kjenner du til, og hva vet du om dem?

Mytologi: gudelære

18

Den mest kjente forfatteren fra norrøn tid er islendingen Snorre Sturlason (1178–1241). I sin egen tid var han kjent som en stor høvding og lovsigemann på Island. En lovsigemann kjente lovene og kunne si dem fram. Snorre var også godt orientert om europeisk litteratur og teologi. I dag er han mest kjent som forfatter av Heimskringla, også kalt Norges kongesagaer, en samling på 17 sagaer om norske konger. Dette er en av de viktigste kildene til historisk kunnskap om politiske begivenheter fra den norrøne perioden. Hvor pålitelige disse beretningene er, har vært mye diskutert. Noe helt nytt med Snorre var uansett at han drøftet kildene sine slik dagens historikere også gjør. Nesten halve boka handler om Olav den hellige, mens den korteste sagaen om Olav Kyrre bare er på noen få sider. Dette kan si litt om den kristne helgenkongens posisjon i Snorres samtid, men også at det var mest å fortelle om perioder der det var mange og store konflikter. En annen bok Snorre er kjent for, er Den yngre Edda eller Snorre-Edda, som er en lærebok i skaldediktning. Første del av boka, «Gylvaginning», er lettleste fortellinger om norrøn mytologi. Det var nemlig nødvendig å kjenne til denne mytologien både for å kunne dikte og for å forstå eldre diktning. Boka inneholder også en gjennomgang av virkemidler og strofeformer i skaldedikt, og det er lagt inn eksempler på 100 verseformer.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Eddadikt: guder og helter Eddadiktene i den eldre Edda deler vi i to grupper, gudedikt og heltedikt, etter hva de handler om. Heltedikt forteller eventyraktige historier om sagnhelter som også fins i fortellinger og sagn ellers i Europa. Gudediktene handler om norrøne guder og er den eldste kilden vi har til hedensk gudetro. De mest kjente diktene er «Trymskvida», «Voluspå» og «Håvamål», som alle regnes som gudedikt. «Trymskvida» er en humoristisk fortelling om da guden Tor ble frastjålet hammeren sin. Han fikk den tilbake ved å kle seg ut som kvinne, og slik kom han seg inn i borgen til tussekongen Trym, som hadde stjålet hammeren. «Håvamål» betyr «den høyes tale», dvs. Odins tale, og disse diktene inneholder visdomsord og råd for god oppførsel i helt konkrete situasjoner. Her er det ofte lett å se forskjeller på kristen og hedensk tankegang. La oss ta for oss denne strofen: Venen sin skal ein vera ven og løne gåve med gåve. Til lått skal mann med lått svara og møte ljuging med lygn.

Vi ser at ifølge «Håvamål» er det bra å være gavmild. Vi gir for å få venner og allierte og for å få respekt. I vår tid kalles dette «smøring» eller kanskje «nettverksbygging»? Hvis noen skader deg eller lyger for deg, skal du hevne deg, ikke vende det andre kinnet til. Det er verken lønn eller straff å få i himmelen. Lønna etter døden er godt ettermæle. «Voluspå» er det mest kjente og storslåtte av eddadiktene. Det er et langt spådomsdikt om verdens skjebne, fra skapelse til undergang, fortalt av en «volve», det vil si en spåkvinne. I åpningsstrofen (se neste side) ber volva alle om å lytte til «eldgamle sagn som sitter i minnet». Først fantes bare det store Ginnungagap, tomrom. Verden ble laget av kroppen til urskapningen Yme. Tegn vil varsle om verdens ende, og til slutt går alt under i Ragnarok. Men en ny verden skal stige opp. Det er Valfader som har bedt volva fortelle. Valfader er et av mange navn på Odin, den øverste guden. Navnet Valfader framhever at Odin er valens, det vil si slagmarkens, far. Han er krigs- og dødsguden. Dette kan hinte om at kimen til død og undergang er til stede fra starten.

Etter norrøn tro ble verden til i kløften mellom Muspelheim og Nivlheim.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

19


Hør meg alle hellige slekter, høye og lave Heimdalls sønner, Du vil, Valfader, at vel jeg forteller eldgamle sagn som sitter i minnet

I opphavs tider var det Yme bygde, var verken sand eller sjø eller svale bølger; jord fantes ikke, ikke himmelhvelv, der var ginnungagap, men gress ingen steder

(Oversatt av Gro Steinsland)

Skaldekvad og skalder

Hyllingsdikt: dikt som skryter av og ærer noen Skjemtedikt: dikt som vekker latter

Det er vanskelig å skille skarpt mellom diktning og fakta i norrøn tid. Skaldene var gjerne knyttet til hoffet og fulgte konger og stormenn under slag og på reiser for å dikte om begivenheter de var vitne til. Skaldene er på en måte den norrøne tidens krigsreportere. Men for at et skaldekvad skal være godt, må det være kunstferdig utformet. Og det er ikke usannsynlig at sannheten ble justert litt. Det er innslag av skaldekvad både i kongesagaer og islendingesagaer. Snorre bruker skaldekvad som historiske kilder og mener at de er pålitelige. Det er to argumenter for det. Det første er at en skald gjerne sier fram diktet sitt om en hendelse mens de som deltok i den, er til stede. Derfor kan han ikke fortelle noe som åpenbart er usant. For det andre er det ikke så lett å endre på det som er diktet i en strengt bunden form. Derfor kan et kvad holde seg uendret i flere hundre år, mente Snorre. I islendingesagaene kan skaldekvadene spenne fra hyllingsdikt til inderlige kjærlighetsdikt, skjemtedikt og spottedikt. Aller mest er kvadene brukt i sagaer der hovedpersonen selv er skald, som i «Soga om Gunnlaug Ormstunge» og ikke minst «Egilssoga». Egil Skallagrimson regnes som den største skalden i norrøn litteratur. Et av de mest kjente diktene hans heter «Sonatorrek» (sønnetapet), som ble diktet da Egil var dypt nedbrutt og selv ville dø etter å ha mistet to sønner, sist yndlingssønnen Bodvar. Det begynner slik: «Tungt det er tunga å røra / Eg orkar mest ikkje anden å draga.»

Islendingesagaer Sagaene er konsentrert om konflikter og dramatiske hendelser, og striden dreier seg ofte om ære, makt og kjærlighet. Konflikter kan begynne med en mindre fornærmelse, som så trappes opp til det ender med drap og hevndrap. I «Soga om Gunnlaug Ormstunge» blir Gunnlaug uvenn med vennen sin, Ravn, når de konkurrerer om hvem som kan lage det beste hyllingsdiktet til kongen. Dette kan ses som den norrøne tidens rappekonkurranse. Konflikten blir trappet opp når Ravn stikker av med Gunnlaugs store kjærlighet, Helga. De verste stridene oppstår når frender eller slektninger står mot hverandre. Fellesskapet er helt avgjørende i dette samfunnet, som er uten noen sentralmakt, uten politi og uten noe offentlig sikkerhetsnett.

20

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Noe av det som gjør sagaene så spesielle, er den konsentrerte fortellerstilen og at de gir seg ut for å fortelle objektivt om noe som har hendt. Disse to særtrekkene henger sammen. Siden sagafortelleren bare kan fortelle det som er sagt, kan han ikke gå inn i tankene til personene, slik som fortelleren i ridderromanene. Vi får bare se personene fra utsiden. Tanker og følelser må beskrives gjennom det personene sier og gjør. Fortelleren kan dessuten bare fortelle om ting det har vært vitner til. Det er mye scenisk framstilling i sagaene, med mange replikker og beskrivelser av handlinger. Det som skjer mellom de dramatiske høydepunktene, blir ofte referert raskt med formuleringer som «så hendte det ikke mer det året», eller «så var han der om vinteren». Sagafortelleren kommer ikke med egne vurderinger og meninger. I stedet bruker han et triks som går ut på å referere det «folk sier», eller det «mange mente». «Folk seier at hjarta hennar brast av sorg», står det om enken etter Kjartan Olavsson i «Laksdølasaga». Fortelleren kan også la forskjellige enkeltpersoner uttale seg og dermed la ulike synspunkter komme fram. Men fortelleren bestemmer selvsagt hvem som skal komme til orde. Og det spørs om han ikke også bestemmer hva de skal si. Noe av det mest særpregede med sagastilen er det som kalles «understatement», eller litotes på fagspråket. Litotes er for eksempel når det skjer noe svært dramatisk, men fortelleren refererer bare kort og uten følelser: «Han hogg til med øksa så ho kløyvde han ned til livet.» Vi får ingen informasjon om hva noen følte eller tenkte. Når en sønn er blitt drept, kan det stå at faren var «heller uglad». Det eneste stedet følelser får komme til uttrykk, er i skaldekvad, men da er følelsene kunstnerisk bearbeidet. Å beherske seg ble sett på som et ideal for en helt, og her er det også et språklig ideal.

Sagastil

Litotes: underdrivelse

Illustrasjon fra Snorres kongesagaer. Av Christian Krohg (1899).

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

21


7

Lag en oversikt over kjennetegn ved islendingesagaene. Lag gjerne et tokolonnenotat eller et begrepskart.

At både kongesagaene og de islandske ættesagaene gir seg ut for å være sanne, viser seg også ved at det blir vist til kilder, og historiske begivenheter blir nevnt. Folk møter kjente personer, for eksempel konger, og alle sagaer inneholder ættetavler som viser hvordan sagaheltene er i slekt med hverandre. Men det er ikke tvil om at sagaene også er utformet med tanke på at de skulle ha underholdningsverdi, og i dag er de verdifulle først og fremst som skjønnlitteratur.

Hvordan lage norrøne kvad

Heiti Kenning

Snorre Sturlason skriver i Den yngre Edda om tre forskjellige måter skalden kan uttrykke seg på. Han kan enten kalle ting ved deres rette navn, han kan bruke heiti, det vil si poetiske ord, eller han kan bruke en spesiell type rebusaktige språkbilder som kalles kenninger. Her er noen eksempler på heiti: ganger = hest, viv = kone. Selje, ask, tre = menneske. Allfader, Valfader og Høy er andre ord for den øverste guden Odin. Noen eksempler på kenninger: sverdets høgsete = hånd, sverdets drager = kriger. Skjoldets ask = kriger. Ask (eller tre) er et poetisk ord for menneske, og skjoldets ask er dermed en mann som bærer skjold, altså en kriger, mens smykkets selje er en kvinne. Litt mer komplisert er kenningen sårmåkens metter = den falne krigeren. Forklaringen er slik: Sårmåke er et annet ord for ravn, som en mente livnærte seg på blod. Den som metter sårmåken, er den døde krigeren. De viktigste strofeformene i eddadiktningen heter fornyrdislag og ljodahått:

Strofeformer

Bruk

Eksempel

Kjennetegn

Fornyrdislag Betyr «ord om fortiden»

Fortellende dikt Edda, for eksempel «Voluspå» Heltediktning fra andre deler av Europa

«Voluspå», strofe 31 Jeg så skjebnen skjult for Balder, den blodige guden, barn av Odin; høyt over vollen vokste spinkel og meget fager, mistelteinen

– Åtte linjer – To og to linjer bundet sammen med allitterasjon i trykksterke ord – To trykktopper i hver linje – Strofen ofte innholdsmessig todelt

Ljodahått Betyr «det som skal klinge»

Fyndord, visdomsord og i dialoger Edda, for eksempel «Håvamål»

«Håvamål», strofe 42 Venen sin skal ein vera ven og løne gåve med gåve. Til lått skal mann med lått svara og møte ljuging med lygn

– Oftest seks linjer – De to første linjene bundet sammen med allitterasjon – Innrim i den tredje linja – Strofen ofte innholdsmessig todelt

22

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Tøm teksten 1 Hvorfor heter middelalderen nettopp middelalder? 2 Nevn noen typer litteratur som fantes i Norge i middelalderen.

2 Les utdraget av Tristan og Isolde og enten utdraget «Tormod Kolbrunarskald døyr» (side 237) eller kjærlighetshistorien mellom Gunnlaug og Helga (side 240). Finn eksempler på og sammenlikn hvordan følelser blir beskrevet i utdragene.

3 Hva kjennetegner den høviske litteraturen? 4 Hvordan er dødsriket ordnet, ifølge Dante? Tegn det opp eller beskriv det. 5 Det sies at fortellingen om Tristan og Isolde er uttrykk for et nytt syn på kjærlighet. Hva er nytt? 6 Hva kjennetegner ridderdiktningen? 7 Når ble den norrøne litteraturen til? 8 Hva er en islendingesaga? 9 Gi eksempler på noen særtrekk ved norrøn lyrikk. 10 Hva er forskjellen på skaldekvad og eddadikt? 11 Hva slags bok er Den yngre Edda?

Tenk deg om 1 Hvorfor er det vanskelig å tidfeste akkurat når middelalderen var? 2 Hva kan være grunnen til at Tristan og Isolde ble en så populær roman? 3 Det meste av litteraturen i Norge i middelalderen var oversatt fra andre språk, men denne litteraturen har fått liten plass i mange lærebøker i norsk. Kan du tenke deg hvorfor?

Ditt og datt 1 Studer Olavsantemensale side 10. a Lag en så detaljert beskrivelse av bildet som mulig på fem minutter.

3 Det fins flere måter å definere middelalderen på. Undersøk hvordan middelalderen er definert og avgrenset andre steder, for eksempel i historieboka, i et oppslagsverk eller på Wikipedia på Internett. Sammenlikn definisjonene. 4 Kenning betyr «kenna ved», det vil si gjøre kjent ved. Denne typen språklige bilder forutsetter ofte at en vet noe om emnet. Avisene bruker ofte kenningliknende bilder, for eksempel «Høgemos menn» (fotballandslaget 2013) og «Norges sønner og døtre». Konstruer andre moderne kenninger. 5 Du skal lage et hyllingsdikt til en du beundrer. Det kan være en kjent person, en idrettsutøver, en pop- eller filmstjerne eller noen du kjenner. Bruk en norrøn strofeform og skriv diktet. 6 Nedenfor er en strofe fra «Voluspå», men uten linjedeling. Del den inn i verselinjer som følger mønsteret for fornyrdislag. «Før Burs sønner løftet landene opp de som mektige Midgard skapte; sol falt sørfra på salens steiner da ble grunnen dekt med grønne lauken.» 7 Skaldeoppdrag. Lag en strofe der du følger reglene for fornyrdislag. Du skal fortelle om noe som har hendt. Det kan være en nyhet eller en lokal begivenhet, for eksempel en fotballkamp, åpning av en butikk eller en fest. 8 «Skjoldets ask» er en kenning og betyr kriger. Hvordan ville du lage kenning for nyhetsoppleser, politiker, lærer og tennisspiller? 9 Religionen islam oppsto i middelalderen. Finn ut når og hvor.

b Muntlig eller skriftlig: Hvilke elementer i bildet er det vanskelig å forstå uten mer bakgrunnskunnskap? c Hva forteller bildet om middelalderen?

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

23


Renessanse og humanisme 1350–1600 Perioden etter middelalderen kalles renessansen. I tiden mellom 1350 og 1600 skjedde det store endringer i Europa. Økt handel og nye oppdagelser skapte framgang og velstand, og genier i kunst og vitenskap la fram nye måter å se mennesket og verden på. Den største forandringen kom i synet på menneskets plassering og verdi i tilværelsen. I middelalderen var Gud det selvfølgelige sentrum; alt liv Davids bekymrede hadde sin forutbestemte plass gitt av ansikt. Gud. Med renessansen ble mennesket selv et midtpunkt og fikk en egenverdi. Forbildet til det nye fant en i antikken, det vil si den greske og romerske oldtiden. Det er derfor perioden har fått navnet renessanse, som betyr «gjenfødelse» – altså gjenfødelse av mønstre og idealer fra antikken. Men samtidig skulle kunsten være nyskapende og vise mennesker med selvbevissthet og styrke – men også følelser. Et godt eksempel er bildet til venstre av Michelangelos statue av David før han slynger steinen som skal felle kjempen Goliat. Bildet viser en typisk helt og idolskikkelse fra 1500-tallet: Kroppen er atletisk og velproporsjonert – klar til kamp. Han er alene og har bare seg selv og sitt enkle våpen (slyngen) å stole på. Hele figuren utstråler både bevegelighet og selvsikker ro. Men nærbildet av ansiktet til David uttrykker noe mer. Blikket og rynkene i panna røper også en viss indre uro. Helten har følelser og tanker om den kommende kampen.

24

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Michelangelos stilrene skulptur fra 1502–1504 er tydelig inspirert av eldre gresk bildehoggerkunst. Samtidig er menneskeskildringen ny og moderne – et tydelig uttrykk for det menneskesynet som vokste fram i Europa på 1400- og 1500-tallet. Enkeltmennesket fikk ny status og kunne som David stå fram i stolt og selvbevisst skikkelse, men også vise tvil og følelser. Det både storslåtte og skremmende ved menneskets plassering i et uendelig univers kommer også til uttrykk i Shakespeares drama Hamlet (1601). Der utbryter helten: «For et mesterverk mennesket er! […] Så lik en engel i handling! Så lik en gud i tankekraft! Verdens pryd! […] Og allikevel: hva er denne kvintessens av støv for meg?» (akt 2, scene 2. Til norsk ved André Bjerke). Hamlet er typisk for det tenkende individet som framsto i overgangen mellom 1500- og 1600-tallet:

8

Under renessansen ble mennesket satt i sentrum. Hvordan kommer dette til uttrykk i datidens tekster og kunst? Skriv ned stikkord mens du leser dette kapitlet

Det er spørsmålet: å være eller ikke, å være eller ikke, det er saken. Om det er mere edelt at et sinn avfinner seg med lykkens pokerspill enn at det går til kamp mot livets plager og selv gjør slutt på dem. Å dø, å sove […] Det er den slutt som vi mennesker kan håpe på. Å dø, å sove.

Bildekunst Kontrasten mellom middelalderens og renessansens malerkunst er stor både når det gjelder motiv og framstillingsteknikk. Bildene skulle nå framstilles med realistiske detaljer og virke flerdimensjonale. Verden skulle gjengis slik den ble sett og sanset av betrakterens øye. Den nakne kroppen ble dyrket og skulle framstå naturlig, gjerne i bevegelse. Menneskene kunne godt vise følelser eller være flertydige, som Mona Lisas uutgrunnelige smil. Særlig nyskapende var bruken av sentralperspektivet, det vil si at kunstneren skapte dybde og perspektiv i bildet ved å styre linjene fra betrakterens blikkpunkt.

1350

1400

Renessansen oppstår i Firenze, Italia (1350)

1450

Boktrykkerkunsten kommer til Europa (1440)

1500

1550

1600

Reformasjonen starter i Europa (1517) Columbus «oppdager» Amerika (1492)

Reformasjonen innført i Norge (1537); renessansen kommer hit

Hvor middelalderen slutter og renessansen starter varierer fra sted til sted i Europa. Derfor overlapper tidslinjene noe. KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

25


Universalgeniet Leonardo da Vinci (1452– 1519) er en typisk representant for renessansens nye kunstsyn. For å kunne male naturlig var han vitenskapelig opptatt av tidens fagområder: medisin og anatomi, matematikk og fysikk, og han er kjent for sine studier av proporsjoner og perspektiver. Renessansen spredte seg langsomt. Den begynte i Nord-Italia midt på 1300-tallet, og først mellom 1450 og 1600 nådde de nye ideene hele VestEuropa. På mange måter var renessansen en motebevegelse. Den gjorde seg gjeldende på en rekke områder, som filosofi, vitenskap, kunst, språk og litteratur, arkitektur, musikk, klesmoter og sosiale omgangsformer. Det var in blant de velstående familiene å bygge villaer med greske former og søyler, la seg avbilde på portretter og skaffe seg boksamlinger. En viktig forutsetning var den økonomiske framgangen, for eksempel i nyrike norditalienske handelsbyer som Firenze og Venezia. Det var Firenze som på bestilling fikk laget Michelangelos David-statue. Statuen skulle stå på den sentrale plassen i byen og symbolisere stolthet, framgang og kampvilje mot overlegne motstandere. Oppdagelsen av sentralperspektivet er et godt uttrykk for renessansens individuelle menneskesyn. Perspektivet gir illusjon om at bildet er tredimensjonalt, og viser tingene slik de tar seg ut fra det blikkpunktet mennesket velger. Forandrer vi blikkpunktet, forandres tingene.

26

I denne tiden forandret selve kunstnerrollen seg. Den enkelte kunstner fikk større betydning. I motsetning til i middelalderen ble det nå vanlig å signere verkene sine. Kunstneren ble ikke lenger sett på som håndverker, men som skapende geni, og fikk status i samfunnet.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

Renessansen • Menneske t i sentrum • Antikken et forbilde • Realisme og perfeksjonis me • Kunstneren viktig


«Adams skapelse» av Michelangelo kan du se i det sixtinske kapell. Hvilke renessansetrekk finner du i maleriet?

Humanisme og vitenskap Renessansens interesse for mennesket som midtpunkt og målestokk for alle ting kalles med et samlebegrep humanisme. Humanistenes slagord var «ad fontes», og mye av arbeidet deres gikk ut på å studere og nedtegne antikkens språk, litteratur og filosofi. Alle sider ved det å være menneske skulle kartlegges. Kildene skulle studeres i original, ikke i ettertid eller i kirkens tolkninger. En humanist i renessansen var en lærd person som drev med «menneskevitenskap» i vid forstand. I dag skiller vi fortsatt mellom «humaniora» og naturvitenskap og realfag. Humanistene studerte også Bibelens tekster, men med fokus på at mennesket var skapt i Guds bilde (jf. «Adams skapelse»). Vitenskapsmannen Copernicus, og senere Galileo Galilei, skapte et nytt bilde av menneskets plassering i universet. Observasjonene deres av verdensrommet motbeviste kirkens lære om jorden som universets sentrum med Guds himmelhvelving over. Humanistenes interesse for nye fag og vitenskaper fikk praktiske konsekvenser. En mengde boksamlinger ble bygd, og skoler og universiteter ble fornyet og utbygd. En av de fremste renessansehumanistene var Erasmus fra Rotterdam (1466–1536). Han var svært lærd på en rekke fagområder, og var opptatt av å gjøre antikkens visdom lett tilgjengelig for mange. Derfor laget han boka Adagia (1500). Det er en samling med over 800 ordspråk og sitat som skulle berike språket og tankene hos forfattere og talere:

Humanisme: av lat. «humanus», menneskelig Ad fontes: av lat. «til kildene»

9

I renessansen var det viktig å bygge på gamle idealer. På hvilken måte bruker vi fortiden som inspirasjon i dag?

Å veve inn ordspråk der det passer, er å la framstillingen i sin helhet funkle med gnister fra antikken, la den beta oss med retorikkens fargespill, skinne som visdomsdiamanter og vinne oss med sitt elegante vidd. […] Deres betydning ligger ikke oppe i dagen, men ligger skjult, og det gjelder å grave dem ut. KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

27


På maleriet «Nederlandske ordspråk» (1559) har renessansemaleren Pieter Brueghel d.e. gjengitt over hundre ordspråk. Flere av dem er i bruk i språket vårt også i dag, for eksempel «Å stange hodet i veggen», «Å kaste perler (roser) for svin».

28

Reformasjon og boktrykkerkunst Gjennom studier av de bibelske grunntekstene kom humanismen til å forberede reformasjonen. Humanistiske teologer som Martin Luther (1483–1546) la vekt på å studere og tolke hva selve skriftordene i Bibelen betydde. Slik kom mange i konflikt med pavens lære, som de mente mer tjente kirkens egen rikdom og makt enn Guds ord. Protesten mot pavekirken utviklet seg til en religiøs strid som skulle dele Europa i to kristne trosretninger, katolikker og protestanter. Den raske utbredelsen av reformasjonen ville vært utenkelig uten trykkekunsten, som gjorde det mulig å spre informasjon og propaganda til mange på kort tid. På fem dager ble for eksempel et av Luthers flygeskrifter trykt i 4000 eksemplarer og spredt over hele Tyskland. Det var midt på 1400-tallet at Johann Gutenberg begynte å bruke utskiftbare blytyper til å sette opp skriftsider. Før måtte hvert skrift kopieres for hånd. Nå kunne alle slags trykksaker enkelt produseres og distribueres i store opplag. Ikke før elektrisiteten og utbredelsen av elektroniske medier kom i vår tid, har det skjedd så store endringer i kommunikasjonsvilkårene.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Reformasjonen og trykkekunsten fikk også mye å si for utviklingen av nasjonale skriftspråk i Europa. Før hadde latin vært kirkens og de lærdes språk. Protestantene mente at Gud talte direkte til enkeltmennesket, og at alle derfor burde ha tilgang til de religiøse skriftene på sitt eget morsmål. Trykkekunsten gjorde dette mulig og fremmet også verdslig diktning på nasjonalspråkene i de fleste land. Ett unntak var Norge. Her ble reformasjonen innført i 1537, men språket i kirkeliv og kulturliv ble dansk. Ikke før på 1800-tallet fikk vi en litteratur på norsk skriftspråk.

10

Hvilken sammenheng er det mellom oppfinnelsen av trykkekunsten og reformasjonen av kirken?

Kamp om religiøse bilder Bildet har alltid vært et sterkt og omstridt medium. I 2005 hadde vi for eksempel striden om Muhammed-karikaturene. Ifølge sunniislamsk tradisjon skal ikke profeten Muhammed avbildes, bare omtales i skrift og tale. Derfor ble det oppfattet som blasfemi og dypt krenkende da danske «Jyllandsposten» og et norsk kristenmagasin trykte noen Muhammed-bilder, som attpåtil var karikaturer. Det utløste drapstrusler mot redaktørene og verdensomspennende protester mot Norge og Danmark, med brenning av flagg og ødelegging av ambassader. De sterke reaksjonene kan forklares dels religiøst, dels politisk. Men under og etter reformasjonen var det enda større religiøs og politisk bildestrid enn i vår tid. Protestantene reagerte på pavekirkens overdådige rikdom og bildeutsmykning av kirkene, og tilbedelsen av helgenbilder ble nærmest sett på som avgudsdyrking. Det gamle testamentes forbud mot å framstille Gud i menneskeskikkelse ble hentet fram igjen av lutherske puritanere. Over hele Europa – også i Norge – ble bildekunst i store mengder fjernet fra kirkene og ødelagt. Reformasjonens bildestorm kalles ikonoklasme.

Puritaner: en som dyrker den rene lære

Europeisk litteratur I renessansen levde ulike litterære tradisjoner side om side. Mye var religiøs litteratur, som bibeloversettelser, salmebøker og andre oppbyggelige skrifter. Innenfor verdslig litteratur fantes det både underholdende og høydramatiske folkefortellinger og litteratur knyttet til overklassen og de lærdes kretser. Folkefortellingene har røtter i muntlig fortellerkultur og ble senere trykt i såkalte folkebøker. Også flere av renessansens dramatikere brukte stoff fra den folkelige kulturen, for eksempel Shakespeare. I denne perioden levde noen av Europas fremste forfattere, som har hatt stor betydning blant annet for utviklingen av nye sjangrer som essayet og den moderne romanen. Blant de aller første er italieneren Francesco Petrarca (1304–1374). Hans kjærlighetsdikt til drømmekvinnen Laura regnes både i innhold og form til verdenslitteraturen.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

29


Fra Dekameronen. En munk forlyster seg med en gift kvinne mens han har satt ektemannen (øverst på bildet) til å gjøre lange botsøvelser.

En annen av de tidlige italienske renessanseforfatterne var Giovanni Boccaccio (1313–1375). Han skrev blant annet samlingen Dekameronen, om ti unge adelsfolk fra Firenze som rømmer fra byen under svartedauden og underholder hverandre med å fortelle historier. Historiene handler om livets mangfold, ikke minst om utroskap, bedrag, sjalusi og kjærlighet. Det verdslige og til dels erotiske innholdet var inspirert både av antikkens litteratur og av samtidens muntlige fortellinger. Dekameronen blir regnet som en forløper for moderne novellekunst (se tekstsamlingen s. 245). Også i land som Frankrike, Spania og England åpnet renessansen for ny, verdslig diktning. Størst betydning for ettertiden fikk spanske Miguel de Cervantes og engelske William Shakespeare.

Miguel de Cervantes Cervantes (1547–1616) er mest kjent for den humoristiske og satiriske romanen Don Quijote. Don Quijote er en adelsmann som har forlest seg på ridderromaner, og kan ikke lenger skille mellom diktning og virkelighet. Han tror han er en edel ridder og drar på sin skrøpelige hest ut for å redde verden, særlig «jomfruer i nød». Men han roter seg stadig bort i komiske situasjoner, som da han forveksler vindmøller med kjemper. Hjelperen på reisen er den jordnære og realistiske Sancho Panza, som hele tiden må redde stumpene. Cervantes’ mesterverk regnes som forløperen for den moderne romanen.

30

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Globe Theater, London.

All verden er en scene hvor menn og kvinner kun er små aktører som kommer og går. En enkelt mann må spille mange roller i sitt liv. Fra As you like it

Renessanseteateret og William Shakespeare En av de viktigste teatersuksessene i Europa skjedde i England med William Shakespeares (1564–1616) teater og drama. Han regnes av enkelte som den største og mest interessante dramatikeren noensinne, og stykkene hans skal være verdens mest spilte. Det kommer blant annet av at han mestrer å gi dramatisk liv til de indre drivkreftene i mennesket. Shakespeare henter ofte stoff fra middelalderens bibeldramatiseringer og religiøse mysteriespill, men flytter konfliktene mellom Gud og djevel, lys og mørke, inn i det enkelte mennesket. Han bruker også sagn og folkefortellinger, men gjør stoffet til sitt eget. For eksempel bygger Hamlet på sagnet om den danske prins Amled, som spiller gal i forsøket på å avsløre og hevne drapet på faren. Shakespeare skrev skuespill om menneskets eksistensielle konflikter, men også om kamp, intriger og renkespill på det politiske planet. En av grunnene til Shakespeares suksess var hans evne til å gjøre livets harde realiteter om til rollespill og teater. Hans egen teaterbygning, The Globe, var plassert midt i det pulserende bylivet og var åpent for alle samfunnsklasser. Der lot Shakespeare publikum komme inn fra gata og bli tilskuere til seg selv og livet som rollespill. (Se «En dag på Globe» i tekstsamlingen.)

Eksistensiell: som gjelder meningen med livet

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

31


Michel de Montaigne – essayets grunnlegger Jeg studerer meg selv mer enn noe annet emne. Den største lykke i verden er å vite hvordan man kan tilhøre seg selv.

Portrett av Michel de Montaigne.

En annen forfatter som har fått stor betydning for moderne litteratur, er essaykunstens grunnlegger, den franske adelsmannen Michel de Montaigne (1533–1592). På 1580-tallet ga han ut sine Essay i tre merkelige bøker med over tusen sider tekster om all verdens emner: om sunnhet og sykdom, om ensomhet og vennskap, om bøker og kunnskap, om tristhet, angsten for døden osv. Det spesielle med Montaigne er måten han bruker dette stoffet på videre. Han leste mye, brukte egne erfaringer og tanker og skapte interesse for emnene ved å gjøre seg selv til eksempel. «Jeg er selv innholdet i min bok», skriver han. «Hva gagner det oss å ha magen full av føde hvis den ikke fordøyes?» Han sammenlikner også det å suge til seg kunnskap med bien som «flyr fra blomst til blomst og samler, for siden å lage honning, som helt ut er dens egen». Slik brukte han lesingen – og skrivingen – som en metode til å finne ut av seg selv på. Resultatet av denne metoden kalte han altså essay, som betyr «forsøk». Essaysjangeren er et typisk renessanseprodukt fordi den forutsetter stor lærdom, og fordi hovedsaken er å prøve å forstå hva det vil si å være menneske.

Europa og Norge Etter oppfinnelsen av boktrykkerkunsten skulle det gå nesten 200 år før det første norske trykkeriet kom, i Kristiania i 1643. Det forteller noe om hvor avsides landet vårt lå, og hvor lite påvirket det var av renessansens store nyvinninger. Perioden 1350–1550 blir hos oss gjerne kalt mellomnorsk tid. Vi kjenner få navngitte diktere fra denne perioden. Og så godt som ingen skjønnlitteratur er overlevert i original, nesten bare sakprosa – mest brev, som vi kaller diplomer. Det kunne være brev fra kongen eller andre styresmakter med ulike slags bestemmelser, eller brev fra privatpersoner om arvesaker eller handelsavtaler. Det som ellers ble lest, var helst religiøs litteratur oversatt fra svensk: prekensamlinger, religiøse dikt og åpenbaringer. Kontrasten er stor til det rike og varierte kulturlivet ute i Europa. At det er så lite skriftlig overlevert diktning fra denne perioden, kan ha mange forklaringer. Én grunn er at så mange av de skriftkyndige i landet ble rammet av svartedauden (1349–1350). En annen årsak kan være de vanskelige økonomiske og politiske vilkårene. Norge var fattig og underlagt

32

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Danmark. Fra midt på 1500-tallet ble all makt samlet i København. Som litteraturspråk ble dansk og latin enerådende. Men hele tiden eksisterte det muntlig overlevert diktning, for eksempel folkeviser, sagn og eventyr. Mye av dette ble gjenoppdaget og skrevet ned på 1800-tallet (se side 73). I denne folkediktningen og i dialektene levde det norske språket videre. Reformasjonen ble innført i Norge i 1537, etter diktat fra kongen i København. Dette hindret utviklingen av et norsk skriftspråk, og dansk ble praktisk talt enerådende i kirkeliv og politisk-administrativt liv.

Absalon Pedersson Beyer og norsk humanisme Selv om ikke renessansen hadde så stor betydning i Norge, fikk vi på 1500-tallet flere viktige humanistiske miljø, særlig i Bergen og Oslo. De besto av pedagoger, geistlige og intellektuelle fra overklassen som interesserte seg for litteratur, språk og ikke minst historie og geografi. Bergenseren Absalon Pedersson Beyer (1528–1575) står i en særstilling i norsk humanisme. Kanskje var han det nærmeste provinsen Norge kom et europeisk renessansemenneske? Absalon hadde topp utdanning fra universitetet i København og fra renessanse- og reformasjonsbyen Wittenberg. Universitetet i Wittenberg var ledet av en av Tysklands viktigste humanister, Philip Melanchthon, som var ekspert på gresk språk, litteratur og filosofi og forfatter av lærebøker i fysikk, astronomi, astrologi og medisin. Av Melanchthon lærte Absalon å ta i bruk nye metoder i undervisningen, som drama, noe han fikk bruk for som populær lektor på Katedralskolen i Bergen. Det første norske skuespillet vi kjenner til (1571), kom fra Absalons skoleteater. Det er et problemstykke (tendensdrama) som handler om reformasjonen og striden om bildene i kirken. Absalon skrev også det historisk-topografiske verket Om Norgis Rige. Dette var en svært populær sjanger blant humanister, ofte med høye litterære kvaliteter. I Om Norgis Rige blir landets tidligere storhetstid livaktig framstilt som en kvinneskikkelse:

Historisk-topografisk framstilling: blanding av historieskriving og landskapsbeskrivelse

Da begynte Norge at faa øien og saa sig vide om. Da var hun udi agt og ære, da havde hun en guldkrone paa hovedet og en forgyldt løve med blaa økse, da begynte mange fremmede herrer at gjøre venskab og svogerskab med Norge, de danske, svenske, skotske, franske, engelske, da udbredte hun sin magt og vinger vide.

Men Absalon så sin egen samtid som skrøpelig. På grunn av tap av kongemakt, adel og svekket kirkemakt var Norge nå blitt en gammel enke som knapt kunne gå: «Derfor er nu Norge gammel og gaar med krykker og paa stylter og vil snart falde omkuld.» Absalon Pedersson Beyer er også kjent for sin Dagbok fra 1552 til 1572. Denne dagboka er en sjanger som har flere fellestrekk med vår tids blogg. Der

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

33


kan en fra dag til dag følge med i små og store hendelser et bestemt sted. Skriveren er en kyndig guide som velger ut det en skal se, med tidens blikk, og kommenterer det i en personlig tone. Absalons Dagbok gir dermed tilgang til store og små hendelser i Bergen for over fem hundre år siden. Der kommenteres alt mulig: fødsler, festligheter og forbrytelser, slagsmål, prostitusjon, voldtekt – og alle slags former for drap og dødsfall. Flere av dagboknotatene viser at Absalon var svært opptatt av astrologi og av å tyde tegn på himmelen. Ved påsketider i 1564 prøver han for eksempel å forstå skyer over byen. Senere så jeg en forskrekkelig stor bjørn som åpnet munnen sin mer og mer, helt til munnen og brystet gikk i ett, og han spydde ut damp og røk av munnen som ble hvit høyt oppå himmelen … og straks etter ble himmelen klar igjen som et speil.

11

Lag en oppsummerende gul lapp over det som kjennetegner Norge i perioden.

34

I dag kan det virke merkelig at en prest og lærd humanist trodde på slike tegn. Men på den tiden var ikke astrologi overtro, det var vitenskap, og Absalon hadde sikkert fått forelesninger om det hos Melanchthon på universitetet i Wittenberg. Å tyde tegn på himmelen var en viktig måte å tolke Guds vilje og stemme på – og forstå når dommedag skulle komme. Også troen på magi og trolldom var del av tidens virkelighet. Det er for eksempel ingen grunn til å tvile på at både Absalon og kona trodde på hekseri. Det har å gjøre med troen på djevelens direkte nærvær blant menneskene, og at han spesielt hadde lett adgang til kvinner. Absalon Pedersson Beyer giftet seg med Anne Pedersdotter i 1552. Allerede mens ektemannen var i live, gikk det rykter om at Anne for med trolldom. Den egentlige bakgrunnen var trolig politiske intriger i Bergen. Men i 1590 ble hun dømt og brent som heks på bålet. Absalon døde i 1575, ikke femti år gammel.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Tøm teksten

Ditt og datt

1 Forklar periodebegrepet renessanse.

1 Nevn to–fire bildekunstnere fra renessansen. Lag korte presentasjoner av kunstner og kunstverk for klassen.

2 Nevn noen kjente bildekunstnere og kunstverk fra renessansen. 3 Hva mener vi med sentralperspektiv i bildekunsten? Hvordan henger dette perspektivet sammen med idealene i renessansen? 4 Forklar begrepet humanisme og nevn noen humanister fra renessansen. 5 Hvorfor kan oppfinnelsen av boktrykkerkunsten kalles en medierevolusjon? 6 Hva er ikonoklasme? 7 Hva var protestanter og katolikker uenige om under reformasjonen? 8 Nevn noen viktige forfattere fra renessansen og sjangrene vi knytter dem til.

2 Du har sikkert sett berømte kunstverk og bygninger fra renessansen på reise i Europa. Presenter noen av dem for klassen (tid: fem minutter). 3 Finn eksempler på hvordan kjente kunstverk fra renessansen har vært brukt i moderne reklame, for eksempel kunstverk av Leonardo da Vinci og Michelangelo. 4 Over E18 i Ås kommune i Akershus er det en bru som kunstneren Vebjørn Sand har fått laget etter en tegning av Leonardo da Vinci. Finn stoff om dette og lag en reportasje eller artikkel om brua.

9 Nevn to verk av Absalon Pedersson Beyer. Kommenter kort innhold og sjanger.

5 Finn bloggen eller twitter-kontoen til en offentlig person i dag. Pek på likheter og ulikheter med Absalons dagbok.

Tenk deg om

6 Finn stoff om disse vitenskapsfolkene: Giordano Bruno, Galileo Galilei og Isaac Newton. Hvordan bidro de til et nytt verdensbilde og et nytt menneskesyn?

1 Hvordan brukes begrepene human og humanisme i dag? 2 «Å være i kamp med vindmøller» er fortsatt et stående uttrykk i språket. Hva kan ligge i dette uttrykket? 3 Hvorfor tror du Shakespeares dramaer ofte blir oppført også i dag? 4 Er astrologi overtro eller vitenskap?

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

35


Barokken og 1600-tallet

Caravaggio: «Paulus omvendelse» (1600)

36

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

Bildet til venstre er malt av italieneren Caravaggio, som er en av 1600-tallets store kunstnere. Det fanger et avgjørende øyeblikk i livet til apostelen Paulus, der han brått får et indre syn og blir omvendt til kristendommen. Han har nettopp falt av hesten sin, og en hestepasser holder tømmene. Det er mørkt, men deler av motivet er skarpt opplyst, som fra en spotlight. Oppmerksomheten dras mot Paulus, som strekker begge armene mot lyset. Bildet er konsentrert om denne indre opplevelsen. Den nesten fotografiske naturalismen i bildet, kombinert med at det indre i mennesket er hovedsaken, er noe av det som var nytt og oppsiktsvekkende ved Caravaggios bilder. Han malte det han så, også det som var stygt eller grotesk. Det virket provoserende i samtiden at han ofte hentet modeller fra underklassen, og at menneskene på bildene kunne ha grove ansikter, arbeidshender og skitne føtter. Maleteknikken med skarp kontrast mellom lys og skygge kalles clairobscur, og den kjennetegner mange av Caravaggios malerier.


Bevegelse, lengsel og dramatikk Sterke kontraster og følelsesladd dramatikk finner vi både i kunsten og i holdningen til livet i den perioden som domineres av det vi kaller barokken. Overdrivelse er et viktig stikkord. Det er heller ikke tilfeldig at dette kapitlet innledes med et bilde med religiøst innhold, for også dette er typisk for perioden. Mens troen på menneskelig fornuft står sentralt i renessansen (se side 24), preges litteratur og kunst i barokken av at menneskene føler seg kastet ut i en tilværelse de ikke har kontroll over, der død og elendighet kan ramme. Da kan det være trøst i tanken om at denne verden bare er uvesentlig, ja nærmest et tomt skall, og at det egentlige livet er i himmelen. «Den jammer her er ei å regne / Mot himmelrikes ro og fryd» skriver den populære norske salmedikteren Dorothe Engelbretsdotter. Likevel kom også en voldsom livslyst og sanselighet til uttrykk i tiden. Vi kan si at bevisstheten om døden og at ingenting i verden varer evig, kan gi to ulike reaksjoner. Enten kan en «gripe dagen» og leve intenst og i nytelse her og nå, eller tvert imot ta avstand fra denne verden og dyrke det himmelske.

12

Hvordan vil du gå fram for å skaffe deg oversikt over dette kapitlet?

Ludvig 14., solkongen, 1701. Malt av Hyacinte Rigaud.

Tiden: Autoritet, makt og prakt Følelsen av angst og uro kan ha å gjøre med de mange og langvarige krigene som herjet Europa på 1600-tallet. Den såkalte trettiårskrigen i Sentral-Europa (1618–1648) var en krig mellom protestanter og katolikker, men også om land og makt. I Norden lå Danmark-Norge i stadige kriger med Sverige. Pest og fattigdom gjorde også livet vanskelig for folk. Sterke autoriteter preger dette samfunnet. Eneveldige konger samler all makt i egne hender, gjerne i samarbeid med kirken. Den mektigste av dem alle er Frankrikes Ludvig 14., «solkongen». «L’état, c’est moi» («Staten, det er meg») er et av hans kjente utsagn. Fra 1660 blir eneveldet innført også i DanmarkNorge. Både kirken og enevoldskongene bruker kunst og kultur for å imponere og markere makt. Dikterne spiller en sentral rolle med kunstferdig utformede hyllingsdikt og skryt. Det oppstår en veldig utfoldelse av prakt, med bygging av flott utsmykkede kirker og fasader, store plasser og parkanlegg. Den overdådige stilen som utvikles, får senere betegnelsen barokk.

1600 Barokken oppstår i Roma (1600)

1620

Trettiårskrigen (1618–1648)

1640

Ludvig 14. blir konge i Frankrike (1643)

1660

1680

1700

Danmark-Norge blir enevelde og barokken kommer også hit (1660)

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

37


Jacob Jordaens: «The king drinks» (1640). Feiring av mat og drikke, sanselighet og livslyst er også en side ved barokken. «Kongen» her spiller konge for en kveld i en karnevalaktig fest.

13

Også i dag har mange «grip dagen» som ideal. Hva mener du om et slikt livsmotto?

To monumenter over 1600-tallet er slottet i Versailles og Petersplassen med Peterskirken i Roma, som i dag er blant verdens store severdigheter. Versailles var sentrum for dyrking av kongen, og Petersplassen var sentrum for dyrking av Gud. Begge disse store anleggene er preget av både overdådighet og strenghet. Bygninger og plasser er satt inn i anlegg som er stramt opptegnet i et symmetrisk mønster, litt på samme måte som en tenkte seg at det lå en fast plan bak ordningen av samfunnet og universet. Selv om det er lite av slike enorme anlegg i Danmark-Norge på denne tiden, framstår den europeiske stilen som et forbilde også hos oss. Vi finner overdådig utsmykning i mange norske kirker og i overklassens hus og eiendeler.

Sensur og maskerade

Maskerade: det å bære maske, også brukt om fest der deltakerne har maske

38

Det er alltid lite rom for frie tanker i strengt autoritære samfunn. Alt som skulle trykkes på 1600-tallet, måtte gjennom kirkelig sensur, og det var strenge regler for hva det var akseptabelt å tro og mene. Det var viktig å ordlegge seg på den rette måten. Maskerade kan være et dekkende ord for både litteraturen og omgangsformene i høyere lag i samfunnet. Dette var aller mest utpreget i Frankrike, som hadde en overklasse med parykker og kostymer og strenge regler for hva som var passende. På en måte er 1600-tallet komediespillets århundre, både på scenen og i livet. At det straffer seg å komme i konflikt med dem som har makt, gir grobunn for falskhet og hykleri. Disse sidene ved

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


samfunnet kommer særlig godt fram i komediene til den franske forfatteren Molière. Molières komedier har hatt innvirkning på ulike typer komedier helt fram til i dag.

Tenkning og vitenskap: Descartes og Bacon Innen filosofi og vitenskap er det fortsatt fornuftens tidsalder, men også her er det «de store systemers tid», der en forsøker å finne orden i alt som er. Tenkeren René Descartes (1596–1650) grunnlegger moderne filosofi ved å slå fast at den eneste veien til sikker viten er å bruke fornuften til å tvile på alt, også det som det er vanlig å mene er sant. Heller ikke sansene kan en stole på, mener han. Sikker viten må ta utgangspunkt i noe som helt sikkert er sant, det vil si et aksiom. Et eksempel på et aksiom er at vi tenker. Det er det ikke mulig å tvile på: «Cogito ergo sum», som betyr «Jeg tenker, altså er jeg.» Mange regner engelskmannen Francis Bacon (1556–1626) som grunnleggeren av moderne vitenskap, men i motsetning til Descartes tar han utgangspunkt i innsamling, systematisering og analyse av data. Eksperimenter for å prøve ut hypoteser er vesentlig. Det de to har felles, er en systematisk vitenskapelig holdning til problemene de behandler, og denne holdningen har fått store konsekvenser for tenkning og utvikling helt fram til i dag.

Barokk som stilretning Barokken står for en hovedtendens på 1600-tallet innenfor kunst og kultur. Ordet barokk kommer sannsynligvis av portugisisk «barroco», som betyr uregelmessig formet perle. Betegnelsen ble først brukt i nedsettende betydning om en stil i arkitektur og kunst på 1600-tallet. De rene og rette linjene i renessansen blir avløst av bølgende linjer, lyskontraster og ornamenter. Både arkitektur og skulptur blir nesten overlesset av utsmykning, snirklete forsiringer og dekor. Jo mer, desto bedre, ser ut til å være hovedtanken. Barokkunstnerne er opptatt av hvor kort og forgjengelig livet på jorden er, og av døden. Både diktning og annen kunst er rettet mot det hinsidige. Bare titlene på salmene sier sitt, som Kingos «Far, verden, far vel» og Dorothe Engelbretsdotters «Lengsel etter det evige liv». Det er som sagt både mye dødsangst og dødslengsel i barokken, og vanlige motiver i bilder er timeglass og dødninghode. Samtidig er det noe jordnært og sanselig ved barokken.

Petersplassen er anlagt av barokkens største bildehogger, italieneren Bernini.

Aksiom: en sannhet som er så innlysende at den ikke trenger å bevises Hypotese: usikker teori, en antakelse som ikke er bevist som sann

14

Hva forbinder du med ordet barokk? Hva venter du for eksempel dersom noen beskriver et antrekk eller en innredning som barokk?

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

39


Denne spenningen mellom det jordiske og det evige, mellom livslyst og dødslengsel, kan godt opptre i samme tekst eller bilde. Barokken vil både sjokkere og imponere, og språket i barokklitteraturen kan virke overlesset med kunstferdige utsmykninger. Kontrast og hyperbol (overdrivelse) er kanskje de viktigste stiltrekkene. Kontrastene kan være antiteser, det vil si motsetninger som lys og mørke, liv og død, Gud og menneske, himmelen og jorden. Typisk er en oppramsende stil med mange adjektiver. Ofte følger bilde på bilde, både metaforer og sammenlikninger. Mange typiske stiltrekk ser vi i denne strofen fra Thomas Kingos «Keed af Verden, kier ad Himmelen»:

I hverdagsspråket i dag brukes ofte «barokk» om noe som er overdrevent og kanskje litt ekstremt. En del musikkvideoer og rockeartister har for eksempel et slikt ‘barokt’ preg. Her ser du Gorgoroth.

Klassisisme: ånds-, smaks- og stilretning som har forbilder i kunst fra antikken

Klassisk teat er: enhet i tid, st ed og handling

40

Hvad er mine år, Som smugende svinner og snigende går? Hvad er min bekymring? Mitt tanke-full sinn? Min sorrig? Min glede? Mitt hovedes spinn? Hvad er mitt arbeide? Min møye? Mitt sved? Forfengelighed, Forfengelighed.

Drama: Klassisisme i barokkens tid Klassisisme regnes som en motstrøm til barokken, men oppsto i samme tidsrom. Klassisismen fant sine forbilder i klassisk romersk og gresk oldtid. Diktningen fra antikken ble sett på som det beste som noen gang var laget. Derfor er det på en måte forståelig at den franske kongemakten ønsket å bli hyllet med slik evig og tidløs kunst. Slik oppsto den merkelige situasjonen at det mest overdrevent «barokke» hoffet som fantes, støttet en strengt regelstyrt diktekunst, og særlig påvirket dette dramaet. Reglene for denne dramatikken ble laget på bakgrunn av hva antikke tenkere som Aristoteles (384–332 f.Kr.) hadde ment om saken. Beherskelse, orden og klarhet er viktige stikkord for den dramatiske diktningen. Men selv om språket er behersket, ulmer sterke følelser under overflaten. Kjærlighet og lyst framstår som farlige drifter som truer fornuft og moral. Den store teoretikeren Nicolas Boileau (1636–1711) sier: «La kjærligheten vise seg som en svakhet, ikke som en dyd.» Både i tragedier og komedier gjelder det å kjempe mot å bli forført – enten det er av ord, følelser eller ideer. Klassisisme er også blitt kalt «omvendt barokk». Mens barokkens figurer skriker ut sin dødsangst og lengsel, bruker klassisismen alle krefter på å beherske følelsene. Klassisistisk teater er fortettet dramatikk og må følge regelen om «enhet i tid, sted og handling». Det vil si at et stykke skal bygges opp omkring én handling eller hovedkonflikt, og må foregå på ett sted og i løpet av ett døgn. Denne regelen har hatt stor betydning for dramatikken langt inn i vår tid.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Europeisk litteratur: Fransk komedie og tragedie Selv om mye av litteraturen på 1600-tallet er religiøs, får verdslig diktning stadig større plass. I Europa er litteraturproduksjonen mangfoldig. Her skal vi konsentrere oss om Frankrike, der 1600-tallet er en gullalder for teater, med både tragedier og komedier som fortsatt spilles i dag. Innenfor barokkens autoritære rammer oppstår som sagt en klassisk inspirert teaterkunst. Det hendte også at kongen selv spilte med i komediene, og framføringene var store hoffbegivenheter. Viktige navn er tragedieforfatterne Racine og Corneille og komedieforfatteren Molière. Her skal det først og fremst handle om den siste.

Verdslig: «av denne verden», i motsetning til hellig, religiøs

Molière, komediens mester Jean Baptiste Poquelin Molière (1622–1673) er en av verdens mest kjente komedieforfattere. Stykkene hans spilles fortsatt på alle verdens scener, og han har hatt stor betydning som forbilde for andre forfattere, blant annet Ludvig Holberg. Molière sto under beskyttelse av selveste solkongen, Ludvig 14., og det kunne han trenge, for han ertet stadig på seg mektige folk gjennom stykkene sine. Særlig fikk han gjennomgå når han drev gjøn med kristent hykleri og maktmisbruk, som i Tartuffe eller hykleren. Andre mesterstykker er Don Juan og Den innbilt syke. Molière skrev stykkene sine på vers, men nærmest mulig naturlig tale. Molière blander det komiske og det alvorlige på en spesiell måte. I komediene får han oss til å le av menneskelige laster og dumheter. Særlig går humoren ut over hykleri og dobbeltspill hos personer som har makt. Stykkene kan altså fungere som satire, det vil si latterliggjørende eller spottende kritikk. Molière får oss ofte til å le av den litt enfoldige personen som gjerne har en overdreven egenskap, og som virker latterlig fordi han mangler selvinnsikt. Slike personer blir ofte lurt trill rundt av beregnende og falske typer som er gode til å ordlegge seg. Tartuffe gir seg ut for å være dypt religiøs, men i virkeligheten er han ute etter formuen og datteren til den velstående, men lettlurte Orgon. Kvinneforføreren Don Juan lurer særlig damer som er svake for smiger. Både Tartuffe og Don Juan driver altså et umoralsk dobbeltspill. De som ordner opp, er ofte smarte tjenere, som får bedrageren til å avsløre seg og får den komiske hovedpersonen til å innse feilene sine. Teoretikeren Boileau sier at komedieforfatteren «vil stille et speil opp for tilskuerne» for å få dem til å le av seg selv og dermed korrigere sine egne feil. Molières stykker advarer først og fremst mot å la seg forføre av ord, og dette er noe av det som gjør at stykkene hans fortsatt er aktuelle.

Portrett av Jean B. Molière.

15

Satire er det mye av i dag også. Kan du gi et eksempel på satire i komiske tv-programmer du kjenner til?

16

Passer denne beskrivelsen av en komisk person til karakterer i moderne komedier på tv, film eller teater? Begrunn svaret.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

41


Molière var teaterets mann. Han døde ironisk nok mens han spilte i Den innbilt syke. Mesteren falt plutselig om på scenen, ble båret ut og døde like etterpå. Historien sier at noe av det siste han spurte om, var: «Likte de stykket mitt?» Det er vanskelig å tenke seg en mer passende avslutning!

Dansk-norsk litteratur: Salmer og opplysning

17

Les raskt gjennom resten av kapitlet. Noter inntil ti stikkord om hovedinntrykket du får.

Leilighetsdiktning: diktning til en bestemt situasjon

Rosemaling med slyngende ranker av akantusblad er et folkelig uttrykk for barokkinspirasjon. (Uvdal stavkirke)

42

Som vi har nevnt, ble eneveldet innført i Danmark-Norge i 1660. Dermed styrket den sentrale statsmakten stillingen sin, og den skriftlige kommunikasjonen fikk en helt ny rolle og status. Skriftspråket var et viktig redskap for å holde den nye og store sentral- og lokaladministrasjonen sammen, og det ga det danske skriftspråket enda bedre fotfeste i tvillingrikene Danmark og Norge. På litteraturens område var salmer og religiøse sanger de viktigste sjangrene i Norge på 1600-tallet. Men det fins også topografisk litteratur, det vil si landskapsbeskrivelser og leilighetsdiktning. De tre store er dansken Thomas Kingo, Dorothe Engelbretsdotter og Petter Dass, dikterpresten i Nordland. Dikterne var viktige formidlere av dansk skriftspråk til det norske folk. Salmer er bruksdiktning laget for bestemte situasjoner. De ble ikke lest i enerom, men sunget i fellesskap i gudstjenester og til husandakter. Melodiene var gjerne kjente, og mange salmer kunne passe til samme melodi. Den religiøse diktningen fungerte både som folkeopplysning, oppbyggelse og belæring. Flertallet av befolkningen kunne fortsatt ikke lese, men salmer, sanger og dikt kunne de både lære og huske. En god salme bør derfor ikke være altfor komplisert eller vanskelig å forstå. Derimot er gjenkjennelse viktig. Det gjelder både språklige bilder, motiv, tema og komposisjon. De språklige bildene som brukes, kan være så kjente at vi kan kalle dem klisjeer, for eksempel når mennesket sammenliknes med støv, eller når verden kalles en jammerdal. Å kommunisere er viktigere enn å være original. Det er gjerne faste mønstre for hvordan salmer er bygd opp. For eksempel begynner mange morgensalmer med at solen stiger opp, mens aftensalmer begynner med at solen går ned. Den første strofen forteller gjerne hva som er emnet for salmen, mens de neste utdyper temaet, før konklusjonen kommer i siste strofe. Ofte er salmene også ordnet omkring motsetningen mellom himmelen og verden. Først kommer gjerne en klage over jordelivet og deretter en lovprising av paradis.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Thomas Kingo

18

Hvordan vil du definere ordet «forfengelighet»?

Thomas Kingo (1634–1703) regnes som Nordens fremste salmedikter på 1600-tallet. Han var dansk prest, senere biskop, men salmene hans var mye brukt i hele Norden. Aller mest kjent er påskesalmen «Som den gyldne sol frembryder» og «Keed af Verden, kier ad Himmelen». Den siste av disse tekstene peker på menneskenes opptatthet av jordiske verdier. «Hvad er det dog alt?» spør han retorisk i andre strofe. Svaret er hele tiden: Forfengelighet. At «jorderiks gull» er «jorderiks avgud» som ingen kan ta med seg over i evigheten, er en idé som er utbredt til alle tider. Kingo fikk i oppdrag å lage en salmebok for Danmark-Norge. Han fullførte ikke verket, men hele 85 av salmene hans fant veien inn i salmeboka. Svært mange av dem står fortsatt i norske salmebøker.

Jorderiks gull: gull og rikdom

Dorothe Engelbretsdotter Dorothe Engelbretsdotters (1634–1716) salmer var blant sin tids mest populære sangtekster. Det salmene hennes kan ha til felles med poptekster i dag, er at de formidler følelser og lærdommer som mange kjenner seg igjen i. I dag er kjærlighet og ikke minst kjærlighetssorg i alle sine detaljer et kjent gjennomgangstema. Hos Dorothe Engelbretsdotter handler det om kjærlighet til Gud og sorg over å være atskilt fra himmelen. Det er minst like mye lengsel og smerte i salmene hennes som i moderne kjærlighetstekster. Den første salmesamlingen hennes, Siælens Sang-Offer fra 1678, ble nærmest en bestselger det neste hundreåret. Salmene var lette å lære utenat, så de nådde også dem som ikke kunne lese. Også andaktsboka Taare-Offer fra 1683 ble en suksess. Dorothe Engelbretsdotter var faktisk den første norske forfatteren som kunne leve av å dikte, og hun regnes som Norges første kvinnelige forfatter. Hun skrev også leilighetsdiktning og rimbrev. Salmene er skrevet i jeg-form, slik at de som synger dem, kan identifisere seg med den som «snakker» i sangene. Dette var noe nytt i tiden, og kan tyde på at troen og forholdet til Gud er blitt noe mer personlig. Det er ikke så vanskelig å forstå at Dorothe Engelbretsdotter ikke frydet seg over livet. Hun fødte ni barn, men bare to levde til de ble voksne, før de også døde fra henne. I 1683 døde ektemannen, og hun satt alene igjen. Hun hadde med andre ord opplevd mye sorg og mange prøvelser. Det betyr ikke at diktningen hennes handler om henne selv og hennes personlige erfaringer. Salmen er en sjanger som blir styrt

Dorothe Engelbretsdotter ved skrivebordet.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

43


Få og onde er de dager hvori jeg har levet her men det er min største klage som meg mest i hjertet skjær[er] at jeg ikke tjene kan min trofaste skaper-mann og hans ære slik utføre som jeg billig burde gjøre. Fra «Når jeg mine Feil vil skue»

Billig: helst, med rimelighet

Topografisk: beskrivelse av det særegne ved landskap og klima

av bestemte regler. Mange av bildene og formuleringene hun bruker, er hentet fra den retoriske tradisjonen og fra kjent religiøs litteratur i samtiden. Det hun skriver, har først og fremst som formål å formidle et budskap om frelse og omvendelse.

Petter Dass Petter Dass (1647–1707) er kjent som den største norske salmedikteren fra 1600-tallet, men i motsetning til Dorothe Engelbretsdotter ble ikke noe utgitt mens han levde. Salmene hans kan godt karakteriseres som barokke, men de er ennå i bruk i dag og dermed en del av tekstmangfoldet rundt oss. I tillegg til salmer og annen religiøs diktning skrev Dass rimbrev, småvers og leilighetsdikt til store og små begivenheter. Nordlands Trompet eller Nordlands beskrivelse (1675–1695) regnes gjerne som Dass’ hovedverk. Det er et langt topografisk dikt om Nordland, der både naturen og fiskerbondens liv blir beskrevet. Diktet kom i bokform først i 1739 og ble populært i flere samfunnslag i både Norge og Danmark. Diktet starter med en henvendelse til alle deler av befolkningen i Nordland, som samtidig utgjør en typisk barokk oppramsing: Vær hilset, I, Nordlands bebyggende Mænd Fra Verten i Huset til trælende Svend, Vær hilset, I, Kofte-klæd Bønder! Ja samtlig saa vel ud til Fiære som Field Saa vel den der bruger med Fisken paa Gield Som salter Graae-Torsken i Tønder. […] Hil være det elskelig Qvindelig Kiøn, Matroner og ægte-gift Hustruer skiøn’, Madamer og ugifte Piger;

Det berømte portrettet av Petter Dass i Melhus kirke, som trolig ikke forestiller den store dikterpresten likevel.

44

Diktet er et hyllingsdikt til Nordland og skildrer på en positiv måte både naturforhold, næringsvilkår og folkeliv i Nordland. Mange har villet lese diktet som uttrykk for en norsk nasjonalfølelse. Det er neppe riktig på 1600-tallet. Det er nok et patriotisk «kjærlighetsdikt» til en landsdel, men først og fremst er det den barokke dikterprestens hyllest til Guds skaperverk, og det er trolig skrevet med tanke på et lærd publikum. Petter Dass var sokneprest på Alstahaug i Nordland. Han blir ofte omtalt som folkelig, selv om han var lærd prest med utdanning fra København. Han skal ha vært et frodig menneske med kraft og livslyst. Det er også vanlig å framheve at Dass kjente det praktiske livet og derfor hadde forståelse for vanlige folks slit. For eksempel drev han med fiske, handel og gård før han fikk prestekall. Derfor kunne han skrive om folks hverdagsliv og daglige gjøremål på en slik måte at folk kjente seg igjen. Kanskje det er noe av grunnen til at han nådde fram til folk?

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Petter Dass framstår som en streng læremester, men også som folkeopplyser. Han var opptatt av å nå fram til alle, også til dem som ikke kunne lese. Det var en av grunnene til at han skrev salmer og bibelfortellinger på vers som kunne læres utenat. Han skrev også vers med forklaringer til de ti bud og til bønner. I verseform kan han både refse og veilede. Da legger han ikke fingrene imellom: Lidet Brød den fattig’ har Hvo med svig det fra ham tar Hand en Morder er for Gud

19

Hvordan ville du ha ramset opp alle de forskjellige slags mennesker som bor på hjemstedet ditt eller i lokalområdet?

Hvo: den som Svig: svik

I Katekismesange forklarer han blant annet det tiende bud: «Du skal ikke begjære din nestes hustru.» Her advares gifte menn mot å se på andre kvinner: I Guds ord er klarlig sagt: Gjør med dine øyne pakt, At de seg ei vende Hen til fremmed’ kvinner bort, Hvis du ei i dødens port Hovedkuls vil renne. (Lett modernisert språkdrakt)

Men først og fremst vil Dass hylle Gud. Den mest kjente salmen hans er «Herre Gud! Dit dyre Navn og Ære». Dette er andre sang i en samling salmer skrevet til bønnen «Fadervår». Salmen er en utdypning av linja som i dag heter «La ditt navn holdes hellig», men som tidligere het «Helliget vorde dit navn». Salmen handler hovedsakelig om hvordan alt og alle skal ære Gud, og om hvor stor og høyt hevet over oss og verden Gud er. Legg merke til at også skriftformen er med på å hylle Gud. På denne tiden skrives alle substantiv med stor forbokstav, men her blir Gud omtalt med hele to store bokstaver først: HErre GUd! Dit dyre Navn og Ære Over Verden høyt i Savn maa være, Og alle Siæle, og alle Træle, Og hver Geselle de skal fortælle Din Ære.

Avstanden mellom menneske og Gud er stor i Engelbretsdotters salmer, men enda større hos Dass. Gud er den store herskeren, ikke trøsteren som tørker tårer. I sanger med kristent innhold i dag kan forholdet være snudd helt på hodet. For eksempel i Bjørn Eidsvågs «Eg ser» kan diktets «eg» tolkes som Jesus, som henvender seg til menneskene: «Eg ser du har det vondt, men eg kan ikkje grina alle tårene for deg. Du må grina dei sjølv, men eg skal grina med deg.»

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

45


Tøm teksten

Ditt og datt

1 Hvilken sammenheng er det mellom barokk og enevelde?

1 Molière har inspirert mange senere komedieforfattere. Hvordan passer det som sies om Molière, på komedier du kjenner til? (Trekk gjerne inn film- eller tv-komedier.)

2 Hva kjennetegner Molière som forfatter? 3 Hvilken funksjon hadde salmediktningen på 1600-tallet? 4 Lag selv fem nye «tøm teksten»-spørsmål, og svar på dem.

Tenk deg om 1 Drøft denne påstanden: «Vår tid har mye til felles med barokken på 1600-tallet.» 2 Også i dag har enkelte regimer autoritære styreformer. Finn ut om det eksisterer paralleller til sider ved 1600-tallets enevelde. 3 Hvordan kan salmediktningen på 1600-tallet angå oss? 4 Drøft denne påstanden: «Kingos salme ‘Kied af Verden’ er fortsatt relevant. Forfengeligheten har altfor stor plass i mange menneskers liv også i dag.»

2 Velg ut en strofe fra en av salmene i tekstsamlingen. Lag en pastisj ved å bytte ut så mange substantiv som mulig. 3 Let på Internett. Finn ut mer om Dorothe Engelbretsdotter, Petter Dass og Thomas Kingo. Alternativt: Finn ut hvorfor disse tre forfatterne blir regnet som viktige norske forfattere. 4 Les «Eg ser» av Bjørn Eidsvåg i tekstsamlingen på side 338. Sammenlikn med Dorothe Engelbretsdotters salme. Pek på trekk som viser at de to sangene hører hjemme i forskjellige tider. Er det likheter? 5 Les presentasjonen av Petter Dass ovenfor og legg merke til hva som står om livet hans. a Hva kan være grunnen til at akkurat disse sidene ved Petter Dass pleier å bli trukket fram? Sammenlikn gjerne med andre litteraturhistorier og se om det stemmer. b I det siste er det kommet fram opplysninger om at det mest kjente bildet av Petter Dass (se side 44) trolig ikke forestiller Petter Dass. Finn flere opplysninger om saken, for eksempel ved å søke på Internett. 6 Prøv å skrive et vers der du hyller ditt eget hjemsted etter idé av Petter Dass i Nordlands Trompet. 7 Velg ut et bilde fra 1600-tallet i dette kapitlet eller på Internett. Beskriv bildet nøyaktig. Foreslå en tolkning. 8 Hva er typisk barokk ved bildet av Dorothe på side 43?

46

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Opplysningstiden og 1700-tallet Det opplyste mennesket Opplysningstid er samlebetegnelsen på det som skjedde innen vitenskap, filosofi, politikk og kultur på 1700-tallet. Det mest iøynefallende ved dette bildet fra opplysningstiden er nettopp lyset. Mannen på portrettet er nesten badet i lys, som klarest blir reflektert i hodet – sentrum for tankene. Fra hodet er det en forbindelse gjennom armen til den skrivende høyrehånda, som også er sterkt opplyst. Forfatteren utstråler energi. På bordet ligger en bunke ferdige manuskripter. Videre legger vi merke til at mannen ser forbausende enkel ut – ja nesten moderne. Ansiktet er rent og nakent. Parykk og skjegg mangler, noe som før hadde vært viktige symboler på makt i pompøse portretter av maktpersoner. Klesdrakten er enkel, løs og ledig. Det er noe utvungent og frigjort over mannen. Han er overlatt til seg selv og står i forbindelse med lyset.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

47


Lyset i 1700-tallets bilder symboliserer sannhet og visdom. På bildet kommer ikke lyset ovenfra, fra noe guddommelig, men nærmest fra samme nivå som mannen selv. Portrettet er av en verdslig mann. Og mannen er dikterfilosofen Denis Diderot, en av opplysningstidens store kunnskapsformidlere. Voltaire var en annen av 1700-tallets mest betydningsfulle forfattere og tenkere. I en av sine bøker sier han:

Verdslig: ikke kirkelig

Jeg mediterte i natt; jeg var fordypet i betraktningen av naturen, jeg beundret dimensjonene, banene, sammenhengen hos disse umåtelige kloder, som den alminnelige mann ikke vet å verdsette. Jeg beundrer enda mer fornuften, som hersker over disse vidstrakte domener. Fra Voltaires Filosofisk leksikon (1767)

Her reflekterer Voltaire over menneskets plass i naturen, verden og universet. Han beundrer det store i naturen, men framfor alt beundrer han den menneskelige fornuften og har tillit til at den kan beherske alt – også naturen. Som Diderot på bildet ovenfor tenkte Voltaire seg at all verdens kunnskap kunne samles og gjøres tilgjengelig for alle, ikke bare overklassen. Da kunne en gjennom åpen diskusjon og handling skape framgang for mennesker og samfunn.

Kjennetegn ved perioden I forhold til 1600-tallet blir 1700-tallet i Europa gjerne framstilt som en lys periode med framgang og frigjøring. Spesielt spiller religionen nå en mindre rolle enn tidligere. Det skjedde store framskritt innen filosofi og vitenskap. Nye medier, som tidsskrifter og aviser, oppsto, og det skrevne ord fikk større betydning enn tidligere. Stadig flere leste bøker og trykksaker, først og fremst i det voksende borgerskapet, og det var de som ønsket makt og innflytelse. Det vokste fram en sterk tro på at alle ting har en naturlig forklaring, og at alle deler av livet best lar seg styre av menneskets egen fornuft og erfaring. Men ikke alle hadde like stor tro på at fornuften var så viktig for framskritt og utvikling. Kunnskap og fornuft kunne også misbrukes. «Når kunnskapen misbrukes, skapes vantro. Alle lærde har forakt for alminnelige folks følelser.

1700

1720

Opplysningstiden starter i Europa, Frankrike og England leder an (1690)

1740

Konfirmasjon og almueskole innføres i Norge (1736–39)

Ludvig Holberg sprer opplysningstanker til Danmark-Norge (1720)

48

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

1760

1780

Den industrielle revolusjon starter i Storbritannia (1770)

Norges første avis utgis (1763)

Norske Selskab (1772)

1800 Den franske revolusjon (1789)


[…] Den hovmodige filosofien fører til fritenkning, liksom den blinde hengivelsen fører til fanatisme. Hold deg unna disse ytterpunktene», sa filosofen Rousseau. Særlig i siste del av 1700-tallet mente mange at følelser og fantasi var like viktig for å forstå seg selv og verden. Da fikk vi en reaksjon på fornuftsdyrkingen og et mer romantisk syn på naturen. I løpet av opplysningstiden utformet filosofer og forfattere mange av de prinsippene som danner grunnlaget for moderne demokratier, nemlig menneskerettighetene og folkesuverenitetsprinsippet. Det vil si tanken om at en nasjons styresmakt skal være basert på folket. Disse rettighetene, som under den franske revolusjonen (1789) ble sammenfattet i slagordet «Frihet – likhet – brorskap», har fått enorm betydning i ettertid, blant annet for vår egen grunnlov fra 1814.

Fra den norske Grunnloven § 1 – Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. § 100 – Ytringsfrihed bør finde Sted.

20

Er Norge et fritt, selvstendig og udelelig rike i dag? Fins det grenser for når «Ytringsfrihed bør finde Sted»?

[…] Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. […] Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, […] Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

Opplysningstidens viktigste kjennetegn: • Rasjonalisme: Sterk tro på at fornuften kan forstå alt. Fornuften kan styre de fleste områder av livet, fra politikk og vitenskap til åndsliv og kunst. • Empirisme: Fornuften og erkjennelsen skal baseres på erfaringer – ikke på religiøse dogmer. • Økt sekularisering: Religiøse regler og dogmer skal ikke lenger danne grunnlaget for politikk og samfunnsliv. • Framskrittsoptimisme: Tro på at økt kunnskap vil føre til framskritt for menneskene.

Empirisme: erfaring Dogme: kirkelig læresetning som en uten bevis går ut fra er sann Sekularisering: vektlegging av menneskelig fornuft framfor tro

• Like rettigheter: Menneskerettighetene slår fast at alle borgere, uansett klasse, er like mye verdt og skal ha like rettigheter.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

49


Det moderne prosjektet: framtidsoptimisme. Tro på at mennesket gjennom kunnskap vil gjøre verden til et bedre sted

21

Er vi fortsatt en del av det moderne prosjektet? Begrunn.

Opplysningstiden medførte blant annet et skifte i synet på den historiske utviklingen. Historiens gang ble nå sett som en stadig forbedring av fortiden – ikke som et forfall i forhold til en tapt gullalder. Det moderne og det nye fikk en positiv betydning. Derfor kaller en ofte opplysningstiden for starten på det moderne prosjektet.

Nye medier og møteplasser En hovedtanke på 1700-tallet var å spre kunnskap til stadig flere. Her spilte forfatterne og litteraturen en ekstra viktig rolle. Mange av filosofene var selv forfattere og utformet tankene sine i skjønnlitteraturen. Det gjaldt for eksempel både Voltaire, Diderot og Rousseau. Også de nye avisene og tidsskriftene var viktige for å opplyse større deler av befolkningen. I England grunnla dramatikeren og essayisten Richard Steele i 1709 tidsskriftet The Tatler, etterfulgt av The Spectator, som han ga ut sammen med Joseph Addison.

22

Studer dette bildet fra The Tatler. På hvilken måte illustrerer det tankene i opplysningstiden?

50

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Disse bladene gjorde at flere fikk mulighet til å diskutere opplysningstidens tanker og ideer. Aviser og tidsskrifter skapte et oppsving for essayistikk, fag- og nyhetsartikler og andre sakprosasjangrer. Et lokalt eksempel i Bergen var ukebladet Den snaksomme Bergenser. Dette var et enmannsforetak av lærer Bernt Børresen, men uttrykker tidens behov for å lese om og diskutere alt mulig: «At ville være offentlig Skribent og skrive offentlig, er i vore Dage blevet en epidemisk Feber, som griber alt mer og mer om sig blant Menneskenes Børn.» I litteraturen dominerte prosaformene, spesielt romanen. Det ble skrevet mange reiseskildringer. To eksempler er Jonathan Swifts Gullivers reiser (1726) og Daniel Defoes Robinson Crusoe (1719). Ofte var litteraturen satirisk og kritisk til samfunnsmessige forhold, slik som i Holbergs Niels Klims reise til den underjordiske verden. Også drama fikk stor plass, mens poesien fikk et oppsving først mot slutten av hundreåret. (Du kan lese mer om de populære reiseromanene s. 58-59.) Litteratur i alle slags former og sjangrer ble en viktig del av borgernes liv. Enkeltmennesket skulle på en måte oppdage seg selv og samfunnet gjennom det de leste, og gjennom å diskutere litteraturen. Diskusjonene foregikk i klubber, på kafeer, i te- og sjokoladesalonger og på gata. Det ble in å diskutere litteratur. Litteratur og teater skulle bidra til allmenn dannelse. I dag har vi tilgang til alle slags medier og arenaer der vi kan utveksle meninger. Men for 1700-tallsmennesket var slike felles arenaer noe nytt, og det fikk stor betydning for samfunnsutviklingen.

23

Tenk deg at du ikke fikk lov til å uttrykke meningene dine i det offentlige rom. Hvordan ville livet ditt bli endret?

Fra encyklopedi til Wikipedia I opplysningstiden dukket det opp en helt ny sjanger for kunnskapsspredning, nemlig oppslagsverk. Du bruker sikkert selv det store Internett-leksikonet Wikipedia i skolearbeid og andre sammenhenger. Da har du kanskje merket deg undertittelen «Den frie encyklopedi». Ordet encyklopedi betyr «ring eller

Wiki betyr rask på hawaiisk

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

51


sirkel av kunnskap». Navnet kommer av at bidragsyterne, encyklopedistene, trodde at all verdens viten kunne «ringes inn», ordnes i systemer og slik gjøres tilgjengelig for alle. Det førte til at den første store leksikonsuksessen i verden, Den store franske encyklopedi, kom ut mellom 1751 og 1772. Dette verket hadde 150 bidragsytere, blant dem Montesquieu, Voltaire og Rousseau. Hovedredaktør var filosofen og forfatteren Denis Diderot (1713–1784) – mannen på portrettet på side 47. Noen ganger ble utgivelsene stoppet av sensuren, fordi innholdet truet kongens og kirkens makt. Opplysningstiden førte med seg en voksende interesse for å lære om konkrete forhold – gjenstander, naturfenomener og samfunn. Dette måtte inn i utdanningen. Tidligere hadde religionskunnskapen dominert. I siste halvdel av hundreåret ble det etablert realskoler, ofte i konkurranse med latinskolene. Den første realskolen i Nord-Europa kom i Trondheim i 1784. Der ble også «Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab» etablert.

Andre tendenser i perioden I dette kapitlet ligger hovedvekten på idégrunnlaget for opplysningstiden. Men 1700-tallet var en mangfoldig tid, med ulike tendenser. Her følger en liten oversikt over andre trekk ved perioden:

24

Hvordan vil du oppsummere det du til nå har lest om 1700-tallet?

52

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

• Klassisisme: Kunst som la vekt på klarhet, fornuft og naturlighet. Idealene fant en først og fremst i antikken. Klassisismen passet godt til opplysningstidens menneskesyn og fikk i mange land stor utbredelse. • Rokokko: Stilart som var en reaksjon på barokkens overdådige stil. Den prøvde først og fremst å demonstrere enkel eleganse og skulle gjenspeile lek og glede. Stilen viste seg på mange områder: i arkitektur, møbler og interiør, klesmote, malerkunst og diktning – gjerne med motiver knyttet til ungdom, vin, erotikk og kjærlighet. I Norge fikk vi gjennom rosemaling og kirkedekorasjoner en variant som er blitt kalt bonderokokko. • Ortodoksi – pietisme – deisme: forskjellige religiøse tendenser i perioden. Ortodoks kommer fra gresk og betyr «rett mening». De ortodokse mente at alt som sto i Bibelen, var inspirert av Gud, og at de kristne derfor måtte leve i pakt med Bibelens normer og regler. • Pietismen la sterkest vekt på det religiøse følelseslivet. Gud kunne ikke erkjennes med fornuften, men måtte personlig erfares gjennom vekkelse. Den kristne skulle derfor ha et personlig, inderlig forhold til Gud – og til andre kristne. • Deisme kommer av det latinske ordet for gud – «deus» – og er et forsøk på å forklare Guds eksistens ved hjelp av menneskelig fornuft. Deistene trodde at det var en gud som hadde skapt verden, men at han etter skapelsen hadde trukket seg tilbake og ikke lenger grep inn i verdens gang. Menneskene skulle forstå Guds plan med fornuften.


Europeisk litteratur Voltaire Voltaire (1694–1778) er opplysningstidens mest kjente og typiske forfatter. Han angrep blant annet det han oppfattet som religiøs fanatisme. Å fremme toleranse var en av hans store kampsaker: «Måtte alle mennesker huske at de er brødre! Måtte de avsky tyranni rettet mot sjel og sinn […] Denne lille kloden er bare en prikk som kretser i verdensrommet […] vi er fortapt i uendeligheten. Mennesket, omtrent fem fot høyt, er visselig ikke store greiene i skapelsen.» Derfor har heller ingen rett til å påtvinge andre sin religion eller mening, skriver han i Traktat om toleransen. Voltaire ble beundret i opplysningstidens litterære kretser, men også forhatt, forfulgt og fengslet av makthaverne. En periode levde han landflyktig i England, som hadde mye større ytrings- og trykkefrihet enn Europa ellers. Voltaire skrev innenfor mange sjangrer, fra drama til artikler i den franske encyklopedien. Særlig likte han brevsjangeren. Fra englandsoppholdet skrev han Filosofiske brev (1734). Brevene ble nærmest et manifest for opplysningstiden. Voltaire-sitatet på side 48 er hentet fra Filosofisk leksikon (1767), en samling skarpe og til dels morsomme småartikler om forskjellige emner.

I tekstsamlingen (side 281) kan du lese Voltaires «Bøn til Gud» om full toleranse blant alle folkeslag. X

Jean-Jacques Rousseau Dikterfilosofen Jean-Jacques Rousseau (1712–1778) var selv opplysningsmann med tro på fornuftens evne til å få menneskene til å leve godt og handle rett. Likevel kritiserte Rousseau den optimistiske troen på at sivilisasjonen gikk framover mot det bedre. Han hevdet tvert imot at det var samfunnsstyringen som gjorde mennesket ufritt. Opp mot kultur og samfunn satte Rousseau naturen. Han mente at alle mennesker fra naturens side var gode og frie, men at de ble ødelagt av sivilisasjon og politikk. Vitenskap og kunst kan ikke forhindre dette, påsto han, og argumenterte for et liv mest mulig i pakt med naturen. Rousseaus mest betydningsfulle verk er Om samfunnspakten (1762) og Émile eller Om oppdragelsen (1762). I Om samfunnspakten kommer han med radikale teorier om at alle mennesker er født frie og like, og at folkesuverenitetsprinsippet bør gjelde i politikken. Det vil si at folket skal ha makt og kontroll over de styrende. Denne boka fikk mye å si for den franske revolusjonen i 1789.

Rousseau var både opplysningsfilosof og forløper for romantikkens naturdyrking.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

53


Kritikk av opplysningsoptimismen Mange humanister og opplysningsfilosofer på 1700-tallet trodde at fornuften en gang ville skape et samfunn med harmoni, fred og toleranse. Men selv om ideen fikk stor betydning for kulturen og politikken i mange land, har historien også vist at slik optimistisk tro på samfunnets framgang er urealistisk. Rundt 1750 kom Rousseaus reaksjon og kritikk av utviklings- og framskrittsoptimismen. Rousseaus tanker og diktning om å vende tilbake til et enkelt og naturlig liv hadde stor gjennomslagskraft. Både England og Tyskland fikk sterkt naturinspirert diktning. Men samtidig var det stadig flere som etterlyste mer følsomhet og fantasiutfoldelse i diktningen, og det peker mot perioden som etter hvert skulle ta over, romantikken.

Dansk-norsk litteratur Ludvig Holberg

25

Hva vet du om skuespillene Jeppe på Bjerget eller Erasmus Montanus fra før?

54

Ludvig Holberg (1684–1754) er den dansk-norske felleslitteraturens mest mangfoldige forfatter. Produksjonen hans er utrolig stor, den fyller hele 18 tykke bind. Han skrev om alle slags emner, fra historievitenskap til kugalskap, og han tok i bruk de fleste av tidens sjangrer. Mest kjent er han for de mange komediene, romanen Niels Klims underjordiske reise (se side 59) og den essayistiske litteraturen. Forfatterskapet hans regnes som starten på den moderne dansk-norske litteraturen. Ludvig Holberg vokste opp i Bergen. I 1702 kom han til København for å studere, og det var der han fikk en yrkeskarriere som lærer og professor i flere fag ved universitetet, blant annet i teologi, retorikk, historie og geografi. Ludvig Holbergs forfatterskap er originalt, men samtidig sterkt påvirket av europeisk litteratur. Tekstene er preget av opplysningstidens tanker om at samfunn og mennesker kan forbedres ved hjelp av kunnskap og fornuft. Både komediene og essayene hans handler om spørsmål som «hva er et godt samfunn?», «hva er et godt menneske?», «hva er fornuftige, og hva er dumme egenskaper og handlinger?» Holberg var svært belest og lot seg inspirere av andre. Blant annet lærte han mye av den franske komedieforfatteren Molière (se side 41). I komediene bruker Holberg humor for å påpeke uheldige og kritikkverdige egenskaper ved mennesker og samfunn. Gjennom underholdning nådde han fram til et stort og nytt publikum, først og fremst borgerskapet. Tilskuerne lo av karakterene og intrigene, men kjente seg også igjen i stykkene, slik at de lærte noe om seg selv. De to mest kjente komediene til Holberg er Jeppe på Bjerget og Erasmus Montanus. Ludvig Holberg er mer lavkomisk enn Molière. Blant annet bruker han en mer direkte skildring av fyll, grov språkbruk, slåssing og annen fysisk

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


utskeielse. Jeppe på Bjerget handler for eksempel om en drikkfeldig bondeslamp som blir lurt til å tro at han er kommet til himmelen. Også Erasmus Montanus fra 1722 blir stadig spilt på scener rundt om i verden. Det tyder på at tematikken fortsatt er aktuell. Erasmus, som egentlig heter Rasmus Berg, kommer hjem etter studier i København og brisker seg med hvor lærd han er. Han har òg blitt ganske livsfjern og er bare interessert i å «disputere» og snakke latin. Men hovedkonflikten oppstår fordi Erasmus hevder at jorden er rund, mens vanlige folk sier at den er flat. Det blir oppfattet som både ugudelig og usant. Men Erasmus vil ikke gi seg. Det eneste som virker, er å lure han inn i militæret, der han får bank til han innrømmer at han tar feil. Dette er tydeligvis et effektivt argument. Det var imidlertid ikke alle som likte kritikken som ble fremmet i komediene, og særlig politiske og geistlige maktmennesker reagerte. Derfor ble det i 1738 innført forbud mot teater i København. Holbergs samfunnskritikk fikk nå nye former. Niels Klims underjordiske reise, som han skrev i 1741, er en satire over ulike samfunns- og livsformer. På denne tiden kom også mange av hans essayistiske tekster, der han på overraskende måter prøvde ut tanker og synspunkter om de fleste emner. Han skrev for eksempel om «Falsk Gudsfrygt», «Alvidenhed og Uvidenhed», «Ægteskab og Kvinder» og «Kritik og Tro». I essayet «Om fremmedord» skriver han at fremmedord beriker og nyanserer språket: «Ligesom en Nation trænger iblandt til en andens Varer, saa trænger ogsaa et Sprog til et andet Sprogs Gloser». Selv om komedien, reiseromanen og essayistikken er vidt forskjellige sjangrer, kan de alle ses på som en del av Holbergs metode: å utfordre hvordan folk tenker, ved å bruke språket humoristisk, ironisk, satirisk og parodisk. Han vrenger og vrir på tradisjonelle måter å tenke og oppføre seg på. Slik gjør han feilene synlige, han vekker folk med latter, og han vekker til ettertanke og refleksjon. I tekstsamlingen kan du som eksempel lese epistelen «Den merkelige kjærlighet» (side 277).

Wilhelm Marstrand: «Scene af Erasmus Montanus» (1843). Bygdefolket tror knapt hva de hører da Erasmus Montanus kommer hjem etter endt akademisk utdanning og snakker latin.

26

Trenger vi fremmedord? Grunngi svaret.

27

Gi eksempler på at humor er viktig når vi skal fremme samfunnskritikk.

Religiøse forfattere Opplysningsforfatterne var gjerne kritiske til religiøs autoritet og fanatisme. Men fortsatt var den religiøse litteraturen mest utbredt. For eksempel skrev

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

55


biskop Erik Pontoppidan (1698–1764) Sandhed til Gudfrygtighed i forbindelse med at konfirmasjonen ble innført i Danmark-Norge i 1736, og verket var trolig den mest leste boka i Norden de neste hundre årene. Den inneholder 759 spørsmål og svar om rett kristendom. Men Pontoppidan var også opplysningsmann i tidens ånd. Han skrev, liksom Holberg, en topografisk beskrivelse av Norge som fikk vitenskapelig ros. Den kan du lese om i kapitlet «Førestellinga om det norske» (side 110). En annen av felleslitteraturens mest kjente og brukte diktere er presten Hans Adolph Brorson (1694–1764). Mange av salmene hans er blant de mest populære den dag i dag, for eksempel julesangen «Her kommer dine arme smaa» (se tekstsamlingen side 279). Brorson er en typisk representant for den pietistiske kristendommen på 1700-tallet.

Norske Selskab

Les mer om Norske Selskabs fedrelandspatriotisme på side 112. X

På slutten av 1700-tallet oppsto det et merkelig litterært miljø i København, kalt Norske Selskab. Det var en sammenslutning av litteraturinteresserte og ikke minst festglade norske studenter og andre nordmenn i Kongens by. Etter forbilde av Paris og London samlet de seg på kafeer og puber for å diskutere litteratur, filosofi og siste nytt. I København var det madam Juehls kaffehus som var samlingsstedet. Flere i dette miljøet var selv forfattere og publiserte egne bøker, blant dem Johan Nordahl Brun (1745–1816). En annen var Claus Fasting fra Bergen (1746–1791), essayist, kritiker, journalist og forfatter. I tillegg til sine dikt er han kjent for det store arbeidet med tidsskriftet Provinzialblade I–IV (1778– 1781), der han publiserte om lag 250 tekster. Fasting var velkjent med både fransk og engelsk opplysningsfilosofi og formidlet tanker derfra til et nordisk publikum. Norske Selskab blir ofte framstilt som et miljø av norske patrioter, med en klar nasjonal bevissthet og en drøm om løsrivelse fra unionen med Danmark. En av grunnene til det kan være Johan Nordahl Bruns drikkevise: For Norge, Kjæmpers Fødeland, Vi denne Skaal vil tømme, Og naar vi først faae Blod paa Tand, Vi sødt om Frihed drømme; Dog vaagne vi vel op engang Og bryde Lænker, Baand og Tvang; For Norge, Kjæmpers Fødeland, Vi denne Skaal udtømme!

Først og fremst hadde medlemmene tydelige litterære idealer. Blant annet var de opptatt av antikken. Innholdet i tekstene er ofte en hyllest til vinen og kvinnen, med oppfordring om å nyte øyeblikket, for eksempel i disse strofene:

56

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Den, Skaberen skiænke en oplyst Forstand, Han elsker og drikker, imedens han kan; Thi naar man først Foden hos Charon har sat, Saa siges al Elskov og Viinen god Nat.

Charon: ferjemannen over til dødsriket i gresk mytologi

Mit høyeste Gode skal ønskes min Ven: At drikke og elske og elskes igien; Naar Døden da Ende paa Vellyster giør, Saa har du dog levet, forinden du døer.

Dikterne i Norske Selskab var også ironiske og selvironiske, og de kommenterte hverandre på originale og morsomme måter. I 1772 hadde Johan Nordahl Brun suksess på teateret med Zarine, et sørgespill helt etter klassisk, fransk tragediemønster. Det fikk Johan Herman Wessel (1742–1785) til å lage den komiske parodien Kierlighed uden Strømper. Et Sørge-Spil i fem Optog. Komplottet her er at heltene i stykket må bli gift på ett døgn, noe de mislykkes med. Det hele ender med at alle dreper seg. Selv om Wessel her ironiserer over klassiske regler for dramaet, er det en vennskapelig parodi fra en som ikke tar avstand fra klassisismen. I tekstsamlingen finner du blant annet den komiske fortellingen «Smeden og bakeren», som er utgangspunktet for uttrykket «å rette baker for smed». Selv om Wessels tekster er preget av humor, aner vi også melankoli bak den glade masken, for eksempel i noen av gravskriftene. Slik lyder gravskriften han skrev til seg selv (!):

Johan Herman Wessel.

Melankoli: tungsinn, sorgfull tristhet

Han gjerne drak, var sjelden glad. Gik altid sine Støvler skieve. Han ingen Ting bestille gad. Til sist gad han ey heller leve.

Det var likevel ikke gjennom patriotiske drikkeviser eller litterære etterlikninger i klassisk stil at folkene i Norske Selskab fikk størst betydning for Norge. Det skjedde heller gjennom patriotisk praksis når de kom hjem. Nordmennene i København vendte tilbake til fedrelandet ikke bare som diktere, men som landets elite: prester, jurister, pedagoger, leger, militære og vitenskapsmenn. De var utdannet i opplysningstidens ånd – og ble opptatt av å praktisere folkeopplysning på sine hjemsteder. Noen var også inspirert av radikale ideer om «frihet, likhet og brorskap». Alt dette fikk betydning for løsrivelsen fra Danmark, Grunnloven av 1814 og arbeidet med å modernisere den norske nasjonen på 1800-tallet.

Eilif Peterssen: «En aften i Det norske Selskab», 1892.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

57


Tre reiseskildringer fra 1700-tallet På 1700-tallet hadde utforskningen av verden skutt fart, og europeerne reiste til fjerne himmelstrøk. Det myldret av reiseskildringer fra mer og mindre eksotiske steder. Formålet for reisene kunne være handel og andre økonomiske motiver, eller det kunne være eventyrlyst og vitebegjær. Det er vanlig å koble sammen reise og læring. «En dannet mann er en blandet mann», skrev Montaigne et århundre tidligere. Det vil si, et dannet menneske er en som kjenner skikker og levemåter i flere land og som dermed er i stand til å se sitt eget samfunn med et mer distansert og fornuftig blikk.

Robinson Crusoe og robinsonaden

Robinsonade: historie der personene må greie seg i naturen litt slik Robinson Crusoe gjorde

En reise tilbake til naturen? Fra filmatiseringen av Dødslekene, The Hunger Games (2012).

58

Robinson Crusoe (1719) av engelskmannen Daniel Defoe er inspirert av en sann historie om en sjømann som ble satt i land på en øy og levde der aleine i fire–fem år. Den opphavlige tittelen er The Life and Strange Surprising Adventures of Robinson Crusoe of York. Written by himself. Det merkverdige med Robinson Crusoe er at historien fortsatt ser ut til å fascinere, flere hundre år etter at den kom ut. Tanken på å havne ute i naturen uten andre hjelpemidler enn sin egen arbeidskraft synes å interessere mer jo lengre vi fjerner oss fra naturen. Fortellingen har gitt opphav til en egen sjanger, robinsonaden, som finnes i mange varianter. Filmen Castaway fra 2001 med Tom Hanks i hovedrollen er et eksempel fra de siste tiårene. Flere tv-produksjoner er bygget opp rundt den samme ideen, for eksempel Robinsonekspedisjonen og Farmen. I boka Dødslekene av Suzanne Collins (2008) får denne typen reality-program en ekstra fæl vri. Handlingen er lagt til en fiktiv framtid der ungdommer er nødt til å være med i et reality-show, og der deltakerne skal klare seg ute under ekstreme naturvilkår, og vinneren er den eneste som overlever. Robinson Crusoe strander altså på en folketom øy, da skipet hans går ned på vei fra Brasil til Afrika for å kjøpe slaver. Eventyrlysten hans har flere ganger tidligere ført han ut i ulykker, men hver gang greier han å arbeide seg opp igjen. Nå må han overleve her på denne øya, bare ved hjelp av det han har berget med seg fra det havarerte skipet. Som reiseskildring handler det ikke så mye om fremmede samfunn som om hvor fortapt mennesket er uten andre mennesker. På samme tid er det en hylling til arbeidet og pågangsmotet. Robinson Crusoe klarer seg godt. Han går på et vis gjennom hele utviklingshistorien til menneskene, fra samler- og jegersamfunn til fedrifts- og jordbrukssamfunn. Først etter over tjue år møter han mennesker, indianske kannibaler som kommer til øya for å drepe og spise fanger. En fange han redder blir Robinsons trofaste tjener. Robinson kaller han Fredag, etter dagen han ble funnet, og Fredag underkaster seg fullstendig. Robinson setter seg fore

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


å lære Fredag å bli «sivilisert». Det er dermed også en historie om europeisk imperialisme i miniatyr. På en måte er Robinson Crusoe en reise tilbake til naturen og idyllen. Men samtidig er det ikke i den ville naturen mennesket vil være. Robinson legger naturen under seg og forvandler den til kultur. Når han etter 28 år blir berget, har han bygd et lite samfunn på øya. Til slutt kommer Robinson tilbake til den arbeidsome, kristne og kapitalistiske middelklassen som eventyrlysten hadde drevet han bort fra.

Jonathan Swift: Gullivers reiser Boka Gullivers reiser (1726) er kjent som barnelitteratur i dag, men ble opphavlig skrevet for voksne lesere. I Swifts samtid myldret det av eksotiske skildringer fra fjerne himmelstrøk. Gullivers reiser er fantasifortellinger skrevet som en parodi på slike skildringer. Mest kjent er Gullivers reise til Lilleputtland, der menneskene er så små at Gulliver sjelv virker som en kjempe. Disse små menneskene med sine ambisjoner, intriger og byråkrati virker latterlige. I en annen historie kommer Gulliver til et land der hester styrer med streng fornuft. Det er heller ikke noe idealsamfunn, og kanskje er dette humoristisk kritikk av den ensidige troen på fornuften i samtiden? Men det fins også noen ufyselige skapninger i hestelandet, og de blir kalt yahoos. De likner menneskene, men er primitive og dyriske og helt uten fornuft. Gulliver får seg en skikkelig støkk og kan siden ikke komme over hvor motbydelige menneskene er. Her ironiserer Swift trolig over sitt eget samfunn ved å overdrive bestemte trekk ved det. Gulliver i Lilleputtland.

Ludvig Holberg: Niels Klims underjordiske reise Niels Klims underjordiske reise (1741) er på samme måten som Gullivers reiser av Swift en fantasireise som framstiller ulike samfunn. Niels Klim er en ung teolog som kommer hjem til Bergen etter studier i København. Der detter han ned i en hule på siden av Fløyfjellet like nedenfor der Rothaugen skole ligger i dag. Inne i jorda viser det seg at det er et helt univers med ulike samfunnsformer og skapninger. Idealsamfunnet er Potu. Potu er Utop lest bakvendt, og det er ikke tilfeldig. Utopia er nemlig navnet på det klasseløse idealsamfunnet som engelskmannen Thomas Moore skildret i en fantasifortelling fra 1516. En utopi er rett og slett et idealland som ikke finnes. I Holbergs Potu er det også full likestilling mellom innbyggerne. I landet Cokcelicu, derimot, er kjønnsrollene snudd på hodet. Kvinnene styrer, og mennene har de samme rollene som kvinnene til vanlig har (på 1700-tallet). Niels Klim synes dette er nettopp kokkeliko, men framstillingen setter spørsmålstegn ved oppfatningen om at kjønnsrollene er naturgitt. Det er overraskende hvor relevant denne diskusjonen fortsatt er.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

59


Tøm teksten

Ditt og datt

1 Hvorfor kalles perioden opplysningstid?

1 Bruk Wikipedia til å forklare ordet encyklopedi og lag et kort foredrag (maks. fem minutter) om leksikonsjangerens historie. Ta med litt stoff om minst tre store norske og utenlandske leksikon.

2 Nevn minst tre hovedtrekk ved opplysningstiden. 3 Beskriv hvordan bildet av Diderot på side 47 gir uttrykk for noen av opplysningstidens tanker. 4 Hva er likhetene og ulikhetene mellom Voltaires og Rousseaus syn på sivilisasjonen og naturen? 5 Hvor foregikk samtaler og diskusjon om tidens litteratur og emner?

2 Forklar et av begrepene empirisme, rasjonalisme, framtidsoptimisme eller sekularisering for en som ikke vet hva det er. Du skal finne minst ett eksempel som illustrerer begrepet.

6 Nevn noen av sjangrene Holberg skrev i. Forklar en av dem nærmere. Hva kjennetegner denne sjangeren?

3 Forklar hva som ligger i at Holberg var både klassisist og opplysningsfilosof.

7 Velg en av Holbergs komedier. Hva kjennetegner innholdet?

4 Les om Holberg i en større litteraturhistorie, og lag en oversikt over hvilke temaer, feil og dårskaper noen av komediene handler om.

8 Hva slags litteratur skrev medlemmene av Norske Selskab? 9 Hvorfor ble det skrevet så mange fantasifulle reiseskildringer nettopp på 1700-tallet?

5 Lag en leksikonartikkel om en av disse personene fra opplysningstiden: Denis Diderot – Montesquieu – Jacques Louis David.

Tenk deg om

6 Livet blir ofte sammenliknet med en reise. Hva er egentlig likhetene mellom livet og en reise, etter din mening? Finn minst tre eksempler, muntlig eller skriftlig.

1 Finn et portrettmaleri av en geistlig eller aristokratisk autoritetsperson fra barokken. Sammenlikn med portrettet av Denis Diderot (side 47). Hva er forskjellene? 2 På hvilken måte kan et maleri si noe om tidsperioden det ble til i? Hva med bilder fra vår egen samtid? 3 Hva ligger i begrepet klassisisme? Hva har opplysningstiden og klassisismen felles? Hva skiller de to begrepene fra hverandre? 4 På hvilke måter er Rousseaus sivilisasjonskritikk og forsvar av det opprinnelige aktuelt i dag?

60

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

7 Hvorfor er folk stadig interessert i Robinson Crusoe-historier, tror du?


Romantikken 1800–1870

Lengsel, opprør og originalitet Bildet «Fra Stalheim» av J.C. Dahl viser et norsk fjellandskap. Det er også et typisk romantisk maleri, der høye fjell og vill natur omgir menneskene. At slik natur oppfattes som vakker, er kanskje selvsagt for oss, men på 1800-tallet var det noe nytt. Landskap, planter og trær er gjengitt nøyaktig og sannferdig, basert på skisser gjort på stedet. Samtidig skaper lys og farger en ordnet komposisjon. Bildet er tredelt med en halvmørk forgrunn, en dramatisk opplyst mellomgrunn og en bakgrunn med fjerne fjell og urolig himmel. Maleriet fanger

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

61


et øyeblikk akkurat idet solen bryter gjennom, og en regnbue viser seg. Regnbuen er et optisk naturfenomen, men den er også et gammelt symbol på båndet mellom mennesker og gud, mellom jord og himmel. Regnbuen gjenspeiler dermed noe av romantikernes forhold til naturen. I mellomgrunnen brer landskapet seg ut i et veldig panorama, med små mennesker og hus som liksom gror ut av grunnen og klorer seg fast. Det var en utbredt tanke i tiden at naturen preger tanker og sinn hos folkene som bor i den. Å male norsk natur var nesten som å male den norske folkekarakteren. «Fra Stalheim» er slik sett også et nasjonalromantisk maleri, og det kan tolkes som et bilde på Norges politiske situasjon på vei mot frihet og nasjonal selvstendighet.

Historisk bakgrunn Nasjonsbygging Les om framveksten av en norsk, nasjonal identitet i kapitlet om det norske, side 110. X

Norge fikk en egen grunnlov i 1814. Samtidig opphørte unionen med Danmark etter over 400 år, og Norge gikk inn i en løsere union med Sverige. Grunnloven er i seg selv et bevis på at nasjonale strømninger hadde begynt å gjøre seg gjeldende. Utover hele 1800-tallet ser vi en økende interesse for å bygge opp en nasjonal identitet i Norge. Dette nasjonsbyggingsprosjektet kom til å påvirke litteraturen og kulturen på mange måter, ikke minst i romantikken, som er den perioden dette kapitlet skal handle om.

Romantikken som periode

28

Hva legger du i ordet romantikk?

1800

1810

Norge river seg løs fra Danmark og går inn i union med Sverige (1814)

Romantikken i Europa blir gjerne avgrenset til tiden fra 1790 til ca. 1830. I Norge er det vanskeligere å tidfeste den. Det fins romantiske trekk i for eksempel Maurits Hansens forfatterskap tidlig på 1800-tallet (se Luren i tekstsamlingen), men tydelig romantikkinspirerte diktere får vi først med Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven på 1830-tallet. Og nettopp da regner vi romantikken som over i resten av Europa. «Romantikk» og «romantisk» er ord som i dagligtalen gjerne forbindes med følelser og kanskje noe litt virkelighetsfjernt. Når vi bruker ordet romantikk om en periode i kunst- og litteraturhistorien, er begrepet langt mer omfattende.

1820

1830

Asbjørnsen og Moe begynner å samle inn folkediktningen i Norge (1830)

1840

1850

Revolusjoner i mange land i Europa (1848)

1860

Jødeparagrafen blir opphevet (1851)

Det kommunistiske manifest av Marx og Engels kommer ut (1848)

62

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

1870

Thranitterbevegelsen krever allmenn stemmerett (1850)


Romantikken inneholder flere ulike retninger. En måte å ordne dem på er å skille mellom universalromantikk og nasjonalromantikk. Universalromantikken står for et sett ideer og forestillinger som gjør seg gjeldende over landegrensene. Noen eksempler på slike ideer er et nytt og oppvurdert syn på naturen, inderlige følelser og at kunstneren blir sett på som et inspirert og originalt geni. Også ideer om frihet og likhet, inspirert av den franske revolusjon, hører romantikken til. Alt dette skiller romantikken fra opplysningstiden, der fornuft, måtehold og etterlikning av klassikerne er idealer, og der vill natur blir betraktet som verdiløs og stygg. Den andre retningen, nasjonalromantikken, er knyttet til framveksten av en nasjonal identitet og søken etter den kulturen og naturen som er særegen for hver nasjon. Dette er bakgrunnen for at folke- og bondekulturen får høyere verdi, og innsamling av folkediktning skjer i flere land i denne perioden. En generell interesse for eget språk og historie forsterkes av nasjonalromantikken, siden det gjelder å finne den enkelte nasjonens røtter og nedarvede karakter. Ofte finner vi trekk fra både nasjonalromantikk og universalromantikk hos den samme kunstneren og til og med i samme verk. Slik er det for eksempel med bildet «Fra Stalheim», som innleder dette kapitlet.

Rachel McAdams og Ryan Gosling i filmen The Notebook. «Romantisk»?

Nasjonalromantikk Universalromantikk

Natur og ånd, originalitet og lengsel Slagordet «Tilbake til naturen» kom med den franske filosofen Jean-Jacques Rousseau (1712–1778) allerede på 1700-tallet. I tråd med Rousseau mente romantikerne at menneskene hadde fjernet seg for langt fra naturen, og derfor burde de søke tilbake til den. Med naturen mente Rousseau ikke bare naturen vi er omgitt av, men også den indre naturen, menneskenaturen. Naturen var dessuten et begrep for det naturlige og opprinnelige. Barn ble sett på som mer «naturlige» og dermed edlere enn voksne. Den oppfatningen vi har av naturen i dag, er i stor grad en arv fra romantikken. En tankegang i romantikken er at ånd eller guddom er til stede overalt – i naturen, i menneskene og i universet. Den guddommelige ånd er det som får blomstene til å spire og vinteren til å følge etter høsten. Likevel er den skjult for vanlige mennesker. Kunstneren henter inspirasjon fra naturen og kan skimte eller lytte fram det som er «bak» overflaten. For eksempel kritiserer Henrik Wergeland i et dikt den som er så «sjelsfattig» «at han ei tror der banker / en puls i blomstens barm / at blader tale kunne / med liv fra tre til tre» (fra diktet «Ekebladene»). Naturen «snakker» til dikteren fordi det er et slektskap mellom dikteren og skaperkraften i naturen. Denne forestillingen om at dikteren er en særlig «inspirert» person med en uforklarlig innsikt i tilværelsen, finner vi fortsatt rester av i dag.

Les mer om Jean-Jacques Rousseau på side 53. X

29

Hvorfor er «Fra Stalheim» både universalromantisk og nasjonalromantisk?

Inspirert: av lat. «inspirare», innånde. Å bli inspirert er å bli «beåndet» av noe guddommelig

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

63


J.M.W. Turner: Slaveskipet. (1840) Original tittel: Slavers Throwing Overboard the Dead and Dying. Thyphoon Comming On. Maleriet var et innlegg i kampen for å oppheve slaveriet. Hva er romantisk ved bildet?

30

Er du enig i at Rousseaus natursyn fortsatt gjelder i dag? Begrunn svaret.

Inception (2010) og Matrix (1999) er filmer fra vår tid som stiller spørsmål ved hva som er virkelig, og hva som sansebedrag.

64

Den tyske filosofen Immanuel Kant (1774–1804) er en viktig bidragsyter til ideen om at det «egentlige» er skjult for menneskene. Han skiller mellom tingene i seg selv («das Ding an sich») og tingene slik vi oppfatter dem («das Ding für mich»). Vi kan med andre ord ikke være sikre på at det vi oppfatter, er det som virkelig fins. Tankene våre farger hva og hvordan vi ser og forstår. Dette er en problemstilling som fortsatt er aktuell. I vår tid kan digital teknologi bidra til å skape usikkerhet om hva som er virkelig, og hva som er illusjon og sansebedrag. Dersom vi ikke kan stole på sansene, hva kan vi da vite? Mange romantikere kjente seg hjemløse i virkeligheten. De led av «Weltschmerz» (verdenssmerte) og lengsel etter noe ukjent, etter noe de ikke visste hva var. Det ble diktet om eksotiske og mystiske steder, om drøm og fantasi. Mange vendte blikket bakover i tid og skrev om en idealisert fortid, for eksempel om forfedrenes liv og tilværelse. Sjangeren historisk roman ble en suksess på 1800-tallet. Siden dikteren ble sett på nærmest som et geni, ble det etablert et skarpt skille mellom diktning og andre tekster. «Hva ei med Ord kan nævnes / I det rigeste Sprog, / Det uutsigelige, skal Digtet røbe dog», skriver Johan Sebastian Welhaven i «Digtets Aand». Det er bare diktet som kan «røpe» det som ikke kan sies direkte. Det er også først fra og med denne epoken at det gir god mening å skille mellom skjønnlitteratur og sakprosa.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


«Vandrer i tåke» av Caspar David Friedrich. Den ensomme vandreren i naturen er et typisk romantisk motiv. Han har snudd ryggen til verden, og utsikten speiler kanskje hans opprevne indre?

31

Hva kjennetegner romantikken? Press-skriv i tre til fem minutter eller gjenfortell muntlig.

Europeisk litteratur fra 1800 til 1850 Det var i Tyskland romantikernes filosofi og kunstsyn i første omgang etablerte seg, men romantikken fins i hele Europa. Her i boka er tysk litteratur representert ved Goethe, en av tidenes største forfattere. Perioden fostret også noen av de fineste poetene i engelsk litteratur, men også «gotiske» skrekkromaner som Mary Shelleys Frankenstein (1818), der en forsker skaper et menneske som blir til et monster. Her i boka er romanforfatteren Jane Austen representant for engelskspråklig romantikk.

Skrekkroman

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

65


Johann Wolfgang von Goethe (1749–1832) Johann Wolfgang von Goethe skrev allerede som 25-åring sin mest kjente roman, Die Leiden des jungen Werther (1774) (Den unge Werthers lidelser). Den handler om Werthers ulykkelige forelskelse i Lotte og ender med at Werther tar sitt eget liv. Boka utløste en selvmordsbølge blant unge menn i Europa. Det sies at ingen annen roman har skapt slike reaksjonsbølger i europeisk litteratur. Goethes viktigste verk er Faust (Faust 1, 1808, og Faust 2, 1832). Faust rommer mye av det romantikken står for. Det er et «allkunstverk» som inneholder både tragedie, komedie, dikt og fragment. Handlingen utspiller seg både i himmelen og på jorden. Faust er i utgangspunktet en historisk person fra 1500-tallet. I Goethes verk møter vi Faust som livstrøtt teoretiker. Han inngår en avtale med djevelen om at han skal bli ung igjen og få oppleve og vite «alt» ute i det virkelige livet, bare han ikke et øyeblikk stopper opp og ønsker at øyeblikket skal vare. Avtalen fører ham gjennom mange eventyr med drikk og fester, magi og heksesabbat og ikke minst en tragisk kjærlighetshistorie med den unge Gretchen. Den stadige søkingen etter noe annet er typisk romantisk. «No sit eg her med bok på bok, og eg min narr er like klok.» (Fra Goethes Faust)

Illustrasjon fra Faust.

Goethe skrev i mange sjangrer, men han innledet og avsluttet forfatterskapet sitt som lyriker. Det mest kjente diktet er kanskje det vesle «Wanderers Nachtlied» (1780) («Vandrerens nattsang»). Her er det både på norsk og tysk: Wanderers Nachtlied

Vandringsmannens nattvise

Vandrerens aftensang

Über allen Gipfeln Ist Ruh In allen Wipfeln Spürest du Kaum einen Hauch; Die Vögelein schweigen im Walde. Warte nur, balde Ruhest du auch.

Over alle tindar er ro. Og alle vindar høyrest no Knapt som eit sòg. Småfuglen blundar så varleg. Vente no! Snarleg kviler du òg.

Over tinder toner en fred. I skogens kroner dempes ned hvert vindpust nu, og fuglene tier der inne. Snart vil du finne fred, også du.

66

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

Gjendiktet av Hartvig Kiran

Gjendiktet av André Bjerke


Fra filmatiseringen av Pride and Prejudice, 2005. Fem søstre og en mor blir oppglødd når to kjekke og rike ungkarer ankommer nabolaget.

Jane Austen: Romantisk satire Den engelske romanforfatteren Jane Austen (1775–1817) var en viktig samtidsforfatter, men er også mye lest i dag. De mest kjente romanene hennes er Sense and Sensibility (1811), på norsk Fornuft og følelse (se side 287), og Pride and Prejudice (1813), på norsk Stolthet og fordom. Begge er med suksess blitt filmatisert flere ganger de siste årene, sist i 2008. En typisk Austen-roman handler om kvinner som er gifteklare. Deres viktigste oppgave er å vente – vente på å bli besøkt, bli oppvartet og fridd til, for som Austen skriver: «It is a truth universally acknowledged, that a single man in possession of a good fortune, must be in want of a wife» (første linje i Pride and Prejudice, 1813). Så snart aktuelle beilere dukker opp, reduseres kvinnene til rivaler. Dette gjelder ikke for de kvinnelige hovedpersonene, som enkelte mener har trekk fra Austen selv. Disse kvinnene er handlekraftige og tydelige aktører i sitt eget liv. De forelskede hovedpersonene møter hindringer både i omgivelsene og i sine egne nedarvede forestillinger. I tillegg er det konkrete økonomiske hensyn å ta: En ugift kvinne kunne i verste fall ende som underbetalt guvernante eller være prisgitt gaver fra familien. Det var også en fare for å bli lurt av forføreriske og upålitelige menn. I bøkene er det de romantiske følelsene som seirer til slutt, men ironisk nok følger det alltid rikdom med. En opplagt årsak til at Austen fortsatt er populær, kan være at romantikk selger. Andre grunner kan være problematiseringen av kjønns- og kvinnerollen og de humoristiske og ironiske personskildringene.

At fortelleren kommer med synspunkter over hodet på personene, er et typisk fortellergrep i romantikken.

Norsk litteratur fra 1800 til 1850 I perioden 1800–1850 får Norge en egen nasjonallitteratur. Samtidig lar de norske forfatterne seg inspirere av internasjonale trender, og særlig folkediktningen er internasjonalt stoff. Litteraturen blir fortsatt skrevet på dansk. Av de første romantiske forfatterne er Maurits Hansen mest kjent.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

67


Likevel er det Wergeland og Welhaven som har beholdt en litteraturhistorisk posisjon utover tiden de virket i. De skrev i 1830-årene, det tiåret da romantikken i alt sitt mangfold definitivt bryter gjennom i norsk diktning.

Vår første romantiker: Maurits Hansen

Retrospektiv teknikk: tilbakeskuende fortellemåte, det som skjer i nåtid forklares med hendelser i fortiden

Maurits Hansen (1794–1842) er blitt kalt den første store fortelleren i norsk litteratur. Han skrev romantiske bondefortellinger, som Luren (side 293), og trolig verdens første detektivroman, Mordet paa Maskinbygger Roolfsen (1840), i tillegg til noveller og lærebøker. Hansen hadde mange lesere i samtiden og har også inspirert senere forfattere som Camilla Collett og Henrik Ibsen. I Hansens bøker oppklares gåter i nåtiden gjennom å avdekke hendelser som har skjedd på et tidligere tidspunkt. Dette er typisk for krimsjangeren, men likner også Ibsens retrospektive teknikk.

Henrik Wergeland

Farse: kort, løssluppent teaterstykke

Polemikk: skriftlig debatt, strid

68

Henrik Arnold Wergeland (1808–1845) ble født i Kristiansand, men vokste opp på Eidsvoll fordi faren, Nicolai Wergeland, var sokneprest der. Sønnen tok også teologisk embetseksamen i 1829, men fikk aldri arbeid som prest. Som person er Wergeland ofte blitt beskrevet som både brå, vill og hissig, men slikt tilbakeviser han selv i diktet «Mig selv» (1841), der diktets jeg «kun behøver et glimt av solen / for å briste i høi latter av en glede jeg ikke kan forklare meg». Det var likevel mange uoverensstemmelser i forfatterens liv. Han ble stevnet for retten flere ganger fordi han åpenbart fornærmet folk. Mest kjent er kanskje likevel striden med dikterkollegaen Welhaven. De hadde heftige diskusjoner om både politikk og diktning. Wergeland har en enorm litterær produksjon, og han skrev i mange sjangrer, fra politiske kampskrifter, drama og farser til vare kjærlighetsdikt. I tillegg produserte han en mengde taler, artikler, historieverk og mye mer. Som dikter debuterte han i 1827 under psevdonymet Siful Sifadda med farsen Ah!. Deretter kom flere farser, som gjerne inneholdt polemikk mot politiske motstandere eller gjorde narr av menneskelige feil. Wergelands hovedverk, Skabelsen, Mennesket og Messias, kom ut i 1830. Teksten er et av verdenslitteraturens lengste dikt og handler om verdens tilblivelse. Diktet fikk bare én anmeldelse og solgte ikke. Det er heller ikke mye lest i dag. Wergeland er først og fremst kjent for mange enkeltdikt, som «Mig selv» og «Til min Gyllenlakk» (se side 302), og det er kanskje også som lyriker han er mest betydningsfull. Wergeland ga ut flere diktsamlinger, blant annet Digte. Første Ring (1829) og Digte. Anden Ring (1833). Diktene er nyskapende og ofte frie i formen, og den mer klassisk orienterte Welhaven karakteriserte tekstene som rå, kaotiske

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Henrik Wergeland i Christiania. Fra v.: Damstredet 1, bolig som nygift, kafé i Skippergaten hvor han traff Amalie Sofie, Grotten, bolig 1841-1845, Akershus Festning hvor han jobbet som riksarkivar, og til slutt graven. Av Motorfinger.

og lite gjennomtenkte. De er fulle av overdrivelse, energi og innfall, og ofte følger bilde på bilde. Typisk er dette sitatet fra debutsamlingen: «Ha, hvor spænder sig min Sjel / op til Himmelen fra Hel» (Hel er dødsriket). Wergeland engasjerte seg sterkt i både politikk og folkeopplysning. Han redigerte flere blad, for eksempel «For Almuen» og «For Arbeidsklassen», og han skrev artikler om vanlige og opplysende emner, blant annet om hva en burde tro i religiøse spørsmål, om frihetskamper, språkspørsmål og landbruk. Han holdt også utallige foredrag. Wergeland engasjerte seg dessuten i jødesaken, noe som bidro sterkt til at «jødeparagrafen» i Grunnloven ble slettet, og jødene fikk igjen adgang til riket i 1851. En av kampsakene der Wergeland var uenig med Welhaven, gjaldt språksaken (se side 98). Wergeland var dessuten en pådriver for å feire 17. mai, og ytringsfrihet og demokrati var noe han brant for. Diktet «For Trykkefriheden» er typisk wergelandsk på flere måter. Her brukes bilder fra naturen til å si noe om frihet fra «all tvang». Wergeland var også en av de første norske forfatterne som skrev for barn, i samlingen Vinterblommer fra barnekammeret. For Trykkefriheden (utdrag) Hvor trives noget Godt og Skjønt og Stort i Tvang? Kvæl Engen – Græsset blir ei grønt; bind Ørnen, dør den paa sin Pynt; stands Kilden, som med sang begyndt sin raske Gang, og den en giftig Sump vil bli!

Allmue: det brede lag av folket

Se utdrag av «For Arbeidsklassen» på side 99. X

Naturen hader, stærk og fri, al Tvang. Nei, Presse, løft din stærke Arm! befri Alverden i din Harm fra Tvang!

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

69


32

Bruk Wergeland som begrep og lag et begrepskart. Finn eksempler på hva Wergeland har skrevet og hva som kjennetegner han som forfatter.

Wergelands liv var i hele ungdomstiden preget av intense forelskelser: Ida, Emilie, Hulda og flere. I diktene hans het kvinnene etter hvert bare Stella (latinsk for «stjerne»), som ble et symbol på idealkvinnen. Til sist fant Wergeland kjærligheten med Sofie Amalie Bekkevold, som han giftet seg med i 1839. «Det første håndtrykk» (side 299) er blant kjærlighetsdiktene til henne. De to holdt sammen til Wergeland ble alvorlig syk og døde, bare 37 år gammel. Han diktet helt til det siste.

Johan Sebastian Welhaven

Johan Sebastian Welhaven.

Metadikt: dikt om hva dikt er

Welhaven var medlem av Intelligenspartiet, som blant annet mente at Norge måtte holde på den kulturelle forbindelsen med Europa, spesielt Danmark. Partiet ble derfor kalt Danomanerne av Wergelands parti, Patriotene.

70

Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807–1873) ble født i Bergen. Akkurat som dikterkollegaen Wergeland studerte han teologi i hovedstaden, men Welhaven avla aldri embetseksamen. I lange perioder levde han fra hånd til munn mens han prøvde å livnære seg som tegner. Et av tegneoppdragene blir Welhaven husket spesielt godt for. Han illustrerte nemlig forsiden på Wergelands bok Skabelsen, Mennesket og Messias (1830). Det er nesten komisk, for senere da Welhaven ble kjent med innholdet i boka, nærmest hatet han den! Han mente at flere av diktene ikke holdt mål og var «merket med alle poesiens dødssynder». Én synd, slik Welhaven så det, var ordrikdommen, en annen var de følelsessterke utbruddene. Welhaven mente at et dikt måtte gjennomarbeides mer, slik at unødvendige ord ble strøket, og tanker ble uttrykt så klart som mulig – uten villedende assosiasjoner. Videre mente Welhaven at et dikt trengte å modnes før det ble ferdigstilt, og derfor brukte han lang tid på å reflektere over innhold og form. Formkravene hans var strenge og nærmest klassisistiske. Wergeland skrev derimot mer spontant og produserte raskere. Han skrev også mange dikt med friere form. Kunstsynet deres var altså på mange måter forskjellig. En berømt ungdomsforelskelse mellom Welhaven og Wergelands søster Camilla (senere Camilla Collett) ble komplisert på grunn av den skarpe konflikten mellom de to dikterne. Welhaven skrev siden fem diktsamlinger, deriblant Digte (1838) og Nyere Digte (1844). I den siste samlingen står «Digtes Aand». Det handler om diktning og er et metadikt. Her kommer Welhavens kunstsyn til uttrykk: «Hva ei med Ord kan nævnes / i det rigeste Sprog, / det uudsigelige, / skal Digtet røbe dog.» Dikt kan med andre ord klare å uttrykke noe som dagligspråket vårt ikke makter å gripe. «Digtets Aand» sammenlikner det diktet «sier» med «duft som stiger opp», altså noe udefinerbart som en kan merke, men ikke definere. At diktning står i en særstilling for å uttrykke noe vesentlig om tilværelsen, er noe Welhaven og Wergeland var enige om. Uenigheten gikk på hvordan denne diktningen kunne utformes. I 1837 forlovet Welhaven seg med Ida Kjerulf, som døde bare tre år etterpå. Det sies at han skrev seg gjennom sorgen, og mange av de vakreste

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


kjærlighetsdiktene hans handler om forholdet deres. Mange av diktene inneholder minner eller erindringer, og Welhaven er også blitt kalt erindringens dikter. Welhaven er først og fremst sentrallyriker, det vil si at han skrev om emner som er viktige for alle, som natur, kjærlighet, lengsel, kunst og barndom. Men han skrev også nasjonalromantiske dikt om for eksempel nøkken og huldra. Selv om Welhaven er mest kjent som skjønnlitterær forfatter, skrev han flere sakprosatekster – debattinnlegg, taler og artikler – blant annet om den barokke dikterpresten Petter Dass (se side 44) og dramatikeren og opplysningsmannen Ludvig Holberg (se side 54). Welhaven var den første som foreleste i norsk litteraturhistorie ved universitetet i Kristiania. Nedenfor ser du et venndiagram. Det gir eksempler på hva som er typisk for Wergeland, hva som er felles for de to dikterne, og hva som kjennetegner Welhaven.

Wergeland – «venstreromantiker»: blikket rettet framover. Utgangspunkt i nåtiden, setter mål for framtiden, som nasjonal selvstendighet, opplysning og frihet – tilhørte partiet Patriotene – stor produksjon – kunne dikte med frie former – diktet spontant osv.

Wergeland og Welhaven – romantikere – lyrikere – ser på kunstneren som en utvalgt – opptatt av det nasjonale – følelser – naturen er gjennomstrømmet av ånd – gir uttrykk for en bakenforliggende idéverden osv.

Sentrallyrikk: lyrikk som omhandler universelle tema

Welhaven – «høyreromantiker»: vender blikket bakover. Reiser i tid og rom til middelalderen, naturen, barndommen, det tapte paradis – tilhørte Intelligenspartiet – liten produksjon – skrev i bunden form etter klassiske regler – gjennomarbeidete dikt osv.

Ibsen og Bjørnson Store norske forfattere som Henrik Ibsen (1828–1906) og Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) kom til i 1850-årene og skrev i begynnelsen litteratur som var preget av nasjonalromantikken. Begge brukte stoff fra norsk folkekultur og historie. Ibsen ble i 1851 hentet til Ole Bulls Det norske teater i Bergen, (i dag Den Nationale Scene). Dette teateret var opprettet nettopp for å framføre dramatikk på norsk. I denne perioden skriver Ibsen flere historiske dramaer. Det er først og fremst Peer Gynt (1867) som er blitt stående i ettertid som Norges «nasjonalepos», kanskje særlig når det oppføres med Griegs nasjonalromantiske musikk til. Hovedpersonen Peer har vært tolket som en slags askeladdtype som slår seg fram mot alle odds. Miljøet som skildres i starten, er bygdemiljøet med gårder og bondebryllup og fjellnatur, der Peer

33

Hva forbinder du med Peer Gynt og Ibsen? Gi noen stikkord.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

71


møter troll og underjordiske, og det er kanskje denne delen folk flest forbinder med Peer Gynt. Men det er Musikalsk nasjonalromantikk: Bull og Grieg slett ikke bare et glansbilde som skildres. Peer er en Ole Bull var sin tids musikalske superstjerne og skrønemaker og i grunnen en outsider. Han røver verdensberømt for sitt fiolinspill. Komposisjoner og spillestil er sterkt inspirert av folkemusikken. bruden fra et bryllup, men setter henne igjen på fjellet. Det gjelder også for Edvard Grieg, som blant Han forelsker seg i Solveig, som venter på ham hele annet er kjent for å ha satt musikk til Peer Gynt livet (noe som også er et romantisk motiv), mens han med perler som «Morgenstemning» og «I reiser omkring i verden som kynisk forretningsmann og Dovregubbens hall». stort sett tenker mest på seg selv. Samtidig er det både overskudd og humor, underholdning og tragedie. Stykket kan tolkes som en kritisk kommentar til det norske og som en ironisering over nasjonalromantikkens bilde av nordmannen, men i manges bevissthet står det som en feiring av det norske. Samtidig er det et av verdens mest spilte dramaer rundt om i verden. Det skal være registrert over 9000 oppsetninger så langt! Det store spørsmålet i dramaet er hva det vil si «å være seg selv» i motsetning til «å være seg selv nok». Mot slutten blir Peer stadig konfrontert med at han egentlig er nokså middelmådig. Han har «gått utenom» i de fleste viktige valgsituasjoner. Han har ingen identitet det er verdt å samle på. Dette viser seg symbolsk i scenen der Peer står og skreller en løk for å finne kjernen i «sig selv», men ser at alt bare er «lag på lag». Samtidig er Peer en drømmer, en som stadig søker etter noe han ikke når – også i seg selv. Og dette kan Hver sommer blir Peer Gynt leses som en romantisk tematikk. spilt ved Gålåvannet i Gudbrandsdalen. Her ser du Selve Peer Gynt-figuren er hentet fra et norsk sagn, og det fins mye annet Charlotte Frogner og Dennis stoff fra folkelig diktning og forestillingsverden i stykket. Peer Gynt er skrevet Storhøi i 2012. på vers, altså i et kunstferdig språk, og det inneholder mange innslag av fantasteri. Det skiller seg dermed både i form og innhold fra den perioden som avløser romantikken, nemlig realismen. Bjørnstjerne Bjørnson hadde en enorm betydning både som dikter og samfunnsdebattant utover på 1800-tallet. Her skal bare nevnes noen få tekster som har nasjonalromantiske trekk. Bjørnson skrev «Ja, vi elsker dette landet» i flere versjoner mellom 1859 og 1870, og teksten med melodi av Rikard Nordraak har etter hvert fått funksjon som norsk nasjonalsang. Her hylles norsk natur, men også nordmennenes kamp for nasjonal selvstendighet. Selv om «fedrene

72

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


har kjempet» og «mødrene har grått», har «vi» til slutt vunnet «vår rett». Sangen ser bakover i tid for å skape samling om det norske. Den enkeltteksten av Bjørnson som kanskje er mest lest i dag ved siden av nasjonalsangen, er kortteksten Faderen fra 1857. Miljøet er lagt til et bygdesamfunn, og fortellingen skildrer i konsentrert form et helt liv gjennom tre avgjørende episoder. Bonden Tord Øverås’ sønn døpes, konfirmeres og skal gifte seg, men drukner, fulgt av et kort etterspill der faren når en innsikt. Teksten er inspirert av norrøn sagastil, men samtidig kan den tematisere den norske bondens arv både fra kristen og norrønt verdisystem. En tolkning er at Bjørnson her søker å «oppdra» den norske bondestanden både religiøst og kulturelt. Også i bondefortellinger som Synnøve Solbakken og (1857) og En glad Gut (1860) fant Bjørnson nasjonale karakterer som han mente kunne være forbilder for det norske folk. Figurene hadde de rette verdiene.

Nordmenn har hatt mer enn hundre år på å lære seg teksten til nasjonalsangen «Ja, vi elsker dette landet», men vi kan fortsatt ikke mer enn første vers, skriver humoristen Knut Nærum. (Norsk litteraturhistorie. Fritt etter hukommelsen, 2002)

Folkediktning Folkediktning kan vi kalle tekster som har anonymt opphav, men som spres gjennom muntlig formidling. Vitser er for eksempel en slik sjanger. Tradisjonelle sjangrer som hører til folkediktningen, er eventyr, sagn, folkeviser og stev. Men også andre og mer moderne sjangrer kan regnes med, som regler, vitser, gåter, ordtak og sangleker, for eksempel «Bro, bro brille» og «Bake, kake søte». Likevel er det de tradisjonelle sjangrene som regnes som den egentlige folkediktningen. De oppsto tidlig og blomstret i middelalderen på 1300–1400-tallet og i en periode framover, da folk flest ikke kunne skrive. Siden sjangrene overlevde i årevis på folkemunne, fins det ofte flere varianter av tekstene. Tekstene vandret fra landsdel til landsdel og over landegrenser, og de ble tilpasset både geografi og kultur. Askeladden er for eksempel en typisk norsk helt, mens en typisk vietnamesisk helt er en lærenem skolegutt. Siden folkediktning i utgangspunktet var muntlige sjangrer, trengte datidens fortellere støtte for hukommelsen. Derfor har tekstene ofte faste formularer for innledning og avslutning. Strukturerende virkemidler, som kontrast og gjentakelse, er også hyppig brukt. Persongalleriet varierer lite, og både tema, motiv og enkelte setninger repeteres med små variasjoner. Tekstene minner så mye om hverandre at folkediktning er blitt kalt formeldiktning. Etter at tekstene hadde vandret på folkemunne i flere hundre år, ble de skrevet ned på 1800-tallet. Innsamlingsarbeidet berget folkediktningen fra å dø ut. I dag brukes den gamle folkediktningen ofte som intertekst i andre sjangrer, som i reklame, film eller dikt, for eksempel i diktet «Kven» (se margen). Samtidig blir det utviklet nye sjangrer. Eksempler på det er «Alle barna»-vitser og digitale spill med eventyrfigurer.

Begrepet folkediktning kommer fra Tyskland og ble først brukt om diktning som var blitt til i et fellesskap

Intertekst: når en tekst spiller på en annen tekst

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

73


Theodor Kittelsen: «Soria Moria slott» (1900)

Kven Kven er det som har ete av grauten min? Kven har sove i senga mi? Kven er det som har stengt døra og late meg bli ståande her ute i regnet? Ragnar Hovland (1985)

Folkeviser

Muntlig tradert: overlevert muntlig

34

Skriv en leksikondefinisjon av ordet folkediktning for omtrent ti år gamle barn. Ta med et par eksempler på tekster du kjenner.

Vi knytter vanligvis ordet folkevise til eldre viser, som «Per spelmann» og «Kråkevisa», som ble samlet inn på 1800-tallet. Men det er ikke noe i veien for at en folkevise kan være av nyere dato og handle om hva som helst. Noen folkeviser er knyttet til bestemte miljø, for eksempel rallarviser, mens andre hører hjemme i en bestemt situasjon, som vuggeviser og drikkeviser. En folkevise er kort sagt et muntlig tradert dikt som kan synges. En del viser av ukjente forfattere er i utgangspunktet blitt skrevet ned og har deretter levd videre i muntlig form. Et eksempel på det er skillingsviser, som ofte er sentimentale og handler om kjærlighet og død. Navnet skillingsvise kommer av at de ofte ble masseprodusert og solgt for en skilling. Viser av navngitte forfattere kan av og til bli så kjent at de blir betraktet nesten som folkeviser, slik som «Julekveldsvisa» av Alf Prøysen, «Fola, fola Blakken» av Nordahl Rolfsen og «Mellom bakkar og berg» av Ivar Aasen. I dag kan sanger fra tv-serier og popmusikkens verden fungere som folkeviser, fra sangen om Postmann Pat til Queens «We are the champions». Men her skal vi konsentrere oss om folkeviser av det slaget som ble samlet inn på 1800-tallet. To viktige innsamlere av folkeviser var Olea Crøger og Magnus Bostrup Landstad. Norske folkeviser, som kom ut i 1853, er basert på deres arbeid.

Ballader Ballade: av provencalsk, dansevise

74

Den typen folkeviser som har fått mest oppmerksomhet både i lærebøker og forskning, er balladene. De kan ha røtter helt tilbake til middelalderen. En ballade er en episk-lyrisk dansevise. En regner med at sjangeren oppsto ved

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


det norske hoffet på 1200-tallet, i møte mellom norsk og europeisk høvisk tradisjon. Siden har balladene levd dels i skrift, dels på folkemunne. Visestoffet er internasjonalt og fins i mange land. Ballader er episke i og med at de forteller en historie. Handlingen kan gjerne hoppe fra handlingstopp til handlingstopp, men den kan også dvele ved bestemte situasjoner. Dialog er vanlig. Balladene har en sangbar rytme og som regel enderim. Hver strofe har to eller fire verselinjer og omkved. Det kan være refreng både midt inni strofen, mellomsleng, og til slutt, ettersleng. Historien fortelles i verselinjene, mens refrenget ofte fungerer lyrisk og stemningsskapende. Refrenget kan også varsle noe som skal skje. I «Liti Kjersti» setter sluttrefrenget en litt melankolsk stemning: «Det regner og det blæs; for langt nord i fjellom, djupt under hellom, der leikar det.» Refrenget trenger ikke ha noe å gjøre med innholdet i visa. Det kan være hentet fra en annen vise, noen ganger til og med fra et annet språk, eller det kan være tralleord, som «faltu-riltu-raltu-ra». Folkevisene fins i mange varianter. Visa om Liti Kjersti er for eksempel nedskrevet i over 100 varianter. Den berømte visa «Draumkvedet», som handler om Olav Åsteson som besøker dødsriket mens han sover, fins i 34 varianter. Sangeren kan endre litt og dikte til. Det er ikke uvanlig at forskjellige viser blir blandet sammen, og både verselinjer, faste uttrykksmåter og scener kan vandre mellom visene. Slike faste elementer kalles formler. Faste uttrykk kan for eksempel være «raudan gullring» eller «himmelriks dør». Faste scener som går igjen, kan handle om frieri, rideturer, påkledningsscener eller ankomstscener, og de kan være nokså like fra sang til sang. I en vise kan det hete: «Bergkongen kom ridande i gård / Per Gullsmed utaføre stod», i en annen kan samme scene synges slik: «Og mannen kom ridande i gård / og jenta utaføre stod.» Scener kan utbroderes med flere strofer, alt etter hvor lang sangeren vil ha visa, eller for å bygge opp spenning. Det er heller ikke uvanlig med parallellstrofer, det vil si strofer som blir gjentatt, kanskje med små variasjoner. Det finner du eksempel på i «Liti Kjersti». Visene har også spor av ulike dialekter og språk fra ulike tidsepoker og fra svensk og dansk.

Hva har folkevisene med oss å gjøre?

Omkved: refreng som blir gjentatt i hver strofe

Folkediktnin g • Folkevise r • Sagn og vandrehisto rier • Folkeeven tyr

Folkedans er fortsatt populært. Her med dansegruppa «fant & fente».

Også i dag hender det at det blir danset til folkevisene, men oftest møter vi visene som sangbare dikt som inneholder både tanker og språklige spor fra mange tider, steder og sangere. Selvsagt kan folkevisene leses med tanke på å

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

75


Theodor Kittelsen: «Vasstroll» (1891)

finne spor etter fortiden. Men like interessant kan det være å se etter det som ikke er knyttet til tid og sted. Nettopp det at visene har holdt seg så lenge og er spredt så vidt, tyder på at de har noe å si mennesker til alle tider, også i dag. De handler om kjærlighet og svik, om overgangen fra barn til voksen og om sterke krefter, både i menneskene og i naturen. Møter med troll og overnaturlige krefter kan leses som symbolske uttrykk for indre og ytre makter. I «Liti Kjersti» får vi i første strofe vite at hun ikke kunne «råda sitt unge liv» – hun klarer ikke å styre livet sitt. Og dette er ikke en følelse som er unik for noen tidsalder. Det er vanlig å dele balladene inn i grupper etter innhold. «Liti Kjersti» tilhører gruppa naturmytiske viser, som handler om møter med troll, underjordiske og overnaturlige fenomener av ikke-kristen art. Legendeviser har derimot et kristent innhold. Det fins også historiske viser, ridderviser med stoff fra hoff- og adelsmiljø, trollviser og humoristiske skjemteviser.

Sagn og vandrehistorier Ordet sagn kommer av segja, som betyr «fortelle». Sagnet kan for eksempel fortelle om noe overnaturlig, som draugen, om storslåtte naturfenomener, som fjellet Torghatten, eller om vanskelige ting, som sykdom. På mange måter minner sagn om eventyr, men det er også klare forskjeller. Sagnet gir seg ut for å være sant – i motsetning til eventyret. Derfor kalles også sagnet sannsoge, det vil si en sann eller virkelig fortelling. Teksten er både steds- og tidsbestemt og støtter seg ofte på kilder eller sannhetsvitner som dokumenterer at innholdet ikke er oppdiktet. Sagnet er en kortere og enklere fortelling enn eventyret, og har gjerne bare en episode. Sjangeren kan kategoriseres i tre grupper etter innholdet: «En mann fra Vossetraktene fortalte» og «noen sier» er typiske eksempler på kildehenvisning i sagn.

• Naturmytiske sagn handler om møter mellom mennesker og underjordiske eller overnaturlige vesener, som troll og nøkken. Et eksempel er sagnet om Seljordsormen. • Historiske sagn handler om en bestemt (historisk) hendelse eller person, som sagnet om Jostedalsrypa (som er om svartedauden) og sagnet om Petter Dass og svarteboka. Det kan også være fortellinger om lokale helter, kloke koner eller beryktede slagsmål. • Opphavssagn forklarer noe, for eksempel et fenomen, et navn, en skikk eller en formasjon, for eksempel «Ridderspranget».

Vandresagn kan også kalles vandrehistorier

76

Sagn oppstår også i vår tid, som vandresagn eller vandrehistorier. Et eksempel er dette: «En murer kommer hjem og overrasker kona si i seng med en annen. Som straff får sengegjesten helt betong fra murerens sementbil gjennom soltaket på sportsbilen sin, som står parkert utenfor.» Du har kanskje hørt

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


denne historien eller en variant av den? Et kjennetegn på vandresagn er nemlig at den samme historien vandrer eller spres videre, ofte med en ny vri tilpasset publikum. Hendelsen er sjelden selvopplevd, men fortelleren har fått den fortalt av en vag kilde, for eksempel en bekjent, som igjen har hørt den av fetteren til en venn.

Folkeeventyr Norske folkeeventyr er ikke særnorske. De samme eventyrene verserer i ulike varianter i andre land. Men eventyr blir tilpasset land og kultur, slik at vi i norske eventyr kan lese om skoger på Østlandet, høye fjell og prinsesser med gullgult hår og blå øyne. Siden eventyrene fins over hele verden, opererer eventyrforskere med et internasjonalt klassifiseringssystem for sjangeren. Det er vanlig å dele eventyrene inn i fire hovedgrupper: dyreeventyr, ramse- eller regleeventyr, skjemteeventyr og egentlige eventyr. De egentlige eventyrene deles igjen inn i fire underkategorier: legendeeventyr, undereventyr, novelleeventyr og eventyr om dumme troll. Flest eventyr er det nok om under og skjemt.

Theodor Kittelsen: «Trollet som grunner på hvor gammelt det er» (1911).

Eventyrkategori

Kjennetegn

Eksempel

Dyreeventyr

Hovedfiguren er et dyr, ofte rev eller bjørn, som har menneskelige egenskaper.

«Reve-enka»

Ramse- eller regleeventyr

Det fins opplistinger, regler og tall.

«Pannekaka»

Skjemteeventyr

Her er det humoristiske innslag. Det er ingen magiske innslag.

«Dumme menn og troll til kjerringer»

• legendeeventyr

Det er religiøse innslag.

«Gjertrudsfuglen»

• undereventyr

Overnaturlige ting skjer helt naturlig, for eksempel at vinden kan tale.

«Østenfor sol og vestenfor måne»

• novelleeventyr

Disse eventyrene får ofte merkelappen gode fortellinger. Det fins ikke magiske innslag.

«Prinsessa som ingen kunne målbinde»

• eventyr om dumme troll

Troll har en mindre eller større funksjon.

«Askeladden som kappåt med trollet»

Egentlige eventyr:

Eventyret er en episk fortelling som ikke gjør krav på troverdighet. Det er dessuten sjelden at en kan gjenkjenne historiske personer eller hendelser i teksten. Komposisjonen er enkel, nærmest formelaktig. Flere teoretikere har prøvd å beskrive typiske trekk ved eventyret. En av dem er den danske folkloristen og professoren Axel Olrik. Han studerte eventyr, men også sagn og folkeviser fra flere europeiske land. Studiene viste at mange trekk ble repetert i eventyrene. På bakgrunn av det har Olrik formulert ni episke lover:

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

77


1 Innledningsloven. «Det var en gang» og «Østenfor sol og vestenfor måne» er eksempler på innledningsformularer. Eventyret begynner rolig, før handlingen blir mer dramatisk. Det er verken tids- eller stedsbestemt. 2 Loven om handlingens enhet. Det er bare hendelser som er nødvendige for handlingen, som er med. Dessuten er det få personer og få motiver. 3 Midtpunktloven. Det er som oftest bare en hovedperson, en helt, som handlingen er konsentrert om. 4 Den sceniske totallsloven. Bare to personer opptrer i samme scene. Dersom det er flere personer til stede, forholder de seg tause. 5 Motsetningsloven. Kontraster mellom personer blir ofte framhevet, for eksempel rik/fattig, bonde/konge, god/ond, søster/halvsøster. 6 Tretallsloven. Tretallet går igjen. Det er tre oppgaver, tre magiske gjenstander, tre friere osv. 7 Loven om bakvekt. Den siste rekken av hendelser er den viktigste. Ofte er den koplet til den yngste personen. 8 Tvillingloven. To personer kan opptre som om de var den samme. For eksempel er det liten forskjell på Per og Pål. Helten står derimot alltid alene. 9 Hvileloven. Eventyret slutter aldri i en dramatisk situasjon. Fortellingen får falle til ro.

Asbjørnsen og Moe, Norske folke- og huldreeventyr, 1896.

En annen viktig teoretiker er franskmannen A.J. Greimas. Han har laget en modell som kan illustrere flere sider ved en tekst. Den tydeliggjør for eksempel hva som driver handlingen framover, og hvilke roller ulike figurer spiller. Greimas’ modell kalles aktantmodellen, og den har seks aktanter eller roller. De fylles ofte av en person, men kan også bekles av dyr eller ting. Slik ser modellen ut:

Giver

Objekt Transportakse

Mottaker

Prosjektakse

Hjelper

35

Velg et kjent eventyr. Prøv å gjenfortelle det ved å bruke begrepene i aktantmodellen.

Aktantmodellen kan brukes på ulike episke tekster

78

Subjekt

Konfliktakse

Motstander

Subjektet har et prosjekt eller mål og driver derfor fortellingen framover. Målet, det subjektet vil oppnå, kalles objekt, og linja mellom subjekt og objekt heter naturlig nok prosjektaksen. Subjektet har både hjelpere og motstandere som bistår eller hindrer subjektet i å nå målet sitt. Hjelperne og motstanderne motarbeider hverandre, og denne aksen kalles derfor konfliktaksen. Hjelperne og motstanderne er ikke nødvendigvis personer, men kan være gjenstander, normer eller krefter i subjektet selv. Den siste aksen kalles transportaksen. Når vi bruker aktantmodellen, er det viktig å huske at samme person eller ting kan

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


ha en eller flere roller, og at ikke alt i en tekst kan plasseres i modellen. Selv om aktantmodellen først og fremst brukes på eventyr, kan den også nyttes som analyseredskap for andre episke tekster. I eventyret «De tre bukkene Bruse» er bukkene subjekter. De har som prosjekt å komme seg til seters for å gjøre seg fete. Mat fra setra er objektet. På veien møter bukkene motstand i trollet, som ønsker å spise dem. De viktigste hjelperne er bukkene selv, for de har mot og er kloke. Men bukkene har også hjelp i for eksempel hornene, som de knuser trollet med. Trollet og bukkene arbeider mot hverandre, og de er plassert i hver sin ende av konfliktaksen. Bukkene kommer fram til setra. De blir mottakere av sitt eget prosjekt, og eventyret ender lykkelig. (Den som eier objektet, giveren, er ikke nevnt i dette eventyret.)

Erotiske folkeeventyr var for grove til at Asbjørnsen og Moe ville publisere dem i 1840-årene, og ble først arkivert og utgitt i 1977.

Hvem samlet og utga folkeeventyr? Først ute med å samle inn folkeeventyr var Perrault i Frankrike allerede på slutten av 1600-tallet. Nordmennene Asbjørnsen og Moe samlet inn folkeeventyr i Norge rundt 1850 – inspirert av de tyske brødrene Grimm, som ga ut samlinger i Tyskland tretti år tidligere.

Frankrike og Tyskland: Perrault og brødrene Grimm Når vi i Norge leser eventyrene «Askepott» og «Katten med støvlene», er det ganske sikkert en bearbeidet versjon av de tyske brødrene Grimms versjon fra 1800-tallet. For franskmennene er derimot de samme eventyrene uløselig knyttet til landsmannen Charles Perrault (1628–1735). Han var tidligere ute enn brødrene Grimm med å gjendikte gamle folkeeventyr. De første eventyrene, som kom i 1680, var på vers og beregnet på voksne. De hadde en tydelig moral. Senere skrev Perrault prosaeventyr, og det er disse eventyrene han er blitt verdenskjent for. De ble oversatt til norsk i 1930 og kalt Perraults eventyr. Brødrene Jacob Grimm (1785–1863) og Wilhelm Grimm (1786–1859) er begge kjent som samlere av tyske folkeeventyr. Boka deres, Kinder- und Hausmärchen (Brødrene Grimms eventyr), kom for første gang ut i 1812. Den ble et forbilde for både Asbjørnsen og Moe og for kunsteventyret, som kom på mote under romantikken. Noen kjente Grimm-eventyr er «Tornerose», «Froskekongen» og «Tommeliten».

Norge: Asbjørnsen og Moe Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885) og Jørgen Moe (1813–1882) er best kjent for å ha samlet og gitt ut norske folkeeventyr. Norske Folkeeventyr var navnet på fire hefter som de ga ut fra 1841 til 1844. Det var vanskelig å finne en forlegger, for i samtiden ble folkeeventyr oppfattet som fantehistorier og «ammestuesnakk». Heftene ble utgitt på nytt i en hovedutgave i 1852.

I barneboka Bukkene Bruse på badeland, skrevet av Bjørn F. Rørvik og illustrert av Gry Moursund, er det kjente folkeeventyret en viktig intertekst.

Asbjørnsen ga også ut Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn (1845– 1848). Han skrev dessuten sakprosa, blant annet en kokebok.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

79


Moe ga ut barneboka I Brønden og i Tjernet i 1850. Den regnes som Norges første egentlige barnebok.

Illustrasjon til H.C. Andersens eventyr «Den lille havfruen», av E. S Hardy.

Samlearbeidet begynte allerede sommeren 1837, da Asbjørnsen og Moe reiste rundt i landet for å lytte til gode eventyr. Samlerne skrev først eventyrene ned slik de hørte dem, men bearbeidet dem før de ga dem ut. Den særnorske naturen, med sine høye fjell og dype juv, ble en tydeligere kulisse. Samlerne la vekt på komiske innslag og utdypet naturskildringer. I tillegg ble språket redigert. Å skrive ned dialektene slik som folk snakket på bygdene, var uaktuelt. Å oversette eventyrene til dansk var heller ingen løsning for Asbjørnsen og Moe, selv om andre skrifter den gangen kom ut på dansk. De valgte til slutt et kompromiss: De brukte danske bøyningsformer og dansk rettskrivning, men lot setningsbygningen og ordvalget være norsk. Blant annet var de opptatt av å beholde den muntlige fortellerstilen til informantene. Mange eventyr inneholder muntlige leserhenvendelser, som du kan vel tro, eller muntlige vendinger, som må vite. På ordnivå skrev Asbjørnsen og Moe for eksempel jente, ikke «pige», fjell for «berg» og foss for «vandfald». I språkdebatten i 1840-årene kan vi si at Asbjørnsen og Moe la seg på det som er blitt kalt fornorskingslinja (se side 97 og 100). De gikk inn for å fornorske dansk skriftspråk. Både innhold og språk har gjort at folk både før og nå opplever folkeeventyrene som helnorske. Antakelig er inntrykket blitt forsterket av illustrasjonene til kunstnere som Theodor Kittelsen (se for eksempel side 77) og Erik Werenskiold.

H.C. Andersen og danske kunsteventyr

Tre kjente norske forfattere som skrev kunsteventyr, var Jonas Lie, Hans E. Kinck og Regine Normann.

80

Kunsteventyrene er inspirert av folkeeventyrene, og de har mange fellestrekk. Men det er også forskjeller. Kunsteventyret har en forfatter, og ingen muntlig tradisjon bak seg. Kunsteventyret er en skriftlig sjanger fra romantikken. Dansken H.C. Andersen (1808–1875) er kunsteventyrets store mester. I et brev i 1835 skrev Andersen at han hadde begynt å skrive fortellinger for barn: «Jeg troer det lykkes mig. Jeg har givet et par af de eventyr, jeg selv som lille var lykkelig ved, og som jeg ikke troer ere kjendte; jeg har ganske skrevet dem, som jeg vilde fortælle et barn dem.» Og nettopp leserhenvendelser til barnet i begynnelsen av eventyrene er et varemerke for forfatteren. Et annet kjennetegn er dialogen med leseren: «I Kina vet du vel nok, er keiseren kineser.» Språket er hverdagslig og levende. Et tredje fortellergrep hos Andersen er menneskeliggjøring av ting og dyr, for eksempel i eventyrene «Stoppenålen» og «Den stygge andungen». Likevel lar han ikke tingene eller dyrene handle helt og holdent som mennesker. De beholder noe av egenarten sin. Miljøet vi møter i disse eventyrene, er mangfoldig. Vi kjenner igjen både kongerikene fra folkeeventyrene og den danske landsbygda med danske helter, men han skrev også eventyr om fremmede verdener, som «Nattergalen». I flere eventyr retter han kritikk mot det danske samfunnet. To av de mest kjente Andersen-eventyrene er «Piken med svovelstikkene» og «Keiserens nye klær».

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR


Tøm teksten

Tenk deg om

1 Hvorfor ble en opptatt av egen historie og kultur på 1800-tallet?

1 Hvorfor tror du heter underkapitlet «Lengsel, opprør og originilitet», tror du?

2 Hva er forskjellen på universalromantikk og nasjonalromantikk?

2 Hva er de største forskjellene mellom opplysningstid og romantikk? Lag en liste på fem punkter alene eller i par. Legg fram synspunktene etterpå.

3 Skriv tre til fem sentrale stikkord for tidsperioden 1800–1850. 4 «Kunstnerne følger mønstre og oppskrifter i romantikken.» Er denne påstanden sann eller usann? Begrunn. 5 Hva kjennetegner kunsten i denne perioden?

3 På 1800-tallet blir mange europeiske land splittet eller samlet. Hvilke kjenner du til? 4 Ta stilling til denne påstanden: «Også i dag er mange opptatt av det mystiske og det vi ikke kan se.»

6 Gi eksempel på hva Goethe skrev. På hvilke måter er Werther og Faust romantiske figurer? 7 Skriv tre kulepunkter om Jane Austen. 8 Hvem var Maurits Hansen? 9 a Gi eksempler på sjangrer som Henrik Wergeland skrev i. b Hvilke emner skrev Wergeland om og engasjerte seg i?

Ditt og datt 1 Finn to til fire malerier som kan illustrere 1800-tallet. Skriv en bildekommentar som forklarer hvorfor disse bildene er gode eksempler. 2 Skriv et sagn på minst femten linjer. Velg blant disse titlene:

10 a Hva kjennetegner Johan Sebastian Welhavens lyrikk? Skriv tre til fem stikkord. b Hva skiller Welhavens lyrikk fra Wergelands?

a Oppdiktede navn: Blodsberg, Tommelsvingen, Sjefsstredet, Kyssestien, Vinglehjørnet

11 Hvilke egenskaper har Peer Gynt? Er han typisk norsk? Begrunn svaret.

b Reelle navn: Hammerfest, Målselv, Dombås, Lortegrauten, Kyrkjebyrkjeland, Svinliknubben, Tissvassklumptjønnin

12 Folkediktning: a Hva er folkediktning? Formuler en definisjon. b Hvorfor kan folkediktning kalles formeldiktning? c Hvorfor kan folkediktningen sies å være både internasjonal og nasjonal? d Forklar og gi eksempler på undereventyr og novelleeventyr. e Hva er forskjellen på sagn og eventyr? f Nevn likheter og ulikheter mellom folkeeventyret og kunsteventyret.

3 I krimboka Rødhette av Unni Lindell finner vi denne graffitien: «Pass deg, Ulv! Snart kommer Rødhette og tar deg.» Lag en graffiti på papir eller skjerm der du spiller på en kjent replikk fra et eventyr. 4 Velg et eventyr, for eksempel «Askepott». Skriv eventyret om til en annen sjanger.

13 Gjengi minst fem av Axel Olriks episke lover.

5 Bruk aktantmodellen på teksten «Manndatteren og kjerringdatteren» (tekstsamlingen). I hvilken grad kan modellen være et redskap til å forstå og tolke teksten.

14 Beskriv aktantmodellen. Hvilke type tekster kan den brukes på?

6 Hva er romantisk musikk? Finn et par eksempler og begrunn valget av melodier og tekster.

15 Nevn eventyrsamlere fra ulike land. Skriv deretter fem informative setninger om Asbjørnsen og Moe.

7 Bruk folkevise eller sagn som begrep og fyll ut et begrepskart.

KAPITTEL 1 • LITTERATUR OG KULTUR

81


2 SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE Språket er journalisten sitt arbeidsverkty. Å formidle historier, nyheiter og fakta, krev at språket er presist og rikt. Ord er eit mektig våpen. Med orda i si makt kan journalisten endre verda. Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, journalist

82

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


D

ette kapitlet tek føre seg språket i to viktige norske historiske periodar. Første delen handlar om vikingtida og mellomalderen. På denne tida får vi dei første lengre skriftlege tekstane i Noreg. Desse var skrivne på norrønt, som også var talespråket i landet. Så gjer vi eit stort hopp fram til 1800-talet. Denne perioden er prega av at unionen med Danmark er slutt og at vi etter kvart får eit eige norsk skriftspråkspråk.

• NORRØNT OG MODERNE NORSK • SPRÅKDEBATT OG SPRÅKPOLITIKK PÅ 1800-TALET

FØR DU LES 1 Bla gjennom kapittelet fram til side 94. Legg merke til alle overskrifter, bilete og margtekstar. Skriv stikkord medan du les. Kva handlar dette kapittelet om? 2 Kva kan du hugse om det norrøne språket?

3 Skum «Tøm teksten»-oppgåvene på side 94 og side 106 før du startar lesinga. Verkar noko kjent frå før? 4 Lag eit tankekart der du noterer ned relevante stikkord for dette kapittelet.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

83


Norrønt og moderne norsk

Biletet er eit fotografi av ei side i landslova til kong Magnus Lagabøte (norsk konge 1263– 1280). Biletet syner korleis ein skreiv det norrøne (gammalnorske) språket i mellomalderen. Teksten er skriven med fjørpenn på kalveskinn, det ein kallar pergament. Akkurat denne teksten er utforma meir elegant og vakkert, med ornament og illustrasjonar, enn det som var vanleg i Noreg på den tida, nettopp fordi det er ein lovtekst – som attpå til er skriven etter pålegg frå kongen. Tidlegare hadde det vore fire landskapslover i Noreg, for Borgarting, Eidsivating, Gulating og Frostating. No fekk vi ei felles lov for heile landet. Derfor kallar vi henne ei landslov. Lova vart innført i alle dei tidlegare fire lovområda i perioden 1274–76. Tekstsida viser korleis kongen presenterer seg og helsar. Språket som du ser på denne tekstsida, er vanleg norsk skriftspråk i mellomalderen. Sjå på dei tre første linjene i landslova som er framheva i utsnittet ovanfor. Finst det bokstavar i teksten som du ikkje har sett før, eller kjenner du att dei aller fleste bokstavane? Korleis er det med orda? Greier du å forstå kva som står der?

84

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Språket som vart brukt i Noreg for 1000 år sidan, kallar vi norrønt. Framleis kan vi sjå spor etter det norrøne språket i moderne norsk, men det er også mykje som har endra seg. I dette kapitlet skal vi ta for oss ein del karakteristiske trekk ved det norrøne språket og samanlikne med moderne norsk. Kunnskap om norrønt språk kan hjelpe oss til å forstå kvifor det norske språket ser ut som det gjer i dag. I perioden mellom år 1000 og slutten av 1200-talet hadde Noreg ei politisk, kulturell og økonomisk blømingstid. I denne perioden hadde også det gamle norske språket, som vi kallar gammalnorsk eller norrønt, sine glansdagar. Fleire hundre bøker og dokument vart skrivne på det norrøne språket, men språket var mindre og mindre i bruk utover på 1300-, 1400- og 1500-talet. Etter andre verdskrigen har den norrøne tida inspirert forfattarar til å skape historiske fantasibilete, som til dømes hos den engelske forfattaren J.R.R. Tolkien (1892–1973). Hovudverket hans, Ringenes Herre (1954–1955), er inspirert av norrøn mytologi. Fantasiuniverset til Tolkien heiter også Midgard som i norrøn mytologi, og mange meiner at den mektige Gandalf hos Tolkien er svært lik den norrøne guden Odin. I dette bokverket skildrar Tolkien ein stor strid som kan likne det norrøne ragnarok, ein undergang. I ei anna bok av Tolkien, Hobbiten (1937), møter hovudpersonen Bilbo ei mengd dvergar, og fleire av dei har namn som kan finnast att i eddadiktet «Voluspå», volvas spådom. Eit anna døme på at den norrøne litteraturen har påverka nyare litteratur, er til dømes fantasyromanen Song for Eirabu (2009) av Kristine Tofte. Her finn vi ei historie om tre kongerike, to unge systrer og ein spådom om slutten på verda. Boka er tufta på «Voluspå».

Norrønt språk: språket som var i bruk i Noreg og på Island frå 1000-talet til ut på 1500-talet

1

Lag eit tankekart med ordet norrønt i midten. Skriv ned alt du veit eller trur om det norske samfunnet og språket som vart brukt for 1000 år sidan.

Fra Hobbiten: Smaugs ødemark, 2013.

700

800

900

1000

1100

Vikingtid (793–1066) Eldre norrøn tid, runer brukt i skrift (700–1030)

Yngre norrøn tid, det latinske alfabetet innført (1030–1349)

1200

Snorre skriv Heimskringla og Edda (1220–1235)

1300

Noreg får ei felles landslov (1274)

1350 Svartedauden til Noreg (1349)

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

85


2

Les dei tre linjene frå Heimskringla. Kva for ord kjenner du att i moderne norsk, og kva for ord kjenner du ikkje?

Særmerke ved norrønt språk Var þar at kona nǫkkur ok batt um sár manna. Eldr var á golfinu, ok vermdi hon vatn til at fægja sárin. En Þormóðr settist niðr við dyrr útar. Þar gekk annarr maðr út, en annarr inn, þeir er stǫrfuðu at sárum mǫnnum. Frå Heimskringla: «Tormod Kolbrunarskald døyr»

Når du studerer ein norrøn tekst, oppdagar du straks at du kjenner ein god del ord og vendingar. Dessutan ser du fort at det er mykje du ikkje forstår.

Norrønt ordtilfang I den norrøne teksten Heimskringla forstår du sikkert desse orda utan særleg problem: kona (kone), sár (sår), manna (menn), eldr (eld), var (var), til (til), batt (batt), vermdi (vermde), hon (ho), vatn (vatn) og út (ut). Også desse orda kjenner du kanskje att: golfinu (golvet), settist (sette seg), dyrr (dør), niðr (ned), við (ved) og gekk (gjekk). Nokre av orda er truleg ukjende for dei fleste i dag: fægja (reinsa), maðr (mann) og storfuðu (stelte). Mange ord i det norrøne språket finn vi altså att i det norske språket i dag. Dei orda som har funnest i det norske språket frå tidlege tider, kallar vi arveord. Det gjeld mellom anna maðr, «mann». Svært mange av dei vanlege orda våre er dei same som dei hadde i det norrøne språket. Men ikkje alle ord i språket vårt i dag har vore der frå tidlege tider. Fleire ord har kome inn utanfrå gjennom hundreåra. Slike ord kallar vi importord, til dømes bukse, som er lånt frå det tyske ordet «buxe». Alt i norrøn tid kom det mange importord inn i språket, særleg frå tysk.

Arveord og importord Arveord er ord som har eksistert i språket i fleire hundre eller tusen år. Importord, som ofte blir kalla lånord, er ord som er komne inn i språket frå andre språk. Desse orda knyter seg for ein stor del til område som ny teknologi (bil, telefon, tv, pc, harddisk, facebook), ny livsstil (mindfullness, spinning, raw food, økologi, yoga), nye matvarer (ketsjup, burgar, sushi, smoothie) og nye motar (allvêrsjakke, boots, kalosjar, platåsko, tights).

Norrøne bokstavar

3

Noter alle bokstavane som du ikkje kjenner att frå moderne norsk i den norrøne teksten øverst på sida.

86

Dei fleste bokstavane i det norrøne språket finn du att i moderne norsk skrift, men somme skil seg ut, særleg vokalen ǫ (o med kvist) og dei to konsonantane ð og þ. Dessutan fanst œ, som vi heller ikkje har i dag. Bokstaven ǫ står for ein å-lyd, ð er den stemde th-lyden vi finn i moderne engelsk i ordet there, og þ er den ustemde th-lyden som finst i moderne engelsk i ordet thing. Den siste av desse bokstavane, œ, er ein lang ø-lyd.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Konsonantane ð og þ finn vi også i andre eldre germanske språk, mellom anna i gammalengelsk. I moderne norsk har vi ikkje desse lydane, og derfor treng vi heller ikkje bokstavane. I teksten frå Heimskringla ser du elles at det norrøne språket skil seg frå moderne norsk ved at fleire av vokalane har ein aksent: á, é, í, ó, ú, ý og ǿ. Aksenten viser at dei har lang uttale. Vokalar utan aksent, som a, e, i, o, u, y og ø, var korte. Det norrøne skriftspråket hadde elles dei same bokstavane som i det norske språket i dag, med unntak av å, som først kom inn i norsk på 1900-talet. Som du ser, finst det fleire døme på lydar og bokstavar som har vorte borte i moderne norsk. Det er ikkje uvanleg at språket er i endring. I dag ser vi liknande tendensar gjennom samanblandinga av kj- og skj-lyden i talespråket. Dersom denne samanblandinga held fram, kan det kanskje føre til at kj-lyden forsvinn frå norsk talespråk, og dessutan kan det føre til ei omfattande samanblanding av konsonantuttrykka kj og skj også i skrift – slik vi alt no kan sjå døme på.

Norrøn uttale Bokstavane i norrønt vart i hovudsak uttalte som i vanleg norsk leseuttale i dag, med nokre unntak. Bokstaven f skulle uttalast som v når han stod inne i eit ord, til dømes i hafa (ha), og når han stod i slutten av eit ord, som i haf (hav). Når f stod fremst i eit ord, som i fara (fara) og fœra (føra), vart lyden uttalt som f.

4

Les desse orda på engelsk: «that», «this», «thing», «three» og «the». Kva for nokre av orda har lyden som vart skriven ð i norrønt?

5

Les desse norrøne orda høgt: þrymskviða, Þar, þórmóðr, upphaf, hafa, frændi, lifa.

Historiene om den norrøne kulturen vekkjer framleis stor interesse. HBO-produksjonen Vikings (2013) har mange tilskodarar.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

87


Konsonantsamband: Når to konsonantar kjem etter kvarandre

Dei to lydane kj og skj, som vi i dag har i kinn og ski, fanst ikkje i norrønt. Orda vart skrivne på same måten som no, men konsonantgruppene ki og ski vart uttalte bokstavrett, utan den j-lyden som desse konsonantsambanda har i dag. I norrøn tid fanst heller ikkje tjukk l eller skarre-r. L vart uttalt som vanleg l, og r vart uttalt som rulle-r. Prøv å lese denne teksten frå Heimskringla høgt for deg sjølv med norrøn uttale: Hákon jarls var á veizlu í Gaulardal at Meðalhúsum, en skip hans lágu út við Viggju. Ormr lyrgja er maðr nefndr ríkr bóndi.

Norrøne setningar og moderne norske setningar Setningsskjema: oversikt over korleis setningar vert laga

I moderne norsk språk er det ei fast rekkjefølgje på orda i ei setning. Denne rekkjefølgja er så fast at vi kan lage eit skjema for korleis orda i setningar skal setjast saman. Eit slikt skjema kallar vi setningsskjema eller feltskjema fordi kvart ord høyrer til faste felt i setninga. F: Forfeltet er den staden der vi plasserer setningsledd som skal framhevast. Her kan alle typar setningsledd stå. V: Verbalplassen er staden for verbalet i setninga. Verbal som lagar setning åleine (finitt verbal) står på v-plassen, mens verbal som må ha hjelp av eit anna verb for å lage setning (infinitt verbal), står på V-plassen. N: Nominalplassen er staden for nominala (dei substantiviske ledda). På n-plassen står subjektet, og på N-plassen står direkte objekt, indirekte objekt og predikativ. A: Adverbialplassen er staden for adverbiala. På a-plassen står setningsadverbialet (dei adverbiala som gjeld heile setninga), mens A-plassen er staden for adverbial som ikkje er setningsadverbial.

Subjekt: setningsledd som nemner det som finst eller den/ det som gjer noko Verbal: setningsledd som fortel kva for handling som vert skildra Objekt: setningsledd som fortel kva ei handling vert retta mot

88

F

v

n

a

V

N

Kari

Slår

Per

Per

Slår

Kari

A

Dersom vi endrar plasseringa av orda i setninga, kan setninga få ei ny tyding. Det er skilnad på innhaldet i Kari slår Per og Per slår Kari, fordi ledda Per og Kari har ulik plassering i dei to setningane. I den første setninga er det Kari som slår, og Per som blir slått. Det ser vi av at Kari står først i setninga. I den andre setninga er det Per som slår. Det er berre plasseringa av orda som fortel oss at innhaldet er endra.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


I norrønt kan det heite Ólafr gaf Haraldi hest, som tyder Olav gav Harald ein hest. Denne setninga kan på norrønt også vere slik: Haraldi gaf Ólafr hest. Dei to setningane tyder altså det same, at Olav gav Harald ein hest, endå om orda har ulik rekkjefølgje. Forklaringa er at i norrønt er det ikkje plasseringa av orda i setninga som avgjer kva funksjon dei har, slik det er i moderne norsk. Grammatiske endingar i orda er med på å fastsetje kva oppgåve orda har. I setningane ovanfor har både Ólafr og Haraldi ei spesiell ending. r-en i Ólafr fortel at ordet må vere subjekt i setninga. Olav er den som utfører handlinga, same kvar ordet Ólafr står i setninga. i-en i Haraldi fortel at ordet må vere eit indirekte objekt i setninga, og at Harald er den som får noko. Det er altså det same kvar orda står i setninga, fordi endingane fortel oss kva rolle orda har. Moderne norsk har ikkje slike endingar som kan hjelpe til å vise kva oppgåve orda har. I setningane Per slo Kari og Kari slo Per har ikkje namna på personane fått noka grammatisk ending. Derfor blir plasseringa av orda så viktig.

6

Forklar til ein medelev: Kva er den viktigaste skilnaden mellom setningar på norrønt og i moderne norsk?

Norrønt er eit kasusspråk Ein viktig skilnad mellom det norrøne språket og moderne norsk er at norrønt har mange fleire grammatiske former, slik vi har sett ovanfor. Ein av grunnane til det er at norrønt er eit kasusspråk, mens moderne norsk stort sett manglar kasusbruk. Norrønt har ulike grammatiske endingar som fortel språkbrukarane kva oppgåve orda har i setninga. Slike endingar kallar vi kasusendingar. Det norrøne språket hadde fire kasus: nominativ, akkusativ, genitiv og dativ. Som oftast står subjektet i nominativ, objektet i akkusativ og det indirekte objektet i dativ, mens genitiv er eigeforma. Det er også visse preposisjonar som styrer visse kasus. Til dømes styrer preposisjonen með (med) ofte dativ, og preposisjonane af (av), frá (frå) og ór (ut av) styrer alltid dativ. Dei to preposisjonane í milli (mellom) og til (til) styrer derimot alltid genitiv. La oss sjå ein gong til på setninga Ólafr gaf Haraldi hest. I Ólafr markerer r-endinga at Ólafr er nominativ. Han er altså subjektet i setninga, den som handlar. I Haraldi fortel i-endinga at ordet står i dativ, og ord i dativ er oftast indirekte objekt. Harald er altså den som har fordel av noko, eller den som handlinga går ut over. Ordet hest har inga ending, og det viser at hest er akkusativ og dermed direkte objekt i setninga. I moderne norsk er det ikkje lenger dei grammatiske endingane, men plasseringa til orda og setningsledda som viser funksjonen deira i setninga (subjekt, verbal, direkte objekt, indirekte objekt).

Kasus gir or da i setninga ei rolle i høve til kvar andre.

7

Skumles dei siste avsnitta og skriv ned tre viktige ting du bør hugse.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

89


Snorre Sturlason og boka hans i gammal og ny drakt.

I norrønt er kasusa knytte til ordklassane substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen. Her skal vi sjå på kasusbruken i substantiv og i pronomen. Vi treng då nokre fleire språklege døme, og derfor får du her ein litt lengre tekst frå Heimskringla:

Soga om Olav Tryggvason Hákon jarls var á veizlu í Gaulardal at Meðalhúsum, en skip hans lágu út við Viggju. Ormr Lyrgja er maðr nefndr ríkr bóndi. Hann bjó á Býnesi. Hann átti konu þá er Guðrún er nefnð, dóttir Bergþórs af Lundum. Hon var kǫlluð Lundasól. Hon var kvinna fríðust. Jarl sendi þræla sína til Orms þeira erenda at hafa Guðrúnu, konu Orms, til jarls. Þrælar báru upp erendi sín. Ormr bað þá fyrst fara til náttverðar. En áðr þrælar hofðu matazk, þá váru komnir til Orms margir menn ór bygðinni, er hann hafði orð sent. Lét Ormr þá engan kost at Guðrún fǿri með þrælunum. Guðrún mælti, bað þræla svá segja jarli at hon myndi eigi til hans koma […]

Håkon jarl var i gjestebod på Melhus i Gauldalen, og skipa hans låg ute ved Viggja. Orm Lyrgja heitte ein mann. Han var ein mektig bonde og budde på Bynes. Han hadde ei kone som heitte Gudrun, dotter til Bergtor på Lunde. Ho vart kalla Lundesol og var ei svært vakker kvinne. Jarlen sende trælane sine til Orm i det ærendet at dei skulle få Gudrun, kona til Orm, med seg til jarlen. Trælane fortalde ærendet sitt. Orm bad dei først få seg kveldsmat. Men før trælane hadde ete, var mange menn komne frå bygda til Orm; han hadde sendt bod på dei. Då sa Orm at Gudrun slett ikkje skulle fare med trælane. Gudrun bad trælane seie det til jarlen at ho ikkje ville kome til han […] Frå Heimskringla: «Soga om Olav Tryggvason»

90

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Kasus i substantiv Kva kasus vi har med å gjere, heng først og fremst saman med kva for setningsledd det er tale om, men kasus kan òg bli fastsett av småord, såkalla preposisjonar. • Nominativ er den forma som subjektet står i. I teksten ovanfor står det Ormr bað, som tyder «Orm bad». Orm er subjekt i denne ytringa, og det kan vi sjå av at namnet har fått lagt til ein r. Mange hankjønnsord fekk lagt til ein r i nominativ. Sjå bøyingsskjemaet på neste side. • Genitiv er den forma som viser ulike former for slektskap, tilhøyrsle eller eigedomstilhøve. I teksten står det dóttir Bergþórs, som tyder «dotter til Bergtor». Det kan vi sjå fordi namnet har fått lagt til ein s. Sjå bøyingsskjemaet på neste side. • Akkusativ er den forma det direkte objektet står i. I setninga þú hefir fundit Svein konung er Svein konung objekt. Det kan vi sjå av at ordet konung manglar ending. Sjå bøyingsskjemaet på neste side. • Dativ er den forma som det indirekte objektet står i, som Haraldi i setninga Ólafr gaf Haraldi hest. I setninga Hann bjó á Býnesi («Han budde på Bynes») står substantivet, Býnesi, i dativ. Det er fordi preposisjonen á styrer dativ. At substantivet står i dativ, kan vi sjå av endinga i. Sjå bøyingsskjemaet på neste side. Det er altså ikkje berre plasseringa i setninga som styrte kasus i det norrøne språket. Også preposisjonar kunne avgjere kva for kasus orda skulle få. I oversynet nedanfor finn du ei liste over dei vanlegaste preposisjonane på norrønt og kva kasus dei styrer.

Preposisjonar og kasus på norrønt • Preposisjonar som styrer genitiv, er mellom anna til og í milli. Døme på det er Konungr fór þá til bǿjar þess («Kongen fór då til den garden») og þeir vildu setja grið í milli konungs ok bónda («dei ville setje fred mellom kongen og bøndene»).

8

Kan du forklare kvifor vi seier til fjells, men på fjellet i dag?

• Preposisjonar som styrer akkusativ, er mellom anna um og við. Døme på det er Ólafr lá í rekkju sinni ok vakti lengi um náttina («Olav låg i senga si og vakte om natta»), og Við vatnsbotninn stód einn litill bǿr («Ved vassenden låg det ein liten gard»). • Preposisjonar som styrer dativ, er til dømes preposisjonane á, af og frá. Også preposisjonen í kan styre dativ: í fjallinu («inne i fjellet»).

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

91


Stivna preposisjonsuttrykk: faste formuleringar som er samansette av ein preposisjon som styrer ein kasus, og eit substantiv som står i den kasusen preposisjonen styrer: til fjells, av garde

Vi finn framleis restar av kasus i såkalla stivna preposisjonsuttrykk i moderne norsk. Grunnen til det er at uttrykka har festna seg alt i norrøn tid fordi dei vart så mykje nytta, og så har dei eldre ordformene i samansetjinga også halde seg i språket gjennom hundreåra. Vi finn til dømes bruk av genitiv i uttrykk som til fots, til fjells og til bords. Bruk av dativ finn vi i uttrykksformer som til dømes av garde, (ta nokon) av dage, (gå) frå borde og (få noko) i hende. Kasus

Døme

Nominativ

Ormr bað

Genitiv

dóttir Bergþórs

Akkusativ

þú hefir fundit Svein konung

Dativ

Hann bjó á Býnesi

Døme på bruk av kasus i «Soga om Olav Tryggvason»

Skjemaet nedanfor viser bøyingsmønsteret for både sterke og svake substantiv. Sterke substantiv: substantiv som endar på ei trykksterk staving, til dømes mann (maðr), bygd (bygð) og skip (skip)

Svake substantiv: substantiv som endar på ei trykklett staving, til dømes hage (hagi), kone (kona) og auge (auga)

92

Sterke substantiv – ubunden form eintal Hankjønn

Hokjønn

Inkjekjønn

Nominativ

hestr

maðr

bygð

skip

Genitiv

hests

manns

bygðar

skips

Dativ

hesti

manni

bygð

skipi

Akkusativ

hest

mann

bygð

skip

Sterke substantiv – ubunden form fleirtal Hankjønn

Hokjønn

Inkjekjønn

Nominativ

hestar

menn

bygðir

skip

Genitiv

hesta

manna

bygða

skipa

Dativ

hestum

mǫnnum

bygðum

skipum

Akkusativ

hesta

menn

bygðir

skip

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Svake substantiv – ubunden form eintal Hankjønn

Hokjønn

Inkjekjønn

Nominativ

hagi

saga

auga

Genitiv

haga

sǫgu

auga

Dativ

haga

sǫgu

auga

Akkusativ

haga

sǫgu

auga

Svake substantiv – ubunden form fleirtal Hankjønn

Hokjønn

Inkjekjønn

Nominativ

hagar

sǫgur

augu

Genitiv

haga

sagna

augna

Dativ

hǫgum

sǫgum

augum

Akkusativ

haga

sǫgur

augu

Dei fire bøyingsmønstra ovanfor er døme på korleis norrøne substantiv vart bøygde. Også for andre ordklassar, til dømes pronomen og verb, finst det ulike bøyingsmønster i det norrøne språket. Ettersom setningsledda i norrønt ikkje hadde så faste plassar som i moderne norsk, var det nødvendig å ha eit bøyingssystem som viste funksjonen til orda i setninga. Det menneskelege språket er ein fantastisk reiskap som gjer at vi kan kommunisere og overføre kunnskap, tankar og kjensler til andre menneske. Då er det viktig at det språklege systemet vi nyttar – når vi skriv og snakkar – er så presist, nyansert, variert, fleksibelt og funksjonelt som råd. Det er derfor eit komplisert språkleg system som til grunn for skrift og tale. Slike system kallar vi gjerne grammatikk, og for dei fleste av oss ligg systemet heilt naturleg i «den språklege ryggmergen» vår. Vi tenkjer knapt på systemet i det heile når vi snakkar, men noko meir når vi skriv. Slik er det i dag, og slik var det i mellomalderen. Fordi vi ikkje lenger har det norrøne språksystemet i «den språklege ryggmergen» vår, kan vi synast at det norrøne bøyingssystemet er komplisert. Men for dei som levde i Noreg i mellomalderen, var denne måten å uttrykkje seg på heilt naturleg.

Detalj frå det einaste handskrivne eksemplaret som framleis finst av Heimskringla. Dei andre eksemplara vart øydelagde under ein biblioteksbrann i København i 1728.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

93


Tøm teksten

Ditt og datt

1 Kva er skilnaden på arveord og importord?

1 Les utdraget av «Soga om Olav Tryggvason» på side 90 høgt for ein medelev. Bruk dei opplysningane du finn om norrøn uttale på side 87.

2 Kva for bokstavar hadde det norrøne språket som ikkje finst i norsk i dag? 3 Kva var skilnaden på vokalar med og vokalar utan aksent i norrønt?

2 Omset denne setninga til moderne norsk: þórmóðr gaf Ólafi jarnit. Kvifor har dei to mannsnamna ulik ending?

4 Finst det nokre lydar i moderne norsk som ikkje har eigne bokstavar?

3 Ordtak på norrønt

5 Nemn nokre skilnader i uttalen av norrønt språk og moderne norsk. 6 Kor mange kasus var det i norrønt, og kva heiter dei? 7 Kva oppgåve hadde dei ulike kasusa i norrønt? 8 Kva for eit setningsledd står oftast i nominativ? Enn i dativ? 9 Kvifor er plassen til orda i setninga viktig i moderne norsk? Korleis er det i engelsk?

Í myrkri eru allir kettir svartir. Eigi er gull allt sem glóir. Lík bǫrn leika bezt. Ein svala gerir eigi vár. Betri er einn fugl í hendi en tveir í skógi. Fyrsti fugl fær fyrsta korn. Frændr eru frændum verstir.

a Omset ordtaka til moderne norsk. b Studer uttalereglane på side 87–88. Les dei norrøne ordtaka høgt. 4 Kva for ord har kort vokal av desse orda: håp, ball, mat, fisk, drikke?

Tenk deg om 1 Studer utdraget av den norrøne teksten «Draumr Ragnhildar dróttningar» («Draumen til donning Ragnhild») i tekstsamlinga (side 239). Kor mange av orda kjenner du att? Lag ei liste over dei. Kjenner du att så mange ord at teksten blir forståeleg? 2 Korleis kan det ha seg at så mange utanlandske studentar er interessert i norrønt språk? 3 Kvifor er bokstavane ð og þ borte både i moderne norsk og engelsk?

5 Omset orda þrymskviða, Þar, þórmóðr, upphaf, lifa, hafa og frændi til moderne norsk. 6 Kva for skilnader er det mellom moderne norsk og norrønt? Kva har språka felles? 7 Prøv gjennom det du har lese om bruk av kasus, å omsetje setningane nedanfor til norrønt språk. Bruk fantasien der du står fast – og diskuter deg gjerne fram til eit rimeleg resultat med ein medelev. a Mennene har mange hestar. b Mennene rir på hestane sine bort til skipa. c Skipa fraktar hestane til mennene over havet. 8 Lag eit lysark med overskrifta: «Viktig å vite om norrønt språk». Lag stikkord. Kommentarar kan du skrive i kommentarfeltet. Øv gjerne på å forklare punkta dine for deg sjølv eller for andre. 9 Skriv ned argument til ein diskusjon rundt påstanden «Kunnskap om norrønt er viktig». Bruk fagstoffet frå dette kapitlet til å underbyggje argumenta dine.

94

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Språkdebatt og språkpolitikk på 1800-talet På biletet ser du ei ung kvinne som har fordjupa seg i ei bok. Å kunne lese og skrive er grunnleggjande ferdigheiter for å fungere i eit samfunn. Det er ein nær samanheng mellom språk og tanke, og romantikarane på 1700- og 1800-talet la vekt på det. Biletet er måla av Adolph Tidemand (1814–1876), som levde samstundes med Ivar Aasen og Knud Knudsen. På den tida var det viktig at kvar nasjon fekk sitt eige skriftspråk. Vi lærer, skriv og uttrykkjer oss betre på morsmålet enn på framande språk. Derfor er det ein uvurderleg ressurs at ulike aldersgrupper og sosiale grupper kan lese og skrive sitt eige morsmål, som denne unge kvinna på biletet representerer. Språkutviklinga i Noreg på 1800-talet er prega av to tilsynelatande motsette utviklingstendensar. For det første lærer skrivande nordmenn å meistre det danske skriftspråket betre enn nokon gong, og dei er svært motiverte for å lære eit mest mogleg korrekt dansk. Samstundes tek mange av dei norske forfattarane i bruk fleire og fleire norvagismar, norske ord og uttrykk, i det danske språket. Slik kjem det danske skriftspråket i Noreg etter kvart til å skilje seg frå det danske skriftspråket som vart brukt i Danmark.

Adolph Tiedemand: «Lesende pike», 1858 (utsnitt)

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

95


Norvagismar: ord som er særnorske, eller som blir skrivne med norsk stavemåte (ortografi)

9

Kva trur du kan vere grunnen til at nordmenn brukte norvagismar når dei skreiv?

Tankar om eit eige skriftspråk Ideen om eit eige norsk skriftspråk vart først formulert skriftleg av ein norsk medisinstudent i København, Gregers Fougner Lundh (1786–1836). Lundh hadde sterke språklege interesser. I 1806–1807 skreiv han: «Hvorfor har Norge ikke sit eget National-Sprog? De norske Dialecters Fortrin, og Muligheden i sammes Foreening som et fuldkomment nationalt Skriftsprog.» Etter unionsoppløysinga med Danmark i 1814 skulle fleire kome til å stille liknande spørsmål. Det er mange årsaker til at bruken av norvagismar auka utover på 1800-talet, og at kravet om eit eige norsk skriftspråk no vart sterkare. Vi skal sjå på to av dei viktigaste årsakene.

Det romantiske synet på språket Dei romantiske ideane i samtida var knytte til førestillingane om det spesifikt nasjonale. Den romantiske ideologien, som vart utvikla i Tyskland, la stor vekt på det folkeleg-nasjonale, og romantikken var særleg oppteken av den nære samanhengen mellom nasjon og språk. Språket vart rekna som eit av dei viktigaste kjennemerka på eit sjølvstendig folk. Desse ideane resulterte i at mange rørsler rundt om i Europa på 1800-talet arbeidde for å utvikle nasjonale skriftspråk. Slike idear nådde også Noreg.

Unionsoppløysinga Den andre hovudgrunnen til at den nasjonalspråklege interessa vart forsterka tidleg på 1800-talet, var oppløysinga av unionen med Danmark. I unionen med Sverige fekk nordmennene mykje friare politiske og kulturelle vilkår enn dei hadde hatt under Danmark. Landet fekk eiga regjering og eiga nasjonalforsamling (Stortinget), og språkspørsmålet kom snart opp til diskusjon. I førstninga var nordmennene på vakt mot det svenske språket, men det synte seg snart at svenskane ikkje hadde planar om å innføre svensk skriftspråk i Noreg. Derfor tok ein raskt til å diskutere kva ein skulle kalle

1800

1820

1840

Gregers Fougner Lundh formulerer ideen om eit eige norsk skriftspråk (1806–1807)

1860

Ivar Aasen samlar kunnskap om norsk språk (1842–1846)

Henrik Wergeland legg fram eit program for fornorsking (1833)

96

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

1880

1900 Jamstillingsvedtaket (1885) Knud Knudsen gir ut Unorsk og norsk (1881)


skriftspråket som var i bruk her til lands. Termen dansk hadde ikkje særleg god signaleffekt lenger. Resultatet var at ein kalla det danske skriftspråket i Noreg for Modersmaalet, men termen norsk kom i offisiell bruk alt i 1830-åra. Diskusjonen om korleis eit eige norsk skriftspråk skulle sjå ut, tok altså til i 1830-åra. Då hadde den nye politiske og kulturelle situasjonen etter oppløysinga av unionen med Danmark stabilisert seg, og språkdiskusjonen kom for fullt.

To skriftspråksalternativ Mange av dei sentrale kulturpersonane i samtida engasjerte seg sterkt i debatten om nordmennene hadde behov for eit eige norsk skriftspråk, og endå fleire engasjerte seg i korleis dette språket eventuelt skulle sjå ut. 1830-åra var tida for språkprogram, idear og ideologiar. Når ein nasjon skal få sitt eige skriftspråk, melder det seg mange problem. Eit av dei sentrale spørsmåla var kva grunnlag skriftspråket skulle byggje på. Her var meiningane i Noreg delte, og argumenta stod steilt mot kvarandre. Resultatet vart to heilt ulike linjer.

Fornorskingslinja Det eine synspunktet gjekk ut på at norske ord og uttrykk litt etter litt skulle innførast i det danske skriftspråket. Resultatet meinte ein ville bli eit norsk skriftspråk etter ei tid. Denne linja kallar vi fornorskingslinja eller den reformatoriske linja, fordi ein på denne måten gradvis skulle omforme dansken til norsk.

Målreisingslinja Det andre synspunktet tok utgangspunkt i det norske språket, det vil seie i dei norske dialektane og det norrøne språket. På dette språklege grunnlaget ville ein skape eit nytt norsk skriftspråk. Denne linja kallar vi målreisingslinja, fordi ho skulle reise eit nytt skriftmål. Vi kallar ho òg den revolusjonære linja, fordi løysinga braut heilt med det danske skriftspråket. Ein sentral skilnad mellom desse to retningane var at tilhengarane av fornorskingslinja meinte ein kunne skape eit norsk skriftspråk ved gradvis å byte ut ord for ord og form for form, mens tilhengarane av målreisingslinja meinte ein først og fremst måtte ta omsyn til sjølve språksystemet. Eit nytt norsk skriftspråk måtte få ein norsk språkstruktur.

10

Kan du tenkje deg andre skriftspråklege løysingar som kunne ha vore aktuelle for Noreg på 1800-talet?

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

97


P.A. Munch: Ein språkleg revolusjonær

Peter Andreas Munch.

Revolusjonær: person som ønskjer omvelting eller fundamental endring innanfor eit område (som politikk, samfunnstilhøve, vitskap og språk) Reformator: person som omformar eller forbetrar noko (som kyrkjelege tilhøve, samfunnstilhøve og språk)

11

Kva heiter tjuv, vott og naken på dansk?

98

Peter Andreas Munch (1810–1863), ein av dei mest sentrale kulturpersonane i samtida, engasjerte seg sterkt i debatten om utviklinga av eit norsk skriftspråk. Munch hadde stor fagleg autoritet på grunn av sine allsidige faglege kunnskapar. Han var jurist og historikar, men også geograf, runeforskar og arkeolog. Dessutan hadde han ein svært stor vitskapleg produksjon. Han skreiv mellom anna eit stort historieverk, Det norske Folks Historie. Munch var ein av dei som var med på å utvikle målreisingslinja. Målet hans var å skape eit nytt norsk skriftspråk uavhengig av det danske. Han var sterkt prega av romantikken og den nasjonalspråklege interessa. For Munch var det ikkje nok å innføre norske ord og uttrykk i dansken. Fornorskinga kunne ikkje føre til noko brukande resultat. «Og hvor langt bedre er det ikke, at skrive reent end fordærvet Dansk, der dog aldrig bliver Norsk?» skreiv han i 1832. Han meinte at fornorsking av dansken ville føre til eit blandingsspråk som var formlaust og vilkårleg oppbygd. I staden ville han byggje det nye norske språket på det norrøne språket og på den norske dialekten som hadde bevart det norrøne systemet best. Seinare, i 1845, modifiserte han synet sitt litt ved at han ville byggje skriftspråket på fleire dialektar, «de fornemste», dei som stod norrønt nærast. Det var derfor viktig for Munch å samanlikne dialektane med det norrøne språket. For å få til det etterlyste han ein grammatikk og ei ordbok over dei norske bygdedialektane.

Henrik Wergeland: Ein språkleg reformator Henrik Wergeland var tidleg ute som debattant i den ideologiske språkdebatten, og han skulle bli ein av dei mest ihuga talsmennene for fornorskingslinja eller den reformatoriske linja. Sidan han også var tidleg ute med å praktisere språksynet sitt, er Wergelands språkhistoriske rolle svært sentral. Alt i 1831 skreiv han at vi må «ophjælpe og Henrik Wergeland var ein berige vort under det danske Herretryk samfunnsengasjert mann som har prega det norske samfunnet mishandlede og udplyndrede Sprog, ved at øse for ettertida. Maleri av Carl saavel af Fædrenes som af det nuværende Peter Lehmann, ca. 1830. herlige Almuesprog». Og i bladet «For Almuen», som han gav ut frå 1830, kom fornorskingspolitikken til uttrykk gjennom mange ord og uttrykk frå austlandsdialektane, til dømes Tjuv, Votter og naken. Heilt frå 1826 finst det slike døme i diktinga hans. Norvagismane berre auka på i som åra følgde, både i prosaen og poesien, jamvel om vi ikkje finn så mange norvagismar i dei største verka hans.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


For Wergeland var det viktig å reise eit norsk skriftspråk av fridoms- og sjølvstendeårsaker, og ikkje minst av kunstnarlege årsaker. Dei norske forfattarane måtte ikkje kjenne seg språkleg og kunstnarleg bundne av den danske språkarven. Diktarane måtte få «vælge de Udtryk, som beqvemmest og friest gjengive og meddele Tankerne». Sjølv byrja altså Wergeland tidleg å bruke norske ord og uttrykk. Seinare vart Wergeland meir språkleg radikal. I 1840 gav han uttrykk for at det måtte gå føre seg ei språkleg «Omstøbning». Med det meinte han, som P.A. Munch, at ein måtte ta større omsyn til systemet i dialektane og til det norrøne språket. Men desse tankane fekk aldri nokon særleg innverknad på språket hans. I bladet «For Arbeidsklassen» har Henrik Wergeland med ei forteljing 12. oktober 1840: «Gud bevar’es hvor det hrøiter i Opgaarden,» sagde Huusmanden, idet han lukkede Klinken i efter sig tidlig før Dag engang først i April, og famlede over Gulvet efter Sengen igjen. De klare Vinterstjerner skinnede ind i det samme i Stuen, en Gnistren og Knagen udenfor og en kold Sno, som trængte ind, syntes at melde, at det var højvinters. «Jøssu Navn! jeg har nok hørt det,» sagde Konen borte i Sengen; «det er ikke godt at sove ved slig Laat. End linner det da, Far?» «Gud bedre os for Linning. Huttutu! Men jeg maatte op. Det var saa fælt at høre paa.» «Og hvad de nu skal med de Krøttura, naar de ikke kan føde dem. Det var tungt, men vel for Os, at vi slagtede Qvien vor itide, saa kan vi da med Guds Hjælp holde Liv i Kua.» «Ja det er en Synd er det, Moer, naar man ikke kan føde dem anderledes. Hør nu, det er ordentlig som om Mennesker skreg om Hjælp.»

I desse utdraga bruker Wergeland mange norvagismar. Det spesielle er at han hentar så mange ord og uttrykk frå folkespråket. I teksten finn vi mellom anna ordet hrøiter, rautar, eit ord som ikkje finst i dansk. Heller ikkje Sno, som tyder «kald, bitande trekk», og verbet linne, i tydinga «bli mild» (om vêr), finst i dansk. Ordet Krøttur (krøtter) finst i dansk, men i forma kreatur. I teksten har ordet attpåtil fått bunden fleirtalsform på -a, Krøttura, ei heilt særnorsk grammatisk form. Også Ku for dansk ko er ein norvagisme. Dette ordet har på same måten bunden form på -a, Kua. Det er nok ekstra mange norvagismar i «For Arbeidsklassen» på grunn av innhaldet og målgruppa, men generelt brukte Wergeland norvagismar i mykje av litteraturen sin. Som vi har sett i teksten ovanfor, finst norvagismane i ordtilfanget, i ortografien og i setningskonstruksjonane. Det systematiske i språket var han mindre oppteken av. Målet hans var å innføre særnorske ord og uttrykk i det danske skriftspråket. På den måten ville det etter kvart bli omforma til eit norsk skriftspråk. Slik vart altså Wergeland ein av føregangsmennene for fornorskingslinja.

12

Kvar i Noreg bruker ein bunden eintalsform på -a i substantiv i dag, til dømes kua?

13

Kvifor vil ikkje det norske språket bli engelsk endå om vi skifta ut alle norske ord med engelske ord?

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

99


Språket i litteraturen Folkeeventyr: Asbjørnsen og Moe Vi reknar med at mykje av folkediktinga, i hovudsak eventyr og folkeviser, vart forma i mellomnorsk tid, men vi har ingen nedskrivingar frå den gongen. Det var først på 1800-talet at ein tok til å samle inn og skrive ned eventyr, segner og folkeviser. Dette innsamlingsarbeidet gjorde sitt til å skape den litterære eventyrstilen. Asbjørnsen og Moe meinte at folkeeventyra tilhøyrde heile folket, og dei ville derfor ikkje skrive ned eventyra på den lokale dialekten som dei høyrde eventyra fortalde på. Dei la heller vekt på å utvikle ein allmenn folkeleg stil. Likevel er eventyrstilen deira sterkt prega av austlandsdialektane, og det er naturleg fordi Asbjørnsen og Moe kjende desse målføra best. Det karakteristiske med eventyrstilen er nettopp det munnlege preget. Asbjørnsen og Moe la vekt på å få fram den kvardagslege og munnlege talen. Det munnlege idealet stod sterkt i samtida, særleg i Tyskland. Trass i at eventyrstilen har eit sterkt folkeleg og munnleg preg, var verken innhaldet eller språket alltid så folkeleg og originalt som vi kanskje trur. Dei som samla inn folkeeventyr og folkeviser på 1800-talet, sat ofte heime i godstolen sin og la til stoff og formuleringar som dei meinte passa. Det er ikkje utan grunn at den eventyrsamlinga som eventyret nedanfor er henta frå, har tittelen Norske Folkeeventyr samlede og fortalte af P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe. Eventyrstilen ligg derfor svært nær opp til daglegtalen til boklærde byfolk og embetsmenn.

14

Nemn nokre skilnader mellom munnleg og skriftleg språk. Kvifor var denne skilnaden større tidleg på 1800-talet enn i dag, trur du?

«Askeladden som kappåt med trollet» I eventyrsamlinga til Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe frå 1852 står eventyret «Askeladden som kapaad med Troldet»: Det var engang en Bonde, som hadde tre Sønner; han var i smaa Omstændigheder og gammel og svag, og Sønnerne vilde ikke tage sig Noget til. Til Gaarden hørte en stor, god Skov, og den vilde Faderen at Gutterne skulde hugge i og see at faae Noget paa Gjelden. Langt om længe fik han dem ogsaa paa det Trav, og den Ældste skulde ud at hugge først. Da han var kommen bort i Skoven og begyndte at hugge paa en gammel, skjægget Gran, kom det et stort, digert Trold til ham. «Dersom du hugger i min Skov, skal jeg dræbe dig!» sagde Troldet. Da Gutten hørte det, kastede han Øxen og lagde hjem igjen, det bedste, han kunde. Han kom ganske forpustet hjem og fortalte det, som var hændt ham, men Faderen sagde, at han var et Harehjerte; Troldene havde aldrig skræmt ham fra at hugge, da han var ung, meente han. Den anden Dag skulde den anden Søn afsted, og da gikk det netop lige eens. … Den tredie Dag vilde Askeladden i Veien. …

100

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


«Gjør du, som jeg gjorde, og skjær Hul paa Maven, saa æder du saa Meget, du vil.»«Men det gjør vel gruelig ondt?» spurgte Troldet. «Aa, ikke Noget som er at tale om,» svarede Gutten. Saa gjorde Troldet som Gutten sagde, og saa kan En vel vide, han satte Livet til; men Gutten tog alt det Sølv og Guld som fandtes i Bjerget og gik hjem med. Med det kunde han sagtens faae betalt Noget paa Gjelden.

Asbjørnsen og Moe var opptekne av at den språklege stilen i eventyra skulle vere norsk, og med eventyra sine grunnla dei det vi kjenner som den litterære eventyrstilen. Studerer vi eventyrteksten, som er trykt vel ti år etter Wergelands innlegg om fattigdommen i «For Arbeidsklassen» (sjå framanfor), ser vi at det finst fleire norvagismar også i denne teksten. Det er brukt Gut for dansk «Dreng», Øx (øks) for dansk «Bile» og æde (ete) for dansk «spise». Eventyrstilen er i tillegg karakterisert ved ordvalet og setningskonstruksjonane. Stilen er også prega av munnlege stiltrekk som dobbel bestemming av substantiv: «Den ene Fillen …», av oppattaking av pronomen: «Jeg vil tage den med mig ligevel jeg», og av sideordning: «og Brødet brandt og Smøret randt og aldri fik jeg igjen et eneste Gran».

Eventyrstil: bruk av norske ord og uttrykk, og setningsbygnad og replikkar med norsk preg

«Draumkvedet» – folkeviser Ei av dei mest kjende norske folkevisene er «Draumkvedet», som er på godt over 50 strofer. Her presenterer vi to av strofene: Vil du meg lye, eg kvea kann um einkvan nytan drengjen, alt um ‘n Olav Åsteson, som heve sovi so lengje – For månen skin’e og vegjine falle so vie.

Eg hev vori meg upp med sky og ne-att på svarte dikje, eg hev set åt heite helvite og ein deil av himmerikje. – For månen skin’e og vegjine falle so vie.

«Draumkvedet» handlar om ein mann, Olav Åsteson, som sovnar julaftan og ikkje vaknar før trettande dag jul. Då han vaknar, fortel han kyrkjefolket kva han har opplevd på ei ferd som gjekk både til himmel og helvete. Også i nedskrivinga av folkevisene var det krav om ein folkeleg og munnleg stil. I strofene ovanfor, som er henta frå ein versjon frå Telemark, ser vi at det er brukt eit svært dialektnært språk, til dømes lye, kvea, drengjen, lengje og vegjine. Folkevisestilen er altså heilt forskjellig frå eventyrstilen til Asbjørnsen og Moe. Folkevisene vart særleg nedskrivne i Telemark og Setesdal. Ein meinte det var der tradisjonane hadde halde seg mest ubrotne og upåverka.

15

Gjer greie for kva som er spesielt for språket i «Draumkvedet».

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

101


Korleis folkediktinga verkar inn på språkutviklinga Verknadene av eventyrstilen til Asbjørnsen og Moe kom til å bli stor – om ikkje straks med det same, så i alle fall etter ei tid. Særleg var verknaden stor for den nye diktargenerasjonen som slo gjennom i 1850-åra, med Ibsen og Bjørnson i spissen. Med dei blir det gjennomslag for ein fri og naturleg uttrykksmåte som ville vore utenkjeleg utan innverknaden frå eventyrstilen. Dette ser vi tydeleg i skodespela Brand og Peer Gynt av Ibsen. Bjørnson sa ein gong om Asbjørnsen at «Gud skal vite det var blitt lite av mig, hadde ikke du vært». Påverknaden skulle bli endå større då folkeeventyra kom inn i lesebøkene, først i P.A. Jensens lesebok og så i Nordahl Rolfsens lesebøker. På den måten vart eventyrstilen kjend hos dei unge som var i ferd med å tileigne seg skriftspråket, og med desse bøkene vann språket og stilen innpass i nye generasjonar.

16

Tenk deg at morsmålet ditt er norsk, men at du berre får lov til å skrive eit språk du meistrar dårleg. Kva for praktiske problem vil dette by på?

På veg mot ein språkkamp Som vi har sett, hevda fleire sentrale kulturpersonar i 1830- og 1840-åra at nordmennene måtte få sitt eige skriftspråk. Frå midten av hundreåret vart innhaldet i målreisingslinja og i fornorskingslinja klarare avgrensa og presisert enn tidlegare. No starta utviklinga av riksmålet og landsmålet, ei utvikling som skulle resultere i målformene bokmål og nynorsk på 1900-talet. Det var først med arbeida til Ivar Aasen (1813–1896), som var språkrevolusjonær, og Knud Knudsen (1812–1895), som var språkreformist, frå 1840- og 1850-åra at tanken om eit eige norsk språk vart realisert i praktisk handling.

Knud Knudsen og Ivar Aasen – fornorsking og målreising Når det gjaldt fornorskingslinja (den reformatoriske linja), hadde ein før Knud Knudsen ikkje vore særleg tydeleg på kva for språkleg grunnlag ein skulle bruke i arbeidet med å fornorske dansken. Det var her Knudsen kom til å fastsetje retningslinjene. Når det gjaldt målreisingslinja (den revolusjonære linja), ville ikkje Ivar Aasen ta utgangspunkt i ein spesiell dialekt, men i mange av dialektane rundt om i landet. I den språklege programerklæringa si, Om vort Skriftsprog frå 1836, skreiv Aasen: Det er ikke min Hensigt hermed at fremhæve nogen enkelt af vore Dialekter; nei, ingen saadan bør være Hovedsprog, men dette skulde være en Sammenligning af, et Grundlag for dem Alle. Til et saadant at fuldføre, skulde der gjøres Ordsamlinger for enhver af Landets større Provindser, med grammatikalske Oplysninger og bestemte Ordforklaringer.

102

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Aasen utvikla tanken om at eit nytt norsk skriftspråk burde byggje på fleirtalet av dei norske dialektane. Grunnen til det var at det nye skriftspråket skulle vere eit norsk språksystem, og at det ikkje skulle favorisere ein særskild dialekt, ei sosial klasse eller eit spesielt geografisk område. Ivar Aasen tok seg først og fremst av dokumentasjonen. Han reiste rundt i landet (1842–1846) og gjorde systematiske notat av ordtilfanget og språksystemet i dialektane. Desse innsamlingane resulterte i at Aasen hadde nok stoff om norske dialektar til å utarbeide Det norske Folkesprogs Grammatik (1848) og Ordbog over det norske Folkesprog (1850). På grunnlag av grammatikken og ordboka laga Aaasen eit forslag til korleis eit eige norsk skriftspråk burde sjå ut. Dette forslaget la han fram i boka Prøver af Landsmaalet i Norge (1853). Det var Aasen som sette ut i livet tanken om eit eige norsk språk, med utgangspunkt i målreisingslinja. Samstundes arbeidde Knudsen mot det same målet, men med utgangspunkt i fornorskingslinja. Han arbeidde heile tida for at det danske skriftspråket skulle fornorskast ved at norske ord og uttrykk kom inn i det danske språket, og ved at orda fekk norsk skrivemåte. Nordmennene skulle kjenne seg heime i skriftspråket dei brukte, elles ville dei oppleva det som framandt. Knudsen ville at danske ord som Vandfall skulle bytast ut med norske ord som Foss. Nokre av desse orda, som seinare har vorte vanlege i norsk, konstruerte han sjølv, til dømes Hundreår for Decennium og Ordskifte for Discussion. Særleg var han oppteken av å skifte ut dei stemde konsonantane b, d og g med dei ustemde p, t og k, som Fat for Fad, Skap for Skab og Bok for Bog. Eit viktig språkleg tema for Knudsen var dessutan å skifte ut framande lån i det norske språket. Han rekna boka Unorsk og norsk eller fremmedords avløsning (1881) som sitt viktigaste arbeid. På denne måten fekk vi ikkje berre eitt, men to norske skriftspråk som avløyste det danske. Knudsen skapte Rigsmaalet og Aasen Landsmaalet, som seinare vart til bokmål og nynorsk. Det var fleire grunnar til at Aasen og Knudsen sette i gang dette språkarbeidet. Idear frå opplysningstida og romantikken streka under den nære samanhengen mellom nasjon, folk og språk. Kvar nasjon måtte ha sitt sjølvstendige nasjonale skriftspråk, det hadde med nasjonal identitet å gjera.

Ivar Aasen, ein språkleg revolusjonær.

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

103


17

Set opp eit venndiagram som viser like og ulike trekk mellom dei språklege arbeida til Aasen og Knudsen.

Dessutan tenkte og skreiv ein betre på sitt eige morsmål enn på eit kolonispråk. I Tyskland hadde dei lenge prøvd å frigjere seg frå det latinske språket som rådde på mange samfunnsområde, og tyskarane dreiv derfor på med å samle inn stoff til tyske ordbøker og grammatikkar. I Danmark hadde dei frå midten av 1700-talet prøvd å gjere det danske skriftspråket meir dansk ved å redusere den franske og tyske språkpåverknaden, og dei tok i bruk danske ord og dansk grammatikk i mykje større grad enn før. Ludvig Holberg var ein av dei som var med på å gjere dansk språk akseptert på fleire samfunnsområde. Dette var den europeiske bakgrunnen for arbeidet til Aasen og Knudsen, men engasjementet deira hadde også eit demokratisk og sosialt siktemål. Når nordmennene fekk sitt eige skriftspråk, ville dei bli meir kulturelt og sosialt frie og sjølvstendige. Dei trong ikkje lenger nytte eit skriftspråk som framande makthavarar definerte og rådde over. På den måten kunne både norske bygdeog byfolk kjenne seg meir stolte. Ved å kunne lese og skrive sitt eige språk vart dei betre i stand til både å forstå og bruke skriftspråket i privat samanheng, i skulen, i aviser og litteratur, i offentleg kommunikasjon og i offentleg debatt. Å utvikle eit norsk skriftspråk var uttrykk for ei sosial, kulturell og politisk frigjering frå Danmark. Den filosofiske bakgrunnen og det språklege målet deira var såleis felles, men strategien som dei nytta for å nå målet, var ulik. Aasen tok utgangspunkt i dialektane til vanlege folk på bygdene, mens Knudsen tok utgangspunkt i talemålet til borgarskapen i byane, den såkalla dannede dagligtale. Denne «dannede dagligtale» hadde prestisje, og derfor meinte Knudsen at det ville gå lettare å få gjennomslag for eit norsk skriftspråk som bygde på eit slikt talemål – enn ved å gjere noko heilt nytt, slik Aasen gjorde.

Ideen om eit norsk skriftspråk blir språkpolitikk Det vart fort diskusjon om framlegget til Aasen fordi det var så radikalt jamført med det danske skriftspråket, men fleire skjønnlitterære forfattarar, til dømes Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870), var viktige føregangsmenn for skriftspråksalternativet til Aasen. Også om fornorskingslinja til Knudsen var det diskusjon, og også her spela skjønnlitterære forfattarar ei sentral rolle. Henrik Ibsen (1828–1906), Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) og Jonas Lie (1833– 1908) hadde mange norvagismar i språket sitt. Språket til Alexander Kielland (1849–1906) låg derimot nært opp til dansk. Men det var ikkje slik at forfattarane berre representerte og praktiserte ulike skriftnormer, dei kunne òg ryke i tottane på kvarandre både i tale og skrift når det gjaldt språksaka. Særleg gjaldt dette Bjørnstjerne Bjørnson på riksmålssida og Arne Garborg på landsmålssida. Til dømes gjekk Bjørnson ekstra hardt ut mot landsmålet i ein tale i 1899 om «Maalsagens stilling i vort Kulturliv».

104

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Tidleg på 1800-talet hadde spørsmålet om eit eige norsk skriftspråk vorte ei språkpolitisk sak. Grunnen var at politikarar og viktige kulturpersonar tok til å interessere seg både for spørsmålet om landet burde ha eit norsk skriftspråk, og for korleis dette skriftspråket skulle sjå ut. Frå midten av 1800-talet vart dei viktige språkvitskaplege arbeida til Aasen og Knudsen gitt ut, slik at ein fekk eit konkret utgangspunkt for å utvikle eit eige norsk skriftspråk. I andre halvdel av 1800-talet vart skriftspråket ei rikspolitisk sak då politiske instansar som Stortinget greip aktivt inn i arbeidet med å utvikle dette språket. Utviklinga av eit eige norsk skriftspråk starta altså som private initiativ, men vart etter kvart ei nasjonal og rikspolitisk sak. Språk har vore ei viktig sak i Noreg frå siste halvdelen av 1800-talet og heilt fram til i dag. Så tidleg som i 1862 hadde departementet gjort vedtak om den første norske offisielle rettskrivinga etter unionsoppløysinga, og i 1878 vart det vedteke at undervisninga i skulen skulle gå føre seg «paa Børnenes eget Talemål». I 1885 fekk vi det viktigaste språkpolitiske vedtaket på 1800-talet, det såkalla jamstillingsvedtaket. Dette vedtaket var spesielt viktig fordi det la grunnen for den skriftspråkssituasjonen vi har i dag med to skriftnormer.

Visste du at kåra Ørs ta vart ste be til årets k rs nyno i ko m mune 2013?

Bjørnson Visste du at det å vere tospråk leg ser ut til å ha po sitiv effekt på skulearbei det?

Garborg

Visste du at og både NRK v ra k r ha 2 TV e k o m å bru rsk både nyno l? å m k bo og

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

105


18

Kva skjer med det norske språket på 1800talet? Skriv ned nokre oppsummerande stikkord.

Gjennom dette vedtaket vart Landsmaal og Rigsmaal jamstilte som offisielle skriftspråk. Bakgrunnen for vedtaket var at folk flest kjende seg framande i det danske skriftspråket, det var for stor avstand mellom skrift og tale. Derfor skulle dei to skriftnormene jamstillast. Vedtaket vart gjort med 78 stemmer frå partiet Venstre mot 31 stemmer frå Høgre. Både Venstre og Høgre vart skipa året før. Venstre vart rekna som eit radikalt parti som ville endre samfunnet, mens Høgre var eit konservativt parti som ville bevare det som var. På den tida var Venstre det største partiet, og dei fekk dermed fleirtal for å sidestille dei to språka. Jamstillingsvedtaket la grunnlaget for at vi har to norske skriftspråk i dag, nynorsk og bokmål. Mens skriftspråka i andre land i dei fleste tilfella byggjer på språket til den sosiale eliten i sentrale byar, oftast hovudstaden, førte jamstillingsvedtaket i Noreg til at språket til folk flest rundt om på bygdene vart jamstilt med språket i byane. Dette er nokså eineståande i verdssamanheng. Vedtaket uttrykkjer ein demokratisk språkpolitisk praksis og ei språkleg jamstilling ved at fleire sosiale grupper og ulike geografiske dialektar utgjer grunnlaget for det nasjonale skriftspråket. Det tyder mellom anna på at nordmenn gjennom nynorsk og bokmål får innsikt i ulike sosiale og geografiske kulturar rundt om i landet, og dessutan får dei utvikla eit medvit om språkleg variasjon som kjem til nytte mellom anna i eigen språkleg kommunikasjon, i ulike språklege uttrykksmåtar og i språkleg respekt. Ved å bli vane med å sjå – i tillegg til å høyre – at det norske språket kan brukast på fleire måtar, har nordmennene betre høve enn mange andre til å få kunnskap om og innsikt i både eigen språkbruk og språkbruken til andre.

Kan demokratiet vårt fungere dersom vi ikkje har vårt eige språk?

106

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE


Tøm teksten

Ditt og datt

1 Nemn nokre årsaker til at nordmennene ikkje ville kalle det danske skriftspråket i Noreg for dansk lenger.

1 Set opp eit oversyn over viktige trekk i fornorskingslinja og i målreisingslinja.

2 Kvifor fekk tanken om eit eige norsk skriftspråk så brei støtte? 3 Kva gjekk fornorskingslinja ut på? 4 Kva gjekk målreisingslinja ut på? 5 Kva meiner vi med eventyrstil? 6 Kvifor var lesebøkene til Jensen og Rolfsen så viktige for utviklinga av eit norsk skriftspråk? 7 Kva meiner vi med språkpolitikk? 8 Kva verknad fekk jamstillingsvedtaket?

a Kva fordelar hadde den reformatoriske linja? b Kva fordelar hadde den revolusjonære linja? c Kva kjenneteiknar språket i folkeeventyra? d Kva kjenneteiknar språket i folkevisene? 2 Ta for deg utdraga av «Fra Arbeidsklassen» (1849), «Askeladden som kapaad med Troldet» (1852) og dei to strofene frå «Draumkvedet» (1840-åra). a Finn døme på fornorskingstrekk og målreisingstrekk i desse tekstane. b Er nokon av tekstutdraga meir prega av den eine skriftspråkslinja enn den andre?

Tenk deg om

c Kva kan grunnen vere til at desse tre tekstane har ulik språkstil?

1 Kva for oppgåve hadde norvagismane i tekstane til dei norske forfattarane på 1800-talet? 2 Kvifor spela romantikken ei viktig rolle for utviklinga av eit norsk skriftspråk? 3 Nemn nokre av dei viktigaste årsakene til at P.A. Munch var ein sentral person i utviklinga av eit norsk skriftspråk. Kvifor var Munch imot fornorskingslinja? 4 Kva meinte Munch var fordelen med ei revolusjonær skriftspråkslinje? 5 Kvifor skulle ein sjå dialektane i samanheng med det norrøne språket for å få eit norsk skriftspråk?

KAPITTEL 2 • SPRÅK OG SPRÅKHISTORIE

107


3 LITTERÆRE LINJER Reise. Spør en helt tilfeldig person på gata hva de tenker på når de hører ordet reise. De første bildene som dukker opp i hodet til allmenheten er som oftest av symbolsk verdi. Buss, bil, tog og fly. For andre forbindes ordet reise med reisen gjennom erfaringer, følelsen av å feile, personlige kamper, nederlag og til slutt den ubeskrivelige følelsen av å reise seg igjen. 108

KAPITTEL 3 • LITTERÆRE LINJER

Knut Eino Pedersen Viljakainen, elev


H

ar litteraturen frå gamle dagar noko til felles med dei tekstane vi omgir oss med i dag? Medan det første kapittelet «Litteratur og kultur» behandlar litteraturhistoria kronologisk, tilbyr dette kapittelet alternative måtar å lese litteraturhistoria på. Her vil du bli invitert med på ulike former for reiser. Du vil sjå korleis moderne tekstar framleis har mykje til felles med dei eldste tekstane vi kjenner. Du vil også lære om korleis gamle og nye tekstar drøftar kva det vil seie å vere norsk.

• FØRESTELLINGA OM DET NORSKE • FORTELJEMÅTAR OG VERDIAR I SAMTIDSTEKSTAR, MYTAR OG FOLKEDIKTING

FØR DU LES 1 Knut Eino Pedersen Viljakainen skildrar det å reise. Reflekter over kva du legg i ordet reise. Går det eigentleg an å reise i litteraturen? 2 Studér overskriftene i kapitla. Kva for type emne forventar du at kvart av desse kapitla skal gje deg? Notér stikkord.

3 Korleis kan kunnskapar om kultur og litteratur i fortida hjelpe oss å forstå tankar og verdiar i vår eiga tid? Har du nokre gode døme på eldre tekstar som kan vere med på å forklare noko i notida?

KAPITTEL 3 • LITTERÆRE LINJER

109


Førestellinga om det norske 1

Kva forstår du med «å vere norsk» i dag? Noter stikkord.

Dette kapitlet handlar om ideen om kva det vil seie å vere norsk. Nemninga «norsk» har mange tolkingar, og førestellingane våre om «det norske» har endra seg gjennom tidene. Enklast er det å seie at ordet norsk er eit adjektiv som tyder at ein høyrer til nasjonalstaten Noreg, det vil seie har norsk statsborgarskap, personnummer og pass. Men ein slik politisk-juridisk definisjon seier lite om korleis vi som norske innbyggjarar tenkjer, opplever og ter oss som norske. Kva er det som knyter oss saman og gir oss ei kjensle av å høyre til ein nasjonal fellesskap? Og korleis har denne nasjonale fellesskapen vakse fram og utvikla seg? Å vere norsk Å vere norsk er forsyne meg noko av det finaste som finst. Nesten litt skummelt å vere så flaksen, for tenk om dei unorske oppdaga det. Litt skummelt også å tenkje på at flaksen kanskje tar slutt. Ein bråslutt blir like ille som ein litt-etter-litt-slutt. Kanskje var det aller best om det ikkje var fullt så fint å vere så norsk som eg. Frå Einar Økland: Mellom himmel og jord, 1986

2

Kva trur du forfattaren meiner med den siste setninga i diktet?

110

KAPITTEL 3 • LITTERÆRE LINJER

I dette diktet uttrykkjer forfattaren Einar Økland både glede og uro ved å vere norsk. Det er fint «å vere så flaksen», men han spør seg likevel til slutt: «Kanskje var det aller best / om det ikkje var fullt så fint / å vere så norsk som eg.»


Når vart nordmenn norske? Dette er det ikkje så enkelt å svare på som ein skulle tru. Noreg vart samla til eitt kongerike for over tusen år sidan. Men innbyggjarane har ikkje like lenge opplevd seg som norske med ei kjensle av å vere del av ein landsomfattande fellesskap. Kongen og hans menn administrerte landet og kravde inn skatt og tenester. Folket var kongens undersåttar, og staten var ikkje noko ein identifiserte seg med. Heilt fram til 1800-talet var den viktigaste samkjensla til folk knytt til slekt, ætt og lokalsamfunn. Før den tid mangla folk flest viktige element som må til for å ha ei felles nasjonal forståing: • dei mangla samlande symbol og ritual • dei mangla førestellingar om ein felles kultur – frå høgverdig kunst, litteratur og musikk til folkekultur • dei mangla førestellinga om ei historie å vere stolt av Først med opplysningstida og romantikken starta den systematiske utviklinga av slike nasjonale førestellingar. I Noreg skjedde dette særleg etter 1814.

Det norske på 1700-talet «Det er dejligt å være norsk – i Danmark»? Ludvig Holberg (1684–1754) var fødd i Bergen, men reiste tidleg til Danmark for å studere. Der vart han verande. Han gjorde akademisk karriere, var ein stor forfattar og vart adla til dansk baron. Litteraturhistorikarane har brukt mykje energi på å diskutere om Holberg var norsk forfattar busett i Danmark – eller dansk forfattar fødd i Noreg. Diskusjonen om Holbergs nasjonalitet er ikkje lenger så viktig. Det interessante er diktinga og korleis Holberg sjølv såg på dei to landa. Som andre forfattarar i opplysningstida var Holberg svært oppteken av å skildre særdraga og historia til eit land. Mellom anna skreiv han omfattande verk om Dannemarks og Norges Beskrivelse (1729) og Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse (1737). Desse bøkene gjorde sitt til å auke respekten for Noreg i Danmark. Holberg meinte det var stor skilnad på nasjonalkarakteren til nordmenn og danskar. Dette såg han i samanheng med skilnaden i natur og klima. Fjellandet skapte andre karakterdrag enn slettelandet. Sjølv rekna nok Holberg seg som dansk. Han skreiv at han treivst best saman med danskane, men kalla seg somme gonger nordmann og skreiv at han såg på Bergen som sitt «patria» – sitt fedreland!

3

Er fødestad og oppvekst avgjerande for nasjonalitet?

4

Er det skilnad på danskar og nordmenn i dag? Har dette eventuelt noko med landskap og natur å gjere?

KAPITTEL 3 • LITTERÆRE LINJER

111


Ein danske i Noreg Topografisk: det som særmerkjer eit landskap

Eit døme på danske førestellingar om det typisk norske er den topografiske skildringa av Noreg frå Erik Pontoppidan. Her er nokre smakebitar på korleis han oppfattar det norske folkelynnet. Nordmenn ere og altid have været et meget stærkt og haardført Folk […] flere af dem end nogen anden Nation overgaaer 100 Aars Alder […] Fra Barns-Been hærdes deres legemer mod Kulden […] Field-Bonden, som daglig gaaer til Skovs, har sit Skæg hængende fuldt af Istapper, og sin nøgne Barm opfyldt med Snee, da Trøyen, efter Omstændighed, staaer aaben […] (Frå kapitlet «Om den Norske Nation», bind 2)

Pontoppidan vedgår at det er vanskeleg «at forestille en heel Nation saa eller saa». Det er så mange unntak. Men på grunnlag av klima, næringsinntak, oppseding og levemåte kan han likevel seie: «Saa ere Nordmænd […] muntre, skarpsindige, kløgtige og behændige.»

Nordmenn i København – patriotisme og Norske Selskab I siste delen av 1700-talet budde det fleire tusen nordmenn i København. Byen var hovudstad for begge landa. Der låg dei viktigaste institusjonane. Dit reiste til dømes alle som ville ha universitetsutdanning. Dei færraste gjorde seg tankar om norsk lausriving frå Danmark. Men nordmennene heldt saman i patriotiske miljø, som Norske Selskab. (Les meir på side 56.) I denne forsamlinga av festglade studentar og diktarar var ein også oppteken av å skildre norsk landskap og folkelynne. Tretti år etter Pontoppidan gav Claus Frimann (1746–1829) ut vår versjon av kva som er typisk norsk og ikkje-norsk i «En Birkebener-Sang»: Melken sød at drikke Sirupskrukken slikke, – Var ei Nordmands Viis; Drikke Elv og kolde Vande, Drikke Drik, som varmed’ Pande – Det var Nordmands Viis. […] Under Duun at varme Hvide bløde Arme – Var ei Nordmands Viis; Bruge Steen til Hovedpude; Naar han var i Marken ute – Det var Nordmands Viis.

112

KAPITTEL 3 • LITTERÆRE LINJER


Den største patrioten i Norske Selskab var Johan Nordahl Brun (1745–1816). Han var diktar og teolog, men stod i fare for ikkje å få jobb som prest då han skreiv drikkevisa «Norges Skaal» (sjå side 116) og dramaet Einar Tambarskjelver. Dette vart tolka som overdriven norskdomsdyrking og som anti-kongeleg, og vart sensurert. For å bøte på skaden laga Brun eit forsvarsskrift og presiserte at ein kunne vere norsk og dansk på same tid: «I en naturlig forstand er Norge vort Fædreneland. I en borgerlig er baade Danmark og Norge det.»

Jakta på det norske – nasjonsbygging etter 1814 Etter 1814 var det om å gjere å vise både at den nye nasjonen hadde hatt noko «typisk norsk» tidlegare, og at ein kunne byggje vidare på dette. Utover i hundreåret kom det derfor ei ihuga jakt på «det norske». Staten Noreg skulle ikkje berre ha eit namn og ei grunnlov på papiret. Landet skulle byggjast som levande nasjon. Det vil mellom anna seie at ein måtte skape seg ein sjølvstendig kultur, setje saman eit norsk sjølvbilete å identifisere seg med. Denne kulturen skulle gi innbyggjarane ei samlande nasjonalkjensle. No skulle ein ikkje lenger berre identifisere seg med det nære, familien eller

Kva er ein «birkebeinar»? Korleis blir omgrepet brukt i dag til å karakterisere det norske?

5

Kvifor trur du Brun skil mellom «Fædreneland» i naturleg og borgarleg forstand? Bruk gjerne ordforklaringane i Panorama Smartbok og på Panoramas nettressursar når du skal svare.

KAPITTEL 3 • LITTERÆRE LINJER

113


Her ser vi bonden forvandla til nasjonalromantisk kunst. I det kjende biletet «Haugianere» måla av Adolph Tiedemand er bonden ein sentral figur.

Hva er en nasjon? En vanlig, «objektiv», definisjon kunne være: En nasjon er en gruppe mennesker som har felles språk, felles historie, felles levende tradisjoner, felles kultur, felles territorium, kanskje felles religion. […] Problemet med alle slike definisjoner er at det alltid er lett å finne unntak og tilfeller som ikke passer inn. Videre […] må vi forutsette en nasjonal bevissthet – en forestilling blant menneskene i en nasjon om at de faktisk utgjør et nasjonalt fellesskap. Øystein Sørensen: Jakten på det norske (1998)

114

KAPITTEL 3 • LITTERÆRE LINJER

lokalsamfunnet. Trass i at dei fleste innbyggjarane aldri kom til å sjå eller treffe kvarandre, skulle nasjonalkjensla gi ei sterk – nesten familiær – oppleving av samhald og identitet med kvarandre. Vidare skulle nasjonalkjensla skape ein vilje til å byggje landet på alle område – og forsvare det mot trugsmål. Dette synet på nasjonar og bygging av nasjonal identitet var ikkje spesielt for Noreg. Det same skjedde i mange europeiske nasjonar, særleg inspirert av tysk filosofi. Johan Gottfried Herder (1767–1835) meinte til dømes at alle land hadde sitt unike folkelynne eller si eiga folkeånd. Ein såg nesten på nasjonen som eit menneske eller ein organisme med karaktertrekk og psykologiske særdrag forma etter naturvilkåra, historia og geografiske faktorar i landet. Den fremste beraren av slike særdrag var bonden. I hans språk, tekstar og kultur hadde den norske folkeånda overlevd dansketida, meinte dei. Derfor vart bonden eit viktig symbol og ein viktig heltefigur når bitane til ein norsk kultur skulle samlast inn og bli del av diktinga og kunsten. Alle folkeminnesamlingane vart viktige, og eventyr, segner, folkeviser og stev spela ei stor rolle. I folkeminna kunne ein finne ei særnorsk «folkeånd». Men den norske bonden skulle ikkje berre vere ein romantisk helt frå fortida. I mykje av den nye 1800-talsdiktinga står han fram som optimistisk, arbeidsvillig og tøff. Dette var eigenskapar ein tenkte seg han hadde fått frå den norske naturen, og som gjorde bonden særleg skikka til å byggje den nye nasjonen. Vi ser det til dømes i Ivar Aasens dikt «Nordmannen» frå 1863.


Her eit utdrag av andre strofe: Han saag ut paa dei steinutte Strender; det var ingen, som der hadde bygt. «Lat oss rydja og byggja oss Grender, og so eiga me Rudningen trygt.»

Vi ser det òg i bondeforteljingane til Bjørnson. Her blir den norske bonden framstilt som ein skikkeleg arbeidsmann med ei ny nasjonal forståing. I En glad gutt (1860) er den unge helten i brytninga mellom gammalt og nytt. Men nettopp derfor gir Bjørnson han kvalitetar til å vere framtidshåpet for nasjonen: «Øyvind satt med fremtiden foran seg som en lang, blank is, hvoretter han for første gang lot det stå strykende av sted …» Heile resten av 1800-talet var Bjørnson den sentrale figuren i forminga av ei ny, nasjonal forståing. Han vart rekna som arvtakaren etter Henrik Wergeland.

6

Nemn døme på nasjonale symbol og handlingar som er typiske for 17. maifeiringa.

17. mai og Wergeland – «Smaagutternes Nationalsang» Vi ere en Nation vi med, vi Smaa en Alen lange: et Fædreland vi frydes ved; og Vi, Vi ere mange. Vort Hjerte veed, vort Øje seer, hvor godt og vakkert Norge er, vor Tunge kan en Sang blandt fleer av Norges Æressange.

Frå 1830-åra spela forfattarane ei stadig viktigare rolle i nasjonsbygginga. Dei skreiv om det norske i diktinga, og dei var sjølve med i politikk og samfunnsdebatt. Men dermed vart dei også svært omstridde. For somme var dei nærast heltar og idol, for andre var dei farlege skurkar. Ein av dei fremste nasjonale superheltane gjennom tidene er Henrik Wergeland (1808–1845). Han gjekk med glød inn på alle arenaer: frå gateslagsmål via folkeopplysning til romantisk dikting og vitskaplege skrifter. I dag er Wergeland lite omstridd og blir mellom anna hugsa for at han ville gjere 17. mai til barnas dag. Wergeland skreiv «Smaagutternes Nationalsang» til same tonen som «For Norge, Kjæmpers Fødeland» (sjå side 56). Feiringa av 17. mai har sidan 1820-åra vore det kanskje viktigaste nasjonale samlingsmerket vårt – først som ei markering overfor svenskane, seinare som ein festdag.

KAPITTEL 3 • LITTERÆRE LINJER

115


To syn på det norske I samtida var Wergelands iver etter å fornorske alle sider ved kulturlivet omstridd. Å innføre det norske for raskt – til dømes særnorske ord i skriftspråket – vart rekna som vulgært og trugande. Hovudmotstandaren hans var Johan Sebastian Welhaven (1807–1873). Konflikten mellom Wergeland og Welhaven var både litterær, politisk og personleg. Først og fremst skilde dei lag i synet på det norske. Welhaven og partiet hans, Intelligenspartiet, var også nasjonale, men ville byggje på felleskulturen med Danmark, ikkje markere avstand. Dei hadde lita tru på bøndene som nøkkelen til nasjonsånda. Programmet til Wergeland var vulgært, meinte Welhaven, og gav ut Norges Dæmring (1834) – ei ironisk diktsamling med kritikk av norskdomsprosjektet. Han meinte norskdommen var oppstylta og vulgær: «hele folket går i lodne luer … og man er lam på tre til fire sanser», skreiv han i prologen til Norges Dæmring. Men Welhaven var også romantikar i det same verket, med eit positivt syn på norsk natur og folkedikting: I Fjeldet bor vor Kunst og Poesi; den drømmer der endnu i Landets Bringe, der har den vist os Glimtet af sin Vinge i Dalens Sagn, i Dalens Melodi.

Postkort laga til grunnlovsjubileet i 1914.

7

Kan du sjå at tekstane er laga i to ulike situasjonar i norsk historie?

116

KAPITTEL 3 • LITTERÆRE LINJER

To nasjonalsongar «Norges Skaal» (1771)

«Ja, vi elsker dette landet» (1864)

For Norge, Kjæmpers Fødeland, Vi denne Skaal vil tømme, Og naar vi først faae Blod paa Tand, Vi sødt om Frihed drømme; Dog vaagne vi vel op engang Og bryde Lænker, Baand og Tvang; For Norge, Kjæmpers Fødeland, Vi denne Skaal udtømme!

Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor og den saganatt som senker drømme på vår jord.


Her ser du første strofe av to populære nasjonalsongar. «Norges Skaal» er skriven i 1771 av Johan Nordahl Brun, som då var student ved Norske Selskab i København. Etter 1814 fekk denne drikkevisa status som uoffisiell nasjonalsong. 17. mai 1864 vart Bjørnsons «Ja, vi elsker dette landet» sungen for første gong på Eidsvoll på 50-årsdagen for Grunnlova. Denne songen har seinare hatt status som offisiell fedrelandssong. I 1994 kom artisten Ole Paus med songen «Mitt lille land». Songen var opphavleg eit innlegg i debatten om ja eller nei til EU. Etter terroråtaka på Utøya og i Oslo 2011 fekk songen ny popularitet. Mitt lille land Et lite sted, en håndfull fred slengt ut blant vidder og fjord Mitt lille land Der høye fjell står plantet mellom hus og mennesker og ord Og der stillhet og drømmer gror Som et ekko i karrig jord

Mitt lille land Der havet stryker mildt og mykt som kjærtegn fra kyst til kyst Mitt lille land Der stjerner glir forbi og blir et landskap når det blir lyst mens natten står blek og tyst […]

Korleis blir Noreg framstilt i teksten til Paus? Har førestellinga om «det norske» endra seg når du samanliknar med nasjonalsongen vår?

8

«Nordmannen» – framleis eit portrett av det norske

MADE BY NORWAY

«Nordmannen» Mellom bakkar og berg utmed havet heve nordmannen fenge sin heim, der han sjølv heve tuftene grave og sett sjølv sine hus oppå deim.

Fram på vetteren stundom han tenkte: Giv eg var i eit varmare land! Men når vårsol i bakkane blenkte, fekk han hug til si heimlege strand.

Han såg ut på dei steinute strender; det var ingen som der hadde bygt. «Lat oss rydja og byggja oss grender, og so eiga me rudningen trygt.»

Og når liene grønka som hagar, når det laver av blomar på strå, og når netter er ljose som dagar, kan han ingen stad venare sjå.

Han såg ut på det bårute havet, der var ruskut å leggja utpå; men der leikade fisk nedi kavet, og den leiken, den ville han sjå.

Tekst: Ivar Aasen, 1875, modernisert av Ivar Grimstad og Terje Aarset Melodi: Ludvig M. Lindeman, 1871

NORDMANNEN BATES UNITED proudly presents an PARADOX production director ERIK POPPE director of photography JOHN CHRISTIAN ROSENLUND producer GRY SÆTHRE art directors THORBJØRN NAUG/LARS HOLT/KIM TAANEVIG copywriters OLA ØVRELID/PETTER ANDERSEN/PEKÅ HALVORSEN account directors PÅL TRÆLVIK/TOR ANTON BJØRGE agency producer STEVE ST. PETER sound/edit CHIMNEY POT in associaton with AKER ASA /JANNIK LINDBÆK/ATLE KIGEN/GEIR ARNE DRANGEID

B AT E S U N I T E D

Plakat til reklamefilm for Aker Solutions.

KAPITTEL 3 • LITTERÆRE LINJER

117


9

Kva kvalitetar ved nordmannen i diktet er det som kan vere formålstenlege i ein moderne reklamefilm?

Diktet «Nordmannen» av Ivar Aasen blir framleis sunge i situasjonar der vi skal hylle landet. Svært mange kan melodien og teksten utanåt den dag i dag. I 1995 kom diktet på andreplass då Nitimens lyttarar kåra dei fremste nasjonalvisene i Noreg! Konsernet Aker Solution fekk i 2009 laga ein reklamefilm der heile diktet til Ivar Aasen blir framført, samstundes som filmen viser dramatiske bilete frå norsk historie og næringsliv i dag. Fortid og notid blir knytte saman for å gi mottakarane ei oppleving av at det norske er eit unikt kvalitetsstempel.

1874: Eit eventyrleg sjølvbilete I 1874 kom Peter Christen Asbjørnsens Norske Folkeeventyr ut i ny utgåve. Her ser du Marcus Grønvolds illustrasjon på framsida. Illustrasjonen kan tolkast som eit konsentrert bilete av nasjonale førestellingar om det norske frå 1814 til 1870. Biletet er fylt med viktige nasjonale symbol. Flagget slyngjer seg som ramme rundt nasjonalkledde menneske, det norske grunnfjellet er sentralt i biletet, og dette fjellet er dekorert med mønster i mellomaldersk drakestil. Det norske blir dermed knytt til norsk mellomalder, det vil seie vikingtid. Tittelen på samlinga viser det same: forteljingar frå folkedjupet. Nede i mørke gøymer det seg store skattar, vakta av ein trollkonge. Dette symboliserer at nasjonen har ein eventyrleg rikdom som ikkje helt er komen opp i dagen enno. Den mørke delen symboliserer også fortida til Noreg, nemleg unionstida. Noreg var før 1814 «bergteken» i unionen med Danmark og vart røva for rikdommen sin. Oppe i dagen er det lys notid med vakne, levande menneske. Også dei er symbolske. Jentene er nasjonalromantisk drøymande, to unggutar lyfter og støttar stonga med sigerssymbolet – laurbærkransen – som flagget går gjennom, og ein tredje festkledd gut signaliserer forsvarsviljen – med våpen frå glanstida i landet, nemleg vikingtida då

118

KAPITTEL 3 • LITTERÆRE LINJER


Noreg var ei europeisk stormakt. Vikingskipet minner om det same. Ein fjerde gut har blikket nysgjerrig vendt nedover. Han symboliserer den levande interessa for forsking på historia og folkekulturen. Ei mor med barn peiker mot framtida.

Kritikk av det nasjonale sjølvbiletet Det romantiske og idealiserande ved det norske sjølvbiletet hadde heile tida vorte kritisert. Journalisten og diktaren Aasmund Olavsson Vinje var tidleg ute. Som husmannsgut kom han sjølv frå bondelandet, men fnyste både av nasjonalromantikken og av Bjørnsons syn på bonden.

«Peer, du lyver!» – Ibsens kritikk av det norske Den kanskje kvassaste kritikken av det norske finn vi i Ibsens Peer Gynt (1867). Her møter vi ein «helt» som i utgangspunktet er ein fantasirik forteljar, men som meir og meir avslører seg som dagdrøymar, sjølvoppteken kvinnesjarmør, kynisk finansspekulant og krigsprofitør. Han kallar seg «verdsborgar», men har stormannstankar om å grunnleggje ein norsk stat i ørkenen. (Sjå utdrag frå ørkenscena nedanfor.) Peer Gynt er eit av dei største drama i verdslitteraturen. Men i utgangspunktet var det ein bitande satire over det Ibsen meinte var typisk norsk i samtida: nasjonalt hovmod, manglande karakterstyrke, menneskeleg og politisk svik. Ikkje minst raljerer forfattaren med nasjonalromantiske førestellingar om å finne og byggje ein norsk folkekarakter i fantasiforteljingar og draumar.

Les meir om Peer Gynt på side 71–72. X

Frå ørkenscena i 4. akt […] Monsieur Ballon: De er jo norsk? Peer Gynt: Af fødsel, ja! Men verdensborger af gemyt. For hvad jeg har af lykken nydt, jeg takke kan Amerika. […] Midt i mit hav, på en fed oase, Vil jeg forplante den norske race;

Det dølske blod er jo kongeligt næsten; Arabisk krydsning vil gøre resten. Rundt om en vik på en stigende strand Får jeg lægge Peeropolis, hovedstaden. Verden er aflægs! Nu kommer raden Til Gyntiana, mit unge land! (springer op.) Bare kapitaler, så er det gjort. – En nøgle af guld til havets port! […]

KAPITTEL 3 • LITTERÆRE LINJER

119


«Er vi blitt helt Peer?» Henrik Ibsen var altså kritisk til det norske, og hovudpersonen Peer Gynt er ein antihelt. I artikkelen «Land of fjords and feite lommebøker» kallar Frode Bjerkestrand Ibsen for «riksprofet» og «den aller største omdømmeeksperten vår nasjon noen gang har hatt». Forfattaren seier: «Fjord, fjell og massiv rikdom – der har du oss. Vår oljefyrte nasjonaløkonomi har gitt oss tilgang på velferd, banklån og cash som er uten sidestykke i vår historie.» Kva dette gjer med oss over tid, er det vanskeleg å få tak på. Bjerkestrand spør: «Er vi blitt helt Peer?» – og tilrår Ibsens lauktest for å finne ut om det er tilfellet. (Du kan lese heile artikkelen på side 378.)

Det norske i dag: einsarta bilete eller mosaikk?

Peer Gynt tilpassa vår tid. Frå ei oppsetjing på Trøndelag teater 2013. Peer Gynt spilles av Espen Klouman Høiner.

I dag har Noreg ein nasjonal litteratur og kultur. Men førestellingane våre om det norske og spørsmålet om nasjonal identitet skaper kløyving og like mykje ordskifte som før. Det syner seg både i politisk debatt, i kulturdebatt og i samtidslitteraturen. Ein av grunnane er at innbyggjarane i dag kjem frå mange andre nasjonar og kulturar. Kontaktflatene mellom folk er mangslungne og skiftande – og det er mange måtar å skape samkjensle på. Her følgjer nokre tema og problemstillingar som det er interessant å diskutere i dag: • Har kulturen vår ein fast kjerne av noko norsk som gir oss identitet? Kva er i så fall dette norske? • Har dei norske verdiane endra seg sidan 1814? • Må ein vere «etnisk» norsk for å representere det norske, eller er statsborgarskap nok? • Går det an å «lære» å bli norsk? Når er ein «norsk nok»? • Er det norske utsett for press og fare i dag? • Kan ein nasjonal identitet vere fleirkulturell?

120

KAPITTEL 3 • LITTERÆRE LINJER


Iram Haq er ein premiert norsk skodespelar, regissør og forfattar med pakistanske røter. Ho har brukt sitt eige liv som inspirasjon for Skylappjenta (film og biletbok; 2009) og filmen Jeg er din (2013).

Skylappjenta møter Ola Nordmann Handsaminga av det norske i samtidslitteraturen kjem ofte best fram i skildringar av konfliktfylte møte mellom folk frå ulike kulturar. Kvar ein skal høyre til, er eit viktig tema. Boka Skylappjenta (2009) fortel om val og dilemma hos ei lydig pakistansk innvandrarjente, mellom familiesamhald og det å skulle stå åleine. Handlinga er bygd opp som ein variasjon av eventyret om Raudhette. Mora held jenta strengt i taumane og set «skylappar» på jenta for at ho ikkje skal sjå og la seg freiste av anna enn pakistanske verdiar. Skylappjenta blir send på eit ærend gjennom den norske skogen til den sjuke bestemora. På vegen møter ho Normann, som ho forelskar seg i. Normann er ein glad og lys Oskeladd. Han utset henne for stadige freistingar og ber henne om å ta del i den norske kulturen. Då Skylappjenta blir fanga av sin eigen familie, bergar han henne først, for så å forlate henne som ein annan Peer Gynt. Boka og filmen om Skylappjenta er laga av ein andregenerasjons innvandrar. Det gir forfattaren Iram Haq høve til å sjå den pakistanske og den norske tenkjemåten både innanfrå og utanfrå. Røyking, festing, alkohol og sex blir kommenterte på ein kritisk, men samstundes fordomsfri måte. Boka uttrykkjer også dragning mot den norske fridommen, gleda og valalternativa til individet. Skylappjenta har ein open slutt: Skylappjenta satte seg utmattet ned på en stubbe og åpnet ryggsekken til Normann. Der fant hun en gammel matpakke. Hun spiste brød med brunost mens tårene trillet. I sinne og fortvilelse rev hun av seg skylapplua. […] Så tørket hun tårene og rettet blikket framover. Hun tok ett skritt, og ett til og gikk mot den store byen. Bare Skylappjenta vet om hun fant det hun lengtet etter. Og har hun ikke funnet det ennå, så er hun nok på god vei.

Skylapp: lappar som ein festa på hovudet til hesten for å hindre han i å kunne sjå til sida

Du kan sjå utdrag frå boka på side 372. X

KAPITTEL 3 • LITTERÆRE LINJER

121


Etter tragedien den 22. juli 2011 følte mange for å markere samhald og solidaritet gjennom å gå i rosetog.

10

Kva for særdrag og verdiar meiner du kom fram i tida etter 22. juli? Synest du dei er typiske for det norske i dag?

122

KAPITTEL 3 • LITTERÆRE LINJER

Det norske i ein krisesituasjon 22. juli 2011 vart Noreg offer for den største ugjerninga etter krigen, på Utøya og i Oslo. Store kriser verkar ofte nasjonalt samlande – då kjem dei grunnleggjande særdraga og verdiane til syne. Mange meiner at reaksjonane frå det norske folket på terrorhandlingane fekk fram noko «eigentleg norsk» denne dagen. 24. juli heldt statsminister Stoltenberg ein minnetale i domkyrkja i Oslo. Der sa han mellom anna dette om det som hadde skjedd: Det blir en ny prøvelse. Men vi skal klare den også. Midt i alt det tragiske er jeg stolt av å bo i et land som har maktet å stå oppreist i en kritisk tid. Jeg er imponert over hvor mye verdighet, omsorg og fasthet jeg har møtt. Vi er et lite land, men vi er et stolt folk. Vi er fortsatt rystet av det som traff oss, men vi gir aldri opp våre verdier. Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet.


Oppgåver 1 Finn heile diktet «En Birkebener-Sang» på nettet. Kva slags førestellingar om norsk folkekarakter finn du? 2 Les heile teksten til «Mitt lille land» (side 117) og samanlikn biletet av Noreg i denne songen med det i «Ja, vi elsker» og i Aasens «Nordmannen» (sidene 306 og 117). 3 Les blogginnlegget «Mitt lille land som nasjonalsang!» side 380. Skriv ein bloggkommentar der du tek stilling til innlegget og synet på «Ja, vi elsker» som kjem til uttrykk der. 4 Sjå Aker Solutions «Made by Norway» (på Panoramas nettsider eller i Smartbok). a Kva førestellingar om det norske finn du i filmen? b Kva funksjon har diktet «Nordmannen» for komposisjon og tematikk? c Finn andre døme frå næringsliv og reklame der ein spelar på det norske som kvalitetsstempel. 4 Skriv ein kommentar til Frode Bjerkestrands «Land of fjords and feite lommebøker» (tekstsamlinga, side 378). 5 Les utdraget av biletboka Skylappjenta (side 372) og/eller sjå filmen på Internett. Korleis blir «det norske» framstilt i boka og/eller i filmen? 6 Tenk tilbake på det du kan om norsk litteratur og historie. Noter stikkord til det du assosierer med typisk norsk gjennom tidene. Skriv ned tre grunnar til at du sjølv opplever/ikkje opplever deg som norsk.

KAPITTEL 3 • LITTERÆRE LINJER

123


Verdiar og forteljemåtar i samtidstekstar, folkedikting og mytar Ei forteljing frå det gamle India opnar slik: En konge hadde noen sønner som var så dorske og giddaløse at de verken kunne eller ville lære noe. Kongen var dypt bedrøvet. Så kom det en vismann og tilbød sin hjelp. Hver aften når solheten var forbi, tok han prinsene med seg opp på det flate taket – og fortalte dem eventyr. Og da en tid var gått, hadde prinsene lært alt hva et menneske kan lære. […] Tor Åge Bringsværd

Les meir om eventyr på side 77. X

Mytane våre fascinerer og inspirerer oss framleis. Her frå filmen Troja frå 2004.

Denne historia seier oss at oppdikta forteljingar er ei av dei rikaste kjeldene til kunnskap om alle ting. I forteljingane kan vi få innsyn i opplevingar og tankar hos andre menneske. Vi kan òg kjenne att trekk ved oss sjølve eller bli merksame på våre eigne fordommar. Forteljemåten styrer det som blir fortalt, og måten det blir fortalt på. Dette kapitlet handlar om korleis vi kan samanlikne forteljemåtar og verdiar i samtidstekstar med forteljemåtar og verdiar i folkedikting og mytar. Men først skal vi sjå litt på kva mytar er.

Mytar Mytar er gamle forteljingar om korleis vi kan forstå verda og tilværet. Slike mytar handlar om heltar og gudar som ikkje høyrer til i ei bestemt tid. Alle mytane og forteljingane i ein kultur kallar vi ein mytologi. Eit døme er norrøn mytologi med forteljingane om Odin og Tor og andre norrøne gudar og heltar. Den mytologien som er mest kjend og utbreidd i den vestlege verda, er gresk mytologi, med heltar som Odyssevs og Akilles og gudar som Zevs, Atene og Poseidon.

124

KAPITTEL 3 • LITTERÆRE LINJER


Mytar har ikkje vore samla inn på same måten som folkeeventyra, men vi dreg kjensel på dei fordi dei har vorte formidla i litteratur og kunst opp gjennom tidene. Også i dag møter vi stadig skapningar og forteljingar frå mytologien i filmar, litteratur og teater. Eit døme er bøkene og filmane med tittelen Ringenes herre. Forfattaren av bøkene, J.R.R. Tolkien, hadde god kjennskap til både norrøn og europeisk mytologi, og han henta mykje inspirasjon derifrå då han skapte romanuniverset sitt. Eit anna døme er storfilmen Troja frå 2004, med Brad Pitt i rolla som krigshelten Akilles. Filmen er basert på greske mytar om omringinga av Troja. Tor Åge Bringsværd er ein norsk forfattar som er særleg interessert i at mytar og eventyr har noko å seie oss i dag. I fleire biletbøker har han fortalt norrøne mytar, til dømes den om døden og bålferda til guden Balder. Sjølv om mytar ikkje er sanning, kan dei seie mykje sant om korleis det er å vere menneske. Ofte seier dei noko om uforklarlege og sterke krefter i tilværet, til dømes vondskap, kjærleik, skaparkraft og visdom. I tekstsamlinga finn du mellom anna mytar om korleis det vonde kom inn i verda.

11

Kva for mytar kjenner du til?

Bålferd: det at den døde blir brend på bålet

I kvardagsspråket bruker vi ordet myte om usanne førestellingar om ein person eller eit fenomen, slik som myten om Marilyn Monroe og myten om at alle rockemusikarar lever eit utsvevande liv med festing og rus.

Verdiar: moralen i teksten Forteljingar har til alle tider vore nytta for å vise kva som er rett og gale. Somme historier blir fortalde til skrekk og åtvaring, som den om gjetarguten som stadig roper «Ulv, ulv!» fordi han kjedar seg. Dermed får han ikkje hjelp når ulven verkeleg kjem, og ulven et opp alle sauene. Andre historier viser eksemplariske handlingar og haldningar: Oskeladden får prinsessa og halve kongeriket fordi han hjelper nokon som er i vanskar, fordi han viser mot og styrke, eller fordi han er oppfinnsam. Dette er med andre ord gode verdiar. Dei som ikkje lykkast, kan derimot risikere hard straff, som å bli kasta utfor eit fjell, eller det blir skore sår i ryggen deira og strødd salt i såra for at det skal gjere ekstra vondt. Det som fortener straff i eventyra, kan vere skryt og hovmot, at du ikkje duger, eller at du ikkje hjelper andre – anten det er eit tre med for mykje frukt eller ei kone med nasen i ein trestubbe. Eventyret om Raudhette slik det vart fortalt av Perrault på 1600-talet (side 316), inneheld til og med ein moral på vers til slutt. Bibelen rommar mange forteljingar som lærer tilhøyrarane noko gjennom eit døme. Ei slik forteljing er historia om den miskunnsame samaritanen som hjelper ein mann i naud, endå han ikkje kjenner han. Ei anna er forteljinga om korleis det gjekk til at dei første menneska, Adam og Eva, vart jaga ut av Edens

Verdi: noko som er viktig for eit menneske eller eit samfunn

Les meir om «norske» verdiar i folkeeventyr i kapitlet om det norske (s. 118). X

12

Kva kan vi lære av eventyret om Raudhette?

KAPITTEL 3 • LITTERÆRE LINJER

125


Odysseen: Gresk epos om reisene til Odyssevs. Overlevert i verseform og tilskrive forfattaren Homer (som kanskje òg er ein oppdikta person)

13

Les «Haren og skjelpadda» på side 220. Kva blir rekna som gode og dårlege eigenskapar i teksten?

Norm: godkjend regel eller rettesnor. Norma i ein tekst er det teksten viser fram som godt, rett eller verdfullt

14

Tenk på den siste boka du las, eller den siste filmen du såg. Kva vart framstilt som positive eller negative verdiar der?

hage. Mytar både frå norrøn tid, gresk antikk og andre tider og stader handlar gjerne om verdiar og moralske spørsmål. Då Odyssevs (i Odysseen) etter tjue år kjem attende til den ventande hustrua Penelope, har ho heile tida vore trufast. Det blir framheva som ei av hennar gode sider. Odyssevs har derimot vore med mange kvinner på vegen, men likevel er han ein helt. Undervegs har vi derimot fått mange døme på at det er farleg å gløyme kven ein er, og kvar ein er på veg – og at dei greske skikkane er betre enn dei «barbariske» skikkane i framande land. Mykje litteratur inneheld slike verdivurderingar, endå det ikkje alltid er like tydeleg uttrykt. Tekstane legg opp til at lesaren skal få sympati med nokre personar og handlemåtar, men ikkje med andre. Også i dag handlar mykje litteratur om kampen mellom det gode og det vonde. Eller det kan dreie seg om personar som ikkje er sikre på kva som er rett. I novella «Hjemkomsten» av Kjell Askildsen får vi kanskje sympati med den kvinnelege personen, men samstundes kan vi argumentere for at novella viser at mangel på kommunikasjon er øydeleggjande. Dette har å gjere med norma i novella. I utdraget av Elskede Poona av Karin Fossum (side 348) møter vi den godt vaksne Gunder som leitar etter ei kone i India. At norske menn reiser til land i Asia for å finne seg ei kone, har vore emne for debatt. Det kan handle om kjærleik, men det finst òg fleire døme på at den norske mannen eller den asiatiske kvinna har vorte utnytta. Fossums roman tek mellom anna opp slike verdispørsmål. Menneskelege eigenskapar blir ofte sette opp som kontrastar for å gjere det overtydeleg for lesaren eller lyttaren kva som er gode verdiar. Ofte er heltane i både nyare og eldre litteratur meir tvitydige enn i mytar og folkedikting. På sidene 72 og 119 kan du lese om Peer Gynt. Han er ein eventyrleg Oskeladd-type som dreg nytte av det han kjem over, men som også er ein sjølvoppteken person utan faste verdiar. I Skylappjenta (sjå side 121) bruker forfattaren både Raudhette, Oskeladden og Peer Gynt til å problematisere både norske og pakistanske verdiar i dagens Noreg.

Forteljemåtar Folkedikting og mytar voks fram i munnleg form, og forteljemåten i desse tekstane er prega av det, trass i at vi i dag oftast kjenner dei i skriftleg form. I den munnlege forteljesituasjonen er det viktig at tilhøyrarane skal kunne henge med, og at forteljaren kan hugse forteljinga. Det er derfor typisk med mange gjentakingar og ein enkel struktur med tydeleg handling, få personar og mange faste formuleringar. Berre når det er eit fast versemål (metrum), til dømes når tekstane skal kunne syngjast eller følgje eit bestemt versemønster, er utforminga nokolunde fast. Dei fleste tekstane frå vår tid er i utgangspunktet skriftlege. Det er vanskeleg å seie noko dekkjande om kva som er typisk for forteljemåten i samtidstekstar,

126

KAPITTEL 3 • LITTERÆRE LINJER


rett og slett fordi vi kan fortelje på så mange måtar. Kanskje variasjon er det mest typiske i dag?

Å studere og samanlikne forteljemåtar For å seie noko om forteljemåten i ein tekst kan vi sjå på ulike sider ved teksten. Resten av dette kapitlet tek for seg nokre forteljegrep vi kan studere i alle slags tekstar, med døme både frå samtidstekstar, mytar og folkedikting.

Forteljar og synsvinkel Kven som fortel historia, har mykje å seie for forteljemåten. Er det ein førsteeller tredjepersonsforteljar? Er forteljaren med i handlinga, eller står han utanfor (autoral)? Kor «ser» vi det heile frå: Ser vi handlinga saman med ein eller fleire av personane og følgjer tankane deira (intern fokalisering), eller er historia fortald frå utsida av personane (ekstern fokalisering)? Eller er forteljaren kanskje allvitande og kan sjå inn i alle personane i forteljinga og vite det som ikkje dei veit? Gir forteljaren seg til kjenne med kommentarar direkte til lesaren? Allvitande forteljar er mest vanleg i mytane, men også i eventyr, og i mange tekstar i dag kan forteljaren vite «alt». Vi kan også spørje om forteljaren er påliteleg. Det er derfor viktig å drøfte om forteljaren er eit «talerøyr» for forfattaren – om det er samsvar mellom forteljaren og «norma» til forfattaren. Til dømes kan det skape ein komisk effekt at forteljaren ikkje har forstått det som skjer. Som o sagt s gt kommer ko e jeg til ti å bblii ber be ømtt en dag. d g En pingles dagbok av Jeff Kinney er ein Inntil videre er jjeg Innti id g nødt ti til å være på ungdomsngdo s umåteleg populær og humoristisk bokserie for barn og ungdom. Her er det Greg, ein håplaust vimsete sko s n medd enn gjeng gj ng tteitinger. iting skolenn sammen ungdomsskuleelev, som fortel i skrift og teikneserieaktige illustrasjonar. Den komiske effekten er bestemt av dette. Lesaren oppdagar fort at hendingar og situasjonar ikkje alltid er heilt slik som Greg framstiller dei, og det er mest ein regel at ting ikkje går etter planen. Skrivemåten og ordbruken er òg prega av den unge forteljaren.

Komposisjon Komposisjon handlar om korleis teksten er bygd opp. Er starten presenterande eller in medias res? Er historia fortald kronologisk, slik det er vanleg i mytar og folkedikting, eller er det brot i kronologien og hopp fram og tilbake i tid? Er det mange gjentakingar? Korleis er spenningsoppbygginga? Og er det open eller lukka slutt? Er historia fortald episodisk eller som ei lang forteljing?

Frå En pingles dagbok 1

KAPITTEL 3 • LITTERÆRE LINJER

127


I eventyra er personane gjerne enkle, som prinsessa som berre er vakker, god og snill – eller berre vrang og vanskeleg.

En pingles dagbok er fortald som avslutta kapittel i dagboka – eller loggen, som skrivaren Greg insisterer på å kalle det. Det er ein presentasjon av situasjon, oppbygging mot eit høgdepunkt og gjerne eit vendepunkt og ei avslutning i kvart kapittel. I noveller og romanar frå vår tid kan komposisjonen variere mykje. Eventyr har til vanleg ein fast heime–borte–heime-struktur. Eventyrhelten har ofte eit klart prosjekt og legg ut på ei reise for å nå målet sitt. Det kan vere mange gjentakingar, der den siste er viktigast. Og når eventyret sluttar, er målet nådd, eller handlinga har lagt seg til ro. Mytar kan ha ein struktur som liknar eventyret, ofte med ein tydeleg moral eller ein konklusjon. Dei greske og norrøne mytane er overleverte som enkelthistorier om gudar og menneske. Men greske mytar er også formidla i bokform, til dømes historia om helten Odyssevs som reiste rundt på havet i ti år på veg heim frå krigen. Her er komposisjonen nokså komplisert med fleire trådar, tilbakeblikk og frampeik. Men mange av kapitla er forma som avslutta forteljingar om «eventyr» som helten har opplevd. Den overordna historia om reise fungerer dermed som ei rammeforteljing. Også i eventyrsamlinga 1001 natt er mange eventyr plasserte inn i ei rammeforteljing, men kvart eventyr kan òg stå på eigne bein.

Scenisk eller skildrande framstilling Blir det brukt mykje scenisk framstilling med replikkar og handlingar i teksten, eller finst det mykje skildring, handlingsreferat eller tankereferat? Det er vanleg med scenisk framstilling i eventyr, mens mytar godt kan innehalde både skildring, handlingsreferat og scener. I vår tids litteratur er det også her stor variasjon. I En pingles dagbok får vi vite ganske mykje om kva hovudpersonen tenkjer, men det er kombinasjonen av planar og tankar og det som skjer, som gjer at bøkene er så lattervekkjande.

Personskildring Er personskildringa i teksten direkte (skildrande) eller indirekte slik at vi blir kjende med personane gjennom miljøet og det dei seier og gjer? Er personane enkle med berre ein hovudeigenskap, slik det er vanleg i eventyr og segner? Eller er personen ein samansett karakter? Utviklar personen seg gjennom teksten? Kva vi får vite om personen, heng saman med synsvinkelen til forteljaren.

128

KAPITTEL 3 • LITTERÆRE LINJER


I En pingles dagbok er personskildringa både direkte (Greg skildrar seg sjølv) og indirekte i kva han finn på og dei vurderingane han gjer, og ikkje minst i teikningane og i reaksjonane frå andre. Vi får dermed eit samansett portrett av denne fyren. I eventyra har personane oftast få eigenskapar. Oskeladden er lur, men gjerne også god (ettersom han hjelper dei han møter). Men han har ingen psykologi utover det som er prosjektet hans, å redde prinsessa eller drepe trollet. Per og Pål har til oppgåve å vere kontrastar til helten. I myten «Hvorfor er lidelsen til?» s. 331 er alt vi får vite om mora, at ho sørgjer over den døde sonen sin og vil ha han tilbake. Gjennom forteljinga forstår ho etter kvart at det er umogleg, og at døden er «lik for alle». Noko anna får vi ikkje vite om henne. I novella «Togsong» møter vi derimot ein meir samansett eg-person som både tenkjer over det som er, og det som har vore før. Eventyr og mytar er ofte handlingsdrivne, mens samtidstekstar i dag like gjerne kan vere drivne av eigenskapane til karakterane.

15

Kva inntrykk får du av hovudpersonen i En pingles dagbok ut frå illustrasjonen på side 127?

Språk og stil Korleis er setningane i teksten – lange eller korte, innfløkte eller enkle? Ordvalet er òg viktig. Er orda kvardagslege eller høgtidlege? Er det mange framandord eller gammaldagse ord? Blir det brukt ungdomsspråk, slang eller fagspråk? Er stilen høgtidleg, sakleg, kvardagsleg eller sleivete? Språket i eventyra er gjerne enkelt fordi teksten skal kunne hugsast, med mange formlar og repetisjonar, mens tekstar skrivne i vår tid ofte er svært varierte.

Oppgåver 1 Fleire av tekstane i tekstsamlinga handlar om korleis det vonde kom inn i verda. Les to eller tre av dei. Kva er «det vonde» i desse tekstane? 2 Les ein samtidstekst, til dømes novella «Herfra blir du bare eldre» av Johan Harstad eller «Liten Knute» av Gunnhild Øyehaug. Samanlikn forteljemåten med forteljemåten i myten «Hvorfor er lidelsen til?». 3 Les to tekstar (gjerne dei i førre oppgåva). Kva vil du seie får positiv og negativ verdi i tekstane? Finst det ei «norm» eller ein moral?

4 Normar og verdiar: a Kva slags forteljar og synsvinkel har vi i «Reveenkja»? Finst det ei «norm» eller moral i dette eventyret? b Nettstaden til Vigrid har brukt «Reve-enkja» til å formidle sine «verdiar». Drøft kvifor. 5 Ta for deg Rødhette i «Lille Rødhette» (side 316) og hovudpersonen i utdraget av Togsong (side 351). Lag eit kolonnenotat der du skriv opp positive og negative sider ved kvar hovudperson. Endrar personane seg gjennom historia, eller er dei som før gjennom heile teksten? Grunngi svaret. Samanlikn til slutt personskildringane i dei to tekstane.

KAPITTEL 3 • LITTERÆRE LINJER

129


4 Å FORSTÅ TEKSTER Digitaliseringen gjør at tekstmengden omkring oss øker dramatisk, og mye er uredigert, rå og sammensatt tekst. I en slik situasjon må enhver bli sin egen redaksjon. Vi må bryte gjennom veggen av tekst for å se den verden av ideer og kunnskap som ligger bak den. Harald Ofstad Fougner, redaksjonssjef

130

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTER


V

i leser først og fremst for å få mening ut av tekstene vi møter. Dette kapitlet handler om både hvordan vi forstår, og hva vi kan gjøre for å forstå bedre. Kapitlet er todelt. Den første delen forklarer hva tolkning og analyse er, men handler mest om å lese og forstå skjønnlitterære tekster. I den andre delen er saktekster i søkelyset. Her ser vi hvordan begreper fra retorikken kan være nyttige for å forstå saktekster bedre. Det blir særlig lagt vekt på argumenterende tekster.

• TOLKNING OG ANALYSE • RETORIKK

FØR DU LESER 1 Forklar: Hva er forskjellen på å forstå et ansiktsuttrykk, et trafikkskilt og en sangtekst? 2 Hva forbinder du med ordet «retorikk»? Noter momentene i et tankekart.

3 Gi eksempler på hva du kan se etter når du analyserer tekster. Ta utgangspunkt i det du vet fra før og noen minutters gjennomblaing av hele kapitlet.

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTER

131


[start del]

Tolkning og analyse Maurits Cornelis Escher: Conveks & concave. Dette bildet får gjerne tilskueren til å stoppe opp. Hva er det som er så spesielt med bildet?

«Å forstå» brukes i psykologien gjerne om å sammenholde og innordne det (nye) vi møter, med det vi vet fra før. Er det noe vi ikke får til å passe med det vi vet fra før, oppfattes det som «uforståelig»

1

Finn synonymer til ordene «forstå» og «uforståelig».

132

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTER

Du tolker omgivelsene dine hele tiden, enten du tenker over det eller ikke. Skriftlige og muntlige tekster, bilder, lyd, hendelser, ja, alt som inneholder mening, krever tolkning. Å tolke vil si at du danner deg en forståelse av meningsinnholdet i teksten eller uttrykket. Vanligvis tenker vi over tolkningen først når vi må anstrenge oss for å forstå noe, eller når det er tydelig at det er flere mulige tolkninger. Det er ikke tilfeldig at tolkning som egen vitenskap oppstod innenfor teologien og jussen. På begge områder får det store konsekvenser om vi tolker en tekst på den ene eller andre måten. For eksempel er det uenighet om hvor bokstavelig Bibelen skal tolkes. Og skal vi vite hva som er lovlig, og hva som er kriminelt, må vi også vite hvordan lover skal tolkes. En dom som avsies i rettssalen, er gjerne basert på en bestemt tolkning av en lov. Da må det skapes enighet om denne tolkningen, slik at andre som blir dømt etter samme lov, får samme behandling.


For å begrunne en tolkning må det gjøres en analyse. Å analysere er å undersøke hvilke deler teksten er satt sammen av, og hvordan det er gjort. Samtidig vil arbeidet med en analyse ofte både utvide og bedre forståelsen, og noen ganger fører analysen til at du får et helt nytt syn på hva teksten handler om. Analyse er en avgjørende del av arbeidet med å skrive en tolkning. Tolkning og analyse henger altså nært sammen. Her skal det først og fremst handle om å tolke og analysere skjønnlitterære tekster, men mye kan overføres til arbeid med andre tekster. For å forstå sammensatte tekster er også bildene viktige, men her legger vi vekt på verbalteksten.

Vi hører og forstår bare det vi allerede kjenner halvparten av. Henry David Thoreau

Verbaltekst: tekst som bare består av ord

Analyse Ordet analyse kommer av gresk «analysis», som betyr oppløsning. Å analysere er å løse opp noe i mindre deler og studere enkeltdelene og hvilken plass de har i helheten. Ordet analyse blir brukt i mange sammenhenger: En analyse av drikkevannet kartlegger hva vannet inneholder, en økonomisk analyse omfatter blant annet inntekter, utgifter, kapital og gjeld. Når vi analyserer en tekst, nærleser vi den med vekt på virkemidler, struktur og tematikk. Men det bør ligge en plan bak analysen. Vi må vite hva vi ser etter. For å gjøre en litterær analyse trengs det blant annet kunnskap om språklige virkemidler, sjangrer og oppbygning av tekster. La oss se på diktet i margen. En litterær analyse kan begynne med at vi slår fast at diktet består av tre linjer. Den første angir sted, den andre forteller om noe som skjer, den tredje består av bare ett lydmalende ord, «plask». Diktet fanger et kort øyeblikk akkurat når frosken hopper, mens dammen er gammel. Diktet inneholder dermed en motsetning mellom noe varig, dammen, og noe forgjengelig, froskens hopp. Vi vet ikke om frosken hopper videre, om den blir stående, eller om den forsvinner i vannet. Diktet gir ingen holdepunkter for å si sikkert om det bare handler om en frosk som hopper, eller om det kan leses som et bilde på noe annet. Når vi begynner å spekulere på slikt, er vi over i tolkningen.

Den gamle dammen En frosk hopper Plask Matsuo Basho (1644–1694)

Forgjengelig: noe som ikke varer

Tolkning Å tolke er å skape mening. Tolkning brukes både om å arbeide med en tekst med sikte på å finne mening, og resultatet av dette arbeidet. En tegneserieversjon av en roman er en tolkning av romanen. En teaterforestilling er en tolkning av dramateksten. Advokater tolker lovene, og en meteorolog tolker satellittbilder og skyformasjoner. En tolkning inneholder alltid et subjektivt element, og ulike lesere kan tolke den samme teksten på ulike måter. Hva du får ut av en tekst, er alltid begrenset av hva du vet, både om språk, om teksttyper og om verden. Men en tekst kan ikke bety hva som helst,

Kurs i å skrive novelletolkning finner du på s. 155. X

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTER

133


Stjernekart fra 1661.

Huset mitt har brunne ned. No kan eg alltid sjå på månen – Masajide (1656–1723)

På vandring med min sjuke kropp. Utpå visna marker spring mine draumar. Matsuo Basho (1644–1694), skrevet like før han døde

2

Gjengi spontant ditt første inntrykk av et av diktene i margen. Hvordan kan tolkningen din begrunnes med analyse?

134

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTER

selv om den kan få deg til å tenke på hva som helst. En litterær tolkning må alltid være rimelig. Du må kunne argumentere for tolkningen din. Hvis vi påstår at diktet på side 133 handler om menneskene og andre levende veseners korte liv, er det en tolkning av diktet. Menneskelivet kan sammenliknes med et froskehopp. Plasket lager lyd, men det setter ingen varige spor, bare ringer i vannet, og de forsvinner. Dammen, det vil si den verden som omgir oss, ligger uforandret. Ut fra en slik tolkning kan vi si at diktet tematiserer menneskenes ubetydelighet i den store sammenhengen. Kanskje kjenner du igjen diktet som et haikudikt? I så fall vet du at slike dikt har bestemte formelle og innholdsmessige kjennetegn. Felles er blant annet at de er korte og prøver å fange et øyeblikk eller en sansning i et konkret bilde, samtidig som de sier noe generelt om menneskenes livsvilkår. Slik kunnskap om sjangeren vil trolig gjøre det lettere å tolke andre haikudikt. Den lille tolkningen vi har gjort her, bygger på den innledende analysen. Tolkning og analyse er to sider av samme sak. Når du skal arbeide med tekster, kan du enten bruke analyse som en inngang for å komme på sporet av en tolkning, eller du kan begynne helt motsatt, med å ta utgangspunkt i din første reaksjon eller følelse da du leste første gang, og bruke analysen for å begrunne den intuitive tolkningen din.


Tolkningsprosessen – inn i teksten Når du leser, vil du automatisk lete etter sammenhenger. Du må forstå ordene, ordene må danne meningsfulle setninger, og den ene setningen må henge sammen med den neste. En hendelse har som regel noe å gjøre med andre hendelser, og vi forventer at personene i en tekst handler ut fra en eller annen motivasjon. Det du allerede har lest av teksten, skaper forventninger om hva som kommer videre. Forventningene dine er også avhengige av hva du vet fra før. For eksempel har du ganske sikkert allerede oppdaget at den teksten du leser nå, verken er en roman eller en avisartikkel, fordi du vet noe om hvordan slike tekster ser ut. Vi kan også si det slik: Hva og hvor mye du har lest tidligere, påvirker forståelsen din av nye tekster. Under lesingen veksler du hele tiden mellom forståelse av helheten, det vil si alt du har lest til nå, og de nye ordene og setningene du leser. Det blir hele tiden skapt nye forventninger, og det er det som driver deg videre. Dersom du ikke klarer å kople sammen delene i teksten, vil du kanskje si at teksten er uforståelig. Eller du må gjøre en ekstra innsats for å finne ut av hvordan du skal forstå den. Det er selvsagt nødvendig at du forstår de fleste ordene i teksten. Det er det ekstra viktig å være oppmerksom på når du leser eldre tekster.

3

Les avsnittet om tolkningsprosessen. Skriv fem til ti stikkord. Bruk stikkordene og forklar for en medelev hva som skjer når du tolker.

Gåter og spor i teksten En litterær tekst er ikke en rebus der det er én rett løsning. Men teksten kan inneholde gåter og legge ut spor som kan føre leseren i ulike retninger. Et godt eksempel på en slik tekst er «Liten fabel» av Kafka:

Liten fabel Å, sa musen, – verden blir trangere for hver dag. Først var den så bred at jeg var redd. Jeg løp videre og var lykkelig da jeg endelig så murer til høyre og til venstre i det fjerne. Men disse lange murene løper så fort sammen at jeg allerede er i det siste værelset, og der i kroken står fellen som jeg går i. – Du behøver bare å løpe i en annen retning, sa katten og åt den. Franz Kafka (1883–1924)

Ved første øyekast ser vi at teksten handler om en katt og ei mus. Den begynner in medias res, midt i handlingen. Teksten er fortalt i tredje person, men det meste av teksten består av to replikker, en lang fra musa og en kort fra katten. Musas replikk kan oppfattes som en fortelling i fortellingen. Fortelleren blander seg ikke inn med vurderinger. På overflatenivået handler det om ei mus som løper mellom to murer, og som blir spist av katten. Det er ikke særlig overraskende ut fra det vi vet om katter og mus. Men hva er meningen

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTER

135


4

Arbeid sammen to og to. Finn et svar på hva som kan være den sentrale tematikken i «Liten fabel».

Fabel: en kort fortelling med satirisk eller moralistisk handling

Konnotasjon: assosiasjonene ord gir oss

5

Hvilke spørsmål mener du er best å stille for å tolke eldre tekster? Velg ut et par. Grunngi svaret.

med fabelen? Er den morsom? Er den sørgelig? Mange vil si at alle ordene er lette å forstå, men det er likevel ikke helt enkelt å tolke teksten, og den inneholder mange gåter. Leseren venter vanligvis at det som skjer i en tekst, skal ha en grunn. Er alt det som skjer her, forståelig? Forstår du hvorfor musa gjør det den gjør? Vi kan stille enkle spørsmål som: Hvorfor løper musa videre mot kroken der fella står? Hvorfor er musa redd når verden er «bred»? Hva vil det i grunnen si at verden er bred? Bred kan være det samme som usikker, men det kan også bety fri, grenseløs, åpen. Når du tolker, søker du etter svar på slike spørsmål, men de må passe med resten av teksten. Hvorfor nevnes «det siste værelset»? Har det vært andre værelser tidligere? Og hva er det for slags murer det er snakk om? Musa har valgt å løpe mellom murene, og nå slipper den ikke unna. Katten foreslår en utvei, men den er ikke til å stole på siden den spiser musa. Hadde musa noe valg? Sjangerkunnskap kan ofte være til hjelp. Teksten er en fabel. En fabel kan defineres som en prosafortelling som gjerne inneholder en lærdom. Hovedaktørene er dyr, planter eller ting som personifiserer menneskelige egenskaper, laster, dyder, praktiske leveregler eller forviklinger i livet. Noen ganger har fabelen en moral til slutt. Vi har vel allerede forstått at «Liten fabel» egentlig ikke handler om dyr, for dyr kan jo ikke snakke. Med andre ord er det sannsynlig at det dreier seg om mennesker som er gitt bestemte dyrs egenskaper. Vi kan gå videre og tenke over hvilke konnotasjoner disse dyrene har. Hva forbinder du med katt og mus? Hvem identifiserer du deg mest med? Fins det ellers ord i teksten som er utpreget positivt eller negativt ladd? Og kan fabelen lære oss noe? Vi kan også spørre: Hvilket kjønn har katten og musa? Kan teksten handle om maktkamp eller om livet i alminnelighet? Hva sier i så fall denne fabelen om det å være menneske? Den kan også handle om valg og begrensninger. Er det en fordel å ha kjennskap til andre deler av Kafkas forfatterskap? Har den historiske bakgrunnen (1920–1924) noe å si? Hvordan skal vi forstå katten, musa, murene og fella? Spørsmålene du velger å stille, og svarene du gir, bestemmer din tolkning av teksten. Når tekstene er skrevet i en fjern fortid eller tilhører fremmede samfunn og kulturer, krever det ofte mer bakgrunnskunnskap for å forstå dem godt. Slik er det med mange av de eldre tekstene som blir presentert i denne boka. Kunnskap om tid og tenkning rundt tekstene er med andre ord en slags lesehjelp.

Flere gåter: «Togsong» Når vi leser lengre tekster, kan vi ikke reflektere like mye over hver setning og hvert ord, og det er nødvendig å velge en innfallsvinkel. Vi kan konsentrere lesingen om hovedpersonen eller om hvordan spenningen er bygd opp. Eller vi

136

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTER


kan begynne med det vi intuitivt mener er vesentlig. Å lage et kort sammendrag på noen få linjer er ofte en god måte å trekke ut det viktigste på. Da vil trolig ulike lesere lage svært ulike referater. Novellen «Togsong» av Frode Grytten (se i tekstsamlingen) er ikke svært lang, men den kan tjene som et eksempel. Et sammendrag kan være så kort som dette: «En mann sitter på toget og lurer på om han skal gå av på stasjonen der en kvinne bor, men han gjør det ikke.» Vi kan for eksempel lese første og siste linje og bruke det som utgangspunkt for videre arbeid med teksten. I «Togsong» går de slik: «Toget har stansa på din stasjon, og eg blir sitjande. […] Dei regnvåte skinnene som no fører meg bort frå deg.» Et nærliggende spørsmål er: Hvorfor går ikke mannen av på stasjonen? Kanskje kan tolkningen konsentreres om å finne svar på det.Vi kan prøve å finne nøkkelsetninger som svarer på spørsmålet ovenfor, kanskje disse: «Eg trur at når alt er perfekt, så er det ikkje til å halde ut. Då må du vidare.» Dersom du står fast, kan du gjerne stoppe opp og gjøre en liten analyse. Du kan beskrive hvordan novellen er bygd opp, og se om det fins et vendepunkt. Hvordan er tid framstilt? Hva har fortellersynsvinkelen å si? Hvordan er stilen og stemningen? Hvilke ord er det som skaper stemning? Hvordan kan vi forstå tittelen? Togreisen i «Togsong» kan kanskje leses som et bilde på livet. Det er i så fall ikke en uvanlig metafor, og det gir en bestemt mening til disse linjene: «Eg har alltid gått av på denne stasjonen. […] Vi går alltid av her, sa eg. Eg vil vite kvar linja endar. Det er ikkje noko å sjå der, svarte du.» Hva sier dette om de to og deres syn på livet? Det er ikke tvil om at dette er en novelle om kjærlighet, eller om et kjærlighetsforhold som kanskje tar slutt. Men det handler også om noe annet. Dreier det seg om hvor nær en kan være et annet menneske, om å være fri eller bundet, om forpliktelse? Det kommer an på hvordan du tolker teksten. Og det er fortsatt spørsmål å stille.

Minireferat

6

Se på sammendraget av «Togsong». Vil du si at det vesentligste i novellen er med her? Grunngi.

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTER

137


Tøm teksten

Ditt og datt

1 Forklar begrepene tolkning og analyse.

1 Bruk tre–fem minutter på å notere det du sitter igjen med av kunnskap om tolkning og analyse etter å ha lest kapitlet. Sammenlikn med en medelev og diskuter.

2 «En tolkning inneholder alltid et subjektivt element», står det i dette kapitlet. Hva vil det si? 3 Hvorfor har sjangerkunnskap betydning for leserens tolkning av en tekst? 4 Hvordan kan du forklare det som skjer når noen sier at de ikke forstår en tekst? Her er det flere mulige svar. 5 Gi eksempler på hvordan du kan gå frem for å få tak i det sentrale innholdet i en tekst.

Tenk deg om 1 Hvordan vil du forklare at det å ha lest mye kan bidra til at en blir en bedre leser? 2 Hvordan kan tolkning av litterære tekster hjelpe deg til å bli en bedre leser av andre tekster? 3 Drøft denne påstanden: Å lese skjønnlitterære tekster kan styrke evnen til å forstå andre mennesker.

2 Lag noen spørsmål som kan stilles til flere tekster. Prøv dem ut på to tekster i tekstsamlingen. 3 Les «Togsong» av Frode Grytten i tekstsamlingen. Hva kan du si om oppbygning og virkemidler i teksten? 4 Bruk omtalen av «Liten fabel» av Kafka i dette kapitlet som utgangspunkt for en diskusjon om teksten i klassen eller i grupper. Velg ut noen spørsmål som dere prøver å svare på. 5 Slå opp i en eldre tekst i tekstsamlingen. Les første avsnitt eller første strofe. Hvilke forventninger har du til fortsettelsen? 6 Tegning som tolkning: Velg ut et avsnitt fra «Togsong» eller en annen tekst. Lag en eller to enkle tegneserieruter som viser det som skjer. Tenk over hvilken synsvinkel du bruker. Hva må du legge merke til i teksten når du lager tegneserieruter? 7 Arbeid med en tekst i tekstsamlingen, og bruk noen av aktivitetene fra dette kapitlet som inngang til teksten: Lag et minisammendrag. Les første og siste linje og vurder om de fanger noe vesentlig ved teksten. Finn nøkkelsetninger. Lag noen sentrale spørsmål til teksten.

138

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTER


Retorikk Retorikk er til hjelp når du selv skal lage en virkningsfull muntlig eller skriftlig tekst. Men retorikk er også en lære som er nyttig når du skal avdekke andres bruk av språket, og det er det dette kapitlet skal dreie seg om. Hvordan kan retorikk og retoriske begreper hjelpe oss til å forstå hvorfor vi blir påvirket av en reklame, et leserinnlegg eller en politisk tale? På hvilken måte argumenterer tekstene slik at vi blir engasjert og overbevist?

Retorikk: læren om talekunst, utviklet i Athen på 400-tallet f.Kr.

Den retoriske situasjonen Den som skal formidle noe til andre, må legge en plan eller en strategi. For å legge en strategi må han ha klart for seg det problemet han ønsker å si eller skrive noe om, hvem han tror mottakerne vil være, og hvilke omstendigheter han må ta hensyn til. Med omstendigheter mener vi de begrensningene eller mulighetene som avsenderen må forholde seg til i situasjonen. Et leserinnlegg i en avis må for eksempel ta hensyn til «Vær varsom»-plakaten – og det blir også stilt visse krav til tekstlengden. Disse tre elementene, problem, mottaker og omstendigheter, utgjør til sammen det vi kaller den retoriske situasjonen. Et beslektet retorisk begrep er kairos, som betyr «det rette øyeblikk». Kairos handler om å formidle budskapet til rett tid og på rett sted. En berømt tale som utnyttet øyeblikket og brukte de mulighetene som situasjonen tilbød, var John F. Kennedys politiske tale i Berlin 26. juni 1963: «Ich bin ein Berliner.» Dette var samme år som Berlinmuren ble reist, som var det mest synlige beviset på den kalde krigen. Over natta var familier som bodde i Øst- eller VestBerlin, blitt skilt fra hverandre. Det var i denne situasjonen Kennedy holdt sin tale om forholdet mellom øst og vest, mellom kommunisme og demokrati. Talen hans fikk en ekstra tyngde på grunn av tiden og stedet.

Den retoriske situasjonen: problem, mottaker, omstendigheter

Kairos, fra gr.: (det rette) tidspunkt, (god) anledning

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTER

139


Han innledet talen sin med disse ordene: Jeg er stolt over å komme til denne byen som gjest hos deres ærede borgermester, som har stått som et symbol for Vest-Berlins kampvilje for hele verden.

Og han avsluttet talen slik: Friheten er udelelig, og så lenge ett menneske er slavebundet, er ikke alle frie. Når alle er frie, da kan vi se fram mot den dagen da denne byen vil bli forent til én, og dette landet og dette store europeiske kontinentet utgjør et fredfylt og håpefullt hele. Når den dagen endelig opprinner, og det gjør den, kan innbyggerne i VestBerlin føle stolthet over at de befant seg i frontlinja i nesten to tiår. Alle frie mennesker, uansett hvor de bor, er borgere av Berlin. Og derfor, som fri mann, er jeg stolt over å si: «Ich bin ein Berliner.»

For alle som vil påvirke, er det viktig å finne det øyeblikket da ordene har størst gjennomslagskraft.

Tekstens deler

Aptum, lat.: passende, sømmelig og formålstjenlig

Når du analyserer en saktekst, er det viktig å studere hvordan den er bygd opp av ulike bestanddeler. For det første må du undersøke hva som er det mest sentrale innholdet eller de viktigste argumentene i teksten. Avsenderens valg av innholdsmomenter er det som i retorikken blir kalt inventio. For det andre må du undersøke den rekkefølgen innholdsmomentene har, det vil si hvordan teksten er bygd opp (dispositio). For det tredje må du studere det språket og den stilen som avsenderen har brukt (elocutio). Hvis du skal analysere en tale, må du i tillegg undersøke hvordan talen framføres (actio). Hvordan innhold, oppbygning, språk og framføring blir brukt, avhenger av hele den situasjonen teksten er del av. De bestemte kravene og mulighetene som fins i den retoriske situasjonen, henger sammen med retorikkens lære om aptum. Ordet aptum kan oversettes med «det som passer seg».

Valg av passende emne Inventio, lat.: finne passende innholdsmomenter; argumenter

7

Hvilke emner passer det ikke å ta opp i en bryllupstale?

140

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTER

For avsenderen er det viktig å velge et emne som han tror mottakerne kan være opptatt av, og som vekker deres nysgjerrighet. Helst bør det være et emne som mange kan kjenne seg igjen i. Hvorfor tror du for eksempel at løssalgsavisene skriver så mye om sykdom, død og ulykker? Kanskje er det slik at det å spille på menneskers frykt bidrar til å øke salgstallene? Når Kennedys tale i 1963 ble så godt mottatt av vestberlinerne, var det nettopp fordi han talte om det som var det viktigste og vanskeligste i livene deres.


Valg av oppbygning Det er få taler som har en så fasttømret struktur som Kennedys tale. Den begynner med å hilse sitt publikum, før taleren introduserer begrepet «Berliner». Dette begrepet blir brukt som en rød tråd gjennom talen, og det får til slutt en utvidet betydning: Å være en berliner er å være tilhenger av demokrati og frihet. En tekst kan bygges opp på ulike måter, men måten vi innleder og avslutter på, er alltid viktig. Midtdelen kan bygges opp på ulike måter, men det må alltid være en klar og logisk sammenheng mellom innholdsmomentene.

Dispositio, lat.: læren om talens oppbygning eller orden

Valg av passende språk I kulturen vår er vi opptatt av hva som er passende, for eksempel hvilke klær som passer i hvilke situasjoner, hvilke matretter som passer sammen, osv. Men kanskje er vi ikke like bevisst på at også språket vårt må være passende?

Elocutio, lat.: språkfarging, stilnivå

Nyhetsopplesere er flinke til å tilpasse stilnivå etter situasjonen.

Profesjonelle nyhetsformidlere er vanligvis bevisste språkbrukere. De skriver eller snakker ikke på samme måte (i samme stil) når det handler om en tragisk ulykke, som når det er en gladnyhet som formidles. Emnet påvirker ordvalget og stilnivået, og for en tv-reporter merker vi også hvordan stemmebruken og kroppsspråket er tilpasset emnet. Det er også stor forskjell på språket til tv-reporteren som henvender seg til et voksent publikum, og språket til programlederen i barne-tv. Språket må alltid tilpasses formålet sitt – saken, situasjonen og mottakeren. I en skrifttekst må språket også være grammatisk korrekt. Er det mange feil i teksten, stjeler det oppmerksomhet fra selve budskapet, og troverdigheten til avsenderen svekkes. Språket må dessuten være klart og forståelig. Vi må ikke

Actio, lat.: læren om å framføre

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTER

141


Språket må være: riktig, klart, forståelig og levende

som lesere blir usikre på hva som egentlig menes. Sist, men ikke minst må språket være levende, slik at det engasjerer leseren. Levende og fargerike beskrivelser er effektive virkemidler. Å gi språket liv og farge er noe av det viktigste dersom en skal overbevise (treffe og røre) leseren. I retorikken er det en rekke eksempler på hvordan en kan fargelegge språket med retoriske figurer. En slik retorisk figur er anaforen (gjentakelsen). En annen er antitesen (motsetningen), og en tredje er metaforen (symbolbildet). Prøv å finne disse tre figurene i dette utdraget av Kennedys tale: Det er mange mennesker i verden som virkelig ikke forstår, eller sier at de ikke gjør det, hva som er den store forskjellen på den frie verden og den kommunistiske verden. La dem komme til Berlin. Der er noen som sier at kommunismen er framtidens bølge. La dem komme til Berlin. Og der er noen som sier, både i Europa og andre steder, at vi kan samarbeide med kommunistene. La dem komme til Berlin. Og det er til og med noen som sier at det er sant at kommunismen er et ondt system, men det tillater oss å gjøre økonomiske framskritt. Lass’ sie nach Berlin kommen. La dem komme til Berlin.

I Verktøykassa, side 186, er det flere eksempler på retoriske figurer. X

Gjennom den rette språklige utformingen kan skribenten skape interesse og engasjement. Han kan gjøre et emne klart og forståelig, men også bruke språket til å tilsløre og skjule.

Argumenterende tekster Du finner hele Kennedys tale samt oppgaver i tekstsamlingen s. 336. X

Kennedys tale er en argumenterende tekst. I en analyse av argumenterende tekster spør vi etter hva som er hovedsynspunktet eller budskapet til avsenderen, og vi spør hvordan han/hun argumenterer for dette synspunktet. Det er de samme retoriske virkemidlene som blir brukt i en tale som i for eksempel et leserinnlegg eller en aviskommentar. Forskjellen er at taleren framfører teksten sin («actio»), mens skribenten må gjøre budskapet sitt tydelig og virkningsfullt bare ved hjelp av skriftspråket (stoffutvalg, disposisjon, språk). Eksempel på argumenterende tekster – Taler – Leserbrev, debattinnlegg – Kommentar – Drøftende artikler, kronikker – Kritikker – Kåseri – Essay – Reklameannonser

142

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTER


Appellformer Den som argumenterer for eller imot et standpunkt, prøver å appellere på ulike måter til mottakeren. Han bruker ulike appellformer. Også læren om appellformer er hentet fra retorikken, som skiller mellom etos-, logos- og patosappell. Logos-appell er en åpen argumentasjonsteknikk der vi argumenterer direkte og entydig (med klare, logiske resonnement). Med patos-appell påvirker vi mottakeren på en mer indirekte og skjult måte. Skjult argumentasjon blir aller mest brukt i reklame eller i andre sammenhenger der målet er å selge varer eller meninger. Her påvirkes vi av ladde ord og bilder eller andre språklige virkemidler som appellerer til følelsene. Å bruke språklige grep som skaper bilder og assosiasjoner inni folks hoder, er ofte mer effektivt enn noe rasjonelt argument. Etos-appell er å gi tilhørerne inntrykk av at det som blir sagt, er tillitvekkende og troverdig. I vanlig argumentasjon appellerer vi oftest både til fornuft og følelser, men den retoriske situasjonen (emne, omstendigheter og mottakere) avgjør hvilken appellform som får dominere. Vi bruker de ulike appellformene slik de passer. Her skal vi vise en aviskommentar med tittelen «Frukt og avsky» som eksempel på hvordan appellformene kan brukes. Denne aviskommentaren er skrevet av en av de redaksjonelle medarbeiderne i Bergens Tidende; Eirin Eikefjord. Den sto på trykk i avisa 9. desember 2013.

Frukt og avsky KOMMENTAR

EIRIN EIKEFJORD eirin.eikefjord@bt.no Kommentator i BT

Matpakkemafiaen må ta seg en pære. «DET VIKTIGSTE  er ikke frukt og grønt, men gode lærere. Vi skal løfte gode lærere», sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, i et forsøk på å forsvare nedleggingen av landets vits av et skolemattilbud. Eplet har ikke falt langt fra stammen, for landsmoder Erna Solberg låste seg eplekjekt fast allerede i 2007: Hel-

ler en ekstra mattetime enn en ekstra banan. MANGE VIL HEVDE  at det ikke er

noen motsetning mellom mat og matte. Resten av verden, for eksempel. Til og med de mest skakkjørte bananrepublikker serverer sine håpefulle varm lunsj. Den norske oljeøkonomien har råd til å prioritere både grøntfôr og grafer. Det er jo ikke sånn at alternativet er å erstatte integralregning med fruktfest. Likevel: Det norske kunnskapsministerium prioriterer frukt til byråkratene. Vårt administrative tannhjul skal smøres med statsfinansierte mandariner. Kanskje drives Isaksen av en kløktig idé om at alt henger sammen med alt: Politikerne skal løfte byråkratene som skal løfte lærerne – som skal løfte elevene. Hvorfor ikke bare løfte elevene direkte? DET KINKIGE SVARET  er at det er

gått politisk prestisje i saken. Frukt i skolen er en SV-sak,

Aviskommentar: artikkel der skribenten argumenterer for sin personlige mening

og dermed hatobjekt på linje med statspaternalisme og proletariatets diktatur. Nei du, det sentrale hensyn er større frihet – til skoleeierne. Det får heller ende i feilernæring og konsentrasjonsvansker. Slik er liberalismen i praksis. Her skal ingen påprakkes noe druesukker. Fruktfriheten er sikkert helt på linje med Mill & co. Det får være grenser for stat. DET ER TYDELIGVIS  også gren-

ser for både kunnskap og prioriteringsevne. For mens forskningsfronten enes om at skolefrukt gir sunnere spisevaner og at skolen bør ta større ansvar for ungenes ernæring, går den offentlige fruktpotten til «personalpolitiske tiltak» i departementene. Hvis dette er et forsøk på å bevise at resultater styres av andre faktorer enn frukt, er de blå på riktig vei: Til tross for at ledelsen i Kunnskapsdepartementet knasker frukt for 16.000 i året, er skolepolitikken fortsatt på bærtur.

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTER

143


Den retoriske situasjonen Kommentaren var et bidrag i den pågående debatten om skolemat høsten 2013. Det var derfor et aktuelt tema å ta opp på dette tidspunktet – og kommentaren ble plassert sammen med annet nyhetsstoff om saken. Blant annet var det et nyhetsoppslag om at politikere og byråkrater i departementene fikk gratis frukt på jobben, mens regjeringen kuttet frukt i skolen for å spare penger. Det var altså rett tid og rett sted («kairos») for å ta opp temaet. Det påtrengende problemet var regjeringens ønske om å kutte frukt til fordel for mer undervisning. Skribenten vil overbevise leserne om at dette var en feilvurdering. Forfatteren henvender seg ikke direkte til leserne (med et «du»), men temaet appellerer likevel til dem som er opptatt av skolepolitikk: skoleungdom, foreldre og de som på ulike måter kan påvirke beslutningene.

Innhold og oppbygning

8

Les andre del og finn andre argumenter som begrunner synspunktet hennes.

9

Hvorfor oppleves avslutningen til Eikefjord som ironisk?

144

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTER

Teksten er delt inn i fire deler. Første del presenterer regjeringens forsvar for nedlegging av skolemattilbudet. I andre del drøfter hun om det er noen motsetning mellom «mat og matte». Hvorfor ikke prioritere «både grøntfôr og grafer»? Det har den norske oljeøkonomien råd til, mener hun. I stedet prioriteres frukt til byråkratene. I tredje del gir skribenten sitt ironiske svar på hvorfor den nye regjeringen ikke vil prioritere skolefrukt. Hun begrunner den kunstige motsetningen «mellom mat og matte» med politiske motsetninger mellom SV- og høyrepolitikk, mellom statlig styring og liberalisme. Høyre vil markere sin avstand til noe som har vært en SV-sak. De vil ha større frihet – til skoleeierne. I siste del kommer Eirin Eikefjord med et ironisk spark til politikernes tilgang til gratis frukt: Selv om «ledelsen i Kunnskapsdepartementet knasker frukt for 16 000 i året, er skolepolitikken fortsatt på bærtur.» Rekkefølgen på innholdsmomentene i kommentaren er: 1) presentasjon av regjeringens syn, 2) skribentens hovedsynspunkt («både grøntfôr og grafer»), 3) den politiske bakgrunnen for konflikten, 4) ironisk konklusjon som viser det absurde ved konflikten. Skribenten gjør seg ikke ferdig med ett innholdsmoment før det neste kommer, men vender stadig tilbake til noen av de samme momentene, for eksempel den skeive fordelingen av frukt mellom voksne politikere og barn i skolen. Dette forteller oss noe om hva som er det viktigste i teksten – og hvilken holdning skribenten har til saken.


Logos, patos, etos Det er lite av ren logosargumentasjon i kommentaren. I analysen blir det dermed viktig å lese mellom linjene og oppdage bruken av overdrivelser og språklige bilder. Skribentens strategi er ikke å underbygge synspunkter gjennom saklige resonnement, men heller å bruke ironi som virkemiddel. Motsetningen mellom det som tilbys skoleeleven og byråkraten, appellerer til følelser (patos) – og blir framstilt på en måte som vekker latter. Et viktig signal om ironi er overdrivelsen (hyperbol): Det norske kunnskapsministerium prioriterer frukt til byråkratene. Vårt administrative tannhjul skal smøres med statsfinansierte mandariner.

I teksten fins mange språklige bilder og ordspill. Allerede tittelen, «Frukt og avsky», er et ordspill som setter tankene i gang (frukt/frykt?). Også i ingressen fins et uttrykk som mange vil kjenne igjen: «Matpakkemafiaen må ta seg en pære.» Å «ta seg en pære» alluderer til barnereglen «Ormen Lange / krøyp som en slange / under et gjerde / tok seg en pære / delte den i to / Vær så god!». Kommentaren avsluttes med at skolepolitikken fortsatt er «på bærtur», en metafor som ofte brukes, kanskje aller mest i muntlig språkbruk. I tillegg til bruken av motsetninger (kontraster og bilder) fins også den retoriske figuren anafor, gjentakelse. Et eksempel er verbet «løfte», som blir brukt som et (ironisk) eksempel på hvordan alt henger sammen med alt (politikere, byråkrater, lærere, elever). Det vi har sett, er at skribenten velger patosargumenter mer enn logosargumenter i kommentaren sin. Ved å appellere til følelser vil Eikefjord først og fremst få tilslutning hos dem som deler hennes syn på saken. De vil oppleve henne som troverdig (med etosappell). De som er uenige, vil kanskje irritere seg over framstillingsmåten og etterlyse flere saklige argumenter og bevis. Noe som ellers kan bidra til å styrke skribentens etos (få leseren til å tro på og anerkjenne budskapet), er at hun er en anerkjent og kvalifisert journalist i Bergens Tidende. Leseren har tro på og forventninger til det hun skriver allerede i utgangspunktet.

10

Finn flere eksempler på bildebruk i kommentaren. Er det noen bilder du spesielt merker deg, og som du synes er gode/dårlige?

Aptum Det er vanskelig å avgjøre om emnet, oppbygningen og språket passer til mottakerne, for vi vet ikke sikkert hvem mottakerne er. Det kan være at teksten, med sine ordspill og sin ironi, først og fremst appellerer til eldre lesere. Men kommentaren var uansett passende i forhold til omstendighetene; den var dagsaktuell og med et relevant innhold.

11

Synes du teksten til Eikefjord er virkningsfull og overbevisende? Hvorfor/hvorfor ikke?

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTER

145


Retorikk og bilder Også bilder kan argumentere og fungere retorisk. Når noe formidles på trykk i abstrakte setninger eller ord, kan det oppleves som fjernt for oss, mens levende bilder av de konkrete hendelsene virker nære. Det kan sammenliknes med talerne i antikken, som gjennom språk («elocutio») og framføring («actio») prøvde å få tilhørerne til å føle at de selv så og opplevde det som ble fortalt. Forskjellen er at taleren får tilhøreren til å skape sine egne forestillinger av det som blir sagt, mens bildene framstiller dyr, personer og situasjoner levende for våre øyne. Bildene har evnen til å fremkalle følelser gjennom det de direkte viser – og gjennom måten de viser noe på. Annonsen fra SV, som argumenterer mot pelsbruk, appellerer både til fornuften (en rev trenger pels mer enn et menneske) og til følelsene og sansene våre (det er trist å ta livet av et uskyldig lite dyr). Bildet gir oss fortellingen om den søte reveungen i sitt naturlige element, mens ordene forteller oss noe om at denne idyllen er truet. Ordene gir altså en mer presis og utvidet betydning av det vi ser på bildet («forankrer» bildet). Det er som om den vesle reven ser anklagende på oss, og teksten forklarer oss hvorfor. Sammen får ord og bilde en argumenterende kraft. Det er mange likhetstrekk mellom SV-annonsen og plakaten som presenterer dyrevernorganisasjonen Dyrebeskyttelsen Norge. Det er bildene som mest direkte appellerer til følelser. Begge har bilder av reven i sitt naturlige element, men hos Dyrebeskyttelsen kommer budskapet eksplisitt til uttrykk gjennom de to bildene som står i kontrast til hverandre (frihet og fangenskap). Teksten er nøytral og informativ i motsetning til SV-annonsen som henvender seg til leseren med en direkte appell.

146

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTER


Tøm teksten

Ditt og datt

1 Hva er en retorisk situasjon?

1 Les Gunnar Stålsetts tale «Ved et vendepunkt» (tekstsamlingen, side 355).

2 Hva betyr aptum? 3 Gi eksempel på retoriske figurer

a Gi en beskrivelse av den retoriske situasjonen (problem, mottaker, omstendigheter). b Vurder talen i lys av begrepet «kairos» (det rette øyeblikket).

Tenk deg om 1 Hvilke retoriske virkemidler bruker du selv når du skriver et leserinnlegg? Gi eksempler på dem du bruker oftest. 2 Hvordan kan retorikk være til hjelp når du analyserer en saktekst? 3 Hva er det som gjør at du blir påvirket av en reklame eller et leserinnlegg? Gi eksempler på retoriske virkemidler som du synes er viktige.

c Finn sentrale språklige trekk i talen. Kommenter minst to retoriske figurer. d Er talen overbevisende? Hvorfor/hvorfor ikke? 2 Gi eksempler på debattinnlegg som du har lest eller hørt, men som ikke passet i situasjonen eller for mottakerne. Hvorfor var det ikke passende? 3 Gå sammen i grupper på fire. Finn en avisreklame som dere mener er enten god eller dårlig. Studer ord og bilder – og sammenhengen mellom dem. a Hvilken strategi blir brukt til å påvirke? b Hvilke appellformer dominerer? c Hva er det som særlig påvirker/overbeviser i reklamen? Er det ordene, bildene, eksemplene? d Vurder/diskuter: Hvorfor er reklamen god/dårlig? 4 Skriv en kort appell eller et leserinnlegg med overskriften: «Det bør være mer disiplin i norsk skole!» a Lag en versjon som appellerer til fornuften (logosappell). b Lag en versjon som appellerer til følelsene (patosappell). c Lag en versjon der du bruker alle tre appellformene.

KAPITTEL 4 • Å FORSTÅ TEKSTER

147


5 KURS Hva skal leseren sitte igjen med etter å ha lest teksten din? Det er et nyttig spørsmål uansett hva slags tekst du skriver. Skal leseren bli sjokkert, klar til kamp eller varm om hjertet? Skal du bevege, overbevise eller gi ny kunnskap? Først når du vet hva du vil oppnå, kan du velge det språket som hjelper deg å nå målet med teksten. 148

KAPITTEL 5 • KURS

Heidi Bunæs Eklund, språkkonsulent


D

ette kapitlet inneheld kurs i nokre av dei mest sentrale sjangrane du skal lære deg på skulen. Du vil for eksempel finne eit kurs i å tolke ei novelle og i å analysere ein argumenterande tekst. Kursa vil rettleie deg i arbeidet fram mot eit ferdig produkt.

• Å SKRIVE EI NOVELLE • Å SKRIVE EN NOVELLETOLKNING • Å SKRIVE EIT KORTSVAR • Å ANALYSERE EN SAKPROSA-

• Å ANALYSERE DIGITALE TEKSTER • DISKUSJON OG FAGLEG SAMTALE

TEKST

FØR DU LES Bla gjennom kurskapitlet. Skriv ei liste over dei kursa som finst. Vel så eit av kursa. Skriv eller snakk med ein medelev om kva som kjenneteiknar akkurat den sjangeren. Studer kurset. Korleis passar stikkorda dine med det som står i kurset? Kva er likt/ulikt?

KAPITTEL 5 • KURS

149


Å skrive ei novelle Dette kurset handlar om å skrive kreativt og novellistisk. Du kan anten velje ut nokre skrivegrep og lage små tekstsnuttar, eller du kan skrive ein lengre, samanhengande tekst. Då byrjar du med tidslinja og arbeider deg gjennom heile kurset. I dette kurset får du fleire skriveråd som den danske forfattaren Helle Helle har formulert. Råda er eksemplifiserte med utdrag av Helles tekst «En stol for lidt», side 343. Alle sitata av Helle er frå Danske Noter, 1999, nr. 2. 1 I Panorama Vg1 finn du mange skriveråd som er kalla presisjon, førespeglingar, å vri på ei setning osv. Kva slags skriveråd frå tidlegare år hugsar du?

Tidslinje som råutkast Før du går i gang med å skrive på ei novelle, kan du lage ei tidslinje som råutkast. Vel eit kort tidsrom, til dømes ein dag/tur, og skriv stikkord i kronologisk rekkjefølgje. Ver detaljert og noter både viktige og uviktige hendingar, gjerne med klokkeslett. Du kan òg lage ei tidslinje for ei enkelthending eller ein samtale.

Ve

ng kki

09.30

r die me io e al ad gr osi t s o e t d ar ba kos kk Fru På Sje

09.45

10.00

10.40

10.30

n efo Tel

11.00

e

je r

e n ard kke avg r uti a l b k På Sy

ing nr

11.05

11.15

2 Lag ei detaljert tidslinje med 15–20 punkt. Dersom du skriv ein tekst basert på eit slikt råutkast, kjem teksten neppe til å bli god lesnad. Men gjer du meir med tidslinja, kan ho fungere som ein disposisjon. Gjer dette: 3 Tidslinja som disposisjon a Kutt moment. Stryk uinteressante stikkord. – Pass deg for banalitetane, sa ein novellist. – Fortel berre toppen av isfjellet, sa ein annan. b Finn høgdepunkt. Ein tekst må ha eitt eller fleire høgdepunkt. Skriv ein H ved punkt som kan passe som spenningspunkt. Kvifor høver dei? Utdjup kort H-en (H-ane). c Vel plott. Kva kan vere sjølve plottet i teksten din, og kvifor? Skriv ein stor P på tidslinja. Skriv små p-ar ved stikkord som skal vere med og byggje opp plottet.

150

KAPITTEL 5 • KURS


d Lær bort. Lesaren lærer gjerne litt av gode tekstar, og ein skjønnlitterær tekst kan, på same måten som saktekstar, innehalde nyttig informasjon. Skriv ein I ved punkt der du kan gi informative opplysningar. Kanskje må du lese deg opp? Utdjup kort I-en (I-ane). e Ta med noko uventa. Ein god tekst bryt ofte med lesarforventningar. Det finst overraskingar. Finn eit punkt på tidslinja og still dette spørsmålet: Kva kan skje her? Prøv gjennom førespeglingar (prediksjonar) å tenkje på kva som kan vere moglege vegar vidare i skrivinga. Eit døme: Telefonen ringjer. Førespeglingar: berre summetone, telefonseljar, Norsk Tipping, feilringing, telefonkonferanse, eit usømmeleg tilbod, ei gledeleg overrasking, ein dødsbodskap osv. f Gå i gang med teksten. Kvar på tidslinja vil du at teksten din skal begynne? Skal forteljinga vere kronologisk, eller vil du hoppe i tid? Marker kvar du vil begynne, med 1. Kva vil det vere naturleg å halde fram med? Skriv 2, 3 osv. Når råutkastet er klart, kan du ta fatt på sjølve teksten. Vi skal sjå nærare på korleis du kan begynne og avslutte. Du skal skrive i bilete, velje forteljar og velje språkleg stil.

Den viktige starten «Godt begynt er halvt fullenda», seier eit ordtak. Det kan derfor vere ein god idé å prøve ut nokre moglege måtar å innleie på. Mange skjønnlitterære tekstar begynner in medias res – dei fører lesaren rett inn i ei handling som er i gang. Då kan du til dømes starte med direkte tale, eit bilete eller ei scene. Men teksten kan òg opne med ein presentasjon. Då får du klart fram settingen (situasjonen) i teksten ved å skrive kven og kvar personane er, og kva teksten handlar om. Nokre tekstar begynner også med at forteljaren gir seg til kjenne og kommenterer sin eigen tekst: «Det eg no skriv om …» Slike forteljingar minner lesaren om at han les noko oppdikta og ikkje ei verkeleg hending. 4 Kva slags innleiing har den danske teksten «En stol for lidt» (sjå nedanfor)? 5 Les heile novella på side 343. Lag ein alternativ start på novella. 6 Lag to ulike inngangar til teksten din. (Kvar på tidslinja vil du starte?) Begynn teksten der du sjølv meiner det er best. Er du usikker, kan du rådføre deg med ein medelev. Vi er nødt til at aflyse det, siger han, og hun svarer, at det kan der ikke være tale om. Det er alt for sent, gæsterne er sikkert allerede på vej, lysene står på bordet og hun har sorbet i fryseren. Men de mangler stadig badeværelset, som en af dem bliver nødt til at gøre rent, og bagefter kommer så bordbomberne og hendes hår, der skal sættes, det sidder virkelig dårligt, der er slet ikke styr på det.

KAPITTEL 5 • KURS

151


Å skrive i bilete Ein skriveteknikk som forfattaren Helle Helle nyttar, går ut på å tenkje i bilete. Ho lever seg inn i situasjonen og er fysisk til stades i eigen tekst. Forfattaren seier: – Næsten alt foregår i billeder. Alle refleksioner er billedlige. Jeg ser ting for mig, mig selv i færd med et eller andet fremtidigt. Jeg tænker ikke: I morgen vil jeg anskaffe mig en stol. Jeg ser et skilt med en pris og en stol i min stue. Jeg tænker ikke: De to mennesker har et problem. Jeg ser deres bevægelser, hvordan de undgår hinanden, jeg hører, hvad de siger. Min umiddelbare refleksion er ordløs.

Helle Helle legg vekt på det sanselege: Kva høyrer og ser du? Kjenner du noko? Finst det lukt og smak? Det kan vere ei hjelp at du lukkar auga eller prøver å førestelle deg at du ser på noko, gjerne gjennom eit kamera. 7 Sjå for deg ein framtidig situasjon (eit møte, eit problem, ei hending). Skildre situasjonen i bilete. 8 Sjå for deg ein situasjon der menneske er innblanda. Gjer greie for situasjonen gjennom kroppshaldningane til personane, rørsler, ansiktsuttrykk og posisjon i høve til kvarandre og omverda. Kva slags situasjon skildra du? Prøv å setje ord på det. 9 Bruk oppgåve 8 i teksten din, eller vel eit stikkord frå råutkastet, og skriv om det i bilete.

Personar På same måten som Helle Helle tenkjer ut situasjonar i bilete, arbeider ho også fram personane sine: – På samme måde skriver jeg mine personer uden først at have formuleret, hvad det er med dem, hvorfor de er glade eller forstemte eller ved at gå i opløsning. Jeg ser dem for mig og skriver, hvordan de opfører sig, taler og tier. Jeg gengiver rum og lyde og lugte, teksten skal være levende, jeg vil have den til at ligne virkeligheden, være så sand som mulig.

Personane blir tydelege ved hjelp av både direkte og indirekte personomtale. 10 Les utdraget av «En stol for lidt», side 153. Kommenter situasjonen og hovedpersonen. 11 Prøv å sjå for deg to–tre personar, og skriv mens du tenkjer. a Korleis ser dei ut? Kva gjer dei? Korleis høyrest stemmene? Kva seier dei? Kva er konteksten? Kva luktar det? Kva for lydar finst?

152

KAPITTEL 5 • KURS


b Ta utgangspunkt i a. Formuler direkte «kva det er med menneska», det vil seie kva som særmerkjer dei. Kva sinnsstemning er dei i, og kvifor? c Kva relasjon har personane til kvarandre? Kva er årsaka til det? Kven er hovudpersonar, og kven er bipersonar? d Er personane statiske eller dynamiske? Er dei typar eller samansette individ? e Skriv nokre personar inn i teksten din. Sjå på tidslinja: Når blir lesaren kjend med dei? Han skubber hende ned i sofaen. Jeg kan ikke gennemføre det, siger han, det kan ikke lade sig gøre. Hun fjerner hans hånd og rejser sig, siger, at det burde han have tænkt på lidt tidligere, de skylder faktisk denne fest. Hvor mange gange har de ikke siddet hos venner og bekendte, spist deres laks og drukket deres champagne, hvilket minder hende om, at hun skal ud og se til stegen, og hvis han vil være så venlig at gå ned i kælderen og hente de sidste stole imens. Han siger, at han ikke kan holde det ud, hun svarer, at det vel er det mindste, han kan gøre, bagefter kan han for hendes skyld sidde og græde i sofaen, til gæsterne kommer.

Forteljaren Kven som fortel teksten, og kvar synsvinkelen ligg, har mykje å seie for tekstforståinga. Forteljaren kan anten gå inn i historia som eg-forteljar eller stå utanfor og omtale personane i andre eller tredje person. Synsvinkelen handlar om korleis vi ser og opplever hendingar i teksten. Helle Helle reflekterer slik rundt sin eigen forteljeteknikk: – Selv om jeg næsten altid skriver i første person, går jeg sjældent ind i fortælleren. Jeg lader fortælleren være kameraet; det er hendes øjne, der ser, det er hende; der sanser alt muligt i rummet. Hun gør det uden at tillægge sine sansninger og registreringer værdi. Jeg skriver i nutid, og det er som om den tid – når jeg skriver – ikke egner sig til refleksioner. Fortælleren er midt i alting, hvirvles rundt i begivenheder, opsluges af dem, reagerer umiddelbart, tænker sig ikke om. Refleksionen kommer først senere, måske efter tekstens ophør. Måske ligger den hos læserne.

12 Kva seier Helle Helle om sin eigen forteljar? Les heile novella (side 343). Kven fortel, og kvar ligg synsvinkelen hans eller hennar? 13 Vel to personar og ei hending (eit stikkord frå tidslinja?) og skriv om dette på tre ulike måtar: i eg-form lagt til den eine person, i eg-form lagt til den andre, og i tredje person – distansert og «objektivt», som om du ikkje kjenner tankane og kjenslene til personane. Kven vil du skal fortelje teksten din – og med kva for ein synsvinkel (personal, refererande eller allvitande)? Skaper det nærleik eller avstand til personane? Er synsvinkelen den same heile tida?

KAPITTEL 5 • KURS

153


Språkleg stil Helle Helle skriv i eit særprega språk, gjerne i eit kvardagsspråk med ein ordknapp stil, der ho skjer bort unødvendige ord. Ho skriv med stor presisjon, og det blir sagt at ho skildrar livet gjennom «ei språkleg mikroskoplinse». Forfattaren prøver å skildre det ho ser, så nøytralt som mogleg. Ho bruker skrivegrepet vise, ikkje seie, og forklarer det slik: – Jeg vil helst ikke skrive: «Hun er ked af det.» Jeg vil hellere skrive: «Så snart jeg rører hendes arm, begynder hun at græde.» Jeg vil have et fysisk udtryk med, et bevis. Hvis noget skal siges direkte, for eksempel sætningen: «Jeg er ked af det,» skal det siges i replik.

I arbeidet med dine eigne tekstar er det viktig at du arbeider med språket og finn ein stil som passar til personar, hendingar og tematikk i teksten. 14 Innleiinga til «En stol for lidt» er slik: «Vi er nødt til at aflyse det, siger han.» Skriv ferdig dialogen mellom han og henne. 15 Lag ein dialog som høver til din eigen tekst. Kvar på tidslinja vil du leggje han? 16 Bruk skrivegrepet vise, ikkje seie, og lag eit avsnitt der du viser at ein person (frå tidslinja di) er oppstemd, uvel, småleg, irritert, opprømt eller doven. Kvar kan dette skrivegrepet nyttast på tidslinja? 17 Skildre ei hending på tidslinja. Ver først nøktern, ordknapp og nøytral, så det motsette.

Å avslutte teksten Ein open slutt er meir vanleg enn ein lukka. I ein open slutt er ikkje svaret gitt, men du som lesar må tolke korleis teksten sluttar. Avslutninga kan vere langsam eller brå, og mange tekstar har eit overraskande sluttpoeng. Forfattaren Arne Svingen seier at eit godt skriveråd er å lage ei avslutning til teksten rett etter at innleiinga er skriven. Det kan vere lurt å eksperimentere med mange avslutningsvriar. Hovuddelen kan skrivast til slutt. 18 Korleis sluttar Helle Helles tekst? 19 Lag fleire moglege avslutningar på teksten din. 20 Til heile novella til Helle: Kvar byrjar ho på tidslinja? Finn døme på sansingar, gode presisjonar og kvardagsspråk. Kva likar du best?

154

KAPITTEL 5 • KURS


Å skrive en novelletolkning Kurset «Å skrive novelletolkning» tar utgangspunkt i Kjell Askildsens novelle «Hjemkomsten», se side 335. Kurset kan også brukes i arbeidet med å skrive andre novelletolkninger.

Spor og bevis Å lese en novelle når målet er å skrive en tolkning av den, kan sammenliknes med detektivarbeid. Du – detektiven – må lete i novellen etter spor eller tegn som du tror kan være viktige sider ved teksten. Det kan for eksempel være en mangelsituasjon, et forhold mellom to personer eller en hendelse som gjentar seg og blir et mønster. Hvorfor ser for eksempel hovedpersonen i novellen «Hjemkomsten» seg i speilet flere ganger? En tolkning er en argumenterende tekst, der du begrunner det som er viktig i din forståelse eller tolkning av teksten. Du nærleser novellen, stiller spørsmål til teksten og leser mellom linjene for å finne bevis som sannsynliggjør observasjonene dine. Refleksjonene og svarene du mener å få, må du skrive inn i teksten din. 1 Lag en leksikondefinisjon til ordet novelletolkning.

Å nærlese og bruke oppskrift Det fins selvsagt mange måter å skrive en litterær tolkning på. I dette kurset får du en oppskrift som du må tilpasse til den novellen du arbeider med. Noen punkter bør være med, som presentasjon av tekst og innholdsreferat. Andre punkter kan være mindre relevante, for eksempel virkemidler som du nok ser, men ikke opplever som vesentlige for tolkningen din. 2 Les «Hjemkomsten». Skriv et avsnitt om det du mener teksten handler om. Hva er konflikten i novellen? 3 Velg en annen novelle fra tekstsamlingen og skriv et kort innholdsreferat på ca. fem–sju linjer.

Innledning En litterær tolkning kan begynne på flere måter. I verktøykassa på side 199 er det vist fire eksempler. Uansett hva slags form for innledning du velger, bør du presentere novellen du skal gi deg i kast med. Husk tittel, samling, utgivelsesår og navn på forfatter. Skriv gjerne relevant bakgrunnsinformasjon om forfatteren og tiden novellen ble til i.

KAPITTEL 5 • KURS

155


Et eksempel på innledning: Novellen «Hjemkomsten» av Kjell Askildsen er hentet fra samlingen Heretter følger jeg deg helt hjem (1953). Enkelte kritikere mente at Askildsen gikk altfor langt i å skildre seksuelle forhold mellom unge mennesker. I Mandal, der forfatteren er født og oppvokst, ble boka fjernet fra bibliotekhyllene. Faren hans, lensmannen, brente sin utgave. I «Hjemkomsten» kan vi ane konturene av et erotisk forhold mellom en kvinne og en mann, men det er forventningene deres til hverandre og den manglende kommunikasjonen mellom dem som er hovedfokuset i teksten.

4 Skriv en innledning til en litterær tolkning av «Hjemkomsten». Hva slags type innledning valgte du?

Innholdsreferat Når du skal gi et kort referat av hva novellen handler om, kan det være til stor hjelp å bruke spørreord som når og hv-ordene hvem, hva, hvor, hvordan og hvorfor. Pass på at du ikke bruker opp gode poeng til tolkningen din i referatet. Referatet bør ta liten plass. Et eksempel på referat av «Hjemkomsten»: En kvinne pynter og sminker seg. Trollspeilet gjør henne vakker. Huset er rent, og velduftende iris i en slank vase lyser opp i rommet alt er klart, men mannen hennes lar vente på seg. Tiden fram mot hjemkomsten bruker kvinnen til å stramme brystholderen og fantasere om det øyeblikket han vender hjem. Når mannen omsider kommer, tar han seg knapt tid til å prate. Han virker sliten etter reisen og ønsker bare å være alene med avisen og radioen. Både radioen og forholdet deres skurrer.

5 Skriv et referat av novellen der du svarer på spørsmål som kan stilles ved hjelp av spørreordene ovenfor. Kan du stryke enkeltord og gjøre teksten strammere?

Hoveddel – på jakt etter virkemidler I tekstens hoveddel må du prøve å pare kunnskap om analyse med fyldige refleksjoner. Det er ikke virkemidlene i seg selv som er viktige, men funksjonen de har i teksten, det vil si hvordan de påvirker leseopplevelsen. Du må derfor stille spørsmål mens du leser, som: Hvorfor er mannen i «Hjemkomsten» avvisende? Svarene dine gir et grunnlag for tolkningen, og dem må du begrunne med utgangspunkt i novellen. 6 Det er flere eksempler på gjentakelser i novellen. Hvilke? Fyll ut et begrepskart med gjentakelse (eller et annet virkemiddel) som begrep. Hvordan blir forståelsen din av teksten farget av gjentakelsene i den? Hvilke andre virkemidler opplever du som viktige?

156

KAPITTEL 5 • KURS


Vi skal videre se på komposisjon, forteller, synsvinkel, person- og miljøskildring og språklige virkemidler.

Komposisjon Komposisjonen handler om hvordan novellen er satt sammen. Hva kjennetegner denne novellen, og hva betyr det for teksten at komposisjonen er som den er? Spørsmål du kan stille til komposisjonen: • Er novellen kronologisk fortalt, eller har teksten en brutt kronologi? Fins det tilbakeblikk og frampek i teksten? • Er åpningsavsnittet en presentasjon av person, tid og sted, en in medias res-åpning der leseren blir ført rett inn i handlingen, eller en presentasjon av fortelleren og fortellersituasjonen? • Hvordan er spenningskurven? Er det flere toppunkter? Er det et virkelig høydepunkt? • Har teksten en åpen eller lukket slutt? • Er sluttpoenget overraskende? Har novellen en sirkelkomposisjon, der teksten slutter på tilsvarende måte som den begynte? 7 Del «Hjemkomsten» opp i viktige scener. Nummerer dem. Lag en tidslinje der du plasserer scenene etter når de skjer. Er novellen kronologisk fortalt?

Forteller og synsvinkel Fortelleren er den som fører ordet og «snakker» til oss i teksten. Han kan enten delta i historien som jeg-forteller eller stå utenfor og omtale personene (i andre eller tredje person) som en autoral forteller. Hvem forteller historien, og hva betyr det for leserens oppfatning av historien? Er fortelleren pålitelig? Synsvinkelen er det utsiktspunktet fortelleren ser fra i en tekst. Fortelleren kan la oss oppleve alt gjennom øynene til en av personene i teksten, kalt personal synsvinkel. Han kan nøkternt observere personer og hendelser utenfra fra en refererende synsvinkel, eller skifte mellom å observere utenfra og «se» tankene til personene fra en allvitende synsvinkel. Hvem er synsvinkelen lagt til? Skaper det nærhet eller avstand til personene? Hvis synsvinkelen skifter i teksten, hva gjør det med historien? 8 I «Hjemkomsten» har mannen og kvinnen trolig ulike oppfatninger om hvordan hjemkomsten er. Forsøk å gjenfortelle hendelsen muntlig fra mannens synsvinkel, fra kvinnens synsvinkel og fra synsvinkelen til en som kikker inn vinduet. Hva gjør det med teksten? 9 Les de første avsnittene av novellen «Togsong» på side 351. Hvem forteller?

KAPITTEL 5 • KURS

157


Person- og miljøskildring Personer og hendelser er alltid plassert i et miljø. Miljøet kan røpe mye om hvordan personene er, andre ganger er det bare en kulisse. Hva er i tilfellet i denne teksten? Hvordan er persongalleriet? Er personene • direkte eller indirekte beskrevet? • statiske eller dynamiske? • endimensjonale typer eller komplekse, sammensatte individer? 10 Studer personer og miljø i «Hjemkomsten». Hva kan miljøet fortelle om bakgrunn, (familie)forhold, sinnsstemning, interesser osv.? Hvordan er personene skildret? 11 Gjør som ovenfor på en selvvalgt novelle.

Språklige virkemidler I en novelle kan forfatteren ha brukt mange språklige virkemidler. Det betyr likevel ikke at du må nevne alle. Dem du velger å kommentere, må ha en funksjon i teksten. Du må reflektere over hva det betyr for teksten at for eksempel en replikk gjentas. Arbeid gjerne med virkemidler slik: • Finn et virkemiddel som er viktig for leseropplevelsen din, og navngi virkemidlet. • Siter deretter virkemidlet direkte eller indirekte. • Dvel til slutt ved virkemidlets funksjon. Skriv ned fyldige refleksjoner. Et eksempel på refleksjoner rundt språklige virkemidler i «Hjemkomsten»: «Jeg har kjemmet håret foran speilet. Trollspeilet, som gjør meg penere enn jeg er.» Et speil gjør det mulig å se en avbildning av seg selv, slik omverdenen ser en. Men hovedpersonen ser ikke et direkte speilbilde av seg selv. Speilet som har trolldommens kraft, forskjønner virkeligheten, og kvinnen møter et ansikt og en verden som er vakrere enn virkeligheten. Trollspeilet sprekker imidlertid da mannen kommer hjem. Han ser verken hvor vakker hun er, eller hvordan hjemmet deres er. Når kvinnen på nytt stiller seg foran speilet, rekker hun tunge til eget ansikt. Speilet er ikke lenger et trollspeil. Det viser bare virkeligheten akkurat slik den er.

12 Velg ut tre–fem replikker i «Hjemkomsten». Er språket muntlig eller skriftlig, nøkternt eller billedlig osv. Hva blir sagt direkte? Hva ligger mellom linjene? 13 Gjør som ovenfor på en selvvalgt novelle. Andre språklige virkemidler som det kan være interessant å se etter, er kontrast, gjentakelse, symbol (farger, årstid, symboler på liv eller død osv.),

158

KAPITTEL 5 • KURS


språklige bilder eller metaforer, og ordvalg som viser stilnivå, ironi, dialektinnslag, slang osv.

Avslutning – tema og resultat av tolkningen Formuler det du mener er temaet i novellen. Temaet er sjelden uttrykt direkte i teksten, derfor må du lese mellom linjene. Til slutt må du runde av teksten. Du kan for eksempel avslutte med et sitat, et ordtak eller en assosiasjon eller beskrive leseropplevelsen din. Et eksempel på avrunding av teksten: «Skyhøye forventninger kan gi avgrunnsdyp skuffelse», sier et ordtak. Kvinnen i «Hjemkomsten» er forventningsfull og glad i begynnelsen av novellen. Hun føler seg vakker. I avslutningen er hun skuffet og trist og geiper til sitt eget speilbilde. Hadde hovedpersonen fantasert mindre om hjemkomst og tosomhet, ville kanskje fallhøyden ikke blitt så stor. Den som venter på noe godt, kan, som i dette tilfellet, vente forgjeves.

14 Skriv en avslutning på teksten. Bruk gjerne et annet ordtak, et sitat eller en assosiasjon du fikk ved å arbeide med teksten. Skriv fem–åtte linjer. Kurset er ment som et utgangspunkt for å komme i gang med egen tolkning. Det er veiledende, og du må selv velge hvilke punkter som er mest relevante å ofre tid på.

KAPITTEL 5 • KURS

159


Å skrive eit kortsvar Eit kortsvar er ein teksttype på rundt 250 ord, som blir gitt til eksamen i norsk kvart år. Etter sensorrettleiinga til norskeksamen er formålet med kortsvaret «å vise fagleg innsikt og kunnskap» (Udir 2013). Kortsvarsoppgåva tek alltid utgangspunkt i ein vedlagd tekst. I dette kurset kjem vi til å ta utgangspunkt i lyriske tekstar, men kurset kan òg brukast til å løyse kortsvarsoppgåver der tekstgrunnlaget er eit anna.

Nokre døme på kortsvarsoppgåver Kortsvarsoppgåva kan ha fleire ulike tema. Teksttypane kan vere mange og ulike. Nedanfor ser du døme frå nokre av dei siste eksamensoppgåvene:

Tekstar: To te kstutdrag frå Lesebok for fo Rolfsen. Eitt lkeskolen av N utdrag er frå 1 ordahl 917, eitt frå 1 Oppgåveformul 938. ering: «Saman likn dei to teks nokre endringa tutdraga og fi r i til dømes bø nn yingsformer, va setningsbygnad l av ord, ortogr . Forklar kort afi og kvifor endringa rettskrivingsref ne i orma frå 193 8 skapte debatt slik oppgåve er .» Formålet m mellom anna ed ei å vise at ein kj rettskrivingsref enner til korlei ormene på 19 s 00-talet påve viktig å kunne rka språket. D gi konkrete dø et er me frå tekstane kva for reaksj . Ein skal òg sk onar reformen rive e skapte hos folk. utdrag av Soga om Tekstar: Eit kort ge og ei stripe frå Gunnlaug Ormstun o Monrad». teikneserien «Ald nokre trekk ing: «Samanlikn Oppgåveformuler i to forteljemåten i de ved innhaldet og åve er pg et med ei slik op tekstane.» Formål forstå og e e at ein kan tolk mellom anna å vis ar og ap sk ksttypar og sjå lik to ulike episke te . rm fo både innhald og skilnader mellom

Det er altså stor variasjon i kortsvaroppgåvene. Men jamvel om oppgåvene er ulike, finst det ein del skrivegrep som du kan ha nytte av uavhengig av innhaldet.

160

KAPITTEL 5 • KURS

Tekst: Ein suppereklame (TORO). Oppgåveformulering: «Korleis blir etos, logos og patos brukt i denne samansette teksten?» Formålet med ei slik oppgåve er mellom anna å vise korleis retorikken vart brukt for å fremme eit innhald og eventuelt ein bodskap.

en» av Olav er den draum et «D t te ik D Tekst: H. Hauge. temaet og g: «Formuler in er ul rm fo ve Oppgå emiddel og e sentrale verk kr no r fo e ei Formålet gjer gr i har i diktet.» de en on sj nk se mellom den fu e er å kunne le åv pg op ik sl med ei viktige al finne nokre linjene. Du sk i hjelper deg or unngi kvif de gr og l de id verkem e måtar. et på særskild til å forstå dikt


Struktur Innleiing I ein tekst på 250 ord må du skrive ei kort, gjerne informativ innleiing. Du bør introdusere teksten du skal ta utgangspunkt i, og eventuelt forfattaren. Du kan òg forklare kort kva oppgåva og teksten dreier seg om. 1 Les diktet «Til min Gyllenlakk» s. 302 av Henrik Wergeland – eller eit anna sjølvvalt dikt. Du finn mange dikt i tekstsamlinga bak i denne boka. Skriv to–tre setningar der du introduserer diktet for ein lesar som ikkje kjenner til det frå før. Presenter forfattaren og skriv når teksten er gitt ut, og kva han handlar om.

Hovuddel Utforminga av hovuddelen i eit kortsvar heng saman med ordlyden i oppgåva. I alle høve kan det vere lurt å bruke nokre av formuleringane frå oppgåva. Du bør dessutan bruke faglege omgrep i svaret ditt. 2 Ta utgangspunkt i diktet du har valt deg. Oppgåveformuleringa til denne kortsvarsoppgåva er: «Formuler temaet og gjer greie for nokre sentrale verkemiddel og den funksjonen dei har i diktet.» Prøv å dele opp oppgåva for deg sjølv. Kva for delar er oppgåveformuleringa sett saman av? Kva må du ha med i teksten din? Prøv å gjere det same med dei andre oppgåvene som står i avsnittet «Nokre døme på kortsvarsoppgåver». 3 Tenk deg om. Kva for faglege omgrep kunne du brukt i ein tekst som skal vere eit svar på ei slik oppgåve? Lag ei liste med fem fagtermar. 4 Finn eit sentralt verkemiddel. På kva måte er dette verkemidlet viktig for forståinga di av teksten? 5 Prøv å bruke formuleringane frå oppgåva i ein eigen tekst, til dømes «Temaet i diktet kan vere …», «eit sentralt verkemiddel er …» eller «funksjonen til dette verkemidlet er …». Prøv deretter å få teksten til å bli samanhengande ved å bruke bindeord som «derfor, først, så, deretter …». Gå gjennom teksten din for å sjå om du kan byte ut nokre av orda, det vil seie finne andre synonym, og om du har brukt faglege omgrep. Er det overflødige ord som kan strykast? 6 Gjer som i oppgåve 5, men bruk oppgåvene som står i avsnittet «Nokre døme på kortsvaroppgåver». Du må passe nøye på at du svarar på alt oppgåva ber om. Rett nok skal det samla svaret ditt vere kort, men oppgåva har gjerne fleire spørsmål i seg.

KAPITTEL 5 • KURS

161


Slutt Slutten må vere kort. Du kan likevel bruke nokre få setningar til å summere opp det du har funne ut i hovuddelen. 7 Ta utgangspunkt i oppgåve 5 under hovuddelen. Kor kortfatta kan du summere opp hovudpoenga dine? Prøv å gjere dette på maksimalt fire linjer. Bruk andre ord og uttrykk enn dei du har brukt i hovuddelen.

Sjekkliste Denne lista er eit forslag til kva du kan sjå etter når du jobbar med ei kortsvarsoppgåve. Det er fleire måtar å løyse ei oppgåve på, og du må alltid tilpasse hjelpemidla (som dette kurset) til oppgåva, ikkje omvendt.

Det er lurt å bruke litt tid på å dekode og forstå oppgåveformuleringa. Finn ut om oppgåva omfattar fleire delar, og i tilfelle kva delar. Strek gjerne under instruksjonsverba. Du bør prøve å ende så nær 250 ord som mogleg. Tel orda i oppgåva di. Når du skal skrive så kort, er det viktig å svare mest mogleg presist på det oppgåva spør om. Les gjennom oppgåva og sjå om det er noko du kan stryke. Bruk faglege nemningar. Set ein strek under dei faglege termane du har brukt. Det kan vere lurt å bruke formuleringar frå oppgåveteksten for å vere sikker på at du svarar på nett det oppgåva ber om.

162

KAPITTEL 5 • KURS


Eksempeltekst Ein elev har lese Bertrand Besigyes dikt «Lugg dette håret svart som synd» og svara på denne måten.

Diktet «Lugg dette håret svart som synd», finn du i Panorama Vg1. X

«Lugg dette håret svart som synd» Diktet «Lugg dette håret svart som synd» er skrevet av Bertrand Besigye og ble gitt ut i diktsamlingen Og du dør så langsomt at du tror du lever i 1993. I diktet er det et dikter-jeg som forteller at han skal reise seg igjen, uansett. Temaet i diktet kan være overlevelsesevne. Et sentralt virkemiddel er gjentakelser. Ordene «Jeg skal likevel reise meg » gjentas i verselinjene 6, 8, 11 og 22. I tillegg oppfordrer jeget i diktet til å gjøre vonde ting med ham, noe som gjentas i mange verselinjer, som for eksempel «lugg dette håret» i linje 5, «klyp dette kinnet» i linje 6, «kvel denne halsen» og «brekk dette beinet» i linje 9 og 10. Funksjonen til dette virkemiddelet er å understreke at dikterjeget overlever alt, alle former for angrep og overgrep. I tillegg til gjentakelsene er kontraster et sentralt virkemiddel. Det er en kontrast mellom dikterjeget som blir utsatt for alt det vonde, og de han snakker til og oppfordrer til å gjøre ham vondt. De beskrives blant annet som «rasehatere, sannhetshatere» og «hevnlystne drankere». Kontrasten gjør at leseren kan oppfatte det som at jeget står mot noen med onde hensikter, og dermed få sympati med den som står alene. Ordvalget er preget av ord med negative konnotasjoner, noe som bidrar til å gi diktet et dystert uttrykk, og alvoret og de store utfordringer jeget står overfor blir gjort ekstra tydelig for leseren. Ved å bruke gjentakelser, kontraster og et dystert ordvalg får diktet frem overlevelsesevne som tema. Til tross for alt det negative som skjer og at alle er imot jeget skal han «likevel reise meg» og overvinne alt det vonde.

8 Korleis vil du vurdere elevsvaret ovanfor? Kva er styrken ved teksten? Har teksten eit forbetringspotensial? 9 Kva kan du lære om det å skrive korstvar ut frå dette eksemplet?

KAPITTEL 5 • KURS

163


Å analysere en sakprosatekst I dette kurset viser vi hvordan du kan skrive en sakprosatolkning. Teksten som vi tar utgangspunkt i, heter Helter i verden som ikke fins (side 376) og er skrevet av Knut Nærum. Teksten står under logoen «Ærlig talt» i Dagbladet (27.8.2011). Sakprosateksten er sammensatt av en verbaltekst og en illustrasjon av Gunnlaug Moen. Kurset kan også brukes når andre sakprosatekster skal analyseres. I analysen av en sakprosatekst er det viktig å gjøre rede for avsenderens hovedbudskap, tolke de retoriske virkemidlene som brukes, og avslutningsvis kommentere i hvilken grad avsenderen lykkes med å overbevise og berøre mottakeren.

Forberedelse Før du begynner selve analysen, er det viktig å nærlese hele teksten grundig. Studér både verbaltekst og bilde og reflekter over følgende: • Hvem er avsenderen av teksten? Hvilke muligheter eller begrensninger har avsenderen (avhengig av det mediet han skriver i)? • Hvem er mottakerne – en bestemt gruppe eller sammensatt? • Hvordan henvender skribenten seg til publikum? • Hvor er teksten publisert, og når? • Hva kan observeres i bildet? Eksempel I dette tilfellet er det en kjent avsender, satirikeren og forfatteren Knut Nærum, som er fast kommentator i Dagbladet. Teksten er publisert en drøy måned etter terrorhandlingen 22. juli, på Utøya og i regjeringskvartalet, og nesten ti år etter det omfattende terroranslaget i USA. Med stor sannsynlighet har de fleste mottakerne av denne teksten, lesere av Dagbladet, kjennskap til begge disse hendelsene. Illustrasjonen inviterer leseren inn i artikkelen før nærlesingen har startet. Blant fly som smyger seg rundt høyhus og minner oss om en fatal hendelse i USAs historie, flyr også Supermann. Mannen som motstår det meste, redder de fleste og er bare svak for kryptonitt – kun mulig å oppdrive på en annen planet! Fremst i bildet står en karakter med hodepine og nett over skulderen – påskriften understreker det mange følte da terrorhandlingene nådde media – dette høres ut som en scene fra fantasybøkene. Oppi nettet ligger boka om helten.

164

KAPITTEL 5 • KURS


1 Bruk kulepunktene på s. 164 og arbeid deg gjennom Nærums tekst. 2 Velg en annen sakprosatekst. Hva vet du om avsenderen av denne teksten? Gjør en bakgrunnssjekk. Bruk kulepunktene under forberedelse til arbeidet med denne teksten.

Innledning Sakprosaanalyser kan innledes på ulikt vis. I mange tilfeller vil selve ordlyden på oppgaven kunne brukes. Er teksten sammensatt av verbaltekst og bilde, kan kanskje bildet være til inspirasjon? Både historiske og dagsaktuelle innledninger fungerer ofte fint i analyse av sakprosa. En scenisk innledning treffer vi sjeldnere på, og en slik innledning kan vekke mottakeren. Eksempel på en dagsaktuell innledning I kommentaren Helter i en verden som ikke fins (2011) reflekterer forfatteren og satirikeren Knut Nærum over hva som skjer når fiksjon blir fakta. Han ser det i lys av terrorhandlingene i nyere tid, både på norsk og amerikansk jord. Terroristen er «helt i eget hode», men ikke i den virkelige verden, sier Nærum.

3 Skriv en innledning til tolkningen av Nærums kommentar (fem–ti linjer) eller til en selvvalgt tekst.

Informasjon om ulike måter å innlede tekster på finner du i Panorama Vg1, side 236. X

Tittel Hvis ikke oppgaveteksten sier hva du skal kalle teksten din, begynner oppgaven allerede med tittelen. En kreativ og passende tittel gir et godt førstemøte med teksten. Tittelen bør gi en peker til hva som kommer i hoveddelen, og den må være kort. Eksempel på tittel Når politiet bør ha tryllestaver og sopelime

4 Formuler en foreløpig tittel. (Den kan eventuelt justeres når teksten er ferdigskrevet.)

KAPITTEL 5 • KURS

165


Hoveddel Å finne hovedsynet Det er ofte fornuftig å starte med å peke på hva som er forfatterens hovedsyn. Gjennom dette presenterer du det viktigste teksten omhandler, og mottakeren av analysen din blir informert. Nærum kommenterer flere aspekt i teksten sin – men hva er det han vil formidle, hva er den gjennomgående ideen? Identifiser hva du mener er hovedsynet, og formuler et avsnitt hvor du løfter det fram. Underbygg dette med eksempler fra teksten. Eksempel Hovedsynet i Nærums kommentar er at terroristene bak angrepene som omtales, har utpekt seg som helter som hører fiksjonen til – og gjennom det ser vi hvor udemokratiske blant annet fantasyheltene våre er. «Fiksjonen er for et publikum som kan skille den fra fakta, som vet at det er galt å drepe av politiske eller religiøse hensyn, og som ikke bare kan leve med at vi er forskjellige, men som vil leve med det», sier Nærum. Han har sett nyhetene – og vet hvem de virkelige heltene er. Uten å si det eksplisitt får Nærum mottakeren til å reflektere over brannmenn som ofret helsa for å redde medborgere i Twin Towers, og campingfolk som reddet svømmende ungdommer i kuleregn på Utøya. Det var i disse situasjonene vi så de virkelige heltene.

5 Hva er hovedsynspunktet og eventuelt formålet i Nærums tekst (spørsmål som avsenderen prøver å gi svar på)? Formuler det med egne ord i et kort avsnitt. 6 Hva er hovedsynet i den selvvalgte teksten din? Skriv fem–ti linjer.

Aptum Aptum handler om rett ord til rett tid og på rett sted, altså: Passer stoffutvalg, oppbygning og språk til formålet og til mottakerne? Spørsmål du kan stille: 7 Hva er de viktigste innholdsmomentene i teksten? Hvordan er teksten bygd opp? 8 Hvilket språk og hvilken stil eller tone blir brukt?

Retoriske appellformer og underbyggende virkemidler Videre bør de ulike retoriske grepene forfatteren har tatt i bruk, påpekes. Hvordan får Nærum fram budskapet sitt? Det er viktig at du både kan gi eksempler og kommentere funksjonen virkemidlene har i teksten. Hva betyr det for eksempel for slagkraften i teksten at avsenderen bruker vi-form? I analysen din vil det være naturlig å vurdere «kairos» (sammenhengen mellom språkføring, teksttype og mottakere), logosappell, patosappell og etosappell (se kapitlet om retorikk side 145).

166

KAPITTEL 5 • KURS


Hvordan argumenterer skribenten for synspunktet sitt? (Hva vil han overbevise mottakerne om?) Hvilken appellform dominerer? 9 Ta for deg teksten og søk bevisst etter argumenter som appellerer til mottakerens fornuft – logosappell. Fins det logiske, klart oppbygde resonnement? Hvor henter Nærum bevisene fra? 10 I retorikken snakker en ofte om bevismiddel, kilden til overbevisningen. Let etter kilder, teksteksempler, som overbeviser mottakeren av teksten ved å spille på forfatterens troverdighet – etosappell. Hvilket inntrykk får vi av skribenten i teksten? Er han troverdig? 11 Skal vi få leseren til å brenne for en sak, bli overbevist, må vi bevege leseren følelsesmessig. Finn formuleringer i teksten som appellerer til leseren og skaper engasjement – patosappell. Hvilke følelser prøver skribenten å vekke hos mottakerne – og hvordan gjør han det (brukes det retoriske figurer eller eksempelfortellinger)? Videre er det naturlig å ta for seg andre virkemidler som du kjenner fra arbeid med andre teksttyper, som ironi, kontrast og sammenlikning, og drøfte hvordan de underbygger retorikken i teksten og forsterker mottakerens tolkning av Nærums budskap. Eksempel I teksten gjør Nærum bruk av det retoriske grepet patosappell – han viser at han selv har samme følelser for temaet som det han ønsker å skape hos mottakeren. Etter å ha fortalt om sitt ønske om å skrive et teaterstykke om den litterære karakteren Jonas Fjeld, gir Nærum uttrykk for at dette, etter hendelsene 22. juli, trolig blir en umulig oppgave: «Jeg ville ikke sette mitt navn på et stykke som rasister kunne like. […] Nå har kombinasjonen av overmennesketenkning, rasisme, voldsdyrkelse og raseri mot tidsånden – i tillegg til de nevnte handlingselementene – fått en annen valør», kommenterer Nærum. Det blir tydelig for leseren av Dagbladet at Nærum selv ikke deler terroristens ideologi. Han etablerer et fellesskap mellom seg selv og leseren.

Siden sakteksten vi ser på i dette tilfellet, er en sammensatt tekst som består av Nærums verbaltekst og en illustrasjon, er det viktig å huske at illustrasjonen kan tilføre teksten en ekstra dimensjon, avløse den – eller understreke den, forankre. I dette tilfellet tilfører illustrasjonen kanskje ikke nye argumenter til Nærums kommentar, men den skaper sannsynligvis gjenkjennelse hos mottakeren og er en påminner om 11. september i USA. Hvilken retorisk appellform forsterkes gjennom illustrasjonen? Og hva tilfører bildet teksten? I en analyse av en sammensatt tekst må også dette tolkes.

KAPITTEL 5 • KURS

167


Eksempel Til teksten har Gunnlaug Moen tegnet en illustrasjon som blir blikkfanget på avissida. Stemningen for kommentaren settes ved at leseren ser skyskrapere og fly og umiddelbart skjønner hva han skal lese om. I publiseringsøyeblikket er trolig 22. juli friskt i minnet hos mottakeren, men illustrasjonen peker samtidig mot en annen terrorhandling. Ved å nærlese illustrasjonen ser leseren Supermann fly målrettet på himmelen, samtidig som personen i front holder en veske med to verk oppi – Hero og Supermann. Dette er anslag til Nærums verbaltekst og kan vekke leselyst. Personen i fronten av bildet viser frustrasjon ved å holde seg til hodet – en frustrasjon mottakeren kan kjenne igjen. En nærstudie kan antyde at Moen har sett for seg Nærum da hun tegnet personen. Nærum er et kjent medlem av partiet Rødt, og på jakkeslaget bærer personen et rødt flagg.

12 Ta for deg de retoriske grepene – etos-, patos- og logosappell – og identifiser steder i sakprosateksten din der forfatteren bevisst bruker dette. Husk at teksteksempler må med i tolkningen for å underbygge påstandene dine. 13 Hvilken funksjon har de ulike teksteksemplene du fant? På hvilken måte bidrar teksteksemplene du har valgt ut, til å overbevise mottakere av teksten?

Avslutning og vurdering Til slutt i analysen må teksten avrundes. Kan du avslutte på samme måte som du begynte? Pass på at avslutningen ikke blir en oppsummering av alle momenter som du allerede har nevnt, eller en innføring i noe helt nytt. Avslutningen din skal i hovedsak handle om i hvilken grad sakteksten fungerer i møte med målgruppa. 14 Er teksten virkningsfull, dvs. overbevisende? Hvorfor/hvorfor ikke?

168

KAPITTEL 5 • KURS


Å analysere digitale tekster En digital tekst kan være så mangt. I utvidet forstand kan vi forstå all tekst som opptrer i en digital sammenheng: skriftlig tekst, muntlig tekst, video, bilder og annet interaktivt innhold, som digital tekst. I dette kurset skal vi i hovedsak forholde oss til skriftlig tekst, men i mange sammenhenger er det vanskelig å skille de ulike teksttypene fra hverandre. De er ofte sammensatte tekster. For å forstå digital tekst må vi forstå hvilken sammenheng teksten fins i, det vi kaller kontekst. Vi bør stille spørsmålene: Hvor står teksten? Hvem har skrevet den? Hvem er den ment for? Hvilke virkemidler har avsenderen brukt? Hvilke andre tekster refererer den til? En digital tekst kan sjelden forstås isolert. I dette kurset skal vi lære noen grunnleggende begreper vi kan bruke til å analysere en slik tekst. Ta for for deg en digital tekst. Det kan gjerne være en type tekst du ofte møter på Internett, men helst bør det være en tekst som er typisk for digitale sammenhenger, gjerne med bilder og lenker knyttet til seg, og helst på en slik måte at den ikke er vanlig på papir, altså en avis eller liknende. Det kan også være en serie tekster, for eksempel en chatlog eller en side i et forum. Bestem før du starter hva avgrensingen på teksten er, for eksempel at det bare er én side av en forumdiskusjon. Les gjennom den digitale teksten du har valgt, og svar på spørsmålene i avsnittene nedenfor (alle spørsmålene er ikke relevante for alle typer tekster).

Avsender og mottaker Hvem teksten er skrevet av, og hvem den er skrevet for, er viktig kunnskap for å forstå en tekst i digitale medier. Mange digitale tekster er anonyme, og avsenderen kan være uklar. Men ut fra hvilken sammenheng teksten står i, er det likevel mulig å ha en hypotese om disse trekkene ved teksten: • Hva slags menneske er avsenderen av denne teksten? Hvis teksten er anonym, hva kan du gjøre for å forstå hva slags avsender det er? • Hvem er teksten ment for? Hvem er tenkt som mottaker? • Er teksten ment for allmennheten, eller er den en del av en privat kommunikasjon?

Monolog eller samtale En digital tekst kan klassifiseres etter om teksten er monologisk eller samtalebasert. Monologiske tekster er tekster som bare kommuniserer en vei, fra avsender til mottaker, og er den typen tekster vi er mest vant til. E-bøker,

KAPITTEL 5 • KURS

169


artikler, statiske nettsider og tekster i dataspill er eksempler på slik tekst. Samtalebaserte tekster er tekster mellom to eller flere mennesker: diskusjonsfora, chat, kommentarfelt, skrevne samtaler i dataspill osv. Du må altså undersøke: • Er teksten du har valgt, monologisk eller samtalebasert? Hvorfor? • Kunne denne digitale teksten stått i en papirbok eller i en papiravis? Grunngi svaret. • Er dette en tekst som forventer et svar, eller som selv er svar på en annen tekst? • Er teksten gjennomarbeidet, eller er det en tekst som er skrevet fort, nesten som en muntlig-skriftlig tekst?

Intertekstualitet Intertekstualitet er en tekst som henviser eller refererer til en annen tekst, og vi må kjenne denne andre teksten for å forstå hva som er ment. Når vi for eksempel møter sitatet «I took an arrow in the knee» i en vits e.l. på Internett, er dette noe bipersoner ofte sier i dataspillet «Skyrim». Uten å kjenne referansen kan du ikke fullt ut forstå teksten eller vitsen. Det er dette vi kaller intertekstualitet. Skal du fullt ut å forstå en digital tekst, må du forstå hva de forskjellige delene av teksten refererer til. Det kan være en fordel å google de delene du ikke skjønner, for å skaffe deg den bakgrunnskunnskapen du trenger. • Er det deler av teksten som henviser direkte til annen tekst? Hvor fins eventuelt denne andre teksten? • Hvordan vil det å ikke forstå referansene i teksten endre tolkningen av den? • Er den digitale teksten en fortsettelse på en diskusjon som fins et annet sted? Hvordan påvirker det eventuelt forståelsen av teksten?

Lenker Mye digital tekst er også hyperlenket til annen digital tekst. Dette er for eksempel utbredt i digitale leksikon som wikipedia. Hyperlenking blir en direkte måte for teksten å referere til annen tekst på: Da er det ingen tvil om hvilke andre kilder teksten viser til. • Er teksten lenket til en annen tekst? Hva gjør det med teksten? • I hvilken grad er forståelsen av teksten avhengig av at vi også har kunnskaper om lenketekstene?

170

KAPITTEL 5 • KURS


Memer Etablerte språklige bilder eller vitser som spiller på tekster eller hendelser i omgivelsene rundt oss, kalles ofte memer, og er en av Internett-kulturens byggesteiner. De tar ofte utgangspunkt i en populærkulturell referanse og kan gjerne varieres i det uendelige. Et eksempel på memer er serien med videoklipp fra Hitler-biografien Der Untergang med forskjellig type underteksting. Et annet eksempel er de såkalte «lolcats», som består av kattebilder med en tilhørende tekst som er kattens utsagn, ofte med dårlig rettskrivning. Det fins en lang rekke slike memer, og det kommer stadig nye. • Inneholder teksten din memer? Hva dreier disse memene seg om? • Er memen noe mange mennesker er innforstått med (forstår)? • Er det visuelle en viktig del av memen? På hvilken måte? • Hvordan blir den digitale teksten som helhet påvirket av at den inneholder memer?

Stammespråket Språket i digitale tekster kan ofte være preget av forskjellige typer slang. I mange tilfeller er språket såpass merket av forkortelser og slanguttrykk som springer ut av et bestemt miljø, at det blir nærmest uforståelig for dem som ikke er en del av miljøet. Språket blir ekskluderende og kan beskrives som et stammespråk. Mange av uttrykkene som brukes, har sin opprinnelse i dataspill eller en annen type populærkultur. Se på teksten du har valgt deg, og vurder: • Inneholder teksten akronymer eller forkortelser av typen «omg» (oh my god) eller «brb» (be right back)? • Er det såkalt leetspeech, dvs. bruker den andre tegn eller tall som erstatning for bokstaver, 5L1K 50m d3tt3? Kan du oversette dette språket til vanlig norsk? • Har en med vilje feilstavet ord eller blandet språk? Hvordan og hvorfor? • Hva tror du en ønsker å oppnå ved å bruke denne typen ekskluderende språk?

KAPITTEL 5 • KURS

171


Ironi og trolling Mye tekst på Internett er skrevet med en grad av humor, men ofte kan humoren være vanskelig for leseren å forstå, og Internetts kommentarfelt er stappfulle av folk som ikke har forstått hverandres humor. Derfor bør en stille seg spørsmålet: • Er avsenderen ironisk eller sarkastisk? Hva mener han egentlig? • Er avsenderen et troll? Skriver avsenderen teksten bare for å provosere og dermed lokke andre folk til å reagere og gi ham oppmerksomhet? Hva håper han å oppnå med dette?

To eksempler «Come to the drk side» Dette er en klassisk «lolcat»-meme. Det er umulig å fastslå avsenderen av memen, siden en ikke pleier å signere memer. Litt av poenget er at de er laget kollektivt på Internett. Det gjelder de fleste memer. I første omgang er mottakeren av slike memer ofte ment å være et innforstått publikum på et forum o.l, men memene sprer seg etter hvert og når et allment publikum. Selv om hele produksjonen av «lolcats» utgjør en slags kontinuerlig «samtale», er denne memen en utpreget monologisk tekst. Det er snakk om enveiskommunikasjon. Memen forholder seg til andre «lolcats» og er dermed intertekstuell. Det ser vi både gjennom det grunnleggende grepet med en morsom tekst over et kattebilde, men også på språket, den intensjonelle feilstavingen «drk» og «cheezburgerz». Dette siste ordet henspiller på en av de tidlige «lolcats», en litt kraftig og sulten katt som sier «I can haz cheezburger?» I tillegg er «drk side» en referanse til «Star wars»-universets «mørke side av kraften». Memen bruker altså intertekstualitet som virkemiddel for å underbygge memens humor.

172

KAPITTEL 5 • KURS


«Chatlog fra world of warcraft» Dette er et utdrag av chat-vinduet i dataspillet World of warcraft. Her er både avsender og mottaker spillere i spillet. De snakker sammen for å utveksle informasjon eller for å samarbeide. Chatlogen er en typisk samtalebasert tekst, som ofte er preget av dårlig rettskrivning, akronymer og forkortelser. For utenforstående kan denne teksten dermed framstå som nokså uforståelig. Hvis vi prøver å dekode andre setning, ser vi at det krever kjennskap til «stammespråket» i spillet. LFM står for «Looking for more», altså «Vi ser etter flere». LFM kan bety «Looking for mage» (trollmann), men siden det antyder at det er flere i slutten, er det her snakk om «Looking for more». Fresh (det vil si at stedet en skal dra til, ikke er plyndret før) HoF (Heart of Fire, et sted i WOW-universet) run (oppdrag) @19.30 server time (klokkeslettet for dette) need 1 tank (en spillertype som kan ta imot mye skade) 1 DPS (Damage per second, slang for en spillertype som gir mye skade) prfr Shammy (helst spillertypen sjaman) with Heal OS (som er laget på en spesiell måte, slik at han er flink til å helbrede andre) /w me ilvl 480+ (med meg, som har utstyr på nivå 480) min + exp in HoF (du må ha noe erfaring fra «Heart of Fire» fra før) whe use TS3 (vi bruker lydkanal nummer tre) semi guildrun (de andre er fra samme gruppe/laug) LAST 2 SPOTS (dette er de to siste plassene). Videre i teksten ser vi også at noen av ordene er markert i en annen farge. Det betyr at de er lenker en kan trykke på for å få mer informasjon.

KAPITTEL 5 • KURS

173


Diskusjon og fagleg samtale Det er skilnad på ein privat samtale mellom to personar og ein meir formell samtale der fleire er med. Når fleire er med, er det særleg viktig å få til eit godt samspel mellom deltakarane – og sjå til at alle får sjansen til å bidra med noko. Dette kurset gir nokre enkle råd og reglar for korleis ein kan få til god kommunikasjon i ein klassesamtale. Korleis kan ein til dømes planleggje og gjennomføre ein diskusjon om eit fagleg emne? Det første og kanskje viktigaste er å finne ut korleis klassesamtalen gjerne fungerer i klassen din, og korleis du opplever rolla di i samtalen.

Roller og samspel

Interaksjon: samhandling, gjensidig påvirkning

I alle munnlege situasjonar er samspelet mellom menneska viktig. Særleg er samspelet viktig i samtalen, sidan ein samtale fungerer best når deltakarane kjenner seg trygge på kvarandre. Dårleg samspel kan i mange situasjonar øydeleggje kvaliteten på samtalen. Dermed kan det vere interessant å studere vår eiga rolle i samtalesituasjonar for å bli klar over korleis vi sjølve er med på å prege interaksjonen i ein samtale. • Kva slags rolle likar du å ha i samtalen? Er du gjerne den som snakkar, eller den som helst lyttar? Gi døme på situasjonar der du likar å vere talar, og der du helst lyttar. Grunngi kvifor. • Diskuter korleis samspelet er i ein vanleg klassediskusjon i klassen din. a Er taletida jamt fordelt, eller er det nokon som alltid har ordet? b Lyttar de til kvarandre og gir respons? Gi døme på typiske «lyttesignal» og måtar å gi respons på.

174

KAPITTEL 5 • KURS


Symmetri – asymmetri Idealet for ein samtale er at det skal vere eit likeverdig forhold mellom dei som samtalar (symmetri). Men ofte er det ikkje slik. Det kan vere at ein eller fleire som har makt og kunnskapar til å definere kva som er viktig eller rett i samtalen, legg premissane for samtalen (asymmetri). Maktfri

Maktstyrt

Symmetri

Asymmetri

• Fyll ut skjemaet med ulike typar samtalar/samtalesituasjonar. Kvar vil du til dømes plassere klassesamtalen? Samtalen mellom venner? Intervjuet? • Diskuter: Bør (og kan) ein alltid få til «symmetri» mellom samtaledeltakarane? Kvifor/kvifor ikkje?

Lytte Ein samtale eller ein diskusjon omfattar to ting: lytte og snakke. Skal det bli ein god samtale, er det nødvendig å lytte både til det som blir sagt, og til det som ikkje blir sagt. Gjennom å lytte til andre finn du dei opplysningane eller meiningane som du sjølv kan kommentere seinare i diskusjonen. Det er ofte dei som er gode lyttarar, som til sist kjem med dei beste og mest oppklarande forslaga. For ikkje å gløyme det du høyrer, og som du ønskjer å svare på, kan det vere viktig å notere.

Notatteknikk Noter det som blir sagt i innleiinga til diskusjonen (for lettare å ha oversikt og ikkje snakke utanom det som er emnet). Lytt aktivt. Prøv å få tak i hovudpoenga. Skriv så ned stikkord og korte setningar (nøkkelord som hjelper på minnet). I ein debatt (ein diskusjon for og imot) deler du eit ark i to kolonnar. Noter argument for i den eine kolonnen og argument imot i den andre. Strek under det du vil kommentere.

KAPITTEL 5 • KURS

175


Lyttesignal Å vere ein god lyttar er viktig for din eigen del, men det er også viktig reint sosialt. Du bør vise den som snakkar, at du er interessert i det som blir sagt. Det gjer du ved å bruke ulike lyttesignal som blikkontakt, nikk, klapping eller å signalisere med små, stadfestande ord at du følgjer med. I ein samtale der ein vekslar mellom å ha ordet («ta tur»), er det viktig å lytte så godt at ein kan gi kritisk og meiningsfull respons på det som blir sagt. På den måten får ein både klargjort kva den andre eigentleg meiner, og kva ein sjølv står for. Tenk over korleis du kan svare og følgje opp det som blir sagt, på ein konstruktiv måte. • Gjennomfør ein gruppesamtale mellom fire elevar om eit avtalt fagemne. Forslag til emne de kan diskutere: Kva vil det seie at ein tekst har god kvalitet? Er norskfaget eit viktig fag? • Etter samtalen: Vurder samtalen de hadde, med vekt på desse momenta/ spelereglane: – turtaking og fordeling av taletid – aktiv lytting og lyttesignal – respons og oppfølging

Diskusjon/debatt Ein diskusjon er ein samtale mellom personar med ulike oppfatningar om eit emne. Vi bruker ofte ordet debatt om diskusjon, og det er vanskeleg å skilje mellom dei to omgrepa. Men ordet debatt blir gjerne assosiert med meiningsutveksling der synsmåtane står skarpt mot kvarande (kamp med ord), til dømes ein politisk debatt der det handlar om å vinne og å overtale andre. Klassediskusjonar utviklar seg ofte naturleg og spontant, og skil seg ikkje så mykje frå samtalane ein har rundt middagsbordet heime eller saman med venner. Men det er òg viktig å øve seg på meir formelle og førebudde samtalar. Det treng ein i framtida, anten det er i arbeidsliv eller organisasjonsliv. Ved å lære seg reglar for formell diskusjon og øve seg i argumentasjonsteknikkar lærer ein seg det sosiale spelet og får lettare innverknad på avgjerder.

Emneval og ordstyrar Før ein startar ein slik formell diskusjon, må deltakarane vere samde om kva dei skal snakke om. Dei må ha klart for seg kva som er målet for samtalen. Skal det bli ein god diskusjon, bør det vere eit emne som klassen interesserer seg for, eller som ordstyraren klarer å gjere interessant gjennom måten han innleier og styrer samtalen på.

176

KAPITTEL 5 • KURS


Ordstyraren Ordstyraren har ei viktig rolle. Han skal presentere saka/emnet, klart og avgrensa, men han kan òg vinkle problemstillinga på ein måte som engasjerer/ provoserer medelevane til å ta ordet. Det kan vere ved hjelp av sitat, ei lita forteljing eller kontroversielle spørsmål. • Lag innleiing til ein diskusjon om legalisering av narkotika i Noreg. Maks. 3 min. Vel ei av desse innleiingane: a Gi uttrykk for eigne synspunkt og still nokre spørsmål om emnet som det er meininga at debattdeltakarane skal diskutere. b Presenter ein konkret situasjon, ei forteljing som illustrerer problemet, før du ber deltakarane diskutere problemet og kome med forslag til løysingar. Under sjølve diskusjonen er det viktig at ordstyraren gjer merksam på skilnaden mellom innlegg og replikk, og han må passe på at talarane får ordet i tur og orden. Andre råd til ordstyraren • Noter det du gjerne vil ha sett nærare på, og som du seinare vil stille fleire spørsmål til. • Pass på at diskusjonen held seg til emnet. • Kast inn nye moment eller still nye spørsmål dersom samtalen ser ut å gå trått. • Summer til slutt opp hovudmomenta i diskusjonen.

Kunnskapar om emnet For å meine noko må vi også vite noko og ikkje berre «synse». Derfor er det nødvendig at klassen har sett seg inn i emnet før diskusjonen startar. Gjeld det ein debatt om eit aktuelt samfunnsproblem, bør du på førehand ha lese aviser, tidsskrift eller bøker som tek opp dette problemet. Du kan òg ha førebudd eit skriftleg innlegg før klassedebatten byrjar. Prøv å byggje argumentasjonen på fakta, konkrete døme, statistisk materiale. Då blir argumentasjonen sterkast. Men det er òg viktig å bruke eit levande språk – og gjerne humor! • Lag eit debattinnlegg om legalisering av narkotika. Ta standpunkt for eller imot den rådande politikken. Finn stoff og argument som underbyggjer synspunkta dine.

KAPITTEL 5 • KURS

177


Under diskusjonen bør du notere det du meiner er svake punkt i argumentasjonen til motstandaren. Då er det lettare å framføre motførestellingar.

Fagsamtale I ein diskusjon ønskjer vi å påverke dei vi snakkar til, og kanskje få dei til å endre standpunkt. I ein fagsamtale er det derimot ikkje viktigast å vinne diskusjonen, men heller å finne fram til felles løysingar på eit problem eller ei oppgåve. Andre gonger er poenget å utforske eit emne eller ein tekst utan nødvendigvis å kome fram til ei løysing, til dømes når klassen diskuterer tolkingar av eit dikt eller ei novelle. Målet med samtalen er ikkje alltid å finne eit svar, men å forstå ei sak betre. Gjennom gode diskusjonar kan vi få kasta lys over ei sak, og slik oppdage kor samansett og mangetydig eit emne kan vere. Det er viktig å respektere meiningane og tolkingane til andre, men også å vere kritisk, ueinig på ein god måte («Jammen» er eit nyttig ord!). Det er ikkje nødvendig alltid å vere samde. Tvert om er det viktig å tolerere ulike meiningar – for usemje gir fleire perspektiv. • Øv også på å stille gode, opne spørsmål (spørsmål knytte til faktaopplysningar eller oppklarande og vidaregåande spørsmål). • Gi kvarandre respons og still oppfølgingsspørsmål («Kan du forklare kva du meiner med det?», «Kan du seie meg kvar du har lese dette?») Skal du kunne vere med fullt ut i ein fagsamtale om til dømes ei novelle, må du helst ha kjennskap til litterære fagtermar og kunne bruke litterære verktøy. Då vil fagkunnskapen hjelpe deg til å argumentere betre for tolkingane dine. • Vel ei novelle frå tekstsamlinga. • Gi ein karakteristikk av forteljaren og synsvinkelen. Korleis vil du framstille hovudpersonen? • Formuler kort det du tolkar som temaet i novella, og vis kva synsvinkel og personkarakteristikk har å seie for tolkinga di. • Gå saman i grupper på fire. Legg fram eigne synspunkt på novella og diskuter. Hugs å argumentere for tolkinga di av tema. Gjer dette gjennom å vise til konkrete døme i teksten. • Var det store skilnader i tolkinga av novella i gruppa? Lærte de noko nytt av kvarandre? Om tekstar eller om temaet? Om bruk av verkemiddel? • Skriv ei kort oppsummering av samtalen, der du refererer ulike synspunkt/ tolkingar og felles oppfatningar (det de er samde om).

178

KAPITTEL 5 • KURS


Kva handlar teksten eigentleg om?

KAPITTEL 5 • KURS

179


6 VERKTØYKASSA Vi kan lese, vi kan skrive og vi kan fremføre hva vi vil med hjelp av stemmen vi er født med. Kanskje det å la pennen fly over papiret, eller fingrene over tastaturet ikke er noe for deg. Kanskje du ikke har tålmodigheten til å sitte stille og lese ut en hel bok. Kanskje tanken på å stå foran en forsamling å fremføre noe fra hjerterota skremmer vettet av deg. Da kan jeg si deg en ting. Du går virkelig glipp av noe! 180

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

Amalie Barner Anthonsen


D

ette kapitlet handler om grunnleggende ferdigheter: muntlig kommunikasjon (tale og lytte), lesing og skriving. Her arbeider du praktisk med språket. I dette kapitlet finner du flere gode råd, tips og øvelser som du kan ha nytte av for å bli en bedre leser og språkbruker.

• Å KOMMUNISERE MUNTLIG • Å UTTRYKKE SEG SKRIFTLIG • Å LESE

FØR DU LESER 1 Bla raskt gjennom sidene i dette kapitlet. Hvordan er kapitlet bygget opp? Skriv ned stikkord om hva dette kapitlet handler om.

2 Gjør så en av oppgavene i verktøykassa. Hvilken valgte du? Hvorfor? Forsøk å vurdere ditt eget svar.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

181


Du kan lese mer om retorikk på sidene 139 - 146. X

Å kommunisere muntlig Dette kapitlet gir deg råd og øvinger i å kommunisere muntlig, med vekt på hvordan du kan forberede og framføre en tale. Ordet «tale» blir her brukt om alle framføringer der du har ordet alene, for eksempel når du skal presentere et fagstoff, holde et foredrag eller argumentere for en sak. Siste del av kapitlet er viet lytting og lytteøvinger. Å være en god lytter er like viktig som å være en god taler.

Oppvarming Du skal ikke forberede deg, men tvert imot finne på noe å si på sparket og uten tenkepauser. Slike øvinger belyser viktige sider ved muntlig kommunikasjon, for eksempel betydningen av å lytte, tenke fort og gi raske tilbakemeldinger.

1

Gå sammen i grupper på to. Deltakerne snakker annenhver gang. De bidrar med en setning om gangen. Første deltaker sier en setning der første ord begynner på A, neste sier en setning på B, osv. Emnet kan for eksempel være en aktuell politisk sak eller en hobby. A: Alle liker å drive med fiske. B: Bananfluer er viktige å bruke når du fisker. C: Cirka en gang i uka kan du få kjøpt … Øvingen er over når dere ikke finner nye ord på rett bokstav.

Vi skiller mellom uforberedt, spontan tale som i alfabetoppgaven, og forberedt tale. Det er den forberedte talen som blir grundigst omtalt i dette kapitlet. En vesentlig personlig egenskap for standupkomikere er å ha humoristisk sans. Hvilke personlige egenskaper drar du nytte av i dine muntlige presentasjoner? Her ser du Terje Sporsem.

182

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

Din egen stil Det fins ingen måte å tale på som passer for alle. For at talen din skal virke naturlig og troverdig, må du finne din egen stil. Tenk over hva som er dine sterke sider, og velg den framstillingsmåten du mener er mest virkningsfull. Å øve seg på muntlig framføring er å prøve og feile – og å prøve på nytt. Gjennom de erfaringene du da gjør, utvikler du din egen stil.


2

Egenvurdering a

Hvor mange muntlige presentasjoner har du hatt det siste året, på skolen og i andre sammenhenger?

b

Leste du opp fra et manus, eller snakket du fritt etter stikkord?

c

Hvilke tilbakemeldinger fikk du fra andre (kommentarer, spørsmål eller ikke-verbal tilbakemelding som klapping, gester og mimikk)?

d

Hva var du selv mest fornøyd eller misfornøyd med?

e

Har du noen gang sett deg selv på videoopptak? Hva var det da du særlig merket deg ved framføringen din?

Prøv å beskrive så nøyaktig som mulig det du mener er de viktigste trekkene ved en god tale. Sammenlikn beskrivelsen din med egenvurderingen, punktene a–e. Hva bør du arbeide mer med?

Tre slags taler Type tale

Hovedtrekk

Fordeler

Ulemper

Uforberedt tale

Talen blir til i øyeblikket, uten notater eller bakgrunnsstoff.

Taleren kan være spontan og utnytte innspill fra publikum. Dialogisk (som om du er midt i en vanlig samtale)

Det er lett å få panikk. Hva skal jeg si? Talen kan også bli ustrukturert, etter innfallsmetoden. Hvordan skal jeg begynne – og slutte?

Tale med manus

Talen er forberedt og med et fullt utskrevet manus. Hvert ord er skrevet ned.

Et ferdigformulert manus gir trygghet. Taleren har manuset som forsikring. Det er viktig når informasjonen skal gis så presist og nøyaktig som mulig.

Et ferdigskrevet manus har gjerne en skriftlig uttrykksmåte. Framføringen kan bli en monoton opplesing i for høyt tempo. Det gjør det vanskelig for tilhørerne å følge med.

Improvisert tale

Talen er basert på et utkast eller på stikkord. Utkastet er godt forberedt, men taleren er ikke bundet til et manus. Han eller hun kan forme ordene som i en vanlig samtale. Det gir inntrykk av høyttenkning.

En improvisert tale er ofte den mest effektive. Den gir større mulighet for tenkepauser, blikkontakt og et muntlig språk. Kontakten med tilhørerne blir bedre.

Talen krever god tid til forberedelse. Hvis ikke en har arbeidet grundig med den, kan det føles utrygt bare å ha stikkord å holde seg til.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

183


De fleste profesjonelle talere bruker den improviserte taleteknikken, siden den som oftest er mest virkningsfull. Men det fins situasjoner da en bør bruke et ferdigskrevet manus, for eksempel når talen inneholder mange viktige detaljer som må formidles så nøyaktig som mulig.

3

Også på skolen er de fleste presentasjoner forberedte.

Uforberedt og forberedt tale a

Uforberedt tale: Gå sammen i grupper på fire. Hver deltaker får et nummer (1, 2, 3, 4). Klassen trekker oppgave (for eksempel «argumenter for skoleuniform, argumenter mot skoleuniform»), og alle enerne i gruppene skal bruke ca. ett minutt til å argumentere for eller imot saken. Deretter blir det trukket et nytt emne, og nå er det toerne som skal argumentere. Deretter treerne og firerne.

b

Forberedt tale: Hver deltaker gjør de samme oppgavene som i a, men får nå tid til å forberede talen. Manuset kan enten være fullt utskrevet eller i stikkordform. Gå sammen i grupper og framfør argumentasjonen for hverandre.

c

Diskuter forskjellene mellom den uforberedte og den forberedte talen.

Hvordan forberede en tale? Først og fremst må du ha klart for deg hva du vil med talen din (formålet). Hva vil du legge vekt på når du for eksempel presenterer en roman du har lest? Hva og hvordan vil du overbevise tilhørerne når du argumenterer for eller imot en sak? Så må du forme talen på en måte som passer til formålet og til dem som skal høre på: Hvordan vil du begynne? Hvordan vil du fortsette? Hvordan vil du avslutte? Her kan du ha nytte av de rådene du finner i retorikken.

Stoffutvalg, avgrensing og timing Et vanlig problem er at vi ønsker å si «alt» i talen vår. Men publikum klarer ikke å følge med hvis det blir for mange poeng og detaljer. Du må heller spørre deg selv hva som er de viktigste momentene, og utbrodere dem. I muntlig kommunikasjon er «mindre ofte mer». Også tekniske hjelpemidler må brukes med varsomhet. Under et foredrag er det vanlig å bruke PowerPoint. Men ta ikke med for mange bilder, og la hvert bilde bare ha noen få nøkkelord, et sitat eller en illustrasjon. Du kjenner ordet timing og har sikkert opplevd effekten av rett ord til rett tid, for eksempel hos standupkomikere. Effektiv tidsbruk er viktig i alle slags muntlige presentasjoner, ellers kan det være at du aldri kommer fram til den viktige konklusjonen eller sluttappellen.

184

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


4 5

Gi et muntlig referat av side 88-89 i denne boka. Bare det viktigste skal være med.

Lag et innlegg. a

Innlegget skal slutte med denne setningen: «Derfor oppfordrer jeg alle til å komme i morgen!» Innlegget skal være på nøyaktig ett minutt.

b

Framfør innlegget for en medelev. Bruk stoppeklokke og ta tiden på hverandre.

Retorikkens fem faser Taleren må ha evne til å • finne («in ventio») • ordne («d ispositio») • uttrykke (« elocutio») • huske («m emoria») • framføre («actio»)

Hvordan innlede og avslutte? Innledningen er en viktig del av talens oppbygning eller disposisjon. En god innledning skal vekke tilhørernes sympati for den du er, og det du skal snakke om. De skal få inntrykk av at du er til å stole på, og at det er verdt å høre på deg Vanlige innledninger: • straks fortelle hvilket emne du skal tale om • fortelle en morsom historie • sitere fra en tekst • kommentere talesituasjonen Hvis tilhørerne er blitt trøtte av å høre på foregående talere, skal en begynne med noe som får dem til å le – en historie, en fabel, en karikatur, ironi, tvetydighet, en antydning, småprat, noe naivt, en overdrivelse, en vits, en nyhet, en historisk anekdote, et sitat av et vers, en utfordring eller et uventet vennlig ord til noen! Fra Herennius-retorikken

Det viktigste er å skape en positiv holdning til emnet du skal snakke om. Du må ha et engasjement som viser at du tar emnet og publikum alvorlig. Her er eksempler på to ulike måter å slå an tonen på. Hvem av talerne får du mest lyst til å høre på? «Man skal ikke ha barmhjertighet med hekser; jeg ville selv sørget for å brenne dem», sier Martin Luther. Trodde folk flest at det fantes hekser og trollfolk? Det er ett av spørsmålene vi stiller i prosjektet vårt, «Magi og trolldom på 1500-tallet». Og hvorfor ble så mange dømt til døden for trolldom? Her vil vi presentere noen av de svarene vi har funnet. Vi skal presentere prosjektet vårt om heksebrenning på 1500- og 1600-tallet. Fra denne perioden kjenner vi til at vel 300 personer ble henrettet for trolldom i Norge. Det fins ganske mye stoff om emnet, og det har vært vanskelig å velge hva vi skulle ta med. Men vi kan gjengi hovedmomentene våre.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

185


6

Lag to ulike innledninger til ett av følgende tema: A: Romantikk B: Rasisme C: Risikosport D: Valgfritt emne Samarbeid to og to. Framfør innledningene og gi hverandre respons.

7

Hva skaper førsteinntrykket av en taler: det du ser, eller det du hører? Noter to gode og to dårlige måter å innlede på.

Det er også viktig å skape en effektiv avslutning: • Vis til målet med talen. • Oppsummer de viktigste poengene dine. • Konkluder eller kom med en kort appell/oppfordring.

8

Tenk deg at du skriver et innlegg om ungdom og bruk av alkohol. Bestem deg for hva hovedpoenget i et slikt innlegg skal være. Skriv en så god avslutning som mulig. Velg en av de tre variantene ovenfor.

Virkningsfullt språk De gamle grekerne var opptatt av å finne virkningsfulle og passende formuleringer, såkalte retoriske figurer. I arbeidet med en tale bør du tenke over hvordan du kan bruke en eller flere av disse figurene. Kanskje har du selv noen faste uttrykksmåter som du vet fungerer godt. Bruk dem der det passer.

Retoriske figurer • Retorisk spørsmål: Spørsmål vi ikke venter svar på. Eksempel: «Vil vi at jorda vår skal bli ødelagt av drivhusgasser?» «Skal vi godta at …?» En annen variant av retoriske spørsmål er når taleren gir oss svaret: Eksempel: «Betyr det at alt håp er ute for jorda vår? Nei, vi kan ennå …» • Antitese: Motsetning. Vi understreker et poeng ved å sette ting opp mot hverandre. Eksempel: «Spør ikke hva landet ditt kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for landet ditt.» (John F. Kennedy) • Sitat: Vi låner andres ord, ofte sitater fra litteraturen eller store tenkere. Eksempel: «Carpe diem» (grip dagen), etter den romerske poeten Horatius • Anafor: Gjentakelse der flere setninger eller setningsdeler begynner med samme ord. Eksempel: «Mitt ønske, min drøm, mitt største håp er at …»

186

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


• Allitterasjon: Bokstavrim. Gjentakelse av samme bokstav i begynnelsen av trykksterke ord eller stavelser. Eksempel: hus og hytte, med nød og neppe • Tretall: Tre ord som er satt sammen, gjerne kombinert med allitterasjon. Eksempel: Tro, håp og kjærlighet. Veni, vidi, vici (lat.: Han kom, han så, han seiret) • Sammenlikning: «Han er snill som et lam» • Metafor: «Han er en tøysebukk» • Metonymi: «Jeg liker Edvard Munch» (kunstnerens navn i stedet for kunsten)

9

Bruk en eller flere av de retoriske figurene i en takketale på ca. ett minutt. Velg en av disse situasjonene: a

Du har fått en gave fra klassen din.

b

Du har vunnet en Oscar.

10

Standupforedrag: Lag et miniforedrag om en gjenstand du ser i klasserommet. Legg inn humor i foredraget. Bruk minst tre retoriske figurer.

11

Gi en kort rapport fra en fotballkamp, en konsert eller en shoppingtur. Bruk disse tre figurene i rapporten: retorisk spørsmål, antitese og anafor.

Klart og enkelt språk I muntlig kommunikasjon må du bruke et enklere språk enn det du kan tillate deg i skriftlig kommunikasjon. Det du sier, kan nemlig ikke leses om igjen. En medieviter har en gang sagt at en taler alltid skal formulere seg så enkelt at selv en sjuåring kan forstå. Det må du ta hensyn til når du lager talen din. Vær

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

187


forsiktig med å bruke fremmedord, og bare når de er nødvendige i sammenhengen de står i. Ofte tilslører fremmedordene mer enn de klargjør.

12

Skriv om denne leksikonteksten til et enkelt og muntlig språk, og framfør: Eventyr, av lat. adventura = «det som er kommet til», hendelse; betegnelse for en art fortellende diktning hvis handling som regel er henlagt til mytens halvt fortidige, halvt tidløse «det var en gang».

13

Spill med fremmedord Kombiner et tilfeldig ord fra første kolonne med tilfeldige ordsammensetninger fra andre og tredje kolonne. –

Framgangsmåte: Velg tre tall (mellom 1 og 7) og sett deretter sammen de tre ordene som står i hver sin kolonne og har disse tallene.

Lag en setning der du bruker det sammensatte ordet. Eksempel: 257 = progressiv overgangsstruktur.

1 ambivalent

1 interprestasjons-

1 kontingens

2 progressiv

2 koalisjons-

2 programmering

3 integrert

3 organisasjons-

3 fleksibilitet

4 synkron

4 identifikasjons-

4 tendenser

5 kvalifisert

5 overgangs-

5 fase

6 funksjonell

6 aksjons-

6 problematikk

7 konsentrert

7 fluktuasjons-

7 struktur

Ordspillet kan fungere som artikulasjonsøving (uten vekt på mening), eller det kan være utgangspunkt for en diskusjon om ekte og falske fagbegreper. Er ordene du hører, bare fraser, eller kan de ha en betydning? Er det lett å la seg lure av det vi tror er ekte fagbegreper, for eksempel i reklamen?

Minneteknikk Det nærmer seg framføring, men hvordan lærer du deg å huske det viktigste i talen? En vanlig minneteknikk er å plassere hovedmomentene i talen i et tenkt landskap. Under framføringen vandrer du gjennom dette landskapet og plukker opp moment etter moment. Det er lettere å huske noe du har skapt deg indre bilder av.

188

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


14

Bruk av visuelle landskap a

Gå sammen to og to. Beskriv hvordan du kommer til den nærmeste bensinstasjonen, fotballplassen, kjøpesenteret eller kirken.

b

Individuelt: Skriv et miniforedrag eller bruk et foredrag som du har laget tidligere. Tenk deg et landskap, for eksempel en bygate eller en skogsvei. Plasser hovedmomentene langs denne gata eller skogsveien. Bruk minneteknikken når du framfører foredraget for en medelev.

Framføringen Da den greske taleren Demostenes ble spurt om hva som var aller viktigst i en tale, svarte han: «Framføringen.» Hva var da nest viktigst? «Framføringen.» Og det tredje viktigste? «Framføringen», svarte han. Vi kan i alle fall slå fast at framføringen er like viktig som innholdet og språket. Det er under selve framføringen du oppretter kontakt med tilhørerne. I antikken ble denne delen av talelæren kalt actio. Den handlet om hvordan du skulle bruke stemme, gester, mimikk, blikk og kroppsspråk.

Stemme Stemmen og stemmeklangen er som et fingeravtrykk. Det er mulig å identifisere mennesker på grunnlag av stemmen, for ingen har helt samme stemmeklang. Det er bare bra hvis stemmen din er særpreget. Men det er viktig å tenke over hvordan du bruker den som uttrykksmiddel, og hva det betyr for forståelsen. Her følger noen råd: • Snakk høyt og tydelig (tydeligere enn i vanlig samtale) og tilpass tempoet til innholdet. Sitater, navn og uvanlige eller vanskelige ord bør uttales langsomt og omstendelig. • Bruk dialekten din. Hvis du prøver å normalisere talespråket til et slags standardmål, kan det fort virke kunstig og lite troverdig. • Legg inn en liten pause før di skal si noe viktig, og etter at du har sagt det. • Bruk tonefall, betoning, tempo og volum på en måte som passer, og som gjenspeiler stemningen i de ulike delene av talen.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

189


15

16

Les opp første avsnitt av «Hulelignelsen» av Jostein Gaarder (side 339). Prøv ut ett virkemiddel om gangen: –

Hvor vil du legge inn pauser (før eller etter bestemte ord, setninger, avsnitt)?

Hvilke ord vil du betone (fordi du tolker dem som spesielt viktige)?

Hvilket tempo passer det å bruke? Varierer du tempoet (ulikt tempo i ulike deler av teksten)?

Hvilket volum passer det å bruke? Varierer du volumet (ulikt volum i ulike deler av teksten)?

Velg deg et reklameslagord og les det høyt, for eksempel Statoil: «Det du behøver når du behøver det», L’oreal: «Fordi jeg fortjener det», Rema 1000: «Det enkleste er ofte det beste». Bruk stemmen på en måte som a

underbygger og/eller forsterker slagordet

b

står i kontrast til slagordet

Blikk, gester og kroppsholdning Vi snakker ikke bare med munnen, men med øynene, ansiktet (mimikken), hendene og bevegelsene. Tilhørerne ser deg hele tiden – og du skal se dem. • Få øyekontakt straks du står framfor tilhørerne dine, ikke bare med én, men med flest mulig. La blikket vandre i rommet.

Også kroppsspråk er det viktig å øve på når du skal holde en presentasjon.

190

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


• Bruk gester (hånd- og armbevegelser) til å uttrykke følelser eller forklare og understreke ting. Du kan for eksempel vise med hendene hvor stort noe er, eller telle argumentene dine på fingrene: «For det første …, for det andre …». Men bruk slike gester bare når det er naturlig for deg. Innøvde gester fungerer sjelden godt. • Tenk over hva du uttrykker med kroppsholdningen din (måten du står og går på). Virker du likegyldig og arrogant eller engasjert og vennlig?

17

Vis med mimikk, gester og kroppsholdning hva du har i hendene (en fugleunge, et knust egg, en fotball, en badeball, en baby, en bibel, en tannbørste osv.)

18

Bruk samme reklameslagord som i oppgave 16. La gester, mimikk og kroppsholdning a

underbygge og/eller forsterke slagordet

b

stå i kontrast til slagordet

Språklige dempere og forsterkere I «Å kunne uttrykke seg skriftlig» (side 194) kan du lese om ord og tegn som er språklige dempere og forsterkere. I muntlig framføring kan bruken av stemme og kroppsspråk ha den samme dempende eller forsterkende virkningen.

19

På side 197 finner du eksempler på ord som er språklig dempende eller forsterkende. Bruk noen av dem i setninger som begynner med «Jeg mener …». Gå sammen to og to og les opp setningene for hverandre. Prøv å forsterke eller dempe meningene dine med stemmebruk (tonefall, betoning, volum) og kroppsspråk.

Gruppepresentasjoner Det er mange måter å presentere fagstoff på, og det er viktig med variasjon. Det individuelle foredraget bør ikke være den eneste presentasjonsformen. Når det er en gruppe som for eksempel skal presentere et litterært prosjektarbeid, er det mange variasjonsmuligheter: • Intervju: Spesialisere seg på hver sin bok, eventuelt gå inn i rollen som forfatter av boka. En av de andre deltakerne intervjuer. • Paneldebatt: Diskutere ulike syn på litterære verk. Klassen har anledning til å komme inn i diskusjonen med spørsmål og egne innlegg.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

191


• Rollespill: Lage et rollespill ut fra tematikk eller konfliktsituasjoner i teksten som presenteres, eller dramatisere nøkkelscener. • Opplesing: Gjennomføre tolkende opplesinger og muntlige sammenfatninger (referat og vurderinger) av de litterære verkene. • Collage: Lage en sammenstilling av ulike tekster, stemmer, lydeffekter, musikk og bilder.

20

Velg deg ut et tema fra boka som du skal presentere sammen med noen medelever, for eksempel en litterær periode eller en konkret forfatter. Ta utgangspunkt i punktlista ovenfor. Hvordan kunne dere bygd opp en presentasjon ved å bruke noen av variasjonsmulighetene over? Lag en enkel disposisjon til en informativ, men også underholdende og variert presentasjon.

I gruppepresentasjoner kan du tenke kreativt rundt hvordan du vil presentere stoffet.

Når jeg står der og forteller. Og hvis jeg ser gleden i øynene deres, så vokser fortellingen min […]. Men når de sitter der og pirker seg på genserne og ser andre veier, så blir fortellingen liten og tynn. jente i ungdomsskolen

192

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

Å lytte Å lytte er noe langt mer enn å høre. Å høre er en fysiologisk prosess, det er å motta lydsignaler, registrere med hørselssansen. Å lytte er en kommunikativ prosess, det er å skape mening sammen med kommunikasjonspartneren og være innstilt på å forstå. Å være en god sosial lytter er å være oppmerksom på det de andre sier, og signalisere/markere at du er det – med ord, blikk og kroppsspråk. Tilbakemeldingssignalene vi bruker, er altså både ikke-verbale og verbale.


Lyttemarkører (tilbakemeldingssignaler) • • • •

Blikk, mimikk, kroppsspråk Støttende kommentarer Egne aproposer og assosiasjoner Spørsmål

I en debatt merker vi fort hvem som er gode lyttere, og som utnytter det i responsen sin: «Det du sa der, var viktig, for eksempel at …, men jeg mener likevel …» Her ser vi hvordan taleren repeterer noe av det den andre sier, for å vise at han har hørt etter og forstått poenget. Han speiler den andre – og viser på den måten at han er en oppmerksom lytter.

21

«Speiling». Deltakere: A, B og en observatør Samtal om et gitt emne, for eksempel: Hva skal du gjøre i sommerferien? A får ordet og sier maksimalt fem setninger. B får ordet og legger fram sine planer. B innleder med å gjenta det siste som A sa. Det må gjerne omformuleres litt for å passe i dialogen. Dette mønsteret skal brukes gjennom hele samtalen. Observatøren lytter og passer på at ingen tar ordet uten å ha oppfylt kravet om gjentakelse. Eksempel A: Til sommeren skal jeg reise til Australia. Jeg kvir meg litt, for jeg er redd for å fly. B: Du kvir deg litt, for du er redd for å fly? Jeg skal ikke med fly i sommer. Jeg skal arbeide i et gartneri. Jeg trenger pengene. A: Du trenger pengene. Ja, hvem trenger ikke penger? Men jeg skal heller jobbe hver eneste helg til høsten. B: Du skal altså jobbe hver eneste helg til høsten … Blir ikke det …

22

Gå sammen to og to. Den ene forteller noe selvopplevd (maksimalt ett minutt), mens den andre viser at han eller hun ikke er interessert (med ikke-verbale lyttemarkører). Gjenta det samme, men nå er lytteren veldig interessert. Hvordan ble de ikke-verbale lyttemarkørene brukt? Diskuter virkningene de hadde.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

193


Å uttrykke seg skriftlig I dette kapitlet er det oppgaver som skal hjelpe deg til å bli en bedre skriver. Du vil kanskje dra kjensel på kapitlet, for det er skrevet over samme lest som «Verktøykassa» i grunnboka. Men skriveøvingene er nye og fokuset et annet. Først fins det øvinger for skriveoppvarming. Deretter kommer råd og teknikker til hjelp når du skal skrive tekster på tvers av sjangrer. Til sist handler kapitlet om logg og refleksjoner rundt egen skriving. Oppgavene i verktøykassa kan du bruke både alene og i arbeid med andre tekster som du skriver.

Skriveoppvarming Skriveoppvarming fungerer som forberedelse til selve skriveprosessen. Gjennom korte, lekeinspirerte øvinger kommer du i gang med skrivingen. Kanskje fungerer oppgavene bare som oppvarming – du blir klar til å ta fatt på den egentlige teksten. Men forhåpentligvis genererer øvingene gode ideer som du kan dra nytte av i andre tekster. Noen ganger blir oppvarmingstekstene så gode at du kan ta dem med i den oppgaven du egentlig skal skrive. Gjør oppvarmingsøvingene nedenfor individuelt eller i grupper. Tidsrammen er to–sju minutter.

1

Tenk over: Hvordan ser det ut rundt deg? Hvordan lukter det? Hvordan høres det ut? Har det smak? Å skrive handler blant annet om å bruke sansene.

2

Velg to–fire av disse fremmede ordene: undersats, alopeki, dentes, halgus valgus, autoplastisk, sekstol, atti, koll, infamere. Lag fantasifulle definisjoner. Presskriv (skriv uten pauser) i ca. fem minutter. I etterkant kan du gjerne finne ut hva ordene betyr, og dele tekstene dine med en eller flere.

3

I boka Den merkelige hendelsen med hunden den natten av Mark Haddon (2004) skriver hovedpersonen om grunner til at han ikke liker fargene gult og brunt. På lista med gult står det: 1 Vaniljesaus 2 Bananer 3 Dobbelte heltrukne linjer 4 Gul feber (en tropesykdom som fins både i Amerika og Vest-Afrika …) 5 Gule blomster (fordi jeg får høysnue av blomsterpollen …) Velg en farge. Lag en liste over ting du ikke liker, som har den fargen. Skriv i to minutter. Begrunn deretter eksemplene dine på lista. Skriv i fire minutter. Diskuter gjerne muntlig i grupper på to argumentene for hvorfor avsenderen ikke liker ting i en bestemt farge. Er argumentene logiske, irrelevante, fornuftige, sære, typiske, originale, morsomme …? Holder argumentene?

194

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


4

«Baby shoes: For sale. Never worn». Dette er en kortfortelling på seks ord laget av Ernest Hemingway. Skriv en liknende tekst på seks ord. For å få til en utvikling kan det være enklest å ha med et subjekt og en hendelse. Bygg gjerne inn en overraskelse eller en kontrast. Skriv på norsk i ca. to minutter.

5

Homonymer er ord som skrives likt, men har ulikt opphav, for eksempel ordet krone, som både er en myntenhet og en (konge-)krone. Ta for deg disse ordene: måke, bane, jaguar, slått, stift, ring. Skriv først hvilke betydninger ordene har. Skriv deretter hvilke assosiasjoner du får til dem. Hvilke andre homonymer kjenner du?

6

Det fins mange offisielle og uoffisielle forkortelser: vgs. – videregående skole, bh – brystholder, SKUFF – Søte kvinner uten fast følge, NPNG – No pain, no game! Lek deg med minst fem av disse forkortelsene: 3D, ABBA, CC, S.U., WTO, WC, KHiO, BBC, KFUM. Skriv ned dine oppdiktede forklaringer på forkortelsene. Skriv så (om du kan) hva de egentlig står for.

7

Nedenfor ser du flere ordtak. Velg ett av dem og skriv kort om en hendelse ordtaket kan passe til. Prøv å gjøre teksten alvorlig, trist, underlig eller humoristisk. Ordtak: Liten tue kan velte stort lass. Kua har glemt at den var kalv. Når ølet går inn, går vettet ut. Ingen blir profet i eget land. Enhver er sin egen lykkes smed. Gå ikke over bekken etter vann.

8

Du er spesialist på et område: biers følsomme sinn, hvordan elefanter kan fly charter, hvordan gjennomføre telefonkonferanse med døvetolk, hvordan lage økologisk mat eller sy lange truser. Skriv og forklar om området ditt. Fantasi må til.

Presisjon – en stol er ikke en stol Et godt skrivegrep kan være å presisere eller utdype nærmere hva noe er. En stol kan for eksempel være mye forskjellig: en fluktstol, en designstol, en pinnestol, en skinnstol, en pianokrakk, en stubbe eller et respatexbord som blir brukt til å sitte på. Gjennom slike presisjoner skriver en seg bort fra det generelle og enkle – stol – til det noe mer spesifikke og avanserte – for eksempel taburett. Substantivene kan ytterligere spesifiseres og beskrives med adjektiv. «En melkehvit, hard og oval plaststol» presiserer for mottakeren hvordan stolen ser ut. Du ser den for deg. Men det er ikke alle adjektiv som bidrar til å tydeliggjøre presisjonene.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

195


Noen adjektiv kan snarere være vage, forførende og uforståelige. Hvor gammel er for eksempel en gammel krakk? Er den tjue, femti eller to hundre år? Hvor høy er en høy tripp-trapp-stol? Nærmer den seg to meter, eller når den hoftekammen til en middels høy nordmann? Her kan et enkelt adjektiv si for lite, og det hjelper ikke leseren i å framkalle klare bilder. I slike tilfeller kan det være en idé å lage sammenlikninger som gir nye, mer presise bilder, for eksempel: Stolen er høyere enn en puff, men lavere enn en kjøkkenstol – eller et mer uvanlig bilde: Stolen er høyere enn en dachs, men lavere enn en schæfer. Gjennom å arbeide med presisjoner opparbeider du deg et større og mer nyansert ordregister. Gode presisjoner skaper tydeligere bilder og fremmer dermed kommunikasjonen mellom tekst og leser.

9

«Egentlig er egentlig et rart ord. Det sår tvil. Det kaster skygge over selv den ærligste person.»

Lag presisjoner til minst tre av disse substantivene: bord, dyr, bok, klokke, middagsrett, klesplagg, godteri, drikke. Sett deretter til adjektiv.

10

Lag presisjoner med adjektiv til minst to av disse substantivene: blomst, fugl, sang, framkomstmiddel, smykke, dessert, vintersport. Forklar presisjonene med andre, konkrete bilder: Solsikken er lysere gul enn en eggeplomme, men mørkere enn meierismør.

11

Les første halve side av teksten på side 240. Hvilke presiseringer finner du her?

12

Spesifiser minst fem av disse uttrykkene: en glad mann, en glad laks, en lav jente, en tjukk ape, en gammel sykkel, en pen chihuahua, en søvnig fyr, et trøtt barn, et drepende blikk. Hjelpespørsmål: Hvor tjukk er en ape når den er tjukk?

13

Se på bildet på side 67. Lag presisjoner til bildet.

14

I epoken som vi kaller naturalismen (ca. 1880), beskrev forfatterne situasjoner og hendelser nøyaktig og troverdig. Amalie Skram skildret blant annet menneskeansikter nøye. I boka Forrådt beskriver hovedpersonen Ory et ansikt slik:

Fra Lars Saabye Christensen: Bly, 1990

196

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

Det måtte være kjedelig med det kjertelarret, for det var den eneste feilen på hennes ansikt. Jo, forresten, lebene – de var så tykke og hovmodige, og tennene hadde mørke plomber, men det vistes ikke, når hun holdt munnen lukket, som nu. a

Beskriv ansiktet til en kjent person så nøyaktig som mulig.

b

Prøv å beskrive et oppdiktet ansikt så nøyaktig som mulig.


Språklige dempere og forsterkere Av og til er du helt sikker i en sak, andre ganger tviler du på det meste. Når du skal uttrykke deg muntlig i slike situasjoner, kan du bruke virkemidler som gester og tonefall i tillegg til ord for å dempe eller forsterke synspunktene dine. Når du skal formidle samme budskap skriftlig, har du bare ord og tegn til disposisjon, som utropstegn, spørsmålstegn og tankestrek. Små ord som «kanskje» eller «trolig» kan sammen med tegn endre innholdet i en tekst fra å være nøytral til å bli forsiktig, undrende eller overbevisende: «Det var (kanskje/ trolig) hun som skamklipte ham (!?).» Et godt skriveråd for tekster i ulike sjangrer kan være å legge inn språklige dempere og forsterkere. Språklige dempere kan være nyttige for eksempel i partier av teksten der du vil uttrykke undring, være forsiktig eller stille spørsmål, eller der du refererer kilder som du er usikker på, for eksempel: «Det er nok slik at det blir skolerevy i år.» En fare ved å bruke språklige dempere kan være at utsagnet blir for ullent og utydelig: «Det er antakelig slik at renta vil stige før jul eller kanskje trolig på nyåret.» Dessuten er det ikke sikkert at avsenderen alltid bør reservere seg. Forsterkende ord kan være nyttige å bruke i tekster for å overbevise, klargjøre og poengtere: «Det er uten tvil fornuftig å stå opp før klokka 10 i helga om en skal få noe ut av dagen!» En fare kan selvsagt være at du blir for bombastisk.

15

Hvilke andre språklige dempere og forsterkere kjenner du til? Lag din egen ti-på-topp-liste med ord hentet fra boka og andre ord.

16

Ordene «jo» og «vel» kan være dempere i skrift, men de er også eksempler på ord som er typiske for et muntlig språk. Lag tre setninger som illustrerer det.

17

Les overfladisk nettaviser i ca. 5–10 minutter. Hvilke eksempler finner du på dempere og forsterkere? Hva gjør de med innholdet?

18

19

Fyll inn flere språklige dempere og forsterkere (ord og tegn) i disse setningene: a

Å kjøre i alkoholpåvirket tilstand er uforsvarlig.

b

Det er, som jeg sa, slik det er.

c

Den ene kilden bekrefter at Høyre og Ap er de største partiene, med 30 % oppslutning hver, mens den andre kilden hevder at det er Frp, med 32 %.

Språklige dempere og forsterkere ka n nyansere innholdet.

Språklige dempere: jo, vel, kanskje, antakelig, trolig, sannsynligvis, nokså, nesten, iblant, liksom osv. Språklige forsterkere: akkurat, absolutt, nettopp, klart, uten tvil, merkbart, alltid, aldri, uomtvistelig, på alle måter, på ingen måte osv.

«– Vet De hvordan De kan se forskjell på et spørsmålstegn og et utropstegn? – Jo, ser De, spørsmålstegnene er liksom rundere i formen … mer rommelige.» Fra Jette Kaarsbøl: Den lukkede bok, 2005

Lag tre egne eksempelsetninger – først uten språklige dempere, deretter med.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

197


Overskriften er tekstens døråpner Overskrifter er noe av det første øyet faller på i møte med en tekst. De åpner døra til teksten og skal lokke leseren inn i tekstens univers. Overskrifter kan ha ulike funksjoner. De kan for eksempel informere, provosere, sjokkere, appellere, gi leselyst eller oppsummere et emne. Overskrifter som «Bror ønskes kjøpt!», «To brødre forsvunnet i Tsjetsjenia», «Forsøk Tre Brødres gourmetkjøkken» og «Brødre i blodet» gir ulike leseforventninger. Det kan derfor være en god idé å reflektere over hvilken funksjon overskriften til teksten din skal ha. Sjanger har også betydning for valget av overskrift. En artikkel har ofte en informativ overskrift, mens tittelen på et kåseri snarere kan ha en humoristisk vri. I avisartikler leser vi ofte tittelen og ingressen i sammenheng. Ingressen utdyper overskriften, og derfor kan tittelen tillate seg å være noe kryptisk, som «Gikk i baret». Titler på Internett kan brukes uavhengig av den tilhørende teksten, for eksempel som pekere til andre nettsider. Da må overskriftene være selvforklarende eller interessevekkende. Det kan være lurt å reflektere over punktene nedenfor i arbeidet med å lage overskrifter. Vurder om overskriften er • dekkende for innholdet i teksten (funksjon), eller om den krever en utdypende underoverskrift • sjangertroverdig • kort nok • abstrakt/konkret, tradisjonell/nyskapende, åpen/lukket osv.

198

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

20

«Fingrene dine på hånden eller genserne dine i skapet» er overskriften på en tekst av Gro Dahle. Hva kan den handle om, tror du? Hvilken sjanger kan det være?

21

Les Nemi på side 350. Lag tre–fem overskrifter som har ulike funksjoner.

22

Nærles avsnittet om overskrifter. Gjenfortell hovedinnholdet i det.

23

Les tekst og overskrift på side 377. Lag to alternative overskrifter. Du må kunne begrunne og reflektere rundt valget ditt.

24

Finn en–tre aktuelle nyheter. Hva kjennetegner overskriftene? Fungerer de? Begrunn. Lag gjerne egne alternative overskrifter.

25

Hva kan tekstene med disse overskriftene handle om: Uro. Zett. Hvor som helst er ingen steder. God dag! Et lite blunk på Hamar. Lapp på lapp. Observasjon. 3,14.


Fire måter å begynne en litterær tolkning på Det fins mange muligheter til å skape gode og varierte innledninger. Vi skal se nærmere på fire måter å begynne en litterær tolkning på. Felles for alle tolkninger er at du må forholde deg til en annen tekst, en primærtekst, når du skriver. Den ligger til grunn for refleksjonene og analysene dine. I innledningen må du derfor presentere teksten du skal tolke, det vil si oppgi blant annet forfatter, tittel, forlag og utgivelsesår. Utover den nødvendige, konkrete informasjonen må du bruke fantasien for at førsteavsnittet skal fange leserens interesse og holde på den. Som eksempeltekst tar vi med et utdrag fra Helene Uris roman De beste blant oss (2006). Se tekstsamlingen.

Godt begyn t er halvt fullend t.

A Begynn med en kort presentasjon av forfatter og forfatterskap Helene Uri er en av våre kjente lingvister, og hun har arbeidet som språkforsker ved Universitetet i Oslo. I senere tid har hun livnært seg som forfatter av både sakprosa og skjønnlitteratur. «Hva er språk?» og «Anna på fredag» er eksempler på tidligere titler. «De beste blant oss» (Gyldendal, 2006) er en av de senere romanene fra den sjangerkryssende forfatteren. I vedlagte utdrag av denne boka bruker Uri kunnskapene sine om språk og universitetsmiljø i et spennende, oppdiktet univers …

B Begynn med et kjent (litterært) sitat – Alle veier fører til Rom, men Problemveien fører mot Universitetet i Oslo, ifølge Helene Uri …

Et annet eksempel: – «Det er skrækkelig med de lærde Folk, de bær saadan Avind til hverandre, og den eene kand ikke lige, at den anden ogsaa er lærd.» Uttrykket, som stammer fra Holbergs Erasmus Montanus, er treffende for Helene Uris siste roman …

C Begynn med en scene eller replikk fra teksten «Hvordan bøyer barn substantiv i 2108?» Slike og andre språkspørsmål arbeides det med i et høyt prakthus i polert granitt på Blindern. I Helene Uris roman De beste blant oss (Gyldendal, 2006) …

D Begynn med en scenisk, fortellende innledning Kvinnen jeg traff her om dagen, hadde hornbriller, knekk på nesen og en lavmælt, men uvennlig stemme. Det kunne jeg kanskje ignorert – om jeg ikke kontinuerlig måtte forholde meg til henne. Denne kvinnen er sjefen min, der jeg har sommerjobb. Og hun minner meg om en annen kvinne: Edith Rinkel i Helene Uris bok De beste blant oss (Gyldendal 2006). Begge er utsøkt uvennlige. Begge er motpoler til andre personer de omgås …

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

199


26

Hvilken innledning liker du best fra eksemplene A–D? Hvilken innledning er mest typisk for en litterær tolkning? Begrunn.

27

Les tekstutdraget av Helene Uris roman i tekstsamlingen s. 368. Lag ferdig to av innledningene over (A–D), som kan være begynnelsen på en litterær tolkning av romanen. Skriv deretter ett avsnitt videre.

28

Lag to ulike innledninger til teksten «Togsong» s. 351 i tekstsamlingen.

29

Studer innledningen til teksten «En stol for lidt», side 343. Hva slags innledning vil du si det er?

30

Les teksten «Stockholm» s. 357 i tekstsamlingen. Skriv to ulike innledninger til den. Hva slags innledninger har du valgt? Hvilken av innledningene mener du fungerer best? Begrunn.

Å utvide øyeblikket En tekst består gjerne av flere spenningstopper som er med på å drive lesingen framover. Å holde leseren en liten stund på pinebenken rett før et slikt toppunkt er et godt skriveråd. Dette skrivegrepet kan vi kalle å utvide øyeblikket. Et øyeblikk kan forlenges på flere måter. Du kan for eksempel stoppe opp i teksten og bruke sansene gjennom å skildre hva en person ser, føler og hører, eller lage en nøyaktig beskrivelse av hvordan et miljø er. En annen mulighet kan være å lage en indre monolog eller kryssklippe i teksten og følge en annen handlingstråd en stund. I Tore Renbergs roman Kompani Orheim (2006) prøver Lene innstendig å vekke kjæresten Jarle: «Jarle, telefonen ringer.» Telefonbeskjeden er dramatisk. Før Jarle svarer og får det viktige budskapet, skildrer Renberg øyeblikket før hånda griper røret: Han subber ut i det kalde rommet, og Lene mumler «du er full ennå». Jarle tar noen støttesteg og åpner døra mot stua. Hjertet øker takten når følelsene som for litt siden var forhindret fra å arbeide, har kommet på jobb, det iser i tennene og banker i tinningene, for telefonen ringer, nå, og det skal den ikke gjøre. Halv seks? […] Han ser på det klemtende apparatet, tenker at det slutter å ringe nå, det er noen som har slått feil nummer, kan bare gå og legge seg igjen […] – Ja, det er Jarle! Han sier det lavt, litt strengt. Tegningene illustrerer hvordan vi kan utvide øyeblikket.

200

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


31

Tenk deg en situasjon rett før du skal kjøre berg-og-dal-bane eller bore hos tannlegen. Skriv et avsnitt der du utvider øyeblikket før en av disse hendelsene skjer.

32

Se på bildene på side 200. Bildene illustrerer hvordan vi kan utvide øyeblikk før en viktig hendelse. Skriv en tekst til hvert bilde, der øyeblikket stadig blir utvidet i tråd med det bildene illustrerer.

Tre samtidsforfattere gir skriveråd Det fins utallige skrivemåter og gode råd å følge når vi skal skrive en tekst. Nedenfor gir tre kjente, norske samtidsforfattere skrivetips. Alle er mest kjent for skjønnlitterære tekster. Anne B. Ragde: Si ikke alt med en gang. Det er viktig å være litt sparsom med informasjonen og ikke pøse på med nye, spennende ting kontinuerlig, for da mister leseren interessen. Alt må ikke bli fortalt før leseren har begynt å undre seg over hvorfor noe av det som skjer, skjer. For å få det til kan det være et godt skrivetips å legge inn noen uklarheter i teksten. Et eksempel kan være at en telefon ringer. Hovedpersonen tar den, og det fortelles at han lytter til ordene, før han fortvilet setter seg ned i sofaen. Først fem sider senere røper fortelleren hva han hørte i den andre enden. Som forteller sier du ikke alt med en gang. Arne Svingen: Skriv slutten tidlig. Når en får en idé, begynner en ofte med begynnelsen. Deretter skriver en seg gjerne kronologisk gjennom teksten. Et godt skrivetips kan være å se på hvordan teksten kan ende, før en skriver det lange midtpartiet. Skriv en avslutning direkte. Legg den så bort og forsøk å finne andre avslutningsvrier, før du bruker tid på å finne ut hvilken slutt som er best. Når du endelig har valgt slutt, kan du arbeide med hoveddelen og ledetråder. Hvis avslutningen på en velskrevet og medrivende historie svikter, vil leseren gjerne huske historien som dårlig. Dessuten: Når du vet hvordan teksten skal begynne og slutte, blir det mye lettere å skrive alt som skal være imellom. Unni Lindell: Begynn med det nære. Begynn å skrive om små hendelser fra hverdagslivet, et boligområde eller en by. Start med noe som er kjent, og ikke forkast ideen selv om teksten ikke svinger med en gang. Teksten blir bedre gjennom flikking. Å skrive er som et maratonløp, en må orke å skrive mye for å lykkes. Det er dessuten viktig å lage titlene tidlig, råder Lindell til. De bør være korte og konkrete, og gode titler skaper bilder hos leseren. Titler er anslaget til historien, mener Lindell, og derfor viktige å jobbe godt med. Kjente titler av Lindell er Orkestergraven, Nattsøsteren og Fuglefangeren.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

201


33

Hvilket forfatterråd tror du ville fungere best for deg? Forklar hvorfor.

34

Hvis du måtte gi et skriveråd til en som skal skrive en novelle eller en artikkel, hvilket råd ville du gi? Formuler minst ett råd, slik det er gjort ovenfor. Prøv først å spissformulere i en setning. Deretter gir du en forklaring på ca. fem–ti linjer.

35

Les første avsnitt av teksten Elskede Poona på side 348. Bruk Svingens skriveråd og prøv å skissere tre mulige avslutninger til teksten.

36

Velg tre tekster fra antologien. Se på overskriftene. Er de korte/lange, konkrete/ abstrakte, mystiske, lekende, spørrende osv.? Hva tror du tekstene handler om?

En språktavle Det fins mange gode råd som kan hjelpe deg til å forbedre, tydeliggjøre, variere og overraske med språket. På språktavla nedenfor er åtte råd trukket fram. De kan brukes både i sakprosa- og fiksjonstekster og kan være verdt å studere i arbeidet med tekst.

1 Stryk unyttige detaljer og overflødige ord. 2 Varier stilen. Skriver du for ensformig, kan leseren sovne. 3 Utvid ordrepertoaret. Finn gode synonymer: spise, ete, gafle, mumse, hive nedpå. 4 Bruk norske ord om du kan. 5 Bruk fagbegreper, ord som bokstavrim, komplott, ingress. 6 Skriv aktive setninger, ikke passive: «Jeg løser saken», ikke «Saken blir løst av meg». 7 Varier starten, forfeltet, i setningene dine. Innled ikke alle setninger med subjektet. 8 Finpuss titler etter hvilken funksjon de har.

202

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


Den franske forfatteren Nicolas Boileau (1636–1711) var kjent for gode råd om dikterisk språk. Her er to: – Selv om teksten er full av gode ideer, hjelper det ikke hvis det vrimler av feil. – La andre lese og kritisere teksten din. Rett deg etter råd, men ikke etter smiger.

37

Forfeltet er det første leddet i en setning. I eksempelsetningen står subjektet først: «Lille jeg, som egentlig er nervøs, tør heldigvis å sjekke opp noen på trikken!» Prøv å variere setningen slik at den begynner med ulike ledd, for eksempel med adverbial, adjektiv, leddsetning eller impulsord.

38

Plukk ut de tre språkrådene som du opplever som mest matnyttige på språktavlen. Lag deretter din egen språktavle med noen av disse rådene og noen vekstpunkter.

39

Se på språktavla i ca. ett minutt. Lukk så boka. Gjenfortell rådene.

Hva er logg? Kanskje kjenner du ordet logg gjennom bruk av Internett? Klikker du på symbolet for logg på verktøylinja, får du opp de stedene du sist har besøkt, og du slipper å skrive inn nettadressene på nytt. De elektroniske sporene er loggført. Begrepet logg stammer fra skipsfarten. Dataene fra farts- og distansemålinger ble ført inn i en skipsjournal, en loggbok. På den måten kunne kapteinen dokumentere båtreisen i ettertid. I loggen kunne en for eksempel lese om valgt kurs, himmel og hav og skip som passerte:

Tirsdag 11. mai: Sørøstlig bris, oppholdsvær, 16 grader. Vi måtte ankre opp ved Tautra i Moldefjorden uten å slå på motoren. Etter at vi fikk en diesellekkasje i går kveld, ble det seiling til nattehavnen. Turen tok 4 t 38 min. Det gir en gjennomsnittsfart på 6,7 knop. Jens gjorde en god jobb som skipper. Nils nådde bademålsettingen sin: Han stupte uti vannet på 12 grader. Ellers har vi hatt tid til lesing og blogging. De siste sjømilene til Trondheim deler vi inn i vakter. Fra Svalen, loggbok

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

203


Ordet logg er senere blitt brukt i skriveopplæringen. Her brukes begrepet om en tekst som skal gi verdifull informasjon om en annen egenprodusert tekst eller et prosjekt. Loggen kan inneholde både objektiv informasjon og subjektive refleksjoner, som i utdraget av denne elevloggen: Mitt kåseri handler om nordmenn. Det er den enkleste oppgaven, fordi jeg kan mye om emnet. Først laget jeg et tankekart og leste noen kåserier på nett. Det hjalp! Teksten min har flere virkemidler som er typiske for sjangeren: humor, ironi og gjentakelse. Humoren er jeg mest usikker på. Jeg ler av overdrivelser og ting jeg kjenner meg igjen i, men mange av kåseriene på nettet spilte på tabuer. Det er mindre morsomt, synes jeg. Hva ler folk av, og hvor morsomt må et kåseri være? Jeg vet at kåseriet skal være muntlig, men jeg strever med å få en skriftlig tekst til å bli det. Skal jeg bruke muntlige ord? Her trenger jeg råd. Jeg har forsøkt å konsentrere meg mer om språket enn i tidligere tekster, fordi de samme vekstpunktene ofte går igjen: samskriving, fjerning av fyllord og det å gjøre lange setninger enklere. Punktum er satt oftere, og unødvendige ord er luket bort. Bedre nå?

Det fins ulike typer logger. I en refleksjonslogg reflekterer du rundt skriveprosessen og produktet. I en annen type logg, faglogg, tar du stilling til faglige synspunkter. I en evalueringslogg prøver du å vurdere en tekst. Typiske kjennetegn for loggen er konkrete eksempler, bred argumentasjon og fyldig refleksjon.

204

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

Loggtype

Skrivemåte

Likner på sjangrer som

Refleksjonslogg – reflektere eller grunne over tekst

Subjektiv og personlig

Subjektiv artikkel

Faglogg – gi en faglig kommentar til en tekst

Objektiv og personlig. Vise til fagkunnskaper om emnet, og henvise til kilder. Uttrykke egne meninger og tanker

Fagartikkel

Evalueringslogg – vurdere tekst

Subjektiv: Gi en personlig vurdering av tekstens sterke og svake sider

Anmeldelse


Refleksjonsloggen er kanskje den vanligste loggtypen. Nedenfor finner du en liste med stikkord som kan være en støtte når du skal skrive en refleksjonslogg: • Hvilken oppgave har du skrevet, og hvorfor valgte du den? • Hvordan samlet og strukturerte du stoffet til teksten? • Når, hvor og hvordan begynte du å skrive? • Hvilke sjangerkjennetegn har teksten din? Hvorfor har du brukt dem? • Hvordan opplevde du det å skrive? Begrunn svaret ditt. • Hvilke partier er gode i teksten din, og hvorfor? • Hvilke vekstpunkter (eller arbeidsoppgaver) bør du arbeide med framover? • Hva er målet ditt med teksten? Hvem kunne vært mottakere av den?

40

Skriv en kort logg fra en tenkt dag på havet. Du velger selv både båttype og destinasjon. Loggen skal ha dato, objektive nedtegninger av vær og vind og subjektive refleksjoner om hvordan reisen går, og potensielle farer.

41

Gjør en av oppvarmingsøvingene på side 194-195. Skriv en kort refleksjonslogg og/eller en evalueringslogg om hvordan du opplevde denne øvingen.

42

Hva inneholder en god refleksjonslogg? a

Lag en liste over viktige kriterier. Plasser de viktigste øverst på lista.

b

Vurder elevloggen på side 204. Skriv ned det du synes var godt i den, både i innhold og form, og noe som kunne vært bedre.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

205


Å lese Dette kapitlet gir deg råd og øvinger i å bli en bedre leser. Vekten er lagt på å lese funksjonelt. Her er oppgaver som viser hvordan du kan jobbe for å lese godt nok i ulike situasjoner, øvinger for å huske det du leser, og tips om hvordan du kan jobbe når du leser eldre eller vanskelige tekster.

Å lese godt nok Til daglig leser vi i flere ulike situasjoner der lesingen er en hjelp til å gjøre noe annet. I tillegg kommer det som vanligvis forbindes med lesing, som å lese lærebøker, romaner og aviser. Forskjellige tekster og situasjoner krever forskjellig lesekompetanse. Det som er viktig, er å ha funksjonell lesekompetanse. Det har du når du leser godt nok til å fungere i alle situasjoner i hverdagen, skolen og yrkeslivet. For å kunne svare raskt på spørsmålene i oppgaven nedenfor må du kjenne til de ulike teksttypene og forkortelsene som er brukt.

1

Bruk de tre små tekstene nedenfor og finn informasjon. Ta gjerne tiden. a

Broren din på elleve år vil gå på kino og se Gravity klokka 18.00. Kan han det?

b

Hvem skåret mål for Bayern München i kampen mot Borussia Dortmund?

c

Du har bare 100 g mel. Kan du likevel bake sukkerbrød?

Gravity 11 år 1 t 30 min Drama / Sci-Fi / Thriller Gravity er en dramatisk thriller fra verdensrommet med George Clooney og Sand … 18.15, 20.30

Borussia Dortmund – Bayern München 1–2 Mandžukić (60), Gündoğan straffe (68), Robben (89). T: 86 298

4 egg, 1 ts bakepulver, 120 g sukker, 120 g hvetemel. Visp egg og sukker til eggedosis. Tilsett resten. Stek 180 g i 40 min.

206

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


Å lese godt nok betyr å kunne tilpasse lesingen til situasjonen. Derfor må du også kunne utvikle leseferdighetene videre når det er behov for det. Tar du buss eller tog, må du forstå rutetabeller og trolig også forstå et fotnotesystem. Skal du leie bolig eller ta opp lån, må du kunne lese og forstå ulike typer kontrakter og skjemaer.

2

Nevn noen situasjoner i hverdagen der du må lese. I hvilke situasjoner leser du godt nok? I hvilke situasjoner kan du gjøre lesekompetansen bedre?

3

Lesing krever ofte oppmerksomhet om detaljer. a

Leseferdighet kan defineres som en persons evne til å forstå, bruke og reflektere over skrevne tekster for å nå sine mål, utvikle sine kunnskaper og sitt potensial og for å delta i samfunnet. (OECD 1999)

Her kan du teste hvor godt du ser en tekst inni en tekst. Setningen begynner slik den skal, med stor bokstav, men den er full av store A-er:

AAApAAeAAArAAAAeAAAAAAArAAAAApAAaAtAtAAAAAeAAAAdAAAAAyAAr b

Denne teksten er uten orddeling og tegn. Hva står det her?

Mangeaperholdertilitrærnedegriperrundtgreinenemedhenderføtteroghaleog kommerseglettframfratretiltre.

4

5

Nedenfor er det to tekster. Er det lov å røyke der det står et oppslag med tekst a på veggen? Hva med tekst b? Forklar. a

Røyking forbudt.

b

Nei til røyking!

Teksten nedenfor er tatt ut av sammenhengen. Tenk deg en situasjon der den passer inn (dvs. hvem som snakker, til hvem, hvor, når og i hvilken sammenheng). Slik (omtrent) har Gress sett ut. Det har antakelig vært grønt. (De lærde strides på det punkt.) I entall ble det kalt Strå, i flertall Gress eller Park. Vi vet svært lite om dets funksjon. Kildematerialet er i det hele tatt sparsomt. Det eneste man er enige om – etter de siste års utgravninger – er at det var FORBUDT Å TRÅ PÅ DET. Forbudet var kategorisk og har antakelig hatt kultisk opprinnelse. (Fra Bing og Bringsværd: Solen i ring, 1967)

Lesekompetanse, yrke og interesser I arbeidslivet kreves det ofte nokså spesialisert lesing. En maskinarbeider har andre leseoppgaver enn en advokat eller en butikkmedarbeider. På neste side finner du eksempler på lesekrav i arbeidslivet.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

207


To eksempler på lesekrav i arbeidslivet En maskinarbeider i metallindustrien som styrer en CNC-styrt maskin (CNC: «Computer Numeric Control»), må blant annet kunne – lese bruksanvisningen for maskinen (ofte på engelsk) – lese og forstå alle meldinger som kommer opp på dataskjermen (ofte på engelsk) – lese tekniske tegninger med tall og angivelser for lengde, bredde, dybde, vinkler og grader – lese arbeidsbeskrivelser skrevet av dem som har utført arbeidsoperasjoner før, og forstå referanser til tegningene I tillegg må maskinarbeideren kunne bruke pc, ha matematiske kunnskaper og kjenne til spesielle fagord og uttrykk. En butikkmedarbeider må kunne – lese opplysninger på varene og forstå bestillingslister – slå opp priser i alfabetisk ordnete lister dersom varer mangler merking – lese på skjermen: varenavn og tall Dersom butikken har posttjeneste, kreves det blant annet nøyaktig lesing av pakksedler, portotakster, adresser, forskjellige typer formularer og kvitteringer.

6

Se rammen ovenfor om lesing som maskinarbeider og butikkmedarbeider. Lag tilsvarende oversikter over hva som må leses i to andre yrker. Forslag: vaktmester, rektor, bussjåfør, helsesøster.

7

Det er lettere å lese om noe du vet noe om. Velg et emne du vet mye om.

8

a

Hvor har du kunnskapene dine fra?

b

Hvor kan en lese om emnet?

c

Hva slags teksttyper er det vanlig å bruke når det skrives om emnet (for eksempel tabeller, rapporter, reportasjer, intervju, referat eller regler)?

Bakgrunnskunnskapene dine er avgjørende for å kunne avsløre om noe er rett eller galt. Prøv å finne feilene i påstandene nedenfor. (Det er feil i to av påstandene.) Er det noe du mangler kunnskaper om? •

«Per-Mathias Høgmo, treneren for det norske fotballandslaget, uttaler at han vil la Bjørn Møller Dæhli spille fra start.» • «Den svenske skuespilleren Mikael Persbrandt spiller i flere filmer i krimserien Beck.» • «J.K. Tolkien mener at David Camerons tid som statsminister nå bør være over.» Lag selv to–tre påstander som inneholder en feil. Bytt med en medelev og se om dere finner feilene.

208

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


9

Hva tror du teksten nedenfor handler om? (Dikt opp noe som passer.) Først samler du alle i en stor haug. Deretter sorterer du dem i grupper etter størrelse og utseende, de lyse for seg og de mørke for seg. Når du har gjort det, …

Leseforståelse: Tolkning og analyse En entydig tekst er en tekst der intensjonen bak teksten er ganske åpenbar. Står det «Adgang forbudt» på et skilt, er det lite rom for tolkning. Skjønnlitterære tekster åpner derimot ofte for flere tolkninger. Leseren kopler inn sine egne forestillinger og erfaringer, og leseopplevelsen blir temmelig unik for den enkelte. Både når du leser skjønnlitteratur og sakprosa, kan assosiasjonene gå i mange retninger. Kanskje får lesingen deg til å tenke på saker og ting som ikke har noe med teksten å gjøre i det hele tatt. Ikke sjelden hender det også at folk gjør seg opp en mening om innholdet i en tekst etter at de bare har lest overskriften og litt her og der. Kanskje antar de at teksten hevder bestemte synspunkter fordi den er skrevet av en bestemt person? Dette førsteinntrykket er et viktig utgangspunkt. Neste trinn er likevel å sjekke om det du mener står i teksten, faktisk står der. Teksten må altså leses nøyaktig. I en analyse forklarer du hva det er ved teksten som gjør at du tolker den slik eller slik. Da har du bruk for kunnskap om språklige virkemidler, eller kanskje om kunnskaper i retorikk? Å analysere er blant annet å bli oppmerksom på hvordan tekster virker på deg.

En tekst kan ikke bety hva som helst, selv om den kan få deg til å tenke på hva som helst.

Les mer om tolkning og analyse av ulike tekster på side 132. X

Fikk bombe i brevsprekken

10 11

Les den vesle avisteksten i margen. Hva tenker du om det som står der? Mener du noe om saken?

Ta for deg forsiden av en avis, enten på papir eller som åpningsside på nettet. a

Skann siden raskt. Hvilke emner får du mest lyst til å lese videre om? Beskriv kort hva du tror tekstene handler om. Avslører noen av overskriftene holdninger til en sak?

b

Sjekk i noen av tekstene om det du forventet, stemte. Hvilke virkemidler blir brukt for å fange leseren?

Arlöv. (NTB): En sprengladning eksploderte ved huset til en politiker i Sverigedemokratene i Arlöv i Skåne tirsdag. Ingen ble skadet i eksplosjonen. Sprengladningen ble kastet inn gjennom brevsprekken på ytterdøren, melder den svenske avisen Expressen. Tre personer skal ha befunnet seg i boligen. (Bergens Tidende 19.12.2013)

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

209


Prøvehopperen Prøvehopperen er min helt

12

han som lander på kulen han som faller på hoppkanten han som aldri blir plassert

Øvelse for å komme i gang med analyse a

Legg merke til hva som går gjennom hodet ditt når du leser diktet «Prøvehopperen». Bruk to minutter.

b

Hva tenkte du på? Var det ord du stanset ved? Snakk med en medelev om førsteinntrykket av «Prøvehopperen», eller skriv det raskt ned.

Prøvehopperen han som kjører opp sporet eller ikke tør sette utfor

13

Lars Saabye-Christensen: Fra Åsteder (1986)

I diktet «Prøvehopperen» er det flere gjentakelser. Hvilken virkning har de? Det går også an å lese hele diktet som et bilde på noe annet. Hva? Og hvorfor er prøvehopperen en «helt»?

Lese for å lære En god lese r er en aktiv leser. Tenk, snakk og skriv – før, u nder og etter lesi ng.

210

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

Å gå på kino krever ikke svært avansert lesekompetanse. Mer krevende kan det være å ta stilling til et debattinnlegg eller å lese store mengder fagstoff som elev i videregående skole. Likevel er det noe som er felles: Du må lese strategisk, tenke over formålet, innstille deg på emnet, aktivere bakgrunnskunnskaper og ha strategier for hva du skal gjøre når du ikke forstår godt nok. Å snakke med noen eller skrive om det du har lest, hjelper deg til å forstå, og du blir lettere oppmerksom på det du ikke har forstått. Slike aktiviteter gjør at du også husker stoffet bedre, og de hjelper deg til å reflektere over det.

14

Gi eksempler på hva du kan gjøre før, under og etter lesingen for å forstå en tekst bedre.

15

Hvilke lesestrategier bruker du oftest når du leser til en prøve? Gi noen eksempler på hva du gjør.

16

Les avsnittet ovenfor. a

Gjengi hovedinnholdet muntlig til en medelev.

b

Vurder om det er noe i dette avsnittet du har bruk for å huske. Grunngi svaret.


Hvordan du forstår det du leser, er avhengig av hva du vet fra før, av teksten og av konteksten. Med kontekst mener vi både den sammenhengen teksten står i, og den situasjonen du selv er i når du leser. En enkel definisjon av forståelse er å kople det nye vi møter, til noe vi kjenner fra før. Da er det klart at jo mer kunnskap vi har om et emne, desto lettere er det å lese om det. Det er også viktig å hente fram bakgrunnskunnskapen før vi begynner å lese. For å hente fram kunnskap, kan du bruke metoden press-skriving. Det er en metode det må øves på.

17

Velg et vilkårlig emne og skriv ned alt du vet eller tror du vet om det. Du kan også skrive assosiasjoner, tanker, sammenlikninger. Skriv sammenhengende i to minutter. Forslag til ord: muskler, ballspill, musikk, boksing, biler, sminke, andre verdenskrig, barneoppdragelse.

18

Ta for deg et kapittel du arbeider med eller har i lekse i norsk eller i et annet fag. Bruk en av førlesingsstrategiene nedenfor før du leser kapitlet.

Noen førlesingsstrategier • Lag et tominuttersnotat om det du kan om emnet fra før. • Tenk over hva som er formålet med lesingen. • Bruk overflatelesing: Se på tittel, mellomtitler, ingress, bilder, bildetekster osv. • Tenk gjennom hva du venter at teksten skal handle om (lag et notat eller samtal med en medelev).

Å utnytte strukturen i teksten Både i ungdomsskolen og på Vg1 har du lært om hvordan tekster er bygd opp. Denne kunnskapen kan du utnytte når du leser. Teksten har som regel mellomtitler som forteller hva tekstdelene handler om, og det er bare én hovedidé i hvert avsnitt. Avsnitt begynner ofte med en temasetning som presenterer hovedsaken eller temaet, deretter kommer utdypning og eksempler. Se for eksempel neste avsnitt i denne teksten. I drøftende og argumenterende tekster kan det lønne seg å se hvordan argumentene er presentert. Er for eksempel alle argumentene for en sak samlet for seg, og alle argumentene imot for seg? Eller kommer argumenter og motargumenter om hverandre? I begge disse tilfellene er motsetninger et viktig organiseringsprinsipp.

Mellomtitler Avsnitt Temasetning

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

211


19

Ta for deg en argumenterende tekst, for eksempel et debattinnlegg. Hva er hovedsynspunktet? Hvilke argumenter blir brukt?

20

Ta for deg en drøftende eller argumenterende tekst. Forslag: «Helter i en verden som ikke fins» av Knut Nærum, side 376. Still følgende spørsmål for å få oversikt over argumentasjonen: –

Blir det argumentert både for og imot en sak, eller velges det side?

Blir det gitt eksempler og beskrivelser?

Er sammenlikning et viktig prinsipp i teksten?

Stiller forfatteren spørsmål og svarer på dem?

Er stoffet ordnet kronologisk?

21

Les gjennom teksten på side 11 (eller bruk en side av en læreboktekst dere har i lekse i norsk eller i et annet fag). Les første setning i hvert avsnitt. Lag deretter stikkord for hvert avsnitt. Stikkordene skal fange hovedideen i avsnittet. (Videre arbeid: Gjenfortell hovedinnholdet.)

22

Les en saktekst. Legg merke til strukturen i teksten. Hvordan vil du organisere en oversikt over innholdet? Passer det å bruke kolonnenotat? Begrepskart? Venndiagram? Passer et tankekart? Vil du notere punkter og underpunkter? Lag oversikten.

Minnekunst, systematisering og visualisering Å lese for å lære innebærer både å forstå og å lagre det du tilegner deg. Du har med andre ord bruk for å huske. Her har vi noe å lære av de gamle romerne og grekerne. De utviklet en husketeknikk basert på at visualisering, plassering og rekkefølge er avgjørende for den som skal huske noe. Teknikken er slik: – Velg ut et sted, for eksempel et hus, et rom eller en gate. – Lag bilder i tankene av det som skal huskes. – Plasser disse bildene på bestemte steder i gata eller huset, i den rekkefølgen du vil huske dem. – Gjenkall ved å gå i tankene langs gata eller rundt på stedet. Bildene minner deg på de enkelte delene som skal huskes, mens stedet viser rekkefølgen. Grekeren Simonides (557–467 f.Kr.) har fått æren av å ha oppdaget teknikken. Han mente vi husker best det vi får inn gjennom sansene, og at synssansen er aller viktigst. Vi husker best bilder som vi selv har laget, og

212

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


jo mer uvanlige bildene er, desto lettere er de å huske. Skal vi huske et navn, for eksempel Fredrik 4., kan vi se for oss fire fredsduer på toppen av en skattekiste, det vil si fred + rik. Vi bruker liknende teknikker når vi tegner det vi skal huske, eller organiserer stoff i tankekart, kolonneskjema, modeller eller begrepskart. Da bruker vi synssansen og den bildeskapende evnen vår som hjelp for hukommelsen. Samtidig ordner vi informasjon og fakta. Slike teknikker er nyttige for å bearbeide og oppsummere det vi har lest, men også for å hente fram det vi vet, før vi leser (eller skriver) om et emne.

23

Hvordan vil du danne deg indre bilder av begrepene rettferdighet, gavmildhet, klokskap og mot?

24

Nedenfor finner du en liten tekst om maktfordelingsprinsippet, hentet fra samfunnsfag. Du skal lære deg innholdet i teksten og gjenfortelle det til en medelev. Les teksten og prøv å bruke Simonides’ husketeknikk. Forestill deg bilder av den utøvende, den lovgivende og den dømmende makten. Lag gjerne enkle tegninger. Tenk også ut hvordan du vil plassere de tre i forhold til hverandre. Maktfordelingsprinsippet Det norske demokratiet bygger på maktfordelingsprinsippet. Det vil si at den politiske makten er fordelt på tre institusjoner. Stortinget har lovgivende makt, regjeringen og kongen har utøvende makt, mens domstolene har dømmende makt. Lovgivende makt vil si makt til å gi nye lover og endre gamle. Utøvende makt er makt til å utføre og gjennomføre det Stortinget har bestemt. Og domstolene har makt til å dømme dem som bryter lovene, og bestemme hvordan lovene skal følges. Makten er fordelt slik for at ingen skal bli for mektige.

Tegning som hjelp til å huske faktaopplysninger fra historietimen: Magnus Erlingsson ble kronet av erkebiskop Øystein fra Nidaros i 1163, da Magnus var 7 år gammel. Faren hans, Erling Skakke, hadde inngått en avtale med erkebiskopen. Kroningen fant sted i Bergen.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

213


25

Lag et tankekart eller en modell som forklarer maktfordelingsprinsippet.

26

Lær navnene på de største landene i verden, for eksempel ved hjelp av assosiasjoner: Russland – russ, Kina – kinakål, Canada – gås, USA – Mikke Mus, osv. Assosiasjoner kan lages ut fra en del av ordet (russ), en passende assosiasjon (kanadagås), kjente figurer (Mikke Mus).

27

FN fikk ny generalsekretær høsten 2006. Sju land stilte med kandidater. Det var Sør-Korea, India, Thailand, Sri Lanka, Jordan, Afghanistan og Latvia. Hvordan vil du gå fram for å huske alle de sju landene? Tips: Organiser logisk, etter plassering på kartet, alfabetisk, etter størrelse e.l. Alternativt kan du bruke assosiasjoner, lage deg indre bilder, skrive, gruppere i tankekart osv.

28

Hva er det viktigste i avsnittet om minnekunst? Lag et tankekart der du systematiserer.

Å lage seg indre bilder er ikke bare en husketeknikk, men kan også være et godt utgangspunkt for samtale og bevisstgjøring om egen forståelse. Her er noen øvinger.

29

Gå sammen to og to. Forslag til tekst: Odd Børretzen: «Snehvit og de syv dverger» eller Frode Grytten: «Togsong». Stopp når dere har lest halve teksten. Elev 1 beskriver hvordan hun tenker seg det ser ut et sted der handlingen foregår. Beskriv så nøyaktig som mulig farger, rom eller landskap, gjenstander, bygninger osv. Elev 2 beskriver hvordan han ser for seg en eller to personer som er med. Bruk ikke mer enn et par minutter hver. Under beskrivelsen er ingenting rett eller galt. Dere skal bare beskrive det dere ser for dere. Diskuter om dere ser for dere det samme. Vurder til slutt om beskrivelsene har belegg i teksten.

30

Les de to små tekstene nedenfor. Hva ser du for deg? Noter det du ser for deg, så nøyaktig som mulig, eller beskriv for en medelev de bildene du har dannet deg.

Huset mitt har brunne ned. No kan eg alltid sjå på månen – Masajide (1656–1723)

52-åringen ble tatt for ran av en butikk noen måneder senere, og ved hjelp av DNA-prøver ble han knyttet til studentdrapene. Seriemorderen tilsto fem drap da rettssaken startet i 1994. I natt skal han henrettes i Florida, og det ventes at mange skuelystne vil møte opp utenfor fengselet. Aftenpostens nettutgave 26.10.2006

214

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


Teknikken «å danne seg bilder» kan godt brukes på lengre fortellende tekster eller når du leser i læreboka i historie eller andre fag. Stopp opp en eller to ganger underveis og merk deg hva du ser for deg. Samarbeid gjerne med en medelev.

31

Les første avsnitt av «Hjemkomsten» av Kjell Askildsen, side 335. Hvordan ser du for deg personen i teksten? Beskriv klær, farger, hår, holdning, størrelse, stemme osv.

Ord og leseforståelse Dersom en tekst inneholder mange ord du ikke forstår, vil du oppleve den som vanskelig. Hvis det dreier seg om bare et og annet ord, vil du trolig lese videre og se om du forstår ordet ut fra sammenhengen. Men dersom så mye som 20 % av ordene i teksten er ukjente, bryter forståelsen sammen. Det blir med andre ord for stor avstand mellom det du vet, og det nye du møter. Nedenfor finner du noen nyttige tips som gjelder ord og leseforståelse.

Nyttige tips – Innstill deg på teksten før du leser. Da er det ofte lettere å forstå enkeltord som er litt uvanlige. – Merk deg vanskelige eller ukjente ord når du møter dem i teksten (noter eller strek under). – Vurder om ordene er viktige for å forstå innholdet. – Les videre og se om du forstår ordet ut fra sammenhengen. – Les om igjen dersom ordet fortsatt ikke er forstått. – I læreboka: Se over ord som er nevnt eller forklart i margen. – Bruk stikkordlista bak i boka dersom en slik fins. Der står det hvor du kan finne forklaring på fagord. – Slå opp i ordbok, søk på nettet eller spør andre.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

215


Viktige ord og begreper kan du plassere på et begrepskart eller tankekart. Men du har ikke lært et ord før du kan bruke det. Et godt tips for å lære fagord og begreper er å lage setninger der du bruker ordet, skriftlig eller muntlig.

32

Forklar ett av disse ordene muntlig eller skriftlig: middelalder, essay, retorikk, komedie, realistisk

Å lese eldre tekster På Vg2 skal du lese mange eldre tekster, og en del av dem inneholder ukjente ord. Det kan komme av at ordene har gått ut av bruk, eller at det de beskriver, er uvanlig eller ukjent. Ofte fins ordforklaringer i margen. Det kan også hende at setningene er bygd opp på en uvant måte.

33

Les første strofe av salmen av Dorothe Engelbretsdotter på side xx. a

Er det ord du ikke forstår? Undersøk om ordene er forklart i margen.

b

Er rekkefølgen på ordene uvant? Prøv å skrive om til ditt eget språk.

En utfordring ved å lese eldre tekster på originalspråket er at måten ordene er stavet på, skiller seg fra moderne norsk. Vanligvis leser vi ord som ordbilder, og vi er vant til at et ord ser ut på en bestemt måte. I moderne norsk har vi for eksempel ord som «bacon», «pub» og «team», som fungerer helt fint, selv om det hadde vært mer lydrett (likt uttalen) om vi skrev «beiken», «pøbb» og «tim». De siste ordene ser feil ut og bremser lesingen fordi bildet av dem er uvant. Slik er det også når vi leser eldre tekster. Går vi helt tilbake til 1400- og 1500-tallet, fantes det ikke noen fast stavemåte i det hele tatt! En god hjelp for å forstå når du leser eldre tekster, kan være å lese teksten høyt.

34

Teksten nedenfor er hentet fra Absalon Pedersson Beyers dagbok fra 1562. a

Les teksten. Er det ord der som er vanskelige å forstå?

b

Prøv å lese høyt. Merk at w kan bety u, og at u og v blir blandet. Forstår du bedre nå?

Slo en borgere ved naffn Jon Dauidson Skotte en Styremand i ihiel paa Hollenderstredit paa hustrw Gunnildis gaard som hed Per Paalson.

216

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA


Andre særegenheter i eldre tekster kan være at de av og til handler om noe som virker fjernt fra leserens virkelighet. Del 1 i denne boka er en hjelp til å forstå bakgrunnen for tekster som er skrevet for lenge siden. Likevel er det verdt å tenke over at hovedhensikten med å lese eldre tekster ikke nødvendigvis er å plassere dem i en fortidig sammenheng. Grunnen til at vi fortsatt leser de gamle tekstene, er at de også har noe å si til mennesker som lever i dag.

35

Les den korte fortellingen på side 329. Hva i teksten plasserer handlingen i en annen tid? Hva i teksten er fortsatt aktuelt i dag?

Gullivers reiser fra 1726 er et produkt av sin tid, men blir også lest i dag.

KAPITTEL 6 • VERKTØYKASSA

217


7 TEKSTSAMLING En klassiker er en bok som aldri slutter å si det den har å si. Italo Calvino, forfatter

218

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Å lese tekster Tekstsamlingen inneholder tekster som er tilpasset lærestoffet på Vg2. Etter hver tekst finner du forslag til oppgaver. Her er noen forslag til spørsmål og arbeidsmåter som kan passe til nesten alle tekster. Velg selv ut hva som er relevant for teksttype, lesesituasjon, formål eller leseoppdrag.

Før du leser: • Tenk over: Hva er formålet med å lese denne teksten? Er det for eksempel å vurdere, diskutere, skrive en tolkning, presentere, referere eller framføre? Sammenlikne med en annen tekst? Få kunnskap om sjanger, forfatter eller tema? Leseopplevelse? • Hvordan vil du gå fram når du leser? Vil du ta notater? Vil du punktlese, skumme, nærlese? Vil du lese høyt sammen med en medelev? • Hva slags tekst er det? Hvordan påvirker teksttypen måten du leser på? • Hvilke forventninger har du til teksten?

Underveis og etter lesing: • Legg merke til om du har forstått det du har lest. Hvis ikke, hva er det du ikke forstår? (Ord, setning, sammenheng, osv.) Hva vil du gjøre med det? • Hvilke lesestrategier bruker du? • Overvåk lesingen. Stopp og tenk, snakk eller noter. Hvordan venter du at teksten skal fortsette? Er det noe du reagerer på? • Hvordan vil du vurdere teksten? (God, dårlig, lett, vanskelig, rar, sær, sterk, osv.)

Felles oppgaver til tekster 1 Reflekter over tittelen – før eller etter lesing. 3 Tenk over: Er det noe i teksten som vi ikke får entydige svar på? Hva? 4 Er bestemte verdier uttrykt i teksten? Hvilke? Hva blir framstilt positivt og negativt? 5 Formuler noen spørsmål til teksten som utgangspunkt for en diskusjon om den. 6 Hva er din mening om spørsmål teksten tar opp? 7 Hva vil du si er tekstens tema? 8 Hvordan er teksten bygd opp? 9 Dersom personer er med: Hvilket inntrykk har du av personen(e)? Begrunn. 10 Kommenter bruk av synsvinkel i teksten. Hvilken betydning har synsvinkelen? 11 Legg merke til påfallende eller viktige virkemidler. Hvilken virkning eller funksjon har de? 12 Argumenterende tekst: Hvordan overtaler teksten leseren? Finn hovedsynspunkt. Hvilke argumenter brukes? 13 Tekster fra eldre tider: Hvordan er teksten typisk for sin tid? Hva i teksten er aktuelt også i dag? 14 Lag et trelinjers sammendrag av den ytre handlingen eller hovedinnholdet. (Sammenlikn gjerne hverandres referater. Har dere tatt med det samme?) 15 Sjangertransponering: Skriv om til en annen sjanger. Hva skjer med meningsinnholdet i teksten? 16 Lag en pastisj. Det vil si: Bruk teksten eller deler av den som mønster for en ny tekst.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

219


De tidligste tider Haren og skilpadden Æsop Æsop var trolig en gresk slave og fabeldikter fra øya Samos. Æsops fabler ble første gang utgitt på 300-tallet f.Kr.

Haren lo seg mest fordervet av å se på skilpadden fordi hun beveget seg så langsomt. «Sant å si, så skjønner jeg ikke hvorfor du gidder røre på deg i det hele tatt,» sa han. «For når du endelig en gang er fremme, så er det hele over likevel.» Skilpadden lo godmodig av det og svarte: «Du kan ha rett i det at jeg er litt langsom av meg, men likevel vil jeg vedde på at jeg kan komme i mål før deg. Og det skal jeg bevise, om du våger å være med på et kappløp, da!» Da lo haren så han holdt på å sprekke, og sa at han ville ikke si nei til en så lettkjøpt seier. Da starten gikk, satte han av gårde alt hva remmer og tøy kunne holde, mens skilpadden trasket trøstig i vei, langt bakenfor. Det var midt på dagen, og solen var varm og stod høyt på himmelen, og haren ble både svett og søvnig av å løpe så fort. «Jeg kan like godt ta meg en liten middagslur,» sa han til seg selv. «Jeg har tid nok til det, og skulle skilpadden ta meg igjen, så kan jeg bare legge i vei igjen som et lyn!» Dermed la han seg i skyggen og sov og drømte så godt. Imens trasket skilpadden videre i vei under middagssolen; langsomt gikk det, men jevnt og trutt. Omsider våknet haren. Han hadde nok sovet litt lenger enn det var meningen, men det var ingen fare – skilpadden var ikke å se. Og haren satte av gårde på nytt, han fór som en vind gjennom gress og korn, over grøfter og kjerr. Snart var han nesten fremme, og han unte seg en pust foran mål for å ta en oversikt over målområdet og forberede en flott sluttspurt. Men hva var det han så, mens han gned seg i øynene? Der borte, bare en halvmeter før målstreken, var skilpadden – hun satte den ene foten foran den andre, jevnt og trutt. Haren skvatt opp og satte i gang igjen som et skudd, men det var for sent. Da han bykset over mållinjen, hadde skilpadden akkurat passert den. «Der kan du se!» sa skilpadden. Men haren var altfor andpusten til at han kunne svare. Fra Æsops fabler

220

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Oppgaver 1 Hva er moralen i denne fabelen? 2 Hva er en fabel? Og hva har denne fabelen til felles med Kafkas «Liten fabel» som er omtalt i kapitlet om tolkning og analyse (side 135)? 3 Hvorfor brukes dyr for å si noe om menneskers moral og levemåte?

Odysseen Eventyret hos kyklopen Odyssevs har på sin lange hjemreise fra krig i Troja kommet til fajakernes land. Der er han gjest hos kong Akinoos, og han forteller han om grufulle opplevelser hos en kyklop, en slags kjempe med bare ett øye. Utdraget her starter når Odyssevs og mennene hans har kommet til kyklopenes land for å finne mat. De har gått inn i kyklopen Polyfémos’ hule mens han var ute med sauene sine. Nå har han kommet hjem, og Odyssevs oppfordrer Polyfémos til å følge reglene for gjestevennskap og gi han og mennene hans mat og drikke.

Så jeg talte; men hardt var hans sinn, og han svarte meg ikke; Men han fór opp, og med hendene grep han etter mitt mannskap. To fikk han fatt i med neven og slo dem til jorden som hvalper, mennenes hjerner fl øt ut og vått ble gulvet i hulen. Kroppene delte han, lem etter lem og laget sitt måltid. Deretter åt han som løven på fjell og lot intet tilbake, verken av kjøtt eller margfulle ben, ei heller av innvoll. Gråtende løftet vi straks da vi så hans grufulle gjerning, Opp imot Zevs våre hender og visste ei råd i vår vånde. (…)

Se også oppgaven i kapitlet om verdier og fortellemåter (side 126). X

Homer Homer er den blinde dikteren som skal ha skapt de to store greske eposene Iliaden og Odysseen på 800-tallet f.Kr. Ingen vet noe sikkert om ham, og det er ikke engang sikkert at han har eksistert. En teori er at Homer skapte mesterverkene, men at de er fulle av gammelt stoff som har levd muntlig lenge før det ble skrevet ned. Epos betyr «det som er sagt». De er skrevet på vers, etter et bestemt rytmisk mønster, og kapitlene blir kalt «sanger». Odysseen er fortellingen om helten Odyssevs' eventyrlige reiser.

Vånde: smerte, lidelse

Odyssevs tenker ut en list. Han vil skjenke kyklopen full og deretter blinde ham med en glødende bjelke.

Nu gikk jeg hen til den ville kyklop med et beger i hånden, Fylt med den funklende vin og listelig tok jeg til orde: «Drikk nå min vin, kyklop, til det menneskekjøtt, du fortærer, Så du kan vite hvor liflig en drikk er gjemt på mitt fartøy.» (…) Tre ganger skjenket jeg i, og tre ganger drakk han, den dåre. Men da den deilige vin hadde steget kyklopen til hjernen, svarte jeg ham med vennlige ord og honningsøt tale: «Siden du spør meg kyklop, om mitt velkjente navn, skal jeg si det. «Ingen» er navnet jeg bærer. De kaller meg 'Ingen' der hjemme, både min mor og min far og vennene alle tilhope.»

Dåre: dum person

Tilhope: sammen

Så jeg talte. Da svarte han straks med ondskap i hjertet: «Ingen blir den som jeg eter til sist blant alle hans venner. Alle de andre går først. Se, dette skal være din gave.»

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

221


Egge: hisse opp, oppildne Dåd: handling, bragd Svenner: menn, gutter

Bile: øks

Besudlet: tilsølt

Hvelvede huler: store og høye huler

Renker: lureri

Zevs: den øverste guden i gresk mytologi Monne: kunne, måtte Ulegelig sott: uhelbredelig sykdom Poseidon: havguden

Så han talte og tumlet om kull på ryggen, og siden lå han og vred på sin fleskete hals og falt i det samme hen i en lammende dvale, mens vinen og menneskekjøttet fosset fra svelget. Han skilte seg ved det, tynget av vinen. Nå tok jeg trestangen frem og stakk den i ildmørjen lenge til den ble glohet og egget imens til dåd mine svenner alle som en, for at ingen av frykt skulle snike seg unna. Men da min oljetres stang var nær ved å fenge ved ilden, skjønt den var rå, og glødet i brennende lysning på spissen, trakk jeg den til meg fra bålet og trådte ham nær, og mitt mannskap stillet seg om meg, og nå gav en gud oss mannsmot i barmen. Svennene fattet om stangen og støtte dens kvessede ende dypt i hans øye. Jeg trykket nå på fra oven og dreiet trestangen rundt som en mann, når han borer et hull med sitt drillbor gjennom en planke, mens menn som nedentil holder i remmen trekker fra hver sin kant, så drillboret alltid må snurre, således holdt vi den glødende spiss av stangen i øyet dreiende rundt, og dampende blod sprang frem, mens vi boret. Alle hans øyenhår brant, og brynene sviddes av heten, medens hans øyensten like til røttene hvislet i ilden. Som når en smed som vil herde en drabelig øks eller bile, stikker den ned i det kjølige vann så det hvisler og bobler; således hvislet det nå i hans øye om oljetrestangen. Fryktelig hylte og skrek han så fjellveggen om oss gav gjenlyd. Skrekkslagne rømte vi vekk. Da trakk han den veldige trestang ut av sitt øye, besudlet med blod fra ende til annen. Trestangen slengte han vekk, og rasende slo han omkring seg, medens han ropte og skrek på kyklopenes kjemper som bodde rundt i de hvelvede huler på fjellenes stormslåtte tinder. Hver fra sin kant kom de ilende til, da de hørte ham skrike. Kjempene stanset ved hulen og spurte hva nå var på ferde: «Si, Polyfémos, hva piner deg slik at du skriker så høylydt nå i den hellige natt og gjør at vi ikke får sove? Svar oss! Det er da vel ei noen dødelig mann som vil røve fra deg ditt fe eller drepe deg selv med vold eller renker?» Svarte da straks fra sin hule det veldige troll Polyfémos: «Ingen vil drepe meg, venner, med list og ikke med voldsferd.» Jettene svarte ham da med vingede ord på hans tale: «Ja, dersom ingen vil gjøre deg ondt i din enslige hule, må det være ulegelig sott som Zevs monne sende. Da må du be til din far, den mektige hersker Poseidon.» Så de talte og skyndte seg bort; men jeg lo i mitt hjerte, da jeg fikk narret dem slik med mitt navn og mitt listige påfunn. Oversatt av P. Østbye

222

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Oppgaver 1 2 3 4

Les teksten høyt. Forsøk å gi et kort referat av innholdet. Hvordan viser Odyssevs her at han fortjener tilnavnet «listig»? Å reise er lærerikt. Hvilken lærdom kan det ligge i fortellingen om kyklopen? Typisk for Homers stil er såkalt «homerisk simile». Det vil si lange sammenlikninger som starter med «som» og avsluttes med «således …». Finn noen eksempler. Hvilken virkning har slike sammenlikninger? 5 Både Soga om Gunnlaug Ormstunge og Odysseen er helteepos. Sammenlikn de to tekstene. Finnes det likheter i helteidealet? Pek på noen forskjeller i fortellemåte. 6 Kan du ut fra tekstene si noe om hva som er positive egenskaper og verdier i dem? Er dette verdier som fortsatt gjelder i dag?

Orfeus og Eurydike Ovid

Fortellingen om Orfeus og Eurydike er hentet fra gresk mytologi, og den mest kjente gjengivelsen finnes i samlingen Metamorfoser (forvandlinger) av den romerske dikteren Ovid (43 f.Kr.–17 e.Kr.). Originalen er skrevet i bundet form, men her er fortellingen gjengitt i normalprosa.

Orfeus hadde ektet Eurydike. Men da hun, nygift, gikk gjennom en blomstereng, ledsaget av en flokk najader, styrtet hun død om, bitt i hælen av en slange. Da Orfeus lenge hadde grått og sørget over sin hustru, ville han også stige ned til skyggenes rike – og han våget å gå ned gjennom Tænarosporten til dødsfloden Styks. Gjennom flokker av dødninger nærmet han seg dødsrikets gudinne Persefone og hennes gemal (Pluto), som hersker over disse dystre egner, og idet han slo strengene, sang han: – «Å, dere som hersker under jorden, det rike hvor hen alle vi dødelige en gang går! Hvis jeg får si sannheten uten omsvøp, kommer jeg ikke hit for å se det skyggefulle Tartaros eller for å binde helvethundens tre nakker; nei – grunnen er min hustru. En orm som hun trampet på, endte hennes liv med sin gift. Jeg ville bære tapet som en mann og tør si at jeg forsøkte det; men kjærlighetens gud ble for sterk! I verden der oppe er denne gud vel kjent; om han er det her nede, vet jeg ikke; men jeg tror det. Dersom ikke sagnet om bruderovet lyver, har kjærligheten også forent dere! Jeg besverger dere: ved disse redselsfulle steder, ved dette veldige, tause kaos – gi Eurydike livet tilbake! Dere har jo krav på oss alle, før eller seinere iler vi alle til dette ene sted. Her er vårt siste hjem, dere har et evigvarende herredømme over menneskeslekten. Også hun vil, når hun har levd sin tid, tilhøre dere. Jeg ber ikke om en gave, men bare om et lån! Dersom skjebnen nekter meg denne nåde, da er det min faste beslutning ikke å vende tilbake; gled dere ved at vi begge dør!»

Ovid (43 f.Kr.–17 e.Kr.), romersk dikter. I ettertid er han blant annet kjent for å ha skrevet myter og tekster om kjærlighet.

Najader: vann-nymfer

Tartaros: den dypeste delen av underverdenen

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

223


Tantalos, Iksion, Prometeus, danaidene, Sisyfos: skikkelser som blir straffet i underverdenen

Tillikemed: i tillegg til

Rodope: fjellkjede i Nord-Hellas

Da han sa dette og slo strengene til sine ord, gråt de blodløse skygger. Tantalos snappet ikke lenger etter det vikende vann. Iksions marterhjul stanset; gribbene holdt opp med å hakke i Prometeus’ lever, danaidene tok en hvil fra sine urner, og du, Sisyfos, satt på din stein; det heter seg at selv hevngudinnene for første gang felte tårer, beveget av sangen. Dødens dronning orket ikke å si nei til Orfeus’ bønn, og heller ikke hennes ektemann, dødsrikets hersker: de kaller på Eurydike. Hun befant seg sammen med noen nylig ankomne døde og gikk ennå langsomt på grunn av sitt sår. Orfeus fikk henne igjen – tillikemed en betingelse: han måtte ikke se seg tilbake før han var kommet ut av skyggedalen; gjorde han det, ville gaven bli tatt tilbake. Gjennom tause egner går de oppover den bratte sti – steil, mørk og skoddefull. De var ikke langt fra randen av jorden da Orfeus – redd for å miste henne, begjærlig etter å se henne – så seg om. Straks gled hun tilbake, hun strakte armene ut for å gripes og for å gripe, men den ulykkelige fi kk bare tak i den tynne luft. For annen gang døde hun – men hun klaget ikke over sin ektemann; hva skulle hun klage over annet enn det at hun var så høyt elsket? Hun hvisket bare et siste «Farvel», som han bare så vidt kunne oppfatte; så gled hun tilbake dit hvorfra hun var kommet. Orfeus tigget og bad om å få komme tilbake over dødsfloden, men ferjemannen holdt ham borte. Sju dager sies det at han satt på elvebredden, uvasket og ustelt, uten å ta næring til seg; sorgen og smerten og tårene var hans føde. Hamrende over de underjordiske guders grusomhet trakk han seg tilbake til Rodope og det stormslagne Hæmos-fjell. Oversatt av Eiliv Skard

Oppgaver 1 Det er musikken som beveger Persefone til å la Eurydike gå. Hva uttrykker det om musikk og kunst? 2 Dette er en fortelling om kjærlighet. Hva forteller myten oss om grekernes syn på kjærligheten? 3 Vis trekk denne teksten har til felles med eventyr og sagn, og vis hva som skiller den fra de to sjangrene. 4 Hva kan gamle tekster som Orfeus og Eurydike bidra med i vår tid?

224

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Bibelen Kjærlighetens vei Jeg vil også vise dere den vei som er den aller beste: Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet. Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort. Fra Første Korinterbrev, kapittel 13, vers 1–8

Oppgaver 1 Hva sammenliknes kjærlighet med i denne teksten? Lag en liste der hvert punkt starter med «Kjærlighet er …». 2 Hvordan vil du beskrive kjærligheten? Skriv selv en kort tekst. Bruk for eksempel en sammenlikning (med ordet som) eller en kontrast (Kjærlighet er ikke hat). Ta gjerne utgangspunkt i teksten fra Bibelen. 3 Finn minst to andre tekster i denne boka som handler om kjærlighet. Hvordan beskrives kjærligheten der?

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

225


Middelalderen

500–1500

Guder og helter Voluspå Voluspå: volvens spådom Volve: en sannsigerske som i transe kom i kontakt med åndeverdenen

Heimdalls sønner: menneskeslekten Valfar: Odin (de falnes far) Ginnungagap: kan bety «det veldige rommet som er fylt av krefter» Ginnung: trolldom, heksekunst Æser: fl.t. av «ås» (norrøn gud) Idavollen: møteplass for gudene midt i Åsgård Horg og hov: bygninger for den hedenske gudedyrking Tavl: brettspill Yggdrasil: asken som står midt i Åsgård, verdenstreet Kvit aur: hvit sand Urd: skjebnegudinne Urds kjelde: visdomskilde, brønn under Yggdrasil Balder: godhetens og uskyldens gud. Balders død varsler at ondskapen tar overhånd og undergangen nærmer seg. Men Balder skal gjenoppstå etter ragnarokk Mjå: tynn, smal Misteltein: kvist som Balder ble skutt med

226

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

I «Voluspå» forteller en spåkvinne (volve) på Odins befaling om verdens opphav, om ragnarokk og om framveksten av en ny verden. Diktet er bygd over gamle myter. «Voluspå» er det første av gudekvadene i Den eldre Edda, navnet på ei skinnbok med gudedikt og heltedikt som ble funnet på Island i 1643. Diktene er skrevet ned på 1200-tallet, men er sannsynligvis eldre.

1 Hør meg i taushet hellige ætter, høye og lave Heimdalls sønner; Valfar, du ønsket jeg ville fortelle det gamle budskap som best jeg mins.

8 Glade i tunet tavl de spilte, gull i mengde manglet de aldri, til tre trollsterke tussemøyer kom fram til æser fra jotunheim.

3 I opphavs tider var ingen ting, ikke sand, ikke sjø eller svale bølger; jord fans ikke og opphimmel, bare Ginnungagap og gras ingen steder.

19 Ask vet jeg reise seg, Yggdrasil kalt, kvit aur øses over treet; derfra kommer dogg som i daler faller; står evig grønn over Urds kjelde.

7 Æser møttes på Idavollen, og horg og hov høyt tømret de, gruer la de, gull smidde de, hamret tenger og hendig redskap.

31 Jeg så lagnaden lagt for Balder, blodig ofret, Odinssønnen; høyt over vollen vokste, så jeg, mjå og fager: misteltein.


32 Teinen som syntes så tynn og mjuk, ble en sorgens pil, og Hod skjøt den; snart fikk Balder en bror til hevner – han var Odins sønn – én natt gammel.

57 Sola svartner, jord siger i hav, fra himlen kverver klare stjerner; røyken velter fra veldige bål, høyt leiker flammen mot himlen sjøl.

33 Han kjemmet ikke hår ikke hender vasket før på bål han bar Balders drapsmann; men Frigg, hun gråt i Fensaler over Valhalls nød; – vet dere nok, eller hva?

58 Garm gjør kraftig ved Gnipaheller, lenken slitner, løs farer ulven; eldgamle frasagn og framtid vet jeg, ser ragnarokk komme for kampguder.

44 Garm gjør kraftig ved Gnipaheller, lenken slitner, løs farer ulven; eldgamle frasagn og framtid vet jeg, ser ragnarokk komme for kampguder.

59 Ser hun opp komme, andre gangen, jord av havet, evig grønnkledd; fosser faller, flyr ørn over, den som på fjellet fisken veider.

45 Bror skal gi bror sin banesår i kampen, søskenbarn skal slite blodsband; hardt er det i heimen, hor skal rå der, økstid, sverdtid, skjold blir splintret, vindtid, vargtid før verden går under; ingen skåner en annens liv.

64 Sal ser hun skinne, solfager står den med tak av gull på Gimle; der skal svikløse slekter leve og i evighet eie lykke.

Hod: Balders blinde bror, han som drepte Balder Frigg: Balders mor, gift med Odin Fensaler: Sjøsalene, der Frigg bor Valhall: Odins sal Garm: hunden som vokter nedgangen til helheim; Fenrisulven Gnipaheller: der Garm bor Ragnarokk: verdens undergang, katastrofe Veider: jakter Gimle: «le for ilden», det nye landet etter ragnarokk

Oversatt av Ludvig Holm-Olsen

Oppgaver 1 Utdraget her kan deles i innledning, skapelsen av verden, Balders død, undergang og en ny verden oppstår. Marker hvilke strofer som handler om hva. 2 Hva er likt og hva er ulikt med Bibelens framstilling av jordens skapelse og undergang? 3 Balders død a I strofene 31, 32 og 33 beskrives Balders død. Gjenfortell med egne ord innholdet i de tre strofene. b Les fortellingen «Sviket mot Balder», side 234. Hva mer får du vite om hendelsene rundt Balders død – og hva hendte etter hans død? 4 Hva forteller diktet og fortellingen om det norrøne synet på skjebnen?

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

227


Tristan og Isolde Tristan og Isolde Tristan og Isolde er en berømt ridderroman, først nedskrevet på fransk på 1100-tallet, så gjendiktet på norsk på 1200-tallet. Forfatteren er ukjent. Den utgaven vi har utdrag fra her, er basert på franske skrifter, satt sammen av litteraturhistorikeren Joseph Bédier i 1900. Romanen er nærmere omtalt i kapitlet om middelalderen.

Brangien: Isoldes mors tjenestekvinne Terne: tjenestekvinne

«han hadde ikke verdiges beholde henne for seg selv»: Unge Tristan har smigret Isolde med vakre ord om håret hennes. Men oppdraget hans var å hente henne som brud for gamle kong Marc, og hun føler seg lurt Morholts drapsmann: Tristan drepte Morholt, Isoldes slektning, da England og Irland tidligere var i krig med hverandre

228

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Elskovsdrikken Tristan er ridder hos kong Marc av England, mens Isolde er prinsesse i Irland. Tristan har fått i oppdrag å hente Isolde til kongen, som vil gifte seg med henne. For å få henne med seg må han blant annet drepe en drage og avsløre en falsk frier. I dette utdraget får Tristan med seg Isolde på en båtreise for å bringe henne trygt fram til kong Marc. Isoldes mor brygger en kjærlighetsdrikk som Isolde og Marc skal drikke i løpet av sin første natt sammen. Men ved en feil gir tjenestejenta Brangien drikken til gal person.

Da den tid nærmet seg at Isolde skulle fare bort med ridderne fra Cornwall, plukket hennes mor urter, blomster og røtter, blandet dem i vin og brygget en kraftig drikk. Da brygget var ferdig, takket være hennes kløkt og trolldom, helte hun det i en lærflaske og sa i hemmelighet til Brangien: «Terne, du skal følge Isolde til Marcs land, for du elsker henne med trofast kjærlighet. Ta denne lærflasken med vin, og legg deg mine ord på sinne. Gjem den slik at ingen lepper får nærme seg den. Men når brudenatten kommer, og det øyeblikket er inne da man forlater ektefellene, skal du skjenke denne urtevinen i et beger og sette det frem for kong Marc og dronning Isolde, for at de skal tømme det sammen. Se vel til min terne, at de alene får smake denne drikk. For slik er dens kraft: de som drikker den sammen, vil elske hverandre med alle sine sanser og hele sin tanke, for alltid, i liv og i død.» Brangien lovet dronningen at hun skulle gjøre etter hennes vilje. Skipet kløvde de dype bølgene og førte Isolde bort. Men jo lenger det fjernet seg fra Irlands kyst, dess sårere ble den unge jomfruens klage. Hun satt i teltet hvor hun hadde lukket seg inne med Brangien, sin terne, og gråt ved å minnes sitt land. Hvorhen førte disse fremmede henne? Til hvem? Til hvilken skjebne? Når Tristan nærmet seg henne og ville berolige henne med vennlige ord, ble hun sint og støtte ham bort, og hennes hjerte svulmet av hat. Han var kommet, han, kvinnerøveren, Morholts drapsmann; med list hadde han revet henne bort fra hennes mor og hennes land, han hadde ikke verdiges beholde henne for seg selv, og se, nå førte han henne som sitt bytte over havet til et fiendtlig land! «Jeg stakkars kvinne,» sa hun, «forbannet være det hav som bærer meg. Heller ville jeg dø i det landet hvor jeg er født, enn leve der borte!»… En dag la vinden seg, og seilene hang slappe langs masten. Tristan lot legge til ved en øy, og trette av sjøen gikk de hundre ridderne av Cornwall og sjøfolkene i land på stranden. Bare Isolde og en liten terne var blitt tilbake på skipet. Tristan gikk bort til dronningen og søkte å berolige hennes hjerte. Ettersom solen brente og de var tørste, bad de om noe å drikke. Den unge ternen lette etter en drikk, helt til hun fant den lærflasken som var blitt betrodd Brangien av Isoldes mor. «Jeg har funnet vin!» ropte hun til dem. Nei, det var ikke vin, det var blodets brann, det var den bitre lykke, og angsten uten ende, og døden. Barnet fylte et beger og satte det frem for sin herskerinne. Hun drakk i lange drag, så rakte hun det til Tristan, som tømte det.


I dette øyeblikket trådte Brangien inn, og hun ble da vâr at de så på hverandre i stillhet som om de var forvirret og fortryllet av hverandre. Hun så foran dem det nesten tomme karet og begeret. Hun grep lærflasken, sprang bort til bakstavnen, kastet den i bølgene og tok til å jamre seg: «Jeg elendige! Forbannet være den dag jeg ble født, og forbannet den dag jeg satte min fot på dette skipet! Isolde, min venninne, og du, Tristan, det er din død du har drukket!» På ny seilte skipet mot Tintagel. Det syntes Tristan som om en tornebusk med spisse torner og duftende blomster hadde slått røtter i hans hjerteblod, og med sterke bånd knyttet hans kropp, alle hans tanker og hele hans attrå til Isoldes skjønne legeme. Han tenkte: «Andret, Deonalen, Guenelon og Gondoïne, dere nidinger som anklaget meg for å trakte etter kong Marcs land, akk! Jeg er mere nedrig enda, for det er ikke hans rike jeg nå trakter etter! Min edle morbror, som elsket meg den gangen jeg var farløs og morløs, alt før du gjenkjente din søster Blanseflors blod, du som gråt over meg med ømhet, mens du bar meg i dine armer til båten uten årer eller seil, min edle morbror, hvorfor jagde du ikke alt den første dagen bort det omflakkende barnet, som kom for å svike deg? Akk, hva tenker jeg på? Isolde er din hustru og jeg din vasall. Isolde er din hustru og jeg din sønn. Isolde er din hustru og kan ikke elske meg.» Men Isolde elsket ham. Hun ville hate ham: hadde han ikke skammelig forsmådd henne? Hun ville hate ham, og hun kunne det ikke, og harmedes i sitt indre over denne ømhet som var mere smertefull enn hat. Brangien iakttok dem med angst, og enda verre var hennes kval, for bare hun visste hvilken ulykke hun hadde voldt. To dager igjennom voktet hun på dem, og hun så at de forsmådde mat og drikke og at de søkte hverandre som blinde som famler etter hverandre i mørke, at de var ulykkelige og ble fortært av lengsel når de var skilt, og enda mere ulykkelige når de satt sammen og skalv av redsel for den første tilståelsen. Den tredje dagen, da Tristan kom bort til Isoldes telt, som var reist på skipets dekk, så hun ham nærme seg og sa ydmykt til ham: «Tre inn, herre.» «Min dronning,» sa Tristan, «hvorfor kaller du meg herre? Er jeg ikke tvert imot din undergivne og din vasall, som skylder å ære deg, tjene deg, og elske deg som min dronning og herskerinne?» Isolde svarte: «Nei, du vet det, at du er min herre og min mester. Du vet at din kraft behersker meg, og at jeg er din trellkvinne. Akk! Hvorfor flenget jeg ikke den gangen den sårede spillemanns sår? Hvorfor lot jeg ikke uhyrets drapsmann dø mellom myrens siv? Hvorfor slo jeg ham ikke ned, da han lå i badet og jeg alt hadde løftet sverdet til hugg? Akk, jeg visste ikke den gangen det som jeg nå vet.» «Isolde, hva vet du da nå? Hva er det som volder deg smerte?» «Akk, alt hva jeg vet volder meg smerte, og alt hva jeg ser. Himmelen volder meg smerte, og havet, mitt legeme og mitt liv!» Hun la sin arm på Tristans skulder, tårene fordunklet glansen i hennes øyne, og hennes lepper skalv.

Tintagel: i England, der kong Marc bor

Morbror: kong Marc er Tristans morbror

Vasall: I middelaldersamfunnet er en vasall en som har fått et landområde av en «herre» mot å sverge troskap mot og underordne seg denne herren. Harmedes: ble harm, sint

«da han lå i badet, og jeg alt hadde løftet sverdet til hugg»: Isolde ville hevne drapet på Morholt ved å drepe Tristan, men sparte ham.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

229


Martrer: plager

Han gjentok: «Venninne, hva er det da som martrer deg?» Hun svarte: «Elskoven til deg.» Da trykket han sine lepper mot hennes. Men da de nå for første gang sammen smakte kjærlighetens glede, utstøtte Brangien, som voktet på dem, et skrik og kastet seg for deres føtter under heftig gråt: «Ulykkelige, stans og vend om, hvis det ennå er mulig! Akk nei, du har trådt inn på den veien som ikke kjenner tilbakegang, du rives med av kjærlighetens makt, og aldri mere vil du finne glede uten kval. Det er urtevinen som tvinger deg, den elskovsdrikken som din mor, Isolde, hadde betrodd meg. Kong Marc alene skulle drukket den sammen med deg, men den onde har drevet sitt spill med oss tre, og nå er det dere som har tømt begeret. Min venn Tristan, og Isolde, min venninne, til straff for mitt dårlige vakthold overgir jeg dere mitt legeme og mitt liv; for på grunn av min feil har dere drukket kjærlighet og død av det forbannede begeret!» De elskende tok hverandre i favn, og i deres skjønne kropper skalv attråen og livets glød. Tristan sa: «La så døden komme!» Og mens aftenen falt på, og skipet fór alt hastigere mot kong Marcs land, hengav de seg til kjærligheten, bundet sammen for evig. Fra Tristan og Isolde

Oppgaver 1 2 3 4

Gjengi kort hovedtrekkene ved handlingen i dette utdraget. Hvor i teksten blir de to hovedpersonene først klar over at de er forelsket i hverandre? Gi eksempler fra teksten på beskrivelser av forelskelse. I teksten står det om vinen de to drikker: «Nei, det var ikke vin, det var blodets brann, det var den bitre lykke, og angsten uten ende, og døden.» Hvordan tolker du dette? 5 Hvorfor mener Brangien at hun har ansvaret for den «ulykken» som har rammet de to unge?

Bønbrev Bønbrev er ei vagantvise. «Vagantvise» er namnet på dikt og songar som vart dikta i mellomalderen av studentar som streifa mellom dei europeiske universiteta på 1100 og 1200-talet.

230

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Høge bisp! Eg er student, fødd til naud og plage. Armod er min kvardagskost, tomme pung og mage.

Kappa mi er stutt og tunn, slik De ser og kjenner. Kven kan lesa lærde verk når ein hakkar tenner?

Lærdom står mitt hjarta til, lesa er min lengsel. Men eg får kje, om eg vil, såleis er min trengsel.

Gå til kyrkje blir for kaldt no når frosten knakar. Best dei messar, stikk eg av, før eg heiltopp klakar.


Høge herre, kom i hug Dykkar stand og stilling: la meg for mitt fine vers få ein liten skilling! Heilag Martin gav ein gong halve kappa frå seg. La no De ein langvegs svein få litt klede på seg!

Må då Herren gje Dykk rom i sitt sæle rike, fagna Dykk med all den frygd som er etla slike! Frå Sigmund Skard (red.): Vagantviser, 1964

Oppgaver 1 Kva slags inntrykk får du av «eg» (studenten)? Prøv å beskrive måten han tiggar på: Er han underdanig, desperat, sjølvhøgtidleg, sjølvironisk, humoristisk? Finn det ordet som passar best, og forklar kvifor. 2 Denne teksten blir kalla for ei vagantvise. Kva er det ved forma på diktet som gjer at ein kan kalle det ei vise? 3 Finn stoff om vagantane på 1100–1200-tallet. Er det trekk ved levemåten og visetradisjonen deira som kan samanliknast med bestemte kulturar i dag?

Passio Olavi Om guten som fekk tunga avskoren, men fekk ho att ved grava til martyren Det var ein gut dei hadde skore ut tunga på, avdi det var bore på han eit brotsverk, med urette; for ofte må den rettvise bøta brotsverket til den urettvise. Gjetordet om dei undergjerningane som jamt bar til ved krafta til heilagmannen, fekk han no til å fara til grava til martyren Olav. Med mange tårer bad han til heilagmannen, og ropte til han med djupe sukkar, at han måtte hjelpa han og gje han att mælet, som han med urette hadde mist. Då han no hadde stått vel og lenge i bøn og tårer ved grava til martyren, so fall det på han ein mild svevn. Og sjå! han såg ein middels høg mann, ven å sjå, stiga ut or kista; han kom bort til ungguten og opna munnen hans med handa og drog i den tungestubben som var att, og tøygde han så hardt at guten ikkje herde det, men laut skrika i svevne. Då han vakna og stod opp, var han frisk; og han jubla og røysta i med ein lovsong til Gud og martyren. Sorgtyngd og mållaus hadde han kome til grava hans; no kunne han fara fegen heim til sitt og tala greitt som før. Det var ein mann som hadde vorte fanga av slavane og fått tunga avskoren; men så hadde han kome seg frå dei. Han òg drog til grava til martyren; inderleg audmjukt bad han at tunga hans måtte verta lækt. Då fekk han att mælet som han hadde mist, og vigde seg til evig lydnad mot martyren, der i kyrkja. Omsett av Eiliv Skard

Passio Olavi Passio Olavi blei først skriven på latin, truleg av erkebiskop Øystein (ca.1120–1188). Den fulle tittelen på boka er Passio et miracula beati Olavi, på norsk: Lidingssoga og undergjerningane til den heilage Olav. Den handlar altså både om livet til Olav og under som skjedde etter at han var død.

Var bore på han: han var skulda for Rettvis: rettferdig, uskuldig Bøta: stå til rette for Gjetord: rykte Bar til: hende Heilagmannen: Olav den heilage Martyren: ein som har døydd for trua si. Her: Olav Mælet: taleevna Skoda: sjå på Herde: heldt ut Fegen: glad Lækt: gjort frisk

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

231


Oppgåver 1 Kva var føremålet med slike forteljingar, trur du? 2 Kva får vi vite her om samfunnet hendingane er henta frå? 3 Peik på trekk ved forteljemåten. Samanlikn med forteljemåten i ein samtidstekst, t.d. «Herfra blir du bare eldre» (side 354) eller i ein tekst frå folkediktinga, t.d. Kobbepiken.

Den yngre Edda Snorre Sturlason Snorre Sturlason (1178/79– 1241) var islandsk høvding, lovseiemann og forfattar. Snorre Sturlason er mest kjent for å ha skrive Heimskringla, ei samling kongesoger. Snorre skreiv også læreboka Den yngre Edda.

Den første delen av Den yngre Edda gir ei oversikt over norrøn gudelære. Teksten blir kalla «Gylvaginning» og er forma som ein samtale mellom kong Gylve og guden Odin. Gylve, som kallar seg Ganglere (vandringsmann), har kome til Åsgard der æsene (gudane) bur for å få vita meir om dei. Han stiller spørsmål og Odin svarer. Odin, som kan skape seg om, viser seg her i dei tre skapnadene Høg, Jamhøg og Tredje. Her blir det fortalt om verda og nokre av gudane og om korleis menneska vart til. Utdraget startar med at Gylve/Ganglere spør korleis jorda ser ut.

Hav og land. Midgard og Åsgard På skap: forma Jotunættene: Jotnane er dei vonde fiendane til æsene (gudane). Dei nedstammar frå urvesenet Yme. Yme blei drepen av Odin og brørne hans, og dei skapte verda av kroppen hans. Hold: kjøt, kropp Bårut: bølgjet, med bølgjer Beinom: beina Hausen: hjerneskallen Hugstride: stridslystne

Bors-sønene: Odin og brørne hans, Vilje og Ve

Manneætta: menneska, menneskeslekta Troja: også kalla «Tyrkarland» Lidskjalv: Odins høgsete

232

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Ganglere: «Det er store hendingar dette eg no høyrer; det er eit veldig verk, og gjort med dugleik. Korleis var jorda på skap?» Høg: «Ho er rund på utsida, og utanfor der ligg det djupe havet. Langs med den havstranda gav dei jotunættene land til å bu i. Og inne på jorda bygde dei ein mur omkring heimen til vern mot ufred frå jotnane. Til å laga den muren nytta dei augnebryna til jotunen Yme; og borga innanfor kalla dei Midgard. Dei tok òg hjernen hans og kasta opp i lufta og gjorde skyene av han, som det her er sagt: Av Ymes hold jordi vart skapt, av blodet bårut hav, berg av beinom, buskar av håret og av hausen himmel.

Av brynene hans gjorde blide gudar Midgard for mannesøner; av hjernen hans vart hugstride skyer alle skapte.»

Ganglere: «Store ting tykkjer eg dei har fått i stand då jorda og himmelen var laga, og sol, måne og stjerner var sette på sin stad, og det vart skilnad på dag og natt. Kvar kom så menneska ifrå, dei som no bur i verda?» Høg: «Då Bors-sønene gjekk langs etter havstranda, fann dei to trestammar. Dei tok dei opp og laga menneske av dei. Den første gav andedrag og liv, den andre vit og rørsle, den tredje andlet, stemme, høyrsle og syn. Så gav dei klede og namn. Mannen heitte Ask, og kvinna Embla. Og frå dei kom manneætta som fekk bu innanfor Midgard. Deretter bygde dei seg ei borg i midten av verda, den som er kalla Åsgard; det er den folk kallar Troja. Der budde gudane og ættene deira, og dei vart årsak til mangt som hende både på jorda og i lufta. Der er ein stad som heiter Lidskjalv, og når Odin sette seg i høgsetet der, då såg han ut over alle verdsdelar, såg kva kvar mann tok seg føre, og hugsa sidan alt han såg.


Kona hans heitte Frigg Fjorgvinsdotter, og frå dei kjem den ætta som vi kallar åsaætta, ho som har budd i den gamle Åsgard og i dei rika som ligg inntil; denne ætta kjem frå gudane. Og Allfader kan han kallast, sidan han er far til alle gudane og menneska og alt som er kome i stand ved han og hans kraft. Jord var dotter hans – og kona hans med; og av henne skapte han den fyrste sonen, og det var Åsa-Tor. Han åtte makt og styrke; dermed vinn han på alt levande.»

Han åtte makt: Han hadde/ eigde makt.

Loke Mellom æsene er òg rekna han som somme kallar baktalaren til æsene, og opphavsmannen til alt svik, og ein skamflekk på æser og menneske. Namnet hans er Loke eller Loft. Han er son til jotunen Fårbaute; mor hans heiter Lauvøy eller Nål; og brørne hans er Byleist og Helblinde. Loke er ven og fager å sjå til, men vond i huglynde og svært vinglut i åtferd. Meir enn andre menn hadde han den evna som er kalla sløgskap, listige knep til alle føremål. Jamt førte han æsene opp i store vanskar, og ofte løyste han dei ut med sløge rådgjerder. Kona hans heiter Sigyn; son deira er Nare eller Narve. Loke hadde andre born òg. Angerboda heitte ei gyger i Jotunheimane. Med henne fekk Loke tre born; det eine var Fenresulven, det andre var Jormungand, det er Midgardsormen, det tredje var Hel.

Æsene: gudane, av ås, gud, fleire æser

Huglynde: karakter, sinnelag Sløgskap: sluheit Jamt: stadig Sløg: slu, lur, gløgg Rådgjerd: avgjerd Gyger: trollkjerring, kvinneleg jotun

Midgardsormen Æsene fekk vita at desse tre syskena vart oppfødde i Jotunheimane, og gjennom spådomskunst vart dei vise med at mykje ulukke truga dei frå desse syskena; på morssida hadde dei ein låk arv, og endå verre på farssida. Allfader sende då æsene i veg for å ta borna og føre dei til han. Og då dei kom til han, kasta han ormen ut i den djupe sjøen som ligg kringom alle land. Og ormen voks slik at han ligg midt i havet rundt alle land og bit seg i sporden.

Dei vart vise med: Dei fekk greie på. Låk: dårleg, vond, stygg Allfader: Odin

Sporden: halen

Hel Hel kasta han i Nivlheim og gav henne vald over ni heimar, så ho skulle føre til kvar sin stad alle som vart sende til henne; det er dei som døyr av sjukdom eller alderdom. Ho har store hus og bustader der, og rundt dei er det fælt høge gjerde og veldige grinder. Salen hennar heiter Eljudne, borddisken Hunger, kniven Svolt, trælen Ganglate, trælkvinna Ganglat, terskelen som ein stig inn over, heiter Fallande Fare, senga Sjukelege, sengeomhenget Blenkjande Ulukke. Ho er svart på eine sida, og har vanleg hamlét på hi, så ho er lett å kjenne, morsk og skremmeleg som ho er.

Nivlheim: den djupaste delen av dødsriket Heim: verda Vald: makt

Hamlét: ansiktsfarge

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

233


Fenresulven

Ovsterk: kjempesterk Røyne: prøve

Vågnad: vågestykke, utfordring

Ulven fostra æsene opp heime hjå seg; men det var berre Ty som torde gå til han og gjeva han mat. Då så æsene såg kor mykje han voks for kvar dag, og alle spådomar sa at han ein gong kom til å valde dei skade, fann dei på den råda at dei laga ei ovsterk lenkje som dei kalla Løding, og gjekk til ulven med, og bad han røyne styrken sin på lenkja. Ulven meinte at den skulle han lett rå med, og let æsene gjera som dei ville. Og alt i fyrste spennetaket sprengde han lenkja, såleis løyste han seg or Løding. Deretter laga æsene ei anna lenkje, ein gong til så sterk, som dei kalla Dróme; og på nytt bad dei ulven røyne lenkja og sa han kom til å bli særs namngjeten for styrken sin, dersom så veldig ei lenkje ikkje kunne halde han fast. Ulven såg nok at denne lenkja var svært sterk, men så visste han òg at makta hans hadde auka sidan den gongen han braut Løding. Og han tenkte han fekk ta på seg denne vågnaden, når han kunne bli namngjeten av det, og så let han dei leggje lenkja kring seg. Og då æsene sa at no var dei ferdige, riste ulven på seg og fekk lenkja ned på jorda, tok seg på tak, spente imot, og sleit av lenkja så bitane flaug langt bort. Såleis drog han seg or Dróme. Det har sidan vorti til eit fast ordtak om ein som strevar for å koma seg ut or ei knipe: «Lat han løyse seg or Løding!» Eller: «Lat han draga seg or Dróme!» Omsett av Erik Eggen

Oppgåver 1 Lag eit kart eller ei skisse der du plasserer hav og land, Åsgard og Midgard og gjerne også Jotunheimen og Midgardsormen. 2 Merk deg korleis dei første menneska, Ask og Embla, blir skapte. Kva fortel dette om synet på menneska sin plass i verda? 3 Kva for eigenskapar har Loke, Midgardsormen og Hel? Kva kan det vere mytane om desse skapningane forsøker å forklare? 4 Kva inntrykk gir teksten av verdsbildet i norrøn tid? Korleis kan utdraga seie noko om korleis ein ser på det som er vondt eller farleg? 5 Også i Voluspå (side 226) blir det fortalt om korleis verda blei til, og vi høyrer om Fenrisulven (Garm i strofe 44). Samanlikn forteljemåten i dei to tekstane.

Sviket mot Balder Snorre Sturlason Fortellingen om hvordan den populære guden Balder dør er en av de mest kjente historiene fra Den yngre Edda av Snorre. Balder drømmer at han skal dø, og gudene gjør alt for å unngå denne skjebnen. Her er teksten oversatt til bokmål.

234

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Balder den gode drømte store drømmer som spådde om fare for livet hans. Da han hadde fortalt de andre gudene i Åsgard om drømmene sine, la de opp råd, og de ble enige om at de skulle be allverden om berging for Balder mot alle farer. Frigg krevde ed av ild og vann, jern og allslags malm, steinene, jorden, trærne, sykdommene, dyrene, fuglene, eteret og ormene, at de ikke skulle skade Balder.


Da dette var fullført og kunngjort, ville Balder og de andre gudene ha det litt moro. Balder skulle stille seg opp på tingvollen, og noen av gudene skulle skyte på ham, andre hogge til ham, og andre igjen kaste stein. Og hva som enn ble gjort, så ble ikke Balder skadet. Dette syntes gudene var gildt. Men Loke ble ergerlig da han skjønte at ingenting kunne skade Balder. Han tok på seg kvinneskikkelse og gikk for å besøke Frigg. Da de var kommet i prat, spurte Frigg om kona kjente til hva gudene drev med på tinget. Kona svarte at alle skjøt på Balder, men at det ikke gjorde ham noe. Da sa Frigg: – Verken våpen eller tre vil skade Balder, jeg har fått alle ting til å sverge på det. – Har virkelig alle ting sverget på at de ikke vil skade Balder? spurte kona. Frigg svarte: – Det vokser en liten plante vestenfor Valhall, den kalles misteltein, og den syntes jeg var for ung å kreve ed av. Da gikk kona. Loke gikk til mistelteinen, slet den opp og bar den med seg til tings. Hod, som var blind, stod et stykke unna de andre gudene. – Hvorfor skyter ikke du på Balder? spurte Loke. – Fordi jeg er blind, svarte Hod. – Dessuten er jeg våpenløs. Da sa Loke: – Du får da gjøre som de andre og vise Balder ære. Jeg skal føre deg dit han står. Så skyter du på ham med denne kvisten. Hod tok mistelteinen og skjøt på Balder slik som Loke viste ham. Skuddet gikk rett gjennom Balder, og han falt død til jorden. Ingen av gudene orket å si et ord da Balder hadde falt. I stedet for å ta seg av liket lot de armene henge slapt langs siden og stod bare og stirret på hverandre. Alle syntes det samme om ham som hadde utført udåden. Men hevne Balder kunne de ikke, for de oppholdt seg på et fredlyst sted. De prøvde å snakke sammen, men kom på gråten så snart de åpnet munnen. Ingen fikk sagt de andre hvor sorgfull han var. Odin var den som ulykken gikk sterkest inn på, for han forstod det tap og den skade som gudene led ved Balders død. Da gudene etter en tid hadde falt litt til ro, tok Frigg til orde og spurte hvem av gudene som ville ri på Hel-veien og prøve å finne Balder og by Hel løsepenger for ham, slik at han kunne vende tilbake til Åsgard. Den som gjorde dette, skulle få hennes kjærlighet. Hermod den modige meldte seg. Odins hest Sleipne ble leid bort til ham, og han red av sted. Gudene tok liket til Balder og flyttet det til sjøen. Der ble det båret om bord i skipet hans. Da Nanna, kona til Balder, så dette, brast hjertet hennes av sorg, og de bar også henne ut i båten. Så ble det satt ild på. Mange slags folk møtte frem til likbrenningen. Tor vigde bålet med hammeren sin, og Odin la en armring av gull på bålet. Om Hermod kan fortelles at han red gjennom mørke og dype daler i ni døgn til han kom til den skinnende Gjallarbrua. Jenta som voktet brua, spurte hvorfor Hermod red på Hel-veien, siden han ikke hadde død manns farge.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

235


– Jeg leter etter Balder, svarte Hermod. – Kanskje har du sett ham på Hel-veien? Hun svarte at Balder alt hadde ridd over Gjallarbrua, og viste ham så veien til Hel. Hermod red til han nådde Hel-grinda. Da steg han av hesten, spente bukremmene fastere, steg opp igjen og satte sporene i hesten. Og hesten gjorde et sprang så stort at den ikke rørte ved grinda. Deretter red Hermod frem til hallen, steg av hesten og gikk inn. Der så han Balder sitte i høysetet, og Hermod ble hos ham om natten. Om morgenen bad Hermod Hel om å få Balder med seg hjem. – Hos gudene i Åsgard er det bare sorg og sår gråt over Balders død, fortalte han. Men Hel svarte at hun ville ha bevis på at Balder var så høyt elsket som Hermod sa. – Dersom alle, både levende og døde, gråter over ham, skal han få fare tilbake til Åsgard. Men dersom en eneste en taler imot og ikke vil gråte, må han bli her, sa Hel. Da stod Hermod opp. Balder fulgte ham ut i hallen og bad ham bringe armringen tilbake til Odin som et minne. Så red Hermod i vei og kom til Åsgard og fortalte alt han hadde sett og hørt. Og gudene sendte bud ut i allverden for å få alt og alle til å gråte Balder ut av Hel. Alle gråt: Folk og fe og jord og stein og tre og all malm, slik du kan se at disse ting gråter når de kommer fra kulden inn i varmen. Da sendemennene var på hjemvei etter å ha fullført ærendet sitt, møtte de ei gygre i en heller. Hun kalte seg Tokk. Nå bad de også henne om å gråte over Balder. Men hun svarte: – Tørre tårer må Tokk gråte over Balders bålferd. I liv og død gagnet han meg lite. La Hel beholde det hun har. Men alle trodde at det var Loke som hadde vært på ferde igjen, og at det var han som hadde skyld i at Balder ble drept og måtte bli værende i Hel. Fra Den yngre Edda

Oppgaver 1 Mange fortellinger blir satt i gang av at det er et problem som må løses. Les de første setningene av «Balders død». Hvilket problem er det som må løses her? 2 Hva blir framstilt som gode og dårlige egenskaper i denne teksten fra norrøn mytologi? 3 Hvordan viser skjebnetroen seg i historien om Balders død? 4 Er det noen moral eller lærdom å trekke av denne historien? Og er denne moralen i så fall fortsatt relevant i dag? 5 Bruk andre kilder, og finn ut om æsene noen gang fikk hevnet seg på Loke.

236

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Tormod Kolbrunarskald døyr Tormod Kolbrunarskald var under kongens merke i slaget. Da kongen var fallen og det var på det villaste med slåstinga, fall kongsmennene den eine ved sida av den andre, og dei fleste som stod oppe, var såra. Tormod vart ille såra, og da gjorde han som alle andre og kom seg vekk derifrå som meste livsfaren var, og somme sprang. Da tok det slaget til som dei kalla Dags-ria, og da søkte alle dit av kongens menn, dei som våpenføre var. Men Tormod kom ikkje med i slaget, av di han var såra og trøytt så han ikkje kunne slåst; men han stod attmed felagane sine, enda han ikkje kunne gjere noko meir. Da vart han skoten med ei pil i venstre sida. Han braut av pileskaftet og gjekk bort frå slaget og heim til husa og kom til ei stor løe. Tormod hadde drege sverd i handa. Da han gjekk inn, kom det ein mann ut imot han og sa: «Det er fælt kor ille dei læt her inne med uling og gauling. Det er stor skam at kraftige mannfolk ikkje skal tole såra sine, og det kan gjerne vere at kongens menn har gått manneleg fram, men dei ber såra sine som stakkarar.» Tormod svara: «Kva heiter du?» Han kalla seg Kimbe. «Var du med i slaget?» spurde Tormod. «Eg var med bøndene,» sa han, «og det var best.» «Er du noko såra?» spurde Tormod. «Lite grann,» sa Kimbe, «men var du med i slaget?» «Eg var med dei som hadde best lykke,» sa Tormod. Da Kimbe såg at Tormod hadde ein gullring på armen, sa han: «Du er visst ein kongsmann; gje meg gullringen, så skal eg gøyme deg; bøndene vil drepe deg, kjem du på deira veg.» «Ta ringen, du, om du kan,» sa Tormod; «mist har eg no det som meir er.» Kimbe rette fram handa og ville ta ringen, men Tormod svinga sverdet og hogg av han handa, og dei seier at Kimbe bar såret sitt ikkje det slag betre enn dei han før hadde lasta. Kimbe gjekk, men Tormod sette seg ned i løa og sat der ei stund og høyrde på kva folket tala om. Dei rødde mest om det som kvar tykte han hadde sett i slaget, og om kven som hadde vore djervast. Nokre roste mest motet til kong Olav, og nokre nemnde andre menn som dei meinte ikkje var låkare. Da kvad Tormod: Blautt var ‘kje Olavs hjarta, da i blodstraum fram han søkte. På Stiklestad beit stålet da til striden folket han eggja.

Vel vart dei fleste, veit eg, vane til piledrevet, men enda eg såg at Olav av alle minst seg livde.

Sidan gjekk Tormod bort til ei stove og gjekk inn der. Det var mange menn der inne som var ille såra, og det var ei kone der som band om såra deira. Der var eld på golvet og ho vermde vatn til å reinske såra med. Tormod sette seg ned utved døra, og det gjekk folk ut og inn og stelte med dei som var såra. Det var ein som snudde seg til Tormod og såg på han og sa: «Kvifor er du så bleik? Er du såra, eller kvifor bed du ikkje om læking?» Da kvad Tormod eit vers.

Tormod Kolbrunarskald Teksten om Tormod Kolbrunarskald er henta frå Soga om Olav den heilage i Heimskringla. Dette utdraget startar mot slutten av slaget på Stiklestad der Olav Haraldson, seinare kalla «Olav den heilage», døyr. Tormod er skald og ein av kong Olavs menn, og han blir stygt såra. Motstandarene til kongen er ein «bondehær» av stormenn og bønder som har alliert seg mot Olav. Tekstutdraget her fortel korleis det går med Tormod til slutt.

Under kongens merke: høyrer til kongens menn. Kongen her er Olav som seinare blei kalla «den heilage». Felagane: vennene, dei han var i lag med, medkrigararne Det er fælt kor ille dei læt: Det er fælt kor dei klagar. Kimbe: spøkefugl, ein som spreier latter Lasta: kritisert Rødde: snakka Låkare: dårlegare Eggja: oppildna, hissa opp Piledrev: regn av pilar Livde: beskytta, verna Læking: behandling, leging

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

237


Drosa: kvinna, jenta Raudleitt: raud (i ansiktet) Ansar: legg merke til

Lækjarkone: legekone, kone som kunne behandle dei såra

Malm: metall, jern (her pilspiss av jern)

Jarn: jern, her pilspiss

Grautsott: vanskar med fordøyinga

Tæger: slintrar, trådar Halla: lente Attover: bakover

Raudleitt eg er ‘kje, men drosa raudleitte mannen elskar; meg, den såra mannen, mange visst ikkje ansar.

Bleik er kjempa no vorten; dei blodige såra svir meg. Djupe merke av piler og danske våpen verkjer.

Da stod Tormod opp og gjekk inn til elden og stod der ei stund. Da sa lækjarkona til han: «Du mann, gå ut og ta inn dei vedskiene som ligg her utanfor døra.» Han gjekk ut og bar inn vedfanget og kasta det ned på golvet. Da såg lækjarkona han i andletet og sa: «Det er fælt kor bleik denne mannen er; kvifor er du slik?» Da kvad Tormod: Kvinna, ser eg, undrast, kvi så bleik eg synest. Få av sår blir fagre, fram i pilregnet gjekk eg.

Malmen den mørke, skoten med makt, meg trengde igjennom. Nærast hjarta det kvasse jarnet, tenkjer eg, beit meg.

Da sa lækjarkona: «La meg sjå såra dine, så skal eg binde dei.» Tormod sette seg ned og kasta kleda av seg. Da lækjarkona såg såra hans, undersøkte ho det såret han hadde i sida, og ho kjende at det stod eit jarn i, men var ikkje viss kvar jarnet hadde fare inn. Ho hadde stelt til ein graut i ein steinkjel, av stampa løk og anna gras, og koka det i hop, og lét dei som var såra ete dette, og såleis prøvde ho om såra gjekk inn i innvollen; for ho kjende løklukta ut or såret når det var i innvollen. Ho bar dette til Tormod og bad han ete. Han svara: «Ta bort dette; eg har ikkje grautsott.» Da tok ho ei knipetong og ville dra ut jarnet, men det var fast og lea ikkje på seg, og det stod ikkje langt ut heller, for såret hadde svolle opp. Da sa Tormod: «Skjer inn til jarnet så eg kan nå det godt med tonga; la så meg få ho og rykkje.» Ho gjorde som han sa. Da tok Tormod gullringen av handa og gav lækjarkona og bad ho gjere med han kva ho ville. «God manns gåve er dette,» sa han; «kong Olav gav meg ringen denne morgonen.» Da tok Tormod tonga og rykte ut pila; men det var krokar på ho, og det låg tæger av hjarta på dei, somme raude og somme kvite. Og da han såg dette, sa han: «Godt har kongen fødd oss; enno er eg feit om hjarterøtene.» Da halla han seg attover og var død. Her endar forteljinga om Tormod. Omsett av Hallvard Magerøy

Oppgåver 1 2 3 4 5

Referer kort den ytre handlinga i denne teksten. Kva skjer? Kvifor hogg Tormod handa av Kimbe? Kva fortel denne teksten om helteidealet i norrøn tid? Kva får du vite her om skaldane si rolle? Forteljaren i sogene ser personane frå utsida. Peik på ord og uttrykk i teksten som får fram at Tormod har store smerter. 6 Finn døme på litotes (underdriving) i teksten.

238

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Dronning Ragnhilds drøm Denne teksten er hentet fra Halvdan Svartes saga i Snorres Heimskringla. Halvdan Svarte var far til Harald Hårfagre, den første som regnes som en rikskonge. Dette utdraget forteller om Halvdan Svartes hustru som drømmer om tuntreet som sprer sine greiner utover hele Norge, en drøm om at Halvdan Svartes ætt er den som skal samle Norge til ett rike.

Også «Tormod Kolbrunarskald døyr» er hentet fra Heimskringla, se side 18. X

Dronning Ragnhild drømte store drømmer. Hun var klok (av vett). Slik var en av drømmene hennes at hun syntes hun stod i hagen sin og tok en torn ut av serken sin, og mens hun holdt på den, så vokste den slik at det ble til en stor tein slik at den ene enden nådde ned til bakken og slo brått rot, og deretter var brått den andre enden av treet høyt oppe i lufta. Deretter virket treet så stort for henne at hun knapt klarte å se over det; det var umåtelig digert. Den nederste delen av treet var rød som blod, og så stammen oppover vakkert grønn, og opp mot greinene snøhvitt. Der var kvister på treet, mange store, noen lenger oppe og noen lenger nede. Greinene på treet var så store at hun syntes de nådde ut over hele Norge og enda videre.

Draumr Ragnhildar dróttningar Ragnhildi dróttningu dreymdi drauma stóra. Hon var spǫk at viti. Sá var einn draumr hennar at hon þóttisk vera stǫdd í grasgarði sínum ok taka þorn einn ór serk sér, ok er hon helt á, þá óx hann svá at þat varð teinn einn mikill, svá at annarr endir tók jǫrð niðr ok varð brátt rótfastr, ok því næst var brátt annarr endir trésins hátt í loptit upp. því næst sýndisk henni tréit svá mikit at hon fekk varla sét yfir upp; þat var furðu digrt. Inn neðsti hlutr trésins var rauðr sem blóð, en þá leggrinn upp fagrgrǿnn, en upp til limanna snjóhvítt. þar váru kvistir af trénu, margir stórir, sumir ofar, en sumir neðar. Limar trésins váru svá miklar at henni þóttu dreifask um allan Nóreg ok enn víðara. Fra Heimskringla

Oppgaver 1 I norrøn kultur hadde drømmene en viktig betydning. Hva varsler Ragnhilds drøm? 2 Teksten «Dronning Ragnhilds drøm» starter slik på norrønt: «Ragnhildi dróttningu dreymdi drauma stóra.» På moderne norsk blir den samme setningen skrevet slik: «Dronning Ragnhild drømte store drømmer.» a Studer oppbyggingen av den første setningen i utdragene. Hva er karakteristisk for den norrøne versjonen av setningen, og hva er karakteristisk for versjonen på moderne norsk? b På ordnivå: Hva har de norrøne ordene og de moderne norske til felles? Hva er ulikt? 3 Les gjennom hele den norrøne teksten. Er den forståelig for deg? Strek under de ordene du kjenner igjen. 4 Lytt til «Draumr Ragnhildar dróttningar» på Panoramas nettsider samtidig som du leser teksten. Legg merke til hvordan ulike ord og bokstaver uttales. 5 Les teksten høyt for deg selv. Prøv å gjøre det med så korrekt uttale som mulig. Mer informasjon om de norrøne lydene finner du på side 87.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

239


Soga om Gunnlaug Ormstunge Islendingesoge Islendingesogene har ukjende opphavsmenn og er slektssoger med handling frå Island under landnåmstida, det vil seie frå 930-talet og utover. Du kan lese meir om islendingesogene på side 20.

Soga om Gunnlaug Ormstunge er ei islendingesoge som fortel om konflikten mellom fosterbrørne Gunnlaug og Ravn. Begge er skaldar. Dette er både ei helteforteljing og ei kjærleikssoge. Soga er skriven seint på 1200-talet, men handlinga er frå før 1000-talet. Utdraget her er frå starten av soga. I utdraget møter vi Torstein, som er far til Helga den fagre. Ho er sentral i soga.

1 Torstein heitte ein mann. Han var son til Egil, son til Skallagrim, son til Kveldulv, ein herse frå Noreg. Åsgjerd heitte mor til Torstein. Ho var dotter til Bjørn. Torstein budde på Borg i Borgarfjorden. Han var rik og ein stor hovding, ein klok mann, fredeleg og måtehalden på alle vis. Han var ikkje ei kjempe i vokster eller styrke som Egil, far hans; men endå var han ein framifrå mann og vel omtykt av alt folket. Torstein var ein ven mann, ljoshærd og med utifrå fagre augo. Han var gift med Jofrid, dotter til Gunnar Livsson. Før hadde ho vore gift med Torodd, son til Tunge-Odd, og dotter deira var Hungjerd, som voks opp på Borg hos Torstein. Jofrid var ei overlag dugande kvinne. Ho og Torstein hadde mange born, men få av dei kjem denne soga ved. Den eldste av sønene deira heitte Skule, den andre Kollsvein og den tredje Egil.

Leiglending: mann som leiger jord mot arbeid Austmenn: menn frå aust, dvs. nordmenn Gaman: glede Butuft: Ei tuft er ein stad der eit hus står.

240

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

2 Det er sagt at ein sommar kom det eit skip til lands i Guvåosen. Styresmannen på skipet er kalla Bergfinn. Han var av norsk ætt, rik og noko tilårskomen. Han var ein klok mann. Torstein bonde reid ned til skipet. Han var til vanleg den som mest rådde der det var kjøpstemne, og såleis var det enno. Austmennene tinga seg husvære kringom; og Torstein tok imot styresmannen, av di han bad om å få vera der. Bergfinn var fåmælt om vinteren, men Torstein sytte vèl for han. Austmannen hadde mykje hugnad av draumar. Ein dag om våren spurde Torstein Bergfinn om han ville ri med han opp under Valfell. Der var då tingstaden til borgarfjordingane, og Torstein hadde høyrt gjete at buveggane hans hadde falle ned. Austmannen sa at det ville han gjerne, og same dagen reid dei og dessutan ein av huskarane til Torstein av stad tre saman, og stogga ikkje før dei kom opp under Valfell til den garden som heiter Grenjar. Der budde ein fattig mann som heitte Atle. Han var leiglendingen til Torstein, og Torstein bad han vera med og hjelpa til med arbeidet og ta med seg hakke og spade. Han gjorde så. Då dei kom til butufta, tok dei alle til å arbeida, og reiste opp veggane. Sola steikte, og det tok på Torstein og austmannen. Då dei hadde reist veggane, sette Torstein og austmannen seg ned på butufta, og Torstein sovna og let ille i svevnen. Austmannen sat ved sida av han og let han nyta draumen sin, og då han vakna, var han reint utmødd. Austmannen spurde kva han hadde drøymt, sidan han let så ille i svevnen. Torstein svara: «Draumar er ikkje noko å bry seg om.» Men då dei reid heim om kvelden, spurde austmannen endå ein gong kva Torstein hadde drøymt.


Torstein seier: «Dersom eg seier deg draumen, då skal du tyda han som han er til.» Austmannen seier at han får våga det. Torstein sa då: «Eg drøymde at eg tyktest vera heime på Borg utanfor hovuddøra, og eg såg opp på huset og såg ei ven og fager svane oppå mønet, og eg tykte at eg åtte henne og at ho var svært gild. Då såg eg ein stor ørn koma flygande ovanfrå fjella. Han flaug hit og sette seg hos svana og kakla blidt med henne, og eg tykte ho lika det godt. Då såg eg at ørnen var svartøygd og hadde jarnklør. Eg tykte han var djerv. Dinest såg eg ein annan fugl koma flygande sørfrå. Han flaug hit til Borg og sette seg på huset hos svana og ville gjera seg til vens med henne. Det òg var ein stor ørn. Brått tykte eg at den ørnen som var komen fyrst, vart overlag arg då den andre kom til, og dei slost kvast og lenge, og det såg eg, at dei blødde begge to. Og såleis enda leiken deira, at begge to stupte ned på kvar si side av husmønet, og begge var då døde. Men svana sat att, mykje stur og sorgfull. Då såg eg ein fugl koma flygande vestfrå. Det var ein falk. Han sette seg hos svana og var blid mot henne. Sidan flaug dei bort begge i same lei, og då vakna eg. Men denne draumen er ikkje noko å bry seg om,» sa han, «han varslar venteleg ymse vêr, at dei møtest i lufta frå dei kantar eg tykte fuglane kom flygande ifrå.» Austmannen sa: «Ikkje trur eg at det er slik.» Torstein svara: «Legg ut draumen slik det tykkjest deg mest truleg, og lat meg høyra.» Austmannen sa: «Dei fuglane er truleg mannefylgjer. Men kona di er med barn. Ho kjem til å føda eit vent og fagert jentebarn, og du kjem til å elska det mykje. Men gjæve menn frå dei kantar der du tykte ørnane flaug ifrå, kjem til å be om dotter di og leggja stor elsk på henne og slåst om henne og lata livet av det begge. Sidan kjem ein tredje mann frå den kanten som falken flaug ifrå, til å be om henne, og med han kjem ho til å bli gift. No har eg tydd draumen din, og eg tenkjer at såleis kjem det til å gå.» Torstein svarar: «Ille og uvenleg er draumen tydd,» sa han, «og du kan visst ikkje tyda draumar.» Austmannen seier: «Du kjem til å røyna korleis det blir oppfylt.» Torstein vart ublid mot austmannen. Men han fór bort om sommaren og er no ute or soga. 3 Om sommaren budde Torstein seg til tingferd, og sa til Jofrid, kona si, før han fór heimanfrå: «Det er så,» seier han, «at du er med barn, og det barnet skal berast ut om du føder eit jentebarn, men fødast opp dersom det er gut.» Det var ein sedvane den gongen landet var heilt heide, at dei som var fattige, men hadde mange born, let bera ut borna sine; men folk tykte likevel jamt at det var ille gjort. Og då Torstein hadde sagt dette, då svara Jofrid: «Dette er uverdig for deg, slik ein mann som du er, og du kjem visseleg ikkje til å vilja lata gjera dette, så rik som du er.» Torstein seier: «Du kjenner huglyndet mitt og veit at det ikkje vil falla lett om det ikkje blir synt lydnad.»

Åtte: eigde

Røyne: erfare

Bere ut: la døy

Huglynde: lynne

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

241


I løynd: hemmelegheit Nenner: orkar, klarer Skipsrom: plass på eit skip

242

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Sidan reid han til tings. Men imedan fødde Jofrid eit overlag fagert jentebarn. Konene ville bera det til henne, men ho sa det var ikkje verdt, og let kalla til seg smalemannen sin, som heitte Torvard. Ho sa: «Du skal ta hesten min og leggja sal på og føra dette barnet vest til Hjardarholt til Torgjerd Egilsdotter, og be henne fostra det i løynd, så Torstein ikkje blir vis med det. Med slik kjærleik ser eg på dette barnet, at eg slett ikkje nenner å la det bli utbore. Her er tre merker sølv som du skal ha for bryet, og Torgjerd skal skaffa deg skipsrom der vest, og ferdakost over havet.» Torvard gjorde som ho sa. Han reid vest til Hjardarholt med barnet og let Torgjerd få det, men ho let ein av leiglendingshuslydane sine fostra det. Dei budde på Løysingstad i Kvamsfjorden. Men Torvard skaffa ho skipsrom nordi Skjeljavik i Steingrimsfjord, og ferdakost over havet. Der fór han frå landet, og er no ute or soga. Då Torstein kom heim frå tinget, sa Jofrid til han at barnet var utbore, som han hadde sagt føre, og at smalemannen hadde rømt bort og stole med seg hesten hennar. Torstein sa ho hadde gjort vèl, og fekk seg ein annan smalemann. No gjekk det seks vintrar, utan at dette kom opp. Då reid Torstein i gjestebod vest til Hjardarholt, til Olav Hoskuldsson Påe, mågen sin, som då tyktest vera den mest vørde av alle hovdingane der vest. Torstein vart vèl fagna, som rimeleg var. Ein dag i gjestebodet er det sagt at Torgjerd sat i høgsetet og tala med Torstein, bror sin, og Olav sat og tala med nokre andre. Men på benken andsynes dei sat tre jenter. Då sa Torgjerd: «Korleis likar du, bror, desse småjentene som sit her imot oss?» Han svara: «Svært godt, men den eine er likevel mykje fagrare enn hine. Ho har venleiken til Olav, men den ljose hamleten og andletsdraga til oss myremenn.» Torgjerd svara: «Visst er det sant som du seier, bror, at ho har den ljose hamleten og andletsdraga til oss myremenn, men ikkje venleiken til Olav Påe, for ho er ikkje hans dotter.» «Korleis kan det ha seg,» seier Torstein, «når ho likevel skal vera di dotter?» Ho svara: «Når sant skal seiast, frende, så er ho di dotter, og ikkje mi, denne fagre møya.» Sidan fortalde ho han korleis alt hadde bore til og bad han tilgje henne og kona si denne ulydnaden. Torstein sa: «Ikkje kan eg lasta dykk for dette. Det går som det er laga med dei fleste ting, og de har jamna vèl over uklokskapen min. Eg likar denne jenta så godt at eg tykkjer det er ei stor lukke å ha så fagert eit barn. Men kva heiter ho?» «Helga heiter ho,» sa Torgjerd. «Helga den fagre,» sa Torstein. «No skal du bu henne til å fara heim med meg.»


Ho gjorde så. Torstein vart følgd ut derifrå med gode gåver, og Helga reid heim med han og vart oppfødd der med stor heider og kjærleik av far og mor og alle frendar. Frå Soga om Gunnlaug Ormstunge, 1963

Oppgåver 1 2 3 4

Kva er førsteinntrykket ditt av hovudpersonane i dette utdraget? «Draumar er ingen ting å bry seg om», seier Torstein. Meiner han det? Grunngi svaret ditt. I norrøn tid var slekta viktig. Korleis kjem det fram her? Dette utdraget er frå starten av Soga om Gunnlaug Ormstunge. Korleis trur du det vil gå vidare? 5 Legg merke til korleis Torstein blir presentert i første avsnitt. Lag ein tilsvarande presentasjon av deg sjølv eller nokon du kjenner. Skriv eit avsnitt.

Illustrasjon fra Snorres kongesagaer. Av Christian Krohg (1899).

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

243


Renessanse og humanisme 1350–1600 Vår Gud han er så fast en borg Martin Luther Martin Luther (1483–1546) var prest og salmedikter. Du kan lese om Luther på side 28.

Vår Gud han er så fast en borg, han er vårt skjold og verge. Han frir oss ut av nød og sorg og vet oss vel å berge. Vår gamle fiende hård til strid imot oss står. Stor makt og arge list han bruker mot oss visst. På jord er ei hans like.

Om verden full av djevler var som ville oss oppsluke, vi frykter ei, vi med oss har den som Guds sverd kan bruke. Er verdens fyrste vred og vil oss støte ned, han ingen ting formår, fordi alt dømt han går. Et Guds ord kan ham binde.

Vår egen makt er intet verd, snart fikk vi banesåret. Men én går frem i denne ferd, som Herren selv har kåret. Vil du hans navn få visst? Han heter Jesus Krist, den høvding for Guds hær, i ham kun frelse er. Han marken skal beholde!

Guds ord det skal de nok la stå, og ingen takk de høster. Gud selv vil mektig med oss gå, hans gode Ånd oss trøster. Og om vårt liv de tar, og røver alt vi har, la fare hen, la gå! Mer kan de ikke få. Guds rike vi beholder. Til norsk ved Magnus Brostrup Landstad, 1855

Oppgaver 1 Salmen er bygd opp på motsetningen mellom det gode og det onde. Hvilke krefter er det som står mot hverandre? 2 Djevelen har fått flere navn, og blir beskrevet på ulike måter. Finn disse navnene og beskrivelsene. 3 Denne salmen ble brukt som en kampsang blant tyske protestanter på 1500-tallet (i kampen mot katolisismen). Lag en liste med ord og formuleringer som du assosierer med kamp. 4 Dette er en av verdens mest utbredte salmer, oversatt til mer enn 180 språk. Hva tror du grunnen kan være til at denne salmen er blitt så populær? 5 Hvorfor er salmer lette å synge?

244

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Dekameronen Giovanni Boccaccio

Svartedauden har kome til Firenze, og i all elendigheita som oppstår, bestemmer ein flokk unge menneske seg for å reise ut på landet. Der underheld dei seg med historier for å sleppe å tenkje på alt det vonde. Her er ei av historiene, dei hadde gjerne erotisk innhald. Forteljingane skulle vere både underhaldande og lærerike.

Renessanseforfattaren Giovanni Boccaccio (1313– 1375) og Dekameronen (1353) er omtalt på side 30.

Ein stallkar ligg med kona til kong Agilulf; kongen oppdagar det, og utan å låst forstå leitar han mannen opp og klipper han; mannen klipper alle dei andre, og slik bergar han seg ut or ulykka.

Å låst: å late som

Det finst folk som er så uvituge at dei plent skal vise at dei kjenner til slikt som det ville vere best for dei å vere uvitande om, og slik kjem dei i skade for i stor mon å auke si eiga skam, der dei trur dei skal minske henne, ved å straffe løynde synder hjå andre. Kor sant dette er, yndige damer, har eg no tenkt å vise dykk ved å fortelje om klokskapen til ein gjæv konge som slett ikkje tedde seg på dette viset, og om sløgskapen til ein som kanskje vart halden for mindre til mann enn Masetto. Langobardarkongen Agilulf hadde lagt hovudsetet sitt til Pavia, ein by i Lombardia, og hadde teke til kone Teudalinga, enkja etter Autari, som like eins hadde vore langobardisk konge. Ho var ei mykje vakker kvinne, klok og sømeleg på alle vis, men ho råka ille opp i det med ein elskar. Kong Agilulfs dugleik og forstand hadde gjeve langobardane blømande og fredelege tider, men så hende det at ein stallkar som dronninga åtte, forelska seg til opp over øyro i henne. Denne mannen var av svært låg ætt, men elles mykje meir til mann enn yrket hans skulle tyde på, og han var vakker å sjå til og storvaksen som kongen sjølv. Og sidan hans ringe stand ikkje hadde gjort han så fåmen at han ikkje såg kor bort i natta uhøveleg denne kjærleiken var, så hadde han vit nok til ikkje å openberre det for nokon, og ikkje eingong andsynes dronninga våga han med så mykje som eit augnekast å røpe seg; og jamvel om han levde utan von om nokonsinne å kunne vinne hennar gunst, så var han likevel byrg av å bere kjærleik til så høgboren ei kvinne; og brennande av kjærleik la han all sin flid, mykje meir enn nokon av kameratane, i å gjere alt som han trudde dronninga ville setje pris på. Difor vart det slik at når dronninga skulle ut og ri, så reid ho heller på den hesten som han stelte, enn på nokon annan. Når dette hende, tykte han det var ein stor nåde; han rikka seg ikkje frå stigbøylen hennar, og kjende seg overlykkeleg når han berre fekk høve til å røre ved kleda hennar. Men slik vi ofte ser det går til, at di meir veks kjærleiken, slik gjekk det også med denne stakkars stallkaren; og det vart han tyngre og tyngre å gå og bere på den løynde kjærleiken, slik han gjorde, når det ikkje fanst gneiste av von; og mang ein gong tenkte han på å ta livet av seg, sidan han ikkje kunne fri seg frå denne kjærleiken.

Uvitug: dum

Tedde seg: oppførte seg Sløgskapen: smartheten Langobardisk: frå provinsen Langobardia; det same som Lombardia

Åtte: eigde

Fåmen: einfaldig Andsynes: overfor Byrg: stolt

Løynd: hemmeleg Von: håp

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

245


Fyrstålet: til å slå steinen mot for å få eld Svevnør: ør av søvn

Lest vere oppøst: late som om

Korkje: verken

246

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Når han grunna på korleis det skulle skje, sette han seg føre å døy på slik ein måte at det klårt skulle gå fram at han døydde for den kjærleik han hadde bore og enno bar til dronninga; og slik skulle det gjerast at han samstundes fekk freista si lykke til heilt eller delvis å nå sitt ynskjemål. Og han ville ikkje gje seg til å snakke med dronninga eller openberre henne sin kjærleik ved å skrive brev, for han visste at han kom til å snakke og skrive til inga nytte, men han ville ved list freiste å få høve til å liggje med henne. Det fanst berre ein einaste måte å greie dette på, og det var å gje seg ut for kongen og såleis kome heilt fram til henne og inn i romet hennar, for han visste at kongen ikkje sov med henne kvar natt. For å skaffe seg greie på korleis kongen tedde seg, og korleis han var kledd når han gjekk til henne, gøymde stallkaren seg fleire netter i kongeslottet, i ein stor sal som låg imellom roma til kongen og dronninga. Og ei natt fekk han sjå kongen kome ut or romet sitt, innsveipt i ei stor kappe, med ein tend fakkel i den eine handa og ein stav i den andre, og gå bort til romet åt dronninga og slå ein eller to gonger på døra med staven; og straks var det nokon som lét opp for han og tok fakkelen ut or handa hans. Då stallkaren hadde sett dette, og like eins sett kongen kome attende, tenkte han med seg at han ville gjere det på same måten. Han fekk tak i ei kappe, maken til den han hadde sett på kongen, ein fakkel og ein stav. Fyrst vaska han seg grundig i ei badstove, så ikkje møkklukta skulle kunne tirre dronninga og få henne til å oppdage sviket, og med sakene sine gøymde han seg som vanleg i den store salen. Han forvissa seg om at folk sov overalt, og fann ut at tida no var komen til anten å nå sitt ynskjemål eller på verdig måte gå i dauden, som han så ofte hadde ynskt; og med steinen og fyrstålet som han hadde med seg, slo han eld, tende fakkelen, sveipte seg inn i kappa, gjekk til døra åt dronningromet og banka to gonger med staven. Ei svevnør kammerjomfru opna døra, tok lyset og sette det vekk. Sjølv gjekk han utan eit ord bak sengeforhenget, la frå seg kappa og steig opp i senga der dronninga sov. Full av attrå tok han henne i armane sine, men han lest vere oppøst over noko, for han visste at kongen aldri sa eit ord når han var i harnisk, og utan at han sa noko eller at noko vart sagt til han, lærde han fleire gonger kroppen til dronninga å kjenne. Kor hardt det enn fall seg å forlate henne, var han redd for at gleda skulle snu seg til sorg om han vart for lenge; difor stod han opp, tok att kappa og lyset, og utan å seie eit ord gjekk han ut og vende så raskt han kunne attende til si eiga seng. Stallkaren var ikkje før komen i seng, så stod kongen opp og gjekk til romet åt dronninga, og ho vart mykje opp i under over dette. Han steig opp i senga til henne og helsa henne venleg, og sidan han no tyktest vere i godlaget sitt, tok ho mot til seg og sa: «Å, herre min, kva er dette for påfunn i natt? De gjekk då herifrå for ei lita stund sidan etter å ha gledt Dykk meir med meg enn De har for vane, og no er De her att på ny frisk? Akta Dykk for kva De gjer!» Då kongen høyrde dette, gissa han straks at dronninga hadde vorte førd bak lyset av ein som var lik honom i utsjånad og klededrakt, men forstandig som han var, og fordi han såg at korkje dronninga eller nokon annan hadde lagt merke til det, bestemte han seg for å ikkje seie henne det.


Mang ein dåre ville ikkje ha gjort det slik, men ville ha sagt: «Eg har slett ikkje vore her. Kven har vore her? Kva hende? Kven var det?» Dette kunne ha fått leie fylgjer; med urette ville han ha gjort kona si trist og kanskje gjeve henne grunn til å ynskje seg på nytt lag det ho alt hadde note. Ved å tale ville han berre ha gjort skam på seg sjølv, men ved å teie kunne han løyne skamma. Så svara då kongen, som i sitt indre var meir illhuga enn andletet og orda hans viste: «Kone, meiner De at eg ikkje er mann for å kome til Dykk ein gong og så kome attende ein gong til»? Til det svara kvinna: «Jau visst, herre; men likevel bed eg Dykk at De tenkjer på helsa Dykkar.» Då sa kongen: «Godt, eg skal fylgje rådet Dykkar denne gongen og gå min veg utan å plage Dykk meir i natt.» Illsint og mørk i hugen for den skurkestreken han hadde vorte utsett for, tok han kappa si, gjekk ut av romet og bestemte seg for at han varleg ville finne ut kven som hadde gjort dette, for han tenkte seg at mannen laut vere i huset; og kven det enn var, kunne han ikkje ha kome seg ut. Kongen tok difor ei lykt med eit lite lys i, og gjekk inn i ein lang sal i slottet, for i denne salen, som låg over hestestallane, hadde mista heile tenarskapen sengene sine. Kven det enn kunne vere som hadde gjort det dronninga hadde fortalt, så meinte kongen at pulsen og hjarteslaga hans enno ikkje kunne ha falle til ro etter påkjenninga, og såleis byrja han roleg i den eine enden av huset å kjenne dei alle på brystet, for å prøve om det slo. Alle dei andre sov, men han som hadde vore hjå dronninga, sov ikkje; og når han no såg kongen kome og skjønte kva han leitte etter, vart han mykje forskræmd, slik at redsla berre auka den pulsen som dei tidlegare strabasane hadde gjeve han. Han var fullt overtydd om at dersom kongen gådde dette, ville han utan skånsel la han drepe. Han tenkte på både det eine og det andre som han kunne fi nne på, men sidan han såg at kongen ikkje bar våpen, bestemte han seg til å låst sove og vente på kva kongen skulle kunne ta seg til. Kongen hadde undersøkt mange utan å finne nokon som han meinte kunne vere gjerningsmannen, før han kom til denne, og då han kjende kor hardt hjarta hans slo, sa han med seg sjølv: «Her har vi syndaren.» Men sidan han ikkje ynskte at nokon skulle få greie på kva han ville gjere med mannen, gjorde han no ikkje noko anna enn å ta fram ei lita saks han hadde med seg, og klipte av han på eine sida ein dott av håret, som i den tida var nokså langt på folk, slik at han neste morgon skulle kunne kjenne han att på dette merket; og med så gjort gjekk han lydlaust attende og la seg. Stallkaren hadde fylgt nøye med i alt dette, og han var utkropen nok til klårt å forstå kvifor kongen hadde merkt han på denne måten. Utan å vente ein augneblink stod han difor opp, fann fram ei av saksene som dei råka til å ha i stallen til bruk på hestane, og så gjekk han varsamt fram til alle som sov i huset, og klipte av dei håret over øyra på same måten; og då dette var gjort, gjekk han attende og la seg utan at nokon hadde høyrt han.

Hadde note: hadde nytt

Illhuga: uroleg, sint

Varleg: forsiktig

Heile tenarskapen: alle tenarane

Gådde: la merke til

Utkropen: utspekulert Råka til: slumpa til

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

247


Huga på: lysten på

Dølje: skjule

Straks kongen stod opp om morgonen, baud han at heile tenarlyden skulle møte for han før slottsportane vart opna, og så vart gjort. Då dei no alle stod der berrhovda framfor kongen, tok han til å sjå etter om han kunne kjenne att den han hadde klipt, men fann til si forundring at mesteparten av dei var klipte nett på same måten, og han sa med seg sjølv: «Han som eg søkjer etter, syner seg å stå høgt i vit, om han står aldri så lågt i rang.» Då han no såg at han ikkje utan stort oppstyr kunne få til det han ville, og var lite huga på å skaffe seg stor skam for liten hemn, fann han det best å refse karen med eit lite ord og syne at han kjende til saka. Difor vende han seg til dei alle og sa: «Den som har gjort det, han gjere det aldri meir, og gå så med Gud.» Ein annan ville ha pint og plaga dei, spurt og grave, og på det viset openberra for alle det som kvar bør gjere sitt beste for å dølje; og om saka fyrst hadde vorte kjend og han hadde hemna seg fullt og heilt, ville ikkje skamma hans vorte mindre for det, men mykje større, og kona si ville han ha skjemt ut for all ettertid. Dei som høyrde det kongen sa, undra seg og drøfte lenge seg imellom kva han vel kunne ha meint med det; men det var ingen som vart klok på det, utan han som det var mynta på. Og han var vitug nok til ikkje å nemne saka så lenge kongen levde, og aldri meir sette han livet sitt på spel med slike vågestykke. Omsett av Magnus Ulleland

Oppgåver 1 Vil du seie at stallkaren er ein typisk eventyrhelt? Grunngje svaret. 2 Korleis tolkar du dronninga sin reaksjon på besøket av kongen etter stallkarbesøket? 3 Historiene i Dekameronen skulle både underhalde og gje innsikt i livet. Passar det på denne forteljinga? 4 Er det kongen eller stallkaren som er helten i historia? Kva forstår du som moralen i forteljinga? 5 Fortel med eigne ord historia om stallkaren til ei gruppe medelevar. Bestem deg for om du vil legge vekt på humoristiske og underhaldande eller moralske element. Kva skil di munnlege forteljing frå den litterære her i tekstsamlinga?

248

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Hamarkrøniken Hamarkrøniken

Om Hammers Domkiercke Hammers Domkiercke Vaar Megitt Herligen beprydet Med ald sin Behørring, baade Indenn och Vden. Itemb paa de Toe Taaren Var Sexten forgylte fl øyer med forgylte Knapper paa. Itemb paa det storre taarn och spier, waar Thj forgylte Fløyer, med forgylte Knapper paa, och en Hanne forgylt med Tre forgylt Kaars paa. Itemb Kiercken Inden udi waar Herliggen beprydet med Konstlige formallinger, och med herllige formallede Luchte stoelle med dørre fore. […] Fra Hamarkrøniken, 1774

Om Hamars domkirke Hamars domkirke var meget herlig prydet med alt sitt tilbehør, både innvendig og utvendig. På de to tårn var 16 forgylte fl øyer med forgylte knapper på. På det store tårn og spir var det 10 forgylte fl øyer med forgylte knapper på, og en forgylt hane med 3 forgylte kors på. Kirken var innvendig herlig prydet med kunstferdige malerier og med herlige malte lukkede stoler med dører for. Der var et skjønt orgelverk med megen annen herlighet, så vel som messeklær og bøker som på den tid var brukelige. I Hamars kirketårn var det herlige klokker og et herlig seierverk med timeklokke som hang på gavlen på den siden som vendte mot kommunet.

Harmarkrøniken er en beskrivelse av kjøpstaden og bispesetet Hamar i katolsk tid. Krøniken er skrevet midt på 1500-tallet. Da var det vanlig å skrive historiske og topografiske skrifter (se side 33). Vi kjenner ikke forfatteren, men han har hatt nær tilknytning til religiøse miljø på Hamar. Boken ligner mer en kunstnerisk fiksjon enn en historisk beskrivelse. Den er skrevet etter reformasjonen, men framstiller katolsk 1300-tall som en glanstid. Hamarkrøniken er blitt trykt flere ganger, første gang i 1774.

Krønike: beskrivelser i kronologisk rekkeføge Itemb (item): likeledes

Seierverk: en type kirkeur Kommunet: del av domkirkens eiendom

Videre var der et spir over tårnet med forgylte fl øyer og knapper, og hver gang vinden blåste litt hardt, kunne man høre lyden av alle fl øyene. Der var en gang fra kirken og inn på Hamar gård, og den gikk fra bispens kapell, der bispens alterstein ennå er synlig i kirkemuren. Modernisert versjon

Oppgaver 1 Hvordan ser Hamar domkirke ut? Lag en kort presentasjon på grunnlag av tekstutdraget. 2 Finn særtrekk ved skriftspråket i originalversjonen (stavemåte, ordvalg og ordstilling). 3 Hva er forskjellig fra moderne norsk?

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

249


Dagbok 1552–1572 Absalon Pedersson Beyer (1528–1575) Denne dagboken er den viktigste kilden til kunnskap om livet i Bergen på 1500-tallet. Vi kan lese om alt fra fødsler, sykdom og død til slåsskamper, ulykker og større forbrytelser. Noen dager har Beyer bare skrevet noen korte faktaopplysninger, andre dager skildrer han grundigere og er ikke redd for å ta stilling og svinge pisken over bergenserne og hanseatene i byen.

Du kan lese om Absalon Pedersson Beyer og humanismen på side 33. X

1564 Januar 6. Paa denne dag var erlig och forstandig mand Jon Tommesson klerck raadmand vdi Bergen, vdi Korskircke och hørde predigen, endog at hans øgen vore møged dumme saa at hand kunde inted see, men lade sig leede til kircke. […] Fra originalversjonen, 1564

1564 6. januar. På denne dag var den ærlige og forstandige rådmannsskriver Jon Tommesson i Korskirken og hørte prekenen, selv om øynene var så tilslørte at han kunne ikke se noe, men måtte la seg lede til kirken. Og da han kom hjem, inviterte han Wincentz Melchersson til gjest. Mot kvelden spiste han sitt måltid og lekte på golvet med en liten pike. Siden gikk han til sengs og sov en time. Straks deretter våknet han og klaget over den sterke stikkende smerten han hadde hatt i brystet i lang tid. Første gang han fi kk stinget, sa han til sin hustru at dette sting stinger meg til døde. Det samme sa han da han våknet denne natten, og han bad om å få tent lys og ropte folk til seg. Idet stingsmertene økte, ropte han og sa: «Gud forbarme deg over meg arme synder.» Og hustruen Gennitte Knobs bad han holde den ene hånden for brystet og den andre på ryggen. Da ropte han svært høyt og bad Gud forbarme seg over seg, arme synder. Og med det samme som det kom lys inn, hadde han mistet taleevnen. Da ropte hans hustru Gennitte inn i øret hans «Å, Jesus Kristus i din hånd overlater jeg min ånd». Og mens hun gjorde det, løftet han sine hender og samtykket. Til slutt oppgav han saktmodig sin ånd med et gisp eller to. Og han døde da klokken var halv ti om natten. 1568 27. februar ble Jon Jonson skottes kone frikjent (fikk syndsforlatelse) for horebeskyldninger. Han hadde dratt fra henne til Orkenøyene i noen år og drev hor der og lå senere med en skottepike. Så beskyldte han hustruen for hor og ble skilt fra henne og tok siden til ekte den han hadde ligget med. Slik står det til i Bergen. Skam deg Bergen, du vonde Sodoma og Gomorras søster. Modernisert versjon

Oppgaver 1 Hva forteller dagbokutdragene om 1500-tallsmenneskene som er med? (Se også om dagboka side 34) 2 Hvorfor blir Bergen omtalt som Sodoma og Gomorras søster i notatet fra 1568? 3 Finn særtrekk ved skriftspråket til Beyer i originalversjonen 1564 (stavemåte, ordvalg og ordstilling). Hva sier dette utdraget deg om språket i Norge på 1500-tallet? 4 Hvorfor hadde Beyer så stor detaljkunnskap om forholdene i Bergen? (Bruk periodekapitlet side 24 og Internett til å svare.) 5 På hvilken måte kan en si at Beyers dagbok er en «blogg» eller «Facebook» fra Bergen på 1500-tallet?

250

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Essay Om samtalens kunst Samtalen er efter min mening den mest fruktbare måte vi kan øve opp vår ånd på. Av alle gjøremål er det den som behager meg mest … Når man motsier meg, vekkes min oppmerksomhet, men ikke min vrede. Jeg lytter til den som har en annen mening, og åpner meg for hans lærdom: sannhetens sak burde være målet for oss begge … Jeg hyller og hilser sannheten, uansett hvem den kommer fra, jeg overgir meg til den, og kaster våpnene så snart jeg øyner den i det fjerne. Og forutsatt at man ikke går for skolemesteraktig frem, liker jeg å bli satt på plass. Jeg føyer meg efter mine motstandere, ofte mer av høflighet enn fordi jeg virkelig er kommet på bedre tanker. Jeg liker nemlig å gi efter, for derved å åpne for en større frihet til å belære meg … Det er umulig å diskutere oppriktig med en narr. Det er ikke bare min forstand som tar skade ved det, men også min samvittighet. Ordkløverier skulle vært forbudt og straffet som andre verbalforbrytelser. Hvilke dårlige tilbøyeligheter i oss fremelsker ikke disse diskusjoner som alltid blir drevet av lidenskap og hissighet! Først kommer vi på kant med fornuften, siden med menneskene. Vi lærer å disputere bare for å motsi, og når enhver har sagt imot og selv er blitt motsagt, hender det at det eneste man oppnår, er å svikte og tilintetgjøre sannheten … … Å søke og å være virksom, det er vår rolle, og det gis ingen unnskyldning om vi spiller den galt og tåpelig. At vi ikke strekker til, er en annen sak. Vi er kommet til verden for å søke sannheten, det tilkommer en høyere makt å eie den … Halsstarrighet og strid om meninger er det sikreste bevis på tåpelighet. Så man noe så selvsikkert, så hovmodig, så overlegent og alvorlig som et esel? … Kunne vi ikke oppta i samtalen mer munterhet og vidd, slik det skjer mellom glade venner i godt selskap, hvor man spøker og holder leven med hverandre? En slik turnering ville ligge godt til rette for min medfødte munterhet …

Michel de Montaigne Michel de Montaigne (1533– 1592) var en fransk filosof og forfatter. Særlig er han kjent for sine essay. Du kan lese mer om Michel de Montaigne, essayet og renessansen på side 32.

Halsstarrighet: stahet

Om angsten for døden Hvis du ikke vet hvorledes du skal dø, så bry deg ikke om det. Naturen selv vil lære deg det når tiden kommer, og dens lærdom er fullstendig og lar ingenting igjen å ønske. Den vil utføre dette oppdrag for deg til punkt og prikke, vær ikke bekymret for det … Vi forstyrrer livet ved vår omsorg for døden, og døden ved vår omsorg for livet. Det er ikke døden vi skal forberede oss til, den er bare så altfor snar i vendingen. Et kvarters hendelse, uten noe efterpå og uten skade, fortjener ikke spesielle forholdsregler. I virkeligheten er det forberedelsene til døden vi forbereder oss på …

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

251


Om reiser Dessuten mener jeg at det er høyst nyttig å reise. De nye og ukjente ting skjerper vår iakttagelsesevne og holder vårt sinn våkent og i stadig undring. Jeg kjenner ingen bedre måte – som jeg så ofte har sagt – å forme livet på enn stadig å stille det overfor mangfoldigheten av andre liv, andre tanker og skikker, og la det utprøve så mange sider ved menneskenaturen som mulig. Kroppen er hverken uvirksom eller overanstrengt, den jevne bevegelse holder den i form. Jeg sitter både åtte og ti timer på hesteryggen til tross for min nyresten, uten å stige av og uten å kjede meg. Jeg liker alle årstider, men stekende solskinn bekommer meg ikke vel. Som sjøfuglen liker jeg regnvær og tåke. Luft- eller klimaforandring har jeg ingen vanskelighet med å tåle. Himmelen er jo den samme overalt, det er bare de indre forandringer som jeg fremkaller i meg selv, som virker på meg, og disse er mindre hyppige på reiser. Det er tungt å bringe meg i bevegelse, men er jeg først kommet i gang, kan jeg reise så langt det skal være. Det er vanskeligere å ta små avgjørelser enn store, og det tar meg ofte lengre tid å forberede en dagstur til en nabo enn det tar å forberede en virkelig reise. Fra Essais, Bok II

Oppgaver Om samtalens kunst 1 Hva slags samtaler ser Montaigne som fruktbare og hvilke kritiserer han? Hvorfor? 2 Se et TV-debattprogram og vurder det som samtaleform ut fra Montaignes syn på diskusjoner. Ta stilling til påstanden «Ordkløverier skulle vært forbudt og straffet som andre verbalforbrytelser». 3 Gruppearbeid: Velg et emne det er uenighet om i gruppa, og lag en samtale om emnet som ikke er diskusjon og ordkløveri. Noen grupper framfører samtalene i klassen. Diskuter etterpå Montaignes formulering: «Jeg liker nemlig å gi efter, for derved å åpne for en større frihet til å belære meg.» Om angsten for døden 4 Sammenlikn Montaignes syn på livet og døden med tilsvarende i Dorthe Engelbretsdotters «Aftensalme» (s. 262) fra barokken. Om reiser 5 Essaytekster tar ofte utgangspunkt i sitater fra forfattere og har gjerne reiser som rød tråd. Lag utkast til et personlig essay som begynner med å sitere Montaignes fire første setninger om reiser. Bruk dine egne reiseerfaringer (eller reiser du har lest om) som rød tråd. Om Montaignes essay 6 Hva kjennetegner essay som sjanger, synes du? Hva gjør essay annerledes enn for eksempel en artikkel? 7 Montaigne blir sett på som essayets far. Hvilke trekk ved Montaignes essay kunne du tenke deg å kopiere i egen skriving? Hvorfor? 8 Hvorfor kan en si at Montaignes essay uttrykker et nytt syn på enkeltmennesket i renessansen? Bruk periodekapitlet til å svare.

252

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


En dag på Shakespeares Globe Flagget er heist på Globe teater. Det vaier muntert i maivinden og varsler folk på sørsiden av Themsen om at en Shakespeare-forestilling er i vente. Ved to-tiden klatrer en musiker opp i tårnet, trompetfanfarer gir signal om at det er en time igjen til forestillingen begynner. I den stille vårettermiddagen høres de over store deler av London. Små og store gjør seg klar. I dag er det premiere, og Shakespeare svikter sjelden sitt publikum. Inne i teatret er staben i gang. Scenefolk trengs ikke, de spiller uten kulisser. Vårherre er lysmester. Måtte han være pålitelig i dag! Regn kan bety avlysning. Bak scenen sminker skuespillerne seg til Hamlet. Jack Wilson skal spille Ofelia; trettenåringen har god sangstemme, og Shakespeare har derfor lagt sanger inn i rollen. En munter gjeng står rundt Hamlets mor. Den unge skuespilleren har begynt å få skjegg og bør kanskje se seg om etter et annet rollefag. Pasjekledde elever på 10 år hjelper de eldre på med kostymene. De er praktfulle; en kjole kunne koste like meget som et forfatterhonorar. Og renessansekostymer brukte de uansett hvor og når skuespillets handling foregikk. Shakespeare selv tar på seg en rustning, han skal spille Hamlets far, gjengangeren. Han spiller ikke store roller lenger, han er fullt opptatt som direktør, instruktør og forfatter. Det er litt stille rundt ham. Mange husker hvordan han sørget da hans elskelige sønn Hamnet døde; de aner en sammenheng. Richard Burbage spiller tittelrollen. Han og Laertes tar en oppvarmingsrunde foran fektescenen. Polonius fester skjegget. Noen blar i manus. De er dyrebare, trykkes ikke for salg, for de må ikke komme konkurrenter i hende. Her er latter, uro, nerver. […] Utenfor står folk i kø, kjøper billett og strømmer inn. De fattigste betaler en penny for å stå på gulvet rundt scenen. Grove vitser og muntre tilrop synger i luften. De har med øl og mat. Tomater og råtne egg kan være brukbart hvis stykket er kjedelig. Fyllerap og ukvemsord kan godt avbryte en monolog. Dette vet skuespillerne, her må spilles intenst, fantasifullt og realistisk. Dette vet Shakespeare også. Stykket må ha spenning og rytme. Alvor må brytes av humor. Det urolige, stående parterre-publikummet er medansvarlig for Shakespeares diktning. På balkongene sitter middelklassen, i losjene de adelige. De fornemste kvinnene holder seg kanskje unna, foretrekker privatteatrene. Men deres medsøstre, horene, sitter lett tilslørt i sine losjer. Helt oppe på scenen har en og annen ung adelsmann betalt dyrt for sin plass. Et trompetstøt varsler at det er et kvarter igjen. Horatio har tittet gjennom det lille teppet på bakre scene og kan fortelle at det begynner å bli fullt. […] Godt hus betyr god stemning.

Maja Lise Rønneberg Rygg Maja Lise Rønneberg Rygg (1930–) har vært skuespiller på Riksteateret og Nationaltheatret, lektor i norsk, historie og drama på Hartvig Nissens skole i Oslo. Hun er en av pionerene for dramafaget i norsk skole og har skrevet flere lærebøker i drama og teaterhistorie, bl.a. All verden er en scene og Fra Hellas til happening som «En dag på Globe» om Shakespeares teater er hentet fra. Her tar Rønneberg Rygg oss med inn i teateret ved oppsetningen av en Hamlet-forestilling.

The Globe: Shakespeares teater i London. En moderne rekonstruksjon, «New Globe Theatre» ble åpnet i 1997. Hamnet: Shakespeares eneste sønn. Døde elleve år gammel. Jack Wilson: skuespiller på Shakespeares tid. Det var vanlig at menn spilte kvinneroller. Pasje: ung mann i tjeneste hos en fyrste; med karakteristisk halvlangt, rett avklipt hår Richard Burbage: venn av Shakespeare og den mest berømte av skuespillerne på Globe-teateret. Han hadde hovedrollen i mange Shakespeare-stykker. Parterre: del av en teatersal

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

253


Musikerne stemmer sine instrumenter. Skuespilleren Pope har vært i Danmark på turné, og gir noen siste instrukser til skansevaktene på Helsingør. Folk sjekker at rekvisittene er klare, et brev, en bok, en hodeskalle. De går på plass. Shakespeare går under scenen, han skal komme opp gjennom en lem under scenen. Musikerne klatrer opp til balkongen over scenen. En siste fanfare. Stillhet faller over scene og sal. Scenen er naken. Shakespeares tekst og publikums fantasi erstatter kulissene. Åpningen av Hamlet fører en rett inn i tid og sted, knapp i formen som en moderne agentfilm. […] Handlingen bølger fram og tilbake, her er mord, spioner, svik, feller og spill i spillet. Her er rørende kjærlighet og vennskap. Brå død, incest og galskap. Saftig humor og intellektuelt vidd. En voldsom fektescene avslutter stykket. En kanonsalutt til den døde prins Hamlets ære vekker publikum tilbake til den lyse London-ettermiddagen. Og jubelen vil ingen ende ta. Bak scenen er det gledeshyl, gratulasjoner og spontanfest. […] Fra Fra Hellas til happening

Oppgaver 1 Hvordan ser du for deg at Globe-teateret så ut på grunnlag av denne skildringen? 2 Noter i punkter det viktigste du lærer om Shakespeares teater og skuespill i denne teksten. 3 Hvordan skiller «En dag på Globe» seg fra en vanlig læreboktekst om skuespill? Hvordan liker du denne måten å framstille fagstoff på? Gi en vurdering.

William Shakespeare William Shakespeare (1564– 1616) er verdenslitteraturens mest spilte dramatiker. Han skrev historiske stykker, eventyrspill, tragedier og komedier. Blant de mest kjente er En midtsommernattsdrøm, Romeo og Julie, Macbeth, Othello og Hamlet. Shakespeare var også lyriker og har bl.a. skrevet en rekke sonetter.

Du kan lese mer om Shakespeare i kapitlet om renessansen side 31. X

Hamlet Handlingen i dramaet er lagt til det kongelige slottet i Helsingør. Hamlet er prins av Danmark, og hans far er nettopp død. En natt viser farens gjenferd seg for prins Hamlet og røper at han ble myrdet. Hva skal prinsen gjøre? Hevne faren? Det som hindrer han i å utføre en hevndåd, er hans egen samvittighet og humane sinnelag. Han utsetter oppgjøret ved å spille gal, og det tragiske ligger nettopp i at han ikke våger å handle før det er for seint. Dette utdraget er fra 3. akt, scene 1.

To be or not to be To be, or not to be: that is the question: Whether ‘tis nobler in the mind to suffer The slings and arrows of outrageous fortune, Or to take arms against a sea of troubles, And by opposing end them? To die: to sleep; No more; and, by a sleep to say we end The heart-ache and the thousand natural shocks […] Fra Hamlet, 1601

254

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Å være eller ikke være Å være eller ikke være: dét er spørsmålet. For hva er edel ferd? Å tåle dette regn av stein og piler en bitter skjebne sender mot oss? Eller å trekke sverdet mot et hav av sorger, og gjøre slutt på dem? Å dø, å sove – ja, bare dét, – og se at søvnen slukker all hjertekval, de tusen plager kjødet er arving til. Hvor inderlig man higer mot denne slutt: Å dø, å sove. Sove, og kanskje drømme? Ja, se der er låsen! Hva vil vi drømme om i dødens søvn når vi har kastet disse støvets lenker? Den tanken stanser oss – og der er den som gjør elendighetens liv så langt. Hvem ville orke tidens hugg og hån, tyrannens overgrep, den stoltes frekkhet, det knuste hjertes kvaler, lovens treghet og embetsmannens hovmod, alle spark som langmodig ånd vil få av åndløsheten, – hvem orket dette hvis han selv formådde å fri seg fra det med en liten dolk?

Hvem ville bære denne byrde, stønne og svette under livets åk, hvis ikke vi følte angst for noe etter døden, et uoppdaget land som ingen vandrer er vendt tilbake fra? Det lammer viljen, så vi vil heller bære gamle sorger enn gå til nye som vi ikke kjenner. For refleksjonen gjør oss alle feige; besluttsomhetens friske morgenfarge vil synke bort i ettertankens blekhet, og foretakender med kraft og kjerne vil gjennom denne tanke skjene ut, og miste navn og handling … Hysj! Den skjønne Ofelia! Å nymfe, be for all min synd! Fra Hamlet, oversatt av André Bjerke, 1959

Kval: pine, lidelse Hige: lengte Åk: tung byrde

Oppgaver 1 Hamlet veier det å «være» opp mot det å «ikke være». Hva frykter han mest ved det å ikke være, og hvordan påvirket det måten han lever på? 2 Hva slags inntrykk får du av personen Hamlet i denne monologen? 3 Angsten for det ukjente lammer viljen vår, sier Hamlet. Hvilke bilder bruker han om tanken og ettertanken? Hvilke bilder bruker han om viljen? Det er store kontraster mellom bildene. Hvordan tolker du det? 4 Gruppearbeid: Framfør Hamlet-monologen. Diskuter om dere vil bruke musikk under framføringen, og i så fall hvilken musikk dere synes passer. Bli enige om hvem som skal lese monologen, eller om dere vil la flere dele på replikkene. 5 Skriv selv. Lag et dikt, en novelle eller et leserinnlegg med overskriften «Å være eller ikke være: dét er spørsmålet».

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

255


En scene er all verden William Shakespeare Komedianter: skuespillere

Amme: kvinne som gir bryst i mors sted

Malmovn: ovn støpt av jernmalm

Kapun: unghane, kastrert hane

Pantalonius: en komisk gammel mann

En scene er all verden, og menn og kvinner blott komedianter som går og kommer til en given tid. Hver enkelt viser seg i flere roller, en for hver akt, hver alder i sitt liv, sju i det hele. La oss se: – Først barnet på ammens arm – med skrik og skrål og sikkel. Så gretten skolegutt med skoletaske og blankskurt morgenfjes, treg som en snegl på vei til skolen. Og så elskeren med sukk som malmovns stønn og dystre vers til damens øyenbryn. Så en soldat med panterskjegg og underlige eder, øm om sin ære, rask til kiv og krangel, han søker ærens boble endog i kanonens munning. Og så dommeren med mektig mage stoppet med kapuner, med kvasse blikk og verdig klippet skjegg, proppfull av visdomsord og nye eksempler. Slik er hans rolle. De seks aldre skifter, så tøfler tynnslitt Pantalonius fram med briller over nesen, pung ved siden, med bukser gjemt fra ungdommen, en verden for vide for hans visne lår, og røsten, hans manndoms bass er atter blitt til barnets svakt pipende og hjelpeløse stemme. Slik viser siste scene da til slutt i dette rare rike skuespillet den annen barndom med den rene glemsel, men uten øyne, tenner, smak og alt. Fra Som du vil ha det. Til norsk ved Gunnar Reiss-Andersen

All the world’s a stage All the world’s a stage, And all the men and women merely players: They have their exits and their entrances; And one man in his time plays many parts Fra As you like it

Oppgaver 1 Shakespeare sammenligner livet vårt med et skuespill. Finn alle de stedene der bilder fra teaterscenen blir brukt. 2 Hva er de sju fasene menneskelivet blir delt inn i? Sett ditt eget navn på dem. Velg ut den fasen du synes Shakespeare har gitt den beste beskrivelsen. 3 Skriv selv. Lag et dikt, en novelle eller et kåseri om rollespill på livets scene i dag.

256

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Sonetter Sonnet 18

Sonett 18

Shall I compare thee to a summer’s day? Thou art more lovely and more temperate. Rough winds do shake the darling buds of May, And summer’s lease hath all too short a date.

Skal jeg si du er lik en sommerdag? Du har mer ynde og mer harmoni. Hver maiknopp skakes bryskt av vindens jag, og sommerens lånte tid er fort forbi.

Sometime too hot the eye of heaven shines, And often is his gold complexion dimmed, And every fair from fair sometimes declines, By chance or nature’s changing course untrimmed.

For het iblant er himmeløyets glød, og ofte blir dets gylne glans obskur. Alt skjønt går fra det skjønne og mot død, på grunn av skjebne eller streng natur.

But thy eternal summer shall not fade, Nor lose possession of that fair thou ow’st, Nor shall Death brag thou wand’rest in his shade

Men alltid skal din sommer finnes her, din skjønnhet skal bestå, du skal forbli, og ikke gå hvor dødens skygge er:

When in eternal lines to time thou grow’st. So long as men can breathe or eyes can see, So long lives this, and this gives life to thee.

Av diktet, evig, oppstår du i tid. Så lenge menn kan ånde, øyne se, har diktet liv. Og du får liv ved det. Gjendiktet av Erik Bystad, 2004

Oppgaver 1 I dette diktet sammenliknes «du» med en sommerdag. Hvorfor vil «du» leve lenger enn sommeren? 2 Les de to siste strofene av Welhavens «Digtets Aand» (side 298). Hva står det der om hvordan diktet får «evig liv»? Sammenlikn disse strofene med siste strofe i Shakespeares sonett. 3 Vil du kalle dette et kjærlighetsdikt? Hvorfor/hvorfor ikke? 4 Hva er en sonett? Gå til leksikon eller bruk Internett til å finne stoff om denne lyriske sjangeren. 5 Hva liker du best, den engelske eller den norske versjonen? 6 Mange synes det er lettere å skrive sangtekster om kjærlighet på engelsk. Hvorfor tror du det er slik?

William Shakespeare

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

257


Barokken og 1600-tallet Bevegelse, lengsel og dramatikk Jammers Minde Leonora Christina Leonora Christina (1621–1698) var datter av Christian IV. Hun var intelligent og velutdannet. 15 år gammel ble hun gift med rikmannen Corfitz Ulfeldt som ble Danmarks førsteminister, men senere anklaget for forræderi av kong Fredrik III, Leonoras halvbror. Ulfeldt levde i landflyktighet, men Leonora ble fengslet og satt 22 år i «Blåtårn» i København. Jammers Minde er Leonoras dagbokliknende minner fra 11 av årene i fangenskap.

Jammers Minde: bedrøvelige minner Grev Rantzau: dansk politiker som tok del i intrigene ved hoffet

Ond tro til Dronningen: ville dronningen vondt (dronning Sophie var Leonoras svigerinne og sto bak mange av beskyldningene mot Ulfeldt og Leonora).

258

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Jammers Minde eller en ihukommelse om hva som har hendt meg, Leonora Christina, i det Blåe Tårn fra Anno 1663 den 8. august […] Jeg fant et lite, lavt bord, hvorpå stod en messing lysestake med et brennende lys, en høy stol, to små stoler, en furuseng uten stolper, oppredt med gamle, hårde sengklær, en nattstol og sengepotte. På alle sider der jeg vendte meg, møtte meg stank. Det var ikke underlig, ti trende (3) bønder som hadde vært fengslet der, og som samme dag var tatt ut og satt et annet sted, hadde gjort sitt fornødne langs og ved veggene. […] Her vil jeg beskrive mitt fengsel. Det er et kammers, som er 7 av mine skritt langt og 6 bredt. Der står to senger, et bord og to stoler. Det var nettopp kalket og gav fra seg stor stank. Ellers var gulvet så tykt med skitt, at jeg trodde det var av leire, der det dog er lagt med mursten. Det er 9 alen høyt, hvelvet, og aller høyest sitter et vindu, som er en alen i fi rkant. Det er dobbelt tykke jernstenger for, dessuten et gitter som er så tett at ikke en liten fi nger kan stikkes i hullene. Det gitteret hadde grev Rantzau med stor forsiktighet bestilt, som slottsfogden siden fortalte meg, for at ingen due skulle komme inn med et brev. Han må vel ha lest i en roman at slikt har skjedd. Jeg var svak og av hjertet svært bedrøvet. Jeg ventet en nådig forløsning og ende på min jammer, tidde stille og klaget ikke, […]. Jeg lå så stille i tre dager, nøt lite eller intet. Slottsfogden spurte ofte om jeg ville ha noe å spise eller drikke eller om han skulle si noe til Kongen. Jeg takket ham, jeg ønsket intet. Den 25. august plaget slottsfogden meg med sin prat; han mente jeg hadde ond tro til Dronningen […]. Jeg var meget fortørnet over hans snakk og sa: «Dieu vous punisse!» (Gud straffe Eder!) «Nå sådan», sa han – «Hun skal pisse!» kalte han på Karen, gikk ut og lukket døren. Dermed fikk jeg ro for ham. Latterlig var det at kvinnen endelig ville nøde meg til å late vannet fordi slottsfogden hadde sagt det. […]


Jeg holdt stadig sengen, dels fordi jeg ikke hadde noe å fordrive tiden med, dels av kulde, for det ble ikke satt opp noen ovn i mitt fengsels kammers før efter nyttår 1664. […] Om morgenen da den høytid [prinsessens forlovelse] skulle foregå, sa jeg til kvinnen: «I dag skal vi faste inntil aften», for jeg tenkte nok at de ikke kom meg i hu eller at jeg kunne få noen levninger før de andre var traktert. […] Jeg lå og tenkte på den ustadige lykke, at jeg som for 28 år siden hadde hatt like så stor stas som nu prinsessen hadde, nu lå fanget like ved den vegg som hadde vært mitt brudekammer. […] Mitt kors var så meget tyngre eftersom det var så strengt forbudt å gi meg kniv, saks, tråd eller noe jeg kunne fordrive tiden med. Omsider, da sinnet falt litt til ro, tenkte jeg på noe å ta meg til, og ettersom jeg hadde en synål, som fortalt, så løste jeg opp båndene i min nattrøye. Det var brede, røde taftbånd. Med den silken sydde jeg atskillige blomster på et stykke klut jeg hadde. Jeg drog tråder ut av lakenet, tvinnet dem og sydde med dem. Da dette nærmet seg slutten, sa kvinnen en dag: «Hva vil I nu gjøre når dette slipper opp?» […] Derpå spurte hun meg om jeg kunne gjøre noe med en ødelagt treskje. Jeg svarte kanskje – «Vet I om en?» Da hun hadde lett litt, tok hun frem en som bladet var halvt av. «Den», sa jeg, «kunne jeg vel gjøre noe av hvis jeg hadde redskap. Kunne I overtale slottsfogden eller Per kusk til å låne meg en kniv?» [De turde ikke.] «Kunne jeg få et stykke glass, så ville jeg se hva jeg kunne gjøre med det stykke skje», sa jeg og bad henne lete i en krok … der alt søppelet ble kastet. Det gjorde hun, og fant ikke bare noen stykker glass, men til og med et stykke av et tinnlokk […]. Med glasset laget jeg en pinne med to takker av skjestumpen, som jeg satte bånd på, den er ennu i bruk. Silke til båndene tok jeg nede på min nattrøye. Tinnstykket bøyet jeg sammen slik at det siden tjente meg til blekkhorn. Det er også ennu i mitt gjemme. […] Jeg var stadig i arbeid, så lenge jeg hadde silke av nattrøye og strømper. / … / Av det arbeid er ennu noe i mitt verge, sammen med kniplestokkene som jeg laget av pinner. / … / Med et stykke kritt fordrev jeg også ofte tiden, malte med det på et brett og på bordet, vasket det av igjen, laget rim og diktet salmer.

Mitt kors: min tunge skjebne Taftbånd: bånd av et slags silkestoff

Blekkhorn: til å ha blekk i Gjemme: oppbevaringssted

Fra gamle dage. Memoarer, dagbøker, salmer og dikt av kvinner ca. 1660–1880, 1983

Oppgaver 1 Hva slags bilde får du av Leonora Christinas vesen og egenskaper på grunnlag av denne teksten? Skriv en liten skildring av henne og sammenlign med de andre i klassen. 2 Hva forteller de siste avsnittene om situasjonen i fangetårnet? 3 Hvilke teksttyper og sjangerinnslag finner du i Jammer Minde? Vil du kalle teksten dagbok eller selvbiografi? 4 Da Leonoras håndskrifter ble trykt i 1869, var det mange som mente at boka ikke burde leses av kvinner. Hva kan grunnen til det være?

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

259


Tartuffe eller Den skinheilage Jean Baptiste Molière Jean Baptiste Molière (1622–1673) er ein av verdas mest berømte komedieforfattarar. Du kan lese om han på side 41.

Den rike Orgon har blitt så begeistra for den religiøse og fromme Tartuffe at han har late han flytte inn i huset sitt. Men alle andre ser at Tartuffe er ein hyklar. I dette utdraget frå første akt møter vi først Orgon, som nettopp har vore på reise, og svogeren hans Cléante. Men dei blir snart avbrotne av tenestejenta Dorine, som fortel korleis dei har hatt det mens han var borte.

4. scene Orgon, Cléante, Dorine Orgon: Far i huset Cléante: Orgons bror Dorine: Tenestejente

ORGON

Kva med Tartuffe? DORINE

Han sat hos henne, og la i seg to feite rapphøns og ein bra bit lammesteik. ORGON

ORGON

God dag, svoger. CLÉANTE

Å sjå deg, gjer meg glad. Koss var det, der på landet? Våren der er sein i år – ORGON

Dorine! (til Cléante)

Høyr, svoger, eg må be deg å vente litt, så skal eg sidan tale med deg. Du innser nok at eg er spent på kor det gjekk med alt her heime i den tida eg var vekk. Står alt bra til, Dorine? Kva fann de på å gjere? Er alle friske? Alt i hop som det bør vere? DORINE

Den første dagen var Madame rett sjuk. Ho låg til sengs med hovudverk, og med høg feber òg. ORGON

Kva med Tartuffe? DORINE

Heilt sunn og frisk, han beintfram stråla av helse, rund, med munn så raud som var den måla. ORGON

Å, stakkars mann! DORINE

Madame var òg svært kvalm, heilt kvit i andletet, til kvelds fekk ho kje ned ein bit, og hovudverken heldt fram, ville ikkje gi seg.

260

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Å, stakkars mann! DORINE

Madame låg svevnlaus, kvalm og bleik, og vreid seg på si seng til vi såg dagen renne. Ho var så dårleg at vi vakte over henne. ORGON

Kva med Tartuffe? DORINE

Han gjekk frå bordet, mett og god, beint inn på rommet sitt, og sov i største ro – og utan draumar, trur eg – på den mjuke puta frå sola steig og til ho atter skein i ruta. ORGON

Å, stakkars mann! DORINE

Vi sa til henne at for visst ei årelating trongst. Ho tok ei slik til sist, og da vart ho straks frisk att, til vår store lette. ORGON

Kva med Tartuffe? DORINE

Han òg vart sjølvsagt glad for dette, og drakk til frukost fem glas vin av beste slag for sjølv å styrke seg, og som eit vederlag for blodet som vi såg frå hennar årer flyte. ORGON

Å, stakkars mann! DORINE

No kan dei båe atter nyte full helse, og no gled eg meg til å få gå og seie til Madame at alt De tenkjer på er hennar ve og vel.


5. scene Orgon, Cléante CLÉANTE

Ho spottar deg, den kvinna. Og det er ikkje fordi eg vil få deg sinna at eg vil påstå at ho har god grunn til det. Kven har sett maken til det som ein her ser skje? Og er det mogleg at ein mann i dag sit inne med trolldomsmakt? For det må han ha, som kan binde deg til seg slik at alt du no veit om, er han. Du frelste han frå nød og armod, korleis kan du gå så langt at – ORGON

Stans, bror. Korleis kan du snakke såleis om ein som er deg ukjend? CLÉANTE

Kven å takke er det? Lat vere at eg ikkje kjenner han. Men for å verkeleg få vite kva slags mann han er – ORGON

Du òg vart glad i han, om du han kjende. Ja, du vart oppglødd for han, og du tok attende kvart ord du sa. Han er ein mann – ja, sanneleg ein mann som – vel, ein mann, som går den gode veg med fredfylt sjel, og i hans auge er all verda ein møkkhaug. Sjølv vart eg ein annan ved den læra som han forkynner. No kjem ingen ting på jord meg ved meir. Eg er løyst frå alt, frå kone, mor, frå barn og søsken. Ja, det kunne ikkje falle meg inn å sørgje, om dei døydde frå meg, alle. CLÉANTE

Det er å føle som eit menneske, mi sann! Gjendikting av Halldis Moren Vesaas

Oppgåver 1 Korleis kjem det fram at Tartuffe ikkje er så from og uinteressert i nyting som han gir seg ut for? 2 Kva inntrykk får du av Orgon og Dorine her? Kven av dei får ein sympati med? 3 På kva måte kan ein seie at denne komedien inneheld satire (latterleggjerande kritikk)? Og kva er det som blir kritisert? 4 Dette dramaet har mange av dei trekka som er typiske for komediane til Molière. Kan du peike på nokre slike trekk?

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

261


Aftensalme Dorothe Engelbretsdatter Dorothe Engelbretsdatter (1634–1716) var Norges mest populære salmedikter og vår første store kvinnelige forfatter. Hun bodde i Bergen og skrev salmer, leilighetsdikt og brev. Mest kjent er de to salmesamlingene Sjælens sangoffer (1674) og Tåre-offer (1683). Du kan lese mer om forfatteren på side 43.

Platt: aldeles, helt Ad: mot Glasset: timeglasset Rinner: renner Hastelig: raskt, hastig Komme i hu: huske Adams barn: menneske, dvs. etterkommer etter Adam og Eva Skarn: skitt Gjør bod: gjør bot, gjør opp for deg Lossament: losji Hjerteve: hjerteverk, smerte At det er således fatt: (jeg ønsker) at det er slik Fire fjele: fire fjøler, kisten Fjer: fjær (pynt)

Dagen viger og gaar bort, Lufften bliffver tyck og sort, Solen har alt dalet Plat, Det gaar ad den mørcke Nat. I original språkdrakt

Aftensalme 1 Dagen viker og går bort, luften bliver tykk og sort, solen alt har dalet platt, det går ad den mørke natt. 2 Tiden sakte lister sig, glasset rinner hastelig, døden oss i hælen går, evigheten forestår. 5 Kjære sjel, kom det i hu, og der hos bekjenn kun nu, at du som et Adams barn velter dig i synd og skarn. 7 Be om nåde og gjør bod, åpne dine øyens flod, slipp ham ikke med ditt skrig, før han får velsignet dig. 8 Nu min Jesu, sjeles skatt, tag her lossament i natt, se jeg har et hvilested i mitt hjerte til dig red.

9 La din sterke englevakt på mitt leie give akt, at min søvnetunge kropp skades ei av Satans tropp. 16 Still den sjukes hjerteve, tenk på de bedrøvede, vær de faderløses trøst og gi akt på enkers røst. 18 At det er således fatt, jeg en gang den lange natt skal iblant de dødes tall sove i den mørke dal. 19 Fire fjele er min prakt hvoruti jeg bliver lagt, med et laken og litt mer, eier ikke så en fjer. 20 Alle verdslig ting forgår, jeg til herlighet oppstår, når Gud ved basunens lyd kaller mig til evig fryd. Fra Sjelens sang-offer, 1678

Oppgaver 1 Salmen kan deles inn i ulike deler etter innholdet i de forskjellige strofene. Hvordan vil du dele den inn, og hva handler det om i hver del? 2 Tittelen på salmen kan ha dobbelt betydning. Forklar dette. 3 Jeg-et snakker til et «du» flere ganger, (for eksempel i strofe 5, 7 og 8). Hvem er «du» i de ulike strofene? 4 Forsøk å forklare hvorfor en salme som denne kunne bli så populær i samtiden. 5 Studer første strofe i opprinnelig språkform. Hvilke forskjeller finner du mellom denne og den moderniserte versjonen? Hvordan ville du skrive denne strofen på dagens bokmål?

262

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Far, verden, far vel (Keed af Verden, og kier ad Himmelen) 1

Far, verden, far vel, Jeg kjedes nu lenger å være din trell, De byrder som du meg har byltet oppå, Dem vrister jeg fra meg og vil dem forsmå, Jeg river meg løs, og jeg kjedes nu ved Forfengelighet Forfengelighet

2

Hva er det dog alt Som verden oppsminker med fager gestalt? Det er jo kun skygger og skinnende glar, Det er jo kun bobler og skrattende kar, Det er jo kun ise-skrog, skarn og fortred, Forfengelighet Forfengelighet

3

Hva er mine år, Som smugende svinner og snikende går? Hva er min bekymring? mitt tanke-full sinn? Min sorrig? min glede? mitt hovedes spinn? Hva er mitt arbeide? min møye? min sved? Forfengelighet Forfengelighet

5

Akk, ære, hva er? Hva er dine kroner og kranser du bær? Misunnelse sitter deg alltid på rygg, Du hemmelig støtes og sjelden er trygg! Du ofte der snubler, hvor andre de gled, Forfengelighet Forfengelighet

8

Akk, kjødelig lyst, Som mangen med dødelig leber har kyst, Ditt fengende tynder, din flyvende gnist, Har mangen i evige luer henvist, Din skål synes honning, men drikken er led Forfengelighet Forfengelighet

Thomas Kingo Thomas Kingo (1634–1703) var en dansk biskop og salmedikter. Du kan lese mer om Kingo på side 43.

Keed af: lei av Kier ad: glad i, lengter til Byltet: lagt Forsmå: si nei til

Gestalt: form, framtoning Glar: glass Ise-skrog: noe skrøpelig Skarn: elendighet Fortred: skade

Sorrig: sorg Sved: svette, slit

Veksles omkring: forandrer seg Merke og med: egenskap Fengende tynder: noe som lett tar fyr Evige luer: evige flammer Led: vond

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

263


9

Så far da, far vel, Du skal nu ei lenger bedrage min sjel, Bedragelig verden, jeg takker deg av, Og synker deg ned i forglemmelsens grav, Jeg lenges å bøte min sorrig og nød I Abrahams skjød. I Abrahams skjød.

14

Der har jeg en venn, Min Jesus, som elsker og elskes igjen, Mitt øye der ser ham sådan som han er, Han kjærlighets himmelbluss stedse frembær, Ved ånden står kjærlighet evig i glød I Abrahams skjød, I Abrahams skjød.

15

Min lyst og min fryd Forfriskes ved engle-basuner og lyd, Men Gud er all lysten for meg og for dem! Far opp da, min sjel, og all verden forglem! Men glem ei at lysten er evig og søt I Abrahams skjød, I Abrahams skjød. Fra Aandelige Sjunge-Kor, 1681

Oppgaver 1 2 3 4 5

Hva er egentlig forfengelighet? Forklar med egne ord. Lag et par stikkord for det hver strofe handler om. Hvilken holdning til verden kommer til uttrykk i strofe 2? Hva forteller denne salmen om forventningene til livet etter døden? Gi konkrete eksempler. Hvordan er dette en typisk barokk tekst?

Nordlands Trompet Petter Dass Petter Dass (1647–1707) var sokneprest i Alstahaug. Hovedverket hans er Nordlands trompet, som ble trykt første gang i 1739. Der beskriver han landskap og folkeliv i NordNorge. Petter Dass er også kjent som salmedikter. Salmen «Helligt vorde dit Navn» er fra Katechismus-sange, trykt første gang i 1711.

264

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

«Nordlands trompet» er et historisk-topografisk dikt. Det har vært vanlig å tolke diktet som Dass sin hyllest til sin egen landsdel. I senere tid har man i større grad fokusert på diktet som typisk for sin tid.

Vær hilset I Nordlands bebyggende Mænd, Fra Værten i Huuset, til trællende Svend, Vær hilset I Kofte-klæd Bønder; Ja samtlig, saavel ud til Fiære som Field, Saa vel den der bruger med Fisken paa Gield, Som salter Graa-Torsken i Tønder. Vær hilset I Geistligheds hæderlig Lius, Prælater og Orden i Helligdom Huus, Hver i sin Bestilling hin gieve; Tillige du velbetroed’ Øvrigheds Mand, Som bør bære Sverdet og Rætten i Hand, Fra Vold og U-noder handthæve.


Hil være Leilændingen, Huusmanden og, Hver Odelsmand med den Strandsiddende Flok Af hvad for slags Middel og Evne; Udliggere, Kremmere, hvad Navn de har, Samt fleere, som jeg her udtydelig klar, For Mangel paa Tiid ey kand nævne. Hil være det elskelig Qvindelig Kiøn; Matroner og ægtegift Hustruer skiøn, Madamer med ugifte Piger; […] Senere i diktet skriver dikteren om dyr, fisker og næringsliv i landsdelen:

Du Torsk maae vel kaldes vor Næring og Brug, Du skaffer fra Bergen saa mangen Tønd’ Rug, Den stakkels Nordfarer til Føde. Barmhiertige Fader oplade din Hand, Velsigne os fattige Folk her i Land Med dine Velsignelser søde! Skuld’ Torsken os feyle, hvad havde vi da, Hvad skulle vi føre til Bergen herfra? Da seyled’ vist Jægterne tomme. Hvad have vi andet, her bygger og boer, End søge vor Føde med Angel og Snor Og pløye de Bølger hin gromme? Skrevet 1696

Oppgaver 1 Diktet har mange ord og uttrykksformer som ikke er vanlig i dag. Klarer du likevel å forstå hva diktet handler om? 2 Petter Dass henvender seg til en rekke ulike grupper av mennesker i denne hilsenen til leserne. Hvilke? Hva kan være årsaken til at han ramser opp så mange ulike mennesketyper, tror du? 3 I innledningen til diktet står det: «Det har vært vanlig å tolke diktet som Dass sin hyllest til sin egen landsdel. I senere tid har man i større grad fokusert på diktet som typisk for sin tid.» Hvilke argumenter finner du for at diktet er en hyllest til det nordnorske? Hvilke argumenter finnes for at diktet først og fremst er typisk for sin tid?

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

265


Helligt vorde dit Navn (utdrag) Petter Dass Helligt vorde dit Navn: La ditt navn holdes hellig. Denne formuleringen er en del av bønnen Fadervår. Savn: rykte, ry Geselle: person Vunder: under Anstille seg: oppføre seg Grummen: grusomme Tanteien: makrellstørja, tunfisken Leien: leia (leden) Forsvimler: vakler Cimler: av symbal, et slaginstrument Tillige: også, likeledes Sinde: ganger

1 HErre GUd! Dit dyre Navn og Ære Over Verden høyt i Savn maa være, Og alle Sjæle, og alle Træle Og hver Geselle de skal fortælle Din Ære. 2 Det er smugt og kaastelig at høre, At mand GUd sin’ Læbers Pligt monn’ gjøre; De dyb’ Afgrunder, de grønne Lunder Skal HErrens Vunder hver Tid og Stunder Udføre. 3 Om sig Folk anstille vil saa slemme, GUds Navn slet at tie still og glemme, Saa skal dog Stene og tørre Bene Ei være sene hands Navn det rene At fremme. 4 Ja før GUd sin Ære skal forlise, Før skal Hav og grummen Hval ham prise, Samt og Tanteien, som løber Leien, Stenbid og Seien og Torsk og Skreien Og Nise. 5 GUd er GUd, om alle Land laa øde, GUd er GUd, om alle Mand var døde, Om Folk forsvimler, i HErrens Himler Utallig Vrimler, som slaa paa Cimler Hin Søde. 8 Høyen Hall og dyben Dal skal vige, Jord og Himmel falde skal tillige, Hver Bjerg og Tinde skal slet forsvinde, Men HErrens Minde til tusind Sinde Skal stige. Fra 1698

Oppgaver 1 «Helligt vorde dit navn» er eldre form av «la ditt navn holdes hellig». Hvordan tolker du innholdet i salmen med utgangspunkt i denne tittelen? 2 Finn eksempler på typisk barokke trekk som overdrivelse og oppramsing i salmen. 3 Sammenlikn teksten med Dorothe Engelbretsdatters salme (side 262), og se særlig på hvordan forholdet til Gud er framstilt i de to salmene.

266

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Opplysningstiden og 1700-tallet Robinson Crusoe Daniel Defoe

Robinson Crusoe er handelsmann og er på vei over havet på et skip da de kommer ut for uvær og forliser. Utdraget her starter med noen sider fra Robinsons dagbok de første dagene etter at han har blitt skyllet i land på det som viser seg å være en øde øy.

Dagbok 30. september 1659. Jeg, stakkars, ulykkelige Robinson Crusoe, ble denne dagen, etter å ha forlist på åpent hav under en fryktelig storm, kastet nesten livløs i land på denne ulykkelige øya, som jeg har gitt navnet Fortvilelsens Øy. De andre av skipets mannskap druknet. Hele resten av dagen tilbrakte jeg i sorg og bedrøvelse over den forferdelige situasjonen jeg var kommet i. Jeg hadde hverken mat eller klær, hus eller våpen, og ikke noe sted å søke tilflukt. Jeg øynet ingen redning, og så ikke annet enn døden foran meg. Jeg forestilte meg at jeg enten ville bli spist av ville dyr eller drept av de innfødte, eller kanskje dø av sult. Da det ble kveld, klatret jeg opp i et tre og sov rolig, selv om det regnet hele natten. 1. oktober. Om morgenen så jeg til min store overraskelse at tidevannet hadde ført vraket meget nærmere kysten. Dette var på den ene siden en trøst, for det stod på rett kjøl og var ikke slått i stykker av bølgene, så jeg håpet at jeg kanskje kunne komme om bord i det og få tak i noen matvarer og nødvendige saker. Men på den andre siden fornyet det sorgen over mine druknede kamerater, for jeg tenkte at vi kunne ha reddet skipet eller i det minste oss selv, hvis vi alle sammen var blitt om bord. I så fall kunne vi kanskje ha bygd en båt av restene av skipet, og seilt herfra. Til langt på dag pinte jeg meg selv med disse tankene. Men ved lavvann lå skipet nesten på tørr grunn. Jeg gikk utover sanden så langt jeg kunne, og svømte det siste stykket ut til vraket. Også den dagen regnet det, men det blåste nesten ikke. 1.–24. oktober. Hele denne tiden brukte jeg utelukkende til å ta turer ut til skipet for å hente i land ting jeg hadde bruk for. Jeg brukte flåten når det ble høyvann. Meget regn også disse dagene, men pent vær av og til. Alt tydet på at det var midt i regntiden.

Daniel Defoe (1660–1731) ble født i London, men levde et omflakkende liv med mye reising og dramatikk. Han satt flere ganger i gapestokk og i fengsel, blant annet for satirer han skrev. Han var både kjøpmann, spion og journalist. Han har skrevet en mengde bøker og tekster, blant annet reportasje- og portrettromaner, som den lettlivete og tyvaktige Moll Flanders. Robinson Crusoe (1719) er hans mest berømte bok.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

267


24. oktober. Jeg kantret med flåten, og hele lasten falt i vannet. Men det var grunt, og storparten av tingene var tunge saker, så jeg berget det meste da det ble fjære sjø. 25. oktober. Det regnet og blåste hele natten og hele dagen med vindbyger iblant. Skipet ble slått i stykker – bare en del av det var synlig ved lavvann. Jeg brukte dagen til å dekke over de sakene jeg hadde berget fra skipet, for at regnet ikke skulle ødelegge dem. 26. oktober. Jeg gikk langs stranden nesten hele dagen for å fi nne et sted hvor jeg kunne bygge min fremtidige bolig, for det var viktig å ha vern mot overfall av ville dyr eller mennesker. Da det nærmet seg aften, bestemte jeg meg for et utmerket sted inne under en skrent. Jeg stakk opp en halvsirkel til leirplass, og besluttet å verne den ved hjelp av en slags voll eller befestning, laget av en dobbelt rekke stolper med kabeltau mellom, og dekket på utsiden med gresstorv. Fra 26. til 30. oktober arbeidet jeg hardt med å bære alle sakene mine til den nye boligen, enda det regnet kraftig en del av tiden. 31. oktober om morgenen tok jeg geværet og gikk rundt på øya for å skaffe mat og undersøke omegnen. Jeg skjøt en geit, og killingen fulgte etter meg hjem. Senere måtte jeg drepe den også, for den ville ikke spise. 1. november. Jeg satte opp teltet under skrenten og sov der for første gang. 2. november. Av alle kassene og kistene og plankene bygde jeg en barrikade rundt teltet. 3. november. Jeg gikk ut med geværet og skjøt to fugler som lignet ender. Kjøttet smakte meget godt. Om ettermiddagen begynte jeg å lage et bord. 4. november. Om morgenen la jeg følgende plan for inndelingen av min tid til arbeid, hvile, jakt og tidsfordriv: Hver morgen skulle jeg gå på jakt to–tre timer hvis det ikke regnet. Så skulle jeg arbeide til klokken var omtrent elleve, og deretter spise. Midt på dagen – fra klokken tolv til to – måtte jeg legge meg og sove, for varmen var utålelig. Så var det å arbeide til det ble kveld. Hele arbeidstiden både denne og neste dag gikk med til å få bordet ferdig, for jeg var ennå uøvet. Men tiden og nødvendigheten gjorde meg snart til en dyktig håndverker, og det samme tror jeg ville vært tilfelle med hvem som helst ellers. (…) Robinson blir på øya i mange år. Men etter over 20 års ensomhet skjer det plutselig noe uventet.

En dag ved middagstid, da jeg var på vei til båten, ble jeg i høy grad overrasket over å se tydelig spor av en naken fot i sanden. Jeg ble stående som truffet av lynet, eller som om jeg hadde sett et spøkelse. Jeg lyttet, jeg så meg omkring, men kunne hverken se eller høre noe. Jeg gikk opp på en haug for å få bedre utsikt, jeg gikk et stykke frem og tilbake på stranden, men fant bare dette ene fotsporet. Jeg gikk tilbake for å se om det ikke var flere, eller om det kanskje hadde vært innbilning, men det var ikke tvil: Det var et skarpt, nøyaktig avtrykk av en fot med tær, hæl og fotsåle. Hvordan det var kommet dit, kunne jeg ikke begripe.

268

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Med hodet fullt av engstelse og usammenhengende tanker kom jeg hjem til festningen min, aldeles forstyrret og ute av meg. Det var som om jeg ikke kjente jorden under føttene mine, som man sier. Vettskremt så jeg meg om for annethvert skritt jeg tok, og syntes jeg så noe mistenkelig ved hver busk og en fiende i hver trestubbe. Det er umulig å beskrive hvor mange fryktelige skikkelser min opphissede fantasi lot meg se i alle ting, hvor mange tåpelige ideer som hvert øyeblikk dukket opp for meg, og det besynderlige hjernespinn som plaget meg underveis. Da jeg kom til «borgen» – for det kalte jeg den etter denne hendelsen – flyktet jeg inn i den som om jeg var forfulgt. Om jeg klatret over vollen ved hjelp av stigen, slik jeg pleide, eller gikk inn gjennom hullet i skrenten som jeg kalte døren, kan jeg ikke huske. Ikke engang morgenen etter kunne jeg huske det, for aldri har en jaget hare søkt skjul i større redsel enn jeg søkte til dette tilfluktsstedet. Jeg sov ikke hele den natten. Jo lenger borte jeg var fra årsaken til min skrekk, desto mer vokste den. Ellers pleier det jo å være motsatt, men jeg var så fylt av grufulle tanker at jeg selv nå, da jeg var langt borte fra stedet, gjorde meg de uhyggeligste tanker om det som ville komme. Av og til innbilte jeg meg at jeg hadde sett spor av djevelen selv, og fornuften støttet denne antagelsen. For hvordan skulle et menneskelig vesen komme til dette stedet? Hvor var det fartøyet som hadde brakt det hit? Hvorfor var det bare det ene fotsporet? Men på den annen side, å tro at djevelen skulle anta menneskeskikkelse her, bare for å etterlate et merke av foten sin, et merke som han ikke engang kunne være sikker på at jeg fikk se – det ville jo være dumt. Hvis hensikten var å skremme meg, kunne han jo ha gjort det på mange andre måter. Og dessuten bodde jeg på den motsatte siden av øya – han ville neppe ha vært så enfoldig å sette merket sitt på et sted hvor det bare var en sjanse mot ti tusen for at jeg noensinne ville komme, og så til og med i sanden, der den første bølgen under en storm ville vaske det bort. Alt dette forekom meg uforenlig med de tankene vi pleier å ha om djevelens list. Disse overveielsene gjorde sitt til å fjerne min frykt for at det var djevelen, og jeg kom nå til det resultat at det hadde vært et enda farligere vesen, nemlig en av de ville fra fastlandet. Kanskje hadde noen av dem dratt til sjøs i en kano, og var av vind eller strøm blitt drevet over til øya, der de også var gått i land. Men siden de kanskje like nødig ville bli på en slik øde øy som jeg ville beholde dem der, var de så stukket til sjøs igjen. Mens disse tankene huserte i meg, var jeg svært takknemlig for at jeg ikke hadde vært i nærheten på den tiden, og for at de ikke hadde sett båten min. Den ville jo ha fortalt dem at øya var bebodd, og så hadde de kanskje forsøkt å finne meg. Nå pinte jeg meg selv med fryktelige forestillinger om at de hadde sett båten og oppdaget at øya var bebodd, at de ville komme tilbake i stort antall og ete meg, og at de ville fi nne innhegningene mine hvis de ikke fant meg selv, og ødelegge kornet og bortføre de tamme geitene, så jeg til slutt sultet i hjel. (…)

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

269


En av forsynets merkeligste tilskikkelser er mennesket selv. Hemmelige, innbyrdes forskjellige drivfjærer setter lidenskaper og følelser i bevegelse, alt etter som omstendighetene skifter. Vi elsker i dag det vi hater i morgen, i dag trakter vi etter det vi skyr i morgen. Dette viste seg tydelig nå. Min eneste sorg var at jeg var bannlyst fra omgang med mennesker, alene midt i det uendelige verdenshav og dømt til hva jeg vil kalle et liv i taushet; at jeg var et menneske som himmelen ikke fant verdig til å bli tellet med blant levende skapninger eller til å la seg se blant andre mennesker. Og jeg, som trodde at synet av et medmenneske ville være som en oppvekkelse fra død til liv, den største velsignelse som himmelen kunne skjenke meg nest etter min sjels frelse – jeg skalv nå bare ved tanken på å se et menneske. Jeg kjente meg knust av redsel for en skygge, for det stumme vitnesbyrd om at et menneske hadde satt foten på min øy. Oversatt av Leif Toklum

Oppgaver 1 Robinson er en engelskmann som strander på en øde øy langt hjemmefra. Hvilke forestillinger har han om de menneskene som bor i dette området? 2 Hvorfor blir Robinson så redd når han oppdager spor på stranden? 3 Hvilke fornuftige argumenter bruker han for å berolige seg selv? 4 Hva er det som gjør at denne historien fortsatt fascinerer? 5 «Men tiden og nødvendigheten gjorde meg snart til en dyktig håndverker, og det samme tror jeg ville vært tilfelle med hvem som helst», skriver Robinson i dagboka. Er du enig i denne påstanden? Hva forteller den om Robinson Crusoes menneskesyn og tiden boka ble til i?

Jonathan Swift Jonathan Swift (1667–1745) er født i Irland, men bosatte seg senere i England. Han er kjent som en ironisk og satirisk forfatter. Han lar ofte historiene sine bli fortalt av en forteller som ikke er særlig nøytral og som ofte mangler innsikt. Derfor er det aldri lett å vite om Swift ironiserer over fortelleren eller over det som fortelles. Hans mest berømte bok er Gullivers reiser (1726), men han skrev også en mengde andre bøker og skapte ofte uro med kritikken sin.

Yahoo: menneske i hestelandet Houyhnhnm: hestene som regjerer i hestelandet

270

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Gulliver i hestelandet Dette utdraget er fra Gullivers reise til hestelandet, som styres av fornuftige hester, houyhnhnm-er. Men menneskene her er noen ufyselige vesener som kalles yahoo-er. Gulliver har nettopp fortalt sin herre om advokatene i hjemlandet sitt. Nå fortsetter han med å forklare hva penger er.

Sjette kapittel (…) Siden jeg oppholdt meg i dette landet i tre år, venter leseren antagelig at jeg, i likhet med andre reisende, skal redegjøre litt for sed og skikk blant innvånerne – noe jeg også så det som en hovedoppgave å sette meg inn i. Da disse edle houyhnhnm’ene av naturen er utstyrt med en elementær begavelse i retning av alle dyder, og ikke har noe begrep eller noen idé om at det kan eller skal være noe ondt i et fornuftsvesen, så er deres hovedprinsipp å dyrke fornuften og la seg styre helt og holdent av den. Heller ikke er fornuften hos dem et problematisk punkt, som den er hos oss, hvor folk kan argumentere like plausibelt både for og mot en sak. Tvert imot, fornuften slår en med umiddelbar overbevisningskraft, som den også må gjøre når den ikke er forurenset eller fordunklet eller avsvekket av lidenskap eller hensyn til personlig vinning. Jeg husker hvor umåtelig vanskelig jeg hadde for å få min


herre til å forstå meningen med ordet synspunkt, eller hvordan et punkt overhodet kunne la seg diskutere. Fornuften lærer oss nemlig å bekrefte eller benekte noe bare der vi er helt sikre, og uten sikker viten kan vi ikke gjøre noen av delene. Så kontroverser, krangler, disputter og bruk av falske eller tvilsomme påstander er ukjente onder blant houyhnhnm’ene. (…) Vennskap og velvilje er de to fremste dyder blant houyhnhnm’ene, og de begrenser seg ikke til å gjelde spesielle individer, men omfatter hele arten. En fremmed som kommer langveis fra, blir behandlet på samme måte som den nærmeste nabo, og hvor han kommer, anser han seg som hjemme. De akter sømmelighet og dannelse meget høyt, men er komplett uvitende om alt som heter seremonier. De nærer ingen spesiell kjærlighet til sine føll, – den omhu de legger i oppdragelsen av dem, er helt og holdent bestemt av fornuften. Og jeg la merke til at min herre viste den samme hengivenhet for sin nabos avkom som for sitt eget. De hevder at naturen lærer dem å elske hele arten, og at fornuften bare gjør forskjell på folk der hvor det dreier seg om en helt overlegen moralsk fullkommenhet. Når houyhnhnm-hunnene har født en av hvert kjønn, har hun ikke lenger omgang med sin make, unntagen hvis de skulle miste en av avkommet ved en ulykke, men det hender svært sjelden. I slike tilfelle kommer de sammen igjen. Eller om en slik ulykke skulle ramme en hvis make ikke lenger kan føde unger, overlater et annet par dem et av sine egne føll, og går så sammen til moren er drektig. Dette er en nødvendig forholdsregel for å hindre at landet blir overbefolket. Men de mer lavtstående houyhnhnm’ene som oppdras til å bli tjenere, er ikke underlagt fullt så strenge bestemmelser. De får lov til å frembringe tre av hvert kjønn, som så blir tjenere i de høyerestående familiene. I sitt valg av make sørger de meget omhyggelig for å velge farver som ikke vil skape noen ubehagelig blanding hos avkommet. Styrke er den egenskap som blir aktet høyest hos hannen, og tekkelighet hos hunnen. Det som teller, er ikke kjærligheten, men at rasen må beskyttes mot å degenerere. Og hvis en hunn tilfeldigvis er uvanlig sterk, så blir maken valgt ut fra hensynet til tekkeligheten. Kurtise, kjærlighet, gaver, medgift og annet slikt tenker de i det hele tatt ikke på, heller ikke har de ord for denslags i sproget. Det unge par møtes og kobles sammen bare fordi deres foreldre og venner har bestemt det: det er det de ser hver eneste dag, og oppfatter det som noe som hører med til et fornuftsvesens tilværelse. Men ekteskapsbrudd og andre former for ukyskhet er noe de aldri har hørt om, og parene lever med hverandre i det samme vennskap og den samme gjensidige velvilje som de føler for alle de andre av deres art som kommer i deres vei – uten sjalusi, føleri, tretter eller misnøye. I sin oppdragelse av de unge av begge kjønn har de en beundringsverdig metode, som i høy grad kunne fortjene å bli efterlignet av oss. Før de er atten år, får de ikke smake et eneste korn havre unntagen på særlige dager, og bare sjelden melk. Om sommeren gresser de to timer om morgenen og like lenge om kvelden, og dette er det foreldrenes sak å påse. Men tjenerne får ikke lov til å gresse mer enn halve den tiden, og en stor del av gresset blir bragt hjem

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

271


til dem. Det spiser de da på de tider av dagen da de lettest kan unnværes i arbeidet. Måtehold, flid, kroppsøvelse og renslighet er noe de unge av begge kjønn blir like meget opplært til. Og min herre syntes det var uhyrlig av oss å gi hunnene en annen oppdragelse enn hannene, unntagen når det gjaldt det som angikk husholdningen. Enhver annen forskjell ville, som han ganske riktig bemerket, bare føre til at halvparten av innvånerne ikke var i stand til annet enn å sette barn til verden. Og at vi overlot oppdragelsen av våre barn til denslags unyttige dyr, sa han, kunne han bare anse som et nytt eksempel på hvor vettløse vi var. Oversatt av C.F. Engelstad

Oppgaver 1 Hva er positivt ved houyhnhnm’enes livsførsel, ifølge jeg-fortelleren Gulliver? 2 Er du enig i at alt dette er positivt? Begrunn svaret. 3 Er teksten et forsvar for et samfunn styrt etter fornuften, eller er det en kritikk av et slikt samfunn? Finn argumenter for begge deler. 4 Pek på noen av prinsippene for barneoppdragelsen i hestelandet. Kunne disse prinspippene også gjelde i dag? Begrunn svaret. 5 Hva sier utdraget deg om kjønnsrollene i dette fantasilandet? Og hvordan kan teksten oppfattes som kritikk av kjønnsrollemønsteret i forfatterens samtid på 1700-tallet?

Ludvig Holberg Ludvig Holberg (1684–1754) skrev i mange sjangre. Han er kjent for sine essay og epistler. I disse skriver han om noe underlig han har opplevd eller hørt om – og spør seg hva vi kan lære av dette. Hendelsene blir gjerne sett fra uventede sider og får ofte en uvanlig vri. Mest kjent er Holberg likevel som komedieforfatter. Stykkene hans blir stadig oppført på teater i Norden. Erasmus Montanus (1731) handler om bondestudenten Rasmus Berg som helt har mistet virkelighetssansen på grunn av unyttig kunnskap. På besøk hjemme i landsbyen slår han om seg med latin for å være fin kar, og han elsker å «disputere» for å heve seg over andre. Spesielt bruker han logiske «syllogismer» på en absurd måte.

272

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Erasmus Montanus Andre akt Scene 3 Jeppe. Nille. Montanus. Jacob Foreldrene til Rasmus og broren Jacob JEPPE:

Hva er her for bråk? JACOB:

Akk, min bror Rasmus slår meg. NILLE:

Hva skal det bety, han slår deg vel ikke uten årsak? MONTANUS:

Nei, mor, det er sant. Han kommer hit og bruker munn mot meg, som om jeg kunne være hans jevnlike. NILLE:

Hvilken pokkers skjelm! Skal du ikke bedre vite å respektere slik en lærd mann? Vet du ikke at han er en ære for hele vårt hus? Min hjerte herr sønn! De skal ikke regne han det til, det er en uforstandig tølper. MONTANUS:

Jeg sitter her og spekulerer på viktige saker, som denne importunissimus og audacissimus juvenis kommer og hindrer meg i. Det er ikke barnelek å ha med disse transcendentalibus å bestille. Jeg ville ikke det skulle ha skjedd for to mark.


JEPPE:

Akk, vær ikke vred, min hjerte sønn, det skal aldri skje oftere. Jeg er så redd, herr sønn har forivret seg. De lærde folk tåler ikke mange støt. Jeg vet at Per Degn ivret seg en gang, og han kunne ikke komme over det på tre dager igjen. MONTANUS:

Per Degn, er han lærd? JEPPE:

Ja visst, så lenge jeg kan minnes, har vi ikke hatt noen degn her i byen som har sunget så vel som han.

Du kan lese mer om Ludvig Holbergs komedier og epistler i kapitlet om opplysningstiden på side 54. X

Skjelm: luring Tølper: kjeltring Vred: sint Per Degn: byens klokker

MONTANUS:

Derfor kan han være svært ulærd. JEPPE:

Han preker også meget skjønt. MONTANUS:

Derfor kan han også være ulærd. NILLE:

Akk nei, herr sønn, hvordan kan den være ulærd som preker vel? MONTANUS:

Jo visst, morlille, alle ulærde folk preker vel. For siden de ikke kan sammenskrive noe av sine egne hoder, så bruker de lånte prekener og lærer utenat bra menns skrifter, som de undertiden ikke forstår selv. Mens derimot en lærd mann ikke vil benytte seg av slikt, men sammenskrive av sitt eget hode. Tro meg at det er en alminnelig feil her i landet at man dømmer studenters lærdom altfor mye ut fra deres prekener. Men la de karene disputere som jeg, det er en prøvestein på lærdom. Jeg kan disputere på godt latin om hvilken materie det skal være. Vil noen si at dette bordet er en lysestake, så vil jeg forsvare det. Vil noen si at kjøtt eller brød er strå, vil jeg også forsvare det. Det har jeg gjort mang en ærlig gang. Hør, farlille, vil du tro at den som drikker vel, er lykksalig? JEPPE:

Jeg tror snarere at han er ulykksalig, for han kan drikke både forstand og penger bort. MONTANUS:

Jeg vil bevise at han er lykksalig. Quicunque bene bibit, bene dormit. Nei, det er sant, dere forstår ikke latin, jeg må si det på dansk: Den som drikker vel, sover gjerne vel. Er det ikke sant? JEPPE:

Det er sant nok. Når jeg har en halv rus, sover jeg som en hest. MONTANUS:

Den som sover vel, synder ikke. Er ikke det også sant? JEPPE:

Ja, det er sant nok, så lenge man sover, synder man ikke. MONTANUS:

Den som synder ikke, er lykksalig.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

273


JEPPE:

Det er også sant. MONTANUS:

Ergo, den som drikker vel, er lykksalig. Morlille, jeg vil gjøre deg til en stein. NILLE:

Ja, snakk, det er enda mer underlig. MONTANUS:

Nå skal dere få det å høre. En stein kan ikke fly. NILLE:

Nei, det er sant nok, unntatt når man kaster den. MONTANUS:

Du kan ikke fly. NILLE:

Det er også sant. MONTANUS:

Ergo er morlille en stein. (Nille gråter.) MONTANUS:

Hvorfor gråter morlille? NILLE:

Akk, jeg er så redd for at jeg skal bli til en stein. Mine bein begynner alt å bli kalde. MONTANUS:

Gi deg tilfreds, morlille, jeg skal straks gjøre deg til menneske igjen. En stein kan ikke tenke eller tale. NILLE:

Det er sant. Jeg vet ikke om den kan tenke, men tale kan den ikke. MONTANUS:

Morlille kan tale. NILLE:

Ja, Gud skje lov, som en stakkars bondekone kan jeg tale. MONTANUS:

Godt. Ergo er morlille ingen stein. NILLE:

Gå til hånde: hjelpe Fornemme: merke Fortred: skade

Akk, det gjorde godt, nå kommer jeg meg igjen. Det skal min tro sterke hoder til for å studere. Jeg vet ikke hvordan hjernen deres kan holde det ut. Jacob, du skal heretter gå din bror til hånde. Du har ikke annet å bestille. Fornemmer dine foreldre at du gjør han noen fortred, da skal du få så mange hugg som ditt liv kan tåle. MONTANUS:

Monsieur: herre

274

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Morlille, jeg ville gjerne venne han av med den vanen å si du til meg. Det er dog ikke anstendig for en bondegutt å si du til en lærd mann. Jeg ville gjerne at han kalte meg monsieur.


JEPPE:

Hører du vel, Jacob, når du taler til din bror heretter, skal du si monsør. MONTANUS:

Jeg ville gjerne at degnen ble budt hit i dag slik at jeg kunne forsøke hva han duger til. JEPPE:

Ja vel, det skal skje. MONTANUS:

Jeg vil imidlertid bort for å besøke min kjæreste. NILLE:

Men jeg er redd vi får regn. Jacob kan bære kappen etter Dem. MONTANUS:

Jacob! JACOB:

Ja, monsør! MONTANUS:

Kom og bær kappen for meg. Jeg vil litt ut i byen. (Jacob går etter han med kappen.) Fra Erasmus Montanus, 1731

Oppgaver 1 2 3 4

Hvilket inntrykk får du av Erasmus etter å ha lest dette utdraget? Kan en oppleve at noen briefer med sin lærdom i dag? Øv på å framføre utdraget. Arbeid i grupper. Fortsett stykket. Skriv ideer til hvordan samtalen mellom Jacob og Erasmus fortsetter på turen i byen. 5 Prøv å lage en absurd syllogisme (som Erasmus) og en ekte. (Syllogisme: logisk slutning av typen «alle mennesker går på to – jeg er et menneske; altså går jeg på to».)

Niels Klims reise til den underjordiske verden Boka om Niels Klim (1741) er en satirisk roman, Holbergs eneste. Den kom først ut på latin i Leipzig med tittelen Nicolai Klimii iter subterranium. Niels Klim er en student som nettopp har vendt hjem til Bergen fra studier i København. Han faller ned i en hule ved foten av Fløyen og oppdager en verden av mange merkverdige samfunn i jordens indre.

Ludvig Holberg

Niels Klims reise er omtalt på side 59. X

Om kjønnsrollemønsteret i Cocklecu I det landet som kalles Cocklecu, har de òg en bakvendt skikk. Den vil sikkert virke særlig bakvendt på europeere, og den skyldes ikke naturen, men bare loven. Landets innbyggere er enebærbusker av begge kjønn. Det er likevel bare mennene som steller i kjøkkenet og utfører annet simpelt arbeid. Blir det krig, melder de seg riktignok som frivillige, men som regel blir de bare vervet som menige soldater. Bare noen ganske få av dem blir sersjanter. (Det er det høyeste en mann kan drive det til.) Kvinnene får derimot alle de viktigste

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

275


stillingene både i stat, kirke og militærvesen. Jeg hadde jo tidligere moret meg over potuanerne fordi de ikke skjelnet mellom kjønnene ved stillingsbesettelser. Men dette folket virket aldeles vanvittig og fullstendig naturstridig på meg. Det eneste jeg ikke skjønte, var at mennene fant seg i å bli utnyttet på denne nedverdigende måten (de hadde faktisk funnet seg i det i hundrevis av år), selv om de var mye sterkere enn kvinnene. Det ville vært latterlig enkelt å kaste åket av seg, hvis de bare hadde hatt mot og mannsvilje nok til å gjøre opprør mot kvinnetyranniet. Men vanens inngrodde makt hadde til de grader sløvet dem at de ikke kunne løfte en fi nger for å få slutt på den skammelige behandlingen. De trodde det var naturen som hadde bestemt det slik at kvinnene skulle ha makten, og at mennene skulle sy og bake, lappe tøy og vaske gulv og attpåtil få bank. Kvinnene forsvarte skikken med å fremheve at mennene var sterkere og bedre egnet til grovarbeid enn dem. Det virket derfor som om de var forutbestemt til lavt og hardt arbeid. Fremmedfolk ble alltid forbløffet når de kom inn i hjemmene og så fruen i arbeidsværelset med penn og papir, mens mannen drev på i kjøkkenet og skurte og vasket opp. Når jeg spurte etter mannen i huset, ble jeg alltid vist ut på kjøkkenet hvor én pusset sølvtøyet blankt mens en annen vridde opp kluter. Husfruen skjelte og svor og truet med pisken i neven. Jeg noterte meg at denne bakvendtheten fi kk sørgelige konsekvenser. Liksom det i andre land finnes lettsindige og lettlivete kvinner som selger seg og åpent driver med prostitusjon, slik fi nnes det her unge menn som selger seg. Derfor har man opprettet bordeller, som reklamerer med grove ord og bilder. Hvis mennene bedriver sitt skjendige erverv altfor åpent eller utfordrende, blir de tatt, puttet i fengsel og offentlig pisket slik man gjør med skjøger hos oss. På den annen side er det ingen som blir forarget over at kvinnene ute på gaten – gifte som ugifte – glor etter mennene, vinker, blunker og plystrer etter dem, kniper dem, roper etter dem, dytter dem og griser dørene deres til med tåpelige ord eller freidig legger ut om forholdene sine og skryter av hvor mange gifte og ugifte menn de har hatt. Ingen kommer med bebreidelser til ugifte eller gifte kvinner fordi de skriver kjærlighetsdikt eller gir små gaver til unge menn. På den annen side spiller mennene kalde og skikkelige. For det er ikke god tone at en ung mann gir etter for en kvinne første gang de er sammen. Mens jeg oppholdt meg i landet, var det stor oppstandelse der fordi en senatorsønn var blitt voldtatt av en pike. Piken fi kk dårlig ord på seg, og jeg hørte at vennene til den unge mannen tenkte på å stevne piken for en domstol. Ved neste tamperrett håpet de å få henne dømt til å gifte seg med ham og dermed gjenopprette hans ære, særlig siden det kunne bevises ved pålitelige vitners hjelp at den unge voldtatte mannen inntil da hadde vært dydig. Jeg sa til meg selv: «Hvor mye lykkeligere er vi ikke i Europa, spesielt i Frankrike og England, hvor det svake kjønn virkelig er svakt, og adlyder sine menn så blindt at de mer minner om maskiner og automater enn vesener med fri vilje!» Mens jeg var i enebærbuskenes land, våget jeg ikke åpent å ta avstand fra den måten de hadde innrettet seg på, men like før jeg skulle dra videre, nevnte jeg

276

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


for noen av innbyggerne at det de drev med var naturstridig siden menn ifølge den grunnleggende rettsbevissthet man fi nner igjen hos alle folkeslag – og utelukkende menn – er skapt til å ta på seg store og kompliserte oppgaver. Til det svarte de at jeg forvekslet sedvane og natur. Kvinnenes svakhet var utelukkende et resultat av oppdragelsen. Det burde jeg ha forstått etter å ha vært i deres land, hvor kvinnene hadde alle de egenskapene menn pleide å betrakte som sine. For kvinnene i Cocklecu er fornuftige, støe og fåmælte, mens mennene deres er impulsive, rotete og snakkesalige. Hvis noen sa noe tull, pleide man derfor å kalle det for mannfolkpreik. Hvis noen oppførte seg klossete eller var vimsete, sa man: «Tenk å oppføre seg som et mannfolk!» Selvsagt godtok jeg ikke det de sa. Forholdene i landet var for bakvendte, dumme og naturstridige til dét. Det raseriet jeg følte overfor disse oppblåste kvinnfolkene, fikk meg for øvrig til å klekke ut en litt uheldig plan etter at jeg var kommet hjem til Potu. Den skaffet meg mange ubehageligheter, men det skal jeg få komme tilbake til senere. En av de vakreste bygningene i hovedstaden var fyrsteharemet. Der bodde tre hundre av de aller vakreste menn og gutter. De ble holdt av fyrstinnen – og til glede for henne. Da jeg hørte at noen av trærne snakket om hvor pen jeg var, ble jeg redd for at jeg skulle kapres til haremet, og dro bort tidligere enn jeg hadde beregnet – og: … frykten ga føttene vinger. Oversatt av Kjell Heggelund

Oppgaver 1 Hva er Cocklecu-kvinnenes argumenter for arbeidsfordelingen mellom kjønnene? 2 Hva er potuanernes forklaring på at kvinnene av andre folkeslag er svake? 3 Hva menes med at Niels Klim «forvekslet sedvane og natur»? Hva er «naturlig» og hva er «sedvane»? 4 Kan denne satiren ramme kjønnsrollemønsteret i dagens samfunn? (Satire: latterliggjørende og spottende kritikk, ofte ironisk.) 5 På hvilken måte kan du se at Niels Klims reise til den underjordiske verden er preget av den tiden den ble skrevet i? Se i kapitlet om opplysningstiden og 1700-tallet side 58.

Epistel 89: Den merkelige kjærlighet Til … Du forundrer deg over at en så pen jomfru som N. N. har kunnet fatte kjærlighet til M. M. og innlatt seg i ekteskap med en person av så slette kvaliteter, og om hvilken intet annet kan siges, enn at han er en av de største tabaks-smøgere uti landet. Jeg, derimot, forundrer meg ikke derover. Det kan just være derfor hun har fattet kjærlighet til ham; ti man ser jo at mange mennesker fi nner større smak uti røket enn uti ferskt kjøtt; i like måte at mange fatter kjærlighet til det som andre har avsky for. Derpå vil jeg anføre to merkelige eksempler: ett av den gamle og ett av den nye historie. En fornem jomfru ved navn Hipparchia forelsket seg således uti den skitne, kyniske filosof Crates at hun prefererte ham for alle skjønne, fornemme og rike beilere: ja, hennes elskov gikk så vidt at hun lot sine foreldre tilkjennegi at

Ludvig Holberg Epistel: litterær tekst formet som et brev til fiktiv mottaker (Til …)

Tabaks-smøger: tobakksrøyker Hipparchia: gresk kvinnelig filosof Den kyniske filosof Crates: gresk filosof fra 4. årh. f.Kr. Kynikerne ville leve et usselt liv, uavhengig av vanlige menneskelige forhold.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

277


Pjalter: filler

Ta uti betenkning: nøle Stodder: tigger, fattig stakkar

En høyadelig dame: Holberg nevner ikke navn her, men skriver om Marie Grubbe (1643–1718) som var gift med Ulrik Fredrik Gyldenløve (stattholder i Norge) og Palle Dyre – før hun giftet seg med matrosen Søren Sørensen Møller. Møller ble i 1711 arrestert for uaktsomt drap på en skipper Tønder: lett tennelig stoff, som får noe til å blusse opp Jeg forblir etc.: fast avslutningsformel i Holbergs epistler

hvis hun ikke fikk Crates til ektefelle, ville hun omkomme seg selv. Foreldrene bad Crates selv at han ville råde henne fra sådant forsett; hvilket han òg gjorde; og, så som hans formaning var forgjeves, viste han alle sine pjalter og elendigheter og sa at hun måtte bekvemme seg til samme skittenferdighet og usle levnet hvis hun ville være hans ektefelle. Dette tok Hipparchia ikke uti betenkning, men iførte seg kyniske pjalter og omflakket allevegne som en stodder med Crates, etterfulgte hans levnet uti allting, og unnså seg ikke ved åpenbart at øve alle de usømmeligheter og å underkaste seg all den hånhet og forakt som den kyniske filosofi med seg fører. Et annet eksempel av vår tids historie er uti en høyadelig dame, hvilken hadde en uovervinnelig avsky for sin første ektefelle, skjønt han blant alle undersåtter var den fornemste og tillikemed den galanteste herre uti riket; og varte dette inntil påfulgte skilsmisse, da etter et nytt ekteskap, som også hadde et ulykkelig utfall, hun omsider tredje gang begav seg uti ekteskap med en gemen matros; med hvilken, enskjønt han dagligen handlet ille med henne, hun sa seg å leve langt mer fornøyd enn uti det første ekteskap. Og har jeg sådant hørt av hennes egen munn, da jeg var i hennes hus, som var ved et fergested uti Falster, på samme tid da hennes mann var arrestert formedelst en misgjerning. Så det synes at just det som kunne være avskyelig for andre, var tønder til elskov og fornøyelse hos henne. Jeg kunne anføre atskillige andre eksempler på sådan fordervet smak; men jeg lar meg alene nøye med disse to; forundrer meg derfor ikke når jeg hører tale om selsomme ekteskap. Ti det er hermed bestilt som med mat og drikke, hvoruti én fi nner vellyst i det selvsamme som hos de fleste forårsaker vemmelse. Derfor sier man at den foranderlige smak forårsaker at hver jomfru blir gift, hver mat spist og hver bok lest. Jeg forblir etc. Fra Epistler, 1748–54

Oppgaver 1 Hva vil Holberg ha sagt med denne teksten? Strek under nøkkelformuleringer. Hvordan argumenterer han for sine synspunkter? 2 På hvilken måte vil du si at Epistel 89 er typisk for sin tid? Pek på tidstypiske trekk både ved sjanger, idégrunnlag og tematikk. 3 Hva er din mening om Holbergs tema? 4 Lag et innlegg om Holbergs bruk av epistelen (det litterære brevet) som sjanger. Bruk denne teksten som eksempel på form og innhold. 5 Bruk oppslagsverk og lag et lite foredrag om Marie Grubbes tre ekteskap og livshistorie.

278

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


HEr kommer dine Arme Smaa Hans Adolph Brorson

HEr kommer dine Arme Smaa En liden Psalme for Børnene

Salmedikteren Hans Adolph Brorson (1721–1765) er typisk for 1700-tallets pietistiske kristendom, men flere av salmene hans er populære også i dag. Tekstene handler om intense følelser og sterk tro. Forholdet mellom menigheten og Gud kunne bli framstilt som sanselig, nesten erotisk kjærlighet. Eksempel på dette finner vi i julesalmen «Her kommer dine arme små». Slike strofer er tatt bort i senere versjoner. Kjærligheten til Jesus og lengselen etter himmelen kjenner vi igjen fra Dorothe Engelbretsdatter (side 43), men det nye er at Brorsons salmer også uttrykker gleden ved jordelivet.

1 HEr kommer dine Arme Smaa, O JEsu, i din Stald at gaa, Oplys enhver i Siæl og Sind, At finde Veyen til dig ind. 4 Ald Verden stod i Sathans Pagt, Da brød vor JEsus frem med Magt, Og rev os ud med blodig Haand Af alle vore Fienders Baand. 5 Men, JEsu, Ach! hvor gaar det til, At dog saa faa betæncke vil Dend synderlige Kiærlighed, Der drog dig til vor Jammer ned. 7 Vi kysser Dig med Suck og Bøn, Du Himmel-søde Jomfru-Søn; Din søde Mund og Rosen-Kind Har taget Siæl og Hierte ind.

Hans Adolph Brorson er også omtalt på side 56. X

Fra Nogle Jule-Psalmer, 1732

Her kommer, Jesus, dine små

Her kjem me, Jesus, dine små

1 Her kommer, Jesus, dine små og vil til deg i stallen gå. Opplys enhver i sjel og sinn å finne veien til deg inn.

1 Her kjem me, Jesus, dine små og vil til deg i stallen gå. Send oss ditt ljos i hjarta inn, så vegen fram til deg me finn!

5 Men, Jesus, hvordan går det til at dog så få betenke vil den store, store kjærlighet som drog deg til vår jammer ned.

5 Men, Jesus, å kor gjekk det til at mange ikkje kjenna vil den kjærleik himmelhøg og stor som drog deg til vår arme jord?

Fra Norsk salmebok, 1786

Arm (adj): stakkars, fattig (her i overført betydning) Betæncke: gjennomtenke, overveie, ta konsekvensen av

Fra Norsk salmebok, 1881

Oppgaver 1 Sammenlign de tre versjonene og diskuter likheter og forskjeller. Hvilken versjon liker du best? Hvorfor? 2 Strofe 4 og 7 fra Brorsons originalversjon er ikke tatt med i seinere utgaver. Hva kan grunnen(e) være? 3 Beskriv salmens form (versemål, rim). 4 Hvilket syn på forholdet mellom Jesus og menneskene kommer til uttrykk i salmen? Undersøk bl.a. bildebruken. 5 Språklig oppgave: a Salmen er kjent under flere titler. Hva er grunnen til at tittelen og førstelinja «Her kommer dine arme små» er forandret i moderne versjoner? b Gruppearbeid: Lag en oversettelse til moderne norsk (bokmål eller nynorsk) av strofe 4 og 7 KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

279


Émile Jean-Jacques Rousseau Jean-Jacques Rousseau (1712–1778) hørte til opplysningstiden, men var samtidig en skarp kritiker av tidens optimistiske tro på vitenskapene og sivilisasjonens utvikling. Han regnes derfor også som en forløper for romantikken. I boken Émile (1762) diskuterer han hva det vil si å være et lykkelig, godt og fritt menneske, og finner svaret i naturen og hos barnet. Boken regnes som grunnlaget for moderne barneoppdragelse.

Du kan lese mer om Rousseau på side 63. X Servil: underdanig

280

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Fra naturen av er alle mennesker like, og derfor er også alle kalt til å bli et sant menneske. Og hver den som er blitt godt oppdradd til det, kan ikke unngå å fylle de livsstillinger som hører til. For meg kan det komme ut på ett om min elev skal bli offiser, prest eller advokat. Før foreldrene har bestemt hva han skal bli, har naturen kalt ham til menneskelivet. Leve livet, det er det yrke som jeg for min del vil lære ham. Det vi først og fremst skal forske ut, er de kår mennesket lever under. Leve er ikke det samme som å ta det rolig, det er å handle, bruke lemmene, sansene, evnene, ja alle de deler av oss selv som gir oss følelsen av å være til. De mennesker som har levd mest, er ikke de som har flest år bak seg, men de som har kjent livet sterkest. All vår visdom er ikke annet enn servile fordommer. Alle våre vaner er ikke annet enn underkastelse, hemninger, tvang. Samfunnsmennesket fødes, lever og dør i trelldom: ved fødselen vikles det inn i bleier, ved døden spikres det inn i en kiste, og den tiden det går omkring som menneske, er det bastet og bundet av institusjonene. Legg merke til naturen, og følg den veien den viser deg. Den trener opp avkommet uavlatelig. Den herder lynnet med allslags prøvelser. Den lærer dem tidlig hva sorg og smerte er for noe. Øv derfor menneskene opp til å tåle de hogg og slag som de en gang skal få. Med lempe og sindighet kan en få voksne og barn til ikke å bli redde for noen ting. … All ondskap kommer av at en er vek. Barnet er slemt bare når det kjenner seg vekt. Gjør det sterkt, da blir det godt. Den som var i stand til alt, ville aldri gjøre ondt. Blant alle egenskapene til den allmektige guddommen, er godheten den som en minst kunne tenke seg ham foruten. Jeg ville slett ikke gå omkring og passe på at Émile aldri slo seg. Tvert imot ville jeg være svært lei hvis han aldri slo seg og vokste til uten å kjenne smerten. Å lide er det første han må lære seg, og det er også det han trenger mest å kjenne til. … I stedet for å la ham krype omkring i den utbrukte stueluften ville jeg hver dag ta ham med ut i det fri, la ham springe og tumle omkring midt på jordet, ramle over ende hundre ganger om dagen, jo oftere jo bedre: da ville han så mye fortere lære å reise seg igjen. Når det sies at mennesket er svakt, hva menes da? Ordet svakhet peker på et eller annet forhold, et forhold ved den skapningen som det blir brukt om. Den skapningen som har krefter som overstiger dens behov, er sterk, selv om den er et insekt eller en orm: den skapningen som har behov som overstiger dens krefter, er svak, selv om den er en elefant eller en løve, ja, om den så er erobrer, helt eller gud. Å menneske! Samle deg om ditt indre liv, da vil du ikke være så ynkelig lenger! Hold deg på den plassen i skapningenes rekke, som naturen har bestemt for deg, og ingenting i verden vil kunne få satt deg utenfor. Sett deg ikke opp mot nødvendighetens harde lov.


Det virkelig frie menneske vil bare det han kan, og gjør det han har lyst på. Det er min grunnsetning. Det gjelder bare å få anvendt den på barndommen, så vil alle oppdragelsens regler følge etter. … Det finnes to slags avhengighet: overfor tingene, som hører naturen til, og overfor menneskene, som hører samfunnet til. Avhengigheten av tingene har ikke noe med moral å gjøre, den skader ikke friheten og fører ikke med seg synd og last, mens avhengigheten av menneskene strir mot naturens orden, og derfor drar den etter seg alle slags laster, og gjennom den er det at herre og trell forderver hverandre gjensidig. Fra Émile, 1762

Oppgaver 1 Hva skriver Rousseau om oppdragelse i utdraget fra Émile? Skriv en liste med formuleringer fra teksten. 2 I hvilken grad oppfatter du Rousseaus syn på barnet som moderne? 3 «Å lide er det første han (barnet) må lære seg, og det er også det han trenger mest å kjenne til» står det i utdraget. Hvordan begrunner Rousseau et slikt syn, og er du enig med han? Begrunn svaret.

Traktat til Toleransen Bønn til Gud Det er altså ikke lenger til menneskene jeg henvender meg; det er til deg, alle veseners, alle verdeners og alle tiders Gud, om det er tillatt for oss små og svake skapninger fortapt i uendeligheten og usynlige for resten av universet, å be deg om noe, du som har gitt oss alt, du hvis befalinger er uforanderlige og evige – nemlig om at du ser med nåde på de feil som er nedlagt i vår natur, slik at ikke disse feil blir vår ulykke. Du gav oss ikke et hjerte for at vi skulle hate hverandre, heller ikke hender for at vi skulle skjære strupen over på hverandre; gjør slik at vi hjelper hverandre å bære byrden av et vanskelig og flyktig liv; og slik at de små forskjellene mellom klærne som dekker våre skrøpelige legemer, mellom alle våre ufullkomne språk, mellom alle våre latterlige skikker, mellom alle våre mangelfulle lover, mellom alle våre ufornuftige meninger, mellom alle våre kår som er så ulike i våre øyne og så like når vi står overfor deg; slik at alle de små nyansene som skiller de små atomfnuggene som kalles mennesker, ikke blir signaler til hat og forfølgelse; slik at de som tenner vokslys midt på lyse dagen til din ære, kan tåle dem som nøyer seg med din sols lys; slik at de som dekker sin kjortel med et hvitt stoff for å si at du skal elskes, ikke avskyr dem som sier det samme under en sort ullkappe; slik at det blir det samme å tilbe deg på en dialekt av et gammelt språk som på en dialekt av et nyere; slik at de hvis klær er røde eller fiolette og som hersker over en liten haug i denne verdens søle og eier noen runde biter av et visst metall, uten hovmod kan nyte det de kaller storhet og rikdom, og at de andre kan betrakte dem uten misunnelse, for du vet at slike forfengelige ting ikke gir noen grunn til misunnelse eller hovmod.

François-Marie Voltaire François-Marie Voltaire (1694–1778) er en kjent, fransk filosof. Som andre opplysningsfilosofer var Voltaire opptatt av menneskerettigheter, spesielt religiøs toleranse. «Bønn til Gud» er avslutningen på verket Traktat om toleransen som han publiserte i 1763.

Du kan lese mer om Voltaire i kapitlet om opplysningstiden side 48. X Begrepet traktat blir brukt både om en bindende overenskomst mellom to parter, for eksempel en handelsavtale, og om en religiøs pamflett, dvs. debattskrift, som her. Slike skrifter var vanlige under opplysningstiden.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

281


Måtte alle mennesker huske at de er brødre! Måtte de avsky tyranni rettet mot sjel og sinn, slik de avskyr ran og røveri som stjeler frukten av flid og fredelig arbeid! Om krigens svøpe er uunngåelig, så la oss iallfall ikke hate hverandre, ikke sønderrive hverandre i fredens tid, og la oss bruke det korte øyeblikket vi eksisterer her på jorden, til å velsigne på tusen språk, fra Siam til California, din godhet som har gitt oss dette øyeblikket. Fra Thorleif Dahls Kulturbibliotek, 2005

Oppgaver 1 Hva forbinder du med sjangeren bønn? Pek på trekk ved denne teksten som er typiske for en bønn. 2 Det kan diskuteres om Voltaire var kristen. Hvorfor tror du han likevel har valgt å avslutte traktaten sin med en bønn til Gud? Hvem henvender han seg egentlig til? Og hva ber han egentlig om? 3 Hva sikter Voltaire til når han beskriver grupper med ulike klesdrakter og dialekter? 4 Les utdraget fra Norges Grunnlov side 291. Hvilke paragrafer omhandler toleranse? 5 Hva mener du om toleranse? Er vi tolerante nok i dagens samfunn, eller har toleransen sine grenser? Lag et debattinnlegg om dette.

Smeden og bakeren Johan Herman Wessel Johan Herman Wessel (1742–1785) var dansk-norsk dikter, født i Vestby. Det som gjorde Wessel kjent i sin samtid, var parodien Kierlighed uden Strømper. Han skrev også såkalte «komiske fortellinger», som var små anekdoter på vers. Blant de mest kjente er «Smeden og Bageren», «Herremanden» og «Hundemordet». (Se side 57 for større omtale av Wessel.)

Immer: alltid De honette: de anstendige

Feltskjær: militær sårlege

Hisset: til himmelen Løyer: moro

282

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Det var en liten by, i byen var en smed, Som farlig var når han ble vred. Han seg en fiende fikk; (dem kan man alltid få, Jeg ingen har, det gå Min leser likeså!) Til uhell for dem begge to De treffes i en kro. De drakk (jeg selv i kro vil drikke; For annet kommer jeg der ikke. Anmerk dog, leser! dette: Jeg immer går på de honette.) Som sagt, de drakk, Og etter mange skjellsord, hissig snakk, Slår smeden fienden på planeten. Så sterkt var dette slag, At han så ikke dag, Og har ei siden sett’en. Straks i arrest ble smeden satt En feltskjær får den døde fatt Og om en voldsom død attest hensender. Den mordere forhøres og bekjenner. Hans håp var at han skulle hisset gå, Og der forlatelse av sin motstander få. Men hør nå løyer! nettopp dagen Før dom skal gå i saken, Fremtriner fire borgere For dommeren; den mest veltalende Ham så tiltalede:


«Velviseste! Vi vet, på byens vel De alltid ser; Men byens vel beror derpå, At vi vår smed igjen må få. Hans død oppvekker jo dog ei den døde? Vi aldri får igjen så dugelig en mann. For hans forbrytelse vi altfor grusomt bøter, Om han ei hjelpes kan.» – «Betenk dog, kjære venn! der liv for liv må bøtes.» – «Her bor en arm utlevet baker, Som pokker snart dessuten tager. Vi har jo to, om man den eldste tok av dem? Så ble jo liv for liv betalt.» – «Ja,» sa dommeren, «det innfall var ei galt. Jeg saken at oppsette nødes; Ti i så viktig fall man må seg vel betenke, Gid våres smed jeg livet kunne skjenke! Farvel godt folk! jeg gjør alt hva jeg kan.» – «Farvel velvise mann!» – Han blader i sin lov omhyggelig; Men finner intet der for seg, Hvorved forbuden er, for smed at rette baker; Han sin beslutning tager, Og så avsier denne dom: (Hvem, som vil høre den, han kom!) «Vel er grovsmeden Jens For all unnskyldning lens, Og her for retten selv bekjente, Han Anders Pedersen til evigheten sendte; Men da i våres by én smed vi ikkun have, Jeg måtte være rent av lave, Ifall jeg ville se ham død. Men her er to som baker brød.»

Rette: henrette

Lens: tom

Ikkun: bare

«Ti kjenner jeg for rett. Den eldste baker skal unngjelde det, Og for det skjedde mord med liv for liv bør bøte, Til velfortjente straff for seg Og likesinnede til avsky og til skrekk.» Den baker gråt gudsjammerlig, Da man ham førte vekk. Moral Beredt til døden alltid vær! Den kommer når du minst den tenker nær. Fra Votre Serviteur Otiosis, 1784

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

283


Oppgaver 1 Gi eksempler på hvordan Wessel skaper den komiske effekten gjennom ordvalg, rim og argumentasjon. 2 Hva betyr uttrykket «å rette baker for smed»? 3 Les opp teksten som om det var en muntlig fortelling. Bruk stemme, gester og mimikk til å levendegjøre innholdet. Prøv å skille mellom fortelling og replikk (dramatiser replikkene). 4 På hvilken måte vil du si at Smeden og bakeren er preget av den tiden den er skrevet i?

Småvers og gravskrifter Johan Herman Wessel

Aimabel: kjær

Over Løjtnant Stabel Her ligger Løjtnant Stabel, O ve, helt miserabel I Vejret med sin Snabel Og er ej nu kapabel At bruge mer sin Sabel, Som var ham mest aimabel Næst Brændevin og Fabel

Over brygger Walt Her ligger Walt, Han gjorde Malt, Og det var Alt.

Under Londemanns portræt Man sukker, for han er ej mer, Man husker, hvad han var, og ler.

Digterens gravskrift over sig selv

Bestille: gjøre

Han aad og drak, var aldrig glad, Hans Støvlehæle gik han skieve; Han ingen Ting bestille gad, Tilsidst han gad ej heller leve.

Oppgave 1 Gjenfortell innholdet i diktene til sidemannen. Hva handler de om? 2 Bruk Wessels småvers og gravskrifter som inspirasjonskilde, og skriv småvers, gravskrifter og spottedikt. 3 Sammenlign Wessels tekster med sjangeren nekrolog (finnes i aviser). Hva har tekstene til felles? Hva er ulikt?

284

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Vi er sju Ei lita jente møtte eg ein gong på framand stad. Ho kom mot meg med lette steg, og smilte, trygg og glad.

«På gravene veks blom og gras,» sa veslejenta fort, «eg ser dei frå vårt kjøkenglas og tidt spring eg dit bort.

Ho var vel ein sju–åtte år, var fattig kledd, men sunn og vakker, med sitt mjuke hår og kjaken frisk og rund.

Der er eg alltid trygg og sæl, eg set meg der og syr, eg syng for dei, og tidt fortel eg dei eit eventyr.

«Kor mange sysken har vel du?» sa eg. Straks fekk eg svar: «Kor mange sysken? Vi er sju. Sju barn har mor og far.»

Og mang ein kveld når sol går ned og det er vakkert vêr, da tek eg mjølk og niste med, så et eg kveldsmat der.

«Kvar er dei andre?» sa eg så, og atter svara ho: «To er i byen, langt herfrå, og ut til sjøs drog to.

Først døde Anne, syster mi. Ho sjukna inn så brått. Ho låg og leid ei lita tid, men så fekk ho det godt.

To ligg på kyrkjegarden her, ei syster og ein bror. Og i eit hus tett innmed der, bur eg med far og mor.»

Da snøen kom og la seg til, så eg fekk ut på ski, vart Veslebror òg kvit og still og gjekk til syster mi.»

Eg drygde litt, så spurde eg: «Og enda seier du at de er sju?» – Ho såg på meg, ho sa: «Ja, vi er sju.»

«Men vesle jente, desse to er døde, skjønar du! Kor mange sysken har du no?» Ho svara: «Vi er sju.»

«Men kjære barn, du veit da visst: Om fire heim att kjem, er to av dykk for evig mist, no er de berre fem!»

«Men dei er døde, barnet mitt! I him’len får dei bu!» – Den vesle jenta stod på sitt, ho svara, like fast og blidt: «Ja visst. Og vi er sju.»

William Wordsworth William Wordsworth (1770– 1850) var ein engelsk lyrikar. Diktsamlinga Lyrical Ballads (1798), som han gav ut saman med vennen S.T. Coleridge, markerer gjennombrotet for den romantiske rørsla i England.

Frå Lyrical Ballads, 1798. Omsett av Halldis Moren Vesaas

Oppgåver 1 Kvifor hevdar den vesle jenta at dei er sju i familien hennar, og kvifor kan ikkje egpersonen i diktet godta det? Kva fortel diktet om ulike syn på døden? 2 Kva for romantiske trekk finn du i diktet? 3 Skriv ein kort tekst som formidlar jenta sitt syn på døden. Det kan vere ei forteljing eller eit dikt. 4 Diktet er lett å dramatisere. Kvifor? 5 Les diktet høgt, og diskuter den betydninga det faste rim- og rytmemønsteret har på lesemåten.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

285


Romantikken

1800–1870 Lengsel, opprør og originalitet Faust. Natt

Johann Wolfgang von Goethe Johann Wolfgang von Goethe (1749–1832) var ein av Tysklands største forfattarar. Les meir om han på side 65.

Faust rommar mykje av det romantikken står for. Det er eit «allkunstverk» som inneheld både tragedie og komedie, fragment og dikt, kontemplasjon og ytre dramatikk, og handlinga utspelar seg både i himmelen og på jorda. Faust er ein lærd mann som har lese alt og lært alt som bøker kan tilby. Likevel er han ikkje nøgd. I det korte utdraget nedanfor sit han og funderer på korleis han skal få meir kunnskap. Kanskje han skal prøve med magi?

Eit trongt, gotisk rom med høge kvelv. Ved skrivepulten sit Faust, uroleg. FAUST

Prelatar: prestar Lott: del av forteneste Sædet: såkornet Lauge: bade

286

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Akk! Denne vitetrongen min! Har lese alt – filosofi, juridikum og medisin, diverre òg teologi. No sit eg her med bok på bok, og eg min narr er like klok. Magistertittel og doktorgrad, jo takk! I eit titals år på rad har eg leidd studentar att og fram, trekt dei etter nasen, som andre lam – og sett kor lite vi har å vinne. Det piner meg, det svid her inne. Visst har eg meir kløkt enn dei herrar lektorar, magistrar, prelatar og professorar; eg plagast aldri av samvitskvalar, blir ikkje skremd om så Djevelen talar – men no har eg inga glede av dette, ingen veg til kunnskap var Den Rette, ingen ting har eg å lære dei andre, som kunne forbetre eller forandre. Min lott er langt frå ærefull,

og eg er arm på gods og gull. Eit liv ingen hund ville finne seg i! Frå no av prøver eg med magi, om eg ved hjelp av åndeordet kan kome løyndommar på sporet, og ikkje lenger brydd og sveitt treng seie ting eg slett ikkje veit. Eg vil erkjenne kva det er som djupast held i hop ei verd, sjå sædet gro i livsens jord, og ikkje grave meir i ord. Den fulle midnattsmåne skin på ny inn over pulten min. Å, gjev du såg for siste gong min inste, pinefulle trong! Bøygd over bok, papir og penn du fann meg før, sorgmilde venn. Eg lengtar opp i lyset nå! Du legg din glans om berget blå, og der, med ånder, vil eg sveve, og lette slør over enger veve. Vil lauge meg i månehavet, forløyst frå heile lærdomskavet! Kor lenge enn lyt eg gje tol? Fordømte, mugne fangehòl,


der sol bryt gjennom farga glas og mister all si himmelstas! Bak bøker sit eg gjerda inn, der makkar gneg og støvet fyk, og opp mot tak-kvelv ris ein tind av gulna ark der sotet ryk, og glas og kolbar ligg og driv blant instrument for alskens id og husgeråd frå Arilds tid – Er dette di verd? Er dette eit liv?

Kvi har ein uforklårleg lengt gjort livsens veg så trong og arm? I staden for det frie svev i allnaturen morgonrein, du trør i mugg og spindelvev, skjelett av dyr, og daudingbein!

Gje tol: vere tålmodig Ris: reiser seg Barm: bryst

Men ånder sviv og kjem meg nær: Så sant de høyrer meg, gje svar! Frå Faust I. Gjendiktning ved Åse-Marie Nesse

Kvi kjennest hjarta innestengt og skjelv av otte i din barm?

Oppgåver 1 Kva er det Faust klagar over? 2 Kva får vi vite om det tidlegare livet til Faust i dette utdraget? 3 Faust har undervist studentar og seier at han har «leidd studentar att og fram, trekt dei etter nasen, som andre lam». Kva slags inntrykk får du av studentane hans og av Faust som lærar? 4 Eit særtrekk ved romantikken som periode er lengten etter det uoppnåelege. Vis korleis lengten kjem fram i denne scenen. Finn du andre romantiske trekk?

Fornuft og følelse I Fornuft og følelse blir livet vanskelig for de tre søstrene Elinor, Marianne og Margaret, men også for moren deres når faren, herr Dashwood, dør og etterlater det meste av formuen sin til en sønn fra sitt første ekteskap. De må leve på nåde i en enkel hytte, og søstrenes muligheter på ekteskapsmarkedet blir brått dårligere. Elinor har følelser for Edward Ferrars, men familien hans er imot giftermålet. Marianne har falt for den ustadige Willoughby. I dette utdraget har Elinor en samtale med sin mer velstående bror.

Jane Austen Jane Austen (1775–1817) var en britisk forfatter. Hun er mest kjent for sine romantiske romaner. Les mer om forfatteren på side 67.

«Hvem er oberst Brandon? Er han formuende?» «Ja; han har en fi n eiendom i Dorsetshire.» «Utmerket. Han later til å være en mann av dannelse, og jeg tror, Elinor, at jeg kan gratulere deg med utsiktene til å gjøre et riktig respektabelt parti.» «Jeg? Hva mener du?» «Han liker deg. Jeg iakttok ham nøye, og jeg er overbevist om det. Hvor stor er formuen hans?» «Jeg tror han har omtrent to tusen i året.» «To tusen i året!» Han mønstret alt hva han hadde av begeistring og storsinn og sa: «Elinor, jeg ønsker av hele mitt hjerte at det var dobbelt så mye, for din skyld.»

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

287


«Det tror jeg gjerne,» sa Elinor, «men jeg er ganske sikker på at oberst Brandon ikke har det ringeste ønske om å gifte seg med meg.» «Du tar feil, Elinor, du tar skammelig feil. Det skal bare en smule anstrengelse til fra din side, så er han din. Han har kanskje ikke helt bestemt seg ennå; han nøler muligens fordi din formue er beskjeden; hans venner fraråder ham det. Men litt oppmerksomhet og oppmuntring, av det slaget som damer har så lett for, vil få ham i garnet. Det er ingen grunn til at du ikke skulle prøve deg på ham. Du må ikke vente at en eventuell tidligere følelsesmessig tilknytning fra din side – kort sagt, hva en slik tilknytning angår, så kan det ikke komme på tale, hindringene er uoverstigelige – du er altfor forstandig til ikke å innse det. Oberst Brandon må det bli, og det skal ikke stå på høflighet fra min side når det gjelder å gi et godt inntrykk av deg og din familie. Det er et parti som alle må være tilfreds med. Kort sagt, det er noe som – (han senket stemmen til en betydningsfull hvisking) vil hilses velkommen av alle parter.» Men så besinnet han seg og la til: «Det vil si, det jeg mener er – dine venner er ivrige etter å se deg godt gift, Fanny i særdeleshet, for ditt beste ligger henne i høyeste grad på hjertet, kan jeg fortelle deg. Og hennes mor også, mrs. Ferrars, en meget godhjertet kvinne, jeg er sikker på at det ville glede henne; hun sa så forleden.» Elinor nedlot seg ikke til å svare. «Det ville være bemerkelsesverdig,» fortsatte han, «virkelig pussig, om Fannys bror og min søster skulle slumpe til å gifte seg samtidig. Men det er ikke så usannsynlig.» «Så mr. Edward Ferrars,» sa Elinor fast, «skal altså gifte seg?» «Det er ikke helt avgjort, men det pågår visse forhandlinger. Han har en fortreffelig mor. Mrs. Ferrars er ytterst rundhåndet; hun vil overføre en formue på ham som vil gi ham tusen pund i året, dersom giftermålet blir av. Damen er miss Morton, eneste datter til avdøde lord Morton, med tredve tusen pund – en meget ønskverdig forbindelse på begge sider. Jeg er sikker på at den blir realisert, før eller siden. Tusen pund i året er mye å gi bort for en mor, å overføre for bestandig; men mrs. Ferrars har et edelt sinn. For å gi deg nok et eksempel på hennes raushet: Forleden dag, da vi nettopp var kommet til byen, stakk hun til Fanny sedler verd to hundre pund, fordi hun visste at vi ikke har så meget å rutte med akkurat nå. Og det kommer godt med, for vi må leve svært kostbart mens vi er her.» Han stanset for å få hennes samtykke og medlidenhet; og hun tvang seg til å si: «Dere har vel anselige utgifter både her og på landet, men dere har da store inntekter.» «De er nok ikke så store som folk tror. Men jeg skal ikke klage; vi har utvilsomt rundelige inntekter, som jeg håper vil øke med tiden. Skiftet av Norland Common, som nå pågår, innebærer betydelige utgifter. Og så har jeg gjort et lite oppkjøp det siste halvåret – East Kingham gård, du husker sikkert stedet, der gamle Gibson bodde før. Jorden var på alle måter så attråverdig, den støter jo opp til min egen eiendom, at jeg syntes det var min plikt å kjøpe

288

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


den. Jeg kunne ikke forsvart for min samvittighet å la den falle i andre hender. Man må betale for sin bekvemmelighet, og dette har kostet mange penger.» «Mer enn du mener gården egentlig er verd?» «Det håper jeg da virkelig ikke. Jeg kunne solgt jorden dagen etter for mer enn jeg gav; men når det gjelder kjøpesummen, kunne jeg ha vært riktig uheldig; for aksjene stod så lavt akkurat da, at hvis jeg ikke tilfeldigvis hadde hatt det nødvendige beløp tilgjengelig i banken, måtte jeg ha solgt med stort tap.» Elinor måtte smile. «Og vi har hatt flere store og uunngåelige utgifter etter at vi flyttet til Norland. Som du vet, testamenterte vår ærede far alt innbo fra Stanhill som befant seg på Norland (meget verdifullt var det også) til din mor. Det være langt fra meg å ergre meg over det; han var i sin fulle rett til å disponere over sine eiendeler som han ønsket. Men som en følge av det har vi vært nødt til å gå til store innkjøp av lintøy, porselen et cetera for å erstatte det som ble fjernet. Du kan tenke deg, etter alle disse utgiftene, hvor langt vi er fra å være rike, og hvor kjærkommen mrs. Ferrars hjelp er.» «Ja visst,» sa Elinor. «Og med hjelp av hennes gavmildhet kan dere vel likevel komme til å få det romslig.» «Om et år eller to, kanskje,» sa han alvorlig. «Men det er fremdeles mye som må gjøres. Fannys drivhus er ennå ikke påbegynt, og blomsterhagen er ikke mer enn stukket ut.» «Hvor skal drivhuset ligge?» «På knausen bak huset. De gamle valnøttrærne er hugget for å gjøre plass til det. Det blir et prektig skue fra store deler av parken, og blomsterhagen skal bre seg nedover foran det. Det blir svært pent. Vi har rensket vekk alle de gamle tornebuskene som vokste her og der på bakkekammen.» Elinor holdt sin bestyrtelse og sin kritikk for seg selv, og var takknemlig for at Marianne ikke var til stede og kunne la seg provosere. Da han nå hadde sagt tilstrekkelig til å gjøre det klart hvor fattig han var, og til å slippe å kjøpe et par øreringer til hver av søstrene neste gang han var hos Gray, tok tankene hans en muntrere vending, og han begynte å snakke om hvor heldig Elinor var som hadde en slik venninne som mrs. Jennings. «Hun synes å være verd en god del. Huset, livsstilen, alt vitner om en meget god inntekt, og det er et bekjentskap som dere ikke bare har hatt stor nytte av hittil, men som kan vise seg usedvanlig fordelaktig når det kommer til stykket. At hun inviterte dere til London, taler avgjort til deres fordel. Det tyder på at hun setter dere så høyt at dere trolig ikke vil bli glemt når hun dør. Hun etterlater seg sikkert en god del.» «Ikke noe i det hele tatt, vil jeg snarere anta. Hun har ikke annet enn sin konelodd, som går til barna hennes.» «Men hun kan umulig bruke hele inntekten sin. Vanlig fornuftige mennesker gjør sjelden det; og det hun sparer, kan hun disponere som hun vil.» «Og tror du ikke det er mer sannsynlig at hun etterlater det til døtrene enn til oss?»

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

289


«Døtrene er begge usedvanlig godt gift, derfor skjønner jeg ikke at det kan være nødvendig å gi dem enda mer. Mens det er min mening at når hun er så opptatt av dere, og tar seg av dere slik hun gjør, så gir hun dere et slags krav på hennes fremtidige disposisjoner som en samvittighetsfull kvinne ikke kan se bort fra. Hun er usedvanlig vennlig mot dere, og hun kan umulig gjøre alt det hun gjør, uten å være klar over hvilke forventninger det vekker.» «Men det vekker ingen forventninger hos dem det mest angår. Ærlig talt, bror, din omsorg for vår velferd og velstand løper aldeles av med deg.» «Jo, jo,» sa han og syntes å besinne seg. «Det er så lite man kan gjøre. Men kjære Elinor, hva er i veien med Marianne? Hun ser riktig dårlig ut, så tynn og blek som hun er. Er hun syk?» «Hun er ikke bra, hun har vært plaget med nerver i flere uker.» «Det var leit å høre. I hennes alder fører sykdom til at man mister den ungdommelige glød. Hennes varte ikke lenge! I september var hun en riktig vakker pike som virket tiltrekkende på menn. Det var noe ved hennes skjønnhet som særlig behaget dem. Jeg husker Fanny pleide å si at hun kom til å bli raskere og bedre gift enn deg – ikke så å forstå at hun ikke er umåtelig glad i deg – men slik tenkte hun altså. Hun får imidlertid neppe rett. Jeg tviler på om Marianne nå kommer til å få en mann som er verd mer enn i høyden fem–seks hundre i året, og jeg skulle ta meget feil om ikke du gjør det bedre. Dorsetshire!» Fra Fornuft og følelse, 1811

Oppgaver 1 Hvordan vil du karakterisere Elinors bror? 2 Hvilke verdier er dominerende i det samfunnet vi får et innblikk i her? Hvilke verdier får sympati i romanen? Begrunn svaret. 3 Vil du si at dette er satire? Begrunn svaret. (Satire: latterliggjørende kritikk.)

Kongeriket Norges grunnlov (utdrag) Kongeriket Norges grunnlov ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814. Den er Norges høyeste rettsinstans og konstitusjon, det vil si den fastslår de grunnleggende prinsipper for statens styreform og innbyggernes rettigheter. Grunnloven er inspirert av opplysningstidens tenkning om statsstyring og menneskeretter og var i sin tid Europas mest radikale, demokratiske og liberale grunnlov. Grunnloven er ikke bare det juridiske grunnlaget for statsstyret. Den har også stor nasjonal symbolverdi og har gjennom alle år vært sentral i våre forestillinger om og feiringer av det norske. Grunnlovsdagen 17. mai er vår nasjonaldag. Siden 1814 er det gjort flere endringer i paragrafene i Grunnloven. Men lite i språk og stil fordi en har villet bevare dens karakter av nasjonalklenodium. Først til jubileet i 2014 fikk vi en versjon på moderne bokmål og nynorsk. Også da var det strid om hvilken stiltone man skulle legge seg på.

290

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Grunnloven i gammel språkdrakt

Grunnloven i modernisert språkdrakt

§ 1. Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk.

§1 Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike. Regjeringsforma er avgrensa og arveleg monarkisk.

§ 2. Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.

§2 Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår. Denne grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten og menneskerettane.

§ 4. Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisklutherske Religion.

§4 Kongen skal alltid vedkjenne seg den evangelisklutherske religionen.

§ 5. Kongens Person er hellig; han kan ikke lastes, eller anklages. Ansvarligheden paaligger hans Raad.

§5 Kongens person er heilag; han kan ikkje lastast eller skuldast for noko. Ansvaret ligg på rådet hans.

§ 16. Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes paa lige Linje.

§ 16 Alle innbyggjarane i riket har fri religionsutøving. Den norske kyrkja, ei evangelisk-luthersk kyrkje, står ved lag som den norske folkekyrkja og blir stødd som det av staten. Nærare føresegner om kyrkjeskipnaden blir fastsette i lov. Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik line.

§ 84. Storthinget holdes for aabne Døre, og dets Forhandlinger kundgjøres ved Trykken, undtagen i de Tilfælde, hvor det modsatte besluttes ved Stemmeflerhed.

§ 84 Stortinget blir halde for opne dører, og forhandlingane blir kunngjorde på prent, så nær som i dei tilfella noko anna blir vedteke med røystefleirtal.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

291


§ 100. Ytringsfrihed bør finde Sted. Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov. Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grænser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser. Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter. Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde. Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

§ 100 Ytringsfridom skal det vere. Ingen kan haldast rettsleg ansvarleg for å ha motteke eller komme med opplysningar, idear eller bodskapar om det ikkje let seg forsvare halde opp imot den grunngjevinga ytringsfridommen har i sanningssøking, demokrati og den frie meiningsdanninga til individet. Det rettslege ansvaret skal vere fastsett i lov. Alle har rett til å ytre seg frimodig om statsstyringa og kva anna emne som helst. Det kan berre setjast slike klårt definerte grenser for denne retten der særleg tungtvegande omsyn gjer det forsvarleg halde opp imot grunngjevingane for ytringsfridommen. Førehandssensur og andre førebyggjande åtgjerder kan ikkje nyttast om det ikkje trengst for å verne born og unge mot skadeleg påverknad frå levande bilete. Brevsensur kan ikkje setjast i verk, så nær som i anstaltar. Alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og kommunane og til å følgje forhandlingane i rettsmøte og folkevalde organ. Det kan i lov setjast grenser for denne retten av omsyn til personvern og av andre tungtvegande grunnar. Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte.

Oppgaver 1 2 3 4

292

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Er noen av disse paragrafene mer grunnleggende enn andre, synes du? Er det noen av paragrafene du er uenig i og kan tenke deg å sløyfe eller endre? Blir paragrafene godt nok praktisert i dagens Norge? Skriv et blogginnlegg om dette. Skriv ned punkter til en 17. mai-tale der Grunnloven er hovedtema. Hva vil du trekke fram?


Luren Bråte i Gudbrandsdalen Jeg kunne ha lyst til, kjære venn, å datere dette brev fra det egentlige Norge; ti så ekte nordisk har ingen annen egn forekommet meg å være – så stolt og dog så mild. Hvorfor skulle vi dog evig beundre hine Helvetiens prospekter? Hvorfor aldri pryde våre vegger med fedrelandske utsikter! Denne egn forekommer meg å stå ved siden av det skjønneste sveitserlandskap. Ikke frapperes man av noen vilt brusende foss – eller av loddrett steile klipper – eller av svimmeldype avgrunner; men ensemblet, min venn, – tonen, som dere malere kaller det, – er så høy, så ubeskrivelig deilig. I stedet for å beskrive deg min tilbakereise fra Nordlandene vil jeg, imens jeg dveler for siste gang i denne yndige dal iblant dens elskverdige beboere, fortelle deg et lite eventyr, som jeg her har opplevd, og som med all sin simpelhet forekommer meg usigelig rørende. Til den ende må jeg gå tilbake i min fortelling til den aften da jeg på min oppreise første gang betrådte dalen. Etter en temmelig besværlig fotreise stod jeg ved solens nedgang på høyden, hvorfra med overraskende ynde dalen plutselig åpnet sin favn for mitt blikk. Jeg lot bonden der førte min kløvsadlede hest, dra foran og satte meg på et fjellstykke for å beskue den blomstrende dal. Bekkenes rislen, fuglenes sang og de gressende kyrs klokker lød harmonisk i mitt oppladte øre. Skyggene ble lengre nedenfor meg – og minnet meg om å gå ned. Imens jeg klavret ned ad fjellet, lød fjernt enkelte dype toner fra luren, den arkadiske lur. Etterhånden ble disse sterkere, og jeg kunne tydelig høre enkelte ord igjennom tonen. I en overraskende nærhet svarte en annen lur med et par av disse simple akkorder, der så klare strømmer ut fra dette instrument. Jeg var høytidelig stemt. Neppe stod jeg i dalen før en middelaldrende døl i sin nasjonaldrakt kom meg i møte og rakte meg sin hånd. «Velkommen til oss, landsmann! Ta til takke med det, jeg kan skaffe deg!» sa han i sin fyndige, trofaste dialekt, og vi gikk fremad imot gården, der lå midt i den smilende dal. Da vi kom inn, ble høysetet anvist meg, og imens hans vakre kone fremsatte en nydelig aftensmat av melk, tynnbrød og egg, fi kk jeg tid til å betrakte den renlige simpelhet og tekkelige velstand, der forente seg i den rommelige nystue. Thord, det var min verts navn, var en høy, bredskuldret mann med et merkelig ansikt, der, jeg vet ikke hvorledes, forekom meg å ligne de antikke tresnitt av våre norske konger. Et par beskjedne spørsmål om vår konge og om det nyss oppløste Storting osv. unnslapp ham nesten imot hans vilje, – og jeg så hvorlunde nysgjerrigheten kjempet med frykten for å uleilige den trette gjest. Men nå kunne den aldrende kone ikke lenger bare seg – og gjorde meg spørsmål på spørsmål; og skjønt verten skjente på henne, fordi hun, sa han, plaget meg, – så jeg dog tydelig at han gledet seg ved enhver nyhet jeg fortalte. Etter en halv times forløp hørte vi kørenes brølen under vinduet, og straks derpå trådte en pike inn, hvis utvortes sterkt frapperte meg, skjønt jeg i tussmørket ikke rett kunne betrakte henne. En høy, rank vekst, – et blekt, betydningsfullt ansikt, – svømmende, blå øyne og et gult, fritt bølgende hår falt meg straks i øyet. Farens skarpe blikk slo hennes imot gulvet; men moren sa i en snakksom tone: «Kom hit, Ragnhild! og hils på den fremmede; han er fra Christiania».

Maurits Christopher Hansen Maurits Christopher Hansen (1794–1842) regnes som den første betydelige prosaforfatteren i norsk litteratur. Forfatterskapet hans omfatter både romantiske middelalderromaner, mer realistiske samtidsskildringer og kriminallitteratur. I tillegg ga han ut flere skolebøker, bl.a. en større norsk grammatikk. Novellen «Luren» er en av Hansens mest kjente tekster. Den er formet som et brev, skrevet av en bymann på reise.

Egn: område Helvetien: Sveits Prospekter: utsikter, syn Ensemblet: her: det hele Simpelhet: enkelhet

Arkadisk: landlig, idyllisk

Neppe: ikke før

Antikk: gammel Nyss: nettopp Hvorlunde: hvordan Uleilige: bry Bare seg: holde seg, beherske seg Dog: likevel Utvortes: ytre, utseende Frapperes: å bli slått av

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

293


Pral: skryt Etterretning: opplysning Ætling: slektning, etterkommer

Kjempehøy: gravhaug Hedenold: oldtid Hosdan: hvordan (dialekt) Oppebiet: ventet på

Fortrød: angret

Skyssen: transporten

Uavlatelig: uten stans

294

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Med en rolig, alvorlig mine hilste hun meg, ikke med den nyss utfoldede møs unnseelse, men med en viss holdning og anstand, som forundret meg. Hun oppvakte en besynderlig, halv smertelig, halv behagelig fornemmelse hos meg, og jeg følte en uforklarlig interesse for piken. Jeg grep det påskudd å betrakte kveget – og bad henne følge meg og vise meg det. Alt hva hun sa, rørte meg ved den klare, bløte aksent hvormed hun talte sitt dølespråk, og den bestemthet med hvilken hun valgte sine uttrykk. Hun ble synlig forlegen over den oppmerksomhet hvormed jeg betraktet henne, og førte meg snart inn igjen til faren, der ventet meg med ølkruset i hånden. Ved lyset ble jeg var noen bøker på en hylle, og det gledet meg imellom dem å finne vår Snorre. Jeg innlot meg i samtale med Thord om den gamle historie – og forbausedes ved hans bekjentskap med samme. Uten pral fortalte han meg i samtalens løp at han nedstammet fra den hårfagre Harald, og at hans slekt hadde holdt seg ublandet. Jeg vet ikke hvorfor denne etterretning gjorde et så særdeles inntrykk på meg; ikke sannelig, at jeg skulle bære større innvortes aktelse for en konge enn en bonde, men sikkert fordi jeg likesom så den lengst hensmuldret store Harald stå for meg i sin ætling. – Min vert lot til å forstå min fornemmelse – og vendte beskjeden samtalen på andre ting. Temmelig sent forlot han meg, og jeg kastet meg urolig frem og tilbake på mitt leie. De runne dager steg opp i min sjel, og jeg følte en engstelig glede, som den hvormed man betreder en kjempehøy fra hedenold. Da lød en lur klart i natten og vekket meg av mine drømmer. Jeg sprang til vinduet, åpnet det – og hørte nå grant fra den nærliggende høy igjennom tonene de ord: Hosdan lever Litan? og straks svartes fjernt fra med luren: Litan lever bra. Jeg kan ikke si hvor besynderlig det forekom meg. Min nysgjerrighet tillot meg ingen ro. Alt ble stille, og utålmodig oppebiet jeg morgenen, for hos min vert å få oppløsning på denne gåte. Neppe var han trådt inn til meg, førenn jeg, imens Ragnhild tilberedte frokostbordet, begynte å spørre hvem der her blåste lur om natten. Men plutselig holdt jeg inne; ti Ragnhild ble med ett blek som døden og kastet et blikk på meg – så bønnlig, så fortvilet, så døende! at jeg tusen ganger fortrød mitt spørsmål. Til min beroligelse svarte Thord at han intet hadde hørt, og at det måtte ha vært gjeterne på de omliggende setre. Men Ragnhild snek seg vaklende ut, idet hun gav meg ennu et usigelig rørende øyekast. Skyssen var kommen, kløvsadelen omspent, – og med all min nysgjerrighet, all min deltagelse, måtte jeg utilfredsstilt dra bort. Hva hadde jeg gitt for et øyeblikks enrom med Ragnhild, det jeg dog visst ei hadde hatt mot og indiskresjon nok for å benytte til å utfritte henne. På min hele reise stod denne lille begivenhet meg uavlatelig for tanken, og det gjorde meg ondt nok, da jeg for omtrent åtte dager siden på min hjemtur kom i nærheten av dalen, at jeg ikke kunne gjøre en omvei for atter å besøke Thord. Du vet, min bestemmelse var å ile den korteste vei til Christiania. For åtte dager siden, altså, reiste jeg om natten over fjellet. Min skysskarl var en vakker, ung mann av et usedvanlig dannet vesen – men syntes meget nedslagen. På mitt spørsmål fortalte han meg at han hadde vært skolemester – men nå tjente som gårdskarl. Jeg lot ham føre hesten foran meg over


fjellryggen og gikk langsomt etter i noen avstand. Plutselig hører jeg ham synge igjennom hånden henimot fjellet, og jeg gjenkjente tydelig den samme melodi som jeg en gang hadde hørt igjennom luren. Jeg blir oppmerksom, og fra det fjerne møter mitt øre en lengre, klagende lurstemme. Som et lyn var jeg oppe og stod ved siden av karlen. Han syntes forlegen og ble det ennå mer da jeg trengte inn på ham for å få sammenhengen å vite. Nettopp gikk månen opp, og jeg skimtet i bergkløften en liten hytte og utenfor den et menneske. «Derfra kom tonen!» ropte jeg, «og jeg må straks der hen; du skal følge med hesten.» Hans forlegenhet var ubeskrivelig. Han prøvde på å gjøre innvendinger; men jeg hadde intet øre derfor. Vi drog frem. Etter en kort taushet syntes han mer fattet og gikk villig og ilende foran. Nå stod vi ved hytten, der var liten og sammenflettet av granbar. Min karl ville forbi meg, men jeg støtte ham raskt til side og trådte først inn. Og se! midt på gulvet stod en liten seng, hvori der lå et deilig, halvårig barn – og nedbukket over barnet satt – støttet på luren – Ragnhild. Den følelse hvormed vi møttes, kan du måskje tenke deg; beskrive den formår hverken penn eller leppe. Jeg hadde jo ventet det, jeg visste jo i min anelse den hele sammenheng! men oppleve vissheten! Ikke vil jeg beskrive deg den første time – men heller gå over til det øyeblikk da jeg fortrolig satt imellom de to elskende med det lille pikebarn på mine armer. Rørende var i Ragnhilds munn fortellingen om hvorledes Guttorm og hun var oppdragne sammen – hvorledes de hadde elsket hinannen – hvor flittig Guttorm hadde vært hos presten for å danne seg til skolemester, for derved å bli verdig til å besitte Ragnhild – hvorledes ingen bønn, ingen tåre hadde kunnet overtale Thord til å tillate sin datters forbindelse med en fattig karl utenfor slekten. «Nå,» ble Guttorm ved, «fortvilte jeg og ville, Gud nåde meg! gå den korteste vei ut av verden. Da kom Ragnhild til meg, ville dele jammer og glede med meg, – og da var jeg ikke sterk nok til å motstå håpet om en varig forbindelse med henne.» «Nå ser du, hvordan vi har det; vinteren stunder til, og barnet.» – «Hvor har barnet vært?» spurte jeg. «Her, du! Jeg har bygget denne barhytte, og Ragnhild og jeg skiftes daglig til å være hos det.» – «Hvor langt er din fars gård herfra, Ragnhild?» spurte jeg. «En halv mil, og Guttorm har en hel mil til sitt hjem.» Tårene fl øt ned over mine kinner. Jeg grep barnet, reiste meg og sa: «Fatt mot, barn! det skal nok bli godt!» Under engstelige motsigelser brakte jeg det så vidt at de la sin skjebne i mine hender. Da dagen brøt frem, var vi ved farens gård. Jeg lot Guttorm skjule seg med barnet i laden; Ragnhild snek seg inn, og jeg gikk alene frem. Mine trinn vekket Thord, og han tok med øyensynlig glede imot meg og førte meg inn i nystuen. Som av en hendelse førte jeg samtalen på foreldres hårdhet – og fortalte Thord og hans kone om Philip av Spanien, om d’Agasseau og flere. Jeg sluttet med å fortelle om Eginhard og Emma. Da deres deltagelse var vakt, gikk jeg nærmere – og sammensatte selv en historie som nesten i ett og alt lignet Ragnhilds. Thord ble høyligen oppmerksom. Da tok jeg Snorre og Bibelen ned av hyllen, la dem på bordet og sa: «Der, Thord, er boken, som lærer om din kongeslekt; men her ligger Herrens Ord som lærer at vi er alle like for Gud. Den lærer ydmykhet og forsonlighet, barmhjertighet og

Philip av Spanien: kong Filip II av Spania (1527–1598) Eginhard og Emma: romanfigurer

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

295


Forstøte: vise bort, avvise

Livgjord: belte

kjærlighet, – og der (jeg løp ut og var som en pil tilbake med barnet), der ligger din datters barn på en fremmeds armer – og ber ved meg at du ei vil forstøte ditt blod.» En dødelig blekhet overtrakk Thords åsyn, og konen sank halvt avmektig ned på benken. Men jeg stanset ikke, jeg bad, jeg tordnet, velsignet og forbannet. Da brast han i gråt og sa: «Gud forlate meg, som jeg nå vil forlate! Hvor er Ragnhild?» – Og Ragnhild kom, nærmere døden enn livet, og hun favnet hans kne og strakte jamrende sine foldede hender imot ham, og han reiste henne, la henne i morens armer og sa: «Du har båret henne under din livgjord; du har lidd for henne; før du henne til meg!» Da kalte jeg på Guttorm, og imot min forventning tilgav han ham straks. «Deg har jeg ikke så meget å forlate,» sa han; «men hun, hun visste dog – tyss!» la han til, «la det nå være godt!» Jeg ville reise; men du kan lett tenke at jeg måtte oppebie bryllupet. I går ble paret viet, og straks derpå døptes barnet Caroline etter mitt navn – ifølge Thords egen vilje. Alle er glade, og jeg – jeg syndige menneske – står her som en engel mellom dem. Farvel, min venn! I morgen reiser jeg fra dette fredens tempel. Gud velsigne disse gode mennesker! Fra Skizzerede Nationale Fortællinger, 1819

Oppgaver 1 2 3 4

Hvem er novellens forteller? Hvilket inntrykk får du av ham? Gjengi kort den ytre handlingen i novellen. Hvorfor tror du novellen heter «Luren»? Fortelleren og bøndene tilhørte hver sin kulturkrets i Norge. Hvilken av de to er mest fordelaktig framstilt i denne novellen? 5 Denne novellen har mange typiske trekk fra den norske nasjonalromantikken. Hva er det ved personskildring, naturbeskrivelse og tematikk som gjør novellen nasjonalromantisk?

21 regler for hvordan en hustru skulle bevare sin manns kjærlighet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15

296

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Overskrid aldri bluferdighetens grenser. Moderer din ømhet mot din mann. Søk å gi dine kjærtegn for din mann noen avveksling. Beklag deg aldri over din manns virkelige eller innbilte kulde. Fall ikke din mann til noesomhelst besvær. Plag ikke din mann med sjalusi. Vær forsiktig i omgang med fremmede mannfolk. Gi ikke din mann noen anledning til sjalusi. Søk å gjøre din mann hans eget hus behagelig. Behandle din mann likesom han ennå var din elsker. Vær omhyggelig for din sjels dannelse. Bevar din tekkelighet, din sunnhet og din legemlige skjønnhet. Ta om og kjærlig del i alt som angår din mann. Bland deg aldri i din manns handlinger. Forstyrr ikke din manns gladere øyeblikk.


16 Vis deg ikke kald og likegyldig når din mann søker å gjøre deg en fornøyelse. 17 Besvær ikke din mann med unyttig tale eller sladder. 18 Mildne din hastighet. 19 Skjenn ikke med bitterhet over din manns feil. 20 Søk å rette deg etter din manns favorittønsker. 21 Oppdra dine barn vel. Fra 1828

Oppgaver 1 Hva forteller disse reglene om kjønnsroller på 1800-tallet? 2 Lag 5–10 regler som passer i dag. Velg selv om de skal gjelde for mannen eller kvinnen. 3 Velg deg ut ett av punktene i listen over som du synes er spesielt på en eller annen måte. Skriv en morsom kort-tekst med utgangspunkt i dette punktet. Sett poengene dine på spissen gjennom språklige virkemidler som overdrivelser, sammenligninger, ironi eller lignende. 4 Sammenlikn kjærlighetsidealet i 1828 med den framstillingen du finner av kjærligheten i Aslaug Vaas tekst «Å eiga» fra 1935 på side 333. Hva har skjedd? Hva kan forklare denne endringen?

Lorelei

Heinrich Heine

Etter segna bor elvefrua Lorelei i eit høgt og bratt berg med same namnet som elva Rhinen. Dette berget ligg slik til at i gamle dagar kunne det vere farleg for båtar å passere der. Gjekk noko gale, så fekk elvefrua skulda. Om henne har det vorte dikta mange dikt. Det mest kjende får du her:

Eg veit ‘kje kvi so det seg lagar, at eg so sturen meg finn; ei segn ifrå gamle dagar vil ikkje ut meg or sinn. D’er svalt i lufti og kveldar, og Rini roleg renn; um berghøgdi kveldglimen eldar: solefalls glansen brenn.

Der sit den gåtefulle berg-drosi, ven som ein vår; det glitrar i pannegullet; ho greider sitt gullan hår. Med gullan kamb ho det greider og syng til; det tonar i; med undersam draging seg breider den maktfulle melodi.

Heinrich Heine (1797–1856) var en tysk dikter, journalist og litteraturkritiker.

Varmt augo hjå siglaren blenkjer ved syni der uppe seg tér; han ikkje på berg-rivi tenkjer, han berre mot høgdi ser. Visst i den bårande dynjing kjem båten og siglaren burt; og dette hev med si syngjing drosi Lorelei gjort. Omsett av Arne Garborg, 1923

Oppgåver 1 2 3 4

Kven og kvar er «eg» i dette diktet? Kva kan vere grunnen til at han ikkje får segna om Lorelei ut av tankane? Kva meiner du er tematikken i diktet? Finn andre eksempel på at folkediktinga blir brukt av forfattarar. Kvifor trur du Heine vidareformidlar segna om Lorelei?

Sturen: som sturer, motlaus, sørgmodig Rini: Rhinen Kveldglimen: kveldslyset, glansen Eldar: lyser Dros: staseleg kvinne Gullan: gyllen Berg-rivi: bergsprekken Bårande: bølgjande Dynjing: dønning

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

297


Sjøfuglen Johan Sebastian Welhaven Johan Sebastian Welhaven (1807–1873) regnes som en av de mest sentrale dikterne i Norge i første halvdel av 1800-tallet. Du kan lese mer om Welhaven på side 70.

Spille: glitre Løyer: spøk, moro Kreatur: dyr

En villand svømmer stille ved øyens høye kyst; de klare bølger spille omkring dens rene bryst.

og derfor taus den dukker dypt i den mørke fjord, og bølgen kold seg lukker og sletter ut dens spor.

En jeger går og bøyer seg i den steile ur og skyter så for løyer det smukke kreatur.

I sjøens dype grunne gror tangen bred og frisk; der under vil den blunde der bor den stumme fisk.

Og fuglen kan ei drage til redets lune skjød, og fuglen vil ei klage sin smerte og sin nød,

Fra Den Constitutionelle, 1836

Oppgaver 1 Gjør diktet om til en kort fortelling. 2 «Sjøfuglen» blir ofte tolket allegorisk (som et bilde). Hva mener du diktet kan være et bilde på? 3 En vanlig oppfatning er at diktet er inspirert av Welhavens forhold til Camilla Collett. Hvilket forhold var det mellom disse to? Synes du slike biografiske opplysninger er viktige for tolkningen av diktet? Begrunn. 4 Finn en omtale av Ibsens skuespill Vildanden. Hvilken tematisk likhet er det mellom «Sjøfuglen» og dette skuespillet?

Digtets Aand Johan Sebastian Welhaven

Hvad ei med Ord kan nævnes i det rigeste Sprog, det Uudsigelige skal Digtet røbe dog.

Og skjønt den ei kan præges i Digtets Tankerad, den er dog der tilstede som Duft i Rosenblad.

Tankefunken: tankegnisten Sløres af: avdekkes, avsløres

Af Sprogets strenge Bygning, af Tankeformers Baand stiger en frigjort Tanke, og den er Digtets Aand.

Glem da den gamle Klage, at ingen Kunst formaar at male Tankefunken hvoraf et Digt fremstaar.

Den boede i Sjælen før Strofens Liv blev til, og Sprogets Malm er blevet flydende ved dens Ild.

Thi hvis den kunde bindes, og sløres af paa Prent, da var i denne Skranke dens Liv og Virken endt.

Den gjennemtrænger Ordet lig Duft, der stiger op af Rosentræets Indre i den aabnede Knop.

Den vil med Aandens Frihed svæve paa Ordets Klang; den har i Digtets Rytmer en stakket Gjennemgang, –

298

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


en Gjennemgang til Livet i Læserens Bryst; der vil den vaagne atter i Sorrig eller Lyst,

Lad kun hans Rygte hæves mod Sky af Døgnets Vind, – det er dog ei den sande Kvægelse for hans Sind.

og næres og bevæges og blive lig den Ild der laae i Digter-Sjelen, før Strofens Liv blev til.

Men naar hans Tankebilled, med eller uden Ry, finder et lutret Indre, og fødes der paa Ny, –

Kun da bevarer Digtet sin rette Tryllemagt; det Uudsigelige er da i Ordet lagt.

o, bring ham da et Budskab om dette Aandens Bliv; thi dermed er der lovet hans Verk et evigt Liv.

Betragt den stille Lykke, der gjør en Digter varm, mens Aanden i hans Sange svæver fra Barm til Barm.

Sorrig: sorg Rygte: berømmelse Kvægelse: trøst Lutret: renset Bliv: tilblivelse, nytt liv Tankebilled: Poesien gjengir tanker i billedlig form, symboler.

Fra Nyere Digte, 1844

Oppgaver 1 2 3 4 5 a b 6 7

Les første strofe. Hva er hovedinnholdet her? Det skrives i strofe 2 om en «frigjort tanke». Hva er denne tanken frigjort fra? Diktets ånd sammenliknes med en «duft» (strofe 4 og 5). Hva er det vesentlige ved duft? Hva er det som gleder en dikter mest, ifølge dette diktet? Skriv et kort svar på disse spørsmålene: Hvilken forbindelse er det mellom dikteren, diktet og leseren? Hva er det som til sist gjør diktet til dikt? Dette er et metadikt. Hva betyr det? Sammenlikn diktet med «Dikt-dikt» (side 363), av Jan Erik Vold.

Det første Haandtryk Din Puls har banket min imod. Forente var vi Blod i Blod. Det var i faa Sekunder bare. Ei længer Salighet kan vare.

O siden har mit Blod ei hvilt; men stormende i Aaren iilt. Har det da Sjel, som ei forglemmer? Det Slaget end af Dit fornemmer.

Hvor mildt din bløde Aare slog! Men min i høje Bølger jog. Nær med sin Purpurstrøm den fulde besprængt dit Jomfrubelte skulde.

O, vore Hjerter længer maae ei skilte ad, min Elskte, slaae. De høje Stjerner vidne kunde, at deres Strømme sammenrunde.

Så ømt og fast ei Aander to kan sine Vinger sammensnoe, saa smelter Flamme ei i Flammen, som vore Hænder hvilte sammen!

Fra Bien, 1838

Henrik Wergeland Henrik Wergeland (1808– 1845) var først og fremst en nyskapende lyriker, men også politiker og folkeopplyser. Du kan lese mer om forfatteren på side 68.

Jog: jagde Purpur: rødfiolett farge Besprengt: sprengt Jomfrubelte: det beltet som en ugift kvinne bar, jomfruelighet End: enda Sammenrunde: som renner sammen

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

299


Oppgaver 1 2 3 4

Blod er et sentralt ord i dette diktet. Kommenter hvordan det blir brukt. Hvilke språklige bilder brukes for å beskrive dette første håndtrykket? Vil du si at den tiltrekningen diktets jeg beskriver her, er mest fysisk eller mest åndelig? Er dette et romantisk dikt? Begrunn svaret.

Mig selv Henrik Wergeland

«Mig selv» er et svardikt etter at Morgenbladet hadde skrevet at Wergeland var «opirret og i slet Lune». Morgenbladet nektet å ta inn diktet, derfor ble det trykt i Christiansandsposten i mars 1841. Slet lune: dårlig humør

Jeg i slet lune, Morgenblad? Jeg, som kun behøver et glimt av solen for å briste i høi latter av en glede jeg ikke kan forklare mig? Når jeg lugter til et grønt blad glemmer jeg bedøvet fattigdom, rikdom, fiender og venner. Min katts strygen mod min kind udglatter alle hjertesår. I min hunds øie senker jeg mine sorger som i en dyb brønd.

Vedbende: eføy

Regnorm: meitemark Centifolie: liten rose «med hundre blad»

Min vedbende er voxet. Didudav mit vindu har den båret på sine brede blade alle de erindringer jeg ikke bryder mig om å gjemme. Den første forårsregn vil falde på bladene og udviske nogle troløse navne De ville falde ned med dråberne og forgifte regnormens huler. Jeg, som leser henrykkelse på hvert av centifoliens, den vårgaves, hundrede blade – mig skulde en slet avis bringe til å kvele en sekund med ergrelse? Det vilde være som å drebe himmelblå og rosenrøde sommerfugle. Den synd gyser mitt hjerte for i sitt inderste. Det vilde være som å overøse mit endnu ugrånede hoved med aske, og å bortkaste de diamenter av strålende sekunder tiden endnu nedsår derover.

Frisk: driv på! Hvesser: imperativ flertall: hvess! Eder: dere Diadem: hodepynt

Nei, frisk I journalister, hvesser eders reveklør kun på klippen! I rive kun blomster løs og lidt mos til en blød grav. Som insektets stikk i muslingen avler fornærmelser kun perler i mit hjerte. De skulle engang pryde min ånds diadem. Jeg hade? Når en fugl flyver over mit hoved, er mit had flux tusind alen borte. Det flyder hen med sneen, det går med de første bølger fra land og langt ud i havet.

300

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Men hvi skulde ikke mine årer vredes? Berøv ikke landskabet dets brusende bekke! Høistærede vidjebuske, tillader bekken å skumme når den går imellem stene!

Hvi: hvorfor Tillader: imperativ flertall

Jeg elsker ikke evindelig blå himmel, som jeg hader dumme, glanende øine. Har jeg ikke en himmel, fordi den er fuld av drivende skyer, solens eventyrslande? Og om jeg ingen havde, er Guds ikke stor og herlig nok? Klag ikke under stjernerne over mangel på lyse punkter i dit liv! Ha, de blinke jo som om de vilde tale til dig! Hvor stråler Venus iaften! Har himlen også forår? Nu have stjernerne lyst hele vintren; nu hvile de og fryde sig. Hallelujah! Hvilken rigdom for en dødelig! Min sjel fryder sig i himlens forårsglede og skal deltage i jordens. Den tindrer sterkere end vårstjernerne, og den vil snart springe ud med blomsterne. Herlige aftenstjerne! Jeg blotter mit hoved. Som et krystalbad nedfalder din glands derpå. Der er slegtskab mellem sjelen og stjernerne. Den triner i stjernelyset udenfor ansigtets forheng, hvis folder ere forsvundne. Strålerne overgyde min sjel med en rolighed som av alabaster. Som en byste står den i mit indre. Stirr i dens trekk!

Triner: framtrer, stiger, skrider

Alabaster: gipslignende stoff

Nu ere de som I ville have dem. De spodske ere stivnede. Min sjel har kun ligets milde smil. Hvi forferdes I mere? Den djevel! Brysten har et leende hjerte under sin rolighed. Ve eders matte fingre, at I ikke kunne få fat på det! Trykt i Christianiaposten, 1841

Oppgaver 1 «Mig selv» er det motinnlegget eller svaret Wergeland ga da Morgenbladet i 1841 skrev at han var «opirret og i slet Lune». Hvordan prøver Wergeland å motbevise dette? 2 En kjent linje i diktet er: «Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv.» Skriv ned noen av de lyse punktene i tilværelsen som Wergeland nevner. 3 På hvilken måte kommer kritikken mot motstanderne hans fram? 4 Diktet kan gjerne kalles et leserinnlegg på vers. Hvilke trekk har teksten til felles med leserinnlegget? Hvilke lyriske trekk har teksten?

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

301


Til min Gyllenlakk Henrik Wergeland Gyllenlakk: blomst med gule eller røde blomster i en lang klase Vinduet: Det var vanlig å åpne vinduet i rom der noen lå for døden, for at sjelen skulle få slippe ut.

Gyllenlakk, før du din glans har tapt, da er jeg det hvorav alt er skapt; ja, før du mister din krones gull, da er jeg muld. Idet jeg roper; med vinduet opp! mitt siste blikk får din gyllentopp. Min sjel deg kysser idet forbi den flyver fri. To ganger jeg kysser din søte munn. Ditt er det første med rettens grunn. Det annet give du – kjære, husk! – min rosenbusk!

Brudebluss: viser til to forskjellige skikker: 1) Man pleide å sette et tent lys i vinduet der det lå en død person. 2) Det var vanlig at det ble båret et tent lys foran brudeparet når de gikk til det rommet de skulle tilbringe sin første natt sammen.

Utsprungen får jeg den ei å se; ti bring min hilsen når det vil skje; og si jeg ønsker at på min grav den blomstrer av. Ja, si jeg ønsker at på mitt bryst den rose lå du fra meg har kyst; og, gyllenlakk, vær i dødens hus dens brudebluss! Fra Morgenbladet, 1845

Oppgaver 1 Hvilke holdninger til døden finner du i diktet? 2 Hvilken funksjon har bruken av blomster i diktet (gyldenlakken og rosen)? Hva slags bildetyper er det? 3 Hvordan kan du argumentere for at dette diktet er et dikt fra epoken romantikken?

302

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Synnøve Solbakken Bjørnstjerne Bjørnson

Synnøve Solbakken handler om en stormfull forelskelse mellom odelsjenta Synnøve og bondesønnen Torbjørn. Utdraget her er hentet fra starten av fortellingen. Vi blir presentert først for Synnøve Solbakken og deretter for Torbjørn Granlien.

I en stor dal kan der være et til alle sider frittliggende høyt sted, som solen bærer stråler på, fra det den går opp til den faller. Og de som bor tettere under fjellene og sjeldnere får sol, kaller da hint sted en solbakke. Den hvorom her skal fortelles, bodde på en sådan, hvorav gården hadde sitt navn. Der la sneen seg sist om høsten, der brånet det også først om våren. Gårdens eiere var haugianere og kaltes lesere, fordi de hadde det travlere med å lese i Bibelen enn andre folk. Mannen het Guttorm og konen Karen; de fikk en gutt som døde for dem, og i tre år kom de ikke på den østre siden av kirken. Etter dette tidsforløp fi kk de en jente som de kalte opp etter gutten; han hadde hett Syvert, og hun ble døpt Synnøv, da de ikke fant noe nærmere. Men moren kalte henne Synnøve, fordi hun så lenge barnet var lite, hadde for vis å legge «min» til, og det da syntes henne å falle lettere. Hvordan det var og ikke var; den tid jenten ble større, kalte alle henne Synnøve etter moren, og de fleste sa at i manneminne var ikke så fager en jente vokset der i bygden som Synnøve Solbakken. Hun var ikke gammel, før de hver prekensøndag tok henne med i kirke, skjønt Synnøve i førstningen ikke visste bedre enn at presten stod og skjente på Slave-Bent, som hun så sitte like nedenfor prekestolen. Dog ville faren hun skulle være med – «for å få vanen», sa han; og moren ville det samme, «da ingen visste hvorledes hun imidlertid ble passet hjemme». Var der på gården noe lam, kid eller noen liten gris som vantrivdes, eller en ku som noe ondt kom over, ble det alltid gitt Synnøve til eiendom, og moren syntes vite at fra den stund kom det seg, faren trodde ikke riktig det kom derav, men det var i alle fall det samme hvem av dem som eide feet, når det blott trivdes.

Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) var den kanskje mest betydningsfulle forfatteren i Norge i andre del av 1800-tallet. Han skrev både romaner, skuespill og dikt, men gjorde seg også gjeldende nasjonalt og internasjonalt som omstridt folketaler og debattant. Bjørnsons gjennombrudd kom med bondefortellingene 1857–1860. Synnøve Solbakken var den første av disse. I samtiden vakte det oppsikt at bøndene her skildres mer nyansert og mindre idealisert enn det som var vanlig i romantikken. Bjørnson skrev også teksten til nasjonalsangen vår.

Du kan lese mer om Bjørnsons bondefortellinger side 71, og om patriotiske fedrelandssanger i kapitlet om det norske, side 116. X Brånet: smeltet I tre år kom de ikke på den østre siden av kirken: I løpet av tre år fikk de ikke noe barn å bære til dåpen. Kid: geitekilling Russen: russerne

På den andre siden av dalen og tett under det høye fjell lå en gård som het Granlien, så kallet fordi den lå midt i en stor granskog, den eneste i vid omkrets. Eierens oldefar hadde vært blant dem som lå i Holsten og ventet russen, og fra denne ferd bar han mange fremmede og forunderlige frøsorter med hjem i tornisteret. Dem plantet han rundt sine hus; men i tidens lengde var én etter én gått ut; kun noen grankongler, som sært nok var kommet iblant, hadde satt sterk skog og skygget nu husene til alle sider. Holstenfareren hadde hett Torbjørn etter sin bestefar, hans eldste sønn Sæmund etter faren, og således hadde på den gård eierne skiftevis hett Torbjørn og Sæmund – opp i uminnelige tider. Men det ord gikk, at i Granlien hadde blott annen hver mann lykken med seg, og det var ikke han som het Torbjørn. Da den nuværende eier, Sæmund, fikk den første sønn, tenkte han mangehånde derved, men torde dog vanskelig bryte slektens skikk og kalte ham derfor Torbjørn. Grunnet han da over, om ikke gutten kunne oppdrages slik, at han kom forbi den skjebnesten snakket hadde lagt i hans vei. Han var ikke riktig

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

303


viss på det, men han syntes merke stridig sinn hos gutten; «det skal plukkes ut», sa han til moren, og såsnart Torbjørn var blitt tre år, satte faren seg stundom hen med et ris i hånden, tvang ham så til å bære alle vedtrær tilbake på sin plass, ta opp igjen den kopp han hadde kastet, klappe katten som han hadde kløpet. Men moren gikk gjerne ut, når det sinn kom over faren. Sæmund undredes ved, at alt som gutten ble større, var der mer å rette hos ham, og det uaktet han stedse ble strengere medfaren. Han holdt ham tidlig til boken, og lot ham gå med på marken for å kunne ha et øye med ham. Moren hadde stort hus og småbarn, hun kunne ikke mer enn klappe og formane sønnen hver morgen hun kledde ham på, og tale sakte med faren, når helligdagene samlet dem. Men Torbjørn tenkte når han fi kk hugg, fordi a-b sa ab og ikke ba, og fordi han ikke hadde lov til å gi lille Ingrid ris, som faren gav ham: «Det er dog underlig at jeg skal ha det så slemt, og alle småsøsknene mine skal ha det så godt.» Da han var mest omkring faren, og han ikke torde tale synderlig til ham, ble han ordknapp, skjønt ikke fåtenkt. Engang unnslapp det ham dog, mens de drog på det våte høy: «Hvorfor er alt høyet tørt og inne derover på Solbakken, og her er det vått?» – «Fordi de har oftere sol enn vi.» – Det var første gang han la merke til, at den solglans der borte han titt hadde sittet og gledet seg ved, stod han selv utenfor. Siden den dag falt hans øyne oftere på Solbakken enn før. «Sitt ikke der og gap,» sa faren og gav ham et puff; «herover må vi slite det vi kan, både liten og stor, skal vi få noe i hus.»

Skiene: vedskiene, ved som er kløyvd

Sæmund skiftet tjenestegutt da Torbjørn kunne være omkring de syv–åtte. Aslak het den nye, og han var nok allerede vidreist, skjønt han blott var unggutten ennå. Den kveld han kom, var Torbjørn gått til sengs, men den neste dag han satt og leste, slo én døren opp med et sådant spark som han aldri hadde hørt før, og det var Aslak som kom drivende med et stort fange ved, – slengte det med fart ned på gulvet, så skiene føk til alle sider. Selv hoppet han høyt i været for å trampe sneen av seg, og for hvert hopp ropte han: «Det er koldt, sa trollbruden, hun satt i is til beltet!» Faren var ikke inne, – men moren sopte sneen sammen og bar den stilltiende ut. «Hva glaner du etter?» sa Aslak til Torbjørn. «Ikke etter noe,» svarte denne, ti han var redd. «Har du sett den hanen som du har bak i boken der?» «Ja.» «Han har fullt av høns omkring seg, når boken er lukket i – har du sett det?» «Nei.» «Så se etter!» Gutten gjorde så. «Du er en tosk?» sa Aslak til ham. – Men fra den stund hadde ingen den makt over ham som Aslak. «Du kan ingenting,» sa Aslak en dag til Torbjørn – denne piltet som sedvanlig etter ham for å gi akt. «Jo, jeg kan til den fjerde part.» «Pytt! Nei du har ikke engang hørt om trollet, som danset så lenge med jenten til solen rant, og det revnet som en kalv der har spist surmelk!» I sine levedager hadde Torbjørn ikke hørt så meget kunnskap på én gang. «Hvor var det?» spurte han. «Hvor? – Ja det – jo, det var borte på Solbakken der!» Torbjørn stirret. «Har du hørt om ham som solgte seg til fanden for et par gamle støvler?»

304

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Torbjørn glemte å svare, så forundret var han. «Du tenker vel på hvor det var – he? – – Det var også borte på Solbakken der, riktig like ned i den bekken du ser! – – – Vårherre bevar' oss! Det står dårlig til med din kristendomskunnskap,» sa han videre. «Du har vel ikke engang hørt gjeti henne Kari Trestakk?» Nei, han hadde ingenting hørt. Og mens Aslak nå arbeidet fort, fortalte han enda fortere, – og det var om Kari Trestakk, om kvernen som malte salt på havsens bunn, om fanden med tresko på, trollet som fi kk skjegget fast i en trestamme, de syv grønne jomfruer som nappet håret av Skytterpers legger, mens han sov og umulig kunne våkne – og alt sammen foregikk på Solbakken. «Hva i Guds navn går der av gutten?» sa moren den neste dag. «Han har nu stått på kne der borte på benken og sett utover til Solbakken fra det ble lyst.» «Ja, i dag har han det travelt,» sa faren, som lå og hvilte seg den lange søndag. «Å, folk sier at han har festet Synnøve Solbakken,» sa Aslak; «men folk sier også så meget,» la han til. Torbjørn forstod det ikke riktig, men ble dog ildrød over det hele ansikt. Da Aslak gjorde oppmerksom herpå, krøp han ned av benken, tok sin katekismus og satte seg hen for å lese. «Ja, trøst deg med Guds ord du,» sa Aslak; «du får henne så ikke allikevel.» Da det led så langt frem i uken at han tenkte de hadde glemt det, spurte han moren ganske sakte (ti han var unnselig ved det): «Du – hvem er Synnøve Solbakken?» «Det er en liten jente, som en gang skal eie Solbakken.» «Har hun ingen trestakk da?» Moren så forundret på ham: «Hva er det du sier?» sa hun. Han følte det måtte være noe dumt, og tidde. «En har aldri sett vakrere barn, enn hun er,» la moren til, «og det har hun fått i lønn av Vårherre, fordi hun bestandig er snill og bra og flittig til å lese.» Nå visste han det med. En dag Sæmund hadde vært i marken sammen med Aslak, sa han om kvelden til Torbjørn: «Du skal ikke oftere være sammen med tjenestegutten.» Men Torbjørn aktet ikke videre på det. Så lød en stund etter: «Dersom du finnes oftere sammen med ham, går det deg ikke godt!» Da snek Torbjørn seg etter ham, når faren ikke så det. Denne kom over dem, der de satt og talte sammen: da fikk Torbjørn pryl og ble jaget inn. Men siden passet Torbjørn Aslak opp, når faren ikke var hjemme.

Oppgaver 1 Beskriv komposisjonen i innledningen til romanen. 2 Sammenlikn skildringen av Synnøve og Torbjørn med tanke på karaktertrekk og familieforhold. 3 Det var en utbredt idé i romantikken at landskapet preger tanken og karakteren til menneskene som bor i det. Hvordan kan vi finne spor av denne ideen i dette tekstutdraget? 4 Hvilken av disse påstandene passer best ut fra det du vet? Teksten handler om: a romantisk kjærlighet b oppdragelse c klasseskiller på 1800-tallet d verdier i bondesamfunnet

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

305


Ja, vi elsker dette landet Bjørnstjerne Bjørnson «Ja, vi elsker dette landet» ble først trykt i 1859 med tittelen «Norsk Fædrelandssang». Sangen har aldri offisielt blitt vedtatt som nasjonalsang, men har gradvis fått status som dette.

1 Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor og den saganatt som senker drømme på vår jord.

5 Hårde tider har vi døyet, ble til sist forstøtt; men i verste nød blåøyet frihet ble oss født. Det gav faderkraft å bære hungersnød og krig, det gav døden selv sin ære – og det gav forlig.

Kjemperad: tropp med krigere Høye: høydedrag Strede: stride, kjempe Grede: gråte Det kom igjen: var ikke forgjeves Fredrikshald: Halden Døye: lide, tåle Forstøtt: gitt bort Frihet ble oss født: Grunnloven 1814. Eidsvollsmennene ga kraft til å tåle krig og hunger før våpenhvilen 1814. Visir: gitter foran ansiktet Bror: svensken På stand: straks Lempe: ordne, tilpasse

2 Dette landet Harald berget med sin kjemperad, dette landet Håkon verget, medens Øyvind kvad; Olav på det land har malet korset med sitt blod, fra dets høye Sverre talet Roma midt imod.

6 Fienden sitt våpen kastet, opp visiret fór, vi med undren mot ham hastet; ti han var vår bror. Drevne frem på stand av skammen gikk vi søderpå; nå vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå!

3 Bønder sine økser brynte hvor en hær drog frem; Tordenskiold langs kysten lynte, så den lystes hjem. Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn; andre kunne bare grede, men det kom igjen!

7 Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ud. Alt hvad fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet, så vi vant vår rett.

4 Visstnok var vi ikke mange; men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!

8 Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Og som fedres kamp har hevet det av nød til seir, også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir. Fra Digte og Sange, 1870

Oppgaver 1 En norsk forsker har påstått at «jeg tror ikke folk vet hva (nasjonal)sangen handler om». Les alle strofene (uten å se på ordforklaringene!). Hva forstår du? Hva forstår du ikke? 2 Hva menes med linje 7–8 i strofe 1? 3 «Ja, vi elsker» synges sjelden i sin helhet. Hvilke strofer kjenner du best? Hvilke vil du foreslå som de mest aktuelle om du skulle lage en kortversjon på 5 strofer?

306

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


4 Det blir hevdet at de åtte strofene framhever «etiske verdier som ansvarlighet, samhold, trofasthet, historisk bevissthet, fredsvilje, forlik, utholdenhet, tillitsfullhet, forsakelse, skamfølelse og gudstro». Studer teksten og finn eksempler på hva det siktes til med dette utsagnet. 5 Noen hevder at «Ja, vi elsker» er «utdatert» fordi det er vanskelig å forstå språket og det historiske stoffet. Drøft om sangen likevel kan ha aktuell betydning. 6 Bjørnson kalte selv «Ja, vi elsker» for en hymne (lovsang, takkesang) og protesterte mot at den ble framført for hurtig og med marsjtakt. Hva kan være årsaken til Bjørnsons syn på sangen, tror du? På hvilken måte vil rytmen og tempoet påvirke vår opplevelse av innholdet?

Blåmann Blåmann, Blåmann, bukken min, tenk på vesle guten din! Bjørnen med sin lodne fell kan deg taka seint i kveld.

Når eg låg som blind og dauv, grov du på meg med di klauv; ja, du ville vekkja meg opp til leiken din med deg.

Gamle Lykle, moder di, seint kom heim med bjølla si. Så ikring seg ho mund’ sjå liksom der var fare på.

Du var sprek og glad og god, all mi ros du vel forstod. Tidt du veit eg sa til deg: «Han veit meir enn mata seg.»

Det såg ut som der var naud, kanskje no du ligger daud. Tidt du dansa kringom meg, mangt eg rødde då med deg.

Blåmann, Blåmann, svar meg no, mekra med ditt kjende ljod! Ikkje enno, Blåmann min, må du døy frå guten din. Frå Dølen, 1860

Oppgåver 1 2 3 4

Korleis skildrar teksten forholdet mellom guten og bukken? Kva situasjon beskriv denne teksten? Kommenter nokre trekk ved språk og forteljemåte. På kva måte er teksten typisk for si tid, men også aktuell i dag?

Aasmund Olavsson Vinje Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870) blir rekna som ein av grunnleggarane av moderne norsk sakprosa og essayistikk. Han skreiv om alle slags emne i alle slags sjangrar, og er bl.a. kjend for reiseskildringar som Ferdaminni frå sumaren 1860 og essayistiske tekstar i sitt eige blad Dølen. Skrivestilen til Vinje var svært original, ofte overraskande og provoserande. Han var kritisk til dei nasjonalromantiske førestellingane om det norske. Vinje skreiv gjerne om same emne både i prosa og verseform, slik som her om det norske og det internasjonale, og om forholdet mellom gammal og ny kultur.

Blåmann og Lykle: namn på ein bukk og mora hans

Nasjonalitet Vi meiner og trur, det gjævaste er å vera ein Noregs mann. Ja, denne heimen oss fyrst er kjær; men vita vi må, at den store verd er berre vårt store fedreland.

Dei største tankar vi alltid få av verdsens det store vit; men desse tankar dei brytast må, lik strålar av soli, som alltid få i kver si bylgje ein annan lit.

Fyrst: mest Få: vil få Vit: forstand, klokskap Bylgje: bølge Lit: farge

Frå Diktsamling, 1864

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

307


Om vårt nasjonale strev Aasmund Olavsson Vinje

Lekamleg: kroppsleg

Dragsa på: slepe på

[…] Nei, me misser ingen ting av det gamle ved å veksa fram i det nye. […] Den eine mannsalder tek opp i seg tankeinnhaldet frå den forrige mannsaldren og omset dette til sitt bruk og til kravet for si tid. Det er liksom med den lekamlege maten dette; den skal ikkje liggja som gråstein i magen, men bli omsett til safter og blod og livsnæring i det heile. Den, som derfor trur, at opplysning, kultur, ligg i dei gamle boksamlingar og står der oppi hylla og ikkje verkar i tankelivet for dagen og timen, han er lik den mann, som ikkje ville fordøya maten sin, men berre vil gå og dragsa og bera på den som ein annan steinpose. Det er naturlegvis urimelegt eller absurd å tala med slike folk, men då det er mange av dei, so vert du nøydd til det. […] Frå talen «Om vårt nasjonale strev», 1869

Oppgåver 1 Kva handlar dei to tekstane «Nasjonalitet» og utdraget frå «Om vårt nasjonale strev» om? Oppsummer tekstane med eigne ord. 2 Kva trur du Vinje meiner med å seie at «den store verd / er berre vårt store fedreland»? 3 Tolk solstråle- og bølgjemetaforen i siste del av diktet. 4 Mange meiner at å vere nasjonalistisk inneber utestenging frå det internasjonale. Kva meiner Vinje? Kva meiner du? 5 Korleis meiner Vinje vi bør forhalde oss til kulturarven i «Om vårt nasjonale strev»? 6 På kva måte har Vinje noko å seie oss i dag?

Peer Gynt Henrik Ibsen Henrik Ibsen (1828–1906) er Norges største dramatiker gjennom tidene. Blant de mest kjente av hans 25 skuespill er Brand (1866), Peer Gynt (1867), Et dukkehjem (1879), Gengangere (1881), En folkefiende (1882), Vildanden (1884) og Hedda Gabler (1890). Hans eneste diktsamling, Digte, utkom i 1871. Dette utdraget er fra starten av Peer Gynt.

Første handling (En li med løvtrær nær ved Åses gård. En elv fosser nedover. Et gammelt kvernhus på den annen side. Het sommerdag. Peer Gynt, en sterkbygget tyveårs gutt, kommer nedover gangstien, Åse, moren, liten og fin, følger etter. Hun er vred og skjeller.) ÅSE:

Peer, du lyver! PEER GYNT:

(uten å stanse) Nei, jeg gjør ei! ÅSE:

Du kan lese mer om Henrik Ibsen og Peer Gynt på side 71 og 119. X

Nå, så bann på det er sant! PEER GYNT:

Hvorfor banne? ÅSE:

Gjende: fjellvann i Jotunheimen

Tvi; du tør ei! Alt i hop er tøv og tant! PEER GYNT:

(står) Det er sant – hvert evig ord! ÅSE:

(foran ham) Og du skjems ei for din mor?

308

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Først så renner du til fjells månedsvis i travle onnen for å veide ren på fonnen, kommer hjem med reven pels, uten børse, uten vilt; – og til slutt med åpne øyne mener du å få meg bilt inn de verste skytterløgne! – Nå, hvor traff du så den bukken? PEER GYNT:

Vest ved Gjendin. ÅSE:

(ler spotsk) Riktig, ja.


PEER GYNT:

Hvasse vinden bar ifra; bak et oreholt forstukken han i skaresneen grov etter lav – ÅSE:

(som før) Ja, riktig, ja! PEER GYNT:

Pusten holdt jeg, stod og lyttet, hørte knirken av hans hov, så av ene hornet grenene. Derpå varsomt mellom stenene frem på buken jeg meg flyttet. Gjemt i røsen opp jeg glyttet slik en bukk, så blank og fet, skulle du vel aldri sett! ÅSE:

Nei, bevares vel! PEER GYNT:

Det smalt! Bukken stupte bums i bakken. Men i samme stund han falt, satt jeg skrevs på bukkeryggen, grep ham i det venstre øre, ville nettopp kniven kjøre bakom skolten inn i nakken; – hei! da skrek han vilt, den styggen, stod med ett på alle fi re, slo meg med et akterkast ut av neven kniv og slire, skrudde meg om lenden fast, stemte hornene mot leggen, klemte meg som i en tang; – dermed satte han på sprang bent frem over Gjendin-eggen! ÅSE:

(uvilkårlig) Jesu navn da –! PEER GYNT:

Har du sett den Gjendin-eggen noen gang? Den er halve milen lang, hvass bortetter, som en ljå. Utfor breer, skred og lier, rakt nedover urder grå, kan en se til begge sider

lukt i vannene, som blunder svarte, tunge, mer enn trettenhundre alen nedenunder. – Langsmed eggen han og jeg skar oss gjennom været vei. Aldri red jeg slik en fole! Midt imot, der vi fór fram, var det som det gnistret sole. Brune ørnerygger svam i det vide svimle sluk midtveis mellom oss og vannene, – sakket akterut, som fnugg. Isflak brast og brøt mot strandene; men der var ei dønn å høre; bare virvlens vetter sprang, som i dans; – de sang, de svang seg i ring for syn og øre!

forstukken: gjemt Hov: skulle vært klov, reinsdyr har ikke hov Røsen: røslyngen Lenden: hoftepartiet Gjendin-eggen: Besseggen, fjell i Jotunheimen Svam: svømte

ÅSE:

(svimmel) Å, Gud trøste meg! PEER GYNT:

Med ett, på en rådløs bråbratt plett, fór i været rype-steggen, flakset kaklende, forskremt, fra den knatt hvor han satt gjemt, kloss for bukkens fot på eggen. Bukken gjorde halvt omkring, satte med et himmelspring utfor dypet med oss begge! (Åse vakler og griper etter en trestamme. Peer Gynt blir ved.) Bak oss bergets svarte vegge, under oss et bunnløst sluk! Først vi kløvde lag av tåker, kløvde så en flokk av måker, som igjennom luften vikende fl øy til alle kanter skrikende. Nedad uten stans fór toget. Men i dypet glitret noget hvitlett, som en rensdyrbuk. – Mor, det var vårt eget billed, som igjennom fjellsjø-stillet opp mot vannets skorpe pilet i den samme ville fart som i den vi nedad kilet.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

309


Gudbrand Glesne: sagnfigur hos Asbjørnsen Uglet ut: pyntet på

ÅSE:

(gisper etter været) Peer! Gud fri meg –! Si det snart –! PEER GYNT:

Bukk fra luften, bukk fra bunnen stangedes i samme stunden, så at skummet om oss klasket. Ja, der lå vi nå og plasket. – Langt om lenge, du, vi nådde nordre landet på en måte; bukken svam, og jeg hang bak ham, – jeg fór hjem – ÅSE:

Men bukken, du? PEER GYNT:

Å, han går der vel ennu; – (knipser i fingrene, svinger seg på hælen og tilføyer:) Kan du finne ham, så ta ham! ÅSE:

Og du har ei knekket nakken? Ikke begge lår engang? Ikke ryggebenet brutt? O, Vårherre, – prisen, takken skyldes deg, som hjalp min gutt! – Broken har dog fått en revne; men det er knapt verdt å nevne, når en minns hva meget verre kunne hendt i slikt et sprang –! (stanser plutselig, ser på ham med åpen munn og store øyne, kan lenge ikke finne ord, endelig utbryter hun): Å, din fandens reglesmed; kors og kors hvor du kan lyve! Remsen som du kommer med, mins jeg nu at jeg har kjent som en jente på de tyve. Gudbrand Glesne er det hendt, ikke deg, du –! PEER GYNT:

Meg som ham. Slikt kan mer enn én gang hendes. ÅSE:

(arrig) Ja, en løgn kan endevendes, stases opp med brask og bram,

310

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

kledes i en nygjort ham, så dens magre skrott ei kjennes. Det er det som du har gjort, laget alt så vilt og stort, uglet ut med ørnerygge og med alt det annet stygge, løyet likt og ulikt vekk, skrønet inn slik målløs skrekk, at en kjens ei ved til sist hva en lengst har hørt og visst! PEER GYNT:

Hvis en annen snakket slik, skulle helseløs jeg slå ham! ÅSE:

(gråtende) Å, Gud give jeg lå lik; gid jeg sov i svarte jorden! Bønn og gråt ei biter på ham. – Peer, du er og blir forloren! PEER GYNT:

Kjære, vakre, lille mor, du har rett i hvert et ord; – vær så blid og glad – ÅSE:

Ti stille! Kan jeg gledes, om jeg ville, jeg som har slikt svin til sønn? Må det ikke bittert krenke meg, en stakkars maktløs enke, støtt å fange skam for lønn? (gråter igjen) Hva har slekten nu tilbake fra din farfars velmaktsdage? Hvor er skjeppene med mynt etter gamle Rasmus Gynt? Far din gav dem føtter, han, – ødte dem så glatt som sand, kjøpte jord i alle sogne, kjørte med forgylte vogne –. Hvor er det som gikk til spille ved det store vintergilde, da hver gjest lot glass og flaske bak sin rygg mot veggen klaske? PEER GYNT:

Hvor er sneen fra i fjor? ÅSE:

Du skal tie for din mor! (…)


Annen handling Etter at Peer har gjort skandale og bortfører bruden Ingrid i bryllupet på gården Hægstad, blir han jagd til fjells av bygdefolket. Han svikter Ingrid, fester med tre seterjenter og havner hos troll i Dovregubbens hall, som han så vidt blir berget ut av. Utenfor møter han en ny merkelig skikkelse som Ibsen også har hentet fra folkediktningen. (Se sagnet om «Per Gynt» side 329.)

(Belgmørke.) (Peer Gynt høres å hugge og slå omkring seg med en stor gren.) PEER GYNT:

Gi svar! Hvem er du? (En stemme i mørket.) Meg selv. PEER GYNT:

Av veien! STEMMEN:

Gå utenom, Peer! Den er stor nok, heien. PEER GYNT:

(vil igjennom på et annet sted, men støter imot) Hvem er du? STEMMEN:

Meg selv. Kan du si det samme? PEER GYNT:

Jeg kan si’e hva jeg vil; og mitt sverd kan ramme! Akt deg! Hu, hei, nu faller det knusende! Kong Saul slo hundre; Peer Gynt slo tusende! (slår og hugger) Hvem er du? STEMMEN:

Meg selv. PEER GYNT:

Nå, så! Før var gråten svart; nu tykkes den grå. Av veien, Bøyg! STEMMEN:

Gå utenom, Peer!

PEER GYNT:

Igjennom! (slår og hugger.) Han falt! (vil frem, men støter imot) Hå, hå! er her fler? STEMMEN:

Bøygen, Peer Gynt! En eneste en. Det er Bøygen som er sårløs, og Bøygen som fikk mén. Det er Bøygen som er død, og Bøygen som lever. PEER GYNT:

(kaster grenen) Verget er trollsmurt; men jeg har never! (slår seg igjennom) STEMMEN:

Ja, lit på nevene; lit på kroppen. Hi-hi, Peer Gynt, så rekker du toppen. PEER GYNT:

(kommer igjen) Atter og fram, det er like langt; – Ut og inn, det er like trangt! Der er han! Og der! Og rundt om svingen! Rett som jeg er ute, står jeg midt i ringen. – Nevn deg! La meg se deg! Hva er du for noget? STEMMEN:

Bøygen. PEER GYNT:

(famler omkring) Ikke dødt! Ikke levende. Slimet; tåket.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

311


Ingen skikkelse heller! Det er som å tørne i den dynge av knurrende halvvåkne bjørne! (skriker) Slå fra deg! STEMMEN:

Bøygen er ikke gal. PEER GYNT:

Slå! STEMMEN:

Bøygen slår ikke. Spenneboken: Salmebok med spenner; Solveig hadde en slik første gang Peer møtte henne. Her blir han reddet fra Bøygen av en kvinnes salmesang.

PEER GYNT:

Kjemp! Du skal! STEMMEN:

Den store bøygen vinner uten å kjempe. PEER GYNT:

Var her bare en nisse, som kunne meg prikke! Var her bare så meget som et årsgammelt troll! Bare noe å slåss med. Men det er her ikke. – Nu snorker han! Bøyg! STEMMEN:

Hva godt? PEER GYNT:

Bruk vold! STEMMEN:

Den store Bøygen vinner allting med lempe. PEER GYNT:

(biter seg i armer og hender) Klør og flengende tenner i kjøtet! Jeg må kjenne dryppet av mitt eget blod. (Det høres som vingeslag av store fugler.)

312

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

FUGLESKRIK:

Kommer han, Bøyg? STEMMEN I MØRKET:

Ja, fot for fot. FUGLESKRIK:

Alle søstre langt borte! Fly frem til møtet! PEER GYNT:

Skal du berge meg, jente, så gjør det snart! Glan ikke ned for deg, lut og bøyet. – Spenneboken! Kyl ham den bent i øyet! FUGLESKRIK:

Han vinner. STEMMEN:

Vi har ham. FUGLESKRIK:

Søstre! Skyt fart! PEER GYNT:

For dyrt å kjøpe seg livet til for slik en times tærende spille (synker sammen.) FUGLENE:

Bøyg, der stupte han! Ta ham! Ta ham! (Klokkeringing og salmesang høres langt borte.) BØYGEN:

(svinner inn til intet og sier i et gisp:) Han var for sterk. Der stod kvinner bak ham. […]


Tredje handling Peer klarte med nød og neppe å komme unna Bøygen. Alle synes likevel å være imot den fredløse Peer. Men Solveig tror på han, trosser sin far og flykter til hytten hans i skogen.

(utenfor en nybyggerhytte i skogen. Rensdyrhorn over døren. Sneen ligger høy. Det er i mørkningen. Peer Gynt står utenfor døren og slår en stor trelås fast. […] Solveig kommer på ski frem over moen; hun har et kastetørkle over hodet og et knytte i hånden.) SOLVEIG:

Gud signe ditt arbeid. Du får ikke vrake meg. Budsendt jeg kommer, og så får du tage meg. PEER GYNT:

Solveig! Det er ikke –! Jo, det er! – Og du blir ikke redd for å komme så nær! SOLVEIG:

Bud har du skikket med Helga lille; flere kom etter med vind og i stille. Bud bar din mor i alt hun fortalte, bud som ynglet der drømmene dalte. Nettene tunge og dagene tomme bar meg det bud at nu fikk jeg komme. Det ble som livet var sluknet der nede; jeg kunne ikke hjertefylt le eller græde. Jeg visste ikke trygt hva sinn du åtte; jeg visste kun trygt hva jeg skulle og måtte. PEER GYNT:

Men far din?

har jeg ingen å kalle for far eller mor. Jeg har løst meg fra alle.

Helga: lillesøster til Solveig

PEER GYNT:

Solveig, du vene, – for å komme til meg? SOLVEIG:

Ja, til deg alene; du får være meg alt, både venn og trøster. (i gråt) Verst var det å slippe min lille søster; – men enda verre å skilles fra far; men verst ifra den som ved brystet meg bar; nei, Gud forlate meg, verst får jeg kalle den sorg å skilles fra dem alle, – alle! PEER GYNT:

Og kjenner du dommen som ble lest i vår? Den skiller meg både ved arv og gård.

Peer og mor Åse var fratatt alt de eide etter farens konkurs.

SOLVEIG:

Mener du vel at for arv og eie jeg skilte meg fra alle de kjæres veie? PEER GYNT:

Og vet du forliket? Utenfor skogen tør de fakke meg fritt, om jeg treffes av nogen spesiell.

Peer ble lyst fredløs etter at han hadde bortført Ingrid på bryllupsdagen hennes. Åtte: eide

SOLVEIG:

På skier har jeg rent; jeg har spurt meg frem; de frittet hvor jeg skulle; jeg svarte: jeg skal hjem.

Fritte: spørre

SOLVEIG:

På hele Guds vide jord

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

313


Skytte: Skyttel, redskap til veving; kan også bety skytter. Tyri: furuved

PEER GYNT:

Så vekk med både spiker og planker! Nu trenges ingen stengsel mot nissebukktanker. Tør du gå inn for å leve med skytten, så vet jeg der kommer vigsel over hytten. Solveig! La meg se på deg! Ikke for nær! Bare se på deg! Nei, hvor du er lys og skjær! La meg løfte deg! Nei, hvor du er fin og lett! Får jeg bære deg, Solveig, blir jeg aldri trett! Jeg skal ikke smusse deg. Med strake arme skal jeg holde deg ut fra meg, du vene og varme! Nei, hvem skulle tenkt at jeg kunne deg drage –; å, men jeg har lenges både netter og dage. Her skal du se, jeg har tømret og bygt; det skal ned igjen, du; her er ringt og stygt –

SOLVEIG:

Den vei jeg har trådt, bær aldri tilbake. PEER GYNT:

Så har jeg deg! Inn! La meg se deg i stuen! Gå inn! Jeg skal hente tyri til gruen; lunt skal det varme og bjart skal det lyse, bløtt skal du sitte og aldri skal du fryse. (Han lukker opp; Solveig går inn. Han står en stund stille, da ler han høyt av glede og springer i været.) PEER GYNT:

Min kongsdatter! Nu er hun funnen og vunnen! Hei! Nu skal kongsgården tømres fra grunnen! […] Rett etter dette møtet med Solveig treffer Peer Dovregubbens datter som han har fått en trollunge med. Og han innser at han har problemer og tenker:

SOLVEIG:

Ringt eller gildt, – her er etter mitt sinn. Så lett kan en puste mot den strykende vind. Der nede var det klummert; en kjente seg klemt; det er halvveis det som har fra bygden meg skremt. Men her hvor en hører furuen suse, – for en stillhet og sang! – her er jeg til huse. PEER GYNT:

Og vet du det visst? For alle dine dage?

314

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

PEER GYNT:

(etter en lang taushet) Gå utenom, sa Bøygen. En får så her. – Der falt kongsgården min med bråk og rammel! Det slo mur om henne jeg var så nær; Her ble stygt med ett, og min glede ble gammel. – Utenom, gutt! Der fi ns ikke vei tvers igjennom dette til henne fra deg. Fra Peer Gynt, 1867


Oppgaver 1 På hvilken måte blir personer og konflikter presentert i dette dramaet? 2 Gå sammen to og to og framfør et par av Peer og Mor Åses replikker fra bukkerittscenen til hverandre. På hvilken måte innvirker det faste rim- og rytmemønsteret på måten dere leser eller framfører scenene på? Fortell deretter Bukkerittet med egne ord. 3 Hvordan tolker du Peers møte med Bøygen og Bøygens replikk «Han var for sterk. Der stod kvinner bak ham»? (Du kan lese mer om Bøygen i sagnet «Per Gynt» side 329.) 4 Gi en kort beskrivelse av Solveig, ut fra det du får vite i utdraget. Er hun en romantisk skikkelse? (Bruk gjerne periodekapitlet om romantikken når du svarer.) 5 Karakteriser Peer ved hjelp av 3–5 nøkkelord. 6 Hvordan tror du det går med Solveig og Peer senere i dramaet? Diskuter. 7 Ibsen kalte dette skuespillet «Et dramatisk dikt». Hva er det dramatiske ved skuespillet, og hva er det lyriske?

Victoria Ja, hva var kjærligheten? En vind som suser i rosene, nei, en gul morild i blodet. Kjærligheten var en helveteshet musikk som får selv oldingers hjerter til å danse. Den var som margeritten som åpner seg på vid vegg mot nattens komme, og den var som anemonen som lukker seg for et åndepust og dør ved berøring. Slik var kjærligheten. Den kunne ruinere sin mann, gjenreise ham og brennemerke ham igjen; den kunne elske meg i dag, deg i morgen og ham i morgen natt, så ubestandig var den. Men den kunne også holde fast som et ubrytelig segl og blusse like uutslukkelig til dødens stund, for så evig var den. Hvorledes var da kjærligheten? O, kjærligheten, den er en sommernatt med stjerner på himlen og duft på jorden. Men hvorfor får den ynglingen til å gå skjulte veier, og hvorfor får den oldingen til å stå på tærne i sitt ensomme kammer? Akk, kjærligheten, den gjør menneskehjertet til en sopphave, en frodig og uforskammet have hvori står hemmelighetsfull og frekk sopp. Får den ikke munken til å luske innover stengte haver og legge øyet inn til de sovendes vinduer om natten? Og besetter den ikke nonnen med dårskap og formørker prinsessens forstand? Den slår kongens hode i veien så hans hår feier alt veiens støv, og derunder hvisker han ublu ord for seg selv og ler og stikker tungen ut. Således var kjærligheten. Nei, nei, den var atter meget annerledes, og den var som ingen annen ting i hele verden. Den kom en vårnatt til jorden da en yngling så to øyne, to øyne. Han stirret og så. Han kysset en munn, da var det som to lys traff hverandre i hans hjerte, en sol som lynte mot en stjerne. Han falt i en favn, da hørte og så han intet mer i hele verden. Kjærligheten er Guds første ord, den første tanke som seilte gjennom hans hjerne. Da han sa: Bli lys!, ble det kjærlighet. Og alt han hadde skapt, var såre godt, og han ville intet ha ugjort igjen derav. Og kjærligheten ble verdens opphav og verdens hersker; men alle dens veier er fulle av blomster og blod, blomster og blod.

Knut Hamsun Knut Hamsun (1859–1952) er en av Nordens største prosadiktere. Hans litterære gjennombrudd kom med Sult (1890), en roman som for alvor setter nyromantikken på den litterære dagsordenen i Norden. Victoria (1898) handler om kjærlighetsforholdet mellom en fattig ung mann og en rikmannsdatter. Hamsun fikk i 1920 Nobelprisen i litteratur for Markens Grøde.

Fra Victoria, 1898

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

315


Oppgaver 1 Gå på ordjakt. Hvilke blomster er nevnt i tekstutdraget, og hva gjør dette ordvalget med teksten? Finn minst to ord som du synes er vanskelige, fremmedartet eller poetiske. 2 «Ja, hva var kjærligheten?» Slik starter teksten. Forsøk å svare på det spørsmålet, men skriv i presens (nåtid). 3 Sammenlikn dette utdraget med teksten fra Bibelen (side 225). Hvilke likheter og forskjeller finner du? Passer beskrivelsene av kjærlighet også til Hamsuns tekst? 4 Skriv en kort presentasjon av Hamsun og romanen Victoria, på cirka en halv side. Bruk andre kilder enn læreboka.

Folkediktning, myter og fabler Lille Rødhette Charles Perrault Charles Perrault (1628–1703) var dikter og kritiker, men også en viktig politiker og embetsmann. Eventyret om Lille Rødhette ble først publisert i 1697 i en eventyrsamling. Boka inneholdt åtte eventyr, og sju av dem var kjente folkeeventyr som var omarbeidet slik at de skulle passe for barn. Blant annet «Askepott», «Tornerose», «Katten med støvlene» og «Tommeliten». På tittelbladet sto det «Gåsemors fortellinger», og det er under denne tittelen samlingen ble kjent over hele Europa.

Ute på landet bodde det en gang en liten pike som var så vakker at ingen kunne bli vakrere. Hennes mor var inderlig glad i henne, og hennes bestemor enda mer. Bestemoren fi kk sydd en liten, rød hette til henne, og den kledde henne så godt at alle kalte henne lille Rødhette. En dag da Rødhettes mor hadde bakt brød og hvetekake, sa hun til Rødhette: «Jeg har hørt at bestemor skal være syk, gå til henne og se hvordan hun har det, og ta med deg hvetekake og en liten krukke smør.» Rødhette gav seg straks i vei til bestemoren som bodde i en annen landsby. Hun tok veien gjennom skogen, og der møtte hun Gråbein, som hadde god lyst til å ta henne, men han turde ikke på grunn av noen vedhuggere som arbeidet i nærheten. Han spurte henne hvor hun skulle hen. Det stakkars barnet visste ikke at det er farlig å stanse og høre på en ulv, og hun svarte: «Jeg skal til bestemor med hvetekake og en liten krukke smør fra mor.» «Bor bestemoren din langt herfra?» spurte ulven. «Ganske langt,» svarte Rødhette. «Hun bor bakom møllen du ser der borte, i det første huset i landsbyen.» «Ja visst,» sa ulven. «Jeg vil også gå og hilse på henne. Jeg går denne veien, og du kan gå den andre veien, så ser vi hvem som kommer først.» Ulven tok den korteste veien og løp det forteste han kunne. Rødhette tok den lengste veien, og underveis koste hun seg med å plukke nøtter og løpe etter sommerfugler og med å lage buketter av de små blomstene hun fant langs stien. Ulven var ikke sen om å komme frem til bestemorens hus. Den banket på: Bank bank. «Hvem er det som banker?» spurte bestemoren. «Det er lille Rødhette, barnebarnet ditt,» sa ulven og forsøkte å etterligne stemmen til Rødhette. «Jeg har med meg hvetekake og en liten krukke smør fra mor.» Bestemoren lå til sengs, for hun var ikke riktig frisk. Hun ropte: «Trykk på klinken, så går døren opp.» Ulven trykket på klinken, og døren gikk opp. Straks kastet han seg over den stakkars konen og åt henne i en jafs, for det var mer enn tre dager siden han sist hadde spist. Så lukket han døren og gikk og la seg i sengen til bestemoren mens han ventet på Rødhette. Litt etter banket Rødhette på døren: Bank bank. «Hvem er det?» Først ble Rødhette redd da

316

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


hun hørte den grove ulvestemmen, men så tenkte hun at det var fordi bestemoren var forkjølet, og så svarte hun: «Det er lille Rødhette, barnebarnet ditt. Jeg kommer med hvetekake og smør fra mor.» Ulven gjorde seg fi n i målet og sa: «Trykk på klinken, så går døren opp.» Rødhette trykket på klinken, og døren sprang opp. Da ulven så henne komme inn, gjemte den seg under dynen og sa: «Sett fra deg kaken og smøret på brødkisten og kom og legg deg hos meg.» Lille Rødhette kledde av seg og skulle til å krype opp i sengen, men hun ble svært forskrekket da hun så hvordan bestemoren så ut uten klær. Hun sa: «Men, bestemor, for noen lange armer du har!» «Det er for at jeg bedre kan klemme deg,» svarte ulven. «Men, bestemor, for noen lange ben du har!» «Det er for å kunne løpe fortere, mitt barn.» «Men, bestemor, for noen store ører du har!» «Det er for at jeg bedre kan høre deg, mitt barn.» «Men, bestemor, for noen store øyne du har!» «Det er for at jeg bedre kan se deg, mitt barn.» «Jamen, bestemor, for noen lange tenner du har!» «Det er for at jeg bedre kan ete deg.» Og med disse ord kastet den slemme ulven seg over Rødhette og åt henne opp.

Moral Her ser man hvordan barna – især de unge piker som eier sjarm og skjønnhet så alle folk dem liker – gjør galt ved fromt å lytte til alle og enhver. Om så de gjør, er det ei rart hvis ulven tar dem meget snart. Bemerk, jeg sier ulven, men av ulver finnes ikke en, men ganske mange skumle slag som ferdes ute natt og dag. Der finnes ulver med maner, som vennlig på sitt bytte ser, som synes tamme, pene, snille, – men under pelsen er de ville. De følger hjem de unge piker og usett etter dem seg sniker. Hvem vet om ikke dette slaget er farligst uti ulvefaget. Fra Perraults eventyr, 1697

Oppgaver 1 2 3 4 5

Dette eventyret har en moral til slutt. Formuler moralen med egne ord. Hva sier teksten om kjønnsroller? I hvilken litterær epoke plasserer vi normalt eventyrene? Hvorfor? Finn brødrene Grimms eventyr om Rødhette. Sammenlikn disse to versjonene. Les i margen om Charles Perrault. Skriv en tilsvarende tekst om brødrene Grimm.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

317


Kobbe: en type sel

Kobbepiken En gang så en mann flere kobbehuder ligge på strandbredden i ei vik. Ute i bukta så han flere skikkelser, som rett som det var dukket ned i havet, og rett som det var svømte lett bortover bølgene. Han tok da den ene kobbehuden, sprang bort med den og gjemte seg bak en liten haug. Derfra iakttok han de svømmende. Disse kom snart på land, og nå så han at det var unge, vakre kvinner som raskt tok på seg kobbehudene, styrtet seg i sjøen igjen og svømte bort. Bare en av dem satt sorgfull tilbake på stranda og så etter venninnene som dro bort. Mannen gikk nå ned til strandbredden og fant en fager kvinne der, som fulgte han heim og ble hans hustru. De fikk flere barn sammen, men kobbepiken glemte aldri det frie havet og de lykkelige venninnene sine. En dag hadde den eldste av barna, en gutt, krøpet inn under et husgulv på gården, og der fant han den kobbehuden som faren en gang hadde tatt på strandbredden. Faren var borte, og moren var syk etter en fødsel som nettopp hadde funnet sted. Gutten bar huden inn i huset, men så snart moren fi kk øye på den, grep hun den og kastet den over seg. Deretter løp hun ned til sjøen, sprang uti og svømte bort som en sel, for aldri mer å vende tilbake. Ikke engang den lille nyfødtes gråt maktet å stanse hennes flukt. Nordnorsk sagn. Fra Kystens fortellinger, 1999

Oppgaver 1 2 3 4

Manndatteren og kjerringdatteren er et norsk folkeeventyr. Les mer om folkeeventyr på side 77. X

318

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Tror du dette sagnet er laget av en mann eller en kvinne? Begrunn svaret. Hvorfor flykter kobbepiken? Kan fortellingen si noe om kjønnsroller i eldre tider? Hva slags sagn er dette? Begrunn. (Les om sagn og vandrehistorier på side 76.)

Manndatteren og kjerringdatteren Det var en gang et par folk som hadde giftet seg sammen; de hadde hver sin datter. Kjerringdatteren var lei og lat og ville aldri gjøre noe, og manndatteren var flink og villig; men enda kunne hun aldri gjøre moren til lags, og både kjerringa og datteren ville gjerne være kvitt henne. Så skulle de en gang sitte ved brønnen og spinne begge to; kjerringdatteren skulle spinne lin, men manndatteren fikk ikke annet enn bust. «Du er nå alltid så flink og så ferm du,» sa kjerringdatteren, «men enda er jeg ikke redd for å spinne om kapp med deg.» Ja, så ble de forlikt om at den som det først røk for, skulle i brønnen. Rett som det var, så gikk det av for manndatteren, og så måtte hun i brønnen. Men da hun kom til bunns, slo hun seg ikke, og vidt og bredt omkring så hun ikke annet enn en vakker grønn eng. Hun gikk et stykke bortover enga, så kom hun til et risgjerde; det skulle hun over. «Å, trå ikke så hardt på meg du,» sa risgjerdet, «så skal jeg hjelpe deg en annen gang, jeg.» Hun gjorde seg så lett som en fjær og trådte så varsomt at hun nesten ikke kom nær det engang. Så gikk hun et stykke til, så kom hun til en brandet ku som gikk med en melkekolle på hornene; det var en stor, vakker ku, og juret sto så fullt og stint.


«Å, vær så snill og melk meg du,» sa kua, «for jeg er så melkesprengt; drikk så mye du vil, og hell resten på klovene mine, så skal jeg hjelpe deg igjen, jeg.» Manndatteren, hun gjorde som kua ba; bare hun tok i spenene, så sprutet melken i kolla; så drakk hun seg utørst, og resten helte hun på klovene, og kolla hengte hun på hornene igjen. Da hun hadde gått et stykke til på enga, møtte hun en stor sauebukk, og den hadde så tykk og lang ull at den gikk og dro den etter seg, og på det ene hornet hang en stor saks. «Å, klipp meg du,» sa bukken, «for her går jeg med all denne ulla og peser, og det er så varmt at jeg er ferdig til å kvamme. Ta så mye du vil og virr resten om halsen på meg, så skal jeg hjelpe deg igjen.» Ja, hun var straks villig, og bukken la seg opp i fanget hennes, og den lå så still, og hun klippet den så pent at den ikke fi kk minste rispet i skinnet engang. Så tok hun så mye hun ville av ulla, og resten virret hun om halsen på bukken. Litt lenger fram kom hun til et epletre, og det var så fullt med epler at alle grenene var bøyd mot jorden, og inne ved stammen sto det en liten stang. «Å, vær så snill og plukk eplene av meg du,» sa det, «så grenene mine kan få rettet seg, for det leiter på å stå så kroket; men slå endelig smått og vart, så du ikke slår meg fordervet; spis så mye du vil, og legg resten innved roten min, så skal jeg hjelpe deg igjen, jeg.» Ja, hun plukket dem hun kunne nå, og siden tok hun stangen og slo ned de andre forsiktig; så spiste hun seg mett, og resten la hun pent inntil roten. Så gikk hun et langt, langt stykke, og så kom hun til en stor gård, og der bodde en trollkjerring med datteren sin. Der gikk hun inn og spurte om hun kunne få tjeneste. «Å, det kan ikke nytte,» sa trollkjerringa; «vi har hatt mange, men ingen av dem har dudd til noe.» Men hun ba så vakkert at de endelig skulle ta henne i tjeneste. Ja, de tok henne da også, og så ga trollkjerringa henne et såld og ba henne hente vann i det. Hun syntes nok det var urimelig å hente vann i et såld, men hun gikk likevel, og da hun kom til brønnen, sang småfuglene: «Klin i ler, stikk i strå! Klin i ler, stikk i strå!» Ja, det gjorde hun, og så kunne hun bære vann i såldet nokså godt; men da hun kom hjem med vannet og trollkjerringa fi kk se såldet, sa hun: «Det har du ikke suget av ditt eget bryst!» Så sa trollkjerringa hun skulle gå i fjøset og måke og melke; men da hun kom dit, var der en skuffe så stor og tung at hun ikke rådde med den; hun kunne ikke lette den engang. Hun visste nå slett ikke hvordan hun skulle bære seg at; men fuglene sang at hun skulle ta limeskaftet og kaste ut litt, så føk alt det andre etter. Det gjorde hun, og aldri før var det gjort, så var fjøset så rent som det var både måket og sopt. Nå skulle hun til å melke kuene; men de var så urolige, de både sparket og spente, så hun slett ikke kunne komme til å melke dem. Men så sang fuglene utenfor:

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

319


«Liten streng, liten sup til alle småfugler sprut!» Ja, det gjorde hun, hun sprøytet en liten streng av melken ut til småfuglene, så sto alle kuene stille og lot henne melke seg, og de verken spente eller sparket; de lettet ikke en fot engang. Da trollkjerringa så hun kom inn med melken, sa hun: «Det har du ikke suget av ditt eget bryst! Men nå skal du ta denne svarte ulla og vaske hvit.» Dette visste nå jenta slett ikke hvordan hun skulle bli ferdig med; for hun hadde aldri sett at noen hadde kunnet vaske svart ull hvit; men enda sa hun ingenting; hun tok ulla og gikk ut til brønnen med. Så sang småfuglene at hun skulle ta ulla og ha den oppi den store bøtta som sto der, så ble den nok hvit. «Nei, nei,» sa trollkjerringa da hun kom inn med ulla, «deg nytter det ikke å ha, du kan jo gjøre hva det skal være. Du kom til å ergre livet av meg til sist; det er best du får reisepass.» Så satte trollkjerringa fram tre skrin, et rødt, et grønt og et blått, og så skulle hun få lov til å ta det hun ville, og det skulle være lønnen hennes. Hun visste ikke hva for et hun skulle ta, men småfuglene sang: «Ta ikke det grønne, ta ikke det røde; men ta det blå, som vi har satt tre kors oppå!» Hun tok det blå, slik som fuglene sang. «Tvi vøre deg og da!» sa trollkjerringa, «det skal du nok komme til å unngjelde for.» Da manndatteren nå skulle reise, skjøt trollkjerringa en gloende jernstang etter henne; men hun smatt bakom døren med det samme og gjemte seg så den ikke traff henne; for småfuglene hadde sagt henne hvordan hun skulle bære seg at. Hun gikk nå så fort hun kunne; men da hun kom bortover til epletreet, hørte hun det tok til å dure så i veien; det var trollkjerringa og datteren hennes som kom etter. Jenta ble så redd at hun ikke visste hvor hun skulle gjøre av seg. «Kom hit til meg, du,» sa epletreet, «så skal jeg hjelpe deg; gå under grenene mine og gjem deg, for får de fatt på deg, så tar de skrinet fra deg og river deg i hjel.» Ja, det gjorde hun, og rett som det var, så kom kjerringa og datteren. «Har du sett noen jente har gått her, du?» sa trollkjerringa. «Å ja,» sa epletreet, «det sprang én her forbi for en stund siden; men hun er så langt borte at du når henne aldri igjen.» Så snudde trollkjerringa og reiste hjem igjen. Jenta gikk et stykke fram, men da hun kom bort til bukken, hørte hun det tok til å dure på nytt, så hun ikke visste hvor hun skulle gjøre av seg, så redd og fælen ble hun; for hun kunne nok vite det hadde dradd etter med trollkjerringa igjen.

320

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


«Kom hit til meg du, så skal jeg hjelpe deg,» sa bukken; «gjem deg under ulla mi, så ser de deg ikke; ellers tar de skrinet fra deg og river deg i hjel.» Rett som det var, så kom trollkjerringa farende. «Har du sett noen jente har gått her, du?» sa hun til bukken. «Å ja,» sa bukken, «jeg så én for en stund siden, men hun sprang så fort at du tar ikke henne igjen.» Så snudde trollkjerringa og reiste hjem. Da jenta hadde kommet så langt som til kua, hørte hun det tok til å dure så i veien igjen. «Kom hit til meg, du,» sa kua, «så skal jeg hjelpe deg, gjem deg under juret mitt; ellers kommer trollkjerringa og tar skrinet fra deg og river deg i hjel.» Det varte ikke lenge før hun kom. «Har du sett noen jente har gått her, du?» sa trollkjerringa til kua. «Ja, jeg så én for en stund siden; men hun er langt borte nå, for hun sprang så fort; henne tar du nok ikke igjen,» sa kua. Trollkjerringa snudde da og reiste hjem igjen. Da jenta hadde kommet et langt, langt stykke fram, og hun ikke var langt fra risgjerdet, hørte hun det tok til å dure på nytt lag, og hun ble både redd og fælen; for hun kunne nok vite det var trollkjerringa som hadde snudd om igjen. «Kom hit til meg du, så skal jeg hjelpe deg,» sa risgjerdet; «Kryp under kvistene mine så de ikke ser deg; ellers tar de fra deg skrinet og river deg i hjel.» Ja, hun inn under kvistene i risgjerdet. «Har du sett noen jente har gått her, du?» sa trollkjerringa til risgjerdet. «Nei, jeg har ikke sett noen jente,» svarte risgjerdet, og var så sint at det freste av det, og så gjorde det seg så stort at det ikke var til å tenke på å komme over det; og så ble det ikke annen råd for trollkjerringa enn å snu og reise hjem. Da manndatteren var kommet vel hjem, ble både kjerringa og datteren hennes enda mer avindsyke på henne enn de før hadde vært, for nå var hun enda mye vakrere, og så gild at det var en lyst å se henne. Hun fi kk ikke lov til å være inne hos dem; de jaget henne ut i grisehuset, der skulle hun holde til. Her vasket hun pent og rent, og så lukket hun opp skrinet og ville se hva det var hun hadde fått i lønn; og med det samme hun lukket det opp, så var det så mye gull og sølv og så mange kostelige ting i det at både vegger og tak ble hengende fulle, og det var mye finere i grisehuset enn på den gildeste kongsgård. Da stemoren og datteren fi kk se dette, ble de rent ute av seg, og ga seg til å grave og spørre om hvordan tjenesten hadde vært. «Å,» sa hun, «De kan nok vite det, siden jeg har fått slik lønn; det var slike folk og slik en kone å tjene hos at det fins ikke maken.» Ja, så ville kjerringdatteren endelig av sted og tjene, så hun også kunne få seg et slikt gullskrin. De satte seg da til å spinne igjen, men da skulle kjerringdatteren spinne bust og manndatteren lin, og den som først røk av for, skulle i brønnen. Det varte ikke lenge før det røk for kjerringdatteren, det kan en nok vite, og så kastet de henne i brønnen.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

321


Nå gikk det like ens; hun falt til bunns, men slo seg ikke, og så kom hun på en vakker, grønn eng. Da hun hadde gått et stykke, kom hun til risgjerdet. «Trå ikke hardt på meg du, så skal jeg hjelpe deg igjen,» sa det. «Å, hva bryr jeg meg om en kvisthaug,» sa hun, og gjorde seg tung og trådde på risgjerdet så det knaket i det. Om litt kom hun til kua, som gikk der melkesprengt. «Vær så snill og melk meg du,» sa kua, «så skal jeg hjelpe deg igjen; drikk så mye du vil, men hell resten på klovene mine.» Ja, det gjorde hun da: hun melket kua, og så drakk hun så lenge hun orket, men så var det ikke noe igjen å slå på klovene, og kolla slengte hun bortover bakken. Da hun hadde gått et stykke til, kom hun til bukken som gikk og dro ulla etter seg. «Å, vær så snill og klipp meg du, så skal jeg tjene deg igjen, jeg,» sa bukken; «ta så mye av ulla du vil, men virr resten om halsen på meg.» Det gjorde hun, men hun la så uvørent i vei at hun klippet store huller i skinnet, og all ulla tok hun med seg. Om en liten stund kom hun til epletreet, som sto ganske kroket og bar på eplene sine. «Vær så snill og plukk eplene av meg du, så grenene mine kan rette seg, for det leiter så på å stå kroket,» sa epletreet; «men far varlig, så du ikke slår meg fordervet; spis så mye du vil, men legg resten pent inntil roten min; så skal jeg hjelpe deg igjen.» Hun plukket av de nærmeste og slo ned dem hun ikke kunne nå, med stangen; men hun brydde seg ikke om noen ting og rev og slo ned store grener, og åt til hun ikke orket mer, og så kastet hun resten under treet. Da hun hadde gått et lite stykke, kom hun til gården der trollkjerringa bodde; der ba hun om tjeneste. Trollkjerringa sa hun ingen tjenestejente ville ha, for enten dudde de ikke til noe, eller også var de så altfor flinke og snøt henne for det hun hadde. Kjerringdatteren ga seg ikke enda, hun, men mente på hun ville ha tjeneste, og så sa trollkjerringa at hun skulle ta henne om hun dudde til noe. Det første hun fi kk å gjøre, det var å hente vann i såldet. Ja, hun gikk til brønnen og helte vann i såldet; men like så fort som hun helte i, rant det ut igjen. Så sang fuglene: «Klin i ler, stikk i strå! Klin i ler, stikk i strå!» Men hun brydde seg ikke om det fuglene sa; hun kastet leire etter fuglene, så de fl øy langt bort, og så måtte hun gå hjem igjen med tomt såld, og fi kk skrubb av trollkjerringa. Så skulle hun måke i fjøset og melke kuene, men det var hun nå rent for god til, syntes hun. Likevel gikk hun da til fjøset; men da hun kom dit, kunne hun slett ikke rå med skuffen, så stor var den. Fuglene sa det samme til henne

322

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


som til manndatteren, at hun skulle ta limen og kaste ut litt, så fl øy alt det andre etter; men hun tok limen og kastet etter fuglene. Da hun skulle melke, var kuene så urolige at de spente og sparket, og hver gang hun hadde fått litt i kolla, slo de den over ende. Fuglene sang: «Liten streng, liten sup til alle småfugler sprut!» Men hun dengte og slo kuene, kastet og slengte alt hun kom over, etter fuglene, og bar seg så det var rent ulikt. Og hun fikk da heller ikke verken måket eller melket. Da hun så kom inn, fikk hun både hugg og skjenn av trollkjerringa. Og så skulle hun vaske den svarte ulla hvit; men det gikk ikke likere med det. Dette syntes trollkjerringa var for ille, og så satte hun fram tre skrin, et rødt, et grønt og et blått, og sa at henne hadde hun ikke bruk for, hun dudde ikke til noen verdens ting, men til lønn skulle hun likevel få lov å ta det skrinet hun ville. Da sang fuglene: «Ta ikke det grønne, ta ikke det røde; men ta det blå, som vi har satt tre kors oppå!» Hun brydde seg ikke om fuglenes sang, men tok det røde, som det glodde mest av, og så ga hun seg på hjemveien. Og hun fikk da gå i god ro og mak, det var ingen som satte etter henne. Da hun kom hjem, ble det stor glede på moren, og de gikk straks på timen inn i storstua og satte skrinet der, for de trodde at det ikke var annet enn gull og sølv i det, og de tenkte at både vegger og tak skulle bli forgylt; men da de åpnet skrinet, så yrte det ut bare ormer og padder, og når kjerringdatteren lukket opp munnen, så var det like ens: det veltet ut både ormer og padder og all styggedom som tenkes kunne, så det var uråd å være i hus med henne til sist. Det var lønnen hun fikk for hun hadde tjent trollkjerringa. Fra Asbjørnsen og Moe: Norske folkeeventyr

Oppgaver 1 2 3 4

Hva handler dette eventyret om? Forsøk å oppsummere det med ca. 5 linjer. Hvilke egenskaper blir sett på som positive og negative i dette eventyret? Hva er det som gjør at du kan definere at dette er et eventyr og ikke en novelle? Lag enten en nyhetsnotis (på ca. 10 linjer) på de oppsiktsvekkende hendelsene i eventyret eller et nyhetsoppslag (på ca. 20 linjer og bilde).

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

323


Reveenkja Det var ein gong ein rev og ei revefrue som budde langt inne i skogen i revehuset. Dei var vener og vel forlikte, og levde så godt i hop som parfolk kan gjera. Men så var det ein dag reven hadde vore i hønsehuset til bonden, og der åt han rubb og stubb, og det vart vel mykje for han. Så vart han sjuk og døydde, og alt det revemor sytte og gret, så hjelpte det ikkje; daud var han, og daud vart han verande. Men då han var komen godt i jorda, og gravølet vel var over, så tok det til å koma friarar til enkja. Om laurdagskvelden banka det tre slag i døra til revehuset. «Å gå ut, du Korse, og sjå kva det er,» sa reveenkja; ho hadde ei kjette til tenestejente, og ho heitte Korse. Då jenta kom ut, så stod det ein bjørn på trappa. «God kveld,» helsa bjørnen. «God kveld att,» sa Korse. «Er reveenkja heime i kveld?» spurde han. «Ho sit inne,» svara jenta. «Kva tek ho seg til i kveld, læt ho ille eller vel?» spurde bjørnen. «Ho sørgjer over husbond daud og græter nasen sår og raud – ho veit ikkje si arme råd, ho,» sa kjetta. «Bed henne ut å gå, så skal ho få eit godt råd!» sa bjørnen. Då kjetta kom inn, spurde matmora: «Kven er det som tassar og bankar på, så eg ikkje må kveldsfred få?» «Det er friarane dine,» svara kjetta. «Eg skulle be deg ut å gå, så skulle du få eit godt råd.» «Kva farge har kufta?» spurde revefrua. «Ven vakker brun,» sa jenta, «svær kar og kvast syn,» sa ho. «Lat han gå, lat han gå! Eg treng ikkje hans råd.» Korse gjekk bort og gløtte på døra og sa: «Ho bed deg heim att gå, ho vil ikkje ha noko råd.» Ja, så var det ikkje anna å gjera, bamsen måtte snu og fara sin veg, dit han kom frå. Neste laurdagskvelden banka det på att. Den gongen stod det ein ulv utanfor. «God kveld,» sa ulven. «Er reveenkja heime?» Jau, ho var då det. «Kva gjer ho i kveld, læt ho ille eller vel?» spurde han. «Å, ho veit ikkje si arme råd,» svara jenta. «Ho græter nasen sår og raud, ho sørgjer over husbond daud.» «Bed henne ut å gå, så skal ho få eit godt råd,» sa gråbeinen. «Kven er det som flyg og bankar på, så eg ikkje må kveldsfred få?» spurde reveenkja. «Å, det er friarar, veit eg,» sa kjetta. «Eg skulle be deg ut å gå, så skulle du få eit godt råd,» sa ho. Nei, fyrst ville revefrua vita kva slag farge kufta hadde. «Ven vakker grå, lang kropp og lite på,» svara Korse. «Lat han gå, lat han gå, eg treng ikkje hans råd!» sa enkja. Og då gråtassen fekk det bodet, måtte han gjera vendereis, han med. Tredje laurdagskvelden gjekk det like eins. Det banka tre slag på døra, og kjetta gjekk ut og skulle sjå etter. Så var det ein hare.

324

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


«God kveld,» sa han. «God kveld att,» svara ho. «Er det framandfolk ute og fer så seint på kvelden?» sa ho. Ja, det var då det, og så spurde han òg om reveenkja var heime og kva ho tok seg til. «Ho græter nasen sår og raud, ho sørgjer over husbond daud,» svara jenta. «Å, bed henne ut å gå, så skal ho få eit godt råd,» sa haren. «Kven er det som trippar og bankar på, så eg ikkje må kveldsfred få?» sa matmora til Korse. «Det er nok friarar det, mor!» svara jenta. Ja, så ville ho vita kva farge kufta hadde denne gongen. «Ven vakker kvit, tett vadmål og utan slit,» sa kjetta. Men det vart ikkje betre, det: «Lat han gå, lat han gå, eg treng ikkje hans råd,» svara reveenkja. Så var det den fjerde laurdagskvelden. Best det var, kom det tre slag i døra til revehuset att. «Gå ut og sjå kva som er på ferde, du,» sa enkja til tenestejenta. Då kjetta kom ut, stod det ein rev på dørhella. «God kveld og takk for sist,» sa reven. «Sjølv takk for sist,» svara jenta. «Er revefrua heime?» spurde han. «Ja, ho sørgjer over husbond daud, og græter nasen sår og raud,» sa jenta. «Ho veit ikkje si arme råd, ho stakkar!» «Berre bed henne ut å gå, så skal ho få gode råd,» sa reven. Så gjekk Korse inn. «Kven er det som svinsar og bankar på, så eg ikkje må kveldsfred få?» spurde matmora. «Å, du veit då det,» sa kjetta, «det er friarane dine, det. Eg skulle be deg ut å gå, så skulle du få gode råd.» «Kva farge har kufta?» spurde reveenkja. «Ven vakker raud, – just som hans som er daud,» svara kjetta. «Kjære, bed han inn å sjå, han har gode råd!» sa enkja. «Send meg hit mine sokkar små, eg vil gjerne med han gå, send meg hit mine skor å knappa, eg vil gjerne med han lakka.» Han ville ho ha, og så vart det bede til lag og bryllaup hjå reveenkja med det same. Og dersom han ikkje har vore i hønsegarden, han òg, så lever dei i revehuset den dag i dag. Frå Asbjørnsen og Moe. Norske Folkeeventyr

Oppgåver 1 2 3 4 5

Finn dialogane, og les dei i par på to. Eksperimenter gjerne med volum, trykk og tonefall. Peik på to–fire som er vanskelege. Skriv dei ned, og lag ei ordforklaring. Korleis ender eventyret, og kvifor? Veit du om eventyr som ikkje ender lykkeleg? Kva for type folkeeventyr er dette, og kva for typiske eventyrtrekk finn du? I dette eventyret er det mange faste formuleringar som dels går på rim. Kva slags funksjon har slike faste formuleringar i munnleg dikting?

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

325


Hodja-eventyr er tyrkiske folkeeventyr

Tyrkiske Hodja-eventyr Nasreddin er tyrker. Hodja er en ærestittel, og med den fulgte også retten til å bære en spesiell, hvit turban – de lærdes.

En dag kom en mann fra nabolandsbyen og ba Nasreddin lese et brev for seg. Nasreddin Hodja så på brevet, men håndskriften var svært utydelig, og ordene kunne bety både det ene og det andre. «Dette kan jeg nok ikke lese,» sa han endelig. Mannen ble først skuffet – deretter ergerlig. «Du har de lærdes turban på hodet, og likevel klarer du ikke engang å lese et lite brev?» Nasreddin rev straks av seg turbanen og tredde den nedover ørene på mannen. «Vær så god,» sa han. «Hvis du tror det er turbanen det kommer an på, så kan du jo forsøke å lese brevet ditt selv!» En dag Nasreddin gikk nedover en gate, var det en mann som plutselig falt ned fra et tak og landet i hodet på ham. Mannen fi kk ikke en eneste skramme, men Nasreddin Hodja måtte på sykehus. Vennene besøkte ham. «Hvilken visdom kan du lese ut av denne hendelsen, Hodja?» sa de. «At vi ikke skal tro på dem som vil innbille oss at alle ting skyldes årsak og virkning,» svarte Nasreddin. «Han falt ned fra taket, men det var jeg som brakk nakken!»

Oppgaver 1 Hodja-eventyr bringer fram skjeve smil og langsom latter, blir det sagt. Kommenter utsagnet. 2 Hva kjennetegner disse Hodja-eventyrene? (Kommenter for eksempel budskap, moral, virkemiddel og Hodja selv.) 3 I hvilken grad likner disse eventyrene på andre eventyr du kjenner? 4 Hvilke andre sjangre kan Hodja-eventyr minne om?

Å Ola, Ola, min eigen unge Les meir om folkeviser s. 74. X

I folkevisa Å Ola, Ola, min eigen unge blir det sunge om kjærleik og lengt. Visa er eit nystev; ein folkevisetype som ofte er personleg farga og der kjenslene kjem til uttrykk. Vi veit ikkje sikkert kor gamle nysteva er, men ein kan finne spor etter dei tilbake til 1700-talet.

Å Ola, Ola, min eigen unge, kvi la du på meg den sorg so tunge? Eg tenkte aldri du brydd’ deg um å narre meg som du såg var ung. Og mange tår på mitt kinn ha runne, eg tenkte vetet det hadde sprunge, og eg har gråte så mange tår som der er dagar i tusen år.

326

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Og mangen gong ha eg sete sukka, og mangen gong ha eg tårer turka, og mangen gong ha eg tenkt med meg: var eg så rik at eg åtte deg! Eg gløymer aldri den siste gonga, eg stod ved bordet, sjøl rekk han handa. Eg såg ein gut’e, han var så fin, eg tykt det mørkna før sola skin. Ja kjærligheta ho kan bedrøve, Gud bære den der ska få a prøve! Ja kjærligheta ho er så heit, ho smerter sårar’ hell noken veit.

Oppgåver 1 Les dei fire første strofene, og lag ei kort forteljing om «eg» sin kjærleikssorg. 2 Kva slags syn på kjærleik kjem fram i siste strofe? 3 Syng stevet. Kva er det ved forma (rim og rytme) som gjer nystev lett å syngje?

Liti Kjersti 1 Liti Kjersti ho var seg så lite eit viv, – brunfolen renner lett – ho kunne kje råda sitt unge Liv. Hu! Det regner og det blæs; for langt nord i fjellom djupt under hellom, der leikar det. 2 Liti Kjersti ho var seg så lita ei brud, ho kunne kje lyklann’ i låsi snu. 3 Liti Kjersti ho sat seg i veven så fin «Kvi renner det mjølk utor brysti din’?» 4 «Å, det nyttar ikkje lenger dylja for deg, bergkongen nord han har lokka meg.»

Liti Kjersti: vesle Kjersti Viv: kvinne, kone Råda: styra, ha makt over Renner: spring Fjellom: fjella Hellom: hellene

Lyklann’: nøklane

Kvi renner det mjølk: kvifor renn det mjølk Brysti din’: brysta dine Dylja: skjula

5 «Er det bergkongen nord som har lokka deg, kva er det då for gåver, han har gjeve deg?» 6 «Å, han gav meg ein raudan gullring, det er kje maken på dronning-fing.» 7 «Og han gav meg ei harpa av gull, som eg skulle leika på, når eg var sorgefull.»

Raudan gullring: raud gullring

Leika: spela

8 Liti Kjersti ho på gullharpa slo, det høyrde bergkongen i berget nord.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

327


Beiarlandet: eldre form av Bayern. Her: menneskeverda

9 «Å, kan eg no ikkje liti Kjersti få, so skal eg late eld over Beiarlandet gå.»

Til mein: til skade

10 «Å før du skal brenna mitt landet til mein, så tak liti Kjersti og flytt henne heim.»

Gangare: hest Spak: roleg

11 Bergkongen hadde seg ein gangare spak han sette liti Kjersti oppå hans bak. 12 Bergkongen reid berget tre gonger ikring, og berget det opnast så dei kom der inn.

Sylver-: av sølv

13 Dei sette liti Kjersti på sylverstol, dei gav hennar drikka av ei sylverskål.

Dei kristne landa: menneskeverda

14 Den fyste drykken liti Kjersti ho drakk, dei kristne landa ho endå gat. 15 «Kvar er du fødd, og kvar er du bori, og kvar er dine jomfruklede skorne?» 16 «I Beiarlandet er eg fødd, og der er eg bori, og der er mine jomfruklede skorne.»

Drykken: drikken Gat: nemnde, hugsa

Villarkorn: magiske korn som gjer at ein gløymer

Der er eg bori: Der høyrer eg til. Skorne: laga

17 Den andre drykken liti Kjersti ho drakk, dei kristne landa ho endå gat. 18 Dei gav henne drikka av det raude gullhorn, dei sleppte der nedi tre villarkorn. 19 Den tredje drykken liti Kjersti ho drakk, dei kristne landa ho aldri meir gat. 20 «Kvar er du fødd, og kvar er du bori, og kvar er dine jomfruklede skorne?» 21 «I berget er eg fødd, og der er eg bori, og der er mine jomfruklede skorne.» 22 «I berget vil eg leva, og der vil eg døy, og der er eg kongens festarmøy.» Frå Landstad: Norske folkeviser, 1853

Oppgåver 1 2 3 4 5 6

328

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Liti Kjersti er ei bergtakingsvise. Kva forbind du med ordet «bergtatt»? Gi eit kort referat av den ytre handlinga. Kva har skjedd før handlinga i visa tar til? Kvifor slår liti Kjersti på harpa, trur du? Gi nokre eksempel på typiske sjangertrekk i visa. (Sjå omtalen av folkeviser side 74.) Kva vil du seie er «moralen» i visa? Skriveoppgåve: Skriv visa om til ein forteljande tekst eller til ein nyheitsnotis.


Per Gynt Det var ein skyttar i Kvam i gamle dagar som heitte Per Gynt. Han låg støtt inni fjellet, og der skaut han både bjørn og elg, for i dei tidene var det meir skog på fjellet, og der heldt slike ufryske til. Så var det ein gong seint på hausten, lenge etter buferdstid, at han Per skulle åt fjellet. Alt folket var heimattreist, så nær som tre budeier. Da han kom opp på Høvringen, for der skulle han vera i ei seter om natta, var det så mørkt at han kunne ikkje sjå ei hand for seg, og hundane tok til å storsøkja, så det var reint spøkjeleg. Rett som det var, kom han inn på noko, og da han tok bortpå det, var det både kaldt og sleipt og stort. Han trudde ikkje han hadde komi or vegen heller, så han kunne ikkje vita kva det var, men uhugleg var det. «Kven er dette?» sa han Per, han kjende det rørte på seg. «Å, det er han Bøyg,» svara det. Med det var han Per like klok, må vita; men han gjekk utanom eit stykke, «for ein stad lyt eg fulla koma fram,» tenkte han. Best det var, kom han inn på noko att, og da han tok bort på det, var det både stort og kaldt og sleipt. «Kven er det?» sa han Per Gynt. «Å, det er Bøygen,» svara det att. «Ja, anten du er rett eller bugen, så lyt du sleppa meg fram,» sa han Per; for han skjøna at han gjekk i ein rund ring, og at Bøygen hadde ringa seg ikring selet. Dermed så leda han Bøyg lite på seg, så han Per kom fram åt selet. Da han kom inn, var det ikkje ljosare der enn ute, og han fór og tumla ved veggen og skulle setja frå seg børsa og leggja ned skreppa. Men best han gjekk og trivla seg fram, kjende han dette kalde og store og sleipe att. «Kven er det?» ropa han Per. «Å, det er den store Bøygen,» svara det. Og kor han greip og kor han baud til å gå, så kjende han ringen av Bøygen. «Her er nok ikkje godt å vera,» tenkte han Per, «sidan Bøygen er både ute og inne; men eg skal fulla skipa på denne tverrbleigen.» Så tok han børsa og gjekk ut att, og trivla seg fram til han fann skallen på honom. «Kva er du for ein?» sa han Per. «Å, eg er den store Bøygen i Etnedalen,» sa stortrollet. Så gjorde han Per bråfang og skaut tre skot i hovudet på honom. «Skyt eitt til!» sa Bøygen. Men han Per visste betre, for hadde han skoti eitt til, hadde det gått attende på han sjølv. Dermed tok dei til, både han Per og hundane, og drog stortrollet ut, så dei kunne koma inn i selet. Medan skratta og lo det rundt i alle haugane: «Han Per Gynt drog mykje, men hundane drog meir,» sa det.

Segn Segn er korte, episke forteljingar som er ein del av folkediktinga. Mange norske segner vart samla inn og nedskrivne på 1800-talet saman med folkeeventyra og folkevisene.

Ufryske: spøkjelse, rovdyr Buferd: Buskapen vender heim frå setra.

Fulla: vel, saktens

Sel: seterhus

Tverrbleig: tverr, vrang person

Bråfang: slå fort til

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

329


Oppgåver 1 2 3 4 5

Gjenfortel innhaldet i segna med eigne ord. Kva for eigenskapar har Per Gynt? Korleis opplever du stemninga i segna? Grunngi svaret. Kvifor er dette ei segn? Forklar! Segna om Per Gynt dannar noko av utgangspunktet for Henrik Ibsens drama om den same karakteren (sjå side 329). a På kva måte liknar framstellinga av Per Gynt i dei to tekstane? b Kvifor trur du Ibsen valde å skrive eit heilt dramastykke på bakgrunn av denne folkekarakteren? 6 Lag ein kort wiki-inspirert tekst, der du skriv om minst 3 av desse stikkorda: Peer Gynt, segn, Ibsen, Ibsens drama, 1800-talet, Bøygen, Høvringen. Set gjerne inn bilete.

Samisk folkediktning Samisk folkediktning Fortellingene er samlet inn på slutten av 1800–tallet og første del av 1900–tallet, og er eksempler på samisk folkediktning. Den samiske folkediktningen likner på folkediktning fra andre land, men har samtidig særtrekk som er typiske for samene.

Dyr har stammor Når froskene terges, begynner det å samle seg mange, og til slutt kommer froskenes stammor, og hun dreper dem som har terget froskene. Alt som er til, har en stammor. Det sies at også tordivelen har en stammor. Når man dreper tordivelen, og den ikke har vært på noe som tilhører mennesket, begynner tordivlene å komme, og til slutt kommer også stammora og suger blodet av mennesket slik at det straks dør. Elen Johnsdatter Ucce, 1926, Kautokeino

Hvordan en edderkopp frelste et menneskes liv En mann gikk en gang alene ut i marka. Da fi kk tsjudene øye på ham og satte etter ham. Den stakkars mannen tok flukten og sprang over en bakke, og der så han at det gikk en hule inn i jorda. Han krøp inn i hulen. En edderkopp kom foran hulen og spant nettet sitt så stort som åpningen var. Etter at den var ferdig med å spinne nettet sitt og var gått bort, kom en tsjude frem til hulen og så edderkoppnettet. Da gikk han videre til kameratene sine. Derfor tror gamle samer fremdeles at man ikke skal drepe edderkoppen, for den har reddet livet til et menneske. Johan Johnsen Aikio, 1893, Nesseby

Oppgaver 1 Hvilken funksjon har disse to fortellingene? 2 Vil du kalle fortellingene sagn? Begrunn svaret.

330

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Fortelling fra Sri Lanka Hvorfor er lidelsen til? En kvinne som het Kisa, hadde en eneste sønn. Hun var svært glad i ham. En dag døde sønnen, og Kisa ble syk av sorg. Så syk ble hun at hun ikke ville tro at sønnen virkelig var død. Et håp måtte det være. Kisa tok sønnen i armene og bar ham rundt til naboene og tagg og bad om hjelp. Folk ristet på hodet og hvisket: – Hun må ha mistet forstanden. Gutten er jo død. Til slutt møtte hun Buddha. – Herre og mester, gi meg legemiddel som kan gjøre gutten min frisk, bad hun. – Til det trenger jeg en håndfull sennepskorn, svarte Buddha, – men de må komme fra et hus der ingen har mistet noen av sine kjære. Den ulykkelige Kisa gikk fra hus til hus, men overalt hadde døden vært gjest, og sennepskorn fra et slikt hus kunne Buddha ikke bruke. – Jammer og ve, svarte de i husene, – de levende er få, og de døde er mange. Minn oss ikke om vår store sorg. Hun spurte andre, og de svarte: – Her har du sennepskorn, men slaven vår har vi mistet! – Her har du sennepskorn, men vår gode husfar er død! – Her har du frø, men han som sådde dem, døde mellom såtid og innhøsting. Kisa ble motløs og satte seg i veikanten. Her så hun lys fra husene som tentes og sloktes. Til slutt var det mørke natten omkring henne. Hun begynte å tenke på at det var med menneskene som med lyset, de tennes for en stund og dør så ut. Og mens hun satt der i mørket, kom hun frem til at døden var lik for alle. – Den som søker fred, sa Buddha, – må dra plagens pil ut, og gjøre seg fri fra sin jammer og sorg. Når han så har samlet seg, skal han oppnå sjelens ro. Fra Pandoras krukke og andre fortellinger om mennesker og makter, 1991

Oppgaver 1 Hva er moralen i denne fortellingen? 2 Kommenter oppbygningen av teksten. Hva er felles med eventyret? 3 Hva kan du si om fortellemåten i teksten? (Se for eksempel på fortellesynsvinkel, personskildring, språk og stil.)

Det er flere oppgaver til denne teksten i kapitlet om fortellemåter og verdier (side 108). X

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

331


Derfor tror vi på løgnhistorier Vandrehistorier handler tilsynelatende om virkelige hendelser, men er bare løgn. Slike historier er vår tids folkesagn, og de kan tjene et viktig formål: Med disse historiene kan vi bearbeide vår angst og usikkerhet overfor det ukjente. Målmann: keeper

En engelsk målmann utførte sitt livs redningsaksjon idet han gikk forbi et høyhus. Plutselig falt en liten jente ned fra et åpent vindu i 5. etasje, rett foran målmannen, som resolutt grep tak i henne. Jentas mor var nettopp gått ut av rommet, da den lille jenta krabbet opp og styrtet ned … Kommentar: Beretningen ovenfor ble under overskriften «Målmann utførte sitt livs redningsaksjon» gjengitt i Aftonbladet, en av Sveriges største aviser, 12. august 1992. Både jentas og målmannens navn var nevnt i artikkelen, men historien ble ikke mer sann av den grunn. Den er velkjent i Storbritannia, der den dukker opp med jevne mellomrom. En familie er i Paris med sin 16 år gamle sønn. En dag blir han borte mens familien er i Eiffeltårnet. Familien leter etter ham i timevis og går til politiet, men han dukker ikke opp. Neste dag fi nner faren ham plutselig på en benk ved hotellet. Gutten er bevisstløs og har et stort arr på ryggen. Han er blitt bedøvet, og på sykehuset kan legene konstatere at noen har stjålet den ene nyren hans … Kommentar: Denne historien er utbredt også i Europa, etter at den startet i mer eksotiske verdensdeler. Det fi nnes ingen dokumentasjon for at noen turister er frastjålet organer. Derimot er det bekreftede eksempler på at fattige i u-land har solgt sin ene nyre til transplantasjon. Det er sikkert disse fortellingene som har gitt grobunn for denne vandrehistorien. Fra Illustrert Vitenskap nr. 10/95

Oppgaver 1 Hva kjennetegner vandrehistorier? 2 Hvor sannsynlig/usannsynlig er disse vandrehistoriene? Kommenter! 3 Kjenner du egne vandrehistorier? Bruk dem eller les deg opp. Forbered deg på å kunne gjenfortelle minst en.

332

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Nyere tekster Å eiga Stundom spør ein: Kan ein eiga eit anna menneskje? Når to møtest i hug og hold og kjenner seg eitt so ikkje anna er te – kjenner seg eitt i eit augnekast, i eit lite ord, i ein tanke, i hugskot som fer som kornmod ivi blømande engjir – kjenner seg eitt i det ein aller nevner men som er som svalande regn for solbrend mold. Når to hev møtt einannan slik at ikkje anna var te, slik at dei kjende seg sterkar enn alt og veikar enn alt, skjønna berget, so hardt det er, skjønna blomen, so mjuk han er – Og stend eismalle att. Er ein då eismall? Er ikkje då det andre men’skje med i kvar rørsle ein gjer? Ja, kan ein då noko sinn bli eismall att?

Når to gjev seg til kvarandre, og dei stend eismalle att kjem det ein stri i hugen, i holdet, om det å eiga og det å vera fri.

Aslaug Vaa Aslaug Vaa (1899–1965) debuterte med diktsamlinga Nord i leite i 1934. I tillegg til diktsamlingane har Vaa gitt ut fleire skodespel. Også dramatikken hennar er prega av ein lyrisk tone.

For enno er men’skje bundne og veit ikkje kva dei sei når dei kviskrar til kvarandre: eg elskar deg. Fyrst dei hev sagt ordet rymer dei som for ein brand dei hev sett på.

kornmod: glimt av lyn, gjerne på ettersommaren eismall: aleine holdet: kroppen

Fyrst når to men’skje kan sei til kvarandre: gå der du vil, du er du! Gjer det du vil, eg er eg – Men eg ser vegen din og eg lyder etter fotefari dine og eg kjenner din vilje strøyme gjennom blodet i javne, rolege pulsslag – Fyrst då kan to men’skje eiga kvarandre Frå Skuggen og strendan, 1935

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

333


Oppgåver 1 Kva for eit konkret innhald eller motiv finn du i diktet? 2 Formuler det du meiner er tematikken i «Å eiga». 3 Kva er kjærleik, slik du ser det? Skriv ein tekst (på ca. ei halv side) med kjærleik som tema.

Kjerringa mot strømmen André Bjerke André Bjerke (1918–1985) er en av Norges etterkrigslyrikere. Han insisterte på å bruke rim og rytme i sin versekunst. Dette kommer også til uttrykk i hans artikler og essay mot modernistiske tendenser i lyrikken og i hans lærebøker i versediktning (1980 og 1956). I tillegg til egen diktning har Bjerke oversatt og gjendiktet mange verker fra verdenslitteraturen til norsk, bl.a. Shakespeare og Goethe.

I denne tid da frihet aktes lite, kan det for nordmenn være godt å vite at vi har fostret her på hjemlig mark en frihetshelgen, større enn Jeanne d’Arc. Hun var av dem hvis nese det er ben i, for hun var født prinsipielt uenig. Hun har – fordi hun var så vrang og vrien – fått evig liv i folkepoesien. Og sjelden var en dame som fikk plass i et eventyr, så eventyrlig trassig! Hun lot seg ikke en gang overmanne da hun ble holdt med hodet under vannet. Da var det bare stemmen vannet kvalte. For hun stakk hånden opp. Og hånden talte! To fingre dannet klippende en saks. Så drev hun opp mot strømmen som en laks. Og over fossen lå hun samme aften i suveren protest mot tyngdekraften! Hun holdt på sitt. Hun var den bedre del av det vi kaller Norges folkesjel. Hun er vår adel. Hun er frihetsdrømmen hvis norske navn er: Kjerringa mot strømmen. Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne. Det beste i oss er i slekt med henne. Fra Eskapader, 1948

Oppgaver Oppgaver og omtale av teksten finner du i «Kurs i novelletolkning» på side 155. X

334

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

1 Skriv hva denne teksten handler om på 3–5 linjer. Mottaker er en klassekamerat. 2 Finn to sentrale virkemiddel i denne teksten. Hvilken funksjon har de? 3 Drøft André Bjerkes påstand: «Hun var den bedre del av det vi kaller Norges folkesjel.» Er Kjerringa mot strømmens væremåte spesielt norsk? Er det mulig å kalle noe for «typisk norsk»? 4 Hvilke kontroversielle saker kan du peke på i nyhetsbildet i dag? Gi 1–3 eksempler. 5 I dette diktet gjenfortelles hovedhandlingen i folkeeventyret «Kjerringa mot strømmen». Sammenlikn diktet med eventyret. Hva er likt og hva er ulikt?


Hjemkomsten Jeg har kjemmet håret foran speilet. Trollspeilet, som gjør meg penere enn jeg er. Jeg har tegnet mørk styrke inn i de karakterløse øyebrynene, tegnet munnen dypere rød og dempet kinnenes farge. Jeg har vært ute i hagen og plukket iris. Jeg har satt dem i den slankeste vasen. Han blir glad når han ser dem. Kanskje forteller han meg om hvordan regnbuen blir til. I nesten en time har jeg ventet. Luktet på irisene, smilt til speilet, trollspeilet. Mm. Du er pen. Ventet. Ventet hele tiden, til tross for at jeg visste at han umulig kunne komme så snart. Hva sier han når han kommer? Min egen deilige elskede? Jeg har stått i gatedøren og sett nedover veien. Har plutselig husket at jeg kler øreringer og har løpt inn til smykkeskrinet under speilet. Trollspeilet. Mm. Du er vakker. Men stram stroppene på brystholderen. Det er ikke meget som skal til. Jeg har stått på en stol foran speilet og trukket skjørtet helt opp. Og uten å føle meg tåpelig har jeg sagt høyt: Kan alt dette gjøre ham glad? Jeg er helt lykkelig nå. Hvert øyeblikk kommer han. Jeg vil gå ut og se om … Nei. Jeg vil sitte her og bare glede meg. Hva kommer han til å si? Min elskede elskede? Hvor deilig det er å sitte og vente på det vidunderlige. Sitte og vente på at om et øyeblikk … Hyss! Nå går det i døren. Nå slår han døren igjen etter seg. Da han kom inn i stuen, reiste hun seg fra sofaen og løp ham i møte. – Elskede mannen min. – Elskede. Og da leppene deres skiltes, sa han: – Det var godt å komme hjem igjen. Jeg er helt utkjørt. – Har du lengtet? – Når jeg har hatt tid til det. – Jeg har lengtet forferdelig etter deg. – Jeg har lengtet etter deg også. Han gjorde seg løs fra henne. Gikk bort til radioen og skrudde den på. Der var forstyrrelser, og han sa: faen ta den fi lleradioen! og skrudde den av igjen. Han grep en avis i sidelommen på radiobordet og satte seg i lenestolen ved siden av bokhyllen. – Vil du ha mat straks, eller vil du vente litt? – Jeg tror jeg venter, sa han. – Jeg spiste på toget. Han så ikke opp fra avisen. Hun gikk bort til ham og satte seg på armlenet. Hun la den ene armen rundt halsen hans. – Jeg har lengtet så etter å være sammen med deg igjen. – Mm? Han så ikke opp fra avisen. – Jeg har drømt om hvor fi nt det skulle bli å ha deg hjemme igjen. – Det var hyggelig å høre. – Hvis du vil legge fra deg avisen, skal jeg fortelle deg enda mer. – Et øyeblikk bare til jeg har fått lest ferdig denne artikkelen.

Kjell Askildsen Kjell Askildsen (1929–) er særlig kjent for sine noveller. Han debuterte i 1953 med novellesamlingen Heretter følger jeg deg helt hjem. Særlig novellesamlingen Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten (1983) har fått stor oppmerksomhet. Den fikk han Kritikerprisen for. Novellene hans omhandler eksistensielle spørsmål, identitets- og rolleproblemer, konflikter med det lokale miljøet, og politisk samfunnsengasjement.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

335


Hun reiste seg fra armlenet og gikk bort til radioen. Hun skrudde den på, og fant musikk. Der var skraping og musikk om hverandre. – Kan du ikke finne en bedre stasjon? – Det er likedan overalt. – Da synes jeg det er bedre ikke å ha den på. – Jeg kjeder meg. – Det var hyggelig å høre. – Synes du? – Det var hyggelig å høre at du begynner å kjede deg allerede ti minutter etter at jeg er kommet hjem. Hun svarte ikke. Hun kunne ikke si noe. Hun skrudde av radioen og gikk inn på soveværelset. Hun stanset foran speilet og rakte tunge til sitt eget ansikt. Hun så en tåre fukte øyekroken, og så var det ikke lenger bare skuffelsen som gjorde vondt inni henne, men sår medlidenhet med henne som for et øyeblikk siden stod på en stol foran speilet med skjørtet trukket helt opp. Fra Heretter følger jeg deg helt hjem, 1953

Oppgaver 1 Novellen heter «Hjemkomsten». Hvorfor det? Omdøp novellen. Hvilke andre titler kan eksempelvis stå til teksten? Foreslå minst to. 2 Forestill deg hvordan paret i teksten ser ut. Lag en skildring av han og/eller henne (ca. 10 linjer). 3 «Det var hyggelig å høre at du begynner å kjede deg allerede ti minutter etter at jeg er kommet hjem», sier han. Fortsett denne dialogen mellom han og henne – muntlig eller skriftlig. La den gjerne få en uventet vending. 4 I romantikken var den store kjærligheten ofte tema. Hvordan framstilles kjærligheten i denne teksten?

Ich bin ein Berliner John F. Kennedy John F. Kennedy (1917–1963) ble i 1961 valgt til president i USA, som den yngste noensinne. Bare 34 måneder etter han ble valgt, ble han skutt under et besøk i Dallas i Texas (22. november 1963). Han sto for en fornyelse av amerikansk politikk og samfunnsliv, og har blitt regnet som en av de mest betydningsfulle presidentene i USAs historie.

336

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

Da russerne bygget Berlinmuren i 1961 for å stanse strømmen av flyktninger fra Øst-Berlin, nektet Kennedy å følge råd om å rive den med makt. Under et besøk i Vest-Berlin i 1963 holdt han en fl ammende tale, Ich bin ein Berliner (Jeg er berliner), der han beskrev muren som den «tydeligste og mest opplagte demonstrasjon av det kommunistiske systems fi asko» og «en forbrytelse mot menneskeheten». Vest-berlinerne elsket talen, og Kennedy blir fortsatt husket for den, men problemene med Berlinmuren kom til å vare i 26 år. Jeg er stolt over å komme til denne byen som gjest hos deres ærede borgermester, som har stått som et symbol for Vest-Berlins kampvilje for hele verden. Og jeg er stolt over å besøke Forbundsrepublikken sammen med deres ærede kansler, som i så mange år har ledet Tyskland på demokratiets og frihetens og fremskrittets vei, og over å komme hit sammen med min landsmann, general Clay, som har vært i denne byen i dens mest kritiske øyeblikk og vil komme tilbake om det noen gang skulle bli nødvendig.


For 2000 år siden var det stolteste man kunne si, «civis Romanus sum». I dagens frie verden er det stolteste man kan si, «Ich bin ein Berliner». Jeg setter pris på at tolken oversetter tysken min. Det er mange mennesker i verden som virkelig ikke forstår, eller sier at de ikke gjør det, hva som er den store forskjellen på den frie verden og den kommunistiske verden. La dem komme til Berlin. Det er noen som sier at kommunismen er fremtidens bølge. La dem komme til Berlin. Og det er noen som sier, både i Europa og andre steder, at vi kan samarbeide med kommunistene. La dem komme til Berlin. Og det er til og med noen som sier at det er sant at kommunismen er et ondt system, men det tillater oss å gjøre økonomiske fremskritt. Lass’ sie nach Berlin kommen. La dem komme til Berlin. Det er mange problemer forbundet med frihet, og demokratiet er ikke perfekt. Men vi har aldri vært nødt til å bygge en mur for å stenge våre folk inne – for å hindre dem i å forlate oss. Jeg vil si på vegne av mine landsmenn som bor mangfoldige mil unna, på den andre siden av Atlanteren, at de er svært stolte over å ha kunnet dele med dere, til og med langt bortefra, de siste 18 årenes historie. Jeg vet ikke om noen by, stor eller liten, som har vært beleiret i 18 år og fortsatt lever med en slik vitalitet og styrke og håp og besluttsomhet som Vest-Berlin. Selv om muren er den tydeligste og mest opplagte demonstrasjon av det kommunistiske systems fiasko – i hele verdens øyne – føler vi ingen glede ved den; for den er, som deres borgermester har sagt, en forbrytelse, ikke bare mot historien, men en forbrytelse mot menneskeheten, idet den splitter familier, skiller ektemenn og hustruer, brødre og søstre og deler en nasjon som ønsker å bli forent. Det som er sannheten om denne byen, er sannheten om Tyskland; virkelig, varig fred i Europa kan aldri oppnås så lenge en av fi re tyskere er nektet alle frie menneskers elementære rettighet: det frie valg. Gjennom 18 år med fred og god vilje har denne generasjonen tyskere sikret seg retten til å være fri, inkludert retten til å forene sine familier og sin nasjon i varig fred, med velferd for alle mennesker. Dere lever på en beskyttet øy av frihet, men dere er en del av fastlandet. Så la meg be dere, før jeg avslutter, løfte blikket ut over dagens farer til morgendagens håp, ut over frihet bare for denne byen eller deres land, Tyskland, til frihetens vekst overalt, ut over muren til en rettferdig fred, ut over oss selv til hele menneskeheten. «Friheten er udelelig, og så lenge ett menneske er slavebundet, er ikke alle frie.» Friheten er udelelig, og så lenge ett menneske er slavebundet, er ikke alle frie. Når alle er frie, da kan vi se frem mot den dagen da denne byen vil bli forent

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

337


til én og dette landet og dette store europeiske kontinentet utgjør et fredfylt og håpefullt hele. Når den dagen endelig opprinner, og det gjør den, kan innbyggerne i Vest-Berlin føle stolthet over at de befant seg i frontlinjen i nesten to tiår. Alle frie mennesker, uansett hvor de bor, er borgere av Berlin. Og derfor, som fri mann, er jeg stolt over å si: «Ich bin ein Berliner.» Fra Taler som forandret verden, 2008

Oppgaver 1 Gi en retorisk analyse av talen a Beskriv den retoriske situasjonen (problem, mottaker, omstendigheter). b Vurder talen i lys av begrepet kairos (det rette øyeblikket). Hva var det som gjorde at talen hadde så stor virkning der og da? c Hvordan er talen bygd opp? Marker innledning, midtdel og avslutning, og hva de ulike delene handler om. d Finn sentrale språklige trekk i talen (gjentakelser, kontraster, metaforer). e Vurder talen i lys av appellformene logos, patos, etos. Hvilken appellform synes du dominerer? 2 Talen er regnet som en av de beste og mest virkningsfulle taler i det forrige århundre. Synes du talen også overbeviser i dag? Hvorfor/hvorfor ikke? 3 Finn talen på YouTube. Hvilken betydning synes du selve framføringen har?

Eg ser Bjørn Eidsvåg Bjørn Eidsvåg (1954–) er musikar og prest og har skrive fleire hundre songtekstar og melodiar. Han gav ut den første plata si i 1976. Han har sidan gitt ut over 20 plater og er blant Noregs mest populære artistar. Mange av tekstane til Eidsvåg handlar om å sjå og å bli sett av andre. Tekstane strekker seg over eit breitt register av menneskelege skjebner og kjensler. «Eg ser» er truleg den mest kjende komposisjonen hans, som òg har blitt tolka av mange andre artistar.

Eg ser at du er trøtt Men eg kan ikkje gå alle skritta for deg Du må gå de sjøl Men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg Eg ser du har det vondt Men eg kan ikkje grina alle tårene for deg Du må grina de sjøl Men eg vil grina med deg Eg vil grina med deg Eg ser du vil gi opp Men eg kan ikkje leva livet for deg Du må leva det sjøl Men eg vil leva med deg eg vil leva med deg Eg ser at du er redd Men eg kan ikkje gå i døden for deg Du må smake han sjøl Men eg gjer død til liv for deg Eg gjer død til liv for deg Eg har gjort død til liv for deg Frå Passe gal, 1984

338

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Oppgåver 1 2 3 4

Kven er «eg» i teksten? Er dette ein religiøs tekst? Grunngi svaret. Kva slags bilete av Gud kan teksten gi? Samanlikn med salmane frå barokken. «Eg ser» er ein tekst som appellerer til mange. Det gjorde også Dorothe Engelbretsdotter sine salmar. Samanlikn «Eg ser» og «Aftensalme» med tanke på kva dei fortel om synet på Gud, livet og døden i si tid.

Sofies verden I dette utdraget fra Sofies verden forklarer den mystiske Umberto Knox hovedpersonen Sofie hvordan den greske filosofen Platon forestiller seg verden.

Hulelignelsen Når du ser en skygge, Sofie, da vil du også tenke at det må være noe som kaster denne skyggen. Du ser en skygge av et dyr. Kanskje er det en hest, tenker du, men du kan ikke være helt sikker. Så snur du deg og ser den virkelige hesten – som selvfølgelig er uendelig mye vakrere og skarpere i konturene enn den ustadige «hesteskyggen». SLIK MENTE PLATON AT ALLE FENOMENER I NATUREN BARE ER SKYGGEBILDER AV DE EVIGE FORMENE ELLER IDEENE. Men de aller fleste er tilfredse med sitt liv blant skyggebilder. De tenker ikke på at det må være noe som kaster skyggene. De tror at skyggene er alt som er – og opplever altså ikke skyggene som skygger. Dermed glemmer de også sin egen sjels udødelighet.

Veien opp fra hulens mørke Platon forteller en lignelse som illustrerer akkurat dette. Vi kaller den gjerne for hulelignelsen. Jeg skal fortelle den med mine egne ord. Tenk deg noen mennesker som bor i en underjordisk hule. De sitter med ryggen til åpningen og er bundet på hender og føtter så de bare kan se inn mot huleveggen. Bak dem er en høy mur, og bak denne muren igjen går noen menneskelignende skikkelser som holder forskjellige figurer opp over kanten av muren. Fordi det brenner et bål bak disse figurene, kaster de flakkende skygger mot huleveggen. Det eneste huleboerne kan se, er altså dette «skyggeteateret». De har sittet i den samme stillingen fra de ble født, og tror følgelig at skyggene er det eneste som finnes. Tenk deg nå at en av huleboerne klarte å slite seg løs fra fangenskapet. Det begynner med at han spør seg selv hvor alle skyggebildene på huleveggen kommer fra. Til slutt klarer han å kjempe seg fri. Hva tror du skjer når han snur seg mot figurene som blir holdt opp bak muren? Han vil naturligvis aller først bli blendet av det skarpe lyset. Han vil bli blendet av å se de skarpe figurene også – siden han til nå bare har sett de samme figurenes skyggebilder. Hvis han klarte å komme seg over muren og begynte å klatre forbi bålet og ut i naturen utenfor hulen, ville han også bli slått av hvor vakkert alt sammen var. For første gang ville han se farger og skarpe konturer. Han ville se

Jostein Gaarder Jostein Gaarder (1952–) er særlig kjent for boka Sofies verden (1991) der han kombinerer lærdom med oppfinnsomme og fantastiske fortellinger. Boken, som er en roman om filosofiens historie, er oversatt til over 40 språk. Gaarder har ellers skrevet barnebøker som Julemysteriet (1992) og ungdomsbøker som I et speil, i en gåte (1993) og Appelsinpiken (2003). Gaarder har fått mange priser, som f. eks. Brageprisens Hederspris (2002). Den foreløpig siste boka hans heter Anna. En fabel om klodens klima og miljø (2013), og tittelen viser Gaarders samfunnsengasjement.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

339


virkelige dyr og blomster – som figurene i hulen bare var dårlige etterligninger av. Men også nå spør han seg selv hvor alle dyrene og blomstene kommer fra. Da ser han solen på himmelen og forstår at det er solen som gir liv til alle blomstene og dyrene i naturen slik det var bålet i hulen som gjorde at han kunne se skyggebildene. Nå kunne den lykkelige huleboeren ha sprunget ut i naturen og frydet seg over sin nyvunne frihet. Men han tenker på alle dem som er igjen der nede i hulen. Derfor går han tilbake. Straks han er nede igjen, forsøker han å overbevise de andre huleboerne om at skyggebildene på huleveggen bare er noen flakkende etterligninger av de virkelige tingene. Men det er ingen som tror ham. De peker mot huleveggen og sier at det de ser der, er alt som finnes. Til slutt slår de ham i hjel. Det Platon skildrer i hulelignelsen, er filosofens vei fra uklare forestillinger til de virkelige ideene som ligger bak fenomenene i naturen. Han tenker nok også på Sokrates – som «huleboerne» drepte fordi han pirket i deres vaneforestillinger og ville vise vei til ekte innsikt. Slik blir hulelignelsen et bilde på filosofens mot og pedagogiske ansvar. Platons poeng er at forholdet mellom hulens mørke og naturen utenfor tilsvarer forholdet mellom naturens former og ideenes verden. Han mente ikke at naturen er mørk og trist, men den er mørk og trist sammenlignet med ideenes klarhet. Et bilde av en vakker pike er heller ikke mørkt og trist, snarere tvert imot. Men det er bare et bilde. Fra Sofies verden, 1991

Oppgaver 1 Gjenfortell til en medelev eller fortell høyt for deg selv hvordan Platon forestiller seg verden. 2 Lag en illustrasjon av det Platon skildrer i hulelignelsen. 3 Denne teksten passer til å forstå epoken romantikken. På hvilken måte? 4 En annen av antikkens filosofer, Aristoteles, forestiller seg verden på en annen måte enn Platon. Hvordan? Bruk kilder for å finne svar.

340

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


En dag i Norge En dag i Norge i 1995

Damer og graffiti – det råeste og peneste på jorden Jeg er en 15 år gammel gutt som bor i Oslo. Foreldrene mine er skilt, og jeg bor hos faren min. Jeg er det som kalles en «vinner». Har nok av venner og blir bedt på mange fester. Mine hobbyer er graffiti og fotball. Selv spiller jeg ikke fotball, men jeg trener et lag hvor alle vennene mine spiller, og det er rått. Jeg går ikke noe dypere inn på graffitien, for det er jo ulovlig, vet dere, og med Gro Balas på Rådhuset blir man jo henrettet hvis man bare er litt kreativ! Men kult er det. Folk spør oss, og meg, hvorfor vi driver med tagging og graffiti, og da svarer jeg bare: «Jeg vet hva jeg gjør, og jeg gjør det for å åpne øynene deres». Dagen min har vært kjedelig. Jeg våknet med feber og var hjemme fra skolen. Lå og hørte på radio og leste blader helt til det begynte noe på TV. Så alt som var på TV. En venn av meg ringte, og jeg måtte ta en rask tur ut for å hente sykkelen hans. Slappet av hjemme. Norge spilte EM-kvalifisering mot Luxemburg. Vi vant 5–0. La meg tidlig! Tenkte mye på damer og graffiti den dagen, – de to råeste og peneste tingene på jorden!

Onsdag 26. april 1995 skrev 16 000 nordmenn dagbok og fortalte om akkurat den dagen i sitt liv. Dagbokprosjektet «En dag i Norge» ble gjennomført av Norsk etnologisk forening i samarbeid med NRK P2. Et utvalg av de innsendte bidragene fra denne dagen er redigert av Bi Five Magnus og trykt i boka Dagbok fra en dag i Norge. Begge tekstene nedenfor er fra denne boka.

Gro Balas: politiker; byråd i Oslo (Ap)

Gutt 15 år, Oslo

Det som står i hodet på meg Jeg har ikke skrevet så mye i det siste, men her er jeg altså igjen. Det har faktisk ikke vært en så helt vanlig dag i dag. Eller det har bare skjedd ganske mye. Jeg fikk sove helt til 8 (!!), og det var deilig. (På onsdager har jeg fri de to første timene, og siden mamma og pappa jobber i nærheten av skolen, får jeg sitte på de to milene.) Vanligvis må jeg opp mye før. Bussen min går ti over sju (ZZZ) – En av de mange ulempene ved å bo midt i tjukkeste bygdeskogen i Hedmark, uten førerkort. (Det er forresten ganske irriterende, for jeg fylte 18 for nesten et halvt år siden.) På skolen i dag var alt som før – kjedelig. Eller jeg synes egentlig ikke det, men det er bare det at på onsdager ser jeg nesten ikke Roger i det hele tatt, selv om han går i klassen min. Da har vi bare to timer sammen (HULK!!!). Jeg får alltid nok tid til å tenke på han, men det er ikke det samme. Jeg hadde to timer engelsk (Roger –), en time fri, og to timer fransk. Det er litt godt å tenke på at det bare er igjen 3. klasse til neste år. Etter skolen hadde jeg avtalt å møte en mattelærer på kontoret på skolen fordi han hadde noen oppgaver til meg. I juni skal jeg ha matteeksamen, fordi jeg strøk i 1. klasse. Jeg HATER matte!! Jeg hadde avtalt med mamma at hun skulle hente meg litt over tre (15). Det ble litt tid til overs, for da jeg var ferdig hos matte-læreren, hadde ikke mamma kommet enda. Jeg gikk ned i klasserommet mitt som var helt tomt. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg måtte bare gå og sette meg på plassen til Roger. Så der satt jeg og så klasserommet med «hans» øyne, leste det han hadde skriblet på pulten og var glad ingen så meg. Jeg aner virkelig ikke hvorfor jeg

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

341


gjorde det. Det er som når han har vært hos meg, og akkurat dratt. Ofte går jeg og setter meg der han har sittet, eller tar på ting han nettopp har holdt i. Jeg vet det er dumt, men slik virker det nesten som om han er hos meg lenger. Noen ganger lurer jeg virkelig på om jeg er gal. Uansett, mamma og jeg dro hjem. Der heiv jeg i meg litt middag (spaghetti selvfølgelig. Det har vi ca. 90 ganger i uka, og jeg HATER det!!), og så dro vi på pianospilling – ca. 7 km unna – i en kje bygd. Onsdag er pianodag, og jeg spiller hos lærer i en halvtime. Etter meg spiller søsteren min, Hilde på 12 år. Jeg er dritdårlig. Onsdag er egentlig den dagen jeg synger i kor også, men jeg skulket det til fordel for Roger. Jeg fikk øvelseskjøre hjem (og jeg var god!), og vi møtte Roger på veien. Han kom kjørende i den røde bilen sin, og kjørte fra meg på 3 sekunder. (Mamma satt på med meg, tross alt. «Ikke kjør så fort! Inga og Hilde er med og alt (Inga er søsteren min på 6 år)! Nå må du gire!» Mamma har en tendens til å si tingene jeg må gjøre før jeg har rukket å gjøre det – irriterende.) Da jeg kom hjem, sto bilen hans parkert ved siden av garasjen, og han satt inni bilen og ventet, nyklipt og pen. Helt kort i nakken, akkurat slik jeg liker det. Vi hadde det kjempekoselig, og jeg tror ikke han dro før 24. Det er egentlig ikke så sent, men vi skal jo på skolen i morgen. Vanligvis blir han til fi re eller noe slik. Noe som irriterer meg er at jeg glemte å spørre han om han visste at vi hadde vært sammen 2 mnd. igår. Lurer på om han gjorde det? Han husket det da vi hadde vært sammen i en måned, så. Ganske merkelig – det å være sammen. Han er den første jeg har vært sammen med sånn ordentlig, og det er både spennende og skummelt. Spennende fordi det er noe helt nytt, og det er kjempekoselig å holde noen i hånda eller bli strøket over ryggen, men også skummelt fordi f.eks. det å ligge med noen blir så mye nærmere enn før. Jeg tror nok at jeg vil vente med det en god stund, og det har jeg fortalt han, men det var litt vanskelig. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle si det. Heldigvis var han kjempeforståelsesfull. Det kan hende at det er fordi han selv bare er 18 år. Hadde han vært eldre, hadde han kanskje ikke forstått det like godt. Nei, nå har jeg nesten bare skrevet om Roger. Det er sikkert ikke noe gøy, men det er liksom det som står i hodet på meg for tiden. Jeg savner Vivian så forferdelig. Hun er venninnen min, og utvekslingsstudent i Australia. Hun reiste i fjor i august, og kommer igjen i juli. Det skal bli deilig! Heldigvis har jeg Jeanette og Heidi og hele gjengen, her. Jeg er så glad for det. Hva skulle jeg ha gjort uten dem? Nei, det begynner å bli sent, og som sagt jeg skal opp til en laaang torsdag i morgen. Skriver mer i morgen. Kvinne 18 år, Hedmark God natt. Dagbok fra en dag i Norge, 1997

342

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Oppgaver 1 Hvilket inntrykk får du av de to dagbokskriverne her? Hva sier tekstene om hvordan det var å være gutt og jente i 1995? 2 Pek på ulikheter i gutten og jentas måte å skrive på. Sammenlign også med skrivemåten i Absalon Pedersson Beyers dagbok side 250. Har måten å skrive dagbok på forandret seg? 3 Lag en presentasjon for klassen om dagbok som sjanger. Hva kjennetegner skrivestilen i en dagboktekst? Hva er typiske dagbokemner? Pek på konkrete eksempler i dagboktekstene over. 4 Mange mener at Facebook i dag er dominert av altfor private opplysninger. Drøft denne påstanden. 5 Hva kan være årsaken til at man bestemte seg for å gi ut boka Dagbok fra en dag i Norge i 1997? Diskuter hvilken betydning slike dagboknotater kan ha for samtiden og ettertiden.

En stol for lidt Vi er nødt til at aflyse det, siger han, og hun svarer, at det kan der ikke være tale om. Det er alt for sent, gæsterne er sikkert allerede på vej, lysene står på bordet og hun har sorbet i fryseren. Men de mangler stadig badeværelset, som en af dem bliver nødt til at gøre rent, og bagefter kommer så bordbomberne og hendes hår, der skal sættes, det sidder virkelig dårligt, der er slet ikke styr på det. Han skubber hende ned i sofaen. Jeg kan ikke gennemføre det, siger han, det kan ikke lade sig gøre. Hun fjerner hans hånd og rejser sig, siger, at det burde han have tænkt på lidt tidligere, de skylder faktisk denne fest. Hvor mange gange har de ikke siddet hos venner og bekendte, spist deres laks og drukket deres champagne, hvilket minder hende om, at hun skal ud og se til stegen, og hvis han vil være så venlig at gå ned i kælderen og hente de sidste stole imens. Han siger, at han ikke kan holde det ud, hun svarer, at det vel er det mindste, han kan gøre, bagefter kan han for hendes skyld sidde og græde i sofaen, til gæsterne kommer. Hun står i køkkenet og skærer et hvidt brød i hurtige skiver. Han kommer op fra kælderen og siger, at der mangler en stol. Hun siger, at det ikke kan passe, hun har gået det hele igennem flere gange. 16 ens tallerkener, 16 vinglas, 16 stole i alt, hun har talt efter. Han siger, at hun selv kan gå ned i kælderen og se, der er virkelig ikke flere stole, alt i alt er der kun 15. Hun går ned i kælderen og rundt i lejligheden, hendes hæle banker mod trægulvet, hun konstaterer, at han har ret. Hun siger til ham, at så bliver det sådan. Han begynder at græde, han læner sig op ad køkkenbordet og begynder at græde, hun rører i en gryde med mørkerød sovs og smager den til med salt. Han siger, at han næsten hader sig selv, hun siger, at for hende er der ikke noget næsten, der er kun en mørkerød sovs og en steg, der ikke skal have for meget, lys på bordet og så badeværelset, han bliver nødt til at gøre det rent nu. Hun kan høre lydene derudefra, imens hun sætter tallerkener på bordet, det løbende vand, de hårde krukker. Hun overvejer at udskifte de blå stearinlys med flaskegrønne, beslutter sig for at beholde de blå og lægger knive og gafler frem, polerer glassene med et viskestykke. Så stråler bordet, hun tænder lysene, retter på en ske og går ind for at sætte sit hår.

Helle Helle Helle Helle (1965–) er en dansk forfatter. Hun har blant annet gitt ut novellesamlingen Rester (1996), som «En stol for lidt» er hentet fra. Kjente tekster er også romanen Hus og hjem (1999) og novellesamlingen Biler og dyr (2000). Hun har markert seg som en viktig 90-tallsforfatter i Danmark. Du kan bli bedre kjent med forfatteren/ forfatterskapet gjennom å lese om Helle Helles skriveråd og tanker om skriving på side 150.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

343


Han kommer ind i soveværelset og stiller sig ved siden af hende. Han siger, at han har set bordet, og at hun har pyntet det flot. Han siger, at han vil finde sit jakkesæt frem. Hun beder ham om at tage det på i en fart og går ud i køkkenet. Han kommer derud et øjeblik efter, klædt om, stiller sig foran vinduet og tænder en cigaret. Hun siger, at han skal slukke den og knuse isterninger, hun kan ikke gøre det hele, siger hun og sætter glas til drinks fra sig på bordet. Han spørger, om han skal knuse isen med en hammer, hun siger, at han kan gøre, hvad han vil. Det larmer fra køkkenet, imens hun står i entreen og tager skoene af. Hun lægger dem i sin taske, snører sine støvler, tager overfrakke på. Hun hænger en paraply på plads og går ud ad døren, med tasken i hånden. Han har puttet isterninger i en pose og slår hammeren hårdt mod begge dele ude i køkkenet. Han åbner posen og tager is op i sine hænder, lægger det i bunden af et glas. Han hælder gin og hvidvin i glasset og placerer en citronskive på bunden. Han gentager dette 16 gange. Lidt senere ringer det på døren. Fra Rester, 1996

Oppgaver 1 2 3 4

Gjenfortell et hovedpoeng fra novellen. Beskriv han eller henne med to–tre setninger skriftlig eller muntlig. Hva er novellens tema? Novellen «En stol for lidt» har en indre spenning. Hvorfor? Hva er det i teksten som skaper denne spenningen?

Snehvit og de syv dverger Odd Børretzen

(Et folkeeventyr)

Odd Børretzen (1926–2012) var forfatter, tegner, radiokåsør og plateartist. Kåseriene hans er både ironiske og humoristiske og fungerer gjerne som kommentarer til samfunnsforhold og utbredte holdninger. Andre tekster er lune og hverdagslige beskrivelser av tilværelsens lyse og mørke sider. Børretzen gjør særlig narr av fordommer som fordummer. Han har blant annet utgitt Det norske folks bedrøvelige liv og historie (1968), Hvordan forstå og bruke en nordmann (1991) og Min barndoms verden (1997). Denne teksten er hentet fra Noen ganger er det all right (1997).

Det var en gang en konge. Det er ikke mye å si om ham. En ganske alminnelig, litt tykkfallen konge i et alminnelig slott i et alminnelig land. Det eneste spesielle ved ham var at han hadde en ualminnelig vakker dronning. Hun var vakker som et juletre og ansett for å være den vakreste i landet. Men det var utenpå. Inni var hun ikke all verden. Inni var hun, i all hemmelighet, forfengelig, sykelig selvopptatt og vanvittig opptatt av sitt utseende. Hun og denne Kongen hadde tre døtre. Tre ordinære prinsesser med dårlig hud, røde hender og tendens til utstående tenner. Den ene av dem liknet litt på en dypvannsfisk som nettopp er trukket på land. De het Slifsa, Slufsa og Slafsa og verken Kongen eller dronningen tenkte mye på dem. Men oppe på loftet bodde det en prinsesse til som nesten ingen visste om. En datter av Kongen fra et tidligere ekteskap. Hun var smellvakker og dertil musikalsk, flink i språk o.s.v. Det var dronningen, naturligvis, som hadde plassert henne oppe på loftet og låst døren for at ingen skulle se henne og kanskje si: Jo dronningen ser godt ut, men du skulle sett dattera til Kongen fra et tidligere ekteskap. Det er dame det. Denne pene, fjerde prinsessen hadde holdt til der oppe på loftet i mange år og det hendte at Kongen, altså faren hennes, for eksempel ved middagsbordet, når han spiste av gulltallerken sammen med dronningen, Slifsa, Slufsa og Slafsa som liknet på en fisk kunne

344

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


si, for eksempel: Hadde ikke jeg en datter fra et tidligere ekteskap? Hva var det hun het? Hvitveis? Blåhvit? Snø? Hvor er det blitt av henne? Da kunne dronningen si for eksempel: Nei, nå må du få gjort noe med hermelinskåpen din. Den er gått opp i sømmen på skulderen igjen. Du ser jo snart ut som en uteligger og det kan vel … Eller noe liknende. Da dette hadde gjentatt seg ganske mange ganger (det var forresten noe med et speil også, men jeg har glemt hva det var med det speilet), ble dronningen en dag lei av alt sammen. Hun ble lei av å måtte finne på noe hver gang Kongen vrøvlet om denne Hvitveis, Blåklokke, Snø … og hun var lei av å hele tiden å tenke på hva folk ville si hvis den pene prinsessen slapp ut fra loftet en dag. Hun ble så lei av alt sammen at hun fant ut at hun ville fi nne den endelige løsning. Hun hadde to tamme gorillaer og sendte bud på dem og ga dem beskjed om at de skulle gå opp på loftet, putte den pene prinsessen i en sekk, bære sekken ut av byen og inn i skogen og slå henne i hjel. Som sagt, så gjort. Gorillaene gikk opp på loftet, la prinsessen i en sekk, bar henne ut av byen og inn i skogen. Der pakket de henne ut av sekken og sa: Vi beklager å måtte si det, men nå skal vi slå deg i hjel. Det er ikke det at vi har noe personlig mot deg, men vi har våre ordre. Men prinsessen sa: Kjære vene. La meg leve. Jeg har ikke gjort noe galt. Da gorillaene hørte det, og så hvor pen hun var, sa de: All right. Vi skal la deg gå for denne gangen. Stikk inn i skogen og bli der. Så sier vi til dronningen at du er borte. Men vis deg ikke blant folk, for da … Og prinsessen løp innover mellom trærne og løp og løp, og kvelden kom, og det ble mørkt, og hun snublet og reiste seg og løp videre og gråt og løp til hun snublet og ble liggende, og alt var svart. Da hun våknet, var det blitt lyst, og rundt henne sto det en masse små dverger og så ned på henne. Som sagt: En masse dverger. Minst seks. Kanskje syv, og de så snille ut, og prinsessen sa: Kjære vene. Hjelp meg. Jeg har ikke noe sted å gjøre av meg. Jeg tør ikke gå hjem, for den onde dronningen vil slå meg i hjel, og jeg vet ikke hvor jeg skal gå. Og dvergene sa: Slå deg i hjel? Kan du bevise det? Og en av dvergene sa: slå i hjel og slå i hjel det er vel ikke sikkert at hun mener det helt bokstavelig? – at hun heller mener det, hva skal man si? symbolsk? Eller at det er bare noe hun sier for folk sier jo så mye som de egentlig ikke mener når det kommer til stykket, bokstavelig og en annen sa:

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

345


det er fort gjort å misforstå sånt og noen ganger kan man jo innbille seg at det eller det er blitt sagt i ond mening mens det i virkeligheten er noe helt annet som er sagt det har vi sett mange eksempler på og en tredje sa: og vi må tenke på fremtiden i historiens øyne og tenke på historiens dom og en fjerde sa: det er ikke det at vi på noen måte er uvillige til å hjelpe eller er uten forståelse for dine vanskeligheter og for den grusomme opplevelse du har hatt men hvis hvem som helst kom her og ville slå seg ned i skogen og bare sa at en dronning ville slå dem i hjel … og en femte sa uten noen ting skriftlig. Og en sjette sa: vi stiller oss naturligvis helt på din side helt

men hvis vi skulle ta imot alle prinsesser som en dronning vil slå i hjel og tenker på hvor fort prinsesser formerer seg da ville det om 40 år være noe over 60 000 prinsesser her i skogen og hvordan skulle det da gå med våre gamle? Og en sjuende sa: og hva vil det egentlig koste? Jeg mener ikke bare hva det vil koste i kroner men hva det vil koste i ører også. Først måtte vi sette opp et regnskap som vil kunne godtas av historiens dom og den første sa: slå i hjel og slå i hjel det er vel ikke sikkert at hun mener det bokstavelig for det er klart at å slå i hjel og slå i hjel uten noen ting skriftlig er noe som kan tolkes på mange forskjellige måter det har vi sett mange eksempler på og vi … og der lå prinsessen og der sto dvergene og der står de kanskje ennå? Fra Noen ganger er det all right, 1997

Oppgaver 1 Hvilke trekk har denne teksten felles med et eventyr? 2 Hva er det ved teksten som bryter med forventningene til eventyr? Gi konkrete eksempler. 3 Hvilke argumenter har dvergene for å ikke ta imot Snehvit? Sett opp argumentene i en liste. 4 Er det rimelig å sammenlikne Snehvit med flyktninger som kommer til et annet land? Hva eller hvem forestiller i så fall stemoren, kongen, skogen og dvergene? 5 Hvorfor står det i tittelen at dette er et «folkeeventyr», tror du? 6 Hvordan vil du karakterisere verdier i denne teksten? Les om verdier i tekster på side 124.

346

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Ikke lenger ungkar Hva som skjer når man blir gift eller får samboer – og er mann. 1 Man må til stadighet vise at man er situasjonen voksen når man slettes ikke er det; spesielt på praktiske områder som tett sluk og lekk kran, men også på mer følsomme områder som edderkopp under sengen og nattsvermer i stuen – for ikke å snakke om i etterkant av alle «Hva er det?»-lydene som inntreffer i hus og leiligheter etter mørkets frembrudd (særlig om natten). 2 Man må plutselig stenge for alle kroppslyder (NB! Gjelder bare det første året av samlivet.) – hvilket gir overrumplende konsekvenser utpå natten mens man befi nner seg i dyp søvn.

Finn Bjelke og Yan Friis Finn Bjelke (1959–) og Yan Friis (1952–) er begge forfattere, programledere og musikkjournalister. De er blant annet kjent som programledere for Herreavdelingen på NRK P3. I 2000 ga de ut boka Året rundt med Finn og Yan, som «Ikke lenger ungkar» er hentet fra.

3 Man må plutselig plassere friske grønnsaker i dekorative boller på kjøkkenbenken og kjøkkenbordet. 4 Brødfjelen må tømmes for smuler flere ganger daglig. 5 Det er slettes ikke tilstrekkelig at det ser greit ut på toalettet/badet. Ikke helt greit engang. 6 Man oppdager at samboeren bruker vanlige underbukser også, og at det pikante undertøyet (i god stand) befinner seg i mindretall og har egen hedersplass i skuffen/skapet (og brukes oftere når hun skal på jobben enn når hun skal være hjemme – hvorfor det?). 7 Man blir tvunget til å ha et forhold til haver og gressplener. 8 Man tvinges til å ljuge mer (særlig mister utsagnet «Nå har vi det hyggelig, du» sitt innhold). 9 Det blir forbudt å gå inn med fotballstøvlene på. 10 Man har ikke plass til sine egne ting på vasken og/eller i badeskapet lenger. 11 Det blir drukket mye te. 12 Ubehagelige oppgaver utdeles på løpende bånd, og alltid når man er opptatt med noe helt annet og langt viktigere. 13 Man må stå opp grytidlig (bruk vekkerklokke) for å være sikker på at man får avisen først til frokost. 14 Man må finne på ting som «Hun så billig ut.» eller «Hva var det for slags frisyre?» eller «Var ikke det hun som snek i køen på RIMI i går?» for å bortforklare at man snur seg etter andre kvinner. 15 Man må tenke på flere enn seg selv. (OK, det er kanskje ikke negativt, men føles slik.) Fra Året rundt med Finn og Yan, 2000

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

347


Oppgaver 1 Hvilke virkemidler er brukt i denne teksten? 2 Lag selv en (humoristisk) liste over «Ti ting som skjer når en blir sammen med noen». 3 Sammenlign teksten med «21 regler for hvordan en hustru skulle bevare sin manns kjærlighet» (side 296). Finner du noen likheter?

Elskede Poona Karin Fossum Karin Fossum (1954–) har skrevet diktsamlinger, novellesamlinger og romaner. Hun debuterte med diktsamlingen Kanskje i morgen (1974). I novellesamlingene I et annet lys (1992) og Søylen (1994) er hun opptatt av hvordan det normale plutselig kan forrykkes. Hun har skrevet flere kriminalromaner, som Se deg ikke tilbake! (1996), Den som frykter ulven (1997), Elskede Poona (2000) og Carmen Zita og døden (2013).

348

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

I utdraget under er vi på restaurant. To av hovedpersonene, Gunder og Poona, møter hverandre.

Gunder svettet, men det gjorde ingen ting. Skjorta var våt, men han brydde seg ikke. Helt stille satt han ved bordet og så på den indiske kvinnen. Hun var så rask og lett, og så vennlig smilende. Om livet hadde hun en belteveske som lignet hans egen, med vekslepenger i. Hun hadde blomstret kjole og bare armer og gullringer i ørene. Langt blåsort hår som var flettet, og kveilet sammen i nakken. Han satt og fantaserte om hvor langt det kunne være. Kanskje ned til rumpa hennes. Hun var yngre enn ham, kanskje førti år, og ansiktet hennes var merket av solen. Når hun smilte, så man tennene. De var svært utstående i overmunnen. Av forfengelighet forsøkte hun ofte å holde smilet tilbake, men ga opp. Hun hadde lett for å smile. Med munnen lukket er hun vakker, tenkte Gunder, og de tennene kan man regulere. Mens han satt slik og betraktet henne over den merkelige eksotiske kaffen med kanel og sukker, kjente han at hun merket det, og kanskje til og med likte det. Seks dager på rad hadde han spist på denne restauranten. Hver gang hadde hun servert ham. Han ville si noe til henne, men var redd for å gjøre feil. Kanskje hun ikke hadde lov til å snakke med gjestene. Alle dette landets lover som han ikke kjente, hemmet ham. Han kunne en gang sitte til det stengte, og følge etter henne. Nei, nei, det kunne han da ikke! Han rakte hånden i været. Øyeblikkelig kom hun gående. – One more coffee, sa Gunder nervøst. Han nærmet seg noe. Spenningen gjorde ansiktet alvorlig, og hun merket det. Nikket stumt og hentet kaffen. Var raskt tilbake. – Very good coffee, sa han, og holdt henne fast med det blå blikket. Derfor ble hun stående. – My name is Gunder, sa han omsider. – From Norway. Hun ga ham et blendende smil. De store tennene ble synlige. – Ah! From Norway. Ice and snow, lo hun. Han lo med, og tenkte seg at hun sikkert hadde mann og barn, kanskje en hel skokk. Og gamle, hjelpetrengende foreldre. At det aldri ville falle henne inn å følge ham noe som helst sted. Plutselig ble han trist. Men hun sto der fortsatt. – Have you seen the city? spurte hun. Han stirret forlegent i bordet. I dagevis hadde han ruslet omkring uten mål og mening og sett på menneskene. De myldret overalt. Sov på gaten, spiste på gaten, solgte sine varer på fortauet. Gatene var marked, lekeplass, møtested,


alt annet enn ferdselsårer. Han hadde ikke oppsøkt severdigheter. Han hadde bare lett etter henne. – No, innrømmet han. – Only people. Very beautiful people, la han til. Da rødmet hun og stirret i gulvet. Det så ut som om hun ventet på mer. Hun gikk ikke tilbake til kjøkkenet, men hang ved bordet enda en stund. Gunder ble modig. Han var rammet av tidsnød, og en påfølgende desperasjon, i tillegg var han langt hjemmefra. Den overveldende heten, følelsen av uvirkelighet. Og hans egentlige ærend. Han så inn i de sorte øynene og sa: – I came to fi nd a wife. Hun lo ikke. Bare nikket langsomt som om hun skjønte alt. Det at han stadig kom tilbake. Til akkurat dette stedet. Til henne. Hun hadde merket blikket hans, og tenkt på ham senere, dette fjellet av en mann med blå øyne. Roen omkring ham. Verdigheten. Så fremmedartet og annerledes. Hun hadde lurt på hva han ville. Han var åpenbart turist, men likevel ikke. – I show you the city? sa hun forsiktig. Hun smilte ikke nå, og man kunne ikke se de utstående tennene. – Yes. Please! I wait here, sa han og klappet i bordplaten. – You work. I wait here. Hun nikket, men ble stående enda litt. Det var helt stille. Bare et svakt surr fra de andre bordene. – Mira nam Poona he, sa hun stille. – Hva? sa Gunder. – Poona. My name is Poona Bai. Hun rakte ham en brun hånd. – Gunder, sa han. – Gunder Jomann. – Welcome to Bollywood, lo hun. Han forsto ikke hva hun mente. Men han hørte sitt eget hjerte slå bløtt og forsiktig. Så bukket han dypt, og hun summet seg endelig og forsvant ut på kjøkkenet. Fra Elskede Poona, 2000

Oppgaver 1 Hva er det ved Poona som virker tiltrekkende på Gunder? 2 Skriv teksten om til en annen synsvinkel, Poonas eller en tilfeldig, tenkt gjests ved et annet bord. 3 Hvordan vil du karakterisere språket i dette tekstutdraget? Finn 2–4 eksempler og kommenter.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

349


350

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Nemi Se forrige side.

Oppgaver 1 2 3 4 5

Les tegneserien, og sett så en (annen) tittel på den. Lag alternativ tekst til snakkeboblene. Hvordan vil du beskrive oppbygningen av denne tegneserien? Forsøk å beskrive Nemi som tegneserie ut ifra denne stripen. Hva kjennetegner Nemi? Hvordan vil du beskrive fortellemåten i denne tegneserien? Ta for deg en tekst som hører til under folkediktning, for eksempel sagnet om Per Gynt (s. 329), og forsøk å flytte det til vår tid og fortelle det med et språk preget av dataalderen.

Lise Myhre Lise Myhre (1975–) er en norsk tegneserieskaper. Hun lager humorstripen Nemi, som er oversatt til mange språk og mye lest.

Togsong Toget har stansa på din stasjon, og eg blir sitjande. Toget har stansa på din stasjon, og eg blir sitjande. Alt eg treng å gjøre, er å reise meg og gå av toget. Eg blir sitjande. Det er over. Eg ser ut på stasjonen i regnet. Ser par forsvinne under paraplyar, ser folk klemme kvarandre, ser dei springe gjennom regnet mot ventande bilar. Eg vil følge dei, la deira fotsteg bli mine, følge dei, gå dit du ventar. Eg kan framleis gå av, men eg blir sitjande og sjå på hendene mine. Du har så vakre hender, sa du den første natta. Eg veit det, sa eg. Veit du det? spurte du. Eg ser på peikefingeren min, hugsar korleis eg strauk kinnet ditt og brystet ditt, hugsar elektrisiteten i det første møtet med huda di. Det er over. Det er ikkje over. Det finst eit fotografi av Bob Dylan der han sit på toget mellom Dublin og Belfast. Det regnar, og gjennom solbrillene stirar den unge Dylan ut på ein tom stasjon. Dylan har plassert den venstre peikefi ngeren på togvindauget. Eg veit det er ein vane han har. Å presse ein finger mot glaset, som om han då kan ta inn det som skjer på utsida, som om han kan ta inn verda gjennom fingeren. Eg plasserer peikefingeren min på vindauget. Eg kjenner ikkje noko. Eg er for full. Eg er heilt tom. Eg føler bare den kalde ruta og tenker på varmen frå kroppen din. Alt er fylt med kjærleik. Alt er så fullt av kjærleik at eg er redd for å gå under. Heile kvelden har eg gått rundt i Glasgow, oppsøkt plassane vi har vore saman, gatene som minner om deg, gatene som er deg. Ein telefonkiosk eg ringte deg frå. Ein benk vi sat på ein sommarmorgon. Kafeen på George Square. Kinoen ved Hill Street. Uret ved Kelvingrove Park der vi kyssa. Frå Albert Bridge har eg kasta eit pund ut i Clyde, ønskt at det ikkje var over.

Frode Grytten Frode Grytten (1960–) debuterte i 1983 med diktsamlinga Start, men han er først og fremst kjend som novelleforfattar. Noveller frå fleire bøker er samla i Eg blir her, eg drar ikkje (2000). I Popsongar frå 2001, som «Togsong» er henta frå, er kvar novelle skriven til ein song. «Togsong» er knytt til «From A Late Night Train» med The Blue Nile. Gjennombrotet for eit større publikum kom med romanen Bikubesong i 1999. Grytten er òg kjend og respektert for reportasjane sine, dei fleste skrivne som mangeårig journalist i Bergens Tidende, men også i bokform. Han har også utgitt lyrikk og skrive bøker for born. Dei siste bøkene hans så langt er Saganatt (2011) og Brenn huset ned (2013). Same kva sjangeren er, skriv Frode Grytten helst om vanlege folk og om alt det fantastiske og utrulege som kan hende med kven som helst.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

351


Glasgow flyt i oktoberkvelden, nesten oppløyst i regn og whisky. Alt er fylt med kjærleik. Så fullt av kjærleik at eg er redd for å gå under. Det er over. Det er ikkje over. Eg har gått frå gate til gate. Buchanan Street. West Regent Street. Hope Street. Frå pub til pub. Samuel Dow’s. Bobbity Bowster. Mitchell’s. Det er den einaste måten å puste på. Å gå, røre seg, komme seg vidare, hoppe på bussar, gå inn i sidegatene, kjenne skoa mot fortauet, gå inn i bokhandelen der eg kjøpte ei diktsamling til deg. Eg trur at når alt er perfekt, så er det ikkje til å halde ut. Då må du vidare. Det er over. Og det er ikkje over. Togskinnene glitrar i regnet. Som om alle passerande tog har gjort dei blanke. Eg kan framleis gå av. Eg blir sitjande. Frå vindauget ditt kan du sjå denne stasjonen. Eg hugsar kveldar med lyden av passerande tog. Lyden av togfl øyta som blei tømt over senga der vi låg. Eg ser mot huset der du bur, men kan ikkje sjå om det lyser i vindauget ditt. Rundt meg røyker folk og les i avisa. Dei stirar i golvet, kviler hovudet mot vindauget. I vogna ved sida av skimtar eg nokre fulle ungdommar. Eg ser dei skråle og hoie, men eg hører dei ikkje. Eg ser ansiktet ditt, lysande i vindauget på eit tog som passerer, smilande under eit gatelys i regnet. Framleis har eg sjansen. Framleis kan eg reise meg og gå av. Eg ventar på at nokon skal be meg reise meg og gå av. Ingen seier noko. Eg blir sitjande. Eg har alltid gått av på denne stasjonen. Din stasjon. Ein søndag foreslo eg at vi skulle reise ut til endestasjonen. Vi går alltid av her, sa eg. Eg vil vite kvar linja endar. Det er ikkje noko å sjå der, svarte du. Eg må vite kvar linja endar, sa eg. Kvifor kan du aldri nøye deg med det du har? spurte du. Døra står open. Eg kan framleis gå av. Det er over. Og det er ikkje over. Kva er du redd for? spurte du. Dette, svarte eg. Når ein startar med høgdepunktet, kan det bare gå éin veg. Eg har sett på det fotografiet av Dylan og tenkt at å ønske seg noko, er å strekke seg ut over seg sjølv. Det er å strekke seg ut i verda, finger etter finger. Men når du har gjort det, når du har nådd fram, når alt er fullt av kjærleik, kan du bare tape alt saman. Då må du komme deg vidare. Det er den einaste måten å halde ting fast på. Det er over. Og det er ikkje over. Toget kjem i rørsle igjen. Sakte først, som om togføraren føler seg fram, som om han forstår at han tar oss inn i nytt og ukjent terreng.

352

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Så aukar farten. Fortare, fortare, fortare. Toget styrtar inn i natta. Noko skjer. Det er som om fingeren min på glaset er ein stift, og verda der ute tar til å svinge som ei vinylplate. Eg tar inn alt. Alle forstadane som forsvinn i mørket. Frontlyktene, dei parkerte bilane, lysa i vindauga. Hustaka over byen. Alt saman. Sigarettane, eplekassane, aviskioskane. Lasterampene, lagerbygningane, leigebilane. Dei handskrivne skilta på fortaua. Dei bjeffande bikkjene. Eg tar inn luktene og lydane. Popsongane og radiostemmene. Kranglinga og filmreplikkane. Dei fulle gatene, dei tomme sjappene. Skorsteinar, trompetar, kattar i regnet. Toget stormar vidare, svir inn i natta. Eg elskar deg. Eg elskar deg. Eg elskar deg sånn. Det er over. Det er over. Det er over. Fingeren min fangar alt. Stasjonane, perrongane, strålekastarane. Dei regnvåte skinnene som ein gong tok meg fram til deg. Dei regnvåte skinnene som no fører meg bort frå deg. Frå Popsongar, 2001

Oppgåver

Sjå omtale av og fleire oppgåver til «Togsong» på side 137. X

1 Kva stemning sit du att med etter at du har lese denne novella? 2 Teksten er sett opp slik at det er svært mange setningar som startar på ny linje. Korleis kan dette påverke forståinga av teksten? 3 Korleis tolkar du tittelen på denne novella? 4 Kva er det ved forteljemåten i denne novella som gjer at du straks ser at det ikkje er eit eventyr, sagn eller myte?

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

353


Det finnes ingen retur Johan Harstad Johan Harstad (1979–) debuterte med herfra blir du bare eldre i 2001, en samling prosatekster som utdraget under er hentet fra. I tillegg har Harstad gitt ut blant annet novellesamlingen Ambulanse (2002) og romanen Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? (2005). I 2007 kom Hässelby, som er en både alvorlig og humoristisk roman om barnebokfiguren Albert Åberg som voksen. Darlah – 172 timer på månen kom i 2008 og er en grøsser for barn og ungdom. Siden 2007 har Harstad også skrevet en mengde skuespill. Boka herfra blir du bare eldre er delt i tre deler: «kosmogoni» (beskrivelse av hvordan verden blir til og utvikler seg), «placebo» (helbredende effekt av medisin eller behandling som egentlig ikke virker) og «patologi» (sykdomsundersøkelse). «Det finnes ingen retur» er fra den første delen, «kosmogoni». Kanskje sier teksten noe om hvordan en gutt og hans verden blir til og utvikler seg?

DET FINNES INGEN RETUR. Hun sier at det er over snart, at det neppe kan vare mye lenger, hun sier det hele tiden, men hun sier ingenting om hva hun snakker om, som tilhørere venter vi bare på at hun skal komme til et slags poeng, at hun skal røpe hva det gjelder, vi forstår det ikke. Vi er en stor forsamling tilhørere, og i midten av alle: meg selv og mine tre kamerater, vi er bare på rusletur i byen, lørdag formiddag, vi går tilfeldigvis ned på torget og der står hun, er vel kanskje femogtyve år, og pen, Arild står ved siden av oss, roper fitte til henne og hun hører det, men hun velger å ikke gjøre det likevel, hun er pen og hun snakker om at det kommer til å falle sammen snart, at det neppe kan vare mye lenger, vi vet ikke hva hun snakker om, hun er bare pen, hun er dobbelt så gammel som meg og det lange håret hennes ramler nedover hodet hennes mens hun roper, men ingen forstår hva hun snakker om. Hun prater om tid, hun står i trappene på torget og snakker, roper, hun sier at det snart må ta en ende, i dag fant jeg en død fugl i hagen min, sier hun, den hadde fl øyet på et vindu, det skjer hele tiden, vi bor i glasshus og fugler flyr på vinduene våre, og glasshusene vil snart knuses av trykket, ingenting kan ta av for det, og jeg forsøkte å sette disse bildene sammen da jeg til slutt brøt opp, bare dro, midt under appellen hennes, syklet hjem, jeg var redd, og utenfor rommet mitt, om kvelden, fant jeg, nesten selvfølgelig, en død fugl. Den hadde fl øyet på vinduet, det var merker av fettet fra fjærene på ruten. Den levde ennå, men det var så vidt, og det var vanskelig å se om det var vingen som var brukket, i det hele tatt hva som var galt, den lå som en sort bylt utenfor vinduet, og jeg la den i en eske, på et mykt lag av gress. Jeg fi kk ha den på rommet mitt, og om natten lå jeg og lyttet etter fuglehjertet, innbilte meg at den lå så stille den kunne, livredd, med puls på 130, jeg lyttet, lukket vinduene for å dempe lyden av trafikken utenfor og lyttet, med trompetører. Men jeg hørte ingenting. Ikke engang mine egne hjerteslag. Og da jeg til slutt stod opp og så til den, var den død, i ferd med å kjølne ned. Vi begravde den dagen etter, min far, min bror og jeg, jeg foreslo at vi ikke skulle grave den så veldig langt ned, i tilfelle den ble bedre, og ville opp igjen. Far sa: nå er den død og begravet. Det er det samme om det er ti centimeter eller ti kilometer under jorden. Det finnes ingen retur, gutten min. Herfra blir du bare eldre. Fra herfra blir du bare eldre, 2001

Oppgaver 1 Teksten har lange setninger og få punktum. Hva gjør dette med stemningen og tonen i teksten? 2 Hva er det egentlig kvinnen på torget snakker om? 3 Hvorfor blir jeg-personen redd, tror du? 4 Hvordan tolker du det faren sier til sønnen sin i de siste setningene? 5 Hva kan fuglen symbolisere i denne teksten? 6 Sammenlikn fortellemåte og verdier i denne teksten med utdraget fra Passio Olavi (side 231) eller med Hvorfor er lidelsen til (side 331).

354

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Hjernen i rottefellen En kloakkrotte sa til sine medrotter: «Våre øyne er egentlig ikke skapt for å leve i dette Undergrunnsmørket!» Og medrottene i nærmiljøet syntes dette var en genial tanke og løp Alle sammen opp i dagslyset. Et menneske sa til sine medmennesker: «Våre hjerner er egentlig ikke skapt for å leve i denne Uvitenheten!» Og medmenneskene i nærmiljøet fnøs av ham og hånlo av ham, og de kalte Ham, en fordømt taper. Fra Krystallisert sollys, 2003

Oppgave

Bertrand Besigye Bertrand Besigye (1972–) er født i Uganda og oppvokst i Odalen, Nord-Norge og Oslo. Besigye debuterte i 1993 med diktsamlingen Og du dør så langsomt at du tror du lever, en diktsamling han fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for samme år.

1 Hvordan passer tittelen til diktets innhold? Begrunn svaret. 2 I den første strofen møter vi rotter, i den neste mennesker. Hva kan være årsaken til at Besigye setter rotter og mennesker opp mot hverandre på denne måten? 3 I opplysningstiden (se side 47) var den menneskelige fornuften et sentralt ideal. Diskuter hvorvidt Besigyes tekst passer til eller står i motsetning til opplysningstidens idealer.

Ved et vendepunkt Youngstorget, Oslo, 15. januar 2003

Kjære fredsvenner! Godt å se dere! Vi står ved et vendepunkt. Verden står på randen av en krig. Vi viser i dag vår vilje til fred. Derfor mobiliserer vi det sterkeste vi har: det menneskelige fellesskapets styrke, fredens ånd og overbevisningens kraft. Derfor mobiliserer kirkene verden rundt til bønn for fred. Derfor står kristne og muslimer sammen. Verden rundt former mennesker av god vilje en kjede for fred. Vi er en vogn på et tog – et tog for fred og rettferdighet. Vi er sammen med over fem hundre andre fredsvogner verden rundt. Vi er mange millioner i fredstoget. Et fredstog kan ikke følge USA-sporet. Fredstoget følger FN-sporet. Et FN-spor der folkeretten gjelder, og der FNs grunntanke om fredelig konfliktløsning holdes høyt i hevd. Det handler om Irak: Vi har ingen illusjoner om Saddam Husseins terrorregime. Det må avvæpnes for masseødeleggelsesvåpen; det må presses til å respektere menneskers verd og rett. Men vi fjerner ikke trusselen fra Saddam Hussein ved å gi ham en grunn til å bruke de våpen han har. Vi fjerner ikke trusselen fra Saddam Hussein ved å ramme titusener, hundretusener av uskyldige irakiske sivile. Vi skaper ikke fred gjennom en omfattende krig med ufattelige lidelser. Det handler om mer enn Irak. Vi er her for å si til dem som tror det kan skapes fred i Midtøsten gjennom et angrep på Irak: Dere tar feil! Det er ennå tid til å snu. Fred i Midtøsten krever respekt for folkeretten, også for palestinernes menneskerettigheter og legitime krav. Fred i Midtøsten krever at den gjensidige terroren opphører. Fred i Midtøsten krever at verdenssamfunnet danner en ring rundt partene. Bare slik kan reelle samtaler for fred begynne igjen.

Gunnar Stålsett Gunnar Stålsett (1935–) var biskop i Oslo bispedømme (1998–2005). Talen «Ved et vendepunkt» ble holdt under en stor demonstrasjon mot Irak-krigen 15. januar 2003.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

355


Vi er her for å si til dem som mener FNs troverdighet og integritet kan opprettholdes gjennom et angrep på Irak: Dere tar feil! Det er ennå tid til å snu. FNs troverdighet og integritet kan bare berges ved at vi står opp mot alle forsøk på å gjøre FN og Sikkerhetsrådet til supermaktens verktøy. Krig er ikke FNs redskap. FN går ikke til krig for å straffe. FN går ikke til preventiv krig for å forhindre at noe verre eventuelt kan skje i framtida. FN bruker bare makt når den militære aggresjon allerede er et faktum, og må stanses for å verne mennesker fra større lidelse. FN-sporet er fredens spor, ikke angrepskrigens. FN må ikke tvinges ut på USA-sporet, på kollisjonskurs med verdenssamfunnet. Vi er her for å si til dem som tror internasjonal terrorisme kan utslettes ved selv å ty til terrorens metoder, ved å øke voldsbruken og svekke menneskers rettsvern, ved å sette demokratiske rettigheter ut av kraft: Dere tar feil! Det er ennå tid til å snu. Internasjonal terrorisme kan vi bare stanse ved å framelske toleransen, styrke demokratiet og fremme menneskelig fellesskap på tvers av religioner og kulturer. Vi er her for å si til dem som hevder at spillet er over, og krigen er uunngåelig: Dere tar feil. Dette er ikke noe spill. Og det er ikke over. Det finnes alternativer til krig. En annen strategi er mulig. Den vei som FN har lagt opp til når det gjelder våpeninspektørene er et alternativ til krig. Forslaget fra Tyskland og Frankrike, med støtte fra Russland, viser at det går an å tenke annerledes enn det USA og England gjør. Vi er her for å si til dem som tror at fred og sikkerhet i et nytt årtusen kan oppnås gjennom opprustning, forkjøpsangrep og preventiv krigføring: Dere tar feil! Fred og sikkerhet må bygge på rettferdighet og vilje til fellesskap i gjensidig respekt. Ikke gjensidig frykt. Det er ikke vi som protesterer mot krig, som bringer verden til en avgrunn. Det gjør de som har bestemt seg for krig uansett. Det gjør de statsledere som passivt venter på at Sikkerhetsrådet skal bestemme seg. Det gjør nasjoner som ikke aktivt utformer alternativer til krig. Vi er ved et vendepunkt. Vi kan gjøre det til et vendepunkt for fred. Derfor er vi her. Det nytter! Din innsats for fred er avgjørende! Fra Oslo bispedømmes nettsted: www.kirken.no/oslo

Oppgaver 1 Hva handler talen om? Gjenfortell innholdet. 2 Hva er det med talen som sjanger som gjør at den kan ha så stor virkning på publikum? Studer Stålsetts tale og se om du kan finne noen gode eksempler. 3 Tenk deg at du skal skrive en retorisk analyse av denne talen. Hva ville du legge vekt på? Se på kapitlet om retorisk analyse (side 139) og noter ned hvilke trekk ved talen du ville framheve. Diskuter gjerne med sidemannen. 4 Finn et tema du er opptatt av, og lag utkast til en liten tale om dette temaet. Bruk Stålsetts tale som inspirasjon. Finnes det noen virkemidler eller måter å formulere seg på som du kan adoptere? Hvordan er talen oppbygd? Kan du lære noe av dette?

356

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Stockholm Det er kaldt og stille her. Egentlig er leiligheten for stor for meg. Langs veggen står eskene stablet, jeg har bare pakket ut det mest nødvendige, sengetøy, kjøkkenutstyr og toalettsaker, det ligger i en haug på sengen. Jeg må begynne å gjøre noe, tenker jeg. Jeg tenker det igjen og igjen, at jeg må begynne å gjøre noe. Jeg går bort til vinduet og lener meg mot karmen. Nede i bakgården står en sykkel med bøyd forhjul lent mot et nettinggjerde. En vegglampe flimrer litt og kommer på. Jeg ser på klokken. Kristine har sittet på toget i snart fi re timer. Jeg prøver å forestille meg stemmen hennes, men den er allerede borte. Jeg har rigget til datamaskinen på kjøkkenbordet og sitter og chatter med folk på forskjellige internettkanaler. Det er nattestille i bygningen. Ingen skritt i trappeoppgangen eller sildring i rør etter folk som har vært på do. For alt jeg vet kan jeg være den eneste som bor her. På en norsk kanal treffer jeg ei jente som heter Elisabet og er her fra byen. Jeg må kalle henne Betty, skriver hun, det gjør alle andre. Jeg lyver for henne og skriver at jeg er fra Sverige, at jeg jobber på en kino i Stockholm, at det er der jeg sitter og chatter etter stengetid. Jeg skriver at Stockholm er en fi n by, men at det er et ensomt sted å bo. Så du har ingen kjæreste? spør Betty. Inte nu, svarer jeg. Løgnene gir meg en merkelig slags inspirasjon. Jeg får trang til å fortelle mer om livet mitt i Stockholm, om hva jeg driver med, hva jeg tenker på når jeg går gjennom disse gatene jeg aldri har sett. Jag bor i en lägenhet i Gamla Stan, skriver jeg. Det snöar her nu. Jeg ser for meg gamle, skjeve hus med lys bak sprossede vinduer. Jeg ser de hvite fillene som laver ned over takene, og dampen av smeltet snø fra gatelyktene, det hele er så klart. Varje afton går jag genom de gamla gatorna på väg till kinon. Jeg tänker på alla människorna som har vandrat här genom tiderna. Alla dom som nu är borta. Jeg går bredvid droschorna som står i kö och går på tomgång. Chåförarna sitter ensamma i sina mörka kupéor. Jag ser dom röka cigaretter och lyssna på radion. Snön gör alla så tysta. Det är som att leva i en stad där tiden inte finns. Det kribler i meg når jeg ser de svenske ordene dukke opp på skjermen, når jeg ser hvor riktig det virker. Jeg forestiller meg jenta som sitter og leser det fra en annen skjerm et annet sted i byen. Du er så poetisk, skriver hun. Jeg får lyst til å flytte til Stockholm selv. Men jeg har ei lita jente. Det er ikke bare bare å flytte når du har ei lita ei. Jeg spør om hun er gift. Nei, skriver hun. Det er bare meg og jenta.

Bjarte Breiteig Bjarte Breiteig (1974–) skriver først og fremst noveller. Han debuterte i 1998 med novellesamlingen Fantomsmerter. I 2000 kom Surrogater og i 2006 Folk har begynt å banke på. I 2013 utga han en kort reiseskildring île Sainte-Marie. Novellen «Stockholm» er hentet fra Surrogater. Et surrogat er noe som er en ikke fullgod erstatning for noe annet. Mange av novellene i samlingen handler om mennesker som savner fellesskap med andre, og ofte bruker de fantasien for å skape erstatninger for det de mangler.

Røret er kaldt mot kinnet. Jeg slipper myntene inn gjennom spalten og slår nummeret hjem til Mor. De matte plastrutene i telefonboksen er skriblet på med sprittusj, ei jente som elsker en som heter Ron. Utenfor glir en buss forbi, og en gatelykt reflekteres i vindu etter vindu. Mor tar telefonen, og myntene faller skranglende ned i beholderen inne i apparatet. Hei, Mor, sier jeg. Det er meg. Neimen er det du, sier hun. For noen uker siden fortalte jeg henne at jeg ikke kom hjem til jul, at jeg skulle feire den sammen med Kristine hos foreldrene hennes.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

357


Når drar dere? spør Mor. Om et par dager. Med toget? Ja, sier jeg. Det blir vel til at vi tar toget. Hun sier at vi må bestille billetter, ellers kan vi risikere at det blir fullt. Det blir så fort fullt nå som det nærmer seg jul, sier hun. Jeg sier at Kristine nok har ordnet det. Jaja, sier hun. Dere får det nok fint. Du må huske å hilse foreldrene hennes fra meg. Hun sier det, enda hun aldri har møtt dem. Det gamle termometeret ved kjøkkenvinduet viser hver dag flere minusgrader. Luften er matt og død de få timene solen er oppe, og om kveldene er det ingen skyer på himmelen som kan reflektere lyset fra byen, det blir helt mørkt. Det er så kaldt her i Norge, skriver Betty. Det er så kaldt at det ikke vil snø engang. Jenta gråter så mye. Jeg er redd for at hun skal fryse. Jeg tror hun er syk. Jeg kan se det på henne, at hun er syk. Det er fint at du er der. Fortell meg mer om Stockholm. Det blåbleke lyset fra monitoren faller over tastaturet og hendene mine. Det er så stille her. Bare suset fra maskinen og raslingen fra tastene når jeg skriver. Här är det så tyst och tomt. Tim efter tim sitter jag i visningsrummet och ser de samma filmorna om och om igjen. Efterpå väntar jag medan publiken släntrar ned trapporna med trötta blick. Jag låser efter dom, och det blir tyst i lokalen. Genom glasdörrorna ser jag dom försvinna bortover längs gatan. Ibland känns det som om dom var döda. Som om jag var den ända levande i hela stan. Jeg reiser meg og stiller meg ved vinduet. Jeg prøver å se for meg Betty. Hun forandrer seg ustanselig, slik en person man leser om i en bok forandrer seg fra side til side. Iblant er hun blond og spøkefull, og har lyseblått, muntert blikk. Så blir hun mørkhåret og stille, og øynene nesten svarte. I flere dager kan jeg ikke skrive noe. Når jeg prøver å se for meg Stockholm, ser jeg bare det jeg allerede har beskrevet. Jeg unnlater å oppsøke Betty, og blir i stedet sittende og laste ned pornografiske bilder og små filmsnutter fra nettet. I timevis sitter jeg og ser. Det er alltid nye bilder, alltid nye filmer. Ungjenter blir tatt av halvgamle menn eller får store dildoer presset opp i de hårløse kjønnene. Fete kvinner ligger kneblet og bundet på hender og føtter, og hvit hud tyter ut mellom de stramme tauene. Synet av de redde øynene deres får det til å dunke i meg. På den mørke vindusruten ser jeg mitt eget speilbilde, det er som om en annen sitter der og overvåker meg, en som ser hva jeg ser på og vet hva jeg tenker. Han ser meg fi nne frem til bilder av kvinner med amputerte armer og bein, og med store, kunstige bryster. Han ser meg spille av en film fra en gynekologisk operasjon, en skalpell som snitter gjennom blodløst vaginakjøtt. Vannet sildrer over meg og renner i glohete bekker fra hodebunnen, over ryggen og ned langs beina. Dusjkabinettet fylles av damp. Jeg setter meg ned med armene rundt knærne og lar vannstrålene dirre mot skuldrene og hodebunnen. Det er tungt å puste. Jeg ser på skitten som er avsatt nederst på plastveggene. Spor etter folk som har bodd her før,

358

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


som har stått nakne i dette lille kabinettet, skyllet salt av porene og kvittet seg med flass og håravfall. Jeg lener meg bakover og stirrer opp i dampen. Vannet er i ferd med å bli lunkent. Endelig er du der, skriver Betty. Jeg var redd kinoen din hadde stengt for julen. Det er fremdeles kaldt her. Jeg trenger noen som kan varme meg. Jeg kniper øynene sammen mot skjermen og kjenner trettheten svi. Jeg stirrer mot ordene hennes. Jag är full av värme, skriver jeg. Jag behöver bara nån att dela den med. Ron. Love you 4-ever. M. H. En tre år gammel dato. På fortauet utenfor går folk forbi i finklær, på vei til julegudstjeneste. Fra et stykke unna hører jeg kirkeklokkene. Jeg forteller Mor at vi er der nå, hos foreldrene til Kristine, at vi har det fint. Det var godt, sier hun. Og du? spør jeg. Nei …, sier hun. Jeg har det nå bra, jeg også. Hun vil vite hva vi skal spise til kvelden, og jeg sier at jeg ikke vet, men at det sikkert er noe godt. Ja, sier Mor. Det er det sikkert. Jeg hører henne puste inn i røret, og jeg vet hvordan munnen hennes ser ut, de smale leppene og den nesten usynlige kløften opp mot nesen. Ja, dere har vel fått pakken jeg sendte? spør hun. Ja, sier jeg. Tusen takk. Burde jeg ha sendt med noe til foreldrene også, synes du? Neida, sier jeg. Er du sikker? Mor da, sier jeg. Hun ler litt. Jeg spør om hun har fått pakken fra oss. Ja, sier hun. Men jeg skal ikke åpne den før til kvelden. Nei, sier jeg. Det må du jo ikke. Utenfor passerer en mann med to småjenter. De løper rundt ham, drar ham i frakken og hyler av fryd. Mor spør om det er barn der. Det er tantebarna til Kristine, sier jeg. Så koselig, sier Mor. Jeg er litt full i kveld, skriver Betty. Det er jo julaften. Hun skriver at når hun lukker øynene, er det nesten som om hun kan se meg. Før var det bare et mørke der, men nå kan jeg se deg. Hun skriver at hun er sikker på at jeg er pen, at jeg har varme, trygge øyne. Øynene er det som betyr mest. Av og til har jeg lyst til å kysse deg. Jeg svarer: Du får mer än gärna kysse mig. Det går nesten to minutter før svaret hennes kommer: Jeg vil at du skal holde meg fast og kysse meg lenge. Ja, svarer jeg. Jag vil trycka min munn imot dig. Mot dina ögon och mot din munn. Jag vil känna dig imot mig. Jag vil känna din kropp. Hun skriver: Fortsett. Blodet dunker i ørene mine, og fi ngrene dirrer mot tastene idet jeg fortsetter: Jag vil ta av dina kläder. Jag vil se din kropp. Du är vacker. Jag vil känna dina bröst imot mig. Du ska kyssa mig, och jag ska

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

359


trycka mina handfl ator imot din rygg och din nacka. Jeg venter litt. Fortsett, gjentar Betty. Vi ska dusja sammans, skriver jeg. Du ska smeka dina mjuka händer över mitt våta bröst, tills jag blir hård, men jag får inte komma in i dig. Inte ännu. Först måste vi tvätta varann. Mjukt och varsomt. Så leder du mig in till sängen, och jag kan mäst inte kontrollera mig själv nu. Jag lägger mig över dig, pressar mit imot dig och känner med ett att jag glider inn i dig. Det är härligt. Så värm du är! Jag glider ut och in, och jag hör att du njuter det. Du ligger under mig på sängen och ser på mig. Du är så vacker. Det kribblar i min rygg, i min nacka og i mina ben. Pusten skjelver når jeg lar den sive ut mellom leppene. Jeg vil mer, skriver Betty. Fortsett. Og jeg fortsetter. Jeg skriver om hvordan vi ruller rundt i en stor, myk seng og klamrer oss til hverandre mens jeg tar henne. Jeg hører hvordan hun stønner, og vi gjør det hardere og hardere. Jag kann inte motstå dig, skriver jeg. Du sitter över mig. Du luter dig fram och kyssar mig lätt. Dina bröst duvar mjukt imot mig. Dom är underbara. Åh, nu står jag inte ut längre … Asfalten er nylagt og glatt av frost i de bratte bakkene vest for byen. Jeg går med hendene i jakkelommene og kjenner ansiktet stivne mot vinden. Det er nesten ikke trafi kk. Solen glimrer i frosne sølepytter. Jeg krysser plassen bak et stengt butikksenter og leter meg frem til adressen hennes, som jeg har fått fra Opplysningen. Husnummeret henger på veggen til en liten postfilial med tilgitrede vinduer og oppslag om postens åpningstider i romjulen. I andre etasje er det privatbolig, en adventsstjerne lyser matt i det midterste vinduet. Jeg åpner en smijernsport og kommer inn i et tomt gårdsrom, går rett bort til døren og ringer på. Ingen åpner, og jeg ringer flere ganger. Ved siden av trammen står en rusten sementblander halvfull av frossent sølevann. Hjulene er delvis nedsunkne i grusen. Jeg begynner å tvile på om adressen er riktig, og i det samme hører jeg noen i porten. En kvinne kommer rundt hushjørnet, trillende på en barnevogn. Hun stopper idet hun får øye på meg. Fjeset er smalt, og håret, som henger flatt ned over ørene, virker nesten fargeløst. Hei, sier jeg. Hei. Er det dette som er Betty? Jeg tenker på det jeg på forhånd hadde tenkt å si, men det passer ikke, det glipper unna. I stedet sier jeg på måfå at jeg skulle poste et brev. Et brev? sier hun. Det er på den andre siden, det. En sprekk i veggen hvor du kan putte brevet. Stemmen hennes er monoton og øynene rødkantete. Hun virker sliten. Hjulene knaser mot grusen idet hun triller vognen langsomt forbi meg. Et øyeblikk kjenner jeg lukten av henne. En ren og nøytral lukt. Vil du hjelpe meg med vognen? spør hun. Det er så vondt å få den inn alene. Jeg nikker. Sammen løfter vi den opp på trammen og videre inn i en halvmørk trappeoppgang. Der bøyer hun seg for å hekte løs vognbagen, og jeg må presse meg mot veggen for at det skal bli plass. Igjen kjenner jeg lukten av henne. Kanskje lukter det egentlig ingenting, men jeg vet at det er lukten av henne.

360

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Vet du hvem jeg er? spør jeg. Hun snur seg halvveis og rister på hodet mens hun fi kler med vognen. Det er meg, sier jeg. Jeg kan se på henne at hun ikke skjønner hva jeg mener, og jeg sier ikke mer. Hun tar den digre vognbagen i armene. Noen sekunder står vi bare og ser på hverandre. Så sier hun at jeg godt kan bli med opp og få litt cola eller noe. Jeg nikker. Det hadde vært godt, sier jeg. Hun virker enda trettere når hun smiler. Hun bærer bagen opp trappen, og jeg følger henne. Hun er kalvbeint. Som om de tynne knærne har sunket inn mot hverandre over lang tid. Leiligheten er ryddig og møblene virker nye. Betty bærer bagen inn på et rom i enden av en liten gang. Mens hun er der inne, tar jeg av meg jakken og skoene. Gjennom stuevinduene er det utsikt ned mot sentrum, hvor høyhusene står gylne i ettermiddagssolen. Jeg setter meg på sofaen og synker tilbake i de myke putene. På et hjørnebord står et juletre med enkel pynt. Som lukten hennes, tenker jeg. Alt er enkelt og rent. Hun sover, sier Betty idet hun kommer inn igjen. Hun sover nesten hele tiden. Hun er så liten. Så det er ei jente, sier jeg. Hun nikker. Hva heter hun? Elisabet, svarer hun. Men jeg kaller henne bare Betty. Hun har hentet cola og glass på kjøkkenet og skjenket i til oss. Vi sitter i taushet, og jeg tenker at jeg snart må si noe, men jeg vet ikke hva, og hjertet banker fortere jo mer jeg tenker på det. Da jeg endelig sier noe, har jeg fått en svak dirring i stemmen. Har du bodd her lenge? spør jeg. Hun nikker. Hun stirrer ut i luften mens hun skraper neglene mot skinnet på det ene armlenet. Du har jammen kort vei når du skal poste brev, sier jeg og smiler. Ja, sier hun. Og så er det fin utsikt, sier jeg. Ja, sier hun. Den er veldig fin. Du skulle ha sett himmelen her når det er nyttårsaften. Det er sikkert fint, sier jeg. Hun nikker og skraper neglene mot armlenet. Leddene på de tynne fingrene er røde og hovne, og jeg oppdager at skinnet på armlenet er blekslitt i et avlangt felt under hånden hennes. Jeg prøver å la være å se på det. Har du alltid bodd alene her? spør jeg. Ja, sier hun. Jenta og jeg. Å ja, sier jeg. Jenta. Jeg tar en slurk av colaen. Den er lunken og bruser mot ganen. Etterpå kjennes munnen klissen. Nyttårsaften ja, sier jeg. Det er ikke lenge til nå.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

361


Hun hører ikke etter. Hun sitter bare og stirrer ut gjennom vinduet med det trette blikket sitt. Fingrene skraper og skraper, det er som om hun ikke merker det selv. Med ett sier hun: Hun gråter. Jeg lytter, men hører ingenting. Jeg hører ingenting, sier jeg. Jo, sier hun. Hun gråter. Hun reiser seg og går ut på barneværelset. Hun blir der lenge, og det er helt stille. Etter en stund reiser jeg meg og går etter henne. Gjennom en halvåpen dør ser jeg henne stå foran en grønnmalt sprinkelseng. Først nå legger jeg merke til hvor mager hun er, at blusen henger rett ned over det flate brystet, og at halsen er unaturlig tynn. På gulvet bak henne står den tomme vognbagen. Hun reagerer ikke idet jeg kommer inn, sier ingenting. Det er overdrevent varmt på det lille rommet, og likevel ligger det flere lag med dyner i sengen. I en strikk på tvers over sengegrinden henger en skilpaddefigur og dingler. Sover hun? hvisker jeg. Hun svarer ikke. Jeg bøyer meg over sengen og trekker de øverste dynene forsiktig til side. Puten er tom. Det er ingen i sengen. Hun er syk, sier Betty bak meg. Det er så kaldt for henne. Det er alt hun sier. Så går hun ut. Jeg hører de lette skrittene bortover gangen, og deretter en dør som blir låst. Lenge står jeg urørlig, uten å løfte blikket fra sengen. Da jeg endelig beveger meg igjen, kjennes kroppen tung. Det er nesten uutholdelig varmt. Jeg trekker pusten dypt og går ut på gangen. Jeg stopper foran den lukkede døren til badet, ser på den lille messingfiguren som henger der, en liten tass som tisser i en potte. Elisabet, sier jeg. Hun svarer ikke. Hallo, sier jeg. Hun svarer fremdeles ikke, men jeg kan høre at hun flytter på seg der inne. Jeg banker forsiktig på døren. Hallo? Beina synker dypt i nysnøen mens jeg krysser parken. Det må ha snødd hele natten. Brøytefonnene dekker fortauene, og fotgjengerne må gå midt i veien. Bilene spinner når de starter opp i lyskryssene. Snøen ligger i en stor fonn mot telefonkiosken, og jeg må streve for å få opp døren. Er dere tilbake nå? spør Mor. Ja, sier jeg. Jeg venter litt. Så sier jeg det. Jeg sier at jeg har vært her hele tiden, at jeg var her på julaften også. Det er bare meg her. Ikke Kristine. Å? sier Mor. Ja, sier jeg. Det blir stille litt.

362

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Vi skal flytte fra hverandre, sier jeg. Å nei, sier hun. Å neimen gutten min. Da hun sier det, begynner jeg å gråte. Jeg står rett opp og ned i den trange boksen, ser ut på morgenrushet og kjenner tårene kjølne nedover kinnene. Jeg holder for røret og snufser. Gutten min, sier Mor. Jeg klarer meg, sier jeg. Er du sikker? En gamling med stokk krysser gaten og begynner å gå mot meg langs veikanten. De røde fi ngrene klamrer rundt stokken. Vil du ikke komme hjem en liten tur? spør Mor. Jeg holder pusten og nikker. Fra Surrogater, 2000

Oppgaver 1 Hvilket inntrykk får du av hovedpersonen etter å ha lest de første avsnittene? 2 Hvilken stemning gir miljøskildringen? Pek på ord som gir positive eller negative assosiasjoner. 3 Hovedpersonen snakker ikke sant, verken til moren eller til jenta han chatter med. Hvorfor ikke, tror du? 4 Hvorfor heter novellen «Stockholm»? 5 Gi noen eksempler på trekk ved fortellemåten i «Stockholm».

Dikt-dikt Jan Erik Vold

Det er altså snakk om å beskrive en umulig situasjon

Jan Erik Vold (1939–) har vært en frontfigur for norsk lyrikk siden 1960-årene. Med sitt karakteristiske tonefall, i skrift og ikke minst når han leser opp, utforsker han ulike måter å bruke språket på. I mange av diktene tar han opp hverdagslige emner som i utgangspunktet er «upoetiske».

– og på en mulig måte, det vil si med ord. Og at situasjonen er umulig kan ikke stå med rene ord (hvem tror på rene ord i dag? da skal de være rene da!) – det umulige i våre liv må sive ut mellom linjene, mellom ordene, strofe for strofe stå igjen som den siste og eneste utvei, det umulige den eneste blivende nødvendighet – ikke kastet ut som påstand/informasjon fra diktet og dikteren men noe som melder seg for leseren selv som en voksende erkjennelse (hvem tror på ordet erkjennelse) innenfra. Derfor er dette et tvilsomt dikt. Fra Kykelipi, 1969

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

363


Oppgaver 1 2 a b c 3 4

Dette er et dikt om dikt (et metadikt). Hvordan beskrives det å dikte? Velg ut ett eller to sitater fra diktet som du mener er godt skrevet viktig merkelig Lag din egen tittel på diktet, og grunngi valget. Hva menes med at «det umulige i våre liv må sive ut mellom linjene, mellom ordene...»? Hva forteller det om leseren og hans rolle? 5 Hva er forskjellen på et dikt og en sakprosatekst? Er det ord og linjer i diktet som kan beskrive denne forskjellen? 6 Dette diktet alluderer (viser til) til Welhavens «Digtets Aand» (side 298). Sammenlikn de to diktene.

Jan Erik Vold

Balladen om Bærum-familien fra Afghanistan og den kongelige norske arbeiderparti-regjering Du tar en familie fra Afghanistan og påstår den kommer ifra Pakistan. Du tar en familie og gir den sju år til å slå nye røtter, til å lege gamle sår. Du tar en familie hit til Norriges land som får slite og streve som best den kan slik folk flest gjør på knausen her i nord – det riket der for evig Henrik Wergeland bor. Eller var det bodde? For Justisdepartementet vil ha firebarnsfamilien Gholam ut av landet jo før jo heller, for familien juger! Tro ikke at pass fra Afghanistan duger for underdirektør Schjervens granskende blikk – den saken er avgjort med et enkelt nikk! En Bærum-familie fra Afghanistan deporteres nå med flymaskin til Pakistan som krever visum for turister fra Afghanistan hvorpå følger rask retur til kjæmpers fødeland der politimesteren i Asker, med et blikk som glass nekter svare på, om han har prosenter på SAS.

Det norske hus: Et politisk slagord brukt i Thorbjørn Jaglands programtale ved innsettelsen av den nye regjeringen, 29. oktober 1996.

Og i vrangsyntlandet som vi alle er så glad i heiser Gholam-familien atter flagg for syttende mai! Men hva slags flagg, til det nye norske hus? Med flaggstangen naken får vi Thorbjørn Jagland blues. Fra Politiske dikt, 2004

364

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Oppgaver 1 2 3 4

Formuler tema og motiv, og diskuter den virkningen diktet kan ha. Er dette et dikt som fortsatt har aktualitet? Hvorfor/hvorfor ikke? Diktet kan kalles et politisk dikt. Hvorfor? Vold har kalt diktet for både «ballade» og «rapp». Hvilke trekk fra disse to diktsjangrene finner du? 5 Framfør diktet som rapp.

Liten knute Kåre kom til verda med ein navlestreng ingen klarte å klippe over. Navlestrengen hang fast i ei morkake som nekta å kome ut. Ho heldt seg der ho var, ho rikka seg ikkje. Dei klarte ingen av delane: å klippe over navlestrengen, eller å operere ut morkaka. Dette var litt av eit mosk, sa overlegen. Litt av eit mosk. Far hans tok det først som eit personleg nederlag, at han ikkje klarte å klippe over navlestrengen: han tenkte han måtte vere siste sort, ei lus av ein far, som ikkje klarte noko såpass enkelt. Vel var navlestrengen både feit og glatt, men han var ikkje unormalt tjukk på nokon måte. Berre unormalt sterk. Og det var trøyst i det, for far til Kåre, at ingen andre klarte å klippe han over heller, ingen av sjukesøstrene, ingen av legane, same kva dei prøvde. – Vi får fi nne ut ein alternativ måte å leve på, Marianne, sa far til Kåre, – de er bundne saman for livet, det er ingen tvil om det. Marianne hadde i grunnen ikkje noko imot det. Det vart på mange måtar lettare å halde oppsyn med det vesle barnet, ho visste kvar han var til ei kvar tid, og ho kunne berre snare inn navlestrengen om ho tapte han av syne, eller om han sprang og gøymde seg. Sjølvsagt var det problematisk å ha eit privatliv med faren, men det gjekk, det også: ein måtte berre innstille seg på å gjere det så stille som mogleg, og med minst mogleg rørsle. Far til Kåre, derimot, tykte situasjonen vart meir og meir uuthaldeleg, han ville ha rørsle! kunne han fi nne på å rope, når han var på sitt sintaste, ofte etter ei eller anna hending i det offentlege: ein eller annan handletur eller berre ein tur i parken, der folk hadde stirra på denne gråkvite, nakne strengen mellom mor og son og heilt tydeleg tykt at det var merkeleg. Og på far til Kåre, følte far til Kåre, som gjekk eit halvt skritt bak dei med bøygd nakke. Han heldt det ikkje ut meir. Han reiste.

Gunnhild Øyehaug Gunnhild Øyehaug (1975–) debuterte med diktsamlinga Slaven av blåbæret i 1998. I 2004 kom novellesamlinga Knutar. Novellene varierer og kan vere absurde, nære og intense eller morosame. Det dreiar seg om dei knutane som kan oppstå mellom menneske, men også inni den einskilde. «Liten knute» er henta frå denne samlinga. I 2006 kom essaysamlinga Stol og ekstase. Den første romanen hennar, Vente, blinke, kom i 2008, og i 2012 novellesamlinga Knutar +.

Marianne hadde i grunnen ikkje noko imot det. Det vart på mange måtar lettare å leve slik dei var nøydde til å leve, når ho kunne konsentrere seg om å halde tritt med son sin. Det var så mykje ho måtte vere med på. Ho måtte småspringe overalt, klatre i tre, hoppe i høy, sykle, sparke fotball, vere med heim til kameratane. Og heile tida prøvde ho å gjere seg usynleg, ville ikkje hemme sonen i utviklinga, visste at ho måtte late han få gjere ting, prøve ting ut, ho ville ikkje vere nokon klamp om foten, så når dei gjorde ugagn og rampestrekar let ho att augo. Stod utanfor badet når dei smurte det inn med tannkrem. Gøymde seg bak tre når dei smugrøykte i grøfter. Og heldt seg for augo når ho måtte vere med Kåre i garderoben før og etter symjinga. Under Kåres seksuelle debut, dritings i fjortenårsalderen på ein fest, låg ho gøymt så godt ho kunne under senga og heldt seg for øyrene.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

365


Då Kåre vart gift, flytta naturlegvis Marianne inn saman med brudeparet. Dei laga eit rom til henne like ved soverommet deira, for bruda kunne ikkje halde ut at Marianne skulle sove i same rom som dei, så slik vart det. Det var i grunnen berre ein ekstra vegg i rommet, med ei glipe som navlestrengen kunne træast inn i før alle saman la seg. Men bruda meinte ho såg auget til Marianne stire på dei gjennom glipet. Noko Marianne sa ikkje var sant. Men bruda insisterte, og sydde eit forheng som ho hengde opp framfor glipet. Forhenget hengde seg opp i navlestrengen, og bruda braut gråtande saman på golvet. – Ho er overalt! hiksta ho, – ho er overalt, Kåre, det er ingenting som nyttar, eg held ikkje ut! Eg held ikkje ut! gret ho, og i eit fortvilt forsøk beit ho av all makt i navlestrengen. – Au! hylte Kåre og Marianne, og såg forskrekka på kvarandre gjennom glipet; dei visste ikkje at bandet hadde blitt følsamt. Bruda berre hiksta. – Eg reiser! sa ho. – Eg re – heiser! Og så reiste ho. Kåre hadde i grunnen ikkje så mykje imot det. Det vart på mange måtar lettare å leve slik dei var nøydde til å leve, no då mora var i ferd med å bli gammal og han var nøydd til å byrje ta omsyn til hennar tempo. Han kunne dessutan ikkje gjere dei tinga han ville lenger, han kunne ikkje gå ut med kompisar, ho vart så fort trøytt, og ikkje for det, ho kunne godt sitte på puben og sove, sa ho, men han ville det ikkje, sa han, han trengde det ikkje lenger. Sanninga var at han alltid vart så flau når ho sovna; haka hennar fall ned på brystet og slev rann ut av munnen. Så han fekk klare seg utan. – Det har alltid vore du som har vore med på mine ting, mor, sa han, – no kan eg bli med på dine. Så han blei med henne på bingo. På basar. Og når ho sovna på offentlege plassar var han ikkje så flau lenger, han kunne til og med synast godt om henne, der ho sat med siklet hengande i ein tynn tråd frå haka: ho var mor hans, ho hadde følgt han overalt. Han elska henne. Til slutt hadde han vant seg til eit heilt stille liv, til timar med kryssord og strikking, til lengre og lengre ettermiddagslurar, til all verdas TV-seriar og radioprogram. Til å subbe med tøflar over linoleumen. Til å gå til sengs klokka ni. Det var roleg. Fredfullt. Men ein dag, midt i frukosten, døydde Marianne. Hjartestans, sa legane, og Kåre var ikkje til å trøyste. Dei meinte dessutan at no når ho var død, måtte dei klare å skjere over navlestrengen. Fordi viss ikkje, vart Kåre nøydd til å flytte inn på gravplassen. – Men bandet har blitt følsamt, sa Kåre, – det kjem til å gjere vondt! – Har du ikkje høyrt om bedøving, sa dei, og Kåre raudna. Han hadde vel det, mumla han. Så Kåre blei bedøvd. Kåre blei forsøkt skilt frå den døde mor si. Men det nytta ikkje. – Kva i helvete, ropte legane. – Vi nektar å tru det! Morkaka hadde skrumpa inn til ein klump så liten som ein rosin og festa seg i bekkenbeinet, ho hadde blitt til skjelett. Ikkje eingong på den delen av navlestrengen som hadde byrja bli svakt grønleg, beit saksene, knivane, laserane. Det nytta ikkje. Bandet var ikkje til å bryte. – Kåre, vi må skjære laust ein bit av skjelettet hennar om du skal bli fri, sa dei. Kåre såg på dei, som om han var redd dei skulle slå han. Augene hans var oppsperra og øyrene låg flatt bakover, som ein hund, kviskra overlegen, som ein hund vil han leve, då Kåre peip: – nei, det går fint, ikkje gjer det! – Då får vi rett og

366

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


slett slå ein liten knute på det, så stramt det går, for å hindre døden hennar i å sive gjennom til deg. Det er ikkje noko meir vi kan gjere, Kåre, vi er leie for det, sa legane. Kåre sa det var greit. Ba dei berre om å be gravferdsbyrået om å lage eit hol i kista så navlestrengen kunne sleppe effektivt igjennom. Og søkte kommunen om byggeløyve på gravplassen. Byggeløyvet vart innvilga, men huset måtte ikkje vere høgre enn den høgaste gravstøtta på gravplassen, og ikkje breiare enn at dei andre gravene fekk stå i fred, noko som var heilt i orden for Kåre, han hadde ikkje så store rørslemoglegheiter uansett, no då navlestrengen var forkorta med seks fot jord. Det var greit; han hadde vant seg til eit stille liv, og heldt fram dagane slik han hadde slutta dei før mor hans døde, med kryssord, TV, radioprogram. Han subba litt med tøflane mot veggen, kika ut vindauget, på dei ulike gravfølgja som passerte eit par gonger i veka. For å sjå om han fekk sett henne. Ho som alltid var i gravferdene, og som aldri såg ut til å kjenne nokon av dei som stod og gret og heldt om kvarandre. Ho som alltid stod i utkanten, kledd i svart, med eit lite, bleikt ansikt vendt alvorleg mot jorda. Han hadde lagt merke til henne allereie den første gravferda han var vitne til frå det nye huset sitt; ho hadde gått bakerst, og kom til å snuble i det lange skjørtet, som hadde blitt endå lengre fordi det regna. Ein dag med mykje vind og regn hadde ho snubla rett utanfor huset hans, huset hans stod ikkje så verst til slik, tenkte han, det stod like ved den vesle grusvegen som snodde seg gjennom gravplassen, som gravfølgja måtte gå på for å kome til gravene sine. Og då ho reiste seg og børsta av knea sine, møtte ho blikket hans. Himmel og jord stod stille. Og så gjekk ho vidare. Han såg etter henne. Ho knytte armane over brystet, ho var ein mørk, liten strek, bakerst i følgjet, med altfor langt og vått skjørt. Han tenkte at han gjerne skulle kysse henne i all denne vinden. Og kysset skulle vere som langt hår i vinden, eller som langt gras i vinden skulle det vere, og det skulle suge dei fast til jordoverflata sjølv om det heile tida rykte i dei og ville ha dei til å fyke bort. Å! Han venta på henne kvar dag. Ho hadde byrja sjå inn til han no, når han gjekk forbi, dei hadde byrja helse på kvarandre, så vidt, med augo, dei hadde noko, han visste ikkje kva det var, men det likna på ei forståing, og ein dag hadde han våga det, han hadde skrive ein liten plakat, og den heldt han opp i vindauget, håpte ho såg det: «KOM HIT», stod det. Kom hit. Han hadde rydda så godt han kunne, vaska golvet, raska nokre blomar frå grava til mor si og sett dei på det vesle bordet, og han meinte ting såg bra ut. Det einaste som gjorde han uroleg, var navlestrengen: hans del fram til knuten var grå og frisk og fi n, men Marianne sin del blei svartare og svartare lenger og lenger fram, og han visste ikkje om knuten var sterk nok til å halde døden hennar unna. Og han visste ikkje kva ho han ikkje visste kva heitte ville synast om det. Han stod med mjøl på fi ngrane då det banka på. Han hadde tenkt å prøve å pudre Mariannes del av navlestrengen, men no tørka han av seg så raskt han kunne på kjøkkenhandduken, og opna. Det var henne. Ho stod der, lita og mørk, og med bleikt, bleikt ansikt. Armane knytt over brystet. – Kom inn, smilte han. – Kom inn. KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

367


Ho hadde ingen familie, fortalde ho, og ho var så einsam! Ho var heilt åleine i verda! Ho gret i fanget hans. Gravferdene var den einaste plassen ho torde å gå for å møte folk, folk var så opne i gravferder, dei gret og opna seg, og sjølv om ikkje folk kjende henne, gjekk dei vel ut frå at ho på ein eller annan måte hadde kjent den avdøde, at ho kanskje hadde gått ærend eller klipt hår eller noko. For dei tok imot henne, serverte henne kaffi i gravøla, snakka med henne, spurte korleis ho hadde kjent avdøde, og då sa ho som regel noko fint, eitt eller anna ho hadde snappa opp under gudstenesta, og dei spurte om henne, kven ho var, kva ho gjorde på. Han klappa henne på håret. – Men no kan du kome hit, sa han. – Så lenge eg har igjen. – Kva meiner du med det? spurte ho. – Ser du den strengen som går ut frå magen min? spurte han. Ho løfta på hovudet og gnei tårene ut av augo. – Ja! Kva er det? Han fortalde alt saman. – Ho berre reiste? sa ho når han kom til delen om bruda. – Ja, sa Kåre, og kjende gråten knipe i halsen. Det var noko som kneip ein stad. Det stakk og stakk. – Så du har ingen barn, sa ho. Han rista på hovudet. – Ikkje eg heller. Og eg vil så gjerne ha det! Eg vil ha noko som er mitt! Ein heim! Nokon å vere heime hos! Ho såg på han. – Trur du … hadde du villa hatt meg, eg meiner generelt, altså, er eg noko å ha, er eg noko nokon ville ha hatt, til dømes du, for å spørre rett ut, sa ho. – Ville du hatt meg? spurte han. – Eg er trass alt ein mann lenka til si døde mor gjennom ein ubryteleg navlestreng! – Eg vil ikkje ha nokon anna, sa ho og kasta seg om halsen på han. Kroppen hennar var så liten og det dirra i han! Kåre dirra. – Og kven veit kva genene mine kan stelle i stand, heldt han fram, – kan hende får du eit barn med same sort navlestreng som eg har fått. – Eg vil ikkje ha noko anna! ropte ho lukkeleg. Og no ville han kysse henne. Frå Knutar, 2004

Oppgåver 1 Kva er førsteinntrykket ditt av denne teksten? Var det noko du la merke til eller reagerte på? 2 Kva er det som gjer at navlestrengen ikkje blir kutta? 3 Kva seier denne teksten om kjønnsroller? 4 Har teksten ein lykkeleg slutt, etter di meining? Grunngi svaret. 5 Trekk ut to–tre formuleringar som du meiner fangar noko vesentleg ved teksten. 6 Samanlikn verdiar og forteljemåte med eit eventyr, ei segn eller ein myte i tekstsamlinga. Til dømes «Manndatteren og kjerringdatteren» (side 318).

De beste blant oss (utdrag) Helene Uri Helene Uri (1964–) er språkforsker og forfatter. Hun debuterte som skjønnlitterær forfatter i 1985 med ungdomsromanen Anna på fredag. For voksne har hun blant annet skrevet romanene Dyp rød 315 (2001) og Engel av nylon (2003).

368

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

I dette tekstutdraget møter studenten Pål språkprofessor Rinkel på universitetet i Oslo.

En høy, rødhåret mann går med lange skritt over den brolagte plassen mellom Det samfunnsvitenskapelige og Det humanistiske fakultet. Det er ganske mange på plassen, for dette er en av de første varme dagene. Det er tidlig i årets femte måned, men universitetsåret nærmer seg slutten.


Flere er på vei mot noe, men ingen ser ut til å ha hastverk. De forflytter seg rolig mot målet sitt, som kanskje er en forelesning, et seminar, en kaffepause eller et forbudt stevnemøte. Men langt de fleste av menneskene på plassen har åpenbart ikke noe umiddelbart mål. De tar livet med ro og vender vinterbleke ansikter opp mot solen. Et par aldrende professorer vandrer rundt med hendene på ryggen mens de snakker fag, en gruppe yngre ansatte stikker hodene sammen og hvisker. Studentene sitter tett i tett på benker og i trappene opp mot Niels Treschows hus. Ved de få bordene som tilhører Kafé Niels, har det ikke vært en eneste ledig plass å oppdrive på timevis. Den rødhårede går raskt. Han nikker til noen kolleger, smiler gjenkjennende til en flokk studenter, hilser flott med hånden til pannen mot en vaskedame som unner seg en sigarett i et lunt hjørne. Men mange flere enn disse legger merke til ham. Han skiller seg ut, kanskje først og fremst i kraft av tempoet sitt og energien som stiger opp og ut av kroppen hans. Og det er noe i måten han beveger seg på, som gjør at folk antar at han er en lykkelig mann. Det har de rett i; den rødhårede er en lykkelig mann, og i månedene som ligger foran ham, skal han komme til å bli enda lykkeligere. Nå skrår han over plenen mellom Sophus Bugges hus, Henrik Wergelands hus og Problemveien, og snart er han på metallbroen som strekker seg fra universitetsområdet og ned i Forskningsparken. Han stopper omtrent midt på broen, herfra kan han se den storslåtte bygningen der han har kontoret sitt. I denne bygningen holder Institutt for futuristisk lingvistikk til. Det er et fem etasjer høyt prakthus i polert granitt og marmor med store vinduer. Glassflatene reflekterer sollyset, og den milde maisolen blir kastet tilbake i ansiktet hans. Så skarpt og ubehagelig blir lyset at han må knipe øynene beskyttende sammen. Solen blinder ham nesten, men han smiler. Et stort, gutteaktig smil, det smilet som pleier å få kvinner til å falle som overmoden frukt i favnen hans. Samtidig som den rødhårede, høye mannen står smilende med smale, mysende øyne omtrent midtveis på broen og nyter synet av sin egen arbeidsplass, tramper professor Edith Rinkel av irritasjon inne på et av kontorene i bygget. Kontoret har riktignok utsikt mot broen, men professoren har hodet vendt mot en student. Nei, professor Rinkel ser ikke sin rødhårede kollega. Hun stirrer på studenten, som sitter med baken ytterst på setet i besøksstolen og med fremstrakte, skrevende ben. Studentens hjelpeløshet og enfold blir bare fremhevet av hans selvsikkerhet, synes professor Rinkel, og det utløser dessuten en sterk lyst til å kaste manusbunken i hodet på ham. Hun gir selvsagt ikke etter for den lysten, men nøyer seg altså med å stampe foten sin i gulvet under skrivebordet én gang per stavelse mens hun sier: Jeg har allerede forklart deg hvorfor det avsnittet ikke kan stå sånn. Det blir nøyaktig 20 tramp i gulvet, 20 taktfaste, dempede drønn av undertrykt sinne og irritasjon. Studenten tier, svelger, stirrer ned, sikkerheten hans har minket betraktelig. Pannen hans er blank av svette, og i den venstre tinningen pulserer en oppsvulmet åre.

Hun har skrevet flere fagbøker om språk, for både barn og voksne. Den store faktaboka om språk (1998) er en morsom, illustrert oppslagsbok om språk for barn og ungdom. Fagboka Hva er språk? kom i 2004. Perler for svin fra 2006 er en bildebok om språklige bilder, illustrert av Ragnar Aalbu. Den rettferdige ble utgitt i 2009. Den handler om Karsten Wiig, som blir dømt for noe han selv mener han ikke har gjort. De beste blant oss (2006) henter handlingen fra intriger og drama bak fasaden på universitetet på Blindern i Oslo.

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING

369


Vet du hva? Jeg tror rett og slett at vi begge kaster bort tiden, fortsetter Edith Rinkel utsøkt vennlig. Jeg er ingen spesialpedagog, skjønner du. Jeg har verken kompetanse, tid eller tålmodighet til å tilrettelegge veiledningen for studenter som åpenbart har særlige behov. Jeg synes ikke du er egnet til å ta mastergraden. Du får iallfall finne deg en annen veileder, avslutter hun – forsonende, synes hun selv. Hun rekker ham bunken med ark. Hun regner det som sikkert at arkene aldri skal bli til en ferdig masteroppgave. Hun tror at hun nå har revet ned den sorgløse selvtilliten studenten var i besittelse av da han for tre måneder siden påbegynte skrivingen av oppgaven med arbeidstittelen Hvordan bøyer barn substantiv i år 2108? En futuristisk-morfologisk studie. Studenten forlater, uten å se opp en eneste gang, Edith Rinkels dobbeltkontor. Den høye, rødhårede mannen kommer inn i korridoren akkurat tidsnok til å se ham forsvinne inn i heisen, og dermed forsvinner studenten også fra denne historien, inntil han dukker opp igjen i et lite glimt helt mot slutten. For det skal vise seg at Edith Rinkel denne gangen tar feil: Studenten skal faktisk komme til å fullføre masteroppgaven. Den rødhårede mannen gjør seg klar til å låse opp kontoret sitt, som er tvers over gangen for Edith Rinkels. Han lager en hel liten seremoni ut av det, betrakter nøkkelen kjærlig før han stikker den i låsen, holder nøkkelen i låsen i noen sekunder før han vrir rundt. Han gjør det med åpenbar stolthet, lik den man kan se hos førsteklassinger som trær på seg sin skinnende gule skolesekk, eller hos en nybakt bachelor som endelig får eksamenspapirene sine i hendene. Før han trykker ned dørhåndtaket, ser han en stund på skiltet på veggen ved siden av døren. Han lyser, han kan simpelthen ikke la være å lyse, når han leser de tre ordene på det mørkegrå skiltet: Pål Bentzen Forsker Ja, Pål Bentzen, den rødhårede lingvist, lyser virkelig av livsglede, av energisk lykke, av selvtilfredshet denne maidagen – til tross for at han godt vet at mange synes at han ikke burde ha hatt den stillingen han har, at han rett og slett ikke fortjener den. Fra De beste blant oss, 2006

Oppgaver 1 Hva står direkte om den rødhårede professoren i teksten? Hvilket inntrykk får du av han? Begrunn svaret. 2 En student skriver en masteroppgave om hvordan barn bøyer substantiver i 2108. Bruk fantasien, og lag noen egne hypoteser for hvordan det norske språket (ikke bare substantiver) kan komme til å se ut på det tidspunktet. 3 Norsk språk vil helt eller delvis erstattes med engelsk i framtiden. Finn argumenter for og mot denne påstanden. 4 Hvilken synsvinkel er brukt i dette utdraget, og hvordan preger synsvinkelen din oppfatning av teksten? 5 Velg enten Bentzen eller Rinkel, og lag en sammenlikning på noen linjer mellom personene og en ting eller et dyr. Begynn teksten for eksempel slik: Bentzen er som en hane …

370

KAPITTEL 7 • TEKSTSAMLING


Norsk litteraturhistorie – fritt etter hukommelsen (utdrag) Hva, Morgenblad? Jeg i slet Lune?! Jeg som bare trænger at høre en Sommerfugl surre for at aabne Latterdøren på vidt Gab?! Naa maa dere Fader mig skiærpe dere! Dårlig humør var, den gang som nå, det verste en nordmann kunne bli beskyldt for. Hvor ofte har vi ikke sagt om en mann vi kjenner: «Jo da, han gir halve lønna til Frelsesarmeen, men han er en surpomp.» Wergeland, derimot, hadde masser av godt humør. Men også et dypt alvor. Alvoret kommer til syne i lange og uforståelige tekster som Mennesket, Skabningen og Messias og Jaap Huysmans Blomsterstykke. På sitt dødsleie skrev han et dikt om nøtter, og konverterte til islam. Før Wergeland kom så langt, hadde han vært innom jødedommen, som han forkastet på grunn av den saltrike dietten, og, en kort stund, scientologikirken. Han ble passet opp på gaten og stilt noen enkle spørsmål som virket interessante på ham. Blant spørsmålene var: «Er du lykkelig?» og: «Hvor mye penger har du på deg akkurat nå?» Deretter ble han tatt med til et hus i Storgata og overtalt til å dusje. Mens Wergeland dusjet, stjal scientologene lommeboka hans.

Knut Nærum Knut Nærum (1961–) er tekstforfatter og underholdningsaktør. Han har skrevet tekster til og deltatt i mange underholdningsprogrammer i NRK, som f.eks. Egentlig, Hallo i uken og Nytt på nytt. Nærum har gitt ut flere bøker som Norsk litteraturhistorie – fritt etter hukommelsen (2001), Døde menn går på ski (2002) og Madonna-gåten (2005), som er en parodi på Da Vinci-koden. Nærum har også gitt ut flere tegneseriealbum og barnebøker.

En rimende utvikling Skaldene i norrøn tid brukte aldri enderim. De holdt seg til bokstavrim (…). Folkevisene tar i bruk enderim, Petter Dass og Johan Herman Petter Wessel bringer det videre, inntil Wergeland sier «Stopp en hal! Er nå dette den beste måten å lage dikt på?» Men han er fortsatt opptatt av språklig rytme, noe som er særlig tydelig i hans dikt «Jeg vil tage paa Mig mine Boogie-Sko». Etter Wergeland dominerer enderimet fram til nittenfemtitallet, da modernistene forkaster den bundne form. Enderimet overlever etter dette i populærmusikken. Visesangeren Finn Kalvik eksperimenterer med rimet ved å la appelsin rime på ting, men med rap-generasjonen er det klassiske enderimet tilbake for fullt. Her er et eksempel fra rap-ensemblet Offentlig Sjenanse: Du er ei høne Jeg får deg til å kakle til du ikke kan gå, bare vakle Jeg skal forkvade deg, takle deg som Per Egil Ahlsen Jeg skal rive av deg hue ditt og drite ned i halsen Fra Norsk litteraturhistorie – fritt etter hukommelsen, 2001

Oppgaver 1 Hvilke litterære tekster og forfatterskap spiller utdraget på? Gi eksempler. 2 Skriv selv en «litteraturhistorie fritt etter hukommelsen» til noe av det du har lest om i denne boka. 3 Nærles teksten. a Hvilke påstander kommer Nærum med i denne teksten? Noter dem. b Sjekk om påstandene er riktige eller ikke. Bruk omtalen av forfatterskapene i boka eller nett. c Pek på trekk i utdragene som er reelle, morsomme, overdrevne eller kanskje løgnaktige? KAPITTEL 7