Magma nr 7/2021. Tema regnskap og revisjon

Page 1

MAGMA ÅRGANG 24

TIDSSKRIFT FOR ØKONOMI OG LEDELSE

UTGAVE 7 2021 REGNSKAP OG REVISJON

PORTRETTET

Når sjeføkonom Kjersti Haugland snakker, lytter næringslivet. SIDE 26

TEKNOLOGI

Dr. Mark Esposito er en av de viktigste økonomiske tenkerne i sin tid. SIDE 50

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

GENERASJONSKLØFTEN

Er de over 50 egentlig tryggere på seg selv?

SIDE 38

Regnskapets time Det står om milliardbeløp og arbeidsplasser når regnskapsbransjen går inn i sin store digitale revolusjon. SIDE 8

FAGARTIKKEL

Regnskap er kommunikasjon SIDE 80

FAGARTIKKEL

Miljørapportering i oppdrettsforetak: Fast i fisken? SIDE 121




MAGMAS FAGREDAKTØRER 2021

LINE LERVIK-OLSEN PROFESSOR

Magmas formål er å bidra til kunnskapsutvikling, refleksjon og debatt innenfor hele feltet økonomi og ledelse. Tidsskriftet er en vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1.

ANDERS GUSTAFSSON FORSKNINGSPROFESSOR

SYNNØVE NESSE FORSKER/PSYKOLOG

Utgiver og tidsskrifteier ECONA V/NINA RIIBE Ansvarlig redaktør CHARLOTTE HARTVIGSEN LEM Fagbokforlaget e-post: magma@fagbokforlaget.no

CAROLINE D. DITLEV-SIMONSEN PROFESSOR

Kontakt: magma@econa.no www.magma.no Forside illustrasjon GOLDEN COSMOS Design og Art Direction SKILHAGEN

Magma redigeres etter Fagpressens redaktørplakat, Tekstreklameplakaten og Vær varsom-plakaten. Meningsbærende kommentarer står for forfatters regning. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte innlegg. Leverandørene i verdikjeden til Magmas produksjon er miljø­ sertifiserte, og dette er også hensyntatt ved valg av papir. ABONNEMENT Magma utkommer fem ganger i året. Abonnementet koster kr 1590,– per år. Abonnementet løper til det blir skriftlig oppsagt. For medlemmer av Econa er Magma inkludert i medlemsskapet. Alle henvendelser om abonnement, eller melding om adresseendring, skjer til Econa post@econa.no. ANNONSER e-post: magma@econa.no ANNONSEPRISER Se mediaplan på www.magma.no/medieplan-2022

Redaktør Econa magasin GRY LJØTERUD Econas fagansvarlig for livslang læring (Forskning og viten) GRY SKJELLEVIK

ANNITA FJUK DR. SCIENT/ ANSVARLIG SAMARBEID AKADEMIA

SIW FOSSTENLØKKEN PROFESSOR

Språkvask ANES TEKSTSMIE V/ANE SJØBU Trykk og innbinding ÅLGÅRD OFFSET AS Merking av fagartikler: F VURDERT AV FAGFELLE R VURDERT AV REDAKSJONEN Neste nummer har tema Finansiell analyse og bærekraft. Kommer ut 23 mars 2022

TONNY STENHEIM PROFESSOR

KJELL MAGNE BAKSAAS DOSENT

MAGMAS FAGUTVALG Magmas redaksjonsutvalg er Econas fagutvalg, som er ett av tre utvalg i Econa som rapporterer til styret. Fagutvalget har åtte medlemmer og ledes av Per Christian Ahlgren.

4

MAGMA 07/2021


LEDER

– Vi avslutter året med en velfortjent hyllest til teamet på regnskap! Smak litt på den. Snork, vil mange kanskje si, og lete etter en mer spenstig utgang på julebordtalen. Et bedre samtaleemne for den feststemte gjengen. For sidemannen flakker fort med blikket hvis du begynner å snakke om taksonomi, mva eller årsregnskap på juleavslutningen. Jeg vet hva jeg snakker om. Som tidligere revisor, økonomisjef og CFO har jeg førstehånds erfaring. Det er på tide å løfte opp økonomen. Sette regnskapssjefen på pidestall. Gi revisoren sin velfortjente kred. For det enhver leder vet, meg selv inkludert, er hvor avhengig man er av en regnskaps- og økonomifunksjon som bare leverer. Topplederen som sitter med ansvaret, og linjeorganisasjonen som jobber ute i felt – alle er avhengige av god tallstyring og etterrettelig regnskap for å kunne puste rolig når man legger hodet på puta om kvelden. Etter et uforutsigbart koronaår har vi merket det enda tydeligere. Spør den som driver for seg selv i et enkelpersonforetak. Spør alle XX gründerbedriftene som i 2021 registrerte et nytt AS. Og spør gjerne vår ferske finansminister. I denne utgaven kan vi lese om flere norske selskaper som med suksess har etablert moderne, digitale gjør-detselv-løsninger for regnskap i SMB-markedet. Om fakturering, mva-oppgaver og årsregnskap egentlig er enkelt, er de ikke enige om. Men de er i alle fall samstemte om at kontroll på tallene er avgjørende og gir oss makt. Selv startet jeg karrieren i et revisorselskap med over 200 ansatte. På 90-tallet ble mye av tiden brukt til å regne over og kontrollere tallene ved hjelp av et titalls bærbare PC-er på 12–13 kg som vi hadde på deling. Revisjon var en ganske manuell operasjon for 30 år siden, men grunnjobben var mer eller mindre den samme som i dag: Revisjon er altså en metode som skal undersøke om årsregnskapet og lignende til revisjonspliktige virksomheter er utført i henhold til gjeldende lover og regler. Så alle kan sove godt om natta. For meg var det en meget god start på et langt arbeidsliv. Som revisor fikk jeg en evne til raskt å analysere og forstå andre bedrifters hverdag, systemer, utfordringer og muligheter – på kort tid å sette meg inn i en virksomhet, for deretter å gjøre akkurat det samme for en annen. Det er en erfaring jeg har hatt stor glede av, også senere. Men i periodene med årsregnskap jobbet vi vanvittig

MAGMA 07/2021

Det er på tide å løfte opp økonomen. Sette regnskapssjefen på pidestall. Gi revisoren sin velfortjente kred. mye, mer overtid enn hva som hadde tålt dagens lys i 2021. Nå som jeg er Econa-leder, er jeg opptatt av at medlemmene, og folk flest, skal ha gode og rettferdige arbeidsvilkår. Derfor avslutter jeg dette Magma-året med å minne om at det nå er økonomenes tur. For snart er det høysesong. Ta dere en velfortjent ferie, og lad opp energibanken. Sov der dere kan, før innspurten med årsregnskap starter over nyttår. Og får dere ikke forståelse og litt ekstra fri av familien, har jeg følgende tips: Heng et skilt på håndtaket utenfor soveromsdøra med innskriften: IKKE FORSTYRR! #jegerøkonom

Foto: Julie Hrnčířová

Nå er det økonomenes tur

NINA RIIBE Adm. dir. i Econa nina@econa.no

5


INNHOLDSFORTEGNELSE

TEKNOLOGI FOR Å FORSTÅ MER I mange land har man helseutfordringer som ernæring, fedme og overvekt. Hvordan folk spiser, definerer livsstilen deres på mange måter. Dr. Mark Esposito mener vi kan bruke teknologi til å forbedre ernæring og dietter – fordi vi har data som kan forstå menneskers oppførsel. SIDE 50

Norske regnskapsførere kommer til å bruke mer tid på økonomisk rådgivning. FINN KINSERDAL Førsteamanuensis ved Norges Handelshøgskole SIDE 8

– Jeg hadde i grunnen ganske laber selvtillit helt til jeg ikke hadde noen grunn til å ha det lenger. Jeg var ydmyk og visste at jeg måtte lære mer. KJERSTI HAUGLAND Sjeføkonom i DNB SIDE 26

6

MAGMA 07/2021


INNHOLDSFORTEGNELSE

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

FAGET VÅRT

FORSKNING OG VITEN

Leder Nå er det økonomenes tur.

Forskerprofil Norske bedrifter må skjerpe seg Er norske bedrifter rigget for å levere den rapporteringen på bærekraft som regnskapsførerne etterspør? 21

Fagleder: Regnskap er kommunikasjon Kjell Magne Baksaas og Tonny Stenheim 80

5 Reportasje Regnskapets time. Det står om milliardbeløp og arbeidsplasser når regnskapsbransjen går inn i sin store digitale revolusjon. 8 Portrettet Det store regnestykket. Sjeføkonom i DNB, Kjersti Haugland (44), kommer fra et lite sted, men prøver hele tiden å svare på de store spørsmålene om norsk økonomi. 26 Reportasje Myteknusing på Villa Paradiso Hvordan slår generasjonskløften ut i arbeidslivet? Vi har spurt fire travle økonomer. 38 Intervju Fant drømmejobben i Skatteetaten. Energibunten Sunniva Thorsen løper maraton og hopper i fallskjerm. Dristighet er en viktig egenskap på hennes vei til drømmejobben. 46 Intervju Teknoklimaøkonomien. Den økonomiske superstjernen Mark Esposito kom til Econa-konferansen for å få deg til å telle verdier på en helt ny måte. 50 Kommentar Bør jeg inngå en sluttavtale? Råd til deg som tilbyr eller tilbys en avtale for å avslutte ansettelsesforholdet. 61

Sjeføkonomen Det mystiske oljeskatteregimet Tore Vamraak forklarer oljeskatten og det faktum at både miljøbevegelsen og oljeselskapene jublet samtidig over endringer i oljeskatteregimet. 56 STUDENT

Akademia må henge med i den digitale utviklingen Hva skal til for å tette gapet mellom den digitale utviklingen i arbeidslivet og (ikke-)utviklingen i utdanningen vår, spør student Kristin Engebretsen. 66 ECONA

Julequiz Ta en pause og test dine julekunnskaper 58 Spørsmål og svar Jeg er sykemeldt og arbeidsgiver har innkalt meg til et møte. Har jeg plikt til å møte opp? 59 Ny jobb Glenn Håvar Brottvet forlot en lederstilling i Widerøe for å starte opp egen bedrift i Bodø. Les om Brottvet og andre medlemmer som har skiftet jobb. 68

Hvordan påvirker bedriftens størrelse predikering av konkurs? Ibrahim Pelja og Ranik Raaen WahlstrømF 82 Hvilke regnskapsmessige nøkkeltall bruker norske banker som lånevilkår, og hvorfor brukes disse?F Finn Kinserdal, Ibrahim Pelja, Hans Christian Sjåvik og Tore Norum Tronsmoen 92 Arv eller miljø? Hva forklarer norske bedrifters variasjon i lønnsomhet?F Muhammad Azeem Qureshi, Fred H. Strønen, Marius Tyseng og Marius Urdal 100 Miljørapportering i foretak som produserer vindkraftF Kjell Magne Baksaas, Even Fallan, Kirsti Helene Rødfjell Meidelsen, Tonny Stenheim og Sissel With Stephansen 113 Miljørapportering i oppdrettsforetak: Fast i fisken?F Even Fallan, Hans Roger Granrud, Eva Annette Litlabø og John Erik Rønning 121

Direkte talt Ingen kunnskap fra sprayboks: Agnes Bergo Hun var en av de første som ga pengeråd til nordmenn 76

MAGMA 07/2021

7



REPORTASJE

REGNSKAP OG REVISJON

– DET SKJER SÅ MYE SPENNENDE. Automatisering og digitalisering gjør at regnskapssystemene kommer til å være mer selvgående. – Nebojsha Mihajlovski, Direktør for forretningsutvikling i PowerOffice

MAGMA 07/2021

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

Regnskapets time

Det står om milliardbeløp og arbeidsplasser når regnskapsbransjen går inn i sin store digitale revolusjon. 9


REPORTASJE

TEKST: KRISTINE HOVDA ILLUSTRASJON: GOLDEN COSMOS

– I etterkant, selv om det personlig ikke har vært så lett, ser jeg at det er en kjempefordel for Fiken at vi har kommet litt utenfra. Det var nødvendig for å gjøre ting annerledes. Og det er kanskje enklere enn hvis du står midt i stormen. Bendik Gill Bakken er én av tre gründere bak regnskapsprogrammet Fiken, som slo gjennom for alvor i løpet av 2020. – Fokuset er det samme som det var fra starten: Å bety noe for alle småforetakene som finnes der ute. Det er det som driver oss videre. En bransje i vekst To ting skjedde i 2020, sett fra en regnskapsførers perspektiv, som skulle innebære en gjennomgripende og varig endring av livet slik vi kjente det. Det første: en dødelig pandemi. Det andre: en gjennomdigitalisering og automatisering av regnskapsbransjen. Og kanskje er det en sammenheng mellom disse to tingene. For mens mange bedrifter ble presset til det ytterste som en følge av koronakrisen, førte dette også til at mange lette etter muligheter for å spare penger. Enten ved å finne en regnskapsfører som kunne levere en billigere løsning, eller rett og slett ved å droppe regnskapsføreren helt og gjøre regnskapet selv. Det merkelige er at regnskapsbransjen har hatt en formidabel økning i omsetning de siste årene. Det siste året har økningen vært på 7,1 prosent. Tall fra Regnskap Norge viser at det ikke blir færre ansatte – verken i yrket eller i bransjen. Årsaken er trolig at regnskapsførerne tar inn flere kunder i takt med at stadig flere bedrifter velger ekstern regnskapsfører, at stadig flere arbeidstakere blir selvstendig næringsdrivende, og ved at regnskapsførerne finner nye måter å møte kundenes behov på. Regnskap Norge spår at omsetningen i regnskapsbransjen vil bli på omtrent 21 milliarder kroner i 2021. Spørsmålet er blant annet hvilken vei bransjen går. I dag finnes det nesten 12 000 autoriserte regnskapsførere i Norge. Det omfatter mange små og noen få store tilbydere av regnskapstjenester. Enkeltstående regnskaps­førere omsetter for 738 millioner kroner i året og dekker fire prosent av markedet, mens de ti største aktørene omsetter for 5,7 milliarder kroner og dekker 31 prosent av markedet. Hva skjer videre? Kommer utviklingen til å føre til færre enkeltstående regnskapsførere? Kommer én stor aktør til å strømlinjeforme og overta alt av regnskapstjenester? Kommer regnskapsføreren til å forsvinne helt – og erstattes av AI-roboter? Hvem vil vinne kampen om kundene? Selvgjort er velgjort? Fikens forretningsidé er nemlig å levere en programvare som gjør at folk kan gjøre regnskapet helt selv. De dekker hele prosessen fra å sende ut faktura til å sende inn selv­ angivelse. Selv om de bare leverer en programvare, bygges hjelpen inn i selve programvaren – slik at kundene får hjelp

10

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

der og da. Fra den spede starten i 2014 eksploderte kundetilfanget i løpet av 2020. De siste årene har gründerne kunnet ta ut nesten 50 millioner kroner i samlet utbytte. – Vi er tre stykker bak Fiken, sier Bendik Gill Bakken. – Det er ikke bare, bare å starte for seg selv – vi har jo familie og hus og gjeld, alle sammen. Først og fremst gjør vi det fordi vi synes det er kjempegøy. Det er to brødre og meg, og vi har vokst opp to hus fra hverandre på Lørenskog. Jeg jobbet innen e-helse, én jobbet i et firma som laget kontrollsystemer for byggebransjen, og én jobbet i Nettstat. Vi fikk innblikk i regnskapshverdagen i bedriftene vi var ansatt i – og var enige om at det kunne gjøres bedre. Så vi bestemte oss for å prøve. Det må sies å ha gått bra. I dag har Fiken 40 ansatte og 57 000 norske kunder – alt fra båtbyggere til birøktere og skribenter, fra enkeltpersonforetak til små bedrifter på opptil ti ansatte. – De aller fleste foretakene i Norge er bittesmå. Omtrent halvparten av alle foretak er enkeltpersonforetak. Det de har til felles, er at de søker enkelhet og mestring. Vi lager et regnskapsprogram som er laget for at det skal være lett å gjøre regnskapet selv. De som bruker Fiken, får hjelp når de trenger det, istedenfor å ha en fast regnskapsfører. Men vi er kun leverandør av programvaren. Vi gjør ikke regnskapet for kunden, forteller Gill Bakken. – Men går det virkelig an å gjøre regnskapet selv? – Med all respekt å melde mener jeg vi har bevist at det går. Fiken har vært disruptiv. Vi ligger på mellom 4,9 og 5 på en skala fra 1 til 5 i kundevurderinger på Google. Det koster for de fleste mellom 2 000 og 3 000 kroner i året å bruke oss. Det er kanskje en tidel av hva folk ville betalt en regnskapsfører. Ja, det tar litt tid, men det tar tid å ha regnskapsfører også. En må sende bilag og strukturere regnskapet sitt og så videre. – Er det blitt enklere å være selvstendig næringsdrivende? – Ja, helt klart. Teknologien har vært en kjempedriver for det. Samtidig: Én ting er teknologien, en annen ting er å lage noe som er brukervennlig. Det såkalte produktivitetsparadokset handler om at all den nye teknologien også tar tid å sette seg inn i, og da kan det gå opp i opp. Men regnskap i seg selv er en kjempekandidat for effektivisering. Slik jeg ser det, er det to måter man kan jobbe på: enten opp mot regnskapsføreren eller opp mot sluttbrukeren. Vi har valgt å effektivisere sluttbrukeren, mens andre bedrifter har valgt regnskapsføreren. Naked attraction Fiken har likevel måttet tåle kritikk fra bransjeorganisasjonen Regnskap Norge, som mener selskapet underkommuniserer hvor mye regelverk som må holdes styr på dersom man skal gjøre regnskapet selv. I fjor gikk administrerende direktør Christine Lundberg Larsen i Regnskap Norge ut i Dagens Næringsliv og anklaget selskapet for villedende markedsføring og hevdet at flere av deres medlemmer måtte rydde opp etter Fiken. På den andre siden av kartet i landskapet vi kaller regnskapsbransjen, finner vi selskaper som leverer systemer til regnskapsførerne. Et av dem er PowerOffice, som har eksistert siden 1998. De vil på ingen måte at kundene skal

MAGMA 07/2021


REPORTASJE

gjøre regnskapet selv, men jobber nettopp med å forenkle regnskapsførernes hverdag – ved å gjøre spranget over i den digitale virkeligheten så enkelt så mulig. Så: Hvordan vinne en regnskapsførers oppmerksomhet i 2021? Jo, Power Office lanserte en reklamefilm med en splitter naken mann i hovedrollen. – Ideen var at folk som jobber med regnskap, aldri har hatt mindre behov for utstyr og kontorrekvisita enn i dag. Mannen i reklamefilmen vår har dratt regnskapsminimalismen litt lenger enn de fleste, sier Nebojsha Mihajlovski, direktør for forretningsutvikling i PowerOffice, som står bak regnskapssystemet PowerOffice Go. Ideen fikk de under koronapandemien i fjor. For kanskje la man seg til litt andre vaner i et år med hjemmekontor? Én ting er å gå naken på hjemmekontoret – en annen ting er å gå naken på kontoret. Mannen i reklamefilmen er en over gjennomsnittet frilynt avdelingsleder som har som sin eneste utfordring at han ikke lenger har noen lomme å legge mobilen i. For lomma har han lagt igjen hjemme, sammen med resten av klærne og de gamle ringpermene med bilag. – Vi ønsker ikke å spille på sex, tvert imot. I det siste har det vært mange aktører i media som ønsker å gjøre nakenhet til noe naturlig. «Free the nipple»-kampanjen og tv-programmet «Naked attraction» er to eksempler. Det sier jeg uten sammenligning med PowerOffice forøvrig. Det er ingen automatikk i at nakenhet trenger å være negativt, sier Mihajlovski. Det koronapandemien også avslørte, var regnskaps-

MAGMA 07/2021

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

PowerOffice lanserte en reklamefilm med en splitter naken mann i hovedrollen. – Ideen var at folk som jobber med regnskap, aldri har hatt mindre behov for utstyr og kontorrekvisita enn i dag. NEBOJSHA MIHAJLOVSKI Direktør for forretningsutvikling i PowerOffice

11


REPORTASJE

førerens behov for å kunne jobbe fra hvor som helst. PowerOffice Go er et skybasert regnskapssystem som gjør at regnskapsføreren har tilgang til alle data overalt. Der ligger også tilgang til lønnsslipper, timeføring, nettbank og så videre. Målet til PowerOffice er å gjøre livet bedre for folk i små og mellomstore bedrifter i Norge. – Regnskapet skal føre seg selv. Manuell punching kommer til å forsvinne. Det betyr ikke at kundene skal gjøre alt selv. Å samarbeide med en regnskapsfører synes vi er den beste måten. – Er det penger spart i dette – for vanlige folk? – Det er tid spart. PowerOffice automatiserer regnskapet slik at kundene kan fokusere på det de er best på. Systemet vårt gjør også at kundene har full tilgang til alle tall i sanntid, og det betyr at man kan ta mye raskere og bedre beslutninger. Og det frigjør tid for regnskapsføreren, som kan bistå kundene på flere ting. Mihajlovski spår store endringer i regnskapsbransjen fremover. – Det skjer så mye spennende. Automatisering og digitalisering gjør at regnskapssystemene kommer til å være mer selvgående. Men vi tror at regnskapsførerne fortsatt spiller en viktig rolle med sin tunge kompetanse. Kunder av en viss størrelse trenger noen til å sjekke at alle regler er fulgt. Men alt som kan automatiseres, skal automatiseres. Det har allerede skjedd. Mange av regnskapsførerens oppgaver er falt bort, sier han. – Hvordan ser regnskapsbransjen ut om fem år? Han tenker. – Vet du det, vil jeg gjerne høre. Men jeg tror ikke at det blir så mange aktører fremover. Det beste produktet kommer til å vinne, enkelt sagt. Om det er fem eller tre aktører, har ikke så mye å si, men noen kommer kanskje til å spesialisere seg på ulike nisjer. Selv har vi et mål om å passe for 80 til 90 prosent av kundene. I disse dager lanserer PowerOffice en ny mobilapp som skal gjøre det enda enklere å få tilgang til regnskapsdata via mobilen. Mihajlovski er glad for konkurransen fra andre aktører i bransjen, men han bedyrer at PowerOffice først og fremst satser på å forbedre seg selv. – Til syvende og sist handler det om at fremtiden er sammenkoblet – kunden velger best of breed ut fra sine behov, og systemene snakker sammen. De som fjerner barrierer for kundene, er de som kommer til å vinne.

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

– Det finnes mange bittesmå regnskapsbyråer som har ringpermer og papir, og store byråer hvor kundene blir glemt i det hele. JARL HOLST Randi-gründer

En som heter Randi Mens Fiken satser på å droppe regnskapsføreren, og PowerOffice satser på å hjelpe regnskapsføreren og tilby mange ulike løsninger i ett, har et nytt selskap seilt opp som en stor utfordrer det siste året: Randi Regnskap lover at kundene ikke trenger å tenke på regnskapet i det hele tatt. For en fast pris i måneden tar Randi regnskapet for deg, i samarbeid med egne regnskapsførere. Og da er rådgivning og oppfølging inkludert i prisen. Tenk regnskapsbransjens Dr.Dropin eller Cutters. – Regnskapsbransjen er et utrolig fragmentert marked, sier Randi-gründer Jarl Holst. – Det finnes mange bittesmå regnskapsbyråer som har ringpermer og papir, og store byråer hvor kundene blir

12

MAGMA 07/2021


REPORTASJE

glemt i det hele. Vår hypotese er at vi gjør en stor forskjell for kundene fordi vi automatiserer og effektiviserer veldig mye. Holst har avtalt nettmøte med Magmas journalist via en link der vi kunne gå inn i hans kalender, finne ledig tid og velge et passende tidspunkt for samtalen. Trolig det mest naturlige i verden for en mann som lever av å gjøre virkeligheten så enkel som mulig. – Vi er det eneste selskapet i Norge som har fastpris på regnskap. Kundene skal ikke gjøre noe selv – bare sende bilagene til oss og godkjenne betalinger. Sånn sett er vi helt motsatt av for eksempel Fiken, som satser på at kundene skal gjøre alt selv. – Hvorfor valgte dere å gjøre det omvendt? – Fiken har helt klart en plass i regnskapsbransjen, men deres utfordring er at regelverket er så omfattende. Vi har mange kunder som har vært hos Fiken tidligere, men innser at det blir mye rot når de skal gjøre det selv. De får kanskje en regning på over tretti tusen kroner når de må be en regnskapsfører gjøre alt på nytt. Jarl Holst er en dansk seriegründer som også har jobbet med oppstartsbedrifter i Danmark. Den gang prøvde han selv å ha et lignende regnskapssystem som Fiken, der han skulle gjøre alt selv. Han bestemte seg raskt for å droppe det. – Spørsmålene du må stille deg, er: Hvor interessert er du i regnskap – og hva tjener du i timen på fakturering? Hvis du ikke er så interessert, ender du raskt opp med å tape penger på å gjøre det selv. For da bruker du mye tid på det som du ellers kunne ha brukt på å jobbe. Det var i hvert fall det jeg landet på.

MAGMA 07/2021

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

Når det er sagt: Jarl Holst utfører faktisk regnskapet til Randi. – Jeg spurte vår regnskapssjef og medgründer Axel om å få gjøre det. Det er til stor frustrasjon for ham, for han gjør det mye bedre selv, sier Holst og ler. – Men jeg ønsket å sette meg inn i regnskapet, sånn at jeg vet hva jeg holder på med, og kan forstå kundene våre. Axel er veldig disiplinert og kontrollert. Jeg er mer en iverksetter. Oss to sammen er en god match. Selv har han bakgrunn fra shippingbransjen og kunne ingenting om regnskap da han satte i gang med Randi i april i år. Målet er å bli Norges største regnskapsbyrå. Siden oppstarten har de hatt en jevn tilstrømming av kunder – og de satser på å gå break even innen jul 2021. – Men så er det jo sånn at jo flere kunder vi får, jo flere regnskapsførere ansetter vi. Så det handler om å satse over en lang periode. Hvis vi skal nå målet vårt, må vi ha minst 20 000 kunder. Så langt har tilbakemeldingene fra kundene vært veldig gode. Folk er vilt glade for produktet vårt, sier han på dansk. – Hvorfor fastpris? – Det handler om at vi skal være troverdige. Vi ønsker å forandre det norske næringslivet. Når vi sier at vi lover fastpris, betyr det samtidig at vi går inn i kampen mot Staten på bedriftenes vegne. I Norge finnes det regler for alt mulig rart og mye byråkrati og dobbeltarbeid. Ett eksempel er hvitvaskingsloven. I Norge kreves det tre ulike kontroller: en fra banken, en fra regnskapsfører og en fra revisor. Det hadde holdt lenge at én av disse aktørene gjorde kontrollen.

13



REPORTASJE

Men en vanlig regnskapsfører vil ikke synes at det er et problem, fordi han eller hun tjener penger per time og har ingen interesse av at ting skal gjøres mer effektivt, sier Holst. Han fortsetter: – Siden vi har tilgang til alle data, kan vi se rett inn i hjertet av bedriftene vi jobber med. Vi er jo gründere – og er opptatt av at ting skal fungere så bra som mulig. Den kompetansen kan vi også gi videre til bedriftene vi jobber med. På den måten kan Randi også fungere som en god rådgiver. Vi diskuterer også andre ting enn regnskap med kundene våre. Hva gjør at denne frisøren klarer seg bra – og denne ikke? Kanskje har det med et onlinebookingsystem å gjøre? Der kan vi tilby vår kompetanse – uten å ta ekstra betalt, sier Holst. – Hva tror du skjer med regnskapsbransjen i løpet av de neste årene? – Jeg tror at én aktør tar over markedet. Det er ikke sikkert det blir Randi, men noen kommer til å knekke koden. Vi prøver i hvert fall å gjøre det. Og inntil videre fungerer det veldig godt.

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

– I dag kan du laste ned et program og begynne å føre bilagene dine selv. I gamle dager måtte du sende en skriftlig faktura på papir i posten – og så satt det en dame og knastet tallene inn på maskin. FINN KINSERDAL Førsteamanuensis ved Norges Handelshøgskole

Industrialiseringen – Hvis du går inn på en norsk fabrikk i dag, ser du nesten ikke ett eneste menneske, sier Finn Kinserdal, førsteamanuensis ved Norges Handelshøgskole – Det som for 50 år siden ble produsert av mennesker, er overtatt av maskiner – samt noen få mennesker i hvite frakker som går rundt og passer på at alt går riktig for seg. I regnskapsavdelinger, derimot, er det fremdeles mye mennesker. Vi har bare så vidt begynt industrialiseringen i regnskapsapparatet. MAGMA 07/2021

15


REPORTASJE

Kinserdal bekrefter langt på vei det regnskapsgründerne sier: – I dag kan du laste ned et program og begynne å føre bilagene dine selv. I gamle dager måtte du sende en skriftlig faktura på papir i posten – og så satt det en dame og knastet tallene inn på maskin. Problemet er at det er utrolig vanskelig å holde rede på alle slags regler. Jeg tror ikke at regnskapsføreren forsvinner, sier han. – Hvorfor ikke? – En regnskapsfører har kontroll på regelverket, skatte­ regler og myndighetskrav – og vet hvordan ting skal føres. Men automatiseringen og digitaliseringen endrer også deres hverdag, først og fremst ved at de har flere kunder enn tidligere. Regnskapsføreren bruker mange færre timer på selve regnskapsføringen enn før. I gamle dager brukte han eller hun en uke på det som nå kan gjøres på én dag. Jeg tror ikke av den grunn at det er færre regnskapsførere enn før, men rollen deres har forandret seg ganske mye. Jeg bruker selv regnskapsfører på min lille bedrift og betaler kanskje 12 000 til 14 000 kroner i året. Det er mye mer effektivt enn om jeg skulle ha gjort det selv. Prisen på regnskapsførere er egentlig ganske lav. – Det vil si at min dårlige samvittighet for ikke å gjøre regnskapet selv, kan forsvinne? – Det kommer an på hvor glad du er i å gjøre regnskap – og hva du har i timelønn. Kinserdal snakker om EDI-er og roboter som kan lese PDF-er, fakturasystemer, reiseregninger, automatisk skanning og så videre. Mye går av seg selv, og mange satser mye penger på å videreutvikle disse systemene. Det store etterslepet, sier han, ligger hos de største bedriftene. – Hvis du går til regnskapsavdelingene i de store firmaene, er det fortsatt mye klipp og lim. Jeg hører fra konsulentselskapene som lager roboter, at det fortsatt er mye upløyd mark – og dermed mye potensial for å tjene penger. – Hvorfor er det slik? – Ta Equinor, for eksempel. De er et svært konsern med avdelinger i mange land som har brukt mye ressurser på å installere ett felles datasystem. Når alle dataene er satt opp likt, er det enkelt å lage et felles regnskap, ta ut rapporter og så videre. Derfor kan de benytte mulighetene som ligger i effektivisering, dataanalyser, digitalisering og sentrale enheter. Slik er det sjelden i andre bedrifter: Utfordringen normalt er at ulike datterselskaper har ulike regnskapssystemer, ulikt bokføringsoppsett og gjør ting litt forskjellig. Det er et lappeteppe å prøve å sy dette sammen – og derfor foregår det fortsatt utrolig mye i manuelt arbeid. De som klarer å lage et effektivt program som kan integrere alle de forskjellige dataene, kan spare bedriftene for mye unødig arbeid. – Hvordan da? – Ta for eksempel dette med reiseregninger. Den samme posten i regnskapet i Brasil settes kanskje ikke opp som «reiseregning», men som «regning, reise». Da er det en stor ryddejobb å samkjøre dette i ett system. Mange konsulentselskaper jobber på spreng nå for å prøve å få det automatisert. Det krever roboter som er smarte nok til å skjønne variasjonene og sende det inn i samme system, sier han. Kinserdal forteller at digitaliseringen i norske bedrifter

16

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

tross alt er kommet mye lenger enn i for eksempel England og USA, der de store bedriftene setter ut regnskapet til underavdelinger i India. – I dag finnes det mange tusen ansatte i India som gjør jobbene norske revisorer og regnskapsførere ikke gjør. De jobbene kommer til å forsvinne. Det går ikke så mye ut over norske arbeidsplasser, for hos oss er de jobbene allerede automatisert. Men norske regnskapsførere kommer til å bruke mer tid på økonomisk rådgivning, det vil si rådgivning på skatt og regelverk hvor folk kan spare penger og unngå feil, sier han. Bærekraftsrapportering Einar Michaelsen leder fagområdet for fremvoksende teknologier i KPMG. Han gir råd om hvordan selskaper kan benytte ny teknologi på en strategisk måte for å skape verdi. – KPMG rådgir kunder i hvordan de kan gjøre for eksempel regnskapet mer effektivt. Det vi har sett de siste årene, er at de kjedelige oppgavene blir overtatt av roboter, slik at regnskapsføreren får frigjort tid til å gjøre andre oppgaver, som analyse og rådgivning. Han er spesielt begeistret for ny teknologi når det gjelder innkommende fakturaer. Når denne prosessen blir automatisert, gjerne ved hjelp av kunstig intelligens, sitter bedriften på store mengder data som kan benyttes til å gjøre bedre valg. Eller til å gjøre bedre avtaler. – Si at du handler med en leverandør, og henter inn tall fra det offentlige på denne leverandørens omsetning. Når du kombinerer de tallene med de tallene du selv sitter med, ser du kanskje at din bedrift står for halvparten av omsetningen hos denne leverandøren. Da har du plutselig et veldig godt forhandlingskort. Det er bare ett eksempel på hvordan du kan bruke innsikten du får fra dataene du sitter på, sier Michaelsen. Han har ingen tro på at regnskapsføreren kommer til å forsvinne, selv om prosessene blir effektivisert. – Den største utfordringen for regnskapssjefen blir å kommunisere akkurat det. Det gjelder å få med seg de ansatte på reisen, og da bør man kommunisere tidlig hva man

MAGMA 07/2021


REPORTASJE

Tripletex har totalt 70 000 kunder, og over 60 000 av dem er skybaserte. Daglig leder Hege Oustad tror at tallet kommer til å øke i årene som kommer, og at koronapandemien har vært med på å dytte i riktig retning.

MAGMA 07/2021

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

ønsker. Frykten blant de ansatte kan være at robotene skal komme og ta jobbene fra folk. Man avvæpner ofte den frykten med god informasjon. I de fleste tilfeller er det ikke slik at man skal si opp noen. Kanskje man skal droppe å erstatte noen som går av med pensjon, kanskje man skal redusere overtid. Men regnskapsføreren kommer til å få en viktig rolle i bedriftene i tiden som ligger foran oss. Han nevner bærekraftsrapportering som et eksempel. – Det er naturlig å tenke at regnskapsføreren, som allerede har innsikt i bedriftens data, også blir involvert i dette. Bærekraft er den store trenden alle snakker om for tiden, og som alle må levere på. Der kan regnskapsføreren med tallmaterialet fra robotene gå inn og hjelpe til. Hos oss har vi en stor avdeling som er spesialister på bærekraft, og som hjelper våre kunder med for eksempel bærekraftstrategi eller bærekraftsrapportering. Skyløsninger – Det er et knippe gode konkurrenter der ute som leverer skyløsninger innen økonomi for SMB-segmentet, sier Hege Oustad, daglig leder i Tripletex. – Det er blant annet PowerOffice, Xledger, Tripletex og 24SevenOffice. Vi er glade for konkurransen. Oustad og tre andre ingeniørstudenter på NTNU er gründerne av Tripletex, som ble stiftet i 2002. Selv er hun utdannet kjemiker. – Akkurat den utdanningen har jeg ikke fått så mye bruk for, da. Men det er nok en fordel å være ingeniør i bunn. Det gjør at vi er veldig løsningsorienterte, og jeg

17


REPORTASJE

tror også det gjør at vi er en god arbeidsplass. Vi er først og fremst opptatt av at ting virker, og at alle trives, ikke hvor folk kommer fra, sier hun. – Hvordan begynte det? – Vi ville lage et skybasert system, og det var ikke vanlig den gangen. Det skulle fungere på alle plattformer, også på Mac. Det var heller ikke vanlig den gangen. Alle syntes det var veldig rart, men det var kanskje noen av de smarteste beslutningene som ble tatt. Nå er vi på alle enheter – både mobil og desktop, sier Oustad. – Hva er forretningsideen til Tripletex? – Det er å tilby et enkelt system for timeføring, regnskap, lønn og fakturering. Vi vil favne de bittesmå til dem som jobber prosjektbasert opp mot store kunder. Det er brukeren som er i fokus, ikke regnskapsføreren i så stor grad. Det har vært en utfordring med hensyn til regnskapsføreren, som har fått mindre å gjøre med vårt system. Men vi har alltid vært avhengig av regnskapsføreren og har aldri sagt at kundene ikke trenger regnskapsfører. Det vil si: den moderne, fremtidsrettede regnskapsføreren – som vil være med på den teknologiske utviklingen. Det var ikke så lett i starten. Det var ikke så mange regnskapsførere som syntes skybasert regnskap var en god idé. Det er flere av dem nå. Tripletex har totalt 70 000 kunder, og over 60 000 av dem er skybaserte. Oustad tror at tallet kommer til å øke i årene som kommer, og at koronapandemien har vært med på å dytte i riktig retning. Hun er ikke bekymret for hvordan selskapet skal klare seg gjennom den digitale revolusjonen. Tross alt har hun vært med på å sette den i gang. – Vi er glade for de nye selskapene som kommer til. Det gjør at vi også hele tiden må utvikle oss. Men vi ser at folk som har prøvd seg på å gjøre regnskapet selv, ender hos oss likevel. Enten fordi det blir for komplisert, eller fordi bedriften vokser og de trenger hjelp.

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

-Mange ting er jo enklere nå, som at jeg har Vipps og værmeldingen på telefonen. Men for ti år siden hadde jeg ikke måttet forholde meg til bugs i datasystemet. Da hadde jeg sannsynligvis satt regnskapet bort – noe som ville ført til at jeg måtte budsjettert annerledes. Man hadde nok vunnet noe og tapt noe. JOHANNE WERNØ Driver St. Hans, et lite kommunikasjonsbyrå i kunstfeltet.

Å starte et AS Akkurat det har Johanne Wernø erfart. Hun driver St. Hans, et lite kommunikasjonsbyrå i kunstfeltet. For to år siden opprettet hun et aksjeselskap. – Jeg har vært daglig leder i en forening tidligere og kunne nok til å kunne starte for meg selv. Men aksjeselskap var en ny foretaksform for meg. Jeg brukte mange måneder på å etablere firmaet, kartlegge markedet og lage en forretningsplan. Det er mye administrasjon, og jeg bruker en fast dag i uka på alt som handler om selve driften. Da sitter jeg også i regnskapsprogrammet. – Hva bruker du? – Jeg bruker Fiken, men jeg har også knyttet til meg en regnskapsfører. Han er ikke registrert som mitt firmas regnskapsfører, men fungerer mer som en rådgiver. Det er mye å holde styr på, sier Wernø. Hun hørte første gang om Fiken så tidlig som i 2014. – Enkeltpersonforetak er jo mye enklere enn aksjeselskap, men selv da satte jeg det over til regnskapsfører. Det tok så lang tid, alt sammen. Regnskapsføreren var en kjempestor kostnad for meg, men jeg opplevde at det var verdt det. Timer jeg ellers kunne fakturert, tapte jeg på å vri nøtta på ting som ville ta andre et par minutter. – Hvorfor valgte du Fiken denne gangen?

18

MAGMA 07/2021


REPORTASJE

– Det handler om at et aksjeselskap er mye mer komplisert, og det ville bli veldig dyrt om en regnskapsfører skulle ta hele jobben. Når det er sagt: Jeg synes ikke regnskapsprogrammer er fullt så enkle som de selv skal ha det til. Det er fortsatt ting jeg ikke synes er så bra og brukervennlig som de sier. Derav min rådgiver, som er veldig viktig. Jeg betaler heller litt penger til rådgivning enn å bruke hele dagen på det selv. Hun fortsetter: – Det meste går veldig bra i programmet. Jeg bruker også timeføring. Men brukergrensesnittet for bankavstemming synes jeg er et mareritt, så det gidder jeg ikke bruke tid på. Jeg gjorde jo bankavstemming for foreningen jeg ledet i sin tid, men da brukte vi ikke det programmet.

MAGMA 07/2021

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

Wernø er usikker på hvor effektiv den nye teknologien gjør arbeidshverdagen hennes. – Mange ting er jo enklere nå, som at jeg har Vipps og værmeldingen på telefonen. Men for ti år siden hadde jeg ikke måttet forholde meg til bugs i datasystemet. Da hadde jeg sannsynligvis satt regnskapet bort – noe som ville ført til at jeg måtte budsjettert annerledes. Man hadde nok vunnet noe og tapt noe.

19


399,–

619,–

ÅRSREGNSKAPET

BOKFØRING OG REGNSKAPSFORSTÅELSE

– EN GRUNNLEGGENDE INNFØRING LÆREBOK, 6. UTGAVE

TERJE BERG OG AAGE SENDING

TROND KRISTOFFERSEN

Boken gir en innføring i grunnleggende bokføring og de fundamentale prinsipper norsk regnskapslovgivning hviler på. Selv om stadig mer regnskapsarbeid digitaliseres, er det av stor betydning å forstå de bakenforliggende sammenhenger. Tallene som kommer ut av bokføring, må forstås med utgangspunkt i både de grunnleggende teknikker og prinsipper. Sentralt står forståelse av balanseligningen, debet og kredit og periodisering.

Boken gir en grundig innføring i årsregnskapet inkludert regnskapsanalyse. Den tilfredsstiller det som rammeplanen for økonomisk-administrative høyskolestudier anbefaler som obligatoriske kunnskaper i finansregnskap. Dette gjelder kurs i grunnleggende regnskap og finansregnskap med analyse. Boken går grundig gjennom sammenhengen mellom bedriftsøkonomiske resonnementer og regler og prinsipper for regnskapsføring. I tillegg til læreboken er det utarbeidet en oppgavesamling med detaljerte løsningsforslag. Oppgavesamlingen følger inndelingen i læreboken, og er velegnet både til selvstudier og som støtte for læreboken.

fagbokforlaget.no


FORSKERPROFIL

FAGET VÅRT

HEDERLIG UNNTAK. Forsker Even Fallan mener Sparebank 1 Østlandet er blant de selskapene som leverer en årsrapport der miljøinformasjonen gir brukerne verdi. Karoline Bakka Hjertø leder bærekraftsarbeidet i banken, som har mål om å implementere bærekraft i alle finansielle prosesser, fondsforvaltning, og støttefunksjoner som innkjøp, markedsføring og HR. Foto: SpareBank 1 Østlandet.

Norske bedrifter må skjerpe seg på miljørapportering MAGMA 07/2021

Norge var lenge verdensledende på miljørapportering i årsberetninger. Men så sakket vi akterut. Er norske bedrifter nå rigget for å levere den bærekrafts­ rapporteringen som i stadig større grad etterspørres av regnskapsbrukerne?

21


FORSKERPROFIL

AV CHARLOTTE HARTVIGSEN LEM

Even Fallan har i mange år forsket på hvordan norske bedrifter redegjør om sitt forhold til bærekraft og miljø. Han er ikke imponert over det som produseres av rapportering i dagens norske regnskap, og mener de fleste bedrifter må levere høyere kvalitet på den informasjonen de produserer. – Det finnes noen hederlige unntak, men generelt er kvaliteten på miljørapporteringen i norske regnskap så dårlig at den i realiteten er verdiløs, oppsummerer han. Begrepet miljørapportering er en samlebetegnelse som favner rent fysiske miljøforhold, men også mer sosiale og økonomiske forhold, som menneskerettigheter og skatteatferd. Over tid har det kommet til nye motebegreper med tilsvarende innhold, som bærekraft, samfunnsansvar, sirkulærøkonomi, grønt skifte, klima, integrert rapportering, trippel bunnlinje, etiske investeringer og Environmental, Social and Governance (ESG) – som alle er elementer som mange bedrifter ønsker å synliggjøre.

22

FAGET VÅRT

Kan ikke etterprøves – Hvorfor er rapporteringskvaliteten så dårlig, når det både finnes krav til rapportering og stadig stilles høyere krav til at bedrifter synliggjør hvordan de tenker og agerer? – Jeg tror den dårlige kvaliteten i rapportene handler om både lav bevissthet og for dårlig kompetanse hos dem som produserer bærekraftsrapportering. Norge var en gang et foregangsland på denne typen rapportering. Allerede i 1989 fikk vi verdens første allmenne lovregulering av selskapers offentlige miljørapportering om ytre miljø, og alle regnskapspliktige foretak måtte rapportere om samfunnsansvar i årsberetningen. Det medførte at norske foretak generelt var tidlig ute med å synliggjøre miljø­ påvirkning og bærekraftarbeid. Selv om mange brukte kun standardiserte fraser, ble det i alle fall rapportert på noe. Men fra 2017 har de minste foretakene sluppet å utarbeide årsberetning. Det betyr at flertallet av norske bedrifter ikke nevner denne typen informasjon lenger, selv i miljøsensitive bransjer, oppsummerer han. Kravene er imidlertid strengere for de største bedriftene, som er pålagt å rapportere på flere av kategoriene for samlebetegnelsen miljøinformasjon. Samtidig er det en trend at flere regnskapsbrukere i økende grad stiller krav om miljørapportering. Dette forsterkes ved at EU i fjor la

MAGMA 07/2021


FORSKERPROFIL

FAGET VÅRT

LYTTER TIL DE UNGE. Under Development Goals Forum 2020 diskuterte unge mennesker bærekraftige løsninger for framtiden med representanter for næringsliv og beslutningstakere. Sparebank 1 Østlandet laget en innovasjonscamp for å bli utfordret på sitt bærekraftsarbeid, som har en stor plass i selskapets årsrapport. Foto: SpareBank 1 Østlandet

Det kan derfor være et godt verktøy for å styrke et selskaps tillit at miljøinformasjon fremstilles som en del av regnskapsinformasjonen, ikke som et løsrevet budskap fra kommunikasjonsavdelingen.

MAGMA 07/2021

frem The European Green Deal. Denne betegnes i dagligtale ofte som EUs taksonomi, som er et klassifiseringssystem som definerer hva som utgjør bærekraftig aktivitet. Men heller ikke i dette segmentet av bedrifter er Fallan imponert. – Forskningen peker i tydelig retning av at informasjonen som gis, ikke er tilstrekkelig nøytral, komplett, sammenlignbar og verifiserbar. Kvaliteten på det som rapporteres, blir dermed lav, og informasjonen kan i liten grad ha nytte for brukerne, oppsummerer Fallan. Fallan trekker også frem overraskende svak rapportering i bransjer der det åpenbart er tett kobling mellom lønnsomhet og bærekraft. – Et eksempel på dette er oppdrettsbransjen, der man skulle anta at det er insentiver til å jobbe systematisk med miljøspørsmål i egen drift, både for lønnsomhet og på grunn av krav fra myndighetene. Likevel reflekterer ikke miljørapporteringen i årsrapporten hos de fleste verken det positive miljøarbeidet som skjer, eller den negative miljø­ påvirkningen. Heller ikke den direkte koblingen mellom miljø og lønnsomhet knyttet til rømming, sykdom, lakselus, trafikklyssystemet for produksjonsvolum og CO2-utslipp på transport til markedet beskrives eller tallfestes. I tillegg til lav bevissthet om og liten kompetanse på miljørapportering er det en utfordring at det aldri har fått noen konsekvenser at man ikke oppfyller lovkravene til rapporteringen. Der må myndighetene og revisorene ta sin del av ansvaret. I forsknings- og vitendelen i dette nummeret av Magma er Fallan medforfatter på to artikler som studerer kvaliteten på miljørapporteringen, blant annet oppdrettsnæringen. Se sidene 97 og side 105. Kan gjøre en forskjell Fallans beste argument for hvorfor samfunnet bør kreve at bedrifter blir flinkere på miljørapportering, er at de faktisk kan gjøre en forskjell for fremtiden. – Om den informasjonen som gis i regnskapene, har god nok kvalitet, kan den være med på å redde verden! Det kan kanskje lyde pretensiøst, men jeg tror det er sant. Den kan sikre at vi bruker samfunnets ressurser riktig, for regnskapet er et beslutningsgrunnlag for hvordan vi skal ta hensyn til miljø og sosiale forhold når vi investerer eller bruker penger. Samtidig skal informasjonen i regnskapet gi oss mulighet til kontrollere det virksomhetene gjør, sier forskeren. Han understreker at kontrolldimensjonen i regnskapet også er en viktig insentivmekanisme: – Når du vet at du blir kontrollert via regnskapet, har du et insentiv til å bedre dine miljømessige eller sosiale prestasjoner slik at du har noe positivt å rapportere. Alle selskaper lever av legitimitet og tillit. God rapportering kan være med på å bygge opp denne tilliten. I tillegg til ønsket om å bygge tillit kan informasjon om bærekraftsforhold også påvirke omsetning og tilgang på kapital for foretak. Det kan forklare hvorfor enkelte selskaper bruker mye energi på å rapportere utover lovpålagte krav. – For store selskaper i enkelte bransjer handler det i stor grad om at store kunder og investorer i dag krever informasjon. Et eksempel er Oljefondet. Etikkrådet for fondet er helt tydelige på at de bruker denne rapporteringen aktivt,

23


FORSKERPROFIL

3

FAGET VÅRT

KAN VERIFISERES. Sparebanken Østlandets årsrapport for 2020 er et godt eksempel på det Even Fallan mener er god rapportering. På side 239 redegjør banken for hvilke prinsipper de rapporterer etter, og det gjør det mulig for brukerne å vurdere og sammenligne informasjonen som blir gitt. Foto: SpareBank 1 Østlandet.

Vesentlige temaer innen bærekraft og samfunn Rammeverket for vår bærekraftsatsing 3.1

Ansvarlige utlån

84 84

3.2 Arbeid mot økonomisk kriminalitet

92

3.3 Etikk og anti-korrupsjon

94

3.4 Krav til finansielle leverandører

96

3.5 Etisk markedsføring av produkter og tjenester

98

Foto: NTB, Thomas Brun

Karoline Bakka Hjertø Leder for bærekraft Oslo

80

Det finnes noen hederlige unntak, men generelt er kvaliteten på miljørapporteringen i norske regnskap så dårlig at den i realiteten er verdiløs.

81

og i sin utøvelse av eierskap tar oljefondet for eksempel direkte kontakt med selskaper som er dårlige på rapportering. Skryter for lite Blant de hederlige unntakene som leverer gode rapporter, trekker Fallan frem selskaper som Norsk Hydro og Grieg Seafood, og Sparebanken Østlandet, som er innovatør på redegjørelse for bruk av rapporteringsprinsipper. – Det som skiller slike selskaper fra andre, er at de synliggjør hva som er vesentlig, og hva de måler: De viser frem rapporteringskriteriene, noe som gjør det mulig for brukerne å vurdere kvaliteten på innholdet i rapportene. Videre har de også brakt inn revisor til å verifisere informasjonen de gir. Fallan understreker at regnskapsinformasjon er kommunikasjon som allerede har høy tillit. Det kan derfor være et godt verktøy for å styrke et selskaps tillit at miljøinformasjon fremstilles som en del av regnskapsinformasjonen, ikke som et løsrevet budskap fra kommunikasjonsavdelingen. – Brukere har generelt større tillit til informasjon som er produsert av økonomi- og regnskapsavdelingen. Det bør sitte i ryggmargen hos dem å sikre kvalitet på rapportering. – Skryter man nok av dem som er flinke? – Nei! I den grad det skjer, foregår det i kåringen av de beste rapportene. Jeg tror faktisk at disse kåringene har en verdi for å skape bevissthet om og dermed bedre miljørapportering. Utdanningsinstitusjonene må skjerpe seg For skal norske bedrifter blir flinkere, må også norske handelshøyskoler utdanne kandidater som har den nødvendige kompetansen til å gjøre jobben ute i bedriftene. Det har de ikke gjort frem til nå, mener Fallan. – Høsten 2021 har det skjedd en viss utvikling ved ut-

24

MAGMA 07/2021


FORSKERPROFIL

FAGET VÅRT

danningsinstitusjonene, og den skjerpes nok av EUs taksonomi og ikke minst av EUs krav om at alle revisorer må ha kompetanse i bærekraftsrapportering. Men jeg mener akademia henger etter. Det finnes knapt forskning, forskere, stipendiater, studier eller emner i studier på dette feltet, fremholder Fallan. Hvem skal undervise når alle nå må starte slike kurs? Samtidig viser han til at akademia internasjonalt lenge har satset på disse problemstillingene. – Internasjonalt er dette et av de største forskningsområdene innenfor regnskap. Det er på tide at de institusjonene som skal være fyrtårnene i økonomiutdanningen i Norge, tar ansvar. Sats på forskning, stipendiater og egne emner i de relevante gradene, oppfordrer han. Revisjonsbransjen har styrket satsingen En aktør som faktisk har skjerpet seg, er revisjonsbransjen. Revisorforeningen i Norge har de siste årene endret strategi og vier større oppmerksomhet til denne delen av revisors oppgave. – Denne bransjen skal både gi råd til selskaper og bekrefte og verifisere rapporteringen som gjøres i bedriftene. Revisjonsbransjen må dermed ha både kunnskap om og interesse for dette området, og den har et ansvar for å være med på å drive utviklingen fremover. Min oppfatning er at selv om flere av de store aktørene har drevet med dette en stund, er det først nå de tjener penger. Men også revisjonsbransjen melder om at problemet er å finne ansatte med den riktige kompetansen. Men det er ingen tvil om at denne oppmerksomheten er med på å påvirke utviklingen i riktig retning, oppsummerer Fallan.

EVEN FALLAN

Even Fallan (47) er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har doktorgrad fra Copenhagen Business School. Fallan har i mange år forsket på miljørapportering og underviser blant annet ved Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskolen i Innlandet og Nord Universitet. Han driver eget foretak og kommer neste år med læreboken Innføring i bærekraftsrapportering.

FORSKERENS RÅD

Finansiell og ikke-finansiell informasjon om vesentlige miljø- og bærekraftsforhold kan gi brukerne viktig informasjon om selskapet ditt. For miljøforhold gjelder dette særlig i miljøsensitive bransjer. Vurder hva som er de vesentlige forholdene i ditt foretak, finn relevante nøkkeltall, og rapporter på dem. Redegjør for hvilke rapporteringsprinsipper som er lagt til grunn, både på overordnet nivå og konkret for nøkkeltall, som finansregnskapets prinsippnote, slik at leseren kan vurdere rapporteringskvaliteten. Redegjør også for i hvilken grad overordnede prinsipper følges, og om svakheter ved konkrete prinsipper. Informasjonen skal gi et rettvisende bilde av foretaket og bør blant annet være komplett, nøytral, feilfri, sammenlignbar og verifiserbar. Samarbeid med revisor om verifisering også av ikke-finansiell informasjon (for store foretak og foretak i sensitive bransjer).

MAGMA 07/2021

25


26


PORTRETT

MAKROØKONOMI

FRI ­– Jeg står fritt i jobben min. Analysene og refleksjonene jeg gir om norsk økonomi må jeg stå inne for, sier Kjersti Haugland.

MAGMA 07/2021

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

Det store regnestykket

Kjersti Haugland (44) kommer fra et lite sted, men prøver hele tiden å svare på de store spørsmålene om norsk økonomi. 27


PORTRETT

TEKST: ALEXANDER URRANG HAUGE FOTO:SEBASTIAN S. BJERKVIK

– MONEY NEVER SLEEPS, sier Kjersti Haugland og smiler lurt. Hun ser utover meglere og analytikere som vier all oppmerksomhet til renter, obligasjoner, derivater, valuta, indekser og børser. Hun har nettopp vist vei gjennom sikkerhetsdører på DNBs hovedkontor i Bjørvika i Oslo. Hun går ned brede trapper hvor vakker samtidskunst henger på veggene. Hun går gjennom en kantine som er så stor at den

28

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

kunne vært en ny terminal på Gardermoen, forbi en liten kiosk for de ansatte og videre bort til en heis og en trapp og noen dører av glass som fører ut til en balkong som henger utover en svart åker. Ikke av skog eller mark, men DNB Markets. På rekke og rad sitter konsentrerte menn, og noen kvinner, og kikker inn i dataskjermene sine. Noen har seks skjermer hver. Det summer i lave stemmer. Det er en vanlig dag i verdensøkonomien. Børsene stenger i øst og åpner i vest. Og på samme måte som solen går sin gang, gjør også pengene det. KJERSTI HAUGLAND er sjeføkonomen i DNB – med solid fartstid i Norges Bank. Hun blir nedringt av Dagens Næringsliv, Finansavisen og andre aviser. Hun flakser fra sør

MAGMA 07/2021


PORTRETT

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

FRITID Når jeg går hjem fra jobb og møter venner vil jeg helst snakke om andre ting enn jobb og norsk økonomi. Det er mye annet spennende enn makroøkonomi, sier Kjersti Haugland.

– Jeg blir helt fascinert av folk som veldig tidlig i utdanningsløpet får denne modningen, at de vet.

MAGMA 07/2021

til nord i Norge og forteller hva tallene egentlig forteller. Hva skjer nå med ledigheten, hva skjer med euroen, hva skjer med oljeprisen, hva skjer med renta, og hva skjer med norsk økonomi, når alle disse variablene synker og stiger. Når Kjersti snakker, lytter næringslivet. Det har ikke alltid vært sånn. Hun er jenta fra Ølen i Rogaland som lot seg frelse av makroøkonomi. En vanlig hverdag ringer vekkerklokka 05.50 på nattbordet («Det var før korona at eg måtte stå opp 04.45, det gjer eg ikkje nå som eg kan skriva morgonrapporter heimefrå.»). Kjersti setter føttene i gulvet og begynner på morgenrapporten som skal ut til mange tusen mottakere. – Jeg blir helt fascinert av folk som veldig tidlig i utdanningsløpet får denne modningen, at de vet. Jeg var ikke der. Noen ganger har jeg jobbet med unge mennesker som viser en slik grad av faglig modenhet at det gjør meg forbløffet, sier Kjersti. – Men er de faglig modne – eller har de bare lært seg å si de rette tingene? – Mange er slik, men det finnes noen som er der. Ofte har jeg tenkt at jeg skulle ønske jeg visste det jeg gjør i dag, da jeg var ung. Men heldigvis var jeg klar over hva jeg kunne, og hva jeg ikke visste, sier Kjersti og tenker seg om. – Jeg hadde i grunnen ganske laber selvtillit helt til jeg ikke hadde noen grunn til å ha det lenger. Jeg var ydmyk og visste at jeg måtte lære mer. Tidlig i karrieren min ville det vært utenkelig for meg å lese en IMF-rapport og være kritisk til det som sto der. – Hvis noen skal være kritisk til en slik, måtte det kanskje være en sjeføkonom? – Ja, absolutt, og det har jeg ingen problemer med nå, sier Kjersti og viser vei bort fra balkongen. Idet vi går ut, ser vi at avdelingen har en egen liten kantine. – Når du har en slik jobb som dette, hvor svingningene kan være så store, kan mange av dem som sitter her, ikke gå vekk fra skjermen. Markedet tar ikke lunsj. Derfor spiser vi ved skrivepulten, forklarer hun og viser vei ut av DNBs store labyrint. Ute på gaten har ettermiddagen sneket seg inn mellom kvartalene. Folk haster hit og dit. En strøm av varer, tjenester, tilbud og etterspørsel. Akkurat nå er Kjersti Haugland bekymret for amerikansk økonomi. – De har pøst milliarder inn i økonomien. Se for deg en svær vegg av dollar som strømmer inn i økonomien og markedet, sier Kjersti og peker i retning en kafé. Men før vi snakker om drømmelandet i vest – hvor alle har bil og hvite tenner – la oss ta turen til Ølen i Rogaland. MENS BARISTAEN henter breddfulle kaffekopper og blåbærmuffins til sjeføkonomen og spør om det passer best med «etiopisk og syrlig eller colombiansk og sjokoladeaktig sødme», kan det være på sin plass å gjøre oppmerksom på kontrasten mellom stedet hvor Kjersti Haugland sitter, og hvor hun kommer fra. Den som kommer til Ølen, som ligger helt nord i Rogaland, for eksempel en våt høstkveld, vil få assosiasjoner som aldri har vært knyttet til en fjord før. I det vesle fjordbassenget stabler man gjerne sammen tre– fire oljerigger og noen supplyskip som lyser opp den svarte himmelen og sender tankene til Manhattan eller Las Vegas.

29


PORTRETT

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

– Jeg hadde i grunnen ganske laber selvtillit helt til jeg ikke hadde noen grunn til å ha det lenger.

KJERSTI HAUGLAND

Navn: Kjersti Haugland Bosted: Besserud – like ved Holmenkollen i Oslo Sivilstatus: Samboer Stilling: Sjeføkonom i DNB Utdanning: Cand.oecon. (Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole, Universitat Pompeu Fabra) Leser: Her bør jeg vel svare Markens grøde av Hamsun, sier Kjersti og ler, men henter seg inn og sier Mitt Abruzzo av Per Petterson. Ser på: Omtrent kun junk-tv. Jeg digger «Ungkaren», både den australske og den amerikanske. Jeg har sett alle sesongene. Ser også «Jakten på kjærligheten» og «Maskorama». På den siste har jeg fortløpende SMS-kontakt med en venninne hver lørdag om teorier rundt hvem som deltar. Lytter til: «Sånn er du», «Lørdagsrådet» og DeLillos. Kjører: Volkswagen ID.3. Gjør på fritiden: Fritid? Prøver å ligge en del på sofaen og være mest mulig på tur i fjellet. Favorittdings: Garmin-klokka mi. Den måler alt: søvn, puls, trening, til og med energinivået mitt. Av og til lurer jeg på hva som skjer hvis jeg kommer ned på null. Stopper jeg opp?

30

MAGMA 07/2021


PORTRETT

Dersom du samtidig blar deg gjennom Brønnøysund­ registrene, vil du se at postnummeret for Ølen og Ølensvåg ruger på en håndfull milliard- og nestenmilliardbedrifter. Westcon, Omega, Ølen Betong, Berge Sag og Fatland. Ølen er et sted hvor den fysiske verdiskapingen skjer en centimeter unna kalkulatoren, hvor fakturaene ofte lukter olje, og hvor Nordsjøen ligger en lang, slak venstresving ut fjorden. Ølen er et lite Norge i miniatyr. Her vokste Kjersti Haugland opp. Inneklemt mellom to brødre. – Jeg hadde snakketøyet i orden. Storebroren min ba på sine knær om å ikke ha meg på soverommet fordi jeg snakket så mye. Han foretrakk heller den nyfødte babyen. Da var jeg vel to år. Jeg har aldri følt på det å være oversett, sier hun og ler. – Et veldig tydelig minne er fra en sommer på Hjelmen – den vesle øya hvor mamma vokste opp. Jeg husker jeg lekte på bergknausene med brødrene mine og søskenbarnene mine. Jeg husker det som et eget univers. Jeg må jo huske

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

noe før dette, men jeg vet ikke hvilke minner som kom først, sier Kjersti spørrende. Med en mor som var lærer, ble sommerferiene lange og krabbemiddagene mange. Det skal godt gjøres å komme fra Ølen og ikke drive med organisert idrett. Alle gjorde jo noe, og Kjersti var mye med i det kristne miljøet – alt fra misjonsklubb til kor. På sportssiden var det mye orientering og skitrening – selv om det ikke alltid kom snø. – Hvordan var det kristne miljøet? Var det lukket – eller kunne du gå inn og ut av det? – Det var absolutt åpent, og jeg gikk jo ut av det etter hvert. Jeg var jo også opptatt av å gjøre det bra. Jeg husker jeg deltok i konkurranser om å kunne flest bibelvers – og vant et gavekort på bokhandelen. Foreldrene mine er verken utpreget eller uttalt kristne. – Så ingen Fader Vår rundt bordet før middag i Ølen? – Nei, overhodet ikke. Kjersti var en av dem som var pliktoppfyllende og tok skolen alvorlig.

NYTTIG – Selv om jeg ikke produserer en fysisk vare, er jeg er tett på verdiskapningen. Analysene våre av markedet og økonomien er nyttige for alle i næringslivet.

MAGMA 07/2021

31


PORTRETT

–Det er jo alltid perioder der du ikke trives så godt. I tenårene var det slutt på misjonsklubben og heller hullete bukser og Guns N’ Roses. Jeg husker jeg bodde i en Guns N’ Roses-skyggelue. Jeg tapetserte rommet mitt med plakater av bandet og visste alt. HER MÅ DET LEGGES til at vi snakker om tidsalderen før internett. Kunnskap var kapital – og den måtte opptjenes ved hjelp av nitid research. Kjersti søkte opp bøker, fanbaser og den smått legendariske platebutikken Shabby Records i Haugesund for å tilegne seg kunnskap om bandet hun elsket. – Ikke alle visste hvordan Duff hadde vokst opp, hvem som ble venner først, historiene bak platene. Kjersti fortsetter med å være skoleflink og kombinere rock ’n’ roll med flittighet og tid med venner. Sosialt anlagt som Kjersti er, trives hun i hele spennet mellom dans på lokalet, skolegården og trening. – Jeg tror holdningene jeg tok med meg hjemmefra,

32

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

gjorde at jeg var forsiktig. Jeg visste jeg ble henta på kvelden. Kjerstis familie var ikke orientert mot charterverdenen. – Vi dro ikke til Syden og sånn. Hos oss var det kun norgesferier og bilferier. For meg er sommerferie lange etapper i bil. Kjerstis fars forkjærlighet for Citroën bidro likevel til en slags eksotisk spenning i startøyeblikkene. – Det var alltid lett å se vår bil. Jeg kan ikke huske andre som hadde Citroën i Ølen. Jeg husker både en hvit og en rød, og vi hadde store problemer med få den røde i gang. Vi måtte ofte rulle den inn på ferja. Jeg er jo en bekymret type, og det at vi muligens ikke ville greie å få bilen tidsnok på eller av ferja, var alltid en kilde til engstelse. Jeg kunne bli veldig, veldig stressa av tanken på å ikke komme tidsnok til skolen fordi vi hadde startproblemer med bilen. Å komme for seint var i mine øyne uhørt. ÅRENE PÅ ALLMENNFAG på Ølen videregående skole

MAGMA 07/2021


PORTRETT

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

VANLIG PERSON – Jeg er som alle andre, jeg løper for å rekke barnehagen etter jobb, sier Kjersti Haugland

– Jeg hadde snakketøyet i orden. Storebroren min ba på sine knær om å ikke ha meg på soverommet fordi jeg snakket så mye. Han foretrakk heller den nyfødte babyen.

MAGMA 07/2021

skinner fortsatt som gode minner hos Kjersti. – Jeg hadde det så gøy at jeg følte jeg hørte min egen stemme i hodet når jeg kom hjem fra skolen, fordi jeg hadde snakket så mye. Det var kanskje too much, men jeg følte på et samhold og var i en klasse hvor alle var interessert i gå på skolen. Spesielt brynte Kjersti seg på debatter, diskusjoner og meningsbryting – og ikke minst skolens kvasseste debattant fra Unge Høyre. – På denne tiden var jeg hardcore Sosialistisk Ungdom. Meningsbrytningen var høylytt, men bra. Hvis grunnprinsippet er at man har respekt for hverandre – og at det ikke er flaut å si noe dumt – så kan diskusjonene bli enda bedre. Hvis tilliten er høy, kan du diskutere så fillene fyker. PAPPA MAGNE ER BANKSJEF. Kjerstis soleklare plan er å bli journalist. Økonomi er ikke på yrkesradaren i det hele tatt. Enn så lenge. Kjerstis plan er å sanke studiepoeng på Universitetet i Bergen i jakten på det skyhøye snittet som den gang krevdes for å komme inn på medielinja i Volda. Med sammenlignende politikk og delfag i norsk historie kryper journaliststudiet nærmere – og tvilen vokser. – Etter hvert fikk jeg kalde føtter for hele journalistyrket – fordi jeg så for meg å sitte på Tostrupkjelleren langt ut på kvelden. Ingen stabilitet, aldri en vanlig dag, alltid nesten på skråplanet og jakten på en sak. – Du så for deg en journalistkarriere i Kåre Valebrokks ånd? En som skulle lukte øl etter lunsj? – Ja, jeg tror nok jeg visualiserte journalistyrket etter ham. Mens nå er journalister streite, går Birken og hjem etter jobb. Jeg hadde nok behov for mer struktur. En sommerdag på Hjelmen sier plutselig moren «ka me’ sosialøkonomi?». – Og dermed falt jeg pladask for faget. Kombinasjonen av samfunnsvitenskap og økonomi var perfekt. Det er et fag som er hakket mer konkret og mindre abstrakt enn andre fag. Det var mange i min krets som heller anbefalte å ta høyere avdeling på Norges Handelshøyskole enn hovedfag på universitetet. Både for miljøskiftets del og fordi man her fikk tittelen cand.oecon., og ikke cand.polit. Etter tiden på Universitetet i Bergen gikk derfor turen til Norges Handelshøyskole. – Vi hadde ingenting med siviløkonomstudentene å gjøre, egentlig. Vi hadde et eget bord i kantinen og levde i et slags parallelt univers. Vi sto undrende utenfor og kikket inn på denne stammen, med sitt samhold og sine aktiviteter. Den dag i dag har Kjersti fortsatt ikke innsikt i miljøet på NHH. – Det var en gjeng. Alle foreningene, festene, fadderuken, tøm tankene-fest, spleiseaften og tradisjonene. Vi hadde vår egen greie, men deltok på torsdagspils. Det var ikke det at vi ikke ville være med eller ikke følte oss velkommen. Det var to samfunn som levde side om side. Vi var det lille, de var det store. – Var det slik at NHH-studentene hadde en annen stil, var mer pyntet og stilfulle enn samfunnsfagstudentene på universitetet?

33


PORTRETT

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

– Ja, absolutt, jeg kjenner meg godt igjen. Det er ingen tvil om at forskjellen er der. Og det fortsatte da jeg begynte å jobbe. Det var flere som påpekte at det var stor forskjell i klesstilen på dem som jobbet Norges Bank, og dem som jobbet i Oljefondet – vi hadde jo lokaler tett i tett. Samfunnsøkonomene fra sentralbankvirksomheten kunne stille i islandsgenser, mens oljefondgjengen alltid var stilfullt kledd – satt på spissen, sier Kjersti. VAR KJERSTI EN av dem som stupte inn i faget og nerdet seg frem til økonomiens tenkere, som formulerte kloke lover og mønstre, som beskrev samfunnets og økonomiens kompleksitet på helt nye måter? En kvinne som var forut for sin tid, med bilde av Adam Smith på veggen? Svaret er nei. – Sånne oppdagelser er heller noe jeg gjør i dag. På den tiden skjønte jeg at jeg likte økonomifaget godt, men hadde mer enn nok med pensum i seg selv. Jeg brukte hele utdanningen min på å ta til meg og prosessere materialet. Jeg var ikke i stand til å vurdere om en teori var dårlig eller god. De første årene i Norges Bank beskriver hun som en lang modningsprosess. – Økonomi er jo et typisk modningsfag, og det var godt å komme til punktet der jeg fikk egne meninger om saker og ting. Omtrent samtidig som jeg falt hodestups for faget, oppsto et brennende ønske om å få jobbe i Norges Bank eller Finansdepartementet. Særlig førstnevnte utpekte seg som drømmearbeidsplassen. Pengepolitikken, rentebaner – alle tingene vi lærte om. Hun husker tiden som trainee i Norges Bank som en sjelden taus periode. – Jeg sa ikke et eneste ord det første året – bortsett fra i lunsjene. I faglige diskusjoner hadde jeg en enorm ærefrykt. Bare Norges Bank-bygget – en svær festning – gjorde at jeg følte en enorm skrekkblandet respekt. – Var det slik at du følte du måtte si noe skikkelig smart, hvis du skulle si noe? – Ja. Og alle snakket KNR (kvartalsvis nasjonalregnskap) og andre forkortelser som jeg ikke forsto. Folk fremsto som ufattelig flinke. Kjersti spiser blåbærmuffins og snakker i store vendinger. Om statsbudsjett, om kapitalmarkedet, om renter, valuta, inflasjon, deflasjon, om overoppheting. Vi som står utenfor, på fortauet, må bare stole på at dypt inne i bankene, Finansdepartementet og Norges Bank, sitter de flinkeste, og at det finnes systemer og reguleringer som er så sikre at pengene som aldri sover, ikke styrer inn i et mareritt. – Er de norske finansinstitusjonene trygge? Kan alle vi som ikke har peiling, sove trygt? – Det er et svært maskineri. Svein Gjedrem var som Gandalf. Han var rolig i kritiske situasjoner, og roen spredde seg nedover i rekkene. Det er viktige folk i ulike stillinger, men alt blir forberedt, følger strukturer og retningslinjer. Det er en systematikk – og Norges Bank er alt annet en kaos. Norges Bank er rigget som en veldig solid beslutningstaker. Den beskrivelsen og fornemmelsen av at ingen passer på, passer aller minst i hele verden på Norges Bank, sier Kjersti. – Norske bankkunder flest har jo høy tillit til bankene, men så ser vi ute i verden at det finnes en grådighetskultur og

34

noen som profitterer. Finansmarkedene snakker om kriser – og plutselig får man en følelse av at tårnet er ikke solid, at det svaier. Er norske banker solide? – Den gangen norske banker virkelig svaiet, var på 80-tallet. Da fikk vi vår virkelige krise. Før det hadde det blitt gjort veldig mye dårlig håndverk i norske banker, kombinert med dårlig politikk. Det ble den perfekte storm. Da gikk jo banker overende, og systemviktige banker ble overtatt av staten. Det positive med denne krisen var at vi fikk en solid lærepenge. Da finanskrisen kom i 2008, så ble ikke norske banker rammet i samme grad som de amerikanske. Norske banker er solide, sier Kjersti. SOM SJEFØKONOM I DNB leder Kjersti et team på syv medarbeidere. Hun beskriver seg selv som en våken og bevisst leder. – Jeg er veldig god til å la folk få frihet. En ting er meg som person, men hvem leder jeg? Jeg leder drivende dyktige økonomer med en sterk indre drive. For meg handler det om å la dem få ut det beste i seg selv. Først og fremst ved å forstå hva som driver den enkelte, og hva de trenger. Som leder må jeg snakke den enkeltes språk og se hva han eller hun trenger, hvordan jeg må møte dem. – Jeg er opptatt av å ha en ordentlig relasjon til dem jeg leder. Noen har behov for at jeg aktivt engasjerer meg og veileder, mens andre har behov for at jeg er en idémyldrer og bidrar i den fasen. Jeg er opptatt av å skape et miljø hvor

MAGMA 07/2021


PORTRETT

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

NORGESFERIE – Vi dro alltid på ferie i Norge. Her er jeg i Kongeparken. (fra venstre: Øyvind, Pappa, Kjell Magne og Kjersti)

RINGE MAMMA – Jeg elsker mat og ringte ofte mamma for å høre hva vi skulle ha til middag. Her har jeg fått ny ryggsekk, bildet er tatt utenfor barndomshjemmet i Ølen.

GUNS N’ ROSES Kjersti Haugland vokste opp i den lille bygda Ølen. Her er hun på ferjetur med venninne og Guns N’ Roses-medfan, Marita.

de jeg leder, skal få utfolde seg. Noen vil ha det gøyalt og moro, slik som meg. Andre trenger ro. Jeg snakker mens jeg tenker, men slik er ikke alle. Som leder må jeg huske på det – og slippe alle til.

– Det var alltid lett å se vår bil. Jeg kan ikke huske andre som hadde Citroën i Ølen. Jeg husker både en hvit og en rød, og vi hadde store problemer med få den røde i gang.

MAGMA 07/2021

NOVEMBERKVELDEN har gjort gatene mørke nå. Inne på kafeen blandes stemmer med musikk og lyden av kaffemaskinen. Folk haster av gårde. Det er en kakofoni der ute – av folk som vil at akkurat du skal lytte til akkurat dem. – Det er synd når debatter blir politisert og polarisert, når alle utsagn har en agenda, sier Kjersti. – Det er krevende, men nødvendig at vi evner å høre hva som faktisk blir sagt, og ikke bare trekker rullegardinen ned og avskriver noe som enten høyre- eller venstrevridd, men heller spør hva dette handler om. Akkurat her har en sjeføkonom en fordel. Jeg har ingen agenda. – Hvor fri er du? Kan du kritisere bankene i Norge og DNB? – Min jobb er fortelle om makroøkonomisk utvikling, renter og valuta. Hvis det skjer noe med bankene som gjør at den norske økonomien er truet, så står jeg helt fritt til å påpeke det, men det er ikke en naturlig del av den daglige analysen å se på hvordan bankene oppfører seg. Sjeføkonomer er i mine øyne heller ikke mer berettiget til å ha en mening om alle slags politiske saker enn alle andre. Jeg får ofte spørsmålet om vi har et riktig skattesystem i Norge, men det mener jeg er et politisk spørsmål. – Nå brukte den nye regjeringen akkurat like mye oljepenger som den forrige. Er ikke det et økonomisk spørsmål – som også er politisk? –Det kan jeg mene er feil eller bra, fordi det vil påvirke økonomien og hvilke forutsetninger fremtidige generasjoner har. Denne gangen var jeg positiv, men jeg har vært kritisk til pengebruken i årene forut. Og det er mitt mandat – og jeg som økonom bør mene noe om det. Sosialt blir Kjersti beskrevet som et slags virtuos. En sprudlende fontene av latter, aktiv lytting og med kolossalt mye på hjertet. På jobb tester hun resonnementene sine, hun har en samlende effekt og lyser opp når hun tar ordet foran en stor forsamling. En person som navigerer unna drinker, så sant det ikke er en Bloody Mary, men heller styrer mot god rødvin, enda bedre mat, men aller helst en tur. Til skogs, til fjords, til fjells. – Det blir lite jobbprat hjemme. Mannen min jobber i en konkurrerende bank, og heldigvis har vi andre ting å snak-

35


PORTRETT

ke om enn jobb. Jeg synes det er ganske kjedelig å være på en fest eller vennemiddag og snakke om akkurat de samme tingene som når jeg er på jobb, sier Kjersti og retter seg selv. – Det er forresten ikke rom for fest i dette livet. Det er jobb og unger, sier hun og ler igjen. Kjersti ble mor da hun var 39. – Var det livet eller karrierehensyn som gjorde at du ventet med å få barn? – Det var livet. Jeg fant rett og slett ikke mannen jeg ville ha barn sammen med. Så det handlet absolutt ingenting om at jeg ville ta hensyn til jobb, sier hun. – Hvem styrer pengene hjemme hos dere? – Hos oss er det 50/50, men det handler jo mest om å betale regninger. Vi har ikke en formue vi forvalter, akkurat. Det er gjeld som gjelder, hjemme hos oss. Selv om Kjersti uttaler seg om nasjonal og global økonomi med en uanstrengt letthet, forvalter hun bankansattes arv – en grunnleggende og generell bekymring. Venner som står henne nær, rapporterer om en dyptpløyende frykt for snøskred og et ønske om å grave seg ned ved første antydning til dårlig vær en vinterdag på vidda. – Jeg hører på fornuft og blir ikke hysterisk, men jeg er en katastrofetenker av dimensjoner. Jeg kan ikke sette meg bak rattet på en bil uten å tenke at dette kan være dagen hvor jeg kjører noen flatt ned. Jeg bekymrer meg ikke for jobben, at jeg skal holde et foredrag for 500 mennesker, men jeg engster meg for alt som har med liv, død og ulykker å gjøre. Spesielt når det gjelder barna. Alt fra terror til trafikkulykker og naturkatastrofer. Jeg ser for meg overskriftene:

36

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

«Kvinne omkommet, falt i bresprekk». Kjersti forbereder seg ikke akkurat til dommedagen, men hun tappet noen flasker med vann da samfunnet stengte ned under pandemien. – Bilkjøringen har også blitt bedre. Jeg greier å kjøre ned til Røa uten å se for meg de største katastrofene, røper hun med et smil. KUNNE KJERSTI HAUGLAND drevet sin egen virksomhet? Satt tæring etter næring? Holdt orden i regnskapet, tatt iskald risiko, sett an markedet og trodd på at nettopp hennes idé tok av som en rakett? – Jeg er så glad for at ikke alle er som meg. Samfunnsøkonomer generelt er veldig flinke til å se risiko og nedsider. Jeg tror det ligger i min natur. Vi er nesten som Flåklypas Ludvig – vi ser alt som kan gå galt, selv om jeg ofte føler meg som en optimistisk type. Men som du skjønner, jeg bekymrer meg. Derfor er jeg så utrolig glad for at vi har alle disse gründerne som ser muligheter og potensial, og som nekter å fokusere på risikoen. Takk Gud for at det ikke bare finnes samfunnsøkonomer her i verden. Selv om alt Kjersti har fortalt til nå, indikerer at hun både er strukturert, jobber langsiktig og har orden i eventuelle sysaker, er det ikke den følelsen hun sitter med selv. Er hun en person som griper både øyeblikk og muligheter – og plutselig sier «nå spretter vi en flaske rødvin»? – Hmm, jeg er litt usikker på hvordan samboeren min vurderer dette. For tiden er jeg ikke så spontan som jeg kunne ønske. Noen ganger kommer vi oss ikke på hytta en gang.

MAGMA 07/2021


PORTRETT

NØKTERN – Min oppvekst og stedet jeg kommer fra, er fortsatt min kultur, sier Kjersti Haugland

«Nei, la oss bli hjemme, kanskje ungene kaster opp i bilen», sier Kjersti og ler. – Men hvis du trekker fra småbarnsfaktoren, er jeg en spur of the moment-type. Hun blir beskrevet som en livsnyter som er veldig glad i vin og mat og venner og tur. Men det som skal gjøres, blir gjort. Samtidig trives hun veldig godt med kontorplass ved midtgangen som ingen andre vil ha av frykt for å bli forstyrret, nettopp fordi hun får pratet med folk. – Jeg er ekstremt pliktoppfyllende, men jeg venter kanskje til jeg får kniven på strupen.

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

- Jeg synes det er helt sykt unødvendig å bruke 500 kroner på en flaske vin.

DET ER LANGT fra Ølen til Bjørvika. Kjersti jobber i et miljø hvor mange tjener mye penger. Verdiene kan være annerledes – og livsstilen langt mer fasjonabel. – Min oppvekst og stedet jeg kommer fra, er fortsatt min kultur. Jeg synes det er helt sykt unødvendig å bruke 500 kroner på en flaske vin. Men jeg må respektere at andre tenker annerledes. Jeg fordømmer ingen. Før småbarnstilværelsen tok over, brukte jeg en del penger på sportsutstyr og friluftsutstyr. Den store luksusen i mitt liv er jo at jeg har hus og hytte. Hjemme hos familien Haugland var det åpenbart for Kjersti at penger var et knapphetsgode. Man kunne ikke bare få det man ville ha. – Når jeg ønsket meg en Levis-bukse, så kjøpte vi den på Lagersjefen – og ikke på en vanlig klesbutikk. Vi kjøpte klær et visst antall ganger i året. Vi hadde jo alltid mat i skapet, jeg har langt fra vokst opp i dårlige kår. Poenget mitt er at det var en tankegang om måtehold i bunn. Plutselig slår det et aldri så lite logistikklyn ned i restene av Kjerstis blåbærmuffins. Garmin-klokka til Kjersti har gått altfor fort. Et sted oppe ved Besserud stenger snart en barnehage – og snart går Kjersti kappgang mot t-banen mens hun snakker videre. Hun sier hun liker mye bedre å gå på en indisk restaurant og spise en skikkelig god curry enn å gå på en fin-fin restaurant og spise åtte retter hvor alt er artistisk dandert. – Jeg kan ikke komme på en eneste fancy ting som er viktig for meg. Jeg liker at ting er nedpå. Kjersti lar seg bevege av Jotunheimen, vestlandsnatur, julesanger eller en tur til Finnmark. Hun kan bli rørt av det storslåtte og sånne snutter på internett hvor folk gjør fine ting for hverandre. Og etter siste gjenåpning fikk hun klump i halsen da hun så at stolene var satt tett i tett i kantinen – uten sperrebånd og avstandskrav. – Nå er vi endelig tilbake. Nå skal vi få jobbe sammen igjen.

MAGMA 07/2021

37


REPORTASJE

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

Eldre vs. yngre Myteknusing på Villa Paradiso

38

MAGMA 07/2021


REPORTASJE

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

Magma har samlet eldre og yngre økonomer til felles treff. Vi ønsker å dokumentere at ryktene om en generasjons­ kløft er sterkt overdrevet.

MAGMA 07/2021

39


REPORTASJE

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

SVEN PETTER OMDAL

Alder: 57 Stilling: daglig leder i Cinclus Equity Utdannelse: Handelsakademiet Er du der du planla for 20 år siden? Ja, det tror jeg, til tross for at jeg aldri har lagt noen fast plan.

TEKST: HERMAN BERG FOTO: RONJA SAGSTUEN LARSEN

D SIRI FARSTAD

Alder: 60 Tittel: Sustainability Specialist i Equinor Fartstid i arbeidslivet: 37 år Utdannelse: siviløkonom fra NHH Er du der du planla for 20 år siden? I 2001 var jeg lykkelig nybakt mor til mitt fjerde barn. Jeg hadde jobbet veldig hardt i mange år. Jeg tok full mammaperm og hadde som ambisjon fremover at jeg skulle glede meg til å gå på jobb hver dag. Det synes jeg har gått bra, og må tilføye at jeg er heldig som liker endringer. Bærekraft var ikke på min radar engang for 20 år siden.

40

et er ikke så enkelt å avtale treff med fire travle økonomer en fredag ettermiddag i Oslo. Men nå sitter vi på Villa Paradiso like ved Solli Plass, med fare for å få hele helgerushet inn restaurantdøra. Mange ansatte er nok sultefôret på sosial aktivitet etter halvannet år med hjemmekontor, meterkontroll og virtuelt halsbånd med løpeline. Friheten begynner å synke inn, og det er hyggelig å se folk i øynene igjen, uten ansiktsmasker. De fire er i ulik alder; to unge og to eldre. Kjønnsbalansen er ujevn, menn vs. kvinne = 3–1. Vi har imidlertid skaffet en rutinert dame som er vant til å håndtere taletrengte menn. Magma er til stede kun for å tilrettelegge for dialog mellom generasjonene. Dette er første gang magasinet gjør en litt annerledes intervju-vri enn den tradisjonelle under fire øyne, og vi håper på en samtale med humor og alvor, inspirasjon og læring. Spesielt er vi opptatt av å knuse myter: Er det slik at man automatisk blir klokere i valgene på arbeidsplassen bare fordi man har lang fartstid? Er menn og kvinner over 50 egentlig så trygge på seg selv? Er de yngre så overlegne på teknologi og digitalisering som ryktene skal ha det til?

– Jeg er rett og slett blitt for dårlig på fordommer, jeg må skjerpe meg! SVEN PETTER OMDAL

MAGMA 07/2021


REPORTASJE

Og kanskje det aller viktigste: Var julebordene og firmafestene bedre før? Dette håper vi å få svar på i løpet av de to timene vi har til disposisjon. Litt juks er det at de to unge kjenner hverandre godt fra før. Vi konkluderer foreløpig med at vår pilottest nok ikke kan benyttes i vitenskapelig sammenheng. Kodene ligger i klærne Forsamlingen på fire nøler ikke, de hiver seg ut i dialogen fra første minutt. Etter et bittelite innspark fra Magma bærer det rett inn i en diskusjon om kleskoder. Den mannlige senioren i rommet hevder han er svak på fordommer, for så å formidle at han faktisk har klare oppfatninger om hvordan man kler seg på jobb. – Jeg er rett og slett blitt for dårlig på fordommer, jeg må skjerpe meg! Men jeg hadde nok hatt mye større fordommer hvis de to hadde kommet i hvit skjorte og slips, sånn som jeg selv gikk kledd

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

tidligere, sier Sven Petter Omdal (57). Han jobber innen finans, og synger nesten på stavangerdialekten sin. Hvis den samme Sven Petter i dag hadde kommet inn på restauranten i dobbeltspent dress og stramt slips, hva da? – Det tenker jeg er helt greit, sier Jonas Driveklepp (25). Sunnmøringen har arbeidet kun noen måneder som Consultant i EY, men er kjapt frempå, også med å presisere i etterkant at alt det han sier på denne restauranten, er som privatperson. – Når du har en viss erfaring på baken, da kan du gå kledd akkurat som du vil, da har du fortjent det. Mens jeg, i consulting, kler meg litt mer laid-back og tenker at det er arbeidet som representerer min profesjonalitet, sier Jonas henvendt til Lars. De to kjenner hverandre godt, de bor faktisk i samme kollektiv. Lars Frantzen Pedersen (26) er Associate hos PwC, med like kort fartstid som Jonas. – Jeg har jo mye mer kontakt med kunder, det er forventet at jeg

JONAS DRIVEKLEPP

Alder: 25 Stilling: Consultant i EY Fartstid: tre måneder Utdannelse: siviløkonom fra UiA (Universitetet i Agder) Er du der du planla for 20 år siden? Om 20 år håper jeg å ha opparbeidet meg nok kompetanse og bredde til å være leder. Målet og ambisjonen er å være administrerende direktør i et middels stort selskap og å opprettholde en god work–life balance.

LARS FRANTZEN PEDERSEN

Alder: 26 Tittel: Associate i PwC Fartstid i arbeidslivet: tre måneder Utdannelse: master fra Copenhagen Business School Er du der du planla for 20 år siden? Om 20 år har jeg forhåpentligvis tatt mange steg profesjonelt og bygget et nettverk som gir meg muligheter til å løse problemstillinger for selskaper jeg har møtt på veien, i form av lederansvar og oppgaver jeg finner utfordrende.

MAGMA 07/2021

41


REPORTASJE

skal være en samtalepartner og sparringspartner. Det betyr at du skal kle deg etter kunden. Når jeg da jobber med shipping- og offshorekunder, som ofte er børsnoterte kunder, blir det mye press i buksa, medgir han. Her kommer Siri (60) skrensende inn fra siden. – Jeg jobbet en del år i England. Mannen min er engelsk og var i consulting. Han var veldig opptatt av at det ikke skulle se ut som han hadde bedre råd enn kunden. Akkurat det samme gjelder jo ikke i Norge. Jeg har hatt arkitekter som skrenser inn foran huset i en Jaguar. Da tenker jeg, fader heller, tjener du så mye på meg? sier Siri Farstad. Hun er Sustainability Specialist i Equinor. Pandemi og digitalisering har endret spillereglene Allerede så tidlig i intervjuet er vi kommet til historietimen. Som regel er det de eldre i forsamlingen som starter med «Jeg husker en gang …», og så kommer en lang utredning om noe som var mye bedre før, og som involverer mennesker man ikke har et forhold til lenger. Lars, nest yngst i forsamlingen, kommer med en praktisk og fersk illustrasjon på hvordan man kan lære av sine feil: – Etter to uker skulle en kollega av meg være med på vareopptelling hos en kunde som driver med heismontering. Det var et lager fullt av

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

-Jeg har vært ung selv og holdt på å gjøre i buksa første arbeidsdagen. SVEN PETTER OMDAL

muttere og deler til heis, og de ansatte går med sine arbeidsklær. Han kommer i finstasen og skal stå og telle muttere. Første meldingen han får da han ankommer, er: «Vet du egentlig hvem vi er?» Vi skal speile kunden og plusse på ti prosent. Vi skal se profesjonelle ut, samtidig som vi ikke skal være der oppe, hvis kunden er på en helt annen plass. Jeans og genser hadde vært mer enn nok i akkurat dette tilfellet. Jonas følger opp tversoverpasningen fra kompisen sin: – Vi trenger ikke være spesielt velkledde i møter lenger, fordi vi ofte sitter på hjemmekontor og foran en skjerm. Vi flyr ikke lenger, vi holder oss på Teams, som er kostnads­ effektivt, og hvor vi får gjort mer. Hva er poenget da, når man sitter foran et kamera? Da kan man jo tilpasse klesstilen, i hvert fall på de nedre delene av kroppen, flirer han og mener at ikke alle har behov for å gå i uniform på jobben, enten det er kjeledress eller blå dress. – Men mener du da at det er feil å gå i dress på jobben? Lars spiller ballen i retur. – Jeg mener at man strekker seg litt lenger enn det som faktisk er nødvendig, svarer Jonas, og diskusjonen er i gang for alvor. Da griper Siri inn og forteller at det er upraktisk å gå på ti centimeter høye hæler når man skal levere i barnehagen, særlig hvis det er litt glatt ute. Kleskoden er i dag helt forandret.

– Jeg har hatt arkitekter som skrenser inn foran huset i en Jaguar. Da tenker jeg, fader heller, tjener du så mye på meg? SIRI FARSTAD

42

MAGMA 07/2021


REPORTASJE

– Det er helt fantastisk nå, det er en fleksibilitet som er helt utrolig! I dag er du ett menneske 24 timer i døgnet, sier hun. For gammel er ingen alder Vi kan ikke sitte med både gamle og unge uten å snakke om alder. Når er det kjørt? – Du er ikke for gammel før enten du eller arbeidsgiver mener det, fordi du eventuelt ikke greier å utføre jobben din etter best mulig evne. Det er det man må måle etter, sier Jonas. Han bruker bestefaren som eksempel. – Han holdt på til han var 72, fordi han ikke var klar for å gi seg, samtidig som han var ønsket der han var. Da er det helt greit, synes jeg. – Tror du det er noen som drar det for langt, at de er såpass erfarne og voksne at de bare fortsetter? lurer Lars på. Og får umiddelbart svar fra Sven Petter: – Spør om. Selvsagt er det slik! Så ønsker Jonas å knuse en myte om sin egen generasjon: – At vi kommer nyutdannede

MAGMA 07/2021

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

– Du er ikke for gammel før enten du eller arbeidsgiver mener det, fordi du eventuelt ikke greier å utføre jobben din etter best mulig evne. Det er det man må måle etter. JONAS DRIVEKLEPP

ut og tror vi er verdensmestre, det er ikke tilfellet! – Det har jeg aldri trodd, jeg har vært ung selv og holdt på å gjøre i buksa første arbeidsdagen, svarer Sven Petter Jonas: – Var du åpen om det? Sven Petter: – Er du gæren! – Det kan vi være, da, sier Jonas med glimt i øyet.

Det er bare å spørre, så får du hjelp Men hva slags bistand kan man forvente fra en eldre eller en yngre kollega? Og spør man om hjelp hvis man står fast? – Hvis jeg lurer på noe, har jeg veldig lav terskel for å spørre om hjelp, sier Siri. Begge de to yngre gutta utveksler skeptiske blikk. For dem handler det om stolthet som fersk i arbeidslivet: Forventningene til at den yngre generasjonen håndterer ny teknologi, er store. – For meg er det et nederlag hvis jeg må bruke help desk eller spørre noen andre. Dette skal jeg løse selv,

43


REPORTASJE

det er det ingen tvil om. Det er kun hvis det er helt krise, at jeg spør. Kommer nok av at jeg er glad i IT, så det går litt på stoltheten at jeg skal fikse det på min måte, sier Jonas. Lars medgir at han er på tynn is i et nytt prosjekt han er dratt med på. – Jeg er involvert i et prosjekt hvor det er litt koding. Da har vi hatt seks timers opplæring, og nå er det forventet at vi skal begynne å levere ut mot kunde. Det er jeg veldig usikker på om jeg får til. Når vi nå er ferdige med kursing, sitter det litt lenger inne å be om hjelp over chat. Du vil liksom ikke være den i teamet som sender meldingen først … Siri synes det er interessant å høre. – En av de tingene jeg er glad for, er at jeg har et ekstremt stort nettverk. Du verden, så mange jeg kan trekke på! Og hvor villig jeg også deler av min kunnskap og hjelp for å kunne løse utfordringer og problemer. Kunnskap blir det stadig mer av hvis man deler. Det er nesten så jeg synes det er litt hyggelig hvis andre kan hjelpe meg, fordi de setter så stor

44

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

– Jeg har en låst Instagram-profil og er kritisk til hvem jeg godtar på Facebook. Jeg må ha en kopling til dem. På LinkedIn er det noe helt annet, der skal jeg være profesjonell. LARS FRANTZEN PEDERSEN

pris på det, mener hun. – Jeg elsker å bli spurt … for da kan jeg briljere litt, gliser Jonas og utløser unison latter rundt bordet. Det å tolerere feilmarginer Kanskje er arbeidslivet blitt for strømlinjeformet? Feilmargin, det opererer man ikke så mye med lenger fordi man har tilgang til så mye kunnskap, kompetanse og informasjon. – En tidlig sjef sa til meg: Drit i om du gjør feil, men ikke la være å gjøre noe. Det gir en vanvittig tillit. Jeg synes det i dag er altfor mange som er redde for å gjøre feil. Det er mindre å gå på i dag, sier Sven Petter. Han synes det er synd at presset på arbeidsplassene er blitt så stort. Jonas mener det kommer an på hvor lenge man har jobbet der, – Innenfor ett år, da føler jeg at takhøyden fortsatt er kjempehøy. Sven Petter nikker og er enig. Derfor gjelder å holde tunga rett i munnen, også på privaten. Hva man gjør i sosiale medier, teller faktisk.

MAGMA 07/2021


REPORTASJE

– Jeg har en låst Instagram-profil og er kritisk til hvem jeg godtar på Facebook. Jeg må ha en kopling til dem. På LinkedIn er det noe helt annet, der skal jeg være profesjonell, sier Lars og fortsetter: – Moren min eksponerer seg veldig. Jeg tror de eldre har en lavere terskel for å legge ut noe som burde vært tenkt gjennom en gang til, sier han. – Vi bruker sosiale medier til strategisk imagebygging. Vi er opptatt av hvilket inntrykk andre får når de går innom profilene våre, følger Jonas opp. Lars forteller at de ofte sjekker andres profiler og setter merkelapper på folk ved å kategorisere mennesker, spesielt ut fra settingen på bildene, for eksempel hvor de har tilbragt feriene. – Jeg føler fordelen med å bli voksen er at man får mer sunn fornuft, dette har jeg snakket med barna mine om også skyter Siri inn. Jeg ser at de er flinke til å skjønne hva som skal legges ut, og hva man ligger unna. Jeg synes jo det er for mange som legger ut en del alkoholbilder – er det det imaget folket vil ha? sier hun og medgir at barna etter hvert har blitt nyttige rådgivere innen sosiale medier. – For meg blir det for endimensjonalt og monotont. Et menneske er en vifte av egenskaper og følelser, det kommer litt for lite frem i en sånn imagebygging, mener Sven Petter.

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

– Bare så det er klart: Vi har sett det meste, så vi tåler det meste. Det er lett å tro at vi eldre vil bli støtt, men det blir vi jo ikke. SIRI FARSTAD

bruke så mye penger. Men det var sinnssykt gøy før, særlig for de unge. Jonas: – De julebordene jeg har vært på, har vært kjempebra. Men det kan hende jeg sammenlikner med feil arrangement. Siri: – Bare så det er klart: Vi har sett det meste, så vi tåler det meste. Det er lett å tro at vi eldre vil bli støtt, men det blir vi jo ikke. Lars: – Jeg tror Jonas og jeg skal ta nummeret ditt, jeg. Vi trenger å lære. Siri blir lagret på mobilen under «Nachspieldamen», og Magmas unge fotograf må forlate selskapet: Hun skal på bowling med noen gæmliser. Det nærmer seg sen fredag ettermiddag, og stemningen blir stadig mer løssluppen, uten en dråpe alkohol rundt bordet. – Da jeg jobbet i London, var alkohol og røyk en del av arbeidshverdagen. Nå er jo det helt ute. Det er veldig deilig at det er slutt. Dere kan ikke forestille dere hvordan det var når folk kom fra laaang lunsj på puben, sier Siri. – Alt er bedre nå! – Alt, spør Jonas. – Jeg tenker å fly Business, det må ha vært bedre? – Ja, det var bedre før, alt med fly var bedre før, slår Sven Petter fast. Ferdig snakka.

De gamle vil fortsatt være med på festen Men hvis man virkelig skal oppdage hvem kollegaene er, arrangerer man julebord og firmafester. Sånn var det i hvert fall før i tiden. – Hvis dere unge tror at vi gamle ikke har lyst til å være med på ting, tar dere feil: Vi vil være med på nachspiel, vi vil være med på alt, vi og, sier Siri og mener at julebordene og firmafestene var mye bedre før. Nå er alt så striglet og organisert. – Det er jo helt slutt på sånne ville fester, sier Siri. – Det er sørgelig stille, mener Sven Petter. Siri: – Selskapene vil jo ikke

MAGMA 07/2021

45


INTERVJU

JOBBSKIFTE

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

Fant drømmejobben i Skatteetaten

TRIGGES AV UTFORDRINGER Sunniva Thorsen er seksjonssjef i Skatteetaten. Hun sier sjelden nei, heller ikke til å løpe Midnight Half Marathon i Tromsø. Her fra sin andre maraton. Foto: Vegard Stien

Hun startet på dramalinjen på videregående, men drømte egentlig om noe helt annet. Etter å ha fullført to mastergrader ved Norges Handelshøyskole (NHH) leder hun nå et dusin mellomledere i Skatteetaten. Energibunten Sunniva Thorsen mener hun har kapret drømmejobben. 46

MAGMA 07/2021


INTERVJU

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

TEKST: HERMAN BERG

S

unniva Thorsen vokste opp på en gård i en liten bygd ved Randsfjorden og ble svært tidlig pepret med at det er positivt å ta ansvar, være resultatorientert og ha sine meningers mot. – Jeg fikk prentet inn av mine foreldre at ansvar er bra. Jeg har alltid vært ambisiøs og opptatt av at man skal bruke evnene sine. Andre folk skal ikke få sette begrensninger for en. Samtidig er det viktig å utfordre seg selv på hva man kan lære og mestre, sier hun. Sunniva er fascinert av folk som kan mye. – Jeg blir ikke skremt av at andre kan mer enn meg. Jeg elsker å lære og elsker å være med folk som er helt ulike meg selv: de modige, de som tar utradisjonelle valg og ikke er opptatt av å følge strømmen. Derfor var det kanskje ikke så merkelig at hun søkte seg ut av Norge, til en annen kultur og lærte seg et annet språk. Hun landet på Gran Canaria, hvor det var plenty med energi å hente i soldager og gym på stranda, i tillegg til perfekte læreforhold med kun én klasse per klassetrinn. Etter to år i Syden bar det videre i ett år til Luxembourg, Paris og Versailles, før hun landet i Norge igjen og dro til Bergen for å studere. Trigges i ukjente farvann Den første masterutdanningen tok hun innen strategi og ledelse. Hun leverte oppgaven i desember 2008. Da var hun høygravid og fullførte sin første master kun én måned før eldstesønnen Peter ble født. Han blir 13 år i januar neste år. – Jeg er god til å takle press og ønsker å være bevisst på at jeg påvirker hvordan de rundt meg takler situasjoner. Jeg tar gjerne på meg store utfordringer og trigges av å bevege meg i ukjent farvann, sier Sunniva. Hun liker at det er pulserende og uforutsigbart, og mener selv at hun håndterer perioder med stort arbeidspress ganske greit. Men da må det være psykologisk trygghet i ledergruppen hun samhandler med.

MAGMA 07/2021

– Jobben bør være fremtidsrettet, ansvarsfull og faglig spennende.

– Jeg startet yrkeskarrieren i det offentlige, som sivilt ansatt i Politiet. Denne første arbeidserfaringen har nok formet meg på mange måter. Jeg er ikke lenger redd for å kaste meg ut i nye utfordringer. Kravene Sunniva stiller til jobbinnholdet og arbeidets natur, er ganske tydelige: – Jobben bør være fremtidsrettet, ansvarsfull og faglig spennende. For meg er det viktig å ha frihet til å bestemme hvordan jeg skal utføre ansvarsoppgavene mine, samtidig som det gjerne bør være arbeid hvor jeg hjelper andre, forklarer hun. Noen ganger blir det for mye Sunniva medgir at det noen ganger kan bli i overkant. Hun har kjørt dobbelt og trippelt løp både innen studier og yrkesliv, pluss at hun har mann og tre yngre barn. – Jeg kjørte i flere år dobbelt løp der jeg parallellstuderte, så jeg har en bachelorgrad i kultur og samfunnsfag, mellomfag i pedagogikk, praktisk pedagogisk utdanning, en bachelorgrad fra NHH og to mastergrader fra samme studiested! Det var da hun skulle ta fulltidsmaster i regnskap og revisjon i 2018–2019, i tillegg til jobb og familie, at det ble litt i overkant. – Jeg endte med å si fra meg vervet som leder av Econa Vestfold. Jeg hadde da vært med i styret i Econa Vestfold i seks år, sittet i representantskapet og vært leder for lokalavdelingen i tre år. Det frivillige ledervervet i Econa var for meg den morsomste hobbyen jeg kunne ha. Samtidig var begeret på bristepunktet med hensyn til å kombinere jobb, studier og familieliv med mann og tre små barn, innrømmer hun. En leder bør være lydhør, engasjert og opptatt av fellesskapet Sunniva Thorsen er veldig klar på at hun nå har fått drømmejobben. Beskjeden om stillingen som seksjonssjef i avdeling Innland fikk hun allerede før hun var ferdig med master nummer to. Nå leder hun tolv underdirektører og grupper lokalisert i Askim, Bergen, Bø, Gjøvik, Lillehammer, Moss og Skien, med over 200 ansatte.

47


INTERVJU

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

Dette er en seksjon i den største divisjonen i Skatteetaten og en del av en ledergruppe på seks seksjonssjefer. Hennes seksjon har et landsdekkende fagansvar for merverdi­ avgiftsområdet og skal sikre stabil og sikker produksjon og risikobasert oppfølging av etterlevelsen for sin del av skattemanntallet. – Som leder bør du være lydhør, engasjert og opptatt av å skape et fellesskap. Du må se dine ansatte og gi rom for den enkelte til å utvikle seg – det er en fin balansegang når det gjelder å gi trygghet og utfordre. Jeg er bevisst på at vi er et lag bestående av tolv ulike individer, og heier frem en kultur som er opptatt av kunnskapsdeling og å identifisere styrker og utviklingspotensial hos den enkelte. Høy temperatur også blant ledere Engasjement, forankring og inkludering blant ledere kan føre til heftige til diskusjoner. Sunniva understreker at det er viktig å diskutere, og essensielt at man er lojal når beslutningene først er tatt. – Jeg er opptatt av stor takhøyde i ledergruppen, vi skal være profesjonelle og evne å nullstille og gå inn i nye situasjoner med blanke ark. Vi må ha god kommunikasjon med tydelig forventningsavklaring, sier hun og innrømmer at det som gjør det litt vanskeligere i dag, er at verden endrer seg så fort. Ansatte og ledere må både tilpasse seg og utvikle kompetansen raskere enn før. For henne er det viktig med spissede kurs som treffer den enkeltes arbeidshverdag, for at læringsutbyttet skal bli stort. Teori gir trygghet, mener hun. – Jeg skal bygge opp ledergruppen slik at alle opplever mestring og utvikling, jeg skal forenkle, oversette og minimere forvirring. For min del er jeg bevisst på at min motivasjon for å stå i en krevende jobb ikke handler om at jeg skal prestere for å få anerkjennelse fra egen leder. Det er alltid hyggelig med positiv feedback fra leder, men jeg er bevisst på at det er ikke det som skal drive min motivasjon for å gjøre en best mulig jobb.

48

– Det er superspennende å jobbe i det offentlige, det er pulserende med høyt tempo og enormt me­ningsfylt.

I FRITT FALL VED JARLSBERG FLYPLASS. – Det var en fantastisk opplevelse! Jeg liker å utfordre meg selv. Jeg fylte 40 år og tok i den anledning et hopp fra 4 000 meter. Fra 4 000 meter var det cirka 40 sekunder fritt fall i 200 km/t før fallskjermen ble utløst 1 500 meter over bakken. Dinglende under skjermen var det bare å nyte utsikten til Oslofjorden, Tønsbergs skjærgård og omgivelsene rundt Jarlsberg flyplass. Foto: Vegard Stien

MAGMA 07/2021


INTERVJU

Derfor er regnskap og skatt ikke kjedelig Sunniva sier hun har hatt en plan om å bevege seg over fra privat til offentlig sektor. Hun jobbet i et par år i privat sektor i konsulent- og revisjonsselskapet KPMG, hvor hun fikk verdifull ballast både gjennom jobbinnhold og ekstra kursing ved siden av vanlig jobb. – Det er superspennende å jobbe i det offentlige, det er pulserende med høyt tempo og enormt meningsfylt. Ansatte i offentlig sektor er opptatt av forankring i alle ledd. Det mener jeg bidrar til motiverte ansatte som opplever å bli sett. Vi har også blitt flinke til å forsøke oss på piloter innenfor utviklingsoppgaver, sier hun – og knuser en myte når hun forteller at det å fordype seg i regnskap og skatt slett ikke er kjedelig. Etter to år innen regnskap tok hun autorisasjonen fra Finanstilsynet og fikk så tilbud om å jobbe med en tidligere KPMG-kollega som faglig leder i et regnskap- og konsulentbyrå. Sammen dro de over hele Norge for å hjelpe virksomheter med overgangen til digitaliserte integrerte regnskapsløsninger. – Regnskap og skatt kan virke ganske teoretisk og høres både kjedelig og regelstyrt ut. Det man må være klar over, er at dette er viktige områder for enhver bedrift. Dette gjør at en får jobbe tett på ledelsen og hjelpe dem med å løse viktige problemstillinger som ofte er sammensatte. Dermed kan du som regnskapsansvarlig bli en viktig støttespiller for mange innen firmaet ditt, mener hun.

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

– Vær bevisst på at du har flere arenaer enn jobben som definerer deg som men­neske.

Søndre Land der vi ikke har spikret mange avtaler og kan ta dagene mer som de kommer, er for meg den perfekte ferie, sier hun. Hun har også gjort et annet bevisst grep som hjelper henne i hverdagen: – Jeg har i jobben som seksjonssjef valgt å ikke ha e-post på mobilen og har gitt beskjed til ledergruppen om at de skal sende SMS eller ringe om noe haster. Jeg jobber ofte på kveld, men er da innlogget på PC. For min del har det vært viktig å ha et skille og ikke hele tiden sjekke e-post på ettermiddag og kveld, sier hun og mener hver enkelt av oss bør søke den rette balansegangen som passer vår hverdag. – Vær bevisst på at du har flere arenaer som definerer deg som menneske. Min motivasjon for å klare en krevende jobb får også en boost om jeg har det godt privat. Jeg er bevisst på at jeg har flere roller å fylle: For å kunne stå i en krevende stilling over tid vil jeg måtte ta valg som gjør at energityver lukes vekk, sier hun og minner om at jobben ikke må overskygge alt annet: – Det er ikke slik at alt står og faller med jobben for at man skal ha det godt med seg selv. Senk skuldrene, gjør ditt beste, nullstill og vær ydmyk der du opplever at du ikke strekker til. Det tror jeg er det beste rådet jeg kan gi.

Balansen mellom privatliv og jobb Selv om Sunniva jobber mye, mener hun det er viktig å koble av etter veldig mye skjerm på dagtid, både på hjemmekontor og på jobb. Hun har begrenset bruken av sosiale medier og skrudd av varslinger på de sosiale plattformene. – Dette bidrar til å skape ro i fritiden. Vi har tre barn på åtte, ti og tolv år som er veldig aktive. Min prioritering i hverdagen er barn, mann og jobb. Når jeg har fri, elsker jeg å ikke legge for mange planer. En ferieuke i Sandefjord eller i hjembygda

MAGMA 07/2021

49


INTERVJU

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

Teknoklima­ økonomien

Den økonomiske super­ stjernen Mark Esposito kom til Econa-konferansen for å få deg til å telle verdier på en helt ny måte. 50

MAGMA 07/2021


INTERVJU

MAGMA 07/2021

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

51


PORTRETT

TEKST: PER ASBJØRN RISNES JR. FOTO: RONJA SAGSTUEN LARSEN

M

ark Esposito er ikke bare en av de viktigste økonomiske tenkerne av sin tid. Han er også et ekte, moderne og globalt menneske. Han snakker seks språk flytende. Født i Sveits, oppvokst i Canada, universitetsutdanning fra Torino, doktorgrad fra Paris og New York – og for tiden bosatt i Dubai. Der arbeider han som AI-rådgiver for statsministeren i De forente arabiske emirater. Så det er derfra han kommer da han stopper på Kløfta for å holde foredrag på Econas konferanse. Han drar snart videre til The Drucker Forum i Wien og Festival del Futuro i Verona. Men før det har han noen dager med samboeren sin i Oslo. – Har dere et nytt Munch-museum? Det visste jeg ikke. Viser de det kjente maleriet, hva heter det … «Skriket» der? spør han og legger hendene opp på hver side av ansiktet for å illustrere. – Kjæresten min kommer til å bli veldig glad for å få sett det. Er det lett å finne?

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

– Vi må bruke både adferds­ modellering og økonomisk modellering. Vi overser hvor­ dan vi tar avgjørelser. Det er derfor myndigheter eller en bedrift kan tro at det de gjør, er riktig, men likevel oppleve at resultatet ikke er slik de så for seg.

Den fjerde industrielle revolusjonen Esposito har kommet til Norge for å snakke om det som kalles 4thIR – eller den fjerde industrielle revolusjonen. En revolusjon han må presisere: – Den eksisterer ikke som en institusjon. Dette har ikke

52

MAGMA 07/2021


PORTRETT

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

MARK ESPOSITO UTDATERTE HOLDNINGER Dr. Mark Esposito besøker Norge og holder foredrag på en konferanse i regi av Econa. Han mener økonomer er fanget i utdaterte holdninger.

skjedd. Det er et syn på verden som noe som sannsynligvis vil skje de neste årene, det er noe vi må aspirere mot, sier han. 4thIR kommer til å forandre måten vi skaper verdier på, mener Esposito. Det vil forandre måten vi tar i bruk teknologi på for å løse sosiale utfordringer. Det vil forandre vårt ønske om å bevare og forbedre miljøet til vårt felles beste. – Hvis vi hadde gjort noe med klima allerede da vi begynte å se skadene vi forårsaket, ville det ikke kostet mer enn tre prosent av BNP. Nå kreves det en helt annen måte å tenke om verdier på. Tidligere var verdier utelukkende numeriske. De kunne telles. Nå har verdier mange forskjellige former og særtrekk. Og vi trenger multimodeller for å måle dette. – Hvordan da? – Om vi bruker økonomisk tenkning til å forbedre prognosene og samtidig tar i bruk teknologi, så kan vi ta tak i noen av de utfordringene vi har, sier Esposito og forklarer med et eksempel: I mange land har man helseutfordringer som ernæring, fedme og overvekt. Hvordan folk spiser, definerer livsstilen deres på mange måter. Esposito mener vi kan bruke teknologi til å forbedre ernæring og dietter – fordi vi har data som kan forstå menneskers oppførsel. – Vi må bruke både adferdsmodellering og økonomisk modellering. Vi overser hvordan vi tar avgjørelser. Det er derfor myndigheter eller en bedrift kan tro at det de gjør, er riktig, men likevel oppleve at resultatet ikke er slik de så for seg.

Mark Esposito er medforfatter på bestselgeren Understanding How the Future Unfolds: Using DRIVE to Harness the Power of Today’s Megatrends. Han har også skrevet boken The AI Republic: Building the Nexus between Humans and Intelligent Automation. Mark Esposito kommer fra både samfunnsvitenskapen og økonomifaget. Han har en bachelor og master i Human and Social Sciences fra universitetet i Torino i Italia. Han har også en doktorgrad i Business Strategy and Economics fra International School of Management i Paris og New York City. Han tok en ekstra doktorgrad ved École des Ponts ParisTech. Han underviser i tre kurs på Harvard Business School, blant annet et nystartet kurs med tittelen «Fintech and Blockchain». Han har vært med på å etablere AI-bedriften Nexus FrontierTech og er rådgiver for AI-programmet til De forente arabiske emirater.

Eldre økonomiske teorier – Er økonomer fanget i utdaterte holdninger? – Ja, jeg tror det. Mesteparten av dette fagfeltet ble definert i det 20. århundret. Teoriene fra Keynes og den østerrikske økonomiskolen til Milton Friedman. BNPmålingene og Kuznets-kurven … De teoriene reflekterte problemene på den tiden da de ble laget, sier han. – Hva er forskjellen i dag? – Den gangen hadde man en overflod av ressurser, og de ble brukt for å måle verdi. I dag har vi mangel på ressurser. Men vi har ikke forandret modellene. – Økonomer er vel også knyttet til forskjellige politiske systemer. Amerikanske økonomer vil kanskje se på Skandinavia nærmest som kommunistisk? – Ja, det synes de om mitt hjemland Canada også. Men jeg tror enkelte nye og mer eksperimentelle land – som Singapore, De forente arabiske emirater, til dels Israel, noen av de baltiske statene og deler av Sveits – forstår at det er positivt å integrere økonomisk smidighet med sosiale

MAGMA 07/2021

53


PORTRETT

54

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

MAGMA 07/2021


PORTRETT

velferdsgoder. Hvis du har et sunnere, mer utdannet folk, får du et mer produktivt samfunn. Mens amerikanerne ser på dette som en kostnad, ser europeere på dette som et mål. – Og dette fører også til polarisering og pulverisering av tillit? – Vi har trodd at digitalisering betyr tilgang for alle og automatisk tillit. Men teknologi er agnostisk. Vi må bygge den tilliten både til teknologi og til vitenskap. – Ikke minst når det kommer til klima? – Ja, jeg opplever av det er to forskjellige utfordringer når det kommer til klimatiltak. Den første er CEO-er – eller ledere – som ikke forstår hvordan det kan plasseres i deres selskap. De har ikke hatt samtalene om hvorfor det betyr noe. De har ikke sett hvordan det kan være en del av deres økonomiske strategi. Det er fortsatt bare en kostnad, sier han, og legger til at den andre utfordringen er de som tenker at bærekraft bare er noe som rike land kan ta seg råd til. Smultringmodellen – Hvis du er en vekstnasjon som Marokko, Tunis eller Egypt, så forsøker du å posisjonere deg. Hvorfor skal du ofre – hvorfor skal du tape på klimatilpasninger? Men det handler ikke om tapere og vinnere lenger – vi taper, alle sammen. Vi ødelegger planeten vår. Jeg mener man må ta samtalen til neste nivå og ikke si at det er enten økonomi eller klima som skal være levedyktig. Vi må holde oss innenfor den såkalte smultringmodellen, sier han – altså Kate Raworths teori om at vi må holde oss innenfor den ytre sirkelen i en smultring for ikke å skade planeten. Men går vi for langt inn forbi den innerste sirkelen i smultringen, blir det urettferdig og usosialt. – Det endrer spillereglene, men det betyr ikke at spillet blir mindre meningsfullt. – Når du får fordeler av å tenke grønt, så endrer investoradferden seg? – Jeg har merket meg at investorer innser at det å putte penger i bærekraftige selskaper også garanterer at investeringen deres vil bli bedre tatt vare på. Det er forfriskende – endelig har vi en riktig samtale om bærekraft. – Samtalen har flyttet seg fra HR-avdelingen til styrerommet? – Ja, og nå er det mange CEO-er som leder an. For eksempel Paul Polman i Unilever, som har snudd hele selskapet. Bærekraft er på et bedre sted i dag enn for ti år siden. Land som Norge eller Danmark kommer til å finne ut av dette. Europa kommer til å klare det, Canada og noen deler av USA også. Andre deler av USA kommer ikke til å få det til. Og hva kommer til å skje med Nigeria? Hva med Pakistan, Bangladesh, India? De er store. Og vi er nødt til å hjelpe dem til å se det vi har klart å se. – Hvordan da? – Vi kan investere for å få dem til å gjøre som vi gjorde for 50 år siden, eller vi kan investere for å få dem til å gjøre som vi gjør i dag – som å prioritere grønn teknologi og sosial ansvarlighet. Vi må bruke direkte investeringer til å få dem til å gjøre ting som ikke har skjedd ennå. Det kommer til å avgjøre om den fjerde industrirevolusjonen blir vellykket eller ikke.

MAGMA 07/2021

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

– Hvis du er en vekstnasjon som Marokko, Tunis eller Egypt, så forsøker du å posisjonere deg. Hvorfor skal du ofre – hvorfor skal du tape på klimatilpasninger? Men det handler ikke om tapere og vinnere lenger – vi taper, alle sammen.

55


SJEFØKONOMEN

KOMMENTAR

FAGET VÅRT

Det mystiske oljeskatteregimet

TORE VAMRAAK

Tore Vamraak ble tidenes yngste NHH-student som 15-åring, og har siden hatt sentrale stillinger i offentlig og privat sektor. Han har blant annet jobbet som porteføljeforvalter i NBIM, statssekretær i Finansdepartementet og ved statsministerens kontor, Associate Partner i McKinsey og er nå Econas første sjeføkonom. I denne spalten deler han sine tanker og analyser om norsk økonomi.

Foto: Julie Hrnčířová

KONTANTSTRØMSKATT Dette er den nye modellen for petroleumsskatten, som innebærer fullt fradrag for investeringene det året de gjennomføres, og ingen avskrivninger eller friinntekt. Foto av Daniel Olah/Unsplash

56

MAGMA 07/2021


SJEFØKONOMEN

R

egjeringen Solberg la rett før valget frem forslag til endringer i oljeskatteregimet. Det fremstod uklart om dette var bra for miljøet eller for oljeselskapene. Eller begge deler. Hvordan kan det ha seg? Det er sjelden at både miljø­ bevegelsen og oljeselskapene jubler samtidig. Begge hadde riktignok en avmålt jubel, men det gjorde både politikere og kommentatorer forvirret. Hvordan kunne det ha seg? Hadde noen blitt lurt? Nøkkelen er å forstå oljeskatte­ regimet samt å forstå de politiske strømningene. Oljen og gassen på norsk sokkel tilhører det norske folk, og den norske stat har i mange tiår fulgt gode økonomiske prinsipper for å forvalte verdiene: Private aktører som kan drive mest mulig effektivt, får lov til å pumpe opp ressursene, men staten skal ha 78 prosent av overskuddet. Vi økonomer vet at avskrivninger har stor betydning for beregningen av overskudd, særlig for en så investeringstung bransje som oljenæringen. Når staten skal ha hele 78 prosent av overskuddet, har avskrivningssystemet enda større betydning enn for fastlandsindustrien. I dag har petroleumsskattesystemet to særlig spesielle karakteristika: Investeringene avskrives lineært over seks år. Det vil nok av de fleste oppfattes som hurtig avskrivning av investeringer som ofte varer vesentlig lenger. Videre gis det en friinntekt, tilsvarende 20,8 prosent av investeringskostnaden, fordelt over fire år. Friinntekten er ment å tilsvare normalavkastningen på investeringene, ettersom særskatten for petroleumsinntekter bare skal ilegges superprofitten. Disse forholdene har ført til eviglang debatt om hvorvidt petroleumsnæringen er subsidiert. Miljøbevegelsen mener at petroleums­ næringen er subsidiert (fordi de ikke betaler fullt 78 prosent skatt av hele superprofitten som de får ta ut). Det er hevet over tvil at det norske petroleums­skattesystemet er investeringsvennlig. Hvor investerings­ vennlig det er, avhenger blant annet

MAGMA 07/2021

FAGET VÅRT

Det er sjelden at både miljøbevegelsen og oljeselskapene jubler samtidig. Begge hadde riktignok en avmålt jubel, men det gjorde både politikere og kommentatorer forvirret.

av hvilken diskonteringsrente som brukes av selskapene. Her har det vært årelange akademiske diskusjoner om hva som er riktig diskonteringsrente for risikofrie kontantstrømmer fra staten til oljeselskapene. I august kom den daværende regjeringen med en helt ny modell for petroleumsskatten: kontantstrømskatt. Det innebærer fullt fradrag for investeringene det året de gjennomføres, og ingen avskrivninger eller friinntekt. Markedet ble tatt på sengen. Det er for så vidt bra at slike børssensitive endringer ikke har lekket ut i forveien. Men når både oljeselskapene og miljøbevegelsen var positive til endringene, ble forvirringen større. Kontantstrømskatt fjerner hele utfordringen med periodisering av kostnader, og alle virker fornøyde. Hvorfor har ikke omleggingen kommet tidligere? Sannsynligvis fordi hverken staten eller selskapene har ønsket det tidligere. Med omleggingen får staten utsatt skatteinnbetalinger i størrelsesorden 45 milliarder kroner i 2022. Det er uproblematisk nå som vi har et stort oljefond som tar opp svingningene i kontantstrømmene fra sokkelen. Et par tiår tilbake ville en slik omlegging vært mer problematisk, da dette ville fremstått som et underskudd på statsbudsjettet. Videre har nok oljeselskapene levd godt med et komplisert skattesystem som de har hevdet var nøytralt eller til oljeselskapenes ulempe, men som de innerst inne har visst at er i overkant investeringsvennlig. Nå som det er blitt mer bevissthet rundt klimautfordringene og en diskusjon om sluttdato for oljeproduksjonen, er oljeselskapene tjent med å få lagt død diskusjonen om hvorvidt de er en subsidiert næring. Med kontantstrømskatt blir skattesystemet reelt nøytralt. Forslaget som ble lansert rett før valget, har nå vært ute på høring og vil bli fremmet for Stortinget våren 2022.

57


QUIZ

Magmas jule quiz Julen er den store høytiden for quiz! Vi har samlet våre beste julenøtter: noen om økonomi, noen om jul og noen skikkelige nøtteknekkere!

ECONA

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15.

På hvor mange milliarder er utgiftene (inkl. oljevirksomhet) på neste årets statsbudsjett? Hva er de tre største postene? Hvilke to kvinner har fått nobelprisen i økonomi? Hvilken nordmann fikk prisen i 2004? Hvor stort er Norges BNP per innbygger? … og hvor plasserer det oss på verdensrangeringen? Hvor mange juletrær importerte Norge i fjor? … og hvor mange eksporterte vi? Hvor mange kilo klementiner og mandariner spiser hver av oss i løpet av året? Hvilket år kom filmen Tre nøtter til Askepott, og hvilket år ble den sendt for første gang på NRK? Hvor mange villrein lever i Norge i dag? Hva heter den tradisjonsrike tyske gløggen laget av rødvin og krydder? Hvilket land tilhører Christmasøya? Hva heter det store julemarkedet i Oslo sentrum? Hva heter den klassiske italienske høye fruktkaken som serveres rundt jul og nyttår?

Photo by Sean Foster on Unsplash 1 1 515 milliarder kroner 2 Folketrygden (523 milliarder), andre utgifter (412 milliarder) og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner (179 milliarder) 3 Elinor Ostrom i 2009 og Esther Duflo i 2019 4 Finn E. Kydland 5 634 532 kroner 6 På fjerdeplass, bak Luxembourg, Sveits og Irland 7 201 341 juletrær 8 983 juletrær 9 I underkant av 6 kilo 10 I 1973 kom filmen, og i 1975 ble den sendt for første gang på NRK 11 Mellom 25 000 og 30 000 12 Glühwein 13 Australia 14 Jul i Vinterland 15 Panettone

58

MAGMA 07/2021


SPØRSMÅL OG SVAR

SPØRSMÅL OG SVAR TIL ECONAS EKSPERTER

ECONA

Jeg er sykemeldt og arbeidsgiver har innkalt meg til et møte. Har jeg plikt til å møte opp? I utgangspunktet har du ikke krav på å få utbetalt fleksitid som du ikke har tatt ut som fri. Samtidig er det slik at arbeidsgiver ofte kan være interessert i å betale deg i stedet for at du tar ut tiden som fri, eller at det deles opp slik at noe utbetales i lønn og noe som avspasering. Hvis det er snakk om å ta ut fleksitiden, er regelen at du må bruke opp fleksitiden før du slutter. Blir dette vanskelig, er mitt råd at du tar en prat med leder og avtaler hvordan du skal avvikle fleksitiden i oppsigelsesperioden.

Hva med ferie som jeg har til gode – kan jeg be om å få ta ut den i oppsigelsestiden? Marianne Kringlebotn Advokat og forhandlingssjef, Econa

Atle Kolbeinstveit Statsviter og samfunnsøkonom, analytiker Lønn, lønnssamtale

Nina Riibe Siviløkonom, administrerende direktør Ledelse

Du kan kreve at ferien legges til oppsigelsestiden hvis det ikke er mulig å avvikle restferien mellom fratreden og ferieårets slutt (31.12.). Arbeidstakere over 60 år kan kreve at ekstraferien avvikles i oppsigelsestiden, forutsatt at arbeidsgiver blir varslet minimum 14 dager i forkant. Dersom ferien allerede har vært fastsatt før oppsigelsen, kan ikke arbeidsgiver endre ferien med mindre det foreligger uforutsette hendelser. Oppsigelse er ikke i seg selv en slik uforutsett hendelse. Lykke til! Marianne Kringlebotn

Jeg er sykemeldt og arbeidsgiver har innkalt meg til et møte. Må jeg møte opp?

Per Christian Rogdar Advokat, leder Econa Arbeidsliv Arbeidsliv, juss

Kristin Ølberg Master of Management, fagansvarlig karriere. 
 Karriere, jobbskifte, motivasjon, ny i arbeidslivet

Her er Econas eksperter som svarer på dine spørsmål. Send inn til magma@econa.no Foto: Julie Hrnčířová

MAGMA 07/2021

Når du blir sykemeldt, plikter arbeidsgiver å sørge for at du får kontinuerlig oppfølging. Du plikter å medvirke til oppfølgingen.

som skal til for at du helt eller delvis kan komme tilbake i jobb. Dialogmøte innen 7 uker. Arbeidsgiver skal kalle deg inn til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen senest syv uker etter at du har vært helt borte fra jobben med mindre legen din mener møtet er åpenbart unødvendig. På møtet kan du ha med deg tillitsvalgt eller verneombud. Econas advokater kan også bistå deg. Vilkår for din rett til sykepenger vurderes etter 8 ukers sykmelding. For at du fortsatt skal ha rett til sykepenger etter åtte ukers sykemelding, er det etter folketrygdloven et krav om at du prøver deg i arbeidsrelatert aktivitet. NAV kan gi unntak ved tungtveiende medisinske årsaker eller hvis arbeidsgiver kan dokumentere at tilrettelegging ikke er mulig. Deltakelse på dialogmøte arrangert av NAV etter senest 26 uker. NAV skal innkalle til dette møtet. Her skal man vurdere hvilke muligheter som foreligger på jobben og hvilke alternativer som kan være aktuelle for deg som sykmeldt ut fra en helsemessig vurdering. Arbeidsgiver skal sørge for at oppdatert plan sendes NAV senest en uke før dialogmøtet jfr. folketrygdloven. Et tredje dialogmøte ved behov. Du som sykemeldt, legen som har sykemeldt deg, arbeidsgiveren din eller NAV kan ved behov be om at NAV innkaller til et tredje dialogmøte mellom deg og arbeidsgiver. Senest innen ett år, som er maksimal tid for sykepenger, skal NAV på ny vurdere rettighetene dine og eventuelle behov for arbeidsrettede tiltak. Så svaret på spørsmålet ditt er: ja, du må møte arbeidsgiver selv om du er sykemeldt.

Her er det du kan forvente av oppfølging hvis du blir sykemeldt over tid: Oppfølgingsplan innen fire uker. Arbeidsgiver skal i samråd med deg som sykemeldt utarbeide en oppfølgingsplan med fokus på hva

59


KOMMENTAR

60

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

MAGMA 07/2021


KOMMENTAR

SLUTTAVTALE

HVIS MAN NEKTER Dersom arbeidstakeren sier nei til en sluttavtale, risikerer han/hun at arbeidsgiver setter i gang en oppsigelsesprosess og gir oppsigelse.

MAGMA 07/2021

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

Bør jeg inngå en sluttavtale?

Econa får mange henvendelser fra medlem­ mer som ønsker råd i forbindelse med at de tilbys en avtale for å avslutte ansettelsesfor­ holdet. 61


KOMMENTAR

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

AV ADVOKAT ARNE MARTIN JAKOBSEN, ECONA ILLUSTRASJON: GILLES & CECILIE

Hva er en sluttavtale? Sluttavtaler brukes som regel som et virkemiddel for å tilby frivillig avslutning av ansettelsesforhold. Slike avtaler kan bli tilbudt i forbindelse med nedbemanning, men også i situasjoner hvor arbeidsgiveren ønsker at den ansatte skal slutte, uten at foreligger nødvendig grunnlag for oppsigelse. Det inngås også sluttavtaler i situasjoner hvor det oppstår tvist om en oppsigelses saklighet. Betegnelsen sluttavtale og fratredelsesavtale brukes ofte om hverandre. I de fleste tilfellene er en sluttavtale et tilbud fra arbeidsgiver om å avslutte ansettelsesforholdet frivillig mot en kompensasjon. Det er nok en del som føler seg presset til å inngå en slik avtale, mens mange anser en sluttavtale som den beste løsningen i den aktuelle situasjonen. Jeg ønsker å slutte, men ønsker en sluttavtale Econa mottar også henvendelser hvor arbeidstakeren selv ønsker å avslutte ansettelsesforholdet, og mener at det er forhold på arbeidsgiversiden som er den utløsende faktor. Det kan for eksempel ha oppstått faglige uenigheter mellom ledelsen og den ansatte knyttet til nåværende eller fremtidig drift og annet. Det kan også være at arbeidstakeren er av den oppfatning at arbeidsgiver ikke i tilstrekkelig grad verdsetter eller nyttiggjør seg den kompetansen som arbeids­ takeren har. Dette kan påvirke motivasjon og trivsel, men gir ikke et godt grunnlag for å kunne kreve eller forvente en sluttavtale. Hvorvidt det allikevel vil være mulig å få til en sluttavtale i disse situasjonene, vil være både situasjons­ avhengig og avhengig av hvilket nivå arbeidstakeren jobber på. I tillegg vil det være av betydning om arbeidsgiveren også anser det som hensiktsmessig at det inngås en slutt­ avtale. Hva skjer dersom man takker nei til et tilbud om en sluttavtale? Dersom arbeidstakeren sier nei til en sluttavtale, risikerer han/hun at arbeidsgiver setter i gang en oppsigelsesprosess og gir oppsigelse. Arbeidsgiveren skal i så fall behandle saken i samsvar med reglene i arbeidsmiljøloven og innkalle til drøftingsmøte. I møtet skal man drøfte grunnlaget for at det vurderes oppsigelse, og arbeidstakeren skal få komme med sine synspunkter på arbeidsgivers vurdering og betydningen av en eventuell oppsigelse for vedkommende. Arbeidsgiver skal med bakgrunn i det som kommer frem i drøftingsmøtet, vurdere om det foreligger nødvendig grunnlag for å gi arbeidstakeren oppsigelse. Skyldes den mulige oppsigelsen en driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, har arbeidsgiver et ansvar for å tilby «annet passende arbeid», dersom det foreligger. Vurderingen av om det foreligger «annet passende arbeid», må innta et helhetlig perspektiv hvor også arbeidstakerens oppfatning må vektlegges. Stillingen behøver ikke ha samme ansvar og lønnsnivå, men det er en forutsetning

62

at arbeidstakeren er kvalifisert til stillingen. Mange vurderer situasjonen slik at det er bedre å takke ja til tilbudet om en slik stilling enn å risikere å bli sagt opp. Forhold som arbeidsmarkedet, at det tar tid å skaffe seg ny jobb, og behov for økonomisk forutberegnelighet vil ofte være avgjørende for om man velger å akseptere en stilling med et annet innhold og lavere lønn enn den man hadde. Dersom stillingen som er tilbudt, må anses som «en annen passende stilling», er det sannsynlig at en oppsigelse av arbeidstakeren vil stå seg i en eventuell rettslig tvist om oppsigelsens saklighet. Hvorfor ønsker virksomheter og arbeidstakere å inngå sluttavtaler? For virksomheter er oppsigelsesprosesser resurskrevende og kostbare. I tillegg er prosessene underlagt strenge regler for den formelle prosessen som skal gjennomføres. Hvordan oppsigelsesprosesser gjennomføres, kan også ha betydning for virksomhetens omdømme. Ved å inngå sluttavtaler kan virksomheten unngå konflikter med ansatte som kan bli oppsagt. Inngåelse av sluttavtaler vil som regel også gi en raskere og mer forutsigbar løsning enn en mulig rettslig prosess. For arbeidstakeren vil en sluttavtale innebære at arbeidsgiver tilbyr en bedre økonomisk løsning enn hva en oppsigelse med ordinær oppsigelsestid vil innebære.

MAGMA 07/2021


KOMMENTAR

For arbeidstakeren vil en sluttavtale innebære at arbeidsgiver tilbyr en bedre økonomisk løsning enn hva en oppsigelse med ordinær oppsigelsestid vil innebære.

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

Hva bør en sluttavtale inneholde? Mange arbeidstakere spør oss om hva man kan kreve i en sluttavtale, eller hva som er vanlig. Det er det ikke mulig å gi noe konkret svar på. Det vil blant være avhengig av bakgrunnen for at det tilbys en sluttpakke, arbeidsgivers økonomi, den ansattes alder, lengden på ansettelsestiden og hvilken forhandlingsposisjon arbeidstakeren har. Innholdet i sluttpakkene som tilbys, varierer fra virksomhet til virksomhet og fra sak til sak. Et av elementene som ofte går igjen, er at arbeidstakeren tilbys fritak for arbeidsplikt (helt eller delvis) i oppsigelsesperioden. I denne perioden forutsettes det at arbeidstakeren beholder alle andre ytelser som han har krav på i henhold til sin ansettelsesavtale, som forsikringsordninger, dekning av telefonutgifter, pensjonsrettigheter og annet. At arbeidstakerne fritas for arbeidsplikt i oppsigelsestiden, skal ikke påvirke disse rettighetene. I tillegg bør arbeidstakeren motta etterlønn i en periode. Størrelsen eller lengden av etterlønnen er ofte det punktet som er avgjørende for om man får til en sluttavtale. Blir man enige på dette punktet, faller ofte de andre delene av sluttavtalen på plass. Etterlønnen består vanligvis av utbetaling av ytelser tilsvarende ordinær lønn i x antall måneder. Ytelsen beskattes som ordinær lønn og utbetales som regel til ordinære lønnsutbetalingstidspunkter. Det opparbeides vanligvis ikke pensjonsrettigheter på etterlønnen. Siden etterlønnen ikke er lønn for arbeidsvederlag, er det heller ikke vanlig at det opptjenes feriepenger av etterlønnen. Det hender imidlertid at det inngås avtaler hvor det opptjenes pensjon og feriepenger av etterlønnen. For arbeidstakeren er det viktig å få aksept for at etterlønnen skal mottas, selv om arbeidstakeren får seg nytt arbeid i etterlønnsperioden. Dette må komme frem av den skriftlige avtalen som inngås. Punktene nevnt ovenfor vil for de fleste være selve kjernen i en sluttavtale. Sjekkliste Innholdet i sluttavtalene varierer, men i tillegg til å regulere de ovennevnte forhold kan avtalene regulere en del av følgende punkter. Disse kan også brukes som sjekkliste for å være sikker på at man får regulert nødvendige forhold i en sluttavtale. Bakgrunnen for at avtalen inngås Garantilønn dersom arbeidstakeren ikke har fått ny jobb etter etterlønnsperioden Om det skal gis informasjon, og i så fall hva slags informasjon som skal gis eksternt og internt om bakgrunnen for at arbeidstakeren slutter Pensjon Feriepenger og avvikling av gjenstående feriedager Forholdet til eventuelle konkurranseregulerende bestemmelser Attest og referanser Tilbakelevering/overtakelse av telefon og PC Bistand/støtte til jobbsøkerkurs eller etterutdanning, eventuelt støtte til karriererådgivning Når arbeidstakeren skal levere tilbake utstyr som tilhører arbeidsgiver Innløsning av eventuelle aksjer eller opsjoner som

MAGMA 07/2021

63


KOMMENTAR

Hvorvidt det bør inngås en sluttavtale eller ikke, kan være både vanskelig og utfordrende å ta stilling til. Det er fornuftig å be om god tid til å gjennomgå og vurdere, og det kan tas kontakt med Econa dersom man ønsker råd.

KARRIERE OG ARBEIDSLIV

måtte være ervervet Oppgjør av tilgodehavende bonus Tidspunkt for gjennomgang og sletting av e-poster Oppgjør av arbeidstakers eventuelle tilgodehavende Oppgjør og sletting av eventuelle lån Om fortrinnsretten til ny ansettelse frafalles Konfidensialitet om avtalens innhold Om det skal ytes oppreisningserstatning ved oppsigelse En klausul som bekrefter at partene ved inngåelsen av avtalen ikke har noen ytterligere krav mot hverandre

For enkelte ansatte kan det også være andre «særlige forhold» som bør reguleres. Econas erfaring er at det kan være fornuftig at avtalen også regulerer forhold man på avtaletidspunktet regner med at det kan oppstå tvist om senere. Hvorvidt det bør inngås en sluttavtale eller ikke, kan være både vanskelig og utfordrende å ta stilling til. Det er fornuftig å be om god tid til å gjennomgå og vurdere, og det kan tas kontakt med Econa dersom man ønsker råd. AFP Econa finner det riktig å gjøre spesielt oppmerksom på at ansatte som har AFP, bør være særlig våkne for om og i så fall hva slags betydning det får om de inngår en sluttavtale. De bør sjekke reglene/vilkårene for AFP. Disse finnes på nettsiden til Fellesordningen for AFP, som har en god og informativ nettside på http://www.afp.no. Man kan også ta direkte kontakt med Fellesordningen per e-post eller telefon dersom man har spørsmål om dette.

64

MAGMA 07/2021


BLI EN AV OSS! E c o na s 27. 000 me d l e mm er er en ga s je rte , ku nnsk ap sri ke o g ha r my e å bi d r a med . V i ø nsk er å ha d e g me d på l a ge t !

V å re 14 l oka l a vd e l i ng er ha r e nga sj er te t ill its val gte s om s kap e r medl em sn y tte hve r d ag: ARENDAL

BERGEN

BUSKERUD

INNLANDET

KRISTIANSAND

MØRE OG ROMSDAL

NORDLAND

OSLO/ AKERSHUS

ROGALAND

TELEMARK

TROMS OG FINNMARK

TRØNDELAG

VESTFOLD

ØSTFOLD

VIL DU HØRE MER? T a k o n t a kt p å l i ve @ eco na.no, e l l er d i r e k t e t i l d i n lokal av de li ng so m d u fi nne r p å n y e . e c o n a . no / om- e con a/l o kal av de l ing e r /


UTDANNING

STUDENT

STUDENT

Akademia må henge med i den digitale utviklingen

KRISTIN ENGEBRETSEN

Første års master­ student ved NHH og medlem av Studentutvalget Foto: Julie Hrnčířová

Foto av Wes Hicks/Unsplash

Samfunnet og arbeidslivet blir raskt mer digitalisert, og di­ gitale hjelpemidler har blitt en stor del av hverdagen. Men utdanningen ligger langt bak og følger ikke etter i samme tempo. Hva skal til for å tette gapet mellom den digitale utvik­ lingen i arbeidslivet og (ikke-)utviklingen i utdanningen vår? 66

MAGMA 07/2021


UTDANNING

Gapet mellom digitalisering i arbeidslivet og i utdanningen Da jeg stod som førsteklassing ved universitet, møtte jeg eksamen for hånd, skrivebok og tavle. Det en førsteklassing på grunnskolen møter, er smarttavler og nettbrett. Det er et paradoks at barn som går ut av grunnskolen, har hatt en mer digital studiehverdag enn oss studenter. Det jeg savner i undervisningen, er oppdaterte og digitale løsninger som vil gjøre oss klare for det som møter oss i arbeidslivet. Den teknologiske utviklingen som har skjedd i arbeidslivet, har på ingen måte nådd utdanningen vår. Hvorfor er det slik? Hva skal til for å tette det teknologiske gapet mellom arbeidslivet og utdanningen vår? Tre råd for økt digitalisering i utdanningen For det første må vi ha innføring i programvarer og digitale verktøy som arbeidslivet etterspør. Arbeids­ livet etterspør studenter som behersker digitale systemer og kan bruke digitale verktøy. Jeg tror de som går ut etter femårig utdanning i økonomi og administrasjon, kan masse teori, men vi trenger mer praksis i undervisningen. Jeg er heldig og har en relevant jobb ved siden av studiene, men første dag på jobb hørte jeg uttrykk som pivottabell, CRM og lean. De var nesten fremmede for meg. Jeg skulle ønske vi lærte mer om anvendelse av teorien, og at vi ikke bare pugget begreper og metoder. Dette er uttrykk som vil bli en del av hverdagen til alle studenter innen økonomi. Derfor må undervisningen forberede oss på denne hverdagen. For det andre skulle jeg ønske at så enkle programvarer som Excel ble en del av min studiehverdag. Min fremtidig arbeidsplass vil ta som en selvfølge at jeg behersker programmet godt ved oppstart. Hadde vi fått bedre Excel-undervisning, tror jeg flere fag hadde vært både mer effektive og lærerike. Selv med den lille kjennskapen jeg har til Excel, har jeg forstått hvor stort potensial det er i programmet. Jeg skulle ønske jeg fikk muligheten til å lære mer, men den eneste måten vi studenter kan lære oss dette på, er ved å ta kurs på fritiden. Er det ikke utdanningsinMAGMA 07/2021

STUDENT

stitusjonenes jobb å ruste oss for arbeidslivet? For det tredje er jeg sikker på at økt digitalisering i utdanningen ville gjort oss mer effektive og klare for fremtidens arbeidsmarked. Slik utviklingen har vært i arbeidslivet, blir digitale verktøy og programvarer brukt for effektivisering og for å få en enklere hverdag. Jeg synes fremdeles det er viktig med tilstrekkelig teoriundervisning, men vi må også omsette teori i praktiske løsninger. Vi må tenke nytt rundt den tradisjonelle undervisningsformen, blant annet ved å involvere studentene mer. Det er ofte snakk om at vi må forbedre undervisningskvaliteten. Da vil jeg si at digitalisering er veien å gå. Det vil være med på å styrke studentene arbeidsrelevans, og i fremtiden er det disse utfordringene vi må være klare for.

Vi må tenke nytt rundt den tradisjonelle undervisningsformen, blant annet ved å involvere studentene mer.

På vei mot forbedring? Etter jeg begynte på master, har undervisningen heldigvis blitt mer digital. Det har vært en overgang fra kritt-tavle til smarttavle, og dette er et steg i riktig retning. En digital tavle åpner opp for så mange muligheter i undervisningen: Foreleser kan tegne oppå digitale bilder, lagre notatene fra timen og legge det ut på Canvas. Digitaliseringen åpner for mye mer kreativitet enn hvitt kritt. Jeg tror løsningen er en digitaliseringsstrategi for høyere utdanning. Gjennom denne strategien skal det bli lik kvalitet ved alle studiestedene, og alle studiestedene får konkrete mål å strekke seg etter. Digitalisering blir bare viktigere og viktigere, og det er dette fremtidens arbeidsplasser vil etterspørre. Derfor må strategien utarbeides med et mål om at studentene skal være mest mulig relevante og ha den mest oppdaterte kunnskapen for bruk i arbeidslivet. Det er viktig at digitaliseringen er i takt med det næringslivet ønsker, ikke hva som er lettest eller billigst for utdanningsinstitusjonene. Kun da blir vi økonomistudenter rustet for arbeidslivet.

67


ECONA

NY JOBB

Ny jobb

GLENN HÅVAR BROTTVEIT

Fra: Leder for Business Control for Widerøe-konsernet Til: Startet opp konsulent og regnskapsførerselskapet BroMar AS – Hvorfor valgte du å slutte i Widerøe og starte for deg selv? Først og fremst, jeg stortrivdes i rollen som leder for Business Control for Widerøe-konsernet. Terningkast 6! Drivkraften for å starte for meg selv var likevel enda sterkere, og da jeg oppdaget de enorme mulighetene som ligger innen regnskapsføring og rådgivning, så var det bare å hoppe uti det. – Hva er den viktigste egenskapen du ser etter om du skal ansette? Nysgjerrighet. Både på det tekniske, faglige og kommersielle. Om en an-

68

Når du vil mer enn hva bedriften kan tilby, når du ikke trives, eller når motivasjonen er høyere for andre ting, da bytter du jobb.

satt ikke lurer på hvordan ting henger sammen, så passer vedkommende ikke inn hos oss. Hvordan tjener en bedrift penger? Hvorfor feilet den filoverføringen? Hva skjer om vi trykker på denne knappen? Om man ikke stiller seg slike typer spørsmål, så tar det ikke lang tid før man ikke er relevant lenger. Det er selvsagt en rekke andre egenskaper som er viktig for å gjøre en god jobb, men for meg er denne viktigst. – Hvor ofte bør man skifte jobb – og når bør du se deg om etter ny jobb? Det finnes selvsagt ingen fasitsvar på dette. Du bør ikke se deg om etter ny jobb om du trives godt og stadig utvikler deg. Ikke tro at gresset er grønnere på andre siden. Når du vil mer enn hva bedriften kan tilby, når du ikke trives, eller når motivasjonen er høyere for andre ting, da bytter du jobb.

MAGMA 07/2021


ECONA

EMILIE CHRISTOFFERSEN

NY JOBB

VIGDIS JOHANSEN

KRISTIAN MAJER

Fra: Avdelingsdirektør og budsjettsjef i Kommunal- og moderniserings­ departementet Til: Økonomidirektør i Oslo kommune, Byrådsavdeling for Finans

THU IVERSEN

Fra: Rådgiver, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Økonomi- og administrasjons­ leder, Sabima

Fra: Partner and director Western Europe The Garrison Group Til: CEO Motivation Branding

MORTEN JOSEFSEN

BRITT ANITA WARVIK Fra: Seniorrådgiver i Skatteetaten Til: Seniorrådgiver i Riksrevisjonen

VIDAR OSHAUG AASEN

Fra: Rådgiver grønn omstilling i Stavanger kommune – Næringsavdelingen Til: Senior Manager Business consulting Sopra Steria

JON CHRISTOPHER KNUDSEN

Fra: Tilsynsrådgiver i Finanstilsynet Til: Senior Compliance Officer i Kommunalbanken

MORTEN FLATLA

Fra: Økonom/Oslo kemnerkontor Til: Rådgiver/Skatteetaten (Brukerdialog i Oslo)

SECILIE KUI

Fra: Seniorrådgiver i Riksrevisjonen Til: Seniorrådgiver i Politidirektoratet.

VIGDIS JOHANSEN Fra: Avdelingsdirektør og budsjettsjef i Kommunal- og moderniserings­ departementet Til: Økonomidirektør i Oslo kommune, Byrådsavdeling for finans

NILS OLAV KVAM Fra: Personalsjef ved Havforskningsinstituttet Til: Stabsdirektør ved Bufetat Region Vest.

MAGMA 07/2021

Fra: Aker Solutions – Vice President Global Business Development Til: Aker Carbon Capture ASA – Chief Commercial Officer

Fra: Seniorrådgiver Brukerdialog Skatteetaten Trondheim Til: Rådgiver seriøsitet HMS, HR og seriøsitet Nye Veier 69


ECONA

NY JOBB

ÅDNE STENBERG VIK

HAMED MYRDAL

JULIE HURU

Fra: Regional Manager, Nippon Gases Til: Kommersiell leder, DN Kompetansenettverk, Dagens Næringsliv

Fra: økonomirådgiver og rådgiver i Aukra kommune Til: rådgiver/controller hos «NAV Møre og Romsdal Fylke».

Fra: HR Business Partner hos JDE Professional / Kaffehuset Friele Til: HR Business Partner i ABB

TOVE SYNNØVE BJØRNEVÅG

RUNE SKJAANES

Fra: Rådgiver anskaffelse Miljødirektoratet Til: Rådgiver anskaffelse og kontrakter NTNU

Fra: Sales Manager, Azets Insight AS Til: Leder Økonomi Midt/Nord, Jefferson Wells

Fra: VP for AI lab, Executive Advisor, Amesto NextBridge Til: Head of Data and AI, Fremtind Forsikring

IONELA CRISTINA MOLDOVAN

MONA ISAKSEN

Fra: Rådgiver i Akselera AS Til: Client Account Leadership Manager i Accenture AS

Fra: Senior Prosjektcontroller i NORCE Til: Seniorrådgiver i Norconsult AS

JØRGEN FOSS

Fra: Pareto Asset Management Til: Investeringsrådgiver i Cenzia Forvaltning

70

KJETIL SIGURD KALAGER

MAGMA 07/2021


FINANSREGNSKAP MED ANALYSE

N

YH

ET

PER STÅLE KNARDAL OG AAGE SENDING

Denne boken gir en innføring i hvordan et finansregnskap er bygget opp og hvordan det kan analyseres. Boken tar utgangspunkt i innsikt fra hovedrapportene fra regnskapet; resultatet, balansen og kontantstrømoppstillingen. Den bygger på regnskapsprinsippene, og det er lagt stor vekt på en fyldig behandling av de mest sentrale reglene i norske årsregn-

549,–

skap knyttet til periodiseringer og verdivurderinger. Regnskapsanalysen bygger på en grunnleggende forståelse av regnskapet ved å inkludere horisontale og vertikale analyser før nøkkeltallsanalyser innen lønnsomhet, likviditet, finansiering og soliditet behandles grundig. Vi har i tillegg inkludert temaet bærekraft srapportering med et eget kapittel.

fagbokforlaget.no


KOMMENTAR

LIVSLANG LÆRING

FAGET VÅRT

Fremtidens økonom – fra bremsekloss til sparringpartner

DAVID SAGEN Director Executive Programmes, Handelshøyskolen BI

SYNNIVA LARSEN Leder, studentopplevelser BI Executive

GRY SKJELLEVIK, Fagansvarlig livslang læring, Econa

72

MAGMA 07/2021


KOMMENTAR

Samfunnsliv, næringsliv og hverdagsliv endres av globale megatrender som påvirker hvordan vi jobber, samhandler og lærer.

FAGET VÅRT

Ø

konomens rolle er i endring og krever nye kompetanser. Hvordan ser CFO-er og controllere selv på egen rolle og fremtidige kompetansebehov? Dette ville Econa og Handelshøyskolen BI undersøke i fokusgruppesamtaler med målgruppen tidligere i år. I denne artikkelen kan du lese om hvilke endringer og nye krav deltakerne mener vi må forberede oss på. Samfunnsliv, næringsliv og hverdagsliv endres av globale megatrender som påvirker hvordan vi jobber, samhandler og lærer. Digitalisering og skjerpet søkelys på bære­kraft er to av de mest toneangivende. Utgangspunktet for fokusgruppene var å skaffe innsikt i hvordan disse to megatrendene påvirker rollen som økonom på ledernivå så vel som på et mer operativt nivå. Styring og kontroll er fremdeles tyngdepunktet I fokusgruppene kommer det klart frem at tyngdepunktet for både økonomisjefene og controllerne fremdeles ligger innenfor de områdene som tradisjonelt sett regnes som økonomenes domene. Begge grupper trekker frem ansvar og oppgaver innenfor kontroll og styring, rapportering og etterlevelse av lover og retningslinjer (compliance). Samtidig uttrykker flere at de ofte får ansvar for områder som ikke naturlig kan plasseres andre steder. Spesielt i litt mindre virksomheter er HR og IT områder som ofte plasseres under ansvaret til økonomilederen. Digitalisering har gjort jobben som økonom mer kompleks, men også mer interessant Bruk av ny teknologi har medført at en rekke rutinepregede og manuelle oppgaver har blitt automatisert helt eller delvis. De gjenværende oppgavene er mer komplekse enn før, men gir også begge grupper anledning til å anvende andre ferdigheter i større grad enn tidligere. Manuelt arbeid med rapportering er erstattet av bruk av dynamiske dashbord, mer tid til analyser, prognoser og modellering. Det klassiske budsjettet er på vei ut til fordel for dynamisk økonomistyring muliggjort av sanntidsdata og digitale verktøy. De tekniske verktøyene og hjelpemidlene som benyttes, påvirkes også av dette. Spesielt controllerne trekker frem programmeringsspråket Python og analyseverktøyet Microsoft Power BI som eksempler på verktøy de har stor glede av å beherske i arbeidet. Digitalisering gir også virksomheter enklere tilgang til mer data enn noensinne. Gode data er en forutsetning for at økonomene skal kunne gjøre en god jobb. Økonomi­ sjefene peker særlig på at forståelse for data, datakilder og hvordan data skapes og anvendes, er viktigere enn før. Bærekraft har nådd økonomisjefene Det var en merkbar forskjell på de to gruppene i hvor opptatt de er av bærekraft. Økonomisjefene trekker frem at dialogen med eksterne aktører i tiltakende grad omfatter bærekraft. Finansinstitusjoner etterspør miljøsertifiseringer og dokumentasjon som viser at virksomheten opererer etter bærekraftige prinsipper. Offentlige anbud krever i større grad tilsvarende dokumentasjon både fra virksomheter som skal levere tilbud, og fra deres under-

MAGMA 07/2021

73


KOMMENTAR

leverandører. Slike krav treffer økonomisjefene direkte og bidrar til økt oppmerksomhet og bevissthet rundt bærekraftsforhold. Økonomisjefene forklarer at deres søkelys på bærekraft i stor grad skyldes flere reguleringer og formelle krav til etterlevelse, områder som ligger klart innenfor økonomenes rolle i virksomheten. Controllerne rapporterer derimot at de fortsatt har et mer indirekte forhold til bærekraft. De svarer at bærekraft er viktig, men at deres arbeidshverdag i dag i liten grad omfatter bærekraftsarbeid.

FAGET VÅRT

«9. Negotiation» har klare koplinger til kommunikasjon. Den tohendige økonomen Vellykkede bedrifter i dag klarer å optimalisere sin eksisterende virksomhet samtidig som de eksperimenterer og innoverer for fremtidens virksomhet. Denne tohendigheten ser også ut til å gjelde for økonomene. Selv om både økonomisjefer og controllere opplever at de fremdeles har sitt tyngdepunkt innen styring og kontroll, uttrykker de også at utøvelsen av rollen krever mer kompetanse innen rådgivning, kommunikasjon og relasjoner med andre.

Mer fremtidsfokus, rådgivning og kommunikasjon Dagens forretningsliv blir stadig mer drevet av endringer og innovasjon. Dette utfordrer styringsrollen og det historiske overblikket økonomene har. Flere av deltakerne uttrykker at de kan kjenne seg alene om å vektlegge tall og fakta som grunnlag for diskusjon og beslutninger. God prognoser og et mer dynamisk styringsunderlag har blitt en større del av jobben, og oppleves som viktigere enn historien i beslutningsprosesser. Begge gruppene er enige om at økt endringstakt krever at man jobber på nye måter. Fornyelse vinner frem, og økonomer ser sin rolle som mye større enn å alltid være den som trekker i bremsene. Deltakerne mener at økonomer må ta en større rolle i rådgiving for forretningsutvikling. Relasjons- og kommunikasjonskompetanes blir dermed viktigere for å lykkes i rollen. Ti ferdigheter på topp Det er ikke bare økonomer som opplever et behov for ny kompetanse og nye ferdigheter. World Economic Forum kartlegger årlig de ti viktigste ferdighetene som trengs i næringslivet globalt. Kartleggingen for 2020 viser at følgende ti ferdigheter er på topp (Future of Jobs Report 2020): 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10.

Complex Problem Solving Critical Thinking Creativity People Management Coordinating with Others Emotional Intelligence Judgement and Decision Making Service Orientation Negotiation Cognitive Flexibility

Det er relativt enkelt å kople innsikten fra fokusgruppene opp mot listen med ti toppferdigheter. Digitalisering har medført at oppgavene er mer komplekse. Dette kan man kople mot ferdighetene «1. Complex Problem Solving», «2. Critical Thinking», «3. Creativity», «7. Judgement and Decision Making» og «10. Cognitive Flexibility». Begge gruppene påpeker også at rollen som sparringpartner krever bedre kommunikasjons- og relasjonskompetanse. Ferdighetene «4. People Management», «5. Coordinating with Others» og «6. Emotional Intelligence» inngår i relasjonskompetanse, mens «8. Service Orientation» og

74

MAGMA 07/2021


GAVE TIL DEG SELV? TALLSKALLE Påvirker tallene oss, selv om vi vet de er feil? Visste du at tall kan gjøre oss fysisk sterkere og svakere,yngre og eldre? I Tallskalle viser økonomiprofessorene Micael Dahlen og Helge Thorbjørnsen at tallene styrer oss i langt større grad enn vi tror - og hva vi kan gjøre med det. Les mer og kjøp boken her:

EN KORT HISTORIE OM LIKHET Fra forfatteren av den internasjonale bestselgeren Kapitalen i det 21. århundre Vår tids fremste økonom og ekspert på ulikhet presenterer en kort, men gjennomgripende, og overraskende optimistisk historie om menneskets vei mot likhet. Les mer og kjøp boken her:


INTERVJU

DIREKTE TALT

76

DIREKTE TALT

Ingen kunnskap fra sprayboks: Agnes Bergo

PENGERÅD Agnes Bergo har i snart 40 år gitt pengeråd til nordmenn gjennom sitt selskap Pengedoktoren. I tillegg har hun vært gjesteforeleser for NHH og Regnskaps Norge, og tilknyttet Huseierne som økonomisk rådgiver for deres medlemmer. Hun har skrevet sju fagbøker og et stort antall artikler om privatøkonomiske tema.

MAGMA 07/2021


INTERVJU

DIREKTE TALT

TEKST OG FOTO: RONJA SAGSTUEN LARSEN

Jeg har alltid vært opptatt av å se mulighetene, ta utfordringene og gjøre en god jobb. Det beste er å få en oppgave som ligger utenfor komfortsonen. Da jobber jeg knallhardt. Om å endre loven Jeg jobbet som soussjef i en bank på 1980-tallet. Vi var de første som startet med pengemarkedsfond i Norge. Jeg kom fra jobben som aksjemegler i USA og var vant til å forholde meg til en profesjonell og strengt regulert bransje. Slik var det ikke i Norge den gangen. Det var ingen egne skatte­regler for fond – pengemarkedsfond skulle beskattes som aksjeselskap. Det medførte at fondet ikke betalte renter til innskyterne, men utbytte. Og skatte­ reglene for utbytte er kompliserte. Da fikk jeg være med på å endre lovverket. Det var veldig spennende!

AGNES BERGO

Alder: 63 Uteksaminert fra NHH: 1982 Startet Pengedoktoren i 1988

Pengedoktoren og endringer Det var under arbeidet med dette at jeg skjønte hvor lite både folk flest og politikere kunne om skatt. Da tenkte jeg: Hjelpe meg, dette kan jeg jo leve av! Så måtte jeg velge – skulle jeg fortsette i den trygge bankjobben eller kapitalisere på egen kunnskap og starte for meg selv? Slik ble Pengedoktoren født. Økonomisk rådgivning er å finne ut hvordan man kan bruke penger slik at livet blir best mulig. Siden alle er forskjellige, må rådgivningen være individuell. Tillit er avgjørende. Jeg valgte å bygge tillit ved å være uavhengig av bransjen. Pengedoktoren har vært Norges eneste uavhengige økonomiske rådgiver og har levd utelukkende på timebetaling fra kunder. Siden jeg startet, har folks økonomiske behov og holdninger endret seg veldig. Da jeg startet Pengedoktoren, var den typiske nesten-pensjonisten så å si gjeldfri. Slik er det ikke i dag. Etter nesten 20 år med altfor lav rente ser jeg nesten-pensjonister med både 7, 8 og 9 millioner i gjeld. Jeg er redd dette vil få store konsekvenser for veldig mange fremover.

jeg oppgitt over lettvintheter og banaliteter fra forbrukerøkonomer som skal selge arbeidsgivers produkter. De nye «finfluencerne» er enda verre. Nivået er urovekkende lavt. Økonomisk rådgivning handler ikke om hvordan man blir rik på et år, investering i kryptovaluta eller hvor man får laveste pris på bleier. Hvis du skal leve av økonomisk rådgivning, må du kunne faget til bunns. Det finnes ingen kvikkfiks for pensjon, skatt og investeringer. Man må investere tid og krefter i å sette seg inn i stoffet. Men det blir for krevende for mange. De vil heller ha kunnskap på sprayboks. Kunnskap om økonomi gir makt. Dessverre fins det mange eksempler på økonomiske rådgivere og finans­ institusjoner som har brukt denne makten til å lure andre. Jeg har flere ganger gått ut i media og vist eksempler på regelrett lureri. Det er klart at slikt kan provosere. Mine tøffe posisjoner har ofte medført tøffe reaksjoner. Det må man tåle. Jeg er stolt av det jeg har gjort.

Om formidling og rådgivning Privatøkonomi er ikke lett. Derfor blir MAGMA 07/2021

77


INNHOLDSFORTEGNELSE

FORSKNING OG VITEN

FAGARTIKLER

Kjell Magne Baksaas og Tonny Stenheim Fagleder: Regnskap er kommunikasjon

80

Ibrahim Pelja og Ranik Raaen WahlstrømF Hvordan påvirker bedriftens størrelse predikering av konkurs?

82

Lånevilkår basert på regnskapsmessige nøkkeltall brukes aktivt av de fleste banker. Endringer i god norsk regnskapsskikk har imidlertid medført betydelige konsekvenser for relevansen av ulike regnskapsverdier. Studien viser imidlertid at norske banker i liten grad har endret nøkkeltallene i sine lånevilkår, og forklarer det med at de er opptatt av å holde låneavtalene enkle, og at de også har andre mål, som å styre atferd i bedriftene.

78

100

Ved basis i regnskapsdata fra norske bedrifter ser forskerne på om det er bedriftsspesifikke eller bransjespesifikke omgivelser som påvirker selskapenes lønnsomhet. Analysen viser at begge perspektivene har en betydning, men den bedriftsspesifikke effekten utgjør 16,8 prosent av lønnsomhetsvariasjonen, mens den bransjespesifikke effekten har en forklaringskraft på kun 0,4 prosent. Samtidig finner forskerne betydelige bransjerelaterte ulikheter.

Hvilke variabler påvirker modeller som brukes for å forutse en konkurs? I denne studien undersøkes det om størrelse er en viktig parameter. Forskerne finner at flere modeller er mindre nøyaktige for de minste og de største selskapene, noe som innebærer at de utvikles spesifikt for visse størrelsesutvalg dersom man ønsker bedre prediksjoner.

Finn Kinserdal, Ibrahim Pelja, Hans Christian Sjåvik og Tore Norum Tronsmoen Hvilke regnskapsmessige nøkkeltall bruker norske banker som lånevilkår, og hvorfor brukes disse? F

Muhammad Azeem Qureshi, Fred H. Strønen, Marius Tyseng og Marius Urdal Arv eller miljø? Hva forklarer norske bedrifters variasjon i lønnsomhet? F

92

Kjell Magne Baksaas, Even Fallan, Kirsti Helene Rødfjell Meidelsen, Sissel With Stephansen og Tonny Stenheim Miljørapportering i foretak som produserer vindkraftF

113

I denne artikkelen analyseres miljøinformasjonen til de 34 foretakene som har konsesjon for vindkraft på land. Forskerne konkluderer med at rapporteringen er tynn og har lav kvalitet. En effekt av dette er at de eksterne interessentene ikke får hensiktsmessig informasjon om miljøvirkningene av de ulike anleggene, som kan brukes til ressursallokerings- og kontrollformål.

MAGMA 07/2021


INNHOLDSFORTEGNELSE

Even Fallan, Hans Roger Granrud, Eva Annette Litlabø og John Erik Rønning Miljørapportering i oppdrettsforetak: Fast i fisken? F

FORSKNING OG VITEN

121

I denne studien av miljørapporteringspraksis for norske lakseoppdrettsforetak, konkluderer forskerne med at rapporteringskvaliteten blant de ikke-børsnoterte foretakene er så lav at den anses verdiløs for ressursallokerings- og kontrollformål. Børsnoterte oppdrettsforetak vurderes å ha høyere rapporteringskvalitet, men forfatterne påpeker at også de gode rapportene mangler tydelige rapporteringsprinsipper.

MAGMA 07/2021

79


FAGLEDER

FORSKNING OG VITEN

Regnskap er kommunikasjon Kjell Magne Baksaas er statsautorisert revisor og er ansatt som dosent ved USN Handelshøyskolen ved Universitetet i Sørøst-Norge, der han er faglig ansvarlig for næringsmaster i regnskap og revisjon. Fagområdet hans er finansregnskap og regnskapsteori. Han har vært medlem av Regnskapsstandardstyret i Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) og Finanstilsynets regnskapsfaglige ekspertutvalg. Baksaas er fagredaktør for Magma 0721.

Tonny Stenheim er professor i bedriftsøkonomisk analyse ved USN Handelshøyskolen, Universitet i Sørøst-Norge, der han er faglig ansvarlig for master i økonomi og ledelse. Han har master i regnskap og revisjon, er cand.merc og har en doktorgrad i regnskapsteori. Han var sekretær for regnskapslovutvalget som ble nedsatt av Regjeringen i 2014, og er medlem av Regnskapsstandardstyret i Norsk Regnskapsstiftelse (NRS). Stenheim er fagredaktør for Magma 0721.

Regnskapsrapportering har til hensikt å oppfylle regnskapsbrukernes, interessentenes, behov for beslutningsnyttig informasjon. I fagdelen av dette nummeret har vi artikler som omhandler ulike sider ved interessentenes bruk av finansiell og ikke-finansiell informasjon¹ utarbeidet som del av regnskapsrapporteringen. Årsregnskap er finansiell rapportering som er ment for eksterne interessenter. Selv om IFRS prioriterer behovene til kapitaltilbydere, det vil si nåværende og potensielle investorer og kreditorer, skal rapporteringen være nyttig for flere interessentgrupper. I regnskapsloven og forarbeidene til denne er ingen av interessentene trukket frem som prioriterte brukere av regnskapsinformasjon. Felles for dem alle er at de relasjonene de har til foretaket, er etablert gjennom formelle eller uformelle kontrakter hvor det er behov for informasjon ved etablering av kontraktene og ved oppfølging av disse over tid. Av klassisk regnskapsteori følger det at de fleste interessentenes informasjonsbehov kan knyttes til to formål. Det første formålet kan omtales som et ressursallokeringsformål, hvor informasjon om foretaket er nødvendig for å sikre best mulig allokering av de ressursene som interessentene har å tilby, der det mest åpenbare er allokering av kapital. Tilsvarende er det også for andre interessenter. Det andre formålet kan omtales som et kontrollformål, hvor informasjon om foretaket er nødvendig for å følge opp den ressursallokeringen som er foretatt, det vil si kontrollere hvordan ledelsen i foretakene forvalter de ressursene de har til rådighet. Med større oppmerksomhet om foretakenes samfunnsansvar er det interessant at de samme formålene er aktuelle også ved allokering og forvaltning av samfunnsog naturressurser. Ikke-finansiell rapportering – status og utvikling Ikke-finansiell rapportering skal blant annet bidra til å rette oppmerksomheten mot foretakenes påvirkning på miljø og sosiale forhold og de tiltak som foretak iverksetter for å unngå at påvirkningen har uheldige samfunns- og miljømessige virkninger. Begrepet bærekraft og forkortelsen ESG (environmental, social, and governance) benyttes ofte i sammenheng med ikke-finansiell rapportering. Rapportering av ikke-finansielle informasjon har lang historie i Norge. Allerede i aksjeloven av 1976 og regnskapsloven av 1977 fulgte det krav om å redegjøre i årsberetningen om foretakets arbeidsmiljø og forurensing av ytre miljø.² Ikke-finansiell rapportering er i endring. Disse endringene er drevet frem av en betydelig økt etterspørsel etter ikkefinansiell informasjon fra dem som skal bruke informasjonen til beslutningsformål og politiske vedtak med formål om grønn omstilling. Finanstilsynet har i sitt tematilsyn i 2020 om Kartlegging av noterte foretaks bærekraftsrapportering konstatert at etterlevelsen av gjeldende rapporteringskrav har vesentlige mangler. Blant annet oppsummerer de funnene med at «[d]et gis i liten grad opplysninger om vurderinger knyttet til risiko og vesentlighet», og at «[r]apportering av klimarisiko er begrenset og er i liten grad tallfestet». Børsnoterte foretak må forbedre rapporteringen. Basert på regelverk fra EU vil mange norske foretak

80

MAGMA 07/2021


FAGLEDER

Flere og flere stiller krav til sine samarbeidspartnere om bærekraft og samfunnsansvar. I forhandlinger om betingelser setter de makt bak disse kravene, i tillegg til andre betingelser slik som pris og kvalitet. Disse kravene påvirker alle foretak, også små foretak. om kort tid få betydelige økte krav til omfang og kvalitet på ikke-finansielle rapportering: i)

Redegjørelse om ikke-finansielle forhold. Krav til redegjørelse om samfunnsansvar og redegjørelse om foretaksstyring vil øke med virkning for årsrapportene for 2022, basert på EUs konsoliderte regnskapsdirektiv fra 2013 og endringsdirektiv fra 2014. Disse økte pliktene gjelder for foretak av allmenn interesse. Norge har vært en sinke i denne implementeringen. ii) Krav etter åpenhetsloven. Krav til redegjørelse for aktsomhetsvurderinger om grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold trer i kraft 1. juli 2022 som en del av åpenhetsloven. Formålet er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold og sikre allmenheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser.³ Alle foretak, unntatt små foretak, må offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderinger. iii) EUs regulering for bærekraftig finans. Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren ligger til behandling i Stortinget. En del av reguleringspakken fra EU er taksonomiforordningen, som angir et detaljert klassifiseringssystem for hvor bærekraftige ulike aktiviteter er. Store foretak og finansforetak må opplyse om klassifiseringen av sine virksomheter som del av årsrapporten. iv) Nytt EU-direktiv om bærekraftrapportering i Europa (Corporate Sustainability Reporting Directive – CSRD). Gjeldende EU-direktiv om ikke-finansiell informasjon (2014) er ventet å bli erstattet av et mer omfattende direktiv gjeldende fra 2023. Dette direktivet pålegger flere foretak plikt til å gi ikke-finansiell informasjon og omfanget av plikten vil også øke betydelig. Informasjonen må i tillegg attesteres med moderat sikkerhet av revisor eller en annen uavhengig person. Mye vil altså skje med reguleringen, først og fremst for store foretak. En annen viktig pådriver, både for endring i retning av mer bærekraftig utvikling og for endring i retning av mer ikke-finansiell rapportering, er krav fra ulike interessenter. Flere og flere stiller krav til sine samarbeidspartnere om bærekraft og samfunnsansvar.

MAGMA 07/2021

FORSKNING OG VITEN

Finansiell rapportering – status og utvikling Endringer i regnskapsloven trådte i kraft 1. juli 2021 og kan oppsummeres i: a) økte krav til redegjørelse om samfunnsansvar (store foretak) og redegjørelse om foretaksstyring (børsnoterte foretak), b) vesentlige lettelser i krav til noteopplysninger for små foretak, og c) endringer i enkelte vurderingsregler.⁴ For små foretak gikk EU i konsolidert regnskapsdirektiv⁵ til det uvanlige skrittet å bestemme at medlemsstatene ikke kan pålegge ytterligere notekrav enn de som er angitt i direktivet. Som følge av direktivimplementering ble regnskapsloven endret med betydelig reduserte notekrav for små foretak, og flere vil nok bli overrasket over hvor lite noteinformasjon små foretak heretter er pliktige til å gi. Flere i det regnskapsfaglige miljøet mener regnskapsloven burde vært endret på ytterligere et punkt. Regnskapsloven § 7-1 annet ledd inneholder en fanebestemmelse som sier at alle opplysninger som er nødvendige for å bedømme foretakets stilling og resultat, og som ikke går frem av årsregnskapet for øvrig, skal gis i noter. Denne fanebestemmelsen følger ikke av konsolidert regnskapsdirektiv. En lojal direktivimplementering ville medført at § 7-1 annet ledd ble opphevet for små foretak. Mye av spenningen rundt endringer i regnskapsloven er altså utløst, men det er varslet⁶ at Finansdepartementet vil vurdere norsk regnskapsstandardsetting fremover, og det er ventet at det settes ned en arbeidsgruppe som skal utrede organiseringen av fremtidig norsk standardsetting. Det hersker derfor usikkerhet om hvilken retning norsk standardsetting vil ta, og hvem som skal stå for denne standardsettingen fremover. Norsk Regnskapsstiftelse har fastsatt NRS 11 Delårsregnskap. Denne er i hovedsak myntet på foretak som er notert på Euronext Growth og dermed har krav om halvårsregnskap. ESEF (European Single Electronic Format) er et nytt elektronisk rapporteringsformat for foretak notert på regulert marked. Formatet vil være pliktig for poster i oppstillingsplanene i konsernregnskapet fra 2021 og for noteopplysninger fra 2022.⁷

NOTER

1

2

3 4 5 6 7

Trolig er det mer dekkende å omtale denne som «øvrig finansiell informasjon» ettersom ikke-finansiell informasjon også vil være knyttet til finansielle forhold og ha finansielle implikasjoner. Norge var blant de første som etablerte egne regnskapsstandarder for miljørapportering (NRS (D) Rapportering av miljøutgifter og andre miljøforhold fra 1996). Jf. åpenhetsloven § 1. I tillegg til endringer av ikke-materiell karakter. EP/Rdir. 2013/34/EU. Dette skjedde samtidig med endringene i regnskapsloven, jf. Prop. 66 LS (2020–2021) side 20. Forskrift hjemlet i verdipapirloven § 5-5 åttendel ledd om regler tilsvarende forordning om tekniske reguleringsstandarder for spesifisering av et felles elektronisk rapporteringsformat

81


F

FORSKNING OG VITEN

Hvordan påvirker bedriftens størrelse predikering av konkurs?

SAMMENDRAG

Sannsynligheten for konkurs er av interesse for flere aktører. Mange forsøker derfor å unngå eller redusere fremtidige tap ved å predikere konkurs ved hjelp av statistiske modeller. Det er derfor viktig å forstå hvilke faktorer som kan påvirke disse konkursmodellene. I denne studien undersøker vi hvorvidt bedriftens størrelse har betydning ved predikering av konkurs. Våre funn viser at

82

prediksjonsmodellene vi tester, er mindre nøyaktige for de minste og største selskapene. Implikasjonene av dette er at konkursprediksjonsmodeller må utvikles spesifikt for visse størrelsesutvalg hvis man ønsker bedre prediksjoner, på lik linje med tidligere forskning som har funnet lignende for bransjer.

MAGMA 07/2021


F

FORSKNING OG VITEN

Ibrahim Pelja er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH), hvor han for tiden er ph.d.-stipendiat som forsker på kredittrisiko.

Ranik Raaen Wahlstrøm er førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen og har doktorgrad fra samme institusjon. Hans forskning omfatter tema som finans, økonomistyring, regnskap, datavitenskap, statistikk og maskinlæring. Han har også jobbet flere år i privat næringsliv, bl.a. som økonomisjef, autorisert regnskapsfører, styremedlem og forretningsutvikler.

Introduksjon Konkurs gir betydelige negative konsekvenser, slik som tap av egenkapital, utlån, arbeidsplasser og fremtidige skatteinntekter. Mange aktører er derfor interessert i å anslå hvilke bedrifter som er i fare for å gå konkurs, slik at man kan gripe inn på et tidlig tidspunkt for å redde bedriften eller redusere de negative konsekvensene. I lys av dette er det ikke overraskende at flere aktører anvender statistiske modeller for å predikere konkurs i selskaper. Vi undersøker i denne studien hvordan prediksjonsevnen til disse modellene varierer med størrelsen på bedriftene de benyttes på. Vår undersøkelse er dels motivert av tidligere studier som finner at regnskapsinformasjon er dårligere til å predikere fremtidig lønnsomhet hos mindre bedrifter (Bathke et al., 1989; Dichev & Tang, 2009). Dette problematiseres ytterligere av Beaver et al. (2005), som fant at regnskapet over tid har blitt mindre egnet til å predikere konkurs. Tapet i prediksjonsevne kan kompenseres for ved å anvende markedsinformasjon, men dette er kun tilgjengelig for et fåtall bedrifter. Videre er vår hypotese motivert av Chava og Jarrow (2004), som viste at bransjeforskjeller påvirker modeller for konkursprediksjon. Vi forventer at det samme er tilfellet for bedrifter av forskjellig størrelse. Det er ikke nødvendigvis innlysende hvordan prediksjonsevnen varierer med bedriftsstørrelse. På den ene siden kan det virke åpenbart at det er vanskeligere å komme med prediksjoner for små bedrifter, blant annet fordi regnskapskvaliteten er antatt dårligere og inntjeningen mer volatil (Dichev & Tang, 2009). På den andre siden vil større bedrifter ofte være mer komplekse, og det kan derfor være vanskeligere å predikere konkurs hos disse ved hjelp av en håndfull nøkkeltall fra regnskapet. For større bedrifter kan det for eksempel være mer aktuelt å hente ny kapital, selge deler av driften eller gjennomføre sammenslåinger eller oppkjøp. Resultatene våre viser at modellenes evne til å predikere konkurs varierer med størrelsen på bedriftene. Modellenes prediksjonsevne er dårligere for de minste bedriftene, men stiger med bedrifters størrelse helt til et toppunkt for

MAGMA 07/2021

bedrifter med eiendeler på rundt 5–10 millioner, før prediksjonsevnen faller igjen med økende størrelse. Grunnlaget for analysen er årsregnskaper fra norske aksjeselskaper i perioden 2006–2014, og resultatene er robuste på tvers av ulike metoder og variabelsett. Våre funn har flere implikasjoner, hvorav den viktigste er behovet for størrelsesspesifikke modeller for konkursprediksjon. Relevant litteratur Den banebrytende studien til Beaver (1966) viste at individuelle nøkkeltall kan predikere konkurs, noe som motiverte for ytterligere forskning på konkursprediksjon. Siden den gang er det publisert mange studier som samlet har utviklet utallige modeller for predikering av konkurs (Bellovary et al., 2007; Kumar & Ravi, 2007). Av disse studiene er det nødvendig å trekke frem Altman (1968) som utviklet den velkjente Z-score-modellen, Ohlson (1980) som utviklet O-score-modellen med logistisk regresjon (LR), Zmijewski (1984) som tok opp viktige metodiske problemer, og Shumway (2001) som illustrerte fordelene ved å anvende hasardmodeller for konkursprediksjon. Ulike aktører anvender forskjellige modeller, og det er ofte behov for å konstruere spesialiserte modeller tilpasset det relevante utvalget. Tidligere studier har benyttet til sammen hundrevis av forskjellige variabler for konkursprediksjon. Imidlertid finnes det ingen konsensus eller veiledende teori om hvilke variabler som skal benyttes (Beaver et al., 2011; Tian et al., 2015). De tidligste studiene anvendte primært regnskapsvariabler (f.eks. Altman, 1968; Ohlson, 1980; Zmijewski, 1984), mens variabler basert på markedstall også er inkludert i senere tid, blant annet for å kompensere for regnskapstallenes reduserte relevans (Beaver et al., 2005; Chava & Jarrow, 2004; Shumway, 2001; Tian et al., 2015). Noen studier har i tillegg inkludert eierskap- og ledelsesvariabler, som for eksempel størrelsen på styret eller karakteristikker ved ledelsen (Liang et al., 2016; Platt & Platt, 2012). Valg av variabler har typisk vært basert på statistisk signifikans, skjønnsmessig vurdering eller en kombinasjon. Videre er det heller ingen konsensus rundt hvilken metode som er best egnet til å predikere konkurs. Tidligere studier benyttet primært lineær diskriminantanalyse og LR (Dimitras et al., 1996). Førstnevnte har blitt kritisert, ettersom den antar normaldistribusjon av variablene og lik varians-kovarians-matrise på tvers av klassene for det som skal predikeres ( Joy & Tollefson, 1975). LR har derimot ikke like begrensende antakelser og gir i tillegg mer intuitive utgangsverdier (Ohlson, 1980). I senere tid har maskinlæringsmetoder blitt vanligere, hvorav nevrale nettverk (NN) har vært den mest brukte metoden (Bellovary et al., 2007; Kumar & Ravi, 2007). NN fanger et bredt spekter av relasjoner uten å gjøre antakelser om data eller residualer, og de har vist seg å gi bedre konkursprediksjoner sammenlignet med andre maskinlæringsmetoder (Zhang et al., 1999; Alaka et al., 2018). Dette er også bekreftet av Næss et al. (2017), som gjennomførte en empirisk sammenligning av forskjellige metoder og fant at modeller basert på generell LR og NN best predikerte konkurs i norske bedrifter.

83


F

FORSKNING OG VITEN

Figur 1. Illustrasjon av estimerings- og evalueringsprosessen.

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Alle modeller estimeres og evalueres seks ganger. For hver gang evalueres prediksjonsevnen til modellene på et testsett bestående av alle årsregnskaper i det balanserte datasettet for ett av regnskapsårene 2009–2014 (lysegrått). Videre estimeres modellene for hver av disse gangene med et estimeringssett bestående av alle årsregnskapene i det balanserte datasettet for de tre foregående regnskapsårene (mørkegrått).

forskjellen på tre år, og fordi vi hadde tilgjengelig registrerte konkurser til og med 2017, ekskluderte vi alle årsregnskaper etter 2014. Etter alle ekskluderinger nevnt ovenfor besto datasettet av 992 369 årsregnskaper mellom 2006 og 2014, hvorav 1,51 prosent er klassifisert som konkursregnskaper.

Metode Data og definisjon av konkurs Innledningsvis besto datagrunnlaget av ikke-konsoliderte årsregnskaper fra alle norske ikke-børsnoterte aksjeselskaper i perioden 2006–2016 samt alle registrerte konkurser i perioden 2006–2017. Data ble levert av Brønnøysundregistrene. Vi fulgte Bernhardsen og Larsen (2007) og ekskluderte alle årsregnskaper med eiendeler mindre enn NOK 500 000. I samsvar med vanlig praksis i litteraturen ekskluderte vi alle årsregnskaper fra bedrifter innenfor bransjene finansiering og forsikring, omsetning og drift av fast eiendom, kraftforsyning og vann, avløp, renovasjon (Mansi et al., 2012). I tillegg ekskluderte vi alle årsregnskaper fra bedrifter hvor bransje ikke er rapportert, eller hvor bedriftens formål er kun investering (holdingselskaper). Vi fulgte vanlig praksis i litteraturen ved å definere konkurs basert på dato for registrert konkurs (Gupta et al., 2018). Dette gjorde vi ved å anvende samme definisjon for konkurs som ved utviklingen av SEBRA-modellen, som er en modell utviklet av Norges Bank, og som brukes blant annet av Finanstilsynet (Bernhardsen & Larsen, 2007). Et årsregnskap definerte vi som et konkursregnskap dersom i) det var det siste årsregnskapet fra bedriften, og ii) bedriften registrerte seg, eller en domstol registrerer den, for konkurs innen tre år etter balansedatoen for årsregnskapet. Alle andre årsregnskaper definerte vi som ikke-konkursregnskaper. Blant bedriftene i datagrunnlaget observerte vi at 99,2 prosent, 85,9 prosent og 22,7 prosent ble registrert som konkurs innen henholdsvis tre, to og ett år etter siste leverte årsregnskap. Dette samsvarer med Theodossiou (1993) og Tinoco og Wilson (2013). På grunn av denne tids-

Balansering, estimering og evaluering Zmijewski (1984) viste hvordan modeller for konkursprediksjon forvrenges dersom datasettet som benyttes for å utvikle dem, har et forhold mellom observasjoner av konkurs og ikke-konkurs som avviker fra den virkelige populasjonen. Imidlertid er det relativt få bedrifter som går konkurs. Dette vil skape et klassebalanseproblem dersom vi benytter alle tilgjengelige data, noe som sannsynligvis også vil forvrenge modellene (Liang et al., 2016). Vi fulgte derfor vanlig praksis ved å balansere datasettet slik at det består av like mange konkursregnskaper som ikke-konkursregnskaper. En slik tilnærming ble støttet av Li og Sun (2012), som fant at konkursprediksjon blir bedre med et balansert datasett. Videre tilskriver en slik tilnærming mer vekt til konkursregnskaper siden deres andel i datasettet blir relativt større. Dette er fordelaktig ettersom det er mer kostbart å predikerte et konkursregnskap feil (Altman et al., 1977). For å oppnå et balansert datasett valgte vi ikke-konkursregnskaper som samsvarte godt med konkursregnskaper langs tre av de vanligste dimensjonene – størrelse, bransje og regnskapsår (Appiah et al., 2015). Først inkluderte vi alle konkursregnskaper. Deretter inkluderte vi for hvert av disse det ikke-konkursregnskapet med minst forskjell i størrelse (målt etter eiendeler) blant dem innenfor samme bransje og samme regnskapsår. Ingen regnskaper ble inkludert flere ganger. Videre fulgte vi litteraturen og begrenset verdiene av variablene mellom 1. og 99. prosentil innenfor hvert regnskapsår (Shumway, 2001; Tian et al., 2015). Alle modeller ble estimert og evaluert seks ganger, som illustrert i figur 1. For hver gang prediksjonsevnen til modellene evaluert på et testsett bestående av alle årsregnskaper i det balanserte datasettet for ett av regnskapsårene

84

MAGMA 07/2021


F

FORSKNING OG VITEN

Tabell 1. Deskriptiv statistikk for det endelige datasettet.

E < 1

1 ≤ E < 2,5

2,5 ≤ E < 5

5 ≤ E < 7,5

7,5 ≤ E < 10

10 ≤ E < 20

20 ≤ E < 50

50 ≤ E < 100

E ≥ 100

2009

Trening

3 150

3 752

1 878

714

374

504

330

122

70

2009

Test

1 019

1 176

655

228

137

161

104

26

24

2010

Trening

3 269

3 994

2 109

804

433

561

390

118

76

2010

Test

909

1 025

514

202

127

129

108

38

32

2011

Trening

2 982

3 537

1 853

708

384

470

338

108

74

2011

Test

882

1 160

550

206

96

138

114

35

31

2012

Trening

2 810

3 361

1 719

636

360

428

326

99

87

2012

Test

718

932

558

190

122

146

84

22

20

2013

Trening

2 509

3 117

1 622

598

345

413

306

95

83

2013

Test

986

1 155

521

178

121

153

94

22

30

2014

Trening

2 586

3 247

1 629

574

339

437

292

79

81

2014

Test

1 026

1 056

486

190

94

134

88

34

24

Totalt

Trening

17 306

21 008

10 810

4 034

2235

2 813

1 982

621

471

Totalt

Test

5 540

6 504

3 284

1 194

697

861

592

177

161

Tabellen viser antall årsregnskaper i det balanserte datasettet innenfor størrelsesutvalgene basert på eiendeler i millioner NOK (E) og innenfor hvert treningsog testsett for hvert av de regnskapsårene hvor vi estimerer og evaluerer modeller (2009–2014). Testsettet inneholder alle årsregnskaper fra det aktuelle regnskapsåret som evalueres, mens estimeringssettet er årsregnskaper fra de tre foregående regnskapsårene (se figur 1).

2009–2014. Videre ble modellene estimert for hver av disse gangene med et estimeringssett bestående av alle årsregnskapene i det balanserte datasettet for de tre foregående regnskapsårene. Prediksjonsevnen på testsettene ble evaluert basert på nøyaktighetsratio (NR).¹ Dette målet er mye benyttet i litteraturen og er bedre enn antall korrekt klassifiserte ettersom det tar hensyn til både feilkostnader og skjevheter i datasettet (Huang & Ling, 2005). NR har en verdi mellom 0 og 1, hvorav 0 tilsvarer tilfeldig prognose og 1 tilsvarer perfekt forklaringskraft. NR mellom 0,4 og 0,6 er ansett som akseptabelt, mens NR over 0,6 er ansett som utmerket (Hosmer et al., 2013). I tillegg evaluerte vi basert på desilrangering, noe som også er mye benyttet i litteraturen (Tian et al., 2015). Dette vil si at vi først lot modellene predikere, for hvert årsregnskap i testsettet, en sannsynlighet for at det er

MAGMA 07/2021

et konkursregnskap. Deretter sorterte vi alle årsregnskaper inn i desiler basert på denne predikerte sannsynligheten. Årsregnskaper i første desil ble dermed de 10 prosentene av årsregnskapene som det ifølge modellen var høyest sannsynlighet for var konkursregnskaper, og så videre. Til slutt rapporterte vi andelen av alle årsregnskaper som faktisk ble definert som konkurs i hver desil. Flere faktiske konkursregnskaper i de første desilene, og følgelig færre faktiske konkursregnskaper i de siste desilene, indikerer en bedre prediksjonsmodell. Størrelsesutvalg For å undersøke effekten av bedrifters størrelse delte vi alle årsregnskaper inn i ni utvalg basert på størrelse målt i eiendeler. Tabell 1 viser grenseverdiene for størrelsesutvalgene samt antall årsregnskaper innenfor hvert evaluerings- og testsett for hvert regnskapsår og størrelsesutvalg. Estimering og evaluering, som angitt ovenfor, ble gjennomført innenfor hvert av disse ni størrelsesutvalgene. Vi brukte egengenererte grenser for størrelsesutvalgene for å oppnå tilstrekkelig med årsregnskaper i hvert utvalg. Desilinndeling ble ikke benyttet fordi dette gir for lite spredning i

85


F

FORSKNING OG VITEN

Tabell 2. Nøkkeltall i de tre utvalgte variabelsettene.

Nøkkeltall

Altman (1968)

Arbeidskapital/eiendeler

X

Opptjent egenkapital / eiendeler

X

EBIT/eiendeler

X

Egenkapital/gjeld

X*

Salgsinntekter/eiendeler

X

Altman og Sabato (2007)

SEBRA

X

EBITDA/eiendeler

X

Kortsiktig gjeld / egenkapital

X

Kontantbeholdning/eiendeler

X

EBITDA/rentekostnader

X

Leverandørgjeld/eiendeler

X

D[innskutt egenkapital < egenkapital]

X

EBITDA/gjeld

X

log (bedriftens alder i år)

X

log (eiendeler)

X

Skyldige offentlige avgifter/eiendeler

X

Arbeidskapital/inntekter

X

Egenkapital/eiendeler

X

Tabellen viser de tre variabelsettene som benyttes. Et kryss i de ulike kolonnene indikerer at nøkkeltallet er inkludert i det respektive variabelsettet. Variabelen D [innskutt egenkapital < egenkapital] er en dummyvariabel med verdien 1 dersom egenkapital er større enn innskutt egenkapital. EBIT = resultat før renter og skatt. EBITDA = resultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger. Altman (1968) bruker originalt markedsverdien av egenkapital. Vi bruker bokført verdi i samsvar med Altman (1993) for å tilpasse modellen for ikke-børsnoterte bedrifter. *

størrelse på tvers av utvalgene, ettersom det er stor overvekt av små bedrifter i populasjonen. Variabler Vi benyttet tre relevante variabelsett fra tidligere studier, som angitt i tabell 2. Det første variabelsettet er de konvensjonelle nøkkeltallene som benyttes i modellen utviklet av

86

Altman (1968). Denne modellen er mye anvendt av både praktikere og akademikere (Appiah et al., 2015; Tian et al., 2015), og det er vist at den predikerer tilstrekkelig godt også på norske data (Aae et al., 2018). Det andre variabelsettet er hentet fra Altman og Sabato (2007) og er utviklet spesifikt for små og mellomstore bedrifter. Det tredje variabelsettet er hentet fra SEBRA-modellen (Bernhardsen & Larsen, 2007). Estimeringsmetode Vi anvendte både LR og et NN for å utlede modeller for pre N dikering av konkurs. LR gir en vektor ŷ = { ŷn }n=1,…,N [0,1] med predikerte sannsynligheter for konkurs gitt ved

MAGMA 07/2021


F

FORSKNING OG VITEN

Figur 2. Illustrasjon av forovermatet nevralt nettverk.

inngangslag

Skjult lag 1

Skjult lag 2

Øverst: Illustrasjon av det nevrale nettverket (NN-et) benyttet i vår studie, med angivelse av verdier for modellvariabler x( n,l ) og noder v (Ln,m) for årsregnskap n. Nederst: Illustrasjon av verdiberegningen for hver node.

+ exp( X

ŷ =

{

hvor X = x (n,i )

0

)

}

n=1,…,N ,i=1,…,I

er verdiene av variablene i for

årsregnskapene n, = { i }i=1,…,I og 0 er koeffisienter, er en vektor med størrelse Nx1 bestående av kun verdien 1, mens angir Hadamard-divisjon (elementvis matrisedivisjon). Koeffisientene estimeres ved å minimere den negative verdien av den naturlige logaritmen av sannsynlighetsfunksjonen: min 0,

(

0,

| X ) = min 0,

N

(X

y

n=1

+

0

)

(

ln + exp( X +

0

))

hvor y = { yn }n=1,…,N {0,1} angir hvorvidt årsregnskapene n er klassifisert som faktisk konkurs (1) eller ikke konkurs (0), mens angir Hadamard-multiplikasjon (elementvis matrisemultiplikasjon). Videre benyttet vi et forovermatet NN, som illustrert N

MAGMA 07/2021

Skjult lag 3

Utgangslag

øverst i figur 2. Dette har ett inngangslag, tre skjulte lag og ett utgangslag. Inngangslaget består av verdiene av variablene i. De skjulte lagene består av 20 noder hver, mens utgangslaget består av én node. Node m for lag L får en verdi L v(n,m) for årsregnskap n basert på beregningen, som illustrert nederst i figur 2. Nodens inngangsverdier er verdiene av alle noder (eller variabler) fra det forrige laget. Disse multipliseres med hver sin vekt. Deretter benyttes summen av disse produktene og en biasverdi som inngangsverdi i en overføringsfunksjon. Alle vektene og biasverdiene er 4 unike for hver node. Den siste noden v(n,1) representerer modellens prediksjon og vil følgelig få en verdi på mellom 0 (ikke-konkurs) og 1 (konkurs). Vi benyttet en lineær over4 føringsfunksjon for beregning av siste node v(n,1), mens vi for alle andre noder benyttet en logaritmisk overføringsfunksjon.² NN-et ble estimert ved at alle vektene og biasverdiene ble tilpasset slik at siste node passet best mulig med observert konkurs (1) og ikke-konkurs (0) blant alle årsregnskapene i estimeringssettet. Resultater For å forsikre oss om at resultatene er robuste på tvers av metoder og variabler, anvendte vi seks ulike modeller. Disse ble konstruert ved å kombinere de tre variabelsettene (ta87


F

FORSKNING OG VITEN

Figur 3. NR ved evaluering på testsettet for ulike størrelsesutvalg.

Panel B

1≤

< 5≤ 5 E< 7. 5 7. 5≤ E< 10 10 ≤E <2 0 20 ≤E <5 50 0 ≤E <1 0 0 E≥ 10 0

5

1 E< Out-of-sample NR ved NN

0.60 0.40 0.20

0 0

0

0

0

E≥ 1

<1

50

≤E

<5

0 <2

≤E

20

10 10

≤E

5

0.60 0.40 0.20 0.00

0

0

0.80

0 E≥ 1

<1 0

0 50

≤E

<5

0 <2

≤E

20

10 10

≤E

.5

E<

7.

5≤

E< 5

E< 7

5≤

2. 5≤

<2

E<

.5

0.00

1≤ E

E<

7.

Panel F

0.80

1

Out-of-sample NR ved LR

Panel E

5≤

E<

E<

5≤

1≤

5

5

E<

1

0 0

0

0

0

E≥ 1

<1

0.00

50

≤E

<5

0 <2

≤E

20

10

≤E

5 7.

E<

5≤

7.

E<

5≤

E<

5

5 2.

2.

5≤

E<

E<

1≤

10

0.00

0.20

2.

0.20

0.40

5≤

0.40

0.60

E<

0.60

0.80

2.

Out-of-sample NR ved NN

Panel D

0.80

1

Out-of-sample NR ved LR

Panel C

7.

5 2.

2.

5≤ E

E<

E<

1≤

0.00

< 5≤ 5 E< 7. 5 7. 5≤ E< 10 10 ≤E <2 0 20 ≤E <5 50 0 ≤E <1 0 0 E≥ 10 0

0.00

0.20

2.

0.20

0.40

2.

0.40

0.60

E<

0.60

0.80

5≤ E

Out-of-sample NR ved NN

0.80

1

Out-of-sample NR ved LR

Panel A

–0.2

Hvert panel viser NR ved evaluering på testsettet for hvert regnskapsår (2009–2014) samt gjennomsnitt på tvers av regnskapsårene for hvert størrelsesutvalg basert på eiendeler i millioner NOK (E). Paneler til venstre (A, C og E) viser resultater for konkursprediksjonsmodeller utledet med LR. Paneler til høyre (B, D og F) viser resultater for konkursprediksjonsmodeller utledet med NN. Øverste paneler (A og B) viser resultater når variabelsettet fra SEBRAmodellen er benyttet. Midterste paneler (C og D) viser resultater når variabelsettet fra Altman (1968) er benyttet. Nederste paneler (E og F) viser resultater når variabelsettet fra Altman og Sabato (2007) er benyttet.

88

0 0 E≥ 10 0

<1

0 50

≤E

<5

0 20

≤E

10

≤E <2

10

7. 5≤

E<

7. 5

5

E<

5≤

E<

.5

2. 5≤

E< 2

1≤

E<

1

–0.4

Gjennomsnitt 2009 2010 2011 2012 2013 2014

MAGMA 07/2021


F

FORSKNING OG VITEN

Tabell 3. Desilrangeringer for ulike størrelsesutvalg (alle modeller og år). Tabellen viser andel av alle årsregnskaper definert som konkurs innenfor hvert desil (kolonner) for hvert størrelsesutvalg basert på eiendeler i millioner NOK (E). Årsregnskaper sorteres i desiler basert på predikert sannsynlighet for konkurs. Desil 1 inneholder de årsregnskapene hvor modellene har predikert høyest sannsynlighet for konkurs, og desil 10 inneholder de årsregnskapene hvor modellene har predikert lavest sannsynlighet for konkurs. Andelene er gjennomsnittlig andel på tvers av alle seks modeller og alle regnskapsårene.

Størrelsesutvalg

Desiler

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

E < 1

0,17

0,15

0,14

0,13

0,11

0,09

0,07

0,06

0,05

0,03

1 ≤ E < 2,5

0,17

0,17

0,15

0,13

0,11

0,09

0,07

0,05

0,03

0,02

2,5 ≤ E < 5

0,18

0,17

0,15

0,14

0,12

0,09

0,06

0,04

0,03

0,02

5 ≤ E < 7,5

0,18

0,17

0,16

0,13

0,11

0,09

0,07

0,04

0,03

0,02

7,5 ≤ E < 10

0,17

0,17

0,15

0,14

0,12

0,09

0,07

0,04

0,03

0,03

10 ≤ E < 20

0,17

0,16

0,14

0,13

0,11

0,10

0,07

0,05

0,03

0,02

20 ≤ E < 50

0,16

0,15

0,14

0,13

0,11

0,11

0,08

0,06

0,03

0,03

50 ≤ E < 100

0,13

0,14

0,13

0,11

0,09

0,10

0,08

0,08

0,06

0,06

E ≥ 100

0,14

0,15

0,12

0,12

0,09

0,10

0,08

0,07

0,07

0,07

bell 2) og de to metodene (LR og NN). Figur 3 viser NR ved evaluering på testsettet for hvert regnskapsår (kryss) og gjennomsnitt på tvers av alle regnskapsårene (punkt) for hvert størrelsesutvalg. De seks panelene i figur 3 viser resultatene av analysen for hver av de seks modellene. Paneler til venstre (høyre) viser resultater for modeller utledet med LR (NN). Øverste, midterste og nederste paneler viser resultater for modeller med variabelsettet fra henholdsvis SEBRA-modellen, Altman (1968) og Altman og Sabato (2007). Det kommer frem at NR er lavere for både de minste og største bedriftene. Dette funnet er robust på tvers av de seks ulike modellene og indikerer at modeller for konkursprediksjon er dårligere tilpasset disse bedriftene. Vi legger også merke til at variasjonen i NR på tvers av regnskapsårene er

MAGMA 07/2021

større for de største bedriftene, men dette kan delvis skyldes mindre datagrunnlag. I ikke-rapporterte resultater undersøkte vi om funnene skyldtes modellenes evne til å predikere konkursregnskaper eller deres evne til å predikere ikke-konkursregnskaper.³ Vi benyttet da modellene slik de var estimert for figur 3, og undersøkte de predikerte sannsynlighetene for konkurs basert på modellene for alle årsregnskapene innenfor hvert størrelsesutvalg. For konkursregnskaper observerte vi at modellene predikerte lavere sannsynlighet for konkurs for de minste og største bedriftene sammenlignet med dem midt imellom. For ikke-konkursregnskaper observerte vi at modellene predikerte høyere sannsynlighet for konkurs for de minste og største bedriftene. Funnene i figur 3 er dermed

89


F

et resultat av modellenes evne til å predikere konkurs for både bedrifter som faktisk gikk konkurs, og bedrifter som faktisk ikke gikk konkurs. Tabell 3 viser desilrangeringer, altså andel konkursregnskaper innenfor hvert desil, hvor årsregnskaper sorteres inn i desiler basert på predikerte sannsynligheter gitt av modellene. Desil 1 inneholder de årsregnskapene hvor modellene har predikert høyest sannsynlighet for konkurs, og desil 10 inneholder de årsregnskapene som modellene har predikert å ha lavest sannsynlighet for konkurs. Andelene i tabell 3 vises for hvert størrelsesutvalg og er gjennomsnittet på tvers av alle modeller og regnskapsår (2009–2014). Gode modeller gir høyere andel for de laveste desilene og lavere andel for de høyeste desilene. Tabell 3 viser at dette er tilfellet for alle størrelsesutvalg. Videre er det generelt små forskjeller i desilrangeringene for de ulike størrelsesutvalgene, men vi legger allikevel merke til at det for de to største størrelsesutvalgene er lavere andel i desil 1 og 2 og høyere andel i desil 9 og 10 sammenlignet med de andre størrelsesutvalgene. Dette antyder at prediksjonene er dårligere for de største bedriftene sammenlignet med resten. Drøfting og implikasjoner Den viktigste implikasjonen av våre funn er at det trolig må utvikles modeller tilpasset størrelsen på bedriftene de skal anvendes på. Dette kan for eksempel bety at modeller for konkursprediksjon bør benytte ulike variabler avhengig av størrelsen på bedriftene man skal predikere konkurs for. Dette er relevant for investorer, kreditorer og offentlige etater, inklusive Finanstilsynet, som anvender SEBRA-modellen for konkursprediksjon. Videre er en implikasjon av funnene at det kan være mindre attraktivt å innvilge kreditt til små bedrifter, siden modeller er dårligere til å predikere konkurs for disse. Dette er i så fall problematisk siden små bedrifter allerede har mindre tilgang på formell kapital. I tilfeller hvor små bedrifter likevel får kreditt, kan dette være til dårligere vilkår siden dårligere beslutningsgrunnlag betyr større risiko for kreditor. I sum kan dette begrense etableringsevnen og vekstmulighetene for mindre bedrifter. For større bedrifter understreker våre funn verdien av å inkludere andre informasjonskilder enn kun regnskapet ved konkursprediksjon, slik som markedsinformasjon eller nyheter som er mer tilgjengelige for større bedrifter. Til slutt underbygger våre funn at man bør vise varsomhet ved anvendelse av modeller for konkursprediksjon som ikke er utviklet spesifikt for de bedriftene man ønsker å benytte dem på. Det er spesielt to faktorer som kan ha påvirket våre resultater. For det første observerer vi at det er stor forskjell i antall årsregnskaper i de forskjellige størrelsesutvalgene (se tabell 1). Dette kan påvirke modellenes prediksjonsevne ettersom treningsgrunnlaget er forskjellig. Vi ser dog at prediksjonsevnen ikke er høyest for de utvalgene som har flest årsregnskaper. For det andre må vi ta stilling til om resultatene kan være påvirket av eventuelle variasjoner i bransjesammensetning. Imidlertid observerer vi at fordelingen av bedrifter i de ulike bransjene er relativt konstant på tvers av størrelsesutvalgene. Dette er som forventet, siden vi som nevnt oppnår et balansert datasett ved

90

FORSKNING OG VITEN

å sammenligne konkursregnskaper og ikke-konkursregnskaper blant virksomheter innenfor samme bransje. Det er noe variasjon innen bransjene varehandel, overnattings- og serveringsvirksomhet, industri og bergverksdrift og utvinning. Endringene i bransjesammensetning utvikler seg dog lineært med størrelse og følger dermed ikke de ikke-lineære mønstrene vist i figur 3. Vi håper vår studie kan brukes som grunnlag for fremtidig forskning på hva som kan være driverne for våre funn knyttet til prediksjonsevne og bedrifters størrelse. En slik innsikt kan være viktig for tiltak, slik som å lage spesifikke modeller for spesifikke bedriftsstørrelser. Det kan tenkes at en driver for våre funn er at det varierer med bedriftsstørrelse hvor godt regnskapene gjenspeiler virkeligheten. Nærliggende til dette forventer vi at større bedrifter presterer mer stabilt, og at dette kan bidra til variasjon i prediksjonsevne (Dichev & Tang, 2009). Videre kan modellenes evne til å predikere konkurs være avhengig av kompleksiteten innad i bedriftene, noe som ofte er et resultat av størrelsen på dem. Kompleksitet kan være driftsrelatert, slik som variasjon i produkter og produksjonsprosesser, og det kan være finansrelatert, slik som graden av forhandlingsmakt overfor kreditorer og tilgang på ytterligere ekstern kapital (Beck & Demirgüc-Kunt, 2006). Oppsummert har vi vist i denne studien at de statistiske modellenes evne til å predikere konkurs varierer med størrelsen på bedriftene. De etablerte modellene vi testet, predikerer konkurs dårligere for de minste og største bedriftene. Disse funnene har viktige implikasjoner, hvorav vi spesielt trekker frem verdien av å utvikle modeller spesifikt for de bedriftene man skal benytte dem på. Fremtidig forskning bør undersøke hva variasjonen i prediksjonsevne skyldes, og hva som kan gjøres for å forbedre denne for de minste og største bedriftene.

MAGMA 07/2021


F

REFERANSER

Alaka, H., Oyedele, L., Owolabi, H., Kumar, V., Ajayi, S., Akinade, O. & Bilal, M. (2018). Systematic review of bankruptcy prediction models: Towards a framework for tool selection. Expert Systems with Application, 94, 164–184. Altman, E. I. (1968). Financial ratios, discriminant analysis and the prediction of corporate bankruptcy. The Journal of Finance, 23(4), 589–609. Altman, E. I. (1993). Corporate financial distress and bankruptcy: A complete guide to predicting & avoiding distress and profiting from bankruptcy (2. utg.). Wiley. Altman, E. I. & Sabato, G. (2007). Modelling credit risk for SMEs: Evidence from the U.S. market. ABACUS, 43(3), 332–357. Altman, E. I., Haldeman, R. G. & Narayanan, P. (1977). ZETA analysis: A new model to identify bankruptcy risk of corporations. Journal of Banking and Finance, 1(1), 29–54. Appiah, K. O., Chizema, A. & Arthur, J. (2015). Predicting corporate failure: A systematic literature review of methodological issues. International Journal of Law and Management, 57(5), 461–485. Bathke, A. W., Lorek, K. S. & Willinger, G. L. (1989). Firm-size and the predictive ability of quarterly earnings data. The Accounting Review, 64(1), 49–68. Beaver, W. H. (1966). Financial ratios as predictors of failure. Journal of Accounting Research, 4, 71–111. Beaver, W. H., Correia, M. & McNichols, M. F. (2011). Financial statement analysis and the prediction of financial distress. Foundations and Trends in Accounting, 5(2), 99–173. Beaver, W. H., McNichols, M. F. & Rhie, J.-W. (2005). Have financial statements become less informative? Evidence from the ability of financial ratios to predict bankruptcy. Review of Accounting Studies, 10, 93–122. Beck, T. & Demirgüc-Kunt, A. (2006). Small and medium-size enterprises: Access to finance as a growth constraint. Journal of Banking & Finance, 30(11), 2931–2943. Bellovary, J. L., Giacomino, D. & Akers, M. D. (2007). A review of bankruptcy prediction studies: 1930 to present. Journal of Financial Education, 33, 1–42. Bernhardsen, E. & Larsen, K. (2007). Modellering av kredittrisiko i foretakssektoren – Videreutvikling av SEBRA-modellen. Norges Bank. Chava, S. & Jarrow, R. A. (2004). Bankruptcy prediction with industry effects. Review of Finance, 8(4), 537–569. Dichev, I. D. & Tang, V. W. (2009). Earnings volatility and earnings predictability. Journal of Accounting and Economics, 47(1–2), 160–181. Dimitras, A. I., Zanakis, S. H. & Zopounidis, C. (1996). A survey of business failures with an emphasis on prediction methods and industrial applications. European Journal of Operational Research, 90(3), 487–513. Gupta, J., Gregoriou, A. & Ebrahimi, T. (2018). Empirical comparison of hazard models in predicting SMEs failure. Quantitative Finance, 18(3), 437–466. Hosmer, D. W., Lemeshow, S. J. & Sturdivant, R. X. (2013). Applied logistic regression. John Wiley & Sons. Huang, J. & Ling, C. X. (2005). Using AUC and accuracy in evaluating learning algorithms. IEEE Transactions on Knowledge and Data Engineering, 17(3), 299–310. Joy, O. M. & Tollefson, J. O. (1975). On the financial applications of discriminant analysis. The Journal of Financial and Quantitative Analysis, 10(5), 723–739. Kumar, P. R. & Ravi, V. (2007). Bankruptcy prediction in banks and firms via statistical and intelligent techniques: A review. European Journal of Operational Research, 180(1), 1–28. Li, H. & Sun, J. (2012). Forecasting business failure: The use of nearest-neighbour support vectors and correcting imbalanced samples – Evidence from the Chinese hotel industry. Tourism Management, 33(3), 622–634. Liang, D., Lu, C. C., Tsai, C. F. & Shih, G. A. (2016). Financial ratios and corporate governance indicators in bankruptcy prediction: A comprehensive study. European Journal of Operational Research, 252(2), 561–572. Mansi, S. A., Maxwell, W. F. & Zhang, A. J. (2012). Bankruptcy prediction models and the cost of debt. The Journal of Fixed Income, 21(4), 25–42. Næss, A. B., Wahlstrøm, R. R., Helland, F. F. & Kjærland, F. (2017). Konkursprediksjon for norske selskaper – En sammenligning av regresjonsmodeller og maskinlæringsteknikker. I T. Busch, J. O. Olaussen & I. J. Petterson (Red.), Bred og spiss! NTNU Handelshøyskolen 50 år: Et vitenskapelig jubileumsantologi (s. 313–330). Fagbokforlaget. Ohlson, J. A. (1980). Financial ratios and the probabilistic prediction of bankruptcy. Journal of Accounting Reserch, 18(1), 109–131. Platt, H. & Platt, M. (2012). Corporate board attributes and bankruptcy. Journal of Business Research, 65(8), 1139–1143. Shumway, T. (2001). Forecasting bankruptcy more accurately: A simple hazard model. The Journal of Business, 74(1), 101–124.

MAGMA 07/2021

FORSKNING OG VITEN

Theodossiou, P. T. (1993). Predicting shifts in the mean of a multivariate time series process: An application in predicting business failures. Journal of American Statistical Association, 88(422), 441–449. Tian, S., Yu, Y. & Guo, H. (2015). Variable selection and corporate bankruptcy forecasts. Journal of Banking & Finance, 52, 89–100. Tinoco, M. H. & Wilson, N. (2013). Financial distress and bankruptcy prediction among listed companies using accounting, market and macroeconomic variables. International Review of Financial Analysis, 30, 394–419. Zhang, G. Y., Hu, M. Y., Patuwo, B. E. & Indro, D. C. (1999). Artificial neural networks in bankruptcy prediction: General framework and cross-validation analysis. European Journal of Operational Research, 116(1), 16–32. Zmijewski, M. E. (1984). Methodological issues related to the estimation of financial distress prediction models. Journal of Accounting Research, 22, 59–82. Aae, E. L., Hansen, M. A., Pelja, I., Stemland, T. B. & Kinserdal, F. (2018). Er tradisjonelle regnskapsnøkkeltall relevante i en «moderne» IFRS-verden? Magma, 6, 52–62.

NOTER

1

2

3

NR er arealet under ROC-kurven (receiver operating characteristic curve) fratrukket 0,5 og multiplisert med 2 (Tian et al., 2015). ROC-kurven er en kurve hvor sann positivrate er plottet mot falsk positivrate for forskjellige grenseverdier for definisjon av hvilken klasse en predikert observasjon tilhører (Hosmer et al., 2013). Vi gjør oppmerksom på at LR i praksis er et forovermatet NN uten skjulte lag og med en logaritmisk overføringsfunksjon mellom inngangs- og utgangslaget. Alle ikke-rapporterte resultater vil bli gjort tilgjengelig ved forespørsel.

91


F

FORSKNING OG VITEN

Hvilke regnskapsmessige nøkkeltall bruker norske banker som lånevilkår, og hvorfor brukes disse?F

SAMMENDRAG

Lånevilkår basert på regnskapsmessige nøkkeltall brukes aktivt av banker og er viktige fordi de gir informasjon om potensielle betalingsvansker i forkant og kan gi banken rettslig grunnlag for utvidet innsyn eller inngripen når visse forhold inntreffer (Ball et al., 2015; Paglia, 2002). God regnskapsskikk (GRS) har endret seg de siste tiår, spesielt drevet av innføringen av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). Dette har hatt betydelige konsekvenser for relevansen av ulike regnskapsverdier. Beaver et al. (2012) finner at IFRS har medført svakere konkursprediksjonsevne for tradisjonelle regnskapsmessige nøkkeltall. Aae et al. (2018) finner at andre regnskapsmessige nøkkeltall enn de tradisjonelle gir vesentlig bedre konkursprediksjonsevne. Spørsmålet er hvorvidt banker har tatt dette inn over seg og endret bruk av tradisjonelle regnskapsmessige nøkkeltall eller justerer rapporterte regnskapstall før de bruker dem som lånevilkår. Vår studie gir direkte innsyn i norske bankers faktiske bruk av regnskapsmessige nøkkeltall og baserer seg på informasjon innhentet direkte fra bankene og intervjuer

92

med kredittansvarlige. Utvalget består av ni banker som til sammen dekker cirka 75 prosent av det totale brutto bedrifts-utlånsmarkedet i Norge. Vi finner at bankene hovedsakelig bruker de samme regnskapsmessige nøkkeltallene i sine låneavtaler som før. Egenkapitalandel og gjeld/EBITDA er de mest brukte lånevilkårene, dernest kommer markedsbaserte eiendelsverdier, markedsbasert egenkapitalandel og minimum kontantbeholdning. Rente- og gjeldsdekningsgrad, arbeidskapital og likviditetsgrad brukes også, men i mindre grad. Bankene krever videre sjelden bearbeiding av regnskapsmessige regnskapstall som inngår i lånevilkår, med unntak av å fjerne effekten av nye regnskapsregler. Gjennom intervjuene avdekkes også hvorfor bankene bruker nøkkeltall som de gjør. Bankene finner ikke bearbeiding hensiktsmessig fordi de er opptatt av å holde låneavtalene enkle. I tillegg viser våre funn at regnskapsmessige nøkkeltall som lånevilkår ikke kun har til hensikt å predikere konkurs og mislighold. Noen nøkkeltall brukes også av andre hensyn, som å styre atferd eller fordi det er enkelt å bruke.

MAGMA 07/2021


F

FORSKNING OG VITEN

Finn Kinserdal er bl.a. tidligere partner og leder innen EY, og er nå førsteamanuensis og leder ved institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Ibrahim Pelja er siviløkonom fra NHH, hvor han for tiden er ph.d.-stipendiat som forsker på kredittrisiko.

Hans Christian Sjåvik er siviløkonom med spesialisering i økonomisk styring fra NHH og arbeider nå med revisjon i PwC.

Tore Norum Tronsmoen er siviløkonom med spesialisering i finans fra NHH og arbeider nå med revisjon i PwC.

Hva vet vi om bankers bruk av regnskapstall som lånevilkår? Låneavtaler etableres for å sette rammene for gjeldsforholdet mellom kreditor og låntaker. Lånevilkår i låneavtaler er betingelser som må oppfylles for ikke å bryte låneavtalen. Brudd, eksempelvis manglende betaling av renter og avdrag, ulovlig utbytte eller at visse nøkkeltall kommer under forhåndsdefinerte verdier, kan medføre oppsigelse av hele lånet, forfall av hele lånet, rett til utvidet innsyn fra kreditor eller andre tiltak. Løpende rapportering på låntakers faktiske situasjon i lys av lånevilkår gir i tillegg kreditor mulighet for et forvarsel. Tidligere internasjonal forskning viser at nøkkeltallene egenkapitalandel/gjeldsgrad, likviditetsgrad, rente-/gjeldsdekningsgrad og arbeidskapital oftest brukes som lånevilkår (eksempelvis Cotter, 1998; Mather, 1999; Peirson, 2006; Paglia & Mullineaux, 2006; Moir & Sudarsanam, 2007). Vi vil videre betegne disse som tradisjonelle nøkkeltall.

MAGMA 07/2021

De senere tiår har IFRS innført mer måling av virkelig verdi på eiendeler og gjeld, økende bruk av estimater, og tillater ikke lenger bruk av ekstraordinære poster. Tradisjonelle regnskapsnøkkeltall brukt i lånevilkår behøver dermed ikke være like relevante i våre dager. Internasjonalt finner Demerjian og Owens (2016) og Paik et al. (2019) fortsatt bruk av de samme tradisjonelle lånevilkårene som i tidligere studier, men at nøkkeltallet gjeld/EBITDA har økt i bruk. Ball et al. (2015) finner en signifikant nedgang i bruk av regnskapsmessige lånevilkår generelt etter innføring av IFRS. Demerjian (2011) finner en markant nedgang i bruken av balansebaserte lånevilkår fra 1996 til 2007. Ball et al. (2015) mener årsaken er at nøkkeltall basert på dagens IFRS-regnskaper gir svakere konkursprediksjon enn ved tidligere tiders regnskaper. De fleste norske selskaper rapporterer etter GRS, og resten etter forenklet IFRS eller IFRS. God norsk regnskapsskikk har i stor grad implementert endringene i IFRS. Spørsmålet er derfor hvilke regnskapsnøkkeltall norske banker bruker i lånevilkår i dag, og hvorfor, og om også disse har endret seg fra tidligere. Tross mye internasjonal forskning på lånevilkår er det begrenset med empiri på emnet i Norge. Mortensen og Stokke (2016) undersøker i sin masteroppgave hvorvidt oljeserviceselskaper opplyser tilstrekkelig om lånevilkår i årsrapporten. Pettersen (2012) kartlegger regnskapsmessige nøkkeltall brukt som lånevilkår basert på årsrapporter fra 100 selskaper på Oslo Børs. Årsrapporters informasjon om lånevilkår er dog mangelfull, og mange selskaper rapporterer ikke lånevilkårene. Bore og Skaugen (2020) har gjennom intervjuer kartlagt bruk av bankers nøkkeltall hos noen banker på Sørlandet, men studien er lite kvantitativ. Finans Norge foretok en upublisert spørreundersøkelse i 2015 hos noen av sine medlemmer i forbindelse med regnskapslovutvalgets arbeid. Vi finner dermed ingen norske studier som har fått omfattende kvantitative data på hvilke nøkkeltall som faktisk brukes av norske banker, hvor ofte regnskapsmessige nøkkeltall brukes, hvilke som er mest populære, i hvor stor grad tallene er justert eller ujustert, og utvikling over tid. Avgrensing og metode Studien avgrenses til regnskapsmessige nøkkeltall som brukes som lånevilkår for kreditt utstedt fra norske banker til bedriftskunder.¹ Kreditt til de største foretakene (storkundene eller tilsvarende betegnelser) inngår ikke i studien, da lånevilkårene som oftest er skreddersydde. Vår studie kombinerer et eksplorativt og deskriptivt design, og baserer seg delvis på tall-informasjon innhentet direkte fra bankene og på ni semistrukturerte intervjuer utført i perioden mars og april 2020. Vi hentet data fra intervjuer med sentralt plasserte kredittsjefer (faktisk tittel varierer) i ni ulike banker med overordnet ansvar for kredittgivning eller -rutiner, samt lånevilkår benyttet i bedriftsmarkedet i banken. Seks av disse hadde også med seg en annen kredittsjef eller kredittanalytiker i intervjuet. Vi argumenterer for at dette gir mer presise og fullstendige data på hvilke regnskapsmessige lånevilkår som brukes, sammenlignet med tidligere studier i Norge, som stort

93


F

sett baserer seg på mangelfull informasjon i årsrapporter. Dette gir også anledning til å undersøke hvorfor de ulike regnskapsmessige nøkkeltallene brukes. Utvalget består av ni mindre og større banker og dekker cirka 75 prosent av det totale bruttoutlånsmarkedet i Norge. Denne studien er etter vår kunnskap den første i Norge som bruker denne metoden for å undersøke bruk av regnskapsmessige nøkkeltall som lånevilkår. Prosessen for å fastsette nøkkeltall i lånevilkår Hvorfor brukes nøkkeltall som lånevilkår? Forskningen sier at nøkkeltall som lånevilkår har to hovedformål: styre atferd og gi rettslig grunnlag for å gripe inn (Paglia, 2002). Syv av ni banker trekker frem at nøkkeltallene kan brukes for å fange opp en negativ trend hos kundene samt gi et rettslig grunnlag for å gjøre en inngripen i engasjementet dersom den negative utviklingen er betydelig. Hovedhensikten med de regnskapsmessige nøkkeltallskravene er at banken ved negativ trend i resultatene skal komme i inngrep med kunden på et tidlig tidspunkt. Formålet med lånevilkår fra bankens side er kreditt- og risikostyring. Vi går inn på en kunde og gir et lån gitt en del forutsetninger. Lånevilkår har da som formål å både fange opp dersom det skjer endring i risiko, og å kunne komme i forhandlingsposisjon med kunden. Tre av ni banker påpeker uoppfordret at nøkkeltallene også kan brukes for å styre kundens atferd og påvirke kunderelasjonen i riktig retning. Hensikten bak lånevilkårene er å unngå at kunder driver moral hazard, at de spiller med andre folks penger og ikke utfører god corporate governance. Derfor ønsker vi å ha regnskapsmessige nøkkeltall for å sikre at kunden forvalter bankens investering på en god måte. Det dreier seg om å styre kunden i rett retning, et viktig risikodempende tiltak. Vi ønsker med lånevilkårene å styre atferden. Hvordan velges nøkkeltallene som skal inngå i låneavtalen? På spørsmål om hvordan de konkrete nøkkeltallene velges som lånevilkår i de enkelte låneavtalene, forteller seks banker at de baserer seg på erfaring, tidligere praksis i banken og etablerte bransjestandarder. Det ligger ingen empiri bak, men her er det mange års praksis og markedsstandard innenfor ulike segment som ligger bak tankegodset. Når vi kommer frem til de ulike nøkkeltallene, så har vi nok ikke en konkret statistikk å vise til, men følger nok bransjenorm og tidligere erfaring. Én bank påpeker at siden bankene ofte opptrer i syndikater i engasjement mot storkunder, har man over tid bygget opp en bransjestandard for definisjoner og hvilke nøkkeltall som velges. Den samme banken påpeker at nøkkeltallene som brukes i låneavtalene, ofte er de samme variablene som

94

FORSKNING OG VITEN

inngår i risikomodellene, og at de slik sett er noe empirisk testet ettersom disse modellene kontinuerlig testes. Fem av bankene er også organisert i ulike kredittvurderingssegmenter (bransje, størrelse e.l.) og forteller at den kompetansen og de retningslinjene som etableres for disse segmentene, er avgjørende for hvordan lånevilkår brukes. Eksempelvis sier én av disse bankene at de alltid skal ha minimum ett regnskapsmessig lånevilkår i avtaler med store børsnoterte kunder, mens i mindre kundesegment spiller kundens profesjonalitet stor rolle for hvorvidt nøkkeltall inkluderes. Én bank opplyser at de gjennomfører årlige bransjeanalyser hvor banken har størst eksponering, og denne består blant annet av en vurdering av hvilke nøkkeltall som er relevante i bransjer. Det kan forekomme endringer i hvilke nøkkeltall som brukes, men oftest gir analysen utslag i grenseverdiene. Resultatene av analysen nedfelles i retningslinjene for lånevilkår. Hvor ligger beslutningsmyndigheten? Fire banker forteller om etablerte kredittpolitiske retningslinjer som skal følges av den enkelte rådgiver. Dette er et rammeverk etablert av en kredittkomité i de ulike bankene som sier noe om hvilke nøkkeltall som skal inngå i avtalene. Bankens retningslinjer er ikke diskutabelt for en rådgiver, dem må man forholde seg til. (…) Dersom man skal avvike fra retningslinjene, så må det besluttes opp i hierarkiet. To av bankene forteller at regnskapsmessige nøkkeltall som lånevilkår brukes ofte i større engasjementer hvor den enkelte bedriftsrådgiver ikke har fullmakt. I mindre engasjementer har rådgiver ofte personlig fullmakt, men der brukes sjeldent regnskapsmessige nøkkeltall som vilkår. Hvordan settes grenseverdiene på nøkkeltallene? Valg av hvilken grenseverdi som skal settes, opplyses å være situasjon- og bransjespesifikt. Kun én bank oppgir at de gjennomfører årlige bransjevurderinger, og disse vurderingene innebærer en evaluering av grenseverdiene som benyttes. Tre av bankene opplyser om at minimumsnivå på de ulike nøkkeltallene er definert i bankens kredittpolicy. Denne kan være fastlagt av konsernsjef, kredittsjef eller en kredittkomité. Én bank sier at nivået på egenkapitalkravet vil variere ut fra hvor stor andel de immaterielle eiendelene utgjør av balansen. To banker understreker at deres retningslinjer er absolutte, og at den enkelte rådgiver kun kan sette kravet strammere om det er hensiktsmessig. Om lånevilkåret skal være slakkere enn hva retningslinjene tilsier, skal dette besluttes høyere i hierarkiet. Slike retningslinjer kan også være definert på bransjenivå, ved at et gitt nøkkeltall i en gitt bransje ikke skal være lavere eller høyere enn et bestemt nivå. Hvordan håndteres endringer i regnskapsstandarder og regnskapsprinsipper? Bankene ble spurt om hvordan de håndterer endringer i regnskapsstandarder og frivillige endringer av regnskapsprinsipper hos kundene. Videre ble de spurt om hvorvidt de justerer for unormale eller ekstraordinære poster i resultatet

MAGMA 07/2021


F

FORSKNING OG VITEN

Tabell 1. Benyttede regnskapsmessige nøkkeltall som lånevilkår hos Bank 1 og 2.

Gruppering

Soliditetsmål

Likviditetsmål

Inntjeningsmål

Markedsbaserte nøkkeltall

Nøkkeltall

Bank 1*

Bank 2

Egenkapitalandel

84,6 %

54,6 %

Gjeldsgrad

5,4 %

Arbeidskapital

20,7 %

1,6 %

Likviditetsgrad

8,9 %

0,2 %

Minimum kontantbeholdning

36,8 %

9,5 %

Gjeldsdekningsgrad

15,4 %

27,1 %

Rentedekningsgrad

6,8 %

6,0 %

Nominell EBITDA

5,4 %

2,8 %

LTV og MVC

20,0 %

23,0 %

Verdijustert egenkapital

7,5 %

Egenkapitalkrav: egenkapital over total kapital eller egenkapital som et nominelt beløp. Gjeldsgrad: gjeld (som oftest minus likvider) over totalkapital. Arbeidskapital: omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad: omløpsmidler over kortsiktig gjeld. Gjeldsdekningsgrad: gjeld (som oftest minus likvider) over EBITDA. Rentedekningsgrad: EBITDA over rentekostnader eller alternativt EBITDA over netto finanskostnader. LTV: loan to value (markedsverdi eller takstverdi av bestemte eiendeler). MVC: minimum value clause (markedsverdi eller takstverdi av bestemte eiendeler). * Bank 1 viser kun engasjementer over 50 MNOK (dvs. 85 % av engasjementene).

eller omgrupperer balansen for analyseformål. Seks av ni banker forteller at endringer i eksisterende regnskapsstandarder håndteres ved å justere nøkkeltallets grenseverdi slik at det samsvarer med det tidligere nivået gitt endringene. Tre av bankene bruker også en frozen GAAP-løsning hvor kundene må rapportere nøkkeltallene etter de gamle regnskapsreglene, slik at selskapet rapporterer etter både ny og gammel standard. Ved avtaleperiodens utløp reforhandles den slik at man tar utgangspunkt i de nyeste regnskapsreglene igjen. På spørsmål om hvordan bankene håndterer endring av estimater, oppgir kun én bank at de i enkelte tilfeller har tatt hensyn til dette i låneavtalene. Vi har på enkelte engasjement definert at de rapporterte tallene skal være basert på regnskapsprinsipper som avskriver anleggsmidlene over X antall år, nettopp for å unngå at de endrer på levetiden av anleggsmidlene og derav får en bedring på tallene sine. Justering av resultatet opplyses å være lite brukt. Ingen opp-

MAGMA 07/2021

gir å omgruppere balansen i forbindelse med nøkkeltallene i låneavtalene. Tre banker opplyser at definisjonene av nøkkeltallene i noen tilfeller kan tillate justering av ekstraordinære poster, men at dette da må være forhåndsdefinert i låneavtalen. I de fleste tilfeller baserer bankene seg likevel på de rapporterte tallene, mens to banker poengterer at justeringer kan forekomme i de interne analysene av engasjementet. I analysene har bankene en større frihet og kan dermed gjøre mer detaljerte analyser av selskapene. Hvilke nøkkeltall brukes, og hvor ofte? På spørsmål om hvor ofte de ulike nøkkeltallene brukes i låneavtalene, ble bankene spurt om å oppgi databasetall. To av bankene oppga dette presist, mens de syv andre ikke hadde enkel tilgang på nøyaktige tall på bruken, så for disse er tallene anslag. Generelt brukes regnskapsmessige lånevilkår oftere jo større lånet og kunden er. Ifølge Carlberg (2003) ønsker kreditor gjennom bruk av regnskapsmessige nøkkeltall som lånevilkår å fange opp utvikling i henholdsvis soliditet, lønnsomhet og likviditet. Vi har derfor gruppert nøkkeltallene som vi har innhentet, i soliditet, lønnsomhet og likviditet. Vi viser først tallene for de to bankene med presise data i tabell 1. Tallene er beregnet i en prosentandel av antall låneavtaler med regnskapsmessige lånevilkår. Dette vil si at 100 prosent tilsvarer alle låneavtaler som inneholder minimum ett regnskapsmessig nøkkeltall. Siden låneavtalene kan inneholde mer enn ett regnskapsmessig nøkkeltall, summeres databasetallene til over 100 prosent. Tabellen

95


F

FORSKNING OG VITEN

Tabell 2. Samlet rangering av benyttede nøkkeltall fra alle bankene.

Gruppering

Soliditetsmål

Nøkkeltall

Som oftest brukt

Mye brukt

Egenkapitalandel

3 av 9

5 av 9

Gjeldsgrad Arbeidskapital

Likviditetsmål

Inntjeningsmål

Markedsbaserte nøkkeltall

1 av 9

Likviditetsgrad

Lite brukt

Ikke brukt

Ikke nevnt

1 av 9 2 av 9

2 av 9

5 av 9

2 av 9

5 av 9

1 av 9

2 av 9

5 av 9

2 av 9

Minimum kontantbeholdning

4 av 9

1 av 9

Gjeldsdekningsgrad

5 av 9

2 av 9

2 av 9

Rentedekningsgrad

5 av 9

1 av 9

3 av 9

Nominell EBITDA

3 av 9

2 av 9

4 av 9

LTV og MVC

6 av 9

Verdijustert egenkapital

3 av 9

4 av 9

3 av 9 2 av 9

1 av 9

3 av 9

Definisjoner: se tabell 1.

viser at egenkapitalandel, gjeld/EBITDA (gjeldsdekningsgrad) og lån/virkelig verdi (loan to value (LTV)) og minimumsverdiklausul (minimum value clause (MVC)) er de mest brukte nøkkeltallene som danner lånevilkår hos bank 1 og 2. Videre har vi sammenstilt alle de ni bankene (to med nøyaktige tall og syv med anslagsvise tall) i en felles tabell 2 der vi har inndelt bruken i tre kategorier: «som oftest brukt» (over 80 prosent av utlånene), «mye brukt» (20–80 prosent av utlånene), «lite brukt» (< 20 prosent) samt «ikke brukt» eller «ikke nevnt». Av tabellen ser vi at egenkapitalandel er det mest brukte lånevilkåret. Konklusjonen styrkes av at egenkapitalandel og gjeldsgrad er to sider av samme sak, siden gjeld pluss egenkapital er totale eiendeler. Gjeldsdekningsgrad er det nest mest brukte lånevilkåret. I tillegg brukes markedsbaserte nøkkeltall og minimum kontantbeholdning mye. Rente- og gjeldsdekningsgrad, arbeidskapital, likviditetsgrad, nominell EBITDA brukes også, men i mindre grad. Ved beregning av egenkapitalandel foretar fire av ni banker i noen tilfeller justeringer for immaterielle eiendeler. Én bank tar alltid hensyn til immaterielle eiendeler ved å beregne egenkapitalen uten slike balanseposter, mens de tre andre bankene forteller at dette kun gjøres i enkelte tilfeller. I tillegg forteller tre av ni banker at det også er tilfeller hvor ansvarlig lån inkluderes som egenkapital i definisjonen. Fire av ni banker påpeker at egenkapitalandel ofte brukes i kombinasjon med et absolutt minste nominelt

96

egenkapitalbeløp. Gjeldsdekningsgrad er av alle bankene i utgangspunktet definert som netto rentebærende gjeld (NIBD)/ EBITDA. Hva som inngår i netto rentebærende gjeld, må følgelig være definert i avtalene. Generelt er dette definert av bankene som all rentebærende gjeld fratrukket likvider som bankinnskudd og kontanter, men vil kunne variere fra situasjon til situasjon. Fem av bankene bruker innimellom brutto rentebærende gjeld (IBD)/EBITDA som alternativ. Bankene baserer seg på rapporterte størrelser ved beregning av EBITDA. Én bank påpeker at EBITDA ikke er en størrelse som direkte kommer frem av regnskapet, og definerer at størrelsen regnes som driftsresultat før renter, skatt, kapitalgevinster, oppskrivninger, nedskrivninger, verdijusteringer og avskrivninger. Ofte benytter man seg av siste tolv måneders resultater rullerende. Tre av bankene presiserer at EBITDA kan justeres for ekstraordinære poster i aktuelle situasjoner. Dette fordi EBITDA skal være en tilnærming til kontantstrømmen fra normaldrift. Ulike definisjoner av rentedekningsgrad brukes av bankene. Tre av fem banker definerer dette som EBITDA/rentekostnader, mens to banker bruker netto finanskostnader tatt fra regnskapet i nevner. Det varierer mellom bankene om fremtidige eller påløpte rentekostnader benyttes. To av bankene bruker en definisjon basert på fri kontantstrøm fremfor EBITDA. Dette innebærer blant annet at investeringer, salg av aktiva og endringer i arbeidskapitalen

MAGMA 07/2021


F

FORSKNING OG VITEN

Tabell 3. Oppsummerende tabell for utvikling i bruk av benyttede nøkkeltall.

Nøkkeltall

Utvikling

Generelt

Fokus har endret seg fra soliditet, sikkerhetsdekning og balanse til kontantstrøm og betjeningsevne.

Egenkapital- eller gjeldsgrad

Tradisjonelt nøkkeltall, like mye brukt i dag som før.

Arbeidskapital og likviditetsgrad

De fleste bankene bruker ikke nøkkeltallene. Én bank påpeker hyppigere bruk.

Minimum kontantbeholdning

Ingen klare funn.

Gjeld/EBITDA

Mer fremtredende de siste årene.

Rente- og gjeldsdekningsgrad

Ingen klare funn. To banker sier at det er mindre brukt nå.

Markedsbaserte nøkkeltall

Ingen utvikling.

Definisjoner: se tabell 1.

inkluderes. Bankene bruker også alternativt EBITDA / renter pluss avdrag. Utvikling i bruk av nøkkeltall over tid Fem av åtte banker sier at egenkapitalandel har vært brukt i lang tid, og at bruken ikke har endret seg. Seks av syv banker sier at man tidligere har vært mest opptatt av soliditetsmål, sikkerhetsdekning og balanse, mens man nå fokuserer mer på kontantstrøm og betjeningsevne. Seks av syv banker uttaler at gjeld/EBITDA har blitt mer brukt i nyere tid. To av fire banker som bruker rentedekningsgrad, forteller at nøkkeltallet er blitt mindre brukt i det siste og har blitt erstattet av gjeld/EBITDA. Én bank forteller at rentedekningsgrad har blitt litt mer brukt, særlig mot asset-finansiering, mens én bank sier at nøkkeltallet alltid har vært lite brukt i deres bank. Funnene er oppsummert i tabell 3 under. Er de mest brukte regnskapsmessige nøkkeltallene gode? Bankenes bruk av egenkapitalandel som soliditetsmål Soliditet innebærer selskapets evne til å innfri forpliktelser på lang sikt og evnen til å tåle tap (Langli, 2016, s. 706). Følgelig er selskapets soliditet av interesse for kreditor. Vi finner at egenkapitalandel er det mest brukte nøkkeltallet blant norske banker. Både Beaver (1966), Altman (1968) og Ohlson (1980) finner i sine studier at gjeldsandel (gjeld/ totalkapital) eller gjeldsgrad (egenkapital/gjeld) – som bare er en avart av egenkapitalandel (siden gjeld pluss egenkapital er lik totalkapital) – er blant nøkkeltallene som best predikerer konkurs. Bellovary et al. (2007) oppsummerer 165 studier på konkursprediksjon fra 1930 til 2006 og finner at ulike definisjoner av gjeldsandel er blant de mest brukte nøkkeltallene i litteratur om konkursprediksjon. Egenkapitalandel inngår også i Norges Banks modell for konkursprediksjon (Bernhardsen & Larsen, 2007). Norske

MAGMA 07/2021

banker har derfor solid støtte i sin bruk av egenkapitalbaserte nøkkeltall – men som en ser, er alle disse studiene basert på tidligere regnskapsregler (hovedsakelig måling av historisk kost) og med en annen bedriftstypemiks enn i dag (den gangen hovedsakelig bedrifter som produserte eller solgte fysiske varer med fysiske driftsmidler). Spørsmålet er om disse nøkkeltallene er like relevante i dag. IFRS og GRS har større innslag av måling av virkelig verdi og estimater enn tidligere. Et selskap har også visse valgmuligheter for målemetode, for eksempel mellom bruk av historisk kost eller markedsverdier. Andel av immaterielle verdier av samlet verdi av et selskap har økt vesentlig over tid. Eksempelvis viser en studie av Ocean Tomo (2020) at andelen målt av børsverdi økte fra 32 prosent i 1985 via 68 prosent i 1995 til 90 prosent i 2020 for S&P 500-selskapene. Verdien av eller kostnader ved egenutviklede immaterielle eiendeler kan stort sett ikke balanseføres etter IFRS eller GRS. I sum gjør dette at balanseførte egenkapital trolig sier mindre om selskapets verdi enn for noen tiår tilbake. Internasjonalt fant Demerjian (2011) at bankers bruk av egenkapital som lånevilkår falt fra 62 prosent til 13 prosent fra 1996 til 2007. Aae et al. (2017) finner at balanseført egenkapitalandel sier lite om norske selskapers soliditet og er en svak konkurspredikator. Ut fra slike betraktninger er det grunn til å stille spørsmål ved norske bankers utstrakte bruk av balanseført, ujustert egenkapitalandel. Negativ balanseført egenkapital synes dog som en god konkurspredikator også i nyere tid (Pelja & Stemland, 2017). Pelja & Stemland viser også at finansielle eiendeler/gjeld er et mer passende soliditetsmål, men ingen banker oppgir at dette brukes. Det er forståelig at vår undersøkelse viser at norske banker ofte bruker markedsbaserte (basert på takst e.l.) nøkkeltall som verdijustert egenkapital i kapitaltunge bransjer som shipping, eiendom mv. Verdijusterte størrelser

97


F

gir en god indikasjon på både salgsverdi og fremtidig inntjeningsverdi, og vesentlige verdifall er gode indikasjoner på at bransjen og bedriften går dårlige tider i møte. Både Altman (1968) og Ohlson (1980) benyttet seg av markedsverdijustert (og ikke balanseført) egenkapital. Bankenes bruk av rente- og gjeldsdekningsgrad som inntjeningsmål Bankenes primære ønske er at bedriftene skal klare å betale fremtidige renter og avdrag. Dermed synes inntjeningsmål som måler renter (og ev. avdrag) opp mot inntjening fra underliggende «normal» drift, å være et godt mål. Driftsaktivitetene er selskapets primærkilde til verdiskaping og dermed gjeldsbetjening (Petersen et al., 2017, s. 112). Dette stemmer godt overens med at bankenes mest brukte inntjeningsnøkkeltall er rente- og gjeldsdekningsgrad: rentekostnader eller gjeld målt i forhold til rapportert driftsresultat (mest brukt er EBITDA). Pettersen (2012) rapporterer at nøkkeltallet brukes hyppig: i rundt 30 prosent av utlån med lånevilkår. Sammenlignet med Pettersens funn finner vi ingen vesentlig endring i bruken av gjeld/EBITDA. Norske banker bruker hovedsakelig EBITDA som inntjeningsstørrelse fra drift fremfor EBIT (driftsresultat). Aae et al. (2017) fant at EBITDA var det beste inntjeningstallet i konkursprediksjon. Årsaken kan være at EBIT (driftsresultat) inneholder avskrivninger (skjønnsmessig post og påvirkes av målemetode) og nedskrivninger (unormal post), mens EBITDA er mindre manipulerbar og nærmere et normalisert resultat. Samtidig er EBITDA nærmere normaliserte kontantstrømmer. Modeller for konkursprediksjon trekker nemlig frem (gjennomsnittlig) kontantstrøm fremfor resultat som godt inntjeningsmål. Bellovary et al. (2007) finner at forholdstall mellom kontantstrøm og gjeld er blant de 20 nøkkeltallene som inngår i flest konkursprediksjonsstudier. Både Beaver (1966) og Ohlson (1980) inkluderer også mål på forholdet mellom kontantstrøm og gjeld i sine modeller. Faren ved å bruke EBITDA er at man ikke tar hensyn til reinvesteringsbehovet eller investering i arbeidskapital og nye driftsmidler ved vekst. Bankenes bruk av minimum kontanter og likviditetsgrad som likviditetsmål Likviditet omhandler selskapets evne til å betale sine forpliktelser (herunder renter og avdrag), og dermed skulle man tro at ulike kontantstrømstall hyppig ville inngå i nøkkeltall i lånevilkår. Det gjør det derimot ikke blant norske banker – men i tråd med diskusjonen over synes man å bruke EBITDA som en Proxy for normalisert kontantstrøm. Det mest brukte likviditetsnøkkeltallet, men kun nummer fire på listen samlet, er minimum kontantbeholdning. Dette er forståelig som en buffer mot uforutsette kontantutlegg. Pettersen (2012) finner også at minimum kontantbeholdning er mye brukt. Mortensen og Stokke (2016) finner at nøkkeltallet er det mest benyttede regnskapsmessige nøkkeltallet som lånevilkår mot børsnoterte oljeserviceselskaper på Oslo Børs. Bankene sier at det er et enkelt nøkkeltall og lett å følge med på, ettersom man baserer seg på bankinnskudd i den aktuelle banken. Petersen et al. (2017)

98

FORSKNING OG VITEN

og Aae et al. (2017) viser at man får bedre konkursprediksjon ved å inkludere også andre lett realiserbare aktiva som kan selges uten å påvirke drift i et likviditetsnøkkeltall. Likviditetsgrad og arbeidskapitalnivå var populære nøkkeltall tidligere. Bellovary et al. (2007) fant at likviditetsgrad (omløpsmidler delt på kortsiktig gjeld) var det nest mest brukte nøkkeltallet i konkursprediksjonsstudier, etterfulgt av arbeidskapital/totalkapital. Beaver (1966), Altman (1968) og Ohlson (1980) inkluderer alle arbeidskapital/ totalkapital i sine konkursprediksjonsmodeller. Nøkkeltallene fremstår likevel som underlige størrelser på et selskaps evne til å kunne dekke kortsiktige betalingsforpliktelser: Omløpsmidler består hos mange selskaper i stor grad av kundefordringer og varelager. Varelageret er en essensiell komponent for mange selskapers drift. Dersom selskapet skulle selge varelageret for å dekke kortsiktig gjeld, må de ta opp ny gjeld for å finansiere nytt varelager gitt at selskapet fremdeles skal drifte (Pelja & Stemland, 2017). Et lignende problem oppstår ved kundefordringer. Selv om poster som leverandørgjeld, skyldig lønn og skyldig avgift er kortsiktig gjeld og snart skal betales, vil det utestående refinansiere seg selv fra nye leverandør-, lønns- og avgiftskreditter så lenge virksomheten fortsetter (Pelja & Stemland, 2017). Under intervjuene gir bankene selv uttrykk for at likviditetsgrad og arbeidskapital kanskje ikke er gode nøkkeltall: En kunde kan ha et godt nivå på nøkkeltallet, men siden varelageret er høyt og har liten omløpshastighet, viser ikke nøkkeltallet helt det riktige bildet. (…) Det er et litt rart nøkkeltall. Man ønsker at leverandørene skal finansiere mest mulig. Det ønsker selskapet, og det ønsker bankene. Det er derfor forståelig at kun to av de ni norske bankene bruker likviditetsgrad og nivå på netto arbeidskapital ofte i sine lånevilkår. Oppsummering De vanligste nøkkeltallene brukt av norske banker i lånevilkår er egenkapitalandel (inklusive gjeldsandel), gjeldsdekningsgrad (gjeld/EBITDA), markedsbaserte nøkkeltall og minimum kontantbeholdning. Andre regnskapsbaserte nøkkeltall som brukes, er rentedekningsgrad, likviditetsgrad, arbeidskapital, nominell EBITDA. Bankene oppgir at de bruker mer inntjeningsbaserte nøkkeltall enn før, men like mye balanseført egenkapitalandel som før. I kapitaltunge bransjer brukes derimot i hovedsak markedsbaserte nøkkeltall samt minimum kontantbeholdning. Bankene er oftest klar over svakheter ved tradisjonelle nøkkeltall. Likevel finner vi at bankene stort sett bruker nøkkeltall som de «alltid har brukt», og som er lette å bruke; med andre ord ujusterte tall som kan hentes direkte fra balanse eller resultatoppstillingen. I tillegg benyttes nøkkeltall som lånevilkår for å styre kundens atferd. Alternative regnskapsbaserte nøkkeltall som ofte krever bearbeiding av regnskapet, brukes ikke, til tross for at studier viser at disse kan gi bedre konkursprediksjon. Bankene er opptatt av å holde låneavtalene enkle. Med dagens data-analyseverktøy og regnskaper og noter tilgjengelig i

MAGMA 07/2021


F

elektronisk form burde standardiserte justeringer enkelt kunne innføres og føre til bedre kredittovervåkning og lånevilkår. Videre forskning bør studere hvordan slike justeringer kan gjøres mekanisk.

REFERANSER

FORSKNING OG VITEN

NOTER

1 Banker bruker også en rekke andre lånevilkår, som for eksempel krav om rettidig betaling av renter og avdrag, løpende rapportering til banken, utbyttebegrensing og beløpsgrenser for investeringer. Denne studien ser kun på om endring i regnskapsregler over tid har medført endring i bankenes regnskapsbaserte nøkkeltall som inngår i lånevilkår.

Altman, E. I. (1968). Financial ratios, discriminant analysis and the prediction of corporate bankruptcy. The Journal of Finance, 23(4), 589–609. Ball, R., Li, X. & Shivakumar, L. (2015). Contractibility and transparency of financial statement information prepared under IFRS: Evidence from debt contracts around IFRS adoption. Journal of Accounting Research, 53(5), 915–963. Beaver, W. H. (1966). Financial ratios as predictors of failure. Journal of Accounting Research, 4(1), 71–111. Beaver, W. H., Correia, M. & McNichols, M. F. (2012). Do differences in financial reporting attributes impair the predictive ability of financial ratios for bankruptcy?, Review of Accounting Studies, 17(4), 969–1010. Bellovary, J. L., Giacomino, D. E. & Akers, M. D. (2007). A review of bankruptcy prediction studies: 1930 to present. Journal of Financial Education, 33, 1–42. Bernhardsen, E. & Larsen, K. (2007). Modellering av kredittrisiko i foretakssektoren: Videreutvikling av SEBRA-modellen. Penger og Kreditt, 2, 60–66. Bore, B. B. & Skaugen, E. A. (2020). Bankers kredittgivningsprosess i praksis [Masteroppgave]. Universitetet i Agder. Carlberg, B. S. (2003). Bruk av covenants i låneavtaler. Praktisk økonomi & finans, 19(1), 99–106. Cotter, J. (1998). Utilization and restrictiveness of covenants in Australian private debt contracts. Accounting & Finance, 38(2), 181–196. Demerjian, P. R. (2011). Accounting standards and debt covenants: Has the «balance sheet approach» led to a decline in the use of balance sheet covenants? Journal of Accounting and Economics, 52(2), 178–202. Demerjian, P. R. & Owens, E. L. (2016). Measuring the probability of financial covenant violation in private debt contracts. Journal of Accounting and Economics, 61(2), 433–447. Langli, J. C. (2016). Årsregnskapet (10. utg.). Gyldendal Akademisk. Mather, P. (1999). Financial covenants in Australian bank-loan contracts: Incidence, measurement rules and monitoring. Australian Accounting Review, 9(1), 63–72. Moir, L. & Sudarsanam, S. (2007). Determinants of financial covenants and pricing of debt in private debt contracts: The UK evidence. Accounting and Business Research, 37(2), 151–166. Mortensen, E. E. & Stokke, M. (2016). Opplysninger om lånevilkår: En studie av hva børsnoterte oljeserviceselskaper opplyser om lånevilkår i usikre tider – gir de tilstrekkelig informasjon? [Masteroppgave]. Norges Handelshøyskole. Ocean Tomo. (2020). Intangible asset market value study. Hentet fra https:// www.oceantomo.com/intangible-asset-market-value-study/ Ohlson, J. A. (1980). Financial ratios and the probabilistic prediction of bankruptcy. Journal of Accounting Research, 18(1), 109–131. Paglia, J. K. (2002). An overview of covenants in large bank loans. The RMA Journal, 84(6), 42–45. Paglia, J. K. & Mullineaux, D. J. (2006). An empirical exploration of financial covenants in large bank loans. Banks and Bank Systems, 1(2), 103–122. Paik, D. G., Hamilton, T., Lee, B. B. & Yoon, S. W. (2019). Loan purpose and accounting based debt covenants. Review of Accounting and Finance, 18(2), 321–343. Pelja, I. & Stemland, T. B. (2017). Predicting bankruptcy for Norwegian firms: A study of Altman’s Z´´-model using alternative ratios [Masteroppgave]. Norges Handelshøyskole. Pettersen, L. I. (2012). Enkelte forhold relatert til lånevilkår og risikostyring. Praktisk økonomi & finans, 28(2), 3–13. Petersen, C. V., Plenborg, T. & Kinserdal, F. (2017). Financial statement analysis: Valuation, credit analysis, performance evaluation. Fagbokforlaget. Aae, E. L. & Hansen, M. A. (2017). Bankruptcy prediction: The credit relevance of reclassified financial statement ratios [Masteroppgave]. Norges Handelshøyskole. Aae, E. L., Hansen, M. A., Pelja, I., Stemland, T. B. & Kinserdal, F. (2018). Er tradisjonelle regnskapnøkkeltall relevante i en «moderne» IFRS-verden? Magma, 21(6), 52–62.

MAGMA 07/2021

99


F

FORSKNING OG VITEN

Arv eller miljø? Hva forklarer norske bedrifters variasjon i lønnsomhet?F

SAMMENDRAG

I alle tider har økonomer vært opptatt av hvorfor noen bedrifter presterer bedre enn andre. I hvilken grad påvirker henholdsvis bedriftsspesifikke og bransjespesifikke omgivelser bedrifters lønnsomhet? Særlig to motstridende tilnærminger dominerer forklaringene: innenfra–uteller utenfra–inn-perspektiv. Vi bruker regnskapsdata for norske bedrifter i perioden 2008 til 2016 for å undersøke betydningen av omgivelser for bedriftenes lønnsomhet. Variablenes forklaringskraft måles ved å benytte trinnvis regresjon. Våre analyser viser at begge perspektivene har en betydning, men den bedriftsspesifikke effekten er vesentlig større enn den bransjespesifikke. Den bedrifts-

100

spesifikke effekten utgjør 16,8 prosent av variasjonen i lønnsomhet, mens den bransjespesifikke effekten har en forklaringskraft på kun 0,4 prosent av variasjonen i lønnsomhet. Et spennende funn er imidlertid at det er store forskjeller mellom ulike bransjer. I tillegg er bransjeeffektene større for mindre bedrifter enn for store bedrifter. Resultatet gir støtte til et strategisk innenfra–ut-perspektiv, altså hva bedriften selv gjør som er avgjørende, som kan illustreres ved ressursbasert teori.

MAGMA 07/2021


F

FORSKNING OG VITEN

Muhammad Azeem Qureshi er førsteamanuensis i finans ved Oslo Business School, OsloMet. Hans forskningsinteresser omfatter bedriftsøkonomi, islamsk bankvesen og finans, bærekraft og systemdynamikk.

Fred H. Strønen er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen, OsloMet – Oslo Metropolitan University. Han har en ph.d.-grad i strategi og organisasjon. Strønen har lang erfaring med strategi- og organisasjonsendring i norske bedrifter og offentlige virksomheter. Strønen er opptatt av kunnskapsintensive virksomheter, digitalisering, innovasjon og strategi. Adresse: OsloMet, Handelshøyskolen, Postboks 7 St. Olavsplass, N-0130 Oslo. E-post: fredst@oslomet.no

Marius Tyseng jobber for tiden som økonomisjef i Nor-log Thermo AS. Han er utdannet siviløkonom ved OsloMet fra 2018, med strategi, organisasjon og ledelse som hovedprofil.

Marius Urdal er utdannet siviløkonom ved OsloMet fra 2018, med fordypning i strategi og ledelse og finansiell økonomi. Urdal har jobbet som analytiker i avdeling for digitalisering og analyse hos Finanstilsynet siden 2018, sitter i Funds Task Force hos den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten ESMA og leder nå et nyopprettet analyseteam i Finanstilsynet.

Innledning

Ledere i norske bedrifter bør ha kunnskaper om hva som er med på å skape variasjon i overskudd, og innrette sine strategier, ressurser og prioriteringer deretter. Dernest er det viktig sett fra et samfunnsperspektiv å vite hva som skaper arbeidsplasser, skatteinngang og bærekraft. De fleste studier av variasjon i lønnsomhet er fra USA eller andre land, og det er få nyere studier. Vi mangler innsikt i hva som er med på å forklare lønnsomhet i Norge. En vanlig økonomisk antakelse er at selskaper har som overordnet mål å maksimere lønnsomhet (Friedman, 1970). Vi forstår i denne sammenheng lønnsomhet som resultatet av alle de innsatsfaktorer som inngår i verdiskapingen over tid, for eksempel arbeidskraft og kapital. Det store spørsmålet er hvorfor noen bedrifter er mer lønnsomme enn andre (McGahan & Porter 1997; Rumelt, 1991; Schmalensee, 1985). Det viser seg også i praksis at det er betydelige forskjeller i lønnsomhet også mellom bedrifter i samme bransje. En

MAGMA 07/2021

av de første teoriene var at bedriftens størrelse, herunder skalafordeler, kan påvirke lønnsomheten til et selskap (Mason, 1939; Smith, 2007/2011). Senere har det dannet seg to perspektiver, innenfra–ut og utenfra–inn (Hoskisson et al., 1999). Utenfra–inn-perspektiv handler om hvordan bedriftens lønnsomhet påvirkes av omgivelsene (Andrews, 1987; Bain, 1959; Porter, 1979). En sentral teori er femfaktormodellen (Porter’s Five Forces), som går ut på å analysere en bransjes attraktivitet (Porter, 1979). Innenfra–ut-perspektiv handler om hvordan interne forhold i bedriften kan skape konkurransefortrinn (Barney, 1991; Wernerfelt, 1984) gjennom ressursbasert teori. Siden 1980-tallet har det vært diskutert hvilke av de to strategiske perspektivene som forklarer mest (Schmalensee, 1985; Rumelt, 1991; McGahan & Porter, 1997; McGahan & Victer, 2010). Resultatene viser at det er store forskjeller, og i den sammenheng lurer vi på hva som i størst grad forklarer variasjon i lønnsomhet i Norge.1 Hvordan forklarerer tidligere studier lønnsomhet? Ideen om at størrelse kan føre til økt lønnsomhet gjennom blant annet stordriftsfordeler, har røtter helt tilbake til Adam Smith (2007/2011). Senere har Mason (1939) gjennomført en studie der han viste at størrelsen på en bedrift vil påvirke både produksjonseffektivitet, innkjøpskostnader og utsalgspris. Dette samsvarer med funn som er gjort i senere studier, og som viser at store selskaper har en relativt høyere effektivitet enn små selskaper (Baumol, 1967; Hall & Weiss, 1967). Bain presenterer (1959) hypotesen om at bransje er en viktig faktor for variasjon i lønnsomhet. Her introduseres Structure–Conduct–Performance-modellen (SCP), som peker på to mulige forklaringsvariabler i et utenfra–inn-perspektiv: markedsstruktur og markedsatferd, og der bedriftenes strategi er med på å bestemme bransjens lønnsomhet, se figur 1 under. Andrews (1971) argumenterte for at et selskap må være i stand til å koble eksterne muligheter og trusler med strategiutformingen. Porter (1979) beskrev at bransjen og de ytre omgivelsene rundt en bedrift har stor innflytelse på variasjon i lønnsomhet, og han presenterte femfaktormodellen for å kartlegge de ytre omgivelsene. På 1980-tallet ble det diskutert hvorfor bedrifter innad i samme bransje og med ellers like betingelser har vesentlige forskjeller i lønnsomhet (Wernerfelt, 1984; Itami & Roehl, 1987). Kjernen i ressursbasert teori stammer fra Penrose (1959), som påpeker at en bedrift ikke kan ekspandere fortere enn den kan øke ledelseskapasiteten. Barney (1991) legger til grunn at en ressurs må være heterogen og immobil og deretter oppfylle VRIO- kriteriene (Valuable, Rare, Inimitable, Organizational) for å bidra til konkurransefortrinn. Innenfra–ut-perspektivet utviklet seg parallelt med utenfra–inn-perspektivet. En av de første systematiske studiene av variasjoner i lønnsomhet inneholdt 1 775 produksjonsbedrifter fra 1975, og den bedriftsspesifikke delen forklarer 20 prosent (Schmalensee, 1985). Den neste viktige studien viste imidlertid noe annet, og i et datasett for perioden 1974 til 1976 med 3 007 observasjoner så en at både bransjespesifikke og bedriftsspesifikke effekter forklarer signifikante variasjoner i lønnsomhet (Kassides, 1990). Ved å fjerne faktoren

101


F

FORSKNING OG VITEN

Figur 1. Oversikt over Structure–Conduct–Performance-modellen av Bain (1959). Hentet fra Sheel (2016, s. 35).

Basic conditions

Structure of market

Conduct of firms (strategy)

Performance of industry

for markedsandel og legge til en konserneffekt argumenterer Rumelt (1991) med et datasett fra 1974 til 1977 med 6 931 observasjoner at det må skilles mellom stabile og variable bransjeeffekter, som begge er på 8 prosent. Men den bedriftsspesifikke effekten var klart viktigst, med hele 46 prosent, noe som støtter et innenfra–ut-perspektiv. Roquebert et al. (1996) gjorde det samme som Rumelt (1991), med 16 596 observasjoner og et datasett fra 1985 til 1991, og fant en høyere stabil bransjespesifikk effekt på 10 prosent, mens den variable bransjespesifikke effekten forklarer kun 2 prosent. Men den bedriftsspesifikke effekten var litt mindre, med 37 prosent av variasjonen i lønnsomhet. Det interessante er at forskningen så langt viste at omgivelsene hadde mye mindre å si enn først antatt. Porter er en av dem som er svært opptatt av bransjestruktur som grunnlag for strategi, og han gjennomførte sammen med McGahan i 1997 en studie som baserte seg på metodene til Schmalensee (1985) og Rumelt (1991). McGahan og Porter (1997) analyserer alle typer bransjer i USA, og ikke bare produksjonsbedrifter, med data fra 1981 til 1994 og med 58 132 observasjoner. Resultatene viser at den bransjespesifikke effekten redegjør for 19 prosent, konserneffekten for 4 prosent og den bedriftsspesifikke effekten for 32 prosent av variasjonen i lønnsomhet. Vi kan tolke det som et stort slag for den bedriftsspesifikke delen, så McGahan og Porter gjennomførte i 2002 en ny analyse og fant en bransjespesifikk effekt på 10 prosent, en konserneffekt på 12 prosent og en bedriftsspesifikk effekt på hele 36 prosent av variasjonen i lønnsomhet. Chang og Singh (2000) tar også utgangspunkt

102

i studien til Rumelt (1991), men bruker et datasett som inkluderer data for annet hvert år fra 1981 til 1989, med 20 161 observasjoner av 709 amerikanske selskaper. De deler datasettet inn i tre deler basert på bedriftsstørrelse, og viser at resultatene fra den bedriftsspesifikke effekten forklarer mer av variasjonen i lønnsomheten for de største selskapene, men den bransjespesifikke effekten betyr mest for små og mellomstore bedrifter. Dette funnet tyder altså på at bedriftens størrelse påvirker forholdet mellom et utenfra–inn- og et innenfra–ut-perspektiv. Det får oss til å fundere: Hva er viktigst for å forklare variasjon i lønnsomhet i Norge? Hvordan forklarer nyere studier lønnsomhet? Chang og Hong (2002) undersøker i sin studie variasjonen i lønnsomhet for 569 børsnoterte selskaper og 3 483 ikke-børsnoterte koreanske selskaper. De finner en signifikant bransje- og bedriftsspesifikk effekt og en betydelig konserneffekt. Hos Hawawini et al. (2003) er formålet å se om funn fra tidligere forskning er generaliserbare på tvers av alle typer bransjer og bedrifter, og de fant en bedriftsspesifikk effekt som forklarer 36 prosent og en bransjespesifikk effekt som forklarer 8 prosent av variasjonen i lønnsomhet. Bhattacharjee og Majumdar (2011) så på selskaper i India, og i deres studie forklarte den bedriftsspesifikke effekten 39 prosent og den bransjespesifikke effekten 12 prosent av variasjonen i lønnsomhet. Nyere studier viser at den bedriftsspesifikke effekten forklarer fra cirka 18 prosentpoeng til 46 prosentpoeng av variasjonen i lønnsomhet. Den bransjespesifikke effekten varierer fra cirka 1 prosentpoeng til omtrent 29 prosentpoeng. Gjennomgående i de nyere studiene er det slik at begge effektene forklarer en signifikant andel av variasjonen i lønnsomhet, men et innenfra–ut-perspektiv forklarer en større andel av variasjonen enn et utenfra–inn-perspektiv i alle studier. Hva er mål på lønnsomhet? Beregningen som er mest brukt som lønnsomhetsmål, er rentabilitet, som overskudd av andel av aktiva (return on assets, heretter ROA) – det brukes av Schmalensee (1985), Kessides (1990), Rumelt (1991), Roquebert et al. (1996), McGahan og Porter (1997), McGahan og Victer (2013), Chandrapala og Knápková (2013), Etiennot et al. (2013) og Xia og Walker (2015). For å teste robustheten av ROA måler Bhattacharjee og Majumdar (2011) lønnsomhet både med ROA og driftsmargin. Resultatene viser at de to lønnsomhetsmålene samsvarer i stor grad. Hva er en bransje? Et sentralt spørsmål når man skal definere en bransje, er hvor en skal sette grensene mellom bransjene. Det kan være ulike måter å definere en bransje på, blant annet ved å se på geografisk plassering, type verdikjede, hva slags behov som dekkes, eller hva som produseres. I tillegg er det vesentlig å diskutere hvor smalt eller bredt bransjegrensene i inndelingen skal settes. Siden det er mange muligheter for hvordan en bransje skal defineres, vil definisjonen kunne påvirke resultatene i studien. Grant (2010, s. 83–86) diskuterer hvordan en bransje burde defineres. Han skriver at grensen mellom bransjer handler om substitutter. Grant (2010) har følgende eksempel (oversatt av forfatterne):

MAGMA 07/2021


F

FORSKNING OG VITEN

Figur 2. Eksempel på ressursmarkedsmatrisen. Hentet fra Wernerfelt (1984, s. 179).

Resource Production Skills Market Domestic

X

International

X

International Contracts

Projects Management

III

Domestic Contacts

X

X

Turn Key

X

X

D

X

X

Figur 3. Prosessen som ifølge VRIO kan gi et konkurransefortrinn (Barney, 1991, s. 112).

Resource

Production Skills

Domestic

X

International

X

International Contracts

III

X

X

D

Firm Resource Immobility

Domestic Contacts X

Turn Key

Firm Resource Heterogeneity

Projects Management

X

X

X

Value

Sustained

Rareness

Competitive

Imperfect Imitability

Advantage

History Dependent Casual Ambiguity Social Complexity Sustitutability

MAGMA 07/2021

103


F

FORSKNING OG VITEN

Figur 4. Oversikt over utviklingen mellom innenfra–ut- og utenfra–inn-perspektivene (Hoskisson et al., 1999, s. 421).

Early Development

Inside

IO Economics

Outside

Inside

Resource-Based View

Inside

Outside

Organizational Economics

Outside

Inside

Outside

Hvis en tar utgangspunkt i Jaguar og at deres kunder er lite interessert i å bytte ut biler med lastebiler, bør Jaguars bransje ses på som bilbransjen, og ikke motorkjøretøybransjen. Hvis kundene derimot er villige til å kun bytte mellom Jaguar og andre luksusbiler, er Jaguars bransje luksusbiler, og ikke hele bilbransjen.

inneholder regnskapsinformasjon for norskregistrerte selskaper og deres underavdelinger (heretter kun kalt selskaper) for perioden 2008 til 2016. I tillegg omfatter datasettet både børsnoterte og ikke-børsnoterte selskaper uavhengig av organisasjonsform og med mer enn fem ansatte registrert i 2017. Alle selskapene er klassifisert etter bransjeinndelingen NACE.

For denne studien har vi valgt å følge NACE-standarden (Nomenclature statistique des activités économiques dans la Communauté européenne – Statistisk klassifisering av økonomisk aktivitet i EU) for å definere de ulike bransjene i Norge. Tidligere forskning har i stor grad tatt utgangspunkt i denne standarden, eventuelt den amerikanske versjonen SIC (Standard Industrial Classification – Standard Nærings Klassifisisering ihht SSB). NACE-standarden bidrar til å definere ulike bransjer, men den gir også muligheten til å definere grenser mellom bransjene på ulike nivåer. Den internasjonale NACE-koden er basert på fire siffer, mens det norske kodesystemet har lagt til et femte siffer som kalles næringskode. I analysen fant vi det mest korrekt å benytte den bredeste inndelingen på bransje i henhold til NACE, siden vi mener markedsandelene på dette nivået i størst grad reflekterer selskapenes reelle påvirkningskraft. Denne studien tar utgangspunkt i data fra Proff Forvalt, som igjen henter informasjon direkte fra Brønnøysundregistrene. Datasettet

Resultater Datasettet er inndelt etter bransjer, og tabell 1 viser en oversikt over lønnsomhet målt i avkastning på eiendeler (return on assets) for de ulike bransjene. Det er høyest lønnsomhet i bransjene Finansiering og forsikringsvirksomhet (K) og Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (M) med henholdsvis 16,5 prosent og 16,1 prosent i gjennomsnittlig ROA. Finansiering og forsikringsvirksomhet (K) står imidlertid med sine 967 bedriftsårsobservasjoner kun for 0,39 prosent av observasjonene i datasettet, og en skal dermed ikke legge for stor vekt på denne. Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (M) derimot står med sine 29 369 bedriftsårsobservasjoner for 9,29 prosent av de totale observasjonene i datasettet og er derfor en bransje med betydelig påvirkning. Lønnsomheten varierer i stor grad fra bransje til bransje. Noen av bransjene er så små i dette datasettet at vi ikke vil legge vekt på dem, men oversikten gir likevel et signal om at et utenfra–inn-perspektiv representert ved en bransjespesifikk effekt påvirker lønnsomheten.

104

MAGMA 07/2021


F

FORSKNING OG VITEN

Tabell 1. Gjennomsnittlig ROA og antall bedrifter etter bransje, over alle år. Prosentkolonnen til høyre indikerer hvor stort antall observasjoner som hører til den respektive bransjen.

Bransje

Statistikk

ROA

Gj.snitt

0,075

St.avvik

0,149

Gj.snitt

0,088

St.avvik

0,188

Gj.snitt

0,083

St.avvik

0,167

Gj.snitt

0,048

St.avvik

0,092

Gj.snitt

0,083

St.avvik

0,152

Gj.snitt

0,117

St.avvik

0,176

Gj.snitt

0,096

St.avvik

0,162

Gj.snitt

0,079

St.avvik

0,161

Gj.snitt

0,097

St.avvik

0,224

Gj.snitt

0,126

St.avvik

0,210

Gj.snitt

0,165

St.avvik

0,227

Gj.snitt

0,101

St.avvik

0,189

A: Jordbruk, skogbruk og fiske

B: Bergverksdrift og utvinning

C: Industri

D: Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannforsyning

E: Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet

F: Bygge- og anleggsvirksomhet

G: Varehandel, reparasjon av motorvogner

H: Transport og lagring

I: Overnattings- og serveringsvirksomhet

J: Informasjon og kommunikasjon

K: Finansiering og forsikringsvirksomhet

L: Omsetning og drift av fast eiendom

MAGMA 07/2021

Bedrifter

Obs

%

831

5 689

1,80 %

262

1 510

0,57 %

4 300

33 353

9,32 %

157

1 192

0,34 %

234

1 706

0,51 %

8 147

56 400

17,66 %

13 203

97 151

28,61 %

2 414

16 774

5,23 %

2 974

17 674

6,45 %

1 826

13 002

3,96 %

180

967

0,39 %

964

5 542

2,09 %

105


F

FORSKNING OG VITEN

Gj.snitt

0,161

St.avvik

0,212

Gj.snitt

0,113

St.avvik

0,192

Gj.snitt

0,132

St.avvik

0,211

Gj.snitt

0,084

St.avvik

0,216

Gj.snitt

0,132

St.avvik

0,193

Gj.snitt

0,107

St.avvik

0,183

M: Faglig, vitenskapelig tjenesteyting

N: Forretningsmessig tjenesteyting

Q: Helse- og sosialtjenester

R: Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter

S: Annen tjenesteyting

Total

Videre er Varehandel, reparasjon av motorvogner (G) den største bransjen med sine 97 151 observasjoner og står for 28,61 prosent av alle observasjonene i datasettet. I denne bransjen er gjennomsnittlig ROA på 9,6 prosent. Den bransjen som er minst lønnsom, er Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning (D) med en ROA på 4,8 prosent. Det er imidlertid kun 1 192 observasjoner i denne bransjen. En av årsakene til at denne bransjen har få observasjoner, er at det i datarengjøringen er utelatt en rekke bedrifter på grunn av usikkerhet om hvorvidt selskapene er profittmaksimerende, i og med at de er kommunalt eid. Det kan dermed knyttes usikkerhet til om ROA er representativt for hele bransjen. Med en ROA på 7,5 prosent er bransjen Jordbruk, skogbruk og fiske (A) den nest minst lønnsomme bransjen i Norge. Korrelasjonen mellom de ulike variablene presenteres i tabell 3 under. ROA er positivt korrelert med alle variabler utenom eiendeler (SE) og langsiktig gjeldsgrad (LGG). Vi ser dermed at kortsiktig gjeldsgrad (KGG) og langsiktig gjeldsgrad er negativt korrelert. Dette kan forklares ved at kortsiktig gjeldsgrad inneholder gjeld som har kortere enn ett års nedbetalingstid. En høyere kortsiktig gjeldsgrad kan tyde på at et selskap har høyere kredittid på blant annet leverandørgjeld. Dette gir bedre likviditet for selskapet, og i perioden med lengre kredittid kan midlene ha en alternativ nytte. Langsiktig gjeldsgrad er imidlertid negativt korrelert med ROA, og det kan forklares ved at det for eksempel er rentekostnader forbundet med å ha høy gjeldsgrad. hurtig ratio (likviditetsgrad med lett omsetlige midler – Quick Ratio, QR) og likviditetsgrad (PLIK) er forholdsvis høyt korrelert. Dette er intuitivt med tanke på at begge variablene måler forhold forbundet med selskapets likviditet. I tillegg er korrelasjonen mellom vekst i salg (SV) og vekst i eiendeler (EV) relativt høy. Dette er forventet, i og med at begge

106

4 287

29 369

9,29 %

2 209

14 145

4,79 %

2 368

14 328

5,13 %

621

2 742

1,35 %

1 167

7 886

2,53 %

46 144

319 430

100,0 %

variablene måler vekstsituasjonen i et selskap. Hovedanalyse Regresjonsmodellene kan spesifiseres både med estimering av faste og randomiserte effekter. Tabell 4 viser resultatet av en Hausman-test hvor den fulle modellen av faste effekter er testet mot den fulle modellen av randomiserte effekter. Da p-verdien i denne testen er under 0,05, forkastes nullhypotesen, som betyr at det kun er estimeringen av faste effekter som er konsistent for denne modellen. Basert på Hausman-testen fremstår estimering av faste effekter som den egnede modellen, og resultatene rapporteres derfor basert på denne estimeringen. I denne typen studier kan det være problemer med endogenitet, og det går an å bruke forsinkede uavhengige variabler – men utfordringen er at en kan miste data i prosessen, og vi har derfor valgt å ikke gjøre dette. Med denne metoden har vi gjennomført en ny lineær regresjonsanalyse per variabel. R2 er notert etter at den aktuelle variabelen er lagt til. Videre viser ∆R2 økningen i R2 etter at den enkelte variabel er inkludert. Informasjonen som står i den siste kolonnen per modell, viser R2 og antall observasjoner for hele modellen. De individuelle koeffisientene og p-verdiene er notert etter at alle variabler i hver modell er inkludert. Når det gjelder bransjens konkurranseintensitet, er denne målt med Herfindahl-Hirschman-Indeksen, og denne er signifikant på 95-prosentsnivå frem til gjennomsnittlig lønnsomhet i de ulike bransjene (RO2) legges til i modellen. Ved å benytte denne statistiske metoden følger vi samme fremgangsmåte som McGahan og Porter (1997). Resultatene viser at modell 1, men kun de bedriftsspesifikke variablene, forklarer 18,7 prosent av variasjonen i ROA. Det største bidraget i forklart variasjon kommer fra vekst i eiendeler (EV) med en økning i R2 på 7,1 prosentpo-

MAGMA 07/2021


F

FORSKNING OG VITEN

Tabell 2. Deskriptiv statistikk.

Variabel

Obs

Gj.snitt

St.avvik

Min.

Maks.

ROA

319 430

0,107

0,183

–0,924

0,899

SE

319 430

0,039

0,041

0,000

0,276

QR

319 430

1,285

0,877

0,035

7,506

PLIK

319 430

1,675

0,979

0,036

8,633

LGG

319 430

0,155

0,212

0,000

1,150

KGG

319 430

0,537

0,256

0,009

1,808

EV

319 430

0,106

0,32

–0,650

2,298

SV

319 430

0,122

0,402

–0,799

4,199

HHIB

319 430

0,104

0,14

0,008

1,000

RO2

319 430

0,099

0,045

–0,149

0,348

BNP

319 430

0,099

0,045

–0,149

0,348

Tabell 3. Parvis korrelasjon.

Variabel

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(7)

(8)

(9)

(10)

(1) ROA

1,000

(2) SE

−0,151*

1,000

(3) QR

0,115*

−0,067*

1,000

(4) PLIK

0,033*

−0,161*

0,799*

1,000

(5) LGG

−0,280*

0,272*

0,001

0,088*

1,000

(6) KGG

0,012*

−0,122*

−0,518*

−0,619*

−0,472*

1,000

(7) EV

0,234*

−0,129*

0,011*

−0,039*

−0,017*

0,045*

1,000

(8) SV

0,117*

−0,014*

−0,021*

−0,060*

0,018*

0,054*

0,409*

1,000

(9) HHIB

0,022*

0,048*

0,064*

−0,013*

0,017*

−0,030*

0,010*

0,011*

1,000

(10) RO2

0,240*

−0,065*

0,075*

−0,055*

−0,211*

0,153*

0,053*

0,036*

0,077*

1,000

(11) BNP

0,006*

−0,028*

0,010*

0,006*

−0,034*

0,015*

0,024*

0,041*

−0,038*

0,038*

(11)

1,000

* p < 0,05

MAGMA 07/2021

107


F

FORSKNING OG VITEN

Tabell 4. Resultater av hovedmodellene med estimering av faste effekter.

Bedriftsspesifikk

Bransjespesifikk

Landsspesifikk

ROA B0

B1

B2

B3

B4

B5

B6

B7

B8

B9

B10

Konstant

SE

QR

PLIK

LGG

KGG

EV

SV

HHIB

RO2

BNP

Koeffisient

0,334

−0,624

0,016

−0,021

−0,366

−0,275

0,106

0,035

p-verdi

0,000

0,000

0,000

0,000

0,000

0,000

0,000

0,000

0,039

0,044

0,045

0,074

0,107

0,178

0,187

0,039

0,005

0,001

0,029

0,033

0,071

0,009

319 430

319 430

319 430

319 430

319 430

319 430

319 430

Modell 1 R2 R2 Obs

Koeffisient

0,258

−0,624

0,016

−0,021

−0,366

−0,275

0,106

0,035

0,003

0,771

p-verdi

0,000

0,000

0,000

0,000

0,000

0,000

0,000

0,000

0,119

0,000

0,039

0,044

0,045

0,074

0,107

0,178

0,187

0,187

0,199

0,039

0,005

0,001

0,029

0,033

0,071

0,009

0,000

0,012

319 430

319 430

319 430

319 430

319 430

319 430

319 430

319 430

319 430

Modell 2 R2 R2 Obs

Modell 3

Koeffisient

0,262

−0,624

0,016

−0,021

−0,366

−0,275

0,106

0,035

0,003

0,771

−0,352

p-verdi

0,000

0,000

0,000

0,000

0,000

0,000

0,000

0,000

0,119

0,000

0,000

0,039

0,044

0,045

0,074

0,107

0,178

0,187

0,187

0,199

0,200

0,039

0,005

0,001

0,029

0,033

0,071

0,009

0,000

0,012

0,001

319 430

319 430

319 430

319 430

319 430

319 430

319 430

319 430

319 430

319 430

R2 R2 Obs

108

MAGMA 07/2021


F

FORSKNING OG VITEN

Figur 6. Det relative forholdet mellom de to strategiske perspektivene med hensyn til forklart variasjon i lønnsomheten i modell 2.

Figur 5. Modell 3s forklarte variasjon i lønnsomheten.

Bransje: 1,20 % Land: 0,10 % Bedrift: 18,70 %

Bransje: 6 %

Uforklart: 80,00 %

eng. Økning i eiendeler (SE), kortsiktig gjeldsgrad (KGG) og langsiktig gjeldsgrad (LGG) med en økning i R2 på 3,9, 3,3 og 2,9 prosentpoeng er de neste tre største faktorene som påvirker ROA. Videre ser vi at en økning i eiendeler (SE), likviditetsgrad (PLIK) samt langsiktig og kortsiktig gjeldsgrad (LGG og KGG) virker negativt inn på lønnsomheten. En økning i quick ratio (QR), vekst i eiendeler (EV) og vekst i salgsinntekter (SV) virker positivt inn på lønnsomheten. Modell 2 omfatter i tillegg de bransjespesifikke variablene og forklarer totalt 19,9 prosent av variasjonen i ROA. Dette er en økning på bare 1,2 prosentpoeng i forhold til modell 1, og den kommer fra gjennomsnittlig lønnsomhet i de ulike bransjene (RO2). Med bakgrunn i at denne variabelen har til hensikt å reflektere et utenfra–inn-perspektiv, tolker vi at bransje definitivt har liten påvirkning på variasjonen i lønnsomhet. Det gir ytterligere liten støtte til Porters femfaktormodell (Porter, 1979) at koeffisienten er positiv. Teorien sier at en forbedring innenfor femfaktormodellen gir en forventet positiv effekt på bransjen. En bakenforliggende forutsetning for teorien er at økt lønnsomhet i bransjen fører til økt lønnsomhet i bedriften. I og med at koeffisienten er positiv, er resultatet konsistent med teorien. Resultatene viser i tillegg at konkurranseintensiteten i en bransje, målt ved Herfindahl-Hirschman-indeksen (HHI), er signifikant før RO2 legges til i modellen. HHI øker ikke modellens forklaringskraft og står derfor for en ubetydelig andel av variasjonen i lønnsomheten. Resultatene fra modell 1 og 2 viser at både den bedriftsspesifikke og den bransjespesifikke effekten har signifikant innvirkning på variasjon i lønnsomhet. Det gir støtte til begge de strategiske perspektivene. Imidlertid forklarer den

MAGMA 07/2021

Bedrift: 94,00 %

bedriftsspesifikke effekten vesentlig mer av variasjonen i lønnsomhet enn den bransjespesifikke effekten. En tolkning av dette er at innenfra–ut-perspektivet har hatt større betydning enn utenfra–inn-perspektivet for norske bedrifter. Resultatene er i tråd med hovedvekten av tidligere empirisk forskning. I modell 3 er det inkludert en landsspesifikk variabel, i form av endring i Norges bruttonasjonalprodukt. Ved å legge til denne variabelen observeres det en marginal økning i R2 på 0,1 prosentpoeng. For å undersøke den landsspesifikke effekten er det også gjennomført analyse av variablene inflasjon, styringsrente, rente på tolvmåneders statsobligasjon, rente på treårs statsobligasjon samt valutakursene euro, britiske pund, polske zloty, svenske kroner, amerikanske dollar og kinesiske yuan. Ingen av de nevnte variablene økte modellens forklaringskraft. Vi konkluderer dermed med at en landsspesifikk effekt, ved bruk av vårt datasett og ovennevnte variabler, forklarte en ubetydelig andel av variasjonen i lønnsomheten for norske selskaper i perioden 2008 til 2016. Siden finansbransjen er utelatt i enkelte tidligere studier, har vi foretatt identiske analyser uten bransje K. Resultatene er like. HHIB er heller ikke her signifikant i modell 2 og 3. Resultatene med estimeringen av faste effekter er dermed at modellen forklarer 20 prosent av total variasjon i lønnsomheten til 319 430 bedriftsårsobservasjoner av 46 144 norske bedrifter i perioden 2008 til 2016. Basert på resultatene er forholdet mellom perspektivene slik at et utenfra– inn-perspektiv står for bare 7 prosent av forklart variasjon i lønnsomheten, mens innenfra–ut-perspektivet står for 93 prosent av forklart variasjon i lønnsomheten. Forholdene mellom de ulike effektene er visualisert i figur 1 og 2.

109


F

FORSKNING OG VITEN

Figur 7. Variasjon i lønnsomhet per bransje, fordelt på perspektivene.

R2

0,3

0,25

0,2

0,15

0,1

0,05

0

A

B

C

D

E

F

G

H

Innenfor-ut-perspektiv

Diskusjon og konklusjon Vår hovedmodell tar sikte på å besvare om det er et innenfra–ut- eller utenfra–inn-perspektiv som har hatt størst betydning for variasjonen i lønnsomhet for norske selskaper i perioden 2008 til 2016. Resultatene viser at det er innenfra–ut-perspektivet som har hatt størst betydning, med en forklaringskraft på omtrent 18,7 prosent av variasjonen i selskapenes lønnsomhet. Når det kommer til utenfra–inn-perspektivet, forklarer dette kun av 1,3 prosent av variasjonen i selskapenes lønnsomhet. Innenfra–ut-perspektivet forklarte altså fjorten ganger mer av variasjonen enn hva utenfra–inn-perspektivet gjorde. Forholdstallet vi finner, er i tråd med flertallet av resultatene som gjennomgår tidlig empirisk forskning. Studiene til McGahan og Porter fra 1997 og 2002 undersøkte forholdene for alle bransjer i USA, mens de første studiene kun undersøkte produksjonsbransjen. Resultatet til McGahan og Porter (1997) avviker fra våre funn, siden de fant at innenfra–ut-perspektivet kun hadde dobbelt så stor innvirkning på variasjon i lønnsomheten i forhold til utenfra–inn-perspektivet. En mulig årsak til avviket kan være at de undersøkte amerikanske selskaper for perioden 1981 til 1994, mens vi ser på norske forhold fra 2008 til 2016. Når det kommer til nyere empirisk forskning, er våre resultater i tråd med Chang og Hong (2002), Hawawini et al. (2003) og Bhattacharjee og Majumdar (2011). Felles for disse studiene er at datasettene i analysene omfatter alle bransjer, mens det i de andre

110

I

J

K

L

M

N

Q

R

S

Utenfor-inn-prerspektiv

studiene enten er en begrensning på antall bransjer eller at analysene omhandler data på tvers av flere land. Våre analyser viser at forholdet mellom et innenfra– ut-perspektiv og utenfra–inn-perspektiv varierer avhengig av størrelsen på bedriften. Resultatene er konsistente uavhengig av om en måler størrelse basert på salgsinntekt eller eiendeler. Det er imidlertid slik at et innenfra–ut-perspektiv har størst forklaringskraft for variasjonen i lønnsomhet, uavhengig av størrelse. Våre resultater viser at et utenfra–inn-perspektiv har større betydning for de største selskapene enn for de minste. Dette resultatet er motsatt av hva resultatene til Chang og Singh (2000) viser, da de kun tar for seg produksjonsbedrifter i USA. Chang og Hong (2002) finner derimot et resultat som er i tråd med våre funn. I deres studie undersøkes forskjellen mellom de 30 største konglomeratselskapene og alle øvrige selskaper i Sør-Korea, og de finner at et utenfra–inn-perspektiv hadde vesentlig større betydning for de største selskapene, men at et innenfra–ut-perspektiv har hatt størst betydning for alle selskaper uavhengig av størrelse. Vi undersøkte om forholdet mellom perspektivene varierer fra en bransje til en annen. I bransjen Helse- og sosialtjenester (Q ) er forholdet mellom et utenfra–inn- og innenfra– ut-perspektiv omtrent likt. I alle andre bransjer er det slik at den bedriftsspesifikke effekten er størst når det kommer til forklart variasjon i lønnsomhet. Resultatene viser altså at forholdet mellom perspektivene er bransjeavhengig.

MAGMA 07/2021


F

FORSKNING OG VITEN

Tabell 5. Oversikt over variasjon i lønnsomhet per bransje.

Modell 1A Bransje

Modell 2A

Modell 3A

Bransjenavn R2

A

Jordbruk, skogbruk og fiske

0,210

B

Bergverksdrift og utvinning

0,210

C

Industri

0,186

D

Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannforsyning

0,129

E

Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet

0,253

F

Bygge- og anleggsvirksomhet

G

Ikke signifikant (95 %)

R2

R2

Ikke signifikant (95 %)

R2

R2

Bedrifter

Obs

Ikke signifikant (95 %)

0,240

0,030

HHIB

0,240

0,000

HHIB, BNP

831

5689

0,238

0,028

QR, PLIK, HHIB

0,238

0,000

QR, PLIK, HHIB, BNP

262

1510

0,218

0,032

HHIB

0,220

0,002

HHIB

4300

33 353

SE, QR, PLIK

0,137

0,008

SE, QR, PLIK, HHIB

0,137

0,000

SE, QR, PLIK, HHIB, BNP

157

1192

QR, PLIK

0,266

0,013

QR, PLIK, HHIB

0,267

0,001

QR, PLIK, HHIB, BNP

234

1706

0,248

0,259

0,011

0,261

0,002

8147

56 400

Varehandel, reparasjon av motorvogner

0,163

0,175

0,012

0,176

0,001

13 203

97 151

H

Transport og lagring

0,214

0,217

0,003

0,218

0,001

QR, PLIK, HHIB

2414

16 774

I

Overnattings- og serveringsvirksomhet

0,214

0,217

0,003

0,218

0,001

HHIB, BNP

2974

17 674

J

Informasjon og kommunikasjon

0,140

0,152

0,012

0,152

0,000

QR, PLIK, HHIB, BNP

1826

13 002

K

Finansiering og forsikringsvirksomhet

0,125

0,169

0,044

0,169

0,000

180

967

QR, PLIK

QR, PLIK

QR, PLIK

QR, PLIK, KGG, SV

QR, PLIK, HHIB

QR, PLIK, HHIB

QR, PLIK, KGG, SV, HHIB

QR, PLIK, KGG, SV, HHIB, BNP

L

Omsetning og drift av fast eiendom

0,144

QR, PLIK

0,169

0,025

QR, PLIK, HHIB

0,169

0,000

QR, PLIK, HHIB, BNP

964

5542

M

Faglig, vitenskapelig tjenesteyting

0,176

QR, PLIK

0,184

0,008

QR, PLIK, HHIB

0,184

0,000

QR, PLIK, HHIB

4287

29 396

N

Forretningsmessig tjenesteyting

0,187

QR

0,197

0,010

QR, HHIB

0,198

0,001

QR, HHIB

2209

14 145

Q

Helse- og sosialtjenester

0,179

QR, PLIK

0,183

0,004

QR, PLIK, HHIB

0,183

0,000

QR, PLIK

2368

14 328

R

Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter

0,178

QR, PLIK

0,189

0,011

QR, PLIK, HHIB

0,190

0,001

QR, PLIK, HHIB, BNP

621

2742

S

Annen tjenesteyting

0,203

0,211

0,008

0,211

0,000

BNP

1167

7886

0,187

0,199

0,012

0,200

0,001

HHIB

46 144

319 430

Alle

MAGMA 07/2021

HHIB

111


F

Etter å ha undersøkt ulike variabler som skal måle en landsspesifikk effekt, fant vi at BNP kan forklare bare 0,1 prosent av variasjon i lønnsomhet. En mulig årsak til den lave forklaringskraften kan være at datasettet kun inneholder bedrifter som opererer i Norge. Det kan være at resultatene vil forandre seg ved en flernasjonal studie, slik McGahan og Victer (2010) finner. Basert på analysene ovenfor konkluderer vi dermed med at både et innenfra–ut- og utenfra– inn-perspektiv forklarer en betydelig del av variasjonen i lønnsomhet for norske bedrifter i perioden 2008 til 2016. Forholdet mellom perspektivene varierer med bedriftenes både størrelse og bransje. Det er likevel slik at innenfra– ut-perspektivet skiller seg ut som det som forklarer størst andel av variasjonen i lønnsomhet på tvers av alle analyser vi har gjennomført. En implikasjon av vår studie vil være at når selskaper skal fordele ressursene sine, burde strategiske handlinger som er knyttet til et innenfra–ut-perspektiv prioriteres. Dette kan for eksempel gå ut på at selskapet velger å følge ressursbasert teori. Et viktig strategisk element som ofte trekkes frem, er stordriftsfordeler. Resultatene av vår studie tyder på at størrelse, målt i både salgsinntekt og eiendeler, har ubetydelig innvirkning på variasjonen i lønnsomhet. En implikasjon av dette funnet er at effekten av stordriftsfordeler kan ha blitt overvurdert i perioden 2008 til 2016, sammenlignet med tidligere studier. Analysene viser at forholdene mellom perspektivene varierer basert på selskapenes størrelse. For eksempel ser vi at et utenfra–inn-perspektiv har større betydning for store enn for små selskaper. I tillegg har vi sett at et innenfra– ut-perspektiv ikke er sterkest i alle bransjer. En annen implikasjon er dermed at det ikke finnes en generell bestepraksis som gjelder for samtlige selskaper i Norge. Dette betyr at hver enkelt bedrift må vurdere sin situasjon og bransje før en tar strategiske valg. Avslutningsvis vil vi understreke at studien bygger på et historisk datamateriale. Det betyr at resultatene kun sier noe om hvordan forholdene har vært tilbake i tid. Analysene gir dermed ingen prognose for hvordan forholdene vil være i fremtiden. Både de indre mekanismene i bedriftene og omgivelsene rundt er i stadig endring. Et eksempel på en slik endring er den raske teknologiske utviklingen. Det er derfor viktig å understreke at studien kun gir innsikt i hvordan forholdene var for norske selskaper i perioden 2008 til 2016.

FORSKNING OG VITEN

REFERANSER

Andrews, K. (1987). The concept of corporate strategy. Richard Irwin. Bain, J. S. (1959). Industrial organization. Wiley. Barney, J. (1991). Firm resources and sustained competitive advantage. Journal of Management, 17(1), 99–120. Baumol, W. J. (1967). Business behavior, value and growth. Macmillan. Bhattacharjee, A. & Majumdar, S. K. (2011). How much does industry matter in an emerging market economy? (Working paper No. 256). University of Dundee, UK. Chandrapala, P. & Knápková, A. (2013). Firm-specific factors and financial performance of firms in the Czech Republic. Acta Universitatis Agriculturae et Silviculturae Mendelianae Brunensis, 61(7), 2183–2190. Chang, S. J. & Hong, J. (2002). How much does the business group matter in Korea? Strategic Management Journal, 23(3), 265–274. Chang, S. J. & Singh, H. (2000). Corporate and industry effects on business unit competitive position. Strategic Management Journal, 21(7), 739–752. Etiennot, H., Vassolo, R., Diaz Hermelo, F. & McGahan, A. M. (2013). How much does industry matter to firm performance in emerging countries? Academy of Management Proceedings, 2013(1), 11034. Friedman, M. (1970). A Friedman doctrine: The social responsibility of business is to increase its profits. The New York Times Magazine, 13, 32–33. Grant, R. M. (2010). Contemporary strategy analysis (6. utg.). Wiley. Hall, M. & Weiss, L. W. (1967). Firm size and profitability. Review of Economics and Statistics, 49, 319–331. Hawawini, G., Subramanian, V. & Verdin, P. (2003). Is performance driven by industry- or firm-specific factors? A new look at the evidence. Strategic Management Journal, 24(1), 1–16. Hoskisson, R. E., Wan, W. P., Yiu, D. & Hitt, M. A. (1999). Theory and research in strategic management: Swings of a pendulum. Journal of Management, 25(3), 417–456. Itami, H. & Roehl, T. W. (1987). Mobilizing invisible assets. Harvard University Press. Kessides, I. N. (1990). Internal versus external market conditions and firm profitability: An exploratory model. The Economic Journal, 100(402), 773–792. Mason, E. S. (1939). Price and production policies of large-scale enterprise. The American Economic Review, 29(1), 61–74. McGahan, A. M. & Porter, M. E. (1997). How much does industry matter, really? Strategic Management Journal, 18(S1), 15–30. McGahan, A. M. & Victer, R. (2010). How much does home country matter to corporate profitability? Journal of International Business Studies, 41(1), 142–165. Penrose, E. T. (1959). The Theory of the Growth of the Firm. Oxford: Blackwell. Porter, M. A. (1979). How competitive forces shape strategy. Harvard Business Review, 137–145. Roquebert, J. A., Phillips, R. L. & Westfall, P. A. (1996). Markets vs. management: What «drives» profitability? Strategic Management Journal, 17(8), 653–664. Rumelt, R. P. (1991). How much does industry matter? Strategic Management Journal, 12(3), 167–185. Schmalensee, R. (1985). Do markets differ much? The American Economic Review, 75(3), 341–351. Sheel, A. (2016). SCP-relevance and class-effect in performance – A comparative analysis of restaurants and petroleums firms. International Journal of Hospitality Management, 52, 33-45. Smith, A. (2007). Nasjonenes velstand, Bok I–II. (Oversatt av Åshild Sonstad). Trondheim: Sonstad Forlag. Smith, A. (2011). Nasjonenes velstand, Bok III–V. (Oversatt av Åshild Sonstad). Trondheim: Sonstad Forlag. Wernerfelt, B. (1984). A resource-based view of the firm. Strategic Management Journal, 5(2), 171–180. Xia, F. & Walker, G. (2015). How much does owner type matter for firm performance? Manufacturing firms in China 1998–2007. Strategic Management Journal, 36(4), 576–585.

NOTER

1 Spesiell takk til Erik Døving og Ingvild Jøranli for konstruktive kommentarer.

112

MAGMA 07/2021


F

FORSKNING OG VITEN

Miljørapportering i foretak som produserer vindkraftF

SAMMENDRAG

Artikkelen presenterer en innholdsanalyse av miljøinformasjonen til de 34 foretakene som ifølge Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har konsesjon for vindkraft på land. Miljøkonsekvenser med store naturinngrep av vindkraftproduksjon har fått stor oppmerksomheten i offentligheten, og ut fra legitimitetsteorien kunne man forvente at foretakene ville rapportert ut over lovpålagt informasjon. Foretakene opplyser overraskende lite og med lav kvalitet på informasjonen. Blant annet benytter mange av foretakene regnskapslovens forenklinger for små foretak og avlegger ikke årsberetning. Konsekvensen er mindre informasjon med dårligere kvalitet, og dette

MAGMA 07/2021

reduserer beslutningsnytten. De eksterne interessentene får ikke hensiktsmessig informasjon om miljøvirkningene av de ulike anleggene, for ressursallokerings- og kontrollformål. Konsesjonshavere har plikt til å fjerne anlegg og tilbakeføre naturinngrep så langt som mulig. Regnskapsmessig avsetning for fjernings- og oppryddingsforpliktelsen løses regnskapsmessig på ulike måter, og årsregnskapene blir dermed ikke sammenlignbare. Det er indikasjoner på at små foretak unnlater å avsette for denne forpliktelsen. Konsesjonspålagt garantistillelse gis det heller ingen opplysninger om. De samlede funnene bør være en vekker for foretakene, deres revisorer og myndighetene.

113


F

FORSKNING OG VITEN

Kjell Magne Baksaas er statsautorisert revisor og dosent ved USN Handelshøyskolen ved Universitetet i Sørøst-Norge, der han er faglig ansvarlig for næringsmaster regnskap og revisjon. Han er leder av nasjonalt fagorgan i regnskaps- og revisjonsfag ved Universitetsog høgskolerådet (UHR).

Even Fallan ter ved blant annet Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskolen i Innlandet og Nord Universitet. Fallan er utdannet ved NHH og TØH, og har en doktorgrad i miljørapportering fra Copenhagen Business School. I 2022 kommer han med lærebøkene «Innføring i bærekraftsrapportering» og «Innføring i skatterett».

Kirsti Helene Rødfjell Meidelsen er siviløkonom fra HHB og statsautorisert revisor fra NHH. Hun er partner i KPMG og ansatt som førstelektor i revisjon ved Handelshøgskolen i Bodø, Nord Universitet.

Sissel With Stephansen er statsautorisert revisor og autorisert regnskapsfører, tidligere manager ved EY og nå førstelektor i finansregnskap ved Nord Universitet, Handelshøgskolen Bodø.

Tonny Stenheim er professor ved Institutt for økonomi, markedsføring og jus på ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har en PhD i regnskapsteori fra Handelshøjskolen i København. Han er i tillegg utdannet Cand.Merc med hovedfag i bedriftsøkonomisk analyse og har master i regnskap og revisjon.

1 Innledning Vårt samfunn trenger energi, og i takt med økt miljøbevissthet har behovet for ren og fornybar energi fått stor oppmerksomhet. Vindkraft har lenge vært sett på som en bidragsyter til dette. Natur er en ressurs på linje med kapital, men større naturinngrep forvaltes av fellesskapet. Flere interessenter enn kapitaltilbydere har mer legitime behov for innsyn i bruk og forvaltning knyttet til disse ressursene. I de senere år har det vært mye politisk oppmerksomhet og støy om vindkraft. Lokale aksjonsgrupper har gjennom demonstrasjoner fått media til å rette oppmerksomheten mot de negative sidene ved vindkraft, som naturinngrep som følge av anleggelse av veier og infrastruktur i utbyggingsfasen og støy og negativ innvirkning på fugle- og dyreliv. Etablering av anlegg for produksjon av vindkraft medfører naturinngrep. Betingelse for konsesjon er at konsesjonshaver påtar seg et ansvar for å fjerne anlegg og tilbakeføre berørte områder. Så langt har det vært mindre oppmerksomhet om den kostbare fjernings- og tilbakeføringsfasen. Den negative støyen med lokal motstand som blant annet omfattet sivil ulydighet, ble så kraftig at politikerne så seg nødt til å gjennomgå politikken på nytt. Før sommeren 2020 la Regjeringen fram en revurdert politikk for vindkraft (Meld. St. 28 (2019–2020)). Stikkordene var at «[l]okal og regional forankring skal forbedres. Og det skal tas mer hensyn til natur, miljø og naboer» (Bru, 2020). Årsregnskap og årsberetning skal gi informasjon som er relevant for beslutninger om ressursallokering og kontroll, herunder bruk av naturressurser. Dette inkluderer ikke-finansiell rapportering. Rapporteringen skal være beslutningsnyttig for en lang rekke eksterne brukere, også lokalsamfunn, naboer, media og andre berørte parter. Etablering og drift av vindkraftverk er konsesjonspliktig. Vi har ikke undersøkt konsesjonene og betingelsene i disse, men i alle konsesjonene ligger det krav om fjerning av anlegg og tilbakeføring av berørte områder «så langt som mulig» til naturlig tilstand (Meld. St. 28 (2019–2020), s. 25). En tidligere studie peker på at informasjon om fjerningsforpliktelser er sparsomme (Nygård & Kleven, 2016). Som følge av at tilbakeføring både er kapitalkrevende og betyr mye for eksterne interessenter, har vi undersøkt informasjonen som gis om denne forpliktelsen. Små foretak har i regnskapsreguleringen betydelige lempinger på dette området. I tillegg er mange av foretakene i undersøkelsen nærmest single purpose, noe som øker faren for avvikling/ konkurs før tilbakeføringen er fullført. På bakgrunn av våren 2020, hvor vindkraftbransjen fikk stor oppmerksomhet, har vi foretatt en innholdsanalyse av hvordan foretak med konsesjon for landbasert vindkraft rapporterer om miljøkonsekvenser i sine årsregnskaper og årsberetninger for 2019. Problemstillingen er: I hvilken grad gir årsberetningene og årsregnskapene til foretak med vindkraftkonsesjoner informasjon om miljøaspekter som er beslutningsnyttig for eksterne interessenter? 2 Teori og regulering Miljørapportering defineres her som egenrapportering av informasjon om hvordan foretak påvirker miljøforhold, og hvordan miljøforhold påvirker foretaket. Til forskjell fra fi-

114

MAGMA 07/2021


F

FORSKNING OG VITEN

Figur 1. Fasene i konsesjonsprosessen. Hentet fra Meld. St. 28 (2019–2020), figur 3.1, s. 20.

0. Initivfase

1. Meldingsfase

2. Utredningsfase

3. Søknadsfase

4. Detaljplanleggingsfase

5. Utbyggingsfase

6. Driftsfase

7. Avviklingsfase

En aktør tar initiativ til et vindkraftprosjekt

NVE mottal melding

Tiltakshaver gjennomfører konsekvensutredning

NVE mottar konsesjonssøknad med konsekvensutredning

NVE mottar søknad om detaljplan

Starter etter NVEs godkjenning av paner

NVE fører tilsyn i driftsfasen

Plan for tilbakeføring

Ulike lokaliseringer kan vurderes NVE har ingen formell rolle

Høring av melding NVE fastsetter utredningsprogram

Høring av søknad Befaring

Detaljplan og MTA-plan

Innsigelse og konsultasjoner

Høring av planer

NVE fatter vedtak

NVE godkjenner planer

Ev. klagebehandling

Ev. klagebehandling

nansiell rapportering innebærer relevant miljørapportering blant annet måling av eksterne effekter. De overordnede formålene med miljørapportering sammenfaller likevel i stor grad med de tradisjonelle etterspørselsformålene for finansiell rapportering (Gjesdal, 1981; Fallan, 2020), og det samme gjelder kvalitetskriterier for beslutningsnyttig informasjon (International Accounting Standards Board [IASB], 2018). 2.1 Vindkraft – regulering og miljøpåvirkning Utbygging, eierskap og drift av vindkraftverk krever konsesjon, og tiltakshaver må søke om konsesjon etter energiloven (Meld. St. 25 (2015–2016)). Konsesjonen inneholder vilkår og forutsetninger som må oppfylles av den som får konsesjon. Det er lagt til rette for kommunal behandling av mindre vindkraftanlegg, men for større anlegg må det søkes om konsesjon hos NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). I Norge skal konsesjon til vindkraftverk gis for et begrenset tidsrom inntil 30 år regnet fra det året konsesjonen ble gitt (energiloven § 2-2 (2)). Den første konsesjonen ble gitt av NVE i 1997. I utbyggingsfasen følger NVE opp prosessen. For å unngå at vindkraftprosjekter trekker ut i tid, ble tidskravene i konsesjonsbehandlingen innskjerpet gjennom Meld. St. 28 (2019–2020). Virkningene vindkraft har på miljø, naboer og annen virksomhet, må beskrives tydelig og vektlegges sterkere ved konsesjonsbehandlingen. Stikkordene meldingen bruker om naturkonsekvenser, er: a) naturmangfold knyttet til naturtyper, fugl og pattedyr (spesielt villrein), b) landskap og friluftsliv, c) urørt natur – sammenhengende naturområder, d) økosystemtilnærming – samlet belastning, e) direkte og indirekte utslipp av klimagasser, f ) reiseliv, g) kulturmiljø, h) nabovirkninger – visuell eksponering og støy, i) reindrift og annen samisk ut-

MAGMA 07/2021

Konsesjonspliktige endringer

Konsesjoner er ansvarlig for at krav og villkår følges

NVE behandler avvik

Garantistillelse for kostnader.

NVE inspiserer NVE følger opp avviksmeldinger NVE kan følge opp med reaksjoner

marksbruk, og j) elektronisk kommunikasjon (Meld. St. 28 (2019–2020), kap. 6). Et av vilkårene i alle konsesjoner for vindkraft er at når konsesjonsperioden er over, skal området føres tilbake til naturens opprinnelige stand. Videre er det i konsesjonene satt vilkår om at konsesjonshaver innen utgangen av det tolvte driftsåret for anlegget skal oversende NVE et konkret forslag til garantistillelse som sikrer kostnadsdekning for fjerning av vindturbinene og tilbakeføring av området (Meld. St. 28 (2019–2020), s. 25). Når anlegg skal nedlegges, krever det tillatelse fra NVE (energilovforskriften § 3-5 bokstav d). Per i dag er ingen vindkraftanlegg kommet til nedleggelsesfasen. 2.2 Regnskapsteori Overordnet formål ved rapportering er at informasjonen som rapporteres, gir beslutningsnyttig informasjon for eksterne interessenter. Dette er informasjon som potensielt vil gi mer opplyste og dermed bedre beslutninger. Oppfyllelse av beslutningsnytte betinger en viss kvalitet på informasjonen. Kvalitetskrav for finansiell informasjon kan deles inn i nødvendige kvalitetskrav og forsterkende kvalitetskrav, jevnfør for eksempel IASBs konseptuelle rammeverk (IASB, 2018). De nødvendige kvalitetskravene må være oppfylt for at informasjonen skal kunne ha beslutningsnytte. I IASBs konseptuelle rammeverk er dette relevans og tro gjengivelse. Relevans handler om at informasjonen er nyttig for den aktuelle beslutningen, mens tro gjengivelse handler om informasjonen er til å stole på, det vil si om den faktisk opplyser om det den utgir seg for å gi opplysninger om (nært knyttet til validitetsbegrepet). De forsterkende kvalitetskravene vil øke beslutningsnytten ytterligere hvis de først er oppfylt. Disse er sammenlignbarhet (comparability), forståelighet (understandability), konsistens (consistency),

115


F

verifiserbarhet (verifiability) og rettidighet (timeliness) (IASB, 2018: CF 2.23). For ikke-finansiell rapportering er det ikke et tilsvarende rammeverk, men International Federation of Accountants (IFAC) har i sin oppfordring til The International Financial Reporting Standards Foundation (IFRS-stiftelsen) om å opprette en nytt standardsettende organ (International Sustainability Standards Board (ISSB)) for bærekraftsrapportering, lagt vekt på at informasjonen skal være beslutningsnyttig og derfor må være konsistent, sammenlignbar, troverdig og etterprøvbar (IFAC, 2020). Dette bør være en integrert rapportering med finansiell og ikke-finansiell informasjon og bygge på et felles konseptuelt rammeverk. 2.3 Miljørapportering Miljørapportering som fenomen begynte å bre om seg på 1980-tallet og har gradvis blitt mer vanlig blant store foretak internasjonalt (Fallan & Fallan, 2009; Gray et al., 2014; KPMG, 2020). Flere og flere land har innført rapporteringskrav, og en rekke frivillige rapporteringsstandarder er utviklet (Camilleri, 2015). En omfattende forskningsproduksjon de siste tiårene har imidlertid vist at det er et stykke å gå før både reguleringer, standarder og rapporteringspraksis er hensiktsmessig sett opp mot idealene ovenfor. Selv blant verdens største foretak er rapporteringen gjerne ufullstendig (Lock & Seele, 2016), lite nøytral (Talbot & Boiral, 2018), lite sammenlignbar (Michelon et al., 2015), lite verifiserbar (Chauvey et al., 2015) og lite forståelig (Nazari et al., 2017). I stedet for at rapporteringen er motivert ut fra etterspørselsformål, synes miljørapporteringen ofte å bli brukt for legitimeringsformål (Talbot & Boiral, 2018). Vanlige legitimeringsstrategier innen rapportering inkluderer også ulike typer opportunistisk rapporteringsatferd (Lindblom, 2010). Det er for eksempel ikke uvanlig at det er lite sammenheng mellom informasjonen i foretakenes miljørapportering og deres faktiske miljøprestasjoner (Michelon et al., 2015). Forskere stiller også spørsmål ved hvor hensiktsmessig frivillig rapportering, for eksempel etter standarder som Global Reporting Initiative (GRI), og pålagt rapportering er for å oppfylle kvalitetskriterier (Garcia-Torea et al., 2020). I tillegg viser entydige funn at foretak kun i begrenset grad oppfyller disse pålagte og/ eller frivillige rapporteringskravene (Chauvey et al., 2015; Finanstilsynet, 2020; PwC, 2017). Norge var tidlig langt framme innen miljørapportering, sannsynligvis på grunn av regnskapslovens krav til miljøinformasjon i styrets årsberetning. Kravene gjaldt alle regnskapspliktige foretak, i motsetning til internasjonale krav som ofte gjelder store foretak og/eller foretak i spesifikke bransjer. Når Norge nå har fjernet krav om årsberetning for de fleste foretak (regnskapsloven § 3-2 (2)), innebærer det mindre pålagt offentlig tilgjengelig miljøinformasjon gjennom årsrapporten. Bevisstheten om miljørapportering, og bærekrafteller samfunnsansvarsrapportering mer generelt, øker. Internasjonalt er det flere og flere store foretak som rapporterer om miljøforhold, og flere som får rapporteringen

116

FORSKNING OG VITEN

attestert (KPMG, 2020). Det er også flere internasjonale initiativ for å bedre reguleringen og standardsettingen på området. 2.4 Legitimitetsteorien som forklaring av miljørapportering Som antydet ovenfor er legitimitetsteori det viktigste og mest brukte teoretiske rammeverket for å forklare miljørapportering¹ (Vourvachis & Woodward, 2015). Foretak trenger legitimitet i omgivelsene, særlig hos sentrale interessenter, for å overleve. Behovet for legitimitet kan gjelde miljøforhold og alle mulige andre forhold som oppfattes som vesentlige. Miljørapportering kan brukes som et strategisk virkemiddel for å sikre slik legitimitet (Lindblom, 2010). Behovet for legitimitet kan også gjelde miljørapporteringen i seg selv (Fallan, 2015). Foretaks legitimitetsrisiko kan knyttes til oppfattede brudd på lover og regler (regulatorisk legitimitet), det kan være atferd som oppfattes å være i strid med normer eller samfunnets forventninger om rett og galt (moralsk legitimitet), i hvilken grad en viss atferd er forventet eller akseptert, slik som at miljørapportering etter hvert kan bli så vanlig at eksistensen av den blir tatt for gitt (kognitiv legitimitet), eller oppfatninger av hvordan foretaket påvirker interessentenes egeninteresse (pragmatisk legitimitet) (Fallan, 2016). De ulike legitimitetsdimensjonene kan virke i samme retning, men kan også være motstridende. Generelt kan legitimitetsteori for eksempel predikere at store foretak, børsnoterte foretak og foretak i miljøsensitive bransjer – foretak som er ekstra synlige og har skjerpet søkelys på seg i miljøsammenheng – vil oppleve en større legitimitetsrisiko knyttet til miljøforhold, og derfor i større grad vil bruke miljørapportering som et strategisk virkemiddel for å sikre sin legitimitet. Dersom et vindkraftforetak bryter lov- eller konsesjonskrav på miljøområdet, vil foretaket kunne oppfatte en regulatorisk legitimitetsrisiko (det samme gjelder hvis foretaket bryter kravene til miljørapportering). Dersom vindkraftanleggene oppfattes å ødelegge sårbar natur, drepe rødlistet fugl, ødelegge beiteområder for rein eller bidra til estetisk forurensing eller støy som gir naboer redusert livskvalitet, kan det gi en moralsk legitimitetsrisiko. I den grad vindkraftutbygging er et fenomen som ikke er allment akseptert, kan det gi opphav til kognitiv legitimitetsrisiko. Og selv om vindkraft kan være positivt for enkelte interessenter, kan det også oppfattes som å ramme interessene til andre interessenter og dermed medføre en pragmatisk legitimitetsrisiko. De siste årene har vi sett stor folkelig motstand mot vindkraft fra lokalsamfunn som må leve nær vindkraftanleggene. Dette kan medføre en oppfattet moralsk, kognitiv og pragmatisk legitimitetsrisiko for vindkraftforetak. Den sterke opposisjonen kan også medføre endrede reguleringer, som igjen kan gi en framtidig økt regulatorisk legitimitetsrisiko. Gitt at foretak i vindkraftbransjen oppfatter en økt legitimitetsrisiko, tilsier legitimitetsteorien at foretak vil ta i bruk miljørapportering som et virkemiddel for å sikre sin legitimitet.

MAGMA 07/2021


F

2.5 Aktuell regnskapsregulering Årsregnskapet og årsberetningen er to selvstendig dokumenter (regnskapsloven § 3-2). Årsberetningen gir tilleggsinformasjon om finansielle forhold, men også forhold som dels ikke er reflektert i årsregnskapet (for eksempel ikke-finansielle forhold). Alle regnskapspliktige virksomheter, med unntak av de som er klassifisert som små foretak (regnskapsloven § 1-6), har plikt til å utarbeide årsberetning (regnskapsloven § 3-1 (1)). NRS 16 Årsberetning punkt 2.10 gir nærmere veiledning når det gjelder innholdet i kravene i regnskapsloven § 3-3a om årsberetningen. Standarden skiller mellom såkalte skal-bestemmelser og kan-bestemmelser. Skalbestemmelsene er pliktbestemmelser i regnskapsloven § 3-3a, mens kan-bestemmelsene er bestemmelser som gjelder opplysninger om forhold som kan påvirke verdien av foretaket eller ha betydning for foretakets interessegrupper. I § 3-3a tiende ledd er det angitt krav om å gi opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av ytre miljø. I henhold til bestemmelsen skal det opplyses om hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, og hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøpåvirkninger. Selv om det foreligger den type forhold som nevnt over, er ikke det tilstrekkelig for at det skal foreligge en opplysningsplikt. Det må også være slik at disse forholdene kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Miljømessige forhold som krever offentlig tillatelse, for eksempel konsesjon, vil representere en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø og må omtales i årsberetningen. Store foretak har utvidede krav til informasjonsplikt i årsberetningen, alternativt i egen rapportering om samfunnsansvar som det henvises til i årsberetningen (regnskapsloven § 3-3c). Her er det krav om at foretak blant annet for det ytre miljø skal utarbeide en redegjørelse om samfunnsansvar som skal gis i det om fang som er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat, stilling og konsekvenser av foretakets virksomhet. Dette innebærer blant annet en beskrivelse av foretakets forretningsmodell og foretakets retningslinjer, risikovurderinger og forhold som kan forventes å ha negativ påvirkning på forhold tilknyttet blant annet miljø og hvordan foretaket håndterer disse risikoene. Kravene til ikke-finansiell rapportering er lite konkrete. Når det gjelder rapportering om bærekraft og miljøpåvirkning spesielt, finnes det internasjonalt en rekke ulike rammeverk som foretak frivillig kan velge å rapportere i henhold til. De viktigste synes å være Global Reporting Initiative (GRI), Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD) og Carbon Disclosure Project (CDP). Styrets og daglig leders signatur på årsberetningen vil også omfatte rapportering om bærekraft som det er henvist til i årsberetningen. 3 Metodisk tilnærming Populasjonen i denne undersøkelsen er alle foretak som har fått konsesjoner fra NVE per 9. mars 2020², totalt 36 fore-

MAGMA 07/2021

FORSKNING OG VITEN

tak. To foretak er ekskludert fra utvalget. Det ene er utelatt fordi det er organisert som et enkeltpersonforetak som er unntatt regnskapsplikt, og det andre fordi konsesjonen ligger i et annet foretak i konsernet. Alle de resterende 34 foretakene er med i utvalget. Vi undersøkte årsregnskaper og årsberetninger for 2019 og hentet firma- og regnskapsinformasjon fra Regnskapsregisteret i Brønnøysundregistrene og Bisnode. Vår innholdsanalyse omfatter informasjon i årsberetning og i noter. I tillegg vil en henvisning fra årsberetningen til egen bærekraftsrapport vurderes som sentral informasjon, og er tatt med i vurderingen. Henvisning til hjemmesider utenom til spesifikke rapporter er ikke vurdert. For datterselskaper har vi gått opp et nivå og kartlagt eventuell rapportering i morselskap. For å systematisere kartleggingen har vi utviklet et kodeskjema hvor vi vurderer informasjon ut fra skal-krav, bør-krav og frivillig rapportering. Inndelingen gjenspeiles i avsnitt 4. Innen hvert nivå er kvaliteten på informasjonen vurdert på en skala fra 0 til 5 for hvert av nivåene. For å sikre at vurderingene ble samkjørt, gjorde vi først en testregistrering for å bli enige om bruk av skalaen. Årsregnskapene og årsberetningene ble fordelt mellom forfatterne for gjennomgang, og alle foretak ble vurdert av to forfattere med en rullerende fordeling. Særlige forhold i rapporteringen ble diskutert i plenum. 4 Analyse og diskusjon av funn Vi har som tidligere beskrevet innhentet årsberetninger og årsregnskap for alle som har vindkraftkonsesjoner i Norge. Disse har vi analysert på bakgrunn av det teoretiske rammeverket vi har beskrevet, og delt inn analysen i skalkrav i regnskapsloven, bør-krav, det vil si anbefalinger i regnskapsstandard, og frivillig rapportering. Videre har vi undersøkt informasjon knyttet til avsetning for forpliktelser og garantier. Vi har ut fra dokumentene analysert omfanget av informasjon som er gitt. Regnskapsbrukerne er naturlig nok opptatt av reell kvalitet på informasjonen. Dette er vanskelig å måle. I bunnen av vår gjennomgang ligger en persepsjon om omfang av kvalitativ og kvantitativ informasjon. Vi mener denne forutsetningen holder ut fra at vi har analysert og kategorisert informasjonen med kvalitetsskalaer på hvert nivå. Vi konkluderer derfor med at lav skår indikerer lav informasjonskvalitet. Vi har benyttet en kvalitetsskala fra 0: ingen informasjon – til 5: informasjon av eksellent kvalitet som oppfyller kvalitetskravene. 4.1 Krav i regnskapsloven Regnskapsloven setter krav til minimumsinformasjon om virksomhetens påvirkning på det ytre miljø. Små foretak er unntatt fra plikten til å utarbeide årsberetning (regnskapsloven § 3-1 (2)). Av 34 foretak i vårt utvalg unnlater 20 foretak å utarbeide årsberetning basert på forenklingsregelen, og ytterligere to foretak avgir årsberetning frivillig, men bekrefter ikke at denne er i henhold til regnskapslovens krav. Små foretak må falle inn under to av følgende tre kriterier: mindre enn 70 millioner kroner i salgsinntekter, min-

117


F

FORSKNING OG VITEN

dre enn 35 millioner kroner i sum eiendeler eller færre enn 50 årsverk. Vindkraft er kapitalintensiv, så dette kriteriet overskrides av alle, bortsett fra tre foretak. Vindkraftforetakene har få ansatte, og dermed er det omfanget av salgsinntekter som i realiteten avgjør om kriteriene for små foretak er oppfylt. Kriteriene må overskrides i to år før lempingene for små foretak ikke kan benyttes. Som beskrevet tidligere burde det – basert på teori, oppmerksomheten fra lokalsamfunn og potensielle miljøkonsekvenser – kunne forventes at foretakene gir et minimum av miljøinformasjon, uavhengig av om regnskapsloven definerer dem som små eller ikke. På en kvalitetsskala fra 0 til 5 poeng er gjennomsnittlig karakter for vindkraftforetakene 0,62. Det er tre foretak som er datterselskaper av Statkraft. Heller ikke disse har utarbeidet årsberetning, men konsernregnskapet og tilhørende miljørapportering/rapportering om samfunnsansvar (Statkraft, 2020) har vi vurdert til karakter 4 generelt sett. Det presiseres at konsernrapporteringen har langt igjen før den kan måle seg med både beste praksis og ideell rapportering. Karakteren for konsernrapporteringen tar heller ikke hensyn til blant annet at rapporteringen i begrenset grad går inn på spesifikke forhold knyttet til hver vindpark, noe som kan være vesentlig. Vi kan konkludere at informasjonen som er gitt, ikke oppfyller minimumskravene til informasjon om miljøforhold. Foretakene begrenser oftest omtalen til at vindkraft er ren, bærekraftig energi. Det er selvfølgelig korrekt, men vindkraftdebatten og Meld. St. 28 (2019–2020) viser også andre sider som burde vært omtalt.

Kvalitetsskala

0 – ingen informasjon

1 – få tema med lav kvalitet

2 – flere tema med lav kvalitet

Antall foretak

20

7

7

3 – få tema med noe høyere kvalitet

4 – flere tema med høyere kvalitet

5 – gjennomgående høy kvalitet

Total antall

0

0

0

34

Av hensyn til regnskapsbrukerne er det krav om at årsregnskapet og årsberetningen skal være på norsk (regnskapsloven § 3-4 (3)). Skattedirektoratet kan med enkeltvedtak gjøre unntak fra dette kravet. Hele åtte foretak i vårt utvalg på 34 har fått tillatelse til å benytte engelsk i sin rapportering. Skattedirektoratets tillatelse skal følge årsregnskapet og årsberetningen, og i noen av begrunnelsene framgår det at unntak er gitt ut fra hensynet til utenlandske styremedlemmer. Det virker underlig ut fra hva som er formålet med årsregnskapet og årsberetningen. Det synes som om direktoratet legger mer vekt på interne forhold i foretaket enn de eksterne interessentene, så som allmennheten og lokalsamfunnet rundt.

118

4.2 Krav i regnskapsstandard NRS 16 gir i tillegg til lovkrav anbefaling om å rapportere ytterligere opplysninger om ytre miljø. Det sentrale er at standardsetter har identifisert visse typer opplysninger som foretak «bør» rapportere fordi de anses for å være relevante for interessenter. Anbefalt rapportering i NRS 16 omfatter blant annet opplysninger om miljøpolicy, miljømålsettinger og miljøkrav fra myndigheter, leverandører og kunder. På en kvalitetsskala fra 0 til 5 poeng er gjennomsnittlig karakter for vindkraftforetakene 0,76. Vi kan dermed legge til grunn at rapporteringen om temaene på nivå 2, som er sentral informasjon for å forstå foretakenes miljøforhold, er av så lav kvalitet at den ikke er i nærheten av å oppfylle kriterier for beslutningsnyttig informasjon. Det er svært få, om noen, som oppfyller bør-anbefalingene i regnskapsstandarden. Kvalitetsskala

0 – ingen informasjon

1 – få tema med lav kvalitet

2 – flere tema med lav kvalitet

3 – få tema med noe høyere kvalitet

Antall foretak

20

7

7

0

3 – få tema med noe høyere kvalitet

4 – flere tema med høyere kvalitet

5 – gjennomgående høy kvalitet

Total antall

0

0

0

34

Også her vurderes Statkrafts konsernrapportering til karakter 4 på skalaen, med de samme forbehold som skissert ovenfor. 4.3 Frivillig miljøinformasjon Ingen av foretakene har frivillig valgt å følge en av standardene for miljø-/bærekraftsrapportering. På kvalitetsskalaen har derfor samtlige foretak kvalitetskarakter 0 – ingen informasjon. 4.4 Spesifikke tema knyttet til vindkraft Vi har registrert opplysninger om ulike typer miljøpåvirkning som nevnt i Meld. St. 28 (2019–2020). Noe av dette overlapper med det vi har behandlet over. Den rapporteringen som blir gitt i årsberetning eller bærekraftsrapport om forhold nevnt i Meld. St. 28 (2019–2020), er derfor frivillig. Vi fant svært lite rapportering på dette nivået, og på en kvalitetsskala fra 0 til 5 poeng er gjennomsnittlig karakter for vindkraftforetakene 0,18. Ett foretak sier indirekte noe om påvirkning på rein i forbindelse med en rettssak. Et annet skisserer noe miljøpåvirkning ved kraftutbygging, men spesifiserer ikke om det er knyttet til vann- eller vindkraft. Et tredje (konsern med ulike typer kraftproduksjon i datterselskaper) har en opplisting av rødlistede arter, men de går ikke dypt og strukturert inn på miljøutfordringer knyttet til hvert enkelt vindkraftanlegg. Vi finner at omtalene er noe generelle, og lite spesifikke. De beste omtalene finner vi hos Statkraft, som opplyser at de rapporterer i henhold til prinsippene i GRI. «Utbygging av vindkraft krever store naturområder og kan[³] påvirke sårbar natur og dyreliv», og «… tilstreber å

MAGMA 07/2021


F

FORSKNING OG VITEN

redusere negative miljøkonsekvenser i alle faser av et prosjekt. Dette omfatter kartlegging av biodiversitet og vernede og sensitive områder tidlig i planleggingsfasen, innføring av avbøtende tiltak i byggefasen og valg av miljøvennlige metoder i driftsfasen» (Statkraft, 2020). Opplysninger om bærekraft for alle foretak der Statkraft er majoritetseier, er tatt med i bærekraftsrapporten.

Kvalitetsskala

0 – ingen informasjon

1 – få tema med lav kvalitet

2 – flere tema med lav kvalitet

Antall foretak

28

2

2

3 – få tema med noe høyere kvalitet

4 – flere tema med høyere kvalitet

5 – gjennomgående høy kvalitet

Total antall

0

0

0

34

Vi kan legge til grunn at informasjonen som gis om temaene på nivå 4, som er relevant informasjon for å forstå foretaks miljøforhold, er av så lav kvalitet at den ikke er i nærheten av å oppfylle kriterier for beslutningsnyttig informasjon. 4.5 Avsetning til forpliktelser og garantistillelse I alle vindkraftkonsesjoner er det en betingelse at etter endt konsesjonsperiode skal anlegget fjernes, og berørte områder skal tilbakeføres «så langt som mulig» til naturlig tilstand. Videre er det i konsesjonene en betingelse om garantistillelse innen utgangen av det tolvte driftsåret som sikrer kostnadsdekning for fjerning og tilbakeføring av landområder. I utvalget vårt finner vi tolv turbiner fordelt på elleve foretak som per 31.12.2019 har vært i drift i mer enn tolv år, og vi forventer å finne informasjon om avsetning eller garantistillelse. En av disse turbinene finner vi ikke i oversikten over turbiner i drift i 2019. Av de resterende ti foretakene finner vi avsetninger til oppryddings- og fjerningsforpliktelser hos seks av foretakene. De resterende fire har ingen slike avsetninger og gir heller ingen verbal informasjon om dette. Vi finner ingen opplysninger om garantistillelser i foretakenes årsregnskaper. Det nærmeste vi kommer, gjelder de tre foretakene i utvalget som eies av Statkraft. De opplyser å ha ikke-balanseførte garantier og forpliktelser på 18 298 millioner kroner vedrørende morselskapsgarantier. Vi mener at alle foretakene som har plikt til å stille garanti, burde ha gitt opplysninger om hvordan kravene til garantier til NVE var oppfylt (regnskapsloven § 7-28 / § 7-40, alternativt fanebestemmelsen i regnskapsloven § 7-1). Vi har videre undersøkt i årsregnskapene hvordan fjernings- og oppryddingsforpliktelsene er behandlet. Foretakene benytter ulik regnskapsmessige behandling. a) Førstegangsinnregning av forpliktelsen som en del av anleggsmiddelets anskaffelseskost. Forpliktelsen kostnadsføres gjennom avskrivning på anleggsmidlene og som rentekostnad ved at forpliktelsen er neddiskontert (IFRS-løsning i IAS 16.18). b) Årlig avsetning til forpliktelse (GRS-løsning i NRS 13 punkt 7.5.2). c) Ingen avsetning,

MAGMA 07/2021

og kostnadsføring når tilbakeføring skjer (GRS små foretak i NRS 8 punkt 6.1.1.3.3). Vi har i denne studien vurdert omfang og kvalitet av omtalen av forpliktelsen. Selv om de konkrete notekravene for små foretak er begrenset, vil denne forpliktelsen være så stor at en fyldig omtale ut fra fanebestemmelsen i regnskapsloven § 7-1 (2) ville vært på sin plass. På kvalitetsskalaen fra 0 til 5 poeng er gjennomsnittlig karakter for vindkraftforetakene 1,00. For å oppnå 4 eller 5 må forutsetninger i estimatet være omtalt, og vi som regnskapsbrukere må ut fra de opplysninger som er gitt, kunne forstå hvordan forpliktelsen er bygget opp og kalkulert. For to av foretakene har morforetaket gitt god informasjon, vurdert til karakteren 4, i sitt konsernregnskap. Kvalitetsskala

0 – ingen informasjon

1 – forpliktelsen kun oppgitt i kr uten noe beskrivelse

2 – litt info med lav kvalitet om forutsetninger for estimatet

Antall foretak

15

9

8

3 – noe mer info med litt høyere kvalitet om forutsetninger for estimatet

4 – flere av forutsetningene beskrives med høyere kvalitet

5 – gjennomgående høy kvalitet

Total antall

2

0

0

34

NVE har på vegne av fellesskapet pålagt foretakene tilbakeføringsplikt. Med så lite informasjon for de fleste av foretakene kan ikke allmennheten sette seg inn i hvordan foretakene vurderer og etterlever konsesjonsvilkårene. De ulike metodene for avsetning for forpliktelse gjør regnskapene lite sammenlignbare. 4.6 Forventet levetid Vindkraftkonsesjoner er tidsbegrenset, normalt inntil 30 år. Det er også begrenset levetid på vindturbinene. Gjennomgående benyttes 20 (ni foretak) til 25 års (tolv foretak) avskrivningstid. Imidlertid er det ett foretak som benytter ti år, og et annet benytter tolv år. Det er en del foretak som ennå ikke har startet avskrivninger, og for flere av foretakene er det ikke mulig å finne ut hva som er konkret avskrivningstid. Det er gode vindforhold og barske værforhold i Norge. Det tilsier at bladene på vindturbinene blir raskt slitt, og det gjør at produksjonseffektiviteten går ned (Rotter, 2018). 5 Oppsummering Vindkraftforetakene gir i sin finansielle rapportering sparsomt med miljøinformasjon. Selv om mange av foretakene som har vindkraftkonsesjonene i Norge, har store investorer i ryggen, og noen inngår i store konsern, oppfyller konsesjonshaverne størrelseskriteriene for små foretak. Videre benytter de seg i stor grad av forenklingene som gjelder for denne foretaksgruppen, slik som å ikke avlegge årsberetning. Selv med så mye oppmerksomhet rundt vindkraft ser foretakene seg ikke tjent med å opplyse om miljøeffektene. Ut fra legitimitetsteorien er det overraskende at både obligatorisk, anbefalt og frivillig miljørapportering er så svak. 119


F

Konsekvensene av å bryte gjeldende regelverk (regulatorisk legitimitetsrisiko) synes derfor å være lav. Oppfattet moralsk, kognitiv og pragmatisk legitimitetsrisiko som påvirker frivillig rapportering, må også være lav i denne bransjen. Regnskapsloven skal sikre at alle interessentgrupper, også allmennheten, gis et beslutningsgrunnlag for ressursallokerings- og kontrollformål. Vindkraftdebatten viser til fulle at bruk av natur er en ressurstildeling som vedrører alle. Når informasjonen er så sparsom som vi har avdekket, er det nærliggende å konkludere med at regnskapslovens formål ikke er oppnådd. NVE kunne pålagt alle som har konsesjon, å ikke benytte regnskapsregler for små foretak. Alternativt bør Norsk RegnskapsStiftelse i NRS 8 begrense lempninger til å gjelde kun ikke-konsesjonspliktige foretak. Vi har ikke vurdert foretakenes økonomiske stilling, men med sprikende praksis for avsetning til forpliktelsen til opprydding og fjerning kan det være risiko for at opportunistiske eiere lar foretaket gå konkurs framfor å rydde opp, slik forutsetningen er i konsesjonsvilkårene. Uavhengig av størrelse på foretakene og hvilke regnskapsregler som benyttes, mener vi foretakene burde ha opplyst om summen av garantiforpliktelser. Vi mener at funnene i vår studie bør være en alvorlig vekker for foretakene, deres revisorer og myndighetene. Det vil være interessant om videre forskning avdekker hvorfor rapporteringen er slik den er, og hvilke rapporteringsstrategier vindkraftselskapene faktisk følger.

LITTERATUR

Bru T. (2020, 19. juni) Framleggelse av vindkraftmelding. https://www.nrk.no/ klima/flertall-pa-stortinget-vil-apne-for-ny-gjennomgang-av-kontroversielle-vindprosjekter-1.15060037 Camilleri, M. A. (2015). Environmental, social and governance disclosures in Europe. Sustainability Accounting, Management and Policy Journal, 6(2), 224–242. Chauvey, J.-N., Giordano-Spring, S., Cho, C. H. & Patten, D. M. (2015). The normativity and legitimacy of CSR disclosure: Evidence from France. Journal of Business Ethics, 130(4), 789–803. Energilovforskriften (1990). Forskrift om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (FOR-1990-12-07-959). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1990-12-07-959 Energiloven (1990). Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (LOV-1990-06-29-50). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1990-06-29-50 Fallan, E. (2015). Explaining the variation in adoption rates of the information content of environmental disclosure: An exploration of innovation adoption theory. Journal of Accounting & Organizational Change, 11(2), 247–268. Fallan, E. (2016). Environmental reporting regulations and reporting practices. Social and Environmental Accountability Journal, 36(1), 34–55. Fallan, E. (2020). Bruk av informasjon fra foretaks miljørapportering til ressursallokerings- og kontrollformål. I T. Stenheim, K. M. Baksaas & E. Kulset (Red.), Aktuelle temaer i regnskap og revisjon (s. 243–276). Cappelen Damm. Fallan, E. & Fallan, L. (2009). Voluntarism versus regulation: Lessons from public disclosure of environmental performance information in Norwegian companies. Journal of Accounting & Organizational Change, 5(4), 472–489. Finanstilsynet. (2020). Kartlegging av foretakenes bærekraftsrapportering 2020. Temarapport. Garcia-Torea, N., Fernandez-Feijoo, B. & De La Cuesta, M. (2019). CSR reporting communication: Defective reporting models or misapplication? Corporate Social Responsibility and Environmental Management, 27(2),

120

FORSKNING OG VITEN 952–968. Gray, R., Adams, C. A. & Owen, D. (2014). Accountability, social responsibility and sustainability: Accounting for society and the environment. Pearson Education. Gjesdal, F. (1981). Accounting for stewardship. Journal of Accounting Research, 19(1), 208–231. International Accounting Standards Board [IASB]. (2018). IFRS Conceptual Framework for Financial Reporting. International Accounting Standards Board. International Federation of Accountants [IFAC]. (2020). Enhancing corporate reporting: The way forward. Hentet 10.5.21 fra https://www.ifac.org/ knowledge-gateway/contributing-global-economy/discussion/enhancing-corporate-reporting-way-forward KPMG. (2020). The time has come. The KPMG Survey of Sustainability Reporting 2020. https://home.kpmg/xx/en/home/insights/2020/11/the-time-has-come-survey-of-sustainability-reporting.html Lindblom, C. K. (2010). The implications of organizational legitimacy for corporate social performance and disclosure. I R. Gray, J. Bebbington & S. Gray (Red.), Social and Environmental Accounting Volume II Developing the Field (s. 51–63). Sage. Lock, I. & Seele, P. (2016). The credibility of CSR reports in Europe. Evidence from a quantitative content analysis in 11 countries. Journal of Cleaner Production, 122(3), 186–200. Meld. St. 25 (2015–2016). Kraft til endrign. Energipolitikken mot 2030. Det kongelige olje- og energidepartementet. Meld. St. 28 (2019–2020). Vindkraft på land. Endringer i konsesjonsbehandlingen. Det kongelige olje- og energidepartementet. Michelon, G., Pilonato, S. & Ricceri, F. (2015). CSR reporting practices and the quality of disclosure: An empirical analysis. Critical Perspectives on Accounting, 33, 59–78. Nazari, J. A., Hrazdil, K. & Mahmoudian, F. (2017). Assessing social and environmental performance through narrative complexity in CSR reports. Journal of Contemporary Accounting & Economics, 13(2), 166–178. Nygård, A.-H. & Kleven, Ø. S. (2016). Blåser norske vindkraftverk i fjerningsutgifter? En analyse av regnskapsmessig behandling av fjerningsutgifter i landbaserte vindkraftverk (Masteroppgave). UiT Handelshøgskolen. PwC. (2017). PwC Bærekraft 100. Rapportering for framtiden. Rotter, C. (2018). Wind farm turbines wear sooner than expected, says study. Hentet 10.5.2021 fra https://wattsupwiththat.com/2018/12/29/windfarm-turbines-wear-sooner-than-expected-says-study/ Statskraft AS (2020). Årsrapport 2020. Hentet fra https://www.statkraft. no/globalassets/1-statkraft-public/05-investor-relations/4-reports-and-presentations/2020/q4/statkraft-as-arsrapport-2020.pdf Talbot, D. & Boiral, O. (2018). GHG reporting and impression management: An assessment of sustainability reports from the energy sector. Journal of Business Ethics, 147(2), 367–383. Vourvachis, P. & Woodward, T. (2015). Content analysis in social and environmental reporting research: Trends and challenges. Journal of Applied Accounting Research, 16(2), 166–195.

NOTER

1 2

3

Og bærekraft- eller samfunnsansvarsrapportering mer generelt. Hentet 19.11.2020 fra https://www.nve.no/media/11429/eiere-vindkraft-2020-03-09.xlsx. NVE har nå erstattet denne kilden på sin hjemmeside med et tilsvarende regneark oppdatert per 8. januar 2021 (finnes her per 2.8.2021: https://www.nve.no/media/11429/eiere-vindkraft-2021-01-08.xlsx). Vår utheving.

MAGMA 07/2021


F

FORSKNING OG VITEN

Miljørapportering i oppdrettsforetak: Fast i fisken?F

SAMMENDRAG

Dette er en studie av miljørapporteringspraksis for en stor andel av norske lakseoppdrettsforetak. Data om miljørapportering i årsberetningen for 2019 og annen informasjon som årsberetningen henviser til, er studert ved innholdsanalyse, og resultatene er analysert i lys av adopsjonsteori. Den gjennomsnittlige rapporteringskvaliteten blant ikke-børsnoterte foretak i studiens populasjon er så lav at den anses verdiløs for ressursallokerings- og kontrollformål. Det kan ikke skyldes tekniske eller ressursmessige utfordringer ved rapporteringen, siden prøvbarheten er høy og kompleksiteten lav. Trolig er rapporteringspraksisen konsekvensen av oppfattet lav legitimitetsrisiko ved lavkvalitetsrapportering (og brudd på regnskapsloven) og lav synlighet og relativ fordel ved høykvalitetsrapportering. Myndigheter, revisorer, kunder, finansinstitusjoner, miljøorganisasjoner mv. kan dermed endre disse forutsetningene og tvinge selskapene til å ta miljørapportering på alvor. Børsnoterte oppdrettsforetak har gjennomsnittlig

MAGMA 07/2021

høyere rapporteringskvalitet. Et par selskaper er i norgestoppen, uavhengig av bransje. Men selv disse har klart forbedringspotensial. Blant annet medfører manglende redegjørelse for rapporteringsprinsipper (à la årsregnskapets prinsippnote) og det at ikke hele rapporteringen er attestert med høy grad av sikkerhet, at regnskapsbrukeren ikke kan vite om informasjonen er komplett, nøytral, feilfri, sammenlignbar, verifiserbar/verifisert osv. Dette gir lavere verdi for ressursallokerings- og kontrollformål. Samtidig er miljørapporteringskvaliteten i Norge generelt lav, ikke kun i oppdrettsnæringen. Lakseoppdrett har imidlertid stor økonomisk betydning og vesentlige miljøvirkninger. Miljørapportering av høy kvalitet er derfor relevant både som beslutningsgrunnlag for interessenter og incentiv for foretaket til å bedre miljøprestasjonene. Det må forventes høyere rapporteringskvalitet i oppdrettsnæringen framover.

121


F

FORSKNING OG VITEN

Even Fallan er førsteamanuensis i finans-, skatte- og miljøregnskap. Han driver eget firma, og har engasjementer ved blant annet Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskolen i Innlandet og Nord Universitet. Fallan er utdannet ved NHH og TØH, og har en doktorgrad i miljørapportering fra Copenhagen Business School. I 2022 kommer han med lærebøkene «Innføring i bærekraftsrapportering» og «Innføring i skatterett».

Hans Roger Granrud er høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet. Han er utdannet statsautorisert revisor fra NHH i 1998.

Eva Annette Litlabø er statsautorisert revisor fra NHH. Hun arbeider som høgskulelektor ved Høgskulen på Vestlandet i Sogndal.

John Erik Rønning er universitetslektor ved Handelshøgskolen ved Nord Universitet. Han er utdannet statsautorisert revisor fra NHH i 2005.

1 Innledning Norge er en betydelig global aktør innenfor akvakultur. I 2018 stod Norge for over 50 prosent av produksjonen av atlantisk laks (FNs organisasjon for ernæring og landbruk [FAO], 2018). I tillegg kommer norske foretaks oppdrettsvirksomhet i utlandet. Denne posisjonen har medført vesentlig oppmerksomhet om oppdrettsnæringen, inkludert miljøforhold. Oppdrett har vært konsesjonspliktig siden 1973, og akvakulturloven omhandler miljøhensyn. Paragraf 10 er fanebestemmelsen: «Akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte.» Miljømessig fokuserer næringen på relative fordeler ved laks-/ørretoppdrett sammenlignet med annen proteinproduksjon (storfe, svin, sau og kylling), for eksempel ved utslipp av CO2, effektiv konvertering av energi og protein i foret til kjøtt,

122

og arealeffektivitet. Norske oppdrettsselskaper allokerer ressurser til miljøtiltak. Næringens egne initiativ omfatter eksempelvis å fase ut fossile energikilder til fordel for elektrisitet i produksjonsprosessen, utvikle landbasert oppdrett og ulike former for lukkede og semilukkede anlegg i sjø samt ta i bruk lokaliteter lenger ut fra kystlinjen. Et godt oppdrett skapes gjerne i et grensesnitt mellom biologi, kompetanse og teknologi. Det ligger bedriftsøkonomisk egeninteresse i å optimalisere miljømessige forhold gjennom hele fiskens livssyklus. Næringen har også selv utviklet egne sertifiseringsordninger, som for eksempel Aquaculture Stewardship Council (ASC), Global Gap og Global Salmon Initiative (GSI). Miljøarbeid kan også være direkte kundedrevet. Næringsmiddelkjeder har egne kriterier for å kvalifisere sine leverandører av sjømat. Samtidig har regulatoriske forhold samt myndighetenes overvåking og håndhevelse vesentlig betydning. Luthman et al. (2019) argumenterer for at ASC-ordningen har gitt et positivt miljøbidrag fordi den har medført strengere miljøkrav til oppdrettsnæringen på enkelte områder enn myndighetenes reguleringer, særlig i land som Chile. Til tross for slike tiltak peker forskere og andre interessentgrupper på at oppdrett fortsatt medfører vesentlig miljøpåvirkning gjennom/på villaks-stammer, rømming/lus/sykdom, lokalt økosystem, rødlistede arter, medikamentbruk, båndlagt areal / fortrenging av kystfiskere, urfolksrettigheter osv. (Luthman et al., 2019; Olaussen, 2018). Vi undersøker imidlertid ikke i hvilken grad oppdrettsvirksomhetene driver miljømessig forsvarlig eller om konsesjonsvilkårene er oppfylt. I stedet undersøker studien hvordan norske oppdrettsforetak rapporterer om miljøforhold i årsberetningen, i forbindelse med regnskapsavleggelsen.¹ Årsregnskap og årsberetning skal gi brukernyttig informasjon for ressursallokering og kontroll. Dette inkluderer miljøforhold, jf. regnskapsloven §§ 3-3a, 3-3c og NRS 16 Årsberetningen. Studier av miljørapportering er altså relevant fordi rapporteringen skal sette interessenter i stand til å ansvarliggjøre foretakene for sin miljøpåvirkning, og fordi investorer skal kunne ta hensyn til miljøforhold når de investerer. Børsnoterte foretak i Norge rapporterer etter IFRS. IFRS Foundation påpeker at kvalitetskrav til miljørapportering og finansregnskap i stor grad er sammenfallende (IFAC, 2020). Miljørapporteringen skal være nyttig for en lang rekke brukere og interessegrupper. Studiens formål er å 1) studere i hvilken grad miljørapporteringspraksis i lakseoppdrettsnæringen i 2019 gir brukernyttig informasjon for ressursallokerings- og kontrollformål, samt 2) utforske årsaker til at rapporteringskvaliteten er som den er. Formål 1 besvares med og diskuteres ut fra deskriptiv statistikk. Formål 2 besvares både med hypotesetesting og teoretisk diskusjon basert på adopsjonsteori (som inkorporerer legitimitetsteori). Dette er høyst sannsynlig den første studien som undersøker rapportering fra en stor del av oppdrettsnæringen, ikke kun børsnoterte foretak. 2 Teori, litteratur og forskningsspørsmål Foretaks miljørapportering er rapportering av informasjon i offentlig tilgjengelige kanaler om hvordan foreta-

MAGMA 07/2021


F

ket påvirker miljøet, og hvordan miljøforhold påvirker foretaket. Dette inkluderer både finansiell og ikke-finansiell informasjon. I denne studien ser vi på årsberetningen og rapportering som styret i årsberetningen henviser til og stiller seg bak. 2.1 Brukernyttig miljørapportering (rapporteringskvalitet) For å ha verdi for interessentene må miljørapportering gi brukernyttig informasjon for ressursallokering og kontroll (Fallan, 2013, 2020; Gjesdal, 1981). Det innebærer at rapporteringen i stor grad oppfyller visse kvalitative egenskaper ved informasjonen (kvalitetskriterier), som skissert blant annet i det konseptuelle rammeverket fra International Accounting Standards Board (IASB, 2018). IASB (2018) identifiserer blant annet relevans, tro gjengivelse (komplett, nøytral og feilfri informasjon), sammenlignbarhet, verifiserbarhet og forståelighet som viktige kvalitetskriterier. Antall store foretak internasjonalt som rapporterer og får sin miljørapportering verifisert, øker over tid (KPMG, 2020). Det kan være en indikasjon på at kvaliteten sakte forbedres. Men gjennomsnittlig miljørapporteringskvalitet er lav, selv blant store, børsnoterte foretak både i Norge og internasjonalt (Chelli et al., 2018; Fallan & Fallan, 2017). Studier av kvalitetskravene reiser sterk tvil om hvorvidt rapporteringspraksis gir informasjon som er komplett og nøytral ( Jeriji & Louhichi, 2021; Lock & Seele, 2016), sammenlignbar (Michelon et al., 2015) og verifiserbar ( Jeriji & Louhichi, 2021). Rapportering som ikke står i sammenheng med foretaks faktiske miljøstatus og -prestasjoner (Boiral, 2013; Jeriji & Louhichi, 2021; Michelon et al., 2015), bidrar ytterligere til at rapporteringen blir mindre relevant. Eksternt verifisert rapportering bidrar til brukernyttig informasjon. I Norge har andelen av de 100 største selskapene som får rapporteringen verifisert av en ekstern part, sunket de siste årene (Fallan, 2020b). Heller ikke rapporteringsstandarder (som GRI og IIRC) bidrar til høy nok kvalitet, selv om de skulle bli etterlevd (Garcia-Torea et al., 2019²). Dette er imidlertid generelle observasjoner på tvers av bransjer. Selv om børsnoterte oppdrettsforetak inngår i mer generelle miljørapporteringsstudier (Brobakken, 2014; Fallan, 2015, 2016; Fallan & Fallan, 2017, 2019; Melting & Tungen, 2012; Utgård, 2019), finnes det få studier som eksplisitt presenterer resultater om rapporteringspraksis i bransjen. Governance Group (2020) og Nygård (2020) er unntak. Det finnes også masteroppgaver som direkte eller indirekte studerer miljørapportering, uten at rapporteringen beskrives kvantitativt (f.eks. Berge, 2011; Vildskog & Haugeland, 2013; Voie & Aae, 2018). Alle disse studiene tar for seg noen få store oppdrettsforetak, ikke store deler av bransjen. Få av studiene hadde som formål å vurdere foretakenes rapporteringskvalitet. Denne studien vurderer kvaliteten på miljørapporteringspraksisen i oppdrettsnæringen, ut fra kriterier for brukernyttig informasjon. Dette er relevant både fordi miljørapporteringspraksis i Norge generelt er svak; det finnes få miljørapporteringsstudier om andre foretak enn børsnoterte – og fordi lakseoppdrett er en næring hvor miljø-

MAGMA 07/2021

FORSKNING OG VITEN

informasjon bør være vesentlig og rapporteringskvaliteten tilsvarende høy. 2.2 Forklaring av miljørapporteringskvalitet For å analysere og forklare rapporteringskvaliteten tar studien utgangspunkt i egenskaper ved foretakene og egenskaper ved informasjonen/rapporteringen selv. På den bakgrunn kan vi også få indikasjoner på om miljørapporteringspraksis i 2019 (uavhengig av om den viser seg å ha relativt høy eller lav brukernytte) skyldes strukturelle forhold og/eller strategiske valg hos foretakene. 2.2.1 Egenskaper ved foretakene Legitimitetsteori er det mest brukte teoretiske rammeverket for å forklare miljørapporteringspraksis (Vourvachis & Woodward, 2015). Anvendelsen av teorien tar ofte utgangspunkt i egenskaper ved foretakene (Adams, 2002). Foretak trenger legitimitet hos viktige interessenter for å overleve. Legitimitetsteori predikerer at foretak benytter miljørapportering som virkemiddel for å sikre legitimitet på miljøområdet, i tillegg til at mangler ved miljørapporteringen kan innebære en legitimitetsrisiko i seg selv. Teorien predikerer at legitimitetsrisikoen er større og rapporteringskvaliteten høyere hos store/børsnoterte foretak i miljøsensitive bransjer, fordi slike foretak gjerne har flere interessenter, tiltrekker seg større oppmerksomhet, har en mer omfattende virksomhet og større samlet miljøpåvirkning, er underlagt mer omfattende regulering og har mer ressurser til rapportering. Prediksjonene er støttet av empiriske funn. De viktigste forklaringsfaktorene for rapporteringsforskjeller mellom foretak er størrelse og bransje/miljøpåvirkning (Fifka, 2013). I denne studien kontrollerer vi for bransje/ miljøpåvirkning ved at vi ser kun på lakseoppdrett. Vi danner følgende hypotese: H1: De største og/eller børsnoterte foretakene i lakseoppdrettsnæringen har høyere rapporteringskvalitet enn andre foretak i næringen. 2.2.2 Egenskaper ved informasjonen/rapporteringen selv Bruk av andre teoretiske rammeverk kan imidlertid bidra til en bredere forståelse av rapporteringsatferd, slik som adopsjonsteori (Adams & Larrinaga, 2019). Adopsjonsteori forklarer rapporteringsatferd gjennom oppfattede egenskaper ved informasjonen/rapporteringen i seg selv (Fallan, 2015). Rogers (2003) har funnet at oppfattet høy kompatibilitet, prøvbarhet, observerbarhet og relativ fordel vil øke sannsynligheten for adopsjon av en type miljørapportering, mens høy kompleksitet reduserer adopsjonsraten, og vice versa. Egenskapen kompatibilitet har sterke likhetstrekk med legitimitet (Fallan, 2015) og knytter teoriene sammen. For ytterligere forklaring av egenskapene som påvirker adopsjon, viser vi til Fallan (2015) og Rogers (2003). Studien vil analysere rapporteringskvaliteten separat for grupper av foretak med relativt høy og lav rapporteringskvalitet (identifisert ved test av H1) mer eksplorativt, ut fra egenskaper ved informasjonen/rapporteringen. Det kan gi et teoretisk bidrag til å forklare rapporteringsatferd.

123


F

FORSKNING OG VITEN

3 Metode 3.1 Populasjon Studien undersøker miljørapportering innen oppdrettsnæringen i Norge i 2019. Populasjonen er basert på foretakene listet i Kontali Analyse (2019) som hadde flere enn fem kommersielle oppdrettskonsesjoner for laks og ørret i sjøen. I 2019 hadde disse foretakene 86 prosent av all konsesjonskapasitet målt ved maksimalt tillatt biomasse. Størrelsen på foretakene i utvalget varierer betydelig, men kun et fåtall er børsnoterte, og ingen er små i regnskapslovens forstand. Alle er underlagt krav og anbefalinger til årsberetningen i regnskapsloven § 3-3a og NRS 16. De børsnoterte foretakene er også underlagt miljørapporteringskrav i regnskapsloven § 3-3c. Vår populasjon består av 38 foretak, og studien inneholder data for alle disse foretakene. Det er dermed stokastisk modellteori, ikke statistisk utvalgsteori, som er relevant for statistisk analyse: generalisering fra observasjonene til prosessene/mekanismene som frambringer de faktiske dataene, ikke generalisering fra utvalg til populasjon (Gold, 1969). 3.2 Variabler og datainnhenting 3.2.1 Avhengig variabel Datagrunnlaget er miljørapporteringen for 2019 i foretakenes årsberetning og annen miljørapportering (i og utenfor årsrapporten) som styret i årsberetningen viser til og stiller seg bak. Den avhengige variabelen er en samlet miljørapporteringsscore per foretak (variabel 6). Foretakenes miljørapportering er registrert i fem informasjonskategorier (variabel 1 til 5). De fire første kategoriene tilsvarer i stor grad kategoriene i Baksaas et al. (2021) og er nærmere beskrevet der. Kategori 5 er tatt inn her fordi det i oppdrettsbransjen finnes foretak som får sin rapportering attestert. Informasjon om dette er relevant.

Nr.

Informasjonskategorier

1

Krav i regnskapsloven og regnskapsstandard NRS 16

2

Anbefalinger i regnskapsstandard NRS 16

3

Frivillig miljøinformasjon

4

Spesifikke tema knyttet til oppdrett

5

Attestasjon av ekstern aktør (inkl. grad av sikkerhet)

Forskningsspørsmål 1 i studien er å vurdere rapporteringens brukernytte for ressursallokerings- og kontrollformål. Ut fra blant annet IASBs konseptuelle rammeverk (IASB, 2018) kan ikke dette måles direkte, men må fanges opp via kvalitative egenskaper ved rapportert informasjon (informasjonskvalitet/kvalitetskriterier).3 I denne studien er informasjonskvaliteten reflektert ved å gi hver informasjonskategori karakter på en skala fra 0 til 6 poeng. Samlet rapporteringsscore per foretak framkommer ved å summe-

124

re karakterene for de fem informasjonskategoriene. Datainnsamlingen er foretatt ved innholdsanalyse. Reliabilitet krever konsensus blant datainnsamlerne i bruk av informasjonskategoriene og karaktersystemet. Det er foretatt pilotregistrering med tilsvarende metodikk i en parallell studie (Baksaas et al., 2021) og spesifikt for denne studien. To datainnsamlere har separat registrerte data og har blitt enige om å sette karakter for hvert foretak.⁴ Parsammensetningen har rullert blant forfatterne. Til slutt ble karaktersettingen diskutert og nivellert i plenum. 3.2.1 Uavhengige variabler Legitimitetsteori predikerer at rapporteringskvaliteten er høyere hos store/børsnoterte foretak (hypotese 1). Vi må derfor inkludere variabler for størrelse/børsnotering. Foretaksstørrelse (variabel 7) er målt ved ln omsetning (Lock & Seele, 2016), og børsnotering (variabel 8) viser om et foretak er børsnotert eller ikke (Fallan, 2016; Fallan & Fallan, 2017). Vi har også undersøkt følgende uavhengige variabler (variabel 9 til 11), som er vanlige i denne typen studier (Fallan & Fallan, 2019; Kuzey & Uyar, 2017; Reverte, 2009): lønnsomhet (målt ved ROA – avkastning på totalkapitalen), gjeldsgrad og eierkonsentrasjon (målt ved eierandel fire største eiere). Foretak med spredt eierskap drar større fordeler av rapportering som reduserer agentkostnader (Reverte, 2009; Ruhnke & Gabriel, 2013). Enkelte variabler er ikke aktuelle siden populasjonen inneholder både børsnoterte og ikke-børsnoterte foretak. Data for disse variablene er hentet fra årsregnskap og databaser på nettet med selskapsinformasjon. 4 Resultater og diskusjon 4.1 Miljørapporteringskvalitet for oppdrettsforetak sett under ett Vi viser først deskriptiv statistikk for studien av hele populasjonen. Gjennomsnittlig samlet rapporteringsscore (rapporteringskvalitet) i populasjonen er 7,8 av 30 mulige poeng, varierende fra 1 til 22 poeng.⁵ Gjennomsnittsscoren er ikke i nærheten av å oppfylle kvalitetskriterier for relevant, komplett, nøytral, feilfri, sammenlignbar, verifiserbar og forståelig informasjon. Dermed gir rapporteringen generelt heller ikke brukernyttig informasjon for ressursallokerings- og kontrollformål. En ting er at så lav kvalitet ikke gir relevant informasjon som beslutningsgrunnlag (ex post bruk av rapportering). Rapporteringen vil høyst sannsynlig heller ikke ha noen incentivvirkning for å forbedre foretakets miljøstatus og -prestasjoner (ex ante bruk av rapportering). I tillegg vil ikke gjennomsnittskarakterer på henholdsvis 2,3 og 1,9 av 6 mulige poeng i informasjonskategori 1 og 2 oppfylle kravene og anbefalingene til miljørapportering i regnskapsloven og NRS 16.⁶ Men det har jo lenge vært kjent at manglende håndheving fra myndigheter, revisorer mv. medfører at mange ikke følger disse kravene (Fallan, 2015, 2016; Fallan & Fallan, 2009, 2017; Melting & Tungen, 2012; Moe-Helgesen, 2019, s. 52).⁷

MAGMA 07/2021


F

FORSKNING OG VITEN

Deskriptiv statistikk for hele populasjonen Variabelnr.

Variabelnavn

Observasjoner

Gjennomsnitt

Standardavvik

Minimum

Maksimum

Avhengige variabler: 1

Informasjonskategori 1

38

2,3

1,3

1

5

2

Informasjonskategori 2

38

1,9

1,3

0

5

3

Informasjonskategori 3

38

1,4

1,6

0

4

4

Informasjonskategori 4

38

2,0

1,5

0

5

5

Informasjonskategori 5

38

0,2

0,8

0

3

6

Samlet rapporteringsscore

38

7,8

6,0

1

22

Uavhengige variabler: 7

Foretaksstørrelse

38

7,0

1,2

4,9

10,6

8

Børsnotering

38

0,2

0,4

0

1

9

Lønnsomhet

38

0,2

0,1

0

0,6

10

Gjeldsgrad

38

0,4

0,1

0,2

0,8

11

Eierkonsentrasjon

38

0,9

0,2

0,3

1,0

Regresjonsanalyse

Variabelnr.

Uavhengige variabler

Modell 1

Modell 2

t 7

Foretaksstørrelse

0,74

6,67***

8

Børsnotering

9

Lønnsomhet

−0,17

−1,52

10

Gjeldsgrad

−0,02

−0,18

11

Eierkonsentrasjon

Modell 3

t 0,65

−1,09

−0,18

Modell 4

t

t

5,14***

−0,92

0,75

6,40***

0,77

4,55***

−0,02

−0,21

−0,04

−0,33

−0,06

−0,50 0,44

0,25

−1,30

F

14,70***

17,01***

14,47***

14,33***

Korr. R2

0,54

0,56

0,56

0,52

VIF (min.–maks.)

1,00–1,01

1,20–1,58

1,02–1,05

1,16–2,42

N

38

38

38

38

* < 0,05; ** < 0,01; *** < 0,001 Regresjonsmodellene gjelder hele populasjonen og tester H1.

MAGMA 07/2021

125


F

FORSKNING OG VITEN

Deskriptiv statistikk for børsnoterte foreta Observasjoner

Gjennomsnitt

Standardavvik

Minimum

Maksimum

Informasjonskategori 1

7

4,6

0,5

4

5

Informasjonskategori 2

7

4,0

1,0

2

5

Informasjonskategori 3

7

3,9

0,4

3

4

Informasjonskategori 4

7

4,4

0,8

3

5

Informasjonskategori 5

7

1,3

1,6

0

3

Samlet rapporteringsscore

7

18,1

3,5

12

22

Observasjoner

Gjennomsnitt

Standardavvik

Minimum

Maksimum

Informasjonskategori 1

31

1,7

0,8

1

4

Informasjonskategori 2

31

1,5

0,8

0

3

Informasjonskategori 3

31

0,9

1,2

0

4

Informasjonskategori 4

31

1,5

1,0

0

4

Informasjonskategori 5

31

0

0

0

0

Samlet rapporteringsscore

31

5,5

3,4

1

15

Deskriptiv statistikk for ikke-børsnoterte foretak

4.2 Egenskaper ved oppdrettsforetak som påvirker miljørapporteringskvaliteten Regresjonsmodell 1 til 4 viser at foretaksstørrelse og børsnotering er sterkt signifikant og positivt korrelert med rapporteringsscore. Hypotese H1 om at store og børsnoterte foretak har høyere miljørapporteringskvalitet enn andre i næringen, er dermed styrket. Disse funnene er i tråd med legitimitetsteorien og tidligere empiri (Fifka, 2013). Vi har derfor valgt å splitte populasjonen i to subpopulasjoner for videre analyse av brukernyttig informasjon. Analysen konsentrerer seg i hovedsak om subpopulasjonen hvor forbedringspotensialet er størst, som også tidligere har vært minst studert. 4.3 Rapporteringskvalitet for børsnoterte foretak Blant børsnoterte foretak (pluss Cermaq) er gjennomsnittlig samlet rapporteringsscore 18 av 30 mulige poeng. For enkeltforetak varierer scoren fra 12 til 22 av 30 mulige poeng. Gjennomsnittsrapporteringen i denne subpopulasjonen er klart bedre enn gjennomsnittet for hele populasjonen og gir tilsynelatende brukernytte for visse formål. Et par av foretakene ligger nær dagens bestepraksis.⁸ De fleste av disse foretakene oppfyller også minimumskravene i regnskapsloven og mange av kravene og anbefalingene i NRS 16.

126

For foretak nær bestepraksis er det mer utfordrende å forbedre rapporteringen sammenlignet med dem som kan kopiere andres løsninger. Men også de beste foretakene har klart forbedringspotensial i et brukernytteperspektiv. Dette omfatter eksempelvis ekstern verifisering av høy sikkerhet⁹ og systematisk presentasjon av rapporteringsprinsipper mv.¹⁰ Dette utgjør klare mangler på vesentlige områder for informasjonskvalitet, og medfører at regnskapsbrukeren ikke kan vite om informasjonen er komplett, nøytral, feilfri, sammenlignbar, verifiserbar og forståelig. 4.4 Rapporteringskvalitet for resten av foretakene i populasjonen Foretakene i den andre subpopulasjonen har alle ni- og tisifret omsetning i kroner og er dermed relativt store i norsk sammenheng. Likevel er gjennomsnittlig rapporteringsscore kun 5,5 av 30 mulige poeng, og scoren varierer fra 1 (!) til 15 poeng.¹¹ Gjennomsnittsscoren innebærer ikke brukernyttig informasjon. Miljørapporteringen er verdiløs for ressursallokerings- og kontrollformål, både som beslutningsgrunnlag (bruk ex post) og som incentivmekanisme for bedre miljøprestasjoner (bruk ex ante). Noen få i denne subpopulasjonen rapporterer på nivå med de store/børsnoterte og oppfyller sannsynligvis minimumskravene i regnskapsloven. Men mange av foretakene

MAGMA 07/2021


F

kan ikke ha prøvd å oppfylle rapporteringskravene, til tross for at de som del av konsesjonen, andre reguleringer, sertifiseringsordninger eller kundekrav er nødt til å skaffe data som de enkelt kunne rapportert i årsberetningen.¹² Dette gjelder ikke kun manglende eller lavkvalitetsrapportering av miljøinformasjon som er negativ for foretaket, men ofte også positiv miljøinformasjon. Det er av betydning å kjenne til om det er spesielle forhold ved informasjonen/rapporteringen som tilsier at rapporteringskvaliteten må være så lav fra såpass store og ressurssterke foretak i en miljøsensitiv bransje, eller om det for eksempel må skyldes strategiske valg. Bidraget i denne studien er å vurdere adopsjon av miljørapportering i lys av egenskaper ved informasjonen (og dels foretakene/ bransjen).¹³ 4.4.1 Kompatibilitet/legitimitet Både miljøutfordringer for foretaket/bransjen og miljørapportering av lav kvalitet, slik vi finner for gjennomsnittet av denne subpopulasjonen, kan gi opphav til regulatorisk, moralsk, kognitiv og/eller pragmatisk kompatibilitets-/ legitimitetsgap (Fallan, 2015, 2016). (Bedre) miljørapportering kan være en strategi for å sikre legitimiteten, både ved vesentlige miljøutfordringer og dersom mangelfull miljørapportering oppfattes vesentlig. Den lave kvaliteten på miljørapporteringen som denne studien viser, kan dermed tyde på at foretakene p.t. ikke oppfatter en reell, vesentlig legitimitetsrisiko.¹⁴ Det kan endre seg ved at interessentene begynner å stille strengere krav. Oppfattet regulatorisk legitimitetsrisiko vil øke dersom myndigheter og revisorer begynner å håndheve reglene i regnskapsloven og NRS 16, eventuelt skjerper rapporteringskravene i tillegg. Pragmatisk og kognitiv legitimitetsrisiko vil øke dersom myndigheter, kunder, miljøog interesseorganisasjoner og media begynner å utøve et reelt press som direkte eller indirekte tilsier høykvalitetsrapportering. Enkelte aktører antyder at det eksisterer slikt press eller slike forventninger, iallfall overfor store/børsnoterte foretak (Berge, 2011; Vildskog & Haugeland, 2013; Voie & Aae, 2018; Vormedal & Gulbrandsen, 2020; Vormedal & Skjærseth, 2020). Det er det imidlertid vanskelig å se i denne subpopulasjonen. Press om høykvalitetsrapportering kan økes, også for eksempel gjennom konsesjons- eller anbudskrav. Med økt regulatorisk, kognitiv og pragmatisk risiko vil også moralsk legitimitetsrisiko øke. 4.4.2 Prøvbarhet og kompleksitet Vi slår her sammen disse to egenskapene. Utvikling, utprøving, implementering og drift/bruk av miljørapportering henger tett sammen (Fallan, 2015).¹⁵ For denne subpopulasjonen, hvor dagens miljørapporteringskvalitet er svært lav, er prøvbarheten høy og kompleksiteten lav: Det er enkelt og billig å kopiere andre foretaks rapporteringsløsninger. Oppdrettsforetakene har allerede mye data om miljøforhold på grunn av krav fra myndigheter, sertifiseringsordninger, miljøprogrammer o.l. (ASC, GSI mv.) og kunder. Disse dataene kan benyttes i utprøving av rapporteringsløsninger uten at nye systemer for datainnhenting må utvikles. Man kan teste ny rapportering internt uten at

MAGMA 07/2021

FORSKNING OG VITEN

det kommer med i publiserte rapporter. Dette gjelder også mer komplekse rapporteringssystemer, når de allerede er tatt i bruk av andre i bransjen. For miljørapportering er det derfor enkelt å prøve ut mange rapporteringsinnovasjoner, noe som øker sannsynligheten for adopsjon av miljørapportering av høyere kvalitet. 4.4.3 Observerbarhet og relativ fordel Sannsynligheten for adopsjon av miljørapportering av høy kvalitet øker dersom foretaket oppfatter at slik rapportering lønner seg for dem (eierne og eventuelt ledelsen), altså at det gir en relativ fordel. Det kan skje ved at miljørapportering påvirker selskapsverdi, inntekter, kostnader (inkl. kostnader ved å rapportere), forpliktelser, etterspørsel, omdømme, konkurransefordeler, eksisterende og nye konsesjoner osv. Sannsynligheten for adopsjon av høykvalitetsrapportering påvirkes også av i hvilken grad rapporteringen eller resultater av rapporteringen er observerbare/synlige (Fallan, 2015; Rogers, 2003). Det finnes forhold som kan øke og redusere sannsynligheten for adopsjon blant disse foretakene. Nygård (2020) indikerer at det er en positiv sammenheng mellom (kvaliteten av) rapportering og selskapsverdi for børsnoterte oppdrettsforetak. Det har blitt vanligere at institusjonelle investorer krever miljøinformasjon og fremmer forventninger om bruk av rapporteringsstandarder fra børsnoterte foretak. Det er nok mer usikkert i hvilken grad slike relative fordeler og synlighet eksisterer for ikke-børsnoterte foretak. Det er dog vanlig i oppdrettsnæringen å hevde at det er en nær sammenheng mellom lønnsomhet og miljø, at det er i foretakenes egen økonomiske interesse å ordne miljøutfordringer fordi de ellers reflekteres på bunnlinja. En implikasjon kan være at reguleringer og rapportering ikke er nødvendig.¹⁶ Det stemmer nok et stykke på vei (at lønnsomhet påvirkes av miljøforhold), men gjelder det eksterne effekter som villaks, CO2-utslipp osv. (Dåvøy, 2010; Olaussen, 2018; Vormedal & Skjærseth, 2020) som ikke fanges opp i bedriftsøkonomisk lønnsomhet? Er det behov for tiltak, også på rapportering, for å sikre at relativ fordel for foretakene også er en relativ fordel for miljøet? Direkte kostnader ved høykvalitetsrapportering bør ikke være en relativ ulempe som hindrer adopsjon. Det ble hevdet under egenskapene prøvbarhet/kompleksitet at merkostnadene vil være lave på grunn av muligheter for å kopiere andre, og at mye underliggende data allerede blir innhentet. På den annen side kan høykvalitetsrapportering øke indirekte kostnader/forpliktelser fordi foretakene lettere kan bli holdt ansvarlige for miljøstatus, -prestasjoner og målsettinger (Ot.prp. nr. 39 (2004–2005), s. 36). Foretak som er trygge på eget miljøavtrykk, vil ikke ha noe å frykte ved høykvalitetsrapportering som eksponerer faktiske miljøforhold. For foretak med dårlig miljøstatus/-prestasjon kan det være motsatt. Relativ fordel vil dermed være knyttet til underliggende miljøforhold i foretaket.17 Rapporteringskravene i regnskapsloven og NRS 16 blir ikke håndhevet. Dermed oppfattes nok den relative ulempen ved å bryte reglene som minimal. Det er også generelt lav oppmerksomhet om miljørapportering fra andre interessenter, slik at synlighet av dårlig rapportering heller ikke er

127


F

egnet til å gi incentiver for høykvalitetsrapportering. På den annen side antyder enkelte at store/børsnoterte foretak ser strengere miljø- og rapporteringsreguleringer som en mulighet til å styrke sin stilling¹⁸ på bekostning av mindre aktører (Vormedal & Skjærseth, 2020). Slik lobbyvirksomhet kan bidra til å øke relativ fordel ved høykvalitetsrapportering. Så lenge foretak i denne subpopulasjonen oppfatter (korrekt eller ikke) fordelene med lavkvalitetsrapportering som større enn ulempene, vil adopsjon av dagens rapporteringspraksis fortsette. Både ny kunnskap og endret trykk fra interessenter kan imidlertid endre denne oppfatningen. Miljørapportering av høy kvalitet er en enkel og god tilnærming for at flere interessenter skal få samlet oversikt over og innsikt i foretaks miljøpåvirkning, for ressursallokeringsog kontrollformål. Dersom myndigheter og revisorer håndhever rapporteringskravene, store kunder og finansinstitusjoner stiller krav til høykvalitetsrapportering, og miljø- og interesseorganisasjoner og media i større grad omtaler disse foretakenes lave miljørapporteringskvalitet og dens konsekvenser, vil synligheten og relative fordeler og dermed også sannsynligheten for adopsjon øke. 4.4.4 Oppsummering av egenskaper ved informasjon for resten av foretakene i populasjonen Adopsjonsteori viser at det er mange forhold som kan påvirke miljørapporteringsatferd (gi ulik rapporteringskvalitet for ulike foretak og ulike typer miljøinformasjon). Analysen av prøvbarhet/kompleksitet indikerer at det ikke er tekniske, kostnadsmessige eller andre ressursmessige (relatert til kompetanse, systemer osv.) årsaker til at denne subpopulasjonen i gjennomsnitt har en miljørapportering som er verdiløs for ressursallokerings- og kontrollformål. Ut fra teorien er det langt mer sannsynlig at årsaken er strategiske/opportunistiske valg fordi legitimitetsrisikoen oppfattes å være lav, observerbarheten er lav og/eller fordi det ikke oppfattes som fordelaktig å rapportere høykvalitets/ brukernyttig informasjon til et bredt sett av interessenter. Myndigheter, revisorer, store offentlige og private kunder, miljø- og interesseorganisasjoner og media kan bidra til å øke legitimitetsrisikoen, observerbarheten og de relative fordelene ved god rapportering, og dermed øke sannsynligheten for adopsjon. Denne studien kan også bidra til å påvirke oppfatningen av de ulike egenskapene ved informasjon.

FORSKNING OG VITEN

Gjesdal, 1981). Rapporteringen blant de børsnoterte foretakene (pluss Cermaq) varierer og har vesentlig forbedringspotensial, men har likevel jevnt over langt høyere kvalitet enn gjennomsnittet for de resterende foretakene i studien. For de resterende foretakene er den generelle miljørapporteringspraksisen verdiløs for ressursallokerings- og kontrollformål. Dette kan ikke skyldes utfordringer knyttet til tekniske eller ressursmessige forhold, men må høyst sannsynlig skyldes strategiske valg på grunn av oppfattet lav legitimitetsrisiko, lav synlighet og lav relativ fordel. Myndigheter, revisorer, kunder, finansinstitusjoner, miljøog interesseorganisasjoner og media kan påvirke oppdrettsforetakenes oppfatning av disse forholdene, og dermed øke sannsynligheten for adopsjon av høykvalitetsrapportering. Selv om miljørapportering har vært regulert i regnskapsloven siden 1989, er den generelle rapporteringskvaliteten blant norske foretak, uavhengig av bransje, svært dårlig (Fallan, 2016; Fallan & Fallan, 2017). Det er likevel bemerkelsesverdig at den generelle rapporteringskvaliteten også i oppdrettsnæringen er så lav som beskrevet i denne studien, i og med at det er en moden, lønnsom og ressurssterk næring med løpende miljøutfordringer. Et positivt trekk er at noen (få) oppdrettsforetak, av ulik størrelse, synes å arbeide med kontinuerlig forbedring av miljørapporteringen. Forhåpentligvis stopper ikke den utviklingen ved dagens beste praksis for foretak av deres kategori. Slike strategier kan trekke de andre med. For å bedre den generelle rapporteringskvaliteten i samfunnet er vår oppfatning at det er nødvendig med bedre regulering og ikke minst håndheving av rapporteringskravene for å øke den regulatoriske legitimitetsrisikoen. Tydeligere reguleringer og forventninger fra myndigheter, kunder, finansinstitusjoner, investorer, miljøorganisasjoner og media vil også øke den kognitive og pragmatiske legitimitetsrisikoen samt synligheten av og den relative fordelen ved miljørapportering av høy kvalitet. Det er også vår oppfatning at det behøves utdanning på feltet for å øke rapporteringskompetansen.

5 Konklusjon Miljørapportering innen lakseoppdrett er viktig fordi næringen har vesentlige miljøvirkninger. Miljøinformasjon kan være relevant både for ressursallokeringsbeslutninger og av miljøvernhensyn. Denne studien har vist at den gjennomsnittlige rapporteringskvaliteten for 2019 hos de 38 «største» oppdrettsforetakene var lav, ut fra kvalitetskriterier som relevant, komplett, nøytral, feilfri, sammenlignbar og verifiserbar/ verifisert informasjon. Dermed er informasjonen i liten grad brukernyttig som beslutningsgrunnlag for ressursallokerings- og kontrollformål, både for investorer og interessenter som vil holde foretakene ansvarlig for sine miljøvalg. I tillegg medfører lav kvalitet at incentivmekanismen som skal sikre miljøforbedringer, fungerer dårlig (Fallan, 2020;

128

MAGMA 07/2021


F

REFERANSER

Adams, C. A. (2002). Internal organisational factors influencing corporate social and ethical reporting: Beyond current theorising. Accounting, Auditing & Accountability Journal, 15, 223–250. Adams, C. A. & Larrinaga, C. (2019). Progress: Engaging with organisations in pursuit of improved sustainability accounting and performance. Accounting, Auditing & Accountability Journal, 32(8), 2367–2394. Baksaas, K. M., Fallan, E., Meidelsen, K. H. R., Stenheim, T. & Stephansen, S. (2021). Miljørapportering i foretak som produserer vindkraft. Magma, 24(6), ##XX–XX##. Berge, A. (2011). Bærekraftrapportering i oppdrettsbransjen: En analyse av utvikling og motiver [Masteroppgave]. Norge Handelshøyskole. Boiral, O. (2013). Sustainability reports as simulacra? A counter-account of A and A+ GRI reports. Accounting, Auditing & Accountability Journal, 26(7), 1036–1071. Brobakken, M. (2014). Medieomtale og miljørapportering: Hvordan vil medieomtale i norske aviser påvirke miljørapporteringen til norske selskaper notert på Oslo Børs? [Masteroppgave]. NTNU Handelshøyskolen. Chelli, M., Durocher, S. & Fortin, A. (2018). Normativity in environmental reporting: A comparison of three regimes. Journal of Business Ethics, 149, 285–311 Dåvøy, E. (2010). Rovdrift eller rosa gull? Regionale forskjeller i miljømessig bærekraft i lakseoppdrettsnæringen. En komparativ studie av Vestlandet og Midt-Norge [Masteroppgave]. Universitetet i Bergen. Fallan, E. (2013). Exploration of resource allocation decision-making demand and stewardship demand for environmental disclosure. PhD series 41-2013, Issues on Supply and Demand for Environmental Accounting Information, Copenhagen Business School. Fallan, E. (2015). Explaining the variation in adoption rates of the information content of environmental disclosure: an exploration of innovation adoption theory. Journal of Accounting & Organizational Change, 11(2), 247–268. Fallan, E. (2016). Environmental reporting regulations and reporting practices. Social and Environmental Accountability Journal, 36(1), 34–55. Fallan, E. (2020a). Bruk av informasjon fra foretaks miljørapportering til ressursallokerings- og kontrollformål. I T. Stenheim, K. M. Baksaas & E. Kulset (Red.), Aktuelle temaer i regnskap og revisjon (s. 243–275). Cappelen Damm. Fallan, E. (2020b). Attestasjon av rapportering om sosiale og miljømessige forhold i Norge og internasjonalt – kort blikk på historie, standarder og praksis. I T. Stenheim, K. M. Baksaas & E. Kulset (Red.), Aktuelle temaer i regnskap og revisjon (s. 277–320). Cappelen Damm. Fallan, E. & Fallan, L. (2009). Voluntarism versus regulation: Lessons from public disclosure of environmental performance information in Norwegian companies. Journal of Accounting & Organizational Change, 5(4), 472–489. Fallan, E. & Fallan, L. (2017). Er regnskapsreguleringer avgjørende for kvaliteten på miljøinformasjon i årsrapporten? I T. Busch, J. O. Olaussen & I. J. Pettersen (Red.), Bred og spiss! NTNU Handelshøyskolen 50 år (s. 133–154). Fagbokforlaget. Fallan, E. & Fallan, L. (2019). Corporate tax behaviour and environmental disclosure: Strategic trade-offs across elements of CSR? Scandinavian Journal of Management, 35(3), 101042. FNs organisasjon for ernæring og landbruk [FAO]. (2018). Salmons, trouts, smelts: Aquaculture production by species and country or area. www. fao.org/fishery/static/Yearbook/YB2018_USBcard/root/aquaculture/ b23.pdf Fifka, M. S. (2013). Corporate responsibility reporting and its determinants in comparative perspective: A review of the empirical literature and a meta-analysis. Business Strategy and the Environment, 22(1), 1–35. Garcia-Torea, N., Fernandez-Feijoo, B. & De La Cuesta, M. (2019). CSR reporting communication: Defective reporting models or misapplication? Corporate Social Responsibility and Environmental Management, 27(2), 958–968. Gjesdal, F. (1981). Accounting for stewardship. Journal of Accounting Research, 19(1), 208–231. Gold, D. (1969). Statistical tests and substantive significance. American Sociologist, 4(1), 42–46. Governance Group. (2020). Tall som teller: En analyse av bærekraftrapporteringen til de 100 største selskapene på Oslo Børs. Hentet fra https:// www.thegovgroup.org/wp-content/uploads/2021/01/TheGov-

MAGMA 07/2021

FORSKNING OG VITEN

Group-Baerekraft-pa%CC%8A-bors-2020-ORIG1.pdf IASB. (2018). IFRS conceptual framework for financial reporting. International Accounting Standards Board. IFAC. (2020). Enhancing corporate reporting: The way forward. International Federation of Accountants. Hentet 10.5.21 fra https://www.ifac.org/ knowledge-gateway/contributing-global-economy/discussion/enhancing-corporate-reporting-way-forward Jeriji, M. & Louhichi, W. (2021). The relationship between poor CSR performance and hard, negative CSR information disclosures. Sustainability Accounting, Management and Policy Journal, 12(2), 410–436. Kontali Analyse. (2019). The Salmon Farming Industry in Norway 2019. Et utdrag av rapporten er tilgjengelig her: https://www.kontali.no/uploads/ KlRrSos0/demo-ThesalmonfarmingindustryinNorway.pdf KPMG. (2020). The time has come. The KPMG Survey of Sustainability Reporting 2020. Kuzey, C. & Uyar, A. (2017). Determinants of sustainability reporting and its impact on firm value: Evidence from the emerging market of Turkey. Journal of Cleaner Production, 143, 27–39. Lock, I. & Seele, P. (2016). The credibility of CSR reports in Europe: Evidence from a quantitative content analysis in 11 countries. Journal of Cleaner Production, 122(3), 186–200. Luthman, O., Jonell, M. & Troell, M. (2019). Governing the salmon farming industry: Comparison between national regulations and the ASC salmon standard. Marine Policy, 106, 1–12. Michelon, G., Pilonato, S. & Ricceri, F. (2015). CSR reporting practices and the quality of disclosure: An empirical analysis. Critical Perspectives on Accounting, 33, 59–78. Moe-Helgesen, E. (2019). Hvordan rapporterer norske bedrifter om bærekraftsmålene? Innlegg på Den norske revisorforeningens DNR-dag, 6. juni 2019, Thon Hotel Opera. Film og PDF av presentasjonen er tilgjengelig på Revisorforeningens hjemmeside. Nygård, R. (2020). Trends in environmental CSR at the Oslo Seafood Index: A market value approach. Aquaculture Economics & Management, 24(2), 194–211. Olaussen, J. O. (2018). Environmental problems and regulation in the aquaculture industry. Insights from Norway. Marine Policies, 98, 158–163. Reverte, C. (2009). Determinants of corporate social responsibility disclosure ratings by Spanish listed firms. Journal of Business Ethics, 88(2), 351–366. Rogers, E. M. (2003). Diffusion of innovations. The Free Press. Ruhnke, K. & Gabriel, A. (2013). Determinants of voluntary assurance on sustainability reports: An empirical analysis. Journal of Business Economics, 83(9), 1063–1091. Melting, E. & Tungen, Ø. (2012). Miljørapportering og lovverk: Har rapporteringspraksis utviklet seg etter endelig innføring av Norsk RegnskapsStandard 16 i 2007? [Masteroppgave i økonomi og administrasjon]. Trondheim Økonomiske Høgskole. Utgård, J. (2019). Regulering for bærekraft? Magma, 5, 45–50. Vildskog, A. & Haugeland, S. M. (2013). Motiver for frivillig bærekraftsrapportering. Hva er motivene for frivillig bærekraftsrapportering hos norske bedrifter i næringsmiddelindustrien? [Masteroppgave]. Norges Handelshøyskole. Voie, A. & Aae, L. (2018). Miljøstyring i den norske oppdrettsnæringen: En casestudie [Masteroppgave]. NTNU Handelshøyskolen. Vormedal, I. & Gulbrandsen, L. H. (2020). Business interests in salmon aquaculture certification: Competition or collective action? Regulation and Governance, 14(2), 328–343. Vormedal, I. & Skjærseth, J. B. (2020). The good, the bad, or the ugly? Corporate strategies, size, and environmental regulation in the fish-farming industry. Business and Politics, 22(3), 510–538. Vourvachis, P. & Woodward, T. (2015). Content analysis in social and environmental reporting research: Trends and challenges. Journal of Applied Accounting Research, 16(2), 166–195.

129


F

FORSKNING OG VITEN

13

NOTER

1

2 3 4 5 6 7 8

9 10 11

12

Synspunkter i artikkelen står for forfatternes regning. Forfatterne bekrefter at undersøkelsene er gjennomført på en uhildet måte. I de tilfeller der det kan tenkes å reises spørsmål ved en én eller flere av forfatternes uavhengighet, er datainnhenting, vurderinger og analysen gjennomført av andre i forfatterteamet. Samt annen rapportering det vises til i årsberetningen, og som styret stiller seg bak. I tidlige versjoner av artikkelen ble også IIRC vurdert, med minst like nedslående resultater. Se beskrivelse av kvalitetskriteriene (relevans, nøytralitet, verifiserbarhet osv.) i delkapittel 2.1 ovenfor. Ingen har vært involvert i datainnsamling/karaktersetting/analyse tilknyttet foretak de har vært ansatt i. Variabel 6. Variabel 1 og 2. Vi ser i enkelte tilfeller at foretak har utvidet miljørapportering i årsrapporten eller i separat rapport, som styret i årsberetningen verken viser til eller eksplisitt sier de stiller seg bak. Det bør de gjøre, ikke minst når miljøinformasjonen i årsberetningen ikke oppfyller kravene i regnskapsloven og NRS 16. Utfordringen er at bestepraksis p.t. ikke er god nok. Det finnes klart identifiserte, vesentlige og gjennomførbare forbedringspunkter. Hva ville interessenter sagt om revisjon av børsnoterte foretaks årsregnskap manglet eller hadde lav sikkerhet? For eksempel à la årsregnskapets prinsippnote, nødvendig for at brukere skal forstå (forutsetningene for) rapporteringen. Det gjelder både overordnede og konkrete prinsipper. Sparebanken Østlandet har i årsrapporten for 2020 (s. 239) startet et slikt utviklingsarbeid ved å angi overordnede rapporteringsprinsipper, etter forslag fra og i samarbeid med Even Fallan. Utviklingen bør fortsette i kommende år. Forskjellen mellom de to subpopulasjonene kan ikke forklares ut fra regnskapsloven § 3-3c.

14 15

16 17 18

19

Regnskapsloven og NRS 16 tillater forenklet rapportering for miljøpåvirkning som er «ubetydelig». Miljøpåvirkning fra oppdrett er ikke ubetydelig (f.eks. Olaussen, 2018). Likevel rapporterer flere av foretakene at de ikke påvirker miljøet. Andre rapporterer at de ikke påvirker miljøet mer enn andre foretak i næringen, en formulering som har liten informasjonsverdi for leseren. Vi må slå sammen behandlingen av noen egenskaper på grunn av lengdebegrensninger. Det er mulig at oppmerksomheten som de største/børsnoterte foretakene får, bidrar til at de andre foretakene kan operere litt mer i skyggen (opplever lavere risiko). Særlig siden bestepraksisrapportering er i kontinuerlig endring. Dog kan trafikklysreguleringen forsterke sammenhengen. Dette er nettopp årsaken til at incentivmekanismen, ex ante bruk av rapportering, er relevant. Rapportering av høy kvalitet fremmer behovet for godt miljøarbeid for å ha noe positivt å rapportere. Mulighet for nye konsesjoner, oppkjøp av konkurrenter mv.

REVISJONSHANDLINGER I PRAKSIS TINE DEGERSTRØM STENVOLD OG MONA MJØSUND DEGERSTRØM Boken binder sammen revisjonsteori og en praktisk tilnærming ved å presentere revisors arbeidsoppgaver gjennom teori og utf yllende praktiske revisjonshandlinger. Boken er oppdatert med referanser til ny hvitvaskingslov og forslag til ny revisorlov, og tar opp digitalisering og bærekraft. Revisjonshandlinger i praksis er skrevet for studenter innenfor revisjon og regnskap. Den egner seg også utmerket som en støtte og oppslagsverk for praktiserende revisorer. Den er også nyttig for tilsynsmyndigheter, bedriftseiere og andre som trenger inngående forståelse av revisjonens fremgangsmåte. 899,–


Regn med oss gjennom hele karrieren!

rt i In k lu d e en! t n e n i kont

Vårt karriereteam gir deg tips og råd til hvordan du kan få en meningsfull karriere i et foranderlig arbeidsliv: Individuell karriererådgivning Gjennomlesning av CV og jobbsøknad Individuell gjennomgang av din LinkedIn profil Intervjutrening Mentorordning Karrierekurs og webinarer Juridisk gjennomgang av arbeidskontrakt

Les mer på econa.no/karriere


Returadresse: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 BERGEN

God jul til alle våre medlemmer! Takk for at du er medlem av landets største forening for masterutdannede økonomer.

oto: Sincerely Media/Unsplash