Page 1

01/2011 NORGE SVERIGE KR 69,-

li vsstil • interiør • hage • mat • reise • kulturarv

Inviter på god, gammeldags

Fram fra loftet

Blonder, broderier og nysølv

søndagsmiddag Landlig livsstil og bolig

Samler på gamle hus Stemningsfull og stilren sjarm

Finn roen på fjellstue Vår i hagen

Så nå!

23 sider KJØKKENRETURUKE 13

IDEER • Gjestfritt på gård i Telemark • Personlig løsning i lite hus • Nyheter i lys og landlig stil

INTERPRESS NORGE

01 9

771504 378025


Eva Solo® Termokanne med tefilter 799,Eva Solo® Tefilter 159,-

Eva Solo® Tebrev 155,-

Eva Solo® Orkidépotte 399,-

For nærmeste forhandler, kontakt Eva Solo AS på tlf. 22 44 66 80.


9,ter 799,-

Eva Solo® Showcase 379,-

® Eva Solo Eva Cafe Solo®Solo Cafe Solo flere farger flere og farger størrelser, og størrelser, fra 579,fra 579,-

Eva Solo® Tebrygger flere farger og størrelser, fra 649,-

Eva Solo® MyTea Teapot 499,-

Eva Solo® MyTea termokopper 2 stk 199,-

AAWay Wayof ofliving living Gaven Gaven til til Morsdag Morsdag ogog Valentine Valentine finner finner dudu hos hos Eva Eva Solo. Solo. Vi Vi gjør gjør valget valget enklere. enklere.

Eva Solo® Kjøleskapskaraffel 2 størrelser, flere farger, fra 379,-

Eva Solo® Delikatesseglass 4 størrelser, fra 249,-

Eva Solo® Big Smiley 999,Smiley liten 799,-

Eva Solo® Florentine-vase flere farger og størrelser, fra 455,-

Eva Solo® Isbitkjøler 669,-

Eva Solo® Whiskeyglass 2 stk 249,-

Eva Trio® Champagneglass 225,-

Eva va Solo® Hurricane med oppheng 479,uten oppheng 439,-

Lekre detaljer som skaper stemning og stil i hus og hage, kjøkken og bad. Alt i nytenkt, funksjonelt og stilrent design. Design: Claus Jensen og Henrik Holbæk, Tools®. www.evasolo.com

2/10 15.09 21371-EVS Gave 450x290_NO.indd 2

17/12/10 15.09


36

28

innhold Nr 1 • 2011

KJØKKEN OG INTERIØR 16 28

JANNE PÅ LANDET Tradisjonsmat og hygge på Jannes kjøkken. MED HJERTET I KJØKKENET Personlig kjøkkenløsning i

36 50

VÅR I SIKTE Nytt til kjøkkenet i duse farger. STILREN SJARM Stemningsfull bolig fra 1889 på Sjælland.

gammelt hus.

INSPIRASJON OG MAT

69

84

58 67 70 78

SØNDAGSMIDDAG Inviter på god, gammeldags søndagsmiddag. MATNYTTIG Tips til noe godt å spise, kjøpe eller lese. TING MED SJEL Nysølv til hverdag og fest. BLONDER & GAMLE KNIPLINGER Ta vare på fortidens skatter.

LIVSSTIL OG REISEMÅL 46

ANNE KAS GLASSEVENTYR Glassblåser Anne Ka lager de

84

SAMLER PÅ GAMLE HUS Hege og Jon Helge på Utistu samler på

96

ET LIV OG ET HJEM HØYT TIL FJELLS Leirskolen på Høvringen

98

HISTORISK FJELLSTUE Bjåen Fjellstove byr på fjelluft og historisk

vakreste glass. gamle hus. var Norges første leirskole atmosfære.

HAGE & UTELIV 69 78 80 83

98

13

SESONGENS BUKETT Vårlig blomsterdekorasjon. HAGE & UTELIV Inspirasjon til å nyte årstiden utendørs. VÅR I HAGEN Vårlige tips til hagen. FRA MORMORS HAGE Med snøklokkene kommer våren.

PRAKTISKE TIPS 90 92

HUS & TUN Tak og taktekking på gamle hus. VILLSAU PÅ HVASSER Alt du ikke visste om villsau.

FASTE SPALTER 9 7 11 14 23 103 105 106

4

Lev Landlig

4_innhold_LL0111.indd 4

VELKOMMEN Brev fra redaktøren. AV OG MED Bidragsytere i denne utgaven. INSPIRASJON Tips, ideer og småstoff. BREV Ros, ris og spørsmål fra leserne. NYTT OG LANDLIG Småstoff, nyheter, reisemål og aktiviteter SOLVEIGS SPALTE Solveig Egeland kåserer om livet på landet FORHANDLERLISTE Adresser og telefonnumre til forhandlere NESTE NUMMER Les om hva som kommer i Lev Landlig nr. 2/2011

Nr. 01 2011

20.01.11 13.17


nr 1 2011

februar - mars Utgiver tun Media AS AnSv. redAktør kjersti Myhre kjersti.myhre@tunmedia.no tlf 21 31 44 25 JoUrnAliSt toril Haugen toril.haugen@tunmedia.no tlf 21 31 44 62

Gamle dører og Historiske gulvfliser

PoStAdreSSe lev landlig, tun Media AS Pb. 9303 grønland, 0135 oslo BeSøkSAdreSSe Schweigaards gate 34a telefon 21 31 44 00 telefAkS 21 31 44 91 e-PoSt levlandlig@tunmedia.no internett www.levlandlig.no fACeBook lev landlig grAfiSk deSign guribye design / gundersen og meg AnnonSer tun Media AS key ACCoUnt Bente listhaug, tlf 21 31 00 71 bente.listhaug@tunmedia.no SAlgSSJef AnnonSe randi Huth rogne, tlf 21 31 00 64 randi.rogne@tunmedia.no MArkedSSJef Johanna Bakke tlf 21 31 44 55 johanna.bakke@tunmedia.no lev. Av elektroniSk MAteriell annonse@tunmedia.no trykk og rePro Polinor AS forSideBilde elisabeth Sperre Alnes Abonnement tlf 21 31 44 41 faks 21 31 00 92 abonnement@tunmedia.no 1 år (6 utg.) 365 kroner 2 år (12 utg.) 565 kroner for abonnement utenfor Skandinavia kommer flyporto i tillegg. nisjebutikker som ønsker å selge lev landlig, eller som har spørsmål i forbindelse med salg av magasinet kan henvende seg til Mediaconnect, tlf: 23 33 91 60, eller e-post ls@mediaconnect.no. Medlemmer av norsk Bibliotekforening kan bestille abonnement gjennom tidsskriftformidlingen på telefon 22 68 85 50, faks 22 67 23 68 eller epost tidsskrift@bibliotekforening.no. redaksjonen har intet ansvar for materiell som ikke er bestilt.

Maridalsveien 120, 0461 Oslo, tlf 900 61 631 post@gamletrehus.com - www.gamletrehus.com

6

Lev Landlig

Nr. 01 2011

iSSn 1504-3789


av og med Ingvild Hemma er frilans stylist, bosatt på et småbruk på Fåberg ved Lillehammer. I denne utgaven har hun blant annet valgt ut kjøkkenrelaterte produkter og stylet saken «Vår på kjøkkenet» på side 42, hvor hun brukte kjøkkenet i kårboligen hjemme på gården som bakgrunn for fotograferingen.

gaver - interiør - klær - billedkunst - smykker

«Veggene her var opprinnelig i umalt furupanel som nå hadde gulnet kraftig, så da var det bare å sette i gang med malekosten. I et gammelt, trekkfullt hus, med 20 minusgrader ute og et hjerte for linoljemaling ble det så som så med tørketiden, og alle varer som kunne komme i kontakt med veggen måtte beskyttes deretter. Virkeligheten er nok ikke alltid like idyllisk som det ser ut på bildene.» Liv Sandvik Jacobsen er interiørblogger og nybakt frilans fotograf og skribent, bosatt i Skien. I denne utgaven har Liv besøkt Jannes kjøkken i Telemark, se reportasjen på side 16. Framover vil du finne flere av Livs reportasjer i Lev Landlig. «For noen år siden satt jeg og ei venninne og pratet om hva slags egenskaper vi hadde. Jeg følte ikke at jeg var gjennomført god på noen ting, hadde ikke en interesse som preget livet mitt eller noe jeg virkelig ville jobbe for å bli bedre på. Så kom sparket jeg virkelig trengte; «Men du er jo god på interiør!» Og ja, det har vært en stor interesse i meg i mange år. Jeg har ommøblert rommene mine så lenge jeg kan huske, og jeg har bodd i alle rom i barndomshjemmet mitt. Dessuten har jeg alltid vært så utrolig glad i å være på gården til bestemor og bestefar. Tidlig fikk jeg snoke rundt i alle kriker og kroker, og min interesse for det gamle og brukte vokste frem. Jeg lærte mye om hvordan livet på gården hadde vært og hvordan de hadde brukt de forskjellige tingene jeg fant. Dette har preget meg mer enn jeg har kunnet ane. For da jeg startet min Livs Lyst interiørblogg for et par år siden, slo dette ut i full blomst. Og da jeg traff min Thomas spisset interessen seg enda mer; jeg fikk fokus på den norske interiørstilen. For første gang fikk jeg et ønske om å bli skikkelig god. Jeg satte meg noen mål og jobber fortsatt etter dem. Og dette har bare rast i vei. Bloggen har fått mange hyggelige lesere og den har åpnet en hel del muligheter. Med denne bloggen ble jeg synlig i interiørmiljøet og en jobb som frilanser i Lev Landlig ble plutselig en mulighet! Jeg har våget å drømme mitt liv og nå lever jeg den drømmen!»

Åpningstider: tirsd-fred 12:00-18:00 / lørdag 10:00-15:00 Vi fører følgende merker: - Lilleba - Ti-Mo - Co2 - Maggie Wonka - Alpaca Society - Ciso - Trend-design - On Interiør - House Doctor - Bloomingville - Wik & Walsøe - Durance - Jeanne d’arc Living - Green Gate - DNY - Simply

Vestre Halvorsrud, 1930 Aurskog - tlf. 950 64 600 www.laaven.com - følg oss på facebook

7797 VERRABOTN Tlf: 74 15 91 20 ∙ mob: 917 01 149

Se Livs blogg Livs Lyst med nydelige bilder og masse interiørideer på ljo-s.blogspot.com Toril Haugen er nyansatt journalist i Lev Landlig, bosatt i Oslo. Toril lager reportasjer, skriver småstoff og bearbeider tekster. Fra og med denne utgaven er hun i gang med å lage våre faste småstoffsider nytt & landlig og matnyttig. «Hjemme for meg er bygda Skiftenes utenfor Grimstad. Her vokste jeg opp i landlig idyll – det var bare å gå ut av døra, spenne på seg skiene og gå rett inn i skogen på tur. Knapt hundre meter fra huset ligger et vann. Jula for to år siden fikk jeg gjenoppleve et av mine beste barndomsminner – perfekt skøyteis! I to uker var hele bygda på isen hver dag – små som store. Vi tente bål, grillet pølser, hadde med kaffe på termos, gikk på skøyter og spilte «ishockey» med kosteskaft og tennisball. Det er slike opplevelser som gjør at en som egentlig ikke liker vinter, kan ha fine vinterøyeblikk likevel!»

Hos oss kan du finne både gaver, interiør og noe til deg selv. Utvalget er på ca 3000 artikler! Åpningstider: Onsd-fred: 12-18 ∙ Lørd-sønd: 12-16 Mandag og tirsdag stengt.

Ta gjerne kontakt med tips: toril.haugen@tunmedia.no

Lev Landlig

07_av og med.indd 7

Nr. 01 2011

7

19.01.11 13.50


www.sterkkommunikasjon.no

”Den vakre varmen” Kakkelovnen Cronspisen Almue 523. Veil pris kr 46.500,- eks frakt og montering.

Passe varm - lenge...

Ku n hO s Var me fag

www.cronspisen.eu

Kakkelovnene fra Cronspisen kombinerer rask oppvarming og varmelagring. En Cronspisen kakkelovn varmer i opptil ett døgn etter siste fyring. Med den unike varmelagringskapasiteten og en virkningsgrad på hele 87% er Cronspisen kakkelovner blandt de mest fyringsøkonomiske varmekildene du kan velge. Og de vakreste.

Finn din nærmeste forhandler på www.varmefag.no

Telefon kjedekontor: 64 93 53 99 www.varmefag.no

9916_Cronspisen_LevLandlig_5-10.indd 1

16.08.10 11.54


velkommen

Å bo på museum Jeg er i ferd med å ende opp med gammelrosa kjøkken. Det stod ikke på ønskelista. Det gjorde derimot blågrått, grågrønt eller til og med kanskje noe i gult. Forventningene var store da vi startet skrapingen gjennom hundre år med fargelag. Vi skulle finne ut hvordan rommene hadde sett ut før, og la oss inspirere av tidligere tider i valg av farge til kjøkkenet og resten av huset. Jo mer vi skrapte, jo mer gammelrosa ble kjøkkenet. En meget standhaftig, nesten lilla tone, som prøvde å overtale oss om at den ville fram i lyset igjen, etter å ha ligget gjemt i lange tider bak lag på lag med blå og grønne farger, bak plater og nyere tømmermannspanel. «Vellykket restaurering av hus er når du flytter inn og sjelen ikke flytter ut», heter det hos et svensk bygningsvernssenter. Men har man først gått i dialog med husets sjel er det lett å la seg forføre. Og forvirre, for hvilken tid er det egentlig vi leter etter og ønsker å gjenskape? Åkkesom, fargevalg er ikke det enkleste man gjør i et ekteskap, så det kan være greit å ha en tredjepart med sterke meninger med på laget. Sjelen i kjøkkenet viste seg å være svært så talefør. Husbonden konverterte først. – Jeg synes den er fin jeg. Jeg stirret vantro på han, og pirket intenst med neglen på det jeg så skråsikkert mente måtte være noe lyseblått under det rosa. En enda mer intens lillafarge gløttet fram, og jeg snudde diskret ryggen til, nikket til min bedre halvdel og innrømte at ja, jo den er slett ikke verst når man bare får studert den litt. Vi vil jo ikke bo på museum heller, hender det folk sier når de forklarer hvorfor de har valgt moderne løsninger i ellers gamle hus. Jeg har egentlig ikke noe imot å bo på museum. Jeg vil gjerne leve i et hjem der historien om huset og de som har bodd der er synlig. På kjøkkenet vårt blir veggene gammelrosa. Innredningen fra 1950-tallet med skjærefjøler til å trekke ut og oppvaskbenk i stål, blir satt på plass igjen. Det blir ikke et museum som viser hvordan det var i 1890 eller i 1950, men et museum som viser hvordan både vi og andre som har bodd i huset før oss tar valg og lar oss påvirke av egen smak og personlighet. Jeg har alltid synes museer som viser hvordan folk har bodd er veldig spennende. Jeg elsker å snoke i gamle, forlatte hus og jeg benytter enhver anledning til å glane inn der folk fortsatt bor. Jeg er rett og slett fryktelig nysgjerrig på hvordan folk har det hjemme. Derfor synes jeg også det er veldig spennende å lese om både Janne og Harald i denne utgaven, som forteller om

Har man først gått i dialog med husets sjel er det lett å la seg forføre hvorfor kjøkkenet deres er blitt som det er, og om hvordan deres interesser og personlige stil former rom og interiør. De forteller ikke minst om hvordan kjøkkenet skal nytes og brukes, og mat står da naturlig i sentrum. I denne vinterutgaven av Lev Landlig oppfordrer vi deg til å blåse liv i den gode, gamle søndagsmiddagen, med forrett og dessert, disse oppskriftene må du bare prøve. Vi titter også på vårens nyheter til bordet og kjøkkenet, vi tar deg med til Oppdal til en imponerende samling av gamle hus, og ut i vestfoldskjærgården til villsauens rike. Vi håper du finner både lesestoff å glede deg over og inspirasjon til egne prosjekter! Hos oss står nå stua for tur. Den har i sin tid vært knall oransje, med en sjel som ikke akkurat er av den sjenerte sorten. Inntil videre har jeg lukket både døra og ørene.

Kjersti Myhre, redaktør kjersti.myhre@tunmedia.no

Under vignetten Lev Landlig-leseren vil du framover bli bedre kjent med våre lesere. Vi inviterer deg til å tipse oss, enten du eller noen du kjenner har rom, hus, gård, hytte, hage eller spennende prosjekter som andre vil ha glede av å lese om. Tips oss på levlandlig@tunmedia.no – kanskje kommer vi på besøk for å skrive om deg? Les om Harald, første leser ut i serien, på side 35.

Lev Landlig

Nr. 01 2011

9


Meteor Steketakke Til moderne og tradisjonell matlaging: Steking av lefser, flatbrød, kjøtt, grønnsaker, tapasretter, tortilla, chapati og mye annet. Perfekt varmeplate til den store middagen. Meteor Steketakke kjøper du hos elektriske forretninger og jernvarehandlere over hele landet. To størrelser: 46 og 60 cm.

Alt du trenger til takkebakst finner du på www.steketakke.no

Produsert i Norge av Engmark Meteor as Tlf 22 25 11 74

www.steketakke.no


inspirasjon

8

10

1

GROVT SETT Av stylist Ingvild Hemma Foto Produsentene

2

9

Få en rustikk stil ved å blande blått og grønt med røffe materialer.

6 4

7 3

5

1 Tøft og praktisk kjøkken med bruksvennlige overflater. 2 Grovvevd kjøkkenhåndkle fra Bloomingville kr 89, Lobelia.no 3 Stråmatter som dekkebrikker, kr 42 per stk, fra House Doctor. 4 Oppvasksåpe med lavendel og mynte kr 190, og håndsåpe med lavendel kr 137, begge fra House Doctor. 5 Smart å ha noe med kant å bære på. Trebrett kr 715 per sett med to, fra House Doctor. 6 Den gode gammeldagse brødboksen i blikk koster kr 630, fra Ib Laursen. 7 Dekorativ skoleplansje kr 425, fra Ib Laursen. 8 Lampe i industristil kr 2999, fra Nordal. 9 Blåmønstret hører med på kjøkkenet. Liten salatbolle kr 95, fra Tine K Home. 10 Flyttbar oppbevaring. Melskuffer i porselen kr 159, fra House Doctor.

Lev Landlig

11-13_inspirasjon.indd 11

Nr. 01 2011

11

19.01.11 14.03


Perfect Home

Vi trenger flere selgere Noe for deg?

levlandlig_1.indd 1

www.perfecthome.no Tel: 22 65 65 14

17.01.11 08.18


inspirasjon

2 9

5

6

1

Av stylist Ingvild Hemma Foto Produsentene

8

NATURLIGVIS!

7

Naturmaterialer er i skuddet som aldri før. Bland ulike teksturer for et nordisk utrykk.

4 3

1 Ujålete med blanding av enkelt porselen og grove trefjøler. 2 En enkel benk gir plass til flere og åpner for fleksible løsninger. Benk med pute kr 7600, fra House Doctor. 3 Lett og luftig stol i bambus kr 1398, fra House Doctor. 4 Den røffe puffen med «strikket» overflate heter Urchin Pouf, finnes i flere farger og kommer fra These Flocks, kr 5300 hos Kvist. 5 Norsk som noe. Puten Setesdal i 100 % ull, måler 50 x 50 cm og koster kr 699 hos purnorsk.no 6 Velbrukt. Trefat i antikt tre fra Bloomingville, kr 2399 hos Lobelia.no. 7 Liten pendellampe designet av Cathrine Kullberg, kr 3625 hos purnorsk.no 8 Stor bolle fra Scusi, kr 360 hos purnorsk.no 9 Lysestake i dreid treverk fra Bloomingville. Kr 259 hos Lobelia.no

Lev Landlig

11-13_inspirasjon.indd 13

Nr. 01 2011

13

19.01.11 14.03


brev

Skriv til oss dersom du har kommentarer, spørsmål eller tips til bladet. Alle innlegg som kommer på trykk blir premiert. Denne gangen får Wenche Westberg Gunnarstorp grytekluter fra Gårdsdrømmen/ Kristine Andreassen. De andre innsenderne får linklut fra Växbo Lin. Adressen er: Lev Landlig, Tun Media AS, Pb 9303 Grønland, 0135 Oslo, e-post: levlandlig@tunmedia.no Merk ditt innlegg «leserbrev». Husk å oppgi navn og adresse. Skriv kort! Vi forbeholder oss retten til å kutte i innleggene.

Kjøkkenet vårt fikk i sommer en sårt tiltrengt ansiktsløftning, med ny benkeplate, nye skapfronter, nye fliser og nytt gulv. Vi står foran en grundig renovering av hele huset, og kjøkkenet må på sikt byttes helt ut, siden vann og kloakkrør går i veggene der... Men siden vi ikke var spesielt glade i det grelle åttitallskjøkkenet som var der fra før, ble det en litt enklere og ikke fullt så kostbar make over nå. Det var Lev Landlig-forsiden 01/2010 som ga meg svar på hva slags stil jeg skulle forsøke å gjenskape, og fliser og fronter ble valgt nettopp med dette bildet som utgangspunkt. Med landlig hilsen Wenche Westberg Gunnarstorp Hei, Wenche! Så hyggelig at du fant inspirasjon til ditt nye kjøkken i Lev Landlig! Det setter vi stor pris på å høre! Vi håper du vil finne enda mer inspirasjon i denne utgaven av Lev Landlig, hvor vi fokuserer spesielt på kjøkken.

Hej! Vill bara säga att det är en mycket trevlig tidning. Jag har just upptäckt den och är förtjust! Tänkte fråga om ni kan skriva något om gardiner: Upphägningar med mer. Hur de långa «släpandes» gardinerna är sydda för at se sådär «fluffiga» ut? Jag ønskar lite tips och ideer och «Gör det själv»-tips. Sedan så har flera innredningstidningar dansk och fransk «inredningsstil». Önskar ett äkta fransk reportage med fransk innredning. En «vanlig» ombonad fransk lägenhet/våning. Tack för en mycket inspirerande tidning. Med vänliga hälsningar Susanne Hei, Susanne. Takk for rosende ord! Vi kan glede deg med at vi kommer med en reportasje fra et sjarmerende fransk steinhus til våren. Hei! Til lykke med snart vel overstått 5-årsjubileum! Har fylgd med, litt til og ifrå desse 5 åra, og har hatt mykje glede av bladet. Moro med «5 år etter» reportasjane, stemningsfulle bilete, oppskrifter osv. Men det hadde vore forfriskande å sett ein traktor i ny og ne, eit ordinært husbankhus eller ein Felleskjøpetdress ... ja viss det er det norske liv på landet som skal beskrivast. Sjølvsagt er det interessant med reportasjar frå andre land også, men fransk landstil og Durance får ein så nok av andre stader. Synd om Lev Landlig blir nok eit «glatt» interiørmagasin! Jorunn Hei, Jorunn. Så hyggelig at du har fulgt med oss fra starten! Håper du vil like denne utgaven. Takk for innspill. I Lev Landlig finner du både reportasjer fra virkeligheten om hvordan folk lever på landet i dag, og reportasjer som er mer rettet mot å gi inspirasjon.

Grinakervev – det naturlige valget!

Grinakerlinna 124 2760 Brandbu Tlf 61 33 48 10

grinakervev.no

14

Lev Landlig

Nr. 01 2011


Her er fjorårets beste forside

Vi inviterte leserne til å stemme på den Lev Landlig-forsiden de likte best i 2010. Og det ble den romantiske og sommerlige utgave 3 som stakk av med seieren, selv om utgave 4 fulgte hakk i hæl. Det har strømmet inn med stemmer og gode begrunnelser, noen av dem kan du lese under. Flere av lesernes begrunnelser kan du lese på våre nettsider www.levlandlig.no

Romantisk vinneR:

GoD nUmmeR to:

«Man kan nesten føle sommervarmen og drømme seg bort i alle gode lukter og stemningen i rommet. Akkurat som hos min bestemor for mange, mange år siden når jeg var liten jente og kom på besøk. Nydelig og nostalgisk forside!» Hilsen Bjørg

Lev Landlig nr. 3 2010

«Drømmen ligger i veggene på kjøkkenet fantastisk vakkert og kos bilde. Forsiden får meg til å drømme tilbake til oldemorstid, når duggfriske blomster sto på bordet, ferske rundstykker og et godt oldemorsfang. Da var det godt å være lita:)» Hilsen Kristine

«Sommeridyllen som minner meg om all gleden rundt det å skape noe vakkert med blomster på mitt eget vakre gårdsbruk. Elsker slike inngangspartier på våningshus.» Hilsen Elisabeth «Jeg liker denne forsiden fordi den viser både godt håndverk, hage, dekor – og jeg får lyst til å drikke en kopp kaffe på trappa og nyte sommeren!» Hilsen Inger

Lev Landlig nr. 4 2010

«Inngangspartiet på huset responderer til det å leve landlig. Får umiddelbart lyst til å åpne døra og titte innenfor for å se hva som skjuler seg.» Hilsen Ellen

Takk til alle leserne som stemte på forside og sendte inn begrunnelser! Vi har trukket ut to heldige vinnere blant de som stemte på forside. Anne-Marie Christiansen i Oslo får en skinnfell av svart spælsau fra Roar pels, mens Bjørg Hauger fra Skogbygda får et hudpleiesett fra Matis. Vi gratulerer!

Men så må man jo kose seg litt inne óg ... Vinterferie

Å dra på påsketur, på ski og høgt til fjells, var helt ukjent i 1884. Den første turen vi kjenner til, hadde Fleischer’s Hotel som utgangspunkt.

fra kr 995,per person/per døgn.

Med primitivt utstyr og særs enkle ski, dro Kasper Kielland, Fritz Rieber og Henrik Sundt til Voss med den nyåpnede Vossebanen ...

Inkludert halvpensjon.

Påskeferie Søndag - onsdag

Logolink

46,044

fra kr 1130,-

per person/per døgn. Torsdag -søndag

fra kr 1410,per person/per døgn. Inkludert halv pensjon og 2 dagers skikort. Min. 2 døgn

Skikort hos Voss Resort. I våre skipakker går barn 0- 6 år fritt, og barn mellom 7-14 oppnår gode rabatter. Priser på overnattinger gjelder for dobbeltrom.

eventyrlig atmosfære siden 1864

Lev Landlig

Nr. 01 2011

15


Foran det lange spisebordet ligger en gammel og brukt fillerye som er med på å skape den lune og landsens stemningen på kjøkkenet i gårdshuset i Telemark. Rommet er fylt med gjenbruksting og Janne er ikke redd for å tenke utradisjonelt. På bordet står det blomster i et gammelt vaskefat i porselen og på Lev Landlig Nr. 01 2011 16 henger veggen et kjelelokkstativ med vakre fat i sølvplett.


Janne er lidenskapelig opptatt av gamle mattradisjoner og er glad i å bla i bøker for å finne nye oppskrifter.

På låven tripper høner av rasene Lys Sussex og Tverrstripet Plymouth Rock rundt og lever det gode liv.

JANNE PÅ LANDET Duften av nybakt brød slår imot meg idet jeg stiger over dørstokken inn i dette store kjøkkenet, og et vakkert rom åpenbarer seg. Jeg er på besøk hos Janne, en dame som er opptatt av estetikk og tradisjonsmat, og som vet å diske opp for sine gjester. Tekst og foto Liv Sandvik Jakobsen

J

anne har alltid vært glad i å tilberede mat. Hun kan se tilbake på mange dager hjemme på kjøkkenet hos foreldrene sine og hun forteller at hun nok bærer mye av inspirasjonen derfra. Men hun har ikke alltid vært like opptatt av å lage tradisjonsmat. I alle fall ble det ikke så mye bakst og koking da hun og mannen Torfinn bodde i en trang leilighet i Oslo. Men da kjøpet av en gård i Vest-Telemark var et faktum i 2006, og hun deretter tilbrakte et år med studier i tradisjonsmat på Raulandsakademiet, ble det andre boller! Huset på gården måtte totalrenoveres, og paret holder fortsatt på, men kjøkkenet ble satt høyt opp på listen over ting de burde gjøre ferdig først. Og vi har hørt det før: Kjøkkenet er «husets hjerte», men her egner betegnelsen seg særs godt. Kjøkkenet er det største rommet i huset, her har Janne god plass til å lage de kosteligste retter. Det er det første rommet du kommer inn i når du trer over dørstokken, og det er her gjestene tas imot og ofte blir sittende til langt utover mørke kvelder. Rommet var ikke like stort da de kjøpte gården. Det som er kjøkken i dag, var en gang to rom som ble slått sammen. Alle vinduer måtte

byttes og veggene måtte isoleres, men de passet på å legge smal faspanel på veggene igjen, slik at det skulle se mest mulig identisk ut med det som en gang var. Veggen ble malt i en lyse grønn farge som heter honning og kjøkkeninnredningen i fargen vanilje. Det måtte jo ha noe med mat å gjøre! Janne er en racer på å gjøre det hyggelig rundt seg og som gjest føler en seg hjertelig velkommen. Både fordi det er varme mennesker som bor her, men også fordi Janne har en evne til å dekorere sitt hjem med personlige og brukte møbler og innbydende ting. Som for eksempel gyngestolen som engang var i mørkt tre og hadde et knudrete rødt stoff. Nå har Janne gjort den til en liten hvit drøm gjestene kan sette seg ned i mens hun rører ferdig i grytene. I det hvite framskapet ligger en stor bunke med kokebøker og andre blader. Her er det fritt frem for enhver å bli inspirert eller bare la seg begeistre av vakre bilder. – Framskapet laget min morfar av restematerialer han fikk tak i under krigen. Han var bosatt i Vest-Telemark og laget møbelet der, derfor syns jeg det var en ekstra god grunn til å finne en plass til nettopp dette møbelet. Nå

har det kommet «hjem» igjen, sier Janne over skulderen til meg der hun står borte ved ovnen og legger siste hånd på verket. Rom med historie. Her, i dette rommet, har altså nesten alt en historie. Ingenting er tilfeldig. Eller… faktisk er det mye som er tilfeldig. Og det er akkurat det som gjør det hele så utrolig varmt og sjarmerende. Her består innredningen av alt fra et flott kjøkkenbord med stoler som paret fikk til sitt bryllup i 2004, til en brukt kjøkkeninnredning paret hentet i familiens garasje. Der hadde det ligget en stund etter at det hadde blitt brukt i over 30 år. Torfinn fant frem sag og hammer og tilpasset innredningen i deres nye kjøkken på gården, og Janne tok frem malerkosten. Noe er fått, noe er kjøpt nytt, men det aller meste er altså arvet og kjøpt i lokale bruktbutikker og på loppemarkeder. Janne har en evne til å få alt til å harmonere. «En fant fra hver bygd» har fått sin plass i nytt hjem og sammen blir de mer å ligne kongelige. Her ser alt flott og gjennomtenkt ut. «Bakeøya» er noe av det første Janne tenkte hun måtte ha på sitt nye store kjøkken. Det

Lev Landlig

Nr. 01 2011

17


kjøkken

Det utrolig sjarmerende lyse grønne skapet fikk Janne fra skolen hun jobber. Det har i mange år vært arkiv og oppbevaringssted for papir og viskelær.

Snakk om flaks! Koppene i serien Locks of Scotland fra Wedgwood er gamle og kjøpt på to forskjellige bruktbutikker. Hun fant først noen få i Seljord og siden resten i Oslo.

Ved dette bordet serveres ikke bare varm mat, men også varm stemning. Blomstene står i et gammelt vaskefat i porselen og dekketøyet er sjarmerende brukt.

Det er noe ekstra spesielt med det man arver. Det bærer en kjent historie, noe familiært man kan bringe videre til neste generasjon

skulle være god plass til matlaging og baking. Og Torfinn satte i gang og laget det hele etter ønske og oppskrift fra sin kone. Han brukte her samme panel som på veggene slik at den ser ut som den alltid kunne ha stått der. På enden henger søte knagger til kjøkkenhåndklær og annet redskap, og på baksiden er det laget et praktisk skap til enda mer utstyr. Her står hun ofte, Janne, som ikke er snau når det gjelder å lage mat på den gamle måten. Hun er med på hele prosessen. Når hun serverer gjestene hønsesuppe, er den laget på gammelt vis, og hun gjør alt selv. Fra plukking av fjær til selve slaktingen. Til jul er det tradisjonelle 7 slag og hun har også laget pålegg i store mengder i samarbeid med andre gårdbrukere i nærmiljøet. Men paret er ikke fanatiske. Det hender at det dukker opp en grandiosa på bordet midt i uken her også.

18

Lev Landlig

Nr. 01 2011

– I alle fall når Torfinn har ansvaret for middagen, ler Janne og legger til at det er like ofte hun selv slenger en pizza på bordet. Kreative løsninger. Det er viktig med godt lys over en arbeidsplass og her har paret vært kreative. Lampene er kjøpt nye, men de ville at de skulle se mer brukte og gamle ut. De kom derfor på at de kunne bytte den sorte og blanke plastikkledningen ut med en i stoff. Nå er det ikke alt man har tilgjengelig til enhver tid, og vil man gjerne ha det gjort med det samme, ja da må man finne på noe litt utenom det vanlige. De kjøpte derfor to strykejernledninger og festet dem til lampene i stedet, og da var det så klart en fordel at mannen i huset er elektriker. Slik fikk Ikealampene et mer gammelt utseende. Hvert år arrangeres det bruktmarked på Dyrsku-plassen i Seljord og Janne må alltid en

tur dit for å se om hun kan finne noen skatter. Et år fant hun det skjønne lille glasskapet som henger over bakeøya. Det har tilhørt en lege og har en gang hengt på hans kontor. Nå er det fylt med kopper og skåler og gammelt glass. Janne og Torfinn tør å være utradisjonelle på innredning og pynt. I stedet for gardiner i denne delen av kjøkkenet har de hengt opp kroker til kjøkkenutstyr. Så pynter det opp samtidig som det henger tilgjengelig. Dessuten trenger man ikke å være redd for at folk kan se inn disse vinduene, for gården ligger helt for seg selv i skogkanten. En drøm av en plass, og akkurat det Janne og Torfinn ønsket seg da de flyttet tilbake til bygda igjen. Janne er en samler og hun liker å omgi seg med gamle og sjarmerende bruksvennlige ting. Og det må være det; bruksvennlig. – Alt skal kunne brukes og man trenger ikke være redd for å ta på noe her, sier Janne.


Bakeøya har en sentral plass og brukes hele tiden. Tips: Kjøp strykejernledning trukket med stoff, og bruk den i stedet for den vanlige ledningen pü nye lamper. Det har Janne og Torfinn gjort.

Lev Landlig

Nr. 01 2011

19


kjøkken

Duften av Jannes nybakt brød, bakt uten gjær, fyller huset og er godsaker for en sulten gjestemage.

Hjemmelaget jordbærsyltetøy i gammel glasskål. Teskjeen er av sølv fra Telemark.

Kling (lokalt for lefser) er tradisjonsrikt i Telemark. Janne serverer sine på et fat kjøpt i bruktbutikk.

JANNES BRØD UTEN GJÆR

JoRDBÆRSylTETØy

kliNG

(1 brød)

(lefser)

250 g hvetemel 250 g sammalt hvete (fin + grov) 20 g bakepulver 40 g sukker 75 g mykt smør 0,3 dl skummet kulturmelk

2 kg bær 1/2 kg sukker 1 pose frysepulver Kutt bærene i grove biter. Bland sukker og frysepulver og rør det inn i bærmassen. Frys direkte.

Smuldre smøret i det tørre. Arbeid inn melken. Form til en kule. Klem litt flat. Skjær kryss i og strø litt mel over. Stekes på 200 grader i 30 minutter. Avkjøl på rist.

Hun har hatt sitt faste stoppested hjem fra jobb i mange år, hos brukthandleren i Brunkeberg. Der har hun funnet mange flotte ting. Hun har vært så heldig at hun har arvet mye også. Som pyntehåndkleet ved døren. Det er det farmoren som har brodert og Janne syns hun er heldig som har fått tatt vare på det. – Det er noe ekstra spesielt med det man arver. Det bærer en kjent historie, noe familiært man kan bringe videre til neste generasjon, sier hun.

20

Lev Landlig

Nr. 01 2011

Og neste generasjon i dette huset er allerede på vei. Til våren blir nemlig Janne og Torfinn foreldre for første gang, og er klar for å få litt mer liv på gården. Livet utenom de to inne i huset nå foreløpig, er gårdskatten Filip og hønene på låven. De tripper frittgående rundt og aner fred og ingen fare og er lykkelig uvitende om at de kanskje neste dag ender opp i grytene. Og planen er etter hvert å få flere dyr på gården. Her er det nemlig plass og hjertevarme i massevis.

300 g smør 2 l helmelk 1-2 kopper semulegryn ca 1 kg hvetemel Smelt smør, ha i melk og kok dette i 3–4 minutter. Ha i semulegryna og kok dette i ca 10 minutter til det blir en fin grøt. Arbeid raskt i melet, litt og litt. Del deigen i emner og kjevle ut før deigen blir kald. Stek leivene på takke. Bløt opp de avkjølte leivene før de smøres med smør og sukker, og nyt dem nysmurt!

Janne har egen blogg der hun deler bilder og tekst fra oppussing og matlaging: Se einheimblirtil.blogspot.com


Det første rommet man kommer inn i her i huset, er det store kjøkkenet. Herfra er det kort vei ut til hønene for å hente egg til matlagingen eller frokost. Pyntehåndkledet har Janne arvet etter sin farmor.

Lev Landlig

Nr. 01 2011

21


A-creme

Tilbud

– hvis huden fikk velge

– 30% (15.01 - 14.02.11) 22

Lev Landlig

Nr. 01 2011

Ta 3 betal for 2 (05.01 - 04.03.11)

www.a-creme.no


nytt og landlig

Av Toril Haugen • Har du tips til Nytt og landlig-sidene; kontakt oss på toril.haugen@tunmedia.no

Norsk strikkehistorie

«Norske vottar og vantar» er mer enn en samling strikkeoppskrifter – den er også et stykke norsk kulturhistorie. Bokens forfatter Annemor Sundbø overtok i 1983 den alle siste sjoddifabrikken i Norge. En sjoddifabrikk gjenvinner strikkeavfall og forvandler utslitte gensere og votter til alt fra stoppull i madrasser og soveposer, til tweed og ulltepper. Som fersk fabrikkeier oppdaget Annemor Sundbø at det i sekkene med gamle strikkeplagg også lå et stykke norsk kulturhistorie. De gamle strikkeplaggene hadde unike mønstre som fortalte en historie. Med støtte fra Norsk kulturråd begynte Sundbø å gå gjennom en strikkesamling på ett tonn for å ta vare på gamle strikkemønstre. 29 mønstre har funnet veien til boken «Norske vottar og vantar». I tillegg til strikkeoppskriften får du også bakgrunnshistorien for selve mønsteret. Bildemessig er boken fint utformet ved at den viser bilde av den gamle, slitte votten eller vanten som mønsteret er hentet fra, samt den nystrikkede utgaven.

Norske vottar og vantar Av Annemor Sundbø Samlaget Kr 399

Glad i kunst? På www.blomqvist.no kan du finne malerier, bondeantikviteter og bruksgjenstander på nettauksjon.

Ordknapp Bak Snella og Petronella står designer og gründer Natascha Krabbe som lager porselensknapper i forskjellige størrelser og motiver. De morsomme knappene på bildet koster 30 kroner pr. stk. Snella og Petronella har butikk i Oslo, men du kan også kjøpe knappene på nettsiden deres. Alle knappene er laget i porselen og tåler vask og rens. Bare husk på å vrenge plagget før vask. www.snellaogpetronella.no

For tørr hud Tørr hud er et problem de fleste sliter med om vinteren. Weleda Skin Food er en allround økologisk krem for hele familien, og kan brukes både på tørre hender, lepper og på kuldesåre kinn. Skin Food har vært på markedet i hele 80 år. Kremen er fri for parabener. 30 ml, kr 99.

BLOGGEN

Den gode feen

Den gode feen heter bloggen til Linda Sæbø, som til daglig jobber som geolog for Statoil. «Stein, olje og mikroskop er min kvardag. På kveldstid durar symaskinen, klirrer strikkepinnane eller heklenåla», sier Linda, som har blogget siden 2003, og skriver om interiør og ting hun lager selv. Her finner du blant annet ut hvordan du kan lage en kanzashi blomst som du kan bruke som brosje. Linda selger også egenproduserte ting på epla.no. Den gode feen ble kåret til beste interiørblogg 2010 av Dagbladets lesere. Se dengodefeen.blogspot.com

Lev Landlig

27-31_nytt og landlig.indd 23

Nr. 01 2011

23

19.01.11 14.53


M

ange flotte garnpakker og gratis nedlastbare oppskrifter finner du i vår nettbutikk Pris eks.: Garnpakke Pute med fletter kr. 179,-

Det rødmalte tømmerhuset ligger ved elven Lomma. Bygningen og værelsene har en helt spesiell atmosfære, og alle værelsene har forskjellig størrelse og innreding. Vårt “Norsk inspirerte Kjøkken” har hovedsaklig norsk mat på menyen. All mat fremstilles på vårt eget kjøkken og består av de beste råvarer som kan oppdrives. Vi som arbeider her ønsker å ta godt imot deg og gi deg følelesen av å være en venn av huset!

Åningstider: Man-fre: 12:00 - 22:30 Lørdag: 14:00 - 22:30 Søndag: 14:00 - 20:00 Vertshusveien 10, 1352 Bærums Verk - Tlf. 67 800 200 - fax 67 800 201 Lev Landlig Nr. 01 2011 24 e-post: post@vaertshusetbaerum.no - www. vaertshusetbaerum.no

������

Fraktfritt over kr. 1000,-

Ullgarn - Bomullsgarn - Vevgarn - Kardet ull - Merinoull - Nålefilt - Silkestoff

Fjern maling og lakk 20 lag på 20 sekunder!

Se filmer og bruksområder på:

www.gamletrehus.no

nettstedet for deg som er glad i gamle hus!

FASTE LAVE PRISER!

Norges eldste spisested på historisk grunn i Bærum.

RASKT - ENKELT - MILJØVENNLIG

Velkommen til Værtshuset Bærums Verk

Garnpakke Heklet kjøkkensett kr. 251,-


nytt og landlig

Av Toril Haugen • Har du tips til Nytt og landlig-sidene; kontakt oss på toril.haugen@tunmedia.no

Butikken på landet Hva: Tines Gårdsbutikk gardin og interiør Hvor: På Søre Flågan Gård i Sigdal (30 km fra Åmot – 60 fra Drammen) Hvem: Kathrine Braathen Evju Åpent: Onsdag 12.00-17.00 Fredag: 13.00-18.00 Ide: interiørartikler til hus og hytte, gaver, smykker, te i løsvekt og nykvernet kaffe, matprodukter fra eventyrsmak. Tilbyr også et bredt utvalg gardiner og hjelper til med oppmåling og til å få gardinene ferdig sydd og montert. Bestselger: gardiner og hjemmelagede lefser Nettside: www.tinesgardsbutikk.no

Før jul i fjor kunne Kathrine feire 5-års jubileum. Det ble feiret med kake.

Det er rene idyllen når snøen har lagt seg over Kathrines lille gårdsbutikk.

Gaver og gardiner hos Tine Nylig kunne Kathrine feire 5-års jubileum for Tines gårdsbutikk. Da Kathrine Braathen Evju og mannen Geir Evju flyttet fra Kongsberg og til Kathrines hjemgård Søre Flågan Gård i Sigdal i 2005, varte det ikke lenge før Kathrine bestemte seg for å starte butikk på gården. – Jeg tenkte at det kunne være en fin og hyggelig måte å få litt folk innpå tunet, smiler hun. Dermed ble Tines gårdsbutikk gardin og interiør til. Kathrine var heller aldri i tvil om hva hun skulle satse på. – Jeg er litt kremmersjel – i tillegg er jeg spesielt interessert i interiør og gardiner. Jeg tenkte at jeg måtte finne min egen nisje for å

lykkes, og ikke bare ha en tradisjonell gårdsbutikk. Siden det er mange hytter i området, så tenkte jeg det kunne være lurt å satse på å tilby søm og gardiner til hytteeiere. Jeg har tidligere jobbet i gardinbutikk, hvor jeg hadde en veldig flink læremester, så det var på mange måter et naturlig valg, forteller Kathrine. – Det er ikke så mange som liker å gå i gang med å sy gardiner selv. Hvis folk ønsker det, kommer vi også hjem til dem og hjelper til med å finne gardiner som passer. Nærhet til kunden og god service er viktig, sier Kathrine. Både hyttefolk og bygdefolk har blitt trofaste kunder på Tines gårdsbutikk. – Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger. Hyttefolket stikker ofte innom for å kjøpe lef-

Nettbutikken med det rare i: på www.hverdagsliv.no finner du alt mulig til hjemmet: gammeldagse oppbevaringskrukker, knotter, te, såper og kopper.

ser på vei til hytta. Og vi opplever at folk i bygda bruker butikken mer og mer. De er våre beste kunder, sier Kathrine. Den positive responsen har gjort at Kathrine har utvidet åpningstiden fra en til to dager i uken. I tillegg til interiørartikler og gardiner, selger Kathrine også gaver, smykker, te i løsvekt, nykvernet kaffe og kortreist mat fra Eventyrsmak. Det går også mye i lokale produkter som spekepølse, flatbrød, krydder og granskuddsirup – det siste skal være veldig bra for halsen. – Bruk gjerne tre teskjeer i en kopp varmt vann eller te. Det er et gammelt kjerringråd som funker, tipser Kathrine.

Barkebille boogie Den nye serien «Leve» fra Wik & Walsøe er inspirert av mønstrene som barkebillene etterlater når de lager ganger og hull i trestammene. Liten bolle/lyslykt kr 325, bolle kr 695.

Nasjonalromantisk Norske Moods of Norway har erobret verden med sin fargerike og humoristiske design. Siste nytt fra gutta er en kolleksjon med klokker. Denne har Brudeferd i Hardanger på urskiva og koster kr. 1699. Varemerket til Moods of Norway, traktoren, er selvsagt også med her. Noe for Valentine’s Day?

Lev Landlig

27-31_nytt og landlig.indd 25

Nr. 01 2011

25

19.01.11 14.53


JØLSTER BYGG

Handverk i levande tre

TOIKA Vevstoler • Laget av utsøkt bjørk som er

i bjørk

grundig tørket. • Anerkjent for praktisk konstruksjon og fin utførelse. • Meget solide og stødige vever. • Alle flatvever leveres med trinser og kontramarsj som standard.

Norskproduserte kjøkken til hus og hytte.

• Stort modellutvalg. • 2-års garanti.

Jeg ønsker tilsendt Brosjyre vevstoler

Brosjyre vevutstyr

Alle vevgarnkart (12 stk) kr 60.-

Navn Adresse Postnr./-sted

Seljord Vev og Garnsenter a.s Lev landlig-1-11:Ann 3840 Seljord - Tlf.: 35 05 08 44 Lino - Fax: 35 Bygg&Bolig 05 03 61 firmapost@seljord-vev.no

Vevmønsterbrosjyre

på så o og ev.n s -v s k o jord 11-01-11 Side 1 sø el09:02 Be w.s w w

Bestill vår interiørkatalog post@jolsterbygg.no - tlf. 57 72 74 15

www.jolsterbygg.no

La deg friste...

www.lino.no

For mer informasjon se eller kontakt din rørlegger eller kjøkkenforhandler Importør: Lino Trading AS Idunsvei 6, 3911 Porsgrunn Tlf: 35 57 35 80 - Fax: 35 57 35 85 E-mail: post@lino.no

26

Lev Landlig

Nr. 01 2011


nytt og landlig

Av Toril Haugen • Har du tips til Nytt og landlig-sidene; kontakt oss på toril.haugen@tunmedia.no

Se og gjøre Selv i mørke vintermåneder er det nok å finne på. Bare sjekk vår kalender.

Barnas vinterdag 13. februar arrangeres Barnas vinterdag på Maihaugen for femte gang. Her kan barna være med på morsomme uteaktiviteter som ski, skøyter, kanefart, aking, truger og andre snøleker. www.maihaugen.no

Vinterfestival Villa Norangdal ligger flott til blant Sunnmørsalpene. Foto: Ann Helen Trandal.

Nytt liv til gammelt hotell

For 10 000 kroner ble Iris Fivelstad eier av det nedlagte hotellet Villa Norangdal. 15 år senere har hun restaurert hotellet til en designperle og blitt hedret med kvalitetsmerket Olavsrosa fra Norsk Kulturarv. Villa Norangdal er et hotell med gamle tradisjoner. Hotellet ble bygget i 1885 og feiret 125-års jubileum i fjor. For eieren av hotellet, Iris Fivelstad, er Villa Norangdal også et stykke slektshistorie. – Villa Norangdal ble bygget av tippoldeforeldrene mine, Anne og Anders Haugen, sammen med naboen, Ole Petter Haugen, i 1885. De to familiene byttet på å drive hotellet annethvert år, forteller Iris Fivelstad, som ble eier av hotellet i 1995, bare 20 år gammel. Da kjøpte hun Villa Norangdal på tvangsauksjon for bare 10 000 kroner. – Hotellet hadde da ikke vært i drift på 31 år, og mer eller mindre vært overlatt til seg selv, vær og vind og tidens tann, forteller Iris. Det skulle drøye noen år før Iris fikk skikk på det forfalne hotellet. Først fullførte hun Befalsskolen for Marinen, Sjøkrigsskolen og jobbet et par år, før hun i 2003 satte hun i gang oppussingen av Villa Norangdal. I 2007 ble hotellet igjen åpnet for overnattingsgjester. Iris Fivelstad har latt seg inspirere av flere perioder under oppussingen av hotellet. De seks doble soverommene er alle innredet etter hvert sitt tiår: 1900, 1920, 1930, 1950, 1960 og 1970. Interiørdetaljer har Iris plukket med seg fra bruktbutikker i blant annet

Amsterdam, San Francisco og Oslo. Mange av tapetene er håndlagede etter gamle mønstre. – Jeg har ikke egentlig noe favorittrom, men det finnes små kupp på hvert av rommene som er spesielt tidstypiske og som jeg er veldig glad for å ha fått tak i, forteller Iris.

17.-21. februar er det klart for Rauland internasjonale vinterfestival. Her blir det blant annet keltisk tradisjonsmusikk, amerikansk «Old Time Music», irsk felespill, setesdalsmusikk og hardingfele. Vinterkappleik står også på programmet. For de strikkeinteresserte arrangeres det også strikkeseminar på Høgskolen i Telemark under festivalen, både for håndstrikkere og maskinstrikkere på alle nivåer. Her blir det ulike foredragsholdere, utstilling og salgsboder. www.vinterfestival.hit.no

Nybegynnerfamilie på fjellet I vinterferien arrangerer Haukeliseter en samling for barnefamilier som ikke er vant til å ferdes i fjellet. Fokuset for dagene er hvordan både store og små kan ha det gøy på tur. Kursstart 22. februar. www.haukeliseter.no

Bakedag på Bogstad Gård Tirsdag 1. mars kl. 12 er det bakedag i Cafe Grevinnen på Bogstad Gård. Da bakes det brød i den gamle steinovnen, og brødene blir solgt når de er ferdige, til 50 kr per stk. www.bogstad.no

Vinterfestspill Hvert rom er pusset opp etter hvert sitt tiår. Her er 1960. Foto: Janicke Ulvatne.

Ta en tur Hvor: Villa Norangdal ligger ved inngangen til Norangdalen i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Hva: Villa Norangdal er et lite trehotell fra 1885, med 6 doble rom, alle innredet etter hver sin periode: 1900, 1920, 1930, 1950, 1960 og 1970. Åpent: Åpent sommerhalvåret. Om vinteren bare åpent etter forhåndsbestilling og for minimum seks gjester. Spesialitet: Rom pusset opp etter forskjellige perioder. Serverer ”glokal” mat; lokale råvarer tilberedt etter globale oppskrifter. Ligger mellom sunnmørsalpene med gode turmuligheter. Nettside: www.norangdal.com

Glad i tur? På nettsiden til Den Norske Turistforening finner du oversikt over hytter og tips til fellesturer og aktiviteter. www.turistforeningen.no

I Bergstaden, Røros arrangeres Vinterfestspill fra 10.-13. mars. Hovedarena er nyrestaurerte Bergstadens Ziir, Røros kirke fra 1784. Her blir det konserter og opptredener med blant andre Vamp, Wolfgang Plagge, Lise Fjeldstad og Håvard Gimse. På programmet står blant annet Bach, Schubert, Chopin og Gershwin, Grieg og Sæverud. www.vinterfestspill.no

«50 anbefalte turer på Vestlandet» Den som er glad i norsk natur finner mange flotte turer i denne boken. Her finner du alt fra bratte topper som Slogen i Sunnmørsalpene og Trolltindene i Romsdal, til kystlandskap på Jæren og fuglefjell på Runde. Kjente attraksjoner som Prekestolen og Kjerag er også med. Boken inneholder informasjon som kart, reiserute overnatting og vanskelighetsgrad.

50 anbefalte turer på Vestlandet Per Lars Tonstad Tun forlag Kr 349

Lev Landlig

27-31_nytt og landlig.indd 27

Nr. 01 2011

27

19.01.11 14.53


Harald kjøpte med seg kjøkkenbord- og stoler da han reiste hjem fra Sør-Afrika, der han har jobbet i lengre perioder. Lampa i taket er kjøpt på antikk og bruktmarked i Sunne, mens tallerkenhylla gir plass til kjære tante Åses grønne tallerkener fra 1930-tallet. Dropsesken ble funnet i kjelleren på Moen, skiltet på veggen er fra bruktbutikken på Løken. Skapet i bakgrunnen er laget av den lokale snekkeren. Det er plassbygd og fikk en gammel vindusrute til dør. Det har fått beholde haspene på. I skapet oppbevares tørrvarer og gammelt svensk porselen fra Rørstrand. Skapdøra i bakgrunnen skjuler det innebygde kjøleskapet.

28

Lev Landlig

Nr. 01 2011


Haralds hus ble bygget i 1860, og det første rommet som stod ferdig etter at han begynte restaureringen, var kjøkkenet.

Med hjertet i

kjøkkenet Harald Bjørn-Larsen trives så godt på kjøkkenet sitt at han nærmest bor der. Tekst Anne Enger Mjåland Foto Helge Eek

H

arald Bjørn-Larsen er en travel mann. Full jobb som utviklingsleder i Debio og mye reising okkuperer tida, men når han svinger opp grusveien og er vel hjemme på Moen i Aurskog-Høland, senker han skuldrene. Da skramler han med kasseroller og koker seg en deilig suppe fra bunnen. Eller steker opp noen poteter fra dagen før, sånn for lettvinthets skyld. Mannen, som av venner fikk kokeboken «Hvordan koke vann» i innflyttingsgave, har siden den gang gått kokkekurs hos sin nabo og gode venn Heidi.

– Da broren min Arild fikk servert kremet krepsehalesuppe og chilimarinerte reker her hos meg, trodde han ikke det han verken så eller smakte. Som han sa: «Heidi kan utrette mirakler». Nei, Harald var ingen kokk. Men så overlot han gårdsdrifta til datter og svigersønn, kjøpte seg et hus fra 1860 noen kilometer unna – og så startet det nye livet. Og restaureringen. Det første rommet som stod ferdig var nettopp kjøkkenet. Nå trives han med å kokkelere. Han trives med å gjøre andre ting på kjøkkenet også.

Som å lese, for eksempel. Eller leke med barnebarnet Henrik (1). – Jeg stortrives også med å høre på musikk fra stereoanlegget som jeg har arvet av Arild. Og ikke minst, jeg hører mye på radioen. Ja, han trives så godt på sitt eget kjøkken at han nærmest bor der. – Når jeg tenner stearinlysene, fyrer på grua og setter meg i godstolen med lokalavisa Indre Akershus Blad eller en god bok, så er livet godt å leve.

Lev Landlig

Nr. 01 2011

29


Kjøkkeninnredningen er plassbygd. Arbeidet er utført av den lokale møbelsnekkeren David Seierstad. – Vi hadde en artig prosess hvor vi diskuterte oss frem til løsninger, forteller Harald. Blandingshunden Nadia har funnet sin favorittplass ved kjøkkenbenken. Benk og hyller er fylt med ting som betyr mye for Harald. Kaffekverna ble tatt med hjem da familien solgte hytta i Lillomarka. Øverst til venstre skimtes kaffeserviset fra Russland; en gave fra Haralds far som i sin tid jobbet ved den norske ambassaden i Moskva. Øverst til høyre er farmor og farfars fløtemugger formet som pingviner, laget ved Egersunds Fayancefabrik.

30

Lev Landlig

Nr. 01 2011


kjøkken

Flisene ved kjøkkenbenken ble bestilt fra Sverige via flisbutikken Askim Flis og Bad. Oppvaskkosten er fra Molo Bygningsvernbutikk. Harald kjøper Sunlightsepe på det lokale Samvirkelaget (som for øvrig nylig ble nedlagt). Oppvaskkummen er fra Ikea, mens krana er kjøpt på Qsarum, en butikk i Skåne som har spesialisert seg på renovering av gamle hus.

Lev Landlig

Nr. 01 2011

31


kjøkken

– I så gamle hus er det riktig med perlestaffpanel på veggene, mener Harald. Fargen på veggene heter «teblomst». Bordet er fra et gammelt gårdsbruk i bygda, hylla hadde Harald fra før. Han er egentlig ikke så glad i madonnaer og religiøse figurer, men «hans» Jesus har tilhørt familiens grand old lady, tante Åse, og ble reddet ut av containeren etter en ryddesjau. Bildet på veggen er fra Gjenbruksbutikken på Løken.

Leste seg opp – «Lønna» som håndlanger under hyttebygging for onkel Hans i Hammerfest gjorde det mulig å sette i gang restaureringsarbeidet på kjøkkenet. Før Harald startet restaureringen, leste han seg opp på stilepoken fra da huset ble bygget. – Jeg syntes det var viktig å bevare husets sjel. Den fant jeg under koreapanelet og respatexen. Omrisset av grua fant jeg da veggene ble revet. Derfor måtte det bli grue igjen. Minnet om det gamle ildstedet sitter fremdeles i de umalte dragerne i taket. Sotavtrykket er et minne om en annen tid. Svartovnen bruker han som avlastningsovn og varmekilde. Den er ikke bare til pynt og kos. Ingenting på kjøkkenet er bare til pynt og kos. Det har enten en bruksverdi, eller en historie å fortelle. Harald liker det best slik. – Jeg vil ikke kjøpe bare for å kjøpe. Det blir for upersonlig. Finner jeg noe som har hørt stedet til, blir jeg ekstra glad. Personlige minner er viktig for Harald. I en periode jobbet han for Fredskorpset i SørAfrika, og da han reiste hjem fulgte kjøkkenbord og stoler med på flyttelasset. Møblementet er laget av gamle jernbanesviller og tungt som bly.

32

Lev Landlig

Nr. 01 2011

Nå står det foran kjøkkenvinduet på Moen. Gjerne med duk på, eller aller helst uten. Da kommer det fantastiske, oljede og blanke treverket til sin rett. Og selv om han ikke er noen kirkegjenger, liker han Jesusfiguren fordi det var familiens grand old lady, tante Åse, som eide den. Haralds avdøde kone reddet den fra søppelcontaineren da noen hadde ryddet opp etter kjære, gamle tante. At Jesusfiguren har noen brukne fingre, gjør ikke så mye. Det viktigste er at den er ekte. Plassbygd innredning Da Harald kjøpte Moen var kjøkkenrommet delt i to. Kammerset måtte vike plassen. Han valgte å slå ut veggen og lage ett stort kjøkken, slik det opprinnelig var da huset ble bygd. Kjøkkeninnredningen har Harald tegnet selv, i samarbeid med den lokale møbelsnekkeren David Seierstad. – Det har vært en artig prosess hvor vi har diskutert oss fram til løsninger, forteller Harald. Vinduer er kjøpt nye, etter gamle kopier. Veggene panelt med perlestaff, som er det

Bort med vannkokeren – Hvis kjøkkenet har en gammel sjel du ønsker å bevare, så gjem bort elektriske apparater, som for eksempel vannkokeren, råder Harald. – Og hvorfor trenger man så mange elektriske apparater, egentlig? Hva skal man for eksempel med toastjern når man like gjerne kan bruke stekepanna, spør han. – Jeg har tatt i bruk den gamle kaffekverna. Den kan fint stå framme på benken, etter min mening. Harald har også «gjemt bort» kjøleskapet ved å få det innebygd i kjøkkeninnredningen, slik at det ser ut som et gammeldags spiskammers.


Når jeg tenner stearinlysene, fyrer på grua og setter meg i godstolen med lokalavisa eller en god bok, så er livet godt å leve.

Svartovnen fant han på nettet. En pensjonist og skraphandler fra Nordre Land hadde ikke bruk for den mer. Det hadde Harald. Ovnen brukes både som varmekilde, varmeskap og til å lage mat på. De fargerike lampene i taket er fra Aserbajdsjan. De har han kjøpt med seg fra et av sine oppdrag for Debio. Benkeplaten er av kleberstein. Materialet ble valgt fordi det holder godt på varmen. Peisen er ny, murt av den lokal mureren Tormod Eriksen. Harald har vært nøye med å bruke lokal arbeidskraft. Ølkassa har fulgt Harald siden studiedagene på Ås. Den brukes til enten ved eller blader. Stearinlys plasseres like gjerne i røffe flasker som i staker. Under ovnen står det en vannvarmer i kobber som med tiden skal henge ved siden av ovnen. Da kan den fylles med kaldt vann, og så er det en tappekran for varmtvannet.

Lev Landlig

Nr. 01 2011

33


kjøkken

Den slitte, blåmalte kjøkkenbenken ble reddet ut i siste liten av et gammelt våningshus som skulle brennes. Nå har den fått hedersplassen på det nyrestaurerte kjøkkenet.

panelet som var vanlig å bruke på den tiden huset ble bygd. Kjøkkenet hadde blitt restaurert på 1950-tallet med faspanel og malt blått slik det ble gjort på den tiden. – Vi diskuterte lenge om vi skulle beholde faspanelet og det blå kjøkkenet, men enden på diskusjonen ble perlestaff og det angrer jeg ikke på. Panelet ble malt i fargen teblomst. – Med lyse vegger er det lettere å innrede

34

Flaska er original, merket «Husholdningsfløte Fellesmeieret». Den tok Harald med som et kjært minne da han flyttet fra gården og overlot drifta til neste generasjon.

med både det man har fra før, og det man får lyst til å kjøpe etterpå. Kompromiss Gulvet var helt nedslitt, så her måtte han legge nytt. Det synes Harald er litt leit, men noen ganger må en inngå kompromisser. Ikke hadde han lyst til å fryse av seg beina om vinteren heller. Apropos isolasjon, så er det kun brukt papp i veggene.

– Hvis man etterisolerer og tetter gamle hus som har stått der i hundre år, vil det råtne fordi det ikke får naturlig lufting, forklarer han. Plast har derfor vært bannlyst. – Nå mangler bare en gammel utslagsvask. Det hører med på et slikt kjøkken, synes Harald. – Den ligger på loftet. Jeg har bare ikke fått montert den ennå.

Haralds gode kjøkkenråd

Harald anbefaler å lese

• Tenk deg nøye om før du går i gang. Spør deg selv: Hva ønsker jeg med restaureringen? • Se på andre kjøkken. Selv dro jeg til Folkemuseet for å se på gamle kjøkken der. Oppsøk andre hus fra samme tidsperiode. Dra på besøk. Ta gjerne bilder. • Bo deg inn en stund på forhånd, om mulig. • Noen kompromisser må man regne med. Jeg burde selvfølgelig vasket opp i sinkbalje og tømt ut vannet i en oppvaskkum, men det blir for tungvint. • Vær til stede så langt det er mulig når snekkeren jobber. Da slipper du å få noen overraskelser.

Gamle Trehus (Universitetsforlaget) Utsolgt fra forlaget, spør på antikvariat. Bygnadsvård i praktiken (bind 4, innvendig renovering) av Gøran Gudmundsson, kjøpes f.eks hos www.gysinge.nu Det svenske magasinet Gård och Torp med sine artikler om bygningsvern og restaurering av gamle hus.

Lev Landlig

Nr. 01 2011

Møt Harald igjen Når Harald er ferdig med restaureringen, drar vi på besøk igjen. Da får vi blant annet se hvordan stua, gangen og badet har fått tilbake sin opprinnelige sjarm.


Lev Landlig-leseren

Skal vi skrive om deg også? Under vignetten «Lev Landlig-leseren» vil du framover finne reportasjer fra våre lesere og deres spennende hjem og prosjekter.

Først ut er Harald og hans sjarmerende kjøkken. Harald bruker Lev Landlig både til inspirasjon – og som hyggelig, avslappende lesing i godstolen på kjøkkenet. Bladene oppbevares i den gamle ølkassa fra studiedagene, og leses gjerne flere ganger. I desember plukket han fram ikke mindre enn tre julenumre. – Bladet gir meg ideer til pynting, og ikke minst innredning da jeg restaurerte kjøkkenet.

Jeg liker bildene godt, spesielt nærbilder og detaljer. Skjønt, han var nærmest å regne for «skapleser» til å begynne med. – Jeg syntes det var litt flaut å abonnere på et blad som jeg tenkte var mest for damene. Derfor abonnerte jeg i min datters navn, skratter han. Men nå er han ivrig entusiast. I eget navn.

Tips oss!

Kjenner du noen vi burde skrive om? Vi vet at mange av dere lesere har rom, boliger, restauringsprosjekter, gårder, setre, hytter, hager og andre prosjekter som andre lesere vil ha glede av å lese om. Ta kontakt med oss på levlandlig@tunmedia. no, ting 21 31 44 25/62 eller legg igjen et hint på vår Facebookside! Leseren vi lager reportasje om får et eksemplar av kokeboka Mitt Landlige Kjøkken av Kari Finngaard og et års gratis fornyelse av sitt abonnement.

Haralds favoritter For at vi skal bli bedre kjent med Lev Landlig-leseren, bringer vi noen av hans eller hennes favoritter. Her er Haralds utvalgte… Hageblomst: gamle stauder, spesielt pioner. Kjøkkenredskap: den gamle kaffekverna. Utsikt: fra onkel Hans sin hytte i Talvik i Altafjorden. Bok: I grunnen den boken jeg leser til enhver tid, men Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug gjorde inntrykk. Boken tar opp temaer som miljøvern, nord-sør-konflikt og imperialisme, og ikke minst hvordan man velger å prioritere sine verdier. Butikk: Coopen på Fosser, stedets nærbutikk som dessverre ble nedlagt for ikke lenge siden. Harald Bjørn-Larsen

Skal du pusse opp?

Ring for en kjøkkenprat, og få tilsendt vår inspirasjonsbrosjyre!

- kjøkken og interiør Risør Næringspark, 4994 Akland - Tlf: 37 16 63 98 - Fax 37 16 69 70 - E-post: kontakt@terna.no - www.terna.no

Lev Landlig

Nr. 01 2011

35


Vår i sikte Vi møter våren på kjøkkenet med nye innslag i klassisk stil, og duse toner i grønt, beige og blått. Foto: Elisabeth Sperre Alnes Stylist: Ingvild Hemma

Bildene er tatt i kjøkkenet i et kårhus på Fåberg. Grønnfargen på døren og kjøkkeninnredningen er gammel. Veggene er malt med linoljemaling i fargen silvergrå fra svenske Allbäck, som forhandles av bygningsvernbutikken Molo i Oslo. Søstrene Lavendel er to damer i Follebu som har laget en liten lokal butikk i uthuset sitt. Libertine er en liten interiørbutikk i Lillehammer hvor du både finner det beste av det siste, og de små overraskelsene som du ikke visste du trengte... Hvit Tråd er en nyåpnet interiørbutikk på Gjøvik som er på høyde med de beste i Norge! Folk & Røvere - barnebutikk i Lillehammer med alt til barnerommet og litt til mor også!

Lysere dager Snart kan vi glede oss over små grønne museører på kvistene vi har tatt inn. Linduken Vågå fra Växbo Lin, kr 556 hos Husfliden Lillehammer. Serveringsbrettet «Romantisk», kr 98 fra IKEA. Liten bolle med strikketekstur fra Anette Bugansky, kr 499 hos Hvit Tråd. Vaser fra House Doctor, liten kr 129, stor kr 129, hos Folk og Røvere. I vinduet står en liten mugge fra Astier De Villatte, kr 915 hos Libertine. Lysestake fra Bauholz kr 399, og krakk fra House Doctor kr 799, begge hos Hvit Tråd.

36-45_produktsak.indd 36

20.01.11 12.15


Strikket stil Vi blir aldri lei av strikkeplagg – eller boller! Strikkejakke i alpakka fra Oleanna, kr 2200 hos Husfliden Lillehammer. Bolle med strikketekstur fra Anette Bugansky, kr 899 hos Hvit Trüd.

36-45_produktsak.indd 37

20.01.11 12.16


Nostalgi og norsk Sjarmerende med gammel kjøkkeninnredning. På kjøkkenbenken står fra venstre: Stor termos, kr 129 hos Kremmerhuset. Brødboks fra Bruka, kr 399 hos Folk og Røvere. Norgesglass, privat. Liten, blå mugge fra Sophie Conran, kr 299 og liten kopp med striper fra Tine K Home, kr 99 per stk, alt hos Libertine. Porselensskjeer fra Green Gate, kr 45 per stk hos Søstrene Lavendel. Diverse trebestikk i hermetikkbokser: Smørekniv kr 38, olivenskje kr 93, salatklype kr 106, bestikksett kr 125, alt fra Eine produkt, mens ostehøvelen er fra Thor Bjørklund, kr 117, alt hos Husfliden Lillehammer. Etasjefat fra Krasilnikoff, kr 349 hos Søstrene Lavendel. På hylla står fra venstre: Eggeglass fra Green Gate, kr 39 per stk hos Søstrene Lavendel. Gamle syltetøyglass og norgesglass er private. Melkeglass «Pokal», kr 19 for 6 stk hos IKEA. Kaffeboks med prikker fra Maileg, kr 89 hos Folk og Røvere. Boks med lokk fra Tine K Home, liten kr 180, stor kr 299, Roberts Radio i brunt lær kr 2690, sukkerskål med lokk fra Sophie Conran kr 292, alt hos Libertine. Liten skål fra Green Gate, kr 79 hos Søstrene Lavendel.

36-45_produktsak.indd 38

20.01.11 12.16


kjøkken

Lunt og godt Senvinterens solstråler varmer sammen med lune pledd. Kurv kr 179 hos Åhléns. Barnepledd fra Oleanna, kr 1038 hos Husfliden Lillehammer. Mohairpledd fra Himla kr 1390 hos Libertine. Gulvløper fra Pappelina, kr 1240 hos Åhléns.

36-45_produktsak.indd 39

20.01.11 12.16


36-45_produktsak.indd 40

20.01.11 12.16


Grønn start En tekopp med urter passer godt til sesongens «armchair gardening». Tekanne fra Sophie Conran, kr 872 hos Libertine. Kopp med skål fra Green Gate, kr 145 hos Søstrene Lavendel. Grytevott, kr 49 hos Åhléns. Hylle fra Bloomingville, kr 749 hos Søstrene Lavendel. Veggen er malt med Allbäck Linoljefarge i fargen «silvergrå», forhandles av Molo AS.

Enkelt og greit På hyllen som henger på veggen til venstre, øverste hylle: Kaffe latte-kopper fra Green Gate, kr 79 per stk, hos Søstrene Lavendel. Sjåkmjøl, små kopper fra Astier De Villatte, kr 510 per stk hos Libertine. På nederste hylle: Beholder til 6 egg fra Seletti, kr 139, eggeglass fra Astier De Villatte, kr 330/stk, alt hos Libertine. Økologisk fransk dressing, kr 69, økologisk rosemarin-eddik, kr 69, begge fra Daylesford Organic, hos Folk og Røvere. Flor De Sal, natural fra Gusto Mundial, kr 117 hos Gastronaut. Grytevott, kr 49 hos Åhléns.

Skive på fjøla Linduken Vågå fra Växbo Lin, kr 556 hos Husfliden Lillehammer. Brødfjøl «Kraftig», kr 149 hos IKEA. Kniv i tre fra Tablie, kr 85 per sett á 10 stk. Saltkopp med skje fra Muuto, kr 199 hos Libertine. Liten skål fra Green Gate, kr 79 hos Søstrene Lavendel. Emalje og tre Olivenolje fra Mallorca fra Aubocassa, kr 219 hos Gastronaut. Litermål fra Riess, kr 425 hos Libertine. Sleiv, kr 150, stekespade, kr 71, begge fra Eine Produkt, trinse fra Killi Tredreiing kr 335, alt hos Husfliden Lillehammer. Saltkopp med skje fra Muuto, kr 199 hos Libertine.

På toppen av trekassen står en tekanne fra Sophie Conran, kr 872 hos Libertine, kopp med skål fra Green Gate, kr 145 hos Søstrene Lavendel. Inni øverste trekasse står vannglass med blå prikker, kr 25 per stk, hos Åhléns. Tekopper fra Tine K Home, kr 75 per stk, bolle med blått mønster fra Tine K Home, kr 189, alt hos Libertine. Brune frokosttallerkener, kr 39 per stk hos Kremmerhuset. Hvite tallerkener «Arv», kr 25 per stk, IKEA. Inni nederste trekasse et dørslag i porselen fra Seletti, kr 819 hos Libertine. Gammel vekt, privat. På venstre side av komfyren henger dørslaget «Gemak» i hvitlakkert metall, kr 79, og stekepannen «Senior», kr 298, begge fra IKEA. På komfyren står espressokanne, kr 195 hos Åhléns. Blå kaffekjele, privat. På komfyrhylla en morter i bambustre, kr 99 hos Åhléns. Sukkerskål med lokk fra Green Gate, kr 99, lite telys hus fra Chic Antique, kr 139, alt hos Søstrene Lavendel. Pukka-te, kr 59 per stk, hos Libertine. Olivenolje fra Mallorca fra Aubocassa, kr 219 hos Gastronaut. Litermål fra Riess, kr 425, hos Libertine. Sleiv, kr 150, stekespade, kr 71, begge fra Eine Produkt, trinse fra Killi Tredreiing, kr 335, alt hos Husfliden Lillehammer. Saltkopp med skje fra Muuto, kr 199 hos Libertine. Klokken på veggen, kr 169 hos Åhléns, lampen Nud, kr 399 og stor lyspære, kr 199, begge hos Hvit Tråd. For informasjon om det som står på høyre side av komfyren, se side 44.

36-45_produktsak.indd 41

20.01.11 12.17


kjøkken

Tidsriktig Treknagg fra Palma, kr 149 fra Hvit Tråd. Forkle, kr 99 hos Åhléns. Jakke i alpakka fra Oleanna, kr 2200, og ulltøfler, kr 470, begge hos Husfliden Lillehammer. Bøtte med tekst, kr 69 hos Kremmerhuset. Rutete håndkle fra House Doctor, kr 39 hos Folk og Røvere. Gulvløper fra Pappelina, kr 1240 hos Åhléns.

36-45_produktsak.indd 42

20.01.11 12.17


Blomsterkopp Asjett kr 425 og kopp med blomsterhank kr 670, begge fra Astier De Villatte, og skje og gaffel i tre fra Tablie, kr 85 per sett á 10 stk, alt hos Libertine, Beige tøyserviett i økologisk bomull, kr 29 hos Åhléns. Vaser fra House Doctor, samme pris for liten eller stor, kr 129 hos Folk og Røvere. Linduken Vågå fra Växbo Lin, kr 556 hos Husfliden Lillehammer. Serveringsbrettet «Romantisk», kr 98 hos IKEA.

36-45_produktsak.indd 43

20.01.11 12.17


Vårrengjøring Øse fra Riess, kr 190 hos Libertine. Turkopp fra Killi Tredreiing, kr 249 hos Husfliden Lillehammer. Kjøkkenhåndkle i brunt og hvitt fra House Doctor, kr 39 hos Folk og Røvere. Blått og hvitt kjøkkenhåndkle, kr 29 hos Åhléns. Liten bambuskrakk fra Tine K Home, kr 290 hos Libertine. Håndsåpe fra House Doctor kr 129, oppvasksåpe fra Green Gate kr 78, begge hos Søstrene Lavendel. Rengjøringsbøtte kr 249 hos Kremmerhuset. Kost og søplebrett fra Excel, kr 199 hos Hvit Tråd. Knagger i porselen fra Anne Black, kr 85 per stk hos Libertine, og beige kjøkkenhåndkle, kr 35 hos Åhléns. Melkeflaske med tekst fra kr 178, hos Kremmerhuset.

36-45_produktsak.indd 44

20.01.11 12.17


kjøkken

Frokost med egg Hylle fra Bloomingville, kr 749 hos Søstrene Lavendel. Eggeglass fra Astier De Villatte, kr 330 per stk hos Libertine. Økologisk fransk dressing kr 69, og økologisk rosemarineddik kr 69, begge fra Daylesford Organic, hos Folk og Røvere. Flor De Sal, natural fra Gusto Mundial, kr 117 hos Gastronaut. Små kopper fra Astier De Villatte, kr 510 per stk, hos Libertine.

36-45_produktsak.indd 45

20.01.11 12.17


Anne Kas

glAsseventyr I indre Vestfold, med idyllisk åkerlandskap på alle kanter, finner du Glasshytta i Vivestad. Glassblåser Anne Ka Munkejord har siden 1998 drevet sitt verksted og utsalg her, i en nedlagt bensinstasjon fra 1930-tallet. Tekst og foto: Kamilla Weiglin

Etter å ha jobbet i Danmark og New Zealand har glassblåser Anne Ka etablert sitt eget verksted i Vivestad. – Jeg liker at det er stille og rolig. Det er derfor jeg har valgt å bo på landet, sier hun.

46

Lev Landlig

Nr. 01 2011


I denne nedlagte bensinstasjonen fra 1930-tallet driver Anne Ka sitt eget verksted.

N

år man trår over dørstokken til glassblåser Anne Ka, er det lett å se at man besøker en kunstner med utpreget estetisk sans. Lokalene er lyse og enkelt innredet. Store og små kunstverk står utstilt høyt og lavt, i både klart og fargerikt glass. Butikken og verkstedet glir over i hverandre, noe som skaper en både praktisk og trivelig løsning. Det er en sjarmerende opplevelse å handle sine kunstglass mens man kjenner varmen fra ovnen og ser utstyret og materialet som blir brukt til å lage glass. Alt mens innkjøpene blir møysommelig pakket inn i silkepapir av Anne Ka eller assistenten. Et glass blir til. Dagen i glasshytta starter klokken 7, da går Anne Ka ned i verkstedet og starter opp avspenningsovnen som glassene skal kjøle seg ned i etter produksjon. Om sommeren spiser hun gjerne frokosten på trappen utenfor, hvor hun kan nyte synet av hagen og omkringliggende jorder. Når tåken kommer smygende over åkrene og morgenlyset prøver å trenge igjennom, gir det inspirasjon til nye glass. Glassblåsing handler jo om å mestre bevegelse, temperatur og blåsing. Men i tillegg er selvfølgelig den kreative prosessen en viktig del av arbeidet. Det kan starte med en stemning, et øyeblikk i naturen eller opplevelsen av farger i omgivelsene. – Himmelen er en utømmelig kilde til inspirasjon, sier glasskunstneren, som har oppkalt flere av sine glass etter himmelens utrolige

variasjon av farger. «Likør i solnedgang» og «Sommerhimmel» for å nevne noen. En fryd for øyet. Utvalget hos Anne Ka er stort, og med de fargerike glassene minner glasshytta litt om en godtebutikk med svært mange fristelser for den som er glad i kunsthåndverk. Det er vanskelig å plukke ut en absolutt favoritt blant så mange «kandidater», og resultatet blir kanskje «en av den, og en av den...». Drikkeglassene blir ikke laget som komplette serier der øl, dram og vinglass nødvendigvis er designet for å tilhøre hverandre. – Kunden må bruke sin kreativitet og sette sammen flere glass som passer, eller jeg kan komme med mine forslag hvis det er ønskelig, forsikrer Anne Ka, som tar i mot omtrent 8-10 kunder pr dag i de travleste periodene som er før jul og i høysesongene for bryllup. Utenom disse månedene er det litt mindre trafikk, men det passer glasskunstneren helt utmerket. – Det er jo litt derfor jeg har valgt å bo på landet, jeg liker at det er stille og rolig. Jeg foretrekker å ha få, men gode kunder, ler Anne Ka som kan fortelle at hun har flere faste kjøpere som gjerne reiser et godt stykke for å handle hos henne. Og når de først har kommet, blir de gjerne en stund, og det setter kunstneren pris på. Eventyrlyst. Det ligger mye arbeid, og lang og variert erfaring bak glasshyttas suksess.

Drikkeglassene til Anne Ka blir ikke laget som komplette serier. Kunden kan i stedet sette sammen de glassene som passer. Fargepaletten er Anne Kas varemerke. Den glødende massen skal snart forvandles til et vakkert glass.


Med fargeblyanter lager Anne Ka en skisse til glassene hun lager.

Fra læretiden begynte på Hadeland i 1987, til oppstarten av egen glasshytte i 1998, hadde Anne Ka rukket å være assistent for andre blåsere i Norge, New Zealand og i Danmark. Inspirerende reiser gjennom Australia, USA og Thailand hadde hun også fått til i løpet av disse årene. Med slik eventyrlyst og pågangsmot, var det kanskje ikke så rart at drømmen om egen glasshytte skulle bli virkelighet da Anne Kas mor kom over annonsen: «Bensinstasjon med bolig til salgs i Vivestad». Den unge glassblåseren hadde da begynt å føle rastløsheten og vurderte å legge ut på lange reiser igjen. Kanskje ikke så rart at familien engasjerte seg sterkt da muligheten bød seg for glasshytte i hjemfylket Vestfold. I tenkeboksen. Anne Ka besøkte bensinstasjonen og måtte konstatere at stedet var perfekt! Det var likevel skummelt å skulle satse så grundig på drømmen, og noen uker i tenkeboksen måtte til. Anne Ka satte opp en forretningsplan ble satt opp, og søkte om etablererstipend og lån. Mens søknadene ble behandlet valgte Anne Ka å tilbringe en ny periode som sommerhjelp ved en glasshytte på Borenholm. Her diskuterte hun sine videre planer med gode venner, da telefonen fra Norge plutselig kom: Det var lagt inn et bud på bensinstasjonen. Nå måtte avgjørelsen tas, og Anne Ka valgte å satse uten å vite om hun

kunne forvente økonomisk støtte. Budet hennes ble akseptert og hun var dermed eier av en nedlagt bensinstasjon! Vel hjemme i Norge igjen var det bare å gyve løs med såpevann og maling. Dugnadsånden i familien var stor, og innsatsen ble belønnet: Anne Ka fikk 200.000 kroner i stipend! Dermed kunne glassovn, farger og verktøy bestilles og Glasshytta i Vivestad var et faktum. Pris fra kommunen. Siden den spennende startfasen og frem til i dag har Anne Ka etablert seg et nyttig nettverk av salgskanaler i tillegg til sin egen butikk i glasshytta. Salget direkte til kunder som besøker verkstedet hennes gir cirka 40 prosent av omsetningen. Resten er det faste gallerier og butikker som står for. I tillegg deltar hun årlig på kunsthåndverkmarkeder og noen utstillinger blir det også. Anne Ka kan konstatere at hun har lykkes med sin ambisjon. Drøye ti år med egen glasshytte har gått uten store problemer underveis. Nye og gamle kunder ønsker stadig å dekke bord med vakre glass, og for faste kjøpere er Anne Kas kunst blitt en yndet gaveidé. Ramnes kommune vet også å sette pris på glassblåseren sin og ga henne i 2000 kommunens næringspris. Kanskje føles det ekstra godt å lykkes i sitt eget hjemfylke, når ferden har vært lang og erfaringer er høstet på den andre siden av kloden.

Anne Kas fargerike glass er en fryd for øyet. Verkstedet til Anne Ka vitner om estetisk sans. Anne Ka i dyp konsentrasjon mens hun lager et glass.


Velkommen!

Landlig interiør og livsstil.

Besøk vår nettbutikk Foto: Växbo Lin

www.gammelhuset.no

www.designbelysning.no Lev Landlig

Nr. 01 2011

49


Kjøkkenet er familiens sentrale oppholdssted. Det ligger midt i huset og ender opp i en sjarmerende glassveranda. Spisebordet med gamle stoler stammer fra Sverige.

50

Lev Landlig

Nr. 01 2011


Den store gårdsplassen med et par gamle, knudrete kirsebærtrær vender mot landsbyen Vallekildes smale bygate. Bak de to tettsittende vinduene ligger husets kjøkken. Til høyre inngangsdøren som fører til entreen.

STILREN SJARM Et vintereventyr. I trehuset fra 1889 på halvøya Odsherred på Nordvest Sjælland bor arkitektekteparet Isabelle Geoffroy og Nicolai de Gier med sine tre barn. Der har de skapt en stemningsfull bolig med sikker sans for materialbruk og originale løsninger. Av Charlotte Grøndahl Foto Stuart McIntyre/House of Pictures Bearbeidet av Kari Finngaard

D

et svarte huset med stråtak ligger i den lille landsbyen Vallekilde, også kalt «Det velsignede Vallekilde». Bygningen, og de karakteristiske husene i området, stammer fra slutten av det 18. århundret. Huset er fredet og ligger 32 meter over havet, omkranset av en stor, gammeldags hage. Beplantningen består av eksotiske trær som fiken, fersken, valnøtt og mandel. Blant sjeldne stauder og mer enn 60 forskjellige roser vokser

klassiske, danske frukttrær. Hjernen bak den arkitektoniske perlen var professor og arkitekt Martin Nyrop (18491921). Hans hovedverk er Københavns Rådhus og teateret Østre Gasværk, bygninger med storslåtte kuppelkonstruksjoner og karakterisktiske, runde vinduer. Martin Nyrop fikk inspirasjon av nordisk stavkirkearkitektur, og ble en viktig eksponent for nasjonalromantikken. Martin Nyrop var kjent for aldri å inngå

kompromisser, og arbeidet ut fra filosofien: «Gi folk vakre omgivelser å være i, og de blir bedre mennesker.» Vallekilde ligger i naturskjønne omgivelser tett inntil skog og fjord. Opprinnelig var det svarte trehuset en av to lærerboliger, bygget til Ernst Triers datter, grunnleggeren av kulturinstitusjonen Vallekilde Højskole. Huset bærer, tross sine 325 kvadratmeter, det beskjedne navnet «Hytten».

Lev Landlig

Nr. 01 2011

51


interiør

Tre rom på rekke og rad; stue, kjøkken og Oscars værelse. Fargene er holdt i avstemte, lyse nyanser. Dørene fra 1960-tallet i gammelt, solid treverk, skaper fin kontrast.

Mange av datidens kunstnere kom til Vallekilde. De satte alle sitt personlige preg på huset. P.V. Jensen-Klint står bak en gipsrelieff i gangen, Joakim Skovgaard har laget den grønne porselenskaminen og hans bror Niels Kristian Skovgaard har skapt det grafiske kjøkkengulvet av farget tegl – en gave til husets første eier. – Vi falt for arkitekturen, lyset, den gode stemningen og ikke minst valget av materialer, forteller Isabelle Geoffrey og Nicolai de Gier samstemt. – Det er et solid, bæredyktig hus. Man kan jo spørre seg selv hvor mange av dagens nyproduserte dørhåndtak som holder i over 120 år? Det gjør derimot messinghåndtakene og mye av interiøret i det sorte huset, fortsetter Isabelle. Lysets innflytelse gjennom vinduene gir

52

Lev Landlig

Nr. 01 2011

Kjøkkenbenken vender mot gårdsplassen, i det gjennomgående rommet som kjøkkenet ligger i. Døren bak til høyre er til spiskammeret.

rommene en helt særegen, nordisk atmosfære. Tankene går til den danske maleren Vilhelm Hammershøis (1864-1916) stemningsfulle malerier. – Vi kan følge lysets vandring gjennom huset – fra soloppgang i soveværelset vårt til solnedgang på verandaen ved kjøkkenet, sier Isabelle. Smårutete vinduer, høye trepaneler, bakelittkontakter og fine, slitte messinghåndtak preger interiøret og minner om forgagne tiders solide bygningshåndverk. De forrige eierne, som også var arkitekter, forandret tørkeloftet til tre loftsrom med mer lys. Det er her de to eldste barna, Alexander og Josephine, har sine værelser. – Man skal ikke flytte inn i et hus som dette, hvis man ønsker å rive alt det innvendige for å bygge opp noe nytt. Vi har huset til låns, selv

om vi er de formelle eiere. Det er vår plikt å passe på huset til kommende generasjoner. Med andre ord; vi føler stor ydmykhet over å få bo i denne unike boligen, forteller ekteparet. Husets fargeskala er i dag vesentlig forandret i forhold til Martin Nyrops idé. For en del år siden ble fasaden malt svart i stedet for den opprinnelige svenskrøde. Den gang var interiøret preget av mørke farger. I dag er alle veggene holdt i lyse nyanser. Heldigvis har de tidligere eierne bevart de fine bordene i soverommet. Her framstår noen av de dunkle fargene i okergult og rødt som kjennetegnet vegg- og møbelfargene på 18-århundret. Takbjelkene på kjøkkenet og vindusrammene utvendig er malt i en spesiell lyseblå farge, framstilt av fargepigmenter fra Provence.


Vi falt for arkitekturen, lyset, den gode stemningen og ikke minst valget av materialer

Oscars værelse ligger i stueetasjen ved siden av kjøkkenet. Det gamle toget og trikken har tilhørt Nicolai de Giers bestefar. Resten av møblene og gyngehesten er gjennom tidene funnet på forskjellige loppemarkeder. På gulvet ligger en klassisk, svensk fillerye, helt i tråd med resten av husets nordiske stil.

Lev Landlig

Nr. 01 2011

53


interiør

Det lille oliventreet i stuen er pyntet med kulørte glasskuler og plassert på et gammelt bord av støpejern. Legg merke til veggens klassiske halvpanel.

En del av dørene har fremdeles de originale messinghåndtakene. De minner om fordums tider hvor kvalitet, funksjon og godt håndverk var viktig.

Stolen med flettet sete er en tidlig empirestol fra rundt 1810, et arvestykke fra de Gier-familien. Silkeputen er av moderne, dansk design.

54

Lev Landlig

Nr. 01 2011


Det er vår plikt å passe på huset til kommende generasjoner

Da huset ble bygget, ble arkitekt Martin Nyrops interiørfarger holdt i mørke toner. Dette soveværelset var malt i okergule og brune nyanser. I dag er bordene på veggen og på loftet de siste restene av den opprinnelige fargeskalaen. Empirestolen er et kjært arvestykke.

Lev Landlig

Nr. 01 2011

55


Den svarte stolen er en prototype utført av Nicolai de Gier. På det tidligere tørkeloftet er det lagt et gulv av teak med samme teknikk som på et skipsdekk, hvor alle skruene ligger skjult. Sønnen Alexander bor på dette store værelset på 80 kvadratmeter, mens et mindre bibliotek er innredet i den motsatte enden av rommet.

56

Lev Landlig

Nr. 01 2011


interiør

Inngangsdøren fører til en mindre entré med en trapp opp til annen etasje. Bak den grå dørkarmen til venstre løper gangen videre inn til kjøkkenet. Klinkergulvet er lagt før støvsugeren ble oppfunnet. De dype fugene hindret at støv og skitt ble trukket videre inn i huset.

Stuemiljøet en krystallklar vinterdag. Den nederste vindusrekken er satt inn i nyere tid. En herlig, gammel benk, som pryder stuens vegg mot hagen, gir plass til pledd og kunstbøker. Veggene er malt i en harmonisk, fløtefarget nyanse.

Lev Landlig

Nr. 01 2011

57


SØNDAGSMIDDAG Inviter til god, gammeldags søndagsmiddag! I dag regner vi ikke kalorier, for gravlakslefser, lammeskank med fløyelsmyk potetmos, gratinerte bjørnebær og en saftig sjokoladekake er mat for mons. Tekst og foto Kari Finngaard

Lefseruller med gravlaks

58

Lev Landlig

Nr. 01 2011


Meny: Lefseruller med gravlaks Lammeskank, rødvinssaus og potet-sellerimos Gratinerte bjørnebær Sjokoladekake med pærer

Lev Landlig

Nr. 01 2011

59


søndagsmiddag

Potet- og sellerimos

60

Lev Landlig

Nr. 01 2011


Lammeskank

Lev Landlig

Nr. 01 2011

61


søndagsmiddag

Gratinerte bjørnebær

62

Lev Landlig

Nr. 01 2011


Sjokoladekake smaker godt til kaffen.

Sjokoladekake med pærer i trengsel.

Søndagsmiddag og roser hører sammen.

Saftige bjørnebær til dessert.

Lev Landlig

Nr. 01 2011

63


søndagsmiddag

Lefser

Lammeskank

Potetmos

Bjørnebær

Sjokoladekake

Lammeskank

potet- og seLLeRimos

LefseR med gRavLaks

Skikkelig bondekost som nesten lager seg selv.

Av og til må vi unne oss søndagsingredienser som smør og fløte.

Godsnacks til et glass hvitvin eller en øl før middagen.

4 lammeskanker 8 hvitløksbåter med skall 8-10 sjalottløk med skall 3 dl vann/rødvin frisk rosmarin salt og pepper

8 poteter 400 g sellerirot 2 ss smør 1- 2 dl fløte salt og pepper frisk bladpersille

4 store lefser 1 pakke kremost med dill 8 store skiver gravlaks

Forvarm ovnen til 175 grader. Gni skankene inn med salt, pepper og rosmarin. Stek skankene i litt smør i en stekepanne. Legg dem over i en ildfast form sammen med løk og hvitløk. Hell over vann/rødvin. Stek i ovnen ca. 2 timer. Tilsett litt ekstra væske underveis om nødvendig. Legg folie over hvis for brune.

Skrell poteter og sellerirot. Skjær i biter. Kok i vann ca. 15 minutter, hell vannet fra. Stamp til mos. Tilsett smør og fløte. Smak til med salt og pepper. Bland i persille før servering.

Rødvinsaus med sennep

Kjempegod dessert du lager på en-to-tre!

2 sjalottløk, hakket 3 dl rødvin 1 dl vann væske fra lammeskankformen 1 ts dijonsennep 1 ss smør salt og pepper

400 g bjørnebær, gjerne frosne 2 ss sukker 2 dl crème fraiche 2 ss multelikør brunt sukker

4 personer

Fres løk i litt olje i en gryte. Tilsett rødvin og vann. Kok inn til halvparten. Tilsett silt væske fra lammeskankformen. Visp inn sennep og smør. Smak til med salt og pepper.

64

Rødvinsaus

Lev Landlig

Nr. 01 2011

4 personer

gRatineRte bjøRnebæR 4 personer

Forvarm ovnen til 240 grader. Legg bærene i en ildfast form, eller i fire små former. Strø sukker over. Bland crème fraîche med multelikør. Fordel blandingen over bærene. Strø over brunt sukker. Stek bjørnebærene oppe i ovnen ca. 10 minutter.

4 personer

Smør kremost på lefsene. Legg to skiver gravlaks på hver lefse. Rull sammen, skjær i biter.

sjokoLadekake med pæReR Dette blir fort husets favorittkladdekake for store og små. 100 g smør 3 pærer sitrondråper 2 dl sukker 1 ts vaniljesukker 5 ss kakao 1 ½ dl hvetemel 2 egg valnøtter og perlesukker til pynt Forvarm ovnen til 200 grader. Smelt smøret. Avkjøl. Skrell pærene, fjern kjernehusene. Skjær båter, drypp over sitron. Bland sukker, vaniljesukker, kakao og mel. Rør eggene i, ett av gangen. Bland i avkjølt smør til en fin deig. Bred røren ut i en smurt, rund form med avtagbare kanter. Legg pærebåtene på kaken i et fint mønster. Strø over nøtter og perlesukker. Stek kaken i ovnen ca. 30 minutter.


Mieles nye oppvaskmaskiner med super fleksibel innredning Med den nye, regulerbare 3-D bestikkskuffen øverst, får du plass til de høyeste stetteglassene i midten. Store middagstallerkener og fat kan enkelt plasseres i underkurven. Du får rett og slett plass til det meste i de nye, romslige oppvaskmaskinene fra Miele. Vinn den nye toppmodellen fra Miele. www.mielekampanje.no

www.miele.no


Ottadalen Mølle, 2686 LOM - Tlf: 61 21 18 20 E-post: post@ofossenmolle.no - www.ofossenmolle.no

www.svennerreklame.no

Næring

eller

Næringsliv? Ja takk, begge deler!

Bygdekvinnelaget - en moderne møteplass for attraktive og levende bygder. Ring oss på 22 05 48 20, så hjelper vi deg å finne ditt nærmeste lokallag, eller les mer på: www.bygdekvinnelaget.no

66

Lev Landlig

Nr. 01 2011


matnyttig Av Toril Haugen

Råmelkspudding Oppskriften er hentet fra «Ekte mat» og er gjengitt med tillatelse fra forlaget. 4 dl råmelk eller 3 ½ dl H-melk blandet med ½ dl crème fraiche eller rømme 2–4 ss sukker Ev. 3 egg (hvis du ikke har råmelk)

BOKTIPSET

Ekte mat

Av Andreas Viestad og Mette Randem (foto) Kr. 449 CappelenDamm Andreas Viestad har skrevet en kokebok der nærhet til maten er et sentralt tema. Maten skal ha en historie, et opphav. Vet vi noe om maten, er det lettere å tilberede den, sier Viestad. Her får blant annet vite hvordan du kan holde høner i byen og dyrke poteter på verandaen. Og du lærer hvordan du selv kan lage ost og yoghurt. Boka har mer enn 250 oppskrifter, alt fra frokost og middag til deg selv og familie og venner.

Smak melka til med sukker. Hvis du ikke har råmelk, pisk inn egg til du har en jevn blanding. Hell melka i en form eller i fire porsjonsformer. Varm litt vann i bunnen av en stor gryte – stor nok til å romme formen med melk. Sett formen i gryta og la den stå i vannbadet til melka begynner å stivne. (Vannet skal være så varmt som mulig uten å koke; koking er ikke farlig i seg selv, men vil lett få formen med melk til å velte, eller føre til vannsøl.) Puddingen kan godt være litt løs i midten når du tar ut formen. Den vil stivne mens den kjølner. Server kald eller lun med friske eller rørte bær.

Tevann i en fei På kalde vinterdager trenger man en kopp varm te. Denne tekjelen koker vannet i en fei og pynter opp på kjøkkenbenken. Kenwood tekjele fås hos Clas Ohlson og koster kr. 699.

Økologisk ketchup Det britiske merket Daylesford Organic eies av Lady Carole Bamford og består av økologiske matvarer som kjeks, syltetøy, ketchup og sennep. Tomatketchupen kommer i en lekker flaske. 200 ml, kr 89.

Klassikeren

Rene vinduer i 60 år

Klassikeren Nylonvask fyller 60 år! Oppfinneren Ingvar A. Jensen laget Nylonvask for å vaske de populære nylonstrømpene som kom etter krigen, men husmødrene oppdaget fort at produktet egnet seg enda bedre til vindusvask. Et jevnt salg viser at mange fortsatt sverger til denne klassikeren når vinduene skal pusses. Den blå, røde og hvite esken og tuben er for øvrig akkurat den samme som da Nylonvask kom på markedet i 1951. Cirka kr. 20.

Spis godt langs veien:

Oldemors karjol var en av regionvinnerne i Ganefart 2010. Serverer husmannskost på Jevnaker i Oppland. Les mer på www.oldemors-karjol.no

Lev Landlig

Nr. 01 2011

67


matnyttig Av Toril Haugen

Velsmakende eplemost

Glad i ost? Merk deg osteprodusenten Tingvollost på Nordmøre og deres blåskimmelost med det velklingende navnet Kraftkar. Osten ble kåret til Årets ost i Norge i 2009/2010, og fikk også sølv da Nordens beste blåskimmelost skulle kåres, både i 2009 og 2010. Kraftkar er en vellagret blåskimmelost med særegen kraftig smak. Den har en kremaktig, litt kornete konsistens og er tilsatt fløte og saltet lengre for ekstra fylde. Skulle Kraftkar blir i kraftigste laget, kan du prøve blåskimmelosten Vismann, som er mildere i smaken, eller bestselgeren Edel Frue, som er en myk hvitskimmelost/camembert, med rund og mild smak. Tingvollost har hentet navnene på ostene fra lokal historie. Kraftkar var en dreng som het Tore, og som ifølge sagnet var så stor og kraftig

at han måtte gå sidelengs inn de små dørene man hadde på den tiden. – Folk har blitt positivt overrasket over de utradisjonelle navnene. Mange produsenter velger å bruke naturnavn, gjerne fjelltopper. Her på Tingvoll har vi så mye historie vi heller ville ta tak i. Og for oss er det viktig å bruke rotnorske navn, forteller ostegründer Egil SmithMeyer ved Tingvollost. Tingvollost er tilknyttet Bondens marked i Møre og Romsdal og selges også i lokalmatavdelingene til Coop. I tillegg serverer mange restauranter og hoteller Tingvollost. www.tingvollost.no

Få tips om Bondens marked på SMS

Hvis du vil vite når neste marked arrangeres i nærheten av deg, kan du gå inn på www.bondensmarked.no. Her kan du også få gratis SMS-varsling om når neste marked arrangeres der du bor. Miljøvennlig matpakke Matpakkeposene fra Vibeke Spigseth/ Poppydesign er et godt og miljøvennlig alternativ til plastposer og matpapir. Posene er foret med voksdukstoff og kan tørkes av med en fuktig klut etter bruk. De kan også vaskes på 30 grader i vaskemaskin. Koster 150 kr per pose og fås kjøpt på: http://epla.no/shops/poppyfabric

68

Lev Landlig

Nr. 01 2011

Foto Jarle Torgersen

Litt av en kraftkar!

Øvre Ringi gård i Asker har fått mye heder og ære for sin eplemost. Det spesielle med eplemosten fra Ringi er at den presses i rene sorter. Det gir variasjon fra syrlig til søt smak, og gjør at du kan velge det du liker best. Utvalget spenner over flere epletyper: Aroma, aroma/pære, Carol, Discovery, Gravenstein, Ingrid Marie, James Grieve, Lobo, Summerred og Åkerø. Ringi Gårdspresset eple har fått spesielt mye skryt for sin Gravenstein eplemost. Den fikk blant annet pris under en konkurranse i England i 2008. Ringi Gårdspresset eple serveres på utvalgte restauranter og butikker, og er også å få kjøpt på Bondens marked i Asker. www.ringi.no

Bondens marked over hele landet

Siden starten i 2003 har Bondens marked blitt en stor suksess i Norge. Her selger lokale produsenter sine produkter, og konseptet med lokale og sporbare råvarer er inspirert av Farmer’s Market i England og USA. For den som setter pris på historiene bak produktene, er Bondens marked en fin mulighet til å finne ulike matvarer fra småskalaprodusentene. Den nære kontakten mellom kjøper og produsent er sentralt: Et av poengene med Bondens marked er at det er produsentene selv som står for salget på markedet.


sesongens bukett

Ide Kristin Langebaaten Foto Helge Eek

Med våren i sikte To små tuer av de aller første små og lysegrønne snøklokkespirene ble spadd opp og plassert i hver sin plastpotte. I det gamle trauet la vi først et dobbelt lag med plastfilm, og plasserte så de to pottene nedi. Rundt pottene har vi plassert steiner og mose, og i bakgrunnen står noen orekvister i vann.

Lev Landlig

Nr. 01 2011

69


NYSØLV

til hverdag og fest «Fattigmannssølv» med sjarmerende, slitt utseende. Tekst og foto Kari Finngaard

Små ting i nysølv funnet på ulike bruktmarkeder er hyggelige gjenstander til stadig bruk; saltbøsse, små skåler og bestikk. De skaper en egen stemning på bordet sammen med en gammel kniplingsduk.

70

Lev Landlig

70-71_Ting med sjel.indd 70

Nr. 01 2011

20.01.11 12.24


ting med sjel

A

lt behøver ikke være rent sølv. For sølv er kostbart. Nysølv og plett er en fin erstatning, og mye rimeligere. Spesielt hvis du kommer over noen kasser med gammelt bestikk på loppemarkeder eller bruktmarkeder. At delene ser velbrukte ut er ingen hindring, ei heller å kombinere ulike mønstre. Et dekket middagsbord med funklende krystall, gjerne forskjellige glass, mormors gamle servise og slitt nysølvbestikk, skaper bare en unik, personlig sjarm. I mange hundre år var sølv et tegn på velstand. Mange sysselsatte seg for å finne et alternativ til det dyre sølvet. Allerede på

1740-tallet oppfant engelskmennene det sølvlignende materialet plett, utviklet av Thomas Boulsover fra Sheffield. Det er grunnen til at vi ofte kaller det Sheffield plate. Dette ble et populært alternativ til sølv. Norsk nysølv er merket etter mengde sølv, fra 20 til 90 gram. Det siste inneholder mest sølv og er mest slitesterkt. Bruker og pusser du plett og nysølv ofte, forsvinner den tynne sølvhinnen. Blir sølvbestikk misfarget, kan du sette det i en glasskrukke med salt, varmt vann og en bit aluminiumsfolie. Du kan også gni litt salt på misfargingen.

Husk at bestikk med skaft av et annet materiale som ben og tre, ikke skal legges i kokende vann eller i oppvaskmaskinen. Da kan skaftene ødelegges og løsne. Plett eller nysølv vil si kobber, messing og andre uedle metallegeringer påført et tynt overtrekk av sølv, ofte stemplet 60 eller 90 gram. Dette angir tykkelsen på sølvlaget. Er undermaterialet nysølv med minst 60 gram forsølving, er ofte gjenstanden stemplet «Gullsmedplett».

En velbrukt bestikkasse full av gafler, skjeer og kniver i nysølv. Den står praktisk framme på kjøkkenbordet, og brukes jevnt og trutt til både hverdagsmiddagen og i festlige lag.

Druesaksen i nysølv går i arv. Før i tiden, da det var vanlig med store fruktfat etter middagen, klippet gjestene av små drueklaser. I dag ligger saksen framme til pynt.

Kanne i nysølv fra en liten bruktbutikk ved svenskegrensen. Pris 75 kroner. Vel var den ikke helt tett, men er likevel fin som blomstervase. Problemet løser du ved å sette et glass med vann nedi, før du putter blomstene i.

Lev Landlig

70-71_Ting med sjel.indd 71

Nr. 01 2011

71

20.01.11 12.24


Slitt treverk og en forfinet, gammelrosa kniplingskant i samstemt forening. Kniplingene av ukjent alder er funnet i en rotekasse p책 det store antikkmarkedet i Nice, til en overraskende lav pris.

72

Lev Landlig

Nr. 01 2011

72-77_blonder og kniplinger.indd 72

20.01.11 12.22


Dette er søstrene til oldefaren til Charlotte Omsted Mohn fra Opaker Gård i Grue. Foto: Kvinnemuseet – Museene i Glåmdal.

BLONDER & GAMLE KNIPLINGER Gjennom generasjoner har flittige hender skapt vakre, varige håndarbeider. Kniplingstradisjonen går mange hundre år tilbake i tiden. Nå er det vår oppgave å ta vare på fortidens små skatter. Tekst og foto Kari Finngaard

V

i har lange broderitradisjoner her i landet. Unge jenter måtte lære å sy før de trådte inn i den hellige ektestand. En kiste full av håndsydd utstyr var en del av bryllupsforberedelsene – den skulle være så rikholdig og tiltalende som mulig. Arbeidsomme hender sydde initialer på sengetøy, lintøyposer, duker, undertøy og håndklær. Utsøkte, venetianske håndsydde blonder kalt reticella, er blant de eldste vi kjenner til, importert til Norden på 1500-tallet. De

originale kniplingene kommer opprinnelig fra Venezia, der også de første mønsterbøkene ble trykket. Selve ordet kommer fra tyske Knüppel, som betyr pinne. Man skiller mellom frihåndskniplinger, hvor mønstrene ble ført videre fra generasjon til generasjon via muntlig tradisjon, og kniplinger bundet til mønstre. 1700-tallet er kniplingenes store århundre. De mest eksklusive arbeidene kom fra Flandern. Brysselkniplingene ble brukt på påkostede antrekk for både kvinner og menn

i finere kretser. En trend framover er at vi ser bakover mot historien. Gamle håndarbeider bør tas godt vare på, de utstråler noe varig og ekte. Håndarbeidstradisjonen er en del av vår kulturarv som bør vernes og brukes. Mange av oss har arvet både sengetøy, duker og ulike broderier fra våre besteforeldre og oldeforeldre. Ta tekstilene fram til hverdag og fest, ikke gjem dem bort i skap og skuffer.

Lev Landlig

72-77_blonder og kniplinger.indd 73

Nr. 01 2011

73

20.01.11 12.22


blonder & gamle kniplinger

1

2

3

4

1. Å sy navneduker med korsstingsbroderier var en del av en ung pikes utdannelse. Her hjemme ble skikken vanlig på 1700-tallet, først og fremst i finere familier, både i byene og på landsbygda. 2. Monogrampyntet kjøkkenhåndkle i grov lin med blå, vevet kant og initialen J. Slike håndklær er forholdsvis enkelt å finne på bruktmarkeder og i antikvitetsbutikker. 3. Sist sommer var jeg så heldig å finne seks like kjøkkenhåndklær med monogrammet S i aller beste skikk. Prutet pris ble 230 kroner for hele sulamitten! 4. Håndlaget, fransk duftpose med korssting fant jeg på et bruktmarked i Syd-Frankrike. I dag ligger den i undertøyskuffen og sprer gode dufter av lavendel.

74

Lev Landlig

Nr. 01 2011

72-77_blonder og kniplinger.indd 74

20.01.11 12.23


Loppefunn med gjenbruksverdi. Velbrukte kurver og treskrin er fine til oppbevaring og dekorasjon. HĂĽndklĂŚr med broderte monogrammer er i dag dyrebareNr. samlerobjekter. Lev Landlig 01 2011 75

72-77_blonder og kniplinger.indd 75

20.01.11 12.23


76

Lev Landlig

Et iøynefallende stilleben på langbordet. Tretrau med sleiver står fjellstøtt på den sarte duken. Arvet blir som nytt.

Nr. 01 2011

72-77_blonder og kniplinger.indd 76

20.01.11 12.23


blonder & gamle kniplinger

1

2

3

4

1. Et romantisk blondeliv i gammel stil av nyere dato er en del av dagens motebilde. Det hvite kjøkkenforkleet med blondekanter ble kanskje engang brukt på en svensk herregård? 2. Trau fylt med de sarteste kniplinger. Et hav av muligheter for den håndarbeidsglade; kniplingene kan sys på putevar, duker, undertøy og bluser. Eller bare ligge i et trau til glede og dekorasjon. 3. Kjøkkenhåndkle i grov lin med monogrammene L og S. Initialene er brodert med små korssting i rød, tynn tråd. 4. Nærstudie av vakker håndsøm. Kontrasten mellom grå tømmervegg mot det romantisk hvite forsterker inntrykket.

Lev Landlig

72-77_blonder og kniplinger.indd 77

Nr. 01 2011

77

20.01.11 12.23


Mot vår

Frø i pakker, jord under neglene, blå blåveisbakker og hvite små klokker. For hageentusiaster er det mye godt i vente.

Blåveisen er en av de aller første som blomstrer om våren, og ofte på steder som senere på året ligger i skyggen av busker og trær. Der det er kalkrik jord kan den danne store blå tepper. Planten kan bli flere hundre år gammel, den samme planten vi plukker blomster fra nå kan faktisk ha eksistert helt tilbake til middelalderen. Mer spennende informasjon om blåveisen finner du i boka ”Blåveis” av Hans-Jørgen Wallin Weihe, fra Tun Forlag 2007.

78

Lev Landlig

78-79_Hage & uteliv.indd 78

Nr. 01 2011

20.01.11 12.05


Hage & uteliv Av Marte Kopperud

Nytt liv Om våren er det ikke bare små planter som stikker hodet frem, men også søte små kyllinger og andunger. Kanskje det er i år du skal realisere drømmen om fjærkre i hagen?

Så inne Så basilikum og andre urter i vinduskarmen, så kommer våren fortere. Ispinner i tre er kjempefine å bruke som markører. En glassklokke gir ekstra varme, og beskytter vare planter mot kulde og for mye fuktighet. På en fin dag, vask potter som skal brukes til de nye småplantene – husk å skrubbe dem godt.

Vårtegn Etter en lang vinter er det tid for å se etter de første vårtegnene i hagen. Snøklokkene pleier å være de første som stikker hodet frem. Se langs husveggen, der forsvinner snøen først. Krokus og blåveis er de neste som viser seg. Et par snøklokker i et eggeglass – det er vår, og tid for å bestille frø og planlegge hagen.

Lev Landlig

78-79_Hage & uteliv.indd 79

Nr. 01 2011

79

20.01.11 12.06


Vår i hagen Endelig vår og temperatur for uteliv igjen! Ide Kristin Langebraaten Tekst Kristin Langebraaten og Kjersti Myhre Foto Helge Eek

Det ble en del jobb å gjøre i hagen i vår. Høsten kom litt for fort på oss og lite ble gjort. Trøsten var å lese at det var bra at løv og annet lå ute og råtnet slik at næringsstoffene ble ført tilbake til jorden. Årets første måltid i det fri med nystekte vafler og den siste beholdningen av rårørte bringebær fra i fjor. Vaflene smaker aller best når de serveres varme, og med en kopp te eller kaffe vårdagen nytes. Lev Landlig Nr.til01kan 2011

80

80-81_vår i hagen.indd 80

20.01.11 12.07


Frøposene er kjøpt inn og funnet frem. Vi har sådd erteblomster og blomkarse i første omgang. Dorullkjerner og tomme eggekartonger gjør nytten som frøenes første groplass. Vi har fylt dorullkjernene med jord og satt dem nedi en gammel turkjele. Pappen løser seg opp etter hvert, og de blir vanskelig å flytte på hvis de står løst. Vi puttet tre frø i hver, og plantet dem ut når røttene såvidt begynte å sprenge seg gjennom pappen. Eggekartongene rommer litt mindre jord, men det går fint å bruke dem hvis det ikke er altfor langt frem til du kan plante dem ut.

Frøposene fra sukkererter og blomkarse kan du gjerne ta vare på. Våre ligger i en gammel sigarkasse. Hver høst tar vi noen frø fra de avblomstrede plantene, tørker dem litt og legger dem tilbake i posen. Da er det enkelt å huske fargene og å så på nytt neste år. Bruk vanlige treklesklyper til å skrive på hvis du har problemer med å huske hva du har sådd. Klem dem fast på pottekanten.

Forbered våren i februar og mars: Noen av oss klarer ikke å vente og må bare kjenne jord mellom hendene når dagene blir lysere og et snev av vårluft pirrer neseborene. Da må det være lov å begynne så smått, men husk at plantene vokser fort og må passes kontinuerlig til de plantes ut. Hent pelargoniene opp fra kjelleren, klipp dem ned og pott dem om. Husk å ta stiklinger når de etter hvert begynner å vokse. Kjøp inn såjord og frøpakker, prøv for eksempel den norske nettbutikken www.solfang.no som blant annet har spennende økologiske frøsorter. Forbered kjøkkenhagen, tomatene sår du inne, og du kan starte fra midten av februar. Planter med lang utviklingstid kan du så nå, for eksempel månedsjordbær. Skjerm de små plantene mot direkte sol, ved for eksempel å lime et papirark på vinduet. Du kan så stauder inne helt fram til mai, for eksempel oldemorstauder som stokkroser, revebjeller, akeleier og tusenfryd.

Det ble en fin dag da vi tok fatt, med varme i sola og fuglesang fra taket og årets første humle som skjente sidelengs langs husveggen. Det fine er at det føles bedre å rake vissent løv og gress med varm vårsol i ryggen enn i surt og kaldt høstvær.

80-81_vår i hagen.indd 81

Lev Landlig

Nr. 01 2011

81

20.01.11 12.07


Skap nye minner hver dag

Nye og gamle skatter til ditt hjem

www.frk-doris.no l

interiør l møbler l tekstiler

Tlf: 413 05 601 c

Tlf: 98632367 • post@lobelia.no www.lobelia.no

 

 

Velkommen inn i vår nettbutikk www.frk-doris.no

  

                            

Våren er på vei!

Masse spennende nyheter fremover!

Tel: 952 97 086 - post@arbeidshuset.no  82

Lev Landlig

Nr. 01 2011

ww.arbeidshuset.no


fra mormors hage Konservator Mari Marstein ved Gamle Hvam museum forteller historiene til noen av de rundt 250 gamle hageplantene hun har samlet inn til museet. Les mer om Gamle Hvam på www.gamlehvam.no.

Min venninne på Finnøy i Ryfylke kan plukke inn de første snøklokkene i slutten av januar. Her på Romerike må jeg i beste fall vente i to måneder til. Men det er helt i orden, for det å ha en hage handler mye om å glede seg til det som skal komme. Tekst og illustrasjon Mari Marstein

D

a jeg var i tenårene bodde vi i det milde klimaet ved Hafrsfjord, i et nytt hus i en gammel hage. Hver vår ventet vi på at et bredt belte av snøklokker skulle åpenbare seg langs det gamle steingjerdet. Dette har preget meg. Snøklokke, Galanthus nivalis, er for meg vårblomsten framfor alle. Nå bor jeg på vinterkalde Romerike, der snø og tele preger hagen til langt ut i april. Snøklokker er ikke så vanlige her. Derfor ble jeg glad da jeg fant to bestander i hagen den første våren vi bodde i eget hus. Etter hagens første eier stod det én bestand med vanlige snøklokker og én med Galanthus elwesii, tyrkiske snøklokker. De blomstrer fortsatt trofast hver vår, men de sprer seg ikke like villig som snøklokkene i Rogaland. Det botaniske slektsnavnet Galanthus ble gitt av Linné. Tidligere hadde navnet Leucojum vært brukt om både snøklokker og klosterklokker, og denne sammenblandingen gjør det vanskelig å vite når snøklokkene kom til Norden. Men en lett gjenkjennelig akvarell av snøklokke finnes blant svenske Olof Rudbecks etterlatte blomsterplansjer fra siste halvdel av 1600-tallet, og det opplyses at den blomstret i den botaniske hagen i Uppsala 4. april det året den ble tegnet. Jeg har prøvd å flytte løker av den fylte formen fra Sør-Vestlandet til Romerike, men de forsvinner. Hvis jeg ønsker flere planter, er det nok bedre å flytte løker fra de gamle bestandene mine til andre steder i hagen. Men slike store, sammenhengende flater som vi hadde i den gamle hagen ved Hafrsfjord, vil jeg nok aldri få her på Romerike. Det må jeg bare akseptere.

Med

snøklokkene kommer våren Akvarellen viser Galanthus elwesii.

Tips

Snøklokker trives i humusrik jord under lauvtrær. De vil gjerne ha full sol mens de blomstrer og mer skygge mens de hviler ut etter blomstring. Men ingen regel uten unntak: Min største bestand vokser sørvendt inntil en granhekk, og får ingen skygge etter blomstring. Den trives likevel! Galanthus nivalis, vanlig snøklokke, vokser med en fin liten bestand i min hage.

Har du spørsmål eller historier om gamle stauder, send e-post til mari@gamlehvam.no

Lev Landlig

83_mormors hage.indd 83

Nr. 01 2011

83

20.01.11 12.21


84

Hovedbygningen til venstre ble bygget i 1999. Det er en tradisjonell Oppdalstugu i brunbeiset lafta tømmer. Mellom husene er det lagt heller, mens tunet omkranses av en skigard.

Lev Landlig

84-88_utistu.indd 84

Nr. 01 2011

20.01.11 12.19


Hege Grytdal er husfrue i Utistu, med nøkler til alle hus og rom.

Samler på

gamle huS Hege Grytdal og John Helge Haugnæss på Oppdal samler på hus. Gamle hus, nye hus, små hus og store hus – alt er interessant. Husene fyller de med unger og gjester. Tekst Anne Enger Mjåland Foto Helge Eek

V

elkommen! Husfrua Hege ber oss inn på det romslige kjøkkenet. Det er gjort opp varme i grua, og på kjøkkenbenken avkjøles de nybakte bollene. Fra kjøkkenvinduet ser man over til Storhornet og Trollheimen. Snødekt, vilt og vakkert – langt der borte. På den andre siden ligger Svarthaugen. Kommer man seg dit opp, har man vidt utsyn mot hver en dal i mils omkrets. Dit går det skiløype, og om sommeren er det tursti opp til lavvoen med 40 benkeplasser.

Minstemann Henry (6) sitter ved det hvitskura langbordet og fikler med en iPhone. Han jumper ned av krakken og trær på seg sin egen blånisselue, fyker ut døra og opp på løa. Det er der han og søsknene John (14), Jens (12), Oline (10) og Klaus (8) bor når de er på Oppdal. Til daglig bor familien i Melhus i Trøndelag, og John Helge har sin legepraksis på Heimdal. Heldigvis er det ikke mer enn vel en times togtur unna, slik at Hege kan komme seg greit til og fra Utistu når hun skal

Lev Landlig

84-88_utistu.indd 85

Nr. 01 2011

85

20.01.11 12.19


livsstil

Stor-stabburet er fra 1834, og kommer fra Heges hjemgård. Litj-stabburet er fra 1750, og inneholder soverom og bad.

Å la de gamle husan dætt ned, er som å drive hærverk. ta imot gjester. For når ikke familien tilbringer ferier, høytider og helger her, leies stedet ut til bedrifter, bryllupsgjester, jubilanter eller andre som ønsker en flott ramme om sine møter, seminarer eller selskaper. Hege møter dem den dagen de kommer, viser dem rundt og innlosjerer dem. Hun kan skaffe dem både kokk, servitør og stuepike, eller de kan lage sin egen mat, tenne opp i peisen selv og re sine egne senger. Bookingen og drifta av Utistu er det Hege som tar seg av. Hun stortrives med sin egen arbeidsplass. – Når gjestene er fornøyd, er jeg fornøyd, smiler hun, og legger til at de bruker stedet selv i julen. Ribbe og hjemmelaga julepølse står på julekveldsmenyen. Hege lager julepølsa selv. Det er tradisjon hver lille julaften. Snø, levende lys og tunet fullt av fakler utgjør det meste av julepynten. Stort mer trengs ikke. Og så er det nissen. Han hører med. Når han kommer fra Nordpolen bor han på låven, og så har han Oppdalskofte på. Nytt og gammelt. Utistu er ingen gammel familiegård. Hovedhuset ble bygget i 1999. Det er en tradisjonell Oppdalstugu i brunbei-

86

Lev Landlig

84-88_utistu.indd 86

set lafta tømmer med jordvarme i gulvene og tøffelsoner i alle rom. Stiletthæler hører ikke hjemme her. Slik er det i alle hus, bortsett fra sommerfjøset og storlåven. Det betyr at alt fra toppledere på ledersamling til bryllupsgjester kan sparke av seg skoene og låne seg et par tøfler for å beskytte sarte tregulv. Stemningen blir gjerne både avslappet og hyggelig med tøfler på. Bygningen ble reist på den gamle sagtomta som Hege husker fra barndommen. Saga hørte en gang til gården hvor hun selv kommer fra, 200 meter lenger borti veien. Tilfeldigheter. Det var tilfeldigheter som gjorde at Utistu, slik folk kjenner det i dag, ble til. – Vi hadde sett oss ut ei tomt oppe i lia på oversida av hjemgården hvor moren min fremdeles bor, men vi fikk den ikke fradelt. Det var saksbehandleren ved landbrukskontoret som spurte om vi ikke ville vurdere sagtomta i stedet. Det var vi svært lunkne til. Vi syntes det lå for nær veien. Dessuten var det overgrodd og falleferdig. Skulle vi bygge hytte her?! – Etter hvert så vi likevel mulighetene stedet ga, og i 1999 stod hovedhuset ferdig. Nå man-

glet det bare et stabbur. Da det vel var oppe, ønsket vi oss et sommerfjøs. Vi var på vei til å bygge oss en gård! Nå kom hus etter hus opp på tunet. Eldhuset på nabogården ble kopiert og bygget opp. Andre hus ble flyttet hit. De er flere hundre år gamle. Mellom husene er det lagt heller, mens tunet omkranses av en skigard. I furukronene suser vinden. Samlemani. – Vi har kjørt mye rundt på jakt etter gamle hus, forteller Hege, som innrømmer at hun lider av samlemani. Enten det gjelder gamle hus, eller andre ting. Da hun var 17 år, tok hun vare på sekkevis med never fra et hus som skulle rives hjemme. – Jeg skulle ikke bruke det til noe der og da, men jeg ville bare ikke at det skulle kastes. Da vi bygde hovedhuset her, fikk vi bruk for hver eneste bit oppe på taket. Når hun, John Helge og ungeflokken har vært på biltur, og sett et gammelt, falleferdig hus på en gård, har de simpelthen svingt oppom, banket på og spurt pent om de kunne tenke seg å selge. – Noen ganger har vi fått et blidt ja. De har

Nr. 01 2011

20.01.11 12.19


De fem barna trives på gården, og minstemann Henry hjelper gjerne til med å bære ved. Badstuhuset er nytt og har utvendig massasjebad med panoramautsikt mot Trollheimen.

Det er trangt mellom husene i Utistu, og på tunet er det en blanding av nytt og gammelt. Gamle, nedslitte dørstokker og solide dører fra en annen tid gleder gjestene på Utistu.

Lev Landlig

84-88_utistu.indd 87

Nr. 01 2011

87

20.01.11 12.20


livsstil

Trappene opp kan være bratte, som her i låven fra ca 1650. Gulvplantene desto bredere, veggene solid tømret.

Kjøkkenet er romslig, med grua og svartovnen sentralt i midten. Kjøkkenet er plassbygd av en lokal bonde.

Jeg har ikke mye fritid og egentid, men jeg savner det ikke heller. vært takknemlige for at noen ville påta seg jobben med å ta vare på det. Andre ganger har vi fått blankt nei. Når Hege og John Helge har fått tilslaget, har de tatt ned huset stokk for stokk, fraktet det til Utistu og bygget det opp igjen der. – Det e artig å lag no, artig å bevare. Å la de gamle husan dætt ned, er som å drive hærverk, sier Hege på en engasjert blanding av trøndermål og oppdøling. Noen ganger har det fulgt med inventar som kommer til heder og verdighet. Andre ganger har de innredet med møbler kjøpt på auksjoner, brukthandel og antikvitetshandlere. En bonde på den andre siden av dalen har snekret innebygde himmelsenger i alle hus, og kjøkkeninnredningen i hovedhuset. Alt i solid tømmer. Grovt og røft. Livserfaring. Etter hvert som ungene har vokst til, har de vært med i arbeidet på Utistu. Som å bære ved, for eksempel. Mamma Hege kaller det «livserfaring». – Nå har det blitt slik at de heller vil hit enn på hytta som vi leier et annet sted i bygda. De trives bedre i Utistu. En sommer var vi her i hele juli, og da var det 19 unger til lunsj en dag.

88

Lev Landlig

84-88_utistu.indd 88

Våre egne har gjerne med venner hjemmefra, og så har de venner her – i tillegg til søskenbarn. Ungene var ute og lekte hele dagen, så selv om de var mange, var det ikke noe problem. Hege innrømmer at Utistu er og har vært en altoppslukende interesse. Somrene er ekstra travle. Da blir det sjelden tid til ferie. Familien tar det igjen på vintertid. På spørsmål om det noen gang har vært aktuelt å flytte til Utistu, nikker Hege. – Vi har snakket om det, men funnet ut at så lenge barna går på skolen, blir vi på Melhus. Dessuten trives vi veldig godt der. John Helge har også praksisen sin å tenke på. Derfor blir det nok til at vi driver stedet som i dag. Med så mange hus som skal tas vare på, sier det seg selv at kravet til vedlikehold er stort. Det er et arbeid som Hege også har mye av ansvaret for. Hun har fått snekkerkasse i tre etasjer av John Helge, og greier seg fint med den når det gjelder småreparasjoner. Hun kjenner hver en krik og krok, «dessuten er jeg vokst opp på gård og vant til å jobbe». På spørsmål om når hun får tid til seg selv, svarer hun at hun slapper godt av på toget. – Jeg har ikke mye fritid og egentid, men jeg savner det ikke heller. Det er ikke alle som

er laga for å sitte i ro, sier Hege og stabler med seg et fange med ved på armen i det hun trår innafor dørstokken. Og Hege og John Helge får garantert nok å gjøre fremover. De har kjøpt en samling på mellom 30 og 40 gamle hus fra Oppdal. Husene er tatt ned, kartlagt og kjørt til et laftefirma i Sunndal. Planen er å sette dem opp i til sammen fire tun oppover i lia, for utleie.

Dette er Utistu Utistu består av hovedhus fra 1999, to stabbur fra ca 1750 og 1830, eldhus, badstu og låve fra ca 1650. I tillegg kommer husmannsplassen fra 1800-tallet med husmannsstue, låve og stabbur. Husene inneholder eget stabbur/suite for kursleder, gårdskjøkken, møterom, grupperom, festsal med eget kjøkken, presentasjonsrom og to velværeavdelinger. Utistu er en av 15 steder i Norge som har vært Håndplukket av Innovasjon Norge og Landbruket, som «et ekte og autentisk sted til møter, kurs og konferanse, der du kan oppleve kultur og tradisjoner på en ny og spennende måte». Vil du vite mer? Se www.utistu.no

Nr. 01 2011

20.01.11 12.20


Roar Pelsindustri Etablert 1946

Showroom og butikk: Kampebr책ten 10 1300 Sandvika Tlf: 67 54 87 02 www. roarpels.no


HUS & TUN Ta vare på gamle bygninger og utemiljø

Tradisjonelle torvtak på Utistu i Oppdal, som du kan lese reportasje om de foregående sidene. Foto: Helge Eek.

Ta eT Tak

Skal du redde et gammelt hus, er tett tak det første du må sørge for. Torv, teglstein, spon og skifer er eksempler på hva slags materialer som har vært brukt til taktekking her i landet i tidligere tider. Tekst Anne Enger Mjåland

F

ør tenkte man i større grad holdbarhet og kvalitet i bygningsdeler, de skulle vare i generasjoner. Ikke minst skifer og teglstein var mye brukt. Det finnes en rekke eksempler på tak i landet som er over 200 år gamle og fortsatt inntakt og i god stand. Det sier Roger Falldalen, som eier firmaet AllConsept med virksomhetsområde kjøp, salg og utleie av hovedsakelig eldre eiendom. I tillegg driver han nettstedet Gamletrehus.no. Han synes det er synd at enkelte gamle taktekkingsmetoder nesten er i ferd med å forsvinne noen steder, og understreker betydningen av aksjoner som «Ta et tak» som Norsk Kulturarv gjennomfører for å bevisstgjøre både folk flest og ikke minst håndverkere om denne utsatte delen av bygningsarven.

90

Lev Landlig

Nr. 01 2011

Bruk og kast. – I dag lever vi i et bruk- og kastsamfunn. Derfor er ikke folk så bevisst på kvalitet og holdbarhet i taktekking lenger. Det er synd, for det har med vår bygningsarv å gjøre. Samtidig har det et miljømessig aspekt, sier Roger Falldalen. Det finnes likevel de som fortsatt sverger til de gamle taktekkingsmetodene, enten ved at man ønsker å ta vare på gamle bygninger, eller bygge nytt i gammel stil. Men skal man for eksempel legge torv eller skifer på taket, er det viktig å være klar over tyngden av disse materialene. Selve takkonstruksjonen må derfor være solid og dimensjonert for tyngden. – Helletak eller torvtak på for eksempel moderne ferdighus, vil ofte utgjøre en betydelig risiko for at taket gir etter. Med unntak av tek-

king med teglstein er ikke taktekking noe «gjør det selv»-prosjekt, understreker Falldalen. Men det finnes fagfolk som utfører oppgaven. Spør en byggmester i nærområdet eller søk på nettet etter mesterbedrifter som utfører taktekking. Be også om referanser og ikke minst; ta en prat med eiere av bygningene som firmaet oppgir. Selges fortsatt. Roger Falldalen opplyser at det fortsatt selges produkter som teglstein og skifer, men at spesielt skifer er dyrt i innkjøp i forhold til betongtakstein som er den mest brukte taktekkingen i dag. – Til gjengjeld kan tekking med teglstein eller skifer gi et tak som varer svært lenge og i så måte kan det over tid bli en rimeligere løsning.


Dessuten er det svært vakre tak, sier han. – Ta også i betraktning at mange billige typer betongstein lett kan sprekke ved tråkk og under frostpåvirkning. Selv la jeg et tak på begynnelsen av 90-tallet, og allerede etter første vinteren måtte jeg bytte stein. Etter 10 år var jeg tom for reservestein og da var typen stein gått ut av produksjon. Dette medførte at den ene taksiden måtte legges om. En del typer betongstein har også en tendens til å «svette», det vil si at vann kan trenge inn over tid og ødelegge stein og undertak. Et annet moment er at nye produkter på markedet, i motsetning til eldre taktekkingsprodukter, ikke er utprøvd

over tid. Det antas følgelig en levetid. Denne er gjerne 30 år, uten at dette kan dokumenteres. Markedet for brukte materialer er derimot godt og kan gi svært gode kjøp og vakre, holdbare tak, understreker Roger Falldalen. I mange tilfeller kan man finne det man er på jakt etter i eget nærområde. Han anbefaler interesserte å ta en tur på skattejakt i sitt eget nærområde eller ta en titt på bruktmarkedet hos Gamletrehus.no. – I et tidligere prosjekt fikk jeg 100 år gammelt falset teglstein gratis. Det er realistisk å anta at dette taket kan vare i 100 år til, forteller han.

Torvtak, tegltak og spontak på et tun. Fra Glåmdalsmuseet.

Gir tilskudd • Gjennom Norsk Kulturarvs aksjon «Ta et tak» går det an for både privatpersoner, kommuner, organisasjoner og foreninger å søke tilskudd til vedlikehold av verneverdige bygninger, deriblant tak. • «Ta et tak 2010» hadde fokus på driftsbygninger. Året før rettet tiltakene seg først og fremst mot bygninger knyttet til kyst og havbruk. • I 2011 har det vært snakk om å rette fokus mot våningshus, men dette er ennå ikke klart. Det er uansett mulig å søke om støtte til andre bygningstyper. • – I fjor fikk vi bevilget 400.000 kroner. Det dekket en tredjedel av søknadene, forteller Grete Horntvedt, direktør i Norsk Kulturarv. • Siden Norsk Kulturarv startet med «Ta et tak» i 2002 har over 2000 verneverdige bygninger blitt reddet fra forfall over hele landet.

Enkeltkrummet teglstein med vakker patina.

Oversikt over gammel taktekking Steintekking: Blir utbredt fra første halvdel av 1800-tallet samtidig med teglstein, men finnes også før den tid i områder med bruddstein. To typer var vanlige:

Falset teglstein: Vanlig fra annen halvdel av 1800 og et godt stykke inn på 1900-tallet. Steinen forekom også glasert, med ulik dekor.

1. Heller: Mest utbredt på Vestlandet og ble hugget ut av stein med lokal karakter i mønsteret. Helletak var svært tungt og gjenkjennes med tildels eller svært ujevne former på å hellene.

Torvtekking: En svært gammel måte å tekke taket på. Vanlig metode var flere lag (opptil 20 lag) never på undertaket (taktroa), deretter to lag med gresstorv. I raften (nederst på taket) ble torva holdt igjen med ulike lokale metoder. Har du planer om å anlegge torvtak bør du forhøre deg om de lokale metodene. Skal du restaurere, kopieres den benyttede metoden med trevirke fra stedet.

2. Skifer: Den mest utbredte type steintekking. Tidligere var det skiferbrudd over nesten hele landet. Skifer tok over for torvtak og spontekking. Skifer muliggjorde vesentlig brattere tak – ikke uvanlig med 40 grader helling (torvtak var vanlig med ca 23 grader helling). Tyngden på skifertak kan sidestilles med tyngden på teglsteinstak. Enkeltkrummet teglstein: Enkeltkrummet teglstein til taktekking overtok gradvis fra 1500-tallet for torv og spontekking på husene. Denne type stein til taktekking var vanligst på 1700- og 1800-tallet.

Dråpeskifer gir et flott og holdbart tak.

Spontekking: Spontekking er en gammel metode benyttet på alle typer trehus, men er kanskje mest kjent fra stavkirkene. Metoden strekker seg tilbake til 1100-tallet. Mye brukt frem til 1600-tallet og i enkelte dalfører frem til 1800-tallet.

Kilde: www.gamletrehus.no

Spontekking var mye brukt i skogsmiljøer. Fra Glåmdalsmuseet. Alle foto: Gamletrehus.no

Lev Landlig

Nr. 01 2011

91


HARDHAUSENE på Hvasser

De har verken gård eller jord, men Terje og Erik synes det er så gøy med villsau at de har skaffet seg 50 dyr. Og så handlet det om en lengsel etter å ta i bruk øyene der ute i skjærgården. Tekst Anne Enger Mjåland Foto Helge Eek

92

Lev Landlig

Nr. 01 2011


leve landlig: villsau I hver utgave gir vi deg praktiske tips om landlig livsstil.

Spælsauen er skapt for å være ute i barskt klima hele året.

V

erken Terje Bjerga eller Erik Asmyhr kunne tenke seg å leve et landliv uten dyr. Det hører med. Det er kompanjongene enige om. Selv om de til daglig er lærere ved henholdsvis et fengsel og Kruge Leirskole, og ikke eier verken gård eller utmark, så var ikke det noen hindring for at entusiastene skaffet seg dyr! At valget falt på gammelnorsk spælsau, hadde mange årsaker. Begge så at kystlandskapet var i ferd med å gro igjen, fordi beitedyrene forsvant. Busk og kratt overtok på friområder, holmer og skjær, og flåtten fulgte med. Og så handlet det om en lengsel etter å ta i bruk øyene der ute i skjærgården. Til sist visste de at gammelnorsk spælsau var nøysomme og særdeles gode beitedyr med spesielle instinkter og flokkegenskaper. Nye muligheter. – Vi ville ikke sitte rolig og se på gjengroingen, forteller Terje Bjerga. Den opprinnelige ryfylkingen har gjort vestfolding av seg, og nå bor han med samboer Anne Jorun og barna Torjus (5) og Mari (7) på Hvasser ved Tjøme. Familien kjøpte et gammelt bakeri som tidligere var omgjort til bolighus. – Etter 26 år i Oslo, hadde jeg fått lyst på noe mer enn bare byliv, sier Terje, og viser inn på det kombinerte kontoret og lekerommet. Han skyver opp begge ermene på islenderen og byr på kaffe og bakst med utgangspunkt i gamle ryfylkeoppskrifter. Å komme ut av byen, ga mulighet for å tenke totalt nytt innhold i tilværelsen, ved siden av jobb og familieliv. Saueholdet startet i 2003. Sammen med den gang arbeidskollega Erik Asmyhr etablerte de Færder Får. – Vi kjøpte opp en liten flokk fra en vestfoldbonde som skulle ha noen hvileår, og startet først med 7 sauer, som fort ble til 31. Vi var entusiastiske, forteller Terje, og forteller at de har nedlagt enormt mange timer på sauedriften. Det har vært mye glede og moro, og mye å lære av andre og egne erfaringer. Senere søkte han og Erik Oslofjorden Friluftsråd, Tjøme kommune og Fylkesmannen om et prosjekt som handlet om å rydde og tilbakeføre et par landskapsvernområder i kommunen til slik det en gang var. Da ble flokken utvidet. Det har ført til at det opprinnelige, åpne landskapet igjen

Øverst: Spælsauen har mange gode egenskaper. Den er både nøysom, lettbein, hardfør – og så er søyene gode mødre. Til venstre: Myke skinnfeller i fargenyanser som brunt, grått og hvitt er bare ett av flere produkter som kommer fra spælsauen. Til høyre: Terje Bjerga (t.v) og Erik Asmyhr er begge lærere – men mener at dyrehold hører med til et godt liv på landet.

er kommet til sin rett. I dag teller vinterbestanden 48 søyer og 2 værer. Om sommeren går dyrene også på beite på øyene Sandø, Kløvningen, Bustein og Store Færder. Der klatrer de på de underligste avsatser, og beiter på gress, urter, lauv og kratt. De hardføre dyra bryr seg verken om buldrende bølger, torden eller uvær som måtte sette inn. Det er Skjærgårdstjenesten som bringer og henter dyra til/fra øyene. Men om høsten må de bringes i land. Erik og Terjes argumenter om at denne rasen er skapt for å være ute i barskt klima hele året, nytter ikke mot myndighetenes regler. Derfor har de leid en låve med et inngjerdet område hvor dyrene fôres fra oktober til mai. Bak inngjerdingen kan dyrene gå ut og inn som de vil. – De holder seg for det meste utendørs. Det er der de trives best, forteller Erik med et muntert blikk under det lange, grå håret som blafrer i vinden. Den rause arbeidsjakka gjør at frosten ikke trenger inn til margen. God hjelp. Snart skal Erik og Terje holde vinterblot for alle involverte i driften og spesielt for de som på dugnad har hjulpet til med sauesankingen. – Men blotet er kun for menn, understreker de to med glimt i øyet. Blotet skjer hvert år i februar. Da serveres selvfølgelig retter av sauekjøtt. Smalahove har også stått på festmenyen. Saueholdet gjør at Erik og Terje kan ta seg fri fra jobben en til to dager i uka. Det kommer godt med. En ting er tilsyn og fôring av sauene vinterstid, og ettersyn mens de går på øyene om sommeren. Et annet moment er papirarbeidet. Det skal søkes produksjonstilskudd, dokumentasjoner skal sendes Mattilsynet og Fylkesmannen, og i og med at saueholdet er økologisk basert, kommer Debio jevnlig på inspeksjon. Desto hyggeligere er det når de kan leie ut en sau eller to til hytteeiere som ønsker å ha dem på sommerbeite. Eller når fornøyde kunder kjøper både kjøtt og skinnfeller. Kjøttsalget gjøres direkte mellom Færder Får og forbruker. I tillegg har de et utsalg hvor de selger feller og garn. – Vi har til og med solgt garn til Husflidslaget på Gol. Det blir jo omtrent som å selge sand i Sahara, skratter Erik. Det hender han bruker noen av sauene i undervisningen på Kruge Leirskole. Han forteller om dyra, og så får ungene besøke dem ute på øyene. Sauesanking har de også fått være med på. – Å drive med sau har blitt en livsform. Gammelnorsk spælsau er kjærkomne og hyggelige dyr. Vi har hatt det fryktelig mye gøy, og vi møter mange positive mennesker gjennom saueholdet! Og så gir det oss naturopplevelser og trim i ett, i den særdeles vakre vestfoldskjærgården. Jo, det er en meningsfull tilværelse, dette her.

Lev Landlig

Nr. 01 2011

93


leve landlig

Gode råd til deg som drømmer om å ha villsau Drømmer du om å ha en liten flokk villsau, som kan bidra til å holde kulturlandskapet i hevd? Her er rådene du trenger: Ønsker du å gå til anskaffelse av spælsau, kan man gjerne starte med minst et par dyr, men sørg for at de får omgang med en vær av samme rase utpå høsten. Gammelnorsk spælsau er nøysomme og mindre enn hvit sau. De gir ikke like mange lam, men derimot gir de lam i minst 10 år. Dessuten kan man, utenom kjøtt, utnytte både ull, feller og horn. De må ha tilgang til skikkelig ly vinterstid og alle skal ha mulighet til å ligge samtidig. Likeledes må de ha vaksiner mot flått, innvollsmark og andre typiske sauesykdommer. Til sist må de klippes minst en gang per år. Om sommeren finner dyrene maten selv. Man må passe på ikke å sette for mange dyr på et lite eller skralt beite. De spiser opp fortere enn man tror. Sommertid regner man 15 da utmarksbeite pr dyr. Det

Forskjellige norske saueraser DALA Ble avlet frem i Hordaland rundt 1925. Den er storvokst og grovbygd og jevnt over hvit. RYGJA Har sitt opphav i Rogaland. Den er noe mindre enn dalasauen og heller ikke så grovbygd. STEIGAR Har navnet sitt fra Steigen i Nordland. Rasen blir regnet som en produktiv sau. NORSK KVIT SAU «Vanlig» norsk sau, krysset fram av ulike norske og utenlandske raser. I hovedtrekk er den mer spedlemmet, rasktvoksende, fruktbar og kjøttfull enn for eksempel den opprinnelige dalasauen. NORSK PELSSAU Rasen oppstod ved at svensk Gotlandsfår ble krysset med den «gråblå» varianten av spælsau. SPÆLSAU Spælsau er en norsk rase av landrasetypen med et visst innslag av islandsk sau og finsk landrase. Spælsauen er mindre enn norsk kvit sau. Den er lettbeint, hardfør og nøysom, og går godt samlet i flokk. Den har

94

Lev Landlig

Nr. 01 2011

lønner seg å dele et innlandsbeite i flere parter slik at det hele tiden er god tilvekst etter hvert som man flytter dyrene. Veksten i bakken stopper som regel rett etter 1. september, og da skal man være oppmerksom i forhold til når man bør starte med tilleggsfôr. Blir det lite mat på beitene, begynner sauene å gå langs gjerdene for å se etter mulighet for å hoppe ut. Derfor lønner det seg å ha minimum 1 meter høyt gjerde mellom pålene. Det fins netting spesielt utformet for småfe. Det er forbudt med piggtråd øverst. Mange har etter hvert gått over til elektrisk gjerding som er mye mer mobilt. I de snørike og kalde vintermånedene trenger dyrene til enhver tid nok tilgang til silo/høy og vann. De trenger også daglig en liten rasjon av kraftfôr. Som eier bør du velge økologisk eller konvensjonell drift. På Østlandet er april den mest kritiske måneden, for da skal søyene lamme (de er

lite lammingsvansker og er en god morsau. Den vanligste fargen er hvit, men det finnes også andre fargevarianter. Det er vanlig at dyrene har kronelokk, dvs. at øverste del av skallen er ullkledd. GAMMELNORSK SAU Er rester av den opprinnelige norske/europeiske landrasen. Rasen var nesten utdødd for bare noen tiår siden, men aktivt bevaringsarbeid har gjort at det nå finnes en god del av rasen. Den er liten og hornet, rasen er svært nøysom og hardfør, og har et sterkt flokkinstinkt og gode moregenskaper. FUGLESTADBROGETE SAU Fra Rogaland. Opprinnelsen er noe uklar. Størrelsesmessig ligner rasen norsk kvit sau. Hårlaget på hode og bein er hvitt med svarte områder. GAMMAL SPÆL Stammer fra det som var foredlet spælsau i Norge før oppstarten av det moderne avlsarbeidet på 1960-tallet. Størrelsesmessig er den en mellomting mellom den moderne spælsauen og gammelnorsk sau. Det finnes mange fargevarianter. GRÅ TRØNDERSAU Rasen oppstod da den gammelnorske sauen ble krysset med tautersauen, som i dag er utdødd. Grå trøndersau har forskjel-

drektige i ca. 150 dager) og de trenger mye næring før det er vekst på beitet. Sauer er lettest å kjøpe innad i fylket pga ulike sauesykdommer og smittefare, men det er mulig å søke Mattilsynet om kjøp over fylkesgrensene. Regn med at saksbehandlingen tar litt tid. Prisene er variable for gammelnorsk spælsau. Skal bonden slutte, er han rimeligere i pris enn når han selger drektige, unge søyer. Du må vanligvis betale et sted mellom 1000–2000 kroner for sykdomsfrie dyr. Det finnes egne regler for produksjonstilskudd. Sett deg inn i dem. Spør på Landbrukskontoret i kommunen. Fylkesmannen kan også hjelpe. Alle husdyr må bære elektronisk individmerke. Kilde: Færder Får. Les mer på www.færderfår.no

lige grånyanser og har en karakteristisk hvit flekk under øynene. BLÆSET SAU Fra Rogaland. Rasen ligner størrelsesmessig på norsk kvit sau, men har brun ull, svart hode med hvitt bliss og svarte bein med hvite sokker. Hos eldre dyr går brunfargen gjerne over i grått. I tillegg finnes det mange utenlandske raser, som Texel fra Nederland, Suffolk fra England, Svartfjes fra fjellstrøkene i Skottland, Finsk landrase og østeriksk melkesau. Alle med hvert sitt utseende og ulike egenskaper. Noen av dem finnes i Norge, eller har blitt krysset med norske raser. Kilde: Norsk sau og geit.

Egen forening Norsk sau- og geit holder til på Ås i Akershus, og er en faglig medlemsorganisasjon for sau- og geiteholdere i landet. Laget har 18 fylkeslag, ca. 390 lokallag og ca. 12.000 medlemmer. De har utgitt Saueboka, som blant annet tar for seg temaer som foring, økonomi, produkter, beite, sykdommer, lovverk og avl. Tidsskriftet Sau og Geit er for medlemmer. Norsk villsaulag. www.villsau.no


Kjær sau – mange navn

Lev Landlig

Nr. 01 2011

95

Foto: Færder Får

Gammelnorsk spælsau har mange kallenavn: Villsau, Vikingesau, Uteganger, Steinaldersau og Ursau.


Et liv og et hjem

høyt til fjElls I over 20 år har Torill og Jan Vigerust drevet Rondeheim – Den Norske Fjellskolen ved Rondane. Skolen er Norges første leirskole og ble startet av Torills foreldre i 1957. Tekst Kaia Høiseth Foto Jørgen Schau

Rondeheim – Den Norske Fjellskolen ved Rondane ligger vakkert til på Høvringen. Her har det vært leirskole siden 1957. Mange tidligere elever har siden kommet tilbake til leirskolen med familien.

96

Lev Landlig

Nr. 01 2011


livsstil

Torill og Jan Vigerust har drevet Den Norske Fjellskolen i over tyve år. Hver morgen starter de dagen med frokost på sengen – etterfulgt av en skitur med hundene.

F

jellgeita som er Rondeheims logo danner front mot den klare vinterhimmelen som kommer så nært oss her oppe, 1000 meter over havet. Det er fjell og vidder så langt det er mulig å se. Det er så mektig vakkert, som å være midt i et eventyr. Midt i denne eventyrlig skjønnheten har Torill og Jan Vigerust sitt hjem og liv. Flyttet til fjells. Torill og Jan har drevet Rondeheim – Den Norske Fjellskolen i over 20 år. Torill er selv født på Høvringen. Hennes foreldre Dagfrid og Terje Vigerust startet Norges første leirskole i 1957. De ønsket at skolebarn i byen skulle få flytte klasserommet ut i fjellet en uke for å lære om, og oppleve natur og fjell. De fikk også opphold på leirskole inn i lovverket som del av den offentlige skolen. Mens Torill fortsatt var barn startet de enda en leirskole, Barnas gård på Ås, som de drev samtidig. I 1988 valgte Torill og Jan å bryte opp fra venner og familie og flytte til fjells for å overta Den Norske Fjellskolen. For Torill var det helt naturlig, hun hadde jo vokst opp med et liv på fjellet. For Jan var dette et stort skritt å ta. Han tok det som en spennende utfordring. Frokost på senga. En vanlig dag på Rondeheim starter med en hyggelig tradisjon fra Torills foreldre; kaffe på senga. Etter frokosten suser Torill og Jan av gårde på ski med hundene sine på dagens morgentur. Men så er det definitivt slutt på morgenfreden. Jan går med den store messingbjella i de stille gangene på leirskolen for å vekke elevene opp til en ny og spennende dag i fjellet. På vaktrommet er det full aktivitet, noen drikker kaffe mens værmeldingen sjekkes grundig, raske beskjeder gis. I dag er det snøhulegraving som står på planen. Etter frokost, teori og skismøring deles elevene inn i grupper etter ferdigheter og pågangsmot. Her skal alle være på gruppe med elever på

Fjellgeita som er Rondeheims logo danner front mot den klare vinterhimmelen. Fra fjellskolen er det fjell og vidder så langt det er mulig å se.

Elever på leirskolen får en skoleuke de sent glemmer. Som perler på snor legger de av gårde på dagens skitur, hvor de også skal lære å grave snøhule.

sitt eget nivå og turene er lagt opp deretter. Det skal være gøy å være på tur understreker Jan.

snøføyke da de kom hjem. – Det var deilig, smiler Torill.

Gode minner. De forskjellige gruppene drar ut som perler på en snor i fjellet til en spennende dag med mange utfordringer og opplevelser, trygt ledsaget av dyktige og erfarne leirskolelærere som er ansatt av Sel kommune. Dette er et verdifullt tilbud til skoler og elever. – Mange tidligere elever og lærere kommer tilbake senere til fjellskolen med familie. Dette er ei skoleuke de ikke glemmer, forteller Jan. – De årene vi har drevet leirskolen merker vi at ungene lever et mer stillesittende liv ved tv og data. Det gjør at behovet for leirskole aktiviteter er større enn noen gang, sier Jan som mener at den etablerte leirskoleformen vi har i dag er det mest tilrettelagte tilbudet for fysisk fostring vi har. Men tilskuddene til leirskole krymper, om ikke leirskolen skal gå tapt må myndighetene tilrettelegge for dette.

Rike på opplevelser. Ettermiddagen kommer og elevene er tilbake fra tur fulle av nye opplevelser og mestring. «Nå er kaninene ledige» ropes det ivrig i fjøset. Her er det fullt av elever som får være med på dyrestell. Ei dorsk høne har vagla seg og gløtter overbærende på ivrige elever, mens hanen flørter med sin gode venn Torill. Noen strigler og steller hestene, andre koser seg med morsomme minigriser, eller geiter. Jan forteller at dette er Torills verk. Hun forteller ivrig dyrehistorier, som for eksempel om minigrisen Mr. Nilson som fjellturistene her møtte på hans målbevisste fotturer, og som alltid kommer hjem til mat presis kl.19. hver dag. Det har vært seterdrift på Høvringen helt fra Middelalderen, og rundt 1950 var dette Norges største setergrend med ca 40 setrer. På Rondeheim er det fortsatt intenst liv, kvelden har kommet og i vintermørket høres oppglødde rop, ei lita hodelykt forsvinner bak et hushjørne. Unger fra forskjellig steder av landet utforsker mørket sammen. Kanskje det er første gang de får oppleve dette mørket her langt fra byens gatelys og reklameskilt. Og kanskje nye vennskap blir dannet. Snart skal de inn til kveldstund foran peisen med varme kinn etter en lang dag ute i vær og vind. Ingen reiser herifra uten at dette stedet har gjort noe med dem.

Totalrenovert. Jan og Torill skreddersyr opplegg for alle som ønsker å komme til Rondeheim. Enten som enkeltperson, familie, firma eller forening. Eller kanskje for å feire bryllup? Jan forteller at de har totalrenovert hele Rondeheim i løpet av tiden de har drevet stedet. Det aller meste har de gjort selv, med ulike kunnskaper og egenskaper utfyller Jan og Torill hverandre. Jans bakgrunn som snekker kommer godt med, mens Torill maler og kommer med gode ideer. Det hender Torill drømmer om å kunne reise til en øde øy uten mobiltelefon. Men til tross for et travelt liv kan de ikke tenke seg noe annet. – Når vi er på ferie begynner Torill å pakke allerede to dager før hjemreise, ler Jan. – Det beste med ferie er å komme hjem, forteller Torill. En gang de var på cruise i Karibien var det

Høvringen er landets eldste leirskole med drift siden 1957. Nå er det ikke lenger øremerkede midler til leirskoleopphold for norske elever, og fjellskolenes framtid er derfor usikker. Les mer på www.leirskole.no

Lev Landlig

Nr. 01 2011

97


Langs riksvei 9 mellom Hovden og Haukeli, der hvite fjellvidder er alt øyet ser, dukker brått den okergule sveitservillaen opp.

Finn roen på historisk

Fjellstue Bjåen Fjellstove er overnattingsstedet for deg som ønsker å oppleve historisk atmosfære kombinert med fjelluft fra Setesdalsheiane, hanegal fra aktiv gårdsdrift og lokalmat med kontinentale overtoner. Tekst Øystein Mikalsen Foto Eva Kylland

B

are gå inn og sett dere, så kommer jeg straks, sier Ragnhild Bjåen og slår ut med hånda mot dagligstua der det spraker liflig i ileggsovnen. Det er bare å dumpe ned i sofaen og la roen synke inn over seg. Ute er det knappe 20 minus; inne ligger temperaturen vel 40 grader høyere. Men det er ikke først og fremst varmen som får deg til å slappe av. Roen sitter i de grove plankeveggene på dette historiske bygget, som har stått støtt for gjester i over 125 år. Vi er øverst oppe i Bykle kommune, ei god mil nord for Hovden i Setesdal. På flyttefot. Ragnhild Bjåen dytter ei ny vedskie inn i ovnen, og retter litt på en duk før hun kommer og setter seg. 38-åringen er foreløpig siste nummer i rekken av sterke damer som har hatt vertinnerollen i dette sveitserhotellet. Bestemor Ingebjørg Bjåen hilste de første gjestene velkommen til påske i 1939, men før det hadde den ærverdige trebygningen allerede vært hotell i 55 år – i nabofylket. – I 1884 steig Margretha Opedal inn døra som den første vertinna på Hotel Børte, i Byrte i Tokke kommune, forteller Ragnhild. Hotellet lå langs reiseruta mellom øst- og vestlandet, og var et yndet overnattingssted for så vel norske som utenlandske turister. Det har ikke manglet prominente gjester, som daværende kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav. Engelske adelige fant tidlig veien hit. Da Ragnhild vokste opp, var det bestemor som sattLev i brugdestolen foran Landlig Nr. 01vedovnen. 2011 98

98-102_Bjåen.indd 98

20.01.11 13.10


I den rødmalte matsalen kan gjestene nyte måltidene så lenge de ønsker.

98-102_Bjåen.indd 99

20.01.11 13.10


reise

Reisetavla, som henger i gangen, fulgte med p책 flyttelasset fra Tokke. P책 tavla skriver Ragnhild gjestenes navn ved romnumrene.

98-102_Bj책en.indd 100

20.01.11 13.10


Grammofonen etter bestefar er en av de eldste gjenstandene på Bjåen, og den virker.

Men mellomkrigstiden var tøff for mange og Hotel Børtes velmaktsdager var talte da Aslak og Ingebjørg Bjåen kjøpte hotellet i 1937. Det driftige ekteparet ville starte hotell hjemme i Setesdalsheiene og plukka ned stokk for stokk, planke for planke, og merket alt grundig før materialene ble fraktet med lastebil via Haukeli til Bykle. Like nøyaktig som det ble plukket ned, ble det siden satt opp igjen, der det står i dag. Aslak og Ingebjørg ble snart kjente for kraftig bondekost og godt vertskap. Under krigen var det både tyskere og motstandsfolk på fjellstua. Senere feiret musikerne Steinar Ofsdal og Kari Svendsen påske på Bjåen flere år på rad. Da Ragnhild ble født i 1972 så Ingebjørg kanskje for seg at barnebarnet kunne bli en fremtidig vertinne. Følelsen ble ytterligere forsterket av at den vesle jenta stortrivdes i med å henge i forkledet til «gome» si.

I dette huset sover alle godt. Fjellbjørkene leker utenfor vinduet til soverommet i første etasje.

Besteforeldrenes arv. – Det er nå tre år siden jeg tok over fjellstua, sier Ragnhild, som driver stedet alene, og fungerer både hotelldirektør, kokk, stuepike og servitør. Hotellet har tolv rom, som alle er innredet forskjellig. – Jeg vil holde hele fjellstua i samme stil som det var den gang besteforeldrene mine drev den, eller kanskje jeg skulle si slik den alltid har blitt drevet, retter Ragnhild seg selv. Den okergule fjellstua ligger ved riksveg 9, like ved grensa mellom Telemark og Aust-Agder. Rett utenfor døra er det milevis med turmuligheter over heiene, både sommer og vinter. Fjellstua er det første norske overnattingsstedet som er klassifisert som norsk økoturismebedrift, noe som betyr at det drives miljøvennlig og med en lokal profil. «Bjåen Fjellstove skal ha ein profil og ein heilskap som viser til kvalitet, «grøne verdier», tradisjoner og kultur. Bjåen Fjellstove skal vera ein stad for natur- og kulturopplevingar, der det lokale særpreget vert sett i fokus, der ein kan få god mat av lokale råvarer og økologiske produkt», skrev hun i søknaden sin til Norsk Økoturisme. Ragnhild har valgt å ta vare på den vakre slitasjen på rekkverket til trappa. Velbrukte Lev Landlig Nr. 01 2011 101 gevær og ski fra Bjåen har fått et nytt liv som veggpryd.

98-102_Bjåen.indd 101

20.01.11 13.11


reise

En gjest får studere kombinert skistav og arbeidsredskap, som Ragnhild har laget etter gammel modell. Ei ause i ene enden er til å hente seg vann og grave i snøen. I andre enden er der en grov, hjemmesmidd pigg. Staven er nyttig for den som fisker på isen.

På Breivatn har Sigurd Bjåen, far til Ragnhild, fisket fjellaure hele livet. Siden han bruker garn på isen, kan Ragnhild servere gjestene fersk, kortreist fisk hele året.

Det tok noen år med utdannelse og arbeid andre steder før Ragnhild til slutt bestemte seg for å flytte hjem og ta opp arven. Foreldrene hennes har i liten grad vært involvert i selve hotellet. De har først og fremst viet seg til gårdsdriften. Det passer bra siden lokal mat og reine råvarer er noe av forretningsidéen. Det brer seg en andektig stillhet i spisestua når pappa Sigurd Bjåen sin rakørret blir servert på hjemmebakt flatbrød med «super-kortreist» (over tunet) smør og rømme. – Jeg har alltid visst at jeg skulle hjem igjen, og dette har vært drømmen. Akkurat dette, akkurat her. Her finner jeg ro, sier vertinnen, selv om hun må innrømme at den roen har sin pris. Det er mye hardt arbeid, og tidvis er det frustrerende å oppleve at ting ikke går fullt så fort som hun skulle ønske. – Det er mye jeg drømmer om, som ny stall til å drive litt mer med hest. Men først skal det bli bakstehus her, sier hun. Best i Norge. Det knirker i trappa når Ragnhild viser vei opp til soverommet i tredje etasje. Det er ingen tvil om at vi er i et hus med sjel. Det gulmalte panelet, det avskallede rekkverket og det myke, persiske teppet som bukter seg oppover trappa gir fjellstova et autentisk preg. Alle som har vært innenfor dørene har lagt igjen litt av selv og har på den måten bidratt til det særpreget som gjør Bjåen så attraktivt. Dagbladet Søndag kåret Bjåen Fjellstoge til Norges hyggeligste overnattingssted i 2009. Det er verken ønskelig eller mulig for Ragnhild å sørge for full hotellstandard fra kjeller til loft. Det er do og dusj i gangen, og bare håndvask på rommene. Ragnhild stopper på det nest øverste trinnet og klemmer prøvende hånden rundt det en gang grønnmalte rekkverket. – Bjåen Fjellstove skal være et alternativ til masseturismen og legge vekt på det særegne med gården og stedet og selve hotellet. Vi ønsker at å være et sted der natur- og kulturopplevelsene står i fokus. Et sted der tradisjonene og de levende historiene kan fortelles videre. Rik på penger blir jeg ikke av drive et slikt sted, så da er det desto viktigere at både jeg og gjestene mine finner en annen og dypere rikdom av å være her, sier Ragnhild Bjåen.

Skiltet, på veggen Levhenger Landlig Nr. 01over 2011verandaen ved inngangen, er laget av mor til 102 som Ragnhild, Anne Margrete Bjåen.

98-102_Bjåen.indd 102

20.01.11 13.11


solveigs spalte

Vekselbruk  D

et var Peggy som brøt isen en dag. – Hva med en tur til hovedstaden? – Hm, er ikke du en elghund da? Som vil være i skogen? Peggy løftet på det ene øret og hevet det venstre øyet litt, før hun falt tilbake til komatilværelsen under ovnen. Men jeg fornemmet at hun tenkte: Er ikke du «kunstner» da? Og burde dyrke Bohemlivet? Jeg innrømmer det. Det (mitt) gode liv på landet slår sprekker. Virkeligheten er ikke slik dere tror. Jeg går ikke på ski hver dag før frokost. Jeg liker ikke snø og kulde lenger. Faktisk så tror jeg at jeg er i ferd med å utvikle en slags allergi (depresjon) mot vinteren. I alle fall vinteren her. Det skjedde bare en dag. Plutselig var det som om ødemarka begynte å gnage på sjela mi. Veggene kom stadig nærmere, taket likeså. Dagene gikk i hverandre og handlet mest om å holde varme i ovnen. Det nærmeste jeg kom trim var å hente ved i garasjen. Dette kunne umulig være sunt i lengden? Burde jeg gjøre noe? Tanken på å rømme streifet meg, men nei, jeg kunne ikke forlate Paradis, bare fordi det ble litt kaldt. Men hva med et slags vekselbruk, fire uker på, tre uker av? Skjebnen ordner som regel opp. Ikke lenge etter at Peggy hadde lansert bymuligheten, så tikket det inn en tekstmelding: Ledig kontor i Oslo med egen inngang og mulighet for å overnatte. Ser man det. Et par telefoner og vips så var en filial på Frogner signert for et år. Tidlig i januar ankom et lite sirkus hovedsta-

den. Ut av toget datt det vesker, bager, kofferter og til slutt en wannabe bohem og hennes grå venn Peggy Sue. Klare for byliv og business. Nam. Sushi. Indisk. Thai. Øl, vin og dans. Jeg inhalerte i begynnelsen. Fra kontoret nøt jeg synet av hvordan bilene pulserte langs Bygdøy allé. Frognerparken hver morgen klokka 0730, etterfulgt av croissant og kaffi på café. Noen møter, litt skriving. Lorry. Middager. Folk. Det var forbausende hvor fort Anna fra Ødemarka våknet fra vinterdepresjonen. Men det mest morsomme – og overraskende, var å se hvordan den grå elghunden inntok storbyen. Peggy er definitivt den som har hatt størst suksess så langt. Både personlig og forretningsmessig. Hun blir møtt som en superstjerne. Folk strekker hendene mot henne og utbryter; – Ååå, så søøøt! Barn, skatere, narkomane, autister, alkoholikere, gamle. Kjekke menn i flotte landrovere bråbremser, ruller ned vinduet og sier med myke stemmer: – En elghund ja! Sjelden å se i byen. Etterfulgt av drømmende blikk... De første gangene trodde jeg, naiv som jeg er, at det var meg de ville ha kontakt med. Jeg har nå innsett at det er den firbeinte som skaper kaos i trafikken. Hun selv tar alt med største ro, men strutter dog av selvtillit og fører seg med halen høyt hevet. Fra å aldri har brydd seg om å kommunisere med andre hunder, går hun nå under kallenavnet fredsmekleren i Frognerparken. På buss og trikk inntar hun rollen som frivillig healer (det er mange triste folk i byen, med behov for nærkontakt). I for-

Bohemene på vei til storbyen.

rige uke mottok hun sitt første jobbtilbud; som terapihund på et senter. Fylt av komplimenter og inspirasjon vendte vi tilbake til landet. For å oppdage at bilen som skulle frakte oss fra stasjonen og hjem hadde avgått ved døden og måtte hentes av Falken. Velkommen hjem, tenkte jeg og begynte å haike. Første bil stoppet. – Du bor på Versland ja. Jeg skal kjøre deg opp. Det er ikke lange omveien (9 km), sa han og smilte. Sånn er det her, tenkte jeg rørt og takket med en klem før jeg løp i hus. Av og til må man ta et skritt tilbake, ut på sidelinja – eller dra til byen, for å se hvor man er, eller hvor godt man har det. For det finnes ingen steder hvor kaffien smaker bedre enn her, ingen steder hvor sengetøyet lukter bedre, ingen steder hvor stjernene på himmelen er tydeligere. Det er dette som er det gode livet, tenkte jeg begeistret og knusekoste katten, fyrte opp i ovnen, hoppet i kjeledressen, skjenket et glass vin og sprang ut på trappa. Halleluja! Hjem kjære hjem! Fra skogen vitner høye, illsinte lyder om at den søøøte voffen også er tilbake.

Solveig Egeland skriver i Lev Landlig om hverdagslivet på landet. Hun driver firmaet Skikk & Bygg og jobber som frilans kulturarbeider. Hun bor i Kvinesdal, der hun har bygd hus ved siden av gården hun vokste opp på. Les mer om Solveigs prosjekter på www.solveigegeland.no.

Lev Landlig

103_Solveig.indd 103

Nr. 01 2011

103

20.01.11 12.18


- din guide til tilbud på landet

Få med deg ei miNNeRiK oppleviNg i

RoseNdal

HANEN – nytt, stolt navn på tradisjonsrik organisasjon. Tidligere Norsk Bygdeturisme og Gardsmat (NBG).

www.skipnes.no

Se også LANDHANDELEN på www.levlandlig.no Her finner du linker til våre småannonsørers egne nettsider! Vil du annonsere her? Kontakt Eva Bjerke på tlf: 61 35 98 29, Irene Skrebergene på tlf: 61 35 98 30 eller Anne Lise D. Holdal på tlf: 61 35 98 31

LANDHANDELEN

Opplev Bygde-Norge Overnattingen du aldri glemmer. Gardsmaten du husker smaken av. Opplevelsene du lever lenge på.

F jel l - & bre Tu r a r

www.hanen.no

K u rs & KonF e r a n s e r serv ering ov ernaTTin g i s i lo e n & ve d s j ø e n

Telefon 53 48 00 40 rosendal@folgefonn.net ww w . f o l g e f o n n . n e t

Messenlien snekkerverksted - Langbord etter mål. - 3 typer stoler. - Vi maler i ønsket farge.

Tlf. 62 36 32 38 - www.miclis.no/messenlien Glad i god smak?

Bruk våre teer og krydderblandinger!

Urté teer og Timia krydder. Laget av tørkede urter, økologisk dyrket på friland. Renset, blandet og pakket på Aukrust Gard og Urteri i Lom.

Tlf. 997 29 752 www.okourt.no firmapost@okourt.no

705

Mercury 705 Kombiteleskop

Nyt utsikten fra terrassen eller stuevinduet Perfekt teleskop til utsikt og astronomi. Stødig gulvstativ med finjustering og tilbehør.

Veil pris Veil.pris

1995,2495,1995,Be om gratis katalog med over 40 modeller.

70mm F-500 Kan kobles til alle kamera.

Kjøpes i din foto-ur eller optiker-forretning. Nordens største utvalg i kikkerter, teleskoper, nattkikkerter og mikroskop

www.tenoastro.no

104

Tlf. 7156 5710 Fax.7156 5711 teno@tenoastro.no

Annonser i Nationen 43 annonser i 2009 totalt kr. 17.630,-

Lev Landlig

Svein R. Austbø 2131 00 00 5518 7565 mob 9580 8443 svein.austbo@tunmedia.no

Nr. 01 2011

www.tenoastro.no - teno@tenoastro.no

Modul 11 46x71mm

Norsk gårdsmat, både økologisk og konvensjonelt. Åpent: torsd-fred 10-17 lørd. 9-15 Tlf. 69 26 00 61 www.vestre-bjolsund.no

Vestre

Bjolsund - L I T T

G R Ø N N E R E

Astritrollet er en liten gårdsbutikk med kun håndlaga varer. Du finner oss ved RV 40 mellom Kongsberg og Geilo

Vi har stort utvalg av ullklær! BRUKSTING - PYNTETING SMYKKER LOKALE SPESIALITETER

3632 UVDAL Tlf. 99 73 86 70/41 69 04 16 astritrollet@hotmail.com www.astritrollet.no


Likte du noe av det du fant i bladet? Her finner du forhandlerne. Om du savner noe; send oss en mail på post@levlandlig.no

forhandlerliste

Bloomingville Telefon + 45 9626 4645 www.bloomingville.com

Samlaget Telefon 22 70 78 00 www.samlaget.no

Gastronaut Telefon 66 77 80 60 www.gastronaut.no

Bondens marked Telefon 22 05 48 80 www.bondensmarked.no

Snella og Petronella Telefon 926 61 311 www.snellaogpetronella.no

Husfliden Lillehammer Telefon 61 26 70 70 www.husfliden.no/lillehammer

Broste Copenhagen Telefon + 45 36 39 03 00 www.brostecopenhagen.com

Tine K Home Telefon + 45 45 66 0102 www.tinekhome.dk

Cappelen Damm Telefon 21 61 65 00 www.cappelendamm.no

Tingvollost Telefon 906 64 140 www.tingvollost.no

Hvit tråd Telefon 61 10 90 30 Jernbanesvingen 6 (kjøpesenteret CC Gjøvik)

Clas Ohlson Telefon 23 21 40 00 www.clasohlson.no

Tun Forlag Telefon 21 31 44 00 www.boktunet.no

Daylesford Organic Telefon 481 56 481 www.daylesfordorganic.com

Vibeke Spigseth/Poppydesign Telefon: 45 29 34 99 http://epla.no/shops/poppyfabric

Gårdsdrømmen/Kristine Andreassen Telefon 69 22 35 15/954 87 227

Weleda Telefon 33 00 38 70 www.weleda.no

Libertine Telefon 61 25 60 81 www.libertine.no

Wik & Walsøe Telefon 468 63 888 www.wik-walsoe.no

Molo AS Telefon 22 55 60 03 www.moloas.com

Forhandlere til kjøkkensaken side 36

Søstrene Lavendel Telefon 48 17 20 03/90 01 75 60 http://sostrenelavendel.blogspot.com

Bloomingville Telefon + 45 9626 4645 www.bloomingville.com

Villeroy & Boch Telefon + 08 57039 480 www.villeroy-boch.com

Folk og Røvere Telefon 61 25 09 09 http://folkogrovere.blogspot.com

Åhlens Telefon 22 94 40 70 www.ahlens.no

House Doctor Telefon 63 95 29 29 www.housedoctor.dk IB Laursen Telefon + 45 7542 4300 www.iblaursen.dk Pur Norsk Telefon 22 46 40 45 www.purnorsk.no Kvist Telefon 22 60 69 99 www.kvist-visdal.no

IB Laursen Telefon + 45 7542 4300 www.iblaursen.dk Ikea Telefon 815 44 000 www.ikea.no Kremmerhuset www.kremmerhuset.no

Lobelia Telefon 986 32 367 www.lobelia.no Moods of Norway Telefon 40 00 36 40 www.moodsofnorway.no Nordal + 45 75 65 95 65 www.nordal.eu

For mer inspirasjon se side 11 og 13

Nylonvask (Jensen & Co) Telefon 67 06 67 00 www.jensenco.no/nylonvask Ringi Telefon 67 54 80 50 www.ringi.no

Etterlysning: Vi søker adressen til Hilde som hadde et leserinnlegg i utgave 5 – får vi den så sender vi deg en liten overraskelse som takk for innlegget. Rettelser til utgave 6 2010: Side 15: Vi manglet forhandlerinfo til Nyblom Kollén, se www.nyblomkollen.se eller ring 35592989 (Sol Tekstil) for norske forhandlere. Side 32: Prisen på den håndblåste vasen fra Honning no 47 skulle være kr 400. Side 65: Grace bunadstøvler kommer fra Tyrihans, ikke Solhjell Bunad. Side 83: Det skal ikke være mandler i karamelloppskriften. Smøret skal blandes inn til slutt.

Lev Landlig

Nr. 01 2011

105


Neste utgave av Lev Landlig er i salg fra 30. mars

Reise i Norge I samarbeid med Hanen presenterer vi landlige, norske ferieperler

ASPARGESTID

Vårgrønne fristelser på tallerkenen TING MED SJEL

Karaffelpryd

Vi feirer

VÅREN Foto: Kari Finngaard

• borddekking til vårens feiringer • hagetips • bolig og interiør

106

Lev Landlig

Nr. 01 2011


Populære weekends

Røros og Karlstad Foto: morten@brun.no

Eva Solo® Cafe Solo flere farger og størrelser, fra 579,-

A Way of living D

E

som et levende minne om denne epoken. Få steder har så

avslappende hotellet tilbyr en tradisjonell småbyatmosfære,

mange gallerier og kunsthåndverksbutikker som Røros, og

fantastisk utsikt og enestående kokkekunst. Karlstad lig-

fjellområdene og viddene rundt er hjemsted for sørsamene.

ger vakkert plassert ved Sveriges største sjø, ferieparadi-

Du kan være med på kjøring med reinsdyr hos en sørsamisk

set Vänern. I Karlstad ligger også Sveriges største bypark

familie, og flere tilbyr turer med hundeslede. Det er 4 flyav-

Mariebergsskogen. Den har en masse tilbud til store og små,

ganger fra Oslo på hverdager.

teater, utstillinger og restauranter m.m.

Du bor på Røros Hotell.

Du bor på ★★★★ Elite Stadshotellet Karlstad.

3 overnattinger • 3 frokoster • 3 tre-retters middager

2 overnattinger • 2 frokostbuffeer

Pris: Fra 1 855,- pr. pers. i dbl.rom.

Pris: 794,- pr. pers. i dbl.rom.

Ankomst: Fredager frem til 27.05. & 26.08. - 04.11.2011.

Ankomst: Fredager frem til 10.06. og 26.08. - 16.12.2011.

Tillegg ved ankomst den 22.04.2011 kr. 100,- pr. person.

Valgfri 27.12.2011 - 06.01.2012.

Enkeltromstillegg kr 339,-.

Enkeltromstillegg kr 259,-.

Gaven ogmedValentine finner duKarlstad hoser Eva Solo. lite Stadshotellet et av Sveriges vakreste a reinjegerentil HansMorsdag Aasen fant steiner kobhoteller der det ligger nede ved Klaraelven og i bermalm under en jakt i 1644, startet eventyret om Vi gjør valget enklere. nærheten av domkirken og torget. Dette koselige, unike og Bergstaden Røros. Etter 333 års gruvedrift, ligger den nå

Ekstra døgn med frokostbuffé kr 299,- pr. pers. i dbl.rom.

Barnerabatter*: Ring for mer info!

Transport inngår ikke i prisen. Inkl. sluttrengøring. Ekspedisjonsgebyr maks. kr. 89,-. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Få nærmere opplysninger hos DTF travel på 800 300 98 eller www.dtf-travel.no Opplys annonsekoden LEV LANDLIG


B-PostAbonnement

Returadresse: Lev Landlig / Tun Media AS Postboks 9303, Grønland 0135 Oslo

01/2011

SØNDAGSMIDDAG • KJØKKENIDEER • FINN ROEN PÅ FJELLSTUE

www.levlandlig.no

Besøk oss i Prof. Kohtsv. 27, 1366 Lysaker - Tlf. 67 10 48 00 eller en av våre forhandlere som du finner på: www.kakkelovnsmakeriet.no


Lev Landlig  

Lev Landlig, magasin

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you