Issuu on Google+


REDAKSJONEN// REDAKTØR Mari-Louise Østigaard ART DIRECTOR Sandra Asins Orvholt SKRIBENT Susann Meling FOTOANSVARLIG Tove Larsen GRAFIKERE Fredrik Vagle, Glenn Ingdahl & Ragnhild Degvold FOTOGRAFER Linda Winther Eisala & Romina C.Toledo PR Charlotte Elisabeth Austby Øveraas & Daniel Nordtorp LOGO// Fredrik Vagle BIDRAGSYTERE// Anja Teige, Glenn Ingdahl, Ingvild Melberg Eikeland, Linda Winther Eisala, Taran Frostad, Tove Larsen, Romina C.Toledo TAKK TIL// Anja Teige, Cassandra Taraldset, Lin Iren Giske Andersen, Knut Robberstad, Taran Frostad, Tord Paulsen, Siri Hauge Solbakken & Veslemøy Holt UTGITT AV// 2. klasse Reklame, Foto & Grafisk Design ved Norges Kreative Fagskole, Stavanger

COVERFOTO// Romina C.Toledo OPPLAG// 500 TRYKKERI// Kai Hansen PAPIR// Cover: Soporset 300gr, innmat: 150 gr


LEDER// Eksponere (əkspuˈneːɾə) verb transitiv 1. fremheve, vise frem eksponere sine ferdigheter eksponere seg – blottstille seg, vise seg frem Bli kjent med flere sider av mennesker. Sider offentligheten ikke alltid ser. På Facebook og andre sosiale medier, viser vi sjeldent hvem vi egentlig er. Heller hvem vi vil være: Han som alltid sitter ute i solen med venner, eller hun som akkurat har fått seg en ny Louis Vuitton. Vi skriver statusoppdateringer om hvor fantastisk vi har det. Disse får i alt for mange tilfeller andre til å føle de har et traust og fattig liv. Freaks; en serie mennesker som har en side de sjeldent viser virkeligheten. For eksempel hun som alltid går med strømpeholdere og korsett under løstsittende klær. Vi eksponerer oss selv på nettet, men er det sånn vi er bak tastaturet? Vi poster statuser når ting er fint, ikke når vi krangler med kjæresten. Sosiale medier gir ofte inntrykk av at alle har det perfekte liv. Jeg mener dette har blitt en trend, en veldig farlig trend. Statusoppdateringene er en medvirkende faktor når det kommer til

moderne sykdommer. Depresjoner, anoreksi og identitetskriser. Kanskje er det ikke så rart, at det i dag er like normalt å gå på antidepressiva som å ta vitaminpiller. Kanskje folk blir gale av facebook, akkurat slik som kreative blir helt crazy av TMC (to much creativity). Det bobler inni oss til det bare må ut. Nå snakker jeg ikke om at ting må ut på den måten som å blottlegge seg ved å slenge kjønnsorganer opp i trynet på folk, heller det at man vil vise seg frem og bli lagt merke til. Det er ingen tvil om at akkurat dette har blitt lettere. Men er det like lett overalt? Eller er det vanskeligere å være kreativ i den såkalte kulturbyen? Selv rømmer jeg byen sommeren 2013. Personlig driver jeg ikke så mye med statusoppdateringer og bildealbumer av kjedelige ting i hverdagen min. Jeg synes heller ikke det er interessant å vite at en jeg kjente for fem år siden gleder seg til ”kveldskos” med kjæresten. Men jeg skal ærlig innrømme at et nytt profilbilde går gjennom en runde (eller kanskje to) i Photoshop før det legges ut. Vi vil alle vise oss fra vår beste side på nettet. Å være en bedre versjon av oss selv. Hvor går grensen? Er det slik at menneskene som har det best på nettet, er de som har det verst i virkeligheten?


FREAKS//

07

CRAZY CREATIVE//

15

KLARER DU Å FÅ MEG HARD?//

23

INNEKULTUR//

35

17

NOEN TING ER VERDT MER//

29

NIGHT LIGHT//

KREATIVITETEN RØMMER STAVANGER//

33


7 // FREAKS // EKSPONER // 2013 //


// FOTO: ROMINA C. TOLEDO // TEKST: SUSANN MELING //

// 2013 // EKSPONER // FREAKS // 8


“BARE MAMMAENE SMINKER SEG” ODA 5 ÅR


11 // FREAKS // EKSPONER // 2013 //


“HUN SER UT SOM EN KROKODILLE” SANDER 4 ÅR


13 // FREAKS // EKSPONER // 2013 //


// 2013 // EKSPONER // FREAKS // 14


// TEKST: SUSANN MELING // GRAFIKK: RAGNHILD DEGVOLD //

DET SIES AT MAN MÅ VÆRE LITT GAL for å være kreativ. Når

man har litt sykere tanker i hodet enn gjennomsnittet, det er da genialiteten kommer hoppende frem. Vi er avhengig av at galskapen ikke slipper taket. Og når jeg sier vi, så er det fordi jeg liker å anse meg selv som kreativ. Men kaller du meg gal er det mulig at jeg blir litt småfornærmet. Mange av de beste kunstnerne som har levd har nemlig vært rimelig sprø. Ser man på Van Goghs bipolare lidelse eller Alexander McQueens uhelbredelige depresjon vil jeg tørre å påstå at de begge var rimelig gale i hodet. Derfor velger jeg med ro og ikke sammenligne meg direkte med dem. Men likevel kan jeg innrømme at på fjerde natten uten søvn, midt i den fjortende skisseboken eller etter den tolvte timen i samme rom er jeg ikke lagt ifra hverken gal eller depressiv. Allikevel er resultatet av kreativt arbeid, om du er fornøyd selvfølgelig, så jævlig tilfredsstillende at du tar deg selv i å gjøre akkurat det samme neste uke. Det å se hele virkeligheten sin i farger, mønster og figurer er helt fantastisk. Alt er visuelt. Det finnes alt fra tegneseriefigurer til geleklumper inni hodet mitt. De ser ikke alltid like ut, men de er alltid der. Hoppende og sprettende som noen små irriterende og veldig sjarmerende gummibjørner. Jeg vet også at det trøtte potethodet som henger over onsdag på kalenderen inni hodet mitt forteller meg hvordan onsdag i neste uke vil bli. Tung, lang og slitsom. Jeg vil føle at jeg ser like daff og kjedelig ut som det trøtte potethodet gjør, og dermed vil onsdagen bli akkurat slik. Jeg kan forklare dette opp, ned og i mente, men det er ingen som ser det jeg ser. Så om jeg prøver å forklare det til deg så vet jeg at jeg fremstår som gal, men jeg blir fortsatt småfornærmet om du sier det! Derfor holder jeg inne potethodene og tegningene. Alt det som er min virkelighet, blir inni hodet mitt. Men plutselig sprekker det, og da finner du det garantert mot slutten i den fjortende skisseboken. ”DET Å SE HELE SIN EGEN VIRKELIGHET I FARGER, MØNSTER OG FIGURER ER HELT FANTASTISK. ALT ER VISUELT.” DET FØLES SOM OM HARDDISKEN LIDER AV OVERLOAD.

På et tidspunkt må det bare komme ut. Stakkars de menneskene som er rundt meg når hodet er fullt. Tårer, skriking eller krangler fra intet kan være lidelser mine nærmeste må tåle. PMS liker noen å kalle det. Jeg vil gjerne si fuck premenstruelt syndrom og heller skylde på TMC, nemlig ”too much creativity.” For mye kreativitet kan nemlig være mye vanskeligere å takle enn PMS, dessuten kan det vare hele måneden. Heldigvis er det ikke bare sure miner når en sliter med TMC. Det er også latter og fjas. Kreativiteten er som regel veldig fin å se på når du får den frem nemlig. Kanskje du skulle prøve det en gang, kanskje du da får mindre vondt i hode.

For min egen del vet jeg at jeg selv syns det er verre å lide av kreativitet som sprenger på enn av fysiske plager. Fysiske plager kan du drukne bort og gjemme. Det skal jo ikke mer til enn vondt i fingeren for å glemme at man har vondt i tåa, men overload inni hodet kan bare kureres om man spyr ut kreativiteten. Av og til lurer jeg på om det er mulig å ha for mye fantasi? NOEN GANGER DRØMMER JEG så mye at jeg

ikke får sove. Andre ganger finner jeg opp skumle monstre under sengen liksom bare for å skremme meg selv. (Ja, slike ting forsvinner ikke med årene om man har god fantasi. I alle fall ikke for meg!) Monstrene og tankene holder meg våken lenger enn hva som burde vært mulig,

derfor sover jeg bedre om jeg ikke sover alene. De ansiktsløse vesenene er nemlig litt mer sky om jeg har selskap, men gummibjørnene, de lar meg aldri i fred. Jeg tror at med litt mindre fantasi kunne Van Gogh levd et lengre og lykkeligere liv. Om han ville valgt det livet derimot, det er umulig å vite. For min egen del vet jeg at jeg trives med fantasien min, for det aller meste. Selv om det kan være noen kvelder med lite søvn. Du ser det at ofte kommer det noe godt ut av fantasien; en idé til et bilde, en flott kampanje eller en ny hylle på gangen. Når kreativiteten først omsluker deg, slipper den ikke taket.//

15 // CRAZY CREATIVES // EKSPONER // 2013 //


NIGHT LIGHT


19 // NIGHT LIGHT // EKSPONER // 2013 //


// 2013 // EKSPONER // NIGHT LIGHT // 20


21 // NIGHT LIGHT // EKSPONER // 2013 //


// TEKST: TOVE LARSEN & SUSANN MELING // FOTO: TOVE LARSEN //

KLARER DU

FOLK LIKER Å VISE SEG FREM . Det er en del av vår

natur. Vi ønsker at andre skal se oss fra vår beste side, samtidig som vi trenger å tømme oss for alle impulser og lyster vi har gjemt inni oss. Heldigvis er det nå flere muligheter for å vise seg frem, både under sitt eget navn, falske navn eller rett og slett bare anonymt. SNAPCHAT ER EN MOBILAPP som lar deg sende bilder

med tekst og tegninger til andre brukere. Bildet vises i 10 sekunder maks, etterpå forsvinner for alltid. Og er det større sannsynlighet for at vi gjør upassende ting når det er enkelt å komme unna med det? Selvfølgelig gjør vi det! Dette bildet sendte jeg til tilfeldige brukere av Snapchat fra min profil, BLONDE94. Det er armen min og ikke puppene mine du ser på.

23 // KLARER DU Å FÅ MEG HARD? // EKSPONER // 2013 //


Å FÅ MEG

HARD?

// 2013 // EKSPONER // KLARER DU Å FÅ MEG HARD? // 24


noen ting er verdt mer enn penger // PROSJEKT: LINDA WINTHER EISALA //

JEG BA MENNESKER RUNDT I VERDEN om å sende meg

bilder av deres mest dyrebare gjenstand med en kort forklaring til. Hvor interessant du syns det er med andres skatter vet jeg ikke. Men det er ingen tvil om at noen av disse historiene får deg til å både flire og tenke “hva faen”. Slik er det med det som betyr noe.

21 // MALE // BRAZIL

22 // MALE // USA Dog or weapon, depending.

I take this photo in my car, and this is my nootebook, well my life is there, I use in every were. Is so important because, is a extesion of my body, I’m work, and have fun with it, I start to learn english with it. I wish very luck with your project, sory for my english, I start to learn this year. I will speak in portuguese a few words for you, google translate they later. “Espero que tenha sorte no seu projeto, e que mesmo distante, possa oferecer uma pequena ajuda, para mostrar que pequenas ações de bondade podem ajudar muito outras pessoas. Boa sorte.“

18 // MALE // BELGIUM Here’s the first thing i would save from a fire. It’s a drum stick my best friend gave me just before i went living in a foreign country, and she told me that that stick only played good songs, and she would keep the second one forever. As you can see, all my friends signed it. It means more than a lot to me cause, it represent all my friendship, and remind me when i used to play music with my best friend!

29 // NOEN TING ER VERDT MER ENN PENGER // EKSPONER // 2013 //


18 // MALE // NETHERLANDS This knife helped through a lot of shit. In my spare time I like to go outside and in to the nature. I always carry my knife with me. I can do everything with it: make a fire, build a shelter, hunt, ect. On many occasions it saved my life, and the lives of others. I can’t live without it, literally. The knife became a part of me, an extention of my arm, more than just a tool. I can tell you many stories about it, but i won’t bother you. I will just tell you one story: A while ago, I was in the belgium ardennes. It is a beautiful landscape with lots of forest. I’ve been there many times before. This time I was with a group of people. They were little boys aged 8 to 16. I was there team captain. Our task was to walk to a checkpoint, 20 km away from the start. We had all day to walk over there, and then we would spend the night there. After we walked 8 km through heavy forest, a heavy rain erupted. We were caught by suprise because we didn’t see it coming. The leaves of the trees work as a roof, blocking sunlight and visual sight. We quickly re-grouped, checked the map, and saw that there were fields up ahead. When there are fields in belgium, there is a farmers lodge. We hoped that we could spend the night in one of those. We walked for 1km, and then there was a massive field. We had to cross 800 meters through open terrain, through heavy rain. We didn’t carry much, so we ran. But in the middle of the field was a huge pond. walking around wasn’t a option, so we crossed it. It was 50 to 60 meter wide, and 50cm deep. It took us 30 minutes to cross. Add the other site, we were sooking wet and exhausted. But we had to move on. And so we did, until we saw the lodge.We walked towards the lodge and saw that it was locked. I took out my knife and demolished the lock, so we could enter the lodge. Inside were some farmers items and some dry wood and hay. We took of our clothes, hang it on a line, and we lay done in the hay. But it we were really cold, and if we didn’t make a fire we would freeze to death. So i used my knife and a firestick to create a fire, so we could warm ourselfs. We didn’t have any food with us, so we checked the lodge.

25 // FEMALE // SPAIN After thinking so much, this is the object that I have choosen. I have been asmathic all my entire life, it has come with me everywhere. In every trip or situation in my life, there it was. Now I am living in Norway and there it is. So I consider important that even if I don’t use it so much (fortunately), thanks to it I can keep doing everything, in other words, living.

We found some rats. So we killed the rats, skilled them, and then we cook them on the fire. It was the best rat i ever ate (yes i ate it before). Later that day the sky cleared, so with dry clothes, a full stomach and new hope, we went on. After 8 more hours we finally reached the checkpoint. A medic checked us all, and said that because of my actions, and my knife, 5 lives, including mine were saved. If i didn’t do what I did, we would have freezed to death. But now we could all walk away. we didn’t en have a cold. I can tell you this: my knife has seen a lot, and it will see al lot more.

// 2013 // EKSPONER // NOEN TING ER VERDT MER ENN PENGER // 30


26 // MALE // IRELAND

21 // MALE // FRANCE,NORMANDIE 14 // FEMALE // USA

What this item is an a very old coin dating back to 1690. Why I cherish this item is because I’m a coin collector and this is the rarest coin in my collection. My dad found this coin, I don’t know where or when but he gave it to me a while ago so I could add it to my collection. This item is now my lucky charm and it so old it makes me think what this coin has seen, heard or been through if it had eyes and ears. It a part of my country history and something I would grab from a fire immediately.

This little blue chair is important because she’s been able to carry me to the exact ideal size of my desktop, since i’m 10. I’m event not the one breaking it, but was so sad it broke that I choosed to repair it instead of throwing it away. I would totally take it with me in my own location, even if it’s strange to see an all grown up adult sitting on it.

This is a photo of the gateway arch in St.Louis, Missouvri. It means a lot to me, because when I was a little girl, i went to the top of it with my entire family. I still remember most of what happened the day we went, even the elevator ride up! My brother, older sister, and her daughter all live in the area, and i go to see them alot. I pass the arch every time i go, and it’s shine and size still draw my attention every time.

“we found some rats. so we killed the rats, skilled them, and then we cook them on the fire.”

31 // NOEN TING ER VERDT MER ENN PENGER // EKSPONER // 2013 //


23 // MALE // SOTH AFRICA

27 // MALE // STAVANGER

12 // MALE // ARIZONA, USA

I saw your post on 9gag and thought I would help you out. Attatched is a photo of my deceased fathers watch. He passed away when I was 16, about a week after he found out my stepmother was cheating on him. dont want to sound cheesy or cliche, but i still maintain he died from a broken heart.

The bond between a man an his BMW. A car is not just a car, is a reflection of You.

My most cherished thing is my PS3.

// 2013 // EKSPONER // NOEN TING ER VERDT MER ENN PENGER // 32


kreativiteten rømmer stavanger // TEKST: SUSANN MELING // BILDE: GLENN INGDAHL //

DET SIES AT KREATIVE MENNESKER tiltrekker seg andre

kreative mennesker. Betyr det at om noen kreative hoder reiser fra byen, er det mye mulig at andre velger å følge etter. Stavanger trenger en regnbue som trenger gjennom den grå oljeskyen. Kommunen prøver det de kan: kulturhovedstadsåret 2008 kostet 314 millioner kroner og konserthuset kostet oss 1,2 milliarder. Dessverre betyr det ikke at milliardene får idéskaperne til å ta beina fatt og løpe vestover. Det finnes nemlig ingen bevis for at det har flyttet flere kreative mennesker til Stavanger etter at pengene er brukt på høykultur. HVA SKJER NÅR BYEN BRUKER så mye penger på

disse pompøse tingene? Blir mange skremt bort i stedet for dratt inn? Jeg påstår på ingen måte at konserthuset og kulturhovedstaden ikke er ting å bruke penger på. Jeg mener heller at dette er et slags dekke. Det dekker over det faktum at øvingslokaler blir lagt ned, at konsertene blir færre og at kunstnere må stå i sin egen stue for å male bildene sine, etter vakten sin på ekstrajobben.

33 // KREATIVITETEN RØMMER STAVANGER // EKSPONER // 2013 //


NORGES KREATIVE FAGSKOLE I STAVANGER LEGGES NED.

STAVANGER ER BLANT NORGES RIKESTE BYER. Boligprisene

er høye og sjansene for å få støtte til forskjellige tiltak er mindre. At kreative mennesker som kunstnere og musikere ikke er dem som har mest penger er ingen hemmelighet. Det er dermed ingen tvil om at de lever på litt vel slitsomme budsjetter og ofte ikke har veldig lett for å spare opp for å klare å finansiere neste plate, turné eller utstilling. Kvelertak, et av Stavangers for tiden største band, gjorde noe så drastisk som å flytte fra byen. Det mangler grobunn for å klare seg på denne kanten. Derfor pakket de instrumentene og dro til hovedstaden. Det er ikke første gang dette skjer, og det er nok heller ikke siste… DET ER IKKE BARE MUSIKERE OG MALERE som er

kreative mennesker. Det er så mange fler, og vi har så mye mer. Grafisk design, reklame, fotografi og journalistikk er bare noen av de forskjellige kreative yrkene man kan velge å snu interessen mot. Dette har det også vært mulig å prøve her i byen. Men fra sommeren 2014 blir også dette vanskeligere i Stavanger. Da forsvinner nemlig det beste tilbudet unge mennesker har hatt for å utforske slike kreative retninger.

De kreative sjelene flykter av frykt for å ikke bli kvalt av den svære grå oljeskyen som henger over byen. Når man må ut av byen for å få en god kreativ utdannelse, er det vanskeligere å komme tilbake. Og det er bare begynnelsen på den kreative flukten fra Stavanger. Selv har jeg valgt å bli i byen. Akkurat nå skal jeg ingen steder. Jeg vet at mange skal ut å utforske den store verden. Drikke med kinesere, sole seg med meksikanere og få sand i trusa med australiere, men jeg vil altså heller bli hjemme i Stavanger med alle som jobber i Statoil. FORHÅPENTLIGVIS VIL JEG IKKE VÆRE DEN ENESTE

kreative sjelen igjen i byen. Det er ensomt nok å være kreativ i sin egen stue, om man ikke må være ensom og i en hel by. Kanskje noen kommer hjem igjen når de er leie av å være solbrente, eller kanskje de reiser til Oslo slik som Kvelertak. Jeg kan bare be om at de kommer tilbake til Stavanger; vær så snill og ikke la meg være alene inni denne store grå oljeskyen. //


innekultur // tekst: glenn ingdahl // bilde: ingvild melberg eikeland //


MANGE FORETREKKER Å TREKKE SEG TILBAKE fra

Kanskje vi føler at vi får den sosiale biten av livet

sosiale stevner og heller tilbringe tiden alene bak pcen. Hva kommer dette av? Har dette en sammenheng med teknologiens framskred? Det kan være at vi har for mange distraksjoner som holder oss fra å faktisk kjede oss. Før kunne man sitte stille på rommet å lure på hva man skulle gjøre, og dermed tenke at man kanskje skulle besøke bestekompisen. Men med så mye som holder oss opptatt i hverdagen (PC, Facebook, Twitter, iPads, angry birds, Internett, Netflix) så kjeder vi oss aldri. Hvis vi ikke gjør noe for øyeblikket setter vi oss ned med PC’en eller iPaden, istedenfor å bruke tid til å faktisk tenke. Vi gir oss ikke ett øyeblikks stillhet til å samle tankene. Å reflektere over hverdagen.

når vi drar på nettet. Når jeg sitter på forumer og bildedelingssider så føler jeg at jeg er en del av ett samfunn. Noen ganger kan du få en bedre samtale utifra “MoThErL0veR4224” enn du får fra paranoide klassekamerater som tror regjeringen er ute etter seg. HER SER MAN OGSÅ DET POSITIVE VED INTERNETTET.

Vi kan nå kommunisere og finne flere folk med samme intresser enn før. Har du en fetisj for å samle på vintage gummiender kan du garantert finne noen som har samme interesse. Dette ser ut til å ha motsatt effekt på sosiale medier. Vi har så gode muligheter til å snakke og kommunisere med andre, at det også blir overveldende. Jeg har 300 venner på facebook, jeg snakker regelmessig med to av dem.

SKAL JEG SKYLDE PÅ INTERNETT for at jeg selv ikke

gidder å gå ut å være med andre? Såklart ikke. Vi er selv ansvarlig for hva vi bruker vår tid på. Det er bare det å ha muligheten som får oss til å kaste bort tid på nettet. Jeg har prøvd å sjekke om det har kommet opp noe nytt på facebook 3-4 ganger bare for å skrive denne paragrafen her. Så sterkt grep har internett på meg. Jeg har sittet en hel dag og bare surfet på tilfeldige sider til jeg har sett alt som kan sees. Dette er såklart enda ett problem. Du har aldri sett alt. Det er alltids en kattevideo eller 9gag link som du ikke har sett enda. Finnes det en sammenheng mellom prokrastinering på nett og antisosialitet?

37 // INNEKULTUR // EKSPONER // 2013 //


JEG SLETTET NYLIG REDDIT BRUKEREN MIN. Reddit er

et online samfunn hvor du kan skreddersy hva du selv får se. En prokrastinerers våte drøm. Jeg ville konstant bruke unnskyldninger for meg selv til å besøke siden, hvor det noen ganger kunne innholde faglige temaer som var intressante. Men for det meste var det bilder med morsom tekst i fonten impact. Folk kan kommentere på forskjellige bilder eller videoer. Ved å sitte å lese på disse kommenterarene følte jeg at jeg var en del av noe. Jeg kommenterte aldri selv, bare det å se andre snakke om et tema ga meg en slags sosial stimulering. Når jeg observerte lenge nok så skjønte jeg gradvis alle vitsene som gikk igjen. Dette var såklart falskt, det var ingen sosialisering på gang. Bare observering. JEG SPLITTER FOLK INN I TO KATEGORIER, utadvente

og innadvendte. En utadvendt lader batteriene sine ved å være sosial med andre. En innadvendt person lader opp ved å være alene. Det betyr ikke at en som er innadvendt er direkte asosial. Det handler mer om å posjonere så man får en riktig dose. Jeg er selv i den andre kategorien. Med internett har det blitt lettere for en innadvendt å slippe unna å være blandt mennesker. Dette er ikke nødvendigvis en god ting. Før så måtte det en god andel tvangssosialisering til. Å dra på

// 2013 // EKSPONER // INNEKULTUR // 38

juleball og andre stemner, var påbudt. Selv om dette kanskje kunne lede til en del ubehaglige og kleine situasjoner, så var det positivt. Man lærer ikke hvis man ikke prøver, er det sagt. Dette gjelder for sosialisering også, det er som en muskel som må trenes opp. Eldre mennesker liker å peke til sin egen barndom. Hvor vanskelig det var for dem på den tiden. De hadde ingen muligheter til å kunne snakke med hvem de ville når de ville. Her sitter vi nå, med alle mulighetene i verden. I Libya bruker de twitter for å rapporterte direkte fra krigssituasjonen. Jeg bruker twitter for å se om Will Ferrell har sagt noe morsomt i det siste. Kan hende de har ett poeng. Hvem har ikke heller valgt å se på bildene til en person de har lagt til på facebook istedenfor å faktisk innlede en samtale med personen. Hvor mye av tiden bruker vi egentlig på

å snakke med andre, og hvor mye tid bruker vi bare på å observere og gjøre andre ting? Blir vi overveldet av for mange muligheter? Vi er i en alder av overinformasjon. Vi har full frihet til å gjøre hva vi vil. Det finnes nå massevis av gratiskurs på nettet. Der kan du lære deg alt som du kan tenke deg. Jeg velger å bruke tiden min på å se på en youtube video av en flodhest som bæsjer. Søk opp “Hippo Butt Explosion”, den er ganske morsom. ER DET DETTE SOM ER FRAMTIDEN? Vil vi forsette

langs en nedadgående spiral som fører til at ingen har noen fysisk kontakt? Vil det komme en framtid hvor det eneste vi forbinder med et annet menneskelig fjes være det lille ikonet som man ser ved siden av snakkeboblene som popper opp i facebook feeden vår? Kanskje ikke så ekstremt. Men vi finner stadig flere løsninger for å dempe mengden av interaksjon vi trenger å ha med andre mennesker. Hvis du ville, kunne du bestillt det meste av hva du trenger til din egen dør uten å snakke med ett annet menneske. Dette er kanskje ikke bare negativt, men vi burde være forsiktige så vi ikke mister en bit av vår menneskelighet på veien. Mennesket er et sosialt vesen.//



Eksponer2013