Page 1

A n n -C h r i sti n A r n ü s M o n a R ø ssela n d

foreldrebok


Ann-Christin Arnås

Mona Røsseland

FORELDREBOK


Forord Foreldrene er barnas mest verdifulle ressurs! Matematikk er et viktig fag. Det er viktig fordi det gir barna en kompetanse for livet. De trenger matematikken til å mestre dagliglivets utfordringer og til videre skolegang. For at vi skal bli gode til noe og ha vilje til å arbeide jevnt og trutt med å bli bedre, kreves det motivasjon. Motivasjon får vi når det vi holder på med er interessant og morsomt, og av og til er det slik at vi er villige til å arbeide hardt med noe fordi vi vet det gir resultater på sikt. Dette gjelder også hvis vi skal bli gode i matematikk. I tillegg er det viktig å utvikle gode holdninger til faget. Positive utsagn som Matematikk er viktig! og Jeg ser at du kan! gjør at barnet får tiltro til at innsats gir resultater, og dermed motivasjon for videre arbeid med faget. I denne foreldreboka ønsker vi å kunne støtte deg som forelder i arbeidet med å gi barnet gode hverdagserfaringer og dermed større motivasjon for faget matematikk. Vi ønsker å gi en bakgrunn for hvorfor barnet jobber med de oppgavene det gjør, hvordan oppgavene kan løses ved hjelp av enkle hjelpemidler der det er nødvendig, og ikke minst ønsker vi å gi deg tips om aktiviteter og spill som stimulerer barnets utvikling i matematikk. Hilsen Ann-Christin Arnås Mona Røsseland

2 Multi 1 Foreldrebok


Litt om boka Oppbygging Boka tar for seg ett og ett kapittel fra barnas bøker, Grunnbok 1a, Grunnbok 1b og Oppgavebok 1. Alle kapitlene bygges opp etter samme mal: 1. Matematisk innhold 2. Viktige begreper 3. Elevsider 4. Forslag til aktiviteter hjemme 5. Spill bak i boka Bakerst i boka finner dere i tillegg en ordliste hvor vi har forklart de matematiske begrepene boka inneholder.

1 Matematisk innhold I denne delen ønsker vi å formidle hva elevene skal lære i kapitlet, men vi forsøker også å sette temaet inn i et videre perspektiv: Hva vil arbeidet med dette temaet få å si for barnets videre matematikkunnskaper? Denne delen inneholder en del ord og uttrykk som er spesielle for matematikken, men vi har forsøkt å forklare dem etter beste evne.

2 Viktige begreper I denne ruta presenteres begreper som er avgjørende for at barnet ditt skal få en god forståelse i matematikk. Fint om du derfor trekker dem naturlig inn i samtaler dere har.

3 Elevsider I denne delen kommenterer vi noen av oppgavene i kapitlet. Vi gir tips til hvordan oppgaven kan løses, kanskje spesielt dersom barnet ditt synes oppgaven er vanskelig, men vi gir også tips til hvordan barn med god forståelse kan utvide sin kunnskap. Der samme type oppgave finnes både i Grunnboka og Oppgaveboka, henviser vi til sider fra begge bøkene.

4 Forslag til aktiviteter hjemme Her kommer vi med forslag til aktiviteter dere kan gjøre sammen på fritida. Utgangspunktet vårt har vært å velge aktiviteter som foreldre og barn ofte gjør sammen helt uavhengig av matematikkfaget og fokusere på hvordan dere kan trekke matematikk ut av aktiviteten mens dere holder på.

3 www.gyldendal.no/multi


5 Spill bak i boka Vi har plukket ut spill vi vet vil styrke barnets matematikkforståelse. Utgangspunktet vårt har vært at spillene skal kreve lite utstyr og kunne spilles nesten hvor som helst. Mange av spillene gir barna mange repetisjoner innenfor et matematisk emne og kan ses på som drilling av faktakunnskap på en sosial og hyggelig måte.

Hva vil det si å ha matematisk kompetanse?

Hva er matematikk?

Matematikk er mye mer enn tekniske regneferdigheter. Det er et «språk» som hjelper oss å tenke og kommunisere med vår verden. Matematikk er også et verktøy som vi har bruk for i hverdagen for å løse både praktiske og abstrakte problemer. Gjennom matematikken vil barna lære seg å tenke strategi, utforske, se mønster, resonnere, argumentere og ikke minst trene på å tenke logisk. Vi har dessverre lang tradisjon for å undervise i matematiske ferdigheter uten å vise hvordan disse ferdighetene er nyttige i meningsfulle, gjerne praktiske aktiviteter. Mange av oss «lærte» matematikk ved først å høre læreren forklare den riktige fremgangsmåten, og så satte vi oss til å øve på oppstilte stykker i matteboka, helst alene ved hver vår pult. Dette ga oss en begrenset kompetanse sammenlignet med hva en i dag legger i begrepet matematisk kompetanse.

Barnets erfaringer et fundament for god læring

4 Multi 1 Foreldrebok

Læring er ikke en passiv aktivitet, men snarere en aktiv ferd mot å bygge ny kunnskap fra tidligere erfaringer og eksisterende viten. De barna som har allsidige erfaringer fra dagliglivet og et godt begrepsinnhold, tar lærestoffet enklere og raskere enn barn som har fattigere erfaringer og dårligere ordforråd. Vi kan gjerne si det så sterkt at barnas erfaringer er selve fundamentet for læring i matematikk. Dermed blir det et viktig poeng at avstanden mellom det elevene gjør og erfarer på skolen, og det de gjør utenom skolen, ikke må være for stor.


Det å forstå matematiske prosesser kan beskrives som å bevege seg i en trapp på fire trinn. På første trinn møter barnet matematikken i dagligdagse situasjoner, mens det på øverste trinn vil være klar for å ta i bruk de abstrakte matematiske symbolene. Turen opp trappen vil ta tid for alle, men hvor lang tid vil variere mye fra barn til barn. Det er uansett viktig at barnet setter foten godt ned på alle trappetrinnene på vei til topps. Disse trappetrinnene beskrives i M. Holms (2002) bok om matematikkopplæring som konkret nivå, halvkonkret, halvabstrakt og til slutt abstrakt nivå.

Det mest konkrete (første trinn) er å la barnet arbeide med ting som det kan ta og føle på, for eksempel klosser, steiner og knapper. På det halvkonkrete trinnet (andre trinn) er det bilder av konkrete ting som skal hjelpe barnet med å forstå og løse oppgaven. Å løse matematikkoppgaver knyttet til bilder oppleves fortsatt som ganske konkret, men elementene på bilder kan ikke flyttes på og heller ikke tas på på samme måte som konkrete ting. Dermed har vi beveget oss et trinn mot toppen. På det halvabstrakte trinnet (tredje trinn) vil en forholde seg til forenklede tegninger som for eksempel tellestreker, prikker og kryss. Her er det ingen unødvendige detaljer og tellestrekene kan for eksempel symbolisere antall biler, eller like gjerne elefanter. De mest abstrakte uttrykkene er de matematiske symbolene (fjerde trinn). At symbolet 4 står for fire av et eller annet, kan ikke forstås ved å studere symbolet. Det er noe man må lære, og det er en prosess som tar tid. Dermed kan barn som opplever en oppgave som vanskelig, få god hjelp ved å gå ned et eller flere trinn i trappa. De får dermed nye hjelpemidler til rådighet. Å oppfordre elevene til å lage tegninger eller illustrasjoner til støtte for 5 www.gyldendal.no/multi


en matematikkoppgave, er ofte et svært nyttig hjelpemiddel. Hvis barna synes også dette blir vanskelig, kan det konkrete på nederste trinn være til hjelp.

Matematikkunnskap for fremtiden En undervisning som veksler mellom fokus på forståelse, inn­ læring av nødvendig faktakunnskap, diskusjon og øving på stadig mer effektive regnestrategier, både i hodet og på papiret, skaper barn som blir dyktige til å regne. I tillegg legges et godt fundament for videre læring av matematikk. Det er vår oppfatning at det å forstå er motiverende for barna. Ved at de forstår hva de holder på med og at de selv er med på å utforske hvorfor vi løser oppgaver på ulike måter, håper vi barna får økt selvtillit i matematikk. Forhåpentligvis fører den økte selvtilliten også til økt inspirasjon til både å bruke og å lære mer matematikk. Dette er helt i tråd med læreplanen og med de anbefalingene som gis fra internasjonal forskning på god matematikkundervisning.

Fokus på forståelse

Gjennom matematikkundervisningen skal barna få et grunnlag for videre læring i matematikk. De skal møte faget på en slik måte at de blir interessert i å arbeide videre med den mest abstrakte delen av matematikken, den som ikke har direkte tilknytning til livet utenfor skolen. Alt fra de er ganske små kan barn glede seg over mønstre, strukturer og sammenhenger i matematikken uten at disse har noen tilknytning til en praktisk virkelighet. Dette er med på å gi barna en forståelse av at deler av matematikkfaget er abstrakt, mens andre deler er praktiske.

Fakta og ferdigheter

Det er nødvendig med faktakunnskaper og gode regneferdigheter i matematikk. Blant annet trenger barna automatiserte kunnskaper slik at de kan bruke hjernekapasiteten sin til andre og mer krevende oppgaver. Vi må derfor sikre at barna får tilstrekkelig med øving på faktakunnskaper og ferdigheter, men det betyr ikke at øving av ferdigheter må være kjedelig. I Multi bruker vi mye spill i innlæringen av faktakunnskaper. I tillegg har vi også laget motiverende og lærerike oppgaver barna kan jobbe med på datamaskinen. Disse oppgavene finner dere på www.gyldendal.no/multi.

6 Multi 1 Foreldrebok


Forståelse for tall, addisjon og subtraksjon I Multi legger vi altså opp til å utvikle både gode regneferdigheter og god tallforståelse. Den beste tallforståelsen får barna dersom de lærer å se på tallene både som noe som følger etter hverandre på en linje, og som en beskrivelse av en gruppe av noe.

Lineær modell

Grupperingsmodell

Ved å arbeide med perlesnor og tallinje kan barna se hvordan tallene befinner seg i forhold til hverandre. Mye «hoderegning» kan gjøres effektivt ved å hoppe på perlesnora eller tallinjen.

Skal vi løse en addisjonsoppgave med grupperingsmodell, ser vi på enerne og tierne hver for seg. For å bli gode i skriftlig regning, trenger barna god forståelse for hvordan tallsystemet vårt er bygd opp rundt grupper av ti. Dette er senere vesentlig for skriftlige metoder både innen multiplikasjon og divisjon, samt for å forstå utvidelsen av tallene fra heltall til desimaltall. På 1. trinn fokuserer vi på tallene til 20, og barna vil erfare at tallene mellom 10 og 20 er laget av én tier og et varierende antall enere, for eksempel er 14 laget av én tier og fire enere. I det muntlige arbeidet vil barnet på skolen arbeide også med tall som er større enn 20.

7 www.gyldendal.no/multi


1

Sortering

Det sentrale i kapitlet: • s ortere og rangere etter ulike kriterier, som farge, form, størrelse og antall • sammenligne mengder etter antall • telle muntlig

Matematisk innhold

Sortering etter vekt, lengde, form og antall

I dette kapitlet legges først og fremst grunnlaget for elevenes tallforståelse, selv om det å kunne sortere er nyttig i flere matematiske emner: ■■ Å sortere etter størrelse, som vekt eller lengde, er en introduksjon til måling. ■■ Å sortere etter form introduserer geometri. Likevel er det nok spesielt viktig å vektlegge at sortering etter antall legger grunnlaget for tallforståelsen.

Systematisere og lage kategorier

Elevene systematiserer og ordner ting etter ulike egenskaper, men de skal også prøve å beskrive hva som skiller de ulike sorteringskategoriene fra hverandre og begrunne hvorfor hver ting samles som de gjør: Hva er det som er likt med tingene i den haugen? Hva er forskjellen på tingene i de to haugene?

Ikke absolutte ­kategorier

8 Multi 1 Foreldrebok

Ved sortering er det ofte ikke absolutte kategorier. For eksempel er det ikke alltid åpenbart hva det er som hører inn under kategoriene «stor» og «liten». Her bør elevene være med og ­diskutere! Slike diskusjoner bevisstgjør og er viktig for å lære seg begrepene. Elevene skal forstå det relative, at en pinne kan være lang om vi sammenligner med en liten kvist, men kort om vi sammenligner med en flaggstang eller et tre.


Viktige begreper Ord knyttet til form: firkantet, rund, flat, spiss, kant, side, hjørne Sammenligningsord: • Størrelse: stor-større-størst, liten-mindre-minst • Antall: mange-flere-flest, få-færre-færrest • Vekt: tung-tyngre-tyngst, lett-lettere-lettest • Lengde: lang-lengre-lengst, kort-kortere-kortest • Høyde: høy-høyere-høyest, lav-lavere-lavest • Tykkelse: tykk-tykkere-tykkest, tynn-tynnere-tynnest • Bredde: bred-bredere-bredest, smal-smalere-smalest

Elevsider Side 7 tegn streker.

Side 7 i Grunnbok 1a og side 6 i Oppgavebok 1 Her skal barna sortere etter antall, og de må gjøre en parkobling; ett barn –> én bolle, to barn –> to boller. Tell gjerne mengdene i kor sammen med barna. Legg vekt på at det er det siste tallordet som angir antallet: 1–2–3–4. Det er fire boller. Ved hvilket bord er det fire barn? Dersom barna synes disse oppgavene er ­vanskelige, vil det være en fordel om de får erfaring med konkrete ting, som små figurer, knapper, klosser og lignende til å representere barna og bollene i oppgavene. I tillegg kan dere gjerne la barna være med når dere dekker bordet til middag eller kvelds. Vi er fem stykker. Hvor mange glass trenger vi? Hvor mange tallerkener? Og så videre. Dere kan også finne fram ulike grupper med dukker/bamser og be barnet finne like mange «boller» (for eksempel knapper eller runde steiner) som det er i hver gruppe.

Utvid oppgaven

Oppgavene kan også utvides ved at deler av oppgaven blir muntlig: ■■ Dukkene/bamsene skal få to boller hver, finn fram så mange «boller» som hver gruppe skal ha. ■■ Hva hvis de får tre boller hver? Hvor mange knapper blir det da til hver gruppe? 9 www.gyldendal.no/multi


Side 10 i Grunnbok 1a

Side 10

Disse oppgavene legger opp til muntlige aktiviteter. Av de fire tingene i hver rad er det én som skiller seg særlig ut.

hva hører ikke sammen?

HVA HØRER IKKE SAMMEN?

Det finnes ikke gale svar på oppgavene på denne siden. Det er dermed fint hvis dere får barnet til å tenke ut og argumentere for ulike løsninger. Barn som velger noe annet enn det mest iøynefallende, bør oppfordres til å komme med sine mer eller mindre fantasifulle forklaringer. For eksempel kan noen sette kryss over sykkelen i andre rad og begrunne det med at den er mye større enn de andre tingene, eller hjelmen, for der er det ikke noe som er rundt (har sirkelform). 10

1 • Sortering • Én illustrasjon i hver rad hører ikke hjemme der. Sett kryss over den som ikke hører til.

Side 13 i Grunnbok 1a

Side 13

I denne oppgaven skal barna selv velge sorteringskategorier. Hvis de velger å se på tingenes form, er det flere ulike måter å sortere på:

sorter tingene i de to kassene. SORTER TINGENE I DE TO KASSENE. TEGN STREKER. tegn streker.

To av tingene har kun plane sideflater med form som trekant og firkant (brunostpakken og tobleroneesken). Vi kaller det prismeform. Alle de andre figurene har minst én krum flate. ■■

Stikkord Gill regular 10/12 punkt

To av tingene har bare krumme flater (ballen og eplet), altså kuleform. De andre har ikke det. ■■

To av tingene har både plane og krumme sideflater (glasset og sylinderen/røret). De andre har ikke det. ■■

www.gyldendal.no/multi • Elevene velger selv kriterier for hvordan de vil sortere.

13

Det er ikke viktig at barna lærer disse ordene nå, det vesentlige er at de finner kriterier å sortere etter.

Andre kriterier barna kan sortere disse tingene etter kan være spiselig eller ikke-spiselig, triller eller triller ikke, kan bygges med eller kan ikke bygges med, og så videre.

10 Multi 1 Foreldrebok


Forslag til aktiviteter hjemme Sortere ute og sortere inne Sammen med barnet kan dere finne ting i naturen, som kongler, steiner, blader, blomster eller pinner. Tingene bør ha ulike størrelser, lengder og/eller farger. Tingene kan sorteres etter størrelse i for eksempel to (små og store) eller tre hauger (små, mellomstore og store), men dere kan også sortere etter andre kriterier: Pinner kan sorteres etter lengde, steiner etter tyngde, blader etter form, og så videre. Innendørs er leker spennende å sortere. De kan sorteres etter kategorier som form, farge, størrelse, tekstur og lignende. Knapper egner seg også godt til sortering. De kan blant annet sorteres etter størrelse, form, farge eller antall syhull. La gjerne barnet bestemme kategoriene dere sorterer etter, men snakk alltid sammen om hvilke egenskaper det er dere sorterer etter.

11 www.gyldendal.no/multi


Telling

2

Det sentrale i kapitlet: • • • •

2

muntlig opptelling foreta opptelling ved hjelp av tellestreker å uttrykke antall med tellestreker å sammenligne antallet i to mengder

TEL LIN G

HVO R MAN GE?

14

• Tell hvor mange du finner av hver ting på det store bildet. Skriv tellestreker eller tall i rutene.

Matematisk innhold Telle til 20

I løpet av 1. trinn skal elevene lære å telle til 20, både fremover og bakover. De må i tillegg få erfaring med opptelling slik at de kan anslå omtrent hvor mange det er i en mengde innenfor dette tall­området.

Tallnavn (en, to, tre, ..., tjue)

Elevene må også kunne si hvilket tall som kommer før og etter et gitt tall i tallfølgen. Dette betyr først og fremst at de må kunne tallnavnene. De fleste kan dette før de begynner på skolen, men dersom noen trenger mer trening med dette, anbefaler vi at dere bruker tid på telleregler og tellesanger hjemme. På side 17 finner dere tekst til noen telleregler og sangen «Ti indianere små».

Siste tall angir antall

For å kunne telle må elevene kunne rekkefølgen på tallene, og de må vite at hver ting skal telles bare én gang. En annen viktig ting å erfare, er at det er det siste tallet i opptellingen som angir antallet. Det vil si at om det ligger åtte knapper på bordet, så teller en 1–2–3–4–5–6–7–8, og sier «det er åtte knapper».

Sammenligne ­mengder

I kapitlet lærer elevene i tillegg å sammenligne mengder etter antall: Hvor er det flest, hvor er det færrest, og hvor er det like mange?

12 Multi 1 Foreldrebok


Viktige begreper • Sammenligningsord som flest, færrest og like mange. • Tallnavnene: en, to, tre, fire, ..., nitten, tjue.

Elevsider Side 14–15 i Grunnbok 1a og side 8–9 i Oppgavebok 1

Parkobling

I dette kapitlet skal barna lære å telle til 20 muntlig og ved hjelp av tellestreker. Et vesentlig poeng er én–til–én-korrespondanse, at det til hver ting som telles, tegnes én strek og sies ett tallord. Dette kaller vi gjerne en parkobling: en is –> en tellestrek.

Side 15

På disse sidene er det bilder som inneholder mange ulike ting som barna skal telle. Det kan da være vanskelig for dem å ha kontroll på hva som er telt og hva som ikke er telt. Da kan det være lurt å merke tingene som er telt, for eksempel med et kryss. En slik form for systematikk er en god strategi for barna å ta med seg videre i arbeidet med matematikken.

HVORhvor MANGE?mange?

www.gyldendal.no/multi

Dersom du opplever at barnet ditt strever med å telle én og én ting på bildet, anbefaler vi at du finner fram leker eller andre ting barnet kan telle. Det er lettere å telle ting en kan ta og flytte på, enn ting en bare ser på et bilde. Når dette går bra, kan dere gå over til å telle i bildebøker eller blader. Der finner dere helt sikkert bilder av mye som kan telles. La barnet øve seg på muntlig opptelling, og legg vekt på at det er det siste tallordet som angir antallet.

• Tell hvor mange du finner av hver ting på det store bildet. Skriv tellestreker eller tall i rutene.

Mye telletrening

15

Barna trenger mye trening i å telle, så det er fint å la tellingen bli en del av de daglige gjøremålene hjemme: La barna hente poteter til middagen og være med på å dekke bord: fem personer krever fem tallerkener, fem glass og så videre. Tell biler når dere er ute og kjører, antall skritt dere går, og lignende. 13 www.gyldendal.no/multi


Side 16–19 i Grunnbok 1a og side 10–12 i Oppgavebok 1

Side 16

På disse sidene skal barna sammenligne antallet i to mengder og de skal uttrykke antallet med tellestreker, eller med tallsymboler dersom de behersker det. Her er det viktig å ha fokus på begrepene flest og færrest.

hvor er det flest? HVOR ER DET FLEST?

HER ER DET FLEST.

Det vil være til stor hjelp for barna om de får telle virkelige ting. Bruk for eksempel knapper av ulik farge. Til oppgaven øverst på side 16 kan tre grønne knapper stå for blyantene og to blå knapper for viskelærene. Legg brikkene i to rekker slik at det blir tydelig parkobling og lett å se at det er én grønn brikke mer enn blå.

TEGN TEGN ÉNÉN TILTIL H

Bruk gjerne bildebøker eller leker/knapper som utgangspunkt for samtaler med barna om flest og færrest:

Færrest–flest 16

2 • Telling

■■

Hva er det flest av, blå biler eller grønne biler?

■■

På hvilket bilde er det færrest dyr?

■■

I hvilken haug er det færrest knapper?

• Tell hvor mange det er av hver, og skriv tellestreker eller tall. Tegn en ring rundt ruta der det er flest.

Side 19

Poengter at vi sammenligner antallet. En hest er mye større enn en ring, og i størrelse vil tre hester være mye mer enn fire små ringer. Men når vi ser på antallet, er tre hester færre enn fire ringer.

HVORerER DET FÆRREST? hvor det færrest?

TEGN ÉN TIL HVER.

Side 20–27 i Grunnbok 1a og side 14–17 i Oppgavebok 1

Side 22 TEGNtegn ÉN TIL én HVER. til

På disse sidene skal barna sammenligne mengder og foreta en parkobling: To barn skal ha hver sin is, hvor mange is blir det? Ett barn –> én is. To barn –> to is.

hver.

14 Multi 1 Foreldrebok 22

www.gyldendal.no/multi

2 • Telling

• Én-til-én-korrespondanse, der hver person skal ha én ting. Antall ting og antall personer blir dermed like i hver oppgave.

• Tell hvor mange det er av hver, og skriv tellestreker eller tall. Tegn en ring rundt ruta der det er færrest.

19


Tegning i matematikk kan noen ganger føre til at fokuset flytter seg fra matematikken til selve tegneoppgaven. Det er viktig at barna lærer seg å bruke tegning som et hjelpemiddel i matematikk. Lær derfor barnet ditt å tegne enkle tegninger uten for mye detaljer når det tegner i matematikk. Det er antallet som er viktig, ikke at tegningene blir svært fine.

Å tegne i ­matematikk

Side 28 i Grunnbok 1a Skilpaddeløpet

Side 28 spill: skilpaddeløpet

Dette er et spill for 2–3 spillere. Hver spiller velger en farge på spillebrettet. Terningen kastes etter tur, og den som har tallet terningen viser, flytter én rute i sin bane. Vinneren er den som kommer først til mål. Dette spillet kan spilles også uten spillebrett. Dere blir enige om hvem som «eier» hvilke ­terningtall og hvor mange poeng dere må ha for å vinne. Kast en terning annenhver gang. Den som eier tallet terningen viser, får ett poeng, som for eksempel kan skrives som tellestrek på et ark. Slik fortsetter spillet til en av dere når avtalt poengsum.

Side 29 i Grunnbok 1a Tautrekking

Side 29 SPILL: TAuTREKKING spill: tautrekking

STA

RT

S TA

RT

L

www.gyldendal.no/multi

Tautrekking er et spill for 2 spillere. Hver spiller velger en farge på spillebrettet. Terningen kastes etter tur. Spillerne kjemper om å få den samme brikken inn i sitt mål. Den som kaster, flytter brikken så mange felt mot sitt mål som øynene på terningen viser. Vinneren er den som først får brikken i sitt mål.

L

Også dette spillet kan spilles uten spillebrettet i boka. Tegn et spillebrett tilsvarende illustra­ sjonen på et ark og spill i vei.

SPILLEREGLER Antall spillere: 2 Sett én brikke på startfeltet. Denne brikken er felles for spillerne. Velg hvilket mål du vil spille mot. Kast terningen annenhver gang. Den som kaster, flytter brikken så mange felt mot sitt mål som øynene på terningen viser. Vinneren er den som først får brikken i sitt mål.

29

� 15 www.gyldendal.no/multi


Forslag til aktiviteter hjemme Parkobling mellom ulike ting Lag aktiviteter der barnet må foreta parkoblinger. Dere kan leke ute ved at du finner et antall små pinner og så skal barnet finne samme mengde med ulike andre ting, som for eksempel blomster eller skjell. Etter en stund bytter dere, slik at barnet bestemmer antallet og du finner fram riktig mengde.

Kims lek Dette er en lek som fokuserer på antall. Legg noen klosser, mynter eller andre ting på et bord. Det er ikke viktig hva dere velger å bruke, men forsøk å finne ting av samme type. Barnet får se på tingene i ca. 15 sekunder. Hvis det er få ting, kan tiden kortes ned. Barnet snur seg når tiden er ute og du kan enten fjerne, legge til eller la det være like mange ting på bordet. Barnet snur seg igjen og skal nå si om det er flere, færre eller like mange ting der. Så er det barnet sin tur til å bestemme antallet på bordet, og din tur til å si om det er flere, færre eller like mange.

Spill bak i boka Største terningkast, side 56 Spillet gir god trening i å sammenligne antall opp til 6, eller opp til 12 dersom dere bruker to terninger.

Krig, side 57 Spillet gir trening i å sammenligne antall opp til 10. Spillerne kan sammenligne enten ved å telle symbolene på kortene, eller de kan sammenligne kun ved å se på tallsymbolene.

Slangespillet, side 58 Spillet gir trening i å finne mengder med samme antall (parkobling).

Sparegris, side 59 Spillerne får her god trening i å telle, samtidig som de får ­erfaring med mynter. 16 Multi 1 Foreldrebok


Telleregler/Sanger Spøkelsesregle

Telleregle fra 1 til 20

Ti små spøkelser de ville gå på ski. Det ene gikk seg vill, så var det bare ni.

1 og 2 satt på do.

Ni små spøkelser de satte seg på potte. Den ene datt i potta, så var det bare åtte.

5 og 6 møtte en heks.

Åtte små spøkelser de spøkte for en tyv. Men tyven stjal den ene, så var det bare syv.

9 og 10 gikk på ski.

Syv små spøkelser de møtte på en heks. Heksa tok den ene, så var det bare seks.

3 og 4 brukte giret. 7 og 8 satt på potte. 11 og 12 møtte et troll. 13 og 14 gikk gjennom porten.

Seks små spøkelser de akte på en lem. Det ene brakk beinet, så var de bare fem.

15 og 16 kjørte i heisen.

Fem små spøkelser ville bare flire. Den ene ble alvorlig, så var det bare fire.

19 og 20 spiste en drue,

17 og 18 var redde for katten. så gikk de ut og tok på seg lue.

Fire små spøkelser de forsatte å le. Den ene ville gråte, så var det bare tre. Tre små spøkelser de ville ut og ro. Den ene falt i vannet, så var det bare to. To små spøkelser de klagde kjære vene. Vips forsvant den ene, så var det ett alene. Ett lite spøkelse det ble så redd for meg. Det hylte høyt av redsel, så rømte det sin vei.

En, to – ta på sko En, to – ta på sko. Tre, fire – kniv i slire. Fem, seks – spise en kjeks. Sju, åtte – møter en rotte. Ni, ti – gå på sti. Elleve, tolv – sang i moll. Tretten, fjorten – lås opp porten. Femten, seksten – flagget heist’n. Sytten, atten – rop på katten. Nitten, tjue – stå på hue.

Hønsetyven

Ti indianere små En og to og tre indianere, fire, fem og seks indianere, sju og åtte og ni indianere, ti indianere små. Alle så hadde de fjær på hue, alle så hadde de pil og bue, alle så var de så stolte og krye, for bamsen skulle de ta. «Hysj, der hørte jeg noe som knaket!» «Hysj, der hørte jeg noe som braket!» «Der kommer bamsen stor og diger, kom la oss skynde oss hjem!» Da ble de ti og ni og åtte indianere, sju og seks og fem indianere, fire, tre og to indianere, én indianer igjen. Han va’kke redd for den store bamsen. Han tok og skjøt den – bums! der falt den. Så tok han med seg den fine vamsen, og så gikk han hjem til de ni. Da ble de en og to og tre indianere, fire, fem og seks indianere, sju og åtte og ni indianere, ti indianere gla’.

En, to, tre, fire, fem, seks, sju – reven er en hønsetju’. Sju, seks, fem, fire, tre, to, en – reven stjal et hønseben.

17 www.gyldendal.no/multi


Form og mønster

3

M Ø N ST

Det sentrale i kapitlet: • • • •

3

ER

ØN ST ER FO RM OG M

todimensjonale former i hverdagen gjentagende mønstre og systematikk å bruke begreper til å beskrive plassering å gjenkjenne mønstre og geometriske former

36

30

Matematisk innhold

Todimensjonale figurer Trekant Firkant Femkant

Tredimensjonale figurer Kube

Kule

Sylinder

Tofigursmønster

Trefigursmønster

18 Multi 1 Foreldrebok

I løpet av 1. trinn skal elevene lære å kjenne igjen og navngi de vanligste todimensjonale geometriske formene, som trekant, firkant og sirkel. Første del av kapitlet fokuserer på de vanligste todimensjonale formene, hva som er deres typiske egenskaper og hvor de dukker opp i elevenes dagligliv. Todimensjonale figurer er flate og har to dimensjoner, lengde og bredde. Tredimensjonale figurer har tre dimensjoner, det vil si en utstrekning både i lengde, bredde og høyde. De skal kunne finne disse i omgivelsene sine og fortelle om eventuelle avvik, som for eksempel at bordet er firkantet, bortsett fra at hjørnene kanskje er litt runde. Den andre delen av kapitlet handler om mønster. Mønster dannes når noe forskyves og gjentar seg. Elevene skal lære å kjenne igjen, beskrive, videreføre og lage enkle repeterende mønstre ved å bruke for eksempel form eller farge. I boka presenteres både tofigursmønster (mønster laget av to ulike figurer, eller av samme figur, men i to ulike farger) og trefigursmønster (mønster laget av tre ulike figurer, eller av samme figur i tre ulike farger).


Viktige begreper • Sirkel, trekant, firkant, andre mangekanter som femkant og sekskant. • Sider, kanter, hjørner • Begreper som beskriver plassering: over, under, mellom, bak, foran, innenfor, utenfor, langs, ved siden av. • Ordenstall: Uttrykker tallenes rekkefølge eller plassering, som den første, andre, tredje osv.

Elevsider HVILKEN FORM PASSER IKKE?

Side 35

Side 30–35 i Grunnbok 1a og side 18–22 i Oppgavebok 1

hvilken form passer ikke?

På disse sidene arbeider barna med geometriske figurer. Målet er at de skal få mange erfaringer med figurene slik at det blir lett å skille dem fra hverandre. Gi gjerne barna oppgaver som de skal svare på muntlig. Dette gjør dem mer oppmerksomme på egenskapene til de ulike figurene.

www.gyldendal.no/multi • Sammenlign figurene i hver rad og tegn en ring rundt den som ikke passer.

Slike egenskaper er for eksempel antall sider figurene har, om lengden på sidene er like lange, og så videre. Barna kan få fortelle hva de ser er forskjellig på ulike figurer, for eksempel et kvadrat og et rektangel, eller et rektangel og en firkant der alle sidene har ulik lengde og kanskje to av sidene «peker inn i figuren». Mange barn vil gjerne kalle sirkulære figurer for «rundinger». Dette er helt i orden, men spør gjerne om de kjenner et annet navn for denne formen (sirkel). 35

Be barna beskrive figurene på side 35 i Grunnbok 1a: ■■

Utvid oppgaven

Se godt på sidene i denne figuren. Er noen av dem like lange? Finner du en figur der alle sidene er like lange?

■■

Hvor mange sider eller kanter har figurene?

■■

Hvor mange hjørner har figurene?

■■

va er likt og hva er forskjellig mellom disse to figurene (for H eksempel et kvadrat og et rektangel)?

19 www.gyldendal.no/multi


Side 36–43 i Grunnbok 1a og side 23–25 i Oppgavebok 1

Side 37 fortsett mønsteret.

FORTSETT MØNSTERET.

www.gyldendal.no/multi • Samtal om hva som er mønsteret i hver rad.

37

• • Finn mønsteret og fargelegg ferdig.

Her skal barna lære å se hvordan mønster bygges opp ved at noen former gjentas i et bestemt system. Vær oppmerksom på at det kan være vanskelig for barna å faktisk lage mønster, og ikke bare løse oppgavene ved tilfeldig fargelegging. For å unngå dette er det lurt «å snakke seg gjennom» oppgavene før barna begynner å løse dem.

Hvordan f­ortsetter mønsteret? Hva er det som gjentas i dette mønsteret? Ekstra utfordrende for barna er oppgavene der de skal lage mønster helt selv. Gjør gjerne aktiviteten «Lag mønster med ting» som står beskrevet på side 22 før barna prøver seg på disse oppgavene i boka. Det er fin trening for barna å gå på mønsterjakt hjemme. Hvor finner du noe med mønster? (Kanskje på et teppe, flislagte gulv/vegger, en genser, på tapeter, gardiner, sengetøy eller lignende.)

Side 44–45 i Grunnbok 1a Begreper som ­beskriver plassering

På disse sidene skal barna trene på å bruke plasseringsord. De skal for eksempel beskrive hvor de ulike dukkene ligger: Eksempel på spørsmål: ■■

 vor ligger dukken med rosa kjole? H (I vinduet eller på vinduskarmen.)

Side 44 ■■

 vor er dukken med oransje sko? H (Bak kassen.)

Eksempel på spørsmål til bildet med fangene: ■■

■■

20

44

3 • Form1 og • Sortering mønster • Samtalebilde om preposisjoner: over, under, foran, bak, mellom og ved siden av.

Multi 1 Foreldrebok

 vilket nummer har fangen som står mellom H han med blå lue og han med ring i øret? (3)  vilken farge har håret til fangen som står H foran fangen med kaps? (Svart.)


Side 45

Eksempel på spørsmål der barna må beskrive hvordan dyrene står i forhold til hverandre: ■■

■■

■■

 vilket dyr er over de andre dyrene? H (Flaggermusen.)  vilke dyr er rett bak flodhesten? H (Ugla og elefanten.)  vilke dyr har halene utenfor bilderammen? H (Dinosaurusen, slangen, løven og musa med gul t-skjorte.)

Dere kan også øve på ordenstallene ved å bruke tegningen av musene som løper i mål: Ordenstall (første, andre, tredje osv.)

www.gyldendal.no/multi

■■

Hvilken farge har t-skjorten til musen på tredje plass? (Lilla.) 45

■■

Hvilken mus kommer på femte plass? (Den med gul t-skjorte.)

Forslag til aktiviteter hjemme På formjakt Ta med barnet ut for å lete etter ulike former. Hvilke former finner dere? Hvem finner flest? Ta gjerne med et kamera slik at dere kan ta bilder av det dere finner. Bildene kan enten skrives ut, eller dere kan lage en presentasjon av dem som barnet kan ta med seg på skolen. Dere kan også gå på geometrisk jakt inne i huset, eller i magasiner og bøker.

Kunstbilde av trekanter, firkanter og sirkler Bildet til venstre er et fint utgangspunkt for en matematisk samtale. Be barnet beskrive bildet: ■■

Det er brukt tre små og én stor sirkel. Armene er laget av ­trekanter. Føttene av rektangler.

Dere kan også lage bilder selv, enten på data eller ved å klippe figurer ut av farget papir.

21 www.gyldendal.no/multi


Lage mønster med ting Lag mønstre ved hjelp av ting, for eksempel rød legokloss – blyant – rød legokloss – blyant. Barna får så i oppgave å fortsette mønsteret. Etter at dere har laget noen slike mønstre, både tofigurs­ mønstre og trefigursmønstre, kan dere begynne å lage enkle ­tegninger av mønstrene dere har laget. Fokuser på formene, ikke på detaljer på tingene. Snakk med barnet om mønsteret det har laget. ■■

■■

■■

Hvordan kan vi beskrive dette mønsteret? Hvordan vil du forklare mønsteret ditt? Hva gjør at det blir et mønster? Hva er det som gjentas, hvilke figurer, hvilke farger? Kan du forklare meg hvordan du har tegnet uten at jeg ser ­tegningen din?

Potettrykk Dere kan også lage mønster ved hjelp av potettrykk. Del noen store poteter i to og skjær ut ulike figurer i snittflatene, gjerne geometriske former. Dypp potetene i litt maling og trykk på blanke ark.

Lag samme mønster som meg En aktivitet for to personer. Utstyr: Ulike legoklosser eller ulike geometriske figurer. Start med noen få, så kan antallet økes etter hvert som barnet blir ­flinkere til å ta i mot eller gi instruksjoner.

22 Multi 1 Foreldrebok


Den voksne starter med å instruere barnet: Først tar du en trekant og legger på bordet foran deg. Legg en rød sirkel over trekanten. Mellom sirkelen og trekanten legger du kvadratet. Nå er byggverket ferdig. Den voksne viser fram sitt byggverk og barnet ser om det har klart å lage likt byggverk. Deretter kan barnet forsøke å instruere den voksne. Fortsett aktiviteten noen runder.

Kims lek

Flytt 3 fram Flytt 4 fram Flytt 5 tilbake

Klipp ut ulike geometriske former i papir. De kan gjerne være i ulike størrelser. Legg tre av figurene på et bord og la barnet se på dem en kort stund. Be barnet snu seg bort mens du fjerner en av figurene. Hvilken figur er borte? Barnet kan enten forklare hvilken figur som er borte ved å beskrive figuren, eller det kan bruke det riktige geometriske navnet for å forklare hvilken figur som er tatt bort. Så er det barnets tur til å legge fram nye geometriske figurer på bordet og din tur til å finne ut hvilken som er borte. Etter hvert kan dere også øke antall figurer som legges på bordet.

Flytt tilbake til start Bli stående

Spill bak i boka Geometrispill, side 60 Spillet gir erfaring med de g ­ eometriske figurene. Spillerne skal kjenne igjen både sirkel, trekant, firkant, femkant og ­sekskant.

23 www.gyldendal.no/multi


4

5

Tallene 1–6 5

Det sentrale i kapitlet: • • • • • •

4

3 TA LL EN E 1–

TA L L E N

E 4–6

introduksjon av tallsymbolene 1–6 opptelling av tallmengder å koble mengde og tallsymbol tallene 1–6 i rekkefølge tiervenner mynter

58

46

Matematisk innhold

Kjenne igjen ­tallsymbolene

Tallforståelse og telling

24 Multi 1 Foreldrebok

I disse kapitlene møter elevene tallsymbolene for første gang i Multi. De skal bli kjent med at tallsymbolene uttrykker en viss mengde, samt hvordan de er plassert i forhold til hverandre i en tallfølge. For at elevene skal koble mening til tallsymbolene, må de få mange erfaringer med ulike mengder, og se hvordan tallsymboler kan uttrykke et antall. De skal bruke tall og telling i hverdagslige sammenhenger, og utforske med ulike hjelpemidler, som tegninger, tellestreker, fingrer og klosser. Tallforståelse er det viktigste i dette kapitlet, og det er derfor viktig at arbeidet med å forme tallsymbolene ikke gjøres i en så stor utstrekning at det går på bekostning av tallforståelsen. Det viktige er ikke først og fremst å få elevene til å huske hvordan 3-tallet ser ut, men å få dem til å forstå at 3-tallet symboliserer både tre elefanter og tre maur. I antall er disse to eksemplene like mye, og det viser vi ved å skrive 3. På dette nivået er det vel så viktig å arbeide med muntlig telling, både ved å øve tallremsen og å arbeide med opptelling, som det er å skrive tallene. Det beste er derfor å knytte skriving av tall til slike aktiviteter, slik at elevene øver på å skrive tallene samtidig som de øver på hva tallene står for.


På leting etter tall

Samtidig med at det jobbes med tallsymbolene på skolen, er det mye du kan bidra med hjemme. Bruk enhver anledning til å gjøre eleven oppmerksom på alle tallene som finnes rundt oss: på biler, hus, telefoner, fjernkontroller, sidetall i aviser og i bøker og så videre. Elevene skal få en oppfattelse av at tall er en viktig del av samfunnet vårt.

Viktige begreper • Tallordene fra 1 til 6 • Tallvenner: ulike tallkombinasjoner, som at for ­eksempel 5 kan settes sammen av 1 og 4, 2 og 3. Vi kaller disse ­tallkombinasjonene for tallvennene til 5.

Elevsider Side 47 i Grunnbok 1a

Side 47

Dette spillet kan godt spilles uten at dere har boka tilgjengelig. Hver spiller velger en av søylene. Sett blyanten midt i ­sirkelen med den ene enden av bindersen ­under blyanten. Snurr en binders etter tur. Det tallet som ­bindersen peker på når den stopper, er antall ruter ­spilleren skal fargelegge i søylen sin. Vinneren er den som først får ­fargelagt hele søylen.

snurr en binders. fargelegg ­p oengene i rutene under. SNuRR EN BINDERS. FARGELEGG POENGENE I RuTENE uNDER.

ž10

ž5

Vi VELgER SøyLE.

www.gyldendal.no/multi

Når barna er trygge på hva tallene 1, 2 og 3 symboliserer, kan dere gjerne lage en ny spinner med tallene fra 1 til 6. Barna bør oppfordres til å telle og si hvor mange ruter de har fargelagt etter hver tur. Spør samtidig om hvor mange ruter som mangler for å få ­fargelagt hele søylen. Det finnes terninger med tallsymbol. Disse kan brukes i stedet for spinneren.

• Et spill for 2 til 4 spillere. Hver spiller velger sin søyle. Snurr bindersen og fargelegg like mange ruter som tallet bindersen stopper ved. Den som først får 10 poeng, vinner.

47

25 www.gyldendal.no/multi


Side 52 i Grunnbok 1a

Side 52

Barna møter hvert av tallene 1–10 på nøyaktig samme måte i boka, ved hjelp av et samtalebilde. Det som står beskrevet her for tallene 1–6 vil også gjelde for kapittel 6 i Grunnbok 1b, der tallene 7–10 blir introdusert.

3

Samtalebildet viser tall uttrykt på ulike måter. Pengene, perlesnora, terningen og fingrene er nyttige hjelpemidler barna kommer til å møte mange steder utover i boka. Perlesnora brukes som en introduksjon til senere arbeid med tallinjen. Den er laget av 20 perler med fem røde, fem hvite og så videre. Barna skal alltid starte tellingen på perlesnora fra venstre. På samtalebildet ser vi at klypa er plassert etter den tredje kula, den viser altså antallet 3. Dere kan gjerne lage en slik perlesnor som barna kan leke og telle med hjemme.

3 SMÅ STJERNER LySTE MAT T i DEN MøRKE ViNTERNAT T.

MÅNEMANNEN VASKET DEM, SÅ DE LySTE KLART igJEN.

Perlesnor 52

Erfaring med ­mynter og penger

4 • Tallene 1–3

3

I tillegg er penger et nyttig hjelpemiddel for mange barn i matematikk. Det viser seg imidlertid at flere og flere barn ikke lenger har et nært forhold til mynter. Vi oppfordrer dere derfor til å la barna få egne penger en gang i blant, enten for å kjøpe lørdagsgodt, eller til å legge på sparegrisen. Pengene i sparegrisen bør telles med jevne mellomrom slik at barnet lærer seg verdien av de ulike myntene. Det er ikke alltid like lett å forstå at én femmer er verdt like mye som fem kronestykker, eller at én tjuekroning er mer verdt enn 19 kronestykker! Dette må erfares. Det er laget en sang til hvert av tallene 1–10. Tekst og melodi til sangen finner dere på ­w ww.gyldendal.no/multi.

3 SMÅ STJERNER LySTE MAT T i DEN MøRKE ViNTERNAT T. MÅNEMANNEN VASKET DEM, SÅ DE LySTE KLART igJEN.

26

52

Multi 1 Foreldrebok

4 • Tallene 1–3


Side 53 i Grunnbok 1a og side 26–38 i Oppgavebok 1

Side 53

1    2    3    4    5    6    7    8    9    10

3 3 www.gyldendal.no/multi • Skriv tallet 3 i ruta.

• • Tegn en strek fra tallet 3 til alle tingene det er tre av.

53

Skriv tre-tall. Legg merke til skriveretningen.

Tallets plassering i tallfølgen er viktig kunnskap. De fleste barn kan telle, og mange kan telle langt, men det betyr ikke at det er like lett å kunne fortelle hvilket tall som kommer før, og hvilket som kommer etter et bestemt tall. Å telle må dere gjerne gjøre til en lek hjemme, når dere sitter i bilen, eller når dere er ute på tur. I kapittel 2 jobbet barna mye med telling og å si antallet. Nå skal denne kunnskapen knyttes sammen med tallsymbolene. Antallet skal ikke lenger angis med tellestreker, men med riktig tallsymbol.

I boka har vi lagt vekt på hvordan tallsymbolene skal skrives. Det er viktig at barna tar seg god tid på denne øvelsen. Mange barn sliter med finmotorikken i denne alderen, men de vil likevel ha stor nytte av denne skrivetreningen. Men vær oppmerksom på at det viktigste nå er at barna skal utvikle tallforståelse, det vil si at de forstår hva tallene egentlig står for.

Skrive tall

Speilvendte tall

Mange foreldre vil nok oppleve at barna speilvender ett eller flere av tallene. Et lite tips i forhold til speilvendte tall kan være å be barna sammenligne tallet du har skrevet med det speilvendte tallet de har skrevet. På den måten kan barna bli oppmerksomme på ulikhetene. Speilvending av tall bør påpekes innimellom, men dere må ikke gi så mye korrigerende tilbakemeldinger at det tar motet fra barna. Dette gjelder gjennom hele første klasse. Da er det bedre å slippe noen speilvendte tall gjennom. Det at barna speilvender, er et problem som for de fleste løser seg selv etter en stund. Det bør derfor ikke få for stor oppmerksomhet nå.

Side 69 i Grunnbok 1a og side 39–41 i Oppgavebok 1

Side 69

skriv tallene som mangler.

SKRIV TALLENE SOM MANGLER.

1

2

3

6 2 5

For å løse disse oppgavene kreves det flere ting av barna. De skal kunne telle både oppover og nedover. I tillegg må barna vite hvordan tallsymbolene ser ut. Dersom barna trenger hjelp til denne oppgaven, kan dere gi det ved å peke på tallene og spørre hva de heter. I tillegg kan dere stille spørsmål som: Hva heter tallet som kommer før 6? Og hvilket tall kommer etter 3?

LAG EGNE TALLFØLGER.

27 www.gyldendal.no/multi


Forslag til aktiviteter hjemme Koble antall og tallsymboler Utstyr: Tallkort og leker, knapper eller binders For å få mer trening i å koble tallsymbolene til riktig antall, er det en fin aktivitet å lage små lapper med tallsymbolene sammen med barnet. Dere trekker hver deres lapp og skal så finne fram riktig antall leker, knapper, klosser, eller dere kan feste like mange binders på kortet som tallsymbolet viser. Etter hver runde kontrollerer dere hverandres løsning ved å telle om antallet stemmer. Dere kan også bruke skriftspråket til å formidle antall i hverdagslige situasjoner, som henting av poteter. Vi trenger så mange poteter til middag (vis fram en lapp med tallet 8). Klarer du å finne fram så mange? Bare gjennom å se tallsymbolet ofte blir barnet trygg på hva det betyr. Er barnet ditt allerede trygg på tallsymbolene i tallområdet 1–10, kan dere i stedet trene tallområdet 10–20.

Legge tall i rekkefølge Utstyr: Vanlig kortstokk (ta gjerne bort ­bilde­kortene, og ha kun ett kort av hvert tall) Bland kortene godt og be barnet legge dem i rekkefølge fra det minste (ess) til det største. Mange barn elsker konkurranse, og for disse barna kan det gi ekstra motivasjon dersom du tar tiden på hvor lang tid det bruker på å legge kortene riktig. På denne måten kan barnet senere forsøke å sette ny personlig rekord.

Kuler i hånden Tallvenner

28 Multi 1 Foreldrebok

Denne aktiviteten trener ulike tallkombinasjoner, også kalt tallvenner. Den voksne har et bestemt antall kuler/perler som for­deles i hver hånd. Barnet må vite hvor mange kuler det er til sammen i begge hendene, men skal ikke se hvor mange kuler det er i hver hånd. Barnet bestemmer hvilken hånd det vil se, teller opp kulene i hånden og foreslår deretter hvor mange kuler/perler det er i den andre hånden.


3 2

4

7 9

1

7

3

4

8

1

2

6

9 8

10

Tall i eggekartong

0

0

10

10

6

3 2

7 4

5

8

1

0

2

8

9 10

10

3

7

9

0 1

5 6

4

Ta vare på en gammel eggekartong. Skriv tall fra 1 til 10 i de tomme gropene1 og legg en brikke i eggekartongen. Barnet lukker 2 eggekartongen, rister den godt og åpner for å se hvor brikken har 0 5 3 landet. Barnet bygger et tårn av like mange klosser som tallet 6 9 4 7 brikken har landet på. Så er det din tur. Etter fem omganger, er 8 spillet slutt. Tårnene til hver av spillerne settes sammen til et høyt tårn. Vinneren er den med det høyeste tårnet. 6

5 7 3

4

7

6

0 1

9

10

9

3

1

5

Prikk-til-prikk-tegninger 8

8

2

4

2

10

0

0

10

5 1 Prikk-til-prikk-tegninger er fine for å trene tallsymbolene og rekke9 6 4 følgen på dem. Ved å søke på «dot to dot» på Internett, kommer det 3 7 8 2 opp mange fine oppgaver som kan skrives ut. Det er også mange aktivitetsbøker å få kjøpt med slike prikk-til-prikk-tegninger.

Spill bak i boka Krig, side 57 Spillet gir trening i å sammenligne antall ved hjelp av tallsymboler.

Slangespillet, side 58 Denne gangen fyller dere inn tall i de tomme feltene på slangen. Spillet gir dermed trening i å koble mengde med riktig tallsymbol.

Klovnespill, side 61 Spillet gir trening i å koble mengde med riktig tallsymbol. Spilleregler: Kast én terning hver sin gang. Viser terningen 6 øyne, skal en tegne en hatt, osv. Den som tegner ferdig hele klovneansiktet først, vinner.

Bingo, side 62 Spillet gir fin trening i å gjenkjenne tallsymbolene.

Tre på rad, side 63 Spillet gir trening i å koble mengde med riktig tallsymbol.

29 Spilleregler: Kast to terninger hver singang. Hvis du skal tegne på klovnen, avhenger av summen av antall øyneterningen viser.

www.gyldendal.no/multi


6

Tallene 7–10

Det sentrale i kapitlet: • • • • • •

6

introduksjon av tallsymbolene 7–10 opptelling av tallmengder å koble mengde og tallsymbol tallene 1–10 i rekkefølge ulike tallvenner og tiervenner mynter

TAL LEN E 7–10

2

Matematisk innhold Både oppbyggingen av dette første kapitlet i Grunnbok 1b og det matematiske innholdet vil være mye det samme som i kapittel 4 og 5 i Grunnbok 1a. Her fullføres introduksjonen av tallsymbolene opp til ti, og vi fokuserer særlig på tre ting: ■■

å skrive tallsymbolene

■■

å telle og angi ulike mengder

■■

tallenes rekkefølge

Viktige begreper • Tallordene fra 1 til 10 • Tallvenner: ulike tallkombinasjoner, som at for eksempel 5 består av 1 og 4, 2 og 3. Vi kaller disse tallkombinasjonene for tallvennene til 5. • Tiervenner: alle tallkombinasjoner der to og to tall blir 10 (1 + 9, 2 + 8, 3 + 7, 4 + 6 og 5 + 5).

30 Multi 1 Foreldrebok


Elevsider Side 13 i Grunnbok 1b

Side 13

Her skal barna sette ring rundt fem og fem ting. For mange barn er det vanskelig å holde oversikten i en slik inndeling. Da kan en ha stor nytte av å bruke konkrete ting, som perler, klosser eller knapper, i tellearbeidet. Barna kan selv telle opp antall nøtter på tegningen i boka. La dem allerede nå bruke gode strategier for telling, ved for eksempel å sette et merke på hver nøtt som er telt. Deretter finner barna fram samme antall perler, klosser eller andre ting og fordeler dette i hauger på fem og fem. Til slutt kan barna forsøke å dele nøttene i boka inn i mengder med fem i hver.

TEGN RING RUNDT. tegn ring rundt.

5 6 7 8

Side 15 i Grunnbok 1b og side 48–49 i Oppgavebok 1

9

Side 15

Barna skal fargelegge riktig antall mynter og så skrive tallet for hva tingene koster til sammen. Oppgaven kan løses ved addisjon, men også ved telling. Dersom barna velger tellestrategi, kan de først fargelegge to mynter som tilsvarer prisen på viskelæret, og så fargelegge tre mynter som tilsvarer prisen for blyanten. Til slutt kan barna telle opp hvor mange mynter de har fargelagt til sammen. Mange barn vil synes det er spennende å løse denne oppgaven ved hjelp av ordentlige penger. La dem i så fall finne fram riktig sum før de fargelegger i boka.

FARGELEGG MYNTENE. SKRIV TALLET. fargelegg myntene. Skriv

10

2 kr 3 kr

tallet.

3 kr

2 kr www.gyldendal.no/multi

13

• Lag grupper på 5 og 5, 6 og 6 osv.

5 2 kr

4 kr

4 kr

SKRIV TALLENE.

9 9 10 Utvid oppgaven 10

5 kr

Dersom barnet har god kontroll på mynter og tallene under ti, kan dere gjerne fortsette aktiviteten med å spørre barnet: ■■

www.gyldendal.no/multi

■■

Hvor mye penger må du finne fram hvis blyanten koster 13 kr i stedet for 3? Hvor mye penger blir det om viskelæret koster 8 kr og eplet 10 kr?

• Fargelegg så mange kronestykker som tingene koster til sammen. Skriv antall kroner det blir i rutene. • • Skriv nitall og titall i rutene. Legg merke til skriveretningen.

15

Side 17 i Grunnbok 1b og side 52–54 i Oppgavebok 1

Side 17

Her trener barna på tallenes rekkefølge ved å skrive tallene som mangler. Tallene øker med én for hvert felt mot høyre. Snakk sammen om tallrekkefølgen og om hvor langt det er mellom ulike tall: ■■ Hvilke tall kommer foran 5? ■■ Hvor mange tall er det mellom 2 og 5? ■■ Hvor mange hopp er det fra 3 til 6? (Land på hvert tall, først 4, så 5, så 6, dvs. tre hopp.) Hvor mange hopp er det fra 3 til 10?

SKRIV TALLENE SOM MANGLER. skriv tallene som mangler.

2

1

7

4 5

6

1

4

31 www.gyldendal.no/multi


Utvid oppgaven

Dersom oppgavene i bøkene er svært enkle for barnet ditt, så kan dere legge til en tier foran tallene, slik at oppgave 2 blir 14 –   –   – 17 –   . Sammen kan dere også lage egne ­tallslanger i ønsket tallområde.

Forslag til aktiviteter hjemme Tallvenner Dette begrepet brukes om oppdeling av tall. For eksempel er 2 og 3 tallvenner til 5 fordi 2 + 3 = 5. 4 og 1 er også tallvenner til 5 fordi 4 + 1 = 5. På denne måten kan alle tall deles i tallvenner. Spesielt nyttig er det å lære seg tiervennene, men alle tallvenner er nyttig kunnskap å ta med seg videre i arbeid med matematikk. Tallvenner kan øves på flere ulike måter. Eksemplene nedenfor beskrives som arbeid med tiervenner, men kan brukes på alle tallvennene.

Mer trening på tiervenner – «kort på bordet» Utstyr: Kortstokk (uten bildekortene), knapper, makaroni eller lignende Kortene legges på bordet med baksiden opp. Barnet trekker et kort, for eksempel 6, og sier tiervennen, som er 4. Barnet får dermed lov til å ta fire knapper fra bordet. Så er det den voksne sin tur. Spillet fortsetter slik til det er tomt for kort på bordet. Den som da har flest knapper, har vunnet.

Matte-Per med tiervenner Utstyr: Kortstokk (uten bildekortene, men sparkongen skal være med) Dette er et kortspill for 2–4 spillere. Sparkongen er Matte-Per. Dersom dere bare er to spillere, anbefaler vi at dere spiller med bare hjerter og spar. Matte-Per spilles etter omtrent de samme reglene som Svarte-Per. Hver spiller får seks kort hver. Resten av kortene legges i en bunke. Dere undersøker om dere har tierpar (to kort som blir 10 til sammen). Disse kortene danner par og legges på bordet. Deretter fortsetter spillet ved at dere trekker kort fra hverandre for å forsøke å få to kort som til sammen blir 10. Spilleren skal alltid ha seks kort på hånden, slik at når ett par er lagt på bordet, eller noen har trukket et kort fra ham, må han ta nye kort i bunken på bordet. Den som til slutt sitter igjen med Matte-Per (sparkongen), har tapt spillet. 32 Multi 1 Foreldrebok


Synge tiervennsangen Melodi: Tyven, tyven 1 og 9 er 10 det ser du, 2 og 8 likeså. 3 og 7, ja, bare se du, 4 og 6 skal sammen stå. 5 og 5 er 10, alle sammen vi, regne kan til 10, så vi skal flinke bli.

Skrive regnestykker Dersom noen barn er klar for det, kan de lage seg egne regnestykker ved hjelp av terninger. Kast to terninger og lag regnestykker av tallene. For eksempel hvis de får en treer og en femmer, skriver de 3 + 5 = 8. Det er ikke forventet at barn i første klasse skal mestre dette, men det er ingen grunn til å holde igjen de som har lyst til å prøve seg. Vi kan også bruke eggekartongen til å lage regnestykker. Skriv passende tallsymboler i gropene og legg to perler i. Rist kartongen og se hvilke tall perlene lander på. Lag regnestykker av tallene. Tilpass tallene til tallområdet der barna er trygge. De kan gjerne bruke konkreter, som for eksempel tellebrikker, som støtte i utregningen.

Spill bak i boka Bygg videre, side 64 Kortspill som trener tallenes rekkefølge.

Hopp i havet, side 65 Kortspill som trener tallsymbolene og kobling mengde/­tallsymbol. 5

7

4

8

9

4

6

5

7

8

5

4

9

7

6

8

Tiervennbingo, side 66 Spillet trener tiervenner, det vil si tallkombinasjoner av to tall som blir 10.

33 www.gyldendal.no/multi


7

Måling

Det sentrale i kapitlet:

7

• s ammenligne størrelser etter lengde • lengdemåling ved bruk av ulike målenheter som pinner, blyanter, binders osv. • navn og rekkefølge på ukedagene

MÅ LIN G

18

Matematisk innhold

Sammenligne størrelser

Ikke-standardisert målenhet: «Bordet er fem blyanter langt.» Standardisert målenhet: «Bordet er 60 cm langt.»

Kapitlet fokuserer i hovedsak på at lengdemåling er sammenligning av størrelser. Elevene kan enten sammenligne direkte ved å legge noe inntil hverandre, eller sammenligne ved å måle med ulike måleredskaper som pinner, blyanter, binders og lignende. Når de måler, skal fokuset ligge på hvordan en måler. Slike måleredskaper er ikke delt inn i mindre målenheter. Elevene finner derfor lengden ved å telle antall målenheter: «Jeg ligger 3 blyantlengder fra boksen.» Når elevene på 1. trinn jobber med måleredskaper i stedet for standardiserte målenheter som meter og centimeter, er det for å få en forståelse av de viktigste punktene når det gjelder måling: ■■

■■

34 Multi 1 Foreldrebok

At målenhetene legges kant i kant, uten glipper og uten overlapp. At måltallet må ses i sammenheng med målenheten. Hvis en elev måler 3 blyantlengder og en annen måler 4 blyantlengder, er det umulig å si hvem som er nærmest hvis de ikke har målt med like lange blyanter.


Kapitlet avsluttes med oppgaver hvor elevene skal lære navn og rekkefølge på ukedagene. De skal kunne si hvilke dager som kommer før og hvilke som kommer etter for eksempel onsdag. De skal også bruke dagligdagse begreper om tid, som i forgårs, i overmorgen og helg.

Ukedager

Viktige begreper • Sammenligningsord som: lang – lengre – lengst kort – kortere – kortest • Tidsbegreper som i går, i dag, i morgen, i overmorgen, i ­forgårs TEGN EN LENGRE biL.

Elevsider TEGN EN LENGRE biL.

Side 20

Side 20 i Grunnbok 1b og side 56–59 i Oppgavebok 1

TEGN EN LENGRE biL.

Barna skal tegne biler som er lengre enn bilen i boka. Det vesentlige er at barnet viser at det forstår begrepet lengre, bilens utseende er mindre viktig.

tegn en lengre bil.

Side 20

I denne oppgaven må barna sammenligne størrelser for å finne den lengste. Dersom dette er en vanskelig oppgave for barnet ditt, kan du legge bort boka og i stedet finne fram for eksempel 5–6 blyanter og be barnet om å finne TEGN EN RiNG RUNDT DEN LENGSTE. den lengste. Er dette også for vanskelig, kan du redusere antallet til 3, men i tillegg kan du vise barnet hvordan du legger blyantene inntil hverandre for å finne ut hvilken som er lengst. Finn gjerne fram andre ting også, slik at barnet får flere oppgaver med konkreter før det forsøker på oppgavene i boka. Oppgavene i boka kan fortsatt oppleves vanskelig, men da gjelder det å hente fram den erfaringen barnet nettopp har gjort. Hva 7 • Måling 20 gjorde du for å finne den lengste? Hva kan du gjøre for å finne den lengste båten i boka? Kanskje kan barnet finne noe som er like langt som båtene i boka og så sammenligne disse tingene for å 20 finne den lengste? 7 • Måling TEGN EN RiNG RUNDT DEN LENGSTE.

TEGN EN RING RUNDT DEN LENGSTE. TEGN EN RiNG RUNDT DEN LENGSTE.

20

7 • Måling

• Tegn en bil som er lengre enn bilen til venstre. •• Tegn en ring rundt den lengste av de fem tegningene i hver rad.

• Tegn en bil som er lengre enn bilen til venstre. •• Tegn en ring rundt den lengste av de fem tegningene i hver rad.

• Tegn en bil som er lengre enn bilen til venstre. •• Tegn en ring rundt den lengste av de fem tegningene i hver rad.

Utvid oppgaven

Dersom barnet har god kontroll på å sammenligne lengder, kan det utfordres til å tegne en bil som er dobbelt eller kanskje tre ganger så lang. 35 www.gyldendal.no/multi


Side 23 i Grunnbok 1b

Side 23

Oppgaven starter med at barna skal måle døra med blyanter. Barna kan selv velge om de skal Jeg måler: Jeg bruKer: reSulTAT: måle bredden eller høyden på døra. Hva er det viktig å huske på når vi måler? Jo, at blyantene skal legges inntil hverandre uten mellomrom. Videre i denne oppgaven skal barna selv SKRiv DAGENE i RiKTiG REKKEFØLGE. velge hva de vil måle og også hva de ønsker å måle med. La barna selv få bestemme, men diskuter gjerne i etterkant om det ManDag TIr SDAg de valgte å måle med var det lureste, eller om de kunne valgt noe Ag m AND annet. Å måle lengden på senga si med binders tar litt tid, så da SØNDAg hadde det kanskje vært lurest å velge en lengre målegjenstand. g S DA Jeg måler:

Jeg bruKer:

reSulTAT:

www.gyldendal.no/multi

• Samtal om ulike måleredskaper og målenheter. Diskuter hvilke redskaper som er mest hensiktsmessig å bruke. •• velg ulike ting å måle, og bestem hva du vil måle med. Skriv måleresultatene.

23

TO r

ON SDAg

Side 27 i Grunnbok 1b

Fre DAg www.gyldendal.no/multi DAg

Her skal barna arbeide med23ukedagene. De skal lære seg navnene og rekkefølgen. I tillegg må de beherske tids­ SKRiv DAGENE SOM MANGLER. SKRIV DAGENE SOM MANGLER. begreper som i går, i dag og i morgen. Den beste Jeg måler: Jeg bruKer: reSulTAT: I går I DAg I mOrgeN måten å øve dette på er å bruke begrepene i tIrsDag onsDag hverdagen: lØ r

Samtal om ulike måleredskaper og målenheter. Diskuter hvilke redskaper som er mest hensiktsmessig å bruke. Side •••27 velg ulike ting å måle, og bestem hva du vil måle med. Skriv måleresultatene.

ManDag

I dag er det tirsdag. Hvilken dag er det i morgen? Hva het dagen i går?

■■

onsDag sØnDag www.gyldendal.no/multi • Plasser ukedagene i rekkefølge ved først å tegne strek fra navneskilt til tabell, og så skrive navnet på ukedagen. •• Skriv navnet på dagene som mangler.

27

På fredag skal vi på kino. Hvor mange dager er det til? (Onsdag – torsdag – fredag. Det blir tre dager til fredag.)

■■

Forslag til aktiviteter hjemme www.gyldendal.no/multi

Finn noe som er like langt

• Samtal om ulike måleredskaper og målenheter. Diskuter hvilke redskaper som er mest hensiktsmessig å bruke. •• velg ulike ting å måle, og bestem hva du vil måle med. Skriv måleresultatene.

23

Barnet klipper en snor av et garnnøste eller en hyssingrull. Det skal så forsøke å finne noe som er like langt. Gi gjerne barnet flere oppgaver som: Kan du finne fem ting som er like langt? Kan du finne noe som er lengre? Noe som er kortere? Noe som er dobbelt så langt? Noe som er halvparten så langt?

Papirfly Brett papirfly sammen med barnet, gjerne ulike typer. Instruksjoner finnes det mange av på nettet. Etterpå skal dere måle hvor langt papirflyene flyr. Lengdene kan måles med for eksempel museskritt. Ekstra spennende blir det dersom dere lager en papirflykonkurranse mellom medlemmene i familien.

36 Multi 1 Foreldrebok


Meterpinne

Finn eller lag en pinne som er omtrent 1 meter. Ta den med når dere er ute på tur, og let etter ting som er omtrent like lange som pinnen, omtrent halvparten så lang, eller lengre. Kanskje barnet kan klare å finne ut omtrent hvor langt noe er, selv om det er lengre enn pinnen? Hvor mange pinner går det langs husveggen, for eksempel?

Hvilken dag tenker jeg på? La barnet gjette hvilken dag du tenker på. Du kan gi hint som at dagen du tenker på er: ■■

den tredje dagen i uka

■■

dagen som kommer før torsdag

■■

dagen som kommer etter tirsdag

■■

den dagen du har gym på skolen

■■

den dagen du skal på turn osv

Hengemann Tegn 6 eller 7 bokser på et ark, avhengig av antall bokstaver i ukedagen du har valgt. Barnet skal nå gjette bokstaver for å forsøke å finne ut hva som skal stå i de tomme boksene. Gjetter barnet riktig, skriver du bokstaven i riktig boks, gjetter det galt, tegner du hodet på hengemannen. For hver gang barnet gjetter galt, kommer en ny del av hengemannen på plass. En hengemann skal i alle fall ha hode, hals, armer og ben. Dersom oppgaven er vanskelig, kan han også ha hårstrå, øyne, nese og munn.

Si videre etter meg Du sier navnet på en vilkårlig dag, barnet sier de to neste dagene, så er det din tur igjen. Slik fortsetter dere til en sier feil.

37 www.gyldendal.no/multi


PLUSS OG MINUS

8

Det sentrale i kapitlet:

8

• løse praktiske pluss- og minusstykker ­gjennom kjøp og salg • legge sammen og splitte opp mengder opp til 10 • bli kjent med symbolene for pluss, minus og er lik • bli fortrolige med mynter og pengebeløp • bruke tallinjen som hjelp ved regning

PLU SS OG MIN US

28

Matematisk innhold I løpet av 1. trinn skal elevene lære å løse oppgaver der mengder skal kombineres, fordeles eller sammenlignes. Elevene skal løse slike oppgaver praktisk med ting fra hverdagen, eller litt mer abstrakt ved hjelp av tegning.

Tallvenner Tiervenner

Likhet Forskjell

38 Multi 1 Foreldrebok

I dette kapitlet skal de øve på å løse oppgaver med tall under 10 og prøve å lære ulike tallkombinasjoner, som at for eksempel 8 kan deles i 1 og 7, 2 og 6, 3 og 5 og 4 og 4. Vi kaller disse tallkombinasjonene for tallvennene til 8. Ekstra fokus er det på tallvennene til 10, som vi kaller tiervenner. Målet er at de skal lære utenat hvilke tall som til sammen blir 10, slik som 2 og 8, 1 og 9, osv. Elevene skal også lære betydningen av symbolene +, – og =, samt utvikle forståelse for begrepet likhet. Er det 10 klosser i den ene haugen og 7 i den andre, må vi legge 3 klosser til i haugen med de 7 for å få likhet. De skal også lære om forskjell og hvordan vi bruker minus for å finne forskjellen mellom to mengder.


Viktige begreper • Kjøp og salg, som det å kjenne verdien til de ulike myntene våre, vite omtrent hva ting koster, hva kan vi kjøpe med en viss sum penger, og hvor mye får vi tilbake. • Tiervenner (1 + 9, 2 + 8, 3 + 7, 4 + 6 og 5 + 5) • Pluss som å legge sammen • Minus som både det å trekke fra og å finne forskjellen • Symbolene +, – og =

Elevsider Gjennom hele dette kapitlet vil det være til hjelp for de barna som trenger det å få bruke penger, knapper, perlesnor eller andre ting når de løser oppgavene. Det er fint hvis dere har mulighet til å lage en perlesnor med 20 perler til barnet. Ha to ulike farger på perlene, først fem i en farge, så fem i den andre, så fem nye i første farge og til slutt fem i den andre fargen. Perlesnoren blir brukt som introduksjon til tallinjen. Barnet teller kuler og markerer med klesklype. Det er viktig at barnet alltid begynner å telle fra venstre. På denne måten får barnet nyttige erfaringer det kan ta i bruk når det senere skal arbeide med tallinjen. De som allerede mestrer tallområdet under 10, kan gjerne få arbeide med større tall. På side 30 i Grunnbok 1b og side 65 i Oppgavebok 1 kan prisene på lekene forandres ved å legge til en eller flere tiere.

Utvid oppgaven

HVOR MANGE ER DET TIL SAMMEN?

Side 31 i Grunnbok 1b og side 67 i Oppgavebok 1

Side 34

4

OG

3

HVOR MANGE ER DET TIL SAMMEN?

2

ER

7

Her skal barna bruke perlesnor som utgangspunkt for å finne ulike tallkombinasjoner. I oppgavene skal barna telle antall perler på hver side av klypen og skrive antallet på strekene, ER til slutt skal de skrive hvor mange perler det er til sammen. På disse oppgavene kan barna ha stor nytte av å regne på sin egen perlesnor med 20 perler gruppert i femmere.

OG

ER

OG

OG

ER

OG

ER

OG

ER

OG

ER

39 www.gyldendal.no/multi


Side 34 i Grunnbok 1b

Side 34

Barna skal finne ut hvor mange drops det er til sammen i posen og på skålen.

HVOR MANGE ER DET TIL SAMMEN? HVOR MANGE ER DET TIL SAMMEN?

5

+

8

=

5

+

5

+

Dropsene i posen er ikke synlige, men antal= let er skrevet på posen. Dette er gjort for å lede barnet vekk fra det å telle alle dropsene. Vi=ønsker i stedet at barna skal «telle videre» fra antallet i posen (5... 6, 7, 8). Dette er en mer effektiv måte å tenke på enn å telle alle.

= til at barna nå etter hvert skal begynne 3 legger + = Oppgavene 5strategi» + «Telle videre-­ opp

å utvikle det vi kaller addisjonsfakta (her er det først og fremst kombinasjoner med 5 (for eksempel at 5 + 3 = 8) og doblinger + får=trening i). = (3 + 3 = 6)4 barna

Addisjonsfakta

3

+

Dersom barnet ditt synes disse oppgavene er enkle, kan du øke = tallet på posen 4 + ved =å skrive et ett-tall (eller mer) foran (slik at 5 blir til 15).

Utvid oppgaven 4 +

6 Side 37

34

+

=

6

5

4 + 3

Side 36 og 37 i Grunnbok 1b 8 • Pluss og minus

=

2

Oppgavene på disse sidene er vanskelige for mange barn. Bare det å forstå hva som skjer i denne oppgaven, krever mye av barna. Til nå har alle oppgaver med pluss- og er lik-tegn vært stilt opp med svaret til slutt. Nå er det plutselig motsatt. I denne oppgaven får barna vite hvor mange drops/mynter det er til sammen. Disse skal så fordeles i to poser/hender.

+

+

8

=

+

+

10

=

+

=

+

Den beste måten å få barnet ditt til å forstå denne oppgaven, er at dere sammen setter egne ord på regnestykket: To hender har til sammen 5 mynter. I den ene hånden er det to mynter, da må det bli 3 mynter i den andre. 5 = 2 + 3. Samtidig med at dere sier oppgaven, vil barnet ha god nytte av å ha fem drops, mynter osv. som det faktisk kan fordele i to hauger.

OPPGAVER.

+

40

=

• Finn ut hvor mange drops det er i posen og skålen til sammen.

HVOR MANGE ER gjemt?

GE ER GJEMT?

+

Multi 1 Foreldrebok

mange mynter det er til sammen. Finn ut hvor mange mynter det skal være i den lukkede iv det riktige tallet i hver rute. •• Tegn mynter og lag oppgaver selv.

37


Side 38 og 39 i Grunnbok 1b og side 71 og 72 i Oppgavebok 1

Side 38 LAG 5 TIL SAMMEN. Lag 5 til sammen.

5 4

5 1

4

+

5

1

=

5

2+

LAG 7 TIL SAMMEN.

7

Det er fint hvis dere hjemme kan ha klosser i to ulike farger som støtte til 1disse oppgavene. Dersom barnet skal finne tallvennene 5 eksempel 9, kan 1 + det =finne 5 tre blå og seks røde klosser (eller til =for andre kombinasjoner), og så oppfordres til å vise dette på ulike måter: ■■

Ved å fargelegge 9 ruter med de samme fargene som klossene

■■

Ved å skrive 7 symbolene ved hjelp av sirkler

HVOR MANGE ER IGJEN?■■

6

+

Ved hjelp av addisjonsstykke: 3 + 6 = 9

=7

5

+

=7

7 Side 41 i Grunnbok 1b og side 71 og 73 i Oppgavebok 1

7 4

Barnet teller både hvor mange drops som + =på=skålen 7 ligger og hvor mange Fibo tar. Dette 8 • Pluss og minus skrives som et minusstykke under bildene. Til slutt regner barnet ut hvor mange drops det er igjen på skålen. I oppgaveboka på side 71 har det vært 10 drops på alle skålene til Fibo, men – Fiboline = = har vært rampete og tatt noen. Barnet skal ved hjelp av de dropsene som er igjen på hver skål finne ut hvor mange Fiboline har i sekken. Også denne oppgaven er det lurt å både snakke seg gjennom og gjøre praktisk før tallene fylles inn i boka.

– HVOR MANGE ER gjemt? + = =7 38

3

5

2

Side 41

Her skal barna få mer erfaring i å dele opp tallene og finne ulike tallkombinasjoner som gir samme svar, det vil si tallvennene til et tall. Tallvennene blir presentert på ulike måter, ved hjelp ruter, med symboler og som 3 + av =fargelagte 5 regnestykker.

3

• Finn ut hvilke tall som mangler slik at summen blir 5. Skriv tall i sirklene og i regnestykkene. •• Finn ut hvilke tall som mangler slik at summen blir 7. Skriv tall i sirklene og i regnestykkene.

=

=

=

=

Tiervenner

Knytt gjerne disse oppgavene til oppdeling av tall, at 10 – 4 = 6 fordi ti kan deles i fire og seks (de fire Fiboline tar og de seks som ligger igjen på skålen).

www.gyldendal.no/multi • Skriv hvor mange det er, hvor mange som tas bort og hvor mange som er igjen.

41

41 www.gyldendal.no/multi


Side 42–43 i Grunnbok 1b og side 74 i Oppgavebok 1 Side 43

I disse oppgavene skal barna lære subtraksjon som forskjell. Det vil si at det skal få erfaring med at når vi sammenligner to mengder, så finner vi forskjellen mellom dem ved å trekke den minste mengden fra den største. Mange barn forbinder minus med å «ta bort» og det kan derfor være utfordrende for dem å tenke minus som differanse eller forskjell.

hva er forskjellen? HVA ER FORSKJELLEN? JEG HAR 3 fLERE ENN DEG.

7

6–2=

4

=

8–5=

9–4=

8–3=

8–5=

3

For å løse 8 – 5 vil kanskje mange telle 5 bakover fra 8: 7, 6, 5, 10 7 4, 3, men det er like riktig å telle hvor langt det er fra 5 til 8: 6, 7, 8.7 –Altså er forskjellen 3. Noen barn har kanskje allerede auto­ 10 – 3 = 6= matisert pluss og minus med tall under 10, og da bare vet de hva JEG HAR 3 FLERE ENN DEG. 8 3 svaret 8 er.5

7 7–5= HVA ER FORSKJELLEN? 10

4

10 – 4 =

Hvis oppgavene nederst på side 43 blir svært vanskelige for 4=3 7 – barnet, bør det oppfordres til å tegne myntene som er inni hver lommebok, og så løse oppgaven ved direkte sammenligning som i illustrasjonen ved siden av. En strategi er å krysse ut den minste mengden fra den største og så telle opp hvor mange det er igjen. For noen barn vil det kanskje være nødvendig å finne fram 9 – mynter 4= og legge åtte i en haug og fem i en annen haug. Ved systematisk å fjerne en mynt fra hver haug vil en til slutt finne ut hvor 7 mye mer det var i den ene haugen.

www.gyldendal.no/multi

43

• Tell og skriv antall mynter som hver har. Finn forskjellen ved å trekke den minste summen fra den største.

8–5= 3

6–2= 7

10

7–5=

Side 44

7 – Side 6=

10 – 3 =

44–45 i Grunnbok 1b og side 75–76 i Oppgavebok 1

Barna løser oppgavene ved å starte på det 10 4 8 3 8 5 første tallet og så hoppe riktig antall frem4+2 over på tallinjen ved pluss, eller ved å hoppe – – – 10 4 = 8 3= 8 5= bakover ved minus. Så skal de skrive utregnin4+2= 43 6 gen som et pluss- eller minusstykke. Barna vil kanskje oftest hoppe ett og ett tall fremover 6+1 + = eller bakover. Dette er det samme som å bruke «Telle 3bakover-­ strategi» «telle videre-strategien» ved pluss og «telle bakover-strategien» +3 10 − 6 ved +minus. Barna kan også hoppe med flere om gangen, som for = eksempel å løse 10 – 6 ved først å hoppe fem bakover til 5 og så 5+4 hoppe én + = bakover til 4. hopp på tallinjen. skriv HOPP PÅ TALLINJEN. SKRIV SVARET.

svaret.

JEG REGNER MED pERLESNOR.

www.gyldendal.no/multi

1 forskjellen 2 3ved å 4trekke 5den minste 6 7 8 9 10 0 har. Finn • Tell og skriv antall mynter som hver summen fra den største.

1

0

1

0

0

1

2

2

3

2

4

1

0

3

4

3

5

5

4

6

6

5

7

7

6

8

7

9

8

9

10

8

9

10

10

2

3

4

5

6

7

8

9

10

2

3

4

5

6

7

8

9

10

2

3

4

5

6

7

8

9

10

7+2 1

0

2+6 1

0 44

Vis gjerne barnet hvordan det å hoppe på tallinjen henger + = sammen med det å hoppe på en perlesnor: Da finner vi først fram det første tallet og setter en klype der, før vi teller oss / hopper + = bakover. Det å legge til to perler er det samme som å hoppe to tall fremover på tallinjen. 8 • Pluss og minus

• Finn starttallet på tallinjen. Legg til ved å hoppe på tallinjen. Skriv regnestykket.

42 Multi 1 Foreldrebok


Forslag til aktiviteter hjemme Leke butikk Utstyr: penger, ulike mynter, varer (gjerne vafler, boller eller ulike leker)

Jeg har

Jeg Jeg har kjøper igjen

7

10

3

Lag butikk der varene koster mellom fem og tjue kroner, eller høyere beløp dersom barnet mestrer det. La barnet få 20 eller 50 kr å handle for. Det kan gjerne føre regnskap: Skrive eller tegne hvor mye det har, hva det kjøper, hvor mye varene koster, og til slutt hvor mye penger det har igjen. Barnet kan også få være den som selger i butikken, og da blir oppgaven å passe på at det gir korrekt beløp tilbake når dere handler.

Handle i butikk En annen variant er å la barnet få handle sitt eget lørdagsgodteri. Gi barnet en sum penger som det skal få handle for. Da må barnet både vurdere priser mot hverandre og kanskje også både regne pluss og minus for å finne ut hva det kan kjøpe. De første gangene ønsker nok barnet at den voksne regner sammen med det.

Sette sammen tall Utstyr: knapper, bønner eller lignende og et A4-ark Del arket i to med en strek, og tegn et lite kvadrat oppå streken. Start med å skrive et tall i kvadratet, for eksempel 8. Barna skal da finne 8 knapper og fordele dem på de to delene av arket. Så skal de skrive ned alle de ulike måtene de kan gjøre dette på. Barna kan også skrive dette som plusstykker; 1 + 7 = 8, 2 + 6 = 8 osv.

X-boksen Finn fram et antall knapper, for eksempel 10, og legg dem i en boks eller kopp (som gjerne kan være merket med en stor X). Ta ut igjen for eksempel fire knapper og legg dem på bordet. Barnet skal nå finne ut hvor mange knapper det er igjen i x-boksen. Be gjerne barnet skrive eller tegne oppgavene, for eksempel:

10 = 4 +

43 www.gyldendal.no/multi


Lage regnefortellinger Dikt opp historier der pluss og minus inngår. Bruk gjerne ting, for eksempel knapper eller tegninger, til å vise historien. Eksempel på slike historier kan være: Ute i sjøen var det 10 fisker (vis 10 ting). Så kom det en hai og tok noen (skjul hvor mange du tar bort ved å legge noe over eller holde noe fremfor). Da var det bare 6 igjen (vis de 6 som er igjen). Hvor mange tok haien? Noen fisker var ute og svømte, så kom haien og tok 4 av dem. Da var det bare 7 fisker igjen. Hvor mange fisker var det før haien kom? I en hundegård var det 4 hunder, så kom det noen flere. Da var det 9 hunder der. Hvor mange nye hunder kom? Stian har 9 baller, 3 røde og resten blå. Hvor mange blå baller har Stian? Diskuter med barnet hvordan vi kan tenke for å finne svar på oppgavene, og hvordan vi kan skrive det med matematikkspråket.

Pyramiden med kortstokk Utstyr: kortstokk uten bildekort Dette er en kabal som øver tiervennene. Kortene legges på bordet med fremsiden opp i en trekantform. Pyramiden består av seks rader, der den sjette raden har seks kort. De resterende kortene legges i en trekkebunke på bordet. Barnet skal så fjerne to og to kort som blir ti til sammen. De kan også fjerne tiere, selv om de da bare fjerner ett kort. Kortene som fjernes må imidlertid være frie kort. Det vil si at ingen andre kort må ligge oppå dem. Kortene kan fjernes enten ved at to kort fra ­pyramiden blir ti, eller ved at kortet øverst i trekkebunken sammen med et kort fra ­pyramiden blir ti. Dersom barnet klarer å fjerne alle kortene i ­pyramiden, har kabalen gått opp. 44 Multi 1 Foreldrebok


Spill bak i boka Sparegris, side 59 Spillet gir mer erfaring med mynter og praktisk regning med tall opp til 10.

5

7

4

8

Tiervennbingo, side 66

9

4

6

5

7

8

5

4

9

7

6

8

Spillet trener tiervennene. Ved å spille spillet mange ganger gis barnet mulighet for auto­matisering av disse. Dette spillet er morsomst hvis en er minst tre spillere.

Dobbeltbingo, side 67 10 6

2

8 12 4 6

8

Spillet trener dobling av tall. Ved å spille flere ganger får barnet mulighet til å automatisere dobling av tall. Også dette spillet er morsomst hvis en er minst tre spillere.

2

Tiervenn-Svarteper, side 68 Spillet gir mer trening på tiervennene.

Mål 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

Start

Endeløse landevei, side 69 Spillet trener tallkombinasjoner opp til 13 med 1–3 tall.

Først til fem tiere, side 70 Spillet gir erfaring med hvordan grupper med ti enere (10 kronestykker) blir til én tier.

Fra 20 til 0, side 71 Spillet gir mer trening i å regne minus på tallinjen.

Sjuer’n, side 72 Spillet trener addisjon og tallkombinasjoner som gir 7 til svar.

45 www.gyldendal.no/multi


Tallene fra 0 til 20

9

9

Det sentrale i kapitlet:

TAL LEN E FRA 0 TIL 20

• t allene 0–20 både skriftlig og muntlig • forskjellen på siffer og tall • enerplass og tierplass, oppdeling i tiere og enere • telling til 20, både fremover og bakover, med en og en, to og to osv. • mynter

48

Matematisk innhold

Siffer og tall

Gjennom hele kapitlet kommer det ulike illustrasjoner for at elevene skal forstå hvordan tallene fra 10–20 er bygget opp av én tier og ulike antall enere. Det vil likevel ta noe tid før elevene får god forståelse for dette, og på første trinn er det aller viktigste at elevene lærer å telle til 20 og får god forståelse for rekkefølgen til tallene i dette tallområdet.

12 10

I dette kapitlet utvides tallområdet til 20. Elevene skal bli fortrolige med rekkefølgen på tallene til 20, og kunne telle både oppover og nedover. I tillegg lærer elevene at tallene fra 10–20 er satt sammen av en tier og et antall enere. Elevene skal lære forskjellen på siffer og tall. Tallet 12 består av to siffer, 1 og 2. Det første sifferet står for en tier, fordi det står på det vi kaller tierplass. Det andre sifferet står for to enere og står på det vi kaller enerplass.

2

Viktige begreper • Siffer og tall • Enerplass og tierplass • Tjuevenner (10+10, 11+9, 12+8, 13+7, 14+6, 15+5) 46 Multi 1 Foreldrebok


7

8

12

9

Elevsider Side 54 i Grunnbok 1b og side 83 i Oppgavebok 1 9

5

Side 54

Barna skal skrive inn tallet som kommer før og tallet som kommer etter tallet på t-skjorta i midten. Dersom barnet ditt strever med denne oppgaven, skyldes det mest sannsynlig at 16 barnet ikke er trygg nok på tallene til 20. Det er mye enklere å kunne telle sammenhengende til 20 enn å kunne trekke ut et enkelt tall og så fortelle hvilket tall som kommer før og etter.

skriv tallet i mindre og tallet i større.

14

7

10 Jobb gjerne med tilsvarende oppgaver muntlig før barnet gjør oppgavene i boka. Det er også en god hjelp for barna å ha en tallinje tilgjengelig. Sammen kan dere finne tallet før og etter ved enten å hoppe én fram eller én tilbake på tallinjen.

19

13

Side 55 i Grunnbok 1b og side 83 i Oppgavebok 1

Side 55 054 1 1 0

2

2•

3

4

5

6

7

Skriv tallet 3 4 5 som 6 er7én

8

9

10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 mindre, og tallet som13er 14 én større 8 9 10 11 12 15 16enn 17tallet 18 på 19 den 20 midterste

SkRIV TALLET 2 MINdRE Og TALLET 2 STØRRE. skriv tallet 2 mindre og tallet 2 større SkRIV TALLET 2 MINdRE Og TALLET 2 STØRRE.

99

66

10 10

18 18

Oppgaven har mye til felles med oppgaven på 9 • Tallene fra 0 til 20 T-skjorta. side 54, men denne gangen skal barna finne tallet som er to mindre og to større. Dette krever enda større tallforståelse. De barna som behersker å telle med to og to fra 0 til 20, og fra 20 til 0, vil oppleve at denne oppgaven går mye enklere enn de barna som ennå ikke klarer å telle med to og to.

For de barna som synes dette er vanskelig, er det lurt å ta fram tallinjen også her. La barnet finne det aktuelle tallet, 9. La det så finne14tallet som er to mindre ved å hoppe to hopp bakover på tal14 linjen. Hva må du gjøre for å finne tallet som er to større? (Hoppe to hopp fremover.)

SkRIV TALLET 3 MINdRE Og TALLET 3 STØRRE. SkRIV TALLET 3 MINdRE Og TALLET 3 STØRRE.

77 17 17 Side 56

12

12 Side 56 i Grunnbok 1b og side 80 i Oppgavebok 1 Barna skal finne ut hvor mange kuler det er til venstre for klypen. Oppgaven kan løses på flere ulike måter. Den enkleste måten er å telle alle kulene én for én. Dette er en ­omstendelig måte som vil kreve mye tid etter hvert som antall kuler øker. Det er derfor ønskelig at barna utnytter det at perlesnoren er delt i fem og fem til å telle med fem og fem, og så telle én og én videre. I oppgaven til venstre vil barna da telle 5 – 10 – 11 – 12 – 13.

www.gyldendal.no/multi www.gyldendal.no/multi • Skriv tallet som er to mindre, og tallet som er to større. • • Skriv tallet som er tre mindre, og tallet som er tre større.

hvor mange kuler er det?

• Skriv tallet som er to mindre, og tallet som er to større. • • Skriv tallet som er tre mindre, og tallet som er tre større.

HVOR MANgE kULER ER dET?

13

JEG TELLER KULENE PÅ DENNE SIDEN AV KLESKLYPA.

55 55

47 www.gyldendal.no/multi


Ulike tellestrategier

Noen vil se at her er det to femmere, altså ti og så telle videre 10 – 11 – 12 – 13. Begge disse to siste måtene å telle på er hensiktsmessige også ved større antall. Det er også mulig for barnet å utnytte kunnskapen om at perle­ snora har 20 perler til å finne svaret. Barnet starter telling på 20 og teller seg nedover 20 – 19 – 18. Eventuelt kan kanskje noen barn forstå at 20 – 2 = 18. Derfor er det 18 kuler på venstre side.

Side 57 i Grunnbok 1b og side 84–85 i Oppgavebok 1

Side 57

fargelegg riktig antall. FARgELEgg RIkTIg ANTALL.

DA FARGELEGGER JEG DE TO SOM MANGLER.

10 ER ALLEREDE FARGELAGT.

12

Her skal barnet fargelegge ferdig slik at antall fargelagte kuler stemmer med tallet til venstre for brettene. Poengter at det allerede er fargelagt ti kuler på brettet til venstre. Her får vi altså 10 + 2, som settes sammen til tallet 12. Det første sifferet i tallet, 1, representerer altså 10.

15

Barna kan også her velge ulike måter å løse oppgavene på. Noen barn velger å telle hver enkelt av de fargelagte sirklene og så fortsette fargeleggingen. Disse barna må ofte kontrolltelle flere ganger underveis. Dersom svaret blir riktig viser barna at de har gode telleferdigheter, men ennå ikke har tatt i bruk mer avanserte måter å løse oppgaven på. De barna som har kommet litt lengre i utviklingen sin, ser på tallet 12 som én tier og to enere, og fargelegger deretter de to enerne som mangler.

11

17

19

14 www.gyldendal.no/multi

Side 59 HVOR mye ER det?

kr

57

Side 59 i Grunnbok 1b og side 86–87 i Oppgavebok 1

• Fargelegg kuler i den høyre firkanten slik at summen av kulene blir likt med tallet til venstre.

Barna må kunne verdien på de ulike myntene for å klare å løse disse oppgavene. Dersom barna ikke har full kontroll på at én femkrone er det samme som fem kronestykker, eller at én tier er det samme som ti kronestykker, bør de trene mye på dette.

kr

kr

kr

EgN RINg.

48 Multi 1 Foreldrebok

En god idé er å spille «Sparegris» som du finner bak i boka. La også barna bruke penger når de løser oppgavene, og du kan gjerne hjelpe dem til å veksle inn én tier til ti kronestykker slik at de får mye erfaring med de ulike myntenes verdi.


HVOR MANgE BLYANTER ER dET?

Side 60 i Grunnbok 1b

Side 60

For å løse oppgaven kan barna utnytte kunnskapen sin om enere og tiere. Én tierpakke med blyanter og 2 løse blir 12, fordi 12 er laget av 1 tier og 2 enere. På oppgaven under vil de fleste velge å telle videre fra det første tallet. Noen barn vil bruke addisjon for å løse oppgaven.

hvor mange blyanter er det? 12 BLYANTER HVOR MANgE ER dET?

12 hvor mange det sammen? TEGN EN RiNG RUNDT DEN LENGSTE. HVOR MANgE ERer dET TIL til SAMMEN?

De barna som fortsatt synes slike oppgaver er vanskelige, vil trenge å finne fram for eksempel 14 HVOR MANgE ER dET TIL SAMMEN? blyanter for å løse oppgaven. Først vil de anta7 6 9 kelig finne fram så mange blyanter som det er 12 15 5 i pakken, altså 10, og så de to løse, før de vil begynne å telle alle 14 TEGN EN LENGRE biL. på nytt. Fint om de barna som løser oppgaven på denne måten 14 11 13 7 6 først får løse 9 den på sin måte, men så må dere gjerne sammen HVOR MYE MANgLER PÅ 10? forsøke å telle videre fra 10 ved å legge de ti blyantene i esken i en egen haug og de to løse for seg. 12

60

9 • Tallene fra 0 til 20

• Legg sammen blyantene i esken og blyantene til høyre. •• Legg sammen tallet til venstre og antall prikker til høyre.

14

20

Side 61 60

15

5

11

13

7 • Måling

Side 61 i Grunnbok 1b og side 90 i Oppgavebok 1

lengre enn bilen til venstre.5 ••+Tegn en ring rundt den lengste av de fem tegningene i hver rad. 6• Tegn + en 4bil som =er10 = 10 9 • Tallene fra 0 til 20

Her repeterer barna tiervenner samtidig som de møter tjuevenner for første gang. Tjuevenner er to tall som til sammen blir 20. Det kan være lurt å høre med barna om de ser noen fellestrekk mellom 6 + 4 = 10 og 16 + 4 = 20. (Regnestykkene er like, bortsett fra at det er en tier mer i 16 enn i 6. Derfor blir svaret 10 mer.)

• Legg sammen blyantene i esken og blyantene til høyre. •• Legg sammen tallet til venstre og antall prikker til høyre.

hvor myeMANgLER mangler på 10? HVOR MYE PÅ 10? 7+

= 10

2+

= 10

HVOR MYE MANgLER PÅ 20?

6 + 4 = 10

5+

= 10

13 +

= 20

hvor EN myeRiNG mangler det DEN på 20?LENGSTE. TEGN RUNDT 16 +

7+

= 10

HVOR MYE MANgLER PÅ 20? www.gyldendal.no/multi

= 20

2+ 8+

= 10 = 20

Side 63 i Grunnbok 1b

Side 63

• Skriv tallet som mangler slik at summen blir 10. •• Skriv tallet som mangler slik at summen blir 20.

13 + 61

= 20

spill: først til isen SPILL: FØRST TIL ISEN

20

16 +

= 20

8+

= 20

SpilleRegleR Spill sammen to eller flere. Hver spiller plasserer en brikke på START.

Hver spiller plasserer en brikke på START. Etter tur kaster spillerne en terning og flytter brikken så mange felt som antall øyne på terningen viser. En kan flytte enten fremover eller bakover, men en kan ikke flytte ut av brettet. 7 • Måling

Kast en terning etter tur, og flytt brikken • Tegn en bil som er lengre enn bilen til venstre. •• Tegn en ring rundt den lengste av de fem tegningene i hver rad. fremover eller bakover.

www.gyldendal.no/multi

Hvis du lander på en mynt, får du det beløpet.

• Skriv tallet som mangler blir 10. •• om Skriv tallet som mangler slik at summen blir 20. Når duslik harat18summen kr eller mer, er det å gjøre å komme først til MÅL.

www.gyldendal.no/multi

63

61

Hensikten med spillet er å samle 18 kroner slik at en kan gå i mål. Lander en av spillerne i en myntrute, får spilleren beløpet som står der. Når en spiller har 18 kroner eller mer, flytter han så raskt han kan til MÅL (for å kjøpe isen som koster 18 kroner). Vinner er den som kommer først til MÅL. 49 www.gyldendal.no/multi


Lag gjerne tilsvarende spill selv sammen med barnet. Bestem hvilke mynter som skal være i de ulike rutene, hva dere skal kjøpe i mål og hva denne tingen skal koste. Spillebrett hvor dere kan tegne inn egne mynter, finner dere på side 74 bak i boka under tittelen «Først til butikken».

Side 64 i Grunnbok 1b Side 64 tegn streker til tallinjen. TEgN STREkER TIL TALLINJEN. 4

2

9

7 10

0

5 ER PÅ MIDTEN, OG 4 ER LITT MINDRE.

11

15

6

Dette er oppgaver hvor barnet må bruke kunnskapen sin om hvordan tallene er plassert i forhold til hverandre. Barnet skal ikke plassere tallene helt nøyaktig, men tallene skal plasseres omtrentlig og i riktig rekkefølge.

18

20

0

9

5

17

Forslag til aktiviteter hjemme 13

Telle større mengder 20

0

11

18

Finn fram en skål med bønner, non stop-sjokolader, pastaskruer lignende. Be barnet telle antallet. Etter hvert kan dere disku15 eller 16 tere om det finnes ekstra lure måter å telle på, som for eksempel å legge ti og ti for seg, for så å telle med hele tiere; 10–20–30 og fire til, altså 34 drops. 20

10 64

9 • Tallene fra 0 til 20

• Tegn streker fra tallene til der de omtrent ligger på tallinjen.

Prikk-til-prikk-tegninger Slike oppgaver finner dere på Internett ved å søke på «dot to dot». Oppgavene gir barnet god trening i å kjenne igjen tallene og deres innbyrdes rekkefølge. Det finnes også prikk-til-prikk-tegninger hvor barnet skal hoppe med to og to, ti og ti osv. Dette er oppgaver som barna pleier å like veldig godt.

Fortsett tallfølgen Du kan starte en tallfølge og la barnet si fortsettelsen. Aktuelle tallfølger:

50 Multi 1 Foreldrebok

1, 3, 5, ...

20, 18, 16, ...

23, 22, 21, ...

5, 10, 15, ...

27, 25, 23, ...

36, 34, 32, ...


Spill bak i boka Krig, side 57 Barnet skal sammenligne størrelsen på tall, og det kan de gjøre enten ved å telle symbolene på kortene eller ved kun å se på ­tallsymbolene. Ta gjerne med bildekortene også.

Først til fem tiere, side 70 Spillet gir erfaring med hvordan ti kronestykker veksles til én tier.

Tallstige, side 73 Spillet trener både addisjon og å rangere tall etter størrelse.

Først til butikken, side 74 Spillet trener barnas forståelse av mynter.

20-bingo, side 75 Spillet trener tjuevenner, dvs. hvilke to tall som til sammen blir 20.

51 www.gyldendal.no/multi


10

FORMER OG FIGURER

Det sentrale i kapitlet:

10

• tredimensjonale former i hverdagen • kjenne igjen noen egenskaper ved tredimen­sjonale figurer

FO RM ER OG FIG UR ER

66

Matematisk innhold I løpet av 1. trinn skal elevene lære å kjenne igjen og navngi de vanligste geometriske tredimensjonale formene, som kule, sylinder, kjegle, pyramide, terning og firkantet prisme (eske). Tredimensjonale figurer har tre dimensjoner, det vil si en utstrekning både i lengde, bredde og høyde. Elevene skal øve på å både beskrive dem og å kjenne dem igjen i dagligdagse omgivelser. De skal også undersøke hvilke egenskaper de ulike formene har, som at noen kan trille, at andre er lette å stable og at noen kan både stables og rulle (sylinder).

Viktige begreper • Kule, sylinder, firkantet prisme, terning, pyramide, kjegle • Plane og krumme sider

52 Multi 1 Foreldrebok


Elevsider Side 67–69 og 71 Grunnbok 1b og side 93–94 i Oppgavebok 1

Side 67

Det viktigste målet med disse sidene er at barnet skal bli oppmerksom på figurenes former og at det skal klare å kjenne igjen de geometriske grunnfigurene i ting fra sin hverdag. Barnet skal lære å skille figurene fra hverandre ved å beskrive hvilke av figurene som har bare plane sider, hvilke som har både plane og krumme sider og hvilke som har bare krumme sider. Plan side

Krum side

www.gyldendal.no/multi

67

• Tegn streker mellom formene til venstre og tegningene med samme form.

Side 70 i Grunnbok 1b Side 70 hvilke figurer kan rulle? tegnFIGURER ringKAN rundt. HVILKE RULLE? TEGN RING RUNDT.

Her skal barna lære mer om egenskapene til figurene. De skal avgjøre hvilke av figurene som kan rulle og hvilke som kan stables, og de skal beskrive forskjellene mellom figurene som kan rulle og de som ikke kan det. Det er fint hvis dere kan diskutere og samtale med barnet om formenes egenskaper. Her er noen eksempel på spørsmål en kan stille:

HVILKE FIGURER KAN STABLES? TEGN RING RUNDT.

■■

■■

Figurenes egenskaper: · Kan de rulle? · Kan de stables? 70

■■

Hva er felles for alle tingene som kan rulle? (De har en krum side.) Hva heter formene? (Barnet har kanskje lært kuleform og sylinderform, men i tillegg er det en kroneis med kjegleform på bildet. Den kan rulle i en sirkel med spissen som sentrum.) Hva er felles for alle tingene som kan stables? (De har minst to sider som er helt plane, én som ligger ned og én som ligger opp. Senere skal barna lære at dette heter parallelle flater eller sider.) 10 • Former og figurer

• Tegn ring rundt de figurene som kan rulle. • • Tegn ring rundt de figurene som kan stables.

■■

Hva heter formene?

53 www.gyldendal.no/multi


Side 95–96 i Oppgavebok 1

Side 95 tegn neste figur.

www.gyldendal.no/multi Se på figurene og tegn den neste figuren som passer til mønsteret.

På disse sidene skal barna gjenkjenne hvordan mønsteret utvikler seg, og fortsette mønsteret etter samme system ved å tegne de to neste figurene. På side 95 kan en tenke seg at figurene flytter på seg/«ruller rundt» litt og litt om gangen for hver nye figur. På side 96 utvikler mønsteret seg noe mer utfordrende. På den siste oppgaven, som vi betegner som vanskelig for de fleste barna på første trinn, kan det være greit å tegne paraplyen sett ovenfra, på denne måten: 95

En ser da lettere at paraplyen roterer ett fargefelt med klokkens retning, mens den svarte prikken flytter seg ett felt mot klokkens retning.

Forslag til aktiviteter hjemme Samtale om former i hverdagen Snakk med barnet om ulike tredimensjonale former, om hva som kjennetegner dem, og hvilke ting som har slike former. Forslag til spørsmål til barnet: ■■

■■

■■

■■

54 Multi 1 Foreldrebok

Hvilken form har melkekartongen? Har den rette kanter, eller har den runde kanter, er flatene helt plane, eller er de krumme? Kjenner du til andre ting som har lik form som melkekartongen? Vi kaller slike former for prismer. vorfor tror du melkekartongen har slik form? Hadde det gått H an å ha melken i pose? Hvorfor kunne ikke kartongen hatt form som en ball? (En fin egenskap med prismeformen er at den er så lett å stable og den ruller ikke. Vi kan derfor frakte mange flere melk i samme lastebil, fordi den tar mindre plass. Eskene kan stå tett i tett uten luft mellom. Kom melken i ballform, ville den kanskje trillet av bordet, og det hadde vært veldig vanskelig å stable mange sammen.) Finn fram noen bokser eller glass med sylinderform. Hvilken form har disse?


■■

■■

■■

Kan vi si at de har runde former? I hvert fall er bunnen rund, mens vi sier at sideflatene er krumme. Vi kaller slike former for sylinderform. De har flat bunn og flat topp, på samme måte som melkekartongen. Men sideflaten er krum. Har vi flere ting her hjemme med sylinderform? Er sylinderformen lett å stable? (Ja, fordi den har en flat bunn og topp.) Kan sylinderen rulle? (Legger vi den på siden, så ruller den. Det er fordi den har krumme flater på siden.) Hvilken form har epler og appelsiner? (Her er det ingen flater som er plane. Eplet er så å si helt rundt. Det har bare én krum flate.) Vet du om andre ting som har kuleform? Er det enkelt å stable kuleformer? (Nei, de vil bare rulle av sted, fordi de ikke har plane flater, bare en krum.)

Bygg med tredimensjonale figurer Bygg hus, tårn, slott, borg eller noe annet. Bruk tredimensjonale byggeelementer, som dorullkjerner, esker og annen tomemballasje. Snakk med barnet om egenskaper ved formene. Eksempel på spørsmål: ■■

■■

■■

Skal vi ha en kule på byggverket? Hvordan skal vi feste den? Hvorfor er det vanskelig med kuler på byggverk? To prismer kan limes inntil hverandre, vegg til vegg. Det går ikke med kuler. Med sylindre går det kun med endeflatene. Hvorfor går det ikke å lime sammen to kuler? (Det går ikke med krumme flater, de møtes bare i et punkt.)

55 www.gyldendal.no/multi


spill Største terningkast Utstyr: Én terning og én brikke til hver spiller, spillebrett Antall spillere: 2–4 Spilleregler: Hver spiller plasserer brikken sin på Start. Spillerne kaster hver sin terning. Den som får flest øyne på terningen, flytter brikken sin én rute fram. Den som kommer først til mål, vinner. Dere kan også spille dette spillet med to terninger. Øynene på terningene legges sammen og den med høyest antall flytter brikken sin én rute fram.

56 Multi 1 Foreldrebok


spill Krig Utstyr: En kortstokk uten bildekort Antall spillere: 2, men kan også spilles med 3 spillere Spilleregler: Alle kortene deles ut og hver spiller legger sine kort i en bunke med baksiden opp. Spillerne skal ikke se på kortene. Det øverste kortet i hver av bunkene snus. Den som har kortet med høyest verdi, får begge kortene. Disse kortene legges i en egen bunke, som spillerne tar i bruk når den første bunken blir tom. Dersom de to kortene som snus har samme verdi, blir det krig. Hver spiller legger da tre kort med baksiden opp på krigkortet sitt. Det fjerde kortet legges med forsiden opp. Spilleren som har høyest verdi på dette kortet, vinner alle kortene som er med i «krigen». Spillet fortsetter slik til en av spillerne er uten kort, eller til avtalt tid er ute. Dette kan være et meget tidkrevende spill, vi anbefaler derfor at dere spiller på tid. Vinneren blir da den som har flest kort i bunkene sine når tida er ute.

57 www.gyldendal.no/multi


spill Slangespillet Utstyr: En slange til hver spiller. Terning. Antall spillere: 2–4 Spilleregler: Tegn 1–6 prikker i hvert felt på slangen. Dere kaster en terning annenhver gang. Så skal spilleren dekke det feltet som har like mange prikker som terningen viser, med en brikke. Den som først har dekket alle feltene på slangen, vinner. Dere kan også bruke tallsymboler i de tomme feltene. For de barna som mestrer det, kan dere bruke tallene 2–12 og spille med to terninger.

58 Multi 1 Foreldrebok


spill Sparegris Utstyr: En sparegris og 10 kronestykker til hver spiller. Terning. Antall spillere: 2–4

Spilleregler: Hver spiller tegner sin egen sparegris. Dere starter med å legge 10 kronestykker i hver deres sparegris. Den yngste spilleren begynner med å kaste terningen og teller antall øyne den viser. Spilleren skal få like mange kronestykker av mot­ spilleren sin. Deretter er det neste spiller sin tur. Han kaster terningen, teller antall øyne og mottar kronestykker av motspilleren. Det er ikke lov å ta penger fra motspillerens sparegris. Den som skal gi pengene skal selv telle dem opp. På denne måten sikrer dere at alle spillerne får nyttig telletrening. Spillet fortsetter slik til en av sparegrisene er tom for penger, eller til avtalt tid er ute. Alternativ variant Utstyr: Hver spiller trenger en sparegris og 20 kronestykker/klosser. I tillegg trenger spillerne to terninger. Spilleregler: Spillet starter ved at alle spillerne legger 20 kr i sin egen sparegris. Spillerne kaster så to terninger annenhver gang, legger sammen antall øyne og får så mange kroner/klosser av motspilleren som summen av øynene viser. Spillet fortsetter til en av spillerne er tom for penger, eller til tiden er ute. 59 www.gyldendal.no/multi


spill Geometrispill Utstyr: Én terning og én brikke til hver spiller. Antall spillere: 2–4 Spilleregler: Sett brikken på start. Kast terningen og tell antall øyne. Flytt brikken så mange plasser som antall øyne viser. Formen på figuren du lander på, bestemmer hva du skal gjøre videre. Du må treffe mål nøyaktig for å vinne.

Flytt 3 fram Flytt 3 fram Flytt 4 fram Flytt 4 fram Flytt 5 tilbake Flytt 5 tilbake Flytt tilbake til start Flytt tilbake til start Bli stående Bli stående

60 Multi 1 Foreldrebok


spill Klovnespill Utstyr: Terninger, fargeblyanter, tegneark Antall spillere: 2–4

1

Spilleregler: Kast én terning hver sin gang. Viser terningen 6 øyne, skal en tegne en hatt, osv. Den som tegner ferdig hele klovneansiktet først, vinner.

2

Spilleregler: Kast to terninger hver sin gang. Hva du skal tegne på klovnen, avhenger av summen av antall øyne terningen viser. Den som tegner ferdig hele klovnen først vinner.

Summen av antall øyne på terningene:

2 eller 3

4

5

6

7

8

9

10

11 eller 12

61 www.gyldendal.no/multi


spill Bingo Utstyr: Terning og et spillebrett på 3 x 3 ruter til hver spiller Antall spillere: 2–mange Spilleregler: Spillerne tegner et rutenett på 3 x 3 ruter og fyller det ut med tallsymbolene fra 1 til 6. De kan selv bestemme hvor de vil plassere tallene, og hvor mange de vil bruke av hvert tall. Spillerne kaster terningen annenhver gang. For hvert kast skal alle spillerne sette kryss over tallet som terningen viser på spillebrettet sitt. Spillerne får kun sette ett kryss for hvert kast. Vinneren kan kåres på ulike måter: Variant 1: Den som først har én vannrett rad, roper Bingo. Variant 2: Den som først har fullt brett, roper Bingo.

Alternativ variant Utstyr: To terninger og et spillebrett på 4 x 4 ruter til hver Spillerne tegner hvert sitt rutenett på 4 x 4 ruter og fyller det med tallsymbolene fra 2 til 12. De kan selv bestemme hvor de vil plassere tallene, og hvor mange de vil bruke av hvert tall. Det er heller ikke nødvendig å bruke alle tallene. Spillerne kaster terningene etter tur og legger sammen øynene. Summen av terningene er det tallet spillerne kan krysse av på spillebrettet sitt. Spillerne får kun sette ett kryss for hvert kast.

62 Multi 1 Foreldrebok


spill Tre på rad Utstyr: Spillebrett, seks brikker i to ulike farger og én terning Antall spillere: 2

Spilleregler: Hensikten med spillet er å få tre brikker på rad, enten vannrett, loddrett eller ­diagonalt. En av spillerene kaster en terning og legger en brikke på tilsvarende tallsymbol. Så er det neste spiller sin tur. Slik fortsetter spillet til ingen har flere brikker igjen. Da må spillerne flytte en av brikkene sine hver gang de har tur. Spillet fortsetter til en av spillerne har fått tre på rad.

63 www.gyldendal.no/multi


spill Bygg videre Utstyr: To kortstokker uten bildekort Antall spillere: 2–4 Spilleregler: Hver spiller får 15 kort som de legger i en lagerbunke foran seg med baksiden opp. Det øverste kortet snus, slik at det ligger med forsiden opp. Det øverste kortet i denne bunken skal alltid være snudd, og kan være med på bygging på lik linje med kortene på hånden. Resten av kortene legges i en bunke på bordet, trekkbunken. Første spiller trekker fem kort fra trekkbunken når han begynner. Disse kortene holder han på hånden. Har han ett eller flere ess på hånden eller øverst på lagerbunken, kan han legge dette ut i en byggebunke. Det kan maksimalt ligge fire byggebunker på bordet samtidig. Spilleren kan bygge videre på esset i stigende rekkefølge, men når han ikke lenger har kort som passer, er det neste spiller sin tur. Denne spilleren kan enten bygge videre på en av byggebunkene på bordet, eller legge ut et ess for å lage en ny byggebunke. Spillerne skal til enhver tid trekke kort når det er deres tur, slik at de alltid har fem kort på hånden. Dersom en spiller bruker opp alle sine fem kort i en og samme runde, får han trekke nye og fortsette. Når en spiller legger en tier på byggebunken, er denne komplett, og kan tas ut av spillet. På denne måten blir det plass til en ny byggebunke. Den som først blir kvitt lagerbunken sin, har vunnet.

64 Multi 1 Foreldrebok


spill Hopp i havet Utstyr: Kortstokk uten bildekort Antall spillere: 2–4

Spilleregler: Alle kortene legges utover bordet med baksiden opp. Hver spiller trekker så fem kort til å ha på hånden. Spilleren som begynner, spør én av de andre spillerne etter for eksempel firere. Dersom spilleren som blir spurt har én eller flere firere, må hun gi fra seg disse. Når en spiller får fire kort av samme verdi, har hun et stikk. Stikkene legges til side og telles opp til slutt. Spilleren som spurte, får fortsette med å spørre etter nye kort helt til hun spør om noe motspilleren ikke har. Da går turen til neste spiller. Spillet fortsetter slik til bordet og hendene er tomme for kort. Den som da har flest stikk, er vinneren.

65 www.gyldendal.no/multi


spill Tiervennbingo Utstyr: Terning og et spillebrett på 4 x 4 ruter til hver spiller Antall spillere: 2–mange

5

7

4

8

9

4

6

5

7

8

5

4

9

7

6

8

Spilleregler: Spillerne tegner hvert sitt rutenett på 4 x 4 ruter og fyller det med tallsymbolene fra 4 til 9. De kan selv bestemme hvor de vil plassere tallene, og hvor mange de vil bruke av hvert tall. Spillerne kaster terningen annenhver gang. For hvert kast skal alle spillerne sette kryss på spillebrettet sitt over tiervennen til tallet som terningen viser. Spillerne får kun sette ett kryss for hvert kast. Vinneren kan kåres på ulike måter: Variant 1: Den som først har én vannrett rad, roper Bingo. Variant 2: Den som først har fullt brett, roper Bingo.

66 Multi 1 Foreldrebok


spill Dobbeltbingo Utstyr: Terning og et spillebrett på 3 x 3 ruter til hver spiller. Antall spillere: 2–mange

10 6

2

8 12 4 6

8

2

Spilleregler: Spillerne lager seg et rutenett på 3 x 3 ruter, og skriver tall i rutene. De bestemmer selv hvilke tall det skal være, men hvis terningen går fra 1 til 6 vil det ikke lønne seg å skrive andre tall enn partallene fra 2 til 12. Så kastes en terning, og antall øyne sies høyt. Spillerne skal finne det dobbelte av tallet som sies høyt, og krysse av tallet hvis dette finnes på brettet deres. Hvis tallet er seks, skal alle som har et 12-tall på brettet sitt, sette kryss over dette. Hvis noen har flere 12-tall, får de kun sette kryss over ett av dem. Den som først får fullt brett, vinner.

67 www.gyldendal.no/multi


spill Tiervenn-Svarteper Utstyr: Kortstokk Antall spillere: 3–6

Spilleregler: Spill Svarteper med så å si vanlige regler. Bruk en vanlig kortstokk med tall­ kortene fra én (ess) til ti. Legg ved ett bildekort som er Svarteper. Bland og del ut alle kortene. Spillerne skal forsøke å danne par av kortene. Det er tiervenner som utgjør par, uavhengig av sort og farge. For eksempel vil spar to og ruter åtte utgjøre et par. Tier’n er «par» alene. Spillerne legger eventuelle par de måtte ha på hånden på bordet før selve spillet starter. Så starter spillerne med å trekke kort fra hverandre etter tur. Hvis de klarer å lage nye par, legges disse på bordet. Det er om å gjøre å bli kvitt alle kortene sine. Den som til slutt blir sittende med Svarteper, har tapt.

68 Multi 1 Foreldrebok


spill Endeløse landevei Utstyr: Tre terninger, ett spillebrett og en spillebrikke til hver spiller Antall spillere: 2–4

Mål Spilleregler: Spillerne kaster tre terninger etter tur. De skal ved hjelp av terningene lage summer som blir tallene på spillebrettet. Spillerne må gå innom alle rutene på brettet og i riktig rekkefølge. Eksempel: Spilleren kaster 1, 2 og 4. Han kan først flytte seg til 1, så til 2, videre til 3 (1 + 2 = 3), så til 4, videre til 5 (1 + 4 = 5), til 6 (4 + 2 = 6) og til 7 (1 + 2 + 4 = 7). Der må han stoppe. Slik fortsetter spillet til en av spillerne når 13-ruta. Spillet er også mulig å spille uten spillebrett. Da skriver hver spiller opp tallene til 13, og stryker ut tall etter hvert som han beveger seg fremover mot mål. Spillet kan utvides ved at spillerne må bevege seg først opp til 13 og så ned igjen til 1 for å vinne.

13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

Start 69 www.gyldendal.no/multi


spill Først til fem tiere Utstyr: En terning, en skål med kronestykker og en skål med tiere. Antall spillere: 2–4

Spilleregler: Spillerne kaster én terning (eller to) og tar så mange kronestykker som antall øyne viser. Når de har ti kronestykker, veksler/bytter de dem inn til en tier. Vinneren er den som først får fem tiere.

70 Multi 1 Foreldrebok


spill Fra 20 til 0 Utstyr: To terninger, hver spiller trenger en tallinje med tallene fra 0 til 20, eller en perlesnor med 20 perler. Spillerne kan også bruke dinosauren på side 53 i Grunnbok 1b som spillebrett. Antall spillere: 2–4

Spilleregler: Spillerne starter på 20. De kaster de to terningene etter tur, og finner differansen (forskjellen) mellom antall øyne på terningene. De hopper like mange hopp bakover som differansen på de to terningene. En spiller som får 2 og 5, får regnestykket 5 – 2 = 3, og får dermed hoppe 3 hopp bakover mot 0. Den som kommer først til 0, vinner.

71 www.gyldendal.no/multi


spill Sjuer’n Utstyr: 10 terninger, ark og blyant Antall spillere: 2–4

Spilleregler: En av spillerne starter ved å kaste alle terningene. Hun plukker ut terningpar som gir sju til sammen. Hvert sjuerpar gir ett poeng. Deretter kan hun velge om hun vil fortsette å kaste de resterende terningene for å få nye terningpar, eller om hun vil gi seg. Gir spilleren seg, beholder hun alle poengene hun har samlet i runden. Dersom spilleren fortsetter og ikke får terningpar som gir 7, mister hun turen sin og alle poengene hun har vunnet den runden. Dersom spilleren klarer å lage terningpar som gir 7 av alle terningene, får hun kaste alle 10 på nytt dersom hun velger å fortsette. Den som først får 10 poeng, er vinneren av spillet.

72 Multi 1 Foreldrebok


spill Tallstige Utstyr: Tegning av en «stige» med 6 ruter til hver spiller. To terninger eller ­eventuelt kortstokk uten bildekort Antall spillere: 2–4 Spilleregler: Hver spiller tegner sin stige med seks trinn, altså med seks mellomrom, som vist på tegningen under. Etter tur kaster spillerne to terninger eller trekker to kort og legger sammen tallene, og så skriver de summen i en av rutene. Målet er at det skal stå ett tall i hver rute, og tallene skal stå i rekkefølge etter størrelse. Dersom det ikke finnes noen ledig rute å plassere tallet i slik at rekkefølgen blir riktig, må spilleren stå over omgangen. Eksempel: Terningen viser 3 og 5. Det blir 8 og det blir skrevet inn i stigen slik:

I neste kast får spilleren 4 og 2, som blir 6. Siden 6 er mindre enn 8, må han plassere det foran i stigen:

Vinneren er den som først får fylt inn alle mellomrommene med tall i stigende rekkefølge, for eksempel slik:

1

9 10 12 73 www.gyldendal.no/multi


spill Først til butikken med mest penger Utstyr: Spillebrett, brikker, en terning Antall spillere: 2–mange Spilleregler: Tegn penger i noen av sirklene. Dere bestemmer selv beløpene. Hver spiller plasserer en brikke på START. Kast en terning etter tur, og flytt brikken fremover eller bakover. Hvis du lander på en mynt, får du det beløpet som står der. Den som har mest penger når de kommer i mål, har vunnet.

74 Multi 1 Foreldrebok


spill Bingo Utstyr: Terning og et spillebrett på 4 x 4 ruter til hver spiller Antall spillere: 2–mange

Spilleregler: Spillerne tegner et rutenett på 4 x 4 ruter og fyller det ut med tallsymbolene fra 14 til 19. Dere kan selv bestemme hvor dere vil plassere tallene, og hvor mange dere vil bruke av hvert tall. Det er heller ikke nødvendig å bruke alle tallene. Spillerne kaster terningen annen hver gang. For hvert kast skal alle spillerne krysse ut tallet på spillebrettet sitt som sammen med det terningen viser blir 20 (tjuevennen). Spillerne får kun sette ett kryss for hvert kast. Vinneren kan kåres på ulike måter: Den som først har én vannrett rad, roper Bingo. Den som først har fullt brett, roper Bingo.

75 www.gyldendal.no/multi


ORDFORKLARINGER Begrep

Forklaring

Sidehenvisning

Addisjon

En av de fire regneartene. Kan beskrives som summen av to eller flere tall. Et annet ord for addisjon er pluss. Eks: 5 + 3 = 8

Side 7, 31, 49

Desimaltall

Tall som også viser størrelser mindre enn 0. Eks: 1,5 som betyr 1 hel og 5 tideler (en og en halv)

Side 7

Differanse

Betyr forskjellen mellom to tall, altså svaret i et minusstykke. Eks: Differansen mellom 8 og 3 er fem fordi 8 - 3 = 5.

Side 42

Divisjon

En av de fire regneartene. Kan beskrives som gjentatt subtraksjon eller lik oppdeling. Eks: 15 : 3 = 5

Side 7

Femkant

En fellesbetegnelse på alle todimensjonale figurer med fem rette sidekanter.

Side 19

Firkant

En fellesbetegnelse på alle todimensjonale figurer med fire rette sidekanter.

Side 10, 18, 19

Geometriske figurer

Fellesbetegnelse på ulike figurer med Side 19 bestemte, matematiske egenskaper. De vanligste figurene er enten todimensjonale eller tredimensjonale. Eks: Trekant, sirkel, prisme, kule osv.

Grupperings­ modell

En modell som bygger på at vårt tallsystem er gruppert i ti. Ti enere er en tier, ti tiere en hundrer, ti hundrere en tusener osv. Penger er et godt hjelpemiddel for å illustrere dette for barn.

Side 7

Heltall

Et hvilket som helst tall, enten positivt eller negativt, uten desimaler. Eks: -10, 8, 236, -14

Side 7

Kjegle

En tredimensjonal figur med en plan bunnflate og en krum sideflate. Bunnflaten har form som en sirkel.

Side 52

Konkreter

Et begrep som brukes mye av lærere i undervisning. Betyr at man bruker hjelpemidler for å forstå. Mye brukte konkreter er penger, klosser, pinner, perlesnor osv.

Side 9, 35

76 Multi 1 Foreldrebok


Begrep

Forklaring

Sidehenvisning

Kule

En tredimensjonal figur med bare en krum flate. Kan ikke brettes ut til en plan flate.

Side 52

Kvadrat

En firkant hvor alle sidene er like lange og alle vinklene er 90°.

Side 19

Lineær modell

En modell som bygger på telling og Side 7 kunnskapen om tallenes rekkefølge slik tallinjen gjør. En slik tallforståelse utnyttes ofte i hoderegning, til å utvikle gode regnestrategier i addisjon og subtraksjon.

Minus

En av de fire regneartene. Kan beskrives som forskjellen mellom to tall. Et annet ord for minus er subtraksjon. Eks: 8 - 3 = 5

Side 38, 39, 42

Multiplikasjon

En av de fire regneartene. Kan beskrives som gjentatt addisjon. Eks: 3 · 5 = 15, betyr egentlig 5 + 5 + 5

Side 7

Mønster

Mønster dannes når noe forskyves og gjentar seg.

Side 18

Målenheter

En fast størrelse vi bruker til å måle med. Vi bruker ofte ordet målenheter om kg, cm, liter osv. Dette kalles egentlig standardiserte målenheter. De yngste barna arbeider ofte med ikke-standardiserte målenheter, f. eks. kan de konkludere med at bordet er 11 blyanter langt. I denne sammenhengen er altså målenheten blyant.

Side 34

Ordenstall

Uttrykker tallenes rekkefølge eller plas- Side 19, 21 sering, som for eksempel den første, andre, tredje osv.

Parkobling

Én-til-én-korrespondanse, dvs. at det til Side 9, 13, 14, 16, hver ting som telles, tegnes én strek og sies ett tallord. En is –> en tellestrek, to is -> to tellestreker

Perlesnor

Et hjelpemiddel som brukes i matema- Side 7, 26, 39, 42 tikkundervisningen. Perlesnora er vanligvis laget av perler i to ulike farger og består enten av 20 perler gruppert i fem og fem, eller 100 perler gruppert i 10 og 10. Brukes for å gi elevene forståelse av den lineære tallmodellen. 77 www.gyldendal.no/multi


Begrep

Forklaring

Sidehenvisning

Plasseringsord

Beskriver plassering: over, under, mellom, bak, foran, innenfor, utenfor, langs, ved siden av osv.

Side 19, 20

Pluss

En av de fire regneartene. Kan beskrives som summen av to eller flere tall. Et annet ord for pluss er addisjon. Eks: 5 + 3 = 8

Side 38, 39, 42

Prisme

Er en tredimensjonal figur satt sammen Side 10, 52 av en bunnflate og toppflate som er helt identiske. De kan ha form som trekant, firkant, femkant osv. De to flatene er knyttet sammen av firkanter. Siden topp og bunn også skal være parallelle, blir alle sideflatene parallellogrammer. Hvis prismet står rett opp, blir sideflatene rektangler. Da kalles prismet et «rett prisme». En toblerone-eske har dermed form som et «rett, trekantet prisme».

Pyramide

En tredimensjonal figur satt sammen av sideflater formet som trekanter og en bunnflate formet som enten trekant eller firkant. Sideflatene møtes i en spiss på toppen.

Side 52

Rektangel

En firkant hvor alle vinklene er 90°. To og to sider er like lange.

Side 19

Sekskant

En fellesbetegnelse på alle todimensjonale figurer med seks rette sidekanter.

Side 19

Siffer

Et tall består av ett eller flere siffer. Tallet 24 har to siffer, der sifferet 2 står for to tiere og sifferet 4 står for fire enere.

Sirkel

En todimensjonal figur med like lang Side 18, 19 avstand fra sentrum og ut til sirkelbuen uansett hvor på sirkelbuen du måtte ønske å måle.

Sorterings­kategorier

Ordne og sortere ting etter ulike egenskaper, som for eksempel farge, form, lengde og vekt.

78 Multi 1 Foreldrebok

Side 8, 10, 11


Begrep

Forklaring

Sidehenvisning

Spinner

Brukes i stedet for en terning i enkelte spill for å angi hvor mye man skal flytte. I tillegg til selve spinneren trenger man en blyant og en binders. Blyanten og bindersen ­plasseres i sentrum av sirkelen. Man knipser på bindersen for å få den til å snurre rundt. Når den stopper, gjør spilleren det spinneren viser. En spinner kan lages slik man ønsker den. Eksempel på en spinner:

Side 25

Subtraksjon

En av de fire regneartene. Kan beskrives som forskjellen mellom to tall. Andre ord for subtraksjon er minus og differanse. Eks: 8 - 3 = 5

Side 7, 42

Sylinder

En tredimensjonal figur hvor toppog bunnflate er lik, oftest en sirkel. Sideflaten består av en krum flate. Dersom vi bretter ut sideflaten ser vi at den er laget av et rektangel.

Side 18, 52

Tallfølge

En rekke med tall som følger et bestemt mønster. Eks: 1, 3, 5, 7 eller 5, 10, 15, 20

Side 12, 24, 27

Tallinje

En linje som viser tallenes plassering i forhold til hverandre som en skala. Målbånd og linjal er eksempel på tallinje brukt på hverdagslige verktøy.

Side 7, 26, 38, 47

Tallnavn

Fellesbetegnelse på tallene våre. Eks: En, to, tre ... er tallnavn.

Side 12, 13

Tallord

Fellesbetegnelse på tallene våre. Eks: En, to tre osv er tallord

Side 9, 13, 25, 30

Tallsymbol

Tallsymbolet for trettito er 32.

Side 14, 24, 30

Tallvenner

Refererer til oppdeling av tall. Side 25, 28, 30, 32, Tallvennene er ulike tallkombinasjo38 ner av to tall som i sum blir tallet de er vennene til. For eksempel vil tallvennene til 7 være: 1 og 6, 2 og 5, 3 og 4. Vi kaller disse tallkombinasjonene for tallvennene til 7.

79 www.gyldendal.no/multi


Begrep

Forklaring

Sidehenvisning

Tellestreker

Brukes for å angi antall ved opptelling. Det vanligste er å gruppere dem i fem med fire loddrette streker og den femte på skrå over de fire andre. Eks: IIII

Side 12, 27

Terning

Et prisme hvor både side-, bunn- og toppflatene er kvadratiske.

Side 52

Tiervenner

Er alle tallkombinasjoner der to og to tall blir 10 (1 + 9, 2 + 8, 3 + 7, 4 + 6 og 5 + 5).

Side 30, 38

Tjuevenner

Er alle tallkombinasjoner der to og to tall blir 20: 1 + 19, 2 + 18, 3 + 17, 4 + 16, 5 + 15, 6 + 14, 7 + 13, 8 + 12, 9 + 11 og 10 + 10

Side 46, 49

Todimensjonal

Todimensjonale figurer er flate og har to dimensjoner, lengde og bredde.

Side 18

Tofigurs­mønster Et mønster laget av to ulike figurer.

Side 18

Eks: Tredimensjonal

Tredimensjonale figurer har tre dimensjoner, det vil si en utstrekning både i lengde, bredde og høyde.

Side 10, 18, 52

Trefigurs­ mønster

Et mønster laget av tre ulike figurer.

Side 18

Trekant

En fellesbetegnelse på alle todimensjonale figurer med tre rette sidekanter.

80 Multi 1 Foreldrebok

Eks: Side 10, 18, 19, 21


© Gyldendal Norsk Forlag 2011 1. utgave, 1. opplag Printed in Norway by 07 Aurskog, 2011 ISBN: 978-82-05-40950-7 Redaktør: Thor-Atle Refsdal Omslagsdesign: Hanne Dahl Omslagsillustrasjon: Anne Tryti Illustratør: Anne Tryti Dataillustratør: Børre Holth Foto: Mona Røsseland Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: Gyldendal Undervisning Grunnskoleredaksjonen Postboks 6860, St. Olavs plass 0130 Oslo

www.gyldendal.no/undervisning E-post: undervisning@gyldendal.no


«Det var ikke slik læreren sa vi skulle gjøre det!» Foreldre vil gjerne hjelpe barna sine med skolearbeidet, men opplever iblant at det ikke alltid er like enkelt. Mange har kanskje erfart utsagn som det over fra den håpefulle. Det er derfor viktig med god informasjon og ikke minst en forståelse for de grunnleggende ideene matematikkundervisningen bygger på. Dette bidrar denne boka til. Foreldreboka tar for seg kapitlene i elevenes bøker: Grunnbok 1a, Grunnbok 1b og Oppgavebok 1, og inneholder • ­­en beskrivelse av det matematiske innholdet med fokus på viktige begreper som barna skal lære • ­­tips til hvordan utvalgte oppgaver kan løses, og hjelp til å forenkle eller utvide dem • ­­forslag til aktiviteter som kan gjøres hjemme og som gir barna gode matematiske erfaringer • ­­mange gøyale spill som gir barna ytterligere tallforståelse og regnetrening

Bakerst er det en ordliste der de matematiske begrepene i boka er forklart.

www.gyldendal.no/multi

Multi 1, Foreldrebok  

Foreldre vil gjerne hjelpe barna sine med skolearbeidet, men opplever iblant at det ikke alltid er like enkelt. Mange har kanskje erfart uts...