Bryllupsnatten

deg om.» Idet blikkene våre møtes, får han små smilerynker rundt øynene. «Jeg tror ikke dette vil komme som en gedigen overraskelse …» Å herregud, å herregud, nå kommer det.

«Hva da?» kvekker jeg nervøst.

«Brød til bordet?»

Richard skvetter, og hodet mitt rykker til. En kelner har smøget seg så stille bort til oss at vi ikke har merket det. Nesten før jeg vet ordet av det, har Richard sluppet hånden min og begynt å snakke om grovt brød bakt med bakepulver. Jeg har lyst til å sveipe hele kurven bort, så frustrert er jeg. Så ikke kelneren det? Lærer de dem ikke opp til å forutse forestående frierier?

Richard er åpenbart også satt ut. Dumme, dumme kelner. Hvordan våger han å ødelegge det store øyeblikket til kjæresten min?

«Men altså,» sier jeg oppmuntrende straks kelneren har gått. «Det var noe du ville spørre meg om?»

«Eh. Ja.» Han fester blikket på meg og trekker pusten dypt – og så forandrer ansiktet hans fasong igjen.

Jeg snur meg overrasket og oppdager at nok en kelner har seilt opp ved bordet vårt. Ok, rett skal være rett, det er vel ikke annet å forvente seg på en restaurant.

Vi bestiller litt mat begge to – jeg enser knapt hva jeg velger – og kelneren fordufter. Men en ny en kommer til å dukke opp, hvert øyeblikk. Jeg syns mer synd på Richard enn noensinne. Hvordan skal han kunne fri under forhold som dette? Hvordan klarer menn det?

Jeg kan ikke å dy meg for å smile skjevt til ham. «Ikke helt din dag.»

«Ikke egentlig.»

23