Page 1

,BSJ#FDI 5PS(VOOBS)FHHFN ,´SF,WFSOEPLLFO .POB/JMTFO

8-10

(3".."5*,, 0(3&554,3*7*/(


N O R S K F O R U N G D O M S T R I N N ET

: Kari Bech : Tor Gunnar Heggem : Kåre Kverndokken : Mona Nilsen

8–10

GRAMMATIKK OG RETTSKRIVING


© Gyldendal Norsk Forlag AS 2006 1. utgave, 4. opplag Denne boka er en del av læreverket Kontekst 8–10. Læreverket dekker målene for norsk etter læreplanene av 2006. Printed in Latvia by Livonia Print SIA, 2011 ISBN 978–82-05-32948-5 Redaktør: Birgitte Larsen Bilderedaktør: Kari Anne Hoen/Gine Grov Design og omslagsdesign: Randi Hoen Layout: 07 Gruppen AS/Monica Engebretsen

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: Gyldendal Undervisning Grunnskoleredaksjonen Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/undervisning E-post: undervisning@gyldendal.no


Forord TIL DEG SOM SKAL BRUKE BOKA Språket er satt sammen av ulike deler; språklyder, ord, setninger og tekster. De minste delene settes sammen til større deler. Gjennom grammatikken prøver vi å beskrive det systemet som språket utgjør. Vi setter navn på de ulike delene, vi ordner dem i grupper, og vi finner ut hvilke «regler» som gjelder for språket. Denne boka er delt inn i seks bolker: Ordklasser, setningslære, setningsledd og analyse, tekstbinding, tegnsetting og rettskriving. Til de ulike bolkene er det mye kunnskapsstoff og mange oppgaver som skal hjelpe deg til å observere, anvende og sette sammen språkets ulike byggeklosser. Oppgavene har ulik vanskelighetsgrad og vinkling. De tradisjonelle oppgavene er delt i to nivåer som er markert med ulike fargebånd; grønt for de enkleste oppgavene og lilla for de litt vanskeligere oppgavene. I tillegg er det en del oppgaver der målet er å sammenlikne norsk med andre språk, å finne likheter og ulikheter. Disse oppgavene er markert med en blå globus. Vi trenger et språk for å snakke om språk. Når vi snakker om dobbeltkonsonant, om setninger eller komma, bruker vi ord som forteller noe om språk. I denne boka vil du få hjelp til å forstå og bruke språket om språket.


Innhold ORDKLASSER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Egennavn og fellesnavn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stoffnavn og samlingsnavn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konkreter og abstrakter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bøying. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ord satt sammen av flere substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . Genitiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Determinativ (Bestemmerord) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Artikler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grunntall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre typer mengdeord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eiendomsord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pekeord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adjektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gradbøying av adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gradbøying med mer og mest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samsvarsbøying . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ubestemt form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bestemt form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adjektivene liten og egen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adjektiv og ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordenstall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Infinitiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verbets tider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Partisippene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Imperativ. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Svake og sterke verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Parverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hjelpeverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammensatte verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aktiv og passiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grupper av adverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gradbøying . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7 9 9 12 13 15 17 21 23 24 24 28 31 32 34 36 40 44 46 46 47 47 48 49 50 52 53 56 57 59 61 62 63 64 66 67 70


Pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personlig pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Resiprokt pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Refleksivt pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørrepronomen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ubestemt pronomen (man/en) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Preposisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Preposisjonsfraser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammensatte preposisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Preposisjoner eller s-genitiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Preposisjoner og stedsnavn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Valg av preposisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konjunksjoner (sideordningsord) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Subjunksjoner (underordningsord) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Interjeksjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

73 73 78 78 79 81 82 85 87 88 89 89 91 95 101

SETNINGSLÆRE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ytring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Setninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike typer helsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortellende setninger, spørresetninger, . . . . . . . . . . . . . . . . imperativsetninger, ønskesetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike typer leddsetninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Substantiviske leddsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adjektiviske leddsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nødvendige og unødvendige som-setninger . . . . . . . . . . . . Adverbiale leddsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Setningsfragment . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

105 107 108 110 110 110 112 112 112 113 114 116

SETNINGSLEDD OG ANALYSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Setningsledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Subjekt og verbal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Formelt subjekt og egentlig subjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . Direkte objekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Indirekte objekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Predikativ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adverbial . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rekkefølgen av ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norsk er et SVO-språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

119 122 122 127 128 131 132 133 138 142 145


TEKSTBINDING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Setningskopling – hvordan setninger kan bindes sammen. . . . . Referentkopling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tidsmarkering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noen andre måter å binde sammen teksten på . . . . . . . . . . Tekstbinding i fagtekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tema-og kommentarsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

151 153 156 157 158 161 161

TEGNSETTING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regler – oppslagsdel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Repetisjonsoppgaver – alle tegn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

163 166 173 181

RETTSKRIVING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 Dobbeltkonsonant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

185 187

2 Rett bokstav for språklyden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . u/o, o/å, e/æ, g/k, sj-lyden, kj-lyden, b, d, g/p, t, k

195

3 Bokstaver vi skriver, men ikke hører . . . . . . . . . . . . . . . . . . h foran v, h/g foran j, stum d, stum t

203

4 Forvekslingsord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . vær/hver, vært/hvert, godt/gått, og/å

210

5 Velg rett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . da/når, sammensatte ord, feil bruk av ord som likner hverandre, varier språkbruken, konsekvens i valg av ord og former, faste uttrykk og uttrykksmåter

215

6 Litt av hvert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . deling av ord, bruk av store og små bokstaver, forkortelser, når vi skriver det vi sier, noe om hvordan vi lager ord på norsk, litt om rettskriving i dansk og svensk, litt om rettskriving i engelsk

227

Endringer i grammatiske termer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

235

Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

237


ORDKLASSER

7


Substantiv MÅL Når du har arbeidet med denne ordklassen, skal du kunne • hva som kjennetegner ordklassen • forklare forskjellen på konkreter og abstrakter • forklare forskjellen på egennavn og fellesnavn • hvordan substantiv bøyes

Substantiv blir gjerne kalt navnord fordi de er navn på noe: • De er navn på personer som kvinne, gutt, venn og skøyteløper og andre levende vesener som papegøye og hest. • De er navn på ting som båt og synål, sko og negl. • De er navn på forskjellige fenomener

7

EKSEMPLER: – egenskaper: vennskap, latskap – handlinger: lesing, skriving – tilstander: søvn, sinne

Egennavn og fellesnavn Substantiv er enten egennavn eller fellesnavn. Egennavn er særskilte navn på personer, steder, organisasjoner, foreninger osv. og skrives med stor forbokstav: Kari, Nilsen, Berlin, Redd Barna. Alle andre substantiv er fellesnavn. For å se om et ord er fellesnavn, kan vi prøve om vi kan sette en, ei eller et foran: en skole, ei jente, et hus

9


Fellesnavn kan være av forskjellig kjønn (hankjønn, hunkjønn og intetkjønn) og bøyes i ubestemt og bestemt form, entall og flertall. Fellesnavnet skole er for eksempel et hankjønnsord, en skole, og bøyes skolen, skoler, skolene. (Mer om bøying på side 18.) Både på handlelister, ønskelister og tilbudsplakater står det som regel en rekke navn på varer og gjenstander. Listene er derfor stort sett fylt med fellesnavn. I rutetabeller og på kart står navn på reisemål/steder, og de er derfor stort sett fylt med egennavn.

OPPGAVER

Ønskeliste belte skøyter bøker MP3-spiller slalåmski

U k e n s t il b u d ! Dansk rugbr d kun kr 15.90 Kyllingfilet kun kr 99.50/kilo Appelsinjuice kun 12.90 Norske epler kun kr 13/kilo

1 a Legg til tre substantiv på handlelista. b Legg til tre substantiv på ønskelista. 2 Se deg rundt og skriv ned de ti første fellesnavnene du kommer på. 3 Skriv fem fellesnavn som har å gjøre med: a reise b hus

10

c musikk d skole

www.gyldendal.no/kontekst


4 Finn egennavn i teksten under, og skriv dem ned.

Nye SAS-ruter SAS starter opp to nye ruter fra Stockholm til henholdsvis Malta og Split i mars neste år. Det opplyser selskapet i en pressemelding.

OPPGAVER 5 Skriv av teksten og sett inn egennavn: …… satt i en stol og leste i avisa som het …… . Egentlig studerte hun oversikten over møter. Hun skulle i møte i …… og visste ikke når det skulle begynne. Plutselig fikk hun øye på et bilde av sitt store idol. Det var …… . Hadde bare ikke forbildet bodd så langt unna, helt i …… .

6 Se på avisoverskriftene nedenfor. Tegn av skjemaet under og skriv egennavn og fellesnavn i to rekker. Egennavn

Fellesnavn

Guttene farer mot Stortinget Carew klar for Barcelona MOBILGARANTIEN GJELDER I FEM ÅR Åpnet Norges første kinotek SE ÅRETS MUSIKKVIDEOER DANS PÅ OSLO S

Ordklasser

11


7

Les tekstutdraget fra boka, og skriv ned alle substantivene. Lag en tabell og plasser dem i gruppene fellesnavn og egennavn.

Sola skinte, og han hørte geværskudd langt borte bak landsbyen. Sinnet varmet i kroppen. Sandor pakket haglpatronene og litt mer i den tomme ryggsekken. Visste ikke hvor han skulle gjøre av håndgranaten og la den i genseren. Tok med kjeksene. Fra haugen bak huset så han Jako og den gule hunden, de løp etter hverandre. Og han syntes han så seg selv mens han klatret i ura med haglgeværet, den grønne sekken og støvlene. Det minnet om ei historie, noe han hadde hørt, kanskje på skolen. Han gikk vestover, en tommelfinger syd for solnedgangen. På høydedragene hvilte han og bestemte kursen på nytt mot Adriaterhavskysten, Split, etter kartet han hadde i hodet. Det kjentes som om han nesten ble borte i det enorme landskapet, og samtidig hørte til i det. Han drakk vann av bekkene og sov i skar og huler. Maten tok slutt, men han fant noe å tygge på. Sansene ble skarpere. Alt det andre, hele livet, lå bak ham. Fra Mathis Mathisen: Sandor. En roman fra Bosnia, Aschehoug 1993

Stoffnavn og samlingsnavn En del fellesnavn er stoffnavn som stål, bensin, sand og leire. De kan ikke stå i flertall. Gjeng er et ord i entall, men ordet beskriver likevel flere personer. Det kan samtidig stå i flertall: gjenger, gjengene. Det finnes en del fellesnavn som beskriver ei samlet gruppe. Familie og flokk er andre eksempler på slike samlingsnavn. Noen fellesnavn kan også bli brukt som egennavn. Tenk for eksempel på ordet slott. Om vi skriver Slottet på Karl Johan, bruker vi stor S fordi det er et bestemt slott vi snakker om. I Bergen heter bryggen (et område) Bryggen med stor B.

12

www.gyldendal.no/kontekst


OPPGAVER 8 Organiser substantivene nedenfor i to grupper, stoffnavn og samlingsnavn. Lag gjerne en tabell: sølv

fiskestim

jern

andeflokk

kveg

olje

gass

menighet

løv

jord

Stoffnavn

Samlingsnavn

jord ...

fiskestim …

vin

Konkreter og abstrakter Substantivene kan også deles inn i grupper av konkreter og abstrakter. Konkrete substantiv er noe vi kan se og ta på: stol, tante, fjell. Abstrakte substantiv kan vi ikke ta og føle på. De uttrykker gjerne en følelse, en egenskap eller en tilstand: sorg, forelskelse, dovenskap.

Fra fremmedordboka abstrakt

bare tenkt, vanskelig å forestille seg;

abstrakt substantiv: substantiv som betegner en egenskap, tilstand eller virksomhet konkret

anskuelig, virkelig, håndgripelig, påtakelig;

konkret substantiv: substantiv som betegner noe som enkeltting

Iblant kan det være vanskelig å skille mellom abstrakte og konkrete substantiv. Hvordan er det med smerten, for eksempel? Du kan ikke holde den fram og ta på den, men du kjenner og føler den tydelig. Smerten veltet seg i kroppen på meg. Og tåke – er det konkret eller abstrakt? Svaret kan diskuteres.

13


OPPGAVER 9 Ordne konkrete og abstrakte substantiv i to grupper. Lag gjerne en tabell: munn

blomster

hustak

glede

frihet

peisen

fantasi

sult

ideer

spillerne

Konkreter

Abstrakter

rose ...

kjærlighet ...

10 Fem av substantivene er abstrakte. Skriv dem ned: bygning

regnfrakk

vurdering

interesse

tommeltott

hjerte

takknemlighet

mening

skogssti

brevpost

CD

hat

OPPGAVER 11

Les tekstutdraget og skriv ned substantivene. Noter om de er fellesnavn eller egennavn, og om de er abstrakte eller konkrete.

Intercitytoget gled nesten lydløst gjennom landskapet. De fleste passasjerene Ronny kunne se, satt med øynene ned i en avis mens de svevde av sted. Ronny løftet blikket og så ut. Et øyeblikk fikk han fornemmelsen av at toget sto stille, mens landskapet dreiet rundt og rundt. Hurtigere og hurtigere. Litt av et svimmelt hode du har, Ronny, sa han til seg selv. – Pytt, svarte hans egne tanker, og smilte. Jeg blir vel kunstmaler og tegner, slik som faren min. Han så mye merkelig, han også. Fra Steinar Sørlle: Edderkopploftet, Gyldendal 1995

Hvorfor brenner det? De fleste branner skyldes menneskelig svikt, enten det er på grunn av uforsiktighet, glemsomhet eller hensikt: • Feil bruk av elektrisk utstyr (for eksempel glemte gryter på komfyren) • Uforsiktighet ved bruk av åpen flamme (for eksempel glemte stearinlys) • Påsatte branner (branner som er påsatt med vilje) Men mennesket har ikke skyld i alle branner. Mange branner starter også på grunn av tekniske forhold, for eksempel feil i elektriske anlegg, eller naturlige forhold som lynnedslag. Fra heftet Brannvern i hjem og skole, Brannfakta.no

12 Plukk ut substantivene i teksten til venstre, og skriv om de er konkrete eller abstrakte. 13 Lag en forklaring på hva konkrete og abstrakte substantiv er.


Kjønn Substantivene i norsk har tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Vi har få regler som beskriver hvilket kjønn et substantiv har. Likevel bruker de fleste stort sett rett kjønn på substantivene. Når du lærer deg et ord som er substantiv, lærer du også hvilket kjønn det er. Hvis du er usikker, finner du opplysninger om kjønn ved å slå opp i ordlista. Her ser du hvordan fellesnavnet bøyes. Mange fellesnavn står oppført med to muligheter, de kan være både hankjønnsord og hunkjønnsord (felleskjønn). Ordet seng står for eksempel oppført slik: seng senga/sengen, senger, sengene. Andre eksempler: bok boka/boken, bøker, bøkene og klokke klokka/klokken, klokker, klokkene. Når vi sier en gutt eller en hane, er det naturlig kjønn, men det er ikke alltid klar sammenheng mellom naturlig kjønn og grammatisk kjønn på norsk. Se på eksemplet under: EKSEMPEL: Forfatteren (hankjønnsord) fikk nobelprisen i litteratur.

7

Hun ble svært overrasket – ikke samsvar mellom naturlig og grammatisk kjønn Han ble svært overrasket – samsvar mellom naturlig og grammatisk kjønn

Hvilket kjønn? Når du snakker med en person fra en annen kant av landet, er det slett ikke sikkert at dere bruker samme kjønn på substantiv. Valg av kjønn skifter fra landsdel til landsdel. Noen vil si ei ørn og andre en ørn, noen vil si boka og andre boken. Bergensmål har for eksempel bare to kjønn, hankjønn og intetkjønn. En bergenser vil derfor i regelen si boken.

OPPGAVER 14 Se på substantivene nedenfor, og bestem deg for hvilket kjønn du mener substantivene har. Skriv den ubestemte artikkelen en, ei eller et foran substantivene, og sammenlikn etterpå med ordlista. kirke

avis

klokke

begivenhet

binders

øre

fortelling

finger

seng

Ordklasser

15


15 Se på utdraget fra ordlista under. a Forklar hvordan du kan se at ordene er substantiv. b Skriv alle substantivene som du finner, slik de står i ordlista.

OPPGAVER 16 Slå opp i ei ordliste på en tilfeldig valgt side. Let etter substantiv med valgfrihet mellom hankjønn og hunkjønn, og skriv ned fem eksempler. 17 Se på utdraget fra ordlista til høyre. Skriv ned de av substantivene som har både hankjønns- og hunkjønnsbøying. 18 Iblant skifter et ord betydning dersom kjønnet skifter. Det er forskjell på en øre og et øre. Lag to setninger med hvert av ordene nedenfor slik at du viser at ordene kan ha forskjellig betydning. ball

plan

følge

19 Les det som sto om naturlig og grammatisk kjønn tidligere. Prøv om du kan finne eksempler der grammatisk kjønn samsvarer med naturlig kjønn, og eksempler der det ikke samsvarer.

16

www.gyldendal.no/kontekst


q

OPPGAVER

Ordets form I mange språk er det ordets form (om ordet står i bestemt eller ubestemt form, eller står i entall eller flertall) som kan fortelle hvilket grammatisk kjønn et ord har.

7

EKSEMPLER: - Spansk: I hovedsak er ord som ender på -o, hankjønnsord, og ord som ender på -a, hunkjønnsord. I hovedsak stemmer det grammatiske kjønnet med det naturlige. - Tysk: Endelsen kan være til hjelp for å bestemme substantivets kjønn. Som regel er ord som ender på -el, -er, -ich, -ig, hankjønnsord, de som ender på -heit, -keit, -schaft, -ung, er hunkjønnsord, og de som ender på -ium, -um, -chen, -lein, er intetkjønnsord. På norsk er det få slike retningslinjer som i eksemplene over. Mange språk har heller ikke ubestemt artikkel (en, ei og et på norsk). Noen eksempler på slike språk er urdu, finsk, tyrkisk og arabisk talespråk.

20 Har engelske substantiv kjønn? 21 Hvis du har et annet morsmål enn norsk: a Finnes det grammatisk kjønn på ditt morsmål? b Hvordan uttrykker du at substantivene ikke er bestemte?

Bøying De fleste fellesnavnene kan vi bøye i entall og flertall. Som du ser under, er det to former i entall og to i flertall, en ubestemt form og en bestemt form.

7

EKSEMPEL: en sykkel sykkelen sykler syklene

– – – –

ubestemt form entall bestemt form entall ubestemt form flertall bestemt form flertall

Ordklasser

17


Fellesnavnene kan vi sette inn i et bøyingsskjema. De fleste substantiv bøyes slik: ENTALL ubestemt form

ENTALL bestemt form

FLERTALL ubestemt form

FLERTALL bestemt form

en bil

bilen

biler

bilene

ei/en seng

senga/-en

senger

sengene

et hus

huset

hus

husa/-ene

OPPGAVER 22 Lag et bøyingsskjema som ovenfor. Sett inn disse substantivene og bøy dem: venn

tak

stoler

appelsinene

døra

arrangementet

skoletimene

arbeid

idrettsstjerner

jaktlag

23 Bruk en side av en tekst du selv har skrevet. Sett ring rundt substantivene, og beskriv kjønn, tall og om substantivet står i bestemt eller ubestemt form.

OPPGAVER 24 a Plukk ut substantivene i teksten under, og skriv ned opplysninger om kjønn, tall og om substantivet står i bestemt eller ubestemt form. Eksempel: oppvaskmaskinen – hankjønn, bestemt form entall b Hvilken form av substantivet dominerer i teksten under?

Slik starter du oppvaskmaskinen

18

– Åpne vannkranen – Slå på hovedbryteren. Indikasjonen for det programmet som ble valgt sist, vises på betjeningspanelet. Dette programmet starter dersom du ikke trykker på en annen programtast. – For maskiner med overkurvvask: Når maskinen er fylt med oppvask, trykkes overkurvtasten inn. – I displayet vises den beregnede varigheten av programmet. – Programmet starter automatisk.


25 Noen substantiv får omlyd i flertall, for eksempel: bok/bøker. Bøy disse substantivene: tå

mann

tann

strand

bonde

and

glo

gås

26 Se skjemaet på forrige side. Tegn opp et slikt skjema og sett følgende substantiv inn i det: apparatet

en bjørn

korridorene

oppgaver

rot

bonde

brødre

høyttaler

fjella

smørbrødene

støv

q

OPPGAVER

27 a Mange substantiv på norsk har opphav i andre språk, for eksempel engelsk. Finn norske substantiv som kan erstatte ordene under. tv

match

konversasjon

guide

ekspert

dusør

gebursdag

emballasje

flora

drawback

discjockey

differanse

b Noter substantiv som kommer fra engelsk, for eksempel fra idretts- eller musikkspråket, og som du hører er brukt på norsk. Prøv å finne erstatningsord for dem.

I noen språk, som arabisk, engelsk, tysk og spansk, står den bestemte artikkelen foran substantivet. EKSEMPLER: - Arabisk: l- (il, el) - Engelsk: the - Tysk: der, die, das - Spansk: el, la Andre språk, som urdu, hindi, finsk, vietnamesisk og russisk, har ikke bestemt artikkel. I disse språkene uttrykkes bestemthet på andre måter.

Ordklasser

19


28 Kan du et annet språk enn dem som er nevnt i ramma på forrige side? Hvordan uttrykkes bestemt form av substantivet på dette språket?

Unntak Tidligere i denne delen om substantiv sto det en del om bøying, men der konsentrerte du deg mest om hovedregler. Et unntak var ord med omlyd i flertall: bonde, bønder (flertall). Det finnes flere unntak, og vi skal se på noen: – Substantiv på -el, -en og -er får ofte sammendraging i flertall: sykkel – sykkelen – sykler – syklene finger – fingeren – fingre/fingrer – fingrene frøken – frøkna/frøkenen – frøkner – frøknene – Mange fremmedord kan få en avvikende bøying. Se for eksempel på ordet museum: museum – museet – museer – musea/museene (eller musé – museet – musé/museer – musea/museene)

OPPGAVER 29 Bøy substantivene nedenfor. Sjekk ordene i ordlista. Dersom det er flere bøyingsmuligheter, skriver du alle:

20

lærer

hulder

datter

vinter

middel

konto

kollega

teater

leksikon

skulder

medium

bag

keeper

pc

www.gyldendal.no/kontekst


Ord satt sammen av flere substantiv Ord som er sammensatt av to substantiv, skriver vi til vanlig som ett ord på norsk.

7

EKSEMPLER: – ryggsekk er satt sammen av rygg og sekk – prosjektarbeid er satt sammen av prosjekt og arbeid

Dersom du skal skrive skiløper og skøyteløper, ser du at begge ordene har det siste substantivet felles: løper. Da skriver du gjerne slik: ski- og skøyteløper. Du skriver kortdistanse- eller langdistanseløper, sommer- og vinterferie. Merk bindestreken! Noen ganger kan det være praktisk å dele et ord hvis ordet er svært langt. Det er lettere å lese bankgiro-innbetalingsblankett enn bankgiroinnbetalingsblankett. I dette ordet er det dessuten kommet inn en -s- for å binde sammen ordene innbetaling og blankett: innbetalingssblankett. I enkelte andre ord setter vi inn en -e- som bindebokstav, for eksempel hjelpe eorganisasjon.

Merk deg dette! Ofte ser vi likevel at en del sammensatte ord som skal skrives sammen, blir delt. Dette er nok en påvirkning fra engelsk. Slik deling fører til brudd i språkflyt, og det kan ta lengre tid for leseren å oppfatte budskapet. En enkel regel kan være at ord som sies med ett hovedtrykk, skrives i ett ord: Ananasringer (i ett ord) har hovedtrykk på ananas – mens ananas ringer (to ord) har hovedtrykk både på ananas og ringer. Les ordene høyt, så hører du lettere hvordan trykket skal være.

EKSEMPLER: – koke bøker er noe helt annet enn kokebøker – nybakt smult ringer uttrykker noe annet enn nybakte smultringer – tunfisk biter uttrykker noe annet enn tunfiskbiter

Ordklasser

21


30 Hvor mange ord er dette substantivet sammensatt av?

Gullgruvearbeiderstreik 31 Slå opp i ei ordliste på en tilfeldig valgt side. Skumles og noter substantiv som er sammensatt av flere ord. 32 Les teksten under og finn de sammensatte substantivene.

Paris i London Med store svarte solbriller, rosa bøttehatt og en liten sølvveske tuslet Paris Hilton (24) rundt i en av Londons kuleste klesbutikker

TOP SHOP. Etter en hektisk uke, og tidenes pressekaos i filmbyen Cannes, var hotellarvingen, modellen og nå også skuespille-

ren, svært fornøyd med å få litt tid til sin store lidenskap, nemlig shopping. Fra TOPP nr. 7–2005

33 Lag sammensatte ord der substantivene nedenfor inngår. Prøv å bruke ordene både som første og andre del av det sammensatte substantivet: Eksempel: bokstabel – kladdebok bok

fjell

stasjon

vegg

luft

miljø

musikk

OPPGAVER 34 Skriv disse ordene som sammensatte substantiv: utvikling + hjelp

ungdom + diskotek

hjelp + tiltak

barn + arbeid

land + lag + spiller

vern + ombud

samarbeid + former

fjernsyn + studio

35 Let i aviser, magasiner, på reklameplakater eller på Internett etter sammensatte ord som skrives feil. Skriv ned det du finner.

22


Genitiv De fleste substantivene, også egennavn, kan stå med genitiv-s etter seg.

7

EKSEMPLER: – Beritss genser, passasjerenss redsel, skoleness frikvarter

I norsk bruker vi likevel ofte det vi kan kalle genitiv-omskrivinger. • istedenfor husetss eier kan vi si eieren av huset • istedenfor foreningenss leder kan vi si lederen av foreningen Det er også andre måter å skrive om genitiv på: • ved statsrådenss avgang kan for eksempel bli til da statsråden gikk av. • Finnmarkss byer kan bli finnmarksbyene.

OPPGAVER 36 Lag genitiv-omskrivinger av disse uttrykkene: Petters sykkel

festens åpning

Oslos ordfører

ved feriens slutt

Vestlandets fjorder

barnas latter

fiskerens fangst

livets utfordringer

Genitiv -s Hva med genitiv-s når vi ramser opp flere navn som kan betraktes som en gruppe, for eksempel eventyrsamlerne våre, Asbjørnsen og Moe? Jo, da heter det Asbjørnsen og Moess eventyr, med genitiv-s tilføyd bare i det siste navnet, her altså Moe.

TEST DEG SELV! • Hva kjennetegner substantivet? • Hva er forskjellen på konkreter og abstrakter? • Hva er forskjellen på egennavn og fellesnavn? • Hvordan bøyes substantiv?

23


Determinativ (Bestemmerord) MÅL Når du har arbeidet med denne ordklassen, skal du kunne • hva den ubestemte artikkelen heter i de ulike kjønnene • skille mellom bruken av et og ett • hvor vi plasserer den bestemte artikkelen, og hvilken endelse som hører til de ulike kjønnene • forklare begrepet dobbel bestemmelse • forklare begrepet grunntall • når vi bruker siffer og når vi bruker bokstaver for tall i tekst • prinsippet for vår offisielle tellemåte • symbolene for romertall • hvordan eiendomsord bøyes • hvordan pekeord bøyes

Determinativ (Bestemmerord) er • mengdeord • eiendomsord • pekeord Artikler, grunntall og ubestemt pronomen er ulike typer mengdeord.

Artikler DEN UBESTEMTE ARTIKKELEN Den ubestemte artikkelen kan hete en, ei eller et. Vi bruker den ubestemte artikkelen foran substantivet. Er du i tvil om et ord er substantiv, kan du bruke «artikkelprøven». Spør: Kan jeg sette en, ei eller et foran ordet? Går det, er ordet som regel et substantiv. Samtidig viser den ubestemte artikkelen kjønn og tall. En står foran et hankjønnsord i entall, en eller ei står foran et ord i hunkjønn og et foran intetkjønnsord.

24

www.gyldendal.no/kontekst


OPPGAVER

1

Skriv ubestemt artikkel foran disse substantivene. Se etter i ordlista hvilket kjønn substantivet er. Kanskje det er flere muligheter: skoledagbok

handikap

desimal

jafs

sol

pergament

fyrstikk

forelder

hytte

pc

elv

roman

jakke

varsel

2 Vi setter ofte inn adjektiv mellom artikkel og substantiv: Eksempler: en vanskelig sak, et håpløst tilfelle Sett inn passende adjektiv i disse eksemplene: ei dør

et vedtak

en misforståelse

et mål

en organisasjon

et spørsmål

en melding

en film

et brev

ei hytte

en klem

ET/ETT Den ubestemte artikkelen et og tallordet ett kan lett forveksles. Når skriver vi et, og når ett med to t-er? Ett bruker vi når vi vektlegger antallet. En hjelperegel kan være å prøve å sette inn ordet eneste for å undersøke om det er tallordet ett vi skal bruke.

7

EKSEMPEL: Han har ikke sett ett eneste hus.

OPPGAVER 3 Skriv av og sett inn et eller ett: a b c d

Han kom til …… hjørne av kvartalet. Hun hadde ikke møtt …… menneske. – Jeg har ikke så mange spørsmål til deg, sa hun, – bare …… . Neste dag så Eva …… gammelt menneske komme mot seg.

Ordklasser

25


DEN BESTEMTE ARTIKKELEN ENTALL ubestemt form

bestemt form

en gutt

gutten

ei mor/en mor

mora/moren

et barn

barnet

Substantivene har her fått endelse i bestemt form. Disse endelsene er en etterhengt artikkel som er substantivets bestemte artikkel. På norsk står altså den bestemte artikkelen ikke som et selvstendig ord, men som en endelse som er lagt til substantivet. I ordlista kan du slå opp på substantiv i ubestemt form, men som regel er den bestemte artikkelen skrevet bak. Det viser oss samtidig hvilket kjønn substantivet er.

OPPGAVER 4 Slå opp på side 43, spalte 1 i den ordlista du bruker. Skriv ned alle substantivene i spalten i bestemt form, det vil si med den etterhengte artikkelen (substantivets bestemte artikkel).

q

OPPGAVER

I mange andre språk enn norsk er det ikke slik at den bestemte artikkelen er en endelse som blir lagt til substantivet. På engelsk, tysk og fransk står den bestemte artikkelen som et eget ord foran substantivet (slik som den ubestemte artikkelen). Se på eksemplene i tabellen under.

ENTALL ubestemt form

bestemt form

norsk

engelsk

tysk

fransk

norsk

en gutt

a boy

ein Junge

un garçon gutten

engelsk

tysk

fransk

the boy

der Junge

le garçon

en/ei mor a mother eine Mutter une mère moren/mora the mother die Mutter et barn

a child

ein Kind

un enfant barnet

the child

das Kind

la mère l’ enfant

5 Hvis du kjenner til andre språk enn i eksemplene ovenfor, kan du sammenlikne og se hvilket system som finnes for bestemt artikkel.

26

www.gyldendal.no/kontekst


ADJEKTIVETS BESTEMTE ARTIKLER Adjektivets bestemte artikler heter den, det, de. De kan lett forveksles med pronomen. I uttrykk som den døra der har den trykk og er et pekeord. Eksempler på bruk av adjektivets bestemte artikkel: den store bilen, det snille barnet, de kraftige bølgene. DOBBEL BESTEMMELSE Som regel bruker vi adjektivets bestemte artikkel samtidig som vi setter en etterhengt artikkel bak på substantivet: det gode resultatet, de største husa. Slik oppleves språket som muntlig, lett og naturlig. Vi kaller det dobbel bestemmelse.

Merk at en del faste uttrykk er uten dobbel bestemmelse: • Den røde plass • Den siste viking • Den rene og skjære sannhet • Det skjeve tårn i Pisa

OPPGAVER 6

Skriv av de av setningene og uttrykkene som har dobbel bestemmelse på substantivet: a b c d e f g h

I det store huset bor bestemoren min. Den norske regjering ga uttrykk for hva de mente. Denne oppgaven var utfordrende. Dette var bra! Den tapre ridder De mørke dagene Den gode vennen Det vakre lyset

Ordklasser

27


Grunntall en, to, tre …

BOKSTAVER ELLER SIFFER Noen ganger skriver vi tall med siffer (tegn for tall) og andre ganger med bokstaver. • I en tekst pleier vi å skrive små tall, dvs. tall opp til tolv, med bokstaver. Eksempel: Jeg gikk fem ganger rundt kvartalet. • Noen ganger har vi likevel behov for å skrive store tall med bokstaver. Det kan være nødvendig for å skape sikkerhet og unngå misforståelser. Du kan for eksempel se store tall med bokstaver på verdipapirer og i salgskontrakter. Ordene kan bli riktig lange, for de store tallene skal skrives i ett ord: femtusensekshundreogtrettiåtte • Tallordene bøyes vanligvis ikke, men grunntallet én kan bøyes i kjønn: én, ei eller ett. • Datoer skrives med siffer og et punktum etter. Eksempel: 17. mai, 24. desember • Når vi lager tabeller og tallkolonner, bruker vi siffer. Det samme gjør vi med tall foran mynt, mål og vekt; 3 kr, 12 m, 7 kg. I brøk er det mest vanlig 1 å bruke siffer som 4 , men i faste uttrykk som her, kan man også velge å skrive en firedel. • Dersom du skriver ord med både siffer og bokstaver, skal du bruke bindestrek: 50-årsjubileum, 13-årsalderen, 9.-klassing

OPPGAVER 7

Skriv ned grunntallene som du finner i teksten. Det var tjuesju elever i tiende klasse. Allerede den tredje dagen sluttet to jenter, så da ble de bare tjuefem. De var få jenter fra før, men heldigvis kom det ei ny jente etter en stund. Hun ble den tjuesjette.

8

Skriv disse tallene med bokstaver 718

28

24 631

178 983

www.gyldendal.no/kontekst


OPPGAVER 9

Les teksten, skriv tallene, og begrunn valget av siffer og bokstaver:

Hver sommer arrangeres Norway-cup på Ekebergsletta i Oslo. Der deltar over 30 000 barn og unge fra hele verden. Laget mitt har vært med tre år på rad, og i fjor kom vi for første gang til semifinalen. Året før kom vi på 25. plass, men da slet vi med at minst 1/3 av laget var satt ut på grunn av skader og sykdom. 10 Lag en kort historie med disse tallene, og begrunn bruken av siffer og bokstaver.

FASTE UTTRYKK MED TALL Vi bruker tall i en del bestemte uttrykk.

7

EKSEMPLER: – Det var som om hundre og ett var ute. – Oppgavene nedenfor gjør du sikkert på en, to, tre.

OPPGAVER 11

Skriv av og fyll ut med tall: a b c d e f

krype på alle ……, å gå …… på, i …… lange og …… breie, alle gode ting er ……, være ved sine fulle ……, det var en fulltreffer som sa ……

DEN OFFISIELLE TELLEMÅTEN Sier du tjueto eller toogtyve? Begge deler kan du høre, men den offisielle tellemåten stammer fra 1951 og sier at vi skal si tiere før enere fra og med tjueen. Hva sier du da for 43 og 157?

Ordklasser

29


ROMERTALL Det er ikke lenger så vanlig å se romertall. Det var et tallsystem som ble utviklet under Romerriket, og fortsatt er romertallene i bruk noen steder, for eksempel på urskiver eller for å angi kapitler i ei bok. Romertallene er ikke særlig hensiktsmessige når vi skal skrive store tall eller regne med dem. I X C M V L D

1 10 100 1000 5 50 500

Et lavere tall foran et høyere betyr at du skal trekke fra:

7

EKSEMPEL: IX betyr 9

Et lavere tall etter et høyere betyr at du skal legge til:

7

EKSEMPEL: XI betyr 11

50

For å huske hva symbolene står for, har det blitt laget mange huskeregler. En av reglene ser slik ut for å huske rekkefølgen på 50–100–500–1000:

100 Danser Masurka Lille Cecilie

1000

500

OPPGAVER 12 a Hvilke tall er dette? Skriv med siffer. VI

XII

XVII

XIX

CXXXII

CCLIX

MDCCCLXXXIV

b Skriv som romertall: 13

30

7

24

49

51

www.gyldendal.no/kontekst

132

278

1766

2006


q

OPPGAVER

• På norsk teller vi tiere før enere. Eksempel: Tjueto, trettifire, førtiseks • På dansk teller vi enere før tiere, slik vi gjorde på norsk tidligere. Eksempler: toogtyve, fireogtredve, seksogførti. De danske tierne fra 50 til 100 bygger på 20-gangen. Tre ganger tjue (60) er tre sinds (treds), fire ganger tjue (80) blir til fire sinds (firs), og fem ganger tjue (100) blir til fem sinds tyve (fems) • På fransk teller vi tiere før enere fram til tallet 69. Eksempler: vingt-deux (22), trente-quatre (34), quarante-six (46) Tallet 70 uttrykkes imidlertid som soixante-dix (seksti ti), 80 uttrykkes som quatre-vingts (fire tjue) og 90 som quatre-vingt-dix (fire tjue ti) 13 Hvordan er tellemåten på engelsk sammenliknet med disse språkene? 14 Hvis du kjenner andre språk enn de som er beskrevet over, så prøv om du kan beskrive tellesystemet. 15 Nedenfor har vi skrevet noen tall på dansk. Hvilke tall er disse på norsk? • tre og firs • seks og treds • en og halvfems

Andre typer mengdeord Vi har en type mengdeord som vi bruker både når vi snakker og når vi skriver. De viser ikke til noe eller noen bestemt.

7

EKSEMPLER: – noen, ingen, annen, hver, all

Ordene over bøyes i kjønn og tall. All heter alt i intetkjønn og alle i flertall. Annen heter annet i intetkjønn og andre i flertall.

OPPGAVER 16 Finn eksempler på mengdeord i disse setningene: a b c d

Man sier at ingen av disse setningene er vanskelige. Det spørsmålet vil hver elev greie. En sier at dette laget er uten svake punkter. De personene var noen ordentlige bøller.

Ordklasser

31


Eiendomsord Eiendomsordene brukes for å vise hvem som eier noe. De bøyes i kjønn og tall.

7

EKSEMPLER: – Det er min bok. – Huset vårt er stort. – Det er vår feil. – Du og den utakknemligheten din!

I tabellen under ser du hvordan eiendomsord bøyes i kjønn og tall: HANKJØNN

HUNKJØNN

INTETKJØNN

FLERTALL

min

mi/min

mitt

mine

din

di/din

ditt

dine

sin

si/sin

sitt

sine

vår

vår

vårt

våre

Eiendomsordet opptrer både foran og etter substantivet det står til.

7

EKSEMPLER: – mitt hus – huset mitt

Foranstilt eiendomsord kan ofte virke litt høytidelig (mitt hus). Oftest vil du se etterstilt eiendomsord (huset mitt). Språket virker vanligvis mer muntlig når eiendomsordet kommer bak substantivet.

OPPGAVER 17 I setningene nedenfor står eiendomsordene foranstilt. Skriv av setningene, men bruk isteden etterstilte eiendomsord: Eksempel: Jeg har vasket min genser. Jeg har vasket genseren min. a De satte seg i sin bil og reiste hjem. b Vi klappet i våre hender og jublet. c Du må rydde ditt rom så fort som råd er.

32

www.gyldendal.no/kontekst


18 Les dialogen under, og finn eksempler på foranstilt og etterstilt eiendomsord. Skriv ned eksemplene.

– Hei, du, ikke ta lommeboka mi! – Er det din lommebok? – Ja, det er min lommebok. Eh, er det deg? Kjenner ikke du broren min, Mats? – Jo, beklager. Jeg visste ikke at det var deg, at det var din lommebok … – Akkurat som om det ville være bedre om du tok andres ting! – Unnskyld! – Hva er navnet ditt igjen? – Mitt navn! Anmelder du det? – JA!

OPPGAVER 19 Beskriv eiendomsordene min, våre, dine, mitt på samme måte som i eksemplet under. Eksempel: eiendomsordet vårt – intetkjønn entall

ADJEKTIVISK – SUBSTANTIVISK Eiendomsordene brukes først og fremst sammen med substantiv.

7

EKSEMPEL: – Jeg tar min pc/pc-en min.

Når eiendomsordet står slik til substantivet og beskriver det, slik adjektiv gjør, sier vi at eiendomsordet brukes adjektivisk. Eiendomsordet kan også stå alene og brukes substantivisk.

7

EKSEMPEL: Hvor står pc-en din (= adjektivisk)? – Min (= substantivisk) står her.

20 Finn eiendomsordene og skriv substantivisk eller adjektivisk bak oppgavene a–d: a b c d

Hvor er fela mi? Se på fela. Den er mi. Det er mi fele. Ja, jeg vet den er di.

Ordklasser

33


Pekeord Pekeord bruker vi når vi skal framheve eller «peke ut» noe eller noen. De vanligste pekeordene er den og denne. De bøyes i kjønn og tall:

HANKJØNN

HUNKJØNN

INTETKJØNN

FLERTALL

den

den

det

de

denne

denne

dette

disse

7

EKSEMPLER: – Den boka er mi. – Disse tv-programmene er for barn. – Jeg eier det. – Vil du ha denne sjokoladen? – Nei, jeg tar denne.

Flere pekeord: samme, selv, begge Eksempler: – Han gjorde samme feilen to ganger. – Selv Andersen bør vite det. – Begge ungene gikk seg bort.

34


OPPGAVER 21 a Skriv pekeordene i setningene under:

• Jeg lurte deg denne gangen. • Det påfunnet ditt syntes vi var for dumt. • Hva får dere for å fjerne disse sekkene? • Dette går bare ikke an! • De jentene stiller alltid opp for hverandre. b Finn andre pronomen og eiendomsord over. Skriv bak hva slags pronomen og eiendomsord de er.

22 Lag fem setninger der du bruker pekeord.

TEST DEG SELV! • Fortell hva den ubestemte artikkelen heter i ulike kjønn på norsk, og hvor den plasseres i forhold til substantivet. • Hva er forskjellen på et og ett? • Hvor plasserer vi den bestemte artikkelen i forhold til substantivet, og hvilken endelse (bestemt artikkel) hører til hankjønnsord, hunkjønnsord og intetkjønnsord? • Forklar begrepet dobbel bestemmelse. • Hva er grunntall? • Når bruker vi siffer, og når bruker vi bokstaver for tall i tekst? • Hvordan teller vi på norsk? • Hva er romertall? • Gi eksempler på romertall som svarer til tallene 1, 5, 10, 50, 100, 500 og 1000. • Hvordan bøyes eiendomsordene? • Hvordan bøyes pekeordene?

35


Adjektiv MÅL Når du har arbeidet med denne ordklassen, skal du kunne • hva et adjektiv er • hva som kjennetegner ordklassen • hvordan adjektivet gradbøyes • hva samsvarsbøying er • hva ordenstall er

Adjektivet er et egenskapsord. Det beskriver personer og ting og sier noe om egenskaper ved substantivet.

7

EKSEMPLER: – en lett oppgave – lett er adjektiv – en trang bukse – trang er adjektiv

OPPGAVER 1

Forfatteren Roald Dahl begynner et rim-eventyr om grisen slik:

I England bodde det en vis og veldig gløgg og prektig gris … Skriv ned de tre adjektivene som beskriver grisen.

2 Plukk ut ordene fra sirkelen som du mener er adjektiv, og skriv dem ned.

36

mobiltelefon bil pen på grei ser blå

www.gyldendal.no/kontekst


3 a Lag et adjektivdikt av navnet ditt. Studer eksemplet under. Tenk over hvilke egenskaper du vil gi deg selv.

Steinar trofast sint

ivrig ny

energisk

rik alvorlig

b Velg navn blant familiemedlemmene dine, og lag flere adjektivdikt. 4 Finn adjektivene i ordslangen, og skriv dem ned.

arm dneig ø v r a d r f n g finv a odliten olstr ærepultkulo s 5 Lag et tankekart i arbeidsboka der du skriver Hellas i midten og skriv adjektivene som du finner i annonsen under. Skriv også inn andre adjektiv som kan beskrive det du ser på bildet.

Ta med familien til vakre Hellas – som byr på varmt klima, rent badevann, fine turopplevelser og herlig mat.

Hellas

6 Lag en kort tekst der du bruker adjektivene som er oppgitt under. sein

skummel

mystisk

tung

rask

glad

Ordklasser

37


OPPGAVER 7

Skriv adjektivene som beskriver temperatur og vær:

Temperaturen i dag var høy over hele landet. I morgen formiddag blir det fortsatt varmt, men fuktig vær. Utpå kvelden snur vindretningen, og vi venter en kjølig værtype på Østlandet framover. Nattetemperaturen blir lav. 8 Les reklametekstene og plukk ut adjektivene.

Tøff sykkelbrille

med tre utskiftbare glass for forskjellige forhold. Lav vekt, god ventilering og robust konstruksjon.

Nydelige hvite, bulkete veggfliser til en latterlig lav pris!

9 Skriv av historien nedenfor, men erstatt adjektivene med egne forslag. Det første står i kursiv.

Det var ei lang, tynn jente, sa den sinte ekspeditøren. Hun stjal ei flott veske, stor og lekker, med god lås og fine farger. At det går an – den hyggelige og blide jenta! Ekspeditøren, som var ei lita, morsk dame, lovte seg selv at hun heretter skulle være mer forsiktig. 10 I tekstutdraget er hovedpersonen Markus beskrevet slik:

Markus var den minste og tynneste gutten i klasse 6B på Ruud skole. Han hadde sandfarget hår og tjukke briller med brun innfatning. De fikk ham nesten til å se ut som en gammel mann, selv om han bare var tretten. Fra Klaus Hagerup: Markus og Diana. Lyset fra Sirius, Aschehoug 1994

a b c d

38

Finn de to første adjektivene som beskriver Markus. Finn adjektivene som beskriver hår, briller og innfatning. Finner du flere adjektiv? Skriv dem ned. Skriv av teksten over om Markus, og erstatt adjektivene med nye.

www.gyldendal.no/kontekst


11

Den samme Markus skal en dag på fjelltur med klassen og får hjelp av faren, Mons, til å pakke ryggsekken:

La oss gå gjennom lista, sa Mons. – Ullstrømper, langt undertøy, kort undertøy, skjorter, gensere, skjerf, vindvotter, varmedress, treningsdrakt, joggesko, gummistøvler, regntøy, badebukse, håndkle, tannbørste, tannpasta, hodepinetabletter, plaster, termometer, støttebandasje, tranpiller, myggnetting, fotografiapparat, Yatzy … Ja, for du tar vel et slag Yatzy med gutta, kjenner jeg deg rett? Markus nikket. – Det kan bli et slag eller to, ja. Fra Klaus Hagerup: Markus og Diana. Lyset fra Sirius, Aschehoug 1994

– Ullstrømper – langt undertøy – kort undertøy – skjorter – gensere – skjerf – vindvotter – varmedress – treningsdrakt ……

a Huskelista til Markus består av en rekke ting (substantiv). Bare to ting er nærmere beskrevet med adjektiv. Skriv ned adjektivene. b Skriv ned alle tingene på huskelista til Markus på nytt, men med beskrivende adjektiv foran. Bruk fantasien, og unngå å bruke samme adjektiv flere ganger. 12 a Skriv av historien under, og sett inn passende adjektiv: Ei …… jente i 9. klasse kom gående nedover den …… sentrumsgata. Da så hun plutselig en …… gutt med …… hår og klær som hun ville ha kjent igjen om det så var midt på …… natta. – Han er bare helt ……, sa hun stille ut i den …… høstlufta. Den …… unggutten hørte det selvsagt ikke. Men i en …… drøm hadde hun lurt på om han en …… gang i noen av de …… skoletimene hadde sett litt ekstra på henne. – Hei, sa han idet de to …… ungdommene passerte hverandre. Unggutten skulte på henne med et …… smil i munnviken og med de …… øynene i verden. – Du er jammen den …… jenta jeg vet om! For en dag! For en helt …… dag! b Lag en liknende korthistorie selv, og utelat adjektivene som i historien over. Be en medelev finne på adjektiv. Sett dem inn i historien uten at medelevene vet hvor du skal bruke dem. La eleven få høre historien «sin» etterpå. Hvordan passer adjektivene til historien nå? 13 Ta for deg en tekst som du selv har skrevet, og strek under adjektivene dine. Bytt ut adjektivene, og se hvordan teksten endrer preg.

Ordklasser

39


q

OPPGAVER

På norsk står adjektivet foran substantivet, men i mange andre språk er det motsatt. I spansk står for eksempel adjektivet etter substantivet. Eksempel: Norsk: En rød kjole Spansk: Un vestido rojo

14 Hvor står adjektivet i forhold til substantivet på andre språk du kjenner? Gi eksempler.

Gradbøying av adjektiv Et adjektiv kan bøyes på flere måter. En måte er å gradbøye det. Hver form/grad har sitt navn. Grunnformen heter positiv, den høyere graden heter komparativ, og den høyeste graden heter superlativ. Å gradbøye adjektivet lat vil si å nevne det i formene: lat – latere – latest

7

EKSEMPEL: Per kan være lat, Anne enda latere, Bjørn aller latest

Adjektiv gradbøyes som hovedregel med endelsene -ere og -(e)st:

40

POSITIV

KOMPARATIV

SUPERLATIV

snill

snille ere

snille est

heldig

heldige ere

heldigsst

www.gyldendal.no/kontekst


Merk at adjektiv på -el (som ekke el), -en (som sjelde en) og -er (som vakke er) får sammendratt form i komparativ og superlativ.

POSITIV

KOMPARATIV

SUPERLATIV

ekkel

ekle ere

eklesst

sjelden

sjeldne ere

sjeldnesst

vakker

vakre ere

vakresst

Noen adjektiv følger ikke hovedregelen for gradbøying. De får vokalskifte i komparativ og superlativ.

7

EKSEMPEL: tu ung – tyyngre – tyyngst

Noen adjektiv skifter helt form i komparativ og superlativ.

7

EKSEMPLER: – gammel – eldre – eldst – god – bedre – best – vond – verre – verst – liten – mindre – minst – mange – flere – flest – mye – mer – mest

Noen adjektiv mangler positiv grad. Mange av disse har isteden en preposisjon eller et adverb som grunnord. Eksempler: – Han satt på bakerste rad i klassen. (Grunnord: bak) – Hun var den mellomste jenta av tre i søskenflokken. (Grunnord: mellom) – De bodde i den nedre blokka. (Grunnord: ned) – Nyervervelsen i klubben fikk spille i de siste minuttene. (Grunnord: sist)

Ordklasser

41


Merk Det er ikke alltid at komparativ og superlativ av adjektiv brukes om en høyere eller høyeste grad. «Det kom en eldre kvinne nedover gata», kan vi si. Er kvinnen eldre enn «en gammel kvinne», eller er hun egentlig yngre? Vi kan spise «en bedre middag». Er den så god som «en god middag»? Og om du har dratt på «en lengre reise», kan spørsmålet være om den virkelig er så lang som «en lang reise». Dette kan være noe å diskutere.

OPPGAVER 15 Gradbøy disse adjektivene. Ordne dem i kolonner under overskriftene positiv, komparativ og superlativ: trygg

varm

blå

lav

flott

farlig

enkel

sint

blid

Positiv

Komparativ

Superlativ

16 Finn adjektivene i teksten nedenfor, skriv dem ned og fortell i hvilken grad de er brukt (positiv, komparativ eller superlativ): Ei mørk jente satt bakerst i det store klasserommet. Hun hadde brunere øyne enn vanlig og var den tristeste jenta jeg hadde sett. Jeg sendte henne et vennlig blikk. 17 Disse adjektivene får vokalskifte ved gradbøying. Bøy dem: tung

stor

ung

lang

18 Lag setninger med alle tre gradene (positiv, komparativ og superlativ) av adjektivet i en og samme setning. Eksempel: Far er gammel, bestefar er eldre, men oldemor er helt klart eldst. 19 Finn adjektivene i teksten nedenfor og gradbøy dem: Bakken var tyngre enn jeg hadde trodd. Var det fordi jeg ikke var blant de yngste turgåerne, eller var det fordi jeg hadde størst oppakning?

42

www.gyldendal.no/kontekst


OPPGAVER 20 Finn adjektivene i setningene nedenfor, og skriv hvilken grad de står i. Kan du finne en mulig grunnform? a b c d

De bodde i den øvre delen av bygda. Jeg har det innerste rommet i korridoren. Nina satt på forreste rekke i kinosalen. På bortre langside gikk den nederlandske skøyteløperen fryktelig fort.

21 Finn adjektivene i teksten nedenfor og skriv hvilken grad de står i:

Anne er flinkere enn jeg i matte, men jeg tror faktisk Ingar er flinkest i klassen. Han er glup, han. Det finnes ikke et vanskelig stykke i matteboka som ikke han har løst. Brøkstykket i leksa i går var lett, sa han, det var lettere enn jeg trodde. Det sa han, mens jeg synes matte er vanskeligst av alt. 22 I reklameannonser er det ofte mange adjektiv som er med og framhever varens egenskaper. Plukk ut adjektivene i teksten under, og skriv hvilken gradbøyd form de står i.

– Sweet dream-serien er en av de mest eksklusive på markedet. Den er laget av ekstra fin bomull. Allikevel er ikke prisen avskrekkende. Her får du et mykt og behagelig sengesett som er en fryd for kroppen.

n n

– Sweet dream-dyne er allerginøytral. Yttertrekk i dunlerret, markedets varmeste og beste dyne.

Sweet dream Ordklasser

43


23 Les boktitlene nedenfor. Skriv av adjektivene og forklar hvilke former de står i. Eksempel: giftige – adjektiv i ubestemt form flertall, positiv

Haugen Tormod

Helme Heine

ferd Farlig

De talende

steinene Ghazi Abdel-Qadir

Sterkere enn dø den

Unicef En bedre verden for alle barn

Rolf Be rg

Verdens vakreste egg

INGVAR A MBJØRNSEN Giftige løgner

Svarte netter, hvite dager Kari Sverdrup

Karin Fossum

De gales hus

n

Gi meg de rter e hje brennend

Welwyn Wilton Katz

Falskt ansikt

oem Edvard H

Gradbøying med mer og mest Noen adjektiv gradbøyes ikke med endelsene -ere og –est i komparativ og superlativ. De gradbøyes isteden med mer og mest. Slik bøyes mange lange flerstavelsesadjektiv og adjektiv som vil være vanskelig å uttale med endelser.

7 44

EKSEMPLER: – underholdende – mer underholdende – mest underholdende – fantasifull – mer fantasifull – mest fantasifull – krigersk – mer krigersk – mest krigersk

www.gyldendal.no/kontekst


OPPGAVER 24 Lag et skjema, som vist under, i arbeidsboka. Skriv inn formene som mangler.

POSITIV

KOMPARATIV

SUPERLATIV

interessant mer spennende mest intelligent kjærlig mer negativ mest positiv

25 Lag setninger med adjektivene nedenfor, men bruk dem i superlativ. Eksempel: en spennende film – Det er den mest spennende filmen jeg har sett. en gammeldags jakke

en tragisk historie

jublende tilskuere

en etterspurt fotballspiller

et velkjent knep

fantastiske sommerdager

et slitt klesplagg 26 Hvilke av adjektivene under skal gradbøyes med mer og mest? Skriv dem ned og bøy dem i komparativ og superlativ. redd

stor

tilfeldig

optimistisk

rund

lang

usikker

heldig

kjekk

stabil

vakker

glemsk

OPPGAVER 27 Skriv en kort reklametekst der du bruker flere adjektiv, også noen som gradbøyes med mer og mest. Eksempel: Den mest virkningsfulle sjampoen mot flass får du hos oss … 28 Skriv en kort tekst om en kjendis. Bruk ordene under som må bøyes med mer og mest: moderne

levende

berømt

omtalt

kritisert

beundret

ettertraktet

Ordklasser

45


q

OPPGAVER

29 Sammenlikn gradbøyingen av adjektiv i engelsk og norsk. Hva er likt, og hva er forskjellig? a Hvilke endelser får adjektivet i komparativ og superlativ på engelsk? Skriv ned noen eksempler. b Når gradbøyer vi med endelser, og når gradbøyer vi med – more/most (mer/mest)?

Samsvarsbøying Adjektivet bøyes alltid i samsvar med substantivet som det står til. Det kan bøyes i kjønn og tall, og i ubestemt og bestemt form. Snill er eksempel på et adjektiv i grunnform. Grunnformen finner du som oppslagsord i ordlista, men i tillegg står det gjerne oppført med formene snilt og snille etter seg. De fleste adjektiv får -t i intetkjønn og -e i flertall.

Ubestemt form EKSEMPEL:

7

46

UBESTEMT FORM ENTALL

UBESTEMT FORM FLERTALL

hankjønn

en snill gutt

snille gutter

hunkjønn

ei snill jente

snille jenter

intetkjønn

et snilt barn

snille barn


Bestemt form Adjektivet står i bestemt form blant annet etter de bestemte artiklene den, det, de. Eksempel: den snille barnepasseren, det nye fotoapparatet, de høye trærne

Ord som slutter på dobbel konsonant, får som hovedregel forenkling av dobbel konsonant i intetkjønn: snill – snilt

Men : Noen adjektiv beholder dobbel konsonant i intetkjønn foran -t. Det gjelder for eksempel full som skrives fullt, spiss som skrives spisst, og viss som skrives visst. Grunnen er at det ellers kan oppstå misforståelser: Eksempler: – et spisst redskap – maten er spist Eksempler på adjektiv som ikke får -t i intetkjønn: – ord på -ig og -lig: heldig, viktig (et viktig møte) – nasjonalitetsord på -sk: norsk, fransk (et norsk flagg) – flerstavelsesord på -sk: krigersk, energisk (et energisk fotballag) – ord på -ende: enestående, lysende (et lysende eksempel)

Adjektivene liten og egen Adjektivene liten og egen står i en særstilling. Adjektivet liten kan hete liten (hankjønn) – lita/liten (hunkjønn) – lite (intetkjønn) og små (flertall). I bestemt form heter det: den lille eller vesle. Adjektivet egen heter: egen – eget – egne

Merk : – et eget rom (et atskilt eller spesielt rom) – et egent barn (et sært eller selvrådig barn)

Ordklasser

47


OPPGAVER 30 Lag setninger med disse adjektivene: gode, friskt, blå, stort, gule, mildt 31 Finn adjektivene i teksten nedenfor og bøy dem i kjønn og tall. Skriv slik: snill – snilt – snille

Det var et dumt spørsmål, sa Jørn. Prøv å stille klare og greie spørsmål selv, du, sa Kari. De to var gode venner, men hadde ofte lange og intense diskusjoner. Denne gangen hadde de ei hard nøtt å knekke.

Adjektiv og ordliste I ordlista er adjektivene ført opp med intetkjønn (n) og flertallsform (pl).

7

EKSEMPEL: stor adj. stort, store

En del adjektiv har ingen særskilt form i intetkjønn (n), og da står bare flertallsformen oppført i ordlista.

7

EKSEMPEL: stadig adj. stadige

Noen adjektiv har ingen annen form enn oppslagsformen.

7

EKSEMPEL: enestående ubøyd adjektiv

OPPGAVER 32 Slå opp i ordlista på ordene stor, stadig og enestående. Skriv av det som står av opplysninger. Gir ordlista de samme opplysningene som i eksemplet over? Slå opp på adjektivene: slem, kjekk, villig, høflig. Skriv ned hvilke former som er oppgitt i ordlista. 33 Skriv disse adjektivene sammen med et intetkjønnsord: norsk

farlig

truende

fersk

morderisk

italiensk

modig

34 a Lag setninger hvor du bruker liten og egen i intetkjønn. b Finn de to alternativene for liten i bestemt form, og lag setninger med dem.

48

www.gyldendal.no/kontekst


Ordenstall Ordenstallene hører til ordklassen adjektiv fordi de beskriver substantivene på samme måte som adjektivene. Ordenstall er ubøyde, og de sier noe om plass eller nummer i en rekkefølge.

7

EKSEMPLER: – første, andre, tredje … – Jeg gikk inn den fjerde døra til venstre.

Ordenstall kan også skrives med punktum:

7

EKSEMPLER: – 8. klasse, 6. avdeling, 4. mai

OPPGAVER 35 Skriv ordenstallene fra 1 til 20 med bokstaver. Merk endelsen -ende fra og med tallet 13. 36 Finn ordenstallene i setningene under, og skriv dem ned. • • • •

Det var den første gangen jeg var alene hjemme. De bodde i femte etasje. Jeg spilte bare i andre omgang. Han ga henne tre advarsler. Etter den tredje tok hun seg kraftig sammen.

TEST DEG SELV! • Hva er et adjektiv? • Hva kjennetegner ordklassen? • Hvordan kan adjektivet gradbøyes? • Hva er samsvarsbøying? • Når og hvordan brukes ordenstall?

49


,0/5&,45OPSTLWFSLGPSVOHEPNTUSJOOFU t t t t t t

,POUFLTU#BTJTCPLoLVOOTLBQPNTQS´LPHTKBOHFS ,POUFLTU5FLTUFSoUFLTUFSGSBNUJM ,POUFLTU5FLTUFSoUFLTUFSFUUFS ,POUFLTU5FLTUFSoUFLTUFSFUUFS ,POUFLTU0QQHBWFSoFLTUSBPQQHBWFS ,POUFLTU3FTTVSTQFSNoNFUPEJTLWFJMFEOJOH PHWBSJFSUFLPQJFSJOHTPSJHJOBMFS t 'BTJU t -ZUUFTUPGG t /FUUSFTTVST

(3".."5*,,0(3&554,3*7*/( FUNBOHGPMEBWPQQHBWFS #PLBFSEFMUJOOJTFLTLBQJUMFS t PSELMBTTFS t TFUOJOHTMSF t TFUOJOHTMFEEPHBOBMZTF t UFLTUCJOEJOH t UFHOTFUUJOH t SFUUTLSJWJOH )WFSULBQJUUFMIBSLMBSFMSJOHTN´MPHSFHMFSNFEUZEFMJHFFLTFNQMFS 7BSJFSUFPHNPUJWFSFOEFPQQHBWFSFSEFMUJOOJnFSFOJW´FS*UJMMFHH mOOFTPQQHBWFSEFSFOTLBMTBNNFOMJLOFOPSTLNFEBOESFTQS´L (3".."5*,,0(3&554,3*7*/(I“SFSUJM,0/5&,45ooOPSTLGPS VOHEPNTUSJOOFU NFOLBOCSVLFTVBWIFOHJHBWMSFWFSLFU

BOKMÅL ISBN: 978-82-05-32948-5

Kontekst 8-10 Grammatikk og rettskriving  

Kontekst 8-10 Grammatikk og rettskriving er boka for den som vil øve litt mer. Boka er delt inn i seks kapitler som omhandler: ordklasser,...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you