Page 1

JUNI 2011

Brua mellom huset og badet vårt. Vanligvis er det en liten bekk under i regntiden. Her står Phillipa på rekkverket...

Vannet sto til midt på veggen i hus og bad, og selv grisene måtte flytte!. Mellom grisehuset (trekonstruksjon) og badet som sees til høyre er det vanligvis ei dyp grøft på ca 4 meter.

Utsikt over det som vanligvis er rismarker, nå en del av Moei River... Rismarkene er på denne tiden vanligvis nyplantede og irrgrønne.

FLOM I forrige månedsbrev fortalte jeg om brønnene vi har laget og problemet med å få nok vann, for ikke å snakke om rent vann, i den tørre perioden av året. Så kom regntiden, og så kom det værste regnet på årtier som igjen førte til en flom man ikke har sett maken til på det folk i landsbyen kan huske. Jeg får stadige oppdateringer fra kollegaene og må innrømme at jeg har fått bedre nyheter enn det disse bildene viser! Det positive er at vi virkelig får testet adobeveggene og hvordan de tåler flom! Siste nytt er heldigvis at vannet er på vei tilbake! KLOSTERET

Jeg er for tiden i Norge, jobber som landskapsarkitekt noen måneder, holder foredrag, og prøver å skaffe flere

sponsorer og faddere. I mens er kollegaene i gang med å bygge et spisested for munkene i det lokale klosteret. Dette er en oppgave vi har snakket om å gjøre lenge. Karenere er både Kristne, Buddhister og Animister. De bytter gjerne mellom, men religion er allikevel en viktig del av hverdagen. I et samfunn uten lover og regler er det også viktig å holde seg inne med alle. Vi har tidligere bygget en skole drevet av kirka, og det var derfor på sin plass å gjøre noe for klosteret. I tillegg er klosteret generelt en viktig institusjon i landsbyen, og ikke bare munkene, men også flere landsbyboere får mat der. Som god mannlig Buddhist skal man i løpet av livet i kloster i minst tre perioder. Det er ikke mer enn et par uker hver gang, men ritualet ved første entrè er et fargesprakende og ekstatisk rituale som samler hele landsbyen. Menn og kvinner, unge og gamle, Buddhister og Kristne. De unge novisene blir kledd opp som jenter, med sminke og glitrende saronger og blir båret fra hus til hus i en prosesjon av bølgende rytmer fra Karentrommer, sang og dans. Et fantastisk skue og en morsom happening med et seriøst bakteppe som tilslutt ender i klosteret der de unge guttene tar fatt på læreperioden.

Gyaw Gyaw - Rapport Juni 2011  

Livet i Noh Bo, klosteret.

Advertisement