God helse, Yrkesliv

Page 1

rd

er in

g

Ingvild Skjetne Agnes Brønstad

Ku

n

til

vu

Yrkesliv Vg2 og Vg3 Helsearbeiderfag


Kompetansemål for Vg2 Helsearbeiderfag i programfaget yrkesliv i helsearbeiderfag Y1 reflektere over hva det vil si å være en profesjonell ­helsefagarbeider

er in

Y2 forklare hva pasient- og brukermedvirkning innebærer og bruke dette i yrkesutøvelsen

g

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Y3 gjøre rede for gjeldende regelverk om kvalitet i helseog omsorgstjenesten og drøfte hva faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp innebærer Y4 gjøre rede for hva yrkesetikk er og reflektere over etiske problemstillinger

rd

Y5 planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eget arbeid

vu

Y6 gjøre rede for ulike hjelpemidler og velferdsteknologi som kan bidra til selvstendighet, og som kan opprettholde funksjoner i dagliglivet Y7 gjøre rede for gjeldende regelverk for håndtering av ­legemidler og helsearbeiderens ansvar og rolle Y8 bruke hjelpemidler og teknologi for å forbedre og ­effektivisere arbeidet

til

Y9 beskrive prosedyrer for helse, miljø og sikkerhet og bruk av kvalitetssystemer Y10 forklare hvordan frivillige organisasjoner kan være en ressurs i helse- og omsorgstjenesten Y11 vurdere hvordan man kan gjøre miljøbevisste valg i ­yrkesutøvelsen

n

Y12 gjøre rede for ergonomiske prinsipper og bruke disse i yrkesutøvelsen

Ku

Y13 gjøre rede for prinsippene for universell utforming i ­forbindelse med yrkesutøvelsen Y14 ivareta egne rettigheter og plikter i arbeidsforholdet og gjøre rede for hvordan partene i arbeidslivet utfører sin samfunnsrolle i den norske modellen


er in

g

Ingvild Skjetne · Agnes Brønstad

, 4.utg.

rd

GOD HELSE Yrkesliv

til

vu

Vg2 og Vg3 Helsearbeiderfag

Ku

n

Bokmål


2 Yrkesliv

Til deg som skal bruke boka

Kapittelstart

rd

Y1

er in

g

Gratulerer – du har nå startet på opplæringen som helsefagarbeider! Det er et variert og samfunnsnyttig yrke. Som helsefagarbeider skal du jobbe i nær kontakt med mennesker, blant annet med å gi praktisk hjelp, pleie og omsorg, men også med helsefremmende og forebyggende arbeid. Det krever både solid fagkompetanse og god forståelse av egen rolle. Læreplanene for Vg2 og Vg3 Helsearbeiderfag forteller hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige i yrket. Yrkesliv tar utgangspunkt i kompetansemålene for programfaget Yrkesliv i helsearbeiderfaget. Vi har nummerert kompetansemålene etter Vg2-læreplanen. I boka Yrkesliv har kompetansemålet og kapitlet som hører til, derfor det samme nummert. Det gjør det lett å finne fram i bøkene. Du kan også lettere vurdere din egen læring og finne ut om du har nådd kompetansemålene.

• FRA LÆREPLANEN viser hvilket kompetansemål i Vg2 og Vg3 kapitlet omhandler.

arbeidsmiljø = alt som påvirker den ansatte på arbeidsplassen Eksempel

vu

• I dette kapitlet skal du lære forteller hva du må lære for å nå kompetansemålet. • Ordforklaringene hjelper deg til å forstå kompetansemålet. • Starteksemplet knytter temaet for kapitlet til praksis. • Refleksjonsspørsmålene skal få deg til å reflektere både om eksemplet og tankekartet ut fra temaet for kapitlet.

Ku

n

til

• Tankekartet viser hvordan kompetansemålet for kapitlet har sammenheng med ulike kjerneelementer og tverrfaglige temaer. TT1 er forkortelse for det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring, TT2 for Demokrati og medborgerskap og TT3 for Bærekraftig utvikling.

TVERRFAGLIGE TEMAER KJERNEELEMENTER TT1 helsefremmende arbeid

livskvalitet empati

Y1

regelverk samhandle

omsorg faglig forsvarlig etikk

pasient- og brukermedvirkning TT3 bærekraftig utvikling

TT2 ivareta verdiene i vårt demokratiske samfunn


Observasjon og skal dokumentasjon Til deg som bruke boka

K5

3

Underveis i kapitlet Eksempel

• Eksempler illustrerer teorien og gjør den lettere å huske.

• Ordforklaringer står i margen rett ut for teksten der ordet er brukt. Bak i boka finner du de samme ordene i alfabetisk rekkefølge.

delegere = overføre ansvar og oppgave til en annen Les om brukermedvirkning i kapittel 2.

er in

• Henvisninger til andre kapitler gjør at du kan se sammenhenger mellom de tre programfagene.

Hvordan kan du som helsefag­arbeider bidra i folkehelse­arbeid?

g

• Refleksjonsspørsmål og Tenk kritisk stimulerer til ettertanke og gjør at du lærer bedre.

• Raster med ulike farger gir mer informasjon om et emne eller inneholder stoff til fordypning.

av befolkningen. Risiko for feilmedisinering øker i takt med antall legemidler. Avvik i legemiddelbehandling kan bestå av feil i oversikten over pasientens legemidler, svikt i kommunikasjon mellom behandlere, og manglende oppfølging av helsetjenesten. Dette kan føre til at pasientene får feil type legemiddel, for få, for mange eller feil dose, eller kombinasjoner som fører til skade.

vu

rd

Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige lidelser for mange pasienter. Helsetilsynet har funnet store mangler ved rutiner for legemiddel­gjennomgang av pasienter i sykehjem. En tredjedel av sykehjemspasientene bruker minst ett uhensiktsmessig legemiddel. Minst én av ti sykehusinnleggelser av eldre på medisinsk avdeling skyldes feil bruk av legemidler. Eldre (over 65 år) står for nesten halvparten av den totale legemiddel­ bruken, til tross for at de bare utgjør femten prosent

Kilde: pasientsikkerhetsprogrammet.no

til

Kapittelslutt

Hovedpunkter

• Kontrollspørsmål er spørsmål der du kan teste om du kan sentralt lærestoff og viktige begreper i kapitlet.

Kontrollspørsmål

n

• Hovedpunkter oppsummerer det sentrale fagstoffet.

Ku

• I Vg2- og Vg3-oppgavene får du brukt teorien du har lært i nye situasjoner. Her finner du også ulike pasienthistorier du kan bruke teoristoffet på. Vg2-oppgavene har Utforsk-oppgaver og er knyttet til grunnleggende ferdigheter. • Se sammenhenger gjør at du kan se sammenhenger mellom kjerne­ elementer eller flere kompetansemål i samme eller andre programfag. Våren 2021 Ingvild Skjetne og Agnes Brønstad

Oppgaver Vg2 Oppgaver Vg3 Se sammenhenger

MER OM

Feilmedisinering og pasientsikkerhet


4 Yrkesliv

Innhold

n

Ku

Veien til helsearbeiderfaget .......................................................... Helsearbeiderfaget .......................... Å jobbe systematisk ........................ Planlegge eget arbeid ..................... Gjennomføre eget arbeid .............. Dokumentere eget arbeid ............. Vurdere eget arbeid ......................... Fagprøven er sluttvurderingen i helsearbeiderfaget ........................

82 84 86 88 92 96 97

g

Y5

er in

Regelverk om kvalitet og faglig forsvarlighet .......................... 38 Hva er regelverk om kvalitet? ...... 40 Helselovgivningen .............................. 42 Pasient og helsefagarbeider – lovpålagte rettigheter og plikter ......................................................... 42 Kommunen – lovpålagte helseog omsorgstjenester ......................... 45 Staten – lovpålagte tjenester i spesialisthelsetjenesten .............. 50 Fylkeskommunen – lovpålagte tjenester .................................................... 52 NAV – lovpålagte tjenester ............ 53 Kontroll av kvalitet og tilsyn i helse- og omsorgstjenesten ......... 54 Hva innebærer faglig forsvarlighet? ........................................ 58 Hva innebærer omsorgsfull helsehjelp? ............................................. 59

Y4

Y6

98

Hjelpemidler og velferdsteknologi ............................ 102 Hjelpemidler kan bidra til selvstendighet .................................... 104 Personlige hjelpemidler ............... 108 Eksempler på produkter................ 108 Velferdsteknologi ............................. 111 Inndeling av velferdsteknologi ................................................. 112 Eksempler på produkter ................ 114

rd

Pasient- og brukermedvirkning .......................................... 24 Pasient- og brukermedvirkning – hva og hvorfor? ................................ 26 Brukermedvirkning på tre nivåer .......................................................... 27 Pasient- og brukermedvirkning i yrkesutøvelsen .................................. 29 Helsepersonell – plikt til å involvere pasienten ........................... 30 Pasienten og brukeren – rett til å medvirke, men ingen plikt ......... 32 Pårørende – en ressurs for både pasient og helsepersonell ............. 34

Y3

Yrkesetikk .............................................. 64 Hva er yrkesetikk? .............................. 66 Yrkesetikk handler om å gjøre gode valg ................................. 66 Retningslinjer og regelverk gjør vanskelige valg enklere ................... 68 Etisk problemstilling ........................ 70 Etisk refleksjon ..................................... 71 Hva er etisk refleksjon? ................... 71 Hvorfor er etisk refleksjon viktig? ......................................................... 71 Hvordan gjennomføre etisk refleksjon? ............................................... 72 Relasjonen – helsepersonell og pasient og pårørende ................. 77

til

Y2

Å være profesjonell ........................... 6 Hva vil det si å være profesjonell helsefagarbeider? .............................. 8 1 Du har kompetanse i helsearbeider­faget ............................. 9 2 Du følger regelverket – og kjenner kravene til deg ......... 11 3 Du setter den enkelte pasient og bruker i sentrum ............................ 12 4 Du bidrar i tverrfaglig samarbeid ................................................ 14 5 Du tenker bærekraft i alt du gjør ............................................................... 15 6 Du ivaretar verdiene i vårt demokratiske samfunn ...................... 17 Hvordan kan du arbeide for å bli profesjonell? ................................... 18

vu

Y1

Y7

Legemiddelhåndtering ................ 120 Håndtering av legemidler ............ 122 Regelverk for håndtering av legemidler ............................................. 124 Legemiddelhåndteringsforskriften .............................................. 124 Arbeidsplassens rutiner ved legemiddelhåndtering .................... 126 Helsefagarbeiderens ansvar og rolle ..................................................... 127 Utdeling av legemidler ................... 127 Observasjon, rapport og dokumentasjon av virkninger og bivirkninger .................................... 132 Oppbevaring av legemidler ......... 134 Avfallshåndtering .............................. 134


Innhold

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) .............................. HMS-arbeid lønner seg ................ Regelverk for HMS-arbeid .......... Bruk av kvalitetssystemer .......... Prosedyrer for systematisk HMS-arbeid ..........................................

Ergonomiske prinsipper ............. 206 Ergonomiske prinsipper forebygger belastningslidelser ................................................... 208 De fem ergonomiske prinsippene ........................................ 210 1 Bruk et naturlig bevegelses­ mønster – tyngdeoverføring ....... 210 2 Varier arbeidet – og planlegg tida di ...................................................... 211 3 Bruk gode arbeidsstillinger .... 212 4 Bruk riktige arbeidsteknikker ................................................ 215 5 Jobb for et godt psykososialt arbeidsmiljø ........................................ 224

140 142 143 144 145

156 158 160 163 163

Frivillige organisasjoner ............ 174 Y10

Universell utforming ................... 230 Y13

Hva er universell utforming? .... 232 Sju prinsipper for universell utforming ............................................. 234 1 Like muligheter for bruk – nyttig for alle ................................... 235 2 Fleksibel bruk ................................ 238 3 Enkel og intuitiv å bruke ......... 238 4 Forståelig informasjon ............. 239 5 Toleranse for feil ........................... 240 6 Lite anstrengende å bruke ..... 240 7 Egnet størrelse .............................. 240

176

vu

Hvilke typer frivillige organisasjoner har vi? .................. Frivillige som ressurs i helseog omsorgstjenesten .................... Hvordan kan frivillighet bidra til tilhørighet, fellesskap og aktivitet? ............................................... Hvordan kan du som helsefagarbeider samhandle med pasienter og de frivillige? ................................................

Ergonomi .............................................. 204 Y12

178

182

til

184

Miljøbevisste valg .......................... 190 Y11

Ku

n

Å være miljøbevisst ......................... 192 Hvilke miljøbevisste valg må du ta – og hvordan? ........................ 194 Redusere bruk av engangsutstyr ..................................... 194 Begrense matsvinn ......................... 196 Kildesortere ......................................... 198 Miljøbevisst transport ................... 199 Hvorfor er det viktig å gjøre miljøbevisste valg? ......................... 200

Rettigheter og plikter i Y14

arbeidsforholdet ............................ Arbeidstakerens rettigheter og plikter .............................................. Arbeidsforholdet .............................. Partene i arbeidslivet ................... Den norske modellen – trepartssamarbeidet ................. 1 Godt organisert arbeidsliv – hvordan partene bidrar ........... 2 God offentlig velferd – hvordan partene bidrar ........... 3 God økonomisk styring av samfunnet – hvordan partene bidrar ......................................................

244 246 247 249

g

138

er in

Y9

Hjelpemidler og teknologi i arbeidet ................................................. Forbedring og effektivisering av arbeidet ........................................... Hjelpemidler i arbeidet ................ Teknologi .............................................. Digitale verktøy i arbeidet ........... Digitale helsetjenester ..................

rd

Y8

5

250 251 252

253

Kilder....................................................... 256

Ordforklaringer................................ 258

Stikkord.................................................. 261


1

g

Å være profesjonell

er in

Fra læreplanen Vg2 Y1 Eleven skal kunne reflektere over hva det vil si å være en profesjonell helsefag­ arbeider.

n

til

vu

rd

Vg3 mål 29 Lærlingen skal kunne reflektere over hva det vil si å være en profesjonell helsefagarbeider, og praktisere dette i yrkes­ utøvelsen.

Ku

profesjonell = yrkesmessig, opptre med faglig kompetanse i et yrke, dyktig fagarbeider

I dette kapitlet skal du lære • hva det betyr å være profesjonell • hvilken kompetanse som kreves • hvilke holdninger og egenskaper som kreves • hvordan du viser at du er en profesjonell helsearbeider


Å være profesjonell

Y1

7

Eksempel

er in

g

Sara skal snart ta fagprøven i helsearbeiderfaget. Hun er lærling på rehabiliteringsavdelingen på sykehjemmet. Pasientene på avdelingen er der for gjenopptrening etter sykdom eller funksjonstap for så å skrives ut for å fortsatt bo hjemme. Et viktig spørsmål til pasienten er: «Hva er viktig for deg?» I samarbeid med pasienten, en sykepleier, en ergoterapeut og en fysioterapeut lager de en tiltaksplan for oppholdet. Daglig har Sara ansvar for å følge opp noen faste pasienter i tråd med tiltaksplanen til hver pasient. Sara observerer, kommuniserer med og motiverer pasientene til aktivitet. Hun samarbeider med ulike yrkesgrupper, og hun rapporterer – alt for at pasientene skal nå målet om å få bo hjemme igjen og greie seg mest mulig selv.

rehabilitering = opptrening av tidligere funksjoner

rd

tiltaksplan = en skriftlig plan for tilbudet til en bestemt pasient eller bruker

1 Å være profesjonell

b Hva betyr det at Sara utfører oppgavene på en faglig forsvarlig måte?

vu

a Hva gjør Sara som du forbinder med å være profesjonell? b Hva kjennetegner en dyktig helsefagarbeider? c Hvordan kan du bli en dyktig helsefagarbeider?

3 Folkehelse og livsmestring

Helsefremmende arbeid handler om å legge til rette for at pasienter og brukere kan mestre utfordringer, oppleve mening og livsglede og ha tiltro til egne ressurser. Sara stiller spørsmålet til pasienten: «Hva er viktig for deg?» Snakk sammen to og to om hvorfor det er viktig å stille dette spørsmålet.

2 Du har ansvar for alt du gjør og ikke gjør

Ku

n

til

a Hvordan viser Sara at hun utfører arbeidet på en profesjonell måte?

TT1 helsefremmende arbeid

TVERRFAGLIGE TEMAER KJERNEELEMENTER livskvalitet empati

Y1

regelverk samhandle

omsorg faglig forsvarlig etikk

pasient- og brukermedvirkning TT3 bærekraftig utvikling

TT2 ivareta verdiene i vårt demokratiske samfunn


8 Yrkesliv

Hva vil det si å være profesjonell helsefagarbeider?

autorisasjon = en bekreftelse fra helsemyndighetene om at du har de nødvendige kvalifikasjonene for yrket og kan gi profesjonell hjelp

g

Uansett hvilket arbeidssted du har, er kvaliteten på arbeidet du gjør, svært viktig. Som helsefagarbeider skal du arbeide for kontinuerlig kvalitets­ forbedring. En god helse- og omsorgstjeneste har hver enkelt pasient og bruker i sentrum og skal gi likeverdig, riktig, sikker og virkningsfull behandling og oppfølging. Å oppnå god kvalitet på helse- og omsorgstjenesten er ikke mulig uten at du gjør din del. Du er ofte den som er tettest på pasienten i kommunikasjon og samhandling og erfarer hvordan han opplever tjenesten. Kvalitetsstrategien definerer tjenester av god kvalitet med seks kjennetegn. For hvert av disse seks kjennetegnene stilles det krav til deg og yrkesutøvelsen din. I dette kapitlet viser hoved­overskriftene kravene til deg som profesjonell.

Ku

n

til

pårørende = den eller de som pasienten oppgir som sin(e) nærmeste

er in

helsepersonell = personell i helse- og omsorgstjenesten som utfører helsehjelp, og som har autorisasjon, og elever og studenter som utfører helsehjelp i forbindelse med helsefaglig opplæring

rd

helsehjelp = handlinger som skal forebygge, stille diagnose, behandle, bevare helsa eller rehabilitere, eller gi pleie og omsorg, og som er utført av helsepersonell

Når vi sier at en person er profesjonell, betyr det at han eller hun er dyktig i faget sitt og har en kompetanse som en ufaglært ikke har. Som helsefag­ arbeider skal du gi helsehjelp, forebygge ensomhet og bidra til et aktivt liv for pasienter og brukere. Alle trenger omsorg, støtte, veiledning eller hjelp til noe av deg som helsefagarbeider. For å kunne gi pasienter, brukere og pårørende trygghet på at du kan gi den hjelpen de trenger, må du være profesjonell: Du må ha og vise fagkompetanse som vekker tillit. Som helsefagarbeidere kan du arbeide i alle deler av helse- og omsorgs­ tjenesten i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten. De fleste er ansatt i kommunen. Det kan være i hjemmesykepleien, på sykehjem, i heldøgns omsorgsboliger, på dagsenter og i boliger for personer med funksjons­ nedsettelser. Du kan også arbeide i spesialisthelsetjenesten, som på sykehus, på distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller på distriktsmedisinsk senter (DMS).

vu

pasient = en person som får helsehjelp i helse- og omsorgstjenesten

Kravene til å være profesjonell er koplet til kvalitetsstjernen. Kvalitets­ stjernen er basert på de seks kjennetegnene i Kvalitetsstrategien.

6

5

1

… er tilgjengelige og rettferdig fordelt, som blant annet krever: Du ivaretar verdiene i vårt demokratiske samfunn

… er virkningsfulle, som blant annet krever: Du har fagkompetanse

Kvalitet betyr at tjenestene

… utnytter ressursene, som blant annet krever: Du tenker bærekraft i alt du gjør

4

… er samordnet og preget av kontinuitet, som blant annet krever: Du bidrar i tverrfaglig samarbeid

2

… er trygge og sikre, som blant annet krever: Du følger regelverket

3

… involverer brukerne og pasientene, og gir dem innflytelse, som blant annet krever: Du setter den enkelte pasient og bruker i sentrum


Å være profesjonell

Y1

9

kompetanse = å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammen­ henger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning

Ku

n

til

vu

rd

er in

Hovedoppgaven for deg som helsefagarbeider er å ivareta pasientens behov for grunnleggende sykepleie og miljøarbeid i alle deler av helse- og omsorgs­ tjenesten. I arbeidet som helsefagarbeider vil du møte mennesker med ulik bakgrunn og ulike behov og livssituasjoner. Læreplanene for Vg2 og Vg3 definerer hvilken kompetanse du skal ha for å kunne bestå fagprøven og dermed være kvalifisert for å arbeide som helsefagarbeider i helse- og omsorgs­tjenesten. Du møter hver enkelt pasient med empati, og har vilje og evne til å yte helhetlig omsorg og samhandle med mennesker med ulike hjelpebehov. Hver dag står du overfor mange valg. Da må du handle bevisst og kunne begrunne alt du gjør og lar være å gjøre. Noen valg er vanskelige, og hva du velger, påvirker andre mennesker. Da må du tenke grundig gjennom situasjonen og hva som er best og riktig for pasienten. Å ta kloke valg er å forstå og utøve jobben på en etisk god måte. Du lærer gjennom å delta i et arbeidsfellesskap, de valgene du gjør i arbeidssituasjonen, hvordan du planlegger og gjennomfører arbeidet, og hvordan du vurderer kvaliteten gjennom å begrunne, reflektere og tenke kritisk.

g

1 Du har kompetanse i helsearbeider­faget

empati = evnen til å leve seg inn i en annens situasjon og hvordan han har det, føler og tenker Som profesjonell helsefag­ arbeider skal du med empati yte helhetlig omsorg og samhandle med mennesker med ulike hjelpebehov. Hva betyr det?


10 Yrkesliv

g

kunnskapsbasert = her: å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en bestemt situasjon

er in

Hva kan skje om du ikke er endringsvillig og oppdaterer deg?

Du lærer gjennom å få kunnskaper og ferdigheter, og ved å kommunisere. Det krever bevissthet på holdninger, normer og verdier som respekt og likeverd. Etter hvert som du lærer og får erfaring, bygger du opp yrkeskompetansen din. Du lærer gjennom refleksjon, egne praksisnære erfaringer og ved å observere andre helsefagarbeidere som mestrer faget. Du observerer, deltar og utfører stadig vanskeligere arbeidsoppgaver. Du reflekterer over gjennomføringen, alene og sammen med andre – fra du begynner på Vg2, gjennom opplæring i bedrift til du tar fagbrev i helsearbeider­ faget, og så lenge du praktiserer yrket. Du utvikler ditt faglige skjønn. Helse- og omsorgstjenesten endrer seg raskt. Du har i samarbeid med arbeidsstedet et ansvar for å holde deg faglig oppdatert, slik at du arbeider kunnskapsbasert.

Kunnskapsbasert praksis

rd

Kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en bestemt situasjon.

vu

Formålet med kunnskapsbasert praksis er å • forbedre kvaliteten på helse- og omsorgstjenesten • styrke beslutningsgrunnlaget for arbeidet ditt • bevisstgjøre deg på hvor du henter kunnskap fra • involvere pasienter og brukere

til

Du anvender kunnskapen om hva som virker, ikke på det som har liten effekt. Lær deg derfor metoder for hvordan du skal søke deg fram til den beste tilgjengelige kunnskapen og kritisk vurdere den. Eksempler på nettsteder som har forskningsbasert kunnskap, er helsenorge.no, helsedirektoratet.no, helsebiblioteket.no og fhi.no.

Kilde helsebiblioteket.no.

kontekst = sammenheng, i en bestemt situasjon

Ku

n

forskningsbasert kunnskap kontekst

Kunnskapsbasert praksis brukerkunnskap og brukermedvirkning

erfaringsbasert kunnskap

Kilde: kunnskapsbasertpraksis.no.

Kilde: kunnskapsbasertpraksis.no


Å være profesjonell

Y1

11

2 Du følger regelverket – og kjenner kravene til deg regelverk = samling av lover og regler

g

prosedyre = framgangsmåte som skal sikre at en arbeids­ oppgave gjøres på en bestemt måte, på beste kjente måte

rd

er in

Ifølge regelverket har pasienter og brukere krav på nødvendige helse- og omsorgstjenester, og tjenesten har plikt til å tilby tjenester av god kvalitet. Pasienten har krav på forsvarlig helsehjelp. Det betyr at du er ansvarlig for det du gjør, handlingene dine, og for det du ikke gjør. Til mange av oppgavene du gjør, bruker du prosedyrer, som er retningslinjer for hvordan du skal utføre en arbeidsoppgave. Prosedyrer skal være skriftlige og være basert på oppdatert kunnskap for å ivareta pasientsikkerhet, ellers kan de føre til feilbehandling av pasienter. I arbeidet som helsefagarbeider kommer du tett på mennesker som er i sårbare situasjoner. Du har dermed et stort ansvar for å ivareta andre mennesker. Derfor må arbeidet ditt i stor grad være regulert av regelverk, som stiller krav. Du må kunne forstå og følge regelverket, for eksempel

vu

• helse- og omsorgstjenesteloven, som blant annet stiller krav om politiattest for alle som yter tjenester etter denne loven, slik du gjør som elev, lærling og faglært helsefagarbeider

til

• helsepersonelloven, som gir deg ansvar for at handlingene dine er faglig forsvarlige og skal bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, og skal danne grunnlaget for befolkningens tillit til helsepersonell og til helse- og omsorgstjenesten. Det betyr blant annet at du har taushetsplikt og faglig ansvar innenfor eget kompetanseområde, et område som blir bredere med økende erfaring

n

• pasient- og brukerrettighetsloven, som skal sikre pasienter og brukere rettigheter og likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester og rett til å medvirke i alle valg som har med dem å gjøre • forskrift om legemiddelhåndtering, som skal sikre trygg håndtering av legemidler og dermed bidra til pasientsikkerhet

Ku

• etiske retningslinjer, som skal sikre en etisk standard mellom yrkesgrupper av helsepersonell og brukere og pasienter • arbeidsmiljøloven, som både skal sikre deg trygge ansettelsesforhold og likebehandling, og et trygt arbeidsmiljø. Et trygt arbeidsmiljø er blant annet en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon og et inkluderende arbeidsliv

faglig forsvarlig = det en alminnelig god utøver i faget ville ha gjort i en tilsvarende situasjon, med vanlige arbeidsmåter og vurderinger Les om forsvarlighet i kapittel 3. Les om brukermedvirkning i kapittel 2 og 3. Les om legemiddelhåndtering i kapittel 7. Les om yrkesetiske retningslinjer i kapittel 4. Les om arbeidsmiljøloven i kapittel 9 om HMS. Les om rettigheter og plikter i arbeidsforholdet i kapittel 14.


12 Yrkesliv

3 Du setter den enkelte pasient og bruker i sentrum

Les om sykepleieprosessen i kapittel 5 i boka Kommunikasjon.

Ku

n

til

Les om brukermedvirkning i kapittel 2.

Pasienter og brukere har rett til å medvirke. Pasienten eller brukeren trenger hjelp til noe, for eksempel egenomsorg. Ifølge pasient- og brukerrettighets­ loven har han rett til å medvirke i valg som påvirker hans egen situasjon. Din plikt er å legge til rette for det. Du kartlegger den enkeltes behov for sykepleie eller miljøarbeid, ønsker og ressurser gjennom sykepleieprosessen. Da bruker du fagkunnskaper og erfaringer, samtidig som du observerer og kommuniserer med pasienten. Motiver ham til å gjøre mest mulig selv, ut fra sine forutsetninger. Han skal kunne medvirke og si hva han mener og ønsker, for pasienten er likeverdig i samhandlingen med deg som helsefagarbeider.

rd

sykepleieprosessen = problemløsende metode i pasientnær relasjon, en metode for å sikre helhetlig og individuell behandling

Ivaretar pasient- og brukerrettighetsloven

vu

egenomsorg = det vi gjør for å ta vare på oss selv og egen helse

er in

g

Pasienter og brukere har ulike aldrer, holdninger, verdier, bakgrunner og livssituasjoner og vil dermed ha ulike behov, ønsker og meninger. Men de har det felles at de trenger hjelp til noe, støtte, veiledning og omsorg. Observer, snakk med og bli kjent med pasienten eller brukeren og hvordan han opplever situasjonen sin. Dermed er det lettere å være opptatt av det som betyr mest for ham.


Å være profesjonell

Y1

13

Skaper trygghet og tillit Eksempel

g

Hvordan kan du kommunisere med Tor så han kan si hva han trenger hjelp til? Hvordan kan du samarbeide med Tors pårørende på en profesjonell måte?

er in

Tor har hatt hjerneslag og har talevansker. Han trenger hjelp til å trene på å greie morgenstellet selv. Tor forstår hva som blir sagt, men har vansker med å uttrykke seg. Pårørende er aktuelle samarbeidspartnere, men synes det er vanskelig å motivere Tor til å gjøre ting selv, siden det er vanskelig å snakke med ham. De synes det er enklere å gjøre ting for ham.

rd

Møt med respekt, omsorg og empati. Du tar hver enkelt pasient, bruker og pårørende på alvor og ønsker å skape en god relasjon. Det gjør du ved å være til stede i kommunikasjonen og lytter på en slik måte at hver enkelt opplever å bli sett og hørt. Du viser respekt i hva du kommuniserer, for eksempel ved å bruke forståelig språk og kroppsspråk – stemme, blikk, kropp og hender. Du er oppriktig interessert i hvordan pasienten har det, og prøver å forstå den andres følelser og reaksjoner. Målet for arbeidet ditt er å sikre at pasienten blir godt ivaretatt og opplever omsorg og mestring. Hvordan du handler, viser om du har forstått situasjonen som personen er i.

vu

Du er høflig og oppmerksom. Når du for eksempel skal inn til en pasient, banker du på døra, hilser med blikkontakt og smiler ekte. Hvis du er ny for pasienten, håndhilser du med et fast håndtrykk og presenterer deg. Så forteller du hvorfor du er der, og åpner for samtale. Men hvordan hilser du på en ny pasient som har leddgikt og deformerte ledd? Kanskje han ikke ønsker å håndhilse fordi det er smertefullt? Spør ham hva han ønsker. Uansett kan du hilse på ham med et smil og øyekontakt. Tilpass handlingene dine til den situasjonen brukere og pasienter er i.

Hvis en pasient er lei seg fordi han nettopp har fått vite at han har en alvorlig sykdom, hvordan vil du møte ham da?

til

Er bevisst egen atferd

Ku

n

Du er personlig. I møte med pasienter, brukere og pårørende bruker du deg selv for å skape kontakt, trygghet og tillit. Da må du vite hvordan atferden din, væremåten din, virker på andre. Du må kjenne deg selv og dine personlige egenskaper, om du er ut- eller innadvendt, utålmodig eller tålmodig, livlig eller rolig. Du må kunne kontrollere egne følelser. Du tilpasser atferden din til den enkelte. Men ikke privat. Du må kunne skille mellom rollen som privatperson og rollen som profesjonell fagarbeider. Som privatperson, med venner og familie, kan du snakke om deg selv og om dine egne behov og problemer, og du kan bruke det språket du vil. På jobb er det pasienten eller brukeren som er i sentrum. Det er hans eller hennes behov eller ønsker som styrer det som skjer, og i kommunikasjonen mellom dere. Hva du har opplevd av sykdom og sorg privat, er uinteressant for pasienten. Om du er i dårlig humør, trist og lei deg en dag, skal det ikke gå ut over ham.

Hvordan opplever du deg selv i møte med andre mennesker?

Les mer om kommunikasjonsog relasjonsferdigheter som fremmer trygghet og tillit, i kapittel 1 i boka Kommunikasjon.


14 Yrkesliv

4 Du bidrar i tverrfaglig samarbeid

Ku

g

er in

n

til

vu

Les om tverrfaglig samarbeid i kapittel 2 i boka Kommunikasjon.

rd

kompetanseområde = det området man mestrer, har utdanning i

Som helsefagarbeider samarbeider du med andre yrkesgrupper mot et felles mål, med pasienten eller brukeren hele tida i sentrum. Med ulik kompetanse vil dere utfylle hverandre for å dekke pasientens og brukerens behov, for eksempel for veiledning, helsehjelp og omsorg. I tverrfaglig samarbeid er det nødvendig at hver yrkesgruppe kjenner sitt eget og de andres kompetanse­ område, så alle vet hva hver enkelt kan bidra med i samarbeidet. I det daglige arbeidet er sykepleieren den nærmeste samarbeidspartneren din. Dere jobber sammen om å planlegge, gjennomføre og vurdere omsorg og sykepleie. Legen tar seg av de medisinske spørsmålene. Tenk deg at en bruker trenger hjelp til fysisk trening. Da er fysioterapeuten samarbeidspartner. Når det gjelder hjelpemidler, bruk av velferdsteknologi og opptrening av brukere i daglige aktiviteter, er ergoterapeuten en naturlig samarbeidspartner Bioingeniøren kommer hvis det skal tas blodprøver. Men den oppgaven kan også en helsesekretær eller sykepleier utføre. Helsesekretæren kan også være den som gjør kontortekniske oppgaver på arbeidsstedet. Det kan for eksempel være å bestille blodprøver, skrive journaler eller ringe etter ekstravakter.


Å være profesjonell

Y1

15

5 Du tenker bærekraft i alt du gjør

Utnytter materiell – miljømessig bærekraft

g

bærekraftig utvikling = utvikling som dekker grunnleggende behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov

er in

Bærekraftig utvikling er et overordnet mål for samfunnsutviklingen og dermed også for helse- og omsorgstjenesten. Derfor må du tenke bærekraft i alt du gjør. Bærekraftig utvikling beskrives ut fra tre områder: miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft. Miljøområdet handler om å ta vare på naturen som en fornybar ressurs for mennesker, det økonomiske skal sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn, og det sosiale skal sikre at alle mennesker får et rettferdig grunnlag for et godt liv.

rd

For å ta vare på kloden – luft, vann, jord og levende organismer – må du være bevisst på hva du gjør. Blant annet kan du bidra på områdene ressursbruk, avfallshåndtering, ressursbevaring og resirkulering. I helse- og omsorgs­ tjenesten må du av hygieniske årsaker bruke mye engangsutstyr. Likevel må du alltid stille det kritiske spørsmålet: Er det nødvendig å bruke engangsutstyr? Avfallet blir farlig avfall som er ressurskrevende å håndtere på en trygg måte.

Les om miljøbevisste valg i yrkesutøvelsen i kapittel 11.

Utnytter ressursene – økonomisk bærekraft

vu

Økonomisk bærekraft betyr å utnytte ressursene bevisst. Med en stadig økende andel eldre og færre yrkesaktive må vi organisere tjenestene på en mer bære­kraftig måte som både sparer ressurser og ivaretar pasientsikkerheten. For eksempel kan vi øke bruken av digitale ressurser som medisindispenser og GPS, eller kommunisere mer digitalt, for eksempel med videosamtaler. Bevisst ressursbruk kan omfatte

til

• materiell, for eksempel bruk av stellefrakker i stoff framfor plastforklær når det er forsvarlig

n

• helsepersonell, for eksempel jobbe faglig forsvarlig og arbeide systematisk etter faglige prosedyrer, som å følge nasjonale retningslinjer for helhetlig pasientforløp for hvordan en pasient med symptomer på hjerneslag skal behandles

Ku

• brukere, pasienter og pårørende, for eksempel veilede slik at de kan gjøre mer selv, skaffe seg kunnskapsbasert informasjon fra nettet og bruke velferdsteknologi i større grad • frivillige organisasjoner, for eksempel selvhjelpsgrupper Gjennom brukermedvirkning kan pasienter oppmuntres og veiledes til å gjøre kloke valg som avlaster helsepersonell. Det bidrar til økt livskvalitet fordi det øker personens selvtillit og evne til selvhjelp, og det ansvarliggjør pasienten.

helhetlig pasientforløp = en helhetlig beskrivelse av pasientens kontakter med ulike deler av helse- og omsorgstjenesten i løpet av en sykdomsperiode


16 Yrkesliv

Tenker folkehelse i alt du gjør – sosial bærekraft

g

Bidrar til mestring og et mer aktivt liv. Målet for all helse- og omsorgstjeneste er at pasienter i størst mulig grad skal mestre hverdagen og være aktive deltakere i sitt eget liv, ikke passive mottakere av hjelp. I samarbeid med pasienten finner du fram til behov og ønsker ved blant annet å stille spørsmålet: «Hva er viktig for deg?» Oppgaven blir å styrke personens ressurser gjennom å tilrettelegge, oppmuntre og trene. Noen kan bli motivert av teknologi for å bli fysisk aktive, for eksempel en aktivitetsklokke eller en elsykkel. For den som er dårligere til beins, kan det å sykle innendørs under trygge rammer gi opplevelsen av å sykle gjennom et kjent landskap – vist på en video.

vu

Les om tekniske hjelpemidler og velferdsteknologi i kapittel 6.

Bidrar til å utvikle helsekompetanse. Som helsefagarbeider skal du motivere brukere og pasienter til å ivareta sin egen psykiske og fysiske helse. For å kunne gjøre sunne livsstilsvalg trenger de helsekompetanse på områder som kosthold, søvn og fysisk aktivitet, og du kan motivere dem. Det kan motivere til fysisk aktivitet når de vet at det fremmer helsa, forebygger sykdom og gjør at de kommer seg raskere og får mindre komplikasjoner etter en operasjon.

er in

helsekompetanse = personers evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskaps­ baserte beslutninger for egen helse, som livsstilsvalg, sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helse- og omsorgs­ tjenesten (kilde: Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen)

En befolkning med god helse er en av samfunnets viktigste ressurser – et stort bidrag til sosial bærekraft. Derfor utgjør folkehelsearbeid – helsefremmende og forebyggende arbeid – mye av arbeidet ditt som helsefagarbeider.

rd

Hvordan kan du som helsefag­ arbeider bidra i folkehelse­ arbeid?

til

Bidrar til å forebygge ensomhet. Ensomhet er vanlig i det norske samfunn, også for pasienter. Men det er ikke din oppgave å løse ensomheten. Din oppgave er å identifisere den og vurdere hvilke tiltak som må settes inn. Kanskje frivillige organisasjoner kan koples inn. De kan bidra til sosial kontakt innenfor det pasienten og brukeren er interessert i.

Ku

n

Drøft med medelever hvordan Sigrid kan løse denne situasjonen profesjonelt.

Eksempel

Helsefagarbeider Sigrid jobber i hjemmesykepleien. Hun opplever ofte at hun bruker lengre tid enn kollegene sine på de daglige rundene. Det er mange som trenger både hjelp og tilsyn. Sigrid synes det er trist at mange av pasientene er ensomme. Hun tar seg tid til å prate. Samtidig vet hun at mange av de andre pasientene venter på henne.

Les om frivillige organisasjoner i kapittel 10.

Les om HMS i kapittel 9. Les om ergonomi i kapittel 12.

Du tar ansvar for egen helse. Som helsefagarbeider har du ansvar for å dekke grunnleggende behov hos brukeren eller pasienten. Men du er ikke profesjonell dersom du ikke også tar ansvar for egen helse ved å dekke dine grunnleggende behov – gjennom et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet, gode opplevelser og nok søvn. Som del av HMS-arbeidet har du plikt til å melde fra på jobben dersom du for eksempel ikke har fått god nok opplæring i ergonomi, forflytningsteknikk eller tekniske hjelpemidler for å forebygge belastningslidelser.


Å være profesjonell

Y1

17

Ku

n

til

vu

rd

er in

Som grunnlag for profesjonell yrkesutøvelse bidrar du til å ta vare på verdiene i vårt demokratiske samfunn. En verdi er noe som betyr mye for oss. Verdier i vårt demokratiske samfunn er for eksempel respekt, likeverd, likestilling, selvbestemmelse og frihet. Verdier som helse- og omsorgstjenesten legger spesielt stor vekt på, er at tjenestene er tilgjengelige når brukerne trenger dem, og er rettferdig fordelt. Hva betyr dette? Det betyr at tjenesten skal være for alle, uavhengig av blant annet funksjonsevne, alder, kjønn, seksuell orientering, bosted, sosioøkonomi, språk, etnisk bakgrunn, tro og livssyn, og evne til å forstå helseinformasjon. Regjeringens mål er at alle skal ha likeverdige helse- og omsorgstjenester. Dette utfordres både på grunn av språkproblemer, kulturelle forskjeller og at enkelte innvandrergrupper har særskilte helseproblemer. Det betyr at du må vite hvordan du kan bidra til inkludering, likestilling og ikke-diskriminering i yrkesutøvelsen din i helse- og omsorgstjenesten.

g

6 Du ivaretar verdiene i vårt demokratiske samfunn


18 Yrkesliv

Hvordan kan du arbeide for å bli profesjonell?

er in

g

Opplæringen du får i helsearbeiderfaget i Vg2 og i Vg3, skal bidra til å utvikle deg til en profesjonell yrkesutøver – gjennom å lære teori og erfare i praksis. Du utvikler evnen til å observere, lytte, kommunisere, motivere, vise empati og vise omsorg ved å samhandle med mennesker med ulike hjelpebehov og med annet helsepersonell. Teori og praksis er nært knyttet til hverandre. Det er først gjennom yrkes­ utøvelsen at teorien får en sammenheng, og du får vist din kompetanse i helsearbeiderfaget. Faglig utvikling er viktig – for teamet som hjelper pasienten, for pasienten og for deg som helsefagarbeider. Derfor finnes det regelverk som pålegger deg å arbeide systematisk med å bli bedre, som betyr en kvalitetsforbedring.

rd

Du arbeider systematisk

I opplæringen skal du lære helsearbeiderfaget ved å arbeide systematisk: planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere arbeidsoppgavene.

vu

Planlegge. Når du planlegger, setter du ord på hvilke valg du gjør og hva du skal gjøre. Du reflekterer over hvordan du skal arbeide, og hvorfor du gjør det slik. For å jobbe forsvarlig, slik regelverket krever, må du kunne begrunne alt du gjør.

til

Gjennomføre. Mens du utfører arbeidet, for eksempel når du veileder en pasient med morgenstellet, reflekterer du over hva du gjør, og hvordan. Du observerer pasienten, og kanskje må du endre planen underveis fordi pasienten plutselig tar seg til brystet og sier: «Jeg har smerter i brystet.» Du tenker: «Hva gjør jeg nå?» og tar et valg ut fra kunnskaper og erfaringer. Kanskje er det mest faglig forsvarlig å kontakte en sykepleier? Dokumentere. Etter at du har gjennomført arbeidsoppgaven, reflekterer du og setter ord på hva du gjorde, og dokumenterer arbeidet ditt, for eksempel i en logg. Men du skal også dokumentere observasjonene dine av pasienten, og arbeidet du har gjort ut fra tiltaksplanen, i pasientjournalen.

Ku

n

Les om hvordan du planlegger, gjennomfører, dokumenterer og vurderer eget arbeid i kapittel 5.

Hvordan kan du som helsefag­ arbeider vise at du er profesjonell?

Vurdere. Så vurderer du eget arbeid ut fra kompetansemålene og arbeids­ planen din. Hva var bra? Hva kunne du gjort bedre? Eksempel

Alle arbeidsoppgaver skal du planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere. Spørsmålene du stiller deg er: Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg gjøre det? Hvorfor skal jeg gjøre det slik?


Å være profesjonell

Y1

19

Erfaring og refleksjon gjør deg stadig bedre

er in

For å bli en profesjonell yrkesutøver må du øve. For å finne ut hva du kan bli bedre på, må du reflektere over hva du kan, og hva du må øve mer på. Still kritiske spørsmål og begrunn valgene du tar. Noe av refleksjonen gjør du alene, du «snakker» jo hele tida med deg selv. Som elev og lærling får du veiledning og skal reflektere over egen atferd. Du må øve på å ta imot veiledning og på å vise endringsvilje. På mange arbeids­ plasser er det kollegaveiledning eller etisk refleksjon i grupper. Dere lærer av hverandre gjennom arbeidsfellesskapet, gjennom å utnytte hverandres kompetanse og gjennom personlige ressurser.

n

til

vu

rd

Du utvikler yrkeskompetansen i helsearbeiderfaget gjennom å reflektere over sammenhengene mellom de praktiske arbeidsoppgavene og hva du lærer i teori. Profesjonell omsorg viser du som helsefagarbeider gjennom måten du utfører arbeidet ditt på. Du viser det for eksempel gjennom hvordan du vasker en pasient, hvordan du samhandler med en pasient som er halvsidig lammet, hvordan du snakker med en pasient som har talevansker, og hvordan du samarbeider med pårørende. Den første gangen du skal hjelpe en pasient med morgenstellet, vil mest sannsynlig være annerledes enn når du skal hjelpe den samme pasienten etter en måned, fordi du har mer trening og erfaring. Men du kan heller ikke utføre det på akkurat samme måte fordi du må møte pasienten der han er, og mest sannsynlig er ikke disse to situasjonene identiske. Ved hvert møte med pasienten må du kartlegge situasjonen og vurdere hvilke behov og problemer pasienten har nå. Du bruker sykepleieprosessen. Med stadig mer erfaring blir dette en prosess du automatisk gjennomfører i møte med pasienten. Pasienten har rett til å påvirke hvordan han vil ha det, ut fra pasient- og brukerrettighetsloven.

Ku

g

Du reflekterer over alt du gjør: hva, hvordan og hvorfor


20 Yrkesliv

være var for noe = legge spesielt merke til, fange opp signaler, her: ha et klinisk blikk

Hva var det som gjorde at Sara gikk ganske fort tilbake til Terje?

Ku

n

til

vu

faglig dømmekraft. = evnen til å vurdere hva du skal gjøre i en faglig situasjon, skjønn

g

taus kunnskap = det vi kan uten helt å kunne forklare det, og som vi tilegner oss gjennom å gjøre

er in

Les om kvalitet og forsvarlighet i kapittel 3.

rd

Hva er du god på i samspill med en pasient? Hva må du jobbe mer med?

Du utvikler taus kunnskap og faglig dømmekraft. Selve ferdigheten, også kalt håndlaget, som å hjelpe en pasient med å vaske ryggen, tar i starten all konsentrasjon fordi du ikke har erfaring. Etter en tid utfører du arbeidsoppgaven automatisk, og mens du utfører arbeidsoppgaven, får du større evne til å observere, kommunisere, reflektere og vurdere hva pasienten ellers har behov for. Med erfaring vet og gjør du mer enn du greier å forklare, såkalt taus kunnskap. Ved å tenke igjennom hva du gjør, og prøve å sette ord på det, blir du etter hvert mer bevisst den tause kunnskapen. Eksempler på taus kunnskap kan være at helsefagarbeideren er var for pasientens smerte eller observerer en spesiell lukt i rommet som hun forbinder med urinveisinfeksjon. Etter hvert utvikler du en faglig og personlig trygghet som pasient og bruker også opplever. Du utfører arbeidet ditt på en profesjonell måte. Du mestrer utfordringer og kan løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner – du utvikler faglig dømmekraft.


Å være profesjonell

Y1

21

Hovedpunkter

1 Du har fagkompetanse. Du handler med utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis. 2 Du følger regelverket – og kjenner kravene til deg. Du kjenner og følger for eksempel helsepersonelloven, pasient- og bruker­rettighets­ loven, arbeidsmiljøloven og etiske retningslinjer.

5 Du tenker bærekraft i alt du gjør. Du er miljø­bevisst og tenker ressursøkonomi og folkehelse.

6 Du ivaretar verdier i vårt demokratiske samfunn. Du må vite hvordan du kan bidra til inkludering, likestilling og ikke-diskriminering i yrkesutøvelsen din i helse- og omsorgs­tjenesten. Hvordan kan du arbeide for å bli profesjonell?

• Du arbeider systematisk: planlegger, gjennom­ fører, dokumenterer og vurderer arbeids­ oppgavene.

rd

3 Du setter hver enkelt pasient og bruker i sentrum. Du involverer bruker og pasient på en likeverdig måte i beslutninger som har med ham å gjøre. Du samhandler på en god måte med pasienter, brukere og pårørende.

g

Å være profesjonell betyr å være dyktig og bidra til god kvalitet på helse- og omsorgstjenesten. Du reflekterer over alt du gjør, og vurderer kvaliteten på utført arbeidsoppgave, så du hele tida utvikler kompetansen din.

4 Du bidrar i tverrfaglig samarbeid. Du kjenner ditt eget og de andre yrkesgruppenes kompetanse­ område, så du vet hva hver enkelt kan bidra med i samarbeidet.

er in

Hva vil det si å være profesjonell helsefagarbeider?

vu

• Du reflekterer over alt du gjør: hva, hvordan og hvorfor. • Erfaring og refleksjon gjør deg stadig bedre.

til

Kontrollspørsmål

10 Hva betyr brukermedvirkning?

2 Hvorfor er det nødvendig at du er profesjonell?

11 Hva betyr tverrfaglig samarbeid?

3 Hva menes med kvalitet i helse- og omsorgs­ tjenesten?

12 Hva er autorisasjon?

n

1 Hva betyr ordet profesjonell?

5 Hvorfor er refleksjon en viktig del av profesjonell yrkesutøvelse?

14 Hvordan kan du som helsefagarbeider bidra til en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste?

6 Hvorfor er det nødvendig at du jobber kunnskaps­ basert?

15 Hvilke verdier er sentrale i helse- og omsorgstjenesten?

7 Hvorfor må du kjenne til regelverk?

16 Hvordan kan du jobbe for å bli profesjonell?

8 Hva er målet med helsepersonelloven?

17 Hvordan kan du som helsefagarbeider bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten?

Ku

4 Hva mener vi med kompetanse?

13 Hva kreves for å kunne bruke yrkestittelen helsefagarbeider?

9 Hva betyr faglig forsvarlighet?


22 Yrkesliv

Oppgaver Vg2 1 Snakk sammen. Beskriv og begrunn hva du forbinder med en dyktig helsefagarbeider.

5 Diskuter forskjellene mellom å være personlig og privat som helsefagarbeider.

2 Intervju, skriv referat og drøft. Du er i yrkesfaglig fordypning (YFF)

6 Diskuter med medelever begrepet profesjonell.

g

a Intervju tre helsefagarbeidere om hvilke arbeidsoppgaver de har. Skriv referat.

c Drøft hvilke likheter og ulikheter det er mellom arbeidsoppgavene til helsefagarbeidere og sykepleiere.

a Hva er hensikten med autorisasjon for helsepersonell?

b Hva kreves for at du skal få autorisasjon?

10 UTFORSK. Ta utgangspunkt i en arbeidssituasjon i yrkesfaglig fordypning. a Beskriv arbeidssituasjonen.

b praktiske ferdigheter?

b Diskuter med medelever begrepet profesjonell i denne sammenhengen.

vu

c yrkesetiske holdninger?

4 Snakk sammen. Ta utgangspunkt i en arbeidssituasjon. Beskriv hvordan du utvikler profesjonell yrkesutøvelse i denne situasjonen.

til

Oppgaver Vg3

9 Bruk digitale ressurser. Autorisasjon

rd

a faglige kunnskaper?

er in

8 Les og forstå lovtekster. Hva betyr det at du som elev, lærling og helsefagarbeider skal utføre arbeidet ditt faglig forsvarlig?

b Intervju tre sykepleiere om hvilke arbeidsoppgaver de har. Skriv referat.

3 Snakk sammen. Hva kjennetegner en god helsefagarbeider? Hvilke egenskaper bør en helsefagarbeider ha når det gjelder

7 Les og forstå lovtekster. Hvilke regelverk er viktige for å sikre profesjonell yrkesutøvelse?

Du er lærling. Bruk dette skjemaet: Tema: Oppgave:

Ku

n

Planlegging (skriftlig) • Sted/situasjon • Tidsramme • Hva trenger du av utstyr, hjelpemidler, kartleggingsverktøy? • Hva skal du gjøre, når, hvordan og hvorfor? • Trenger du mer kunnskap? Hvor kan du eventuelt finne den? Gjennomføring (praktisk) • Gjennomfør oppgaven slik du har planlagt den. Dokumentasjon • Hvordan vil du dokumentere (skriftlig, foto, video, annet)? • Hva gjorde du, når og hvordan? (Husk at du må overholde taushetsplikten og ivareta andre etiske hensyn.) Vurdering av eget arbeid • Gikk arbeidet som planlagt? • Hva var bra? Hvordan kunne du eventuelt ha gjort noe bedre eller på en annen måte? • Hva har du lært av denne oppgaven? Hvilke kompetansemål i læreplanen for Vg3 har du arbeidet med?


Å være profesjonell

3 Tema: Å være profesjonell Oppgave: Lage frokost til to pasienter. Planlegg, gjennomfør, dokumenter og vurder arbeidet.

7 Tema: Å være profesjonell Oppgave: Kommunisere med en pasient med afasi. Planlegg, gjennomfør, dokumenter og vurder arbeidet. 8 Tema: Å være profesjonell Oppgave: Kommunisere med en pasient som har hverdagsrehabilitering. Planlegg, gjennomfør, dokumenter og vurder arbeidet.

vu

rd

4 Tema: Å være profesjonell Oppgave: Hjelpe en pasient med hjerneslag ut av senga. Planlegg, gjennomfør, dokumenter og vurder arbeidet.

6 Tema: Å være profesjonell Oppgave: Ta utgangspunkt i en person med hjerneslag som skal ha hjelp til morgenstellet. Planlegg, gjennomfør, dokumenter og vurder arbeidet.

g

2 Tema: Å være profesjonell Oppgave: Utføre håndhygiene. Planlegg, gjennomfør, dokumenter og vurder arbeidet.

Se sammenhenger

Eksempel

Ku

n

til

I dag har Sara ansvar for Terje, som er 72 år. Han er operert for hoftebrudd og skal hjem om 14 dager. Terje vil gjennomføre morgenstellet selv. Terje sier at han vil være alene på badet, men at Sara kan komme tilbake om en stund. Sara går ut, men går ganske fort tilbake fordi hun føler det er noe som ikke stemmer. Ganske riktig, Terje sitter på toalettet, og han er blek og kaldsvetter. På den ene siden: Terje sa at hun skulle gå ut. Terje har rett til å bestemme selv. På den andre siden: Sara har ansvar for å observere og vurdere helsetilstanden til Terje.

Pasient- og brukermedvirkning 1 Hva betyr det at pasienten og brukeren har rett til medvirkning? 2 Hvordan ivaretar Sara pasient- og bruker­ medvirkning i denne situasjonen?

23

5 Tema: Å være profesjonell Oppgave: Lage en tiltaksplan for en pasient. Planlegg, gjennomfør, dokumenter og vurder arbeidet.

er in

1 Tema: Å være profesjonell Oppgave: Ta utgangspunkt i fem pasienter med behov for hjelp i morgenstellet. Planlegg, gjennomfør, dokumenter og vurder kvaliteten på arbeidet.

Y1

Kommunikasjon 3 Dersom du var Sara, hvordan vil du kommunisere med Terje når du kommer tilbake på badet? Lag gjerne et rollespill og spill sammen to og to. Observasjon, rapport og dokumentasjon 4 Sara følger opp pasienten i tråd med tiltaksplanen. Hva inneholder en tiltaksplan? 5 Hvorfor skal Sara følge tiltaksplanen? 6 Sara har ansvar for å observere og vurdere Terjes helsetilstand. Hva skal Sara observere? 7 Hva observerer Sara når hun kommer tilbake på badet? Hva tenker hun? Hva gjør hun? 8 Hva rapporterer Sara? Hvordan gjør hun det? 9 Tenk igjennom: Utførte Sara arbeidet profesjonelt da hun gikk ut av badet?


2

g

Pasient- og brukermedvirkning

er in

Fra læreplanen Vg2 Y2 Eleven skal kunne forklare hva pasient- og bruker­ medvirkning innebærer og bruke dette i yrkesutøvelsen.

n

til

vu

rd

Vg3 mål 25 Lærlingen skal kunne ivareta pasient- og bruker­ medvirkning i arbeidet.

I dette kapitlet skal du lære

innebære = bety, føre med seg, ha som følge

• hvordan du kan ivareta pasient- og brukermedvirkning i yrkesutøvelsen

Ku

pasient- og brukermedvirkning = pasienten og brukeren skal være med på å bestemme – medvirke – i de valgene som blir tatt om ham selv

• hva pasient- og brukermedvirkning betyr for pasienter og brukere • hva pasient- og brukermedvirkning betyr for pårørende • hva pasient- og brukermedvirkning betyr for deg som helsefagarbeider


Pasient- og brukermedvirkning

Y2

25

Eksempel

er in

g

Ola jobber som helsefagarbeider i hjemme­ sykepleien. I dag har han vært hos Alex på 30 år og hjulpet ham med morgenstellet. Alex har lammelser på grunn av en hjerneskade etter en hjertestans. Han får hjelp av hjemmesykepleien fire ganger i døgnet. I tillegg har han ansatt sine egne brukerstyrte personlige assistenter (BPA). Alex har en individuell plan. Ola reflekterer: «Alex er bare 30 år og ikke så mye eldre enn meg. Det er underlig å tenke på at da han var på min alder, var han oppegående, men narkoman. Han var på vei ut av «rushelvetet», men så fikk han hjertestans. Han sitter i rullestol og trenger hjelp til alt. For et liv – han trenger hjelp til å komme seg opp, gå på do, spise …! Nå bor han i en omsorgsbolig etter å ha bodd på sykehjem. På sykehjemmet vantrivdes han helt forferdelig. Hva kan jeg gjøre så Alex opplever å kunne bestemme over sin egen livssituasjon, slik jeg gjør i livet mitt?»

b Hvordan kan en BPA være til støtte og hjelp for Alex?

vu

1 Å medvirke

rd

bpa = brukerstyrt personlig assistanse, praktisk bistand for personer med langvarig og stort hjelpebehov for å gi større frihet til å styre tjenestene og hverdagen selv

a Alex trenger hjelp til alt. Hva tror du det betyr at han har rett til brukermedvirkning? b Hvordan tror du Alex kan styre sitt eget liv?

3 Tverrfaglige temaer

Snakk sammen om hvordan demokrati og medborgerskap ivaretas gjennom pasient- og brukermedvirkning.

2 Større mulighet til å klare seg på egen hånd

Ku

n

til

a Hvordan kan helsefagarbeider Ola legge til rette så Alex i størst mulig grad kan bestemme over eget liv og oppleve mestring?

TVERRFAGLIGE TEMAER KJERNEELEMENTER omsorg og empati etikk

Y2

samhandling

helsekompetanse

kommunikasjon

mestring regelverk

pasient- og brukermedvirkning TT3 bærekraftig utvikling

TT2 demokrati og medborgerskap


26 Yrkesliv

Pasient- og brukermedvirkning – hva og hvorfor?

er in

g

«Målet er å realisere pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte. Pasientens stemme skal bli hørt – både i møtet mellom pasient og behandler og i utviklingen av helseog omsorgstjenestene.»

Kilde: Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023

Gir en lovfestet rett til å medvirke. Loven gjelder alle pasienter og brukere uavhengig av alder, bakgrunn, livssituasjon og funksjonsnivå. Den gir rett til å medvirke i alle valgene som blir tatt for den som har behov for helsehjelp og omsorg og er i et pasientforløp. Å medvirke bygger på retten til selvbestemmelse og likeverd. Brukermedvirkning er både en demokratisk rettighet og et mål. Alle har en rett til å bestemme over eget liv, det er en menneskerett. Men som pasient og bruker er de avhengig av yrkesutøvere som har fagkompetanse i det de trenger hjelp til. Da kan de ikke bestemme alt selv. Men de har rett til å delta – medvirke – i de valgene som tas om dem selv. Pasienter og brukere er eksperter på eget liv, ønsker og behov – de har brukerkompetanse. Brukerkompetansen og fagkompetansen er likeverdige.

vu

Nevn eksempler på hvordan du ivaretar brukermedvirkning i ditt daglige arbeid med pasienten.

Som Alex vil mange i korte eller lange perioder av livet leve med ulike former for sykdom eller funksjonsnedsettelser. Da må du finne ut hva som er viktig i livet for hver enkelt, og sikre pasienten innflytelse på tiltakene, slik at han fortsatt kan ha et aktivt og godt liv. Pasient- og brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenesten er nedfelt blant annet i pasient- og brukerrettighetsloven.

rd

Hva kan det bety for pasienter og brukere å ha mulighet til å påvirke sin egen situasjon?

til

Les mer om pasient- og brukerrettighetsloven og om menneskerettighetserklæringen i kapittel 3.

Ku

n

Å medvirke styrker pasientens selvrespekt og motivasjon. Å kunne styre eget liv og mestre dagliglivets gjøremål øker livskvaliteten. Det å medvirke betyr å bli sett og lyttet til, altså å bli anerkjent og møtt med respekt. På den måten kan pasienten og brukeren ta mer ansvar for eget liv og oppleve verdighet og trygghet. Brukermedvirkning er helsefremmende ved at pasient og bruker setter egne mål, og det bidrar til mestring og motivasjon. Brukerkompetansen forbedrer og kvalitetssikrer tjenestene. Tilbudet til hver enkelt pasient skal, så langt det er mulig, utvikles i samarbeid mellom helsepersonell og pasient. Pasienters erfaringer og tilbakemeldinger skal alltid lyttes til og må inngå i alt kvalitetsforbedringsarbeid. Tjenestene blir dermed bedre tilpasset den enkelte. Forskning viser at godt samarbeid mellom helsepersonell og pasient eller bruker bedrer pasientsikkerheten og behandlingsresultatene, og dermed kvaliteten.


Pasient- og brukermedvirkning

Y2

27

Brukermedvirkning på tre nivåer

Brukermedvirkning på individnivå

rd

er in

Brukermedvirkning på individnivå handler om de rettighetene hver enkelt pasient eller bruker har til å påvirke helse- og omsorgstilbudet sitt ut fra egne behov, ønsker og meninger – hvis han ønsker. Det er medvirkning på individnivå kapitlet stort sett dreier seg om. Brukermedvirkning skal gi pasienter og brukere valgfrihet og innflytelse over egen helse og egen hverdag. Pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Som helsefagarbeider uansett arbeidssted har du plikt til å informere og samarbeide med pasienter, brukere og eventuelt pårørende.

g

Brukermedvirkning gjelder på tre nivåer: på individnivå gjennom direkte kontakt mellom deg og den personen det gjelder, på tjenestenivå og på systemnivå.

Brukermedvirkning på tjenestenivå

Ku

n

til

vu

Brukermedvirkning på tjenestenivå er å få erfaringer og synspunkter fra pasienter, brukere og pårørende som er i samme situasjon, til å kvalitetssikre tjenesten. På tjenestenivå som sykehjem og sykehus er det et brukerutvalg som ivaretar brukermedvirkning. Et brukerutvalg kan velges blant dem som mottar tjenestene, altså pasienter eller brukere, og/eller blant pårørende eller verger og eventuelt også representanter fra brukerorganisasjoner. Brukerorganisasjoner, som Diabetesforbundet, er representert på alle nivåer for å ivareta brukernes interesser. De kalles derfor også interesse­foreninger, fordi de skal bringe inn pasientens og brukerens erfaringer, interesser og synspunkter. Mange pasient- og bruker­ organisasjoner har lokale lag og foreninger som det er naturlig å trekke inn i planlegging og utforming av tjenestetilbud. Medvirkningen kan skje gjennom møter med politikere, høringer, for eksempel når et sykehjem skal rehabiliteres, og prosjekter som kulturtilbud for pensjonister. Høring er uttalelse i en sak, fra dem det angår, for eksempel i forbindelse med lovforslag.


Bare spør!

På sykehuset

Viktige råd for pasienter og pårørende

Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får.

Kilde: pasientsikkerhetsprogrammet.no.

Få svar

Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis den frem. Kjenn til neste steg i behandlingen og hvem som er ansvarlig.

Er du pasient eller pårørende?

Det er viktig at du spør hvis noe er uklart. Slik kan du hjelpe med å redusere risiko for feil og misforståelser.

rd

Brukermedvirkning på systemnivå

Ku

n

til

vu

Systemnivå omfatter pasient- og brukermedvirkning ved utvikling av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. På begge nivåer er både brukerrepresentasjon og forskningsbaserte brukerundersøkelser viktige. De fleste innbyggere er i større eller mindre grad brukere av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De folkevalgte, både lokalt og sentralt, har derfor erfaringer som brukere. I tillegg er brukerne i de fleste kommuner representert gjennom kommunale eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelser. Enkelte kommuner har også ungdomsråd. I spesialisthelsetjenesten har noen foretak erfaringskonsulenter, som er personer som har egenerfaring. De bruker denne erfaringen i møte med andre mennesker for blant annet å inspirere og gi håp. Personene vet hvordan det for eksempel oppleves å motta tjenester innenfor psykisk helse eller rus. De fleste helseforetak har også ungdomsråd. Ungdomsrådet er et talerør for ungdomspasienter og representerer ungdom med fysiske og psykiske helseutfordringer i alderen 12–25 år. De gir råd til sykehusene om gode helsetjenester for ungdom og kjemper for at ungdommers meninger og behov skal blir ivaretatt. Erfaringer og forslag til tiltak er brukermedvirkning som skal bidra til å forbedre sykehusets tilbud til ungdom.

lavterskeltilbud = lav eller ingen hindring for å få hjelp

Pasient- og brukerombudet «Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i tjenesten.» (Kilde: helsenorge.no) Det finnes et pasient- og brukerombud i hvert fylke. Ombudet er et lavterskel­ tilbud, og alle kan henvende seg dit for å få råd, veiledning og informasjon.

Ved utskrivelse

er in

Ta gjerne med en pårørende eller venn.

I behandling

g

Spør til du forstår!

Medisinene dine

Norske brukerundersøkelser viser at pasienter er misfornøyde med informasjonen de får fra helsepersonell. Forskning viser at pasienter glemmer mellom 40 og 80 prosent av informasjonen de får, og at nesten halvparten av det de husker, er feil. Mange opplever at det ikke er anledning til å stille spørsmål.

Undersøkelse

28 Yrkesliv


Pasient- og brukermedvirkning

Y2

29

er in

rd

«Pasientens behov er førende for utviklingen av helse- og omsorgstjenesten. Det er en selvfølge å stille spørsmålet «Hva er viktig for deg?» når beslutninger skal tas. Pasienten skal være en aktiv deltaker i egen helse og behandling. Helse­ personell skal ta hensyn til pasientens helse­ kompetanse og tilpasse kommunikasjonen deretter. Pasienter med langvarige helse­ utfordringer og behov for bistand fra spesialist­ helse­tjenesten, får bedre og mer tilrettelagt opplæring til å mestre egen helse.» (Kilde: Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023)

g

Pasient- og brukermedvirkning i yrkesutøvelsen

vu

§ 3–1 Pasientens eller brukerens rett til medvirkning (utdrag) Pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har rett til helsehjelp og rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder.

til

Pasienten vil oppleve bedre kontroll og bli tryggere på beslutningen som tas, når han er med på valgene som gjelder hans egen helse. Når pasienten sammen med helsepersonell vurderer fordeler og ulemper ved ulike behandlingsalternativer, basert på hva som er viktig for ham, kalles det samvalg. Samvalg vil gjøre at det blir bedre for pasienten å ta et valg som er riktig for personen. Eksempel

samvalg = pasient sammen med helsepersonell tar beslutninger om hvilke undersøkelses- og behandlingsmetoder som passer best for pasienten Les om samvalg og samhandlingsverktøy: helsenorge.no/rettigheter/ samvalg.

Ku

n

Alex er 30 år og har en hjerneskade. Likevel kan han selv aktivt være med på å ta beslutninger om hva han vil gjøre i livet sitt. Spørsmålet «Hva er viktig for deg?» er sentralt ved kartlegging av behov og ressurser. Da Alex var på et sykehjem, måtte han følge de samme rutinene og delta på de samme aktivitetene som de gamle. Han opplevde det som meningsløst fordi han ikke hadde interesse av disse aktivitetene. Han følte han ikke ble respektert. Hvis han for eksempel ikke hadde lyst til å legge seg kl. 21, og ba om å få sitte oppe for å se på film, var svaret nei, fordi ingen kunne hjelpe ham i seng seinere. I dag bor Alex i omsorgsbolig og får hjelp av nattevakten til å legge seg. Tidspunktet kan variere, men han er svært fornøyd med at han får hjelp og kan være med på å bestemme selv. Helsefagarbeideren med fagkompetanse og Alex med brukerkompetanse utfyller hverandre. Sammen vurderer de hva som er best for brukeren Alex.

Les om brukererfaringer i helse- og omsorgstjenesten på fhi.no.

Hvordan kan Ola som helse­fag­arbeider sørge for at Alex får ivaretatt brukermedvirkning?


30 Yrkesliv

Helsepersonell – plikt til å involvere pasienten

er in

g

Som helsefagarbeider har du ansvar for å legge til rette for pasient- og bruker­ medvirkning på individnivå. Du skal sørge for god dialog med pasienten og anerkjenne pasientens erfaringer, slik at han eller hun opplever trygghet, forståelse og likeverd. Du inntar brukerens perspektiv når du spør: «Hva er viktig for deg?» Brukeren er den som best kjenner sin egen livssituasjon og sine behov. Med denne tilnærmingen iverksetter vi tiltak basert på pasienter og brukeres egne mål.

Hvordan kan du med stemmen, blikket og hvordan du holder hendene, vise at pasienten er viktig for deg?

Møt pasienten med respekt og empati. Tilbudet må ta utgangspunkt i den enkelte pasients ønsker, behov og forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring, kultur, språkbakgrunn og funksjonsnivå. For at pasienten skal tore å snakke og spørre, må du etablere et tillitsforhold. Gjennom din væremåte, holdning og kommunikasjon viser du at det pasienten sier, er viktig.

vu

myndiggjøre = gi ansvar

rd

Hvordan kan du som helsefagarbeider involvere pasienten i planlegging av dagen?

Plikt til å involvere. Pasient- og brukermedvirkning er lovpålagt, og ikke noe du kan velge å la være. Som yrkesutøver har du derfor plikt til å involvere en pasient før en beslutning tas som berører pasienten direkte. Du er den ansvarlige parten. Du må også myndiggjøre pasienten, slik at han er klar over at han har innflytelse, ved å gi ham informasjon som han forstår. Hvis pasienten viser liten interesse for å medvirke, skal du prøve igjen seinere. Brukerperspektivet innebærer også at du må være lydhør og legge forholdene til rette overfor dem som ikke selv kan eller ønsker å gi uttrykk for sine egne behov.

Ku

n

til

Sikre at pasient og bruker føler seg likeverdig med yrkesutøveren. Bruker­ kompetansen er like viktig som fagkompetansen din. Du som helsefag­arbeider er den som har tettest kontakt med pasientene. Derfor er det ekstra viktig at hver enkelt pasient opplever at du tar ønsker, behov og meninger på alvor. Du er opptatt av hva som er viktig for hver enkelt.

Hva er det som gjør at Olga føler seg umyndiggjort?

Eksempel

Olga er 99 år og har nylig fått plass på rehabiliteringsavdelingen på sykehjemmet etter et fall hjemme som førte til brudd i bekkenet. Det førte til at hun ble engstelig og redd. Hun har bodd alene i en enebolig, hatt hjemmehjelp hver tredje uke og vil helst greie seg selv. Olga får beskjed om å bruke undertøy og nattskjorte som tilhører avdelingen. Men hun har ikke lyst til å bruke tøy som mange andre har brukt tidligere. I tillegg må hun bruke «bleiebukse» for «sikkerhets skyld». Hun synes det er pinlig og lite verdig. Det hender hun trenger hjelp etter å ha vært på do, men oftest er det bare for å trekke opp buksa. «Men da får jeg også hjelp med alt mulig – for det skal gå så fort for seg. Ikke engang å gå på do får jeg bestemme selv, jeg føler meg så umyndiggjort. Jeg er ikke verd noen ting.»


Hva er viktig for deg? Som helsefagarbeider starter pasient- og bruker­ medvirkning allerede med det første møtet med pasienten. Start en kart­ leggings­samtale med spørsmålet: «Hva er viktig for deg?» For at pasienten skal ha reelle muligheter til medvirkning, er det viktig med opplæring og veiledning basert på dialog mellom deg, pasienten og eventuelt pårørende. For å få vite om pasientens ønsker, behov og ressurser må du bli bedre kjent med pasienten. Eksempel

er in

For Alex betyr det mye at han kan være med og bestemme sin egen døgnrytme, hva og når han skal spise, når han kan få komme ut i frisk luft, hvilke aktiviteter han vil delta i, hva slags underholdning han ønsker å delta på, og hva slags behandling han skal ha. Brukermedvirkning gir Alex en følelse av kontroll i hverdagen, og han føler seg hørt, respektert og trygg. Det har stor betydning for livskvaliteten hans.

Y2

Ku

n

til

vu

rd

Plikt til å informere. Du har plikt til å gi pasienten tilstrekkelig og tilpasset informasjon. Pasienten må bli kjent med rettighetene sine og konsekvensene av valgene. Det stilles ikke samme krav til informasjon i situasjoner ved akutt og øyeblikkelig hjelp som ved langvarig behandling. Informasjonen må tilpasses pasientens forutsetninger. Bruk et språk som pasienten forstår. For å kunne informere slik at pasienten forstår, forutsetter det at du har god kompetanse innenfor helsearbeiderfaget, og spesielt om kommunikasjon. Snakk tydelig, unngå bruk av faguttrykk, og få pasientene til å oppsummere det som er sagt, eller still spørsmål for å kontrollere at pasientene har forstått budskapet. Du må oppfordre pasienten til å spørre når han ikke forstår. Mange lar være å spørre fordi de er redde for å være til bry. Bruk av tolk kan være nødvendig for personer som ikke behersker norsk i tilstrekkelig grad, for å sikre at informasjonen blir forstått, slik at det tilbys likeverdige tjenester.

31

g

Pasient- og brukermedvirkning

Hvordan kan du som helsefagarbeider sjekke om brukeren har forstått informasjonen?

Hvordan kan en helsefag­ arbeider legge til rette slik at Alex opplever bruker­ medvirkning?


32 Yrkesliv

Pasienten og brukeren – rett til å medvirke, men ingen plikt

På hvilken måte kan du informere pasient og pårørende så de opplever brukermedvirkning?

g

er in

De fleste ønsker å klare mest mulig selv og bestemme over eget liv. Å medvirke gir en opplevelse av å mestre ved ha innflytelse over valg. Det styrker pasientens selvfølelse og verdighet, samtidig som det motiverer til å klare noe selv. Det bedrer livskvaliteten å kunne være aktiv ut fra sine egne behov, ønsker, mål og muligheter framfor å ha fokus på det som begrenser. Rett til å bli informert, men ikke plikt til å motta informasjon. For å gjøre et fritt og uavhengig valg trenger pasienten informasjon om hvilke muligheter han har, og hvilke konsekvenser valgene kan ha. Informasjonen må være tilstrekkelig og forståelig, så pasienten kan være med på å ta valg om egen helse.

Ku

n

til

helsetilsynet i fylket = statsforvalteren skal føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten og alt helsepersonell i kommunene

Ekspert på seg selv og sin situasjon. Brukermedvirkning handler om at helsepersonell anerkjenner at pasienten har kunnskaper om og erfaring med sin egen sykdom eller livssituasjon. Som helsepersonell lytter vi med respekt til hva pasienten tenker om situasjonen sin, sykdommen og behandlingen, selv om de ikke helt stemmer med den faglige kunnskapen. Pasienten kan ikke velge hvilken metode som skal benyttes, eller å avstå fra behandlingen, dersom helsepersonellet mener en annen metode er bedre. For pasient- og brukermedvirkning betyr ikke at yrkesutøveren fratas sitt faglige ansvar.

rd

Hva betyr det at en pasient har rett til å delta aktivt når han får helsehjelp?

vu

samtykke = å være enig, gi tillatelse til

«Ingen beslutninger om meg tas uten meg» er mantraet for pasient- og bruker­medvirkning. Pasienten har en rett, men ingen plikt til å medvirke. Pasienten har rett til å medvirke, og skal settes i stand til det ut fra sine forutsetninger. Retten til å medvirke henger nært sammen med retten til å få forståelig informasjon og retten til å samtykke til eller nekte helsehjelp. Det gjelder egne regler for barn.

Olga (se side 30) var misfornøyd med situasjonen sin på sykehjemmet. Hvor kan hun klage?

Opplæring av brukere, pasienter og pårørende. Pasienter og pårørende har ofte god tilgang på informasjon og medisinsk kunnskap gjennom internett, og mange finner her mye om sin egen sykdom eller situasjon. Helsepersonellets rolle blir da først og fremst å gi råd og veiledning og vurdere alternativer, slik at hver enkelt får et bedre grunnlag for å ta sine egne beslutninger. Pasienter og brukere kan oppfordres til å søke kvalitetssikret informasjon på for eksempel nettsiden helsenorge.no.

Rett til å klage. Pasienter og brukere har rett til å klage, for eksempel på mangelfull helsehjelp. Hvis pasienten mener at en rettighet ikke er oppfylt, skal han først henvende seg til den som yter helsehjelpen. Dersom rettigheten likevel ikke blir oppfylt, kan han klage til helsetilsynet i fylket.


Pasient- og brukermedvirkning

Y2

33

Individuell plan

g

Hvem eier en individuell plan? Les om rett til individuell plan i kvalitetsforskriften på lovdata.no.

er in

En rettighet. Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til – og bør oppmuntres til – å få utarbeidet en individuell plan. Personen må selv ønske å få utarbeidet en slik plan. Han har rett til å delta aktivt i å beskrive sine ønsker, mål og behov for tjenester. Brukere med rett til individuell plan har ofte sammensatte behov for hjelp. Det gjelder blant annet rusmisbrukere, mennesker med store psykososiale problemer eller personer med funksjonsnedsettelser. Det skal bare være én plan per bruker, selv om brukeren har tjenester fra flere sektorer.

Eksempel

rd

Alex har rett til en individuell plan fordi han trenger hjelp fra ulike tjenester som hjemmesykepleie, hjemmehjelp, BPA, fysioterapi og logoped. Alex ønsker også en individuell plan som han kan være med på å styre selv. Utgangs­ punktet for planen skal være målet til Alex. Han skal delta aktivt i å utarbeide planen. Pårørende kan få påvirke i den grad han ønsker det.

Hvorfor har Alex rett til individuell plan?

til

vu

Et verktøy og en arbeidsmetode. En individuell plan skal være et verktøy og en metode for samarbeid mellom deg, brukeren og eventuelt de pårørende. I tillegg omfatter planen samarbeid med tjenesteapparatet ellers og mellom de ulike tjenesteyterne. Planen skal sikre samordning og helhet. Det skal til enhver tid være en av hjelperne, kalt koordinator, som skal lage og oppdatere planen sammen med brukeren og eventuelle pårørende. Kommunen ved koordinerende enhet har hoved­ansvaret for individuelle planer. Koordinatoren skal sørge for at alle samarbeider og følger planen. Han skal også hjelpe til hvis planen ikke er bra nok, eller dersom det som står i planen, ikke blir utført.

Ku

n

Planen skal inneholde en oversikt over • brukerens mål, ressurser, ønsker og behov for tjenester • tiltak • hvem som skal gjøre hva • perioden planen skal gjelde for • rutiner for vurdering av tiltak • hvem som er ansvarlig koordinator Det er brukeren selv som vet best hvordan situasjonen er, men ulike fagfolk har oversikt over alternative løsninger. En individuell plan skal inneholde en oversikt over tiltak og tjenester brukeren trenger for å kunne leve et så aktivt og selvstendig liv som mulig. Det kan være tiltak og tjenester knyttet til for eksempel helsetjenester, sosiale tjenester, trygdeytelser, utdanning og arbeid. Planen skal sikre kvaliteten på tjenesten.

Hva inneholder en individuell plan?


34 Yrkesliv

Pårørende – en ressurs for både pasient og helsepersonell

g

er in

samtykkekompetanse = pasientens kompetanse til å ta avgjørelser om helsehjelp

Pårørende er en svært viktig og helt nødvendig ressurs for den enkelte pasient eller bruker, og for samfunnet. Pasienten kan selv velge å involvere pårørende. Noen pasienter er ikke i stand til å medvirke, de har ikke samtykkekompetanse. Det gjelder for eksempel personer som er bevisstløse, og det kan gjelde personer med demens og personer med utviklingshemning. Da må du samarbeide med foreldre eller nærmeste pårørende. Barn og unge må likevel sikres innflytelse på egen situasjon.

Les om pårørende i Pårørendeveileder på helsedirektoratet.no.

Pårørende en ressurs for helsepersonell. I hjemmesykepleien er pårørende ofte kalt de usynlige hjelperne. De utfører en viktig del av jobben for hjemme­ boende brukere, og de trenger ofte støtte og hjelp i en krevende hverdag. Helsefagarbeideren må være tilgjengelig for spørsmål, kunne gi råd og kunne henvise til ulike tilbud og brukerorganisasjoner. Det kan i neste omgang spare begge parter for unødvendig arbeid og bekymringer.

Ku

n

til

Les om pårørende på parorendesenteret.no.

Pårørende en ressurs for pasienten. Pårørende ønsker som regel å være en ressurs for sine nærmeste. De kan gi informasjon om pasienten som kan forebygge uønskede hendelser. De kan si noe om hvordan lidelsen arter seg, bidra til løsninger og gi grunnlag for et godt samarbeid med helsepersonellet. Derfor må vi trekke dem inn i møtet med pasienten.

vu

Hvilken rolle kan pårørende ha i forbindelse med brukermedvirkning?

rd

Rett til noe informasjon. Pårørende har rett til å få generell informasjon, informasjon som ikke går direkte på pasienten. Dersom pasienten samtykker, kan pårørende også få rett på informasjon om pasienten. Du har plikt til å journalføre informasjon du får fra pårørende, som har betydning for helsehjelpen. Dette må selvsagt pårørende bli informert om.


Pasient- og brukermedvirkning

Y2

35

Hovedpunkter

• Pasient- og brukerrettighetsloven skal sikre medvirkning og at pasienter får lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet.

Pasient- og brukermedvirkning i praksis

• For å gjøre reelle valg trenger brukeren informasjon og kunnskap om hva valget består i.

• All helsehjelp er frivillig. Pasient og bruker skal gi samtykke til helsehjelp, pleie og omsorg. • Noen pasienter har ikke samtykkekompetanse, for eksempel enkelte personer med demens eller utviklingshemning. Hvis de motsetter seg helsehjelp, pleie og omsorg, skal det først legges til rette for hjelp uten bruk av tvang. • Pasient- og brukerrettighetsloven gir pasienter og brukere rett til å klage, for eksempel på mangelfull helsehjelp.

rd

• Brukermedvirkning skjer på tre nivåer: på individnivå, som du skal ivareta, på tjenestenivå og på systemnivå. Brukererfaring fra brukerorganisasjoner er viktig når for eksempel nye bygg og systemer utvikles.

g

• Pasient- og brukermedvirkning skal sikre den enkelte pasient eller bruker medvirkning i beslutninger om å planlegge, gjennomføre og vurdere tiltak som gjelder ham selv.

• Som helsefagarbeider har du plikt til å sikre at pasient og bruker får medvirke, men han har ingen plikt til å medvirke.

er in

Pasient- og brukermedvirkning – hva og hvorfor?

• En individuell plan skal inneholde en oversikt over tiltak og tjenester brukeren trenger for å kunne leve et så aktivt og selvstendig liv som mulig.

til

vu

• Brukermedvirkning baserer seg på et likeverdig forhold mellom brukeren og deg som helsefagarbeider, en grunnleggende respekt for menneskeverdet og demokratiske prinsipper.

Kontrollspørsmål

6 Hvilken rolle kan pårørende ha i medvirkning?

2 Hva er målet med pasient- og brukerrettighetsloven?

7 Hva gjør en brukerorganisasjon?

Ku

n

1 Hva er pasient- og brukermedvirkning?

3 Hvorfor er pasient- og brukermedvirkning viktig? 4 Hva er dine plikter for å sikre pasient- og brukermedvirkning? 5 Hvilke rettigheter til medvirkning har en pasient eller bruker?

8 Hvor kan en bruker eller pasient klage? 9 Hvilke oppgaver har pasient- og brukerombudet? 10 Hva er en individuell plan? 11 Hva skal en individuell plan inneholde?


36 Yrkesliv

Oppgaver Vg2

3 Drøft. Ta utgangspunkt i menneskerettighets­ erklæringen og drøft historien om Olga (se side 30). 4 Snakk sammen. Hva er et demokratisk prinsipp? Bruk eksempler fra yrkesfaglig fordypning.

b Diskuter gjennomføringen av rollespillet. Hva lærte dere av dette? 8 Søk på lovdata.no og finn ut hva som står om individuell plan i pasient- og brukerrettighets­ loven, helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernlov. 9 Bruk digitale ressurser. Gå til nettstedet til kommunen din og finn ut hva som står der om individuell plan.

rd

5 Søk på internett. Finn fem brukerorganisasjoner og beskriv hva de arbeider med.

a Lag et rollespill: Målet må være at Olga får den hjelpen hun ønsker. Gå tre og tre i grupper: En er Olga og en er helsefagarbeider. En tredje person er observatør.

g

2 Skriv. Lag et forslag til hvordan Ola kan praktisere brukermedvirkning i morgenstellet hos Alex (se side 25). Diskuter forslaget med medelever.

7 Lag og vurder rollespill. Ta utgangspunkt i historien på side 30.

er in

1 UTFORSK. Gå sammen to og to. Ta utgangspunkt i en pasient du har møtt i yrkesfaglig fordypning. Diskuter med medelever hvordan bruker­ medvirkning ble praktisert for denne pasienten. Hva var bra? Hva kunne vært bedre?

Oppgaver Vg3

til

Du er lærling: Bruk samme skjema som i kapittel 1 på side 22. 1 Tema: Pasient- og brukermedvirkning – for pasienter som er kronisk syke Oppgave: Delta i et opplæringsprogram for pasienter som er kronisk syke.

n

2 Tema: Pasient- og brukermedvirkning – lage en individuell plan Oppgave: Delta i arbeidet med å lage individuell plan.

Ku

10 Snakk sammen. Gi eksempler på brukere som kan ha behov for individuell plan.

vu

6 Lag en veggavis. Gå sammen i grupper. Lag en veggavis som illustrerer innholdet i pasient- og brukerrettighetsloven og forklarer begrepet pasient- og brukermedvirkning.

3 Tema: Pasient- og brukermedvirkning – lage en tiltaksplan Oppgave: Delta i arbeidet med å lage en tiltaksplan.

4 Undersøk hvordan arbeidsstedet praktiserer pasient- og brukermedvirkning. Gi fem eksempler på hvordan det praktiseres, og konkretiser hvordan pasienten involveres. a Hva er bra? b Hva kunne vært utført på en bedre måte?

5 Finn ut hvilke brukere og pasienter som har individuell plan. 6 Delta i arbeidet med å utvikle en individuell plan. a Hvem deltar? b Hvilke roller har de ulike deltakerne? c Beskriv hvordan arbeidsprosessen er.


Pasient- og brukermedvirkning

7 Ta kontakt med et lærings- og mestringssenter. a Hvilke brukergrupper er det der?

Y2

37

8 Beskriv fem situasjoner der det er viktig at du samarbeider med pårørende.

b Hvilke yrkesgrupper arbeider der?

Eksempel

Kommunikasjon 4 Hvordan kan Ola kommunisere med Alex så han opplever å bli respektert for sine valg og har brukermedvirkning? 5 Alex har en hjerneskade. Hvordan kan Ola undersøke om Alex har forstått det han har informert om?

rd

Alex er 30 år og har en hjerneskade. Likevel kan han selv aktivt være med på å ta beslutninger om hva han vil gjøre i livet sitt. Spørsmålet «Hva er viktig for deg?» er sentralt ved kartlegging av behov og ressurser. Da Alex var på sykehjemmet, måtte han følge de samme rutinene og delta på de samme aktivitetene som de gamle. Han opplevde det som meningsløst fordi han ikke hadde interesse av disse aktivitetene. Han følte han ikke ble respektert. Alex trives bedre i omsorgsboligen.

er in

Se sammenhenger

g

c Hvordan legger de til rette slik at brukeren kan lære seg å mestre en ny livssituasjon?

vu

Samhandle 6 Alex har ansatt brukerstyrte personlige assistenter. Hva tror du Alex la vekt på da han ansatte disse personene?

til

Pasient- og brukermedvirkning 1 Hvordan viser du i ditt daglige arbeid som helsefagarbeider at du ivaretar pasient- og brukermedvirkning? Gi eksempler.

2 Du skal utarbeide en tiltaksplan for en pasient. Hvordan går du fram for å ivareta pasient- og brukermedvirkning?

Ku

n

3 Alex trives bedre i omsorgsboligen. Diskuter med medelever hva som er forskjeller og ulikheter ved å bo i sykehjem og omsorgsbolig.

7 Ola får hjelp både av hjemmesykepleien og BPA. Hvordan kan de samhandle så Alex opplever at han har innflytelse på sitt eget liv? 8 Hva er en individuell plan? Hvem skal utarbeide en individuell plan? Hvem eier planen? Tverrfaglige temaer 9 Beskriv hvordan demokrati og medborgerskap ivaretas gjennom pasient- og brukermedvirkning. 10 Hvordan kan pasient- og brukermedvirkning bidra til bærekraftig utvikling?


3

g

Regelverk om kvalitet og faglig forsvarlighet

er in

Fra læreplanen

til

Vg3 mål 18 Lærlingen skal kunne utføre faglig og etisk forsvarlig helsehjelp i tråd med gjeldende regelverk.

vu

Vg3 mål 12 Lærlingen skal kunne orientere i samarbeid med annet helsepersonell, pasienter, brukere og pårørende om deres rettigheter til helse- og omsorgstjenester.

rd

Vg2 Y3 Eleven skal kunne gjøre rede for gjeldende regelverk om kvalitet i helse- og omsorgstjenesten og drøfte hva faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp innebærer.

n

faglig forsvarlig = det en alminnelig god utøver i faget ville ha gjort i en tilsvarende situasjon, med vanlige arbeidsmåter og vurderinger

Ku

helsehjelp = handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell helsepersonell = personell med autorisasjon eller lisens til å jobbe i helse- og omsorgstjenesten, og elever og studenter som er i tjenesten i forbindelse med helsefaglig opplæring

I dette kapitlet skal du lære • hva som menes med regelverk • hvilket regelverk som gjelder i helse- og omsorgstjenesten • hvorfor regelverk om kvalitet er viktig • hva faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp betyr


Regelverk om kvalitet og faglig forsvarlighet

Y3

39

Eksempel

b Lars vil trenge helse- og omsorgstjenester resten av livet. Hvordan kan helsefag­ arbeider Ida finne ut hva som er god kvalitet for Lars?

vu

1 Å sikre kvalitet

rd

er in

g

Ida er helsefagarbeider i hjemmesykepleien. I dag har hun vært hos Lars på 25 år. Han har vedtak om hjelp fra hjemmesykepleien morgen og kveld. I tillegg har han hjemmehjelp og brukerstyrt personlig assistent, og han trener hos fysioterapeut. Lars vil være hjelpetrengende resten av livet, så det skulle bare mangle om han ikke skulle få den hjelpen han trenger, og at den skal være av god kvalitet. Ida stiller seg spørsmålet: «Hva er god kvalitet? Hvordan kan jeg holde meg oppdatert om hva slags hjelp en pasient har krav på? Hva betyr det at jeg som helsefagarbeider skal gi faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp?»

a Hva betyr det at Lars har rett til hjelp? b Hva forbinder du med ordet kvalitet?

2 Se for deg at du er i situasjonen til helsefagarbeider Ida

3 Tverrfaglige temaer

Snakk sammen i klassen om hvordan regelverket for helse- og omsorgstjenesten ivaretar demokrati og medborgerskap.

Ku

n

til

a Hvordan kan helsefagarbeider Ida finne ut hvilke helse- og omsorgstjenester Lars har rett på?

TT1 mestre utfordringer, oppleve mening og livsglede

TVERRFAGLIGE TEMAER KJERNEELEMENTER dialog og veiledning omsorg og empati

Y3

regelverk kvalitetsforbedring TT3 bærekraftig utvikling

pasientsikkerhet etikk

TT2 pasient- og brukermedvirkning ivareta verdiene i vårt demokratiske samfunn


40 Yrkesliv

Hva er regelverk om kvalitet? «Tjenester av god kvalitet er virkningsfulle, er trygge og sikre, involverer pasienter og gir dem innflytelse, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte, er tilgjengelige og rettferdig fordelt.»

g

Les om kvalitet og se figur i kapittel 1 på side 8.

er in

Kilde: Kvalitetsstrategien.

rd

Helse- og omsorgstjenesten skal sikre gode og forsvarlige helsetjenester til alle innbyggere i den norske velferdsstaten – tjenester av god kvalitet. Uansett hvilket arbeidssted du jobber på, er kvaliteten på arbeidet du gjør, svært viktig. Som helsefagarbeider skal du arbeide for kontinuerlig kvalitetsforbedring. Et regelverk skal bidra til å sikre kvaliteten på tjenesten. Regelverket legger etiske prinsipper fra FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 til grunn, blant annet likeverd, respekt, frihet, medbestemmelse og deltakelse. Retten til likeverdige tjenester sikrer at alle pasienter og brukere har de samme rettighetene – uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, bosted, diagnose eller funksjonsnedsettelse. Regelverk om kvalitet bidrar blant annet til å

• pålegge helsepersonell plikter for å bidra til pasientsikkerhet, for eksempel dokumentasjonsplikt, taushetsplikt og plikt til å utføre arbeidet faglig forsvarlig • beskrive hvilke tilbud helse- og omsorgstjenesten i kommunen og spesialisthelsetjenesten plikter å gi, og hva som menes med kvaliteten på tilbudene

til

Les om taushetsplikt i kapittel 6 i boka Kommunikasjon.

vu

Hva betyr det at pasienten har rett til helsehjelp?

• gi pasienten og brukeren rettigheter, for eksempel har pasienten rett til helsehjelp

Ku

n

Som helsefagarbeider har du et selvstendig ansvar for å kjenne til – og være oppdatert på – regelverk som bidrar til kvalitet. Du skal for eksempel utføre arbeidet faglig forsvarlig. Du skal kunne informere når pasienter, brukere og pårørende spør om hvilke rettigheter de har, og hvor de kan henvende seg. For å bli kjent med tilbudene i kommunen der du jobber, kan du se på kommunens egne nettsider. Mange kommuner har et servicetorg som tar imot henvendelser om kommunens tjenester. Hvis du ikke kan svare, må du henvise til annet helsepersonell, som sykepleier eller ergoterapeut.

Hva er et servicetorg? Er det et servicetorg i kommunen din?


Regelverk om kvalitet og faglig forsvarlighet

Y3

41

Regelverk omfatter lover og forskrifter

Lover blir foreslått av regjeringen og vedtatt i Stortinget. I loven står det hvilket departement som har myndighet til å gi forskrifter.

Helse- og omsorgstjenesteloven hjemler blant andre disse forskriftene:

forskrift om smittevern i helseog omsorgstjenesten

forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene

forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

rd

forskrift om legemiddel­håndtering

hjemle = høre hjemme i, her: finne rettslig grunnlag for

er in

Forskrifter inneholder utfyllende bestemmelser til selve lovteksten. Alle forskrifter hører derfor til en lov, vi sier at forskriften er hjemlet i loven. For eksempel er kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene hjemlet i helseog omsorgstjenesteloven.

g

Et regelverk, lovgivning, omfatter lover og forskrifter som i vårt tilfelle har som formål å sikre kvaliteten på helse- og omsorgstjenesten.

til

vu

Lover og forskrifter er juridisk bindende og må følges. De inneholder skal- og kan-regler. Skal-reglene beskriver for eksempel hvilke plikter kommunen eller helsepersonell har, og hvilke rettigheter brukeren og pasienten har. Kan-reglene åpner for valg, og kommunen kan for eksempel da velge om den vil tilby en bestemt tjeneste. Alle lover og forskrifter som gjelder i Norge, finner du på lovdata.no. Lover og forskrifter er stadig i endring. Det er derfor viktig å bruke lovdata.no for å ha den siste versjonen. Der blir de oppdatert hver gang regelverket endres eller nye lover og forskrifter vedtas.

Veileder

Covid-19 epidemien: Veileder for smittevernfaglig forsvarlig drift i helsevirksomheter med én-til-én kontakt, både i og utenfor offentlig helsetjeneste 20. april 2020

n

Les oppdatert regelverk på lovdata.no.

Ku

Veiledere. Helsedirektoratet er gitt myndighet til å forvalte og tolke helse­lovgivningen. I forbindelse med covid-19 har for eksempel Helsedirektoratet utgitt veiledere for smittevern. Les om veiledere på helsedir.no.

IS-2908 Utgitt av Helsedirektoratet i samarbeid Folkehelseinstituttet


42 Yrkesliv

Helselovgivningen

Hvordan kan Ida vurdere om hun gjør en jobb av god kvalitet hos Petra?

g

er in

Pasient og helsefagarbeider – lovpålagte rettigheter og plikter Lov om pasient- og brukerrettigheter

til

§ 3–1 Pasientens eller brukerens rett til medvirkning Pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasient eller bruker har blant annet rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon.

Eksempel

I dag har helsefagarbeider Ida også vært hos Petra på 77 år. Petra er blitt mer og mer glemsk, og hun har akkurat fått diagnosen aldersdemens. Hun bor sammen med mannen sin. Tre dager i uka er hun på et dagsenter. Hun har hjelp av hjemmesykepleien hver morgen med morgenstell. Ida tenker: «Hvordan kan jeg vite at arbeidet jeg utfører, har god kvalitet? Av og til synes jeg det kan være litt vanskelig å hjelpe Petra fordi hun kan bli sint. Er det fordi jeg ikke gjør en faglig forsvarlig jobb?»

rd

Les om smittevernloven i kapittel 12 i boka Helse 1.

Regelverk som skal sikre kvaliteten og kvalitetsforbedringen av tjenesten, utgjør helselovgivningen. Den omfatter helselovene, dessuten forskrifter som kvalitetsforskriften og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgstjenestene som tilbys, skal være forsvarlige. Det betyr at kvaliteten skal være på et visst nivå. Personell som utfører tjenesten, skal være i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, slik at hver enkelt pasient og bruker får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Kvalitetsforbedring handler om alt fra å justere de små ting i hverdagen til å teste ut nye ideer og tjenester.

vu

helselovene = helsepersonelloven, helseog omsorgstjenesteloven, pasient- og bruker­ rettighetsloven, psykisk helsevernloven, spesialist­ helsetjenesteloven, smittervernloven, folketrygdloven, folkehelseloven, tannhelsetjenesteloven

Ku

n

Pasient- og brukerrettighetsloven viser hvilke rettigheter pasienter og brukere har i helse- og omsorgstjenesten. Loven skal sikre befolkningen likeverdig tilgang på tjenester av god kvalitet og gir rett til medvirkning. Barn og ungdommer har en rekke rettigheter knyttet til helse- og omsorgstjenester både som pasienter og pårørende.

Hvordan kan Ida legge til rette så Petra får medvirke i morgenstellet?

Er det en menneskerett for pasienten å få gå en tur i frisk luft når han ønsker det?

Rett til tjenester. Loven gir blant annet rett til nødvendig helsehjelp, rett til fastlege og rett til vurdering. Rett til vurdering betyr at brukere eller pasienter som blir henvist til spesialist, skal få tilbakemelding innen 10 dager om når de kan vente time, eller raskere ved mistanke om alvorlig sykdom. Pasienter og brukere har rett til å medvirke. I et demokratisk samfunn er det en selvfølge å kunne påvirke beslutninger som direkte angår oss selv. Loven skal blant annet sikre rett til medvirkning og informasjon, valgfrihet og innflytelse over egen helse og eget tjenestetilbud. Loven skal også bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient, bruker og tjeneste.


Regelverk om kvalitet og faglig forsvarlighet

Les om hva pasient- og brukermedvirkning innebærer, i kapittel 2.

er in

Helsehjelp krever samtykke. Pasienten har rett til helsehjelp, men all helsehjelp er frivillig og krever at pasienten må samtykke før helsehjelpen starter. Alle som er myndige og over 16 år, har rett til å samtykke eller la være. Dette gjelder også foreldre eller andre med foreldreansvar for barn under 16 år. Pasienten eller eventuelt pårørende skal ha fått tilstrekkelig informasjon og ha forstått informasjonen om helsetilstanden og innholdet i helsehjelpen, så de vet hva de samtykker i. Hvis samtykke til helsehjelp ikke er gitt, kan det være ulovlig å gi helsehjelp, fordi det anses som tvang.

rd

Rett til fritt behandlingsvalg. En pasient, for eksempel med smerter i en hofte, som er henvist til spesialist av fastlegen, skal få svar innen 10 dager. Pasienten har også rett til fritt behandlingsvalg. På helsenorge.no er det en oversikt over alle sykehus i Norge, hvilke helsetjenester de tilbyr, ventetider og hvilken kvalitet det er på det de utfører.

Les om bruk av tvang i kapittel 9 i boka Kommunikasjon. Les om de ulike helse- og omsorgstilbudene og brukermedvirkning på helsenorge.no. Les mer om fritt behandlingsvalg på helsenorge.no.

til

vu

Rett til individuell plan. Alle brukere og pasienter som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett på en individuell plan. Den er et viktig verktøy for å sikre et helhetlig tilbud der hver enkelt bruker og pasient er i fokus. Lars er en typisk pasient som har rett til og trenger en individuell plan. Han har, som alle andre, rett til forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp og rett til fastlege, men han har også rett til hjemme­sykepleie, rehabilitering og spesialiserte tjenester som innleggelse i sykehus, hvis det er behov for det.

Ku

n

Pårørende har også rettigheter. Loven slår fast at pårørende har en viktig rolle. De skal beskytte interessene til pasienten og bidra til at de avgjørelsene som blir tatt, er til det beste for ham. Hvem som er pasientens pårørende, er også beskrevet i loven. Hovedregelen er at pasienten eller brukeren bestemmer dette selv. Pårørende ønsker ofte informasjon om pasienten, men helse­ personell kan ikke uten videre gi informasjon til pårørende uten å ha avklart det med pasienten selv. Hvis det ikke er avklart, skal pasienten spørres. Eksempel

Lars er i dag innlagt på sykehuset. Lærling i helsearbeiderfaget Fahrad har nettopp kommet på vakt når telefonen ringer. «Det er Lillian Moen, moren til Lars, hvordan står det til med ham?» Fahrad svarer: «Du kan få snakke med sykepleier.» Sykepleieren svarer: «Vent litt, så kan du få snakke med Lars.»

43

g

Rett til informasjon. Pasienten skal ha den informasjonen som er nødvendig for å få innsikt i egen helsetilstand og innholdet i tjenesten, altså den behandlingen, helsehjelpen, omsorgen, diagnostikken eller undersøkelsen som tilbys eller ytes. Informasjonen må være tilstrekkelig og tilpasset.

Y3

Hva tenker du er grunnen til at Fahrad ba sykepleieren svare moren? Hva kan være grunnen til at sykepleieren sier til moren: «Du kan få snakke med Lars»?


44 Yrkesliv

Lov om helsepersonell Formålet med loven er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse­ tjenesten, samt tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Helsepersonelloven stiller krav til at du som helsefagarbeider, elev eller lærling

er in

g

• utfører arbeidet faglig forsvarlig, som også betyr at du er ansvarlig for handlingene dine og søker hjelp dersom arbeidsoppgavene er utenfor kompetanseområdet ditt Les om taushetsplikt i kapittel 6 i boka Kommunikasjon.

• overholder taushetsplikten

Hva betyr det at du som helsefagarbeider skal utføre arbeidet faglig forsvarlig?

§ 4 Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Meldeplikt. Ifølge helsepersonelloven kapittel 7 har helsepersonell plikt til å melde fra om forhold som kan medføre fare for pasientens og brukerens sikkerhet. Meldeordninger for uønskede hendelser er et viktig virkemiddel for å bedre pasientsikkerheten. Avvik bør som hovedregel meldes skriftlig. Hvis det er en annen person som har gjort feil, kan det vært lurt å ta det opp med vedkommende først. Avviksføring tar ikke mye tid, for det gjør du elektronisk, og det kan du umiddelbart registrere på nettbrettet eller pc-en.

til

Hvordan melder du avvik når du er i praksis i yrkesfaglig fordypning?

rd

Les mer om faglig forsvarlighet på side 58.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

vu

Helsefagarbeider Ida stilte seg spørrende til om hun gjorde arbeidet faglig forsvarlig, siden pasienten av og til var sint. Hvordan kan Ida finne ut om det var riktig, det hun gjorde?

• har melde- og dokumentasjonsplikt

Ku

n

Dokumentasjonsplikt. Ifølge helsepersonelloven kapittel 8 har den som yter helsehjelp, plikt til å føre journal.


Regelverk om kvalitet og faglig forsvarlighet

Y3

45

til

vu

rd

er in

Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Tjenestene dekker hele livsløpet og har brukere og pasienter i alle aldersgrupper, med svært ulike behov og utfordringer. I dagens samfunn viser det seg at pasientenes og brukernes behov for tjenester øker, og behovene blir mer sammensatte. De yngste og eldste mottakerne av omsorgs­ tjenester er de som oftest har omfattende hjelpe- og bistandsbehov, og det er også disse gruppene som vokser mest og vil vokse mest i omfang i årene framover. I tillegg er bruker- og pasientrollen i endring med sterkere vekt på brukerorientering og helsekompetanse i befolkningen. De fleste helse- og omsorgstjenester blir gitt i kommunen, noe som er enklest og best for brukere og pasienter. Både utredning, behandling, rehabilitering og omsorg skal kunne ytes så nær hjemmet som mulig. Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunen å tilby bestemte tjenester, og forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene stiller krav til tjenesten og til å utarbeide prosedyrer. Kommuner og sykehus skal samarbeide om å utarbeide koordinerte og helhetlige helsetilbud. Helsetilbudet skal gi pasienten innflytelse og medvirkning. De fleste helsefagarbeidere har arbeidsplassen sin i kommunen.

g

Kommunen – lovpålagte helse- og omsorgstjenester

Eksempel

Ku

n

Lars trenger forskjellige helse- og omsorgstjenester resten av livet. Derfor er det en selvfølge at han skal få tjenesten i nærmiljøet sitt. Når Ida er hos ham, er det fordi han har hjemmesykepleie, men han trener også regelmessig hos fysioterapeut. Av og til er han på rehabiliteringsopphold på et helsehus. Han har god kontakt med fastlegen sin, så hvis det er noe han lurer på, skriver han en e-post til fastlegen. I tillegg har Lars hjemmehjelp som gjør husarbeid og kjøper inn mat, og han har ansatt sine egne personlige assistenter. Dette har han rett til ifølge helse- og omsorgstjenesteloven. På grunn av funksjonsnedsettelsen har Lars flere hjelpemidler, og dem får han fra hjelpemiddelsentralen i NAV. Det er hjemlet i folketrygdloven. Lars har en individuell plan der alle tiltakene er samlet, og som sikrer ham et helhetlig, koordinert og sammenhengende tjenestetilbud. Planen har han rett på etter pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjeneste­ loven.

Hvem bestemmer hvilke tjenester Lars skal få?


46 Yrkesliv

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

g

Helse- og omsorgstjenesteloven samler de pliktene kommunene har. Kommunen har ansvar for alle pasient- og brukergrupper, for eksempel pasienter og brukere med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusproblemer, sosiale problemer eller annen nedsatt funksjonsevne.

er in

rd

Hvilke grunnleggende behov og verdier er nevnt i formålet?

§ 1-1. Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, sikre nødvendig opplæring av pasient, bruker og pårørende, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig.

n

til

vu

§ 3-2. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: a. helsetjeneste i skoler og b. helsestasjonstjeneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap, c. medisinsk nødmeldetjeneste, og d. psykososial beredskap og oppfølging. 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt og c. plass i institusjon, herunder sykehjem 7. Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens.

Ku

Hvordan sikrer helse- og omsorgstjenesten kvalitet på tjenesten?

Hva må kommunen gjøre for at du skal kunne utføre arbeidsoppgavene dine forsvarlig?

Andre pålagte helse- og omsorgstjenester er ansvar for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag, og tilbud ved øyeblikkelig hjelp – døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon. § 4–1. Forsvarlighet Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene.


Regelverk om kvalitet og faglig forsvarlighet

Y3

47

Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene

g

pleie og omsorg = hjelp til å opprettholde et best mulig liv til tross for sykdom, funksjons­ svikt eller alderdom

er in

Formålet med kvalitetsforskriften er å sikre pasientene og brukerne god pleie og omsorg. Den beskriver hva som menes med grunnleggende behov, og pålegger kommunen også å ha prosedyrer for å sikre at pasienter og brukere får den hjelpen de har krav på. Kvalitetsforskriften gjelder alle pasienter og brukere: barn, unge og voksne med fysiske funksjonsnedsettelser, psykisk utviklingshemning, psykiske problemer eller personer med rusproblemer. § 1. Formål Forskriften skal bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester […] får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel.

Ku

n

til

vu

rd

§ 3. Oppgaver og innhold i tjenestene Kommunen skal etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at: – tjenesteapparatet og tjenesteyterne kontinuerlig tilstreber at den enkelte bruker får de tjenester vedkommende har behov for til rett tid, og i henhold til individuell plan når slik finnes – det gis et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten – brukere av pleie- og omsorgstjenester, og eventuelt pårørende/verge/hjelpeverge, medvirker ved utforming eller endring av tjenestetilbudet. Den enkelte bruker gis medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelse av tjenestene.

Finn fram til hvilke prosedyrer det er på arbeidsstedet der du er i yrkesfaglig fordypning. Finn forskriften på lovdata.no. Finn ut hva kommunen gjør for å ivareta grunnleggende behov.


48 Yrkesliv

Helse- og omsorgstjenesten i kommunen Det er opp til hver enkelt kommune hvordan den ønsker å organisere tjenesten. Her er eksempler på noen lovpålagte helse- og omsorgstjenester. Tallene viser til punkter i helse- og omsorgstjenesteloven § 3.2:

rd

Hvorfor er det viktig med forebyggende tiltak på helsestasjonen?

er in

g

1 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Fra fødselen til og med videregående skole får barn og ungdom tilbud om oppfølging av helsestasjonstjenesten. Tilbudet består blant annet av hjemmebesøk til mor og barn rett etter fødsel, helsekontroller, vaksinasjoner, undervisning i ulike temaer, veiledning om ernæring og veiledning om helse. Målgruppene er som regel barn, ungdom eller foreldre. Men enkelte helsestasjoner har også begynt med helsefremmende og forebyggende tiltak for friske eldre. Kommunen er pålagt å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelsa og utjevner sosiale helseforskjeller. Dette betyr at folkehelse­ arbeidet skal fremme helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven gjelder alle sektorer i kommunen, ikke bare helse- og omsorgstjenesten.

Ku

n

til

vu

4 Fastlege. Alle har rett til en fastlege. Vi går til fastlegen når vi lurer på om vi er syke, eller når vi er syke og trenger undersøkelse og behandling. Pasienter du møter som helsefagarbeider i hjemmesykepleien, er ofte kronisk syke og trenger medisinsk behandling og oppfølging. Da er de ofte i kontakt med fastlegen.


Regelverk om kvalitet og faglig forsvarlighet

Y3

49

I enkelte akutte situasjoner eller ved alvorlige sykdommer er det aktuelt med innleggelse på sykehus. Da kan det være fastlegen som henviser til spesialist­ helsetjenesten. I andre situasjoner kan brukere og pasienter trenge rehabiliterings­opphold, eller de søker om fast plass på sykehjem. I slike tilfeller kan det også være aktuelt med hjelp fra fastlegen.

g

habilitering = opptrening av funksjoner, lære å mestre noe for første gang

rehabilitering = opptrening av tidligere ervervede funksjoner, det vil si noe man kunne før, for eksempel å gå

er in

5 Habilitering og rehabilitering. I løpet av livet har mange behov for habilitering og rehabilitering. Slike tjenester skal bidra til at alle med nedsatt funksjonsevne, som Lars har, skal få mulighet til å delta i samfunnet på egne vilkår. Det skjer ved at flere yrkesgrupper samarbeider om å gi nødvendig hjelp, slik at brukeren, med egen innsats, kan oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne. Habilitering og rehabilitering er en tidsavgrenset og planlagt prosess med brukeren og pasienten i sentrum. En individuell plan er verktøyet for å systematisere oppfølgingen.

Les om habilitering og rehabilitering i kapittel 7 i boka Helse 1.

vu

rd

6a og b Omsorg i hjemmet. De fleste ønsker å bo hjemme også når helsa svikter, enten i private boliger, i omsorgsboliger, i egne boliger for personer med funksjonsnedsettelser eller på servicesentre for eldre. Da kan de få hjelp til personlig hygiene, måltider, legemidler og daglige gjøremål, som rengjøring og innkjøp av mat. Brukeren og pasienten skal være en aktiv deltaker i utviklingen av tjenestetilbudet sitt, og trenger kanskje veiledning til å mestre situasjonen.

ambulant = flyttbar Les om mestring innenfor helsetjenesten på mestring.no. Les om individuell plan på side 33.

til

Ambulante team er aktivt oppsøkende behandlingsteam som oppsøker pasienter og brukere der de er – ute og hjemme. Pasientene og brukerne får hjelp til å ta ansvar for bolig, medisinering, økonomi, kontakt med myndigheter og andre ting. De ambulante teamene er tverrfaglige med spesialisert kompetanse innenfor flere fagområder, som psykisk helse og demens. Pasienter og brukere vil da få spesialisert hjelp i nærmiljøet og kan slippe innleggelse i sykehus.

n

6c Sykehjem er en boform for dem som ikke klarer å bo hjemme lenger. Ved sykehjemmene kan det gis både tidsbegrenset opphold og langtidsopphold. Tidsbegrenset opphold kan for eksempel gis fordi pasienten eller brukeren har behov for opptrening (rehabilitering) etter et lårhalsbrudd eller et hjerneslag.

Ku

Lars er på rehabilitering på helsehuset. Der skal han være i fire uker. Han får trening med fysioterapeut både i et basseng og i et treningsrom. Ergoterapeuten vurderer om det er behov for nye hjelpemidler.

Eksempel

Mange sykehjem og helsehus har også ulike dagtilbud eller et eldresenter der brukere kan delta på ulike aktiviteter. Det kan være kulturtilbud, dans og sang, fysisk trening, lesegrupper, fotterapi og frisør. De fleste steder har også tilbud om mat.

Hvilke hjelpemidler tror du kan være aktuelle for Lars?


50 Yrkesliv

Staten – lovpålagte tjenester i spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten er eid av staten og organisert i fire regionale helseforetak (HF): Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Nord.

g

Lars var innlagt i spesialist­ helsetjenesten. Hvorfor var han det?

er in

Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.

§ 1-1. Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1. fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning, 2. bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, 3. bidra til et likeverdig tjenestetilbud, 4. bidra til at ressursene utnyttes best mulig, 5. bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og 6. bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene.

Finn ut hvem og hva som avgjør om en pasient skal få behandling i spesialist­h­elsetjenesten.

vu

rd

§ 2-1 a. De regionale helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenester Det regionale helseforetaket skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder 1. sykehustjenester, 2. medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester, 3. akuttmedisinsk beredskap, 4. medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt, 5. tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, herunder institusjonsplasser som kan ta imot rusmiddelavhengige med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 til 10-4, 6. transport til undersøkelse eller behandling i helse- og omsorgstjenesten og 7. transport av behandlingspersonell.

Ku

n

til

Pålagte tjenester. Hvert av de regionale helseforetakene har ansvaret for spesialisthelsetjenester til befolkningen i sitt geografiske område. Spesialisthelsetjenesten omfatter sykehus, distriktspsykiatriske sentre (DPS), opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, institusjoner for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, prehospitale tjenester, privatpraktiserende spesialister og laboratorie- og røntgenvirksomhet. For fysiske og psykiske tilstander som krever spesialisert behandling, henvises pasienten fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten, oftest fra fastlegen.

Hva kan være årsaken til at Lars må få behandling på sykehuset?

Eksempel

Lars får lett lungebetennelse. Da kan han bli så dårlig at fastlegen henviser ham til medisinsk behandling på sykehuset. Behandlingen har han rett til ifølge spesialisthelsetjenesteloven.


Regelverk om kvalitet og faglig forsvarlighet

poliklinisk = behandling uten innleggelse

er in

Fritt behandlingsvalg. Alle pasienter kan velge hvilket sykehus de vil bli behandlet på ved planlagte undersøkelser og behandlinger. Det omfatter også private sykehus og institusjoner som har inngått avtaler med det offentlige, eller som er godkjent gjennom fritt behandlingsvalgordningen. Den medisinske utviklingen har gjort sykehusene stadig mer spesialiserte. Sjeldne sykdommer og tilstander behandles ved de store og mer spesialiserte sykehusene, mens de mindre sykehusene tilbyr mer generelle medisinske tjenester.

Les mer om fritt behandlings­ valg på helsenorge.no.

Ku

n

til

vu

rd

LMS i helseforetak skal drive opplæring. Lærings- og mestringssentre (LMS) rundt om på sykehusene skal gi veiledning til kommunalt helsepersonell og drive undervisning og medisinsk forskning. Spesialisthelsetjenesten løser oppgaver som krever kompetanse og ressurser ut over det som helse- og omsorgstjenesten i kommunen har. Tjenesten har et ansvar for å fremme folkehelsa og drive opplæring av pasienter og pårørende. Opplæring og innsikt i egen sykdom er en viktig forutsetning for å mestre livet ved kronisk sykdom og funksjonsnedsettelser. Det skjer i blant annet LMS for hjerte- og karsykdommer, diabetes, astma og KOLS. LMS i helseforetak er dermed en møteplass for helsepersonell, brukere, pasienter og deres pårørende. LMS-er skal stimulere til samarbeid mellom brukere, kommunehelsetjeneste og sykehus, og bidrar til at fagfolk blir bedre til å formidle kunnskap. Tilbudet kan bestå av kurstilbud og selvhjelpsgrupper for brukergrupper eller fagpersonell, for eksempel mestringskurs og kurs for likepersoner.

51

g

Spesialisthelsetjenesten skal sørge for å diagnostisere, behandle og følge opp pasienter og brukere med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helse­ plager. Behandlingen skjer ikke bare ved sykehusinnleggelse. Diagnostikk og medisinsk og kirurgisk behandling kan også foregå poliklinisk som dagkirurgi.

Y3

Et eksempel på ambulante tjenester er hjemmesykehus for barn og kronisk syke.


52 Yrkesliv

Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern

er in

g

§ 1-1. Formål Formålet med loven her er å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med menneskerettighetene og grunnleggende retts­ sikkerhets­prinsipper. Det er et formål med reglene å forebygge og begrense bruk av tvang. Helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens behov og selvbestemmelsesrett og respekten for menneskeverdet.

vu

rd

Psykisk helsevern er ved avdelinger på sykehusene, i egne institusjoner eller ved distriktspsykiatriske sentre (DPS). Fritt behandlingsvalg gjelder også her. Poliklinisk konsultasjon er det vanligste, men noen ganger er innleggelse nødvendig. Et DPS kan ta imot psykisk syke pasienter til dagbehandling eller innleggelse. Her tilbys spesialiserte tjenester innenfor psykisk helsevern. De sykeste pasientene blir lagt inn på akuttavdelinger for psykiatri ved sykehus. Psykisk helsevern er som hovedregel frivillig. Pasienter som er innlagt ved en institusjon, har da rett til å forlate institusjonen når de selv ønsker. Det frivillige vernet kan endres til tvungent psykisk helsevern uten at pasienten først utskrives, dersom en utskrivelse vil medføre at pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse, jf. psykisk helsevernloven § 3-4 annet ledd.

Fylkeskommunen – lovpålagte tjenester Fylkeskommunen har ansvar for tannhelsetjenesten.

til

Lov om tannhelsetjenesten Eksempel

n

Helsefagarbeideren har i den seinere tid observert at Lars har spist mindre enn tidligere. På spørsmål svarer Lars at han har vondt i en jeksel, og at det er vondt å tygge. Samtidig sier han at det er lenge siden han har vært hos tannlegen. Lars har rett til gratis tannhelsetjeneste, men han liker ikke å gå dit. Han er redd det skal gjøre vondt.

Ku

Hvorfor har Lars rett til gratis tannhelsetjeneste?

Tannhelsetjenesteloven gir eldre, langtidssyke og funksjonshemmede rett til gratis tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten. En forutsetning er at de er i institusjonen eller hjemmesykepleien i mer enn tre måneder, eller forventes å være det. Mange av brukerne og pasientene trenger et nært samarbeid mellom tannhelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten for at de skal kunne nyttiggjøre seg tilbudet. Det er også gratis tannlegehjelp for rusmisbrukere som har mottatt sosial stønad i minst tre måneder.


Regelverk om kvalitet og faglig forsvarlighet

Y3

53

Lov om folketrygd

er in

rd

NAV er en offentlig etat underlagt Arbeids- og sosialdepartementet. Etaten har ansvaret for å organisere og finansiere arbeidsmarkedstiltak, trygdeytelser og sosialhjelp. NAV er en av de største offentlige etatene i Norge og forvalter en tredjedel av statsbudsjettet ved ordninger som sykepenger, dagpenger, pensjon, arbeidsavklaringspenger og barnetrygd. Hver enkelt kommune har en egen avtale med NAV om hvilke tjenester det lokale NAV-kontoret skal ha, og tilbudet vil derfor variere fra kommune til kommune. Hjelpemiddelsentralene er en del av NAV, så når du som helsefag­arbeider skal hjelpe pasienten med å søke om hjelpemidler, finner dere det på nav.no.

g

NAV – lovpålagte tjenester

Hvem «lønner» Lars? Han må jo ha noe å leve av.

til

vu

Formålet med folketrygdloven er å gi økonomisk trygghet til alle som er bosatt i Norge. Det gjør den gjennom å sikre inntekt og gi godtgjørelse for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Folketrygden skal bidra til å jevne ut inntekt og levekår over livsløpet til hver enkelt og mellom grupper av personer. Folketrygden skal sørge for hjelp til selvhjelp. Målet er at hver enkelt skal kunne forsørge seg selv og klare seg selv best mulig til daglig.

Hvem bestemmer hvordan og hvor mye hjelp en pasient skal ha? Undersøk hvordan det foregår i din kommune.

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker

n

Forvaltningsloven inneholder generelle regler for saksbehandling i offentlig forvaltning. Loven inneholder blant annet bestemmelser om innsynsrett i saksdokumenter. Den har bestemmelser om at alle vedtak i den offentlige forvaltningen skal være skriftlige og begrunnet.

Ku

Lars har vedtak om hjemmesykepleie. Vedtaket er hjemlet i helse- og omsorgtjenesteloven og forvaltningsloven. Lars synes han burde hatt mer hjelp. Det er så mye han kunne hatt lyst til å gjøre.

Eksempel

Partene skal få beskjed om vedtak, klageadgang, klagefrist og retten til å se dokumentene i saken. Det gjelder for eksempel dersom noen har søkt om hjemmesykepleie og praktisk bistand og fått avslag på søknaden.

Hvordan kan Lars klage på vedtaket?


54 Yrkesliv

Kontroll av kvalitet og tilsyn i helse- og omsorgstjenesten

NEWS = National Early Warning Score, et observasjons­­skjema som skal sikre at mulig forverring hos en voksen pasient blir fanget opp

g

er in

Les om kvalitetsforbedring på side 56.

Bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Lovens viktigste krav er forsvarlighet. Forsvarlighetskravet gjelder på alle nivåer i helse- og omsorgstjenester i både privat og offentlig sektor. Kravet til forsvarlighet som rettes mot virksomheter, omfatter en plikt til å tilrettelegge tjenesten slik at personell blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Forsvarlighetskravet gjelder også deg som er under opplæring. Kravene til hva som regnes som forsvarlig, vil øke med økende erfaring.

Bidra til kvalitetsforbedring. Kvalitetsforbedring handler om å ha kontroll i eget hus, som i sykehjem, i sykehus og i hjemmesykepleien. Kvalitetsforbedring er et hjelpemiddel i den daglige driften. For deg som helsefagarbeider betyr det å sikre at helse- og omsorgstjenesten har god kvalitet og er faglig forsvarlig. Det kan for eksempel være å ha tilgang til digitale verktøy med prosedyrer. Der er det detaljert beskrevet hvordan du skal utføre prosedyrene. Eksempler på prosedyrer er å ta urinprøve, måle blodtrykk, utføre håndhygiene, skifte på stomi, NEWS eller avviksrapportering.

rd

Les om faglig forsvarlighet på side 58.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

vu

§ 1. Formål Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves.

Eksempel

til

Før Kim, som er helsefagarbeider, skal ta en urinprøve, slår han opp i prosedyren og gjør seg kjent med hvilket utstyr han trenger, hvordan den skal utføres, og hva han skal informere pasienten om. Han spør en kollega når det er noe han ikke forstår eller ikke kan. Da har han sikret at han har den kompetansen prosedyren krever, og at han utfører den på en faglig forsvarlig måte. I etterkant dokumenterer han hva han har gjort.

Ku

n

pasient- og brukersikkerhet = vern mot unødig skade som følge av ytelser eller mangel på ytelser i helse- og omsorgstjenesten Les om pasient- og bruker­ sikkerhet i kapittel 5 i boka Kommunikasjon.

Bidra til pasient- og brukersikkerhet. Det vil alltid være risiko med å yte helseog omsorgstjenester. Pasientskader er et stort samfunnsproblem og medfører store konsekvenser for pasienter, brukere og deres pårørende. Det kan i verste fall føre til varige skader eller tap av liv. Og det er samfunnsøkonomiske kostnader i milliardklassen, blant annet gir det flere liggedøgn på sykehus.

Koronavirus - fakta, råd og tiltak

Smittevernveilederen

Håndhygieneveilederen

Veileder for forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner


Regelverk om kvalitet og faglig forsvarlighet

Y3

55

Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten

g

Les mer om Helsetilsynet på helsetilsynet.no.

er in

Helsetilsynsloven har som formål å styrke sikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten og befolkningens tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten generelt. Tilsynsmyndighetene består av Statens helsetilsyn som overordnet organ og statsforvalteren i hvert fylke. I hvert fylke skal det også være en fylkeslege. Statsforvalteren skal påse at alle virksomhetene har et system for å sikre og forbedre kvaliteten på tjenesten i henhold til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Virksomheten skal selv føre kontroll med sine egne tjenester (internkontroll).

Hvordan kvalitetssikrer dere prosedyrene på arbeids­ plassen din?

sikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. En del av handlingsplanen er I trygge hender 24/7. Siden også kommunene er lovpålagt å jobbe med kvalitet, er flere av innsatsområdene som er nevnt i planen I trygge hender 24-7 særlig relevante for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, som • riktig legemiddelbruk i sykehjem • samstemming av legemiddellister • riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten • forebygging av trykksår • forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med bruk av kateter • forebygging av fall i helseinstitusjoner • ledelse av pasientsikkerhet • tidlig oppdagelse av forverret tilstand • forebygging og behandling av underernæring

til

vu

rd

Helse- og omsorgstjenesten har de siste årene hatt stor oppmerksomhet på å redusere pasientskader og forbedre pasientsikkerheten. Mye bra er gjort, men det er fortsatt store utfordringer. Pasientskader er et stort samfunnsproblem og medfører store konsekvenser for pasienter, brukere og deres pårørende. Én pasientskade er én for mye. Vi kan ikke unngå alle pasientskader, men vi kan styrke evnen til læring og forbedring, og forhindre at det samme skjer igjen. For å forebygge og redusere pasientskader må vi jobbe mer systematisk og sammen på tvers av profesjoner og tjenestenivåer. Det er også spesielt behov for å øke og videreutvikle innsatsen i den kommunale helse- og omsorgs­ tjenesten, der det i dag finnes lite faktagrunnlag om antall pasientskader.

Ku

n

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten pålegger virksomhetene å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere aktiviteter for å sikre faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet (se neste side). Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring 2019–2023 er en overordnet plan som skal bidra til en målrettet og samordnet innsats for trygge og sikre tjenester og bedre pasient­

Les mer om I trygge hender 24-7 på pasientsikkerhetsprogrammet.no. Eksempel

Ida synes det er vanskelig å vurdere om hun gir faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp til Petra. På den ene siden følger hun opp det som står i vedtaket, men på den andre siden opplever hun at Petra ofte er sint. Hva er riktig, og hva er galt? Hva kan helsefagarbeider Ida gjøre i denne situasjonen for å finne ut om det hun gjør, er av god kvalitet?

MER OM

Helse- og omsorgstjenesten skal være trygg, uten skade, for hver pasient og bruker, alltid og overalt


Kvalitetsforbedring

Demings sirkel

Planlegge: Krever oversikt for å kunne formulere mål

til

1

g

På hvilke områder kan bedriften forbedre for eksempel pasient- og brukersikkerhet? Innspill på det får dere fra risikoområder og avviksrapportering.

er in

Oversikt over risikoområder. I en bedrift kan det være mye som trenger forbedring. For at pasientene skal kunne motta en trygg og sikker behandling, må også helsepersonell ha det trygt og sikkert på arbeidsplassen. Derfor må kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet og HMS ses i sammenheng. Eksempler på risikoområder er legemiddel­ håndtering, urinveisinfeksjon, trykksår, fall, feileller underernæring og områder knyttet til HMS, som tilgang på hjelpemidler, samhandling og psykososialt arbeidsmiljø. Oversikt over avviksrapportering. Hva det har vært avvik på, kan hjelpe til å finne forbedringsområder. Avvik er det for eksempel når en pasient får liggesår. Det kan skyldes at han må ligge til midt på dagen fordi det er for få på jobb til alle arbeidsoppgavene. Avviksrapportering er viktig for å unngå at feil gjentar seg, og for å lære av feilene. Det må være en kultur i virksomheten som gjør det akseptabelt å melde avvik. En hendelsesanalyse kan gjøres når det har skjedd hendelser i helsetjenesten som har medført at en pasient er blitt alvorlig skadet eller kunne ha blitt alvorlig skadet. Analysen gir kunnskap om hvordan og hvorfor det kunne skje.

vu

Hvordan bruke kvalitetssystemer? Kvalitetssystemer innebærer å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere aktiviteter – den såkalte Demings sirkel.

1 Planlegge (§ 6)

rd

Kvalitetssystemer er en systematisk arbeidsmåte bedrifter skal bruke for å oppnå ønsket kvalitet på tjenesten. Hensikten med kvalitetssystemer er den samme som formålet i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring, forskriften som pålegger helsetjenesten «å bidra til faglig forsvarlige helseog omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves.» Øverste leder av virksomheten har det overordnede ansvaret for at alle pasienter mottar trygge og forsvarlige tjenester – og har dermed også ansvaret for styringssystemet og kvalitetsforbedringen. Lederen skal også sikre at alle ansatte – også du – medvirker aktivt i arbeidet. Det er nødvendig for å lykkes i å forbedre virksomheten. For å kunne bidra må du ha gode kunnskaper om kvalitetssystemer.

2 Gjennomføre: Ansatte må sikres nødvendig kompetanse for å kunne gjennomføre

n

4 Korrigere: Rette opp eventuelle uforsvarlige og lovstridige forhold – som betyr ny planlegging

Ku

KJERNEELEMENTER

56 Yrkesliv

3 Evaluere: Ble tiltakene gjennomført som planlagt? Hadde de ønsket effekt?

Hendelses­analysen gir svar på spørsmålene: • Hva skjedde? • Hvorfor skjedde det? • Hvordan forhindre gjentakelse? Hvilket område skal forbedringsarbeidet gjennomføres på?

avvik = her: når noe ikke går som planlagt og ikke oppfyller krav fastsatt av lov eller forskrift og i interne prosedyrer


Regelverk om kvalitet og faglig forsvarlighet

Y3

57

g Regelmessige møter er nødvendig for å sikre oppfølging av utvalgte tiltak og oppgaver. En risikotavle kan framstille aktuelle oppgaver visuelt. Den kan også være et nyttig verktøy for å følge opp framdriften i arbeidet for kvalitetsforbedring i en avdeling. Forbedringsideene prioriteres i fellesskap. Test ut forbedringstiltakene i liten skala først, så lærer dere hvordan tiltakene fungerer i praksis. Velg forbedringstiltak.

vu

rd

Finnes det noe fra tidligere forbedringsarbeid på dette området? Er det dokumentert at virksomheten har arbeidet systematisk med kvalitetsforbedring, pasient- og brukersikkerhet og HMS-kartlegginger? Pasientene, brukerne og pårørende er viktige kilder til informasjon og kunnskap, for helse- og omsorgstjenestene er jo til for dem.

er in

Har ansatte nok kompetanse på det valgte området? Hvilken kompetanse har hver enkelt, og hvilket behov er det for opplæring for å kunne jobbe med området dere har valgt? For å vite dette må virksomheten gjennomføre jevnlige kompetanse­ kartlegginger.

Ku

n

til

3 Evaluere (§ 8)

2 Gjennomføre (§ 7) Virksomhetslederen skal sørge for at ansatte har nødvendig kunnskap og kompetanse og deltar aktivt i forbedringsarbeidet. Ansatte vet hvor problemer og utfordringer oppstår i den daglige driften, og har også ofte de beste forslagene til tiltak som vil føre til forbedring. Erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende bør også benyttes.

Nå skal det vurderes om arbeidet har gått slik det var tenkt, og om målet for arbeidet er nådd – og ivaretar kravene i helse- og omsorgslovgivningen om faglig forsvarlighet og systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

4 Korrigere (§ 9) Hvis det avdekkes uforsvarlige og lovstridige forhold, må de rettes opp slik at helse- og omsorgslovgivningen følges. Det kan bety at prosedyrer, instrukser og rutiner må endres for å sikre krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Kilde: Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Veileder helsedirektoratet.no.

KJERNEELEMENTER

Velg ett område som dere jobber videre med, der svikt kan inntre ofte eller få uønskede følger for pasienter eller brukere, og som det er mulig å forebygge. Lag et klart mål for forbedringsarbeidet.


58 Yrkesliv

Hva innebærer faglig forsvarlighet? Eksempel

formelle kvalifikasjoner = en utdanning som gjør en person skikket til å utføre en oppgave, et arbeid

til

reelle kvalifikasjoner = personlig erfaring og kompetanse

Kravet om at helsepersonell skal utføre arbeidet faglig forsvarlig, er for å beskytte pasienter og brukere. Yrkesutøvelsen skal være faglig forsvarlig, og helsepersonellet skal gi omsorgsfull hjelp. Hva forsvarlighet innebærer, varierer med helsepersonellets formelle og reelle kvalifikasjoner. Faglig forsvarlig betyr at du utfører arbeidet ditt i tråd med hva som anses som god yrkesutøvelse blant helsefagarbeidere. Hva som er god praksis, endres over tid. I begrepet forsvarlighet ligger det faglige, etiske og rettslige normer for hvordan hver enkelt bør utføre arbeidet. Det betyr at innholdet i den faglige yrkesutøvelsen ikke kan beskrives i detalj, men det betyr at du utfører arbeidet ditt over hva som er minstestandard, ikke ideell sykepleie og omsorg. En plikt du har som helsefagarbeider, er at du ikke skal gå inn i situasjoner som du ikke er kvalifisert for å håndtere. Du må vite hva du kan og ikke kan, og du må be om veiledning og hjelp dersom pasientens tilstand tilsier det. Spør om hjelp hvis du er i tvil om hva som er faglig forsvarlig. To helsefagarbeidere kan ha forskjellige kvalifikasjoner ut fra hva de har fått opplæring i, og hvor de har fått opplæringen. Har de vært lærlinger i hjemme­ sykepleien eller i sykehus? Det gir forskjellige erfaringer og ulik kompetanse. Dersom det skal vurderes om den hjelpen pasienten har fått, er faglig forsvarlig, vil det først og fremst bli stilt spørsmål om helsepersonellets formelle kvalifikasjoner på det tidspunktet handlingen skjer. Faglig forvarlighet er både den enkelte yrkesutøvers ansvar og virksom­ hetenes ansvar. Du som helsefagarbeider har en plikt til å holde deg faglig oppdatert. Bedriften skal legge til rette for dette. Faglig forsvarlighet forutsetter at vi hele tida drøfter hva vi legger i begrepet i de ulike situasjonene.

rd

omsorgsfull hjelp = gi hjelp på en måte som yter pasienten omtanke og respekt, altså at helsepersonell opptrer overfor og kommuniserer med pasienten eller pårørende på en god måte

vu

Var det riktig av Joyce å ta opp Oline alene? Hva tenker du at Joyce skulle ha vurdert før hun foretok valget om å ta henne opp alene?

er in

g

Joyce er lærling i helsearbeiderfaget på en rehabiliteringsavdeling på sykehjemmet. I dag har hun ansvar for Oline, som er her for gjenopptrening etter et hjerneslag. Joyce har lært mye om dette i opplæringen sin, men det er første gang hun er alene med morgenrutinen til en pasient med denne diagnosen. Hun vet at hun skal få Oline til å gjøre mest mulig selv. Oline har også afasi, så det er litt vanskelig å forstå hvordan hun har det. Joyce merker at hun er litt usikker på hvordan hun skal få henne opp av senga, men hun gjør det på den måten hun mener er riktig. Joyce merker at Oline er blek og stiv i kroppen, men hun får henne opp og over i en stol.

etikk = læren om hva som er riktig og galt, godt og vondt

Les om yrkesetikk i kapittel 4.

n

Hva er kommunens ansvar ut fra § 4-1 i helse- og omsorgstjenesteloven?

Ku

Hvilke lover og forskrifter i kapitlet skal sikre pasienter og brukere faglig forsvarlige tjenester og tjenester av god kvalitet?

Hva kunne Ida ha gjort for å bli tryggere på arbeids­ oppgavene med tanke på neste gang hun skulle hjelpe Petra i morgenstellet?

Ida var utrygg på om hun utførte arbeidsoppgavene sine riktig hos Petra, siden hun av og til var sint.

Eksempel


Regelverk om kvalitet og faglig forsvarlighet

Y3

59

er in

Plikten til helsehjelp inneholder også krav til hvordan helsepersonell opptrer og kommuniserer overfor pasienten. Omsorgsfull helsehjelp er å gi helsehjelp på en måte som yter pasienten omtanke og respekt og ikke krenker hans personlige integritet. Det dreier seg altså om måten helsepersonell opptrer overfor og kommuniserer med pasienten på, så vel som med pasientens pårørende. I mange situasjoner er det uforsvarlig å ikke vise omsorg. Dermed kan kravet til omsorg og forsvarlighet dekke samme forhold. Minimumskravet til omsorg er at pasienten får dekket sine grunnleggende behov, som ernæring, søvn og hygiene. Hvilke krav som stilles ut over å få dekket de grunnleggende behovene, vil variere etter hvilken type behandling pasienten trenger. Ved opphold i institusjoner hele døgnet står kravet om omsorg særlig sentralt. Hensikten med oppholdet vil være klargjørende for hvilken omsorg pasienten skal få. Omsorgsfull helsehjelp utfører du med utgangspunkt i kompetansen i helsearbeiderfaget, som består av fagkunnskap, dine erfaringer som helsefagarbeider og pasienterfaringer.

g

Hva innebærer omsorgsfull helsehjelp?

rd

Les om kvalitetsforskriften på side 47 og på lovdata.no.

Eksempel

til

vu

Joyce har lært om hvordan hun skal samarbeide med pasienter, som Oline, for å planlegge og gjennomføre stellet. Hun har lært om hva som er årsaken til halvsidig lammelse, og hvilke problemer pasienten kan få, og hun har lært om hvordan hun skal snakke med pasienter med afasi. Joyce har lært om de ulike problemene som Oline opplever, men hun har liten erfaring i praksis og har ikke trent på å hjelpe en pasient med halvsidig lammelse opp av senga. Derfor føler hun seg utrygg.

Ku

n

Omsorgsfull helsehjelp kan også handle om å sette grenser. I mange situasjoner kan det være lettere å gjøre ting for pasienten enn å ta seg tid til å motivere og legge til rette for at pasienten skal greie ting selv. Det er «bjørnetjeneste» – velment hjelp, men som blir mest til skade. Joyce forteller at hun gjorde mer for Oline enn nødvendig. Kanskje Oline så at Joyce var usikker, og syntes det var behagelig å få hjelp? Forsvarlighetskravet innenfor omsorg handler ikke bare om å gi faglig riktig sykepleie og omsorg, men også om å gjøre det på den rette måten – gi omsorgsfull helsehjelp. Det forventes en holdning som ivaretar det å se, høre og anerkjenne hver enkelt pasient og pårørende for den situasjonen de er i.

Hvordan tror du Oline føler seg i denne situasjonen? I hvilken grad utfører Joyce faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp?


60 Yrkesliv

Hovedpunkter Hva innebærer faglig forsvarlighet?

• Helse- og omsorgstjenesten skal være av god kvalitet. Det betyr at tjenestene skal være virkningsfulle, trygge og sikre, involvere pasienter og gi dem innflytelse, være samordnet og preget av kontinuitet, utnytte ressursene på en god måte, være tilgjengelige og være rettferdig fordelt. Helselovgivningen skal bidra til dette.

• Pasient- og brukerrettighetsloven skal sikre befolkningen forsvarlige helse- og omsorgs­ tjenester.

og disse forskriftene – kvalitetsforskriften i pleie- og omsorgstjenestene – forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

til

Hva innebærer omsorgsfull helsehjelp? • Minimumskravet til omsorg må være at pasienten får dekket grunnleggende behov som ernæring, søvn og hygiene. Hvilke krav som stilles ut over dette, vil variere etter hvilken type behandling pasienten trenger.

vu

• Helselovgivningen omfatter blant andre disse lovene – pasient- og brukerrettighetsloven – helsepersonelloven – helse- og omsorgstjenesteloven – spesialisthelsetjenesteloven – psykisk helsevernloven

• Lover som helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven, skal tilrettelegge helse- og omsorgstjenesten slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.

rd

• Helselovgivningen skal medvirke til at tjenestene blir ivaretatt på en kvalitetsmessig god måte.

• Helsepersonelloven stiller krav om at du som helsefagarbeider skal utføre arbeidet ditt i samsvar med de kravene til faglig forsvarlighet og omsorgsfull helsehjelp som kan forventes av deg ut fra dine kvalifikasjoner.

er in

Helselovgivningen

g

Hva er regelverk om kvalitet?

• Den norske velferdsmodellen kjennetegnes av en godt utbygd lokal helse- og omsorgstjeneste. En grunnleggende verdi er at alle innbyggere skal ha lik tilgang på gode tjenester.

n

• Helse- og omsorgstjenesten i kommunen skal fremme folkehelsa, forebygge og behandle sykdommer og skader.

Ku

• Spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager. • Helsetilsynet i fylket har ansvar for å påse at det etablerte kvalitetssystemet blir fulgt, og at arbeidsstedet selv fører kontroll med sine egne tjenester (internkontroll).

• I mange situasjoner vil det være uforsvarlig å unnlate å vise omsorg, slik at kravet til omsorg og forsvarlighet dekker samme forhold.


Regelverk om kvalitet og faglig forsvarlighet

Y3

61

Kontrollspørsmål 8 Hvilke helsetjenester skal spesialist­ helsetjenesten tilby?

2 Forklar forskjellen mellom en lov og en forskrift.

9 Hvem har rett til gratis tannbehandling?

3 Hvilke lover og forskrifter hører til helse­ lovgivningen?

10 Hva er psykisk helsevern?

5 Hva er en individuell plan? 6 Hvilke forpliktelser har du når du er i praksis ut fra helsepersonelloven?

13 Hvilket formål har forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten? 14 Hvilket formål har helsetilsynsloven?

rd

7 Hvilke helse- og omsorgstjenester skal kommunen tilby?

12 Hva er formålet med forvaltningsloven?

er in

4 Hvilke rettigheter har en pasient i helse- og omsorgstjenesten?

11 Hva er NAV?

g

1 Hva menes med kvalitet i helse- og omsorgs­ tjenesten?

Oppgaver Vg2

4 Bruk digitale ressurser. Finn ut om helse- og omsorgstjenesten i kommunen har samarbeid med et sykehus. Hva samarbeider de i så fall om?

vu

1 Bruk digitale ressurser. Gå til nettsiden for kommunen din.

a Finn ut hvordan kommunen jobber med forebyggende helsearbeid. Hvilke tilbud finnes?

b Finn ut hvilke helse- og omsorgstjenester det er i kommunen.

til

c Lag et tankekart med tilbudene.

2 Bruk digitale ressurser. Tenk deg at du blir syk og må legges inn på sykehus. a Hvilket helseforetak er det nærmeste?

n

b Hvilket regionalt helseforetak hører helseforetaket til?

Ku

c Gå til helsenorge.no. Hva betyr fritt behandlingsvalg?

3 Beskriv på en plakat. Gå sammen i grupper. a Lag en plakat som viser et sykehus med de forskjellige avdelingene. b Beskriv hvilke funksjoner avdelingene har. c Beskriv hvilke arbeidsoppgaver en helsefagarbeider har på disse avdelingene.

a Er det et lokalmedisinsk senter i nærheten av der du bor? b Hvilke bruker- og pasientgrupper henvises hit? c Hvilke yrkesgrupper er ansatt på senteret? d Hvilke arbeidsoppgaver har en helsefag­ arbeider?

5 Bruk digitale ressurser. Hvilke trygderettigheter har Lars? 6 Snakk sammen. Hva er forskjellen mellom å ha ansatt sin egen personlige assistent og å ha hjelp fra hjemmetjenesten? 7 Snakk sammen. Hva er prehospital tjeneste? 8 Snakk sammen. Du er ansatt som helsefag­ arbeider og er hjemme hos en pasient. Plutselig får han kraftige brystsmerter. Hva gjør du?


62 Yrkesliv

b Er det et distriktspsykiatrisk senter (DPS) i nærheten av der du bor? c Hvilke bruker- og pasientgrupper henvises dit? d Hvilke yrkesgrupper er ansatt på sentret? e Hvilke arbeidsoppgaver har en helsefagarbeider på et DPS? 10 Snakk sammen. Gå sammen med en medelev og finn ut hva tvungent psykisk helsevern er. Gi to eksempler.

12 Bruk digitale ressurser. Gå til fritidmedbistand. no. Beskriv hvordan du kan hjelpe en pasient til å begynne med et fritidstilbud. 13 Les og forstå lovtekster. Les kvalitetsforskriften på lovdata.no. Hvordan oppfyller praksisplassen din i kommunehelsetjenesten forskriften?

rd

Oppgaver Vg3

g

a Hva er forskjellen mellom psykisk helsevern og psykisk helsearbeid?

11 UTFORSK. Les og forstå lovtekster. Når du er i yrkesfaglig fordypning, finner du to pasienter som har behov for et sammensatt og helhetlig tilbud fra helse- og omsorgstjenesten. Skriv ned eksemplene og belys gjennom bruk av lover hvorfor pasientene har rett på disse tjenestene.

er in

9 Snakk sammen. Psykisk helsevern

Du er lærling. Bruk samme skjema som i kapittel 1.

vu

1 Tema: Regelverk om kvalitet og faglig forsvarlighet Oppgave: Ta utgangspunkt i arbeidsstedet der du er lærling.

5 Tema: Regelverk om kvalitet og faglig forsvarlighet Oppgave: Hvis pasienter har psykiske lidelser, hvordan kan de få hjelp i helse- og omsorgstjenesten i kommunen?

a Hvilke lover regulerer tjenesten?

b Hvilke tilbud består tjenesten av? c Hvem er brukerne av tilbudet?

til

d Hva betyr kvalitet i tjenesten i dette tilbudet? 2 Tema: Faglig forsvarlighet Oppgave: Utfør faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

n

3 Tema: Kvalitetsforskriften Oppgave: Utfør arbeidet i tråd med kvalitetsforskriften.

Ku

4 Tema: Regelverk om kvalitet og faglig forsvarlighet Oppgave: Hvordan bestemmes det hvor mye hjelp en pasient skal få i helse- og omsorgstjenesten i kommunen der du er lærling?

6 Tema: Regelverk om kvalitet og faglig forsvarlighet Oppgave: Hvordan kan en pasient klage på vedtaket han har fått om hjemmesykepleie? 7 Tema: Spesialisthelsetjenesten Oppgave: Hvilke tilbud har spesialist­ helsetjenesten i det området der du er lærling? 8 Tema: Tannhelsetjenesten Oppgave: Hvem får tannhelsetjeneste der du er lærling? 9 Tema: NAV Oppgave: Hva samarbeider du med NAV om? 10 Tema: Individuell plan Oppgave: Delta i utviklingen av en individuell plan.


Regelverk om kvalitet og faglig forsvarlighet

Y3

63

Se sammenhenger

g

Rapport og dokumentasjon 4 Hva og hvordan skal Ida rapportere og dokumentere etter at hun har vært hos Petra?

Veiledning 5 Situasjonen hos Petra synes Ida det er vanskelig å takle. På avdelingen er det mulig å be om veiledning. Hva er veiledning? 6 Hvordan gjennomføres veiledning?

rd

Helse, omsorg og kommunikasjon 1 Hva kan helsefagarbeider Ida gjøre når Petra blir sint?

3 Hvordan kan Ida samarbeide med mannen til Petra?

er in

Eksempel

Helsefagarbeider Ida har vært hos Petra på 77 år. Petra blir mer og mer glemsk, og hun har akkurat fått diagnosen aldersdemens. Hun bor sammen med mannen sin. Tre dager i uka er hun på et dagsenter. Hun har hjelp av hjemme­ sykepleien hver morgen med morgenstell. Petra er ofte sint, og hun vil ikke stelle seg. Ida synes det er vanskelig å takle situasjonen.

Ku

n

til

vu

2 Hvordan kan hun kommunisere med Petra?


4

g

Yrkesetikk

er in

Fra læreplanen Vg2 Y4 Eleven skal kunne gjøre rede for hva yrkesetikk er og reflektere over etiske problemstillinger.

n

til

vu

rd

Vg3 mål 18 Lærlingen skal kunne utføre faglig og etisk forsvarlig helsehjelp i tråd med gjeldende regelverk.

Ku

yrkesetikk = retningslinjer for hvordan en fagperson bør oppføre seg i rollen som fagperson etisk problemstilling = etisk dilemma, en situasjon der verdier ved ulike handlings­ alternativer er i konflikt med hverandre, og det ikke er usikkerhet om hva det er best å gjøre

I dette kapitlet skal du lære • hva som menes med yrkesetikk • hvordan yrkesetikk påvirker yrkesutøvelsen din • hva etiske problemstillinger er • hva etisk refleksjon er • hvordan du kan reflektere over etiske problemstillinger


Yrkesetikk

Y4

65

Eksempel

er in

g

Oline kom på avdelingen for 14 dager siden. Hun vil gjerne greie det meste selv, men hun bruker lang tid. Samtidig vil hun at Vigdis skal være til stede. Før Oline begynner morgenstellet, må hun på toalettet. Hun går med rullator, så det greier hun selv. Vigdis ber henne ringe på når hun er ferdig. Vigdis går til en av de andre pasientene. Etter en stund synes hun det tar litt lang tid før Oline ringer på, og tenker: «Kan det ha skjedd noe?» Oline sitter fortsatt på toalettet, men sier hun er ferdig. Vigdis drar på henne bleiebuksa idet Oline utbryter: «Får jeg ikke lov til å trekke på meg buksa selv engang?» Vigdis kjenner hun blir frustrert fordi hun vet at Oline greier det selv, men hun har ikke tid til å vente. Hun får ikke gjort jobben slik hun egentlig ønsker å gjøre den. De to andre pasientene venter, og de vil også gjerne stå opp ved 8-tida.

a Hva er etikk? b Hva er moral?

2 Etisk refleksjon

b Vigdis sier hun ikke har tid til å vente på at Oline gjør ting selv. Hva tenker du om det utsagnet?

vu

1 Hva kan du fra før?

rd

Lærling i helsearbeiderfaget, Vigdis, jobber på et sykehjem. I dag har hun ansvar for å veilede og hjelpe tre pasienter med morgenstellet.

3 Demokrati og medborgerskap

Diskuter hvordan demokrati og medborgerskap ivaretas gjennom valgene du tar i en etisk refleksjon.

Ku

n

til

a Tenk deg at du var i samme situasjon som lærling Vigdis. Hva mener du det er riktig å gjøre i denne situasjonen?

TT1 folkehelse og livsmestring

TVERRFAGLIGE TEMAER KJERNEELEMENTER regelverk kommunikasjon

Y4

omsorg og empati

faglig forsvarlig

pasient- og brukermedvirkning

TT3 bærekraftig utvikling

TT2 demokrati og medborgerskap


66 Yrkesliv

Hva er yrkesetikk?

g

«Etikk i helse- og omsorgstjenesten handler om å reflektere over hva en driver med, hvorfor en gjør det en gjør, og om en gjør det rette på den riktige måten.»

er in

Kilde: La etikken blomstre i praksis, med.uio.no

Yrkesetikk handler om å gjøre gode valg Som helsefagarbeider i helse- og omsorgstjenesten har du ansvar for valgene og handlingene dine. Valgene du gjør, kan ha konsekvenser for andres liv og helse. Derfor må du handle bevisst og reflektert. Du må vite hva som styrer valgene dine, og kunne begrunne faglig det du gjør.

rd

Yrkesetikk for deg som helsefagarbeider omfatter blant annet

• verdier, som menneskeverd, respekt, taushetsplikt, likeverd, frihet, selvbestemmelse (autonomi), medvirkning, liv og helse, sannhet og tillit, toleranse og helhetlig menneskesyn

holdninger = en mening eller oppfatning vi har over tid, og som påvirker hvordan vi tenker, føler og handler

• holdninger, som omsorg, omtanke, empati, åpenhet, anerkjennelse av ulikhet, ansvar, nestekjærlighet, god faglig kvalitet, kollegastøtte

normer = regler som forteller oss hva vi bør gjøre, og hvordan vi bør oppføre oss

vu

verdi = noe som betyr mye, er viktig for hver enkelt

• normer, som er skrevne regler, for eksempel menneskerettighetene, lovverk som helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven og yrkes­ etiske retningslinjer, og uskrevne regler til forventet oppførsel av deg som helsefagarbeider

til

For at hver enkelt pasient skal føle trygghet og ha tillit til deg som helsefagarbeider, må du vise interesse og empati, og du må ta deg tid til å bli kjent med personen for å oppnå tillit.

n

Eksempler på hvordan du kan vise gode holdninger og ivareta verdier og normer:

Les om trygghet og tillit i kapittel 1 i boka Kommunikasjon.

Bidra til at alle får likeverdig tilgang til omsorgsfull helsehjelp av god kvalitet. Du skal alltid gjøre ditt beste og legge vekt på å unngå å skade. Den som er syk, er ofte sårbar. Han må oppleve trygghet og bli tatt hånd om. Det skal skje likeverdig og rettferdig – med nestekjærlighet.

Ku Hva menes med likeverd i arbeidet som helsefag­ arbeider?

Gi helhetlig omsorg. Hver enkelt pasient og bruker har fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og åndelige behov. Dermed ser du ikke pasienten og brukeren bare som en som er syk og trenger hjelp. Du ser også det friske. Din oppgave er å legge til rette for at alle kan leve meningsfulle liv selv om de har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser.


Moral er det vi gjør, etikk er begrunnelsen for det vi gjør. Etikk er ikke regler for hvordan ting skal gjøres, men måter å tenke på om moralske spørsmål som er uten fasitsvar.

rd

Moral handler om hvordan du oppfører deg, altså hva du faktisk gjør. Å handle moralsk i jobben, god arbeids­moral, betyr at du oppfører deg etter de normene som gjelder på arbeidsplassen. For eksempel skal du ikke bruke mobilen når du er sammen med pasientene. Det er også uakseptabel atferd å omtale en pasient som «hun sure», og kollegene vil naturlig nok også reagere negativt på det.

Når du kjenner den kulturen du lever i, er du trygg på hvilke normer og holdninger som er godtatt. At moralen er forutsigbar, gjør at du hele tida slipper å tenke igjennom hva som er rett og galt. Vi lærer det gjennom oppdragelsen, i opplæringen og på jobben, og blir dermed en del av vår egen moral.

Yrkesetikk. Selv om moral dreier seg om hva du faktisk gjør, brukes begrepet yrkesetikk om yrkesutøvingen din.

Ku

n

til

vu

Etikk handler om hvordan du begrunner det du mener er godt eller vondt, riktig eller galt, rettferdig eller urettferdig, og dermed også hva du synes er verdifullt i møte mellom mennesker. Etikk er derfor å stille spørsmål og systematisk tenke igjennom, reflektere over, hvordan ting kan være. Oppfatningen av hva som er rett og galt, kan være forskjellig fra person til person. Det varierer innenfor samme kultur og mellom ulike kulturer. Det kommer an på hvilke normer, verdier, holdninger og livssyn vi har.

moral = det vi gjør, hvordan vi oppfører oss ut fra hva som er rett og galt etikk = læren om hva som er rett og galt ut fra de verdiene, holdningene og normene som gjelder, begrunnelsen for hvilke valg vi tar

MER OM

Kort om moral og etikk

67

Les om pasient- og bruker­ medvirkning i kapittel 2.

er in

Bidra til selvbestemmelse og ivareta pasient- og brukermedvirkning. Å få bestemme mest mulig over eget liv er viktig for livskvaliteten. Involver pasienten eller brukeren i alle arbeidsoppgaver som angår ham, og sett ham i stand til å gjøre egne valg og ha mulighet til å mestre. Som lærling i helsearbeiderfaget går du sammen med veilederen din. Hun eller han stiller alltid dette spørsmålet til pasientene: «Hva er viktig for deg?» Hun praktiserer pasient- og brukermedvirkning, tar seg tid, lytter til og tar pasienten på alvor. Kanskje tenker du: «Dette vil også jeg gjennomføre videre.»

Y4

g

Yrkesetikk


68 Yrkesliv

Retningslinjer og regelverk gjør vanskelige valg enklere Hvilke verdier er viktige i yrkesutøvelsen som helsefagarbeider? yrkesetiske retningslinjer = etiske prinsipper eller regler som forteller hvordan vi skal utøve yrket

er in

Menneskerettigheter

Ifølge menneskerettighetene har alle samme menneskeverd med rett til frihet og likhet, rettferdighet og sikkerhet. I Norge har alle rett til helsehjelp, uavhengig av diagnose, alder, kjønn og bosted. Pasienten har også rett til å delta aktivt i utformingen av sitt eget tilbud. Dette er verdier vi som helse­ personell må være bevisste på i møte med pasientene.

Les om menneskerettighetene på fn.no.

Yrkesetiske retningslinjer

rd

Etiske retningslinjer Vi møter bruker, pasient og pårørende med respekt for hvert menneskes iboende verdighet med høy faglig kvalitet ved å sette brukerens og pasientens interesser og ståsted i fokus ● med vennlighet, respekt og omtanke ● med respekt for privatsfæren ● ved å støtte brukerens rett til medvirkning og egne valg ● med kjennskap til og ansvar for begrensninger i egen kompetanse ● ved å melde fra hvis vi oppdager uverdige og uforsvarlige forhold ● med å overholde taushetsplikten ● ●

Vi samarbeider på jobben ●

til

n

fagforbundet.no/SHS

Fagforbundet info. Illustrasjonsfoto: Trond Isaksen. Trykk: Hustrykkiet 12.2011 – 1 000

Urdrag fra Fagforbundets etiske retningslinjer, se også:

De yrkesetiske retningslinjene som fagforeningene Fagforbundet og Delta har utarbeidet for helsefagarbeidere, skal være med på å skape en felles plattform for utøvelsen av yrket. Retningslinjene handler om hvordan vi skal utøve yrket, og gir hjelp til hvordan vi kan møte vanskelige situasjoner. De bygger på respekt for menneskeverdet, og de handler om hvordan du som helsefagarbeider skal møte pasienter og brukere, og hva som er et godt samarbeid på arbeidsplassen. Som helsefagarbeider har du et individuelt ansvar for etisk forsvarlig yrkesutøvelse. Retningslinjene skal stimulere til kontinuerlig refleksjon over egen yrkesutøvelse, det vil si hva du gjør, hvordan og hvorfor. I helse- og omsorgstjenesten vil du møte kolleger som har andre verdier enn deg selv. Når mennesker fra forskjellige kulturer og land arbeider sammen, er det spesielt viktig å belyse hvilke felles verdier vi skal bygge på. De yrkesetiske retningslinjene viser disse felles verdiene.

vu

ved å vise interesse og respekt for hverandres kompetanse og funksjon ved å bidra til et godt, tverrfaglig samarbeid ● ved å bidra til et trygt, utviklende og inkluderende arbeidsmiljø ● ved å dele kunnskap og erfaring ● ved å gi støtte og hjelp i vanskelige situasjoner

g

Verdigrunnlaget for yrkesutøvelsen får du som helsefagarbeider fra de yrkesetiske retningslinjene for helsearbeiderfaget og lovverket. Dette er grunnlaget når du skal velge hva du skal gjøre.

HELSEFAGARBEIDERE I DELTA

-

Ku

Y R K E S E T I K K

Ydmykhet Respekt Kollegialt Egenverd Samfunnsansvar Empati Taushetsplikt Identitet Kompetanse Kommunikasjon

HELSEFAGARBEIDERE I DELTA

Alle medlemmer skal vise respekt for hver enkelt bruker – med en etisk grunnholdning preget av medmenneskelighet, menneskeverd og likeverd. Ingen må diskriminere brukere eller kolleger, eller akseptere at andre gjør det.

9

Y R K E S E T I K K

-

Ydmykhet Respekt Kollegialt Egenverd Samfunnsansvar Empati Taushetsplikt Identitet Kompetanse Kommunikasjon

Alle medlemmer skal møte hjelpetrengende og deres pårørende med vennlighet og omsorg. Vi skal som hjelpere lytte til brukeren og opptre med varsomhet, slik at vi ikke krenker hans eller hennes følelser eller rett til å bestemme over eget liv.

7


Yrkesetikk

g

Les om taushetsplikt i kapittel 6 i boka Kommunikasjon. Les mer på fagforbundet.no og delta.no.

Regelverk som omhandler yrkesetikk

Ku

n

til

vu

rd

Pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, psykisk helsevernloven og helsepersonelloven er eksempler på lover som skal sikre rettighetene til pasienter og brukere når de har behov for hjelp fra helse- og omsorgstjenesten. Lovene gir dessuten helsepersonell en plikt til å utføre jobben faglig forsvarlig. Noen lover gir pålegg og skal følges, mens andre åpner for gode vurderinger. Bryter du «skal»-lovene, kan du miste autorisasjonen og bli straffet med bøter og fengsel.

69

Finner du igjen disse punktene i de yrkesetiske retningslinjene fra Fagforbundet og Delta?

er in

Yrkesetiske retningslinjer for helsepersonell har til felles at yrkesutøveren skal • behandle alle mennesker som likeverdige • vise respekt for hver enkelt • sørge for at pasienten og brukeren får medbestemmelse og informasjon om sine rettigheter, blant annet rett til innsyn i egen sak • overholde taushetsplikten • forplikte seg til å utvikle seg faglig • fremme et positivt samarbeid med andre yrkesgrupper

Y4

Les om pasient- og bruker­ medvirkning i kapittel 2. Les om regelverk og faglig forsvarlighet i kapittel 3.


70 Yrkesliv

Etisk problemstilling

g

Når du er ute i jobb, vil du stadig oppleve at det kan være vanskelig å vite hva du skal gjøre, fordi ingen løsning er helt riktig. En etisk problemstilling oppstår når både viktige hensyn, som verdier, står mot hverandre, og det er usikkerhet om hva det er best å gjøre. Da blir det galt uansett hva du gjør, slik som med Vigdis i eksemplet i begynnelsen av kapitlet. Da er det nødvendig å reflektere over og se saken fra flere sider – du stiller spørsmålene: Hva kan jeg gjøre? Hva bør jeg gjøre? Hva skal jeg gjøre?

er in

problemstilling = valgsituasjon, utfordring, dilemma

Eksempler på problemstillinger du kan møte:

rd

Respekt • å ikke lytte til hva pasienten sier, fordi du har så mye å tenke på • å spørre slik at du legger svaret i munnen på pasienten, fordi du må raskt videre

til

vu

Selvbestemmelse • å ivareta grunnleggende behov hos en person som selv ikke ser hva han «trenger», for eksempel en person med demens som motsetter seg personlig hygiene, men som ser ut til å trenge det, eller en undervektig pasient som ikke vil spise eller drikke • å ikke ha nok ressurser til å la pasienten få nok tid til å spise selv, eller drikke kaffe og prate med en pasient som stadig spør om det • å ikke ha tid til å gå tur med en pasient som elsker å være ute • å låse døra for å ha kontroll med en person med demens som stadig vil gå ut

Ku

n

Rettferdighet og likeverd • å bruke mer tid hos en pasient fordi du liker å snakke med henne • å ikke snakke så mye med en pasient fordi hun er stille • å bruke mer tid på én pasient framfor en annen ut fra vedtakene • å gjøre flere oppgaver for en pasient enn hun har vedtak på Taushetsplikt og pasientinformasjon • å svare en far som ringer avdelingen på sykehuset og spør hvordan det går med sønnen, mens sønnen har sagt: «Ikke la far få informasjon.» Ressursbruk • å slappe av for lenge etter et besøk hjemme hos en pasient – mens andre venter


Yrkesetikk

Y4

71

Hva er etisk refleksjon?

vu

rd

Etisk refleksjon er å tenke igjennom handlingsalternativer ved en etisk problemstilling: Hva er riktig, og hva er det galt å gjøre? Så drøfter du ved å sette fordeler og ulemper ved hvert alternativ opp mot hverandre før du lager en begrunnet konklusjon: Hvilke verdier og hensyn er det viktigst å ivareta? Oline i eksemplet innledningsvis ønsker å greie seg selv. Men helsefag­ arbeider Vigdis trekker på henne buksa, samtidig som Oline utbryter: «Får jeg ikke lov til å trekke på meg buksa selv engang?» Vigdis er frustrert. På den ene siden visste hun at Oline ville greie seg selv. På den andre siden hadde hun to pasienter til som hun skulle hjelpe før frokost, så hun hadde dårlig tid.

Hvorfor er etisk refleksjon viktig?

n

til

Som helsefagarbeider kommer du tett innpå pasienter, brukere og pårørende – og de kan være i en sårbar situasjon. Du må hele tida reflektere over hva du gjør, og handle bevisst. De valgene du gjør, kan få konsekvenser for dem. De er derfor avhengige av at du gjør kloke valg. Etisk refleksjon bidrar til bedre kvalitet, bedre pasientsikkerhet og bedre samarbeid med pårørende – og bedre trivsel for ansatte. For pasient og bruker. Etikkarbeidet skal gi bedre håndtering av etiske problemstillinger, så pasientene blir lyttet til, slik at de opplever verdighet, rettferdighet, selvbestemmelse og har det godt.

Ku

etisk refleksjon = tenke igjennom verdivalgene i handlingsalternativer ved en etisk problemstilling

er in

Som helsefagarbeider er du ansvarlig for det du gjør. Når du opplever en etisk problemstilling i jobben din, må du tenke deg godt om før du gjør noe. Du kan reflektere over problemstillingen, gjerne sammen med en kollega. Hvis du som elev eller lærling i helsearbeiderfaget er usikker på hva du skal gjøre, bør du ta det opp med veilederen din. Å gjøre etiske valg krever, foruten kompetanse innenfor helsearbeiderfaget, også erfaring i etisk refleksjon – alene og sammen med andre.

g

Etisk refleksjon

For deg som ansatt. Ansatte opplever jobben som mer meningsfull og interessant når det er mulig å jobbe med etisk refleksjon tett på praksis. Når du får øvelse i etisk refleksjon, blir det enklere å finne nye og bedre handlings­ alternativer. Etisk refleksjon styrker ansattes faglige bevissthet, åpenhet for andres kompetanse og gjør ansatte bedre til å takle både faglige og mellommenneskelige utfordringer.

Les om taushetsplikt og personvern i kapittel 6 i boka Kommunikasjon.


72 Yrkesliv

Hvordan gjennomføre etisk refleksjon? De etiske prinsippene er viktige når du skal gjennomføre etisk refleksjon: • Gjøre godt-prinsippet. Helsepersonell er forpliktet til å gjøre godt i betydningen å redde liv, behandle sykdom, gi omsorg og fremme god helse.

er in

g

• Selvbestemmelsesprinsippet. Å kunne bestemme over det som gjelder seg selv, er en grunnleggende forutsetning for å kunne ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. I dette ligger også at vi så langt som mulig skal gjøre andre mennesker i stand til å bestemme over seg selv gjennom hele livet fra å være barn til å bli gammel. Et annet ord for selvbestemmelse er autonomi. I helse- og omsorgstjenester er vi opptatt av å sikre og fremme pasient­ autonomi, altså at pasienter og brukere i så stor grad som mulig selv kan ta valg. Et spørsmål som det er nyttig å stille, er: «Hva er viktig for deg?»

rd

• Ikke skade-prinsippet. Å ikke skade er en negativ plikt for helsepersonell til å unnlate å gjøre noe. Slike negative plikter skiller ut hvilke handlinger som er etisk uakseptable, som å ta liv, stjele eller bryte løfter.

Ku

n

til

vu

• Rettferdighetsprinsippet. Helsepersonell skal sørge for at helsehjelp gis på en rettferdig måte. Det er ikke uten videre gitt hva det vil si. Rettferdighet innebærer at enhver som søker helsehjelp, behandles likt, uavhengig av betalingsevne, sosial status, religiøs tilhørighet, kjønn og etnisitet. Rettferdighet betyr ikke at personer skal behandles på nøyaktig samme måte, men ut fra deres behov for helsehjelp.


Yrkesetikk

Y4

73

Vi skal se på hvordan vi kan bruke de fire prinsippene for å «løse» en etisk problemstilling. Vi tar utgangspunkt i en vanlig problemstilling fra helse- og omsorgstjenesten og ser hvordan du kan reflektere.

rd

er in

g

Eksempel

Mia er helsefagarbeider og jobber i hjemmesykepleien. Hun og kollegene har mange pasienter å hjelpe, så det blir ofte travle dager. Pasientene har vedtak på de tjenestene eller den hjelpen de skal ha i hjemmesykepleien. Nå er Mia hos Per Olsen, som fikk hjerneslag for en tid tilbake. Han har vedtak om hjelp til å stå opp og stelle seg om morgenen. Det skal ta omtrent 30 minutter. Kona pleier å sette fram frokost til ham før hun går på jobb. I dag har det snødd kraftig, så Mia er allerede litt etter skjema når hun kommer til Per. Per virker stille og greier mindre selv enn han vanligvis gjør. Når Mia spør, svarer han at han ikke har det så greit i dag. Han føler seg slapp og utenfor, og er bekymret. «Nå skal jeg jo være alene her i flere timer», sier han. «Hva skjer hvis jeg faller eller får et nytt hjerneslag? Jeg får jo ikke gitt beskjed til noen. Kan du ikke være her litt? Det hadde hjulpet mye.»

Hva betyr det å ha et vedtak? Er dette en etisk problemstilling for Mia? Hvorfor eller hvorfor ikke? Hva kan Mia gjøre, og hvorfor?

vu

Mia tenker igjennom den problemstillingen hun står midt oppe i. Hva med gjøre godt-prinsippet? Hva med rettferdighetsprinsippet med tanke på de andre pasientene?

Eksempel

til

Mia vurderer om hun vil bryte helsepersonelloven eller de etiske retningslinjene hvis hun er lenger hos Per. Hun kan ikke se at det er tilfellet. Men hun vet også at Per har et vedtak om at han skal få hjelp i 30 minutter. Hva betyr det egentlig? Kan omtrent 30 minutter strekkes til 45 minutter? Eller fører det til at hun bryter arbeidsinstruksen? Ut fra vedtaket skal Per bare ha hjelp til å stå opp og vaske seg om morgenen.

Ku

n

I jobben din setter lover og regler grenser for hva du kan gjøre. Du kan for eksempel ikke fortelle noe om en pasient til naboen, selv om naboen kjenner pasienten. Det ville være å bryte taushetsplikten. Hvis en pasient ikke vil spise, kan du ikke tvinge i ham mat selv om han er undervektig. Hvis Mia lar rettferdighetsprinsippet styre valget sitt, forteller hun Per at hun må følge det vedtaket som er fattet. Hun kan derfor ikke være lenger hos ham eller hjelpe ham med noe annet. Hun sier vennlig farvel til Per og går videre til neste pasient. Mia er derimot usikker på hva det er riktig å gjøre. Hun ser at Per er bekymret, og han sier at han føler seg i dårlig form, er utrygg og er redd for å falle. Hun velger å ta hensyn til den situasjonen Per er i. Å sette pasienten i sentrum er jo også noe hun har lært gjennom opplæringen. Hva betyr det at han nå er urolig? Hun tenker ut fra gjøre godt-prinsippet og velger å vente litt og observere ham med tanke på uro og utrygghet.

Hva bør Mia gjøre? Hvorfor?


74 Yrkesliv

Mia tenker nærmere igjennom de konsekvensene de ulike handlings­ alternativene har: Eksempel

Hvem blir berørt i denne situasjonen? Er det flere enn dem som Mia tenker på?

er in

g

«Hvis jeg bruker mer tid hos Per, blir jeg enda mer forsinket til de pasientene som venter. Da blir de urolige og utålmodige. Men jeg ser jo at Per er engstelig og urolig. Kanskje blir han roligere dersom jeg blir hos ham i 15 minutter til? Kanskje jeg kan snakke med ham om at han kan skaffe seg trygghetsalarm? Kanskje er det ikke så ille for de andre pasientene å vente litt ekstra? Men noen av de andre pasientene vil kanskje bli sinte og klage til pårørende. Det hender jo at pårørende ringer til lederen min og klager på omsorgen eller servicen. Nei, dette er neimen ikke lett.»

Eksempel

vu

For Mia er det viktigste målet at Per har det bra. Han skal slippe å være urolig for hva som kan skje. Derfor velger hun som nevnt å være lenger hos Per. Hvordan de andre pasientene reagerer, blir mindre viktig der og da.

Eksempel

Tanken bak handlingen til Mia er at Per virkelig trenger mer tid. I så fall er det en god handling. Mia er også villig til å ta konsekvensene som valget hennes fører til. Hun vet at hun får det ekstra travelt etterpå, og at de andre pasientene kan bli irriterte. Kanskje må hun også forsvare seg overfor Lisbet, lederen sin? Lisbet vil kanskje si at Mia ikke er lojal mot det vedtaket som er fattet.

til

Hva tenker du om det valget Mia gjorde, og om begrunnelsen hun ga?

rd

Mia forsøker å vurdere konsekvensene for alle som blir berørt. Hva blir best for flest pasienter? Hun er likevel ganske sikker på at det er riktig å tenke først og fremst på Per. Derfor velger hun å bli i 15 minutter til.

Noen ganger sier vi at vi gjør det vi gjør, fordi vi har en tanke om at det er best for en annen. Som helsefagarbeider hjelper du for eksempel en pasient litt for mye fordi hun ellers ville blitt irritert fordi hun ikke fikk til det hun ønsket. Egentlig hjelper du henne kanskje fordi du ikke orker å vente på at hun skal bli ferdig, som i eksemplet med Oline. Det pleier å ta lang tid. Handlingen er verken etisk god eller moralsk. I eksemplet med Mia kan vi si: Dersom Mia blir lenger hos Per fordi hun er redd for at Per skal bli sint, gjør Mia det for å unngå ubehag for seg selv, ikke fordi det er best for Per. Da er ikke handlingen etisk god.

Ku

n

Er du enig i at det er en god handling å være lenger hos Per?

«Det var gjort i beste mening.» Hva betyr det?

Kan vi alltid vite hva som er best for andre? Hva tenker du?


Yrkesetikk

Y4

75

Daglig møter du etiske problemstillinger, for eksempel at du har for lite tid hos de ulike pasientene, eller når pasienten ikke vil spise. En refleksjonsmodell kan hjelpe deg med å jobbe systematisk med etisk refleksjon. Å sette opp modellen på en tavle gir et godt utgangspunkt for at flere kan reflektere sammen. Eksempel

rd

er in

I dag har helsefagarbeider Tone vært hos ekteparet Larsen. Else Larsen er 82 år, har Parkinsons sykdom og blir mer og mer glemsk. Hun trenger mye hjelp i morgenstellet, og hun bruker lang tid, for hun er stiv og treg i bevegelsene. Ved stress blir plagene hennes verre. Else er også undervektig. Hun greier ikke å spise og drikke selv, så mannen hjelper henne med måltidene. Else har vedtak på hjelp med morgenstell på 30 minutter. Tone har derfor ikke tid til å være hos henne mer enn 30 minutter. Det betyr at Tone ikke har tid til å la henne utføre så mye i stellet selv. Mannen til Else er svært bekymret og sliten, for han synes måltidene er krevende. Else og mannen bruker oftest en time på hvert måltid. Likevel ser han at kona går ned i vekt, og han er fortvilet.

g

Hvordan – en refleksjonsmodell

til

vu

En refleksjonsmodell er til hjelp for å «rydde» og sortere i en krevende situasjon. Her er 6 trinns refleksjonsmodell: 1 Hva er den etiske utfordringen? 2 Hva er fakta i saken? 3 Hvem er de berørte partene, og hva er deres syn og interesser? 4 Hvilke verdier, etiske prinsipper og lovverk blir aktuelle? 5 Hvilke handlingsalternativer finnes? 6 Helhetlig drøfting og drøfting og vurdering av handlingsalternativene.

Ku

n

Kilde: Senter for medisinsk etikk (SME) / Etikksatsingen i KS ks.no.

Er det riktig at mannen har ansvaret for å gi Else mat? Hva kan Tone gjøre i denne situasjonen?

Les mer om etisk refleksjon på ks.no/etikk-kommune.


76 Yrkesliv

Tenk på

Eksempel

1 Hva er den etiske utfordringen?

Det er lurt å formulere utfordringen eller problemet med et spørsmål, gjerne ved hjelp av ordet «bør».

Bør mannen til Else ha ansvaret for å gi henne mat?

2 Hva er fakta i saken?

Alle parter skal få komme med sine fakta i saken, men ikke tolkninger. Fakta kan være om pasientens funksjon, atferd og samtykkekompetanse, diagnose, forløp, symptomer mm, boforhold, hva er gjort, osv. For å fastslå hva som er kjernen i problem­ stillingen, kan det også være viktig å påpeke usikkerheten i faktaene. Er det fakta, eller er det noen som bare tror dette? Ofte kan det hjelpe å få mer informasjon om en sak.

3 Hvem er de berørte partene, og hva er deres syn og interesser?

Helsepersonell, pasient/bruker og eventuelt pårørende er alltid berørte parter. En førsamtale med partene eller at de er med i refleksjonen, kan få fram den enkeltes syn og interesser og gi perspektiv på saken. Å snakke sammen med pasienten og pårørende kan bidra til å løse den etiske problemstillingen. Det er viktig at vi ikke bare gjetter hva andre mener.

Else Larsen må vi snakke med. Det er også viktig å involvere mannen på en god måte. Tone må ta seg tid til å prate med Else og mannen om spisesituasjonen.

4 Hvilke verdier, etiske prinsipper og lovverk er aktuelle?

Hvilke verdier og/eller prinsipper kommer i konflikt, og på hvilken måte? I denne situasjonen, hva er viktig for hver part: pasienten, pårørende, helsefagarbeideren osv.? Her kan vi også bruke de fire etiske prinsippene, se side 72. Lovverk som kan være aktuelt, se side 42.

Else Larsen har ifølge pasient- og bruker­ rettighetsloven rett til å delta i avgjørelsene om sin egen situasjon. Vi må også ivareta pårørendes, her: ektemannens, hensyn til integritet og selvbestemmelse.

5 Hvilke mulige handlingsalternativer finnes?

Her kommer vi ofte fram til nye handlingsalternativer. Det er her mulig å ha idémyldring uten å være kritisk vurderende. Det kommer på neste trinn.

Alternativ 1, 2, 3 osv.

6 Helhetlig drøfting og vurdering av handlingsalternativene

Tenk nøye gjennom de ulike handlings­ alternativene. Hvordan opplever han eller hun sin egen livskvalitet? Hvordan vurderer du personens samtykke­ kompetanse? Hva vet du om personens uttrykte ønsker og verdier? Hvilke konsekvenser har hver av dem?

I Tones situasjon i møte med Else Larsen og mannen er det sammensatte etiske problem­ stillinger. Hvilket av de etiske prinsippene passer best? • Selvbestemmelsesprinsippet? I hvilken grad greier Else å bestemme selv? Siden mannen hjelper henne med måltidene, er det naturlig å ta ham med på avgjørelsene. Men vet han nok om hva kona ønsker? • Gjøre godt-prinsippet? Hva er godt i denne situasjonen? • Ikke skade-prinsippet? Else er undervektig og trenger ernæring. Hva betyr det at hun spiser så lite? • Rettferdighetsprinsippet? Tone opplever at hun ikke har tid nok til å hjelpe Else med morgenstellet på en måte så hun kan utføre noe selv. Hva er rettferdig? Bør andre få mindre hjelp for at Else skal få den hjelpen hun trenger? Er det faglig forsvarlig at mannen har ansvaret for å gi Else mat?

er in

rd

vu

til

n

Ku

g

Trinn

Gjør en helhetsvurdering: • Hvilket handlingsalternativ er best? • Hva skal veie tyngst i saken? • Hvilke verdier skal vektlegges mest? • Hvordan bør vi håndtere dette, og hvordan følger vi opp nå?


Yrkesetikk

Y4

77

Ku

n

til

vu

rd

er in

Forholdet mellom helsepersonell og pasient er preget av en ubalanse i makt, i og med at det er en som skal hjelpe, og en som skal motta hjelp. Det medfører at pasienten vil være sårbar og avhengig av den som skal hjelpe. Helse­ personell må være seg bevisst sin egen makt og reflektere kritisk over det. Maktbalansen mellom pasient/pårørende og helsepersonell er i endring. Pasienten har rett til å medvirke og involvere seg. En styrking av pasient- og brukerperspektivet fører samtidig til nye utfordringer, som krav til egenomsorg og forventninger til pårørende. Makten er ikke synlig, men den uttrykker seg på nye måter som det er verdt å reflektere over. Det er også et mål å mobilisere den enkelte pasient til å ta ansvar for sitt eget liv. Dermed blir oppgavene for helsepersonell forskjøvet fra å pleie de syke til i stigende grad å veilede, motivere og hjelpe hver enkelt til å makte rollen som den aktive pasienten. I tillegg vil du som helsefagarbeider stå overfor pasienter som ikke har reell mulighet til å gjøre egne valg. Du opplever det som et etisk dilemma. Det kan være på grunn av helsetilstanden, men også fordi de ikke har mulighet til å se følgene av egne valg. Den som mangler evne til helt å ta egne valg, har like fullt krav på respekt. I møte med pasienten er det viktig å være bevisst hvordan maktforholdet mellom dere er. Pasienten er i en sårbar situasjon fordi han er mer eller mindre avhengig av hjelpen fra helse- og omsorgstjenesten. Som følge av dette har du et etisk ansvar for å opptre hensynsfullt, «å gjøre godt», overfor den du skal hjelpe.

g

Relasjonen – helsepersonell og pasient og pårørende


78 Yrkesliv

Eksempel

Eksempel

Tone (se side 75) tenker: «Er det riktig at mannen til Else skal ha ansvaret for å gi henne mat? Hvorfor spiser Else så lite? Har hun smerter i munnen? Hvordan er det med Elses livskvalitet? Hva med selvbestemmelse? Else har Parkinsons sykdom og kan bestemme selv, men hun begynner også å bli mer og mer glemsk. Hvem skal da være med og ta avgjørelsen? Har Else samtykkekompetanse? Kan mannen bestemme? Vet mannen hva hun ønsker? Som helsefagarbeider har jeg plikt til å gi helsehjelp, å gjøre godt. Men hvis jeg bruker mer tid hos Else, vil det gå ut over de andre pasientene.»

vu

Hva betyr det at det blir et maktforhold mellom pasienten og deg?

I denne relasjonen til en sårbar pasient må du som helsepersonell ta ansvar. Det stiller krav til evnen din til etisk refleksjon. Du må vise respekt for den andres frihet, selvbestemmelse og verdier samtidig som du må vurdere hva som er faglig forsvarlig.

rd

Hva kan Mihailo gjøre i denne situasjonen? Hva skal styre valget hans?

er in

g

Mihailo er hos Petter Andersen. Han er 92 år, ser dårlig på grunn av grønn stær og er dårlig til beins. Petter er delvis inkontinent for urin og avføring og bruker bleier. Han er svært tynn og spiser lite. Han bor alene og har ingen nær familie. Hjemmesykepleien er hos ham hver morgen og drypper øynene hans. Petter får også hjelp til dusjing én gang i uka. I dag er det dusjedag. Petter møter Mihailo i døra og ønsker velkommen. Han sier det ikke er nødvendig med dusjing, for han har vaska seg litt sjøl. «Sett deg heller ned, ta en kopp kaffe og slå av en prat.» Mihailo ser at Petter trenger en dusj, klærne hans er flekkete, og han kjenner lukten av stram urin. Han tenker: «Hva skal jeg gjøre? Kanskje kan jeg i stedet bruke denne muligheten til å snakke med ham om at han spiser lite, og om det er noe annet vi kan hjelpe ham med?»

til

Hva kan helsefagarbeider Tone gjøre i denne situasjonen?

Å øve på etisk refleksjon er nødvendig for å bli bedre til å finne alternative løsninger på etiske problemstillinger. Øv på virkelige problemstillinger, men husk da personvern og taushetsplikt, eller øv på konstruerte problemstillinger. På mange arbeidsplasser er det etikkgrupper der du lærer å jobbe med etisk refleksjon sammen med andre på en systematisk måte. Etikkgruppa kan gjerne ha yrkesutøvere med ulik fagbakgrunn, men som har ansvar for de samme pasientene. Gruppa bør være ledet av en som har lang praksis og kan en del om etiske teorier og bruk av refleksjonsmodeller. Det er viktig å bruke god tid på refleksjonen, ikke raskest mulig komme fram til en «løsning» som bare er rådgivende.

Ku

n

Les om samtykkekompetanse i kapittel 2.


Yrkesetikk

Y4

79

Hovedpunkter

• Etikk handler om hvordan vi mennesker forholder oss til hverandre. Etikken omtales ofte som moralens teori, det vil si begrunnelsen for riktige og gode handlinger. • Moral handler om hvordan du oppfører deg, altså om hva du faktisk gjør.

• Etisk refleksjon bidrar til å forbedre praksis, fordi du blir vant med å stille spørsmål ved det du gjør. Dermed gjør du mer veloverveide valg. • Etisk refleksjon kan gjøres ut fra etiske prinsipper i en 6-trinns-refleksjonsmodell, som er et verktøy for å jobbe systematisk med etisk refleksjon. Prinsippene er gjøre godt-prinsippet, selvbestemmelsesprinsippet, ikke skadeprinsippet og rettferdighetsprinsippet.

vu

• Sentrale verdier i yrkesutøvelsen er likeverd, respekt, medbestemmelse og taushetsplikt. Etisk problemstilling

• Etisk refleksjon er å tenke igjennom handlings­ alternativene og sette fordeler og ulemper ved hvert alternativ opp mot hverandre for så å konkludere.

rd

• Helsefagarbeiderens yrkesetiske retningslinjer beskriver hvilke verdier og prinsipper som yrkesutøvelsen bygger på.

Etisk refleksjon

g

• Yrkesetikk handler om refleksjonen om hva som er riktig og galt når du står i situasjoner som er typiske for et yrke.

• En etisk problemstilling er for eksempel å ikke ha nok ressurser til å la pasienten få nok tid til å spise selv.

er in

Hva er yrkesetikk?

til

• Etiske problemer eller dilemmaer er valg­ situasjoner der verdier ved ulike handlings­ alternativer er i konflikt med hverandre, og det er usikkerhet om hva det er best å gjøre.

Kontrollspørsmål

7 Hva er menneskerettigheter?

2 Hva er moral?

8 Nevn lover som regulerer yrkesetikken.

3 Hva er yrkesetikk?

9 Hva er etisk refleksjon?

4 Hva menes med yrkesetisk problemstilling?

10 Hvorfor er det viktig med etisk refleksjon?

5 Hva er yrkesetiske retningslinjer?

11 Nevn etiske prinsipper du kan reflektere ut fra.

6 Hvilke verdier er sentrale i de yrkesetiske retningslinjene?

12 Hvordan kan en refleksjonsmodell være bygd opp?

Ku

n

1 Hva er etikk?


80 Yrkesliv

Oppgaver Vg2

b Petter Andersen og Mihailo forteller hvordan det var å spille rollene. c Observatørene presenterer sine observasjoner i sammenheng med de etiske prinsippene. d Drøft den etiske problemstillingen. Bruk den etiske refleksjonsmodellen.

a Hver dag skriver du ned på et kort en etisk problemstilling du har opplevd.

c Observatøren presenterer sine observasjoner i sammenheng med de etiske prinsippene. d Drøft den etiske problemstillingen. Bruk den etiske refleksjonsmodellen.

4 Snakk sammen. Sønnen til ekteparet Larsen ringer og spør hvordan det går med mor og far. Hva svarer du? 5 Snakk sammen.

Eksempel

Det er sommer, og du er på tur med en pasient. Pasienten viser stor glede ved å komme seg ut, og sier: «Det er så deilig å kjenne lukten av nyslått gress.» Du vil gjerne dele denne gode pasient­ historien, og lurer på om du kan legge den ut på sosiale medier.

rd

2 Skriv og drøft. Du er i praksis i helse- og omsorgstjenesten.

b Fru og herr Larsen og Tone forteller hvordan det var å spille rollene.

g

a Gjennomfør rollespillet.

a Gjennomfør rollespillet.

er in

1 Lag et rollespill. Gå fire og fire i grupper. Lag rollespillet med utgangspunkt i det besøket helsefagarbeider Mihailo hadde hos Petter Andersen, og at han ikke ønsker å dusje. Målet er at dere skal få ham til å dusje.

vu

b Tilbake på skolen samler dere alle kortene i en eske. Hver dag trekker dere et kort og drøfter den etiske problemstillingen i gruppa.

til

3 Lag et rollespill. Gå fire og fire i grupper. Lag rollespillet med utgangspunkt i helsefagarbeider Tones besøk hos familien Larsen og spisesituasjonen (se side 75).

Hvilke vurderinger gjør du?

6 UTFORSK. Du er i yrkesfaglig fordypning. Finn ut hvordan de jobber med etiske problemstillinger.

Oppgaver Vg3

Du er lærling. Bruk samme skjema som i kapittel 1.

n

1 Tema: Yrkesetikk – yrkesetiske retningslinjer Oppgave: Hvordan etterleves de yrkesetiske retningslinjene?

Ku

2 Tema: Yrkesetikk – etisk problemstilling Oppgave: Hva gjør du når du står oppi en etisk problemstilling? 3 Tema: Yrkesetikk – etisk problemstilling Oppgave: Ta utgangspunkt i fem etiske problemstillinger du opplever som lærling. Hva gjorde du, og hvorfor?

4 Erfaringer med etiske problemstillinger a I løpet av to uker skriver du ned de etiske problemstillingene du erfarer. b Velg 5 problemstillinger og skriv dem ned på hvert sitt kort. c Hver lærlingesamling starter dere med å trekke et kort. Drøft så den aktuelle etiske problemstillingen. Bruk den etiske refleksjonsmodellen. 5 Du er primærkontakt for en bruker i en bolig for psykisk utviklingshemmede. Han liker ikke å dusje eller vaske seg. De andre i boligen klager over at han lukter vondt. Hva gjør du?


Yrkesetikk

Eksempel

Se sammenhenger

b Beskriv de etiske retningslinjene. c Hvordan brukes de?

9 Beskriv etiske problemstillinger ved bruk i helseog omsorgstjenesten av – blogg – Facebook – YouTube – Instagram

rd

Mustafa har i dag vært innom familien Pedersen. Kåre Pedersen, 61 år, har fått diagnosen Alzheimer og blir mer og mer glemsk. Han har alltid vært en ivrig friluftsmann, så han liker å gå turer i skogen. Kona jobber fortsatt, men hun er engstelig for at han kan gå seg bort. I dag spør kona om du kan skaffe mannen en GPS, slik at hun lett kan finne ham igjen. Hva svarer du?

a Skriv et refleksjonsnotat fra refleksjonsgruppa.

g

7

Eksempel

Ernæring 3 Petter er undervektig. Hvilke tiltak kan Mihailo foreslå, slik at han går opp i vekt?

til

vu

Mihailo er hos Petter Andersen. Han er 92 år, ser dårlig på grunn av grønn stær og er dårlig til beins. Petter er delvis inkontinent for urin og avføring og bruker bleier. Han er svært tynn og spiser lite. I dag er det dusjedag. Petter sier det ikke er nødvendig med dusjing, for han har vaska seg litt sjøl. «Sett deg heller ned, ta en kopp kaffe og slå av en prat.»

Ku

n

Kommunikasjon 1 Petter vil ikke dusje. Hvis du hadde vært i Mihailos situasjon, hvordan ville du ha snakket med Petter for å belyse at han trenger en dusj? Regelverk 2 Helsefagarbeider Mihailo ser og lukter at Petter trenger en dusj, men Petter vil heller snakke. Du skal utføre arbeidet ditt faglig forsvarlig. Hva er faglig forsvarlig i denne situasjonen?

81

8 Er det etiske refleksjonsgrupper på arbeidsstedet? Spør instruktøren din om du kan delta.

er in

6 Som helsefagarbeider har du taushetsplikt. Beskriv en etisk problemstilling der taushets­ plikten var en utfordring. Hva gjorde du?

Y4

Helse og sykdom 4 Hva er grønn stær, og hvilke problemer fører det til? 5 Petter er flekkete og ustelt. Hvordan kan du prate med pasienten om problemet? 6 Petter er delvis inkontinent for urin og avføring. Hva kan det bety? Hvilke tiltak er det mulig å iverksette for å bedre situasjonen? Demokrati og medborgerskap 7 Gi eksempler på hvordan pasient- og bruker­ rettighetsloven ivaretar demokrati og medborgerskap. Bærekraftig utvikling 8 Å stille spørsmålet: «Hva er viktig for deg?» er et tiltak innenfor bærekraftig utvikling. Drøft med medelever hvordan det kan være et bærekraftig tiltak.


5

g

Veien til helsearbeiderfaget

er in

Fra læreplanen

n

til

vu

rd

Vg2 Y5 Eleven skal kunne planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eget arbeid.

Ku

dokumentere = vise, begrunne, her: skrive ned det du har gjort og observert

I dette kapitlet skal du lære • hva det innebærer å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eget arbeid • hvorfor det er viktig å arbeide systematisk • hvordan du utvikler din kompetanse til å bli helsefagarbeider ved å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere det du gjør


Veien til helsearbeiderfaget

83

Eksempel

g

Johanna er helsefagarbeider i en bolig for personer med funksjonsnedsettelser. I dag har hun ansvar for Knut, 35 år, som har Downs syndrom. Han jobber i en vernet bedrift, men trenger hjelp til å dusje og lage frokost.

Y5

er in

Mira er helsefagarbeider i hjemmesykepleien. I dag har hun ansvar for morgenstellet for Lars, 75 år. Han bor i leilighet, har halvsidig lammelse etter hjerneslag og sitter i rullestol. Lars forstår alt som blir sagt, men har talevansker. Han trenger hjelp til frokosten og til å gå på toalettet.

Fahrad er helsefagarbeider på en rehabiliterings­ avdeling på et sykehjem. I dag har han ansvar for frokosten og for to pasienter: Olga, 85 år, er nylig operert for hoftebrudd og er her for gjenopp­ trening. Hun skal stå opp og vaske og kle på seg uten hjelp. Peder, 92 år, savner kona, som er død, så han spiser lite og går ned i vekt. Han vil bo hjemme og skal trene seg opp til å mestre hverdagen.

1 Hva kan du fra før?

vu

rd

Kim er helsefagarbeider på avdeling for personer med demens på et sykehjem. I dag har han ansvar for skyllerommet og for morgenstellet for: Rolf, 90 år, er glemsk og hører dårlig. Astrid, 75 år, glemmer hvordan hun skal gjøre ting.

b Hvordan kan de vise at de gjør en god jobb?

a Hvilke arbeidsoppgaver utfører en helsefagarbeider? b Tenk igjennom hva som gjør at du vil bli helsefagarbeider.

3 Bærekraftig utvikling

til

a Hvordan kan du som helsefagarbeider bidra til en bærekraftig helse- og omsorgs­ tjeneste? b Snakk sammen om hvorfor det er nødvendig å bidra.

2 Helsefagarbeideren

Ku

n

a Hvilke arbeidsoppgaver utfører Fahrad, Johanna, Mira og Kim?

TT1 folkehelse og livsmestring

TVERRFAGLIGE TEMAER KJERNEELEMENTER kropp, helse og omsorg etikk og regelverk

Y5

dialog, relasjon og veiledning

hjelpemidler, teknologi og velferdsteknologi TT3 bærekraftig utvikling

TT2 demokrati og medborgerskap


84 Yrkesliv

Helsearbeiderfaget

helhetlig omsorg = ta hensyn til hele mennesket – fysisk, psykisk, sosialt, kulturelt og åndelig

Som helsefagarbeider skal du utføre grunnleggende sykepleie og miljøarbeid. Du skal yte helhetlig omsorg og samhandle med mennesker med ulike hjelpebehov og forskjellig bakgrunn – uansett om du arbeider i bolig for funksjonshemmede, i hjemmesykepleien, i sykehjem eller på sykehus. Møter med mennesker utgjør en stor del av arbeidshverdagen din som helsefagarbeider. Du møter alle med omsorg og empati, så de skal føle trygghet og få tillit til deg. Du møter mennesker i ulike livssituasjoner og med ulik kulturell bakgrunn, med ulike ressurser og med ulik evne og mulighet for kommunikasjon. De kan ha svært forskjellig alder, funksjonsevne og omsorgsbehov, men de har til felles at de trenger hjelp til eller motivasjon for å mestre daglige gjøremål. Pårørende er ofte en god støtte for pasienten og brukeren, men også en samarbeidspartner for helse- og omsorgspersonell. Hver dag samarbeider du med sykepleiere. Men du vil også samarbeide med flere yrkesgrupper, i et tverrfaglig samarbeid, for å kunne gi pasienten en så god hjelp og omsorg som mulig.

Ku

n

til

Helsefagarbeider Fahrad skal i samarbeid med Olga plan­legge hjemreisen, og at Olga skal bo hjemme. Hvilke yrkesgrupper er det aktuelt å samarbeide med for å planlegge hjemreisen hennes?

rd

miljøarbeid = tilrettelegging av fysisk og psykososialt miljø ut fra personens situasjon og behov for å fremme muligheter for læring, mestring og livskvalitet

Hvilke arbeidsoppgaver kan du ha?

vu

sykepleie = å fremme helse og hjelpe personer som har eller kan bli utsatt for sykdom eller helsesvikt, med å ivareta sine grunnleggende behov (nsf.no)

er in

g

Læreplanene i helsearbeiderfaget viser den kompetansen det er forventet at du har etter endt Vg2 og etter Vg3, når du skal ta fagprøven. På skolen lærer du mye teori og noen ferdigheter. Helsearbeiderfaget er et praktisk yrke, så opplæringen må være praksisnær for å gi yrkeskompetanse. Derfor er det først når du er i praksis i helse- og omsorgstjenesten, at du får relevante arbeidsoppgaver og kan anvende teorien og få vist kompetansen din. Du bruker kompetansen og setter sammen ulike deler av faget til en helhet. Du utvikler yrkeskompetansen din i helsearbeiderfaget ved å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere arbeidet ditt i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Du viser kompetansen din i praksis gjennom valgene du tar, det du gjør og sier, og gjennom måten du møter pasienter, pårørende og kolleger på – du lærer ved å erfare og reflektere.

Hjelp til personlig hygiene og daglige aktiviteter. Pasienter kan trenge å motiveres til og få hjelp til å stå opp, dusje, kle på seg, og kanskje ta på seg støttestrømper om morgenen. Andre kan trenge å motiveres til daglige aktiviteter, som måltider, gå tur og til å ta vare på gode minner gjennom minnebok, sang og musikk.


Veien til helsearbeiderfaget

Y5

85

Hjelp til fellesskap og et aktivt liv. Pasienter kan trenge hjelp for å forebygge ensomhet ved å bli motivert til et aktivt liv, sosialt samvær og muligheter for kulturopplevelser. For at pasienter skal kunne være aktive, er det mulig du må hjelpe og veilede dem i bruk av digitale hjelpemidler og velferdsteknologi.

g

Hva betyr det å ha kompetanse i helsearbeider­faget? Hvordan viser helsefag­arbeider Fahrad i starteksemplet at han har kompetanse i helsearbeider­ faget?

er in

Veiledning og hjelp til å trene og ta gode helsevalg. På et sykehjem kan du få ansvar for å gjennomføre fysisk aktivitet med pasientene. Noen trenger, for en kort periode, rehabilitering etter hoftebrudd før de flytter hjem igjen. Andre, som Peder, som savner kona si og gikk ned i vekt, trenger en å samtale med og få veiledning i kosthold. Andre oppgaver du kan utføre, er å servere frukt og drikke, følge pasienter til undersøkelser eller utføre skylleromsarbeid. Som en del av HMS kan det også være at du skal få opplæring i forflytning.

Eksempel

HMS = helse, miljø og sikkerhet

n

til

vu

rd

Pasientene Olga, Peder, Knut, Lars, Rolf og Astrid fra side 83 trenger alle veiledning eller hjelp med morgenstellet eller med andre behov, men på ulike måter. • Olga, 85 år, er på rehabilitering og trener på å gå. Hun vil fortest mulig greie seg selv, så hun kan reise hjem. En ivrig leser av papiraviser er hun også. • Peder, 92 år, bor på sykehjem. Han spiser lite, er slapp, sitter stort sett stille i en stol og sover mye, men han vil hjem. • Knut, 35 år, bor i en omsorgsbolig og trenger hjelp til å lage frokost. Etter frokosten kommer en personlig assistent (BPA) og hjelper ham med å komme på jobb. BPA hjelper også Knut med å handle, utføre husarbeid og delta på ulike aktiviteter. • Lars, 75 år, bor i leilighet. Han har ukontrollerte muskelsammentrekninger. Derfor trenger han veiledning i bruk av spesielle spiseredskaper, så han kan spise på best mulig måte. • Rolf, 90 år, bor på et sykehjem og trenger hjelp til å spise. Han lyser opp de to gangene i uka han deltar på sang og dans for eldre og synger kjente norske sanger. • Astrid, 75 år, bor på sykehjem. Hun er glemsk, urolig og vandrer mye fram og tilbake. Hun blir roligere av å gå tur og av musikk.

skyllerom = et rom tilrettelagt for rengjøring og desinfisering av utstyr, mellomlagring av urent utstyr, skittentøy og avfall, samt prøvetaking fra urin og avføring

Ku

Du vurderer situasjonen og tilpasser hjelpen til hver enkelt pasient. Sykepleie­ prosessen er arbeidverktøyet for å planlegge det pasientnære arbeidet. Både Lars og Rolf trenger hjelp når de skal spise, men på ulik måte. Olga trenger gåtrening, men ellers er hun sprek. Hvis Olga hadde hatt beinskjørhet og var glemsk, måtte hun ha fått hjelp på en annen måte. For eksempel måtte fysioterapeuten lagt opp treningen ut fra at Olga var utsatt for å få nye brudd. Du må ta hensyn til at Astrid er glemsk, og ikke gi lange beskjeder om gangen.

Alle disse pasientene har ulike behov. Hvordan kan du arbeide for å møte den enkelte pasients behov?

Les om sykepleieprosessen i kapittel 5 i boka Kommunikasjon.


86 Yrkesliv

Å jobbe systematisk Å jobbe systematisk gir læring og utvikling, og det motiverer deg mot målet om å bli en faglig dyktig helsefagarbeider. Du observerer, reflekterer, stiller kritiske spørsmål og deltar i et arbeidsfellesskap.

g

Gjennomføre eget arbeid – reflektere og observere underveis

Planlegge eget arbeid – hva, hvordan og hvorfor

Den systematiske tankegangen i opplæringen og for alle arbeidsoppgavene du skal gjøre, er å • planlegge eget arbeid • gjennomføre eget arbeid • dokumentere eget arbeid • vurdere eget arbeid

er in

Dokumentere eget arbeid – sette ord på hva som er gjort

Vurdere eget arbeid – hva var bra, hva kan gjøres bedre

rd

Arbeidsoppgave: Delta i morgenstell – hva skal jeg ha fokus på i dag? Håndhygiene Gjennomføre eget arbeid

Dokumentere eget arbeid

Vurdere eget arbeid

Utføre håndhygiene riktig. Hva kan jeg? Når trenger jeg veiledning?

Har kortklipte negler og uten neglelakk. Tar på desinfeksjonsmiddel på alle flater og mellom fingrer – husk tommelen. Gnir til hendene er tørre. Gjennomfører før rene og etter urene oppgaver.

Jeg utførte håndhygiene før jeg gikk inn til pasienten, før jeg skulle lage mat, og etter å ha vært på skyllerommet.

Jeg utførte hånddesinfeksjonen grundig, tok nok desinfeksjonsmiddel på alle flater mellom fingrene, og gned til fingrene var tørre. Jeg synes det var vanskelig å vurdere når jeg skulle utføre håndhygiene inne hos pasienten. Hva er ren og uren oppgave? Veilederen minnet meg på når jeg skulle gjøre det, så det må jeg trene mer på å vurdere.

vu

Planlegge eget arbeid

Ku

n

til

Arbeidsmåten å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere, er også strukturen på fagprøven. I starten av opplæringen er du naturligvis usikker på hva faget er, hva du skal lære, og hvordan du skal arbeide. Begynn med enkle oppgaver som å vaske hendene dine riktig og å ha på deg riktig arbeidsantrekk. På skolen har du lært om hvordan og hvorfor du skal vaske og desinfisere hendene, men du trenger trening i å vurdere når du skal utføre håndhygiene – og om du skal vaske eller desinfisere hendene. Når du er i praksis, får du i starten tett oppfølging av en veileder som er helsefagarbeider. Du går sammen med ham eller henne og observerer og deltar i en arbeidssituasjon. Mye læring skjer i denne situasjonen når du bruker sansene dine aktivt – du ser, hører, lukter og berører – du observerer. Når du bruker det du har lært, i kjente og ukjente situasjoner, utvikler du kompetansen. Etter hvert mestrer du og tar ansvar for å utføre håndhygiene riktig, som før du skal tilberede frokost til pasienten, før du hilser på pasienten, før du tar på deg hansker, etter at du har hjulpet en pasient på toalettet, når du går fra pasienten, og etter at du er ferdig på skyllerommet.


Veien til helsearbeiderfaget

Y5

87

Hva lærte du i denne situasjonen?

er in

Tenk deg at du er i praksis på en skjermet enhet. Du skal veilede en pasient som er glemsk, med å vaske ansiktet. Hvordan går du fram? Hvor begynner du – med panna, kinnene eller øynene? På skolen har dere trent på hvordan dere skal gjennomføre morgenstell. Du tenker: «Hva kan jeg fra før? Hvordan vasker jeg meg selv i ansiktet?» Du gir kluten til pasienten og sier at han skal vaske seg i ansiktet. Du observerer, og han gjennomfører det på en riktig måte.

g

Eksempel

n

til

vu

rd

Som i eksemplet over lærer du ferdigheten ansiktsvask i kjente situasjoner, og etter hvert overfører du det du kan, til pasienter i ukjente situasjoner. Du får hjelp til å se sammenhenger både av teorien, trening på praktiske prosedyrer på skolen, og ved å gjennomføre det gjentatte ganger i praksis. Du får veiledning og reflekterer over arbeidssituasjonen. Etter hvert kan du hjelpe pasienten med kroppsvask og gjennomføre morgenstellet uten å måtte tenke på hver minste detalj. Så får du ansvar for pasienter som trenger mer omfattende veiledning og hjelp. Med mer kunnskap og erfaring kan du altså gå fra enkle til mer sammensatte arbeidsoppgaver og samtidig greie å kommunisere med og observere pasienten. Etter hvert utvikler du evnen til å gi pasienten helhetlig omsorg. Gjennom hele opplæringen planlegger, gjennomfører og dokumenterer du eget arbeid for å lære. Underveis og etter hver arbeidsoppgave vurderer du det du har gjort. Du må tenke igjennom – reflektere over – og stille kritiske spørsmål til hva du gjorde, hvorfor og hvordan: Hva lærte jeg? Hva var bra? Hva kunne jeg ha gjort bedre? Hva må jeg lære mer om? Det gir bedre og bedre grunnlag for arbeidet videre – du utvikler god dømmekraft og faglig skjønn. Mot slutten av læretida skal du kunne mestre de samme oppgavene som en ferdig utdannet helsefagarbeider utfører. Kompetansemålene for Vg3 beskriver hva du skal kunne når du tar fagbrevet i helsearbeiderfaget. Men du skal fortsette å lære, forbedre deg og utvikle kompetansen din hele arbeidslivet – slik du er forpliktet til.

Eksempel

Ann er helsefagarbeider i en bolig for personer med funksjons­nedsettelser. Hun har også ansvar for å følge opp Knut. Målet er at Knut, som er 35 år og har Downs syndrom, skal gjøre mest mulig selv, men han trenger hjelp til å stå opp om morgenen. Sammen må de finne ut hva Knut trenger hjelp til. Knut vil dusje. Ann må motivere Knut til å gjøre mest mulig selv. Samtidig må hun være til stede, vurdere situasjonen og hjelpe ham med det han ikke greier å gjøre selv. Vi sier at Ann må jobbe med «hendene på ryggen».

Ku

fagbrev = bevis for avlagt og bestått fagprøve

Hvordan kan Ann finne ut hvilken hjelp Knut trenger?


88 Yrkesliv

Planlegge eget arbeid Eksempel

Ku

g

er in

rd

n

til

Hva må du tenke igjennom når du planlegger arbeidet ditt?

vu

rapport =her: informasjon om en pasient til kollegaer for å sikre at han får best mulig omsorg og pleie

Lise er lærling i helsearbeiderfaget på et sykehjem. I dag har hun en vanlig dagvakt fra kl. 07.30 til kl. 15.30. Hun er i garderoben på sykehjemmet kl. 07.15 fordi hun må rekke å skifte til arbeidsantrekk før hun møter kl. 07.30 til rapport på avdelingen. Da må alle være på vaktrommet fordi nattvaktene skal rapportere om, informere om, hva som har skjedd i løpet av natta. Så fortsetter dagvaktene. Ansvarlig på dagvakt fordeler arbeidsoppgavene: hvem som er ansvarlig for ulike pasienter og andre oppgaver, som arbeid på kjøkken og skyllerom. Hvis det er pasienter som trenger mye hjelp i stellet, er det ofte to personer som hjelper pasienten. Før Lise begynner arbeidet, tar hun fem minutter sammen med veilederen sin for å gå igjennom arbeidsoppgavene, tenke igjennom hva hun skal ha fokus på i dag, og hva hun ønsker å lære. I dag får Lise ansvaret for fire pasienter. Hun går igjennom tiltaksplanene og ser hvilke behov og problemer pasientene har. Hun stiller seg følgende spørsmål: Hva trenger disse pasientene hjelp til? Hva kan jeg? Hva trenger jeg å lære mer om? Lise finner ut at i dag vil hun ha veiledning på og reflektere rundt hvordan hun bruker kroppsspråket sitt. Det er et av læringsmålene hun har satt opp for denne perioden ut fra kompetansemålene i læreplanen.


er in

Når du starter på vakten på syke­hjemmet, er dere samlet til rapport, slik det er ved alle vaktskift. Dere får informasjon av dem som har hatt vakt, om hva som har skjedd med pasientene det siste døgnet. Den ansvarlige på vakten fordeler arbeidsoppgaver, og du får beskjed om hvilke pasienter du skal ha ansvaret for, og eventuelt andre arbeidsoppgaver. Du planlegger arbeidet ditt både med tanke på hvordan du skal organisere dagen, og hva du skal lære. Du vet at med god planlegging vil du ha bedre kontroll og oversikt over arbeids­oppgavene dine og være bevisst din egen læringsprosess. Du erfarer at du lærer ved å gjøre. Dermed mestrer du flere og flere arbeidsområder og oppnår kompetanse i helsearbeiderfaget. Det inspirerer til nye arbeidsoppgaver. Det er mye du må ta hensyn til når du planlegger:

vu

rd

Hvilke pasienter har du ansvar for? En stor del av arbeidsoppgavene du har som helsefagarbeider, er å følge opp pasientenes helhetlige behov. Hvilket funksjonsnivå og hjelpebehov har hver enkelt? Ved hjelp av erfaring med de samme pasientene og brukerne, opplysninger fra muntlige og skriftlige rapporter, observasjoner og kunnskap om forskjellige tilstander, kan du planlegge og møte pasienten ut fra hans egne forutsetninger. I samarbeid med annet helsepersonell og pasienten lager dere en tiltaks­ plan med utgangspunkt i observasjoner og kartlegging av ressursene og behovene hans.

tiltaksplan = den skriftlige planen for tilbudet til en bestemt pasient eller bruker laget ved hjelp av sykepleieprosessen ressurs = her: styrke eller fordeler i en gitt situasjon, for eksempel egenskaper, interesser og ferdigheter hos en person. Det kan også være positive faktorer i miljøet Les om sykepleieprosessen i kapittel 5 i boka Kommunikasjon.

Sykepleieprosessen

Samle inn data

til

Hvilke fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og åndelige opplysninger har du om pasienten/brukeren?

1

Evaluere hvordan tiltakene virker

Ku

n

Hva vil du, pasienten/brukeren og eventuelt familien gjøre for å avklare om målene er nådd? Hvordan vil dere komme videre?

Planlegge og gjennomføre tiltak

5

Identifisere ressurser og behov

2

Sykepleieprosessen

4

Ta utgangspunkt i behov og ressurser. Hva vil du gjøre sammen med pasienten/brukeren og eventuelt familien for å løse problemene?

Y5

Hvilke evner, muligheter og ressurser (fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og kulturelle) har pasienten/brukeren?

3 Sette mål

89

g

Veien til helsearbeiderfaget

Hva vil pasienten/brukeren, familien og du arbeide fram mot? Hvilke kortsiktige og langsiktige mål setter dere?


90 Yrkesliv

g

Hva er arbeidsoppgavene dine? Når du planlegger eget arbeid, tenker du: Hva skal du gjøre, hvorfor – og hvordan? Har du de kunnskapene og ferdighetene du trenger til å utføre oppgavene, eller trenger du veiledning før du begynner? Når skal du utføre oppgavene, og hvor lang tid kan du bruke? Hva trenger du av utstyr? Trenger du hjelp av andre? Har du kunnskaper og ferdigheter til å gjøre de andre oppgavene enn de pasientnære, som å forberede frokosten og arbeide på skyllerommet?

Les om faglig forsvarlighet i kapittel 3 på side 58.

Ivareta regelverket og bruk interne prosedyrer for å sikre faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp. Du er ansvarlig for det du gjør og ikke gjør. Derfor må du kunne begrunne faglig hvordan og hvorfor du gjør det du velger å gjøre. Hvis det er noe du skal gjøre som du ikke kan nok om, har du ansvar for å melde fra.

e/aseptiske en r r gaver p

Fø op

Før kontakt med pasient eller pasientens omgivelser

Etter kontakt med pasient

o Et of k o ter r i s i k d n k ro t a k t m e pps v æ s k e r

r

Ku

n

til

«My 5 moments» – mine 5 tidspunkter Illustrasjonene beskriver når det er nødvendig å utføre håndhygiene for å hindre overføring av smittestoffer.

Tenk smittevern. Hva er riktig hygiene på kjøkkenet og på skyllerommet?

rd

omsorgsfull hjelp = hjelp til å få dekket sine grunnleggende behov

Tenk HMS. Hvordan skal du ivareta HMS, for eksempel riktige arbeids­ teknikker? Trenger du for eksempel en pasientheis til forflytning? Hvor er den, er den i orden, og kan du bruke den alene? Hvilke hindringer kan du møte, og hva kan gå galt? Hva trengs for å forebygge at det går galt?

vu

faglig forsvarlighet = det en alminnelig god utøver i faget ville ha gjort i en tilsvarende situasjon, med vanlige arbeidsmåter og vurderinger

er in

Tenk kommunikasjon. Hvordan skal jeg kommunisere med pasientene? Er det noen som har spesielle behov eller utfordringer som jeg må ta hensyn til? De kan ha nedsatt hørsel, dårlig syn, problemer med å forstå det som blir sagt, eller har problemer med å uttrykke seg. Er det mye støy i omgivelsene?

Etter kontakt med pasientens omgivelser


Y5

91

er in

g

Veien til helsearbeiderfaget

rd

Tenk pasient- og brukermedvirkning. Kjenner du pasientene fra før? Hvordan kan du vise hver av dem respekt? Hvordan skal du ivareta pasient- og brukermedvirkning? Trenger pårørende veiledning?

Lise lager følgende plan:

vu

Vær bevisst egen atferd og egne holdninger. Følelsene dine, temperamentet ditt og væremåten din spiller en viktig rolle for samhandlingen mellom deg og pasienten. Å ha gode følelser for den personen du skal hjelpe, kan bety mye for hvordan han opplever situasjonen, og hvordan du utfører arbeidet. Hver enkelt pasient må merke at du bryr deg.

til

Arbeidsoppgave: Delta i morgenstellet Oppgave: planlegge eget arbeid Hva: bli bedre til å kommunisere med pasienten Når: en uke, dagvakt

Hvordan bli bedre til å kommunisere

1

har hatt hjerneslag, og har derfor afasi. Han forstår alt som blir sagt, men har problemer med å uttrykke seg

Ved spørsmål bruke korte og enkle setninger, så pasienten kan svare ja eller nei, osv.

2

hører dårlig og bruker høreapparat, men apparatet «piper» slik at han ofte ikke orker å bruke det

Snakke tydelig; ikke heve stemmen

3

ser meget dårlig og har vansker med å orientere seg i rommet

Siden pasienten er ny på avdelingen, er det viktig å informere ham og spørre ham hva han trenger hjelp til. I starten er det ikke lurt med for mye informasjon

4

har vansker med å forstå hva som blir sagt

Snakke med korte, enkle setninger og «sjekke ut» om han har forstått det som blir sagt

Ku

n

Pasient Problem at pasienten nr.

Se skjema for å strukturere arbeidet på side 22.


92 Yrkesliv

Gjennomføre eget arbeid

Behov, ønsker og ressurser. Tiltaksplanen beskriver hvordan du kan sikre pasienter og brukere en helhetlig og individuell sykepleie. Sykepleieprosessen er arbeidsmetoden du bruker i pasientnære situasjoner. Alle mennesker har behov og ønsker, men også ressurser som du må ta utgangspunkt i. Pasientens alder, kjønn, etnisitet, ønsker, funksjonsnivå og sykdomsbilde bestemmer hva slags hjelp personen trenger, og hvor mye hjelp du må gi. Kanskje må du hjelpe pasienten til å se ressursene sine? Målet for sykepleien er at pasientene skal få dekket sine behov og ønsker og gjøre mest mulig selv. Som helsefagarbeider hjelper og tilrettelegger du for det.

rd

etnisitet = kulturell og geografisk bakgrunn for en folkegruppe, etnisk bakgrunn

er in

g

Følg planen din, men ikke for enhver pris. Du skal gjennomføre arbeidet i tråd med hva du har planlagt. Men kanskje du må endre planen underveis fordi pasientsituasjonen har endret seg. Hvis fru Hansen har en dårlig dag, må du kanskje gjøre om rekkefølgen på hvem du hjelper med morgenstellet? Å observere og endre planer i tråd med pasientens eller brukerens behov til enhver tid er en del av det du skal lære.

vu

til

Hva betyr det å ha en lyttende holdning?

Tenk pasient- og brukermedvirkning, og husk eventuelt pårørende. Du må kommunisere med pasienten gjennom hele arbeidet, slik at han opplever å bli sett og hørt og får medvirke i den hjelpen han har behov for. Din jobb som helsefagarbeider er å samarbeide med pasienter, ikke å fortelle dem hva de skal gjøre. Pasienten skal oppleve at han er likeverdig med deg og skal være mest mulig aktiv. Sammen skal dere komme fram til for eksempel hvordan morgenstellet skal utføres. Derfor er det viktig at du som helsefagarbeider har en lyttende holdning og møter alle med respekt og omtanke. Men det vil være forskjellig hvordan du går fram. For eksempel kan du ikke kommunisere med alle på samme måte. Alle de personene du har møtt i eksemplene i kapitlet, trenger hjelp. Lars har problemer med å snakke, Rolf hører dårlig og er glemsk, Knut er 35 år og har Downs syndrom, men er i jobb i en vernet bedrift, og Olga er på gjenopptrening og skal snart hjem. Sannsynligvis må du kommunisere med dem på fire ulike måter. Pårørende er til god støtte for pasienten og en samarbeidspartner for helsepersonell. De pårørende er vanligvis også svært forskjellige.

Ku

n

Hvordan vil du snakke med Lars, Knut, Rolf og Olga?


Y5

93

rd

er in

g

Veien til helsearbeiderfaget

til

vu

Tenk helhetlig omsorg. Helhetlig omsorg vil si at du ikke bare er opptatt av hva slags sykdom eller funksjonssvikt personen har, men du tar hensyn til hele mennesket. Du ser på hele livssituasjonen til pasienten, både fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og åndelige behov. Målet er å bedre livskvaliteten og funksjonsnivået for hver enkelt. Det viktigste i arbeidet som helsefag­ arbeider er å lytte og snakke med pasienten, slik at han til enhver tid får medvirke, føler seg ivaretatt og får den helsehjelpen og omsorgen han har behov for.

Ku

n

Vær bevisst væremåten din. Hvordan du oppfører deg, har mye å si for om pasienten føler seg vel, akseptert og respektert. Hvordan utfører du for eksempel ryggvask? Vasker du med hardhendte bevegelser, med faste og trygge bevegelser, eller tør du nesten ikke ta i pasienten? Spør du pasienten om hvordan han ønsker det? For pasienten vil måten du utfører ryggvasken på, ha betydning for hvordan han eller hun opplever deg som helsefagarbeider og selve tjenesten. Gjennom praksis, erfaring, refleksjon og kritisk tenkning utvikler du din egen evne til å være bevisst i møte med pasienter og brukere.

«HELHETLIG»: fysisk = kroppslig, har med kroppen å gjøre psykisk = har med tanker og følelser å gjøre sosial = har med forholdet mellom mennesker å gjøre kulturelt = opplevelser som gjør at vi synes livet er godt å leve åndelig = sjelelig, har med tro og livssyn å gjøre


94 Yrkesliv

Eksempel

Ku

vu

n

til

Hva må Lise ha av kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre arbeidsdagen?

rd

er in

g

Så gjennomfører Lise arbeidet. Noen pasienter trenger bare veiledning, og da spør Lise pasienten hva han trenger hjelp til. Enkelte sier at de trenger hjelp til å finne fram klær og hjelp på badet. Når de vasker seg ved vasken, trenger de kanskje hjelp til å vaske seg på ryggen. Andre er så hjelpetrengende at morgenstellet foregår i senga, og de trenger kanskje hjelp til alt bortsett fra å vaske ansiktet. Lise tenker hele tida på hvordan hun bruker kroppsspråket sitt. Hva gjør jeg bra? Hva kunne jeg ha gjort annerledes? Deretter skal Lise rydde rommet. Hun skal re senga og skifte på den ved behov. Hun henger også opp nye håndklær. Lise lager som regel frokost til pasientene hun har ansvar for. Noen spiser frokosten på spisestua, andre på rommet, og noen trenger også hjelp med å spise. Etter frokost kan det være andre arbeidsoppgaver, som å rydde på skyllerommet. Muligens skal noen pasienter på aktiviteter som musikk, sang og trening. Deretter deler Lise ut frukt og drikke til pasientene. Så er det opplæring i forflytning, som er en del av HMS-arbeidet. Ved 15-tida er det middag. Etter middag er det mange pasienter som følges på toalettet, og så hviler de på senga. Gjennom hele dagen trenger pasientene hjelp til forskjellige ting. Noen må ha hjelp på toalettet, andre kan være plaget med smerter og er engstelige. Lise forteller likevel at noe av det viktigste er å ha tid til å snakke med pasientene.


Veien til helsearbeiderfaget

g

Les om observasjon i kapittel 7 i boka Kommunikasjon.

Hvordan kan du bli god til å observere?

Eksempel

rd

I dag skal helsefagarbeider Lise hjelpe Randi på 85 år med kroppsvask. Randi er stiv i bevegelsene og svetter mye på grunn av en kronisk sykdom. Lise ser at Randi er stiv når hun vasker seg. Men Randi blir irritert når Lise spør om hun trenger hjelp. Selv om hun har dusjet, kjenner Lise at det fortsatt lukter svette.

n

til

vu

Utvikle kompetansen din, vis selvstendighet og samarbeidsevne. Arbeids­ dagen er sammensatt og består av mange arbeidsoppgaver, som hver krever faglig kompetanse. I møter med ulike pasienter trenger du for eksempel kunnskaper om og ferdigheter i hvordan du skal gjennomføre et morgenstell. Det er kompetanse som går på tvers av mange kompetansemål. Faglig forsvarlighet er viktig, så be om hjelp når du ser at du ikke har tilstrekkelig kompetanse. Hvis du har trent på en praktisk ferdighet, vil du etter hvert føle deg trygg på at det du gjør, er riktig. Det gjør deg selvstendig og gir deg bedre oversikt over situasjonen. Da kan du også ha oppmerksomheten på andre ting. I morgen­ stellet har du for eksempel god mulighet til å snakke med pasienten og observere ham samtidig. Men å utvikle kompetanse handler også om å øve på å takle forskjellige situasjoner, både kjente og ukjente. Jo mer du øver, desto dyktigere blir du.

Ku

Arbeidsoppgave: Deltok i morgenstellet – kommunikasjon med fire pasienter Oppgave: gjennomførte eget arbeid Hva: ble bedre til å kommunisere med pasienten Når: en uke, dagvakt Pasient nr. 1 2 3 4

Hva gjorde jeg?

Hvordan gjorde jeg det?

95

observere = bruke sansene til å innhente informasjon, se, høre, lukte og berøre

er in

Observer hele tida. Det å kunne observere, bruke sansene – se, høre, lukte og berøre – er viktig for å få opplysninger om pasienten og kunne utføre helsearbeiderfaget. Hvordan har pasienten det? Har hun smerter? Hvordan er hudfargen? Hvordan puster hun? Hvilket tonefall og hva slags stemme snakker hun med? Høres hun redd, usikker eller glad ut? Ut fra dine tidligere observasjoner, har situasjonen endret seg? Du vil med erfaring automatisk observere hele tida, fra du møter pasienten første gang på en vakt, til du dokumenterer i journalen ved slutten av arbeidsdagen. Alt er basert på dine observasjoner. Å bruke sansene på denne måten, utvikler det kliniske blikket. Det kan hjelpe deg til å forebygge sykdom eller oppdage forverring tidlig – og er derfor svært viktig. For at du skal bli god til å observere, må du øve: Du må øve deg i å bruke sansene dine. Mens du hører hva pasienten forteller, ser eller lukter du kanskje noe du bør være spesielt oppmerksom på.

Y5

Hvordan kan Lise hjelpe Randi på en god måte?


96 Yrkesliv

Dokumentere eget arbeid Eksempel

g

Dagvakten avsluttes med at Lise skriver rapport. Det vil si at hun dokumenterer på pasientene hun har hatt ansvar for, i den elektroniske pasientjournalen. Så er det muntlig rapport til helsepersonellet som skal på seinvakt. Logg må hun også skrive.

Dokumentasjon som del av opplæringen. Som elev eller lærling skal du dokumentere det arbeidet du har utført, med utgangspunktet i planen for arbeidet ditt og kompetansemålene i helsearbeiderfaget. Det kan du gjøre gjennom å skrive logg, ta foto eller video eller lage en plakat. Siden du arbeider i helse- og omsorgstjenesten, er det viktig å være bevisst både på personvern og taushetsplikt. Dokumentasjon av eget arbeid bruker du i opplæringen for å lære. Å dokumentere er å skrive det du har gjort og observert. Når du er i praksis og får erfaring, vil du etter hvert gjøre vurderinger og ta avgjørelser uten at du kan forklare hva som gjør at du tar disse valgene. Det er vanskelig å dokumentere slike valg, og vi kaller det derfor taus kunnskap. «Jeg bare vet at det er slik.» Du har vansker med å sette ord på handlingen, men du utfører den på en god måte. Likevel må du hele tida jobbe med å reflektere over handlingene dine, så de er bevisste.

vu

Les om personvern og taushetsplikt i kapittel 9 i boka Kommunikasjon.

Dokumentasjon er en pliktig del av jobben. Som helsefagarbeider har du plikt til å dokumentere i pasientjournalen det du observerer og gjør. Men i journalen skal du ikke skrive inn dine refleksjoner og mulige tolkninger.

rd

dokumentere = bevise. Her: skrive ned det du har gjort og observert

er in

Hva skal Lise dokumentere?

Ku

n

til

taus kunnskap = erfarings­ kompetanse som vi får når vi utøver et fag eller yrke, og som vi ikke kan dokumentere

Hvilke to typer dokumentasjon må du gjøre når du er i opplæring?

Arbeidsoppgave: Morgenstell – kommunikasjon med fire pasienter Oppgave: Dokumentere eget arbeid Pasient nr. 1 2 3 4

Hva gjorde jeg?

Hvordan?

Hva ble eventuelt endret?


Veien til helsearbeiderfaget

Y5

97

Vurdere eget arbeid Eksempel

er in

g

Fem minutter på slutten av dagen bruker Lise og veileder til å gå igjennom arbeidsplanen. Hva har gått bra? Hva trenger hun å arbeide videre med? En gang i uka skriver Lise et refleksjonsnotat. Hun beskriver hva hun synes hun har utført bra, og hva hun trenger å jobbe mer med. Å reflektere og tenke kritisk til eget arbeid er viktig for å lære og oppleve mestring.

til

vu

rd

Stikkord for hva du kan vurdere for å vise at du har forståelse, evne til refleksjon og kritisk tenkning: • Hva var bra? • Hva bør du gjøre bedre neste gang i planlegging, i gjennomføring og i dokumentasjon. Hvordan vil du da gjøre det? • Hva brukte du av erfaring fra tidligere praksis? Hva var nytt? • Hvordan kommuniserte du med pasienten? Pårørende? Kolleger? • Var det etiske utfordringer? Hvilke? Hva gjorde du med dem? • I hvilke situasjoner var det reell pasient- og brukermedvirkning? Hvordan kom det fram? • Hvor selvstendig følte du at du jobbet? • Hvordan viste du forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp? • Hva har du lært? • Tenk vurdering for læring, VFL. – Hvor skal jeg (hvilke kompetansemål jobbet jeg med)? – Hvor mener jeg selv at jeg er (egenvurdering)? – Hvor er jeg (tilbakemelding fra lærer/veileder)? – Hvordan kommer jeg til målet (framovermelding fra lærer/veileder)?

Eksempel

Hva har jeg lært? Hva trenger jeg å lære mer om?

n

En interessant arbeidsdag er over. Lise har skrevet refleksjonsnotat og vurdert hva hun har lært. Nå går hun i garderoben og skifter til privattøy, og så er det fri.

Arbeidsoppgave: Morgenstell – kommunikasjon med fire pasienter

Ku

Oppgave: vurdere eget arbeid Pasient nr.

Hva var bra? Hva kunne jeg gjort bedre?

Hva har jeg lært? Hva må jeg trene mer på?

1 2 3 4

Kompetansemålene i læreplanen er hva du blir vurdert ut fra som elev etter Vg2 og etter perioden som lærling etter Vg3 / opplæring i bedrift.

Hvilke kompetansemål i Vg3læreplanen har jeg jobbet med?


98 Yrkesliv

Fagprøven er sluttvurderingen i helsearbeiderfaget

Ku

n

til

vu

rd

er in

g

For å kunne melde deg opp til fagprøven, må du ha bestått den tverrfaglige eksamenen for Vg2, og ha tilstrekkelig praksis. Fagprøven er individuell. Det betyr at den lages spesielt for deg, og den avholdes som oftest på det siste lærestedet du er, altså det arbeidsstedet i helse- og omsorgstjenesten i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten som du kjenner. Fagprøven skal vise om du har nådd kompetansemålene for Vg3 / opplæring i bedrift. Fagprøvene er ulike i oppbygning, men alle tar utgangspunkt i reelle pasientsituasjoner. På fagprøven skal du vise hva du kan ut fra en praktisk oppgave, som er selve fagprøven. Den praktiske oppgaven skal du planlegge, gjennomføre og dokumentere. Dessuten skal du vurdere eget arbeid i alle fasene, og du skal faglig kunne begrunne hva, hvordan og hvorfor du gjorde det slik i en muntlig oppsummering for prøvenemnda. En bestått fagprøve viser at du har nådd kompetansemålene i Vg3læreplanen for helsearbeiderfaget. Fagprøven forteller at du har den kompetansen du trenger for å utøve yrket ditt, og du får fagbrevet i helsearbeiderfaget. Etter at du har mottatt fagbrevet, må du søke om autorisasjon som helsefagarbeider. Du kan ikke bruke yrkestittelen helsefagarbeider før du får autorisasjon, se helsepersonelloven § 48. Selv når du har fått fagbrev og autorisasjon, er du ikke utlært – det er grunnlaget for stadig videre læring og forbedring.


Veien til helsearbeiderfaget

Y5

99

Hovedpunkter Å jobbe systematisk

• Helsefagarbeiderens daglige arbeid er å utføre omsorg, grunnleggende sykepleie og miljøarbeid for pasienter og brukere av helse- og omsorgs­ tjenesten både i kommunen og i sykehus. Helsefagarbeideren skal bidra i folkehelse­ arbeidet ved å forebygge ensomhet, fremme mestring og legge til rette for et mer aktivt liv.

• Du planlegger, gjennomfører, dokumenterer og vurderer arbeidet ditt.

• Når du planlegger arbeidsoppgavene dine, tar du utgangspunkt i den enkelte pasient og de oppgavene du har ansvar for. Tenk på hvordan du skal ivareta kommunikasjon, smittevern, HMS, regelverk, interne prosedyrer og pasient- og brukermedvirkning, og vær bevisst egen væremåte.

rd

• Med pasient og bruker i sentrum samarbeider helsefagarbeideren med forskjellige yrkesgrupper.

• Helsefagarbeideren kombinerer kunnskap og ferdigheter, ser sammenhenger og utvikler kompetanse.

er in

• Helsefagarbeideren utøver faget sitt med utgangspunkt i pasientens eller brukerens forutsetninger, ønsker og behov. Målet er å bedre livskvaliteten og funksjonsnivået for hver enkelt.

g

Helsearbeiderfaget

• Du gjennomfører arbeidsoppgavene dine ut fra planen, mens du observerer pasienten hele tida for å kunne endre oppgaver hvis nødvendig. Du er bevisst på å ivareta pasientens behov, ønsker og ressurser gjennom pasient- og brukermedvirkning.

vu

• Helsefagarbeideren er ikke bare opptatt av sykdom eller funksjonssvikt, men møter hele mennesket, der både fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og åndelige sider i livet er viktig.

Ku

n

til

• Holdningen og væremåten din vil påvirke hvordan du utfører arbeidsoppgavene dine.

• Du dokumenterer det du har gjort og observert i pasientjournalen, slik du er pålagt. Dokumentasjon er også en del av opplæringen. Da dokumenterer du det du har gjort, for eksempel i en logg ut fra planen og kompetanse­ målene. • Du vurderer arbeidet ditt: Hva var bra? Hva kunne jeg gjort bedre? Hva har jeg lært? Hva må jeg trene mer på? Hvilke kompetansemål i Vg3-læreplanen har jeg jobbet med? Fagprøven er sluttvurderingen i helsearbeiderfaget • Fagprøven er laget spesielt for deg. I fagprøven skal du vise om du har nådd Vg3-målene. • Fagprøven er en praktisk oppgave der du skal planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere arbeidet. Du skal kunne begrunne det du gjør. Husk å ivareta brukermedvirkning.


100 Yrkesliv

Kontrollspørsmål 1 Hva er helsefagarbeiderens daglige arbeid?

8 Å gjennomføre arbeidsoppgaven a Hva er det viktig å tenke på når du skal gjennomføre en arbeidsoppgave? b Hva kan påvirke gjennomføringen?

2 Hvordan gjennomfører du opplæringen din? 3 Hvor kan helsefagarbeideren jobbe? 4 Hvilke yrkesgrupper samarbeider helsefagarbeideren med? 5 Hvordan utvikler du kompetansen din som helsefagarbeider? 6 Hvilke fire trinn skal du bruke for arbeidsoppgaver du får?

Oppgaver Vg2

11 Fagprøven a Hva skal fagprøven vise? b Fortell kort hvordan en fagprøve foregår.

6 Lag et rollespill med fire personer med utgangspunktet i Kims morgenstell hos Rolf i begynnelsen av kapitlet. I rollespillet er én elev Kim, én pasient Rolf, én instruktør og én observatør.

vu

1 Lag intervju og film. Klassen lager en film om jobben som helsefagarbeider. Hver av dere intervjuer en helsefagarbeider.

10 Å vurdere eget arbeid a Hva gjør du når du vurderer eget arbeid? b Hvilken nytte har du av å vurdere eget arbeid?

rd

7 Å planlegge arbeidsoppgaven a Hva gjør du når du skal planlegge en arbeidsoppgave? b Hvorfor er det nødvendig å planlegge arbeidet?

er in

g

9 Å dokumentere eget arbeid a Hva betyr det å dokumentere eget arbeid? b Hvorfor skal du lære å dokumentere eget arbeid?

a Hvor jobber helsefagarbeideren? b Hvilke arbeidsoppgaver har helsefagarbeideren?

til

c Hvilke muligheter er det for videreutdanning?

n

2 Bruk digitale ressurser. Søk på internett og finn forklaring på følgende ord: omsorg, grunn­leggende sykepleie og miljøarbeid. Hvordan passer de sammenliknet med forklaringene her i boka?

Ku

3 Bruk digitale ressurser. Gå til kommunens nettsted og finn tre mulige arbeidsplasser for deg som helsefagarbeider. Beskriv de ulike arbeidsplassene. 4 Bruk digitale ressurser. Gå til nettstedet til et sykehus. Beskriv de ulike arbeidsstedene som kan være aktuelle for deg der. 5 Snakk sammen. Finn ut hvilke muligheter du som helsefagarbeider har for videreutdanning. Gå sammen tre og tre i grupper.

a Gjennomfør rollespillet. b Observatøren presenterer sine observasjoner når det gjelder hygiene. c Diskuter gjennomføringen av rollespillet med tanke på hygiene.

7 Lag en presentasjon. Gå sammen med fire andre elever og lag en 15 minutters presentasjon av opplæringen som helsefagarbeider. Presenter opplæringen for ungdomsskoleelever. 8 UTFORSK. Finn stillingsannonser der de søker etter helsefagarbeidere. a Beskriv kort hva annonsene inneholder. b Hvilke krav stiller de til kompetanse? c Diskuter innholdet i annonsene med medelever.


Veien til helsearbeiderfaget

Y5

101

Oppgaver Vg3

2 Tema: Helsearbeiderfaget Oppgave: Ta utgangspunkt i fem brukere med ulike kulturelle behov. Planlegg, gjennomfør, dokumenter og vurder arbeidet.

Helse og ernæring 3 Peder går ned i vekt, og så skal han hjem. Hvilke tiltak kan Fahrad iverksette så Peder får igjen matlysten?

vu

Se sammenhenger

5 Les igjennom hva Lise gjør på dagvakt på side 88, og se på læreplanen for Vg3 i helsearbeiderfaget. Hvilke kompetansemål vil det være aktuelt å jobbe med i en slik situasjon?

rd

3 Tema: Helsearbeiderfaget Oppgave: Ta utgangspunkt i fem brukere med ulike fysiske behov. Planlegg, gjennomfør, dokumenter og vurder arbeidet.

g

1 Tema: Helsearbeiderfaget Oppgave: Ta utgangspunkt i fem brukere med ulike behov og problemer. Planlegg, gjennomfør, dokumenter og vurder arbeidet.

4 Tema: Helsearbeiderfaget Oppgave: Ta utgangspunkt i fem brukere med ulike behov og problemer der målet er å ivareta den enkeltes selvstendighet, følelse av likeverd og tilhørighet. Planlegg, gjennomfør, dokumenter og vurder arbeidet.

er in

Du er lærling. Bruk samme skjema som i kapittel 1.

Eksempel

Olga, 85 år, er nylig operert for hoftebrudd. Hun er på rehabiliteringsavdelingen for gjenopptrening, og så vil hun hjem fortest mulig.

n

til

Peder er 92 år. Han savner kona, som døde for et halvt år siden. Peder har aldri vært glad i å lage mat, så han spiser lite, går ned i vekt og er lite i aktivitet. Dattera synes han også er mer glemsk, og at han greier seg dårlig alene. Han vil bo hjemme.

Ku

Kommunikasjon og pasient- og brukermedvirkning 1 Hvordan kan helsefagarbeider Fahrad kommunisere med Olga og Peder for at de skal greie seg selv mest mulig hjemme? 2 Hvilke tilbud kan Olga og Peder få fra helse- og omsorgstjenesten når de kommer hjem?

4 Peder er ikke glad i å lage mat. Hva kan Fahrad foreslå at han gjør når han kommer hjem? 5 Dattera til Peder synes han er blitt mer glemsk i det siste. Tenk igjennom hva som kan være årsaken. Regelverk 6 Hvilke rettigheter har Olga og Peder med utgangspunkt i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven? Folkehelse og livsmestring 7 Gi eksempler på hvordan helsearbeidere på en rehabiliteringsavdeling på et sykehjem kan jobbe med «folkehelse og livsmestring».


6

g

Hjelpemidler og velferdsteknologi

er in

Fra læreplanen Vg2 Y6 Eleven skal kunne gjøre rede for ulike hjelpemidler og velferdsteknologi som kan bidra til selvstendighet, og som kan opprettholde funksjoner i dagliglivet.

n

til

vu

rd

Vg3 mål 13 Lærlingen skal kunne vurdere pasienters og brukeres behov for hjelpe­ midler og velferds­teknologi og veilede i bruken av disse.

Ku

hjelpemidler = her: teknisk hjelp til mennesker med funksjonsnedsettelser

velferdsteknologi = teknologisk assistanse som skal gjøre brukere og pasienter mer selvstendige og uavhengige

I dette kapitlet skal du lære • hvorfor og når hjelpemidler kan være nødvendige og nyttige for pasienter og brukere • hvilke hjelpemidler som finnes, og hvordan vi kan finne fram til riktig hjelpemiddel • hva vi mener med velferdsteknologi • hva bruken av velferdsteknologi betyr for pasienter, brukere, pårørende og helse- og omsorgstjenesten


Hjelpemidler og velferdsteknologi

Y6

103

Eksempel

rd

er in

g

Katrine er i yrkesfaglig fordypning på Vg2 og er i hjemmesykepleien. Hun forteller: «I dag har jeg vært med veileder Kari til Anna på 82 år. Anna bor sammen med mannen sin. Hun hadde hjerneslag for et halvt år siden, er halvsidig lammet og trenger hjelp til å komme seg opp om morgenen. I dag skulle vi vurdere om hun trengte flere hjelpemidler når hun spiser, slik at hun kan greie seg selv. Kanskje velferdsteknologi kan forenkle arbeids­ oppgavene i hjemmet? I tillegg lærte Kari meg hvordan vi kan flytte Anna fra senga og over i en rullestol ved hjelp av ei dreieskive. Og jeg lærte hvordan Anna selv kan delta aktivt ved å bruke den ‘friske’ siden av kroppen.»

1 Hva kan du fra før?

b Hvilke spisehjelpemidler kan det være aktuelt å foreslå for Anna? c Er det noen velferdsteknologiske løsninger som kan være aktuelle for Anna?

vu

a Hvor kan du finne ut om aktuelle hjelpe­ midler? b Hva er velferdsteknologi?

3 Bærekraftig utvikling

2 Å kunne jobbe ergonomisk

Drøft i klassen hvordan velferdsteknologi kan være et bidrag for bærekraftig utvikling i helseog omsorgstjenesten.

til

a Hvordan skal Anna bruke dreieskiva når hun skal ut av senga?

Ku

n

TVERRFAGLIGE TEMAER

TT1 mestre utfordringer ha tiltro til egne ressurser

KJERNEELEMENTER helsekompetanse relasjon og veiledning

Y6

etikk

andre yrkesgrupper regelverk

pasient- og brukermedvirkning TT3 bærekraftig utvikling


104 Yrkesliv

Hjelpemidler kan bidra til selvstendighet

Ku

vu

n

til

Les også om hjelpemidler for personer med nedsatt funksjonsevne i kapittel 7B i boka Helse 1.

rd

er in

g

Å ha frihet og kunne mestre eget liv – klare seg selv, være sosial og trygg og delta i samfunnslivet – gir glede, trivsel og selvtillit og bidrar til å fremme helse. I alle aldrer kan mennesker ha funksjonsnedsettelser i kort eller lang tid. Det kan gjøre det vanskeligere å opprettholde funksjoner i dagliglivet. Nedsatt funksjonsevne, som nedsatt bevegelsesevne og balanse, eller nedsatt syn, hørsel og hukommelse, kan gjøre det vanskeligere for eksempel å kle på seg, bevege seg eller være sosial – i alle aldrer. Forbedringer i medisinsk behandling gjør at flere pasienter lever i mange år med kroniske sykdommer og tilstander. I Norge blir det stadig flere eldre. De fleste, uansett funksjonsnedsettelse, ønsker å bo hjemme og klare seg selv eller få den hjelpen de trenger der. Hjelpemidler, som omfatter personlige hjelpemidler og velferdsteknologi, skal øke funksjonsevnen og bidra til at pasienter og brukere blir mer selv­ stendige og uavhengige, og kanskje også kunne delta i samfunnet. De får en «ny hverdag» – uansett alder og funksjonsnivå – når de klarer mer selv og trenger mindre hjelp fra helse- og omsorgstjenesten. Hjelpemidler er til nytte for pasienten og brukeren selv, men også for pårørende, som føler seg trygge og involverte, og for ansatte, som kan bruke mindre tid på reiser og fysiske besøk. Det frigjør dermed ressurser så helse­ personell kan prioritere andre som trenger det mer.

Pårørende kan også involveres og motta alarmer og håndtere hendelser som avlaster kommunen.


Hjelpemidler og velferdsteknologi

Y6

105

Behovene til pasienten står i sentrum

Eksempel

Hvilke konsekvenser kunne det ha fått dersom disse pasientene ikke hadde hjelpemidler? Tenk både på pasienten selv, på pårørende og på deg som helsefag­ arbeider.

vu

rd

er in

• Anna har nedsatt hukommelse og har en medisindispenser, slik at hun blir minnet på å ta medisinene sine. • Solfrid er glad i å gå ut, men er redd for å falle, særlig om vinteren. Nå har hun fått en mobil trygghetsalarm. Det gir henne frihet og uavhengighet, og hun føler seg tryggere når hun går en tur. Da vet hun at den vil varsle hvis hun faller, så hun får hjelp. • Sindre har leddgikt og klarer ikke alltid å løfte bestikk og glass eller kopp. Spisehjelpemidler gjør at han kan spise og drikke selv. • Reza sitter i rullestol og har en personløfter for å kunne komme seg fra rullestolen og over i senga. • Martin har nedsatt syn. Han har flere ulike hjelpemidler, blant annet lese-tv, kikkertlupe og ulike spesiallamper. Han har også briller som kan skanne tekst og lese den opp i en høretelefon som er på brillestanga. • Omar har lammelser i en arm og et bein etter hjerneslag. Det gjør det vanskelig å kle på seg, så han har fått låne hjelpemidler, som strømpe­ påtrekker. Omar er glad for at han nå kan klare å kle av og på seg selv.

medisindispenser = elektronisk utstyr som minner pasienter og brukere på å ta medisiner selv

g

Hjelpemidlene skal bidra til at pasienten kan leve et mest mulig normalt og aktivt liv hjemme tross nedsatt funksjonsevne: «Hva er viktig for deg?» Hjelpemidler skal møte behovene pasienten har.

Brukermedvirkning

Ku

n

til

Pasienter og brukere er de fremste ekspertene på sin egen situasjon og vet best hva som kan fungere for dem, de har brukerkompetanse. Derfor er det viktig å skaffe seg innsikt i hvilke behov og ønsker de har. Brukermedvirkning er pålagt i alle pasientnære situasjoner. Når pasient og bruker involverer seg, øker sjansen for at hjelpemidlene de får, møter behovene og blir brukt. Det øker motivasjonen og mestringsevnen. Et godt samarbeid mellom pasienter, pårørende og helsepersonell er derfor nødvendig når hjelpemidler skal velges. Å finne fram til riktig hjelpemiddel bør starte straks behovet er der. Det gjør det mulig for pasienten raskt å kunne lære å bruke hjelpemidlet og å tilpasse seg en ny situasjon. Han opplever mestring og kan greie seg selv i større grad. For å vurdere og finne fram til riktig hjelpemiddel er det ofte flere yrkes­ grupper involvert, for eksempel ergoterapeut, fysioterapeut, logoped og fagfolk med teknisk kompetanse. Som helsefagarbeider er du blant de helsepersonell­ gruppene som tilbringer mest tid i direkte kontakt med pasientene. Du kan lettere oppdage at behovene endrer seg. Dere kan for eksempel se i hjelpemiddeldatabasen.no sammen. Finner dere hjelpemidler som kan passe, betyr det ikke nødvendigvis at pasienten får låne dem. Det er avhengig av en søknad.

mobil trygghetsalarm = trygghetsalarm som kan brukes utenfor huset


106 Yrkesliv

Hvordan få tilgang til hjelpemidlene?

vu

rd

er in

g

NAV Hjelpemiddelsentral har ansvar for utlån av hjelpemidler. Det finnes en eller flere hjelpemiddelsentraler i hvert fylke. NAV kjøper inn og eier hjelpemidlene. Hvilke hjelpemidler som finnes, kan du se blant annet i hjelpemiddeldatabasen.no.

til

For å kunne få låne hjelpemidler må pasienten og brukeren ha en varig og vesentlig redusert funksjonsevne. Med varig menes over to år. Hjelpemidlene fra hjelpemiddelsentralen er som regel gratis. Noen ganger kan brukeren i stedet få tilskudd til å kjøpe hjelpemidlet selv. Større hjelpemidler, som for eksempel en spesialtilpasset bil, er behovsprøvd. Pasienter og brukere som har en kjent funksjonshemning, kan få et brukerpass. Det sikrer at de ikke trenger å søke om hjelpemidlet hver gang de trenger det. De kan blant annet ta direkte kontakt med hjelpemiddelsentralen og leverandøren av hjelpemidlet og bestille hjelpemidler selv.

Ku

n

behovsprøvd = her: det at inntekten til brukeren/ familien bestemmer om det gis støtte til hjelpemidlet eller ikke

Dersom pasienten trenger et hjelpemiddel for en kort periode – han har for eksempel fått et beinbrudd og trenger krykker – får han hjelp i kommunen. De fleste kommuner har et lokalt lager av de mest brukte hjelpemidlene som pasienten kan trenge mens han blir bra av en sykdom eller skade. Det er for eksempel rullator, dusjstol og rullestol. Den institusjonen du jobber på, kan også ha hjelpemidler til kortvarig utlån. Personer med funksjonshemninger kan også få hjelpemidler på arbeidsplassen, på skolen, til lek og i sport.


Hjelpemidler og velferdsteknologi

Y6

107

g

6 Utlevering, tilpasning og opplæring. Dersom hjelpemidlet er på lager, tar det normalt tre uker fra søknaden er behandlet til hjelpemidlet kommer til mottaksstedet i kommunen. Dersom hjelpemidlet må bestilles, kan det ta inntil fem uker. En fagperson kommer hjem til pasienten for å tilpasse hjelpemidlet og gi opplæring i hvordan det skal brukes. Deretter kan du bidra med hjelp. Kanskje pårørende også trenger opplæring? Hvis en bruker eller pasient for eksempel får tildelt et nytt digitalt høreapparat, kan brukeren eller pasienten trenge en lang tilpasnings­ periode. En audiograf må muligens følge opp. Hvis et hjelpemiddel ikke fungerer eller ikke blir brukt, er det viktig å gi beskjed til den som er ansvarlig for hjelpemidlet. Da kan det være nødvendig å vurdere om brukeren eller pasienten skal få mer opplæring eller tilbud om et annet hjelpemiddel.

vu

rd

2 Prøv ulike produkter. Før pasienten søker om hjelpemidler, kan det være lurt å prøve ut produktene. Anna (se side 103) ville gjerne prøve om en mobil kjøkkenstol som hun kunne heve og senke, var noe for henne. Prøvetida er inntil 6 uker. Dersom Anna er fornøyd med hjelpemidlet, får hun beholde det mens søknaden om hjelpemidler behandles. Hjelpe­ midler kan også prøves ut i hjelpemiddel­ sentralen.

5 Vedtak om pasienten har fått hjelpemidlet eller ikke, kommer skriftlig. Vedtaket er begrunnet. Det gjør det mulig å klage dersom pasienten er uenig i vedtaket. De fleste søknadene blir avgjort innen en måned. Maksimal behandlings­ tid er fire måneder.

er in

1 Ta kontakt med fagpersoner. Pasienten kan selv ta kontakt med ergoterapeuten eller fysio­ terapeuten i kommunen eller bydelen. Ofte kan det imidlertid være greit at du som helsefag­ arbeider gjør dette i samarbeid med pasienten. I møte med fagpersonene må brukeren forklare hvilke behov han har, og hva som er viktig for ham. Her kan som nevnt du også spille en viktig rolle.

3 Tilkall faglig hjelp etter behov. Kanskje hjelpemidlet må tilpasses eller pasienten ikke klarer å bruke det riktig? Da kan du eller pasienten gi beskjed til fagfolk i kommunen.

Ku

n

til

4 Skriv søknad. Pasienten må fylle ut et skjema sammen med fagpersoner, for eksempel en ergo- eller fysioterapeut. Det finnes ulike typer skjemaer, og de fylles ut på hjemmesiden til nav.no. Det er viktig å beskrive behovet nøyaktig, slik at pasienten får riktig hjelpe­ middel.

Kilde: nav.no.

audiograf = en helsearbeider med særlig kunnskap om høreapparater og annet audiologisk utstyr og om hvordan de kan tilpasses brukere med ulike former for hørselstap

MER OM

Hvordan gå fram for å finne riktig hjelpemiddel?


108 Yrkesliv

Personlige hjelpemidler Oversikten på de neste sidene viser eksempler på ulike personlige hjelpe­ midler. Du finner disse og mange andre hjelpemidler i hjelpemiddeldatabasen.

er in

Eksempler på produkter

g

Finn hjelpemidler på hjelpemiddeldatabasen.no.

Hjelpemidler til personlig hygiene

rd

Hjelpemidler kan gi brukeren og pasienten større mulighet til selv å ivareta personlig hygiene. Det kan være som klut på stang, neglebørste som kan festes på vasken, kremsmører og toalettforhøyer. Dersom pasienten er ustødig eller redd for å falle på et vått badegolv, bør han ha en sklisikker matte i badekaret og på golvet og håndtak som kan monteres på veggen. En stødig dusjstol eller -krakk kan føles trygt å sitte på. Anbefal at pasienten har en benk der han kan legge klær og alt nødvendig utstyr. Hvis pasienten synes det er vanskelig å få tørket seg ordentlig etter en dusj, men gjerne vil greie seg selv, er det mulig å bruke en kroppstørker.

vu

Synshjelpemidler

til

Synshjelpemidler skal bedre synsevnen og omfatter blant annet lupe, lupebriller og kikkert. Andre hjelpemidler er spesial­lamper, hjelpemidler for lesing av punktskrift og lydbøker, og stativ til å sette en bok på. En pasient som har en varig og alvorlig syns­ nedsettelse, kan ha rett på synshjelpemidler. En øyelege må gi en anbefaling om dette.

n

Les også om hjelpemidler for personer med nedsatt syn i kapittel 7 i boka Helse 1.

Ku

Hørselshjelpemidler

Les også om nedsatt hørsel i kapittel 7 i boka Helse 1.

Det er en rekke hjelpemidler som kan gjøre hverdagen enklere for personer med nedsatt hørsel. Høreapparatet vil ikke erstatte normal hørsel, men bidra til å utnytte rest av hørsel. Bruk det gjerne sammen med visuelle hjelpemidler. Med høre­apparat kan det imidlertid være et problem å oppfatte hva som blir sagt i støyende omgivelser og tale på litt avstand. Pasienten får stønad til høre­apparat. Teksttelefon eller varslingsutstyr når dørklokka eller vekkerklokka ringer, kan være helt nødvendig. Optiske hjelpemidler varsler med et lyssignal.


Hjelpemidler og velferdsteknologi

For å kunne kle av og på seg selv finnes det flere hjelpemidler. Strømpe­ påtrekker, truse- og buksepåtrekker, knappeknepper, glidelåstrekker, støvle­ knekter og av- og påkledningsstang er noen eksempler.

Seng

Les mer om senger og hjelpe­­midler i kapittel 4 i boka Helse 2.

rd

Personløfter for pasienten og for deg

Les om råd ved valg av klær for personer med nedsatt bevegelsesevne, i kapittel 7 i boka Helse 1.

er in

Samarbeid med pasienten for å kartlegge hvilke justeringsmuligheter senga bør ha. Skal det være mulig å heve og senke hodeenden og fotenden? Bør hele senga kunne heves, slik at du lettere kan hjelpe pasienten med stell? Skal det være mulig å flytte på senga? Kanskje er det nok å få klosser under beina på senga, for da blir det lettere for pasienten å komme seg ut på golvet. Annet utstyr, som en sengebøyle, kan gjøre det enklere å bevege seg og forflytte seg i senga. Hvis pasienten er utsatt for å få liggesår, finnes det forskjellige typer trykkavlastende madrasser.

For at pasienten skal komme seg opp i og ut av senga, kan det være nødvendig med en personløfter. Pasientens behov avgjør hvilken type som er mest egnet.

vu

• En takmontert personløfter overtar hele løftearbeidet: den løfter, flytter og transporterer. Den er lett å bruke for pasienten, og den tar ikke plass på golvet. Personløfteren kan settes opp i forskjellige skinnesystemer, så pasienten kommer seg rundt i soverommet og til andre rom. Den er velegnet også til tunge pasienter, siden både løft og forflytning skjer ved hjelp av en motor.

til

• En mobil personløfter (personheis) overtar løftearbeidet, og du som hjelper løfter ikke manuelt. Den kan brukes for eksempel til og fra seng, toalett og bad. Den kan brukes til alle typer pasienter fordi den har forskjellige typer løfteseil (se lenger ned). De fleste personheiser er elektriske.

n

• Ståheis er en variant av den mobile personløfteren. Den egner seg best til løft fra sittende stilling, og kan brukes til å løfte og flytte pasienten i en halvt stående stilling. Pasienten støttes av en ryggstropp og en knepute, så setepartiet er fritt. Det gjør det mulig å ta buksene av og på mens pasienten står i heisen, slik det er behov for ved toalettbesøk.

Ku

Løfteseil bruker du til mobil personløfter og takmontert personløfter. De finnes i mange forskjellige utforminger, størrelser og materialer. Løfteseilet skal passe til hver pasient, så pasienten kan løftes og forflyttes trygt og behagelig. Eksempel

Jorunn er stiv i kroppen på grunn av Parkinsons sykdom. Hun greier å stå, men sitter helst i rullestol. Når hun skal forflyttes, foretrekker hun ståheis, for da føler hun seg trygg.

109

g

Hjelpemidler for av- og påkledning

Y6

Hvorfor tror du Jorunn føler seg tryggere når hun bruker ståheis?


110 Yrkesliv

Hjelpemidler ved forflytning for pasient og for deg

g

er in

Hvorfor brukte Anna (se side 103) dreieskive ved forflytning?

Mange kan midlertidig eller varig ha nedsatt bevegelsesevne og ha behov for hjelpemidler. Det kan være alt fra krykke til rullestoler og spesialtilpasset bil. Rullestoler kan være mekaniske eller elektriske og må tilpasses hver bruker. Andre hjelpemidler er blant annet forflytningsbelte, som pasienten kan feste rundt midjen. Beltet har reimer til å holde i for deg som hjelper. En rullator har hjul og kan skyves framover. Et gåstativ gir bedre støtte enn krykker. En dreieskive kan være til hjelp dersom pasienten har problemer med å snu seg eller flytte beina. Over- og undersiden er laget av et anti-sklimateriale. Et glidebrett kan være til hjelp ved forflytning mellom rullestol, seng, stol, toalett og bilsete. Det finnes mange ulike typer.

Hjelpemidler på kjøkkenet

Ku

n

til

vu

rd

Mange har problemer med å åpne og lukke lokk og emballasje. Det finnes lokkåpnere, boksåpnere, melke­kartongåpnere og flaskeåpnere. Noen er elektriske, andre manuelle. De kan være løse eller fastmontert på veggen. Det finnes også hansker som gir økt gripestyrke. Spiseredskaper finnes i mange utforminger. Bestikket skal være godt å holde i, ha riktig vinkel og være stabiliserende. Mosegummi er et elastisk materiale som det er enkelt å sette utenpå bestikket for å få et bedre grep. Pasienter eller brukere som arbeider fra kjøkkenstol eller rullestol, trenger fri plass under komfyr, oppvaskbenk og arbeidsbenk. Det er mulig å få montert en kjøkken­ innredning som har elektrisk heve- og senkefunksjon. Da kan overskap og benk heves i den arbeidshøyden pasienten eller brukeren ønsker.

Les mer om spiseredskaper i kapittel 4 Måltidet i boka Helse 2.


Hjelpemidler og velferdsteknologi

Y6

111

Velferdsteknologi

rd

er in

g

Eksempel

Bjørn er 82 år og har i mange år hatt KOLS. Han blir mer og mer plaget av pusteproblemer, men det er svært viktig for ham å greie seg selv. Han er en stolt, eldre mann som i hele sitt voksne liv har tatt ansvar for seg selv og andre, så slik ønsker han det nå også. Bjørn ønsker minst mulig hjelp av helse­ personell, det opplever han som nedverdigende. For å komme seg opp om morgenen og få stelt seg bruker han 2–3 timer. Av det blir han så sliten at han ikke orker å snakke. Likevel vil han greie seg selv, for det handler om verdighet. Men han tenker: «Hva hvis jeg hadde hatt en elektrisk stol som kunne ha kjørt meg inn i dusjen? Med en fjernkontroll kunne jeg styrt dusjen, vann og såpe slik jeg ønsket det. Til slutt kunne det kommet deilig tørking. Da kunne jeg startet dagen uten å være utslitt. Livskvaliteten min hadde vært mye bedre.» Hjemmesykepleien er innom hver morgen for å hjelpe ham med å finne fram klær og hjelpe ham til badet. Resten vil han greie selv.

til

vu

Alle brukere av helse- og omsorgstjenester – uansett alder, funksjons­ nedsettelser og diagnoser – kan ha nytte av velferdsteknologi. Med ulike teknologiske løsninger skal personen kunne klare seg selv i hverdagen på en best mulig måte og mestre egen livssituasjon – velferdsteknologi skal bidra til hverdagsmestring. Velferdsteknologi kan gi pasienter, brukere og pårørende økt sikkerhet og trygghet både hjemme og ute, fordi de vet at nødvendig hjelp finner fram. Velferdsteknologi kan også forebygge ensomhet og kjedsomhet og føre til økt aktivitet og et sosialt liv. Utviklingen av teknologiske løsninger går raskt. Som helsefagarbeider må du kjenne til hvilke muligheter som ligger i ulike teknologiske løsninger, og vite hvor du skal finne oppdatert informasjon, som på hjelpemiddelsentralen.no.

Ku

n

Husk brukermedvirkning! Som alltid i pasientnære situasjoner må du huske brukermedvirkning. Pasientens behov er utgangspunktet for valg også av velferdsteknologi. Teknologien må bidra til at pasienten får det bedre i hverdagen. Det er også en forutsetning at pasienten er motivert for å bruke teknologien. Bruk av velferdsteknologi krever opplæring både av pasienten, pårørende og helsepersonellet – god og tilpasset opplæring. Det kan øke evnen til mestring og egenomsorg. For at hjelpemidlene skal bli brukt, må pasienten og pårørende være trygge på at de kan kontakte noen som har god kompetanse på hvordan utstyret brukes, også dersom utstyret ikke fungerer som det skal, eller går i stykker.

Tenk deg at du er på hjemme­ besøk hos Bjørn. Hva ville du ha sagt til ham hvis han fortalte deg hva han tenker?

Les om hverdagsmestring i kapittel 7 i boka Helse 1. velferdsteknologi = teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjons­ evne Kilde: NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg.

«Velferdsteknologi handler ikke om teknologi – men om mennesker.» Nis Petter Nissen, direktør i den danske alzheimerforeningen


112 Yrkesliv

Inndeling av velferdsteknologi

er in

g

«De siste årene har vi sett endringer i hvordan befolkningen mottar helsehjelp og bruker digital helseteknologi. Andelen e-konsultasjoner er mangedoblet fra 2019, og mange tusen koronasmittede har blitt fulgt opp digitalt i egne hjem. Data fra smartklokker bidrar til å fange opp tidlige symptomer på sykdom. Interessen for data og innsikten som genereres gjennom apper og smartklokker, øker, og gir muligheter for bedre forebygging, forskning og mestring av egen helse og sykdom.»

Kilde: Utviklingstrekk 2021 E-helsetrender.

Les om digitalt tilsyn og responstjeneste i kapittel 8.

Vi kan dele velferdsteknologi inn i fire grupper etter bruksområde:

rd

Trygghetsskapende teknologier skal skape trygghet, slik at pasient og bruker kan bo lenger hjemme, dessuten ha løsninger som styrker sosial tilhørighet og motvirker ensomhet. Trygghetsskapende teknologier kan være en del av digitalt tilsyn. Det består av sensorer som, når de bli aktivert, sender alarm til en svartjeneste – responstjeneste – som så avklarer hva som må gjøres. Eksempler på slike hjelpemidler er

vu

Hvordan kan velferdsteknologi motvirke ensomhet og føre til økt aktivitet og et sosialt liv?

Dørsensor

Fallsensor

til

Bevegelsessensor

• brannalarm og komfyrvakt, som har sensorer for temperatur og skal forebygge brann • innbruddsalarm og fallalarm, som har sensorer for endret bevegelse • døralarm, som har sensorer for passering av dør, og elektronisk dørlås (e-lås) • trygghetsalarm, som har sensorer som registrerer at brukeren har trykket på knappen • sensorlaken, som registrerer fuktighet og varsler om et vått laken • lokaliseringsteknologi (GPS) • smarttelefon, som gir mulighet for samtale med andre, eventuelt som bildetelefon, og nettbrett og pc – har med internett mulighet for digitale møter, som skype og Facetime.

n

Sentralenhet

Vannsensor

Ku

Temperatursensor

Mestringsteknologier gjør at hver enkelt kan ha kontroll over egen helsetilstand og mestre hverdagen bedre. Eksempler på slike hjelpemidler er • digital kalender, som kan hjelpe til med å huske avtaler og få oversikt over planene for dagen eller uka • klokke med tale • elektronisk medisindispenser, som kan sikre at pasienten tar rett medisin til rett tid • videospill og treningsapper, som stimulerer til aktivitet og kan forebygge fysiske funksjonsnedsettelser


Utrednings- og behandlingsteknologier kan gi medisinsk oppfølging, utredning og behandling hjemme. Eksempler på slike hjelpemidler er • kroppssensorer, som gjør at brukeren selv kan måle for eksempel blodsukker, puls, blodtrykk og oksygenopptak • videoløsninger mellom helsepersonell og pasienten, som gjør at pasient og lege kan kommunisere digitalt, altså uten å møtes fysisk. Dermed trenger ikke pasienten å reise hjemmefra

er in

Velværeteknologier skal bidra til at hver enkelt blir mer bevisst egen helse og livsstil. Det kan være å hjelpe med praktiske gjøremål eller med å planlegge og gjennomføre trening. Her er ikke nedsatt funksjon eller helseproblemer årsaken, og kommunen har derfor normalt ikke ansvar for slik teknologi. Eksempler på slike hjelpemidler er • roboter, som støvsugere og plenklippere • treningsapper, som kan måle aktivitet • smarthusløsninger

Y6

Ku

n

til

vu

rd

Smarthusløsninger har sensorer for eksempel for vann, temperatur eller bevegelse, og varsler automatisk for eksempel vannlekkasje, brann og innbrudd. Dette gjør brukeren tryggere og mer sikker hjemme. Brukeren kan med slik teknologi for eksempel fra senga eller rullestolen se hvem som ringer på, fjernstyre åpning og låsing av dører og vinduer og fjernstyre og regulere lys, varme, solskjerming og ventilasjon. Noen kommuner har forsøk med smarthusløsninger.

113

g

Hjelpemidler og velferdsteknologi

Se tegning av smarthus­ løsning på side 149.

Med en skjerm, et kamera og internett er det mulig med digital kommunikasjon, for eksempel med familien. For noen er det en fordel om skjermen har få og store knapper.


114 Yrkesliv

Eksempler på produkter Eksempel

Hva tenker du om bruken av velferdsteknologi i denne situasjonen? Var det en riktig avgjørelse?

rd

Telefon

er in

g

Alma, 85 år, har demens. Hun står ofte opp midt på natta og koker kaffe og spiser litt. Noen ganger går hun ut av huset om natta. Det hender også at hun faller ut av senga. Dattera Irene bor i samme hus som moren. Om dagen går det greit, men Irene er redd for at moren skal glemme å slå av komfyr og kaffetrakter, for at hun skal falle, og for at hun skal gå ut midt på natta og bli borte. I en periode har derfor hjemmesykepleien vært på besøk om natta. Men nå har de fått komfyrvakt og tidsbryter, og det er blitt installert sengealarm og døralarm som er koplet opp til mobiltelefonen til Irene. Irene føler seg dermed mer trygg, og hun sover bedre. Alma er også blitt tryggere og roligere. I tillegg er behovet for helsetjenester blitt mindre.

vu

En telefon eller smarttelefon kan være til god hjelp. Du som helsefag­ arbeider må observere om pasienten greier å bruke den. Noen trenger god kontrast på tastene, store taster og gjerne ha plass til bilder eller navn. Ringetone og lyd i røret må kunne reguleres. Telefonen må også fungere bra hvis pasienten har teleslynge. En spesialtelefon kan være nødvendig når den vanlige telefonen blir umulig eller svært vanskelig å bruke.

Medisindispenser

Ku

n

til

En medisindispenser skal bidra til sikker og riktig medisinering. Dispenseren er en beholder for tabletter som kan inneholde medisiner for flere dager eller uker. Helsepersonell kan legge medisinene inn i dispenseren. Den varsler med en lyd eller en stemme når det er tid for å ta medisinen. Da trykker pasienten for eksempel på en knapp, og riktig medisindose kommer ut. Når pasienten har tatt medisinen, går det en melding til helsepersonell. Dersom pasienten ikke tar medisinen, blir det registrert, og hjemmetjenesten blir automatisk varslet. Medisindispenseren gir pasient og bruker økt trygghet, frihet, selvstendighet og livskvalitet. Med en mobil dispenser slipper de å være hjemme for å vente på hjemmetjenesten. Eksempel

Hanna, en bruker med sammensatte fysiske og psykiske behov, klarer ikke å håndtere legemidler selv. Hvilke fordeler kan det ha for henne å få en medisindispenser? Hva kan det bety for hjemmetjenesten og for pårørende? Kan du se noen ulemper?


Hjelpemidler og velferdsteknologi

Y6

115

Digitale kalendere finnes i ulike utforminger. Kalenderen kan for eksempel være et nettbrett der pasienten og pårørende kan legge inn viktige gjøremål og avtaler. Den kan også fortelle når det er tid for å ta medisiner. Kalenderen gir en alarm eller et signal når det er tid for å gjøre noe. Pårørende kan oppdatere kalenderen uansett hvor de bor eller er for øyeblikket.

er in

Snakkende klokker og annen hukommelsesstøtte. Et stort og tydelig veggur og klokker og armbåndsur med en stemme som angir tidspunktet, kan være nyttig: «Klokka er ti over fem på ettermiddagen.» Det finnes mange teknologiske hjelpemidler som kan støtte hukommelse, for eksempel komfyr­varsler og tidsbrytere på strykejern, kaffetrakter og tv.

g

Digitale kalendere, klokker og annen hukommelsesstøtte

Eksempel

Hvordan kan dattera legge inn en digital melding på klokka?

vu

Trygghetsalarm

rd

Jensen begynner å bli glemsk, men han bor hjemme og greier seg selv med hjelp fra dattera som bor i nabohuset. Han har alltid vært en meget ryddig og samarbeidsvillig mann, og det er han fortsatt. Tre dager i uka er han på dagsenteret, og da blir han hentet i bil. Han står alltid klar når bilen kommer, for dattera har lest inn meldinger på klokka om hva han skal gjøre når, og det følger han.

til

En trygghetsalarm er en sensor som kan være stasjonær og fast eller mobil og kan bæres rundt halsen eller håndleddet. Pasienten kan da tilkalle hjelp når som helst på døgnet. Alarmen er knyttet til en vaktsentral som formidler kontakt videre til hjemmesykepleien. Når alarmen utløses, vil kyndig personell straks ta kontakt med pasienten og eventuelt komme hjem til ham. Det finnes også mobile trygghetsalarmer som kan brukes utenfor hjemmet. Pasienten må søke kommunen om trygghetsalarm, og det er god informasjon på hjemmesidene til kommunen om hvordan dette skal gjøres. Trygghets­ alarmer kan også ha fallsensor.

n

Roboter

Ku

Roboter kan hjelpe til med praktiske gjøremål, som støvsuging og plenklipping. Men roboter kan også bidra til økt trivsel, som robotkosedyr. Robotkosedyr skal skape ro og trivsel for personer med demens. De er ofte utstyrt med sensorer og kan reagere på tilsnakk eller kos. Robotselen Paro ser ut som en liten selunge og oppfører seg litt deretter. Den har sensorer under pelsen og kan høre. Når du tar på den eller snakker til den, beveger den seg og lager klynkelyder. Pasienter med demens kan ha stor glede av Paro. De blir roet ned, blir mindre aggressive, stopper med rastløs vandring og kommuniserer mer. (Kilde: utviklingssenter.no)

Hvordan kan en robot erstatte menneskelig kontakt?


116 Yrkesliv

Lokaliseringsteknologi (GPS)

g

GPS er utstyr som kan beregne og opplyse om geografisk posisjon. For mange personer med demens, særlig yngre personer som er glade i å være ute, vil GPS være nyttig. Ofte må nemlig politi og andre ut og lete etter personer med demens som har gått seg bort. En GPS gir derfor trygghet for brukeren selv, for pårørende og for personale på sykehjem.

er in

«Vi ser en tendens til økning i eldre som blir meldt savnet. Vi vet at andelen som får diagnosen demens, stiger. Det kan på sikt bli vanskelig.»

Savnede personer

Bak hver leteaksjon ligger det mye fortvilelse, håpløshet og utrygghet både hos pårørende, pleieog omsorgspersonell og letemannskaper.

GPS gjør det mulig for personer med demens å gå ut av hjemmet eller institusjonen på egen hånd. Det gir frihet, selvstendighet, økt sikkerhet og livskvalitet for brukere – og gir mulighet for økt aktivitet, både fysisk og sosialt. Pårørende kan også føle seg trygge når de vet at mor eller far raskt kan bli funnet dersom de går seg bort. Samtidig kan systemet brukes til å overvåke brukeren og holde kontroll med hvor han eller hun er. Det er et etisk dilemma som må tas på alvor når helsepersonell og andre skal vurdere bruk av GPS. Teknologien må ikke bli en erstatning for omsorg og tilsyn. Det er også viktig å ta hensyn til hva pasienten ønsker.

til

Hva synes du bør veie mest når det skal avgjøres om en pasient eller bruker skal få GPS? Diskuter i klassen eller med kolleger.

Kilde: Trygge spor, sintef.no.

vu

rd

Norsk folkehjelp har anslått at det er opp mot 1000 leteaksjoner etter personer med demens i Norge hvert år. Når en person blir borte, er det svært viktig å finne ham eller henne raskt. Erfaringstall viser at 25 % av de som forsvinner, omkommer dersom de ikke blir funnet i løpet av 24 timer.

n

GPS kan være plassert i såler.

Ku

MER OM

Kilde: Trygge spor, sintef.no.

Selvhjelpsløsninger På helsenorge.no kan alle logge seg inn på sin egen kjernejournal og finne informasjon om seg selv, for eksempel om sykdom og legemidler. Her kan pasienter også sende melding til eller bestille time hos fastlegen, fornye resepter, finne prøvesvar og få tilgang til pasientjournal fra sykehuset. Dette bidrar til at pasienten blir mer involvert i egen helse og mer selvstendig – som avlaster tjenesten.


Hjelpemidler og velferdsteknologi

Y6

117

Hovedpunkter Personlige hjelpemidler

• Et hjelpemiddel skal bidra til å gjøre brukeren mest mulig selvhjulpen og øke funksjonsevnen hans. Dermed kan brukeren ha behov for mindre hjelp og kan bo lenger hjemme.

• Det finnes ulike typer personlige hjelpemidler, blant annet hjelpemidler til personlig hygiene, hjelpemidler for av- og påkledning, spise­ hjelpemidler, hjelpemidler ved forflytning og trygghetsalarm. Velferdsteknologi

• Velferdsteknologi er teknologisk assistanse som skal bidra til hverdagsmestring og dermed gjøre brukere og pasienter mer selvstendige og uavhengige, men også motvirke ensomhet og kjedsomhet og føre til økt aktivitet og et sosialt liv. Å sikre at pårørende føler seg trygge, er også et mål.

rd

• Som helsefagarbeider må du kjenne til hvilke hjelpemidler som finnes. Du må også vite hvordan ulike hjelpemidler brukes, og hjelpe brukerne med å bruke de hjelpemidlene de har.

er in

• For at en bruker skal kunne ha nytte av ulike hjelpemidler, må forholdene legges til rette. Brukerens behov styrer valg av hjelpemidler. Han må være motivert for å bruke hjelpemidlene, han må kunne bruke dem riktig, og det må finnes noen å spørre dersom noe blir vanskelig.

g

Hjelpemidler

• Vi deler velferdsteknologi inn i trygghetsskapende teknologier, mestringsteknologier, helse­ teknologier og velværeteknologier.

vu

• Alle som har en varig (over to år) og redusert funksjonsevne på grunn av sykdom eller skade, kan søke om hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen.

• Eksempler på velferdsteknologi er medisin­ dispensere, digitale kalendere, ulike sensor­ teknologier, GPS og mobile trygghetsalarmer.

Ku

n

til

• Helse- og omsorgstjenesten i kommunen ved ergoterapeuter, fysioterapeuter eller hjelpe­ middel­ansvarlige vurderer brukerens behov og muligheter for hjelp.

• Velferdsteknologi skal bare brukes hvis det gjør at brukerne får det bedre i hverdagen. De må også være motivert for å bruke teknologien og få god opplæring.

Kontrollspørsmål 1 Hva er hensikten med bruk av hjelpemidler? 2 Hvem har rett på hjelpemidler? 3 Hvor søker vi om hjelpemidler? 4 «Behovene til brukeren står i sentrum ved valg av hjelpemidler.» Forklar hva det betyr.

5 Hvordan må vi gå fram for å finne riktig hjelpemiddel til en bruker eller pasient? 6 Nevn noen hjelpemidler som kan brukes ved personlig hygiene, ved av- og påkledning, ved forflytning og for personer som sliter med hukommelsen.


118 Yrkesliv

11 Hva er en GPS, og hva brukes den til? Hvorfor kan GPS være nyttig, og for hvem?

8 Hva kan innføring av velferdsteknologi bety for helse- og omsorgstjenesten?

12 Nevn noen etiske dilemmaer ved bruk av slik teknologi.

9 Hva er en medisindispenser?

13 På hvilken måte kan velferdsteknologi føre til færre innleggelser på sykehus?

Oppgaver Vg2 1 Søk på internett. Finn ut hvilke oppgaver hjelpemiddelsentralen har.

er in

10 På hvilken måte kan digitale kalendere bidra til hverdagsmestring?

g

7 Hva er velferdsteknologi? Når kan bruken av velferdsteknologi være nyttig?

7 Planlegg, gjennomfør, dokumenter og vurder eget arbeid. Å lære opp en pasient a En pasient skal få nytt hjelpemiddel. Velg hjelpemiddel. Du får i oppgave å lære opp pasienten i bruken av hjelpemidlet.

rd

2 Lag en oversikt og beskriv. Lag en liste over alle tekniske hjelpemidler dere har på skolen, og beskriv hvordan hvert enkelt hjelpemiddel skal brukes.

b Skriv rapport om gjennomføringen av opplæringen. Hva gikk bra? Hva kunne du ha gjort annerledes?

8 Snakk sammen. Beskriv etiske dilemmaer ved bruk av GPS. Diskuter deretter med medelever.

vu

3 Snakk sammen. Anna på 82 år har alltid vært glad i å lage mat. Nå synes hun det er vanskelig, siden hun har problemer med å bevege seg. Hvilke hjelpemidler vil du foreslå for at Anna fortsatt skal ha glede av matlaging? 4

Eksempel

n

til

Du foreslår for Anna at en ergoterapeut kan komme for å vurdere hennes behov for hjelpe­ midler og eventuelt skrive en søknad. Anna spør deg: «Hvordan skal vi da gå fram?» Du svarer: «Først tar jeg kontakt med ergoterapeuten, så vil hun komme på hjemmebesøk.» Fortsett samtalen.

Ku

5 Snakk sammen. Katrine synes det er skummelt å bruke personheis. Gå sammen med en medelev og lag en prosedyre på forflytning fra seng til stol med personheis. Målet er at pasienten skal oppleve trygghet. 6 Øvelse. Velg et hjelpemiddel. Demonstrer det for medelever.

9 Bruk digitale ressurser. Gå sammen i grupper. Gå til hjelpemiddeldatabasen.no og finn hjelpemidler. a Beskriv hjelpemidler som kan være aktuelle for brukeren i et morgenstell. b Lag en presentasjon og vis den for resten av klassen.

10 UTFORSK. Finn ut mer om en eller flere av de velferdsteknologiske løsningene som er nevnt i dette kapitlet. Eller finn andre eksempler på løsninger. Beskriv hvordan det/de kan hjelpe brukerne til å mestre dagliglivet og klare seg selv i eget hjem. Ta med fordeler og ulemper ved bruk av hjelpemidlet/hjelpemidlene. 11 Søk på internett. Hva er en mobil trygghetsalarm? Finn ut mer om denne alarmen og beskriv hvilke bruksområder den kan ha.


Hjelpemidler og velferdsteknologi

Y6

119

Oppgaver Vg3 1 Finn en bruker som har ulike hjelpemidler. a Beskriv hjelpemidlene. b Når bruker han hjelpemidlene? c Hvorfor bruker han dem slik?

5 Ta utgangspunkt i en bruker som har mobil trygghetsalarm. Beskriv hvordan trygghetsalarmen fungerer. Vurder nytten av trygghetsalarm.

g

7 Velferdsteknologien kommer for fullt. Finn ut om noen av disse løsningene er tatt i bruk der du er lærling. Hvilke hjelpemidler er tatt i bruk? Hvordan fungerer hjelpemidlene? Vurder om det er etiske problemstillinger knyttet til bruken av teknologien. 8 Hvilke fordeler vil det ha for deg som helsefag­ arbeider at det innføres velferdsteknologi? Kan du se noen ulemper?

rd

3 Ta utgangspunkt i en bruker eller pasient som trenger et nytt hjelpemiddel. Du skal veilede brukeren i bruk av hjelpemidlet. a Lag en plan for veiledningen. b Gjennomfør veiledningen. c Vurder hvordan du gjennomførte veiledningen. – Hva var bra? – Hva kunne vært gjort annerledes?

6 Ta utgangspunkt i en bruker som har demens. a Kartlegg hvilke hjelpemidler han har. b Hvorfor har han disse hjelpemidlene? c Vurder om det er andre hjelpemidler han kan ha nytte av.

er in

2 Finn ut om kommunen har eget lager for hjelpemidler. Beskriv hvilke hjelpemidler dette er, og når hjelpemidlene blir brukt.

9 Hvilke fordeler vil det være for brukeren at det innføres velferdsteknologi? Hvilke ulemper kan det være?

vu

4 Lag en oversikt over de hjelpemidlene som brukes ved forflytning. Bruk gjerne foto eller video. Hvordan brukes hjelpemidlene? Lag en presentasjon og vis den for de andre lærlingene.

Se sammenhenger

til

Eksempel

Ku

n

Bjørn er 82 år og har i mange år hatt KOLS. Han er svært plaget av pusteproblemer, men det er svært viktig for ham å greie seg selv. For å komme seg opp om morgenen og få stelt seg bruker han 2–3 timer. Da blir han så sliten at han ikke orker å snakke og heller ikke spise. Han er tynn. Likevel vil han greie seg selv, for det handler om verdighet. Hjemmesykepleien er innom hver morgen for å hjelpe ham med å finne fram klær, og hjelpe ham til badet. Resten vil han greie selv.

Kommunikasjon 1 Du er helsefagarbeider hos Bjørn og er hos ham om morgenen. Hvordan vil du snakke med Bjørn?

Observasjon, rapport og dokumentasjon 2 Bjørn har KOLS. Hva og hvordan kan du observere og dokumentere helsetilstanden hans? Veiledning og velferdsteknologi 3 Bjørn vil helst greie seg selv. Hvordan kan du veilede Bjørn for å finne ut om velferds­ teknologiske løsninger kan være aktuelle for ham? 4 Hvilke yrkesgrupper kan det være aktuelt å samarbeide med? Etikk 5 Du observerer at Bjørn blir tynnere og tynnere, og du vil gjerne hjelpe ham. Du synes dette er vanskelig. Hvordan kan du håndtere en slik situasjon?


7

g

Legemiddelhåndtering

er in

Fra læreplanen Vg2 Y7 Eleven skal kunne gjøre rede for gjeldende regelverk for håndtering av legemidler og helsearbeiderens ansvar og rolle.

n

til

vu

rd

Vg3 mål 19 Lærlingen skal kunne følge gjeldende regelverk for legemiddelhåndtering og observere, rapportere og dokumentere virkningene og bivirkningene av legemidler.

Ku

legemiddelhåndtering = alt som utføres fra legemidlet er ordinert eller rekvirert til det er utdelt eller kassert

I dette kapitlet skal du lære • hvem som har ansvar for legemiddelhåndtering • hva regelverket for legemiddelhåndtering er • hvilket ansvar og hvilken rolle du har som helsefagarbeider • hvordan du observerer, rapporterer og dokumenterer virkninger og bivirkninger av legemidler • hvordan du fører og følger opp avvik


Legemiddelhåndtering

Y7

121

Eksempel

b Hvordan kan Kari observere virkningen av legemidlet? c Kan du i opplæringen dele ut medisiner, for eksempel i hjemmetjenesten og i sykehjem?

vu

1 Hva kan du fra før?

rd

er in

g

Kari er helsefagarbeider i hjemmetjenesten. Hun har gjennomført opplæring i legemiddel­ håndtering. I dag skal hun til Olga, som er 86 år, og hjelpe henne med morgenstellet. Olga har Parkinsons sykdom og er derfor treg og stiv i bevegelsene om morgenen. Det første Kari gjør, er å gi henne en tablett. Den skal føre til at det blir lettere for Olga å komme i bevegelse og gjennomføre morgenstellet.

a Hva er forskjellen på et legemiddel du kan kjøpe uten resept og et legemiddel med resept? b Hvem bestemmer om du kan gi en pasient en tablett?

3 Bærekraftig utvikling

Hva kan være sammenhengen mellom strenge krav til legemiddelhåndtering og bærekraft?

til

2 Ansvar og observasjon

Ku

n

a Det første helsefagarbeider Kari gjør, er å gi Olga en tablett. Hva kan være årsaken til det?

TT1 folkehelse og livsmestring

TVERRFAGLIGE TEMAER KJERNEELEMENTER pasient- og brukermedvirkning observere og vurdere rapportere og dokumentere

Y7

pasientsikkerhet hjelpemidler

akutt og kronisk sykdom etikk regelverk

kommunikasjon

TT3 bærekraftig utvikling


122 Yrkesliv

Håndtering av legemidler

g

er in

Som elev har du ikke lov til å dele ut legemidler – hvorfor ikke?

De fleste pasienter som mottar helsehjelp, bruker legemidler som del av et helhetlig behandlingstilbud. Imidlertid foreligger det omfattende dokumentasjon på at feil bruk av legemidler og mangelfull oppfølging fører til et betydelig antall pasientskader og dermed unødvendige lidelser for pasientene. Vanligvis har pasienten selv ansvar for å ta legemidler, men mange trenger hjelp. Når pasienten ikke selv tar legemidlet, kalles det legemiddelhåndtering. Da tar helsepersonell over ansvaret. Hvis du deler ut legemidler, står du som helsefagarbeider faglig ansvarlig for hva du gir. Mange ulike yrkesgrupper er involvert i prosessen med håndtering av legemidler, en prosess som må utføres på en kvalitetssikret måte. Forskrift om legemiddel­håndtering definerer hva håndtering av legemidler er, og hvordan det skal gjøres. Legemiddelhåndtering omfatter alt «som utføres fra legemidlet er ordinert eller rekvirert til det er utdelt eller eventuelt kassert». Det betyr ordinering, oppbevaring, istandgjøring, utdeling, observasjon, dokumentasjon og forsvarlig håndtering av «rester».

rd

helsehjelp = enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende formål, eller pleie- og omsorgsformål, og som utføres av helsepersonell

Ordinering

Oppbevaring

Istandgjøring

Utdeling

Observasjon

Dokumentasjon

HVEM har ansvaret

Legen

Sykepleier eller vernepleier

Sykepleier eller vernepleier

Sykepleier eller delegert til en bemyndiget helsefagarbeider*

Sykepleier og annet helsepersonell, inkludert helsefagarbeider*

Sykepleier eller delegert til en bemyndiget helsefagarbeider*

HVORDAN

Legen bestemmer hvilket legemiddel og hvilken dose hver pasient skal ha.

• forsvarlig • riktig

Klargjøre legemidler, slik at de kan deles ut til pasientene, for eksempel i dosett. Et istandgjort legemiddel er merket med pasientnavn og fødselsdato, samt andre opplysninger som er nødvendig for sikker legemiddel­ håndtering.

Sikre de 5 r-ene 1 riktig pasient 2 riktig lege­ middel 3 riktig dose 4 riktig måte 5 riktig tid

Bruk alle sanser: du ser, hører, lukter og tar på pasienten.

Dokumenterer virkning og bivirkning.

til

vu

HVA i legemiddelhåndteringen

n

Legen har ansvar for å begynne, fortsette, endre eller avslutte (seponere) behandlingen med legemidler.

Det betyr at legemidler er innelåst i medisinrom eller medisinskap – med kodelås eller nøkkellås. En sykepleier eller vernepleier har ansvaret for koden eller nøkkelen.

Ku

Legen signerer for alle legemidler på legemiddelkortet til pasientene for både faste legemidler og behovsmedisin. **

En sykepleier har ikke adgang til å delegere utdeling av legemidler til en helsefagarbeider. Bakgrunnen for dette er at sykepleierne som gruppe har fått delegert denne oppgaven fra legen, og et delegert ansvar kan ikke delegeres videre.

Avvik, det som ikke er riktig virkning av legemidlet, skal alltid rapporteres og dokumenteres.

*For å ha lov til å håndtere legemidler må en helsefagarbeider både ha bestått kurs i legemiddelhåndtering og ha fullmakt på arbeidsstedet direkte fra virksomhetslederen. **Virksomhetslederen har det lokale ansvaret for legemiddelhåndteringen, forutsatt legemiddel­ kompetanse.


Legemiddelhåndtering

g

delegere = overføre ansvar og oppgave til en annen

Eksempel

rd

Helsefagarbeider Robert har gjennomført og bestått kurs i legemiddelhåndtering. Han har fullmakt og kan dele ut medisiner på en avdeling på sykehjemmet. I dag er han på seinvakt. Han har ansvar for å dele ut medisiner til sine pasienter. Tablettene ligger i dosetter. • Olga, som er 86 år, får flytende avføringsmiddel. • Elna, som er 97 år, har urinveisinfeksjon og skal ha antibiotika. • Oliver, som er 85 år, har ødemer i beina og skal ha tabletter som er vanndrivende.

Hvorfor tar disse pasientene legemidler?

vu

I eksemplet er Robert helsefagarbeider og oppfyller de to kravene for å håndtere legemidler. Han har 1 gjennomført og fått godkjent kurs i legemiddelhåndtering 2 fått delegert ansvar for deler av legemiddelhåndteringen direkte fra virksomhetslederen

til

Vi kan sette opp dette i et skjema: Hvordan? Robert skal

Hva betyr dette for Robert?

planlegge

sikre de 5 r-ene 1 riktig person 2 riktig legemiddel 3 riktig dose 4 riktig måte 5 riktig tid

• • • • • •

hvem skal ha medisiner? hvilke legemidler skal personen ta? hvorfor skal personen ta tablettene? når skal tablettene tas? kan tablettene tas i forbindelse med et måltid? hva ønsker personen å drikke for å svelge tablettene?

utføre arbeidsoppgaven slik at han sikrer de 5 r-ene

• • • •

kunne svare på spørsmål når pasienten spør hvorfor han får tabletter gi personen tablettene sammen med drikke observere at tablettene er svelget observere virkning og bivirkning

n

Robert skal

Ku

gjennomføre

dokumentere tiltaket og opplæringen

skrive ned hva han har gjort og observert I tiltaksplanen: • signere at legemidler er delt ut, og hva han har observert • dokumentere hvis det er avvik I opplæringen: • dokumentere ved å skrive logg eller refleksjonsnotat

vurdere eget arbeid

tenke over hva han har gjort

Kvalitetsforbedring: • hva gikk bra? • hva kunne vært gjort annerledes? • hva lærte han? • hva trenger han å lære mer om?

123

virksomhetsleder = leder for en bedrift

er in

Det er legen som har ansvaret for behandling med legemidler. Virksomhets­ lederen har det overordnede og helhetlige ansvaret for legemiddel­ håndteringen. Verken sykepleier eller helsefagarbeider kan delegere denne oppgaven videre til annet personell. I hjemmesykepleien, institusjonen eller sykehuset vil det være den øverste lederen som har ansvaret. En sykepleier eller vernepleier har ansvaret for oppbevaring og istandgjøring av legemidler. Det er virksomhetslederen som bestemmer hvem som kan dele ut legemidler, sørger for opplæring av helsepersonell, og har ansvar for å vurdere om helsepersonell har de nødvendige kvalifikasjoner og egnethet for de oppgavene de skal utføre.

Y7


124 Yrkesliv

Regelverk for håndtering av legemidler

rd

Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp beskriver • hvem som har ansvar for legemiddelhåndtering • hvem som har lov til å dele ut legemidler • krav til skriftlige prosedyrer for legemiddelhåndtering Formålet er å bidra til å sikre riktig og god legemiddelhåndtering.

Når gjelder forskriften?

Legemiddelforskriften gjelder når virksomheter og helsepersonell håndterer legemidler. Forskriften gjelder ikke • når pasienten selv har ansvaret for å håndtere medisiner, legemidler, og pasienten ikke har inngått avtale som omhandler legemiddelhåndtering som en del av helsehjelpen • når pasienten får bistand fra andre personer som ikke er helsepersonell

til

legemiddelhåndtering = enhver legemiddelrelatert oppgave som utføres fra legemidlet er ordinert eller rekvirert til det er utdelt eller eventuelt kassert. (lege­ middelhåndteringsforskriften § 3d)

Legemiddelhåndteringsforskriften

vu

legemiddel = stoffer, droger og preparater som er bestemt til eller utgis for å brukes til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr, eller til innvortes eller utvortes bruk å påvise sykdom (lov om legemidler § 2)

er in

g

Riktig legemiddelhåndtering er viktig for at pasienten skal få best mulig behandling og unngå unødvendige plager, og reguleres gjennom forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp.

Forskriften gjelder i helse- og omsorgstjenesten. Eksempler er sykehus, hjemmesykepleie og når det ytes helsehjelp i omsorgsboliger, sykehjem og institusjoner med heldøgns helse- og omsorgstjenester.

Les om faglig forsvarlighet i kapittel 3.

Hvorfor er forskriften så viktig?

Ku

n

Les om legemiddelhåndteringsforskriften på lovdata.no.

Kan du dele ut legemidler når du er i praksis i Yrkesfaglig fordypning i helsearbeider­ faget?

Tilstrekkelig og god kompetanse er nødvendig for å ha en forsvarlig helse- og omsorgstjeneste og ivareta pasientsikkerhet. Legen har ansvaret for å begynne, fortsette, endre eller avslutte behandling med legemidler. Men ifølge legemiddelforskriften er det virksomhetslederen som har ansvaret for håndteringen av legemidler i virksomheten. Hvis virksomhetslederen ikke har legemiddelkompetanse, har han ansvaret for å knytte til seg en faglig rådgiver med denne kompetansen. Det kan være en lege, en farmasøyt eller en tannlege, se forskriften § 4, 2. ledd.


Legemiddelhåndtering

Y7

125

Forskriften presiserer at helsepersonell ikke bare har, men også må opprett­ holde nødvendige kvalifikasjoner og kompetanse, slik at de kan utføre oppgavene sine på en forsvarlig måte. Med kvalifikasjoner menes både utdanning og erfaring.

g

Hvordan kan du som helsefag­ arbeider vite at du har kompetanse til å dele ut legemidler?

er in

Virksomhetslederen må blant annet vurdere • hvilken type kompetanse det er behov for • hvilke kompetansehevende tiltak eller hvilken opplæring personellet trenger Forskriften krever at det skal være skriftlige prosedyrer eller retningslinjer for hvordan legemidler skal håndteres, både i sykehjem, i annen institusjon, i hjemmesykepleie og på sykehus. Det er en del av kvalitetssikringen.

Ku

n

til

vu

rd

Som helsefagarbeider kan du få et delegert ansvar for å dele ut legemidler. De delegerte arbeidsoppgavene skal være konkret beskrevet med eventuelle forutsetninger og begrensninger, og det skal være angitt tidsbegrensning, for eksempel for ett år. Forutsetningen er at du har bestått et kurs i legemiddel­ lære, så du har kunnskap og kompetanse og kan vurdere om det du gjør, er riktig. Som helsefagarbeider har du da ansvar for å observere pasienten og vurdere virkning og bivirkning av legemidler.


126 Yrkesliv

Arbeidsplassens rutiner ved legemiddelhåndtering

er in

g

Legemiddelhåndtering er et av innsatsområdene i pasientsikkerhets­ programmet med konkrete forbedringstiltak for å redusere pasientskader. Internkontroll med legemidler betyr at arbeidsplassen skal ha oppdaterte skriftlige rutiner og prosedyrer som beskriver god og sikker legemiddel­ håndtering. Hensikten er å unngå at det blir gjort feil, for eksempel at en pasient får feil legemiddel.

rd

På arbeidsstedet skal det være • skriftlige bestemmelser for hvem som kan håndtere legemidler • skriftlige prosedyrer for legemiddelhåndteringen, herunder avvikshåndtering (hvordan rapportere og følge opp avvik) • rutiner for når istandgjorte legemidler skal kontrolleres av to personer (dobbeltkontroll) • nødvendig opplæring for helsepersonell

vu

God og sikker legemiddelhåndtering innebærer å kunne • gjøre i stand legemidler til hver enkelt pasient • lese og forstå legens ordinering • klargjøre og eventuelt regne ut legemiddeldosene • kontrollere og dokumentere

til

Som helsefagarbeider kan virksomhetslederen delegere til deg • å dele ut ferdig istandgjorte legemidler til hver enkelt pasient • å identifisere pasienten (forsikre deg om at det er riktig pasient) • å se etter at pasienten inntar legemiddeldosen • å dokumentere hvilke legemidler som er gitt

Ku

n

Helsepersonelloven § 4 stiller krav om at du som helsefagarbeider og helsepersonell må utføre arbeidet på en faglig forsvarlig måte. Før helsepersonell kan håndtere legemidler, har virksomhetslederen ansvar for å vurdere kompetansen deres. Det er en individuell vurdering ut fra personellets formelle og reelle kvalifikasjoner. Kompetansen skal vurderes ut fra kvalifikasjoner, oppgaven som skal gjøres, og den oppfølgingen som skal gis. Hvis det er nødvendig, skal helsepersonellet få opplæring.


Legemiddelhåndtering

Y7

127

Utdeling av legemidler

er in

For at du som helsefagarbeider skal kunne håndtere legemidler, må du ha tatt og bestått et kurs i legemiddelhåndtering, og virksomhetslederen må ha delegert ansvaret til deg. I opplæringen i helsearbeiderfaget lærer du om virkninger og bivirkninger av legemidler og ansvaret du har for å observere virkning og bivirkning når pasienten bruker legemidler.

Eksempel

rd

Det er frokost på demensavdelingen, og helsefagarbeider Leonora skal hjelpe Randi. Sykepleier Ellen kommer bort til bordet med et medisinbeger med knuste tabletter i syltetøy. «Du kan gi dette til Randi sammen med maten», sier Ellen.

Ku

n

til

vu

Ifølge helsepersonelloven har du som helsefagarbeider et selvstendig faglig ansvar for å gjøre arbeids­ oppgavene dine på riktig måte. Slik er det også med legemiddelhåndtering. Det er et stort ansvar, siden det betyr at du skal hjelpe pasienten med en så viktig oppgave når han ikke greier det selv. Det skal framgå av en fullmakt hvilke konkrete oppgaver hver enkelt ansatt har i forbindelse med legemiddelutdelingen. Fullmakten skal også inneholde eventuelle begrensninger, for eksempel om hvilke pasienter du kan gi legemidler til. Hvis du har fått opplæring i legemiddelhåndtering, men likevel ikke føler deg kompetent til å påta deg oppgaven, må du si ifra. Arbeidsgiveren må da sørge for å gi deg det faglige påfyllet du trenger. Det er ikke ditt ansvar som helsefagarbeider å informere pasienter eller pårørende om legemidler. Du kan likevel informere om bruksområde dersom det står på legemiddelkortet. Hvis du får spørsmål ut over dette, skal du henvise til en sykepleier, vernepleier eller lege.

fullmakt = tillatelse til å gjøre noe i stedet for en annen, på vegne av

g

Helsefagarbeiderens ansvar og rolle

Leonora gjør som hun sier. Men i etterkant blir hun usikker: Har hun egentlig lov til å gi Randi medisiner? Kan sykepleier Ellen bestemme at Leonora skal gi Randi tabletter? Hadde Leonora lov til å gi medisiner til Randi?


128 Yrkesliv

De 5 r-ene De 5 r-ene er gode huskeregler og en kvalitetssikring ved utdelingen av lege­ midler. Riktig bruk av legemidler forutsetter at vi følger anvisninger fra legen til punkt og prikke.

1 Riktig person

er in

g

Helsepersonell som deler ut legemidler til pasienter, skal sørge for å følge de 5 r-ene 1 riktig person 2 riktig legemiddel 3 riktig dose 4 riktig måte 5 riktig tid

rd

Selv om de fleste pasienter kan gjøre rede for seg, er det ditt ansvar å sikre at du gir legemidlet til riktig pasient. Hvis du er i tvil; så still pasienten et åpent spørsmål: Hva heter du?

2 Riktig legemiddel

til

vu

Legemidlet må ha god effekt på de symptomene de skal dempe, og gi minst mulig bivirkninger. Legemidler kan ha forskjellige navn, selv om de inneholder det samme virkestoffet. Det er fordi flere legemiddelfirmaer produserer medisiner. Et eksempel er Paracet, Panodil og Pinex, som alle inneholder paracetamol. Disse preparatene virker smertestillende og febernedsettende. Riktig legemiddel handler om å gi riktig legemiddel til riktig person. Noen pasienter kan få legemidler ved behov. Det kaller vi behovsmedisin eller eventueltmedisin. Dette er ordinert av lege på legemiddelkortet i elektronisk pasientjournal.

Ku

n

Les om administrasjon og legemiddelform i kapittel 5 i boka Helse 2.

På legemiddelkortet skal det stå • navn på legemidlet • legemiddelform, styrke og dose • hvor ofte legemidlet kan gis • hvorfor pasienten kan få legemidlet

Hva kan skje hvis en pasient får feil legemiddel?

Det er alltid en sykepleier som vurderer om en pasient skal ha behovsmedisin ut fra legens ordinasjon. Du kan dele ut behovsmedisin dersom det er en del av bemyndigelsen din.


Legemiddelhåndtering

Som helsefagarbeider gir du bare ut ferdige doser av legemidler. Din oppgave er å sjekke at innholdet i for eksempel multidosepakningen eller dosett samsvarer med hva som står på pakningen, og hvis pasienten skal ha mikstur, at det er riktig mengde.

4 Riktig måte

dose = mengde som skal brukes av et legemiddel

rd

er in

Riktig måte er avhengig av i hvilken form pasienten inntar legemidlet. For at pasienten skal få god virkning av medikamentet, må det tas på riktig måte. For at tabletter og kapsler skal komme raskt ned i magesekken, skal pasienten sitte eller stå under og rett etter inntak av legemidlene. Legemidler må også tas i riktig legemiddelform, også kalt administrasjonsform. Det kan for eksempel være som pulver eller tabletter. Samme type legemiddel finnes ofte i flere ulike former. For eksempel får du kjøpt Paracetamol som tabletter, stikkpiller og mikstur. Stikkpiller og miksturer gir noe raskere effekt enn tabletter fordi de suges raskere opp i blodet. Følg legens anvisninger.

5 Riktig tid

Ku

n

til

vu

Hva er riktig tidspunkt for inntak av legemidler, for eksempel morgen eller kveld, før eller etter måltid? Pasientene får raskest effekt når de tar legemidler på tom mage, ca. en halv time før et måltid. Men mange legemidler som skal svelges, kan irritere slimhinnene i magen. Slike legemidler må derfor alltid tas i forbindelse med måltider, mens andre bør eller skal tas utenom måltidene. Flere legemidler skal tas på samme tidspunkt hver dag, for eksempel noen typer insulin, blodtynnende legemidler og sovemedisiner. Det kan være svært viktig for å unngå for liten eller for stor mengde virkestoff i blodet. Følg legens anvisninger.

129

g

3 Riktig dose

Y7

Hva kan være årsaken til at noen legemidler skal tas utenom måltider?


Endose er tabletter eller kapsler som er ett lege­middel som pakkes i en og en pose som er merket med legemiddelnavn, styrke, strekkode og ­holdbarhetsdato.

Måleskje sikrer nøyaktig dose når pasienten skal ta miksturer eller andre flytende legemidler. Vanlige spiseskjeer er ikke nøyaktige nok. Måleskjeene pasienten får på apoteket, er beregnet til miksturer. De er nøyaktige nok til å måle 5 ml (full måleskje / «teskje») eller 2,5 ml (halv måleskje).

n

til

vu

rd

Multidosepakning inneholder de legemidlene pasienten skal ha ved hvert doseringstidspunkt. Pakningen er merket med navn og fødselsdato på pasienten, navn og styrke på tablet­ tene, og tidspunktet de skal tas. Multidosene pakkes maskinelt hos produsenten og transporteres til de apotekene som har leverings­ avtale med kommunen. Innholdet i hver multidosepakning er garantert fra produsenten. Vanligvis leveres poser i remser for to ukers ­forbruk, men andre pakkeintervaller (tidsrom) kan avtales. Med unntak av noen få tabletter (penicillin, sulfa og cytostatika) kan de fleste tabletter og kapsler pakkes i slike pakninger. Multidose erstatter mer og mer dosetten. Pasienten kan bestille ferdig dosepakkede legemidler på apoteket. Hjemme hos pasienten kan rullen med multidosepakninger være i en oppbevaringsboks (dispenser) slik at han kan ta medisinene selv. Under­søkelser viser imidlertid at enkelte har problemer med å åpne posene eller glemmer å ta medisinene. Det kan være din oppgave som helsefagarbeider å sjekke om medisinen er tatt. For å huske å ta medisinen finnes det flere typer medisindispensere som for eksempel lyser og gir lyd når medisinene skal tas.

g

Undersøkelser viser at feilmedisinering er et stort problem, spesielt blant eldre pasienter. Hjelpe­midler kan være med på å forebygge disse problemene. Mange pasienter står på flere legemidler som skal tas to eller tre ganger daglig.

sykepleier fylle dosetten med legemidler for en periode om gangen. På institusjoner og i hjemmebasert omsorg er dosettene merket med navn og fødselsdato på pasientene. Når det står på resepten at pasienten skal ta legemidlet på følgende måte, betyr det vanligvis: • legemiddel x 1 = skal ta dosen om morgenen • legemiddel x 2 = skal ta dosen morgen og kveld • legemiddel x 3 = skal ta dosen morgen, formiddag og ettermiddag • legemiddel x 4 = skal ta dosen morgen, formiddag, ettermiddag og kveld • legemiddel vesper = skal ta dosen om kvelden

er in

Hjelpemidler ved utdeling av legemidler

Ku

MER OM

130 Yrkesliv

Dosett er et godt hjelpemiddel for eldre pasienter og personer som tar mange legemidler hver dag. For hvert døgn er dosetten inndelt i fire rom, ett for hvert doseringstidspunkt, vanligvis klokka 08 (morgen), 12 (formiddag), 16 (etter­middag) og 20 (kveld). Da kan en

Målebeger kan brukes til å måle opp mengder på 5 ml («teskje»), 10 ml («barneskje»), 15 ml («spiseskje») og 20 ml. Målesprøyte passer best til å måle opp mindre mengder enn 2,5 ml, og til små barn. På apoteket kan vi få kjøpt sett med målesprøyter og flaskepropp som passer sammen. Tablettdeler er et nyttig instrument dersom tabletter skal deles i to eller fire deler. Instrumentet deler tabletter som ikke har delestrek. Det er til hjelp hvis pasienten synes det er vanskelig å dele tabletten med fingrene. Da blir også dosen nøyaktig. Tablettknuser er god å ha til å knuse tabletter. Som helsefagarbeider må du være oppmerksom på at ikke alle tabletter kan knuses. Du må alltid informere pasienten om at han eller hun må lese pakningsvedlegget.


Legemiddelhåndtering

I eksemplet på side 127 ga Leonora Randi knuste tabletter i syltetøy. Kan alle tabletter knuses?

er in

• riktig pasient: Identifiser riktig pasient. • riktig legemiddel og riktig dose: Sjekk hva som står på legemiddelkortet, slik at du deler ut riktig legemiddel i riktig dose. Kontroller – at du deler ut riktig antall tabletter fra dosett eller dosepose – andre legemidler, for eksempel øyedråper. Sjekk holdbarheten • riktig måte og riktig tid: Kontroller at du gir legemidlene på riktig måte og til riktig tid. Del bare tabletter med delestrek. Tabletter skal i utgangspunktet svelges hele. Dersom tablettene har delestrek, kan de deles langs delestreken. Hvis du deler tabletter uten delestrek, er det fare for at dosen blir unøyaktig. Du kan også ødelegge egenskapene til tabletten, slik at den ikke lenger virker slik den skal.

Ku

n

til

vu

rd

Kan du knuse tabletter? Noen tabletter kan knuses og for eksempel blandes med syltetøy, yoghurt eller annet, og svelges med rikelig mengde vann – hvis pasienten har gitt samtykke. Tabletter som knuses, skal gis med én gang. Ikke knus depottabletter eller enterotabletter! Det ødelegger egenskapene til tablettene. Pasienten skal svelge tabletter og kapsler sammen med minst ett glass vann, da kommer de raskt ned i magesekken og gir god effekt. I motsatt fall kan de sette seg fast i munnhulen eller spiserøret. Enkelte virkestoffer kan dessuten gi sår i slimhinnene i munnen, svelget og spiserøret hvis de blir liggende der i lang tid. Det er smertefullt og kan føre til at pasienten ikke spiser. Det gjelder for eksempel jerntabletter og kaliumtabletter. Pasienter som er plaget med munntørrhet, kan med fordel drikke litt før de tar tablettene. Det fukter munnhulen og svelget, og det gjør at det er mindre fare for at tablettene setter seg fast. Du har delt ut legemidlet når du ser at pasienten har inntatt legemidlet. Etter at legemidlet er delt ut, skal du • dokumentere at legemidlene er gitt, slik det står i prosedyrene på arbeidsplassen • observere og rapportere hvordan legemidlene virker • observere om pasienten opplever noen bivirkninger

131

g

En siste sjekk av de 5 r-ene

Y7

depottablett = tablett der virkestoffet frigis og tas opp gradvis enterotablett = entero betyr tarmen, altså tablett som tas gjennom tarmen


132 Yrkesliv

Observasjon, rapport og dokumentasjon av virkninger og bivirkninger

g

er in

observasjon = bruke sansene for å få opplysninger om pasienten

Til daglig er du en av de personene som er tettest på pasienten over tid og ser hvordan han har det. Du snakker med pasienten, og du observerer pasienten. Da bruker du sansene dine: Du ser, hører, lukter og tar på pasienten, og du rapporterer observasjonene dine. På den måten kan du observere pasienten med tanke på virkning og bivirkning av legemidler. Du må, som et minimum, ha opplæring i legemiddelhåndtering, og opplæringen skal være tilpasset de legemidlene som skal deles ut.

Å observere virkninger

Eksempel

Ku

rd

n

til

vu

Hva tror du er årsaken til at Jens blir mer avslappet, og at smertene slipper taket?

Linda er helsefagarbeider i hjemmesykepleien. I dag hjelper hun Jens med morgenstellet. Midt under aktiviteten tar Jens seg til brystet. Linda synes det ser ut som om han har smerter, og han virker engstelig. Hun spør: «Er det noe jeg kan hjelpe deg med, Jens?» «I jakkelomma har jeg nitroglyserin, så det er fint hvis du kan gi meg en tablett.» Jens legger tabletten under tunga, og ganske snart ser Linda at Jens blir mer avslappet, og at smertene slipper taket.

Med virkning mener vi at legemidlet gir den effekten vi ønsker. For at du skal kunne observere det, må du vite hvorfor pasienten tar legemidlet, med andre ord hvilke symptomer eller plager det skal dempe, eller hva effekten skal være. Jens har hjertekrampe, angina pectoris, og bruker nitroglyserin. Nitroglyserin virker avslappende på muskelcellene i blodkarene. Dermed minker oksygenbehovet til hjertet. For at du skal kunne si noe om effekten av legemidlet, må du observere om brystsmertene og pustevanskene avtar. Du må altså ha kunnskap om den spesielle sykdommen og de symptomene legemidlet skal virke på.


Legemiddelhåndtering

Y7

133

Å observere bivirkninger

g

Les om virkninger og bivirkninger i kapittel 5 i boka Helse 2.

vu

rd

er in

Bivirkninger kan være lette og ufarlige, for eksempel munntørrhet, eller de kan være farlige, som blodtrykksfall. I verste fall kan pasienten dø. Ofte er bivirkningene plagsomme. Uansett er det viktig at legen som behandler pasienten, får vite om bivirkningene så raskt som mulig, enten ved at pasienten forteller det selv, eller ved at du rapporterer observasjonene dine. Da kan legen vurdere om pasienten må slutte med legemidlet, få lavere dose eller få en annen medisin med samme virkemåte. Som helsefagarbeider er du ofte sammen med pasienten, og du har god anledning til å observere ham. Du skal ikke vurdere om et symptom eller en plage er en bivirkning. Du skal rapportere om alle forandringer i pasientens tilstand. Du kan lese om hvilke bivirkninger et legemiddel kan gi, men det står ikke alltid hvordan du kan observere dem. Du kan lese at økt blødningstendens kan være en bivirkning av blodfortynnende midler. Da må du spørre deg selv: «Hvordan kan jeg observere økt blødningstendens?» Det kan vise seg som neseblødning, blødning fra slimhinnene i munnen i forbindelse med tannpuss, eller at pasienten lett får blåmerker. Observer for å vurdere hvordan legemidler og annen behandling virker. Kan du for eksempel se en bedring eller forverring av symptomene? Har pasienten plagsomme bivirkninger? Hvis du er i tvil om hvordan du skal observere ulike bivirkninger, kan du spørre kolleger, lederen din eller en lege.

Rapport og dokumentasjon

dokumentere = å skrive ned det du observerer og gjør

til

Som helsefagarbeider har du plikt til å rapportere og dokumentere den helse­ hjelpen du gir. For eksempel rapporterer du ved å dokumentere i pasient­ journalen at du har gitt pasienten legemidlet, og hva du har observert. I tillegg kan det være aktuelt å rapportere muntlig til en sykepleier eller lege det du har observert. Legen vurderer legemiddelbehandlingen og gjør eventuelt nødvendige endringer.

n

Ku

Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige lidelser for mange pasienter. Helsetilsynet har funnet store mangler ved rutiner for legemiddel­gjennomgang av pasienter i sykehjem. En tredjedel av sykehjemspasientene bruker minst ett uhensiktsmessig legemiddel. Minst én av ti sykehusinnleggelser av eldre på medisinsk avdeling skyldes feil bruk av legemidler. Eldre (over 65 år) står for nesten halvparten av den totale legemiddel­ bruken, til tross for at de bare utgjør femten prosent

av befolkningen. Risiko for feilmedisinering øker i takt med antall legemidler. Avvik i legemiddelbehandling kan bestå av feil i oversikten over pasientens legemidler, svikt i kommunikasjon mellom behandlere, og manglende oppfølging av helsetjenesten. Dette kan føre til at pasientene får feil type legemiddel, for få, for mange eller feil dose, eller kombinasjoner som fører til skade. Kilde: pasientsikkerhetsprogrammet.no

MER OM

Feilmedisinering og pasientsikkerhet


134 Yrkesliv

Avviksrapportering

er in

g

Undersøkelser viser at feilmedisinering er et problem i helse- og omsorgs­tjenesten. Det er mange årsaker til det. Derfor skal håndtering av legemidler være kvalitetssikret på hver arbeidsplass, og helsepersonell skal registrere avvik. For at vi stadig skal bli bedre til å utføre arbeidsoppgavene og unngå feil, må vi som helsepersonell alltid dokumentere avvik når vi oppdager feil. Helsepersonell kan gjøre feil ved håndtering av legemidler eller ved at de ikke utfører oppgaver slik det står i lover og regler eller i lokale prosedyrer.

vu

rd

Eksempler på avvik er når • legemidler blir delt ut av en person uten fullmakt eller bemyndigelse • legemidler blir gitt til feil pasient • det er lagt feil tablett i dosettesken (multidosepakning skal forhindre nettopp dette) • legemidler blir gitt på feil måte • legemidler blir gitt til feil tid • det er kvittert for utdeling, men dosen er ikke gitt – eller motsatt

Oppbevaring av legemidler

n

til

Oppbevaring av legemidler skal skje på en forsvarlig måte og sikre at helsepersonell ikke utsettes for fare eller risiko ved oppbevaring og administrering av legemidler. Det er lederen som har ansvaret for å etablere et forsvarlig system for oppbevaring av legemidler. Den som har fått tildelt ansvaret for å dele ut medisiner, har ansvaret for at disse legemidlene oppbevares forsvarlig. Legemidler skal oppbevares i original emballasje i avlåst medisinrom eller medisinskap og utilgjengelig for uvedkommende.

Ku

Avfallshåndtering

Hvordan håndterer du som helsefagarbeider legemiddelavfall bærekraftig?

Legemidler kan være miljøfarlig avfall og skal ikke kastes i søppelkassa, i vasken, i toalettet eller andre steder. Legemidler som ikke er brukt, skal returneres til apoteket, så de blir destruert på en forsvarlig måte. I internkontrollsystemet skal det finnes en prosedyre for håndtering av avfall ved legemiddelbruk.


Legemiddelhåndtering

Y7

135

Hovedpunkter

• Virksomhetslederen har ansvaret for legemiddel­ håndtering. • Helsepersonell som håndterer legemidler, skal ha tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidet forsvarlig.

Regelverk for håndtering av legemidler

Helsefagarbeiderens ansvar og rolle

• Helsefagarbeidere må, for å ha lov til å håndtere legemidler, ha bestått kurs i legemiddel­ håndtering og ha fullmakt fra arbeidsstedet direkte fra virksomhetslederen. • Virksomhetslederen bestemmer om du som helsefagarbeider kan dele ut legemidler. Du må selv si ifra hvis du mener du ikke kan ta det faglige ansvaret.

rd

• Helsepersonell har ansvaret for å gi pasienten riktig legemiddel, i riktig dose, til riktig tidspunkt og på riktig måte.

• Det skal være retningslinjer på arbeidsstedet for føring og oppfølging av avvik.

g

• Medikamenter er en viktig del av behandlingen ved mange sykdommer.

• Feilmedisinering er et problem i helse- og omsorgstjenesten.

er in

Håndtering av legemidler

• Legemiddelhåndteringsforskriften gjelder i helse- og omsorgstjenesten når ikke pasienten selv har ansvaret for å håndtere legemidler.

• Helsepersonell som håndterer legemidler, skal få nødvendig opplæring.

til

vu

• Det skal være retningslinjer for legemiddel­ håndtering på arbeidsstedet.

Kontrollspørsmål

n

1 Hva betyr legemiddelhåndtering? 2 Hvem kan dele ut legemidler?

Ku

3 Kan du som lærling i helsearbeiderfaget dele ut legemidler? 4 Hvem bestemmer hvem som skal dele ut legemidler?

8 Hva er en multidosepakning? 9 Hvis du får ansvar for å dele ut legemidler, hva må du passe på? 10 Hva betyr det at ethvert arbeidssted skal ha rutiner for legemiddelhåndtering? 11 Nevn ulike legemiddelformer.

5 Kan du som helsefagarbeider dele ut legemidler?

12 Hva er feilmedisinering?

6 Hva betyr de 5 r-ene?

13 Hvorfor er det viktig å observere pasienten etter at han har fått et legemiddel?

7 Hva er en medisindosett?

14 Hva er avvik?


136 Yrkesliv

Oppgaver Vg2 7 Skriv minst 5 setninger. Beskriv hvordan de 5 r-ene gjennomføres.

2 Snakk sammen. Hvorfor kan en sykepleier dele ut legemidler?

8 Snakk sammen. Hvilke hjelpemidler brukes ved utdeling av legemidler?

3 Snakk sammen. Hvorfor kan ikke helsefagarbeider Leonora gi Randi legemidler?

9 UTFORSK. Finn ut hvordan avvik føres, og hvordan det følges opp. Lag et skjema og legg det fram for de andre elevene.

5 Diskuter retningslinjene med medelever ut fra legemiddelhåndteringsforskriften og helsepersonelloven.

10 Diskuter med en medelev. Hvordan kan du vite om du har kompetanse til å dele ut legemidler? 11 Les og diskuter. Les eksemplet side 127 på nytt. Gå sammen med en medelev og diskuter situasjonen.

rd

6 Snakk med en kollega. Hvem deler ut legemidler der du er i praksis?

er in

4 Snakk sammen. Hvem bestemmer hvem som kan dele ut legemidler?

g

1 Diskuter eksemplet i starten av kapitlet med medelever.

Oppgaver Vg3

6 Beskriv hvordan dere fører avvik på arbeidsstedet.

1 Tema: Legemiddelhåndtering Oppgave: Utfør legemiddelhåndtering i tråd med retningslinjene. Planlegg, gjennomfør og dokumenter arbeidsoppgaven. Vurder gjennomføringen a i sykehjem b i hjemmetjenesten c på sykehus

7 Registrer i løpet av to måneder a hvor mange avvik det er ved legemiddelhåndtering der du jobber b hvilke typer feil som blir gjort c hva dere kan gjøre for å unngå disse feilene

til

vu

Du er lærling. Bruk samme skjema som i kapittel 1.

n

2 Du er lærling i helsearbeiderfaget: a Beskriv arbeidsstedets rutiner ved legemiddelhåndtering. b Er helsefagarbeiderens oppgaver beskrevet der?

Ku

3 Opplæring a Finn ut hvilken type opplæring du må ha for å få fullmakt til å dele ut legemidler. b Beskriv innholdet i denne opplæringen.

4 Du ga Randi knuste tabletter i syltetøy. Hvordan kan du vite at det er gitt samtykke, og hva slags medisin du ga pasienten? 5 Finn ut hva du skal gjøre hvis en pasient ikke vil ta medisinene sine.

8 Finn ut hvordan du kan hente ut en e-resept for en bruker. 9 Du er i hjemmetjenesten. En pasient spør om du kan gi henne medisinene som ligger i kjøkkenskapet. Hva svarer du? 10 Snakk sammen: Eksempel

Du er på seinvakt i hjemmetjenesten. Du er innom fru Nilsen for å hjelpe henne med å legge seg. Hun har et sår på leggen som stelles annenhver dag. Egentlig skal det skiftes på i morgen, men hun ber deg gjøre det nå. Hva svarer du?


Legemiddelhåndtering

Y7

137

Se sammenhenger

g

Pasient- og brukermedvirkning og regelverk 5 Elna vil ikke ta tabletten. Kan Robert knuse tabletten og putte den i syltetøy for så å gi den til henne?

Samhandle 6 Hvem skal Robert samhandle med når det gjelder legemiddelhåndtering? Folkehelse og livsmestring 7 Som helsefagarbeider skal du identifisere sykdomstegn og forhindre, utsette og forebygge konsekvenser av sykdom. Hvordan kan du gjøre det i situasjonen med Elna og Oliver?

rd

Akutt og kronisk sykdom 1 Finn ut hva som kan være årsaken til at Olga, Elna og Oliver får de ulike legemidlene.

vu

2 Hvordan virker disse legemidlene?

Observasjon, rapport og dokumentasjon 4 Hva må Robert observere for å se om behandlingen Elna får, virker?

er in

Eksempel

Helsefagarbeider Robert har gjennomført og bestått kurs i legemiddelhåndtering. I dag er han på seinvakt. Han har ansvar for å dele ut medisiner til sine pasienter. Tablettene ligger i dosetter. • Olga, som er 86 år, får flytende avførings­ middel. • Elna, som er 97 år, har urinveisinfeksjon og skal ha antibiotika. Hun er forvirret og vil ikke ta tabletten. • Oliver, som er 85 år, har ødemer i beina og skal ha tabletter som er vanndrivende.

Ku

n

til

Kommunikasjon 3 Elna vil ikke ta tabletten. Hva kan Robert gjøre?

Bærekraftig utvikling 8 Som helsefagarbeider skal du ta miljøbevisste valg. Gi eksempler på hvordan du kan gjøre det når det gjelder legemiddelhåndtering.


8

g

Hjelpemidler og teknologi i arbeidet

er in

Fra læreplanen Vg2 Y8 Eleven skal kunne bruke hjelpemidler og teknologi for å forbedre og effektivisere arbeidet.

Ku

n

til

vu

rd

Vg3 mål 13 Lærlingen skal kunne vurdere pasienters og brukeres behov for hjelpe­ midler og velferds­teknologi og veilede i bruken av disse.

I dette kapitlet skal du lære • hva vi mener med å bruke hjelpemidler for å forbedre arbeidet • hva vi mener med å bruke teknologi for å forbedre arbeidet • hvordan du kan bruke hjelpemidler for å effektivisere arbeidet • hvordan du kan bruke teknologi for å effektivisere arbeidet


Hjelpemidler og teknologi i arbeidet

Y8

139

Eksempel

rd

er in

g

Sofie skal begynne som lærling på en rehabiliteringsavdeling på et helsehus. Første dag blir hun møtt av avdelingslederen og veilederen sin. Avdelingslederen informerer: «Du skal først gjennom et tre dagers opplæringsprogram sammen med andre nyansatte. Kurset består av generell informasjon om helsehuset, taushetsplikt, hygiene, ergonomi, brannvern og førstehjelp. Ellers blir dere vist hva som finnes av informasjon på intranettet og andre digitale programmer som dere skal bruke. Opplæringen har i tillegg et e-læringskurs som du kan trene på så mye du ønsker. Opplæringen avsluttes med en test. Det forventes at du gjennomfører testen innen en uke. Den må du bestå for å få utdelt nøkkelkort.»

1 Hva kan du fra før?

b Hvordan kan helsehuset, der Sofie er lærling, bruke digitale programmer for å forbedre arbeidet? c Hvordan kan bruk av velferdsteknologi effektivisere arbeidet på helsehuset?

vu

a Hvordan bruker du hjelpemidler i opplæringen din for å effektivisere arbeidet ditt? b Hvilke erfaringer har du med bruk av digitale verktøy som det kan være relevant å ta med videre i opplæringen din som helsefag­ arbeider?

3 Bærekraftig utvikling

Snakk sammen i klassen om hvordan hjelpe­ midler og teknologi kan bidra til bærekraftig utvikling.

2 Å bruke hjelpemidler og teknologi

Ku

n

til

a Hvordan kan Sofie bruke intranett til å forbedre arbeidet sitt?

TT1 mestre utfordringer

TVERRFAGLIGE TEMAER KJERNEELEMENTER etikk og regelverk livskvalitet, helse og mestring helsekompetanse pasientsikkerhet

Y8

et aktivt liv relasjon og veiledning samhandle med andre yrkesgrupper

pasient- og brukermedvirkning TT3 bærekraftig utvikling


140 Yrkesliv

Forbedring og effektivisering av arbeidet

er in

g

Helse- og omsorgtjenesten krever stadig større ressurser, blant annet på grunn av flere eldre og at mange har sammensatte helseutfordringer og behov for helsehjelp. Samtidig vil det bli stor mangel på helsepersonell dersom arbeidsmåtene ikke blir mer effektive. Uansett skal pasientene og brukerne oppleve helse- og omsorgstjenesten som likeverdig og trygg – med høy kvalitet. Hvordan skal vi klare det?

rd

Teknologi kan spare ressurser, men krever endret kompetanse. For å kunne dekke behovet for helse- og omsorgstjenester i årene som kommer, må vi tenke nytt. Velferdsteknologi er ett av flere virkemidler for å møte utfordringene og sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Det vil innebære at du må utvikle endringskompetanse og kunne jobbe på nye måter. Dessuten må pasienter og brukere få styrket sin brukerkompetanse og medvirkning.

vu

Pasientsikkerheten må ivaretas. Teknologi skal ikke erstatte nødvendige tjenester, men være et viktig supplement for å gi økt sikkerhet og trygghet. Oppdaterte elektroniske pasientjournaler og digital samhandling med pasienter, brukere og kolleger bidrar til pasientsikkerhet. Digitalt tilsyn gjør for eksempel at fall blir raskt oppdaget og håndtert, samtidig som pasienten føler seg trygg. Digitalt tilsyn gjør også at helsepersonell rykker ut ved behov og sparer reisetid for å sjekke om en pasient sover. Effektiviseringen frigjør ressurser som kan brukes til dem som trenger det mest.

til

Forutsetter at helsepersonell har kompetanse om hjelpemidler

Ku

n

For å sikre kvalitet i helse- og omsorgstjenesten må du som helsefagarbeider ha nødvendig kompetanse, også digital kompetanse, blant annet om hjelpemidler. Du må være oppdatert på hvilke hjelpemidler som finnes, hvilke muligheter som ligger i ulike teknologiske løsninger, og hvordan de blir brukt. Du skal ha så god kompetanse på dette at du kan veilede pasienter og brukere. På den måten kan de alltid få de best tilpassede hjelpemidlene. Det er et mål å redusere tida en pasient tilbringer på sykehus. Når pasienten er utskrivningsklar, tilbakeføres han til hjemkommunen. Han har ofte sammensatte behov som kan kreve omfattende oppfølging av helse- og omsorgstjenesten. Det krever mer hjelp i hjemmet, som også øker presset på kompetanseutvikling. Samtidig må samarbeidet styrkes mellom kommuner og sykehus og mellom helsepersonell og hver enkelt pasient. Den teknologiske utviklingen går fort. Det krever at helsepersonell også er etisk bevisst med tanke på hva og hvordan hjelpemidler og teknologi kan brukes for at pasienten skal oppleve pasientsikkerhet og god kvalitet.

Hva må du som helsefag­ arbeider tenke igjennom når du bruker teknologi for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitet?


Hjelpemidler og teknologi i arbeidet

Y8

141

rd

Enklere tilgang til informasjon og selvhjelp. I en digital helsetjeneste blir digital helsekompetanse avgjørende. Det betyr evnen til å finne og vurdere helseinformasjon fra digitale kilder. Pasienter, brukere og pårørende kan øke helsekompetansen sin ved å bruke helsenorge.no til å få informasjon om sunt kosthold og fysisk aktivitet, i tillegg til å bestille time hos fastlegen osv.

er in

Systematisk opplæring av pasienter, brukere og pårørende er nødvendig for å øke helse­ kompetansen og den digitale kompetansen deres, og dermed også brukerkompetansen og evnen til å ta valg. Mange pasienter og brukere, spesielt eldre, kan ha behov for opplæring i digitale verktøy, også for å motvirke ensomhet.

g

Forutsetter at pasienter og brukere utvikler helsekompetanse

til

vu

Økt egeninnsats og mestring av egen helse og sykdom. Digitale verktøy og teknologi legger til rette for at alle kan ta en aktiv rolle i egen helse og sykdom. For eksempel kan personer med kroniske sykdommer gjøre egenmålinger i hjemmet, som måling av blodsukker og blodtrykk, og kommunisere digitalt med helsepersonell. Digital oppfølging gir mulighet for helsepersonell til tidlig å oppdage endringer i pasientens helsetilstand. Hjelpemidler effektiviserer tjenesten fordi pasienter og brukere klarer mer selv og trenger mindre hjelp. Når de blir mer selvstendige, øker selvtillit og selvrespekt – og livskvalitet, som er helsefremmende i seg selv. Hjelpemidler kan også gjøre at mennesker holder seg lenger i jobb eller kan gå ut i en jobb de ikke ellers kunne, i en eller annen prosent. Å være i jobb er helse­ fremmende, og det forebygger fattigdom, samtidig som det gir skatteinntekter som finansierer velferden i samfunnet og bidrar til et bærekraftig samfunn.

n

Forutsetter pasient- og brukermedvirkning

Ku

Pasientens behov styrer valg av hjelpemidler. Da må pasienten sikres nødvendig helsekompetanse, slik at han er informert og kan bidra i valget. Det gjør det også mye lettere for pasienten raskt å kunne lære å bruke hjelpemidlet. Når pasienten og brukeren opplever å bli tatt på alvor, behandlet med respekt og får de best egnede hjelpemidlene når behovet er der, blir han mer motivert og kan lettere tilpasse seg den nye situasjonen. Han opplever mestring og trygghet og kan greie seg selv i størst mulig grad.

helsekompetanse = evnen til å forstå og bruke helse­ informasjon til å ta gode beslutninger og forebygge og mestre sykdom

Hva tenker du at helse­ kompetanse handler om når det gjelder bruk av velferds­ teknologi?

«Helsekompetanse er en forutsetning for å øke brukermedvirkningen og skape pasientens helsetjeneste.» Kilde: Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019–2023


142 Yrkesliv

Hjelpemidler i arbeidet Rutine for anskaffelser. Som helsefagarbeider kan du ha en rolle i å sikre at pasienten og brukeren får riktige hjelpemidler. Det krever et system der din rolle er avklart, og at du kjenner til hjelpemidlene og hva som skjer ved anskaffelser. I samarbeid med pasienten, brukeren og eventuelt andre må du

g

Les om midisinsk utstyr i kapittel 4 i boka Helse 2.

er in

• avklare hvilke behov hjelpemidlet skal dekke: Kartlegge situasjonen, ressurser, ønsker og behov. «Hva er viktig for deg akkurat nå? Hvilke hverdagsaktiviteter er det viktigst å mestre?»

• planlegge anskaffelsen i et tverrfaglig samarbeid: Hvilke hjelpemidler kan øke funksjonsevnen slik at pasienten og brukeren kan utføre de hverdags­ aktivitetene som han ønsker å mestre? • sende søknad • gjennomføre anskaffelsen

• bidra med en rask opplæring som er tilpasset pasienten og brukeren, og eventuelt også pårørende. Husk oppfølging: Blir hjelpemidlet brukt? På riktig måte? Er det i orden?

rd

Les om HMS i kapittel 9 og om ergonomi i kapittel 12.

Ku

n

til

vu

HMS og ergonomi. I arbeidet som helsefagarbeider skal du tenke HMS og fore­bygging, også med tanke på din egen helse. Du så at Sofie fikk opplæring i ergonomi allerede fra første dag. Det er et viktig tiltak for å forebygge belastnings­­­lidelser både ved hjelp av forflytningsteknikk og bruk av hjelpe­ midler.


Hjelpemidler og teknologi i arbeidet

Y8

143

Teknologi

rd

er in

g

Eksempel

Oliver er 82 år og bor i omsorgsbolig. Han bruker flere typer medisiner fordi han har kroniske sykdommer. Han synes det vanskelig å huske på når og hvilke tabletter han skal ta. Hjemmesykepleien har derfor vært innom for å følge opp dette. Han bor alene, så han gleder seg til daglige besøk av hjemmesykepleien, som ofte er en helsefagarbeider med medisinkurs. I dag er en sykepleier innom og sier: «Oliver, nå kan du begynne med en ny ordning for å få utdelt tabletter. Du kan få en ‘Pilly’, som er en automatisk medisindosett som varsler deg ved å blinke og gi lyd når medisinen skal tas. Det er hjemmesykepleien som ordner med dette.» «Hva skjer om jeg ikke husker å ta tablettene mine?» «Hvis du ikke har tatt medisinene dine i løpet av den tiden Pilly er satt til å varsle, vil dosetten sende en melding til hjemme­ sykepleien om at du ikke har tatt medisinene dine. Da vil de ta kontakt med deg for å minne deg på å ta tablettene. Oliver, er du interessert i å prøve denne ordningen?» «Jeg må ha betenkningstid», svarer Oliver.

Ku

n

til

vu

For deg som helsefagarbeider omfatter teknologi ulike digitale verktøy du bruker i det daglige arbeidet, som nettbrett. Du må også ha kompetanse på digitale helsetjenester for å kunne veilede pasienter og brukere, men også fordi du kan ha en rolle i det selv. Digitale helsetjenester er for eksempel velferdsteknologi, som digitalt tilsyn og digital oppfølging i hjemmet ved ensomhet. Digitale verktøy og digitale helsetjenester kan forbedre og effektivisere tjenesten. Likevel må du som helsefagarbeider alltid vurdere hva som er best for pasienten og pasientsikkerheten. Hvis for eksempel en pasient er trist og lei seg og spiser lite, kan det være vanskelig å veilede pasienten bare ved digital kommunikasjon. For deg som helsefagarbeider kan det da være vanskelig å observere pasienten. Er det faglig forsvarlig å observere pasienten digitalt? Kvaliteten på observasjonen kan mest sannsynlig bli bedre i det direkte møte med pasienten. Du har ansvar for å ivareta pasient- og brukermedvirkningen. Men du har, som ellers i arbeidet med pasienter og brukere, også ansvar for å ivareta personvernet og informasjonssikkerheten til hver enkelt pasient og bruker.

Hva tror du Oliver tenker kan være fordeler og ulemper for ham med å få Pilly?

Les mer om digitale kommunikasjons­verktøy i kapittel 8 i boka Kommunikasjon. Les om personvern i kapittel 6 i boka Kommunikasjon.


144 Yrkesliv

Digitale verktøy i arbeidet

g

I møte med pasientene er yrkeskompetansen din som helsefagarbeider den viktigste ressursen du har. Digitale verktøy, som nettbrett, smarttelefon og pc, skal bidra til best mulig ressursbruk. Dem kan du også bruke for å ha video­ samtale og chatte med pasienten og ha tverrfaglige digitale møter, og dermed forbedre og effektivisere arbeidet.

er in

Internett og intranett bidrar til faglig forsvarlighet. Som helsefagarbeider har du ansvar for å holde deg faglig oppdatert og utføre arbeidsoppgavene dine faglig forsvarlig. Både internett og intranett kan hjelpe deg til å holde deg faglig oppdatert. Du lærer mange prosedyrer gjennom opplæringen både i teori og praksis. De fleste arbeidssteder har de prosedyrene som brukes, på intranett. Så hvis du er usikker på en prosedyre, kan du sjekke på intranettet, slik at du unngår å gjøre feil.

Eksempel

vu

rd

Lærling Sofie skal i dag ta en urinprøve av en pasient. Hun har lært det på skolen, men har aldri utført det i praksis, så hun er usikker på hvordan hun skal gjøre det. Hun spør veilederen sin. «Du kan gå på intranettet og se, for der ligger alle prosedyrer. Hvis det er noe mer du lurer på, må du bare spørre», svarer hun.

Ku

n

til

Elektronisk pasientjournal skal sikre kvalitet. Som helse­personell har du dokumentasjonsplikt. Du dokumenterer i den elektroniske pasientjournalen, og hver pasient har sin journal. Ved bruk av digitale verktøy kan du både innhente informasjon om pasienten og dokumentere umiddelbart i journalen hva du har observert, og hvordan pasienten har det. I hjemmetjenesten har du med deg mobile digitale verktøy, som smarttelefon eller nettbrett, som gjør det mulig å dokumentere i journalen straks og der du er. Det at alt helsepersonell dokumenterer kontinuerlig i samme journal for hver pasient, er en kvalitets­sikring av hva som blir gjort, og bidrar til et helhetlig pasientforløp.

Fra mobilen kan ansatte journalføre direkte i den elektroniske pasientjournalen (EPJ).

Avvik må meldes. Føring av avvik er også et viktig virkemiddel for å kvalitets­sikre og forbedre helse- og omsorgstjenesten. Du skal føre avvik og rapportere umiddelbart hvis du for eksempel kom mye for seint til en pasient.

Talegjenkjenning. Informasjon kan sendes direkte til pc-en til pasienten eller brukeren. I stedet for å skrive inn opplysningene, kan du snakke til pc-en, som registrerer stemmen og får dokumentert opplysningene, såkalt tale­ gjenkjenning. Det samme kan pasienter, brukere og pårørende gjøre hvis det er nye opplysninger om en situasjon, eller dersom pasienten eller brukeren skal gi tilbakemelding på et tiltak.


Hjelpemidler og teknologi i arbeidet

Y8

145

Digitale helsetjenester

Les mer på helsenorge.no.

er in

• velferdsteknologi, som digitalt tilsyn med sensorer og/eller kamera som kan gi tjenesten innsyn, eller selvhjelpsløsninger, som å bestille time hos fastlegen, fornye en resept eller få svar på en undersøkelse på helsenorge.no

g

Den teknologiske utviklingen gjør at flere tjenester kan ytes i pasientens hjem, som digitale helsetjenester. Digitale helsetjenester omfatter

• digital hjemmeoppfølging, som er kommunikasjon mellom pasient eller bruker og tjeneste, for eksempel telefonsamtale, SMS og chat eller videosamtaler

Les mer om eMeistring på helse-bergen.no/emeistring.

• hjemmesykehus, som er digital kommunikasjon for oppfølging av behandling og tilfriskning mellom pasienten, som kan være barn, og sykehuset

Les mer om hjemmesykehus ved å søke på virtuelt hjemmesykehus.

vu

Bruk av digitale helsetjenester under koronaen

Ku

n

til

«Andelen som har benyttet den digitale helsetjenesten en eller flere ganger i løpet av de siste 12 månedene, har økt fra 29 % i 2019 til 44 % i 2020, ifølge innbygger­undersøkelsen fra Direktoratet for e-helse. Digitale helsetjenester inkluderer alt fra fornying av resept, svar på under­ søkelser, kontakt med helsepersonell og digital hjemmeoppfølging.» Kilde: Utviklingstrekk 2021 E-helse.

MER OM

rd

• nettbasert behandling, som veiledet og kvalitetssikret behandling til pasienter og brukere, for eksempel ved panikklidelse, sosial angst eller depresjon


146 Yrkesliv

Velferdsteknologi

g

sanntid = når opplysninger alltid er oppdatert, som for eksempel når du får beskjed på en skjerm på holdeplassen eller på en app om når på minuttet bussen kommer

er in

sensor = her: et instrument eller føler som måler ulike påvirkninger, for eksempel trykk, bevegelse, berøring, varme og kulde

Bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten gir mennesker mulighet til å mestre eget liv og helse. Det bidrar til at flere kan bo lenger i eget hjem, selv om de har nedsatt funksjonsevne. Sensorteknologi med kamera gjør det for eksempel mulig å få et sanntids­ bilde av pasienten og hans situasjon. Det gjør det mulig å avdekke om en tilstand forverrer seg, og da raskt sette inn tiltak. Det kan gi færre innleggelser og/eller kortere liggetid. Slikt tilsyn er også særlig nyttig for pasienter med kroniske lidelser. En slik tett oppfølging av pasienter og brukere vil gi økt trygghet for hver enkelt og bidra til bedre mestring og kunnskap om egen tilstand. Teknologi som skaper trygghet for pasienten, kan også avlaste pårørende. Slik oppfølging betyr også at helse- og omsorgstjenesten kan føre tilsyn med et stort antall pasienter fra én sentral og dermed bruke færre ressurser. Det sparer tjenesten og dermed samfunnet for store kostnader.

rd

Hva er pasientens behov?

vu

Les om de ulike teknologi­ typene i kapittel 6.

En viktig forutsetning for å lykkes med velferdsteknologi er å tilby riktig løsning til pasientens behov. For å få til det er det nødvendig å gjøre en kartlegging av pasientens behov og stille spørsmål om teknologi kan være en del av løsningen. Det krever god opplæring, oppfølging og tilpasning av teknologien til hver enkelt. Ofte er det du som helsefagarbeider som har den tetteste kontakten med pasienten og kan observere om han bruker teknologien og på riktig måte, og kan veilede i bruken. Dersom pasienter er motivert til å ta i bruk teknologi, er det et godt utgangspunkt for å lykkes.

Ku

n

til

Kartleggingen kan ta utgangspunkt i • trygghetsskapende teknologier, som digitalt tilsyn, GPS og elektronisk lås • mestringsteknologier, som kropps­ sensorer for måling av aktivitet og digitale kalendre • utrednings- og behandlingsteknologier, som digital hjemmeoppfølging • velværeteknologier som gjør hverdagen enklere for folk flest og gjør dem mer bevisst på egen helse, som smarthus­ teknologi, robotstøvsuger og pulsklokke Denne typen madrass vender pasienten automatisk. Det forebygger at pasienten får liggesår, og gjør at de ansatte får fysisk lettere arbeid.


Hjelpemidler og teknologi i arbeidet

Y8

147

Digitalt tilsyn

Mottar hendelse og svarer

Videre aksjon besluttes

Utførende tjeneste

til

Hendelse

vu

rd

Responssenter

n

Direkte respons

Bruk av digitalt tilsyn krever samtykke. En stor andel av pasientene i mål­ gruppa for digitalt tilsyn er ikke samtykkekompetente. Siden en stor andel av sensorteknologi med varsler regnes som inngripende teknologi, må det derfor foreligge hjemmel i lov for å bruke det. For pasienter som ikke motsetter seg tiltaket, fattes vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4–6a. Hvis pasienten motsetter seg tiltaket, må bruken av tiltaket vurderes og besluttes etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Har personen diagnosen psykisk utviklingshemning, er det i alle tilfeller helse- og omsorgs­ tjenesteloven kapittel 9 som gjelder for bruk av inngripende teknologi. (Kilde: Helsedirektoratet Andre gevinstrealiseringsrapport 2017)

Ku

passiv varsling = varsling som skjer fordi sensorer utløses

g

respons = svar, reaksjon

er in

Digitalt tilsyn er en passiv varslingsteknologi med sensorer og kamera mellom pasienten og tjenesten eller kommunens responstjeneste. Responstjenesten er bemannet med fagpersoner, også kalt operatører, som er bindeleddet mellom pasienten og tjenesten. Når alarmen går, må operatøren avklare årsaken til alarmen. Kanskje er det falsk alarm? Operatøren tar kontakt med pasienten og kan dermed berolige og kanskje avslutte oppdraget over telefon. Eller han avklarer situasjonen med at pasienten trenger hjelp, og tar videre kontakt ut fra hva pasienten trenger hjelp til – med pårørende, hjemmetjenesten eller ambulanse. Færre fysiske tilsyn på natta, både i hjemmebaserte og institusjonsbaserte tjenester, betyr en trygghet for pasienter og brukere, samtidig som de slipper å bli vekket av at helsepersonell kommer inn. Trygghet og god søvn gir bedre helse – og kanskje mindre bruk av legemidler.


148 Yrkesliv

Digitalt tilsyn kan være som varsler fra ulike sensorer og er for eksempel • sengematter eller laken som registrerer fravær fra senga i bestemte tidsrom, som på natta, eller at brukeren ikke har stått opp på dagen

g

• bevegelsessensorer som oppdager bevegelse, «vandring», i rommet i bestemte tidsrom

er in

• sensor som varsler ved passering av ytterdøra eller døra til pasientrommet. Det finnes også en snakkende dørvarsel som i bestemte tidsrom av døgnet ber pasienten om å legge seg igjen hvis pasienten da går i døra • falldetektorer som registrerer fall – brå bevegelser som er etterfulgt av stillstand

Ku

n

til

vu

rd

Som helsefagarbeider erfarer du at mange eldre er ensomme. Hva tenker du om å bruke videoløsning i en slik situasjon?

Digitalt tilsyn kan være som kameratilsyn. Da logger responstjenesten seg på ved avtalte tidspunkt, eller ved utløst alarm, for å sjekke at situasjonen er som den skal. Operatøren ser da et anonymisert bilde. Pasienter og brukere slipper å bli vekket på natta av at ansatte skal sjekke om de har det bra. Likevel føler de seg trygge, for de vet at de har tilsyn.

En fallalarm er varslet hos en pasient som har kameratilsyn. Da kan responstjenesten logge seg på og se et anonymisert bilde av situasjonen. Situasjonen blir avklart med pasienten og nødvendige tiltak blir gjort.


Hjelpemidler og teknologi i arbeidet

Hva tror du menes med at smarthusteknologi må brukes på en etisk forsvarlig måte?

Vannsensor

Alarmknapp

Bevegelsessensor

vu

Røykvarsler

Medisinsk alarm

rd

er in

Digitalt tilsyn i sykehjem og omsorgsboliger er en passiv varsling og er et tillegg til det tradisjonelle snortrekket, alarmknappen eller annen enhet som muliggjør aktiv varsling av pasienten selv. Digitalt tilsyn gjør det mulig å ha kommunikasjon mellom pasientrom og vaktrom.

149

g

Digitalt tilsyn i hjemmetjenesten gir økt trygghet for pasienten. Digitalt tilsyn er særlig aktuelt til personer med kognitiv svikt, for å hindre uønsket «vandring» om natta. Med varsler fra sensorene kan pasienten få raskere hjelp og bli funnet tidligere enn han ellers ville gjort. Digitalt tilsyn gir også fleksibilitet og trygghet for de ansatte på vakt, som blir varslet ved behov for hjelp. Digitalt tilsyn kombinert med smarthusteknologi som automatisk lys­tenning, røyk­ detektorer, oversvømmelsessensor og liknende gir økt trygghet for pasienten.

Y8

Trygghetsalarm

Smarthusteknologi kan ha mange typer sensorer og alarmer.

Digitale tiltak under koronaen KS og Velferdsteknologiprogrammet gjennomførte høsten 2020 en spørreundersøkelse blant 145 kommuner om digitale tiltak under korona­ pandemien. Resultatene viser at over 40 % har brukt videoløsninger i hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester, og over 70 % av dem for å

motvirke sosial isolasjon. 7 % har brukt digital hjemmeoppfølging av innbyggere med påvist eller mistenkt smitte. Over halvparten har brukt sensorteknologi til digitalt tilsyn. Kilde: Utviklingstrekk 2021 e-helse.no.

MER OM

Ku

n

til

Digitalt tilsyn forebygger fall eller begrenser skade av fall. Innføring av digitalt tilsyn har gitt en kraftig nedgang i antall fall med skade, fordi ulike sensorer oppdager «vandring» om natta, og personalet kan komme raskere til pasienten og avverge fall eller begrense skaden. Digitalt tilsyn som inkluderer kamera, gjør det mulig å åpne videooverføringen når en alarm blir utløst. Det gir færre «utrykninger» på feilalarmer ved at tjenesten kan logge seg på og «se» tilstanden. Dette øker tryggheten for både pasient og ansatte.


150 Yrkesliv

Varslings- og lokaliseringstjeneste

Ku

g

n

til

vu

Tenk igjennom hva det betyr både for deg som helsepersonell og pasienten at han har mulighet for å bruke GPS.

er in

geofence = en funksjon ved bruk av GPS som gjerder inn et bestemt geografisk område med programvare

GPS gjør det mulig å lokalisere den som bærer GPS-enheten – ved behov. Bruk av GPS for personer med kognitiv svikt gir dem en økt følelse av trygghet og frihet, men også økt livskvalitet og en mer aktiv hverdag. Men GPS gir også økt trygghet for pårørende og ansatte i visshet om at personen kan lokaliseres hvis vedkommende ikke finner veien tilbake. For brukere med en psykisk utviklingshemning og personer med demens kan en GPS med aktivert virtuelt gjerde, geofence, varsle når brukeren går inn i og ut av et geografisk område. Det gir stor trygghet og frihet til å ferdes ute og kan bidra til økt aktivitet. (Kilde: Helsedirektoratet Andre gevinstrealiserings­ rapport 2017) Ved bruk av GPS trengs ikke leteaksjoner etter personer med kognitiv svikt og demens. Samfunnet bruker store ressurser på leteaksjoner ved at nødetaten og frivillige rykker ut, og det kan dessverre også ende fatalt, med dødsfall.

rd

Hvorfor tror du noen pasienter stadig utløser trygghets­ alarmen – selv om de ikke trenger hjelp?

Trygghetsalarm. Mange hjelpemidler kan gjøre pasienter og brukere tryggere i eget hjem, for eksempel en trygghetsalarm. For at den skal fungere, må pasienten forstå hvordan den brukes – og ikke brukes. Hvis en pasient for eksempel trykker på trygghetsalarmen når han ikke trenger hjelp, kan den være til mer skade enn nytte. Det tar også mye tid for dem som svarer på anropet – tid som de kunne ha brukt på andre som virkelig trengte hjelp.


Hjelpemidler og teknologi i arbeidet

Y8

151

til

vu

rd

er in

En e-lås er et nøkkelfritt og eget låssystem som er installert på ytterdøra hos pasienter og brukere som mottar hjemmetjenester. Døra åpnes av en app i den ansattes tjenestemobil. Elektronisk nøkkelsystem frigjør arbeidstid hos de ansatte i tjenesten sammenliknet med bruk av fysiske nøkler. Det er fordi de ikke lenger bruker tid på å få med seg riktige nøkler fra basen eller kjøretid for å hente eller utveksle nøkler ved endring av oppdrag. E-låser kan også gi økt trygghet for pasienter og pårørende. Det er fordi ansatte ikke lenger kan miste fysiske nøkler, og fordi tjenesten har god oversikt over hvem som har besøk når, siden systemet registrerer når og av hvem låsene åpnes. E-lås er uavhengig av låsesystemet for døra ellers. Samlet sett bidrar e-låser til å spare tid og kostnader og øke kvalitet i tjenesten.

g

Elektronisk dørlås (e-lås)

Elektronisk medisineringsstøtte

Ku

n

Tidligere leste du om Oliver som fikk spørsmål om han ønsket å bruke «Pilly», som er en elektronisk medisindispenser, og en type elektronisk medisinerings­ støtte. Den varsler med lys og lyd etter forhåndsinnstilte tidspunkt for når pasienten skal ta medisinen. Den registrerer om pasienten tar medisinen ut av dispenseren. Hvis ikke, sender den et varsel til helsepersonell via mobilnettet til hjemmesykepleien. Bruk av elektronisk medisineringsstøtte gir færre hjemmebesøk og redusert tid per besøk. Det frigjør dermed tid til andre som har større behov for hjelp. Dessuten spares hjemmetjenesten for stress for å sikre at pasienten får medisinene til rett tid, som jo er viktig. De fleste pasienter er glade for at det er færre personer innom dem i løpet av uka. Dessuten opplever de større mestring, selvstendighet og frihet ved ikke å være avhengige av hjemmesykepleien. Men noen pasienter savner besøk av hjemmesykepleien.


152 Yrkesliv

Selvhjelpsløsninger

g

Data om aktivitet og helse fra bærbare sensorer, smartklokker og trenings- og helseapper kan fortelle mye om en persons helse, eksempelvis framtidig risiko for sykdom, en uheldig utvikling av et sykdomsforløp eller den beste strategien for å påvirke noen til å endre vaner eller ta medisiner til rett tid.

«I løpet av pandemien har det kommet flere løsninger som tilrettelegger for at innbygger og pasient kan gjøre mer selv og frigjøre tid fra helsepersonell. For eksempel kan en chatbot og digitale informasjonssider om et tema avlaste behovet for informasjon fra helsepersonell og andre ressurser. Bestilling av tester, for eksempel koronatest, kan gjøres på egen hånd digitalt, og prøvesvar kan enkelt sjekkes på helsenorge.no. Dette er relativt enkle digitale løsninger, men som har hatt stor betydning for smittearbeid og ressursbruk. Andre eksempler er selvrapportering av symptomer.»

er in

chatbot = et dataprogram som «svarer» på spørsmål som tekst eller lyd

Tjenester Når du er innlogget på Helsenorge får du tilgang på tjenester som hjelper deg å følge opp egen helse.

Timer og avtaler med helsetjenesten.

Innboks

Legemidler

vu

Meldinger og brev fra helsetjenesten.

Resepter på medisiner og utstyr.

Bytte fastlege

rd

Timeavtaler

Digital hjemmeoppfølging Digital hjemmeoppfølging er elektronisk kommunikasjon, som videosamtaler, telefonsamtale, SMS og chat, mellom pasient/bruker og kommunehelsetjenesten eller sykehus. Digital hjemmeoppfølging brukes for eksempel for kronisk syke personer. Digital hjemmeoppfølging likestilles i stadig større grad med fysiske konsultasjoner og bidrar til mer effektiv tidsbruk i tjenesten. For å lykkes kreves det at befolkningen har eller får hjelp til å utvikle både helsekompetanse og digital kompetanse. Dessuten må helsepersonell ha både digital kompetanse og kommunikasjonsferdigheter.

til

Finn og bytt fastlege, eller stå på venteliste.

Frikort og egenandeler

n

Registrerte egenandeler og frikortstatus.

Helsekontakter

Ku

Behandlere og kontaktpersoner.

Kjernejournal

Opplysninger og bruk av kjernejournal.

Kilde: Utviklingstrekk 2021 e-helse.no.


Hjelpemidler og teknologi i arbeidet

Y8

153

Hovedpunkter Teknologi

• Helse- og omsorgtjenesten krever stadig større ressurser, blant annet på grunn av flere eldre og pasienter med sammensatte helseutfordringer og behov for helsehjelp. Samtidig vil det bli stor mangel på helsepersonell.

• Digitale verktøy i arbeidet omfatter digitale verktøy du bruker i det daglige, som elektronisk journal.

• Du som helsefagarbeider må ha nødvendig kompetanse, blant annet om hjelpemidler og velferdsteknologi.

rd

• Digitale helsetjenester gir enklere tilgang til informasjon og selvhjelp for pasienter, brukere og pårørende.

• Digitale helsetjenester omfatter – velferdsteknologi, som digitalt tilsyn med sensorer og/eller kamera, GPS, e-lås, elektronisk medisineringsstøtte og selvhjelpsløsninger – digital hjemmeoppfølging, som kommunikasjon mellom pasient/bruker og tjeneste, som telefonsamtale, SMS og chat eller videosamtaler – hjemmesykehus, virtuell, digital kommunikasjon mellom pasienten og sykehuset for oppfølging av behandling og tilfriskning

er in

• Velferdsteknologi kan gjøre det mulig å fornye helse- og omsorgstjenesten og føre til nye måter å jobbe på.

g

Forbedring og effektivisering av arbeidet

Hjelpemidler i arbeidet

til

vu

• Hjelpemidler i arbeidet er for eksempel hjelpemidler som sikrer ergonomi, som pasientseil.

Kontrollspørsmål

n

1 Nevn utfordringer som helse- og omsorgs­ tjenesten står overfor.

Ku

2 Hva kan det bety å forbedre og effektivisere arbeidet? 3 Hva menes med helsekompetanse? 4 Hvilke typer kompetanse trenger du for å forbedre og effektivisere arbeidet ditt? 5 Hvilke hjelpemidler og digitale verktøy bruker du i arbeidet ditt? 6 Nevn eksempler på velferdsteknologi.

7 Hva menes med digitalt tilsyn? 8 Hva er fordeler og ulemper med digitalt tilsyn? 9 Hva er fordeler og ulemper med varslings- og lokaliseringstjeneste? 10 Hva er fordeler og ulemper med elektronisk medisinstøtte? 11 Hva er selvhjelpsløsninger? 12 Hva er fordeler og ulemper med selvhjelpsløsninger?


154 Yrkesliv

Oppgaver Vg2

a Finn ut hvilke opplysninger du finner på intranett som er aktuelle for deg. Hvordan kan du bruke det? b Hvilke hjelpemidler bruker du for å effektivisere arbeidet?

Oppgaver Vg3

Du er lærling. Bruk samme skjema som i kapittel 1.

d Gi et eksempel på bruk av hjelpemiddel. Hvordan opplevde pasienten å bruke hjelpemidlet?

4 Gi et eksempel på et etisk dilemma ved bruk av velferdsteknologi.

3 Tema: Velferdsteknologi Oppgave: Hvordan kan du ivareta pasientsikkerheten ved bruk av velferdsteknologi?

vu

1 Tema: Velferdsteknologi Oppgave: Hvordan kan det forbedre helse- og omsorgstjenesten?

c Hvilke fordeler og ulemper er det ved bruk av disse løsningene?

rd

3 UTFORSK hvilke velferdsteknologiske hjelpe­ midler som brukes i helse- og omsorgstjenesten.

b Hvilke funksjoner har hjelpemidlene?

g

2 Du er i yrkesfaglig fordypning.

a Hvilke hjelpemidler finnes?

er in

1 Gå til internett. Finn ut hvilke velferdsteknologiske hjelpemidler som kan være aktuelle i helse- og omsorgstjenesten.

Ku

n

til

2 Tema: Velferdsteknologi Oppgave: Hvordan kan det effektivisere helse- og omsorgstjenesten?

4 Du er lærling. Beskriv de ulike velferdsteknologiske løsninger som brukes. Beskriv fordeler og ulemper.


Hjelpemidler og teknologi i arbeidet

Y8

155

Se sammenhenger

g

Regelverk 3 Du informerer Turid om hennes rettigheter i tråd med regelverket. Hvilke rettigheter har hun? Tverrfaglig samarbeid 4 Sofie arbeider på en rehabiliteringsavdeling på helsehuset. Hvilken funksjon har en rehabiliterings­avdeling? Hvilke yrkesgrupper samarbeider Sofie med? Beskriv arbeids­ oppgavene til de ulike yrkesgruppene.

Ku

n

til

vu

rd

Kommunikasjon 1 Tenk deg at du er helsefagarbeider hos Turid. Dagen etter skal dere snakke om hun vil ha hjelp når hun kommer hjem. Hvordan vil du gjennomføre samtalen?

2 Siden Turid ikke liker å ha fremmede hjemme i huset, tenker du at du kan vurdere om hun kan ha hjelp av velferdsteknologi. Hvordan vil du planlegge samtalen?

er in

Eksempel

Sofie er lærling på rehabiliterings­ avdelingen på et helsehus. En av pasientene, Turid 88 år, skal snart skrives ut etter opptrening etter hoftebrudd. Hun bor alene, er redd for å falle og forteller Sofie at hun gruer seg til å komme hjem. Sofie spør om hun kan trenge hjelp hjemme. «Jeg liker ikke å ha fremmede hjemme i huset mitt», svarer hun. «Vi kan snakke mer om det i morgen», avslutter Sofie.


9

g

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

er in

Fra læreplanen

vu

n

til

Vg3 mål 27 Lærlingen skal kunne gjennomføre arbeidet etter gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet, følge rutiner for uønskede hendelser og intern­ kontroller og arbeide for kontinuerlig kvalitets­ forbedring.

rd

Vg2 Y9 Eleven skal kunne beskrive prosedyrer for helse, miljø og sikkerhet og bruk av kvalitetssystemer.

Ku

helse, miljø og sikkerhet (HMS) = et system for å sikre trygge arbeidsplasser, fremme helse og forebygge helse­ skader internkontroll = systematiske tiltak som skal sikre at virksomheten planlegger, organiserer, utfører og vedlikeholder alle aktiviteter i samsvar med HMSlovgivningen

I dette kapitlet skal du lære • hva HMS betyr • hvilket regelverk som styrer HMS • hva systematisk HMS-arbeid er • hva din rolle er i HMS-arbeid • hva kvalitetssystemer er, og hvordan du kan bruke dem • hva din rolle er i bruk av kvalitetssystemer


Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Y9

157

Eksempel

rd

er in

g

Du er nettopp ansatt som helsefagarbeider i hjemmesykepleien. Allerede første dagen viser din leder Linda deg rutinene for HMS. Hun forklarer litt om hva HMS er, hva det handler om, og hvorfor det er viktig. Linda viser også hvor du finner HMSrutinene for hjemmesykepleien. Du vet ganske mye om hva HMS er. Det har du lært både på Vg2 og som lærling på et sykehjem. Men rutinene varierer jo. Derfor er du nysgjerrig på hvilke prosedyrer som gjelder her i hjemme­ sykepleien. «På sykehjemmet der jeg var som lærling, la de stor vekt på å bruke hjelpemidler for forflytning. Hvilke HMS-tiltak er særlig viktige her?» «Her kan du følge med og se hva du skal få opplæring i. Vi har et program for hva vi skal gjøre, hvordan det skal skje, og hvem som skal følge deg opp de første 14 dagene», sier Linda.

1 Arbeidsmiljø

b Linda forteller at de har et 14-dagers opplæringsprogram for nyansatte, og at det er en del av HMS. Hvordan kan det være en del av HMS?

vu

a Hva er et godt arbeidsmiljø for deg som elev på skolen? b Hvordan kan HMS sikre et godt arbeidsmiljø? c Hvem har ansvaret for at det er et godt arbeidsmiljø på skolen?

3 Bærekraftig utvikling

Hvordan kan vi hevde at HMS er et viktig tiltak for bærekraftig utvikling? Gi to eksempler.

2 HMS-arbeid

Ku

n

til

a Hvordan kan bruk av hjelpemidler ved forflytning være en del av HMS-rutinene?

TVERRFAGLIGE TEMAER KJERNEELEMENTER systematisk kvalitetsforbedring hjelpemidler

Y9 pasientsikkerhet TT3 bærekraftig utvikling

regelverk

TT2 ivareta verdiene i vårt demokratiske samfunn som grunnlag for profesjonell yrkesutøvelse


158 Yrkesliv

HMS-arbeid lønner seg

g

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) handler om å gjøre forholdene best mulig for ansatte. HMS-arbeid skal dermed sikre et arbeidsmiljø som forebygger helseskader og fremmer sikkerhet og et godt arbeidsmiljø. HMS er et lovpålagt krav, og det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å systematisk utvikle og kvalitetssikre arbeidsmiljøet.

er in

arbeidsmiljø = alt som påvirker den ansatte på arbeidsplassen.

Hva omfatter HMS og HMS-arbeid?

rd

HMS handler om både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. For å forebygge belastningsskader er det for eksempel bedre å bruke hjelpemidler og forflytte enn å løfte pasienter. Et godt psykososialt arbeidsmiljø handler om at alle ansatte blir sett, hørt og respektert. Det bidrar til å fremme helsa generelt og psykisk helse spesielt. HMS omfatter også det ytre miljøet. Både bedrifter og ansatte ser i dag verdien i at arbeidsplassen har en miljøprofil, og gjør derfor sitt for et mer miljøvennlig og bærekraftig samfunn, blant annet i innkjøp, forbruk og avfallshåndtering. HMS står kort sagt for tre ulike stikkord – men de går over i hverandre.

H

vu

Les om miljøbevisste valg i kapittel 11.

M

S

Miljø – for godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø og ytre miljø

Sikkerhet – for å forebygge uhell, skader og ulykker

Å jobbe skal bidra med meningsfulle oppgaver, medbestemmelse, sosial støtte, anerkjennelse og utvikling av mestringsevne.

Alle ansatte skal sikres et godt arbeidsmiljø både fysisk og psykososialt. Ved å være miljøbevisst forebygges forurensning av ytre miljø.

Ansatte skal få opplæring i HMS, blant annet i hvordan skader, smitte, brann og vold forebygges.

til

Helse – for god fysisk og psykisk helse

HMS-arbeid handler blant annet om hvordan vi organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet. Når HMS-arbeidet er godt, øker det motivasjonen, vi arbeider bedre, vi får bedre helse, og vi får bedre resultater av jobben vi gjør. Det er også et viktig tiltak i pasientsikkerhet. Godt HMS-arbeid bidrar til bærekraftig utvikling på sosial og økonomisk bærekraft, men også på naturmiljøet.

Ku

n

Nevn eksempler på hva H, M og S kan være for deg som helsefagarbeider.


Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Y9

159

«1 krone investert i godt arbeidsmiljø gir 2,2 kroner i økt lønnsomhet i bedriften.» Kilde: En analyse av 3000 bedrifter i 15 land foretatt av Social Security Association, helseiarbeid.no.

er in

De fleste ansatte i helse- og omsorgstjenesten trives på jobben – av mange grunner. En viktig grunn er at du betyr mye for pasienter og brukere. Men så direkte og tett menneskelig kontakt betyr også at du opplever mange følelsesmessige reaksjoner som du må takle. Du er en profesjonell helsefag­ arbeider som er høflig, engasjert og empatisk, uavhengig av dagsform og humør, du «holder maska». Et godt arbeidsmiljø med gode kolleger er en støtpute mot stress. Jobb­ trivsel påvirkes dermed i stor grad av hvordan vi har det sammen med kolleger.

g

Hvorfor er HMS-arbeid viktig?

vu

rd

Fysiske og psykiske utfordringer kan gi sykmeldinger. Trives du sammen med kollegene dine og med nærmeste leder, eller blir du mobbet eller holdt utenfor arbeidsfellesskapet? Hvis du ikke trives på arbeidsplassen, kan det over tid tære på helsa og føre til stress og belastningslidelser, som i verste fall kan føre til sykefravær. Arbeidsoppgavene du har som helsefagarbeider, er i tillegg til å være psykisk utfordrende også fysisk krevende. Arbeidsstillinger der du må vri deg eller holde samme stilling i lang tid kan gi belastningsskader. Derfor er det viktig at du er bevisst på å jobbe ergonomisk. Kanskje blir helseplagene så ille at du blir sykmeldt. Det er verken bra for deg eller for arbeidsplassen din. Det er heller ikke bra for samfunnet:

til

• Som arbeidstaker kan du bli sykmeldt i kort eller lang tid. I verste fall kan helseplagene bli så alvorlige at du får problemer med å komme tilbake i jobben. Frafall fra arbeidslivet er et stort problem, og vi trenger alle i helse- og omsorgstjenesten. Derfor er det et klart mål for den nye IA-avtalen å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall.

IA-avtalen = inkluderende arbeidsliv-avtale, som skal skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen

n

• For kommuner og helseforetak koster det totale sykefraværet mange milliarder kroner hvert år.

Les om ergonomi i kapittel 12.

Ku

Mange sykmeldinger kunne vært unngått med bedre HMS-arbeid. Godt HMSarbeid lønner seg både for de ansatte, for arbeidsplassen og for samfunnet. Det er billigere å forebygge skader og feil enn å reparere skadene i etterkant. Jobben må gjøres. Du må være tett på pasienter og brukere, du må hjelpe pasienten som har problemer med å stå og forflytte seg fra senga til stolen, du må hjelpe pasienten som er utagerende, med morgenstellet, og du må være til stede hos en pasient som er døende. Arbeidsgiveren har ansvar for å avdekke risikofaktorer ved arbeidsstedet og sette inn tiltak. Hvis du opplever at noe bør bli bedre, ta det opp med lederen din, verneombudet eller tillitsvalgte. Sammen må dere arbeide systematisk for å kvalitetssikre og kvalitetsutvikle arbeidsmiljøet.

Covid-19 førte til nye utfordringer for arbeids­ miljøet. Finn ut hvilke tiltak som ble iverksatt der du er i yrkesfaglig fordypning. systematisk = at det lages en plan – et system – for arbeidet


160 Yrkesliv

Regelverk for HMS-arbeid

Les lover og forskrifter på lovdata.no.

g

rd

Arbeidsmiljøloven

er in

internkontroll = systematiske tiltak som skal sikre at virksomheten planlegger, organiserer, utfører og vedlikeholder alle aktiviteter i samsvar med HMSlovgivningen

Det viktigste regelverket for HMS-arbeidet er arbeidsmiljøloven (AML), der de 6 første kapitlene handler om systematisk HMS-arbeid (internkontroll), og hva kravene er. I tillegg handler internkontrollforskriften om hvordan kravene skal oppfylles. Internkontroll er systematiske tiltak i virksomheten som skal sørge for at den arbeider i samsvar med gjeldende krav. Virksomheter som omfatter både arbeidstakere og brukere, for eksempel sykehus, sykehjem og «bolig», har ansvar for HMS for begge grupper gjennom internkontrollforskriften. Arbeidsmiljøloven dekker bare arbeidstakerne. Selv om det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å oppfylle HMS-kravene, har du som arbeidstaker plikt til å medvirke. For å kunne medvirke må du kjenne til regelverket som gjelder. Derfor er noe regelverk med her. Husk at det endres stadig, så sjekk siste versjon på lovdata.no.

Arbeidsmiljøloven skal sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Ku

n

til

partene i arbeidslivet = arbeidstakerorganisasjonene (f.eks. LO og YS) og arbeids­ giver­organisasjonene (KS for kommunene og Spekter for private og offentlige virksomheter innenfor spesialist­helsetjenesten)

§ 1–1. Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet, b) å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet, c) å legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten, d) å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon, e) å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet, f) å bidra til et inkluderende arbeidsliv.

vu

Hvilke av punktene i formålet er de viktigste for deg akkurat nå?

Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er en avtale som de to partene i arbeidslivet har undertegnet sammen med regjeringen – i et treparts­samarbeid. IA-avtalen har som mål å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og dermed øke sysselsettingen. Arbeids­plassen er hovedarenaen for IA-arbeidet og skal tilpasses hver enkelt bedrift gjennom kunnskap om sykefravær, tilpasning av arbeidsplasser for personer med redusert funksjonsevne og utvikling av hjelpemidler.


Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Hvem skal arbeidsgiver samarbeide med i HMSarbeidet?

risiko = sannsynligheten for og konsekvensen av at noe uønsket skal hende, at det skal oppstå skader, eller at sykdom utvikler seg

er in

HMS-arbeidet har mange formål (§ 1–1) som setter krav til bedriften, som skal møte kravene gjennom systematisk HMS-arbeid (§ 3–1). Det omfatter blant annet å kartlegge risikofaktorer på arbeidsplassen. På bakgrunn av disse kartleggingene settes det opp en plan for å prioritere tiltak som skal løse problemer og forebygge uhell og skader – uønskede hendelser.

Internkontrollforskriften

rd

Internkontrollforskriften pålegger internkontroll for HMS-arbeidet, som kort sagt betyr at hver enkelt bedrift har ansvaret for å overholde HMS-lovgivningen. Internkontrollforskriften heter egentlig forskrift om systematisk helse-, miljøog sikkerhetsarbeid i virksomheter. Den gjelder for både arbeidstakere og pasienter og brukere i helse- og omsorgstjenesten. Den krever at arbeids­ giveren har systematisk HMS-arbeid med medvirkning fra arbeidstakerne.

Eksempel

vu

Du merker at du blir stresset og får spenningshodepine fordi du har ansvaret for mange pasienter på dagvaktene. Du går med konstant dårlig samvittighet fordi du føler at du aldri får gjort jobben slik du helst vil utføre den.

Ku

n

til

§ 1. Formål Gjennom krav om systematisk gjennomføring av tiltak, skal denne forskrift fremme et forbedringsarbeid i virksomhetene innen: – arbeidsmiljø – sikkerhet – forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester – vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall – forebygging av uhell og ulykker forbundet med egen lovlig aktivitet – forebygging av uønskede tilsiktede hendelser slik at målene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen oppnås.

Arbeidsgiveren må blant annet ha rutiner for hvordan arbeidsstedet skal sørge for et godt og trygt arbeidsmiljø, ha tilstrekkelige tekniske hjelpemidler til forflytning og tilstrekkelig utstyr så dere kan overholde smittevernregler.

161

g

§ 3–1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det utføres systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte.

Y9

Hva gjør du hvis du over tid føler deg stresset og får spenningshodepine på jobb?

Hva er formålet med internkontrollforskriften? Gi eksempler på hvordan punktene overholdes på arbeidsplassen din i yrkesfaglig fordypning.


162 Yrkesliv

§ 5 Innholdet i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Krav til dokumentasjon Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Dokumentasjon

1. sørge for at de lover og forskrifter i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten

er in

g

Internkontroll innebærer at virksomheten skal:

Hvordan dokumenterer dere HMS-arbeid på avdelingen?

4. fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet

må dokumenteres skriftlig

5. ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt

må dokumenteres skriftlig

rd

3. sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes

6. kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene

må dokumenteres skriftlig

7. iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhets-lovgivningen

må dokumenteres skriftlig

8. foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt

må dokumenteres skriftlig

Internkontroll stiller åtte krav til virksomheten, og punktene 4–8 skal dokumenteres skriftlig. Disse punktene skal bedriften oppfylle gjennom sine prosedyrer for systematisk HMS-arbeid.

Ku

n

til

Les mer om HMS-utfordringer i ulike typer bedrifter på arbeidsmiljoportalen.no.

vu

Hvorfor tror du det er krav til dokumentasjon på disse punktene?

2. sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer


Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Y9

163

Les om arbeidsgangen i kvalitetsforbedring i kapittel 3.

er in

Helse- og omsorgstjenesten i kommunene og spesialisthelsetjenesten er pålagt å drive forbedringsarbeid på en systematisk måte ved hjelp av kvalitetssystemer. Hovedgrunnen til krav om forbedring er pasient- og brukersikkerhet. Kvalitetssystemer skal bedrifter bruke for å: «bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves.» (Kilde: Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 1). For at pasientene skal motta en trygg og sikker behandling, må også helsepersonell ha det trygt og sikkert på arbeidsplassen. Derfor må kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet og HMS ses i sammenheng.

g

Bruk av kvalitetssystemer

rd

Prosedyrer for systematisk HMS-arbeid

Finnes det dokumentasjon som viser at virksomheten du jobber i, har arbeidet systematisk med kvalitets­ forbedring og HMSkartlegging?

Eksempel

Hva kan Dennis gjøre for å forebygge at ryggsmertene forverrer seg?

til

vu

Dennis er helsefagarbeider på en rehabiliteringsavdeling. Flere pasienter er overvektige og trenger mye hjelp for å komme seg opp. Han kjenner at han begynner å få vondt i ryggen. Sykmeldt har han ikke tid til å bli. Han tar opp problemet med avdelingslederen sin. «Jeg tror jeg forflytter pasientene og ikke løfter dem, men jeg har aldri fått noen veiledning. Men jeg har begynt å få vondt i ryggen. «Bruker du tekniske hjelpemidler?» «Egentlig lite, det tar så mye tid.» «Har du snakket med ryggombudet?» «Nei, hva er det?» «Det er en av de ansatte her på avdelingen som har den rollen. Hun skal passe på at alle får opplæring i bruk av forflytningsteknikk og tekniske hjelpemidler. Kan du ta en prat med henne?»

n

HMS-arbeid, internkontroll, er systematisk arbeid for blant annet å avdekke risiko for ulykker og skader på arbeidsplassen. Internkontroll er dermed både kvalitetssikring og kvalitetsforbedring. Arbeidsgiveren har ansvaret for å starte HMS-arbeidet. HMS-arbeid er en prosedyre med fire faser.

Ku

1 Igangsette: • skaffe lover og forskrifter for HMS og aktuelle sikkerhetsrutiner • sørge for opplæring i HMS av ansatte og sikre at de medvirker i arbeidet • fastsette mål skriftlig • lage skriftlig oversikt over roller og ansvar i HMS-arbeidet 2 Kartlegge risiko: Lage skriftlig oversikt over risiko i virksomheten og tiltak for å redusere ulykker og skader 3 Planlegge og prioritere tiltak: Lage skriftlige prosedyrer for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av HMS-lovgivningen (avvik) 4 Følge opp: Gjøre systematisk kontroll for å sikre at internkontrollen fungerer, inkludert avvikshåndtering. Dokumentere skriftlig

avvik = alle hendelser som innebærer brudd på HMS-lovgivningen, viktige prosedyrer, instrukser eller rutiner

Igangsette 1

Følge opp 4

2 Kartlegge

3 Planlegge og prioritere Hvilke sammenhenger ser du mellom hver av de fire fasene og kravene til virksomhetene i internkontrollforskriften § 5 i tabellen på venstre side?


164 Yrkesliv

1 Igangsette

g

Arbeidsgiveren skal • skaffe til veie lover og forskrifter for HMS og aktuelle sikkerhetsrutiner • sørge for opplæring i HMS av ansatte og sikre at de medvirker i arbeidet • fastsette mål skriftlig • lage skriftlig oversikt over roller og ansvar i HMS-arbeidet

er in

Virksomhetens skriftlige arbeidsrutiner, instrukser o.l. som alt finnes, må systematiseres slik at de kan tas i bruk og inngå i internkontrollen.

Roller og ansvar i HMS-arbeidet

rd

Arbeidsgiveren. Den ansvarlige for virksomheten, som regel en av lederne i kommunen eller i helseforetaket, skal sørge for at det systematiske HMSarbeidet er i tråd med regelverket og skjer i samarbeid med arbeidstakerne. Bedriften skal gi ansatte informasjon om og opplæring i HMS, slik at de har et grunnlag for å medvirke. Ledere og arbeidstakere må sammen utvikle arbeidsformer og rutiner som gjør det lett for alle å medvirke til et godt og trygt arbeidsmiljø. Bedriften bør bidra til å skape en kultur som gjør at de ansatte opplever det trygt å gi tilbakemelding også når noe ikke fungerer som det skal, blant annet at det er forventet at ansatte melder fra om avvik.

Ku

n

til

arbeidsgiver = her: kommune, helseforetak eller organisasjon og ledere i disse virksomhetene

vu

Les om Arbeidstilsynet på arbeidstilsynet.no.

Arbeidsgiveren har hovedansvaret for HMS-arbeidet, men arbeidstakerne har medvirkningsplikt i henhold til HMS-regelverket. Selv om arbeidsgiveren har ansvaret for internkontrollen, finnes det en ekstern tilsynsmyndighet, det vil si Arbeidstilsynet. De kontrollerer at HMSbestemmelsene overholdes gjennom tilsynsbesøk, stikkprøver eller mer omfattende gjennomgang av hele HMS-systemet i bedriften. Ved brudd på regelverket kan myndighetene gi pålegg om å rette opp forholdet innen en viss frist. Arbeidstilsynet driver også med veiledning og informasjon. Arbeidstilsynet er en statlig etat, altså ikke lokal, som de andre aktørene i HMS-arbeidet.

HELSE

HMS MILJØ

SIKKERHET


165

er in

Arbeidstakerne skal medvirke i HMS-arbeidet. Å ha kunnskap om arbeidsmiljø gjør det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet bedre og øker bevisstheten om HMS. Som arbeidstaker er du tett på utfordringene i arbeidsmiljøet. Du kan derfor bidra med både erfaringer og løsninger. Dermed har du en mulighet til å påvirke og få kontroll over din egen arbeidssituasjon. Det gir dessuten en følelse av å bli sett og hørt, noe som kan gi stolthet, trygghet og økt motivasjon. Manglende medvirkning kan føre til at forhold som bidrar til uheldige fysiske eller psykiske belastninger, ikke kommer fram. Det er på hver enkelt arbeidsplass vi skaper et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Derfor må enhver ansatt bidra til å skape et godt arbeidsmiljø og ta tak i de områdene som det bør gjøres noe med. Du skal melde ifra til lederen din eller verneombudet om avvik. Hvis for eksempel pasientløfteren ikke virker, og du i stedet begynner å løfte pasientene, er det et avvik. Da er det viktig at du dokumenterer og rapporterer avviket. Meldingen går til lederen eller verne­ ombudet på arbeidsplassen, slik at det settes inn tiltak og forebygger skader.

Y9

g

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Verneombudet

Arbeidsmiljøutvalget Alle virksomheter med 50 eller flere ansatte skal ha et arbeidsmiljøutvalg (AMU). AMU skal delta i arbeidet for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. AMU skal også gjennomgå rapporter om yrkes­ sykdommer, arbeidsulykker og nestenulykker for å avdekke årsakene bak og påse at arbeidsgiveren iverksetter tiltak for å forhindre nye tilfeller.

til

vu

­ erneombudet er arbeidstakernes representant i V HMS-arbeidet, og skal ivareta deres interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. I utgangspunktet skal alle virksomheter ha verneombud, men dersom det er færre enn 10 arbeidstakere, er det mulig å avtale en annen ordning. Det er arbeidsgiveren som har hovedansvaret for arbeidsmiljøet, men verne­ ombudet er en viktig medspiller.

Eksempel på hva verneombudet kan bidra med

n

Når det er behov for styrket smittevern på arbeids­ plassen, kan verneombudet være en pådriver for, og hjelpe arbeidsgiver med å: • kartlegge risikoen for smitte på arbeidsplassen • lage en plan med tydelige smittevernstiltak

Ku

• lage en plan for hvordan et eventuelt smitteutbrudd på arbeidsplassen skal håndteres • informere de ansatte om smitteverntiltakene • følge opp at smitteverntiltakene brukes av de ansatte • holde planen oppdatert etter nasjonale retningslinjer fra Folkehelseinstituttet

Bedriftshelsetjenesten Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for at arbeidsmiljøet i virksomheten er fullt forsvarlig. Hvis bedriften er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste, bistår den arbeidsgiveren i arbeidet med å skape sunne og trygge arbeidsforhold. Kilde: arbeidstilsynet.no.

Hvem er verneombud der du er i praksis? Hva gjør verneombudet?

MER OM

rd

Hvordan kan du som helsefag­ arbeider delta i HMS-arbeidet på arbeidsplassen?


166 Yrkesliv

2 Kartlegge risiko

Bedriften skal kartlegge farer og problemer i arbeidsmiljøet. Det gir bakgrunn for å vurdere risiko og for å utvikle planer og tiltak for å redusere risiko­ forholdene. Generelt har norske yrkesaktive et positivt bilde av arbeidsmiljøet sitt. Stadig færre opplever dårlige forhold mellom ledere og ansatte eller har dårlige muligheter for å utvikle seg faglig eller utnytte egne ferdigheter. Samtidig er det i helse- og omsorgssektoren en del utfordringer knyttet til høye jobbkrav og lav jobbkontroll, seksuell trakassering, mobbing og vold, og trusler om vold. En vurdering av risiko må derfor omfatte hele arbeidsmiljøet. Sykmeldinger på grunn av muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser, som angst og depresjon, dominerer i yrkene i helse- og omsorgssektoren. Sykmeldings­ diagnose er derfor en viktig kilde til å identifisere mulige risikofaktorer i arbeidsmiljøet. HMS-regelverket pålegger arbeidsgiveren et kontinuerlig arbeid med å identifisere risikofaktorer på arbeidsplassene. Det skal gå klart fram når og hvordan mulige farer og problemer blir kartlagt og kontrollert, og hvordan arbeidsplassen skal forebygge, avdekke og rette opp feil. Det skal også være tydelig hvem som har ansvaret for alle ledd i sikringsarbeidet.

Hva kan gå galt for de ansatte i en slik situasjon?

til

Hvordan opplever du at arbeidsoppgavene påvirker helsa di?

vu

rd

Retningslinjer for førstehjelp er en del av HMS på arbeidsplassen. Det betyr at bedriften skal sørge for opplæring og vedlikehold av din kompetanse i førstehjelp. Hvorfor tror du førstehjelp er en del av HMS?

g

Nevn eksempler på risiko­ faktorer i arbeidsmiljøet ditt.

Eksempel

Lærling i helsearbeiderfaget Rosemary er ansatt på en skjermet avdeling for pasienter med demens. «God morgen, Rosemary. I dag skal verneombudet og jeg ta en runde på avdelingen for å kartlegge arbeidsmiljøet. Har du lyst til å være med?» spør avdelingsleder Kjersti. «I perioder har vi pasienter som har en utagerende atferd, og vi skal se på rutinene vi har for å takle disse situasjonene. Mange synes dette er vanskelig, og de kan lett bli stresset. Vi ser også at det i perioder er høyt sykefravær på avdelingen.»

er in

Hva kan Rosemary lære om sammenhengen mellom arbeidsmiljø og helse i denne situasjonen?

Risikofaktorer

Ku

n

Risikofaktorene på arbeidsplassen kan være • fysiske • ergonomiske • kjemiske • biologiske • psykososiale (og organisatoriske) De hyppigste årsakene til skader og sykdom i helse- og omsorgssektoren skyldes ergonomiske og psykososiale forhold.


Y9

167

vu

Forslag til spørsmål som ledelsen og de ansatte kan stille for å kartlegge arbeidsmiljøet:

Ku

n

til

Fysiske risikofaktorer er forhold ved inneklimaet – støy, lys, luftkvalitet og temperatur: • Er det mye støy? Høyt støynivå kan medføre helseskade og hørselsskade. • Er det tilstrekkelig lys for ulike arbeidsoperasjoner? Husk at lysbehovet øker med alderen. Godt lys er viktig for å forebygge hodepine og ulykker. • Må noen arbeide under spesielt lave eller høye temperaturer? • Er det god luftkvalitet? Er lufta for tørr? Jobber du i hjem der brukeren røyker? Les om inneklima på arbeidsplassen på naaf.no.

Ergonomiske risikofaktorer. Kartlegg ergonomiske risikofaktorer ved hjelp av spørsmål som: • Har vi belastningsplager på arbeidsplassen vår? Hvis ja, hva er årsakene til disse problemene?

• Nakkesmerter: Skyldes det arbeid med framover­ bøyd hode, gjentatte og ensidige skulder­ bevegelser og høye jobbkrav? • Smerter i armer og skuldrer: Skyldes det arbeid med armene høyt oppe, spesielt over skulder­ høyde? • Tennisalbue og senebetennelse i underarmen og håndleddet: Skyldes det kraftfullt og gjentatt arbeid? • Smerter i korsryggen: Skyldes det stående arbeid og løft med vridning? • Smerter og slitasjegikt i knær og hofter: Skyldes det arbeid i stående stilling og stillestående arbeid over lengre perioder? • Hodepine: Skyldes det for lite/mye søvn, stress, uheldige arbeidsstillinger eller dårlig inneklima? Hvor ofte får du oppgaver uten tilstrekkelige hjelpemidler og ressurser til å fullføre dem? Hvilke belastningsskader kan du være utsatt for i hjemmesykepleien? Les om ergonomi i kapittel 12.

RISIKOFAKTORER I ARBEIDSMILJØET

Kartlegging av risiko

rd

er in

g

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)


Biologiske risikofaktorer er først og fremst smitte, blod, avfall, avføring og sprøyter. Hva gjør du hvis du stikker deg på en sprøytespiss? Les om håndtering av smitteavfall i kapittel 12 i boka Helse 1.

g

Kjemiske risikofaktorer, som inhalering eller hudkontakt med desinfeksjonsmidler, rengjøringsmidler og andre kjemikalier, er knyttet til kreft, sykdommer i nervesystemet og alvorlige skader i lungene og på huden. Sjekk sikkerhetsbladene du finner på nettet eller i en perm på arbeidsstedet.

rd

er in

Psykososiale risikofaktorer. Kartlegg psykososiale risikofaktorer ved hjelp av spørsmål som: • Er arbeidsbelastning, tidsfrister, arbeidstid osv. forsvarlig? • Forekommer det konflikter, mobbing osv. – og finnes det rutiner for å håndtere det? • Finnes det mulighet for å påvirke egen arbeidssituasjon med tanke på ansvar, tempo eller medvirkning?

Både fysiske og psykososiale risikofaktorer kan gi belastningsskader og stress. En vanlig psykososial risikofaktor er jobbsituasjoner som stiller høye krav til deg, samtidig som du har liten mulighet til å påvirke situasjonen din.

n

til

vu

Huden er kroppens største organ og er vår kontaktflate mot omgivelsene. I arbeidsmiljøet kan kontakt med kjemiske stoffer, som vann, desinfeksjons- og rengjøringsmidler, metaller (nikkel, krom), løsemidler, avfettingsmidler, biologisk materiale, og fysiske eksponeringer, tørr luft, kulde, varme og friksjon, forårsake hudplager og hudsykdommer. Hyppig kontakt med vann, som ved gjentatt håndvask, fører til mikroskopiske forandringer i hudstrukturen, som igjen kan svekke hudens beskyttelsesfunksjon. Det gjør det lettere for kjemiske stoffer å trenge gjennom huden, for eksempel allergener fra rengjøringsprodukter. Psoriasis kan forverres av eksponeringer på jobb. Den mest vanlige arbeidsrelaterte hudsykdommen er kontakteksem. Hudplager er mest vanlig på hendene, men kan også oppstå i ansiktet og/eller på andre deler av kroppen.

Ku

RISIKOFAKTORER I ARBEIDSMILJØET

168 Yrkesliv

Eksempel

Espen er helsefagarbeider på et sykehjem. Han har fått beskjed av avdelingslederen at han bruker for mye tid hos Else. Når han bruker mye tid hos Else, får han ikke gjort de andre tildelte oppgavene, sier avdelingslederen. Dermed blir det mye å gjøre for kollegene. Espen får beskjed om å ikke bruke mer enn 20 minutter på å hjelpe Else. Men Else har mye smerter i kroppen, og Espen har merket at hun får mindre vondt dersom hun gjør bevegelser sakte. Espen sier til avdelingslederen sin at han forstår at han må gjøre sin del av arbeidsoppgavene. Samtidig mener han at det beste for Else er at de bruker lang tid. Men avdelingslederen sier bestemt: «Ikke bruk mer enn 20 minutter med Else», og går. Espen blir stresset. Hvorfor blir Espen stresset? Hva kunne avdelingslederen ha gjort annerledes?


Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Y9

g Eksempel

Du er på nattevakt på sykehjemmet, og du er alene på avdelingen. Plutselig står det en mann i døra på vaktrommet. Med aggressiv stemme ber han om nøklene til medisinskapet. Du svarer: «Jeg har ikke noen nøkler, dem er det sykepleieren som har.» Han hever stemmen: «Du må få tak i dem.» Du kjenner at du blir redd. Stemmen begynner å skjelve, og du tenker: «Hva skal jeg gjøre?»

vu

rd

I visse situasjoner kan helsepersonell møte personer som kan være voldelige eller truende. Det gjelder særlig innenfor psykiatri, i skjermede enheter og i hjemmetjenesten. Å bli utsatt for vold og trusler kan føre til alvorlige konsekvenser for arbeidstakere både fysisk, psykisk og sosialt. I mange tilfeller kan vold og trusler påvirke arbeidsevnen til den som blir rammet.

er in

Risiko for vold og trusler

til

Her er noen spørsmål ledelsen og de ansatte kan stille for å kartlegge risikoen med tanke på vold og trusler: • Er det fare for å bli angrepet eller truet på arbeidsplassen? • Arbeider noen alene?

Ku

n

Mange situasjoner forebygges ved opplæring og gode rutiner, for eksempel om hvordan du skal oppføre deg hvis du møter truende personer, og hvordan du skal varsle. Sørg for å ha en kollega fysisk til stede i situasjoner der det er risiko for å bli utsatt for vold. Sørg for gode rømningsveier, slik at dere ikke blir fastlåst ved en truende situasjon. Tekniske hjelpemidler som overfallsalarm, interntelefon, dørkontroll og videoovervåkning – hvis det er tillatt – kan være med på å øke tryggheten både for brukere og ansatte. Les om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet i arbeidsmiljøloven § 4–3.

Hva ville du gjort i denne situasjonen?

For den som opplever trusler eller vold. Mange kan få psykiske reaksjoner etter trusler om vold, overfall og liknende. Det er viktig å være oppmerksom på at reaksjonene ikke alltid kommer med én gang. For å hindre langvarige plager med for eksempel angst og uro er det viktig at de som har vært utsatt for vold og alvorlige trusler, snarest mulig får snakke med noen. Både lederen, kollegene, familien og vennene kan bety mye i en slik situasjon. Vurder også om verneombudet eller andre fagfolk skal kontaktes. Det er svært viktig at det er beredskap for både fysiske og psykiske skader. All vold eller trussel om vold i sammenheng med arbeidet må registreres og følges opp av arbeidsgiveren. Kilde: STAMI

STAMI = Statens arbeidsmiljøinstitutt, et nasjonalt forskningsinstitutt for arbeidsmiljø og arbeidshelse, organisert under Arbeids- og sosialdepartementet

RISIKOFAKTORER I ARBEIDSMILJØET

Hvis noen opptrer truende, kan mulig rutine være at du skal • opptre rolig • lytte og være observant • være aktiv og ta initiativ • forklare tydelig hva som er mulig, og hva som ikke er mulig • bruke et enkelt språk og være konkret • være hjelpsom • ikke være dominerende eller underkastende • holde en passende avstand • tenke på hvordan den andre opplever sin egen situasjon • ta deg god tid og ikke gjøre noe overilt

169


170 Yrkesliv

3 Planlegge og prioritere tiltak Vurder risiko

g

Risikovurdering er en grundig gjennomgang av kartlagte farer og problemer på arbeidsplassen. En enkel risikovurdering kan gjennomføres i tre trinn. Trinnene vil i praksis gli over i hverandre, men husk å være innom alle. Søk hjelp, for eksempel fra bedriftshelsetjenesten, dersom farekildene er omfattende, slik at dere får tilstrekkelig kompetanse til å vurdere dem.

er in

1 Hva kan gå galt?

2 Hva kan vi gjøre for å hindre dette?

3 Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom noe skjer?

rd

Les om konflikter i kapittel 7 i boka Kommunikasjon.

Et systematisk arbeid rettet mot psykososiale arbeidsmiljøfaktorer betyr både å fremme positive faktorer – som positive utfordringer, meningsfullt arbeid, medbestemmelse og sosial støtte, anerkjennelse og belønning – og å redusere forekomsten av kjente risikofaktorer – som for stort arbeidspress, ugunstige arbeidstidsordninger, manglende opplæring og mestring, usikkerhet knyttet til endringer og omstillinger, samt mobbing, trakassering og vold.

Lag en handlingsplan

vu

Handlingsplanen skal være skriftlig og inneholde oversikt over • prioriterte tiltak

• hvem som er ansvarlig

• tidsfrister (når og i hvilken rekkefølge)

til

Tiltak kan være å lage skriftlige prosedyrer (rutiner) for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av HMS-lovgivningen. Handlingsplan

Ansvarlig

Tidsfrister

Ku

n

Prioriterte tiltak

4 Følge opp En skriftlig systematisk kontroll skal sikre at internkontrollen fungerer. Det skal være • rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav – skriftlig • systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt, det inkluderer avvikshåndtering – skriftlig


Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Y9

171

Hovedpunkter Bruk av kvalitetssystemer

• Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) er et lovpålagt system for å forebygge helseskade og fremme et godt arbeidsmiljø og sikkerhet for egne arbeidstakere.

Internkontrollforskriften pålegger internkontroll for systematisk HMS-arbeid som en prosedyre: 1 Igangsette: Arbeidsgiveren har ansvaret for at virksomheten tar initiativ til å starte HMSarbeidet, ved å – sørge for god tilgang til lover og forskrifter for HMS og aktuelle sikkerhetsrutiner – sørge for opplæring i HMS av ansatte og sikre at de medvirker i arbeidet – fastsette mål skriftlig – lage skriftlig oversikt over roller og ansvar

• Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge ansettelses­ forhold og likebehandling i arbeidslivet. Loven skal også sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, og bidra til et inkluderende arbeidsliv.

2 Kartlegge risiko: Lage skriftlig oversikt over risikoer i virksomheten og tiltak for å redusere risiko. Risikofaktorene på arbeidsplassen kan være fysiske, ergonomiske, kjemiske, biologiske og psykososiale (og organisatoriske), som vold.

rd

• Internkontrollforskriften pålegger systematiske tiltak som skal sikre at HMS-aktivitetene i virksomheten er planlagt, organisert, utført og vedlikeholdt i samsvar med de kravene som er fastsatt i regelverket for HMS.

er in

Regelverk for HMS-arbeid

g

HMS-arbeid lønner seg

vu

3 Planlegge og prioritere tiltak: Lage skriftlige prosedyrer (rutiner) for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av HMS-lovgivningen. Vurdere risiko og lage handlingsplan.

• Arbeidsgiveren har hovedansvaret for at arbeidsmiljøet er i samsvar med regelverket.

4 Følge opp: Gjøre systematisk kontroll for å sikre at internkontrollen fungerer, inkludert avviks­ håndtering. Avviksrapportering er viktig for å unngå at feil gjentar seg, og for å lære av feilene. Dokumentere skriftlig. Du skal følge retningslinjer som er utarbeidet, for eksempel for å forebygge belastningsskader.

Ku

n

til

• Du som helsefagarbeider skal delta i organisert HMS-arbeid og melde fra hvis det er noe som ikke er tilfredsstillende.

Kontrollspørsmål 1 Hva betyr HMS?

5 Hva menes med prosedyrer for systematisk HMS?

2 Hva er målet med HMS?

6 Hva er internkontroll?

3 Hvem har ansvaret for HMS på arbeidsstedet?

7 Nevn krav arbeidsmiljøloven stiller om HMS.

4 Hva menes med IA?

8 Hva skal dokumenteres i HMS-arbeid?


172 Yrkesliv

9 Hva er arbeidsgiverrollen i HMS-arbeid?

13 Nevn de tre trinnene i risikovurdering.

10 Hva er arbeidstakerrollen i HMS-arbeid?

14 Hva skal være i en handlingsplan for systematisk HMS-arbeid?

11 Hvilken rolle har verneombudet i HMS-arbeid?

15 Hva menes med kvalitetssystemer?

g

12 Hvilken rolle har Arbeidstilsynet i HMS-arbeid?

Oppgaver Vg2 1 Snakk sammen. Eksempel

Linda er i praksis i hjemmesykepleien. Som en del av HMS-arbeidet skal hun sammen med en veileder lage en plan for hvordan de skal ta imot elever og lærlinger.

er in

5 Les og forstå rutiner ved brann.

a Finn ut hvilke rutiner det er ved brann på skolen din.

b Hva skal du som helsefagarbeiderelev gjøre i tilfelle brann? 6 Les og forstå rutiner ved førstehjelp.

b hvorfor det er nødvendig med en slik plan

a Finn ut hvilke rutiner det er for førstehjelp på skolen din.

rd

Diskuter med medelever a hva en slik plan bør inneholde

7 UTFORSK. Du er i praksis.

vu

2 Snakk sammen. Finn ut hvordan de jobber med HMS på skolen din.

b Hva skal du som helsefagarbeiderelev gjøre ved behov for førstehjelp?

3 Kartlegg skriftlig og snakk sammen. Psykososialt arbeidsmiljø a Sammen med medelever kartlegger du arbeidsmiljøet i klassen din.

til

b Kom med forslag til hvordan du kan bedre arbeidsmiljøet i klassen.

b Diskuter rutinene med medelever.

8 Snakk sammen. Du er i praksis. a Hvilke rutiner har arbeidsstedet for kvalitetsforbedring? b Diskuter rutinene med medelever.

n

4 Søk opp og les på arbeidstilsynet.no hvordan du kan lage en plan for HMS. Ta utgangspunkt i et av problemområdene fra kartleggingen av arbeidsmiljøet i klassen, og lag en plan.

a Finn ut hvilke rutiner det er for å forebygge belastningslidelser.

Ku

Oppgaver Vg3

1 Finn ut hvilke prosedyrer det er for HMS-arbeid på arbeidsstedet ditt.

b Beskriv rutinene som er utviklet for HMS ved arbeid i private hjem.

2 Du er lærling i hjemmesykepleien. Gjør deg kjent med HMS-prosedyrene.

c Hvorfor er det utviklet egne rutiner for å jobbe i private hjem?

3 Gå til arbeidstilsynet.no.

d Diskuter rutinene med veilederen din.

a Søk på hjelp i hjemmet.


Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Y9

4 Hvordan forebygger dere belastningslidelser på arbeidsstedet?

8 Hvilke rutiner har dere for oppbevaring av desinfeksjonsmidler på arbeidsstedet?

5 Rutiner ved brann

9 Intervju verneombudet på arbeidsplassen om hvilke oppgaver han eller hun har i HMS-arbeidet.

a Finn ut hvilke rutiner det er ved brann på arbeidsstedet ditt.

a Finn ut hvilke rutiner det er for førstehjelp på arbeidsstedet ditt. b Hva skal du som lærling i helsearbeiderfaget gjøre ved behov for førstehjelp?

b Hva gjør du hvis du blir utsatt for vold på arbeidsstedet?

11 Gjør deg kjent med kvalitetsforbedringssystemet på arbeidsstedet. Beskriv og gjennomfør to av fagprosedyrene.

vu

rd

7 Finn ut hvilke rutiner det er for å ta imot nyansatte på arbeidsstedet.

a Finn ut om det er rutiner for å forebygge vold på arbeidsstedet.

er in

6 Førstehjelp

g

10 Vold på arbeidsstedet

b Hva skal du som lærling i helsearbeiderfaget gjøre i tilfelle brann?

Se sammenhenger

Eksempel

n

til

Helsefagarbeider Viktoria begynner i ny jobb i hjemmesykepleien. Allerede første dagen viser leder Linda henne rutinene for HMS. Hun forklarer litt om hva HMS er, hva det handler om, og hvorfor det er viktig. Linda viser henne også hvor hun finner HMS-rutinene for hjemme­ sykepleien. Hun sier: «Siden vi er hjemme hos pasienten, har vi ved førstegangsbesøk kart­ legging av behov for hjelpemidler. Det er en del av HMS-arbeidet. Her er også retningslinjer om smittevern og håndhygiene.» Viktoria tenker: «Er det HMS?»

Ku

173

Kvalitetsforbedring 1 Håndhygiene er et viktig tiltak med tanke på pasientsikkerhet. Hvorfor er det også en del av HMS?

2 Linda sier at kartlegging av behov for hjelpemidler gjøres ved førstegangsbesøk hos pasienten. Hva kan være grunnen til det? Hvordan kan de skaffe til veie hjelpemidler? 3 Hvordan kan du delta i HMS-arbeidet på arbeidsplassen? Regelverk 4 Regelverk kvalitetssikrer helse- og omsorgs­ tjenesten og pasientsikkerheten. Hvilke lover og forskrifter dreier det seg om? Dokumentasjon 5 HMS-arbeidet skal være dokumentert. Hvor finner du dokumentasjonen? 6 Hvordan dokumenterer du avvik?


10

Frivillige organisasjoner

er in

Fra læreplanen

g

Vg2 Y10 Eleven skal kunne forklare hvordan frivillige organisasjoner kan være en ressurs i helse- og omsorgstjenesten.

n

til

vu

rd

Vg3 mål 17 Lærlingen skal kunne samarbeide med frivillige organisasjoner og andre aktører om å tilrettelegge for helsefremmende tiltak.

Ku

frivillig organisasjon = en ikke-offentlig organisasjon som drives av frivillige med andre formål enn fortjeneste

I dette kapitlet skal du lære • hvilke frivillige organisasjoner du kan samarbeide med i jobben som helsefagarbeider • hva frivillige organisasjoner kan bidra med • hvordan frivillige organisasjoner kan være en ressurs • hvordan du kan samhandle med brukere og frivillige


Frivillige organisasjoner

Y10

175

Eksempel

rd

er in

g

Helsefagarbeider Liam skal til Olaf, som er 91 år. Olaf er akkurat kommet hjem fra sykehuset etter en hjerteoperasjon. Han vil helst greie seg selv, men får hjelp av hjemmesykepleien om morgenen. Olaf liker å lage mat, men trenger hjelp til å handle. «Du som er så flink til å bruke internett, kan bestille varene på nettsida til butikken», foreslår Liam og viser ham hvordan han kan bestille matvarer. Olaf svarer ganske spontant: «Det blir ikke aktuelt, jeg vil være med i butikken og finne varer selv. Det har jeg stor glede av.» «Vi har ikke tid til det i hjemmesykepleien», sier Liam. og fortsetter: «Hva med å kontakte frivilligsentralen, kanskje de kan hjelpe deg?» «Ja, jeg ringer Ole på frivilligsentralen. Jeg har fått god hjelp av ham tidligere, så det er en god idé», svarer Olaf.

1 Hva kan du fra før om frivillige organisasjoner?

vu

a Hvilke frivillige organisasjoner er i nærmiljøet ditt? b Hvilke aktiviteter holder de på med? c Hvilke av de frivillige organisasjonene tror du det kan være aktuelle å samarbeide med i helse- og omsorgstjenesten?

b Olaf har ingen nær familie. Hvilke andre frivillige organisasjoner kan det være aktuelt for ham å ta kontakt med? Hva kan Liam gjøre for å finne ut av det?

3 Bærekraftig utvikling

Det hevdes at samarbeid med frivillige organisasjoner vil være nødvendig for å få til en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i framtida. Snakk sammen i klassen om hvorfor det kan være nødvendig å samarbeide med frivillige organisasjoner.

til

2 Samarbeid med frivillige organisasjoner

Ku

n

a Hva tror du er grunnen til at Liam foreslår at Olaf skal kontakte en frivillig organisasjon?

TT1 mestre utfordringer, oppleve mening og livsglede og ha tiltro til egne ressurser

TVERRFAGLIGE TEMAER KJERNEELEMENTER fysisk og psykisk helse livskvalitet

Y10

relasjon

samhandling pasient- og brukermedvirkning

kommunikasjon TT3 bærekraft utvikling

TT2 respektere pasienter og brukere ivareta verdiene i vårt demokratiske samfunn


176 Yrkesliv

Hvilke typer frivillige organisasjoner har vi? Kilde: Frivillighetsbarometeret 2019

er in

Har du vært frivillig og deltatt i frivillig arbeid? Hvis, ja, i hvilken organisasjon? Hva var din oppgave?

g

«63 % av befolkningen (over 15 år) har gjort frivillig arbeid i løpet av det siste året.»

Frivillige organisasjoner har et felles mål om å hjelpe andre – eller hverandre – med spesielle behov og ønsker. Det kan for eksempel være å drive friluftsliv, ha gå-grupper eller arrangere sosiale sammenkomster. Arbeidet er frivillig, og organisasjonene har ikke som mål å oppnå økonomisk fortjeneste.

vu

rd

Frivillige organisasjoner kan for eksempel være • hjelpeorganisasjoner • pasient- og brukerorganisasjoner • frivilligsentraler • idretts- og friluftsorganisasjoner • kulturorganisasjoner • organisasjoner som tilbyr fellesskap rundt måltider, matkurs, fallforebyggende kurs eller har andre tilbud

n

til

Hjelpeorganisasjoner har som mål å hjelpe alle som trenger det, uavhengig av årsaken til at de trenger hjelp. Eksempler på slike organisasjoner er Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Norske Kvinners Sanitetsforening, Norsk Folkehjelp, Røde Kors, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Livsglede for eldre. Nasjonalforeningen for folkehelsen har såkalte aktivitetsvenner som gjør aktiviteter sammen med personer som har demens. De blir koplet sammen ut fra felles interesser, for eksempel musikk og friluftsliv. På den måten får personer med demens mulighet til å fortsette med fritidsaktiviteter som gir bedre livskvalitet. Livsglede for eldre har lokalforeninger, ofte i samarbeid med videregående skoler. Elevene bruker deler av fritida til å gi eldre på institusjon og i hjemmet mer livsglede i hverdagen. Det kan være å følge eldre til konserter eller utflukter, og arrangere dansefester, spaserturer, samtaler over en kaffekopp eller lesestunder.

Ku

Er du eller har du vært medlem i idrettslag, speiderbevegelsen, musikkorps, fotballag, Røde Kors eller i andre frivillige organisasjoner? Hvis ja, hvordan opplevde du det? Hvis nei, hva skal til for at du skal bli med i en frivillig organisasjon? Kjenner du til noen av disse organisasjonene? Hvilke, og hvordan kjenner du til dem?

«Vi vil gi liv til årene, og fremme lysten til å leve. I sentrum for all vår virksomhet står de eldre. Vi tenker stort, og inkluderer alle eldre i vår livsgledevisjon.» Kilde: livsgledeforeldre.no.


Frivillige organisasjoner

g likeperson = person med en lidelse eller funksjons­ nedsettelse som frivillig, men i organiserte former, hjelper og støtter en som har eller har hatt det samme, f.eks. en sykdom

n

til

vu

rd

Frivilligsentraler er møteplasser for dem som melder seg til frivillig arbeid. De oppretter kontakt mellom noen som trenger praktisk hjelp, og andre som gjerne vil hjelpe. Hjelpen kan være for eksempel telefonvenn, besøkstjeneste, transport- og følgetjeneste, snømåking, plenklipping og utkjøring av ved. Fordi hjelpen skjer i nærmiljøet, kan det bidra til å styrke brukernes sosiale nettverk. De fleste som er tilknyttet en frivilligsentral, bruker omtrent to timer i uka på frivillig arbeid. De inngår ingen varig kontrakt og kan trekke seg fra arbeidet når de ønsker. Mange opplever at rollene skifter: En frivillig kan i perioder oppleve å motta hjelp selv, mens en som mottar hjelp, kanskje kan bli frivillig. Helsedirektoratet og Norges Frivilligsentraler har inngått en avtale om kvalitetsreformen «Leve hele livet». Målet er å gjennomføre lokale tiltak for flere gode leveår blant innbyggere over 65 år og å øke deres deltakelse i frivillighet.

Ku

Idretts- og friluftsorganisasjoner. Lokale idrettslag og Friskis og svettis kan ha avtaler med kommunene om å tilby trening for ulike grupper, som hjemme­ boende eldre med demens og pensjonister. Den Norske Turistforening tilbyr turer i naturen, for eksempel til fots, på sykkel eller i kano, for ulike aldrer og funksjonsnivå. Medlemmene kan også bidra på dugnader, som å merke turstier. En slik dugnad vil gi fysisk aktivitet, naturopplevelse, sosialt fellesskap – og en løypemerking som er nyttig for mange. Kulturorganisasjoner tilbyr kulturelle aktiviteter som sangkor, dans og aktuelle foredrag.

177

pasient- og bruker­ organisasjon = frivillig organisasjon som arbeider for å fremme interessene til en bestemt gruppe mennesker eller brukere

er in

Pasient- og brukerorganisasjoner retter arbeidet sitt mot dem som har behov knyttet til bestemte sykdommer, skader eller funksjonsnedsettelser. Eksempler på slike organisasjoner er Kreftforeningen, Landsforbundet for utviklings­ hemmede og pårørende (LUPE), Norges Diabetesforbund (Diabetesforbudet), Norges Parkinsonforbund og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). Mange av pasient- og brukerorganisasjonene er organisert i Funksjons­ hemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og har kontorer i de fleste fylkene. De driver opplysningsvirksomhet, gir midler til forskning og arrangerer møter, selvhjelpsgrupper, likepersonsarbeid og aktiviteter i nærmiljøet og kan ha egne grupper for ungdommer. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), for eksempel, har 250 lokallag (lhl.no 2021). Mange tilbyr trimgrupper til musikk på ulike nivåer, vanntrim, turgrupper og trening på internett. Tilbudene er åpne for alle.

Y10

Hvilke grunnleggende behov kan du få dekket ved å være frivillig? «Leve hele livet» = en reform som skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger ved å skape et mer aldersvennlig samfunn og finne løsninger knyttet til for eksempel aktivitet og fellesskap, mat og måltider

Les mer på frivilligsentral.no.


178 Yrkesliv

Frivillige som ressurs i helseog omsorgstjenesten

rd

er in

g

Norge topper FNs levekårsstatistikker blant annet på grunn av levende lokalsamfunn, det bidrar frivillige organisasjoner til. Undersøkelser viser at det er klar sammenheng mellom frivillig engasjement og livskvalitet, særlig når det gjelder eldre, men også ungdom. Men Norge står også overfor store utfordringer, som flere eldre, voksende ensomhet i mange grupper, nye brukergrupper og færre ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Et styrket samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor er derfor særlig viktig for helse- og omsorgstjenesten, blant annet for å møte «eldrebølgen». Frivillighet Norge, som representerer alle frivillige organisasjoner, og KS, som representerer alle kommuner og fylkeskommuner, har en avtale om samarbeid. Frivillige organisasjoner er en selvstendig samfunnssektor og har derfor en viktig rolle i vårt demokratiske samfunn.

Har tilbud som gir tilhørighet, fellesskap og aktiviteter

vu

«Frivillighet handler om menneskelige verdier som omsorg, trygghet, medmenneskelighet.» Kilde: Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (2015–2020), regjeringen.no.

sosial støtte = bli tatt vare på av andre mennesker i et sosialt nettverk

Ku

n

til

sosialt nettverk = personer vi har kontakt med, for eksempel familie, venner, naboer og andre kjente

For å trives, kjenne oss trygge og mestre dagliglivet har vi behov for tilhørighet og fellesskap med andre. Når vi har sosial støtte, føler vi oss godtatt og verdsatt. Sosial støtte og et sosialt nettverk er dermed viktig uansett alder, bakgrunn og livssituasjon for å kunne leve meningsfulle liv. Målet for det frivillige arbeidet er å bidra til et nærmiljø der alle kan være med på ulike aktiviteter og oppleve tilhørighet og fellesskap.

Frivillig arbeid er helse­ fremmende både for dem som hjelper, og dem som blir hjulpet.


Frivillige organisasjoner

Y10

179

Frivillig og offentlig sektor utfyller hverandre «De frivillige er opptatt av hele mennesket, ikke bare sykdommen, som gjør frivillige til gode samarbeidspartnere.»

rd

er in

Helse- og omsorgstjenesten skal gi helsehjelp og omsorgstjenester. Helsehjelp og behandling er det viktigste. Pasienter og brukere kan også ha behov for noe mer, som sosiale og kulturelle aktiviteter og fellesskap – tiltak som er helsefremmende, og som bedrer livskvaliteten. Det kan være vanskelig å ivareta disse behovene i helse- og omsorgstjenesten. Kommunene skal ut fra folkehelseloven legge til rette for samarbeid mellom frivillig sektor og offentlig sektor. Det er lang tradisjon for et slikt samarbeid i folkehelsearbeidet. Frivillige organisasjoner har tilbud som kan dekke mange behov, for eksempel et aktivt og meningsfylt liv i et fellesskap. Det tilbyr for eksempel idretts- og friluftslivsorganisasjonene, organisasjonene på kulturområdet, og pasient- og brukerorganisasjonene.

g

Kilde: Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (2015–2020), regjeringen.no.

Helse- og omsorgstjenesten trenger frivillige

«Den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer 142 000 årsverk.»

vu

Kilde: SSBs satellittregnskap for frivillig sektor, 2020

Ku

n

til

I 2040 vil mer enn hver tredje innbygger i mange distriktskommuner være over 65 år. Det er en politisk målsetning at eldre skal bo hjemme i sin egen bolig lengst mulig, også med nedsatt funksjonsevne og når hjelpebehovene øker. De frivillige tilbudene skal ikke erstatte tjenestene fra det offentlige. Derfor skal de frivillige ikke ta ansvaret for eller utføre omfattende omsorgsarbeid eller personlig stell. Men hvis den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal klare å møte morgensdagens behov på en bærekraftig måte, altså uten å øke antall årsverk mye over dagens ca. 180 000 årsverk (ssb.no), må samspillet og samarbeidet med frivillige organisasjoner øke. Selv om frivillige ikke skal overta oppgaver for helse- og omsorgs­ tjenesten, viser undersøkelser at mange frivillige ønsker opplæring for å føle seg trygge i rollen som frivillig. Det kan være generell opplæring om kommunikasjon og å være en aktiv lytter. Men også mer spesifikt om hvordan de kan kommunisere med eldre med sansetap og kognitive utfordringer.

Tenk deg at du jobber på et sykehjem. Hvilke frivillige organisasjoner tror du det ville ha vært nyttig å samarbeide med? Hva kunne dere ha samarbeidet om, og hvordan?


Ensomhet

Olaf har ingen familie. Tror du han er ensom?

Hvor mange er ensomme?

g

Hvor lett er det å fortelle at man er ensom? Levekårsundersøkelsen fra 2020 viser at 17 % av Norges befolkning over 16 år oppgir at de har to eller færre personer de kan regne med ved personlige problemer.

Kilde ssb.no.

er in

Ensomhet er en uønsket situasjon der en person føler et savn etter kontakt med andre mennesker. I dag er det mange som forteller at de ikke har nære venner. Kanskje har de da ingen de kan få støtte hos når livet er vanskelig. Ensomhet er et stort problem som påvirker trivselen og helsa, både psykisk og fysisk. En person som bor alene, som trives alene og sjelden treffer andre, kan likevel være fornøyd med livet. Omvendt kan en person som har mange venner og høy aktivitet, likevel føle seg ensom. Det er følelsen av ensomhet som er skadelig.

• Ensomhet er vanligere blant de som er uføre, arbeidsledige, pensjonister og studenter enn blant yrkesaktive.

• Kvinner opplever i større grad enn menn at de er ensomme.

rd

• De som bor alene etter fylte 45 år er oftere ensomme enn de aleneboende som er under 45 år.

• Ensomhet er høyest blant de 25 % med lavest inntekt i landet.

n

til

vu

• Ensomhet treffer oftere de unge enn dem som er midt i livet.

Ku

FAGENES RELEVANS

180 Yrkesliv

Kilde: helsenorge.no,

Hva kan ensomhet føre til? «Ensomhet er like helseskadelig som å røyke 15 sigaretter om dagen. Det øker også risikoen for hjerteproblemer med 30 prosent, og for demens med 40 prosent.» Kilde: Professor og forfatter Noreena Hertz, tv2 2020

Ensomhet kan føre til dårlig livskvalitet og for tidlig død. Å være ensom er negativt for den psykiske helsa, men også for den fysiske helsa, for eksempel på hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Derfor er det et mål å redusere ensomhet i befolkningen. I dette arbeidet kan frivillige organisasjoner spille en viktig rolle.


Frivillige organisasjoner

Y10

181

g er in

Viktigst er det at vi har et nært og fortrolig forhold til minst én person. I noen situasjoner vil du oppleve at du er en av dem som pasienten har nærest og tettest kontakt med.

rd

Å ha et godt sosialt nettverk betyr mye for å ha god helse. Å bety noe for andre og å vite at noen er der for oss, bidrar til trygghet og livskvalitet. Enten vi er syke, friske eller har nedsatt funksjonsevne, er et godt sosialt nettverk viktig. Det dekker de sosiale behovene våre, og forebygger isolasjon og ensomhet. For mange er nær familie de viktigste personene i det sosiale nettverket. Det er dem vi ofte har tettest og mest stabil kontakt med. Som helsefag­ arbeider må du derfor møte familien til pasienten med respekt og legge til rette for et godt samarbeid. Jo flere personer vi har god kontakt med, desto større sosialt nettverk har vi. Likevel er det ikke størrelsen på nettverket vårt som betyr mest.

Ku

n

til

vu

Hvilke konsekvenser kan det ha – for pasienten og for deg – dersom du er den personen som pasienten har tettest kontakt med?

Nettverkskart. De personene som er nærmest pasienten, har han et nært forhold til.

FAGENES RELEVANS

Et godt sosialt nettverk forebygger ensomhet


182 Yrkesliv

g

Hvordan kan frivillighet bidra til tilhørighet, fellesskap og aktivitet?

«Den beste medisin for et menneske er et annet menneske.»

er in

Utsagn av Jens Meinich, grunnleggeren av Røde Kors’ besøkstjeneste, rodekors.no.

De frivillige organisasjonene har mange tilbud som kan bidra til å knytte for­bindelser mellom mennesker med ulike interesser og behov. Det skal ofte ikke så mye til. Det viser seg også at mennesker som er aktive i frivillige organisasjoner, har bedre helse og er mer tilfredse med livet enn andre – i alle aldrer.

rd

«Det å vere frivillig har ein eigenverdi, der man får minst like mykje tilbake med ei god kjensle av å gjere noko nyttig for nokon andre.»

Kilde: Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (2015–2020), regjeringen.no.

vu

Når mennesker får nedsatt funksjon på ett eller flere områder eller er syke i lang tid, kan det bli vanskeligere å opprettholde aktiviteter og kontakt med andre. Da kan frivillige være med på å tilby aktiviteter og bygge opp det sosiale nettverket. På den måten er frivillig arbeid en viktig del av helhetlig omsorg.

Ku

n

til

Frivillige kan tilby hjelp gjennom blant annet • å være besøksvenn • likepersonsarbeid • selvhjelp En besøksvenn – for eksempel blant de 10 000 besøksvennene hos Røde Kors – drar på besøk til en person som savner noen å snakke med. For mange er en besøksvenn nok til å bryte isolasjonen og skape sosial kontakt og støtte. Det gjelder for den som får besøk, men også for den frivillige selv – begge får utvidet det sosiale nettverket. For noen kan tilbudet føre til vennskap. De frivillige kan tilby sosial støtte gjennom aktiviteter som hver enkelt bruker er interessert i, og bidrar dermed til mestring og et meningsfullt liv. Aktiviteten kan være å lese høyt fra aviser og bøker, gå turer – eller de møtes bare for en prat. Besøket kan foregå i eget hjem, på sykehjem eller på sykehus. Det finnes også besøksvenner med hund. De fleste besøksvenner har én person de besøker fast, som regel en time eller to i uka. For mange kan den ukentlige praten over en kopp kaffe være den kontakten de har med andre.


Frivillige organisasjoner

Y10

183

likepersonsarbeid = en person som får en skade, sykdom eller funksjons­ nedsettelse, får informasjon, støtte og hjelp av andre personer som er i eller har opplevd en liknende situasjon

rd

er in

Likepersonsarbeid handler om at personer som selv har eller har hatt en spesiell sykdom eller skade, hjelper andre i samme situasjon, både pasienten og hans pårørende. En likeperson kan dermed være en samtalepartner og hjelpe på en annen måte og med andre ting enn helse- og omsorgspersonell kan. Ut fra egne erfaringer kan han eller hun svare på spørsmål og komme med råd, dessuten informere om den aktuelle pasient- og brukerorganisasjonen. Å få trøst og hjelp av en som har opplevd det samme som en selv, binder mennesker sammen og gir sosial støtte. Kreftforeningen, for eksempel, har flere likepersonsforeninger. De representerer personer med ulike kreftsykdommer og deres pårørende. Tilbudene de har, er i hovedsak besøkstjeneste, kontakttelefon og selvhjelps­ grupper.

g

Likepersoner har eller har hatt samme sykdom eller funksjons­nedsettelse. De kjenner hverandres situasjon, de er «i samme båt».

«Den vet best hvor skoen trykker, den som har den på.» Hva tenker du når du leser det? Les om hjelp ved ulike former for kreft på kreftforeningen.no.

Eksempel

til

vu

Helsefagarbeider Pernille er på rehabiliteringsavdelingen på helsehuset. I dag har hun ansvar for Olga. Hun er nettopp utskrevet fra sykehuset, der hun er operert for kreft i tykktarmen og har fått utlagt tarm. Olga synes det er vanskelig å få avføringen ut «på magen» og liker ikke å skifte på stomien selv. På sykehuset hadde hun besøk av en likeperson, og hun syntes det var godt å snakke med en som hadde vært igjennom det samme. «Olga, vil du at jeg skal spørre om likepersonen kan komme og besøke deg her?»

Hva kan være grunnen til at Pernille foreslår å kontakte likepersonen? Hvorfor kan ikke helsefagarbeider Pernille snakke med Olga om det som er vanskelig?

selvhjelpsgruppe = en gruppe mennesker med like problemer som møtes regelmessig for å hjelpe og støtte hverandre, og der gruppa ikke blir ledet av profesjonelle helsearbeidere

Andre organisasjoner kan bidra med hjelp til enkeltpersoner som har et spesielt stort behov for hjelp eller omsorg. Et eksempel er Fransiskushjelpen i Oslo, som tilbyr omsorg, pleie og lindrende behandling til pasienter som ønsker å tilbringe livets siste fase i eget hjem.

Les mer på fransiskushjelpen.no.

Ku

n

Selvhjelpsgrupper er en form for likepersonsarbeid. Menneskene i en selvhjelpsgruppe har de samme sykdommene, lidelsene eller problemene, og møtes regelmessig for å støtte og hjelpe hverandre. Gruppene blir ofte startet av en pasient- og bruker­ organisasjon eller etter initiativ av helsepersonell. Deretter møtes og samarbeider gruppa uten å bli ledet av andre. Det finnes selvhjelpsgrupper innenfor mange områder, for eksempel psykisk helse, rusbehandling, sorgbearbeiding og spiseforstyrrelser.


184 Yrkesliv

Hvordan kan du som helsefagarbeider samhandle med pasienter og de frivillige? Utgangspunktet for valg av all aktivitet er pasientens ønsker og behov, hvilke frivillige organisasjoner som finnes i nærmiljøet, og hvordan helse- og omsorgs­tjenesten samhandler med frivillige organisasjoner.

er in

Du må kjenne pasienten

g

Hvordan kan du som helsefag­ arbeider ta kontakt med frivillige?

rd

Kjenne ønsker og behov. Når du snakker med pasienter kan du spørre om de er fornøyd med den sosiale kontakten de har. Er det eventuelt noe de savner? Hvis ja, hva ønsker de? Er det for eksempel noen aktiviteter de kunne tenke seg å være med på? Lytt til hva de forteller, og vis respekt for hva de mener. Du må også respektere at noen ikke ønsker å delta i sosialt samvær. De trives kanskje godt i sitt eget selskap og har ingenting imot å være alene. Andre kan ha overskudd og energi til å hjelpe andre, kanskje til og med være besøksvenn eller utføre en annen frivillig aktivitet? Da kan du fortelle dem om ulike organisasjoner og be dem ta kontakt med den de ønsker å delta i.

Ku

n

til

vu

Kjenne nettverket. Når du skal bistå en pasient med å dekke hans ønsker og behov for aktivitet og sosialt samvær, kan det være en fordel å ha kjennskap til det sosiale nettverket hans. Da kan du for eksempel tegne et nettverkskart. Hvis nettverket er tett og godt, kan du sammen med pasienten komme fram til tiltak for å hindre ensomhet og isolasjon. Hvis det derimot er få og ikke så tette forbindelser i nettverket, kan dere sammen finne ut hvordan det kan være mulig å utvide nettverket. I eksemplet om Olaf ser du hvordan hans tidligere kontakt med frivilligsentralen også er noe han kan bygge ut videre. Kanskje pårørende kan bidra. Noen pasienter forteller ikke så mye om seg selv. Kanskje kan du spørre pårørende om å lage en «minnebok» som inneholder informasjon og bilder om pasienten, blant annet om viktige hendelser, interesser og aktiviteter? Men husk å spørre pasienten først om det er greit. Pårørende kan også delta på andre måter, både for sitt eget familie­medlem og for andre beboere eller brukere. Kanskje kan de foreslå og delta på turer eller arrangere aktiviteter og sosiale tilstelninger. Noen kan også hjelpe til med transport og følge til forskjellige kulturaktiviteter som konserter, teater og religiøse arrangementer.


Frivillige organisasjoner

Y10

185

er in

Tilbudet fra frivillige organisasjoner er mangfoldig og kan være noe for enhver smak. Som helsefagarbeider er det viktig at du kjenner til lokalt tilbud av frivillige organisasjoner. Så søk på internett for å finne hva de har av tilbud i nærmiljøet ditt. Frivillige organisasjoner kan bidra med helsefremmende tiltak, for eksempel dekke grunnleggende behov for trygghet, tilhørighet og aktivitet, slik at pasienten føler sosial støtte og får opplevelser som gir mening i livet. Frivillige organisasjoner kan dermed fremme mestring, livskvalitet og trivsel.

g

Du må kjenne til hvilke tilbud de frivillige har i nærmiljøet

Eksempel

rd

Etter at Olaf kom i kontakt med frivilligsentralen, fikk han hjelp av Ole til å handle mat. Olaf har ingen nær familie, men sier at han trives i sitt eget selskap. Selv om han er glad i å lage mat, viser det seg at matlysten er dårlig, og han går ned i vekt. Helsefagarbeider Liam foreslår at Olaf kan være på eldresenteret tre ganger i uka. Der får han servert to måltider og kan spise sammen med andre. Olaf er skeptisk, men sier han kan prøve.

Ku

n

til

vu

Pasienter som ikke kommer seg ut, kan ha stor glede av å se og snakke med andre på sosiale medier. Mennesker som ikke kan snakke, kan få kontakt med andre på denne måten. Personer som lider av en sykdom, kan blogge om erfaringer og på den måten oppleve sosial støtte og aksept fra mange. Sosiale medier er også en måte for enkelte til å opprettholde vennskap og dele opplevelser, tanker og meninger. Som helsepersonell må du i tillegg til å ha kunnskap om hvilke tilbud ulike organisasjoner har, ha en positiv innstilling til å samhandle med frivillige. De frivillige er ikke helsepersonell og har for eksempel ikke taushetsplikt, slik du har. Det må du ta hensyn til. God dialog mellom deg og den eller de frivillige er nødvendig for å ivareta behovene til pasienten eller brukeren. I tillegg signaliserer du at du setter pris på det arbeidet den frivillige gjør, og at dere sammen skal sørge for at brukeren eller pasienten har det best mulig.

Hvilken betydning tror du forslaget til Liam kan ha for Olaf?


186 Yrkesliv

Hovedpunkter Hvilke typer frivillige organisasjoner har vi?

• Typer frivillige organisasjoner er hjelpe­ organisasjoner, pasient- og brukerorganisasjoner, frivilligsentraler, idretts- og friluftsorganisasjoner, kulturorganisasjoner og andre tilbud som tilbyr fellesskap rundt måltider, matkurs og fallforebyggende kurs. Frivillige som ressurs i helse- og omsorgstjenesten

• Frivillige organisasjoner kan bidra til å knytte forbindelser mellom mennesker.

• En besøksvenn kan bidra til å bygge nettverk, skape vennskap og utvide det sosiale nettverket.

• Likepersonsarbeid og hjelp til selvhjelp handler om at personer som selv har en sykdom eller skade, hjelper andre i samme situasjon. Det fører til trygghet og fellesskap.

rd

• Å ha god sosial støtte betyr mye for helsa, både fysisk og psykisk. Det gir bedre livskvalitet og forebygger også ensomhet. Frivillige organisasjoner kan tilby tilhørighet, fellesskap og aktiviteter.

Hvordan kan frivillighet bidra til tilhørighet, fellesskap og aktivitet?

er in

• Frivillige organisasjoner er ikke-offentlige sammenslutninger av frivillige med felles interesser.

g

• Kommunene har store utfordringer med blant annet flere eldre. Men kommunene kan ikke møte dette økte behovet uten å samarbeide med frivillige organisasjoner.

Ku

n

til

vu

• Kommunene skal tilby helse- og omsorgstjenester. Frivillige organisasjoner kan tilby fysiske, sosiale og kulturelle aktiviteter som supplerer dette. Kommunene skal ifølge folkehelseloven legge til rette for samarbeid med de frivillige.

• Selvhjelpsgrupper er grupper av mennesker med like problemer som møtes regelmessig for å hjelpe og støtte hverandre. Gruppa blir ikke ledet av profesjonelle helsearbeidere. • Du kan bidra til samhandling mellom brukere og de frivillige ved å gjøre deg kjent med brukerens nettverk, ønsker og behov og med hvilke frivillige organisasjoner som er i nærmiljøet.


Frivillige organisasjoner

Y10

187

Kontrollspørsmål

3 Hva er en frivilligsentral, og hvilke tjenester kan frivilligsentralene ofte tilby? 4 Nevn tre eksempler på pasient- og brukerorganisasjoner. 5 Nevn tre eksempler på frivillige organisasjoner som ikke er pasient- og brukerorganisasjoner.

Oppgaver Vg2

8 Hvordan kan frivillige bidra til tilhørighet og aktivitet? 9 Forklar ordene a sosial støtte b pasient- og brukerorganisasjon c likepersonsarbeid d selvhjelpsgruppe

6 Tenk kritisk. Helse- og omsorgstjenesten er avhengig av frivillige organisasjoner. Hvilke fordeler og ulemper kan samarbeidet ha?

rd

1 Søk på internett. Hvilke frivillige organisasjoner som finnes, varierer fra kommune til kommune. Søk på internett og finn ut hvilke som er i ditt nærmiljø. Hvilke typer frivillige organisasjoner er det?

7 Hvorfor er sosial støtte viktig?

g

2 Hva kan en frivillig organisasjon bidra med?

6 Hva er en besøksvenn? Hvordan kan en besøksvenn bidra til å bygge sosiale nettverk?

er in

1 Hva er en frivillig organisasjon?

7 Snakk med nærmeste frivilligsentral. Finn ut: a Hvilke tilbud har sentralen, og hvem kan benytte seg av det?

vu

2 Snakk sammen to og to. Hvordan kan dere som helsefagarbeidere legge til rette for et godt samarbeid mellom brukerne og frivillige? Hvorfor er det viktig?

til

3 Diskuter i grupper: Hvordan kan dere som helsefagarbeidere i en kommune samarbeide med frivillige organisasjoner om å tilby sosiale aktiviteter til brukerne?

n

4 Finn relevant informasjon, les og lag en oversikt over hvilke frivillige organisasjoner som har lokallag i den kommunen du bor i. Oversikten skal inneholde

Ku

• navn på organisasjon(er) • adresse, telefonnummer og eventuelt nettadresse til lokallaget • hvilke tilbud de har

5 Skriv en artikkel for å rekruttere flere til å bli frivillige.

b Hvordan går man fram for å få hjelp fra frivilligsentralen? c Hvem arbeider som frivillige? d Hvordan går man fram for å bli frivillig hjelper ved frivilligsentralen? e Får de frivillige noen form for opplæring?

8 UTFORSK, lag en presentasjon og diskuter hva som avgjør hvor god nytte helse- og omsorgstjenesten og frivillige kan ha av hverandre. 9 Finne og håndtere relevant informasjon. Arbeid i grupper. Hver gruppe tar utgangspunkt i en kommune eller bydel. Finn ut om og eventuelt på hvilke måter eller områder sykehjem, hjemme­ sykepleie og boliger for personer med funksjons­ hemninger samarbeider med frivillige organisasjoner. På forhånd må dere diskutere hvem dere skal henvende dere til, og hvilke spørsmål dere ønsker svar på. Henvendelse og spørsmål må godkjennes av læreren deres.


188 Yrkesliv

Eksempel

12 Skriv en historie og en rapport. Arbeid sammen to og to. Lag en historie om en bruker i helse- og omsorgstjenesten (sykehjem, hjemmesykepleie eller bolig). Historien må inneholde opplysninger om bakgrunnen og familiesituasjonen til brukeren, hvorfor han eller hun trenger hjelp, og hva slags hjelp vedkommende får. a Får brukeren dekket sine sosiale og kulturelle behov? Lag et kart over brukerens nettverk.

b Hvem i nettverket bidrar til å dekke de sosiale og kulturelle behovene som brukeren har? c Diskuter hvordan kunnskap om brukerens sosiale nettverk kan være nyttig når dere som helsefagarbeidere skal samarbeide med brukeren om å skape et best mulig sosialt og kulturelt tilbud.

rd

Du arbeider som helsefagarbeider i hjemmesykepleien. En av pasientene er Olav Gjestvoll. Han er 82 år, enkemann, og bor alene i sitt eget hus. Han har tre sønner, men ingen av dem bor i nærheten. Derfor har de sjelden anledning til å besøke faren sin utenom i helgene. Gjestvoll har Parkinsons sykdom. Derfor trenger han noe hjelp til personlig hygiene og påkledning, først og fremst om morgenen. Gjestvoll har få venner i nærmiljøet og tar lite initiativ til å komme seg ut blant andre mennesker. Han gir uttrykk for at dagene er lange og innholdsløse.

g

11 Snakk sammen:

b Kom med konkrete forslag til hva Gjestvoll kan gjøre. Begrunn forslagene dine. Du står fritt til å dikte inn flere detaljer i Gjestvolls situasjon. Løs oppgaven individuelt eller i grupper.

er in

10 Lag et tankekart. Arbeid sammen tre og tre. Lag et tankekart som viser innholdet i dette kapitlet.

Oppgaver Vg3

vu

a Ta utgangspunkt i at Olav Gjestvoll bor i din kommune. Hvilke tilbud i nærmiljøet kan han ha glede og nytte av?

Bruk samme skjema som i kapittel 1.

til

1 Tema: Frivillig arbeid • Oppgave: Som lærling skal du samarbeide med en eller flere frivillige organisasjoner. • Planlegg, gjennomfør, vurder og dokumenter arbeidet ditt.

Ku

n

2 Tema: Frivilligsentral • Oppgave: Som lærling skal du delta i samarbeid med nærmeste frivilligsentral. • Planlegg, gjennomfør, vurder og dokumenter arbeidet ditt.

3 Finn ut: a Hvordan kan du innhente informasjon om pasientens sosiale nettverk? b Hvordan samarbeider du og kollegene dine med pårørende?

c Hvordan kan dere eventuelt forbedre samarbeidet med pårørende? d Hvilke frivillige organisasjoner samarbeider dere med? e Hvordan samarbeider dere med frivillige organisasjoner? Gi eksempler. f Hvordan samarbeider du selv med frivillige?

4 Nevn situasjoner der du ser at pasienten kan ha nytte av kontakt med frivillige eller andre aktører. 5 Tenk igjennom: Hva kan være positivt med å samarbeide med frivillige? Er det noen ulemper? Hvordan kan samarbeidet med frivillige bli bedre?


Frivillige organisasjoner

Y10

189

Se sammenhenger

2 Hvorfor foreslår Liam frivilligsentralen?

g

6 Hvis den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal klare å møte dagens og morgensdagens behov, og ha en bærekraftig tjeneste, må samspillet og samarbeidet med frivillige organisasjoner øke. Gi eksempler på hvordan det kan praktiseres. Demokrati og medborgerskap 7 Hvilke verdier har vi i et demokratisk samfunn? 8 I eksemplet med Olaf, hvordan blir verdier i demokrati og medborgerskap ivaretatt i yrkesutøvelsen?

rd

Kommunikasjon og pasient- og brukermedvirkning 1 Hvordan kan Liam kommunisere med Olaf angående å handle mat?

Bærekraftig utvikling 5 Med utgangspunkt i eksemplet med Olaf, forklar hvordan frivillige organisasjoner er et bærekraftig tiltak.

er in

Eksempel

Helsefagarbeider Liam er hos Olaf. Olaf vil helst greie seg selv, men får hjelp av hjemme­ sykepleien om morgenen. Han trenger hjelp til å handle, men han vil ikke handle varer på internett. Han vil være med og handle varer selv, men det kan ikke Liam hjelpe ham med. Så han foreslår at Olaf kan kontakte frivilligsentralen.

vu

Livskvalitet 3 Olaf vil gjerne greie seg selv og har lite sosialt nettverk. Hvordan ville du ha gått fram for å finne ut om det er noen frivillige organisasjoner han kan være interessert i å ta kontakt med?

Ku

n

til

4 Hvordan har sosialt nettverk innvirkning på fysisk og psykisk helse?


11

g

Miljøbevisste valg

er in

Fra læreplanen Vg2 Y11 Eleven skal kunne vurdere hvordan man kan gjøre miljøbevisste valg i yrkes­ utøvelsen.

n

til

vu

rd

Vg3 mål 26 Lærlingen skal kunne reflektere over og ta miljø­bevisste valg i yrkes­ utøvelsen.

Ku

miljø = her: naturmiljø, ytre miljø: luft, vann, jord og levende organismer

I dette kapitlet skal du lære • hva som menes med miljø • hva som kan være miljøbevisste valg • hvorfor miljøbevisste valg er viktig • hvordan du kan gjøre miljøbevisste valg i yrkesutøvelsen


Miljøbevisste valg

Y11

191

Eksempel

er in

g

Helsefagarbeider Vigdis forteller: I hjemme­ sykepleien kjører jeg bil til alle pasientene. I år har vi faktisk fått el-biler. I bilen har jeg med hansker, plastforklær og skoovertrekk – alle er til engangs­ bruk. Jeg bruker hansker hvis pasienten trenger hjelp til nedentilstell eller jeg må håndtere blod eller avføring. Forkle bruker jeg ved dusjing. Skoovertrekk tar jeg på hos hver pasient og kaster dem i restavfallet etter bruk. Jeg har også med antibac, som jeg bruker ved håndhygiene.

1 Hva kan jeg fra før?

3 Folkehelse og livsmestring

a Hvordan kildesorterer du avfall? b Hvordan kildesorterer du emballasjen til en tannbørste? Hvorfor?

Hvordan påvirker miljøbevisste valg folkehelsa?

4 Bærekraftig utvikling

rd

Gi eksempler på hvordan du som helsefag­ arbeider påvirker bærekraftig utvikling ved å ta miljøbevisste valg.

2 Miljøbevisste valg

til

vu

a Hvordan kan Vigdis foreta et miljøbevisst valg av utstyr? b Hvilke tanker har du om hvordan Vigdis bruker transportmiddel?

Ku

n

TVERRFAGLIGE TEMAER

TT1 helsefremmende arbeid

KJERNEELEMENTER yrkesetikk pasientsikkerhet hygiene

Y11

helsefremmende arbeid kosthold

hjelpemidler og velferdsteknologi TT3 bærekraftig utvikling


192 Yrkesliv

Å være miljøbevisst

g

«Spesialisthelsetjenesten skal være ledende i sitt arbeid med miljø og bærekraft, og fremme god helse gjennom miljøvennlig drift.»

rd

Alle ønsker ren natur uten klimaendringer og ekstremvær. For å ta vare på kloden må vi ta miljøbevisste valg, og det haster. Da trenger vi kunnskaper om hvordan våre valg og handlinger kan begrense forurensninger og klimagass­ utslipp, og vi må få miljøtankegangen inn i rutinene våre. Start med deg selv. Hvor opptatt er du av miljøet? Kan det være at du må endre holdninger for å handle bærekraftig? Norge har forpliktet seg til å nå FNs bærekraftsmål innen 2030. Alle landets kommuner og helseforetak må ta samfunnsansvar. De fire helseforetakene i Norge er miljøsertifiserte og arbeider systematisk med å forbedre seg innenfor bærekraftig utvikling. Internkontrollen pålegger alle bedrifter å ha rutiner, for eksempel for avfallshåndtering, ressursbevaring og resirkulering – tiltak som skal sikre miljøbevisste valg. I bedriftene foregår det nå mye forbedringsarbeid på miljø. Som ansatt må du følge bedriftens krav og rutiner til enhver tid.

vu

FNs bærekraftsmål = verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klima­ endringene innen 2030

er in

Kilde: spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar 2020, De fire regionale helseforetakene, Grønt sykehus

til

Som i annet forbedringsarbeid er det nødvendig • at alle ansatte medvirker • å øke kompetansen innenfor temaet miljø • å involvere pasienter og brukere: Hva ønsker de? • å bevisstgjøres på relevante utfordringer, for eksempel med matsvinn: veie matsvinnet, finne ut hva det består av, og hva det skyldes Medvirkning og opplæring er derfor nødvendig for at du skal kunne endre holdninger, vaner og rutiner i yrkesutøvelsen, og slik at du også kan samhandle og veilede pasienter og brukere.

Ku

n

matsvinn = mat som kastes og som kunne vært spist av mennesker

M-en i HMS står for miljø og omhandler både arbeidsmiljøet og det ytre miljøet, natur­ miljøet. HMS-arbeid, internkontroll, er systematisk arbeid i bedriften for å sikre bærekraftige rutiner, for eksempel for avfallshåndtering.

Les om HMS i kapittel 9.

HELSE

HMS MILJØ

SIKKERHET


193

Hvordan kan du som helsefag­ arbeider begrense bruken av engangsutstyr?

er in

Som helsefagarbeider jobber du med situasjonen her og nå. Du gir omsorg i nære møter med pasienten og handler ut fra en plikt til å gjøre godt og ikke skade. Du respekterer pasientens selvbestemmelse og ivaretar pasientsikkerhet. Som helsefagarbeider må du også hele tida reflektere og gjøre miljø­ bevisste valg ut fra en faglig og yrkesetisk vurdering: Hva er riktig, og hva er galt? Som helsefagarbeider må du få opplæring på arbeidsplassen for å lære hvordan du skal arbeide miljøbevisst, for eksempel bruke engangsutstyr, kildesortere og begrense matsvinn.

Y11

g

Miljøbevisste valg

Som privatpersoner må også forbruket og livsstilen være bærekraftig. Vi kan for eksempel • reise mer med kollektiv transport

• reise mindre med fly. Kutt her er det mest effektive tiltaket for å redusere klimagassutslipp. Kanskje kan du ta tog dit du skal?

rd

• bruke mindre energi. Kutt ned på energiforbruket, som å redusere varmen når ingen bruker rommene. Du kan velge svanemerkede produkter som har dokumentert at de bruker mindre energi i produksjonen enn tilsvarende produkter. Det gjelder alt fra dopapir til PC-er

vu

• velge produkter som har god kvalitet – som er produsert på bærekraftig måte. Hva kjøper du? Hva trenger du egentlig? Kjøp færre produkter. Hvert nytt produkt må lages av ressurser fra naturen, og energi trengs for produksjon og transport • spise mer grønnsaker og mindre kjøtt, og kaste mindre mat, det er gode valg både for helsa og klimaet

Miljømerking

Ku

n

«Miljømerking er merking av forbruksvarer for å få forbrukerne til å velge de minst miljøskadelige produktene. Gjennom forbrukernes valg av varer vil produsentene kunne påvirkes til å utvikle produkter som har mindre miljøbelastninger.» «I Norge er det to miljømerker som er godkjent av offentlige myndigheter, miljømerkene Svanen og Blomsten.» Kilde: snl.no.

Hvordan veilede pasienter og brukere til å ta miljøbevisste valg?

BÆREKRAFTIG UTVIKLING

til

Kilde: svanemerket.no.


194 Yrkesliv

Hvilke miljøbevisste valg må du ta – og hvordan?

g

er in

Hvordan kan du som helsefag­ arbeider ta miljøbevisste valg?

Som helsefagarbeider er du etisk forpliktet til å tenke bærekraft, men handlingen må også være faglig forsvarlig og ivareta pasient­sikkerheten. Hvordan kan du redusere bruken av engangsutstyr og transport? Hvordan kan du hindre matavfall? Hvordan opplever pasienten eventuelle endringer?

Redusere bruk av engangsutstyr

Eksempel

I helse- og omsorgstjenesten må du på grunn av smitteverntiltak bruke engangs­utstyr, som plasthansker, blå skoovertrekk hjemme hos pasienten og plastforklær. Som helsefagarbeider må du alltid stille de kritiske spørsmålene: • Er det nødvendig å bruke engangsutstyr? • Er utstyret laget av plast eller resirkulerbart materiale? • Er det mulig å velge løsninger som er både faglig forsvarlige og mer miljøvennlige? • Hva er alternativer til bruk av engangsutstyr som pinsetter, plastbeger og skiftesett? Sterilisering av utstyr som brukes flere ganger, kan være energikrevende. Hva er bærekraftig – bruk av engangsutstyr eller flergangsutstyr som desinfiseres og steriliseres?

Ku

n

til

Les om smittevern i kapittel 12 i boka Helse 1.

vu

rd

Vigdis forteller at hun bruker skoovertrekk hos hver pasient i hjemme­ tjenesten. I tillegg bruker hun også engangshansker og plastforkle ved behov. Alt dette er laget av plast, og det har store konsekvenser for miljøet. Hun kaster plasten i restavfallet. Hva kan Vigdis gjøre for å unngå unødvendig bruk av engangsutstyr og plast? I hver situasjon må Vigdis vurdere hva som er faglig forsvarlig. Hansker kan brukes for å hindre smitteoverføring, men også for å respektere pasienten eller fordi hun liker å bruke hansker i mange situasjoner. Hva er et miljøbevisst valg?

Hansker eller ikke? Plasthansker er ofte nødvendig av hensyn til smittevern. Å være bevisst på når du må bruke hansker, og når du kan la det være og heller utføre håndvask, er et aktivt tiltak for å redusere miljøbelastningen. Det handler om å stille spørsmål i situasjonen: Hvorfor trenger jeg å bruke hansker når jeg hjelper pasienten for eksempel med nedentilvask? Er det av respekt for pasienten? Er det med tanke på min egen reaksjon? Er det en faglig vurdering med tanke på smittevern, eller er det med tanke på miljøet?


Miljøbevisste valg

Y11

195

vu

rd

er in

g

Skoovertrekk eller noe annet? I hjemmesykepleien bruker du hver gang blå skoovertrekk. De havner i restavfallet, siden de ikke skal sorteres som plast – etter én gangs bruk. Hvilke alternativer kan det være til å bruke skoovertrekk i hjemmetjenesten? Kan innesko være en mulighet?

Ku

n

til

Engangsfrakker eller flergangsfrakker i tekstil? Engangsfrakker brukes i svært stor grad. Men frakker i tekstil er like trygge med hensyn til smitte. Men de må vaskes, noe som krever personell og en vaskeprosess ved høy temperatur. Forsøk ved Haukeland sykehus viser at pH-nøytral vask kan redusere vaske­ temperaturen fra 85 °C til 65 °C. Det betyr lavere temperatur på vannet til avløp og mindre energiforbruk til oppvarming av vaskevannet.


196 Yrkesliv

Begrense matsvinn «I Norge kaster forbrukerne 170 000 brød om dagen. Det har krevd en kornåker på størrelse med 27 fotballbaner.»

g

Kilde. Matsvinn 2020 matvett.no.

Matsvinn er mat som kastes selv om den kunne vært spist av mennesker, den er altså spiselig. Av all maten som produseres i verden, blir ca. 30 % ikke spist. I Norge kaster vi også mye mat, ca. 43 kg fra hver av oss i året. Undersøkelser viser ifølge Matsvinn 2020 at det er mye matsvinn på sykehjem og sykehus i Norge, og at det er bevisstgjørende å veie all mat som kastes, for hver type måltid og for hver type matvare. Som helsefagarbeider kan du ha ansvar for å bestille mat til avdelingen. Oppgaven din blir da å vurdere hva og hvor mye, slik at du i størst mulig grad unngår å kaste mat.

er in

Hvordan kan du begrense matsvinn, for eksempel hindre at brød blir matavfall?

Ku

rd

n

til

Les om planlegging av måltider i kapittel 11 i boka Helse 1.

La pasienten medvirke i måltider: hva, hvor mye – og når. Som helsefag­ arbeider kan du redusere matsvinn ved å la pasienten velge hva og hvor mye han vil spise. Eller tilby små porsjoner og heller tilby påfyll flere ganger. Hvis pasienten ikke er sulten, og det er mye på tallerkenen, kan det bli mye mat­ svinn. Det begrenser også matsvinn dersom pasientene smører sin egen mat. Middager som er pakket i en-porsjons-pakninger, kan begrense matsvinnet, fordi pasienten kan velge hvilken mat han vil spise, og når. Produktet er enkelt å tilberede, det kan varmes både i steikeovn og mikrobølgeovn. Middagen har 10–12 dagers holdbarhet. Det gir mange fordeler, men ulempen er at det blir mye emballasje.

vu

Hvorfor tror du det kan bli mindre matsvinn når pasienten smører sin egen mat?


Y11

197

vu

rd

er in

g

Miljøbevisste valg

Hvilke matvarer som er i kostholdet, har også stor betydning for klima og miljø. Rådene for et sunt kosthold er stort sett også et bærekraftig kosthold – et høyt inntak av frukt, grønnsaker og grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt kjøtt.

Ku

n

til

Kunnskaper om trygg mat begrenser matsvinn. Når du lager eller serverer mat til pasienter og brukere, har du et ansvar for at maten ikke kan gi matbåren sykdom. Hvordan kan du ha oversikt over at maten hjemme hos en pasient er trygg, når det er mange ansatte som er innom? Orden i kjøleskapet er i hvert fall nødvendig for å begrense faren for bedervet mat. Hvis du skal handle for pasienten, sjekk hva som er i kjøleskapet, og kjøp inn passe porsjoner for å unngå matsvinn. Sjekk holdbarheten på ferske varer, som kjøtt og fisk. Du må ha kunnskaper om hvordan ulike matvarer skal oppbevares, og sjekke hvilken holdbarhet de har.

Hvilke tanker har du om å bruke mye mer av grønnsaker, for eksempel belgvekster, i kostholdet på sykehjem for å ivareta behovene til både miljøet og pasientene?

Gevinsten er stor både miljømessig og økonomisk dersom matsvinnet blir redusert og forbruket endres. Samtidig er det behov for mer kunnskap og informasjon om sammenhengen mellom kosthold og miljøpåvirkning.

Hva er forskjellene mellom de to holdbarhetsmerkingene «Holdbar til» og «Bør brukes innen»?


198 Yrkesliv

Kildesortere

g

Som helsefagarbeider må du følge rutinene for avfallshåndtering på arbeids­ plassen, blant annet for kildesortering. Det meste av avfallet som blir produsert på arbeidsplassen, er vanlig husholdningsavfall, men også smitte­ farlig avfall.

er in

«Helsetjenesten skal sørge for at smittefarlig avfall oppbevares og håndteres på en slik måte at det ikke medfører fare for forurensning eller spredning av smitte.»

Avfallsløsningene endres stadig, så følg rutinene på arbeidsplassen.

Plastemballasje

Metall

vu

Elektronikk

rd

Kilde: Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv.

Glassemballasje

Papp, papir

Matavfall

Ku

n

til

Plast. Plastforbruket i helsetjenesten er stort og omfatter myk eller hard emballasje og engangsutstyr. Engangsutstyr er pakket inn for å være sterilt. Plast er mye forskjellig, som gjør det vanskelig å sortere. Men når du sorterer, må du gjøre det riktig, ellers går det som restavfall og blir brent for å gi fjernvarme. Sorter i to grupper: myk plast, som plastposer, folie, bobleplast og strekkbar emballasje, og hard plast, som kanner, flasker, beger og brett. Men ikke all plast er like lett å sortere. Emballasjen kan være av plast på forsiden for vise hva som er inni, og av papir på baksiden. Da tar det tid å rive papir og plast fra hverandre, slik at du kan sortere avfallet. Kanskje kan ikke plast sorteres på grunn av papir- og limrester eller fordi det er ulike typer plast på samme emballasje. Matavfall er ideelt sett bare mat som ikke kan brukes til mat for mennesker eller dyr. Matavfall blir sendt til produksjon av biogass – og får dermed utnyttet den energien som er i matavfall. Smittefarlig avfall omfatter stikkende eller skjærende avfall som sprøyter, kanyler, skalpeller og tekstiler som kan være tilsølt med blod og biologisk materiale. Slikt avfall skal oppbevares i gule bokser og sekker, og håndteres som smittefarlig avfall.


Miljøbevisste valg

Y11

199

Miljøbevisst transport

Kilde: Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar 2020, helse-vest.no.

er in

Transport bidrar til mye av utslippet fra helsesektoren. Hvis energien kommer fra olje – som bensin og diesel – gir det forurenset luft i tillegg til klimagasser.

g

«Meir bruk av digitale møte, samkøyring, sykkelparkering, piggfrie vinterdekk, byte ut flest mogleg fossile bilar til elbilar»

rd

Som helsefagarbeider reiser du til og fra jobb. Å gå eller sykle er mest miljøvennlig og gir både bedre helse og lite utslipp. Ved lengre avstander er offentlig kommunikasjonsmiddel et godt alternativ. Elsykler brukes mer og mer. Sammenliknet med andre transportformer gir det mange fordeler. Du • kommer ofte raskest fram på korte reiser • slipper å stå i bilkø og lete etter gateparkering • kan sykle «overalt» og ta snarveier, ofte parkere på en enkel måte • slipper ofte å dusje når du er framme • kan bevege deg mer, ha det gøy, få naturopplevelser og føle frihet

Kilde: miljodirektoratet.no.

vu

Kjøring i tjenesten. I hjemmesykepleien og i bolig blir det også mye kjøring. Utslippsfrie kjøretøy, som elbiler – den første elakuttbilen finnes nå – har en positiv klimaeffekt.

Økning i videokonsultasjoner

Ku

Sykehuset har opplevd en ekstrem vekst i bruken av videokonsultasjoner. Totalt er det gjennomført nær 39 000 videokonsultasjoner i 2020. I tillegg er det også utstrakt bruk av telefonkonsultasjoner med egenandel. St. Olavs har også flere tiltak, både i prosjekt og drift, knyttet til å flytte tjenester hjem til pasienten ved hjelp av teknologi. Det er også gjennomført spørreundersøkelser knyttet til tilfredshet med videokonsultasjoner både

til pasienter og helsepersonell. Oppsummert fra pasienter, svarer de aller fleste at de var fornøyd med informasjonen de fikk i forkant og gjennom­ føring av selve konsultasjonen. Blant helse­personell svarer kun ti prosent at de er mindre tilfreds med å bruke video- og telefon­konsultasjoner. Kilde: Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar 2020 De fire regionale helseforetakene, Grønt sykehus

Les om digitale helsetjenester i kapittel 8.

BÆREKRAFTIG UTVIKLING

n

til

Pasienttransport. Avtaler med drosjer med utslippsfrie kjøretøy, samkjøring med flere passasjerer i bilene og å redusere «tomkjøring» har positiv miljøeffekt. Motiver pasienter til å kjøre kollektivt. Når pasienter trenger oppfølging, kan den ofte foregå gjennom digitale møter og video­konsultasjoner. Det sparer miljøet og gjør det også enklere for pårørende å hjelpe. Finnmarkssykehuset er blant de fremste i helse-Norge på dette.


200 Yrkesliv

Hvorfor er det viktig å gjøre miljøbevisste valg?

Ku

g

er in

n

til

vu

rd

bærekraftig utvikling = å ivareta dagens behov uten å ødelegge for framtidige generasjoners muligheter til å dekke egne behov. Bærekraftig utvikling er delt i tre områder, der miljø og klima er det ene

Klimaendringer med ekstremvær som tørke, flom, storm og hetebølger, og forurensning av vann, hav, jord og luft må verdenssamfunnet gjøre noe med. Verdensmålene for bærekraftig utvikling ble derfor vedtatt av FNs medlemsland i 2015. FNs 17 bærekraftsmål gjelder for alle land, og Norge har også et ansvar for å bidra til å nå dem. Målene er satt for å ta bedre vare på kloden ved å og forebygge forurensning og få ned utslipp av klimagasser. Mange gasser bidrar til klimaendringer, men har ulik effekt. For å kunne sammenlikne dem regnes de om til CO2-verdier, såkalte CO2-ekvivalenter. Sunnaas sykehus har siden 2013 kuttet sine årlige utslipp med 51 %. De er dermed det første sykehuset i landet til å passere 50 % klimakutt. Som helsefagarbeider må du ta din del av denne «dugnaden» og ta utgangs­punkt i dine egne arbeidsoppgaver. Du kan for eksempel være bevisst på når du må bruke hansker, og når du kan la det være og heller vaske hendene. Et berg av plastforklær kan elimineres med kunnskaper og holdnings­endring. Miljøaspektet må ivaretas i de små hverdagslige handlingene, både privat og profesjonelt. Helsetjenesten kan dermed positivt påvirke naturmiljøet.


Miljøbevisste valg

Y11

201

I Norge har vi råd til nok mat. Men det er for lite mat i verden – selv om kanskje nok mat blir produsert. FN anslår at ca. 1/3 av all mat som produseres i verden, ikke blir spist. Dermed blir det et miljøproblem. Matproduksjonen opptar 37 % av verdens landarealer og 70 % av ferskvannet og skaper 24 % av globale klimagassutslipp (ntfe.no). Matsvinn er også et etisk problem – både privat og på jobb.

er in

Måltider – noen tanker. Hvordan foregår matserveringen? Kan pasienten forsyne seg med mat selv, eller spør du pasienten hva og hvor mye han vil ha? Blir det mye «matavfall», og hvordan håndteres det? I hjemmesykepleien kan det også være behov for veiledning i tilknytning til måltider både med tanke på innhold og hvordan avfall sorteres. Hvordan kan du veilede pasienten i å ta miljøbevisste valg?

g

Hvorfor er det viktig å begrense matsvinn?

Hvorfor er det viktig å begrense engangsutstyr?

rd

Engangsutstyr er forbruksmateriell som kanskje øker kostnader, men som i hvert fall øker ressursbruken og avfallsmengden. Noe engangsutstyr kan etter bruk inneholde smitte, og avfallet krever spesialbehandling, som er ressurs­ krevende.

vu

Engangsutstyr – noen tanker. Hva med unødig bruk av engangsutstyr? Bli bevisst på når du må bruke hansker, og når du kan la det være og heller bare vaske hendene. Er det ønskelig og mer miljøvennlig å bruke frakker av stoff framfor av plast?

Hvorfor er det viktig å kildesortere?

Ku

n

til

For å spare naturmiljøet og ta vare på ressurser og hindre smitte må vi sortere avfall. Ved å sortere avfallet ut fra type materiale, for eksempel papir, papp, plast, metaller, elektrisk, våtorganisk avfall og smittefarlig avfall (risikoavfall), er det mulig å utnytte materialene eller energien. Metaller, for eksempel, kan gjenvinnes og bli til nye produkter. Våtorganisk avfall, som potetskrell og mat vi har kastet, kan brukes i kompost eller gi biogass. Smittefarlig avfall som ikke blir håndtert på riktig måte, kan smitte både mennesker og dyr eller komme i avløpssystemet. Avfallshåndtering – noen tanker. Hvordan er rutinene for avfallshåndteringen og resirkuleringen i spesialist- og kommunehelsetjenesten? Finnes det unødvendig bruk av engangsutstyr?

Hvilke rutiner finnes det på arbeidsplassen din for kildesortering? Hvilke materialer kan du kildesortere på arbeids­ plassen din?


202 Yrkesliv

Hovedpunkter Hvorfor er det viktig å ta miljøbevisste valg?

• Å ta miljøbevisste valg handler om å forstå hvordan forbruk, aktiviteter og levesett påvirker miljøet.

• Det handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, men uten å ødelegge framtidige generasjoners mulighet til å dekke sine.

Hvilke miljøbevisste valg må du ta?

• Klimaendringer med ekstremvær som tørke, flom, storm og hetebølger, og forurensning av hav og luft, må verdenssamfunnet gjøre noe med.

er in

• Redusere bruk av engangsutstyr. • Kildesortere. • Begrense matsvinn. • Være bevisst bruk av transportmidler.

1 Hva er miljø? 2 Hva er et miljøbevisst valg?

rd

• Som helsefagarbeider har du ansvar for både en bærekraftig utvikling og en faglig forsvarlig helse- og omsorgstjeneste.

vu

Kontrollspørsmål

g

Miljøbevisste valg

3 Hvilke miljøbevisste valg må du ta som privat­ person?

til

4 Nevn eksempler på miljøbevisste valg som er aktuelle for deg i helse- og omsorgstjenesten?

5 Hvordan kan du ta miljøbevisste valg med tanke på engangsutstyr?

7 Hvordan kan du ta miljøbevisste valg med tanke på kildesortering?

8 Hvordan kan du velge miljøvennlig transportmidler når du er helsefagarbeider? 9 Hvordan kan pasientene bruke miljøvennlige transportmidler? 10 Hvorfor bør du som helsefagarbeider foreta miljøbevisste valg?

n

6 Hvordan kan du ta miljøbevisste valg ved servering av mat?

Ku

Oppgaver Vg2

1 Snakk sammen om hvordan du tar miljøbevisste valg som privatperson.

4 Skriv og drøft. Du er i praksis i helse- og omsorgstjenesten.

2 Snakk sammen om hvordan dere tar miljøbevisste valg i skolehverdagen. Gi 5 eksempler.

a Hver dag skriver du ned på et kort konkrete miljøutfordringer du har opplevd.

3 Snakk sammen om hvilke områder som bør forbedres i skolehverdagen. Gi 5 eksempler.

b Tilbake på skolen samler dere alle kortene i en eske. Hver dag trekker dere et kort og drøfter det i gruppa.


Miljøbevisste valg

5 UTFORSK. Du er i praksis. a Finn ut hvilke typer engangsutstyr som blir brukt. Beskriv fordeler og ulemper.

203

6 Undersøk. Du er i praksis i helse- og omsorgs­ tjenesten. Hvordan håndteres avfall? Hvordan håndteres plast? Kartlegg kasting av mat/ matsvinn i løpet av en uke. Foreslå konkrete tiltak.

Oppgaver Vg3 Du er lærling. Bruk samme skjema som i kapittel 1. 1 Tema: Miljøbevisst valg – bruk av engangs­ produkter av plast Oppgave: Hvordan brukes engangsprodukter?

4 Tema: Miljørelaterte problemstillinger Oppgave: Hva kan du gjøre i ditt daglige arbeid for å redusere behov for beskyttelsesutstyr? 5 Etiske og miljørelaterte problemstillinger a I løpet av to vakter skriver du ned bruk av engangsutstyr. Vurder om bruken er miljøvennlig. b Hva kan du gjøre for å ta etiske og miljø­bevisste valg i ditt arbeid som helsefag­arbeider. c Beskriv og vurder hvordan desinfeksjon foregår på skyllerommet.

rd

2 Tema: Miljøbevisst valg – bruk av engangsutstyr. Oppgave: Hva gjør du når du står oppi en etisk problemstilling med tanke på et miljøbevisst valg?

er in

g

b Hvor kaster du brukte hansker og plastforkle?

Y11

vu

3 Tema: Miljøbevisst valg – matservering Oppgave: Hvordan tar du miljøbevisste valg i servering av mat?

Se sammenhenger

til

Eksempel

n

Helsefagarbeider Vigdis forteller: Nå har vi fått elbiler i hjemmesykepleien. I bilen har jeg med hansker, plastforklær og skoovertrekk – alle er til engangs bruk. Jeg har også med antibac, som jeg bruker ved håndhygiene. Av og til veileder jeg pasientene med tanke på kosthold.

Ku

Hygiene og smittevern 1 I hvilke sammenhenger er det nødvendig å bruke engangshansker? 2 Er antibac ved håndhygiene miljøvennlig? Hva er fordeler og ulemper ved bruk av antibac sammen­ liknet med bare håndvask? 3 Hvor skal Vigdis kaste engangsutstyret etter bruk?

Måltider på praksisplassen 4 Hvordan serverer du mat til pasientene? 5 Hva er fordeler og ulemper med denne måten? 6 Hvis det blir matavfall, hvordan håndterer du det? Hjelpemidler og teknologi 7 Vigdis reiser ut til pasientene. Gi eksempler på andre måter hun kunne ha fulgt opp pasientene på, og som også ivaretar pasientsikkerheten. Tverrfaglig samarbeid 8 Vigdis har fått ansvar for å hjelpe en pasient med å skifte på en stomi. Hun har spørsmål om hvordan hun kan ta et miljøbevisst valg ved håndtering avfallet. Hvilke av arbeidskollegene sine kan hun spørre?


12

g

Ergonomi

er in

Fra læreplanen Vg2 Y12 Eleven skal kunne gjøre rede for ergonomiske prinsipper og bruke disse i yrkes­ utøvelsen.

n

til

vu

rd

Vg3 mål 28 Lærlingen skal kunne bruke ergonomiske prinsipper i yrkesutøvelsen.

Ku

ergonomiske prinsipper = arbeidsmåter som forebygger belastningsskader på arbeidstakere

ergonomi = av gresk ergon (arbeid) og nomos (lov), hvordan vi kan tilpasse arbeidsmiljøet til hvert enkelt menneske prinsipp = grunnregel

I dette kapitlet skal du lære • hva ergonomi er • hva de ergonomiske prinsippene betyr • hvorfor ergonomi er viktig for yrkesutøvelsen • hvordan du bruker de ergonomiske prinsippene i yrkesutøvelse • hvordan fysiske og psykososiale belastninger kan gi belastningsskader


Ergonomi

Y12

205

Eksempel

rd

er in

g

Tiril er helsefagarbeider på et sykehjem. Hun forteller: «Jeg har vært på nattvakt. Deler av natta var jeg alene med de åtte pasientene i avdelingen. Det var en sykepleier der, men hun hadde ansvar for flere avdelinger. Sykepleieren sa hun kunne hjelpe meg hvis jeg trengte det. En av pasientene er en dame på 88 år. Hun har hatt hoftebrudd og er overvektig. Damen ville ha hjelp til å komme seg lenger oppover i senga. På det tidspunktet var jeg alene. Jeg tenkte på hva som var den beste løsningen. Burde jeg ta henne under armene og dra henne oppover? Eller burde jeg be henne bøye knærne og skyve seg oppover i senga selv? Jeg valgte det siste. Hun bøyde det ene kneet og skjøv seg oppover i senga. Det gikk bra.»

1 Hva kan du fra før?

Hvilken sammenheng er det mellom ergonomi og HMS?

vu

a Du skal dokumentere på pc. Hva er riktig arbeidsstilling for deg? b Hvordan reagerer kroppen din når du er stresset? c Forklar forskjellen mellom forflytning og løft.

3 HMS

4 Bærekraftig utvikling

Diskuter i klassen og forklar hvordan ergonomi kan være viktig med tanke på bærekraftig utvikling i helse- og omsorgstjenesten.

2 Å bruke ergonomiske prinsipper

Ku

n

til

a Hvordan skal Tiril stå når hun skal hjelpe pasienten oppover i senga? b Burde Tiril løftet pasienten oppover i senga? Begrunn.

TVERRFAGLIGE TEMAER KJERNEELEMENTER akutt og kronisk sykdom fysisk og psykisk helse

profesjonell

Y12

regelverk

kommunikasjon arbeidsstillinger

samhandling

arbeidsteknikker

TT3 bærekraft utvikling

TT2 pasient- og brukermedvirkning utvikle et bedre arbeidsliv


206 Yrkesliv

Ergonomiske prinsipper

g

«Ergonomiske prinsipper brukes til å forebygge feilbelastninger eller unødvendig slitasje på arbeidstakere, siden dette kan forårsake enten belastningssmerter i kroppen eller psykiske reaksjoner.»

rd

Les om krav til arbeidsmiljøet i kapittel 9 om HMS på side 160.

Ergonomi handler om å tilpasse arbeidsmiljøet til mennesket – både til kroppen og til psyken. Ergonomi omhandler derfor både fysiske faktorer, som å bruke kroppen til å forflytte en pasient, og psykososiale faktorer, som godt arbeidsmiljø på jobben. Ergonomiske prinsipper er måter å jobbe på som tar vare på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og forebygger belastnings­ skader. Kompetanse om og øvelse i ergonomi er derfor nødvendig for å ta vare på egen helse. Som elev, lærling, og senere som ansatt, skal du få opplæring i arbeidsteknikker og i bruk av hjelpemidler. Arbeidsgiveren din har ansvar for å gi opplæring og å legge til rette for at du kan jobbe etter ergonomiske prinsipper. Dette er en del av arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) i bedriften. Arbeidsmiljøloven pålegger nemlig arbeidsgiver ansvaret for å forebygge skader og tilpasse arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver til hver enkelt arbeidstaker. Men som arbeidstaker må du selv ta ansvar for å jobbe slik at du tar vare på helsa di.

vu

psykososiale faktorer = psykiske og sosiale faktorer (og sammenhengen mellom disse) som påvirker mennesket fysisk og psykisk

er in

Kilde: snl.no.

De fem ergonomiske prinsippene:

1 Bruk et naturlig bevegelsesmønster. Flytt en kroppsdel om gangen, og overfør tyngden (vekta) fra kroppsdel til kroppsdel.

til

2 Varier arbeidet – og planlegg tida di. Variasjon mellom å stå, sitte og gå gir pause for noen muskler og arbeid for andre. Planlegg slik at musklene får arbeide variert!

n

3 Bruk gode arbeidsstillinger både når du står, sitter og går. Husk riktig skotøy.

Ku

forflytte = bevege til et annet sted

4 Bruk riktige arbeidsteknikker både når du forflytter, skyver, drar/trekker, løfter og bærer. Du må dessuten bruke hjelpemidler til tunge eller gjentatte arbeidsoppgaver – og bruke dem riktig. 5 Jobb for et godt psykososialt arbeidsmiljø. Både du, kollegene dine og arbeidsgiveren har ansvar for at det psykososiale arbeidsmiljøet er godt. I et godt psykososialt arbeidsmiljø opplever du blant annet trivsel og trygghet.


Ergonomi

rd Galt

Ku

n

til

vu

Riktig

207

belastningslidelser = muskel- og skjelettplager, hodepine, psykiske plager

g

muskel- og skjelettplager = en fellesbetegnelse på smerter, ubehag eller nedsatt funksjon i knokler, ledd, muskler, sener eller nerver

er in

Å bruke ergonomiske prinsipper forebygger belastningslidelser og er god ressursøkonomi for bedriften og samfunnet. Det betyr både økonomisk og sosial bærekraft. Da begrenses sykmeldinger og uførhet, som ellers kan føre til tap av både økonomi og arbeidskraft. Men forebygging er også det beste for den ansatte selv, som slipper smerter og stress. Derfor er bruk av ergonomiske prinsipper nødvendig for at du skal være en profesjonell yrkesutøver – ta ansvar for egen helse som den ressursen du er på jobb. Hvis du allerede nå øver deg på å jobbe etter ergonomiske prinsipper, vil du etter hvert bruke gode arbeidsstillinger og -teknikker nesten automatisk. Det kan ta litt ekstra tid i starten, og det tar litt tid å finne fram hjelpemidler. Men tenk langsiktig: Dersom du får belastningslidelser, kan du i iallfall ikke jobbe raskt og effektivt. Vær også fysisk aktiv. Når kroppen blir sterkere, tåler den mer. Som helsefagarbeider skal du også lære noen pasienter og brukere å jobbe ergonomisk, slik at de kan ta vare på egen helse. For eksempel kan du få i oppgave å vise en beboer hvordan han eller hun bør støvsuge uten å belaste ryggen. For å kunne forklare og vise ergonomi på en god måte for andre, må du selv kunne det godt. Bruk ord han forstår, og vis prinsippene han trenger. Du lærer enda bedre når du må forklare og vise for andre.

Y12


208 Yrkesliv

Ergonomiske prinsipper forebygger belastningslidelser

er in

g

Kroppen trenger å bevege seg og få belastninger. Belastninger gjør at kroppen blir sterkere. Men hvis belastningen er for stor eller ensidig, kan det skade kroppen. Psyken vår trenger også å få belastninger eller utfordringer. Når vi lærer nye ting, eller løser nye oppgaver, får vi mestringsopplevelser og erfaring. Men dersom psyken får for store eller langvarige belastninger, kan vi bli stresset. Hvor godt hver enkelt tåler belastninger og utfordringer, er avhengig av blant annet av de fysiske og psykiske forutsetningene våre.

Eksempel

rd

vu

Hva vil du gjøre i en slik situasjon?

I morgenrapporten i hjemmesykepleien får du beskjed om å hjelpe fire brukere med morgenstellet. Den første brukeren, Peter, har kastet opp i senga. I tillegg til det vanlige morgenstellet må du derfor skifte på senga hans. Peter er dårlig, og arbeidsoppgavene tar lang tid. Du blir stresset – de tre andre pasientene venter sikkert på deg. Dessuten lurer du på om Peter har kastet opp på grunn av et svært smittsomt virus. Kan du da gå til de andre pasientene? Du trenger hjelp, men det er ingen å spørre. Du blir stresset.

til

I arbeidshverdagen til helsefagarbeidere er det ofte ensidige bevegelser og en del tungt fysisk arbeid som kan gi fysiske plager. Undersøkelser viser at helsefagarbeidere er utsatt for å få muskel- og skjelettplager, først og fremst hodepine og smerter i ryggen, skuldrene, nakken og armene. Når du arbeider etter ergonomiske prinsipper, forebygger du slike plager. Som helsefagarbeider har du ofte travle dager, og du står også overfor utfordringer der du raskt og selvstendig må ta avgjørelser. Det kan gi psykiske plager som stress eller til og med psykisk utmattelse. Når du arbeider etter ergonomiske prinsipper, kan du også forebygge disse plagene.

Les om risikofaktorer i arbeidsmiljøet i kapittel 9 om HMS på side 166.

Ku

n

Muskel- og skjelettplager

Hvordan tenker du at mistrivsel kan påvirke muskel- og skjelettplager?

Muskel- og skjelettplager er skader på sener, ledd og muskler. Skader kan komme plutselig, og ett løft kan være nok. Kanskje løfter du pasienten i stedet for å forflytte, fordi du har det travelt, og bruker ryggmusklene i stedet for lårmusklene. Muskel- og skjelettplager kan også bygge seg opp over tid fordi du bruker feil arbeidsstillinger eller -teknikker. Hvordan du trives på jobb og også privat, påvirker også hvor mye belastning du tåler.


Ergonomi

Y12

209

er in

Stress kan oppstå når det blir et misforhold mellom de kravene som stilles til oss, og vår evne til å mestre kravene. Evnen til å takle stress er svært forskjellig fra person til person. Stress trenger ikke føre til noen spesiell sykdom, men kan gi en rekke ubehagelige fysiske symptomer, som spenningshodepine og muskelspenninger i nakke og skuldrer. Mange får såkalt «søndagshodepine». Den kommer som regel etter langvarig stress. Hodepinen kommer når du slapper av, for eksempel i helger eller ferier. Dersom du får søndagshodepine, bør du ta signalet på alvor. Når vi er stresset, kan vi få psykiske symptomer som søvnproblemer, irritasjon, uro og depresjon. Etter langvarig stress danner kroppen så mye av stresshormonet kortisol at det svekker immunforsvaret. Dermed blir vi lettere syke. Stresshormoner kan også øke pulsen og blodtrykket. Dermed øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.

rd

Psykisk utmattelse

n

til

vu

Psykisk utmattelse, utbrenthet, er et resultat av en prosess som kan ha gått over mange år med økende følelse av trøtthet, smerter og andre fysiske symptomer og, etter hvert, psykiske symptomer som følelse av håpløshet og pessimisme. Psykisk utmattelse kan ramme personer som opplever store krav om å gi av seg selv – over lang tid. Kravene kan komme fra andre eller en selv. Dersom du er på en arbeidsplass der målene og ansvarsforholdene er uklare, eller der arbeidsmiljøet er preget av konflikter, dårlig kommunikasjon og lite sosial støtte, er du også i faresonen. Snakk med lederen eller legen din om du opplever noe som likner psykisk utmattelse.

Ku

g

Stress

Hvordan reagerer du på stress? Hvordan vil du beskrive det er å være stresset?


210 Yrkesliv

De fem ergonomiske prinsippene 

g

1 Bruk et naturlig bevegelsesmønster – tyngdeoverføring

er in

Øvelser

Det første ergonomiske prinsippet er å bruke et naturlig bevegelsesmønster. Det vil si at vi flytter en kroppsdel om gangen, for eksempel flytter ett og ett bein når vi går. Det betyr også at vi – før vi flytter beinet – overfører tyngden (kroppsvekta) fra det beinet vi står på og skal bevege, og over til det andre beinet. Eksempler på naturlige bevegelser er å ligge, komme seg lenger opp eller ned i senga, snu seg, reise seg, stå, gå, sette seg, sitte og sette seg lenger inn på stolsetet. Alle mennesker gjør noe som er helt likt i de ulike bevegelsesmønstrene, men vi gjør også noe som er ulikt. Når du skal hjelpe en pasient med å bevege seg, er det viktig at du både kjenner til hva alle gjør likt i en bevegelse, og hva som er spesielt for hver enkelt pasient.

Se på hverandre hvordan dere for eksempel kommer dere lenger inn på stolsetet. Hva er felles i bevegelsene? Er det noe ved bevegelsene som er spesielt for hver enkelt?

vu

rd

Gå noen skritt og legg merke til når og hvordan du overfører kroppsvekta.

Øvelse

Når du setter deg, bruker du et naturlig bevegelsesmønster i fire steg: 1 Du beveger deg baklengs mot stolen til knærne kommer inntil setekanten. 2 Du bøyer overkroppen litt fram. 3 Du tar tak i armlenet. 4 Så setter du deg.

Når du reiser deg, er det de samme fire stegene som når du setter deg, men i motsatt rekkefølge. Hvordan blir tyngde­ overføringen nå?

til

n

2

Ku

1

Når du skal hjelpe en pasient med å sette seg, er det akkurat disse stegene du skal ta utgangspunkt i. Det forebygger belastningslidelser for deg, og er også det beste for pasienten. 3

4


Ergonomi

Y12

211

2 Varier arbeidet – og planlegg tida di Det andre ergonomiske prinsippet er å variere arbeidet. Variasjon i bruk av muskler og ledd er det beste for kroppen, for da blir belastningen kortvarig på de ulike leddene og musklene. I løpet av dagen bør du derfor prøve å variere mellom å stå, gå og sitte, og å variere sittestillingen. Variasjon sikrer også god blodsirkulasjon, slik at ledd og muskler hele tida får næring fra blodet. Det gjør musklene mer utholdende. Ved å planlegge arbeidet blir det lettere å kunne variere arbeidsoppgaver og arbeidsstillinger og å sikre at du har de kunnskapene og ferdighetene som trengs for det du skal gjøre. Når du planlegger, må du også sjekke at du har de hjelpemidlene du trenger, og få avtalt tidspunkt for hjelp fra en kollega dersom du trenger det. Med planlegging er det også større sjanser for å få tid til korte pauser der du kan puste dypt og strekke deg, noe som forebygger stress.

er in

g

Hvorfor bør du variere arbeidsstilling?

rd

Avspenning. Etter trening eller en hard arbeidsdag kan det være lurt å spenne musklene – og så slappe av – gjentatte ganger. Gjentakelsen spenning– avspenning gjør at du gjenvinner den normale spenningstilstanden i muskulaturen. Videre kan du bli bedre kjent med hvordan du bruker muskulaturen din. Kanskje merker du at du heiser skuldrene, eller at du sjelden har dype åndedrag?

til

vu

Trening er spesielt viktig dersom arbeidsdagen din er lite variert. Du trenger ikke å hardtrene, men tren slik at du får styrket musklene i bekkenbunnen, magen, beina, armene og ryggen. Du kan for eksempel svømme, gå raskt, jogge, sykle og trene styrke. Trening smører leddene, og muskler, sener og leddbånd opprettholder sine naturlige egenskaper. Når du trener, produserer kroppen endorfin. Endorfin er et hormon som gir en følelse av lykke. Trening er derfor også godt for din egen psykiske helse.

Armheving på stol.

Ku

n

Knebøy.

Dips på stolkant.

Sete- og rygghev.


212 Yrkesliv

3 Bruk gode arbeidsstillinger

g

Det tredje ergonomiske prinsippet er å bruke gode arbeidsstillinger når du går, sitter og står. Det betyr at du da må bruke muskler og ledd i de stillingene de tåler mest – og variere arbeidsstillingene. Du må også kunne justere for eksempel høyden på senger slik at de passer til høyden din.

dynamisk arbeid = musklene beveger seg, noe som gir blodgjennomstrømning og mindre fare for skade – motsatt av statisk arbeid

er in

Musklene trenger både belastning og hvile

Dynamisk arbeid er bedre enn statisk. Ved dynamisk arbeid beveger du ledd og muskler. Dermed får leddene og musklene næring fra blodet. Musklene blir da mindre utsatt for skade og er mer utholdende enn om du må holde et ledd i en fast stilling, som ved statisk muskelarbeid.

Øvelse

rd

Hold armene høyt og litt bredt. Ikke beveg dem. Hva merker du? Forklar.

vu

Hold armene nær kroppen når du griper, drar og løfter. Slapp av i skuldrene når du arbeider. Disse posisjonene avlaster musklene i skuldrene og nakken. Ikke jobb med armene over skulderhøyde uten støtte. Du bruker minst muskelkraft når du går tett inntil det du skal forflytte.

til

Bruk de sterkeste musklene. Når du skal hjelpe en pasient med å forflytte seg, må du bruke de store muskelgruppene i beina og setet, og bøye knærne. Hold ryggen rett. I denne stillingen avlaster du ryggmusklene, som tåler mindre. Hvis du må bøye deg framover: Gå raskt tilbake til oppreist stilling. Unngå vridninger og brå bevegelser.

Ku

n

Ha lavt tyngdepunkt. Tyngdepunktet ligger i bekkenet, men du kan få tyngdepunktet lavere ved å bøye knærne. Når du har lavt tyngdepunkt, får du bedre balanse. Du bør være spesielt oppmerksom på å ha lavt tyngdepunkt når du støtter en pasient som har dårlig balanse. Da kan du holde balansen for dere begge. Du får også bedre balanse når du står med føttene litt fra hverandre, fordi du da fordeler kroppsvekta på en større flate.

Øvelse

To og to forsøker å dytte forsiktig på hverandre – først med egne fotblader helt inntil hverandre, så med avstand. Hva erfarte dere om balanse? Forklar.


Ergonomi

Y12

213

er in

Hold nakke, rygg, armer, skuldrer og knær mest mulig i midtstilling. Midtstilling vil si at leddene verken er rettet helt ut eller helt bøyd – de er altså ikke i ytterstilling. I midtstilling fordeler belastningen seg over hele leddflaten. Da tåler leddene mest. Ikke belast et ledd i ytterstilling, for da må en liten del av leddflatene bære hele belastningen. Hvis du jobber med ledd i ytterstilling, for eksempel med strake armer, må du dessuten bruke ekstra muskelkraft. Hvis du ofte belaster leddene i ytterstilling, kan du få slitasjegikt. Ikke belast et ledd mens det er vridd. Når det er vridd, tåler leddet mindre.

g

Leddene tåler mest i midtstilling

rd

Ryggsøylen er spesielt viktig å ha i midtstilling. Mellom ryggvirvlene ligger det en bruskskive. Når du vrir og bøyer ryggen, presser du den bløte kjernen i bruskskivene bakover. Får ryggen din en uheldig vridning eller bøyning, kan den bløte kjernen bli presset så langt bakover at den trykker på nervene. Da kan du få en smertefull skiveprolaps. Det kan skje dersom du vrir deg for å løfte noe på siden av eller bak deg. Da er ryggsøylen vridd. I denne posisjonen kan du få skade selv om tingen er lett. Hoftene. Når du skal hjelpe en bruker med å forflytte seg, hold hoftene dine vannrett og fordel kroppstyngden jevnt på begge beina.

vu

Knærne kan få skader på meniskene dersom du vrir deg til siden når du belaster knærne. Se for deg at du skal forflytte en bruker fra seng til stol. Det viktige er at du beveger hele kroppen din ved å flytte føttene. Da unngår du å ha kneleddet i ytterstilling.

Ryggsøylen har uheldig bøy.

Ryggsøylen i midtstilling.

Hvorfor er det best for kroppen at du fordeler vekta jevnt på begge beina når du står?

menisk = bruskskive mellom leddflatene, særlig i kneet

Ku

n

til

Håndleddene består av små ledd, Håndleddene bruker du svært ofte, og de er forbindelsen til ditt viktigste arbeidsredskap, hendene. Pass derfor godt på håndleddene, og du må bare belaste dem i midtstilling.

Som helsefagarbeider går og står du mye. Da er det viktig å velge sko som er sklisikre, gir god støtte for foten, og som har god støtdemping og lufting.


Stående, gående og sittende arbeid Stående arbeid

er in

g

Stående arbeid gir stor belastning på leddene og på muskelvenepumpa i beina. Når du arbeider stående, bør du • stå bredbeint og fordele vekta på begge beina • slappe av i skuldrene • la armene henge løst og ledig • arbeide med armene nær inntil kroppen • gjøre andre bevegelser innimellom, for eksempel heve og senke skuldrene eller gå opp og ned på tåspissene noen ganger i timen

Gående arbeid

rd

Når du arbeider mens du går, bør du • bruke gode sko med sklisikre og støtdempende såler • strekke ut muskulatur i legger, lår og sete innimellom

vu

Dersom beina hovner opp, kan det hjelpe å sitte med beina høyt en stund.

Sittende arbeid

til

Hvordan sitter du når du jobber ved pc-en på skolen?

En sittende arbeidsstilling er unaturlig for kroppen. Det gir dårlig blodsirkulasjon og kan over tid gi skader i nakke og rygg. Det viktigste når du sitter, er å variere sittestilling og bare sitte i korte perioder om gangen. Som helsefagarbeider har du få arbeids­oppgaver der du må sitte. Men som elev sitter du mye.

Tilpass arbeidshøyden

n

Ku

MER OM

214 Yrkesliv

Pasientsenger kan ofte justeres. Juster høyden på senga ut fra høyden din, og ut fra hvilken oppgave du skal gjøre. Når du for eksempel skal forflytte en pasient i senga, bør senga være i høyde med hofteleddet ditt. Men dersom du skal hjelpe pasienten med vask i seng, bør senga være ca. 10 cm under albuehøyden din. Hvis flere skal forflytte pasienten sammen, må dere stille inn høyden på senga etter den laveste av dere. Den høyeste kan regulere arbeidshøyden sin ved å bøye litt mer i hofter og knær. Hvis du skal veilede en beboer i husarbeid, må du vise beboeren hvordan han tilpasser utstyret, for eksempel lengden på skaftet på støvsugeren. Lengden bør være slik at beboeren kan støvsuge et golv med rett rygg. Skaftene på mopper og koster bør rekke til nesa hans.


Ergonomi

Y12

215

er in

Det fjerde ergonomiske prinsippet er å bruke riktige arbeidsteknikker. Som helsefagarbeider vil du ha mange arbeidsoppgaver som krever spesielle teknikker, som å forflytte, bære, skyve, trekke, løfte og bruke hjelpemidler. De viktigste er forflytningsteknikk og bruk av hjelpemidler. Arbeidsgiveren din skal gi deg tid og plass til å øve på de arbeidsteknikkene du trenger. En ting som er felles for gode arbeidsteknikker, er at du skal jobbe slik at du bruker minst mulig kraft. For å få til det utnytter vi tyngdekraften og friksjonen.

Utnytt tyngdekraft og friksjon

n

til

vu

rd

Tyngdekraften gjør at vi har beina på bakken. Tyngdekraften og underlaget sammen gjør at det blir friksjon. Du merker både tyngdekraft og friksjon hvis du skal ake deg innover på stolsetet. Tyngdekraften «presser» baken din ned på stolsetet. Hvor glatt materiale du har på klærne på baken og på stolsetet, avgjør hvor stor friksjonen er, altså hvor lett det er å ake deg inn på stolsetet. Glatte overflater gir mindre friksjon enn ru overflater.

Ku

g

4 Bruk riktige arbeidsteknikker

friksjon = den kraften som gjør det vanskelig å bevege to flater som ligger mot hverandre, i hver sin retning

Sklibrettet som er under baken til pasienten, reduserer friksjonen mellom buksa hennes og underlaget. Dermed går forflytningen fra senga til stolen lett. Helsefagarbeiderne kan bruke løftebåndet, som er rundt livet til pasienten, når de støtter henne under forflytningen.


216 Yrkesliv

Ofte ønsker vi lite friksjon. Friksjonen blir, som nevnt, lavere når de to overflatene som møtes, er glatte. Hjelpemidler som reduserer friksjonen er de som gjør det mulig å trekke, skyve eller rulle pasienten.

Hva er forskjellen mellom tyngdeoverføring og friksjon?

g

er in

Hvordan kan du redusere friksjonen når du forflytter en pasient?

Hjelpemidler som reduserer friksjon er for eksempel • håndflatene dine, sklimatte, sklilaken, sjal, sklibrett, plastpose eller noe annet glatt • dreieskive eller annet som kan gi roterende bevegelse når pasienten sitter eller står på skiva • gåstativ eller annet med hjul som ruller

Andre ganger ønsker vi mye friksjon. Et eksempel er der pasienten skal bruke beina for å skyve seg lenger opp i senga. For at føttene ikke skal gli, kan du plassere en antisklimatte under føttene. Antisklimatta øker friksjonen mellom føttene og senga. Da blir kraften fra beina brukt når pasienten skyver fra.

rd

Bruk hjelpemidler

vu

Hvordan kan Shadan hjelpe Ole med å komme seg fra rullestolen til senga?

Eksempel

Shadan er lærling i en bolig for personer med funksjonsnedsettelse. I dag har hun ansvaret for Ole, som er 30 år. Han sitter i rullestol og har en hjerne­ skade etter en hjertestans. I perioder er han spastisk, som betyr at han har kramper. Nå skal Ole legge seg, og derfor trenger han hjelp til å flytte seg fra rullestolen til senga.

til

Enkelte av arbeidsoppgavene til helsefagarbeidere krever bruk av tekniske hjelpemidler. Hjelpemidlene reduserer eller fjerner uheldig belastning. Arbeids­giveren skal gi deg informasjon, opplæring og mulighet til å trene på å bruke de tekniske hjelpemidlene.

Ku

n

Hjelpemidler kan være • seng med mulighet for ulike reguleringer • sengebånd, løftebøyle, takheis • stellesele og løftebelte med håndtak • heisbar dusjstol Pasientheisene har ulike typer seil. Du monterer seilet på heisen og flytter pasienten. Elektriske takheiser bidrar til sikrere løft med løftebelte.


er in

Hjelpemidlene bør være • lett tilgjengelige, selv i akutte situasjoner • lette å bruke • utformet slik at det er mulig å arbeide ergonomisk • justerbare, slik at de kan tilpasses de ulike arbeidstakerne som skal bruke dem • godt vedlikeholdt

Y12

n

til

vu

rd

Hvordan bruker du denne pasientheisen?

Ku

217

g

Ergonomi


218 Yrkesliv

Forflytningsteknikk

horisontal = vannrett

Løft er en bevegelse i vertikal retning – det vil si oppover. Da jobber du mot tyngdekraften, og det gir en stor belastning på kroppen.

tyngdekraft

g

til

løft

er in

forflytning

rd

Forflytning er en bevegelse i horisontal retning, bortover.

Forflytningsteknikk er en samhandling mellom deg og pasienten om bevegelse, for eksempel når pasienten skal sette seg lenger inn på stolsetet eller flytte seg fra stol til seng. Forflytningen krever samarbeid om selve bevegelsene. Men forflytningen krever også kommunikasjon, slik at pasienten er forberedt på hva som skal skje for å kunne bruke egne ressurser. I forflytning kommer du svært tett på pasienten, derfor er det viktig at du erfarer hvordan forflytning oppleves og best gjøres. Forflytning er det beste for pasienten, fordi det aktiviserer pasienten og utnytter hans eget bevegelsesmønster. Men det er også en teknikk som reduserer risikoen for belastningsskader hos deg som hjelper, fordi du skal bruke lite kraft. Det beskytter rygg, nakke, skuldrer og armer mot skade. I forflytningsteknikk utnytter du friksjonen, tyngdeloven og det naturlige bevegelsesmønsteret, både pasientens og ditt. Bevegelsen foregår i horisontal retning: Du ruller, trekker eller skyver pasienten. Hvis du trekker, trekker du pasienten litt opp fra underlaget. Dermed minsker friksjonen. Hvis du derimot skyver, blir pasienten trykket mot underlaget. Da øker motstanden – unntatt om materialet er glatt. Derfor er det som regel lettere å trekke enn å skyve. Forflytning foregår i horisontal retning – bortover, ikke oppover.

vu

Hvordan kan du hjelpe Simen med å flytte seg lenger inn på stolsetet?

Eksempel

Du er på seinvakt på rehabiliteringsavdelingen på et bo- og servicesenter. Simen er i stua. Det ser ut som om han sitter ubehagelig – han ligger nemlig bakover i stolen. Simen har Parkinsons sykdom. Han er stiv i kroppen og går med rullator. Han bruker å støtte seg til rullatoren når han flytter seg i stolen. Men nå ser han sliten ut. Du spør om han vil ha hjelp til å sette seg litt opp. Han svarer ja.

Pasienten skal medvirke både i planleggingen og i gjennomføringen av forflytningen. Du skal ta utgangspunkt i pasientens bevegelsesmønster og ressurser. En god plan reduserer faren for uventede situasjoner, som ellers kan føre til brå bevegelser og uhell. Først må dere avklare hva som skal skje, for eksempel at pasienten ønsker å bytte stilling eller stå opp. Andre ganger handler det om dine arbeids­ oppgaver, for eksempel skift av sengetøy.

Ku

n

vertikal = rett opp og ned, også kalt loddrett, som et lodd som henger i en snor

Planlegg forflytningen

Les om brukermedvirkning i kapittel 2.

Hvor mye og hvordan kan pasienten bidra? Planlegg forflytningen i samarbeid med pasienten. Hvem gjør hva, og i hvilken rekkefølge? Dere bør ta utgangs­ punkt i ressursene til pasienten. Hva kan han gjøre selv? Oppmuntre pasienten til å være så aktiv som mulig. Det øker styrken og bevegeligheten i pasientens muskler og ledd. Gjennom brukermedvirkning og fokus på ressurser opplever pasienten mestring, kontroll og verdighet – som er bra for den psykiske helsa.


Ergonomi

Øvelse

rd

Trenger du hjelpemidler? Det er også viktig å planlegge hvordan du skal bruke minst mulig kraft. Er det nødvendig eller ønskelig å forflytte pasienten i etapper? Bør du bruke tekniske hjelpemidler for å redusere belastningen, for eksempel en dreieskive? Det kan være nyttig å justere senga eller stolen som brukeren er i.

er in

Trenger du hjelp av en kollega? Du må også vurdere om du til forflytningen må ha hjelp fra en kollega. Dersom pasienten er svak, tung, eller har nedsatt allmenn­ tilstand, bør dere være to hjelpere ved forflytning. Hvis to arbeider sammen, må bevegelsene være synkronisert, samkjørt.

219

g

Arbeid to og to. Tenk dere at den ene skal forflytte den andre, for eksempel forflytte fra en stol til en annen. Hva er det naturlig å spørre «brukeren» om for å få fram hvordan han vil at dere skal gjøre forflytningen, og hva han kan bidra med?

Y12

Simen har Parkinsons sykdom. Det er viktig at han opplever trygghet. Hvordan vil du veilede ham når han skal forflytte seg? Hvordan viser du med kroppsspråket at du er trygg?

Ku

n

til

vu

Kommuniser med pasienten. God kommunikasjon mellom helsefagarbeider og pasient er viktig for at forflytningen skal gå bra. Du trenger å forstå hans ønsker og behov. Pasienten trenger å forstå hva han skal gjøre. Gode forklaringer fra deg om det som skal skje, bidrar til å gjøre pasienten trygg. Kroppsspråket ditt, som kroppsholdningen og måten du berører pasienten på, må også bidra til å skape trygghet. Bruker du trygge og gode grep? Det må være samsvar mellom det du sier, og det du viser med kroppsspråk. Pasienter som har vanskelig for å forstå, for eksempel ved demens eller etter et slag, kan trenge at du viser bevegelsen i tillegg til å si det. Et eksempel er at du viser med din egen kropp hvordan forflytningen skal utføres. Jo flere sanser som aktiveres hos brukeren, desto større sannsynlighet er det for at pasienten oppfatter budskapet. Når du skal bruke en personheis, kan det være lurt at du og en kollega viser pasienten hvordan den fungerer.

Vis respekt for pasienten. Noen av oss liker å bli tatt på, mens andre misliker det. I noen kulturer er det greit å ta på fremmede, i andre kulturer er det ikke greit. Skuldrene er det minst «farlige» stedet å berøre andre. Armhulene, siden av brystkassa og innsidene av overarmene og lårene er spesielt følsomme områder. Forsøk derfor å unngå å berøre disse områdene. Følg med på kropps­ språket til pasienten. Ser det ut til at berøringen er ubehagelig? Hvis du må berøre for eksempel i armhulene, kan det hjelpe at du sier «Nå kommer jeg til å plassere hendene mine i armhulene dine». Da er pasienten forberedt.

Les om kommunikasjon i boka Kommunikasjon.


220 Yrkesliv

Gjennomfør forflytningen

er in

g

Før selve forflytningen må du observere og vurdere tilstanden til pasienten. Ser han sliten ut? Tilstanden til pasienten kan forandre seg fort. Tenk på Simen i eksempelet side 218. Vanligvis klarer han å endre stilling i stolen selv. Men noen ganger trenger han hjelp. Oppmuntre pasienten til å gjøre mest mulig selv under forflytningen. Men selv om pasienten klarer mye selv, må du passe på at han forflytter seg på en trygg måte. Kanskje må du legge til rette for ham underveis eller instruere slik at han bruker riktig arbeidsteknikk.

Hvordan kan du vite at pasienten har forstått hva du har sagt?

Gi korte instruksjoner og oppmuntringer. Under selve forflytningen må du ta ledelsen, for eksempel ved å si: «Løft baken.» Bruk korte og faste instruksjoner. Det reduserer risikoen for misforståelser. Det legger også til rette for at bevegelsene etter hvert skjer mer automatisk. Følg godt med når pasienten starter forflytningen, slik at du gjør dine egne oppgaver på rett tidspunkt. Griper du inn for tidlig, kan resultatet bli at du løfter pasienten eller gjør alt selv. Det kan bli tungt for deg, og pasienten får ikke opplevelsen av å klare mest mulig selv. Ros underveis når det går bra, vær konkret.

Ku

n

til

Tenk brukermedvirkning før forflytningen.

vu

rd

Tenk tilbake: Hvordan brukte du hendene sist du forflyttet en pasient? Grip rundt din egen arm. Hva er behagelig?

Bruk myke, rolige, trygge og faste grep. Et grep med hele hånda kan pasienten oppleve som trygt og behagelig. Slapp av i hånda, og gjør den flat og stor. Bruk hele flaten når du støtter pasienten. Dersom du bare hadde brukt fingrene, eller fingerspissene, ville pasienten oppleve det som smertefullt og mindre «vennlig». Men tommelgrep, at dere tar hverandres motsatte hånd, tommel ved siden av tommel, oppleves trygt og godt.

Øvelse

Øv forflytningsteknikk på hverandre. Hvordan opplever du det å bli forflyttet?


Pasienten skal bevege seg fra side til side i senga. Dersom du for eksempel skal bytte laken med pasienten i senga, må pasienten bevege seg fra den ene siden av senga til den andre: Pasienten ligger på ryggen, og skal først bevege seg mot høyre side av senga. Først må han bøye venstre bein. Etterpå legger han venstre arm over magen og snur hodet til høyre. Så ruller pasienten seg over på høyre side. Venstre arm «ligger klar» til å ta imot dersom han mister balansen.

er in

Pasienten skal høyere opp i senga. Det er flere teknikker pasienten kan bruke for å forflytte seg høyere opp i senga:

Y12

• En teknikk er slik: Pasienten, som ligger på ryggen med glidematte under skulderpartiet, bøyer beina, hever setepartiet og overfører tyngden til skulderpartiet. Så ber du pasienten «gå» oppover i senga ved å flytte tyngden fra den ene skulderen til den andre.

til

vu

rd

• En annen teknikk er slik: Rull ham over på siden og plasser en glidematte under overkroppen. Glidematta sørger for at det blir så lite friksjon som mulig mellom pasienten og senga. Legg deretter en antisklimatte under føttene til pasienten. Antisklimatta sørger for mye friksjon mellom føttene og senga. Dermed kan pasienten sparke godt fra og «gli» skånsomt og effektivt oppover i senga, eller helsefagarbeiderne kan hjelpe med sjal.

Ku

n

Her øver de på bruk av glidematte.

Her øver de på forflytning i seng ved bruk av sjal.

221

g

Ergonomi

Hva er det viktig å tenke på når du skal forflytte en person høyere opp i senga?


222 Yrkesliv

rd

er in

g

Pasienten skal forflytte seg fra sengekanten til en stol. Pasienten må sitte på sengekanten og finne balansen med beina i golvet. Pasienten bøyer seg framover og flytter tyngden over til den siden der forflytningen skal begynne. Du kan støtte pasientens kne mellom dine egne knær. Da har du armene fri og kan støtte ved å holde armene dine om skuldrene til pasienten. Han reiser seg opp, dreier seg rundt, for eksempel på en dreieskive, og setter seg i stolen.

vu

Pasienten skal opp fra en stol med armlener. Pasienten tar tak i armlenene og bøyer seg framover så langt at tyngden av overkroppen kommer over knærne. Pasienten beveger seg skrått framover og opp til stående stilling. Stå ved siden av og støtt ved behov.

 Øvelse

til

Gå sammen to og to. Den ene («helsefagarbeideren») skal hjelpe den andre («pasienten») med å reise seg. «Pasienten» lukker øynene og sitter i ro. «Helsefagarbeideren» gir instruksjoner motsatt av de fire punktene på side 210. «Pasienten» gjør bare det han får beskjed om. Bytt roller. Skriv bildetekst for hva som er viktig i de to rollene, og hva «helsefagarbeideren» sier til «pasienten». 2

Ku

n

1

3

4


Ergonomi

Y12

223

Løft riktig

er in

g

Eksempel

Du hører noen roper fra stua. Du finner Simen liggende på golvet. Han har sklidd ut av stolen. Heldigvis har han ikke skadet seg. Du må få ham opp fra golvet, men du kommer ikke til å greie det alene. Selv om Simen er lett, er han stiv i kroppen. Simen, du og en sykepleier diskuterer hva dere skal gjøre. Dere kommer fram til at det beste er å bruke personheisen. Dere skal legge et seil under ham, og så bruke personheis til å løfte ham opp. Skulle du løftet ham opp alene, ville det bety en stor belastning for deg og være litt uverdig for pasienten.

vu

Skal du løfte riktig, må du • stå tett inntil den eller det du skal løfte • ha føttene litt fra hverandre • bøye knærne • ha normal svai i ryggen

Grønt = riktig

rd

Løft er tungt og belastende. Løft belaster ledd, muskler og sener i kroppen, og ekstra belastende er en vridning av kroppen. Løft øker trykket på bukhulen og bekkenbunnen. Tunge og hyppige løft belaster også Rødt = fare hjerte- og karsystemet. Forflytning og bruk av hjelpemidler er alltid bedre enn løft. Men noen ganger er det ikke mulig å forflytte, for eksempel en eske, og du må løfte. Da må du løfte riktig.

Hvorfor må dere bruke personheisen i denne situasjonen?

til

Løfter du slik, belaster du de store muskelgruppene i lårene og setepartiet, altså de musklene som tåler mest.

n

Maksimum vekt. De fleste av oss kan løfte 25 kg når vi står. Det betyr at dersom du må løfte noe som er tyngre enn 25 kg, må du be om hjelp, ellers kan du skade deg. Det er stor forskjell på å løfte 25 kg en gang iblant, og å løfte 25 kg flere ganger om dagen. Men mange løft på for eksempel 10 kg kan også gi skader.

Ku

Kvinner må være oppmerksomme på at løft øker trykket i bukhulen. Dette trykket kan blant annet føre til at livmoren trykker på urinrøret, og at kvinnen blir plaget med ufrivillig vannlating, inkontinens. Kvinner kan forebygge slike inkontinensplager ved å spenne muskulaturen i bekkenbunnen når de løfter. Menn kan få lyskebrokk hvis de løfter med beina svært langt fra hverandre.

Kan du tenke deg noen situasjoner der du som helse­fagarbeider må løfte? Gi eksempler.

Hva er det viktig å tenke på dersom du må løfte?


224 Yrkesliv

5 Jobb for et godt psykososialt arbeidsmiljø

er in

g

Det femte ergonomiske prinsippet er å jobbe for et godt psykososialt arbeidsmiljø, som er et godt mellommenneskelig forhold på jobben. Da opplever alle trygghet, tilhørighet og å ha sosial støtte, og det bidrar til et bedre arbeidsliv. Både du, kollegene dine og lederne har ansvar for at arbeidsmiljøet blir godt, at dere trives. Dersom det psykososiale miljøet er dårlig, kan du oppleve stress eller psykisk utmattelse. At du har kunnskaper om hvordan psykososiale faktorer påvirker, er i seg selv positivt for arbeidsmiljøet og for et bedre arbeidsliv.

Alle ansatte har ansvar

Ku

rd

n

til

Les om kommunikasjon i kapittel 1 boka Kommunikasjon.

Når det psykososiale arbeidsmiljøet er godt, trives vi. Alle – både du, kollegene dine og lederne – har ansvar for trivselen på jobb. Hva som skal til for at vi trives, varierer. Men for de aller fleste er det viktig å føle seg velkommen og trygg i fellesskapet. Når alle hilser god morgen, føler vi oss inkludert og velkomne. Når lederen din tålmodig og vennlig viser deg hvordan du skal løse en oppgave, kjennes det trygt. Måten vi snakker på, og er sammen på, kan gjøre at vi trives – eller mistrives. Derfor er det viktig med gode ferdigheter i kommunikasjon. Et miljø som er preget av glede, latter, åpenhet og kreativitet, gjør arbeidsdagen lettere for alle.

vu

Hvordan har du det når du trives, for eksempel på skolen? Hva skal til for at du trives på skolen? Hva gjør du for at medelevene dine skal trives?


Ergonomi

Y12

225

vu

rd

er in

Alle har ansvar for det psykososiale arbeidsmiljøet, men lederne har et spesielt ansvar. God kommunikasjon mellom kolleger er viktig for trivselen. Ledere bør for eksempel legge til rette for møter der alle kollegene kan dele erfaringer. Slike møter kan gjøre at du og kollegene dine blir trygge på hverandre, og at dere lærer av hverandre. Arbeidsgiveren og lederne skal også sørge for tydelig ansvarsfordeling på avdelingen. Det kan redusere misforståelser – og dermed stress. De skal bidra til å fremme positive faktorer som positive utfordringer, meningsfullt arbeid, medbestemmelse og sosial støtte, anerkjennelse og belønning. Det reduserer forekomsten av kjente risiko­ faktorer som for stort arbeidspress, lange arbeidsuker, ugunstige arbeidstidsordninger, usikkerhet knyttet til endringer og omstillinger, samt mobbing og trakassering. Vi kan oppleve stress og psykisk utmatting dersom vi opplever å ha for få ressurser og for høye krav. Ofte kan lederne balansere krav og ressurser. Dersom lederen for eksempel gir deg mange oppgaver, må du også få nok tid til å løse dem. Dersom lederen gir deg nye oppgaver, må du også få opplæring. Få ressurser og høye krav er spesielt stressende dersom vi opplever å ha liten grad av selvbestemmelse.

g

Men ledere har et ekstra ansvar

Som ansatt styrer du noe av dagen din selv

til

Å ha selvbestemmelse betyr å kunne ta noen beslutninger selv. Det kan være snakk om å bestemme hvilke arbeidsoppgaver som må prioriteres, eller når pausene skal være. Derfor er det viktig at arbeidsgiveren din gir deg mulighet og tillit til å styre deler av dagen din selv. Selv om lederne har mye ansvar, har du også ansvar for trivselen og for å forebygge stress og psykisk utmattelse.

Ku

n

Vær for eksempel bevisst på • å sette grenser • å bli kjent med deg selv, og å lytte til din egen kropp • hva som gjør deg stresset • å fortelle om, eller ta opp, problemer mens de fremdeles er små • å lære deg avspenningsøvelser • å ta pustepauser • å ha en sunn livsstil med nok søvn, sunt kosthold og fysisk aktivitet • å sette av tid i fritida til aktiviteter du liker, gjerne utendørs sammen med venner og familie

Les om psykososialt arbeidsmiljø og helse i kapittel 9 på side 168.


226 Yrkesliv

Hovedpunkter Ergonomiske prinsipper

• De ergonomiske prinsippene forebygger belastningslidelser, og omfatter: 1 Bruk et naturlig bevegelsesmønster. Bruk kroppen slik det er naturlig. Det gjør du ved å flytte en kroppsdel om gangen og overføre vekta fra kroppsdel til kroppsdel. 2 Varier arbeidet – og planlegg tida di. Det gjør at muskler og ledd veksler mellom belastning og hvile.

5 Et godt psykososialt arbeidsmiljø er der alle opplever trygghet, tilhørighet og sosial støtte. Det forebygger stress og psykisk utmattelse.

Ku

n

til

vu

rd

3 Bruk gode arbeidsstillinger både ved stående, sittende og gående arbeid. Husk riktig skotøy. Bruk de sterke musklene i lår og sete. Hold ledd i midtstilling når du belaster.

er in

g

• Ergonomi handler om tilpasning mellom arbeidsmiljø og mennesker.

4 Riktige arbeidsteknikker gjelder når du forflytter, bærer, skyver, trekker og løfter, dessuten ved bruk av egnede hjelpemidler. I forflytningsteknikk utnytter du både pasientens og ditt eget naturlige bevegelses­ mønster, dessuten naturens fysiske lover. Naturens fysiske lover omfatter friksjon og tyngdelov.


Ergonomi

Y12

227

Kontrollspørsmål 1 Hva er ergonomi?

10 Forklar forskjellen mellom forflytning og løfting.

2 Hva menes med belastningslidelser?

11 Hvilke tekniske hjelpemidler kan du bruke når du skal forflytte en pasient?

5 Hva menes med naturlig bevegelsesmønster? Hvorfor er det viktig å ha kjennskap til ditt eget bevegelsesmønster? 6 Hva er forflytningsteknikk? 7 Hvordan kan friksjon virke på bevegelser? 8 Hvordan virker tyngdeoverføring på forflytningen?

13 Hva må du ta hensyn til når du planlegger forflytning av en pasient? 14 Hva menes med et godt psykososialt arbeidsmiljø?

15 Hva er stress? Hvordan kan du forebygge stress? 16 Hva er psykisk utmattelse og utbrenthet? Hvordan kan det forebygges?

rd

9 Hvorfor er det viktig at du holder deg i god fysisk form?

12 Hva vil du legge vekt på når du skal veilede en pasient ved forflytning?

g

4 Hvilke ergonomiske prinsipper kjenner du til?

er in

3 Hvordan kan du forebygge belastningslidelser?

Oppgaver Vg2

5 Øvelse i og presentasjon av arbeidsteknikk på praksisrommet:

vu

1 Snakk sammen. Forklar hvordan du sitter ergonomisk ved arbeidsplassen din på skolen.

2 Snakk sammen. Forklar hva som er riktig arbeidshøyde for deg når du skal stelle en pasient i senga.

til

3 Skriv. Beskriv hvordan kommunikasjonen bør foregå mellom helsefagarbeider og pasient ved forflytning. 4 Skriv, diskuter og veiled hverandre. Bli kjent med ditt eget bevegelsesmønster.

n

a Hvordan reiser du deg opp fra en stol? Skriv ned for deg selv bevegelsene trinn for trinn.

Ku

b Gjør øvelsen sammen med en annen. Den ene utfører øvelsen trinn for trinn mens den andre observerer bevegelsesmønsteret og skriver det ned. c Diskuter gjennomføringen og veiled hverandre.

a Gjør deg kjent med hvordan du kan bruke de tekniske mulighetene senga har ved forflytning av en pasient. Tre og tre elever spiller roller som pasient, helsefagarbeider og observatør. Hver gruppe lager en historie om en pasient som trenger hjelp til – å komme seg høyere opp i senga – å snu seg på siden i senga – å sette seg opp i senga – å forflytte seg fra senga og over i en stol

b Framfør historien om pasienten som et rollespill eller lag en video. c Etter gjennomføringen/presentasjonen – diskuterer dere hvordan det var å være pasient – diskuterer dere hvordan det var å være helsefagarbeider – forteller observatøren om observasjonene sine


228 Yrkesliv

8 Øvelser. a Ved hjelp av prinsippet om tyngdeoverføring flytter du deg inn i stolen.

1 Du er lærling. Bruk samme skjema som i kapittel 1. • Tema: Ergonomiske prinsipper. • Oppgave: Bruk tekniske hjelpemidler i det daglige arbeidet ditt.

a Hvilke arbeidssituasjoner kan oppleves stressende? b Vurder situasjonen faglig. c Hva gjør dere, og hvorfor?

6 Hvem vurderer hvilke tekniske hjelpemidler en bruker trenger i hjemmetjenesten?

rd

Oppgaver Vg3

9 UTFORSK. Snakk sammen. Tenk at dere er i en stresset situasjon fra hjemmesykepleien.

g

7 Øvelse. Bruk ulike håndgrep når dere to og to hjelper hverandre opp fra en stol. Hvordan føles de ulike grepene? Er det andre håndgrep som oppleves som behagelige? Bruk fantasien og prøv.

b Ved hjelp av prinsippet om tyngdeoverføring flytter du deg oppover i senga.

er in

6 Les historien til Tiril i kapittelstarten side 205. Hva kan hun gjøre med arbeidssituasjonen sin, slik at stress-symptomene ikke utvikler seg?

vu

2 Du er lærling. Bruk samme skjema som i kapittel 1. • Tema: Ergonomiske prinsipper. • Oppgave: Delta i aktiviteter som forebygger belastningslidelser.

7 Pasientheiser. a Beskriv ulike pasientheiser. b Forklar når du velger å bruke de forskjellige pasientheisene. c Ta utgangspunkt i historien om Simen på side 223. Beskriv hvordan dere fikk ham opp fra golvet.

til

3 Se på arbeidsstedet der du er lærling. a Undersøk hvor høyt sykefraværet er på arbeidsstedet ditt (hvis du får tilgang til slik informasjon). b Diskuter resultatet med veilederen/ instruktøren din. Kan fraværet ha sammenheng med belastningslidelser?

n

4 Undersøk hvordan brukerne i hjemmetjenesten får tak i tekniske hjelpemidler.

Ku

5 Hvem vurderer hvilke tekniske hjelpemidler en bruker trenger i et sykehjem?

8 Beskriv arbeidssituasjonen din på sykehus og i hjemmesykepleien når det gjelder psykiske og fysiske belastninger. Kan belastningene forebygges? Hvordan? 9 Beskriv fem eksempler på hvordan du som helsefagarbeider bruker ergonomiske prinsipper i arbeidet ditt. 10 Tenk deg at du jobber som helsefagarbeider i 2030. Hvilke utfordringer møter du i arbeidsmiljøet?


Ergonomi

Y12

229

Se sammenhenger

Observasjon, rapport og dokumentasjon 2 Hva må Tiril observere i denne forflytningssituasjonen?

g

5 Hva tenker du om valget Tiril gjorde?

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 6 Forklar hvordan ergonomiske prinsipper kan påvirke et arbeidsmiljø.

7 Hvordan kan du jobbe for et godt psykososialt arbeidsmiljø?

rd

Kommunikasjon 1 Hvordan skal Tiril kommunisere med pasienten før og under forflytningen? Begrunn svaret.

Eksempel Å være profesjonell betyr også å være bevisst på ergonomi 4 For helsefagarbeider Tiril er pasienten i sentrum, og det er det viktigste. Men Tiril er ikke profesjonell om hun ikke også tenker på ergonomi og dermed egen helse. Forklar hva det betyr.

er in

Eksempel

Helsefagarbeider Tiril hjelper pasienten til å forflytte seg oppover i senga. Pasienten har hatt hoftebrudd og er overvektig. «Innledningsvis fortalte jeg pasienten hva hun skulle gjøre. Da hun skulle forflytte seg, ga jeg tydelig instruksjon. Hun bøyde kneet og skjøv seg oppover i senga. Det gikk bra både for pasienten og meg.»

Ku

n

til

vu

3 Hvordan kan Tiril observere at pasienten opplever dette som en god situasjon?

8 Hva har ergonomi med HMS å gjøre?


13

g

Universell utforming

er in

Fra læreplanen Vg2 Y13 Eleven skal kunne gjøre rede for prinsippene for universell utforming i forbindelse med yrkesutøvelsen.

Blindeskrift

rd

Tilgjengelig

Teksting

Stor skrift

vu

Tilgjengelighet

n

til

Tegnspråk

I dette kapitlet skal du lære

universell = her: som gjelder alle mennesker, som omfatter alt, allmenn

• hva universell utforming er

universell utforming = omgivelser, produkt og digitale tjenester er slik at alle mennesker kan bruke dem

• hvorfor universell utforming er viktig

Ku

prinsipp = grunnregel

• viktige prinsipper for universell utforming

Hørselshjelp


Universell utforming

Y13

231

1 Hva kan du fra før?

g

a Beskriv hvordan læringsplattformen dere bruker er universelt utformet. b Hvordan kan en elev som bruker rullestol, bevege seg fritt og delta på alle aktiviteter på skolen din?

er in

2 Større mulighet til å klare seg på egen hånd

rd

Tenk deg at du trenger krykker en kort periode. a Hvordan vil krykkene påvirke mulighetene dine for å gå der du vanligvis går? b Hvordan ville du komme deg til og fra skolen? c Hvordan vil det være å bevege seg og delta i aktiviteter på skolen? d Se for deg hjemmet ditt. Hvordan er det tilrettelagt for deg hvis du må bruke krykker? e Hva må Linda og Grete tenke på når de vurderer den nye leiligheten?

3 Tverrfaglige temaer

vu

Eksempel

Snakk sammen i klassen. Forklar sammenhengen mellom universell utforming og • demokrati • bærekraft • mestring og livsglede

Ku

n

til

Linda er helsefagarbeider i hjemmesykepleien og primærkontakt for Grete. Grete er 48 år, har MS og sitter i rullestol. Hun jobber som helsesekretær på et omsorgs- og aktivitetssenter. Arbeidsplassen er godt tilrettelagt for henne. Hun har sin egen tilpassede bil og parkeringsplass. Hun får hjelp av hjemmesykepleien til personlig hygiene hver morgen. I dag skal Linda være med Grete for å se på en ny leilighet til Grete.

TT1 folkehelse mestre utfordringer, oppleve mening og livsglede

TVERRFAGLIGE TEMAER KJERNEELEMENTER fysisk og psykisk helse livskvalitet

regelverk

Y13

kommunikasjon hjelpemidler

mestring teknologi

brukermedvirkning TT3 bærekraftig utvikling

TT2 ivareta verdiene i vårt demokratiske samfunn


232 Yrkesliv

Hva er universell utforming?

g

«Universell utforming er å utforme produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.»

Situasjon

Funksjonsgap og funksjonshemning. Alle kan – i en kort eller lengre periode – ha en funksjonsnedsettelse som påvirker hvordan vi klarer å bevege og orienterer oss. Hvor godt du mestrer situasjonen, viser hvor stort funksjons­ gapet er. Hvor stort gapet er, henger sammen både med samfunnets krav og individets forutsetninger. En som ser, klarer seg vanligvis bedre i trafikken enn en som har nedsatt syn, men i et mørkt rom kan det være omvendt. Målet med universell utforming er å minske funksjonsgapet, slik at flest mulig kan leve aktive liv og delta i samfunnet. Både individet og samfunnet kan bidra. Individet kan øke sine forutsetninger ved å bruke hjelpemidler, som briller ved nedsatt syn og krykker eller rullestol ved nedsatt bevegelsesevne. Samfunnet kan senke utfordringene med universell utforming, for eksempel å ha trappefri adkomst til offentlige bygninger.

til

Gap-modellen viser funksjons­ gapet mellom samfunnets krav og individets forutsetninger. Individet kan øke sine forutsetninger ved å bruke hjelpemidler. Samfunnet kan senke utfordringene med universell utforming. Målet er at funksjonsgapet skal være minst mulig.

rd

funksjonsgap = forskjellen mellom hvilke krav samfunnet setter, og forutsetningene hver enkelt har

Krav om universell utforming skal sikre at produkter og omgivelser er til­ gjengelige og kan brukes av de fleste. Det betyr at også mennesker med funksjons­­nedsettelser skal kunne bruke dem uten tilpasninger eller hjelpemidler. Hva som skal være universelt utformet, er omgivelser, produkter og tjenester som er ment for mange. Det kan være • offentlige bygninger som skoler, sykehus, sykehjem, bibliotek, men også privateide som legekontor, butikker og kinoer • offentlige uteområder som parker og lekeplasser • persontransport som tog, trikk og buss • hverdagsprodukter som komfyrvakt • digitale tjenester som apper, automater og dataprogrammer

vu

funksjonsnedsettelse = varig eller midlertidig nedsatt evne eller mulighet til å fungere

er in

Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2015–2019, gjelder til ny handlingsplan kommer i 2021

n

Utfordringen er å endre

Samfunnets krav

Ku

Funksjonshemning (gap)

Individets forutsetninger

Utfordringen er å styrke

Universell utforming er viktig for alle uansett alder – men nødvendig ved • nedsatt bevegelsesevne, der fysiske hindringer, som trapper og kanter, er utfordrende • nedsatt orienteringsevne på grunn av – nedsatt syn, der det å orientere seg i omgivelsene er utfordrende – nedsatt hørsel, der det å kommunisere og oppfatte muntlig informasjon er utfordrende – kognitive utfordringer – utfordringer med lesing, skriving, konsentrasjon og hukommelse. Blant annet er vanskelige ord og lange setninger krevende • nedsatt tåleevne for miljøpåvirkninger, for eksempel å reagere allergisk på støv, materialer og planter


Universell utforming

Y13

233

En grunnleggende demokratisk rett er at alle skal ha muligheten til å delta på lik linje i samfunnet. Formålet med universell utforming er nettopp det, at alle skal kunne få tilgang til utdanning, arbeid og fritidsaktiviteter og dermed kunne oppleve mening og leve aktive og selvstendige liv. Det forutsetter at bygg, uteområder og transportmidler er universelt utformet. Lik tilgang på informasjon er også viktig i et demokrati. Det forutsetter at informasjon er i et tilgjengelig språk og i flere formater, som skrift, lyd og blindeskrift.

g

Universell utforming handler om demokrati og like muligheter

Det er en politisk målsetning at eldre skal bo hjemme i sin egen bolig lengst mulig. Et aldersvennlig samfunn er universelt utformet og vil utsette behov for tjenester uansett funksjonsnedsettelse. Å klare seg selv gir en god mestringsfølelse uansett alder, og det er bra for helsa. Universell utforming handler derfor også om folkehelse, som igjen bidrar til sosial bærekraft. Universell utforming er også god økonomi. Det bidrar til økonomisk bærekraft når samfunnet og de fleste har god økonomi, jobber og betaler skatt. Både arbeidsledighet og institusjonsplasser koster mye for samfunnet.

bærekraftig utvikling = en samfunnsutvikling som oppfyller tre forhold: sosiale forhold (god folkehelse), økonomiske forhold (god samfunnsøkonomi, som ivaretar velferdsstaten) og forhold som ikke ødelegger naturmiljøet

rd

er in

Universell utforming handler om folkehelse og bærekraft

Tenk for eksempel på Grete, som du leste om i starten av kapitlet. Hvordan hadde det vært for henne om arbeids­ plassen ikke hadde lagt til rette for henne?

vu

Universell utforming er et krav i regelverket

Universell utforming er så viktig for hver enkelt og samfunnet at det finnes regelverk for det:

til

Menneskerettighetskonvensjonene fra FN gjelder for alle mennesker. Likevel viser undersøkelser at personer med funksjonsnedsettelser ofte blir utestengt fra viktige områder i samfunnet, for eksempel fra utdanning, helse og arbeid. Derfor ble Konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjons­ evne opprettet. Konvensjonen innebærer en plikt til å innføre lover og regler som hindrer diskriminering. Norske myndigheter har fulgt opp dette, blant annet i likestillings- og diskrimineringsloven fra 2017.

Ku

n

Likestillings- og diskrimineringsloven. Hindringer skaper forskjeller, ikke like muligheter. Ifølge loven er det forbudt å diskriminere, også på grunn av funksjonsnedsettelser.

diskriminere = gjøre forskjell på, behandle en person eller gruppe urettferdig likestilling = ifølge nevnte lov: likeverd, like muligheter og rettigheter, tilgjengelighet og tilrettelegging


234 Yrkesliv

Les om universell utforming på bufdir.no/uu.

g

De sju universelle prinsippene er at bygninger, teknologi og hjelpemidler skal 1 gi like muligheter for bruk – være nyttig for alle 2 være fleksible i bruk 3 være enkle og intuitive å bruke 4 ha forståelig informasjon 5 ha toleranse for feil 6 kreve lite anstrengelse å bruke 7 ha egnet størrelse

Ku

n

til

Inngangen er karuselldører, som åpner seg automatisk, eller en svingdør med tydelig merket døråpner. Dørene er lette å se på grunn av fargede felt i to høyder.

er in

Tenk gjennom bevegelses­ mønsteret ditt på skolen. Hvordan ville det være for en person med nedsatt syn eller bevegelsesevne å gå sammen med deg?

Begrepet universell utforming og ideene om dette kom opprinnelig fra USA. Der ble en gruppe arkitekter, forskere, ingeniører og designere i 1967 enige om sju prinsipper for universell utforming. Disse prinsippene danner grunnlaget for arbeidet med universell utforming i Norge og andre land. Både offentlige myndigheter og private bedrifter jobber etter disse prinsippene. Kommunene har ansvaret for å legge til rette for universell utforming. Staten har en «vaktrolle» og pengene. Staten bevilger penger til universell utforming gjennom Husbanken, både til offentlige og private virksomheter. Husbanken stiller krav til de nye bygningene, for eksempel sykehjem. Krav kan for eksempel være at de skal være tilrettelagt for personer med demens og kognitiv svikt. Videre skal det være mulig å kople til og montere elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystemer og annen velferdsteknologi.

rd

Arbeid to og to. Den ene tar et skjerf for øynene og går litt rundt. Den andre passer på så ingen skade skjer. Hva opplever dere?

Sju prinsipper for universell utforming

vu

Øvelse


Universell utforming

Y13

235

er in

Omgivelsene kan stille store krav til bevegelighet, oppfatnings- og orienterings­­evne, som syn, hørsel og leseferdigheter. Universell utforming skal bedre tilgjengeligheten for alle, gjøre det lettere å bevege seg og orientere seg uansett evner og ferdigheter. For eksempel kan trapper, tunge dører og kanter gjøre det spesielt vanskelig å bevege seg rundt for mange.

Bygninger

Offentlige og private bygg som er ment for mange, skal være tilgjengelige for alle. Kravene til universell utforming er strengest for nye bygg.

Ved inngangen

vu

rd

Krav og ønsker • trappefri adkomst og skyvedør • at inngangsdøra har tydelig merking på glasset, ofte med hvite felt i to høyder • rett foran inngangsdøra bør det være et oppmerksomhetsfelt som varsler om at man er nær døra. Feltet kan også være laget slik at det fjerner sand fra skoene, for sand vil slipe tregolv inne og gi mer støv i lufta • at inngangsdøra åpner seg automatisk, enten fordi sensorer registrerer bevegelse eller fordi man trykker på en tydelig merket knapp utenfor

Inne

n

til

Krav og ønsker • rett innenfor døra bør det være et golvmateriale som fjerner sand fra skoene • inne må det være teppefritt, god plass og uten dørterskler • nær inngangen bør skiltingen være i ansiktshøyde • informasjonsskranker bør være i en høyde som inkluderer mennesker i rullestol, barn og kortvokste. Skranken bør ellers ha teleslynge for at personer med nedsatt hørsel skal kunne delta i vanlig samtale, også for å gi nødvendig personlig informasjon • fra skranken bør det være ledelinjer til heisen. Heisknappene bør være plassert lavt, slik at alle kan nå dem • farger på innerdører bør være i kontrast til veggfargen rundt • bygningsmaterialer, overflatebehandling og planter bør være valgt for å begrense allergiske reaksjoner

Ku

g

1 Like muligheter for bruk – nyttig for alle

Kravene og ønskene skal alle ha nytte av. Men ved hvilke funksjonsnedsettelser er hvert av punktene nødvendig?

Hva tror du er best for en som har nedsatt syn – en skyve­ dør, en slagdør eller en karuselldør? Hva er best for en med nedsatt balanse og styrke i armene, som Grete i eksemplet?

teleslynge = et hjelpemiddel for personer som har høreapparat, som da kan oppfatte normal tale og ikke bli forstyrret av bakgrunnsstøy Vurder hvordan universell utforming er ivaretatt her.


236 Yrkesliv

Uteområder

er in

Uteområdet bør ha

g

Velg et utendørsområde i kommunen din. Hvordan legger det til rette for at alle kan bruke det? Hva burde vært forbedret?

Universell utforming av uteområdet skal redusere fysiske hindringer og gjøre naturopplevelser og uteområder tilgjengelige for alle. Uteområder omfatter blant annet gang- og sykkelveier, fortau, skogsveier, parker, idrettsanlegg, lekeplasser, badestrender, og uteområder ved skoler, barnehager, helse- og omsorgssentre og sykehus. De må være fysisk tilgjengelige og bør ha lys, allergivennlige planter, skilt, informasjonstavler, gjerder og søppelbøtter.

• jevnt og ikke glatt belegg på gang- og sykkelveier

• benker og toaletter plassert med jevne mellomrom • ramper ned i vannet på badestrender

rd

• jevnlig vedlikehold, slik at det ikke ligger hindringer i veien, for eksempel snø, tilbudsskilt og sykler

Når transportmidler er universelt utformet, handler det om buss, bane, trikk, tog og fly. Det betyr blant annet at det i transportmidler som buss og bane bør være lavgolv, altså ikke trapp for å komme inn. Det bør dessuten være god plass ved inngangen og i midtgangen. Men universell utforming gjelder også for holdeplassene, plattformene, tog- og busstasjonene og flyplassene.

Ku

n

til

Tenk på busser du har tatt. Hadde det vært mulig for deg å ta disse bussene dersom du satt i rullestol? Hva måtte til for at de skulle være universelt utformet?

vu

Transportmidler

Hvis perrongen er i høyde med inngangen, er det lett å gå inn og lett å trille inn barnevogner, sykler og rullestoler. Da er løsningen universelt utformet.


Universell utforming

Y13

237

Hverdagsteknologi er teknologi for alle som vil forenkle dagliglivet. Et eksempel er komfyrvakt, som automatisk slår av kokeplatene når de blir så varme at det er fare for brann. Et annet eksempel er lys som tennes automatisk når noen beveger seg i rommet. Slike komfyrvakter og lyssensorer er nyttige for alle. I tillegg kan de forenkle dagliglivet og bidra til større frihet og bedre mestring for personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer på hverdagsteknologi.org.

generere = produsere, for eksempel at en automatisk stemme leser teksten

Helsenorge.no er et nettsted som skal ha informasjon som er tilgjengelig for alle. Hva er bra? Hva synes du bør forbedres? Hvordan kan du bruke dette nettstedet i jobben din?

n

til

vu

rd

er in

Digitale tjenester. Det er et mål for myndighetene at alle skal kunne delta i informasjonssamfunnet. Derfor skal nettsider, nettbutikker og nettbanker være universelt utformet. Når innbyggerne har digital kompetanse, kan de få hele verden inn i stua og få et enklere møte med for eksempel offentlig sektor. Det er enklere å fylle ut og sende inn skjemaer og søknader digitalt, enn å behandle dem manuelt og sende dem med post. Digitale tjenester skal være enkle å orientere seg i og å finne fram til informasjonen de ønsker. Det skal være mulig å navigere med tastatur eller direkte på skjermen. Fra tekst og ikon til lyd (skjermleser) finnes på de fleste smarttelefoner og nettbrett. Da presenteres informasjonen som syntetisk tale i verktøyet eller som blindeskrift på en leselist. Syntetisk tale kan være nyttig for alle, men nødvendig for personer med nedsatt syn eller dysleksi. Løsningen handler om å utvikle programvare som genererer god norsk syntetisk tale. Fra lyd til tekst bør være et valg for eksempel på kino og tv. Det er fint for alle, men nødvendig for personer med nedsatt hørsel. Det finnes også teknologi som gjenkjenner tale. Denne teknologien brukes til å tekste direktesendte tv-programmer, slik for eksempel NRK tilbyr. Talegjenkjenning gjør at det er mulig å snakke til datamaskinen, nettbrettet og mobiltelefonen i stedet for å bruke vanlig tastatur og mus. Det kan være nyttig for alle, for eksempel for å lage handleliste, men nødvendig ved nedsatt motorisk funksjonsevne i hendene, nedsatt syn eller ved lese- og skrive­ vansker. Det finnes også programmer som gjør det mulig å diktere tekst i Word. Grete bruker talegjenkjenning i jobben sin som helsesekretær.

g

Produkter og digitale tjenester (IKT)

Ku

Apper. Det utvikles stadig nye applikasjoner, apper, til smarttelefoner. Mange apper har ­talefunksjon, fargekontraster og visuelle symboler som er godt egnet for personer med nedsatt syn. Velferdsteknologi. Målet med velferdsteknologi er å skape en tryggere og enklere hverdag for både brukere, pårørende og omsorgspersonell.

velferdsteknologi = en fellesbetegnelse på tekniske løsninger som kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig, og bidra til å sikre livskvalitet og verdighet for brukeren Les om velferdsteknologi i kapittel 6 og 8.

Les om universell utforming av IKT-løsninger på uutilsynet.no.


238 Yrkesliv

2 Fleksibel bruk

er in

g

Designet skal møte manges ønsker og behov, uavhengig av evner og ferdigheter. Det varierer hva mennesker liker og trenger, derfor bør det være valgmuligheter. Designet kan for eksempel gi valget mellom lite eller mye lys på nettbrettet, eller stor eller liten skrift. Derfor bør nettbrettet ha innstillinger for lysstyrke og skriftstørrelse.

Grete har kjøpt seg nytt nettbrett. Hun vil gjerne at Linda skal hjelpe henne med å få større bokstaver og opplest tekst. Hvordan gjør hun det?

Høre

Forstå

Se

rd

Betjene

Designet skal være slik at det er enkelt å forstå hvordan utstyret skal brukes, uavhengig av brukerens erfaringer, kunnskaper, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. Vi skal forstå med en gang hvordan utstyret fungerer. Når du for eksempel trykker på en heisknapp, skal heisknappen lyse, slik at du vet at du har trykket hardt nok. I heisen bør etasjetallene være følbare, taktile, og en lyd bør bekrefte hvilken etasje du har valgt. Så skal du kunne se på tallene at heisen er på vei, og når den stopper, bør en stemme fortelle hvilken etasje heisen er kommet til.

Ku

n

til

taktil = noe du «leser» gjennom berøringssansen

vu

3 Enkel og intuitiv å bruke


Universell utforming

Y13

239

4 Forståelig informasjon

Andre eksempler:

rd

• Lys og farger gjør det lett å orientere seg for alle, men er ekstra viktig når synet er nedsatt. Velg farger som personer med fargeblindhet kan se.

vu

• Lys og lyd på bussen kan gi informasjon om neste stoppested både via lysende skrift og tale (lyd).

• Bilder som tydelige piktogrammer er lette å oppfatte. For eksempel brukes faste symboler i digitale programmer for meny, fullskjerm, lyd, lenker og for framdrift. I en framdrift skal det være lett å se hvor langt vi har kommet og hva vi har igjen.

n

til

• Taktile element, som ledelinjer i golvet, er viktig for å kunne orientere seg for personer med nedsatt syn. Det er den hvite stokken som «leser» linjene, så de vet hvor de kan gå.

Ku

Hvordan er skiltingen på praksisstedet?

er in

Skilt, for eksempel, bør ha • god belysning, uten å blende • flat og matt overflate (buet og blankt skilt kan gi refleks) • skrift og bakgrunn i kontrast, ofte svart og hvitt • kortfattet informasjon, gjerne også piktogrammer, for eksempel for toalett • skrift – stor forbokstav og ellers små bokstaver, 3 cm høye bokstaver er vanligvis leselige på 3 m avstand

Hvordan er skiltene langs veien til praksisstedet?

g

Designet skal kommunisere nødvendig informasjon effektivt. Det skal tas høyde for bruk i ulike omgivelser, og at sansene brukes ulikt. Noen steder er det mye støy eller lite lys. Noen brukere ser eller hører dårlig. Derfor bør informasjon bli gitt til flere sanser som en kombinasjon av skrift, bilder, lys, lyd og taktile elementer.


240 Yrkesliv

5 Toleranse for feil

er in

g

Designet skal være slik at dersom en person gjør en feil eller får et uhell, blir ikke konsekvensene store. På hver side av ledelinjer og gangfelt ute må det være god plass. Når det er gress på begge sider av en gang- og sykkelvei, reduserer det faren hvis noen skulle være uheldig og sykle utenfor stien.

6 Lite anstrengende å bruke

til

vu

rd

Designet skal kunne brukes effektivt og med minimal anstrengelse. Dører må for eksempel være lette å åpne, også for personer som har dårlig balanse eller som er fysisk svake i armene. Dører som åpnes automatisk eller ved at du trykker på en knapp, er dermed bra. Søppelkasser og brytere skal være lette å bruke både stående og sittende og dermed ikke være plassert for høyt.

Ku

n

7 Egnet størrelse Designet skal ha hensiktsmessig størrelse, og omgivelsene skal være store nok for bruk, uavhengig av kroppsstørrelse, kroppsstilling eller bevegelsesevne. I offentlige bygg bør noen benker, bord og stoler være tilpasset barn og kortvokste. Korridorer og fellesarealer, som toaletter, må være brede nok til å ha plass for rullestol og for stell av småbarn.


Universell utforming

Y13

241

Hovedpunkter Sju prinsipper for universell utforming

• Universell utforming handler om å forme omgivelser, produkter og digitale tjenester slik at de kan brukes av alle. Universell utforming er bra for alle, men nødvendig for personer med nedsatt funksjonsevne, som nedsatt bevegelsesevne, nedsatt orienteringsevne, nedsatt kognitiv funksjon og nedsatt tåleevne for miljø­ påvirkninger.

1 Like muligheter for alle – nyttig for alle. Designet skal gjøre det lettere for alle uansett evner og ferdigheter til å bevege seg og orientere seg.

er in

2 Fleksibel bruk. Designet dekker mange ønsker og behov, for eksempel at man på et nettbrett kan velge mye eller lite lys, stor eller liten skrift. 3 Enkel og intuitiv å bruke. Designet skal være enkelt å bruke for alle uavhengig av bakgrunn.

4 Forståelig informasjon. Informasjon om bruk blir gitt via flere sanser. 5 Toleranse for feil. Designet er robust, slik at om det skulle bli brukt feil, er ikke konsekvensene store.

rd

• Universell utforming skal bidra til at alle skal kunne delta og bidra i samfunnet. Dette er en demokratisk rett, og det handler om å gi alle like muligheter. Universell utforming bidrar også til bærekraftig utvikling ved å gi bedre folkehelse og samfunnsøkonomi.

g

Hva er universell utforming?

6 Lite anstrengende å bruke. Designet skal kreve lite energi i bruk, for eksempel skal dører kreve lite kraft å åpne, eller de åpner seg automatisk.

vu

• FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne og likestillings- og diskrimineringsloven stiller krav om universell utforming.

Blindeskrift

Ku

n

til

Tilgjengelig

7 Egnet størrelse. Designet er stort nok for bruk, men må også gi plass til den som skal bruke det.

Stor skrift

Teksting Tilgjengelighet

Tegnspråk

Hørselshjelp


242 Yrkesliv

Kontrollspørsmål 7 Hva betyr prinsippet enkel og intuitiv bruk?

2 Hvorfor er universell utforming viktig?

8 Hva betyr prinsippet forståelig informasjon?

3 Nevn de sju prinsippene for universell utforming.

9 Hva betyr prinsippet toleranse for feil?

4 Nevn tre eksempler på universell utforming.

10 Hva betyr prinsippet lite anstrengende i bruk?

5 Hva betyr prinsippet like muligheter for alle?

11 Hva betyr prinsippet egnet størrelse for tilgang og bruk?

6 Hva betyr prinsippet fleksibel bruk?

Oppgaver Vg2 a Hva er bra? b Hva bør det gjøres noe med?

vu

2 Skriv en presentasjon. Gå sammen tre og tre i grupper. Ta utgangspunkt i historien om Grete (side 231).

4 Skriv en plan og en rapport. Gå sammen fem og fem i grupper. Dere skal finne ut hvordan det er å ha en funksjonsnedsettelse. Beveg dere rundt i lokalmiljøet. Fordel oppgavene slik: En elev skal være rullestolbruker, en skal være blind, en skal gå med rullator og en skal bruke krykker. Den femte eleven skal være funksjonsfrisk.

rd

1 Snakk sammen. Beskriv omgivelsene på skolen din med tanke på universell utforming.

er in

g

1 Hva er universell utforming?

a Lag et utkast til en leilighet med universell utforming for Grete.

til

b Presenter utkastet og begrunn valgene for resten av klassen. 3 UTFORSK. Skriv en rapport der du bruker prinsippene. Du er i praksis på et sykehjem.

n

a Hvordan er skiltingen? – Hva er bra? – Hva kan forbedres?

Ku

b Hvordan er informasjonsmateriellet om sykehjemmet utformet? – Hva er bra? – Hva kan forbedres?

c Hvordan er nettsiden for kommunen utformet? – Er det mulig å endre skriftstørrelse? – Er det lyd? – Er det mulig å endre kontrast? – Er informasjonen på flere språk?

a Planlegg turen i lokalmiljøet. b Gjennomfør turen. c Hver enkelt «bruker» skriver ned erfaringene med å ha en funksjonsnedsettelse. – Hva var godt tilrettelagt? – Hva bør det gjøres noe med?

Legg fram resultatet for klassen. 5 Snakk sammen. Mange pasienter og brukere reagerer allergisk på parfyme og deodorant. Hva må du tenke på når du skal velge hvilken deodorant eller parfyme du skal ta på deg på jobb? Eller bør du sløyfe deodorant og parfyme?


Universell utforming

Y13

243

Oppgaver Vg3

Se sammenhenger

g

4 Du er lærling. Bruk samme skjema som i kapittel 1. • Tema: Universell utforming • Oppgave: Delta i arbeid med universell utforming a i helse- og omsorgsinstitusjoner b i hjemmetjenesten c på sykehus

rd

2 Det skal bygges et nytt omsorgs- og rehabiliterings­­­senter i kommunen der du er lærling. Du er med i en komité som skal komme med innspill til hva det er viktig å passe på når det gjelder universell utforming. Hvilke punkter vil du ta opp på møtet?

3 Finn ut hvilke planer kommunen din har for universell utforming de neste ti årene.

er in

1 Du er lærling. Beskriv omgivelsene på arbeidsplassen med tanke på universell utforming og de sju prinsippene. • Hva er bra? • Hva bør det gjøres noe med?

Eksempel

Kommunikasjon og mestring 1 Hvordan kan Linda kommunisere med Grete for å ivareta pasient- og brukermedvirkning og «drømmen» hennes?

Ku

n

til

vu

Helsefagarbeider Linda skal være med Grete på 48 år for å se på leilighet til Grete. Grete sitter i rullestol og er så svak i hendene at det er vanskelig å låse opp og åpne dører og trille rullestolen over lengre distanser. Leiligheten må være tilrettelagt slik at Grete kan bevege seg fritt og greie seg selv mest mulig. Grete sier: «Tenk – hvis jeg kan få en leilighet med garasje i kjelleren til bilen min, så kan jeg ta heisen direkte opp i leiligheten. Badet bør være så stort at jeg kan bruke rullestolen der. Dusjen bør ha forskjellige funksjoner som jeg kan styre fra en fjernkontroll, blant annet kroppstørker. Da kan jeg være helt selvhjulpen.»

Hjelpemidler, teknologi og velferdsteknologi 2 Hvilke hjelpemidler, teknologi og velferds­ teknologi vil Grete trenge for å kunne oppfylle «drømmen» sin i leiligheten? 3 Grete sier også at hun gjerne vil ha digital kommunikasjon med hjemmesykepleien. Hvordan kan Linda hjelpe Grete med det?


14

g

Rettigheter og plikter i arbeidsforholdet

er in

Fra læreplanen

vu

n

til

Vg3 mål 30 Lærlingen skal kunne ivareta egne rettigheter og plikter i arbeidsforholdet, og gjøre rede for hvordan partene i arbeidslivet utfører sin samfunnsrolle i den norske modellen.

rd

Vg2 Y14 Eleven skal kunne ivareta egne rettigheter og plikter i arbeidsforholdet og gjøre rede for hvordan partene i arbeidslivet utfører sin samfunnsrolle i den norske modellen.

Ku

arbeidsforhold = et avtaleforhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, der arbeidstakeren forplikter seg til å utføre arbeid for arbeidsgiveren mot lønn partene i arbeidslivet = arbeidstakere og arbeids­ givere med sine organisasjoner

den norske modellen = samspillet mellom det organiserte arbeidslivet, brede offentlige velferds­ ordninger og den økonomiske politikken (NOU 2021: 2)

I dette kapitlet skal du lære • hvilke rettigheter og plikter du har i arbeidsforholdet • hva målet er med arbeidsmiljøloven med tanke på rettigheter og plikter • hva en tariffavtale er • hvorfor det er viktig å være fagorganisert • hva som menes med den norske modellen • hvilken rolle partene i arbeidslivet har i samfunnet • hvordan partene utfører sin samfunnsrolle


Rettigheter og plikter i arbeidsforholdet

Y14

245

Eksempel

1 Hva kan du fra før?

2 Rettigheter og plikter

3 Demokrati og medborgerskap

a Gi eksempler på hvordan en fagforening ivaretar medlemmenes demokratiske rettigheter. b Hva kreves av deg for å bli medlem i en fagforening?

rd

a Når du jobber, får du lønn. Hvem og hva bestemmer hvor mye du skal ha i lønn? b I klassen har dere en tillitsvalgt, en person dere har valgt til å snakke på vegne av dere. Hvilke oppgaver skal den tillitsvalgte ivareta for dere som elever?

er in

g

Jonas skal være lærling i helsearbeiderfaget i en kommune. Han har tegnet lærekontrakt. Jonas har fortsatt noen spørsmål før han begynner i læra. Han tenker: «Hva er arbeidstida mi? Skal jeg gå vakter? Hvem bestemmer hvordan og hvor mye jeg skal jobbe og ha i lønn? Hva med ferie? Veilederen min nevnte at jeg burde melde meg inn i en fagforening. Hva betyr det?»

4 Bærekraftig utvikling

Diskuter i klassen hvorfor et godt og trygt arbeidsliv er et viktig tiltak for en bærekraftig utvikling. Gi eksempler på hvordan arbeidslivet kan påvirke bærekraften.

Ku

n

til

vu

a Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling? b Du har søkt på læreplass og er innkalt til intervju. Hvordan forbereder du deg til intervjuet? c Hvordan kan Jonas finne ut hvordan han skal jobbe? Snakk sammen i klassen. d Hva er fordelene ved å melde seg inn i en fagforening?

TVERRFAGLIGE TEMAER KJERNEELEMENTER profesjonell yrkesutøvelse regelverk i helse- og omsorgssektoren

Y14

TT3 bærekraftig utvikling

helse, miljø og sikkerhet

TT2 ivareta verdiene i vårt demokratiske samfunn som grunnlag for profesjonell yrkesutøvelse


246 Yrkesliv

Arbeidstakerens rettigheter og plikter

arbeidsgiver = som har arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste (AML)

g

Rettigheter er det du har krav på som ansatt og arbeidstaker: • Du har rett til en skriftlig arbeidskontrakt som inneholder informasjon om blant annet ansettelsesforhold, arbeidsoppgaver, lønn og ferie. • Du har rett på opplæring, slik at du kan gjøre jobben din forsvarlig og få opplæring i HMS. • Du har organisasjonsfrihet, som betyr at du har rett, men ingen plikt, til å være medlem i en fagforening. • Du har ytringsfrihet, men innenfor visse grenser, se lojalitetsplikt nedenfor.

rd

AML = arbeidsmiljøloven, som fastsetter forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver

er in

arbeidstaker = den som utfører arbeid i annens tjeneste (AML)

I Vg1 og Vg2 er du elev på skolen, og i Vg3 er du lærling i bedrift i to år. Det betyr at du tegner lærekontrakt med en bedrift i helse- og omsorgstjenesten i kommunen eller et sykehus. Da blir du ansatt i bedriften, du blir en arbeids­ taker, og bedriften er arbeidsgiveren din. Du er del i et arbeidsforhold – et avtaleforhold – mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Begge parter har rettigheter og plikter. Du har rettigheter og plikter både som lærling og seinere som helsefagarbeider.

Ku

n

til

vu

Plikter er det du som ansatt og arbeidstaker må gjøre: • Du har arbeidsplikt. Det betyr at du må – innenfor lovverket – møte opp på arbeidsstedet – til de tidene arbeidsgiveren pålegger deg, og gjøre de oppgavene arbeidsgiveren ønsker – arbeidsgiveren har en såkalt styringsrett, som gir rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet – i tide, slik at du rekker å bytte om til arbeidstøy og er klar til avtalt tid og overholder arbeidstida – hvis arbeidstida starter kl. 07.30, skal du møte opp på vaktrommet kl. 07.30, og du må gjøre arbeidsoppgavene dine faglig forsvarlig • Du har medvirkningsplikt i virksomhetens systematiske HMS-arbeid, og du skal medvirke aktivt for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. • Du har rett, men ingen plikt, til å varsle om kritikkverdige forhold, som hvis du oppdager feil eller mangler som kan medføre fare for liv og helse. Hvis du varsler, har arbeidsgiveren plikt til å sørge for å håndtere varselet innen rimelig tid. • Du har lojalitetsplikt, som betyr at du må ivareta arbeidsgiverens interesser, for eksempel framsnakke arbeidsplassen. Illojale handlinger eller ytringer, som å stjele på jobben eller komme med kritikk av arbeidsstedet, for eksempel i sosiale medier, kan være saklig grunn til oppsigelse.

Gi eksempler på hva som kan medføre fare for liv og helse.


Y14

247

er in

g

Rettigheter og plikter i arbeidsforholdet

Arbeidsforholdet

vu

Arbeidsmiljøloven

rd

Det norske arbeidslivet er godt organisert og i stor grad bygd på tillit mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Men arbeidsforholdet er også regulert med rettighetene og pliktene i lover og avtaler. De demokratiske rettighetene er nedfelt i arbeidsmiljøloven og i de direkte avtalene mellom partene, som er tariffavtalene.

Hvilke handlinger er trakasserende? Hvilke konsekvenser kan det ha?

Ku

n

til

Et godt arbeidsmiljø er en forutsetning for at du skal kunne konsentrere deg om arbeidet, være påpasselig og nøyaktig og kunne ivareta pasient­ sikkerheten. Det er Arbeidstilsynet som fører tilsyn med at arbeidsmiljøloven blir overholdt. Arbeidsmiljøloven skal sikre et godt arbeidsmiljø på norske arbeidsplasser. Det betyr blant annet at arbeidstakeren ikke utsettes for uheldige fysiske og psykiske belastninger. Det er viktig at det er åpenhet og trygghet på arbeids­ plassen, slik at hver enkelt kan sette ord på hvordan han opplever arbeids­ situasjonen. Men du kan ikke alltid si hva du vil, for ingen arbeidstakere skal føle seg trakassert eller mobbet, og alle ansatte skal bli hørt og ivaretatt av lederne sine. Arbeidsmiljøloven skal også sikre trygge ansettelsesforhold, likebehandling i arbeidslivet og godt samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeids­ miljøloven gir minstebestemmelser, minimumskrav, for hvilke rettigheter og plikter du har som arbeidstaker, og hvilke rettigheter og plikter arbeidsgiveren har. Derfor kan en tariffavtale gi deg bedre betingelser enn kravene i loven, for eksempel om arbeidstid, men betingelsene kan ikke være dårligere. Fast ansettelse. Ifølge arbeidsmiljøloven er hovedregelen at en arbeidstaker skal ha fast ansettelse, altså at ansettelsen ikke er tidsbegrenset. Men det kan avtales midlertidig ansettelse i enkelte arbeidsforhold, for eksempel ved ekstrahjelp, ringevikar og vikariat.

fast ansettelse = ansettelse uten fastsatt sluttidspunkt, men gjelder til den blir sagt opp av en av partene i arbeidsforholdet


248 Yrkesliv

Krav til arbeidsavtalen

er in

g

Arbeidsavtalen skal være skriftlig. Det skal alltid inngås en skriftlig arbeidsavtale mellom partene, uavhengig av arbeidsforholdets varighet og størrelse på stillingen. Når arbeidsforholdet har en samlet varighet på mer enn en måned, skal arbeidsavtalen inngås tidligst mulig, og seinest innen en måned etter at arbeids­forholdet startet. Hensikten er at arbeidstakeren klart skal bli kjent med sine rettigheter og plikter på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Arbeidsmiljøloven

rd

Minimumskrav i avtalen. Arbeidsavtalen skal dekke alle forhold som er nevnt i arbeids­ miljølovens minimumskrav, AML § 14–6.

§ 14–6. Minimumskrav til innholdet i den skriftlige avtalen (utdrag) (1) Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet, herunder:

vu

a) partenes identitet (navn på arbeidsgiver og arbeidstaker) b) arbeidsplassen …,

c) en beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori, d) tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse, e) forventet varighet dersom arbeidsforholdet er midlertidig, samt grunnlaget for ansettelsen, f) eventuelle prøvetidsbestemmelser,

til

g) arbeidstakerens rett til ferie og feriepenger og reglene for fastsettelse av ferietids­ punktet, h) arbeidstakerens og arbeidsgiverens oppsigelsesfrister,

n

i) den gjeldende eller avtalte lønn ved arbeidsforholdets begynnelse, eventuelle tillegg og andre godtgjøringer som ikke inngår i lønnen, for eksempel pensjonsinnbetalinger og kost- eller nattgodtgjørelse, utbetalingsmåte og tidspunkt for lønnsutbetaling,

Ku

Finn mal for minimumskrav til arbeidsavtale på mange språk på arbeidstilsynet.no.

j) lengde og plassering av den daglige og ukentlige arbeidstid, k) lengde av pauser, l) avtale om særlig arbeidstidsordning, jf. § 10–2 andre, tredje og fjerde ledd, m) opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet.


Rettigheter og plikter i arbeidsforholdet

Y14

249

er in

Partene i arbeidslivet er arbeidstakere og arbeidsgivere og deres organisasjoner. Det kaller vi for topartssamarbeid. I topartssamarbeidet deltar LO, YS, Unio og Akademikerne fra arbeidstakerne, og KS, Virke, Spekter og NHO for arbeidsgiverne. Som medlem av en arbeidstakerorganisasjon, fagforening, har du mulighet til å påvirke de avgjørelsene som blir tatt om arbeidslivet.

g

Partene i arbeidslivet

Fagforeninger er den ene av de to partene

vu

rd

Alle arbeidstakere har rett, men ingen plikt, til å organisere seg. De fleste yrker har en fagforening. Fagforeningen arbeider for at du som arbeidstaker skal få det så bra som mulig på jobb, og arbeider for å ivareta medlemmenes lønnsog arbeidsvilkår. I 2020 var ca. 50 % av arbeidstakerne medlem i en fagforening (fafo.no). I løpet av arbeidslivet kan du trenge hjelp og veiledning i arbeidsforholdet ditt, for eksempel sjekke om du har fått utbetalt riktig lønn, om arbeidstida med turnus er riktig, eller melde fra om at du blir mobbet på jobb. Da kan det være godt å ha en tillitsvalgt i fagforeningen du kan henvende deg til, eventuelt at tillitsvalgte kan ta saken din. På arbeidsplassen er de tillitsvalgte valgt av medlemmene fordi de har tillit. De representerer medlemmene ved medbestemmelse og drøftinger om arbeidstid og turnus, lønn, større endringer i bedriften, og ved behov for opplæring, krav til bemanning og HMS-arbeid.

Ku

n

til

Som lærling får du lønn i 50 % av opplæringstida. Læretida deles inn i 50 % opplæring og 50 % verdiskaping. Med verdiskaping menes at du produserer tjenester. Det er partene i arbeidslivet som forhandler fram hvor mye lønn du skal ha som lærling.

Hvilke fagforeninger kan du velge blant som helsefagarbeider? Har de medlemskap for elever og lærlinger?

Hvem er partene i arbeidslivet som forhandler fram lønn for deg som lærling i helse­ arbeiderf­aget? Hvor mye får du i lønn som lærling?´


250 Yrkesliv

Den norske modellen – trepartssamarbeidet I Norge samarbeider de to partene i arbeidslivet og staten i et treparts­ samarbeid. Trepartssamarbeidet er bærebjelken for den norske modellen. Gjennom mange år med den norske modellen er det utviklet spilleregler for arbeidslivet – hvordan arbeidsgivernes og arbeidstakernes hoved­ organisasjoner og politiske myndigheter møtes og snakker sammen. Det sikrer dialog, tillit og forutsigbarhet mellom de tre partene. Den norske modellen er avgjørende for et godt organisert arbeidsliv, som gir økonomi til velferd og god økonomisk styring – og sikrer et bærekraftig samfunn.

den norske modellen = samspillet mellom det organiserte arbeidslivet, brede offentlige velferdsordninger og den økonomiske politikken (NOU 2021: 2) en modell = en forenkling av virkeligheten

Hvilke er de tre partene i trepartssamarbeidet?

Den norske modellen hviler på tre likeverdige søyler: godt organisert arbeidsliv, god offentlig velferd og god økonomisk styring av samfunnet. Alle de tre områdene henger sammen og er like viktige for å bevare balansen i samfunnet. Partene i arbeidslivet har en samfunnsrolle på alle de tre områdene.

til

At mange ansatte er medlem i en fagforening, er en forutsetning både for toparts- og treparts­ samarbeidet. Hvor viktig er det å være medlem i en fagforening ut fra dette?

Den norske modellen har gitt og gir gode resultater, blant annet høy sysselsetting og dermed lav arbeidsledighet. Det å være i jobb bidrar også til god folkehelse, som igjen bidrar til at folk kan være i jobb. Under korona­ pandemien var trepartssamarbeidet avgjørende for å finne gode løsninger både nasjonalt og lokalt, for eksempel for permitterte. Helse- og omsorgstjenesten står foran store utfordringer med tanke på det økte antall eldre med sammensatte behov – og mangel på helsepersonell. Virkemidler som digitalisering og robotisering vil endre behovet for kompetanse og arbeidskraft og utfordre relasjonene i arbeidslivet. Den norske modellen har skapt en kultur som gir en høy grad av omstillings- og innovasjonsevne. Den norske modellen er derfor også en modell for framtiden.

rd

Arbeidsgiverne

vu

Arbeidstakerne

er in

g

Staten

Godt organisert arbeidsliv

God økonomisk styring av samfunnet

God offentlig velferd

Ku

n

Den norske modellen


Rettigheter og plikter i arbeidsforholdet

Y14

251

Grunnlaget for trepartssamarbeidet og et godt organisert arbeidsliv ligger i to-partssamarbeidet på hver arbeidsplass. Regelverket om medbestemmelse på arbeidsplassene og Hovedavtalen med tariffavtaler har bidratt til dette.

Hovedavtalen = den viktigste avtalen mellom arbeids­ givernes og arbeidstakernes organisasjoner

er in

Mulighet for medvirkning

g

1 Godt organisert arbeidsliv – hvordan partene bidrar

Samarbeidet på arbeidsplassen skjer gjennom at tillitsvalgte og ansatte har medbestemmelse og medvirker og involveres i saker i bedriften. Det har gitt og gir grunnlag for en kultur for gjensidig tillit og motiverer ansatte til å bruke sin kompetanse. Det bidrar til både trivsel på jobb og økt pasientsikkerhet.

Hovedavtalen mellom KS og fagforeningene

Internopplæring

God jobbhverdag, tross plager En kort introduksjon til HelseIArbeid

vu

rd

Hovedavtalen kalles ofte «arbeidslivets grunnlov» og er en viktig del av den norske modellen. Den er en overordnet tariffavtale og inneholder de grunnleggende spillereglene i arbeidslivet, som forhandlings- og samarbeids­ forhold og om de ansattes medbestemmelsesrett. Den legger grunnlaget for et godt organisert arbeidsliv. Hovedavtalen forhandles mellom hoved­ organisasjonene for arbeidsgiverne, som KS, og for arbeidstakerne, som YS og LO.

til

Den norske modellen har gitt gode resultater for et lærende arbeidsliv. Tariffog hovedavtaler rommer også bestemmelser om kompetanseutvikling for å sikre tilstrekkelig kompetanse i tjenesten.

Inkluderende arbeidsliv

Ku

n

Trepartssamarbeidet har forhandlet fram en avtale om inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen. IA-arbeidet foregår på og skal tilpasses hver enkelt arbeidsplass. Målet er å fremme inkludering og forebygge sykefravær og frafall. Inkluderende arbeidsliv handler om å skape et mangfoldig arbeidsliv der alle har en plass, og der fokus er på muligheter framfor begrensninger. Arbeidsgivere kan blant annet få økonomisk tilskudd for å tilpasse arbeidsplassen for personer med funksjonsnedsettelser. Tidlig innsats og rask avklaring ved helseutfordringer skal bidra til mestring av vanlige helseplager og dermed å forebygge sykefravær.

1


252 Yrkesliv

2 God offentlig velferd – hvordan partene bidrar

g

Gode velferdsordninger for alle som trenger dem, er en viktig del av den norske modellen. Dette er myndighetene og partene i arbeidslivet enige om og jobber for.

er in

NAV

Velferdsordninger omfatter trygdesystemet, som har med økonomisk støtte å gjøre. Det skal sikre en viss inntekt til dem som faller ut av arbeidslivet på grunn av arbeidsledighet eller helseproblemer. Trygdeordningene reduserer dermed risikoen for fattigdom.

Helse- og omsorgstjenester

Utdanning

rd

Velferdsordninger omfatter også god og likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester for alle som bor i Norge. Alle pasienter og brukere har også rett til brukermedvirkning.

Ku

n

til

vu

Velferdsordninger omfatter også utdanning. Rett til videregående utdanning, offentlige høyere utdanning og en statlig organisert studielånsordning, Lånekassen, bidrar til tilpasset og god arbeidskraft. Arbeidslivets parter bidrar også direkte i utdanningen, for eksempel i utvikling av læreplaner for yrkesfag, til å skaffe læreplasser og til å legge til rette for fagbrev på jobb.


Rettigheter og plikter i arbeidsforholdet

Y14

253

Partene forhandler fram tariffavtalen

er in

Lover og annen politikk skal sikre høy sysselsetting, godt arbeidsmiljø, effektivt arbeid og likhet i inntekt. At mange er i jobb og dermed betaler skatt, gir bidrag til å betale for god offentlig velferd.

rd

Partene i arbeidslivet – en arbeidstakerorganisasjon, som LO, og en arbeidsgiverorganisasjon, som KS, forhandler annethvert år om en tariffavtale. Fagforeningene forhandler med arbeidsgiveren om bedre avtaler. Avtalen kan handle om blant annet arbeidstid, lønn, ferie og pensjon. Tarifforhandlingene kan ikke gi en tariffavtale med dårligere arbeidsvilkår enn arbeidsmiljøloven. Tariffavtalen er landsomfattende, og både arbeidsgiver og arbeidstaker har plikt til å følge den. Begge parter må også ha et ønske om å inngå en tariffavtale. På den måten kan vi si at vi har et regulert arbeidsliv og med gjensidig tillit.

vu

En viktig del av den norske modellen er lønnsdannelsen, der partene ser helhetlig på arbeidslivet. Kjernen i den norske modellen er den såkalte frontfagsmodellen, og at lønnsdannelsen er samkjørt for hele samfunnet. Målet er en lønnsutvikling som bevarer små forskjeller og hindrer ulikhet. I noen tariffområder skjer lønnsdannelsen i hovedsak gjennom sentrale forhandlinger, på andre områder gjennom både sentrale og lokale forhandlinger.

Hvis partene ikke blir enige

n

til

Hvis partene – arbeidstakerorganisasjonen og arbeidsgiverorganisasjonen – under tarifforhandlinger ikke blir enige, for eksempel om lønn, kan det føre til konflikt, til streik eller lockout. Ved uenighet mellom partene kan den tredje parten i samarbeidet, staten, gripe inn. Ved mekling prøver staten ved Riksmekleren å finne en løsning for partene. Ved lønnsnemnd – frivillig eller tvungen – bestemmer staten resultatet. Ved frivillig lønnsnemnd lar partene en statlig nemnd bestemme. Tvungen lønnsnemnd bruker staten bare ved streik dersom liv og helse står på spill.

Ku

g

3 God økonomisk styring av samfunnet – hvordan partene bidrar

Finn tariffavtalen til LO på nettet. Hva inneholder den som er av interesse for deg?

frontfagsmodellen = front­ faget, som er konkurranse­ utsatt eksportsektor i Norge, forhandler først og gir rammen for lønnsveksten i de øvrige tariffområdene Les mer om frontfagsmodellen på fagforbundet.no.

streik = felles stans i arbeidet som en fagforening (arbeidstakerorganisasjon) iverksetter for å tvinge fram en løsning ved uenighet med en arbeidsgiverforening lockout = stans i arbeidet som en arbeidsgiver iverksetter for å tvinge fram en løsning ved uenighet med en fagforening

Hvordan skjer lønnsdannelsen for deg som helsefag­ arbeider? Har du mulighet til å påvirke hvor mye du får i lønn?


254 Yrkesliv

Hovedpunkter Rettigheter og plikter i arbeidsforholdet

• Arbeidsmiljøloven skal sikre et godt arbeidsmiljø, trygge ansettelsesforhold, likebehandling i arbeidslivet og godt samarbeid mellom arbeids­ taker og arbeidsgiver. • Tariffavtale er en landsomfattende avtale om lønns- og arbeidsvilkår.

Kontrollspørsmål

vu

• Partene i arbeidslivet er arbeidstakere og arbeidsgivere og deres organisasjoner.

• I Norge samarbeider partene i arbeidslivet og staten for å sikre gode samfunnsforhold – i et trepartssamarbeid. Dette samarbeidet er bærebjelken i den norske modellen, og gir blant annet spilleregler for arbeidslivet. Den norske modellen bidrar til å sikre – godt organisert arbeidsliv – god økonomisk velferd – god økonomisk styring av samfunnet

rd

Partene i arbeidslivet

Den norske modellen

er in

• I arbeidslivet har du som arbeidstaker både rettigheter og plikter.

g

• En fagforening skal ivareta medlemmenes interesser i lønns- og arbeidslivsspørsmål.

1 Hvilke rettigheter har en arbeidstaker? 2 Hvilke plikter har en arbeidstaker?

til

3 Hvilke plikter har en arbeidsgiver?

4 Nevn eksempler på arbeidstakerorganisasjoner. 5 Nevn eksempler på arbeidsgiverorganisasjoner.

8 Nevn lover som regulerer arbeidslivet. 9 Hva er en tariffavtale? 10 Hva er den norske modellen? 11 Hvordan utfører partene i arbeidslivet sin samfunnsrolle i den norske modellen?

n

6 Hvem er partene på arbeidsplassen?

7 Hva er en fagforening? Hvilke oppgaver har en tillitsvalgt?

Ku

Oppgaver Vg2

1 UTFORSK. Du er i yrkesfaglig fordypning. Finn ut hvem som er tillitsvalgt for helsefagarbeiderne. Intervju tillitsvalgt og finn ut hvordan han eller hun ivaretar arbeidstakernes rettigheter. 2 Lag en oversikt over hvilke fagforeninger du kan melde deg inn i som helsefagarbeider. Beskriv likheter og forskjeller.

3 Du planlegger Vg3 / opplæring i bedrift, der du skal være lærling i helsearbeiderfaget. Finn ut hvordan du skal arbeide, og hva du får i lønn. 4 Du er i yrkesfaglig fordypning. Avdelingslederen spør om du vil ta ekstravakter. Hva svarer du?


Rettigheter og plikter i arbeidsforholdet

Y14

255

Oppgaver Vg3

2 Tema: Lønns- og arbeidsvilkår Oppgave: Hvilken tariffavtale følger du som lærling? Beskriv tariffavtalens innhold når det gjelder dine lønns- og arbeidsvilkår.

vu

Se sammenhenger

rd

3 Tema: Lønns- og arbeidsvilkår Oppgave: Finn ut hva som er likheter og forskjeller på om du er ansatt som helsefagarbeider i et sykehus eller i helse- og omsorgstjenesten i kommunen.

5 Tema: Lønns- og arbeidsvilkår Oppgave: Du er snart ferdig som lærling og skal søke på jobb. Finn en annonse. Hva er det viktig å tenke igjennom før du søker?

g

1 Tema: Lærekontrakt Oppgave: Sammenlikn lærekontrakten med kravene til skriftlig arbeidsavtale. Hva er likheter og forskjeller?

4 Tema: Rettigheter og plikter Oppgave: Sammenlikn oppgavene som tillitsvalgt og verneombud ivaretar. Lag presentasjonen som en tabell.

er in

Du er lærling. Bruk samme skjema som i kapittel 1.

Eksempel

n

til

Helsefagarbeider Belinda er nyutdannet helsefagarbeider og har fått seg jobb på et sykehus. Hun har nettopp signert arbeidsavtalen der det står at hun får lønn etter tariff. Hun tenkte hun skulle ha spurt om det på intervjuet, men hun var litt nervøs, så det glemte hun. Hun tenker: «Hvor mye kommer jeg til å tjene? Hvordan skal jeg finne ut det? Jeg vet at jeg skal gå i turnus, men hva betyr det?»

Ku

Kommunikasjon og konfliktløsning 1 Belinda tenker hun må snakke med lederen sin. Hvordan kan Belinda planlegge en samtale med lederen om lønn og arbeidstid?

2 Belinda ser at hun er satt opp på arbeidshelg ei helg hun har avtalt med vennegjengen å dra på tur. Hva kan hun gjøre med det? Regelverk 3 HMS er også en del av arbeidsmiljøloven. Hva er HMS? 4 Hvilken betydning har HMS for deg som arbeids­ taker? Kvalitet og pasientsikkerhet 5 Gi eksempler på hvordan arbeidsmiljøet påvirker pasientsikkerheten.


256

Kilder

er in

g

3 Regelverk om kvalitet og faglig forsvarlighet Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten lovdata.no Gorm Are Grammeltvedt (2020): Helserett for helsepersonell og helsefagstudenter, en innføring og oversikt over sentrale helserettslige problemstillinger. Pedlex Kompetanseløft 2025 regjeringen.no Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Veileder helsedirektoratet.no Lover – helse- og omsorgstjenester helsetilsynet.no Meld. St. 11 (2020–2021) Kvalitet og pasientsikkerhet 2019 Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring 2019-2023 helsedirektoratet.no Og bedre skal det bli – Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten 2005–2015 arbeidstilsynet.no helsedirektoratet.no lovdata.no nav.no omsorgsforskning.no utviklingssenter.no

rd

Generelle kilder Demensplan 2025 regjeringen.no Flere år – flere muligheter. Regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn 2016 Forsking og innovasjon i helse og omsorg (2015–2018). Regjeringa sin handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien Forskningsrådet (2015). Flere aktive og aktive sunne år. Et temahefte Forskningsrådet. Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester – HELSEVEL. Programplan 2015–2024 HelseOmsorg21 regjeringen.no Kompetanseløftet 2025 regjeringen.no Læreplan for Helsearbeiderfag i felles programfag Vg2 udir.no/lk20/hea02-04 Læreplan for Helsearbeiderfag i felles programfag Vg3 udir.no/lk20/hea03-03 Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019) Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg Omsorg 2020. Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020 fhi.no forskning.no helsebiblioteket.no helsenorge.no ks.no regjeringen.no sml.snl.no

vu

4 Yrkesetikk Børslett, EJA, Heilmann, G, Lillemoen, L og Pedersen, R: La etikken blomstre i praksis – en bok om systematisk refleksjon i arbeidshverdagen. med.uio.no Eines, TF, Høgskolen i Molde og Lervik, I-L, Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal: Våke. Et refleksjons­ hefte om velferdsteknologi, juss og etikk for helsepersonell ks.no Veileder til 6 trinnmodellen for etisk refleksjon ks.no Yrkesetiske retningslinjer delta.no Yrkesetiske retningslinjer fagforbundet.no kompetansebroen.no

til

1 Å være profesjonell Økt kvalitet i helse- og sosialutdanningene – mer praksis i kommunene 2016 ks.no erfaringskompetanse.no/ helsedirektoratet.no

Ku

n

2 Pasient- og brukermedvirkning Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) lovdata.no Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse mestring.no helsedirektoratet.no lhl.no parorendeseneret.no pasientsikkerhetsprogrammet.no

5 Veien til helsearbeiderfaget Haaland, G, og Nilsen, SE (2020): Læring gjennom praksis. Innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen. En grunnbok i yrkesdidaktikk. Pedlex Hiim, H (2013): Praksisbasert yrkesutdanning. Hvordan utvikle relevant yrkesutdanning for elever og arbeidsliv? Gyldendal Akademisk helsebibiblioteket.no kunnskapsbasertpraksis.no/ sykepleierforbundet.no udir.no


257

10 Frivillige organisasjoner Leve hele livet regjeringen.no Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (2015–2020) regjeringen.no aldringoghelse.no ffo.no frivillig.no frivillighetnorge.no livsgledeforeldre.no selvhjelp.no ssb.no

7 Legemiddelhåndtering Meld. St. 28 (2014–2015) Legemiddelmeldingen – Riktig bruk – bedre helse Rundskriv forskrift legemiddelhåndtering 2015 helsedirektoratet.no felleskatalogen.no helsedirektoratet.no legemiddelhandboka.no lovdata.no pasientsikkerhetsprogrammet.no

11 Miljøbevisste valg Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv. lovdata.no Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar 2020 helse-vest.no baerum.kommune.no/ (kuttmatsvinn) fn.no/tema/klima-og-miljoe/klimaendringer klimapartnere.no matvett.no miljodirektoratet.no sykepleien.no

rd

er in

g

6 Hjelpemidler og velferdsteknologi Utviklingstrekk 2021 E-helsetrender. Direktoratet for e-helse ehelse.no appbiblioteket.no helsedirektoratet.no/tema/velferdsteknologi nav.no hjelpemiddeldatabasen.no hjelpemiddelsentralen.no kompetansebroen.no kunnskapsbanken.net tellu.no

12 Ergonomi Hvordan forebygge yrkesrelaterte muskel- og skjelettlidelser arbeidstilsynet.no Nasjonal statistikk om arbeidsmiljø og helse. STAMI noa. stami.no

vu

8 Hjelpemidler og teknologi i arbeidet Andre gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger. Nasjonalt velferdsteknologiprogram helsedirektoratet.no Første gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger. Nasjonalt velferdsteknologiprogram helsedirektoratet.no NOU 2011:11. Innovasjon i omsorg regjeringen.no Utviklingstrekk 2021 E-helsetrender Direktoratet for e-helse ks.no

Ku

n

til

9 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Lillevik, Ole Greger og Øien, L (2020): Tiltak mot vold og aggresjon i skolen. En håndbok om forebygging, håndtering og oppfølging. Pedlex Meld. St. 11 (2020–2021) Kvalitet og pasientsikkerhet 2019 Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring 2019–2023 helsedirektoratet.no STAMI (2015). Faktabok om arbeidsmiljø og helse STAMI (2018). Faktabok om arbeidsmiljø og helse arbeidsmiljoportalen.no arbeidstilsynet.no enbradagpajobb.no helse-sorost.no/forbedring idebanken.org/ ks.no/internkontroll noa.stami.no/ stami.no trinnvis.no

13 Universell utforming Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2015–2019. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet bufdir.no/Uu/ digidel.no sansetap.no tenkuniverselt.no/ universell.no uutilsynet.no 14 Rettigheter og plikter NOU 2021: 2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting regjeringen.no delta.no fagforbundet.no lo.no lovdata.no


258

Ordforklaringer

arbeidsgiver = som har arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste (AML), her: kommune, helseforetak eller organisasjon og ledere i disse virksomhetene arbeidsmiljø = alt som påvirker den ansatte på arbeidsplassen arbeidstaker = den som utfører arbeid i annens tjeneste (AML) audiograf = en helsearbeider med særlig kunnskap om høreapparater og annet audiologisk utstyr og om hvordan de kan tilpasses brukere med ulike former for hørselstap

diskriminere = gjøre forskjell på, behandle en person eller gruppe urettferdig

dokumentere = bevise. Her: skrive ned det du har gjort og observert dose = mengde som skal brukes av et legemiddel

dynamisk arbeid = musklene beveger seg, noe som gir blodgjennomstrømning og mindre fare for skade – motsatt av statisk arbeid

avvik = alle hendelser som innebærer brudd på HMS-lovgivningen, viktige prosedyrer, instrukser eller rutiner

B behovsprøvd = her: det at inntekten til brukeren/familien bestemmer om det gis støtte til hjelpemidlet eller ikke

bruker = en person som får helse- og omsorgstjenester, som ikke er helsehjelp, men er for eksempel hjelp til rengjøring

Ku

n

bærekraftig utvikling = en samfunnsutvikling som ivaretar dagens behov uten å ødelegge for framtidige generasjoners muligheter til å dekke egne behov. Bærekraftig utvikling er delt i tre områder, sosiale forhold (god folkehelse), økonomiske forhold (god samfunnsøkonomi, som ivaretar velferdsstaten) og forhold som ikke ødelegger naturmiljøet D delegere = overføre ansvar og oppgave til en annen

FNs bærekraftsmål = verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030 forflytte = bevege til et annet sted

formelle kvalifikasjoner = en utdanning som gjør en person skikket til å utføre en oppgave, et arbeid friksjon = den kraften som gjør det vanskelig å bevege to flater som ligger mot hverandre, i hver sin retning

frivillig organisasjon = en ikke-offentlig organisasjon som drives av frivillige med andre formål enn fortjeneste

empati = evnen til å leve seg inn i en annens situasjon og hvordan han har det, føler og tenker

frontfagsmodellen = frontfaget, som er konkurranseutsatt eksportsektor i Norge, forhandler først og gir rammen for lønnsveksten i de øvrige tariffområdene

enterotablett = entero betyr tarmen, altså tablett som tas gjennom tarmen

ergonomi = av gresk ergon (arbeid) og nomos (lov), hvordan vi kan tilpasse arbeidsmiljøet til hvert enkelt menneske ergonomiske prinsipper = arbeidsmåter som forebygger belastningsskader på arbeidstakere etikk = læren om hva som er rett og galt ut fra de verdiene, holdningene og normene som gjelder, begrunnelsen for hvilke valg vi tar

til

belastningslidelser = muskel- og skjelettplager, hodepine, psykiske plager

ferdigheter = beherske handlinger eller prosedyrer for å utføre oppgaver eller mestre utfordringer

E egenomsorg = det vi gjør for å ta vare på oss selv og egen helse

vu

autorisasjon = en bekreftelse fra helsemyndighetene om at du har de nødvendige kvalifikasjonene for yrket og kan gi profesjonell hjelp

depottablett = tablett der virkestoffet frigis og tas opp gradvis

g

arbeidsforhold = et avtaleforhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, der arbeidstakeren forplikter seg til å utføre arbeid for arbeidsgiveren mot lønn

fast ansettelse = ansettelse uten fastsatt sluttidspunkt, men gjelder til den blir sagt opp av en av partene i arbeidsforholdet

er in

AML = arbeidsmiljøloven, som fastsetter forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver

den norske modellen = samspillet mellom det organiserte arbeidslivet, brede offentlige velferdsordninger og den økonomiske politikken (NOU 2021: 2)

rd

A ambulant = flyttbar

etisk problemstilling = etisk dilemma, en situasjon der verdier ved ulike handlingsalternativer er i konflikt med hverandre, og det ikke er usikkerhet om hva det er best å gjøre etisk refleksjon = tenke igjennom verdivalgene i handlingsalternativer ved en etisk problemstilling F fagbrev = bevis for avlagt og bestått fagprøve faglig dømmekraft. = evnen til å vurdere hva du skal gjøre i en faglig situasjon, skjønn faglig forsvarlig = det en alminnelig god utøver i faget ville ha gjort i en tilsvarende situasjon, med vanlige arbeidsmåter og vurderinger

funksjonsgap = forskjellen mellom hvilke krav samfunnet setter, og forutsetningene hver enkelt har funksjonsnedsettelse = varig eller midlertidig nedsatt evne eller mulighet til å fungere fysisk = kroppslig, har med kroppen å gjøre G geofence = en funksjon ved bruk av GPS som gjerder inn et bestemt geografisk område med programvare H habilitering = opptrening av funksjoner, lære å mestre noe for første gang helhetlig omsorg = ta hensyn til hele mennesket – fysisk, psykisk, sosialt, kulturelt og åndelig helhetlig pasientforløp = en helhetlig beskrivelse av pasientens kontakter med ulike deler av helse- og omsorgstjenesten i løpet av en sykdomsperiode helse, miljø og sikkerhet (HMS) = et system for å sikre trygge arbeidsplasser, fremme helse og forebygge helseskader


259

helsepersonell = personell med autorisasjon eller lisens til å jobbe i helse- og omsorgstjenesten, og elever og studenter som er i tjenesten i forbindelse med helsefaglig opplæring helsetilsynet i fylket = statsforvalteren skal føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten og alt helsepersonell i kommunene hjelpemidler = her: teknisk hjelp til mennesker med funksjonsnedsettelser HMS = helse, miljø og sikkerhet

horisontal = vannrett

L lavterskeltilbud = lav eller ingen hindring for å få hjelp

legemiddel = stoffer, droger og preparater som er bestemt til eller utgis for å brukes til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr, eller til ved innvortes eller utvortes bruk å påvise sykdom (lov om legemidler § 2)

høring = uttalelse i en sak, fra dem det angår, for eksempel i forbindelse med lovforslag

innebære = bety, føre med seg, ha som følge

n

internkontroll = systematiske tiltak som skal sikre at virksomheten planlegger, organiserer, utfører og vedlikeholder alle aktiviteter i samsvar med HMSlovgivningen

muskel- og skjelettplager = en fellesbetegnelse på smerter, ubehag eller nedsatt funksjon i knokler, ledd, muskler, sener eller nerver myndiggjøre = gi ansvar

N NEWS = National Early Warning Score, et observasjonsskjema som skal sikre at mulig forverring hos en voksen pasient blir fanget opp normer = regler som forteller oss hva vi bør gjøre og hvordan vi bør oppføre oss

legemiddelhåndtering = enhver legemiddelrelatert oppgave som utføres fra legemidlet er ordinert eller rekvirert til det er utdelt eller eventuelt kassert. (legemiddelhåndteringsforskriften § 3d)

omsorg = det å sørge for, ta vare på

likeperson = person med en lidelse eller funksjonsnedsettelse som frivillig, men i organiserte former, hjelper og støtter en som har eller har hatt det samme, f.eks. en sykdom likepersonsarbeid = en person som får en skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse, får informasjon, støtte og hjelp av andre personer som er i eller har opplevd en liknende situasjon likestilling = ifølge nevnte lov: likeverd, like muligheter og rettigheter, tilgjengelighet og tilrettelegging lockout = stans i arbeidet som en arbeidsgiver iverksetter for å tvinge fram en løsning ved uenighet med en fagforening M matsvinn = mat som kastes og som kunne vært spist av mennesker

K kompetanse = å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning

medisin = legemiddel, medikament

kompetanseområde = det området man mestrer, har utdanning i

miljø = her: naturmiljø, ytre miljø: luft, vann, jord og levende organismer

Ku

moral = det vi gjør, hvordan vi oppfører oss ut fra hva som er rett og galt

O observere = bruke sansene til å innhente informasjon, se, høre, lukte og berøre

til

I IA-avtalen = inkluderende arbeidslivavtale, som skal skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen

modell = forenkling av virkeligheten

legemiddelhåndtering = alt som utføres fra legemidlet er ordinert eller rekvirert til det er utdelt eller kassert

vu

holdninger = en mening eller oppfatning vi har over tid, og som påvirker hvordan vi tenker, føler og handler

kunnskapsbasert = her: å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en bestemt situasjon

g

helselovene = helsepersonelloven, helse- og omsorgstjenesteloven, pasientog brukerrettighetsloven, psykisk helsevernloven, spesialisthelsetjenesteloven, smittervernloven, folketrygdloven, folkehelseloven, tannhelsetjenesteloven

kunnskaper = fakta, begreper, teorier, ideer og sammenhenger innenfor ulike fagområder og temaer

miljøarbeid = tilrettelegging av fysisk og psykososialt miljø ut fra personens situasjon og behov for å fremme muligheter for læring, mestring og livskvalitet

er in

helsekompetanse = evnen til å forstå og bruke helseinformasjon til å ta gode beslutninger og forebygge og mestre sykdom

kulturelt = opplevelser som gjør at vi synes livet er godt å leve

rd

helsehjelp = handlinger som skal forebygge, stille diagnose, behandle, bevare helsa eller rehabilitere, eller gi pleie og omsorg, og som er utført av helsepersonell

medisindispenser = elektronisk utstyr som minner pasienter og brukere på å ta medisiner selv menisk = bruskskive mellom leddflatene, særlig i kneet

omsorgsfull hjelp = gi hjelp på en måte som yter pasienten omtanke og respekt, altså at helsepersonell opptrer overfor og kommuniserer med pasienten eller pårørende på en god måte P partene i arbeidslivet = arbeidstakerorganisasjonene (f.eks. LO og YS) og arbeidsgiverorganisasjonene (KS for kommunene og Spekter for private og offentlige virksomheter innenfor spesialisthelsetjenesten) pasient = en person som får helsehjelp i helse- og omsorgstjenesten pasient- og brukermedvirkning = pasienten og brukeren skal være med på å bestemme – medvirke – i de valgene som blir tatt om ham selv pasient- og brukerorganisasjon = frivillig organisasjon som arbeider for å fremme interessene til en bestemt gruppe mennesker eller brukere pasient- og brukersikkerhet = vern mot unødig skade som følge av ytelser eller mangel på ytelser i helse- og omsorgstjenesten passiv varsling = varsling som skjer fordi sensorer utløses pleie og omsorg = hjelp til å opprettholde et best mulig liv til tross for sykdom, funksjonssvikt eller alderdom poliklinisk = behandling uten innleggelse


260

praksisnær = være nært knyttet til praksis, til nytte i praktisk arbeid prinsipp = grunnregel problemstilling = valgsituasjon, utfordring, dilemma profesjonell = yrkesmessig, opptre med faglig kompetanse i et yrke, dyktig fagarbeider

møtes regelmessig for å hjelpe og støtte hverandre, og der gruppa ikke blir ledet av profesjonelle helsearbeidere

U universell = her: som gjelder alle mennesker, som omfatter alt, allmenn

sensor = her: et instrument eller føler som måler ulike påvirkninger, for eksempel trykk, bevegelse, berøring, varme og kulde

universell utforming = omgivelser, produkt og digitale tjenester er slik at alle mennesker kan bruke dem V velferdsteknologi = en fellesbetegnelse på tekniske løsninger som kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig, og bidra til å sikre livskvalitet og verdighet for brukeren

psykisk = har med tanker og følelser å gjøre

sosial = har med forholdet mellom mennesker å gjøre

verdi = noe som betyr mye, er viktig for hver enkelt

psykososiale faktorer = psykiske og sosiale faktorer (og sammenhengen mellom disse) som påvirker mennesket fysisk og psykisk

sosial støtte = bli tatt vare på av andre mennesker i et sosialt nettverk

vertikal = rett opp og ned, også kalt loddrett, som et lodd som henger i en snor

reelle kvalifikasjoner = personlig erfaring og kompetanse regelverk = samling av lover og regler

respons = svar, reaksjon

STAMI = Statens arbeidsmiljøinstitutt, et nasjonalt forskningsinstitutt for arbeidsmiljø og arbeidshelse, organisert under Arbeids- og sosialdepartementet streik = felles stans i arbeidet som en fagforening (arbeidstakerorganisasjon) iverksetter for å tvinge fram en løsning ved uenighet med en arbeidsgiverforening

sykepleie = å fremme helse og hjelpe personer som har eller kan bli utsatt for sykdom eller helsesvikt, med å ivareta sine grunnleggende behov (nsf.no)

vu

rehabilitering = opptrening av tidligere ervervede funksjoner, det vil si noe man kunne før, for eksempel å gå

er in

R rapport =her: informasjon om en pasient til kollegaer for å sikre at han får best mulig omsorg og pleie

sosialt nettverk = personer vi har kontakt med, for eksempel familie, venner, naboer og andre kjente

ressurs = her: styrke eller fordeler i en gitt situasjon, for eksempel egenskaper, interesser og ferdigheter hos en person. Det kan også være positive faktorer i miljøet

sykepleieprosessen = problemløsende metode i pasientnær relasjon, en metode for å sikre helhetlig og individuell behandling systematisk = at det lages en plan – et system – for arbeidet

til

risiko = sannsynligheten for og konsekvensen av at noe uønsket skal hende, at det skal oppstå skader, eller at sykdom utvikler seg S samtykke = å være enig, gi tillatelse til

n

samtykkekompetanse = pasientens kompetanse til å ta avgjørelser om helsehjelp

Ku

samvalg = pasient sammen med helsepersonell tar beslutninger om hvilke undersøkelses- og behandlingsmetoder som passer best for pasienten sanntid = når opplysninger alltid er oppdatert, som for eksempel når du får beskjed på en skjerm på holdeplassen eller på en app om når på minuttet bussen kommer selvhjelpsgruppe = en gruppe mennesker med like problemer som

virksomhetsleder = leder for en bedrift

være var for noe = legge spesielt merke til, fange opp signaler, her: ha et klinisk blikk Y yrkesetikk = retningslinjer for hvordan en fagperson bør oppføre seg i rollen som fagperson

rd

pårørende = den eller de som pasienten oppgir som sin(e) nærmeste

g

prosedyre = framgangsmåte som skal sikre at en arbeidsoppgave gjøres på en bestemt måte, på beste kjente måte

skyllerom = et rom tilrettelagt for rengjøring og desinfisering av utstyr, mellomlagring av urent utstyr, skittentøy og avfall, samt prøvetaking fra urin og avføring

T taus kunnskap = erfaringskompetanse som vi får når vi utøver et fag eller yrke og som vi ikke kan dokumentere teleslynge = et hjelpemiddel for personer som har høreapparat, som da kan oppfatte normal tale og ikke bli forstyrret av bakgrunnsstøy tiltaksplan = den skriftlige planen for tilbudet til en bestemt pasient eller bruker laget ved hjelp av sykepleieprosessen tiltaksplan = en skriftlig plan for tilbudet til en bestemt pasient eller bruker

yrkesetiske retningslinjer = etiske prinsipper eller regler som forteller hvordan vi skal utøve yrket yrkeskompetanse = kunnskaper, ferdigheter og holdninger som det er viktig å ha i et yrke Å åndelig = sjelelig, har med tro og livssyn å gjøre


261

D demokrati 17 den norske modellen 250 digital hjemmeoppfølging 152 digitale helsetjenester 145 digitale verktøy i arbeidet 144 digitalt tilsyn 147 dokumentere eget arbeid 96

n

Ku

F fagforening 249 faglig forsvarlighet 58 fagprøven 98 fastlege 48 folketrygdloven 53 forflytningsteknikk 218

psykisk utmattelse 209 psykososiale risikofaktorer 168 psykososialt arbeidsmiljø 224

M matsvinn 196 medisindispenser 114 medvirke 12 menneskerettigheter 68, 233 miljøbevisste valg 190 miljømerking 193 miljømessig bærekraft 15 moral 67 muskel- og skjelettplager 208

T talegjenkjenning 144 tannhelsetjenesteloven 52 tariffavtalen 253 taushetsplikt 44 transport 199 trepartssamarbeidet 250 trusler, risiko 169 trygghetsalarm 115, 150 tverrfaglig samarbeid 14

N naturlig bevegelsesmønster 210 nav 53, 252 normer 66

U universell utforming 230 universell utforming, sju prinsipper 234

rd

H helhetlig omsorg 66 helse- og omsorgstjeneste­ loven 11, 46 helse- og omsorgstjenester, kommunen 45 helse- og omsorgstjenester, staten 50 helse, miljø og sikkerhet 156 helsearbeiderfaget 84 helsehjelp 122 helsekompetanse 16 helselovgivningen 42 helsepersonelloven 11, 46 helsestasjon 48 helsetilsynsloven 55 hjelpemidler 102, 138 hjelpemidler, ergonomi 216 hjelpemidler, forflytning 110 hjelpemidler, søknad 107 hjelpemidler, utdeling av legemidler 130 hjelpeorganisasjoner 176 hms 156 hms-arbeid, prosedyrer 163 hms-arbeid, regelverk 160 holdninger 66 hovedavtalen 251 hørselshjelpemidler 108

til

E elektronisk dørlås (e-lås) 151 elektronisk medisinerings­ støtte 151 elektronisk pasientjournal 144 engangsutstyr 194 ensomhet 180 ergonomi 204 ergonomiske prinsipper 206 ergonomiske risikofaktorer 167 etikk 67 etisk problemstilling 70 etisk refleksjon 71 etisk refleksjonsmodell 75 etiske prinsipper 72 etiske retningslinjer 11, 68

G gjennomføre eget arbeid 92 gjøre godt-prinsippet 72 GPS 116, 150

L legemiddelhåndtering 120 legemiddelhåndtering, de 5 r-ene 128 legemiddelhåndtering, rutiner 126 legemiddelhåndterings­ forskriften 124 legemidler, avfallshåndtering 134 legemidler, avviksrapporte­ ring 134 legemidler, dokumentasjon 132 legemidler, observasjon 132 legemidler, oppbevaring 134 legemidler, rapportering 132 legemidler, utdeling 127, 130 likepersonsarbeid 183 likestillings- og diskrimine­ ringsloven 233 lockout 253 lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenes­ ten 55 lærings- og mestringssentre (lms) 51 løft 223

vu

B bedriftshelsetjenesten 165 belastningslidelser 208 besøksvenn 182 biologiske risikofaktorer 168 brukermedvirkning 24 brukermedvirkning, helsepersonell 30 brukermedvirkning, pårørende 34 bærekraft 15

forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenes­ ten 54 forvaltningsloven 53 fritt behandlingsvalg 51 frivillige organisasjoner 174 frivilligsentraler 177 frontfagsmodellen 253 fylkeskommunen 52 fysiske risikofaktorer 167

I IA-avtalen 159, 160, 251 idretts- og friluftsorganisa­ sjoner 177 ikke skade-prinsippet 72 individuell plan 33 internkontrollforskriften 161 K kildesortering 198 kjemiske risikofaktorer 168 kompetanse 9 kulturorganisasjoner 177 kunnskapsbasert praksis 10 kvalitet 8 kvalitet, kontroll 54 kvalitet, regelverk 40 kvalitetsforbedring 54, 56 kvalitetsforskriften 47 kvalitetssystemer 163

R regelverk 11, 40 responstjeneste 147 rettferdighetsprinsippet 72 risikoanalyse 56 roboter 115

g

A ambulante team 49 arbeide systematisk 18, 86 arbeidsavtale 248 arbeidsforholdet 244 arbeidsgiver 164 arbeidsgiverorganisasjon 249 arbeidsmiljø 158 arbeidsmiljø, risikofaktorer 166 arbeidsmiljøloven 11, 160, 247 arbeidsmiljøutvalget 165 arbeidstaker 165 arbeidstakerens plikter 246 arbeidstakerens rettigheter 246 arbeidstakerorganisasjon 249 Arbeidstilsynet 164 arbeidsteknikker 215 avviksrapportering 56

er in

Stikkord

O omsorg i hjemmet 49 omsorgsfull helsehjelp 59 P partene i arbeidslivet 249 pasient- og bruker­ medvirkning 24 pasient- og brukerorganisa­ sjoner 177 pasient- og brukerrettighets­ loven 11, 12, 24, 42 pasient- og brukersikkerhet 54 pasientsikkerhet, legemidler 133 personløfter 109 planlegge eget arbeid 88 profesjonell 6 psykisk helsevern 52 psykisk helsevernlov 52

S selvbestemmelse 26, 67, 70 selvbestemmelsesprinsippet 72 selvhjelpsgrupper 183 selvhjelpsløsninger 116, 152 skolehelsetjenesten 48 smarthus 149 sosial bærekraft 16 spesialisthelsetjenesteloven 50 spesialisthelsetjenesten 50 streik 253 stress 209 sykehjem 49 synshjelpemidler 108

V velferd 252 velferdsteknologi 102, 111, 146 verdier 17, 66 verneombud 165 videokonsultasjon 199 vold, risiko 169 vurdere eget arbeid 97 vurdering for læring 97 Y yrkesetikk 64 yrkesetikk, regelverk 69 yrkesetiske retningslinjer 11, 68 Ø økonomisk bærekraft 15


er in

g

262

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2021 4. utgave

rd

Denne boka er en del av læreverket God helse. Læreverket dekker kompetansemålene i læreplanen for felles programfag for Vg2 Helsearbeiderfag og Vg3 Helsearbeiderfag (LK20).

vu

Printed by GPS Group ISBN: 978-82-05-548886 Redaktør: Randi Ulven Hushovd Bilderedaktør: Hege Røyert og Ingrid Ellingsen / NTB Design: Anne Andresen/ RenessanseMedia AS, Lierskogen Sats og layout: Anne Andresen/ RenessanseMedia AS, Lierskogen Repro: RenessanseMedia AS, Lierskogen Omslagsdesign: Lise Mosveen Omslagsfoto: fstop123 / iStock / Getty Images Logo: Hanne Dahl Design

til

Materialet i denne boka er beskyttet etter åndsverklovens bestemmelser. Enhver kopiering, avfotografering eller annen form for eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring av materialet i denne boka er kun tillatt dersom det finnes lovhjemmel eller er inngått særskilt avtale med Gyldendal Norsk Forlag AS. Virksomheter som har inngått avtale med Kopinor, kan kopiere, avfotografere osv. innenfor avtalens rammer (inntil 15 % av bokas sidetall). Det er ikke tillatt å kopiere fra arbeidsbøker (engangshefter).

n

Utnytting i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Ku

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: Gyldendal Undervisning Redaksjonen for videregående skole Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo E-post: undervisning@gyldendal.no www.gyldendal.no/undervisning Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no


263

Illustrasjoner: Nova M. Lie: side 10, 17, 89, 112, 147, 232, 238ø, 250ø, 250n

Ku

n

til

vu

rd

er in

g

Bildekrediteringer: Side 6: Alistair Berg / DigitalVision / Getty Images, 7: andresr / E+ / Getty Images, 9: Fancy / Veer / Corbis / Getty Images, 11: Maskot / Getty Images, 12: kupicoo / E+ / Getty Images, 14: Luis Alvarez / DigitalVision / Getty Images, 15: shapecharge / E+ / Getty Images, 16: Halfpoint / iStock / Getty Images Plus, 19: Maskot / Getty Images, 20: Maskot / NTB, 24: shapecharge / E+ / Getty Images, 25: DOBphoto / iStock / Getty Images Plus, 27: Plume Creative / DigitalVision / Getty Images, 28: I trygge hender 24-7 / Helsedirektoratet, 29: sturti / E+ / Getty Images, 31ø: Blå Design / KS, 31n: SDI Productions / E+ / Getty Images, 32: Maskot / Getty Images, 33: Klaus Vedfelt / DigitalVision / Getty Images, 34: Luis Alvarez / DigitalVision / Getty Images, 38: Maskot / NTB, 39: Maskot / Getty Images, 41: Helsedirektoratet, Shutterstock, 43: Portra / DigitalVision / Getty Images, 44: Marco VDM / E+ / Getty Images, 45: Shutterstock, 47: Maskot / NTB, 48: Maskot / NTB, 51: Marco Reklame, 53: Gorm Kallestad / NTB, 54: Folkehelseinstituttet, 57n: Maskot / NTB, 57ø: Stig Marlon Weston / I trygge hender 24-7, 59: Heiko Junge / NTB, 64: laflor / E+ / Getty Images, 65: SDI Productions / E+ / Getty Images, 67: sturti / E+ / Getty Images, 68n: Delta, 68ø: Fagforbundet, 69: miodrag ignjatovic / E+ / Getty Images, 70: visualspace / E+ / Getty Images, 72: kupicoo / E+ / Getty Images, 75: Maskot / NTB, 77: Luis Alvarez / DigitalVision / Getty Images, 82: alvarez / E+ / Getty Images, 83: Courtney Hale / E+ / Getty Images, 84: FredFroese / E+ / Getty Images, 86: Nova M. Lie, Shutterstock, 87: FredFroese / E+ / Getty Images, 88: SDI Productions / E+ / Getty Images, 90: Folkehelseinstituttet, 91: Ridofranz / iStock / Getty Images Plus, 92: Maskot / NTB, 93: Ølen omsorgsenter, 94: SolStock / E+ / Getty Images, 96: Courtney Hale / E+ / Getty Images, 97: Nova M. Lie, Shutterstock, 98: Luis Alvarez / DigitalVision / Getty Images, 102: Sunrise Medical, 103: fstop123 / E+ / Getty Images, 104: Sensio, 105: www.velferdsbutikken.no, 106: Hjelpemiddeldatabasen, 108ø: Erik M. Sundt, 108n: Multilens, 109: Med1, 110: Shutterstock, 113: Estera K. Johnsrud / noisolation, 114: Evondos, 115: Erik M. Sundt, 116: Erik M. Sundt, 120: Science Photo Library / Getty Images, 121: AlexRaths iStock / Getty Images Plus, 125: RM BSIP / ImageSelect, 126: apomares / E+ / Getty Images, 127: Westend61 / Getty Images, 129ø: Apotek1, 129n: RM BSIP / ImageSelect, 130vm: Dignio, 130øh: Shutterstock, 130mh: Shutterstock, 130nnv: Shutterstock, 130nv: Shutterstock, 131: RM BSIP / Imageselect, 131n: Shutterstock, 132: PeopleImages / E+ / Getty Images, 134: miodrag ignjatovic / E+ / Getty Images, 138: Sensio, 139: Fly View Productions / E+ / Getty Images, 141: Rolf Øhman / Aftenposten / NTB, 142: SolStock / iStock / Getty Images Plus, 143øh: Dignio, 143n: triloks / E+ / Getty Images, 144: Sensio, 145: fizkes / iStock / Getty Images Plus, 146: Tidewave R&D AS, 148: RoomMate AS, 149: Nova M. Lie (Foto: Sensio, Shutterstock, Nexa, Caretech), 150: Manuel Orero Galan / Moment / Getty Images, 151: mikkelwilliam / iStock / Getty Images Plus, 152: KS, 156: PHOVOIR / Alamy / ImageSelect, 157: ER Productions Limited / DigitalVision / Getty Images, 158: manusapon kasosod / Moment / Getty Images, 160: Ariel Skelley / DigitalVision / Getty Images, 162: Cavan Images / Getty Images, 164: Shutterstock, 167: Helse Møre og Romsdal, 168: petekarici / E+ / Getty Images, 169: Goodboy Picture Company / iStock / Getty Images Plus, 175: Maskot / Getty Images, 176: Shutterstock, 176: Shutterstock, 177: Norges Frivilligsentraler, 178: Maskot / Getty Images, 179: fotografixx / E+ / Getty Images, 180: Shutterstock, 181øh: monkeybusinessimages / iStock / Getty Images Plus, 181n: Shutterstock, 182: Westend61 / Getty Images, 183ø: Afasiforbundet i Norge, 183n: Selvhjelp Norge, 184: Shutterstock, 185: Espen Bratlie / Samfoto / NTB, 190: TShum / iStock / Getty Images Plus, 191: Alfred Senkumar / iStock / Getty Images Plus, 193h: Ecolabel, 193v: Svanemerket, 195n: Jin_Youngin / iStock / Getty Images Plus, 195ø: travenian / iStock / Getty Images Plus, 196: pamspix / iStock / Getty Images Plus, 197: millann / iStock / Getty Images Plus, 198n: Peter Dazeley / The Image Bank / Getty Images, 198ø: Shutterstock, 199: wakila / E+ / Getty Images, 200: shapecharge / iStock / Getty Images Plus, 204: Arno Massee / Science Photo Library / Getty Images, 205: David Sacks / The Image Bank / Getty Images, 207: Shutterstock, 209: RealPeopleGroup / E+ / Getty Images, 210: Per Halvor Lunde, 211: Kari Anne Dolonen, 213n: Line Fuglehaug / Sykehuset Innlandet, 213ø: Shutterstock, 214: Maskot / NTB, 215: Heiko Junge / NTB, 217n: Heiko Junge / NTB, 217ø: Shutterstock, 219: Arno Massee / Science Photo Library / Getty Images, 220: Arno Massee / Science Photo Library / Getty Images, 221ø: Per Halvor Lunde, 221nv: Kari Anne Dolonen, 221nh: Kari Anne Dolonen, 222: Per Halvor Lunde, 223: Irina Gavrashenko / iStock / Getty Images Plus, 224: Tempura / E+ / Getty Images, 225: Maskot / Getty Images, 230: Nova M. Lie, Shutterstock, 231: Maskot / NTB, 233: Tomasz Majewski / LINK arkitektur AS, 234: Helle Gannestad / Norges Blindeforbund, 235: Luis Alvarez / DigitalVision / Getty Images, 236n: Frode Hansen / VG / NTB, 236ø: mrs / Moment / Getty Images, 237ø: Antonio Saba / Cultura / Getty Images, 237n: Gorm Kallestad / NTB, 238n: Karl Tapales / Moment / Getty Images, 239: Adaptor Hjelpemidler AS, 240m: Huntstock / Getty Images, 240ø: Håkon Mosvold Larsen / NTB, 240n: Zhang Chenlin / XINHUA / NTB, 244: NanoStockk / iStock / Getty Images Plus, 245: wera Rodsawang / Moment / Getty Images, 247: Fly View Productions / E+ / Getty Images, 248: sturti / E+ / Getty Images, 249: Hinterhaus Productions / DigitalVision / Getty Images, 251n: Arbeidsmiljøportalen, 251ø: NAV / Helsedirektoratet, 252ø: Heiko Junge / NTB, 252n: KS


n

Ku til er in

rd

vu

g


Kompetansemål for Vg3 Helsearbeiderfag Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne 1 vurdere, planlegge og gjennomføre tiltak som øker pasienters og brukeres helsekompetanse 2 planlegge og gjennomføre tiltak som fremmer trivsel og bidrar til økt ­livskvalitet for brukere og pasienter gjennom livsløpet

4 planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere forebyggende, ­habiliterende og rehabiliterende pleie og omsorgstiltak

er in

5 kartlegge pasienters og brukeres funksjonsnivå og omsorgsbehov og ­utføre grunnleggende sykepleie og miljøarbeid tilpasset brukere og ­pasienter i alle aldre

g

3 planlegge og gjennomføre grunnleggende sykepleie for akutt og kronisk syke og mennesker med sammensatte og komplekse behov

6 observere symptomer på psykiske lidelser og rusmisbruk og foreslå tiltak 7 identifisere og kartlegge ernæringsbehov hos brukere og pasienter i ­samarbeid med andre yrkesgrupper og tilberede måltider og som er i tråd med kostrådene fra helsemyndighetene

8 identifisere tegn på omsorgssvikt, vold og overgrep og andre ­bekymringsfulle forhold, og iverksette tiltak i tråd med virksomhetens rutiner og prosedyrer

9 gi helhetlig omsorg til alvorlig syke, døende og ta vare på deres pårørende

rd

10 kommunisere, samhandle og bruke relasjonskompetanse i møte med pasienter, brukere og pårørende fra ulike kulturer og med ulik mulighet til å kommunisere

11 observere og vurdere systematisk tilstand og endringer hos pasienter og brukere og dokumentere i digitale journalsystemer 12 orientere i samarbeid med annet helsepersonell, pasienter, brukere og pårørende om deres rettigheter til helse- og omsorgstjenester

vu

13 vurdere pasienters og brukeres behov for hjelpemidler og ­velferds­teknologi og veilede i bruken av disse

14 bruke digitale kommunikasjonsverktøy og veilede pasienter, brukere og pårørende om bruk av slike verktøy 15 bidra i tverrfaglig samarbeid for å sikre helhetlige pasientforløp 16 gjøre rede for strategier for konflikthåndtering og forebygge konflikter i praksis 17 samarbeide med frivillige organisasjoner og andre aktører om å ­tilrettelegge for helsefremmende tiltak

til

18 utføre faglig og etisk forsvarlig helsehjelp i tråd med gjeldende regelverk 19 følge gjeldende regelverk for legemiddelhåndtering og observere, ­rapportere og dokumentere virkningene og bivirkningene av legemidler 20 bruke relevant medisinsk utstyr ved observasjon og vurdering av ­tilstanden til pasienter og brukere

n

21 utføre førstehjelp etter gjeldende retningslinjer og følge rutiner for ­varsling

22 utføre arbeid etter gjeldende retningslinjer for hygiene og gjennomføre smitteverntiltak

Ku

23 forstå og overholde gjeldende regelverk om taushetsplikt og personvern og vise digital dømmekraft 24 følge gjeldende regelverk ved bruk av tvang og reflektere over egen ­maktposisjon i møte med pasienter og brukere 25 ivareta pasient- og brukermedvirkning i arbeidet 26 reflektere over og ta miljøbevisste valg i yrkesutøvelsen 27 gjennomføre arbeidet etter gjeldende regelverk for helse, miljø og ­sikkerhet, følge rutiner for uønskede hendelser og internkontroller og arbeide for kontinuerlig kvalitetsforbedring 28 bruke ergonomiske prinsipper i yrkesutøvelsen 29 reflektere over hva det vil si å være en profesjonell helsefagarbeider, og praktisere dette i yrkesutøvelsen 30 ivareta egne rettigheter og plikter i arbeidsforholdet, og gjøre rede for hvordan partene i arbeidslivet utføre sin samfunnsrolle i den norske ­modellen


GOD HELSE skal bidra til trygge helsefagarbeidere med solid fagkompetanse og forståelse for egen rolle.

er in

Serien består av fire bøker: • Helse 1 • Helse 2 • Kommunikasjon • Yrkesliv

g

God helse-serien er skrevet etter gjeldende læreplan i felles programfag for Vg2 og Vg3 Helsearbeiderfag.

rd

Ingvild Skjetne er sykepleier med videreutdanning i praktisk ­pedagogikk, sosialpedagogikk og arbeidsliv, historie og samfunn. Hun har en master i yrkespedagogikk fra 2016. Ingvild er forlagsredaktør i Pedlex.

Ku

n

til

vu

Agnes Brønstad er sykepleier med videreutdanning i sykepleie til eldre og kronisk syke, og pedagogikk. Hun har skrevet flere lærebøker. Agnes Brønstad er studierektor ved Fagskolen Vestfold og Telemark.

God Helse er en del av Skolestudio, et digitalt læringsmiljø for den videregående skole. www.skolestudio.no