Page 1


Idrett og samfunn Sigmund Loland

Bokm책l


Innledning: hovedområdene i læreplanen

Hvorfor driver vi idrett? Hvor kommer idretten fra? Hva kjennetegner de idrettsaktive, og hvilke aktiviteter er de vanlig-

9

ste? Hva er idrettens verdier for individ og samfunn? Hvordan utvikler idretten seg? Hva er drivkreftene i utviklingen?

Disse spørsmålene er sentrale i faget idrett og samfunn. Idretten blir formet av den kulturen og det samfunnet den er en del av. Samtidig har idretten en egenart som skiller den fra andre kulturformer i samfunnet. Det er samspillet mellom idrett, kultur og samfunn som er hovedtemaet i denne boka. Boka er skrevet med tanke på undervisningen i idrett og samfunn på program­ faget idrettsfag i den videregående skolen. De to første kapitlene definerer viktige begreper og perspektiver. Kapitlene 3–8 dekker læringsmålene for hovedområdet Organisering av idretten. Kapitlene 9–15 dekker læringsmålene for hovedområdet Idretten i samfunnet. Læringsmål innenfor hovedområdet Idrettens verdigrunnlag blir drøftet i mange av kapitlene, og spesielt i kapittel 16. Samlet skal kapitlene i boka dekke alle læringsmålene i læreplanen. Samtidig legger boka vekt på at enkeltkapitler skal kunne leses som frittstående tekster. Derfor vil noen sentrale temaer bli behandlet i flere sammenhenger.

Innledning Hovedområdene i læreplanen • Organisering av idrett • Idretten i samfunnet • Idrettens verdigrunnlag

Idretten har en egenart som ­skiller den fra andre kulturformer i samfunnet.


Kapittel 2: Idrett, kultur og samfunn

Resultat: 1 Thor Hushovd, GRM . . . . . . . . . . . 3.31.38 2 Edvald Boasson Hagen, SKY. . . . . . . + 0.00 3 Ryder Hesjedal, GRM . . . . . . . . . . . . + 0.02

Disiplin: Profesjonell landeveissykling Konkurranse: 16. etappe av Tour de France 2011, en 162,5 kilometer lang kupert etappe ­

21

Tid og sted: Tirsdag 19. juli 2011. Etappen gikk fra SaintPaul-Trois-Châteaux til Gap i Frankrike

Kjenner du igjen hendelsen? Det handler om den legendariske Tour de France-­ etappen da to norske ryttere sto på seierspallen. Thor Hushovd vant, og Edvald Boasson Hagen ble nummer to. Det ligger mange fortellinger gjemt imellom tallene og faktaene. I Dagbladet ­beskriver vinneren Thor Hushovd det slik:

2 Idrett, kultur og samfunn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for grunnleggende prinsipper knyttet til idrettens verdigrunnlag • drøfte hvilken mening og verdi idrett uttrykker i ulike sammenhenger for den enkelte og samfunnet • gjøre rede for hvordan idrett er en del av ulike kulturer i Norge

«Det var fantastisk, og jeg er sjeleglad for denne seieren. Den jeg vant her om dagen alene, var ekstremt spesiell, men det å kjøre sånn mot Edvald, det tenkte jeg mye på underveis, det var utrolig. Det var som å kjøre et NM, og det er ekstremt mange nordmenn langs løypene her også. Alle sier de er ­fantastiske supportere å ha her.»

En begeistret tilskuer skriver følgende på VGs nettsider: «Etter å ha fulgt alle etapper i Tour de France siden 1990-tallet, har jeg aldri sett en slik prestasjon av norske ryttere. Gratulerer, Norge, vi har fått en ny flaggdag: 19. juni!»

Eksperter på syklingens treningslære er opptatt av andre forhold. Hva begrenser fysiske prestasjoner i sykkelsporten, og hvordan kan vi overvinne begrensningene? For eksempel: I et prosjekt ved Norges idrettshøgskole fant forskerne at de aller fleste syklet med for høy tråkkfrekvens og ble unødig slitne. På et fire–fem timers ritt kan det gi store utslag. Noen av verdens beste syklister har trent inn en lavere tråkkfrekvens med stor suksess.

Thor Hushovd vinner og ­Edvald blir nummer to på den 16. ­etappen av Tour de France 2011.


22

Kapittel 2: Idrett, kultur og samfunn

23

Fellestrekk ved kultur Ordet kultur kommer fra det latinske colere, som betyr dyrking eller foredling. ­Ordet viste opprinnelig til dyrking og foredling av jord og natur. Også ordet kultur blir brukt på mange forskjellige måter. Faktisk fant to forskere over tre hundre forskjellige måter å forstå ordet på. Det finnes sikkert enda flere i dag. Vi snakker om lokalkultur og nasjonalkultur, om musikkultur og idrettskultur, om finkultur og folkelig kultur og om tradisjonell kultur og moderne kultur. Men de fleste måter å forstå kultur på har noe til felles. Kultur studerer vi ved å se på • språk, lovverk og sosial organisering • de væremåtene, ferdighetene og oppfatningene vi lærer gjennom å delta i samfunnet • de normene og verdiene som ligger til grunn for slike væremåter, ferdigheter og oppfatninger

Man kan beskrive et sykkelritt ut fra flere perspektiver.

mange idrettsverdener

mange definisjoner

Andre fagfolk ser på sykkelsporten med andre perspektiver. Den franske sosio­ logen Roland Barthes beskriver Tour de France som en fortelling om de store ­menneskelige følelsene. Sykkelritt handler ikke bare om hvem som kommer først over mållinja, men om glede og sorg, løgn og sannhet, fiendskap og vennskap, liv og død. Tour de France er et menneskelig drama. Som vi ser, kan én enkelt idrettsbegivenhet åpne døra mot mange idretts­ verdener. Mennesker kan oppleve, beskrive, forklare og forstå idretten på mange vis. I denne boka er vi ikke først og fremst opptatt av å måle bevegelse eller fysiologiske prosesser med tall og formler, men av idrett som en særegen, menneskelig aktivitet. Dette kapitlet handler om idrett som kulturaktivitet og forklarer de grunnleggende perspektivene i faget Idrett og samfunn.

Samfunn og kultur

Stuper fra Paestum i Sør-Italia, veggmaleri fra 300-tallet før Kristus

Ordet samfunn kommer av norrønt samfundr, som betyr sammenkomst, møte. Vi bruker ordet på mange forskjellige vis. Vi avgrenser samfunn geografisk og snakker om lokalsamfunn, storsamfunn og nasjonalsamfunn. Vi knytter samfunn til bestemte institusjoner, som når vi snakker om kirkesamfunnet og skolesamfunnet. Vi kan også sette samfunn i forbindelse med en bestemt historisk epoke, for eksempel med uttrykk som middelaldersamfunnet og det moderne samfunnet. I denne boka vil vi stort sett bruke ordet samfunn i betydningen nasjonalsamfunnet. Mer presist kan vi si at vi med ordet mener en relativt stor gruppe mennesker som samhandler gjennom en ganske stabil organisering (sosial organisering) basert på • et felles språk • felles lover

Japanske sumobrytere. Japansk trykk fra omkring 1840

Stabilitet og endring Vi kan beskrive et samfunn ved å beskrive ganske konkrete strukturer som språk, lover og sosial organisering. Å beskrive en kultur innebærer en større grad av f­ortolkning. Nå må vi lese «mellom linjene» i beskrivelsen av samfunnets lover og ­organisering. Vi må undersøke hvordan meninger og verdier blir formet og om­ formet ved at mennesker kommuniserer og handler sammen.


24

Kapittel 2: Idrett, kultur og samfunn

kulturer i endring

Samhandling mellom mennesker krever en viss enighet om hvilke regler og normer som skal styre samhandlingen. Basketball og friidrett er umulig uten at deltakerne er enige om de grunnleggende reglene og ideen bak konkurransen. Stabile samfunn og kulturer er umulige uten et felles ståsted i form av språk, lover, normer og verdier. Samtidig er idretten og samfunnet i utvikling. Det vi lærte på basketballbanen og i klasserommet som barn, bringer vi videre. Men teknisk og taktisk utvikling har endret basketball som spill, og teknologi og nye pedagogiske ideer har endret skolen. Vi utvikler kunnskapen vår og bringer videre det vi har lært, på en endret måte. Noen ganger kan det være nødvendig med større endringer av de væremåtene, ferdighetene og oppfatningene den forrige generasjonen sto for. Den gode idretten og det gode samfunnet kombinerer en stabil og trygg ramme med åpenhet for kritikk, nye ideer og endring.

Når vi vil diskutere sammenhengene mellom idrett, kultur og samfunn, trenger vi støtte i flere fagtradi­sjoner. Vi skal se på idrett fra en samfunns­ viten­skapelig synsvinkel. Vi henter de viktigste ­perspektivene fra • sosiologi (av latin societas: samfunn og gresk ­logos: fornuft): læren om samfunnet • sosialantropologi (av latin socius: partner,

venn og gresk anthropos: menneske og gresk l­ogos): det sammenliknende studiet av forskjellige samfunn og kulturer • historie (av gresk historia: beretning, fortelling): ­studiet av fortiden • filosofi (av gresk philos: kjærlighet og sophia: ­visdom), spesielt der vi veier normer og verdier mot hverandre i etiske diskusjoner

Kulturstudier Når vi studerer kultur, må vi forsøke å forstå meningen i konkrete hendelser og handlinger. Vi kan for eksempel beskrive en 10 000-meter på skøyter ved å vise til hvem som konkurrerte, til rundetider og sluttider og til det endelige resultatet. Vi kan la utøvere og tilskuere komme til orde med opplevelsene sine. Men det er ikke nok. Vi må i tillegg forsøke å forstå hvilke kulturelle normer og verdier som blir uttrykt gjennom skøyteløp, og hvordan skøyteløp henger sammen med det samfunnet og den kulturen idretten er en del av.

Idrett i utvikling Som samfunnet ellers har skøyteløp blitt mer organisert og byråkratisk. Idretten har fått stadig flere regler, og skøyteorganisasjonene har blitt større. Både i skøyteløp og i samfunnet har vi blitt mer opptatt av å måle produksjon og framskritt. Samfunnsforskere og økonomer måler levestandarden vår i kroner og øre. I idrett har standardisering av regler gjort det mulig å sammenlikne resultater over tid og snakke om rekorder. Teknologisk utvikling har gitt oss mer nøyaktige instrumenter for tidtaking. Vi har fått innendørs skøytehaller for å gjøre konkurransene uavhengige av vær og vind, for å bedre målingene og for å gjøre skøyteløp mer komfortabelt for til­ skuerne. Kulturforskeren kan se på denne utviklingen som et uttrykk for at vi søker kontroll med naturkreftene og orden og oversikt i en teknologisk skapt verden. Samfunns- og kulturstudier har også en kritisk funksjon. De kan hjelpe oss til å stille grunnleggende verdispørsmål. Hvilke krefter er det som driver utviklingen av idretten? Sammenfaller drivkreftene med de idealene vi ønsker idretten skal stå for? Har skøyteidretten blitt en bedre idrett de siste tiårene? Opplever utøverne større glede, spenning og utfordring ved å gå på skøyter? Gjør den teknologiske utviklingen i idretten og samfunnet for øvrig livet vårt bedre? Kan virkelige framskritt egentlig måles i meter og sekunder?

idrett i utvikling

kritiske spørsmål

25


26

Kapittel 2: Idrett, kultur og samfunn

Idrett som kulturaktivitet det utvidede kulturbegrepet

Kulturelle normer og verdier kommer til uttrykk i all menneskelig virksomhet, i ­arbeid og håndverk, i sed og skikk, i måten lovverk og samfunnsinstitusjoner er bygd opp på, og ikke minst gjennom religion og kunst som bilder, litteratur, teater, film, musikk og dans. Faktisk blir ordet kultur ofte brukt i en snever betydning om en bestemt sektor av samfunnslivet, nemlig kunstnerisk virksomhet. Regjeringens kulturmelding fra 1972–1973 lanserte ideen om det utvidede kultur­ begrepet. Det offentlige ville nå behandle idrett som en form for kultur som var likestilt med kunstartene. Her velger vi å kalle aktiviteter i det utvidede kulturbegrepet, som kunst og idrett, kulturaktiviteter. Kulturaktiviteter har to viktige kjennetegn.

Verdi i seg selv

egenverdi

Bevegelseskultur kan ha ­mange uttrykk og kan bli tillagt forskjellig mening og verdi.

Ett kjennetegn er at kulturaktiviteter er relativt løst knyttet til det vi oppfatter som det hverdagslige og det nødvendige, til arbeidet. De fleste av oss engasjerer oss ikke i kunst og idrett for å nå ytre mål som penger og prestisje. Kulturaktiviteter hører fritiden til. Å skrive eller lese romaner, å utøve eller lytte til musikk og å skape eller se på billedkunst kan gi sterke opplevelser av mange slag. I idretten opplever vi spenning og utfordring, gleder og fellesskap, men også skuffelser og rivalisering. Kulturaktiviteter har verdi i seg selv. Her ser vi den tydelige forbindelsen mellom kulturaktivitet og lek. Kulturaktiviteter har egenverdi. Egenverdien og de verdifulle opplevelsene utgjør et stabilt trekk i alle former for kulturaktiviteter. Men innholdet varierer. Kulturaktivitetene er i stadig endring. Vi kan best forstå slik variasjon og endring ved å se på samspillet mellom den aktiviteten vi studerer, og det samfunnet og den kulturen den er en del av.

27

Tematisering av normer og verdier Dermed er vi framme ved et annet kjennetegn. I kulturaktiviteter opplever vi at ­tradisjonelle kulturelle normer og verdier blir tematisert på en spesielt sterk måte. La oss eksemplifisere. Kulturaktiviteter kan styrke etablerte normer og verdier. For mange som bor i Morgedal i Telemark, «skisportens vugge», finnes det ikke noe mer «morgedølsk» enn skiløping og telemarkssving. Åpningsseremonien under vinter-OL på Lillehammer i 1994 var tydelig preget av forsøk på å få fram det ekte norske. Her spilte bunadskledde felespillere opp til norsk folkedans, her kom telemarkskjørere i vadmel ned unnarennet på hoppbakken, her symboliserte internasjonalt kjente nordmenn som Liv Ullmann og Thor Heyerdahl og en gruppe barn den friluftselskende, norske kjernefamilien. Vi kan forstå de olympiske lekene som et moderne ritual som tematiserer det folk finner som viktig og verdifullt i livet sitt. Samtidig er kulturaktivitetene med på å forandre og til og med skape nye kulturelle normer og verdier. For nye nasjoner er det spesielt viktig å finne fram til en identitet (av latin idem: det samme), en opplevelse av fellesskap som er tuftet på nasjonale tradisjoner. Skiidretten og friluftslivet spilte en nøkkelrolle i oppbyggingen av en norsk nasjonal identitet etter at unionen med Sverige ble oppløst i 1905. Forfatteren Tor Bomann-Larsen har sagt at skiene bokstavelig talt ble bærebjelkene i den nye, norske identiteten.

styrke normer og verdier

Bevegelseskulturen bærer preg av særtrekk ved det samfunnet den er en del av.


28

Kapittel 2: Idrett, kultur og samfunn

29

Sentrum Cricketklubb, norske mestere i 2012. Norges Cricketforbund ble dannet i 1994. Forbundet har medlemmer med annen kulturell bakgrunn enn den typisk norske, og som ønsket å skape nye, norske idrettstradisjoner.

nye normer og verdier

utfordre normer og verdier

I det moderne Norge med mennesker som representerer ulike kulturelle normer og verdier, kan idretten bli en viktig arena for å dyrke både kulturelt fellesskap og kulturell egenart. Endelig kan kulturaktiviteter tjene til å utfordre etablerte kulturelle normer og verdier. Toppidretten kan sette spørsmålstegn ved etablerte oppfatninger om det kunstige og det naturlige, om det maskuline og det feminine, om moral og umoral. Er det kunstig for langrennsløpere å oppholde seg i høydehus i lange perioder for å øke hemoglobininnholdet i blodet og bedre oksygentransporten i kroppen? Er det riktig for norske topputøvere i langrenn å tirre svenskene i all offentlighet? Er det moralsk akseptabelt av Ullevål-publikummet å pipe mot gjestende fotballag når vi er oppdradd til å være åpne og vennlige overfor gjester?

Idrett som bevegelseskultur

Jo Nesbø er tidligere fotball­ spiller i Molde. I dag er han ­musiker og krimforfatter.

Så langt har vi diskutert hva idrett har til felles med andre kulturaktiviteter. Idrettsaktivitet har som regel tydelig egenverdi, og den tematiserer grunnleggende kulturelle normer og verdier på en spesielt sterk måte. Men hva skiller idretten fra bildekunst, litteratur, teater, film og musikk? Hvordan kan vi beskrive idrett som en særegen form for kulturaktivitet? Vi kan hente opp idrettsdefinisjonen i det første kapitlet i boka. Enten vi jogger eller går på ski, spiller fotball eller ishockey, trimmer eller driver konkurranseidrett, er utstrakt kroppsbruk og kroppsbevegelse et fellestrekk. Vi forstår som sagt idrett som en aktivitet med vekt på kroppsstillinger og kroppsbevegelser i form av konkurransespill, samarbeidsspill eller åpne aktiviteter som trening og mosjon. Vi kan derfor skille idretten fra andre kulturaktiviteter ved å kalle den en form for kroppsbevegelseskultur, eller noe enklere: en form for bevegelseskultur.

Jeg snører min sekk Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski, nå lyser det så fagert i heien. Fra ovnskroken vekk! så glad og så fri mot store hvite skogen tar jeg veien.

De vinger på fot gir liv og lyst og mot! Nå stevner jeg mot høyeste tinden! Alt tungt og alt trått, alt smålig og grått, det stryker og det fyker vekk med vinden.

I fykende fei jeg baner meg en vei blandt vinterkledde stubber og stener. Den susende vind meg stryker om kinn, og sneen drysser ned fra lave grener.

Og når jeg så opp, og skuer jeg fra topp den lyse dal med skoglier blandet, da banker mitt bryst, jeg jubler med lyst: Jeg elsker, å jeg elsker dette landet! Margrethe Munthe

Da kong Haako, dronning Maud og kronprins Olav kom til Norge i 1905, var de ikke vant til norsk vinter. Men de lærte seg snart å gå på ski, her fra 1907.

Som vi ser av det kjente diktet til Margrethe Munthe, skrevet tidlig på 1900-tallet, var hun uten tvil enig med Fridtjof Nansen om hvor viktig skiløping er for å utvikle enkelt­ mennesket og nasjonalfølelsen.


30

Kapittel 2: Idrett, kultur og samfunn

Idrettens nytteverdi historiske eksempler

nytteverdier i dag

Vi har hevdet at kulturaktiviteter først og fremst har egenverdi, det vil si verdi i seg selv. Men idrettsaktiviteter har også verdi som middel til å nå mål utenfor selve ­aktiviteten. Idrettsaktiviteter har nytteverdi. Den norske idrettshistorien er på mange måter en historie om hvordan ­idretten har blitt tillagt nytteverdi i forskjellige sammenhenger. Vår første nasjonalt samlende idrettsorganisasjon, Centralforeningen for Udbredelse af Legems­ øvelser og Vaabenbrug, ble stiftet i 1861 med tanke på å fostre opp sterke og ­våpenføre menn til å forsvare landet. Tidlig på 1900-tallet mente flere at den ­norske s­ kiidretten kunne oppdra det norske folk med moralske verdier. Ved å gå på ski utviklet menn styrke og tøffhet, og ikke minst en rank og flott ­nasjonal holdning. Fridtjof Nansen kalte skiidretten «idrettenes idrett» og mente som sin kone Eva at skiløping også var bra for barn og kvinner. I 1924 oppsto en ny idrettsorganisasjon i Norge, Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). Her var idretten et viktig middel for å nå politiske mål. Idretten skulle oppdra befolkningen til korrekt politisk tenkning og samtidig styrke folk til en kommende revolusjon. «Ikke trellekår, men frie menn!», som det het i AIFs første slagord. Tanker om idrettens nytteverdi er også framtredende i dag. Barneidretten skal ifølge det vi kaller idrettens barnerettigheter, stimulere til en allsidig og sunn utvikling. Kampanjene for breddeidrett viser til helseverdier. Mange hevder at toppidretten er viktig i den internasjonale markedsføringen av Norge og norsk kultur. Det er ingen tvil om at idrett kan være et middel til mange viktige mål. Hva er forholdet mellom egenverdi og nytteverdi?

i oppdragelsen. Her er spenningen og gleden de viktigste drivkreftene. Kampanjer som reklamerer for trim av hensyn til helsen, har nok en viss effekt. Men for å få mennesker inn i en mer aktiv livsstil bør aktivitetene gi mening og verdi i seg selv. Og uten at toppidretten gir spenning og sterke opplevelser, kan arrangementene miste mye av tiltrekningskraften. Med mindre offentlig interesse minsker også nytteverdien av toppidretten som middel i internasjonal markedsføring.

31

sekundær nyttevedi

Kan vi måle verdier? Vi har sagt at egenverdien er å finne i aktiviteten i seg selv, mens nytteverdier er produkter og ligger utenfor aktiviteten. Vi kan legge til at egenverdien har med subjektiv opplevelse av idrett å gjøre og er vanskelig å måle. Nytteverdier er i større grad objektive verdier. Vi kan måle idrettens helsefremmende virkninger, og vi kan studere om idrett for barn fører til bedre holdninger. Det ser også ut til at idrettens egenverdi i stor grad forsterker nytteverdier. Egen­verdien er primær, nytteverdien sekundær. Gjennom de umiddelbare og gode opplevelsene i idretten tematiserer vi grunnleggende kulturelle normer og verdier og knytter dem til spørsmål om hvem vi er, hvem vi hører sammen med, og hvilke muligheter vi har i forhold til omgivelsene våre. Slike spørsmål er viktige for alle mennesker uansett samfunnsmessig og kulturell tilhørighet. Det er ikke alltid lett å skille mellom egenverdi og nytteverdi. Likevel kan skillet være fruktbart. For studenten kan skillet gi bedre forståelse av ulike sider av idretten. For idrettspraktikeren og politikeren kan skillet være en hjelp til å ta stilling til hvilke sider av idretten vi ønsker å styrke.

egenverdi styrker nytteverdi

Idrett, egenverdi og nytteverdi

egenverdi: gode opplevelser

Vi kan forsøke å svare med hjelp av eksemplene ovenfor. Centralforeningen og ledere i skiidretten var opptatt av å utvikle skyteføre soldater med en sterk nasjonal holdning. Men det var neppe bare nytteverdien i skyting og skiløping som førte til at aktivitetene vokste i omfang. Skytingen ble nok også populær fordi skytterstevner var spennende og utfordrende, og fordi stevnene ofte ble arrangert i en festlig sosial ramme, som på nasjonaldagen 17. mai. Sondre Norheim og skiløperne fra Morgedal utviklet telemarkssvingen fordi de hadde talent, nysgjerrighet og bevegelsesglede. Det var først og fremst politikere, forfattere og kunstnere som skapte fortellinger om skiløpingen som et middel i utviklingen av den norske nasjonalkarakteren. Forholdet mellom egenverdi og nytteverdi er i stor grad det samme i dag. Det  er vanskelig å motivere barn til idrett ved å fortelle dem at idretten er viktig

Både høydehopperen og de ­afrikanske danserne prøver ut bevegelsesferdigheter. For høyde­ hopperen er det viktig å hoppe høyere enn konkurrentene. De afrikanske danserne er opptatt av å vise spenst og kraft i et ­rytmisk fellesskap.


32

Temaet i denne boka er sammenhengene mellom idrett, samfunn og kultur. Med ­utgangspunkt i fag som sosiologi, sosial­ antropologi, historie og filosofi handler boka om idrett som kulturaktivitet. Kulturaktiviteter har to typiske kjennetegn. ● For det første gir de oss sterke og verdi­ fulle opplevelser. Kulturaktiviteter har slekt­ skap med lek og har tydelig egenverdi. ● For det andre tematiserer kulturaktiviteter på en spesielt sterk måte grunnleggende ­kulturelle normer og verdier. Her stiller vi spørsmål og lærer om hvem vi er, hvem vi hører sammen med, og hvilke muligheter vi har i omgivelsene.

 1 Hva mener vi med ordet samfunn?  2 Hva mener vi med ordet kultur?  3 Hvilke fag bygger vi på når vi studerer samfunn og kultur?  4 Hva er en kulturaktivitet?  5 Hva kjennetegner idrett som kulturaktivitet?  6 Hva mener vi når vi snakker om idrettens egenverdi? Gi eksempler.  7 Hva mener vi når vi snakker om idrettens nytteverdi? Gi eksempler.  8 Hva er forholdet mellom idrettens egenverdi og nytteverdi? Gi eksempler.

Oppgaver  9 Gi eksempler på hvordan idrett kan tematisere grunnleggende kulturelle normer og verdier på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan.

Diskusjonsoppgave 10 Gi ett eller flere praktiske eksempler på situasjoner der du mener at idrettens egenverdi er i konflikt med nytteverdier. Hvilken løsning vil du velge, og hvorfor?[start

Oppgaver

Ett kjennetegn ved idrett er at kropps­ stillinger og kroppsbevegelser er bærere av grunnleggende mening og verdi. Vi kan ­derfor skille idrett fra andre kulturaktiviteter som en form for bevegelseskultur. Ut over et slikt felles grunnlag tar ­bevegelseskulturen mange former. Innholdet i idretten blir farget av det samfunnet og den kulturen idretten er en del av, og idretts­ aktiviteter blir tillagt nytteverdi på mange vis. Idrettens tydelige egenverdi ser ut til å f­orsterke nytteverdier. Uten at mennesker opplever idretten som verdifull, er den ­sjelden et effektivt middel for å nå utenfor­ liggende mål. Vi kan derfor si at i idrett er egenverdien primær, nytteverdien sekundær.

Oppsummeringsspørsmål Spørsmål

Oppsummering

Kapittel 2: Idrett, kultur og samfunn

33

Idrettogsamf blaiboka  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you