Page 1

Bromsjordet skal; - være et postivt tilskudd til byen og berike det offentlige liv i Horten - være et sted for mange ulike beboere for å sikre mangfold og aktivtet hele året - fortsette å være et attraktivt sted for unge mennesker. - utvikles som båtdestinasjon, og posisjonen knyttet til Færderseilasen bør styrkes. - være en grønn bydel med fokus på grønne opplevelser og en tydelig miljøprofil. - utfordre fremtidens boligkjøpere til å tenke nytt rundt det å bo i Horten - ha et blandet innhold med næring, boliger, service og fritidsaktiviteter

BROMSJORDET H A G E BY / / / H O R T E N

denne kjøpergruppen er begrenset. Vi har derfor lagt vekt på viktigheten av å tilby en andel av boligmassen som spesielt familievennlige i form av rekkehus. Rekkehusene ligger omkranset av øvrig bebyggelse med leiligheter og næringsarealer.

Planen – kort oppsummert Overordnet situasjon

Horten preges av frodig villahagestruktur helt inn til bykjernen, grønne åser og god kontakt med sjøen. Når Bromsjordet utvikles med urbane kvaliteter vil det føre til at Horten får fornyet kontakt med sjøen mot Indre Havn. Karljohansvern med Hortenskogen, idrettsparken Lystlunden, og de skogkledte øyene rundt Indre Havn er de viktigste grønne områdene som Bromsjordet visuelt knyttes sammen med.

Med utgangspunkt i nord-sydorienterte bebyggelsesbånd etableres grønne gangforbindelser mot Horten sentrum. Gatestrukturen er fleksibel og vil kunne håndtere mange ulike typer program uten å måtte bygges om. Tilliggende Horten kirkegård benyttes som grøntdrag og kommunikasjonsmedium, og sammen med gateforbindelsene mot sjøen samles området til en plan sammen med sentrumskjernen. Eksisterende gangveier gjennom kirkegården forsterker følelsen av en naturlig tilhørighet til øvrig bystruktur. En hovedakse i form av en sentral esplanade etableres for å tydeligjøre et hierarki mellom et overordnet offentlig rom og de sekundære boliggatene. Esplanaden

leder ned til stranda hvor eksisterende strandkant foreslås videreutviklet med en skjermende molo og en ny sydvestvendt bystrand. Stranda og strandkanten forøvrig foreslås programmert i tematiske områder som styrker eksisterende aktiviteter i området. Knyttet til moloen foreslår vi tre spesifikke program. Ved foten foreslås et boligtårn med offentlig program i topp og i bunn med direkte kontakt til vannet. Et vertikalt bygg eller punkt i dette området gir et naturlig tyngdepunkt og kan fungere som signalbygg for området. Samtidig kan et “tilleggsbygg” som dette gi økonomisk kraft til å bygge installsjonene i vannet og bystranda. Lengst ut på moloen forelslås et sjøbad for alle årstider og mennesker. Ved moloens vestlige strandkant foreslås dagens fartøyvernaktiviteter utvidet med ytterligere bygningsmasse for å styrke denne aktiviteten tett inn på småbåthavn og kai. Boligbebyggelsen består av to hovedkategorier. Av totalt ca. 630 boligenheter består ca. 70 enheter av rekkehus. Vi mener det er viktig å sikre, i alle faser av prosjektet, at dette også blir et område for barnefamilier, og etterspørsel etter leiligheter i Horten for

Bolig/Teknologipark/Maritimt senter/Ungdomsprogram

Det primære programmet for Bromsjordet i fremtiden vil være boliger. En bærekraftig bydel må imidlertid inneholde blandede funksjoner for å begrense transportbehov og sikre mangfold i aktiviteter og opplevelser. Det er sterke næringsaktører på plass på Bromsjordet idag, og vi har foreslått to potensielle hovedtema for å forsterke og utvikle allerede eksisterende virksomhet. Mot Karjohansvern foreslår vi å videreutvikle næring og kompetansemiljøer knyttet til teknologi og kommunikasjon. Med sin beliggenhet tett på Karjohansvern og den fremtidige utviklingen der, vil Bromsjordet kunne tilby arealer for bedrifter som ønsker å etablere seg i en urban kontekst. Vi mener at en knutepunktsbygning sentralt i dette området av planen vil kunne stimulere utviklingen til å skje i et større tempo enn idag. I motsatt ende av planen, mot vest i området rundt trebåtbyggeriet, foreslår vi en forsterkning av områdets maritime muligheter. Sammen med fartøyvernvirksomheten på stranda kan denne dette området styrkes med småbåthavn, båtutsalg, utleie og reparasjon, windsurfing og

kiteklubb, dykkeklubb og sjøbad. Ved å sikre transformerbare arealer i 1.etasje i alle deler av planen som henvender seg mot hovedgatene, vil næringen i området kunne vokse dynamisk og berike bydelen med flere tilbud i fremtiden enn det som er mulig på kort sikt. Bromsjordets eksisterende ungdomsaktiviteter er en viktig motor for videre programmering av strandsonen. Ved å tilrettelegge for unge mennesker vil man både beholde områdets identitet og skape fortsetninger for en populær bydel å bo i.

Variasjons/Klima/Henvendelse

Bebyggelsesbåndene og mellomrommene deles opp med tverrgående gangveier. Tverrstilt bebyggelse mot nord gir skjerming for den kalde nordavinden på vinterstid. Ved utstrakt bruk av gjennomgående leiligheter gis boligene i så stor grad som mulig det beste av to situasjoner; via gaterommene har alle kontakt med sjøen, mens på hagesiden mot gårdsrommet får man en mer skjermet utesituasjon i ly for vær og vind. Alle mellomrom er koblet sammen både på tvers og mot sjøen. Bebyggelsen er svakt terrassert henvendt mot syd for å slippe sollyset inn i mellomrommene, skape arealer for takterasser og for å samle volum mot utsikt og strand.

Parkering

Vårt hovedprinsipp er å integrere parkering langs gater samt å samle bilene i strategisk plasserte parkeringshus. Dette er både med tanke på de begrensninger som ligger teknisk i å plassere biler i hus enten på eller under bakken, samt et langsiktig fokus på at en større andel av reisene vil foregå med kollektiv transport. Det er imidlertid fullt mulig å etablere parkering delvis i bygg og delvis under oppbygd terreng, men dette bør da utformes slik at ikke tverforbindelser fra mellomrom og gårdsrom til sjøen stenges. Alle grønne mellomrom har foreløpig direkte kontakt med strandsiden via kutt og passasjer gjennom byg-

ningsmasse langs sjøen. Vi har basert vår beregning av parkeringsbehov på et maks kriterium. Vi har valgt å definere et makstall som er 1 bil pr. leilighet over 80 m2 og 0,5 bil pr. leilighet under 80 m2. Når dette kriterium gjelder, dekkes parkering med gateparkering/forhageparkering (ca. 300 plasser) og 2 stk parkeringshus á 225 biler totalt ca. 750 biler. Dette er inkludert næringsparkering. Et verktøy for å få dette til å fungere på sikt er en stegvis modell hvor parkeringsdekningen strammes inn over tid, og hvor nye tilbud som bilkollektiver, kollektive leieavtaler og bildeling lanseres aktivt av kommunen.

Enklere til fots og med sykkel enn med bil

Hortens topografi og kompakte sentrumskjerne ligger svært godt til rette for at man kan gå og sykle til det meste – hele året. Det legges opp til en rekke gang- og sykkelforbindelser fra Bromsjordet til resten av sentrum, slik at det skal være mer fristende (og raskere) å gå eller sykle, enn å bruke bil.

Strandpromenaden blir aveny

Strandpromenadens funksjon som tung trafikkåre er forbi: Dagens utflytende samferdselskorridor forvandles til en stram, beplantet aveny med brede, beplantede fortau. Bebyggelsen som vender mot Strandpromenaden kan ha handels- og næringsfunksjoner, siden det her er så god plass.

Ny strandpark

Strandsonen utvikles til en innholdsrik strandpark, til glede for hele byens befolkning. Den binder sammen strandsonen langs hele Indre Havn, fra Selviken til Hortenkanalen. Kyststien langs Indre Havn forsterkes ved at området blir mer variert og interessant, det legges til rette for opphold og muligheter for å stoppe opp. Ved Bromsjordet foreslår vi å legge inn ulike funksjoner i strandparken, som sandvolleyball, båtaktiviteter, utstillingsplass for fartøyvern, ballek og andre aktiviteter, soling etc. Rikelig med sittemuligheter gjør at dette kan bli en attraktiv ny møteplass i Horten, der man har god kontakt med Indre havn. Overgangen mellom parkens naturlike preg i nordøst med stedegen strandeng, til det mer kultiverte preget ved Bromsjordet med ulike funksjoner, gjør at strandparken strekkes ut i lengden, blir mer innholdsrik og mer interessant.


Pirhuset

Ny strandpark

Lundgård&Trandberg

Som planens vertikale fokalpunkt ligger Pirhuset. 1. etasje inneholder en restaurant som krager utover sjøen og inngår som en del av serveringstilbudet ved stranden. På toppen når man et utkikkspunkt hvor Löwebukten, Karljojhansvern, Oslofjorden og Horten sentrum presenteres som del av Hortens fantastiske skjærgård. Bygget har forøvrig leiligheter fordelt på 11 etasjer med parkering integrert i indre del av molo. Realiseringen av Pirhuset vil være et viktig bidrag til finansieringen av stranden. o

70 NORD

Herzog&deMeuron

Referanser

White

Referanser

Hasløv&kjærsgaard

Referanser

Referanser

Ny badepir og badehus

Innenfor planområdet er det regulert en langsgående strandsone som kan utvikles til en strandpark, til glede for hele byens befolkning. Den binder sammen strandsona langs hele Indre Havn fram til Hortenkanalen. Kyststien langs Indre Havn forsterkes ved at området blir mer variert og interessant, det legges til rette for opphold og muligheter for å stoppe opp. Strandparkens bredde ved Bromsjordet tilsier at en rekke funksjoner kan plasseres i denne parken, som sandvolleyball, båtaktiviteter, utstillingsplass for det lokale båtmuseet, balleik og andre aktiviteter, soling etc. Rikelig med sittemuligheter gjør at dette kan bli en attraktiv ny møteplass i Horten, der man har god kontakt med Indre havn og dens kvaliteter.

Lundgård&Trandberg

CFMøller

Næringskollektiv for teknologi

I forlengelsen av esplanaden foreslår vi å legge til rette for et utendørs badeanlegg; innenfor brygger og tette vegger kan det legges ut sand for å få et mykt møte med sjøen, tilpasset små barn. Murer, trapper og gressplener vil gjøre området attraktivt for mennesker i alle aldre. Det nye kaldbadehuset i Indre Havn kan bli Hortens nye, spektakulære attraksjon hele året: Via piren ligger et badeanlegg ute i havnebassenget. Her kan man bli varmet opp i 90 grader innendørs, før man avkjøles i sjøvannet. Her finnes garderober og enkel bevertning. Badeanleggets spektakulære plassering gjør reisen ut til en opplevelse.

En revitalisering og fortetting av næringsområdet i Bromsjordets østende vil på sikt kunne styrke samarbeidet med aktivitetene på Karljohansvern. Fysisk kan området styrkes med etablering av et knuteopunktbygg, med funksjoner, som kan komme alle aktørene i kollektivet til gode. Møterom, besøksrom/leiligheter, konferansesenter, kantine, reseptionsområde samt viten- og besøkssenter med bla. undervisningsmuligheter for proffesjonelle, studerende og andre teknologiinteresserte. En samordnet plan for transformasjon av denne delen kan være et verktøy for å starte en slik prosess.

A

Maritimt sjøsportsenter

I planens østre del i tilknytning til eksisterende båtbyggeri forslås en småbåthavn med tilhørende funksjoner som samlet kan bli et maritimt orientert kompetansesenter. Eksisterende bygg med fartøyvern vil styrke denne tematikken og dette bør utvikles videre. Aktuelle øvrige programmer er salg og service av båter, aktivitetesenter for sjøsport som dykking, seiling, windsurfing og kiting og butikker knyttet til dette. Horten er allerede etablert som en destinasjon for seiling i Oslofjorden med Færderseilasens avslutning, og dette kan benyttes i en markedsføring av området.

Referanser

Referanser

BADESTRAND

SMÅBÅTSHAVN

ROING OG TRENING

SKATE OG ROCK

STRAND OG LEK

FARTØYVERN

B

SLA/Lundgaard&Tranberg

Sentral esplanade

Hovedaksen som forbinder Bromsjordet med Hortens bykjerne utformes som en esplanade, dvs et parkdrag i midten av gata. Her kan lokalt overvann fordrøyes, slik at vannet kan bli et sentralt element. Esplanadens svake fall mot nord tydeliggjøres ved terskler der vannet demmes opp og lager små vannfall.

B

STRANDPROMENADEN

KIRKEGÅRD

A

Situationsplan/1:2000

Grønne boliggater

Gatene på Bromsjordet utgjør skjelettet i bydelen og består av gjennomgående gater med en- eller toveis trafikk. Det legges opp til enkel kantparkering på en eller to sider. De rettlinjede gatene fungerer også som siktlinjer, og gir god visuell kontakt mellom byen og Indre Havn. Det kan legges opp til mange boligenheter på Bromsjordet. Den frodige gatestrukturen sikres ved at det plantes trær i alle gater. Videre legges det opp til for- og bakhager, til glede for den nye bydelens beboere og alle besøkende.

Referanser

Boligheter på 2-4 etasjer som primært henvender seg til parken og det mere intime miljø, hvor der er plass til familien og dennes utfoldelse i halvprivat og halvoffentlige soner. Hver enhet har et privatiseret uterom på bakside, og en forhage på inngangside, som gir varierte utesituasjoner .

Lundgård&Trandberg

Referanser

CFMøller

Mellomrommene mellom bebyggelsesstripene gir glidende overganger mellom park og de mer privatiserte uterom. Arealene programmeres med lekearealer, grønne flater og gangveier og behandles på ulike vis for å skape diversitet og stemninger. Gårdsrommene leder alle ned til vannkanten. Gjennomslag i bebyggelse mot vannet sikrer både sikt ned til vannet og fysisk kontakt. Mindre delvise terrasseringer av mellomrommene kan gi større arealer i 1. etasje og innholde næringsarealer, fellesfunksjoner eller parkering.

o

70 NORD

Referanser

Rekkehuse

Tank

Referanser

CFMøller

Mellomrom/Gårdsrom

Leiligheter

HLM

Lundgård&Trandberg

Området ses utbygget med varierte typer og størrelser på boligenheter, hvor en del vil være leiligheter i 1-, 1.5-, 2- og 3-plans enheter i opptil seks etasjer. En stor andel av disse har utsikt til vannet, strandkanten, esplanaden og til området forøvrig. Leiligheterne med en variert utforming, som gir Bromsjordet et bredt spekter av beboere. En blanding av ungdomsboliger, familieenheter, eldreboliger samt mer eksperimentelle boligtyper som kan plassere Horten i en internasjonal sammenheng.


Bærekraftige materialvalg vil i stor grad være basert på materialer som har lavt karbonfotavtrykk samlet fra produksjon og transport. Det foreslås at det legges vekt på lokale tradisjoner innen materialvalg. Med utgangspunkt i dette foreslås følgende hovedretningslinjer for materialbruk på Bromsjordet: Mest mulig bruk av tre i boligkonstruksjoner Mest mulig gjenbruk av eksisterende bygninger for næringsformål Mest mulig bruk av lokale materialer Dette vil kun være overordnet veiledende, og vil i jo større grad det følges gi større frihet i materialvalg til detaljer og nødvendige strukturelle og arkitektoniske tilpasninger.

ENERGI

MATERIALER

Konseptet har som mål å minimere det samlede energibehovet for området, og å forsyne området med energi på en miljøvennlig måte. Nybygg og rehabilitering skal som minimum tilfredsstille nasjonalt regelverk. Det forventes at forskriftsnivået for nye bygninger og søknadspliktige ombygginger skjerpes kraftig de neste årene. Det er fra myndighetenes side allerede varlet at minimumsnivået fot TEK15 vil være tilsvarende som FutureBuilt dagens Pas-Materialkalkulator Versjon 1.1 (Rev. ES 20.05.10) sivhusstandard, og at denne vil skjerpet ytterligere mot 2020, da “nesten nullenergi” vil være sannsynlig nivå. Nye bygninger Materialkalkulator 1.1 Variable verdier på Bromsjordet må således som minimum planlegges som Passivhus. Fyll inn antall sjikt av Fyll inn sjiktenes Forklaring til kolonnene

Utvendig veggoverflate

KLIMA Klimafotavtrykket til en gjennomsnittlig nordmann ligger på omkring 11 tonn CO2-ekvivalenter pr år. Viktige kilder til utslippene er transport, energibruk relatert til bygninger og infrastruktur samt forbruk av varer og tjenester. Horten kommune har nedfelt følgende premisser: • Områdets totale ressurs- og energibruk skal søkes redusert mest mulig. • Løsninger for energiforsyning skal være robuste og enkle og bidra til å redusere klimagassutslippene. • Bromsjordet bør ha ambisjon om å ligge i forkant av utviklingen som søker å redusere klimagassutviklingen. Det legges i bydelsutviklingen opp til at klimagassutslippet pr innbygger skal reduseres med 50% innen 2030.

FutureBuilt Materialkalkulator Versjon 1.1 (Rev. ES 20.05.10) Materialkalkulator 1.1 Generiske verdier

materialene i konstruksjonen

tykkelse, oppgitt i meter

Fyll inn %-andelen fast Statistisk forventet Forklaring til kolonnene materiale per m2 i levetid, oppgitt i år bygningsdelen

Ant. sjikt

Tykkelse

Massefaktor Levetid Utvendig veggoverflate

0 0,100 Aluminiumsplater Trepanel 1 0,021 Puss (sementbasert) 0 0,030 Sløyfer/lekter av tre 1 0,036 Forblendingstegl 0 0,112 Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 0 (BrundtlandkommisUtlekting av aluminium (jomfruelig) 0,050 jonen) beskriver bærekraftig utvikling som “en utvikling som ivaUtlekting av stål (jomfruelig) 0 0,050 retar dagens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende Glass 0 0,005 generasjoner til å dekke sine behov”. Bærekraftig utvikling binder sammen omtanke for bærende evne i naturlige systemer med Sum utvendig vegg sosiale og økonomiske utfordringer.

SERTIFISERING

100 % Aluminiumsplater 120 % Trepanel 100 % Puss (sementbasert) Sløyfer/lekter av10tre% 90 % Forblendingstegl 5% Utlekting av aluminium (jomfruelig) 5% Utlekting av stål (jomfruelig) 95 % Glass

Variable verdier

Generiske verdier

Kg CO₂-ekv Fyll inn antallper sjiktkgav materiale, inkl. materialene i transportutslipp konstruksjonen

Materialtetthet oppgitt i Fyll inn sjiktenes Kg/m₃ vedoppgitt 100% i meter tykkelse, massefaktor

Fyll inn %-andelen fast materiale per m2 i bygningsdelen

Statistisk forventet levetid, oppgitt i år

Kg CO₂-ekv materiale, in transportuts

Klima-belastning Ant. sjikt

Tetthet Tykkelse

Massefaktor

Levetid

Klima-bela

60 30 30 30 60 60 60 25

10,63 0 0,35 1 0,28 0 0,35 1 0,39 0 10,63 0 3,22 0 1,56 0

Sum utvendig vegg

FutureBuilt Materialkalkulator Versjon 1.1 (Rev. ES 20.05.10)

FutureBuilt Materialkalkulator Versjon 1.1 (Rev. ES 20.05.10)

Materialkalkulator 1.1

Variable verdier

Materialkalkulator 1.1 Generiske verdier Variable verdier

Forklaring til kolonnene

Fyll inn antall sjikt av materialene i konstruksjonen

Glass

Utlekting av stål (jomfruelig) Fyll inn antall sjikt av Fyll inn sjiktenes Fyll inn %-andelen fast Statistisk forventet Forklaring til kolonnene Kg CO₂-ekv per kg materialene tykkelse, oppgitt i meter materiale per m2 i levetid, oppgitt i år materiale,i inkl. bygningsdelen transportutslipp Utlekting av aluminium (jomfruelig) konstruksjonen

2700 0,100 500 0,021 2400 0,030 500 0,036 1850 0,112 2700 0,050 7700 0,050 2400 0,005

Antall sjikt

Tykkelse

Bærekonstruksjon sjikt Massefaktor Levetid Klima-belastning Sløyfer/lekter av tre Antall

0,100Aluminium, jomfruelig 10 % 60 Aluminium, jomfruelig Puss (sementbasert) Aluminium, resirkulert 0,100Aluminium, resirkulert 10 % 60 Armering 2% 60 Det legges opp til at utviklingen av Bromsjordet skal benytte retningslin-0,015Armering Trepanel jer fra BREEAM Communities i utviklingen av en bærekraftig bydel. Er-0,200Betong Betong 100 % 60 faringer så langt med bærekraftsertifisering av bygninger viser at det0,200Lettklinkerblokker 95 % Lettklinkerblokker 60 øker bevisstheten helt fra prosjekteringsfasen og for ferdige bygninger Aluminiumsplater Limtre (glulam laminat) 0,300Limtre (glulam laminat) 10 % 60 som er designet og konstruert for å oppnå sertifisering erfares det Massivtre 0,150Massivtre 100 % 60 blant annet følgende: Mørtel, sementbasert 10 % 60 • Bærekraftige bygninger bruker i gjennomsnitt 30% mindre en-0,112Mørtel, sementbasert Mørtel, kalkbasert 60 ergi og 30% til 50% mindre vann enn ikke bærekraftige bygninger. 0,112Mørtel, kalkbasert10 % Stålstender, jomfruelig • Kostnader for avfallshåndtering er redusert il halvparten og klim-0,100Stålstender, jomfruelig 3% 60 agassutslipp er redusert med en tredjedel. Stålstender, resisrkulert 0,100Stålstender, resisrkulert 10 % 60 Forbruk av naturressurser er en vesentlig kostnad for bygn-0,112Tegl • Tegl 90 % 60 ingsdrift. Dette kan reduseres gjennom effektivisering i bruk og relatTrestender 2 0,148Trestender 10 % 60 erte tiltak innen bærekraftig design. Det kan påvises at bærekraftige bygninger er sunnere og mer • Sum bærekonstruksjon Sum bærekonstruksjon komfortable og at bærekraftige prinsipper tilfører bygningene verdi, brukertilfredshet og høyere utleiepriser.

Trestender

60 30 30 30 60 60 60 25

MILJØPÅVIRKNING

Bromsjordet bydelsutvikling skal delvis gjennomføres på en gammel avfallsfylling, og vil på denne måten bidra til at et miljøproblem formes til et attraktivt område for bolig, rekreasjon og næring. På samme måte er sjøbunnen i indre havn i dag til dels Generiske verdier Glass uegnet for bading. Det legges opp til at utviklingen av Bromsjorrydder oppiFyll i dette og utnytter potensiale. FyllMaterialtetthet inn det sjiktenes inn %-andelen fast buktens Statistisk store forventet oppgitt Kg CO₂-ekv per k

Utlekting av stål (jomfruelig)

tykkelse, i meter materiale per m2 i Kg/m₃ oppgitt ved 100% bygningsdelen massefaktor

levetid, oppgitt i år

materiale, inkl. transportutslipp

Utlekting av aluminium (jomfruelig)

Forblendingstegl Bærekonstruksjon

100 % 120 % 100 % 10 % 90 % 5% 5% 95 %

Tykkelse Tetthet

10,63 0,80 3,22 0,19 2,40 0,34 0,35 0,03 0,19 3,22 1,26 0,39 2 0,35

Massefaktor 0,100 2700 0,100 2700 0,015 7700 0,200 2400 0,200600 0,300550 0,150500 0,112 2400 0,112 1700 0,100 7700 0,100 7700 0,112 1850 0,148500

Trestender

Forblendingstegl

Levetid

Klima-belastnin

Sløyfer/lekter av tre

10 % 60 10 % 60 Puss (sementbasert) 2% 60 100 % 60 Trepanel 95 % 60 10 % 60 Aluminiumsplater 100 % 60 10 % 60 10 % 60 3% 60 10 % 60 90 % 60 10 % 60


STRUKTUR

ArchiCAD 13 NOR

NY BEBYGGELSE

ArchiCAD 13 NOR

NETTVERK/ÅPENT

ArchiCAD 13 NOR

3

GRØNNSTRUKTUR

INFRASTRUKTUR

2

1

3

FASEINNDELING

ArchiCAD 13 NOR

TOMTER

FORMÅL ArchiCAD 13 NOR

ArchiCAD 13 NOR

DRONNINGA LANDSKAP AS COWI AS GRIFF ARKITEKTUR AS FOR HORTEN KOMMUNEN 16. DESEMBER 2010

OFFENTLIG ROM

ArchiCAD 13 NOR

KLIMA

ArchiCAD 13 NOR

PARKERING


(Ny strandpark fortsetter)

Den stedegne naturenga tas vare på og utvikles som en del av Strandparken, på dyras og insektenes premisser: for å hindre nedtråkking av enga kan det legges til rette for gang- og sykkeltrafikk ved bordganger som ligger over bakken. Dagens møte med sjøen utgjøres av en bratt og grov steinfylling, som gjør det vanskelig å komme seg ned til sjøen. Vårt planforslag viser ulike løsninger som gjør sjøfronten mer attraktiv, og at man kan komme helt ned til sjøen på noen punkter eller strekninger. Dette kan gjøres ved trapper, ramper eller utspring, som inviterer til opphold og aktiviteter. Kanten kan også utformes som en bryggekant slik at båter kan legge til.

Vegetasjon

De mange gamle, vakre eiker i sentrum gir byen et frodig og karakteristisk preg. Også innenfor prosjektområdet er det verdifulle eiker som må tas hensyn til. Horten karakteriseres som tyngdepunktet for utbredelse av den totalfreda mistelteinen i Norge. De vintergrønne plantene er godt synlig i hele sentrum, der den vokser til grønne kuler i andres trekroner. Mistelteinen videreføres på Bromsjordet ved at man planter lind, lønn, rogn, poppel og epletrær, som mistelteinen kan vokse i. Horten har et gunstig lokalklima med mange soldager, milde vintre og varme, lange somre. Dette innebærer at et rikt utvalg av eksotiske planter på gater og plasser kan plantes og dermed tilføre byen helt nye kvaliteter. Hort-

ens nye bydel på Bromsjordet kan fremstå som frodig, innbydende og grønn. En lund av magnoliatrær blir Esplanadens attraksjon i april og mai. Mens ett magnoliatre er vakkert, blir magnoliarekkene en attraksjon. En lund av amursyriner (sommersyriner) blir strandparkens attraksjon i juli. Amursyrin blomstrer med store, hvite og duftende blomsterklaser som er nesten selvlysende i sommernatten. Strandpromenadens avenypreg markeres av høystammede, stramme eiketrær. Boliggatene strammes opp og markeres med blomstrende trerekker av ulike arter, som vil gi gatene ulike karakterer; Robinia er blomstrende trær som gir en florlett skygge med sine sammensatte blader, i tillegg til at de tåler byklima

godt. Tempeltre, korstorn og gudetre er andre vakre og eksotiske trær som kan egne seg godt på Bromsjordet.

Ny småbåthavn

Vest for brygga settes det av plass til en småbåthavn for beboerne på Bromsjordet. Dermed kan man ha båten plassert i kort gangavstand fra boligen.

Møbler

Benker plassert i offentlig miljø inviterer til opphold og uformelle møter. I tillegg til kafémøbler ved serveringssteder, bør det legges opp til en rekke uformelle sitteplasser i Strandparken, langs kyststien og i Esplanaden.

Universell utforming

Det legges opp til videst mulig bruk for alle. Bromsjordet ligger nærmest på én flate og gjør adkomster lett tilgjengelig. Kantsteinsparkering, sykkelparkering og bilparkering for funksjonshemmede kan innarbeides nær innganger. Naturlige ledelinjer kan enkelt innarbeides som en del av formgivningen av parker og byrom. Øvrig møblering for sykler, benker og lys vil bidra til å gjøre området godt tilrettelagt for universell utforming.

ligger mellom kote +1,0 og +2,0. Vi anbefaler at bebyggelsen på Bromsjordet i sin helhet, samt alle gater, legges på terrenghøyde +2,5-3,0. Strandparken og områdene nord for bebyggelsen ut mot sjøen legges på kote +2,5 og lavere. De materielle skadene ved en flomsituasjon er her relativt begrenset, samtidig som det blir større mulighet for bedre kontakt med sjøen ved å senke terrenget her.

Flomhøyde

I følge kommuneplanen er kote +2,5 laveste kotehøyde for OK 1. etg gulv. Strandpromenaden ligger hovedsakelig på kote +3,0, mens eksisterende strandpark

Referanser grønnstruktur

Illustrasjoner av landskapsrom

Lengdesnitt 1:500

38,5 35,5 32,5 29,5 26,5 23,5 20,5 17,5 14,5 11,5 8,5 5,5 2,5

Tverrsnitt 1:500

Bromsjordet Hageby  

Masterplan Bromsjordet Horten Norway