7. UTGAVE
KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS
PERSPEKTIVER PÅ DET
FLERKULTURELLE
NORGE
kulturforskjeller i praksis
thomas hylland eriksen og torunn arntsen sajjad
kulturforskjeller i praksis
perspektiver på det flerkulturelle norge
7. utgave
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2020
1. utgave 1994
2. utgave 2000
3. utgave 2003
4. utgave 2006
5. utgave 2011
6. utgave 2015
7. utgave, 2. opplag 2023
ISBN978-82-05-53812-2
Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Layout: Laboremus Oslo AS & Modest Design
Illustrasjoner: Kutal Grafisk Design AS / Firuz Kutal
Sats: have a book
Brødtekst: Minion 10/14,5 pkt
Papir: 90 g Amber Graphic
Trykk: Dimograf, Polen 2023
Allehenvendelserombokenkanrettestil Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Materialetervernetetteråndsverkloven.Utenuttrykkeligsamtykkeereksemplarfremstilling, somutskriftogannenkopiering,baretillattnårdeterhjemletilov(kopieringtilprivatbruk,sitato.l.) elleravtalemedKopinor(www.kopinor.no).
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatnings-ogstraffeansvar.
AlleGyldendalsbøkererprodusertimiljøsertifisertetrykkerier. Sewww.gyldendal.no/miljo
Forord
Av Khalid Salimi
Som elven renner
Tenk på kulturdanning, på møter mellom kulturer og kulturelle identiteter mens du går langs en elv. Se på elven som renner; så jordnær og samtidig så flytende. To tilsynelatende motsatte egenskaper utgjør grunnlaget for kulturelle identiteter; kontinuitet og forandring, preservering og fornyelse, egenart og mangfold.
Etnisk absoluttisme er dødbringende. Kulturproteksjonisme, i verste fall diskriminering og rasisme, eller andre typer sosial undertrykkelse, er mordvåpen mot mangfoldet.
Ensidighet kan virke beroligende. Men det blir som med pusten: Du kan ikke leve med innåndingen alene. Hvis du i livets ånde puster inn begreper som stabilitet, trygghet eller tilhørighet, puster du ut endringer, tilfeldigheter og overraskelser – et gjensidig spill. Troen på uforanderlige stabile kulturer er en feilaktig antakelse. Det er som å mene at jorda er stabil og statisk eller flat.
Er det overhodet mulig å tenke på kulturer uten konflikter og motsigelser? Kulturkollisjoner er et begrep som dramatiserer frykten for endringer i omverdenen. En holdbar definisjon av kultur må være en som stadig omdefineres. Å fastslå en definisjon kan virke som en fornærmelse mot den kontinuerlige bevegelsen innen fenomenet.
Naturen er sårbar, uforutsigbar. Så også med elven. Uventede tilløp kommer plutselig fra siden, forenes med elven. Regnvær eller uvær. Truer disse hendelsene elvens eksistens? De er i hvert fall med på å velge kurs framover.
Det er pretensiøst å si at nye kulturelle momenter, la oss si innvandreres væremåte i norsk kultur, er berikende eller karnevaliserende. Men at de styrker mangfoldet – ja, det er ikke til å unngå.
For tyve år siden sa en norsk familie til meg: «Hvis du skal oppnå noen status her, må du bli som oss.» Heldigvis skjedde ikke det, for i dag er heller ikke denne familien slik som de ville ha meg den gangen. Norge har gjennomgått kolossale forandringer på disse tyve årene. Hvorfor skal jeg assimileres i noe som selv er i ferd med gli over til å bli noe annet?
Til og med de som ikke anerkjenner forandringer, blir dømt til å endres. La oss lytte nøye til det Thomas Hylland Eriksen og Torunn Arntsen Sajjad skriver innledningsvis i denne boken: «Det er nødvendig å akseptere at det fleretniske samfunn faktisk eksisterer, før vi begynner å diskutere hvilke problemer dette byr på for oss selv, og for utlendinger som kommer hit. Nekter vi å akseptere dette, risikerer vi å føre en diskusjon om et samfunn som ikke finnes.» Jeg vil påstå at jo mer innenfor huden denne formuleringen er, jo lettere kan det bli å håndtere kulturforskjeller.
Observasjoner av innvandreres tilværelse i Norge er etter hvert blitt mange. Denne boken forsøker imidlertid å se på innvandring også i forhold til endringene det norske samfunn går igjennom. Derfor gir den en nyttig og fruktbar presentasjon. Vi trenger verken misjonærer eller revolusjonære til å forandre folks oppfatninger om temaer som kulturforskjeller – men bevisstgjøring hjelper. Noe som denne boken vil bidra til. Fordi ethvert forsøk på å utfordre stereotypier hjelper oss til bevegelse i positiv retning. Og hvis politifolk, tollvesenet, sosialarbeidere eller andre som boken er rettet mot, kan begynne å behandle de nyankomne som individer uten å sette dem i bås, har boken bidratt med ikke bare ett, to eller tre – men flere skritt i retning mot en riktig forståelse.
Kulturforskjeller i praksis handler om møter mellom fastboende og nye som kommer hit. Dette er et omfattende tema hvor andre temaer som modernisering, urbanisering og psyko-sosiale aspekter ved landflyktighet inngår.
Merk bare noen av de endringer som skjer; endeløse omstillinger av vaner, tilføyelse av oppdiktede symboler, supplering av nye betydninger. Nye koder dannes og tydes. Skikker legges i dvale, praktiseringer legges på is, gamle ritualer fryses ned, nye identiteter dannes – manges bidrag fremmer identitet. En naturlig utvikling og bearbeiding av forskjeller kan trues. Men det er viktig i denne prosessen å unngå forsøk på at forskjeller minimaliseres eller overdrives. For forskjeller er et tegn på bevegelse. Se bare på elven som renner.
Vertikal og horisontal etnisitet
del 2 aspekter ved kulturkontakt
kapI tt EL 8 KULTUR OG KOMMUNIKASJON
tegn og tolkning
og konnotasjon
Skilsmisse
kapI tt EL 13 DEN KULTURELLE
Det ureflekterte og implisitte
kropp og sjel som atskilte enheter
andre syn på kroppen
Enhet kropp – sjel
kroppen som en vandrende historie
helse og idealer
omskjæring av gutter
kapI tt EL 14 SYKDOM OG KULTUR
Unani – for «moderne» eller «tradisjonelle» mennesker?
kapI tt EL
«Staten – det er oss»
Byråkrati og slektskap
personmoral og regelmoral
Hvor går grensen for det offentliges ansvar?
Hvordan minske avstanden?
NBEFa Lt LI tt ER at UR