Page 1

Nr. 4 2004

Løytnant som sparker fra seg

Garden; en elite avdeling Kaster gevĂŚr over hele verden Julestria i Gardeleiren Mobilsikkerhet

Fenrik i kryssilden

Vinner av ĂĽrets internblad 2003


Ansvarlig redaktør Gardesjef Jan Magnus Brekkhus Redaktør Kaptein Robin Brynildsen Ansvarlig grafisk design Gardist Ole Mathias Vik Ola Wedøe I redaksjonen Gardist Øystein Dahl Gardist Sindre Myhrhagen Gardist Anders Granlund Ansvarlig NGF-sider Nils S. Egelien Adresse HM Kongens Garde Gardisten PB. 7 Røa 0701 Oslo Opplag 5000 eksemplarer Trykk Møklegaards Trykkeri AS Gardisten deles ut til alle gardister i HMKG. I tillegg sendes den til Det Kongelige Slott, medlemmene i gardistforeningene, FO, Forsvarsdepartementet, utenriksdepartementet, utenlandske forsvarsattachér og ambasader i Oslo, Distriktskommando Østlandet, velferdskontorer, bibliotek i større byer, samt en rekke videregående skoler og større bedrifter. Forsidebile Tatt under Norwegian Military Tattoo 2004, Oslo Spektrum av Forsvarets Mediesenter. www.garden.no

Gardister, gardebefal og gardeveteraner! Vi er i ferd med å legge nok et år bak oss. 2004 har som de foregående år vært preget av hektisk og mangeartet aktivitet. Jeg har fått et utall tilbakemeldinger fra forskjellig hold om den flotte innsats enkeltgardister og enheter gjør. Det er betryggende å registrere at selv med en anstrengt økonomi, og et mangfold av forskjellige oppdrag med korte tidsfrister, så er det gjort et formidabelt arbeid på mange fronter og oppdragene er løst i god gardetradisjon, alltid preget av høy kvalitet og innsatsvilje. Jeg retter en hjertelig takk til den enkelte av dere for stor innsats og godt samarbeide. 2004 har brakt store omveltninger for våre kolleger på Gardeskolen. I skrivende stund holder de på med å avvikle det siste kompaniet på Heistadmoen, og klargjøre for flytting til Rena. Alle som har vært involvert i arbeidet med å tilrettelegge for flyttingen har bidratt på en meget positiv måte. Imidlertid vil jeg rette en spesiell takk til befalet på Gardeskolen for den fantastiske måten dere har håndtert den nye situasjonen på. Jeg er trygg på at dere vil fortsette å levere samme gode kvalitet også fra Rena. Min forgjenger i sjefsstolen valgte å innføre skjeve kontingenter i vaktkompaniene. Erfaringene viser at dette ikke har virket etter sin hensikt. Etter nøye vurdering, og i nært samarbeide med kompanisjefene, har jeg besluttet å avvikle denne ordningen. Vi har allerede startet arbeidet med å få tilbake jevne innkallinger i kompaniene. Jeg tror dette vil gi den enkelte gardist en bedre hverdag med tanke på vaktbelastning. Det vil også gi positive utslag for trening og utdanning. Siden forrige nummer av Gardisten har vi fått et nytt kp 2 på plass, og hatt den sedvanlige kvartalsvise rotasjon i kp 5. Deler av kp 3 - musikktroppen - har allerede gledet oss med sin debutkonsert, og nytt kp 1, nye mannskaper til kp 5 og drilltropp er på plass på Huseby 3 desember. Jeg vil ønske dere alle hjertelig velkommen til Garden og ser frem til å møte dere i daglig tjeneste, på vakt og under øvelser. 2005 vil bli et hektisk år med stor aktivitet. Garden vil bli sterkt involvert i øvingsvirksomhet med Krigsskolen og Telemark Bataljon. Dette er aktiviteter som bidrar til å gjøre oss bedre som avdeling, og gir den enkelte gardist verdifull trening for primæroppdraget - vakt, sikring og eskorte for Hans Majestet og hans familie. Det er dette oppdraget som er dimensjonerende for Garden, og som vi hver dag skal gjøre vårt ytterste for å ivareta på best tenkelige måte. Gjennom hele 2005 vil det være markeringer som del av 100års jubileet for unionsoppløsningen. Garden vil ha en sentral plass i flere av disse markeringen, med høydepunkter i midten av juni. Her vil vi ha en rolle som understreker vår betydning som den viktigste tradisjonsbærer i Hæren. Kp 3 skal i tillegg til aktiviteten her hjemme representere i Australia, USA og Sverige. De avslutter tjenesteåret sitt med deltagelse i Edinburgh Military Tattoo. 2005 vil også preges av planleggingen for vårt 150års jubileum i 2006. Jubileumskomiteen er nedsatt, og igjen er vi så heldige å få trekke store veksler på Norges Gardistforbund sin ressurser. Det legges opp til en mangeartet og allsidig feiring som vil sette sitt preg på hele året. Julen står for døren. Det legges opp til tradisjonell julefeiring i Garden. De fleste av dere drar på permisjon, men noen må være tilbake for å løse våre løpende oppdrag. Jeg håper at de juleforberedelsene som er gjort, vil bidra til å gi dere som skal være tilbake en god og minnerik jule- og nyttårs feiring. De av dere som skal på vakt på jule- og nyttårsaften vil få en god del besøk og oppmerksomhet i vanlig gardetradisjon. Igjen vil Norges gardistforbund bidra, bl a med besøk på vaktene der det vil bli utdeling av julegaver. Jeg nytter anledningen til å takke forbundet for meget godt samarbeide og god støtte gjennom året. Til slutt vil jeg ønske alle lesere av Gardisten en god og fredfylt jul, og et riktig godt nytt år.

Gardesjef


Innhold

4. Løytnant som spark er fr a seg

23. Fenrik Jon Håk on Paulsen i kry ssilden

8.

Seier en følger vår e f aner

10.

Pr esteassistent i k ont akt med elementene

14. Gar den er en elitea v deling 24.

Mobilsikk erhet

32.

Ingen grunn til å kjede seg

12. Hærens avdelinger

16. Kp3 på reise

10. Kontakt med elementene


Ei dame på 160 cm er kanskje ikke det du frykter mest

Stornæs kick`s ass! VM-Sølv, Europamester, 8 år som landslagsutøver og 11 internasjonale medaljer i Tae Kwon Do kan bevitne om at Lt. Annett Stornæs har gjort det godt. I neste års VM har hun store ambisjoner om å ta med seg det aller edleste metallet hjem. Nå bruker hun det hun har lært til å lære gardistene nærkamp. Tekst: Sindre Myhrhagen, Gardens Mediesenter Foto: Sindre Myhrhagen/Privat

Ei dame på ca 160 cm er kanskje ikke det du frykter mest. Stornæs ruver ikke særlig mye mer over bakken. Det som derimot vitner om en av Norges beste kampsport utøvere er en blåveis på høyre

øye, samt en muskelbygging som knuser 1200 kg. Intens trening og skikkelig ståpåvilje mener Lt. Stornæs er den viktigste grunnen til at hun har blitt så god. Jeg trener 2-3 timer hver dag etter jobb. Vil du bli verdensmester leker du ikke, sier hun med ett blått høyreøye, uten at det virker noe særlig uvanlig å ha det. Det blå øyet fikk hun under Gøteborg Open. Ett stevne hun selvfølgelig også vant. Nå er det VM-gull som står på planen. - Jeg deltar i ulike konkurransetyper, forklarer hun. Det som jeg ble europamester i 2002 er knusing. Det foregår ved at man skal knuse planker ved hjelp av teknikk med hender og føtter. I finalen har vi da 4 planker som tåler ett trykk på 300 kg hver.

ikke har den teknikken man trenger kan det gjøre vondt. Så det er ikke å anbefale for nybegynnere! Jeg har også vært tidligere Europamester i mønster. Dette er en kategori hvor man utfører bevegelser mot en tenkt motstander. Her er teknikk, presisjon og styrke i slagene viktig hvis man vil få en god poengsum. Den siste kategorien er noe som jeg ganske nylig har begynt med, og det er sparring. Da går man rett og slett mot en motstander og prøver å få flest poeng med rene treff og gode tekniske kombinasjoner.

Klar for VM

De tåler altså ett trykk på 1.2 tonn. På forespørsel om det ikke gjør "litt vondt?" smiler hun bare. Hvis man treffer riktig, og bruker riktig teknikk gjør det ikke vondt i det hele tatt. Men hvis man treffer feil, eller

4 - www.garden.no

- Jeg går stevner nesten hver helg og mitt mål er VM i Australia neste år. Jeg vet jeg har store sjanser, og håper jeg kan gjøre storeslem der. Annetts hovedinstruktør og tidligere landslagtrener Ingar Eilertsen har også bare lovord å si om denne 28åringen. Det finnes en ting som jeg aldri har sett maken til hos en idrettsutøver, og det er Annett sin utrettelige innsats. Hun gir seg aldri, og er en ren arbeidsmaskin. Og det at det har blitt noen bronser og sølv mener han er marginer. I toppen er det veldig marginalt. Treffer


Treffer man en cm for høyt når man skal knuse ei planke, går det ikke man en cm for høyt når man skal knuse ei planke, går det ikke. Den centimeteren kan være forskjell på verdensmester eller ikke. Når det gjelder det kommende VM er Eilertsen stor optimist. Annett går for medalje i alle tre kategorier. Knusing og mønster er de plassene hvor hun har størst sjanse til å få gullmedaljen. Skal man bli verdensener i sparring, må du ha mange gode sparringspartnere, forklarer han. I lille Norge er det ikke overtall av dem, så det er vanskelig. På spørsmål om hvilke fordeler Annett har når hun skal undervise nærkamp i Garden vet han nesten ikke hvor han skal begynne. Annett har en utrolig kroppsbeherskelse. I tillegg har hun en enorm styrke, spesielt i bena. - Hun har lenge trent talentgruppa i Kolbotn Tae Kwon Do klubb, og jeg har aldri fått en eneste negativ tilbakemelding på henne. Heller det stikk motsatte.

Undervisning Ca 2 ganger i uken har troppen til Stornæs nærkampundervisning. Dette gleder hun seg bare til. - Med den ballasten jeg har er det

klart jeg føler meg trygg på det jeg holder på med, og alt det grunnleggende sitter egentlig i kroppen min. Hun håper og tror at gardistene hun lærer vekk til føler noe av det samme. Troppen til Stornæs er veldig imponert over det denne dama kan. - Hun har alltid kontroll, og man ser at hun tar det hun driver med seriøst, sier gardisten Christian Eliassen, - Tror nok vi får veldig mye igjen for disse leksjonene. Man merker liksom at hun har lyst til å lære vekk, og det er veldig motiverende, fortsetter Henning Kristensen som er i troppen til Stornæs.

svirrer det bare så mange tanker i hodet. Nå greier jeg i alle fall å la jobben ligge igjen mens jeg trener. Sponsorinntektene ser hun heller lite til. Ikke én sponsorkrone drar den tidligere VM sølv vinneren og Europamesteren inn. Norge er ett lite miljø, forklarer hun. Men innrømmer gjerne at når Norge presterer så godt i internasjonale mesterskap fortjener de mer enn de får.

Livsstil Nå som jeg har holdt på med Tae Kwon Do i 12 år, er det blitt mer en livststil, sier Annett. Jeg trener mye, og er på stevner nesten hver helg. Tae Kwon Do miljøet er jo blitt den nye familien, smiler hun. Det å kombinere jobb og proff idrett synes hun går veldig greit. - Det er mye bedre enn å kombinere studier og trening. Når man studerer

Stornæs vs Radio1! Tirsdag 9. November fikk gardeleiren besøk av Kjersti Idem fra Frokostshowet på Radio1.Foran 75.000 lyttere skulle hun utfordre gardens egen europamester i knusing og Tae Kwon Do, Lt. Annett Stornæs til en liten slåsskamp. Med en jublende tropp i bakgrunnen fikk Kjersti på seg hansker og hjelm. Selv om hun virket kjepphøy og klar for kamp i starten, var det en mer nervøs Kjersti som sto i bakgrunnen og beskuet oppvarmingen til Stornæs. Etter en del venting på riktig tidspunkt i sendingen og litt diverse, var det endelig klar for Hans majestet Kongens Garde VS Radio1. Først sto Stornæs bare og tok imot slag for å måle styrken til sin utfordrer. Etter dette fikk Kjersti en beskyttelsepute på seg for å lettere kunne ta imot slagene fra den tidligere sølvvinneren fra VM. Når så Stornæs fikk satt i gang var det ingen bønn. Sparkene og slagene haglet, mens Radio1's utsendte bare måtte stå pent og prøve å ta imot. Samtidig prøvde hun å kommentere det som skjedde for de tusenvis av lytterne som satt hjemme og beit negler i spenning. Etter kampen var det litt uenighet om hvem som var vinneren. De ivrige tilskuerne hylte Kjersti med all den makt en gardist-stemme klarer. Dommer Lt. Paulsen mente det motsatte. Vi på Gardens Media Senter har vel dømt kampen til uavgjort. På spørsmål om hvordan motstanden var, begynner Kjersti å le. - Det var vel heller min motstand som ikke var tilstedeværende, sier hun mens svetten pipler nedover ansiktet. - Men det skal sies at hun var sterkere enn mange andre nybegynnere jeg har møtt, trøster Stornæs.

Kjersti Idem fra Radio 1 ser litt skeptisk ut mens Stornæs varmer opp.

www.garden.no - 5


Det brenner på dass - Situasjonen er kritisk; nå haster det!

Gjent a!? FRKRTLSR:

Tekst: Anders Granlund,

ABC: Atomic, Biological, Chemical (Kjernefysisk, biologisk, kjemisk) ALF: Avløsningsfører på vakt BC: Feltoalettet (Bæsj & carry) BV: Beltevogn BMP: Bamsemumspatrulje (uoffisiell TBF, brukes om kjøp av sivil proviant) Bn: Bataljon BS: Befalsskole CIMIC: Civilian Military Cooperation, samarbeid mellom sivile og militære ENO: Etter nærmere ordre ENDEX: Slutt på øvelse GBU: Grunnleggende befalsutdanning, for deg som vil bli befal GIH: Generalinspektøren for Hæren HMKG: Hans Majestet Kongens Garde HSTY: Hærens Styrker HTV: Hovedtillittsvalgt IB: Inspiserende befal IT: Inspiserende tillittsvalgt KTV: Kompani tillitsvalgt LMS: Læremiddelsentralen MB: Mercedes Benz (Feltvogn) NATO: North Atlantic Treaty Organization SIBO: Strid i bebygd område TK: Troppskommandør TMO: Tillitsmannsordningen i Forsvaret UKH: Ukehavende VHO: Vakthavende offiser VK: Vaktkommandør VO: Voksenopplæringen VPV: Vernepliktsverket

"Tenk større" Forsvarets nye utdanningskampanje "Tenkt større" begynner nå å ta form. I den nye kampanjen har Forsvaret "tenkt større" og laget en felles rekrutteringskampanje for alle grenene.

Tekst: Trine Sylju Arntsen,

Mange rekrutter på Gardeskolen har nok klødd seg i hodet av alle forkortelsene som blir brukt i hverdagen. Det finnes også mange ord og uttrykk som trolig får enhver sivil til å rynke på nesa. Hva snakker vi egentlig om? Sjekk i listen under, og du blir kanskje litt klokere!

Gardens Mediesenter

Ord og uttrykk i militæret: I NATO i den militære virkelighet. (Eks. Stusselig i NATO. Hva skjer i NATO? ) å være PÅ om en person som står på, gjør en bra jobb, er ivrig å være AV det motsatte av å være PÅ ASAP (as soon as posible) så fort du bare kan Det brenner på dass situasjonen er kritisk; nå haster det! Det utgår! Kan bety omtrent det samme som: Det gidder jeg ikke. Det kan vi ikke. Gi gass (du får herved tillatelse til å gjøre noe) Gjenta Fra sambandsreglementet (si opp igjen det du sa) Hat sier seg vel nesten selv. (Eks. Det er så hat å være i felt) Koma å være i koma, vil si at man er en sløv/trøtt/sliten Mottatt (jeg har forstått beskjeden) Møt her! Strengere måte å si: Kan du være så snill å komme hit! Porno betegnelse på noe som er bra. (Eks. porno sengestrekk, porno spitt) Slakapung at man er lat/slakk og at man ikke gidder å gjøre noe Strækk å få kjeft for noe Stålkontroll (alt er under kontroll)

Mediesenter (FMS), i samarbeid med firmaet Minna Street. Minna Street er et lite firma, startet av to ny utdannede ungdommer. I tillegg er rekrutteringsansvarlige fra de ulike grenene involvert i prosessen. Det betyr at Hæren, Sjøforsvaret, Marinen, Heimevernet og Opplæringskontoret står sammen bak kampanjen. - Det er viktig for oss at Forsvaret kan stille seg samlet bak denne kampanjen, sier kaptein og markedsfører ved FMS Kim Gulbrandsen. Videre legger han til:

Forsvarets Mediesenter. Den nye kampanjen som har fått den overordnede tittelen "Tenk større" er produsert av Forsvarets

6 - www.garden.no

- Vi ønsker at Forsvaret med denne kampanjen skal kommunisere med et samlet budskap, slik at de ulike grenene slipper å konkurrere om oppmerksomheten.


Det beste med jula er å spise uavbrutt i 14 dager

Fem i leirgata 1. Hva skal du i jula? 2. Hva er det beste med ....jula? 3. Hva er din favoritt jule....sang? 4. Hva ønsker du deg til jul?

Navn: Navn: Fredrik Berg Alder: 19 Grad: Grad: Menig Stilling: SIBO-soldat, kp 4

1. Slappe av, og så må jeg jo drekka litt! 2. Det er å få gaver, og å treffe familie 3. "O Jul med din Glede" 4. Godt spørsmål. Får vel si bil, selv om det er lite realistisk Navn: Navn: Stian Andersen Alder: 20 Grad: Grad: Menig Stilling: Kommandoplass, kp 5

1. Jeg skal hjem, og bare slappe av 2. Det er å treffe familie og venner 3. "Rudolf er rød på nesen" 4. Gavekort

Det viktigste er at ungdommen blir interessert i Forsvaret. Ungdommelig og trendy Rekrutteringsansvarlige i de ulike grenene etterlyste i startfasen av kampanjearbeidet en kampanje som spiller mer på humor og ironi. Dette er det tatt høyde for i utviklingen av kampanjen. Den er derfor uten innslag av kuler, krutt og raske militære kjøretøyer, men med en stor dose humor. - Vi følte at vi i tidligere kampanjer har vært for nøytrale, at de ikke ga mottakerene et sterkt etterlatt inntrykk. Dette ønsker vi nå og gjøre noe med, sier Kim Gulbrandsen.

Navn: Navn: Truls Paulsen Alder: 30 Grad: Grad: Løytnant Stilling: Nk Kompani, kp 2.

Første i verden

1. På vakt 2. Det beste med jula er å spise uavbrutt i 14 dager 2. "Julekveld i skogen" 3. Jeg ønsker meg ikke noe. Jeg har alt jeg trenger Navn: Navn: Daniel Todnem Alder: 20 Grad: Grad: Menig Stilling: Rekognoseringsoldat, kp 2

1. Jeg skal gå vakt 2. Det er å spise god mat 3. Punkrock versjonen av "White Christmas" 4. Fred på jorden

Navn: Navn: Jan Magnus Brekkhus Alder: 47 Grad: Grad: Oberstløytnant Stilling: Gardesjef

1. Jeg skal være hjemme med familien. Og så skal jeg være med gardistene på Huseby og på vakt. 2. Det beste med jula er at man får ro til familien. 3. Det er "Det lyser i stille grender" av Jacob Sande. 4. Jeg ønsker meg gode bøker.

Ungdom som deler av kampanjematerialet er testet på mente at Forsvaret med den nye kampanjen ville fremstå som mer trendy og kule. De karakteriserte også kampanjen som veldig lite typisk Forsvaret. "…dette er rett og slett fresht av Forsvaret" " Skoleelev, Tønsberg. Forsvarets markedsføringsstrategi FMS har de siste årene utviklet en helhetlig markedsføringsstrategi. I alt kampanjematerialet fra FMS er det lagt inn en responsmulighet. Det er oppgitt nummer man kan ringe eller sende sms til. I tillegg oppgis

3. Gardekompani, her fra Edinburgh Military Tattoo. Nok en gang skal Hans Majestet Kongens Gardes tredje kompani til verdens mest kjente tattoo; Edinburgh Military Tattoo. Den aktuelle tattooen vil finne sted fra 5 til 27 august i 2005, men planleggingen er allerede godt i gang.

Tekst: Kaptein Brynildsen, Presse og informasjonsoffiser HMKG H.M. Kongens Gardes 3. gardekompani vil igjen skrive seg inn i Tattooens historie, nå som den første avdelingen utenfor de britiske øyer som har vært med på syv tattoer i Edinburgh Military Tattoo , første gang var i 1961. - Normalt er det slik at utenlandske avdelinger opptrer i tattooen for så aldri å komme tilbake igjen, forteller Kaptein Olav Melan , som skal ha mye av æren for at Garden igjen er med på den prestisjefulle Tattooen. Brøt en tradisjon I 1993 stilte vi i front under finalen, og brøt dermed med tradisjonen om at avdelinger fra de britiske øyer får denne æren. Denne gangen har Garden igjen et håp om å få stille som ”guard of honour” og med ”parade commander” under tattooens finale, forteller Melan. -Garden vil i år delta på Tattoo`n alle dager fra starten den 5 til avslutningen den 27. August i 2005 men ikke på Søndager for da har vi andre oppdrag, avslutter kapteinen

www.mil.no på alt materiell. Alle henvendelser går til Forsvarets responssenter. De som tar kontakt og ønsker videre oppfølging blir lagret i en database. Denne databasen lagrer ulike opplysninger om personene, deres interesser og hva de eventuelt er mest interessert i av Forsvarets tilbud. Dette for at Forsvaret ved senere anledninger kan ta kontakt med rett informasjon, oppdatere om endringer i studietilbud, invitere til spesielle hendelser og konkurranser i Forsvaret. Bruksområdet for databasen er det bare fantasien som setter stopper for. I den nye kampanjen vil også mottakerene bli invitert til å ta kontakt med Forsvaret.

www.garden.no - 7


Kommunikasjon er en selvfølge for en offiser

Seier en følger vår e f aner

gade, sterkt på merkevarebygging og markedsføring. Da FIST-H ble etablert, satset sjefen, med bakgrunn i 6. divisjon, på profilering og informasjon. Da den tidligere gardesjefen forflyttet seg fra Heggelia til Huseby bygde han raskt opp Gardens Mediesenter - som i 2003 stakk av med prisen for landets beste bedriftsblad! Også andre hæravdelinger har kommet etter - samt Luftforsvaret som forsvarsgren.

New Wrapping? - Kommunikasjon er en selvfølge for en offiser. Dét er hva vi befalingsmenn driver med hele livet. Men har vi sett alle sider ved kommunikasjon - har vi forstått alle mulighetene som ligger der?

utøvende nivå i Forsvaret. Fra å være en utydelig organisasjon ble 6. divisjon raskt et samlende merke - en merkevare; framfor alt takket være målbevisst satsing på visuell profilering og systematisk kommunikasjon.

Tekst: Dag Leraand

Eksempelets makt

Foto: Forsvarets Mediesenter Har vi skjønt verdien i moderne profilering, erkjent potensialet i offensiv informasjon, forstått betydningen av bevisst kommunikasjon som forutsetning for strategisk ledelse? Spørsmålene er GIHs. Og de er retoriske. Og for å eliminere enhver tvil; de korrekte svar er: Nei, Forsvarets ledere har ikke på langt nær tatt inn over seg alle sider ved kommunikasjon. Ja, det er store gevinster å hente - i mange sammenhenger - for den som har mot og evne til systematisk satsing på kommunikasjon. Strategisk kommunikasjon, that is. På høyt nivå, både faglig og formelt. General Lars J. Sølvberg tør vite hva han snakker om. Hærsjefen har vært en banebryter for moderne, offensiv kommunikasjonstenking i det norske offiserskorpset. Som Sjef 12 brigade plasserte han for første gang en PIO (Presse og informasjons offiser) i brigadestaben og initiert et høyt aktivitetsnivå - ved avdelingen, i felt - og fikk bekreftet på at informasjon er en suksessfaktor også for en militær avdeling. Da han deretter, våren 1999, overtok kommandoen over 6. divisjon, var etablering av en plattform for profilering og kommunikasjon et av de første grepene han tok. Der gikk Sølvberg nye veier i forhold til satsing på kommunikasjons- og informasjonsvirksomhet på

Her legger GIH til at kommunikasjon må oppfattes vidt. Det opplagte, det godt synlige, er den visuelle biten: merke og profil, trykksaker og web-sider, kulepenner og kalendere. Denne dimensjonen har sin verdi, men begrenset egenverdi, framholder general Sølvberg:

- Vi nøyde oss ikke med å si at kommunikasjon og informasjon er viktig. Vi ga kommunikasjon høy prioritet, og investerte betydelige ressurser, både mennesker og penger. Fra å ha en rittmester med en gammeldags, reaktiv PIOfunksjon som en av flere oppgaver, etablerte vi raskt en info-avdeling med en major som proaktiv infosjef, støttet av to-tre andre befal i fulltidsstillinger, samt like mange vernepliktige. Parallelt med at vi fikk organisasjonen på plass, utarbeidet vi - med ekstern, profesjonell hjelp, men med solid deltakelse fra egen ledelse - en kommunikasjonsstrategi og visuell profil. Det var et løft, også i forhold til å skape aksept internt for å investere tungt i profilering og markedsføring, men investeringene har gitt god avkastning, framholder general Sølvberg i dag, når han ser tilbake på effekten av kommunikasjonssatsingen i divisjonen. - 6. divisjon ble et merke, både internt - i divisjonen så vel som i Hæren og Forsvaret - og eksternt. Merkebyggingen bidro til å gjøre divisjonen tydeligere som en ryggrad i det norske landforsvaret, som en hovedprodusent til internasjonalt engasjement, som en interessant partner for andre avdelinger - og derved også som en attraktiv avdeling å søke seg til. Frøene Sølvberg sådde i brigaden og divisjonen har vokst seg livskraftige; og har gitt avleggere: Da Telemark bataljon skulle reetableres, satset bataljonssjefen, med bakgrunn bl.a. fra 12 bri-

- Dette er kun hjelpemidler, dette er våpen vi anvender. Men de alene er ikke nok. Det hjelper ikke å ha det beste utstyr hvis kompetanse og motivasjon til å bruke det mangler. Det hjelper heller ikke å ha den flotteste emballasje hvis innholdet er muggent! Vi trenger å markedsføre oss, og Forsvaret har en stor jobb å gjøre på dette feltet - en stor potensiell gevinst å ta ut. Vi må imidlertid jobbe vel så mye med produktene vi skal markedsføre, med organisasjonen og menneskene som skaper produktene. I Hæren er for en stor del menneskene som inngår i leveransen; soldatene selv. De må ha den riktige forståelsen, de riktige holdningene. Som møysommelig må bygges opp gjennom kommunikasjon. Ingen som fulgte general Sølvbergs innsats som divisjonssjef lar seg overraske over at han som GIH tar kraftige tak også i Hæren. Derunder røske opp i selve organisasjonen, og gripe fatt i hvordan Hæren profilerer seg - hvordan den skal framstå og oppleves. Hæren har da også fått en visuell profil, men en noe mindre markant enn Luftforsvarets, idet flere av Hærens avdelinger har egne profiler. - Hæren må framstå tydeligere som én hær, som kjernen i det norske forsvaret, som organisasjonen alle hærfolk tilhører. Vi skal bygge en tydeligere hærkultur. Men samtidig har vi sterke kulturer innad i Hæren. Det beste herfra skal bestå; de skal vi bygge videre på. Vi har

8 - www.garden.no


Image er viktig også sterke merker i Hæren - avdelinger som i dag er sterkere merkevarer enn Hæren selv; framfor alt Garden og Telemark bataljon. Disse skal vi ikke gi avkall på; de er verdifulle merker - samlingsmerker og merkevarer. Verken kommunikasjon eller profilering bør være fremmed for offiserer, minner GIH om; begge deler er i vesentlig utstrekning militære fag: Faner, merker, uniformer - det er den første merkestrukturering, den første branding. Og er det ett element som er forutsetningen for all operativ militær virksomhet, så er det kommunikasjon, etter hvert både den menneskelige og teknologiske. - Ikke minst Hæren har med seg en verdifull historisk arv, med faner og merker. Etter hvert som Hæren blir mindre, blir færre av disse brukt. Men når vi nå står foran den mest omfattende reorganisering på mange tiår, skal vi vite å ta med oss de faner og merker vi kan. Det er en del av kulturen vi skal bruke for å bli bedre.

Påvirkning en plikt Image er viktig, understreker GIH, som likevel ikke er rystende foruroliget over at Hæren ifølge en ekstern undersøkelse ikke akkurat oppleves som den aller kuleste del av Forsvaret. Selvsagt er også vi opptatt av hvordan vi framstår. Det har betydning både for intern selvoppfatning og ekstern opplevelse av Hæren, med de følger det kan ha bl.a. for rekruttering av ungdom. Men til sjuende og sist er det hva vi kan levere og hva vi faktisk utretter som er avgjørende - også for vårt omdømme. Og verken Hæren eller Forsvaret som sådant er dyktige nok til å få fram de mange sterke sider, bedrive en positiv propaganda. Dermed får farlige usannheter overleve, skadelige myter eksistere - i verste fall med den følge at Forsvarets troverdighet undergraves, folks tillit eroderes. Dette har vi ikke råd til, og dette kan vi selv gjøre mye med, er GIHs holdning.

og at verden generelt er fæl. Men hvilken rett har vi til å sukke og stønne før vi selv har gjort det vi kan for å bedre situasjonen? Vi har ingen trylleformler for å få Stortinget til å bevilge de økte rammer vi trenger. Men det er mye vi kan få gjort for å forklare folk flest og politiske beslutningstakere hvorfor det er nødvendig å investere mer i et moderne forsvar, og hva det er Forsvaret trenger. - Beveger ikke GIH her seg inn i et område forbeholdt politikere og departement? Kan Forsvaret selv bedrive annet enn nøytral informasjon om egen virksomhet? - En offiser må være lojal overfor nest høyere myndighet. En forsvarssjef må være lojal overfor politiske myndigheter - men Forsvarssjefen er samtidig ansvarlig for, til enhver tid, å levere de sikkerhetspolitiske instrumenter nasjonen Norge skal ha. Hvis ekstern kommunikasjon, i vid forstand, er en forutsetning for å løse oppdraget, så må vi selvsagt også ta dette middelet i bruk. Som en av de militære ledere som skal levere en vesentlig del av Forsvarssjefens samlede leveranse, er jeg ikke i tvil om at må kommunisere atskillig mer systematisk og offensivt enn mine forgjengere har gjort. Det er ikke bare saklig nødvendig, det er en del av tidens forutsetninger. Sier jeg så at Forsvarets ledere med sin kommunikasjon også skal drive påvirkning? Selvsagt skal vi det! I våre kretser er det formodentlig uhørt å uttale ordet - men hvis vi for et øyeblikk tar av oss gassmaskene: Er det noe i dagens mediesamfunn som ikke er påvirkning? Når vi arrangerer Forsvarsutstillingen, når vi etablerer Forsvarsnett, når vi rekrutterer til befalsutdanning, når vi støtter idrettsarrangement - hvilken annen hensikt har det enn å påvirke? Saken er jo at vi påvirker alt for lite kraftfullt; for lite koordinert, for lite offensivt! - Som GIH har jeg et stort delansvar for Forsvarets framtid. Som en av Forsvarets øverste militære ledere ser jeg det som min opplagte plikt å bidra til å påvirke utvalgte deler av samfunnet - for å sikre Forsvarets interesser. Åpen kommunikasjon er ikke bare en nødvendig del av et demokratisk system, påvirkning av Forsvarets rammevilkår - på vegne av Forsvarssjefen - er en militær leders plikt, mener general Sølvberg. - Dette er ikke det samme som å si at vi skal drive psyops eller info-ops. Dét skal vi også gjøre, men som del av operasjoner - og dermed som noe annet enn den kommunikasjon vi skal drive med til daglig. Den skal vi heller sammenligne med den kommunikasjon, samfunnskontakt og markedsføring som ethvert sivilt konsern bedriver. Og som vi må ta lærdom av!

En investering

- Vi kan gremme oss grønne, eller blå, over at politikere ikke skjønner hva vi mener, at media ikke skriver nok om oss, at journalister misforstår - at Forsvaret er marginalisert i samfunnet

munikasjon; fra å håpe på at ingen ringer, til selv å slå et nummer. Det har heller aldri vært lagt ned så store ressurser i informasjon og kommunikasjon fra Forsvarets side som i dag. Men er effekten god nok? Er innsatsen strategisk fundert?

Mye bra gjøres på kommunikasjonsfronten i Forsvaret i dag, framholder GIH. Det er gjort kvantesprang i holdning, tilnærming og utøving. Men det er fortsatt mye å hente på enda større bevissthet, på en mer koordinert praksis, og ikke minst: en strategisk tilnærming. Et hovedtrekk i riktig retning ser Sølvberg i at Forsvaret definitivt har gått fra en passiv, reaktiv P&I-tilnærming til en offensiv, proaktiv kom-

- Forsvaret er inne i en tøff omstilling, og informasjon har vært brukt flittig, og bra, i denne prosessen, som del av en større strategi. Omstilling er imidlertid en vedvarende prosess, og vi må ta inn over oss at den videre utvikling av Forsvaret vil kreve mye av den enkelte - og av samfunnet. Vi er inne i en tid med mindre intern stabilitet i Forsvaret, med tiltagende usikkerhet omkring befolkningens framtidige støtte til Forsvaret - samtidig som det globale sikkerhetspolitiske bildet er mer utydelig enn før. Følgelig er jeg ikke i tvil om at kommunikasjon, internt og eksternt, aldri har vært så viktig som nå. Men kun brukt operativt, og langt på vei fragmentert, blir den ikke tilstrekkelig kraftfull. Dét er utvilsomt fortsatt en utfordring: Vår samlede kommunikasjonsvirksomhet må samordnes mye bedre for å skape økt effekt, både på grennivå og for Forsvaret som helhet. Vi trenger mer effektiv propaganda; den må være samordnet, og den må være integrert i Forsvarets overordnede strategier. GIH peker på et dillemma i den pågående omstilling og årsverksnedskjæring: - Forsvaret, og ikke minst Hæren, må ta tøffe nedbemanninger det kommende året. Har vi i denne situasjonen råd til å ha et dusin informasjonsmedarbeidere, som vi nå har? Mitt syn er klart: Skulle vi noen gang ha behov for å investere i økt kommunikasjonsinnsats, så er det nå! Ikke bare i Hæren, men i hele Forsvaret. Hvis vi mener at vi står oppi - og foran - en for Forsvaret helt kritisk tid, tør vi da annet enn å trappe opp innsatsen på dette feltet? Jeg gjør det ikke for Hærens vedkommende, og jeg vil argumentere for at Forsvaret skal ha et enda sterkere informasjonsapparat enn i dag. Her er det ikke antall hoder som er avgjørende, men hvilke resultater de skaper. Vi må trolig investere minst like mye i kommunikasjon som i dag, men vi må kreve atskillig høyere avkastning - økt effekt.

www.garden.no - 9


Presteassistent i kontakt med elementene

Er det en fugl!? En fisk!? Nei, det er Presteassistenten Til daglig er han presteassistent i gardeleiren på Huseby. På fritiden dyrker han sine uvanlige hobbyer, nemlig dykking og fallskjermhopping. Tekst: Anders Granlund, Gardens Mediesenter Foto: Anders Granlund/Privat

Vaffelsteking, prate med gardistene og lage god stemning i leiren er viktige stikkord på dagtid. På fritiden er det fart, action og opplevelser som trekker denne karen ut til elementene. Mannen vi snakker om er Gardist Odd Markus Thorvaldsen fra Tromsø som er presteassistent i gardeleiren på Huseby. Noen vil kanskje påstå at kristne mennesker er kjedelige og triste, men Thorvaldsen beviser det stikk motsatte.

10 - www.garden.no

- Jeg tror at folk flest ikke vet hva kjennskap til Gud går ut på, og hva det egentlig betyr. Men for meg betyr det alt, og det er en ting som betyr noe. Hadde alle mennesker visst om det sanne budskapet, hadde alle vært kristne, forteller han mens et lite smil kan skimtes i munnviken hans. Men ting har ikke bare vært fryd og gammen for Odd Markus. For tre år siden kolliderte han front mot front med en lastebil, etter at han hadde vært på fisketur. Han satt alene i en Ford Fiesta 1,1 - kanskje ikke den beste bilen å kræsje med, sier han. Selve ulykken husker han ikke mye av, men har blitt fortalt senere at farten hans ikke var mer enn rundt 50 km/t og han trolig kom over i feil kjøreretning da ulykken inntraff. Uten alt for store fysiske skader

kom han seg utrolig nok helskinnet fra ulykken, men det har nok satt noen dypere spor i han. - Det er klart man begynner å tenke litt etter å ha vært med i noe sånt, man kan ikke legge skjul på de, sier han.

Men hva er det som får deg til å hoppe frivillig ut av et fly fra 4000 meters høyde over havet? - Det hele begynte med at en kamerat av meg ville ha meg med å hoppe. Da tenkte jeg bare gi gass! Etter den dagen har jeg hoppet 40 hopp på 2 år. Det koster jo en del å drive med fallskjermhopping hvis man skal leie utstyr, men nå har jeg kjøpt meg egen skjerm. Det er jo bare så sinnsykt rått da, humrer han. Og ikke nok med at denne karen driver med fallskjermhopping, men han har også akkurat fullført et dykkekurs som velferden i gardeleiren arrangerte. Et par dager etter at kurset var fullført, fikk han permisjon for å dra med slekta til Egypt i anledning sin onkels 50 årsdag. Da ble det også tid for masse dykking.

Kan du fortelle litt mer om denne turen?


-Noen vil kanskje påstå at kristne mennesker er kjedelige og triste, men Thorvaldsen beviser det stikk motsatte. - Vi var ei uke i Sharm El Sheikh, og det ble et herlig avbrekk fra høst-Oslo. Bortsett fra masse dykking på forskjellige rev i Rødehavet - på sørkysten av Sinai-halvøya, ble det mange fine opplevelser, forteller Thorvaldsen. Dykkingen var profesjonelt organisert - lite stress med andre ord, og det var deilig. Det var 28 grader i vannet og utrolig god sikt. Dette ga mange fine opplevelser, og vi så mange skilpadder og murener pluss en drøss av små og store fisker i alle tenkelige farger og fasonger. I tillegg til fisk, var det koraller overalt - også disse med utrolig vakre farger. Det som er litt komisk med rødehavet er at over vannflaten finnes det omtrent ikke tegn til liv, men så fort man kommer under vannskorpa åpner det seg et hav av liv. - Kanskje ei regnskur skylte alt liv ned i havet, gliser presteassistenten. Denne øya har vært åsted for veldig mange historiske hendelser, uten at jeg er for interessert i historie. Det var her Israel-folket rota rundt i 40 år. Vi var også på fjellet der Moses mottok de 10 bud - noe som var litt spesielt å oppleve, sier den kristne nordlendingen.

Har du en spesiell trang til å være nær elementene? - He-he.. Det er spennende å utforske ukjente situasjoner, og oppleve nye ting fra et annet perspektiv. Forandring fryder, sier Thorvaldsen. Etter rekruttperioden på Gardeskolen, ble Thorvaldsen plassert i KP.1, SISUtroppen - dog før de fikk begynne å bruke SISU-kjøretøyene. Der var han lagfører på et geværlag, så det ble mye felt i tillegg til gardeperioden og vakt.

jo sies at hverdagen i KP.1 er omtrent som en annen verden fra KP.5 - spesielt i bataljonstaben hvor vi styrer store deler av hverdagen selv. Hadde det ikke vært for uniformen og alt styret med vasking, romorden og sengestrekk, kunne det nesten vært som en vanlig jobb.

Du skal nå dimmiteres. Hvilke planer har du framover? - Først skal jeg hjem til Tromsø - byen i mitt hjerte. På grunn av lang avstand har det blitt lite tid hjemme, så det skal bli godt å komme hjem til det sivile liv.

“Æ ælske Tromsø av heile mitt hjerte" Det neste året skal han bruke til litt uvanlig utdanning - livets skole. Han har lyst til å gå en såkalt DTS (Disippel Treningsskole) i Nordland, eller ta et år til i militæret - ikke det vanlige forsvaret som alle kjenner til, men noe som heter Jesus Revolution Army. - Det er mistenkelig likt det Forsvaret jeg har vært i det siste året. Først må man gjennom en 4 måneders "rekruttperiode" der man får intens innføring i Guds ord, samtidig får man et solid forhold til Ham. Etter det reiser man rundt, både i Norge og Europa og forteller de gode nyheter om Jesus Kristus, sier han med et glimt i øyet. Den største forskjellen er nok geografisk. Den ene ligger i ei lita bygd i Nord-Norge - midt i naturen, mens den andre ligger midt i grøten av Oslo. Det finnes en Konge! En det er verdt å ofre alt for! Det er Jesus! Plain and simple, avslutter han med ett snev av alvor. Men hvor han ender opp, vil bare tiden vise. Gardens Mediesenter ønsker uansett lykke til!

- Tanken på vakt og vakt og vakt, fristet ikke så mye, og jeg kjente den forrige presteassistenten. Så da han dimmiterte, tenkte jeg hvorfor ikke søke på stillingen? Det skal

www.garden.no - 11


Å tjenestegjøre som jeger er utfordrende og krevende, men oppleves av de fleste som svært meningsfylt r e r s o m regel i patruljer og s k a l være i stand til å gjennomføre informasjonsinnhenting og offensive operasjoner langt inne på fiendtlig territorium. Dette krever personell som er spesielt godt motivert, fysisk sterke, flinke til å jobbe i team, har det beste utstyret og den beste treningen. Hærens Jegerkommando har også soldater i

Hærens Jegerkommando Tilholdssted: Rena Leir, Rena Antall Vernepliktige: Ca 300. Vernepliktige Netto: 30 falleskjermjegere, 30 stabsoldater HJK er hærens spsialstyrke, og har dermed den mest operative og utfordrende tjenesten. Med trening innen jeger-, fallskjerm- og antiterrortjeneste skal avdelingen kunne løse spesielle oppdrag nasjonalt og internasjonalt. Spesialstyrkene har en viktig oppgave i forhold til suverenitetshevdelse og krisehåndtering i Norge. Men også som sikkerhetspolitisk instrument i forebygging og bekjemping av terrorisme, samt andre operasjoner sammen med allierte. Nasjonalt gjelder dette særlig beskyttelse av installasjonene i Nordsjøen. Internasjonalt har HJK de seneste årene løst skarpe oppdrag flere steder, senest i to omganger i Afghanistan. Operasjonene foregår gjerne på fiendtlig kontrollert område, og kan ha lang varighet, uten støtte fra andre hæravdelinger men ofte i samvirke med lufteller sjøstridskrefter. Operasjonene krever svært mye av den enkelte og kan innebære høyere grad av risiko enn hva som er normalt for konvensjonelle avdelinger. HJK består for det meste av personell som verver seg for flere år til spesialjegertjeneste, men avdelingen tar også inn vernepliktige til utdanning som fallskjermjegere. De vernepliktige i fallskjermjegertroppen opere-

Bataljonens oppdrag stiller naturlig nok store krav til mobilitet. Etter at man har blåst en fiendtlig kommandoplass i lufta er det stor sannsynlighet for at noen finner ut hvor du er, og da kan det være greit å komme seg vekk. Alle jegerne får derfor opplæring på 6-hjuls motorsykkel og snøscooter. Å tjenestegjøre som jeger er utfordrende og krevende, men oppleves av de fleste som svært meningsfylt. Bataljonen skaper dyktige og motiverte jegere som stoler på seg selv og hverandre i de mest krevende situasjoner. Fokus rettes innledningsvis mot den enkelte mann, deretter lagsnivået. Et eksempel på denne trinnvise tilnærmingen er overlevelsestreningen. Feltøvelser er en viktig del av tjenesten i Jegerbataljonen. Til sammen vil jegerenhetene tilbringe mellom 50 og 60 døgn i felt i løpet av utdanningsåret. Dette

Hv em, hv a, hv or? Gardisten tar en titt på noen av Hærens avdelinger Tekst: Øystein Dahl Gardens mediesenter Foto: Forsvarets mediesenter/GMS arkiv stabsfunksjoner som blant annet sjåfører, sambandsassistenter og etterretningsassistenter.

Jegerbataljonen

er utfordrende, men skaper et kameratskap og samhold som en kampavdeling på dypet er avhengig av for å lykkes. Bataljonens utdanning og trening er intensiv og krevende. Avdelingen er tildelt spesielt materiell for å mestre de ekstreme forhold som Finnmarksvidda er kjent for å tilby. Spesielt utstyr omfatter også 6hjuls terrengmotorsykkel, snøscooter og 12,7 milimeter skarpskytterrifler. På grunn av tjenestens art og avdelingens beliggenhet, er bataljonen

Tilholdssted: Porsangmoen Leir, Finnmark Antall vernepliktige: 100 Jegerbataljonens oppdrag er primært å ødelegge viktige mål og eliminere nøkkelpersonell bak fiendens linjer, og dette er en tjeneste som stiller store krav til psykisk og fysisk utholdenhet. Bataljonens sekundæroppdrag er innformasjonsinnhenting, populært kalt spionasje.

Etterretningsbataljonen Tilholdssted: Setermoen Leir, Troms Antall vernepliktige: 80

Hvis du kjenner tankene dine drive av sted til 007 eller Carl Hamilton når du hører ordet etterretning, vil du kanskje bli noe overrasket over hvor annerledes etterretningsarbeidet i Hæren foregår. Men en tjeneste i Etterretningsbataljonen på setermoen kan by på mer enn nok av spenning. Fjernoppklaringseskvadronen har mottoet "ingen respekt for avstanden". Eskvadronen utdanner fjernoppklaringsjegere til spesiell tjeneste bak fiendens linjer. Jegerne er våre styrkers øyne og

12 - www.garden.no


Soldatene er trent, utrustet og forberedt på hele oppdragsspekteret, fra krise og konflikt til krig. ører inne på fiendens område. I løpet av et år som fjernoppklaringsjeger lærer man "alt" om overlevelse under de mest ekstreme forhold, selvstendighet, kreativitet og ekte kameratskap. Men det kreves motivasjon, vilje og god fysikk for å bli tatt inn. Fjernoppklaringsjegeren må ha evne til å arbeide selvstendig, være i god fysisk form, kunne holde humøret oppe og samarbeide godt under vanskelige forhold. Utdanningen og tjenesten som fjernoppklaringsjeger kan til tider være meget intensiv og krevende. Etter innrykk gjennomføres et opptak som har til formål å sortere ut de søkerne som av ulike årsaker ikke egner seg til tjenesten. De som står igjen etter inntaket, er særdeles motiverte soldater. Fjernoppklaringseskvadronen er kjent for å ha et godt miljø hvor tette vennskapsbånd knyttes. Elektronisk Krigføringskompani driver overvåkning og sabotasje av fiendens samband. Kompaniet har to primære funksjoner, lytte/peilelag og jammelag. Lytte- og peilelagene har til oppgave å fange opp og avlytte fiendens samband, samt å prøve å posisjonere hans stillinger ut fra signalene som sendes ut. Lagene oppererer fra elektromagnetisk skjermende shelter montert på beltevogner. Jammelagene blokkerer fiendens kommunikasjon. Det er ikke så rent lite frustrerende å plutselig få Sputnik eller Ole Ivars over sambandet idet du skal sende inn drivstoffbestillinger

velge ut personell med de rette forutsetninger, både fysisk og mentalt- og gi dem en sammensatt og solid utdanning. Få norske avdelinger har bedre utdannede og forberedte soldater en Te l e m a r k bataljon. Siden sommeren 2003 har Telemark bataljon vært klar til innsats, og operert i Irak og Afghanistan. Telemark bataljon er en moderne avdeling som på svært kort varsel kan settes inn, nasjonalt og internasjonalt. En styrke for internasjonal konfliktløsning. Med høy beredskap, rede til å bli sendt ut på ti døgns varsel, eller kortere. I prinsippet hvor som helst, når som helst. Fra og med januar 2005 vil Telemark bataljon inngå i NATO Response Force 4 og stå på beredskap fra sommeren 2005. Hva oppdraget blir og hvor styrken sendes vet man ikke ennå, men det er en del av spenning ved å tjenestegjøre i Telemark bataljon.

Telemark Bataljon Tilholdssted: Rena Leir, Rena Antall vernepliktige: 0 Telemark bataljon er en profesjonell hæravdeling bestående av soldater som har vervet seg etter førstegangstjenesten. Det er en hurtig og fleksibel styrke for nasjonal og internasjonal konfliktløsing. Den har en krevende oppgave som stiller store krav til den enkelte soldat, til den enkelte avdeling så vel som hele bataljonen. Personellet i TMBN er derfor profesjonelle fulltidssoldater. De skal ha det beste av utstyr i Hæren, og gjennomgå omfattende stridrealistisk trening, hjemme og ute. Soldatene i Telemark bataljon er villige til å dra ut i de operasjoner som bataljonen blir gitt i oppdrag å være med på, i tråd med kontrakten de har inngått. Soldatene er trent, utrustet og forberedt på hele oppdragsspekteret, fra krise og konflikt til krig. Dette stiller store krav til Telemark bataljon og den enkelte soldat. Avdelingen legger stor vekt på å

www.garden.no - 13


- Jeg synes dette opplegget hadde en høy grad av proffesjonalitet og dyktighet

Marit Nybakk mener:

Garden er en eliteavdeling! Onsdag 3. November var forsvarskomiteen på Huseby leir for å få informasjon om garden og en demontrasjon på de operative tjenestene Garden trener på. Leder for komiteen, Marit Nybakk hadde ikke annet enn lovord å si om Hans Majestet Kongens Garde.

Tekst: Sindre Myhrhagen Gardens Mediesenter Foto: Forsvarets Mediesenter/GMS-arkiv

Oppstillingsplassen i gardeleiren var omgjort til et scenario hvor alle de operative tjenestene til Garden ble involvert. Først gikk ett lag inn for å sjekke at området var sikkert. Så kom to SISUer kjørende med fullt mannskap, og sikret de ytre delene av området. Etterpå kom eskortekompaniet med sine pansrede Mercedeser for å hente en VIP. Da disse fikk ild mot seg av en person ved et nærliggende hus ble denne mannen fort tatt ut av en snikskytter. Etterpå ble det sendt inn folk som er spesialisert på strid i bebygd område(SIBO). Ved hjelp av militær-taktiske manøvrer og røyk-granater tok disse seg inn i det nevnte huset og la en mann i jern før de gikk videre og sikret en nærliggende trapp. Når dette var gjennomført, fraktet eskortekompaniet VIPen inn i bil før de kjørte av sted så det hvinte i dekkene. Etter dette fikk Forsvarskomiteen en demonstrasjon hvor gardister aksjonerte mot demonstranter oppe i leirgata. Med skjold og køller fikk de fort kontroll på massene. - Jeg synes dette opplegget hadde en høy grad av proffesjonalitet og dyktighet. Dette var noe vi visste fra før. Vi får også nok et bevis på at i tillegg til å være en suveren vaktavdeling er Garden fullt på høyde med de andre avdelingene når det gjelder operativ tjeneste.

synlige i bybildet Oslo, sier hun og sikter til at det står gardister på vakt på både Akershus, Skaugum og slott 24 timer i døgnet hele året. Videre snakker hun også om Gardens rolle innen samfunns-sikkerhet. - Det er uhyre viktig at Garden trener på disse tingene vi har sett her i dag. Det er jo her i Oslo at de store stats-institusjonene ligger, og da er det viktig å ha en operativ avdeling klar som ligger i nærheten. Jeg vil allikevel etterlyse ett tettere samarbeid mellom forsvar, sivilt militær og politi. Politiet må bli flinkere til å tør å be forsvaret om hjelp hvis det er situasjoner hvor forsvarets kompetanse kan benyttes.

Slik svarer leder av forsvarskomiteen, Marit Nybakk på spørsmål om hva hun synes om dagen. Som Oslo-representant synes jeg også det er strålende at Garden er så

Anna føler seg trygg “Anna" er narkoman, og tjener til livets opphold ved å selge seg i horestrøket rundt Akershus Festning, sene kvelds- og nattestimer. Gardistene er med å gi henne en trygghet.

Tekst: Kaptein Brynildsen PIO HMKG

14 - www.garden.no

"Anna" er over 40 år, og har brukt det meste av narkotiske stoffer som kan oppdrives i Oslos gater. Livet har med andre ord ikke vært noen dans på roser for den slitne nordlandsjenta. En drøy time før vi traff henne like nedenfor festningen, har hun vært ute på kveldens første jobb. - Jeg traff en mann som bøy meg fire hundre kroner for en "tur". Dette er vanlig pris, forteller "Anna", som tyde-


Hvor kommer egentlig gardelua fra?

Spør Egelien

Hvor mange vaktdogn hadde gardistene for 30 år siden i forhold til i dag? I tyve- tredve årene har gjennomsnittet på vaktdøgn pr gardist ligget på 30 til 40 vakter. Det er tre årsaker til at antall vaktdøgn på gardistene har variert sterkt etter krigen. a) Flere vaktsteder tidligere, i dag har dere fire vaktsteder. I min første tid ( 1954) hadde vi fire vaktsteder i tillegg: Kolsås, Våksenkollen, Bygdøy og Storgata 33 b) Tjenestetiden. Tjenestetiden var på 18 måneder i noen år.

Gardister med særegen lidenskap Norge har lenge vært ledende innen musikksjangeren Black Metal. Nakkestad og Nicolaisen er to gardister som greier å kombinere lidenskapen sin med en hektisk førstegangstjeneste. Tekst og foto: Sindre Myrhagen, Gardens Mediesenter Etter lange dager med sluttet orden og spitting av sko er det ikke mange aspiranter som holder det gående lenge etter rosignal. Gardistene Nakkestad og Nicolaisen er det velkjente unntaket fra regelen. Hver kveld ligger de to og diskuterer lidenskapen sin, musikksjangeren black metal. - Tidligere gitaristen i Emperor, har ikke han gitt seg nå? Spør Nicolaisen - Nei, nei parerer Nakkestad. Han spiller i Zyklon. Detaljrike fakta om hvem som har spilt hvor, hvilken plate som kom ut når og hvilke konserter de to har vært på blir ivrig debattert. Kort forklart er Black Metal tung, dyster

lig er påvirket av et nedsløvende middel. Farlig hverdag De prostituerte i strøket rundt Akershus festning lever i et tungt miljø der ingen kan stole på hverandre. Vold, overdoser og ran er en del av de narkomanes hverdag. De prostituerte jentene har ofte veldig lite å stille opp med, dersom en av kundene skulle slå seg vrang, og

c) Antall vaktgardister har også variert, spesielt i tidligere tider. 5. kompanis deltagelse i dagens vaktholdet er en fin demokratisk utvikling, men begrundelsen for ingen eller liten deltagelse fra kompani 5 tidligere må vektlegges skal man få riktig forståelse av stabskompaniets vakter! Som stabskompanisjef i 70-årene mottok jeg tillitsmannen for transporttroppen som spurte om kompensasjon for kjøring på kveldstid. Mitt svar var nok omdiskutert: geværgardistene har 40 vaktdøgn. Hvert vaktdøgn er meget snilt regnet fravær av 10 timers fritid. Dere må ha 400 timer transporttjeneste på fritiden så vi kommer på linje med gardistene i vaktkompaniene før vi snakker om kompensasjon! Et gjennomsnitt på 80 vaktdøgn i lange tider var vanlig i flere år. Hva er opprindelsen til gardelua og hvorfor har man den ikke på snei slik som før? Opprindelsen til gardelua kommer fra bøndenes strikkelue (nisselue). I gamle dager når kongen kalte på nordmenn til værn om landet møtte man i robuste sivile klær og med datidens våpen. Uniformer fantes ikke, men impulsene fra Europa ga etterhvert et signal om at man tilstrebet en fylking i uniform. Hodeplagget eller nisselua ble også noe mer uniform etterhvert. Vi ser fine gråfargede luer med oppbrett. Toppen av lua brettes ned og litt senere klipper man nedbretten av. For å markere nedbretten har vi den hvite skråmarkeringen på høyre side. Dusken i gardelua er dusken i nisselua! musikk med grim(brøling red. anm) vokal forklarer Nakkestad. På spørsmål om hvorfor denne musikk-sjangeren appelerer så voldsomt til de to har de ett enkelt svar: Norge er, og har lenge vært ledende innen Black Metal, og det har vel ført til at vi begge har begynt å både spille og interessere oss for det. Norge, ledende innen sjangeren. Hvorfor lille Norge er ledende har Nicolaisen ett ganske enkelt svar på: Beach boys kom eksempelvis fra solfylte California, innleder han. Musikken man spiller preges jo ofte av miljøet rundt deg. I Norge er det jo mørkt og kaldt, og da blir musikken deretter. Thomas Einen, journalist i Norges ledende musikkblad, Scream Magasine er enig. - Skatepunken kommer f. eks fra de store skate-

bli voldelig. - Dette er ikke drømmejobben, men min eneste måte å skaffe penger til livets opphold. Jeg forsøker som best jeg kan å beskytte meg selv, men det er vanskelig, forteller jenta. Men "Anna" kan likevel fortelle om at jentene holder seg rundt festningsområdet, også litt fordi gardistene passer på området.

Enhver tid har reglement for bæring av militrær uniform. Vi smiler litt av gamledagers voldsomme skrå tilling på hodet. I de fleste gamle gardeluer var det sydd inn en kam for at lua skulle sitte. Mange har nok hatt problemer selv med kammen montert! Garden har i nesten alle år laget sine egene uniformsbestemmelser. En og to fingerbredder over øynene passer bra! Gardesjefene sitter som kjent i to år. Hvorfor ikke mer? Gardemiljøet har i alle år diskutert dette spørsmaIet. Man har med all tydelighet sett verdien av en lengere tjenestetid som GSJ. Dagens Gardesjef har tjenestegjort mange år tidligere i Garden og jeg ser dette som en styrke. Svaret fra beordringsmyndighetene er alltid det samme: Vi har få bataljoner i Norge og for at flest mulig skal få erfaring fra denne tjenesten må det naturlig bli denne korte periode. Selv mener jeg at tjenesten som GSJ er så viktig, mangeartet og spesiell at det er en langt større utfordring enn "normal" bataljonstilling og dermed burde den være fra 3 - 5 år og med grad som oberst. Det er vanskelig å skjønne at hele Europa har en helt annen forståelse i denne sak! Med førti års fartstid i et internasjonalt gardemiljø er vår situasjon krystallklar for meg. Situasjonen er annerledes for Gardens vakt- og paradesjef, men han er presset til å være autodiktat!

byene i USA. Inspirasjonen som ligger i mørk, Norsk natur har vist seg å resultere i denne typen musikk. Frode Øien, redaktør i samme blad sier at det rett og slett var Norge som først turte å satse på denne typen musikk. - Det norske bandet Mayhem var det første innen sjangeren som ble produsert og markedsført på en skikkelig måte, forklarer han. Samtidig har det jo også vært en del varierende publisitet rundt sjangeren som nok har gjort at flere har fått øynene opp, avslutter han. Troppsband Selv om tilværelsen som gardeaspirant er hektisk går de to og planlegger et lite troppsband. Vi har hørt rykter om ett musikkrom her på Huseby uten at vi enda har sett det, sier Nakkestad. Det hadde vært gøy hvis vi fikk spilt litt mens vi var her. Kanskje kan vi få med oss drilltroppen, så stiller vi sammen på neste Tattoo flirer Nicolaisen før de begge finner ut at det er på tide med litt søvn. - Jeg er sikker på at han har lagt opp, sier Nicolaisen før de begge to legger seg for å få den søvnen de trenger for å gjennomføre en ny dag.

- Er vi her i området er det ingen som tør å gjøre oss noe. Gardister med gevær er veldig avskremmende for eventuelle lovbrytere. Derfor er jeg svært takknemlig for at dere patruljerer i området, bedyrer hun.

www.garden.no - 15


Australia, USA og Skottland er bare noen av landene hvor 3. Gardekompani skal være Norges ambassadører.

Kaster o v er he h Tekst av Sindre Myrhagen Gardens mediesenter Foto: Forsvarets mediesenter/GMS-arkiv

2005 blir ett hektisk år for 3. Gardekompani Med 60års markering av 2. verdenskrig, 100 års markering av unionsoppløsningen, samt flere andre konserter og arrangementer går mye av tiden til oppdrag. Australia, USA og Skottland er bare noen av landene hvor 3. Gardekompani skal være Norges ambassadører.

Opp halv seks for å vaske, sluttet orden hele dagen, massevis av kveldstjeneste og mange opptatte helger. Dette er noe av prisen gardistene i 3. Kompani betaler for å få være med i det verdensberømte Musikk og Drill korpset til Hans Majestet Kongens Garde. - Gardistene i drill og musikk legger enormt mye igjen for å bli så gode som de blir. Sjefen for 3. Kompani, Kaptein Lilleng forteller om mye hardt arbeid, men også mye moro for våre drill og musikk gardister.

Travle tider - Pågangen har vært enorm i år. Forrige sesong hadde vi 120 invitasjoner til arrangement over hele verden. Til nå denne sesongen har vi allerede fått 40, og det er ganske spesielt. Verdenscuprenn i ski, skolemusikkstevner, korps festivaler og mindre tattooer. Dette er en del av de tingene som gjerne vil krone arrangementet sitt med besøk fra en av verdens beste drill og musikk avdelinger. - Vi reiser allerede i Januar til Australia. Edinburg Military Tattoo arrangerer denne tattooen også, og de har invitert oss. Vi blir der nede i tre uker. Det blir en stor scene på Moore Park i Sydney. Dette er en scene som tar hele 30.000. Det er det største antallet vi har spilt for på en konsert noen gang. Ikke lenge etter at kompaniet har kommet hjem fra Australia bærer det ut på reise igjen. Denne gangen er det USA som står

16 - www.garden.no

for tur. - Vi skal være med på en tattoo i Virginia, USA. Der borte blir vi også ca tre uker. - Når vi først er i USA, håper vi på å få gjort en del ekstra. Vi vet for eksempel at det bor mange nordmenn i Washington, sier kompanisjefen. - Jeg håper og tror at mange nordmenn der ville sette pris på hvis vi kom og holdt en forestilling.

Legendariske Edinburg Tattoo Edinburg Tattoo er verdens største, og mest annerkjente tattoo. - Vanligvis har vi 3-4 forestillinger pr tattoo. I Edinburg har vi derimot 10 Forestillinger. Totalt sett regner vi med å vise oss frem for 210 000 tilskuere i Skottland. En hel måned skal gardistene være i landet med kilt og store fesninger.


- Det var hardere enn jeg hadde forestilt meg, men når du står foran 30.000 og spiller er det verd det.

ge vær ele v er den! Det kan bli slitsomt, men gardistene bare gleder seg.

Gardistene gleder seg Gardisten tok en tur opp på 3. Kompani sin kube for å høre med en gardist hvordan dette ville bli. Der fant vi hornblåser Koth som satt og øvde. - Det er klart at alle turene frister når man skal velge førstegangstjeneste. Når jeg da samtidig har spilt trompet i 10 år var det egentlig ett naturlig valg. Han gleder seg aller mest til Australia-turen. - Tenk hvor deilig det blir å reise fra slaps og vinter her i Norge til sol og sommer i Australia. Det vil jo også bli ett sinnsykt rush å stå og spille foran 30.000 mennesker. Gardisten tar seg også tid til en liten inspeksjon på rommet til Koth. Sengestrekken er særdeles imponerende, og det er lett å se at det blir brukt mye tid og energi for å holde alt strøkent. - Det er klart vi bruker mye tid på slikt. Vi har også brukt enormt mye tid på å trene

på sluttet orden og spilling. Når vi er hjemme i helgene, er det ikke snakk om å ha helt fri. Jeg trener i alle fall 2 timer hver helg når jeg har perm. I jula er det heller ikke treningsfri. Da er det spitting, fiksing av antrekk og trening. Hvis vi skal holde det gode, høye nivået som Garden er kjent for må vi være gardister helt ut i fingerspissene, forklarer han uten at det virker som dette er slitsomt. - Det var hardere enn jeg hadde forestilt meg, men når du står foran 30.000 og spiller er det verd det. Det er de øyeblikkene som gir deg gåsehud. Alt i alt tror han at han får mye igjen for året og alle reisene. - Vi har jo allerede fått ett veldig godt samhold. Når vi da skal reise land og strand sammen, og opplever så mye sammen er det klart vi blir godt kjent. Vi blir neste som en stor gardefamilie, sier han før han fortsetter å øve.

www.garden.no - 17


Norges Gardistforbund

EDINBURGH MILITARY TATTOO 2005 - NGF REISE Spørsmål angående NGFs reise til Edinburghtattooen neste ar er stor og vi forstar at men ønsker mest mulig informasjon tidligst mulig. Arbeidet med reisen er forlengst igang rettet mot fem skotske "myndigheter", inkluderte vårt konsulat i byen. Fire norske myndigheter utenom Forbundet medvirker også. Etterhvert som resultatene foreligger orienterer gardistene i Kp 3, "Gardisten" og formennene. Kompanilisten er snart ferdige fra HMKG og vi er klar med et orienterende skriv til gardistenes foresatte. Grensen er satt til 100 veteraner og foresatte Nils S. Egelien

Lillehammerreveljen Onsdag 6.april 2005 arrangeres Lillehammer-reveljen i Håkonshall pa Lillehammer. Det er tredje gang denne avholdes, og rundt 7000 tilskuere har bivånet denne til nå. Som navnet sier så er dette en "revelje", en åpning på det som skal skje videre i sesongen. Det går ut invitasjon til alle skolekorps, både i Oppland og Hedmark, de bruker denne kvelden som instruksjon for sine medlemmer, derfor er arrangøren glad for at HMKG, også denne gang har sagt ja til å delta, selv om programmet er tett for dem neste år. Fra Sverige kommer det Svenske Flygvåpenets Musikår eller Goteborgsmusiken, som de også kaller seg. Strømsgodset Musikkorps vil også delta med drilloppvisning, lokalt så stiller Brøttum Brass og Lillehammer Guttemusikk Veterankorpset med sitt signalkorps. Det jobbes med korps fra andre nasjoner også, så dette blir spennende. Ellers kan nevnes at Håkonshall stiller hallen til disposisjon for HMKG, når de måtte få anledning, så her ligger mulighetene for trening i en av landets flotteste haller, så til alle lesere av dette: Velkommen til Lillehammer-reveljen 6.april.

Oscarsborg tur Søndag 22.08 stod 42 glade mennesker fra OGF, medlemmer + følge, klare til avgang Oscarsborg. Etter en meget regnfull start fra Huseby, klarnet det opp en del og da vi endelig ankom Sjøtorget i Drøbak, tittet solen frem. Fra Sjøtorget ble vi fraktet over til Oscarsborg festning, hvor vi fikk en levende og særdeles god omvisning. Guiden vår hadde selv tjenestegjort ved fortet og kom med mange historier og anekdoter fra fortets lange historie. Vi ble selvfølgelig vist museet som omhandler trefningene, natt til 9. april 1940, samt kanonene som ble brukt. Etter denne omvisningen ble det servert middag i den gamle messa, før vi satte nesa hjemover mot Oslo igjen i en av

Innendørsbanen Foreningen har fått klarsignal fra HMKG på at skytebanen igjen kan tas i bruk, dog med enkelte endringer i regelverket. Nærmere informasjon om oppstart av skyteaftenene igjen vil bli formidlet til foreningens medlemmer når denne foreligger.

Enda en pingvinstatue Kunstneren Bernhard Mobråten har laget RSM Nils Olav-statuen i Husebyleieren. Ved en inkurie ble det laget enda en pingvinstuatue som vi ser på bildet. I Edinburgh Military Tattoos jubileumsbok er de norske gardister ofret mer plass enn andre nasjoner. En av flere grunner er RSM Nils Olav og den enorme internasjonale presse pinvinen har fått. Skottene er interessert i denne utgaven. Flere steder for plassering diskuteres. Zoo? Prinsess Street Gardens? Edinburgh Castle? Men vi trenger økonomisk hjelp!

Med taktfast hilsen, Harald Moen Her ser vi Mobråten sammen med pingvinen i sitt meget farverike og interessante atelier i Kongsberg.

18 - www.garden.no

Gardens flotte turbusser. Tusen takk til Gudiekontoret på Oscarsborg, Transportkontoret ved HMKG og Eli Stenberg for at det ble en slik flott og opplevelsesrik dag.

Noen tidligere gardister gir penger til RSM i Husebyleieren. Svein Akselsen og hans Gardemusiker-sønn Rune Akselsen har gitt solid støtte til denne adopsjonen og Nils Olav “lauget”. Disse to kjernegardistene ber hilse til venner og kjente fra Garden!


Norges Gardistforbund

Danmarkstur 26. august 2005 setter foreningen igjen snuten mot Kongens by København. Vi er invitert av København garderforening til å besøke dem med 30 medlemmer. Vi ankommer København 27. august, hvor det vil bli arrangert skytekonkurranse og fest om kvelden. Alternativet til skytekonkurransen er sightseeing og shopping i København, før festen om kvelden. Søndag den 28. august reiser vi til Helsingør hvor vi avlegger Helsingør garderforening en visitt og blir med dem på "Forsvarets dag" der oppe, før vi vender hjem til Oslo igjen fra Helsingborg med

DFDS. Vi ankommer Oslo mandag morgen den 29. august. Dette er foreløpig på planleggningsstadiet, så endringer kan komme og prisen på turen er heller ikke helt avklart ennå. Det er som sagt avsatt totalt tretti plasser på denne turen og det gjelder både medlemmer og følge, så vil du være med bør du allerede nå melde deg på. Vi fordeler plasser etter "første mann til mølla" prinsippet. For nærmere informasjon kan formann Jan-Erik Skjeggerud kontaktes på tlf: 67 59 03 08 eller e-mail: eskjegge@online.no Jan-Erik Skjeggerud Formann Oslo Gardist Forening

Jubileumsmedaljen

Tur med Folk og Forsvar til Svalbard/ Barentshavet

Jeg var i september på studietur med Folk og forsvar til Svalbard og Barentshavet. Turen startet med et opphold i Longyearbyen og Barentsburg, etter tre dager gikk turen til Ny Ålesund hvor vi gikk om bord i K/V Svalbard, skipet er det største i den Norske marine og ble tatt i bruk des. 2001. Fartøyet opererer i den nordlige delen av Barentshavet og gir Kystvakten mulighet til både å ivareta ressurser og assistere fartøy som arbeider i nordområdene. Var fire dager om bord og fikk være med på inspeksjon av både norske og utenlandske fiskefartøy, da 80 nord ble passert ble vi utnevnte til ishavsgaster av kong Neptun under en stor seremoni på helikopterdekk. Turen var en stor opplevelse. Helsing frå Bjørn

Da Garden var 125 år ga NGF 1200 jubileumsmedaljer til alt tjenestegjørende personell ved avdelingen. Vi arbeider nå med den samme oppgaven for 150-årsjubileet. Medaljen blir veldig fin, 8 cm i diameter. Medaljen vil også bli en gedigen representasjonsgave for ettertiden! Kan noen hjelpe oss med økonomien? Myntgravør Øyvind Hansen inspiserer Jubileumsmedaljen

Til alle veteraner tilsluttet NGF, tjenestegjørende befal og gardister, og alle sivilt ansatte!

Vi takker for året som har gått, og sender våre beste ønsker for julen, og det nye året! Vennlig hilsen fra: Buskerud Gardistforening, Halden og omegn Gardistforening, Hedmark Gardistforening, HMKG's Offisersklubb, Norske Drillgardisters Forbund, Oppland Gardistforening, Oslo Gardistforening, Sarpsborg og omegn Gardistforening, Telemark Gardistforening Trøndelag Gardistforening, Vestfold Gardistforening www.garden.no - 19


Australia, USA og Skottland er bare noen av landene hvor 3. Gardekompani skal være Norges ambassadører.

NGF

Organisasjon President

Halden og Omegn

Sverre Øverland

Gardistforening

- Norges Gardistforbund

Bøe Gård Vise president

Torpedal 1764

Gratulasjoner

Halden

86 år 25. oktober Åge Reidar Olsen BGF

Nils S. Egelien Sekretær

Gardens

Kjell Pedersen

Befalsklubb Gullhaugstien 5

Kasserer

1354 Bærums verk

Jan O Weidemann

Oslo

Brevad

Gardistforening Postboks 105 Røa

Utenlandske saker

60 år 1.oktober Arvid Nordal BGF 28.November Eivind Boye BGF 31. desember Hans Erik Hauge BGF 25 år 4.oktober Thomas Dahl BGF 27.oktober Jan Andrè Holt BGF

0701 OSLO

Anders Bredesen Buskerud Styremedlemmer

Gardistforening

Kjell Martinsen

Postboks 4107

Torbjørn Sætre

3005 Drammen

Oddmund Olsen Magne Helgheim

Vestfold Gardistforening

Underforeninger

Kirkeveien 200

Oppland

3140 Borgheim

Gardistforening Postboks 742

Trøndelag

2805 Gjøvik

Gardistforening

Resultater fra skytingen om Fronth`s pokal Årets 2.skyting om Fronth`s pokal, utendørs 100m, fant sted på Fiskum Skytterlags bane på Darbu, søndag 12.oktober, med deltagelse fra Oslo GF, Vestfold GF og Buskerud GF, Vinner av pokalen ble Øyvinn Pedersen, BGF, med tils. 240 poeng, fordelt med 103 poeng innendørs og 137 poeng utendørs.

Stokmoveien 38A 7500 Stjørdal

Det ble konkurrert i tradisjonelle klasser og gjesteklasse.

Gardistforening

Norske

Postboks 418

Drillgardisters

1703 Sarpsborg

forbund

Klasse over 70 år: 1 Kåre Eidal, BGF, 97 p. 2 Marit Egelien, BGF 95 p. 3 Fredrik W. Seeberg, BGF 68 p.

Sarpsborg og omegn

Prestebråtveien 32 Hedemark Gardist-

3055 Krokstadelva

forening Narmoveien 86

Telemark

2323 Ingeberg

Gardistforening

Klasse over 50 år 1 Hans Erik Hauge, BGF, 135 p. 2 Viggo Andresaaen, OGF 129 p. 3 Kjell Pedersen, BGF, 115 p

Postboks 1 3835 Seljord

Klasse under 50 år: 1 Øyvinn Pedersen, BGF, 115 p. Gjesteklasse Ann Kristin Fagerholt, 116 p.

LITT AV HVERT KINOSALEN Garden sier opp leieavtalen for Kinosalen som da blir ubrukelig for Garden og oss. Veteranmusikk og gevær har alt sitt utstyr der. Det er litt av en utfordring a finne en erstatning!

20 - www.garden.no

VETERANRUMMET er fraflyttet pga reparasjonene. Vi flytter inn igjen før jul… GARDENS MUSEALE SAMLINGER Det er på høy tid a ta yare pa alt det som finnes nesten over hele leiren. Vi har tilbudt avdelingen hjelp til “en bergingsoperasjon”. 3. GARDEKOMPANI er enda ikke samlet eller satt opp i skrivende stund. De reiser til Australia i slutten av januar 2005 for å delta i Edinburghtattooen på Aussie Stadion i Sidney! Vi får mange spørsmal om NGF arrangerer reise dit ned. Det gjør vi ikke. Isteden konsentrerer vi oss om Tattooen i Edinburgh! 3. Kps pins er kommet (Kp fendelen) 150 ARS JUBILEET NGF er meget sterkt involvert i avdelingens 150-års Jubileum 2006 Er det noen av medlemmene som har ideer, tanker eller tilbud som kan hjelpe oss blir vi glade. OFFISERSKLUBBEN hadde en fin samling i Befalsmessa denne høst. Flere medlemmer har spurt hvorfor man ikke orienterer og utfordrer tidligere og tjenestegjørende befal i "Gardisten". ADGANGEN TIL HUSEBYLEIREN for veteraner er et gammelt samtaleevne. I disse dager med skjerpet beredskap og sikkerhet arbeider Garden og NGF om et opplegg som passer i dag. Vi er glade for at vårt kontor er i kantinebygget- altså enkelt tilgjengelig for alle. GARDESKOLEN PÅ HEISTADMOEN haddeen meget fin kameratkveld 30. november. NGF var med. Gardeskolen flyttes for øvrig til Rena etter jul. LILLEHAMMERREVELJEN kan man lese litt om på disse sider. NGF har snakket med reveljeledelsen om et rom for Kp 3s foresatte som har anledning til å se deres gardist i aksjon 6. april. Hensikten er at man kan stille spørsmål om mangt og meget som vedrører deres gardist. Forbundsreisen til Edinburgh for eksempel.


Norges Gardistforbund

TIDLIGERE GARDESJEF JENS A. PAULSSON var på "Discovery" forleden i forbindelse med et meget fint program om Norges frigjøringskamp 1940 - 45? 2. GARDEKOMP ANI skal som siste kompani (?) okkupere Kinosalen den 15. desember Det er NGF som har sin tradisjonelle "historieøkt". GARDENS JUL- OG NYTTÅRSVAKTER Ernst og andre er i full gang med våre tradisjonelle oppgaver til høytidene.

Jubileer Buskerud Gardistforening feiret sitt 40-årsjubileum i september. Feiringen ble lagt ombord i Colorlines m/s "Festival" som trafikkerer ruten Oslo - Hirtshals. 37 deltakere. Oddvar Fagerholt ble overrakt NMKF's hederstegn. Foreningens iherdige og meget hjelpsomme "gardiner", Signe Fagerholt, Anne Lise Pedersen, Marit Egelien og Anne Britt Hauge, fikk overrakt en spesiell brosje i sølv, - med vikingeskipmotiv og NGF's merke i seilet, for sin mangeårige støtte til foreningens og NGF's arrangementer. Dette var en anerkjennelse fra NGF og BGF. Fra HMKG ble det overrakt tre Slottsvaktmedaljer innrammet. NGF's President m/frue og HMKG's representant, major Erichsen var invitert. For øvrig deltok representanter fra OGF, HGF, OPGF og SGF, som med velvalgte ord overrakte gaver.

HVA ER OSCAR KLUBBEN? OSCAR KLUBBEN - mannskaper fra 4. gardekompani 1950 - 1951 Deler av de mannskapene i 4. gardekompani som ikke var ilagt døgn etter endt, og følgelig kunne forlate leiren den 1. desember 1951, dra til restaurant BLOM for å feire dimisjonen med en (Ies noen) øl. Denne første øvelse PILS var sa vellykket at man besluttet at avdelingen skulle følge opp med ny manøver neste år, samme tid og sted. Gardist 618 Nordby ble utnevnt til rullefører og tok opp fortegnelse over gardistene. Han ble pålagt å verve de mannskaper som pga. av uheldige omstendigheter var avskåret fra å være tilstede, samt med assistanse av gardist 646 Riistøl å sørge for reservering av øvelsesområde - og sende ut innkalling til manøver PILS II i 1952.

Under øvelsen i desember 52 bestemte avdelingen at det skulle innkalles til ny repetisjonsøvelse hvert ar. Frank Riistøl ble forfremmet til klubbens president på livstid og Klubben fikk navnet Oscar-klubben - oppkalt etter den nyutnevnte president som ble kalt Oscar - av helt uforklarlige grunner... Fremtidige manøvere skulle henlegges til lørdag som falt nærmest 1. desember. Avdelingens co ble forsterket med gardist 629 Fossum som admis. ass. Oscar-klubben har fra 1951 hatt en vinterøvelse hvert år og gjennomførte i 2004 sin samling nummer 55. Det har dessuten vært et par trefninger på sommerføre. Øvelsesområde er blitt skiftet noen ganger og forpleiningens standard blitt hevet i overensstemmelse forbedringen av det generelle kostøre. Det som startet med noen glass pils har utviklet seg til middag med vin eller øl og dram, alt etter Iyst og behag. Det som startet i ellevill og yr glede over dimitering etter 12 måneders hard tjeneste under Koreakrigen har utviklet seg til "vennskap for livet". I alt 38 befal og menige fra gardens 4' kompani 50/51 har deltatt på våre trefninger. Av disse er 11 gått bort og 5 er savnet ettersom de ikke har meldt adresseforandring. Mange bor så langt unna øvelsesområdet at de av den grunn ikke møter til tjeneste, mens noen sliter med dårlig helse eller er indisponert av andre årsaker. Den samlede styrke avdelingen i dag kan stille er derfor kun et par befal og omtrent et geværlag gamle gardister. Forsterkninger vil være kjærkommen og reserver er etterlyst. Oscar-klubben er ingen forening med formålsparagraf, årsmøte, valg og kontingent. Godt gammelt vennskap og felles minner er det hele. Av mannskapene forventes kun lojalitet, samt vilje og mulighet til å stille opp når innkallingen til innsats kommer. For å si det med major Nils Egelien, visepresident i Norges Gardistforbund og fhv. sjef for drillkontigenten i H. M. Kongens garde: "Oscar-klubben er som institusjon helt unik i veteransammenheng!" Ved orientering om veteranarbeidet benytter han ofte klubben som eksempel på det kameratskapet som kan bygges opp under gardetjenesten. S. G. Okt. 04

Julehilsen fra P residenten i Norges Gardistf orbund Norges Gardistforbund med tilsluttede gardistforeninger har som formål å bevare det kameratskap som ble knyttet under tjenesten i H M Kongens Garde og bidra med tiltak til beste for tjenestegjørende gardister og for H M Kongens Garde. En takk til alle gardeveteraner for utvist interesse og innsats for å leve opp til dette i 2004. Samme hvor vi bor i landet så har vi "Gardisten" som vårt felles tilknytningspunkt til Garden og oss gardevetreraner i mellom. Bladet forteller om viktige hendelser og tar opp interessante tema knyttet til Garden. Det er blitt et spennende blad. Når det ikke alltid kommer ut like regelmessig, forteller det om et meget høyt aktivitetsnivå ved avdelingen. Forsvaret og ikke minst Hæren er under et voldsomt press for å få mest mulig ut av hver krone og må foreta vanskelige prioriteringer. Dette gjelder også Garden som har færre ansatte en noen gang, mens vaktbelastingen og tjenesteoppdragene forøvrig er minst like omfattende som før. Det er sterke krefter som arbeider for at Gardens rekruttskole skal inn i på Huseby. Leiren har bare et bestemt antall senger. Dersom rekruttene kommer dit, vil det bli plass tillangt færre som kan ta vaktbelastningen og det vil bli mindre tid til øvelser og annen tjeneste. Dette vil gjøre tjenesten i Garden enda mer slitsom og gjøre de som er ferdig med tjenesten mindre anvendelig til utenlandstjeneste og til tjeneste i Heimevemet. På toppen kommer at øvingsområdet rundt leiren som fra før av var lite, er i ferd med å bli enda mindre. Når jeg skriver om dette her, så er det for at vi skal snakke Gardens sak - at rekruttskolen (Gardeskolen) må forbli i annen garnison på Østlandet. Jeg vil på vegne av NGF takke den nye Gardesjefen og hans medarbeidere for et meget godt samarbeide og ønske lykke til med viktig og krevende tjeneste. Som gardeveteraner prøver vi å støtte opp på de måter vi kan - ikke minst i forhold til150-års jubileet i 2006. Gardesjef, alle ansatte i H M Kongens Garde, tjenestegjørende gardister og alle gardeveteraner ønskes en Gledelig Jul og et godt og framgangsrikt Nytt År Sverre G. Øverland president NGF

www.garden.no - 21


Lignende scenarier har jeg tidligere bare opplevd på film, og det var nettopp slik det føltes som om det var.

I kry ssilden!

Kaoset var komplett. Serberne skøyt mot Albanere som besvarte ilden. Hus og biler stod i brann, røyken lå som et teppe over landsbyen, Caglavica. Og midt oppi det hele stod Gardeoffiser, Fenrik Jon Håkon Paulsen. Ilddåpen hans skulle vise seg å bli enda mer dramatisk. Tekst: Øystein Dahl, Gardens Mediesenter. Foto: Major Stein Willhelm Aasland.

27 år gamle Paulsen husker godt den fatale kvelden han opplevde under sin tjeneste i Kosovo tidligere i år. - Vi var noen stykker som hadde vært ute på patrulje i Priztina. På veien tilbake ble vi kalt opp av våre egne om at vi skulle møte på campen. Det var en svensk patrulje som var blitt sperret inne på veien pga

22 - www.garden.no

opptøyer. Det var blitt slått alarm, og alle mann ble sendt til en nærliggende landsby hvor det var brutt ut kamper mellom serbere og alabanere, erindrer han. Klokken var mellom 12:00 og 02:00 og det hadde oppstått en konflikt i landsbyen Caglavica noen kilometer unna. Og rundt 70 mann ble sendt ut for å bistå i arbeidet med å skille gruppene. På strekningen, "Hawk" som fører til landsbyen blir de møtt av en stor folkemasse som sperrer veien for Sisuene. - Her kom det første støkket. Vi ble nødt til å bare kjøre på framover, noe som var risikabelt for folkemengden men som var helt nødvendig for i det hele tatt å komme oss fram raskest mulig. Jeg vil tippe noen ble skadet men der og da måtte vi bare fokusere på oppdraget vårt, forteller han.

Ilddåp Etter mye anstrengelser og tid kom de omsider frem til Cagavica og ble kastet rett inn i et inferno av branner, slagsmål og kuleregn. Opptøyene som hadde brutt ut var helt ute av kontroll. Serbere og albanere var i tottene på hverandre og kampene gikk meget voldsomt for seg. Oppdraget til Paulsen og resten av troppen var å skille massene ved hjelp av Sisuer og ved å danne en sperrelinje. Fenriken husker tilbake på opplevelsen som svært truende og fryktinngytende. - Det hele var bare et stort virrvarr. Bygninger og biler stod i brann, albanere herjet rundt i gatene mens serberne stod på siden og i husene rundt. Våpenskudd ble avfyrt fra begge kanter og vi befant oss midt i kryssilden. Det var ilddåp så til de grader. Lignende scenarier har jeg tidligere bare opplevd på film, og det var


Fremdeles haglet det med stein og gjenstander. Plutselig kjenner Paulsen at noe treffer han hardt i kneet. nettopp slik det føltes som om det var. Heldigvis så blir man i slike situasjoner svært fokusert på oppgaven man skal gjøre og vi handlet akkurat slik som vi hadde trent så mye på, bemerker han mens han tenker tilbake på den grufulle kvelden.

Kule i kneet Sperrelinjen bestående av et ryddelag og mannskap i massetjenesteutstyr greide å presse tilbake massene sakte men sikkert. Fremdeles haglet det med stein og gjenstander. Plutselig kjenner Paulsen at noe treffer han hardt i kneet. - Jeg kikker ned for å se hva som traff meg og jeg mener at jeg ser en stein falle og går ut ifra at det er denne som er årsaken. Jeg fortsetter med tilbakepressinga men kjenner nå at beinet ikke fungerer som det skal og smerten begynner å kjennes. Jeg ser ingen annen mulighet enn å trekke meg tilbake for å la saniteten kikke på skaden. De undersøker det blodige kneet og oppdager et sår uten at jeg da visste at jeg hadde blitt truffet av ei kule, noe de oppdaget tre dager senere. Der og da vil jeg bare komme

meg tilbake til sperrelinja men blir bare nødt til å konstatere at beinet er umulig å gå på så jeg blir lagt inn i en pansret MB 290 for å bli sendt tilbake til Lebane, forteller han. Tre dager senere blir han sendt til det tyske feltsykehuset i Pritzren hvor han blir liggende i en uke for å bli behandlet mot infeksjoner i såret. Kula som traff ham viste seg å være en 7,62 millimeter fra et gammelt jugoslavisk våpen kalt Zastava.

Ettertiden Etter sin tjeneste i KFOR så bestemte fenriken seg for å ta seg jobb hjemme i Norge som troppsbefal på Gardeskolen på Heistadmoen. Over et halvt år har passert siden hendelsen inntraff, men Paulsen forteller at det står meget bra til med helsa og at han ikke har merket noen fysiske hindringer. Han vil avslutningsvis berømme treningen som ble gitt i forkant av sammenstøtene i Kosovo. - Jeg har sett at den massetjenestetreningen som blir gitt her i landet virkelig fungerer. Og det er viktig at vi har den tryggheten når vi blir sendt på slike oppdrag, avslutter han.

Paulsen opplevde situasjonen som kaotisk og ukontrollert. Foto: FMS (Arkiv)

www.garden.no - 23


Trusler mot GSM telefonbruk

Jeg ser Det er ikke sikkert at alle lesere av Gardisten kan huske hvor Hi-tec det var å ha en far som hadde mobiltelefon montert i bagasjerommet på bilen, og hvor ringeskiven var plassert i midtkonsollen bak giret. Man måtte anrope sentralen og be om å bli koblet over til mottaende abonnent. Ofte var de få linjene opptatt og man måtte vente på ledig linje. Flere vil kanskje huske menn i dress som verdensvant og med stolte rykninger i munnviken kom bærende på en tikilos mobiltelefon med hank i den venstre hånden, og telefonrøret med spiralledning ført opp til øret med den høyre. Det handlet ikke om å være diskret; Man hadde penger, og det skulle vises frem. Så kom vekten ned i et par kilo og vi fikk den integrerte NMT 450 telefonen med tastatur, antenne, mikrofon og høyttaler i samme enhet. NMT 900 systemet kunne by på lavere vekt og en størrelse som med god fantasi kan minne om telefoner vi selv kan ha eid. Denne grove skissen over mobiltelefonens utvikling fører oss fram til dagens standard: GSM nettet.

Tekst: Jan Terje Bakler Kaptein/Prosjektoffiser i Link 16 Foto: GMS-arkiv

Trusler mot GSM telefonbruk Den enkleste og mest utbredde formen for GSM kriminalitet er faktisk romavlytting. Det er faktisk ikke tillatt å lytte til

24 - www.garden.no

andres private samtaler, men mange tenker seg ikke om hva de sier når de sitter i telefonen på T-bane, café, går på menneskefylte steder eller når de tror de er alene. Som regel er ikke dette noe problem, men for de som ikke ønsker å dele informasjonen med andre kan det være uheldig å bli avlyttet. Avlyttingen kan skje ved at noen som ønsker å kartlegge deg gjennomfører en spaning og oppholder seg innen hørselshold. Den litt mer avanserte formen for avlytting er å bytte ut batteriet ditt, eller sågar hele telefonen med en "identisk" modell, som er litt modifisert. Batteriet kan inneholde en sender som overfører samtalene til en tredjeperson. "Byttetelefonen" kan inneholde lytteutstyr som gjør den samme jobben. Her finnes det også flere teknikker som jeg ikke ønsker å gå inn på ettersom de ikke er gjengitt i offentlige kilder, men de øvrige teknikkene er tilgjengelige via internettbutikker for en relativt lav pris. Videre finnes det utstyr som lar tredjepersoner fjernstyre en mobiltelefon, dvs. skru sender/mottaker av og på slik at man kan avlytte en telefon som for eksempel ligger i lommen din, og som du trodde var avslått. Dette koster noen tusenlapper og krever at du kjenner til noe mer om vedkommendes mobiltelefon. Dersom du kjenner til hvor vedkommende befinner seg, kan en "GSM scanner" plukke ned samtaler fra eteren dersom den er innen rekkevidde. Tyveri av mobiltelefoner er svært utbredt og kan gi et utvalg gevinster for tyven. Først har man telefonens egenverdi for videresalg, men telefonen kan også manipuleres på ulike måter. Man kan som før nevnt bytte ut deler for å gjøre den avlyttbar og fjernstyrt, men man kan også stjele IMEI og SIM nummer, og deretter levere telefonen tilbake. Hvis dette gjøres

slik at du ikke vet om at telefonen har vært ute av din kontroll, så kan du få noen uventet høye telefonregninger ved at andre ringer på din bekostning med sin egen telefon. Det verste er egentlig ikke å få en høy regning på noen tusen. Da stenger du kanskje SIM kortet. Verre er det hvis du blir tappet noen hundrelapper i måneden over noen år. Enkelte nettverksoperatører tilbyr posisjoneringstjenester. Man kan abonnere på opplysninger om hvilke basestasjoner ditt eget abonnement har vært innom og til hvilke tider. Slik kan man følge telefonens bevegelser. Dette er sikkert bra for noen, men kanskje ubehagelig hvis andre fikk tak i slike opplysninger om deg. Mange teknikker gjør det mulig for andre å få tak i slike opplysninger, men det innebærer enten ID svindel, datahacking eller "muldvarper", dvs. utro tjenere som selger opplysninger fra arbeidsgiveren svart. Det finnes tilfeller på dette i Norge også. Det siste momentet jeg vil ta opp her er betalingstjenester via GSM. Det er i dag mulig å betale for kinobilletter, lade opp kontantkort og mye annet via mobiltelefonen. På samme måte som med kredittkortsvindel kan man svindle med GSM betaling. Andre kan, dersom de har hatt tilgang til din telefon over kortere eller lengre periode, få deg til å betale for sine egne kjøp uten at du vet det. Utviklingen av GSM scannere har kommet langt, og det er ingen grunn til å tro at den vil stanse opp. Scannerne dekrypterer og leser av all informasjon som er tilgjengelig fra din telefon.

Sikker bruk av mobiltelefon


Jeg vil gjerne dele noen av de metodene jeg har lært om GSM sikkerhet med dere

deg! Selv om jeg sikkert kunne skrevet en liten bok og tjent masse penger på denne informasjonen, er jeg ikke alene om å besitte den. Jeg har faktisk ikke tenkt en eneste original tanke i denne artikkelen. Alt jeg har skrevet er tilgjengelig via litteratur og på Internett. Jeg vil gjerne dele noen av de metodene jeg har lært om GSM sikkerhet med dere, for om mulig å gjøre mobiltelefon hverdagen deres litt tryggere. Jeg burde egentlig ikke kalle dette avsnittet for "sikker mobiltelefonbruk", jeg burde skrevet "sikrere mobiltelefonbruk". Først og fremst; tenk gjennom hva du snakker om på telefonen, og vurder hvem som kan høre deg. Ikke prøv å snakke i koder dersom du snakker om noe som andre ikke bør høre. Dersom du spontant finner opp disse kodene vil du bruke kodeord som den i andre enden må kunne forstå, og dermed er faren overhengende for at lyttere også vil forstå hva dere snakker om. Dette har jeg erfart fra min treårige sønn som nå forstår hva "ice cream" og "kald pinne" betyr. - Ha alltid kontroll på telefonen din. Ikke legg den fra deg uten at du har øynene på den. En ting er at man ikke vil ha den stjålet, men dersom noen vil fikle med den, så tar det ikke lang tid å bytte ut et batteri eller deksel. Gjør gjerne telefonen din spesiell, eller gjenkjennbar blant like telefoner. - Bruk PIN kodesperre. Selv om det er brysomt å taste den firesifrede koden ofte, kan det være det som redder deg inntil du får sperret kortet. Blir telefonen stjålet eller mistet, så meld den stjålet og få den sperret hos nettleverandøren. En kollega fikk nettopp en regning på 8000,fordi det tok noen timer før han rakk å sperre telefonen etter at den ble stjålet. - Anmeld tyveriet til politiet, selv om du

har mistet telefonen. Da kan du sperre selve apparatet på IMEI nummeret. Dette gjør at "finneren" eller tyven ikke kan nytte telefonen med et annet SIM kort. Jeg har hørt meldinger om at enkelte lugubre aktører klarer å knekke IMEI sperren på stjålne telefoner, og omprogrammere disse. Flere meldinger på nettet tyder på dette, og at det nå er mulig å fjernstyre denne omprogrammeringen. - Slå av telefonen om natten, når du ikke skal bruke den på en stund, eller når du sitter i møter. HUSK FOR ALL DEL Å TA UT BATTERIET!!! Tar du ut batteriet vil du gjerne se om noen har tuklet med det, eller byttet det ut. Dessuten vil ingen kunne fjernstyre og fjernavlytte en telefon uten strøm. Det kan også være en god regel å sjekke at IMEI nummeret som står på telefonen under batteriet, faktisk stemmer med IMEI nummeret på kvitteringen eller esken til telefonen. - Hvis du bruker kontantkort bør du være forsiktig med hvor mye penger du har på det. Det er bedre å fylle mindre summer litt oftere. Da blir et tyveri, tap eller svindel litt mindre surt. Har du et vanlig abonnement bør du undersøke om nettleverandøren tilbyr en beløpsgrense, slik at du f. eks ikke kan ringe for mer enn 3000,- i måneden. Dette kan også være greit for ens privatøkonomi. - Dersom du ikke vil legge igjen informasjon om hvor du beveger deg; legg igjen telefonen hjemme, eller ta ut batteriet. Husk at du også bør betale kontant for varer og tjenester ettersom kredittkort og betalingskort også kan spores, ref. artikkel i tidligere utgave av Gardisten. - Den ekstremt paranoide vil kunne skaffe seg en GSM detektor, som gir utslag dersom det befinner seg en GSM telefon innen rekkevidde. Husk i så fall at dette er

kommersiell vare og man kan vel ikke være helt sikker på kvalitet og sikkerhet. Avsluttningsvis som en kuriositet kan jeg nevne at det i samarbeid med en sivil leverandør har blitt utviklet en kryptert GSM telefon som er godkjent for HEMMELIG. Telefonen heter NSK 200 SECTRA og benyttes blant annet av departementene, forsvaret og politiet. Den har to svakheter; man kan kun snakke sikkert mellom to SECTRA telefoner, men man kan ringe fra SECTRA til alle telefonnumre, og den kan forsatt posisjoneres. For spesielt interesserte finnes mer informasjon om denne telefonen på Internett. Noen linker (ikke alle er like seriøse!) http://www.mailmeclub.com/GSM/ http://www.endoacustica.com/spy_telephone.htm http://www.shoghi.co.in/off_the_air.htm http://www.ericsson.com/services/tems/support/investigation/sup_ti_gsm_swhw.shtml

www.garden.no - 25


Det er ikke mange som har strengere strengere kontroll av romvask enn gardistene på Huseby

Nå har vi vaske gølve har knyti slips Garden tester mopper

Alle moppene ble testet med våtklut på et svært skittent gulv:

Det er ikke mange som har strengere kontroll av romvask enn gardistene på Huseby - i alle fall ikke i militær sammenheng. Og hvem andre er bedre til det å teste de nye wünder-moppene som forskjellige firmaer skryter opp i skyene? Nå som jula nærmer seg, med alt det innebærer av vask, hvorfor ikke teste om disse moppene gjør samme nytte som de "gode" gamle vaskefillene.

Før

Etter

Tekst og foto: Anders Granlund,

Jif Mopp Startpakke Veil. pris: cirka kr. 200,+ kr. 119,- for mikrofiber våtmopp og kr. 55,- for tørrmopp. Pluss: Godt skaft, stor vaskeplate. Praktisk innpakking Minus: Vi kunne ikke finne noe minus med denne moppen Jordan duo (Vaskekost og mopp i ett) Veil. pris: cirka kr. 200,+ kr. 60,- for gulvklut Pluss: Solid skaft. Billig. Minus: Spesiell å vaske med - hadde ikke vaskebrett-funksjonen som de andre moppene hadde. Jordan Proff Mopp Veil. pris: kr. 429,Pluss: Godt og solid skaft. Relativ billig. Minus: Lite vaskebrett, som gjorde at moppen ble litt vanskelig å håndtere.

Tekst: Sindre Myhrhagen, Gardens Mediesenter

Nå står jula foran oss. For mange betyr det sosialt samvær med familie hjemme. Dette samværet sirkles ofte rundt mange, og svært store, måltid mat. Når man da dukker opp igjen etter jule og nyttårsperm er det

26 - www.garden.no

Konklusjon: Av alle moppene vi testet, kom Jif sitt bidrag best ut. Den hadde et solid skaft som man også kunne justere lengden ved hjelp av teleskopfunksjon. Vaskeplaten er stor og bred, og kluten suger seg godt til underlaget. Rett og slett enkel og grei å jobbe med. På delt andreplass kom moppen fra Sini og Jordans Proff Mopp. SINI moppen har en stor og bred vaskeplate. Minus på denne er skaftet som er alt for mykt, men også SINI leverer teleskopstenger som også er kraftigere. Jordan Proff Mopp er relativt billig og den hadde et godt skaft. Minus med denne moppen var at vaskebrettet var for smalt slik at den var vanskelig å manøvrere. Jordan Duo, som er vaskekost og mopp i ett, er nok bedre å bruke som vaskekost, men ettersom dette var en mopptest kom den ikke veldig godt ut. Så da gjenstår det bare å gratulere Jif Mopp startpakke med seieren.

Gardens Mediesenter

Hold gardeformen i jula!

SINI mikromopp Veil. pris: cirka kr. 500,Pluss: Stor vaskeplate Minus: For mykt skaft slik at man ikke får skrubbet gulvet godt nok. Dyrest i testen.

ikke sjelden at gardebeltet må justeres ut ett hakk eller to. Her kommer ett par tips til hvordan man greier å holde formen i jula. Når Gardisten spør idrettsoffiser Frøland

om noen tips for å holde formen i jula har han


Knyt slips som gardistene

, å vi

Slik knyter du slips En god slipsknute hører til en velkledd gardist. Men det er allikevel ikke alle som er helt fortrolig med hvordan man faktisk knyter en god slipsknute. Grunnet stor pågang vil vi her gi en innføring i hvordan knyte den doble windsor-knuten. Tekst og foto: Øystein Dahl og Anders Granlund, Garden Mediesenter

1. Kortenden på slipset legges over venstre skulder. Her justerer du lengden. Kortenden bør være i høyde med øvre del av magen.

2. Langenden krysses over kortenden. Hold fast i knuten med høyre hånd.

3. Slipset føres så under kortenden og opp mellom slips og krage.

6. Langenden føres opp på høyre side. Slipset træs så ned på innsiden av slipset rundt halsen på høyre side. Vrangsiden kommer nå frem.

7. Stram til

8. Langenden føres så over til venstre side på fremsiden av knuten.

først en formaning å komme med: - I jula er det viktig å kose seg. Det er lov å spise god mat, og hygge seg. Så får vi heller ta resten av året i bruk for å trene det av oss igjen. Men han vil påpeke at det er lov til å tenke lurt, og prøve å ikke tape seg altfor mye i jula. Store julemiddager med ribbe, svor, pinnekjøtt og steik er det nok kalorier i. Men det er godt. Det er allikevel fornuftig for noen å f. Eks av og til velge en light versjon av brusen. - En ½ l. Cola inneholder ganske mye sukker, og dette kan lett legge seg ugunstige steder på kroppen. I tillegg er det vel også kjent at i årets siste to uker går det unna med julebrus, marsipan og julekaker. Tren litt - Jeg vil igjen presisere at det er lov til å kose seg i jula. Ingen skal gå rundt og være redd for å spise godt når det først er jul. som ett eksempel nevner han at en god julemid-

4. Stram til.

5.Langenden føres så bak knuten. Den skal nå peke mot høyre og vise vrangsiden ut.

9. Før så slipset opp 10. Slipsenden skal nå gjennom kortenden av slip- tres ned igjennom knutens set på venstre side mellom front. Stram til. Ferdig. slips og krage.

dag inneholder ca 1500 Kc. Dette vil ta en gardist 15 timer på vakt å få av seg igjen. Det vil ta 3 timer med lett jogging, og 1 time med intensiv løping. Og det er bare ett måltid. - ett godt forslag er å ta seg en treningsøkt annenhver dag. Ut å løpe, langrenns-ski, snowboard, mulighetene er mange i vinterhalvåret. - Mange får såkalt brakkesyke når jula kommer. Det blir bare julemat og godteri hele dagen, og folk blir stort sett sittende inne og se på TV. For de gardistene som er på vakt er dette ekstra viktig.

- Når man får i seg så mye god mat, og i tillegg blir stående så mye i ro på vakt er det lett å bli litt av. Hvis man da i tillegg tilbringer resten av tida på kube med TV og film kan man lett bli litt ukonsentret. Hvis man da kommer seg ut en tur for å klarne opp hjernen litt vil det hjelpe godt på. Idrettsoffiseren vil i tillegg minne om at treningsrommet er åpent alle dager i hele jula.

www.garden.no - 27


Nå er begge mesterskapene avsluttet og Kaspersen ser seg noe skuffet over resultatet. - I praktisk pistol endte jeg på en 104. plass av 360. Dette var et mesterskap som gikk etter forventningene ettersom ambisjonen var rundt 100. plass. I motorsag-VM for lag endte det ikke like bra. Etter fire øvelser så det ut til å gå mot medalje, men så bommet vi totalt i siste så det ble med en 14. plass av 36 deltagende lag. Dette må sies å være en stor skuffelse, forteller han.

Skuffende VM for Kaspersen Tekst: Øystein Dahl, Gardens Mediesenter I forrige nummer av Gardisten hadde vi en tosides artikkel om Fenrik Henning Kaspersen som skulle delta i VM og EM i henholdsvis Praktisk pistol og Motorsag.

Toten Skvadron På dagtid jobber Gardist Ole Mathias Vik på mediesenteret i 1. Gardekompani. Men så fort arbeidsdagen er ferdig setter han seg ned med diverse musikkprogrammer og notatblokken sin. Når "Mattjas" kommer hjem til Toten på perm, samler han gjengen og er klar for å lage hip hop på Totenvis!

Tekst: Sindre Myhrhagen Gardens Mediesenter

Gardens julenisse Tekst: Hans Marius Jacobsen Foto: GMS arkiv

Mattjas produserer alle instrumentalene selv. Til disposisjon har han blant annet et orgel, platespillere, pc og munnharpe! De er totninger ( Mattjas, Spira og droogis ) som lager hip hop med rap på morsmålet. Medlemmene har drevet med prosjekter før, men de samlet seg sommeren

perioden har han tjenestegjort som formann, styremedlem og kasserer i foreningen. Som ansvarlig "nisse" for jul - nyttår og påskevaktene ved Gardens vaktsteder har han i en årrekke gjort vaktbelast-

Ernst Rolf Asplund er en gardeveteran mange kjenner til. Hans engasjement og innsatsvilje gleder blant annet gardister på vakt i jul, nyttår og påske. Blant gardistene er han kanskje best kjent som avdelingens egen julenisse! Asplund har i nærmere 37 år vært medlem av Drammen og omland Gardistforening, i dag Buskerud Gardistforening. I denne

"Løp og kjøp" Du føler at H M Kongens Garde er inne i stua di, når du setter på den nye dobbelt cd, "Royal Spirit". På mange måter er dette en klassisk Garde CD på sitt aller beste. Albumet åpner med et smell i form av "Arnhem".og stopper ikke før du har hørt Childrens Anthem som er den siste.

Øystein Dahl, Gardens Mediesenter

28 - www.garden.no

2002. De har opptrådd på klubber og forskjellige arrangementer rundt omkring i Mjøsregionen og Oslo. De har også spillt inn noen demoskiver i studio hos Radio+ Gjøvik, og på Rough Records i Oslo. De driver for tiden med sin nye demo kalt "God rotbløyte" (= god jord å så i). Der de blant annet har en remix av Vazelina`s "Blålys". - I tillegg til hip hop hørte vi mye på Vazelina Bilopphøggers i barndommen. Så det var jo en ære å ha selveste Viggo Sandvik hjemme i stua foran anlegget mens han nikka på huet etter remixen vår. Nå blir nok a mor å`n far stolt! Du kan finne noen av Toten Skvadrons låter på urørt.no, og vurdere resultatet selv!

ningen for gardistene i høytiden enklere. - Fra Gardistforeningene og Norges Gardistforbund har vi alltid hatt med noe godt til gardistene i disse høytidene. Dette er ikke noe "One man show". De årene jeg har holdt på har alltid min kone vært med. Og har ikke kjøringen alltid gått etter planen fra HMK Gardes side, har vi ordnet dette selv, forklarer Asplund. - Noen gardister er "kjekke" i den forstand at de synes det er greit å være hjemmefra i sådanne stunder, andre tar det mer tungt. Da er det greit å se at en noen ganger kan være til oppmuntring, bemerker veteranen.

Når Gardens Musikktropp gir ut cd snakker vi som vanlig om korpsmusikk av aller beste merke. Det er ikke uten grunn at akkurat Gardemusikken har utmerket seg over hele verden som noen av de absolutt fremste representantene innenfor sjangeren. I fjor ble vi servert en enkel cd kalt "The Ambassadors" som fikk gode skussmål av både kritikere og publikum. I år har de gjort det

Royal Spirit The Band of His Majesty the King’s Guard - Norway Conductor: Major Kjell Martinsen


Kjøkkensjefen lover at maten i jula blir litt bedre enn panert sei og lapskaus

Gar distenes jul! De aller fleste gardister kan juble høyt den 17. desember når julepermen begynner. Men de som må gå vakt skal ikke lide noen nød. God mat, aketur, kalender og annen underholdning er bare noen av de tilbudene gardistene vil få som erstatning for en julefeiring hjemme.

Tekst: Sindre Myrhagen, Gardens mediesenter Foto: GMS-arkiv Hans Majestet Kongens Garde er operativ 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, 365 dager i året. Dette betyr at det står gardister på Slott,Skaugum, Akershus og i leiren også julaften. Men jul, det skal de jammen få! Det begynner med, som seg hør og bør,julekaleder allerede 1. Desember. Her har vi skaffet fine premier, sier Velferdsoffiser Solskinnsbakken. Uten å nevne for mye kan jeg jo nevne klær og billetter til f. Eks stand-up på Latter nede i byen. Videre skal vi servere gløgg, pepper-kaker og annet snacks på velferden i jula. For å sette prikken over Ien skal det selvfølgelig tennes juletre. Det skal rett og slett bli litt julestemning i garde-leiren.

Julaften Julaften skal heller ikke foregå på ett stille kuberom med Simpsons på TV3. I lunsjen er det den obligatoriske julegrøten med mandel i. Premie til mandelfinneren loves også bort. Videre holdes det en tradisjonell julegudtjeneste i kapellet kl 16.00 og varer frem til 16.45. Så går man rett til god tradisjonell julemiddag med påfølgende gange rundt juletreet og julesang. Etter dette kommer kompanisjef for 2. kompani, Kaptein Grønning og deler ut julegaver til alle gardistene. Nærmere julekosen med familie er det vel vanskelig å komme. - Vi kjører også ett opplegg med film og hygge etter dette, sier Solskinnsbakk. I år viser vi Flåklypa Grand Prix.

Ikke kjedelig romjul Aketur i romjula skal de også prøve å få til. - En dag i romjula arrangerer vi transport til akebakkenKorke-

igjen, og denne gangen flesker de til med en dobbelcd bestående av både nytt og mer kjent materiale. Til sammen teller vi 26 spor med kvalitetsmusikk fra Garden. Innholdet er gjennomsyret av kvalitet fra A til Å men hvis man allikevel skal trekke frem noen høydepunkter må det bli den norske trompetisten Jan Magne Førdes to innledende komposisjoner. Bruremarsj kan allerede betegnes som en ekte norsk "evergreen" og

trekkeren dersom denne har åpnet. Her vil gardistene kunne låne kjelker av velferden og renne av gledens lyst. Så har vi Scaniaer som står og kjører transport for gardistene opp igjen, sier Velferds assistenten. Dette er en dag som garden har brukt før med stor suksess. Selvfølgelig holder også velferden oppe alle dager i jula. Vi driver vårt daglige velferdstilbud alle dagene. Gardister som vil låne frilufts utstyr, film, Playstation 2 og spill skal få låne dette. Vi skal også sørge for at det blir litt julehygge i kantina med film hver kveld. Samtidig skal de prøve å arrangere transport til Tryvann for ski og snowboard entusiaster. - Vi prøver å få til en transport slik at de som vil kan få muligheten til å få stått litt på ski, sier Idrettsoffiseren. Han presiserer at dette enda ikke er helt i boks. Velferden er her for å gjøre det så koselig som mulig for de som må på vakt i jula.

Etegilde Kjøkkensjefen lover at maten i jula blir litt bedre enn panert sei og lapskaus. - I jula byr på vi det aller, aller beste. Lunsjen er den vanlige paradelunsjen, med laks, roastbeef og alt som hører til. - I tillegg har vi ett eget bord hvor vi har sylte, lammerull og alt det andre som hører julen til, sier kjøkkensjefen På middagsmenyen står ribbe, pinnekjøtt, kalkun og alt man ellers kunne tenke seg. - Vi ommøblerer i tillegg kantina. For å få det litt triveligere setter vi bordene sammen til langbord. I tillegg er det flere mindre bord med kaffe, marsipan og juelgodteri. - En annen ting jeg gjerne vil få presisere er vi kjører skikkelig julemat, med steik og det hele ut til vaktstedene. Står man på post 5, Skaugum julaften, skal man likevel få seg en skikkelig julehygge.

Gardistene rimelig fornøyd Når vi spør gardistene fra 2. Kompani hva de synes om å gå vakt i jula er det litt blandede følelser. - Jeg tror det blir litt spennende, sier gardist Cato Foss. Men selvfølgelig vil jo ingen bytte vekk jula sammen med familien og dama, fortsetter han. Rune Salvesen er like enig. - Det å gå rundt her i jula er ikke akkurat det jeg gleder meg mest til. Jeg synes i alle fall at vi burde få litt ekstra perm siden vi faktisk går vakt i jula. Når Gardisten så forklarer dem hvilke velferdstilbud som skal være tilgjengelig snur de litt i døra og optimismen skinner plutselig litt mer gjennom. - Aketur i korketrekkeren hørtes veldig kult ut, utbryter Salvesen. Det er i alle fall veldig bra at når vi først må være her i jula, at faktisk velferden stiller opp og gir oss noen tilbud, avslutter Foss.

Da gjenstår det vel bare for Gardisten å ønske de vakthavende gardistene God Jul og ett Godt Nytt År!

Nyttårsaften Etter denne oppvartningen er det ikke sikkert 2. Kompani vil bli tredd av vakt, men må man, så må man. 28. desember, når 5. Kompani overtar er det fortsatt litt krutt igjen i velferden. Nyttårsaften feires her på Huseby som alle andre steder. Denne dagen har en ekte real nyttårsmiddag med alt som man kan drømme om. I tillegg har velferden kjøpt inn fyrverkeri som vil skytes opp utenfor kantina ved inngangen av 2005.

Garden greier å male ut de velkjente tonene slik at det føles friskt samtidig som de bevarer den nydelige klassiske melodien. Også Førdes stemningsfulle, Domen utføres her på glimrende vis.

Gardens utgivelser. Ikke tenk noe mer på det, denne plata må befinne seg i enhver ekte musikkelskers cdsamling. Årets julegave til de du er glad i !

Konklusjonen må bli at Gardens Musikktropp igjen har levert varene og vipser fram et album som trygt kan plasseres i hylla de sammen med resten av

www.garden.no - 29


Erfaringene i mer moderne krigføring er at et urbant operasjonsbilde kan være fleksibelt - skremmende fleksibelt.

Sibo HUSEBY: SIBO handler om mer enn bare strid. Og bebygde områder er ikke bare nakne betonghus. Gardens 4. Gardekompani mestrer et vanskelig handverk. Tekst: Løytnant Kristian Krohg-Sørensen, Hærfra og Torgeir Haugaard, FMS (foto)

For alle som er inne i terminologien, er SIBO et begrep som vekker visse assosiasjoner. Forkortelsen står for strid i bebygd område, og assosiasjonene går gjerne i retning av et scenario der en gjeng tungt bevæpnede soldater stormer et betonghus med maksimal ildkraft og masse skrål. Men begrepet SIBO er egentlig litt misvisende, skal vi tro kaptein Jan Fredrik Geiner, Kompanisjef for 4. Gardekompani.

30 - www.garden.no

Hele spekteret - SIBO er et litt gammeldags begrep, fordi det langt fra alltid er snakk om strid. Typisk for de operasjonene vi ser ute i verden, er at områdene gjerne er byer i en utrygg fredssituasjon. I slike sammenhenger må soldatene beherske hele spekteret, alt fra såkalte sosialpatruljer via søk og sikring til fullskala strid, sier han, og mener derfor at den amerikanske betegnelsen MOUT - Military operations in urban terrain er mer rettledende. - Likevel er jo amerikanerne de som har best erfaring med den mer gammeldagse stridsformen som vi har sett brukt i Irak, med flybombing, artilleristøtte og direkte gatekamper, legger han til. Tidligere var det nettopp denne Stalingrad-inspirerte stridsformen norske soldater også ble trent i. Storming av hus, systematisk rydding av kloakkanlegg, og terping på å gjøre en bygning til en uinntagelig festning av skjulte forsvarsverk og skarpskytterstillinger. Erfaringene i mer moderne krigføring er at et urbant operasjonsbilde kan være fleksibelt - skremmende fleksibelt. Truslene er vanskelige a identifisere, en må normalt ta hensyn til sivile, og operasjonsområdet trenger ikke nødvendigvis være en bygning; det kan like gjerne være en overfylt gate, en markedsplass eller en forsyningsakse gjennom et bebygd område. Det er ikke lenger tatt for gitt at området kan forbekjempes med artilleri og at rommene i en bygning kan ryddes med splinthåndgranater. Slagmarken er flyttet inn i bymiljøene, fiendebildet er ofte vanskelig a få oversikt over, og ikke minst er det ofte sivile a ta hensyn til.

“ Å operere i et bebygd område er krevende. “ Krevende på en annen måte enn a grave ildstillinger i skogen og ta ut høyre og venstre begrensning. Høydedimensjonen er en ekstra trussel, i tillegg til ekstremt korte og lange stridsavstander og en stor grad av usikkerhet rundt hva som venter bak neste vegg. Et urbant miljø byr på utfordringer av en helt annen art, og stiller enorme krav til den enkelte soldats situasjonsbevissthet og ikke minst til lagføreren, som utgjør byggestenen i stridsformen, sier Geiner.

Grundig arbeid På en nedlagt skole i Bærum øver 4. Gardekompani SIBO-drill. Soldatene er iført brannsikre hetter og briller, og stiller gjengvis bak hverandre. En korridor i bygget skal sikres, det vil si at laget må ga systematisk oppover korridoren, åpne alle dører og få kontroll i alle rom. Eventuelle trusler uskadeliggjøres rutinemessig og effektivt. Drillene legger vekt på systematikk og raskhet, men det er viktig at arbeidet gjøres grundig. Dessuten er styrkebeskyttelse avgjørende. Øvelsen er intens. Bak brillene leter oppspilte øyne i alle retninger for a finne skjulte trusler. Dørene åpnes raskt, munningene på våpnene rettes mot alle hjørner og kroker. Det handler lite om actionfilm-aktig storming og ukontrollerte skuddsalver, men mest om presisjon, grundighet, samarbeid og raske vurderinger. Ingen skriker og brøler, meldingstjenesten går gjennom tegn og kontrollerte ordre. Snart har laget søkt gjennom hele kor-


SIBO handler i stor grad om innøvde driller. ridoren og oppnådd kontroll. Instruktøren gir en kjapp tilbakemelding. - Vi kjører drillen fra begynnelsen. Dere trenger ikke gå sa raskt fram, det er viktigere at dere har fullstendig kontroll på situasjonen. Lagfører, du styrer tempoet!

Må varieres SIBO handler i stor grad om innøvde driller. Det er utarbeidet driller for mange situasjoner, som entring av rom, sikring av korridor, håndtering av trussel, handling ved kontakt, forflytning i mørket og mye annet. Minst mulig skal overlates til tilfeldighetene, og alle i laget skal vite nøyaktig hvordan en situasjon skal handteres. Likevel er det umulig å forberede seg på det brede spektret av situasjoner som kan oppstå. - Derfor er SIBO sa krevende tjeneste for en lagfører. Det er lagføreren som må ta beslutningene i forhold til situasjonene som oppstar. Vedkommende må ha tilstrekkelig med lederegenskaper til å styre laget sitt slik at de opererer fornuftig i forhold til situasjonen, forteller Geiner. Han mener derfor det er viktig at øvingsfasilitetene innbyr til variasjon. - Slik det har vært før, har vi hatt tre SIBO-anlegg til rådighet over hele landet. Nå har vi endelig fatt en større SIBO-landsby på Rena, som er mer variert med forskjellige hustyper, og med mer vekt på gater, torg og veier. Likevel har vi størst utbytte av treningen når soldatene ikke kjenner området i det hele tatt. Kjenner soldatene et sted for godt, mister vi mye av det vesentlige i treningen, sier han.

Øver i Osloområdet Derfor har 4. Gardekompani lagt mye vekt på a få tak i øvingsfasiliteter på egenhand. Hittil har to nedlagte skoler i Oslo-området vært skueplass for SIBO-øvelser i Gardens regi. Likevel har kompaniet ennå ikke trent sammen, eller løst oppdrag sammen med andre avdelinger, slik planen er. Tidligere i år ble det utarbeidet et utdanningsdirektiv for SIBO. Direktivet ble laget av Skyte- og vinter-

skolen for I n fa n t e r i e t , som ble nedlagt i høst. SIBO-kompetansen i Hæren er nå spredt over flere avdelinger, og utdanning i SIBO er for lengst lagt inn for de fleste avdelinger. Likevel finnes det i dag ingen spesielle fagmiljø som ivaretar kompetansebygging innen denne operasjonsformen. - Vi er opptatt av å bygge videre på det utdanningsdirektivet som finnes, og prøve ut nye løsninger. Men den tjenesten vi driver, er tilrettelagt Gardens oppdrag, som går på kongevakthold og sikring av nøkkelpersonell, sier Geiner. Et typisk oppdrag for SIBO-kompaniet kan være å sikre området rundt en bygning der en eller flere nøkkelpersoner skal hentes ut. Eskortekompaniet besørger selve hentingen og transporten, men også under transport kan SIBO-ressursen brukes til å handtere oppdukkende trusler, oppklare sårbare deler av aksen i bebygde områder, og legge press på en eventuell trussel slik at eskortekjoretoyene kan fortsette. Ved endepunktet kan det også være behov for å oppklare og sikre området. Her kan Gardens lette infanterikompani tas i bruk, og støtte SIBOenhetene med jegerkapasiteter og pansrede kjøretøy. . - For Garden er det logisk a operere i et urbant miljø. Bebygde omgivelser er vårt operasjonsområde, uansett om vi opererer innenlands eller bidrar med a sette avdelinger på beredskap for å

oper e r e u t e n lands, sier Geiner.

www.garden.no - 31


Et hav av tilbud et par stoppesteder unna

Ingen grunn til å kjede seg At velferdstilbudene for gardistene er mange, det er det ingen tvil om. Med musikkrom, treningshall, trimrom og kantine på leiren, og alt det byen kan tilby bare et par stoppesteder med tbanen, skulle det ikke være grunn for å kjede seg på kveldstid og i helgene.

Tekst og foto: Anders Granlund/GMSarkiv, Gardens Mediesenter Etter lange dager med tjeneste på vaktstedene og i leir, er det kanskje godt å bare slappe av på kubene med en god film på tvn, og chips og cola på bordet. For de litt mer sosiale har gardistene en flott kantine å benytte seg av - både det å få seg en matbit, spille biljard, surfe på nettet eller se på tv på storskjerm. For de som fortsatt har igjen energi og overskudd kan boltre seg i styrkerommet eller i treningshallen. Huseby ligger dessuten flott til med en del skog og områder hvor de ivrigste kan utfolde seg og samle tan-

32 - www.garden.no

ker etter hektiske dager. Fra leiren ser man rett opp på Holmenkollen, hvor mange gardister bruker å jogge eller sykle opp for å kunne nyte utsikten over byen og Oslo-fjorden.

Et hav av tilbud et par stoppesteder unna Man kan vel ikke akkurat skryte av beholdningen på lommeboka, men for de som likevel har igjen penger etter helgens strabaser, finnes det et hav av muligheter i byen. Kino, utesteder, sportsaktiviteter, shopping, paintball, innendørs gokart - ja, alt du kan tenke deg! Visste du at du for eksempel får rabatt på gokartkjøring som gardist hos Harald Huysman Karting (HHK)? Å kjøre gokart kan overhodet ikke sammenlignes med å kjøre vanlig bil.

Kartene har ikke fjæring, bremsene går kun på bakhjulene og bakakselen er stiv. Fartsopplevelsen når du sitter 5 cm over bakken med hjelm, kjøredress og hansker kan nesten ikke beskrives. Den vanligste feilen uerfarne førere, og erfarne for den saks skyld gjør, er å bremse for sent. Det kan selvsagt være fristende å stå på så lenge man kan, men faktum er at dette ikke lønner seg på klokken. " Dette var utrolig moro og gøy, og spenningen lå på topp hele tide, forteller Korporal Kvande etter at transporttroppen i 5. Gardekompani besøkte Harald Huysmann Karting nå i høst. Det kan virkelig anbefales, og det er jo litt spesielt å kjøre innendørs også. " Flere burde virkelig prøve å kjøre gokart, for det gir et utrolig stort kick å dure rundt i opptil 50 km/t. Adrenalinnivået er på topp hele tiden, og man blir faktisk helt mørbanka i henda etter en runde på bare 9 minutter. Vanligvis koster en runde 150 kr, men gardister med gyldig vernepliktskort betaler kun 120 kr for en runde. Og lørdager etter 18:00 koster det kun 60 kr for gardister per runde. Når gokartbanen kun ligger cirka en halvtime unna leiren med kollektiv transport, skulle det ikke være i veien for å ta turen - enten det


Det er godt å komme ut av leieren i blant for å oppleve noe nytt måtte være på ukedagene eller i helgene for de som ikke reiser hjem. - Mandager mellom 21:00 og 23:00 er også et tidspunkt å merke seg. Da er det nemlig kjøring i mørket med bare Black Lights og selvlysene klistremerker på kartene og rundt banen som lyser opp. Men uansett når du måtte ønske å kjøre, husk å ringe for å avtale tid, da pågangen kan være stor her hos oss, oppfordrer daglig leder på Harald Huysmann Karting, Kari Hauge. gang i blant for å oppleve noe nytt, supplerer gardist Kacapor.

Laserbehandling mot kjedsomhet …er slagordet til Megazone, som tilbyr litt ekstra spenning i hverdagen. Der kan man enten prøve et laserspill, som foregår i en 830kvm stor labyrint med mye interaktivitet og effekter, og det er om å gjøre å treffe fienden med laserstråler for å samle poeng. Eller man kan prøve Indoor Paintball som spilles i mørket, noe som gjør adrenalinkicket til en stor opplevelse! På dette spillet kan man kan være inntil 16 personer pr spill. - Både laserspillet og Indoor Paintball er jo på en måte relatert til tjenesten vi driver med til daglig. Man må tenke taktikk hele veien og man får brukt kroppen skikkelig, fortalte gardist Gynnild etter at et par av gutta i 4. Gardekompani var på Megazone. - Det er godt å komme ut av leiren en

“Kanskje en god idé for troppsbefa lene i leiren, å ta med gardistene på en annerledes dag?” - Det ville jo gitt litt ekstra motivasjon til tjenesten, skyter gardist Rossland inn. Uansett hva man måtte prøve på Megazone, gir det et utrolig stort kick. Man får både brukt kroppen fysisk og hjernen må tenke raskt for å unngå å bli truffet. Servicen hos Megazone er upåklagelig, og du vil neppe angre - det kan undertegnede skrive under på!

Havnevik. Og han legger til at det er bare å ringe, så lager vi et ekstra godt tilbud for gardistene.

Tjener penger på si Et annet bra tilbud for gardistene er fritidsjobbene, hvor privatpersoner og organisasjoner i nærområdet kontakter velferden i leiren når de trenger hjelp til noe. Det kan være seg maling av hus, plenklipping, snømåking, flyttejobber eller andre ting som folk trenger hjelp til. Dette er et veldig bra tilbud, som mange gardister benytter seg av for å få litt mer penger å rutte med på fritiden.

- Her på Megazone er det lov å skyte på hverandre, men sikkerheten er veldig viktig å ivareta, sier daglig leder Pål

www.garden.no - 33


Hva er julen uten gode filmer?

Må se den! Bare må se den! Ja, nå har julestria for alvor satt inn i det ganske land og handelsstanden gnir seg i hendene mens menigmann svir av riksdalene på julebord, gaver og alt annet som måtte høre med til en vellykket julefeiring. Men for gardister som tilbringer mesteparten av adventstiden på vakt eller i annen tjeneste kan det nok bli et aldri så lite tiltak å ta seg tid til å la julefreden synke inn. Derfor har vi et lite tips!

Tekst: Øystein Dahl,

heller ikke av den bittersøte sentimentaliteten som kjennetegner de fleste amerikanske filmer i sjangeren. Litt blir det jo, men man har heldigvis latt den største moralske slegga ligge. En knallfilm som vil få deg til å le, men samtidig la julebudskapet krype sakte og sikkert inn under huden.

It's a Wonderful Life (Am. 1946) Med James Stewart. Regi: Frank Capra

Gardens Mediesenter Få med kompisene på rommet i et lite spleiselag. Kjøp inn litt julegodter, a'la pepperkaker, mandariner, julebrus, julekaker etc. Når så dette er gjort så er det bare å rigge seg til foran kopekassa i stua. Fyr opp en skikkelig juleklassiker på skjermen og vi kan love deg at den deilige julefølelsen fra barndommen vil komme krypende. Men hva er da den rette filmen for å få maks uttelling av kvelden. Vi har tatt en kikk på noen av de virkelig obligatoriske godbitene.

Scrooged (Skrudd) (Am. 1989) Med Bill Murray. Regi: Richard Donner Charles Dickens legendariske historie om E b e n e z e r Scrooge er en av de mest kjære og klassiske julefortellingene som finnes. Den er blitt festet til filmrullen et uttall ganger, men i 1989 serverte regissøren Frank Oz den hittil mest originale og morsomste versjonen av filmen. Bill Murray spiller her rollen som den pengegriske og julehatende Tv-mannen som natt til 1. juledag blir besøkt av tre ånder som på hver sin måte lærer han å sette pris på sine medmennesker og den egentlige meningen med høytiden.

Jeg påpekte den beskjedne moral, sentimentalitet og bittersøthet i forrige anmeldelse. Vel, her nærmest drukner vi i akkurat det som jeg på en måte tok fram som "negative" trekk i “Skrudd.” Men uansett så kan man i en slik filmvurdering. Dette er også en av disse filmene fra Hollywoods gullalder da alle produksjonene hadde et litt sånn glossy og drømmeaktig uttrykk og det er nettopp dette som gjør at denne filmen vinner fram som en perfekt oppladning til julekvelden. Denne er rett og slett magisk! James Stewart spiller George Bailey, en mann som ser meget mørkt på livet. Det er juletider men han sliter med et stort lån som han ikke kan betale tilbake. Det hele ser så mørkt ut at han vurderer sterkt å ta sitt eget liv. Men da får han besøk av en engel som viser han hva som ville skjedd dersom han aldri hadde levd. Er du av den sentimentale typen er nok dette en film som vil gjøre inntrykk. Samtidig er det et viktig filmhistorisk dokument for de som måtte være interessert i å se hvordan filmer ble lagd på gamlemåten.

Nightmare Before Christmas (Am. 1946) Regi: Tim Burton

Grunnen til at denne filmen havner øverst på denne lista er at den er den klart morsomste av de evaluerte filmene. Bill Murray er som vanlig helt sjef når det kommer til å spille litt avskyelig og sarkastisk forretningsmann. Filmen overøses

34 - www.garden.no

Denne filmen tar jeg med fordi det er en veldig annerledes og surrealistisk julefilm. Dett er en sær men meget kreativ og morsom film. Hele konseptet går på den klassiske stop-motion teknikken. En vel-

dig tidkrevende prosess som skiller seg ut fra dagens populære og imponerende Pixar og disney filmer hvor alt er laget på data. Denne filmen kan vel egentlig kort beskrives som Halloween møter Jula. Handlingen spinner rundt Jack "The Pumpkin King" Skelleton som er en av de beste skremmerne i Halloween Town. En dag oppdager han en verden utenfor som kalles Christmas Town og han faller pladask for denne feiringen av jul. Prosjektet hans blir nå å få innført jula i Halloween Town, noe som blir en vanskelig jobb. En helt hærlig film fra Tim Burton som er bedre kjent for sine sukksesser som Batman, Beetlejuice og Big Fish. En meget visuell kar som egentlig aldri har laget noen dårlige filmer. Mange regner også denne som en av hans beste. Kanskje ikke den mest tradisjonelle julefilmen, men absolutt en å få med seg!

Die Hard (Am. 1988) Med: Bruce Willis. Regi: John McTiernan Ja, jeg ser faktisk på Die Hard som en julefilm selv om den kankje er bedre kjent som en av tidenes største actionfilmer. John McClane drar til New York for å feire jula sammen med sine fraskilte kone og barn. Han skal treffe henne på et julebord i en av byens skyskrapere, men s han er der blir bygningen kapret av slemme og voldelige terrorister. McClane greier å gjemme seg og tar så opp jakten på slemmingene. En julefilm for de litt beinharde dette her. Dette er meget spennende saker og for de som synes at de tradisjonelle julefilmene blir litt for suppete og tamme så er nok denne midt i blinken. Det er kommet mange kopier etter den gigantiske sukksessen som denne hadde, men svært få har kommet i nærheten av originalen. Actionjul for alle penga!


Spør legen

IQ-test

Spør legen Snorking til besvær - Jeg bor på rom med en som snorker sammenhengende hele natten. Jeg begynner å få problemer med å sove pga dette, og skulle gjerne visst om noe kan gjøres for å redusere problemet.

1. Zaza er eldre enn Fifi, men yngre enn Juan. Fifi er eldre enn Jorijo og Maccio. Accio er yngre enn både Carlos og Jorijo. Juan er eldre enn både Fifi og Maccio, men yngre enn Carlos. Hvem er den eldtste, og hvem er den yngste?

SVAR: Carlos er eldst, og Maccio er yngst ( fra den eldste til den yngste: Carlos, Juan, Zaza, Fifi, Jorijo, Maccio)

2. Hvis det tar fem menn fem timer å grave fem hull, hvor mange menn skal det til for å grave hundre hull på hundre timer? SVAR: Fem menn. Hver mann graver et hull på fem timer, og dermed klarer de tjue hull på hundre timer. 3. Finn dette sekssifrede tallet: De første tre sifrene minus de tre siste gir 665. Tallet inneholder et tretall som, står til venstre for et ettall. Det inneholder dessuten en null, et sjutall som står til høyre for et nitall, og et femtall som står til venstre for et tretall.

Anonym. Den letteste måten for deg å løse problemet på er sikkert å be om å få tildelt et annet rom. Imidlertid er det gode sjanser for at også han som snorker sover dårlig, kanskje uten å vite hvorfor. Snorking oppstår vanligvis fordi man blir "tett i nesen", for eksempel på grunn av forkjølelse, allergi, eller fordi mandler eller polypper i nese og svelg er forstørret og hindrer luftstrømmen. Derfor bør en oppfordre sin snorkende medsoldat til å oppsøke lege. Det er veldig uvanlig at unge mennesker under 30 år snorker mye, og det blir nesten aldri bedre ettersom en blir eldre. Derfor er det klokt å gjøre noe med dette så snart som mulig. Vanligvis blir en kvitt snorkingen ved en operasjon hvor mandler eller polypper fjernes. Andre ganger må neseskilleveggen rettes opp.

SVAR: 975310

Tilfeldig sex

4. Hvilket sekssifret tall som finnes i tallrekken 3691428570 gir - når det ganges med alle tall mellom 1 og 6 - en rekke resultater som alle består av samme siffer i forskjellig rekkefølge?

Er som regel ute på byen i helgene og blir ofte med damene hjem. Det ene leder til det andre, og resultatet sier seg selv. Hvor stor er sjansen for å bli smittet med kjønnssykdommer?

SVAR: 142857. Tallene er: (x 1) 142857 (x 2) 285714 (x 3) 428571 (x 4) 571428 (x 5) 714285 (x 6) 857142

Anonym. Svært stor, hvis du ikke beskytter deg! Det vi vet er at kjønnsykdommer som chlamydia og kondylomer er mest utbredt i aldersgruppen 18 til 25 år, og jo mer seksuell aktiv du og dine tilfeldige partnere er, jo større er muligheten for å bli smittet. Det er høyere risiko for å bli tatt av sneras

på fjellet i vinterferien, enn på badestranda om sommeren! Hvis du har ny partner hver helg, og ikke beskytter deg, er det ikke mye om å gjøre at du helt sikkert vil bli smittet.

Beinhinnebetennelse Hei! Har opplevd problemer og vært plaget med beinhinnebetennelse etter at jeg kom inn i Garden. Er dette noe jeg vil slite med i fremtiden, og hva kan eventuelt gjøres for å bedre dette?

Børge. Beinhinnebetennelse er et typisk "militært" fenomen, og er en belastningsskade. Dette skyldes flere faktorer som at en går, marsjerer og løper mer i Garden enn man gjorde før militærtjenesten startet (og sannsynligvis noen gang senere også), man bruker stivere skotøy(marsjstøvler) enn man har vært vant til, og marsjstøvlene har noe høyere hæler enn vanlig fottøy(dette for at skotøyet skal kunne brukes i skibindinger). Den muskulaturen som løfter foten, er festet langs skinnleggens forside, og det er i selve festet mellom muskel og knokkel at det blir en irritasjon (kalt betennelse) som gir smerter. Plagene gir seg ofte av seg selv, om belastningen for en periode blir redusert. Svært viktig er det å bruke myke innleggssåler, eventuelt å bli henvist til sykestua for tilpassning av såler. Det kan også behandles med tabletter og med salve, samt fysikalsk behandling. Det er ekstremt sjeldent at beinhinnebetennelse blir en kronisk tilstand. Det går nesten alltid over, senest noen uker etter dimmisjon.

www.garden.no - 35


Julaften i tjenesten Tekst: tidligere gardist, Heiberg Christophersen. Redigert av Øystein Dahl,

J

Gardens Mediesenter. Foto: GMS-arkiv

ulen, det er ved dette ord noe betagende, eget, fylt med glede og forsonlighet. Denne høytid vil selvfølgelig de fleste om de kan, feire hjemme. Det er nesten det samme hvor man så enn befinner seg, - kan man - så tar man veien hjem, mot hjemmets lune arne, når det lakker og lir mot julekvelden. Slik er det også for de gardister som er inne til tjeneste i vinterhalvåret. Alle vil de hjem, enten de nå er fra Bergen, Stavanger, Setesdal eller Østerdalen. Men dessverre, ikke alle kan få den glede, noen må jo være tilbake, Garden har plikter å ivareta, fremforalt vaktene, som jo er Gardens hovedoppgave. De forskjellige kompanier strekker seg jo alltid så langt som mulig m. h. t. julepermisjoner, de som bor langt vekk fra Oslo, får førsteretten, for de har jo ingen annen anledning til å komme hjem i den tid tjenesten varer. De som i alle tilfeller er nødt til å tilbringe julen og muligens også nyttårshelgen i tjenesten er Oslo-gutta, og de som bor i Oslos nærhet, og som således lettere kan komme hjem. - Som et lite eksempel på hvor langt vår kompanisjef strakk seg, skal nevnes at vi selvsamme som hadde vakt juleaften, også hadde vakter 3. til 4. juledag (27.28. des) og 30.- 31. s. m. Selve juleferien i Garden begynner omkring 19. desember. Denne dag leses også samtlige vaktordres for ferien. Mange er de, der i det lengste har håpet å få komme hjem, og ikke akkurat hele ferien så iallfall juleaften, som med lange ansikter hører deres nr. blir lest opp til Slottsvakt den ene dag og Festningsvakt den annen. Den dag er det mange sure fjes og misfornøyde gardister. Jakten på stedfortredere drives hårdt, det er jo vanskelig å oppdrive et så pengegriskt menneske, som for en tikrone vil gi slipp på sin frihet en slik dag. Jeg var blant dem som fikk i oppgave å passe på det gamle Akershus selveste juleaften, og det til og med som eneste Oslo-gutt. Men en trøst hadde jeg da, de andre Oslo-gutta hadde fått vakter de også, noen Slottet og andre på Kassa. Hele kasernevakten bestod av gutter fra byen. (Misforstå meg nå ende-

lig ikke dere gardister og fhv. fra andre byer, jeg kom nemlig til å tenke på en episode som hendte meg i Bergen for noen år siden. Jeg kom inn i en butikk for å kjøpe noe (jeg husker ikke nå hva det var, men det er jo så uvesentlig). Men dessverre var det ikke å få. Jeg lot da følgende ord falle: "Det var da merkelig, for det har de da i byen!" Damen bak disken sendte meg noen ikke akkurat blide øyekast, som forårsaket en usedvanlig hurtig retrett.) 1. kompani, som var betrodd å sette ut vaktposter julekvelden var forlagt i "Kassa" i Kirkeveien. Ingen andre enn dem som bodde der, vet hva det vil si å ha vakt der. Frem og tilbake, tilbake og frem, bak et stort plankegjerde, dag og natt. Under porten kan man skimte føttene på de forbipasserende, og over kan en se litt av trikken. Ellers nesten ikke et menneske. Men der er også fordeler ved "Kirkeveien" som den populært kalles, fremfor "Majorstuen", men det hører inn under et litt annet

sted. Det var jo juleaften i tjenesten jeg skulle berette om. Tjenesten begynner kl. 12.15 med ekstra fin middag, svinestek m/surkål, grøt og 1/2 øl (vørter eller landsf..f.., men husk reglementet!) + en pakke sigaretter pr. mann. Svinesteken var ved denne anledning ikke blitt helt gjennomstekt, så den var en smule rå, men det var bare til å øke appetitten. Verre var det med desserten, sviskegrøten, for dens egenartede virkning kjenner vel de fleste. Dog er den bedre enn polentagrøten, hin berømmelige. Presis kl. 13 går det velklingende og kjente: "Vaktombytte". Alt foregår som vanlig med avmarsj og møte med Divisjonsmusikken i Parkveien, med hvilket vi som skal til festningen har følge med til Slottet. Så snart vi er ute av syne for Paraden, er det ikke så nøye om ikke hodet akkurat sitter helt rett på kroppen. Ikke så å forstå, kjære befalingsmenn, at vi snur oss rundt etter ethvert skjørt som passeres, men vi dreier da litt på hodet nå og da, og kikker på de forbipasserende. Jeg så et par av disse, og syntes tydelig at i deres øyne stod å lese: "Stakkars gutter, som må stå på vakt i dag det er juleaften". Men de øynes eiermenn, som jeg så tydelig syntes si dette, de har ikke tjenestegjort ved Garden, og har de gjort det, har de helt sikkert ikke hatt vakt en juleaften. For å synes synd på dem som skal passe "landets kronede hode", eller Akershus` gamle voller, det kan kunn legmenn, for koseligere julekveld kan en neppe oppleve, selv i de rikeste hus. Jeg vet godt hva dere gardister, som i år skal ha vaktene i julen sier: "Det er lett nok for han å fhv. gardisten å si dette, for han vet jo godt at han ikke kommer på vakt mere, hverken på Slottet eller Festningen". Akkurat det samme ville jeg sagt, hvis der var fremkommet noen ord om en julaften i tjeneste før jeg hadde hatt den, men nå etterpå, jeg ber dere alle vente med kritikken til etterpå, vent til dere er over gardetjenesten, se så tilbake på tiden som gikk, på vaktene, både i og utenfor feriene. Dere har bare lyse og gode minner. Minner for livet, som dere vil leve lenge på. Gledelig jul, alle i Garden, befal som menige. Teksten er hentet fra: Garden 1932 Gjengitt i: Gardisten nr. 6/1965

Gardens Mediesenter Ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år! www.garden.no

gardisten_nr4_2004  

K Ka as st te er r g ge ev væ ær r K Ka as st te er r g ge ev væ ær r o ov ve er r h he el le e v ve er rd de en n o ov ve er r h he el le e...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you