Page 1

8 –10

8 -10

Norsk for ungdomstrinnet – oversiktlig og strukturert

- enkelt, oversiktlig og strukturert


Kontekst 8–10 – oversiktlig og strukturert Kontekst er markedsleder på norsk for ungdomstrinnet. En av grunnene til suksessen er at verket gjør det enkelt å planlegge og gjennomføre undervisningen. Det er fleksibelt og lett å tilpasse undervisningen etter lokale læreplaner. Kontekst gir god oversikt og sammenheng i faget, og differensiering og repetisjon blir enkelt. Denne brosjyren gir oversikt over de forskjellige komponentene som hører til Kontekst. God lesing!

Basisbok – en basisbok for hele ungdomstrinnet Basisboka dekker fagstoffet og ivaretar ferdighetstreningen for hele treårsløpet i ungdomsskolen. Hvert kapittel er inndelt i strukturerte kurs der kompetansemålene i læreplanen er konkretisert. Det er ulike typer oppgaver etter hvert kurs. Progresjon og differensiering er derfor godt ivaretatt gjennom kurs, oppgaver, ordforklaringer og oppsummeringer. Oppslagsdelen bak i boka gir god oversikt over grammatikk, tegnsetting og sjangertrekk, tips til analyse av tekster og bilder og forslag til arbeid med språklige og litterære emner. Fasit til basisboka finnes på nettstedet.

e z ezz e

e

CD til Basisbok dialektprøver svensk og dansk eksempler på tolkende framføring

Parallellboka Parallellboka er en forkortet versjon av Kontekst Basisbok. Tekstmengden er redusert med over en tredjedel, og språket er forenklet. Mange av oppgavene er gjort lettere og mindre omfattende, og de mest krevende er tatt ut eller erstattet. Parallellboka følger basisboka side for side når det gjelder innhold, noe som letter planleggingen av undervisningen: alle elevene kan studere de samme sidene og langt på vei gjøre de samme oppgavene, uavhengig av hvilken versjon de bruker. Oppslagsdelen bak i boka er innholdsmessig den samme som i basisboka, men med tydeligere eksempler og mer oversiktig layout. Samlet gir dette en enklere bok for elever som strever med å lese mye tekst.

2


Fra Kontekst Basisbok

Fagstoffet er inndelt i kurs med klare mål

Kurs 1 I dette kurset skal du lære

• hva en fagartikkel er

• hvordan en • •

fagartikkel er bygd opp hva en ingress er hva temasetninger og kommentarsetninger er

Les mer om tekstbinding i kapittel 4.

Mange ordforklaringer som også er samlet i en oversikt i oppslagsdelen

Fagartikkel – form og innhold En fagartikkel er en artikkel som tar for seg et fagstoff. Den er som regel skrevet i presens – nåtid. Noen fagartikler gir først og fremst informasjon og kunnskap. Andre artikler ønsker å argumentere og påvirke, eller diskutere og prøve ut synspunkter. En fagartikkel har gjerne • en innledning som presenterer emnet • en hoveddel, der emnet blir behandlet i detalj • en avslutning som runder av teksten og kommer med en konklusjon Når artikkelen trykkes, hender det ofte at det blir satt inn en ingress etter overskriften. En ingress inneholder hovedpunktene i artikkelen i kortform. Hoveddelen av artikkelen er ordnet slik at det er god sammenheng i teksten. Forfatteren vil bruke ulike typer tekstbinding for å få til dette. I dette kapitlet, for eksempel, blir ordene fagartikkel og artikkel gjentatt flere ganger. Andre måter å binde sammen teksten på er å bruke ord som viser framover eller bakover i teksten: for det første …, for det andre …, på denne måten …, slik ser vi at …, men …, likevel …, det neste punktet …, det er tre ting som er viktige …, osv. I noen artikler begynner hvert avsnitt med viktig informasjon. Vi sier at de begynner med en (eller flere) temasetninger. Resten av avsnittet utdyper temasetningen. Det kaller vi kommentarsetninger. I slike artikler kan vi få med oss hovedinnholdet bare ved å skumlese temasetningene. (Mer om dette i kurs 7.)

Langs kysten vår ligger det trolig uante skatter og venter på oss. Da er det ikke gull og sølv vi snakker om, men levende livsformer. Mangfoldet av organismer som fins i havet, vil bli mer verdt enn gull for oss mennesker. Mens en tidligere først og fremst tenkte på fiske når det var snakk om havbruk, tenker en nå mye videre. Mat er ikke det eneste havet skal gi oss, skal vi tro forskerne. Ennå vet vi for lite om dette, men det blir forsket mer og mer på økosystemene i havet, ikke bare langs kysten vår, men over hele verden.

Ordforklaringer til side 159: organisme levende vesen mikro noe ørsmått bioteknologi en teknologi som tar i bruk levende organismer, som sopp og bakterier, for å framstille produkter.

158

eksempel på fagartikkel

Marin bioteknologi: FRaMtIden lIGGeR I HaVet

Når oljen en gang tar slutt, kan tradisjonelt fiske, fiskeoppdrett og utnyttingen av nye plante-

og dyrearter i havet bli redningen for Norge. Vi skal fiske torsk og kveite som før, og vi skal drive oppdrett av laks, muslinger og kråkeboller, men vi skal også lære oss å bruke arter som vi til nå ikke har tatt i bruk. Til og med bakterier og mikroorganismer fra havet kan være nyttige. Alt fra gammelt av har vi utnyttet mikroorganismer når vi skulle lage øl og ost eller få brødet til å heve seg. Dette kaller vi bioteknologi; det er kunnskap om – og bruk av – levende celler, eller deler av celler, i industrien. Nå ser forskerne for seg mange flere områder for bioteknologien. Av restproduktene fra fiskeindustrien kan vi framstille enzymer, fett, olje og karbohydrater. Det kan

benyttes til kosmetikk, medisin og helsekost. Vi kan regne med at vi i havet vil finne mikroorganismer som produserer fargestoff eller antibiotika. Av havplanter og mikroorganismer kan vi framstille bakteriedrepende medisiner og medisiner som gjør immunforsvaret vårt sterkere. Vi kan finne stoff som kan erstatte forurensende kjemikalier.

Eksempeltekster

Trolig vet vi ikke mer enn en liten del av alle de bruksområdene livet i havet kan åpne for. Vi vet fra før at de tropiske regnskogene er en gullgruve av planter og mikroorganismer som vi kan utnytte, men trolig er det like mye å finne av verdifulle arter i de rike havområdene langs kysten vår. I framtiden vil kanskje havbruket bli like verdifullt for oss som oljen er i dag.

www.gyldendal.no/kontekst

Saktekster

159

Fra Kontekst Basisbok – Parallellbok

Fagartikkel – form og innhold

I dette kurset skal du lære

Her ser du et eksempel på en fagartikkel og hvordan den er bygd opp.

• hva en fag-

Innledning Presenterer emnet i artikkelen.

• hva en

ingress er

• hva tema-

setninger og kommentarsetninger er

Hoveddel

Emnet blir utdypet og behandlet i detalj.

Avslutning Runder av artikkelen og kommer med en konklusjon.

I tillegg kommer overskriften som skal gjøre leseren nysgjerrig, og kanskje en kort ingress som er en kortversjon av hele artikkelen. Det må være god sammenheng i teksten. I artikkelen på neste side begynner hvert avsnitt med en setning som inneholder viktig informasjon – temasetninger (gul farge). Resten av avsnittet utdyper temasetningen. Det kaller vi kommentarsetninger. Vi kan få med oss hovedinnholdet ved å lese temasetningene. Vi har markert disse setningene i artikkelen slik:

^

fagartikkel er bygd opp

Eksempel på fagartikkel

Marin bioteknologi: FrAmTIden lIgger I HAveT

Ingress

langs kysten vår ligger det trolig en mengde skatter og venter på oss. Og da er det ikke gull og sølv vi snakker om, men om alt som lever i havet. det finnes så utrolig mange ulike plante- og dyrearter der, som kan bli mer verdt enn gull for oss mennesker i framtiden.

Kommentarsetninger

Redusert tekstmengde og enklere språk

Innledning Ordforklaringer til side 159: organisme levende vesen mikro noe ørsmått

158

6 Saktekster – Artikkel og foredrag – Kurs 1

Hoveddel

Alt fra gammelt av har vi utnyttet slike ørsmå mikroorganismer når vi skulle lage øl og ost eller få brødet til å heve seg. Dette kaller vi bioteknologi; det er bruken av levende celler i industrien. Havet kan gi oss både mat, medisiner og kjemiske stoffer vi har bruk for. Av restene fra fiskeindustrien kan vi framstille enzymer, fett, olje og karbohydrater. Det kan benyttes til sminke, medisin og helsekost. Vi kan framstille bakteriedrepende medisiner og fargestoffer ved hjelp av havplanter og mikroorganismer. Vi kan finne stoff som kan erstatte kjemikalier som forurenser. En gang vil kanskje havbruket bli like verdifullt for oss som oljen er i dag. Fra før vet vi at de tropiske regnskogene er en gullgruve av planter og mikroorganismer som vi kan utnytte, og trolig er det like mye å finne av verdifulle arter i havet langs kysten vår. Foreløpig har vi bare så vidt begynt å forstå hva havet kan gi oss.

Tydelig struktur på eksempelteksten

Hoveddel

Avslutning

^

bioteknologi en teknologi som tar i bruk levende organismer, som sopp og bakterier, for å framstille produkter.

Når det er snakk om å utnytte havet, er det ikke bare fisk vi tenker på i dag. Livet i havet kan gi oss mer enn bare mat. Over hele verden blir det nå forsket på hva mer havet kan bety for oss. Utnyttingen av nye plante- og dyrearter i havet kan bli svært viktig for Norge i framtiden. Vi skal fiske torsk og kveite som før, og vi skal drive oppdrett av laks, muslinger og kråkeboller, men vi skal også lære oss å bruke arter som vi til nå ikke har tatt i bruk. Til og med levende skapninger som er så små at vi ikke kan se dem uten mikroskop, kan bli nyttige.

^

Overskrift

Temasetninger

^

• hvordan en

^

artikkel er

^

Kurs 1

6 Saktekster – Artikkel og foredrag – Kurs 1

159

3


kontekst Tekster 1, 2 og 3 – inspirerende litteratur- og kulturformidling Litteraturutvalget er samlet i Kontekst Tekster 1, Tekster 2 og Tekster 3. Tekstene er hentet både fra norsk og utenlandsk litteratur. Skjønnlitteratur og saktekster er representert i et variert utvalg med hensyn til tema, språk, sjanger og nivå. Til hver tekst er det forfatterportrett, bakgrunnsinformasjon om teksten, ordforklaringer og oppgaver på flere nivåer. Tekstsamlingene har mange spennende illustrasjoner som letter tekstforståelsen. Bak i bøkene er det en oversikt over alle tekstene i de tre tekstsamlingene etter forfatter, sjanger og tema.

Tekster 1 og Tekster 2 Tekster 1 har fokus på litteratur skrevet før 1980. Tekstene er kronologisk organisert etter tidsperioder. Hver periode har en innledning som gir en oversikt over både litterære og kulturelle strømninger som har påvirket litteraturen. Tekster 2 har fokus på litteratur skrevet etter 1980 og fram til 2005. Tekstene er organisert etter sjanger. Mange utenlandske og spennende forfattere er representert, og saktekster har fått stor plass.

Tekster 3 Kontekst Tekster 3 inneholder et variert utvalg av samtidstekster. Tekstsamlingen kan brukes som et supplement til Kontekst Tekster 1 og 2, og tekster herfra kan også brukes i faget fordypning i norsk. I Tekster 3 er det et større fokus på saktekster enn i Tekster 1 og 2. Sammensatte tekster som tegneserie/tegneserieroman har også fått større plass. Elevtekster er kommet inn som en ny kategori. Bak i tekstsamlingen er det forslag til temaoppgaver der elevene kan sammenlikne nyere tekster fra Kontekst Tekster 3 med eldre tekster. Tekstene er ordnet etter sjanger med oppslag bak som viser sjangeroversikt tips til å presentere tekster muntlig og skriftlig temaoppgaver

CD 1– 3 til Kontekst Tekster 1 og 2 Et utvalg innleste tekster (flere innleste tekster finnes på nettsiden) Musikk fra ulike tidsperioder Sanger og viser finnes i originalversjon 4

CD til Kontekst Tekster 3 Et utvalg innleste dikt og andre tekster på bokmål, nynorsk, svensk og dansk Sanger og viser finnes i originalversjon


kontekst Fra Kontekst Tekster 3

Informasjon om teksten

Torbjørn Lysebo Ekelund (f. 1971)

Forfatterportrett

Torbjørn Lysebo Ekelund er utdannet idéhistoriker. Han er i dag forlagsredaktør, men har jobbet som journalist. Han har gitt ut flere bøker, blant annet Er det farlig å ha et lite hjerte (2001) – en samling med korte intervjuer der han sammen med journalisten Hallgeir Opedal har stilt en rekke spørsmål til eksperter om ulike emner.

Om teksten Intervjuet ble publisert i Magasinet (Dagbladet) 23.08.2008. I dag skal andreas Thorkildsen jakte på en følelse ingen noen gang har hatt. Hva i all verden er et spydkast?

Det perfekte kast – Det er bare én ting som gjelder i spyd, og det er å kaste lengst mulig. For å få til det må spydkasteren få så mye som mulig av den energien han har skapt i tilløpet, over i selve spydet, sier Åsmund Martinsen, som er Andreas Thorkildsens personlige trener. Han må løpe fort og kaste hardt? – Han kaster egentlig ikke spydet. Det han gjør, er å overføre energi til spydet gjennom kroppen sin. Det må du forklare. – Når Andreas løper, så løper han med hele kroppen. Og når han setter inn et stem, som vi sier, altså når han setter venstrebeinet i bakken, da bremser han venstresiden av kroppen mest mulig, slik at den høyre siden roterer framover med økt hastighet.

64

at venstresiden stopper opp, gjør at høyresiden får all energien? – Ja, hvis du gjør det helt teknisk perfekt. Høyresiden får en energi som beveger seg oppover i kroppen. Først roterer hofta, så brystet, deretter skuldra og til slutt armen. Massen blir mindre og mindre, og dermed blir farta større og større. Problemet er at man aldri klarer å stoppe helt opp med venstresiden eller gjennomføre resten av bevegelsene optimalt. Det er umulig å få til det perfekte spydkast. Det er energitapet som er problemet. når dere trener teknikk, trener dere egentlig på å minimalisere energitap? – Riktig. Med god teknikk vil mer kraft nå fram til selve spydet. Dessuten er det viktig at det går i riktig retning. Spydet er 2,6 meter langt og har store aerodynamiske egenskaper. Hvis kraften har feil retning, vil spydet steile eller gå rett ned. Det vil ikke flyte.

Finnes det også en optimal bue på selve banen spydet beveger seg i? – Det gjør det. Ved hjelp av spydkanoner har spydprodusentene kommet fram til at når det gjelder aerodynamikk og flyteevne, er mellom 32 og 34 graders vinkel optimalt. Det har også litt å gjøre med hvordan kroppen vår er konstruert. Hvis gradene øker, synker utgangshastigheten på spydet. Derfor er det helt avgjørende at spydkasteren treffer rent.

Ikke helt. – For å si det på en annen måte: Spydet er seks grader mer vinklet enn kraften, og resultatet blir at bakparten på spydet blir dratt ned, farten bremses voldsomt, og spydet går for høyt i lufta. Da mister det masse horisontal kraft, og til slutt detter det rett ned. Det er en ekstremt teknisk disiplin? – Ekstremt. Problemet er dessuten at det er så store krefter involvert at utøverne ikke kan trene ubegrenset. Det ville ikke kroppen tålt.

Hva vil det si å treffe rent? – Det betyr at det vi kaller angrepsvinkelen, må være riktig. Spydet har en vinkel i forhold til kraftens retning – sett i forhold til bakkeplan. Hvis spydet ligger i 40 grader og kraften går i 34, så har du en angrepsvinkel på seks grader. Skjønner du?

Hva er problemet? – Problemet er akselerasjonen. En utøver av Andreas’ kaliber løper i cirka 25 kilometer i timen i tilløpet, og når han slipper spydet, har det en hastighet på 110. Den akselerasjonen har foregått på mellom 12 og 14 hundredels sekunder.

www.gyldendal.no/kontekst

Saktekster – intervju og reportasje

65

Fra Kontekst Tekster 3

Tonje Unstad (f. 1979) Tonje Unstad er fra evenes i Nordland. Debutalbumet hennes, Sett, kom ut i 2006. Hun skriver både tekst og musikk selv, men har som oftest en tekstidé som utgangspunkt. Musikken hennes kan kalles visepop, men har innslag av mange ulike stilarter. Unstad har med seg band på de fleste låtene, men opptrer også mye med bare sang og gitar. Hun holder kurs i tekst- og sangskriving og reiser på skoleturneer.

Sangene finnes på CD

Orca Ikkje

Om teksten Teksten er fra det nye albumet Æ ror aleina (2009).

CD

Vi kom i fjor, mot mørketia spekkhuggera i flokk på tokt inn Ofotfjorden for å se om her va føde nok

Æ ville jo for evig surfe bølga i stedet for å strande heden men æ kan love dåkk at det tar på ja å leve på toppen av næringskjeden

Vi hadde vært her før for lenge sia nu drog vi på det treddevte året så nån gang så vaka æ rundt Lilandsgrunn mens æ sendte ungdyran avgårde

så da æ kjente at æ svømte på mitt siste fainn æ ei strand i nærheten av kirkegården i Evenesvika i det grønneste vann der hæva æ ryggfinna for aller siste gang og som en akterutseilt fembøring sklei æ inn mot land

I teksten

Ut av teksten

1

7

Ref.

4

Men hadd æ visst at æ sku bli kledd naken og stilt ut i galleria da sku æ nok ha greid å kryssa fjorden og stranda på andre sida

5

men æ ... ref.

6

Ref.: For æ orca ikkje æ orca ikkje meir her e alt som livet ga mæ vil dåkk ha mæ bare ta mæ for æ orca ikkje meir For en killerwhale kan ingen frata å tømme fjordan for sølv vi lage ripe i havoverflata vi sluke saltvann som øl Ikledd de kviteste skjorten med sorte skinnvesta på e vi som en attraksjon å regne mektig, vakker som få

OppgAver

2 3

6

Skal du snakke om teksten? Se Å presentere tekster, s. 360.

Skriv et kort sammendrag (handlingsreferat) av teksten. Hvem er «vi», og hvem er «jeg» i teksten? Hvem er det som ikke orket mer? Hva gjorde den da den ikke orket, og hva skjedde så? Hvorfor skulle spekkhoggeren ønske at den hadde strandet på den andre siden av fjorden? Hvordan beskrives hvalene i teksten? Finn både ytre beskrivelser og eksempler på hvordan de oppfører seg (ytre og indre personkarakteristikk). Finn dialektord i teksten. Lag en kort ordliste.

TIPS

Tekster

1, 2 og 3 har to

typer oppgaver til alle tekstene

Teksten er laget ut fra en lokalhistorie. Søk på Internett med søkeordene «Orca ikkje» og finn ut hvordan historien oppsto. Lag en kort stikkordliste eller sett sammen det du finner, til en kort presentasjon. 8 Finn ut mer om dialektkjennetegn i denne dialekten. 9 Skriv selv – finn en historie fra ditt lokalmiljø som du kan ta utgangspunkt i. Har du ingen historie, kan du bruke lokalavisen eller biblioteket.

Sjekk ut musikkvideoen på www.myspace.com/tonjeunstad. «Orca ikkje» kan du høre på cd-en til Kontekst Tekster 3.

Ref.

190

www.gyldendal.no/kontekst

Tips til aktuelle nettsider, flere tekster av forfatteren osv.

Skjønnlitteratur – dikt og poplyrikk

191

5


Oppgaver Kontekst Oppgaver inneholder oppgaver for alle tre årene på ungdomstrinnet. Boka er et supplement til oppgavene i Kontekst Basisbok og Kontekst Tekster 1 og 2. Oppgavene er organisert etter strukturen i basisboka og tekstsamlingene, og gjør det enkelt å finne fram. Oppgaveboka gjør det lett å differensiere når det gjelder vanskegrad og variasjon. Bak i boka er det forslag til oppgaver som oppfordrer til å sammenlikne tekster. (Fasit finnes på nettstedet.)

Ressursperm Kontekst Ressursperm binder læreverket sammen. Den er oversiktlig og gir god hjelp til å navigere mellom de ulike komponentene. Det er tydelige henvisninger til både basisbok, tekstsamlinger (Kontekst Tekster 1 og 2) og oppgavebok. Ressurspermen inneholder forslag til progresjon fra 8.– 10. trinn, mange konkrete undervisningsopplegg og et vell av kopioriginaler til både basisbok og tekstsamlinger. Her finnes også ekstra tekster og ulike type oppgaver. (Fasit finnes på nettstedet.) Ressurspermen er delt inn i seks hovedområder:

e z e zz e

1 Generell del (med blant annet oversikt over kopioriginaler og lysark med henvisninger til tekster, oppgaver og lyd, forslag til progresjon i treårsløpet) 2 Kontekst Basisbok – metodiske forslag til det enkelte kurs 3 Kontekst Tekster 1 og Tekster 2 – innledning 4 Kontekst Tekster 1 – metodiske forslag til tekster 5 Kontekst Tekster 2 – metodiske forslag til tekster 6 Lysark

Fagnettsted Kontekst har et fagnettsted som hører til verket. Der finner du blant annet interaktive oppgaver, filmer og arbeidsark som følger kapittelstrukturen i basisboka innleste tekster fra Tekster 1 og 2 lærerrom

www.gyldendal.no/kontekst

6


Nynorskboka Kontekst Nynorskboka er primært for bokmålselever som skal arbeide med nynorsk. Mange saktekster og skjønnlitterære tekster gir elevene motiverende inngang til arbeidet med språkoppgaver – og til skriving i ulike sjangre. Til Kontekst Nynorskboka finnes egen fasit. Nynorskboka inneholder tekster i ulike sjangre

kortfattet språkhistorie

varierte språk- og sjangeroppgaver

nyttige skriveråd

fyldig grammatikkdel

tips til videre lesning

Grammatikk og rettskriving Dette er boka for den som vil øve mer. Hvert kapittel har klare læringsmål og regler med tydelige eksempler. Varierte oppgaver er delt inn i flere nivåer. I tillegg finnes oppgaver der en skal sammenlikne norsk med andre språk. Til Grammatikk og rettskriving finnes egen fasit. Grammatikk og rettskriving er delt inn i seks kapitler: Ordklasser

Tekstbinding

Setningslære

Tegnsetting

Setningsledd og analyse

Rettskriving Språkog sjangeroppgaver

Fra Kontekst Nynorskboka Skriveoppgåver 1 Ofte er det måten teksten er trykt på, som gir oss det første signalet om at det er eit dikt. Det er forfattaren sjølv som avgjer kor mykje som skal stå på kvar line. skriv diktet «støtt like blid» i vanlege prosaliner. synest du det skjer noko med diktet? Forklar. 2 lag eit dikt som begynner slik: Eg skulle jo bare på

Språkoppgåver 3 bøy substantiva: kylling, togrobberi, 4 bøy verba: slutte, komme

Tre dikt frå meg til deg Støtt like blid

Aldri

Du er vel ikkje støtt like blid, du heller, sa eg. Det hender vel du òg er litt lei deg for noko? – Ja? sa du. Så sa me ikkje meir om nett dette.

– Og så må du aldri ringa meir, sa ho. – Aldri? sa eg. – Aldri, sa ho. Aldri er mest det same som alltid, det bare sluttar bråare.

meir om dette på side 103 meir om dette på side 126

PÅ NYNORSK

PÅ BOKMÅL

Vi KaN SKRiVe

ikkje eg meir vi eller me

ikke jeg mer vi

lått eller latter draum eller drøm da eller då berre [bare]

eg skulle jo bare på kino

LeSetiPS

Eg skulle jo bare på kino, sjå ein cowboyfilm, noko med eit togrobberi, ein einebuar, med kyllingar og underbukser på ei snor.

anneli er nitten år. Ho er ferdig med vidaregåande, men har ikkje lyst til å studera. Ho har ikkje lyst til å dra til Tyskland og sjå verda heller, slik venninna hennar, beda, gjer. Vi møter anneli i ei turbulent tid, ein epoke i livet som kan vere vanskeleg for mange. ein skal stå på eigne bein og finne ut kva ein vil med framtida si. Og anneli møter i tillegg stor motgang frå fleire hald.

Då denne jenta kom inn, med desse nydelege tennene, låtten langt oppi halsen.

Tips til videre lesning

ingelin Røssland: Viss du vil, Det Norske Samlaget 1998

alle tre dikta er frå arnt birkedal: Og ho andre: dikt, draumar Det norske samlaget 1999

94

www.gyldendal.no/kontekst

Ulike typer tekster

Vi arbeider med tekstar

95

zez e

e

z e 7


Fordypning i norsk Kontekst Fordypning i norsk tar utgangspunkt i kompetansemålene i faget fordypning i norsk. For å sikre progresjon og metodisk fleksibilitet, er fagstoffet samlet i én bok slik at lærer og elever kan manøvrere slik det passer på den enkelte skole.

ezez

z

z e z

8

Hvert kapittel har kompetansemål, en kort faglig innføring med tilhørende oppgaver og tekster og dypdykkoppgaver med ulike innfallsvinkler til videre arbeid med stoffet. Gjennom kapitteloppslagene ønsker vi å fange interessen for emnet samtidig som disse gir mulighet for å koble elevenes førforståelse på fagstoffet. Introdelen har problemstillinger som viser til kapitteloppslaget. Deretter følger en kort innføring i emnet med oppgaver til fagstoffet. Kapitlene har ulike typer tekster som er knyttet til emnet i kapitlet. Oppgavene til tekstene trener også lesetrategier. Alle kapitler avslutter med ulike dypdykkoppgaver og en logg der elevene får mulighet til å reflektere over egen læring. Læreverket har åtte kapitler som dekker fagplanen: 1 Språket der du bor

5 Språk og medier

2 Muntlig og skriftlig språk

6 Les og presenter

3 Språkbilder

7 Film, teater og musikk

4 Oversettelser

8 Framføringer

Lærerressursen til boka har blant annet forslag til årsplanlegging, varierte tips til undervisningen og ulike typer kopieringsoriginaler. Fra Kontekst Fordypning i norsk

Kompetansemål for kapitlet

I dette kapItlet skal du

• finne ut hvordan barn og unge bruker språk i sitt eget

1

nærmiljø

• finne ut hvordan språk brukes ulikt av ulike aldersgrupper • planlegge, gjennomføre og presentere en undersøkelse

om språk i nærmiljø og i forbindelse med aldersforskjeller

– Den nye piken er jammen bramfri ...

d følge me å se, stirre, ikke schoofe ? Er du nedsnya E du helt d? helt me slår deg : når noen Eid! utrop r du eid av ham bli i noe, så e eller henn som en , alene aleinsom kamerat kte, bahmen noen, svi dumme ut en, disse å tivt om no prate nega mobbe, e, drite ut, rm næ for erte tulle med, villstyring, ll tulling, rson hæssabe , håpløs pe merkelig tt, stilig, flo p, top lt konge he ert kult, sup e mp terkra lættis lat rn is popco sprettma

8

dboka KapittelSlan 1 –gor basis

2005

– Det var drit kleint i helgen, jeg fikk helt lættis da jeg ditchet han!

Språket der du bor

– Jeg kunne ikke se øynene på pjokken for skyggeluen var i veien.

– Ka d’schn akk i?

de kurs. på dalen – Gull er t synke? gt vil de r Hvor lan til det nå ge sti nok – Gull vil i dollar. tpenger antall fia – Hvordan justerer jeg turbot ryk på denne tur ket boe n? Må jeg åpne waste gat e og skifte fjær? Skulle hatt 1 bar på denne. (NB! Det finn es ikke noe stag fra waste gat e.) – Din nju – Jeg håper bi, der er du he får en fin we e lt ekend kjøttis?

på hytten!

Kapitteloppslaget gir førforståelse til emnet

9


Fra Kontekst Fordypning i norsk

Slang Det som er spesielt typisk for ungdoms språk, kaller vi ofte slang. Når man bruker slangord, er dette ord som skiller seg fra normalspråket. Vi sier at det er avvik fra normalspråket. Noen slanguttrykk forsvinner fort fra språket, mens andre varer lenger og går etter hvert over i normalspråket. Stilig og sporty er eksempler på ord som har vært slang tidligere, men som nå er en del av normalspråket. Setningene i eksemplet til høyre inneholder mange slangord. Vi vet ikke i dag

Sosiolekter Sosiolekt er en variant av et språk eller en dialekt som snakkes av en bestemt gruppe. Det kan være forskjellige grunner til dette, som sosial status, alder, utdanning, kjønn, yrke eller interesse. For eksempel kan en yrkesgruppe bruke ulike typer faguttrykk som andre ikke skjønner. Utøvere i ulike typer fritidsaktiviteter og idretter vil også ofte ha en slags sosiolekt, der de tar i bruk spesielle ord og uttrykk som bare er vanlige i dette miljøet. Folk utenfor miljøet vil kanskje verken bruke ordene eller forstå dem. Gjett hvilke av setningene som kunne ha vært sagt i skateboardmiljø, fluefiskermiljø og håndverkermiljø! (Se eksemplene i ramma.)

Basis: kort innføring i grunnleggende fagstoff

sosial status sier noe om hvilken posisjon du har i samfunnet, og hvordan du blir sett på av andre

14

hvilke av disse som vil bli så vanlige at de kommer inn i ordboka om noen år. Eksempler:

– Det var serr dølt da den keege gutten ikke ville joine oss.

– Helga va’ helt konge. Møtte den fete kisen på party, men skreppa va’ med. Ba ho chill’an. Ska love dæ det blei kela!

Oppgaver

Eksempler:

1

– Ved fermaten må alle starte ved froschen slik at det blir en skikkelig fortsando før modulasjonen.

Finn ut hvor mange ulike dialekter lærerne snakker på din skole.

Har personene en spesiell dialekt, en sosiolekt eller et spesielt slanguttrykk han eller hun ofte bruker?

2

Se på eksempelsetningene i avsnittet om slang. Prøv å skrive om setningene til normalspråk eller slik du ville sagt det.

d Finn en setning de aldri kunne ha sagt, og begrunn hvorfor de ikke kunne ha sagt det.

a Du har sikkert lagt merke til at folk rundt deg snakker forskjellig. Tenk på tre personer du kjenner, for eksempel bestemor, treneren eller en venninne. Hvordan snakker de? Tenk over hva som er typisk for språket til akkurat disse personene.

e Er personene påvirket av språket som snakkes der vedkommende bor nå? Kom med eksempler. Det kan være enkeltord, tonefall eller uttale.

– Nålen gled mot toppen av brystbenet og traff vena subclavia, guidewiren var snart klar. – Jeg knekte et nytt brett på en flat-trick da jeg skulle teste den nye railen. – Jeg måtte sette på en myggpuppe, fordi det var teppeklekking av fjærmygg med head and tail-vak overalt.

b Lag tre setninger hver av dem kunne ha sagt.

3

Hvordan er det i andre land, for eksempel Sverige og Danmark? Har de også ulike dialekter? Finn ut.

c Skriv hvor personene kommer fra, og hva som er typisk for talemåten.

Kapittel 1

Ulike typer oppgaver

Språket der du bor

15

Tydelige eksempler

Fra Kontekst Fordypning i norsk Gjennomføring

Presentasjon

I denne fasen skal du forsøke å finne ut om hypotesen din stemmer. Når du skal gjennomføre undersøkelsen din, skal du samle informasjon. Det er viktig at du har med deg nødvendig utstyr slik at du kan notere og eventuelt ta bilder. Husk å avklare om du får lov til å bruke navn, oppgi alder og eventuelt bruke film eller ta bilder. I løpet av samtalen, intervjuet, kan du stille oppfølgingsspørsmål – spørsmål du lager underveis for å få mer informasjon om det intervjuobjektet har sagt.

Når du har samlet informasjon, må du lage en oppsummering av det du har funnet ut. Det er mange måter å gjøre dette på. Du kan for eksempel oppsummere et og et spørsmål eller lage en hel framstilling. Når du skal presentere undersøkelsen din for andre, bør du alltid begynne med å forklare hva du ville finne ut, og hvordan du har gått fram. Du bør ha en konklusjon til slutt, og den bør også inneholde hva du har lært, hva du tenker om undersøkelsen og stille spørsmål om det du har kommet fram til, er sannsynlig.

• • • •

Kapittel 1

Når du skal gjeNNomføre eN uNdersøkelse

• Ha klar spørsmål du kan bruke. • Samle informasjon. • Ha med nødvendig utstyr. • Start med å forklare hva undersøkelsen skal brukes til. • Avklar om du får lov til å bruke navn, alder, eventuelt filmer eller bilder. • Still oppfølgingsspørsmål selv om du ikke hadde planlagt det. • Finn ut om hypotesen din stemmer.

18

tip s

tip s

Tips som gjør det enklere å løse oppgavene

Når du skal gjeNNomføre eN preseNtasjoN

Få fram hva du ville finne ut. Få fram hvordan du har jobbet. Ha en konklusjon – lag en oppsummering av det du har funnet. Få fram hva du har lært og tenker om undersøkelsen.

Språket der du bor

19

9


Rettskriving 1, 2 og 3 I de tre rettskrivingsheftene er rettskrivingsreglene i norsk samlet og systematisert. Elevene oppfordres til å øve på de vanskelige lydene, som for eksempel æ-lyden, å-lyden, skj-lyden og sj-lyden, enkel og dobbel konsonant, å/og, da/når, de/dem, tegnsetting, forkortelser, samskriving og særskriving, orddeling, fremmedord og synonymer. Hvert hefte inneholder mange oppgaver som gir elevene god trening i de rettskrivingsproblemene de strever med. Delemnene innledes med en oversikt over regler, og de fleste emnene avsluttes med en ordliste der elevene kan øve på de ordene de bruker mest. Fasit finnes bak i heftene.

z z z z z ze e e e z Engangsheftene er en nyttig hjelp for elever som sliter med å skrive riktig. De er strukturerte, selvinstruerende og kan også brukes uavhengig av norskverket Kontekst.

z e

Regler

Fra Rettskriving 1

Æ-lyden

1 Finn 22 ord med æ-lyd i teksten nedenfor. Sett strek under dem. Det er ingen særlig tvil om at vi lærer best hvis vi greier å konsentrere oss. Men det kan være tungt noen ganger. Kanskje sitter vi foran dataskjermen med en oppgave, og vi går til verket med den ærlige hensikt å skjerpe oss. Men hvor lett er det? Plutselig forsvinner tankene våre ut i den store verden, over berg og blåner. Hjernen kobler ut. Hjertet banker. Tanken på det vi skulle gjøre, blir fjernere og fjernere. Kanskje tenker vi på en kjæreste, kanskje på å oppnå ære og berømmelse. Så står mamma der, eller læreren. Vi er tatt på fersken, i full gang med å drømme oss bort. Igjen.

Æ-lyden skrives noen ganger med æ og andre ganger med e: nær, fjern …

Se ordliste, side 13.

blåne – fjell og åser langt borte, som ser blå ut

Ord som skrives med e 2 Velg blant ordene nedenfor, og skriv dem inn i setningene.

REGLER

kvern, fjernsynet, jern, verden, skjerf, sverd

1 Kort æ-lyd foran to konsonanter (r + en annen konsonant) skriver vi med e: ferdig, gjerne, stjerne, perle, verre …

a I kveld kommer det et morsomt program på ______________________________.

2 Lang æ-lyd foran én konsonant skriver vi med æ: bær, nær, kjære, fæl … Noen viktige unntak: her, der, hver, er, premiere …

b I vikingtiden brukte de ________________________ laget av ________________________. c Kornet males til mel på en ______________________________.

3 Ord som egentlig stammer fra ord med å, skrives med æ: færre (av få), væske (av våt), forræder  (av forråde), væpne (av våpen), tær (av tå), sæd (av å så).

d Russland er det største landet i ______________________________. e Det kan være lurt å bruke lue og ______________________________ når det er kaldt.

3 Skriv det ordet som betyr omtrent det samme (synonym), på riktig linje nedenfor:  

konsonanter – b – c – d – f – g – h – j – k – l – m – n – p – q – r – s – t – v – w – x – z  forræder – sviker væpne – utstyre med våpen

hjerte, gjerde, perle, lerke, fjern, herme, hjerne a edelsten ____________________________________ b tenker vi med ________________________________ c ape etter ____________________________________ d pumper blod _________________________________ e ikke nær ____________________________________ f holder dyrene på plass ________________________ g en fugl ______________________________________

4

KonteKSt 8–10

RettSKRIVIng 1

Æ-LydeN

KonteKSt 8–10

Ordforklaringer 10

RettSKRIVIng 1

Æ-LydeN

5


LES – lesestrategier 1, 2 og 3 Kontekst Les – lesestrategier består av tre hefter med et rikt utvalg av ulike typer tekster, men med hovedvekt på sammensatte tekster. Heftene trener elevene til å forstå og huske det de leser gjennom strukturerte øvelser. Heftene har stort fokus på lese- og læringsstrategier. Elevene arbeider med teksten i tre faser: Før lesing Under lesing Etter lesing Når en er i teksten, brukes ulike lesemåter: Skumlesing Punktlesing Nærlesing Her får elevene mulighet til å repetere, utdype og organisere det de leser. Til tekstene er det også egne oppgaver knyttet til ordkunnskap og begrepsforståelse. Innledningen til heftene gir en oversikt over utvalgte lesestrategier. Denne kan elevene bruke dersom de er usikre på hvordan de ulike metodene er. I tillegg finnes en oversikt over hvilke lesestrategier som blir brukt i hver tekst. I det første heftet møter elevene ganske korte tekster og lærer seg metode for hvordan de kan gå fram når de møter en fremmed tekst. I heftene 2 og 3 øker gradvis lengden og vanskegraden på tekstene og oppgavene.

Tekster i ulike sjangre

Ordforklaringer

Fra Les – lesestrategier 1 3 FØR LesinG 1

sjaforlos fremtid Vi får stadig flere biler i byene våre. Det fører til mer køer, ulykker og forurensing. Derfor kan det i noen byer bli forbudt med privat­ biler på bestemte steder. Men problemet kan løses med robotbiler som tenker lurt, forurenser lite, og som aldri bryter trafikkreglene. Nå er de første robotbilene utviklet av forskere fra flere europeiske land. I Trondheim har norske forskere testet ut førerløse biler, som folk har fått prøvekjøre. Testløype

Under prøvekjøringen kjørte robotbilene en løype som de var programmert til å følge. Bilene fikk ikke kjøre fortere enn seks kilometer i timen, og sensorer sørget for at de verken krasjet med hverandre eller kjørte ned fotgjengere og syklister. Det fungerte! Førerløst er fremtiden

Til å begynne med skal forskerne bruke robotbilene på noen få, avgrensede områder. I Trondheim skal bilene brukes i området rundt sykehuset midt i byen. Trondheim blir dermed den fjerde av fem byer i Europa som tar i bruk robotbiler. Målet er at dette skal bli fremtidens transport i sentrum av byene i Europa.

Under testing av robotbilene i Trondheim fikk bilene ikke kjøre fortere enn 6 km/t.

ORDFORKLARINGER robotbil – en bil med en maskin som arbeider automatisk uten å tenke programmert – innstilt, matet med et program som sier hva maskinen skal gjøre sensorer – instrument som registrerer påvirkning avgrensede – innenfor en grense dermed – med det

t r at e g i

Hva tenker du på når du hører ordet robotbil? Lag et enkelt tankekart. 2 Hva står km/t for?

UNDER LesinG

Skumles 3 t r at e g i Gjenfortell til en annen hva teksten handler om. Punktles 4 Hvem har utviklet robotbilen? 5 Hvor har de testet ut robotbiler i Norge? 6 Hvor mange km/t fikk bilene lov til å kjøre under testingen? Hvilket nettsted er denne teksten hentet fra? Nærles 7 Hvorfor kan det bli forbudt med privatbiler på bestemte steder? 8 Hvorfor er det så lurt med robotbiler? 9 Hvordan klarer robotbilene å unngå ulykker?

ETTER LesinG 10 t r at e g i Skriv en framtidsfortelling som du kaller «År 2084». Tenk deg en verden der ingen biler trenger en sjåfør, en verden der den teknologiske utviklingen har kommet mye lengre enn i dag.

ORD KuNnSKaP 11 Finn igjen ordene i ordslangen: Kilde: Christina B. Winge, Nysgjerrigper nr. 3-10, http://nysgjerrigper.no

20

KONTEKST 8–10

LES – LESESTRATEGIER 1

Ordkunnskap med ulike typer oppgaver

forskerførerløssensorerprogrammertdermedavgrensederobotbilforurensing KONTEKST 8–10

LES – LESESTRATEGIER 1

21

11


11-100 - 034

Komponentoversikt

ISBN Bokmål

ISBN Nynorsk

Kontekst 8–10, Basisbok 978-82-05-32566-1 978-82-05-32871-6 Kontekst 8–10, Basisbok CD

978-82-05-33618-6 978-82-05-40604-9 978-82-05-40603-2 Kontekst 8–10, Basisbok, Parallellbok Kontekst 8–10, Oppgaver 978-82-05-32894-5 978-82-05-32895-2 Kontekst 8–10, Tekster 1 978-82-05-32872-3 978-82-05-32873-0 Kontekst 8–10, Tekster 2 978-82-05-32874-7 978-82-05-32875-4 Kontekst 8–10, Tekster 1 og 2, CD-er (3 stk.)

978-82-05-35537-8 Kontekst 8–10, Tekster 3 978-82-05-39125-3 978-82-05-39129-1 Kontekst 8–10, Tekster 3, CD 978-82-05-40010-8 Kontekst 8–10, Ressursperm 978-82-05-32899-0 978-82-05-36550-6 Kontekst 8–10, Fordypning i norsk 978-82-05-41049-7 978-82-05-41050-3

Tilleggskomponenter Kontekst Kontekst 8–10, Grammatikk og rettskriving

978-82-05-32948-5 978-82-05-32947-8 Kontekst 8–10, Grammatikk og rettskriving, Fasit 978-82-05-34609-3 978-82-05-38044-8 Kontekst 8–10, Nynorskboka 978-82-05-32934-8 Kontekst 8–10, Nynorskboka, Fasit 978-82-05-32988-1 Kontekst 8–10, Rettskriving 1  978-82-05-41051-0 978-82-05-41052-7 Kontekst 8–10, Rettskriving 2 978-82-05-41053-4 978-82-05-41054-1 Kontekst 8–10, Rettskriving 3  978-82-05-41091-6 978-82-05-41055-8 Kontekst 8–10, Les 1 – Lesestrategier  978-82-05-41056-5 978-82-05-41057-2 Kontekst 8–10, Les 2 – Lesestrategier 978-82-05-41058-9 978-82-05-41059-6 Kontekst 8–10, Les 3 – Lesestrategier 978-82-05-41060-2 978-82-05-41061-9

Noen av komponentene er tilgjengelig som bla–i–boka versjon på nett. Gå inn på www.gyldendal.no/grunnskole

Gyldendal Undervisning www.gyldendal.no/grunnskole undervisning@gyldendal.no tlf. 22 03 41 80

Kontekst, brosjyre  

Brosjyre med oversikt over alle Kontekst-seriens produkter.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you