Page 1

HORISONTER 8 består av • grunnbok • ressursperm • CD • nettsted www.gyldendal.no/horisonter

BOKMÅL ISBN 978-82-05-34336-8

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

HORISONTER kjennetegnes ved • aktuelt lærestoff som trekker linjer til situasjoner rundt oss • vektlegging av felles undring, refleksjon og diskusjon • differensiering av tekst og oppgaver • varierte oppgaver og engasjerende arbeidsmåter, spill og aktiviteter

HORISONTER 8

HORISONTER presenterer religioner og livssyn ut fra deres egenart, slik at faget blir en møteplass for respekt og toleranse. Alle religioner og livssyn blir behandlet på samme måte – med nærhet og distanse. Læreren får gode muligheter til å tilpasse undervisningsopplegget til den religiøse og livssynsmessige bakgrunnen i elevgruppa.

B

Holth • Deschington

RLE for ungdomstrinnet

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

g

Gunnar Holth • Hilde Deschington

RLE for ungdomstrinnet

8


Innhold Kapittel 1: Å undre seg, å tro, å tenke De store spørsmålene Sokrates og den filosofiske samtalen Å filosofere sammen Innblikk: Odin – guden som tørstet etter å forstå verden Sammendrag Kapitteloppgaver

6 8 12 16 19 22 23

Kapittel 2: Religioner og livssyn i dag Det nye mangfoldet i Norge Hva er religion, og hva er livssyn? Innblikk: Religiøst liv – mennesket og det hellige Innblikk: Respekt og toleranse – hva handler det om? Sammendrag Kapitteloppgaver

24 26 28

Kapittel 3: Jødedommen Hva vil det si å være jøde? Viktige hendelser i jødenes historie Innblikk: Arkitektur, kunst og musikk Innblikk: Mangfoldet i jødedommen i vår tid Sammendrag Kapitteloppgaver

46 48 54 59

35 40 44 45

63 68 69

Kapittel 4: Islam Hva vil det si å være muslim? De to hovedretningene i islam – sunni og sjia Viktige hendelser i islams historie Innblikk: Å være muslim i Europa – mangfold og utfordringer Sammendrag Kapitteloppgaver

70 72 81 84 89 96 97

Kapittel 5: Å leve sammen Identitet – hvem er du? Familieliv Heterofili og homofili Likeverd og likestilling Venner og vennskap Sammendrag Kapitteloppgaver

98 100 103 107 112 116 120 121

Kapittel 6: Bibelen Hva slags bok er Bibelen? Å finne fram i Bibelen Hvordan er forholdet mellom Bibelens to deler? Innblikk: Den store bibelske fortellingen Innblikk: Ringenes herre og kampen mellom godt og ondt Sammendrag Kapitteloppgaver

122 124 128 131 135 140 144 145


5

Kapittel 7: Profetene i Det gamle testamente Profetene – de som ropte ut en protest og et håp Innblikk: Desmond Tutu – protest og håp i Sør-Afrika Sammendrag Kapitteloppgaver

146 148 159 164 165

Kapittel 8: Rett og galt Moral og etikk – hva er det? Jeg og de andre Samvittigheten – et urolig spørsmål inni oss Innblikk: Lover og regler – normer – verdier Sammendrag Kapitteloppgaver

166 168 171 177 180 184 185

Kapittel 9: Fra Norges religionshistorie Kristendommen i Norge: Noen viktige hendelser fra reformasjonen til vår tid Fra katolsk til luthersk kristendom Pietismen og konfirmasjonen Læstadianismen og det samiske kirkelivet Hans Nielsen Hauges folkebevegelse Storhetstiden for organisert kristent arbeid Sammendrag Kapitteloppgaver

186 188 190 193 197 202 206 212 213

Stikkordregister Kilder

214 223


kapittel 4


Islam I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE OM hva det vil si å være muslim de to hovedretningene – sunni og sjia viktige hendelser i islams historie arkitektur, kunst og musikk knyttet til islam noen spørsmål som opptar muslimer i vår del av verden

Det er fredag, midt på dagen, og fra moskeen høres ropet som kaller muslimer til bønn. De som har kommet til moskeen, skynder seg inn. De går til et rom der de tar av seg skoene, og videre til vaskerommet, der de vasker seg i ansiktet, på hendene og på føttene. Så kan de gå inn i den store salen – de er klare for fredagsbønnen og møtet med Gud. De finner fram bønneteppene sine og vender seg mot Mekka. Fredagsbønnen står i en spesiell stilling i islam. Det regnes som en religiøs plikt for muslimske menn å delta i bønnen i moskeen denne dagen hvis de har mulighet til det. I tilknytning til fredagsbønnen er det gjerne en preken som er delt i to. Den første delen handler om et religiøst tema med utgangspunkt i Koranen, muslimenes hellige bok. Den andre delen handler om et aktuelt tema som opptar muslimer. Slik blir det knyttet tette bånd mellom religion og dagligliv, og religionen blir en del av hele livet.


72

www.gyldendal.no/horisonter

Hva vil det si å være muslim? Det muslimske fellesskapet Midtøsten – et område som dekker den sørvestlige delen av Asia og den nordøstlige delen av Afrika, fra Iran og Irak i øst til Egypt og Libya i vest underkastelse – overgi seg, la seg bli styrt av. Her betyr ordet å sette Guds vilje høyere enn sin egen vilje og tilbe bare Han.

umma – det arabiske ordet for folk, fellesskap. Det fellesskapet av de troende som profeten Muhammad grunnla.

Islam er den yngste av de store verdensreligionene, og i likhet med jødedommen og kristendommen har den sitt utspring i Midtøsten. Selve ordet islam kommer av ordroten slm, som kan bety både fred, underkastelse og lydighet. Islam vil at mennesket skal underkaste seg Guds vilje på alle områder i livet. Ifølge islam får menneskene et godt liv når de lever slik Gud har bestemt. Tilhengere av islam kalles muslimer, og i dag finnes det omkring 1,5 milliarder muslimer spredt over hele verden. Det vil si at omkring en femtedel av jordas befolkning har islam som religion. Islam vokste fram i de arabiske landene, og de fleste innbyggerne der er muslimer. Men det store flertallet av verdens muslimer i dag er ikke arabere. De to landene som har flest muslimske innbyggere, er Indonesia og Pakistan. Muslimer føler et sterkt fellesskap med hverandre, uansett hvor i verden de bor, og uavhengig av om de kjenner hverandre eller ikke. Det arabiske ordet for dette fellesskapet er umma. For å understreke denne tilhørigheten bruker mange muslimer ordene bror eller søster når de snakker om eller til andre muslimer. For mange gir det å være muslim en god følelse av tilhørighet og samhold med verden omkring. Men også blant muslimer er det uenighet om hvordan det er riktig å leve, og hvordan man skal forstå det religiøse budskapet. Islam er en religion som spredte seg raskt over store områder, og dette har ført til at religionen har utviklet seg forskjellig rundt om i verden. Vi skal nå se nærmere på det som er felles for alle muslimer.

Troen på Gud og profeten Muhammad Allah – det arabiske ordet for Gud. Jøder og kristne som har arabisk som språk, bruker også ordet Allah når de snakker om Gud.

Muslimer tror på bare én gud, Allah. Troen på at Gud er én og evig, er viktig i islams lære. Gud skapte verden, og han bestemmer over alt han har skapt. Vi finner både engler og profeter i islamsk tradisjon, men felles for dem er at de ikke er guddommelige. Troen på den ene Gud kommer tydelig fram i kapittel 112 i Koranen:


KAPITTEL 4

Islam

73

Muslimer føler et sterkt fellesskap med hverandre, uavhengig av hvor i verden de bor. Dette fellesskapet kalles på arabisk umma. Bildet er fra Brunei.

avlet – kan ha flere betydninger. Her betyr det å få barn.

profet – sendebud fra Gud som forteller Guds vilje videre til andre mennesker. Ifølge islam er Muhammad det siste sendebudet Gud har sendt til menneskene. Muslimene kaller han derfor «profetenes segl». Se også side 148–149.

«Han er Gud, Én. Gud, den Evigvarende. Ikke har Han avlet noen, ei heller er Han selv blitt avlet. Ingen er Hans like.» Muslimene tror at Gud har talt til menneskene gjennom profeten Muhammad. Vi sier at Gud åpenbarer seg når han viser seg for mennesker og snakker til dem. Muslimene tror at Gud åpenbarte sin vilje for menneskene gjennom Muhammad. Guds ord til profeten skulle senere bli til Koranen, muslimenes hellige bok. Muhammad ble født i år 570. Som mange andre på den tiden kunne han ikke lese eller skrive. Budskapet fra Gud var noe han hørte. Siden gjenfortalte han det til menneskene rundt seg. Noen skrev ned det han sa, men de aller fleste lærte seg utenat det han fortalte dem. Muhammad fikk åpenbaringer fra Gud fra han var 40 år og helt fram til han døde. Muhammads rolle i islam er helt spesiell. Det han sa og gjorde, blir sett på som rett tale og handlemåte, og han er et forbilde for


74

www.gyldendal.no/horisonter

Koranen er ofte utformet med vakre arabiske skrifttegn. På denne boka ligger det en bønnekrans.

alle muslimer. I Koranen står det: « I Guds sendebud har dere et godt eksempel.» Historiene om Muhammads liv kalles profetens sunna, som betyr profetens tradisjon. I århundrene etter at han døde, ble fortellingene om livet hans samlet og skrevet ned i bøker som kalles hadith (fortelling). Sammen viser Koranen og hadith hva som er riktig og god levemåte for muslimer. Hadith hjelper dem også til å forstå Koranen riktig.

Troen på Koranen som Guds ord VISSTE DU AT navnet koran

kommer av det arabiske ordet al-qara, som betyr å lese? Koranen er delt inn i 114 kapitler, som kalles surer, og som igjen er delt inn i vers.

VISSTE DU AT det ifølge islam

finnes hundre forskjellige «vakre navn» på Gud, og at 99 av dem står i Koranen? Den Allmektige, den Barmhjertige og så videre. Det siste navnet er ikke kjent av menneskene. En arabisk tradisjon sier at det bare er kamelen som kjenner dette navnet, og at det er derfor den ser så overlegen ut!

Etter Muhammads død begynte arbeidet med å samle inn alle åpenbaringene han hadde fått. For muslimene var dette Guds endelige og sanne ord til alle mennesker, uansett hvor de befant seg. Det var derfor viktig at Guds ord var samlet, slik at det bare fantes én versjon. Omkring 20 år etter Muhammads død var alle åpenbaringene samlet i Koranen. Det er vanlig at muslimske barn går på skole i moskeen for å få undervisning i å lese Koranen på arabisk og lære hva den handler om. Også i Norge er det koranskole for barn om ettermiddagen eller i helgene. Her kan barna treffe andre muslimske barn og få lære å lese og forstå Koranen på arabisk. Det er et mål for mange muslimer å lære seg hele Koranen utenat. Muslimene kaller dette «å bære Koranen i sitt hjerte». Troen på Koranen som Guds ord og troen på at Muhammad er Guds største profet, er grunnleggende i islam. Denne troen har alle muslimer felles.


KAPITTEL 4

Islam

75

De fem søylene – bærerne av islam De religiøse pliktene Gud har pålagt alle muslimer, kalles de fem søylene. Pliktene har fått navnet søyler for å understreke hvor viktige de er – det er de som bærer islam. TROSBEKJENNELSEN – SHAHADA:

«Det er ingen gud uten Gud, og Muhammad er hans profet». Muslimene gjentar trosbekjennelsen hver dag på arabisk, både hjemme og i moskeen. Når et barn blir født inn i en muslimsk familie, er trosbekjennelsen det første som hviskes inn i barnets øre. Den som ønsker å bli muslim, sier fram trosbekjennelsen på arabisk i to vitners nærvær. BØNNEN – SALAH: Mekka – islams helligste by. Her finnes Kaba, den viktigste helligdommen i islam. Mekka ligger i Saudi-Arabia, og det er bare muslimer som har adgang til denne byen. Islam har også andre hellige byer. De to viktigste etter Mekka er Medina og Jerusalem.

Kabaen i Mekka under hadsj – pilegrimsreisen. Pilegrimene går sju ganger rundt Kaba.

Bønn er en svært viktig del av det religiøse livet til en muslim. Helst skal man be fem bønner hver dag til bestemte tider. Det er viktig å være ren før man ber. Derfor vaskes ansiktet, ørene, hendene og føttene på en bestemt måte. Muslimer bruker hele kroppen når de ber, og under bønnen brukes gjerne et bønneteppe. Uansett hvor i verden muslimer er når de ber, vil de alltid vende seg mot Mekka, muslimenes helligste by.


76

www.gyldendal.no/horisonter

FASTEN – SAUM:

Det islamske året deles inn i måneder som følger månefasene. Året har tolv måneder, og hver måned varer i 29 eller 30 dager. Ramadan er den niende måneden i denne kalenderen.

Alle voksne, friske muslimer er pålagt å faste under den niende måneden i den islamske kalenderen. Det vil si at man verken spiser, drikker eller røyker fra soloppgang til solnedgang. Fastemåneden heter ramadan, og den blir holdt til minne om da Muhammad mottok den første åpenbaringen av Koranen. Men fasten handler også om å tenke på andre: Når du selv er sulten og tørst, er det lettere å forstå hvordan de fattige i verden har det. Ramadan blir avsluttet med en stor fest, id al-fitr. Denne festen er et sosialt høydepunkt, og både barn og voksne gleder seg. DEN RELIGIØSE SKATTEN – ZAKAH:

Når en muslim betaler zakah, vil det si at han eller hun gir penger til noen som trenger det, eller til arbeid som moskeen gjør. Alle som har anledning, skal gi. Å hjelpe andre er viktig i islam, og muslimer har et felles ansvar for å ta vare på hverandre. PILEGRIMSREISEN – HADSJ:

Alle muslimer som har mulighet til det, skal minst én gang i livet reise til Mekka i den tolvte måneden i den islamske kalenderen. Hvert år kommer rundt tre millioner pilegrimer til Mekka, både menn og kvinner. Også fra Norge blir det arrangert reiser for norske muslimer som ønsker å dra på hadsj. Under pilegrimsreisen har alle på seg hvite, enkle klær for å understreke at alle er like for Gud, både fattige og rike. Hadsj avsluttes med en stor fest, id al-adha. Denne festen skal minne muslimene om at profeten Ibrahim (Abraham) var villig til å underkaste seg Gud og ofre sønnen sin, men at Gud var barmhjertig da han ba Ibrahim heller ofre et dyr. Over hele verden skal muslimer derfor slakte et dyr under denne høytiden. Mye av kjøttet blir ofte gitt bort til de fattige.

Moskeen – stedet for fellesskap og bønn Kunst og arkitektur som er knyttet til islam, har vi valgt å presentere gjennom bilder og bildetekster i hele dette kapitlet – ikke i en egen del av kapitlet.

Det viktigste stedet for muslimenes religiøse liv og fellesskap er moskeen. I tillegg til at moskeen er et sted for bønn og koranskole, er den et sted der man kan treffe venner og bekjente. Her feires høytider og festdager, her møtes gamle og unge. Inne i moskeen er det flere rom, men det som står i sentrum, er bønnerommet. Det er ingen stoler eller benker der, men myke tepper å sitte på. Bønne-


KAPITTEL 4

Uansett hvor du beveger deg i den islamske verden, vil du finne store og flotte bygninger som er reist av muslimske herskere opp gjennom tidene. Dette er en berømt moské i den vakre byen Isfahan i Iran.

VISSTE DU AT alle moskeer

har egne rom eller gårdsplasser der den rituelle vasken foregår?

Islam

77

retningen mot Mekka er tydelig markert – i rommet er det en nisje i veggen som peker mot Mekka. Ved siden av står det gjerne en prekestol. Alle som går inn i bønnerommet, må ta av seg skoene. Muslimer har bygd moskeer i alle land de har bosatt seg i. Den aller første moskeen ble grunnlagt av Muhammad kort tid etter at han kom til Medina (se tidslinja på side 86–87). En moské kan være en svært enkel bygning, men ofte har den en vakker arkitektur og en rik utsmykning. Den har vanligvis en kuppel, og dessuten ett eller flere høye tårn som kalles minareter. Herfra kaller bønneutroperen – muezzinen – til bønn. Han begynner med disse ordene: Allahu akbar, Allahu akbar (Gud er den største, Gud er den største) Ashhadu anna la ilaha illa Allah (Jeg vitner om at det ikke er noen gud uten Gud) Moskeen har tradisjonelt vært mennenes møtested. Kvinnene er


78

www.gyldendal.no/horisonter

I islam skal kunsten brukes for å vise at Gud er stor og allmektig. Muslimske kunstnere og håndverkere har skapt en form for kunst som skiller seg ut ved at den ikke avbilder levende vesener.

fritatt fra å be i moskeen og kan derfor be hjemme. Dette er fordi kvinnens ansvarsområde i islam ofte har vært hjemmet og barna. Men kvinner er likevel velkomne i moskeen. Når kvinnene er til stede, sitter de atskilt fra mennene, enten i et eget rom eller i en egen etasje, eller i en atskilt del av bønnerommet. Bønnen blir ledet av en bønneleder, som i sunni-islam kalles en imam. I moskeen er det ingen bilder. I stedet kan den være rikt utsmykket med kalligrafi og ornamenter (se bildene nedenfor). Islam har et religiøst bildeforbud, slik også jødedommen har. Særlig er det strengt forbudt å avbilde Gud. Siden menneskene ikke kan forstå Gud, skal de ikke lage noe bilde av Han. I sunni-islam er det heller ikke lov å avbilde Guds profeter, spesielt ikke profeten Muhammad.

Ornamenter er gjentatte, vakre mønstre som ofte preger utsmykningen av moskeer. Det finnes forskjellige typer ornamenter. Noen ser ut som planter og blader, andre har utgangspunkt i geometriske former. Mønsteret og fargene på disse keramikkflisene er typiske for islamsk kunst. Bildet er fra moskeen i Åkebergveien i Oslo.

Kalligrafi er en form for skjønnskrift som brukes til utsmykning og kunst. Denne kunstformen har alltid vært sentral i islam. Kunstneren gjengir for eksempel trosbekjennelsen, ordet Allah eller vers fra Koranen. Kalligrafi brukes i smykkekunst og vevkunst, på keramikk og fliser og i utsmykningen av moskeer. Bildet er fra Klippemoskeen i Jerusalem.


KAPITTEL 4

Islam

79

Palasset Alhambra («den røde borgen») ved Granada i Spania er kjent som et mesterverk innenfor muslimsk bygningskunst. Det ble bygd på 1200- og 1300-tallet. Her ser vi «løvegården» – et åpent gårdsrom for kvinnene i palasset, med en fontene i midten og elegante søyleganger rundt.

oppgaver

?

1 Hva betyr ordet islam, og hva betyr det arabiske ordet Allah? 2 Hvorfor faster muslimene? 3 Hvorfor er Mekka en hellig by for muslimer? 4 Hva foregår i en moské? Nevn flere ting. 5 Forklar disse begrepene med dine egne ord: minaret, muezzin, kalligrafi. ••• 6 Fortell om Koranen. Skriv ned minst tre punkter. 7 Les avsnittet om de fem søylene en gang til. Lukk boka. Skriv ned i stikkord alt du husker fra det du har lest.

8 Lag en tegning av helligdommen Kaba. 9 Forsøk deg som muslimsk kalligrafikunstner! Du kan prøve å skrive av kalligrafi du ser på bilder, eller lage din egen. Du kan finne eksempler på kalligrafi på Internett eller i en bok om islam.


80

www.gyldendal.no/horisonter

LYD OG MUSIKK I ISLAM

For muslimer er arabisk Guds eget språk, og derfor blir lyden av arabisk viktig. Når det kalles til bønn fra moskeen, lyder bønneropet nesten som en sang. Det har en bestemt rytme og er alltid på arabisk. Bønn og høytlesning av Koranen foregår også på arabisk. Å framføre tekster fra Koranen på en høytidelig og syngende måte er den viktigste formen for «religiøs musikk» i islam. Stemmen blir da brukt som et instrument for å skape høytid om det å lytte til Guds ord. I motsetning til jødedommen og kristendommen bruker ikke islam Ifølge islamsk tradisjon skal det kalles til bønn. Tidligere var dette muezzinens rolle. I dag brukes ofte innspilling på kassett eller CD.

salmer eller annen form for sang og musikk når folk er samlet til bønn. Likevel har musikk, sang og dans alltid vært populært i den muslimske verden, i hverdag og fest. Arabisk musikk ble tidlig spredt til nye områder og blandet seg med andre musikkformer. Både i Midtøsten og Spania bidro muslimene til å lage bedre musikkinstrumenter, blant annet blåse- og strengeinstrumenter. Og det var muslimer i Tyrkia

sufisme – navnet kommer av ordet suf, som betyr «ufarget ull». Sufiene brukte enkle klær og tok avstand fra et liv i luksus. Sufismen startet allerede på 700-tallet.

– janitsjarene – som begynte med militær korpsmusikk.

Sufismen er en religiøs bevegelse med lange tradisjoner innenfor islam, og i denne retningen er musikk viktig. Tilhengerne kalles sufier. Målet for sufiene er å oppleve et nært og personlig møte med Gud. I mange land har sufiene brukt sang og musikk, og også dans, for å uttrykke sin kjærlighet til Gud og komme nærmere Han. Ordet Allah og Guds 99 navn står ofte sentralt i disse sangene.

En gruppe muslimske dansere og musikere underholder i et bryllup i Libanon.


KAPITTEL 4

Islam

81

De to hovedretningene i islam – sunni og sjia Uenighet etter profeten Muhammads død Da Muhammad døde, hadde han ikke sagt noe om hvordan det islamske fellesskapet skulle ledes, eller hvem som skulle gjøre det. Dette førte til uenighet mellom muslimene. Skulle en ny leder velges? Eller skulle en fra Muhammads slekt overta og lede dem videre? Samtidig oppsto det uenighet om hva som var den rette lære. Disse stridene førte til at islam ble splittet i to hovedretninger: sunni og sjia.

Forskjeller mellom sunni og sjia kalif – etterfølger eller stedfortreder. Denne tittelen er ikke i bruk i dag.

Ordet sjia kommer av shiat Ali, som betyr «Alis parti». Omkring 15 prosent av verdens muslimer tilhører sjia-islam, mens ca. 85 prosent er sunnimuslimer.

En annen ærestittel i sjia-islam er ayatolla («Guds tegn»), som brukes om en religiøs leder. En ayatolla har lang utdannelse, og derfor kan han ta viktige avgjørelser som har med religion å gjøre. Han har ofte mange tilhengere.

Sunna betyr «tradisjon», og sunnimuslimer legger hovedvekt på læren og tradisjonen etter Muhammad og de fire første kalifene. Sunnimuslimene ønsket å velge en ny leder etter at Muhammad døde. For dem var det ikke så viktig å finne en leder som var i slekt med Muhammad. Det som var viktig, var å velge den best egnede personen. Lederen ble kalt kalif og ble regnet som Muhammads stedfortreder. Når en kalif døde, ble det valgt en ny. Det var denne måten å tenke på som fikk størst oppslutning blant muslimene. Sjiamuslimene mente at lederen av det islamske fellesskapet måtte være i slekt med profeten selv, og at Muhammads etterfølger derfor måtte komme fra hans familie. De fant også tydelige tegn på at Muhammad utpekte sin fetter og svigersønn Ali til sin etterfølger. Ali og hans etterkommere omtales som imamer, og Ali regnes som den første imam. I sjia-islam har ordet imam en egen betydning: Han er noe langt mer enn en kalif eller et vanlig menneske. Han har fått guddommelig veiledning fra profeten selv og er derfor uten synd og feil. Sjiamuslimer tror at den siste imamen lever i skjul hos Gud, men at han en dag skal komme tilbake og gjøre jorda til et godt og rettferdig sted. Tittelen imam i sjia-islam er derfor langt viktigere enn i sunni-islam, der imam bare betyr «en som leder bønnen». I dagliglivet er den viktigste forskjellen at sjia-islam har samlet de fem daglige bønnene til tre bønnetider i stedet for fem. Ellers er det ikke så mye som skiller de to hovedretningene, det er langt mer


82

www.gyldendal.no/horisonter

Sjiamuslimer over hele verden minnes hvert år slaget ved Karbala. De uttrykker sorg og fortvilelse over Husseins martyrdød.

som binder dem sammen. Men i noen land er det et nokså dårlig forhold mellom sunnimuslimer og sjiamuslimer på grunn av historiske motsetninger. Sjia-islam ble etter hvert splittet i flere retninger. Det er flest sjiamuslimer i Iran og Irak, men det er også mange i andre land, for eksempel i Libanon, Jemen og Pakistan. I Iran er sjia-islam statsreligion.

Slaget ved Karbala martyr – en som dør for sin tro og overbevisning

Sjiamuslimenes historie er preget av lidelse og martyrer. Ali, den første imamen, ble myrdet i 661. Sønnen hans, Hussein (eller Husayn), tok opp kampen for det han mente var en rettferdig sak. Men Hussein og følget hans ble omringet av en stor hær av sunnimuslimer ved Karbala i 680. Under slaget kjempet Hussein og tilhengerne hans tappert, men de ble hogd ned. Denne hendelsen har satt dype spor etter seg i den sjiamuslimske verden. Imam Hussein er et stort forbilde for de troende, og hans kamp ved Karbala er for dem et symbol på kampen mot


KAPITTEL 4

Islam

83

urettferdighet og ondskap til alle tider. Husseins død er et symbol på de uskyldiges lidelser. Slaget foregikk den tiende i måneden muharram, og hvert år på denne datoen minnes sjiamuslimer over hele verden det som hendte. For dem er ikke dette en festdag, men en sørgedag. Mange faster denne dagen, og noen vil gjenoppleve Husseins lidelser ved å piske seg selv til blods. Karbala er en hellig by for sjiamuslimer. Den ligger i Irak, sør for Bagdad.

oppgaver

?

1 Hva ble muslimene uenige om etter Muhammads død? ••• 2 Sett opp forskjellene mellom sunni og sjia i tre punkter. 3 Hvorfor er slaget ved Karbala viktig for sjiamuslimer?

AHMADIJA-BEVEGELSEN

Én gruppe skiller seg klart ut fra de to hovedretningene sunni og sjia. Det er ahmadija, som ble grunnlagt av Mirza Ghulam Ahmad (1835–1908) i Punjab i India. Han ville fornye islam og sa at han var mahdi – den som er sendt av Gud for å skape fred og rettferdighet på jorda. Denne tanken om mahdien som skal komme og opprette et rettferdig islamsk rike, er særlig utbredt i sjia-islam. Ghulam Ahmad kalte seg også profet. Han mente at han var et sendebud fra Gud som profetier – budskap om noe som vil skje i framtiden

oppfylte profetiene i både islam, kristendommen og andre religioner. Ghulam Ahmad fikk mange tilhengere, men andre muslimer kunne ikke godta at han var mahdi og profet. For det er en viktig tanke i islam at Muhammad er den siste profeten Gud har sendt til menneskene. Dette har ført til store vanskeligheter for ahmadija-muslimene, selv om de holder seg til Koranen og de fem søylene og ønsker å høre til islam. I Pakistan er de ofte blitt forfulgt, og i 1984 kom det en egen lov om ahmadija. Der fikk de forbud mot å kalle seg muslimer, forkynne sin tro, ha muslimske navn og kalle sine forsamlingshus moskeer.

Det er så sterk motstand mot ahmadija i den muslimske verden at de ikke får lov til å utføre pilegrimsreisen til Mekka.

Ahmadija-muslimene har vært aktive i mange deler av verden, og i dag har bevegelsen omkring 10 millioner tilhengere. I Norge er det ca. 1100 medlemmer, og flertallet har pakistansk bakgrunn. Menigheten har to moskeer i Oslo.


84

www.gyldendal.no/horisonter

Viktige hendelser i islams historie Fra Adam til Muhammad – og til et muslimsk verdensrike

VISSTE DU AT den første som

tok imot islam, var Muhammads første hustru, Khadidsja? Muhammad fortalte henne om åpenbaringene sine, men i begynnelsen var han i tvil om de virkelig var fra Gud. Khadidsja tvilte ikke, og hun var Muhammads beste støttespiller.

Ifølge islamsk tradisjon går islams historie helt tilbake til da Gud skapte jorda. Adam regnes ikke bare som det første mennesket, islam hevder at han også var den første muslimen og den første av Guds profeter. Etter Adam fulgte en rekke andre profeter. Alle fortalte om Guds vilje til menneskene, men menneskene glemte fort hva Gud hadde sagt til dem. Derfor sendte Gud mange profeter til jorda. Muhammad regnes altså som den største og siste av alle profetene. Flere viktige hendelser i islams historie er knyttet til denne profeten og livet hans. Da Muhammad mottok åpenbaringene fra Gud og forkynte dem til folket i Mekka, var det i begynnelsen bare noen få som trodde på det han sa. De fleste innbyggerne i Mekka syntes det nye budskapet var en trussel mot deres gamle tro. Det førte til at Muhammad fikk mange fiender, og etter flere vanskelige år flyktet han derfor til byen Medina sammen med tilhengerne sine. Denne utvandringen kalles på arabisk for hidsjra og markerer starten på den islamske tidsregningen. I Medina oppsto det første muslimske samfunnet bygd på islamske regler. Muhammad var både en politisk, religiøs og militær leder. Han var en dyktig hærfører, men han var også flink til å snakke med mennesker og gjøre avtaler med dem. Gjennom krig og forhandlinger la muslimene store landområder under seg. Det førte til at islam raskt ble spredt til mange deler av verden. Hundre år etter Muhammads død hersket muslimene over et verdensrike som strakte seg helt fra India i øst til Spania i vest (se kartet på side 88).

Herskerne i de store muslimske byene støttet gjerne både handel, kunst, filosofi og vitenskap. På dette tyrkiske bildet fra 1500-tallet ser vi lærde menn i Istanbul som studerer astronomi og geografi. Hvordan kan vi se at de holder på med disse to vitenskapene?


KAPITTEL 4

Islam

85


86

tidslinje Islam Noen viktige historiske hendelser

CA. 570 Muhammad blir født i Mekka på den arabiske halvøya.

610 Ifølge islamsk tradisjon får Muhammad sin første åpenbaring fra Gud formidlet av engelen Jibril (Gabriel).

1453 Ledet av Mehmet Erobreren tar muslimene Konstantinopel. Ved siden av Roma var Konstantinopel kristendommens viktigste by. Derfor er dette en viktig seier for islam, både militært og religiøst. Byen får etter hvert navnet Istanbul.

622 Muhammad og tilhengerne hans flykter fra Mekka til Medina. Her vokser det første muslimske samfunnet fram, bygd på islamske regler. Utvandringen – hidsjra – markerer begynnelsen på den islamske tidsregningen. Mange muslimer regner tiden i Medina som et forbilde for hvilken rolle islam bør spille i samfunnet.

800-TALLET 1095–1291 I dette tidsrommet foregår de kristne korstogene. Denne perioden får varige negative følger for forholdet mellom kristendom og islam. Muslimenes store helt i kampen om Jerusalem er kurderen Saladin.

FRA 1800-TALLET

1492 Det siste muslimske kongeriket i Spania blir erobret av de kristne, som nå får full kontroll over hele Spania. Muslimene må flykte eller gå over til kristendommen, og alle jødene i landet blir utvist. Mange av jødene blir ønsket velkommen til Istanbul og slår seg ned der.

Fortellingene om det Muhammad sa og gjorde, blir gjennomgått av en gruppe lærde menn. Skriftene som de mener er troverdige, blir til hadith-samlingene, også kalt profetens sunna. Disse skriftene er svært viktige også i dag.

1526 Det muslimske mogulriket blir grunnlagt i India av den store herskeren Babur. Dette riket består i 300 år, og i noen perioder omfatter det størsteparten av India. I 1857 blir den siste mogulherskeren avsatt av britene etter at han lenge hadde vært uten makt.

Under kolonitiden kommer flere muslimske land og områder under europeisk styre. Mange muslimer føler at islam blir overkjørt av vestlige, ikke-islamske krefter. Innenfor islam vokser det derfor fram en politisk motstand mot vestlig innflytelse, noe som også er tydelig i vår tid.


Islam

KAPITTEL 4

87

632 Muhammad dør i Medina.

630 Muhammad erobrer Mekka med en hær på 10 000 soldater. Kaba i Mekka blir nå utpekt til islams helligdom, og alle gudebilder blir ødelagt.

CA. 650 Koranen, Guds åpenbaringer til Muhammad, blir samlet og skrevet ned.

634–750 Muslimske styrker erobrer raskt store landområder. Det islamske riket strekker seg etter hvert fra grensen til dagens India og vestover helt til Spania. I år 711 erobrer muslimene store deler av Spania. I år 732 blir de stanset i slaget ved Poitiers, som ligger i Frankrike.

750–1258

680

I det store islamske riket, med sentrum i Bagdad, blomstrer kunst, litteratur, filosofi, vitenskap og handel. Mye av dette får europeerne god nytte av. Våre arabiske tall er bare ett eksempel. I 1258 blir Bagdad ødelagt av mongolene.

Slaget ved Karbala. Profetens barnebarn Hussein blir drept. Drapsdagen er en viktig minnedag for sjiamuslimer. Splittelsen mellom sunni- og sjia-islam er nå endelig.

1947

FRA 1950-ÅRENE

Staten Pakistan blir opprettet som en islamsk stat løsrevet fra India.

Den moderne innvandringen til Vest-Europa starter på 1950-tallet og øker kraftig i 1960-årene. Svært mange av innvandrerne er muslimer. De første muslimske innvandrerne kommer til Norge fra Pakistan på slutten av 1960-tallet.

1979 Ayatolla Khomeini overtar makten i Iran og lager en islamsk stat styrt av de religiøse lederne. Strenge islamske lover blir innført. Sjia-islam har vært statsreligion i Iran helt siden 1501.


88

www.gyldendal.no/horisonter

oppgaver

1 Hva skjedde i år 622, og hvorfor er den hendelsen så viktig at den islamske tidsregningen begynner med dette året?

2 Lag en tidslinje der du markerer de viktigste hendelsene i profeten Muhammads liv.

3 Hvilke hendelser på tidslinja kan ha bidratt til å skape et dårlig forhold

?

mellom islam og kristendommen opp gjennom historien?

4 Velg ut to av de historiske feltene på tidslinja. Prøv å finne ut mer om det som hendte i de to tilfellene. Bruk oppslagsverk eller Internett.

5 Nedenfor ser du noen av ordene som europeerne fikk fra arabisk i den perioden muslimene hadde et verdensrike. Hva betyr disse ordene, og hva kan de fortelle om påvirkningen fra islamsk kultur på ulike områder? Du trenger en ordbok for å løse denne oppgaven:

admiral, algebra, madrass, magasin, siffer, sirup, sukker, tariff

6 Lag din egen illustrasjon til en av de historiske hendelsene på tidslinja. Skriv en kort undertekst som forklarer hva du har tegnet.

Toledo

S

A

N

Konstantinopel

-

M

MAROKKO

ID

DELHA

Kabul

Damaskus

Bagdad Karbala

VET

Jerusalem -108,1564P mm

Tripoli L I B YA

Samarkand

TINSKE RIKE

Córdoba Kairouan

ALA RØ E N J S

ER

Alexandria RØ

EGYPT

SIA

d

us

In

Y

PISKE

SV

ET

A

D

B

RT

AS T K V DE HA

E H AV E T

BUK

TA

DE

Medina

HA

Mekka

VE

ARABIA

T

RABISKE HA DET A V


INNBLIKK

innblikk Det er også mange muslimer i USA i vår tid – til sammen 7 millioner. I lærerens ressursperm blir det fortalt om livet til en av de mest kjente muslimene i USA, bokseren Muhammad Ali og hans kamp for de svartes stolthet.

Muslimsk befolkning i noen europeiske land. Tallene er fra 2009. Alle tall er omtrentlige, og noen er usikre.

Islam

KAPITTEL 4

89

Å være muslim i Europa – mangfold og utfordringer Muslimske innvandrere til Europa og Norge De siste 50 årene har antallet muslimer i Europa økt kraftig. I dag lever og arbeider over 20 millioner muslimer her. Mange bor i Frankrike, Tyskland og Storbritannia og kom hit som innvandrere og flyktninger. Islam er i dag den største ikke-kristne religionen i Europa, og den religionen som vokser raskest. Muslimske innvandrere begynte å komme til Norge på slutten av 1960-tallet. De første var pakistanske og tyrkiske menn som kom for å arbeide. Mange av dem hadde familie i hjemlandet, og de planla å arbeide og tjene penger i Norge noen år for så å reise tilbake. Men for mange ble det ikke slik. På midten av 1970-tallet var den økonomiske situasjonen endret, og Norge tok ikke imot flere innvandrere. De som allerede var her, hadde likevel mulighet til å få familien sin hit. Derfor fortsatte antallet muslimer i Norge å øke. På grunn av krig og uroligheter i verden har Norge også tatt imot flyktninger fra mange andre muslimske land, blant annet Iran, Irak, Somalia, Kosovo og Bosnia. I dag har Norge omkring 150 000 innbyggere med muslimsk bakgrunn. LAND

INNBYGGERE

INNBYGGERE MED MUSLIMSK BAKGRUNN

Albania

3,5 mill.

2,5 mill.

Bosnia

4,5 mill.

2 mill.

Danmark

5,5 mill.

200 000

Frankrike

64 mill.

5 mill.

Italia

59,5 mill.

1 mill.

Nederland

16,5 mill

900 000

Norge

4,5 mill.

150 000

Storbritannia

61 mill.

1,7 mill.

Sverige

9 mill.

400 000

Tyskland

82,5 mill.

4 mill.


90

www.gyldendal.no/horisonter

INNBLIKK

Ingen ensartet gruppe

ensartet – lik. En ensartet gruppe betyr at alle i gruppa er like

sekulariserte – ikke-religiøse

tolke – oppfatte eller forstå noe

Akkurat som i resten av verden er muslimene i Europa ingen ensartet gruppe. De har forskjellige språk og ulik kulturell bakgrunn. Det finnes mange grupper og retninger som kan ha nokså forskjellige måter å forstå islam på. Blant innvandrere fra muslimske land finnes det også en del som er sekulariserte. De ser ikke på seg selv som troende muslimer. Det er heller ikke alle troende muslimer som er religiøst aktive. Og religiøse muslimer kan være uenige om hvordan Koranen og hadith skal tolkes. De fleste muslimer i Europa er bosatt i byer. Det er også her vi finner de fleste moskeene og forsamlingslokalene. For muslimer i ikke-muslimske land spiller moskeen en viktig rolle når det gjelder å ta vare på hjemlandets kultur og språk. Moskeen blir en forbindelse til hjemlandet. Her hører man siste nytt om små og store begivenheter. De forskjellige moskeene og organisasjonene er derfor ofte knyttet til et bestemt land eller språkområde. Dette er vanlig i hele Europa. I Norge er det for eksempel både arabiske, bosniske, tyrkiske, pakistanske og somaliske moskeer.

Å leve som en minoritet minoritet – en gruppe som lever i mindretall i et land

Muslimene i Europa er en minoritet, det vil si at de er i mindretall. Dette byr på mange utfordringer, blant annet må de prøve å finne nye måter å løse problemer på. De aller fleste muslimene i Europa har sin bakgrunn fra land der muslimene er i flertall i befolkningen. Når de nå er i mindretall, er de opptatt av hvordan de skal ta vare på religionen sin i et ikke-muslimsk samfunn. Men hvordan framtiden i Europa skal se ut, er det ulike oppfatninger om blant muslimene. Noen ønsker å tilpasse seg vestlig kultur så langt det lar seg gjøre. Andre grupper er helt uenige i det. De mener at muslimer ikke kan leve godt i Europa før den islamske loven gjelder også her. I tillegg har muslimsk ungdom som er født og oppvokst i Europa, ofte et annet syn på islam enn foreldre og besteforeldre som har vokst opp i et muslimsk land. Alt dette fører til mange diskusjoner om hva som er den riktige måten å leve på.


KAPITTEL 4

Islam

91

Nordmann, europeer og muslim.

Islam i mediene – å være en fiende Bildet mediene gir av islam, er ofte negativt og kan gi inntrykk av at alle muslimer er like. I Norge kan vi for eksempel lese eller høre at «muslimer er» eller «muslimer mener». Mange muslimer kjenner seg ikke igjen i dette. Både barn, ungdom og voksne kan føle at de hele tiden må forsvare sin religion overfor ikke-muslimer. Når det skjer voldshandlinger eller terroraksjoner, virker det som om de blir holdt personlig ansvarlig for disse handlingene, selv om de tar avstand fra dem. For noen blir dette så vanskelig at de velger å isolere seg fra det samfunnet de lever i, og bare ha kontakt med andre muslimer. Det finnes enkelte muslimske grupper som bruker vold og terror for å fremme sine synspunkter. Selv om disse gruppene er små, er det ikke til å unngå at de får mye oppmerksomhet. De voldelige gruppene gjør det vanskeligere for andre muslimer å leve i et ikkemuslimsk samfunn. Det er ubehagelig å bli sett på som «en fiende». Massemediene må finne seg i å få kritikk for den måten islam blir framstilt på. Men i vår del av verden har det lenge vært slik at alle har full frihet til å kritisere religionene og de religiøse ledernes meninger. Friske diskusjoner om slike spørsmål, for eksempel om kvinner blir undertrykt eller ikke, er en selvfølgelig del av innholdet i mediene. Mange muslimer i Europa strever med å venne seg til denne åpne og kritiske måten å diskutere religion på.


92

www.gyldendal.no/horisonter

INNBLIKK

«Hva skal jeg ha på meg?» Debatten om tildekning

hijab – det arabiske ordet for slør eller skaut. Ordet brukes om det hodeplagget mange muslimske kvinner bruker for å dekke til håret, halsen og skuldrene.

sømmelig – skikkelig, slik at man får respekt og ikke blir sett på som umoralsk

På nettstedet vårt kan du lese om ekteskap og valg av ektefelle og konflikter som har med dette å gjøre.

Både i muslimske og ikke-muslimske miljøer i Europa har det vært mye diskusjon om hvordan muslimske kvinner bør kle seg. Eksemplene er mange: I Frankrike blir to muslimske jenter utvist fra skolen fordi de nekter å ta av seg hijabene de går med. Det samme skjer på flere andre skoler. Både muslimer og mange ikke-muslimer protesterer og demonstrerer. I Norge blir en ung jente oppsagt fra jobben sin fordi hun går med skaut. Hvorfor blir det så mye strid om et hodeplagg? Situasjonen i Frankrike er spesiell. I Frankrikes grunnlov er det nemlig slått fast at religion skal være noe privat, og staten skal ikke ha noe med det å gjøre. Derfor blir det for eksempel ikke undervist i religion i franske offentlige skoler. Religiøse symboler skal heller ikke brukes på skoler og andre offentlige steder, mener myndighetene. Hijab blir sett på som et religiøst symbol, og det er grunnen til at franske skoler nekter muslimske jenter å gå med dette hodeplagget. For en del muslimer er hijaben dessuten et symbol på motstand mot «moderne holdninger» i Europa. Det fører til at mange franskmenn, og også andre europeere, blir negativt innstilt til dette hodeplagget. Islam krever at både menn og kvinner kler seg sømmelig. I tillegg skal det helst være en avstand og et skille mellom kjønnene, unntatt når man er hjemme sammen med familien. Islam mener at det ikke er naturlig eller bra at menn og kvinner omgås fritt. At kvinner skal dekke seg til, er en del av denne atskillelsen. Mange muslimske kvinner dekker derfor til store deler av kroppen sin. I vår tid er ikke dette vanlig i Europa. Motene har heller gått den andre veien – jenter og kvinner viser mer og mer naken hud. Når muslimske kvinner dekker seg til, har ikke-muslimer lett for å tenke at de blir undertrykt. Det blir sett som et tegn på at kvinnene ikke kan kle seg som de vil, eller ikke kan bestemme over sitt eget liv. I virkeligheten er det forskjellige grunner til at muslimske kvinner dekker seg til. Det finnes en del jenter og kvinner som kler seg på denne måten fordi de blir presset til det av familien sin. Men mange ønsker å gå med håret eller kroppen tildekket nettopp for å vise at de er muslimer. Da blir det en viktig del av deres identitet, og de har tatt et selvstendig valg. Noen av dem mener at det er kvinnene i vår del av verden som blir «presset» til å vise


KAPITTEL 4

I Koranen blir kvinner oppfordret til å «svøpe kledningen om seg» (sure 33, 59). Hva som menes med det, er det svært ulike oppfatninger om. Derfor er det store variasjoner i hvordan muslimske kvinner kler seg. Bildene viser en jente med hijab, to kvinner som er helt tildekket (drakten kalles chador), og Afshan Rafiq, en kjent politiker for partiet Høyre i Oslo.

Islam

93

mest mulig naken hud. Kan ikke det også være en måte å bli undertrykt på, spør de. Andre muslimske kvinner i Europa velger å ta av seg skautet. Det er bare i en del muslimske land at kvinner får mindre respekt hvis de ikke har skaut, sier de, men her i Europa er det annerledes. At det er så mange ulike holdninger, viser at debatten om tildekning vil fortsette, også blant muslimene.

Mat og drikke – halal og haram I europeiske byer i dag er det vanlig å finne ordet halal på vinduene til enkelte butikker og spisesteder. Muslimer vet da at maten de kan kjøpe eller spise der, er mat som de har lov til å spise. Islam har klare regler for hva som er tillatt (halal), og hva som er forbudt (haram) å spise. Det er særlig svinekjøtt og blodmat som er haram. Dyret skal også være slaktet på en spesiell måte: Trosbekjennelsen skal leses før dyret slaktes, så blir halspulsåren kuttet med en skarp kniv, og blodet skal renne ut av dyret med en gang. I muslimske land er ikke dette noe problem. I Europa har det


94

www.gyldendal.no/horisonter

VISSTE DU AT det er forbudt å

oppbevare, kjøpe, selge eller drikke alkohol i muslimske land? Men det blir ofte gjort unntak for dem som tilhører andre religioner, eller for dem som har restauranter med mange turister fra Vesten. I muslimske byer vil du ikke finne tomme ølbokser eller vinflasker i søppelkassene, og du vil heller ikke se berusede mennesker i gatene.

INNBLIKK

derimot vært mange diskusjoner om denne formen for slakting skal være lov. Derfor har det ikke alltid vært like lett for muslimer å få tak i mat som er halal. Særlig de som følger reglene for mat strengest, synes det har vært vanskelig å finne mat som er halal for dem. Helt fra de er små, lærer muslimske barn forskjell på mat de kan spise og ikke kan spise. I bursdager og på grillturer vil de takke nei til pølser fordi pølser inneholder svinekjøtt, som er haram. Ofte har de med seg sin egen mat. Pølser av kylling eller kalkun er for eksempel greit å spise. De fleste muslimer drikker ikke alkohol og oppbevarer det heller ikke hjemme hos seg. Koranen advarer tydelig mot bruk av alkohol. Å drikke alkohol blir sett på som forbudt og noe negativt. Det er haram fordi det fører til at mennesker sier og gjør gale ting og ikke tenker klart.

Andre utfordringer – og veien videre Muslimer som flytter til Europa, kommer som regel i situasjoner som de synes er vanskelige. Det kan være store eller små ting. For en del muslimske foreldre og ungdommer er det ikke greit at gutter

De siste årene har det blitt stadig lettere for norske muslimer å handle mat som er halal.


KAPITTEL 4

Islam

95

og jenter har gym sammen, og at elevene må dusje etter gymtimene. Ofte er svømmeundervisningen spesielt problematisk. For mange muslimer er det vanskelig å finne tid og rom til å be bønnene til bestemte tider. Det kan også være vrient i forhold til arbeidsgivere eller arbeidskamerater. Og selv om det blir stadig flere moskeer, er det ikke alle som har en moské de kan gå til. Muslimske innvandrere opplever at det er vanskelig å leve helt etter Koranens bud i et ikke-muslimsk land. Særlig krevende kan det være å få barna til å bli rettroende muslimer i fremmede omgivelser. Det er ikke lett å si noe om hvordan utviklingen vil bli. Når flere kulturer og religioner lever tett side om side, må alle gjøre så godt de kan for at samfunnet skal være et bra sted for alle. Sammen må vi finne gode løsninger.

oppgaver

?

1 Hvor mange muslimer lever i Europa i dag? 2 Når kom de første muslimske innvandrerne til Norge, og hvor kom de fra? 3 Hva er en hijab? 4 Hva betyr ordene halal og haram? ••• 5 Forklar hvorfor muslimene i Europa er uenige om hvordan det er riktig å leve. 6 Se på tabellen på side 89. a Regn ut hvor mange prosent muslimer som bor i hvert av landene. b Plasser landene i rekkefølge etter hvor stor del av befolkningen som har muslimsk bakgrunn.

7 Finn to eller tre ferske avisartikler om islam eller muslimer. Diskuter med andre elever: a Gir artiklene et positivt, negativt eller nøytralt inntrykk av islam? b Blir muslimer framstilt som en ensartet gruppe?

8 Ta stilling til disse tre påstandene og diskuter dem med andre elever: a Det bør bli forbudt for muslimske jenter å gå med hijab på skolen i Norge. b Det bør bli forbudt for jenter å gå med bar mage på skolen i Norge. c Elever på skolen i Norge bør få lov til å kle seg akkurat som de vil.


96

SAMMENDRAG

KAPITTEL 4

Hva vil det si å være muslim?

Viktige hendelser i islams historie

• Ordet islam kan bety både fred, underkastelse og

• Ifølge islam var Adam både det første mennesket og

lydighet. • I dag finnes det omkring 1,5 milliarder muslimer, og de er bosatt i store deler av verden. • Fellesskapet mellom alle muslimer kalles på arabisk umma. • Muslimer tror på bare én Gud, de tror at Koranen på

den første av Guds profeter, og han ble fulgt av en rekke andre profeter helt fram til Muhammad. • Muhammad møtte mye motstand i Mekka og flyktet til Medina i år 622. Flukten kalles hidsjra og er starten på den islamske tidsregningen. • Koranen ble samlet rundt år 650, og hadith-

arabisk er Guds ord, og at Muhammad er Guds største

samlingene, med fortellinger om det profeten

og siste profet.

Muhammad sa og gjorde, var ferdige to hundre år

• De religiøse pliktene muslimene er pålagt av Gud, kalles de fem søylene: trosbekjennelsen, bønnen,

senere. • Hundre år etter Muhammads død hersket muslimene

fasten (i ramadan), den religiøse skatten og pilegrims-

over et verdensrike som strakte seg fra India i øst til

reisen til Mekka.

Spania i vest.

• Muslimer samles til bønn og sosialt samvær i

• Under kolonitiden kom mange muslimske land under

moskeen, som kan være en enkel bygning eller en

europeisk styre, og innenfor islam vokste det fram en

bygning med vakker arkitektur og rik utsmykning.

politisk motstand mot vestlig innflytelse.

De to hovedretningene i islam – sunni og sjia • Etter Muhammads død ble islam splittet mellom sunnimuslimene, som ville velge en egnet leder etter profeten, og sjiamuslimene, som mente at lederen måtte være i slekt med profeten. • Muhammads fetter og svigersønn Ali ble sjiamuslimenes

Arkitektur, kunst og musikk • Utgangspunktet for islamsk arkitektur og kunst var de arabiske tradisjonene, men etter hvert utviklet det seg mange måter å bygge flotte moskeer og palasser på. • Kunsten skal være til ære for Gud, og bildeforbudet har ført til en oppfinnsom bruk av ornamenter (gjentatte, vakre mønstre) og kalligrafi (vakker skrift).

første imam, en tittel som for dem betyr en feilfri leder. • Det er ulike syn på bildeforbudet, men Gud blir aldri • Alis sønn Hussein ble drept i slaget ved Karbala i 680, og datoen for dette slaget er en viktig minnedag for alle

avbildet, og i sunni-islam er det ikke lov å avbilde profeten Muhammad.

sjiamuslimer. • I islam blir stemmen brukt til «religiøs musikk» på Guds • Blant muslimene i dag er omtrent 85 prosent sunnimuslimer og 15 prosent sjiamuslimer, og det er mange

eget språk, arabisk – gjennom bønneropet og i framføringen av tekster fra Koranen.

sjiamuslimer i land som Iran, Irak, Libanon, Jemen og Pakistan.

• Sufiene innenfor islam bruker sang, musikk og dans for å uttrykke sin kjærlighet til Gud og for å komme nærmere Han.


SAMMENDRAG

INNBLIKK

Å være muslim i Europa – mangfold og utfordringer • Den moderne innvandringen av muslimer til Europa startet i 1950-årene, og i dag bor det over 20 millioner

Islam

97

• Mange muslimer er opptatt av hvordan de skal ta vare på religionen sin i et ikke-muslimsk samfunn, og moskeen blir et viktig samlingspunkt. • Fordi enkelte muslimske grupper bruker vold og terror, opplever mange muslimer i dag at islam blir sett på

muslimer her. • De første som kom til Norge, var menn fra Pakistan og

som «en fiende» i mediene. • At mange muslimske kvinner dekker seg til, blant annet

Tyrkia på slutten av 1960-tallet. • Muslimene i Europa er ingen ensartet gruppe – de har forskjellige språk, ulik kulturell bakgrunn og forskjellige

med hijab, har skapt mye diskusjon i europeiske land. • Et annet viktig spørsmål for muslimer er det som gjelder mat og drikke, fordi islam har klare regler for

måter å forstå islam på.

hva som er tillatt (halal), og hva som er forbudt (haram).

K A P I T T E L O P P G AV E R

KAPITTEL 4

1 Tenk deg at du er en av Muhammads tilhengere som

? ?

6 Se på nettsteder som blir drevet av muslimer, for

følger med på den dramatiske flukten fra Mekka til

eksempel www.islam.no, og prøv å finne ut hvilke

Medina. Hva tenker og opplever du på denne reisen?

spørsmål som opptar muslimer i dag. Gi en

Skriv om tankene og opplevelsene dine i et brev til

presentasjon av dette for andre elever.

familien din som er i Mekka.

2 Slaget ved Karbala minnes hvert år av sjiamuslimer

7 Se om igjen på alle bilder og bildetekster i dette kapitlet som forteller noe om bygninger, utsmykninger

verden over. Finn ut mer om denne hendelsen. På

og annen kunst innenfor islam, før du gjør oppgavene

hvilke måter minnes sjiamuslimer det som hendte den

a og b nedenfor.

gangen?

a Lag fem-seks faktasetninger som beskriver typiske

3 Muhammads himmelreise er en kjent historie i islam. Finn ut mer om hva som skjedde på denne reisen, og gjenfortell med dine egne ord.

4 Under hadsj besøker pilegrimene mange steder i og utenfor Mekka. De deltar også i flere religiøse handlinger. Finn ut mer om hva en muslim gjør når hun

kjennetegn ved denne arkitekturen og kunsten. b Prøv å forklare hva disse kjennetegnene kan fortelle om islam som religion, og om hva menneskene bør bruke sine skapende evner til ifølge islam.

8 Lag en tegning med ornamentikk der du bruker

eller han er på pilegrimsreise. Bruk oppslagsverk,

forskjellige farger. Du kan se på bilder i dette kapitlet

bøker om islam eller Internett.

eller i andre oppslagsverk for å få ideer til bruk av farger.

5 Gå sammen i små grupper på to eller tre. Ta for dere en

9 I noen land er muslimer i flertall, mens de er i

kjent moské og presenter moskeens historie, arkitektur

mindretall i andre land. Diskuter i klassen hva dere

og bruk i dag. Eksempler på moskeer dere kan se nær-

tror er de største forskjellene på å leve som muslim i

mere på, er Klippemoskeen i Jerusalem, Masjid al-

et land der man er a) i flertall og b) i mindretall.

Haram i Mekka, moskeen til World Islamic Mission i Oslo,

10 Diskuter hva dere tror vil være de største

Umayyade-moskeen i Damaskus, Hagia Sofia-moskeen

utfordringene for en muslimsk ungdom som flytter

i Istanbul eller moskeen i Cordoba, Spania. Lag en pre-

til Norge. Skriv ned noen av punktene dere kommer

sentasjon av moskeen gjennom tekst og bilder, enten

fram til. Hvilke punkter mener dere er viktigst?

som en veggavis eller som lysbilder på datamaskinen.


HORISONTER 8 består av • grunnbok • ressursperm • CD • nettsted www.gyldendal.no/horisonter

BOKMÅL ISBN 978-82-05-34336-8

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

HORISONTER kjennetegnes ved • aktuelt lærestoff som trekker linjer til situasjoner rundt oss • vektlegging av felles undring, refleksjon og diskusjon • differensiering av tekst og oppgaver • varierte oppgaver og engasjerende arbeidsmåter, spill og aktiviteter

HORISONTER 8

HORISONTER presenterer religioner og livssyn ut fra deres egenart, slik at faget blir en møteplass for respekt og toleranse. Alle religioner og livssyn blir behandlet på samme måte – med nærhet og distanse. Læreren får gode muligheter til å tilpasse undervisningsopplegget til den religiøse og livssynsmessige bakgrunnen i elevgruppa.

B

Holth • Deschington

RLE for ungdomstrinnet

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

g

Gunnar Holth • Hilde Deschington

RLE for ungdomstrinnet

8

Horisonter 8  

RLE for ungdomstrinnet.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you