Issuu on Google+

: Kathinka Blichfeldt : Tor Gunnar Heggem gg : Ellen Larsen n

8-10

BASISBOK


: Kathinka Blichfeldt : Tor Gunnar Heggem : Ellen Larsen

8-10

basisbok


© Gyldendal Norsk Forlag AS 2006 1. utgave, 10. opplag Denne boka er en del av læreverket Kontekst 8-10. Læreverket dekker målene for norsk etter læreplanen av 2006 Printed in Latvia by Livonia Print SiA, 2012 ISBN 978-82-05-32566-1 Redaktør: Birgitte Larsen Bilderedaktør: Kari Anne Hoen Design, layout og omslagsdesign: Randi Hoen Omslagsbilde, bakgrunn: PhotoDisc/GBA Lite omslagsbilde: Photonica/GettyImages Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: Gyldendal Undervisning Grunnskoleredaksjonen Postboks 6860, St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/undervisning E-post: undervisning@gyldendal.no Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo


Forord Til deg som skal bruke denne boka! Ordet Kontekst kommer fra latin og betyr ”sammenheng”, og det brukes gjerne om den sammenhengen språket opptrer i. Når vi snakker, og når vi leser eller lytter, så skjer det i en kontekst. Vi velger ord og uttrykk, og vi tolker andres ytringer ut fra konteksten. Selv en uskyldig setning som ”du er en god venn”, kan i én sammenheng bety nettopp det, i en annen sammenheng det stikk motsatte. KONTEKST 8–10 skal gi deg kunnskaper om norsk og gjøre deg i stand til å bruke språket ditt enda bedre, både skriftlig og muntlig. Alt dette foregår i et samspill mellom deg og faget og andre språkbrukere. Du lærer i en kontekst. Ny kunnskap om språk, kultur og litteratur vil utvide forståelsen din. Du vil se sammenhenger du før ikke så, du kan utnytte muligheter du tidligere ikke visste om. Du vil kort sagt utvikle deg! Vi har ordnet fagstoffet i kurs. I samarbeid med læreren din velger du kurs som passer for deg og det du skal lære eller øve på. Oppgaver, tester, sammendrag og ordforklaringer er ment som hjelp underveis i tillegg til oppslagsdelen bak i boka. Tidslinjene foran og bak i denne boka – og i tekstsamlingene – vil hjelpe deg med å se sammenhenger mellom språk, samfunn og litteratur i ulike historiske perioder. Det er din læreprosess, og KONTEKST vil være et nyttig verktøy for deg!

Hilsen forfatterne Komponentoversikt

KONTEKST 8–10

KONTEKST BASISBOK

Kunnskap om språk og sjanger. Skriftlig og muntlig ferdighetstrening. Fagstoffet er ordnet i kurs

CD (Basisbok) KONTEKST TEKSTER 1

Kultur- og litteraturhistorie. Tekster ordnet kronologisk fram til 1980 med forfatterportretter, ordforklaringer og oppgaver

KONTEKST TEKSTER 2

Tekster fra 1980 og fram til i dag ordnet etter sjanger, med forfatterportretter, ordforklaringer og oppgaver Tekstsamlingene er illustrert med fotografier og kunstbilder

CD 1-3 (Tekster 1 og 2) KONTEKST OPPGAVER

Utfyllende oppgaver til KONTEKST BASISBOK og KONTEKST TEKSTER 1 og 2

KONTEKST RESSURSPERM

Ressursperm med forslag til undervisningsopplegg, kopieringsoriginaler og transparenter

KONTEKST NETTSTED Tilleggskomponenter

KONTEKST Grammatikk og rettskriving KONTEKST Nynorskboka


Innhold 1 MUNTLIG KOMMUNIKASJON – I DIALOG 8 RETORIKK 10 Kurs 1 Kommunikasjon er samspill 11 Å forstå og ikke forstå 11 Oppgaver/Test deg selv 13 Kurs 2 Muntlig framføring 14 Å holde foredrag 14 Å holde tale 17

Tolkende framføring 17 Drama og rollespill 18 Oppgaver/Test deg selv 20 Kurs 3 Debatt – å bryne meningene sine 22 Debatteknikk 23 Oppgaver/Test deg selv 26 Kort sagt – muntlig kommunikasjon 27

2 LESEPROSESSEN – ULIKE STRATEGIER 28 Å BLI EN FUNKSJONELL LESER 30 Oppgaver 32 Kurs 1 Ulike lesestrategier 32 Oppgaver/Test deg selv 34 Kurs 2 Bli en bedre leser 36 Automatisering 36 Lesehastighet 37 Leseforståelse 37 Hold øye med din egen lesing! 39 Sett deg egne mål 39 Oppgaver/Test deg selv 40 Å LESE FOR Å LÆRE 42 Kurs 3 Førlesefasen 43 Idémyldring 43 Tankekart 43 Læresamtale 44 Oversikt over stoffet 45 Spørsmål og VØSL-skjema 45 Oppgaver/Test deg selv 46 Kurs 4 Lesefasen 47 Stikkord 47

Notater 48 Logg 48 Oppgaver/Test deg selv 49 Kurs 5 Etterlesingsfasen 50 Strukturert tankekart 50 Styrkenotat 51 Ordkunnskap 51 Kolonner 52 Venndiagram 54 Sammendrag 54 Repetisjon 54 Oppgaver/Test deg selv 55 Kurs 6 Bruk av kilder – å lese kritisk 56 Kilder 56 Finne – å søke etter kilder 56 Vurdere – kildekritikk 59 Kritisk leser 59 Fakta eller vurderinger 59 Henvise – oppgi kildene 60 Opphavsrett 61 Oppgaver/Test deg selv 62 Kort sagt – leseprosessen 63

3 ORD, BILDE OG LYD – SAMMENSATTE TEKSTER 65 INFORMASJON 66 Test deg selv 68 Kurs 1 Grafisk design og web-design 69 Layout 69 Komposisjon 69 Web-design 72 Oppgaver/Test deg selv 76 Kurs 2 Bilder som språk 77 Beskrivelse og tolkning 81 Bilde som lyver – bildemanipulering 83 Oppgaver/Test deg selv 84 Kurs 3 Reklame 85 «Skjult reklame» 88 Propaganda 88 Å lage reklame 89 Oppgaver/Test deg selv 90

Kurs 4 Tegneserier 91 Å lage tegneserie 94 Oppgaver/Test deg selv 94 Kurs 5 Film 95 Filmsjangrer 95 Å lage film 96 Oppgaver/Test deg selv 98 Kurs 6 Avis 99 Avisenes form og formål 99 Trykkefrihet og presseetikk 100 Avisenes utseende – layout 101 Avisenes innhold 102 Å lage avis 103 Oppgaver/Test deg selv 104 Kort sagt – ord, bilde og lyd 105


4 SKRIVEPROSESSEN – FRA TANKE TIL TEKST 106 SKRIVEPROSESSEN 108 Arbeid fram ideene 109 Planlegg teksten 110 Skriv! 111 Gi og motta respons 112 Omarbeid teksten 113 Ta vare på tekstene du skriver 113 Skriv ferdig, og skriv riktig! 114

GODT SPRÅK 114 Tekstbinding 115 Test deg selv 117 Kort sagt/Skriveråd – skriveprosessen 117 101 SKRIVEOPPGAVER 118

5 SJANGRER OG VIRKEMIDLER – FORM OG EFFEKTER 124 Kurs 1 Inndeling i sjangrer 126 Å velge sjanger 128 Oppgaver/Test deg selv 130 Kort sagt – inndeling i sjangrer 132 LITTERÆRE VIRKEMIDLER 133 Kurs 2 Gjentakelse og kontrast 133 Oppgaver/Test deg selv 137 Kurs 3 Sammenlikning og metafor 138 Oppgaver/Test deg selv 141

Kurs 4 Rim, rytme og linjedeling 143 Oppgaver/Test deg selv 147 Kurs 5 Humor 148 Oppgaver/Test deg selv 152 Kort sagt – litterære virkemidler 153

6 SAKTEKSTER – INFORMERE, BESKRIVE, BEGRUNNE 154 ARTIKKEL OG FOREDRAG 156 Test deg selv 157 Kurs 1 Fagartikkel – form og innhold 158 Eksempel på fagartikkel 159 Oppgaver/Test deg selv 160 Kurs 2 Debattartikkel – form og innhold 161 Eksempel på debattartikkel 162 Oppgaver/Test deg selv 163 Kurs 3 Nyhetsartikkel – form og innhold 164 Oppgaver/Test deg selv 164 Eksempel på nyhetsartikkel 165 Kurs 4 Å skrive småartikler 166 Oppgaver/Test deg selv 167 Kurs 5 Å finne stoff og lage disposisjon 168 Oppgaver/Test deg selv 171 Kurs 6 Å skrive innledning, overskrift og avslutning 172 Innledninger 172 Overskrift 173 Avslutning 173 Oppgaver/Test deg selv 174 Kurs 7 Å skrive fagartikkel og foredrag 175 Hoveddel 175 Avsnitt og eksempler 176 Temasetninger og kommentarsetninger 177 Nyansering 178 Oppgaver/Test deg selv 178 Kurs 8 Å skrive debattartikkel og diskusjonsinnlegg 179 Oppgaver/Test deg selv 181 Kort sagt/Skriveråd – artikkel og foredrag 182

INTERVJU 183 Kurs 1 Intervju – form og innhold 184 Enkét eller rundspørring 184 Eksempel på to enkéter 184 Saksintervju 184 Eksempel på saksintervju 185 Portrettintervju 186 Eksempel på portrettintervju 187 Oppgaver/Test deg selv 188 Kurs 2 Å forberede et intervju 189 Oppgaver/Test deg selv 190 Kurs 3 Å gjennomføre et intervju 190 Oppgaver/Test deg selv 191 Kurs 4 Å skrive intervju 192 Utbrodering av intervjuet 192 Overskrift, innledning og avslutning 192 Oppgaver/Test deg selv 193 Kort sagt/Skriveråd – intervju 194 ESSAY OG KÅSERI 195 Kurs 1 Essay og kåseri – form og innhold 196 Essay 196 Eksempel på essay 197 Kåseri 198 Eksempel på kåseri 199 Oppgaver/Test deg selv 201

5


Kurs 2 Å skrive essay og kåseri 202 Innledning og hoveddel 203 Hoveddel og avslutning 204 Oppgaver/Test deg selv 205 Kort sagt/Skriveråd – essay og kåseri 205 BREV, SØKNAD OG CV 206 Kurs 1 Brev, søknad og CV – form og innhold 206 Privatbrev 206 Formelle brev 207 Eksempel på forretningsbrev 207 Søknad 208 CV – curriculum vitae 208 Eksempel på søknad 209 Eksempel på CV 210 Oppgaver/Test deg selv 211

Kurs 2 Å skrive brev, søknad og CV 211 Oppgaver/Test deg selv 212 Kort sagt/Skriveråd – brev, søknad og CV 212 REFERAT OG RAPPORT 213 Kurs 1 Referat og rapport – form og innhold 214 Referat 214 Eksempel på møtereferat 215 Rapport 216 Test deg selv 216 Eksempel på elevrapport 217 Kurs 2 Å skrive rapport og referat 218 Oppgaver 218 Kort sagt/Skriveråd – referat og rapport 219

7 SKJØNNLITTERATUR – FANTASI OG VIRKELIGHET 220 FORTELLING 222 Kurs 1 Grunntrekk i fortellinger 223 Oppgaver/Test deg selv 227 Kurs 2 Handlingen i en fortelling 227 Oppgaver/Test deg selv 229 Kurs 3 Hvordan en fortelling kan begynne 230 Begynn med begynnelsen 230 Begynn midt i handlingen 230 Begynn med slutten 231 Oppgaver/Test deg selv 233 Kurs 4 Å skrive spennende 234 Utvid øyeblikket 234 Vis i stedet for å si 236 Ikke avslør alt med en gang 236 Frampek 237 Øk tempoet 237 Bygg opp spenningen mot slutten 238 Oppgaver/Test deg selv 239 Kurs 5 Ulike måter å fortelle på 240 Tre måter å fortelle på 240 Ytre spenning 241 Indre spenning 242 Oppgaver/Test deg selv 243 Kurs 6 Synsvinkel, tid og parallellhandling 245 Personal synsvinkel 245 Autoral synsvinkel 245 Tid 246 Parallellhandling 246 Oppgaver/Test deg selv 247

Kurs 7 Å skrive novelle 248 Tema 248 Symbol 248 Sjangertrekk i noveller 249 Oppgaver/Test deg selv 250 Kort sagt/Skriveråd – fortellinger 251 SKRIVEOPPGAVER – FORTELLINGER 252 LYRIKK 254 Kurs 1 Lyrikk – form og virkemidler 255 Det poetiske språket 255 Rim 256 Rytme 257 Lyd og klang 258 Linjedeling 260 Metafor 260 Symbol 262 Oppgaver/Test deg selv 263 Kurs 2 Fra assosiasjoner til poetisk språk 264 Oppgaver/Test deg selv 264 Kurs 3 Fra ord til mening 266 Oppgaver 266 Kurs 4 Dikt med rim 267 Oppgaver 267 Kurs 5 Mange slags dikt 268 Oppgaver 268 Kort sagt/Skriveråd – lyrikk 271 DRAMA 272 Kurs 1 Dramatisk diktning – form og innhold 273 Dramatiske sjangrer 277 Oppgaver/Test deg selv 278 Kurs 2 Vi dramatiserer 279 Oppgaver/Test deg selv 282 Kort sagt/Skriveråd – drama 283


8 SPRÅK I ENDRING – FRA RUNER TIL SMS 284 Kurs 1 Språket endrer seg 286 Flerkulturelt samfunn 287 Hvem bestemmer språkendringer? 288 Språket tar sine egne veier 289 Slang 289 Språkvaner 290 Språk og identitet 291 Samisk språk og kultur 291 Oppgaver/Test deg selv 293 Kurs 2 Å oversette språk 294 Språk er kultur 294 Oversette eller gjendikte? 295 Eksempler på oversettelser 295 Oppgaver 298

Kurs 3 Hvor stammer språket vårt fra? 300 Kort om språkutviklingen i Norge 302 Fornorsking eller nytt språk? 304 Språkdebatt 304 To språksyn vinner fram 305 Selvstendig nasjon – to språk 306 Nyere tid 306 Oppgaver/Test deg selv 307 Kurs 4 Dialekter og sosiolekter 308 Inndeling av dialektene i Norge 309 Oppgaver/Test deg selv 311 Kort sagt – språk i endring 313

9 NYNORSK 314 Kurs 1 Skrivemåten i nynorsk 316 Typiske trekk ved nynorsk skrivemåte 317 Oppgåver 319 Kurs 2 Substantiv 320 Oppgåver 322 Kurs 3 Svake verb 323 Oppgåver 325 Kurs 4 Sterke verb 326 Oppgåver 329

Kurs 5 Pronomen og determinativ 330 Oppgåver 332 Kurs 6 Meir om nynorsk 333 Oppgåver 335 Vi skriv tekstar på nynorsk 336 Kort sagt – nynorsk 337

10 OPPSLAGSDEL 339 GRAMMATIKK 340 Ordklassene 340 1 Verb 341 2 Substantiv 343 3 Adjektiv 345 4 Pronomen 346 5 Determinativ (bestemmerord) 347 6 Adverb 349 7 Konjunksjoner (sideordningsord) 350 8 Subjunksjoner (underordningsord) 350 9 Preposisjoner 351 10 Interjeksjoner 351 Setningsledd 352 Verbal og subjekt 353 Direkte objekt 353 Indirekte objekt 353 Predikativ 354 Adverbial 354 Formelt subjekt 354

Sammensatte ord: Ett eller to ord 359 Stor eller liten bokstav 360 Forvekslingsord 361 TEGNSETTING 362 Å ANALYSERE 366 Å analysere lyrikk 366 Å analysere en novelle eller en roman – bokanmeldelse 367 Å analysere film 368 Å analysere bilder 368 Å ARBEIDE MED SPRÅKLIGE OG LITTERÆRE EMNER 370 SJANGERTREKK 372 Saktekster 372 Skjønnlitteratur 373 ORDFORKLARINGER 376

Setningslære 355 KILDER 380 RETTSKRIVING 356 Å eller og 357 Da eller når 358 Enkel eller dobbel konsonant 358

STIKKORD 383


1 Muntlig kommunikasjon


– i dialog 9


KAPITTEL

1

,BQJUMFUFSEFMUJUSFLVST7FMHSFLLFG“MHFVUGSBIWB EVBMMFSFEFLBO PHIWBEVTLBM“WFQ´FMMFSM�SF KURS 1: ,PNNVOJLBTKPOFSTBNTQJMM KURS 2: .VOUMJHGSBNG“SJOH KURS 3: %FCBUUo´CSZOFNFOJOHFOFTJOF

3FUPSJLL Retorikk betyr veltalenhet eller det ĂĽ vĂŚre ink til ĂĽ ordlegge seg. I antikken, for mer enn to tusen ĂĽr siden, var dette en kunstart pĂĽ lik linje med dikterkunst og bildekunst. Den som kunne tale godt, ble høyt aktet i samfunnet. I dag forbinder vi ofte retorikk med kunsten ĂĽ overtale, ĂĽ bruke velvalgte ord. Av og til kan uttrykket retorikk fĂĽ en litt negativ klang nĂĽr noen beskyldes for ĂĽ bruke ÂŤbare retorikkÂť, det vil si talemĂĽter uten innhold. Slik misbruker vi altsĂĽ det opprinnelige begrepet. Retorikk betyr rett og slett ĂĽ kunne ordlegge seg tydelig og godt. Sokrates (470–399 f.Kr.) var en av antikkens største ďŹ losofer. Han stilte spørsmĂĽl nĂĽr han snakket med folk, men overlot til dem selv ĂĽ ďŹ nne svarene. Slik brukte han samtalen for ĂĽ fĂĽ folk til ĂĽ tenke og forstĂĽ mer av seg selv og livet. Demosthenes (384–322 f.Kr.) var politiker i Aten og kjent som antikkens største taler. Han hadde i utgangspunktet vanskeligheter med stemmen og pusten. Det sies at han øvde seg pĂĽ ĂĽ snakke tydelig med munnen full av smĂĽstein.

aktet sett opp til, beundret

10

www.gyldendal.no/kontekst


KURS 1 I dette kurset skal du lære

t t

Kommunikasjon er samspill En enkel modell for kommunikasjon kan se slik ut:

hva kommunikasjon er hvordan kommunikasjon fungerer

budskap kanal kanal avsender

kommunikasjon samtale, det å være i forbindelse med (fra latin: comminicare som betyr å gjøre felles)

mottaker

La oss si at du vil invitere en venn på kino. Du er avsender (den som inviterer), og du har et budskap (invitasjon) til en mottaker (vennen din). Kanalen blir måten du velger å formidle budskapet på. Mulighetene er mange: Du kan snakke med vennen din ansikt til ansikt, ringe eller sende en sms, eller kanskje sende en e-post. Du vurderer kommunikasjonssituasjonen, altså den situasjonen budskapet skal formidles i, og du velger kanal ut fra hva som passer best. Du får en tilbakemelding, og du og vennen din har dermed byttet roller som avsender og mottaker. Som oftest er kommunikasjon en mye mer komplisert prosess; det er et samspill mellom de som snakker sammen. Du lytter, snakker, gir tilbakemelding og får bekreftelse på at det du sier, blir oppfattet av den andre. Gjennom små signaler som nikk, blikk, en skuldertrekning eller et «mm» kan samtalen ta ulike retninger, og du finner ut om du blir forstått eller ikke. Du vurderer mottakeren og velger antakelig andre ord og uttrykk når du snakker med bestemoren din enn når du er sammen med vennegjengen.

Å forstå og ikke forstå For at budskapet ditt skal nå fram, er du avhengig av at mottakeren tolker budskapet ditt slik du har ment. Ellers kan det lett oppstå misforståelser. Du har kanskje hørt om nordmannen som var på ferie i London? Han glemte alt om venstrekjøring og løp ut i trafikken uten å se seg for. – Have you come here to die? skrek en politimann. – No, I came yesterday, svarte mannen. Denne mannen var ikke god nok i engelsk, men språklige misforståelser kan oppstå selv om man har samme morsmål. Det kan noen ganger være morsomt, men kan også føre til ubehagelige eller pinlige situasjoner. Muntlig kommunikasjon

11


I skjønnlitteratur, og spesielt i dikt, gir tvetydige ord og uttrykk – ord som kan forstås på flere måter – en ekstra verdi til teksten. I det daglige er det derimot en fordel å ordlegge seg så presist og tydelig som mulig.

Noen ganger dobbeltkommuniserer vi. Det betyr at vi sier én ting med stemmen og noe annet med kroppsspråket. Tenk deg at en venn kommer med ny hårsveis og du ikke liker det du ser. Hva gjør du? Sier du det du mener, eller sier du at det var fint, for ikke å såre kameraten din? Ofte velger vi det siste, men blikk, tonefall og kroppsspråk kan likevel fortelle noe annet. Kommunikasjon handler mye om det å stole på andre. Vi føler oss trygge når vi opplever at folk er ærlige mot oss.

(Se kapitlene 7 Skjønnlitteratur «Lyrikk», og 6 Saktekster «Artikkel».)

Du sa visst ja – eg hørte nei. Du sa ikkje tale om eg hørte okey. Du sa kjære – eg hørte slask. Du sa kos – eg hørte helgevask. |Fra «To små planeter» av Bjørn Eidsvåg, utgitt på albumet Skyfri Himmel, 2004

Denne snutten fra Bjørn Eidsvågs sang «To små planeter» forteller om hvor vanskelig det kan være å ha en felles oppfatning, selv om en snakker samme språk. Misforståelser oppstår fordi vi ser ting fra forskjellige sider, og dermed kan oppfatte samme situasjon eller utsagn ulikt:

12

www.gyldendal.no/kontekst


– Jeg liker bedre fele enn piano. – Det gjør jeg ogsĂĽ. – Spiller du i orkester? – Nei, jeg jobber i yttebyrĂĽ! I sprĂĽket vĂĽrt ďŹ nnes det en rekke ord og uttrykk som kan tolkes pĂĽ mer enn ĂŠn mĂĽte. Som regel forstĂĽr vi betydningen ut fra sammenhengen. Vitser er ofte basert pĂĽ at ord og uttrykk har forskjellige tolkningsmuligheter, og det er nettopp det som skaper poengene eller gjør vitsene morsomme. Her er to eksempler: – Har du hørt om sjakkspilleren som ble helt matt da han tapte? – Sjakkspillere er ideelle leieboere, de ytter sĂĽ sjelden.

011("7&3

SE OGSĂ…

51

TEKSTER 1

1 Hvor mange mĂĽter kan to mennesker kommunisere med hverandre pĂĽ? Lag en liste over alt du kommer pĂĽ.

2 Flere sammen: Ă˜v pĂĽ ĂĽ fortelle og lytte. Den som forteller: Fortell i ett minutt om en hverdagslig hendelse, mens den andre lytter. Veksle pĂĽ ĂĽ vĂŚre en god og dĂĽrlig lytter. Bytt roller. Hvordan var det ĂĽ fortelle til en god lytter? Til en dĂĽrlig lytter? Lag en punktliste over hva som kjennetegner en god lytter.

3 Flere sammen: Vis hverandre forskjellige sinnsstemninger gjennom kroppssprük og mimikk: VÌr overrasket, sjalu, sjenert, hemmelighetsfull, nysgjerrig ‌ Veksle pü ü gjette hvilken sinnsstemning den andre forsøker ü gi uttrykk for. Hvor mange ulike uttrykk kan dere lage?

52

TEKSTER 2



011("7&3

+

RESSURSPERM

5 KroppssprĂĽket taler ofte sterkere enn ord. Lag rollespill der dere viser at verbalsprĂĽket og kroppssprĂĽket ikke forteller det samme (dobbeltkommunikasjon). Eksempler pĂĽ slike situasjoner kan vĂŚre: Gi tilbakemelding til en som har ny genser, ta imot en gave du egentlig ikke liker.

6 Flere sammen: lag et rollespill med utgangspunkt i bildet pĂĽ side 12. Start med at en av personene begynner ĂĽ snakke med en annen. Noen snakker kanskje med seg selv? La noe skje slik at alle blir opptatt av noe felles. Hvordan reagerer de forskjellig pĂĽ situasjonen?

5&45%&(4&-7 1 Forklar ordene avsender, mottaker, budskap og kanal.

2 Forklar ordene kommunikasjon og

/0&Ă‘#3:/&4&(1Ă‘ 4 Finnes det situasjoner der samtale ansikt til ansikt passer bedre enn kommunikasjonsformer som sms, e-post og telefon? Gi eksempler.

kommunikasjonssituasjon.

3 Hva gjør vi nür vi dobbeltkommuniserer? 4 Gi et eksempel pü et tvetydig ord eller uttrykk.

Muntlig kommunikasjon

13


Kroppspråk og mimikk har stor betydning når du framfører noe muntlig. Standupkomiker Lisa Tønne (alias Ali Reza) i aksjon.

KURS 2 I dette kurset skal du lære

t hvordan du kan

t t

bruke stemme, artikulasjon og kroppsspråk når du skal holde foredrag noen gode råd som du kan ha nytte av når du skal holde tale hva du bør legge vekt på når du arbeider med tolkende framføring

Muntlig framføring Muntlig framføring kan for eksempel være å holde et foredrag, å framføre et dikt, å lese eller fortelle en historie, eller å framføre et rollespill. Uansett innebærer det å bruke og utnytte stemmen på best mulig måte og være bevisst sitt eget kroppsspråk. Det er noe som kan læres. Innholdet er selvsagt viktig når du skal formidle noe. Men framføringen er like viktig, og du må øve deg. I dette kurset finner du råd om hva du bør tenke på når du forbereder deg på å formidle noe muntlig.

Å holde foredrag Hvis du skal gjøre rede for et prosjekt eller presentere et eller annet for et publikum, minner det om det å holde et foredrag. Kanskje du også skal holde et foredrag en gang? Da må du tenke på disse punktene:

4UFNNFCSVL Stemmen er det viktigste redskapet du har når du skal formidle noe. Mange mennesker snakker i et for lyst toneleie, og stemmen kan bli pipete når man snakker høyt. Mange, og særlig jenter, kan jobbe med å legge stemmeleiet lavere. Det er også viktig å variere stemmen. En jevn, monoton stemme vil kjede tilhørerne. Hvis du står, er det lettere å få kraft i stemmen enn om du sitter. Stå avslappet og støtt – på begge beina.

5FNQPPHQBVTFS mimikk grimaser, ansiktsbevegelser monoton ensformig, uten variasjon

14

I et foredrag er det viktig å ikke snakke for fort. Du bør puste rolig og legge inn pauser. Du kan skifte tempo for å skape variasjon i det du sier. Å snakke langsomt er en måte å understreke noe viktig på. Løft blikket og få kontakt med publikum innimellom.

www.gyldendal.no/kontekst


4OBLLUZEFMJH artikulasjon uttale av sprĂĽklyder

Det er viktig med god artikulasjon. Ă… artikulere vil si ĂĽ uttale eller forme lyder. Tydelige konsonanter gir tydeligere tale. God artikulasjon er avhengig av at du bruker tungen, kjevene og leppene godt.

,SPQQTTQS´L

>

Husk at hele kroppen din snakker! Undersøkelser viser at 60–80 prosent av inntrykket du etterlater, skyldes kroppssprüket. Fra du reiser deg og gjør deg klar til ü si noe, signaliserer du noe med kroppssprüket ditt. Subbende skritt over gulvet og en slapp kroppsholdning forteller publikum følgende: Enten er du uinteressert i det du skal fram og gjøre, eller sü er du uopplagt og trøtt. Dette püvirker publikum. En rak rygg, spenstige skritt og blikkontakt forteller noe helt annet. Dette bør du vÌre bevisst pü. Da für du med deg publikum fra første stund. Mimikken, det vil si ansiktsuttrykket ditt, er en del av kroppssprüket.

(0%&3Ă‘%/Ă‘3%64,"-)0-%&'03&%3"(

t (´GSBNNFESBLIPMEOJOHPHM“GUFU IPEF%FUHK“SBUEVWJSLFSTJLLFSQ´ PQQHBWFOEVIBSGPSBOEFH4UFNNFO EJOG´SPHT´CFESFLMBOH

t 1VTUSPMJHPHLPOTFOUSFSEFHGVMMUPHIFMU PNPQQHBWFO

t 4FQ´UJMTLVFSOF-BCMJLLFUTWFJQFPWFS GPSTBNMJOHFO PHQS“W´N“UFCMJLLFUUJM FOLFMUFQFSTPOFSJTBMFO%FULBOW�SF MVSU´CFHZOOFNFEOPFOEVG“MFSEFH USZHHQ´

t 1S“W´WJSLFBWTMBQQFUPHOBUVSMJH NFO MJLFWFMFOHBTKFSU -FOEFHJLLFUJMWFHHFOFMMFSOPFBOOFU JO�SIFUFO

t 6OOH´´WFOEFSZHHFONPUQVCMJLVN FMMFS´TLZHHFGPSFUMFSSFUFMMFSBOESF IKFMQFNJEMFS

t )PMEIFOEFOFVOOBMPNNFOF-BEFN IFMMFSIFOHFIWJTEVJLLFCSVLFSI´OECFWFHFMTFSO´SEVTOBLLFS4U´JLLFNFE BSNFOFJLPST

t 6OOH´GBLUFSTPNLBOWJSLFGPSTUZSSFOEF mLMFNFEFOQFOO TOVSSFI´SSVOEU mOHFSFO UZHHFUZHHFHVNNJ 

t 'SBNG“SJOHFOFSWJLUJH NFOEFOLBO JLLFEFLLFPWFSFUE´SMJHJOOIPME %FSGPS"SCFJEHSVOEJHNFEJOOIPMEFU

Muntlig kommunikasjon

15


#SVLBWNBOVT De fleste synes det er trygt å ha et manus foran seg når de snakker. Jo mer du kan frigjøre deg fra manuset når du framfører foredraget, jo bedre er det. Små ark med stikkord for hva du skal si, er fint. Du trenger bare å kaste et raskt blikk på arket for å vite hva du skal snakke om. Det er mer interessant å høre på folk som forteller fritt, enn å høre på at noen leser fra et manuskript. Øv deg hjemme; få noen til å høre på deg.

"OESFIKFMQFNJEMFS

visuell det som har med synet å gjøre

I kapittel 3 Ord, bilde og lyd finner du mer om det du bør tenke gjennom når du skal presentere noe.

16

www.gyldendal.no/kontekst

Under et foredrag er det du som skal ha oppmerksomhet og være i fokus. Stemmen og kroppsspråket er de viktigste redskapene dine. Det kan likevel være lurt å bruke visuelle hjelpemidler, som bilder eller noe annet som forklarer eller viser det du forteller om. Pass på å gi publikum nok tid til å se på det du viser. Det er for eksempel irriterende når en foredragsholder klikker seg videre nesten før man har registrert hva det forrige lysbildet inneholdt.


Å holde tale 5"-&3Ñ% Du må ha noe på hjertet. Det må være noe du ønsker å si til tilhørerne. Fokuser på budskapet ditt; dropp tomme ord og uttrykk som sier lite. Talen kan gjerne være kort. Ha tilhørerne i tankene når du planlegger talen. Husk at du snakker direkte til dem. Det er lov å krydre med historier eller små sitater, hvis det passer. Øv godt på framføringen. Rådene om muntlig framføring gjelder også her. Unnskyld deg ikke når du begynner!

Tale er en muntlig sjanger som vi bruker i situasjoner der vi vil skape høytid og stemning. Vi holder taler i forbindelse med hyggelige anledninger som konfirmasjon, bryllup eller bursdag, men også i mer alvorlige eller høytidelige situasjoner, som i begravelser eller for eksempel 17. mai. De fleste vil en eller annen gang holde tale, og mange holder den første talen sin i forbindelse med sin egen konfirmasjon. Det finnes ingen fast oppskrift på hvordan en god tale skal være, men det finnes gode råd å ta med seg.

Tolkende framføring 0QQMFTOJOHPHGPSUFMMJOH Med tolkende framføring menes for eksempel det å fortelle en historie, lese eller deklamere et dikt eller framføre et rollespill. Det krever noe annet enn bare å lese opp en tekst. En tolkende framføring innebærer at den som framfører teksten, lever seg inn i den og gir sin personlige tolkning av den. Hun eller han blir et bindeledd mellom teksten og publikum. På den måten tilføres teksten noe helt nytt. Du må forberede deg godt. Enten du skal lese eller fortelle, så er det viktig at du øver deg. Selv om du skal lese en historie, må du være så trygg på teksten at du kan rive deg løs fra manus og se opp en gang iblant. Kontakten med publikum er viktig. Du kan registrere om du har dem med deg, og hvilke reaksjoner du får. Husk at pausene kan være like betydningsfulle som ordene du formidler.

17


atmosfære her: stemning

Enten du leser eller forteller, så kreves det at du greier å leve deg inn i det du formidler. Stemmebruk, kroppsspråk og mimikk avslører om innlevelsen er til stede. Innlevelse i teksten er viktig for at det skal bli en levende framføring. Husk at du skal skape en stemning som passer til teksten, og overføre den til publikum. Bevisst bruk av lys, musikk eller lyder kan forsterke stemningen. Hvordan publikum er plassert i rommet, og hvordan du plasserer deg i forhold til dem, kan også ha betydning for hva slags atmosfære du greier å skape. Tenk over dette på forhånd hvis du har mulighet til å påvirke det.

Drama og rollespill replikk det skuespillerne sier i et drama kulisse dekorasjon på en teaterscene rekvisitt en gjenstand som brukes i spillet i et drama

Et drama er skrevet for å bli framført på en scene, og det består først og fremst av replikker. Du kan lese mer om sjangeren drama på side 272. Et rollespill består også av replikker. Som i dramaet foregår handlingen her og nå. Hovedoppgaven når en framfører et drama eller et rollespill, er å gi publikum en opplevelse av en situasjon. Ved siden av replikkene kan lys, lyd, kulisser, rekvisitter, kostymer, kroppsspråk og mimikk være viktige deler av framføringen. Det skal lite til av kulisser og rekvisitter for å få publikum med på en situasjon: En hatt eller en annen enkel rekvisitt signaliserer at noen har en bestemt rolle. Et rom kan bli til hva som helst ved hjelp av en stol eller to, eller et bord på høykant. Det går an å fortelle publikum hva de skal forestille seg – at de befinner seg i en skog, på et slott eller i et land langt borte.

4BNTQJMM

regissør person som bestemmer hvordan et drama skal framføres, eller hvordan en film skal lages

18

Det som tidligere er skrevet om kroppsspråk og mimikk, gjelder også for rollespill og drama: tydelig artikulasjon, variasjon i stemmebruk, innlevelse og blikkontakt. I tillegg er samspillet mellom dem som står på scenen, viktig for publikums opplevelse. Blikkene og kontakten mellom rolleinnehaverne er like viktig som replikkene som utveksles. Det er dessuten viktig at det blir flyt i handlingen – at pausene som oppstår, er planlagt. Det kan av og til bli nødvendig å improvisere, det vil si å finne på en replikk eller en handling der og da. Det kan være en god redning hvis noen har glemt en replikk eller står fast i handlingen. En regissør eller en sceneinstruktør vil se på scenen som en helhet, og ikke bare være opptatt av hver enkelt rolleinnehaver. Selv om en sjelden bruker regissør eller instruktør når et lite rollespill skal framføres, bør en tenke helhet: Rommet må utnyttes, og skuespillerne må

www.gyldendal.no/kontekst


>

karakter person, rolleďŹ gur, skikkelse

plassere seg slik at de snakker mot publikum. Skuespillere som ikke har ordet, mü vÌre bevisst sin rolle. De mü ikke avlede publikums oppmerksomhet fra dem som snakker, men opptre slik det er naturlig for den karakteren de spiller. De bør tenke pü hvordan de kan bygge opp under det som ellers skjer eller sies pü scenen.

(0%&3Ă‘%0.'3".'Â?3*/(

t (K“SEFHHPEULKFOUNFEUFLTUFO t #FTUFNEFHGPSIWPSEBOEVWJMGPSNJEMF UFLTUFOTUFNOJOH TUFNNFMFJF QBVTFS  WBSJBTKPOPTW

t Â?WHPEU HKFSOFGPSBOTQFJMFU )VTLLPOUBLUFONFEQVCMJLVN

t 0SHBOJTFSSPNNFUTMJLBUEVG´SGSBNEFO TUFNOJOHFOTPNQBTTFS GPSFLTFNQFM WFEIKFMQBWMZT MZE LVMJTTFS SFLWJTJUUFS PHQMBTTFSJOHFOBWQFSTPOFOFQ´TDFOFO

t &SEFUnFSFTPNEFMUBSJGSBNG“SJOHFO  N´EFUW�SFHPEUTBNTQJMMNFMMPN BLU“SFOF

Den rette stemningen pĂĽ scenen kan skapes pĂĽ ulike mĂĽter. Bildet er fra en skolerevy ved Valler videregĂĽende skole

19


011("7&3

SE OGSĂ…

51

TEKSTER 1

1 Skriv ned punktvis hva som kjennetegner en god historieforteller.

2 Dette skriver forfatteren Eirik Newth om tid:

:

Det er enklere ü si hva tid ikke er. Vi vet at tiden ikke er en slags klokke som gür. En klokke er bare en müte ü müle tiden pü. Det er ogsü kalenderen og andre former for tids- regning. At klokken ikke er et godt mül pü tid, vet vi av erfaring. Noen ganger virker det som om tiden gür langsomt, andre ganger gür den fort. Albert Einstein sa det slik: Hvis hünden din kommer borti en brennvarm kokeplate, virker ett sekund som en time. Hvis du sitter pü en parkbenk med kjÌresten din, virker en time som ett sekund! Utdrag fra Eirik Newth: Fremtiden – Hva vil skje etter ür 2000?, Gyldendal Tiden 1999

Tenk deg at du skal framføre teksten over i forbindelse med et foredag. Gjør disse øvelsene – gjerne sammen med noen: a Les teksten først i det vanlige toneleiet ditt. Les den om igjen i et dypere toneleie, og til slutt i et lyst toneleie. Hva slags virkning für det pü den som hører pü? b Les teksten, og vÌr bevisst pü pauser og tempo. Hvor passer det ü legge inn pauser? Er det steder i teksten der det er naturlig ü snakke fortere eller langsommere? c Les igjennom teksten igjen, og øv deg pü tydelig artikulasjon. Bruk tunge, lepper og kjeve for ü uttale ordene sü klart du kan. Er det bestemte ord du vil legge trykk pü? d Les teksten, og vÌr bevisst pü kroppssprüket ditt: Hvordan kan du bruke mimikk og kroppssprük for ü understreke det du sier? Hvordan virker framføringen hvis du stür stiv som en stokk?

20

www.gyldendal.no/basisboka

52

TEKSTER 2



011("7&3

+

RESSURSPERM

3 a Gü igjennom rüdene om framføringer som er gitt i dette kurset. Framfør diktet under, og prøv ü gjøre alle de feilene du kan greie!

: Dag og natt – 2 Er kjÌrlighet det eneste som interesserer? Ja, iblant er det slik, nesten alltid er det slik. Den kjÌrlighet som har sü mange navn. Fra Jan Erik Vold: Fra sirkel, sirkel. Boken om prins Adrians reise, Gyldendal 1979

b Framfør Volds dikt en gang til. Denne gangen følger du rüdene som er gitt om framføringer, sü godt du kan.

4 Sett opp en liste – gjerne i samarbeid med noen – med kriterier som bør gjelde for vurdering av en muntlig framføring, for eksempel et foredrag eller en redegjørelse for et prosjekt. Drøft kriteriene, og bli enige om et felles sett med kriterier som dere kan bruke neste gang dere skal framføre noe muntlig.

kriterier avgjørende kjennetegn


/0&Ñ#3:/&4&(1Ñ 5 Den lille gutten kom inn i dyrebutikken og sa:

:

– Jeg skal kjøpe papagoyemat. – Kom tilbake når du kan si det riktig, sa butikkmannen. Neste dag kom gutten tilbake. – Jeg skal kjøpe papagoyemat. – Kom tilbake når du kan si det riktig, sa butikkmannen. Den tredje dagen kom gutten tilbake og spurte: – Vil du kjøpe en død papagoye?

Lær deg denne vitsen, og øv deg på å fortelle den på ulike måter for en eller flere tilhørere: a b c d e

med jevn, monoton stemme, uten mimikk med overdreven variasjon i stemmen i raskt tempo uten pauser i langsomt tempo med mange pauser med store fakter og bevegelser

6 Flere sammen: En og en trekker ett av stikkordene under (eller velg andre!). La den som har trukket stikkord, snakke sammenhengende i 30 sekunder om temaet for resten av gruppa. En tar ansvar for å si «Stopp!» når tiden er ute. blå

karaoke

forelskelse

revolusjon

fluefiske

tornado

tånegl

militæret

campingplass

pyramide

loppe

universet

hestehale

by

7 Flere sammen: Velg en fortelling hver. Det kan være en dere kjenner fra før, eller en dere finner i en bok. Øv dere på å framføre, og framfør fortellingene for hverandre. Vurder hverandre ut fra kriterier dere har satt opp.

Hvilken virkning får metodene på innholdet i vitsen?

5&45%&(4&-7 1 Hva er de viktigste punktene du må

2 3

4

tenke på når du skal framføre noe muntlig? Hvilken betydning har kroppsspråket for framføringen? Forklar ordene regissør, replikk, rekvisitt, kulisse, mimikk, kostyme og improvisasjon. Hva bør du tenke på når du skal forberede en tale?

Muntlig kommunikasjon

21


KURS 3 I dette kurset skal du lære

t t

hvilke spilleregler som gjelder i en debatt om argumentasjon og saklighet

debatt utveksling av synspunkter, diskusjon, ordskifte

Debatt – å bryne meningene sine I en debatt diskuterer deltakerne en sak og prøver å overbevise hverandre om at de har rett. Ordskifter kan oppstå mange steder; for eksempel ved middagsbordet eller i vennegjengen. Da er det som oftest en spontan debatt. Når debattene er planlagt, har deltakerne gjerne forberedt seg. På skolen foregår både de spontane, uformelle, og de planlagte, formelle, diskusjonene. De formelle diskusjonene følger visse regler, mens de uformelle diskusjonene forløper fritt og er uhøytidelige. Når vi deltar i diskusjoner, skjerper og utvikler vi evnen til å tenke klart og fornuftig. Vi får tilbakemelding på synspunktene våre og får prøvd dem på andre. Det kan være morsomt, men også utfordrende og provoserende. Som regel er det lettest å diskutere i små grupper. Da er det enklere å komme til orde, og for mange er det ikke fullt så skremmende som å snakke i en større forsamling. Øvelse gjør mester også på dette feltet, og det er bare å kaste seg ut i debattene.

spontan ikke planlagt

22

www.gyldendal.no/kontekst


Debatteknikk I formelle diskusjoner finnes det spilleregler som en må følge. Å kjenne til debatteknikk gjør det lettere å ta ordet i en forsamling.

0SETUZSFS Formelle debatter har som oftest en ordstyrer. En flink ordstyrer klarer å holde oversikt over hvem sin tur det er til å snakke. Ordstyrerens oppgave er også å sørge for at debattantene holder seg til saken. I tillegg oppsummerer han eller hun diskusjonen underveis eller til slutt.

*OOMFEFS Innlederen skal skaffe seg kunnskaper om emnet og holde en kort innledning før debatten. Ofte kan det være to eller flere innledere for å få fram ulike synspunkter. Innlederne kan gjerne sette synspunkter på spissen for å provosere fram interesse og reaksjoner hos publikum.

*OOMFHHPHSFQMJLL talerliste ordstyrerens oversikt over de som ønsker å si noe i en debatt

De som ønsker å si noe, må rekke opp hånden og be om å bli satt på talerlisten. Du kan be om å få holde et innlegg eller om å få komme med en replikk. Et innlegg er en meningsytring. Under et innlegg får du en viss tid til å legge fram synspunktene dine i en sak. Signalet for å be om et innlegg er å rette en finger i været slik at ordstyreren registrerer det. Du får ordet når turen kommer til deg.

«For det første, for det andre ...»

Muntlig kommunikasjon

23


«å tegne seg til innlegg» sier vi gjerne om det å be om å få holde et innlegg i en debatt

En replikk skal bare være en kort kommentar eller et spørsmål direkte knyttet til et innlegg. Det er vanlig å be om replikk under eller direkte etter at noen har holdt et innlegg. Du ber om replikk ved å rette to fingrer i været. Ordstyreren vil da la deg slippe til før de andre innleggene, slik at kommentaren eller spørsmålet kommer direkte etter innlegget det er knyttet til. For å sikre framdrift i debatten pleier det å være et begrenset antall replikker til hvert innlegg. Det er det ordstyrerens jobb å passe på. Kommer du for sent til å be om replikk, kan du heller forme det du vil si, som et innlegg.

#FHSFOTFUUBMFUJE Hvis mange vil si noe og tiden er knapp, kan det være at ordstyreren foreslår begrenset taletid. Det betyr at hver taler bare får et visst antall minutter til sitt innlegg. Talerne må gjøre sitt for å overholde tiden, men det er ordstyrerens ansvar å bryte av hvis det er nødvendig. Det er selvfølgelig best at folk får snakke ferdig, og ofte er det slett ikke nødvendig å benytte begrenset taletid.

ÑTFUUFTUSFL Når ordstyreren finner det nødvendig å avslutte diskusjonen, får debattantene beskjed om det når tiden nærmer seg. Ordstyreren setter strek for debatten. Det betyr at deltakerne får vite at de kan tegne seg til innlegg mens en person snakker. Etter dette innlegget vil det ikke lenger være mulig å komme til orde. Det er vanlig at ordstyreren oppsummerer debatten til slutt.

24

www.gyldendal.no/kontekst


Å argumentere I en debatt argumenterer partene for synspunktene sine. Å argumentere vil si å sannsynliggjøre at noe er sant eller riktig. Vi skiller mellom påstand og argument.

Påstand: Vi bør ha en time gym på skolen hver dag. Argumenter: Elevene har godt av jevnlig fysisk aktivitet; det vil gjøre skoledagen mer variert, og de får konsentrert seg bedre om de andre fagene.

Argumentene underbygger påstanden. Er du uenig i påstanden, kan du sikkert finne argumenter mot den også:

Motargument 1: Ikke alle elever vil trives med å ha gym hver dag. Det vil ta for mye tid fra de andre fagene.

Argumentene retter seg ofte til fornuften vår. Men de kan også bygges opp slik at de treffer følelsene våre: Motargument 2: Det er urettferdig å tvinge elever som ikke liker gym, til å ha det hver dag!

Innholdsmessig er motargument 1 og motargument 2 nokså like. Men de er bygd opp forskjellig. Motargument 2 inneholder negativt ladde ord som urettferdig og å tvinge, og retter seg mot følelsene våre mer enn mot fornuften.

negativt ladet ord ord som har en negativ klang eller betydning Motsatt: positivt ladet ord

Les også om påstander og argumenter i kapittel 6 Saktekster, «Debattartikkel»

Saklighet En debatt bør være saklig. Det betyr at debattantene må holde seg til saken. En skal unngå å trekke inn noe som ikke hører hjemme under temaet, og en skal ikke gå til personlig angrep. Det er dessuten viktig å skille mellom sak og person. Hvis vi bruker nøytrale ord – ikke positivt eller negativt ladde ord, blir debatten mer saklig. Å avbryte andre kan være fristende når temperaturen i debatten stiger, men det regnes som uhøflig og er dårlig møteskikk.

Muntlig kommunikasjon

25


011("7&3

SE OGSĂ…

51

TEKSTER 1

1 Sett opp en liste over kriterier du mener bør gjelde for en god debatt. Hvordan bør debattantene, innlederne og ordstyreren opptre? Diskuter kriteriene med en annen etterpü.

2 Alle ungdomsskoler bør ha en brusautomat. Püstanden over ble møtt med disse argumentene i en klasse: - Brus er kjempegodt! - Ungdom mü kunne bruke pengene sine til hva de vil. - Pü skoler bør det vÌre et sunt utvalg av mat og drikke. - Den kommer sikkert bare til ü bli ødelagt med en gang. - Ungdommene blir urolige og ukonsentrert av ü fü i seg mye sukker i løpet av dagen. - Da skal det i hvert fall selges cola der. - Skolen kommer til ü bruke overskuddet pü helt teite ting! Vurder argumentene: Hvilke argumenter underbygger püstanden? Hvilke utsagn er argumenter mot püstanden? Hvilke argumenter mener du er saklige? Hvilke er usaklige? Hvilke argumenter for og imot har du selv?

3 Velg ĂŠn av pĂĽstandene under, og ďŹ nn sĂĽ mange argumenter for og imot som du kan: a Jenter bør ha obligatorisk militĂŚrtjeneste. b Skoledagen bør utvides slik at elevene kan gjøre alt arbeid pĂĽ skolen. c Myndighetsalderen bør senkes til 16 ĂĽr.

4 Jeg spyr av hvordan jula feires i Norge. Vi frütser i overod, velter oss i gaver og julemat og utspjüker byen med juggel som pÌlmes pü dynga etterpü! a Finn negativt ladde ord i setningene foran. b Skriv utsagnet om slik at det formuleres med mer nøytrale ord. c Kom med argumenter for og mot julefeiring. Skriv en liste.

26

www.gyldendal.no/kontekst

52

TEKSTER 2



011("7&3

+

RESSURSPERM

/0&Ñ#3:/&4&(1Ñ 5 Argumenter innledes ofte med uttrykk som fordi, for, derfor, dessuten, for det første, i tillegg, pü grunn av ... Les de to püstandene under, og skriv et innlegg der du argumenterer for ditt eget syn pü dette. Bruk ere argumenter, og bind dem sammen ved hjelp av noen av utttrykkene over. Süpeserier pü tv er fordummende. Süpeserier pü tv er god underholdning.

6 Følg et debattprogram pü tv, og legg merke til hvordan ordstyreren og debattantene følger regler for god møteskikk. Sammenlikn med dine egne kriterier.

7 Diskuter i en stor eller liten gruppe. Del gruppa i to. Den ene halvdelen forbereder seg pü ü argumentere for püstandene, den andre halvdelen forbereder seg pü ü argumentere mot. Dere velger Ên eller ere innledere til hver gruppe. Velg ordstyrer.

Velg mellom disse pĂĽstandene, eller ďŹ nn pĂĽ andre selv: a Penger gir lykke. b Kongedømmet bør avskaffes. c Toppidrett er samfunnsnyttig.

5&45%&(4&-7 1 Kjenner du synonymer til ordet debatt? 2 Hvilke faste spilleregler gjelder i en formell debatt?

3 Hva menes med ĂĽ argumentere? 4 Hva betyr det ĂĽ skille mellom sak og person i en debatt?


KORT SAGT

– muntlig kommunikasjon

t 3FUPSJLLCFUZSWFMUBMFOIFU%FUFSMSFOPNIWPSEBOFOLBOG´GSBN FUCVETLBQQ´FOUZEFMJHPHLMBSN´UF

t ,PNNVOJLBTKPOWJMTJ´NFEEFMFOPFUJMOPFO,PNNVOJLBTKPOFSFU TBNTQJMMNFMMPNUPFMMFSnFSFQFSTPOFS%FUFSFOVUWFLTMJOHBWWFSCBMTQS´L LSPQQTTQS´LPHNJNJLLGPS´TLBQFLPOUBLUNFMMPNNFOOFTLFS

t (KFOOPNWJSLFNJEMFSTPNTUFNNFCSVL UFNQP QBVTFS BSUJLVMBTKPO PHLSPQQTTQS´LLBOEV“WFPQQFWOFOUJM´TOBLLFGPSBOFOGPSTBNMJOH

t 5PMLFOEFGSBNG“SJOHWJMTJBUEFOTPNGSBNG“SFSFOUFLTU UPMLFSEFO PHTLBQFSJOOMFWFMTFWFEGSBNG“SJOHFOBWEFO

t *FOESBNBUJTFSJOHIBSLSPQQTTQS´L NJNJLL MZT MZE LVMJTTFSPHSFLWJ TJUUFSMJLFTUPSCFUZEOJOHTPNSFQMJLLFOF

t ÑEFCBUUFSFCFUZS´EJTLVUFSF t *FOEJTLVTKPOTLJMMFSWJNFMMPNQ´TUBOEFSPHBSHVNFOUFS t ÑBSHVNFOUFSFWJMTJ´TBOOTZOMJHHK“SFBUOPFFSTBOUFMMFSSJLUJH t 7FE´EJTLVUFSFTLKFSQFSEVFWOFOUJM´UFOLFLMBSUPHVUUSZLLFEFHUZEFMJH t *QMBOMBHUFEFCBUUFSIBSWJSFHMFSGPSHPEN“UFTLJLL

Muntlig kommunikasjon

27


2 -FTFQSPTFTTFO


oVMJLFTUSBUFHJFS

29


KAPITTEL ,BQJUMFUFSEFMUJTFLTLVST7FMHSFLLFG“MHFVUGSBIWB EVBMMFSFEFLBO PHIWBEVTLBM“WFQ´FMMFSM�SF

2

Ñ#-*&/'6/,4+0/&---&4&3 KURS 1: 6MJLFMFTFTUSBUFHJFS KURS 2: #MJFOCFESFMFTFS Ñ-&4&'03Ñ-Š3& KURS 3: '“SMFTFGBTFO KURS 4: -FTFGBTFO KURS 5: &UUFSMFTJOHTGBTFO KURS 6: #SVLBWLJMEFSo´MFTFLSJUJTL

Ă‘CMJFOGVOLTKPOFMMMFTFS De este av oss lĂŚrer ĂĽ lese i løpet av de første ĂĽrene pĂĽ skolen. Vi lĂŚrer i hvert fall ÂŤĂĽ knekke lesekodenÂť, som det heter. Vi forstĂĽr hvilke lyder bokstavene stĂĽr for, og vi greier ĂĽ trekke dem sammen til ord. Men for ĂĽ si at vi kan lese, mĂĽ vi ogsĂĽ oppfatte det teksten forteller oss. Og for ĂĽ bli det vi kaller funksjonelle lesere, mĂĽ vi kunne lese slik at vi greier oss i samfunnet til daglig: Vi mĂĽ kunne lese aviser og bøker, ďŹ nne fram til informasjon pĂĽ Internett og i bruksanvisninger, lese og forstĂĽ rutetabeller og oppskrifter, og forstĂĽ symboler og bilder.

Leseutvikling

ferdighet evne til ü utføre noe, noe du mestrer lesestrategi plan for hvordan du skal angripe en ny tekst

30

Lesing er en ferdighet som utvikler seg. Det er ikke slik at nĂĽr vi lĂŚrer ĂĽ lese, lĂŚrer vi det en gang for alle. Vi lĂŚrer stadig nye lesestrategier og nye mĂĽter ĂĽ bruke lesing pĂĽ. Selvsagt er det andre krav som stilles til hva det vil si ĂĽ vĂŚre en god leser nĂĽr man er sju ĂĽr, enn de som stilles nĂĽr man er atten. Det er derfor en viktig del av hele skolegangen ĂĽ utvikle seg som leser. De første ĂĽrene i leseopplĂŚringen fokuserer en pĂĽ ĂĽ ďŹ nne sammenhengen mellom bokstav og lyd og pĂĽ ĂĽ forstĂĽ innholdet i ord og setninger. Etter hvert bruker vi mer tid pĂĽ ĂĽ arbeide med selve leseforstĂĽelsen. God leseforstĂĽelse er avgjørende for ĂĽ kunne bli en funksjonell leser.

www.gyldendal.no/kontekst


>

HVORFOR ER DET VIKTIG Å KUNNE LESE? Du synes kanskje at både foreldre og lærere maser på deg om hvor viktig det er å lese. Lurer du på hvorfor? Ta en titt på denne lista: KUNNSKAP Lesing og læring blir ofte sett på som to sider av samme sak. Å lese er en nødvendig ferdighet når du skal skaffe deg kunnskaper, og når du skal utvikle dine evner og anlegg. */'03."4+0/ Du må lese for å holde deg orientert. Du lever i et samfunn fylt med informasjon. Aviser, tidsskrifter, plakater, reklamemateriell, brosjyrer, tv, Internett og annet overøser deg med informasjon som du må kunne lese for å holde deg orientert. 4".'6//4/:55& Når du kan lese, kan du fungere i og være en del av samfunnet. Samfunnet vårt er basert på at alle kan lese – på skolen og på jobben, i private og offentlige sammenhenger.

3&%4,"1*)7&3%"(&/ Du må av og til skaffe deg spesiell informasjon. Du trenger å finne fram i togtabeller, bruksanvisninger og annet for å klare deg. 413Ñ,657*,-*/( Gjennom å lese utvikler du språket ditt. Du lærer å forstå flere ord og uttrykksmåter, og det gir deg et rikere språk både når du snakker og når du skriver. &(&/7&3%* Å lese har en verdi i seg selv; det kan gi gode opplevelser. Ved å lese skjønnlitteratur kan du lettere forstå flere sider av livet. Du kan forstå hvordan andre mennesker opplever ting, og hva forskjellige mennesker tenker og mener om mangt og mye. offentlig det motsatte av privat, for alle

Leseprosessen

31


011("7&3

SE OGSĂ…

51

TEKSTER 1

1 Mange oppfatter det ��Ľ lese som ĂĽ lese en bok. Men det betyr faktisk mye annet i tillegg. Tenk igjennom din egen hverdag. Skriv ned hva du leser i løpet av en dag, og i hvilke situasjoner du gjør det.

52

TEKSTER 2



011("7&3

+

RESSURSPERM

3 Drøft med en annen: Hvordan leser du nĂĽr du leser underteksten pĂĽ en utenlandsk ďŹ lm, en fagtekst du har som hjemmearbeid, en sms eller en avis? Er det noen forskjeller?

4 I løpet av en dag leser du antakelig büde pü 2 Hva betyr det ü vÌre en funksjonell leser?

KURS 1 I dette kurset skal du lĂŚre

t hva som kjennet

32

tegner ulike lesestrategier ĂĽ velge riktig lesestrategi ut fra hensikten med lesingen

skjerm (tv eller data) og pĂĽ papir. Lag en liste over fordeler og ulemper ved begge deler.

Ulike lesestrategier Før du setter i gang med ü lese noe, bør du spørre deg selv hvorfor du skal lese det: Hva er hensikten med lesingen? Hva skal jeg bruke det jeg leser, til? Svaret du gir, vil si noe om hvilken lesestrategi du bør bruke, altsü hvordan du bør gü til verks nür du gür løs pü en ny tekst. Tekster er forskjellige, og vi leser dem med ulik hensikt. Det er viktig ü kjenne til og øve pü ulike lesemüter. Da kan du ut fra formület med lesingen velge en strategi for hvordan du skal lese. Med trening vil du etter hvert velge hensiktsmessig lesestrategi automatisk – du slipper ü tenke pü det.

www.gyldendal.no/kontekst


>

FØR DU BEGYNNER Å LESE NOE

7SLMBSPWFSIFOTJLUFONFE´MFTFEFUEVTLBM 4LVNMFTJOHCSVLFSEV - når du skal merke deg overskrifter, bilder og viktige ord for raskt å få med deg hovedinnholdet i en tekst - når du raskt skal avgjøre om en tekst egner seg til et spesielt formål - når du skal gjenoppfriske en tekst du har lest før

1VOLUMFTJOHCSVLFSEV - når du skal søke etter informasjon i en tekst eller tabell, for eksempel en kinoannonse, en rutetabell for bussen eller en kokebok

/SMFTJOHCSVLFSEV - når du skal fordype deg i et emne - når du skal studere en tekst grundig og skal forstå og huske den. Denne lesemåten kombineres ofte med å ta notater eller notere stikkord, eller med andre studieteknikker.

'PSO“ZFMTFTMFTJOHCSVLFSEV - når du skal lese for å hygge deg; når du leser faktabøker eller romaner, tegneserier eller blader

Leseprosessen

33


011("7&3

SE OGSĂ…

51

TEKSTER 1

1 Hvorfor synes du det er viktig ü lese? Skriv ned punktvis, og ranger punktene slik at den viktigste grunnen kommer først og den minst viktige til sist.

52

TEKSTER 2



011("7&3

+

RESSURSPERM

tillater det. Skjermer av metall har en evne til ü gi lyd fra seg, selv nür de er skrudd ordentlig fast. Det er ogü lettere ü holde sykkelsen ren og ü undersøke dekkene nür sykkelen ikke har skjermer.

2 Hvilke lesestrategier tror du vil passe best i disse situasjonene: a Du skal analysere et dikt. b Du skal raskt skaffe deg en oversikt over innholdet i et kapittel i en lĂŚrebok. c Du leser en reportasje i lokalavisen for ĂĽ ďŹ nne ut hvem som skĂĽret mĂĽlene i en fotballkamp. d Du skal ďŹ nne et telefonnummer i telefonkatalogen. e Du leser en roman. f Du skal lese en avisartikkel som du skal presentere for medelever dagen etter. g Du skal lese kinoannonsene pĂĽ Internett og deretter bestille billetter til en av forestillingene.

3 Velg en tilfeldig nettside pĂĽ Internett. Se pĂĽ den i kort tid og svar pĂĽ disse spørsmĂĽlene: a Hva kan man ďŹ nne opplysninger om pĂĽ denne siden? b Hvordan er nettsiden bygd opp? c Hvem kan ha glede av ĂĽ lese denne nettsiden? Hvilke lesestrategier brukte du?

4 Gjør oppgavene med utgangspunkt i teksten under. a Oppgi ett stikkord for hva teksten handler om. b Gjengi hovedinnholdet i teksten i ĂŠn setning. c Hvilke sykkeltyper er nevnt i teksten? d Oppgi ďŹ re grunner til at en ikke bør ha skjermer pĂĽ sykkelen.

:

34

Grunnen til at racersykler ikke har skjermer, er at de gir økt luftmotstand. Det forhindrer ikke at andre syklister ogsü kan foretrekke ü sykle uten skjermer nür vÌret

www.gyldendal.no/kontekst

Etter alt dette skal det igjen konstateres at skjermer er selvskrevne pĂĽ en standardsykkel eller en langtursykkel. Den som en gang har syklet pĂĽ en sykkel uten skjermer i regnvĂŚr, vet hvorfor. OgsĂĽ mange racersykler har feste for skjermer pĂĽ gaffelendene foran og bak. Utdrag fra Staffan Skott: Sykkel, Schibsted forlag 1983

5 Hvilke lesestrategier brukte du for ü løse de forskjellige deloppgavene i oppgave 4? konstatere slü fast, si


Km

Gyldig 7/11 05–30/4 06

DX67

DX7

D

D

D

DX6

DX6

DX6

0

Gjøvik skysstasjon

0455

0655

0855

1055

1255

1455

1655

1855

3

Bondelia

0500

0700

0900

1100

1300

1500

1700

1900

11

Nordlia

0505

0705

0905

1105

1305

1505

1705

1905

18

Lillo

0514

0714

0914

1114

1314

1514

1714

1914

22

Bilitt

0518

1718

1918

1118

1318

1518

1718

1918

25

Skreia rb. st.

0523

0723

0923

1123

1323

1523

1723

1923

28

Stuve

0528

0728

0928

1128

1328

1528

1728

1928

30

Fjellhaug

0533

0733

0933

1133

1333

1533

1733

1933

43

Stubberud

0544

0744

0944

1144

1344

1544

1744

1944

Tegnforklaring: Alle avganger i rutetabellen er merket med DX-KODING for å angi hvilke dager de går. Kodene betyr følgende: D I X S H Sfri

= Daglig (Alle dager) = Stopper ikke = Unntatt = Skoledager = Helligdager/søndag = Skolefri

1 2 3 4 5 6 7

= Mandag = Tirsdag = Onsdag = Torsdag = Fredag = Lørdag = Søndag

6 Tenk deg at det er lørdag,og at du skal ta buss fra Gjøvik skysstasjon til Skreia rutebilstasjon. Du vil reise så sent på dagen som mulig. Se på tabellen, og finn ut når siste buss går fra Gjøvik til Skreia på lørdag. Når vil du være framme på Skreia? Hvilken lesestrategi brukte du for å finne svar på spørsmålet?

/0&Ñ#3:/&4&(1Ñ 7 Ta for deg et kapittel i en av samfunnsfagbøkene dine, og bruk det du har lært om ulike lesestrategier: a Skumles én side i kapitlet, og skriv kort hva teksten handler om. b Plukk ut ett sentralt ord i teksten. Gå raskt igjennom kapitlet, og finn ut hvor mange ganger ordet er gjentatt (punktlesing). c Les et kort avsnitt grundig. Sørg for at du forstår innholdet. Slå opp ord hvis det er nødvendig. Gjenfortell innholdet for deg selv – eller fortell det til en medelev (nærlesing).

8 Les diktet «Leselekse». Er det noe livsvisdom her som det kan være verdt å ta med seg? Hva forteller diktet om mødre?

: Leselekse For å bli en bedre leser, sa Mor, må du lese alt du ser. Hvis du går på gaten, bør du lese trafikkskiltene. Hvis du er på restaurant, bør du lese frokostmenyen, selv om du egentlig bare er der for å spise middag. Verden er en eneste stor bok. Det er ord overalt. De er i skoen din & på vaskelappen i undertøyet ditt. Og når du blir eldre, vil du bli i stand til å lese ansiktsuttrykk. Men la meg med en gang advare deg om at hvis en jente skulle komme til å smile til deg, så betyr ikke det at du skal lese så mye inn i det. Fra Hal Sirowitz: Sa mor, Cappelen 1997

5&45%&(4&-7 1 Hva er en lesestrategi? 2 Nevn noen ulike lesestrategier. 3 Hvorfor bruker vi ulike lesestrategier?

Leseprosessen

35


Du «holder deg i form» ved å lese jevnlig. Hvis du sjelden leser, er det tyngre å komme i gang med lesingen.

KURS 2 I dette kurset skal du lære

t hvorfor du bør t

t

variere lesehastigheten hvilke faktorer som betyr noe for hva du oppfatter av en tekst hvordan du kan arbeide for å få bedre leseforståelse

å avkode å finne sammenhengen mellom bokstav og lyd logo et bilde eller symbol for noe, for eksempel en bedrift eller et klesmerke

36

Bli en bedre leser Alle kan bli bedre lesere, for det går an å øve opp evnen til å lese. Hvis du skal bli en bedre leser, må du ha et ønske om å forbedre deg, og du må gjøre en innsats. Læreren kan komme med råd og tips, hjelpe deg og legge til rette for deg. Men den viktigste delen av arbeidet må du gjøre selv. Noen ganger krever lesing konsentrasjon. Det er viktig at du tenker over i hvilke situasjoner du konsentrerer deg best om lesingen. Må du ha det stille rundt deg? Greier du å konsentrere deg selv om andre snakker? Liker du best å lese med musikk i ørene? Hvordan liker du best å sitte? Ved pulten med godt lys, eller liker du best å ligge henslengt i sofaen? Hvis du sliter med lesing, kan det være at du mangler leseerfaring. Prøv å legge forholdene best mulig til rette for lesingen din.

Automatisering Det første ordet vi lærer å lese, er gjerne vårt eget navn. Små barn gjenkjenner navnet sitt som et bilde eller en logo. Siden lærer vi å gjenkjenne stadig flere ord, og etter hvert kjenner vi igjen hele ord og deler av setninger med en gang vi ser dem – da sier vi at lesingen er automatisert. I mellomtiden har vi lært å forstå sammenhengen mellom lyd og bokstav. Da kan vi avkode og lese selv ukjente ord ved å trekke sammen lydene. En god leser bruker minimalt med tid og krefter på slik avkoding.

www.gyldendal.no/kontekst


Lesehastighet

Å lese mellom linjene betyr å oppfatte det som ligger «bak» ordene i en tekst.

Noe av det som kjennetegner en god leser, er at han eller hun kan lese raskt. I mange sammenhenger er det en fordel å lese raskt. Hvor fort du greier å lese, er avhengig av hva slags tekst du leser. Mange vanskelige og ukjente ord vil gjøre at du leser langsommere. Hvis du kan mye om emnet du skal lese om, og er interessert i det, kan det hende du leser raskere enn du ellers ville gjort – selv om teksten er vanskelig. Gode lesere er også flinke til å tilpasse lesehastigheten til den leseaktiviteten de holder på med. Hvis du skal skumlese en tekst for å finne ut om den er interessant for deg, bør du lese raskt. Du trenger ikke å få med deg alt som står, du skal bare ha et inntrykk av hva teksten handler om. Finner du et avsnitt som du trenger å lese grundig, er det naturlig å senke tempoet. Når du nærleser ny og vanskelig tekst for å lære, må du lese langsommere. Du kan gjerne måle lesehastigheten din for å finne ut hvor fort du leser. Finn en tekst du ikke kjenner fra før, som går over noen sider. La noen ta tiden mens du leser i nøyaktig fem minutter, og finn så ut hvor mange ord du leser per minutt. Du kan telle antallet ord på en linje og deretter telle hvor mange linjer du klarte å lese på de fem minuttene. Da kan du raskt regne ut hvor mange ord du rakk å lese på fem minutter. Ved å dele dette tallet på fem, har du funnet fram til antallet ord du leste per minutt. Det går an å øve opp lesehastigheten. Du kan for eksempel måle den etter en periode med lesetrening for å se om du har økt lesehastigheten. Det viktigste er likevel at du er flink til å variere tempoet etter formålet med lesingen.

Leseforståelse

formål hensikt leseforståelse å trekke mening ut av det vi leser

Det å forstå en tekst handler ikke bare om å legge sammen betydningen av alle ordene eller setningene som står i teksten. Ved siden av informasjonen som ord og setninger gir, ligger det mange opplysninger «mellom linjene» i en tekst. Det er informasjon som vi forstår fordi vi har kunnskap om emnet fra før, eller fordi vi tolker opplysningene som står «på linjene». Vi tar i bruk våre kunnskaper, vår erfaring og vår fantasi når vi leser, og på den måten skaper vi selv mening i teksten. La oss se på et lite utdrag av Lars Saabye Christensens roman Halvbroren: Leseprosessen

37


: Motivasjon og bakgrunnskunnskap er viktig for leseforstĂĽelsen. Hvordan kan du bli motivert for ĂĽ lese en tekst?

Og vi lister oss inn til mor. Far gür først, han har tent et stearinlys, men ammen er knapt synlig i solen som fyller vüre rom. Boletta har bakt boller, i alle fall sier hun det, men jeg tror hun kjøpte dem pü Majorstuen i gür, og nü har hun bare varmet dem i ovnen og pyntet dem med en ekstra rosin. Fred og jeg har hver vür gave som vi skal gi til mor. Utdrag fra Lars Saabye Christensen: Halvbroren, Cappelen 2002

>

Ordet bursdag er ikke nevnt i denne teksten. Men det er vel det det handler om, hvis vi skal tolke de andre opplysningene? Eller er det kanskje snakk om en morsdag? Hva tror du? Ofte begynner lesingen før øyet møter selve teksten. Hvis du skal lese et eventyr, har du mye kunnskap om teksten allerede før du begynner ü lese. Du vet hva du har i vente. Du vet hvordan eventyret skal starte, at det vil vÌre en kamp mellom gode og onde krefter, og at eventyret antakelig vil ha en lykkelig slutt. Vi sier at du har en førforstüelse av det du skal lese. Denne kunnskapen gjør det lettere for deg ü oppfatte innholdet i det du leser.

Ñ011'"55&5&,45 )WBEVPQQGBUUFSBWUFLTUFO FSBMUT´ BWIFOHJHBWnFSFUJOH

t t t

hva du vet om temaet eller emnet du skal lese om (førforstüelse) hvor interessert du er i det du leser om du konsentrerer deg om innholdet nür du leser

'PS´LVOOFGPSTU´GVMMUVUEFUEVMFTFS  N´EVUSFOHFJOOCBLPSEFOFUJMEFU UFLTUFOFHFOUMJHGPSUFMMFS4PNMFTFSN´EV

t t t t t 38

sammenlikne det du leser, med det du vet fra før koble nye opplysninger til kunnskap som du har fra før plukke ut det som er viktig i teksten lese büde pü og mellom linjene kunne bruke det du leser, til ü endre tanker og oppfatninger du har fra før


Hold øye med din egen lesing! For å vite at du forstår det du leser, må du hele tiden overvåke din egen lesing. Stopp opp etter et avsnitt og spør deg selv om du forsto hva du leste. Prøv å gjenfortelle avsnittet for deg selv. Forstår du ikke innholdet nå heller, kan du selvfølgelig be om hjelp. Men det er en del du kan gjøre på egen hånd før du ber om hjelp fra andre:

t t t t t

lese avsnittet om igjen lese avsnittet høyt for deg selv ta notater fra avsnittet lese videre og se om du forstår etter hvert slå opp ord du ikke forstår

Sett deg egne mål I begynnelsen av dette kapitlet leste du om ulike lesemåter. Vi skrev at «fornøyelseslesing» er lesing for hyggens skyld. Og sånn er det for mange; de liker å sette seg ned med en bok eller et blad for å bli underholdt eller for å leve seg inn i spennende historier. Andre sliter med motivasjonen for å lese og trenger hjelp til å komme i gang og hjelp til å fortsette å lese. Det er lett å komme inn i en ond sirkel hvis du slutter å lese. Leser du sjelden, vil lesingen gå trått. Det blir vanskelig å få med seg innholdet, og da blir lesingen lite lystbetont. Det går an å snu denne utviklingen. Sett av litt tid til lesing hver dag. Sett deg et mål for hvor mye og hvor ofte du skal lese. Begynn med noe du har lyst til å lese! Etter hvert vil du bli en bedre leser.

Leseprosessen

39


011("7&3

SE OGSĂ…

51

TEKSTER 1

1 NĂĽr lesingen er automatisert, sies det at vi ikke kan la vĂŚre ĂĽ lese ord som dukker opp foran oss. Sjekk om det stemmer! La blikket sveipe over ord i reklame, pĂĽ skilt, pĂĽ dataskjermen eller pĂĽ tv, og ďŹ nn ut om det stemmer for din del.

2 a Det sies at gode lesere ikke er avhengige av ü se alle bokstavene i ordene for ü oppfatte innholdet i en tekst. Hvis de to første og de to siste bokstavene i ordene stemmer med rett skrivemüte, er det ikke sü nøye for forstüelsen om de andre bokstavene er riktige: Etxer savmxtalen plukcket Chasrxlotte oxxpp telenofkatlagogen og fafnt frxxm navsnet og tefelonnuxxmret txil nabcxoen. Huxn løgftet av rørxet og sclo numweret. Oppxvtcattsiglaxnet skxrek i ørcet henmxes. Stemmer det, synes du? Greide du ü forstü innholdet i disse linjene? Kan du, ut fra hva du nü vet om avkoding, forklare hvorfor? b Lag setninger med slike halvgjorte ord selv. La en annen elev lese dem. Hvor mye kan du forandre pü den egentlige skrivemüten uten at meningen blir helt borte?

3 Tekster kan vĂŚre vanskelige eller lette ĂĽ lese, avhengig av hvordan de er bygd opp. En bokside med mange korte og vanlige ord vil vĂŚre lettere ĂĽ lese enn en med mange og lange ord. Hvis ordene i tillegg er fremmede og vanskelige for deg, vil du bruke mer tid og krefter pĂĽ avkodingen. Samtidig er det slik at det du kan noe om og er interessert i, virker lettere ĂĽ lese.

40

www.gyldendal.no/kontekst

52

TEKSTER 2



011("7&3

+

RESSURSPERM

Les de to tekstene under. La en medelev ta tiden du bruker pĂĽ ĂĽ lese hver tekst.

: Da jeg skjønte at Siv ikke kom til ü fortelle

meg det som hadde skjedd, forsøkte jeg ĂĽ se det for meg. Jeg begynte med bĂĽten. Jeg visste at de hadde vĂŚrt i den gule bĂĽten og ikke i snekka, for det var den gule bĂĽten som forsvant. Jeg visste at pappa hadde hatt med seg den grĂĽ ďŹ skeveska og den rosa bøtta, og at han hadde hatt de store, grønne gummistøvlene med hull i sĂĽlen, for de nye støvlene sto i gangen. Det tok et halvt ĂĽr før mamma satte dem opp pĂĽ loftet. Utdrag fra Hilde Hagerup: Løvetannsang, Aschehoug 2002

: Den franske grunnloven fra 1791, som pü mange müter har tjent som modell for den norske, innledes med en generell menneskerettighetserklÌring. Motstykket i Eidsvollsgrunnloven er en rekke Almindelige Bestemmelser som stür som avslutning pü den norske forfatningen. I de franske menneske-rettighetene har frihetstanken fütt sentral plass; de Almindelige Bestemmelser legger større vekt pü sosial likhet: allmenn verneplikt, forbud mot ny adel og forbud mot nye, varige innskrenkninger i nÌringsfriheten. Utdrag fra Knut Mykland: Norges Grunnlov i 175 ür, Gyldendal 1989

Tekstene er omtrent like lange. Brukte du like lang tid pĂĽ ĂĽ lese dem? Hvorfor, eller hvorfor ikke, tror du?

4 Les teksten ÂŤMMS er mobbernes nye vĂĽpenÂť pĂĽ side 165 eller teksten ÂŤKlokke pĂĽ hjernenÂť i Kontekst Tekster 2 eller en annen saktekst sĂĽ raskt du kan, og la en medelev ta tiden. Lukk boka og skriv et kort sammendrag av teksten. Les den samme teksten om igjen, og ďŹ nn ut hvor lang tid du bruker denne gangen. Er det forskjell fra sist? I sĂĽ fall, hvorfor?


/0&Ñ#3:/&4&(1Ñ 5 Forventningene vi har til en tekst, er viktig for hva vi får ut av den. a Tenk deg at du skal lese en artikkel med tittelen «Hjernen» i et populærvitenskapelig tidsskrift. Skriv ned noen tanker om hva du forventer at artikkelen skal handle om. b En av mellomoverskriftene i artikkelen er «Sju intelligenser». Hva tror du det avsnittet handler om? Sett ned noen punkter. c Hva kan du forvente av sjanger og språk når du vet at det er en artikkel du skal lese? sjanger teksttype, et mønster for hvordan en tekst utformes

6 Et dikt består av tre linjer. De to første er slik: I den mørke gaten gled en bil opp bak meg a Hvordan tror du den tredje og siste linjen er? Skriv den! b Diktet heter «Haikudikt om savn». Skriv nå den tredje linjen slik at tittelen passer til diktet. c Les hele diktet. Du finner det på side 146. Sammenlikn forfatterens siste linje med din egen. Kom du i nærheten av det forfatteren skrev? Skriv den historien du mener ligger mellom linjene i diktet.

7 Prøv over litt tid (3–4 uker) å øke lesehastigheten din. Les litt hver dag og øv deg på å lese så raskt som mulig. Test deg selv innimellom, og finn ut om lesehastigheten øker.

5&45%&(4&-7 1 Hva betyr det at lesingen er blitt automatisert?

2 Hvorfor er det fornuftig å variere lesehastigheten?

3 Hvilke faktorer har betydning for hva du oppfatter av en tekst du leser?

4 Forklar hvordan du bør gå fram hvis det er noe du ikke forstår i en tekst du leser.

Leseprosessen

41


ÑMFTFGPS´MSF Hvordan lærer du best? Alene eller sammen med andre? Ved å lytte, å se eller å gjøre selv?

læringsstrategi bevisst plan for å nå et læringsmål

42

I de tre kursene som nå følger (Kurs 3, 4 og 5), skal vi ta for oss hvordan du skal arbeide når du leser for å lære. Læring er en prosess som skjer i deg, og du må selv være aktiv i læringsprosessen. Vi lærer på mange forskjellige måter, ofte gjennom praktisk arbeid og erfaringer i hverdagen. På skolen og i studier er læring ofte knyttet til lesing. Å lese for å lære krever noe annet enn lesing for hyggens skyld. Du må ha en plan – en strategi – for hvordan du skal lære deg stoffet. Strategisk læring betyr at du arbeider bevisst for å oppnå et konkret læringsmål. Målet for læringsprosessen kan være å forstå et kapittel i læreboka i naturfag eller en framgangsmåte i matematikk. Når du skal lese for å lære, må du ofte kombinere flere metoder. Pc eller blyant kan være naturlige redskaper i læringsprosessen. Noen er «skriftlige tenkere» og lærer best ved å skrive mens de lærer inn nytt stoff. Andre er «muntlige tenkere» og liker best å lytte, lese og tenke. Uansett må du gjøre kunnskapen til din egen. Først når du er i stand til å fortelle det du kan med egne ord, har du lært det. Det kan du sjekke ved å forklare stoffet for andre. Vi har skilt mellom tre faser: førlesefasen, lesefasen og etterlesingsfasen. Det kan hende du vil benytte de foreslåtte metodene i andre faser enn der de er behandlet. Det er selvfølgelig lov. Du må finne de metodene som passer deg best, og komme fram til læringsstrategier som egner seg best i hver enkelt situasjon.

www.gyldendal.no/kontekst


KURS 3 I dette kurset skal du lære

t hvordan du kan

t t

aktivisere og utvikle kunnskapene dine gjennom samtale med andre hvordan du kan bruke tankekart i idémyldringsfasen hvordan du kan få oversikt over emnet du skal lese om, og hva du skal lære deg

relevant som har betydning for saken visuell det som har med synet å gjøre, det som bygger på synsinntrykk

Førlesefasen Læring skjer ved at du kobler ny kunnskap til det du kan fra før. Jo mer du kan om et emne fra før, desto lettere er det å lære mer om det. Du må derfor aktivisere det du allerede kan. Det kan du gjøre på flere måter, og det er viktig at du tar deg tid til det.

Idémyldring Idémyldring skjer best når flere er sammen. Begynn likevel med å skrive ned alt du selv kommer på i forbindelse med det aktuelle emnet. Skriv stikkord eller korte setninger. Ikke vær kritisk; ta med alt du mener er relevant. I neste fase kan du diskutere notatene dine med andre, sammenlikne og endre og justere det første utkastet ditt. Under samtalen vil du aktivisere det du kan fra før, samtidig som du får ny viten.

Tankekart Et tankekart er en visuell oversikt over stikkord. Bruk et helt ark eller en bokside. Hovedtemaet plasserer du midt på arket som en «sol», som det går stråler ut fra. Ytterst på strålene plasserer du stikkordene. Stikkordene kan du «strø» utover etter hvert som du kommer på dem. I neste omgang kan du «rydde» tankekartet: Du kan for eksempel sette samme tall ved stikkord som hører sammen i undergrupper, eller du kan bruke forskjellige farger for å gjøre det tydeligere. Du kan tegne og sette inn koder og symboler som gir mening for deg. Tankekartet er personlig, og det er ikke nødvendig at andre forstår det.

Eksempel på tankekart av New York City. Hvordan ville du ha utformet tankekartet om byen?

Leseprosessen

43


LĂŚresamtale

>

LÌring er en aktiv prosess, og mange lÌrer godt i samhandling med andre. Å sette ord pü det man leser – ü tenke høyt sammen med andre rundt det man har lest – er en müte ü fü stoffet til ü feste seg pü. Å tenke høyt og reektere (tenke omkring, tenke tilbake pü) betyr ogsü at man für utdypet kunnskapene sine, og det kan gi ny forstüelse og innsikt. LÌresamtalen kan ikke knyttes til noen spesiell fase i lÌringsprosessen. Den kan brukes i alle fasene. I skolen blir slike samtaler ofte organisert av lÌreren, men du bør venne deg til ü bruke metoden nür du studerer pü egen hünd ogsü. Det er selvfølgelig ikke nødvendig ü vÌre innom alle punktene hver gang. Velg det som passer best ut fra situasjonen.

)7","/&/-Š3&4".5"-&*//&)0-%&

t 4BNUBMNFEOPFOG“SEFSFCFHZOOFSNFE FUFNOF)WBLBOEFSFPNFNOFUGSBG“S

t )WB“OTLFSEFSF´M�SFNFSPN t -FTPWFSTLSJGUFS TFQ´JMMVTUSBTKPOFSPH TBNNFOESBH PHEBOOEFSFFUJOOUSZLL BWEFOUFLTUFOEFSFTLBMMFTF4BNUBMPN IWBEFSFUSPSUFLTUFOIBOEMFSPN

t 4LVNMFTUFLTUFOSBTLU PHCMJFOJHFPN´ USFLLFVUEFUJWJLUJHTUFPSEFOFJUFLTUFO oIWFSGPSEFSF4BNUBMPNEFPSEFOF EFSFIBSLPNNFUGSBNUJM-FTUFLTUFO Q´OZUU PHES“GUMJTUFOFNFEWJLUJHFPSE 7JMEFSFFOESFMJTUFOO´

IKFMQFIWFSBOESFNFE´GPSLMBSFEFUTPN FSWBOTLFMJH %JTLVUFSIWBTPNFSWJLUJH  PHIWBTPNFSNJOESFWJLUJHJOGPSNBTKPO JUFLTUFO

t -FTFOEFMBWUFLTUFOTUJMMFGPSEFHTFMW (KFOGPSUFMMEFSFUUFSJOOIPMEFUGPSFOBOOFO

t -BHTQ“STN´MUJMIWFSBOESFVUGSBFOUFLTU #ZUUQ´´TUJMMFIWFSBOESFTQ“STN´MPH TWBSF

t -BHUBOLFLBSUTBNNFO&MMFSMBHUBOLFLBSU PNTBNNFUFNBIWFSGPSEFSF PHGPSLMBS FUUFSQ´GPSIWFSBOESFIWPSEBOEFSFIBS UFOLU

t 5BQBVTFSJMFTJOHFO PHES“GUNFEFOBO t 0QQTVNNFSTBNNFO)WBIBSEFSFM�SU OFO)WJMLFUBOLFSG´SEFSFPNEFUEFSF MFTFS 0QQGBUUFSEFSFUJOHMJLU ,BOEFSF

44

www.gyldendal.no/kontekst

PNFNOFU


Du lærer bedre ved å sette ord på og snakke om det du har lært.

Oversikt over stoffet Dette bør du gjøre for å gjøre deg kjent med stoffet: s Se igjennom kapitlet eller de sidene du skal lese. Merk deg hvordan kapitlet er bygd opp; se på hovedoverskrifter og mellomoverskrifter. s Skriv gjerne ned overskriftene, det vil gi deg en god oversikt over innholdet. Se s på illustrasjonene, les bildetekster og se på tabeller. s Les eventuelle spørsmål etter hver tekstbolk i boka. De vil si mye om hva det er forventet at du skal kunne. s Les eventuelle sammendrag av teksten. s Skumles teksten, og merk deg fagord og uttrykk som er viktige for innholdet. s Noter faguttrykkene. Hvis de er nye for deg, bør du finne ut hva de betyr.

Spørsmål og VØSL-skjema Det er lettere å lære hvis du har et formål eller en hensikt med læringen. Ved å stille spørsmål om emnet du skal lese om, blir du mer bevisst hva du skal søke av informasjon. Hvis du har vært igjennom idémyldring og kanskje også har systematisert kunnskapene dine, er det lettere å stille spørsmål. Hva mer vil du vite om emnet? Et VØSL-skjema (Vet om emnet, Ønsker å vite om emnet, Slik vil jeg lære det, har Lært om emnet) tydeliggjør hva du kan om emnet fra før, og hva du ønsker å vite. Skjemaet har også en kolonne for hvordan du vil lære. Du må altså tenke igjennom og legge en strategi for læringsprosessen. Skjemaet skal følge deg gjennom hele prosessen; i siste kolonne setter du ord på hva du har lært. Vet

Ønsker å lære

Slik vil jeg lære

Amazonas: – er den lengste elva i verden – ligger i Sør-Amerika – renner gjennom mye regnskog

– Hvor lang er Amazonas? – Hvilke land renner den gjennom? – Hva er regnskog? – Hva slags plante-og dyreliv finnes rundt Amazonas? – Hvor stor del av regnskogen i verden befinner seg rundt Amazonas? – Hvordan er regnskogen rundt Amazonas truet?

- jobbe sammen med flere - søke opplysninger i forskjellige kilder: på biblioteket, Internett, kontakte Regnskogfondet - holde foredrag for de andre elevene - skrive en artikkel om regnskogen i Amazonas til skoleavisen

har Lært

Leseprosessen

45


011("7&3

SE OGSĂ…

51

TEKSTER 1

1 Ta for deg et nytt kapittel i historieboka di. Denne oppgaven kan du ogsĂĽ knytte til et arbeid du holder pĂĽ med. Skaff deg en oversikt over innholdet ved ĂĽ studere overskrifter, bilder og bildetekster. Skriv ned alle overskriftene i kapitlet. Formuler med egne ord hva du mener kapitlet handler om.

2 Se pĂĽ tankekartet pĂĽ side 43. Hvordan er dette kartet organisert? Hvordan ville du ha gjort det hvis du skulle lage et tankekart om en by du kjenner? Lag tankekartet.

3 Flere sammen: Prøv ut tre av kulepunktene under Hva kan en lÌresamtale inneholde? pü side 44. Finn en tekst dere kan arbeide sammen om.

4 Lag et VĂ˜SL-skjema over et emne du kunne tenke deg ĂĽ lĂŚre noe om. Det trenger ikke vĂŚre et emne som er knyttet til skolearbeid. Drøft skjemaet med en annen. FĂĽr dere ideer av hverandre?

52

TEKSTER 2



011("7&3

+

RESSURSPERM

/0&Ă‘#3:/&4&(1Ă‘ 5 Velg en roman, gjerne fra biblioteket. Vurder tittelen og forsideillustrasjonen, og les det lille sammendraget bak pĂĽ boka – hvis det ďŹ nnes. Hva tror du romanen handler om? Finn opplysninger om forfatteren og forfatterskapet i oppslagsbøker eller pĂĽ Internett. Se igjennom eventuelle kapitteloverskrifter i romanen. Skumles de første sidene i boka. Bruk de opplysningene du fĂĽr, til ĂĽ danne deg et bilde av romanen. Lag en kort presentasjon av romanen, muntlig eller skriftlig. Presenter temaet, persongalleriet, hovedhandlingen, forfatteren og forfatterskapet og ditt inntrykk av sprĂĽket. Si ogsĂĽ noe om hvem du tror romanen passer for.

6 Du skal holde et foredrag om et valgfritt emne (for eksempel om en hobby, et kjĂŚledyr eller en idrettsgren). Assosier fritt rundt emnet. Lag et tankekart som viser assosiasjonene dine. Lag strĂĽler ut fra hovedemnet, og plasser assosiasjonsordene pĂĽ strĂĽlene. Ta utgangspunkt i tankekartet du har laget, og lag en disposisjon til foredraget ditt.

ĂĽ assosiere her: ĂĽ tenke fritt rundt et tema og komme pĂĽ ord som har tilknytning til emnet disposisjon plan over hovedpunkter ĂĽ arbeide etter

5&45%&(4&-7 1 Hva er et tankekart? 2 Gi eksempler pĂĽ hvordan du kan lokke fram kunnskap du allerede har om et emne 3

46

som du skal lĂŚre noe om. Gi eksempler pĂĽ hvordan du kan bruke en lĂŚresamtale for ĂĽ styrke lĂŚringen.

www.gyldendal.no/kontekst


KURS 4 I dette kurset skal du lære

t hvordan du kan

t

arbeide med stikkord og notater for å styrke læringen mens du leser hvordan du kan bruke logg som læringsverktøy

sentral viktig for sammenhengen

Se side 39: «Hold øye med din egen lesing».

Lesefasen Gjennom forberedelsene skal du nå ha dannet deg et inntrykk av hva som er hovedinnholdet i teksten. Under lesingen er det viktig at du fortsetter å holde fokus på det som er viktig. Stopp opp underveis hvis du ikke forstår det du leser. Stemmer det du leser, med det inntrykket du allerede har dannet deg? Tenk på hva som er viktig informasjon i teksten. Still deg selv spørsmål underveis – det gjør gode lesere. Hør deg selv etter hvert avsnitt. Hva leste jeg nå? Formuler for deg selv med egne ord det du har lest.

Stikkord Stikkord er ord som er viktige for innholdet i teksten. Å finne stikkord er trening i å vurdere hva som er viktig informasjon i en tekst. Øv deg på å lese et kort avsnitt, og finn fram til ett eller to sentrale ord i det du nettopp har lest. Les igjennom avsnittet en gang først. Les så igjennom avsnittet en gang til, og begynn å notere stikkord. Noter ordene på et ark. Skriv ikke ned hele setninger. Du kan også streke under ord i teksten med blyant. Etter å ha lest hele teksten prøver du å repetere hovedinnholdet ved hjelp av stikkordene du har skrevet.

47


Du finner mer om temasetninger i kapittel 6 Saktekster, «Fagartikkel – form og innhold».

I noen artikler starter hvert avsnitt med en viktig setning, en temasetning, og en leser kan få med seg mye av innholdet ved å lese den første setningen (eller de to første setningene) i hvert avsnitt.

Notater

Om venndiagram, se side 54. forkunnskap det du kan på forhånd

Notater er stikkord eller nøkkelsetninger som dekker hovedinnholdet i en tekst. Det betyr at du må finne fram til viktig informasjon i teksten. Du må også forstå teksten, slik at du greier å skrive sentrale punkter i innholdet med egne ord. Notatene skal være ditt personlige redskap; de skal først og fremst leses av deg selv. Derfor kan du skrive slik det passer deg. Du kan bruke forkortelser og lage ditt eget kodesystem. Notater kan også bestå av spørsmål til teksten. Det viktigste er at notatene gir mening for deg når du går tilbake og ser over dem. Notater kan du skrive i en arbeidsbok eller på egne ark. Du kan også skrive på selvklebende lapper som du fester i læreboka.

Logg Vi har tidligere vært inne på at du lærer ved å være aktiv i forhold til det du leser; ved å stille spørsmål og koble inn kunnskaper og erfaringer du har fra før. En leselogg kan være et godt redskap for å samle slike tanker om en tekst. Du kan skrive ned spørsmål du har til teksten, tanker du gjør deg etter å ha lest den, og assosiasjoner du får ved å lese. Du kan også bruke leseloggen til å fortelle om det du har lært, for å sjekke at du faktisk har lært noe. Du kan gjerne tegne og lage modeller, tankekart, kolonner eller venndiagram for å lære bedre det du har lest. Leseloggen kan ha verdi i seg selv, men den kan også brukes i kommunikasjon mellom deg og læreren eller mellom deg og en medelev. Logg er et redskap som kan brukes i flere faser i læringsprosessen – både for å aktivisere forkunnskap og for å reflektere under og etter lesingen.

notaternotaternotaternotaternotaternotaternotatern notaternotaternotaternotaternotaternotaternotaternotatervnotaternotaternotaternotaternotaternotate otaternotaternotaternotaternotaternotaternotatern taternotaternotaternotaternotaternotaternotaternot taternotaternotaternotaternotaternotaternotaternot 48

www.gyldendal.no/kontekst


n r t t

011("7&3

SE OGSĂ…

51

TEKSTER 1

1 Du ďŹ nner en del understrekede ord i teksten under. Noen er viktig for innholdet i teksten, andre ikke. Skriv ned de ordene du mener kunne vĂŚrt stikkord for dette avsnittet. Diskuter gjerne utvalget med andre.

: Helt siden oldtiden har nissene brygget øl. De har seks sorter: Mjød, Munngodt, Humleøl, Pottøl, Spissøl og Bukkøl. Å bruke humle som smakstilsetning i ølet lÌrte nissene av munkene pü 800-tallet. Siden den gang har de hatt humlehager til dyrking av humleplanten. Likevel er det mjøden nissene liker aller best. Den er krydret med honning i stedet for humle og er styggsterk som rottekrutt, som nissene sier. Ett krus og du siger ned i golvhalmen og sovner, legger de til. Utdrag fra Frid Ingulstad: Den norske nissens forunderlige liv og historie, Gyldendal 1991

2 Hvilken av setningene under synes du best oppsummerer hovedinnholdet i teksten i oppgave 1? a Helt siden oldtiden har nissene brygget øl som er sterkt, og som de sovner av. b Helt siden oldtiden har nissene brygget øl med humle som smakstilsetning, men de liker mjød best.

52

TEKSTER 2



011("7&3

+

RESSURSPERM

c Nissene krydrer mjøden med honning, derfor liker de den best. d Munkene pü 800-tallet lÌrte nissene ü bruke humle som smakstilsetning i ølet.

3 Les teksten Det røde mirakelet i Kontekst Tekster 2, og skriv ned stikkord som dekker hovedinnholdet. Flere sammen: Sammenlikn stikkordene dere har skrevet. Forklar hvorfor dere har valgt som dere har gjort.

/0&Ă‘#3:/&4&(1Ă‘ 4 Velg ut en nyhetssending pĂĽ tv eller radio. Ta notater underveis, og lag en kort presentasjon av nyhetene. Presenter for medelever.

5 Før systematisk logg over en bok du leser. Etter hver leseøkt skriver du ned tanker du gjør deg etter ü ha lest. Det kan vÌre reeksjoner knyttet til innhold, oppbygging og sprük, spørsmül du ønsker svar pü, eller egne vurderinger. Noter datoen hver gang du skriver logg. Arbeidet med loggen vil vÌre et godt forarbeid til en bokmelding. reeksjon grundig gjennomtenking, ettertanke

5&45%&(4&-7 1 2 3 4

Hvordan kan du arbeide med ĂĽ styrke hukommelsen og lĂŚringen mens du leser? Hva er vanskelig nĂĽr det gjelder ĂĽ ďŹ nne gode stikkord til en tekst? Hvilken nytte kan du ha av notater du har skrevet? Gi eksempler pĂĽ hvordan du kan bruke logg for ĂĽ styrke lĂŚringen.

Leseprosessen

49


KURS 5 I dette kurset skal du lære

Etterlesingsfasen Metodene som presenteres i dette kurset, viser deg hvordan du kan bearbeide og organisere ny kunnskap. Slik bearbeiding er viktig for at du skal huske det du har lest, og gjøre kunnskapen til din.

t hvordan du t t

kan strukturere informasjon du har lest hvordan du kan arbeide med forståelse av ord og begreper hvilken betydning repetisjon har for læringen

Ny kunnskap fester seg bedre dersom den blir organisert. Derfor er etterlesingsfasen viktig når du skal lære nytt stoff.

Strukturert tankekart Et strukturert tankekart skiller seg fra et vanlig tankekart (se side 43) ved at det er ryddet opp i begrepene. Stikkordene er sortert i undergrupper og samlet under hovedoverskrifter. Det gir bedre oversikt over et fagstoff. Du kan gjerne ta utgangspunkt i et vanlig tankekart, eller i stikkord eller notater. I alle fall er det enklere å lage et strukturert tankekart etter at du har fått oversikt over stoffet; det er da lettere å vite hvordan begrepene kan ordnes. Ofte kan det være vanskelig å avgjøre hvordan man skal ordne og gruppere ordene. Hvilke hovedområder skal man velge? Du vil også oppdage at mange av ordene kan plasseres under flere overskrifter. Det gjør ingenting! Mens du ordner, grupperer og tenker, foregår læringsprosessen i deg. Vurderingene du gjør, styrker læringen, og det har kanskje ikke så stor betydning om et stikkord havner her eller der på tankekartet.

Eksempel på et strukturert tankekart

50

www.gyldendal.no/kontekst


1: Idrett 2: Vinteridrett 3: Skiaktiviteter 4: Langrenn Alpint Utfor Hopp

Styrkenotat En måte å videreføre tankekartet på er å lage et styrkenotat. I styrkenotatet ordner du begreper i et system som gjør at du skiller mellom det som er overordnet, og det som er underordnet. Ord og begreper får styrke avhengig av hvilke nivåer de tilhører. Du kan lage et skjema, eller du kan merke begrepene med styrke 1, 2, 3 osv., slik illustrasjonen viser.

Ordkunnskap En fagtekst inneholder ofte vanskelige ord. For å skjønne innholdet i teksten må du forstå betydningen av ordene. Til hjelp kan du lage ordkunnskapskort. Midt på kortet skriver du ordet du vil forklare. Fra ordet går fire linjer i ulike retninger. Linjene peker mot fire underpunkter: s Hva betyr ordet (definisjon)? s Hvilke egenskaper har ordet? s Sammenlikning eller synonymer s Eksempler Du skriver teksten under underpunktene på kortet. Hvis dere er flere sammen, kan dere trekke kort og teste hverandres ordkunnskap. )7"&3%&5 %FNPLSBUJFSFOTUZSFGPSN EFSCFGPMLOJOHFOIBS TUFNNFSFUU PHEFSCFTMVUOJOHFS TLKFSWFEnFSUBMMTBWHK“SFMTFS

&/4"..&/-*,/*/(





)7*-,&&(&/4,"1&3)"3%&5















%JLUBUVS FOFWFMEF

'PMLFWBMHUFQPMJUJLFSF

DEMOKRATI

7BMH 'MFSUBMMTCFTMVUOJOHFS

 Eksempel på ordkunnskapskort om demokrati

%FUHBNMF)FMMBT /PSHF



64"

EKSEMPLER

Leseprosessen

51


Kolonner (to-kolonner og fler-kolonner) tabell kort oversikt over tall eller ord, gjerne i kolonner eller ruter

Kolonner er en form for tabeller. Du lager dem på papir eller på datamaskin. Kolonnene er en annen måte å systematisere informasjon på for å få bedre oversikt over innholdet. Du kan for eksempel lage et system over stikkordene fra et vanlig tankekart. Vi skal se på to eksempler her: to-kolonner og fler-kolonner.

:

autoritet her: noen som har makt og myndighet i samfunnet

Folkeeventyrene kan deles i tre hovedgrupper: de egentlige eventyrene, dyreeventyr og skjemteeventyr. De egentlige eventyrene er den største gruppa av eventyr. De forteller en lang og komplisert historie og handler ofte om overnaturlige vesener som troll og vetter. Dyreeventyrene er korte, så korte at de av og til bare er som en situasjon eller en episode. Hovedpersonene er dyr som har menneskelige egenskaper. I skjemteeventyrene har skjemten og spotten en viktig plass. De gjør narr av personer og egenskaper. Ofte er det autoriteter i lokalsamfunnet som blir utsatt for spotten, for eksempel presten eller futen.

Denne teksten kan plasseres slik i en to-kolonne: )PWFEQVOLUFS

6OEFSQVOLUFS

)PWFEHSVQQFSBW GPMLFFWFOUZS

De egentlige eventyrene, dyreeventyr og skjemteeventyr

%FFHFOUMJHFFWFOUZSFOF

Største gruppe av eventyr, lang og komplisert historie, overnaturlige vesener

%ZSFFWFOUZS

Korte; hovedpersonene er dyr med menneskelige egenskaper

4LKFNUFFWFOUZS

Gjør narr av personer og egenskaper, gjerne autoriteter i samfunnet

Du kan også bruke venstre og høyre kolonne i to-kolonnen på andre måter: s vanskelig ord – forklaring s årsak – virkning (for eksempel i historie) s argumenter for et synspunkt – argumenter mot Fler-kolonner har, som navnet forteller, flere enn to kolonner. Hvor mange avhenger av hvor mange kategorier det passer å lage.

52

www.gyldendal.no/kontekst


kategori gruppe

Tenk deg at en gruppe elever skal presentere byen Oslo for en gruppe utenlandske elever. De lager et tankekart for å komme fram til hva de ønsker å presentere. Punktene de får fram på tankekartet, er: hovedstad, geografisk beliggenhet, innbyggertall, Holmenkollen, Vigelandsparken, Slottet, Karl Johans gate, Stortinget, skiaktiviteter i Nordmarka, badeliv ved sjøen og i marka, Frognerbadet, politisk styring, shopping, polarskipet Fram og Kon-Tiki-museet på Bygdøy, Norsk Folkemuseum, Vikingskiphuset, kafeer og uteliv. Deretter ønsker de å fordele punktene seg imellom. De velger å ordne punktene i ulike kategorier: 0NCZFO

4FWFSEJHIFUFS

)WBLBOEV HK“SF

Kunst og kultur

Hovedstad

Slottet

Shopping

Vigelandsparken

Geografisk beliggenhet

Karl Johans gate

Bade i vann i marka, i sjøen eller i friluftsbadene

Vikingskiphuset

Politisk styring

Holmenkollen

Uteliv

Polarskipet Fram og Kon-Tikimuseet

Innbyggertall

Stortinget

Skiaktiviteter

Norsk Folkemuseum på Bygdøy

Fra Aker brygge, Oslo

53


Venndiagram

fenomen noe usedvanlig som ďŹ nnes eller hender

En liknende metode er venndiagrammet. Det egner seg spesielt nür du skal sammenlikne to fenomener eller ting. Det gir en rask oversikt over likheter og forskjeller ved det en sammenlikner. Vi kan for eksempel sammenlikne to planeter i solsystemet, Mars og Jupiter: +61*5&3 QMBOFUGSBTPMB (BTTQMBOFUVUFOGBTU PWFSnBUF%FOTU“STUF QMBOFUFOoHBOHFSTU“SSF FOOKPSEB(KFOOPNTOJUUT UFNQFSBUVSHSBEFS )BSN´OFS

Planeter i vĂĽrt solsystem

MARS: QMBOFUGSBTPMB 3“EPWFSnBUFow%FO S“EFQMBOFUFOw)BMWQBSUFO BWKPSEBTTU“SSFMTF (KFOOPNTOJUUTUFNQFSBUVS HSBEFS'BTUPWFSnBUF )BSUPN´OFS

Sammendrag Fyllord er ord som ikke er viktige for innholdet i en tekst, for eksempel: jo, vel, akkurat, antakelig, visstnok.

synonymer ord som betyr det samme eller nesten det samme

NĂĽr du lager et sammendrag av teksten, sammenfatter du det viktigste som stĂĽr i teksten, med sĂĽ fĂĽ ord som mulig. Det gjelder ĂĽ ďŹ nne fram til sentrale opplysninger og kutte ut det som ikke er viktig for hovedinnholdet. Det kan vĂŚre vanskelig. NĂĽr du øver deg pĂĽ ĂĽ lage sammendrag, kan du begynne med et mindre avsnitt og med motsatt metode: Bruk blyant og strek over informasjon som ikke er viktig for innholdet i teksten. Stryk ut alle ÂŤfyllordÂť som ikke har betydning, stryk ut gjentakelser og synonymer. Etter hvert stĂĽr du igjen med mindre informasjon, som du kan sammenfatte til et sammendrag. Arbeid gjerne sammen to og to nĂĽr dere øver pĂĽ dette, og prøv ĂĽ bli enige om hva som er viktig, og hva som er mindre viktig informasjon i teksten. Du bør lage muntlige sammendrag av en tekst underveis i lesingen for ĂĽ sjekke at du har forstĂĽtt det du leser. For ĂĽ ďŹ nne ut om du har lĂŚrt noe av det du har lest, kan du prøve ĂĽ skrive et sammendrag.

Repetisjon For ü huske det du har lest, mü du repetere. Å repetere betyr ü gü tilbake til stoffet du har lest før, og gü igjennom det pü nytt. Det er mest effektivt ü repetere i tiden rett etter at du har lÌrt noe nytt, det er da du glemmer mest. Faktisk er det slik at du i løpet av 24 timer har glemt 75–80 prosent av det du har lÌrt – hvis du ikke repeterer. Nür du møter stoffet en gang til, für du bedre forstüelse for det, og du husker det bedre. Det er lettere ü knytte ny kunnskap til den kunnskapen du allerede har inne. Repetisjonen blir enklere dersom du har laget deg tankekart, stikkord eller notater pü forhünd. Da har du en støtte nür du leser teksten pü nytt for ü repetere.

54

www.gyldendal.no/kontekst


011("7&3

SE OGSĂ…

51

TEKSTER 1

1 Under ďŹ nner du en samling dyrenavn. Plasser dem i et strukturert tankekart ved ĂĽ begynne med ordet DYR i midten. Det kan vĂŚre ere mĂĽter ĂĽ gruppere dyrene pĂĽ. Grupper dem slik du har lyst til, og gjør systemet ditt tydeligere ved ĂĽ bruke ulike farger eller tall pĂĽ undergruppene. Arbeid sammen med noen, eller presenter for en annen etter at du er ferdig. Alternativt kan du lage et styrkenotat i stedet. gaupe – løve – rein – struts – hval elefant – isbjørn – spissmus – tiger hund – sjøløve – laks – røyskatt pingvin – kamel – ku – marsvin kenguru – gepard – sau – sjiraff – katt grĂĽspurv – hare – delďŹ n – hubro labrador – ørn – skilpadde – odhest lama – hvalross – krokodille – bever elg – svane – tunďŹ sk – amingo puddel

2 Ta for deg ďŹ lmer du har sett i det siste. Plasser dem i en er-kolonne (se side 53) ved ĂĽ dele ďŹ lmene inn i grupper. Del dem inn etter sjanger, etter hvordan du likte dem, eller ut fra andre likhetstrekk. Finn passende overskrifter pĂĽ undergruppene.

3 Velg fem ord som du ikke kjenner fra før, fra ordbanken under. Finn ut hva de betyr, og lag et ordkunnskapskort til hvert av dem. adel – adjektiv – akkord – kontrast investere – ornament – meditere kjetter – teknologi – improvisasjon gotikk – eliminere – elite – demagog renneløkke – strategisk – tyfon – visjon transvestitt – fordom – preventiv

52

TEKSTER 2



011("7&3

+

RESSURSPERM

/0&Ă‘#3:/&4&(1Ă‘ 4 Sammenlikn to av ďŹ lmene fra oppgave 2, eller to andre ďŹ lmer du har sett. Finn kjennetegn ved ďŹ lmene som for eksempel dreier seg om sjanger, handling, oppbygging, persongalleri, skuespillere, regissør, hvem ďŹ lmen er laget for, eller ďŹ lmmusikk. Finn trekk som er felles ved ďŹ lmene, og ďŹ nn kjennetegn som bare gjelder den ene eller den andre ďŹ lmen. Lag et venndiagram (se side 54) og presenter kjennetegnene. Du kan ogsĂĽ sammenlikne to tegneserier som du kjenner godt.

5 Finn en artikkel i en avis eller pĂĽ Internett. Skriv et kort sammendrag.

6 Flere sammen: Lag en liste over argumenter for og imot styreformene monarki og republikk. Drøft og utveksle synspunkter dere imellom, og lag hvert deres sammendrag av meningsutvekslingen etterpü. Presenter for hverandre.

5&45%&(4&-7 1 Hva er et strukturert tankekart? 2 Forklar hvordan du kan bruke tokolonner eller er-kolonner.

3 Hva er viktig ĂĽ tenke pĂĽ nĂĽr du skal lage et sammendrag av en tekst?

4 Hvorfor er det sĂĽ viktig ĂĽ repetere nytt lĂŚrestoff?

Leseprosessen

55


KURS 6 I dette kurset skal du lære

t hva kilder er, t t

og hvordan du vurderer dem hva god nettskikk er hva det betyr å være en kritisk leser

saklig holder seg til saken uten personlige hensyn, upartisk, nøktern upartisk nøytral, som ikke tar stilling pålitelig til å stole på upålitelig ikke til å stole på

Bruk av kilder – å lese kritisk Kilder Kilder er steder der du kan hente informasjon. Kilder kan for eksempel være leksikon, fagbøker, aviser, tidsskrifter, Internett eller personer med kjennskap til det aktuelle fagområdet. Den informasjonen du finner, må brukes med fornuft og kritisk sans. Det er viktig å skille mellom pålitelige og upålitelige kilder, det vil si hvilke kilder du kan stole på, og hvilke du ikke kan stole på. Noen kilder er mer til å stole på enn andre. Forskningsrapporter skal være upartiske, og de skal bygge på vitenskapelige undersøkelser. De tilhører de mest pålitelige kildene vi har. Oppslagsbøker bygger også på forskning, og de fornyes stadig. Dette er også kilder til å stole på. Faktabøker og faktatidsskrifter er ofte skrevet av eksperter, og de er som oftest saklige. Men det stilles ikke like store krav til at de skal være upartiske. Her kan det lønne seg å sjekke hva andre forfattere skriver om det samme emnet. Det samme gjelder avisartikler. Selv om de bygger på faktastoff, vil ofte journalistens vinkling av stoffet, og kanskje også journalistens eget syn på saken, farge framstillingen. Internett er et samlingssted for alle slags kilder. Her finner du alt fra forskningsrapporter til rene propagandatekster, det vil si tekster som har som eneste formål å overbevise leseren, og som kan være svært usaklige. Hvem som helst kan legge ut tekster om hva som helst. Når du henter informasjon fra Internett, må du være ekstra oppmerksom på hvem som står bak teksten, og vurdere om kilden er til å stole på. Arbeidsgangen når du arbeider med kilder, er slik: 1 finne – søke i relevante kilder 2 vurdere – vurdere om stoffet er egnet 3 henvise – oppgi kildene du har brukt

Finne – å søke etter kilder Det vanligste for deg som elev, er å bruke bøker eller Internett. Bøker bruker du – fordi du kan være trygg på at de holder et visst faglig nivå; et forlag har godkjent innholdet – fordi det går fort å gå rett til en trykt kilde, for eksempel et leksikon – fordi du ofte kan ta med deg boka dit du vil

56

www.gyldendal.no/kontekst


– fordi du her finner innholdsfortegnelser og registre som kan gi god hjelp – når du ikke har datamaskin tilgjengelig Internett bruker du – fordi du kan finne mye lett tilgjengelig informasjon – for å finne spesialisert informasjon som ikke er så lett å finne andre steder – fordi det er større sjanse for å finne oppdatert informasjon – fordi nettet har tilleggskvaliteter som grafikk, lyd og lenker I tillegg bruker du aviser, fagtidsskrifter eller personer. Leseprosessen

57


> 3Ñ%0.4,1Ñ*/5&3/&55 t Bli kjent med en eller flere søkemotorer, som du bruker som verktøy når du skal søke. Du kan bruke en internasjonal søkemotor eller en som er spesielt tilpasset norske forhold – med forklaringer og hjelpeinformasjon på norsk. Lær deg å navigere mellom de ulike søkemotorene (for eksempel Google, Yahoo, Alta Vista og Kvasir).

t t

t

58

Vær oppmerksom på at de fleste søkemotorene gir deg mulighet til å velge språk. Skriv inn søkeord. Prøv å begrense søket ditt slik at du får ned antallet treff. Søk så presist som mulig, og unngå vanlige ord og uttrykk. Bruk gjerne flere søkeord sammen – det gir mer presise søk.

t

Vær nøye med stavingen. Datamaskiner gir deg bare det du ber om. Du må for eksempel skille mellom store og små bokstaver og være nøye med å bruke tegn.

t

Finner du sider som er nyttige for deg, kan du prøve lenker fra de samme sidene for å finne mer stoff.

www.gyldendal.no/kontekst

ET EKSEMPEL PÅ HVORDAN DU KAN BEGRENSE ET SØK:

t

Søkeordet viking ga 5 300 000 treff da vi søkte ved hjelp av en internasjonal søkemotor.

t

Søkeordet vikinger ga 39 000 treff ved hjelp av den samme søkemotoren.

t

Søkeordene norske vikinggraver ga 50 treff – ordene norske og vikinggraver opptrer sammen eller hver for seg i dokumentene.

t

Søkeordene «norske vikinggraver» ga bare to treff. Her finner vi bare dokumenter der ordene opptrer sammen. Hvis du ønsker å finne stoff om norske vikinggraver, kan det hende at dette søket ble for snevert.

Disse tallene kan ofte endre seg.


Vurdere – kildekritikk Å vurdere en kilde innebærer – å vurdere om kilden er pålitelig – å nærlese teksten med kritisk blikk Du må være spesielt oppmerksom når du vurderer kilder som du finner på Internett. s Finn ut hvem som eier internettsiden. Har avsenderen et godt rykte? Det sikreste er å bruke sider fra universiteter, høyskoler og andre offentlige institusjoner. Private nettsteder kan være mer usikre. s Sammenlikn det du ser på Internett, med det du finner i andre informasjonskilder, som bøker og blader, og med det du vet fra før. s Se etter datoen på nettsiden. Hvis internettsiden er gammel, kan informasjonen ha gått ut på dato.

Kritisk leser Å lese kritisk, eller bevisst, vil si å stille spørsmål til seg selv under lesingen: Hva er viktig informasjon i teksten? Hva er mindre viktig? Hva er hovedideen i teksten? Er dette relevant stoff for meg? Alt er ikke like viktig i en tekst. Det er lurt å skumme gjennom teksten først, slik at du ser helheten (se side 33). Da vet du hva teksten i hovedsak handler om, og du kan se etter informasjon som støtter opp om hovedtemaet. Du må også være kritisk på en annen måte. Du må spørre deg selv om det du leser, er korrekt. Det gjelder innholdet i aviser og bøker, men kanskje i særlig grad det som ligger på Internett. Der får vi tilgang til store mengder stoff om nesten ethvert tema. Kvalitetskontrollen på tekster som legges ut på Internett, er ikke like god som på trykte tekster som utgis.

Fakta eller vurderinger fakta objektive sannheter, opplysninger som er til å stole på

Det å være en kritisk leser innebærer også å kunne skille mellom fakta og vurderinger. Nesten all tekst inneholder vurderinger, også tekster som vi oppfatter som rene «faktatekster». En framstilling av den franske revolusjon i historieboka bygger for eksempel delvis på fakta og delvis på forfatternes vurderinger. Når du har funnet informasjon om et emne, må du derfor som kritisk leser spørre: Kan jeg stole på informasjonen i det jeg leser her? Hvem er forfatteren bak teksten? Hva er forfatterens hensikt med teksten? En tekst vil alltid være farget av forfatterens eget syn på Leseprosessen

59


saken. Derfor bør du gå til flere kilder og finne stoff om det samme emnet. Da kan du sammenlikne og sjekke om opplysningene stemmer overens med hverandre. Du får da et bedre grunnlag for å vurdere hva som er viktig, og hva som er mindre viktig, og det blir lettere å finne ut av hva som er fakta, og hva som er vurderinger. Kritisk lesing betyr nemlig også at du tenker over hva du selv mener om temaet.

Henvise – oppgi kildene

S134.Ñ-%6#345*--& %&(/Ñ3%6763%&3&3 KILDER

s

Virker informasjonen objektiv – ikke farget av et spesielt syn?

s

Gir informasjonen deg nye opplysninger?

s

Er dette relevant stoff om emnet?

s

Handler stoffet om det du trengte informasjon om?

s

Er informasjonen godt nok oppdatert til det du skal bruke den til?

Hvis du må svare nei på ett eller flere av disse spørsmålene, bør du finne andre kilder. Noter deg alltid hvilke kilder du bruker – også internettadresser.

60

www.gyldendal.no/kontekst

I forbindelse med oppgaver, prosjekter og liknende må du alltid oppgi kildene du bruker, uansett om du bruker sitater, omarbeider tekst eller bare henter bakgrunnsinformasjon. Lag en kildeliste som du legger ved oppgaven din. Kildelisten skal være med slik at leseren kan kontrollere hvor du har opplysningene dine fra, men også for at leseren skal kunne lese mer om emnet hvis han eller hun er interessert. Husk å ta med alt du har brukt, enten det er bøker, artikler, internettsider eller personer. Dette må du ha med – når du bruker trykte kilder: Navn på forfatter eller forfattere. Tittel på boka. Forlag eller annen utgiver. Utgiversted. Utgivelsesår. Eksempel: Hagerup, Klaus: Markus og Sigmund, H. Aschehoug & Co., Oslo 2004 – når du bruker elektroniske kilder: Navn på forfatter eller forfattere. Tittel på artikkelen. Internettadressen i sin helhet. Utgivelsesdato. Eksempel: Ottmar, Tom: Vestfold-vikinger tar verden. http://forbruker.no/reise/article1 011 821.ece. 07.04.05. – når du siterer: Når du siterer – gjengir ordrett – fra bøker eller personer, må du alltid oppgi kilden. Ikke lat som det er ditt eget hvis du har funnet det et sted. Vis til personen eller til kilden i teksten. Du kan for eksempel skrive «Ifølge Eirik Newth er det … » eller «I boka Fremtiden skriver forfatteren Eirik Newth at … ». Sitater kan skape en fin variasjon i en tekst, men du må ikke overdrive. Da blir teksten fort oppstykket. Når du ikke siterer, må du bearbeide stoffet og formulere setningene med dine egne ord. Du kan oppsummere det personen har sagt, eller du kan omskrive det.


Opphavsrett Alt som lages av for eksempel tekster, bilder, kunst, graďŹ ske skjemaer og musikk, kalles ĂĽndsverk. Det er produkter av en skapende prosess. Slike produkter kan ikke brukes fritt av andre. Den som har laget et ĂĽndsverk, kalles en opphavsmann. Ă…ndsverkloven er en lov som beskytter opphavsmenn. Den forteller hvilke regler som gjelder nĂĽr man skal bruke ĂĽndsverk, for eksempel tekster eller bilder som andre har laget. For deg som elev er det sĂŚrlig aktuelt nĂĽr du ďŹ nner materiale pĂĽ Internett som du ønsker ĂĽ bruke. Her er bĂĽde tekst, bilder og lyd lett tilgjengelig.

>

I korte trekk er reglene slik: s Du har lov til ĂĽ bruke det du ďŹ nner pĂĽ Internett, til veggaviser, hefter eller andre trykte medier til eget bruk hvis du oppgir kilden. Du kan ikke trykke ut tekst eller bilder fra Internett for ĂĽ spre det videre. s Skal du legge ut informasjonen elektronisk, mĂĽ du vĂŚre mer forsiktig. Du mĂĽ ta kontakt med forfatteren, eller opphavsmannen, for ĂĽ fĂĽ tillatelse. NĂĽr det gjelder bruk av bilder eller lyd, kan du bare bruke materiale som er ÂŤfrigittÂť, om du da ikke betaler for det.

(0%/&554,*,,0(1&340/7&3/

%FUFSMFUU´LPNNFJLPOUBLUNFEBOESF NFOOFTLFSO´SEVTVSGFSQ´OFUUFU %VLBOUSFGGFC´EFTFSJ“TFPHVTFSJ“TFGPML Q´*OUFSOFUU PHEFUFSEFSGPSWJLUJHBUEV G“MHFSOPFOSFHMFSGPSHPEOFUUTLJLL

s

s

s

VĂŚr forsiktig med ĂĽ gi opplysninger om navn og adresse eller andre personopplysninger til personer du ikke kjenner. Det gjelder bĂĽde opplysninger om deg selv og opplysninger om andre.

s

s

VÌr forsiktig med ü legge ut private bilder pü Internett. Unngü ü gjøre avtaler om ü møte folk som du treffer gjennom Internett, hvis du ikke kjenner dem. Fü godkjenning fra voksne hvis du skal gjøre avtaler med fremmede. VÌr høig, og bruk en vennlig tone nür du kommuniserer med folk pü Internett. Si fra til voksne dersom du opplever noe du ikke liker, eller noe du tror er ulovlig, som trusler, mobbing eller liknende.

Leseprosessen

61


011("7&3

SE OGSĂ…

51

TEKSTER 1

1 Hva menes med opphavsrett? Se pĂĽ bildene i dette kapitlet og ďŹ nn ut hvem som har opphavsrett til dem.

2 Finn eksempel pĂĽ tekstutdrag fra andre kilder i denne boka. Hvordan er kildene oppgitt?

52

TEKSTER 2



011("7&3

+

RESSURSPERM

5 Finn en artikkel om et emne i en avis eller et tidsskrift eller pü Internett. Les artikkelen, og forsøk ü skille ut hva som er faktaopplysninger, og hva som er journalistens egne vurderinger. Bruk markeringstusj eller penn i ulike farger, og marker forskjellene.

3 Tenk deg at du skal innhente opplysninger om temaene under. Du mĂĽ bestemme deg for hvilke kilder du vil lete i. Sett opp en oversikt over hvor du vil hente stoff om hvert enkelt tema, og forklar hvorfor du velger akkurat disse kildene. t 0MZNQJTLFMFLFS t #SVEEQ´NFOOFTLFSFUUJHIFUFSJWFSEFO i dag t .PUPSTQPSU t "NmCJFS t 4WBSUFEBVEFOJ/PSHF Velg ut ett av temaene, og ďŹ nn fram til de kildene du selv har foreslĂĽtt. Finner du nok stoff? MĂĽ du gĂĽ til andre kilder enn du hadde tenkt? Lag en liste over de kildene du ville velge ĂĽ bruke.

4 Bestem deg for et tema, og hent ut to forskjellige artikler om temaet fra Internett. Les artiklene og sammenlikn dem. t 'JOOVUBWIWFNTPNTU´SCBLBSUJLMFOF t -FHHFSBSUJLLFMGPSGBUUFSOFWFLUQ´EFU samme? Hvis ikke, hva er forskjellene? t 4UFNNFSJOGPSNBTKPOFOJBSUJLMFOFPWFSFOT  eller er det motstridende opplysninger?

/0&Ă‘#3:/&4&(1Ă‘ 6 Velg en aktuell nyhetssak, og ďŹ nn ut hvordan ulike aviser (papir- eller nettaviser) dekker den. t )WBMFHHFSEFGPSTLKFMMJHFBWJTFOFWFLUQ´  Hvordan vinkles stoffet? t )WPSEBOQSFTFOUFSFTTUPGGFU 'BLUBFMMFS vurderinger? t )WPSEBOWVSEFSFSEVPCKFLUJWJUFUFO  Begrunn svaret ditt. t )WJMLFOBWJTHJSEFONFTUtillitvekkende dekningen av saken? Hvorfor synes du det?

7 Flere sammen: Velg en kjendis – en popstjerne, en skuespiller eller en politiker – og søk i et bredt utvalg av kilder for ĂĽ ďŹ nne opplysninger om vedkommende. Dere kan for eksempel bruke aviser, ukeblader, tidsskrifter og Internett. Finn eksempler pĂĽ stoff fra kilder som dere mener er troverdige. Finn ogsĂĽ eksempler pĂĽ stoff fra kilder som er mindre troverdige. Begrunn synspunktene deres. Presenter eksemplene for medelever.

tillitvekkende som inngir tillit, som er til ĂĽ stole pĂĽ

5&45%&(4&-7 1 2 3 4 5

62

Hva er en kilde? Hva vil det si ĂĽ vĂŚre en kritisk leser? Forklar forskjell pĂĽ faktaopplysninger og vurderinger. Hvordan kan du vurdere om en kilde er til ĂĽ stole pĂĽ? Hvordan setter du opp en korrekt kildeliste?

www.gyldendal.no/kontekst


KORT SAGT

oMFTFQSPTFTTFO

t 7JMFTFSGPS´TLBGGFPTTLVOOTLBQ G´JOGPSNBTKPO G´TU“SSFJOOTJLUJPTT TFMWPHBOESFoPHGPS´G´HPEFPQQMFWFMTFS

t &OGVOLTKPOFMMMFTFSUJMFHOFSTFHLVOOTLBQFS OZIFUFSPHJOGPSNBTKPO TMJLBUIBOFMMFSIVOHSFJFSTFHJTBNGVOOFUUJMEBHMJH

t 7JWBSJFSFSMFTFN´UFOFUUFSIFOTJLUFONFEMFTJOHFO TLVNMFTJOH QVOLUMFTJOH OSMFTJOH GPSO“ZFMTFTMFTJOH 

t %FUFSWJLUJH´WBSJFSFMFTFIBTUJHIFUFOVUGSBGPSN´MFUNFEMFTJOHFO t (PEMFTFGPSTU´FMTFFSBWIFOHJHBWNBOHFUJOH CMBOUBOOFUIWPSJOUFSFTTFSU PHNPUJWFSUEVFSGPSEFUEVTLBMMFTF

t '“SGPSTU´FMTFO EFUEVBMMFSFEFWFUPNFUFNOF FSWJLUJHGPSMFTFGPSTU´FMTFO t /´SWJMFTFSGPS´MSF LBOWJCFOZUUFVMJLFMSJOHTTUSBUFHJFS'JOOVUIWB TPNQBTTFSGPSEFHMSFTBNUBMF TUJLLPSE OPUBUFS PSELVOOTLBQTLPSU  TBNNFOESBH UBOLFLBSU TUSVLUVSFSUUBOLFLBSU TUZSLFOPUBU LPMPOOFS  WFOOEJBHSBN SFQFUJTKPO

t &OHPEMFTFSFSFOLSJUJTLMFTFS t ,JMEFLSJUJLLWJMTJ´WVSEFSFPNLJMEFOFSQ´MJUFMJH PHPNJOOIPMEFUFS  UJM´TUPMFQ´

Leseprosessen

63


KONTEKST 8-10 - én basisbok for hele ungdomstrinnet KONTEKST Basisbok dekker fagstoffet og ivaretar ferdighetstreningen for ungdomstrinnet. Fagstoffet er samlet i kapitler som er inndelt i kurs med tydelige læringsmål. Kursene, oppsummeringene og de ulike oppgavenivåene ivaretar progresjon og differensiering. Denne organiseringen gjør det lett å bruke boka – uavhengig av trinn.

KONTEKST 8-10 består i tillegg av t Tekster 1 – tekster fram til 1980, kronologisk organisert etter perioder, med innledninger som viser litterære og kulturelle strømninger t Tekster 2 – tekster fra 1980 og fram til i dag, organisert etter sjanger t Tekster 3 – tekster etter 2000, organisert etter sjanger t Oppgaver – ekstra oppgaver til basisbok og tekstsamlinger t Ressursperm – forslag til undervisningsopplegg, kopieringsoriginaler og transparenter t CD-er – musikk, innleste tekster, dialektprøver t Fordypning i norsk – en bok for hele ungdomstrinnet i faget fordypning i norsk t /FUUTUFE www.gyldendal.no/kontekst Tilleggsbøker KONTEKST 8-10 Grammatikk og rettskriving KONTEKST 8-10 Nynorskboka KONTEKST 8-10 Les – lesestrategier 1-3 KONTEKST 8-10 Rettskriving 1-3

BOKMÅL ISBN: 978-82-05-32566-1


Kontekst 8-10 Basisbok BM