Mandatets punkt 2: Gjennomgang av forholdet mellom delingsloven* og andre lover som regulerer bruksretter i fast eiendom, blant annet eierseksjonslov, tomtefestelov, vassdragslov og plan- og bygningslov. *Matrikkelloven har overtatt for delingsloven
1. Er det uklarheter i forholdet mellom matrikkelloven og tilgrensende lover? Grenseflaten mellom plan- og bygningsloven (PBL) og matrikkelloven burde være tydeligere slik at vårt fagfelt kommer inn i et tidlig stadium i planprosessen for å tenke også matrikulere løsninger. Det burde være mer krav i (PBL) til at saksbehandling der må forholde seg til matrikkellovens regler, slik at påfølgende matrikkellovbehandling ikke behøver bruke så mye tid på å ”rydde” i at vedtak ikke har tatt nok høyde til matrikkellovens krav. Det ble eksempelvis nevnt at det må være en tydelig i PBL muligheten til å stille krav om oppmålingsforretning av uklare grenser før utarbeidelse av reguleringsplan. I noen store kommuner dekker andre enheter tilgrensende lover, samtidig som det ikke er godt nok samsvar mellom lovene. Grenseflaten mellom tomtefesteloven og matrikkelloven er uklar, hva er søknadspliktig ved innløsing. Flere savnet geografisk registrering av servitutter. Uklarhet mellom matrikkelloven og jordskifteloven ved at jordskifteretten måler opp og merker nye enheter som burde være oppgaver for kommunen etter matrikkelloven. Det er manglende link mellom hjemmel i PBL og matrikkelforskriften i forhold til å nekte bruksrett når adresseskilt ikke er satt opp. Eierseksjonering er en vanskelig lov, folk skjønner ikke hva de kjøper seg inn i. Store uklarheter rundt hva som gjelder i forhold til eiendomsgrenser utover i vann og sjø. Mandatet punkt 3: Styrking av bestemmelsene om kommunenes rapportering til eiendomsregisteret, blant annet i lys av de endringer som har skjedd mht. elektronisk grunnbok og digital eiendomskartlegging, og samfunnets behov for effektiv tilgang til eiendomsinformasjon. Spørsmålet i forhold til evalueringen vinkles til om kommunenes føring av (”rapportering til”) matrikkelen oppfyller krav / forventninger som samfunnet stiller til at data skal være oppdatert og med tilstrekkelig kvalitet (se også evalueringstema 2). 1. Overholdes tidsfrister, slik at matrikkelen bl.a. føres på en måte som er i tråd med matrikkelens publisitetsfunksjon? Tidsfristene overholdes i forhold til det som er eiendomsrelatert. Utfordrende å
overholde frister der det oppstår uventet utfordringer underveis (gjelder både 16uker for oppmålingsforretning og 6-uker for retting). 6-uker fristen for retting burde utvides til 8 uker. Tidsfristen for føring av bygg på 5 dager er vanskelig å holde. Føring av krevd jordskiftesak går greit. Det kan være utfordrende å føre resultat av jordskiftesaken innen fristen. Ulike årsaker til dette. Savner en avgrensning i matrikkelen som viser hvilke område som en jordskiftesak gjelder for. 2. Gjennomføres registrering i tråd med kravene til registrering av fullstendighet, kvalitet, koding og annet i lov, forskrift og instruks? Det er en utfordring at det må registrere forhold som er i strid med den lovlige bruken av bygg (må opprette bruksenheter i ulovlige bygg) i seksjoneringsaker. Også registrering av forskjellige typer areal knyttet til bygg er en utfordring. Mandatet punkt 4: Forenkling av arbeidsoperasjoner, rapporteringsrutiner, skjemaer og lovens begrepsbruk, samt redusere unødvendige standardkrav for den praktiske gjennomføringen av sakene. Da mandatet ble skrevet var eiendomskart og register en helt annen løsning enn dagens matrikkelsystem. 1. Hvordan oppleves arbeidsoperasjonene og rapporteringsrutiner? Tilbakemeldingene fra mange var at de fleste sakene går greit. For å unngå tidsavbrudd ved føring av store saker og seksjoneringssaker kom det forslag til at systemet bør inneholde prosesser som kan avsluttes underveis. Mange etterspurte standardiserte skjemaer, kombinertskjemaer og godkjenning av egne skjema. Det er ønskelig fra flere om å ta ut ”et utsnitt” fremfor å sende matrikkelbrev til partene. Må få til at melding mellom matrikkel og grunnbok blir elektronisk. Det kommer en del spørsmål om innholdet i matrikkelbrevet til kommunene fra parter som dette tilsendt. Det er ønskelig med mer forståelig oppbygging av og informasjon om innholdet i matrikkelbrevet og at det tydelig fremkommer hva som er endret. Flere mente det bør være krav om partene skal få tilsendt protokollen. 2. Standardkravene for gjennomføring av saker skulle reduseres. Er standardkravene på et akseptabelt nivå i dag, eller er det ønsker om mer tilbake til tiden før matrikkelloven? I såfall – hva ønskes mer standardisert enn i dag? Det har blitt mer standardkrav, ikke mindre og det bør det gjøres noe med. Krav om grensemerking før en kan fullføre en matrikulering er for streng. Partene må i
Fra matrikkelevaluering-samlingen i Stjørdal.
mye større grad kunne bestemme om de ønsker grensemerker eller ikke. Ønske om mer mulighet for skjønn på gjennomføring av grensejustering, særlig knyttet til opprydding knyttet til gamle grenser der det både er uklarheter i eksisterende grenseforhold og dermed også usikkert hvor mye som en ender opp med å grensejustere. Flere mente at regler for grensejustering er for streng. Utfordrende for landmåler å vite om arealet overstige 1G i verdi. Savner den blå boka og rutinene som var omtalt der. Ønsker ”flytskjemaer” for forskjellige type saker og det ble stilt spørsmål til hvem som bør samle inn og registrere gode eksempler til rutiner. Mandatets punkt 5 Gjennomgang av reglene for omgjøring, retting av feil og klage, herunder forholdet til forvaltningsloven. Er alle partenes interesser ivaretatt på en god måte gjennom regelverket i forhold til omgjøring, retting av feil og i forhold til å informeres om klageadgang? 1. Når det er matrikkelmyndigheten selv som tar initiativ til å legge til, gjøre om eller rette informasjon? Flere mente at reglene er for strenge, særlig forhåndsvarsling. Matrikkelen har så mye varierende kvalitet at det må åpnes opp for mer skjønn for kommunen å varsle eller ikke i en del saker. Det skaper forvirring hos partene når de blir varslet flere ganger. Kommunen tar i liten grad selv initiativ til retting, det gjør partene. Mange mente at partenes interesser er ivaretatt på en god måte. På direkte spørsmål om det er ønskelig med en hjemmel som skiller ut kvalitetsheving fra retting, og hvor kvalitetsheving kan gjennomføres uten varsling. Ja, det er en del kvalitetsheving i dag som ikke blir gjort fordi det blir for omfattende å varsle parter. 2. Når krav om omgjøring / retting fremsettes innen fristen men har som bakgrunn mulige feil i oppmålingsforretningen, samtidig POSISJON NR. 6 - 2013
23