Page 1

Dagny Holm Anne Grete I. Husan Marit Johnsrud Guri Langholm Ingrid Spilde

GRUNNBOK

NATU RFAG OG SAM FU N NSFAG FOR BARN ETRI N N ET


Dagny Holm Anne Grete I. Husan Marit Johnsrud Guri Langholm Ingrid Spilde

GRUNNBOK

NATU RFAG OG SAM FU N NSFAG FOR BARN ETRI N N ET

Bokmål


INNHOLD Kapitlene i Nye Gaia 3 4

Samfunnsfag  1 Barn har medbestemmelse

2

NYE GAIA 3

6

 2 Steinalderen

18

 3 Hjemsted

36

 4 Norden

48

 5 Samisk historie

66

 6 Gutter og jenter

80


Naturfag  7 Været

94

 8 Livssykluser

108

 9 Dyrene og vi

120

10 Kroppen

136

11 Dyr som ikke finnes lenger

150

12 Broer og andre byggverk

164

13 Luft og lyd

178

INNHOLD

3


KAPITLENE I NYE GAIA 3 Kapittelåpningene

Hvert kapittel i boka begynner med en kollasj over to sider. Den kan dere snakke om før og etter arbeidet med ­kapitlet. Her står det også hva dere skal lære, og hva dere skal øve spesielt på i kapitlet.

13 Luft og lyd I dette kapitlet skal du lære • at luft er noe, selv om vi ikke kan se den • å gjøre forsøk med luft og lyd og fortelle hva som skjer

Du skal øve på • å forklare det som skjer i forsøkene • å bruke naturfagord når du forklarer

178

179

Dobbeltsidene i kapitlet Til slutt på hver dobbelt­ side i boka er det tre spørsmål som dere kan arbeide med i klassen. Spørsmålene skal hjelpe elevene til å kunne finne opplysninger på sidene. De skal også tolke og reflektere. Viktige ord i teksten er også samlet her.

Vi har ansvar for dyr og planter Vi har et ansvar for å hindre at dyr og planter forsvinner fra jorda vår.

NYE GAIA 3

Hver dag utrydder vi mange plante- og dyrearter på jorda vår, kanskje uten å være klar over det. Mange arter som ennå finnes på jorda, kan forsvinne.

Liste over arter som står i fare for å dø ut Hvis det er få igjen av et dyr eller en plante, skal forskerne si fra. Da kommer dyret eller planten på en liste over arter som vi må passe spesielt godt på. Lista heter Norsk rødliste for arter.

Vi ønsker å bevare de artene vi har, fordi de er viktige og har rett til å leve. Hvis noen dyr eller planter dør ut, kan det føre til problemer for andre, for eksempel fordi de ikke finner nok mat.

Fjellreven er et av dyrene som står på denne lista.

Menneskene er enige om å forsøke å unngå å utrydde dyr og planter.

Dragehode

Blåvinge

Stor salamander

1 Nevn et dyr som står i fare for å bli utryddet. 2 Hva er Norsk rødliste for arter?

ORD Å LÆRE • art • Norsk rødliste

3 Hvorfor bør vi ikke utrydde dyr og planter? Valper av fjellrev

160

4

Hver dag forsvinner arter fra jorda vår

NYE GAIA 3 NATURFAG

KAPITTEL 11 DYR SOM IKKE FINNES LENGER

161


Dobbeltsidene i kapitlet Island

Fiske og turister er viktig for Island

Vulkaner og kilder er typiske landskap på Island Island er en øy med et veldig spesielt landskap. Det er både isbreer og vulkaner der. Fra vulkaner kommer det ut smeltet stein. Denne steinen er flytende og kalles lava. Etter hvert størkner den. Der lavaen har størknet, tar det lang tid før noe kan vokse.

Den flytende steinen kalles lava.

Det er også mange varme kilder og geysirer på Island. En geysir spruter vann og damp høyt opp i lufta. Landskapet på Island har også bratte fjell og grønne daler. I dalene beiter sauer og islandshester.

Tekstene på hver ­dobbeltside har en kort og konkret overskrift som forteller hva sidene handler om. I tillegg er det meningsbærende underoverskrifter som er utformet slik at de kan brukes i både ­forarbeid og etterarbeid med tekstene.

Island har en lang kyst, og mange islendinger jobber som fiskere. Fisken deles og pakkes på fiskefabrikkene. Den blir solgt til mange land. I de varme kildene på Island kan folk bade hele året. Selv om det er snø og kaldt, kan folk nyte det varme vannet. Dette er populært både for islendinger og for alle turistene som besøker landet.

1 Hva er typiske landskap på Island? 2 Hvorfor selger Island mye fisk til andre land? 3 Hva er en vulkan?

Mennesker som bader i en varm kilde på Island

ORD Å LÆRE • vulkan • lava • varme kilder • geysir

Geysir på Island

62

NYE GAIA 3 SAMFUNNSFAG

KAPITTEL 4 NORDEN

63

Oppgaver Oppgaver Nå kan jeg De første som kom til landet vårt

Mat/Klær

1 Tegn av tankekartet under. Fyll ut sirklene med mat de spiste i steinalderen.

5 Gå sammen to og to. Den ene skal forklare hvordan en lager klær slik de gjorde i steinalderen. Den andre skal forklare hvordan en koker eller steker mat.

nøtter

Mat de spiste i steinalderen

6 Lag en tabell med to kolonner og fyll ut med så mange rader du kan. Du kan bruke side 23 og side 31 som hjelp. Materiale

Ble brukt til …

Bein

Synåler, pilspisser, fiskekroker

Redskaper 2 Les instruksjonene på side 23 nøye. Lukk boka og fortell en annen hvordan de laget spyd i steinalderen.

På jakt 3 Skriv en liten fortelling eller lag en tegneserie. Disse ordene må være med i fortellingen din: fangstgrav, jage, reinsdyr, spyd, pil og bue.

• lage fortellinger om de første menneskene som kom til landet vårt • fortelle om hvordan folk jaktet og samlet mat i steinalderen • lese instruksjoner

Skinn

Steinalderen varte lenge 7 Tenk deg at du er arkeolog. Nå har du funnet spor etter steinalderen. Hva har du funnet? Skriv en liste og lag tegninger.

Et sted å bo 4 Lag en oppskrift på steinalder-telt. Du må ha med to lister: Dette trenger du: Slik gjør du:

34

NYE GAIA 3 SAMFUNNSFAG

KAPITTEL 2 STEINALDEREN

Til slutt i kapitlet er det opp­gaver som trener faglig kompetanse og grunnleggende ferdig­ heter. På oppgave­sidene står det også noen punk­ ter under «Nå kan jeg». Dem kan dere snakke om etter endt under­visning, gjerne sammen med ­kollasjen i begynnelsen av kapitlet.

35

KAPITLENE I NYE GAIA 3

5


6


1 Barn har ­medbestemmelse I dette kapitlet skal du lære • at barn har rettigheter • om demokrati • om elevråd og medbestemmelse på skolen

Du skal øve på • å lese resultater • å diskutere og si meningen din

7


Barn har rettigheter Det finnes en avtale som sier hvordan barn skal ha det. Vi kaller avtalen Barnas rettigheter, men egentlig heter den FNs barnekonvensjon. I avtalen står det at alle barn i verden har rett til å være trygge og ha det godt.

Barn har rett til medbestemmelse I avtalen står det også at barn har rett til medbestemmelse. Det betyr at barn skal bli spurt om hva de mener om saker som har med dem å gjøre. Voksne skal høre på barnas meninger og ta dem på alvor.

8

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


Rett til medbestemmelse er demokrati I Norge er det demokrati. Det betyr at folket er med på å bestemme. De fleste over 18 år kan stemme ved valg i landet vårt. Noen av dem som velges, jobber på Stortinget. Barn kan ikke være med på å bestemme alt. Men både hjemme og på skolen har barn rett til medbestemmelse. Stortinget ligger i Oslo.

1 Hva kalles det når folket er med på å bestemme? 2 Hva betyr det at barn har rett til å si meningen sin, og at de skal bli hørt? 3 Hvordan har du medbestemmelse hjemme?

ORD Å LÆRE • rettighet • medbestemmelse • demokrati • valg

KAPITTEL 1  BARN HAR MEDBESTEMMELSE

9


Medbestemmelse på skolen Barn har rett til medbestemmelse på skolen Barn har rett til å si meningen sin. Det kan de også gjøre på skolen. De fleste klasser har klassens time eller klasseråd. Der kan klassen diskutere forslag og saker de mener er viktige. Noen ganger kan elevene i klassen være uenige om en sak. Skal de bruke pengene fra elevrådet til å kjøpe baller eller hoppetau? Da må de kanskje ha et valg der alle stemmer på det de helst vil. Hvis de fleste i klassen vil kjøpe baller, blir det baller og ikke hoppetau.

10

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


Flertallet bestemmer At flertallet bestemmer, er viktig i et demokrati. Men demokrati handler også om å vise respekt for dem som ikke vinner. Det er lov å ha forskjellige meninger. Alle er like mye verdt selv om de ikke mener det samme som flertallet.

1 Hva bestemte flertallet at klassen skulle gjøre? 2 Hva er et valg? 3 Kan vi alltid velge å gjøre akkurat det vi vil?

ORD Å LÆRE • klasseråd • valg • flertall • respekt

KAPITTEL 1  BARN HAR MEDBESTEMMELSE

11


Elevråd På skolen er det et elevråd. Elevrådet skal arbeide for at alle elevene på skolen har det bra. Elevrådet kan også diskutere hva som kan gjøre skolen bedre for elevene.

I elevrådet sitter elever fra flere klasser Når elevrådet har møter, samles én eller to elever fra hver klasse på skolen. De yngste elevene er ikke alltid med i elevrådet. Alle klasser har likevel rett til å komme med saker som kan diskuteres der.

12

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


Elevrådet kan være med og bestemme ulike saker Her er noen eksempler på hva elevrådet kan være med på å bestemme.

Kantine

Bordtennisturnering

Skolegenser

Ryddekonkurranse

Lekestativer i skolegården

1 Hvilke saker kan elever diskutere i et elevråd? 2 Hvilke klasser deltar i elevrådet på din skole? 3 Trenger skolen et elevråd, synes du?

ORD Å LÆRE • elevråd • diskutere • møte

KAPITTEL 1  BARN HAR MEDBESTEMMELSE

13


Valg til elevråd Klassen velger elevrådsrepresentanter Mange klasser velger én gutt og én jente som skal være med i elevrådet. Valget kan foregå slik: 1 Klassen foreslår navn på elever som kan passe i elevrådet. Navnene skrives på tavla. 2 Alle elevene i klassen får en lapp hvor de skriver navnet på den jenta og den gutten de ønsker skal være med i elevrådet. 3 Når alle lappene er levert inn, leser en elev opp navnene som står på lappene. Antall stemmer skrives på tavla. 4 Jenta og gutten som har fått flest stemmer, blir klassens elevrådsrepresentanter.

14

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


En elevrådsrepresentant deltar i elevrådet Alle elevene i en klasse er med når det skal velges elever til skolens elevråd. Vi sier at de som blir valgt representerer klassen, og at de er elevrådsrepresentanter. Elevrådsrepresentantene har mye ansvar. På noen skoler må de elevene som har lyst til å delta i elevrådet, skrive en søknad der de forteller hvorfor de vil delta. Søknaden leser de høyt i klassen før avstemningen.

1 Hva kalles en elev som deltar i elevrådet? 2 Hvordan kan dere finne ut hvem som skal sitte i elevrådet fra deres klasse? 3 Hva bør den som skal sitte i elevrådet, være flink til?

ORD Å LÆRE • valg • elevråds­­ representant • delta • ansvar

KAPITTEL 1  BARN HAR MEDBESTEMMELSE

15


Oppgaver Barn har rettigheter 1 Jobb sammen i grupper eller i felles klasse. Lag en liste over hva barn kan være med på å bestemme hjemme.

Medbestemmelse på skolen 2 Jobb sammen i grupper eller i felles klasse. Lag en liste over hva barn kan være med på å bestemme på skolen. 3 Skriv en forklaring til ordet demokrati. 4 Tenk dere at dere skal stemme over om dere skal spise kylling, fisk eller grønnsaksuppe på en klassefest. Ha en håndsopprekning i klassen. a Hvilken matrett fikk flest stemmer? b Betyr det at alle må spise akkurat den retten? Forklar hvorfor eller hvorfor ikke.

Elevråd 5 a Finn ut hva elevrådet på deres skole snakket om sist gang de hadde møte. b Lag forslag til én eller flere saker som dere synes elevrådet kan diskutere.

16

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


Nå kan jeg Valg til elevråd

• gi eksempler på rettigheter barn har

6 På en skole hadde klasse 3A valg til elevråd. De skulle velge én gutt og én jente som representanter. a Se på tavla under. Hvem ble elevrådsrepresentanter for klassen?

• forklare hva demokrati er • forklare hva oppgavene til elevrådet på skolen er

b Klassen valgte også én gutt og én jente som vararepresentanter. De som er vararepresentanter, deltar på møter hvis elevrådsrepresentantene ikke kan. Hvem ble valgt som vararepresentanter?

Mattis llll Lea llll ll Sara llll l

• delta i valg og avstemninger på skolen

Jonas llll lll Eldin llll Fatima llll

7 Skriv en søknad om å bli elevrådsrepresentant.

KAPITTEL 1  BARN HAR MEDBESTEMMELSE

17


18


2 Steinalderen I dette kapitlet skal du lære • om de første menneskene som kom til landet vårt etter istiden

Du skal øve på • å fortelle en annen hvordan folk levde i Norge i steinalderen • å lese instruksjoner

19


De første som kom til landet vårt En gang lå landet vårt gjemt under isen. Det fantes ikke planter, ikke dyr, ikke mennesker. Alt var dekket av et tykt lag med is. Slik var det i mange tusen år. Dette kaller vi istiden. Men for omtrent 15 000 år siden begynte isen å smelte. Langsomt dukket det opp en stripe land langs kysten. Først var det bare fjell og stein, grus og sand. Etter hvert vokste det fram noen planter. Rein og andre dyr kom for å spise plantene. Og så kom menneskene.

Folk lette etter mat De aller første nordmennene kom vandrende fra varmere steder lenger sør. Kanskje de kom med båt. Eller kanskje de gikk over havisen om vinteren. Men hvorfor dro de mot det ukjente landet i nord?

20

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


De var på jakt etter mat. Reinsdyr var god mat. Flokker av reinsdyr dro nordover, og jegerne fulgte etter. På veien fanget de også fisk og sel. Etter hvert var det flere og flere som slo seg ned langs kysten i det nye landet. Her fant de rein og hval, fisk og fugl, sel og skjell, egg og planter. Masse mat!

De gikk på jakt og samlet mat De første nordmennene gikk på jakt etter dyr, fisk og fugl. Dessuten samlet de egg, skjell, nøtter og planter. De levde som jegere og samlere.

1 Hva kaller vi den tiden da det lå is over hele landet vårt? 2 Hvorfor kom menneskene til landet vårt da isen hadde begynt å smelte? 3 Hva slags spiselige planter kan du finne i naturen?

ORD Å LÆRE • istiden • rein • jegere • samlere

KAPITTEL 2  STEINALDEREN

21


Redskaper I steinalderen laget de redskaper av stein De første nordmennene levde i steinalderen. I steinalderen laget folk våpen og redskaper av stein. Både pilspisser, spydspisser, skinnskrapere og økser ble laget av stein. Steinalderen i Norge varte i mer enn 8000 år. For omtrent 4000 år siden begynte nordmennene å lage våpen og redskaper av metall. Da var det slutt på steinalderen. Disse redskapene ble laget i steinalderen.

Pilspiss

Spydspiss

Øks

Skraper

Redskaper av horn, bein og tre Folk laget nåler, pilspisser og fiskekroker av horn og bein. Tre ble også brukt til mye. Men stein var det aller sterkeste materialet, og det råtnet ikke.

22

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


Oppskrift på spyd fra steinalderen 1 Finn en tidsmaskin og reis tilbake til steinalderen! 2 Finn en hard stein, gjerne flint. 3 Slå på den med en annen stein, slik at flintsteinen blir flat på toppen. 4 Legg flintsteinen på noe mykt. 5 Hold en tykk pinne mot toppen av flintsteinen. Slå på steinen til det faller av et tynt, spisst flak. 6 Hogg og brekk bort småbiter fra det spisse flaket til det får den formen du vil ha. 7 Surr spydspissen fast til spydskaftet med våte skinnreimer. 8 Når reimene tørker, krymper de, og spydspissen sitter godt fast. 9 Gratulerer! Du har laget et spyd!

1 Hva kaller vi den tiden da folk laget våpen og redskaper av stein? 2 Vi sier at steinalderen i Norge sluttet for 4000 år siden. Hva skjedde da? 3 Forklar hvordan de laget spydspisser i steinalderen.

ORD Å LÆRE • steinalderen • pilspiss • spydspiss • skinnskraper

KAPITTEL 2  STEINALDEREN

23


På jakt På jakt etter rein Når jegerne skulle på reinsdyrjakt, var de alltid flere sammen. Noen satt og ventet med spydene og buene klare. Andre snek seg bak reinsdyrene og jaget dem bort til jegerne som satt og ventet. Det var også lurt å jage reinsdyrene utfor en fjellskrent. Da ble de så skadet at de ikke kunne løpe sin vei når jegerne kom med spydene sine.

Fangstgrav

Steingjerder ledet reinen bort til fella. Jegerne jaget reinen framover, og den kunne ikke rømme til sidene.

24

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG

I Norge er det funnet mange fangstgraver fra steinalderen. En fangstgrav er et stort, dypt hull som dyrene kan falle ned i. Ofte bygde folk steingjerder som ledet dyrene mot fangstgraven.


På jakt etter sel og hval Når jegerne skulle fange sel eller hval, måtte de ha båt. De første båtene var av skinn med en ramme av greiner. Jegerne jaktet med harpun. Harpunspissen var laget av stein eller bein. Den var festet til en sterk snor av skinn. I den andre enden av snora var det en oppblåst urinblære fra et dyr. Jegerne kastet harpunen fra båten. Når selen eller hvalen ble truffet av harpunen, dukket den kanskje under vann. Men blæra fløt på vannet og viste hvor selen eller hvalen var. Da kunne jegerne padle bort og drepe den med spyd.

1 Hva var båtene i steinalderen laget av? 2 Forklar en annen hvordan folk jaktet på rein i steinalderen. 3 Tenk deg at du har vært med på seljakt i steinalderen. Fortell!

Skaft av tre

Snor av skinn

Urinblære fra rein Harpunspiss av stein

ORD Å LÆRE • fangstgrav • harpun • urinblære

KAPITTEL 2  STEINALDEREN

25


Et sted å bo Noen bodde i telt De første nordmennene flyttet fra sted til sted for å finne mat. Da var det fint å ha med seg telt. Teltstengene var lange stokker. De ble stukket ned i bakken i en ring, og bundet sammen i en spiss øverst. Teltduken var av skinn. Steiner holdt teltduken på plass nederst mot bakken. Midt inne i teltet var det plass til et bål. Røyken fra bålet slapp ut gjennom et hull øverst. Men det var nok ganske fullt av røyk inne i teltet likevel!

26

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


Noen bodde i huler, under hellere og i hytter Noen var ekstra heldige og fant seg en hule i fjellet. Inne i hulen var det tørt og trygt. De fineste hulene ble brukt til å bo i lenge etter at steinalderen var slutt. En heller er en steinblokk som stikker ut av fjellet et stykke over bakken, nesten som et tak. Taket og fjellveggen kan gi ly for vind og nedbør. Vi vet at folk bodde under hellere i steinalderen. Heller

Folk kunne også bygge hytter av greiner, torv og jord. Slike hytter kaller vi gammer. Særlig i Nord-Norge var det vanlig å bo i gammer.

Gamme

1 Hva kaller vi en hytte som er bygd av greiner, torv og jord? 2 Hvordan laget de telt i steinalderen? 3 De aller fleste mennesker liker å ha et tak over hodet sitt når de sover. Hvorfor det, tror du?

ORD Å LÆRE • heller • ly • gamme

KAPITTEL 2  STEINALDEREN

27


Mat Alle måtte hjelpe til med å skaffe mat Det var maten som fikk folk til å slå seg ned her i landet. Reinsdyrkjøtt var populært. Men ellers kom mye av maten fra havet: skjell, krabber, fisk, sel, hval og tang. Ved sjøen fant folk også fugler og fugleegg. Og på bakken vokste det planter og trær med røtter, bær og nøtter som kunne spises. Alle måtte hjelpe til med å skaffe mat. Barna hadde kanskje jobben med å plukke skjell og tang, bær og fugleegg.

bær sel hval skjell krabbe tang

nøtter rein

egg

fugl fisk

28

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG

røtter


Matlaging med bål Velkommen til et kjøkken i steinalderen! Det aller viktigste her er bålet. Maten kan grilles eller røykes over ilden.

Slik laget de mat i kokegrop

1

2

I steinalderen ble mye av maten stekt eller kokt i kokegrop. En kokegrop er et hull i bakken, fôret med steiner. Slik lager du mat i en kokegrop: 1 Varm noen steiner i bålet. Når de er glovarme, legges de i kokegropa.

3

2 Pakk kjøttet eller fisken godt inn i våt mose, never eller blader. Pakken legges oppå de varme steinene i kokegropa. 3 Legg glovarme steiner oppå maten.

4

4 Legg jord og torv som et lokk på toppen. Så er det bare å vente på at maten skal bli ferdig.

1 Hva spiste de første nordmennene? 2 Hvordan kunne barna hjelpe til med å skaffe mat? 3 Bålet var det aller viktigste i steinalderkjøkkenet. Hvorfor det, tror du?

ORD Å LÆRE • kokegrop • mose • never • torv

KAPITTEL 2  STEINALDEREN

29


Klær I steinalderen laget de klær av skinn Når jegerne hadde drept et dyr, ble skinnet brukt til å lage klær av. Men det var ikke bare å flå skinnet av et reinsdyr og legge det over skuldrene!

Lag en steinalder-skjorte Tenk deg at du lever i steinalderen. Da kan du bruke denne oppskriften hvis du skal lage deg en ny skjorte. 1 Skrap skinnet rent på begge sider med en skraper av stein, helst flint. Det er lettere å skrape vekk hårene hvis skinnet er vått. 2 Tygg på skinnet for å få det mykt. 3 Finn leire med jern i. Gni skinnet inn med leiren så det får en fin, rødoransje farge. 4 Skjær skinnet i deler med en flintkniv. 5 Sy sammen delene til en skjorte.

1

30

2

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG

3

4

5


Sysaker Synål Klærne ble sydd med synåler av bein. Kniv Saksa var ikke oppfunnet ennå. Men det gikk fint å skjære skinnet i biter med en skarp flintkniv. Tørt gress Folk sydde også sko eller støvler av skinn. Når det var kaldt, ble støvlene fylt med tørt gress. Da holdt de godt på varmen. Samene har brukt gress i støvlene helt fram til våre dager. Sytråd Folk brukte sener fra dyr som tråd når de skulle sy. Sener er lange bånd som fester musklene til knoklene i kroppen. Dyresener ble også brukt til fiskesnøre. Pynt De første nordmennene likte også å pynte seg. Skjell, dyretenner, klør og fjær ble sydd fast på klærne til pynt.

1 Hva gjorde folk i steinalderen med skinnet for å få det mykt? 2 Tenk deg at du har laget en steinalderskjorte. Forklar en annen hvordan du gjorde det. 3 Hvorfor liker folk å pynte seg?

ORD Å LÆRE • skraper • flint • leire • sener

KAPITTEL 2  STEINALDEREN

31


Steinalderen varte lenge Steinalderen i Norge varte i mer enn 8000 år. Det er veldig lenge! Hele tiden laget folk redskaper av stein. Etter hvert lærte de også å lage krukker av leire. Leiren ble brent til keramikk. Været ble varmere. Det ble flere planter, flere dyr og flere trær. Langsomt ble steinalder-livet forandret.

Menneskene lærte å dyrke korn og holde husdyr

Arkeologer undersøker spor etter steinalderen.

32

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG

For omtrent 6000 år siden hadde noen lært å dyrke korn i landet vårt. Samtidig begynte folk å holde husdyr: sauer, geiter, kuer og griser. Da trengte de ikke flytte så mye på seg for å finne mat. De kunne bygge seg et hus og bo lenge på samme sted. Flere og flere ble bønder. Men de fortsatte å fiske og gå på jakt.


Vi kan finne spor etter steinalderen i jorda I steinalderen var det ingen som kunne lage filmer eller skrive bøker om det de opplevde. Hvordan kan vi da vite noe om de første menneskene som kom til landet vårt? I jorda kan vi finne spor etter steinalderen. Det kan være redskaper av stein eller biter av keramikk. Arkeologer er forskere som undersøker slike spor. Sporene kan fortelle om menneskene som levde her for tusenvis av år siden.

1 Hvor lenge varte steinalderen? 2 Da folk ble bønder, fikk de ny mat de kunne spise. Hva slags mat? 3 Tenk deg at noen arkeologer finner skolesekken din om 500 år. Hva har blitt igjen, tror du?

En gang i steinalderen ble tingene til venstre utslitt og kastet på søppelhaugen. 5000 år senere fant arkeologene restene til høyre.

ORD Å LÆRE • keramikk • husdyr • arkeolog

KAPITTEL 2  STEINALDEREN

33


Oppgaver De første som kom til landet vårt 1 Tegn av tankekartet under. Fyll ut sirklene med mat de spiste i steinalderen. nøtter

Mat de spiste i steinalderen

Redskaper 2 Les instruksjonene på side 23 nøye. Lukk boka og fortell en annen hvordan de laget spyd i steinalderen.

På jakt 3 Skriv en liten fortelling eller lag en tegneserie. Disse ordene må være med i fortellingen din: fangstgrav, jage, reinsdyr, spyd, pil og bue.

Et sted å bo 4 Lag en oppskrift på steinalder-telt. Du må ha med to lister: Dette trenger du: Slik gjør du:

34

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


Nå kan jeg Mat/Klær 5 Gå sammen to og to. Den ene skal forklare hvordan en lager klær slik de gjorde i steinalderen. Den andre skal forklare hvordan en koker eller steker mat. 6 Lag en tabell med to kolonner og fyll ut med så mange rader du kan. Du kan bruke side 23 og side 31 som hjelp. Materiale

Ble brukt til …

Bein

Synåler, pilspisser, fiskekroker

• lage fortellinger om de første menneskene som kom til landet vårt • fortelle om hvordan folk jaktet og samlet mat i steinalderen • lese instruksjoner

Skinn

Steinalderen varte lenge 7 Tenk deg at du er arkeolog. Nå har du funnet spor etter steinalderen. Hva har du funnet? Skriv en liste og lag tegninger.

KAPITTEL 2  STEINALDEREN

35


36


3 Hjemsted I dette kapitlet skal du lære • å plassere hjemstedet ditt, kommunen din og fylket ditt på kart • at Norge er delt inn i landsdeler, fylker og kommuner • om noen oppgaver fylket ditt og kommunen din har

Du skal øve på • å lese og lage tabeller • å lese kart

37


Landsdeler NORDNORGE

TRØNDELAG

VESTLANDET

ØSTLANDET

SØRLANDET Lindesnes

38

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


Norge er delt inn i fem landsdeler Landet vårt er delt inn i større og mindre deler. De store delene kaller vi landsdeler. Vi har fem slike landsdeler. Lengst nord ligger Nord-Norge. De andre landsdelene er Trøndelag, Vestlandet, Østlandet og Sørlandet. Norges nasjonalfjell heter Stetind og ligger i Nord-Norge. I Trøndelag ligger to store fjellområder. Dovrefjell ligger sør i landsdelen, og Børgefjell ligger nord i landsdelen. Sognefjorden er Norges lengste fjord. Den er 204 km lang og ligger på Vestlandet. Norges største innsjø, Mjøsa, ligger på Østlandet. Det stedet som ligger lengst sør i landet vårt, er Lindesnes. Lindesnes ligger på Sørlandet.

1 Hva heter landsdelen som ligger lengst nord i landet vårt? 2 Hvorfor heter landsdelen Vestlandet akkurat det, tror du?

Stetind er Norges nasjonalfjell.

ORD Å LÆRE • landsdel • nasjonalfjell • fjellområde

3 Hva heter landsdelen der du bor?

KAPITTEL 3  HJEMSTED

39


Fylker Finnmark Troms

Nordland

NordTrøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane

SørTrøndelag Hedmark

Oppland

Hordaland Buskerud

AkersTele- Oslo hus mark Rogaland Vest- Østfold fold AustVest- Agder Agder

40

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


Norge er delt inn i 19 fylker Norge er delt inn i fem landsdeler. De fem landsdelene er igjen delt inn i mindre deler som kalles fylker. I dag (2016) har vi 19 fylker i landet vårt. Landsdel

Fylker

Antall fylker

Nord-Norge

Finnmark, Troms og Nordland

3

Trøndelag

Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag

2

Vestlandet

Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

4

Sørlandet

Vest-Agder og Aust-Agder

2

Østlandet

Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark

8

Fylkene i Norge har ansvar for videregående skoler og tannhelsetjenester Fylkene i landet vårt har flere oppgaver. Oppgavene kan forandre seg litt. To viktige oppgaver i dag er ansvar for de videregående skolene og offentlig tannhelsetjeneste.

1 Hvor mange fylker er det i landet vårt? 2 Hvilke fylker ligger i landsdelen Vestlandet? 3 Landsdelen Nord-Norge er større enn Østlandet. Likevel bor det mange flere mennesker på Østlandet enn i Nord-Norge. Hvorfor det, tror du?

Alle skolebarn har rett til gratis behandling hos tannlege.

ORD Å LÆRE • fylke • videregående skole • offentlig tannhelse

KAPITTEL 3  HJEMSTED

41


Kommuner I Norge er det over 400 kommuner De 19 fylkene i Norge er delt inn i mindre deler som vi kaller kommuner. Stedet du bor på, ligger i en kommune. I dag (2016) er det mer enn 400 kommuner i Norge. Noen kommuner velger å slå seg sammen. Derfor kan antallet kommuner endre seg litt.

Hver kommune har sitt eget kjennemerke – et kommunevåpen Kommunene har sitt eget kjennemerke. Kjennemerket kalles et kommunevåpen. Et slikt kjennemerke kan si noe om hva som er spesielt for akkurat den kommunen.

Brønnøy

42

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG

Lørenskog

Sogndal


Kommunen har mange oppgaver Kommunen du bor i, har mange forskjellige oppgaver. Det er kommunens ansvar å drive barnehager og skoler for elever fra 1. til 10. trinn. Kommunen har ansvar for at de eldre har det bra. Kommunen har også ansvar for veier og gater, vann og kloakk. Mange kommuner bygger idrettsanlegg og kulturhus.

1 Omtrent hvor mange kommuner er det i Norge? 2 Hva heter kommunen du bor i? 3 Hvilke oppgaver har en kommune?

ORD Å LÆRE • kommune • kommunevåpen • kloakk

KAPITTEL 3  HJEMSTED

43


Hjemsted

Sø mn ave ien

Sara bor i Brønnøy kommune. Det er en kommune i Nordland fylke. Brønnøy ligger omtrent midt i Norge. Det bor litt over 8000 mennesker der.

at

a

S

ie ve n r ne ose In øken Fr

St .

n

Mast Brø erb nn erg øy gatStr su a and nd vei Kir et e k n e all ert N e iel sen en sg at Ha e vn eg at a

Tverrøya

t

g or

Kn

ut

s

ga t

e

veien ings Lenn

Svarthopen

Siv

54

Ho

vø yv

eie

n

Flyplass

44

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG

500 meter


Landsdelen Sara bor i, heter Nord-Norge. Fylket Sara bor i, heter Nordland. Kommunen Sara bor i, heter Brønnøy. Stedet Sara bor på, heter Brønnøysund. Veien hun bor i, heter Storgata.

1 I hvilket fylke ligger Brønnøy kommune?

I Brønnøy ligger et kjent fjell som kalles Torghatten.

ORD Å LÆRE • innbyggere

2 Finn Brønnøysundet på kartet. Hva er et sund? 3 Brønnøy har omtrent 8000 innbyggere. Hvor mange bor det i din kommune?

KAPITTEL 3  HJEMSTED

45


Oppgaver Landsdeler 1 I tabellen står navnet på den største byen, det høyeste fjellet og den største innsjøen i hver landsdel. Svar på spørsmålene under. By

Fjell

Innsjø

Nord-Norge

Tromsø

Oksskolten

Røssvatnet

Trøndelag

Trondheim

Storskrymten

Snåsavatnet

Vestlandet

Bergen

Storen

Hornindalsvatnet

TRØNDELAG

Østlandet

Oslo

Galdhøpiggen

Mjøsa

ØSTLANDET

Sørlandet

Kristiansand

Sæbyggjenuten

Blåsjø

NORDNORGE

VESTLANDET

SØRLANDET Lindesnes

a I hvilken landsdel ligger byen Tromsø? b Hva heter den høyeste fjelltoppen på Sørlandet? c Hva heter den største innsjøen på Vestlandet? d Lag én eller flere oppgaver til tabellen. 2 a Hvilke himmelretninger har vi? b Se godt på kartet på side 38. Hvilken av landsdelene i Norge ligger lengst øst? c Hvorfor heter ikke denne landsdelen Østlandet, tror du?

N

V

Ø

S

46

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


Nå kan jeg Fylker 3 Se på kartet på side 40 og tabellen på side 41. Svar på spørsmålene. a Hvilket fylke ligger lengst nord i Norge? b Hvor mange fylker er det på Sørlandet? c I hvilken landsdel ligger hovedstaden i landet vårt? d Hvilke fylker grenser til Nord-Trøndelag?

Kommuner 4 Finn ut hvordan kommunevåpenet i din kommune ser ut. Lag forslag til et nytt kommunevåpen. Forklar hvorfor du mener det kan se slik ut.

• plassere hjemstedet mitt, kommunen min og fylket mitt på kart over Norge • at Norge er delt inn i landsdeler, fylker og kommuner • fortelle om noen oppgaver fylket mitt og kommunen min har • lese og lage tabeller

Hjemsted 5 Skriv hvor du bor. Få med dette: Landsdel Fylke Kommune Sted og postnummer Gate eller vei

KAPITTEL 3  HJEMSTED

47


48


4 Norden I dette kapitlet skal du lære • å sette navn på og plassere de nordiske landene på kart • om forskjellige landskap i de nordiske landene • om liv og arbeid i Norden

Du skal øve på • å fortelle om det du har lært • å sammenligne

49


Naboland i Norden

ISLAND

I

R

G

G

E

E

Reykjavik

V

N

E

O

R

FINLAND

DANMARK

50

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG

Helsinki

S

Oslo

Stockholm

København


Norge er naboland med Sverige, Danmark, Finland og Island Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland ligger langt mot nord. Disse landene kalles derfor Norden. Norge har felles grense med Sverige og Finland. Mellom Norge og Danmark og mellom Norge og Island er det hav. For lenge siden var det noen kriger mellom landene i Norden. Men nå lever vi i fred. Vi reiser til hverandres land, handler med hverandre og samarbeider mye. Folk lever ganske likt i hele Norden. Undersøkelser viser at de fleste menneskene som bor her, er fornøyd med livet sitt. Landene i Norden har mye forskjellige landskap. Landene er opptatt av å ta vare på naturen, og de kjemper mot forurensing. På tur i Jotunheimen i Norge

1 Hvilke land hører til Norden? 2 Hvordan har de fleste menneskene i Norden det? 3 Hva tror du landene i Norden samarbeider om?

ORD Å LÆRE • grense • krig • samarbeid • forurensing

KAPITTEL 4  NORDEN

51


Arbeid i Norden I dag gjør mange tjenester for andre Før arbeidet de fleste i Norden med å dyrke jorda og holde husdyr, hogge skog, fiske og jakte. Slik er det ikke lenger. Nå arbeider de fleste med å gjøre tjenester for andre. På tankekartet under ser du noen slike jobber.

Helse

Skoler

Butikker

TJENESTE

Spisesteder

Hoteller

Fly, tog og buss

52

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG

Renhold


Landene i Norden tjener penger på industri Landene i Norden tjener mye penger på varer som lages i fabrikker. Dette kalles industri. I Danmark er matvareindustrien spesielt stor. Mat som kommer fra bondegårdene, blir til matvarer som lages og pakkes på fabrikker. Skogsindustri er viktig i Sverige og Finland. På fabrikkene der lages det papir og forskjellige trevarer. Fiskeindustri er viktig på Island og i Norge. Forskjellige fiskeprodukter blir laget, pakket og fryst.

Trevarefabrikk i Sverige

I verkstedindustrien lages ting av metall, for eksempel maskiner, båter og motorer.

1 Hva arbeidet de fleste i Norden med før? 2 Hva betyr det å arbeide med tjenester? 3 Hva kan vi lage i fabrikker?

ORD Å LÆRE • tjenester • industri • fabrikk • verksted

KAPITTEL 4  NORDEN

53


Norge Fjell og fjorder er typiske landskap i Norge Nesten halvparten av Norge er dekket av fjell og fjellvidder. Flere steder i fjellene ligger små og store isbreer. De er rester fra siste istid. I noen av fjellområdene lever ville reinsdyr. Norge har en lang kyst med mange fjorder og øyer. Noen steder går det bratte fjell rett opp fra havet. Lovund i Lurøy kommune

På oljeplattformer pumper de opp olje og gass fra havbunnen.

Olje og fisk er viktig for Norge I havet utenfor Norge er det mye fisk. Fiske og fiskeindustri er viktig for Norge. Noen steder på havbunnen er det olje og gass, som kan pumpes opp på oljeplattformer. Norge tjener mye penger på å selge olje og gass.

54

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


Nordmenn går ofte på tur i naturen Nordmenn er glad i naturen. Både sommer og vinter drar mange på tur. Noen overnatter i telt. I utlandet er Norge kjent for fjellene og fjordene sine. Turister kommer hit for å oppleve naturen vår. Noen får også oppleve midnattssol og nordlys.

Nordlys

Turister kommer til Norge for å se nordlys.

1 Hva er typiske landskap i Norge? 2 Hvorfor selger Norge olje og gass til andre land? 3 Hva tror du turister som kommer til Norge, vil se og oppleve?

ORD Å LÆRE • fjellvidde • isbre • oljeplattform • nordlys

KAPITTEL 4  NORDEN

55


Sverige Skog og innsjøer er typiske landskap i Sverige Sverige er det største landet i Norden. Over halvparten av Sverige er dekket av skog. I skogene lever det mye elg. Sverige har også mange elver og store innsjøer. Langs kysten av Sverige er det massevis av øyer. Lengst nord i landet er det høye fjell.

Skogsindustri og gruvedrift er viktig for Sverige Det hogges mye tømmer i Sverige. På fabrikker lager de både papir, byggematerialer og møbler.

I skogene i Sverige er det elg.

Kobbergruve

56

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG

Fjellene i Sverige inneholder viktige metaller. Derfor har Sverige hatt gruvedrift i mange år. Europas største kobbergruve og verdens største jernmalmgruve ligger nord i Sverige. Kobber og jern er metaller som kan brukes til å lage mange forskjellige ting.


På midsommerfesten pynter de med blomster Når det er midsommerfest, drar mange svensker ut i naturen og plukker blomster. Noen barn og kvinner pynter seg med blomsterkranser i håret. Folk koser seg og danser rundt en stang med blader og blomster på. Midsommerfest i Sverige

1 Hva er typiske landskap i Sverige? 2 Hva kan tømmer bli til? 3 Hvordan feirer svenskene midsommer?

ORD Å LÆRE • tømmer • byggematerialer • gruvedrift • kobber • jernmalm

KAPITTEL 4  NORDEN

57


Danmark Flatt landskap og bondegårder er typisk i Danmark Danmark er det minste landet i Norden. Likevel bor det flere mennesker der enn det gjør i Norge. Landet består av mange øyer og en stor halvøy som heter Jylland. Landskapet er flatt, og mer enn halve landet er dyrket mark. Langs kysten er det lange strender.

Noen av skogene i Danmark er veldig gamle. Det lever både hjort og villsvin der.

Danskene sykler mye Det er veldig fint å sykle i Danmark siden landet er så flatt. Det er fine sykkelstier nesten overalt. På strendene kan en bade og surfe. Mange turister reiser til Danmark på badeferie eller sykkelferie.

58

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


Matvareindustrien er viktig for Danmark Bondegårdene i Danmark har mange dyr og store åkrer. På fabrikkene lages det kjøttvarer, smør og ost. Matvarene selges til mange land. Danmark har mange vindmøller, eller vindturbiner. De kan gjøre om vind til elektrisk strøm. Denne strømmen kan selges.

1 Hvordan er det meste av landskapet i Danmark? 2 Hva gjør turister i Danmark? 3 Noen av skogene i Danmark er fredet. Hvorfor er de det, tror du?

Kuer gir melk og kjøtt. Vindturbiner lager elektrisk strøm.

ORD Å LÆRE • halvøy • dyrket mark • vindturbin

KAPITTEL 4  NORDEN

59


Finland Skog og innsjøer er typiske landskap i Finland Finland blir ofte kalt de tusen sjøers land. Det er nesten 200 000 vann og innsjøer i landet. Om vinteren legger det seg is på hav og vann. På havet må isbrytere bryte opp isen, slik at de store skipene kan komme fram. Selv om det er mange sjøer i Finland, er det aller meste av landet dekket av skog. I skogene lever det mange bjørner. Denne båten kalles isbryter. Det er en kraftig båt som bryter opp isen, slik at andre båter kan komme seg fram.

I skogene i Finland lever det bjørner.

60

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


Skogsindustri er viktig for Finland Tømmer er viktig for Finland. På fabrikker og verksteder lager de både papir, møbler og andre trevarer. I Finland lager de også maskiner og mobiltelefoner. Papirfabrikk i Finland

Finnene slapper av i saunaen Noen finner har badstue både hjemme og på hytta. En slik badstue kalles sauna. Finnene slapper av i saunaen.

1 Hva er typiske landskap i Finland? 2 Hva lager de på fabrikker i Finland? 3 Hvorfor tror du det er populært med sauna?

ORD Å LÆRE • isbryter • trevare • sauna

KAPITTEL 4  NORDEN

61


Island Vulkaner og kilder er typiske landskap på Island Island er en øy med et veldig spesielt landskap. Det er både isbreer og vulkaner der. Fra vulkaner kommer det ut smeltet stein. Denne steinen er flytende og kalles lava. Etter hvert størkner den. Der lavaen har størknet, tar det lang tid før noe kan vokse.

Den flytende steinen kalles lava.

Geysir på Island

62

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG

Det er også mange varme kilder og geysirer på Island. En geysir spruter vann og damp høyt opp i lufta. Landskapet på Island har også bratte fjell og grønne daler. I dalene beiter sauer og islandshester.


Fiske og turister er viktig for Island Island har en lang kyst, og mange islendinger jobber som fiskere. Fisken deles og pakkes på fiskefabrikkene. Den blir solgt til mange land. I de varme kildene på Island kan folk bade hele året. Selv om det er snø og kaldt, kan folk nyte det varme vannet. Dette er populært både for islendinger og for alle turistene som besøker landet.

1 Hva er typiske landskap på Island? 2 Hvorfor selger Island mye fisk til andre land? 3 Hva er en vulkan?

Mennesker som bader i en varm kilde på Island

ORD Å LÆRE • vulkan • lava • varme kilder • geysir

KAPITTEL 4  NORDEN

63


Oppgaver Naboland i nord 1 Bruk kartet på side 50 til å lage en oversikt over landene i Norden og hovedstedene der. Land

Hovedstad

Norge

Oslo

Arbeid i Norden 2 Fortell til en annen hva folk arbeidet med i de nordiske landene før, og hva de arbeider med nå. Hva er likt? Hva er forskjellig? 3 Velg tre av tjenestene i figuren på side 52. Skriv yrker som passer. Du kan for eksempel lage tankekart.

lege Helse

64

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


Nå kan jeg Landene i Norden De neste oppgavene passer til alle dobbeltsidene om hvert av de nordiske landene. 4 Lag en plakat om ett eller flere av de nordiske landene. Tegn eller finn bilder på Internett av landskap, arbeid og fritidsaktiviteter som er typisk for landet. Skriv korte tekster til bildene. 5 Sammenlign naturen i to eller flere nordiske land. Hva er likt? Hva er forskjellig? 6 Velg ett eller flere land. Hvordan henger landskap og arbeid sammen i landet eller landene? 7 Lag et foredrag. Arbeid i grupper. Hver gruppe velger ett land i Norden. Gruppa holder så foredrag og forteller om typiske ting ved landet de har valgt. Vis gjerne bilder eller illustrasjoner.

• sette navn på de nordiske landene og plassere dem på et kart • fortelle om noen viktige landskap i de nordiske landene • fortelle om hvordan vi lever i Norden, og hva vi arbeider med • sammenligne forskjellige land

8 Gjettelek: Hvilket land tenker jeg på? En elev beskriver et land i Norden ved å si minst tre faktasetninger om landet. De andre elevene gjetter hvilket land hun eller han tenker på. 9 Velg ett land i Norden. Skriv minst tre ting du vil foreslå for en turist å gjøre i landet.

KAPITTEL 4  NORDEN

65


66


5 Samisk historie I dette kapitlet skal du lære • om hvordan samer levde før • om eldre samisk kultur

Du skal øve på • å lage spørsmål • å skrive tekster om et tema og illustrere dem

67


Samene bor i mange land Samene bor i Norge, Sverige, Finland og Russland Samene har bodd nord i Norge, Sverige, Finland og Russland i flere tusen år. I dag bor samene i Norge ikke bare i nord, men over hele landet.

Gamle helleristninger forteller om samene

Helleristning av mennesker som jakter på rein

68

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG

Helleristninger er bilder som ble hugget eller risset inn i fjell for mange tusen år siden. Nord i Norge er det funnet mange slike helleristninger. Mange av dem viser mennesker som jakter på rein eller bjørn. Noen tegninger viser personer som går på ski. Andre viser mennesker i store båter.


Samene var flinke båtbyggere Helleristningene forteller litt om hvordan samene levde før. Vi vet derfor at de jaktet på rein og bjørn, og at de drev med fiske. Samene var også kjente og flinke båtbyggere. Mektige menn lenger sør i Norge hørte om de gode båtene til samene. Da fikk de samene til å bygge slike båter til dem også. Helleristning av båter

1 Hvor har samene bodd? 2 Hva forteller helleristninger om samene? 3 Hvordan tror du samene kom på å lage ski?

ORD Å LÆRE • samer • helleristning • båtbygger

KAPITTEL 5  SAMISK HISTORIE

69


Mat og redskaper Samene var jegere, fiskere og samlere På fjellvidda var det store reinsdyrflokker. Noen av samene jaktet på dem med pil og bue. De laget også fangstgraver. Da gravde de hull i bakken som de dekket med greiner. Når reinsdyrene gikk oppå, falt de gjennom og ble fanget. En annen måte å jakte reinsdyr på, var å jage dyrene utfor stup. Fangstgrav

Pels av oter ble brukt til klær.

Samene fisket mye i havet og i elvene. Fra båtene sine jaktet de på sel og hval. Fugler fanget de i snarer, og de satte opp feller og fanget dyr som rev, røyskatt og oter. Det meste av kjøttet og fisken tørket de. Da varte maten lenger. Av reinskinn, selskinn og hvalskinn laget de redskaper, klær, sko og lavvo-duk. En lavvo er et telt. Fiskebein, dyrebein og horn brukte de til å lage fangstredskaper av.

70

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


Samene byttet varer med handelsfolk Etter hvert kom handelsfolk sørfra og ville bytte varer med samene. Samene byttet bort dyreskinn, fjær og tørket fisk. Så fikk de ullstoffer som de kunne sy klær av, og forskjellige redskaper som økser og kniver i bytte.

1 Hvordan laget samene en fangstgrav? 2 Hva brukte de reinsdyret til når de hadde slaktet det? 3 Hva tror du handelsfolkene gjorde med varene som de byttet med samene?

Lavvo

ORD Å LÆRE • lavvo • fangstredskap • handelsfolk

KAPITTEL 5  SAMISK HISTORIE

71


Reinsdyrene Noen samer hadde reinsdyr Det var mye villrein i Norge. For noen hundre år siden begynte noen samer å eie egne flokker med reinsdyr. Om vinteren hadde de reinsdyrene på vidda. Der var det mørkt og kaldt og snø overalt. Men reinen fant reinlav som den kunne spise når den skrapte vekk snøen.

Om våren flyttet samene reinsdyrene til kysten

På våren ble reinen flyttet til kysten.

72

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG

Når våren kom, flyttet samene hele reinflokken til kysten. Da pakket de og la alle tingene sine på sleder. Med en lasso fanget de rein som kunne dra sledene. Det var viktig å komme av sted mens snøen ennå var hard. Turen kunne ta flere uker.


Ved kysten beitet reinsdyrene hele sommeren Ute ved kysten var det mye gress. Her kunne reinsdyrene beite hele sommeren. Mange reinsdyrkalver ble også født her. Først når høsten kom, ble reinen samlet. Noen av dyrene ble slaktet.

1 Hvordan fant reinsdyrene mat om vinteren? 2 Hva måtte samene gjøre når de skulle flytte til kysten? 3 Hvorfor var det viktig å reise mot kysten mens snøen ennå var hard, tror du?

Reinsdyr på sommerbeite

ORD Å LÆRE • reinlav • slede • lasso • beite

KAPITTEL 5  SAMISK HISTORIE

73


Håndarbeid Samene laget både redskaper og pynt Samene laget mange ting av tre. Bjørk, som vokste overalt, var et viktig materiale. Samene laget både ski og sleder, kopper og fat. Av en uthulet trestamme kunne de lage en komse. Det er en vugge som babyen ligger i. Den ble dekket med mykt dyreskinn og pyntet med bånd. Samene brukte horn og bein til å lage både smykker og redskaper. Av metall laget de kniver og pynt.

Komse

74

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


Samene laget klær og sko av skinn Samene sydde klær og sko av skinn. Skoene kalte de gállohat eller nuvttohat. Det norske ordet er skaller. Samene pyntet både klær og sko med fargerike bånd som de vevde.

1 Hva laget samene av skinn? 2 Hva kunne samene lage av tre? 3 Hvorfor ville samene bytte til seg metall, tror du?

Skaller

ORD Å LÆRE • redskap • komse • skaller • veve

KAPITTEL 5  SAMISK HISTORIE

75


Språk, tro og musikk Samenes språk ligner finsk Samene har sitt eget språk som er helt forskjellig fra norsk. Det ligner litt på finsk. Det finnes flere samiske språk, som kan være forskjellige fra hverandre. Det finnes flere samiske språk. Dette er tre måter å si hei på.

76

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG

Samene trodde at naturen var hellig Før trodde samene at alt i naturen var levende. De mente at både fjell og spesielle steiner var hellige. Sola, vinden og vannet var viktige guder som samene ofret til. Noen guder passet på naturen, og andre hjalp samene med fangst og fiske.


Joik er en gammel måte å synge på Joik er en gammel samisk måte å synge på. Joiken kan handle om spesielle steder eller personer. Joiken kan også handle om noe som har skjedd, eller om et dyr. Joikene blir ofte gitt i gave.

Joik er en samisk måte å synge på.

1 Hvilket annet språk ligner samisk på? 2 Hva kunne en joik handle om? 3 Hva tror du samene mente med at naturen var levende og hellig?

ORD Å LÆRE • hellig • ofre • joik

KAPITTEL 5  SAMISK HISTORIE

77


Oppgaver Samene bor i mange land 1 Lag tre spørsmål til teksten. Still dem til en annen elev i klassen. Begynn spørsmålene med for eksempel hvem, hva, hvordan eller hvorfor. Den du spør, prøver å svare. Bytt på å stille spørsmål og å svare. Bytt også hvem dere snakker med.

Mat og redskaper 2 Tegn og skriv hvordan samene skaffet mat. Presenter for en annen. Lag en utstilling av tegningene dere lager. 3 Forklar hvordan samene skaffet seg ullstoffer til å sy klær av.

Reinsdyrene 4 Hva skjedde hos reindriftssamene om vinteren, våren, sommeren og høsten? Lag et skjema der du skriver minst én faktasetning om hver årstid. Vinter Vår Sommer Høst

78

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


Nå kan jeg Håndarbeid 5 Tenk dere at dere arbeider på et museum. Lag en utstilling over ting som samene laget selv. Tegn eller finn bilder på Internett. Kanskje noen har noe hjemme som kan passe til utstillingen? Skriv tekst til tingene. Inviter en annen klasse og forklar hva de forskjellige tingene er, og hva de er laget av.

• beskrive hvordan samer levde før • fortelle om samisk språk, tro og musikk • lage spørsmål om samisk historie • skrive tekster og lage bilder til tekstene

Språk, tro og musikk 6 Gå en tur ute i naturen. Vær stille mens dere går. Tenk over at samene trodde at alt i naturen var levende og hellig. Snakk sammen om hvorfor naturen var så viktig for samene, og hva det betydde at den var hellig. 7 Finn ut hva det betyr å ofre noe. Forklar til en annen.

KAPITTEL 5  SAMISK HISTORIE

79


80


6 Gutter og jenter I dette kapitlet skal du lære • om ulike forventninger jenter og gutter møter i hverdagen • om noen rettigheter barn har

Du skal øve på • å gi eksempler • å delta i samtale om et tema • å lage fortellinger og illustrere dem

81


Forventninger til gutter og jenter Før gjorde jenter og gutter ulike ting hjemme

Jente som hjelper mor på kjøkkenet, og gutt som snekrer med far

For hundre år siden var det vanlig i Norge at jentene hjalp moren med hennes arbeid, mens guttene hjalp faren med hans arbeid. Det var tydelige forskjeller på hva som var forventet av jenter og gutter. Det andre venter at du skal gjøre, kaller vi en forventning.

Jenter og gutter kan bli oppdratt forskjellig Fortsatt hender det at jenter og gutter blir oppdratt forskjellig. Jentene blir oppdratt til å være søte og snille, og guttene til å være tøffe og barske. Barna blir kledd i «jentefarger» eller «guttefarger», de får «jenteleker» eller «gutteleker», og de hjelper til med forskjellig arbeid hjemme.

82

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


I Norge er likestilling viktig I Norge har mange kjempet for likestilling. Likestilling betyr at gutter og jenter har de samme mulighetene og kan velge det de liker best. Her må alle gå på skole, og alle kan lære de samme tingene. De fleste voksne forventer at både jentene og guttene bruker evnene sine. Men mest av alt ønsker de at barna deres oppfører seg fint.

1 Hva forventet foreldre av guttene og jentene før? 2 Hva er likestilling? 3 Blir jenter og gutter oppdratt likt i dag?

Er det forskjell på gutterom og jenterom?

ORD Å LÆRE • forventning • mulighet • likestilling • evner

KAPITTEL 6  GUTTER OG JENTER

83


Mange eller få forventninger Mange forventer noe av Lisa Lisa har alltid veldig mye å gjøre. Det forventes at hun gjør sitt beste på skolen. Hun gjør derfor leksene så fint hun kan. På mandag og tirsdag turner hun etter skolen. Hun synger i kor på onsdag og går på speideren på torsdag. I tillegg vil foreldrene at hun skal hjelpe til hjemme med rydding og pass av lillesøster. Vennene ringer og sender mange meldinger. De vil leke med henne.

84

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


Nesten ingen forventer noe av Adam Adam kjeder seg mye. Han er ikke med på noen fritidsaktiviteter. Han sitter mye inne og spiller på datamaskinen. Han vil gjerne leke. Men klassevennene er opptatt hele dagen. Foreldrene bryr seg ikke om hvordan det går på skolen, så han orker ikke å jobbe så mye med leksene. Hjemme hjelper han ikke til. Hvis han sier at han ikke vil, så slipper han.

1 Hvorfor jobber ikke Adam så mye med leksene? 2 Hvem forventer noe av Lisa? 3 Hvordan tror dere det er å være Lisa og Adam?

ORD Å LÆRE • kor • turn • speider • fritidsaktivitet

KAPITTEL 6  GUTTER OG JENTER

85


Å være barn i noen andre land Der gutt betyr lykke og jente ulykke I noen land er det ekstra spennende når et barn skal bli født. Hvis det er en gutt, betyr det lykke. Hvis det er en jente, betyr det ulykke, sier de. Grunnen er at gutten vil vokse opp og hjelpe foreldrene med å tjene penger når han blir stor. Men når jenta blir stor, skal hun giftes bort. Da må familien betale penger til mannens familie. Det er det ikke alle som har råd til. Derfor selger noen av de fattige familiene jentene sine til rike familier. Jentene må alltid gjøre det faren bestemmer.

86

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


Ikke alle jenter får gå på skole I flere land er det voksne som mener at jenter ikke skal gå på skole. De har til og med brent ned flere jenteskoler. Andre steder er det fattigdom som gjør at familier velger å ikke sende jentene på skolen. De gjør mer nytte for seg hjemme.

1 Hvorfor betyr det lykke å få en gutt i noen land? 2 Hvorfor går ikke alle jenter på skolen? 3 Hvordan tror du det er å vokse opp som jente i disse landene?

Jenter på skolen

ORD Å LÆRE • lykke • ulykke • giftes bort

KAPITTEL 6  GUTTER OG JENTER

87


Malala Malala kjemper for at jenter også skal få gå på skole Alle reiste seg og klappet da Malala Yousafzai fikk Nobels fredspris i 2014. Hun er en modig jente fra Pakistan som protesterte mot at jenter ikke fikk gå på skole. Hun syntes det var urettferdig. Fra hun var 11 år gammel skrev hun en blogg om hvordan det var å leve når de som bestemte, ikke ville at jenter skulle lære. Mange likte ikke det hun skrev. En dag hun var på vei hjem med skolebussen, ble bussen stoppet. En mann gikk inn i bussen og skjøt fire skudd. Malala ble truffet i øyet. Hun måtte gjennom mange operasjoner, men overlevde. Malala vil at også jenter skal få gå på skole.

88

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


Ord som Malala har sagt Etter operasjonen sa Malala til seg selv: «Malala, du har allerede stått overfor døden. Dette er din andre sjanse. Ikke vær redd.» Malala har også sagt: «Jeg vil ikke bli husket som jenta som ble skutt. Jeg vil bli husket som jenta som kjempet for utdanning.» Malala fikk Nobels fredspris i 2014.

1 Når fikk Malala Nobels fredspris? 2 Hva skrev hun om i bloggen sin? 3 Hvorfor sluttet ikke Malala på skolen etter at hun ble skutt, tror du?

ORD Å LÆRE • Nobels fredspris • protestere • blogg

KAPITTEL 6  GUTTER OG JENTER

89


Barnas rettigheter Barnas rettigheter er en avtale mellom mange land Det finnes en avtale mellom mange land i verden som sier hvordan barn skal ha det. Vi kaller avtalen Barnas rettigheter, men egentlig heter den FNs barnekonvensjon. I avtalen står det at alle barn i verden har rett til å være trygge og ha det de trenger. På neste side kan du lese noen av rettighetene barn i verden har.

90

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


Alle barn er like mye verdt. Alle barn har rett til et navn og en nasjonalitet. Alle barn har rett til beskyttelse. Alle barn har rett til best mulig helsehjelp og nok mat og drikke. Alle barn har rett til å si sin mening, og deres mening skal bli tatt på alvor. Alle barn har rett til å gå på skole. Alle barn har rett til lek, fritid og hvile. Alle barn har de samme rettighetene. Kilde: UNICEF

1 Hva kalles avtalen som sier hvordan barn skal ha det? 2 Hva betyr det at barn har rett til beskyttelse? 3 Hvorfor er det viktig at alle vet om barnas rettigheter?

ORD Å LÆRE • rettighet • avtale • nasjonalitet • beskyttelse

KAPITTEL 6  GUTTER OG JENTER

91


Oppgaver Forventninger til gutter og jenter 1 a Gi eksempler på hvordan dere tror gutter og jenter ble oppdratt før. b Gi eksempler på hvordan butikker reklamerer for ting de vil selge til gutter og jenter. Er det noen forskjell?

Mange eller få forventninger 2 Snakk sammen i klassen om hvilke forventninger barn møter på skolen, hjemme, på fritidsaktiviteter og blant venner. a Møter gutter og jenter de samme forventningene? b Hva er bra med forventninger, og hva er ikke bra?

Å være barn i noen andre land 3 Hvorfor blir jenter og gutter behandlet ulikt i noen land, tror dere? Skriv en fortelling om en gutt eller en jente som bor i et av disse landene. Skriv litt om hva de opplever, og hva de tenker om det. Tegn eller mal til fortellingen. Les gjerne fortellingen høyt i klassen.

92

NYE GAIA 3  SAMFUNNSFAG


Nå kan jeg Malala 4 a Hvilke tanker får dere etter å ha lest om Malalas liv? Snakk sammen i klassen. b Skriv setninger på ark om hva Malala har gjort og opplevd, og hva du tenker om det. c Klipp ut setningene i oppgave b og lim dem på en felles plakat. Finn bilder av Malala og lim dem på plakaten.

Barnas rettigheter 5 Snakk om barnas rettigheter. Finn eksempler på hvordan én eller flere av rettighetene blir fulgt i Norge. Tror dere at barnas rettigheter alltid blir fulgt i Norge? Hvorfor? Hvorfor ikke?

• gi eksempler på forventninger jenter og gutter møter i hverdagen • snakke med andre om hvordan ulike forventninger oppleves • gi eksempler på rettigheter barn har

6 Lag en plakat med rettighetene på side 91 og heng den opp i klasserommet. Pynt plakaten med tegninger eller bilder. 7 Finn ut hva UNICEF er. Forklar til en annen.

KAPITTEL 6  GUTTER OG JENTER

93


94


7 Været I dette kapitlet skal du lære • å observere været • å beskrive været

Du skal øve på • å måle temperatur og nedbør • å lage søylediagram for nedbør i en periode • å lage et diagram over temperaturen i en periode

95


Hvordan er været? Er det kaldt eller varmt? Kan du se sola, eller er den gjemt bak skyene? Blåser det? Regner det? Snør det? Er det tåke? Eller kanskje det lyner og tordner? Du har sikkert sett værmeldingen på TV eller hørt den på radio. I værmeldingen forteller meteorologene hvordan de mener at været kommer til å bli. En meteorolog er en som er ekspert på vær.

Følg med på været! Meteorologene studerer været nøye – de observerer været. Det kan du også gjøre. Da er det særlig fire ting du må legge merke til: 1 Skyene 2 Vinden 3 Temperaturen (hvor varmt eller kaldt det er) 4 Nedbøren (vann, is eller snø som faller ned fra skyene) Værmelding på TV

96

NYE GAIA 3  NATURFAG


Været er det som skjer i lufta Vi har luft over oss og rundt oss på alle kanter. Hele jordkloden ligger inne i en boble av luft. Denne lufta kan være kald eller varm, tørr eller våt. Noen ganger ligger lufta nokså stille, og noen ganger flytter den på seg. Været er det som skjer i lufta rundt oss.

Snø Regn Overskyet

Lettskyet

Meteorologene følger med på hvordan lufta flytter på seg. Derfor vet de mye om hvordan været forandrer seg.

1 Hva kaller vi en som er ekspert på været? 2 Hva må du legge merke til når du skal observere været? 3 Hvorfor følger meteorologene med på hvordan lufta flytter på seg?

Sludd

Sol

Værmelding på Internett

ORD Å LÆRE • meteorolog • observere • temperatur • nedbør

KAPITTEL 7  VÆRET

97


Skyer og vind Skyer er luft med vann i Skyene ser ofte ut som om de er laget av bomull. I virkeligheten er de bare luft med vann i. Vannet er massevis av bitte, bitte små vanndråper eller iskrystaller.

Mange typer skyer Skyene kan fortelle oss noe om hvordan været kommer til å bli.

Makrellskyer ser ut som et teppe av små, hvite kuler – eller som skinnet på en makrell. De varsler ofte vind og nedbør.

Fjærskyer er bustete skyer høyt oppe på himmelen. Hvis de får en krok i den ene enden, blir det ofte regn eller snø.

98

NYE GAIA 3  NATURFAG

gskyer kål. Hvite hau m lo b å p tt li er ørkegrå, Haugskyer lign gskyene blir m au h s vi H r. væ betyr pent gn. blir det ofte re


Vind er luft som flytter på seg Vinden kan ha navn som forteller hvor den blåser fra. Nordavinden kommer altså fra nord, og østavinden kommer fra øst. Vinden kan også få navn etter hvor sterk den er. Vindstille:

Det blåser ikke i det hele tatt. Røyk fra bål og piper går rett opp. Kuling:

Det er tungt å gå i motvind. Paraplyer vrenger seg.

Svak vind:

Flagg henger rett ned. Men røyk fra bål og piper flytter seg litt. Storm:

Trær kan brekke eller velte.

1 Hva er skyer? 2 Hva kaller vi vind som er så sterk at hus og biler kan bli ødelagt? 3 Hvor kommer sønnavinden fra, tror du?

Bris:

Løvet på trærne beveger seg, og små trær svaier litt. Orkan:

Hus og biler kan bli ødelagt.

ORD Å LÆRE • haugskyer • fjærskyer • storm • orkan

KAPITTEL 7  VÆRET

99


Hvor varmt er det? Vi kan måle hvor varmt eller kaldt det er. Vi kan måle temperaturen. Da trenger vi et termometer. Termometeret har en tall-linje. Den viser hvor mange grader varmt eller kaldt det er. Omtrent midt på tall-linja står det en null (0). Når det blir kaldere enn null grader, fryser vann til is. Når det er kaldere enn null grader, er det kuldegrader. Vi bruker minustegn foran tallet når det er kuldegrader. 15 kuldegrader skriver vi slik: –15 ˚C. Når det er varmere enn null grader, er det varmegrader. 22 varmegrader skriver vi slik: 22 ˚C.

100

NYE GAIA 3  NATURFAG


Målfrid måler temperaturen Målfrid har et termometer utenfor vinduet sitt. Hver morgen noterer hun temperaturen i en tabell. Så trekker hun streker mellom punktene i tabellen. Slik lager hun et diagram. Her ser du diagrammet fra en uke i november. 15.–21. NOVEMBER Man

Tirs

Ons

Tors

Fre

Lør

Søn

 4  3  2  1  0 –1 –2 –3 –4

1 Hva trenger vi når vi skal måle hvor varmt det er? 2 Hvordan skriver vi 20 kuldegrader? 3 Hvor varmt må det være for at en snøball skal begynne å smelte, tror du?

ORD Å LÆRE • termometer • kuldegrader • varmegrader

KAPITTEL 7  VÆRET

101


Nedbør er vann fra skyene I værmeldingen snakker meteorologene ofte om nedbør. Nedbør er vann som kommer ned fra skyene. Vannet kan være flytende eller fryst til is. Både regn, snø, hagl og sludd er nedbør. Hagl er kuler av frosset regn.

Målfrid måler nedbøren Målfrid har et plaskebasseng i hagen. En dag kom det 3 centimeter regn i bassenget. Det er mye regn på én dag! Meteorologene måler nedbør i millimeter. 3 centimeter er det samme som 30 millimeter. Sludd er en blanding av regn og snø.

102

NYE GAIA 3  NATURFAG

Når nedbøren kommer som snø eller hagl, blir den smeltet til vann før den blir målt.


Målfrid lager søylediagram Nå har Målfrid laget sin egen nedbørsmåler. Hver kveld måler hun nedbøren og noterer hvor mye som har kommet. Så fører hun resultatet inn i en tabell. Hver uke lager hun et søylediagram som viser hvor mye nedbør som har kommet den siste uka.

40

Millimeter

30

20

10

2. juli

3. juli

4. juli

5. juli

1 Hva er nedbør? 2 Hvor mange millimeter er 3 centimeter? 3 Se på søylediagrammet. Hvilken dag kom det mest nedbør?

6. juli

7. juli

8. juli

ORD Å LÆRE • hagl • sludd • nedbørsmåler

KAPITTEL 7  VÆRET

103


Vi observerer været Alle forskere må lære seg å observere det de forsker på. Meteorologer er forskere som observerer været. Hver dag måler de blant annet temperatur, vind og nedbør. Så skriver de alle målingene nøyaktig ned. Du kan også observere været. Da trenger du noe å måle med. Et termometer er lett å få tak i. Og en regnmåler kan du lage selv!

Lag din egen nedbørsmåler

Du trenger: • plastflaske • kraftig saks • målebånd

1 Klipp av toppen av en plastflaske med en kraftig saks. Du kan også bruke en liten sag. 2 Bruk toppen av flaska som trakt. 3 Du kan bruke et målebånd til å måle hvor mange millimeter nedbør som har kommet. 4 Sett nedbørsmåleren på plass.

1

104

2

NYE GAIA 3  NATURFAG

3

4


Målfrid observerer været Målfrid observerer været hver morgen, til samme tid. Det hun finner ut, skriver hun inn i en tabell. Her ser du Målfrids tabell for en uke i mai. Dato og klokkeslett

Temperatur

Vær

Nedbør siste døgn

13. mai kl. 8

 +10 °C

Lettskyet, vindstille

  2 mm

14. mai kl. 8

 +8 °C

Overskyet, bris, regnbyger

  0 mm

15. mai kl. 8

+11 °C

Bris, litt regn

  1 mm

16. mai kl. 8

+14 °C

Sol, vindstille

  0 mm

17. mai kl. 8

 +4 °C

Regn, hagl, torden, kuling

18 mm

18. mai kl. 8

 +9 °C

Lettskyet, svak vind

  4 mm

19. mai kl. 8

 +7 °C

Litt sol, litt regn, svak vind

  3 mm

1 Studer Målfrids værtabell. Hvilken dag var det varmest? 2 Hvilke dager regnet det ikke? 3 Hvordan tror du Målfrid hadde det på 17. mai?

KAPITTEL 7  VÆRET

105


Oppgaver Hvordan er været? 1 Prøv deg som værmelder. Finn hjemstedet ditt på norgeskartet og lek at du sier fram værmeldingen på TV.

Skyer og vind 2 Se på skyene. Er det skyer på himmelen nå? Hva ligner de på? Kan du finne igjen noen av skyene som det står bilde av på side 98? 3 Hvor kommer vinden fra? Når du er ute, kan du slikke på fingeren og stikke den høyt opp i lufta. Fingeren blir kaldest på den siden vinden kommer fra. Kan du tenke deg hvorfor det er slik?

Hvor varmt er det? 4 Se på tabellen på side 101. a Hvilken dag var det varmest? b Hvilken dag var det kaldest? c Hvilken dag var temperaturen 0 grader? d Lag en oppgave til tabellen. La noen andre prøve å løse oppgaven. 5 Mål temperaturen hver dag i en uke, og lag et diagram som det som står på side 101. Det er viktig at du leser av temperaturen på samme tid hver dag.

106

NYE GAIA 3  NATURFAG


Nå kan jeg Nedbør er vann fra skyene 6 En av ukene Målfrid målte nedbør, laget hun en tabell som den du ser under. Lag et søylediagram som viser hvor mye nedbør som falt i Målfrids nedbørsmåler denne uka. Dato

Nedbør (millimeter)

  9. juli

  5 mm

10. juli

  2 mm

11. juli

  0 mm

12. juli

  5 mm

13. juli

10 mm

14. juli

  0 mm

15. juli

  3 mm

• observere været og beskrive det jeg ser • måle temperatur og nedbør i en periode • lage diagrammer for temperatur og nedbør i en periode

Vi observerer været 7 Lag en tabell som den som står på side 105. Observer været i en uke, og bruk tabellen til å notere ned det du finner ut. a Lag et diagram som viser temperaturen. b Lag et søylediagram som viser nedbøren.

KAPITTEL 7  VÆRET

107


108


8 Livssykluser I dette kapitlet skal du lære • hva en livssyklus er • om livssyklusene til tre ulike dyr

Du skal øve på • å sammenligne livssyklusene til ulike dyr

109


En historie om livet Verden er full av merkelige dyr. I taket sitter en liten flue og pusser de gjennomsiktige vingene sine. I den fuktige jorda i blomsterbedet kryper en lang, myk meitemark. Nede på stranda tripper en travel krabbe med hardt skall. Og hjemme på trappa ligger pus med den varme, glatte pelsen. Ingen av disse dyrene ligner på hverandre. De lever på veldig forskjellig måte. Likevel har alle noe til felles: De blir til. De vokser. De blir voksne og kan få barn selv. En slik historie om livet kalles en livssyklus.

110

NYE GAIA 3  NATURFAG


Alle dyrene på jorda har sin egen livssyklus. Mennesket, for eksempel. Bare tenk på foreldrene dine. De ble til inni magen på mammaene sine. Så ble de født. Etterpå vokste de fra baby til barn til ungdom. Så ble de voksne og fikk deg. Da begynte du på en ny runde i menneskets livssyklus. På de neste sidene får du møte dyr med forskjellige livssykluser.

1 Hva kalles en historie om livet til et dyr? 2 Hva er forskjellene mellom en flue og en katt? 3 Prøv å tegne livssyklusen til en kylling.

ORD Å LÆRE • voksen • livssyklus • baby

KAPITTEL 8  LIVSSYKLUSER

111


Ulvens livssyklus

Livet til en ny ulv starter når en hunn-ulv parer seg med en hann-ulv. Da begynner det å vokse fram ulve-fostre i magen til hunnulven. Fostrene vokser i omtrent to måneder.

En liten baby-ulv blir født, sammen med mange søsken. De første ukene er ulveungene helt hjelpeløse. Men foreldrene passer på. Ulveungene får melk av mammaen sin, og vokser fort.

112

NYE GAIA 3  NATURFAG


Ulveungen blir større og begynner å utforske verden rundt seg. Men ennå trenger den mye hjelp. Det første året er ulveungen sammen med foreldrene sine. Da lærer den å jakte og å klare seg selv.

Når ulven er omtrent to år, er den helt voksen. Da kan den få unger selv. Nå reiser den ofte bort fra foreldrene sine for å finne en make. En make er en kjæreste som ulven kan pare seg med.

1 Hva kalles ulveungen når den er inni magen til moren sin? 2 Hvordan hjelper foreldrene ulveungene sine? 3 Ulven er et pattedyr. Hva er spesielt med pattedyrene?

ORD Å LÆRE • pare seg • foster • make

KAPITTEL 8  LIVSSYKLUSER

113


Stikkmyggens livssyklus

En hunn-mygg stikker deg i armen. Hun kommer seg unna med en stor dråpe blod. Og den trenger hun! Myggen bruker næringen fra blodet til å lage over hundre egg. Hunn-myggen legger eggene sine på vannet, i en dam eller et stille tjern.

Når et egg klekker, kommer det ut en liten larve. Den svømmer under vannet og jakter på bitte små vanndyr. Men mygglarven kan ikke puste i vann. Den har et pusterør på bakkroppen som den stikker opp i lufta av og til.

114

NYE GAIA 3  NATURFAG


Når larven har spist mye, bygger den et slags hus som kalles en puppe. Inni puppen forvandler larven seg til en voksen mygg.

Den voksne myggen presser seg ut av puppen. Snart er den klar til å fly. Nå må den finne en make å pare seg med. Og så må hunn-myggen finne blod, slik at hun kan lage nye egg.

1 Hva kommer ut av egget til myggen? 2 Hvis det er en tørr sommer, blir det ofte færre mygg. Hvorfor? 3 Myggen lever en del av livet sitt i vann, og resten over vann. Vet du om noen andre dyr som gjør det?

ORD Å LÆRE • næring • klekke • larve • puppe

KAPITTEL 8  LIVSSYKLUSER

115


Laksens livssyklus

En hunn-laks og en hann-laks gyter. Det betyr at hunnen slipper ut mange tusen bitte små egg. Hannen slipper ut melke over eggene. Den gjør at det kan bli fisk inni eggene. Så graver hunn-laksen eggene ned i grusen på bunnen av elva hun er i.

Når et egg klekker, kommer det ut en bitte liten fisk. Den kalles yngel. Når lakseyngelen blir litt større, kommer den opp av grusen. De neste månedene lever den i elva. Den spiser små dyr i vannet.

116

NYE GAIA 3  NATURFAG


Lakseyngelen forvandler seg til en smolt. Det betyr at den tåler å leve i saltvann. Nå svømmer smolten nedover elva, helt til den kommer ut i havet. Laksen lever flere år i havet. Den spiser fisk og andre sjødyr og vokser seg større og større.

Til slutt er laksen voksen, og klar til å få unger selv. Da drar den tilbake til den samme elva der den selv ble født. Der kommer hann-lakser og hunn-lakser sammen. Så kan hunn-laksen legge egg igjen.

1 Hva kalles den lille fisken som kommer ut av egget? 2 Er det en lakseelv der du bor? Hva heter den? 3 Bare noen få av yngelen blir til voksne laks. Hva tror du skjer med resten?

ORD Å LÆRE • gyte • yngel • smolt

KAPITTEL 8  LIVSSYKLUSER

117


Oppgaver En historie om livet 1 Skriv tre ting som er felles for nesten alle dyr. 2 Se på tegningen av menneskets livssyklus. Skriv en setning til hvert punkt.

Ulvens livssyklus 3 Se på tegningen av ulvens livssyklus. Skriv en setning til hvert punkt.

4 Sammenlign livssyklusen til mennesket og livssyklusen til ulven. Hva er likt? Hva er forskjellig? Du kan godt bruke et Venn-diagram.

Menneske

Ulv

Likt Forskjellig

118

NYE GAIA 3  NATURFAG

Forskjellig


Nå kan jeg Stikkmyggens livssyklus 5 Se på tegningen av myggens livssyklus. Skriv en setning til hvert punkt.

6 Sammenlign livssyklusen til ulven og livssyklusen til myggen. Hva er likt? Hva er forskjellig?

• snakke om og fortelle hva en livssyklus er • gi eksempler på livssykluser hos forskjellige dyr • sammenligne livssyklusene til noen forskjellige dyr

Laksens livssyklus 7 Se på tegningen av laksens livssyklus. Skriv en setning til hvert punkt.

8 Sammenlign livssyklusene til ulven, myggen og laksen. Hva er likt? Hva er forskjellig?

KAPITTEL 8  LIVSSYKLUSER

119


120


9 Dyrene og vi I dette kapitlet skal du lære • om dyr som lever nær oss mennesker • om hvilke rettigheter dyrene våre har

Du skal øve på • å finne informasjon om dyr i bøker og på Internett • å diskutere hvordan vi skal behandle dyr

121


Kjæledyr Har du et kjæledyr? Eller ønsker du deg et? En kosete katt, eller en leken hund? Eller kanskje en papegøye som prater? Mange mennesker liker dyr. Men visste du at den som eier et dyr, har et stort ansvar? Det finnes en egen lov som sier at dyrene våre har rett til å ha det godt. Hest

Papegøyer

122

NYE GAIA 3  NATURFAG


Eieren må sørge for at dyret har det godt Et dyr har det godt når det • får nok mat og drikke • har et behagelig sted å bo • slipper å være redd • får hjelp hvis det er sykt eller skadet • får gjøre ting det liker Hvis du skal sørge for at kjæledyret ditt har det bra, må du vite mye om det. Hvilken mat spiser det? Trenger det mye mosjon? Blir det trist av å være lenge alene? Du kan finne slik informasjon både i bøker og på Internett. Katt

1 Hvem har ansvaret for at et kjæledyr har det godt? 2 Barn under 16 år har ikke lov til å ha ansvar for et dyr alene. Hvorfor det, tror du?

ORD Å LÆRE • ansvar • mosjon

3 Hva trenger en hund for å ha det godt?

KAPITTEL 9  DYRENE OG VI

123


Nyttige dyr På gården kan du finne mange ulike dyr: kuer, griser, geiter, sauer og høner. Slike dyr kaller vi ofte husdyr. Er de kjæledyrene til bonden, tro? Nei! Menneskene har husdyr fordi de er nyttige for oss på ulike måter.

Noen husdyr gir oss mat Mange mennesker spiser kjøtt. Mye av dette kjøttet får vi fra dyrene på gården. Vi får også kjøtt fra tamrein. Tamreinen kalles også et husdyr, selv om den er ute hele året. Husdyr kan også gi oss annen mat. Vi får melk fra kuer og geiter, og hønene lager egg. Ku som melkes

124

NYE GAIA 3  NATURFAG


Noen husdyr gir oss klær og sko Har du tenkt på at ullklær er laget av hårene til sauen? Vi bruker også sko, belter og jakker som er laget av lær. Lær er huden fra et dyr. Læret vi bruker, kommer fra mange av de samme dyrene som vi får kjøtt fra. Det går også an å lage klær av pels.

1 Hva kan husdyrene gi oss? 2 Kjæledyr kan også være nyttige. Hva kan de brukes til? 3 Bier regnes også som husdyr. Hva er de nyttige for?

Saueull brukes til å lage klær.

ORD Å LÆRE • husdyr • tamrein • lær • pels

KAPITTEL 9  DYRENE OG VI

125


Alle dyr skal behandles godt Vi mennesker slakter sauer, reinsdyr og griser for å spise dem. Betyr det at vi kan behandle de nyttige dyrene akkurat som vi vil? Nei! Loven som sier at dyr skal ha det godt, gjelder også for de nyttige dyrene.

Regler sier hvordan dyr skal ha det

Kuer skal være ute om sommeren.

126

NYE GAIA 3  NATURFAG

Det finnes regler som forteller hvordan bonden skal behandle griser, høner og andre dyr. Reglene sier hvor mye plass dyrene skal ha rundt seg, og hvor ofte bonden skal se til dem. En av reglene sier at kuer skal være ute på beite minst åtte uker om sommeren.


Er reglene strenge nok? Bonden må følge mange regler. Likevel synes noen at dyrene ikke har det godt nok. De mener for eksempel at mange høner har det for trangt. Eller at griser har det trist og kjedelig når de står i små grisebinger hele livet. Noen mener det er galt å drepe dyr for å få mat og klær. Høner i trange bur

1 Hvem har ansvaret for at dyrene på gården har det bra? 2 Noen mener at alle dyr skal ha muligheten til å være ute. Hva mener du? 3 Hva trenger en gris for å trives?

ORD Å LÆRE • slakte • regler • beite • grisebinge

KAPITTEL 9  DYRENE OG VI

127


Ville dyr i huset Alle mennesker har dyr i huset, selv de som verken har kjæledyr eller andre husdyr. For inne bak sofaen bor det en liten edderkopp. Og over planten i vinduet surrer det fire små fluer. Dette er ville dyr som bor i husene våre.

Noen dyr er ufarlige gjester Noen av de ville dyrene i huset er helt ufarlige. De små fluene i vinduet skader verken oss eller tingene våre. Og edderkoppen bak sofaen kan faktisk være nyttig. Den fanger andre småkryp som lever i huset. Edderkopper fanger småkryp.

128

NYE GAIA 3  NATURFAG


Noen dyr er skadedyr i huset Noen av de ville dyrene som kan komme inn i huset, er skadedyr. Det betyr at de kan skade oss eller tingene våre. Får vi mus i huset, kan de gnage i stykker møbler og elektriske ledninger. Klesmøllen kan spise hull i klær og tepper av ull. Og melbiller kan bo i kjøkkenskapet. Der ødelegger de mel og kjeks og andre matvarer. Melbiller kan ødelegge mat.

1 Hvilke ville dyr har du sett inne i hus? 2 Noen liker ikke å ha edderkopper i huset. Hvorfor ikke, tror du?

ORD Å LÆRE • skadedyr • klesmøll • melbille

3 Veggedyret er et skadedyr. Hva lever det av?

KAPITTEL 9  DYRENE OG VI

129


Ville dyr i hagen Rundt husene våre lever det mange ville dyr, selv midt i byen. Rett som det er, flyr en fugl forbi vinduene. I hager og veikanter finner du insekter, snegler og meitemark. Og er du heldig, får du se et sprettent ekorn i en tretopp.

Noen dyr irriterer oss Noen ville dyr gjør ting vi ikke liker. Brunsnegler gnager i stykker blomster og andre planter i hagen. Fuglene spiser opp bærene på ripsbuskene våre. Og myggen stikker oss! Andre dyr kan være både skumle og fine, for eksempel veps og bier. De kan stikke oss, men de hjelper også frukttrærne våre med å lage frukt. Brunsnegler kan ødelegge planter i hagen.

130

NYE GAIA 3  NATURFAG


Noen dyr er nyttige i hagen Mange av dyrene i hagen verken skader eller irriterer oss. Noen er til og med nyttige. Meitemarken sørger for at jorda blir løs og god for plantene å vokse i. Marihønene spiser opp bladlus som kan skade plantene våre. Og pinnsvinet spiser opp plagsomme brunsnegler. Marihøner spiser bladlus.

1 Nevn en nyttig gjest i hagen. 2 Kan du navnet på noen ville fugler der du bor? 3 Hageeiere liker boakjølsneglen. Finn ut hvorfor.

ORD Å LÆRE • insekt • irritere • stikke

KAPITTEL 9  DYRENE OG VI

131


Når dyr blir plagsomme Ville dyr som lever i huset, i hagen eller i skogen, kan gjøre ting som vi mennesker ikke liker. I 2012 oppdaget for eksempel en bonde at en hakkespett hadde hakket over 50 hull i låven hans! Hva gjør vi når ville dyr er plagsomme?

132

NYE GAIA 3  NATURFAG


Rovdyr dreper sauene våre Om sommeren går sauene i Norge på beite i skog og fjell. Der kan det være rovdyr, som ulv. Hvert år blir mange sauer og lam drept av rovdyr. Det er fælt både for sauene og for bonden. Noen mener vi bør drepe alle rovdyrene i Norge, slik at sauene er tryggere. Men andre mener at rovdyrene har rett til å leve, selv om de skader husdyrene.

Kan vi utrydde plagsomme dyr? Det kan være fristende å tenke at vi kan kvitte oss med irriterende dyr. Tenk om vi kunne utrydde myggen! Men har vi rett til det? Og er det lurt?

1 Nevn et dyr som er plagsomt for oss mennesker. 2 Fisk og fugler spiser mygg. Hva kan skje om vi utrydder myggen?

Ulv og jerv er to av rovdyrene i Norge.

ORD Å LÆRE • hakkespett • utrydde

3 Er det greit å utrydde dyr som plager oss? Hvorfor? Hvorfor ikke?

KAPITTEL 9  DYRENE OG VI

133


Oppgaver Kjæledyr 1 Velg et kjæledyr som du har lyst på. Hvordan skal du sørge for at dyret får det godt hos deg? Skriv hva du må gjøre både før du får dyret og etter at det har kommet til deg. 2 Velg fire ulike kjæledyr. Hva trenger hvert av dem for å ha det godt? Lag fire lister og sammenlign listene. Hva er likt? Hva er forskjellig? 3 Snakk sammen. Finn noen grunner til at ikke alle kan ha kjæledyr.

Nyttige dyr 4 a Pleier du å spise noe som kommer fra dyr? Tenk deg nøye om og lag en liste. b Pleier du å bruke noe som er laget av skinn, ull eller pels? Tenk deg nøye om og lag en liste. 5 Hva kan vi få fra kua? Lag et tankekart.

Ku

134

NYE GAIA 3  NATURFAG


Nå kan jeg Alle dyr skal behandles godt 6 Mange høner og griser har det trangt. Vi kan kreve at de skal få bedre plass, men da blir kjøtt og egg dyrere. Da må vi kanskje spise mindre kjøtt og egg. Synes du vi burde kreve at dyrene får bedre plass? Diskuter i klassen.

Ville dyr i huset 7 Velg et skadedyr i huset og finn ut mer om det. Tips: Hvordan kommer det inn i huset? Hva lever det av? Hvorfor er det skadedyr? Hva kan vi gjøre for å bli kvitt det?

• fortelle om noen dyr som lever nær mennesker og i mitt nærområde • diskutere hvordan vi skal behandle dyr • fortelle om noen rettigheter dyr har • finne informasjon om dyr i bøker eller på Internett

Ville dyr i hagen 8 Hvilke små og store dyr lever rundt huset der du bor? Skriv ned navnet, dersom du vet det. Eller beskriv dyret. Hvordan ser det ut, og hvordan oppfører det seg? Diskuter med de andre i klassen: Har dere sett de samme dyrene? Vet noen hva de heter?

Når dyr blir plagsomme 9 Myggen og vepsen stikker. Og rovdyr kan drepe sauene til bonden. Er disse dyrene slemme når de skader eller plager oss? Forklar hvorfor du mener det du gjør.

KAPITTEL 9  DYRENE OG VI

135


136


10 Kroppen I dette kapitlet skal du lære • om hvordan menneskekroppen er bygd opp • om skjelettet og musklene og hvordan vi kan bevege oss • hva som skjer med maten etter at du har spist

Du skal øve på • å beskrive hvordan kroppen din virker

137


Inni kroppen Du kjenner utsiden av kroppen din godt. Der er jo huden, håret, nesen og neglene. Men hva finnes inni kroppen?

Skjelettet Klem på fingrene, albuene eller hodet ditt. Kan du kjenne noe hardt der inne? Det du føler, er noen av beina i skjelettet.

Musklene Klem rundt baksiden av leggen mens du vipper foten opp og ned. Kjenner du noe som rører seg der inne? Det er muskler du føler. Det finnes mange muskler i beina, armene og resten av kroppen.

Magesekken og tarmene Legg øret mot magen til en av de andre i klassen. Hører du noe? Blopp, blopp! Det er maten som beveger seg gjennom magesekken og tarmene.

Lungene Trekk pusten dypt. Kjenner du at brystet ditt utvider seg? Det er lungene som har fylt seg med luft.

Hjertet Legg øret mot brystet til en annen. Hva hører du? ­ Dunk-dunk-dunk. Det er hjertet som slår. Hjertet pumper blodet rundt i hele kroppen.

138

NYE GAIA 3  NATURFAG


Lungene

Skjelettet

Hjertet Magesekken

Tarmene

Musklene

1 Det går an å høre noen av tingene som finnes inni kroppen. Hvilke? 2 I hvilke deler av kroppen finnes skjelettet? 3 Hvorfor puster vi?

ORD Å LÆRE • skjelett • muskel • lunger • hjerte

KAPITTEL 10  KROPPEN

139


Skjelettet Inni kroppen finnes det mange harde bein, som er festet sammen til et skjelett. Heldigvis! Det er jo disse stive beina som holder kroppen oppe. Uten skjelettet kunne du verken stå eller gå. Skjelettet til et voksent menneske inneholder 206 bein.

140

NYE GAIA 3  NATURFAG


Du trenger mange bein for å bevege deg Beina i skjelettet kalles også knokler. I kroppen til et menneske finnes det over to hundre knokler. Hvorfor er det så mange, tro? Hvis skjelettet bare var laget av ett stort bein, kunne du jo ikke bevege deg! Derfor må skjelettet ha mange små og store deler. Stedene der knoklene henger sammen, kalles ledd.

Brokkoli

Skjelettet trenger kalsium for å vokse Beina i kroppen inneholder mye av et stoff som heter kalsium. Det er med på å gjøre beina harde. Men knoklene er også levende. Derfor kan de gro igjen hvis du brekker dem. Dessuten kan de vokse, slik at du blir større. Men for at beina skal kunne vokse og gro, må du få i deg kalsium!

Melk og mandler

Kalsium finnes i flere typer mat. Ved siden av ser du noen av dem. Ost

1 Hvorfor har vi så mange bein i skjelettet? 2 Hvorfor er det viktig at barn får i seg kalsium? 3 Hodeskallen er formet som en hjelm. Kan du tenke deg hvorfor?

ORD Å LÆRE • bein • knokkel • ledd • kalsium

KAPITTEL 10  KROPPEN

141


Musklene Kroppen er en mester i å bevege seg. Du kan gjøre store bevegelser, som å hoppe. Eller bitte små bevegelser, som å blunke. Det er musklene som lager alle disse bevegelsene.

Muskler trekker seg sammen Hver av musklene i kroppen gjør bare én ting: De trekker seg sammen. Kjenn på forsiden av overarmen din. Der sitter en stor muskel. Når den trekker seg sammen, bøyer den underarmen opp. Men hva skjer når du skal strekke armen ut igjen? Kjenn på baksiden av overarmen. Der sitter enda en muskel. Når den trekker seg sammen, strekker den armen ut. Slik jobber musklene sammen for å få til alle mulige bevegelser.

Musklene trekker seg sammen hver sin gang for å bevege armen.

142

NYE GAIA 3  NATURFAG


Musklene trenger næring og luft Musklene trenger næring for å virke. Slik næring finnes i maten du spiser. Men musklene trenger også stoffet oksygen. Det finnes i lufta du puster inn. Jo hardere musklene jobber, jo mer oksygen trenger de. Det er derfor du blir andpusten når du løper. Når vi løper blir vi slitne og puster fortere.

1 Hvorfor må flere muskler jobbe sammen for å bøye og strekke armen? 2 Musklene blir hardere når du strammer dem. Kan du finne flere muskler i kroppen?

ORD Å LÆRE • andpusten • næring • oksygen

3 Hvordan kan musklene bli sterkere?

KAPITTEL 10  KROPPEN

143


Magen og tarmene Alle trenger mat. Maten gir oss næring. Den inneholder også stoffer som kroppen trenger for å vokse og reparere skader. Men hva skjer med brødskiver og epler etter at du har puttet dem i munnen?

Munnen knuser maten Det er ikke lett å svelge ned et helt knekkebrød! Oppgaven til munnen er å kutte opp maten, slik at du får den i deg. Tennene knuser knekkebrødet. Og spyttet hjelper til med å gjøre bitene myke. Tennene knuser bitene av eplet slik at du kan svelge dem.

144

NYE GAIA 3  NATURFAG


Magesekken tar imot maten Magesekken er en slags tøyelig pose. Den lager en sterk saft som er med på å løse opp maten. Nederst i magesekken er det en liten åpning. Den slipper litt og litt mat videre til tarmene.

Tarmene suger opp næring Tarmene deler opp maten i bitte små biter med næring. Da kan nemlig veggene i tarmene suge til seg de små bitene. Slik kommer næringen fra maten inn i resten av kroppen.

Veggene inni tarmen er fulle av små totter. De hjelper til med å ta opp næringen fra maten.

1 Hva trenger vi spytt til? 2 Du kan få vann i munnen bare av å se god mat. Hvorfor det, tror du? 3 Veggene i tarmene suger til seg næring. Men hvordan kommer næringen seg rundt i kroppen?

ORD Å LÆRE • spytt • magesekken • tarmene

KAPITTEL 10  KROPPEN

145


Hva er bæsj? Kroppen kan bruke mye av maten du spiser. Men ikke alt. Noe kommer ut igjen som bæsj. Men hva er egentlig bæsj?

Kroppen kan ikke bruke alt i maten Poteter og pærer og annen mat inneholder veldig mange ulike stoffer. Noen av dem er lett å dele opp i småbiter. Da kan tarmveggene suge dem opp, slik at stoffene kommer inn i resten av kroppen. Men andre stoffer er helt umulige. Tarmene klarer ikke å bryte dem opp. Disse stoffene fortsetter ned til den siste delen av tarmene: tykktarmen.

146

NYE GAIA 3  NATURFAG


Bakterier lever av matrestene Nede i tykktarmen er det et yrende liv. Der bor nemlig milliarder av bitte små skapninger som kalles bakterier. De lever av matrestene som tarmene ikke har klart å suge opp. Når bakteriene spiser av matrestene, brekker de også av viktige stoffer som kroppen kan suge til seg. Dessuten lager bakteriene promp. Og bæsjelukt! Bæsjen som kommer ut, er en blanding av bakterier og matrester. Bakterier som lever i tarmen

1 Hva kalles den siste delen av tarmene? 2 Neste gang du promper, kan du skylde på noen andre. Hvem da?

ORD Å LÆRE • tykktarmen • bakterier

3 Bakterier finnes ikke bare i tarmen vår. Vet du om noen andre bakterier?

KAPITTEL 10  KROPPEN

147


Oppgaver Inni kroppen 1 Trenger vi alt som er i kroppen? Tenk deg at skjelettet ditt blir tryllet bort. Hvordan er det å være deg nå? Tenk deg at det samme skjer med musklene, magen og tarmene, lungene og hjertet.

Skjelettet 2 Har du brukket et bein i kroppen noen gang, eller kjenner du noen som har gjort det? a Fortell hvor på kroppen det var. b Hvorfor må vi ha gips på når vi har brukket noe, tror du? 3 Kan du komme på noen dyr som ikke har skjelett? Skriv. 4 Lag en liste over matvarer som inneholder kalsium. Prøv å finne flere enn dem som står på side 141.

148

NYE GAIA 3  NATURFAG


Nå kan jeg Musklene 5 a

Mål hvor mange ganger hjertet ditt slår i løpet av ett minutt når du sitter i ro. Du kan gjøre det ved å kjenne på pulsåren på håndleddet eller på halsen.

b Løp til du blir andpusten, og mål på samme måte som i a. c Var det noen forskjell på pulsen da du var i ro og da du nettopp hadde løpt? Forklar. 6 a Forklar hvorfor vi blir andpustne når vi løper eller gjør tungt arbeid.

• beskrive hvordan menneskekroppen er bygd opp • beskrive skjelettet og musklene i kroppen og hvordan vi kan bevege oss • forklare hva som skjer med maten etter at vi har spist

b Kan vi trene opp kroppen til å kunne jobbe hardere og løpe lenger? Hvordan? c Hvorfor kan det være lurt å være i god form? Diskuter i klassen.

Magen og tarmene 7 Mat inneholder viktig næring som kroppen trenger. Men er det det samme hva slags mat vi spiser? Lag en liste over mat dere mener er bra for oss, og en liste over mat dere mener ikke er så bra.

Hva er bæsj? 8 Hvorfor bæsjer vi? Gi en forklaring.

KAPITTEL 10  KROPPEN

149


150


11 Dyr som ikke finnes lenger I dette kapitlet skal du lære • om dyr som ikke finnes lenger • om hvordan disse dyrene levde

Du skal øve på • å finne informasjon i ulike kilder • å fortelle om det du finner ut

151


Jorda så annerledes ut før For over 500 millioner år siden så jorda helt annerledes ut enn den gjør i dag.

Alt liv på jorda fantes i havet De eneste plantene som fantes, var alger – bitte små planter som svevde omkring i vannet eller lå klumpet sammen som tepper på havbunnen. Mange av dyrene hadde skall utenpå. Dyrene kunne bevege seg fort bortover bunnen, slik som krabber gjør det i dag. Slik kunne det se ut i havet for over 500 millioner år siden.

152

NYE GAIA 3  NATURFAG


Dyr med skall kan bli fine fossiler Trilobitter fantes i havet over hele kloden. Noen var store og noen var små, men alle hadde skall og mange bein. Skallene gjør det lettere for oss å finne rester fra disse dyrene, fordi de gir fine fossiler. Fossiler er rester av dyr og planter som har levd tidligere og blitt bevart i jord eller berg. Fossil av trilobitt

På jakt etter fossiler

1 Hvilke planter var de eneste som fantes i havet for 500 millioner år siden? 2 Hvorfor har vi funnet fine fossiler av trilobitter?

ORD Å LÆRE • alger • trilobitter • fossiler

3 Kan alle dyr bli fine fossiler, tror du?

KAPITTEL 11  DYR SOM IKKE FINNES LENGER

153


Å forske på fossiler Paleontologer studerer dyr og planter som levde før i tiden Paleontologer studerer dyr og planter som levde før. Det kan de gjøre ved å se på fossiler. Paleontologer må kunne mye om hvordan jorda vår ble til, og hvordan jordkloden er bygd opp. Paleontologer kan også mye om planter og dyr som lever i dag. Det hjelper dem til å forstå hvordan planter og dyr som ikke finnes mer, levde før. Paleontologer forsker på fossiler.

154

NYE GAIA 3  NATURFAG


Fossiler kan være rester av både planter og dyr Noen paleontologer studerer fossiler av dinosaurer eller andre store dyr. Andre ser på fossiler av planter. Det gjør de for å finne ut hvordan livet på jorda var før, og hvordan livet på jorda har forandret seg. Andre spor vi kan finne, er fotavtrykk, rester av reder, mat eller bæsj.

Fossil av tre

Fotavtrykk av dinosaur

1 Hva kalles forskere som studerer dyr og planter som levde før? 2 Hva slags spor ser forskerne etter? 3 Hvordan kan vi finne ut noe om dyr som levde før ved å se på dyr som lever i dag, tror du?

ORD Å LÆRE • paleontolog • dinosaur • rede

KAPITTEL 11  DYR SOM IKKE FINNES LENGER

155


Dinosaurer Det fantes dinosaurer på jordkloden i mer enn 170 millioner år. Dinosaurene var veldig forskjellige. Noen var store, og noen var små. Noen spiste planter, andre spiste dyr. For omtrent 66 millioner år siden døde de siste dinosaurene ut. Ikke alle dinosaurer har levd samtidig, men ingen har levd mens det har vært mennesker på jorda. Se på tegningen under. Der kan du se størrelsen på noen dinosaurer sammenlignet med et hus og en bil fra  i dag.

Dinosaurene døde ut etter at en meteoritt traff jorda Hvorfor finnes det ikke dinosaurer i dag? Mange har lurt på hvorfor dinosaurene døde ut og forsvant fra jorda.

Tyrannosaurus rex

156

NYE GAIA 3  NATURFAG

Microraptor

Triceratops

Stegosaurus


Forskerne tror at det skyldes en kjempestor meteoritt som traff jorda og ødela mye. Eksplosjoner gjorde store ødeleggelser. Aske og støv i lufta gjorde at sola ikke skinte like sterkt på jorda mer. Da sank temperaturen, og mange dyr og planter kunne ikke leve mer. Forskerne er nysgjerrige på hvorfor noen dyrearter døde ut, mens andre klarte å overleve. Vi tror at dinosaurene døde ut etter at en meteoritt traff jorda.

1 Når døde dinosaurene ut? 2 Hva tror forskerne var grunnen til at dinosaurene døde ut?

ORD Å LÆRE • dø ut • meteoritt

3 På hvilke måter var dinosaurene forskjellige?

KAPITTEL 11  DYR SOM IKKE FINNES LENGER

157


Nye dyregrupper utvikler seg Det har vært vanlig å tenke at alle dinosaurer døde ut. Men noen arter forandret seg til andre dyr.

Fugler har utviklet seg fra dinosaurer Fugler har i løpet av mange millioner år utviklet seg fra små dinosaurer. Fjærene ble først brukt til å holde varmen. Senere ble fjærene brukt til å fly. De aller første fuglene lignet på dinosaurer. De første fuglene lignet på dinosaurer. Dette er en Archaeopteryx på jakt.

158

NYE GAIA 3  NATURFAG


Vi kan lære mer om utdødde dyr Det finnes mange bøker om dinosaurer og andre utdødde dyr. Noen kan du låne på biblioteket. Kanskje har du noen hjemme også? Det er også laget filmer som handler om dinosaurer og andre dyr som har blitt utryddet. Paleontologer som jobber på museer, skriver om det de forsker på. Du kan finne masse nyttig kunnskap på nettsidene til museene. Du kan få tips av læreren din.

1 Hva brukte de første fuglene fjærene til? 2 Døde alle dinosaurene ut? 3 Hvordan kan du lære mer om dinosaurer og andre dyr som er utryddet?

ORD Å LÆRE • utvikle seg • fjær • utryddet

KAPITTEL 11  DYR SOM IKKE FINNES LENGER

159


Vi har ansvar for dyr og planter Vi har et ansvar for å hindre at dyr og planter forsvinner fra jorda vår.

Liste over arter som står i fare for å dø ut Hvis det er få igjen av et dyr eller en plante, skal forskerne si fra. Da kommer dyret eller planten på en liste over arter som vi må passe spesielt godt på. Lista heter Norsk rødliste for arter. Fjellreven er et av dyrene som står på denne lista.

Stor salamander

Valper av fjellrev

160

NYE GAIA 3  NATURFAG


Hver dag forsvinner arter fra jorda vår Hver dag utrydder vi mange plante- og dyrearter på jorda vår, kanskje uten å være klar over det. Mange arter som ennå finnes på jorda, kan forsvinne. Vi ønsker å bevare de artene vi har, fordi de er viktige og har rett til å leve. Hvis noen dyr eller planter dør ut, kan det føre til problemer for andre, for eksempel fordi de ikke finner nok mat. Menneskene er enige om å forsøke å unngå å utrydde dyr og planter.

Dragehode

Blåvinge

1 Nevn et dyr som står i fare for å bli utryddet. 2 Hva er Norsk rødliste for arter?

ORD Å LÆRE • art • Norsk rødliste

3 Hvorfor bør vi ikke utrydde dyr og planter?

KAPITTEL 11  DYR SOM IKKE FINNES LENGER

161


Oppgaver Jorda så annerledes ut før 1 Beskriv ett eller flere av dyrene på tegningen på side 152. Tips: Hvilken farge har de? Hvilken form? Hvordan beveger de seg? Hva og hvordan spiser de, tror du? 2 På Internett finnes det mange bilder av fossiler av trilobitter. a Tegn fossilet av en trilobitt på et ark. b Skriv to faktasetninger om trilobitter. c Lag en utstilling med tegningene av trilobitter.

Å forske på fossiler 3 Se på fotavtrykket på side 155. a Prøv å tegne fotavtrykket på et stort ark eller med kritt på gulvet i klasserommet. b Hvor langt er fotavtrykket dere har tegnet? 4 Forklar hva et fossil er.

162

NYE GAIA 3  NATURFAG


Nå kan jeg Dinosaurer 5 Se på tegningen av Microraptor nederst på side 156. Den har lang hals og lite hode. Hvorfor er hodet så lite, tror du? 6 Finn navn på minst to dinosaurer som ikke er nevnt i boka. Lag en tegning eller finn et bilde av hver av dem. Skriv tre faktasetninger om hver dinosaur.

• beskrive noen dyr som nå er utdødd, og hvordan de levde • finne informasjon om utdødde dyr fra ulike kilder • fortelle om det jeg har funnet ut

Nye dyregrupper utvikler seg 7 Se på bildet av fuglen Archaeopteryx på side 158 og dinosauren Microraptor på side 156. Hva er likt, og hva er forskjellig?

Vi har ansvar for dyr og planter 8 Lag en presentasjon av stor salamander, fjellrev, dragehode eller blåvinge. 9 Finn et annet dyr eller en annen plante som er truet av utryddelse. Lag en presentasjon. 10 Skriv et leserbrev til en avis. Brevet skal handle om hvorfor vi må ta vare på dyr og planter.

KAPITTEL 11  DYR SOM IKKE FINNES LENGER

163


164


12 Broer og andre byggverk I dette kapitlet skal du lære • om byggverk i nærmiljøet og hvordan de er bygd opp • at noen måter å bygge på er sterkere enn andre • å planlegge, bygge og teste broer av papir

Du skal øve på • å beskrive og lage tegninger av byggverk • å diskutere hvorfor noen måter å bygge på er sterkere enn andre

165


Byggverk Et byggverk er laget av mennesker Når vi hører ordet byggverk, tenker vi kanskje på forskjellige typer hus. Men byggverk er alt som er bygd av mennesker og står fast på bakken. Broer og demninger er også byggverk.

Det høyeste byggverket i verden står i Dubai.

Demninger er byggverk. Denne demningen ligger i Alta.

166

NYE GAIA 3  NATURFAG


Byggverk må tåle mye Et byggverk må tåle mye. Hus og andre byggverk må bygges på en slik måte at de tåler vind. En bro som det skal kjøre biler over, må være så sterk at den ikke raser sammen. Før vi bygger, må vi planlegge hva byggverket skal brukes til, og hvor mye det skal tåle.

Arkitekter tegner byggverk Vi vil at byggverk skal være fine å se på. Det er noe av jobben til dem som tegner hvordan byggverk skal se ut. De som lager slike tegninger, kalles arkitekter. Arkitekter tegner hvordan byggverk skal se ut.

1 Hva er et byggverk? 2 Hva må vi tenke på når vi skal lage et byggverk? 3 Hvorfor er det mange høye bygninger i verden, tror du?

ORD Å LÆRE • byggverk • demning • arkitekt

KAPITTEL 12  BROER OG ANDRE BYGGVERK

167


Broer Mennesker har alltid laget broer

Broer kan se veldig forskjellige ut.

168

NYE GAIA 3  NATURFAG

Vi mennesker har laget enkle broer i tusenvis av år. Med en bro kan vi komme over en bekk eller en sprekk i fjellet. Med en bro kan vi gå over i stedet for å gå rundt. Da blir veien kortere. Etter hvert har vi lært oss å lage broer som tåler mye mer enn bare at vi går på dem. Mange broer i dag må tåle at tunge biler kjører over dem.


De som bygger broer, må tenke på mye De som bygger en bro, må tenke på mange ting. Hva skal broen brukes til? Det er viktig for å vite hvor sterk den må være. Hvilke materialer skal broen bygges med? Hvor mye kommer det til å koste å bygge den? Hvordan skal broen se ut for å passe inn i landskapet? Og hvordan skal broen bli stødig? Bygging av Svinesundsbrua nær Halden. Broen går mellom Norge og Sverige.

1 Hva kan broer hjelpe oss med? 2 Hva må vi tenke på når vi skal lage en bro? 3 På hvilke måter har broer hjulpet oss mennesker?

ORD Å LÆRE • bro • tåle • stødig

KAPITTEL 12  BROER OG ANDRE BYGGVERK

169


Broer er forskjellige En bro det skal kjøre biler på, må være sterk og stødig. Det kan vi få til på forskjellige måter.

En buebro er bygd som en bue Broer som er bygd som en bue, tåler mer enn en flat bro. Buen gjør at tyngden av broen fordeles ut til sidene. En buebro kan ha buen over eller under veien.

Buebro

170

NYE GAIA 3  NATURFAG


En bjelkebro støttes opp av bjelker En bjelkebro står på to eller flere bjelker som er med på å holde broen oppe. Hvis en bjelkebro skal være lang, må den ha mange bjelker.

Bjelkebro

En hengebro er hengt opp i kabler Kablene på en hengebro er festet til tårn på hver side av broen, og til bakken i hver ende. Slike broer kan være veldig lange. Men kablene må være sterke for å holde broen!

Hengebro

1 Hva står en bjelkebro på? 2 Hvorfor må noen broer tåle mye? 3 Hvorfor bygger vi broer på forskjellige måter, tror du?

ORD Å LÆRE • buebro • bjelkebro • hengebro

KAPITTEL 12  BROER OG ANDRE BYGGVERK

171


Forskjellige måter å bygge på Trekanter er stabile Det er viktig at et byggverk er stabilt. Det betyr at byggverket ikke forskyver seg og raser sammen. Trekanter er mer stabile enn firkanter. Derfor er det lurt å bygge med trekanter. Vi finner trekanter i mange byggverk, for eksempel i broer, heisekraner og byggestillaser.

Dette byggverket er ikke bygd med trekanter. Da er det ikke stødig.

Trekantene i denne broen gjør at den er stabil uten at den blir for tung.

172

NYE GAIA 3  NATURFAG

Dette byggverket er bygd med trekanter. Da er det stødig.


Buer brekker ikke Buer er også stabile. Derfor finner vi buer i mange broer og andre byggverk. Mange byggverk er satt sammen av flere buer. Med flere buer kan vi lage større byggverk.

1 Hvorfor må et byggverk være stabilt? 2 Hvilke måter å bygge på er med på å gjøre et byggverk stabilt? 3 Hvordan kan materialene vi bygger med, ha betydning for hvor mye et byggverk tåler?

Dette byggverket heter Colosseum og ligger i Roma i Italia. Byggverket består av mange buer tett sammen.

ORD Å LÆRE • stabil • forskyve seg • stillas

KAPITTEL 12  BROER OG ANDRE BYGGVERK

173


Bygg en bro av papir En bro av papir kan tåle mye Visste du at det går an å bygge med papir? Rull papiret sammen til et rør. Da blir det et sterkt byggemateriale. 1

Dette trenger dere: • en bunke papirark • splittbinders • hullemaskin • teip • hyssing

2

Slik gjør dere: 1 Rull sammen hvert papirark til et rør. Det er lurt å rulle ganske stramt. 2 Sett en bit med teip langs skjøten. Lag hull i hver ende med en hullemaskin.

3

3 Fest papirrørene sammen med splittbinders. 4 Vi kan få røret til å gå en annen vei. Da lager vi en brett i enden. 4

174

NYE GAIA 3  NATURFAG


Det er viktig å planlegge byggingen Det er mange ting å tenke på når vi skal bygge en bro. Derfor er det lurt å planlegge godt før vi begynner. • Hvor lang skal broen være? Kanskje den skal rekke fra en pult til en annen i klasserommet? • Hvor stor vekt skal broen tåle? Hvordan kan vi få den sterk nok? • Hvordan skal broen bygges for å bli stabil? Vi har sett at det er lurt å bruke trekanter. Finn lure måter å sette sammen trekanter på.

KAPITTEL 12  BROER OG ANDRE BYGGVERK

175


Oppgaver Byggverk 1 Du er arkitekt og har fått i oppgave å lage et nytt byggverk på skolens område. a Hva slags byggverk skal det være? Lag en tegning av byggverket ditt. b Skriv en kort tekst om hva byggverket skal brukes til.

Broer 2 Tenk på to broer i nærheten av der du bor. a Lag en tegning av broene. b Skriv hvordan de er bygd. c Sammenlign broene. Du kan godt bruke et Venn-diagram.

Broer er forskjellige 3 Hva kalles disse tre broene? a

b

c

176

NYE GAIA 3  NATURFAG


Nå kan jeg 4 Finnes det forskjellige typer broer i nærheten av der dere bor? Undersøk. Lag tegninger eller ta bilder.

• fortelle om noen byggverk i nærmiljøet og hvordan de er bygd opp

Forskjellige måter å bygge på

• planlegge, bygge og teste broer av papir

5 Gå på trekantjakt i nærheten av skolen. Finn trekanter i byggverk. Lag en tegning eller ta bilder av byggverkene. Fortell om ett eller flere av byggverkene til noen andre.

• beskrive og lage tegninger av byggverk • diskutere og forklare at noen måter å bygge på er sterkere enn andre

6 Let etter byggverk med buer i nærheten av skolen. Lag en tegning eller ta bilder av byggverkene. Fortell om ett eller flere av byggverkene til noen andre.

Bygg en bro av papir 7 Fortell om broen dere har bygd av papir. a Hva slags bro er det? b Hva har dere gjort for at broen skal være stabil? c Kunne dere gjort noe annerledes for å gjøre broen enda mer stabil?

KAPITTEL 12  BROER OG ANDRE BYGGVERK

177


178


13 Luft og lyd I dette kapitlet skal du lære • at luft er noe, selv om vi ikke kan se den • å gjøre forsøk med luft og lyd og fortelle hva som skjer

Du skal øve på • å forklare det som skjer i forsøkene • å bruke naturfagord når du forklarer

179


Luft Det er luft overalt rundt oss. Vi kan ikke se lufta, men vi kan se hva lufta gjør.

Vind er luft som beveger seg Vi kan ikke se vinden, men vi kan se at vinden løfter flagget. På flyplasser kan du se vindpølser som viser hvilken retning vinden blåser. Da kan flygerne se hvor vinden kommer fra når de fører flyet.

Vindpølse på flyplass

180

NYE GAIA 3  NATURFAG

Vinden kan være sterk som i en storm, eller svak som i en rolig sommervind.


Du kan vise at luft er noe og tar plass 1 Putt en ballong ned i en flaske. 2 Prøv å blåse opp ballongen i flaska.

Du trenger: • ballong • flaske

3 Hva skjer når du prøver å blåse opp ballongen? Forsøk å gi en forklaring.

Luft inneholder oksygen, som vi trenger til kroppen vår. Luft inneholder også vanndamp.

1 Hva er det som beveger flagget på bildet? 2 Hvorfor er det vindpølser på en flyplass? 3 Hvorfor er det vanskelig å svømme langt under vann, tror du?

ORD Å LÆRE • luft • vindpølse • oksygen • vanndamp

KAPITTEL 13  LUFT OG LYD

181


Varm og kald luft Vi kan fly med en varmluftballong En varmluftballong kan fly fordi lufta inne i ballongen varmes opp av en flamme som brenner under ballongen. Under ballongen henger det også en kurv som mennesker kan stå i. Mennesker i luftballong

182

NYE GAIA 3  NATURFAG


Varm luft er lettere enn kald luft Varm luft stiger til værs. Du kan se det ved å klippe en spiral av papir og henge den over en ovn. Når ovnen er varm, begynner spiralen å bevege seg. Bevegelsene skyldes varm luft som stiger.

Du kan vise at varm luft stiger 1 Tre en ballong over tuten på en flaske. Du skal ikke blåse opp ballongen først. Nå skal ballongen henge utenpå. 2 Sett flaska med ballongen i varmt vann. 3 Hva skjer? Prøv å gi en forklaring.

Du trenger: • ballong • flaske

1 Hvordan kan en luftballong fly? 2 Hvordan kan du vise at varm luft stiger?

ORD Å LÆRE • luftballong • spiral

3 Hva tror du ville skjedd hvis du puttet flaska med ballongen i kaldt vann?

KAPITTEL 13  LUFT OG LYD

183


Lufta er for alle Varm luft kan løfte fugler oppover De fleste fugler kan fly. De bruker vingene sine til å komme seg opp i lufta og holde seg flygende. Varm luft er med på å løfte fugler oppover. Havørn

Løvetannfrø virker som en fallskjerm Fallskjermhoppere flyr ikke, de faller. Fallskjermen bremser fallet. I naturen finner vi flere fallskjermer. Løvetannfrø er et eksempel.

184

NYE GAIA 3  NATURFAG


Du kan lage ditt eget fly av papir En hangglider ligner på et lite seilfly uten hjul. Flygeren henger under flyvingen, og kan styre med kroppen. En hangglider bruker luft som stiger til å holde seg oppe. Papirfly kan ligne på en hangglider. Dere kan bruke fantasien til å lage deres egne fly. Hvem lager flyet som går lengst? Dere kan også få en oppskrift på papirfly av læreren deres.

1 Hva bruker fallskjermhopperen fallskjermen sin til? 2 Hvordan kommer fuglene opp i lufta? 3 Hva er forskjellen på fallskjermhopping og hanggliding?

ORD Å LÆRE • fallskjerm • hangglider • papirfly

KAPITTEL 13  LUFT OG LYD

185


Lyd Vi hører mange lyder i løpet av en dag På vei til skolen i dag hørte du mange lyder. Kanskje hørte du summing fra insekter eller fuglekvitter? Eller trafikklyder fra biler og piping fra trafikklys? Det er lyder overalt. Det er sjelden helt stille. Ofte merker du ikke lydene – de bare er der. Rødstrupe som synger

Lyder er viktige Trafikklydene forteller oss at vi må passe oss for bilene. Skoleklokka ringer inn til timen. Et pling fra mikrobølgeovnen sier fra når maten er varm.

Det er viktig å se seg for og høre etter i trafikken.

186

NYE GAIA 3  NATURFAG


Når du snakker, lager du bevegelser i lufta Når du snakker, lager du bevegelser i lufta som treffer øret til den som hører på. Den delen av øret som vi kan se, kaller vi det ytre øret. Det ytre øret er som en trakt som samler lyden. Fra øret går det signaler til hjernen. Nå merker den du snakker til, at du sier noe.

Du kan lage din egen telefon Lag en kopptelefon av to pappkopper med en snor imellom. Snora fester du til en fyrstikk inni hver kopp. Nå kan du snakke med en annen. Snora må holdes stram.

1 Hva er det ytre øret? 2 Hva slags lyder hørte du på vei til skolen i dag? 3 Hvordan virker en kopptelefon, tror du?

ORD Å LÆRE • lyd • det ytre øret • trakt • signaler

KAPITTEL 13  LUFT OG LYD

187


Sterk og svak, lys og mørk Vi kan snakke med svak og sterk lyd Når du hvisker, snakker du med lite lyd. Lyden er svak. Når den sinte mannen brøler, er lyden sterk.

Du kan lage lyd ved å blåse over tuten på en flaske Når du blåser over tuten på en flaske, lager du en lyd. Fyller du vann i flaska, vil lyden endre seg. Jo mer vann det er i flaska, desto lysere blir lyden når du blåser. Når det er lite vann i flaska, gir den fra seg en mørk lyd.

188

NYE GAIA 3  NATURFAG


To ører hører bedre enn ett øre Hvorfor har vi to ører? Vi sammenligner lyden fra ørene. Se på tegningen under. Lyden fra bilen treffer det ene øret bitte litt fortere enn det andre øret. Denne forskjellen kan hjernen merke. Da hører du hvor lyden kommer fra.

1 Hvordan er lyden når vi hvisker? 2 Hva er forskjellen på lyden når vi blåser på en flaske med vann, og en flaske uten vann? 3 Hvorfor trenger vi to ører?

ORD Å LÆRE • sterk • svak • lys • mørk

KAPITTEL 13  LUFT OG LYD

189


Oppgaver Luft 1 Skriv en liste over ting lufta kan gjøre. 2 Gå sammen i grupper. Dere skal vise at luft er noe og tar plass. a Lag et forslag til hvordan dere kan vise dette. b Vis det for noen andre.

Varm og kald luft 3 Arbeid i grupper. Dere skal vise at varm luft stiger. Det kan være flere måter å gjøre det på. a Vis for noen andre at varm luft stiger. b Forklar hvorfor varm luft stiger. 4 Forklar hvordan vi kan fly i en varmluftballong.

Lufta er for alle 5 a Forklar hvordan en fallskjerm virker. b Gi ett eller flere eksempler på noe i naturen som virker som en fallskjerm.

190

NYE GAIA 3  NATURFAG


Nå kan jeg Lyd 6 Lukk igjen øynene i minst ett minutt. Hva hører du? Skriv det ned. 7 Se deg rundt i klasserommet eller rommet ditt hjemme. Hva kan du lage lyd av, og hvordan? 8 Noen mennesker kan ikke høre lyder. De er døve. a Hvordan er det å leve uten å høre, tror du? b Må de som ikke hører, tenke på noe spesielt når de for eksempel er ute og går?

• vise at luft er noe, selv om vi ikke kan se den • gjøre forsøk med luft og lyd og beskrive det som skjer • foreslå forklaringer til det som skjer i forsøkene

Sterk og svak, lys og mørk 9 Sett flere flasker ved siden av hverandre. Fyll dem med ulik mengde vann. Begynn med lite vann på den første flaska, og så mer og mer vann for hver flaske. Blås på flaskene. a Hører du forskjell på lyden på de forskjellige flaskene? b Hvis du gjør det, forklar forskjellen.

KAPITTEL 13  LUFT OG LYD

191


Illustratører: Jenny Karlsson: s. 10–15, 52, 61, 63, 84, 85, 91 Håkon Lystad: s. 20, 21, 25, 26, 27, 70, 72 Tora Marie Norberg, Svovel: s. 23, 30, 33, 99, 100, 102, 105, 111–117, 132, 146, 181, 183, 184 marg, 187, 188–189 Kent Enstrøm, Grafikk og Illustrasjon: s. 25 marg, 28, 29 Bokproduksjon SA (kart): s. 38, 40, 44, 50 Lars Rudebjer: 139, 142, 145 Bogdan Bocianowski: s. 156, 158 Bjørn Norheim: s. 170, 171, 172, 174, 183 øverst Kristin Granli: s. 104 © Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016 Denne boka er en del av læreverket Nye Gaia 1–4. Læreverket dekker målene for naturfag og samfunnsfag etter de reviderte læreplanene av 2013. Printed in Norway by 07 Media – 07.no ISBN 978-82-05-44729-5 Redaktør: Bjørn Møst Bilderedaktør: Sissel Falck Design og layout: Hanne Broen Omslagsdesign: Hanne Broen Omslagsbilde: Imageselect Omslagsillustrasjon: Jenny Karlsson Kapittelkolasjer: Hanne Broen Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: Gyldendal Undervisning Grunnskoleredaksjonen Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo E-post: undervisning@gyldendal.no www.gyldendal.no/undervisning Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Andre bilder: side 8: Imageselect, 9: Fotolia, 22: pilspiss og skraper: Foto: Kari B. Bjercke, Telemark Museum , øks: Aust-Agder museum og arkiv, spydspiss: © Tromsø Museum, UiT/ Foto: Tanja Larssen /Universitetsmuseenes fotoportal, 24 ø: Helge Sunde / Samfoto /NTB scanpix, n: Arkikon, 31: Kulturhistorisk museum / Universitetsmuseenes fotoportal, iStock, Photodisc /GNF, 32: Universitetsmuseet i Bergen / Foto: Leif Inge Åstveit / Universitetsmuseenes fotoportal, 36–37: ( måke i kollasj ) iStock, (tre i kollasj) Fotolia, 39: Esen Tunar Photography / Getty images, 41: iStock, 42 v: Brønnøy kommune, m: Lørenskog Kommune, h: Sogndal kommune, 43: iStock, ø. i marg: Hartmut Schwarzbach / Argus / Samfoto / NTB scanpix, n. i marg: Imageselect, 45, 51, 53: Imageselect, 54 v: Foto Harald Pettersen / Statoil, h: Orsolya Haarberg / NN / Samfoto / NTB scanpix, 55, 56: Imageselect , 57: Annika Vannerus / Getty images, 58 v: Lars Gejl / Scanpix Denmark / NTB scanpix, h: Imageselect, 59: Imageselect, 60 ø: Lechtikuva/scan-foto / NTB scanpix, n: Imageselect, 61, 62, 63: Imageselect, 68: Bård Løken / Samfoto /NTB scanpix, 69: Sven Halling / Scanpix Denmark / NTB scanpix, 70: iStock, 71: Imageselect, 72: Steinar Myhr / Samfoto / NTB scanpix, 73: Bård Løken / Samfoto /NTB scanpix, 74 ø: Imageselect, n: Foto: Várjjat Sámi Musea – Varanger Samiske Museum, 75: Imageselect, 76: Helge Sunde / Samfoto / NTB scanpix, 77: Bård Løken / NN / Samfoto / NTB scanpix, 80–81 (trær i kollasj) Fotolia og  Shutterstock, (rammer i kollasj) Photodisc/GNF, 82 v : H. Armstrong Roberts/ ClassicStock/Getty Images, h: Corbis / NTB scanpix, 83: Imageselect, 86, 87: Imageselect, 88: Reuters/Stringer /NTB scanpix, 89: Afp Photo / Odd Andersen / NTB / scanpix, 96: NRK Arkiv, med tillatelse fra Meteorologisk institutt, 97 ø: Fotolia, 98: Imageselect, 100: Fotolia, 102 ø: Imageselect, m: Heerde/Ullstein bild / Getty Images, 110 i marg: Fotolia, n: Imageselect, 112: iStock, 114: Fotolia, 116: Imageselect, 122, 123: iStock, 124 ø: Photodisc / GNF, m: Fotolia, n: iStock, 125: iStock, 126: Imageselect, 127 v: iStock, h: Fotolia, 128 v: Fotolia, h: iStock, 129 v: Anticimex / Fotograf Lennart Falk, h: Fotolia, 130 ø: Fotolia, n: Imageselect, 131 ø: Fotolis, n: iStock, 132: Steinar Sandvik, 133: iStock, 136–137 (skjelett i kollasj) Fotolia, 140: Imageselect, 141 ø: frukt.no, m og n: iStock, 143: iStock, 144: Imageselect, 145: Science Photo Library / NTB scanpix, 147: Scimat Scimat / Getty images, 152: Science Photo Library / NTB scanpix, 153: Imageselect, 154: Ole Magnus Rapp / Aftenposten / NTB scanpix, 155 v: Science Photo Library / NTB scanpix, h: Imageselect, 157: Imageselect, 159 v: iStock, marg ø: Cappelen Damm Forlag, marg n: Spektrum Forlag, 160 v: Ove Bergersen / Samfoto / NTB / scanpix, h: Erlend Haarberg / NN / Samfoto / NTB scanpix, 161 h: Imageselect, v: Herbert Kehrer / Getty images, 166 v: Imageselect, h: Arnulf Husmo / Getty images, 167: Imageselect, 168 v: Espen Bratlie / Samfoto / NTB scanpix, h: Imageselect, 169: Johannes Haugan / NN / Samfoto / NTB scanpix, 170: Imageselect, 171 ø: Tore Wuttudal / Samfoto / NTB scanpix, n: Imageselect, 172: Bjørn Rørslett / NN / Samfoto / NTB scanpix, 173: Walter Bibikow Age Photostock, 175: Gudrun-Kristine Overaas, 180 ø: Fotolia, n: Imageselect, 182: iStock, 184 ø: Øystein Søbye / NN / Samfoto / NTB scanpix, n: Imageselect, 185 ø: Imageselect, n: iStock, 186 ø: iStock, n: Katja Kircher / Maskot / NTB scanpix, 187: Fotolia. Bakgrunnsbildene i kollasjene: Photodisc/GNF.

Nye Gaia 3 Grunnbok  

Nye Gaia, naturfag og samfunnsfag for 1.–4. trinn fra Gyldendal Undervisning

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you