Issuu on Google+

B

Verden er et fantastisk sted! Visste du at

Gaia 6 samfunnsfag består av • • • • • •

elevbok arbeidsbok lærerveiledning spørrekort tidslinje til klasserommet nettsted www.gyldendal.no/gaia

Elevbok

Gaia er et læreverk i natur- og samfunnsfag for barnetrinnet. Gaia 1–4 har natur- og samfunnsfag samlet i én bok for hvert årstrinn. Gaia 5–7 har én bok i naturfag og én bok i samfunnsfag for hvert årstrinn.

Holm • Røsholdt • Utklev

Gaia

Dagny Holm • Ole Røsholdt • Anne-Elisabeth Utklev

Dette og mye mer kan du lese om i Gaia 6 samfunnsfag. Her får du lære om samfunnskunnskap, geografi og historie.

Elevbok

• en mobiltelefon veide over 10 kg i begynnelsen av 1980-årene? • det var samene som lærte nordmennene å gå på ski? • det er omtrent 200 land i verden?

BOKMÅL ISBN 978-82-05-34131-9

Samfunnsfag for barne­trinnet


Innhold Til foreldre og lærere 4 Si det med symboler 6 Grupper og symboler 8 Våpenskjold 10 Hvem er du? 12 Kultur og identitet 13 Sammendrag 14 Faktaspørsmål og oppgaver 14

De som styrer Norge 16 Hvem bestemmer? 18 Stortinget bestemmer 19 Valg til Stortinget 20 En spesiell jobb 21 Regjeringen foreslår 22 Domstolene dømmer 23 Sametinget – Samediggi 24 Så du det på TV? 25 Politiske partier 26 Kommunestyre og fylkesting 27 Sammendrag 28 Faktaspørsmål og oppgaver 28

Vikingtiden 30 Egil – vikingsønnen 32 Vikingferdene 34 Hverdagsliv 36 Hva folk trodde på 38 Osebergskipet 40 Å finne igjen fortiden 42 Sammendrag 44 Faktaspørsmål og oppgaver 44

Kongeriket Norge 46 Nordmennenes konge 48 Maktkamp 50

Tinget 50 Gammel og ny tro 52 Vikinghøvdingen som ble kristen 54 Hellige menn og kvinner 56 Sammendrag 58 Faktaspørsmål og oppgaver 58

Høymiddelalderen i Norge 60 Bonden 62 Byene 63 Konger og kongsemner 64 Magnus og Sverre 66 Svartedauden 68 Barna 70 Dårlige tider 72 Sammendrag 74 Faktaspørsmål og oppgaver 74

Fremmedstyre 76 Dansketiden 78 Den nye kirken 80 Næringsliv 82 Sammendrag 84 Faktaspørsmål og oppgaver 84

Forbruk og miljø 86 Vi blir rikere og handler mer 88 Fra bomull til bukse 89 SOS fra naturen 90 Alt i naturen henger sammen 91 Hvem har skylda? 92 Med loven i hånd 94 Grenseløs forurensning 95 R for rense – resirkulere – redusere 96 Nye løsninger 97 Viktige miljømerker 98 Ti grønne fotavtrykk 99 Å reparere skader 100 Klima i forandring 102 Verdens rikeste økosystem 103


Sammendrag 104 Faktaspørsmål og oppgaver 105

Reklame 108 Finn har noe å selge 110 Målgruppe 112 Reklamekanaler 114 Skjult reklame 116 Sammendrag 118 Faktaspørsmål og oppgaver 118

Samene 120 Hvem er samene? 122 Samefolket gjennom 1000 år 124 Samenes tro 125 Nordmenn og samer 126 Kampen om samenes skatter 128 Samene skal kristnes 129 Sammendrag 130 Faktaspørsmål og oppgaver 130

Nasjonale minoriteter i Norge 132 Kvener 134 Skogfinner 136 Jøder 138 Rom (sigøynere) 140 Taterne (romanifolket) 142 Sammendrag 144 Faktaspørsmål og oppgaver 144

Internasjonalt samarbeid 146 Å være medlem er noe helt spesielt 148 Derfor samarbeider vi 150 Et ønske om fred 152 Noen samarbeid er store – andre er små! 153 Små ord, store organisasjoner 154 Sammendrag 156 Faktaspørsmål og oppgaver 156

Europa 158 Hva er Europa? 160 Sletter 162 Elver 163 Fjell 164 Hav og kyst 165 Norden 166 Å bo i Norden 168 Vi sammenligner landene i Norden 170 Vest-Europa 172 Å bo i Vest-Europa 174 Vi sammenligner landene i Vest-Europa 176 Øst-Europa 178 Å bo i Øst-Europa 180 Vi sammenligner landene i Øst-Europa 182 Mellom-Europa 184 Å bo i Mellom-Europa 186 Vi sammenligner landene i Mellom-Europa 188 Sør-Europa 190 Å bo i Sør-Europa 192 Vi sammenligner landene i Sør-Europa 194 Reiser i Europa 196 Sammendrag 198 Faktaspørsmål og oppgaver 199

Ressurser fra andre land 204 Hva er en ressurs? 206 En strøm av varer 207 Hva bruker vi på en dag? 208 Arbeidskraft fra andre land 209 Langeled – verdens lengste rørledning 210 Import av varer og tjenester 211 Sammendrag 212 Faktaspørsmål og oppgaver 212

Stikkordregister 214


De som styrer Norge Her kan du lære • om Stortinget, regjeringen og domstolene • om Sametinget • om politiske partier

16


17


Hvem bestemmer? Hvem har bestemt at • det er gratis å være på sykehus? • en må være 18 år for å kjøre bil? • pensjonister får pensjon? • raneren skal sitte 5 år i fengsel?

Kaja er skikkelig stolt. Hun har nylig tatt sertifikat.

Bestefar, 69 år, har sluttet å jobbe. Han er pensjonist, og nå kalles «lønnen» hans for pensjon.

Da løvene utenfor Stortinget skulle hugges ut, hadde kunstneren veldig dårlig tid. En steinhugger som var dømt til livsvarig fengsel for mord, ble spurt om å gjøre jobben. Sammen med en annen fange arbeidet han raskt og godt. Som takk for den flotte innsatsen ble morderen benådet noen år senere.

18

De som styrer Norge

De som bestemmer, har makt. I Norge har Stortinget, regjeringen og domstolene stor makt. De har bestemt i sakene som vi stilte ­spørsmål om ovenfor. Hvem som har bestemt hva, skal vi se nærmere på i dette kapitlet.

Jonas har akkurat operert foten sin på sykehus. Han betalte ingenting.

Tina leser på nettavisen at en raner er dømt til 5 års fengsel.

Stortinget holder møtene sine i Stortingsbygningen i Oslo. To løver ligger utenfor og passer på.


Stortinget bestemmer Nasjon: Et land.

Alle demokratier har en nasjonalforsamling. Stortinget er nasjonalforsamlingen i Norge. Det har 169 representanter. Møtene ledes av stortingspresidenten.

Stortinget arbeider med fire store områder

Bestemmer skatter og avgifter og hva pengene skal brukes til.

Avgjør hva Norge skal mene i en del saker.

Viktige oppgaver

Gir lover og forandrer lover.

Passer på at regjeringen gjør jobben sin.

Skatt: Alle som arbeider og har inntekt, betaler en del av det de tjener inn i en felles kasse. Avgift: En slags skatt. Det er avgift på noen varer som vi bruker, for eksempel sukker og bensin.

Stortingspresidenten bruker en klubbe når han skal ha ro i salen. Klubben er lagd av en gren fra et spesielt nøttetre. Det vokste nemlig i hagen til den første amerikanske presidenten – George Washington.

NASJONALFORSAMLINGER

Faste plasser

Navn på nasjonalforsamlinger i noen andre land: Storbritannia: Parlamentet USA: Kongressen Sverige: Riksdagen Israel: Knesset Island: Alltinget Russland: Duma Pakistan: Majlis-e-Shura Polen: Sejm

Vi sier at de som er valgt til stortingsrepresentanter, «sitter» på Stortinget. De har faktisk en fast stol de fire årene som en periode varer, og bytter ikke plasser med hverandre! Faktaspørsmål: 1 og 2 side 28

Nasjonal: Noe som gjelder hele landet. Når det for eksempel arrangeres et nasjonalt svømmestevne, kan deltakerne være fra hele landet.

Oppgaver: 11 og 12 side 29

www.gyldendal.no/gaia

19


Valg til Stortinget

Representant: En person som er valgt av flere andre, og som taler deres sak. Ved stortingsvalget i 2005 hadde hver representant i gjennomsnitt fått 15 679 stemmer.

Når vi velger hvem som skal sitte i elevrådet eller på Stortinget, er det mye som er likt. 1 Det er frivillig å stemme. 2 Alle har én stemme. 3 Valget er hemmelig. 4 Det er flere personer eller partier å velge mellom. 5 De som blir valgt, kalles representanter. Noe ved de to valgene er også veldig forskjellig. Til elevrådet velges representantene fra hver klasse. Til Stortinget velges representantene fra hvert fylke. Den som stemmer, velger en av listene fra fylket sitt og leverer den i valgurnen. Det er valg til Stortinget hvert fjerde år. Det er valg til elevrådet hvert år.

Stemmerettsalder i Norge

Stemmerett

Stemmesedlene legges i en valgurne.

Årstall

Alder

1814

25 år

1920

23 år

1946

21 år

1967

20 år

1978

18 år

I 1814 var det bare en del menn som fikk stemme. Stemmeretten var knyttet til hvor mye en person eide, tjente, eller hva han jobbet med. Etter hvert fikk flere og flere menn lov til å stemme. I 1898 fikk alle menn stemmerett. Ved valget i 1907 fikk de første kvinnene stemme. Alle kvinner fikk stemmerett i 1913.

Stortingsvalget 2005 4 606 363 personer bodde i Norge. 3 421 741 personer hadde stemmerett. 2 649 735 personer stemte. 169 representanter ble valgt inn på Stortinget.

20

De som styrer Norge

I Norge er det frivillig om en vil stemme når det er valg. I Belgia, Hellas og Australia må alle stemme. Det er en plikt, og de som har stemmerett, kan få bot hvis de ikke deltar i valget.


En spesiell jobb Å være representant på Stortinget er en jobb. Arbeidsdagene er lange, og det er mange møter. Ofte blir det jobbet i grupper, og det er store mengder med e-poster og papirer som må leses.

Lytte til andres meninger Daglig er det noen som vil treffe representantene for å legge fram saker som grupper eller organisasjoner er opptatt av. Det kan være Bellona som vil ta opp problemer med forurensning, eller Barneombudet som tar opp barns rettigheter i en sak. Før representantene stemmer i en sak, må de undersøke den grundig. Noen ganger reiser de i Norge eller i utlandet for å sette seg inn i forskjellige saker og høre andres meninger.

Flere kvinner inn på Stortinget I mange år var det bare menn på Stortinget, men det har heldigvis forandret seg! Viktige årstall: 1911: Første kvinne på Stortinget, Anna Rogstad. 1913: Kvinner fikk stemmerett. 1981: Første kvinnelige statsminister, Gro Harlem Brundtland. 1993: Første kvinnelige stortingspresident, Kirsti Kolle Grøndahl. 2001: Første kvinnelige representant med etnisk minoritetsbakgrunn, Afshan Rafiq. Hun er født i Norge av ­pakistanske foreldre.

Statsminister Sirimavo Bandaranaike var verdens første kvinne­ lige statsminister. Hun ble statsminister på Sri Lanka i 1960.

Trond Jensrud er den yngste som har vært representant på Stortinget (2006). Han var bare 21 år da han ble valgt inn for Arbeiderpartiet. Han representerte Buskerud fylke.

Afshan Rafiq.

Faktaspørsmål: 3 og 4 side 28

Oppgaver: 13–16 side 29

www.gyldendal.no/gaia

21


Regjeringen foreslår

STATSRÅD En statsråd har verken søkt på jobben eller blitt valgt til den. Han eller hun blir spurt av statsministeren om å delta i regjeringen. Hver statsråd har ansvar for et bestemt område. Det kan for eksempel være skoler, militæret eller økonomi.

I elevrådet er det som regel et styre med en leder. Styret kommer med forslag til saker. Når elevrådet gjør vedtak i en sak, kan styret jobbe videre med det som er bestemt. Nesten slik gjør Stortinget det også. Det eller de partiene som har flest representanter på Stortinget, bestemmer normalt hvem som skal være statsminister. Han eller hun blir leder for et «styre» som heter regjeringen.

Statsministeren er leder Statsministeren er sjefen i regjeringen. Der sitter det også 19 statsråder. Regjeringen kommer med forslag som Stortinget diskuterer og stemmer over. Det viktigste forslaget er statsbudsjettet. Hver fredag drar hele regjeringen til Kongen på slottet. På sakslisten står sakene de skal bli enige om. Det er mest for syns skyld, for regjeringen har alt bestemt seg. Kongen har faktisk ingen personlig makt. Men loven sier at både Kongen og statsrådene skal skrive under på vedtakene. Statsråd på Slottet. Budsjett: En oversikt som viser hvor mye en regner med å tjene, og hvordan pengene skal brukes. Inntekt: Penger vi tjener.

Hva skal pengene brukes til? I Norge er det mye som er gratis, for eksempel å gå på skole, ligge på sykehus og låne bøker. De som er gamle, får alderspensjon. Dette koster penger. Hvor kommer alle pengene fra? Noen utgifter:

Forslag til statsbudsjett for 2007

Barnehager, skoler Oljeinntekter

Politiet, Forsvaret

Skatter

Ut – 712 milliarder

Sykehus

Inn – 1020 milliarder «Sparebøsse» – 308 milliarder

Avgifter

22

De som styrer Norge

Veier, jernbane, flyplasser, havner

Barnetrygd, sykepenger, dagpenger når en er arbeidsløs, alderspensjon


Domstolene dømmer

Naboer kan bli uenige om de utroligste ting. En del krangler handler om trær. Trær som er for høye, som står for nær naboens tomt, eller som skygger for sola. Noen slike saker blir behandlet i retten for å finne en løsning.

Vi har flere forskjellige domstoler i Norge. De tre viktigste heter Høyesterett, lagmannsrett og tingrett. Høyesterett er den øverste domstolen. Der blir viktige saker fra hele landet tatt opp.

Norges lover Vi har lært at Stortinget vedtar lover. De er samlet i en tykk bok som heter Norges lover. Det er de lovene domstolene dømmer etter når de behandler en sak.

Likhet for loven Dommerne må være rettferdige. Loven er lik for alle, enten de er unge eller gamle, fattige eller rike, født i Norge eller i andre land.

Uenighet

Norges lover.

Det er ikke bare forbrytelser som kommer for retten. Noen ganger kan folk bli så uenige om en sak at de må få hjelp av en domstol for å løse konflikten.

Faktaspørsmål: 5–7 side 28

Oppgaver: 17–19 side 29

Høyesterett er den øverste domstolen i Norge. Den holder til i Oslo. Lederen for Høyesterett heter høyesterettsjustitiarius.

www.gyldendal.no/gaia

23


´ Sametinget – Samediggi 9. oktober 1989 var en spesiell dag for samene i Norge. Den dagen ble det første Sametinget åpnet. 39 valgte representanter for samene var til stede, og kongen var spesiell gjest. Representantene arbeider med mange saker som angår samene spesielt, for eksempel samisk språk, skole og kultur.

Finnmarksloven I 2005 ble Aili Keskitalo valgt til sametingspresident.

En spesielt viktig sak for Sametinget er hvem som har retten til å bruke de store naturområdene i Finnmark. De som bor i fylket, fikk i 2007 beholde retten til å fiske, jakte og sanke bær og ved. Samer som i lange tider har brukt naturen til beiteområder for reinsdyra, har rett til å fortsette med dette. Innbyggerne er sikret disse rettighetene i Finnmarksloven.

Valg hvert fjerde år

Sametingsbygget i Karasjok.

Det er valg til Sametinget hvert fjerde år, og det er samer bosatt i Norge som kan stemme. Sametinget møtes fire ganger i året. Fra 2005 ble antallet representanter økt til 43, og 22 av dem som ble valgt inn, var kvinner. Sametinget samarbeider med sametingene i Sverige og Finland.

Møte i Sametinget.

24

De som styrer Norge


Så du det på TV?

PENGESTØTTE

Hver dag bruker vi flere timer på aviser, Internett, radio og TV. De sakene som massemediene tar opp, snakker vi ofte om. Noen ganger blir en avisnyhet tatt opp i et diskusjonsprogram på TV, eller i blogger på Internett. På den måten er det enda flere som blir engasjert av de samme sakene.

Til å være et så lite land har vi mange aviser. Noen av dem er små. Mange av dem klarer seg fordi Stortinget ­støtter dem med penger. I 2006 var det 138 aviser som fikk pengestøtte.

Ytringsfrihet og demokrati

Massemedier: De viktigste massemediene er aviser, Internett, radio og TV. De når ut til svært mange mennesker.

I Grunnloven står det at alle har ytringsfrihet. Det betyr at vi kan skrive, si eller mene nesten hva som helst. Aviser, radio og TV bruker denne friheten på flere måter. Et kjennetegn på et ­demokrati er at aviser, radio og TV har lov til å kritisere dem som har makt.

Ytringsfrihet: Vi kan si og mene nesten hva vi vil.

Rett til å lese sakspapirer En lov sier at alle som vil, kan lese post som blir registrert når den kommer eller blir sendt fra for eksempel kommunestyret eller Stortinget. De som styrer landet, vet at journalistene leser posten. Hvis det er noe interessant der, lager journalistene en nyhet om saken. Den aller første nettavisen i Norge kom 7. mars i 1995. Det var lille Brønnøysund avis i Nordland. Dagen etter kom Dagbladet med sine første nyheter på nett.

I nettaviser kan vi lese helt ferske nyheter.

Faktaspørsmål: 8 og 9 side 28

Oppgaver: 20 og 21 side 29

www.gyldendal.no/gaia

25


Politiske partier

Ved valget i 2005 fikk disse partiene representanter på Stortinget.

En likhet mellom valg til elevrådet og til Stortinget er at det er flere personer eller partier å stemme på. Det er også et av kjennetegnene på et demokrati. De som er medlemmer i det samme partiet, har ofte ganske like meninger i noen avgjørende saker. Når mange står sammen i et parti, kan det være lettere å få gjennomført noen av sakene.

Arbeiderpartiet (Ap) Fremskrittspartiet (FrP)

Kristelig folkeparti (KrF)

Høyre (H)

To valg I tabellene under ser vi resultatene fra to valg. Tallene viser hvor mange representanter som ble valgt inn for de forskjellige partiene. Tallene forteller også fordelingen mellom kvinner og menn.

Senterpartiet (Sp)

Sosialistisk Venstreparti (SV)

Venstre (V)

Resultater fra stortingsvalget i 1945.

Parti

Resultater fra stortingsvalget i 2005.

Kvinner

Menn

Det norske Arbeiderpartiet

4

72

Høyre

1

Kristelig Folkeparti

Kvinner

Menn

Det norske Arbeiderpartiet

32

29

24

Fremskrittspartiet

6

32

0

8

Høyre

5

18

Senterpartiet

0

10

Kristelig Folkeparti

5

6

Venstre

1

19

Senterpartiet

5

6

Norges Kommunistiske Parti

1

10

Sosialistisk Venstreparti

7

8

Venstre

4

6

I 1945 ble det valgt 150 representanter.

Parti

I 2005 ble det valgt 169 representanter.

26

De som styrer Norge


Kommunestyre og fylkesting Annethvert år er det valg. Hva det er valg til, veksler, slik du ser i tabellen. Det er 431 kommuner (2006) i Norge. I hver kommune velges det et kommunestyre som ledes av en ordfører.

Årstall

Valg til

2005

Stortinget Sametinget

2007

Kommunestyre Fylkesting

2009

Stortinget Sametinget

Lokale saker Kommunestyret bestemmer i saker som angår kommunen. Det gjelder for eksempel barnehager, barne- og ungdomsskoler, ­sykehjem, idrettshaller, kommunale veier, ungdomsklubber, avfall og kloakk.

Fylkesting

Hvor mange som velges til kommunestyret, avhenger av hvor mange som bor i kommunen. Fra de minste kommunene velges det 11 representanter, og fra de største 85.

Det er også valgte representanter for hvert fylke som sitter i ­fylkestinget. Det styres av en fylkesordfører. Fylkestinget har blant annet ansvar for fylkesveier og videregående skoler.

Fylkestinget har ansvar for videregående skoler.

Kommunestyret har blant annet ansvar for svømmehaller i kommunen.

Faktaspørsmål: 10 side 28

Oppgaver: 22 og 23 side 29

www.gyldendal.no/gaia

27


Sammendrag • Nasjonalforsamlingen i Norge heter Stortinget. Der sitter det 169 representanter. • De som har stemmerett, kan delta ved valg. Stemmerettsalderen er 18 år. • Stortinget, regjeringen og domstolene har stor makt.

• Statsministeren er leder av regjeringen. • Vi har flere domstoler, blant annet Høyesterett, lagrettene og tingrettene. Høyesterett er den øverste domstolen. Stortinget vedtar lovene som domstolene dømmer etter. • Det første Sametinget ble åpnet i 1989.

• Regjeringen kommer med forslag i forskjellige saker. Stortinget gjør vedtak. En viktig sak de bestemmer, er statsbudsjettet.

Faktaspørsmål 1 Hva heter nasjonalforsamlingen i Norge? 2 Hvor mange representanter er det på ­Stortinget? 3 Når fikk de første menn stemmerett? 4 Når fikk alle kvinner stemmerett? 5 Hva kalles sjefen i regjeringen? 6 Hvilken domstol er den øverste i Norge? 7 Hva heter den tykke boka der alle lovene i landet vårt er samlet?

28

De som styrer Norge

8 Hvem har møtene sine i denne ­bygningen? 9 I Norge har vi frihet til å skrive, si og mene nesten hva vi vil. Hva kalles denne friheten? 10 Hvilket parti fikk flest stemmer ved ­stortingsvalget i 1945?


Oppgaver 11 (side 18–19) Hvem leder møtene i Stortinget? 12 (side 18–19) Hvor mange nasjonal­ forsamlinger kan du navnet på? Skriv navn på land og nasjonalforsamling som hører sammen. Samarbeid gjerne med andre. 13 (side 20–21) Skriv opp tre ting som er likt for valg til elevrådet og valg til Stortinget. 14 (side 20–21) Hvor mange år gikk det fra de første menn fikk stemmerett, til de første kvinnene fikk stemme? 15 (side 20–21) a) Hvor mange var det som ikke brukte stemmeretten sin ved stortingsvalget i 2005? b) Hvorfor tror du så mange lot være å stemme? 16 (side 20–21) Stortinget har en egen nettside. Finn den, og skriv ned hva representantene fra ditt fylke heter. 17 (side 22–23) Hva heter statsministeren i Norge? 18 (side 22–23) Hva kalles de som sitter i regjeringen sammen med statsministeren? 19 (side 22–23) Nevn tre domstoler som vi har i Norge. 20 (side 24–25) Sametinget har en egen nettside. Finn den, og skriv ned to saker som representantene jobber med.

21 (side 24–25) Klipp ut et leserinnlegg fra en avis, og lim det inn i arbeidsboka. Skriv gjerne din egen mening om saken. 22 (side 26–27) Se på tabellen som viser valg­ resultatet i 1945. Lag et søylediagram for dette valget. Lag to søyler for hvert parti, én søyle som viser hvor mange kvinner som ble valgt inn, og én søyle som viser antallet menn. Bruk én farge på søylene for kvinner, og en annen farge på søylene for menn. Benytt gjerne PC.

Skriv ned tre ting du kan lese ut av søyle­ diagrammet.

23 (side 26–27) Sammenlign tabellene fra Stortingsvalget i 1945 og i 2005. a) Kikk godt på partinavnene som står i tabellene. Hva oppdager du? b) Se nøye på hvor mange kvinner som ble valgt. Hva forteller tallene? Finn ut mer! 24 Du skal intervjue en politiker. Skriv ned minst fem spørsmål. 25 Skriv et innlegg til en avis. Skriv om en sak som du synes politikerne skal gjøre noe med. 26 Lag et innslag til en nyhetssak i en nettavis, i radio eller på TV. Saken skal handle om noe fra dette kapitlet. Det kan for eksempel være noe Stortinget har bestemt.

www.gyldendal.no/gaia

29


B

Verden er et fantastisk sted! Visste du at

Gaia 6 samfunnsfag består av • • • • • •

elevbok arbeidsbok lærerveiledning spørrekort tidslinje til klasserommet nettsted www.gyldendal.no/gaia

Elevbok

Gaia er et læreverk i natur- og samfunnsfag for barnetrinnet. Gaia 1–4 har natur- og samfunnsfag samlet i én bok for hvert årstrinn. Gaia 5–7 har én bok i naturfag og én bok i samfunnsfag for hvert årstrinn.

Holm • Røsholdt • Utklev

Gaia

Dagny Holm • Ole Røsholdt • Anne-Elisabeth Utklev

Dette og mye mer kan du lese om i Gaia 6 samfunnsfag. Her får du lære om samfunnskunnskap, geografi og historie.

Elevbok

• en mobiltelefon veide over 10 kg i begynnelsen av 1980-årene? • det var samene som lærte nordmennene å gå på ski? • det er omtrent 200 land i verden?

BOKMÅL ISBN 978-82-05-34131-9

Samfunnsfag for barne­trinnet


Gaia 6 Samfunnsfag Elevbok