Issuu on Google+

B

Gunnar Holth • Kjell Arne Kallevik • Marie von der Lippe

RLE for ungdomstrinnet Holth • Kallevik von der Lippe

HORISONTER presenterer religioner og livssyn ut fra deres egenart, slik at faget blir en møteplass for respekt og toleranse. Alle religioner og livssyn blir behandlet på samme måte – med nærhet og distanse. Læreren får gode muligheter til å tilpasse undervisningsopplegget til den religiøse og livssynsmessige bakgrunnen i elevgruppa. HORISONTER kjennetegnes ved • aktuelt lærestoff som trekker linjer til situasjoner rundt oss • vektlegging av felles undring, refleksjon og diskusjon • differensiering av tekst og oppgaver • varierte oppgaver og engasjerende arbeidsmåter, spill og aktiviteter HORISONTER 9 består av • grunnbok • ressursperm • CD • nettsted www.gyldendal.no/horisonter

BOKMÅL ISBN 978-82-05-36316-8

HORISONTER 9

RLE for ungdomstrinnet

9


Innhold Kapittel 1: Hinduismen 6 Hva vil det si å være hindu? 8 Viktige hendelser i hinduismens historie 20 Innblikk: Arkitektur, kunst og musikk 25 Innblikk: Mangfoldet i hinduismen 29 Sammendrag 34 Kapitteloppgaver 35 Kapittel 2: Buddhismen Hva vil det si å være buddhist? Viktige hendelser i buddhismens historie Innblikk: Mangfoldet i buddhismen Innblikk: Arkitektur, kunst og musikk Sammendrag Kapitteloppgaver

36 38 50 55 61 66 67

Kapittel 3: På sporet av Jesus 68 Jesus fra Nasaret og fortellingene om han 70 Evangeliene i Det nye testamentet 75 Lukas – historikeren som vil forkynne et godt budskap 80 Innblikk: Andre og «skjulte» evangelier om Jesus 87 Sammendrag 92 Kapitteloppgaver 93

Kapittel 4: Kristendommen 94 Hva vil det si å være kristen? 96 De kristne har ulike syn på Bibelen 107 Kristendommens historie i de siste 500 årene 110 Innblikk: Arkitektur, kunst og musikk 115 Sammendrag 122 Kapitteloppgaver 123 Kapittel 5: Liv og død Noen tanker om menneskets forhold til liv og død Hva skjer med oss når livet tar slutt? Sammendrag Kapitteloppgaver

124

Kapittel 6: Livssynshumanismen Hva vil det si å være livssynshumanist? Viktige hendelser i humanismens historie Innblikk: Humanistiske ideer og verdier i arkitektur, kunst og musikk Sammendrag Kapitteloppgaver

146 148

126 136 144 145

156 161 166 167


5

Kapittel 7: Menneskerettigheter, fredsarbeid og demokrati Menneskerettighetene – retten til et verdig liv for alle Hvordan løser vi konflikter? Demokrati – ideen om at folket skal styre Sammendrag Kapitteloppgaver

168 170 181 187 196 197

Kapittel 8: Noen kristne trossamfunn Oppdelingen av den kristne kirke Baptistene Metodistene Frelsesarmeen Adventistene Pinsebevegelsen Den Evangelisk Lutherske Frikirke Sammendrag Kapitteloppgaver

198 200 203 205 208 212 214 219 222 223

Stikkordregister Kilder

224 231


168

www.gyldendal.no/horisonter

kapittel 7

S책 sm책 soldater er ofte b책de livredde og livsfarlige. Bildet er fra Liberia.


Menneskerettigheter, ­fredsarbeid og demokrati I dette kapitlet skal du lære om

kampen for menneskers rettigheter

å håndtere konflikter på en fredelig måte

hvorfor demokrati er viktig

Nelsons 13-årsdag begynte som alle andre bursdager. Så gikk livet i knas som en kopp som knuses mot stein.

Da de morderiske opprørerne tok ham til fange i ruinene av huset, gjorde

han ikke motstand. Han gråt ikke da de bandt ham og tvang ham til å marsjere barbeint sammen med andre kidnappede gutter og jenter han kjente fra skolen. […] Det var mange nabobarn, og barn han aldri hadde sett før. Barn som kanskje var stjålet fra en landsby som også håpet at krigsmonsteret ville overse dem, slik folk i hans egen landsby hadde trodd. Barna visste altfor godt hvilken skjebne som ­ventet dem. En skjebne de hadde hørt om og fryktet, men som de voksne ikke hadde fryktet nok til å gjemme barna i kirker og andre trygge bygninger om natta, når kidnappingene pågikk som verst andre steder. Fra boka En plass i verden av Mette Newth (Aschehoug, 2006), om barnesoldaten Nelson i Uganda


170

www.gyldendal.no/horisonter

Menneskerettighetene – retten til et verdig liv for alle Utgangspunktet: menneskelige behov

Hvilke menneskelige behov tror du denne personen har problemer med å få dekket?

Det vi trenger for å kunne leve et godt liv, kaller vi gjerne behov. Behovene våre kan vi dele i to hovedgrupper: fysiske behov og sosiale behov. Det er forskjellige syn på hvilke behov som er de aller viktigste, men det er vanlig å si at de fysiske behovene er de mest grunnleggende: mat, klær, helsetjenester og et sted å bo. Vi trenger å få oppfylt disse behovene for å leve og holde oss friske. Men det er ikke nok å overleve, vi ønsker mer ut av livet. Her kommer de sosiale behovene inn. Mennesker ønsker og trenger å oppleve vennskap, trygghet, fellesskap, det å bety noe for andre og at noen er glad i oss. I tillegg til at vi ønsker å få oppfylt våre egne behov, har de fleste mennesker tanker og drømmer om hvordan samfunnet skal være. Et samfunn er en gruppe mennesker som lever sammen i et felles­ skap, innenfor et bestemt område. Et lokalsamfunn kan være en bygd, et tettsted, en kommune eller en by. Men vi snakker også om «storsamfunn», slik som det norske samfunnet. De siste tiårene har det dessuten blitt mer og mer vanlig å se hele verden som ett stort samfunn, verdenssamfunnet, med over seks milliarder medlemmer.


kapittel 7

Medlemmer av Natur og Ungdom sier klart ifra hvilke ønsker de har for det norske samfunnet.

Menneskerettigheter, fredsarbeid og demokrati

171

For en som bor i Norge, er det vanlig å ha ønsker og drømmer for både lokalsamfunnet, det norske samfunnet og verdens­samfunnet. En norsk 14-åring kan for eksempel ønske seg flere muligheter til å treffe jevnaldrende i fritidsaktiviteter på hjemstedet. Denne ­

Noe å tenke over Du har hørt og lest mange historier om forholdet

under den andre verdenskrigen. Hver dag var en

mellom enkeltmennesker og samfunnet rundt dem.

kamp for å overleve. Hvis familien ble oppdaget av

Historiene handler ofte om at noen ønsker å få dekket

nazistene, ville alle være i livsfare. Livet i stillhet og

bestemte behov. Det kan være alt fra å oppleve

frykt på loftet fratok Anne og familien muligheten til

kjærlighet til å overleve i krig. Spør deg selv: Hvilke

å få dekket flere behov, først og fremst behovet for

behov kommer fram hos personene i historiene

trygghet. I boka er det også tydelig at Anne lengter

du har hørt og lest? Hva forteller det om forholdet

etter kontakt og vennskap med jevnaldrende. Det

­mellom enkeltpersoner og samfunnet omkring dem?

var umulig. Til slutt ble familien oppdaget og

Et berømt eksempel er Anne Franks dagbok, om en jødisk jente og familien hennes i Amsterdam

­arrestert. Anne døde av sykdom i fangenskap helt mot slutten av krigen.


172

www.gyldendal.no/horisonter

14-åringen kan også ønske at Norge generelt må satse mer på ungdom, når det gjelder både skole og fritidsaktiviteter. Og den samme ungdommen kan engasjere seg for at ungdom som har det svært vanskelig andre steder i verden, skal få et bedre liv. Det er dessverre ikke slik at alle mennesker får dekket behovene sine, selv ikke de mest grunnleggende behovene. Dette har alltid vært et problem. Derfor har filosofer og andre gjennom flere hundre år utviklet ideer om det vi i dag kaller menneskerettigheter. Slike rettigheter handler om å «oversette» de menneskelige behovene til rettigheter som vi mener at alle skal ha. Ordet menneskerettig­ heter forteller oss at dette er rettigheter vi har bare fordi vi er mennesker. Ingen trenger å gjøre seg fortjent til dem, og ingen kan miste dem.

Veien mot universelle menneskerettigheter revolusjon – stor, gjennomgripende forandring i løpet av kort tid universell – noe som alltid gjelder, og som gjelder for alle

Jostein Gaarder ga i 1991 ut boka Sofies verden – roman om filo­ sofiens historie. Den er skrevet for ungdom og er blitt en stor suksess over hele verden. Forfatteren har sagt at menneskerettighetene er «kanskje filosofiens største triumf». Det filosofiske arbeidet med ­menneskerettigheter blir belyst gjennom tidslinja for humanismens historie i kapittel 6 (se side 158– 159).

Revolusjonene i Nord-Amerika og Frankrike mot slutten av 1700tallet var viktige steg på veien mot universelle menneskerettigheter. Du kjenner kanskje slagordet fra den franske revolusjonen? «Frihet, likhet og brorskap!» var kampropet den gangen. Men både i Frankrike og andre steder viste det seg å være lettere å lage gode slagord enn å sette dem ut i livet. Norge var ett av landene som ble påvirket av grunnlovene i USA og Frankrike. Grunnloven vår fra 1814 inneholder flere bestemmelser om menneskerettigheter, for eksempel om ytringsfrihet. Paragraf 100 slår fast at «Ytringsfrihed bør finde Sted». Den langvarige kampen for menneskerettigheter har vært full av både framskritt og tilbakeslag. Og kampen fortsetter fremdeles, både i Europa og i verden ellers. Som vi skal se senere i kapitlet, er det dessverre ikke alle som har interesse av å respektere menneskerettighetene. Men verdens land har et verktøy i arbeidet for fred og menneskerettigheter: De forente nasjoner (FN).

De forente nasjoner og menneskerettighetene Selv om det kanskje er umulig å måle størrelsen på tragedier, er den andre verdenskrigen (1939–1945) blant de største krisene hittil i verdenshistorien. Store deler av verden ble trukket inn i krigen. Antallet døde, sårede og hjemløse var høyt. Det som gjorde aller sterkest inntrykk etter at krigen var slutt, var at nazistene hadde


kapittel 7

VISSTE DU AT holocaust kommer fra et gresk ord som betyr «fullstendig brent»? Først i 1950-årene, flere år etter den andre verdenskrigen, kom dette ordet i vanlig bruk som et navn på jødeutryddelsen. Det hebraiske ordet shoa blir også brukt. Det betyr en hendelse som fører med seg en kata­ strofe eller et fryktelig tap. konsentrasjonsleir – betyr egentlig «samlingsleir», brukt om et sted der mange fanger blir samlet på et lukket område. Ordet blir oftest brukt om nazistenes fangeleirer under den andre verdenskrigen. dagsorden – saksliste, der de viktigste sakene gjerne står øverst

FN-soldater hjelper en eldre kvinne på Haiti. Se også side 180.

Menneskerettigheter, fredsarbeid og demokrati

173

prøvd å utrydde enkelte folkegrupper fullstendig. De største gruppene var jødene og sigøynerne. Over halvparten av jødene i verden ble drept i det folkemordet som kalles holocaust. Mot slutten av krigen begynte planleggingen av De forente nasjoner (FN). Hovedpoenget var å unngå kriger i framtiden. I løpet av våren og sommeren 1945 fikk alle vite om det grusomme som hadde skjedd i nazistenes konsentrasjonsleirer. Det var disse sjokkerende bildene og rapportene som førte til at menneskerettig­ heter ble satt øverst på dagsordenen. Arbeidet ble fullført i 1948, da FN vedtok «Verdenserklæringen om menneskerettigheter». FN hadde den gangen 56 medlemsland. Ingen av dem stemte imot erklæringen, men noen få valgte å la være å stemme. I dag har FN nesten 200 medlemsland. FN har ikke satt opp begrunnelser for menneskerettighetene. De blir altså ikke begrunnet med at de bygger på kristne verdier, buddhistiske verdier eller noe annet. Fordelen med det er at mennesker med helt forskjellig bakgrunn og tenkemåte kan samle seg om samme konklusjon: respekt for enkeltmennesket.


174

www.gyldendal.no/horisonter

I Horisonter 8 leste du at det finnes mange varianter av «den gylne regel», som går ut på å gjøre mot andre det du ønsker at de skal gjøre mot deg. Den tanken finnes i de aller fleste religioner og livssyn. Det gir håp om at det er mulig å komme fram til visse tanker og regler som de fleste kan være enige om.

Fra Verdenserklæringen om menneskerettigheter • Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. • Alle har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet. • Ingen må bli holdt i slaveri. Slaveri og slavehandel i alle former er ­forbudt. • Ingen må bli utsatt for tortur eller grusom, umenneskelig eller ­nedverdigende behandling eller straff. • Alle er like for loven og har rett til samme beskyttelse av loven. • Alle har krav på å få sin sak rettferdig behandlet av en uavhengig upartisk – som ikke tar parti, som ikke gir fordeler til eller støtter én part slik at det går ut over en annen part

og upartisk domstol. • Alle har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. • Alle har rett til menings- og ytringsfrihet. • Alle har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon. • Alle har rett til å delta i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter. • Alle har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode ­arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet. • Alle har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg. Alle har også rett til trygghet i tilfeller av arbeidsløshet, sykdom, alderdom eller annen ­mangel på muligheter som skyldes forhold man ikke er herre over. Til sammen er det 30 artikler (punkter) i Verdenserklæringen fra 1948. En

konvensjon – her: internasjonal avtale

fullstendig samling av alle FNs erklæringer og konvensjoner finner du på nettstedet til FN-sambandet: www.fn.no.


kapittel 7

Menneskerettigheter, fredsarbeid og demokrati

175

Hvem kan være imot menneskerettighetene? Menneskerettighetene inneholder mange fine ord. Se litt på utdraget fra Verdenserklæringen en gang til (forrige side). Ta for eksempel «rett til liv, frihet og personlig sikkerhet». Rekk opp hånda, de som er uenige! Det er vel egentlig ingen som er imot menneskerettighetene? Hvem kan ønske å bryte disse rettighetene?

Anna Politkovskajas kamp for sannheten, Russland Anna Politkovskaja (1958–2006) var en rus­ sisk journalist. Hun var kjent for sin motstand mot de sentrale myndighetene i Russland under president Vladimir Putin. Å fortelle om brudd på menneske­­rettighetene, og hvem som sto bak, var det viktigste for henne. Hun fikk stor anerkjen­ nelse og en rekke priser for arbeidet sitt. Aller mest oppmerksomhet fikk hun for sin motstand mot krigen i Tsjetsjenia, en liten delstat inne i selve Russland. Folket der har kjempet for selvstendighet, men Russland har hevdet at tsjet­ sjenerne ikke er i stand til å styre seg selv. Russiske myndigheter fryktet at kravet om selvstendighet ville «smitte» over på andre delstater i Russland, hvis Tsjetsjenia fikk det som de ville. Krigen i Tsjetsjenia har gjort flere hundre tusen mennes­ ker hjemløse, og dødstallene er høye. Mange tsjet­sjenere var glade i Anna fordi hun brydde seg om den vanskelige situasjonen deres. Hun ble funnet skutt og drept i Moskva 7.  oktober 2006. En typisk reaksjon i Tsjetsjenia etter drapet var: «Hvem skal fortelle vår historie nå?» Å være journalist i konfliktområder er farlig. Aller farligst er det å være en ærlig og under­ søkende journalist. Da forteller du ikke bare hva

som skjer, men prøver å finne ut hvem som står bak, og hvorfor de gjør det. Dette kostet Anna Politkovskaja livet. Da hun ble spurt om hvorfor hun gjorde noe hun visste var så farlig, svarte hun: «Fordi jeg ikke kan la være.»


176

www.gyldendal.no/horisonter

USAs fangebehandling på Guantanamo-basen, Cuba Siden høsten 2001 har USA brukt Guanta­ namo-basen på Cuba som leir for fanger som amerikanerne har tatt under krigen mot terro­ risme. I 2002 kom det ut bilder fra fangeleiren, bilder som opprørte folk over hele verden, og som førte til anklager om at USA brukte grove forhørs­metoder og tortur. Både FN og Amnesty International protesterte, og de slo fast at USAs behandling av fangene var brudd på en rekke men­neskerettigheter. Det internasjonale Røde Kors var de eneste som fikk lov til å besøke fangene. På det meste hadde leiren nesten 700 fanger fra rundt 40 land. De fleste av dem var fengslet uten tiltale og hadde ikke mulighet til å forsvare seg. Mange fanger var fengslet i flere år uten å vite

nøyaktig hva de var anklaget for, og uten at de hadde stått foran en domstol. I 2009 bestemte president Barack Obama at USA gradvis skulle slutte å bruke denne fangeleiren.

Barnesoldater, først og fremst i Afrika

rekruttere – her: sørge for å skaffe soldater

Stadig flere barn og unge blir brukt i ­voldelige konflikter og krig. De må kjempe på samme måte som voksne soldater. Mer enn en tredel av de såkalte barnesoldatene i verden er jenter. I tillegg til selve krigshandlingene blir jentene ofte utsatt for seksuelle overgrep fra de voksne. Barn og unge som har forlatt hjem­ stedet sitt, eller som har mistet foreldrene i krig eller sykdom, er spesielt sårbare for å bli rekruttert til krig. Rekrutteringen skjer gjen­ nom kidnapping og tvang. Noen barn og unge blir med «frivillig», fordi de ser at dette er den eneste muligheten til å få mat og beskyttelse i en krigssituasjon. Flere organisasjoner hjelper tidligere barne­ soldater med å få et så normalt liv som mulig.


Menneskerettigheter, fredsarbeid og demokrati

kapittel 7

177

Unge jenter i «trafficking», blant annet i Norge Utenlandske jenter – mange av dem helt ned i 15-årsalderen – blir tvunget ut på gata i norske byer for å selge sex. Jentene har ofte en kjempegjeld til dem som «hjalp» dem med å komme til Norge. De har fått papirer, transport og bolig som de må betale for. Derfor blir de nærmest holdt fanget, og de eller familiene deres kan bli truet med vold. Da blir prostitusjon den eneste mulige løsningen. I utgangspunktet ble jentene gjerne lovet vanlige jobber i Norge, for eksempel som dansere eller kelnere. Også Norge har altså blitt et mottakerland for utenlandske prostituerte. Omfanget av denne typen menneskehandel i verden er svært stort. Flere millioner har blitt lurt eller tvunget inn i sexhandelen.

Det er dessverre veldig lett å finne eksempler på at grunnleggende menneskerettigheter blir brutt. Men hvorfor blir de det? Hvilke interesser og ønsker kolliderer med menneskerettighetene? Hvem har fordeler av å bryte disse rettighetene? Ved hjelp av oppgavene nedenfor kan du være med på å tenke over dette.

oppgaver

?

1 a Ta for deg noen av eksemplene på side 175–177. Hvorfor blir noen ­mennesker fratatt retten til liv, frihet eller personlig sikkerhet? b Diskuter det med andre elever.

2 Velg ett av eksemplene og finn ut mer om hva saken dreier seg om. 3 Velg to av eksemplene. Se så på utdraget fra Verdenserklæringen om menneskerettigheter på side 174. Ut fra informasjonen du får her i boka, hvilke av menneskerettighetene kan du si helt sikkert blir brutt i eksemplene? Er det noen rettigheter du tror blir brutt, uten at det står klart i ­teksten? Begrunn svaret ditt.


178

www.gyldendal.no/horisonter

Enkeltmennesker, myndigheter og brudd på menneskerettighetene anerkjennelse – her: at noe blir godtatt som viktig og gyldig

Fram til 1994 var Sør-Afrika et land der det hvite mindretallet gjennomførte raseskille (apartheid). Brudd på menneskerettighetene var altså grunnlaget for hele samfunnslivet og lovene i landet. FN satte derfor i verk flere straffetiltak mot Sør-Afrika.

I innledningen til Verdenserklæringen slår FN fast at «anerkjennelsen av menneskeverd og like og umistelige rettigheter for alle mennesker er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden». Sterkere kan ikke betydningen av disse rettighetene bli understreket. Menneskerettighetene er grunnleggende rettigheter og friheter som hvert enkelt menneske har i forhold til statlige myndigheter. I land der rettighetene ikke står sterkt, opplever mange mennesker ufrihet og grov urettferdighet.


kapittel 7

Menneskerettigheter, fredsarbeid og demokrati

179

Chee Soon Juan, lederen for et politisk parti i Singapore, møter familien sin etter å ha blitt løslatt fra fengsel i 2006. Han ble arrestert fordi han hadde talt på «et ulovlig møte» under en valgkamp. Amnesty International hadde tatt opp saken med myndighetene i Singapore.

Myndighetene i et land er dessuten forpliktet til å hindre at enkelt­ mennesker krenker hverandres rettigheter. Det kan for eksempel ikke være fritt fram for å skade andre. Men det betyr ikke at erklæringen legger alt ansvaret på myndighetene og ikke noe på enkeltmennesket. Den første artikkelen i erklæringen slår fast at alle bør «handle mot hverandre i brorskapets ånd». Hvis vi ser på andre mennesker med respekt og omtanke, som om vi var i nær familie, har vi lagt et solid grunnlag for menneskerettighetene. Da kan menneskerettighetene bli noe mer enn en samling av gode tanker. Selv om det hvert eneste år siden 1948 har skjedd mange alvorlige brudd på menneskerettighetene, har Verdenserklæringen hatt stor betydning. De fleste land i verden ønsker å være med i det gode selskap av land som ikke blir kritisert for brudd på disse rettig­hetene. Alle forkjempere for menneskerettigheter, både enkeltpersoner og organisasjoner, kan vise til Verdenserklæringen når de fremmer kravene sine overfor myndighetene. FN har dessuten muligheter til å reagere mot land som bryter menneskerettighetene, særlig hvis bruddene er grove. Det vanligste er advarsler og fordømmelser. Noen ganger er dette nok til å påvirke. Medlemslandene kan bli enige om å stoppe all handel med slike land. I svært alvorlige tilfeller kan medlemslandene bli enige om å


180

www.gyldendal.no/horisonter

sivilbefolkning – vanlige folk, de som ikke er soldater

oppgaver

?

sende militære styrker inn i landet. Styrkene bærer da FNs blå hjelmer, og de skal ikke angripe noen fiende. De skal beskytte sivilbefolkningen, slik at det ikke skjer flere alvorlige brudd på menneskerettighetene. I kampen mot brudd på menneskerettighetene er det også mange andre enn FN som gjør en stor innsats. Mest kjent er organisasjonen Amnesty International. Ikke minst når det gjelder å avsløre brudd på menneskerettighetene, spiller Amnesty en viktig rolle. Da hender det at FN kommer inn i saken etterpå og vurderer hva som må gjøres for å forbedre situasjonen. FN, Amnesty International, Leger uten grenser og mange andre organisasjoner arbeider hver eneste dag for å bedre livet til mennesker som opplever brudd på menneskerettighetene.

1 Hva er menneskelige behov? 2 Hva er et samfunn? Finnes det flere typer samfunn? Forklar kort. 3 Hva mener vi med universelle menneskerettigheter? ••• 4 Lag en liste eller en figur som viser hvilke menneskelige behov du synes er viktigst, og hvilke som ikke er fullt så viktige.

5 Kjenner du noen som engasjerer seg sterkt for andre mennesker, enten i jobben sin eller på fritiden? Kanskje gjør du det selv? Velg deg en person og forklar hva den personen gjør for andre.

6 Bruk Internett til å finne et ferskt eksempel på at FN har kritisert et ­medlemsland. Forklar kort hva kritikken går ut på.

7 Finn en fersk avisartikkel som du mener handler om brudd på menneskerettighetene et sted i verden. Fortell om hva saken gjelder, og hvilke ­rettigheter som blir brutt.

8 Lag en illustrasjon til én eller flere av menneskerettighetene fra Verdens­ erklæringen. Forklar kort hva du ønsket å få fram med illustrasjonen din.

9 Diskuter denne påstanden: «Noen ganger er det nødvendig å bryte ­menneskerettighetene, for eksempel bruke tortur for å få opplysninger fra fienden når man er i krig.»


kapittel 7

Menneskerettigheter, fredsarbeid og demokrati

181

Hvordan løser vi konflikter? Konflikt – en del av det å være menneske I forrige del av kapitlet leste du om menneskerettigheter og hvor viktig det er å kjempe for dem. Å finne fredelige løsninger på konflikter er kanskje det aller viktigste i forsvaret av menneske­ rettighetene. Særlig gjelder det de største voldelige konfliktene. Det er i krig de mest alvorlige bruddene på menneskerettighetene skjer. Der krenkes også den mest grunnleggende rettigheten av alle: retten til liv. Kriger er lette å starte og vanskelige å stoppe. Alle kommer opp i konfliktsituasjoner av og til, store eller små. Det er en helt normal del av det å være menneske, uansett hvem vi


182

www.gyldendal.no/horisonter

er, hvor vi bor, og hvor gamle vi er. Når vi kommer i konflikt med noen, har vi gjerne tre muligheter. Vi kan

• unngå konflikten, det vil si late som om den ikke finnes • reagere med angrep og forsvar, med eller uten vold • se på konflikten som et problem, og arbeide for å finne en god løsning på problemet Det er opplagt at det siste alternativet oftest vil være det beste valget. Men hvilke fordeler og ulemper kan du tenke deg med de to første mulighetene?

Konfliktløsning blant ungdom: elevmekling i skolen Mange skoler har opplegg for elevmekling, både i Norge og andre land. Det gjelder helt fra første år i barneskolen til siste år i den videregående skolen. Elevmekling har uansett samme mål: å unngå at uenigheter og små konflikter får vokse seg store, og å løse konflikter som allerede er blitt alvorlige. Sogn videregående skole i Oslo har i mange år jobbet aktivt med elevmekling og konfliktløsning. Skolemeklingen er todelt: fore­ bygging og konflikthåndtering. Bakgrunnen for å begynne med dette var at skolen hadde slitt med store problemer blant elevene, med mange og alvorlige konflikter. Forebyggingen handler mest om å skape et godt og trygt miljø. Hvis det er på plass, er risikoen liten for alvorlige konflikter. Skolen har lagt vekt på at det skal være åpenhet om alle slags uenigheter, de skal ikke feies under teppet. Dette er avgjørende for et trygt miljø. Meklingen skal prege skolen hele tiden, ikke bare komme inn i bildet når det oppstår en krise.

Er vi alle sammen helt like? Nei – heldigvis er vi forskjellige!


kapittel 7

VISSTE DU AT konfliktråd er en gratis meklertjeneste som tilbys gjennom kommunen? Formålet er å løse konflikter mellom privatpersoner eller mellom en person og myndig­ hetene. Mer enn 90 prosent av sakene som tas opp, blir løst gjennom en avtale.

Menneskerettigheter, fredsarbeid og demokrati

Både elever og lærere kan få opplæring i å bli meklere. Skolen samarbeider også med flere parter som virkelig kan konflikt­ løsning, for eksempel konfliktrådet i kommunen og Ungdom mot vold. Sogn har brukt mekling i mange slags saker: konflikter mellom to personer, mellom grupper eller i hele klasser med dårlig miljø og høyt konfliktnivå. Skolen har noen faste kjøreregler for meklingen:

• Først av alt må partene i konflikten vise at de ønsker å finne en løsning.

• Hver av partene får møte meklerne alene for å legge fram sitt syn. Hensikten er at de skal bli motivert til og forberedt på ­meklingen.

• Når selve meklingen begynner, møtes partene og får snakket ut om det som har skjedd.

• Partene og meklerne diskuterer mulige løsninger, og helst blir det gjort en avtale. To parter prøver å komme til ­enighet på et møte i konfliktrådet.

183

• Vanligvis følger meklerne opp avtalen etter noen dager, og de undersøker om partene er fornøyde.


184

www.gyldendal.no/horisonter

Sitater fra elever som har opplevd elevmekling ved Sogn videregående skole «Mekling har blitt en del av meg, jeg har det med meg alle steder.»

Jente, 17 år «Det er godt å være med i en gruppe der du kan snakke om alt uten å bli driti ut.» Gutt, 16 år «Jeg har fått bedre selvtillit og blitt flinkere til å forstå andre.» Jente, 17 år «Jeg har forandra meg. Jeg har slutta å slå.» Gutt, 17 år «Meklingskurset var kanskje det minste kurset jeg hadde på Sogn, men det eneste som virkelig betydde noe.» Tidligere elevmekler

Det som har vist seg gjennom slik mekling, både på Sogn og andre skoler, er at alvorlige konflikter ofte begynner med bagateller. Det kan være et blikk eller en kommentar som blir oppfattet på en annen måte enn det som var tenkt. Det «stygge blikket» eller den sårende kommentaren blir gjengjeldt, og så er spiralen i gang. Hvis dette får lov til å utvikle seg, danner partene et fiendebilde av hverandre. Det vil si at de hele tiden bekrefter og forsterker et negativt syn på den andre. Hvis noen for eksempel har gjort noe galt mot oss en gang, slår vi fast at de alltid gjør det, fordi «de er slik». Veien til vold er ofte kort, enten volden er fysisk eller psykisk. Men gjennom mekling kan spiralen stoppes, gjerne før den har begynt ordentlig. Da blir det heller ingen vold. Liknende metoder kan fungere også i andre typer konflikter. Særlig gjelder det de nevnte kjørereglene for meklingen. En slik framgangsmåte likner på det som skjer når det er mekling i større konflikter, mellom folkegrupper eller mellom land. Jugoslavia – Fram til 1991 var dette et land i Sørøst-Europa som omfattet Slovenia, Kroatia, Bosnia, Serbia, Montenegro og Makedonia. I 1990-årene var store deler av dette området herjet av krig og borgerkrig mellom forskjellige folkegrupper. dialog – samtale mellom mennesker som har forskjellig syn

Fredsarbeid gjennom dialog Nansenskolen på Lillehammer har brukt en metode som har mye til felles med meklingen på Sogn. Skolen har stått bak fredsarbeid blant ungdom i det tidligere Jugoslavia, med dialog som verktøy. Mange av ungdommene som først har deltatt på kursene ved Nansenskolen, arbeider i dag i hjemlandet sitt for å skape fred og forsoning. De som deltar i slike dialoger, skjønner at dette er dypt


kapittel 7

Menneskerettigheter, fredsarbeid og demokrati

185

alvor. De har ganske nylig vært i brutal krig med hverandre, og nå er de nødt til å lære å leve fredelig sammen. En av lederne ved Nansenskolen, Inge Eidsvåg, har sagt dette om metoden: «Lytte – lære – forandres, det er dialogens kjennetegn.» Flere lærere i det tidligere Jugoslavia har også deltatt i dette arbeidet, og de har sagt det slik: «Vi har ikke noe valg. Vi må begynne å lege krigens sår nå. Hvis ikke risikerer vi at elevene arver fiendebildene våre og begynner å drepe hverandre om noen år. Slik vi gjorde. Vi trenger forsoning mer enn noe annet. Det eneste mulige redskapet for å få det til er dialog.»

Konfliktløsning og fredsarbeid – ulike utgangspunkter, ulike resultater Massemediene gir ofte et skjevt bilde av verden. Hvis vi følger nøye med på nyheter fra utlandet i en uke, kan vi sitte igjen med følelsen av at alt er krig og elendighet, og at mennesker ikke er i stand til å løse konflikter på en fredelig måte. Innimellom dukker det opp gledelige nyheter, for eksempel om en våpenhvile eller en fredsavtale. Men det som nesten aldri blir omtalt i mediene, er alle situasjonene som kunne ha utviklet seg til alvorlige konflikter, men som likevel ikke gjorde det. Fredelige løsninger på uenighet og konflikter er faktisk det som er mest vanlig. Voldelige konflikter er heldigvis unntak. Men arbeidet for å løse konflikter og forhindre vold kan ta mange former. Vi skal nevne tre eksempler.


186

www.gyldendal.no/horisonter

• Alvorlige konflikter som ikke blir voldelige, fordi konflikten blir løst Eksempel: Konflikten mellom Norge og Sverige, som holdt på å ende med krig i 1905. Soldatene sto klare til kamp, men de svenske og de norske ­forhandlerne løste problemene. Norge ble selvstendig, uten at det brøt ut voldshandlinger.

• Voldelige konflikter som får en fredelig løsning Eksempel: Konflikten i Aceh-provinsen i Indonesia. Etter nesten 30 år med konflikt og 15 000 døde, ble det i 2005 inngått en fredsavtale ved hjelp av EU. Opprørerne i «Fritt Aceh»-bevegelsen og myndighetene i Indonesia greide å bli enige om en løsning som begge parter kunne godta.

• Fredsarbeid gjennom å bekjempe årsaker til konflikter Eksempel: Muhammad Yunus og kampen mot fattigdom. Banksjefen fra

Muhammad Yunus leder en bank som gir lån til fattige mennesker, slik at de kan starte sin egen virk­ somhet og forsørge familien sin.

Bangladesh har mottatt mange priser for arbeidet sitt, og i 2006 fikk han Nobels fredspris. Livsverket hans har vært å vise at fattige mennesker kan komme seg ut av fattigdommen ved egen hjelp, bare de får sjansen. Begrunnelsen for å gi han fredsprisen var at fattigdom er en av de viktigste årsakene til konflikt i ­verden. De som bekjemper fattigdom, driver altså fredsarbeid.


kapittel 7

oppgaver

?

Menneskerettigheter, fredsarbeid og demokrati

187

1 Hva var bakgrunnen for at de begynte med elevmekling ved Sogn ­videregående skole?

2 Nevn to realistiske eksempler på konflikter mellom ungdommer. Sett også opp en god og en dårlig måte å løse hver av disse konfliktene på.

3 Hvilket punkt i kjørereglene for elevmekling tror du det er vanskeligst å gjennomføre? Begrunn svaret.

4 Bruk Internett og finn et ferskt eksempel på vellykket konfliktløsning eller fredsarbeid. Fortell om det som har skjedd.

5 Velg ett av de tre eksemplene på konfliktløsning som er nevnt på forrige side. Finn ut mer om hva som skjedde, og lag en presentasjon, enten skriftlig eller muntlig.

«Demokrati er den verste styreformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er blitt prøvd gjennom tidene.» Winston Churchill

demokrati – folkestyre. Folket styrer enten direkte eller gjennom personer de har valgt. representere – opptre på vegne av, tre inn i stedet for, være utsending for

Demokrati – ideen om at folket skal styre Hvem skal styre samfunnet? Winston Churchill var statsminister i Storbritannia under den andre verdenskrigen. Han er kjent for mye, blant annet for sin evne til å si ting på en original måte. Sitatet i margen oppsummerer at det er umulig å finne en perfekt måte å styre samfunnet på. Ordene hans er ikke en kritikk av demokratiet, men tvert imot et varmt forsvar for denne styreformen. Men hva er egentlig demokrati? Demokrati er en måte å styre et samfunn på, en styreform. Ordet er gresk og betyr «folkestyre». I små samfunn er det mulig å samle hele folket og stemme over ulike saker. Men moderne samfunn, som Norge, er for store og kompliserte til at alle kan være med på å bestemme alt hele tiden. Gjennom valg får noen personer retten til å bestemme på vegne av alle. Siden innbyggerne velger noen få som skal representere hele folket, og bestemme på vegne av dem, kaller


188

www.gyldendal.no/horisonter

diktatur – styreform der noen få ledere har all makt i samfunnet, og der det er forbudt å arbeide for et annet syn

vi ordningen representativt demokrati. I land uten demokrati er det enten en enkeltperson eller en liten gruppe som har tatt makten selv, uten at folket har gitt dem denne makten. Dette er det motsatte av demokrati, og det blir kalt diktatur.

Kjennetegn på demokrati Verdenserklæringen om menneskerettigheter nevner også de politiske rettighetene folk bør ha. Blant disse rettighetene er stemmerett og retten til selv å stille til valg. Dermed kan vi slå fast at demokratiet som styreform er sterkt knyttet til menneske­ rettighetene. Andre viktige kjennetegn på et demokrati er

• frihet til å ytre seg (snakke, skrive og bruke kunstneriske uttrykksformer)

• frihet til å mene det man vil • frihet til å organisere seg sammen med andre, for eksempel HVA MENER DU? Hva gjør vi med motstandere av demokratiet?

Eksempel: Bør organisasjoner som vil motarbeide demokratiet ­(f.eks. nynazister), få frihet til det, eller bør de forbys? Er det demokratisk at flertallet alltid skal få viljen sin, eller bør ­flertallet sørge for å ta hensyn til dem som er i mindretall?

Eksempel: Er det demokratisk hvis flertallet i Norge bestemmer at det skal bli forbudt å bruke hijab på skolen og i arbeidslivet? (Hijab er skautet som mange muslimske kvinner bruker til å dekke håret, halsen og ­skuldrene.) Hvilke menneskerettigheter er vi villige til å ofre for å være trygge?

Eksempel: La oss si at flertallet vil bekjempe ­terrorisme ved å ha omfattende overvåkning i ­samfunnet. Er det en god eller dårlig måte å ­forsvare demokratiet på? Hvor langt skal politiet kunne gå når de avhører terrormistenkte?


kapittel 7

Menneskerettigheter, fredsarbeid og demokrati

189

i politiske partier I tillegg kommer retten og muligheten til å innsette og avsette lederne sine med jevne mellomrom, i frie, hemmelige valg. Mange mener at nettopp dette er det aller viktigste kjennetegnet på demo­ krati: fredelige maktskifter, der flertallet avgjør hvem som skal regjere. Uten disse rettighetene er det ikke mulig for folk å påvirke utviklingen i samfunnet. Da er ikke kjennetegnene på et demokrati

En ung jente i Kiev i Ukraina deltar i store folkelige protester mot myndighetenes maktmisbruk ­høsten 2004. Denne «oransje­revolusjonen» førte til et gjennombrudd for demokratiske valg i Ukraina. Tak betyr «ja», det vil si ja til et nytt og rettferdig valg.


190

www.gyldendal.no/horisonter

Shirin Ebadi – en modig kvinne i Iran Shirin Ebadi (født i 1947) er en muslimsk advokat fra Iran. Etter utdanningen på universitetet ble hun Irans første kvinnelige dommer. Men da prestene overtok makten etter revolusjonen i 1979, måtte hun slutte som dommer. I stedet begynte hun å hjelpe enkeltmennesker og familier som ble forfulgt av myndighetene. Det har vært et farefullt arbeid, og hun er blitt satt i ­fengsel en rekke ganger. Med utgangspunkt i islam går Ebadi inn for ­fredelige og demokratiske Høsten 2003, mens Shirin Ebadi var i Paris, kom nyheten om at hun hadde fått Nobels fredspris. På ­flyplassen utenfor Teheran ble hun ønsket velkommen hjem av noen tusen tilhengere. De uttrykte sin støtte til hennes kamp ved å rope: «Slipp de politiske fangene fri!» og «Frihet og rettferdighet er slag­ ordene for vår nasjon!»

løsninger på problemene i samfunnet. Etter hvert er hun blitt internasjonalt kjent for å snakke klart og åpent om behovet for demokrati og sterkere vern om menneskerettig­hetene i Iran, særlig for kvinner og barn. Motet og ­innsatsen hennes har imponert mennesker over hele verden. I 2003 ble hun Irans første fredsprisvinner. Shirin Ebadi er en av mange modige ­personer som hver eneste dag kjemper for rettig­hetene til medmenneskene sine.


kapittel 7

Menneskerettigheter, fredsarbeid og demokrati

191

til stede. I perioden mellom 1948 og 1991 var det mange diktaturer i den østlige delen av Europa. Folk i disse landene, for eksempel Ungarn og Polen, hadde stemmerett. Likevel var det diktaturer, for innbyggerne hadde ikke de andre rettighetene som er nødvendige i et demokrati.

Kort om demokratiets historie

urfolk – opprinnelig befolkning i et område som er blitt erobret av andre folk

I lærerens ressursperm står det om filosofen Hannah Arendt. Livet hennes ble sterkt påvirket av Europas kriger, diktaturer og folkemord på 1900-tallet. Derfor tenkte hun mye over dette spørsmålet: Hva må til for at vi skal greie å lage demokratiske fellesskap der slike ting ikke kan skje?

Det greske ordet demokrati ble aller først brukt om styreformen i Athen, i oldtidens Hellas. Alle store beslutninger ble tatt av en forsamling på over 5000 menn. Det var bare menn over 20 år, med statsborgerskap i Athen, som kunne være med. Slaver, utlendinger og kvinner var utelatt. Etter denne tidlige varianten av demokrati tok det lang tid før demokrati som styreform ble brukt i særlig grad. I middelalderen fantes det spredte forsøk på styreformer med valg rundt omkring i verden. Men det var alltid bare et mindretall i befolkningen som kunne stemme. Dessuten hadde disse styre­ formene aldri særlig mange av kjennetegnene på demokrati. De to første eksemplene som likner på det vi i dag kaller demokrati, kom etter revolusjonene i Nord-Amerika og Frankrike på slutten av 1700-tallet. De nye grunnlovene slo fast at folket skulle velge sine representanter til å styre. Dessuten sto det i begge grunn­ lovene at makten må deles for å sikre demokratiet. En president eller en nasjonalforsamling kan ikke ha all makt i et land, selv om de er valgt av folket. Demokratiet i USA utviklet seg gradvis, med stadig flere av kjennetegnene på demokrati. Men på 1800-tallet var USA også preget av slaveri for de svarte, utryddelse av urfolk (indianerne) og en hard borgerkrig. I Frankrike levde ikke demokratiet lenge i første omgang. Etter få år endte revolusjonen i et blodbad. Den urolige situasjonen gjorde det mulig for Napoleon å overta makten og senere bli keiser. Frankrike ble altså et diktatur, det motsatte av et demokrati. Ideene om å lage et virkelig folkestyre ble utviklet videre i Europa gjennom 1800-tallet. Etter den første verdenskrigen, som tok slutt ­ i 1918, var det mange som håpet at demokrati skulle bli den ­­ domi­nerende styreformen. I stedet vokste det fram brutale diktaturer i flere land. Nazi-Tyskland under Adolf Hitler og Sovjetunionen under Josef Stalin er mest kjent. Først etter den andre verdenskrigen fikk demokratiet som styre­


192

www.gyldendal.no/horisonter

form virkelig gjennomslag i verden. Men utviklingen gikk fremdeles sakte. Så sent som i 1970 levde et klart flertall av verdens befolkning i land som ikke kunne kalles demokratiske. I løpet av de siste tiårene er stadig flere land blitt demokratier. Men det er fortsatt langt igjen til en demokratisk verden. Kina, med rundt en sjettedel av verdens befolkning, er ett eksempel. Selv om Kina har tatt små steg mot en mer åpen styreform, er det langt fra å være et demokrati.

Begrunnelser: Hvorfor er demokratiet en god styreform?

• Det å være med på å bestemme er en menneskerett. Demokratiet ligger egentlig nedfelt i Verdenserklæringen om menneskerettig­ heter.

• Ytringsfriheten – som er så sentral i demokratiet – er avgjørende for å kunne si ifra om brudd på menneskerettighetene.

• Demokratiet er den viktigste forutsetningen for at konflikter kompromiss – når noen som er uenige, kommer til enighet, bygd på at begge må gi seg litt. Ingen av partene får det akkurat som de vil.

skal bli løst på en fredelig måte, i alle fall med en såpass god ­løsning at alle kan leve med resultatet. Det blir inngått ­kompromisser, der ingen er helt fornøyde, men ingen er heller helt ­misfornøyde.

• Hvis demokratiet fungerer som det skal, blir alle grupper i ­samfunnet sett og hørt, også de som er i mindretall.

• Demokratiet gjør at to fattige kan vinne over én rik, fordi ingen har mer enn en stemme. Penger gir makt, det er ingen tvil om det, men demokratiet setter noen grenser for den makten.

• Demokratiet sørger for at makten blir delt på flere. Ingen har hele makten alene. Eksempel: I Norge slår Grunnloven fast at makten er delt mellom regjeringen, Stortinget og domstolene. I tillegg kalles massemediene «den fjerde statsmakt». Når ­makten er delt på flere, er den mye vanskeligere å misbruke. Alle mennesker har sine tanker om hva som er et godt samfunn, men ikke alle kan få det slik som de vil. Derfor må vi dempe kravene og forventningene våre litt. Da kan vi nærme oss en enighet, en løsning som de aller fleste av oss kan godta. Det kaller vi et ­ kompro­miss. Viljen og evnen hos hver enkelt til å godta kompromisser er helt nødvendig, både for at vi skal kunne leve


kapittel 7

Menneskerettigheter, fredsarbeid og demokrati

193

Dette er en side fra boka Persepolis av Marjane Satrapi, som er fra Iran. Hun valgte å bruke tegneserieformen til å fortelle om livet sitt. På denne siden prøver hun å forklare hvordan det er å være en ung kvinne på 20 år som må leve i et land med politisk og religiøs undertrykkelse.


194

www.gyldendal.no/horisonter

i fred, og for å ha et samfunn som vi kan kalle demokratisk. Hvis du ser godt på punktene på side 192, vil du oppdage at de tre temaene i dette kapitlet henger nøye sammen. Den som kjemper for menneskerettigheter, kjemper gjerne samtidig for demokrati, og omvendt. Konfliktløsning og fredsarbeid er umulig uten å tenke på menneskerettighetene. Og uten vilje til kompromiss, som er så viktig i demokratiet, er det nesten umulig å løse konflikter og skape fred.

Ytringsfriheten – både viktig og problematisk Dette kapitlet handler om menneskerettigheter, fredelig konflikt­ løsning og demokrati. Ytringsfrihet kunne ha vært et eget tema under hver av disse overskriftene. Det sier mye om hvor viktig ytringsfriheten er.

• Ytringsfrihet er en av menneskerettighetene i Verdenserklæringen fra FN.

• Det er mange eksempler på at ytringer – muntlig eller på trykk – kan bidra til å skape eller forsterke en alvorlig konflikt.

• Det kan være helt nødvendig at noen har mot til å si det ingen andre tør å si, for at en bestemt konflikt skal nærme seg en løsning.

• Ytringsfriheten er kanskje den viktigste bærebjelken i demo­ kratiet. Folket kan aldri styre seg selv hvis de ikke har frihet til å ytre seg.


kapittel 7

krenke – ydmyke, såre andres følelser slik at det kjennes veldig vondt

oppgaver

?

Menneskerettigheter, fredsarbeid og demokrati

195

Det andre punktet ovenfor viser at ytringsfriheten også kan ha negative sider. Det hender at noen sier noe vi synes er grusomt. Kanskje noen skriver et eller annet som sjokkerer oss. Det gjør oss sinte og opprørte, og vi kjenner oss krenket. Hva skal vi gjøre med dem som bruker ytringsfriheten sin på slike måter? Skal de straffes? Hva skal i tilfelle straffen være? Og hvor skal grensene for ytringsfriheten gå? Skal det være noen grense i det hele tatt? Hvor mye må vi tåle? Dette er vanskelige spørsmål. Uansett er det viktig å huske hvorfor ytringsfriheten er satt opp som en menneskerettighet. Den skal ikke forsvare ytringer som alle er enige om. Den skal nettopp forsvare de ytringene vi ikke liker. Likevel går det grenser! Det er ikke en menneskerett å såre og krenke andre så mye vi vil. Ytrings­ friheten er heller ikke satt opp for å beskytte dem som for eksempel vil tjene mest mulig penger på å spre tekst og bilder med grov vold og barnepornografi.

1 Hva er forskjellen på et demokrati og et diktatur? 2 Hvorfor var Ungarn og Polen diktaturer, selv om folk hadde stemmerett? 3 a Hva er Shirin Ebadi særlig kjent for (se rammeteksten på side 190)? b Hvilke kjennetegn på demokrati mangler i Iran, ut fra teksten om Shirin Ebadi på side 190 og tegneserien på side 193?

4 Er et land med 50 prosent valgdeltakelse mindre demokratisk enn et land med 80 prosent valgdeltakelse, hvis landene ellers stort sett er like? Begrunn svaret.

5 a Hva er et kompromiss? b Fortell om en situasjon der du selv måtte inngå et kompromiss (i en ­uenighet eller konflikt med venner, søsken, foreldre, lærere eller andre).

6 Hvilke av begrunnelsene for demokratiet synes du er viktigst? Begrunn svaret.

7 Forklar kort hvorfor ytringsfriheten er en problematisk rettighet. Kan du komme på et eksempel på dette som ikke er nevnt i boka?


196

sammendrag

KAP I TTEL 7

Menneskerettighetene – retten til et verdig liv for alle • Det vi trenger for å kunne leve et godt liv, kaller vi gjerne behov, og vi kan dele dem i to hovedgrupper: fysiske behov og sosiale behov. • Filosofer og andre har gjennom flere hundre år utviklet

• Nansenskolen på Lillehammer har stått bak freds­ arbeid blant ungdom i det tidligere Jugoslavia, med dialog som metode. • Konflikter mellom folkegrupper eller land kan utvikle seg på flere måter, og det vanligste er at konfliktene blir løst uten vold. Det finnes mange måter å drive fredsarbeid på.

ideer om det vi i dag kaller menneskerettigheter. Det er rettigheter vi har bare fordi vi er mennesker, rettigheter som ingen trenger å gjøre seg fortjent til, og som ingen kan miste. • Under revolusjonene i Nord-Amerika og Frankrike mot slutten av 1700-tallet ble menneskerettigheter for første gang satt opp som et program for samfunnsutviklingen. • De forente nasjoner (FN) ble opprettet like etter den andre verdenskrigen, som en reaksjon mot alt det gru­ somme som hadde skjedd under krigen, og med et mål om at noe liknende aldri skulle skje igjen. • I 1948 kom FN med Verdenserklæringen om menneskerettigheter, 30 artikler (punkter) om hvilke rettigheter alle verdens mennesker skal ha, uansett hvem de er, og hvor de bor. • FN, Amnesty International, Leger uten grenser og mange andre organisasjoner arbeider hver eneste dag for å bedre livet til mennesker som opplever brudd på menneskerettighetene.

Hvordan løser vi konflikter? • Alle mennesker kommer opp i konfliktsituasjoner, store eller sm��. Det er en helt normal del av det å være ­menneske, uansett hvem vi er, hvor vi bor, eller hvor gamle vi er. • Mange skoler har opplegg for elevmekling, både i Norge og andre land, helt fra første år i barneskolen til siste år i den videregående skolen. • Sogn videregående skole i Oslo har i mange år jobbet aktivt med elevmekling og konfliktløsning. Skolemek­

Demokrati – ideen om at folket skal styre • Demokrati er en måte å styre et samfunn på, en styre­ form der grunntanken er at folket skal styre. Når innbyggerne velger noen få som skal representere hele folket og bestemme på vegne av dem, kaller vi det representativt demokrati. • Det motsatte av demokrati er diktatur, det vil si at enten en enkeltperson eller en liten gruppe har tatt makten selv, uten at folket har gitt dem denne makten. • Når vi skal vurdere om et land er demokratisk eller ikke, må vi se etter forskjellige kjennetegn på demokrati. Mange mener at det viktigste kjennetegnet er fredelige maktskifter, der flertallet avgjør hvem som skal regjere. • Ordet demokrati er gresk og ble aller først brukt om sty­ reformen i Athen, i oldtidens Hellas. De første styreformene som liknet på det vi i dag kaller demokrati, kom etter revolusjonene i Nord-Amerika og Frankrike mot slutten av 1700-tallet. • Først etter den andre verdenskrigen fikk demokrati som styreform gradvis større gjennomslag i verden. • Begrunnelsene for demokrati henger nøye sammen med hensynet til menneskerettighetene og behovet for en fredelig løsning av konflikter. • Viljen og evnen hos hver enkelt til å godta kompromisser er helt nødvendig, både for at vi skal kunne leve i fred, og for at samfunnet skal være demokratisk. • Ytringsfriheten er en bærebjelke i demokratiet, men

lingen har noen klare kjøreregler som alltid blir fulgt, og

samtidig er den problematisk. Det blir ofte diskusjoner

som likner på kjørereglene for å løse konflikter mellom

om hvor grensene for ytringsfrihet skal gå.

folkegrupper eller land.


KAP I TTELOPPGAVER

KAP I TTEL 7

1 Se på bildet på side 168. Hvordan tror du gutten med geværet har det? Lag din egen fortelling om hvordan han er blitt barnesoldat.

2 Se på teksten «Noe å tenke over» på side 171 en gang til. Velg en bok du har lest, og fortell om én eller flere

Menneskerettigheter, fredsarbeid og demokrati

197

? ?

personer der, med vekt på hvordan de prøver å få dekket viktige behov.

3 Se nærmere på tidslinja i forrige kapittel (side 158–159).

9 Gå inn på nettstedet til FN-sambandet: www.globalis.

Hvilke av feltene der kan du knytte til arbeidet med å

no. Velg en konflikt i verden som er omtalt på nettste-

utvikle ideene om menneskerettigheter? Etter at du har

det, og lag en presentasjon av den.

plukket ut de feltene du vil ha med, lager du din egen tidslinje om menneskerettighetenes historie.

4 I kapitlet har du lest at flere organisasjoner arbeider for

10 Tenk deg at Norge har en styreform som likner den de hadde i oldtidens Athen. Velg en sak du er opptatt av, og forbered et innlegg du skal holde foran forsam-

menneskerettigheter, fred og demokrati, for eksempel

lingen. Målet er å overbevise flest mulig. Du har tre

Amnesty International. Bruk Internett og finn to eksem-

minutters taletid.

pler på at slike organisasjoner lykkes i arbeidet sitt, i alle fall delvis. Fortell om disse to eksemplene.

5 Finn ut mer om en organisasjon som arbeider for men­-

11 Tenk over hva du mener om denne påstanden, og diskuter den med andre elever: «I alle land er det noen ganske få personer som sitter med det meste

neskerettigheter, for eksempel FN, Changemaker,

av den økonomiske og politiske makten. Derfor er det

Press, Amnesty International eller Røde Kors (Røde

i grunnen ikke noen særlig forskjell på demokratier

Halvmåne). Lag et lite foredrag.

og diktaturer.»

6 Undersøk hvordan konfliktrådet i kommunen din arbeider. Hvor mange saker behandler det årlig? Hvilke typer saker dreier det seg om, og hvordan blir disse sakene vanligvis løst?

7 Buddha, Jesus og Mahatma Gandhi er omtalt i de fire første kapitlene her i boka. Alle tre har vært viktige forbilder for mange som har kjempet for å løse konflikter på en fredelig måte i vår tid. Bla tilbake i boka og finn ut hvorfor disse tre er blitt slike forbilder. Sett opp noen stikkord for hver av dem.

8 Gå inn på nettstedet http://nobelpeaceprize.org/ nor_lau_list.html. Her finner du en fullstendig liste over fredsprisvinnere. Velg en av vinnerne og finn ut mer om denne personen, og hvorfor han eller hun fikk prisen. Lag en presentasjon.


B

Gunnar Holth • Kjell Arne Kallevik • Marie von der Lippe

RLE for ungdomstrinnet Holth • Kallevik von der Lippe

HORISONTER presenterer religioner og livssyn ut fra deres egenart, slik at faget blir en møteplass for respekt og toleranse. Alle religioner og livssyn blir behandlet på samme måte – med nærhet og distanse. Læreren får gode muligheter til å tilpasse undervisningsopplegget til den religiøse og livssynsmessige bakgrunnen i elevgruppa. HORISONTER kjennetegnes ved • aktuelt lærestoff som trekker linjer til situasjoner rundt oss • vektlegging av felles undring, refleksjon og diskusjon • differensiering av tekst og oppgaver • varierte oppgaver og engasjerende arbeidsmåter, spill og aktiviteter HORISONTER 9 består av • grunnbok • ressursperm • CD • nettsted www.gyldendal.no/horisonter

BOKMÅL ISBN 978-82-05-36316-8

HORISONTER 9

RLE for ungdomstrinnet

9


Horisonter 9