Issuu on Google+


Innholdsfortegnelse Pedagogisk plattform Skolerute for skoleåret 2008-09 Arbeid mot rus og mobbing Gratis læremidler Bærbar PC Dataprogrammer i videregående skole i Buskerud Ordning med kontaktlærere og basisgrupper Studietid og veiledning

Viktige funksjoner ved skolen

Ekspedisjon, ledelse, rådgiving, drift og renhold Skolebibliotek OPUS Hønefoss (Realkompetanse og Oppdragsundervisning) Rådgivertjenesten Skolens helsetjeneste Ped/psyk. rådgivningstjeneste og Oppfølgingstjenesten

Praktiske opplysninger

Stipend / lån / busskort Lærebøker / skolemateriell / egenandeler Ekskursjoner og aktivitetsdager Skade på skolens maskiner og utstyr Verdisaker Kantiner

Råd og utvalg

Arbeidsmiljøutvalget Skolemiljøutvalget Elevrådet

Vurdering / dokumentasjon / fritak / sikkerhet

Fritak for fag Karakterer Orden og atferd Eksamen Dokumentasjon Klage på karakter Sikkerhetsregler

Plikter og rettigheter

Skolereglement for fylkeskommunal videregående opplæring Regler for ekskursjoner Branninstruks

Oversikter

Undervisningsgrupper og kontaktlærere 2009-10 Personalet ved skolen 2009-10 Kart over skolebygningene

3

s. s. s. s. s. s. s. s.

2 4 5 6 6 6 7 8

s. s. s. s. s. s.

9-10 10 10 10 11 11

s. s. s. s. s. s.

12 13 13 & 23-24 13 13 13

s. s. s.

14 14 14 & 26-28

s. s. s. s. s. s. s.

14-15 15-16 15 & 21-22 16 16 16 16

s. s. s.

17-23 23-24 25-26

s. s. s.

29-30 31-34 35-38


Skolerute 2009 - 2010 Måned

Antall undervisningsdager Ferie og fridager/merknader

2009 August

9

17.08 18.08 19.08

Planleggingsdag (lærere) Planleggingsdag (lærere) Elevene møter

September

20

18.09. f.o.m. 28.09

Skogdag Høstferie

Oktober

20

t.o.m. 02.10.

Høstferie

November

21

Desember

16

22.12.

Siste skoledag før juleferie

2010 Januar

19

04.01. 05.01. 15.01.

Planleggingsdag (lærere) Første skoledag etter juleferie Slutt 1. termin

Februar

15

f.o.m. 22.02. t.o.m. 26.02.

Vinterferie Vinterferie

Mars

20

09.03. f.o.m. 29.03.

Ski-/aktivitetsdag Påskeferie

April

18

06.04 t.o.m. 07.04.

Planlegginsdag (lærere) Påskeferie

Mai

17

13.05 og 14.05. 17.05 24.05.

Fridager Fridag Fridag

Juni

16

22.06 23.06

Siste skoledag Planleggingsdag (lærere)

Totalt

190

Det må viktige grunner til for at en elev kan gis permisjon utenom de fastsatte feriedagene (se skolereglementet s 17-23).

4


Arbeid mot rus Hønefoss videregående skole arbeider mot rusmisbruk blant ungdom. Ved mistanke om omsetning, bruk eller oppbevaring av rusmidler på skolen vil vi kunne be politiet foreta undersøkelser av elever og elevers eiendeler uten varsel.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING - KORTVERSJON Hva er mobbing? Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager. Vanligvis brukes betegnelsen mobbing når episodene gjentas over tid. Hendelser som rammer en elev en enkelt gang, kan ha karakter av mobbing.

Ved Hønefoss videregående skole gjelder dette: Din og min holdning er viktig Å si fra og å bry seg når en medelev blir behandlet dårlig, er ikke sladring eller utidig innblanding i andres saker. Det er å ta ansvar, vise omsorg og være modig. Ansvar for å melde ifra Alle i skolesamfunnet har ansvar for å melde fra ved mobbing og vold. Skolen har to ressursgrupper (en i Osloveien og en på Risesletta) som skal jobbe med temaet mobbing. Ressursgruppene består av: - to elever - to lærere - en rådgiver - helsesøster For å komme i kontakt med denne gruppen kan du henvende deg til kontaktlærer, tillitsvalgt, helsesøster eller rådgiver. Ressursgruppene bistår elever og lærere i mobbesaker. Konsekvensene av å mobbe andre elever kan være - nedsatt karakter i atferd - skolen tar kontakt med foresatte - atferden til mobberne offentliggjøres i undervisningsgruppen(e) - mobber bytter undervisningsgruppe - politianmeldelse - bortvisning/utvisning (hele planen kan leses på it’s learning) 5


Gratis læremidler i videregående skole Det er gratis læremidler i videregående skole. Lærebøker lånes ut av skolen. En del annet utstyr må kjøpes inn ved bruk av stipend. Elevene kan søke om utstyrsstipend fra Statens lånekasse nærmere opplysninger hos Lånekassa. Se også side 12 i denne brosjyren.

Bærbar PC for alle elever Mot en egenandel på ca. 850 kroner (tilsvarende minste stipendsats) i året får du låne en bærbar PC som du overtar gratis etter tre år (eller kjøper ut etter faste takster hvis du slutter før). Mer informasjon (bl a fylkets pc-reglement og pc-avtalen) finner du på skolens hjemmeside, www.honefoss.vgs.no. Vi gjør spesielt oppmerksom på elev/foresattes erstatningsansvar ved skader/tyveri på maskinen, samt at pc’en kun skal brukes til skoleformål (se pc-avtalen).

Bruk av data i videregående skole i Buskerud Buskerud fylke har utgitt et eget hefte med informasjon om de ulike dataprogrammene som er i bruk i fylket, om elev-pcordningen og med underskriftsark. Vi ber alle elever og foresatte lese gjennom heftet nøye og levere underskriftsarket innen fastsatt frist.

Alle elever skal følge med på fraværsføring, anmerkninger og karakterer i systemene SkoleArena og It’s Learning. I It’s Learning legges også ut periodeplaner, gjøremål, arbeidsoppgaver mm. Karakterer kunngjøres på SkoleArena. Foresatte kan (via elevens innlogging) følge med i de samme systemene.

6


Ordning med kontaktlærere og basisgrupper Mål • •

å gi den enkelte elev faglig og sosial støtte i forhold til evner og behov utvikle godt læringsmiljø og fellesholdninger i basisgrupper og klasser

Sammensetning • hver kontaktlærer har ansvar for 7-15 elever som danner en basisgruppe • basisgruppene er organisert i team hvor en av kontaktlærerne er teamleder Oppgaver for kontaktlærer • følge opp eleven faglig og sosialt • motivere og følge opp/veilede eleven til gode arbeidsvaner og læringsmåter • trene eleven til å arbeide mot sine læringsmål ved god bruk av egen arbeidsplan og studietid • gjennomføre elevsamtaler • følge opp fravær samt ordens- og atferdsanmerkninger for den enkelte elev • kontakt med foresatte • følge opp utlånsordningen for lærebøker og elev-pc Basisgruppemøtet • Basisgruppa møter sin kontaktlærer eller hele klassen møter sine kontaktlærere • Innhold i møtet kan være: 1. planlegging av uka, fra ”periodeplan” til egen arbeidsplan, bruk av studietid 2. drøfte arbeidsmåter og tiltak for å nå målene i planen 3. vurdering av uka som gikk 4. oppfølging av elever som ønsker støtte i fag eller som bruker forholdsmessig liten tid på enkelte fag 5. langtidsplanlegging og praktiske beskjeder 6. samtale om trivselsregler, pc-regler og det sosiale miljøet 7. konflikthåndtering 8. individuelle samtaler med elevene

7


Studietid og veiledning Mål • • •

gi den enkelte elev muligheter til en mer fleksibel bruk av skoletida til egen læring stimulere den enkelte elev til å ta større og mer selvstendig ansvar for egen læring ivareta elevenes ulike læringsbehov ved at elevene kan velge arbeidsform, nivå, bruk av lærerveiledning og støtte legge tilrette for mer varierte arbeidsformer ved skolen, økt bruk av IKT og bibliotek til elevenes læring

Rammer • studietid er lagt inn på timeplanen • hver klasse har en av sine lærere som veileder i studieøkta, og møter på klasserom • deretter arbeid med grunnlag i den individuelle arbeidsplanen (avklart på basisgruppemøtet) Elevens rolle og ansvar • du må ta ansvar for at timene blir aktivt utnyttet til god læring i de ulike fagene • gode og gjennomtenkte arbeidsplaner er nødvendig for å få brukt studietimene effektivt • benytt tilgjengelige lærere til å få veiledning, styrking og fordypning i forhold til emner/temaer etter dine behov Faglærers rolle og ansvar • faglærerne skal sammen og i samarbeid med elevene utarbeide periodeplaner som omfatter alle fag • periodeplanen danner grunnlag for elevens utarbeidelse av egen arbeidsplan • faglærere skal i studietimene gi individuell veiledning, veiledning til grupper av elever, tilby elevene gjennomgang av spesielle emner, forelesninger eller annet

8


Viktige funksjoner ved skolen Hønefoss videregående skole har ca. 580 elever og de fleste tilsatte på hovedskolen i Osloveien 17. På Risesletta ligger filialen med ca. 180 elever og 25 ansatte (Bygg- og anleggsteknikk, Service og samferdsel, Teknikk og industriell produksjon – Vg2 Kjøretøy og Yrkessjåførlinja). Undervisningsavdelingen i Ringerike fengsel på Tyristrand er også en filial under Hønefoss videregående skole.

Ekspedisjonen – Osloveien og Risesletta Foruten vanlige ekspedisjonssaker håndteres sentralbord, arkiv, Lånekassa m.m. I Osloveien henvender man seg i ekspedisjonsluken i 2. etasje. Kari Hjelmen, Monica Riddergård, Ellen Rosø, Rønnaug N Smøraas og Anne Stenerud og Toril Meyer arbeider her.

Skoleledelsen Skoleledelsen består av rektor Tore Midtbø, assisterende rektor Kari Østengen, utviklingsleder/leder for ITavdeling Geir Dahlberg, studieleder/kontorleder Anne Hurum, tilretteleggingsleder Lisbeth Lie og seks områdeledere (se nedenfor). Andre viktige ledelsesfunksjoner ivaretas av leder for skolens oppdragsvirksomhet (OPUS-leder), Iver Engebretsen, økonomileder Martin Fure Tangen, driftsleder Finn Bråthen og renholdsleder Wenche Nilsen.

Områdeledere Skolen er delt inn i seks områder: Design og håndverk, Studiespesialisering med formgivingsfag og Restaurant- og matfag, – områdeleder Kjellrun Bø Johansson Felllesfag og Medier og kommunikasjon – områdeleder Vanja Thoen Helse- og sosialfag – områdeleder Live Mugaas Risesletta (Bygg- og anleggsteknikk, Service og Samferdsel [VG2 Transportfag], Bygg- og anleggsteknikk, Teknikk og industriell produksjon [Vg2 Kjøretøy] og Yrkessjåfør)- områdeleder Olav Bråten Ringerike fengsel - områdeleder Geir Dahl Teknikk og industriell produksjon/Elektrofag, samt Service og Samferdsel (Vg2 Ikt Servicefag) – områdeleder Terje Rundhaugen

Rådgiving/karriereveiledning I Osloveien dekker Ellen Gustavsen helse- og sosialfag (kontor rom 202 på HS), og hun er koordinator for karriereveiledninga. Ole Føli dekker Teknikk og industriell produksjon og Elektrofag (kontor i 2. etasje, midtfløyen). Anne Mari Walbækken Ottesen dekker Restaurant- og matfag, Design og håndverk, Studiespesialisering/Påbygging og Medier og kommunikasjon (kontor i ”Sentrum”). Øivind Jørgensen og Gry Helgerud er rådgivere hhv på Risesletta og i Ringerike fengsel. 9


Driftsleder/Renholdsleder Driftsleder Finn Bråthen og to vaktmestere (Alf Elling Omholt og Morten Roen) har kontor i 1. etasje i Osloveien. Renholdsleder Wenche Nilsen har kontor i 1. etg. i Osloveien. Disse betjener også Risesletta.

Skolebibliotek Skolebiblioteket ligger i 3. etasje i Osloveien. Biblioteket og lesesalen er åpent hver dag kl 0800 - 1530. Bibliotekar er Brit Railton. På biblioteket finner du skjønnlitteratur, faglitteratur, oppslagsbøker, aviser, tidsskrifter og datamaskiner med tilgang til Internett. Risesletta har et enklere bibliotek.

Opplærings- og utviklingssenter (OPUS) / Karrieresenter for voksne OPUS Ringerike er en avdeling av skolen som tilbyr utdanning, kurs, oppdragsundervisning, realkompetansevurdering, karriereveiledning og voksenopplæring. Senteret påtar seg oppdrag for så vel det offentlige som det private næringsliv. Leder for OPUS Ringerike Iver Engebretsen, karriereveileder Hans Bull-Tornøe og konsulent Kari Hjelmen har kontorer i 1. etasje i Osloveien.

Rådgivertjenestens oppgaver Rådgiverne har som hovedoppgave: - å veilede og støtte elevene i valg av utdanning og yrke og formidle hjelp med personlige og sosiale problemer - å veilede elevens foresatte - å informere og veilede elever, foresatte og lærere i ungdomsskolen med sikte på at elevene skal være godt forberedt og gjøre gode valg for videregående opplæring. Skolens rådgivertjeneste vil stort sett være tilgjengelig hele uken. Det er også mulig å avtale tid med rådgiverne. Kontakt med rådgiver er aktuelt om noe synes vanskelig på skolen, hvis det ønskes hjelp til formidling av kontakt med helse-/sosialvesen, PPtjenesten, NAV osv, eller dersom en ønsker å snakke om mer personlige forhold. Rådgiverne gir karriereveiledning, hjelper til med søknader og tilrettelegging av tiltak dersom noen trenger ekstra støtte/hjelp i skolearbeidet. Rådgiver har som øvrige lærere taushetsplikt om elevenes personlige forhold, og vil bare etter avtale med elev/foresatte formidle opplysninger videre til andre skoler o.l., om dette skulle være aktuelt. Rådgiver vil også i spesielle tilfeller kunne hjelpe til med søknad om lån/stipend i Statens lånekasse. 10


Helsetjeneste Det er den kommunale helsetjenesten som har ansvaret for skolehelsetjenesten. På skolen treffes helsesøster Mette Preston som holder til i Osloveien i 2. etasje i midtfløyen, ved siden av Tilretteleggingsleder og rådgiver TIP/EL. På Risesletta bruker hun rådgiverkontoret i 2. etasje. Hun tar imot elever i friminutter og kan besøkes etter avtale i undervisningstimer. Helsestasjon for ungdom holder til i Vikenbygget, Storgt. 13. Tlf. 32 11 79 10 / 32 11 75 75. Åpningstider: Mandag kl. 14.00-18.00, torsdag kl. 14.00-17.00.

Skolens helsesøster kan sammen med en lege tilby: • helseopplysning • noen å snakke med • legetjeneste • prevensjonsveiledning • drop-in • taushetsplikt • gratis Skolehelsetjenesten skal være et forebyggende tiltak, ved akutt sykdom skal fastlege kontaktes. Dersom det blir nødvendig å oppsøke lege i forbindelse med skader som oppstår på skolen, må elevene i første omgang betale dette selv, men de får refundert regningen ved å henvende seg til Trygdekontoret. Vær oppmerksom på at ved besøk på legevakten blir ikke hele beløpet refundert. Differansen må betales av eleven.

Pedagogisk/psykologisk rådgivingstjeneste (PP-tjenesten) Tilholdssted: ”Vaktmesterboligen”, Osloveien 17 Alle elever i videregående skole har adgang til pedagogisk og psykologisk rådgivingstjeneste. PP-tjenesten kan gi råd og veiledning dersom du har fagvansker, problemer på skolen eller personlige problemer. Dersom du trenger spesiell hjelp, eller problemene er av en slik art at du ønsker hjelp utenom skolen, kan du henvende deg til PP-tjenesten. PP-tjenesten kan også formidle kontakt for deg med f.eks. helse- og sosialtjenesten, arbeidsformidlingen m.fl.

Oppfølgingstjenesten (OT) Samme tilholdssted som PP-tjenesten. All ungdom mellom 16-19 år som ikke søker videregående skoler, lar være å ta imot plass eller slutter i løpet av skoleåret, skal få tilbud om en form for oppfølging/opplæring. Hvis du står i fare for å slutte skolen i løpet av skoleåret, er det viktig at OT får vite det for å gi deg det tilbud du har krav på. Våre rådgivere kan formidle kontakt med OT. Er du helt bestemt på å slutte, må du huske å fylle ut sluttmelding som også OT får kopi av. 11


Praktiske opplysninger Stipend / lån •

Alle elever i videregående skole får stipend til nødvendig utstyr i opplæringa. • Elever som må bo borte under utdanninga, kan få bostipend. • Elever som har forsørgere med lav inntekt og formue, kan få stipend og lån. De fleste elever kan søke om stipend og evt lån på nett. Dette gjelder alle elever med ungdomsrett og opptak via VIGO. Det kan søkes umiddelbart etter at eleven har takket ja til skoleplassen via VIGO. Nettsøknaden finnes på www.vigo.no, har du søkt støtte før kan du søke via Dine sider på www.lanekassen.no. I noen tilfeller kan det skje at eleven får beskjed om å søke på papir (f eks når det er behov for ulike vedlegg). Du vil få papirblankett ved henvendelse i skolens ekspedisjon. Søkere må oppgi sitt eget bankkontonummer. Dersom dette er utelatt, vil søknadene bli returnert fra Lånekassa, og saksgangen blir forsinket. Stipend/lån blir fordelt på 10 månedlige utbetalinger, som vil bli overført til elevens bankkonto den 15. hver måned. I tillegg til informasjon på www.lanekassen.no kan ekspedisjonen gi rettledning og svar på eventuelle spørsmål i forbindelse med søknaden. Ved høyt fravær eller avslutning av enkeltfag bortfaller retten til stipend, og stipendet kan bli stanset eller omgjort til lån. Skolen er pålagt å rapportere dette til Lånekassa.

Busskort Søknadsskjema fås ved henvendelse til busselskapet. Alle busskort skal ha bilde. For Buskerud-elever: For elever fra de fleste deler av fylket gjelder miljøkortordningen. Elevene kan kjøpe busskort som gjelder i hele Buskerud fylke på buss og tog ved skoleskyss og fritid. Pris fra kr 250 til kr 300 avhengig av busstilbudet i hjemkommunen. Miljøkortet gjelder ikke på Valdresekspressen. For elever fra andre deler av fylket (Krødsherad, Flå og Sigdal) gjelder ordningen med rett til å søke om fri skoleskyss ved veilengde på minst 6 km. Søknadsskjema for fri skyss fås på skolen. Skolen tar forbehold om at det kan bli endringer i ordningen. For Opplands-elever: Her gjelder ordning med rett til å søke om fri skoleskyss ved veilengde på minst 6 km. 12


Lærebøker / skolemateriell Det er gratis læremidler i videregående skole. Lærebøkene blir utlånt gjennom skolen. Elevene kan søke om utstyrsstipend fra Statens lånekasse. En må påregne noen utgifter til utstyr som brukes i undervisningen, f eks maten på Restaurant- og matfag, arbeidstøy, verneutstyr og eget verktøy på en rekke programområder. Det du må skaffe deg står på boklistene, noe kjøper du inn du sjøl, noe bestiller skolen og du betaler. Hver elev får ved skolestart tildelt en kode (og i oktober et kort) med kr 100,- som kan brukes til utskrifter og kopiering. Prisen pr ark (både utskrift og kopi) er kr 1,- for svart/hvitt og kr 3,- for farger, skanning er gratis. Dersom eleven bruker opp dette kan kortet fylles ved myntautomater som er plassert på biblioteket i Osloveien og i kantina på Risesletta. Dersom du mister ditt kopikort kan du kjøpe nytt for kr 100 i ekspedisjonen.

Ekskursjoner og aktivitetsdager Skolens to aktivitetsdager og en felles faglig ekskursjonsdag for klassen er gratis. Eventuelle andre faglige ekskursjoner må klassen finansiere sjøl.

Skader på skolens maskiner og utstyr Den enkelte elev har ansvar for å følge reglene for bruk av maskiner og utstyr. Mye av utstyret er kostbart og kan skades ved feil bruk. Det kan medføre erstatningsplikt for elevene dersom skader oppstår som følge av skjødesløshet o.l.

Verdisaker Skolen er ikke ansvarlig for bøker, klær, mobiltelefoner, PC’er, penger eller andre verdisaker som elevene har med seg til skolen eller som de legger igjen der – selv om verdisakene er plassert i låste skap. Hver elev får tildelt låsbart pc-skap. Eleven er sjøl ansvarlig for å skaffe seg hengelås av god kvalitet. Skolen anbefaler kodelås.

Kantiner Kantinene i Osloveien og på Risesletta er åpne hver skoledag. Der selges enkle retter og drikke, mm. Trivsel i kantinen avhenger i stor grad av elevene selv. Vi setter derfor stor pris på at alle rydder etter seg og bidrar til å holde en hyggelig atmosfære i kantina.

13


Råd og utvalg Arbeidsmiljøutvalget Arbeidsmiljøutvalget ivaretar de ansattes og elevenes arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøutvalget består av: - 4 arbeidstakerrepresentanter - 4 arbeidsgiverrepresentanter - 2 representanter for elevene med møte- og talerett

Skolemiljøutvalget Skolemiljøutvalget er et rådgivende organ som kan uttale seg om miljøsaker ved skolen. Skolemiljøutvalget består av: • 5 elevrepresentanter • 3 representanter for de ansatte • 1 representant for ledelsen/Buskerud fylkeskommune

Elevrådet Elevrådet er felles organ for skolens elever og er en viktig samarbeidspartner for lærere og skoleledelse. Elevrådet skal ta opp saker i samband med elevenes arbeidsforhold og velferd og hjelpe til med å skape gode forhold og trivsel på skolen. Tillitselev for hver undervisningsgruppe med vararepresentant velges for skoleåret, og representerer undervisningsgruppen ved seksjonsrådene og elevrådsmøtene. Det velges én hovedtillitsvalgt for hvert område (de tillitsvalgtes organisering følger skolens organisering) og disse utgjør til sammen elevrådsstyret. Elevrådet disponerer kontor i Osloveien i 1. etasje (inngang under «brua»). Elevrådets vedtekter finner du på side 24-28.

Vurdering / dokumentasjon / fritak Fritak for fag Det normale er at alle elever skal følge alle fag i et kurs, bl.a. på grunn av yrkesretting av allmennfag, tverrfaglig prosjektarbeid og eksamener. Rektor kan likevel etter søknad innvilge fritak i fag som inngår i et kurs dersom eleven dokumenterer å ha bestått samme fag eller likeverdig eller mer omfattende opplæring i faget. Søknadsskjemaer fås av kontaktlærer.

14


Fritak i kroppsøvingsfaget Elever som ikke kan følge den ordinære opplæringen i den praktiske delen av kroppsøvingsfaget, skal gis tilrettelagt opplæring. Hvis den tilrettelagte opplæringen ikke kan vurderes på vanlig måte, skal det gis fritak for vurdering bare i den praktiske delen. Rektor avgjør etter søknad om elev skal få fritak i den praktiske delen av faget. Eleven må søke skriftlig og legge ved uttalelse fra faglærer og utfylt «veiledning» fra lege. Skjema fås på skolen, og må tas med til lege.

Karakterterminer Skoleåret er inndelt i to halvdeler: • termin går fra skolestart og avsluttes 15. januar med terminkarakterer • Etter 2. halvdel gis standpunktkarakterer (terminkarakter i gjennomgående fellesfag på Vg1; engelsk og norsk)

Fagkarakterer, bestått Grovt sett betyr karakterene 5 og 6 «over middels grad av måloppnåelse», 3 og 4 «middels grad av måloppnåelse», 1 og 2 «under middels grad av måloppnåelse». Karakterene 2 og bedre er bestått.

Standpunktkarakter/terminkarakterer For høyt fravær kan medføre at det ikke er grunnlag for å sette karakter. Uten standpunkt (IV – ikke vurdering) i ett eller flere fag regnes skoleåret ikke som fullført og kan skape vansker for videre utdanning. Standpunktkarakter kan likevel i helt spesielle tilfeller gis sjøl om det ikke blei gitt vurdering i første termin. Eleven skal varsles hvis det er fare for ikke å få standpunktkarakter.

Orden og atferd For elever skal det gis en karakter for orden og en karakter for atferd. Ordenskarakteren gir uttrykk for • om elevens arbeidsvaner er preget av ansvar, orden og ryddighet, punktlighet og pålitelighet. Atferdskarakteren gir uttrykk for • om elevens opptreden overfor andre er hensynsfull, real og høflig. Karakterer gis etter 3-delt skala God, Nokså god, Lite god. Fare for nedsatt karakter skal varsles. Nokså god gis ved klare avvik fra vanlig orden og vanlig adferd. Lite god gis i ekstraordinære tilfelle ved store avvik fra vanlig orden og fra vanlig atferd. Hønefoss videregående skoles utfyllende kriterier for å sette karakter i orden og atferd finner du i skolereglementet på side 21.

15


Eksamen Eksamensprøve(r) i ett eller flere fag som er holdt før vedtaket om standpunktkarakter(er) er gjort, vil bli annullert dersom eleven ikke har oppnådd standpunktkarakter i faget/fagene.

Dokumentasjon Følgende dokumentasjon kan utstedes til elever • vitnemål - for fullført og bestått treårig løp • kompetansebevis - for de som går ut i lære, lærekandidater o.a. • karakterprotokoll - for årskurs (gjelder hovedsakelig de som har avsluttet Vg1) • bekreftelse på gjennomgått opplæring Dokumentasjonen utstedes av skolen. Mister du dokumentasjonen vil skolen utstede ny mot at du betaler kr. 250. Elever som kommer fra andre videregående skoler skal levere utskrift av karakterprotokoll eller kopi av kompetansebevis seinest en måned etter at de har startet utdanning ved vår skole.

Klage på karakterer Elever som mener de har fått feil karakterer i standpunkt eller til eksamen, har rett til å klage på avgjørelsen. Vedtak om ikke å sette standpunktkarakter kan også påklages. Det blir gitt nærmere orientering om klageretten og klagefrister i forbindelse med eksamen.

Sikkerhetsregler På mange av verkstedene våre finnes utstyr og stoffer som kan være farlige dersom elevene ikke følger forskrifter og verneregler. For å unngå alvorlige ulykker er det laget regler for bruk av det utstyret som krever det. Elevene plikter til enhver tid å følge de hygiene- og verneregler som gjelder for programområdet. Se § 2.3 i skolereglementet. Ansvaret for at elevene er godt kjent med forskriftene - og forstår dem påhviler faglærer. Faglærer plikter å føre kontroll med at reglene følges.

16


Dine plikter og rettigheter som elev ved Hønefoss videregående skole Skolereglement for fylkeskommunal videregående opplæring i Buskerud inklusiv Arbeidsinstituttet Dette skolereglementet er utarbeidet av Buskerud fylkeskommune med hjemmel i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr 61 § 3-7 og dens forskrifter. Skolereglementet ble vedtatt av Hovedutvalget for utdanning i møte 19.10.99 sak nr 59/99 og er evaluert og oppdatert av Hovedutvalget for utdanning i møter 04.05.05, sak 23/05, 01.06.05, sak 32/05 og 01.06.07, sak 022/07. Nytt reglement vil bli vedtattav HUU i september 2009. Det nye reglementet kunngjøres på It’s learning så snart det foreligger.

1.

Formål

2.

Skolesamfunnet

2.1

Reglementet har til hensikt å være en plattform for holdningsdannelse og et verktøy for å utvikle demokrati til et positivt skolemiljø for alle.

Du er medlem av et skolesamfunn. Dette samfunnet består av alle elevene og personalet ved skolen. Skolen forventer at alle bidrar til å skape et godt arbeids- og læringsmiljø slik at ingen blir utsatt for mobbing eller på noen måte kommer til skade. Elevene har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Elevene skal engasjeres i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske arbeidet for helse, miljø og trygghet ved skolen. Reglementet gjelder for deg som er tatt inn som elev i den videregående skolen i Buskerud fylkeskommune. Virkeområdet er alle de videregående skolene og Arbeidsinstituttet og på vei til og fra lærestedet. Ved øvrig virksomhet i skolens regi gjelder reglementet så langt det passer.

2.2

Du har rett til å få opplæring i overensstemmelse med lover, forskrifter og læreplaner innenfor de rammene Buskerud fylkeskommune disponerer. Du har rett til tilpasset opplæring. Du kan ha rett til spesialundervisning. Skolen gir informasjon om vilkårene. Du kan også ha rett til hjelp og støttetiltak ved sykdom eller omsorgsansvar. Som elev har du rett til - å delta i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringa - at skolen prøver å hjelpe deg med problemer som måtte oppstå underveis - at skolen hjelper deg å nå lengst mulig i din faglige og personlige utvikling - at skolen gir deg mulighet til minst to elevsamtaler i løpet av skoleåret - å få nødvendig veiledning i utdannings- og yrkesvalg Du har rett til å drive politisk virksomhet ved skolen og til å danne elevlag og interessegrupper. Disse bør så langt det er mulig få bruke skolerom/areal til møter/aktiviteter i og utenfor ordinær skoletid etter avtale med rektor.

2.3

Du har plikt til - å samarbeide med de andre medlemmene av skolesamfunnet for å skape et godt arbeidsmiljø og gode samarbeidsformer - å møte presis og holde tidsfrister som skolen setter 17


-

3.

å delta i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen å delta aktivt i opplæringen i den form den blir gitt å skaffe og ha med deg materiell og utstyr som du trenger i opplæringen å rette deg etter regler for bruk av spesialrom og bruk av verneutstyr å rette deg etter regler for ekskursjoner og andre arrangementer utenfor skolen i skolens regi å følge klassens/gruppens trivselsregler og for øvrig vise vanlig folkeskikk å innhente informasjon fra perioder du ikke har vært på skolen

Kontakt med hjemmet

Skolen legger stor vekt på samhandling med hjemmet. Så lenge du er umyndig vil skolen søke kontakt med dine foresatte når dette er nødvendig. Dine foresatte kan kontakte skolen og avtale møte med lærere, rådgivere og skolens ledelse, dersom de ønsker det. Skolen holder møte for deg/dine foresatte minst en gang i året.

4.

4.1

Fravær -

Fravær som skal føres på dokumentasjonen Du må ikke være borte fra undervisningen unntatt når du er syk, har fått permisjon eller når forhold du ikke rår over, gjør det nødvendig. Alt fravær føres på dokumentasjonen du får etter at skolegangen er avsluttet. Dersom du må forlate skolen i undervisningstiden, må du gi beskjed til kontaktlærer/ faglærer. Ved fravær på prøver eller ved fremføringer som er avtalt/varslet på forhånd, må du straks gi melding til faglærer, kontaktlærer eller skolens kontor. Ved lengre fravær må du varsle skolen umiddelbart og senest etter tre dager. Ved langvarig eller hyppig sykefravær kan skolen kreve legeattest. Dersom du kommer mer enn 15 minutter for seint til timen, kan fraværet regnes som timefravær. Inntil 15 minutter føres som ”forseintkomming”. Stort fravær kan føre til at grunnlaget for vurdering med karakter mangler. Dette gjelder både terminkarakter og standpunktkarakter og kan føre til at eventuell eksamen blir annullert. Du/dine foresatte (så lenge du er under 18 år) skal varsles skriftlig uten ugrunnet opphold dersom det er fare for at grunnlaget for å sette termin- eller standpunktkarakter vil mangle. Du har selv ansvar for å dokumentere årsaken til fraværet. Du har også ansvar for selv å innhente informasjon om og sette deg inn i fagstoff som er gjennomgått i perioder du ikke har vært på skolen.

Skolens kommentar til pkt. 4.1 Fravær som skal føres på dokumentasjonen Som hovedregel skal det varsles om at fraværet kan bli så stort at det kan bli problemer med å sette termin- og standpunktkarakter når en elev kommer opp i et fravær i et fag eller totalt som overstiger 20 % av terminen/10 % av skoleåret. I et fag som har to timer pr. uke utgjør dette ca. 8 timer, eller 4 gangers fravær. I totalfravær utgjør dette 19 dager av et skoleår. Det brukes et standardskjema for varsling. Hensikten er at eleven skal kunne rette opp situasjonen. Ved setting av karakterer for 1. termin holdes det møter for å sette ordens- og atferdskarakter. I tillegg brukes møter til å vurdere om karakter skal gis til elever når kontaktlærer har meldt fra på forhånd at det er behov for å drøfte dette. For alle elever i en klasse som har et fravær på 20 % av årstimene i et fag (16 timer i et to-timersfag) eller på 20 % av årets skoledager totalt (38 dager) skal det foretas en vurdering av om det skal gis karakter. Det skal tas hensyn til grunnene til at eleven har vært borte, f. eks. dokumentert sykdom og lignende, og elever som er i en situasjon med høyt fravær pga. årsaker de ikke har kunnet gjøre noe med skal gis anledning til å dokumentere faglig nivå på en alternativ måte slik at de kan få karakter.

18


4.2

Permisjoner Du kan etter søknad få permisjon når sterke grunner taler for det. Rektor eller kontaktlærer kan gi deg permisjon for inntil en dag. Lengre permisjoner må gis av rektor. Du eller dine foresatte må levere skriftlig søknad om permisjon i god tid, som hovedregel minst en uke før permisjon. Søknaden må gi opplysning om årsaken til permisjonen. Permisjon føres som fravær på dokumentasjonen med mindre man har avtalt selvstendig studiearbeid.

Skolens kommentar til pkt. 4.2 Permisjoner Som ved sykdom gir alle permisjoner fravær, bortsett fra de som går inn under pkt. 4.3. En elev som står i fare for ikke å få karakter pga. høyt fravær bør ikke få permisjoner hvis det kan unngås. Følgende regnes som ”sterke grunner” for å få permisjon: - Kjøreopplæring med en grense oppad på 22 timer (3 dager). Hovedregelen er at kjøretimer skal legges utenom undervisningstida. - Legebesøk, tannlegebesøk, fysikalsk behandling osv. - Bryllup, konfirmasjon, barnedåp og andre familiehøytider hvor det er nødvendig med lange reiser til og fra - Besøk på offentlige kontorer som ikke kan legges utenom skoletid - Permisjon for å ha ferie gis vanligvis ikke. Unntak kan gjøres hvis grunnen er avvikling sammen med nær familie og hvis det ikke er problematisk i forhold til faglig nivå eller fravær. Søknad går til Områdeleder. 4.3 Fravær som ikke skal føres på dokumentasjonen 4.3.1 Skoleadministrative gjøremål og organisert eller selvstendig studiearbeid som inngår i elevens studie-/halvårsplan skal ikke regnes som fravær. Møte hos rektor, rådgiver, logoped, PP-tjenesten, helsesøster, miljøterapeut eller deltakelse i elevrådsarbeid regnes som skoleadministrativt gjøremål. 4.3.2 Rektor kan gi elever fri fra opplæringen i inntil 14 (fjorten) skoledager uten at dagene skal føres som fravær på dokumentasjonene. Rektors myndighet kan delegeres. Normalt skal elever søke om fri fra opplæringa på forhånd. Eleven kan få fri ved f eks dokumentert fravær i forbindelse med • arbeid som tillitsvalgt • politisk arbeid • hjelpearbeid, • organisert eller selvstendig studiearbeid, som inngår i elevens studie- og halvårsplan • skoleadministrative gjøremål • deltakelse i kultur- og idrettsvirksomhet på nasjonalt og internasjonalt nivå • ved dødsfall og begravelse i nærmeste familie og nær omgangskrets • lovpålagt oppmøte og • fravær av helse- og velferdsgrunner. Elever som er medlemmer av andre trossamfunn enn Den norske kirke, har innenfor totalrammen på 14 skoledager rett til inntil to dager fri ved religiøse høytider. Når elever får lov til å ta fri, bør skolen legge til rette slik at elevene kan gjøre en innsats for å kompensere for fraværet.

19


4.3.3 For bestemmelsene om fravær vises også til forskrift til opplæringsloven § 4-35. Skolens kommentar til pkt. 4.3 Fravær som ikke skal føres på dokumentasjonen For alle slike fravær er det elevens ansvar å inngå avtale med kontaktlærer på forhånd. Studiearbeid etter avtale med kontaktlærer eller faglærer må alltid avtales på forhånd, og det arbeidet som er utført må godkjennes av læreren før fraværet kan ”trekkes fra”. Privatisteksamener og utsatte prøver behandles også etter denne regelen. For øvrig gjelder følgende retningslinjer: • Eleven søker kontaktlærer om dag/er til selvstendig studiearbeid senest to uker før den aktuelle dagen • Kontaktlærer sjekker med faglærere hvorvidt eleven bør få benytte seg av selvstendig studiearbeid • Kontaktlærer oversender søknaden til områdeleder, som formelt innvilger eller avslår søknaden • I samarbeid med faglærere lager eleven plan for dagen. Arbeidet følges opp/kontrolleres av faglærere Om dokumentasjon av helse- eller velferdsgrunner: Sletting av inntil 14 dagers fravær ved dokumentert langvarig eller kronisk sykdom kan gjøres hvis klasselærerråd godtar den dokumentasjonen som eleven legger fram. Det er eleven som har ansvaret for å frambringe dokumentasjon og for å be om å få fraværet behandlet etter denne regelen. Regelen gjelder ikke dagligdagse sykdommer som forkjølelse, omgangssjuke m.v. Når det gjelder kronisk sykdom må dokumentasjonen innleveres til kontaktlærer innen 1. oktober. Det kan gjøres unntak hvis sykdommen oppstår i løpet av skoleåret. Et langvarig sykefravær som ikke er kronisk (f. eks. en akutt sykehusinnleggelse) dokumenteres ved legeattest. Merk at fraværet skal kompenseres ved egeninnsats. Dokumentasjon som godtas er legeattest som klart beskriver sykdommen og de virkningene den har for muligheten til å møte fram regelmessig på skolen. Selv om en elev kan få slettet fravær etter denne regelen, kan det være tilfeller der skolearbeid som skulle vært gjort i perioden må tas igjen seinere for at eleven skal få karakter i faget. Dette gjelder f. eks. ved praksisperioder, spesielle øvelser i spesielle fag osv.

4.4

Meldinger Du har selv ansvaret for å ha oversikt over fraværet ditt, og for at fraværet blir dokumentert overfor skolen. Etter hvert fravær må du uoppfordret umiddelbart levere melding. Meldingen skal fortelle hvilke dager/timer du har vært borte og årsaken til fraværet. Foresatte til umyndige elever kan forbeholde seg retten til å bekrefte meldingene.

5.

5.1

Orden og atferd

Generelt om orden og atferd 20


Du har som elev plikt til å hjelpe til med orden og renhold, inne og ute. Hver skole har egne regler for dette. Du må ikke bruke, oppbevare eller omsette rusmidler på skolens område eller på fester eller andre arrangementer som skolen har ansvaret for. Det er heller ikke lov å møte (be)ruset på skolen. Det er ikke tillatt å ha med farlige gjenstander så som våpen, kniver eller lignende på skolen. For skoler som er vedtatt røykfrie, gjelder dette for hele skolens virksomhet. For andre skoler skal skolebygningene og skoleområdet være røykfrie. På disse skolene kan rektor anvise et avgrenset uteområde hvor røyking tillates. Røykeforbudet må ikke medføre sjenanse eller forsøpling på offentlig eller privat eiendom. Alt personlig elektronisk utstyr som skal anvendes i skolehverdagen, skal brukes uten sjenanse og ulempe for andre i skolemiljøet. Medieopptak (video, lyd og bilde) av medlemmene i skolesamfunnet må ikke forekomme uten deres tillatelse. Skolens kommentar til pkt. 5.1 Orden og atferd Skolens lokaler og uteområder er røykfrie. Røyking innafor skoleområdets grenser er brudd på skolereglementet. Det er viktig at alle klasser følger opp pkt. 2.3 i reglementet og definerer sine trivselsregler, slik at elever og lærere i klassen er enige om hvordan de vil ha det. Punktet om spising og drikking i ordinære undervisningstimer må lærere og elever bli enige om hvordan de skal praktisere. Når reglene er laget må elevene rette seg etter lærerens håndheving av dem. 5.1.1 Karakter i orden Ved fastsetting av karakter i orden, vil skolen vurdere om du har vist vanlig god arbeidsinnsats og om du har fulgt ordensreglene ved skolen. Brudd på skolereglementet, som for eksempel ulovlig fravær og fusk eller forsøk på fusk, se pkt 5.3, kan føre til nedsatt karakter i orden. 5.1.2 Karakter i atferd Ved fastsetting av karakter i atferd, vil skolen vurdere om du med din opptreden overfor andre er hensynsfull, real og høflig på skoleområdet og ellers når skolen har ansvaret for tilsynet med elevene. Det vil også bli lagt vekt på om du er med på å fremme et godt psykososialt miljø. 5.1.3 Felles om karakterer i orden og i atferd Karakterene i orden og i atferd fastsettes på grunnlag av en helhetsvurdering av elevens forutsetninger og dokumenterte brudd på blant annet Skolereglementet. Du skal varsles skriftlig uten ugrunnet opphold dersom det er fare for nedsatte standpunktkarakterer i orden og i atferd.

21


Skolens kommentar til pkt. 5.1.3 Karakter i orden og atferd Ved Hønefoss videregående skole brukes disse kriteriene for å sette karakter i orden og atferd: 1. Karakteren i orden settes på bakgrunn av dokumentasjon av reglementsbrudd i form av merknader i SkoleArena, notater om muntlige/skriftlige påtaler og andre disiplinære tiltak som gjelder orden, samt en helhetsvurdering av elevens forhold til skolen, som foretas i møter. 2. Ved mellom 5 og 10 anmerkninger om dårlig orden settes eleven ned til Nokså God for halvåret. Det foretas en vurdering av alvorlighetsgraden i anmerkningene og om det har vært noen bedring. Elevens forutsetninger skal vektlegges. 3. Ved fastsetting av standpunktkarakter i orden er hovedgrunnlaget elevens orden det siste halve skoleåret 4. Karakteren i atferd settes på bakgrunn av dokumentasjon av reglementsbrudd i form av merknader i SkoleArena, notater om muntlige/skriftlige påtaler og andre disiplinære tiltak, samt en helhetsvurdering av elevens forhold til skolen, som foretas i møter. 5. Ved 5 anmerkninger for atferd vurderes det å sette ned karakteren for første halvår til Nokså God. Det foretas en vurdering av alvorlighetsgraden i anmerkningene og om det har vært noen bedring. Elevens forutsetninger skal vektlegges. 6. Noen forhold anses som alvorligere enn andre og veier derfor mer enn én anmerkning, for eksempel å forlate skolen uten å si fra, å skulke, jukse, slåss og mobbe. 7. Ved fastsetting av standpunktkarakter i atferd er hovedgrunnlaget elevens atferd det siste halve skoleåret. 8. Fare for nedsatt karakter i orden eller i atferd skal være varslet skriftlig. 5.2

Fusk eller forsøk på fusk Avskrift av andres arbeid eller nedlasting av informasjon fra internett som innleveres som eget produkt uten kildehenvisning, anses som fusk eller forsøk på fusk. Det samme gjelder bruk av ikke tillatte hjelpemidler, herunder andres datafiler, annet elektronisk utstyr og kommunikasjon under prøver. Ved fusk eller forsøk på fusk på eksamen eller kompetanseprøve, gjelder reglene i forskrift til opplæringslova § 4-25. (elever/privatister) og § 4-59. ( Fag/svenneprøve og Kompetanseprøve).

6.

6.1

Reaksjoner ved brudd på reglementet

Du må regne med reaksjoner fra skolen dersom du bryter reglementet. I alvorlige tilfeller kan skolen iverksette refsingstiltak. Skolen skal først vurdere om det er mulig å bruke hjelpetiltak eller andre reaksjonsmåter. Refsingstiltak - muntlig eller skriftlig påtale fra lærer eller skolens ledelse - bortvisning fra timen etter lærerens avgjørelse - bortvisning fra skolen for resten av dagen etter rektors avgjørelse - bortvisning fra skolen i inntil fem dager, vedtak fattes av rektor - bortvisning for resten av skoleåret, jfr Opplæringslova § 3-8. Vedtak fattes av Buskerud fylkeskommune. Buskerud fylkeskommune kan i tillegg fatte vedtak om tap av rett til videregående opplæring.

22


Skolens kommentar til pkt. 6.1 Refsingstiltak

I tillegg til fylkets refsingstiltak har skolen ulike konsekvenser på brudd på skolereglementet. Det kan være f eks anmerkninger (som igjen kan føre til nedsatt karakter i orden og/eller adferd) eller inndragning av pc for en periode (for brudd på BFKs IKT-reglement eller klassens regler). Noen av disse konsekvensene er absolutte, andre kan klassens lærere og elever komme fram til i fellesskap. I de tilfellene rektor ikke kan fatte avgjørelser etter dette punktet pga. fravær eller opptatthet, fattes vedtak slik: På Risesletta og Ringerike fengsel: av områdeleder, ved dennes fravær av øverste tilstedeværende ansvarlige i Osloveien etter lista under. I Osloveien: av assisterende rektor, ved dennes fravær av utviklingsleder, ved dennes fravær av studieleder, ved dennes fravær av den enkelte områdeleder. 6.2

Saksbehandlingsregler Du har rett til å uttale deg for den som skal ta avgjørelsen før refsingstiltak iverksettes. Vedtak om bortvisning utover en dag og tap av retten til videregående opplæring er enkeltvedtak, og saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven skal følges. Dette betyr blant annet at vedtaket skal grunngis, og det skal opplyses om klageadgang.

7. 7.1

7.2

Diverse andre bestemmelser Lokale tilpasninger Reglementet er felles for alle virksomhetene, men det er ønskelig at den enkelte virksomhet utvikler utfyllende/presiserende reglement for sin virksomhet ut fra lokale behov. Reglementsendringer Endringer av reglementet foretas av hovedutvalget for utdanningssektoren.

Regler for ekskursjoner Definisjoner

Med ekskursjon menes her reiser/turer/bedriftsbesøk etc. som blir arrangert av skolen for undervisningsgrupper/klasser som en del av skolens undervisningsopplegg og i samsvar med læreplanene.

Økonomi

Gratisprinsippet for videregående opplæring gjør at elever ikke kan pålegges å betale for ekskursjoner. Skolens budsjett setter snevre rammer for hva skolen kan bekoste. Det er lagt opp til at hver klasse/undervisningsgruppe får gratis transport på en faglig ekskursjonsdag i løpet av et skoleår (se s. 13). Transportutgiftene er begrensa oppad til kr. 4000 pr. ekskursjon. Faglige turer i skolens regi ut over dette må klassen skaffe penger til på annet vis. 23


Reiselengde/tidsrammer

Ekskursjonsmålet bør ligge så nær skolen som mulig. Ekskursjonen bør vanligvis ikke strekke seg ut over 1 dag. Når pedagogiske, faglige eller andre særlige grunner tilsier det, kan det arrangeres turer som varer lengre. Når ekskursjonen strekker seg ut over en dag, skal foresatte gi skriftlig godkjenning for umyndige elever. Skjema ”Regler for studiereiser” skal leses og undertegnes av elev og evt. foresatt.

Reiseleder(e)

Ved alle ekskursjoner skal det være en ansvarlig reiseleder (lærer). Ved ekskursjoner der umyndige elever deltar og turen strekker seg ut over en dag skal det normalt være to reiseledere. Ansvarshavende lærer skal ved alle ekskursjoner levere inn passasjerliste til ekspedisjonen.

Elevens plikt til å delta

Eleven plikter å delta i godkjente ekskursjoner, eventuelt alternative opplegg, på samme måte som i den ordinære undervisningen. Fravær blir registrert på vanlig måte. Vanligvis godkjennes ikke turer/ekskursjoner uten at de fleste i undervisningsgruppen har anledning til å delta. Elever som med gyldig grunn ikke kan delta på turen, skal ha et på forhånd godkjent alternativt undervisningsopplegg. Dette opplegget kan ikke medføre ekstrabelastninger for skolens økonomi.

Skolens reglement gjelder

Det presiseres at skolens reglement gjelder ved alle ekskursjoner.

Bruk av privatbiler

Bruk av privatbiler kan bare tillates i spesielle tilfeller. Det må da på forhånd være gjort klare avtaler om gjennomføring av turen. Umyndige passasjerer må få skriftlig tillatelse hjemmefra til å sitte på med privatbiler.

Utenlandsekskursjoner

Ved turer til utlandet plikter ansvarlig reiseleder i god tid å sjekke at nødvendige forsikringer og reisedokumenter for deltagerne er i orden. Utenlandsturer må gå inn i skolens internasjonaliseringsarbeid, og må finansieres ved bevilgninger fra utvekslingsprogrammer eller andre eksterne bidragsytere. Skolen kan dekke godtgjørelsen til lærere som deltar på slike ekskursjoner. Søknad om tillatelse til og dekning av ekstrautgifter til tur må foreligge seinest 1 måned før en eventuell utenlandsekskursjon begynner.

Privatturer

Skolen er ikke ansvarlig for turer som arrangeres av elever på egen hånd uten skolens medvirkning. Lærere skal ikke delta på elevturer som privatpersoner. Bruk av skolens navn i forbindelse med bestilling av billetter, overnattingssted etc. må ikke forekomme i slike tilfeller.

Rapport

Etter at utenlandsekskursjoner er gjennomført, skriver ansvarlig reiseleder en kort rapport til den som har godkjent turen om hvordan turen/ekskursjonen har blitt gjennomført.

24


B R A N N I N S T R U K S ************************ Instruks for brannøvelser / brann ved Hønefoss videregående skole Ved skoleårets begynnelse skal kontaktlærer dele ut branninstruks. I hvert enkelt undervisningsrom er det også slått opp en kortutgave av branninstruksen. Instruksen gjennomgås i klassen og elevene blir vist hvor brannvarslingsapparater og brannslukningsutstyr finnes. Alternative måter å komme seg ut av klasserom og bygninger må gjennomgås. Det er av den største betydning at alle vet hva man skal gjøre under eventuell brann.

Viktig

Den første betingelse er at enhver opptrer så rolig som mulig, og unngår enhver form for panikk. Alle må evakueres fra skolen så raskt som mulig. Alle utgangsdører skal være ulåste når det holdes skole.

Oppdagelse av brann

Den som først oppdager mistenkelig røyk/ild som kan tyde på brann i skolebygningen, må straks undersøke dette, og i tilfelle brann øyeblikkelig melde dette til sin lærer eller slå brannalarm. Deretter må en så raskt som mulig forsøke å slukke branntilløpet med skolens/avdelingens eget brannslukningsutstyr.

Brannvarsling

Brann varsles ved å knuse glasset i en varslingsboks. Dette utløser skolens brannalarmanlegg, som gir korte støt i skolens ringeklokker. Den som oppdager brannen varsler skolens ekspedisjon (32 17 13 00, kortnr 9) som igjen varsler brannvesenet over telefonnr. 110.

Slukningsutstyr

Lærerne ved skolen plikter å vite hvor slukningsapparat og brannslanger er plassert. De bør også kunne bruke slukningsutstyret hvis det er nødvendig.

Øvelser

Det avholdes to øvelser hvert skoleår - den første umiddelbart etter at skolen har begynt og etter at branninstruksen er gjennomgått. Elevene og lærerne skal være varslet om den første øvelsen. Den andre øvelsen varsles ikke på forhånd.

Utløsning av brannalarm ved uhell

Ved utløsning av brannalarm ved et uhell er det viktig at ekspedisjonen omgående varsles om at det er falsk alarm. Rutinen ved brannalarm er at sentralbordet straks varsler brannvesenet, som vil rykke ut på vanlig måte dersom de ikke får annen beskjed.

Utmarsj

Når brannalarmen går skal de som befinner seg i skolebygningen øyeblikkelig lukke alle dører og vinduer. Yttertøy og skolesaker skal ligge igjen! Læreren samler alle i sin klasse ved utgangsdøren og marsjerer raskt og rolig ut, med læreren foran og klassens tillitsmann som siste elev.

25


De velger nærmeste trappeoppgang/utgang som ikke er sperret av røyk/ild. Dersom en klasse er forhindret fra å komme ut på grunn av røyk/ild, må døren til rommet holdes lukket og man må da bruke branntau/stige eller vente til brannvesenet er på plass. Læreren plikter å forsikre seg om at alle elevene blir med ut.

Rapport

Klassen går til anvist samlingsplass, som er plassen foran kantina - både i Osloveien og på Risesletta. Klassene stiller opp klassevis og ordnet, slik at læreren lettvint kan foreta opptelling og kontrollere at alle elever som forlot klasserommet er på plass. Når alle i klassen er kommet ut på samlingsplassen, melder læreren fra om dette til den i ledelsen som har ansvaret for opptelling (markert med skilt). Læreren er også ansvarlig for å holde klassen samlet til det blir gitt en annen melding fra skolens ledelse

Vedtekter for elevrådet ved Hønefoss videregående skole (Vedtatt 06.02.97, sist endret 07.05.08)

§1 Virkemåte §1.1 §1.2 §1.3

Vedtektene gjelder for elevrådet og elevrådsstyret ved Hønefoss vgs. Endringer i vedtektene kan bare skje med minst 2/3 flertall på lovlig satt årsmøte. Vedtak/valg som er fattet i strid med disse vedtektene kan bli kjent ugyldige av skoleledelsen.

§2 Elevrådets formål §2.1 §2.2 §2.3 §2.4 §2.5 §2.6

Elevrådet skal Elevrådet skal Elevrådet skal Elevrådet skal Elevrådet skal interesser. Elevrådet skal

drive praktisk elevrådsarbeid. behandle fellessaker av interesse for elevene ved Hønefoss vgs. ha mulighet til å bevilge penger til klasser. behandle skolepolitiske spørsmål ha løpende kontakt med skolens ledelse for å fremme elevenes være et politisk uavhengig organ.

§3 Besluttende organer

§3.1

Elevrådet har følgende besluttende organer • elevrådet • elevrådsstyret • seksjonsråd

§4 Valg §4.1

Leder og nestleder velges ved to direkte valg (kun de tillitsvalgte har stemmerett) på skoleårets første møte. Er det stemmelikhet blant to kandidater, foretas det gjenvalg mellom disse. Er det fortsatt stemmelikhet, foretas loddtrekning. Alle tillitsvalgte + tidligere medlemmer av elevrådsstyret som fortsatt går på skolen har muligheten til å stille til valg. De som er valgt til leder og nestleder har etter valget muligheten til å fraskrive seg andre oppgaver i elevrådet (htv/tv) §4.2 Elevrådsstyret velges innenfor hvert område ved at alle klassetillitsvalgte samlet velger sin hovedtillitsvalgt. Alle disse hovedtillitsvalgte utgjør elevrådsstyret. §4.3 Skoleledelsen avgjør hvilke faggrupper som skal dannes. §4.4 Valgperioden §4.4.1 Leder og nestleder sitter til • de frivillig trekker seg fra vervet eller • slutter på skolen eller • halvparten av elevrådet forlanger omvalg §4.4.2 For elevrådsstyret må styremedlemmer (unntatt leder og nestleder) være valgt av de tillitsvalgte i sin faggruppe. Styremedlemmer velges for ett skoleår av gangen.

26


§5 Elevrådet og elevrådsmøter §5.1 §5.2

§5.3 §5.4 §5.5 §5.6

§5.7 §5.8 §5.9

Elevrådsmøtene er elevenes øverste besluttende organ. Elevrådet møtes 3 ganger pr. skoleår. Disse kalles: • Høstmøte, holdes primo september • Nyttårsmøte, holdes medio januar • Årsmøte, holdes primo mai Høstmøtet behandler valg av leder og nestleder, og evt. andre saker. Nyttårsmøte behandler budsjett og evt. andre saker. Årsmøte behandler vedtektsendringer og evt. andre saker. For at elevrådet skal være beslutningsdyktig må: • innkalling med saksliste skal være sendt til hver klasse minst 14 dager i forveien og • bekjentgjort minst 14 dager i forveien. Skolens ledelse har rett til å sende observatør. Elevrådet består av en representant for hver skoleklasse. Hver tillitsvalgt har en stemme. Elevrådsstyret er ansvarlig for å innkalle og forberede alt til møtene.

§6 Elevrådsstyret og styremøter §6.1

Elevrådsstyret har ansvaret for den daglige driften av elevrådet, ta seg av innkommende post og representere elevene i forskjellige råd og utvalg. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av styret er samlet. §6.2 Elevrådsstyret har følgende funksjoner: • leder • nestleder • sekretær • kasserer • NEO-kontakt • styremedlem(mer) §6.3 Elevrådsleder og nestleder konstituerer styret. §6.4 Ingen i styret kan ha flere funksjoner. §6.5 Elevrådsstyret har rett til å hente inn frivillige elever til forskjellige utvalg og andre kortvarige gjøremål uten samtykke fra elevrådet. §6.6 Styret rapporterer sine og eventuelle underkomiteers gjøremål skriftlig til elevrådet. §6.7 Suspensjon §6.7.1 Styremedlemmer som ikke møter eller på annen måte unnlater å gjøre pålagte oppgaver, kan suspenderes av styret. Det respektive området må da snarest velge ny hovedtillitsvalgt. §6.7.2 Den suspenderte skal ha skriftlig varsel om suspensjonen og rett til å uttale seg på styremøtet som behandler suspensjonen. §6.7.3 Suspensjonen avgjøres med flertallsvedtak i styret.

§7 Seksjonsråd og områdemøter

§7. 1 Områdeleder kaller inn til året første seksjonsråd. §7. 2 Seksjonsrådet består av alle tillitsvalgte innen et område. §7. 3 Seksjonsrådet skal behandle saker som er av interesse for en eller flere elever innad på området. §7. 4 Områdeleder har rett til å sende observatør. §7. 5 Områdeleder er seksjonens overhode. Områdeleder har ingen rett til å påvirke medlemmene, har ingen praktiske oppgaver, ingen stemmerett, men er seksjonens «monark». §7. 6 Hvert område velger sin hovedtillitsvalgt (HTV). HTV er automatisk med i elevrådsstyret. §7. 7 HTV har ansvaret for at referater osv. sendes elevrådsstyret og områdeleder. §7. 8 Sekretærfunksjonen i seksjonsrådet går på rundgang blant tillitselevene.

27


§7. 9 HTV har ansvaret for å informere «sine» tillitselever om hva elevrådsstyret driver med. §7.10 Seksjonsrådet møtes minst en gang i måneden. §7.11 Klassens varatillitsvalgt har møterett for sin tillitsvalgt når denne ikke kan møte.

§8 Deltakelse i skolemiljøutvalget §8.1 §8.2 §8.3 §8.4 §8.5

Elevrådsleder og nestleder er representert i Skolemiljøutvalget (jfr. skolereglementet). Elevrådsstyret er representert med minst 2 medlemmer. De velger hver sin personlige vararepresentant fra elevrådsstyret. Elevrådsstyret velger en tredje representant med vara til skolemiljøutvalget. Denne representanten kan fritt velges av elevrådsstyret blant skolens elever. Minst en av de tre representanten skal være fra Risesletta Elevrepresentantene i skolemiljøutvalget holder elevrådsstyret kontinuerlig oppdatert om utvalgets arbeid

§9 Deltakelse i arbeidsmiljøutvalg §9.1

Elevrådsstyret velger to representanter til arbeidsmiljøutvalg (AMU). Minst ett av medlemmene må være elevrepresentant i skolemiljøutvalget. § 9.2. Elevrepresentantene i AMU holder elevrådsstyret kontinuerlig oppdatert om AMUs arbeid

§10 Deltakelse i elevorganisasjon

§10.1 Skolen er ved utavstemning meldt inn i Norsk Elevorganisasjon (NEO). §10.2 Elevrådsstyret holder kontakten med NEO, og informerer alle elevene om saker som kommer fra NEO. §10.3 Utmelding fra NEO kan kun skje når minst halvparten av alle elevene ved skolen stemmer for det.

§11 Deltakelse i fylkeselevråd (FER)

§11.1 Elevrådsstyret deltar på FER-møter og de arrangementer som FER holder. §11.2 Eventuelle reiseutgifter dekker elevrådet.

§12 Økonomi

§12.1 Elevrådsstyret er ansvarlig for elevrådets økonomi §12.2 Elevrådsstyret skal på kalenderårets første elevrådsmøte legge frem et budsjettforslag til godkjenning i elevrådet. §12.3 Hver tredje måned skal elevrådsstyret skriftlig underrette elevrådet om den økonomiske situasjonen.

§13 Årsoppgjør og avvikling av elevrådet

§13.1. På årsmøtet skal elevrådsstyret avgi en årsrapport. Denne skal i korte trekk inneholde en oppsummering av elevrådets gjøremål det foregående året. §13.2 I forkant av årsmøtet skal alle eventuelle underkomiteer avgi sine årsrapporter til elevrådsstyret. §13.3 Elevrådsstyret sammenfatter alle rapportene og avgir en samlet rapport som skal distribueres til alle klassene og skoleledelsen på det siste elevrådsmøtet. Rapporten skal også inneholde en økonomirapport. §13.4 Etter det siste elevrådsmøtet fortsetter elevrådsstyret på forretningsbasis frem til nytt elevråd er samlet på høsten. §13.5 I løpet av denne tiden skal alle årets møteinnkallinger, møtereferater, årsrapporter, post og andre viktige papirer fra elevrådet sorteres, og overleveres skolens ledelse som arkiverer dette sammen med tidligere års sakspapirer. Elevrådsstyret beholder en kopi av alle papirer.

28


Oversikt over undervisningsgrupper og kontaktlærere 2009-10 HOVEDSKOLEN, OSLOVEIEN: Undervisningsgrupper

Elever Kontaktlærere

1HSA 1HSB 1HSC 1HSD

VG1 VG1 VG1 VG1

HELSEHELSEHELSEHELSE-

15 15 15 15

Gustavsen, Jegtvolden Hatlinghus, Bollingmo Sund, Weme Kolltveit, Føli G

2BUA 2HFA 2HFB 2HSA

VG2 VG2 VG2 VG2

BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG HELSEARBEIDERFAG HELSEARBEIDERFAG HELSESERVICEFAG

15 15 15 15

Gythfeldt Mathiesen Braathen MB Fagnastøl

1MKA VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON 2MKA VG2 MEDIER OG KOMMUNIKASJON 3MKA VG3 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

15 15 15

Hilton, Kjernaas Leifsen Hammerstad

3PBA PÅBYGNING TIL STUDIEKOMPETANSE

30

Larsen J, Rian

1FOA VG1 STUDIESPES. MED FORMGIVINGSFAG 2FOA VG2 STUDIESPES. MED FORMGIVINGSFAG 3FOA VG3 STUDIESPES. MED FORMGIVINGSFAG

30 30 30

Bratvold, Børresen Frisvold, Skjelstad Halvorsen, Hoftun

1RMA VG1 RESTAURANT- OG MATFAG 1RMB VG1 RESTAURANT- OG MATFAG

15 15

Djupvik, Hagen A Rørholt, Øverland

2KSA VG2 KOKK- OG SERVITØRFAG 2KSB VG2 KOKK- OG SERVITØRFAG

15 15

Moen Mikkelsen

1DHA VG1 DESIGN OG HÅNDVERK 1DHB VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

15 15

Sire, Berteig Iversen, Smedsrud

2FRA VG2 FRISØRFAG 2IUA VG2 INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN

15 15

Larsen L Sørensen

OG OG OG OG

SOSIALFAG SOSIALFAG SOSIALFAG SOSIALFAG

3UTA UTSTILLINGSDESIGN

7

Uglum

1ELA VG1 ELEKTROFAG 1ELB VG1 ELEKTROFAG 1ELC VG1 ELEKTROFAG

15 15 15

Føli O, Melhus Stokke, Svendsen Hansen K, Reitan

2ELA VG2 ELENERGI 2ELB VG2 ELENERGI

15 15

Skaalvik Grøtåsen

2DSA VG2 DATA OG ELEKTRONIKK, STUDIEFORBEREDENDE MED REALFAG 3DSA VG2 DATA OG ELEKTRONIKK STUDIEFORBEREDENDE MED REALFAG 2IKA VG2 IKT-SERVICEFAG

15

Kjos

15 15

Olerud Gjerdingen J

1TPA VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PROD. 1TPB VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PROD. 1TPC VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PROD.

15 15 15

Henriksen, Birkeland Gjerdingen O, Abelvik Korsgaarden, Trelease

2PIA VG2 PRODUKSJONS- OG INDUSTRITEKNIKK

15

Mørch

SUM: Undervisningsgrupper: 36

Elever: 592

29


FILIALEN PÅ RISESLETTA: Undervisningsgrupper

Elever Kontaktlærere

1BAA VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK 1BAB VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK 1BAC VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

15 15 15

Karlsen, Jørgensen Geldbach, Nikolaisen Bjaanes, Leine

2BYA VG2 BYGGTEKNIKK 2BYB VG2 BYGGTEKNIKK 2BYC VG2 BYGGTEKNIKK

15 15 15

Kronstad Nordeng Røysi

2KEA VG2 KLIMA-, ENERGI OG MILJØTEKNIKK

15

Ruden

2KJA VG2 KJØRETØY 2TRA VG2 TRANSPORT OG LOGISTIKK

15 15

Iversen SR Hansen LH

3YSA VKII YRKESSJÅFØRLINJE - 19 UKERS 3YSB VKII YRKESSJÅFØRLINJE - 10 UKERS

15 15

Dybdahl S, Nygård Dybdahl H, Bråten B

SUM: Undervisningsgrupper: 11

Elever: 165

FILIALEN PÅ RINGERIKE FENGSEL: Undervisningsgrupper Elever

Kontaktlærere

1FEA 1FEB 1FED 1FEE 1FEF 1FEG 1FER 1FES 1FET

Sørnskog Jacobsen Norum Helgerud Coldevin Guleng Wik Huneide Fuglset

FELLESFAG BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK DESIGN OG HÅNDVERK ESTETISK / INDIVIDUELL OPPLÆRING FREMMEDSPRÅKLIG GENERELL STUDIEKOMPETANSE RESTAURANT- OG MATFAG SERVICE OG SAMFERDSEL TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

6 6 6 6 6 6 6 6 6

SUM: Undervisningsgrupper: 9

Elever: 54

OPUS: Undervisningsgrupper

Elever Kontaktlærere

6HFB VO-KURS HELSEARBEIDERFAG 6HFC VO-KURS HELSEARBEIDERFAG 6HFD VO-KURS VG1 HELSE- OG SOSIALFAG 6HFE VO-KURS VG1 HELSE- OG SOSIALFAG 6HFN VO-KURS HELSEARBEIDERFAG 7KOD FAGSKOLEN: KREFTOMSORG

15 15 15 15 15 15

SUM: Undervisningsgrupper: 6

Elever: 90

Hungerholdt Hungerholdt Thorvaldsen Bjerke Hungerholdt Thorvaldsen

SUM FOR HELE SKOLEN: UNDERVISNINGSGRUPPER: 62 ELEVER: 901

30


Oversikt over personalet ved skolen skoleåret 2009-10 Ledelsen

Tore Midtbø Kari Østengen Geir Dahlberg Anne Hurum Lisbeth Lie Olav Bråten Geir Dahl Terje Rundhaugen

Rektor Assisterende rektor Utviklingsleder, leder IT-avdeling Studieleder, leder Kontor Tilretteleggingsleder Områdeleder, Risesletta Områdeleder, Ringerike fengsel Områdeleder Elektrofag, Teknikk og industriell produksjon Kjellrun B Johansson Områdeleder Design og håndverk, Studiespesialisering m/formgivingsfag og Restaurant- og matfag Live Mugaas Områdeleder Helse- og sosialfag Vanja Thoen Områdeleder Fellesfag og Medier og kommunikasjon

OPUS (Opplærings-og utviklingssenter, realkompetansevurdering, karriereveiledning)

IT-avdeling

Iver Engebretsen Hans Bull-Tornøe Kari Hjelmen

Leder Karriereveileder Konsulent

Thor Engen Alexander Angeltveit Steinar Sund Marius Bergh

IT-koordinator IT-medarbeider IT-medarbeider (30 %, Risesletta) IT-lærling

Prosjekt lærekandidat Rådgivere

Ole Føli Ellen Gustavsen Gry Helgerud Øivind Jørgensen Anne M Walbækken

Monica Bjørgengen

Rådgiver Rådgiver Rådgiver Rådgiver Rådgiver

– – – – –

Prosjektansvarlig

Elektrofag, Teknikk og industriell produksjon Helse- og sosialfag Ringerike fengsel Risesletta DH, FO, RM, FFMK

Ekspedisjon

Martin Fure Tangen Ellen Rosø Rønnaug N. Smørås Kari Hjelmen Toril Meyer Monica Riddergård Anne Stenerud

Økonomileder RIVS/HOVS Administrasjonskonsulent Personalkonsulent RIVS/HOVS Konsulent Konsulent Konsulent Konsulent

Bibliotek

Brit Railton

Bibliotekar

Driftsavdeling

Finn Bråthen Alf Elling Omholt Morten M. Roen

Avdelingsleder drift HOVS/RIVS Vaktmester Vaktmester

Elevassistenter

Torild Berg Hansen Lene Holmsen Beate Jacobsen Mona Lundby Thomas Wendelborg

Renhold

Wenche Nilsen Eliza Adolfo Mona Bergstrøm

Renholdsleder

31


Edna Helgerud Mayuree Hjelmerud Toril Hval Pen Evensen Eli B. Larsen Anne Gry Lien Liv Moholdt Gerd Nilsen Heidi Steffensen Grethe Syversen

Pedagogisk personale skoleåret 2009-10 Navn

Programområde / Avdeling

Abelvik Gunn Merethe Aker, Marilena Aschim, Bjørn

Fellesfag Fellesfag Teknikk og industriell produksjon

Bergsund, Lars Jørgen Berteig, Kristin Birkeland, Henriette Bjerke, Solveig Kolstad Bjøralt, Solveig E. Bjørgeengen, Monica Bjånes Gunnar Bollingmo, Jon Bondehagen, Tom Borge, Trond Bratvold, Gunhild Bru, Eivin Bråten, Geir Bråten, Bjørn Bråten, Olav Braathen, May Britt Braathen, Sissel Johnsrud Buttingsrud, Truls Børresen, Ellen-Mari

Medier og kommunikasjon Design og håndverk / Formgiving Fellesfag Helse- og sosialfag Helse- og sosialfag OPUS Helse- og sosialfag Bygg- og anleggsteknikk Fellesfag Bygg- og anleggsteknikk Fellesfag Design og håndverk / Formgiving Elektrofag Teknikk og industriell produksjon Yrkessjåfør Ledelsen Helse- og sosialfag Helse- og sosialfag OPUS Fellesfag Fellesfag

Coldevin, Marit Ø.

Fellesfag

Dahl, Geir Dahlberg, Geir Djupvik, Trine Dybdahl, Helge Dybdahl, Sissel

Ledelsen Ledelsen Fellesfag Yrkessjåfør Yrkessjåfør

Fagnastøl, Tone Fines, Ella Fossum, Knut Frisvold, Marianne Frydenlund, Dag Fuglset, Helge Føli, Gro Føli, Ole

Helse- og sosialfag Helse- og sosialfag Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / Formgiving Fellesfag Teknikk og industriell produksjon Helse- og sosialfag Elektrofag

Geldbach, Jan Gilhuus, Jon Henrik Gjerdingen, Joost

Fellesfag Fellesfag Elektrofag og Service og samferdsel

32


Gjerdingen, Ove Grøtåsen, Bjørn Guleng, Thorvald Gustavsen, Ellen Gustavsen, Marit Gythfeldt, Marit

Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Fellesfag Fellesfag Helse- og sosialfag Helse- og sosialfag

Hagen, Astrid Hagen, Rita Halvorsen, Gry Hammerstad, Ragnhild Hansen, Katy Hansen, Liss Houmann Hatlinghus, Marit Gildberg Helgerud, Gry Henriksen, Robert Hilton, Trond Hoftun, Randi Hundeide, Ole Petter Huneide, Arve Hungerholdt, Berit Hurum, Anne

Restaurant- og matfag Restaurant- og matfag Fellesfag Medier og kommunikasjon Elektrofag Transportfag Helse- og sosialfag Rådgiver Teknikk og industriell produksjon Fellesfag Design og håndverk / Formgiving Teknikk og industriell produksjon Fellesfag Helse- og sosialfag Ledelsen

Iversen, Edgar Iversen, Svein Roar

Design og håndverk / Formgiving Teknikk og industriell produksjon

Jacobsen, Arne Jegtvolden, Roar Henrik Johansen, Jan Erik Johansson, Kjellrun Bø Jørgensen, Gerd Jørgensen, Øivind

Bygg- og anleggsteknikk Fellesfag Fellesfag Ledelsen Fellesfag Rådgiver

Karlsen, Roger Kjernaas, Bjørn Kjos, Elling Knarud, Anne Margrethe Kolltveit, Kari Korneliussen, Lars Korsgaarden, Oddvar Kronstad, Øystein

Bygg- og anleggsteknikk Medier og kommunikasjon Elektrofag og Service og samferdsel Helse- og sosialfag Helse- og sosialfag Elektrofag Fellesfag Bygg- og anleggsteknikk

Larsen, Jon Larsen, Laila Leifsen, Tove Leine, Sven Lie, Lisbeth Lysenstøen, Erik

Fellesfag Design og håndverk / Formgiving Fellesfag Bygg- og anleggsteknikk Ledelsen Yrkessjåfør

Malmo, Grethe Mathiesen, Nilveig Melhus, Arve Midtbø, Tore Mikkelsen, Bjørn Ove Moen, Vera Mugaas, Live Mørch, Arne

Design og håndverk / Formgiving Helse- og sosialfag Fellesfag Ledelsen Restaurant- og matfag Restaurant- og matfag Ledelsen Teknikk og industriell produksjon

Nicolaysen, Hanne Nikolaisen, Geir

Fellesfag Bygg- og anleggsteknikk 33


Nordeng, Per Olav Nordli, Helge Norum, Kari Sandnesmo Nygård, Harald

Bygg- og anleggsteknikk Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Yrkessjåfør

Olerud, Per Orvang, Kristian Ottesen, Anne Mari Walbækken

Elektrofag Fellesfag Design og håndverk / Formgiving

Petersen, Hilde

Helse- og sosialfag og Fellesfag

Reitan, Berit Rian, Torgrim Ruden, Per Reidar Rundhaugen, Terje Rygg, Ingebrigt Rørholt, Elin Røysi, Bjørn Erik

Fellesfag Fellesfag Bygg- og anleggsteknikk Ledelsen Service og samferdsel, verneleder Restaurant- og matfag Bygg- og anleggsteknikk

Salas, Carlos Sire, Jan Erik Skaalvik, Knut Arve Skagen, Kristin Aase Skjelstad, Ole Henrik Smedsrud, Lars Strømland, Lars Frode Sund, Marit Sund, Steinar Svendsen, Charlotte Svensrud, Rolf Arne Sæther, Ole Johan Sørensen, Ingrid Sørnskog, Lise R.

Fellesfag, hovedverneombud Fellesfag Elektrofag Design og håndverk / Formgiving Fellesfag Design og håndverk / Formgiving Fellesfag Helse- og sosialfag Elektrofag og Service og samferdsel Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Design og håndverk / Formgiving Fellesfag

Thoen, Vanja T. Thorbjørnsen, Heidrun Thorvaldsen, Knut Torp, Edith J. Trelease, Tom

Ledelsen Fellesfag og Medier og kommunikasjon Helse- og sosialfag Fellesfag Teknikk og industriell produksjon

Uglum, Thor

Design og håndverk / Formgiving

Weme, Michelle Julie Varga Westby, Thorleif Wiik, Unn Wenche Nordli

Fellesfag Fellesfag Restaurant- og matfag

Østengen, Kari Øverland, Torgeir

Ledelsen Restaurant- og matfag

Aasen, Lene Christina

Restaurant- og matfag

34


Kart over skolebygningene Osloveien side 36-37 Risesletta side 38

35


36


37


38



Skolebrosjyre Hønefoss vgs 0910