AKTUELT
Nasjonsbygging gjennom kart Gjennom sin doktoravhandling har Anne Lien undersøkt hvordan historiske kart ble brukt som verktøy for nasjonsbygging i Norge under unionstiden med Sverige. Ved å analysere kart fra 17- og 1800-tallet har hun vist hvordan kartografi bidro til å fremme norsk nasjonalfølelse og motarbeide svensk dominans i unionen. Kartografiske virkemidler var blant annet nasjonale nullmeridianer og strategiske stedsnavn. Forskningen hennes viser at kart, som tilsyne latende oppfattes som objektive, i virkeligheten har sterk politisk påvirkningskraft. Tekst: Anne Lien | Foto: Kartverket
8. mars i fjor kom jeg i mål med et interessant og tidkrevende prosjekt. De siste seks årene har jeg holdt på med en doktorgrad i geografi ved siden av jobben min i Kartverket. Jeg har forsket på historiske kart, hovedsakelig fra den perioden da Norge var i union med Sverige gjennom 1800-tallet. I avhandlingen min har jeg sett på hvordan kartene ble brukt til å bygge opp norsk nasjonalfølelse frem mot unionsoppløsningen i 1905. Dette skjedde både via detaljer i kartene, og mer overordnet ved hjelp av norske kartleggingsprosjekter. Egen interesse Jeg har alltid vært opptatt av kart, og er spesielt interessert i hvorfor kartene ser ut som de gjør. Jeg skrev masteroppgave om motivene bak historiske norske kart, og da hadde jeg en veldig god veileder, professor emeritus Anders Lundberg på Universitetet i Bergen. Det var et inspirerende samarbeid, og jeg hadde lyst til å grave litt videre etter masteren. De siste ti årene har jeg jobbet som fylkeskartsjef i Kartverket, og der har jeg flere engasjerte kollegaer med samme interesse som meg. Ikke minst har Kartverket en skattkiste av digitaliserte historiske kart. Det var derfor lett å finne motivasjon til å gå løs på en doktorgrad. Det praktiske rundt oppstarten ble litt mer krevende, da et PhD-løp ikke kunne kombineres med full jobb. Det endte med en Dr.Philos, som er litt mer omfattende men som man kan ta på deltid. Og selv om det tok mye av fritiden min i over seks år, har det vært en spennende og lærerik prosess. Det er ikke så mange som forsker på kart i Norge, men i Sverige er de langt fremme i kartografisk forskning. Jeg tok derfor kurs ved universitetene i Uppsala og i Umeå, før jeg deltok på PhD-kursene ved Universitetet i Bergen. Resten av arbeidet handlet mye om å grave i arkiver, 20
POSISJON NR 1 - 2025
Akershus amt nr 34: Kart over Christiania med en Kvadratmiil af Omegnen, år: 1844. Teknikk: litografi. Karttegner: Søren Christian Gjessing, Vibe, Irgens.
blant annet på Riksarkivet og Nasjonalbiblioteket. Siden Norge tidligere var i union med Danmark i flere hundre år, fant jeg flere relevante norske kart i Det Kongelige Bibliotek i København. I tillegg til disse fysiske besøkene søkte jeg i digitale kartarkiver i flere land, fra Sverige, Finland og Nederland til USA og Canada. Jeg har derfor undersøkt en enorm mengde historiske kart, men takket være digitalisering ble det arbeidet mindre tidkrevende enn det ville vært for10-15 år siden.
I tillegg til kartanalysene leste jeg mye relevant litteratur om historie, kartografi og geopolitikk. Noen kartografer skrev også «bruksanvisninger» til kartene sine, og da fikk jeg litt innblikk i hvordan de hadde tenkt og hva motivene kunne ha vært. Jeg så også litt på andre kilder fra unionstiden, blant annet brevveksling mellom svenske og norske myndigheter. Kongen var engasjert Det var ganske interessant å se hvordan Norge og Sverige kjempet for hver sine