9788205563919_Idrettogsamfunn_vannmerket

Page 1

Sigmund Loland

VGS IDRETTSFAG


Ku n til in g

er

rd

vu


in g

Sigmund Loland

rd

er

IDRETT OG SAMFUNN

Ku n

til

vu

Idrettsfag VGS

Bokmål


in g

Å lykkes med idrett og ­samfunn Hvorfor driver vi med idrett? Hvor kommer idretten fra, og hvordan kan vi forstå idrettens utvikling? Hva kjennetegner de idrettsaktive i dag, og hvilke aktiviteter er de vanligste? Hvilke verdier har idretten for individ og samfunn, og hvordan kan idretten møte krav om god etikk og en bærekraftig utvikling?

er

Disse spørsmålene er sentrale i faget Idrett og samfunn. Idretten blir formet av den kulturen og det samfunnet den er en del av. Samtidig har idretten en egenart som skiller den fra andre kulturaktiviteter. Denne boka handler om samspillet mellom idrett, kultur og samfunn.

rd

Boka er skrevet med tanke på undervisning i programfaget idrett og samfunn på utdanningsprogram for idrettsfag i den videregående skolen.

Kjerneelementer

Kjerneelementene tematiseres mange steder i boka. Idrettens verdigrunnlag og verdispenninger diskuteres historisk og i dagens idrett samt fra et etisk perspektiv.

vu

Idrettens utvikling skisseres i de fleste kapitlene, der fortidens idrett sammenliknes med dagens idrett.

Helse og idrett presenteres i et eget kapittel (kapittel 13). I tillegg er det flere drøftinger av helse som verdi og som begrunnelse for idrett.

Ku n

til

Idrettskritisk tenkning stimuleres gjennomgående i hele boka. I kapitteltekstene presenteres alternative syn på de temaene som tas opp, Tenk!-oppgavene skal aktivere elevenes egne erfaringer, og oppgavene på slutten av hvert kapittel skal utvikle elevenes evner til selvstendige og kritiske drøftinger.


Kompetansemål Kapittel

Diskutere og forstå idrettens verdigrunnlag.

1, 2, 3, 15, 16

Utarbeide og vurdere problemstillinger knyttet til idrett og menneskesyn.

1, 2, 10, 11, 16

Drøfte hvilken betydning idrettens egenverdi og nytteverdi har for individet og samfunnet.

1, 2, 3, 16

Forklare hovedtrekk ved idrettens historiske utvikling fram til i dag.

3, 7, 10, 11

Gjør rede for utviklingen av de moderne olympiske lekene fram til i dag.

in g

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

7, 11

3, 9, 16

Drøfte hvordan barne- og ungdomsidrett bør drives.

5, 6

Drøfte betydningen idrettsanlegg har for individet og samfunnet.

Forklare hvordan idretten blir organisert, finansiert og ledet på ulike nivåer og i ulike kulturer. 4, 5, 6, 7, 11 5, 11, 12

er

Vurdere medienes rolle i idretten.

6, 11, 15

Diskutere betydningen av fysisk aktivitet for egen helse og identitet og for samfunnet.

2, 8, 13

Diskutere problemstillinger rundt kjønnsroller og kroppssyn i idretten.

10, 11, 14

Drøfte aktuelle idrettspolitiske temaer.

rd

Reflektere over hvordan idretten kan bidra til miljøbevissthet og bærekraftig utvikling.

Tips til deg som elev

vu

Forstå kilders pålitelighet og metoder for innhenting av informasjon.

Hvordan kan du som elev nå målene i faget idrett og samfunn? Her kommer noen tips: Lær deg god studieteknikk! Forbered deg ved å sjekke de aktuelle kapitlene i forkant av timene, delta aktivt i undervisningen og oppsummer fagstoffet for deg selv etter timene. Slik lærer og husker du bedre.

Vær nysgjerrig, still spørsmål og ta initiativ til å presentere svar på oppgaver for andre. Du lærer best når du selv må tenke gjennom og formidle fagstoffet.

Følg med på utvikling av idrettens egenart og idrettens rolle i samfunnet! Følg med på nyheter og søk relevant kunnskap gjennom ulike medier. Slik kan du holde deg oppdatert på aktuelle problemstillinger i faget idrett og samfunn.

Ku n

til

Form dine egne oppfatninger! Vær kritisk til det du leser og knytt informasjonen til faglige perspektiver for å kunne begrunne dine egne meninger.

Ta aktivt del i idrettsmiljøet ditt! Vær med på å utvikle hvilke mål ditt idrettsmiljø skal jobbe med og hvordan dere kan nå målene. Om du er motivert: Søk ansvar, still til valg i styrer og utvalg og lær deg hvordan demokrati og medbestemmelse i idretten fungerer i praksis.

Lykke til!

1, 3, 5, 7, 8, 9, 11, 15 8, 12

Oversikten over viser hvordan kapitlene dekker kompetansemålene i faget. Kapittelnummer markert med fet skrift viser hvor temaet blir diskutert på grundig vis.


Hvordan bruke boka Boka er lagt opp med følgende progresjon: Kapittel 1-2 gir en innføring i nøkkelbegreper og perspektiver.

Kapittel 3-9 gir beskrivelser og analyser av den norske idretten gjennom temaene historie, organisering, politikk, økonomi, anlegg og aktivitetsmønstre i dag.

Kapittel 10-15 handler om bredere og internasjonale perspektiv på idrett gjennom tema som kroppssyn, den olympiske bevegelsen, medier, helse, kjønnsroller og bærekraft.

Kapittel 16 tar opp spesielle idrettsetiske utfordringer som fair play og doping.

rd

er

in g

vu

Kapitlene skal kunne leses som frittstående tekster. Derfor vil noen tema overlappe i flere kapitler. For eksempel blir konkurranseidrett diskutert i kapitler som omhandler idrettens historie og framvekst, i kapitlene som omhandler idrettens organisering og politikk, i kapitlet om den olympiske bevegelsen og i kapitlet om idrett og etikk. Men diskusjonene er aldri like. Å drøfte samme tema fra ulike perspektiv og i ulike sammenhenger, vil styrke forståelsen i faget.

Kapittelstart

Ku n

til

Hvert kapittel starter med et eget oppslag som innleder temaet. Læringsmålene forteller deg hva du skal kunne etter å ha arbeidet med kapitlet. Innledningsteksten gir konkrete eksempler og aktiverer forkunnskaper. De innledende spørsmålene skaper nysgjerrighet for temaet og leder inn i fagstoffet.


Underveis

in g

Tenk!-oppgavene knytter fagteksten til dine egne erfaringer og refleksjoner og bringer deg inn i fagstoffet.

er

Ordforklaringene er plassert i margen i sammenheng med relevant fagtekst. De er også samlet i en liste bakerst i boka for oversikt. Visste du? er tilleggsinformasjon og fakta som utdyper og eksemplifiserer fagteksten.

Oppsummeringen på slutten av hvert kapittel henter opp igjen de innledende spørsmålene og samler de viktigste punktene fra fagstoffet.

til

vu

rd

Kapittelavslutning

Ku n

Oppgavesidene

er delt inn i tre oppgavekategorier med stigende vanskegrad. Sjekk kunnskap – her oppsummerer du fagstoffet og sjekker om du har fått med deg de viktigste fagbegrepene. Kunnskap i praksis – her utfordres du til å anvende kunnskapen i konkrete situasjoner. Perspektiver og sammenhenger – her utfordres du til å utvikle egne innsikter og refleksjoner basert på det fagstoffet du har lært.


4

LEK, SPILL OG IDRETT

ORGANISERING AV NORSK IDRETT

Lek ���������������������������������������������� 10 Den frivillige sektoren ������������������70

Om definisjoner �������������������������� 16

NIFs organisering ������������������������72

Idrett ������������������������������������������ 17

Lokalt nivå ����������������������������������73

in g

Spill �������������������������������������������� 13

Regionalt nivå �����������������������������76 Sentralt nivå ��������������������������������77 2

IDRETT, KULTUR OG SAMFUNN

Statlig nivå ����������������������������������78 Inter­nasjonal organisering �����������80

er

Idrett som fortellinger ����������������� 24 Samfunn og kultur ���������������������� 25

Kulturstudier ��������������������������������27

5

IDRETT, POLITIKK OG ØKONOMI

Idrett som ­kulturaktivitet ������������� 28

Hva er politikk? �������������������������� 86

Idrett som ­ bevegelses­kultur ������������������������� 31 Idrett, egenverdi og nytteverdi ����������������������������������� 33

Pengestrømmer i mange retninger ����������������������������������� 89

rd

Idrettens nytteverdi ��������������������� 32

Pengestrømmer i idrett og samfunn �������������������������������������87

Idrettspolitiske føringer ��������������� 91 NIF – inntekter �������������������������� 92

vu

INNHOLD

1

3

NORSK IDRETTS HISTORIE

Sponsing ������������������������������������ 93

Samfunnsutvikling ������������������������40

Økonomi i andre ­ organisasjonsledd ���������������������� 95

Skytterlagene ������������������������������� 41

Interne overføringer ������������������� 96

Turnforeningene ������������������������� 43

Den engelske sporten ����������������� 44

Ku n

til

Splittelse: Central­­foreningen og sporten ���������������� 46

6

IDRETT OG ANLEGG

Samling: Lands­forbundet i 1919 ������������������47

Hva er et ­idrettsanlegg? ������������ 102

Arbeidernes ­Idrettsforbund (AIF) ��������������������� 48

Planlegging av idrettsanlegg ����� 105

Mot ny samling ����������������������������50 Idretten under andre verdenskrig 52 NIF og STUI blir o ­ pprettet ������������ 54 Stagnasjon 1950–1965 ����������������� 56 Idretten i vekst 1965–1985 ������������ 58 Trim-aksjonen ����������������������������� 59 Idrett og det utvidede kulturbegrepet �����������������������������60 Tydeligere ­idrettspolitikk ��������������� 61 Norsk idrett fra 1984 til i dag ��������������������������������������� 62

Klassifisering av idrettsanlegg ���� 102 Finansiering av idrettsanlegg ����� 107 Kampen om ressursene ������������� 108 Idrettsanlegg og bærekraft �������� 109 Idrettsanlegg og ­samfunn ���������� 111


10

KONKURRANSE­IDRETTEN

13

Antikken ����������������������������������� 178

Hva er helse? ����������������������������234

Middelalderen ��������������������������� 180

Idrett som helse­fremmende og forebyggende arbeid ������������236

Amatøridretten ������������������������� 125

Alternative syn på ­kroppen og idretten �������������������������������� 189

Toppidretten ����������������������������� 127

Kropp og makt ���������������������������191

Hva er en kjønnsrolle? ���������������248

Nasjonalisme og ­politikk ������������ 127

Bevegelse som ­ helhetsopplevelse ��������������������� 192

Idrett og mannsrollen ���������������248

Konkurranseidretten – historiske røtter ��������������������������119

Renessansen ����������������������������� 184 Den vitenskapelige ­ dualismen ��������������������������������� 186

Konkurranseidrett og samfunn ������������������������������ 120

Synet på idretten i moderne tid ��������������������������������������������� 187

Kommersialisering og profesjonalisme �������������������������131

Helse som symbolverdi ������������� 241

14

11

Idrett og kvinner ����������������������� 251 Idrett og kjønnsroller – et kritisk perspektiv ��������������������255

DEN OLYMPISKE BEVEGELSEN

Historisk bakgrunn �������������������� 198

Konkurranseidrett, samfunn og kultur �������������������� 134

Olympismen ����������������������������� 199

15

vu

Det olympiske ­charteret ������������ 201

IDRETT OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Allsidighet og moral eller spesialisering og egoisme? ��������203

Klima- og miljøkrisen �����������������264

Amatører eller p ­ rofesjonelle? ����204

Hva er bærekraftig ­utvikling? �����265

Kunnskap og forskning ���������������141

Fred og fordragelighet eller nasjonalisme og politikk? ����������205

Hva er økologi? �������������������������266

Friluftslivet �������������������������������� 142

Penger og profitt �����������������������208

������������������� 145

Utendørsidretten �����������������������268

Nyansering �������������������������������209

Treningssentrene ����������������������� 147

Innendørsidretten ���������������������269

Olympiske utfordringer ������������� 210

DEN VOKSNE BREDDEIDRETTEN

Hva er breddeidrett? ����������������� 140

Friluftsliv ������������������������������������267

til

Mosjonaktiviteter

Idrettsindustrien ������������������������ 270

Nytteorientert idrett ������������������ 149

Bærekraftig utvikling og konkurranse ������������������������������272

Spenning og risiko ��������������������� 150

Ku n

Kampidrett og dans ������������������� 150

9

IDRETT OG KJØNNSROLLER

Idrett og kvinnerollen ����������������254

Toppidrett som systemkamp ������ 132 Konkurranseidretten i Norge ������������������������������������� 133

Idrett, helse og økonomi �����������240

er

Den engelske sporten erobrer verden �������������������������� 123

8

IDRETT OG HELSE

in g

Hva er en idrettskonkurranse? ��������������������118

IDRETT OG ­KROPPSSYN

rd

7

BARNE- OG UNGDOMS­IDRETTEN

12

IDRETT OG MEDIER

Fra Gutenberg til ­ elektroniske ­massemedier ��������� 216

Bakgrunn ���������������������������������� 156

Massemedier – kjennetegn ����������������������������� 218

Ungdomsidretten ���������������������� 160

De nye mediene ������������������������ 219

Barne- og ungdomsidretten – omfang og aktiviteter ���������������� 162

Idrett i mediene ������������������������ 221

Sosialisering ������������������������������ 164

Medier, idrett og penger ���������������������������������224

Kjønnsforskjeller ������������������������ 167

Medier og makt ������������������������226

Frafall ��������������������������������������� 168

Idrett, medier og de gode fortellingene �����������������������������228

Idrett og sosial ulikhet ����������������171

16

IDRETT, VERDIER OG ETIKK Idrett og verdier ������������������������278 Etikk ������������������������������������������279 Fair play ������������������������������������ 281 Prestasjonsfremmende midler og metoder ��������������������288 Antidoping �������������������������������290


OG

in g

LEK, SPILL

Ku n

til

vu

rd

er

IDRETT


in g

1

vu

rd

er

På en gressplen møtes to barn, en gutt og ei jente. Jenta har med seg en stor ball. De setter seg ned og begynner å trille ballen til hverandre. Gutten reiser seg opp og kaster ballen. Jenta kaster ballen tilbake. Flere unger kommer til. De finner ut at det kan være spennende å se hvor lenge de kan holde ballen i lufta. Så går barna hver til sitt. Ballkastingen har tatt på, men jubelen underveis er ikke til å ta feil av. Ungene har hatt det moro. I en av verdens største idrettshaller er det olympisk håndballfinale. Alle de fjorten spillerne på banen er innstilt på én ting, å vinne. Kampen kan være den viktigste i karrieren. Å bli olympiske mestere i håndball betyr ære, berømmelse og inntekt. Et olympisk mesterskap er også viktig for andre. Nordmenn flest vil si at det betyr mye for nasjonalfølelsen og for internasjonal anerkjennelse. Barna på gresset leker. De bruker fantasien og finner stadig på nye variasjoner med ballen. Deltakerne i et olympisk mesterskap handler innenfor andre rammer. Her er reglene bestemt på forhånd, og alvoret er stort. Alle er konsentrert om dette ene: kampen om seier. Samtidig liker vi å se på de beste spillerne som kreative og lekende utøvere, og vi sier at håndball er et spill.

til

NÅR DU HAR ARBEIDET MED DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE

• gjøre rede for hva som kjenne­ tegner lek

Ku n

• gjøre rede for hva som kjenne­ tegner spill • forklare sammenhengen mellom begrepene lek, spill og idrett • diskutere hvordan vi definerer idrett • forklare hva som menes med egenverdi i en aktivitet • forklare hva som menes med at aktiviteter kan ha nytteverdi • diskutere hvilken betydning egenverdi og nytteverdi har i idrettslig praksis.

Men har egentlig to så forskjellige ­ ktiviteter noe med hverandre å gjøre? a Hvordan kan vi definere begrepene lek, spill og idrett, og hva er sammenhengen mellom dem?


Lek Lek aktivitet preget av frivillighet

Hvorfor leker vi? Egenverdi

til

verdier av en aktivitet utenfor aktiviteten i seg selv

vu

Nytteverdi

Lekforskere peker på at leken er et mål i seg selv. I leken opplever vi glede, spenning, utfordring og fellesskap med andre. Et barn som på eget initiativ krabber opp i sandkassa, kan leke tålmodig med spade og spann. Tenåringen som elsker håndball, søker til aktiviteten så snart det byr seg en mulighet. L­ eken gir verdifulle opplevelser. Derfor sier vi at leken først og fremst har egenverdi. Slik skiller leken seg fra mange andre av våre daglige gjøremål. For ­eksempel er det ikke alltid like morsomt å gjøre lekser. Kanskje jobber vi hardt fordi vi ønsker å gjøre det godt til neste eksamen og få gode karakterer. På lengre sikt tenker vi på å komme inn på den utdanningen vi ønsker. Mange mennesker føler arbeidet sitt som en plikt. Noen går på jobb fordi de trenger penger for å betale mat, klær og bolig. Har vi et slikt forhold til lekser og ­arbeid, får disse aktivitetene bare nytteverdi. De tjener som middel til å nå mål som ligger utenfor aktivitetene selv.

rd

verdi i seg selv. Idrettens egenverdi er de opplevelsene og kvalitetene vi finner i selve aktiviteten

Ku n

Dreier barnas lek med ball seg virkelig om noe av det samme som en olympisk håndballkamp?

10

KAPITTEL 1

er

in g

En av pionerene når det gjelder teorier om lek, er den nederlandske kultur­ historikeren Johan Huizinga. I 1938 ga han ut boka Homo ludens. Tittelen er på latin og betyr ’Det lekende mennesket’. Hvordan karakteriserer Huizinga lek? Huizinga sier at lek først og fremst er preget av frivillighet. Ingen kan ­tvinge oss til å leke. Barnet som mot sin vilje blir plassert i sandkassa med ­ordren «lek!», krabber bort så fort som mulig. Jenta som blir presset til å s­ pille ­håndball av ambisiøse foreldre, slutter gjerne med idretten så snart hun kan bestemme selv. Forutsetningen for at vi leker, er at vi har hatt et fritt valg ­mellom å delta eller ikke delta i leken.


Hva er viktigst for deg når du driver idrettsaktivitet: egenverdi eller nytteverdi?

er

TENK!

in g

Fordi leken har egenverdi og ikke tjener noe bestemt utenforliggende mål, blir den ofte sett på som lite viktig og lite alvorlig. Arbeid blir betraktet som viktigere enn fritid og lek. Tenk bare på ordtaket «lediggang er roten til alt ondt». Derfor begrunner vi ofte idrett med å vise til nytteverdier. Idrett kan fremme helse og sunnhet. I idretten kan vi lære samhold og moral, og idretten kan forberede oss på konkurranse og på å takle seiere og tap på andre felter seinere i livet.

En lekende holdning

Lekende holdning søke opplevelser i leken i seg selv

til

vu

rd

Samtidig er leken viktig for dem som leker. De lekende er preget av konsentrasjon og alvor. Barn som leker far og mor eller lege og pasient, lever seg helt inn i rollene. Fantasi og virkelighet glir over i hverandre. Mange som driver idrett, går fullt og helt opp i aktiviteten. Orienteringsløperen retter all konsentrasjon mot kart, kompass og terreng. Alpinisten er intenst engasjert i å kjøre gjennom løypa fortest mulig. Trives vi på jobb eller på skolen, kan også arbeidsoppgaver og lekser ha en egenverdi. En god tømrer gleder seg over å mestre håndverket. En elev kan gå fullt og helt opp i algebraleksene når hun forstår reglene. ‘Arbeidet går som en lek’, som vi sier. Leken kan med andre ord være alvorlig nok. Vi kan se dette spesielle alvoret som uttrykk for en lekende holdning. Den lekende holdningen gir kvalitet til aktiviteten. Og motsatt: Mangel på en lekende holdning reduserer kvaliteten. Barn som bryter skuespillet i rolleleken, blir lett upopulære. Tømrere som ikke bryr seg om kvalitet i arbeidet, kan miste jobben. I idrett blir vi skuffet over utøvere som jukser, eller som ikke gjør sitt beste.

Lekaktiviteter

Ku n

Som eksemplene viser, kan vi oppleve lek i mange sammenhenger. Noen ­aktiviteter er imidlertid til bare for lekens skyld: lekaktiviteter. Huizinga sier at et kjennetegn på slike aktiviteter er klare grenser mellom leken og livet u ­ tenfor. For lekaktiviteter gjelder bestemte regler, og disse reglene kan synes ­meningsløse i hverdagslige sammenhenger. Barn som leker sisten, har et avgrenset område som de må bevege seg innenfor. Den som trår utenfor, er ute av leken. En fotballkamp er avgrenset av fotballbanen, og av to o ­ mganger på førtifem minutter. Når ballen havner utenfor banen, sier vi at den er «død». Når tiden er ute, er kampen slutt.

Når lekte du sist? Og med hva? Kjenner du deg igjen i H ­ uizingas beskrivelse av lek?

TENK!

LEK, SPILL OG IDRETT

11


Denne forståelsen av lek er svært vid. Vi har brukt eksempler både fra fri lek blant barn og fra organisert toppidrett. Blant annet har vi snakket om ulike ballspill. Hva er forholdet mellom lek og spill?

in g

Les diktet «Nummer 59» av Ingvar Moe. Hvem tror du driver idrett på den beste måten: Bjørn Egil eller Jarle?

TENK!

DIKT

Ku n

til

Fra Himabrent av ­ Ingvar Moe, (Det Norske ­Samlaget, 1979)

12

KAPITTEL 1

framføre holet? deg vil eg følgja, Jarle me skal forsiktig rista snøen av unge tre følgja utydelege spor som kryssar løypa eg går ikkje ifrå deg om så alle dei Bjørn Egil’ane som i verda er fyk krafsande forbi.

rd

ei til rista på akslene og rette seg opp? skar det brått eit spennande dyrespor tvers over løypa måtte du følgja med dirrande lår ut i mjuk laussnø kjende du varm pust oppunder nasen mens du venta

vu

kjære Jarle! tykte du så synd i snøtunge smågraner langs løypa lurte du deg til å banke av dei med skistaven når det ikkje skreik einkvan bakom deg smilte du litt kvar gong

er

NUMMER 59

3. KLASSE GUTTER 1 Bjørn Egil Grude, Gard

4.24

2 Tore W. Jacobsen, Solvang

4.38

3 Atle Nesheim, Gard

4.55

4 Roger Smistad, Solvang

4.57

5 Inge Austad, Gard

5.01

... ... 59 Jarle Sandvik, Solvang (Klipp fra Haugesunds Avis)

... 8.58


Spill

in g

Ifølge flere historikere har idretten røtter i leken. Vi kan tenke oss at spydkast som idrett tok form da fortidens jegere konkurrerte om hvem som kunne kaste lengst, og hvem som var mest treffsikker. Ishockey har historiske røtter tilbake til nordamerikanske indianere som lekte med å slå stein med treklubber på de frosne innsjøene om vinteren. Disse formene for lek er spontane og preget av tilfeldige regler som kan endre seg fra gang til gang.

Organisering og historie

er

Etter hvert blir noen former for lek mer organisert. Deltakerne finner ut at enkelte regler er bedre enn andre, og lar de samme reglene gjelde fra gang til gang. For å unngå langvarige og kjedelige spydkastkonkurranser kan noen spydkastere komme på å begrense antallet forsøk. Endringen har nok vært en suksess og er i dag en fast regel. Ishockeyspillere har funnet at med seks spillere på hvert lag, og med mål som lagene skal forsøke å skyte pucken i, blir leken mer artig enn om det skulle lages nye regler for hver gang. Den samme leken blir gjentatt og får en historie. Idrettshistorien tar opp utviklingen av de moderne idrettene og forteller om når de første organisasjonene fant sin form, når de første faste reglene ble vedtatt, når ulike regler og endringer trådte i kraft, og hva som var bakgrunnen for endringene. Når leken får klare regler som går igjen fra gang til gang, kaller vi den gjerne spill.

Spill

Ku n

til

vu

rd

aktivitet med lekpreg med ­stabile regler og organisering

VISSTE DU?

Spillet shinny var populært i det nordøstlige USA i 1880- og 1890-årene. Det dannet noe av grunnlaget for utviklingen av moderne ishockey. Med bildet fulgte teksen: «we knew nothing of the science of passing in those days. It was each man for himself». Det er tydelig at dette er et spill under ­utforming.

LEK, SPILL OG IDRETT

13


in g Former for spill

til

Sjansespill

vu

rangering etter prestasjon

felles innsats avgjør

Ku n

tilfeldighetene avgjør

14

Det finnes mange former for spill. De viktigste er konkurransespill, samarbeids­ spill og sjansespill. Sentralt i konkurransespill står ønsket om å måle, sammenlikne og rangere spillerne eller lagene etter bestemte ferdigheter. Vi måler for eksempel ferdighetene til sjakkspillere i logisk tenkning og konsentrasjon, og vi måler prestasjoner blant langrennsløpere ved å se hvem som går raskest på ski. Vi sammenlikner sjakkspillere og langrennsløpere med én eller flere ­konkurrenter underveis i konkurransen. Vi sier gjerne at en sjakkspiller har overtaket, eller at en langrennsløper leder. Når konkurransen er over, setter vi opp en endelig rangering etter hva hver deltaker har prestert. I samarbeidsspill er vi mindre opptatt av å måle, sammenlikne og rangere deltakerne etter prestasjoner. I eksemplet i innledningen med barn som kaster ball til hverandre, sto samarbeid i sentrum. Spenningen var knyttet til hvor lenge barna kunne holde en ball i lufta uten å bruke hendene. Dersom en slik lek får faste regler og blir gjentatt med jevne mellomrom, kan vi kalle den et samarbeidsspill. I sjansespill er vi opptatt av et resultat med vinnere og tapere, men vi måler ikke prestasjoner. Resultatet blir i stor grad avgjort av tilfeldigheter. Et typisk eksempel er spillet ludo (av latin ludus, som faktisk betyr ‘lek’). Det er hellet med terningen som avgjør hvem som vinner. All kategorisering av spill blir forenklinger. Mange spill inneholder både konkurranse, samarbeid og tilfeldighet. Fotballkampen skal avgjøre hvilket lag som presterer best i fotball. Samtidig er samarbeidet innenfor hvert lag avgjørende. Vi vet at tilfeldighetene kan spille inn. Et dårlig lag kan slå et godt lag med en heldig skåring selv om det gode laget kontrollerer spillet og har flere stolpeskudd. Vi kan også snakke om taktikk i sjansespillet ludo. Det er om å gjøre å flytte den rette brikken ut fra resultatet av terningkastet. I ni av ti kamper vinner likevel det beste fotballaget. Og i ni av ti ludospill er det ikke taktikk, men heldige terningkast som avgjør. Kategoriseringen er ikke vanntett, men den kan gi en nyttig ramme for å diskutere og forstå likheter og ulikheter i spill.

rd

Konkurransespill

Samarbeidsspill

KAPITTEL 1

er

Kamp mellom Norge og Sverige under VM i ishockey i Slovakia i 2019. Sverige vant kampen 9-1.


Spiller flaks en rolle i idretter du er glad i? Hvordan?

TENK!

in g

Sammenheng mellom lek og spill

vu

rd

er

Begrepene lek og spill er knyttet til hverandre. Lekopplevelser er opplevelser med ren egenverdi. Lekaktiviteter kan være mer eller mindre spontane. Blir leken kjedelig, forandrer deltakerne reglene, eller de gir seg og gjør noe annet. Spill er i stor grad utviklet fordi de innbyr til en lekende holdning, men her varierer opplevelsene noe mer. Alle spill definerer et mål vi skal nå, samtidig som reglene begrenser de midlene vi har til rådighet for å nå målene. I fotball er det forbudt å ta ballen med hendene, i håndball er spark forbudt, i boksing har du bare lov til å slå over beltestedet. De fleste som engasjerer seg, gjør det fordi spillereglene gir artige utfordringer. Likevel er det forskjeller mellom lekaktiviteter og spill. Vi kan spille uten den lekende holdningen. En tenniskamp mot en rival kan bli viktig å vinne for ­enhver pris, og vi er glade når det hele er over, og vi har vunnet. En V ­ Mfinale i fotball kan for mange av spillerne framstå som en dramatisk kamp om ­penger og prestisje, der det eneste målet er å vinne. Selv om spillere ikke har en ­lekende holdning, sier vi fortsatt at de spiller tennis eller fotball.

Ulike former for lek og spill

SAMARBEIDSSPILL

til

• felles innsats for å nå et mål

LEKAKTIVITETER

• ingen vinnere eller tapere

• ikke faste regler

LEK

• ingen historie

Ku n

• frivillig • egenverdi

• avgrenset i tid og rom

SPILL

SJANSESPILL

• tilfeldighetene avgjør ­resultatet • vinnere og tapere

• faste regler • historie

KONKURRANSESPILL

• måling, sammenlikning og rangering etter prestasjon • vinnere og tapere

LEK, SPILL OG IDRETT

15


Om definisjoner Vi diskuterer begrepene lek og spill fordi vi søker en bedre forståelse av idrett. Når vi skal avklare hva vi mener med de ordene vi bruker, forsøker vi oss med definisjoner. Det finnes mange former for definisjoner. Noen ganger er vi helt avhengige av en presis avklaring av meningen med et ord. Geometri ville vært umulig uten klare definisjoner av nøkkelbegreper som et punkt, en linje og en sirkel. Klassisk fysikk er bygd opp omkring presise definisjoner av gravitasjonskraften som et produkt av masse, fart og tid. Vi har også bruk for presise idrettsdefinisjoner i en del sammenhenger. Når vi forsker på idrett, er det viktig å avklare hvilken form for idrett vi arbeider med. Titlene på idrettsvitenskapelige arbeider gir oss en pekepinn: «Biomekanisk analyse av pedaltråkk i landeveissykling», «Mestringsopplevelser i barneidrett», «Dopingbruk i kroppsbyggerkulturen», «Fair play i konkurranse­ idrett». Uten en slik avklaring blir det vanskelig å prøve ut de ideene vi er opptatt av, på skikkelig vis.

Definisjoner

rd

er

in g

forklaring av et ord eller begrep med andre ord. Fra latin definitio som betyr ’avgrensning’

Problematiske definisjoner

vu

Men i andre sammenhenger kan klare definisjoner være problematiske. Det gjelder spesielt der vi forsøker å gi definisjoner av idrettsaktiviteter som er ment å gjelde i alle sammenhenger. Noen mener at idrett må dreie seg om konkurranser. Andre utvider idrettsbegrepet og inkluderer familietrim og ­mosjonsaktiviteter. At vi er uenige om hva idrett er eller bør være, er ikke nødvendigvis negativt. Men å velge en tydelig avgrenset definisjon av idrett som skal være gyldig for alle tilfeller, innebærer at vi trekker absolutte grenser. Da er veien kort til å bruke idrettsdefinisjoner i maktkamper av ulike slag. Konkurranseidrettens ledere kan ønske en stram definisjon som setter aktiviteter som sjakk og e-sport utenfor, blant annet fordi de vil beholde ressursene for seg selv. Noen ledere for sjakk og e-sport kan ønske seg en vid idrettsdefinisjon for å komme inn under idrettens kompetanse- og støtteordninger. Andre ønsker ikke å bli del av idretten og mener sjakk og e-sport har bedre muligheter utenfor.

Maktkamp

Ku n

til

kamp om innflytelse og ressurser

16

KAPITTEL 1

Hvorfor diskuterer vi om e-sport og sjakk er idrett?

TENK! I denne boka ønsker vi å forstå idrett bredt og i mange former. Det er utgangspunktet for definisjonen i neste kapittel.


Idrett

VISSTE DU?

Ordet «idrett» har en ­interessant opprinnelse. «Idrett» kommer fra gammelnorsk íþrótt, sammensatt av íð (virksomhet) og þróttr (styrke).

E-sportutøveren Emil August «Nyhrox» Bergquist Pedersen ble verdensmester i spillet «Fortnite» i 2019 og vant 13 millioner kroner. Er e-sport idrett?

Ku n

til

vu

rd

er

in g

Idrett viste opprinnelig til kraftfulle og imponerende handlinger og virksom­ heter. For de nordiske vikingene var en god idrettsmann en allsidig person med store ferdigheter i alt fra diktning til lek, konkurranser og strid. I dag bruker vi ordet i en noe snevrere betydning. I diskusjonen om lek og spill ovenfor brukte vi mange eksempler fra idrett. Men idrett er bare én form for lek og spill. Hvordan skal vi kunne skille ut idrett fra andre former for leker og spill? I idrett står kroppsstillinger og kroppsbevegelser sentralt. Turneren fikserer i en håndstående posisjon, fotballaget beveger seg som et fellesskap og på koordinert vis. Kroppsstillinger og bevegelser gir mening i aktivitetene. Derfor viser Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) i sin formålsparagraf til at idrett er «fysisk aktivitet av konkurranse-, trenings- og/ eller mosjonskarakter». Konkurranse er noe av kjernen i det vi forstår med idrett. Ved et sprintløp over hundre meter blir deltakerne målt, sammenliknet og rangert etter hvor fort de løper. Etter en volleyballkamp er vinnerlaget det laget som har vunnet flest sett. Idrett har med andre ord ofte form av konkurransespill.

LEK, SPILL OG IDRETT

17


in g

Samtidig finnes det en rekke aktiviteter med sterke innslag av lek og kroppsutfoldelse uten tydelig konkurranseorientering. Barneidrett foregår gjerne uten vekt på nøyaktige målinger og sammenlikning av prestasjoner. Det samme gjelder mosjonsaktiviteter som aerobic, jogging, svømming og styrketrening i et treningssenter. Der har vi ikke å gjøre med spill med faste regler og en historie. Aktivitetene kan forandre seg fra gang til gang og er i den forstand mer åpne. I denne boka er disse aktivitetene en del av det vi forstår med idrett. Vi opererer som NIF med et utvidet idrettsbegrep. KORT SAGT

Med idrett forstår vi aktiviteter med vekt på kroppsstillinger og ­kroppsbevegelser i form av konkurransespill, samarbeidsspill eller åpne aktiviteter som trening og mosjon.

er

Her er landslagsbryteren Grace Bullen i en kamp. Er bryting et spill i forhold til vår definisjon? Og kan bryting på dette nivået være lek?

rd

Definisjonen er vid. Idrett kan være alt fra fjellskiløping og jogging til bane­ sykling og profesjonell tennis. Samtidig gir den en klar retning. Her sier vi jo at idrett har et preg av kroppsutfoldelse og lek, eller at idrett i alle fall innbyr til en lekende holdning. For de fleste er fjellskiløping, jogging, banesykling og tennis aktiviteter som gir mening og har sterke verdier i seg selv.

Ku n

til

vu

TENK!

18

KAPITTEL 1


LEK, SPILL OG IDRETT

Vi definerte idrett som

er

• aktiviteter med vekt på kroppsstillinger og kropps­bevegelser i form av konkurranse­spill, samarbeids­spill eller åpne aktiviteter som trening og mosjon

rd

Vi har drøftet tre nøkkel­ begreper i studiet av idrett og samfunn, nemlig lek, spill og idrett. Vi leker når vi går fullt og helt opp i en aktivitet, når vi opplever egenverdi. Lek­aktivitet avgrenser vi på denne måten:

in g

OPPSUMMERING

OPPSUMMERING

• Lekaktivitet er avgrenset i tid og rom og følger bestemte regler.

vu

• Reglene kan forandres under leken og i ny lek.

Vi kan vende tilbake til de to bildene i innledningen til kapitlet og til sammenhengene mellom begrepene lek, spill og idrett. Kan vi kalle både barnas lek på plenen og OL-­finalen i håndball for idrett? Det er liten tvil om at barna har en lekende holdning. Aktiviteten er morsom, spennende og utfordrende. Barna deltar i leken med ballen på grunn av de opplevelses­verdiene leken kan gi. Lek­aktiviteten legger vekt på kropps­bevegelser og kroppsstillinger. Lek­aktivitet med mye kroppsutfoldelse ligger nær opp til det vi kaller idrettsaktivitet. OL-kampen i håndball er enklere å bestemme. Kampen er et konkurransespill med vekt på bevegelsesferdigheter. Det er ikke sikkert at alle spillerne har en lekende holdning, men selvfølgelig er dette idrett.

• Lekaktivitet er frivillig. Lek er et mål i seg selv. Leken har egenverdi.

til

• De lekende velger å leke på grunn av de opplevelses­ verdiene aktiviteten kan gi. Dette kan vi kalle en lekende holdning.

Ku n

Vi avgrenset spill på denne ­måten:

• Spill er avgrenset i tid og rom og følger bestemte regler. • Reglene har en historie og er gjerne skrevet ned, slik at spillet kan gjentas gang på gang.

• Spill innbyr til en lekende holdning, men kan også spilles uten en slik holdning. • Det finnes mange typer spill, blant annet konkurransespill, samarbeidsspill og sjansespill.

19


in g

er

Kunnskap i praksis

7 Hvilke verdier legger du i din idrettsaktivitet? Begrunn svaret.

rd

8 Søk på internett og finn en idrettsutøver du liker godt.

a På hvilke måter kan utøveren være drevet av egenverdi?

vu

b På hvilke måter kan utøveren være drevet av nytteverdi? c Har du inntrykk av at utøveren driver aktiviteten med en lek­ ende holdning? Gi eksempler.

til

Sjekk kunnskap

1 Hva kjennetegner lek?

2 Hva kjennetegner spill?

Ku n

3 Forklar begrepene egenverdi og nytteverdi. 4 Hva vil det si å drive en aktivitet med en lekende holdning?

20

KAPITTEL 1

9 Spør medelevene dine om hvilke tre ord de først tenker på når de hører ordet «idrett». Presenter utsagnene i en ordsky.

10 Del dere inn i små grupper. Finn spill innenfor kategoriene sjanse­ spill, konkurransespill og sam­ arbeidsspill. Gjennomfør spillene og svar på følgende spørsmål: a Er spillene avgrenset i tid og rom?

5 Bruk forklaringene på lek og spill og definer idrett.

b Følger alle spillene klare og stabile regler?

6 Forklar hvordan idretts­ definisjoner kan bli et middel i maktkamper.

c Innbyr alle spillene til en ­lekende holdning? d Er spillene former for idrett?


rd

er

in g

OPPG SU AV MEM RE R I N G

Perspektiver og sammenhenger

vu

14 I 2012 søkte Norges Sjakk­ forbund om opptak i NIF, men fikk avslag. Søk etter relevante og sikre kilder på internett, og forbered en muntlig presenta­ sjon der du svarer på følgende problem­stilling: Er sjakk en idrett?

til

11 Noen mener at vi lærer best når vi leker, når vi går fullt og helt opp i læringen av ny kunnskap og nye ferdigheter og glemmer tid og sted. Er du enig? Begrunn svaret med eksempler.

Ku n

12 Noen mener at det er for mye konkurransespill i idrett og skole, og at vi burde satse på mer lek og spill som dyrker samarbeid. Er du enig? Kan du gi eksempler på samarbeidsspill som ender uten vinnere og tapere, og som kan brukes i læring i ulike fag? 13 Gå sammen i grupper og velg en idrettsgren dere liker godt. Diskuter om det er mulig å lage regelendringer som gjør at flere opplever idrettens egenverdi. ­Begrunn svaret med eksempler.

15 Noen av Norges beste utøvere i e-sport bor i utlandet og deltar i store turneringer. I denne oppgaven skal du delta i en debatt der dere diskuterer følgende problemstilling: Bør e-sport bli en del av NIF? a Søk etter relevante og sikre kilder. b Ta et standpunkt i denne ­debatten. c Skriv ned argumenter som du mener kan brukes i debatt for å fremme synspunktet ditt.

2121


in g er rd

Ku n

til

vu

, T T E R ID G O R U T L KU N N U F M SA


er

in g

2

rd

Disiplin: Triatlon, menn Konkurranse: De olympiske sommer­ lekene i Tokyo 2020 (2021) Tid og sted: Søndag 25. juli 2021

til

vu

Resultat

Ku n

NÅR DU HAR ARBEIDET MED DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE

• forstå sammenhenger mellom idrett, kultur og samfunn

• forklare hva som kjennetegner kulturaktiviteter • drøfte hvordan kulturaktiviteter kan bidra til å styrke, utfordre og endre kulturelle normer og verdier. • beskrive idrett som bevegelses­ kultur

• diskutere forholdet ­mellom idrettens egenverdi og nytteverdi

1 Kristian Blummenfelt, Norge

1.45.04

2 Alex Yee, Storbritannia

+ 11

3 Hayden Wilde, New Zealand

+ 20

Kjenner du igjen hendelsen? Det ­handler om Norges første olympiske gull­medalje i triatlon, en svært hard øvelse som i olympisk sammenheng innebærer 1500 meter svømming i åpent vann, 40 kilometer sykling og 10 kilometer løping. Kristian Blummenfelt spurtet fra sine konkurrenter på den siste kilometeren og tok en klar olympisk seier. Hva driver mennesker til slike prestasjoner? Hvilke former for mening finner mennesker i idrett, og hvordan henger idretten sammen med det samfunnet og den kulturen den er en del av?


Idrett som fortellinger

«

in g

Det ligger mange fortellinger gjemt i faktaene om en idrettsprestasjon. I et intervju med Aftenposten reflekterer Kristian Blummenfelt over seieren: jeg har drømt om å ta det målbåndet over hodet i alle disse å­ rene. Og jobben er gjort. Det er kjekt. Men dette handler ikke bare om ­medaljen. Dette handler om en livsstil. Så jeg sier ikke at dette ikke ­hadde vært verdt det om det ikke hadde blitt gull. Det handler heller om at jeg holder på med det som jeg synes er kjekkest på jord.

Jeg begynte å trene Kristian for 11 år siden. Og dette var målet. Det er å være offensiv – tørre å si det, men samtidig gjennomføre det. Det er stor forskjell på å tenke og snakket om det – og omsette det i praksis (...)

rd

«

er

Til samme avis gir en begeistret trener, Arild Tveiten, sin versjon:

Ku n

til

vu

En olympisk gullmedalje handler ikke bare om individuelle historier. Bak satsingen ligger kompetanse og vitenskap. De norske triatletene har vært nyskapende både når det gjelder treningsmetoder og treningsmengde. Og ikke minst: De har hatt med dyktige mennesker når det gjelder utviklingen av teknologi, fra drakter til sykler. Bare se på den spesielle, gjennomsiktige drakten Blummenfelt løper med. Den reduserer motstandskrefter i vann og luft. Andre fagfolk er mindre interessert i treningslære og utstyr og ser på olympiske konkurranser med andre briller. Samfunnsvitere kan beskrive topp­idrett som en grensesprengende forestilling og en fortelling om de store menneskelige følelsene. Konkurransene handler ikke bare om hvem som kommer først over mållinja, men om glede og sorg, løgn og sannhet, fiendskap og vennskap, og i ytterste konsekvens om liv og død. Olympisk idrett er et menneskelig drama. Som vi ser, kan én enkelt idrettsbegivenhet åpne døra til mange idretts­ verdener. Mennesker kan oppleve, beskrive, forklare og forstå idretten på mange vis. I denne boka er vi ikke først og fremst opptatt av å diskutere trening og utstyrsteknologi med tall og formler, men av idrett som en særegen, menneskelig aktivitet.

24

KAPITTEL 2


Samfunn og kultur Samfunn en stabil gruppe mennesker med felles språk og lover

in g

Ordet samfunn kommer av norrønt samfundr, som betyr sammenkomst, møte. Vi bruker ordet på mange forskjellige vis. Vi avgrenser samfunn geografisk og snakker om lokalsamfunn, storsamfunn og nasjonalsamfunn. Vi knytter samfunn til bestemte institusjoner, som når vi snakker om kirke­ samfunnet og skolesamfunnet. Vi kan også sette samfunn i forbindelse med en bestemt historisk epoke, for eksempel med uttrykk som middelalder­ samfunnet og det moderne samfunnet.

er

I denne boka vil vi stort sett bruke ordet samfunn i betydningen nasjonal­ samfunnet. Mer presist viser vi til en relativt stor gruppe mennesker som samhandler gjennom en ganske stabil organisering (sosial organisering) basert på • et felles språk

rd

• felles lover

Kultur felles væremåter, normer og verdier hos en gruppe ­mennesker

vu

Ordet kultur kommer fra det latinske colere, som betyr ’dyrking’ eller ’foredling’. Ordet viste opprinnelig til dyrking og foredling av jord og natur. Også ordet kultur blir brukt på mange forskjellige måter. Faktisk har forskere funnet over tre hundre forskjellige måter å forstå ordet på. Det finnes sikkert enda flere i dag. Vi snakker om lokalkultur og nasjonalkultur, om musikkultur og idrettskultur, om finkultur og folkelig kultur og om tradisjonell kultur og moderne kultur. Men de fleste måter å forstå kultur på har noe til felles. Kultur studerer vi ved å se på

til

• språk, lovverk og sosial organisering • væremåtene, ferdighetene og oppfatningene vi lærer ved å delta i den gruppen vi hører til

Ku n

• normene og verdiene som ligger til grunn for slike væremåter, ferdigheter og oppfatninger Japansk trykk fra omkring 1840. Sumobryterne står ansikt til ansikt og tester mot, hurtighet, styrke og taktikk. De følger også nøye gamle skikker og ritualer. Sumobryting er et unikt uttrykk for japansk kultur.

IDRETT, KULTUR OG SAMFUNN

25


Sammenhenger mellom samfunn og kultur Vi kan beskrive et samfunn ved å vise til ganske konkrete strukturer som språk, lover og sosial organisering. Å beskrive en kultur innebærer en større grad av fortolkning. Nå må vi lese «mellom linjene» i beskrivelsen av lover og organisering, og vi må undersøke hvordan meninger og verdier blir formet og omformet ved at mennesker kommuniserer og handler sammen. Samhandling mellom mennesker krever en viss enighet om hvilke regler og normer som skal styre samhandlingen. Basketball er umulig uten at deltakerne er enige om de grunnleggende reglene og ideen bak konkurransen: å score mest mulig poeng. God undervisning blir vanskelig om ikke lærer og elever har en felles forståelse av hva som skal skje i klasserommet. Stabile samfunn og kulturer er umulige uten et felles ståsted i form av språk, lover, normer og verdier. Samtidig er idretten og samfunnet i utvikling. Det vi lærte på basketballbanen og i klasserommet som barn, bringer vi videre. Men teknisk og taktisk utvikling har endret basketball som spill, og teknologi og nye pedagogiske ideer har endret skolen. Vi utvikler kunnskapen og bringer videre det vi har lært, på en endret måte. Noen ganger kan det være nødvendig med større endringer av det den forrige g ­ enerasjonen sto for. Det gode samfunnet kombinerer en stabil og trygg ­ramme med åpenhet for kritikk, nye ideer og endring.

Verdier

in g

noe viktig og godt som det er verdt å streve etter, som rettferdighet, helse og opplevelse av mening

Normer

vu

rd

er

uskrevne handlingsregler

VISSTE DU?

Ku n

til

Når vi vil diskutere sammenhengene mellom idrett, kultur og samfunn, trenger vi støtte i flere fagtradisjoner. Vi skal se på idrett fra en samfunnsvitenskapelig synsvinkel. Vi henter de viktigste perspektivene fra

26

KAPITTEL 2

Fagfelt

Forklaring

Opprinnelse

Sosiologi

læren om ­samfunnet

av latin societas: samfunn, og gresk logos: fornuft

Sosialantropologi

det sammenliknende studiet av forskjellige ­samfunn og kulturer

av latin socius: partner, venn, og gresk anthropos: ­menneske, og gresk logos

Historie

studiet av fortiden

av gresk historia: ­beretning, fortelling

Filosofi

kritisk refleksjon om grunnleggende spørsmål, normer og verdier.

av gresk philos: kjærlighet, og sophia: visdom


Kulturstudier

in g

Når vi studerer kultur, forsøker vi å forstå mening i konkrete hendelser og handlinger. Vi kan for eksempel beskrive en 10 000-meter på skøyter ved å vise til hvem som konkurrerte, til rundetider og sluttider og til det endelige resultatet. Vi kan la utøvere og tilskuere komme til orde med opplevelsene sine. Men det er ikke nok. Vi må i tillegg forsøke å forstå hvilke kulturelle normer og verdier som blir uttrykt gjennom skøyteløp, og hvordan skøyteløp henger sammen med det samfunnet og den kulturen idretten er en del av.

Idrett i utvikling

Kan virkelige framskritt egentlig måles i meter og sekunder?

TENK!

Ku n

til

vu

rd

er

Som samfunnet ellers har skøyteløp blitt mer organisert og byråkratisk. Idretten har fått stadig flere regler, og skøyteorganisasjonene har blitt større. Både i skøyteløp og i samfunnet har vi blitt mer opptatt av å måle produksjon og framskritt. Samfunnsforskere og økonomer måler levestandarden vår i kroner og øre. I idrett har standardisering av regler gjort det mulig å sammenlikne resultater over tid og snakke om rekorder. Teknologisk utvikling har gitt oss mer nøyaktige instrumenter for tidtaking. Vi har fått innendørs skøytehaller for å gjøre konkurransene uavhengige av vær og vind, for å bedre målingene, og for å gjøre skøyteløp mer komfortabelt for tilskuerne. Kulturforskeren kan se på denne utviklingen som et uttrykk for at vi søker kontroll med naturkreftene og orden og oversikt i en teknologisk skapt verden. Samfunns- og kulturstudier har også en kritisk funksjon. De kan hjelpe oss til å stille grunnleggende verdispørsmål. Hvilke krefter er det som driver utviklingen av idretten? Sammenfaller drivkreftene med de idealene vi ønsker idretten skal stå for?

Kortbaneløp er en ny konkurranseform på skøyter.

IDRETT, KULTUR OG SAMFUNN

27


Idrett som ­kulturaktivitet

in g

Kulturelle normer og verdier kommer til uttrykk i all menneskelig virksomhet, i arbeid og håndverk, i sed og skikk, i måten lovverk og samfunnsinstitusjoner er bygd opp på, og ikke minst gjennom religion og kunst som bilder, litteratur, teater, film, musikk og dans. Faktisk blir ordet kultur ofte brukt i en snever betydning om en bestemt sektor av samfunnslivet, nemlig kunstnerisk virksomhet. Regjeringens kulturmeldinger fra 1973–1974 lanserte ideen om det utvidede kulturbegrepet. Politikerne ville nå behandle idrett som en form for kultur som var likestilt med kunstartene. Både kunst og idrett er kulturaktiviteter. Kulturaktiviteter har to viktige kjennetegn.

er

Det utvidede kulturbegrepet idrett som kulturaktivitet

Kjennetegn på kulturaktiviteter

rd

Kulturaktiviteter

Ett kjennetegn er at kulturaktiviteter er relativt løst knyttet til det vi oppfatter som det hverdagslige og det nødvendige, til arbeidet. De fleste av oss engasjerer oss ikke i kunst og idrett for å nå ytre mål, som penger og prestisje. Kultur­aktiviteter hører fritiden til. Å skrive eller lese romaner, å utøve eller lytte til m ­ usikk og å skape eller se på billedkunst kan gi sterke opplevelser av mange slag. I idretten opplever vi spenning og utfordring, glede og fellesskap, men også skuffelser og rivalisering. Kulturaktiviteter har verdi i seg selv. Her ser vi den tydelige forbindelsen mellom kulturaktivitet og lek. Kulturaktiviteter har e ­ genverdi. Egenverdien og de verdifulle opplevelsene utgjør et stabilt trekk i alle former for kulturaktiviteter. Men innholdet varierer. Kulturaktivitetene er i stadig endring. Vi kan best forstå slik variasjon og endring ved å se på samspillet mellom den aktiviteten vi studerer, og det samfunnet og den kulturen den er en del av.

til

vu

har verdi i seg selv: egenverdi

Ku n

Når hadde du en god kultur­opplevelse sist? B ­ eskriv ­opplevelsen.

TENK!

28

KAPITTEL 2


Tematisering av normer og verdier

in g

Et annet kjennetegn dreier seg om at i kulturaktiviteter blir tradisjonelle kulturelle normer og verdier tematisert på en spesielt sterk måte. Det betyr at normene og verdiene står fram som spesielt tydelige. La oss se på noen eksempler. Kulturaktiviteter kan styrke etablerte normer og verdier. For mange som bor i Morgedal i Telemark, «skisportens vugge», finnes det ikke noe mer «morgedølsk» enn skiløping og telemarkssving. Åpningsseremonien under ­vinter-OL på Lillehammer i 1994 var tydelig preget av forsøk på å få fram det ekte ­norske. Her spilte bunadskledde felespillere opp til norsk folkedans, her kom telemarkskjørere i vadmel ned unnarennet på hoppbakken. Vi kan forstå de olympiske lekene som moderne ritualer som tematiserer det folk finner som viktig og verdifullt i livet sitt og i det fellesskapet de tilhører.

Nasjonal identitet

er

opplevelse av nasjonalt fellesskap

VISSTE DU?

til

vu

rd

Etter unionsoppløsningen med Sverige i 1905 valgte Stortinget den danske prinsen Carl til ny konge. Han tok navnet Haakon VII. Noe av det første han gjorde etter at han kom til Norge, var å bli avbildet med ski på beina. Kongen og hans medarbeidere visste at ski var viktig for den norske identiteten. Den nye kongen ville bli akseptert av det norske folk.

Ku n

Samtidig er kulturaktivitetene med på å forandre og til og med skape nye kulturelle normer og verdier. For de fleste nye nasjoner er det spesielt viktig å finne fram til en identitet (av latin idem som betyr ’det samme’), en opplevelse av fellesskap som er tuftet på nasjonale tradisjoner. Skiidretten og friluftslivet spilte en nøkkelrolle i oppbyggingen av en norsk nasjonal identitet i forbindelse med at unionen med Sverige ble oppløst i 1905. Forfatteren Tor Bomann-Larsen har sagt at skiene bokstavelig talt ble bærebjelkene i den nye, norske identiteten. I det moderne Norge med mennesker som representerer ulike kulturelle ­normer og verdier, kan idretten bli en viktig arena for å dyrke et kulturelt ­fellesskap. VISSTE DU?

Vinnerlaget til Trondheim Cricketklubb besto av unge asylsøkere. Norges Cricketforbund ble dannet i 1994. Forbundet har medlemmer som har en annen kulturell bakgrunn enn den typisk norske, og ønsker å skape nye norske idrettstradisjoner.

IDRETT, KULTUR OG SAMFUNN

29


VISSTE DU?

Fram til 1972 fikk ikke kvinner stille til start i Holmenkoll­ stafetten. Da tok to kvinner affære: Ingrid Ellingsen og Gerd von der Lippe. De kledde seg ut som menn og sprang fra mange deltakere på etappene sine. Først tre år seinere, i 1975, ble det etablert kvinne­klasser i s­ tafetten.

in g

Endelig kan kulturaktiviteter tjene til å utfordre etablerte kulturelle normer og verdier. Toppidretten kan sette spørsmålstegn ved etablerte oppfatninger om det kunstige og det naturlige, om det maskuline og det feminine, om m ­ oral og umoral. For eksempel har idretten spilt en rolle i å utfordre tradisjonelle kjønnsrollemønstre som definerte kvinner som «det svake kjønn». I idretten kan kvinner gi direkte, kroppslige bevis på det motsatte. Og like­stillingskampen er ikke over. Blant annet kjemper fortsatt kvinnene i hoppsporten om å få lov til å hoppe i de største bakkene.

TENK!

er

Utfordrer noen idretter etablerte normer og verdier i dag? Hvilke idretter? Hvordan?

Ku n

til

vu

rd

Holmenkollstafetten i 1975 var første gang kvinner fikk delta. 29 lag var med, og Tyrving vant kvinneklassen klart. På bildet får ankerkvinne Bente Jacobsen pinnen av Marianne Skorgan.

30

KAPITTEL 2


Idrett som ­bevegelses­kultur Idrett

in g

Så langt har vi diskutert hva idrett har til felles med andre kulturaktiviteter. Idrettsaktivitet har som regel tydelig egenverdi, og den tematiserer grunn­ leggende kulturelle normer og verdier på en spesielt sterk måte. Men hva skiller idretten fra bildekunst, litteratur, teater, film og musikk? Hvordan kan vi beskrive idrett som en særegen form for kulturaktivitet? Vi kan hente fram idrettsdefinisjonen i det første kapitlet i boka. Enten vi jogger eller går på ski, spiller fotball eller ishockey, trimmer eller driver konkurranseidrett, er utstrakt kroppsbruk og kroppsbevegelser et fellestrekk. Vi forstår idrett som en aktivitet med vekt på kroppsstillinger og kropps­ bevegelser i form av konkurransespill, samarbeidsspill eller åpne aktiviteter som trening og mosjon. Vi kan derfor skille idretten fra andre kulturaktiviteter ved å kalle den en form for kroppsbevegelseskultur, eller noe enklere: en form for bevegelseskultur.

Ku n

til

vu

rd

er

kulturaktivitet med vekt på kroppsbevegelse

IDRETT, KULTUR OG SAMFUNN

31


Idrettens nytteverdi

Demokrati

Ku n

til

en styreform som bygger på at folket bestemmer hvilken politikk som skal føres. Folkestyre

vu

rd

er

in g

Vi har hevdet at kulturaktiviteter først og fremst har egenverdi, det vil si verdi i seg selv. Men idrettsaktiviteter har også verdi som middel til å nå mål utenfor selve aktiviteten. Idrettsaktiviteter har nytteverdi. Den norske idrettshistorien er på mange måter en historie om hvordan idretten har blitt tillagt nytteverdi i forskjellige sammenhenger. Landets første nasjonalt samlende idrettsorganisasjon, Centralforeningen for Udbredelse af Legems­øvelser og Vaabenbrug (centralforeningen), ble stiftet i 1861 med tanke på å fostre opp sterke og våpenføre menn som kunne forsvare landet. Tidlig på 1900-tallet mente flere at den norske skiidretten kunne oppdra det norske folk med moralske verdier. Ved å gå på ski utviklet menn styrke og tøffhet, og ikke minst en rank og flott nasjonal holdning. Fridtjof Nansen kalte skiidretten «idrettenes idrett», og mente som sin kone Eva at skiløping også var bra for barn og kvinner. I 1924 oppsto en ny idrettsorganisasjon i Norge, Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). Her var idretten et viktig middel for å nå politiske mål. Idretten skulle oppdra befolkningen til sosialisme og samtidig styrke folk til en kommende revolusjon. «Ikke trellekår, men frie menn!», var AIFs første slagord. Tanker om idrettens nytteverdi er også framtredende i dag. Blant annet viser NIF til at idretten kan være en skole i demokrati og medbestemmelse. Det er medlemmene selv som stemmer fram sine representanter og ledere i klubb, i særforbund og krets, og på det sentrale nivået. NIF er spesielt opptatt av å utdanne unge ledere som kan bringe videre demokratiske spilleregler både i idrett og samfunn.

32

KAPITTEL 2

Unge ledere i alderen 19-29 år sammen med sine mentorer som har deltatt på mentorprogram for unge ledere i regi av Norges Studentidrettsforbund og Norges idrettsforbund.


Er det idretter du mener har spesielt store utfordringer når det gjelder klima og bærekraft? Hvilke? Hvorfor?

in g

De fleste forventer også at idretten tar sitt ansvar med hensyn til klima­ endringer og til bærekraftsidealer. Hva lærer barn og unge om bærekraft i idretten? Og hvilken innvirkning har idrettsaktivitet på miljøet og på utslipp av klimagasser? I vinteridrettslandet Norge er utfordringen tydelig. Forskere viser til at temperaturen stiger. Vintrene blir mildere og våtere, med mindre snø og is. Vil vinteridrettene overleve på sikt? Samtidig handler klimautfordringen om langt mer enn idrettslivet vårt. Oppvarmingen er global og truer hele det økologiske systemet vi lever i og er en del av. Det viktigste idrettsspørsmålet er ikke om skiidrett vil finnes i framtiden, men hva idretten kan bidra med for å bremse og aller helst snu utviklingen.

TENK!

er

Det er ingen tvil om at idrett kan være et middel til mange viktige mål. Hva er forholdet mellom egen­verdi og nytteverdi?

rd

Idrett, egenverdi og nytteverdi

Ku n

til

vu

Vi kan forsøke å svare ved hjelp av eksemplene ovenfor. I siste del av 1800-tallet var Centralforeningen og noen ledere i skiidretten opptatt av å utvikle skyteføre soldater med en sterk nasjonal holdning. Men det var neppe bare nytteverdien i skyting og skiløping som førte til at aktivitetene vokste i omfang. Skytingen ble populær fordi skytterstevner var spennende og utfordrende, og fordi stevnene ofte ble arrangert i en festlig sosial ramme, som på nasjonaldagen 17. mai. Sondre Norheim og skiløperne fra Morgedal utviklet telemarkssvingen fordi de hadde talent og bevegelsesglede. Det var nok først og fremst politikere, forfattere og kunstnere som skapte fortellinger om skiløpingen som et middel i utviklingen av den norske identiteten. Forholdet mellom egenverdi og nytteverdi er i stor grad det samme i dag. Det er vanskelig å motivere barn og unge til idrett ved å fortelle dem at idretten er viktig for folkehelsen og i kampen mot global oppvarming. Her er nok spenningen og gleden de viktigste drivkreftene. Men om helsefremmende trening og bærekraft blir en integrert del av aktiviteten, kan idretten øke i nytteverdi. På samme måte kan interessen dale dersom toppidretten først og fremst skal handle om helse og bærekraft. Men når en profilert idrettsutøver fronter slike idealer, ser det ut til at folk lytter.

IDRETT, KULTUR OG SAMFUNN

33


Kan vi måle verdier?

Ku n

til

vu

rd

er

in g

Vi har sagt at egenverdien er å finne i aktiviteten i seg selv, mens nytteverdier er produkter og ligger utenfor aktiviteten. Vi kan legge til at egenverdien har med subjektiv opplevelse av idrett å gjøre og er vanskelig å måle: glede og skuffelse, mestring og feiling, fellesskap og konflikt. Nytteverdier er i større grad objektive verdier. Vi kan måle idrettens helsefremmende virkninger, og vi kan studere om idrett for barn og unge fører til bedre holdninger til miljø og bærekraft. Det ser også ut til at idrettens egenverdi i stor grad forsterker nytteverdier. Egenverdien er primær, nytteverdien sekundær. Gjennom de umiddelbare og gode opplevelsene i idretten tematiserer vi grunnleggende kulturelle normer og verdier og knytter dem til spørsmål om hvem vi er, hvem vi hører sammen med, og hvilke muligheter vi har i forhold til omgivelsene våre. Slike spørsmål er viktige for alle mennesker uansett samfunnsmessig og kulturell tilhørighet.

34

KAPITTEL 2

Både høydehopperen og de afrikanske danserne prøver ut bevegelses­ ferdigheter. For høydehopperen er det viktig å hoppe høyere enn konkurrentene. De afrikanske danserne er opptatt av å vise spenst og kraft i et rytmisk fellesskap. Ett og samme bevegelsesmønster kan ha forskjellig betydning i forskjellige sosiale og kulturelle sammenhenger.


IDRETT, KULTUR OG SAMFUNN

er

Vi innledet kapitlet med spørsmål om hvilke former for mening og verdi mennesker kan finne i idretten, og hvordan idretten henger sammen med det samfunnet og den kulturen den er en del av. Når vi ser på idrett som kultur­aktivitet, finner vi svar.

in g

OPPSUMMERING

OPPSUMMERING

rd

• Kulturaktiviteter gir oss sterke og verdifulle opplevelser. Kulturaktiviteter har slektskap med lek og har tydelig egenverdi.

vu

• Kulturaktiviteter tematiserer på en spesielt sterk måte grunnleggende kulturelle normer og verdier. Her stiller vi spørsmål og lærer om hvem vi er, hvem vi hører sammen med, og hvilke muligheter vi har i forhold til omgivelsene.

til

• Ett kjennetegn ved idrett er at kroppsstillinger og kroppsbevegelser er bærere av grunnleggende mening og verdi. Vi kan derfor skille idrett fra andre kulturaktiviteter som en form for bevegelses­kultur.

Ku n

• Ut over et slikt felles grunnlag tar bevegelses­ kulturen mange former. Idretten blir farget av det samfunnet og den kulturen idretten er en del av. • Idrettsaktiviteter blir tillagt nytte­verdi på mange vis. Idrett kan være et middel til å styrke forsvarsevnen, til å bygge nasjonal identitet og til å fremme folkehelse. • Idrettens tydelige egenverdi ser ut til å forsterke nytteverdien. Idretten er sjelden et effektivt middel til å nå utenforliggende mål dersom den ikke oppleves verdifull.

• Vi kan derfor si at i idrett er egenverdien primær, nytteverdien sekundær.

35


Sjekk kunnskap 1 Hva betyr ordet samfunn?

4 Hva er en kulturaktivitet? 5 Hva kjennetegner idrett som ­ ulturaktivitet? k 6 Hva er det utvidede kultur­ begrepet?

11 I innledningen til kapittelet sto det om Blummenfelts seier under OL i Tokyo. Diskuter hvordan topp­idrettsutøvere bør forholde seg til idrettens egen­ verdi og nytte­verdi for å kunne ta en medalje i et prestisjefylt mesterskap som OL.

rd

7 Hva mener vi når vi snakker om idrettens egenverdi? ­ Gi eksempler.

Kunnskap i praksis

er

3 Hvilke fagtradisjoner bygger vi på når vi studerer samfunn og kultur?

in g

2 Hva betyr ordet kultur?

12 Gi ett eller flere konkrete ­eksempler på situasjoner i bredde­idretten der du mener at idrettens egenverdi er i kon­flikt med nytte­verdien. Hvilken løsning vil du velge, og hvorfor?

vu

8 Hva mener vi når vi snakker om idrettens nytteverdi? Gi eksempler. 9 Hva er forholdet mellom idret­ tens egenverdi og nytteverdi? Gi eksempler.

til

10 Gi eksempler på hvordan idretten som kulturaktivitet kan ­styrke, endre og utfordre e ­ tablerte normer og verdier.

Ku n

Egenverdi

Fotball Sjakk

E-sport

Aerobic Ballett

Billed­kunst Rock

Klassisk musikk

36

KAPITTEL 2

Nytteverdi

Tematisere etablerte normer og verdier

13 Fyll ut skjemaet ved å sette inn «ikke viktig» eller «viktig» i rubrikkene. Hva skiller idrett fra andre kulturaktiviteter?

Konkurranse

Samarbeid

Kropps­bevegelser


rd

14 OL på Lillehammer i 1994 var sist gang Norge arrangerte de olympiske vinterlekene. Et viktig mål med åpningsseremonien var å fremme tradisjonelle norske normer og verdier, det som er «typisk norsk».

er

in g

O P P G AV E R

Perspektiver og sammenhenger

vu

15 Gå sammen i små grupper. Dere utgjør trener­teamet for et barne­ lag i en valgfri idrett. Dere skal lage en presentasjon til lagets første foreldre­møte. Der skal dere legge fram hvilke normer og verdier dere er opptatt av å fremme, og hvordan dere skal få det til når dere skal jobbe med laget.

a Søk på internett og finn eksem­ pler på tradisjonelle normer og verdier som ble fremmet under denne åpningsseremonien.

Ku n

til

b Søk på internett og finn eksempler fra andre åpnings­seremonier i andre land. Hvordan kommer disse landenes tradisjonelle normer og verdier fram? c Tenk deg at en norsk by får muligheten til å arrangere de olympiske vinterlekene. Du får ansvaret for å lage to eller tre innslag under åpningsseremonien.

a Hvilke tiltak vil dere som ­trenere gjøre for å styrke ­aktivitetens egenverdi?

• Hvordan vil innslagene se ut?

b Har dere et ønske om å bruke idretten som et middel for å nå andre mål (nytteverdi)? Kom med konkrete forslag til nytte­ verdier og hvordan dere vil ­jobbe for å realisere verdiene.

• Hvilke normer og verdier vil du formidle med ­innslagene?

c Diskuter hvordan egenverdi og nytteverdi påvirker hverandre.

37


Ku n

til

vu

in g

rd

er

NORSK IDRETTS HISTORIE


3

vu

rd

er

in g

Barnas Holmenkollrenn gir et godt bilde av norsk idrett som folkebevegelse.

NÅR DU HAR ARBEIDET MED DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE

• forklare framveksten av organiseringen av norsk idrett i siste del av 1800-tallet

til

• beskrive forskjeller mellom skytter­bevegelsen, turnbevegelsen og tilhengere av den engelske sporten når det gjelder målet med idretten

Ku n

• forklare spenninger i idrettens ­organisasjoner i synet på idrettens egenverdi og nytteverdi • gjøre rede for stiftingen av ­Arbeidernes Idrettsforbund (AIF)

• beskrive idrettsstreiken under andre verdenskrig • beskrive samlingen av norsk idrett til en organisasjon • forklare den såkalte idretts­ revolusjonen 1965–1985 • gjøre rede for viktige utviklings­ trekk i idretten de siste tiårene

På rundt 150 år har norsk idrett utviklet seg fra en forening av voksne menn med patriotiske mål om å stå opp for fedre­ landet, til Norges største organisasjon. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har rundt 9500 klubber og nær 2 millioner med­ lemmer av begge kjønn og fra alle lag av befolkningen. Spesielt mange barn og unge er med. Historien om NIF handler like mye om spenninger og konflikter som om samarbeid og enighet. Hva er hovedtrekkene i NIF’s historie? Hva handler spenningene og ­konfliktene om, og hvordan har idretten endt opp som en enhetlig organisasjon?


in g er

Ivrige skiløpere på 1950-tallet ved Holmenkollbanen i Oslo.

rd

Samfunnsutvikling

vu

Organiseringen av norsk idrett begynte midt på 1800-tallet og henger sammen med den generelle samfunnsutviklingen. Industrialiseringen førte til sosiale endringer. Flere forlot primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske. Folk flyttet til tettbygde strøk og fikk arbeid med regulert arbeidstid og mer fritid. Åttetimersdagen ble innført i 1919. Etter det har vi gått fra arbeid seks dager i uka i åtte timer (48 timers uke) til 37,5 timers uke, slik vi har i dag.

til

Fritiden skapte nye muligheter og behov. I det tradisjonelle bondesamfunnet var lek og idrett knyttet til lokale forhold. Folk drev idrett når de hadde lyst og tid, og aktivitetene foregikk uten særlig grad av organisering. Industrialiseringen førte med seg nye idealer. Mange ble opptatt av framskritt og vekst og av å måle resultater og rekorder både i samfunnet og på idrettsbanen. Bedre k­ ommunikasjon i form av veier, jernbaner, aviser og tidsskrifter gjorde at folk flest fikk del i de nye tankene og idealene. Dermed hadde idretten et godt jordsmonn å vokse i. Idretten ble i stor grad bygd opp omkring idrettsforeninger som tok vare på medlemmenes interesser, og mange foreninger arrangerte stevner og konkurranser på ulike nivåer. Den organiserte idretten i Norge har flere røtter. For det første bygger den på tradisjonelle aktiviteter som skigåing, skøyteløping, svømming, seiling og løping. For det andre har organiseringen bakgrunn i en spesiell historisk situasjon. Spenninger i unionen med Sverige i siste del av 1800-tallet førte til at idrettsledere og offiserer ville samle seg om en organisasjon med militære mål. Organisasjonen skulle arbeide for bedre skyteferdighet og for at befolkningen skulle komme i bedre form. For det tredje førte påvirkningen fra utlandet til at det ble dannet foreninger som drev med turn etter tysk mønster og sport etter engelsk mønster.

Industrialisering

Ku n

effektivisering av arbeidsprosesser og masseproduksjon av varer og tjenester

40

KAPITTEL 3


Skytterlagene

in g

Organisasjonshistorien til norsk idrett begynner med framveksten av de frivillige skytterlagene. Det var flere grunner til at skytterlagene ble dannet. Norge hadde innført allmenn verneplikt, men militæret hadde ikke kapasitet til å ta imot alle unge menn til trening og opplæring. Frivillige skytterlag etter ­mønster fra England og Sveits kunne derfor være en god løsning. I Norge vokste nasjonalfølelsen etter 1814. Inspirert av norsk historie og av Grunnloven dyrket dikterne, for eksempel Henrik Wergeland, nasjonen og det norske som et ideal. Flere nordmenn ville ha sterkere nasjonal styring av økonomien og en mer selvstendig utenrikspolitikk. Svenskene ville derimot ha en tettere union, med Sverige som den dominerende makten. Rundt 1860 tilspisset forholdet mellom Norge og Sverige seg. Nordmenn ønsket å vise svenskene at de kunne forsvare seg dersom det kom til konflikt mellom de to landene.

Skytterlagene

er

idrett som fysisk fostring og forsvarssak

Ku n

til

vu

rd

Tolgen skytterlag 1889–1890.

NORSK IDRETTS HISTORIE

41


Centralforeningen

I 1861 tok 37 politikere, offiserer, embetsmenn og handelsmenn initiativet til å fremme skyttersaken gjennom en landsomfattende organisasjon, Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug (Centralforeningen). Organisasjonen var inspirert av nasjonal forsvarsvilje og hadde «Værg dit Land!» som motto. Den oppmuntret til å stifte skytterlag som skulle gi folk opplæring i våpenbruk og fysisk fostring. Skytterlagene ble populære. I 1863 hadde Centralforeningen vokst til å omfatte 172 lag og 12 000 medlemmer. Forsvarssaken var nok et viktig motiv. I tillegg var mange interessert i jakt, og de syntes nok skytekonkurranser og det sosiale fellesskapet i foreningene hadde verdi i seg selv. Etter hvert tok skytterlagene en del andre idretter opp i seg, blant annet ski, skøyter, svømming og gymnastikk. Men slike idretter ble også organisert utenfor Centralforeningen. Det skyldtes blant annet uenighet om idrettens verdier og om hvilken plass idretten skulle ha i samfunnet. VISSTE DU?

er

in g

første landsomfattende idrettsorganisering

rd

De aller fleste medlemmene i skytterlagene var menn. Men det fantes også kvinner. I Norsk idretts historie, bind 1, forteller historikeren Finn Olstad:

til

vu

Fru Lise Gjestvang, medlem av Gjøvik & Brusveen skytterlag, hadde i 1880 skutt langt bedre enn kravet til Centralforeningens skyttermedalje. Det ble stort oppstyr i Centralforeningen da hun krevde å få medaljen. Styret sa nei, selv om foreningen ikke hadde noen spesielle bestemmelser om kvinner. Så langt hadde ikke stifterne tenkt. Styreflertallet mente selvsagt at damer ikke kunne skyte til medaljen. Men Centralforeningens representantmøte besluttet likevel at fru Gjestvang skulle få sin medalje, og et forslag om at medaljen i ettertid bare skulle tildeles menn, ble forkastet.

Ku n

Hadde du drevet idrett i Norge på 1860-tallet, er sannsynligheten stor for at du hadde lært å bruke våpen. Ville du likt å lære om våpen og å skyte? Hvorfor?

42

KAPITTEL 3

TENK!


Turnforeningene Turnforeningene idrett for sunnhet og helse

En norsk turntropp vant OL-gull i lagkonkurranse under sommer-OL i Stockholm 1912.

Ku n

til

vu

rd

er

in g

Ved siden av Centralforeningen og skytterlagene vokste det fram turn­ foreninger og gymnastikklag. I 1855 stiftet tyske håndverkssvenner, med bokbindersvennen Joseph Stockinger i spissen, den første turnforeningen i Kristiania. Turnerne ønsket ikke å binde idretten like sterkt til forsvarssaken som Central­foreningen gjorde. Målet var å utvikle harmoniske og sunne mennesker gjennom allsidig trening. På turnfestene var fellesskapet viktig. I tillegg til turn sto sang og turmarsj på programmet. Den tyske apparatturningen ble etter hvert kombinert med den svenske linjegymnastikken, som la mindre vekt på akrobatiske ferdigheter og større vekt på troppsgymnastikk og systematisk trening. Turnforeninger ble stiftet i mange av de norske byene. Også her gikk menn fra samfunnets øvre lag inn som ledere. Men turnforeningene opplevde ikke samme vekst som skytterlagene. I 1890 ble Norges Gymnastikk- og Turnforbund stiftet. Det var det første ­norske særforbundet, og det sto utenfor Centralforeningen. Også turn­ foreningene tok opp andre idretter, for eksempel ski, skøyter og kappgang. Selv om Centralforeningen og turnerne var uenige om målet med idretten, delte de synet på at idretten skulle være nyttig for samfunnet. Idretten skulle ha nytteverdi ved å tjene forsvarssaken eller folkehelsen. Da den engelske sporten ble populær i Norge i 1880- og 1890-årene, oppsto det konflikter. Her fantes det nemlig et annet syn på idrettens egenart.

NORSK IDRETTS HISTORIE

43


Den engelske sporten

in g

1700- og 1800-tallet i England var en tid med store sosiale og økonomiske forandringer. En ny politisk ideologi, liberalismen, fremmet ideer om at alle individer skulle ha like muligheter i samfunnslivet og i økonomien, og at samfunnet ikke måtte innskrenke enkeltmenneskers handlefrihet mer enn strengt nødvendig. I de nye fabrikkene la eierne og arbeidslederne vekt på effektivitet og på å øke produksjonen fra år til år. De hadde sterk tro på vekst og ­framskritt.

er

Vi finner liknende idealer i den engelske sporten. I sentrum sto enkelt­ individet og laget i tvekamp og konkurranse. Under like ytre betingelser ble idrettsprestasjoner målt og sammenliknet, og utøverne ble rangert etter ferdigheter. Slik sto sporten for de samme normene og verdiene som det nye industrisamfunnet: produktivitet, vekst og målbare resultater. Sport fikk en viktig plass i det engelske utdanningssystemet.

rd

Ralph Clifton, en dyktig engelsk velosipedrytter fra 1890-årene.

Liberalismen

Ku n

til

vu

politisk, religiøs og økonomisk frihet

Norske friidretts­rekorder. Fra Norsk Idrætsblad, 1891.

44

KAPITTEL 3


VISSTE DU?

in g

I Norge ble den engelske sporten introdusert av engelskmenn og skotter som utvandret til Norge, og av nordmenn som hadde vært i Storbritannia. Den engelske ideen om sport som et viktig ledd i oppdragelsen av nyttige b ­ orgere fikk ikke så stor betydning. Folk oppfattet idrettskonkurransene etter engelsk mønster som spennende og underholdende i seg selv. Sporten påvirket tradisjonelle norske idretter, som ski, skøyter og roing. Også nye idrettsgrener ble introdusert, blant annet sykling, friidrett, fotball og tennis. De nye idrettsgrenene ble organisert i egne foreninger.

rd

er

For mange av de som deltok, hadde den engelske sporten først og fremst verdi i seg selv. Nytteverdien, som å bruke idretten som middel i forsvarssak eller til folkehelse, fikk komme i andre rekke. Derfor møtte sportsidealet motstand. Spesielt i skiidretten kom det til sterke meningsbrytninger. Central­ foreningen ville styrke den militære beredskapen og forsøkte å holde skiidretten unna prestasjonsidealer der utøvere stormet utslitte over målstreken. Fridtjof ­Nansen, oppdager og nasjonalhelt, kjempet for å holde skiidretten ren og upåvirket. Skiløpingen skulle være den norskeste av alle idretter.

Den første fotballklubben i Norge, Christiania Footballclub, ble stiftet i 1885. Spillerne hadde en engelsk trener, men de hadde nok problemer med teknikken og taktikken i begynnelsen. For eksempel ble klossete nordmenn rundspilt av et lag fra et engelsk krigsskip som var på besøk i 1886.

TENK!

vu

Skiidretten har blitt definert som typisk norsk. Har skiidretten den samme rollen i dag? Eller er det andre idretter som er viktigere for nordmenn flest?

Ku n

til

Andre var skeptiske til at stadig flere kvinner tok skiene i bruk. Axel Huitfeldt, som var skiekspert og bindingskonstruktør, hevdet at kvinnene skjemte ut idretten med hyling og skriking når de falt, og med pysete holdninger når de frøs på beina. Skiidretten skulle fortsatt være «en mandig idræt», som det het. Men han fikk svar på tiltale. Blant annet ble det dannet en ren kvinne­skiklubb i Steinkjer. Den tok navn etter den kvinnelige skiguden Skade. I Asker skiklubb var kvinner med fra begynnelsen i 1889, og Asker arrangerte landsrenn for kvinner i 1891.

Navn og stiftelsesår ­for norske særforbund

Det norske Turn- ­og Gymnastikk­forbund

1890

Norsk Skøite­forbund

1893

Norsk Idræts­forbund (friidrett)

1896

Norsk Forening for Roidræt

1900

Norsk Fodbold­forbund

1902

Norges ­Skiforbund

1908

Norges L ­ awn-Tennis Forbund

1909

Norges Svømme­forbund

1910

Norsk Cycleforbund

1910

Norges Fegteforbund

1911

NORSK IDRETTS HISTORIE

45


in g

Splittelse: Centralforeningen og sporten

er

Folkevæpningssamlagene

Etter stiftelsen i 1861 vokste Centralforeningen raskt og organiserte så å si alle norske skytterlag. Men politiske motsetninger i samfunnet påvirket etter hvert også skytterbevegelsen. I 1881 dukket det opp nye skytterorganisasjoner, ­såkalte folkevæpningssamlag. Folkevæpningssamlagene var en reaksjon på den lite demokratiske organiseringen i Centralforeningen, som ble styrt av noen få konservative, mektige menn i det sentrale østlandsområdet. Samlagene besto i stor grad av bønder og folk fra distriktene. De hadde som mål å organisere hæren på en annen måte, fordi de var redde for at hæren i en krisesituasjon kunne bli brukt mot folket. Medlemmene i folkevæpningssamlagene kunne utgjøre en hær som skulle beskytte det folkevalgte Stortinget. I motsetning til Centralforeningen, som hadde som motto «Værg dit Land!», valgte folkevæpningssamlagene betegnende nok mottoet «Folket i våben!». Folkevæpningssamlagene fikk stor oppslutning. I 1883 var de blitt større enn Centralforeningen og omfattet 246 skytterlag og nesten 12 000 medlemmer, mot 119 lag og i overkant av 6000 medlemmer i Centralforeningen. Splittelsen av skytterbevegelsen varte til 1893. Stortinget bestemte sommeren 1892 at skytterne igjen burde stå sammen i én organisasjon. Det var i stor grad folkevæpningens politiske prinsipper som ble lagt til grunn for den nye organisasjonen, som het Det frivillige Skyttervæsen. Centralforeningen fortsatte som en organisasjon for andre idretter under navnet «Centralforeningen for Udbredelse af Idræt». Men om skytterbevegelsen var samlet, sto andre deler av idretten fortsatt i særorganisasjoner, for eksempel i Turnforbundet, Skøyteforbundet og Norsk Forening for Lystseilas. Nå blusset striden opp om idrettens egenart og nytte i samfunnet. Striden sto mellom Centralforeningen, som ønsket at idretten fortsatt skulle tjene militære hensyn og folkehelsen, og forkjemperne for konkurranse­idretten etter engelsk mønster, der idretten skulle være et mål i seg selv. Omkring år 1900 begynte utviklingen av en internasjonal konkurranseidrett å skyte fart, ikke minst på grunn av stiftelsen av Den internasjonale olympiske komité (IOK) i 1894. De første særforbundene var klare forkjempere for det olympiske idealet, der konkurranse og rekorder sto sentralt.

vu

rd

for folket og ikke for eliten

til

Det frivillige Skyttervæsen

Ku n

bygd på ideen til samlagene

46

KAPITTEL 3


Samling: Lands­forbundet i 1919 Norges Riksforbund for Idræt

in g

En sammenslutning av særforbundene resulterte i 1910 i Norges Riksforbund for Idræt (Riksforbundet). Centralforeningen gled noe motstrebende inn i den nye organisasjonen som et eget særforbund som skulle utbre den allsidige idretten og tjene forsvarssak og folkehelse gjennom skiløping, sykling, løp og gange på veier og i terrenget, etter hvert også kombinert med skyting. Særforbundene vokste raskt i denne perioden, særlig i byene, mens Centralforeningen hadde sin styrke på landsbygda.

sammenslutning av særforbund

er

Norges Landsforbund for Idrett

all idrett samlet i en ­organisasjon. Idrett for idrettens egen del

VISSTE DU?

Hallingkast var en nasjonal øvelse. Centralforeningen oppfordret lagene sine til å ta med øvelsen i konkurranse­ programmet.

Ku n

til

vu

rd

Den første formannen i Riksforbundet, Johan Martens, kom fra Turnforbundet og delte i stor grad idrettssynet til Centralforeningen. Han var blant annet mot at Norge skulle delta i de olympiske leker. Selv om nordmenn hadde deltatt i de tidlige olympiske lekene, opprettet ikke Riksforbundet en norsk olympisk komité før i 1912. Den neste formannen, Johan Sverre, hadde et annet syn. Fra og med valget av Sverre i 1914 førte Riksforbundet i større grad særforbundenes politikk, med et ideal om idrett for idrettens egen del: idrettens egen­verdi. Men konflikten mellom den gamle Centralforeningen og Riksforbundet varte ved. En urolig periode, da flere organisatoriske løsninger ble diskutert, endte i 1919 med at Riksforbundet skiftet navn til Norges Landsforbund for Idrett (Landsforbundet). All idrett var nå samlet i én organisasjon. Det markerte slutten på Centralforeningens langvarige dominans. Men forskjellene i synet på idrettens rolle og nytte i samfunnet skulle forbli en kilde til spenning.

NORSK IDRETTS HISTORIE

47


in g er rd vu

AIF-laget «Grafia» på Tullinløkka i Oslo i 1937.

Arbeidernes ­Idrettsforbund (AIF)

Ku n

til

I tiden etter første verdenskrig gjennomgikk det norske samfunnet store endringer. Industrialiseringen skapte en stor arbeiderklasse. Forskjellene i leve­kår mellom fabrikkeierne og arbeiderklassen skapte sosial og politisk uro. Idrettspolitikken gjenspeilte denne uroen. Radikaliseringen av arbeiderklassen i 1920-årene førte til en radikalisering av deler av idrettsbevegelsen.

VISSTE DU?

Idrettslagene i AIF tok gjerne navn som var knyttet til arbeiderklassens kamp for bedre kår. Brann, Djerv, Fram og Spartacus er noen eksempler. Spartacus var slave i antikkens Roma og sto bak et blodig opprør mot slaveeierne i år 71 før Kristus.

48

KAPITTEL 3

Opplever du at idretts­organisasjonene i dag står i politiske spenninger? Hvilke?

TENK! Arbeiderne hadde dannet sine første idrettsforeninger allerede i 1890-årene. «Fagforæningernes Idrætsforening» ble stiftet i 1909, og den ble senere døpt Sportsklubben 09. Klubbene tok opp idretter som ikke krevde store anlegg og dyrt utstyr: friidrett, bryting, boksing og etter hvert fotball. I 1920 stiftet noen unge arbeidere på Grünerløkka i Oslo idrettsklubben Spartacus.


Sosialisme og breddeidrett

in g

Målet var klart politisk, nemlig å gi et idrettstilbud til arbeidere, kombinert med sosialistisk skolering. Samtidig ble det dannet en Arbeidernes Idretts­ opposisjon innenfor Landsforbundet som motvekt til det mange oppfattet som en borgerlig idrettspolitikk dominert av overklassen og offiserer. Ett mål var å forandre amatørbestemmelsene slik at også arbeidere hadde råd, tid og anledning til å delta i konkurranseidretten. Andre mål var å få flere fra arbeiderne inn i idrettsledelsen, og å flytte idretten over fra Forsvars­ departementet til Undervisningsdepartementet. Landsforbundet var lite villig til å gi arbeiderne større innflytelse. Dermed ble det en ny splittelse i norsk idrett. I 1924 ble Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) stiftet. Den engelske formen for konkurranseidrett som Landsforbundet ­hegnet om, var ifølge AIF ikke idrett for folket. Amatørbestemmelsene ­hindret i ­mange tilfeller arbeidere i å delta. Byggingen av spesialanlegg for konkurranse­idrett gjorde idretten eksklusiv. AIF ville gjøre idretten tilgjengelig for massene, for barn og unge, kvinner og menn fra alle lag av folket. Og AIF ønsket at det offentlige skulle bygge fleridrettsanlegg til allmenn bruk.

Arbeidernes Idrettsforbund (AIF)

rd

er

idrett som sosialisme, folkeopplysning og helse

VISSTE DU?

vu

AIF lanserte ideen om klassifisering av barn etter biologisk utvikling og ikke etter alder. Det kan være stor forskjell i styrke og utholdenhet mellom barn som er født i januar, og barn som er født i desember samme år. I toppidretten er det overvekt av utøvere som er født i årets første måneder. Det er gjerne de største og s­ terkeste som blir valgt ut som talenter tidlig i livet.

Synes du ideen om klassifisering av barn etter biologisk utvikling er en god idé?

TENK!

Ku n

til

AIF knyttet helseopplysning og helsearbeid til idretten og satte i gang studie­ sirkler med folkeopplysning som mål. Opplysningsarbeidet var delvis rettet mot selve idrettsarbeidet og delvis mot sosialistisk skolering. AIFs tidlige motto gjenspeilte et revolusjonært sinnelag der idretten var et middel i politisk kamp. Det lød «Ikke trellkår, men frie menn!». Etter hvert vant en mer moderat linje fram, og fra slutten av 1920-årene var det ikke kommunistene, men sosialdemokratene i Det norske Arbeiderparti (DNA) som hadde kontrollen over foreningen.

Idrett som samfunnsendring AIFs syn på idretten var ikke ulikt tankene i den gamle Centralforeningen. Begge organisasjonene ønsket å bruke idretten som et middel i en større samfunnsmessig sammenheng. Også i organisatorisk oppbygning hadde AIF og Centralforeningen fellestrekk. AIF var organisert i forhold til geografiske kretser og hadde ingen særforbund. Landsmøtet var det høyeste organet. Idrettslagene var i stor grad fleridrettslag som satset på allsidig idrettsskolering. Den politiske uenigheten mellom Landsforbundet og AIF tilspisset seg. I 1925 vedtok Landsforbundet at egne lag og medlemmer ikke fikk delta i stevner arrangert av AIF. AIF svarte i 1926 med å vedta at AIFs medlemmer ikke fikk konkurrere med «borgerlige» idrettsmenn. Den idrettslige kontakten mellom organisasjonene var brutt i mange år framover. NORSK IDRETTS HISTORIE

49


Mot ny samling

in g

Utover i 1930-årene rekrutterte DNA stadig bredere lag av folket. Arbeiderbevegelsen ble en etablert og akseptert politisk bevegelse. Dermed mistet partiet noe av sin revolusjonære glød. AIF var nært knyttet til DNA og utviklet seg til å bli et forbund som også drev med konkurranse­idrett. Blant annet var den kjente skøyteløperen Hjalmar «Hjallis» Andersen, som tok tre gull i OL i Oslo i 1952, AIF-gutt i sin tidlige karriere. Generalsekretæren i AIF, Rolf Hofmo, tonet ned budskapet om revolusjon og viste til at AIF burde ta større ansvar for folkehelsen. Det revolusjonære slagordet «Ikke trellekår, men frie menn!» ble byttet ut i 1933 med «Frihet, sunnhet, kultur!».

rd

er

De fleste topputøverne var organisert i Landsforbundet. Men Landsforbundet begynte også med massemønstringer og sto blant annet bak Birkebeiner­ rennet. Noe motstrebende hadde Landsforbundet også akseptert at kvinner kunne drive idrett.

Skepsis til nazismen Boikott

vu

å bryte forbindelsen med en annen part for å markere avstand og/eller forhindre partene i å gjennomføre sine virksomheter og mål

AIF betraktet den voksende nazismen med uro. Gjennom sitt internasjonale kontaktnett ble AIF med på en idrettsboikott av det nazistiske Tyskland. Landsforbundet var uenig i boikotten og ønsket at Norge skulle beholde både det idrettslige og det økonomiske samarbeidet med Tyskland. I 1936 ble de olympiske sommerleker arrangert i Berlin. AIF fulgte sin boikottlinje og ville heller konkurrere i det alternative arbeider-OL i Barcelona i 1936.

til

Samtidig brøt den spanske borgerkrigen ut, og arrangementet i Barcelona ble aldri noe av. Landsforbundet på sin side deltok i sommerlekene i Berlin. Så seint som i 1939 aksepterte Landsforbundet invitasjonen om å delta i vinter­ lekene i Nazi-­Tyskland i 1940.

Ku n

VISSTE DU?

50

KAPITTEL 3

I 1930-årene var det økende interesse for toppidretten, både nasjonalt og internasjonalt. Stjerner som kunstløperen Sonja Henie, skøyteløperen Ivar Ballangrud, stavhopperen Charles Hoff og bokseren Otto von Porat hadde høy status. Fotballen var den mest populære publikumsidretten, og populariteten nådde et klimaks da Norge slo Tyskland 2–0 foran øynene på føreren selv, Adolf Hitler, i Berlin-OL i 1936.

Bør norske idrettsorganisasjoner engasjere seg politisk også i dag?

TENK!


VISSTE DU?

Under OL i Berlin i 1936 var det mange utøvere som hilste ­Hitler med en nazihilsen. Men det var også utøvere som protesterte, blant andre den tyrkiske fekteren Halet Çambel, som var den første muslimske olympieren. I solidaritet med det jødiske folket som ble hundset i det nazistiske Tyskland, takket hun nei til en invitasjon om å møte Hitler ansikt til ansikt.

Ku n

til

vu

rd

er

in g

De skarpe frontene i norsk idrett bekymret regjeringen. Sosialdepartementet, som på den tiden hadde ansvaret for idretten, foreslo samling. Mange AIF-ere var skeptiske. De var redde for at idretten skulle miste politisk mål og mening, og ønsket to likestilte forbund. Landsforbundet holdt avstand til AIF med den stikk motsatte begrunnelsen. De ønsket det de kalte en upolitisk idrett. Men staten truet med å trekke offentlige bevilgninger til idretten, og partene ble enige om et visst samarbeid i 1936. Samlingstanken fortsatte å gro, og etter påtrykk fra arbeiderpartiregjeringen gikk AIF-generalsekretær Rolf Hofmo i 1939 inn for full idrettssamling. Men samme år gikk tyske tropper inn i Polen, og med det brøt andre verdenskrig ut.

NORSK IDRETTS HISTORIE

51


Idretten under andre verdenskrig

Ku n

in g

til

vu

Under andre verdenskrig arrangerte Nasjonal Samling flere konkurranser som ble boikottet av de fleste utøverne og publikum. Her fra åpningen av et skøytestevne på Bislett i 1942 der utøverne går for tomme tribuner.

er

en ideologi med ide om at ett folk er bedre enn alle andre og skal ledes av en fører. Antidemokratisk og preget av jødehat

rd

Nazisme

9. april 1940 invaderte Tyskland Norge. Idrettens indre stridigheter fikk med ett mindre betydning. Krigen førte til at samlingsplanene fra slutten av 1­ 930-årene ble mer aktuelle enn noensinne. I september 1940 besluttet Landsforbundet og AIF å opprette et felles, midlertidig styre. Det skulle være et første skritt på veien mot en enhetlig organisasjon som en felles front mot nazismen. Idretten var nemlig svært interessant for nazistene, ikke minst som propaganda: å bruke engasjementet og følelsene i idretten til sin fordel. Nord­ mannen Charles Hoff, journalist og tidligere verdensrekordholder i stavsprang fra 1920-årene, ble nazistenes nye offisielle idrettsleder. Han forsøkte å organisere et norsk idrettsforbund basert på nazistisk ideologi, med førere som ble ­utnevnt ovenfra, og ikke ledere som ble valgt av medlemmene.

52

KAPITTEL 3

Idrettsstreik og illegal idrett «Nyordningen», som den het, ble på mange måter en fiasko. Landsforbundets Olaf Helset og AIFs Rolf Hofmo viste en klar holdning ved å erklære idrettsstreik seinhøstes i 1940. Så lenge det hersket krigstilstand i Norge, skulle idretten opphøre. Hoff og medarbeiderne hans prøvde både å lokke og true, men de fleste norske idrettsutøvere var lojale. Den offisielle ski­sesongen 1940/1941 endte med at ett renn ble avholdt som planlagt, to ble utsatt, og tjue ble avlyst. Mangel på oppslutning i offisielle arrangementer preget også de andre sommer- og vinteridrettene. Idrettsstreiken varte helt fram til ­frigjøringen i 1945.


in g rd

er

Idrettsstreiken 1940 til 1945 idrett som motstandskamp

til

vu

Men idrett ble likevel drevet hemmelig. Både i fangeleirer hjemme og ute og ikke minst blant norske flyktninger i utlandet – i Sverige var det hele 43 000 av dem – sto idrett på programmet. Innenfor Norges grenser levde den ille­gale idretten, også kalt «jøssingidretten». Det ble arrangert illegale fotballkamper, friidrettsstevner, orienteringsløp og skirenn. Utøverne tok sjanser ved å delta. Blant annet ble både skihoppere og dommere arrestert etter et stort uoffisielt hopprenn i Asker. Og i Tryvannskleiva i Oslo brøt det ut slåsskamp mellom ungdom som deltok i uoffisielle slalåmrenn, og medlemmer fra ­Hirden, den nazistiske kamporganisasjonen.

Fra et illegalt terrengløp under krigen i Norge. Ansiktene er skjult for at bildet skulle kunne offentliggjøres i utlandet.

Ku n

Mener du at Norge bør boikotte noen store mesterskap i dag? Mener du at Norge burde ha boikottet noen av idrettsarrangementene de har vært med i?

TENK!

Aktivitetene «på skauen» var både idrett og militær trening. Idretten hadde sterk påvirkningskraft på norsk ungdom og rekrutterte mange til motstandsbevegelsen Milorg. Idrettsbevegelsen var dermed en viktig støttespiller i motstandskampen fram til frigjøringen 8. mai 1945. Som Rolf Hofmo slo fast i 1946: «Idrettsstreiken 1940–1945 var den største idrettsprestasjonen i Norges historie.»

Milorg norsk militær motstandsorganisasjon under andre verdenskrig

NORSK IDRETTS HISTORIE

53


NIF og STUI blir ­opprettet

til

Idrettsledere i NIF 1946

vu

rd

er

in g

Tilnærmingen i slutten av 1930-årene og den felles fronten mot nazistene under krigen hadde lagt grunnlaget for samling av Landsforbundet og AIF til én organisasjon. Den endelige samlingen skjedde i februar 1946. Landsforbundet og AIF oppløste seg selv og gikk sammen i Norges Idretts­ forbund, NIF. I tillegg kom Norges Olympiske Komité (NOK). NOK-medlemmene ble valgt av NIFs ting, Idretts­tinget, og hadde ansvar for forberedelse til og deltakelse i de olympiske leker. De første årene etter krigen bar preg av gjenoppbyggingen av idretten i én organisasjon. Men først måtte idretten ta et oppgjør med landssvikerne i egne rekker. Hoff og andre toppledere ble dømt til lange fengselsstraffer. Alle aktive, trenere og ledere som hadde vært medlemmer i Nasjonal Samling, det norske nazipartiet, eller som hadde tatt del i nazistenes idrettsstevner, ble utestengt fra idretten i opptil ti år. Olaf Helset og Rolf Hofmo ble ledere i den nye idrettsbevegelsen. Helset var nå general og sjef for Hæren. Selv om enkelte idrettslag syntes det var forsmedelig å bytte navn og slå seg sammen med folk som hadde vært motpoler før krigen, gikk samlingen av norsk idrett stort sett greit. På Røros, for eksempel, gikk fem idrettslag sammen og dannet ett, Røros IL.

OLAF HELSET

Ku n

Landsforbundet

ROLF HOFMO Arbeidernes Idrettsforbund

54

KAPITTEL 3

Sto for sports­i dealet der idrett ble drevet for idrettens egen del. Nytteverdien kom i andre rekke Norges Idretts­ forbund (1946) Helset som president og Hofmo som ­v isepresident

Sto for et bredt idrettstilbud til folk flest. Nytteverdier som folkehelse og sosialistisk skolering var viktig


Idrettsanlegg for alle

STUI Statens ungdoms- og idrettskontor

er

in g

Hofmo og Helset var enige om at idretten måtte ta samfunnsansvar. I 1946 ga Stortinget Hofmo oppdraget med å opprette Statens idrettskontor. Slik ble idretten en del av den offentlige forvaltningen. Statens idrettskontor hørte inn under Sosialdepartementet og hadde en nytteorientert holdning til idrett. Hver krone staten bidro med, skulle gi helsegevinst i folket. I 1950 ble Hofmos ansvarsområde utvidet. Idrettskontoret skiftet navn til Statens ungdoms- og idrettskontor (STUI) og ble underlagt Kirke- og undervisningsdepartementet. Helset satt som NIF-formann da Stortinget vedtok å gå i gang med fotball­ tippingen. Tippemidlene skulle med årene bli en gullgruve for idretten. STUI fikk i hovedsak ansvaret for å bygge ut anleggene. Utbyggingen kom til å bli preget av tankegangen til Hofmo fra årene i AIF. Hofmo gikk inn for et allsidig idrettstilbud for alle nordmenn. Ved hjelp av tippemidler, som begynte å strømme inn fra 1948, gikk STUI inn for at alle kommuner i landet skulle ha sentralidrettsanlegg, og at hver ny skole som ble bygd, skulle ha gymnastikkanlegg.

rd

Nye spenninger

Ku n

til

vu

Men idealet om folkehelse syntes ikke å lokke folk til masseidretten. Industriutbyggingen og flyttingen fra land til by skapte problemer for det tradisjonelle foreningslivet. Statlig styring av idretten vakte misnøye innenfor den frivillige idretten. Igjen skjedde det en splittelse som følge av to motstridende syn på idrett. Hofmo ønsket å drive idrett med vekt på helse og folkehelse. NIF, med sin nye leder Arthur Ruud, var skeptisk til den sterke statlige styringen og ønsket en idrett uten politisk innblanding. Striden sto blant annet om hvordan tippemidlene skulle bli brukt. Ruud og idrettsbevegelsen ønsket å bruke mer penger på selve aktivitetene, på «den levende idretten», som de sa. Igjen måtte staten gripe inn. For å mekle mellom partene opprettet Stortinget i 1957 Statens idrettsråd. Fra nå av skulle dette rådet innstille hva overskuddet av tippemidlene skulle brukes til. I Statens idrettsråd var NIF godt representert med folk fra de største særforbundene. Dermed var STUIs makt begrenset til å komme med forslag. Staten løsnet sakte, men sikkert sitt grep om idretten og gikk bort fra tanken om at idretten skulle tjene rene nyttehensyn. I 1966 døde Rolf Hofmo. Etter­følgeren hans sørget straks for et nærmere samarbeid med NIF.

NORSK IDRETTS HISTORIE

55


in g er rd vu

Bedriftsidrettslag fra Romedal Almenning arrangerte stevne på Malungen i 1964.

Stagnasjon 1950–1965

Ku n

til

1950-årene innebar en stagnasjon i medlemstallet i NIF, som lå opp mot 500 000. Selv om undersøkelser fra de første etterkrigsårene viste at fire av ti voksne nordmenn drev med regelmessig idrettsaktivitet, var bare én av ti NIF-­medlem. Dessuten bodde de fleste medlemmene i sentrale strøk og i store byer. VISSTE DU?

Idrettspresident Helset ønsket å rekruttere flere fra bygda. Han skrev: Bygdenes folk må forstå at de kommer ingen vei med at gamle karer forteller ungdommen om at den gang jeg var ung, sto vi opp kl. 4, var i arbeid kl. 5 og arbeidet til kl. 8 om kvelden (…) Bygdenes ledere må støtte opp under arbeidet for å få idrettslag.

Fram til midten av 1960-årene sto NIFs medlemstall stille. I 1950 hadde NIF 2800 idrettslag, og i 1965 var tallet nesten det samme, 2815. Det var flere grunner til stagnasjonen. Internt i idretten ble det snakket om

56

KAPITTEL 3


tillitsmannskrise, ungdommens dårlige holdning og mangel på penger. Problemet var kanskje like mye samarbeidsproblemer mellom NIF, STUI og særforbundene. Det ­gjorde det vanskelig med en enhetlig politikk fra idrettens side.

Flytting til byene

in g

Stagnasjonen hadde også en mer generell samfunnsmessig bakgrunn. Tiårene fra 1950 til 1970 har historikere kalt «den store flyttesjauen». I etterkrigs­årene flyttet store befolkningsgrupper fra landsbygda til byen, prosessen kalles urbanisering. Folk trengte tid til å etablere seg i de nye bomiljøene. Derfor gikk det også tid før de stiftet idrettslag og utviklet lokale fellesskap. Dessuten hadde idretten mistet mye av rekrutteringsgrunnlaget sitt blant ungdom. Idrettsstreiken under krigen frarøvet mange gutter og jenter muligheten for organisert idrettsopplæring.

Urbanisering

er

flytting fra landsbygda til byene (fra latin urbanus som betyr ‘by’)

VISSTE DU?

vu

rd

Ideen om idrettslag knyttet til arbeidssted, bedriftsidrett, kom fra AIF i mellomkrigstiden. Bedrifts­idretten dannet sitt eget særforbund i 1957. Etter hvert skulle denne formen for idrett få en sterk vekst, og Norges Bedriftsidrettsforbund var i en periode Norges tredje største særforbund, med rundt 300 000 medlemmer og over 4000 bedriftsidrettslag.

1950-årenes mentalitet

til

Historikeren Stein Tønnesson viser også til noe han kaller 1950-årenes mentalitet. I 1950-årene var folk opptatt av å bygge opp et moderne og godt hjem med moderne møbler, husholdningsmaskiner, radioapparat og velstelte hager. Barn og unge drev nok idrett, men først og fremst i form av kroppsøving på skolen. I fritiden var det uorganisert lek og spill som dominerte.

Ku n

Fram til 1970-tallet tok organisert og voksenstyrt trening først til i tenårene. I dag blir barn medlemmer i idrettslag i seks-sjuårsalderen. Hva tenker du er den ideelle alderen for å bli medlem i organisert idrett?

TENK!

Mange voksne var aktive i fritiden i form av turer og trening i skog og mark, men aktivitetene foregikk i stor grad sammen med venner og familie. Å ­plukke bær og sopp var viktig i en trang økonomi. Foreningsliv og idrett var rett og slett ikke på moten.

NORSK IDRETTS HISTORIE

57


Idretten i vekst 1965–1985 «Idrettsrevolusjonen» 1965–1985 stor vekst i antall medlemmer fra alle lag av befolkningen

er

in g

Utover i 1960-årene endret dette bildet seg. Medlemstall, lagstall og budsjetter økte raskt. Fra 1965 til 1985 steg antallet medlemskap i NIF fra 430 000 til 1,6 millioner. I denne perioden fikk idretten i gjennomsnitt over 1100 nye medlemskap og seks–sju nye idrettslag hver uke. Fra begynnelsen av 1970-årene har NIF vært Norges største organisasjon. Det er på denne bakgrunnen vi kan snakke om «idrettsrevolusjonen». Den sterke økningen innenfor den organiserte idretten har mange forklaringer. 60%

Barn

40% 30%

vu

20%

rd

50%

Voksne

10%

0% 1945

1950

1955

1960

1965

1970

1975

1980

1985

til

Figuren viser tilslutningen til NIF av barn og unge i forhold til voksne i tidsperioden 1945–1985. Kilde: Stein Tønnesson, Norsk idretts historie, bind II.

Ku n

Nye idretter, større ressurser, flere aktive

58

KAPITTEL 3

Noe av veksten i medlemstallet skyldtes at stadig nye idretter ble tatt opp som særforbund i NIF. Mellom 1965 og 1985 ble det dannet 14 nye særforbund. Det førte igjen til dobbeltmedlemskap. Var du medlem både i den lokale fotballklubben og i skiklubben, ble det telt som to medlemskap i NIFs statistikker. Likevel kan vi snakke om en idrettsrevolusjon når det gjelder vekst. I 1960-årene framsto idretten som et verdifullt fritidstilbud. Mange innså at idretten kunne fremme helse og trivsel og bedre det sosiale miljøet blant de nye innflytterne på tettsteder og i byer. Idretten ble tillagt en stadig viktigere betydning i samfunnet.


VISSTE DU?

in g

Politikerne økte idrettens andel av tippemidlene til 35 % i 1967, og andelen økte til 50 % over tre år i 1974. Dermed fikk idretten mer til utbygging av tilbud og anlegg. Fra 1964 til 1983 økte antallet svømmehaller fra 150 til 905, antallet lysløyper fra 40 til 1300 og antallet idrettshaller fra 12 til 234.

Norsk Tipping introduserte Lotto i 1986. Inntektene fra Norsk Tipping er fortsatt avgjørende for norsk idrett.

vu

rd

er

Også forholdet mellom aldersgruppene forandret seg. De store barnekullene fra etterkrigstiden vokste til, og barn og unge strømmet til idrettsaktivitetene. Idretten tok konsekvensene av den store tilstrømningen og etablerte spesielle retningslinjer for barne- og ungdomsidrett, der lek, allsidighet og god oppdragelse sto i sentrum. Retningslinjene er blitt revidert og videreutviklet flere ganger, og i 2007 vedtok Idrettstinget også «Idrettens barnerettigheter». Reglene og rettighetene er fulgt opp og revidert av Idrettstinget både i 2015 og 2019. Kvinner tok i økende grad del i tradisjonelt mannsdominerte aktiviteter både i arbeid og fritid. Flere kvinner ble idrettsaktive og sluttet opp om den organiserte idretten. I 1950 drev bare én av ti norske kvinner med idrett, mot fire av ti i 1985. Men selv om flere kvinner kom med, var det fremdeles menn som dominerte den voksne medlemsmassen. I 1985 var hver annen voksne mann NIF-medlem.

Trim-aksjonen

til

På Idrettstinget i 1965 ble det bestemt at idretten burde utvikle et bredere tilbud til den voksne befolkningen. Det ga opphav til Trim-aksjonen. Trim skulle være et alternativ til konkurranseidretten. NIF lanserte en rekke aktiviteter, der hovedvekten var lagt på trivsel og sosialt samvær. Jogge- og gåturer med familien og familieorientering var populære aktiviteter. Det viktigste var at folk syntes trim var gøy.

Ku n

Trim-aksjonen ble en suksess. Lederne for aksjonen fikk gjennomslag i mediene. Det ble en allment akseptert oppfatning at trim og mosjon var viktig både for helsen og for humøret. Innad i idrettsbevegelsen var det derimot en viss skepsis til aksjonen. Bedriftsidrettsforbundet, Gangforbundet, Gymnastikk- og Turnforbundet og Orienteringsforbundet hadde liknende aktiviteter ­allerede, og de var redde for at Trim-aksjonen skulle bli en farlig konkurrent. Men utenfor Norges grenser ble trimideen tidlig kjent og verdsatt, og prinsippene i trimbevegelsen ble retningsgivende både for Europarådets og UNESCOs (FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon) målsettinger for idrett.

Trimian – varemerket til Trim-aksjonen.

NORSK IDRETTS HISTORIE

59


Idrett og det utvidede kulturbegrepet

in g

På 1970-tallet ble idretten ikke bare tillagt større samfunnsmessig betydning, den ble også tillagt egenverdi som kulturfaktor i samfunnet. I regjeringens kultur­meldinger 1973–1974 ble idretten innlemmet i det utvidede kultur­ begrepet. Slagordet «Idrett for alle», som opprinnelig stammet fra en idrettsaksjon i 1973 der en gruppe idrettsengasjerte mennesker ville gjøre idretten mer åpen og demokratisk, ble anerkjent som offisiell idrettspolitikk av staten. I tillegg ble toppidretten tilkjent samfunnsmessig verdi. Idrett skulle være for alle, «men også einarane høyrde med til alle», som det het i en tilleggsmelding. Den offentlige skepsisen til toppidrettsutøvere ble avløst av respekt. Topputøverne betydde mye for nasjonalfølelsen og for internasjonal prestisje og ble sammenliknet med andre kulturarbeidere.

«Idrett for alle»

rd

er

mål i norsk idrettspolitikk

vu

Norsk idrettshistorie er preget av spenningen mellom en inkluderende idrett som skal fremme folkehelse, og en prestasjons­orientert konkurranseidrett. Kan du merke slike spenninger i ditt idrettslag i dag?

TENK!

til

Olympiatoppen

I 1976 ble de første statsstipendene delt ut til norske topputøvere. Kultur­ meldingen fra 1981 omtalte toppidrett som viktig og aksepterte en viss grad av kommersialisering. Olympiatoppen, en avdeling av NIF som ble opprettet i 1992, er et uttrykk for et mer fleksibelt syn på toppidretten. Her samarbeider staten, NIF og det private næringslivet i kampen for toppresultater. Etter tusenårsskiftet har NIF stått fram som en enhetlig idrettsorganisasjon, med tilsynelatende harmoni mellom toppidrett og masseidrett.

Ku n

avdeling i NIF med operativt ansvar og resultatansvar for norsk toppidrett

Olympiatoppen har ansvar for å utvikle norsk toppidrett.

60

KAPITTEL 3


Tydeligere ­idrettspolitikk

til

vu

rd

er

in g

Fra midten av 1960-årene vokste idretten i alle ledd. Den sterke veksten førte også til økende krav til idrettslederne. De sto i spissen for Norges største organisasjon, med betydelig samfunnsmessig betydning. Politikk handler om å fordele makt. Helt siden samlingen av norsk idrett i 1946 hadde reglene åpnet for et tydelig flertall av representanter fra idretts­ kretsene på Idrettstinget, idrettens høyeste beslutningsorgan. Tingsammen­ setningen var kontroversiell, og særforbundene mente at de ikke ble ivaretatt på demokratisk vis. Idrettstinget i 1978 gjorde om på denne ordningen. Maktfordelingen ble endret slik at idrettskretsene og særforbundene fikk like ­mange representanter. I 1978 ble amatørreglene myket opp, og ga blant annet muligheter for såkalt ikke-amatør-fotball. I 1980 var det store idrettspolitiske spørsmålet om Norge skulle delta i Moskva-OL eller ikke. Norsk idrett valgte å bli hjemme i protest mot Sovjetunionens invasjon i Afghanistan. Dopingproblemet ble mer aktuelt, og idretten arbeidet med strategier for å komme dopingen til livs. Hans B. Skaset, viseformann i NIF fra 1973 til 1976 og leder av Friidrettsforbundet fra 1976 til 1983, ble idrettsformann i 1984. Skaset utviklet idrettslederrollen. Han var professor ved Norges idrettshøgskole og hadde store kunnskaper om idretten og dens plass i samfunnet. Skaset pustet nytt liv i den idrettspolitiske debatten både innad i idretten og blant politikere. I 1985 stilte han krav om at idretten skulle få hundre prosent av tippemidlene etter at Lotto­-spillet ble innført og tippeomsetningen sank. Høyreregjeringen med statsminister Kåre Willoch var imot og stilte kabinettsspørsmål i Stortinget på saken. Støttet Stortinget idrettens krav, ville regjeringen gå av. Regjerings­ krisen ble avverget i siste øyeblikk, men den demonstrerte idrettens økende betydning i samfunnet. Idretten kunne i ytterste konsekvens felle en regjering.

Kabinettspørsmål et politisk pressmiddel der ledere vil gå av dersom de ikke får flertall for sitt forslag

Ku n

VISSTE DU?

Etter hvert ble det flere kvinner i NIFs toppledelse, og tittelen idrettsformann ble endret til idrettspresident på Idrettstinget i 1987. Skaset begynte altså som idretts­ formann i 1984 og gikk av som idrettspresident i 1990.

NORSK IDRETTS HISTORIE

61


Norsk idrett fra 1984 til i dag

vu

rd

er

in g

Perioden fra 1984 til 1990 var innholdsrik. Vi kan kanskje snakke om en modernisering av den norske idrettsbevegelsen. NIF satte idrettspolitiske spørsmål på dagsordenen i den allmenne samfunnsdebatten. Toppidretten utviklet seg raskt i denne perioden. I 1985 ble det første topp­idrettsprosjektet satt i gang, «Prosjekt 88». Andre viktige saker for Idrettsstyret var forholdet til mediene og til næringslivet. NIF utviklet sitt antidopingarbeid til å bli et internasjonalt forbilde når det gjaldt holdningsskapende arbeid og testprosedyrer. Samtidig hadde NIF mange prosjekter i gang for breddeidretten. Prioriterte oppgaver i årene 1984 til 1987 var trim, idrett og helse, idrett og kvinner, og barneidrett. I 1987 ble det også satt i gang et prosjekt for å utvikle grasrota og byggeklossene i NIFsystemet, nemlig idrettslagene.

OL på Lillehammer i 1994

Ku n

til

Her jubler Bjørn Dæhlie over seieren på 5-mila, med statsminister Gro Harlem Brundtland (tv) og kulturminister Åse Kleveland. I begynnelsen av 1990årene ga den norske toppidrettssatsingen resultater, blant annet i form av en stor medaljefangst under Albertville-OL i 1992.

I september 1988 ble Lillehammer tildelt de 17. olympiske vinterlekene i 1994. Tiden fra 1990 til 1994 var preget av OL-forberedelsene. Arrangementet hadde en samlende effekt på idretten. Samtidig hadde NIF en jevn medlemsøkning og passerte 1,7 millioner medlemskap. NIF nådde også et viktig økonomisk mål i denne perioden: samordning av overskuddet fra den statlige spillvirksomheten. Ved samordningen av statlige spill som Tipping, Oddsen, Lotto, Vikinglotto og Måltips i 1992 ble det vedtatt en ny lov, der idretten skulle ha en tredjedel av alt overskuddet. I tillegg skulle en tredjedel gå til forskning og en tredjedel til kulturformål. I mai 2002 vedtok et flertall i Stortinget at spillemidlene skulle deles mellom idrett og kultur. Overskuddet fra Norsk Tipping justeres med jevne mellomrom. Justeringer og endringer fører gjerne til heftig, idrettspolitisk debatt fordi spillemidlene er avgjørende for utbygging av idrettsanlegg og for mye annen idrettslig virksomhet. Hvilke andre aktiviteter enn idrett som får støtte fra spillemidlene, nyter du godt av i din hverdag?

TENK!

62

KAPITTEL 3


in g er VISSTE DU?

Snowboardforbundet ble stiftet i 1987, men ble ikke en del av NIF før i 1999. Forbundet ønsket å bygge på individuelle medlemskap og ikke klubb­ medlemskap. I snøbrett­ miljøet var det skepsis til for mye organisering. Selv om forbundet besto av klubber, kunne interesserte melde seg direkte inn som enkeltpersoner i den såkalte Frikjørerlosjen.

til

vu

rd

Forberedelsene til OL på Lillehammer ga Norges Olympiske Komité (NOK) og de store særforbundene mer innflytelse. Enkelte var redde for at endringene i maktstrukturen kunne føre til splittelse på lengre sikt. Etter en omfattende debatt la Idrettsstyret planer for en ­samlingsprosess. På Idrettstinget i 1994 ble det for første gang valgt en felles leder for NIF og NOK, Arne Myhrvold, tidligere president i NOK. Myhrvold ble gjenvalgt på det ekstraordinære Idrettstinget i 1996, som fullførte samlingsprosessen. NIF og NOK ble slått sammen under ett styre og én administrasjon. NIF ble til Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité. Det var flere mål med samlingen. Ett av målene var å styrke norsk idrett som en bevegelse der både topp-, bredde- og barne- og ungdomsidrett kunne leve side om side og utfylle hverandre. Et annet viktig mål var rasjonalisering. Den nye organisasjonsmodellen skulle gjøre Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) til Europas enkleste idrettsorganisasjon. Idretten skulle redusere ressursbruken med 20 %, og flere penger skulle komme den aktive idretten til gode.

Idretten på 2000-tallet

Ku n

I 2007 fikk NIF sin første valgte kvinnelige president, Tove Paule. Samtidig signaliserte NIF betydningen av nok et aktivitetsområde: paralympisk idrett. Organisasjonens nye navn ble til Norges idrettsforbund og olympiske og ­paralympiske komité. Og etter to mannlige presidenter, Børre Rognlien og Tom Tvedt, vant en ny kvinne presidentvalget i 2019, Berit Kjøll. Idretten står sterkt i det norske samfunnet. Nesten alle barn er innom idretten i løpet av oppveksten, og idretten involverer mange voksne, både som aktive og som frivillige trenere og ledere. Interessen for toppidrett er åpenbar: Populære arrangementer topper ­seerstatistikker innenfor ulike medier. Samtidig opplever NIF press både utenfra og innenfra. Det er en økende bekymring at noen barn faller fra idrettsaktivitet på grunn av kostnader. Ungdomsidretten sliter som før med et betydelig frafall. Mange unge

NORSK IDRETTS HISTORIE

63


in g

vender seg fra den organiserte idretten til konkurrenter, først og fremst de kommersielle treningsstudioene. Og selv om norsk toppidrett kan vise til stadig framgang, er ikke nordmenns holdninger til den internasjonale idretten udelt positive. NIFs ønske om vinter-OL i Oslo i 2022 endte med nederlag og ingen politisk støtte og økonomisk garanti fra staten. OL-saken avslørte igjen at de tradisjonelle spenningene i NIF mellom en inkluderende breddeidrett og en prestasjons­orientert konkurranseidrett lever i beste velgående. VISSTE DU?

Norsk idrett er mer mangfoldig. Norge har en samisk urbefolkning med en egen bevegelseskultur og egne organisasjoner. Typiske aktiviteter er r­ einkappkjøring (bildet), skiløp med lassokasting (vinter) og terrengløp med og uten lassokasting (sommer).

Ku n

til

vu

rd

er

Tove Paule, Norges første kvinnelige idrettspresident.

64

KAPITTEL 3


NORSK IDRETTS HISTORIE Vi innledet kapitlet med å spørre om hovedtrekkene i NIFs historie, om spenninger og konflikter.

in g

• Idrettshistorien fra 1861 og fram til 2. verdenskrig er en historie om motsetninger, splittelser og ny samling.

OPPSUMMERING

OPPSUMMERING

• I 1861 ble Norges første landsomfattende idrettsorganisasjon stiftet: Centralforeningen. Idretten skulle styrke folkehelse og forsvarsevne. • I 1892 dannet skytterne Det frivillige Skyttervæsen, og skulle være for folk flest.

er

• På slutten av 1800-tallet ble det dannet idrettsklubber og særidrettsforbund som utgjorde en tredjedel av idrettsbevegelsen. Særforbundene dannet i 1910 Riksforbundet. Her sto egenverdien sentralt.

rd

• I 1919 ble Norges Landsforbund for Idrett etablert. Landsforbundet var et forsøk på å samle all idrett. • I tiden etter 1. verdenskrig ble det nye spenninger i det norske samfunnet. En voksende arbeiderklasse så behovet for en egen idrettsorganisasjon. • Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) så dagens lys i 1924.

vu

• AIF var bygd på sosialistiske ideer og skulle være en motvekt til en borgerlig idrett. • AIFs modell besto av fleridrettslag, idrettskretser og en sentral ledelse gjennom et idrettsstyre. • Spenningen mellom Landsforbundet og AIF førte til at utøvere fra de to organisasjonene ikke fikk konkurrere med hverandre.

til

• Fra midten av 1930-tallet vokste samlingstanken i norsk idrett.

• Under 2. verdenskrig samarbeidet idrettsutøvere og idrettsledere og boikottet nazistenes forsøk på å ta kontroll over idretten. • I 1946 ble idretten samlet i ett forbund: Norges idrettsforbund (NIF).

Ku n

• NIF hadde en stabil periode i tiden 1950–1965, med under en halv million medlemmer, for det meste unge menn. • Med vekst av nye idretter og trimkampanjen vokste idretten fra om lag 430 000 medlemskap i 1965 til 1,6 millioner medlemskap i 1985. Idrettshistorikere kaller denne perioden «idrettsrevolusjonen». • Fra 1970-tallet fikk både toppidrett og breddeidrett økende betydning i det norske samfunnet. • I 1996 ble Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komité samlet til én organisasjon.

• 2007 fikk organisasjonen navnet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. • I dag framstår den organiserte norske idretten som en kraftfull folkebevegelse med nær 2 millioner medlemskap og med medlemmer fra de fleste lag av befolkningen.

65


in g

Sjekk kunnskap

3 Hva var Landsforbundet?

11 Gi en kort beskrivelse av his­to­ rien til ditt lokale idrettslag.

12 Gi en kort beskrivelse av his­to­ rien til et norsk særforbund.

rd

2 Hva var bakgrunnen for striden mellom Centralforeningen og Riksforbundet fra 1900 til 1919?

Kunnskap i praksis

er

1 Skisser synet på idretten i skytter­bevegelsen, turnbevegels­ en og den engelske sporten.

13 Norske skyttere har vært en del av den organiserte ­idretten siden begynnelsen midt på 1800-tallet. Søk på internett og finn ut ­hvilken rolle Det frivillige Skytter­vesen har i dag.

vu

4 Hva var bakgrunnen for at AIF ble stiftet i 1924? 5 Beskriv kort hvilket syn AIF hadde på idrettens plass i samfunnet.

til

6 Hva sto striden mellom Lands­forbundet og AIF om?

7 Hvordan forholdt den ­norske idretten seg til den tyske ­okkupasjonsmakten under andre verdenskrig?

Ku n

8 Skisser hvordan den organiserte idretten utviklet seg fra krigen var slutt og fram til 1965. 9 Hva mener vi når vi snakker om «idrettsrevolusjonen»? Hva var årsakene til «idretts­ revolusjonen»?

10 Beskriv utviklingen av norsk idrett på 2000-tallet.

66

KAPITTEL 3

14 Lag en oversikt over hvilket syn på idrettens verdier de ulike idrettsorganisasjonene i Norge har hatt. • Centralforeningen • Turnforeningen • Landsforbundet • AIF • NIF 15 Søk på internett og lag en oversikt over hvor mange represen­tanter de ulike sær­ forbundene og de ulike idrettskretsene har på Idretts­ tinget. Diskuter om ­fordelingen er rettferdig.


in g

O P P G AV E R

Perspektiver og sammenhenger

rd

er

18 Gå sammen i grupper. Tenk at dere er en komité nedsatt av Idretts­styret som skal fremme forslag på Idrettstinget om hvordan norske idrettsklubber kan organiseres for å holde på flere ungdommer. Lag en pre­ sentasjon som dere fremfører som innledning til diskusjon i klassen.

vu

16 Hva er etter ditt syn de viktigste utfordringene NIF som organisa­ sjon står overfor i dag? Du kan dele inn diskusjonen i • barne- og ungdomsidrett • voksenidrett • toppidrett

til

• paralympisk idrett

Ku n

17 Noen mener at idretten først og fremst skal ha nytteverdi, og øn­ sker å fremme verdien folkehelse. Andre ønsker vekt på mestring og prestasjonsutvikling, det vil si på idrettens egenverdi. a Finn to argumenter for at idretten bør drives etter nytteverdier.

b Finn to argumenter for at idretten bør drives på grunn av sin egenverdi. c Hvilke verdier mener du veier tyngst? Begrunn svaret.

19 Norges Snowboardforbund har vært et eget særforbund i NIF siden 1987. Først 11 år seinere, i 1998 i Nagano, deltok snow­ boardere i OL for første gang. Historien om organiseringen av snowboardidretten og om snow­ board som olympisk idrett er full av spenninger. Gå sammen i grupper og lag en podkast der dere forteller histo­ rien om hvordan snowboard ble en del av den organiserte norske og internasjonale idretten. Tips! Dere kan velge å konsen­ trere dere om en eller flere av spenningene, eller ­situasjoner som dere synes er spesielt ­interessante.

67


til

vu

rd

er

in g

OR AV GA NO NIS RS ERIN KI G DR ET T

Ku n Oppgjør mellom Kobotn og Vålerenga i 2021. En fotballkamp krever samspill om regler, anlegg og utstyr.


til

vu

rd

er

in g

4

NÅR DU HAR ARBEIDET MED DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE

Ku n

• forklare hva som kjenne­ tegner den frivillige sektoren i ­samfunnet

• beskrive den organiserte norske idrettens formål og målsettinger • gjøre rede for organiseringen av norsk idrett, og forklare forholdet til offentlige myndigheter • gjøre rede for norsk idretts ­organisering i forhold til ­internasjonal idrett

• reflektere omkring sterke og ­utfordrende sider ved ­organisering av norsk idrett

Å drive idrett vil som regel si å organisere en virksomhet sammen med andre. Når vi spiller fotball, blir vi enige om regler og prosedyrer, spillere danner lag, vi teller poeng, og vi kårer vinnerlaget. Ønsker vi å finne ut hvilket lag som er det beste i et område, trenger vi noen som tar ansvar for å sette opp et konkurranseprogram der fotballagene møter hverandre etter tur. Ønsker vi flere fotballbaner, må en eller flere personer ta ansvar for å planlegge anleggene og ta kontakt med andre parter for å finansiere og bygge ­anleggene. Vi trenger også noen som ­driver anleggene. Hvordan er NIF organisert og ledet på ulike nivåer? Og hvordan kan medlemmer bidra og påvirke i dette systemet?


Den frivillige sektoren

er

in g

En organisasjon er en større gruppe mennesker som er enige om å arbeide etter bestemte lover og regler som et middel for å nå felles mål (av latin organon, som betyr ’middel’). Vi kan dele organisasjoner inn etter hvilken del av samfunnslivet de tilhører. Noen organisasjoner hører til i den offentlige sektoren, for eksempel Kulturog likestillingsdepartementet (KUD). Departementets viktigste oppgave er å sette regjeringens kulturpolitikk ut i livet, blant annet idrettspolitikken. Andre organisasjoner tilhører markedet eller den private sektoren. Disse organisasjonene må tjene penger for å overleve. Her kan Equinor, et av Norges største selskaper, være ett eksempel, og den lokale matbutikken et annet. Atter andre organisasjoner, for eksempel skolemusikken, speideren, friluftslivsorganisasjoner og idrettsorganisasjoner, hører til den frivillige sektoren, eller det vi også kaller den tredje sektoren eller sivilsamfunnet. Organisasjonene i den frivillige sektoren skiller seg fra organiseringen av den offentlige sektoren og næringslivet på flere punkter. Her er ikke poenget å tjene bestemte politiske eller økonomiske interesser. Frivillige organisasjoner

Den frivillige sektoren

rd

ideelle, medlemsbaserte og demokratiske organisasjoner

• har ideelle, allmennyttige målsettinger

vu

• bygger på frivillig medlemskap av enkeltpersoner og/eller ­organisasjoner

• har en demokratisk styringsstruktur

til

Visjonen og formålsparagrafen til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har alle kjennetegn på en ideell organisasjon. NIFs visjon er ideell: «Idrettsglede for alle.» NIFs formålsparagraf uttrykker også idealer. NIFs formålsparagraf

Ku n

NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, og uten å bli utsatt for usaklig og uforholds­ messig forskjellsbehandling.

70

KAPITTEL 4

Organisasjonen skal være en positiv verdiskaper for individ og samfunn og dermed styrke sin posisjon som folke­bevegelse og drivkraft i ­samfunnet. Organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. Kilde: www.idrettsforbundet.no (2022)


in g

I Norge har de frivillige organisasjonene svært stor oppslutning. Undersøkelser viser at 80 % av alle nordmenn mellom 16 og 79 år er medlemmer i en eller flere frivillige organisasjoner, og av dem er rundt 30 % med i tre organisasjoner eller flere. NIF alene har i underkant av to millioner medlemskap. Det frivillige arbeidet eller dugnaden er den avgjørende ressursen for driften. Beregninger viser at det i NIF blir nedlagt nær 35 000 årsverk hvert år i frivillig arbeid.

er

Har du jobbet som frivillig i idretten? Stemmer det at dugnadsarbeid binder mennesker sammen og skaper fellesskap?

En frivillig under ungdoms-OL i 2016 som ble arrangert på Lillehammer.

vu

rd

TENK!

Den frivillige sektoren blir holdt for å være en svært viktig sektor i samfunnet. Her møter mennesker hverandre i interessefellesskap. Organisasjonene binder mennesker sammen. De kan styrke våre evner til demokratisk samhandling, og de kan utvikle vår evne og motivasjon til å følge felles i­dealer.

Ku n

til

De fleste frivillige organisasjonene velger sine egne ledere, som står ansvarlige overfor de andre medlemmene i åpne valg. Som vi ser av NIFs formåls­ paragraf, har organisasjonen en tydelig ambisjon om å være demokratisk, inkluderende og åpen for alle, og være en verdiskaper i det norske samfunnet. Flere organisasjoner i den frivillige sektoren har en stor andel barn og unge som medlemmer. Frivillige organisasjoner kan være en god skole for livet i et demokratisk samfunn.

Den frivillige sektoren i endring Den frivillige sektoren er i endring. For det første har noen av organisasjonene, blant annet NIF, vokst svært mye de siste tiårene. Det kan føre til stor ­avstand fra toppen av organisasjonen, altså NIF sentralt, til grasrota, som er medlemmene i hvert enkelt idrettslag. Avstanden fra toppen til grasrota kan bli så stor at opplevelsen av demokratisk medbestemmelse kan bli mindre. For det andre gjør veksten at en del av de store organisasjonene i den frivillige sektoren er inne i en profesjonaliseringsprosess.

Profesjonalisering økt antall ansatte som får betalt for å gjøre en jobb

ORGANISERING AV NORSK IDRETT

71


til

TENK!

vu

Tar idrettsklubben din samfunns­ ansvar utover åo ­ rganisere ­aktivitet? I så fall, hvordan?

rd

er

in g

Medlemsmassen gjør det nødvendig med spesialutdannede mennesker i heltidsstilling. I NIFs sentral­administrasjon jobber mange mennesker med mange ansvarsområder, blant dem ledelse, organisering og økonomi. På samme vis ansetter større klubber ledere, administratorer og trenere, og lønner dem for innsatsen. I idretten henger også den økende profesjonaliseringen sammen med at noen organisasjonsledd har tatt skrittet over i markedet. Idretten er blitt næringsvirksomhet. Norske toppklubber i fotball er aktører på underholdningsmarkedet, samtidig som de har røtter i den frivillige idretten og den frivillige sektoren. Markedet har også overtatt en del av de voksne mosjonistene og ungdommer som slutter i den organiserte idretten. De mange private treningssentrene engasjerer like mange voksne i aktivitet som idrettslagene. Undersøkelser viser likevel at det store flertallet av norske idrettslag er ­relativt små. Over en tredjedel av idrettslagene har under femti medlemmer. Og disse lagene er fortsatt drevet av frivillig innsats og dugnadsarbeid. For det tredje blir den frivillige sektoren påvirket av samfunnsutviklingen generelt. Samfunnsforskere hevder at vi de siste tiårene har beveget oss fra å prioritere kollektive verdier, som fellesskap og solidaritet, til å legge større vekt på individualisme og selvrealisering. Kritikerne hevder at de frivillige organisasjonene ikke lenger er sterkt nok preget av sine overordnede målsettinger og ideer om samfunnsansvar. De er mer blitt innadvendte og opptatt av å tilfredsstille medlemmenes ønsker om aktivitet og service. Med andre ord er samfunnet og idretten blitt mer mangfoldig. I det utvidede idrettsbegrepet inngår en rekke svært forskjellige aktiviteter, fra barneidrett til toppidrett og fra familieorientering i skogen til kroppsbygging i trenings­ senteret. Mangfoldet representerer både en utfordring og en mulighet for en organisasjon som NIF, som har som visjon å gi idrettsglede til alle.

Ku n

Her fra idrettstinget i 2019 ser vi eksempel på at demokratiet i norsk idrett lever.

72

KAPITTEL 4

NIFs organisering NIF er Norges klart største organisasjon. NIF sentralt fungerer som en paraplyorganisasjon for et mangfold av underliggende organisasjonsledd på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Nedenfor er en oversikt over organisasjonens ulike ledd. Selv om norsk idrett er en frivillig og partipolitisk uavhengig organisasjon, er samhandlingen med den offentlige sektoren tett og viktig for begge parter. Blant annet mottar NIF en stor andel av overskuddet fra Norsk Tipping som tildeles av regjeringen med Kulturog likestillingsdepartementet som mellomledd. Inntektene fra disse spillemidlene utgjør et økonomisk grunnfjell i norsk idrett. Parallelt med oversikten over organisasjonsleddene i idretten diskuterer vi også de offentlige instansene NIF forholder seg til.


Lokalt nivå Idrettslagene

in g

På lokalt nivå finner vi idrettslagene eller idrettsklubbene. De har som formål å drive og organisere idrett. NIF har rundt 8 000 idrettslag i tillegg til omtrent 2000 bedriftsidrettslag. Vi deler gjerne idrettslagene i fleridrettslag og særidrettslag, og det finnes omtrent like mange av hver type.

Fleridrettslag

organiserer flere idrettsgrener

rd

er

Fleridrettslagene organiserer aktiviteter i flere idrettsgrener. Medlemmene kan for eksempel spille fotball, gå langrenn og delta i trimgrupper. En nasjonal undersøkelse viser at norske idrettslag tilbyr over nitti forskjellige aktivitetsformer. Samtidig driver rundt en tredjedel av alle lag med fotball. Enkeltidrettene er gjerne organisert i grupper innenfor laget, og gruppene kan stå økonomisk og juridisk ansvarlig for egen virksomhet.

Et eksempel på organiseringen av et fleridrettslag

vu

Styreleder Styremedlem

HOVEDSTYRE

til

Valgkomité

Gruppestyre friidrett

Gruppestyre fotball

Ku n

Arrangements- og dugnadsansvarlig

Økonomiansvarlig Informasjons- og ­markedsansvarlig Medlemsansvarlig

Gruppestyre håndball

Anleggsansvarlig

Særidrettslaget organiserer først og fremst en enkeltidrett på flere nivåer. Etter hvert som idretten vokser og utvikler seg, øker også spesialiseringen i organisasjonen. Når antallet lag øker og lagene konkurrerer med hverandre om ­rekruttene, blir det viktig å finne nisjer og spesialiteter. Utviklingen går mot flere særidrettslag.

Særidrettslag organiserer en idrett

ORGANISERING AV NORSK IDRETT

73


Et eksempel på organiseringen av et særidrettslag

Økonomiansvarlig

in g

Styreleder

Informasjons- og ­markedsansvarlig

Styremedlem HOVEDSTYRE

Valgkomité

Medlemsansvarlig

Sportslig leder

er

Arrangements– og dugnadsansvarlig

Junioravdeling

Årsmøtet

rd

Årsmøtet er idrettslagets høyeste organ og skal kontrollere og ta alle viktige beslutninger om driften av laget. Til daglig blir lagene ledet av et styre som er valgt av medlemmene på årsmøtet. De aller fleste idrettslagene blir ledet av frivillige personer. Undersøkelser viser at i over 90 % av alle idrettslag gjør frivillige over 90 % av arbeidet. Rundt halvparten av de norske idrettslagene er små og har under hundre medlemmer. Ulike dugnadsaktiviteter, for eksempel det å arrangere konkurranser, loddsalg og loppemarkeder, utgjør sammen med sponsormidler og litt offentlig støtte det viktigste inntektsgrunnlaget. Et mindretall av idrettsklubbene, de med mange medlemmer og elite­ satsing, har store budsjetter og betydelig økonomisk styrke. De trenger ansatte administratorer til å lede den daglige driften. Virksomheten inkluderer alt fra å kjøpe og selge spillere til å arrangere konkurranser og produsere suvenirer og supporterutstyr.

til

idrettslagets høyeste organ

Jenter

vu

Gutter

Senioravdeling

VISSTE DU?

Ku n

Alle idrettslag som er organisert i NIF, skal oppnevne en person som er ansvarlig for å innhente politiattester for alle med treneransvar. Alle idrettslag som organiserer aktivitet for barn til og med fylte 12 år, er også pålagt å oppnevne en barneidretts­ ansvarlig (BUI). BUI skal blant annet sørge for at idretter og grupper samarbeider, koordinerer og videreutvikler et mangfoldig aktivitetstilbud for barna i idrettslaget.

74

KAPITTEL 4

Norske idrettslag skal tilstrebe kjønnsbalanse i sine styrer, det vil si minst 40% av hvert kjønn. Hvordan ser styret i ditt idrettslag ut?

TENK!


VISSTE DU?

er

in g

Mol og Sørum spilte mye sammen som elever på Toppvolley Norge, en idrettslinje som spesialiserer seg på volleyball, og som ligger i Sand i Ryfylke. Anders Mol og Christian Sørum vant gull i sandvolleyball i OL i Tokyo i 2020 (arrangert i 2021).

rd

Idrettsrådene

Idrettsråd

samordner idrettslag i en kommune

vu

I én kommune kan det finnes flere idrettslag. Idrettslagene samarbeider i idrettsrådene (IR), som det finnes rundt 330 av. Representantene til idrettsrådene blir valgt av idrettslagene. Rådene skal samordne idrettsarbeidet i lagene og lette samarbeidet mellom idrettslagene og de kommunale myndighetene. Idrettsrådene spiller en viktig rolle i planlegging og økonomiske forhold knyttet til idrettsanleggene. Men de arbeider også med kursing, informasjon og møtevirksomhet. Dessuten har de ansvaret for samarbeidet med neste trinn i organisasjonsstrukturen, som er idrettskretsene og særkretsene.

Ku n

til

Idrettsrådet samordner arbeidet i lagene og er et bindeledd til kommunen

IDRETTSLAGENE

BEHOV • ØNSKER • PLANER • HENVENDELSER • SØKNADER

IDRETTSRÅDET

SAMORDNE • PRIORITERE • FREMME • FØLGE OPP

KOMMUNEN

ORGANISERING AV NORSK IDRETT

75


Idrettsarbeid i kommunen

in g

Idrettslagene og IR samarbeider med den offentlige forvaltningen i kommunene. I likhet med den offentlige forvaltningen er kommunene delt i det politiske systemet og det administrative systemet. Politikerne, med ordføreren og formannskapet i spissen, blir valgt hvert fjerde år. Det administrative apparatet består av profesjonelle mennesker som ikke er valgt, men ansatt og skal sette politikernes vedtak ut i livet: rådgivere, økonomer og saksbehandlere. Kommunene har ansvar for boligbygging, teknisk service, grunnskole og arealbruk, blant annet i forbindelse med idrettsanlegg.

er

Regionalt nivå Idrettskretser

På regionalt nivå finner vi idrettskretsene, som er et felles organ for all NIF-­ organisert idrett innenfor et fylke. Kretsene har særlig ansvar for organisasjons­ saker og anleggssaker og for å fremme samarbeid mellom idretten og kommunale og fylkeskommunale myndigheter i sitt område. Kretsene har også ansvar for grunnutdanningen i idretten, både idrettsfaglig og administrativt. Grensene for idrettskretsene svarer til fylkesgrensene. Idrettskretsstyret blir valgt av idrettskretstinget, som er den øverste myndigheten i idrettskretsen. Idrettskretsting blir arrangert hvert andre, tredje eller fjerde år, alt etter hva kretsen bestemmer. Innenfor hvert fylke organiserer idretten så mange medlemmer at idretts­ kretsen trenger heltidsansatte administratorer med en organisasjonssjef på toppen.

vu

rd

samordne all organisert idrett i et fylke

VISSTE DU?

til

Hva betyr idretts­ kretsen og særkretsen for din idrettsaktivitet?

Ku n

TENK!

Særkretser

samordne organisert særidrett i et fylke

76

KAPITTEL 4

I Oslo, som er blant de største idrettskretsene i landet, er det rundt 1000 idrettslag og rundt 300 000 medlemskap (medregnet bedriftsidretten). Idrettskretsen har i underkant av 20 ansatte. Troms og Finnmark idrettskrets er blant de minste kretsene. Tilsvarende tall viser omtrent 550 lag og 75 000 medlemskap. I administrasjonen finner vi 6 ansatte.

Dersom det finnes fem eller flere idrettslag som utøver en bestemt idrettsgren innenfor en idrettskrets, er de organisert i en særkrets. Det er om lag 170 særkretser i Norge. Særkretsene stimulerer til samarbeid mellom idrettslagene som driver den aktuelle idrettsgrenen. De arbeider med å avvikle stevner og arrangementer, med utdanning i idrettsgrenen og med faglig bistand i forbindelse med utbygging og drift av anlegg. Det er ofte særkretsene som er idrettslagenes viktigste kontakt på regionalt nivå. Særkretsene rapporterer til sine særforbund og samarbeider med de idretts­ kretsene de tilhører. Idrettskretsene er ikke organisert under noe særforbund, men sorterer direkte under Idrettsstyret.


Sentralt nivå

Vi har to idrettsforbund i Norge. Samenes Riksidrettsforbund ble opprettet i 1990 og er en sammenslutning av organisert samisk idrett i Norge, Sverige og Finland. Riksidrettsforbundet har tre distriktsforbund: et finsk, et svensk og et norsk. I Norge heter det Samenes idrettsforbund-Norge (SVL-N). SVL-Ns høyeste organ er årsmøtet. Som frivillig idrettsorganisasjon får SVL-N støtte fra spille­midlene. Målet er å samle samiske barn, ungdom og voksne til samiske aktiviteter, som langrenn og terrengløp med lassokasting og reinkappkjøring. Et mer ­generelt mål er å styrke samisk identitet, språk og kultur. Samenes Riks­ idrettsforbund har ett særforbund for fotball, FA Sápmi, med spillere med både norsk, svensk og finsk bakgrunn. Forbundet har som ambisjon å bli medlem i fotballens internasjonale organisasjoner, som UEFA og FIFA, men har ikke oppnådd medlemskap fordi Sameland ikke er anerkjent som en egen nasjon.

er

Dermed er vi over på det sentrale nivået. Når vi refererer til NIF sentralt, tenker vi også på NIFs øverste myndighet, Idrettstinget.

Idrettstinget

vu

rd

Det er Idrettstinget som tar prinsipielle standpunkter om norsk idretts hovedmål, organisering, økonomi, lover og politikk. Idrettstinget blir holdt hvert andre år i april eller mai. Gjennom NIFs historie har maktforholdene på Idretts­tinget vært et spenningsfelt. Fram til Idrettstinget i 1978 hadde idrettskretsene flere representanter enn særforbundene. Her ble det vedtatt at kretsene og særforbundene skulle ha like mange representanter. På Idrettstinget møter Idrettsstyret og like mange representanter fra idrettskretsene som fra ­særforbundene, 75 representanter fra hver.

Idrettsstyret

VISSTE DU?

in g

Idrettskretsene samarbeider med den offentlige forvaltningen i kommunene og fylkeskommunene. Fylkeskommunene har ansvaret for å samordne kommunenes planer og utbyggingsoppgaver, for eksempel i ­forbindelse med idrettsanlegg. Kulturavdelingen i fylkeskommunene har som regel en egen idrettsavdeling som tar seg av samarbeidet med den frivillige idretten.

til

Idrettstinget velger et idrettsstyre. Det har tretten medlemmer og blir ledet av idrettspresidenten. Etter at Norges olympiske og paralympiske komité ble innlemmet i NIF, møter også de norske medlemmene i Den internasjonale olympiske komité (IOK). Idrettsstyret er en slags idrettens regjering og er den høyeste myndigheten mellom hvert idrettsting. Idrettsstyret sørger for at vedtak på Idrettstinget blir satt ut i livet i den toårsperioden som følger etter vedtakene, og har ansvar for fellesoppgaver både nasjonalt og internasjonalt.

Ku n

Særforbundene

På sentralt nivå finner vi også særforbundene. Et særforbund består av idrettslag som er tatt opp i NIF og i særforbundet, og det er den høyeste faglige myndigheten for sine respektive idretter i Norge. Særforbundene ledes av et styre, med en president som blir valgt av sær­ idrettstinget. NIF organiserer 55 selvstendige særforbund. Av store særforbund kan vi nevne Norges Fotballforbund (over 360 000 medlemmer), Norges Ski­ forbund (rundt 140 000 medlemmer), Norges bedriftsidrettsforbund (rundt 200 000 medlemmer) og Norges Golfforbund (nær 120 000 medlemmer). Blant små forbund har vi Norges Castingforbund (rundt 1500 medlemmer) og Norges Vannski & Wakeboard forbund (rundt 2400 medlemmer).

Når hørte du sist om Idrettsstyret? Hva betyr Idrettsstyrets arbeid for din idretts­aktivitet?

TENK! ORGANISERING AV NORSK IDRETT

77


rd

er

in g

Birgitt Skarstein er en norsk paralympisk idrettsutøver som konkurrer i roing. Her fra Paralympics i Tokyo 2021 hvor hun vant en suveren gullmedalje.

NIFs administrasjon

Det kreves en stor administrasjon for å mestre den daglige ledelsen av ­organisasjonen på sentralt nivå. NIF sentralt og alle særforbundene ledes ­administrativt av en generalsekretær som har ansvaret for den daglige driften og for å sette politiske føringer og vedtak ut i livet.

Ku n

til

Idrettstinget vedtok i 1996 at integrering av personer med funksjonsnedsettelser skal være et satsingsområde i norsk idrett. Målet siden 2007 har vært at alle særforbund skulle ta det hele og fulle ansvaret for å gi et tilbud til funksjonshemmede gjennom sine egne lag. Vedtaket om integrering av paraidrettsutøvere direkte i idrettslag er unik i internasjonal sammenheng. I 2022 vedtok NIF en ny parastrategi med målet om «En idrett - like muligheter».

vu

VISSTE DU?

Hva betyr særforbundenes arbeid for deg i dine idretts­ aktiviteter?

TENK!

78

KAPITTEL 4

Statlig nivå I forhold til det offentlige kommuniserer NIF sentralt med det statlige nivået. I Norge er idretten innlemmet i det utvidede kulturbegrepet. Norges kulturog likestillingsminister er dermed også Norges idrettsminister. NIF sentralt samarbeider med Avdeling for sivilsamfunn og idrett i KUD. Avdeling for sivilsamfunn og idrett har som ansvar å sette regjeringens politikk for idrett og frivillig sektor ut i livet. Avdelingen har blant annet ansvar for fordelingen av spillemidler til anlegg og anleggsutvikling, til antidopingarbeid, til lokale lag og foreninger og til tiltak for grupper med spesielle behov, som barn og unge og paraidrettsutøvere.


VISSTE DU?

NIF organiserer er en folkebevegelse som blant annet består av • i underkant av 180 idrettsgrener og disipliner, • rundt 1500 000 aktive utøvere, • rundt 50 tusen spillende lag i ulike lagidretter, og på årsbasis

in g

• rundt 150 000 stevner, løp og idrettsarrangementer, • 1 000 000 kamper i serier og turneringer, • 1 500 000 dommeroppdrag, • 2 000 000 funksjonæroppdrag under arrangementer, og • 7 500 000 individuelle starter i konkurranser.

er

Kilde: Dag Vidar Hanstad

­ Den frivillige sektoren

vu

Idrettstinget

rd

Organiseringen av norsk idrett

Idrettsstyret

Sentralt nivå

til

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Offentlige myndigheter

Kultur– og likestillings­ departementet Statsråden, stats­sekretærer og ­ politiske rådgivere Avdeling for sivilsamfunn og idrett

Ku n

Særforbund

Idrettskrets

Idrettsråd

Særkrets

Regionalt nivå

Fylkeskommunen

Lokalt nivå

Kommunen

Idrettslag

Medlem

ORGANISERING AV NORSK IDRETT

79


Inter­nasjonal organisering

rd

er

in g

Det finnes idrettsorganisasjoner over hele verden. De fleste nasjoner har klubber og forbund slik som vi har i Norge. De færreste har en paraply­ organisasjon som inkluderer mange former for idrett: barneidrett og voksenidrett, breddeidrett og toppidrett, olympisk idrett og paralympisk idrett. Organisasjonene i andre land jobber parallelt i forhold til hverandre. Noen ganger samarbeider de om ressursene, andre ganger konkurrerer de. Den norske idrettsmodellen bygger på helhetstenkning og felles visjoner og formåls­paragrafer og fremmer samarbeid i større grad enn om idretten hadde vært splittet opp. NIF har et strategisk mål om å ha større innflytelse i internasjonal idrett, og arbeider med program og opplæring av egne medlemmer for å øke den internasjonale kompetansen. Det finnes en rekke internasjonale idrettsorganisasjoner som norsk idrett forholder seg til. Her er noen eksempler:

vu

• Den internasjonale olympiske komité (IOK) styrer den olympiske bevegelsen og har ansvar for tildeling og gjennomføring av de olympiske leker: vinterlekene og sommerlekene. IOK utnevner selv medlemmene sine, som er enkeltpersoner. Men som en del av den olympiske bevegelsen, må NIF forholde seg til IOKs beslutninger og regelverk. Og det er et krav at IOKs representant i Norge har en plass i det norske Idrettsstyret.

til

• NIF samarbeider også med Den internasjonale paralympiske komité (IPC), og med organisasjoner som driver utviklingsarbeid ved hjelp av idrett i deler av verden der idrettsorganisering er underutviklet. Norsk idrett har hatt et sterkt engasjement i land i det sørlige Afrika.

Ku n

Betyr noen inter­ nasjonale idretts­­­­ organisasjoner noe for din idretts­ hverdag?

TENK!

80

KAPITTEL 4

• Norske særforbund er medlemmer i sine respektive internasjonale særforbund. Et par eksempler: Norges fotballforbund (NFF) er medlem i Det europeiske fotballforbundet (UEFA) og Det internasjonale fotballforbundet (FIFA), og Norges Skiforbund er medlem i Det internasjonale skiforbundet (FIS). • NIF har også forpliktet seg til Verdens Anti-dopingbyrå (WADA), som har ansvar for et globalt regelverk for antidoping. Uten å overholde WADAs krav, blant annet om en uavhengig, nasjonal antidopingorganisasjon (Antidoping Norge) som driver forebyggende arbeid og kontrollvirksomhet i Norge, ville ikke norske utøvere kunne konkurrere internasjonalt.


er

NIF er en del av den frivillige sektoren i samfunnet, der vi finner demokratiske organisasjoner med ideelle mål for virksomheten. Den frivillige sektoren kan være en viktig arena for utvikling av gode fellesskap og sosialisering til et demokratisk samfunn.

in g

ORGANISERING AV NORSK IDRETT

OPPSUMMERING

OPPSUMMERING

rd

• NIF har i underkant av to millioner medlemskap og består av rundt 10 000 idrettslag, som igjen er organisert i rundt 330 idrettsråd (IR), 11 idrettskretser, rundt 170 særkretser og 55 særforbund.

vu

• Rundt halvparten av norske idrettslag er små og har under hundre medlemmer. • Idrettslag kan være både særidrettslag og fler­idrettslag.

• De fleste idrettslagene blir ledet av fri­villige personer. I over 90 % av alle idrettslag gjør frivillige over 90 % av arbeidet.

til

• Et mindretall av idrettslagene med mange medlemmer og elitesatsing har store budsjetter og ansatte ledere og a ­ dministratorer.

Ku n

• Idretten samhandler med det offentlige på kommunalt plan via idrettslagene og idrettsrådene (IR). • Idretten samhandler på fylkeskommunalt plan via idrettskretsene og særkretsene.

• Idretten samhandler med Kultur- og likestillingsdepartementet og regjering via NIFs ledelse og administrasjon.

• NIF har omfattende, internasjonalt samarbeid, blant annet med den olympiske og paralympiske bevegelsen, med internasjonale særforbund, med antidopingmyndigheten WADA, og med organisasjoner som arbeider med idrett som utviklingsarbeid.

8181


in g

er

Kunnskap i praksis

rd

Sjekk kunnskap

9 Tegn et organisasjonskart over et idrettslag i nærmiljøet ditt, og beskriv hvilke offentlige organer idrettslaget samhandler med.

vu

1 Hva mener vi med den frivillige sektoren?

10 Beskriv hvordan en idrettsklubb du kjenner godt, praktiserer medbestemmelse og demokrati. Er du fornøyd?

2 Hvilke endringer ser vi innenfor den frivillige sektoren? 3 Beskriv NIFs oppbygging på lokalt nivå.

til

4 Beskriv NIFs oppbygging på r­ egionalt nivå.

5 Beskriv NIFs oppbygging på s­ entralt nivå.

Ku n

6 Tegn et organisasjonskart over NIF. 7 Hva er forholdet mellom den organiserte idretten og offentlige myndigheter på lokalt, regionalt og sentralt nivå? 8 Hvilke internasjonale idretts­ organisasjoner forholder NIF seg til?

82

KAPITTEL 4

11 Søk på internett og finn ut hvilke verv idrettsstyret består av i dag, og hvem som har disse vervene. Hvilket verv kunne du tenkt deg å ha hvis du fikk mulighet til det? 12 Hvordan ser den internasjonale organiseringen ut i idretten du driver? 13 Hvem er de fem mektigste ­personene i norsk idrett? Bruk internett og undersøk hvilke ­synspunkter som finnes. Hva ­mener du? 14 Hvem er de fem mektigste per­ sonene i internasjonal idrett? Bruk internett og undersøk ­hvilke synspunkter som finnes. Hva mener du?


in g

O P P G AV E R

16 Gå sammen i små grupper og finn fram til et idrettslag som driver med integreringsarbeid når det gjelder mennesker med funksjons­nedsettelser. a Hvilke tiltak har klubben iverksatt?

er

b Diskuter og forsøk å finne fram til andre gode tiltak rettet mot integreringsarbeid. • Hvilken målgruppe vil dere rette tiltaket mot?

rd

• Beskriv tiltaket dere ønsker å sette i gang.

vu

c Diskuter hvordan dere som enkelt­medlemmer i et idrettslag kan gå fram for å fremme integrerings­ forslagene i klubben. Tips! Kanskje dere kan ta med forslagene til deres egne idrettslag og høre hva de synes?

Perspektiver og sammenhenger

Ku n

til

15 Besøk hjemmesiden til den fri­ villige organisasjonen Tverga. Organisasjonen er et ressurs­ senter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i Norge. De veileder kommuner og frivil­ lige i utviklingen av arenaer for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet. Skriv en appell der du argumen­ terer for hvorfor bør staten gi mer penger til fysisk aktivitet utenfor den etablerte idretten. Tips! Sjekk hva som kjenne­ tegner en appell, for eksempel i en lærebok i norskfaget.

17 Lag en brosjyre som skal deles ut til nye medlemmer i idretts­laget ditt. Hensikten med brosjyren er å informere medlemmene om hvilke visjoner og målsettinger klubben jobber ut fra, hvordan klubben er bygd opp, hvilke ­aktiviteter klubben tilbyr, og hvordan medlemmene kan bidra til gode inntekter for ­klubben. 18 Bruk fantasien og tenk ti år fram i tid. Lag en presentasjon der du beskriver hvordan idretts­ laget ditt er organisert, og hvilke ­aktiviteter laget tilbyr.

83


in g er rd vu

IDRETT,

Ku n

til

POLITIKK ØKONOMI OG


5

• forklare rammene for ­idrettens økonomi på ulike ­organisasjonsnivåer

Hva er egentlig forholdet mellom idrett, politikk og økonomi?

vu

rd

er

in g

• drøfte hvilken betydning ­sponsing har for idrettens økonomi

Du spiller på juniorlaget i basketball­klubben. Laget får beskjed om å stille på flere dugnader fordi A-laget har fått ny, dyr trener. Flere av medspillerne dine reagerer. De mener det er feil at yngre lag skal måtte betale for treneren for A-laget. Andre vil stille på dugnad, og de tror at den nye treneren kan gagne hele klubben. Hva vil du gjøre for å bli hørt og være med på å bestemme? Du ser en reportasje om en friidrettsklubb som har jobbet med å få barn med innvandrerbakgrunn med i idretten. Du foreslår at din egen klubb skal gjøre det samme i ditt eget lokalmiljø. Klubb­lederen er skeptisk og sier at det kan gå ut over den sportslige satsingen. Du er ­uenig og bestemmer deg for å ta saken opp på årsmøtet. Hvordan vil du gå fram? Du får vite at Oslo nok en gang vurderer å søke om å holde vinter-OL. For å få arrangementet må Stortinget garantere et stort pengebeløp til arrangementet. Noen mener at et OL i Norge vil være et positivt løft for både norsk idrett og samfunnet. Andre er imot arrangementet og hevder at det vil gagne bare de beste. Hva er ditt standpunkt? I eksemplene ovenfor blir du utfordret på idrettspolitiske syn. Og alle tre eksemplene viser hvordan politikk og fordeling av ressurser og penger henger sammen.

til

NÅR DU HAR ARBEIDET MED DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE

• definere hva politikk handler om • gjøre rede for sentrale idrettspolitiske mål

Ku n

• forklare sammenhenger ­mellom politikk og prioritering av ­ressurser • reflektere over hvordan idretten bidrar til verdiskapning • definere og gjøre rede for dugnadens betydning i norsk idrett


Hva er politikk? Politikk handler om hvilke verdier og mål vi velger for en gruppe eller et ­samfunn, og om styring og fordeling av goder og byrder ved bruk av makt for å realisere v­ erdiene og nå målene. Å drive politikk innebærer å prioritere. Gode politikere har tydelige og klare syn på det de mener er viktigst. Gode idrettspolitikere kan veie på fornuftig vis mellom hensyn til A-laget og juniorlaget, mellom ressursbruk på eksisterende klubbmedlemmer og satsing på integrering, og mellom OL og breddeidrett. Det er ikke alltid lett å finne løsninger. Idrettspolitikk utfordrer oss på grunnleggende verdisyn. I tillegg er god politikk avhengig av kunnskap om alle relevante fakta. Er det riktig at satsing på A-laget betaler seg i forhold til juniorene på lengre sikt? Hva kreves for at idretten skal lykkes med inte­ grering? Hvilke konsekvenser har et OL-arrangement for idrett og samfunn?

er

handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn eller en virksomhet ved bruk av makt (av gresk politikos, som betyr ‘det som angår byen eller samfunnet’)

in g

Politikk

En demokratisk idrettsbevegelse

I Norge kan vi drive politikk i et demokratisk samfunn og i en demokratisk idrettsbevegelse. Alle medlemmer i et idrettslag kan foreslå hvordan idrettslaget skal fordele ressursene, og kreve at styret i laget tar forslaget opp til drøfting. Årsmøtet i klubben er klubbens høyeste organ, og der blir viktige beslutninger tatt når frammøtte medlemmer stemmer. Det er liknende demokratiske beslutnings­ prosesser i idrettskretser og særforbund, i sentralleddet i NIF og ikke minst i NIFs høyeste beslutningsorgan: Idrettstinget, som møtes annethvert år.

rd

Demokrati

vu

folkestyre (av gresk demo: folk, og kratein: styre)

VISSTE DU?

Ku n

til

Den norske idrettsmodellen innebærer en enhetlig, frivillig og primært dugnads­ drevet idrettsorganisasjon med ansvar for alt fra barne- og ungdomsidrett til olympisk toppidrett. Andre land organiserer idretten på andre måter, og de færreste land opererer med en enhetlig organisasjon for all idrett. Den norske modellen har vakt oppmerksomhet internasjonalt, delvis på grunn av den store oppslutningen om barne- og ungdomsidretten og delvis på grunn av sterke, norske toppidrettsresultater.

Det hører med til de demokratiske spillereglene at vi aksepterer at egne standpunkter ikke alltid vinner fram, og at vi respekterer alle vedtak, uavhengig av om vi er enige eller ikke, dersom de er fattet på riktig vis. Politikk er det ­muliges kunst, heter det. Har du deltatt i demokratiske valg av noe slag? Eventuelt hvilke? Og var du fornøyd med utfallet?

TENK!

86

KAPITTEL 5


Makt

Makt evne til å få gjennomslag for egne mål og interesser i ­konkurranse med andres mål og interesser

er

in g

I et demokrati skal ideelt sett alle stemmer bli hørt: «Den som berøres, skal ­høres.» Men et slikt ideal er ikke alltid lett å realisere. Enkeltpersoner og grupper har ulike grader av makt. En person som er flink til å snakke for seg, kan få et årsmøte med på ideene sine. En stat som ønsker å styrke sitt internasjonale rykte, kan satse sterkt på et OL-arrangement for å avlede oppmerksomheten fra problematiske sider ved statens politikk. I slike sammenhenger er det viktig med engasjerte deltakere og idretts­ ledere som viser tydelig hvilke verdier og politiske standpunkter de har, og kan gjennomføre dem i praksis. Har du noen gang kjempet for å overbevise andre i en sak som er viktig for deg? Eventuelt hvilken? Hvordan gikk det?

rd

TENK!

vu

Pengestrømmer i idrett og samfunn

Ku n

til

Fordeling av ressurser til idrettsformål er idrettspolitikk i praksis. Det handler gjerne om idrettens økonomi (av gresk oikos: hus, hjem, og nomos: lære). Den ­norske staten er en avgjørende viktig støttespiller. I 2021 brukte staten over 3,2 milliarder kroner av overskuddet i Norsk Tipping på idrettsanlegg og idretts­aktiviteter. Men idretten finner også ressurser på andre vis. Den viktigste inntekts­ kilden for å kunne drive aktivitet i klubb-Norge kommer fra medlemmene selv. ­Voksne, unge og barn jobber frivillig og på dugnader for å organisere og ­samle inn penger til aktiviteter og drift.

Dugnad Frivillig arbeid gjort uten ­betaling og i et felleskap

Privat forbruk på idrett Å drive idrett koster penger. Undersøkelser viser at en betydelig andel av det årlige budsjettet til mange norske familier går til virksomhet i idretten. N ­ orske husholdninger bruker mellom 10 og 15 % av det årlige budsjettet sitt til idrett og kultur. I tillegg går det penger til idrettsrelatert transport og bil og til idrettsrelaterte klær og sko.

IDRETT, POLITIKK OG ØKONOMI

87


Hvor mye ressurser har du brukt på idrett den siste ­måneden? Er ressursbruken en god investering?

in g

TENK! Idretten gir også jobber og inntekter. I 2020 utførte NIF-ansatte rundt 1500 årsverk. Men NIF-ansatte er bare toppen av et isfjell. I tillegg kommer ansatte i stat, fylke og kommune som jobber med idrett. Så kommer alle indirekte ­inntekter fra idretten, blant annet inntekten til alle som arbeider i det vi kan kalle idrettsindustrien: idrettsanleggene, sportsbutikkene og produsenter av idrettsutstyr av alle slag. I Norge er det mange titusener som jobber med idrettsrelatert virksomhet.

Ku n

til

vu

rd

er

Norske husholdninger bruker 10–15 % av det årlige budsjettet til idrett og treningsvirksomhet. Mange birkebeinere bruker nok langt mer.

88

KAPITTEL 5


Pengestrømmer i mange retninger

in g

Pengene i idrettsrelatert virksomhet strømmer i mange retninger. Vi betaler for å drive idrett. Vi kjøper treningsklær og idrettsutstyr og støtter samtidig sportsforretningen, importøren og produsenten. Vi betaler medlemskap i idrettslag eller treningsavgifter til private treningstilbud, og vi betaler startkontingenter i mosjonsløp og turlangrenn. Vi betaler også som tilskuere til idrett, enten det er inngangsbillett på vårt lokale stadion eller medie­lisenser av ulike slag. De som bruker spillene i Norsk Tipping, er med på å finansiere idrettsvirksomhet fordi idretten og frivillige lag og organisasjoner får sin del av overskuddet. I tillegg støtter mange idretten gjennom det a­ rbeidet de gjør i lokale idrettslag, på kretsnivå eller på sentralt nivå.

Ku n

til

vu

rd

er

Treningssenterbransjen er i rask vekst.

IDRETT, POLITIKK OG ØKONOMI

89


Idrett som verdiskaper i samfunnet.

Media: TV, sosiale medier

in g

Idrettsutstyr Byggebransjen: anlegg

Bekledning: idrettsklær av alle slag

er

Fitnessbransjen: treningssentrene

IDRETTEN SKAPER ETTERSPØRSEL I MANGE BRANSJER

Idrettsadministrasjon: profesjonelle ledere og eksperter

vu

Utdanning: trenere, instruktører, lærere, forskere

Hotell og overnatting

rd

Ernæring, kosttilskudd, sportsdrikker

til

Transport, reisearrangører

Ku n

Se på figuren, hvor tror du at du legger igjen mest penger?

TENK!

Verdiskapning

idretten har mange økonomiske ringvirkninger og skaper virksomheter og jobber

90

KAPITTEL 5

Sponsorvirksomhet

I tillegg skaper idretten etterspørsel og stimulerer økonomien på flere områder. Treningssenter­bransjen har vokst sterkt det siste tiåret. I Norge er det rundt 1200 treningssenter med en omsetning på mange milliarder kroner. Idrettsanlegg trenger tjenester fra produsenter av byggevarer og ­entreprenører. Transportbedrifter, hoteller, restauranter og reisearrangører kan ha store inntekter av arrangementer. Tenk bare på konsekvensene av et olympisk arrangement når det gjelder utbygging av veier, hotell, anlegg og markedsføring. I alle sponsorpakker er reklamebyråer involvert for å pakke inn budskapet på rett måte. Alle idrettslag tegner forsikringer for anlegg og virksomhet. Agenter som formidler profesjonelle utøvere mellom klubber og arrangementer, er en voksende yrkesgruppe. De økonomiske konsekvensene for samfunnet av idrettsinteressen er store og til dels uoversiktlige. Vi skal begrense oss til å se på de politiske føringene og pengestrømmene som kjennetegner organisert idrettsaktivitet i Norge.


Idrettspolitiske føringer

NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, og uten å bli utsatt for usaklig og uforholdsmessig forskjellsbehandling.

Kilde: idrettforbundet.no (2022)

vu

rd

Men dette er ikke de eneste politiske føringene for den organiserte idretten. På oppdrag fra regjeringen har Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) ansvaret for fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping. Her har det norske idrettssystemet en arbeidsdeling. NIF tar hovedansvaret for aktivitetene, og staten ved KUD bevilger brorparten av midlene som går til bygging av idrettsanlegg. Men NIF sentralt får også en betydelig støtte til aktivitet. Regjeringen og KUD stiller klare mål for bruk av pengene. På sine hjemmesider formulerer regjeringen ett av de overordnede målene som det synes å herske tverrpolitisk enighet om: Spillemidlene skal

VISSTE DU?

NIF har fireårige langtidsplaner med tydelige politiske prioriteringer for å møte det som til enhver tid står som de største utfordringene i forhold til organisasjonens formål. Langtidsplanen for 2019 til 2023 har fått navnet «Idretten vil!» To overordnede mål er å bidra til et mer fysisk aktivt samfunn og bidra til en mer bærekraftig utvikling.

Staten/KUD fordeler overskuddet fra Norsk Tipping i forhold til egne mål

bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende ­organisasjon, og til at idrettslagene framstår som arenaer for ­meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap.

til

«

frivillige og ideelle ­organisasjoner som drives uten økonomisk fortjeneste

er

«

Den tredje sektoren

in g

NIF er ikke en del av den offentlige sektoren, også kalt den første sektoren, og ikke en del av markedet, den andre sektoren. NIF skal ikke tjene bestemte partipolitiske hensyn, og organisasjonen er heller ikke til for å tjene penger. Det betyr at den organiserte idretten tilhører den frivillige sektoren i samfunnet, den tredje sektoren. Det overordnede idrettspolitiske målet, slik det er definert i NIFs formåls­ paragraf, er ideelt og basert på verdier som likeverd og demokrati:

Kilde: regjeringen.no (2022)

Ku n

Blant annet øremerker KUD penger til antidoping, barne- og ungdomsidrett og spesielle tiltak for inkludering, og til egenorganisert idrett og fysisk aktivitet. Vi ser at idealene i NIF faller godt sammen med verdiene og målene i statens idrettspolitikk. VISSTE DU?

Norge har en spillpolitikk som kalles enerettsmodellen. Den innebærer at Norsk Tipping har rett til å drive alle pengespill. KUD har ansvar for at Norsk Tipping driver ansvarlig og bidrar til å forebygge problematisk spilleratferd og har øvre grenser for gevinstene. Men mange nordmenn spiller hos internasjonale spill­ selskaper via internasjonale nettsider. Politikere diskuterer om enerettsmodellen bør overleve, og om vi bør slippe til kommersielle spillselskaper også i Norge. NIF har inntatt en tydelig idrettspolitisk posisjon og støtter fullt og helt eneretts­ modellen som de ser på som den sikreste og mest ansvarlige løsningen.

IDRETT, POLITIKK OG ØKONOMI

91


NIF – inntekter

in g

Hvordan finansierer NIF og de underliggende organisasjons­leddene virksomheten sin i detalj? Hva er de viktigste inntekts- og utgifts­postene på ulike nivåer?

Dugnad

Momskompensasjon

Idrettens viktigste inntektsgrunnlag er medlems- og treningsavgifter og inntekter fra loddsalg, arrangementer og sponsorer. Det utgjør nær 60 % av inntektene. Den nest største inntektskilden er kommuner og fylker, med vel 20 %. Her handler det om samarbeid mellom klubber og kretser og det offentlige. ­Kommuner og fylker støtter idrettslag og kretser med vedlikehold og drift av anlegg og med overføringer til klubber, basert på medlemstallet. Overskuddet fra Norsk Tipping utgjør vel 15 % av inntektene. Som vi skal se ­under, får det enkelte idrettslag ikke særlig mye av disse midlene, mens NIF ­sentralt og en del små særforbund ikke kunne eksistert uten støtte fra spille­midlene. De siste underkant av 4 % handler om momskompensasjon. Norske politikere har bestemt at frivillige organisasjoner, som idretten, ikke skal betale moms på kjøp av varer og tjenester eller ved bygging og rehabilitering av anlegg. Figuren viser idrettens samlede inntekter når vi holder verdien av selve dugnads­timene utenfor.

til

kompensasjon for merverdi­ avgiften, som er en forbruksskatt på varer og tjenester

Inntekter

vu

H.K.H. Kronprins Haakon er kongelig beskytter av «frivillighetens år 2022».

rd

er

NIF blir først og fremst drevet på dugnad av mennesker som arbeider uten lønn for innsatsen. Dugnadsarbeidet er av mange slag, som hjelp og matsalg under arrangementer, bingo, lotteri og salgsvirksomhet. I 2020 beregnet Statistisk sentralbyrå at det ble utført om lag 35 000 årsverk med frivillig innsats i norsk idrett. Innsatsen ble verdsatt til i underkant av 20 milliarder kroner. I Norge har vi over 2000 frivillige organisasjoner. Norge er faktisk i verdens­ toppen når det gjelder organisasjonsliv og dugnadsarbeid. Nær 50 % av befolkningen oppgir at de deltar i frivillig arbeid. Idretten er den klart største arenaen for frivillighet. Organisert idrett kan være en viktig arena for fellesskap og for å bygge tillit mellom mennesker i et samfunn. Den tredje sektoren omtales iblant som samfunnets lim.

Ku n

Statsbudsjett 4%

Norsk Tipping 16 %

Kommune/ fylkeskommune 22 %

Idrettens egne inntekter 58 %

Idrettens inntekter. Kilde: Dag Vidar Hanstad (2019)

92

KAPITTEL 5


Sponsing Sponsing å garantere økonomisk støtte fra en ekstern part. Ordet sponsing kommer fra engelsk sponsoring, som igjen kommer av latin spondere

in g

Økonomisk støtte fra partnere utenfor idretten, eller sponsing, utgjør om lag 20 % av idrettens totale inntekter. Idrettssponsingen utgjør over 70 % av all sponsorvirksomhet i Norge. Hva er sponsing, og hvilke konsekvenser kan sponsorvirksomheten ha for idretten? Ideen bak sponsingen er at den skal gi fordeler for begge parter. Sponsoravtaler er basert på ytelse og gjenytelse. Partene skriver detaljerte kontrakter som beskriver plikter og rettigheter nøyaktig. De virkelig store sponsor­avtalene finner vi i den internasjonale toppidretten.

er

Sponsing: ytelse og gjenytelse

vu

rd

I Norge støtter store aktører i næringslivet idretten, blant andre Norsk Tipping, SAS, DNB, Tine og Telenor. De ønsker å profilere seg gjennom idrettens positive verdier. Idrett representerer pågangsmot, disiplin, prestasjon og vinnervilje. Når idrettsstjerner konkurrerer med logoen til en virksomhet på brystet, signaliserer virksomheten at den ønsker å stå for slike verdier. Sponsingen er interessant fordi idrettsstjernene har en sentral rolle i massemediene. Budskapet når ut. Samtidig bruker virksomhetene sponsingen til å bygge opp lagånd blant egne ansatte.

Sponsing på lagsnivå

til

På lokalplanet i idretten finner vi en annen form for sponsing som har mindre preg av forretningsvirksomhet. Lokale bedrifter støtter idrettslaget med ­penger fordi de brenner for laget og ser på det som en representant for det lokale fellesskapet. Sponsingen lønner seg kanskje ikke økonomisk, men bedriften har ideelle motiver. For eksempel kan et lokalt kjøpesenter støtte den nærmeste tippeligaklubben. Fra klubben får kjøpe­senteret en hilsen som kan henges opp på senteret, ansatte får faste sitte­plasser på stadion, og de får møte spillere og trenere og diskutere taktikk og framtidsplaner med jevne mellomrom. Sponsing gir inspirasjon og følelse av fellesskap.

Ku n

Konsekvenser av sponsing Hvilke konsekvenser har sponsingen for idretten? Det umiddelbare svaret er at den er en viktig inntektskilde som gir muligheter til å nå nye mål. Spesielt ­gjelder det toppidretten, men også populære breddeidrettsarrangementer som Norway Cup og Birkebeinerrennet. Samtidig er sponsingen styrt av markedet, av at noen skal tjene penger. De store sponsorpengene går til de idrettene som er synlige i mediene, som fotball, håndball og skiidrett. Fotball alene får over en tredjedel av alle sponsorkronene i Norge. De små medieidrettene kommer dårlig ut. Noen ganger får sponsorer så stor makt at de vil være med på å bestemme idrettslige p ­ rioriteringer.

De norske skihopperne er sponset av våpenprodusenten NAMMO.

Sponsor­ kontrakten ­mellom ski­hopperne og ­NAMMO har ført til d ­ iskusjon. Hvorfor er denne sponsorkontrakten kontro­versiell? Hva mener du om kontrakten?

TENK!

IDRETT, POLITIKK OG ØKONOMI

93


in g er rd vu til

Ku n

Oliver Solberg ­driver en idrettsgren som er tungt sponset av bil­fabrikker og en rekke andre f­ irmaer. Hvorfor er Solberg attraktiv for sponsorene?

94

KAPITTEL 5

TENK! Fotballsponsorer i inn- og utland som har tydelige meninger om og påvirkning på trenervalg og spillerkjøp. Sponsorer kan også ønske å påvirke når det gjelder tidspunkter for å arrangere stevner, og hvilke typer konkurranser som bør utvikles. For eksempel er øvelser som sprint og jaktstart i langrenn utviklet med tanke TV-seere og langrenn som underholdnings- og sponsorprodukt. Utfordringen for idretten er å få realisert sine verdier og idrettspolitiske mål. Ett slikt mål er idrett for alle. NIF har et ansvar for å fordele ressurser og sikre at framtidens utøvere har mange muligheter å velge mellom. For idrettens mange organisasjonsledd vil det være viktig at de idrettsfaglige v­ urderingene fortsatt ligger på trenere, ledere og aktive, det vil si på­­idretten selv.


Økonomi i andre ­organisasjonsledd

in g

Hittil har vi snakket om inntekter og utgifter for idretten generelt. Hva kjenne­ tegner økonomien i de ulike organisasjonsleddene? La oss begynne med idrettslagene.

VISSTE DU?

Idrettslagene

Norsk Tipping har en ordning som kalles grasrotandelen. Den innebærer at spillere kan selv kan definere en klubb eller forening som får 7% av spilleinnsatsen. Med andre ord er det mulighet for enkeltspillere å støtte favorittklubben eller favorittforeningen sin.

er

• Dugnaden og inntektsbringende tiltak, som arrangementer, anlegg og sponsing, er de viktigste inntektskildene, og utgjør for de fleste lag over 50 % av inntektene. • Som den nest viktigste inntektskilden kommer medlemsavgiftene, om lag 30 %.

rd

• Offentlige tilskudd utgjør under 10 % av inntektene. Offentlig ­støtte kommer primært fra øremerkede midler fra spillemidlene og ­kommunene.

vu

• De viktigste utgiftene går til å drive aktivitet, rundt 35 % av de totale utgiftene.

• I tillegg har lagene utgifter til drift av anlegg (om lag 30 %), egne ­arrangementer og administrasjon og møter.

Ku n

til

Mange idrettslag sliter med dårlig økonomi. Ustabil ledelse skaper problemer for langsiktig planlegging og budsjettering. Større omsetning krever profesjonelle økonomer for å kunne kontrollere utgifter og inntekter. For bedriftsidrettslagene er situasjonen noe annerledes. Den viktigste ­ edriftene ­forskjellen er at tilskuddet fra det private næringslivet er større. B støtter sine egne idrettslag og legger i gjennomsnitt inn godt over halv­parten av de totale inntektene. Det er selvfølgelig store forskjeller på idrettslagene. Toppidrettsklubber har skilt ut og driver kommersiell virksomhet med store budsjetter. Rundt 10 % av idrettsklubbene har over 60 % av inntektene. Toppfotballen er profesjonalisert og kommersialisert. Her blir virksomheten drevet med ansatte spillere, trenere og ledere, og den blir finansiert gjennom sponsoravtaler og salg og kjøp av medie­rettigheter, spillere og supporterutstyr. Det er en tydelig kontrast til det lokale fleridrettslaget, som er dugnadsbasert og uten større sponsoravtaler.

Idrettskretser og særkretser Idrettskretser og særkretser blir i stor grad finansiert med overføringer av spille­midler. Disse overføringene utgjør om lag 50 % av inntektene. I tillegg får kretsene tilskudd fra andre kilder, blant annet fra fylkene. Inntekter fra ulike servicefunksjoner som idrettskretsene utfører for særkretsene, samt utleie av egne anlegg, utgjør rundt 10 %.

IDRETT, POLITIKK OG ØKONOMI

95


Den store utgiften er administrasjon og møter. For idrettskretsene utgjør slike utgifter nesten 60 % av totalutgiftene, for særkretsene nesten 50 %. Ellers er de viktigste utgiftspostene knyttet til egne aktiviteter og arrangementer, blant annet kurs og utdanningstilbud.

Særforbund

rd

er

in g

Den viktigste inntektskilden til særforbundene er sponsorstøtten, som i gjennomsnitt utgjør om lag 20 % av inntektene, mens spillemidlene ligger på 15–20 %. Inntektsbringende tiltak, som egne konkurranser i særidretten, medlemsavgifter og medieavtaler, utgjør om lag en tiendedel hver. Særforbundenes største utgiftspost er møter og administrasjon, som utgjør nær 40 % av totalutgiftene. Faktisk er denne utgiften større enn utgiftene til idrettsarrangementer, som ligger rundt 30 %. Det er store forskjeller på økonomien til særforbundene. Små særforbund får opptil 90 % av inntektene sine fra spillemidler fra NIF sentralt, mens det er omvendt for store forbund, som Norges Fotballforbund. Her kommer under 10 % av inntektene fra NIF. Norges Bedriftsidrettsforbund bruker alle ressursene sine på breddeidrett, mens Norges Skiskytterforbund bruker store deler på toppidrettssatsing.

NIF sentralt

vu

Inntektene til NIFs sentrale organisasjonsledd kommer først og fremst i form av spillemidler. I 2021 fikk organisasjonen 730 millioner kroner. Noen av disse pengene gikk med til å drive sentraladministrasjonen, mens nærmere 80 % ble formidlet videre til særforbund, kretser og idrettslag.

Ku n

til

Interne overføringer

96

KAPITTEL 5

Idrettens regnskaper viser at det er betydelige interne overføringer av midler mellom organisasjonsleddene i NIF-systemet. Overføringene dreier seg om tilskudd, avgifter og kontingenter. De største betalerne er idrettslagene, som gir store beløp i form av avgifter og kontingenter til særforbund og særkretser. Overføringene fra overordnede organisasjonsledd til idrettsklubbene er noe mindre. Pengestrømmen oppover i idretten er et idrettspolitisk tema. Mange ønsker å beholde mer midler til aktivitet på grasrota for å realisere målet om idrett for alle. Særforbundene mener at de trenger ressursene for å realisere slike mål og også for å ta seg av konkurranseidretten på høyt nivå. Diskusjonen viser hvordan politikk og ressursfordeling henger tett sammen.


rd

IDRETT, POLITIKK OG ØKONOMI

er

in g

OPPSUMMERING

OPPSUMMERING

Vi begynte kapitlet med å spørre etter forholdet mellom idrett, politikk og økonomi.

vu

• Idrettspolitikk dreier seg om hvilke verdier og mål vi mener idretten skal tjene, og hvordan goder og byrder skal fordeles for å nå slike verdier og mål.

• Norsk idrett bygger på verdier som inkludering og like­verd og er demokratisk organisert.

til

• Demokrati betyr folkestyre. For at demokratiet skal fungere, er det avgjørende at idrettens medlemmer engasjerer seg i verdi- og måldiskusjoner og i fordeling av goder og byrder. • Idrettens økonomi er omfattende, og pengestrømmene går i mange retninger. • NIF henter ressursene sine fra flere kilder: frivillig arbeid (dugnad) som inkluderer en rekke aktiviteter medlemsavgifter og arrangementsinntekter overskudd av statlige spill støtte fra kommuner og fylker støtte fra næringslivet i form av sponsing

Ku n

– – – – –

• Den organiserte idretten er mangfoldig. – – –

Svært mange idrettslag blir drevet på dugnad og med medlems- og treningsavgifter. Andre deler av NIF har tatt skrittet inn i markedet, for eksempel toppklubber i fotball. NIFs sentralledd, idrettskretsene og en del små særforbund blir i hovedsak finansiert av spillemidler.

97


Kunnskap i praksis

in g

9 Lag en liste over ulike former for dugnad som er aktuelle i ditt idrettslag. Foreslå andre former for dugnad som kan komme laget til nytte.

10 Sjekk NIFs fireårige langtidsplan. Vil noen av målene ha direkte betydning for din egen aktivitet i idrettslaget ditt?

er 12 Søk på internett og finn ut hvilke støtte- og tilskuddsordninger i NIF det lokale idrettslaget ditt kan søke på hvert år.

vu

2 Hva er økonomi? Hva er idrettsøkonomi?

rd

Sjekk kunnskap 1 Hva er politikk? Hva er idrettspolitikk?

11 Gå sammen i grupper. Bruk inter­ nett og finn partiprogrammene til norske politiske partier. Forsøk å finne ut hva de mener om idret­ ten. Lag en presentasjon der dere diskuterer konsekvenser av ulike idrettspolitiske syn for idretten i nærmiljøet deres.

3 Beskriv sammenhengen mellom politiske målsetninger og økonomi.

til

4 Se på figuren på side 89 og tegn opp skjemaet. Fyll på skjemaet med flere bransjer hvor du mener idretten skaper etterspørsel.

6 Hva er dugnad? Hvilken betyd­ ning har dugnad for norsk idrett?

b Fikk din klubb, din krets og ditt særforbund tildelt noe av overskuddet sist år?

Ku n

a Hvor stor andel av Norsk Tip­ pings overskudd blir gitt til NIF?

8 Hva betyr sponsing? Gjør rede for omfanget av sponsing i norsk idrett. Hvorfor velger sponsorene å støtte idretten?

KAPITTEL 5

13 Søk på Norsk Tipping på internett.

5 Beskriv inntektsgrunnlaget til NIF sentralt.

7 Beskriv inntekts- og utgifts­ sidene i idrettsklubber, særfor­ bund og særkretser.

98

Tips! Du kan for eksempel høre med styret i ditt lokale idrettslag om de har søkt på disse støtte- og tilskuddsordningene.

c Hvor mange grasrotgivere har det lokale idrettslaget ditt hatt i gjennomsnitt de siste fem årene? d Hvor mye har ditt lokale idrettslag mottatt fra grasrot­ andelen de siste fem årene.


O P P G AV E R

15 Gå sammen i grupper. I denne ­oppgaven skal dere utforske enerettsmodellen i norsk spill­ politikk

19 Forestill dere at klassen er et all­ møte i et fleridrettslag med grup­ per for ski, fotball og fleridrett for barn. Per i dag får gruppene like mye ressurser. På allmøtet er det åpnet opp for diskusjon om for­deling av ressursene. Hver gruppe får anledning til å argu­ mentere for at de trenger en større andel av budsjettet.

rd

a Bruk internett og finn argu­ menter for og mot eneretts­ modellen.

18 Lag et sponsorbrev som du ønsk­ er å sende ut til lokale bedrifter med forespørsel om å sponse ditt lokale idrettslag.

er

14 Finn de idrettspolitiske mål­ setningene for idrettslaget ditt. Sjekk årsbudsjettet. Synes du ressursene blir brukt i samsvar med de politiske føringene?

in g

Perspektiver og sammenhenger

• Del dere inn i grupper som rep­ resenterer de tre gruppene ski, fotball og fleridrett.

vu

b Lag en presentasjon der dere systematiserer argumentene i forhold til om de støtter eller ikke støtter enerettsmodellen.

c Avslutt presentasjonen med egne refleksjoner og syns­ punkter. Bør enerettsmodellen opprettholdes eller avvikles?

Ku n

til

16 Bruk internett og undersøk finansieringen av Olympia­ toppen. Beskriv finansieringen og hvordan ressursene blir brukt. Drøft om det bør være et statlig ansvar å støtte toppidretten i Norge. Tips! Sjekk KUDs fordeling av spillemidler når du skal svare på denne oppgaven.

17 Bruk internett og undersøk hvordan den amerikanske barne­ idretten er organisert. Sammen­ likn den amerikanske modellen med den norske. Hvilken modell mener du fungerer best?

• Velg en talsperson for hver gruppe. • Organiser en paneldebatt mellom talspersonene. • Hver talspersonen får fem minutter hver til å fremme sin sak. Deretter åpner ordstyrer for debatt mellom represen­ tantene og også for innlegg fra salen. • Avslutt med at ordstyrer leder et forsøk blant talspersonene om å bli enige om en framtidig løsning

20 Drøft påstanden: Det må være lov å betale penger til klubbkassen istedenfor å delta på dugnad.

99


in g er rd vu til

Ku n

G O T T E R ID NLEGG A


6

til

vu

rd

er

in g

Pump Track i Trysil er et område som er tilrettelagt for sykling.

Ku n

NÅR DU HAR ARBEIDET MED DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE

• definere og klassifisere ulike typer idrettsanlegg • gjøre rede for planleggingen av idrettsanlegg • gjøre rede for finanseringen av idrettsanlegg • vurdere anleggsutbygging i forhold til universell utforming og bærekraft • drøfte hvordan utbygging av idrettsanlegg best kan møte ­befolkningens behov

Et fellestrekk ved de fleste former for idrett er en ytre tilrettelegging, et ­anlegg. Et stadion med oppmålte løpebaner sikrer alle løperne likt underlag og gjør det lettere å sammenlikne prestasjoner og kåre en vinner. En joggeløype som er ­dekket med myk bark, kan redusere faren for skader blant mosjonistene. De fleste idrettsaktiviteter avhenger av en viss tilrette­legging av omgivelsene – av ­anlegg. Hvilke former for idrettsanlegg ­finnes? Hvordan planlegges og finansieres idrettsanlegg, og hvordan møter anleggene krav om bærekraft?


Hva er et ­idrettsanlegg?

in g

Idrettanslegg er områder som tilrettelegger for idrettsaktivitet. Aktiviteter og anlegg er av mange slag. NIF organiserer over femti særforbund og langt flere idrettsgrener. Norge har nærmere 15 000 anlegg bygd for trening og organisert idrett: fotballøkker, fotballbaner, idrettshaller og svømmehaller. Et idrettsanlegg blir av Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) definert slik: KORT SAGT

er

Et område, sted eller anlegg som på grunn av sin utforming og ­beliggenhet egner seg for idrettslig aktivitet

vu

rd

I tillegg blir det bygd anlegg med tanke på ikke-organiserte mosjons- og friluftsaktiviteter. Et idrettsanlegg kan være alt fra en oppkjørt skiløype for den lokale barneskiskolen til et femti meters innendørs svømmebasseng som tilfredsstiller kravene til internasjonale konkurranser. Inkluderer vi de enkle nærmiljø­anleggene, er det over 50 000 anlegg.

Ku n

til

Klassifisering av idrettsanlegg

Hva slags idrettsanlegg trenger du i din idrettshverdag? ­Dekker anleggene du har rundt deg dine behov?

TENK!

102

KAPITTEL 6

Først og fremst kan idrettsanlegg inndeles etter bruk. Vi kan foreta en hoved­inndeling etter om idrettsaktiviteten foregår ute eller inne. Et enkelt utendørs­anlegg kan være en orienteringsløype som er laget for trening eller konkurranse. Et mer avansert utendørsanlegg kan være en fotballbane. Et innendørsanlegg er et bygg som legger til rette for innendørs idrettsaktivitet, for eksempel en svømmehall eller en idrettshall til bruk for ballspill. Vi kan gruppere utendørsanlegg og innendørsanlegg i flerbruksanlegg og spesial­anlegg. I et flerbruksanlegg er det tilrettelagt for aktiviteter i flere idrettsgrener. Et eksempel er en idrettshall som blir brukt til flere ballspill og til friidrett. Et spesialanlegg er bygd for bare én type idrett. En grusbane for tennis egner seg bare for tennis, og en sykkelvelodrom er konstruert for ­banesykling. I NIF og i KUD er det vanlig å dele anleggene inn etter hvilke geografiske ­områder de er tenkt å dekke, og etter hvilke arrangementer de er bygd for.


Friluftsliv og nærmiljøanlegg

Nærmiljøanlegg enkle anlegg for trening, trim og lek

er

in g

Den enkleste kategorien er anlegg for friluftsliv. Slike anlegg er naturområder med en viss tilrettelegging for aktiviteter, for eksempel oppkjørte skiløyper om vinteren eller en joggesti gjennom et skogsområde om sommeren. Over­ gangen til nærmiljøanlegg kan være glidende. En viktig forutsetning for nærmiljøanleggene er at de ligger der folk bor, og at de er lett tilgjengelige. Nærmiljøanleggene er flerbruksanlegg og beregnet på allsidig aktivitet. Det kan dreie seg om ball-løkker med grus eller gress, områder for lek på ski, rullebrettbaner og enkelt, utendørs utstyr for styrke­ trening. I planlegging og drift av nærmiljøanleggene samarbeider k­ ommunen med idrettslagene og med nærmiljøorganisasjoner, som borettslag, velforeninger og grendeutvalg. Finnes det anlegg for ikke-organisert aktivitet i ditt nærmiljø?

rd

TENK!

Ordinære idrettsanlegg i kommuner og fylker

Ordinære idrettsanlegg anlegg primært for organisert idrettsaktivitet

Ku n

til

vu

Anlegg på kommunalt nivå og fylkesnivå er rettet mot større deler av befolkningen og mot organisert idrett. Her kan det arrangeres kretsmesterskap i ulike idretter etter de offisielle reglene. En fotballbane eller et svømme­basseng må for eksempel tilfredsstille bestemte krav til lengde og bredde. Ordinære anlegg kan også være større anlegg for ikke-organisert aktivitet, som flerbrukshaller med tilrettelegging av mange slag, fra klatrevegg til svømme­basseng og styrketreningsrom. Anleggene blir planlagt og drevet dels av idrettslagene, dels av kommunen og dels av andelslag eller andre sammenslutninger. Et fylkesanlegg skal kunne arrangere nasjonale mesterskap, og det skal kunne betjene publikum og medier ved store arrangementer. Ofte er fylkes­anl eggene spesialanlegg. Det er særkretser og idrettskretser som sammen med kommuner og fylkeskommuner står bak denne typen anlegg.

Utendørs treningsparker er et populært nærmiljøanlegg.

IDRETT OG ANLEGG

103


in g er rd vu Holmenkollen nasjonalanlegg.

til

Nasjonalanlegg

Nasjonalanlegg

Ku n

anlegg som tilfredsstiller krav til nasjonale og internasjonale ­mesterskap

104

KAPITTEL 6

Nasjonalanleggene er bygd for konkurranseidrett på høyt nivå. Et nasjonal­ anlegg er et spesialanlegg, og det er NIF og særforbundene som sammen med kommuner, fylkeskommuner og staten planlegger hvilke anlegg som skal bygges. KUD godkjenner nasjonalanlegg etter innstilling fra NIF. Vi har nasjonal­anlegg for friidrett, fotball, roing/padling, nordiske grener på ski, ski alpint, skiflyging og skøyter. For eksempel har Vikersund skiflygingsanlegg fått status som nasjonalanlegg for skiflyging, Kvitfjell for alpint og Ullevål stadion for fotball. Nasjonalanlegg og fylkesanlegg krever infrastruktur. Med infrastruktur mener vi tilkomstveier, parkeringsplasser, spisesteder, overnattingssteder, tilrettelegging for presse og medier og andre servicetilbud. Flertallet av de idrettsaktive har ikke behov for fylkes- og nasjonalanlegg med tribuneplass og en vel utbygd infrastruktur. Her er nærmiljøanleggene og kommuneanleggene de viktige. Vi skal se på hvordan et idrettsanlegg blir planlagt og finansiert på kommunalt nivå.


Planlegging av idrettsanlegg

Søknadsprosess for anlegg til idrett og fysisk aktivitet

Kontakt kommunen for å registrere anlegget i Anleggsregisteret

1

in g

Både de offentlige myndighetene og idretten har ansvar når det gjelder anleggs­virksomheten. Tradisjonelt har det offentlige støttet utbygging, drift og vedlikehold, mens idretten har hatt fullt ansvar for aktivitetstilbudet. Det er likevel ganske store variasjoner i finansieringsordningene.

3

Innsending av spille­middel­ søknaden

K

Kommunen gjennomgår og kontrollerer søknaden

F

Fylkeskommunen gjennomgår og behandler søknadene

KUD

Kultur­departe­ mentet fordeler spille­midler til fylkeskommunene

er

• Starten på utbyggingen av et idrettsanlegg er gjerne at enkeltpersoner eller et idrettslag som ønsker utbygging, etablerer en anleggskomité og/eller tar kontakt med idrettsrådet (IR) i kommunen sin. IR består av representanter fra idrettslagene og skal være lagenes talerør overfor kommunen og de offentlige myndighetene.

2

Oppføring av anlegget i kommunens plan

vu

rd

• På bakgrunn av anleggsplaner fra idrettslagene og planer fra kommunen utarbeider IR en samlet anleggsplan for kommunen som helhet. Anleggsplanen skal omfatte idrettens ønsker og behov de neste fem årene. IRs anleggsplan bør inneholde mål med planlagte anlegg, basert på blant annet nøyaktig beskrivelse av de aktivitetene og anleggene som allerede eksisterer, og vurdering av behov i framtiden. Planen må også inneholde nødvendige tekniske beskrivelser av anleggene og realistiske økonomiske overslag for bygging og drift. • Planene fra idrettslagene og IR må samordnes med kommunen. Støtte fra det offentlige og fra spillemidlene avhenger av at anleggsplanene er en del av den langsiktige kommuneplanen.

til

Trenger dere rehabilitering av idrettsanlegg eller nye idrettsanlegg i lokalmiljøet ditt? Hvis ja, kunne du tenke deg å engasjere deg i prosessen? Hvordan?

Ku n

TENK!

I den langsiktige kommuneplanen tar kommunen opp overordnede mål for utviklingen de neste ti til tolv årene. Her er det som regel en sektorplan og en arealplan som definerer spesialområder for anlegg for idrett og friluftsliv. For å samordne all offentlig arealbruk utformer kommunen en reguleringsplan eller utbyggingsplan over de områdene som er angitt i arealplanen. Planene blir revidert hvert fjerde år. På grunnlag av langtidsplanen blir det utarbeidet en kortsiktig kommuneplan eller en handlingsplan som gjelder for de neste fire årene. Hele kommuneplanen blir vurdert opp mot kommunens økonomiplan og kommunens årsbudsjetter.

F

Fylket innvilger eller avslår søknader, og sender svar til søkerne.

4

Søkere som får tilskudd, ferdigstiller anlegget og reviderer slutt­ regnskapet før det sendes inn til utbetaling av tilskudd.

Kilde: anleggsregisteret.no (2022)

IDRETT OG ANLEGG

105


De kommunale planene rullerer mellom de berørte partene, som får ­anledning til å uttale seg. Her er det viktig at idrettslagene og IR følger med og sørger for at det blir tatt hensyn til idrettens interesser. Kommune­ styret gjør så vedtak om hvilke anlegg de mener bør få støtte, og oversender­ ­planene med søknad om spillemidler til fylkeskommunen.

Orienteringsløypa utgjør et enkelt idrettsanlegg. Arbeid med utvikling av orienteringskart kommer inn under støtteordningen til idrettsanlegg og får spillemidler. Her løper Magne Dæhli VM i orientering i 2019.

in g

• Fylkeskommunen fordeler de spillemidlene fylket er tildelt fra KUD, etter kriteriene som gjelder.

Ku n

til

vu

rd

er

• En byggekomité setter til slutt i gang arbeidet med idrettsanlegget og følger opp til anlegget står ferdig.

106

KAPITTEL 6


Finansiering av idrettsanlegg

VISSTE DU?

Spillemidlene har vært ­viktige for finansieringen av norske idrettsanlegg. Norsk Tipping ble stiftet i 1947, med staten, NIF og Norges Fotballforbund som eiere. I 2021 fikk idretten 3,23 milliarder kroner, der rundt halvparten gikk til utbygging av idrettsanlegg. Både idrettslag, kommuner og fylkeskommuner kan søke om tilskudd fra spillemidlene til anlegg. Spillemidler skal ikke gå til private eierinteresser. ­Kommersielle tiltak, for eksempel et eget alpin­anlegg for turistene på et høyfjells­hotell, får normalt ikke offentlig støtte. KUD har drevet en omfattende registrering av anlegg siden 1990-årene. Den viser at i underkant av halvparten av idrettsanleggene er offentlig eid og drevet. Idrettslagene eier og driver rundt en tredjedel, mens rundt 20 % er eid og drevet av andre organisasjoner og private. Her er det store forskjeller mellom idrettene. Det offentlige eier nesten alle svømmehallene i Norge og størsteparten av alle idrettshallene, mens nesten alle orienteringskart er eid av idrettslagene. Idrettsanlegg blir finansiert fra flere kilder, gjennom spillemidlene, idrettens egne midler, dugnad, tilskudd fra kommunen, fylkeskommunen og staten, og gjennom lån, rabatter og gaver. Noen idretter har et innteksgrunnlag som gjør at de lettere kan finansiere anlegg selv. Anlegg for golf har vokst mye de siste tiårene, og de fleste banene er bygd uten offentlig støtte. Her skal vi først og fremst konsentrere oss om anlegg på kommunalt nivå som får spillemidler og offentlig støtte. Her er finansieringen som regel delt i tre der kommunene, idrettslagene og staten ved spillemidlene yter hver sin del.

• 64 % til idrettsformål

in g

Andelen av overskuddet av spillemidlene som går til idrett, har variert. I 2021 er ­fordelingen slik:

• 18 % til kulturformål

til

vu

rd

er

• 18 % til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som ikke er en del av NIF

Ku n

Tredeling av finansieringen av anlegg på kommunalt nivå

Kommunene stiller areal til disposisjon og garanterer de nødvendige utgiftene til byggeplanleggingen.

Idrettslagene stiller med dugnads­ mannskaper og arbeidskraft.

Spillemidler. Nasjonalanlegg kan få en større andel spillemidler, opptil 50 %. Det samme gjelder nærmiljøanlegg som både idretten og det offentlige har merket ut som spesielle satsingsområder.

IDRETT OG ANLEGG

107


Kampen om ressursene

vu

rd

er

in g

Slett ikke alle søknader om støtte til idrettsanlegg blir innvilget. Finansiering og drift av anlegg er en av de store utfordringene for den offentlige idretts­ politikken og den frivillige idretten. Det har flere grunner. Staten og fylkene har pålagt kommunene flere samfunnsoppgaver enn tidligere. Kampen om ressursene er blitt hardere. Prioriterte idrettsanlegg må regne med å vente flere år før de får midler. Kommunene må se anleggs­ utbyggingen i sammenheng med andre offentlige oppgaver i samfunnet, som barnehageutbygging og eldreomsorg. Videre er idretten bare én blant flere frivillige organisasjoner, blant dem speideren, skolemusikken og friluftslivsgrupper, som må konkurrere om kulturmidlene. Her er det viktig at de frivillige organisasjonene kan samarbeide. En konsekvens av strammere økonomi er at kommunene skyter inn mindre enn før til drift og vedlikehold av idrettsanlegg. Dermed må idrettslagene ta større deler av de løpende utgiftene selv. Mange anlegg begynner også å bli gamle og har store vedlikeholdsbudsjett. KUD har tatt konsekvensen av utviklingen. Siden 1994 har rehabilitering av anlegg utgjort en egen søknadsgruppe innenfor spillemidlene. I mange sammen­henger er det ressursmessig fornuftig å ruste opp gamle anlegg framfor å bygge nye. VISSTE DU?

til

Frivillige organisasjoner, som idrett, er innvilget momsfritak på kjøp av varer og tjenester. I Norge betaler vi moms, som er en avgift til staten på de fleste varer og tjenester. Når du kjøper en ny sykkel eller nye fotballsko, betaler du en slik avgift i tillegg til prisen på produktet. Den vanligste momssatsen er 25 %. Momsfritaket for idretten gjelder også for bygging og rehabilitering av idrettsanlegg, og betyr mye for å styrke idrettens anleggssituasjon.

Ku n

Telenor arena sto ferdig i 2009 og brukes til idrettsarrangement, konserter og utstillinger av mange slag. Anlegget vil bli den nye nasjonalarenaen for håndball med plass til opp til 15000 tilskuere, og er et godt eksempel på samarbeid mellom aktører fra den frivillige sektoren og fra markedet.

108

KAPITTEL 6


Idrettsanlegg og bærekraft

in g

Anleggspolitikk handler om prioriteringer. Statens anleggspolitikk er tydelig: Idrettsanlegg skal komme hele befolkningen til gode. På KUDs hjemmesider heter det:

er

Tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Anleggspolitikk

prioriteringer av ulike typer idrettsanlegg

Spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en infrastruktur som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten.

vu

rd

Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egen­organiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene.

I tillegg står det norske samfunnet – som resten av verden – overfor utfordringer når det gjelder vern av miljøet og en bærekraftig utvikling. Det handler både om naturmiljø, et inkluderende sosialt miljø og økonomi. Bygging av idrettsanlegg må i følge KUD også ta hensyn til dette:

Kilde: Regjeringen.no (2022)

Bærekraftig utvikling utvikling som dekker våre behov uten å ødelegge for at framtidens generasjoner skal få dekket sine behov

til

• Bygging av idrettsanlegg skal være varsom i forhold til miljøet der det bygges, og anleggene skal tilfredsstille krav til energiforbruk og utslipp av klimagasser. • Anleggene skal være inkluderende og gi plass for alle.

Ku n

• Anleggene må ha gode planer for drift og vedlikehold, slik at de kan vare lenge. Idrettsanlegg som tilbyr egenorganisert aktivitet kan være en viktig sosial møteplass i lokalsamfunnet.

IDRETT OG ANLEGG

109


in g er rd vu VISSTE DU?

Ku n

til

Tenk deg at du er blind, eller at du sitter i rullestol. Ville du kunne drive aktivitet i de anleggene du besøker til vanlig?

TENK!

Universell utforming

omgivelser og offentlige bygg skal være utformet slik at alle kan bruke dem uten s­ pesielle tilpasninger

110

KAPITTEL 6

Norges Basketballforbund arrangerer rullestolbasket for utøvere som har funksjons­nedsettelser som gjør det vanskelig å løpe, hoppe og rotere. På forbundets side heter det: «Rullestolbasket ble først opprettet som et tilbud til krigsveteraner i USA, men har spredd seg over hele verden og er nå den største lagidretten i Paralympics. Basketball spilles etter et sett med regler, på en offisiell bane og med en offisiell ball som er lik, uansett om man står på to bein eller sitter i rullestol. Det bil si at det er lett å spille både for personer med funksjonsnedsettelser og for funksjonsfriske. Kilde: basket.no (2022)

Målet om inkludering har direkte konsekvens for anlegg. I Norge er det lovpålagt at omgivelser og offentlige bygg skal ha universell utforming. Det vil si at idrettsanlegg skal være utformet på en slik måte at de kan brukes av alle uten spesielle tilpasninger: unge og gamle, kvinner og menn, funksjonsfriske og mennesker med funksjonsnedsettelser. Kravet er en tydelig konsekvens av et viktig prinsipp i statens idrettspolitikk: Idrett og fysisk aktivitet for alle!


Idrettsanlegg og ­samfunn

in g

Både idretten og idrettsanleggene speiler særtrekk ved det samfunnet de er en del av. I idretten finner vi mange av de viktigste normene og verdiene i det moderne industrisamfunnet, som konkurranse, effektivitet og resultat­orientering. Konkurranseanlegg skal tilfredsstille krav om like forhold for alle konkurrenter, og de skal gi muligheter for å kunne måle prestasjoner nøyaktig. En fotballbane krever et grundig planeringsarbeid for at gressmatta skal bli jevn, og banen må tilfredsstille bestemte krav til lengde og bredde. I et alpinanlegg er det lange nedfarter som er hogd ut i skogen, og som gjerne er dekket med et preparert lag av hard kunstsnø. Flere idretter er flyttet til innendørshaller der utøverne konkurrerer uten sjenerende vind og sol på perfekt banedekke i klimaregulerte haller.

Konkurranseanlegg

rd

er

anlegg som gir like forhold og muligheter for nøyaktig p ­ restasjonsmåling

TENK!

vu

Hvilke idrettsanlegg synes du gir de beste opplevelsene av å utøve idrett? Hvorfor?

Publikumsanlegg anlegg med plass til og komfort for mange mennesker

Ku n

til

Etter hvert som konkurranseidretten er blitt et underholdningsprodukt, legger anleggene også forholdene til rette for publikum og for medieoverføring. De største internasjonale utendørsarenaer kan ha plass til over 100 000 tilskuere og tilbyr stadig bedre komfort. TV-selskaper og idrettsorganisasjoner kan stille bestemte krav om at anlegget skal være tilrettelagt for god overføring. Blant annet stiller Det internasjonale skiforbundet krav om brede traseer for langrenn, slik at kameraene skal kunne gi bedre oversiktsbilder og følge løperne lenger. Hvilke idrettsanlegg er best egnet til å skape god TVunderholdning? Hvorfor?

TENK!

IDRETT OG ANLEGG

111


in g er rd vu

Syklister på en velodrom driver en svært spesialisert idrett med korte runder, der alle sykler i samme retning og prestasjonene måles og sammenliknes på svært nøyaktig vis.

Ku n

til

Utviklingen av teknologi og vitenskap kan tilfredsstille mange av disse kravene på en imponerende måte. En hoppbakke med god profil er ingeniørkunst på sitt ypperste. Nye utendørsarenaer er ofte framtidsrettede og dristige konstruksjoner. Holmenkollbakken blir beskrevet som et arkitektonisk og teknologisk mesterverk. Vi kan se arenaene som steder der vi dyrker det menneskelige framskrittet både på det kroppslige, det teknologiske og det vitenskapelige planet. Men vi kan også sette spørsmålstegn ved utviklingen. I de moderne spesial­anleggene finner vi rette linjer og velkontrollerte romforhold. Her konkurrerer utøverne i ferdig oppmålte systemer, der prestasjonene blir målt og sammenliknet til minste detalj. Arenaene kan minne om laboratorier, og idretts­konkurransene fortoner seg iblant som vitenskapelige eksperimenter.

112

KAPITTEL 6

Det er ikke sikkert at stadig mer avanserte anlegg tjener idretten. Idretten er en del av det utvidede kulturbegrepet og dreier seg blant annet om frivillig kroppsutfoldelse og verdifulle opplevelser. Kanskje er det slik at de rette linjene og kontrollerte forholdene i spesialanleggene sperrer for noen av de gode opplevelsene idretten kan gi?


IDRETT OG ANLEGG

in g

OPPSUMMERING

OPPSUMMERING

er

Vi innledet kapitlet med å spørre hvordan vi kan definere og ­klassifisere idrettsanlegg, hvordan anlegg planlegges og finansieres, og hvordan anlegg møter krav om bærekraft. • Idrettsanlegg innebærer tilrettelegging for aktivitet.

rd

• Norge har over 15 000 idrettsanlegg og over 50 000 ­anlegg ­dersom vi tar med anlegg som legger til rette for ikke-­ organiserte aktiviteter og friluftsliv.

vu

• Vi deler idrettsanlegg i tre typer: nærmiljøanlegg (som inkluderer anlegg for friluftsliv), ordinære anlegg på kommunalt og fylkes­ kommunalt nivå, og nasjonalanlegg. • Noen anlegg er spesialanlegg for en idrett, andre er flerbruks­ anlegg for mange idretter. Noen anlegg er utendørsanlegg, andre er innendørsanlegg.

til

• Idrettsanlegg blir planlagt i et samarbeid mellom idretten og det offentlige, det vil si kommuner, fylkeskommuner og staten ved KUD. • Idrettsanlegg blir finansiert på mange måter, først og fremst med egenkapital, dugnad, offentlige tilskudd og spillemidler.

Ku n

• Anlegg på kommunalt nivå blir normalt finansiert ved en tredeling mellom idretten, kommunene og staten ved spillemidler.

• Etableringen av Norsk Tipping i 1947 har vært avgjørende for å bygge opp idrettsanlegg i Norge. En stor del av overskuddet av spillemidlene går til idrettsanlegg. • Utformingen av idrettsanlegg blir påvirket av det dominerende synet på idretten i samfunnet, og blir bestemt av idrettspolitisk makt. • Samfunnets mål om bærekraftig utvikling innebærer at alle idrettsanlegg skal være skånsomme mot miljøet, ha universell utforming for å gi tilgang til alle, og ha balanserte budsjett for drift og rehabilitering slik at de kan være til glede også for framtidige generasjoner.

113


in g

er

Kunnskap i praksis

rd

Sjekk kunnskap

8 Ta utgangspunkt i et idretts­ anlegg du kjenner godt, og beskriv hvordan anlegget ble planlagt og finansiert. Hvordan finansierer anlegget driften sin i dag?

9 Skriv ned tre argumenter for å bygge spesialanlegg og tre argu­ menter for å bygge flerbruks­ anlegg.

vu

1 Hvordan definerer vi idretts­ anlegg? 2 Hvordan kan vi klassifisere idrettsanlegg?

til

3 Gjør rede for planleggings­ prosessen for et nytt idretts­ anlegg på kommunalt nivå.

4 Hvordan blir et idrettsanlegg f­ inansiert?

Ku n

5 Hvilke prioriteringer har staten når det gjelder utbygging av nye anlegg? 6 Hva innebærer kravet om at idrettsanlegg skal være bærekraftige? 7 Hva innebærer kravet om at idrettsanlegg skal ha universell utforming?

114

KAPITTEL 6

10 KUD har et eget anleggsregister på nett som viser en oversikt over alle idrettsanlegg i Norge. Utforsk nettsiden og svar på ­oppgavene. a Lag en oversikt over hvilke idrettsanlegg som er i din kommune. Plasser anleggene i kategoriene nærmiljøanlegg, ordinære anlegg og nasjonal­ anlegg. b Diskuter om anleggene møter befolkningens behov for fysisk aktivitet. c Lag en plan der du viser det du mener er en idealsituasjon for anlegg i lokalmiljøet.


O P P G AV E R

14 I en kommune i Norge har det oppstått en diskusjon rundt prio­ riteringer knyttet til utbygging av anlegg. Det lokale idrettslaget, som organiserer håndball og inne­ bandy, mener at kommunen må prioritere ny idrettshall. ­Andre har et stort engasjement for egenorganisert aktivitet, som treningsparker, skateanlegg og turstier. De mener kommunen må prioritere å bygge anlegg til ­aktivitet for folk flest.

Perspektiver og sammenhenger 11 Velg et idrettsanlegg i nær­ miljøet ditt. Lag en handlingsplan for hvordan anlegget kan møte kravet om universell utforming på bedre vis. 12 Velg et idrettsanlegg i nærmiljøet ditt. Lag en handlingsplan for hvordan anlegget kan møte målet om en inkluderende og likestilt idrett på bedre vis. 13 Velg et idrettsanlegg i nærmiljøet ditt. Lag en handlingsplan for hvordan anlegget kan møte målet om å redusere energiforbruk, klimagassutslipp og forurensning på bedre vis.

a Finn ­argumenter for og imot å bygge friluftsliv- og nærmiljø­ anlegg i kommunen. b Finn argumenter for og imot å bygge ordinære anlegg i ­kommunen. c Hvilke argumenter er du mest enig i, og hvorfor? d Drøft hvilken betydning disse anleggene kan ha for individet og lokalsamfunnet. Husk å presentere kildene dine. 15 Gå sammen i grupper og velg en av kategoriene: ikke-organisert mosjonsidrett, breddeidrett eller toppidrett. Tegn hvordan dere tror et idrettsanlegg for denne aktiviteten vil se ut i 2050. Bruk fantasien og tenk fritt!

115115


KONKURRANSE-

IDRETTEN Andreas Skår Bjørnstad kom først i mål under NM i 7,5 km intervallstart for funksjonshemmede i Granåsen i 2021.


DIKT

7

DYRE SEKUND Endeleg kan han pusta ut, lukkeleg og glad. Han har vunne tevlinga med to sekund.

NÅR DU HAR ARBEIDET MED DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE

• definere konkurranseidrett • forklare den historiske bak­ grunnen og utviklingen av konkurranseidrett • drøfte argumenter for og imot konkurranse • forklare forskjeller på amatør­ idrett og toppidrett • gjøre rede for hvordan konkurranse­­idretten kan bli brukt ­nasjonalistisk og politisk • vurdere konsekvenser av ­profesjonalisering og kommersialisering av konkurranseidrett • drøfte hvilke verdier konkurranse­idrett kan stå for

No etterpå står han og undrast på kva han skal bruka desse dyre sekunda til. Fra Stilla omkring oss av Sigbjørn Heie (Snøfugl forlag, 1979)

Idrettsutøveren i diktet «Dyre sekund» har vunnet. Så slår det han: Hva er ­seieren godt for? Den har kostet mye trening, slit og forsakelse. Hvilken verdi har det at han har beseiret en konkurrent med to sekunder? Hva er egentlig ­meningen med å konkurrere? Konkurransen utgjør kjernen i våre ideer om idrett. Hva kjennetegner konkurranseidretten? Hvordan har den vokst fram til å bli en verdensomspennende form for idrett, og hva er statusen i dag?


Hva er en idrettskonkurranse? Idrettskonkurranser kan være av mange slag. I de olympiske sommerlekene konkurrerer utøverne i rundt regnet 30 idrettsgrener, og det blir delt ut medaljer i bortimot 400 øvelser. Men vi kan likevel finne visse fellestrekk. KORT SAGT

I idrettskonkurranser blir to eller flere parter målt, sammenliknet og rangert etter prestasjon av idrettslige ferdigheter, slik ferdighetene er definert i reglene som gjelder for konkurransene.

Liker du å ­konkurrere? Hvorfor?

TENK!

118

KAPITTEL 7

Rammene for ferdighetene blir gitt i et konkurransereglement. I håndball­ reglene står det at en håndballspiller ikke har lov til å sparke ballen, og at spilleren må sende ballen videre eller stusse den i bakken før han eller hun tar et tredje skritt. En diskoskaster får tre kastforsøk med en diskos som tilfredsstiller kravene til vekt og form som er angitt i reglementet. Konkurransene innebærer en vurdering av hvor godt utøverne viser fram ferdighetene. I noen idretter teller vi mål og poeng. Håndballag blir vurdert etter evnen til å skåre mål. I andre idretter måler vi prestasjoner nøyaktig i form av sekunder, gram og centimeter. Prestasjonen til diskoskasteren blir vurdert etter lengden på kastene. Når vi vurderer prestasjonene, kan vi sammenlikne idrettsutøvere og lag og finne ut hvem som presterer best. Håndballaget blir sammenliknet med et annet håndballag i en kamp. Hvem har det beste forsvarsspillet? Hvilket lag spiller best i angrep? Og ikke minst: Hvilket lag skårer flest mål? Diskos­ kasteren blir sammenliknet med andre kastere underveis. Hvem leder? Hvem har den beste og jevneste serien? Og når alle har gjort sine kast, er spørsmålet hvem som har det lengste kastet. Slik ender idrettskonkurranser med at vi ­kårer v­ innere, og vi rangerer utøvere og lag etter prestasjoner. Men denne avklaringen gir ikke svar på spørsmålet om hvorfor så m ­ ange mennesker verden over er opptatt av konkurranseidrett: av k­ onkurransens mening og verdi. La oss starte med en historisk skisse.


Konkurranseidretten – historiske røtter Enkelte historikere mener at vi finner anene til konkurranseidretten i antikkens Hellas. Her oppsto store idrettsfestivaler, de olympiske lekene, og her ble vinnere kåret og æret. Men konkurransene i antikken fant sted i en annen samfunns­messig og kulturell sammenheng enn vår. De olympiske lekene var en del av en større religiøs kult, der musikk, drama og ritualer var viktige innslag. I tillegg var selve idretten ganske forskjellig fra vår egen. Reglene var få, og konkurransene var ofte harde og brutale.

Den engelske sporten Selv om vår form for idrett har fellestrekk med antikkens, er det utviklingen av den engelske sporten på 1700- og 1800-tallet som leder direkte fram til den moderne konkurranseidretten. England blir med rette kalt the land of sport. Det var elever og lærere ved de engelske kostskolene, først og fremst ved skolen Rugby, som skrev ned de første fotballreglene i 1840-årene, og som med det la grunnlaget for det som i vår tid er verdens mest populære konkurranseidrett. Det var engelske universitetsstudenter som oppfant de fleste friidrettsøvelsene, for eksempel lengde, tresteg, løpsdistansene, hekkeløp og hinderløp. Engelskmenn utviklet og regulerte svømmesporten, rosporten og hestesporten. I England ble de første idrettslagene og idrettsforbundene dannet, og her oppsto de første moderne idrettsorganisasjonene. Engelskmenn står også bak den første moderne idrettsteknologien. De bygde de første konkurransebåtene i seiling og de første spesialbåtene for roing, de satte opp de første fotballmålene, sydde de første boksehanskene og konstruerte de første stoppeklokkene. Når vi sier at engelskmennene oppfant konkurranseidretten, mener vi selvfølgelig ikke at de var de første til å konkurrere. Det har mennesker drevet med til alle tider. Men det var i England på 1800-tallet at aktivitetene ble formet til det vi oppfatter som idrettskonkurranser i dag.

Den engelske sporten utviklet konkurranseregler og organisering av idrett

KONKURRANSEIDRETTEN

119


Konkurranseidrett og samfunn Liberalisme politisk, religiøs og økonomisk frihet. Av latin liber, som betyr ‘fri

Industrialisering effektivisering av arbeidsprosesser og masseproduksjon av varer og tjenester. Av latin industrius, som betyr ‘aktiv, virksom’

På 1700- og 1800-tallet gjennomgikk England flere politiske, sosiale og økonomiske endringer. Liberalismen tok form som en ideologi som krevde politisk, religiøs og økonomisk frihet for hver enkelt borger, uten statlig innblanding. Liberalismen var blant annet bygd på troen på et fritt markedssystem, der alle skulle ha like muligheter til å prøve lykken. Samtidig var 1700- og 1800-tallet industrialismens tidsalder. Arbeidere ble plassert ved samlebånd der de utførte små og spesialiserte deler av en arbeidsprosess om og om igjen. Det ble viktig å måle hvor mye som ble produsert til enhver tid, og å ekspandere på nye markeder. Troen på framskritt gjennom stadig å forbedre målbare prestasjoner ble dominerende i det kapitalistiske industrisamfunnet som vokste fram. Kan vi tenke oss et samfunn der lek og spill uten prestasjons­ målinger erstatter konkurranse­idretten? Ville du likt å ­vokse opp i et slikt samfunn?

TENK! VISSTE DU?

Skotten kaptein Robert Barclay (1779–1854) ble i samtiden betraktet som en ekte sportsman and gentleman. Han var høyreist og sterk og skrev blant annet vitenskapelige artikler om landbruk. Med utgangspunkt i et veddemål gikk han i juni og juli 1809 en engelsk mil hver time i tusen timer i strekk! Og under strabasene viste kaptein Barclay alltid gode manerer og godt humør.

120

KAPITTEL 7


Standardisering og rekorder Disse idealene fikk innflytelse i idretten. Hester og ryttere konkurrerte om å tilbakelegge bestemte avstander på kortest mulig tid. Utholdende menn konkurrerte om å gå lange avstander fortest mulig. Treningen ble mer systematisk og målrettet. Bedre måleteknikker ble innført. De første stoppeklokkene ble konstruert i 1730-årene, og rundt 1800 var de så nøyaktige at de skilte mellom femtedels sekunder. Engelskmennene veddet gjerne om utfallet på konkurransene. For at et veddemål skulle gi mening, måtte utfallet være usikkert. Samtidig måtte en kunne si noe om hvem som var den sannsynlige vinneren. Dermed ble det viktig å gi alle konkurrentene like vilkår for prestasjon. Konkurransen måtte være fair. Idretten fikk stadig mer avanserte regelsystemer. Reglene definerte hva som skulle være likt, og hvordan ulikhet i idrettslig prestasjons­evne skulle måles og belønnes. De nye idretts­ organisasjonene sørget for å gjøre reglene gyldige for alle medlemmene og å planlegge og regulere konkurransene.

Standardisering like regler fra gang til gang

Rekord prestasjon under standardiserte betingelser som er bedre enn alle tidligere prestasjoner under samme betingelser

Standardisering av vilkårene førte til at resultatene til ulike tider og på ulike steder kunne sammenliknes. Idrettene begynte å sammenlikne rekorder. VISSTE DU?

De første offisielle friidrettsrekordene ble visstnok skrevet ned under et stevne i Oxford i 1864 mellom studenter fra Oxford og Cambridge. Ideen om å sette rekorder (av engelsk to record, som betyr ‘å skrive ned’) bredte seg. I dag står rekordbegrepet sentralt i konkurranseidretten.

Svaksynte Salum Ageze Kashafali satte ny verdensrekord på 100 meter i sin klasse i finalen i paralympics Tokyo 2021. Tiden ble 10.43.

KONKURRANSEIDRETTEN

121


Boksekamp i England på 1800-tallet.

Disiplin lydighet. I idrett handler det om kontroll, oppførsel, følelser og vold

Disiplin I den engelske sporten finner vi også en økende grad av disiplin. I folkeoppdragelsen ble det viktig å bringe til dels brutale og lite ordnede leker og spill inn i kontrollerte former. De primitive nevekampene som var populære arbeiderklassen, ble for eksempel regulert slik at de ble mindre voldelige. Og boksehansker gjorde kampene mindre blodige. I boksingen, eller i the noble art of self defence som idretten ble kalt, fikk også overklassen et bedre alternativ til de tidligere duellene, som iblant endte med døden. Vi finner den samme reguleringen av kroppsutfoldelsen i det engelske skole­ systemet. Der brukte pedagogene idretten i oppdragelsen av unge menn. Overlæreren på kostskolen Rugby, Thomas Arnold, omtalte dannelsesidealet som Muscular Christianity, muskulær kristendom. Som kristne gentlemen skulle elevene lære å konkurrere med den rette amatørinnstillingen. Det viktigste var ikke å vinne, men å gjøre sitt beste og å oppføre seg i samsvar med normer for fair play. Har idrettsopplæringen du har fått, handlet om ­disiplinering? Hvis ja, på hvilken måte?

TENK!

122

KAPITTEL 7


Den norske alpinisten Ragnhild Mowinckel i utforløypa. VISSTE DU?

Den engelske sporten erobrer verden I siste del av 1800-tallet og flere tiår i begynnelsen av 1900-tallet var England en stor kolonimakt, og engelskmenn tok med seg sporten til store deler av verden. Ideene om regler som definerte like vilkår og nøyaktig måling av prestasjon, formet mange lokale aktiviteter som i utgangspunktet hadde lite med engelske idrettstradisjoner å gjøre. Idrettshistorikeren Matti Goksøyr kaller denne prosessen betegnende nok en sportifisering av idretten. Dessuten besøkte mange utlendinger England og brakte sportens ideer til­ bake til hjemlandet. En av dem var Pierre de Coubertin, som lot den engelske sporten bli kjerneaktiviteten i den olympiske bevegelsen han grunnla i 1894. I ­Norge ble den engelske sporten populær i 1880- og 1890-årene, og konkurranse­idretten har siden hatt en sterk stilling i norsk idrett. Fra 1930-årene bestemte ikke England lenger like mye i utviklingen av konkurranseidretten. De internasjonale særforbundene styrte idrettene sine

Tro det eller ei, men det var også en engelskmann som het Alfred Lunn, som i 1920-årene definerte alpint som konkurranse­idrett. Lunn var født i Madras i ­India i 1888, og han fikk utdanning ved den berømte privatskolen Harrow og ved Oxford-universitetet. Han ble lidenskapelig skiløper og likte seg best i landsbyen Murren i de sveitsiske alpene. Lunn fikk utfor og slalåm inn på det olympiske ­programmet allerede i 1936.

Sportifisering utvikling av regler, ­standaverdisering av betingelser, nøyaktige prestasjonsmålinger

KONKURRANSEIDRETTEN

123


med beslutninger tatt av representanter fra flere land. Idretten hadde utviklet seg til en global kulturaktivitet. I dag spiller nordmenn fotballandskamp mot ­nigerianere, og kinesere konkurrerer med svensker i bordtennis.

I Centralforeningen, Norges første sentrale idrettsorganisasjon, var mange skeptiske til konkurranseidretten. Bildene er fra Central­ foreningens årbok 1896–1897. Sykkelrytteren til høyre har en «skadelig» holdning, mens sykkelrytteren til venstre viser en «god og korrekt» holdning.

Amatør elsker aktiviteten han eller hun driver med, og er motivert av egenverdi, ikke nytteverdi. Av latin amare, som betyr ‘elske, være glad i’

124

KAPITTEL 7

Men vi må ikke la oss lure av dette enhetlige inntrykket. Fra 1960-årene og framover er konkurranseidretten blitt splittet i aktiviteter som bygger på noe ulike normer og verdier. Før 1960 hadde idealistiske, olympiske ledere en viss kontroll med utviklingen. Fra denne tiden, spesielt mens Avery Brundage var president fra 1952 til 1972, fantes strenge amatørbestemmelser og frykt for at idretten skulle bli overtatt av kommersielle krefter. Amatøridealet lever fortsatt. Uavhengig av om utøvere er begynnere eller olympiske mestere, kan gleden og aktiviteten være den viktigste drivkraften. Men dersom vi definerer en amatør som en som ikke får betalt for idretten, faller mesterne utenfor. Konkurranseidretten på nasjonalt og internasjonalt nivå er ett av de mest attraktive produktene på det verdensomspennende underholdningsmarkedet. Det har ført til muligheter til store inntekter som de fleste ser ut til å akseptere, også den olympiske bevegelsen.


Amatøridretten I Norge slo konkurranseindretten gjennom ved hundreårsskiftet, da de fleste av de store særforbundene ble dannet. Men det sto strid om denne formen for idrett. Noen mente at den var for lite nasjonal. Den var importert fra England og tjente ikke landets interesser! Andre var skeptiske til det de så på som heseblesende og uverdige konkurranser. Vinnertrangen ødela idrettens moral. Det handlet ikke lenger om amatøren som var glad i aktiviteten i seg selv, men om ensidig og usunt prestasjonsjag. Etter at Norges Idrettsforbund ble stiftet i 1946, ble konkurranseidretten ­likevel akseptert som den dominerende idrettsformen, også blant idretts­ ledere. Nå utgjorde trening, prestasjonsutvikling og konkurranse kjerne­ aktivitetene. Idretten ble basert på verdier som amatørskap og fair play i sunn kroppsutfoldelse. Norges Idrettsforbund hadde inntil 1996 en logo som understreket verdiene: frihet, sunnhet, kultur.

Kritikk mot konkurranse Konkurranseprinsippet er blitt utsatt for kritikk, ikke minst i 1960- og 1970-­årene. Kritiske psykologer og pedagoger hevdet at konkurranser forgiftet forholdet mellom mennesker. I konkurranser undertrykker vi vår evne til inn­ levelse, medfølelse og samarbeid, og vi framelsker egoisme og aggressivitet. Andre kritikere har hevdet at konkurranseprinsippet fører til harde og konkurranseorienterte samfunn, til krig og atomkappløp, til nedvurdering av menneskelige verdier og oppvurdering av økonomiske og materielle verdier. Kort sagt ble konkurranseprinsippet sett på som rota til alt ondt. Kritikerne kan ha rett i noen av argumentene. Vi bør ikke konkurrere i alle sammenhenger. Vi kjenner alle til uheldige konsekvenser av konkurransepress, enten det er på skolen, på arbeidsplassen eller i idretten. Men kritikerne overs­er ofte at svært mange synes det er spennende og moro å konkurrere. Barn måler og sammenlikner ferdigheter i fri lek og i den organiserte idretten. Undersøkelser viser at om lag en femtedel av den voksne norske befolkningen deltar i idrettskonkurranser, stevner eller oppvisninger av ulike slag i løpet av et år.

Konkurrerer vi for mye? Er det aktiviteter i din hverdag der du ønsker det kunne vært mindre konkurranse?

TENK!

Konkurranse kan skape vennskap men også konflikt.

KONKURRANSEIDRETTEN

125


Hvorfor konkurrere?

Fotballspilleren Erling Braut Haaland i aksjon under en kamp for Borussia Dortmund i Tyskland i 2021.

126

KAPITTEL 7

Motivene for å konkurrere er mange. Men et fellestrekk ved den lokale konkurranse­idretten er at deltakerne bruker tid og penger på aktivitetene, uten at de har særlige ambisjoner om topprestasjoner og idrettskarriere. I stor grad har vi her å gjøre med amatører som søker moro, spenning, utfordring og ikke minst opplevelse av fellesskap. Den sterke egenverdien kan gi aktivitetene en viktig nytteverdi. I idretts­ politikken er NIF og det offentlige enige om at den lokale idretten har mange viktige funksjoner. Blant annet understreker de betydningen for helse og miljø. Idretten gir aktivitetstilbud til mange i stillesittende arbeid og tilbyr fellesskap utenom arbeidet og hverdagen. Idrettslaget utvikler sosiale nettverk og kan bety mye for samhold og trivsel i lokalmiljøet. Slik kan konkurranseidretten være et middel til å styrke lokal selvfølelse. I tillegg kan utøvere eller lag bli representanter for lokalmiljøet. Therese Johaug har markert hjembygda Dalsbygda på norgeskartet, og Erling Braut Haaland er tydelig stolt av å komme fra Bryne i Rogaland. Nå er vi i ferd med å gå over til å diskutere en annen del av idretten. Når utøvere når et nasjonalt prestasjonsnivå, dreier det seg om toppidrett. Topp­ idretten har de siste tiårene skilt lag med amatøridretten med tanke på både egenart og nytteverdi.


Toppidretten Utviklingen av toppidretten har skutt fart med utviklingen av de e ­ lektroniske massemediene radio og fjernsyn. Den nye fjernsynsteknologien ble prøvd ut under de olympiske lekene i Berlin i 1936. Men først i begynnelsen av 1960-årene ble fjernsynet et medium for massekommunikasjon.

Toppidrett konkurranseidrett på nasjonalt og internasjonalt nivå

Etter overføringene fra vinter-OL i Squaw Valley og sommer-OL i Roma i 1960 har toppidrett som fjernsynsunderholdning hatt en eventyrlig utvikling. Store arrangementer, som olympiske sommerleker og fotball-VM, blir fulgt gjennom ulike medier av nær halvparten av verdens befolkning. Når norske langrenns­ løpere skal kjempe om medaljer i de største mesterskapene, vil sannsynligvis over en million nordmenn følge sendingene direkte. Utviklingen har gjort toppidretten til en attraktiv arena for utenforstående krefter, både for de som ønsker å bruke idretten til nasjonalistiske og politiske markeringer, og for de som ønsker å tjene penger.

Nasjonalisme og ­politikk Uavhengighetstanken kjennetegner alle nasjoner. Med et eget offisielt språk, egne politiske og økonomiske systemer, med egne lover, og med egne symboler som flagg og nasjonalsang, markerer nasjonene sin uavhengighet i mange sammenhenger. Nasjonalisme som selvhevdelse varierer i større grad. Alle nasjoner setter pris på å gjøre seg positivt bemerket, både i økonomi, kunst og idrett. For eksempel øremerker den norske regjeringen et beløp av overskuddet av spillemidlene til toppidrett hvert år med følgende begrunnelse:

«

Nasjonalisme vekt på uavhengighet og ­nasjonal selvhevdelse. Av latin natio, som betyr ‘slekt, herkomst’

Statens tilskudd til toppidrett er begrunnet ut fra toppidrettens rolle som kulturell identitetsskaper, og den store interessen dette fenomenet har i befolkningen. Kilde: regjeringen.no (2022)

Det kan være uproblematisk. Men toppidretten kan også bli brukt på mer aggressivt vis. Noen nasjoner har svært høye tanker om seg selv og ønsker å fremme egne nasjonale interesser på bekostning av andres. Det er en ­utfordrende form for nasjonalisme. Sterk nasjonalisme gir seg utslag i politikk. Politikk handler om hvordan vi fordeler goder og byrder i en gruppe eller et samfunn basert på makt, og der vi velger og anvender virkemidler for å nå målene våre. Litt omtrentlig kan vi si at politikk handler om alle sosiale forhold som har med makt, styring og autoritet å gjøre.

Politikk fordeling av goder og byrder basert på makt

KONKURRANSEIDRETTEN

127


Konkurranseidrett som politisk middel

idrett brukt for å nå politiske mål ­utenfor idretten

Konkurranseidretten har i flere tilfeller spilt en viktig rolle i nasjonalistiske og politiske sammenhenger. Allerede under de olympiske lekene i Aten i 1896 boikottet tyskerne arrangementet fordi de ikke stolte på de franske kollegaene sine. I 1905, før unionsoppløsningen med Sverige, boikottet Norge de n ­ ordiske lekene i Stockholm av nasjonale og politiske grunner. I London-OL i 1908 klagde amerikanerne over partiske engelske dommere, og i Berlin i 1936 finner vi det første storstilte forsøket på å gjøre de olympiske lekene til et politisk propaganda­show. Men det er særlig i etterkrigstiden at toppidretten er blitt systematisk og planmessig utnyttet til nasjonalistiske og politiske formål. Og det er blitt gjort på mange vis. Nasjonalisme og politiske syn kan komme til uttrykk i selve konkurranse­ aktiviteten. Hjemlige eksempler kan være hvor opptatt vi er av å slå svenskene i friidrett og fotball. Men da dreier det seg stort sett om humoristisk og vennskapelig rivalisering. I internasjonal sammenheng kan det gå atskillig hardere for seg.

Politisk konflikt

Politisk konflikt

motsetninger mellom politikere og politiske systemer som framstår som vanskelig å løse

Idrettsmøter med utøvere og lag fra de vestlige industrinasjonene og Øst-­ Europa ble under den kalde krigen i 1950-, 1960- og 1970-årene betraktet som møter mellom to samfunnssystemer og politiske systemer. Finalen i ishockey-VM i 1969, der Tsjekkoslovakia slo Sovjetunionen, ble for mange et frihetssymbol etter at russerne hadde slått ned et forsøk på demokrati i Tsjekkoslovakia våren 1968. Et ferskt eksempel er vinter-OL i Beijing i 2022, da mange ledere fra stater som er kritiske til Kina, blant andre USA, valgte å bli hjemme i stedet for å representere landet sitt under arrangementene. Den tyske demokratiske republikken (tidligere Øst-Tyskland) er kanskje den staten som aller sterkest utnyttet mulighetene til å bruke idretten politisk. ­Lederne ville vise verden at de hadde det beste systemet som førte til de beste prestasjonene. Og kommuniststaten hadde suksess når det gjaldt r­ esultater. I forhold til folketallet var landet verdens beste idrettsnasjon i 1­ 980-årene. Slik forsøkte de politiske lederne å styrke posisjonen sin, både i sin egen stat og internasjonalt. Det er et tidlig eksempel på det som kalles sportsvasking.

Idrett som politisk middel

Sportsvasking bruk av store idretts­ arrangementer for å lede oppmerksomheten bort fra problematisk politikk, som menneske­rettighetsbru

Kritikere viser til at store mesterskap, som fotball-VM og ­vinter-OL, kan fungere som sportsvasking. Kan sports­ vasking være effektivt? Får du et mer positivt forhold til byer og land som arrangerer store mesterskap?

TENK!

128

KAPITTEL 7


Politisk tilnærming Idretten kan også brukes som et middel til politisk tilnærming og diplomati.

Det forente koreanske laget i kvinnenes ishockey kvalifisering i OL i Pyeongchang i 2018.

Det har vi eksempler på i toppidretten fra nyere tid med ping-pong-­ diplomatiet fra begynnelsen av 1970-årene, der USA sendte et bord­tennislag til Kina. Bordtenniskampene ble en viktig del av å bedre f­ orbindelsen mellom de to stormaktene. Et nyere eksempel kommer fra v­ inter-OL i ­Pyeongchang i 2018, der IOK og arrangørene jobbet hardt for å få til et felles koreansk lag i kvinnenes ishockey. Målet var å mildne den fiendtlige s­ temningen mellom Nord-Korea og Sør-Korea. Økt kommunikasjon og internasjonal handel gjør nasjonalistiske og politiske markeringer like viktige i dag som under den kalde krigen. Idrettslig suksess gir gode muligheter for markedsføring av interesser av ulike slag. For de ­europeiske koloniene i Afrika og Asia som er blitt selvstendige nasjoner i etter­ krigstiden, er den internasjonale idretten et av de få områdene der de kan konkurrere mot de gamle kolonimaktene. Men toppidretten ser ut til å være like viktig for den rike delen av verden. Tenk bare på den store satsingen på å profilere norsk egenart og kultur som det vil bli lagt opp til dersom Oslo skulle få vinterlekene en gang i framtiden.

Idrettsdiplomati statlig bruk av idrett for å ivareta egne interesser på fredelig vis i forholdet til andre stater

Politisk press Toppidrett blir brukt som politisk pressmiddel i maktkamper av ulike slag, for eksempel i olympiske boikottaksjoner. Under OL i Montreal i 1976 holdt flere afrikanske land seg borte fordi New Zealand deltok. New Zealand hadde KONKURRANSEIDRETTEN

129


Boikott å avbryte forbindelsen med en annen part for å markere ­avstand og/eller for å hindre p ­ arten i å gjennomføre sine v­ irksomheter og mål

t­ idligere samme år spilt rugby i det rasistiske Sør-Afrika. I 1980 holdt blant andre USA, Vest-Tyskland, Frankrike og Norge seg borte fra OL i Moskva på grunn av Sovjetunionens invasjon i Afghanistan. I 1984 takket russerne for sist og uteble fra lekene i Los Angeles. Vinter-OL i Beijing og fotball-VM i Qatar i 2022 har gitt ny næring til boikottdiskusjonene. Bør land holde seg hjemme for å ta avstand fra regimer som bryter menneskerettighetene? Eller oppnår vi mest ved å markere våre egne verdisynspunkter og samtidig delta?

Demonstranter samlet i Berlin for å oppfordre til boikott av vinter-OL i Beijing i 2022.

Når vi følger med på et stort idrettsarrangement, øker vi seer­tallene og støtten til arrangementet. Her kan hver enkelt idrettsinteressert person delta i en boikott. Kan du tenke deg å avstå fra å følge konkurranser i et mesterskap i et land som bryter menneskerettighetene?

TENK! Toppidretten er også benyttet som et middel til å styrke politiske ledere i enkelt­stater. Militærregimet i Argentina brukte i 1978 fotball-VM i landet som propaganda for å overdøve utenlandsk og innenlandsk motstand mot politisk undertrykking og sosial elendighet. Beijing har i løpet av femten år vært arrangør­by for både de olympiske sommerlekene og vinterlekene. Qatar påtar seg ansvar for idrettsmesterskap av mange slag, til tross for at landet har liten eller ingen vestlig idrettstradisjon. Eksemplene viser til hvor viktig noen politiske ledere synes mesterskapene er for å styrke sitt omdømme både internt og ­internasjonalt.

130

KAPITTEL 7


Kommersialisering og profesjonalisme Den store medieinteressen er også den viktigste grunnen til at toppidretten er blitt kommersiell. Overføringer fra idrettsarrangementer gir inntekter i et mediesystem b ­ asert på reklameinntekter. Det medieselskapet som kjøper rettighetene, selger sende­tid til annonsører, som betaler alt etter hvilke seerprognoser sendingene har. Prisene på senderettigheter til store arrangementer har økt radikalt. Mediesituasjonen er i rask utvikling. Tokyo-OL i 2021 ble overført som lineær TV, på ulike digitale plattformer, som streaming, og i apper og sosiale medier. Det er vanskelig å forutse markedet for toppidrett i framtidens medier. Men lite tyder på at interessen og dermed muligheten for inntekter blir mindre.

Kommersialisering en virksomhet blir gjort salgbar, kan gi inntekt og bli en del av handel. Av latin c­ ommercium, som betyr ‘­handel’

Profesjonalisering og reklameinntekter Med kommersialiseringen kommer utsiktene til inntekter for andre aktører. Toppidretten er i stor grad profesjonalisert. Den er blitt et heltidsyrke for en rekke mennesker. Idrettsarrangører kan tjene penger på å selge idretts­­ arrangementer til fjernsynsselskaper. I tillegg kan arrangører, utøvere og lag få sin del av reklamepotten ved å annonsere for ulike produkter på arenaer, utøverdrakter eller andre lett synlige steder. Norske håndballjenter har for eksempel hatt avtale med et forsikringsselskap, norske alpinister har reklamert for en japansk klesprodusent, og norske langrennsløpere har markedsført Skandinavias største flyselskap.

Profesjonalisering en virksomhet blir til et betalt yrke og utøverne utgjør en ­yrkesgruppe

Utøvere på toppnivå kan tjene svært mye på idretten. Vi vet at de beste fotball­spillerne i Norge har lønninger på flere millioner kroner. Likevel er det småpenger dersom vi sammenlikner med den internasjonale toppidretten. Det er ikke alltid utøvere vil stå for produktene i reklamen. På en pressekonferanse under EM i fotball i 2020 fjernet fotballspilleren Christiano Ronaldo en flaske fra sponsoren Coca-Cola og sa høyt: «Drikk vann!»

KONKURRANSEIDRETTEN

131


Medienes makt De nære forbindelsene toppidretten har med massemediene, er ikke bare av det gode slaget. Mediene påvirker på flere vis. For det første er det bare i noen få idretter det går an å tjene mye penger. I Norge handler det om fotball og ski, til dels håndball. Utøvere i små medieidretter, for eksempel roing, har mer enn nok med å finansiere sine egne karrierer uten å tape penger. Måler vi verdien av idretter i oppmerksomhet blant publikum, f­ ører det til en smal toppidrettskultur, der noen få medieidretter overlever, noe både den frivillige idretten og staten forsøker å motvirke ved å støtte ­deler av toppidretten med offentlige midler. For det andre påvirker mediene selve konkurransene. De krever dramatikk og intensitet uten dødpunkter. Viktige fotballkamper blir avgjort i straffe­ sparkkonkurranser, langrennssporten har utviklet sprint, jaktstart og innendørslangrenn, og alpinistene eksperimenterer med startrekkefølgen for å holde på spenningen til siste slutt. Har du eksempler på endringer i idretter du kjenner, som skyldes påvirkning fra mediene? Synes du endringene slår positivt eller negativt ut?

TENK!

Toppidrett som systemkamp Konkurranseidretten har på litt over hundre år gjennomgått radikale forandringer. På de engelske kostskolene og universitetene på 1800-tallet ble sporten brukt som moralsk oppdragelse. Her skulle utøveren utvikle «fairness», innsatsvilje og lojalitet. Grunnleggeren av den moderne olympiske bevegelsen, Pierre de Coubertin, gjorde faktisk ideen om moralsk oppdragelse gjennom sport til en hjørnestein i det olympiske verdisystemet. Utviklingen i toppidretten de siste tiårene har redusert enkeltutøverens betydning. Konkurrenter må hele tiden overgå hverandre og sette nye rekorder for å lykkes. Med de store gevinstene av suksess er det et stort tilsig av nye talenter. Forskere utvikler stadig nye treningsmetoder og nye former for teknologi. Prestasjonsnivået blir derfor stadig høyere, og enkelt­utøvere og lag blir stadig mer avhengige av et godt støtteapparat.

132

KAPITTEL 7


Totalisering av toppidretten Dette leder til det vi kan kalle totalisering av toppidretten. Med det mener vi at toppidretten ikke lenger dreier seg så mye om konkurranser mellom enkelt­ utøvere og lag, men er en kamp mellom totale systemer. Støtteapparatene kan være viktige for utøveren. Trenere sikrer god idrettslig utvikling, medisinere ivaretar helsen, psykologer jobber med selvtillit og mestrings­orientering. Men i de store systemene kan også enkeltutøveren bli en liten brikke i et stort spill om ekstern gevinst. Vi kjenner flere uheldige utslag. Effektivitetskravene kan bli umenneskelige, og utøvere står i en svært sårbar situasjon.

Konkurranseidretten i Norge Utviklingen i den nasjonale og internasjonale konkurranseidretten er møtt med en viss skepsis i det norske samfunnet. Profesjonalisering og beinhard konkurranse utfordret likhetstanken i det norske sosialdemokratiet og amatør­ idealene i norsk idrett. Men i 1970-årene ble skepsisen avløst av respekt. Både politikere og idrettsledere skjønte at toppidretten kunne være en viktig arena for å øke samholdet innad og for internasjonal prestisje. Toppidretten ble tilkjent en samfunnsmessig verdi. Fra midt i 1970-årene og framover ble topp­ utøverne sammenliknet med andre kulturarbeidere. Etter hvert kom det til et samarbeid om toppidretten mellom staten og NIF. I 1978 ble de første statsstipendene delt ut til norske utøvere. Kultur­meldingen fra 1983 var ikke skeptisk til toppidrett, men til kommersialiseringen av idretten. I 1984-meldingen dempet den borgerlige regjeringen skepsisen og åpnet for økende ekstern finansiering og større innflytelse fra sponsorer. Grunnlaget var dermed lagt for den satsingen på toppidrett som vi har vært vitne til i Norge fra 1980-årene og fram til i dag. I sommer-OL i Los Angeles og vinter-OL i Sarajevo i 1984 gjorde Norge det langt dårligere enn ventet. NIF og NOK satte seg ned sammen med sponsorer fra næringslivet og planla et fellesprosjekt, kalt Prosjekt 88. Målet var å koordinere toppidrettssatsingen og bedre resultatene i de neste olympiske lekene. Prosjekt 88 ble videreført med Olympia­toppen, som i dag er senteret for norsk toppidrett.

Totalisering konkurransen står ­mellom de totale menneskelige, ­vitenskapelige, teknologiske, og økonomiske ressursene som støtter en utøver eller et lag

X-games er årlige idrettskonkurranser arrangert av den amerikanske mediekanalen ESPN. Sommer-X Games inkluderer øvelser som rullebrett, BMX-sykling, surfing og motocross. Under vinter-X Games er det øvelser i ski, snøbrett og snøskuter. Vil X Games utkonkurrere de mer tradisjonelle olympiske lekene i framtiden?

KONKURRANSEIDRETTEN

133


Toppidrett og breddeidrett

VISSTE DU?

Den norske fotballproffen Ada Hegerberg fikk i 2018 ­utmerkelsen Ballon d’Or Feminin (Gullballen) som første kvinne noen gang. Utmerkelsen markerte at hun i 2018 var Europas beste kvinnelige fotballspiller. I 2017 trakk hun seg fra landslaget, til fortvilelse for norske fotballfans. Hun vendte tilbake i 2022. Fansen vil at hun skal representere oss: nordmenn og det norske.

134

KAPITTEL 7

Gode resultater i de olympiske lekene og i andre mesterskap har ført til ­positive holdninger til toppidrett blant nordmenn flest. Toppidretten blir ­legitimert med å vise til flere verdier. Men et argument som blir stadig ­vanskeligere å begrunne, er at toppidrett er viktig for breddeidretten. La oss ta noen eksempler. Hurtigløp på skøyter er populært som toppidrett i Norge, men det er en idrettsgren uten bredde. Det samme gjelder skihopp. En interessert kunde får ikke kjøpt hoppski i sports­forretningen engang – de må spesialbestilles. Toppidrett kan inspirere til breddeaktivitet, men da må breddetilbudet være godt og tilpasset de som ­strømmer til idretten. Langt bedre begrunnelser er knyttet til at toppidretten er god ­underholdning, og at gode norske resultater sprer glede og inspirasjon i ­befolkningen. Og det er et faktum at toppidretten har en viktig nasjonal, ­politisk og kommersiell funksjon.

Konkurranseidrett, samfunn og kultur Dermed har vi diskutert bakgrunnen for og utviklingen av konkurranse­idretten. Vi har sett at den har både viktig egenverdi og nytteverdi. Likevel er det underlig at en særegen engelsk form for bevegelseskultur, sport, i løpet av ett hundreår har fått slik enorm utbredelse. Hva kan forklaringene være? Toppidrett speiler viktige verdier i det moderne samfunnet: konkurranselikhet, prestasjon og målbart fremskritt tematisert på en spesielt klar måte. Konkurranseidretten fikk fotfeste i Vest-Europa og USA. Dette er rike land som har påvirket resten av verden, ikke bare politisk og økonomisk, men også når det gjelder kultur og idrett. Likevel kan vi ikke forklare utbredelsen av konkurranseidretten bare ved å vise til utviklingen av en bestemt samfunnsform. Idretten ble også populær i kommunistiske land og i utviklingslandene i den tredje verden. Kanskje kan vi finne en enda mer grunnleggende forklaring? Konkurransene gir sterke og umiddelbare opplevelser for aktive og tilskuere. De gir spenning og intensitet, tilhørighet og konflikt, glede og skuffelse, jubel og tårer. Gjennom de sterke opplevelsene tematiserer vi våre kulturelle normer og verdier og stiller grunnleggende spørsmål om hvem vi er, hvem vi hører sammen med, og hvilke muligheter vi har. Kanskje er den viktigste forklaringen på utviklingen av konkurranse­idretten er at den på relativt fredelig vis gir muligheter for ulike grupper, samfunn og kulturer til å prøve ut hvem de er og hva de kan få til i møtet med andre.


OPPSUMMERING

OPPSUMMERING

KONKURRANSEIDRETTEN Vi innledet kapitlet med spørsmål om konkurranseidrettens egenart, h ­ vordan den har vokst fram til å bli verdensomspennende og om status i dag. • I idrettskonkurranser blir to eller flere parter målt, sammenliknet og rangert etter prestasjoner i idrettslige ferdigheter, slik ferdighetene er definert i reglene som gjelder for konkurransene. • Konkurranseidrettens røtter finner vi i England på 1700- og 1800-tallet, der den ble formet i samsvar med idealene i liberalismen og­i­ ndustrialiseringen. • Konkurranseidretten kom til Norge rundt 1900 og er blitt vår mest ­populære form for idrett. • Kritikere viser til at konkurranse lett utarter til egoisme og uvennskap og kan være destruktiv og fremmedgjørende. • Forsvarere viser til konkurranser som en avansert form for samarbeid som bygger på respekt og fair play. • I tiårene etter den andre verdenskrigen har amatøridretten skilt lag med den internasjonale toppidretten, som er blitt profesjonalisert og ­kommersialisert. • Konkurranseidretten kan være et politisk og nasjonalistisk virkemiddel, og brukes både som pressmiddel og som tildekking av problematiske sider i en stat («sportsvasking») og som diplomatisk tilnærming. • Den internasjonale konkurranseidretten har underholdningsverdi og kultur­verdi, og kan bygge forestillinger om hvem vi er, og hvor vi hører til.

135


Sjekk kunnskap 1 Definer konkurranseidrett. 2 Hva er den historiske ­bakgrunnen for konkurranseidretten? 3 Gjør rede for utviklingen av den engelske sporten. 4 Beskriv hvordan konkurranse­ idretten har utviklet seg inter­ nasjonalt. 5 Beskriv hva som kjennetegner en amatør. 6 Hva menes med at idret­ ten k ­ ommersialiseres og ­profesjonaliseres? 7 Hvordan blir konkurranse­ idretten brukt for å fremme ­nasjonalisme? 8 Hvordan blir konkurranse­ idretten brukt i politisk ­sammenheng?

136

KAPITTEL 7

9 Hva er sportsvasking? Gi eksempler. 10 Gjør rede for diskusjonene for og mot konkurranse.. 11 Beskriv hvordan konkurranse­ idretten har utviklet seg i Norge. 12 Hvilke underholdnings- og kultur­verdier kan konkurranse­ idretten stå for?


O P P G AV E R

Kunnskap i praksis 13 Bruk internett og forsøk å finne ut når særforbund for din idrett ble stiftet i Norge og internasjo­ nalt. Gi en historisk skisse av ­utbredelsen av idretten. 14 Gå sammen i grupper. Gjør en spørreundersøkelse i lokal­ miljøet deres om hva den lokale konkurranse­idretten betyr for de som bor der. Lag en kort ­presentasjon av resultatene. 15 Bruk internett og forsøk å finne ut hvilke medieselskaper som har hatt senderettighetene til de tre siste olympiske sommer­ lekene og de tre siste olympiske vinter­lekene. Hvor mye betalte medieselskapene for sende­ rettighetene, og hva forteller ­tallene om utviklingen? 16 Gå sammen i grupper. Tenk dere at dere sitter i ledelsen for det internasjonale bandy­forbundet og skal komme med forslag til hvordan bandy kan bli mer at­ traktiv som TV-idrett. Lag en ­presentasjon med ­forslagene. 17 Bruk internett og beskriv X Games. Hva skiller X Games fra tradisjonelle, store idretts­ mesterskap, som verdensmester­ skapet i fotball og de olympiske leker? Hvilke former for inter­ nasjonale mesterskap tror du vil overleve i framtiden? Hvorfor?

Perspektiver og sammenhenger 18 Beskriv situasjoner i og utenfor idretten der du liker å konkur­ rere, og situasjoner der du mener­ konkurranse er feil. Begrunn svarene dine. 19 Er breddeidrett nødvendig for toppidrett? Er toppidrett nød­ vendig for bredde­idrett? Lag en paneldebatt der dere diskuterer forholdet mellom breddeidrett og topp­idrett. Bruk relevante og sikre kilder aktivt når dere argu­ menterer for ulike standpunkter. 20 Noen land velger iblant å boikotte store idrettsarrangementer. Blant annet blir det diskutert om Norge bør delta i store mester­ skap i land som blir anklaget for å bryte menneskerettighetene. a Søk på internett og velg deg ut et stort idrettsarrangement som har blitt arrangert i et land som blir anklaget for å bryte med menneskerettighetene. Beskriv arrangementet og ­saken. b Finn tre argumenter for og tre argumenter imot at boikott av et stort idretts­arrangement kan være et ­riktig valg. c Vurder hvilket standpunkt du selv har til boikottspørsmålet.

137137


DEN VOKSNE BREDDEIDRETTEN

Skarverennet er et årlig turlangrenn som går mellom Finse og Ustaoset.

138


8 NÅR DU HAR ARBEIDET MED DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE

• definere breddeidrett • beskrive ulike typer forskning på aktivitetsmønstre i befolkningen • gjøre rede for omfang og ulike idrettsaktiviteter i den voksne breddeidretten • gjøre rede for forskjeller i aktivitets­mønstre i forhold til kjønn, alder og sosial status • diskutere hvilke normer og verdier ulike aktiviteter bygger på

Vi forbinder ofte idrett med ­konkurranser og målbare prestasjoner. Men selv om konkurranseidretten gjerne får medieoppmerksomheten og de største ressursene, er denne formen for idrett bare for de få. En stor del av den norske befolkningen er fysisk aktive på andre måter. I 1985 oppga 58 % av den voksne befolkningen at de drev fysisk aktivitet og mosjon minst én gang per uke. I 2010 var andelen steget til 74 %, og i 2020 var tallet 80 %. Hva kjennetegner disse aktivitetene? Hvor mange driver med ulike type aktiviteter? Hva er motivene for å være aktive, og hvilke normer og verdier bygger aktivitetene på?


Hva er breddeidrett? Breddeidrett mange og varierte former for trening og idrett uten sterk prestasjons­orientering

Et fåtall av aktive voksne driver trening og idrett med ambisjoner om topp­ resultater. Det store flertallet tar del i et bredt spekter av aktiviteter, der måling, sammenlikning og rangering etter prestasjoner ikke er et viktig mål. Med et fellesnavn kan vi kalle disse aktivitetene den voksne breddeidretten. Det er vanskelig å gi en felles beskrivelse av alle disse aktivitetene. Noen av de mest populære, for eksempel turgåing sommer og vinter, har tradisjonelle norske røtter. Andre aktiviteter, som en internasjonal trend med treningssentre, eller asiatiske kamp­idretter, hører også med i det moderne idrettsbildet.

Tabellen viser et utvalg av statistikk fra 2021 om mangfoldet i friluftslivsog treningsaktiviteter. Statistikken er en del av levekårsundersøkelsen som SSB gjennomfører hvert år.

Frilufts– og treningsaktiviter. Personer 16 år og over. Prosent

Friluftsaktivitet Deltatt i friluftsaktiviteter, i alt

97,0

Fottur i parker eller naturomgivelser i nærheten av bolig

92,5

Bær- eller sopptur

41,6

Overnattet ute i naturen

26,9

Treningsaktiviteter Drevet med styrketrening

48,4

Vært på jogge- eller løpetur

40,5

Spilt fotball

11,0

Organisert og uorganisert trening Trent eller mosjonert med et idrettslag Trent på treningsstudio eller helsesenter Deltatt i en idrettskonkurranse

Forskning det å undersøke noe ved hjelp av vitenskapelig metode for å frambringe ny kunnskap

140

KAPITTEL 8

8,9 30,8 5,0

Kunnskap om breddeidretten krever forskning. Å kartlegge deltakelse i frilufts- og treningsaktiviteter kan gi kunnskap om mangfoldet i aktivitetene og om oppslutning når det gjelder kjønn, alder, og sosial status (utdanning og inntekt). Før vi ser nærmere på disse forholdene: Hvordan går egentlig forskerne fram i studiene sine?


Kunnskap og forskning Undersøkelser av aktivitetsnivå i befolkningen baserer seg gjerne på intervjuer av et stort antall mennesker. Levekårsundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå (SSB), der studiene av idrett og friluftsliv inngår, bruker intervjuer som me­ tode. Det dreier seg gjerne om kvantitative intervjumetoder. I 2020 tok SSB kontakt med 11 751 personer over 16 år som utgjorde et lands­representativt utvalg. Vel halvparten av de spurte takket ja til å svare på spørsmålene. Deretter analyserte SSB-forskerne svarene med statistiske metoder, og har gitt beskrivelser av likheter og forskjeller i ulike befolknings­ grupper. Undersøkelser kan også basere seg på informasjon fra et mindre antall mennesker. I kvalitative undersøkelser snakker forskere med hver enkelt ­person over tid. Målet er å lytte til hvordan mennesker selv beskriver idrettsaktivitetene sine. Slike undersøkelser kan ikke uten videre si noe om at andre opplever idretten på samme vis, men de gir dypere innsikt i hva idretten kan bety i et menneskeliv og for en gruppe. Kvalitative undersøkelser fyller ut med kunnskap som ikke er så lett å fange i kvantitative studier.

Kvantitative metoder data i form av tall som behandles med ­statistikk. Intervjuene foregår som regel på telefon eller via internett

Kvalitative metoder åpne spørsmål, data beskriver opplevelser, synspunkter og holdninger hos enkeltpersoner og grupper

VISSTE DU?

Statistisk sentralbyrå (SSB) er en statlig virksomhet med ansvar for innsamling, bearbeiding og formidling av statistikk om det norske samfunnet. SSB teller og måler blant annet befolkningsutvikling, nasjonalregnskap, konsumprisindeks, boligpriser, utvikling på arbeidsmarkedet, klimautslipp, næringsliv og navne­ trender. Slik sørger SSB for at vi kan debattere, planlegge og ta beslutninger på grunnlag av pålitelig statistisk informasjon. Kilde: ssb.no (2022)

Alle vitenskapelige undersøkelser har svakheter. Ingen forskere kan slå seg på brystet og hevde at de har funnet den fulle og hele sannheten om trening og idrettsaktivitet i den norske befolkningen. • Vi er avhengige av riktige utvalg av intervjupersoner, og at intervju­ personene forstår spørsmålene på samme måte som forskerne. • Vi er avhengige av at intervjupersonene svarer ærlig og nøyaktig. I spørsmål om idrett og trening er det en tendens til at mennesker oppgir at de trener mer enn de faktisk gjør, fordi slike svar er knyttet til ­positive verdier. • Vi er avhengige av å forstå og tolke på riktig vis den informasjonen vi henter inn, enten ved hjelp av statistikk eller ved analyser av det mennesker forteller i åpne intervjuer. Her vil det alltid være rom for tolkning. Vi skal likevel stole på forskning. De fleste mennesker svarer riktig, og de fleste forskere er flinke til å tolke funnene sine. Forskning er den beste kilden vi har til pålitelig kunnskap. DEN VOKSNE BREDDEIDRETTEN

141


Friluftslivet Friluftsliv overskuddsliv i natur, aktiviteter med egenverdi i natur

Nesten alle nordmenn rapporterer at de driver med en eller annen form for friluftsliv, fra fotturer i nærmiljøet via turer i skog og fjell til avanserte ­ekspedisjoner til lands og til havs. En av fire forteller at de har overnattet ute i løpet av det siste året. Hva handler friluftslivet om? I offentlig politikk blir friluftsliv definert: KORT SAGT

Opphold i natur­områder og turer i områder der naturopplevelse er hovedmålet med aktiviteten. En alternativ definisjon blant mennesker som driver og arbeider med friluftsliv, er at det dreier seg om overskuddsliv i ­naturen. Vi søker ikke ut i naturen fordi vi må, men fordi oppholdet er gledefylt og har egenverdi.

Hovedtyngden av trening og mosjon blant voksne nordmenn foregår i friluft og utenfor idrettsanleggene. Den vanligste formen for aktivitet er turer i skog og mark og på fjell og vidde, til fots, på sykkel og på ski. Med andre ord: Den norske turkulturen står sterkt. Friluftslivet har lange tradisjoner i Norge. Bakgrunnen for det er at vi bor i et land med mye urørt natur. Det har bokstavelig talt vært livsnødvendig for nordmenn å lære å kjenne naturen på godt og vondt. Selv om noen aktiviteter har en viss nedgang, er jakt, bærturer og soppsanking fremdeles viktig for mange. Men i moderne tid er friluftslivet først og fremst begrunnet i opplevelser og egenverdi.

«Brudeferden i Hardanger», malt av Tidemand og Gude i 1848.

142

KAPITTEL 8


Et historisk riss Som bevegelseskultur er friluftslivet i stor grad et resultat av at Norge v­ åknet til liv som nasjon midt på 1800-tallet. Den norske nasjonalromantikken innenfor litteratur og andre kunstformer blomstret opp tidlig på 1800-tallet. Utover i hundreåret økte interessen for det norske, spesielt i forbindelse med at flere og flere nordmenn ønsket å oppløse unionen med Sverige. Norske kunstnere så på naturen med nytt blikk. Fjell og fjorder var ikke bare ugjestmilde naboer som vi måtte kjempe mot, de var en del av oss og vår egenart, og noe som skilte oss fra de andre.

Nasjonalromantikk interesse for den norske egen­ arten og for den nasjonale fortiden og folkelig kultur

Et slikt romantisk syn på naturen finnes i malerier av J.C. Dahl og Tidemand og Gude, i litteraturen hos Asbjørnsen og Moe, Vinje, Aasen, Bjørnson og Ibsen. Naturen gikk fra å være en ressurs der folk hentet mat og brensel, til å bli en del av den norske identiteten som folk måtte oppleve for å føle seg som ekte norske. Det var først og fremst bedrestilte byborgere som fattet interesse for ­friluftslivet. VISSTE DU?

Den Norske Turistforening (DNT) ble stiftet av byfolk i Kristiania i 1868. I dag er DNT Norges største friluftslivsorganisasjon med over 300 000 medlemmer. DNTs overordnede visjonen er: «Naturopplevelser for livet».

Men interessen for tur i skog og mark bredte seg fort. Når det nærmet seg hundreårsskiftet, kan vi snakke om friluftsliv som en bred, folkelig aktivitet. Nå sto også friluftslivforkjemperen Fridtjof Nansen fram. Nansen var polarforsker og vitenskapsmann, han drev humanitært arbeid og fikk blant annet Nobels fredspris i 1922. I 1890-årene ble han det levende symbolet på det ekte norske. Under unionsoppløsningen med Sverige i 1905 var det ­mange som ville ha Fridtjof Nansen som ny norsk statsminister. Nansen takket nei. Kan du tenke deg at noen av dagens idrettshelter kunne få tilsvarende tilbud i politikken?

TENK! Utover på 1900-tallet vokste det norske friluftslivet seg sterkere. Aktivitet i fri natur ble fortsatt knyttet til vår nasjonale egenart. Flere flyttet til byene og mistet den direkte kontakten med naturen. Dermed ønsket de å opp­ søke naturen i fritid og ferier. I 1957 vedtok statsminister Gerhardsens sosial­ demokratiske regjering en friluftslov som stadfestet en gammel norsk tradisjon om allemannsretten: Alle kan ferdes fritt i utmarka. Strandloven fra 1971 slo fast at den samme retten gjelder langs kysten. ­Allemannsretten, som mange oppfatter som en selvfølge, er faktisk ganske unik i internasjonal sammenheng. I mange andre land er det bare i offentlig eide nasjonalparker at folk kan ferdes fritt.

VISSTE DU?

I 1888 gikk Nansen over ­Grønland på ski, og i boka han skrev om turen, knytter han friluftslivet og skiløpingen til den norske identiteten: «Skiløbningen er den mest nationale af alle norske idrætter, og en hærlig idræt er den, fortjener nogen navn af idrætternes idræt, saa er det i sandhed den.» Under polarekspedisjonen fra 1893 til 1896 forlot Nansen skipet «Fram» og forsøkte å nå Nordpolen sammen med Hjalmar Johansen. Det gjorde ham til nasjonalhelt.

Allemannsretten alle har rett til å ferdes fritt i utmarka og i strandsonen

DEN VOKSNE BREDDEIDRETTEN

143


VISSTE DU?

En sosialantropolog fra Malaysia, Long Litt Woon, som bor og arbeider i Norge, har skrevet om utfordringen med å flytte hit som voksen og forstå nordmenns forhold til naturen. I mange år syntes hun det var strevsomt å bli tatt med på tur, men plutselig en dag så hun verdien i turen: «Det kom som en åpenbaring, uventet og lynraskt, og alt ble plutselig klart for meg. Den norske turen var ikke lenger noe rart, men noe naturlig. Det var faktisk godt å komme seg ut, å få beveget på seg og å få frisk luft. Stillheten opplevdes ikke tom, men meningsfull. Og det føltes også deilig etterpå.»

Et viktig motiv for friluftsliv er å oppleve stillhet og fred.

144

KAPITTEL 8

Friluftslivet i dag Forskere viser at bortsett fra jakt og fiske, der menn er klart mest aktive, er det relativt liten kjønnsforskjell i aktivitetene. Forskjellene er tydeligere når det gjelder utdanning og inntekt: Folk med høy utdanning driver mer friluftsliv enn de med lav utdanning. Hvorfor driver så mange med friluftsliv? I undersøkelser oppgir folk at det først og fremst er egenverdien i aktiviteten som er viktig, det vil si å oppleve naturens stillhet og fred, komme bort fra støy og forurensning, mas og stress. Andre viktige motiver er i større grad nytteorientert: oppleve fellesskap, få trening og komme i form. Folk oppgir egen­verdi som det ­viktigste motivet for friluftsliv. Kjenner du deg igjen i det?

TENK! Samtidig er det viktig å understreke at det å sette pris på naturen er noe vi lærer. Vi blir oppdratt til å få et positivt syn på naturen allerede som små, når vi er med far og mor på tur og hører hvor glade de er i den friske lufta, s­ till­ heten og den nydelige utsikten. Det er liten grunn til å tro at omfanget av tur- og friluftslivsaktiviteter vil avta i ­tiden som kommer. Da forskere for noen år siden spurte voksne nordmenn ­hvilke aktiviteter de ville prioritere dersom de fikk mer tid, var de to hyppigste svarene turer i skog og mark og lengre skiturer og fotturer. For de fleste blir likevel trim og mosjon en erstatning for det mer tidkrevende ­friluftslivet.


Mosjonaktiviteter I 1950- og 1960-årene stagnerte antallet voksne medlemmer i Norges Idrettsforbund (NIF). En av ti nordmenn over 16 år var medlem av et idrettslag. Organisasjonen vurderte nye aktivitetsformer for å gi tilbud som tilfredsstilte flere behov. I 1967 startet Trimaksjonen. Målet var å gi et alternativ til den tradisjonelle, konkurransepregede idretten. De vanligste trimformene var sykling, svømming, jogging og turer i skog og mark sommer og vinter. Her gjaldt det å få kroppen i god og funksjonsmessig stand. Men nytteverdien skulle ikke gå på bekostning av egenverdien i aktivitetene. Som Trimaksjonens ledere sa: «Nytteverdien får være et resultat av at folk synes trim er gøy.» I trimmen skulle deltakerne «få kroppen til å smile».

VISSTE DU?

Ordet trim kommer av det gammelengelske ordet ­trymman, som betyr ‘få i stand, legge til rette, gjøre ryddig og fint’. Ordet er brukt i sjøfart. Det heter for eksempel å trimme skipet og å trimme seilene.

Trimaksjonen var en suksess. Den var hovedgrunnen til den store økningen i medlemsmassen i NIF i 1970-årene.

Mosjonsaktiviteter i dag Mosjonsaktiviteter er også svært populære i dag. Nær seks av ti nordmenn oppgir å trene regelmessig. Her er det små kjønnsforskjeller. Samtidig er det noen kjønnsforskjeller i aktivitetstyper. Kvinner dominerer i aktiviteter som ikke er konkurranseorientert, som aerobic, yoga og jogge­grupper, mens menn er i flertall i tradisjonelle idrettsgrener, som ballspill.

Joggebølgen skylte over Norge i 1970-årene. Men som vi ser: Ikke alle lot seg rive med.

For første gang i SSBs statestikker oppgir flere kvinner å drive styrketrening (47 %) enn menn (44 %). Stemmer det med dine erfaringer? Hva tror du forklaringen kan være?

TENK! Forskere finner tydelige forskjeller når det gjelder trening og fysisk aktivitet i forhold til sosioøkonomisk status. Gruppen av mennesker med høy utdanning og inntekt er mer aktive enn grupper med lavere utdanning og inntekt. Forklaringene er flere og handler både om tradisjon og oppdragelse og om fritid og økonomi. Offentlig idrettspolitikk i Norge har med slagordet «Idrett for alle» iverksatt en rekke tiltak for å utjevne forskjellene k­ nyttet til sosioøkonomisk status. Kultur– og likestillingsdepartementet (KUD) støtter for

Sosioøkonomisk status et mål i forskningen på enkelt­ menneskers og gruppers ­utdanning og økonomi

DEN VOKSNE BREDDEIDRETTEN

145


eksempel prosjekter som er rettet mot aktivitetstilbud for unge i storbyer, og initiativ i NIF for å få flere medlemmer med fremmedkulturell bakgrunn. Hvordan er så forholdet mellom aldersklassene? Statistikk fra SSB forteller at det nesten ikke er aldersforskjeller. I alle aldersgrupper, inklusive p ­ ensjonister, oppgir mellom sju og åtte av ti å trene én gang i uka eller mer. Den s­ tørste endringen har vært økt aktivitetsnivå blant eldre. På grunn av mindre fysisk slit i arbeidsliv og bedre helsetjenester er dagens pensjonister g ­ enerelt i bedre form enn de som var pensjonister for noen tiår siden. Tror du at du vil trene en gang i uken eller mer når du blir pensjonist?

TENK! Selv om aktivitetsnivået går opp, betyr ikke det nødvendigvis at nordmenn har blitt mer aktive. Undersøkelser viser at vi sitter mer stille. Hverdags­ bevegelsene, som å gå og sykle til jobb, eller å drive hagearbeid eller annet kroppsarbeid, har minket. Til tross for at flere trener regelmessig, er vi nok totalt sett er mindre aktive enn tidligere generasjoner nordmenn.

Motiver for å trene Hvorfor trener og mosjonerer så mange av oss? Egenverdien i aktivitetene har stått og står sterkt. I de fleste undersøkelser oppgir nær halvparten av de spurte at de trener fordi trening gir glede: Det er utfordrende og moro. Samtidig viser undersøkelser at nytteverdien står sterkt. Mange oppgir at det viktigste motivet for trening er god helse. Det er noen forskjeller i motiver når det gjelder alder og kjønn. Unge voksne skårer høyere på utfordring som motiv enn eldre gjør. Midt i livet prioriterer folk avkopling og overskudd. De som er over femti år, er opptatt av å forebygge helseplager. Her er kvinner og menn ganske like. Men det er også kjønnsforskjeller i motiver for trening. • Unge kvinner er mer opptatt enn unge menn av å holde vekten nede med trening. • Unge kvinner er mer opptatt enn unge menn av å trene av hensyn til utseendet. • Unge menn er mer opptatt enn unge kvinner av å konkurrere og måle krefter. Dessuten varierer grunnene til å trene med typen aktivitet. • De som trener i idrettslag, oppgir glede og til dels sosialt samvær som viktige grunner. • De som trener på treningssentre, rangerer fysisk form øverst og sosialt samvær nederst.

146

KAPITTEL 8


Treningssentrene Treningssentrene aktiviserer flere voksne enn idrettslagene og blir brukt av mer enn tre av ti aktive. Hva kjennetegner disse aktivitetene? Treningssentrene kan stå for en alternativ verdi­profil sammenliknet med den organiserte idretten. Motivene for trening handler om nytteverdier: bedre form, helse og også utseende. Flere treningssentre benytter en slik tankegang i markedsføringen sin. Her kan det være snakk om trening som work out: arbeidsøkter som på lengre sikt kan endre kroppsform og utseende. Andre aktiviteter kan være yoga og dans, der opplevelse og selv­utvikling er det sentrale. Kroppsidealene i trening og mosjon gjenspeiler normer og verdier i våre vestlige industrisamfunn. Det vellykkede mennesket er dynamisk og offensivt, stadig på jakt etter nye muligheter. Vår oppfatning av helse og sunnhet er nær knyttet til disse verdiene. Når vi former og farger kroppen etter normene som gjelder, signaliserer vi de riktige verdiene. Hvordan kroppen ser ut, blir et uttrykk for hvem vi er, og hva vi står for. Kroppen blir et sosialt symbol.

Treningssentrene kan gi bedre form og tilby aktiviteter som gir glede, og som har en sterk egenverdi.

Kroppsidealer normer for hvordan kroppen skal fungere og se ut

DEN VOKSNE BREDDEIDRETTEN

147


Mange er kritiske til den disiplinen og kontrollen slike normer og verdier kan innebære. Å gi enkeltmennesker det hele og fulle ansvaret for egen kropp og helse, er urimelig. Dessuten kan et helsesyn med et ensidig kroppsideal virke undertrykkende og fremmedgjørende. Kroppen kan bli betraktet som en gjenstand som vi kan forme og manipulere etter behag. Da kan veien til spiseforstyrrelser og ­dopingmisbruk være kort. VISSTE DU?

Trener du på treningssenter? Handler treningen for deg mest om egen­ verdi eller om ­nytteverdi?

TENK! Styrketrening er like populært blant kvinner som blant menn. Treningsformen kan inspirere og gi god helse, men kan i enkelte sammenhenger også forsterke kroppspress og uheldige kroppsidealer.

148

KAPITTEL 8

Treningssenterbransjen har sin egen organisasjon, Aktiv Helse, som skal ivareta og fremme treningsbransjens interesser i samfunnet. Aktiv Helse organiserer over 400 treningssentre med mer enn 600 000 medlemmer. Organisasjonen oppgir som mål «å bygge en sterkere folkehelse i alle befolkningsgrupper i hele landet». Aktiv Helse er opptatt av nytteverdien av trening og av treningssentrenes samfunns­ansvar.

Samtidig er det viktig å understreke at treningssentrene spiller en viktig rolle i å stimulere nordmenn til aktivitet. Aktiviteter fra fitness og styrketrening til yoga og dans har både egenverdi og nytteverdi: De kan gi gode og sterke opplevelser og bidra til god helse.


Nytteorientert idrett Allerede i antikkens Sparta måtte de unge gjennom­gå streng fysisk trening som skulle gjøre dem til gode soldater. I den tyske turnbevegelsen på ­1800-tallet skulle ungdommen utvikle sterke og smidige kropper, fedrelandskjærlighet og en ­’mandig’ karakter. I Norge er idretten blitt tillagt en liknende nytteverdi. I dag er imidlertid nytte­ verdien gjerne mer presist formulert og avgrenset. Norges Bedriftsidrettsforbund har som ambisjon å fremme trening, helse og trivsel på arbeids­plassene. Det siste tiåret har antallet bedriftsidrettslag ­sunket betydelig. Firmaer og enkeltpersoner gir aktivitetstilbud på arbeidsplassen på kommersielt grunnlag og uten Den nasjonale sykkelklubben «Pedalkraft» er et tiltak krav om frivillig organisering. Arbeidsgivere ser på i regi av Frelsesarmeens rusomsorg. Målgruppen trening i arbeidstiden som en investering. Bedret for klubben er mennesker over 18 år som har utfordringer av ulike slag: rus, psykiske lidelser helse og trivsel øker ­produktiviteten og minsker eller ensomhet. Målet er å hjelpe mennesker ut av sykefraværet. problemene og hindre tilbakefall. Idretten blir også brukt i rehabiliteringen av mennesker med psykiske, ­fysiske og sosiale problemer. I psykiatrien arbeider enkelte med bevegelse og kroppsutfoldelse Tror du trening for å føre pasienter tilbake til et normalt liv. Pasienter med hjerte- og kan være god karsykdommer driver regelmessig trening for å forebygge sykdom i ­rehabilitering for framtiden. I rusmiddelsammenheng framstår en del aktiviteter med sterke rus­misbrukere? Hvorfor? opplevelsesverdier som gode alternativer i behandlingen. Rus­misbrukere blir tatt med på friluftsliv, fjellklatring og elvepadling. Med økende levealder øker gruppen av eldre i samfunnet. I tillegg til at folk blir eldre, holder de seg lenger sunne og friske. Det er et klart behov for gode aktivitetstilbud for denne delen av befolkningen. Slike tilbud blir ofte begrunnet med nytteverdi. Det er viktig å holde muskler, ledd og hjerte- og karsystemet i stand til å fungere som de skal. Men like viktig er det å gi eldre et aktivitetstilbud med trivsel, glede og fellesskap. Fysisk aktivitet kan være avgjørende for livskvaliteten i en fase av livet når mange opplever isolasjon og ensomhet.

TENK!

VISSTE DU?

Forventet levealder for norske kvinner er 84,9 år og for norske menn 81,5 år. Norge er blant de landene i verden der mennesker lever lengst. Andelen eldre i befolkningen blir større. Beregninger viser at over 16 % av befolkningen er over 67 år, altså over pensjonsalderen.

DEN VOKSNE BREDDEIDRETTEN

149


Spenning og risiko Risikoidrett idrett som innebærer en viss ­sjanse for alvorlig skade og død

Et rikt samfunn der folk har mye fritid, fører gjerne til utvikling av nye ­aktiviteter. Noen aktiviteter bygger på helt spesifikke normer og verdier, for eksempel spenning og risiko. Noen søker mot elvepadling og rafting, hengegliding og fallskjermhopp, andre driver med klatring eller ekstrem skikjøring ned bratte fjellsider der ­ingen har kjørt før, atter andre er engasjert i flere av disse aktivitetene. Risikoidrettene er små når det gjelder oppslutning: Rundt 2 % av den ­voksne befolkningen deltar regelmessig. Men aktivitetene får mye ­oppmerksomhet i mediene og reklamen. De uttrykker normer og verdier som mange er fascinert av. En forklaring på framveksten av risikoaktiviteter er behovet for spenning i det noen kaller et uspennende samfunn. Idrettene gir sug i magen som følge av brå retningsforandringer, stor fart og høye fall. Allerede som barn søker vi den gode svimmelheten i lek der vi snurrer hverandre rundt eller ruller nedoverbakke. Men når vi er voksne, er ikke en lekekamerat eller en nedover­bakke nok. Voksne har utviklet utstyr og teknologi for å oppleve det samme. Som regel krever det lang trening og rutine å beherske risikoidretter. En verdi er å lære mer om seg selv og sine egne reaksjoner i stressituasjoner. I møtet med fare kan utøvere få en sterkere følelse av å leve.

I hengegliding kan du oppleve spenning og sug i magen.

Driver du med risiko­idrett? ­Kjenner du noen som driver med slike aktiviteter? Hva tror du de viktigste ­motivene er?

TENK!

150

KAPITTEL 8

Kampidrett og dans Verdien av personlig utvikling og selvrealisering er også viktig i mange av selvforsvarsidrettene fra Østen som er blitt populære i vår del av verden: kamp­idretter eller martial arts, som judo, karate og taekwondo. Likevel er det ikke mer enn snaue 2 % av den voksne befolkningen som driver kampsport. Idrettene bygger på en bestemt filosofi, der selvkunnskap og selvkontroll er viktig. Tradisjonelt er idrettene knyttet til meditasjon og selvforståelse. Aktivitetene gir både mosjon og mulighet for opplevelse av helhet og harmoni. På samme måte har interessen for mosjonsaktiviteter med bevegelse til musikk økt de siste årene. Oppslutningen er større enn i selvforsvarsidrettene, om lag 10 % av befolkningen trener til musikk. Treningssentrene og danse­ studioer tilbyr alt fra selskaps- og folkedans til lambada og afrikansk dans. Kanskje er det et fellestrekk at dans legger vekt på den utadvendte og uttrykksfulle kroppen: kroppen og bevegelsene som kommunikasjon. Her er vi ikke så opptatt av hvordan kroppen ser ut, men mer av kroppen som originalt og kreativt uttrykk for oss selv.


DEN VOKSNE ­B R E D D E I D R E T T E N Vi innledet kapitlet med å spørre om hva som kjennetegner den voksne bredde­ idretten, og hvor mange som driver med ulike type aktiviteter. Vi spurte også etter motivene for å være aktive, og etter hvilke normer og verdier aktivitetene bygger på.

OPPSUMMERING

OPPSUMMERING

• Med den voksne breddeidretten mener vi mange og varierte former for trening og idrett uten prestasjonsorientering: som friluftsliv, mosjon på egen hånd, trening på et treningssenter, nytteorientert idrett, risikoidrett, kampidrett og dans. • Den norske turkulturen står sterkt. Ni av ti oppgir å ha deltatt i friluftsaktiviteter. • Seks av ti driver med regelmessig trening hver uke. • Tre av ti benytter private idrettstilbud, først og fremst treningssentre. • Det er små kjønns- og aldersforskjeller når det gjelder å trene regelmessig. • Generelt er folk med høy utdanning og inntekt mer aktive enn folk med lav ­utdanning og lav inntekt. • Viktige grunner for å trene er helse, glede, bedre form, spenning og sosialt fellesskap. • Motivene varierer noe med alder, kjønn, økonomi og hvilke former for aktivitet det dreier seg om. • Åtte av ti peker på helse og sunnhet som viktige nytteverdier. Noen aktiviteter kan dyrke stramme kroppsidealer på problematisk vis. • Samtidig er opplevelsen av å være i aktivitet, og også opplevelse av aktivitetsfelleskap, av verdi. • Breddeidretten tilbyr mange former for egenverdi.

151


6 Gjør rede for hva som kjenneteg­ ner følgene aktiviteter med tanke på egenart og oppslutning: • friluftsliv • organisert trening • trim • treningssentre • nytteorientert idrett Sjekk kunnskap

• aktiviteter med vekt på spenning og risiko

1 Hva er breddeidrett?

• aktiviterer med vekt på selv­ forsvar og dans

2 Beskriv kvantitativ forsknings­ metode. 3 Beskriv kvalitativ forsknings­ metode. 4 Gi et bilde av aktivitetene i den voksne breddeidretten når det gjelder • antallet av befolkningen som er engasjert i ulike aktiviteter • forholdet mellom aktivitet og sosial og økonomisk status • forholdet mellom aktivitet og alder • forholdet mellom aktivitet og kjønn Bruk gjerne internett og sjekk om det finnes nyere tall og annen informasjon enn det du finner i denne boka. 5 Definer friluftsliv. Beskriv den historiske utviklingen av frilufts­ livet i Norge, og de viktigste motivene for å drive friluftsliv.

152

KAPITTEL 8


O P P G AV E R

Kunnskap i praksis 7 Undersøk hvilke muligheter som finnes i nærmiljøet ditt når det gjelder aktivitene som er listet i oppgave 6. 8 Diskuter hva du mener er de viktigste verdiene i ulike typer av breddeidrett? 9 Finnes det former for bredde­ idrett du er kritisk til? Begrunn svaret. 10 Gå sammen i grupper og lag en spørreundersøkelse om trenings­ vaner blant de voksne i ­familiene eller nærmiljøene deres. Velg kvantitativ eller kvalitativ metode for å samle inn data. Undersøk • type aktivitet de bedriver • hvor ofte bedriver de ­aktiviteten • alder • kjønn b Presenter resultatene i et diagram eller en figur. c Forklar resultatene. Hvorfor tror dere aktivitetsmønstrene er som de er?

Perspektiver og sammenhenger 11 Gå sammen i grupper og tenk at dere skal utvikle et nytt tren­ ingssenter med et allsidig tren­ ingstilbud i lokalmiljøet. Lag en presentasjon der dere markeds­ fører det nye trenings­tilbudet til befolkningen. Legg vekt på hvilke verdier treningssenteret kan tilby den enkelte og lokal­ samfunnet. 12 Søk på internett og finn en ­artikkel som gir treningsråd til voksne som driver med uorgani­ sert aktivitet. Vurder i hvilken grad informasjonen er troverdig og om du stole på informasjonen i artikkelen? 13 Hvordan tror du den voksne bredde­idretten ser ut om ti år?

153153


BARNE- OG UNGDOMS-

IDRETTEN 154

KAPITTEL 9


9 NÅR DU HAR ARBEIDET MED DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE

• beskrive utviklingen av barneog ungdomsidretten • gjøre rede for barn og unges deltakelse i barne- og ungdomsidretten • forklare ved hjelp av sosialisering hvorfor så mange barn og unge er engasjert i idrett • drøfte hvilke utfordringer barneog ungdomsidretten står overfor

Barne- og ungdomsidretten i Norge er omfattende. Ni av ti norske barn har vært medlemmer i idrettslag i oppveksten. Tre av fire norske 10-åringer driver med organisert idrettsaktivitet. Nær halvparten av barn og unge under 17 år er med i den organiserte idretten. Barn og unge utgjør over en tredjedel av det samlede medlemstallet i NIF. Hvordan har barne- og ungdomsidretten utviklet seg de siste tiårene? Hva kjennetegner barn og unge som er engasjert i idrett, med tanke på alder, kjønn og sosial status? Hvilke aktiviteter er mest populære? Og hvilke utfordringer står barne- og ungdomsidretten overfor?


Bakgrunn Den moderne idretten har fått form etter den engelske konkurransesporten. «Den egentlige idretten», som den ble kalt på slutten av 1800-tallet og gjennom første halvdel av 1900-tallet, var ikke utviklet for barn, men for unge voksne menn. I den grad barn skulle drive med idrett, skulle det skje på skolen som gymnastikk og kroppsøving, uavhengig av den organiserte idretten. I skoleidretten dreide det seg ikke om konkurranse og spesialisering, men om å oppdra sunne, moralske og arbeidsomme samfunnsborgere.

I den tradisjonelle kroppsøvingen på starten av 1900-tallet var nøkkelordene helse, disiplin og god holdning.

Hadde du vokst opp på 1960-tallet, ville du og vennene dine neppe blitt medlemmer i idrettslag før dere var tenåringer. Barn var minst like aktive som i dag, men de organiserte sin egen aktivitet. Ville du likt at det var slik i dag også?

TENK!

156

KAPITTEL 9

Det var først i mellomkrigstiden at idrettsledere ble interessert i tilbud til barn og ungdom. Arbeidernes Idrettsforbund (AIF), som ble stiftet av sosialister som ønsket en motvekt til det de så som en konservativ idrettsorganisasjon, så tidlig betydningen av å rekruttere de unge. I 1937 opprettet AIF et legeutvalg som skulle se på hvordan idretten kunne tilrettelegges på barn og unges premisser. Men også i AIF var idretten først og fremst et middel til oppdragelse og bedre helse. I 1946 ble den frivillige norske idretten samlet i én organisasjon, Norges idrettsforbund (NIF). Men lærernes syn på kroppsøving og skoleidrett var vanskelig å kombinere med synet til den frivillige idretten. For skolen var hensynet til oppdragelse og folkehelse viktigere enn ferdighetsutvikling og konkurranse. I 1960-, 1970- og 1980-årene ble det stor tilstrømning av barn og unge til den organiserte idretten. I 1950 var 10 % av alle norske barn medlemmer i NIF. I 1965 var 15 % av norske barn og ungdommer under 17 år medlemmer, mens andelen hadde steget til over 50 % i 1985.


Det er flere forklaringer på denne utviklingen. I årene etter krigen ble det født mange barn i Norge. Utover i 1960-årene økte interessen for idrett. Massemediene, særlig fjernsynet, sendte mer konkurranseidrett. Læreplanen for grunnskolen fra 1974 satte klare begrensninger for bruk av konkurranse i kroppsøvingsfaget. Den frivillige idretten kunne gi et tilbud som barn og unge ikke fikk andre steder, nemlig mulighet til å lære idrettslige ferdigheter og måle egne prestasjoner mot andres. Er det klar forskjell på kroppsøving i skolen og de aktivitetene du møter i idrettslaget i dag? I tilfelle ja: Hva liker du best?

TENK! Økningen i antall unge medlemmer førte til en diskusjon om mål og mening i barne- og ungdomsidretten. Noen lærere hevdet at idretten drev rovdrift på unge talenter, bygde på altfor hard konkurranse og skapte tapere. NIF tok kritikken på alvor. I 1976 vedtok Idrettstinget spesielle retningslinjer for barneidrett som skulle ivareta barns behov. I 1982 ble det nedsatt en komité som skulle prøve ut en rekke av disse vedtakene i åtte idrettslag i Nordland og Rogaland. Ideen om idrettsskoler ble lansert, der barn skulle få en innføring i mange forskjellige aktiviteter. Bestemmelser for barneidrett ble vedtatt av Idrettstinget i 1987. I tillegg ble særforbundene pålagt å utarbeide en plan for hvordan de skulle bruke retningslinjene innenfor sine idretter. Retningslinjene er blitt revidert med jevne mellomrom.

Barneidrett idrett for barn til og med det året de fyller 12 år

Barn har rett til å oppleve mestring og lære mange ulike ferdigheter. De skal også ha mulighet for variasjon, øving og samspill med andre.

BARNE– OG UNGDOMSIDRETTEN

157


Bestemmelser om barneidrett 1 Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. 2 Bestemmelser om barneidrett regulerer konkurranser i barneidretten. En av intensjonene er å redusere tid og kostnader brukt på reise til/fra aktivitet. Idrettslag oppfordres derfor til å følge de samme prinsippene for trening og andre aktiviteter i barneidretten. 3 For konkurranser i barneidretten gjelder følgende: a Barn kan delta i lokale konkurranser og idrettsarrangementer fra det året de fyller 6 år og først og fremst i egen klubb.

Tenk tilbake. Fulgte din idrettsklubb barneidretts­ bestemmelsene fram til og med det året du fylte 12 år?

TENK!

b Barn kan delta i regionale konkurranser og idrettsarrangementer fra det året de fyller 9 år. c Barn kan fra det året de fyller 11 år delta i åpne konkurranser og idrettsarrangementer i Norge, Norden og Barentsregionen. d Barn fra nordiske land og Barentsregionen kan fra det året de fyller 11 år delta på konkurranser og i idrettsarrangementer i Norge. e Det kan benyttes resultatlister, tabeller og rangeringer i konkurranser for barn fra det året de fyller 11 år, dersom dette er formålstjenlig. f Barn til og med det året det fyller 12 år kan ikke delta i mesterskap som NM, EM, VM og tilsvarende. g Alle barn skal få premie i et idrettsarrangement dersom premiering skjer. 4 Idrettslag som organiserer barneidrett skal oppnevne en person (tillitsvalgt eller ansatt) som er ansvarlig for barneidretten. 5 Et særforbund kan gi egne regler som utdyper bestemmelsen innenfor rammen av sin idretts egenart, herunder definere lokale og regionale konkurranser i 3 a) og b) og i særlige tilfeller gjøre tilpasninger i aldersgrensen og geografi i 3 c) og d). Reglene skal godkjennes av Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt. 6 Særforbund plikter å innta sanksjonsbestemmelser for brudd på barneidrettsbestemmelsene i eget kamp- og konkurransereglement, herunder hjemmel til å ilegge bøter til idrettslag og til å frata utøvere retten til å delta i konkurranser. Sanksjonene skal være i samsvar med NIFs lov § 11–2. Ved gjentatte eller alvorlige brudd på bestemmelsene, skal saken anmeldes til NIFs domsutvalg. Hvert enkelt særforbund har ansvar for at bestemmelsene og rettighetene blir gjort kjent, implementeres og etterleves i deres idrett og grener. Kilde: www.idrettsforbundet.no (2022)

Måten vi forstår barne- og ungdomsidretten på, har forandret seg de siste tiårene. Fra å være orientert mot nytteverdi, med mål om helse og oppdragelse, legger bestemmelsene for barneidrett vekt på innhold og egenverdi, helhetlig utvikling og trivsel.

158

KAPITTEL 9


Idrettstinget i 2007 utvidet bestemmelsene med det som kalles idrettens barnerettigheter. Barnerettighetene utgjør politiske føringer som uttrykker NIFs verdisyn, mens bestemmelsene er absolutte regler. De siste revisjonene ble gjort av Idrettstinget i 2019. Rettighetene ser slik ut:Idr

Idrettens barnerettigheter

1 Trygghet Barn har rett til å delta i et trygt treningsmiljø, fritt for press og utnyttelse. Barn under 6 år skal ha med seg en voksen på aktivitetene. Skader skal forebygges. 2 Vennskap og trivsel Barn har rett til å delta i trenings- og konkurranseaktiviteter der det er lagt til rette for at de skal utvikle vennskap og solidaritet. 3 Mestring Barn har rett til å oppleve mestring og lære mange ulike ferdigheter. De skal også ha muligheter for variasjon, øving og samspill med andre. 4 Påvirkning Barn har rett til å si sin mening og bli hørt. De skal ha mulighet til å være med på planlegging og gjennomføring av egen idrettsaktivitet sammen med trenere og foresatte. 5 Frihet til å velge Barn har rett til å velge hvilken idrett, eller hvor mange idretter de vil delta i. De bestemmer selv hvor mye de vil trene. 6 Konkurranser for alle Barn har rett til å velge om de vil delta i konkurranser eller ikke. Barn som melder overgang fra en klubb innen samme idrett skal ha full rett til å delta i konkurranser for en ny klubb straks overgangen er registrert. 7 På barnas premisser Barn har rett til å delta i trenings- og konkurranseaktiviteter som er tilpasset deres alder, fysiske utvikling og modningsnivå. Idrettslagene og gruppene skal samarbeide for å gi barna et koordinert og allsidig idrettstilbud i deres eget nærmiljø. 8 Alle skal få være med på leken Alle barn har rett til å delta i idrett uavhengig av familiens økonomi eller engasjement. Barn har rett til å være i et inkluderende idrettsmiljø uten utstyrseller kostnadspress. Kilde: www.idrettsforbundet.no (2022)

VISSTE DU?

Alle idrettslag som organiserer barneidrett, skal ha en person som er barneidrettsansvarlig og ivaretar rettighetene og bestemmelsene. De gode opplevelsene skal stå i sentrum.

BARNE– OG UNGDOMSIDRETTEN

159


Ungdomsidretten Ungdomsidrett idrett for ungdom i alderen 13–25 år

Opplever du at ditt idrettslag kjenner til og tar retningslinjene for ungdomsidrett på alvor?

TENK!

Det er først og fremst for barn til og med 12 år det er gitt klare bestemmelser og egne tiltak i idretten. Idretten for de unge som er 13 år og eldre, ble inntil begynnelsen av 1990-årene drevet på samme måte som for voksne. Men i tenårene begynner unge å falle fra idretten. Mens nær 90 % av 8- og 9-åringer driver organisert idrett, er det tilsvarende tallet for ungdom mellom 13 og 25 år bare rundt 40 %. Nesten tjue år etter debatten om barneidrettsbestemmelsene vokste det fram retningslinjer om en egen ungdomsidrett. I 1992 ble det første Ungdommens Idrettsting arrangert i Bergen. Der møtte idrettsungdom i alderen 15–25 år fra hele landet og etablerte en ungdomskomité som skulle gi råd om idrett og ungdom til NIF. Arbeidet har båret frukt. På Idrettstinget i 1994 ble en representant for ungdomskomiteen valgt inn i Idrettsstyret. Det er dannet ungdomskomiteer i mange særforbund, idrettskretser, særkretser og klubber. Og ikke minst har Idrettstinget vedtatt egne retningslinjer for ungdomsidrett. Den siste versjonen av retningslinjene ble vedtatt av Idrettstinget i 2011. Målet er at flere ungdommer skal være aktive lenger i norsk idrett. Retningslinjer for ungdomsidrett Aktivitet Ungdom har rett til et trygt, variert og inkluderende idretts- og konkurranse­ tilbud. Ungdom skal selv bestemme på hvilket nivå og i hvilket omfang de ønsker å drive idrett. Dette betyr: • Ungdom kan være med i flere idretter så lenge de selv vil. • Ungdom skal være med i planlegging og gjennomføring av egen idrettsaktivitet sammen med trenerne. • Ungdom skal være med å sette sine egne sportslige mål. • De skal selv bestemme om de vil delta i konkurranser, og konkurransene skal være i samsvar med ungdommens forutsetninger og ambisjoner. • Særforbundene må vurdere når ungdom kan delta i nasjonale og internasjonale mesterskap/cuper etc. Vurderingen må skje i samråd med utøver, foresatte og trener(e). • Ungdom skal ha et sosialt tilbud i idrettslaget fritt for rus og mobbing, hvor det legges til rette for at de skal kunne trives og utvikle vennskap. • Særforbundene må utvikle konkurransetilbudet slik at det er i tråd med ungdommens ønsker og behov. • Særforbundene bør vurdere og videreføre bruk av premiering til alle også oppover i ungdomsårene (fra 13 år og oppover).

160

KAPITTEL 9


Utdanning Utdanningen i norsk idrett skal tilrettelegges slik at ungdom kan delta. Ungdom har rett til å delta på alle utdanningstilbud ut fra sine kvalifikasjoner. Dette betyr: • Ungdom skal få tilbud om trener-, leder- og/eller dommerkurs når de er aktive utøvere. • Utdanningstilbudet må gi økt kompetanse og engasjement blant ungdom, slik at grunnlaget for deltakelse som utøver, dommer, trener og tillitsvalgt er best mulig. • Utdanningen må tilrettelegges slik at ungdom kan delta. • Utdanningen skal gi allsidig tilbud og tilfredsstille ungdommens behov. • Særforbundene må tilpasse utdanningen og sette fokus på:

– ungdom som gruppe.

– hva som trengs for å skape gode miljøer på treningen og i idrettslaget.

– hvordan trenerrollen for ungdomsgruppen kan løses.

– hva som stimulerer og motiverer unge mennesker til å trene.

Idrettslaget Ungdom skal aktivt rekrutteres til lederverv i idrettslaget. Idrettslaget skal ha en tydelig profil på hvilket tilbud de skal gi sine medlemmer, herunder ungdom. Dette betyr: • Ungdom må være med å bestemme over sin egen idrett på aktivitets- og organisasjonsplan. De må bli spurt, og de må selv spørre. • Idrettsorganisasjonen skal tilrettelegge og motivere for aktiv deltakelse gjennom tillitsverv. • Det skal arbeides aktivt for å få ungdom inn i styrer og undergrupper i norsk idrett, men kvotering skal ikke anvendes som virkemiddel. • Idrettslaget skal ha en tydelig profil på hvilket tilbud de har, og hvem det passer for. Ungdom må være med i diskusjoner om hvilken profil de ønsker på klubben sin, dette kan skje gjennom start- og oppfølgingsmøter. Kilde: www.idrettsforbundet.no/tema/ungdomsidrett/retningslinjer-for-ungdomsidrett/

BARNE– OG UNGDOMSIDRETTEN

161


Barne- og ungdomsidretten – omfang og aktiviteter Hvordan ser aktivitetsbildet ut mer i detalj når det gjelder idrett og fysisk aktivitet for barn og unge i dag? I 2020 rapporterte SSB om aktivitetsmønsteret blant norske 6 til 16 åringer. • Ni av ti går, sykler eller bruker ski regelmessig på tur i skog og mark, og sju av ti er i løpet av et år på lengre turer. • De mest populære treningsformene er fotball, jogging og styrketrening. • Mellom 15 og 20 % driver med aktiviteter som tennis, volleyball, friidrett og allidrett. • I idretter som organisert dans og håndball er det overvekt av jenter. • I fotball og kampsport er det overvekt av gutter. Når det gjelder den organiserte barneidretten, det vil si aldersgruppen 6–12 år, vet vi at over 90 % av alle norske barn har vært medlemmer i idrettslag i løpet av oppveksten, at omtrent like mange jenter som gutter deltar, og at de sju største idrettene er fotball, håndball, ski, gymnastikk og turn, svømming, friidrett og kampsport. Når det gjelder aktivitetsmønstre for ungdom i alderen 13–18 år, oppsummerer velferdsforskningsinstituttet NOVA situasjonen slik: • 75 % er medlemmer i et idrettslag i løpet av ungdomstiden. • Frafallet er stort. Seks av ti som har vært med i organisert idrett, har sluttet før de er 18 år. • Ungdom slutter ikke å trene. Åtte av ti oppgir å trene en gang i uka eller mer. • Nær halvparten av ungdom på videregående skole trener på treningssentre. Kilde: www.ungdata.no (2022)

162

KAPITTEL 9


Den største veksten i trening for ungdom finner vi i treningssentrene. I 1992 oppga 84 % at de aldri hadde trent på treningssentre. I 2019 var andelen som trente på slike sentre, godt over 40 %. Hvorfor tror du antallet unge som trener på treningssenter har økt så sterkt?

TENK! Aktivitetsmønstrene blant barn og unge kan endre seg raskt. Også nye organiserte tilbud dukker opp i form av nye særforbund og utvalg, for eksempel amerikansk fotball, soft- og baseball, frisbee-golf, kickboksing og klatring.

Frisbee-golf øker i popularitet. Idretten er en del av NIF og er organisert i Norges amerikanske idretters forbund.

BARNE– OG UNGDOMSIDRETTEN

163


Sosialisering Sosialisering læring av grunnleggende regler, normer og verdier, seder og skikker og ferdigheter som kjennetegner den sosiale gruppen og det samfunnet vi er en del av. Av latin socius, som betyr ‘forbundsfelle’

Hvordan kan vi forklare den store oppslutningen om barne- og ungdomsidretten? Og hva er det som styrer barn og unges valg av aktiviteter og utviklingen deres innenfor aktivitetene? Spør vi barn og unge, svarer de fleste at aktivitetene er morsomme og utfordrende, og at vennene deres driver idrett. Men studerer vi rekrutteringen nærmere, finner vi også mer grunnleggende svar. Mennesket er et sosialt vesen. Vi blir påvirket og lærer av hverandre. Mange barn og unge sosialiseres inn i idretten. Sosialiseringsprosessen varer livet ut, men former oss sterkest mens vi er barn og unge.

Primærgruppen

Primærgruppen foreldre, søsken, nære omsorgspersoner og venner

Internalisering å ta opp regler, normer og verdier fra andre og gjøre dem til våre. Av latin internus, som betyr ‘indre, innenfor’

De viktigste personene i den tidlige sosialiseringen er foreldre, søsken og andre vi har nær og personlig kontakt med. I primærgruppen lærer vi regler, normer og verdier på en tett, uformell måte. Barn lærer bordskikk når de spiser med familien og blir tilsnakket når de bryter reglene. De lærer fotballreglene når de spiller sammen med venner, blir oppmuntret når de treffer ballen på riktig måte, og blir korrigert når de rører ballen med hendene. Barn lærer også om de grunnleggende verdiene i konkurransen, om det å forsøke å vinne, og om innsats og samarbeid. Regler, normer og verdier internaliseres. Hvem var de viktigste personene som påvirket deg til å begynne med idrett?

TENK! Barne- og ungdomsidretten nyter stor tillit i den voksne befolkningen. Undersøkelser viser at svært mange mener at idretten betyr mye for å forebygge sosiale og helsemessige problemer, og at idrettslagene er viktige i et godt nærmiljø og oppvekstmiljø. Dermed forstår vi at primærgruppen er avgjørende for at så mange norske barn og unge driver med idrett. Det er ofte idrettsinteresserte og aktive foreldre som gir barna det første møtet med idretten. Undersøkelser viser at seks av ti som driver med regelmessig trening som voksne, har foreldre som gjorde det samme da de var barn. Normen om at idrett er bra, er blitt internalisert.

Primærgruppen, først og fremst foreldre og søsken, er avgjørende for om barn begynner med og blir glade i kroppsutfoldelse og idrett.

164

KAPITTEL 9


Sekundærgruppen Eldre barn bruker mer tid utenfor hjemmet og utvider primærgruppen sin. Blant venner lærer barn og unge ofte andre normer for hvordan de skal oppføre seg. I kamerat- og vennegjengen kan vi finne et annet språk og en annen omgangsform. I tenårene er mange på jakt etter andre normer og verdier enn det mor, far og skolen står for. Ungdom er inne i en periode der det er viktig å finne sin egen identitet, og bli selvstendige mennesker med egne meninger og oppfatninger. I tillegg til primærgruppen er sekundærgruppene viktige i sosialiserings­ prosessen. Idrettslaget er et godt eksempel. Vi kjenner en del av medlemmene. Kanskje noen fra primærgruppen er med: foreldre, søsken eller nære venner. Andre kjenner vi ikke så godt, men vi inngår i et fellesskap fordi vi er medlemmer i samme klubb og samhandler på trening, dugnad og sosiale tilstelninger. I sekundærgruppene er sosialiseringen mer formell enn i primærgruppen. I idrettslaget skriver vi oss inn som medlemmer og betaler medlemsavgift, vi trener og konkurrerer i samsvar med reglene i regelheftet, og ferdighetene våre blir målt etter klare kriterier. Vi lærer en del uskrevne normer og verdier, blant annet om hvordan vi skal forholde oss til konkurranse, innsats og prestasjon.

Sekundærgruppen institusjoner eller organisasjoner som vi ikke er i like nær kontakt med som primærgruppen

Referansegruppen Videre blir barn og unge påvirket av medlemmer i det vi kan kalle referansegrupper: mennesker vi ser opp til. Nå snakker vi om idealer og forbilder, gjerne slik de blir framstilt i mediene. Og forbilder er det mange av i idretten. Det finnes mange unge jenter som drømmer om å bli like flinke håndballspillere som Nora Mørk, og det finnes mange unge gutter som drømmer om å bli like gode fotballspillere som Erling Braut Haaland.

Referansegruppe personer som verken er nære venner eller som vi har jevnlig kontakt med, men som vi ser opp til og liker å sammenlikne oss med

Fristilkjøreren Birk Ruud ble olympisk mester i øvelsen Big Air under OL i Beijing i 2022. Han er nok et forbilde for mange unge skikjørere.

BARNE– OG UNGDOMSIDRETTEN

165


Likevel er det ingen enkel sammenheng mellom de mest populære idrettsstjernene og breddeaktivitet. Det er lenge siden skihopping og hurtigløp på skøyter favnet bredt i befolkningen, selv om dette er toppidrettskulturer med flere idrettsstjerner i Norge. Det er primær- og sekundærgruppene som styrer breddeaktiviteten. Aktivitetstilbudet på grasrotnivå avgjør hvilken idrett barn og unge begynner med. Toppidretten kan inspirere til aktivitet dersom tilbudet i nærmiljøet er godt og familie og venner driver samme type aktivitet. Det populære argumentet om at topp skaper bredde, er med andre ord for enkelt. Har du noen utøvere som du synes er gode rollemodeller? Hvilken betydning har de for idrettsaktiviteten din?

TENK!

Personlige motiver og tilfeldigheter Hittil har vi forklart deltakelse i idrett med å vise til sosialiseringsprosessen. Det finnes selvsagt flere grunner. For det første har det å bli aktiv i en idrett med personlige egenskaper å gjøre. Noen barn og unge har stort behov for aktivitet og søker idretten av den grunn. Noen har talent og blir fort flinke. Noen liker å konkurrere i individuelle idretter, andre søker å være en del av et lag. Videre er det også litt tilfeldig hvilken idrett vi begynner med. Vi kan ha en ivrig kroppsøvingslærer som markedsfører en bestemt idrett spesielt bra. Andre vokser opp nær et flott svømmeanlegg eller en fin skibakke, og begynner med svømming eller ski av den grunn. Å gripe de mulighetene som dukker opp, og å fortsette eller slutte med idrett har likevel i stor grad å gjøre med hvordan interessene våre er blitt formet gjennom sosialiseringsprosessen. Bildet av barne- og ungdomsidretten er positivt. Men en så omfattende virksomhet står også overfor viktige utfordringer. La oss se nærmere på noen av dem. Hvorfor begynte du med den idretten du driver? Spilte tilfeldigheter en rolle?

TENK!

Oversikt over gruppene som bidrar til sosialisering til og i idrett.

PRIMÆRGRUPPEN: FAMILIE OG VENNER

SEKUNDÆRGRUPPEN: INSTITUSJONER OG ORGANISASJONER

REFERANSEGRUPPEN: FORBILDER

166

KAPITTEL 9

SOSIALISERING TIL IDRETT


Kjønnsforskjeller

Isabell Adolfsen er styrkeløfter på høyt internasjonalt nivå.

Hva er forholdet mellom kjønnene i barne- og ungdomsidrett? • I de store idrettene, som fotball, håndball og ski, og når det gjelder trening på treningssenter, er det nesten like mange gutter som jenter. • I noen idretter er det tydeligere forskjeller, som i dans, der flertallet er jenter, og i kampsport, der flertallet er gutter. • Når det gjelder frafall, oppgir flere jenter enn gutter skader som grunn. Det kan skyldes at jenter faktisk får mer skader, eller at jenter rapporterer mer skader enn gutter gjør. • Flere jenter oppgir at de slutter med idrett på grunn av tidspress, og flere gutter oppgir at de slutter på grunn av at idretten ikke er gøy lenger. Det ser også ut til å være kjønnsforskjeller når det gjelder synet på idrett og prestasjon. Undersøkelser viser at flere gutter enn jenter uttrykker at de vil satse på idretten. Noen forklarer det med at gutter av natur er mer konkurranseorientert enn jenter. De forklarer jenters og gutters atferd biologisk. Men slike forklaringer er ikke nødvendigvis riktige. Studier fra andre kulturer viser at det finnes ulike syn på hva det vil si å være jente og gutt. I enkelte kulturer har kvinner for eksempel mange av de oppgavene menn tradisjonelt har hatt i våre samfunn. Vi ser også at kjønnsrollene forandrer seg med tiden. Da kan vel ikke biologien bestemme alt?

VISSTE DU?

Det er ikke bare i idretten sterke kvinner finner nye roller. I undersøkelser blir det iblant hevdet at jentene er de nye trendsetterne i ungdomsgruppen. De pårvirker mer enn gutter gjør. De er mer aktive i diskusjoner og følger bedre med i samfunnsspørsmål.

BARNE– OG UNGDOMSIDRETTEN

167


Stemmer påstanden om at gutter er mer konkurranse­ orientert enn jenter, med dine erfaringer?

TENK! Igjen kan vi finne forklaringer dersom vi ser på sosialiseringsprosessen. Sosialisering handler om å lære regler, normer og verdier som kjennetegner den sosiale gruppen og det samfunnet vi tilhører. Vi forventer kanskje at gutter er mer konkurranseorientert fordi vi har en tradisjon for en slik gutterolle? Vi forventer kanskje at jenter er mindre konkurranseorientert fordi det var slik jenter tradisjonelt skulle oppføre seg? Det ser ut til at de tradisjonelle kjønnsrollene får mindre å bety, spesielt i barne- og ungdomsidretten. I dag er forskjellene mellom aktivitetsmønstrene langt mindre enn før, i alle fall i de store idrettene, som fotball, håndball og ski. Slik sett er idretten blitt mer likestilt.

Frafall I ungdomsidretten skjer det et betydelig frafall: Over halvparten av de aktive slutter før de er 18 år. Det er flere grunner til en slik utvikling. Forskere skiller mellom årsaker utenfor og innenfor idretten. Årsaker utenfor idretten: • Flere konkurrerende fritidstilbud • Større krav fra skolen • Mer bruk av TV, PC og sosiale medier Årsaker innenfor idretten: • Skader • Økende konkurransepress og spesialisering – mindre gøy • For kostbar aktivitet Med kunnskap om sosialisering kan vi utdype frafallsproblemet. VISSTE DU?

Mange kommuner har utlånsordninger for sportsutstyr, som Bua.io er et eksempel på, og mange idrettslag legger også til rette for kjøp og salg av brukt utstyr.

168

KAPITTEL 9


Aktivitetstall i NIF, fordelt på alder og årstall. Legg merke til at frafallet i den organiserte idretten fra 13-års alder ser ut til å være stabilt. Frafallet er en av NIFs grunnleggende utfordringer. Kilde: Norges idrettsforbund: Nøkkeltall rapport 2020

600 000

400 000

200 000

0

a b c d 2017 a 0–5 år

a b c d 2018 b 6–12 år

a b c d 2019 c 13–19 år

a b c d 2020 d 20–25 år

Ungdom er i en fase av livet der de utvikler sin egen identitet. Ungdomsrollen, de forventningene og normene som møter ungdom i vårt samfunn, dreier seg om at ungdom har lov til å være kritiske til det de voksne bestemmer, og gjerne kan stå for andre ideer og måter å gjøre ting på. Ungdom forventer å være med på å bestemme og å få ansvar for sin egen aktivitet. Dersom unge opplever en konflikt om det de oppfatter som sin sosiale rolle, får de problemer. Krav til spesialisering og forbedring av prestasjoner i idretten kan gå på bekostning av ønsket om gode opplevelser. Hvis voksne har sterk kontroll over aktivitetene, kan det komme i konflikt med ønsker blant unge om å bli tatt på alvor som selvstendige individer. I slike konflikter velger mange unge å slutte med idrett. Det ligger en stor utfordring i å gi de unge ansvar og styring i forbindelse med deres egen aktivitet.

Har du opplevd rollekonflikter i idrett? Hvis svaret er ja, hva handlet de om, og hvordan håndterte du konflikten?

TENK! Sosial rolle forventningene i en gruppe eller et samfunn om hvordan personer i bestemte posisjoner eller grupper skal oppføre seg

Undersøkelser viser at noen unge er redde for å dumme seg ut i konkurranser, at mange er redde for ikke å gjøre det bra nok, og at hver tredje utøver i lagidrett er redd for ikke å komme med på laget. Stemmer dette med dine erfaringer?

TENK!

BARNE– OG UNGDOMSIDRETTEN

169


Denne gruppen virker blide og fornøyde. Undersøkelser viser at hver femte mor og far og hver tredje trener har for store forventninger til hva barna kan prestere i idrett.

170

KAPITTEL 9

La oss til slutt avdramatisere frafallsproblemet litt. For det første prioriterer NIF å hindre frafall og har mange initiativ for å holde på flere ungdommer. For det andre er et visst frafall naturlig etter hvert som barn blir eldre, utvikler identiteten sin og får flere og andre interesser. Noen prioriterer andre aktiviterer, og noen vil ha mer tid til venner. For det tredje betyr ikke frafall fra den organiserte idretten nødvendigvis at ungdom slutter å trene. Som vi har sett, er det mange som trener på egen hånd, og over fire av ti unge trener på treningssentre. Men det vi kan kalle de ekte frafallene, bør bli tatt på alvor. Det er de unge som slutter med idrett på grunn av negative opplevelser, eller fordi idretten blir for kostbar, men som ville ha fortsatt dersom idretten hadde tatt hensyn til behovene deres. Det leder mot temaet idrett og sosial ulikhet.


Idrett og sosial ulikhet Idretten rekrutterer ulikt i ulike sosiale lag av befolkningen. Økonomi og interesser, ambisjoner og livsvaner hos foreldre og familie virker styrende. Å delta framfor ikke å delta kan forsterke sosial ulikhet mellom barn og unge. Oppsummerer vi forskning på temaet kan vi si: • Idrettsaktive barn har bedre kroppsbilde og selvbilde enn barn som står utenfor idretten.

Sosial ulikhet ulikhet i grupper i samfunnet, først og fremst i utdanning og økonomi

• Idrettsaktive har gjennomsnittlig høyere karakterer på skolen. • Idrettsaktive, spesielt de som gjør det godt i konkurranser, får økt status i vennegjengen. • Idrettsaktivitet i ung alder kan gi gode mosjonsvaner som vi tar med oss inn i voksenlivet. I forhold til mange andre fritidsaktiviteter, som musikk og speideren, rekrutterer idretten bredt. Store idretter, som fotball, håndball og til dels ski, får medlemmer fra alle sosiale og økonomiske lag. Men utviklingen viser at skjev rekruttering kan bli et større problem i tiden som kommer. Idretten kan forsterke sosial ulikhet. For det første ser det ut til at barn begynner i organisert idrett i stadig yngre alder. De blir dermed mer avhengige av at foreldrene følger opp aktiviteten. Barn som begynner tidlig, får et forsprang når det gjelder både ferdigheter og miljøtilpasning. Barn med foreldre som ikke har ressurser eller interesse for idrett, kan gå glipp av viktige fellesskap. For det andre ser det ut til at en sosialt skjev rekruttering blir sterkere oppover i årsklassene. Prestasjonsnivået i ungdomsklassene øker, og idretten krever mye ressurser. Treningsavgifter og utgifter til reiser og konkurranser kan dreie seg om mange titusener kroner i året. I en familie med flere barn blir utgiftene for høye. Det synes som at ungdom med innvandrerbakgrunn er spesielt utsatt i så måte. Færre barn med innvandrerbakgrunn begynner med idrett enn barn med norskfødte foreldre, og flere faller fra, spesielt flere jenter. Selv om idretten rekrutterer bredt, speiler den også noen av de sosiale og økonomiske forskjellene i samfunnet. Hva koster det å drive idretten din i løpet av ett år? Tror du kostnaden fører til at noen faller fra?

TENK!

BARNE– OG UNGDOMSIDRETTEN

171


Kan du bidra til bedre inkludering i idrettslaget ditt? Hvordan?

TENK!

Det store flertallet av barn deltar i idretten. Men noen faller utenfor.

172

KAPITTEL 9

For det tredje er det et problem at jo mer vi organiserer aktiviteter for barn, jo større blir faren for at verdiene i den frie leken forsvinner. Samtidig med at flere barn blir med i idretten, blir det mindre egenorganisert aktivitet. Barn spiller mindre fotball på løkka og går mindre på ski på eget initiativ. En annen konsekvens er at de barna og ungdommene som ikke er med i idretten, ikke driver aktivitet i det hele tatt. Kanskje ser vi motstrømninger mot den sterke graden av organisering? I Norge har det de senere årene vært satset mer på nærmiljøanlegg, som ballbinger, anlegg for skating og styrketrening og frisbeegolfanlegg. Regjeringen setter av en egen pott av spillemidlene til støtte for ikkeorganiserte aktiviteter der barn og unge kan være aktive uten voksenstyring. Det overordnede målet i norsk idrettspolitikk, både fra staten og fra NIF, er idrett og fysisk aktivitet for alle. Målet er akseptert av store deler av befolkningen, og det er blitt en del av det idrettssynet barn og unge lærer i vårt samfunn. Men selv om de fleste både i primærgruppen, sekundærgruppen og referansegruppen er enige om et slikt mål, finnes det rammer som er vanskelige å endre. Det hjelper lite om vi ønsker idrett for alle dersom idretten koster så mye av ferdigheter, tid og penger at en del barn og unge faller utenfor.


BARNE- OG UNGDOMSIDRETTEN

OPPSUMMERING

OPPSUMMERING

I dette kapitlet har vi søkt svar på hvordan barne- og ungdomsidretten har utviklet seg de siste tiårene, hva som kjennetegner barn og unge som er engasjert i idrett med tanke på alder, kjønn og sosial status, hvilke aktiviteter som er mest populære, og hvilke utfordringer barne- og ungdomsidretten står overfor i framtiden. • Veksten i medlemskap blant barn og unge fra 1970-tallet førte til at NIF utviklet bestemmelser og retningslinjer for barne- og ungdomsidretten. • Målet er å inkludere alle og begrense konkurranse og prestasjonsorientering. • Ni av ti norske barn og unge er innom den organiserte idretten i oppveksten. • I ungdomsgruppen 13–19 år faller mange fra. Bare om lag en tredjedel av 16–17-åringene driver organisert aktivitet. • Frafallet betyr ikke nødvendigvis at unge slutter å trene. Åtte av ti oppgir å trene regelmessig, og nær halvparten oppgir å trene på treningssenter. • Sosialisering dreier seg om å lære regler, normer og verdier som ligger til grunn for samhandling i den sosiale gruppen eller det samfunnet vi er en del av. • Foreldre, søsken og andre vi har et nært og personlig forhold til, utgjør primærgruppen. Dersom medlemmene i primærgruppen driver idrett, blir ofte barn og unge også idrettsaktive. • I tillegg lærer vi om idrettens regler, normer og verdier gjennom sekundærgrupper, for eksempel på skolen og i idrettslaget. • En referansegruppe med forbilder og idoler, spesielt idrettsstjerner, kan inspirere barn og unge til å engasjere seg i idrett. • Toppidrett skaper ikke nødvendigvis breddeaktivitet. Det er først og fremst avhengig av aktivitetstilbud i nærmiljøet. • Barne- og ungdomsidretten har et positivt omdømme i samfunnet, men står også overfor viktige utfordringer. • En utfordring er at høy grad av organisering fører til mindre egenorganisert aktivitet. Det mindretallet som ikke er idrettsmedlemmer, blir gjerne inaktive. • En annen utfordring handler om sosial ulikhet. For noen barn og unge blir utgiftene med å drive idrett så høye at de melder seg ut. Slik kan idretten forsterke ulikheter i samfunnet. • En tredje utfordring handler om frafall i tenårene. Noen unge faller fra fordi de synes at idretten er preget av mye alvor, konkurranse og prestasjonspress.

173


Sjekk kunnskap 1 Beskriv utviklingen av barneog ungdomsidretten i Norge. 2 Gi et bilde av omfang og egenart i barne- og ungdomsidretten i dag når det gjelder • antallet aktive • aldersforskjeller • kjønnsforskjeller • aktivitetstyper 3 Hva mener vi med sosialisering? 4 Hvem påvirker oss i sosialiserings­prosessen? 5 Gjør rede for hvordan sosiali­ sering kan forklare deltakelse i idrett.

174

KAPITTEL 9

6 Gjør rede for bestemmelser for barneidrett. 7 Gjør rede for retningslinjer for ungdomsidrett. 8 Hva er en sosial rolle? 9 Hva kjenne­tegner ungdoms­ rollen, og hvilke utfordringer kan slike kjennetegn bety for ung­ domsidretten? 10 Definer sosial ulikhet. Gjør rede for hvordan idretten kan minske og forsterke sosial ulikhet. 11 Gjør rede for det du mener er de viktigste utfordringene i • barneidretten • ungdomsidretten


Kunnskap i praksis 12 Bruk internett og forsøk å finne nye tall for • hvor mange barn og unge ia ­ lderen 6–12 år som er ­medlemmer i idrettslag • hva som er de mest populære aktivitetene • hvor mange som faller fra i ­alderen 13–25 år • hva som er de viktigste grunnene til frafall • hvilke aktiviteter som er de viktigste for de som er a ­ ktive utenfor den organiserte ­idretten 13 Velg en idrett du kjenner godt. Undersøk kostnaden ved å drive idretten i ett år for utøvere på din alder. a Lag en oversikt over hvilke ­kostnader som er aktuelle. b Diskuter om kostnadene kan innebære at utøvere som ­ønsker å være med, faller fra. c Diskuter tiltak for å redusere kostnadsnivået i barne- og ­ungdomsidretten.

O P P G AV E R

Perspektiver og sammenhenger 14 Lag en presentasjon med utgangs­ punkt i sosialiseringsmodellen som forklarer hvorfor du begynte med idrett, og hvilken eller hvilke idretter det handlet om. Tips! Finn gjerne bilder av deg selv fra barndommen, for eksem­ pel på tur med familien i skogen, som kan illustrere forklaringene dine. 15 Tabellen på side 169 viser at fra­ fallet i ungdomsårene er stabilt. Drøft hva et idrettslag kan gjøre for å beholde flest mulige utø­ vere, lengst mulig. 16 Tenk deg at du er trener på et lag for 7-åringer i en valgfri idrett. Trenerfilosofien din er at alle skal få delta, at alle skal oppleve mestring og utfordringer, og vennskap og trivsel. I foreldre­ gruppen møter du kritikk for at treningene er for lekpreget og for lite spisset mot at barna skal bli bedre. Drøft hvordan du vil møte kritikken fra foreldregruppen. Lag en oversikt over hvilke argu­ menter du vil trekke fram for å begrunne ­valgene dine. 17 Gå sammen i små grupper og velg en idrettsaktivitet. Lag en presentasjon for styret i sær­ forbundet der dere gir råd om hvordan idretten skal klare å rekruttere flere aktive jenter med minoritets­bakgrunn.

175175


IDRETT OG

KROPPSSYN


Daley Thompson under OL i Los Angeles i 1984.

DIKT

10

DALEY THOMPSON 10-kamp, menn

Hans kropp er en gyllenbrun medalje i seg selv, godmodig mangesidighet i ti varianter av spenst, kraft og hurtighet. Tyngst er siste øvelse: å overvinne seg selv, å lære seg å dø. Med harde lår og leggmuskler og brystet hikstende som et utbrukt landsbyorgel løper han i mål på 1 500 meter. Evigheten suser i hans ører. Fra Tranene danser av Harald Sverdrup (Aschehoug, 1989)

NÅR DU HAR ARBEIDET MED DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE

• gjøre rede for synet på ­mennesket, kroppen og idretten i ulike historiske perioder • beskrive et holistisk menneske­syn • beskrive et dualistisk menneske­syn • gjøre rede for hva som menes med disiplinering av kroppen • beskrive forholdet mellom kropp og makt • drøfte utfordringer og muligheter når det gjelder kropps­syn og idrett i vår samtid

I idrett prøver vi ut kroppslige egen­ skaper og ferdigheter. Maratonløperen tester utholdenheten sin ved å løpe 42 195 meter så fort som mulig. Turneren kombinerer koordinasjon og styrke i øvelsene sine. Svømmeren beveger seg raskt og jevnt i vannet. Treningslære og bevegelseslære handler om hvordan vi kan utvikle egenskaper som styrke og utholdenhet, og trene opp god teknikk og taktikk. I idrett og samfunn stiller vi ­andre spørsmål: Hvordan kan vi forstå mennesket og menneskekroppen som uttrykk for normer og verdier i den kulturen og det samfunnet vi er en del av? Hvordan har synet på mennesket, kroppen og idretten endret seg gjennom historien?


Antikken Den greske antikken livet i greske bystater fra omkring år 1000 før Kristus til omkring år 0

Vi sier gjerne at idretten har opphav i den greske antikken. De første ­olympiske lekene ble arrangert tidlig på 700-tallet før vår tidsregning, det vil si før Kristi fødsel, og både i tekster og i kunsten fra antikken har idretten en framtredende plass. Den greske kulturen blomstret fra ca. år 500 før Kristus, med høydepunkter på 400- og 300-tallet før Kristus. I Hellas vokste det fram en rekke uavhengige bystater, blant dem Aten og Sparta. Der hadde vitenskap, kunst og kultur gode kår. Bystatene ble organisert etter en form for demokratisk prinsipp. Alle voksne menn (ikke slaver) av gresk avstamning hadde med­bestemmelses­ rett. Grekerne stilte grunnleggende og kritiske spørsmål om seg selv og omverdenen sin. De var dyktige sjøfarere og et reisende folk med bystater i hele Middelhavsområdet. Inntrykk fra flere kulturer og samfunn ga dem perspektiv og vidsyn. Ideer og vitenskap fra antikken har spilt en stor og viktig rolle i utviklingen av vår kultur. Hvilket syn hadde grekerne på mennesket, kroppen og idretten?

Menneskesyn

Holistisk menneskesyn

hvordan vi betrakter menneskets natur og egenart

Antikkens grekere betraktet mennesket som et vesen med store evner og muligheter. Ved hjelp av sanser og fornuft kunne mennesket finne svar på vanskelige spørsmål om hvordan verden var bygd opp, og hva som var meningen med menneskelivet. Men hybris, overmot eller hovmod, var en stor synd blant grekerne. Straffen for hybris var nemesis, skjebnens rettferdige hevn. Hovmod står for fall. Kloke mennesker vet at de har muligheter til å utforske og finne svar på mange vanskelige spørsmål, men de vet også at mennesket har sin helt bestemte plass i naturen og samfunnet. Grekerne hadde sterk tro på at verden var bygd opp som et harmonisk og helhetlig system. Menneskets oppgave var blant annet å opprettholde kosmos, orden, og motvirke kaos, uorden. Det er fra grekerne vi har fått ideen om et holistisk menneskesyn (av gresk holos, som betyr ‘hel’).

Holistisk menneskesyn mennesket er en helhet der alle deler spiller sammen VISSTE DU?

Filosofen Platon (427–347 før Kristus) var visstnok neve­ kjemper i ungdommen. Læreren hans, Sokrates (469– 399 før Kristus), var soldat og har kanskje også ­drevet med bryting. Byster framstiller Sokrates som en mann med blomkål­ører og brukket nese.

178

KAPITTEL 10

Kroppssyn Tanken om harmoni ligger også til grunn for synet på kroppen. For å være en del av en harmonisk verden måtte mennesket selv være preget av harmoni. Ensidig og stillesittende virksomhet ble betraktet som like uheldig som ensidig kroppsdyrking. Mennesket burde utvikle alle sider ved seg selv og slik bli et mikrokosmos, et harmonisk system i miniatyr. Å utvikle kroppslige egenskaper og ferdigheter ble et ledd i utviklingen av hele mennesket. De stedene der grekerne dyrket vitenskap og filosofi, som på filosofen Platons skole, Akademia, drev lærere og elever også idrett.


Grekernes syn på kroppen kommer til uttrykk i forholdet til nakenhet. I gymnasiene (av gresk gymnos, som betyr ‘naken’) var utøverne nakne. Å være naken var ikke skammelig, tvert om: Den allsidige og veltrente kroppen var et ideal. Om de olympiske lekene ble det sagt: «I lekene står mennesket nakent foran sin gud.» Med det mente grekerne ikke bare at den enkelte utøveren sto fram med sitt særpreg og sine prestasjoner. Ved å delta i de olympiske lekene dyrket grekerne det særegne fellesskapet sitt, det greske, som de mente skilte dem fra andre folkeslag og kulturer. Vi ser også dyrkingen av det harmoniske mennesket i den greske kunsten. Skulpturen «Diskoskasteren», skapt av Myron omtrent år 450 før Kristus, viser en ung diskoskaster. Kroppen er avbalansert og harmonisk, og skulpturen viser mennesket i bevegelse. Skulpturen er et eksempel på idealet om det handlende mennesket som stadig søker mot det perfekte. Den sterke konkurranse­innstillingen i den greske kulturen er klart uttrykt hos dikteren Homer: «Vær alltid best og overgå alle andre!»

Idrettsutøvere snakker om at de presterer på sitt beste når de går fullt og helt opp i aktiviteten. Kropp og tanke smelter sammen, alt stemmer. Har du opplevd slike ­øyeblikk?

TENK!

Idretten i antikken Det er ingen tilfeldighet at Myron har valgt å avbilde en idrettsøvelse. I idretten så grekerne mennesket på det vakreste. Selve aktivitetene underbygger det. Grekerne drev lite med lange, utholdende øvelser der radmagre og utmattede utøvere slepte seg over målstreken. For eksempel var løpet fra Maraton ikke en del av idretten, men ble utført som jobb av en budbringer. Lagspill, der hver enkelt spiller måtte underordne seg fellesinteressene, var ikke utbredt. De mest populære aktivitetene var pankration, en form for bryting, hopp, korte stadionløp (det lengste kjente løpet var på omtrent 4800 meter), kast og hestesport som vognløp. I alle disse aktivitetene er det den individuelle prestasjonen som står i sentrum.

Et klassesamfunn Grekernes menneskesyn og kroppssyn tjener som idealer for mange den dag i dag. Men vi må være forsiktige og ikke idyllisere den greske kulturen. Politikk og idrett var først og fremst åpent for greske menn. Muligheten for å dyrke vitenskap og kultur bygde på at slaver gjorde mye av det nødvendige arbeidet. Forskerne diskuterer kvinnenes stilling i denne kulturen. Blant annet hadde kvinnene sine egne idrettsleker til ære for gudinnen Hera. Men kvinner hadde ikke de samme rettighetene og mulighetene som menn. Den greske idretten var på mange vis svært hard. Brytingen var rå og brutal og hadde få regler. Det hendte at brytere omkom i kampene. Vognkjøring kunne være livsfarlig, og vinnerorienteringen var sterk. Juks og lureri var nok ikke noe mindre vanlig enn i dag. Likevel frambrakte den greske kulturen en del ideer og idealer som vi i vår tid finner verdifulle, blant annet ideen om at mennesket har uendelige muligheter, og det holistiske menneskesynet: ideen om det hele mennesket.

Diskoskasteren. Skulptur av Myron fra rundt år 450 før Kristus.

Antikkens idrett individuelle øvelser med vekt på hurtighet, styrke og teknikk

IDRETT OG KROPPSSYN

179


Middelalderen

Romerriket statsdannelse, lovverk og utvikling av teknologi

I de siste to hundreårene før Kristus erobret romerne store deler av datidens kjente verden, og de beholdt makten i hundreårene fram mot middelalderen, til rundt år 400 etter Kristus. Romerne har en viktig plass i vestens historie. Den romerske statsdannelsen og romernes lovverk har vært forbilder for etter­ tiden. Likeså sto romerne for nyvinninger i teknologi og ingeniørkunst. Tenk bare på veiene, akveduktene og byggverket Colosseum! Når det gjaldt filosofi, kunst og idrett, hentet romerne ideer fra flere kulturer. Den greske kulturen ble verdsatt høyt, og den greske idretten ble populær i Romerriket. Etter hvert utviklet den seg i profesjonell retning og endte som til dels rå og voldelig underholdning. Gladiatorkampene i Colosseum er ett eksempel. Det er fra denne tiden vi har uttrykket om å gi folket panem et circenses, brød og sirkus, for å få dem til å glemme problemer i samfunnet.

VISSTE DU?

Colosseum i Roma ble innviet i år 80 etter Kristus. Det var ­antikkens største amfiteater med plass til 50 000 tilskuere. Her foregikk det under­ holdning med kamper på liv og død mellom gladiatorer og mellom mennesker og ville dyr.

Middelalderen brakte med seg en endring i menneskesyn og kroppssyn, og dermed en endring i synet på idrett. Det er vanskelig å gi en enhetlig beskrivelse av hvilke ideer om mennesket og menneskekroppen som gjorde seg gjeldende i løpet av omtrent tusen år. Men vi kan forenkle og gjengi noen hovedpunkter.

Religion

Middelalderen sterk religiøsitet, mennesket underlagt Gud. Fra omkring år 500 og fram til slutten av 1400-tallet

180

KAPITTEL 10

Middelaldersamfunnet var preget av sterk religiøsitet. Før Romerriket ble oppløst, var kristendommen erklært som offisiell statsreligion. Det europeiske middelaldersamfunnet bygde på kristne ideer kombinert med tankene til en av de mest kjente filosofene i den greske antikken, Platon. Platon mente at verden, slik vi så den omkring oss, bare var en avspeiling av en annen og mer virkelig verden, en verden av ideer. Et vakkert menneske var bare en omtrentlig avbildning av det fullkomne mennesket, som igjen var en avbildning av ideen skjønnhet. Slik kristne middelaldertenkere tolket Platon, betydde det at den materielle, jordiske verden som vi sanser rundt oss, ikke var så mye verdt som en idéverden der ånd, sjel og religion hørte hjemme.


Det dualistiske menneskesynet Dette er bakgrunnen for det vi kaller det dualistiske menneskesynet (av latin dual, som betyr ‘todelt’). Mennesket ble oppfattet som et todelt vesen der kroppen tilhører den materielle verden. Kroppen dør, forsvinner og er ufullkommen. Sjelen, derimot, tilhører den åndelige og himmelske verdenen, som er evig og fullkommen. Kroppen var det syndige hylsteret sjelen måtte leve i her på jorda. Først ved døden kunne sjelen bli fri og gå over i den åndelige verdenen.

Dualistisk menneskesyn mennesket består av to deler: kropp og sjel

Opplever du iblant at kropp og tanke skiller lag? I tilfelle ja: når og hvordan?

TENK! Middelaldersamfunnet var sterkt lagdelt, med fyrster og geistlige på toppen og føydalherrer, vasaller, laugsborgere, svenner og livegne nedover i rekkene. For middelaldermennesket var også samfunnsordenen gitt av Gud og dermed endelig.

Vitenskap, kunst og idrett I vitenskap og kunst var middelaldermenneskene opptatt av den åndelige verdenen. Vitenskapsmenn var interessert i å sette opp lange tankerekker som underbygde og beviste religionen. Og i kunsten var religiøse motiver vanlige. Mennesker ble gjerne avbildet innhyllet i klær. Men i ett motiv ser vi en naken eller delvis avkledd menneskeskikkelse, og det er i bilder av Kristus på korset. Klarere kan vel neppe middelalderens kroppssyn ytre seg. Den kroppen vi her ser, er såret og ydmyket og hengt på et kors for å dø.

Krusifiks av Giotto, en italiensk maler, billedhugger og arkitekt, malt i 1320.

IDRETT OG KROPPSSYN

181


Idretten i middelalderen lå nær militær trening og krigsforberedelse. Selv om mange riddere trente med løp, hopp, kast og spesielle former for ballspill, var det i en lang periode selve ridderturneringen som var den store begivenheten. Faktisk ble en turnering i 1467 annonsert hele to år i forveien for at flest mulig skulle få anledning til å delta, som konkurrenter eller tilskuere. Idrett har neppe noen gang vært drevet med kroppen så innkledd og beskyttet. Ridderen skjulte seg bak sverd, lanse og skjold, hjelm og visir. Til og med hestene var pansret.

VISSTE DU?

Middelalderens riddere skjulte seg bak 30–40 kilos rustninger. Også hestekroppen var dekket til og beskyttet. Ble hesten felt, havnet ridderen på bakken. Da var det ikke lett å forsvare seg lenger.

Folkelig middelalderidrett leker og spill

182

KAPITTEL 10

Synet på mennesket, kroppen og idretten i middelalderen er ganske forskjellig fra i antikken. Samtidig er synet vi har beskrevet til nå, hentet fra overklassekulturen og fra skriftlige kilder og fra bilder. Middelalderen var også full av folkelige leker og spill. Enkelte festdager ble feiret med karneval, fest, opptog eller leker og spill der bevegelsesferdigheter hadde avgjørende betydning. Ulike former for løp, hopp og kast var populære, i tillegg til øvelser som sekkeløp, tautrekking og enkelte ballspill. I disse til dels ville lekene og spillene kan vi finne opphavet til moderne idretter, som rugby, fotball, bryting og polo.


VISSTE DU?

Birkebeinere på flukt over fjellet fra Lillehammer til Rena for å redde kongesønnen Håkon Håkonssen i 1205. Maleri av Knud Bergslien.

Snorre forteller at Olav ­Tryggvason var vikingtidens største idrettsmann. Han var sterk og smidig og en ypperlig svømmer. Han var like flink med begge hender og kunne kaste to spyd på en gang. Olav kunne balansere på årene mens mennene hans rodde skipet «Ormen lange», og han kunne leke med tre sverd i lufta samtidig og tok dem alltid igjen i håndgrepet. Samtidig var han konge og blant sin tids fremste politikere og maktmennesker.

Vikingsamfunnet Vi har skildret den mellomeuropeiske middelalderkulturen. Det nordiske middel­aldersamfunnet var annerledes. Vikingsamfunnet var ikke kristent. I vikingsamfunnet sto bevegelseskulturen sentralt. Vikingene drev med både ridning, svømming, bueskyting, fekting, spydkast, skiløp, kappløp, ballspill av ulike slag, bryting, tautrekking og kraft- og styrke­prøver, som å løfte tunge steiner og å stå på ski ned bratte lier. Men idrett i viking­tiden dreide seg ikke bare om bevegelsesferdigheter. En god idrettsmann skulle beherske både håndverk og skaldekunst. Idealet var her som i den greske antikken det helhetlige mennesket.

Den nordiske middelalderen allsidig idrettsideal

Det er mange historier om idrettsmannen og skiløperen Heming. En gang ble han utfordret av kong Harald Hardråde til å stå utfor de bratteste lier. Mindre kjent er mytene om skikvinnen Skade, som hadde bygd helligdommene sine i Jotunheimen. Skade sto som symbol for det nordiske snølandskapet og den særegne nordiske aktiviteten å gå på ski. I vikingtiden var en god idrettsmann ikke bare dyktig i kroppslige ferdigheter, men også med ord og dikting, og i ­politikk. Har vi slike allsidige idrettsmennesker i dag?

TENK! Etter kristningen av Norge rundt år 1000 brer middelalderens dualistiske menneskesyn seg også i norsk kultur. Dualismen har i stor grad dominert fram til i dag. Den har satt dype spor i synet på mennesket og kroppen og vår ­forståelse av idrett. IDRETT OG KROPPSSYN

183


Renessansen gjenfødelse av idealene fra ­antikken om et helhetlig ­menneskesyn. Fra omkring år 1400 og fram til omkring år 1600

VISSTE DU?

Leonardo da Vinci (1452–1519) var en ledende skikkelse i den italienske renessansen. Leonardo var et universalgeni. Han syslet blant annet med å konstruere flygemaskiner og skytevåpen. I tillegg til å være kunstner og ingeniør var han interessert i fysiologi og anatomi. Med en rekke detaljerte anatomiske tegninger økte han kunnskapen om kroppens oppbygning og funksjon. I illustrasjonen viser Leonardo det han mener er menneske­ kroppens idealdimensjoner. Samtidig er illustrasjonen et vakkert kunstverk.

Michelangelos Kristus i Det sixtinske kapellet, malt tidlig på 1500-tallet.

184

KAPITTEL 10

Renessansen Renessansen er kjennetegnet av teknologisk, politisk og sosial utvikling. Oppfinnelsen av kruttet gjorde at en hær kunne bli slagkraftig selv om den hadde få soldater. Det førte til at makthaverne ikke lenger kunne føle seg så sikre på maktmonopolet sitt. Kompasset gjorde lange sjøreiser mulig, og sjøveiene til India og Amerika ble oppdaget. Boktrykkerkunsten brøt kirkens monopol på informasjon. Renessansetenkernes ideal minner om antikkens: harmoni mellom mennesket som kroppsvesen og som tenkende vesen. Interessen for mennesket som kroppsvesen viste seg også i de mange avbildningene av den nakne menneskekroppen i renessansekunsten. Vi kan sammenlikne middelalderens og renessansens kroppssyn ved å se på en kristusfigur malt av Michelangelo. Middelalderens Kristus hang naken og mishandlet på korset. Michelangelos Kristus kommer gående mot oss i form av en stor, sterk og sunn mann med hendene fram og klar til handling.


Idretten i renessansen Endringen i synet på mennesket og kroppen ga seg utslag i idretten. Riddere med tunge rustninger dominerte ikke lenger krigskunsten. En lettere kampsport, fekting, ble populær. Det samme ble et slags fotballspill, calcio. Slike aktiviteter var det i første rekke adelen og overklassen som drev med. Noen leiesoldater ble faktisk profesjonelle trenere og ga kamptrening til unge menn fra samfunnets øverste lag. Opplæring i idrettslige ferdigheter ble sett på som viktig i dannelsen av det hele mennesket. Andre sosiale og økonomiske lag av folket hadde også en bevegelseskultur. Lokale varianter av løp, kast, hopp, kjeglespill og kampsporter, som bryting, var en del av den folkelige kulturen. I Pisa ble det hvert år ført en slags ritualisert krig mellom to hærer med broen over elva Arno som kampsted. I Siena var det tradisjonsrike hesteløp. I renessansen ble det også interesse for å standardisere en del av idrettsøvelsene, ikke minst ved å utarbeide treningsprinsipper. Blant annet ble det skrevet lærebøker i bryting med illustrasjoner av den berømte tyske renessansekunstneren Albrecht Dürer. Menneske- og kroppssynet vårt og synet vårt på idretten bygger både på dualismen fra middelalderen og på det noe mer positive synet på kroppen fra antikken og renessansen. La oss ta skrittet over til 1600-tallet og moderne tid.

Idrett i renessansen del av en allsidig oppdragelse

Bilde fra en calcio-turnering fra våre dager. Calcio stammer fra middelalderen og spilles fortsatt i sin originale form i Italia.

IDRETT OG KROPPSSYN

185


Den vitenskapelige ­dualismen

Den vitenskapelige ­revolusjonen store endringer i synet på ­mennesket, naturen og ­vitenskapen

Interessen for natur og naturvitenskap blomstret opp i renessansen. 1600-tallet er kjennetegnet ved det vi kan kalle en vitenskapelig revolusjon. Astronomen Kopernikus viste at jorda ikke er universets sentrum, men tvert om dreier rundt sola. Mot slutten av hundreåret lanserte Isaac Newton sine teorier om tyngdekraften. Her oppsto den moderne naturvitenskapen. En av grunnleggerne som kom til å få avgjørende betydning for menneske- og kroppssynet i vår tid, var René Descartes (1596–1650). Descartes var opptatt av hvordan mennesket kunne finne fram til vitenskapelige sannheter. Naturvitenskapen var i stor grad bygd på det vi kan registrere med sanseapparatet vårt, det vi kan se, høre og føle. Descartes spør: «Kan vi virkelig stole på sansene våre?» De fleste av oss har vært utsatt for synsbedrag. Vi kjenner tegningene der linjer som i virkeligheten er rette, ser krumme ut. Og de fleste av oss vet at huden ikke er den beste temperatur­ måleren. Er vi kalde på fingrene når vi stikker dem i badevannet, kan vannet virke varmt. Er fingrene varme, kjennes vannet kaldere. Descartes tenkte at han ikke uten videre kunne stole på sansene for sann og presis kunnskap. Faktisk undret han seg på om det var noe i det hele tatt han kunne være helt sikker på. Konklusjonen ble at han i hvertfall kunne være sikker på én ting, at han tvilte. Og når han tvilte, måtte han eksistere. På latin lyder Descartes’ konklusjon slik: Cogito, ergo sum, som betyr ‘Jeg tenker, altså er jeg til’. På dette grunnlaget forsøkte Descartes å bygge opp vitenskapelige metoder som skulle være sikre veier til kunnskap.

Kroppen som en maskin Descartes’ kroppssyn kroppen er en maskin

Har du en smart­ klokke som regi­ strerer kropps­ funksjonene dine? Uten ideen fra 1600-tallet om kroppen som en ­mekanisme ville slik teknologi neppe blitt utviklet.

TENK!

186

KAPITTEL 10

I vår sammenheng er det viktig å vite at Descartes avviser kroppen som en sikker kilde til kunnskap. I stedet trekker Descartes fram tankekraft. Slik gjentar han det dualistiske menneskesynet fra middelalderen, men forsøker åb ­ egrunne det i fornuft og ikke i religion. Kroppen og sansene er ufrie. ­Kroppen er som naturen ellers, og den kan sammenliknes med en maskin som er styrt av klare og uforanderlige naturlover. I dualismen sammenlikner vi kroppen med et urverk. Naturens lover er de samme som mekanikkens lover. En klokke går når den blir trukket opp, og kroppens tannhjul fungerer når den får tilført energi i form av næring. Descartes var en original og svært dyktig vitenskapsmann. Arbeidet hans om vitenskapelige metoder ble banebrytende og ligger til grunn for mye av kunnskapen og oppfinnelsene som dagens naturvitenskap har ført til. Men de tankene Descartes hadde om kroppen og naturen, kan også gi problematiske utslag. Vi skal konsentrere oss om hvordan et dualistisk menneskesyn ligger til grunn for vår forståelse av kroppen og idretten.


Synet på idretten i moderne tid Synet på mennesket som et todelt vesen innebærer gjerne at kroppen er en del av den ufrie naturen eller en maskin. Dersom vi legger kun et mekanistisk kroppssyn til grunn, kan det ha store konsekvenser for vår måte å drive idrett på. Idrett blir utfoldelse der vi kan trene og forme kroppen på ulike vis. Dermed kan idrett bli et effektivt middel i mange sammenhenger. Allerede på 1400- og 1500-tallet ble idrett begrunnet på denne måten. Noen kristne så på lek og spill som unyttig og synd. Lek og spill ble akseptert bare dersom aktivitetene gjorde oss sterkere. I neste omgang kunne nemlig arbeids­innsatsen øke.

Et mekanisk kroppssyn kroppen er en maskin

Idrett og nyttehensyn Nyttesynet på idrett og kroppsutfoldelse utviklet seg. Den engelske filosofen John Locke understreket på 1600-tallet at fysisk aktivitet måtte brukes planmessig i oppdragelsen av barn og unge. Locke var opptatt av at den opp­ voksende generasjonen måtte herdes for å bli tøff og motstandsdyktig. Han anbefalte visstnok at barn burde ha dårlige sko for å venne seg til våte, kalde bein og ubehaget fra skarpe steiner. Kjenner du igjen Lockes idé om at trening bør gjøre litt vondt for å virke? Har du hørt uttrykket no pain, no gain? Er du enig i ideen?

TENK!

I biomekanikken blir kroppen forstått som et mekanisk system, og bevegelser blir forklart ved å vise til mekanikkens lover.

Franskmannen Rousseau var på 1700-tallet også opptatt av utfoldelse og bevegelse som en del av oppdragelsen, men var noe mer moderat enn Locke. I romanen Emile – eller om oppdragelse skildrer han hvor viktig det er at barnet oppdager sine egne muligheter og begrensninger i naturlig utfoldelse. På 1800-tallet hadde gymnastikk- og turnbevegelsen stor framgang i Mellom-Europa og Nord-Europa. I Tyskland ble bevegelsen ledet av «Turnvater» Friedrich Ludwig Jahn, og i Sverige av kaptein Pehr Henrick Ling ved Lund universitet. Målet for turnbevegelsen var å fremme sunnhet, en rank og stram holdning og en fast og patriotisk karakter. En ungdom med disse kvalitetene kunne tjene nasjonen sin både i krig og fred.

IDRETT OG KROPPSSYN

187


Idretten i industrisamfunnet

Industrialisering rasjonalisering av arbeid­s­ prosesser og masseproduksjon

Under framveksten av den moderne idretten i 1800-tallets England ble nytte­argumentene noe annerledes. Idretten sto nå i vekselvirkning med et samfunn i sterk forandring, og ble først og fremst påvirket av idealene fra industrialiseringen. Det moderne industrisamfunnet ble bygd på idealer om produktivitet og målbar utvikling. For å høyne produktiviteten effektiviserte engelskmennene arbeidsprosessen. I stedet for at én person lagde en hel ulljakke, ble noen satt til å spinne ulla, noen spesialiserte seg i veving, noen i å klippe til tøystykker som skulle sys sammen, og noen til å sy delene sammen til en ferdig jakke. Har du drevet styrketrening der du bruker maskiner og går systematisk gjennom muskelgruppe for muskel­gruppe og bygger kroppen? Da driver nok du også trening etter ­industrialiseringens idealer.

TENK! På liknende vis ble idretten effektivisert og spesialisert. Utøverne var interessert i treningsmetoder som ga de raskeste og beste resultatene for sin spesielle idrett. De ble også mer opptatt av den formelle konkurransen. I industrien var det viktig å kunne måle resultater nøyaktig og stadig produsere mer og erobre nye markeder. Det målbare resultatet fikk mer å bety også i idretten. Regler ble nedtegnet slik at resultater kunne måles likt fra gang til gang. Folk ble ­opptatt av rekorder. Idretten gjenspeiler samfunnet den er en del av.

Idrett og nytte i dag Også i dag begrunner vi gjerne idrett ut fra nytte. Trimkampanjene fokuserer på at trim er sunt for hjertet og kretsløpet og øker velværet. Det er et argument som særlig idrettsorganisasjonene bruker i kampen for å få mer offentlig støtte. Idrettslag argumenterer med at idrett gir en god oppdragelse og er miljøskapende. Når toppidretten diskuteres, blir det pekt på hvor viktig det er med gode utøvere som kan være idealer for ungdommen, og som kan styrke norsk identitet og selvfølelse. Hvordan kan vi forklare utviklingen i synet på menneskekroppen som en mekanisme og synet på idretten som et middel til å nå andre utenforliggende mål? Finnes det alternative syn på kroppen og idretten?

188

KAPITTEL 10


Alternative syn på ­kroppen og idretten Samfunnsvitenskapelige forskere er interessert i hvordan synet på kroppen har utviklet seg i våre samfunn og vår kultur. En av forskerne, Norbert Elias, hevder at utviklingen er kjennetegnet av det han kaller sivilisering. Hva mener Elias når han sier at voldskontrollen øker? Både i forholdet mellom enkeltmennesker og i forholdet mellom grupper av mennesker og mellom samfunn er volden blitt mer regulert. Et eksempel er at foreldre ikke lenger har lov til å slå barna sine. Et annet eksempel er at det ikke lenger er fysiske straffer i straffesystemet. Vi ser en tilsvarende utvikling i idretten. På 1800-tallet i England ble mer eller mindre ville leker og ballspill underlagt regler som kontrollerte volden og brutaliteten. Spillene rugby og fotball ble skapt. Boksingen gikk fra å være en åpen kamp med bare never til utøvere med hansker og strenge regler som blant annet forbød slag under beltestedet, slag med åpen hanske og slag mot bakhodet.

Sivilisering økende kontroll med vold og sterkere følelse av skam og pinlighet i forhold til kroppen og kroppsfunksjonene

I noen nye former for idrett, som MMA (mixed martial arts), ser det ut som om volden blir sluppet løs igjen. Er vi på vei inn i mer voldelige samfunn?

TENK! Hva mener Elias med at skam- og pinlighetsfølelsene blir sterkere i forhold til kroppen? Historiske studier av sed og skikk viser at kravet til selvkontroll når det gjelder kroppsfunksjoner, har økt etter hvert som samfunnet har utviklet seg. Personlig hygiene foregår bak låste dører på baderommet. Ved matbordet har vi klare regler for hvordan vi skal spise, og vi har klare normer for hvordan vi skal oppføre oss i forhold til seksualitet. I vår kultur aksepterer vi nakenhet i offentligheten blant små barn, men ikke blant eldre og voksne. I idretten var det krav til påkledning allerede i romertiden. Ekstreme utslag kan vi finne i form av middelalderens ridderrustninger og i 1800-tallets ­engelske treningsklær. På gamle bilder kan vi se kvinner som spiller tennis i side kjoler, og menn som spiller a game of cricket i hvite dresser.

IDRETT OG KROPPSSYN

189


Objektivisering av kroppen kroppen blir en gjenstand som kan formes og manipuleres

Dagens tennisspillere som Serena Williams viser mer kropp enn spillerne gjorde før (her Suzanne Lenglen fra 1920-årene).

Tror du at du føler mindre skam ved å være naken enn det foreldrene eller besteforeldrene dine følte da de vokste opp?

TENK! Men stemmer egentlig tankene til Elias med vår tids syn på kroppen og på idretten? Er ikke normer for seksualitet og nakenhet løsere enn for bare få tiår siden? Er det ikke slik at det er langt mer avkledde kropper i reklamen og i ­mediene enn tidligere? Svaret kan være at den nakenheten vi tillater, ikke er nakenhet som et uttrykk for hvem du er. Snarere finner vi en nakenhet som forholder seg til bestemte normer for hvordan en kropp skal se ut. Kroppsidealene slår oss i øynene hver dag, i sosiale medier og i film og reklame. Idealkroppen er slank, veltrent og kledelig brun. Det innebærer objektivisering av kroppen.

Kroppsbyggeren forsøker å uttrykke sin egen personlighet. Samtidig er hun underlagt strenge kroppsnormer. Spenningen kan føre til konflikt.

190

KAPITTEL 10

Driver kropps­byggeren med egenutvikling, eller bygger hun kroppen på andres premisser?

TENK!


Kropp og makt Hvordan oppstår normer og regler for forholdet til vår egen og andres kropp? Hvem utformer reglene og normene? Og hvordan kan noen normer trenge igjennom selv om mennesker gjør motstand? En del samfunnsforskere hevder at synet på kroppen avspeiler makt­ interessene som finnes i et samfunn. Idealet om den unge, slanke, veltrente kroppen viser til kulturelle idealer og verdier. Et nyttig menneske skal være arbeidsført og produktivt, energisk og effektivt. Når vi blir opptatt av å tilfredsstille felles normer for utseende, er veien kort til felles normer for hvem vi bør være, og hvordan vi bør tenke. Likhet i utseende kan også gjøre oss like i tenkesett. Kontroll over kroppen kan gi en viss makt over hvem vi blir. Det er ikke for ingenting at ferske soldater blir tildelt et nummer og får identiske klær. Likt utseende gir en følelse av sterk tilhørighet til gruppen, og gruppen skal i kritiske situasjoner adlyde ordre og fungere som en enhet. Ved å framheve felles kroppsideal får kommersielle interesser gode muligheter til å tjene penger. Det dukker stadig opp nye tilbud om treningsmetoder som skal gi de rette formene. Produsenter av kosttilskudd som skal gi muskler, og slankemidler som skal redusere fett, har et stort marked. Likeså skapes det moter av treningstøy og annet utstyr.

Kropp og helse Kroppsnormer som legger vekt på helse og velvære, er viktige. Men hva når noen ikke tilfredsstiller idealene? Mennesker som konstant føler seg for tykke og er på konstant slankekur, lever neppe et lykkelig liv. Negative syn på egen kropp kan bidra til å utvikle spise­forstyrrelser, som anoreksi og bulimi. Mange strever fælt med idealene. Noen bygger opp musklene sine på trenings­senteret, mens andre går på drastiske slankekurer. Forsknings­ resultater viser at åtte av ti kvinner synes de veier noen kilo for mye, og at over halvparten av norske kvinner har gått på eller går på slankekurer. Gutter og menn strever med forventinger om å være muskuløse og sterke. På en måte kan vi si at i våre dager tar kroppen hevn. I vår kultur har kroppen vært under press helt siden middelalderen. Sterke normer og regler for hvordan vi skal forholde oss til vår egen kropp, både i og utenfor idretten, har kanskje minst like stor makt over oss i dag som før? Opplever du normer for hvordan du ser ut som en utfordring i hverdagen din?

Normer for hvordan kroppen skal se ut, kommer sterkt til uttrykk i reklame og underholdning. Mange er bekymret for påvirkningen, spesielt på barn og unge. VISSTE DU?

Forskning viser at det er overrepresentasjon av spise­forstyrrelser blant idrettsutøvere: Andelen idrettsutøvere med spiseforstyrrelser er større enn andelen i befolkningen generelt. Vektsensitive idretter, altså idretter der vekt er avgjørende for prestasjon, er spesielt utsatte: langrenn, løping, skihopp, turn og kampsport.

TENK!

IDRETT OG KROPPSSYN

191


Bevegelse som ­helhetsopplevelse Fra antikken kjenner vi ideen om et holistisk menneskesyn. En del forskere, kunstnere og filosofer har vært opptatt av at kroppen ikke er et objekt som vi har. På vårt beste lever vi som kropper, vi er vår kropp. I idretten opplever vi tydelig denne forskjellen. Føler vi oss fremmede overfor vår egen kropp, mister vi lett følelsen av kvalitet i bevegelsene. En mosjonist i et styrketreningsapparat med et treningsprogram som er satt opp av andre, kan føle det på samme måten. Maskinen styrer bevegelsene og former mosjonisten med ytre kraft. Nybegynneren i alpinbakken kan føle det tunge slalåmutstyret som fremmed, og har ingen god opplevelse av å gli på snøen. Lever vi som kropp, er opplevelsen annerledes. Kommunikasjonen med omverdenen er ikke enveis, den er toveis. Gjennom kroppen både lytter vi og sender informasjon. Idretten kan bli en viktig arena for å utforske oss selv. Mosjonisten som styrer sin egen styrketrening, kan kjenne på kraftutvikling i muskulaturen, at pulsen øker og at melkesyra signaliserer behovet for en pause. Skiløperen som går opp skikjøringen åpner for samspillet med omgivelsene, sanser underlaget gjennom skiene og legger svinger i terrenget på lekende vis. De beste idrettsopplevelsene ser ut til å komme når utøverne opplever mening og verdi i aktivitetene i seg selv.

I fri kroppsutfoldelse kan vi oppleve kroppsnærhet, glede og overskudd.

192

KAPITTEL 10


IDRETT OG KROPPSSYN Vi innledet kapitlet med å spørre hvordan vi kan forstå mennesket og menneske­kroppen som uttrykk for samfunnsmessige og kulturelle normer og verdier, og hvordan synet på mennesket, kroppen og idretten har endret seg gjennom historien.

OPPSUMMERING

OPPSUMMERING

• Den greske antikke kulturen, som hadde sin storhetstid på 400- og 300-tallet før Kristus, sto for et holistisk menneskesyn. I idretten var grekerne opptatt av den vakre, balanserte kroppen, og de konkurrerte først og fremst i individuelle øvelser. • I den europeiske middelalderen, som vi regner fra omkring år 500 etter Kristus til slutten av 1400-tallet, vokste det fram et dualistisk menneskesyn der mennesket ble betraktet som et todelt vesen – kropp og sjel. Kroppen ble sett på som mindreverdig og syndig. Dermed ble også idrett, lek og spill lite ansett i den offisielle kulturen. • I det brede lag av folket var kroppsutfoldelsen i lek og spill langt viktigere. Blant annet hadde middelalderkulturen mange festdager der ulike idretts­ øvelser spilte en sentral rolle. • Den nordiske vikingkulturen hadde et helhetlig menneskeideal. En god idrettsmann eller idrettskvinne skulle ha ferdigheter både i håndverk, kunst, lek og spill. • I renessansen, som tok form i de italienske bystatene på 1400-tallet, ble mange av antikkens idealer gjenfødt. Mennesket ble igjen opptatt av sine egne muligheter som naturvesen. Synet på kroppsutfoldelse ble mer positivt. Idrett ble viktigere. • Med Descartes på 1600-tallet ble det dualistiske synet på mennesket igjen dominerende. Descartes var interessert i å legge grunnlaget for en ny naturvitenskap. Han hevdet at tanken er fri til å skape nye ideer og teorier, men at vi best kan forstå kroppen og naturen som en stor maskin styrt av naturlovene. • Synet på kroppen i vår tid er i stor grad basert på Descartes’ dualisme og på naturvitenskapen. Kroppen blir forstått som en mekanisme som kan kontrolleres som en maskin. • Samfunnsvitere har pekt på at disiplineringen og treningen av kroppen som en maskin er en del av en maktstrategi som skal gjøre oss til lydige samfunnsborgere. • En dualistisk forståelse av kroppen i idretten kan stenge for en del av de verdifulle opplevelsene idretten kan gi. Derfor har vi diskutert et alternativ. • Med et holistisk kroppssyn oppfatter vi kroppen som et viktig uttrykk for det enkelte mennesket. Idretten kan bli en arena der vi kan oppleve oss selv som helhetlige vesener.

193


Sjekk kunnskap 1 Beskriv kort framveksten av synet på mennesket, kroppen og idretten i antikken. 2 Beskriv kort framveksten av synet på mennesket, kroppen og idretten i middel­alderen. 3 Beskriv kort framveksten av synet på mennesket, kroppen og idretten i renessansen. 4 Beskriv kort framveksten av synet på mennesket, kroppen og idretten i moderne tid. 5 Hva mener vi med et dualistisk menneskesyn? Gi eksempler. 6 Hva mener vi med et holistisk menneskesyn? Gi eksempler. 7 Hva mener vi med objektivisering og disiplinering av kroppen? Gi eksempler på hvordan dette kan arte seg i idrett.

194

KAPITTEL 10


O P P G AV E R

Kunnskap i praksis 8 Bruk internett og let etter ­annonser for trening og mosjon. a Finn eksempler på trenings­ reklame som bygger på et dualistisk menneskesyn. b Finn eksempler på trenings­ reklame som bygger på et ­holistisk menneskesyn. c Hvilke tilbud frister deg mest? Begrunn svaret. 9 Diskuter synet på kroppen i lære­ bøkene dine om idrett. Er det et dualistisk eller et holistisk syn som dominerer? 10 Tenk deg at du er trener for en gruppe 15-åringer i en idrett du kjenner godt. a Gi eksempler på arbeids­ oppgaver som kan fremme et dualistisk menneske- og ­kroppssyn. b Gi eksempler på arbeids­ oppgaver som kan fremme et helhetlig menneske- og ­kroppssyn. c Lag en treningsøkt der du ­mener det er en god balanse mellom de ulike arbeids­ oppgavene.

Perspektiver og sammenhenger 11 Gå sammen i grupper og lag en presentasjon, der dere a gir en beskrivelse av det dere ­mener er idealkroppen for kvinner og idealkroppen for menn i dagens samfunn. b diskuter hvem som setter standarden for hva som er ­idealkroppen? c diskuter hvem som kan tjene på sterke normer for ideal­ kroppen, og hvem som er ­taperne. 12 Velg en idrett der forskning har vist at det er problemer med spiseforstyrrelser. a Gi en beskrivelse av ­utfordringene denne idret­ ten har i forhold til spise­ forstyrrelser. b Lag en oversikt over tiltak som forskerne mener kan fore­ bygge spiseforstyrrelser. c Hvilke tiltak synes du er de viktigste? Er det tiltak du tror er viktige, som du ikke finner på lista?

195195


DEN

OLYMPISKE BEVEGELSEN


Fra åpningsseremonien til de 32. olympiske sommerleker i Tokyo 2021.

NÅR DU HAR ARBEIDET MED DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE

• gjøre rede for den historiske bakgrunnen for den olympiske bevegelsen og IOK • beskrive de viktigste målene i det olympiske verdisystemet • diskutere hvordan den olympiske idretten er blitt brukt politisk og nasjonalistisk • diskutere kommersialiseringen og profesjonalisering av de olympiske lekene • drøfte de viktigste utfordringene for IOK i tiden som kommer

11 De olympiske lekene begynner alltid med en spektakulær åpningsseremoni som inkluderer heising av det olympiske flagget, samtidig som orkester og kor framfører den olympiske hymnen. Hymnen hyller «den olympiske ånd» og peker mot de antikke lekene som den olympiske bevegelsen betrakter som sine historiske røtter. Samtidig har olympiske arrangører sine egne OL-sanger. I sommer-OL 2021 i Tokyo het den offisielle sangen «Colorful». Den var skrevet av den indiske artisten Mohit Chauhan, produsert og finansiert av Coca Cola og framført av populære japanske artister. Det viser at den olympiske bevegelsen også er en del av en internasjonal, kommersiell underholdnings­industri. Hva er den historiske bakgrunnen for den olympiske bevegelsen? Hva er forholdet mellom olympiske verdier og virkeligheten i olympisk idrett? Og hvilke utfordringer står den olympiske bevegelsen overfor i dag?


Historisk bakgrunn Den internasjonale olympiske komité (IOK) stiftet i 1894, organiserer de olympiske lekene (sommer-OL og vinter-OL)

Om formiddagen 23. juni 1894 ble den moderne olympiske bevegelsen født. I en stor sal på det ærverdige Sorbonne-universitetet i Paris møtte 76 menn fra i alt elleve land og stiftet Den internasjonale olympiske komité (IOK). Initiativtakeren var den franske baronen Pierre de Coubertin. I Aten to år seinere ble de første moderne olympiske lekene arrangert. Lekene var relativt beskjedne i omfang. Som i antikken skulle de holdes hvert fjerde år, men det tok tid før de fikk den storslåtte rammen Coubertin gjerne ville gi dem. Lekene i Paris i 1900 og i St. Louis i 1904 var Coubertin lite fornøyd med. Arrangementene ble lagt inn som en del av de store verdensutstillingene og druknet i et vell av andre arrangementer. London arrangerte lekene som egen begivenhet i 1908, men først i Stockholm i 1912 møtte deltakere og ledere et stort og godt planlagt arrangement og et flott, nybygd stadion. Her deltok nesten fire tusen aktive fra 28 nasjoner.

Olympiske vinterleker

Pierre de Coubertin (1863–1937). VISSTE DU?

I perioden mellom 1912 og 1948 ble det arrangert kunstkonkurranser under de olympiske lekene, blant annet i arkitektur og litteratur. I 1912 vant Coubertin selv en diktkonkurranse under pseudonym (et fiktivt navn), med diktet «Ode til sporten».

Med unntak av krigsårene 1916, 1940 og 1944, da det ikke ble arrangert olympiske leker, har den olympiske historien vært preget av vekst helt fram til i dag. I 1926 ble de olympiske lekene utvidet med egne vinteridrettsarrangementer. Riktignok hadde både skøyteløp, kunstløp og ishockey stått på det olympiske programmet under tidligere sommerleker, men noe eget olympisk vinterarrangement var det ikke. IOK erklærte i ettertid en internasjonal vintersportsuke i Chamonix i Frankrike, som fant sted i 1924, som de første vinterlekene. Norske idrettsledere var skeptiske til vinterlekene, men etter den norske suksessen i Chamonix der «vi viste verden vinterveien», som det sto i en avisoverskrift, var det få innvendinger å høre. Skiløpere som Thorleif Haug og Jacob Tullin Thams ble nasjonalhelter. Etter Chamonix er vinter-OL kanskje blitt Norges viktigste toppidrettsarrangement. I 1952 arrangerte Oslo lekene, i 1994 var Lillehammer vertsby, og det foregår stadig diskusjoner om en norsk by skal arrangere lekene på nytt. VISSTE DU?

Fram til 1994 ble vinterlekene arrangert samme år som sommerlekene. Men ­Lillehammer-OL markerte en forandring. Lillehammer arrangerte lekene bare to år etter Albertville. Fra og med Nagano i 1998 ble fireårsperiodene mellom vinterlekene etablert igjen, men nå kommer vinterlekene midt mellom to sommerleker. Med denne ordningen drukner ikke de noe mindre vinterlekene i forberedelsene til sommerlekene noen måneder seinere, og lekene får større betydning for sponsorer og andre økonomiske interessenter når det ikke er bare måneder, men omtrent to år mellom to olympiske arrangementer.

198

KAPITTEL 11


Olympismen

Olympismen summen av olympiske verdier satt sammen med ett idésystem

Ifølge IOK bygger den olympiske bevegelsen på normer og verdier som er nedfelt i olympismen, et idésystem som ble sammenfattet av Pierre de ­Coubertin i begynnelsen av 1890-årene. Coubertin vokste opp i en relativt velstående adelsfamilie. Samtiden var preget av politisk og sosial uro. Nye sosiale klasser utfordret de etablerte makthaverne. En borgerklasse med økonomisk makt ønsket større politisk innflytelse, og en stadig voksende arbeiderklasse med sosialistiske idealer snakket om revolusjon. Coubertin var overbevist om at det franske samfunnet måtte gjennom reformer. Han lette etter ideer som kunne forandre det han så som et gammeldags utdanningssystem.

Inspirasjon fra England Idealet for utdanningen fant han i de engelske kostskolene, for eksempel Eton, Harrow og Rugby. Her sto sporten sentralt i utdanningen. Idrettskonkurranser ble betraktet som et ypperlig redskap til moralsk oppdragelse. Den legen­ dariske overlæreren på Rugby, Thomas Arnold, var arkitekten bak idealet ­Muscular Christianity, eller muskulær kristendom. Etter Arnolds mening kunne sporten tøyle kroppslige drifter og utvikle kvaliteter som religiøsitet, mot, viljestyrke, lojalitet, ærlighet og evne til samarbeid. Forutsetningen var at aktivitetene ble drevet med den rette amatør­holdningen. For en ekte amatør var det ikke resultatet, men innsatsen og den gode atferden i konkurransen som var viktig. Amatørsporten skulle

Sonja Henie, olympisk mester i kunstløp i 1928, 1932 og 1936, ble også verdensmester hele ti år på rad, fra 1927 til 1937.

Muskulær kristendom syn på den ideelle utdanningen for unge menn, utviklet ved kostskolene i England

Noen av de første medlemmene i IOK fra 1894. Coubertin sitter ved bordet til venstre.

DEN OLYMPISKE BEVEGELSEN

199


Er du enig i at hard trening og konkurranser er effektive midler for å utvikle gode holdninger?

TENK!

dyrke fram idealborgerne i det harmoniske framtidssamfunnet som Coubertin drømte om. Coubertins engelske idealer slo ikke uten videre an blant franske pedagoger. På sine mange utenlandsreiser og på samtidens storslåtte verdens­ utstillinger, blant annet i Paris i 1889, presenterte Coubertin ideene for et mer lydhørt internasjonalt publikum. Men det virkelige gjennomslaget kom først da han koplet ideer fra den engelske sporten med ideer fra de antikke­ olympiske lekene.

Amatør

Arven fra antikken

en person som elsker aktiviteten han eller hun driver med og er motivert av egenverdi og ikke nytteverdi

De antikke lekene, arrangert hvert fjerde år fra 776 før Kristus til 390-årene etter Kristus, hadde vært kjent i europeisk kultur siden renessansen. I 1760-årene framhevet den tyske kunsthistorikeren Johann Joachim Winckelmann skjønnheten og de moralske verdiene i den antikke kunsten og forsterket interessen for de gamle grekerne i det utdannede laget av folk i Europa. Under en studietur til Hellas i 1766 gjenoppdaget den engelske studenten Richard Chandler det klassiske Olympia som ligger på halvøya Peloponnes, og det startet en rekke av arkeologiske ekspedisjoner. I utgravninger fra 1875 til 1879 avdekket tyskeren Ernst Curtius det hellige altis, alterplassen som sto i sentrum for det stedet der de antikke lekene hadde foregått. Curtius’ funn ble gjengitt i mange vitenskapelige verk i samtiden og vakte stor begeistring, blant annet hos Coubertin. Lekene i antikken hadde en religiøs ramme. I et samfunn der tradisjonell religion fikk mindre å bety, så Coubertin behovet for å gi folk sterke kultur­opplevelser. Og her kunne de moderne olympiske lekene spille en viktig rolle. Vinnerne i antikkens leker ble helter og forbilder for folket. Coubertin ønsket at også de nye olympierne skulle stå fram som idealer for massene. Som olympisk slagord valgte han citius, altius, fortius (raskere, høyere, sterkere). Slagordet gjenspeiler 1800-tallets sterke tro på menneskelige framskritt. Moderne olympiere kunne, med Coubertins egne ord, bli det nye presteskapet i en idrettsreligion som dyrket menneskets frihet, muligheter og demokratiske sinnelag. Under lekene i antikken hersket det en hellig fred mellom ellers krigerske greske bystater. Coubertin mente å se en parallell i det spente forholdet mellom de nye nasjonalstatene i Europa. I tillegg til å oppdra hvert enkelt menneske og bidra til harmoni i samfunnet, skulle de moderne lekene medvirke til internasjonal fred og fordragelighet. I begynnelsen av 1890-årene sammenfattet Coubertin tankene sine til det olympiske ideologien olympismen, som over hundre år etter fortsatt er den offisielle olympiske verdigrunnlaget.

Arkeologi studiet av tidligere kulturer og menneskelig aktivitet ut fra gjenstander og levninger. Ofte forbundet med utgravninger

Vasedekorasjoner fra antikken med motiv fra de olympiske lekene.

200

KAPITTEL 11


Det olympiske ­charteret I det olympiske charteret finner vi igjen tankene til Coubertin.

Det olympiske charteret IOKs offisielle regelbok

Paragraf 2 og 3 under de fundamentale prinsippene i det olympiske charteret

Olympismens mål er at idretten overalt skal tjene den harmoniske utviklingen av mennesket, og underbygge utviklingen av et fredelig samfunn som er opptatt av å ivareta menneskelig verdighet. Olympismens mål er å bidra til å bygge en fredelig og bedre verden gjennom å utdanne ungdom gjennom idrett som praktiseres uten diskriminering av noe slag, og i den olympiske ånd som krever gjensidig forståelse og vennskap, s­ olidaritet og fair play. Kilde: www.ol.museum.no (2022)

Åpningsseremonier, premieseremonier og den olympiske eden har vært med i de olympiske ritualene fra og med lekene i Aten 1896. Andre symboler, seremonier og ritualer har kommet til etter hvert. Coubertin tegnet selv det olympiske flagget rundt 1914. De fem ringene i ulike farger på hvit bunn griper inn i hverandre og skal symbolisere de fem verdensdelene i fredelig kappestrid. Flagget ble brukt for første gang under lekene i Antwerpen i 1920. I Amsterdam i 1928 ble den olympiske ilden tent for første gang, og i Berlin i 1936 ­begynte tradisjonen med fakkelstafetten, som gikk forut for åpningen av lekene. I Roma i 1960 skjedde en viktig utvidelse av de olympiske lekene. For første gang ble det arrangert paralympiske leker der 400 utøvere fra 23 land deltok. I 1976 ble de første paralympiske vinterlekene arrangert i Sverige. Fra og med sommer-OL i Seoul i 1988 og vinterlekene i Albertville i 1992 har de paralympiske lekene blitt arrangert i samme by og på samme arena som de olympiske lekene.

Paralympiske leker verdens største idretts­ arrangement for synshemmede og bevegelses­hemmede. Ordet paralympics kommer av para (ved siden av, parallelt) og olympics (olympiske leker) – lekene som arrangeres ved siden av de olympiske lekene

VISSTE DU?

Coubertin organiserte IOK etter et prinsipp han kalte omvendt representasjon. IOK-medlemmer blir ikke valgt demokratisk som representanter for landet sitt, men blir pekt ut av IOK som representanter for den olympiske bevegelsen i de delene av verden de kommer fra. Slik ville Coubertin sikre at IOK ikke ble en organisasjon for tradisjonelle nasjonale og politiske stridigheter. Noen mener at ordningen er fornuftig. Andre mener at IOK bryter med et viktig demokratisk ideal om å velge representanter.

DEN OLYMPISKE BEVEGELSEN

201


Organisasjonskart over den olympiske bevegelsen.

Den internasjonale olympiske komite (IOK)

Internasjonale særforbund

Nasjonale olympiske komiteer

Nasjonale forbund og særforbund

Lokale organisasjonskomiteer for de olympiske leker

VISSTE DU?

På IOKs hjemmesider heter det at den olympiske bevegelsen inkluderer alle som støtter det olympiske charteret, og som anerkjenner IOK som det styrende organet i bevegelsen. Nærmere bestemt dreier det seg om de internasjonale særforbundene med olympiske idretter, de nasjonale forbundene og olympiske komiteene, de lokale organisasjons­komiteene for de olympiske leker, utøvere, og i tillegg andre organisasjoner og institusjoner som IOK har anerkjent.

Politikk og TV

Ideologi et system av ideer om hvordan samfunnet (og verden) bør organiseres og styres

202

KAPITTEL 11

De olympiske lekene i Berlin i 1936 ble på flere måter et vendepunkt for den olympiske bevegelsen og for toppidretten generelt. Her ble lekene for første gang brukt svært bevisst for å fremme nasjonalisme og en bestemt ideologi. Hitler lagde et gigantisk PR-show for Nazi-Tyskland. Symbolene, ritualene og dyrkingen av de nesten overmenneskelige prestasjonene skulle passe inn i den nazistiske ideologien. I Berlin gikk også de første flimrende fjernsynssendingene fra et olympisk arrangement på lufta. Etter krigen bredte fjernsynssendingene seg. På få tiår ble toppidrettens publikum utvidet fra noen titusener som kom inn på et stort internasjonalt stadion, til millioner av mennesker over hele verden. De olympiske leker er en historie om vekst. I Melbourne-lekene i 1956 deltok 67 nasjoner, i München i 1972 deltok 124 nasjoner, i Barcelona i 1992 var 169 nasjoner med, i London i 2012 var det 204 nasjoner, og i Tokyo i 2021 deltok 206 nasjoner. Med fjernsynet kom de virkelig store pengene inn i toppidretten. Dyre sende­rettigheter og reklame gir svimlende inntekter til mange av de involverte. De olympiske lekene er verdens største og dyreste arrangement. Mange sterke interessegrupper kjemper for både prestisje og økonomisk gevinst. ­Dermed står de olympiske idealene under press.


Den japansk-amerikanske tennisspilleren Naomi Osaka tente den olympiske flammen under sommerOL i Tokyo 2021. Osaka har japansk mor og haitisk far og har dermed flerkulturell bakgrunn. Hun har også vært åpen om psykiske problemer og er blitt et forbilde for andre utøvere. Slik kan hun være et eksempel på olympiske verdier.

Allsidighet og moral eller spesialisering og egoisme? Hvordan står det til med Coubertins drøm om allsidig utviklede idretts­ amatører som kan framstå som idealer for massene? Kritikerne hevder at den olympiske bevegelsen rendyrker det spesialiserte mennesket som ikke tenker på moral. Det høye prestasjonsnivået stiller altoppslukende krav til trening og forberedelse. Topputøverne i skiidrett har for eksempel over to hundre reisedøgn i året. Den knappe tiden utøverne har fri, bruker de til restitusjon. Noen greier å kombinere en idrettskarriere med utdanning eller andre interesser, men for de fleste er olympisk toppidrett en heltidsbeskjeftigelse. Spesialiseringen er også ekstrem når det gjelder ferdigheter. Høyde­ hopperen er sjanseløs i lengdegropa. Skøytesprinteren går dårlige 5000- og 10 000-metere. Idrett som stiller større krav til allsidighet, som nordisk

Tenk på en olympisk utøver du liker godt. Hvilke kvaliteter er det du liker ved utøveren? Faller kvalitetene sammen med verdiene i olympismen?

TENK!

DEN OLYMPISKE BEVEGELSEN

203


kombinasjon på ski og tikamp i friidrett, har ofte mindre status blant det store ­publikummet. Toppidrett kan utvikle god moral. Utøverne skal gjøre sitt beste etter felles regler, og lære å ta både seiere og nederlag og aldri gi opp. Men det motsatte kan også skje. Med muligheter for store gevinster finnes det alltid folk som er villige til å ta alle midler i bruk. Den amerikanske fotballtreneren Vince Lombardi blir tillagt dette utsagnet: Winning isn’t everything, it’s the only thing. En slik holdning fører lett til umoral, som fusk, doping, vold og korrupsjon. Når det gjelder moral, er det vel kanskje slik at olympiske utøvere er verken verre eller bedre enn andre?

Amatører eller ­profesjonelle? Amatøridealene har det også gått så som så med. For Coubertin var amatørholdningen nøkkelen til å utvikle moral. Men etterfølgerne i den olympiske bevegelsen har vært mindre opptatt av holdninger og mer opptatt av å regne ut om utøverne tjener penger på idretten sin eller ikke. Amatørbestemmelsene har en selsom historie. De førte til mange problemer da den amerikanske mangemillionæren ­Avery Brundage var president i IOK mellom 1952 og 1972. En kritiker sa det slik: «Brundage voktet amatøridealene som en religiøs fanatiker vokter sin ­religion.» Det var flere skandalepregede diskvalifikasjoner i denne tiden. Blant annet vakte det oppsikt da toppalpinisten Karl Schranz ble utestengt fra vinterlekene i Sapporo i 1972 for å ha gjort det samme som mange av ­konkurrentene: reklamert for et skimerke. Spørsmålet om amatørisme er ikke aktuelt lenger. Ordet amatør er fjernet fra det olympiske charteret og erstattet med en regel om at deltakerne ikke får tjene penger på idretten sin under selve lekene. Kan de best betalte topputøverne fortsatt være amatører?

TENK! Regelen er vanskelig å tolke, siden toppidrettssystemet er profesjonalisert med heltidsarbeidende utøvere, trenere, servicefolk og medisinsk støtte­ apparat. Nå kan til og med noen av verdens best betalte utøvere, for eksempel profesjonelle fotballspillere, tennisspillere og ishockeyspillere, være med. Et godt ­resultat gir ikke pengepremier der og da, men øker markedsverdien til ­utøverne og gjør dem mer attraktive på lengre sikt.

204

KAPITTEL 11


Fred og fordragelighet eller nasjonalisme og politikk? Et annet hovedmål i olympismen er «… å underbygge utviklingen av et fredelig samfunn» og «… å bidra til å bygge en fredelig og bedre verden». Coubertin var redd for den voksende nasjonalismen som han hadde opplevd i forbindelse med samlingen av Tyskland og Italia i siste del av 1800-tallet. Han mente at nasjonalismen gjorde det internasjonale samfunnet utrygt og ustabilt. Gjennom de olympiske lekene ville han forvandle negativ nasjonalisme til positiv patriotisme, som han sa. Når mennesker fra ulike nasjoner og kulturer fikk møtes gjennom idrett, ville vennskap og fred bli realistiske mål. I det olympiske charterets regel nummer ni heter det derfor at de olympiske lekene dreier seg om «konkurranser mellom utøvere i individuelle øvelser og lagøvelser, og ikke mellom nasjoner».

Nasjonalistiske markeringer

Patriotisme kjærlighet til eget folk og eget land. Av latin patria som betyr fedreland

VISSTE DU?

Fram til de olympiske leker i Stockholm i 1912 deltok utøverne i lekene som enkeltpersoner, uavhengig av nasjonal bakgrunn. En engelskmann og en franskmann spilte for eksempel sammen og vant tennisfinalen i double i Paris i 1900. Det olympiske flagget understreker budskapet om fredelig kappe­ strid. Fargene tar opp i seg farger fra alle verdens flagg.

Igjen reagerer kritikerne. Det kan godt være at utøvere ble gode venner under lekene. Men som tilskuerarrangement var det langt flere og mer ­problematiske sider. Det var neppe en sammenheng mellom utbredelsen av konkurranse­idretten og internasjonal fred. De olympiske lekene har vært en arena for nasjonalistisk markering og politikk siden stiftelsesmøtet i Paris i 1894, der tyskerne lot være å sende offisielle delegater fordi de var skeptiske til franskmannen Coubertin. Under de første lekene i Aten i 1896 så grekerne ­betydningen av nasjonal markering, og de forsøkte å overta hele den ­olympiske bevegelsen. I London i 1908 oppsto det nesten gateopptøyer, for amerikanere var i harnisk over det de mente var partiske engelske dommere.

Politiske markeringer Men det var først i Berlin i 1936 med Hitler og Nazi-Tyskland at det foregikk en storstilt og systematisk utnytting av lekene til politisk propaganda. Likevel ble ikke lekene uten videre en seier for naziregimet. Blant annet forstyrret den fargede amerikanske sprinteren Jesse Owens, som vant fire gullmedaljer, forestillingen om den hvite rasens overlegenhet. Under den kalde krigen var igjen de politiske overtonene spesielt sterke. I Melbourne i 1956, like etter Sovjetunionens invasjon av Ungarn, brøt det ut regulær slåsskamp mellom ungarere og sovjetrussere i vannpolofinalen. I basketballfinalen i München i 1972 tapte amerikanerne for sovjetrusserne med ett poeng, etter det de selv mente var ureglementert tillagt overtid. Mens r­ usserne jublet, ble nederlaget framstilt som en nasjonal og politisk ydmykelse i USA.

Jesse Owens under OL i Berlin i 1936.

DEN OLYMPISKE BEVEGELSEN

205


Boikott å bryte forbindelsen med en annen part for å markere avstand og/eller for å hindre parten i å gjennomføre sine virksomheter og mål

Sportsvasking stater bruker store idretts­ arrangementer for å lede oppmerksomheten bort fra problematisk politikk som menneskerettigheter

Boikottaksjoner mot de olympiske lekene er blitt et politisk våpen. I 1976 boikottet 23 afrikanske land Montreal-OL fordi deltakerlandet New Zealand hadde spilt rugby i Sør-Afrika, som da hadde et rasistisk regime. I 1980 boikottet USA og andre vestlige land (deriblant Norge) Moskva-lekene på grunn av russernes innmarsj i Afghanistan. I 1984 sa russerne takk for sist og uteble fra lekene i Los Angeles. Etter at Beijing ble tildelt vinterlekene i 2022, har debatten om boikott blusset opp igjen. Kritikere viser til at Kina driver en politikk som strider mot det olympiske charteret og mot grunnleggende menneskerettigheter. Videre mener kritikere at stater som anklages for brudd på menneskerettighetene, gjerne vil ha store arrangementer for å vaske ryktet sitt: De driver såkalt sportsvasking.

Under OL har ikke utøvere lov til å fremme politiske budskap på arenaer eller i forbindelse med seremonier, som medaljeutdelinger. Hva mener du om en slik regel?

TENK!

DIKT

HUSKELAPP Smith og Carlos løp fort på 200 m for å kunne stå på seierspallen og knytte neven mot den hvite olympiske solen som Avery Brundage hadde heist. TV fanget inn prakten på stadion – og fattigdommen utenfor. Solen skinner fortsatt over Mexico: White power.

Fra Farlig vind av Harald Sverdrup (Aschehoug, 1979)

206

KAPITTEL 11


Lekene er også blitt brukt til politisk markering under selve arrangementene. • I Mexico i 1968 sto amerikanerne Smith og Carlos på seierspallen på 200 meter og løftet knyttnevene i svarte hansker. Slik demonstrerte de for borgerrettighetsbevegelsen Black Panther, som kjempet for de fargedes kår i USA. • Under München-lekene i 1972 skjedde den første terrorhandlingen i den olympiske bevegelsen. Under stor dramatikk drepte palestinske terrorister elleve israelske deltakere. • Vinterlekene i Salt Lake City i 2002 ga amerikanerne mulighet til å markere kampen sin mot internasjonal terrorisme. Under åpningsseremonien bar brannmenn fra New York inn et amerikansk flagg som hadde stått ved World Trade Center da bygningene falt sammen etter angrepet 11. september 2001. De seinere tiårene har politiske markeringer under lekene blitt mindre tydelige, ikke minst fordi IOK har stramme regler for hvilke typer budskap utøvere og andre har anledning til å framføre under arrangementene. IOK frykter at lekene skal bli en talerstol for mange og sterke ikke-idrettslige interesser. Da kan lekene bli mindre samlende, og utøvere kan bli presset til å framføre budskap som de ikke har noe forhold til, og kanskje heller ikke tror på.

VISSTE DU?

Siden 1992 har spesielt inviterte utøvere konkurrert i flere leker. Under vinterlekene i 2018 i Pyeongchang var russiske utøvere som hadde vært inkludert i et statlig dopingprogram, ekskludert sammen med Russland som nasjon, mens «rene» russiske utøvere fikk konkurrere under det olympiske flagget. I Tokyo i 2021 konkurrerte 29 utøvere med status som flyktninger og med opprinnelse fra 18 land under det olympiske flagget.

Driver IOK politikk? I én forstand driver også IOK politikk, blant annet ved hjelp av regelen om at hvert deltakerland skal ha sin egen nasjonale olympiske komité som godkjennes av IOK. Regelen har vært brukt til å skyve enkeltnasjoner ut av bevegelsen. Det tok for eksempel tid før Tyskland, Italia og Japan ble tatt opp igjen i IOK etter den andre verdenskrigen, og IOK hadde store problemer med å godta de to tyske statene i 1950- og 1960-årene. Vest-Tyskland fikk sin nasjonale ­olympiske komité i 1951, Øst-Tyskland først i 1968, og tyskerne gikk under felles flagg i deler av denne perioden. Kina trakk seg ut i 1958 fordi Taiwan fikk delta som kinesere, og kom ikke tilbake med utøvere før i 1980. Sør-Afrika ble ekskludert i 1968 på grunn av raseskillepolitikken, men ble ønsket tilbake under Barcelona-OL i 1992 etter at landet hadde gitt opp raseskillet som ideologi. Et annet eksempel er diskusjonene knyttet til om det krigsherjede tidligere Jugoslavia skulle få delta i Barcelona i 1992. IOK og FN var uenige om OL kunne betraktes som en upolitisk sone. IOK vant fram med sitt standpunkt idet enkeltdeltakere fra de krigsherjede områdene fikk delta som independent olympic participants (IOP) – uavhengige olympiske deltakere.

Raseskillepolitikk (apartheidpolitikk) hvite og fargede mennesker holdes atskilt i jobb og fritid. Den fargede delen av befolkningen undertrykkes og utnyttes

DEN OLYMPISKE BEVEGELSEN

207


Penger og profitt De olympiske idealene er under press i mange sammenhenger. Slik blir det også når det i charteret heter at IOK skal «motarbeide enhver kommersiell utnytting av idretten og av idrettsutøvere». Mange hevder nemlig at de olympiske lekene først og fremst dreier seg om penger, store penger. Et verdensomspennende publikum gjør lekene til et gigantisk kommersielt marked. Vi har vært inne på den profesjonelle statusen de fleste toppidrettsutøverne har i dag. Idrettslig suksess gir større sponsorkontrakter og gode bonuser. Lista over lokale, nasjonale og internasjonale profitører på olympiske arrangementer er lang. De olympiske lekene er big business.

Kommersialisering Kommersialisering det å gjøre noe, for eksempel de olympiske lekene, til gjenstand for salg og profitt

McDonald’s, Snickers og Coca-Cola har dårlig rykte som ernæring, men er tungt inne i idrettssponsing. Hva tror du grunnen er?

TENK!

Los Angeles-lekene i 1984 kan stå som et vendepunkt i kommersialiseringen av den olympiske bevegelsen. Etter dårlige økonomiske resultater fra MontrealOL i 1976 fikk Los Angeles lekene som eneste søker. Men da et folkeflertall stemte nei til å betale lekene med skattepenger, oppsto det problemer. Et forretningsforetak la fram et budsjett basert på sponsorkroner, og arrangementskomiteen satte hardt mot hardt overfor IOK. IOK valgte å skyve til side de ikke-kommersielle prinsippene for å få arrangementet i havn. Tretti sponsorer betalte fire millioner dollar hver for å få navnet sitt knyttet til lekene. VISSTE DU?

Under Los Angeles-lekene i 1984 bygde 7-Eleven den olympiske velodromen, McDonald’s betalte det olympiske svømmebassenget, IBM sto for data­ utrustningen, Snickers ble the official olympic snack, Coca-Cola the official ­olympic drink, og Levis ble offisiell klesleverandør for det amerikanske laget.

Ideen fra 1984-lekene, med relativt få, men pengesterke sponsorer, har slått an. Slik vinterlekene på Lillehammer i 1994 hadde sitt Birkebeinerlaug med økonomiske støttespillere, har IOK siden 1985 gitt tolv store internasjonale selskaper enerett på global markedsføring ved hjelp av de olympiske ringene. Den olympiske bevegelsen framstår i dag som svært velstående, med hele verden som marked. Selv om IOK forvalter store økonomiske ressurser, er det andre som taper penger på olympiske arrangementer: arrangørbyene. For eksempel viser forskere at arrangørbyene på 2000-tallet i snitt har overskredet budsjettene sine med rundt 50 %. Sommer-OL i Aten i 2004 kom spesielt uheldig ut på grunn av en økonomisk krise som rammet landet få år seinere. Gjelden fra OL forverret krisen betraktelig.

208

KAPITTEL 11


VISSTE DU?

De store kostnadene ved olympiske arrangementer har ført til at befolkningen i mulige arrangørbyer sier nei til å søke. For eksempel ønsket NIF og myndighetene i Oslo å søke om vinter-OL i 2022. Imidlertid viste meningsmålinger at det var flertall i den norske befolkningen mot et slikt arrangement. I 2014 bestemte byrådet seg for å ikke sende en søknad til IOK om å få arrangere vinter-OL i 2022.

IOKs ledelse arbeider for å møte motviljen mot arrangementene, blant annet ved å endre de økonomiske avtalene slik at et olympisk arrangement ikke skal tappe av befolkningens skatteinnbetalinger.

Nyansering

Ville du stemt ja eller nei til et OL i din by eller den byen som ligger nærmest der du bor?

TENK!

Vi har nå gitt en kritisk gjennomgang av forholdet mellom olympiske idealer og den olympiske virkeligheten. Men kritikken kan lett bli ensidig. For det første: Olympisk toppidrett har frambrakt mange utøvere som kan tjene som forbilder. Den fattige, greske gjeteren Spiridous Loues, som vant det første olympiske maratonløpet i moderne tid i Aten i 1896, er fremdeles en gresk nasjonalhelt. Den amerikanske sprinteren Wilma Rudolph, som var alvorlig syk og hadde problemer med å gå som barn, vant tre gull i sprint under Roma-OL i 1960. Den dramatiske livshistorien hennes er blitt en fortelling om personlig mot og menneskets utviklingsmuligheter og har inspirert mange. I Norge spiller flere utøvere en viktig rolle i offentligheten. Parautøveren Birgit Skarstein viser betydningen av inkludering, mens friidrettsutøveren Karsten Warholm argumenterer for allsidighet i tidlig alder og for den norske idretts­ modellen. For det andre: At utøvere er profesjonelle, trenger ikke å bety at de i alle sammenhenger bruker idretten som et middel, og at de ikke har den riktige amatørinnstillingen. Casper Ruud hadde neppe blitt en av verdens beste tennisspillere uten å være glad i å spille tennis, og de norske skijentene er blitt gode fordi de liker å gå på ski og å trene lenge og hardt. Amatørholdninger handler om motivasjon og lidenskap og kan jo kombineres med å tjene penger på idretten.

Karsten Warholm satte ny verdensrekord på 400 m hekk i OL i Tokyo 2021.

DEN OLYMPISKE BEVEGELSEN

209


For det tredje: De olympiske kritikerne er ensidige når de hevder at lekene bare fremmer konflikter og aggressiv nasjonalisme. Lekene kan ha en positiv betydning i en større politisk og kulturell sammenheng. Mange vil hevde at Lillehammer-OL i 1994 var en viktig arena for positiv markering av nasjonal og kulturell egenart. Under Tokyo-OL i 2021, og selv med strenge restriksjoner på grunn av covid-19-pandemien, møttes mennesker fra 206 nasjoner og med ulik kulturell, religiøs og politisk bakgrunn i en idrettslig ramme som gjør dialog mulig. I tillegg innebærer olympiske arrangementer internasjonal oppmerksomhet, noe som kan være ubehagelig for politiske systemer som utøver makt med lyssky metoder. Et OL kan gi et kritisk lys som fører til samfunnsmessig endringer.

Olympiske utfordringer Bildet viser utøvere i utfor på sykkel som trener i den nedlagte og nedkjørte bobsledbanen fra de olympiske vinterlekene i Sarajevo i 1984. I motsetning til mange andre spesialiserte, olympiske anlegg, kommer faktisk anlegget til nytte igjen.

210

KAPITTEL 11

Diskusjonen om idealer og virkeligheten i den olympiske bevegelsen viser at den står overfor viktige utfordringer. Noen utfordringer, som doping og kampfiksing, deler IOK med toppidrettens organisasjoner. Andre utfordringer er mer spesifikt olympiske. Den kanskje viktigste utfordringen handler om bærekraft. IOK strir med veksten i arrangementene: flere utøvere, deltakerland, konkurranser, anlegg, journalister og fjernsynsmedarbeidere. IOK har satt bærekraft som nok et ideal i olympismen, og har utarbeidet strategier for å bli mer bærekraftig. Olympiske arrangementer skal redusere klimagassutslipp, redusere stor ressursbruk på stadig nye anlegg og ny infrastruktur, og bidra på bedre vis til sosial avspenning og utvikling av demokrati. Bærekraftstrategiene vil kreve sterke og tydelige olympiske ledere. Om de lykkes, kan olympiske leker bli en like aktuell arena for framtidens utøvere og tilskuere som den er for dagens generasjon.


DEN OLYMPISKE ­B E V E G E L S E N

OPPSUMMERING

OPPSUMMERING

Vi innledet kapitlet med å spørre etter den historiske bakgrunnen for den olympiske bevegelsen. Vi spurte også om forholdet mellom olympiske verdier og virkeligheten og om dagens olympiske utfordringer. • Den franske baronen Pierre de Coubertin tok initiativet til å stifte IOK i 1894. • De første moderne olympiske lekene ble arrangert i Aten i 1896. Med unntak av krigsårene 1916, 1940 og 1944 er lekene arrangert hvert fjerde år fram til i dag. • De første olympiske vinterlekene fant sted i Chamonix i 1924. • IOK er den mektigste idrettsorganisasjonen i verden, og lekene er et av de mest populære produktene på et stort, internasjonalt underholdningsmarked. • Den olympiske bevegelsen skiller seg fra andre idrettsorganisasjoner ved at den har et klart uttalt idesystem om forholdet mellom idrett, samfunn og kultur: olympismen. • Ifølge olympismen skal olympisk idrett være moralsk oppdragende for utøvere og tilskuere, og den skal styrke utviklingen av en fredeligere og mer harmonisk verden. • Den olympiske bevegelsen har vært preget av spenninger mellom idealer og virkelighet. Utøvere har gått fra allsidige amatører til profesjonelle spesialister. Lekene har i mange sammenhenger blitt brukt til politiske og nasjonalistiske markeringer. • Den olympiske bevegelsen står overfor mange utfordringer. Den viktigste utfordringen er å arrangere leker som tilfredsstiller kravene til en bærekraftig utvikling: å redusere klimagassutslipp, å redusere kostnader ved utbygging av anlegg og infrastruktur, og å bidra til sosial avspenning og demokratisk utvikling.

211


Kunnskap i praksis Sjekk kunnskap 1 Beskriv i korte trekk utviklingen av den olympiske bevegelsen fra 1894 til i dag. 2 Gjør rede for de grunnleggende ideene i olympismen og hvor ideene kommer fra. 3 Beskriv og forklar olympiske ­ritualer og symboler. 4 Gjør rede for den olympiske ­utviklingen når det gjelder • politisk bruk av lekene • kommersialisering av lekene • olympiske utfordringer med bærekraft 5 Beskriv forholdet mellom det olympiske idealet om helhet­ lig utvikling av idrettsutøvere og kravet til spesialisering i ­olympisk idrett. 6 Beskriv med eksempler hvordan olympisk idrett kan bidra til mellommenneskelig respekt og forståelse og til aggressivitet og fiendskap.

212

KAPITTEL 11

7 Gå sammen i grupper. Lag en vegg­avis der dere presenterer den olympiske bevegelsen. Her er tips til hva dere kan ha med: • historisk bakgrunn • presentasjon av de olympiske verdiene • eksempler på verdiene i ­praksis 8 Bruk internett og undersøk reglene for reklame og utøver­ premier i de olympiske ­lekene. Vurder om reglene gjør at utøverne i større grad konkur­ rerer som amatører, det vil si for egenverdien i idretten, og ikke for ekstern gevinst. 9 Bruk internett og finn ut hvilke utøvere som har konkurrert som uavhengige, olympiske deltakere (IOP) i de siste vinter- og sommerlekene. a Finn begrunnelser for at utøverne får konkurrere med slik status. b Hvilke olympiske verdier kan begrunne IOP-ordningen?


O P P G AV E R

Perspektiver og sammenhenger 12 Norge har tidligere arrangert OL i Oslo i 1952 og på Lillehammer i 1994. Gjennomføre en panel­ debatt i klassen der dere disku­ terer om Norge bør søke om et nytt OL-arrangement i framtiden. • Hvilket standpunkt har du i denne debatten? • Bruk internett til å finne rele­ vante og sikre kilder som du kan bruke til å styrke argu­ mentasjonen din i debatten. 10 Bruk internett og sjekk hvilke verdier som ble definert for vinter-OL på Lillehammer i 1994. Finner du sammenhenger mel­ lom Lillehammer-verdiene og de olympiske verdiene? 11 Ta utgangspunkt i et OL som nettopp har blitt arrangert eller skal arrangeres i nær framtid. a Søk på internett og sjekk om arrangementet er omdisku­ tert og kritisert. Gjør rede for ­diskusjonene og kritikken. b Drøft hva dere mener om ­diskusjonen og kritikken. c Lag en kort presentasjon for klassen der dere presenterer resultatet av drøftingen.

13 Gå sammen i grupper. a Bruk internett og undersøk IOKs definisjon av bærekraft og hvilke mål for bærekraft organisasjonen har for de olympiske lekene. b Velg en norsk by som en fram­ tidig olympisk arrangør, og lag en presentasjon der dere viser de viktigste tiltakene som skal sikre bærekraft i ­arrangementet. 14 Gå sammen i grupper. Bruk fan­ tasien og beskriv de olympiske vinterlekene slik dere tror de vil arte seg i 2050. Gjennomfør en presentasjon av resultatet for resten av klassen.

213213


IDRETT OG

MEDIER


Fotografer i sving under Tokyo-OL 2021. Store idrettsarrangementer tiltrekker seg journalister og fotografer fra hele verden.

NÅR DU HAR ARBEIDET MED DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE

• definere hva medier er, og ­hvordan de har utviklet seg • beskrive utviklingen av idrettsstoff i mediene • diskutere forholdet mellom idrett, medier og penger • drøfte forholdet mellom idrett, medier og makt • reflektere over forholdet mellom idrett og medier i dag

12 Når det norske kvinnelandslaget i håndball spiller viktige kamper i utlandet, kan interesserte følge kampene direkte på fjernsynsskjermen eller via andre digitale plattformer. Norske skiløpere på høyde­trening i MellomEuropa bruker sosiale medier og gir følgerne sine fortløpende informasjon om hvordan formen svinger. Andre medier gir bakgrunns­informasjon. Podkaster setter søkelyset på idrettsutøverne som privatpersoner, og debattprogram i radio og TV tar opp kontroversielle tema: lønnsforskjeller mellom menn og kvinner i håndball, eller spiseforstyrrelser blant skiløpere. Hvordan har mediene utviklet seg, og hvilken rolle har mediene spilt i ­utvikling av idretten? Hva er forholdet mellom idrett og medier i dag?


Fra Gutenberg til ­elektroniske ­massemedier Sosialisering prosesser der mennesker ­lærer hvilke normer, praksiser og ­oppførsel som gjelder i d ­ en gruppa og det samfunnet de vokser opp i

Medier midler som letter ­kommunikasjonen mellom parter

Medier er blant de viktige kildene til påvirkning i sosialiseringsprosessen i samfunnet vårt. Mediene kan forsterke synspunkter og forestillinger vi allerede har, mediene kan nyansere dem med ytterligere informasjon, og de kan også overbevise oss om at vi har tatt feil. På lengre sikt er mediene med på å forme de grunnleggende holdningene, normene og verdiene våre. Ordet medium kommer fra latin og viser til det som er i midten, et middel som skaper forbindelser. I dagligtalen viser medier til midler som letter kommunikasjon mellom parter. Utviklingen av kommunikasjonsmedier har en lang historie. Johann Gutenbergs utvikling av boktrykkerkunsten på 1400-tallet var begynnelsen på de moderne massemediene. Etter hvert ble det stadig mer effektive måter å produsere bøker og skrifter på. De første avisene kom ut på 1700-tallet. Ukeblader og populære magasiner ble en del av det opplyste menneskets hverdag på 1800-tallet. Den moderne idretten tok form i den samme epoken. Idrettsstoff fikk tidlig en viktig plass i mediene. Selv om idretten ikke fikk like mye omtale som i dag, brukte for eksempel Aftenposten en hel side på Oscar Mathisen da han ble verdensmester på skøyter for femte gang i 1914. Norske spesialblader for idrett begynte å komme ut allerede i 1880-årene. Bladet Sportsmanden, som kom ut første gang i 1920-årene, var den viktigste informasjonskilden for m ­ ange idrettsinteresserte helt til det gikk inn i 1965.

Aviser, radio og fjernsyn De tidlige avisene, bladene og magasinene ble stort sett lest av overklassen og de velutdannede i samfunnet. Men de skriftlige mediene økte stadig i opplag. Etter hvert som leseferdigheten tok seg opp, nådde de flere lag av folket. De store norske avisene fikk egne sportsredaksjoner i 1920-årene. I 1925 overførte kringkastingen for første gang Holmenkollrennene. VISSTE DU?

Den legendariske Oscar Mathisen ble ved hjelp av aviser og idrettsblader en av de første, store idrettskjendisene i Norge.

216

KAPITTEL 12

Oscar Mathisen, som levde mellom 1888 og 1956, var Norges første skøytekonge. Han tok 5 VM-gull, 3 EM-gull og satte fjorten verdens­rekorder. I 1929 gikk han et oppvisningsløp på Bjerkebanen i Oslo mot en berømt travhest med navn King Custer. Folk var imponert over framskrittet. Nå kunne kanskje mennesker med hjelp av teknologi (skøyter) løpe fra tidens raskeste hester. Men denne gangen vant f­aktisk hesten.


I 1930-årene økte utbredelsen av det første omfattende elektroniske masse­ mediet, radioen. Etter hvert kom det radioer i de fleste hjem. Under vinter-OL i Garmisch Partenkirchen i 1936 fikk mange nordmenn servert de siste nyhetene direkte gjennom radioen. Og 26. juni 1959 var «alle» radioapparater i Sverige i bruk til langt på natt da svenske Ingemar Johansson beseiret Floyd Patterson i New York og ble verdensmester i profesjonell tungvektsboksing. Avisene formidler budskapene sine med trykte ord, radioen med det talte. Det neste store skrittet i utviklingen av massemediene ble tatt med fjernsynet, eller TV (forkortelse for televisjon). Fjernsynet overfører begivenheter fra fjern og nær både med lyd og levende bilder, og ofte direkte. I 1920-årene ble de første idrettsarrangementene overført på fjernsyn i USA. Under sommer-OL i Berlin i 1936 ble deler av arrangementet sendt over fjernsynsskjermer til en lukket krets på 15 000 mennesker. De første masse-overførte fjernsynsbildene av idrett kom fra det engelske kringkastingsselskapet BBC, som overførte fra London-OL i 1948 til rundt 80 000 hjem.

Elektroniske medier direkte kommunikasjon i lyd og bilde med et stort antall lyttere og seere

VISSTE DU?

I Norge begynte utviklingen av fjernsynsidretten rundt 1960, da journalisten Bjørge Lillelien fikk ansvaret for å bygge opp en sportsredaksjon i NRK. Lillelien satte sitt preg på overføringer av store idrettsarrangementer i over tjue år, og han ble internasjonalt berømt for sine fargerike kommentarer. Hilsenen til sovjet­russiske ledere da Norge beseiret Sovjetunionen i fotball og kvalifiserte seg til OL-spill i Moskva i 1980, er blitt mediehistorie: «Saken er biff, saken er kjøttboller, saken er ertesuppe. Kamerat Bresjnev, her kommer vi!» Det samme er kommentarene hans da Norge slo England på Ullevål stadion i en VMkvalifiseringskamp i 1981: «Vi er best i verden, vi er best i verden … Det er aldeles utrolig, vi har slått England! England, kjempers fødeland! … Vi er best i verden!»

DIKT JEG VIL OGSÅ RETTE EN TAKK til Bjørge Lillelien fra Slemmestad, hele fotballNorges poet, som har skaffet meg noen av mine lykkeligste timer i året, dovne og spreke, med duppere i vinkelen og scoringer dønn inn – på manges vegne sier jeg: TAKK!

Fra kykelipi av Jan Erik Vold (Gyldendal Norsk Forlag 1969)

IDRETT OG MEDIER

217


Den tekniske utviklingen av fjernsynet fortsatte med stor hastighet. Farge­ fjernsynet ble vanlig i Norge på 1970-tallet og har gjort bildeoverføringene enda mer virkelighetsnære. Teknikken med sakte film har økt mulighetene for å følge idrettsutøvernes bevegelser i detalj. Medietilbudet har ikke bare utviklet seg i kvalitet, men også i kvantitet. I 1981 opphevet Stortinget bestemmelsen om at det bare er NRK som får drive med radio- og TV-sendinger i Norge. Det førte til sterk vekst i antallet radio- og TV­ stasjoner. Utbyggingen av kabelnett gjorde at mange norske husstander fikk tilgang til et mediemangfold av både lyd og bilder. Noen av de nye radio- og fjernsynskanalene satset stort på idrettsstoff. NRK tok opp konkurransen og sendte 200 timer fjernsynsidrett i 1980, mot 500 timer i 1990 og 1000 timer i 2005. De siste tiårene har mange mediebedrifter utviklet flere plattformer med idrettssendinger. Noen sender direkte, andre sender opptak, og ofte velger seerne selv når de vil se på sendingene. Volumet på idrettssendinger er mangedoblet, og sendingene er vinnere i kampen om oppmerksomheten.

Massemedier – kjennetegn Massemedier midler som et relativt lite antall mennesker bruker for å formidle et budskap raskt og direkte til en stor del av befolkningen, til massene

218

KAPITTEL 12

Trykte medier, som bøker, aviser og tidsskrifter, og elektroniske medier, som radio og fjernsyn, kaller vi gjerne massemedier. Prosessen, selve formidlingen av budskapet, kaller vi massekommunikasjon. Innholdsmessig leverer massemediene både nyheter, dokumentarstoff og underholdning. Noen massemedier er eid av det offentlige eller en ideell stiftelse, som det statseide NRK. Andre massemedier er av kommersielt slag og avhengige av å tjene penger, som TV2 og de store nettavisene. Massemediene krever relativt lite av brukerne sine. Det er unødvendig å ha særlig forkunnskap for å kunne forstå de budskapene som blir formidlet, og vi kan skaffe oss informasjon fra ulike massemedier stort sett når vi ønsker det, og hvor vi ønsker det. Idrettstilskueren i godstolen er blitt et kjent bilde.


De nye mediene

VISSTE DU?

Men utviklingen stopper ikke der. Fra midt på 1990-tallet har utviklingen av internett, et verdensomspennende datanettverk bygd på digital teknologi, gitt en rekke nye muligheter. Nye medier tilbyr ikke samme innhold til alle, men gir mediebrukerne mulighet til selv å kommunisere og skape innhold. • Utviklingen har gått fra video og filmmedier, som DVD og BlueRayteknologi, til strømmet og nedlastet innhold der det er brukerne som selv velger ut innhold. • Det samme gjelder lydmedier som inkluderer alt fra vinylplater og CD-er via MP3 og nedlastet og strømmet musikk via podkaster eller til­ bydere, som Spotify. • Videoplattformen YouTube og ulike dataspill tilbyr ikke bare valg av innhold. Her kan brukerne selv forme innholdet og kommunisere med omverdenen. • I sosiale medier, som Facebook, Instagram, Snapchat og Tik Tok, står brukerne enda tydeligere fram, både med eget innhold og valg av hvem de skal kommunisere med.

I 2006 kåret det internasjonale nyhetsmagasinet Time enkeltmennesket (you) til person of the year på grunn av mulig­hetene til å uttrykke seg via lyd, bilde og film i en rekke nye kommunikasjonskanaler fra YouTube, Facebook og Twitter.

Bruker du sosiale medier for å uttrykke dine synspunker på idrett?

TENK! Sosiale medier apper og nettsider der brukere selv skaper og deler innhold og deltar i sosiale nettverk

Andel som har brukt ulike medier en gjennomsnittsdag

100%

75%

50%

25%

0% Papiravis

Fjernsyn

Radio

Serier/film/video

Internett

Oversikt over utvikling av mediebruk i den norske befolkningen 1991–2020. Kilde: Norsk mediebarometer, Statistisk sentralbyrå (SSB)

IDRETT OG MEDIER

219


I møtet med de nye mediene, ikke minst sosiale medier som har hatt en rivende utvikling fra rundt 2010, har bruken av tradisjonelle massemedier, som aviser, radio og fjernsyn, avtatt. Medietilbudet møter flere interesser og behov. Her kan vi følge med på nyheter, vi kan jobbe, kjøpe og selge, studere, kommunisere synspunkt, bli underholdt og skape og opprettholde vennskap og fellesskap. Statistikk fra 2021 om daglig mediebruk viser at ni av ti nordmenn over ni år er innom internett hver dag, primært via smarttelefoner. • Seks av ti lytter til lydmedier. • Fem av ti er innom video og filmmedier. • Fem av ti ser på TV som først og fremst handler om nyheter. • Rundt en tredjedel spiller dataspill. • Hver fjerde person leser daglig papiraviser. Hva kjennetegner din mediebruk? Kjenner du deg igjen i statistikken?

TENK! I mediebruken finner vi forskjeller når det gjelder både alder og kjønn. Eldre bruker i større grad tradisjonelle medier, for eksempel aviser og ukeblader, yngre strømmer og laster ned innhold fra internett og er langt mer aktive når det gjelder dataspill. Gutter spiller mer dataspill enn jenter.

Falske nyheter nyheter som ser ut som ­regulære reportasjer fra ­virkeligheten, men som er lagd for å villede og påvirke og for å tjene makt­ interesser av ulike slag

220

KAPITTEL 12

Med de nye mediene følger også utfordringer. For det første har de tradisjonelle massemediene redaksjoner som står til ansvar for kvalitet i formidlingen. Et slikt ansvar finnes i mindre grad i de nye mediene. Det blir vanskeligere å skille mellom sann informasjon og falske nyheter. For det andre er mediene styrt av algoritmer som sender brukere informasjon som er knyttet til interesser de allerede har. I stedet for at mediene gir alternative synspunkt, havner brukere i «bobler» som forsterker synspunkt de allerede har. For det tredje i sosiale medier forsvinner gjerne skillene mellom det private og det offentlige – mellom meg og mine nærmeste, og alle som følger med i mediene jeg bruker, både kjente og ukjente. Forholdet mellom mennesker kan bli overflatisk og lite forpliktende, sammenliknet med ansikt-til-ansikt-møter.


Seks spørsmål du bør stille deg når du lurer på om en sak er falsk eller ekte

STOPP

TENK

SJEKK

Vekker saken sterke følelser?

Tror du på bildet?

Saker som vekker sterke følelser, deles ofte av mange. En del nettsider publiserer derfor slike saker for å få mange klikk. Du bør være ekstra forsiktig med å dele saker som vekker sterke følelser.

Et bilde kan også lyve. Falske, nyhetslignende saker bruker ofte bilder som er tatt ut av sin sammenheng. Moderne teknologi gjør det også enkelt å produsere falske video- og lydopptak, såkalte deepfakes.

Virker saken for utrolig?

Prøver saken å påvirke deg?

Hvem står bak saken?

Falske saker har ofte fengende overskrifter, STORE BOKSTAVER og utropstegn! Vær bevisst på at en overskrift og et bilde ikke gir deg hele historien. Sjokkerende overskrifter som virker for utrolige til å være sanne, er ofte det.

En sak har som regel flere sider. Du bør derfor være kritisk hvis bare èn part slipper til. Sterke politiske budskap eller ekstreme påstander som spres, bør du undersøke nærmere.

Sjekk adresselinjen til nettstedet. Falske nyheter har ofte en nettadresse eller et utseende som ligner på en kjent nyhetskilde. Sjekk avsender og hva andre sier om kilden.

Finner du saken andre steder? Oppsiktsvekkende nyheter sprer seg raskt. Hvis ingen andre medier rapporterer om det samme, kan det bety at saken er falsk.

Kilde: www.medietilsynet.no (2022)

Idrett i mediene Hvordan presenterer mediene idrettsstoffet?

Mediene informerer Mediene har en primærfunksjon: De informerer. Noe informasjon kan være livsviktig. En radiomelding om storm kan redde livet til mange sjøfarende. Annen informasjon er nødvendig for at vi skal fungere godt i samfunnet. Gjennom mediene får vi høre om den siste politiske og økonomiske utviklingen, og vi blir orientert om situasjonen ute i verden. I medienes barndom på 1800-tallet og i den første delen av 1900-tallet bar idrettsstoffet preg av saklige referater og resultater. Skribentene var spesielt idrettsinteresserte, med personlig engasjement og kunnskap når det gjaldt idrett.

VISSTE DU?

Den første sports­journalisten i New York Times, Henry Chadwick, arbeidet visst­nok uten betaling i begynnelsen. Den allmenne interessen for idrettsstoff ble etter hvert så stor at avisen i 1860-årene ­ansatte Chadwick på heltid.

Referater og resultatservice fra idrettsarrangementer er viktige også i dag. Avisene har en egen resultatservice på sportssidene, og radio og fjernsyn har egne sendinger som gir fortløpende oversikt over aktuelle idrettsresultater. Men for de fleste mediene danner informasjon bare et utgangspunkt for formidlingen. Med unntak av statlige mediebedrifter, som NRK, er mediene avhengige av å tjene penger. Har ikke en avis mange lesere, må den gå inn. IDRETT OG MEDIER

221


Jakob Ingebrigtsen satte ny olympisk rekord og tok OL gull på en dramatisk 1 500 m i Tokoyo 2020 (arrangert i 2021 grunnet covid-19-pandemien).

Mangler et radioprogram eller en podkast lyttere, eller slutter ikke seerne opp om et fjernsynsprogram, blir tilbudet erstattet av et nytt. Måten mediene informerer på, er farget av kampen om publikum. Derfor satser spesielt massemediene på underholdning.

Mediene underholder Personifisering ensidig fokus på enkeltpersoner og handlingene deres

222

KAPITTEL 12

Tradisjonelt har massemediene hatt egne underholdningstilbud, som tegne­ serier i avisene, hørespill i radioen og filmer i fjernsynet. Men kampen om oppmerksomheten har ført til at det blir lagd underholdning av informasjonsstoff. Nyheter og faktaopplysninger blir pakket inn i følelser og stemninger. Det stoffet som presenteres, må interessere, more eller sjokkere. I kriminalsaker kan mediene dvele ved enkeltmenneskers lidelse, og i politiske debatter blir det like gjerne lagt vekt på personlige konfrontasjoner som på saklig uenighet. Idrettsstoffet har både informasjons- og underholdningsverdi og ligger gjerne midt mellom nyheter og underholdning. Idretten i seg selv byr på sterke personligheter og dramatikk. Derfor er også idrett et av yndlingstemaene i massemediene. Saklige idrettsreferater er ikke lenger noe hovedpoeng. Mediene retter oppmerksomheten mot drama og enkeltutøvere. Idrettsstoffet blir dramatisert og personifisert. Massemedienes idrettsreportasjer spiller på geografisk og sosial tilhørighet. Gjør det lokale håndballaget det godt, stråler lokalsamfunnet av stolthet. Norske idrettsutøvere som markerer seg internasjonalt, blir løftet fram som uttrykk for norsk egenart og kvalitet. Idrettsstoffet spiller på identitet.


Mediene formidler verdier Valg av informasjon om idrett og presentasjon av idrett som underholdning innebærer også verdiformidling. Mediene velger å presentere noen verdier og verdikonflikter framfor andre. Idrettsutøveren blir holdt fram som en rollemodell i flere sammenhenger. Mange ser på topputøveren som en representant for idealverdier i samfunnet: viljestyrke, ambisjon, prestasjonsevne. Undersøkelser viser at idrettsutøvere er blant de mest populære personene i samfunnet. Mediene dyrker topputøvere som helter. Samtidig har personifiseringen en pris. Trår en utøver feil, blir medie­ oppslagene like store. En fotballspiller som brenner et viktig straffespark, kan møte hets. En utøver som blir dopingtatt, møter unison fordømmelse. Mediene bygger opp og river ned. Deler av mediedekningen har karakter av kjendisjournalistikk. Viktige sammen­henger forsvinner. Det å bomme på et straffespark kan handle om små marginer, en dopingsak kan være resultat av en ukultur i et idrettsmiljø mer enn svakheter hos en enkeltperson. Belastningen på de som står i ­sentrum for oppmerksomheten, idrettsutøverne, kan bli urimelig sterk. Personifiseringen i medieidretten kan også bidra til seksualisering av utøvere, spesielt kvinner. Nærbilder av veltrente kropper i bevegelse handler ikke bare om teknikkstudier, men om å pirre tilskuere. Mange så draktreglene for kvinner i den medievennlige idretten strandhåndball som et uttrykk for seksualisering. Kvinner måtte spille i bikini, mens menn hadde vanlige shorts og singlet.

Er du en ivrig tilhenger av en utøver eller et lag? Føler du noen gang aggresjon og fiendtlighet overfor konkurrenter?

TENK!

Seksualisering å legge hovedvekten på det seksuelle ved en person eller gruppe

VISSTE DU?

I 2021 spilte det norske landslaget bronsefinale i EM og protesterte mot reglene om å spille i bikini ved å stille i tights. Det endte med bot. Protesten vakte internasjonal oppmerksomhet. Etter press fra blant annet det norske håndballforbundet endret det internasjonale forbundet reglene. Nå spiller både kvinner og menn i shorts og singlet. Men reglene innebar ikke full likestilling. Kvinnenes shorts og singleter skal være tettsittende, mens det er ingen slike regler for menn.

Dramatiseringen av idrett kan også være problematisk framstilling av identitet og felles­skap. For de aller fleste er norske toppresultater en kilde til stolthet. Men medie­ vinklingen stimulerer også andre sider. Underholdning krever spenning og fortellinger om rivalisering og konflikt. Noen forskere mener faktisk at toppidrett kan gjøre oss mer sjølgode og skeptiske til andre land og kulturer. Det er en rekke problemer med slike undersøkelser. Skaper idretten usunne holdninger, eller tiltrekker den IDRETT OG MEDIER

223


seg mennesker som har usunne holdninger fra før? Er aggressive uttrykk for stolthet og fiendskap bare ritualer og lek på tribunen? Legger tilskuere fra seg fiendskapen når de drar hjem? Uansett er undersøkelsene tankevekkende. Medienes interesse for dramatisering, rivalisering og til dels konflikt kan styrke holdninger som idretten og samfunnet ønsker å bekjempe. Tror du voldelige videospill og sexfikserte TV-serier ødelegger holdningene våre?

TENK!

Medier, idrett og penger Symbiose to eller flere parter som finner på å samarbeide

Blogger person som skriver og/eller redigerer et nettsted med et personlig og subjektivt preg

Influenser person som ytrer seg i offentligheten, gjerne gjennom blogger og sosiale medier, for å påvirke holdninger og handlinger hos en større gruppe personer

224

KAPITTEL 12

Idretten og mediene står i det som blir kalt et symbiotisk forhold, der begge tjener på å samarbeide. Idretten trenger penger for å drive virksomheten sin. Å skape topputøvere og å delta i dagens toppidrett krever store ressurser. I mediene blir idretten gjort til strålende underholdning. Når over en million nordmenn følger viktige fotballandskamper, er det et stort antall som ser en reklamlelogo på draktene. Produktet i reklamen blir gjort allment kjent i en positiv idrettssammenheng, og salget øker. Dermed betaler produsenten spillere og forbund gode sponsorpenger. Samtidig åpner de store seertallene muligheter for mediene å «selge» sendetid til reklame. I pauser og avbrudd i konkurransene annonserer produsenter for dine produkter. Inntektene kan være svimlende. Under finalen i amerikansk fotball i 2022, såkalte Super Bowl, kostet 30 sekunder reklame 6,5 millioner dollar. For medieselskapene er idrett big business. Bloggere og influensere er blitt en del av den økonomiske lønnsomme formidlingen av idrettsstoff. Har en utøverblogg mange lesere, kan produsenter av treningsutstyr og kosttilskudd fatte interesse for å annonsere. Influensere innenfor trening kan hente inn store inntekter ved å bruke og anbefale produkter for følgerne sine. Bloggere og influensere er blitt en del av den økonomiske lønnsomme formidlingen av idrettsstoff.


VISSTE DU?

Sosiale medier har mellom 3,5 og 4 milliarder brukere verden over. Forskere peker på at spesielt hos unge mennesker er det sammenhenger mellom bruk av sosiale medier og misnøye med egen kropp, kroppspress og utvikling av spiseforstyrrelser. Unge kvinner opplever budskap om «thinspiration»: om å bli slanke og tynne, gjerne kombinert med «fitspiration»: om å se muskuløse og sterke ut. Kroppsidealene for unge menn handler om en muskuløs kropp. Mediene fremmer løsninger som inneholder treningsråd og råd om kosthold og slanking. Noen forslag kan være faglig forankret, men mange av forslagene er useriøse, og enkelte er direkte skadelige. Politikere i mange land diskuterer om de skal regulere sosiale medier for å redusere skadelige virkninger av kroppspress.

Henter du råd om trening og kosthold gjennom sosiale ­medier? Stoler du på rådene?

TENK!

IDRETT OG MEDIER

225


Medieidretten legger vekt på drama og spenning. Skicross egner seg godt som TV-underholdning.

Medier og makt En symbiose skal tjene flere parter. Men erfaring viser også at symbiosen er skjør og noen ganger kan slå over i at en part utnytter den andre. I mediene er det redaksjoner, journalister, bloggere og influensere som velger ut innhold og former budskap som blir tatt imot av et stort antall enkelt­ personer. Mediene har makt og er med på å forme våre holdninger og handlinger. Mediene har makt når det gjelder eierskap til idrettsarrangementer. Allerede i 1930-årene ble det diskutert hvem som eide arrangementene. Store idretter, som skøyter, fotball og friidrett, var redde for å miste billettinntekter dersom stevnene ble overført i radio. Diskusjonen om rettigheter og eier­ forhold er ikke mindre heftig i dag. Nye kommersielle fjernsynskanaler kjøper opp store idrettsarrangementer og sender dem på kanaler der seerne må betale for å kunne følge med. Både politikere og idrettsledere er bekymret over utviklingen. Flere idrettsorganisasjoner, fra IOK til Norges Fotballforbund, er opptatt av å sende idretten sin på kanaler med stor dekning, og heller si nei til mulighetene for stor profitt på kort sikt. EU har vedtatt en tilsvarende ordning i medlemslandene. Store idrettsarrangementer skal overføres av medier som er tilgjengelig for alle.

226

KAPITTEL 12


Mediene utøver makt for å utvikle idrett med sterk underholdningsverdi. Iblant påvirker medietrykk selve idrettskonkurransen. For eksempel ble «sudden d ­ eath»-prinsippet i lagidrett tvunget fram av mediene, som ville ha dramatikk og en avgjørelse. Tennisballer skiftet farge fra hvitt til gult for mange år siden, ikke minst etter press fra fjernsynet, som ønsket en ball som var synlig på skjermen. Skiidretter utvikler konkurranseformer som sprint og fellesstart i langrenn eller paralellslalåm i alpint for å øke sin verdi. Mediene har makt over idretten i form av hvilken idrett de presenterer. I mediene finner vi stort sett bare konkurranseidrett på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå og et fåtall idretter.

Langrennsstjernen Johannes Høstflot Klæbo bruker sosiale medier på en profesjonell måte, blant annet ved hjelp av den yngre broren Ola, som har hatt ansvar for Johannes’ sosiale medieprofil og vlogg (videoblogg på YouTube).

• NIF organiserer over 50 særidretter, mens det er tre eller fire idretter som får størsteparten av mediedekningen. Fotball, ski og håndball er medievinnere, og rundt halvparten av sportssendingene i fjernsynet handler om fotball. • Om lag 70 % av idrettsstoffet i aviser og fjernsyn handler om menn. • Utvalget av idretter ser ut til å speile kjønnssammensetningen blant idrettsjournalister. Idrettsredaksjonene i de fleste massemediene består stort sett av menn på samme alder og med de samme interessene som menn som leser om, lytter til og ser på idrett.

IDRETT OG MEDIER

227


Løpere under London Maraton i 2015.

Masseidretten kan være både spennende og underholdende. Hvorfor er ikke det godt mediestoff?

TENK!

Den delen av idretten der de fleste aktive finnes, det vil si masseidretten og barne- og ungdomsidretten, blir lite omtalt. Imidlertid kan utviklingen av nye medier snu denne situasjonen i noen grad. Stolte idrettsledere og foreldre rapporterer fra breddearrangementer. Bloggermosjonister forteller om erfaringer med treningsformer og kosthold. Også i toppidretten kan flere stemmer komme fram. Utøvere bruker selv sosiale medier for å fortelle om livet sitt og synspunktene sine, og idretts­ interesserte følgere kommenterer, kritiserer og gir sitt syn til kjenne. Vi kan hevde at medieutviklingen har vært demokratiserende: Flere mennesker blir hørt og kan påvirke med et større mangfold av synspunkter. Og de store mediebedriftene har fortsatt en dominerende maktposisjon i formidlingen av den populære konkurranseidretten.

Idrett, medier og de gode fortellingene Utviklingstrekkene i mediene er ikke alltid i idrettens interesse. Vi skal likevel være forsiktige med å tegne et negativt bilde. Det finnes mange kunnskapsrike og engasjerte idrettsjournalister som lager mye bra stoff om idrett. I bilder og tekst formidler de opplevelser, følelser, spenning og dramatikk som svært mange er opptatt av. Idrettsjournalister er blant våre dagers historiefortellere. Medieidretten er våre dagers versjon av det klassiske dramaet. Her finner vi myter om helters og heltinners dramatiske liv, og mediene spiller på drømmene og fantasiene våre. Gode myter dreier seg likevel ikke bare om drømmer, men også om alternative synspunkter på hvordan verden kan være. Mangfold kan bli ofret for underholdningsverdien. De nye mediene kan få fram mange og nye stemmer som nyanserer vårt bilde av idretten. Det er i så fall en positiv utvikling.

228

KAPITTEL 12


OPPSUMMERING

OPPSUMMERING

IDRETT OG MEDIER Vi begynte kapitlet med å spørre hvordan ­mediene har utviklet seg, og hvilken rolle ­mediene har spilt i utvikling av idretten. Vi spurte også om hva forholdet mellom idrett og medier er i dag. • Medier er midler som letter kommunikasjon mellom parter. • Massemediene er de midlene et relativt lite antall mennesker bruker for å formidle et budskap til en stor del av befolkningen, til massene. • Det er mange typer massemedier: trykte ­medier som aviser og blader, elektroniske medier og radio, TV og internett. • Internett og sosiale medier har gitt enkeltindivider og nye grupper større muligheter til å bli hørt, og kommunikasjonen blir i større grad toveis. • Massemediene informerer og underholder. På grunn av den store interessen utgjør idretten en stor og viktig del av medietilbudet. • Massemediene har makt og påvirker synet på idrett i et samfunn. Toppidrett får langt større plass enn breddeidrett. • Idrett og medier står i et symbiotisk forhold der begge kan tjene penger på samarbeidet. • Mediene har makt over idretten når det gjelder eierskap til arrangementer, utforming av konkurranse og framstilling av utøvere. • Nye medier kan gi et mer mangfoldig bilde av idretten. • Underholdningskravet kan føre til dramatisering og konfliktorientering, person­ ifisering og seksualisering, noe som utfordrer ­idrettens og samfunnets verdier.

229


Sjekk kunnskap 1 Gi en historisk oversikt over utviklingen av idrettsstoff i massemediene. 2 Definer medier og gi en oversikt over ulike typer medier. 3 Beskriv hvordan mediene informerer, underholder og formidler verdier når de presenterer idrettsstoff. 4 Hva menes med personifisering, dramatisering og seksualisering av idrettsstoff i mediene? 5 Forklar hvordan idrettsstoffet presenteres i de nye mediene. 6 Forklar hva som menes med et symbiotisk forhold mellom idrett og medier. 7 Forklar hvordan massemediene kan utøve makt.

230

KAPITTEL 12 1

Kunnskap i praksis 8 Finn et medieoppslag om idrett som du liker. Undersøk i hvilken grad det gir informasjon, under­ holder og/eller formidler verdier. 9 Gå sammen i grupper. Følg idrettsstoffet i en nettavis eller på en TV-kanal i en uke. a Kartlegg • hvilke idretter som får opp­ merksomhet • forholdet mellom omtalen av kvinner og menn • forholdet mellom omtalen av toppidrett og breddeidrett b Presenter funnene i en figur eller et diagram. c Drøft funnene i forhold til idrettens idealer om idrett for alle og likestilling.


O P P G AV E R

10 Gi eksempler på bruk av ulike typer idrettsstoff i de nye ­mediene: apper og blogger, sosiale medier og spill. 11 Gå sammen i grupper. Velg et idrettsarrangement og lag en idrettsreportasje slik dere mener den bør være. Velg selv om ­reportasjen skal lages for avis, radio eller fjernsyn. 12 Undersøk de mest populære data­ spillene om idrett. a Kartlegg • hvilke idretter som får ­oppmerksomhet • i hvilken grad både kvinner og menn er utøvere • graden av resultatorientering b Drøft hvilke verdisyn på idrett spillene formidler.

Perspektiver og sammenhenger 13 Søk på internett etter blogger som handler om trening og idrett. Finn en blogg du mener holder faglig mål, og en blogg du mener ikke holder faglig mål. Presenter og begrunn funnene dine. 14 Skriv en blogg som skal påvirke elever i den videregående skolen til aktivitet i organisert idrett. 15 Velg en idrett du er glad i. Drøft om idretten kan gjøre endringer for å tilfredsstille medienes krav om underholdning. Vil du støtte eller ta avstand fra slike ­endringer?

231


IDRETT OG

HELSE


13 NÅR DU HAR ARBEIDET MED DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE

• beskrive hvordan helse kan forstås fra et patogent perspektiv – det todelte perspektivet på helse • beskrive hvordan helse kan forstås fra et salutogent perspektiv – det helhetlige perspektivet på helse • drøfte idrett som forebyggende helsearbeid og helsefremming • drøfte idrett som helsemessig utfordring • gjøre rede for sammenhenger mellom idrett, folkehelse og samfunnsøkonomi • gjøre rede for hva som menes med helse som sosialt symbol

Det er en gammel oppfatning at kroppsbevegelse og trening har god innvirkning på helsen. Allerede i antikken hevdet Hippokrates, legekunstens far som han blir kalt, at kroppen måtte være i bevegelse for å fungere bra. Mennesker som beveger seg, utvikler seg, og de som ikke gjør det, forfaller. I vår tid er forestillingen om at det er en sammenheng mellom trening og helse, svært sterk. NIF har definert helse som en av grunnverdiene for idrett. Det offentlige støtter idrett og fysisk aktivitet på mange måter. En viktig begrunnelse er betydningen for folkehelsen. Hva mener vi egentlig med helse? Hvorfor forbinder vi idrett med helse og sunnhet? Hvilken forbindelse eksisterer faktisk mellom idrett og helse? Og hvilken rolle spiller forestillinger om sammenhenger mellom idrett og helse i det moderne samfunnet?


Hva er helse? Helsebegrepet har utviklet seg gjennom tidene. I den greske antikken betraktet legen Hippokrates god helse som en tilstand av likevekt og harmoni mellom de ulike delene i menneskekroppen. I dag definerer vi gjerne helse som fravær av lidelse og sykdom. Verdens helseorganisasjon (WHO) har utvidet denne forståelsen og definerer helse ikke bare som fravær av lidelse og sykdom, men som fullkomment kroppslig, mentalt og sosialt velvære.

Det todelte helseperspektivet og forebygging Patogent perspektiv – det todelte helseperspektivet perspektiv på årsaker til sykdom, diagnoser og forebyggende arbeid. Av gresk pathos, som betyr «sykdom», og genese, som betyr «opprinnelse»

Forebyggende arbeid tiltak som reduserer risiko for sykdom og skade

Når vi definerer helse som fravær av sykdom og lidelse, trekker vi et skille mellom helse og sykdom. Vi er enten friske eller syke. Dette kalles det patogene – i denne boka har vi valgt å se dette som det todelte helseperspektivet. I det todelte perspektivet er vi opptatt av å kunne stille gode diagnoser og ha gode behandlingstilbud. For eksempel driver en del forskere med behandling av idrettsskader og lager program for hvordan utøvere skal trene for å komme tilbake til idretten. I tillegg er vi opptatt av å bruke trening for å redusere risikoen for sykdom og skade. Kampanjer for at mennesker skal bli mer aktive og trene mer er et eksempel. VISSTE DU?

Følger du Helse­ direktoratets anbefalinger?

TENK!

Helsedirektoratets råd om fysisk aktivitet for å oppnå forebyggende effekt er en time med fysisk aktivitet med moderat (rask gange) til høy intensitet (løping) hver dag. For voksne er anbefalingen minst 150 –300 minutter med moderat intensitet per uke, eller minst 75–150 minutter med høy intensitet per uke. Som del av denne aktiviteten bør det gjennomføres øvelser som gir økt muskelstyrke til store muskelgrupper to eller flere dager i uka. Rundt halvparten av alle 15-åringer og rundt en tredjedel av voksne over 18 år følger anbefalingene eller trener mer. Kilde: www.helsedirektoratet.no

Kritikere hevder at synet på helse som fullstendig fravær av lidelse og sykdom er så strengt at veldig få kan ha særlig god helse, i alle fall ikke mer enn i ett eller to øyeblikk om gangen. Mennesker er i stadig utvikling, fra barn og ungdom via voksenfasen til alderdommen. Noen faser av livet innebærer større utfordringer enn andre: skader, sorger eller ulykkelig kjærlighet. Samtidig kan slike faser gi grunnlag for ny vekst og være en del av et godt liv. Slik er det også på kortere sikt. Et maratonløp kan svekke kroppen for en stund, men kan gi opplevelser som utvikler oss som mennesker. Den skaderisikoen utforkjøreren utsetter seg for, kan bli oppveid av gleden over å kjøre fort på ski. Å forstå helse som likevekt eller som fullstendig fravær av lidelse og sykdom er en ufullstendig oppfatning. Vi skal derfor se på en alternativ helseforståelse.

234

KAPITTEL 13


Det helhetlige helseperspektivet og helsefremming Mennesker lever ikke bare som biologiske kropper, men som sosiale vesener som søker etter mening og sammenheng i tett samspill med andre mennesker og med omgivelsene sine. Samspillet, eller mangelen på samspill, påvirker helsen vår. Forskeren Aaron Antonovsky har utviklet en helseforståelse med vekt på dette samspillet. Han viser til det han kaller et salutogent perspektiv. La oss kalle det salutogene perspektivet det helhetlige helseperspektivet. Målet er ikke å finne klare skiller mellom sykdom og helse, men å undersøke hva som fremmer og gir god helse. Ifølge Antonovsky er helse avhengig av at vi • opplever å forstå det som skjer med oss • opplever å mestre de utfordringene vi står overfor

Salutogent perspektiv – det helhetlige helseperspektivet perspektiv på det som fremmer helse: det å oppleve og forstå hva som skjer med oss, og mestre utfordringer og oppleve mening og sammenheng i livet. Av latin saluto, som betyr «helse», og genese, som betyr «opprinnelse»

• opplever mening og sammenheng i livet I det helhetlige helseperspektivet er det ingen nødvendig sammenheng mellom grad av sykdom og grad av livskvalitet. En person med sykdom kan leve et liv med like god kvalitet som en person uten sykdom. Sammenhengen går heller andre veien: Personer som opplever livet som godt og meningsfullt, har bedre helse enn personer som opplever livet som vanskelig. De har sterkere immunforsvar, blir sjeldnere syke og har kortere sykeleie når de er syke. Forkjempere for det helhetlige helseperspektiv vil prioritere helsefremmende arbeid. Idretten framstår som helsefremmende for mange mennesker. Grunnverdiene i NIF – glede, fellesskap, ærlighet og helse – illustrerer godt denne tanken.

Helsefremmende arbeid tiltak som styrker livskvaliteten: trygghet i hverdagen, gode sosiale nettverk, godt nærmiljø og opplevelsen av mestring, mening og sammenheng

Forstå Dårlig helse

– FMM:

Mestre

+ FMM:

forebygging og behandling

Mening

helsefremming

God helse

(FMM)

IDRETT OG HELSE

235


Vi kan prøve ut modellen på side 235 med praktiske eksempler. Tenk deg at du får en kneskade og ikke kan trene eller konkurrere i idretten din. Hvordan forholder du deg til situasjonen? Dersom du forstår situasjonen, opplever mestring i hvordan du kan trene opp kneet igjen og i tillegg opplever støtte og sammenheng i miljøet rundt deg, beveger du deg mot god helse. Dersom du fortviler over skaden, er usikker på om kneet noen gang kan bli bra, og føler deg ensom med problemene dine, beveger du deg mot dårlig helse. Tenk på en gang du var syk eller hadde en skade. Hvordan vil du vurdere din opplevelse i forhold til det helhetlige helseperspektivet?

TENK!

Idrett som helse­ fremmende og forebyggende arbeid Det er vanlig å skille mellom psykisk og fysisk helse. Som i den todelte helseforståelsen vitner skillet om at vi deler opp mennesket i to deler. Det kan være utfordrende. Som Antonovsky understreker, er den psykiske og fysiske dimensjonen tett sammenvevd – vi må se hele mennesket. Samtidig kan skillet gi mening i noen sammenhenger, ikke minst når vi skal undersøke helse på et mer detaljert nivå. For eksempel en mulig kneskade undersøkes med røntgenbilder og bevegelse. Deretter kan vi snakke med den som er skadet om hvordan vi skal mestre skadesituasjonen. Vi kan undersøke menneskers helse på dualistisk vis og samtidig holde fast på at alle deler av mennesket spiller sammen i en helhet. Psykisk helse tilstand knyttet til trivsel, opplevelse av mestring og mulighet til å realisere våre talenter, og til gode fellesskap

236

KAPITTEL 13

Idrett og psykisk helse Kriteriene på god helse fra et helhetsperspektiv faller i stor grad sammen med beskrivelsen av god psykisk helse. Som faktaboksen viser, kan trening og idrett ha psykisk helsefremmende virkning.


Faktaboks Forskning viser at regelmessig og tilrettelagt idrett og mosjon kan • bedre trivsel, humør og velbefinnende • bedre selvtilliten og selvbildet «vi klarer det!» • bedre evnen til å tåle stress, irritasjon og motgang • bedre evnen til å tåle småplager (som øker med alderen) • bedre evne (og viljen) til å klare seg ved kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelse Kilde: Peter F. Hjort

Dermed kan vi også tenke oss at idretten kan ha en forebyggende funksjon når det gjelder psykiske plager. I Norge kan omtrent en tredjedel av den voksne befolkningen regnes som inaktive. De driver ikke med regelmessig mosjon eller trening av noe slag. Et flertall tilfredsstiller ikke rådene fra offentlige myndigheter om å være moderat aktive minimum en halv time hver dag. Den inaktive delen av befolkningen har større og flere psykiske plager enn den aktive delen. Her kan trening og idrett virke forebyggende. Forskning viser at regelmessig og tilrettelagt idrett og trening kan redusere • depresjoner • angst og spenningstilstander • lidelser, som hodepine • trøtthet • anspenthet og muskelsmerter • stress Nå er det ikke slik at trening og idrett alltid er helsefremmende og forebyggende, tvert om: Mangel på tilrettelegging av aktivitetene kan gi dårlige opplevelser og hemme god helse. Barne- og ungdomsidretten har utfordringer med konkurransepress, tidlig spesialisering og frafall. Vi vet også at mange voksne som begynner med trening, faller fra. Faktisk viser forskning på medlemmer i treningssentre at halvparten av de nye medlemmene slutter med treningsprogrammet sitt før ett år er gått. Mange forskere jobber med å utvikle gode aktivitetsprogram. Det er avgjørende at de aktive opplever mestring, fellesskap og mening i aktivitetene.

Har du opplevd at trening og idrett gir mentalt overskudd? Er det former for trening og idrett du opplever er spesielt bra i så måte?

TENK!

IDRETT OG HELSE

237


Halvparten av nye medlemmer på treningssentre slutter med treningsprogrammet før ett år har gått. Men opplever mennesker glede og mestring, er sjansen stor for at de fortsetter.

Idrett og fysisk helse Fremmer idrett fysisk helse? Umiddelbart vil mange svare ja. Kroppen er utviklet for allsidig bruk. Det skal bare et kort sengeleie til før muskler og organer fungerer dårligere, og skjelett og ledd blir svakere. Gjennom allsidig bevegelse fremmer vi utholdenhet, styrke, koordinasjon og smidighet, og vi styrker muskel- og skjelettsystemet og hjerte- og karsystemet. Det kan gi mestringsfølelse og øke livskvaliteten. Trening og idrett kan også forstås fra det todelte helseperspektivet. Vi vet at det er en klar sammenheng mellom det å være kroppslig inaktiv og sykdom og død. Inaktive er særlig utsatt for hjerte- og karsykdommer, sukkersyke, enkelte kreftformer, beinskjørhet og antakelig også depresjon. Om lag 40 % av menneskene som dør i Norge i dag, dør av slike sykdommer. Beregninger viser at det er tilnærmet dobbelt så stor risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer eller hjerneslag dersom vi er inaktive, i forhold til om vi er aktive. Forskere viser også til at dersom vi slutter med treningen, forsvinner de positive virkningene på helsen ganske fort. Noen sier det slik: Fysisk aktivitet kan ikke settes i banken.

238

KAPITTEL 13


Fysisk aktivitet har gunstig påvirkning på: Blodtrykk Kolesterol Skjeletthelse Midjemål Blodsukker Livskvalitet Mental helse

Hjerte-karsykdom Type 2 diabetes Kreft Lungesykdommer Beinskjørhet

Aldring Fall og brudd Fysisk funksjon Flere sykdommer Levealder

Motorikk Læring Svangerskap Svangerskapsutfall

Alder

Regelmessig trening og idrett fremmer altså ikke bare helsen, aktivitet kan forebygge sykdom. Samtidig må vi nyansere her som i diskusjonen av psykisk helse. Forutsetningen er at trening og idrett er godt tilrettelagt. Her er det flere utfordringer. For det første utgjør idrettsskader mellom 15 og 20 % av alle personskader i Norge.

Faktorer relatert til helse som kan påvirkes av fysisk aktivitet. Kilde: www.fhi.no

Skadestatestikk • Det er mest skader i ballspill og skiidrett. Det er også de mest utbredte idrettene i Norge. • Fotballskader utgjør rundt 33 % av alle idrettsskader. I elitefotball blir i gjennomsnitt én spiller skadet per kamp. De vanligste skadene er strekkskader i lår og lyske og skader på leddbånd i ankel og kne. • Håndballskader utgjør rundt 12 % av alle idrettsskader. De vanligste skader er i kne, ankel og skulder. • Ski- og snowboardskader utgjør rundt 4,5 % av alle idrettsskader. De vanligste skadene er hodeskader og skader i kne, skulder og håndledd. Kilde: Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole

For det andre er det grenser for hvor mye aktivitet kroppen tåler. Effekten av fysisk aktivitet på helsen avhenger av hvor ofte og hvor hardt vi trener. Effekten flater ut etter hvert som vi øker treningsmengdene. Effekten av svært store treningsmengder kan faktisk være negativ i helsemessig forstand.

IDRETT OG HELSE

239


Mennesker med spiseforstyrrelser trener mye og tilfører for lite energi i form av mat. Toppidrettsutøvere blir overtrent dersom det blir for lite tid til restitusjon. Kroppen får aldri tid til å ta seg inn igjen. Spørsmålet om hvilke former for trening og idrett som fungerer best som helsefremmende og forebyggende helsearbeid, opptar mange forskere. Vi kan vende tilbake til anbefalingen fra myndighetene for flertallet av befolkningen: å være fysisk aktiv med moderat intensitet minimum en halv time hver dag. Rådet forskerne gir, er enkelt: Gå en tur hver dag! Har du opplevd at trening går ut over den psykiske eller fysiske helsen din? I tilfelle ja: På hvilken måte, og hvordan taklet du situasjonen?

TENK!

Idrett, helse og økonomi Samfunnsøkonomisk gevinst pengeoverskudd på samfunnsnivået

Folkehelse helsetilstanden i en befolkning, for eksempel den norske. Kan også beskrive hvordan helsetilstanden kan variere mellom ulike deler av befolkningen, for eksempel i forhold til kjønn, alder, utdanning og inntekt

Statsrådene Anette Trettebergstuen og Jon-Ivar Nygård på to hjul i forbindelse med «Sykle til jobbenaksjonen» i regi av Norges Bedriftsidrettsforbund våren 2022.

240

KAPITTEL 13

Når mennesker har god helse og livskvalitet, har det positive virkninger for samfunnet. Barn og unge kan finne seg bedre til rette på skolen og i fritiden, voksne kan redusere sykefraværet og øke arbeidsinnsatsen, og eldre kan få en mer aktiv og bedre alderdom med mindre behov for medisinsk hjelp. Verdien kan til dels omregnes i kroner og øre. At flere mennesker driver med idrett og trening, kan gi en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst. Offentlige myndigheter på kommunalt, fylkeskommunalt og sentralt nivå er interessert i å fremme fysisk aktivitet i befolkningen fordi det fremmer helsen på samfunnsnivået: folkehelsen.


VISSTE DU?

Det er en regel at regjeringsmedlemmer er med på åpningen av den årlige «Sykle til jobben»-aksjonen, som engasjerer rundt 40 000 mennesker hvert år, og som drives av Norges Bedriftsidrettsforbund. Norges Bedriftsidrettsforbund viser til at syklistene sparer samfunnet for 300 000 bilturer hvert år og for utslipp av i alt 1 287 773 kg CO2. Sykling er bra, ikke bare bra for helse og trivsel, men er et av de mest miljøvennlige transportmidlene vi kan velge. Kilde: https://www.sykletiljobben.no/

Det samfunnsøkonomiske regnestykket for verdien av trening og idrett inneholder også kostnader. Det norske samfunnet bruker milliarder av kroner på bygging av idrettsanlegg. Og som vi har sett, får mange som trener, mer eller mindre alvorlige idrettsskader som legger beslag på sykehusressurser og fører til fravær i skole og jobb. Regnestykket for trening og idrett, helse og økonomi er stort og uoversiktlig. Generelt kan vi likevel si at økt trening og idrettsaktivitet for folk flest gir betydelig helsemessig og samfunnsøkonomisk gevinst. Samtidig må vi huske at de viktigste verdiene knyttet til trening og idrett, ikke alltid er lette å beregne i kroner og øre. Det handler like mye om å styrke opplevelser av mestring og fellesskap. Selv om regnestykket for trening og idrett hadde vist underskudd på kort sikt, kunne investeringene likevel vært fornuftige fordi aktivitetene kan fremme helse og gi opplevelser av mening og sammenheng i menneskers liv.

Helse som symbolverdi Den moderne forståelsen av helse inkluderer utvikling og endring som en positiv verdi. Nok et moderne trekk er å tillegge helse en sosial symbolverdi. Det siste hundreåret er behovet for kroppsarbeid og kroppsbruk i hverdagen blitt langt mindre. For femti år siden hadde den sunne, sterke kroppen en klar nytteverdi. Kroppen var nødvendig for arbeid, inntekt og overlevelse. I vår tid har den sunne, sterke kroppen langt mindre praktisk betydning. Få av oss er direkte avhengige av å være i god form for å utføre arbeidet vårt. Teknologisk utvikling har gjort det mulig å leve uten å bruke kroppen særlig mye. Biler, tog, fly, heiser, rulletrapper og motoriserte gressklippere og snøfresere har gjort hverdagsbevegelsene unødvendige. Inaktivitet har store helsemessige konsekvenser. Den sunne og sterke kroppen har derfor fått en annen betydning. Den er blitt et sosialt symbol på at vi er vellykkede og har kontroll over oss selv og livet vårt. Når vi står fram med en slank og veltrent kropp, sender vi signaler til omgivelsene om at vi har vilje, evne og ressurser til å utvikle oss selv. En kropp som ser sunn ut, er blitt et statussymbol. Det har konsekvenser.

Sosial symbolverdi egenskap eller gjenstand som blir definert som ideell for en sosial gruppe eller et samfunn

IDRETT OG HELSE

241


Undersøkelser viser at mennesker med et utseende som ligger nær kroppsidealene, får lettere jobb, bedre stillinger og mildere straff i rettssystemet, og de blir betraktet som hyggeligere, mer intelligente og mer sosiale enn mennesker som ikke i samme grad tilfredsstiller idealene. En slik utvikling er problematisk. Det er slett ikke alltid at et sunt utseende handler om god helse. For eksempel kan sterke krav om å være tynn gi spiseforstyrrelser. Et ønske om stadig større muskler kan føre til dopingmisbruk. Å fikse og trikse med kroppsformer ved hjelp av silikoninnlegg, fettsuging og ansiktsløftning kan gi vansker på sikt. Kampen om det riktige utseendet utfordrer opplevelse av mestring og mening og sammenheng i livet. Kan ønsket om å se sunn ut bli helsens verste fiende? Idretten, spesielt toppidretten, blir kritisert for å fremme farlige kroppsidealer. Med tanke på risiko for overtrening og skader kan det være tilfelle. Samtidig kan idretten tjene til å myke opp ensidige idealer for utseende. De aller fleste idretter legger ikke vekt på hvordan kroppen ser ut, men på hvordan den fungerer. I idrett må vi beherske tekniske og taktiske ferdigheter. Idretten kan på en og samme tid fremme undertrykkende og helsefarlige sunnhetsidealer, og den kan fremme gleden over egen kropp og særegenheter ved kroppen. I toppidretten er ikke spørsmålet om hvordan du ser ut, men hva du kan prestere. Samlet sett kan vi si at idretten dyrker kroppslig mangfold.

242

KAPITTEL 13

Spiller utseendet en rolle i den idretten eller den treningen du er opptatt av?

TENK!


OPPSUMMERING

OPPSUMMERING

IDRETT OG HELSE Vi begynte kapitlet med spørsmål om hvordan vi kan forstå helse, hvorfor vi forbinder idrett med helse og sunnhet, hvilken forbindelse som faktisk eksisterer mellom idrett og helse, og hvilken rolle forestillinger om sammenhenger mellom helse og idrett spiller i det moderne samfunnet. • WHO definerer god helse som fravær av lidelse og sykdom, og som fullkomment kroppslig, mentalt og sosialt velvære. • Et patogent perspektiv, eller et todelt helseperspektiv, innebærer å forstå sykdom og utvikle behandling. • Forebyggende helsearbeid innebærer tiltak som reduserer risiko for sykdom og skade. • Et salutogent perspektiv, eller et helhetlig helseperspektiv, innebærer å se god helse som opplevelse av mestring og av mening og sammenheng i livet. • Helsefremmende arbeid innebærer tiltak som styrker slike opplevelser: trygghet i hverdagen, gode sosiale nettverk, godt nærmiljø og tilrettelegging for mestringsopplevelser og fellesskap. • Godt tilrettelagt idrett og trening kan fremme den psykiske og fysiske helsen og virke forebyggende for lidelse og sykdom. • Økt omfang av idrett og trening i befolkingen kan styrke folkehelsen og gi samfunnsøkonomisk gevinst. • Folkehelse handler om helsetilstanden i en befolkning, for eksempel i forhold til kjønn, alder, og sosial status. • Trening og idrett har også kostnader. Noen kostnader er knyttet til idrettsanlegg. Andre kostnader handler om idrettsskader. • Helse har fått en symbolfunksjon. Den unge, veltrente og aktive kroppen er koblet til helse og vellykkethet. • Stramme krav til utseendet kan være vanskelige å møte. Få mennesker tilfredsstiller idealene fullt ut. Kroppsidealer kan være en stor utfordring for god helse i befolkningen.

243


Kunnskap i praksis 9 Lag en liste med fem trenings­ former som du mener er forebyg­ gende og/eller helsefremmende. Begrunn med pålitelige kilder valget av treningsformene, og forklar hvordan de kan ha denne ­effekten. 10 Lag en liste med fem trenings­ former som du mener kan være en trussel mot god helse. Begrunn lista med pålitelige kilder. Sjekk kunnskap 1 Gjengi WHOs definisjon av helse.

11 Søk på internett etter statens anbefalinger for daglig fysisk ­aktivitet.

2 Gjør rede for hva som menes med et patogent perspektiv – det todelte helseperspektivet.

a Gjør rede for anbefalingene for ulike aldersgrupper i ­befolkningen.

3 Gjør rede for hva som menes med et salutogent perspektiv – det helhetlige helseperspektivet.

b Handler anbefalingene om forebyggende eller helse­ fremmende tiltak, eller begge deler? Forklar.

4 Gi eksempler på trening og idrett som helsefremmende arbeid. 5 Gi eksempler på trening og idrett som forebyggende helsearbeid. 6 Beskriv helsemessige ut­ fordringer i forbindelse med trening og idrett. 7 Gjør rede for mulige sammen­ henger når det gjelder idrett, helse og økonomi. 8 Forklar hva som menes med at den trente kroppen er et sosialt symbol på helse.

244

KAPITTEL 13

c Vurder anbefalingene kritisk. Hvilke anbefalinger mener du er de vanskeligste å følge? 12 Undersøk markedsføring av trening blant de største trenings­ kjedene i Norge. Hvilken helse­ forståelse ligger til grunn for markedsføringen? 13 Bruk internett og søk etter skade­forebyggende trenings­ program for din idrett eller i idretter du er interessert i. Kan noen av trenings­programmene være helsefremmende? Hvorfor?


O P P G AV E R

15 Definer typiske skader i en idrett du kjenner godt. Bruk internett og/eller intervju personer med kompetanse, og innhent infor­ masjon om • hvor mye det koster å behandle skaden • hvor stort fravær fra skole/jobb skaden innebærer

Perspektiver og sammenhenger 14 Gå sammen i grupper. Lag et trenings­opplegg for lokalmiljøet med mål om å fremme god helse. a Gi en kort presentasjon av programmet med vekt på å beskrive • målgruppe • aktivitet • hyppighet b Gjør rede for hvorfor dere mener opplegget vil fremme deltakernes helse.

• hva som kan gjøres av skade­ forebyggende tiltak for å unngå at utøvere blir skadet i framtiden 16 Gå sammen i grupper. Søk på internett etter informasjon om kroppspositivisme. Lag en kort presentasjon der dere a forklarer hva kropps­ positivisme innebærer b plasserer kroppspositivisme i forhold til helse- og sykdoms­ perspektivet c gi eksempler på former for trening og idrettsaktivitet som dere mener kan fremme ideene i kroppspositivismen

245245


IDRETT OG

KJØNNSROLLER


DIKT

FLORENCE GRIFFITH JOYNER 100 m, kvinner

14

Hun har afrikansk hår, skarabeer i ørene, lange fiolette negler i et kroppsspråk så rytmisk rått som et samleie med luftmotstanden i et hundremeterløp.

DIKT

Etter hengivelsens målsnor som hun bryter med stupende bryster roterende hofter og et Nefertiti-hugg av et hode, står hennes kropp som en usynlig skulptur igjen i jublende luft.

Selv om idrett er lek må nok alvorets steg være det som skal prege vårt mål. For ideen er dyp gjøre mannfolk av kryp trene tanker og kropp til stål.

Fra Tranene danser av Harald Sverdrup, 1989

Fra den første «Brannsangen» av Christen K. Gran, ca. 1910

NÅR DU HAR ARBEIDET MED DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE

• definere hva en kjønnsrolle er • gi en historisk oversikt over utviklingen av synet på menn og kvinner i idretten • drøfte utfordringer og muligheter i kjønnsroller i dagens idrett • reflektere over utfordringer og muligheter når det gjelder kjønnsroller i framtidens idrett

BRANNSANGEN

Verset fra «Brannsangen» og Harald Sverdrups dikt om sprinteren Florence Griffith Joyner, verdens beste sprinter i siste del av 1980-årene, er skrevet med åtti års mellomrom. «Brannsangen» lovpriser idretten fordi den gjør menn av gutter og kan «trene tanker og kropp til stål». Diktet om Flo-Jo verdsetter liknende egenskaper, samtidig som det hyller idrettsutøveren som kvinne. Forståelsen av hva det vil si å være jente eller gutt, kvinne eller mann, forandrer seg over tid. Hvordan har slike kjønnsroller utviklet seg? Hvordan er kjønnsrollene i idretten i dag? Og hva er de viktigste utfordringene når det gjelder idrett og kjønnsroller?


Hva er en kjønnsrolle? En kjønnsrolle blir definert slik: KORT SAGT

Summen av de kravene og forventningene som er knyttet til det å være gutt og mann og det å være jente og kvinne i et samfunn.

Kjønnsroller påvirker vår måte å tenke og handle på. En gutt kan oppfatte bestemte holdninger og innstillinger som riktige nettopp fordi han har lært om hva det vil si å være gutt. Jenter stiller bestemte krav til seg selv i kraft av å være jenter. Slik preger kjønnsroller vår oppfatning av oss selv og andre, og påvirker hvordan vi tenker og handler både i idrett og samfunn. Hvordan har kjønnsrollene i idrett utviklet seg?

Idrett og mannsrollen Vår form for idrett er i stor grad skapt av menn og for menn. Idrettshistorien forteller at det var menn som konkurrerte i antikkens olympiske leker, og at det var menn som utkjempet gladiatorkampene i Colosseum i Roma. I ridderturneringene i middelalderen var det menn som utfordret hverandre, det var menn som utviklet bryting og fekting i renessansen, og det var menn som sto bak utformingen av den moderne idretten i England på 1700- og 1800-tallet. Også i vårt hundreår har menn dominert idretten. Pierre de Coubertin, grunnleggeren av den moderne olympiske bevegelsen, mente at idrett var en typisk mandig aktivitet. Og selv om kvinner for lengst har inntatt idretten, skiller vi fortsatt mellom jenter og gutter og kvinner og menn når vi organiserer idrett.

Opplever du at kjønnsroller preger ditt idrettsmiljø? På hvilken måte?

TENK!

248

KAPITTEL 14

VISSTE DU?

I de olympiske lekene i Paris i 1900 deltok bare seks kvinner. I lekene mellom 1908 og 1964 var under 10 % av alle deltakerne kvinner. Situasjonen ved tusenårsskiftet er annerledes. Av de rundt 11 500 utøverne som var med under sommerlekene i Tokyo i 2021, var det rundt 5500 kvinner og i underkant av 6000 menn.


AMSTERDAM 1928

ATLANTA 1996

10%

34%

kvinnelige utøvere

2%

kvinnelige utøvere

PARIS 1900

TOKYO 2020

48%

kvinnelige utøvere

20% kvinnelige utøvere

MONTREAL 1976

Kvinner får for første gang delta i de olympiske lekene

kvinnelige utøvere

44% kvinnelige utøvere

LONDON 2012 Første olympiske leker med kvinner som konkurrerer i alle idretter på det olympiske programmet

Utvikling av kvinners deltakelse i olympiske leker. Kilde: www.olympic.org

Hvordan kan vi forklare forestillingene om kjønn når det gjelder å delta i idrett? Den moderne idretten vokste fram på 1800-tallet i en tid da likestilling mellom kjønnene ikke ble diskutert i særlig grad. I England, «the land of sport», begynte kvinner å argumentere for kvinnelig stemmerett på slutten av 1800-tallet, og den moderne feminismen vokste fram først i siste del av 1900-tallet. Det var altså menn som i stor grad definerte idealrollen til idrettsutøveren. På de engelske kostskolene og ved universitetene i Oxford og Cambridge fikk gutter og unge menn en oppdragelse med streng kroppslig disiplin der idrett var viktig del. De ble oppdratt til innsats og til alltid å gjøre sitt beste. Samtidig ble det lagt vekt på å overholde spillereglene. I lagspill lærte elevene å underordne seg laget og fellesskapet. Målet var å delta som gode amatører, med verdighet og god moral. Vi kjenner de engelske uttrykkene «fair play» og «sportsmanship». Gjennom oppdragelsen i sporten skulle gutter og unge menn bli moralske, kristne gentlemenn. Det ville komme det etablerte engelske samfunnet til gode både i krig og fred.

Feminisme perspektiv som innebærer kamp for frihet, likestilling og rettferdighet for alle, uavhengig av kjønn. Av latin femina, som betyr ‘kvinne’

IDRETT OG KJØNNSROLLER

249


VISSTE DU?

Engelskmennene sa at «the battle of Waterloo was won at the playing fields of Eton». Waterloo i Belgia er stedet der den franske keiseren Napoleon led sitt avgjørende nederlag i 1815. Napoleons armeer ble slått av britiske og prøyssiske styrker. Slaget ved Waterloo ble slutten på 20 år med krig i Europa. Eton er en av de mest berømte engelske kostskolene. Ideen er altså at den engelske utdanningen med sport var grunnen til at engelskmennene vant slaget.

Andre land hadde liknende ideer. Framveksten av gymnastikken i Tyskland og den militære linjegymnastikken i Sverige på 1800-tallet dreide seg også om å styrke mannsrollen. Idrett og mosjon var et pedagogisk hjelpemiddel der unge gutter lærte orden og disiplin, og der de utviklet kroppen gjennom allsidig trening. Gymnastikken ble begrunnet blant annet med behovet for gode soldater i et sterkt forsvar.

Her er det liten tvil om at idealet er «den sterke mann». Bildet er tatt i Paris i 1902.

250

KAPITTEL 14

Idretten etter europeisk mønster er i dag utbredt i store deler av verden. Og mannsidealet har fulgt med. Idretten blir også i vår tid betraktet som en god oppdragelse. I idrett lærer de unge pågangsmot og initiativ. Her lønner det seg å være aktiv, målbevisst, pågående og selvstendig. Disse egenskapene regner mange som viktige for mennesker som vil lykkes både i arbeidslivet og privatlivet.


Idrett og kvinner Har kvinner ikke spilt noen rolle overhodet i utviklingen av idretten? Gir idrettshistorien et riktig bilde? Vi må være klar over at historikere velger ut en del av den virkeligheten de skal beskrive. Som regel skjer det etter beste skjønn. Men idrettshistorien er i stor grad skrevet av menn som har konsentrert seg om den idretten der menn har vært i flertall. Selv om det ikke er så lett å finne jenter og kvinner i de skriftlige kildene, har de hatt sine former for bevegelseskultur.

Antikken og middelalderen I antikken deltok jenter og kvinner i idrettsleker oppkalt etter gudinnen Hera. Det var også kvinner som arrangerte lekene, og kvinner som delte ut prisene, visstnok en olivengren og kjøtt fra storfe som var blitt ofret. Enkelte mener at jenter og kvinner i bystaten Sparta, som hadde sin storhetstid fra omkring år 700 til år 300 før Kristus, faktisk hadde større frihet enn gutter og menn, både til å delta i politikken og til å drive med idrett og dans. Fram til gutter og menn var 30 år, var de nemlig forpliktet til å være soldater og drive med militær trening. VISSTE DU?

I den greske antikken finnes det myter om amasonene: kvinner som tok til våpen og kjempet med menn. Mytene forteller om et samfunn der alle menn ble utryddet i krig og kvinnene overtok. Ordet amasone kommer fra et gresk ord som kan bety ‘uten bryst’. Ifølge legender skar kvinnene av seg det ene brystet som var i veien når de skulle skyte med pil og bue.

Dessuten har både kvinner og menn deltatt i folkelige leker og spill gjennom hundreårene. Slik folkelig kultur var populær på de mange festdagene i middelalderen. I den nordiske vikingkulturen drev kvinner med idrett til en viss grad, blant annet bryting, løping, svømming og ridning.

Moderne tid Etter hvert som den moderne idretten vokste fram, økte interessen for kroppsutfoldelse og trening blant kvinner. På slutten av 1800-tallet ble kroppsøving innført som skolefag også for jenter. Kvinnesaksforeninger kjempet for at kvinnene skulle få delta i konkurranseidretten. Den organiserte idretten utviklet tilbudet sitt, og flere kvinner kom med. Ett av målene til Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) var å rekruttere flere kvinner til aktivitet, og organisasjonen hadde et eget kvinneutvalg. Samlingen av norsk idrett til én organisasjon i Norges Idrettsforbund (NIF) i 1946 ga ikke så store utslag på kvinners deltakelse. Bare tolv idretter, nemlig volleyball, tennis, svømming, skøyteløp, ski, orientering, håndball, gymnastikk og turn, gange, friidrett, fekting og badminton, var åpne for kvinner, mot IDRETT OG KJØNNSROLLER

251


dobbelt så mange for menn. Og kvinner fikk ikke konkurrere på samme betingelser som menn. De fikk for eksempel ikke gå langrenn på tid. Bare rundt 5 % av alle norske kvinner var medlemmer i den organiserte idretten fram til slutten av 1960-årene. Da skjedde det en holdningsendring. Inspirert av kvinnefrigjøringen i samfunnet generelt, og av aktive idrettsledere og idrettsjenter, fikk den organiserte kvinneidretten et gjennombrudd. Antallet kvinnelige NIF-medlemmer ble seksdoblet fra 1965 til 1984. De siste tiårene har kvinner kommet mer med, både i organiserte og ikkeorganiserte aktiviteter. Når det gjelder å trene regelmessig, vet vi at kvinner er minst like aktive som menn. Imidlertid er menn fortsatt i flertall som medlemmer i den organiserte idretten i alle aldersgrupper.

Gutter/menn Mest aktive

Jenter/kvinner

Minst aktive Yngst

Eldst

I første del av livet møter flere menn enn kvinner anbefalingene fra Helsedirektoratet om fysisk aktivitet, mens i andre del av livet er kvinnene i flertall. Men forskjellene mellom kjønnene er ikke store. Kilde: www.regjeringen.no (2022)

Og det er fortsatt forskjeller mellom hvilke aktiviteter kvinner og menn driver. Flere kvinner enn menn driver aktiviteter med vekt på kroppsuttrykk og sosialt samvær, som gymnastikk og trim, dans og aerobic. Menn driver i større grad organisert aktivitet, og de velger gjerne aktiviteter med konkurranseorientering og mer kroppskontakt.

252

KAPITTEL 14


Antallet medlemmer i NIF etter kjønn og alder. Gutter og menn er fremdeles i flertall i den organiserte idretten, både som aktive og i styre og stell. Når det gjelder medlemskap i NIF, viser statistikken at det er rundt 40 % kvinner og 60 % menn.

70% 60% 50% 40% 30% 20%

Kilde: www.idrettsforbundet.no (2022)

10% 0% 0-5 år

6-12 år

13-19 år Jenter

20-25 år

26+ år

Gutter

Synes du at jenter og gutter er interessert i forskjellige aktiviteter, eller er slike forskjeller i ferd med å forsvinne?

TENK!

Kvinnelige idrettsledere På ledersiden er imidlertid kvinner i mindretall. Det er ikke en ny situasjon, og NIF har en handlingsplan for å bedre situasjonen. Allerede i 1991 vedtok Idrettsstyret en paragraf om kjønnskvotering, der kravet var at ved valg til alle styrer, råd og utvalg skulle det være minst 40% representanter for hvert kjønn. Målsettingene er ikke uten videre nådd. Som vi har sett, utgjør kvinner vel 40 % av medlemsmassen i norsk idrett, men kvinner har under 30 % av lederstillingene. I enkelte sammenhenger er tallet svært lavt. Rundt 15 % av alle særforbundsledere er kvinner. Forskere peker på flere grunner til at det ikke er flere kvinner i lederstillinger: • Mange kvinner stiller ikke uten videre opp uten å bli spurt. • Mange kvinner er strenge når de vurderer sin egen kompetanse og erfaring. • Mange kvinner søker gode samspill og teamarbeid heller enn lederstillinger. Den viktigste grunnen handler nok om forventninger og tradisjoner. Det er stort sett menn som har hatt lederskapet i idretten. Den første kvinnelige idrettspresidenten var Tove Paule, som ble valgt i 2007. Det var 148 år etter at Norges første nasjonale idrettsorganisasjon, Centralforeningen, ble stiftet.

IDRETT OG KJØNNSROLLER

253


Idrett og kvinnerollen Synes du at trenere og ledere har andre forventninger til jenter enn til gutter i ditt treningsmiljø? I tilfelle ja, på hvilken måte?

TENK!

Hvorfor har det tatt så lang tid før jenter og kvinner har fått mulighet til å drive idrett på lik linje med menn? Og hvorfor er det fortsatt skiller mellom kvinner og menn i valg av aktivitet og i drettens lederskap? Som nevnt i diskusjonen om idrettsledere finnes mye av forklaringen i de tradisjonelle kravene og forventningene som blir stilt til jenter og kvinner. Tidligere ble det forventet at kvinner skulle være sarte, yndige og ikke spesielt fysisk aktive. De skulle være hensynsfulle og sosiale, og ikke orientert mot prestasjoner og resultater. Kvinner ble gjerne sett på som om de var underordnet menn. Menn har tradisjonelt deltatt i det offentlige livet, i politikken, i arbeidslivet og i økonomien, mens kvinner har hatt ansvaret for hus og hjem og for barna. Under dronning Victorias regjeringstid i England i siste halvdel av 1800-tallet ble det også stilt strenge krav til moral og oppførsel. Kvinner skulle vise svært lite av kroppen. England er den moderne idrettens hjemland, og dermed ble også idretten farget av dette kvinnesynet. Stor kroppsutfoldelse og idrett blant kvinner ble sett på som upassende, og aktiviteter måtte i alle fall ikke foregå sammen med menn. På gamle bilder ser vi jenter og kvinner som spiller tennis i tunge, omfangsrike kjoler.

VISSTE DU?

Kjønnsroller og aktiviteter er i endring. Tradisjonelt har cheerleadere vært jenter som ledet an i heiagjengen og hadde pauseunderholdning under amerikanske idrettskonkurranser. De siste tiårene har cheerleading løsrevet seg og blitt en egen idrettsgren med nasjonale og internasjonale mesterskap. Men kanskje henger noe av den tradisjonelle kvinnerollen igjen?

Selv om samfunnet har endret seg mye siden 1800-tallets England, finner vi relativt tydelige kjønnsroller også i dag. Noen forskere holder fram det typiske kjønnsrollemønsteret ved å vise til amerikansk fotball. Her er det menn med solid beskyttelsesutstyr som spiller det røffe spillet, mens lettkledde kvinner danser som heiagjengledere langs sidelinjen i pausene. I Norge har kjønnsrollemønsteret gitt liknende utslag. Fra 1972 til 1975 kjempet kvinner for å få lov til å delta i Holmenkollstafetten. Fortsatt må kvinner stå på barrikadene for å bli likestilt med menn i idretter som skihopping og ishockey.

254

KAPITTEL 14


Idrett og kjønnsroller – et kritisk perspektiv Ethvert samfunn er bygd opp av mennesker med ulike arbeidsoppgaver og funksjoner. I familien må medlemmene bli enige om en arbeidsfordeling i hjemmet. På jobben skal vi tilfredsstille andre krav og forventninger enn hjemme, og i idretten er det en rollefordeling mellom trenere, ledere og utøvere. I håndballaget spiller noen ving og noen back, og andre står i mål. Uten en viss rolledeling blir både familielivet, idretten og samfunnet som helhet ganske kaotisk. Sosiale roller hjelper oss til å finne en plass som er hensiktsmessig i forhold til gruppen, og som gir oss trygghet og muligheter. Men om sosiale roller blir statiske og vanskelige å endre, ender det fort med undertrykkende begrensninger. Innvendingene mot at jenter og kvinner skal drive idrett, har vært mange og sterke, og har særlig kommet fra menn. Vi skal se på noen av argumentene som har hatt størst betydning.

Helseargumentet Noen viser til at kvinner og menn er forskjellige biologisk. Det er jo riktig. Kvinner menstruerer, og kvinner føder barn. Ved harde kroppslige anstrengelser kan slike funksjoner bli forstyrret, heter det. Motstanden mot kvinnelig deltakelse i konkurranser på biologisk grunnlag er ikke bare gammel historie. En del av argumentene mot at kvinner skulle få delta i Holmenkollstafetten i 1970-årene, eller få delta i skihopping, eller få kroppstakle i ishockey, går nettopp på helsefaren. Men argumentene holder ikke som grunnlag for å nekte kvinner å delta. Det er riktig at hard trening kan føre til at menstruasjonen forsvinner en tid, og kan øke risikoen for å utvikle beinskjørhet. Det er riktig at kvinner bør ta spesielle hensyn i trening og kroppsutfoldelse når de er gravide. Men hard og uvøren trening er ikke oppbyggende verken for kvinner eller menn. Her er det viktig å ta individuelle hensyn og å finne en balanse mellom oppbyggende og nedbrytende prosesser i kroppen, uansett kjønn.

Prestasjonsargumentet Det har også vært vist til at kvinner aldri kan nå det samme prestasjonsnivået som menn i de fleste idretter, og at idrett derfor passer bedre for menn. For eksempel er det blitt hevdet at kvinner ikke er utholdende nok for de lengste løpsdistansene, og at de ikke er raske og sterke nok i de tøffeste ballidrettene og i kampidretter. Men også slike synspunkter bør nyanseres. Det er dokumentert at menn i utgangspunktet kan utvikle større absolutt styrke og høyere oksygenopptak enn kvinner. Samtidig ser det ut til at kvinner har bedre forutsetninger for å utvikle bevegelighet og balanse enn menn, og at i virkelig langvarige utholdenhetsøvelser kan kvinner utkonkurrere menn. IDRETT OG KJØNNSROLLER

255


Når det gjelder fysisk prestasjonsevne, ser det ikke ut til å være grunnlag for å skille mellom gutter og jenter før etter 12-årsalderen. Bør gutter og jenter trene og konkurrere sammen i barneidretten?

TENK!

Skihopperen Maren Lundby kjempet en hard kamp for å få hoppe i storbakke på VM-programmet i 2021. Lundby og alle som støttet henne, lyktes, og hun ble selv den første kvinnelige verdensmesteren i stor bakke.

256

KAPITTEL 14

Men hvor vesentlige er egentlig argumenter om den målbare prestasjonsevnen? For de fleste er vel ikke poenget med å delta i idrett det endelige resultatet? Jenter og kvinner kan ha like stor glede av fotball og skihopping som menn, selv om de ikke skyter like hardt eller hopper like langt. Det samme gjelder vel tilskuerne? Et maratonløp med kvinnelige utøvere kan være like spennende som et løp med menn, selv om menn løper noe raskere. Og en håndballkamp mellom det norske kvinnelandslaget og jevne motstandere er på ingen måte mindre verdt enn en landskamp for menn?


Kjønnsroller i endring Argumentene for å utelukke det ene kjønnet fra idrettsaktiviteter bygger på fordommer og manglende forståelse av hva kjønnsroller egentlig er. Kjønnsroller er sosiale roller. Vårt syn på kjønn får form i historiske, sosiale og kulturelle sammenhenger og blir endret over tid. Vi vet at kjønnsroller varierer mye fra samfunn til samfunn, og at de derfor ikke er bestemt av naturlover. Vi kan selv påvirke og bidra til å endre kjønnsrollemønsteret, og vi bør hele tiden vurdere rollemønstrene kritisk med tanke på at kvinner og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og plikter i alle samfunnsmessige og sosiale sammenhenger, også i idretten. Når det fortsatt er forskjell på antallet kvinnelige og mannlige aktive og ledere i norsk idrett, skyldes det nok til en viss grad at gammel vane er vond å vende. Men det kan også skyldes at mange menn har vansker med å gi fra seg makt og innflytelse. Enkelte kvinner hevder derfor at vi må få en radikal kvinneidrett uten mannlig deltakelse. En slik løsning har kanskje noe for seg. Samtidig kan motivene være de samme som hos egenrådige menn: ønsket om makt og kontroll. Hvis vi ekskluderer bestemte grupper, ender det lett med ensformige idrettsmiljøer. Kanskje idretten er en av de samfunnsarenaene der vi ser endring i kjønnsroller mest tydelig? Mannlige toppidrettsstjerner kan være store og sterke, som vektløftere og håndballspillere, men de kan også være små og lette, som skihoppere og langdistanseløpere. Dessuten viser ofte idrettsmenn mer følelser enn menn på mange andre felt i samfunnet. Se hvordan menn omfavner hverandre i jubelen etter en skåring i fotball, og tenk på hvordan menn kan få tårer i øynene under premieseremonier og høytideligheter! Dagens idrettskvinner er både hurtige og sterke, og få stiller spørsmålstegn ved kvinneligheten deres for det. Harald Sverdrups dikt om Florence Griffith Joyner illustrerer det poenget godt.

IDRETT OG KJØNNSROLLER

257


Nye utfordringer

Testosteron kjønnshormon som bygger muskler og skjelett. Testosteronnivået hos kvinner er mellom 5 % og 10 % av nivået hos menn

Juridisk kjønn det kjønnet en person er registrert med i folkeregisteret

VISSTE DU?

Den sørafrikanske løperen Caster Semenya er både verdensmester og olympisk mester på 800 meter. I 2009 ble hun utestengt fra kvinneklassen da det var usikkerhet rundt hennes biologiske kjønn. Semenya protesterte, og hun fikk konkurrere igjen før ny utestengelse. Saken ble ikke avklart før i 2019 da det internasjonale friidrettsforbundet innførte regler som definerte maksimalt tillatte nivåer av testosteron for utøvere på mellomdistanse i kvinneklassen. Semenya kan derfor ikke lenger konkurrere på sine favorittdistanser.

258

Den Sør-afrikanske mellomdistanseløperen Caster Semenya. KAPITTEL 14

Kjønnsdebatten i idretten har skutt fart det siste tiåret, blant annet på grunn av diskusjoner om klassifisering. Noen utøvere, spesielt innenfor kvinneklassen i løpsøvelsene innen friidrett, har vært omdiskutert på grunn av antatt høyere testosteronnivå enn hos andre utøvere. På samme vis har transpersoner utfordret idrettens inndeling, blant annet menn som har skiftet kjønn til kvinne. I dag gjør reglene at utøvere med juridisk status som kvinner, som av genetiske eller andre grunner har høye testosteronnivå, enten må ta medisin for å senke nivået eller ikke konkurrere. Begrunnelsen for reglene er at de høye testosteronnivåene har positiv innvirkning på prestasjonene, og konkurransen blir urettferdig for de kvinnene som er innenfor normalnivået. ​ Reglene er kontroversielle. På den ene siden kan vi si at de krenker disse utøvernes rett til selv å bestemme hvilket kjønn de vil leve som og konkurrere som i idrett. På den andre siden har alle rett til å konkurrere under like vilkår. Det gjenstår å se hvilke klassifiseringssystem idretten vil utvikle i framtiden. Tenk på en person som har et juridisk kjønn som jente, men føler seg som gutt, og sliter med de etablerte kjønnsrollene. Hvordan synes du idretten bør møte vedkommende i denne situasjonen?

TENK!


OPPSUMMERING

OPPSUMMERING

IDRETT OG KJØNNSROLLER Vi innledet dette kapitlet med å spørre etter hvordan kjønnsroller har utviklet seg, og hvordan de er i idretten i dag. Vi spurte også etter hva som framstår som de viktigste utfordringene når det gjelder kjønnsroller og idrett i tiden som kommer. • Omtrent like mange kvinner som menn rapporterer at de er fysisk aktive og/eller driver med idrett regelmessig. • Når det gjelder NIF, er menn i flertall, med rundt 60 % av medlemsmassen. • Tradisjonelt er idrett utviklet av menn og for menn. • Historikere finner likevel flere kilder som tyder på at kvinner har hatt en aktiv bevegelseskultur. • Idrettsdeltakelse for kvinner og menn blir påvirket av kjønnsroller. • En kjønnsrolle består av summen av de kravene og forventningene som er knyttet til det å være gutt og mann og det å være jente og kvinne i et samfunn. • Historisk har mange ment at kvinner ikke burde drive idrett. De har vist dels til at kvinner biologisk sett er det svake kjønnet som ikke tåler tøffe anstrengelser, dels til den tradisjonelle kvinnerollen som inneholder forventninger om at kvinner skal være hensynsfulle og sosiale og ikke orientert mot prestasjoner og resultater. • I dag vet vi at kvinner tåler minst like tøffe kroppslige påkjenninger som menn. Kjønnsroller er for en stor del sosiale roller som er i endring, og som vi derfor ikke uten videre bør godta som naturlige. • Kvinner kjemper fortsatt for likestilling i idretten, det gjelder tilgang både til aktiviteter og til ledende posisjoner. • Nye måter å forstå kjønn på utfordrer den tradisjonelle inndelingen i to kjønn. Noen idrettsorganisasjoner ekskluderer utøvere fra kvinneklassen som juridisk sett er registrert som kvinner, men som har forutsetninger for prestasjoner som ligger nærmere menns nivå. • Ofte foretrekker vi å delta i idretten sammen med mennesker av vårt eget kjønn. I andre sammenhenger kan det være verdifullt når jenter og gutter er sammen i aktivitetene. Mangfoldet i den moderne idretten muligheter for allsidig utvikling for alle.

259


Sjekk kunnskap 1 Hva er en kjønnsrolle?

Kunnskap i praksis

2 Gjør rede for den tradisjonelle mannsrollen og den tradisjonelle kvinnerollen i idretten.

7 Bruk internett eller andre kilder og gjør rede for deltakelse av kvinner og menn i favoritt­ idretten din. Er det kjønnsfor­ skjeller? Hvis ja, hvorfor? Hvis nei, ­hvorfor?

3 Beskriv kjønnsfordelingen når det gjelder medlemskap i i­ dretten, og når det gjelder oppslutning om ulike typer ­idretter. 4 Gi en kritisk oversikt over argu­ mentene for at kvinner ikke skal drive idrett. 5 Hva innebærer det å ha et j­ uridisk kjønn? 6 Gjør rede for aktuelle ­utfordringer når det gjelder ­inndeling av utøvere etter to kjønn.

260

KAPITTEL 14

8 Gå sammen i små grupper og lag en podkast der dere gjør rede for deltakelse av kvinner og menn når det gjelder medlemmer, tre­ nere og styret i din idrettsklubb. Reflekter over hvorfor sammen­ setningen er slik den er. 9 Sjekk markedsføringen av tren­ ing på treningssentre nær deg. Vurder i hvilken grad markeds­ føringen spiller på kjønn og kjønnsforskjeller.


O P P G AV E R

12 Gå sammen i små grupper. Tenk at dere er ansvarlige trenere for en stor gruppe barneutøvere i fotball. Lag en presentasjon til et foreldremøte der dere gjør rede for hvordan dere har tenkt å styrke likestillingen mellom kjønnene i treningen. 13 Bruk relevante og sikre kilder, og svar på følgende. a Undersøk NIFs tiltak for å få flere kvinner inn i lederrollene i idretten. Lag en liste over ­tiltakene. Perspektiver og sammenhenger 10 Gå sammen i små grupper. Drøft denne påstanden: «Noen idretter er mer for menn, og noen er mer for kvinner.» Lag en kort presentasjon der dere gir argumenter for og imot påstanden og konkluderer med deres syn. 11 Fysiske forskjeller i presta­ sjonsevnen mellom gutter og jenter inntrer først og fremst etter barneidrettsårene. Lag en oversikt over argumenter for og argumenter imot at jenter og gutter kan trene og konkurrere sammen i barneidretten.

b Skisser nye tiltak som du ­mener vil være positivt for å få rekruttert flere kvinner til lederroller i idretten. c Reflekter rundt årsaker til at kjønnsforskjellene er så store i lederstillingene i idretten. 14 Gå sammen i små grupper. Bruk relevante og sikre kilder, og under­søk saken om ­Caster ­Semenya når det gjelder å konkurrere i kvinneklassen på mellomdistanse i løp i friidrett. Lag en kort presentasjon der dere a gjør rede for argumentene for og argumentene imot at Semenya skal få konkurrere i kvinneklassen b gjør rede for deres syn.

261261


IDRETT OG

BÆREKRAFTIG UTVIKLING


I Norge har idretten tradisjonelt vært drevet i nærhet til naturen. For Fridtjof Nansen var idrett og friluftsliv to sider av samme sak. I 1920-årene hevdet han dette:

«

Men en viktig side av idretten skulde jo nettopp være friluftslivet: dette å komme litt bort fra de mange, bort fra den forvirrende larm hvori vårt liv så altfor meget føres, dette å komme ut i naturen, få nye og store inntrykk fra skog og mark, de vide vidder, fra det store rum.»

NÅR DU HAR ARBEIDET MED DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE

• forklare hva miljø- og klimakrisen innebærer • gjøre rede for de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling • definere økologi • gjøre rede for friluftsliv, utendørsidrett og innendørsidrett i forhold til økologiske bærekraftidealer • drøfte idealer om kvantitativ og kvalitativ vekst i forhold til en bærekraftig idrett • diskutere konkurranse i forhold til idealet om en bærekraftig utvikling

15 Nansen var skeptisk til innflytelsen fra den engelske sporten og konkurranseidretten. Sporten var preget av rekorder og unødig akrobatikk, mens idretten dyrket det hele mennesket. Terje Håkonsen har vært en av verdens best kjente snøbrettkjørere. Han er også kjent for å være kritisk til stramme regler, kommersialisering og nasjonalisme i olympisk idrett. Håkonsen er opptatt av lek og samspill med naturen, noe som blant annet kommer til uttrykk i det alternative og utøverstyrte Arctic Challenge, et snøbrettarrangement som først fant sted på fjelltoppene i Lofoten, og som nå blir arrangert i Oslo. Med nesten 100 års mellomrom ser både Nansen og Håkonsen idretten som viktig når det gjelder forholdet mellom mennesket og natur. Hvilket forhold til naturen finner vi i dagens idrettsaktiviteter? Gir idretten rom for et godt samspill mellom mennesker og natur? Kan idretten være en del av en bærekraftig utvikling?


Klima- og miljøkrisen Allerede den franske 1700-tallsfilosofen Rousseau advarte mot at menneskene fjernet seg for mye fra naturen. Men det skulle gå over to hundre år før Rousseaus tanker ble vanlige blant folk flest. I de senere tiårene er stadig flere blitt oppmerksomme på at vi er i ferd med å påføre naturmiljøet ubotelige skader. Vi står overfor en mulig klima- og miljøkrise. Klima– og miljøkrise

Fossil energi energi utvunnet av olje, kull og gass

Klimagasser karbondioksid og andre gasser som øker i atmosfæren på grunn av menneskelig aktivitet, først og fremst bruk av fossile energikilder

Drivhuseffekt skyer, gasser og partikler i atmosfæren virker som taket i et drivhus. Når taket blir tettere, øker temperaturen på jordoverflaten

Klimakrisen handler om at temperaturen på jorda stiger. Storforbruk av fossil energi gir utslipp av klimagasser, som igjen gir det som kalles drivhuseffekt: Temperaturen på jorda blir høyere fordi det ligger et isolerende lag av forurensning i atmosfæren. Miljøkrisen handler om at menneskelig aktivitet fortrenger natur og utrydder livsformer som planter og dyr, og at giftstoffer blir sluppet ut i naturen og kommer inn i næringskjedene gjennom mat og drikkevann.

I deler av verden utgjør den store befolkningsveksten, sammen med sult og fattigdom, en miljøtrussel. Jorda blir utpint. Nybyggere brenner regnskoger som har avgjørende betydning for den økologiske balansen på jorda. Folk er stadig på flyttefot i kampen for et bedre liv. Merker du klima- og miljøkrisen der du bor? Hvordan?

TENK! FN peker på at en løsning på klima- og miljøkrisen kan være å styrke en bærekraftig utvikling.

264

KAPITTEL 15


Idretten ønsker å bidra til FNs bærekraftsmål og har som ambisjon at idretten på alle nivåer skal ta ansvar for sin miljø- og klimapåvirkning.

Hva er bærekraftig ­utvikling? Standarddefinisjonen av bærekraftig utvikling er fra 1987 og står i en rapport utarbeidet av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling under ledelse av den daværende norske statsministeren Gro Harlem Brundtland. Rapporten hadde tittelen Vår felles framtid. Ideen om bærekraftig utvikling har tre dimensjoner. For det første handler det om vårt forhold til naturen: om klima og miljø. Hvordan bør vi handle for å redusere den globale oppvarmingen og sikre at menneskene kan overleve? Den andre dimensjonen handler om sosiale forhold. Hvordan bør vi handle for å sikre fred og likestilling og gjøre det mulig for alle mennesker å leve et godt liv? Den tredje dimensjonen handler om økonomi. Hvordan skal vi fordele økonomiske goder og byrder på rettferdig vis og skape stabile og gode samfunn? Vi kan stille de samme spørsmålene til idretten. Hvordan forholder idretten seg til naturen? Hvordan kan idrett skape gode relasjoner og likestilling og bidra til et godt liv? Hva kjennetegner en god idrettsøkonomi der idrettens verdier blir tilgjengelige for alle? Den sosiale og økonomiske dimensjonen av bærekraft har vi allerede brukt mye plass på i denne boka. I dette kapitlet skal vi først og fremst se på idrettens faktiske og mulige rolle i å styrke bærekraftig utvikling når det gjelder klima og miljø og i forholdet til naturen. Her handler det om økologiske perspektiver.

Bærekraftig utvikling utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov

IDRETT OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING

265


Hva er økologi? Økologi læren om forholdet mellom levende vesener og miljøet. Av gresk oikos, som betyr ‘hus, hjem’, og logos, som betyr ‘lære, vitenskap’

Har du opplevd å ha et dypt slektskap med naturen? Hvis ja, kan du beskrive opplevelsen?

TENK!

Fri utfoldelse i naturen kan gi oss innsikt i det store samspillet mellom mennesker og dyr, planter og jord, luft og vann. Her fra Svolværgeita i Lofoten.

266

KAPITTEL 15

Økologi handler om samspillet mellom levende organismer og omgivelsene. Botanikere studerer blant annet plantenes tilpasningsevne i forhold til omgivelsene. Zoologer er opptatt av hvordan dyr utvikler seg, og av samspillet mellom dyrelivet og omverdenen. I et større perspektiv handler økologien om samspillet mellom flere økologiske systemer. Det mest omfattende økologiske samspillet omfatter mennesker og dyr, planter og jord, luft og vann. Å diskutere idrett fra et økologisk perspektiv dreier seg om hvordan vi kan balansere bruk av energi og ressurser på bærekraftig vis. Det handler om praktiske valg. Hvordan kan vi redusere klimagassutslipp? Hvordan kan vi beskytte naturen og styrke mangfoldet i livsformene? Et økologisk perspektiv handler også om holdningene og verdiene våre. Natur- og miljøforkjempere vil ha en utvikling der hvert menneske kan oppleve å være en del av naturen. Filosofen Arne Næss sier at vi på svært grunnleggende vis er en del av en større helhet der alt henger i hop. Å oppleve slektskapet med naturen gir livet mening og verdi. Ifølge Næss kan vi utvikle dypere økologisk forståelse først når vi lever tett innpå naturen og ferdes i den med en åpen og lyttende holdning.


Friluftsliv Næss var en sterk forkjemper for friluftslivet. Til tross for at nær 80 % av den norske befolkningen bor i byer, står aktiviteter i nærhet til eller i naturen sterkt. Undersøkelser viser at åtte av ti nordmenn går lengre turer til fots eller på ski flere ganger i året. Svært mange går kortere turer i skog og mark flere ganger i uka. Vi kan med rette snakke om en sterk norsk turkultur. På turer i skog og mark opplever vi naturen direkte og umiddelbart. Synsinntrykk, lukter og lyder skjerper sansene våre. Vi lever i og med naturen. Vi kan følge vekslingen mellom årstidene, og vi opplever naturen som levende og i stadig endring. På grunn av den sterke turkulturen er kanskje nordmenn spesielt oppmerksomme på verdien i uberørt natur? En stor del av befolkningen støtter naturvern- og miljøorganisasjoner. VISSTE DU?

Den Norske Turistforening (DNT) har over 300 000 medlemmer og er med andre ord nesten like stor som Norges Fotballforbund. DNT er landets største friluftsorganisasjon og arbeider for å fremme et enkelt, aktivt, allsidig og miljøvennlig friluftsliv.

Men en del av de tradisjonelle friluftsaktivitetene er i endring. Blant annet har utviklingen av utstyr påvirket aktivitetene. Terrengsykler frakter folk til skogs. Til vanns benytter folk kajakker, seilbrett og vannskutere, og i lufta bruker utøvere fallskjermer og hengeglidere. Utstyrsutviklingen har kostnader. Produksjon og distribusjon fører til klimagassutslipp. Aktiviteter som fallskjermhopping og skuterkjøring på vann og til fjells innebærer støyende motorisert transport med klimagassutslipp. Det er spesielt krevende fra et bærekraftperspektiv og innebærer ekstra miljøbelastning. En annen utfordring er at resultatorienteringen kan bli sterkere enn motiver om samspill og bærekraft. Friluftslivet blir konkurranse. Fjellklatreren vil beseire fjellet, og elvepadleren søker kontroll over de strie strykene. Konkurransen kan også handle om å drive friluftsliv på mest mulig eksotiske steder: surfing på Hawaii og fjellvandring i Tibet. Kostnadene i form av klimautslipp er formidable. Friluftsliv som innebærer mye utstyr og reising, er blant de minst bærekraftige fritidsaktivitetene som finnes. Undersøkelser viser likevel at de fleste som driver friluftsliv, først og fremst er opptatt av naturopplevelser. Åtte av ti turgåere oppgir stillheten og roen i naturen og det å komme vekk fra støy og forurensning, stress og mas som det viktigste motivet. Og mange av de nye friluftslivsaktivitetene er preget av naturmystikk og helhetsopplevelser. Surfere i California drømmer om å surfe på «the big one», den store bølgen som gir surferen en mystisk opplevelse av det fullkomne samspillet med naturelementene. Rondoneeutøvere drømmer om urørt nysnø i store heng.

Driver du bærekraftig friluftsliv?

TENK!

IDRETT OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING

267


Utendørsidretten

Noen elvepadlere betrakter elva som en motstander og konkurrent som skal beseires. Men de beste padlerne samhandler med elva og kjenner respekt for og nærhet til naturen.

268

KAPITTEL 15

Hva kan vi si om konkurranseidretten i en økologisk bærekrafs­ sammenheng? Mange av de tradisjonelle norske idrettene, for eksempel orientering og langrenn, foregår ute og stort sett utenfor oppbygde anlegg. Orienteringsløperens utfordring består i å finne fram i ukjent natur. Langrennsløperen retter oppmerksomheten mot terrenget og snøforholdene og forsøker å følge variasjonene i underlaget. Selv om konkurransene blir heseblesende, ligger det muligheter for å utvikle et nært forhold til naturen i all utendørsidrett. Konkurranseidrett i utendørsanlegg står i en mellomstilling. Idrettene foregår i friluft, men ikke i urørt natur. Stadig flere idretter blir knyttet til anlegg. Anleggene innebærer inngrep i naturen. I langrenn hogger vi traseer, i alpint bygger vi i tillegg heissystemer, og i kunstsnø brukes det iblant kjemikalier som skader vegetasjonen i området. Bruk av anlegget innebærer støy, energiforbruk og forurensning, og det er derfor problematisk i et økologisk perspektiv. Men om anleggsutbyggingen er varsom og tilfredsstiller krav til bærekraft, kan friluftsidrettene utvikle nærhet til naturen. Her søker vi ikke først og fremst naturressurser. Utøverne kan ferdes i naturen med en lekende, åpen og lyttende holdning og oppleve et dypt slektskap med naturen.


Innendørsidretten Idretten består også av en rekke innendørsaktiviteter. Håndball, volleyball, basketball, turn og svømming hører til det vi gjerne kaller hallidrettene. Tendensen er også at flere utendørsaktiviteter har forlatt den frie naturen og tatt veien inn i idrettsanleggene. På senvinteren 1994 ble det første innendørs langrennet arrangert i Norge i Vikingskipet på Hamar. Enkelte steder blir det arrangert surfekonkurranser i vannbassenger med innebygde bølgemaskiner. Hvordan skal vi vurdere anleggsidretten i et bærekraftperspektiv? Først og fremst er det ressurskrevende å bygge anlegg. Hvert år bygger norsk idrett anlegg for flere milliarder kroner, og det gir store klimagassutslipp. Vedlikehold og drift tar også sitt. Oppvarming av en håndballhall og islegging i en ishall krever mye energi. I tillegg er det en sammenheng mellom store idrettsanlegg og transport og reising. Med utbygde anlegg blir det drevet mindre idrett i lokalmiljøet og i naturlige omgivelser. Vi bruker energi på å forflytte oss til anleggene. Opp mot 15 % av privatbilismen i Norge kan knyttes til idrett og utgjør en stor del av de utgiftene folk har i forbindelse med idretten.

Miljøvennlige anlegg Lillehammer-OLs prosjekt fra 1994 om et miljøvennlig arrangement blir iblant holdt fram som et av de første gode eksemplene på økologisk forsvarlig anleggsutbygging. Anleggene ble bygd for å gli vakkert inn i omgivelsene, og utbyggerne tok miljøhensyn da de valgte materialer. Vikingskipet på Hamar ble dreid i forhold til den opprinnelige planen for ikke å ødelegge et fuglereservat, og utbyggerne plantet om blåveis som vokste i området for hoppbakkene på Lillehammer. I dag har nasjonale og internasjonale myndigheter og idrettsorganisasjoner tydelige krav til at nye anlegg skal tilfredsstille kriterier for bærekraft. Alle framtidige arrangører av olympiske leker må levere planer for hvordan de skal ivareta bærekraft i utbygging, etterbruk og drift av anlegg. I Norge stiller Kultur– og likestillingsdepartementet (KUD) stramme krav til bærekraftig utvikling for at idrettsanlegg skal få støtte.

Å stenge naturen ute Et økologisk bærekraftperspektiv handler også om holdninger og verdier. Fotballspillernes glede over å spille på det tidlige vårgresset kan bli borte hvis de kommer til kunstgressbaner hele året. Innendørs skøyteløp tar oppmerksomheten bort fra uværsskyene på himmelen, vindretningen og minusgradene. Løp på en innendørs tredemølle kan ikke erstatte naturopplevelsene på joggeturen i skogen. Idrettsanleggene gir grunnlag for mye god idrettsaktivitet, og de bidrar til idrettsglede og verdifulle opplevelser. Men i denne sammenhengen diskuterer vi samspillet mellom mennesker og naturen. Og da har anleggsidretten også problematiske sider. IDRETT OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING

269


I denne aktiviteten er naturen stengt ute, og aktivitetene er støyende og forurensende. Men prestasjonene er imponerende, og utøverne og deltakerne har det sikkert gøy! Idrettsindustrien systemet som produserer og distribuerer idrettsutstyr, treningsutstyr og idrettsklær til trening og konkurranser

Idrettsindustrien I en diskusjon om idrett og bærekraftig utvikling bør vi også ta opp rollen til idrettsindustrien. Tar idrettsindustrien tilstrekkelig hensyn til ressursbruk og klimagassutslipp? Og hvordan påvirker bruk og forbruk av utstyr og klær menneskers holdning til naturen? La oss begynne diskusjonen med et historisk eksempel. I tidligere tider ble idrettsutstyret gjerne lagd for hånd, og materialene kom direkte fra naturen. På midten av 1800-tallet begynte Sondre Norheim å kjøre på ski med hælbinding av vidjekvister. Det gjorde det mulig å styre skiene bedre i utforkjøringer. Støvlene var av stivt lær. De lange telemarksskiene med innsving på midten var lagd av trevirke fra hjembygda Morgedal. Idrettsutstyret i dag har en annen oppbygning og funksjon. Kunststoff har erstattet naturproduktene. Skiene er lagd av avanserte kunstmaterialer, bindingene av metall og støvlene av plast. Idrettsutstyret blir masseprodusert i store fabrikker, og vi har liten kontakt med produksjonsprosessen. Videre er det utviklet en tekstil- og klesindustri med spesialisert utstyr for en rekke

270

KAPITTEL 15


idretter. Forskere og designere utvikler utfor- og skøytedresser som skal gi liten luftmotstand, hoppdresser som skal gi oppdrift innenfor reglene, og svømmedrakter som skal redusere motstanden i vann. Utviklingen av utstyret kan gi muligheter for at flere får oppleve gleden av aktivitet. Samtidig oppmuntrer markedsføringen til forbruk. Idrettsfeltet kan bli preget av en bruk-og-kast-mentalitet. Sykkelen blir skiftet ut, ikke fordi den er utslitt, men fordi den mangler det siste demper- og girvekslingssystemet. Treningsklær blir skiftet ut for å tilfredsstille årets krav til form og design. I toppidretten står utøvere fram som eksempler på de store forbrukerne. Skiløpere har en mengde skipar for å være forberedt for ethvert føre. Flere kjente utøvere blir sponset og reklamerer for dyre klær og fine biler. Deler av idretten bærer preg av den samme materialismen som resten av samfunnet.

Materialisme holdning som knytter livskvalitet til å erverve og eie materielle ting og gjenstander. Av latin materia, som betyr ‘stoff’

Fortidens skiutstyr kan også i dag gi utfordringer og gode opplevelser.

Hva gjør du med idrettsutstyr og klær du ikke lenger har bruk for?

TENK! VISSTE DU?

Klesindustrien er ansvarlig for 8–10 % av det totale klimagassutslippet fra all menneskelig aktivitet. I 2021 kjøpte nordmenn rundt 70 000 tonn nye klær. Klær har blitt billigere i forhold til folks inntekt, og vi kaster 79 % mer klær årlig. Trenings- og konkurranseklær utgjør en betydelig del av dette bruk-og-kast-mønsteret.

Masseproduksjon og salg av idrettsutstyr og klær er en lønnsom industri, men innebærer stor belastning på natur og miljø. Det ser ut til at idrettsindustrien er i ferd med å ta konsekvensene av kritikken. Stadig flere forbrukere vil ha miljøvennlige produkter. Det blir flere markeder med salg av brukt idrettsutstyr. Ser vi begynnelsen på en «grønn» idrettsindustri?

IDRETT OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING

271


Bærekraftig utvikling og konkurranse Kvalitativ vekst

vekst i verdier som ikke kan måles i nøyaktige størrelser: glede, respekt, fellesskap og rettferdighet

Kvantitativ vekst målbar vekst, for eksempel i pengeverdi, eller i fysiskmatematiske størrelser som meter, sekund og kilo

VISSTE DU?

NIF gjennomfører «Plastsmart idrett», et prosjekt der organisasjonen samarbeider med Verdens naturfond (WWF). Målet er å redusere unødig bruk av engangsplast og å hindre at plast kommer på avveie og ender i naturen.

272

KAPITTEL 15

Skal vi se på idretten i et bærekraftperspektiv, må vi også diskutere grunnleggende normer og verdier. I idretten står konkurranseideen sentralt. Konkurranser har klare regler som definerer hvordan vi skal måle, sammenlikne og rangere utøvere etter prestasjoner. Nye rekorder målt i meter, sekund og kilo kan være imponerende, men har også et utfordrende budskap og kvantitativ vekst. Konkurranseprinsippet i seg selv strider ikke nødvendigvis mot en bærekraftig utvikling. Ordet konkurranse kommer fra et latinsk ord som betyr ‘å løpe sammen med’ eller ‘å streve sammen med andre’. Gode konkurranser krever samarbeid på høyt nivå. Vi må være enige om felles regler, og vi må være enige om at alle parter skal gjøre sitt beste. Vi arbeider med kvalitativ vekst. Måten deler av konkurranseidretten blir praktisert på, kan imidlertid stride mot en bærekraftig utvikling og bli styrt av den kvantitative veksttanken. Det er ikke overraskende. Konkurranseidretten er utviklet parallelt med framveksten av det moderne industri- og forbrukssamfunnet. Mange mener at det nettopp er ønsket om kvantitativ vekst som har ført til den klima- og miljøkrisen vi opplever i dag. Idretten er i ferd med å innse en del av disse problemene. Den olympiske bevegelsen har tatt inn bærekraft som en grunnleggende dimensjon i verdisystem. Men dersom IOK skal ta miljøet på alvor, må organisasjonen legge opp til radikale endringer. Til nå vitner den olympiske historien om kvantitativ vekst på alle plan: i antall deltakere, i budsjetter og sponsoravtaler og i tilskuerantall. Den norske idretten og NIF arbeider også med bærekraft. Størstedelen av idretten krever ikke like ressurskrevende anlegg som toppidretten. I barne- og ungdomsidretten har konkurransen et preg av lek som utvikler allsidighet, forholdet vårt til andre og forholdet vårt til naturen. Men det er bærekraftutfordringer også her, ikke minst når det gjelder kostbart utstyr og reising til trening og konkurranser.


IDRETT OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING

OPPSUMMERING

OPPSUMMERING

Vi innledet dette kapitlet med å spørre om hvilket forhold til naturen vi finner i dagens idrettsaktiviteter. Gir idretten rom for et godt samspill mellom mennesker og natur? Kan idretten være en del av en bærekraftig utvikling? • Idretten må forholde seg til en klimakrise der klimagassutslipp gir global oppvarming, og en naturkrise der mangfoldet av livsformer er truet. • Bærekraftig utvikling vil si en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. • Bærekraftig utvikling handler om tre dimensjoner: en sosial, en økonomisk og en økologisk. I dette kapitlet har vi diskutert den økologiske dimensjonen. • Økologi er læren om forholdet mellom levende vesener og miljøet. • Friluftsliv bringer mennesker nær fri natur og kan styrke respekten og forståelsen for naturen. Imidlertid kan det å legge vekt på utstyr og lange reiser utfordre naturverdiene. • Idretten har til en viss grad fjernet seg fra naturen. Anleggsutbygging, reising og forbruk av utstyr kan gi negative konsekvenser for miljø og natur. • Konkurranseprinsippet kan føre til overdreven vekt på målbar vekst og framskritt. • Samtidig har idretten et betydelig økologisk potensial og kan styrke kvalitativ vekst. • Idrettsorganisasjoner som IOK og NIF ser miljøansvar som en del av samfunnsansvaret sitt og har utviklet strategier for å styrke en bærekraftig utvikling. • I den frivillige kroppsutfoldelsen kan vi oppleve slektskapet med en levende natur og bli økologisk bevisste mennesker. • Idrettsutøvere bør være gode medspillere i det økologiske samspillet mellom mennesker og dyr, planter og jord, luft og vann.

273


Sjekk kunnskap 1 Gjør rede for hva vi mener med klima- og naturkrisen. 2 Gjør rede for bærekraftig ­utvikling. 3 Hva betyr økologi? 4 Forklar hvordan friluftsliv kan styrke og også være en utfordring for en bærekraftig utvikling. 5 Forklar hvordan utendørsidrett kan styrke og også være en utfordring for en bærekraftig utvikling. 6 Forklar hvordan innendørs­ idretten kan være en utfordring for bærekraftig utvikling. 7 Gjør rede for hva som menes med kvantitativ og kvalitativ vekst i idrett.

274

KAPITTEL 15

Kunnskap i praksis 8 Gi eksempler på idretts­ aktiviteter der du mener ­mennesker har et nært og godt forhold til naturen. 9 Gi eksempler på idretts­ aktiviteter som du mener strider mot idealet om en bærekraftig utvikling. 10 Bruk internett og finn eksempler på praktiske tiltak i nasjonale idrettsorganisasjoner som skal styrke en bærekraftig utvikling når det gjelder natur og miljø. 11 Bruk internett og finn eksempler på praktiske tiltak i internasjon­ ale idrettsorganisasjoner som skal styrke en bærekraftig utvikling når det gjelder natur og miljø.


13 Gå sammen i små grupper. Sett opp en handlingsplan for en lokal idrettsklubb som skal styrke en bærekraftig utvikling. Lag en kort presentasjon der dere kon­ sentrerer dere om praktiske til­ tak, for eksempel tiltak som skal

O P P G AV E R

Perspektiver og sammenhenger

• styrke gjenbruk av idretts­ utstyr • minske klimagassutslipp • gi positive opplevelser av nærhet til naturen 14 Tenk deg at du er prosjekt­ ansvarlig for bygging av et idretts­anlegg i nærområdet ditt. Lag en kort videopresentasjon der du gjør rede for hvordan prosjek­ tet skal sikre at utbyggingen er bærekraftig, både her og nå og i framtiden.

12 Gå sammen i små grupper og tenk at dere er ansvarlige for bærekraft i et firma som produ­serer klesplagg til bruk i friluftsliv­aktiviteter. Presenter tiltak for å sikre en bærekraftig utvikling av dette varemerket med tanke på natur og miljø. Dere kan for eksempel ta utgangs­punkt i disse punktene: • produksjon • distribusjon • bærekraftig forbruk Tips! Kanskje dere kan hente inspirasjon fra noen kjente vare­ merker for friluftslivutstyr?

15 Bruk av elsykkel er lov i noen friluftsområder og forbudt i ­andre. Gå sammen i små grupper. Bruk internett og lag en kort pre­ sentasjon med følgende innhold: • oversikt over regulering av bruk av elsykkel i frilufts­ områder nær dere • argumenter for forbud mot bruk av elsykkel i frilufts­ områder • argumenter mot forbud mot bruk av elsykkel i frilufts­ områder • gruppens synspunkt: Bør vi tillate bruk av elsykkel i ­friluftsområder, eller bør ­ slik bruk være forbudt? Begrunn svaret.

275275


IDRETT, VERDIER ETIKK

OG

Karsten Warholm feirer seieren i finalen på 400 meter hekk for menn under verdensmesterskapet i friidrett på Khalifa Internastional Stadium i Doha Qatar.


DIKT For when the One Great Scorer comes to mark against your name, He writes – not that you won or lost – but how you played the Game. Grantland Rice

NÅR DU HAR ARBEIDET MED DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE

• gjøre rede for idrettens grunnverdier • definere etikk og et etisk perspektiv • drøfte verdier og fair play-idealet i idrett • drøfte doping i idrett fra et etisk perspektiv

16 Grantland Rice (1880–1954) var en berømt amerikansk sportsjournalist. Han har skrevet et dikt der han gir uttrykk for et syn på livet ved å bruke idrettens språk. Han sier at når «den største spilleren», som er et bilde på Gud, skal gjøre opp regnskapet for livet ditt, spør han ikke om du har vunnet eller tapt, men hvordan du har spilt i livets spill. Rice peker på at idretten kan være bærer av viktige etiske verdier og normer. Vi finner uttrykk for liknende syn overalt i idretten: i den olympiske bevegelsen før og nå, i NIFs formålsparagraf og grunnverdier, i statens idrettspolitikk, i visjonen om idrett og fysisk aktivitet for alle, og hos enkeltmennesker og grupper som bruker tid og krefter på idrettsaktiviteter. Idretten realiserer verdier for individ og samfunn. Hvilke verdier snakker vi om? Hva innebærer et etisk perspektiv? Hva er de viktigste idrettsetiske verdiene, og hvordan kan vi håndtere spenninger mellom verdier i idretten?


Idrett og verdier Verdier det som er godt og verdt å streve etter. Verdier kan være av mange slag: materiell verdi, økonomisk verdi eller mindre målbare verdier, som glede, fellesskap og god helse

Vi snakker om idrettens verdier på flere måter. Iblant dreier debatten seg om materielle verdier, verdien av ting. Sølvpokalene og de fine premiene til en idrettsutøver har stor materiell verdi. Andre ganger er temaet økonomiske verdier, altså penger. Mulighetene for å tjene penger på idrett kan være viktig både for enkeltutøvere og for sponsorer og medier. Men når vi spør etter idrettens viktigste verdier for individ og samfunn, er det gjerne andre og mindre målbare verdier vi viser til. Idrett kan gi glede, idrett kan gi oss en opplevelse av å få realisert våre evner og muligheter, og i idrett søker vi sosiale fellesskap og god helse. De verdiene vi holder som de viktigste i idretten, kan vi kalle idrettens grunnverdier.

Idrettens grunnverdier Synet på idrettens grunnverdier har variert gjennom tidene. Etter etableringen av NIF i 1946 fulgte en jevn periode med vekst og utvikling. Grunnverdiene ble gitt i NIFs logo: «Frihet, sunnhet, kultur». Idretten skulle være frivillig, og den ble i stor grad basert på dugnadsarbeid. Den skulle gi folk god helse, og den skulle stå for god moral og oppdra folk til ærlig konkurranse og god sportsånd. I midten av 1970-årene ble nok en verdi føyd til. Både det offentlige og den frivillige idretten støttet opp om det demokratiske idealet «idrett for alle». Nye grupper av befolkningen ble engasjert: barn og unge, kvinner og eldre, innvandrere. I dag definerer NIF de grunnleggende aktivitetsverdiene sine som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet, og de grunnleggende organisasjonsverdiene som frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. Den moderne idretten er mangfoldig, og verdiene gir ulike utslag i ulike aktiviteter. Barne- og ungdomsidretten skal tjene lek og allsidig utvikling og være en arena for oppdragelse. Den voksne breddeidretten og treningssentrene skal gi avkopling, fellesskap og helse. Toppidretten er en arena for prestasjonsutvikling, grensesprenging og også prestisje og profitt. Spørsmålet er om vi fortsatt kan snakke om et felles verdigrunnlag som alle deler av idretten kan bygge på. Her markerer det norske fotballandslaget verdien likeverd: Alle mennesker skal behandles med grunnleggende respekt! I denne sammenhengen handlet det om solidaritet med seksuelle minoriteter: homofile, lesbiske, bifile og transpersoner.

278

KAPITTEL 16


Noen er skeptiske. Idretten er så mangfoldig at det er vanskelig å snakke om felles grunnverdier for alle aktiviteter. Andre mener at felles verdier, som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet, er viktigere enn noen gang. Idrettens verdidilemma engasjerer sterkt, enten det gjelder spørsmål om tidlig spesialisering i barneidretten eller prestasjonsfremmende midler og medikamenter i toppidretten.

Etikk Når vi diskuterer idrettens grunnverdier, har vi med etikk å gjøre. Etikk handler om verdier og normer som er avgjørende og viktige i alle menneskers liv. Typiske etiske spørsmål dreier seg om liv og helse, rettferdighet, livskvalitet, menneskeverd og grunnleggende plikter og rettigheter. Etikk dreier seg om hvordan vi kan leve gode liv i gode samfunn. Idrettsetikk dreier seg om hvordan idretten kan være en del av et godt liv og et godt samfunn. Etiske verdier og normer henger sammen. Verdier begrunner normer som igjen skal lede handling. For eksempel: Normer for fair play begrunnes med verdier som ærlighet, fellesskap og gjensidig respekt. I god etikk styrker etiske verdier og normer hverandre. Etikk er ikke alltid vanskelig, tvert om: I mange situasjoner i livet framstår etiske valg som tydelige. De fleste er enige i at det er galt å jukse i en konkurranse, og at det er galt å trakassere en spiller på laget. At mennesker likevel jukser og trakasserer, har med manglende oppdragelse og negativ sosialisering å gjøre, men handler også om individuelle forhold og utøvere som er egoistiske og mangler respekt for hverandre.

Etiske dilemmaer og begrunnelser Men virkelige etiske dilemmaer utfordrer oss. Bør 12-åringer som er motivert, ha rett til å konkurrere internasjonalt i idretten sin, eller bør det være et forbud av hensyn til presset en slik mulighet kan påføre andre barn? Bør det være tillatt med høydehus i Norge eller ikke? Det finnes ikke enkle svar på slike spørsmål, men vi kan ta stilling ved å veie verdier og normer opp mot hverandre og begrunne standpunktet vårt med argumenter.

Etikk hvordan vi bør handle for å handle godt og riktig. Innebærer kritisk refleksjon omkring handlingsvalg og omkring verdier og normer (av gresk ethos og ethikè, som betyr ‘sedvane, skikk’)

Etisk dilemma situasjon der det er konflikt mellom etiske verdier og normer, og vi er usikre på hvordan vi bør handle for å handle riktig og godt

Når opplevde du sist et etisk dilemma der du var usikker på hvordan du skulle handle? Hvordan løste du dilemmaet?

TENK!

IDRETT, VERDIER OG ETIKK

279


Rasisme er en utfordring både i idretten og samfunnet. Her bruker statsminister Jonas Gahr Støre anledningen under en fotballkamp til å markere motstand mot rasisme.

Etisk begrunnelse prinsipiell begrunnelse med gyldighet for alle

Ulike mennesker kan komme fram til ulike standpunkter. Det betyr likevel ikke at alle typer begrunnelser er like gode. En etisk begrunnelse må tilfredsstille et viktig krav: Den kan ikke gjelde bare for deg og i denne situasjonen, men må gjelde for alle i tilsvarende situasjoner. Du kan ikke uten videre hevde at din tolvårige sønn eller datter skal kunne konkurrere internasjonalt, men ingen andre, eller at høydehus bør være lov for deg og forbudt for andre. Etiske standpunkter er prinsipielle. De skal være gyldige, uavhengig av partiske interesser.

Respekt og likeverd

Diskriminering handlinger som direkte eller indirekte fører til forskjellsbehandling på bakgrunn av en persons kjønn, funksjonsevne, etnisitet, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller andre diskrimineringsgrunnlag

Rasisme diskriminering basert på personers etnisitet, nasjonale opprinnelse, avstamming, hudfarge eller liknende

En annen variant av dette kravet er det vi kaller den gylne regel: Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg! Det henger igjen sammen med en viktig etisk norm om at alle mennesker, uansett omstendigheter, skal behandles med grunnleggende respekt. Normen bygger på et verdistandspunkt: Alle mennesker er like mye verdt – de har likeverd. Diskriminering og rasisme er blant de største utfordringene for verdien likeverd og normen om gjensidig respekt både i idrett og samfunn. NIF har utarbeidet en handlingsplan med vekt på at vi på alle nivåer i idretten skal praktisere nulltoleranse for enhver form for diskriminering, trakassering og rasisme. Har du opplevd eller sett diskriminering eller rasisme i idrettshverdagen din? Hvis svaret er ja: Hva skjedde, og hva tror du er grunnene til hendelsene?

TENK! Vi har diskutert verdispørsmål i mange kapitler i denne boka: forholdet mellom idrettens egenverdi og nytteverdi, utfordringer med inkludering i barneidretten, frafall blant ungdom, utfordringer når det gjelder bærekraft og miljø, og når det gjelder kroppssyn og helse. I dette kapitlet skal vi ta opp

280

KAPITTEL 16


to tema som er enda mer spesifikke for idretten. For det første skal vi se på et tradisjonelt etisk ideal i konkurranseidrett, nemlig fair play. Fair play angår idrettens egenart. For det andre skal vi diskutere et problem mange mener er blant de største etiske utfordringene for idretten i dag, dopingproblemet. Doping har å gjøre både med fair play, helse og idrettens verdi i samfunnet.

Fair play Fair play er et ideal med lange historiske røtter. Allerede grekerne i antikken la vekt på like konkurransevilkår, og at det var viktig å vinne med verdighet og ære. I England ble ordet «fair» brukt om ridderlige og rettferdige handlinger på 1200-tallet. På slutten av 1500-tallet brukte dikteren Shakespeare uttrykkene «fair play» og «foul play» i sine historiske dramaer. Det tyder på at uttrykkene var allment kjent i samtiden. Men fair play ble knyttet til konkurranseidretten først under framveksten av den engelske sporten i siste halvdel av 1800-tallet.

Fair play en kontrakt mellom konkurrenter

Kostskoler og veddemål Det var flere grunner til at ideen om fair play fikk betydning. På de engelske kostskolene ble fair play viktig i oppdragelsen av unge menn som senere skulle ta vare på det verdensomspennende engelske imperiet. I sporten lærte de å holde regler, å være lojale overfor laget sitt og å gjøre sitt beste i alle situasjoner. Den engelske overklassen viste også til fair play for å unngå å konkurrere med arbeidere fra de lavere samfunnsklassene. Kroppsarbeidere fikk trening i jobben og var dermed å betrakte som profesjonelle, hevdet overklassen. Arbeidere hadde ikke den rette amatørholdningen, som det het. Andre peker på nok en grunn til at ideen om fair play fikk fotfeste: den omfattende engelske gamblingtradisjonen. Veddemålene blomstret innenfor hestesport og hundeløp, boksing og kappløp mellom mennesker. Uten garanti om et åpent og fair utfall forsvant hele poenget med veddemålet. I dag finner vi mange tolkninger av idealet fair play. Vi vet at profesjonelle fotballspillere og norske guttespillere kan ha forskjellige oppfatninger av hva som er riktig og galt i ulike kampsituasjoner. Likevel viser undersøkelser at de aller fleste deler en generell forståelse av fair play som to grunnleggende normer: en formell og en uformell. En formell form for fair play lyder slik: «Hold reglene!» En uformell norm holder fram en bestemt holdning som ideal: «Gjør ditt beste!» Hvordan kan slike normer bli begrunnet ut fra et etisk perspektiv? Og hvordan kan vi anvende normene i dagens konkurranseidrett? Bryter du selv fair play-normer iblant? Hvis ja, hvorfor?

TENK! IDRETT, VERDIER OG ETIKK

281


Formell fair play «Hold reglene!

Formell fair play En idrettskonkurranse bygger på et sett av regler. I håndballspillet får vi ikke være borti ballen med beina under knehøyde, og vi må sende ballen videre eller stusse den i gulvet etter tre skritt. I fotball er det ikke lov å bruke hendene og armene på ballen. Uten at spillerne holder slike regler, kan vi ikke spille håndball eller fotball. Slik kan vi se konkurransen som et slags samarbeid. Å si ja til å konkurrere innebærer å si ja til å følge bestemte felles regler. Konkurransen blir en slags kontrakt der vi har lovet hverandre å holde reglene. Vi forventer at andre holder dette løftet, og de andre forventer det samme av oss. Det er urimelig å forlange at andre skal holde reglene uten at vi gjør det samme selv. Å bryte reglene er å bryte et løfte. Det innebærer mangel på likeverd og respekt og er en form for bedrag. Dette er selve kjernen i ideen om fairness. Normen om å holde reglene kan virke selvfølgelig. Men en idrettskonkurranse uten regelbrudd er et ideal som sjelden eller aldri blir realisert i praksis. Det viktige er at vi møter og løser regelbrudd på en fornuftig måte og gjenoppretter fair play. La oss se nærmere på hvordan vi kan bruke fairnessnormen i ulike situasjoner. Tenk på en idrett du kjenner godt. Er det enkelte regelbrudd som alle aksepterer? Og er det greit?

TENK! Utilsiktede regelbrudd

Utilsiktede regelbrudd

brudd på reglene på grunn av uflaks eller mangel på ferdighet, uten mål om å få en fordel

Det er vanskelig å tenke seg en håndballkamp eller fotballkamp uten regelbrudd. En klossete bevegelse i forsvar kan være årsak til at vi dytter til en motspiller. Iveren etter å få kontroll på en vanskelig ball kan føre til at vi berører ballen med en del av kroppen som er forbudt. Vi bryter normen om formell fair play. Men så lenge regelbruddet ikke skyldes ønsket om å oppnå en unfair fordel, kan vi ikke si at vi handler galt. Ved hjelp av frikast eller frispark kan vi rette opp spillet og fortsette en fair kamp. Det er vanskeligere å rette opp situasjoner der konkurrenter eller lag spekulerer i regelbrudd og forsøker å utnytte dem til sin fordel. Av tilsiktede regelbrudd finner vi flere typer.

Juks brudd på reglene for å få en fordel med håp om ikke å bli tatt

282

KAPITTEL 16

Juks Den vanligste formen for tilsiktede regelbrudd er juks: forsøk på å skjule et regelbrudd for å få en fordel. Juks er galt fordi det er et brudd på kontrakten om å holde reglene. Juks viser manglende respekt for andre og er en form for bedrag. Dessuten er juks galt fordi det bygger på at andre holder reglene. Hadde alle jukset, ville vi ikke ha kunnet konkurrere. Juks er motsetningen til fair play. Jukseren er gratispassasjeren som nyter godt av andres samarbeid uten å yte sin del.


Er ikke profesjonelle feil og rått spill egentlig uttrykk for en svært lite profesjonell holdning til idretten?

Profesjonelle feil En tredje kategori av tilsiktede regelbrudd er profesjonelle feil eller det som iblant kalles taktiske regelbrudd. En ishockeyspiller kan felle en annen spiller i en farlig posisjon og velge utvisning for å forhindre en åpenbar målsjanse for konkurrentene. En mer brutal variant er når en stjernespiller blir taklet knallhardt gang på gang. Utvisning og endatil matchstraff kan være verdt jobben med å ødelegge kampen for hjernen i motstanderlaget. Hvordan skal vi forholde oss til profesjonelle feil? Når det gjelder vold, er de fleste enige. Det er i strid med allmenne etiske normer om respekt og om ikke å skade andre. Å begå profesjonelle feil uten å ha til hensikt å skade er derimot mer problematisk. Selve uttrykket antyder at dette er noe de beste gjør, og at slike regelbrudd er akseptert i miljøet. En spiller som gjør en profesjonell feil, kan kanskje hevde at handlingen tilfredsstiller den gylne regel, og akseptere at andre gjør det samme mot han eller henne? Profesjonelle feil finner sted fordi det ikke er balanse mellom regelbrudd og straff – det kan lønne seg å bryte reglene. Straffereglene bør bli justert. Men i et regelverk finnes det alltid smutthull. Problemet stammer like mye fra holdninger og manglende forståelse av konkurranseidrettens mål og mening. Mange mener at profesjonelle feil er uakseptable fordi de virker destruktivt på spillet. Det innebærer å sabotere et flott angrep, en spennende sjanse, en stor prestasjon. Dersom det er enighet om at profesjonelle feil ikke hører med i konkurransen, må reglene strammes inn.

Profesjonelle feil det å foreta et tilsiktet regelbrudd og akseptere straff fordi utøveren eller laget mener å tjene på handlingen på lengre sikt

Er profesjonelle feil en del av den idretten du driver? I tilfelle ja: Er det greit?

TENK!

IDRETT, VERDIER OG ETIKK

283


Filming

Filming

å late som om man blir utsatt for regelbrudd, som felling, dytting eller slag i ansiktet, for å få en fordel

En variant av juks som er blitt stadig vanligere i flere idretter, er filming. I basketball er det en regel som sier at en spiller ikke kan bli tildelt mer enn fem feil (fouls) før han eller hun må forlate banen. Enkelte spillere er blitt rene eksperter på å opptre som om de blir utsatt for feil, spesielt når de er i nærheten av motspillere som har mange feil fra før. I fotball er filming enda vanligere: ikke minst innenfor 16-meterfeltet og med håp om å få et straffespark. Mange ser filming som en spesielt stygg form for juks og mangel på respekt. Ikke bare får den som filmer en unfair fordel. I tillegg blir en uskyldig konkurrent dømt for en forseelse som egentlig ikke har funnet sted.

Treffer spilleren målvakten med hensikt, eller er det rett og slett uflaks? Det er ikke alltid enkelt å skille mellom tilsiktede og utilsiktede handlinger. Gode dommere ser likevel ut til å klare det!

284

KAPITTEL 16

Dersom alle lag trener på filming og forsøker å filme i konkurranser, er da filming et fair play-problem? Er det like greit å akseptere filming som en del av idretten?

TENK!


Uformell fair play Det er en glidende overgang mellom formell og uformell fair play, eller mellom det vi litt høytidelig kaller lovens bokstav og lovens ånd. I den engelske overklassen på 1800-tallet sto holdningen til spillet sentralt. En ekte gentleman skulle være amatør i ordets rette forstand. Utøverne skulle først og fremst være glad i idretten i seg selv. Uformell fair play forstått som ærlig innsats og respekt for konkurrenter og dommere er avgjørende for den gode idretten, og en slik holdning er viktig også i dag. I idrettskonkurranser måler og sammenlikner vi prestasjoner av bestemte ferdigheter. For at konkurransen skal gi mening, må alle parter gjøre sitt beste. Bare tenk hvor kjedelig en tenniskamp blir dersom motspilleren din har gitt opp på forhånd, eller tydelig gir opp underveis. Tenk på oppgjør i en fotballserie der begge lag viser tydelig at de er fornøyd med 0–0. Eller enda verre: Tenk på hvordan korrupsjon og kampfiksing undergraver interessen for idretten. Normen om å gjøre sitt beste er nødvendig for at det skal bli ekte, spennende og morsomme konkurranser. På samme måte som for formell fair play kan vi begrunne uformell fair play ved å vise til den kontrakten vi inngår med andre når vi sier ja til å konkurrere. Alle konkurrenter bør gjøre sitt beste i gjensidig respekt for hverandre, for dommerne og for et eventuelt publikum.

Uformell fair play «Gjør ditt beste!»

Har du konkurrert uten å gjøre ditt beste? I tilfelle ja: Var det et brudd på fair play?

TENK!

Den gode konkurransen er et spill med mange vinnere.

IDRETT, VERDIER OG ETIKK

285


Uformell fair play og lek Uformell fair play sikter mot å gi konkurransen verdi i seg selv, egenverdi. Det klareste eksemplet på en aktivitet med egenverdi er lek. Normen om å gjøre sitt beste kan vi derfor kalle en norm for lek (play). Her skal vi ikke la oss lure av ordvalget. At idrett har et preg av lek, betyr ikke at den er overflatisk og useriøs, snarere tvert imot. En lang tradisjon av tenkere, forfattere og forskere ser leken som den arenaen i livet der vi lever sterkest, mest engasjert og mest helhetlig. I leken glemmer vi tid og sted og går fullt og helt opp i aktiviteten på måter som gir mening og verdi. I konkurranser er vi avhengige av at konkurrentene tar hverandre på alvor og gjør sitt beste. Men hvordan kan vinne/tape-spill gi verdi til alle parter? Det skjer ikke alltid. Konkurranser kan virke negativt og gi opplevelser av tap og ikke å strekke til. Men konkurranser kan også foregå på en etisk forsvarlig og verdifull måte. I gode konkurranser med fair play kan alle få stort utbytte. Alle kan prestere opp mot sitt beste, alle aksepterer resultatet som rettferdig, og alle har hatt det moro og spennende. Derfor er fair play et viktig etisk ideal.

Fair play-normer: en oversikt

FAIR PLAY

FORMELL FAIR PLAY Hold reglene!

Utilsiktede regelbrudd krever at vi gjenoppretter fair play

UFORMELL FAIR PLAY Gjør ditt beste!

Tilsiktede regelbrudd krever at vi gjenoppretter fair play i tillegg til straff • Juks • Filming • Profesjonelle feil

Den gode spenningen Normene for fair play, «Hold reglene!» og «Gjør ditt beste!», utgjør sammen et enkelt normsystem – fair play – som vi kan knytte til idrettens grunnverdier, som glede, fellesskap og ærlighet. Fairnessnormen skaper en felles, fast ramme omkring en konkurranse. Reglene gir sikkerhet og oversikt. Leknormen sikter mot å skape et spennende sjanseelement. Dersom jevne konkurrenter gjør sitt beste, er utfallet alltid åpent. Konkurransen står og vipper, som vi sier. Det er nettopp i vekselvirkningen mellom de faste, oversiktlige rammene som

286

KAPITTEL 16


reglene skaper, og det uoversiktlige sjanseelementet vi finner konkurransens særegne form for idrettsglede, den gode spenningen om utfallet. Stemmer beskrivelsen av den gode spenningen med dine idrettserfaringer?

TENK! Med andre ord er ikke fair play bare et gammelt engelsk overklasseideal uten betydning i moderne konkurranseidrett, snarere tvert imot. Idealet fair play tar vare på konkurranseidrettens grunnverdier og er derfor et viktig ideal både i dag og i framtiden.

Fair play og samfunnet Idealet fair play er aktuelt ikke bare i idretten. Idretten er en del av det samfunnet og kulturen vi lever i, og den uttrykker mange av verdiene våre. Men idretten påvirker også samfunnet og kulturen. Å lære om fair play har betydning utenfor idretten. Formell fair play hjelper oss til å forstå betydningen av regler og av å holde dem. Formell fair play kan utvikle vår sans for rettferdighet og for å behandle alle som likeverdige. Barn og unge som har lært å ta avstand fra juks i idretten, blir kanskje mer kritiske til å jukse i andre av livets sammenhenger, på skolen, på jobb, når vi fyller ut skattemeldingen, og i trafikken. Uformell fair play bygger som formell fair play på respekt for andre, men innebærer i tillegg at vi er med i et fellesskap der vi skal bidra etter beste evne. Leken skal gi sterke og gode opplevelser til alle som deltar. I leken skal alle kunne oppleve mestring og utvikling. Uformell fair play kan kanskje gjøre oss åpnere, tryggere og mindre egoistiske i forhold til andre, også i livet utenfor idretten? Praktiserer vi fair play, kan idretten ha verdi for individ og samfunn. Kompetanse i idrett handler med andre ord ikke bare om treningslære og om å gjøre de riktige tekniske og taktiske valgene, men like mye om fornuft og innsikt når det gjelder fair play og etiske normer og verdier.

Et viktig tema fra idrettens verdidiskusjon: Hvilke verdier kommer egentlig til uttrykk på banen og på tribunen?

Hvilke verdier og normer kommer til uttrykk på tribunene under en fotballkamp? Hvilke positive verdier kan det handle om? Og hvilke uttrykk kan være problematiske?

TENK! IDRETT, VERDIER OG ETIKK

287


Prestasjonsfremmende midler og metoder Doping bruk av antatt prestasjons­ fremmende midler og metoder som er forbudt i idrett

Fair play-idealer handler om å trekke opp en ramme for konkurransene som ivaretar og utvikler idrettens verdier. Men slike rammer finnes også utenfor idretten: i trening og i forberedelser. Hvor trekker vi grensen for hvilke prestasjonsfremmende midler og metoder som bør være lov i idrett, og hvilke som ikke bør være lov? Og hvordan begrunner vi grensene? Her skal vi først gi en kort skisse av dopingens historie. Deretter skal vi se på hvordan doping blir definert, og hvilke lover og regler som gjelder. Til slutt skal vi ta for oss doping som etisk problem i idrett og samfunn.

Doping – en historisk skisse Konkurranse stimulerer fantasien når det gjelder å finne midler og metoder som kan heve prestasjonsevnen. Historikere har vist at antikkens idrettsutøvere brukte ekstreme metoder for å nå sine idrettslige mål. De gikk visstnok på spesielle kjøttdietter og spiste spesielle urter og planter. VISSTE DU?

Den berømte atleten Milon fra den greske byen Kroton levde på 500-tallet før Kristus og seiret i alle de olympiske lekene han deltok i. Mange mente grunnen var maten han spiste. Mytene forteller at han før viktige konkurranser spiste rått oksekjøtt og drakk okseblod. Mytene forteller også at Milon døde etter at han hadde strevd med å åpne en trestamme med bare hendene og kilte hendene fast i sprekken. En ulveflokk oppdaget Milo og drepte han.

Vi kjenner historier fra den nordiske middelalderen om de ville berserkene, vikinger som spiste fluesopp som ga hallusinasjoner. Berserkene opplevde seg selv som usårbare i strid. I Sør-Amerika og Afrika har den prestasjonsfremmende virkningen av enkelte planter som inneholder kokain, vært kjent i hundreår. Med framveksten av den moderne idretten på 1800-tallet og drømmen om stadig nye framskritt og rekorder fulgte en sterk interesse for alt som kunne ha prestasjonsfremmende effekt. Ordet dop kommer fra språket flamsk (nederlandsk i Belgia) og betyr rett og slett ‘blanding’. Det finnes rapporter om dopingmisbruk blant kanalsvømmere i Nederland fra 1860-årene og blant syklister i 1870- og 1880-årene. Midlene varierte fra koffein til alkohol, eter og nitroglyserol.

288

KAPITTEL 16


VISSTE DU?

I 1886 døde den engelske syklisten Linton som følge av doping under et ritt fra Paris til Bordeaux. Under de olympiske lekene i St. Louis i 1904 vant Thomas Hicks maratonløpet på tiden 3 timer, 28 minutter og 53 sekunder, visstnok med hjelp av en blanding av rå egg og drinker med stryknin og brandy som han fikk under løpet!

Systematisk bruk av dopingmidler Fra 1930-årene finner vi en mer systematisk bruk av prestasjonsfremmende midler. Grunnen var at kjemikerne ble i stand til å framstille sentralstimulerende stoffer, for eksempel amfetamin, i laboratoriet. I utgangspunktet ble stoffene brukt i medisinske og militære sammenhenger. Men preparater ble prøvd ut også i idretten. Fra midten av 1950-årene har bruken av prestasjonsfremmende midler i idretten økt kraftig. Toppidretten ble et stadig viktigere underholdningsprodukt. Utøvere og støtteapparat så mulighetene for store gevinster i form av prestisje og profitt. Flere var villige til å ta kontroversielle og farlige midler i bruk for å nå målene sine.

Anabole androgene steroider (AAS), EPO og gendoping I 1950-årene ble det mannlige kjønnshormonet testosteron framstilt på kunstig vis for første gang. Få andre dopingpreparater er regnet som så effektive som anabole steroider, spesielt når det gjelder utvikling av kraft og hurtighet. Nå kunne hormonpreparater produseres i store mengder og mette et stadig mer sultent toppidrettsmarked. Dødsfallene til de to toppsyklistene Knud Enemark Jensen fra Danmark og Tom Simpson fra England i 1960-årene gjorde idretten for alvor oppmerksom på problemet med bruk av en del prestasjonsfremmende medikamenter. I 1980-årene kom det medikamenter som kunne stimulere til økt produksjon av kroppens egne hormoner. I idretter med vektklasser blir det brukt vanndrivende midler for å kunne gå ned i vekt, og i kroppsbygging blir de samme midlene brukt for å definere muskulaturen bedre. I idretter som setter store krav til utholdenhet, for eksempel langrenn og lange løp, kjenner vi til problemene med bloddoping, som går ut på å tilføre kroppen røde blodceller for bedre å kunne frakte oksygen til musklene. I 1989 ble kunstig framstilt EPO (erytropoietin) som har lignende effekt som bloddoping, godkjent som legemiddel.

Thomas Hicks, vinneren av OL i maraton i St. Louis i 1904.

Sentralstimulerende stoffer stoffer som virker oppkvikkende og demper følelsen av trøtthet, tørst og sult, for eksempel amfetamin og kokain

Anabole androgene steroider (AAS) laboratorieframstilt stoff som etterlikner det mannlige kjønnshormonet testosteron, og som har muskelbyggende effekt

EPO stoff som øker kroppens egenproduksjon av røde blodceller og kan øke utholdenheten

IDRETT, VERDIER OG ETIKK

289


VISSTE DU?

Hele den idrettsinteresserte verdenen gispet i beundring over Ben Johnson da han vant den olympiske hundremeteren under Seoul-lekene i 1988. Men beundrerne ble tilsvarende skuffet da Johnson ble avslørt som dopingmisbruker. Etter Seoul-lekene ble arbeidet mot doping tatt mer seriøst. Senere har det vist seg at nesten alle utøverne i Johnsons finaleheat har brukt dopingmidler.

En ny utfordring er knyttet til utviklingen av genterapi. I framtiden kan vi kanskje manipulere det genetiske materialet til utøvere for å øke prestasjonsevnen deres. Da snakker vi om gendoping. Misbruk av genterapeutiske teknikker er vanskelig å spore. Det kan gi varige virkninger og i de mest radikale tilfellene endre arvestoffet som blir videreført til neste generasjon.

Ben Johnson under OL i Seoul i 1988.

Gendoping genterapi brukt av friske mennesker i prestasjons­ fremmende hensikt

Antidoping arbeid mot bruk av dopingmidler og dopingmetoder i idrett og samfunn

WADA (Verdens antidopingbyrå) selvstendig organisasjon med globalt ansvar for idrettens antidopingarbeid. Stiftet og drevet i samarbeid mellom nasjonale myndigheter og idrettsbevegelsen (IOK)

290

KAPITTEL 16

Antidoping Antidopingarbeidet i idretten har nesten like lang historie som dopingbruken. Vi finner forbud mot bruk av enkelte prestasjonsfremmende midler og metoder i idrett allerede i 1928 i regi av det internasjonale friidrettsforbundet. Forbudet var vanskelig å håndheve fordi ingen hadde utviklet dopingtester. IOK gjorde sine første vedtak mot doping i 1962. I 1967 vedtok IOK en forbudsliste og opprettet en medisinsk komité. Under vinterlekene i Grenoble og sommerlekene i Mexico i 1968 ble utøvere testet for første gang. I Norge kom det første vedtaket mot doping i 1977, og de første testene ble tatt i 1978. I 1982 utformet NIF sine egne dopingbestemmelser. IOK hadde lenge det internasjonale hovedansvaret for dopingkampen. Kritikerne mente at IOK ikke tok kampen alvorlig nok. Dopingproblemet var en stor belastning for idrettens rykte og markedsverdi, og profilert dopingkamp kunne gi negative konsekvenser. I siste del av 1990-årene viste undersøkelser et stort dopingforbruk i enkelte idrettsmiljøer. I 1998 fant for eksempel det franske politiet store mengder dopingpreparater i forbindelse med det profesjonelle sykkelrittet Tour de France. Funnene understreket behovet for en sterk og uavhengig organisasjon som kunne samordne tiltak mot doping mellom idrettsorganisasjoner og offentlige myndigheter. I 1999 tok IOK initiativ til en verdenskonferanse om doping i idrett. Etter forslag fra denne konferansen ble Verdens antidopingbyrå (World Antidoping Agency (WADA)) stiftet i november samme år. WADA skal fremme, koordinere og kontrollere antidoping og se til at både nasjonale idrettsorganisasjoner og internasjonale særforbund følger regelverket, den såkalte WADA-koden. Koden innebærer blant annet at alle land skal ha egne antidopingbyråer som er uavhengige av både staten og idretten.


Norge tok tidlig konsekvensen av denne bestemmelsen. I 2003 ble ansvaret for antidoping overført fra NIF til Antidoping Norge (ADNO), som i dag har det operative ansvaret i Norge. ADNO er i stor grad finansiert med direkte bevilgning av spillemidler fra Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD).

Antidoping Norge (ADNO) uavhengig stiftelse som skal fremme ærlig og dopingfri idrett i Norge

VISSTE DU?

Antidopingarbeid bygger på tre pilarer: testing, straff og forebyggende arbeid. Ved testing er målet å avdekke doping og ved straff å avskrekke. Ved forebyggende arbeid er målet å bygge holdninger der utøvere selv ser at doping er et uklokt og uetisk valg. Det forebyggende arbeidet er langsiktig og grunnleggende. ADNO satser på forebyggende arbeid, blant annet med et opplæringsprogram på internett: «Ren Utøver». Det er gratis, tar en halvtime å gjennomføre og gir utøvere mye informasjon og mange perspektiver på antidoping. Utøvere som har fullført, får et bevis på e-post. De fleste norske særforbund forventer at utøvere gjennomfører «Ren Utøver»-programmet.

Det er mange utfordringer i antidopingarbeidet. En av dem er at fattige land ikke har ressurser og teknologi til å drive effektivt holdningsarbeid og god testing. En annen utfordring er at ikke alle land ser antidopingarbeidet som særlig viktig, og ikke er villige til å bruke nok tid og ressurser. Det gjelder også enkelte idrettskulturer. Det har vært vanskelig for WADA å få innpass i ikke-olympisk idrett, først og fremst i profesjonell idrett i USA og under de olympiske vinterlekene i Sotsji i 2014 ble det avdekket systematisk dopingjuks i det russiske idrettssystemet.

Hvorfor antidoping? De første dopingdefinisjonene viste til doping som en kunstig måte å øke prestasjoner på. Ordet kunstig blir ikke brukt i internasjonale regler fordi det er vanskelig å definere. Men det er nok fortsatt den samme ideen om doping som unaturlig og kunstig for friske mennesker som ligger til grunn for antidopingarbeidet. Er du enig i at doping er en kunstig måte å fremme prestasjoner på?

TENK!

IDRETT, VERDIER OG ETIKK

291


VISSTE DU?

Antidopingarbeidet bygger både på forskning og holdningsarbeid. Juksere forsøker mer eller mindre raffinerte metoder for å lure dopingjegerne. Under de olympiske vinterlekene i Sotsji i 2014 iverksatte russerne omfattende dopingjuks der de byttet ut dopingprøvene fra russiske utøvere med rene prøver som de samme utøverne hadde avgitt i perioder da de ikke var dopet. Jukset ble avslørt gjennom dokumentarfilmen Icarus (se bildet). Det førte til omfattende sanksjoner mot Russlands olympiske komité og en rekke utøvere. Avsløringen førte også til oppvask i antidopingbevegelsen, som hadde latt seg lure.

WADA gir ut og reviderer jevnlig lista over forbudte midler eller metoder, som også gjelder i Norge. Ifølge WADA skal et middel eller en metode vurderes for dopinglista dersom middelet eller metoden oppfyller minst to av disse tre kriteriene: •

Bruk av middelet eller metoden er dokumentert prestasjonsfremmende.

Bruk av middelet eller metoden innebærer en dokumentert helserisiko.

Bruk av middelet eller metoden strider mot idrettens verdier.

Det er verdt å merke seg at det ikke bare er midler som er forbudt, men også flere metoder og teknologier, som bloddoping, kjemisk og fysisk manipulering av dopingprøver og som nevnt gendoping.

NIFs dopingsbestemmelser

Dokumentarfilmen Icarus fra 2017 bidro til avsløringen av systematisk dopingjuks i olympisk idrett.

NIFs domsutvalg består av leder, nestleder, fire medlemmer og to varamedlemmer. Domsutvalget velges av Idrettstinget og behandler alle straffesaker innen idretten (utenom saker i fotball, der NFF har eget domsutvalg)

292

KAPITTEL 16

NIFs dopingbestemmelser i NIFs lov kapittel 12 følger rammene til WADAs antidopingkode. Reglene forbyr ikke bare bruk av dopingmidler, men også forsøk på å skjule bruken, og å kjøpe, innføre, oppbevare og videreformidle slike midler når det kan skade idretten og idrettens omdømme i samfunnet. Utøvere blir kontrollert i dopingtester. Testene blir gjort på urinprøver og blodprøver. ADNO bestemmer hvem som skal testes, og når testene skal finne sted, og ADNOs kontrollører utfører testene. Testing kan bli foretatt uten forvarsel på alle NIF-medlemmer under konkurranse og trening. Utøverne avgir prøver som blir forseglet og sendt til analyse til et godkjent laboratorium. Dersom prøvene fra en utøver gir positivt utslag, er det en positiv dopingtest, og saken blir oversendt fra ADNO til NIFs domsutvalg. En utøver som blir dømt første gang for bruk av forbudte midler for å fremme prestasjoner, blir vanligvis utestengt fra all idrett i fire år. Blir utøveren tatt en gang til, blir han eller hun vanligvis diskvalifisert på livstid. NIF har også straff for de som medvirker til å innføre og omsette dopingmidler.


Tror du det er mange utøvere som bruker doping uten å bli tatt? Hvis ja: Hvorfor er det slik?

TENK!

Er antidopingarbeidet effektivt? I Norge blir det tatt om lag 2500 prøver per år. Rundt 2 % av prøvene er positive. Internasjonale undersøkelser av andelen utøvere som har brukt eller bruker doping i eliteidretten, gir tall som varierer mellom 2 % og 40 %. Tallene er usikre. Noe av variasjonen skyldes at det er ulike grupper av utøvere som er undersøkt. Ikke alle idretter sliter med like mye doping, og idrettskulturer er forskjellige. Noen kulturer er sterkt imot doping, andre har ikke like tydelige holdninger. I tillegg er det vanskelig for forskere å undersøke forbudte handlinger som doping. Utøvere kan kvie seg for å svare ærlig. Vi kan likevel spørre: Er antidopingarbeidet effektivt nok? Som med andre lover og regler i idrett og samfunn blir ikke alle som bryter dem, tatt. Noen dopere går fri. Målet med reglene at de fleste skal holde seg innenfor rammene. Testing og straff gjør at utøvere som bruker doping, aldri kan føle seg trygge på ikke å bli tatt. Samtidig handler antidoping om holdningsskapende arbeid. Vi vet at dopingforbudet og verdigrunnlaget i antidoping har stor støtte i idretten. Derfor kan vi si at antidoping virker!

Noen ser doping som en snarvei til gullmedaljen. Men med gode testprogrammer og strenge straffer tenker de fleste seg om to ganger før de prøver ulovlige midler.

IDRETT, VERDIER OG ETIKK

293


Antidoping utenfor organisert idrett De siste tiårene har antidopingorganisasjoner som ADNO vært opptatt av dopingbruk utenfor idretten. Vi kan hevde at det egentlige dopingproblemet handler om misbruk av prestasjonsfremmende midler og metoder i samfunnet. Det er bruk av forbudte preparater hos de som trener i treningssentre for å få en finere kropp, for å slanke seg og for å få mer muskler. Kosttilskudd og medikamenter kan kjøpes via internett og uten god kvalitetssikring. Ingen seriøse leger kontrollerer doseringen, og bruken bærer preg av prøving og feiling. Forskere viser også til at i noen miljøer er det nære forbindelser mellom dopingmisbruk, narkotikamisbruk og kriminalitet. Den ukontrollerte dopingbruken utenfor idretten gjør doping til et folkehelseproblem. Derfor er en del av dopingmidlene forbudt i den norske legemiddel- og narkotikalovgivningen. I 1993 ble det innført en spesiell lovgivning om dopingmisbruk i idrett med et særlig mål om å straffe de som skaffer til veie og omsetter dopingpreparater. I 2013 ble både bruk og besittelse av dopingmidler forbudt, ikke bare i idretten, men i hele samfunnet. Samfunnets lovverk følger i stor grad idrettens egne dopingbestemmelser. Stemmer det med din erfaring at det er mer bruk av dopingpreparater på treningssentre enn i idretten?

TENK!

Prestasjonsfremmende midler og metoder i framtiden Antidoping står sterkt i moderne idrett. Vi kan likevel spørre om antidoping vil stå like sterkt i framtiden. En utfordring er økende bruk av prestasjonsfremmende midler utenfor idretts- og treningssammenhenger: oppkvikkende midler i tøffe eksamens- og jobbperioder, stimulerende medikamenter i seksuallivet og medikamenter (bl.a. hormonpreparater) som reduserer de negative effektene av aldring. Studier viser at befolkningen blir mer åpen for slik bruk. Vil prestasjonsfremmende midler og metoder bli vanligere i både idrett og samfunn i tiden vi går inn i? Det finnes forskere og sikkert også trenere og utøvere som mener at dopingreglene er en gammeldags begrensning av den menneskelige yteevnen. I den nye, moderne verden må vi være mer offensive, hevder noen. Framtidens midler, for eksempel genteknologi, kan kanskje være effektiv uten å være helsefarlig. Hvorfor skal vi forby slike teknologier? Antidopingkampanjen i idretten gir et klart svar. Utgangspunktet er at mennesker skal stole på seg selv og sine egne ressurser og ikke bli avhengige av ytre midler og medikamenter. Den prestasjonsfremmende teknologien kan gi et bedre liv i ulike livsfaser, men den kan ødelegge både troen på oss selv og våre egne evner og helsen vår. Her kan antidopingbevegelsen i idretten tilby mye kunnskap og erfaring til det samfunnet den er en del av.

294

KAPITTEL 16


IDRETT, VERDIER OG ETIKK Dette kapitlet har gitt svar på spørsmål om hva som kjennetegner idrettens verdier, og hvordan vi kan gjøre rede for og drøfte verdidilemma, fair play og doping fra et etisk perspektiv.

OPPSUMMERING

OPPSUMMERING

• NIF har definert grunnverdiene sine: aktivitetsverdiene glede, fellesskap, helse og ærlighet og organisasjonsverdiene frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. • Etikk innebærer kritisk refleksjon om verdiene og normene våre. • Etikk er prinsipiell: Etiske verdier og normer skal være gyldige for alle. • Etikk handler om hvordan vi bør handle for å handle riktig og godt. • Idrettsetikk dreier seg om hvordan vi bør handle i idrettssammenheng for å fremme det som er idrettens viktigste verdier og normer. • Normer om likeverd og gjensidig respekt er truet av diskriminering og rasisme. • Fair play er et typisk idrettsetisk ideal. Normen for formell fair play lyder: «Hold reglene!», og normen for uformell fair play lyder: «Gjør ditt beste!». • De vanligste bruddene på fair play-normer er juks, profesjonelle feil, filming og å ikke gjøre sitt beste. • Fair play er grunnlaget for at idrettskonkurranser får mening og etisk verdi. • Doping blir betraktet som en avgjørende, etisk utfordring i idretten. • Doping defineres som bruk av antatt prestasjonsfremmende midler og metoder som er forbudt i idrett. • De vanligste dopingmidlene er muskelbyggende stoff (AAS) og medikamenter som fremmer utholdenheten (EPO). • Antidoping er arbeidet mot dopingbruk i idrett og samfunn. • WADA er en uavhengig organisasjon som setter reglene for, og kontrollerer antidopingarbeidet globalt. • ADNO arbeider innenfor rammene til WADA og er en uavhengig stiftelse som skal fremme ærlig og dopingfri idrett i Norge. • Bruk av forbudte dopingmidler blir normalt straffet med fire års utestenging fra idretten. Ved gjentatte brudd på reglene kan utøvere utestenges på livstid. • Bruken av prestasjonsfremmende midler og metoder øker i samfunnet. Det kan bli en utfordring for antidopingbevegelsen i framtiden.

295


Sjekk kunnskap 1 Gjør rede for idrettens grunn­ verdier. 2 Definer etikk. 3 Hvilke krav må vi stille til et etisk standpunkt? 4 Gjør rede for verdien likeverd og hva den betyr i forhold til diskriminering og rasisme. 5 Gjør rede for framveksten og ­begrunnelsen av ideen om fair play. 6 Hva er normene for formell og uformell fair play? 7 Hva er de vanligste bruddene på fair play-normene? 8 Hva er doping? 9 Hvilke dopingmidler er de ­vanligste? 10 Forklar hva antidoping handler om. 11 Gjør rede for WADAs formål og oppgaver. 12 Gjør rede for ADNOs formål og oppgaver. 13 Hva skjer når en utøver tester positivt for doping? 14 Hvilke utfordringer kan anti­ dopingbevegelsen stå overfor i ­framtiden?

296

KAPITTEL 16

Kunnskap i praksis 15 Gå sammen i små grupper. Bruk internett og velg en idrett der det nasjonale og/eller det inter­ nasjonale særforbundet har definert fair play-normer for idretten. Lag en kort presenta­ sjon der dere presenterer fair play-normene og diskuterer om de faller sammen med fair play-begrepet vi har d ­ iskutert i dette kapitlet. 16 Søk på internett etter artikler som viser eksempler på diskrimi­ nering og/eller rasisme i idretten. Presenter artikkelen der du ser på disse f­ orholdene: • Hva dreier saken seg om? • Hvordan framstiller artikkelen saken? • Undersøk om idrettsorganisa­ sjonene har reagert på hendel­ sen. Hva mener du om reak­ sjonene, er de tilstrekkelige? • Drøft hvordan idretten på ulike nivåer kan arbeide for å fore­ bygge diskriminering og/eller rasisme i idretten. 17 Gå sammen i små grupper. Velg en idrett dere kjenner godt. Sett opp en liste over de vanligste regel­ bruddene i idretten. Lag en kort presentasjon der dere presenter­ er regelbruddene og drøfter om straffen i regelverket er tilstrek­ kelig for å forebygge regelbrudd.


• gjør rede for de viktigste lær­ dommene av programmet • gir din vurdering av program­ met i forhold til å styrke anti­ dopingholdninger

Perspektiver og sammenhenger 19 Skriv en tekst der du svarer på følgende spørsmål: «Kan idrett fremme etiske normer og verdier hos unge utøvere?» For å svare på oppgaven bør du undersøke forskning på feltet og bruke relevante fagbegreper fra denne boka. 20 Forskning viser at en del menne­ sker opplever seksuell trakas­ sering i idretten. Trakassering er klare brudd på verdien likeverd og normen om gjensidig respekt mellom mennesker. Gå sammen i små grupper. Bruk internett og sjekk NIFs handlingsplaner mot seksuell trakassering. Lag en kort presentasjon der dere presen­ terer planene og diskuterer om planene er gode nok.

O P P G AV E R

18 Gå til nettsidene til ADNO. Gjennomfør e-læringsprogram­ met «Ren Utøver». Lag en kort oppsummering der du

21 Drøft denne påstanden: ­«Kosttilskudd er nødvendig for å lykkes i en idrett.» Lag en kort oversikt over argumenter for og argumenter imot bruk av kost­ tilskudd. Bruk internett og rele­ vante fagbegreper når du svarer på påstanden. 22 Tenk deg følgende situasjon: Du og en god kamerat trener tre dager i uka på et trenings­ senter med mål om å få større muskler. Den siste tiden har du lagt merke til at kameraten din har stor framgang i treningen, og at han har endret atferd og fått nærmere kontakt med noen eldre medlemmer ved trenings­ senteret. Du mistenker at kame­ raten bruker forbudte midler og er bekymret for hvilken på­ virkning de andre medlemmene har på han. Søk på internett etter råd ved mistanke om doping. Hvordan ville du handlet i denne situa­ sjonen? 23 Gå sammen i små grupper. Søk på internett etter argumenter for å legalisere doping. Hvor gode synes dere argumentene er? Hvilke motargumenter kan dere tenke dere? Lag en kort ­presentasjon der dere gir en oversikt over a ­ rgumentene.

297297


Viktige begreper A Allemannsretten alle har rett til å ferdes fritt i utmarka og i strandsonen Amatør en person som elsker aktiviteten han eller hun driver med og er motivert av egenverdi og ikke nytteverdi Anleggspolitikk prioriteringer av ulike typer idrettsanlegg Anabole androgene steroider (AAS) laboratorieframstilt stoff som etterlikner det mannlige kjønnshormonet testosteron, og som har muskelbyggende effekt Antidoping arbeid mot bruk av dopingmidler og dopingmetoder i idrett og samfunn Antidoping Norge (ADNO) uavhengig stiftelse som skal fremme ærlig og dopingfri idrett i Norge Arkeologi studiet av tidligere kulturer og menneskelig aktivitet ut fra gjenstander og levninger. Ofte forbundet med utgravninger B Barneidrett idrett for barn til og med det året de fyller 12 år Blogger person som skriver og/eller redigerer et nettsted med et personlig og subjektivt preg Boikott å bryte forbindelsen med en annen part for å markere avstand og/eller for å hindre parten i å gjennomføre sine virksomheter og mål Breddeidrett mange og varierte former for trening og idrett uten sterk prestasjonsorientering

298

Bærekraftig utvikling utvikling som dekker våre behov uten å ødelegge for at framtidens generasjoner skal få dekket sine behov

EPO (erythropoietin) stoff som øker kroppens egenproduksjon av røde blodceller og kan øke utholdenheten

D

Etikk hvordan vi bør handle for å handle godt og riktig.

Definisjoner forklaring av et ord eller begrep med andre ord Demokrati en styreform som bygger på at folket bestemmer hvilken politikk som skal føres. Folkestyre Disiplin lydighet. I idrett handler det om kontroll av oppførsel, følelser og vold Diskriminering handlinger som direkte eller indirekte fører til forskjellsbehandling på bakgrunn av en persons kjønn, funksjonsevne, etnisitet, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller andre diskrimineringsgrunnlag Doping bruk av antatt prestasjonsfremmende midler og metoder som er forbudt i idrett Drivhuseffekt skyer, gasser og partikler i atmosfæren virker som taket i et drivhus. Øker temperaturen på jordoverflaten Dualistisk menneskesyn mennesket består av to deler: kropp og sjel Dugnad frivillig arbeid gjort uten -betaling og i et felleskap E Egenverdi verdi i seg selv Elektroniske medier direkte kommunikasjon i lyd og bilde med et stort antall lyttere og seere

Etisk begrunnelse verdibasert og prinsipiell begrunnelse med gyldighet for alle Etisk dilemma situasjon der det er konflikt mellom etiske verdier og normer Et mekanisk kroppssyn kroppen er en maskin og fungerer etter årsak-virkningsforhold F Falske nyheter nyheter som ser ut som -regulære reportasjer fra -virkeligheten, men som er uriktige og lagd for å villede og påvirke Feminisme kamp for frihet, likestilling og rettferdighet for alle uavhengig av kjønn Filming det å late som om man blir utsatt for regelbrudd, som felling, dytting eller slag i ansiktet, for å få en fordel Fleridrettslag organiserer flere idrettsgrener Folkehelse helsetilstanden i en befolkning og hvordan helse fordeler seg i en befolkning Forebyggende arbeid tiltak som reduserer risiko for sykdom og skade Formell fair play «Hold reglene!» Forskning det å søke svar på spørsmål ved hjelp av vitenskapelig metode for å frambringe ny kunnskap


Fossil energi energi utvunnet av olje, kull og gass Friluftsliv overskuddsliv i natur, aktiviteter med egenverdi i natur

«Idrettsrevolusjonen» 1965-1985 stor vekst i antall medlemmer fra alle lag av befolkningen Idrettsråd samordner idrettslag i en kommune

Frivillig sektor ideelle, medlemsbaserte og demokratiske organisasjoner

Idrettsstyret norsk idretts høyeste myndighet mellom idrettstingene

G

Idrettstinget norsk idretts øverste myndighet

Gendoping genterapi brukt av friske mennesker i prestasjonsfremmende hensikt

Idrettsstreiken 1940 til 1945 idrett som motstandskamp

Genterapi behandling der genetisk materiale tilføres en pasient for å forbygge eller behandle sykdom

Industrialisering effektivisering av arbeidsprosesser og masseproduksjon av varer og tjenester

Greske antikken (historisk periode) livet i greske bystater fra omkring år 1000 før Kristus til omkring år 0

Influenser person som ytrer seg i offentligheten for å påvirke, gjerne gjennom blogger og sosiale medier

H

Internalisering (i sosialiseringsprosessen) å ta opp samfunnets verdier, normer, praksiser og handlingsmønstre og gjøre dem til egne

Helsefremmende arbeid tiltak som styrker livskvaliteten Holistisk menneskesyn mennesket er en helhet der alle deler spiller sammen I Ideologi (politisk) et system av ideer om hvordan samfunnet (og verden) bør organiseres og styres Idrett kulturaktivitet med vekt på kroppsbevegelse Idrettsdiplomati bruk av idrett for å ivareta egne interesser på fredelig vis i forholdet til andre stater Idrettsindustrien systemet som produserer og distribuerer idrettsutstyr, treningsutstyr og idrettsklær til trening og konkurranser Idrettskretser samordner all organisert idrett i et fylke

J Juks brudd på reglene for å få en fordel med håp om ikke å bli tatt

Konkurranseanlegg anlegg som gir like forhold og muligheter for nøyaktig -prestasjonsmåling Konkurransespill rangering etter prestasjon Kroppsidealer normer for hvordan kroppen skal fungere og se ut Kultur felles væremåter, normer og verdier hos en gruppe -mennesker Kulturaktiviteter aktiviteter med egenverdi som tematiserer væremåter, normer og verdier spesielt sterkt Kvalitativ vekst vekst i verdier som ikke kan måles i nøyaktige størrelser: glede, respekt, fellesskap og rettferdighet Kvalitative metoder (forskning) åpne spørsmål, data beskriver opplevelser, synspunkter og holdninger hos enkeltpersoner og grupper Kvantitativ vekst målbar vekst, for eksempel i pengeverdi, eller i fysisk-matematiske størrelser som meter, sekund og kilo

Juridisk kjønn det kjønnet en person er registrert med i folkeregisteret

Kvantitative metoder (i samfunnsforskning) lukkede spørsmål, data i form av tall som behandles med statistikk og som beskriver kjennetegn ved en stor gruppe mennesker

K

L

Kabinettspørsmål et politisk pressmiddel der ledere vil gå av dersom de ikke får flertall for sitt forslag

Lek aktivitet preget av frivillighet

Klimagasser karbondioksid og andre gasser som øker i atmosfæren på grunn av menneskelig aktivitet, først og fremst bruk av fossile energikilder Kommersialisering en virksomhet blir gjort salgbar, kan gi inntekt og bli en del av handel.

Lekende holdning søke opplevelser i leken i seg selv Liberalisme ideologi som fremmer politisk, religiøs og økonomisk frihet M Makt evne til å få gjennomslag for egne mål og interesser i -konkurranse med andres mål og interesser

299


Maktkamp kamp om innflytelse og ressurser Massemedier midler som et relativt lite antall mennesker bruker for å formidle et budskap raskt og direkte til en stor del av befolkningen Materialisme holdning som knytter livskvalitet til å erverve og eie materielle ting og gjenstander Medier midler som letter kommunikasjonen mellom parter Menneskesyn syn på menneskets natur og egenart Middelalderen (historisk periode) Europa fra omkring år 500 og fram til slutten av 1400-tallet Milorg norsk militær motstandsorganisasjon under andre verdenskrig Momskompensasjon kompensasjon for merverdi-avgiften, som er en forbruksskatt på varer og tjenester Muskulær kristendom syn på den ideelle utdanningen for unge menn, utviklet ved kostskolene i England på 1800-tallet

Nazisme en ideologi med ide om at ett folk er bedre enn alle andre og skal ledes av en fører. Antidemokratisk og preget av jødehat Normer uskrevne handlingsregler Nytteverdi (idrett) verdier av en idrettsaktivitet utenfor aktiviteten i seg selv Nærmiljøanlegg enkle anlegg for trening, trim og lek O Objektivisering av kroppen kroppen som gjenstand som kan formes og manipuleres Olympiatoppen avdeling i NIF med operativt ansvar og resultatansvar for norsk toppidrett Olympiske charteret den offisielle regelboka til den Internasjonale Olympiske Komite (IOK) Olympismen olympiske verdier satt sammen med ett idésystem. Ordinære idrettsanlegg anlegg primært for organisert idrettsaktivitet

N

P

Nasjonal identitet opplevelse av nasjonalt fellesskap

Paralympiske leker verdens største idretts-arrangement for synshemmede og bevegelses-hemmede

Nasjonalanlegg anlegg som tilfredsstiller krav til nasjonale og internasjonale -mesterskap Nasjonalisme (ideologi) vekt på nasjonal uavhengighet og selvhevdelse Nasjonalromantikk interesse for nasjonal egenart og for den nasjonale fortiden og folkelig kultur

Patogent perspektiv – det todelte helseperspektivet perspektiv på årsaker til sykdom, diagnoser og forebyggende arbeid Patriotisme (nasjonal) kjærlighet til eget folk og egen nasjon Personifisering ensidig fokus på enkeltpersoner og handlingene deres Politikk fordeling av goder og byrder basert på makt

300

Primærgruppen (sosialisering) foreldre, søsken, nære omsorgspersoner og venner Profesjonalisering en virksomhet blir til et betalt yrke og utøverne utgjør en yrkesgruppe Profesjonell feil (idrett) et tilsiktet og åpent regelbrudd og aksept av straff Psykisk helse tilstand knyttet til trivsel, opplevelse av mestring og mulighet og gode fellesskap Publikumsanlegg anlegg med plass til og komfort for mange mennesker R Raseskillepolitikk (apartheidpolitikk) mennesker med ulik hudfarge holdes atskilt i jobb og fritid og fargede mennesker undertrykkes og utnyttes Rasisme diskriminering basert på personers etnisitet, nasjonale opprinnelse, avstamming, hudfarge eller liknende Referansegruppe (sosialisering) personer som verken er nære venner eller som vi har jevnlig kontakt med, men som vi ser opp til og liker å sammenlikne oss med Rekord prestasjon under standardiserte betingelser som er bedre enn alle tidligere prestasjoner under samme betingelser Renessansen (historisk periode) gjenfødelse av idealene fra antikken, startet i italienske bystater, fra omkring år 1400 og fram til omkring år 1600 Risikoidrett idrett med en viss risiko for alvorlig skade og død Romerriket omfattet store deler av Europa og Nord-Afrika, statsdannelse, lovverk og utvikling av teknologi, fra omkring år 240 f. Kr. til 400 e.Kr.


S Salutogent perspektiv – det helhetlige helseperspektivet helsefremming: det å oppleve og forstå hva som skjer med oss, og å mestre utfordringer og oppleve mening og sammenheng Samarbeidsspill felles innsats avgjør resultatet Samfunn en stabil gruppe mennesker med felles språk og lover Samfunnsøkonomisk gevinst pengeoverskudd på samfunnsnivå Seksualisering å legge hovedvekten på det seksuelle ved en person eller gruppe Sekundærgruppen (sosialisering) institusjoner eller organisasjoner som vi ikke er i like nær kontakt med som primærgruppen Sentralstimulerende stoffer stoffer som virker oppkvikkende og demper følelsen av trøtthet, tørst og sult, for eksempel amfetamin og kokain Sivilisering økende kontroll med vold og sterkere følelse av skam og pinlighet i forhold til kroppen og kroppsfunksjonene

Sosialisering internalisering av samfunnets verdier, normer, praksiser og handlingsmønstre Sosioøkonomisk status et mål i forskningen på enkeltmenneskers og gruppers utdanning og økonomi Spill aktivitet med lekpreg med stabile regler og organisering Sponsing å garantere økonomisk støtte fra en ekstern part Sportifisering utvikling av regler, standardisering av betingelser, nøyaktige prestasjonsmålinger Sportsvasking bruk av store idrettsarrangementer for å lede oppmerksomheten bort fra problematisk politikk, som menneskerettighetsbrudd Standardisering (idrett) like regler fra gang til gang Symbiose to eller flere parter samarbeider til felles nytte Særidrettslag organiserer en idrett

Sjansespill tilfeldighetene avgjør resultatet

Særkretser samordne organisert særidrett i et fylke

Sosial rolle forventningene i en gruppe eller et samfunn om hvordan personer i bestemte posisjoner eller grupper skal oppføre seg

T

Sosial symbolverdi egenskap eller gjenstand som blir definert som ideell for en sosial gruppe eller et samfunn

Toppidrett konkurranseidrett på nasjonalt og internasjonalt nivå

Sosial ulikhet ulikhet i grupper i samfunnet, først og fremst i utdanning og økonomi Sosiale medier apper og nettsider der brukere selv skaper og deler innhold og deltar i sosiale nettverk

Testosteron kjønnshormon som bygger muskler og skjelett

U Uformell fair play «Gjør ditt beste!» Ungdomsidrett idrett for ungdom i alderen 13–25 år Universell utforming omgivelser og offentlige bygg er utformet slik at alle kan bruke dem uten spesielle tilpasninger Urbanisering flytting fra landsbygda til byene Utilsiktede regelbrudd brudd på reglene på grunn av uflaks eller mangel på ferdighet, uten mål om å få en fordel V Verdier det som er viktig og godt som det er verdt å streve etter, som rettferdighet, helse og opplevelse av mening W WADA (Verdens antidopingbyrå) selvstendig organisasjon med globalt ansvar for idrettens antidopingarbeid Ø Økologi læren om forholdet mellom levende vesener og miljøet Å Årsmøtet idrettslagets høyeste organ

Totalisering (idrett) konkurransen står mellom totale menneskelige, vitenskapelige, teknologiske og økonomiske ressurser Tredje sektor frivillige og ideelle organisasjoner som drives uten økonomisk fortjeneste

301


Kilder Under følger en oversikt over noen sentrale, kilder i arbeidet med boka. Jeg har prioritert å liste kilder på norsk, men har også ført opp noen kompletterende engelske kilder. Bøkene og artiklene har egne kildeoversikter som gir flere og mer detaljerte innganger til temaene som blir tatt opp. Litteratur Amadou, C. (2012). Vestens idéhistorie, bind 1. Antikken og middelalderen ca 750. f.kr. – 1350. Oslo: Cappelen Damm. Andersen, S. A., Berntsen, S., Lohne-Seiler, H., Torstveit, M. K. (2018). Fysisk aktivitet og helse. Oslo: Cappelen Damm. Besnier, N., Brownell, S., Carter, T. (2017). The Anthropology of Sport. Oakland: University of California Press. Breivik, G. (2013). Jakten på et bedre liv. Fysisk aktivitet i den norske befolkning 1985–2011. Oslo: Universitetsforlaget. Coakley, J. (2021). Sport in Society. Issues and Controversies. New York: McGraw&Hill. (13. utg.) Dalby, Å., Greve, J., Jorsett, P. (red.) (2005) Olympiske sommerleker 1896-2004. Oslo: Akilles. Dalby, Å., Greve, J., Jorsett, P. (red.) (2006) Olympiske vinterleker 1924–2006. Oslo: Akilles. Eide, M. (2008). Medievitenskap. Medier – institusjoner og historie. Bergen: Fagbokforlaget. Goksøyr, M. (2022). Historien om norsk idrett. Oslo: Abstrakt forlag. (2. utg.) Guttmann, A. (1978). From Ritual to Record. The Nature of Modern Sport. New York: Columbia University Press. Hanstad, D. V., Goksøyr, M. (red.) (2005). Fred er ei det beste. Festskrift. Hans B. Skaset 70 år. Oslo: Gyldendal. Hanstad, D. V., Breivik, G., Sisjord, M. K., Skaset, H. B. (red.) (2011). Norsk idrett: indre spenning og ytre press. Oslo: Akilles. Hanstad, D. V. (2021). Organisasjon og lederskap i idretten. Bergen: Fagbokforlaget. Hanstad, D. V., Sandvik, M. R., Strittmatter, A. M. (2021). Idrett og bærekraft. Perspektiver på miljø- og samfunnsansvar i idrettens organisasjoner. Bergen: Fagbokforlaget. Holt, R. (1990). Sport and the British: A Modern History. Oxford, UK: Oxford University Press. Houlihan, B. & Malcolm, D. (2018). Sport and Society. A Student Introduction. London: Sage. Huizinga, J. (1955). Homo Ludens. A Study of the Play Element in Culture. London: The Beacon Press. Klausen, A. M. (red.) (1999). Olympic Games as Performance and Public Event. The Case of the XVII Winter Olympic Games in Norway. New York: Berghahn Books. Kohn, A. (1992). No Contest. The Case against Competition. New York: Houghton Mifflin. (2. utg.) Krefting, E. (2012). Vestens idéhistorie, bind 3. Modernitetens fødsel 1600–1800. Oslo: Cappelen Damm. Kretchmar, R. S., Dyreson, M., Llewellyn, M., Gleaves, J. (2017). History and Philosophy of Sport and Physical Education. Champaign, IL: Human Kinetics. Lesjø, J. H. (2008). Idrettssosiologi. Sportens ekspansjon i det moderne samfunn. Oslo: Abstrakt forlag.

302

Lindstöm, B., Eriksson, M. (2015). Haikerens guide til salutogenese. Helsefremmende arbeid i et salutogent perspektiv. Oslo: Gyldendal. Lingaas, E. M. (2013). Vestens idéhistorie, bind 2. Renessanse og reformasjon 1350–1600. Oslo: Cappelen Damm. Lippe, G., Hognestad, H. (red.). (2014). Kjønnsmakt i idrett og friluftsliv. Oslo: Novus. Loland, S. (2002). Lek, spill og idrettens egenart. I: Seippel, Ø. (red.). Idretten bevegelser. Sosiologiske studier av idrett i et moderne samfunn. Oslo: Novus, ss. 13–27. Loland, S. (2002). Fair Play In Sport. A Moral Norm System. London: Routledge. Loland, S. (2000). Kroppssyn, idrett og mosjon. Tidsskrift for den norske legeforening. 120, ss. 2919–21. Loland, S. (2006). Olympismen: Coubertin, idealene og realitetene. I: Dalby, Å., Greve, J., Jorsett, P. (red.) Olympiske vinterleker 1924–2006. Oslo: Akilles, ss. 6–25. Loland, S. (2015). Idrettsetikk. Oslo: Akilles. Loland, S. (2021). Store idrettsarrangement og menneskerettigheter. Oslo: Norges Fotballforbund. MacAloon, J. J. (2008). This Great Symbol. Pierre de Coubertin and the Origins of the Modern Olympic Games. London: Routledge. Murray, S. (2018). Sports Diplomacy. Origins, Theory, and Practice. London: Routledge. Olstad, F. (1987). Norsk idretts historie. Forsvar, sport, klassekamp 1861–1939. Oslo: Aschehoug. Bind I. Rafoss, K., Tangen, J. O. (red.) (2011). Kampen om idrettsanleggene – planlegging, politikk og bruk. Bergen: Fagbokforlaget. Rasmussen, T. (2021). Bak skjermen. Internett og plattformenes makt. Oslo: Cappelen Damm. Seippel, Ø. (red.). (2002). Idretten bevegelser. Sosiologiske studier av idrett i et moderne samfunn. Oslo: Novus. Seippel, Ø., Sisjord, M. K., Strandbu, Å. (red.) (2016). Ungdom og idrett. Oslo: Cappelen Damm. Strandbu, Å., Gulløy, E., Andersen, P. L., Seippel, Ø., Bergesen, H. D. (2017). Ungdom, idrett og klasse. Fortid, samtid og framtid. Norsk sosiologisk tidsskrift 1 (2), ss. 132–151. Sæle, O. O. (2021). Fotballens etikk. Idealer og realiteter. Bergen: Fagbokforlaget. Sæle, O. O. (2021). Kroppssyn gjennom historien – om vår tids kroppsidealer og kroppsfokus. Oslo: Gyldendal Akademisk. Tønnesson, S. (1987). Norsk idretts historie. Folkehelse, trim, stjerner 1939–1986. Oslo: Aschehoug. Bind II.

Nettsteder Aktiv helse – treningssenterbransjen www.virke.no/pavirkningsarbeid/bransjer/aktiv-helse Anleggsregisteret www.anleggsregisteret.no Antidoping Norge www.antidoping.no Den olympiske bevegelsen www.olympic.org


Friluftsliv – den norske turistforening www.dnt.no Friluftsliv – samleside www.norskfriluftsliv.no Kultur- og likestillingsdepartementet www.regjeringen.no/no/dep/kud/org/avdelingar/ avdeling-for-sivilsamfunn-og-idrett/id2470267 Medietilsynet www.medietilsynet.no Norges idrettsforbund www.idrettsforbundet.no

FNs bærekraftsmål www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal Statistisk sentralbyrå www.ssb.no Ungdom og idrett – forskning www.ungdata.no/ungdom-og-idrett/ www.nih.no/forskning/forskning-pa-nih/ forskningssentre/fobu World Antidoping Agency (WADA) www.wada-ama.org/en Internasjonal idrettspolitikk www.playthegame.org

Bilder Illustrasjoner: Nova M. Lie: side 58, 92n, 169, 219, 239, 249, 252, 253 Bildekrediteringer: Side 8: Yellowdog / Image Source / Getty Images, 10: Bjørn S. Delebekk / VG / NTB, 13: Walter King Stone and Phillipps Ward / The Granger Collection / NTB, 14: Tore Meek / NTB, 17: Emil Sollie / Red Bull / NTB, 18: Radek Pietruszka / EPA / NTB, 22: Lise Åserud / NTB, 25: The Print Collector / Heritage-Images / NTB, 27: Harry How / Getty Images Sport / Getty Images, 28: urbazon / E+ / Getty Images, 29ø: Anders Beer Wilse / Nasjonalbiblioteket, 29nh: Dag Oliver / relaxedsports.com via Norges Idrettsforbund, 30: Erik Thorberg / NTB, 31: Johner Images / Getty Images, 32: Lasse Ibsen Thun / Norges studentidrettsforbund, 34v: Avalon / Universal Images Group / Getty Images, 34h: Clerkenwell / Vetta / Getty Images, 38: Erik Johansen / NTB, 40: NTB, 41: Anno Musea i Nord-Østerdalen / DigitaltMuseum, 43: NTB, 44ø: National Motor Museum / Heritage / NTB, 44n: Norsk Idrætsblad / Nasjonalbiblioteket, 47: Telemark Museum, 48: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, 51: Paul Thompson / FPG / Archive Photos / Getty Images, 52: NTB, 53: NTB, 54n: Leif Ørnelund / Oslo Museum, 54ø: NTB, 56: Tor Flakstad / Hamar Arbeiderblad, 59ø: Gorm Kallestad / NTB, 59n: Trimaksjonen, 60: Håkon Mosvold Larsen / NTB, 62: Jon Eeg / NTB, 63: Francois Marclay / Moment / Getty Images, 64ø: Berit Roald / NTB, 64n: Ronald Johansen / iTromsø, 68: Annika Byrde / NTB, 71: IOC / Getty Images Sport / Getty Images, 72: Geir Olsen / NTB, 75: Heiko Junge / NTB, 78: Torstein Bøe / NTB, 84: Fredrik Hagen / NTB, 88: Geir Olsen / VG / NTB, 90: andresr / E+ / Getty Images, 92ø: Javad Parsa / NTB, 93: Geir Olsen / NTB, 94: Gregory Lenormand / IPA / Sipa / NTB, 100: Henrik Strømstad / Samfoto / NTB, 103: Viacheslav Nikolaenko / Shutterstock, 104: View Pictures / Universal Images Group / Getty Images, 106: Geir Olsen / NTB, 108: Olav Olsen / Aftenposten / NTB, 109: Berit Roald / NTB, 110: vm / E+ / Getty Images, 112: Justin Setterfield / Getty Image, 116: Ole Martin Wold / NTB, 120: Shutterstock Editorial / NTB, 121: Bob Martin / Zuma Press / NTB, 122: The Print Collector / Heritage / NTB, 123: Jeff Pachoud / AFP / NTB, 124: Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, Aarbok 1896-97 / Nasjonalbiblioteket, 125: Image Source / Getty Images, 126: Martin Meissner / AFP / NTB, 129: Kyodo News / Kyodo News / Getty Images, 130: Anadolu Agency / Getty Images, 131: UEFA / Getty Images, 133: Sandra Mailer / REX / Shutterstock editorial / NTB, 134: Christophe Ena / AP / NTB, 138: Helge Sunde / Samfoto / NTB, 142: Adolf Tidemand og Hans Gude / Nasjonalgalleriet, 143: L. Szacinski / Oslo Museum,

144: Olga Danylenko / Shutterstock, 145: Odd H Anthonsen, 147: FatCamera / E+ / Getty Images, 148: gradyreese / E+ / Getty Images, 149: Petter Berntsen / Frelsesarmeen, 150: Shutterstock, 154: Shutterstock, 156: Anders Beer Wilse / Oslo byarkiv, 157: Nils-Erik Bjørholt / NTB, 163: SDAM / iStock / Getty Images Plus, 164: Nils-Erik Bjørholt / Samfoto / NTB, 165: Zhou Mi / Xinhua / NTB, 167: Lisbeth Andresen, 170: andresr / E+ / Getty Images, 172: Martin Barraud / OJO Images / Getty Images, 176: Bettmann / Getty Images, 179: Jeff Overs / BBC News & Current Affairs / Getty Images, 180: Shutterstock / ESB Professional, 181: Artefact / Alamy / Imageselect, 182: Universal History Archive / Getty Images, 183: Skimuseet, 184n: Granger / Imageselect, 184ø: Universal History Archive / Getty Images, 185: Antonio Masiello / Getty Images News / Getty Images, 187: David Madison / Stone / Getty Images, 190øv: Getty Images Sport / Getty Images, 190øh: Quinn Rooney / Getty Images Sport / Getty Images, 190n: Zuma Press, Inc. / Alamy / Imageselect, 191: Peter Dazeley / The Image Bank / Getty Images, 192: Mike Harrington / Stone / Getty Images, 196: Lintao Zhang / Getty Images Sport / Getty Images, 198: ARCHIVIO GBB / Alamy / Imageselect, 199n: AKG Images / Imageselect, 199ø: ullstein bild Dtl. / Getty Images, 200: history_ docu_photo / Alamy / Imageselect, 203: Tasos Katopodis / UPI / Shutterstock / NTB, 205: Print Collector / Hulton Archive / Getty Images, 206: AP / NTB, 209: Fredrik Hagen / NTB, 210: Dado Ruvic / REUTERS / NTB, 214: ANP / Getty Images Sport / Getty Images, 216: Malcolm Lubliner / Underwood Archives / Getty Images, 217: Terje H.T. Andersen / Aftenposten / NTB, 222: Lise Åserud / NTB, 223: Norges Håndballforbund, 225: Westend61 / Getty Images, 226: Henrik Montgomery / TT / NTB, 227: Matthias Hangst / Getty Images Sport, 228: Sampajano_Anizza / Shutterstock, 232: FatCamera / E+ / Getty Images, 238: Shutterstock, 240: Heiko Junge / NTB, 242v: Laurence Griffiths / Getty Images Sport / Getty Images, 242h: Michael Steele / Getty Images Sport / Getty Images, 246: Getty Images, 250: Underwood Archives / Archive Photos / Getty Images, 254: Stein Bjørge / Aftenposten / NTB, 256: Karl-Josef Hildenbrand / DPA / NTB, 258: Lachlan Cunningham / Getty Images Sport / Getty Images, 262: Nils-Erik Bjørholt / NTB, 265: Pernille Ingebrigtsen, 266: ansonmiao / E+ / Getty Images, 268: Anetlanda / iStock / Getty Images Plus, 270: Pablo Guillen / Action Plus / Shutterstock / NTB, 271: Ivan Smuk / Shutterstock, 272: Trond Reidar Teigen / NTB, 276: Patrick Smith / Getty Images Sport / Getty Images, 278: Vegard Wivestad Grøtt / BILDBYRÅN / POOL / NTB, 280: Jon Olav Nesvold / NTB, 283: Anette Karlsen / NTB, 284: Beate Oma Dahle / NTB, 285: Thomas Barwick / DigitalVision / Getty Images, 287: Fredrik Hagen / NTB, 289: AKG Images / NTB, 290: Colorsport / REX / Shutterstock editorial / NTB, 292: Netflix / Kobal / REX / Shutterstock editorial / NTB, 293: Shutterstock

303


© Gyldendal Norsk Forlag AS 2022 7. utgave, 1. opplag Læreboka er skrevet etter gjeldende læreplan i faget Idrettsfag for studiespesialiserende utdanningsprogram. Printed by GPS Group ISBN 9788205563919 Redaktør: Anne-Marte Skovli Bilderedaktør: Hege Røyert og Ingrid Ellingsen Design: Carina Custovic-Mælen / Storybold og Mette Gundersen/ Substans design Sats og layout: Carina Custovic-Mælen / Storybold Omslagsdesign: Lise Mosveen Omslagsillustrasjon, omslagsbilde:Thomas Barwick / DigitalVision / Getty Images

Materialet i denne boka er beskyttet etter åndsverklovens bestemmelser. Enhver kopiering, avfotografering eller annen form for eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring av materialet i denne boka er kun tillatt dersom det finnes lovhjemmel eller er inngått særskilt avtale med Gyldendal Norsk Forlag AS. Virksomheter som har inngått avtale med Kopinor, kan kopiere, avfotografere osv. innenfor avtalens rammer (inntil 15 % av bokas sidetall). Det er ikke tillatt å kopiere fra arbeidsbøker (engangshefter). Utnytting i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: Gyldendal Undervisning Redaksjonen for videregående skole Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo E-post: undervisning@gyldendal.no www.gyldendal.no/undervisning Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

304



Hvorfor driver vi med idrett? Hvor kommer idretten fra, og hvordan kan vi forstå idrettens utvikling? Hva kjennetegner de idrettsaktive i dag, og hvilke aktiviteter er de vanligste? Hvilke verdier har idretten for individ og samfunn, og hvordan kan idretten møte krav om god etikk og en bærekraftig utvikling? Disse spørsmålene er sentrale i faget Idrett og samfunn. Idretten blir formet av den kulturen og det samfunnet den er en del av. Samtidig har idretten en egenart som skiller den fra andre kulturaktiviteter. Denne boka handler om samspillet mellom idrett, kultur og samfunn. Boka er skrevet med tanke på undervisning i programfaget idrett og samfunn på utdanningsprogram for idrettsfag i den videregående skolen.