Page 1

rsberetning 2011

Stiftelsen Fjelberg Prestegard


Stiftelsen Fjelberg Prestegard 2011

Styrem¿te og brann¿velse

Brannøvelse, med tilsynshavende Even Landa til venstre.

På styremøte 30. mars orienterte Sigvald Robberstad (t.h.) om planer for nye turveier på Fjelbergøy.

Styreformann Leif Jæger, Knut Ormhaug og Arne Sælen representer Fortidsminneforeningen i styret.

Gave fra Ranveig og Svein Fjellby. Bord og stoler til Bispestova.

Jorunn Landa ga i 2011 et sett (40 stk) glass dessert tallerkener til prestegården

2


STYRETS ÁRSBERETNING 2011

N¿kkeltall Resultatregnskap

2011

2010

459 840 449 003 10 837

497 108 540 536 – 43 428

14 626 25 463

7 310 –36 118

2011

2010

Anleggsmidler Omløpsmidler Eiendeler

1 161 380 523 592 1 684 972

1 161 380 334 212 1 495 592

Egenkapital Gjeld Gjeld og egenkapital

1 512 000 24 347 1 684 972

1 486 536 9 056 1 495 592

Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Resultat av finansposter Årsresultat Balanse

Virksomhetens art og sted Stiftelsen Fjelberg Prestegard skal foreta istandsettelse og vedlikehold av bygningene på prestegården og administrere bruken av dem. Bygningene skal istandsettes i samarbeid med representanter for Riksantikvaren og Fylkeskonservatoren i Hordaland for å bli tatt vare på i fremtiden. Bygningene skal benyttes til kirkelige, vitenskapelige, kulturelle og sosiale formål, kurs- og konferansevirksomhet, samt arrangementer for lokalbefolkningen. Stiftelsen har sekretariat hos Fortidsminneforeningen, Klostergaten 28, 5005 Bergen. Fortsatt drift Stiftelsen har foretatt planlagt restaurering og vedlikehold i 2011. Forutsetningen om fortsatt drift er til stede og lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Ársregnskapet Regnskapet for 2011 er gjort opp med et overskudd på kr. 25.463,–. Styret anser både egenkapitalsituasjonen og likviditeten som ti1fredsstillende.

Hordaland Fylkeskommune ga i beretningsperioden et driftsbidrag på kr. 177.000 mens bidraget fra Kvinnherad kommune ble 50.000 kroner. Bidraget fra egne arrangementer og leie utgjorde kr. 119.201 netto.

Arbeidsmiljø/likestiling Styret anser arbeidsmiljøet for tilfredsstilende. Styret har fire mannlige styremedlemmer. Det har ikke vært ulykker eller sykefravær i stiftelsen i 2011.

I 2011 ble det investert kr. 53.866 i restaurering og kr. 101.375 i brannsikring.

Ytre miljø Stiftelsen har ingen virksomhet som påvirker det ytre miljø.

Til et fremtidig bokprosjekt om Stiftelsen Fjelberg prestegard avsatte styret kr. 20.000. Det ble holdt ett styremøte og en rekke enkeltkonsultasjoner i beretningsåret. Samarbeidet med sognerådet og kommunen fungerer godt. Ingemund Gjærde har vært engasjert til restaurerings- og løpende vedlikeholdsarbeider. Jorunn Landa har sørget for vask og sengetøy. Even Landa er tilsynshavende for Stiftelsen. Truls Grung har fungert som daglig leder og restaureringsansvarlig.

Fremtidsutsikter Stiftelsen viI fortsette sitt aktive engasjement for utvikling av samarbeidsrelasjoner med andre kulturinstitusjoner og lokale interessegrupper. I 2011 har styret bestått av Leif Kahrs Jæger (formann), Arne Sælen, Arve Fosse og Rolf Arne Birkeland, med Lars Hvidsten, Knut Ormhaug, Ingve Berge og Anders Nordhus som varamenn.

3


Stiftelsen Fjelberg Prestegard – Årsberetning 2011

Oppstart for sprinklingsprosjektet

Vannbassenget skal også ha kapasitet til å dekke behovet for å redde kirken hvis myndighetene i fremtiden vil knytte seg til anlegget. Ved begynnelsen av året fikk vi en gledelig melding fra Grieg Foundation om støtte på en kvart million til det store sprinklingsprosjektet. Kostnadene, som for tre år siden ble kalkulert til 1.2 mill kroner er nå justert ned til 840 tusen. Stiftelsen UNI har også gitt tilsagn om en kvart mill kroner, forutsatt fullfinansiering. For å komme i mål søkte og oppnådde vi tilsagn om lån til restfinansieringen fra Sparebanken Vest.

Helt på slutten av året valgte vi å sette i gang første fase i prosjektet. Borehullet gir i dag ikke tilstrekkelig vannkapasitet til sprinklingen. Det er derfor besluttet å bygge et eget vannbasseng. Dette dimensjoneres med en kapasitet som også kan tilfredsstille behovet ved sprinkling av tømmerkirken, dersom myndighetene i fremtiden vil knytte seg til anlegget.

Allsidig virksomhet i et normal r Også i 2011 ble prestegården en kjærkommen ramme for slektsstevner, konfirmasjon, bryllup og begravelse. I begynnelsen av mai var det konfirmasjon og over tjue bunadskledde representanter for familien Landa stod oppstilt på prestegårdstrappen. Det var en fargeopplevelse vi sent glemmer! Det tradisjonelle påsketreffet samlet 44 fastboende og feriefolk i Almuestuen og i månedsskiftet april/mai arrangerte Frank Biringer og fotografkolleger et fire dagers Foto Workshop, som senere resulterte i en liten bokutgivelse. forts. neste side Hovedhuset «bearbeidet» under Foto-workshop i mai.

4


Alle sommerm nedene var tiln rmet full booket! Juni startet med omvisning og servering for parkinsongruppen i Sunnhordland. Tre dager senere overtok Steinerskolen prestegården med 25 elever og tre lærere for å avholde det årlige botanikk-kurset (det 18. i rekken!). Et to-dagers seminar for lærere fra Rosendal samlet 22 deltagere og på det tradisjonelle pinsestevnet for Misjonsalliansen talte vi 85 fremmøtte (landssamling for 33. gang). SIB (barnehaveansatte) samlet 17 deltagere til seminar og i slutten av juni var det samling for ansatte i Kværner/Aker Solution fra Stord.

Parkinsongruppen i

Sunnhordland

I juli hadde Silje Olderkjær fagseminar for 22 deltagere. Børrea Schau-Larsen fra Solstrand Hotel og Bad samlet en mindre gruppe til inspirasjon om «kulturturisme». En gruppe norsk-amerikanere fikk omvisning – det samme gjorde noen slektsgranskere og den sveitsiske kunstneren Ueli Bär (han var i prestegården i 1991og malte det bildet vi bruker som postkort).

I august sørget vi for en rekke omvisninger, en gruppe fra Ølen holdt malerkurs og senere ble det arrangert stort bryllup for et nederlandsk legepar. Et annet bryllup gikk av stabelen i slutten av oktober, og i november brukte billedkunstneren Jan Terje Rafdal en liten uke på et utstillingsprosjekt han kaller «Felix Fiigenschou».

Kværneransattes sommertreff. Karen Fjellby Grung (12) serverer

Med andre ord: Også 2011 ble en fin blanding av børs og katedral – 444 overnattingsdøgn må betegnes som et «normalår». Den samme betegnelsen kan vi gi egendekningen, som summerte seg til 119 000 kroner.

Hotellfolk ønsker satsing på kulturturisme. Fra venstr e: Kjellaug og Frantz A Mietle, Anne Karine og Hans Christian Bestum, Børrea Schau-Larsen, og Kari Grung

5


22

1 13

18

2 7

14 19

3 8

9 15

4 10

6 5

20

16

11

21

Konfirmasjon for Landafamilien 8. mai 1. Elisabeth Haugse, 2. Serine Johnsen, 3. Maria Johnsen, 4. Alise Kari Bjørnevik, 5. Marte Johnsen, 6. Margit Gram Landa, 7. Hanne Kristin Thuastad, 8. Ina Kristensen Fjelberg, 9. Kristina Sætre, 10. Kjersti Marie Tofte, 11. Alexandra Hvidevold, 12. Mona Dahl. 13. Kirsten Jorunn Landa, 14. Karianne Johnsen Landa, 15. Kristine Johnsen, 16. Julie Christine Dahl Johnsen, 17. Signe Johnsen Landa, 18. Thorger Dahl Willadssen, 19. Anna Dahl Willadssen, 20. Erle Dahl Willadssen, 21. Bertine Mehus Johnsen, 22. Gunn Mehus.

DiktsamlingenLina?Undum Mariussen skrev p i prestegarden 2010 kom ut p Oktober forlag mars 2011 i vårt hus er det mange rom og du har flytta inn i det mørkeste her sitter jeg og holder deg i hånda og lar hendene snakke jeg later som om hendene vet noe om deg de sier de vet at det må gå over jeg later som om hendene mine er fulle av noe som kan få deg til å lyse

Forfatter− virksomhet

I Lina Undrum Mariussens debutsamling møter leseren to unge søstre, to lyse streker i foreldrenes ansikt. Der den ene har åpnet seg for verden, er den andre omsluttet av et mørke. Innenfor familien, inne i huset, usynlig for andre utspiller det seg et stille, eksistensielt drama. Utenfor er elva og skogen åsted for andre, ordløse brytninger. Diktene er konkrete, sanselige, utspørrende, og preget av et sterkt følelsesmessig nærvær. Det handler om å leve og snakke på grensa av det som føles mulig. Om undringa over ikke å kjenne seg sjøl eller hverandre igjen: Hvem er du nå, og hvem er jeg? Skal vi noen gang få ligne de vi var?

6

12 17


Fotoworkshop med Morten Andersen

10 deltakere fra Sunnhordland, Bergen, Oslo og Trondheim fant veien til en solfylt, inspirerende og lærerik helg i vakre omgivelser på Fjelberg Prestegard.

Folk på Fjelberg var veldig sjenerøse og imøtekommende overfor fotografene. Det var en perfekt ramme for 4 dager med fotografi.

Dagene var intense og deltakerne jobbet konsentrert med tolkning av oppgavene sine. Deltakerne fikk individuelle tilbakemeldinger underveis og hver dag ble avsluttet med en felles gjennomgang av deltakernes arbeid. Deretter ble det avrundet med felles middag ved langbordet. Frank Biringer

/r gjo Per jarle Nordhus •klar / r slAtten Syrekanner fo

Kursleder Morten Andersen (www.shadowlab.no) er en av landets mest profilerte og produktive kunstfotografer. Han har utgitt en rekke bøker og hatt utstillinger nasjonalt og internasjonalt.


Elevarbeid

Botanikkurs

ig pedagog Linda Jolly har i alle ĂĽr vĂŚrt en dykt nikkurs. bota e ang under Steinerskolens ukel

Brød og kaker ble bakt i bakeriet.

Utstilling av elevarbeidene.

8


driver feltarbeid i en rekke land

Fj

erg elbf

I Liberia har Misjonsalliansen fra 2011 startet opp et utdanningsprosjekt for å bygge 16 skoler i løpet av de neste fem årene og samtidig bidra til økt kvalitet i undervisningen. En jobber både med infrastruktur, kurs for lærere, foreldreforeninger og skole-hjemsamarbeid og aktiviteter for elevene knyttet til helse, ernæring og sosial utvikling.

mn ste e

Misjonsalliansen er en tverrkirkelig misjonsorganisasjon med diakonal profil. Vi har arbeid i 10 land i Asia, Afrika og Latin Amerika. I samarbeid med lokale organisasjoner driver vi prosjekter innen Lokalsamfunnsutvikling (med div. komponenter som i prosjektet i Kambodsja), mikrofinans og kirkesamarbeid. I arbeidet med kirkene legger vi særlig vekt på å styrke menighetenes diakonale profil og å hjelpe dem til å nå ut i sitt lokalmiljø. Et viktig kjennetegn ved arbeidet vårt de ulike stedene er at alle prosjekter skal ta utgangspunkt i målgruppa for prosjektene – de skal ha eierskap til prosjektet og prosessen fra start til slutt: prioritering, planlegging, gjennomføring og evaluering.

or

33. gan g

Prosjektet i Kambodsja omfatter nå 36 landsbyer. Her jobber en med å styrke landsbykomiteer og sivilt samfunn. Prosjektet omfatter komponenter som utdanning, jordbruk, matsikkerhet, spare- og lånegrupper, rent drikkevann, miljø/klimatilpasning, forebyggende helsearbeid, forsoningsarbeid, etc. Tone Lindheim

Utenlandssjef for feltarbeidet i Misjonsalliansen

9

Kjøkkengjengen under pinsestev net Fra v: Mandi Eide , Jorunn Landa og Gunn Judit Dale


Malerkurs En kunsgruppe i Ølen, med Elin Arionsen i spissen holdt malerkurs i prestegarden i august 2011.

å eg hadde fått utlevert det litla gula soverommet i atelieet, henta eg bagen min og skulle innstalera meg. Men, då blei eg møtt av ein energi som gjorde meg svimmel. Eg måtte ut igjen og lurte på om eg ikkje tålte å gå i trappa. I tilfelle var det på høg tid å byrja å trena att!!:) Eg gjekk ut i loftstova, og svimmelheita forvant. prøvde på nytt å gå inn på rommet mitt, men same svimmelheita kom att. Sidan detta er eit gammalt hus så er det ikkje uvanleg, heller vanleg, at der er noko som «heng» igjen. Dei som vanlegvis er å finna er ånder etter personar som har fått ein brå død og dermed ikkje er heilt klar over at dei er døde. Personar som er sterkt knytta til plassen og dermed velger å vera att for event. å passa på staden. Det kan og vera ulykkelige sjeler som har blitt utsatt for div. Det er ikkje alltid det er sjeler som befinn seg i rommet. Det kan og vera avtrykk, kopi av sterke hendelsar som har vore på plassen. For eks. henrettelse stader, løer ( der det ofte blei begått utykkt) osv. Så tilbake til min situasjon. Det eg gjorde var å bruka mine kunnskaper. Sidan eg er utdanna Reiki Mester, brukte eg reiki symboler. Der er det symboler for kraft, renselse og beskyttelse. Det ein gjer

først er å aktivere symbolet i hendene og deretter plassere dei i hjørner, tak og gulv. Deretter sette eg meg ned og såg for mitt indra, ein lysbue, der eg innvitere alle sjeler som event. var tilstades, om å gå inn i buen, inn i lyset til sine kjære. Mange er redde for å gå videre. Tenk på kva alle svovel preiker som har blitt fortald! Tenk på alle synder mange har gått å bore på, og vore hellig overbevist om at dei kom til helvete. Mange er redde. Når ein då «forteller» dei om at der finnes berre himmel, lys og kjærleik, pleier dei å gå videre. Detta kan ein sjå for seg og velga om ein seier det høgt i rommet eller inni seg. Det eg og pleie å ha med meg i slike annledningar, er tørka salvie som ein brenn litt, sløkker og går rundt med røyken for å rensa. I tillegg tenner eg eit stearinlys der eg «snakkar» med sjelene. Det hadde eg ikkje med meg, så då gjorde eg det slik eg gjorde:) Det høyres kanskje litt innfløkt ut, men det er nå slik eg pleier å gjer det. Mange andre brukar andre hjelpemiddler. Prestar som roer hus, brukar bibelen og les noko frå den osv. Det eg lurte på seinare, var om eg fekk opp kven som var igjen på rommet mitt. Neste morgon fekk eg «sjå» litt av ho eg føler har vore att. Ei ung jenta kom ned frå ei bratte trapp eller ein

10

stige, frå eit loft/ høgaloft. Eg fekk berre sjå beina opp til kne. Ho hadde mørke skor og kvite halvsokkar. Men, eg fekk ikkje sjå meir. Energien roa seg iallefall og eg sov godt heile helga. Dvs. at dei som event. var der, har fått reist heim, der dei høyrer heima. Bente Nesheim Johansen

Bente Nesheim Johansen var deltager under malekurset og er Reikimester.

«Sjokorai»-symboler i Reikihealing.


Om Peder Ansgar Mo

– siste presten som bodde i prestegården Peder Ansgar Mo var prest på Fjelberg fra 1949 til 1964. Her er han fotografert på prestegårdstrappen av Gunnvor Miljeteig Aas, trolig 17.mai eller 1.pinsedag 1954. Fotografen var den gang 11 år og hadde lånt farens gamle kasseapparat.

D

et går mange historier om presten Mo. Lensmannssønnen Sigurd Endresen har gjengitt en historie han har fått av Torkel Viland, formann i Ølen og Bjoa Sogelag: «Peder Ansgar Mo kom en dag til Ølen for å gjennomføre en vielse av et brudepar. Prestekjolen hadde han fått med seg fra Fjelberg, men prestekragen hadde han glemt! Sognepresten ble temmelig fortvilet, men klokkeren, lærer Hans Heggebø, fant en praktisk løsning. Han tok et hvitt håndkle og la det rundt halsen til presten. Slik ble paret gift.»

så det dundra i det kalde og musestille rommet. Syndefallet var et faktum. Siden har syndefallet for meg vore svarte nevar og et overhendig dunk i eit sommerkaldt og stilt bedehus. Peder Ansgar hadde alltid namneopprop og me fekk tilvist faste plassar, jentene til venstre og gutane til høgre. Til kvar samling hadde me lekse i salmar eller Det nye Testamentet, og det var gjerne heile eller halve kapitler som skulle kunnast utanboks. Det var ikkje snakk om å forstå eller kunna det omtrentleg, men du skulle resitera det ordrett uten å trivla etter eit ord. Aldri hadde eg lese så trutt og jamt som denne sommaren, og det var eg ikkje åleine om. Det er mest ikkje til å tru, men det var sjeldan at nokon laut få hjelp av presten for å greia å seia fram leksa. Presten hadde ein autoritet som fekk sjølv den svakaste til å lesa utanboks.

I «Segn og Soge 2011» skriver Olav Sveen bl.a.: Sumaren (1952) før me skulle konfirmerast, samlast me «lesarar» ein dag i veka til føebuing på Vaka bedehus. Dei fleste kom «innante», men heilt frå Bjoa og Vikebygd kom gutar og jenter syklande. Toralf og systera Astrid (Stødle), som budde på Dreganes, vart rodde over fjorden. Presten, Peder Ansgar Mo, kom heilt frå Fjelberg med eigen motorbåt. Eg hugsar han som litt liten og med raudleg, tynt hår. Det hende han kom litt seint fram, og då var hendene hans svarte av motorolje. Ein dag fortalde Peder Ansgar oss om syndefallet. Han hadde komme litt seint den dagen og nevane hans var svarte. Eg ser han klårt for meg, der han drog den fremste benken midt på golvet, steig oppå, strekte sine svarte nevar mot taket og «var» mennesket før syndefallet. Så hoppa han baklengs ned frå benken

11


Nederlandsk legepar valgte Fjelberg som ramme for bryllupsfeiring! Her er deres fortelling med deres ord: Da vi første gangen kom til prestegården for å se om den skulle være egnet til å feire vår bryllup, var vi fort overbevist et den var akkurat det vi var på let etter. Som et nederlandsk par som hadde akkurat flyttet tilbake til Norge i starten av 2011, ville vi gjerne feire vårt bryllup i Norge sammen med våre nærmeste venner og familie fra Nederland. Fjelberg så ut som det perfekte stedet, hvor vi kunne være sammen med dem en hel helg i en avslappet atmosfære på et vakkert sted midt i naturen.

Brudeparet og gjestene fulgte gamleveien fra prestegårdsbryggen over Bautahaugen til kirken.


Praktisk sett så stedet helt ideelt ut, det var nok sengeplasser til ca. 30 gjester, nok plass inne med flere og store stuer hvor vi kunne spise, kose og feste, og i tillegg nok andre steder til å trekke seg tilbake lite grann. Det passet oss bra at vi kunne ordne mat og drikke selv, som skulle spare en del kostnader. Og så var kirken der, ikke helt uforventet ved siden av en prestegård, men likevel litt ironisk da vi hadde bestemt oss for å ikke gifte oss i kirken. Selv om vi vokste opp i et protestansk kristent miljø og Hanke er til og med datter til en prest, føler vi oss ikke aktivt forbundet med kirken eller en menighet. Men betydningen av kirkens og prestegårdens historien rørte oss da vi kom inn i kirken for første gangen, hvor gjennom mange hundre år mennesker hadde samlet seg for å feire og dele viktige hendelser i livet. Vi var da klar over at denne historien ville gi vår fest en ekstra følelsesmessig dimensjon. Forventningene ble mer enn oppfylt. Med hjelp av skyssbåten kom vi oss på en rimelig enkelt måte fram og tilbake fra øyen. Anlegget var som forventet perfekt til vår fest. Det var god med plass inne i stuene, vi spiste på fredagskveld i mellomstua, lørdagkveld i den store stua. Begge 2 fantastiske rom med en fin atmsfær, hvor vi koste oss langt utover kvelden. Vi hadde katering fra Fengselet Mat i Leirvik på fredagskveld som var god, men så laget de en helt utrolig 3 retters middag for oss på prestegården på lørdagskveld. Frokost og lunsj ordnet vi selv, og kjøkkenet var godt utstyrt for dette. Fest på lørdagskveld hadde vi i rommet nede i Bispestova, danset langt utover

I kirken var det bidrag fra foreldrene som sang, og gav ringer etter vi hadde uttalt vår kjærlighet for hverandre. Vakre og rørende øyeblikk.

natta, også igjen i en fantastisk atmosfære. Vi hadde allerede en borgerlig vielse på fredag i Bergen, men så ville vi gjerne også lag en mer personlig seremoni på Fjelbergøy. Sognepresten ga oss tillatelsen for å bruke kirken for dette. Før middagen på lørdagskveld gikk vi i tog med alle våre gjester fra prestegården til kirken, 4 venner fulgte oss med musikk. Rent praktisk oppsto det bare et lite problem, og det var at vi gikk tomt for varmt vann i løpet av lørdag formiddag slik at flere gjester ikke kunne dusje. Vi ringte til Even Landa som var veldig behjelpelig, han kunnen ikke oppdage noe feil i

varmtvann annlegget. Mest sannsynlig hadde vi brukt for mye vann. Alt sammen var hele helgen på prestegården som en drøm som ble virkelighet for oss. Vi syns det er nesten synd at det er over nå, skulle gjerne gjøre det en gang til, men meningen er vel at man i utgangspunkt bare gifter seg en gang i livet ;) Men kanskje da ved vår 10, 20 eller 30-års jubileum...? Takk igjen for å gi oss muligheten til feire vår bryllup på prestegården, og forhåpentlig vi ses igjen ved en senere anledning! De beste hilsner, Roeland&Hanke

Vi brukte Bakeriet på fredagskveld for å spille en selskapslek, koste oss der stort med varmen av peisen.

13


En skissebok(kodex) med kattefigurer skal være kjernen i kunstprosjektet «Felix Fiigenschou». En fiksjon med objekter, tekster og malerier.

Felix Fiigenschou – et historisk kunstprosjekt En uke i slutten av november 2011 jobbet billedkunstneren Jan Terje Rafdal fra Etne i prestegården. Det aktuelle kunstprosjektet «Felix Fiigenschou» har 1600-tallet som tema. Har dette sammenheng med maleren Fiigenschou som trolig har malt altertavlen i Fjelberg kirke? – Ja, Elias Fiigenschou var nok inspirasjonskjelda då eg skulle navngi min fiktive kattekunstnar. Altertavlehistoria er eit godt eksempel på historiske element frå verkelegheita som kan gi inspirasjon til arbeider tilknytta dette prosjektet. Eg føler at det å henta bruddstykke frå faktiske hendingar ofte gir meir kraft til mine fiktive historiske anekdotar. Det å arbeida med ein slik prosess i slike omgivnadar som ein

finn på Fjelberg, trur eg kan gi mykje inspirasjon til konseptet. Eg arbeider no med ei ny bokutgjeving i forbindelse med ei stor separatutstilling på Galleri BI-Z i Kristiansand i 2012. – Hva har oppholdet betydd? – Arbeidet går svært bra, og eg

har fått lagt til nokre nye kapittel i «Fiigenschous Bondereiser», ein dagboksekvens som blir ein del av boka. Eg kjem til å snakka varmt om prestegården til alle mine kunstnarkollegaer i inn- og utland. TG.

Billedkunstneren Jan Terje Rafdal og samboeren Siv Helen Thomassen, som driver bokhandelen «Bøker & Sånn» i Etne.

14


Historiske funn med metalls¿ker

Forstørret fragment av blybånd – truleg frå 16–1700-tallet.

Jan Terje Rafdal har sammen med Terje Haaland i flere år søkt etter gamle funn ved hjelp av metalldetektorer. På sikt skal funnene fra Fjelberg presenteres som en historisk utstilling. Når det gjeld metallsøkjing, så er dette ein slags forlengelse av mi historiske interesse. Dette året har vore utruleg produktivt med mange interessante funn, både innleveringpliktige fornminner, og ulike myntfunn frå 1700 - talet og framover. Blant mine beste oppdagingar i år finn ein blant anna ein skjoldknapp frå vikingtida, eit middeladerseglmatriks, ein vikingtids-

nøkkel i bronse, samt eit vektlodd forma som ein sjøorm. Sistnevnte sansynlegvis frå 1300talet. Gullringen frå den gamle prestegården i Etne er forsatt gjenstand for ein del undersøkingar. Av gode myntfunn kan eg nevna ein svært sjeldan 24 skilling 1763 (Type I) frå Fredrik V si tid. Eg er medlem av Norsk Metallsøkerforening, og fylgjer dei etiske reglane som klubben prøver å forfekta. Det vil sei at hovudformålet er å ha fokus på seriøsitet og det historiske aspeketet. Alle objektfunn som er frå førreforma-

10 øre: Mynten er frå den tida då me nett hadde gått over frå skilling og dalar til kroner og øre. For mange, særleg dei litt eldre, var det nok litt forvirrande med desse nye rare pengene. Det er jo ganske komplisert med 100 øre = ei krone, kontra 120 skilling = ein dalar. Difor vart dei første utgåvene gitt valør i både skilling og øre.

torisk tid (1536) er innleveringspliktige. Når det gjeld myntfunn, er det tida rundt slutten av Chrsitian IV si tid og starten av Fredrik III si tid som er grensa, nærare bestemt 1650. Det finnes sjølvsagt ein del «cowboyar» i dette faget, men me i NMF prøver å gi denne hobbyen eit seriøst ansikt. Mine kontaktar sit først og fremst på Fylket, då det er dei som registrerer. Til dagleg har eg ofte kontakt med Heidi Handeland og David Simpson (begge arkeologar), som ofte er innom og hjelper meg med å vurdera funn.

80 reis frå Brasil er artig. Den er prega mellom 1824 og 1832. Årstalet på dette eksemplarer er ikkje synleg grunna slitasje. Myntane vart prega i det enorme opplaget 20.000.000 og folk nekta å bruka dei. Difor vart dei trekt tilbake og gitt kontrastempel «40», slik at verdien vart nedskriven til 40 reis. Dette eksemplaret har ikkje fått kontrastempel. Kanskje mest interessant er at eg fann ein del frå eit munnspel oppå den vesle flaten der den store koparmynten låg. Eg tenkjer då slik: Myntar +snusdåse+munnspel + litt anna småting som knappar osv, kan det ha vore ein stad dei drakk og dansa? Kanskje dei brukte den digre koparmynten onkelen hadde tatt med frå Amerike til å kasta på stikka? Veit ikkje, berre nokre tankar eg gjer meg.


Da kong Fredrik V kom til presteg rden p

Fjelberg

av Truls Grung Solveig Jespersen har betydd mye for prestegården. Hun var født på Fjelberg, men reiste tidlig ut og utdannet seg til sykepleier. I mange år arbeidet hun bl.a. i Oslo, USA og Bangladesh. På sine eldre dager flyttet hun hjem til gården på Fjelberg og var levende opptatt av virksomheten i prestegården. Mange av de historiene vi i dag formidler er hennes fortellinger. Hun er også trolig den enkeltperson som har gitt mest til prestegården i rene penger. I 1990-årene overførte hun åtti tusen kroner til Stiftelsen for at vi kunne kjøpe gamle møbler og malerier til mellomstuen i Hovedhuset. Da kom det store prestegårdbordet og empirsofaen på plass, i tillegg til den danske empir kommoden, mahognybordet, speil og prismekrone og det store prestgårdsmaleriet av den danske maleren Lorentz. Etter at Solveig døde i 1998, kjøpte Stiftelsen av boet bl.a. gulvuret, klokken på kjøkkenet og portrettet malt av Mathias Blumenthal. Lenge har vi trodd at maleriet var et portrett av Solveig Jespersens slektning Niels Griis. Vi kaller gjerne Mellomstuen for «Solveig Jespersens stue» og maleriet var tenkt som en heder til henne. Nyere undersøkelser tyder nå på at portrettet snarere er av kong Fredrik V! Sommeren 2011 var Torgrim Redal fra Kongsberg på besøk i

prestegården i forbindelse med slektsforskning knyttet til familien Jespersen. I Solveig Jespersens tid hang det tre eller fire store portretter i bestestuen på gården. Redal mener det er overveiende sannsynlig at portrettet i prestegården er av kongen og at det

portrettet som henger igjen hos arvingen, Ragnhild Jespersen, er av Niels Griis. Hvordan kongeportrettet kom i Jespersens eie er noe usikkert, men nå kan vi i alle fall fortelle en historie om hvordan kong Fredrik V kom til prestegården på Fjelberg!

Øverst: Trolig portrett av Kong Fredrik V som henger i prestegården. Under fra v: portrett av Christian VII, Fredrik V og Niels Griis (det siste i Ragnhild Jespersens eie).

16


Slik hang portrettene i Solveig Jespersens bestestue – Fredrik V over dragkisten og Niels Griis over pianoet.

I et notat fra Torgrim Redalen skriver han bl.a.: Først litt om hva som er skrevet på bildene. Det på Prestegården har som påskrift på framsiden: «M. Blumental 1756». Påskriften er sannsynligvis påført da det ble malt. Det er ikke noe tekst på baksiden. Maleriet som er i Jespersens eie har på baksiden denne innskrift: «Billede af Niels Griis Tilhører Magdalena Jespersen født Silchenstedt Ætatis LXXI». Jeg vil tro at påskriften er påført idet Magdalena Jespersen fikk bildet. Tallet LXXI er trolig ment å bety de to siste tallene det året hun fikk bildet, altså i 1871. Etter opplysninger i bygdeboka ble hun gift med Samson Jespersen i 1865. Til spørsmålet om hvem er hvem, er min kommentar at maleriet på Prestegården mest sannsynlig er av kronprinsen, så langt jeg har forstått utsagnet. Dette er vel ikke helt riktig, da Fredrik V ble konge i 1746, det året Niels Griis døde. Årstallet på maleriet er 1756. Når jeg ser på maleriene av de danske kongene i Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg, Smeltehytta, og jeg har lagt ved kopi av to av de bildene jeg tok, er det stor likhet mellom

maleriet av Fredrik V og mannen på maleriet på Prestegården. Han hadde en positur med lett bakover bøyd hode, noe som også går igjen på bildet i Store Norske Leksikon av Fredrik V. Ingen andre danske konger fra Christian IV fram til 1814 hadde slik positur. Kronprins i 1756 var Christian VII, selv om han likner på sin far mener jeg det ikke er maleri av han på Prestegården. At maleriet på Prestegården er av en eller annen dansk konge vil jeg si er sannsynlig, og ikke av Niels Griis. I boka om Mathias Blumenthal (O.R.Johannesen: Bonytt Forlag 2002) sies det at han fikk i oppdrag av Kongelige danske videnskabernes Selskab om å dra til Norge for å male landskap, steder, kirker og lignende, dette var i 1745. I 1749, forut for kong Fredriks reise til Norge, fikk han i oppdrag fra Bergen Magistrat om å besørge dekorasjonsmaleri forut for kongens besøk. Byen skulle se godt ut før kongen kom. Blumenthal flyttet til Bergen, men kongens besøksprogram ble endret, han kom ikke til Bergen. Blumenthal døde i 1763 etter å ha virket der og dekorert i 14 år. Slik jeg forstår historikken med maleriet var det i Niels Griis

17

Alstrup Dahls eie. Han døde i 1852. Arven kan nok ha tatt sin tid å fordele, men jeg mener det er mindre sannsynlig at det tok 19 år før arven ble fordelt. Trolig har arven passert gjennom en annen person før 1871, men hvem? I oversikten over etterkommere etter Anne Margrethe Griis, gift Alstrup, så langt jeg kjenner den er det slik at det var en sønn, Niels II Griis Alstrup, 1716-1759. Hans sønn var Niels Griis Alstrup, g. m. Elisabeth Muhle Kaas. De hadde to døtre gift Rohleder og Aas. Det var to søstre av Niels II, 1. Inger Dorthea, gift med Henning Frimann Dahl. De hadde datteren Henninge Dorthea Dahl, og 2. Else, gift med Johan Koren Dahl. De hadde jo en stor barneflokk. Hvordan forklare at maleriet har kommet i Magdalenas eie er ikke lett. Jeg har ikke opplysninger om alle barnas døds dato, og det var flere sønner. Den yngste sønnen var Christian Lerche Dahl som hadde Nedre Fet, men han døde barnløs i 1871. Maleriet kan ha vært i hans eie før Magdalena. Alternativt er det Henrik, en yngre bror av Niels Griis Alstrup Dahl. Henrik var på Indre Fet, sin farfars gård.


Platanl¿nn, et villig tre p Lønn er et navn, som nyttes på en lang rekke arter innen planteslekten lønn (Acer), som igjen tilhører lønne-familien (Aceraceae). Innen slekten alene, kan vi finne flere titalls arter som enten finnes eller har vært prøvd innen Norden, - de aller fleste, kanskje alle også innført av mennesker. Om man ser etter i en flora finner vi to arter hos oss innen planteslekten lønn, platanlønn (A. pseudoplatanus) og spisslønn (A. platanoides). Når og hvordan de enkelte artene kom, for eksempel til Norge, er ofte vanskelig å finne ut av. For de fleste kan det se ut som om de alltid har hørt hjemme hos oss, men det er ikke tilfelle, og ikke bare våre lønnearter. Ingen klarer å holde orden på dette, siden lite av det man bringer med seg i håndbagasjen av frø og småplanter blir notert ned og gjort kjent. Men noen unntak finnes. Det Nyttige Selskab i Bergen ble stiftet i 1774, og en av stifterne og tidlig sekretær var klokker Nils Knag Jæger ansatt i Korskirken. Selskapets formål var å premiere alt som kunne bidra til landets økonomiske fremgang, og i 1779 ble det utlovet premier for treplantning. Noen retningslinjer for slikt fantes ikke, og siden «SkovAvlings Videnskaben» var hans «Favorit Inclination», laget han likegodt en liten trykksak (1778) som veiledning med tittel: «Kort Anviisning om Maaden, sikkert at forplante Træer paa, saavel ved Sæden, som af unge Rønninger, grundet paa egne Forsøg og efter

av Dagfinn Moe

Vestlandet, men hvor gammelt?

Det Nyttige Selskabs Anmodning til Landmandens Veyledelse i denne Deel af Jorddyrkningen. Samlet af en Dets Medlem.» Han tok for seg aktuelle trær, også vår kjære platanlønn: «Uagtet jeg ofte havde hørt Lønnen nævne, som et Træe, der voxer i Norge, fik jeg dog aldrig at see det før i 1765 da jeg paa endeel Steder om Voldene i København traf heele Alleer deraf; man kaldte det der Ahorn; og under det tydske Navn holdt jeg det for en Udlænding, indtil Hr. Professors Ascanius ved Hændelse sagde mig, at det var min Landsmand, den nordiske Lønn. For Landmandsskab Skyld, fik jeg, som Elsker i Almindelighed af vilde Træers Plantning, des opsendte Frøe deraf til Capitain Krogh paa Hoep, som i dette Capitel har samme Orm, som jeg, og finder stor fornøyelse i at opelske, saavel tamme, som vilde Træer. Han lod Frøet strax saae i sin Have, og saae det i Overflødighed opkomme Aaret efter. Han har nu af disse Planter temmelig store Træer|, hvoraf et allerede i 3 Aars Tid har baaret modent Frøe og af dem ei allene udsat mange, saavel om sin Have, som ude paa marken, men end meddelt flere gode Venner af sit Forraad. Hos Albert Heirich Meyer paa Lunggaarden voxe de ogsaa godt af Frøe, som i hans Have for faa Aar siden er saaet. I afvigte Aar fik et Par gode Venner hos meg noget af dette Frøe, for at afsendes til Skottland og Bremen eller Rostoch, for hvilke Steder det var forskrevet herfra; men ude paa 18

Myren [Jægermyren i Sandviken, Bergen] hos meg, hvor jeg Tid efter anden har hensat adskillige af forskiællige Alder, vil de ikke rett lykkes, da Jorden der endnu ikke er beqvem nok for dem, tilligemed giæster Gieden dem for ofte.» Jæger skriver videre etter å ha omtalt alm, lind og ask: «Disse 4re her afhandlede Gaards-Træer ere blant alle vore Træe-Slægter, allene de fornemste. der bør vælges til Spadtser-Gange eller Zirater, saavel ved Gaarde og paa Enge, som Haver; Hertil kand og lægges Heste-Kastanien, da samme taaler vor Himmel-Luft, og har vundet Borger-Ræt hos oss.» Vi bør knytte et par kommentarer til dette. At det dreier seg om platanlønn er sikkert; at treslaget har etablert seg og trives på Vestlandet, er like sikkert, - noen betrakter det sogar som et ’ugress’. Om dette er den første introduksjonen av platanlønn til Norge eller ikke, kan vi ikke med sikkerhet uttale oss om, men for Bergensområdet har vi en klokkertro på Jægers opplysning. Hvor gamle platanlønnetrærne på nordsiden av Fjelberg kirke er, vet vi ikke (opprinnelig var det fem trær). Om de stammer fra klokker Nils Jægers import eller ble plantet på et annet tidspunkt, kan trolig kun avgjøres ved en årringstelling. Det kan være interessant å merke seg at Det Nyttige Selskab i Bergen ofte benyttet seg av det kirkelige nettverket i sitt arbeid for spredning av samfunnsgavnlig informasjon.


I korallboken, som i 2009 ble gitt i gave fra Syndesstrand indremisjon, sammen med orgelet, fant vi denne sangen – skrevet av Kristofer Sydnes og tonsatt av Sigurd Farsund.


m esi em

t ye

n forn de

20 11 Hj

Den sveitsiske kunstneren Ueli Bär Han var i prestegården også i 1991og malte da det bildet vi bruker som postkort og omslag på historieheftet. (se artikkel om Platanlønnetreærne s 18).

Bak stielsen Fjelberg Prestegard står: Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring • FjelBerg Bygdalag kvinnherad kommune • hordaland Fylkeskommune

Adresse: Stiftelsen Fjelberg prestegard, 5459 Fjelberg ¥ www.fjelbergprestegard.no ¥ e-post:-truls.gru merhuset.no

Årsberetn. 2011  

Stiftelsen Fjelberg Prestegard rsberetning 2011 Brannøvelse, med tilsynshavende Even Landa til venstre. Styreformann Leif Jæger, Knut Ormhau...