Page 1


Gardister og gardevenner! Ansvarlig utgiver Ingrid Margrethe Gjerde Presse- og informasjonsoffiser Joar Sæterdal Vik Grafikere Ivar Bjørnsen Emil Kjelsrud Redaksjon Gunnar Dahle Svanholm Ivar Bjørnsen Simen Aleksander Haaland Jacob Barth Telle Emil Kjelsrud Odd-André Overøie Max Emil Moland Ansvarlig NGF-sider Nils Steen Egelien Forsidefoto Gunnar Dahle Svanholm Adresse HM Kongens Garde Gardisten Postboks 7 RØA 0701 Oslo Redaksjonen avsluttet 23. juni 2009 Opplag 3700 Trykk KD Grafisk Produksjon AS www.kdgrafisk.no Gardisten deles ut til alle gardister i HMKG. I tillegg sendes den til Det Kongelige Slott, medlemmene i gardistforeningen, FST, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, utenlandske Forsvarsattacèer og ambassader i Oslo, velferdskontorer, bibliotek i større byer, samt en rekke skoler og større bedrifter.

www.garden.no gms@garden.no 2 GARDISTEN

Min tid som gardesjef går mot slutten, og det oppleves tilfredsstillende og vemodig. Tre svært intensive år i Norges flotteste avdeling, som løser et kontinuerlig skarpt oppdrag, har definitivt merket meg for livet. Jeg har lært mye, gitt mye og ikke minst fått jobbe med fantastisk flotte mennesker. Jeg er svært fornøyd med den innsatsen både gardister og gardebefal har lagt ned for å sikre at Garden kan løse sine oppgaver i en krise- og krigssituasjon. Jeg er stolt av hvordan vi har vist oss frem ved Gardestridsgruppens oppdragsløsning i brigaderammen og i samarbeid med politi, heime-vern og andre avdelinger både i nord og sør. Den grunnleggende befalsutdanningen som foregår ved avdelingen har vært et annet satsingsområde. Også her har vi oppnådd mye. Ved å sette svært kompetente befal til å organisere og lede utdanningen, samt å prio-ritere andre ressurser til seleksjon og utdanning har vi etablert en enhet som produserer meget solide befal til Hæren. Jeg vil også berømme mine avdelingssjefer for videre oppfølging av sersjantene, samt en rekke selv-stendige initiativ når det gjelder lederutvikling av korporaler og befal ved avdelingen. For første gang siden Garden vendte hjem fra Stockholm i 1888 skal vi i år sende en tropp i tjeneste utenlands, en vakt/sikring- og eskortetropp til Provincional Reconstruction Team i Afghanistan. Jeg tror det er riktig at også Garden bidrar til å løse Forsvarets oppgaver utenlands innenfor det fagfeltet vi er sterke på. Jeg er overbevist om at styrken vi sender vil gjøre en solid jobb. Jeg vil følge troppen tett, og legge spesiell vekt på sikkerheten til den enkelte. Det er med glede og ære jeg har tjent vårt kongehus, og jeg har satt stor pris på at HM Kongen og hans familie ved tilstedeværelse på Kongens inspek-sjon, kirkeparader og andre arrangementer har vist avdelingen at de verd setter den innsatsen gardistene legger ned for å sikre vårt kongehus. Det er mange å takke når man skal fratre som sjef i en avdeling som Garden. Jeg har opplevd et konstruktivt og godt samarbeid med Politiet, DK Hoff, HV og en rekke hæravdelinger. Jeg vil også trekke frem de mange aktive gardeveteraner som bidrar på en positiv måte med å fremme Garden utad og skape avdelingsånd innad. Det har vært en fornøyelse å arbeide med svært mange dyktige og engasjerte befal i avdelingen, både av de som har vært ved avdelingen lenge og bidrar med kontinuitet og fagkompetanse på det gardespesifikke og de som har kommet inn som friske pust med nye tanker og ideer. Vi har hatt noen kraftige meningsutvekslinger, men det som har gledet meg er det brennende engasjementet for Garden. Så lenge medarbeiderne ønsker det beste for oppdragsløsningen og avdelingen har jeg kunnet leve med at det til tider har vært noen spenninger. Mest av alt vil jeg takke våre gardister, som står på tidlig og sent med oppdragsløsning og utdanning. Dgens gardister kjennetegnes ved engasjement, ansvarsfølelse, humør og gjennomgående gode holdninger. Jeg er svært takknemlig for innsatsen til den enkelte. Jeg vil ønske de som forlater avdelingen lykke til med sine valg. Nyt sommeren! Gardehilsen fra Ingrid M. Gjerde Gardesjef


Kjære leser På en brennende het sommerdag når svetten renner nedover ryggen og varmen gjør meg litt døsig, tenker jeg ofte på den sommeren jeg dro på befalsskole. Jeg var spent, litt nervøs, men skjerpet. Lukten av flyeksos på Fornebu føltes ekstra kvalm i varmen. Setene i flybussen til Harstad var det siste sivile innslaget på en lang stund. Leiren på Trondenes virket stor og gav meg et profesjonelt og mektig inntrykk av Forsvaret. Det var de neste ukene det skulle avgjøres. Plutselig følte jeg meg langt hjemmefra, og kjente meg faktisk glad bare over å ha møtt en annen vestlending på vei inn i kasernen for første gang. For meg havner tankene fort tilbake til Harstad eller skytebanen i Åsegarden bare jeg kjenner en spesiell lukt eller fornemmer en spesiell stemning. Det skal liksom ikke så mye til før man kan la tankene fly tilbake til tidligere

opplevelser. Det er ofte de små detaljene eller de uvesentlige hendelsene som bidrar til å bringe frem gamle minner. Kalenderåret for oss som jobber i Forsvaret, starter liksom på nytt hver sommer. Gamle kolleger skal slutte, andre skal skifte stilling og nye kamerater ankommer. Kanskje dette er en av faktorene som bidrar til å gi oss alle en ny giv da vi tropper opp etter endt sommerferie. For de av dere som skal dimittere, ha permisjon eller bytte avdeling håper jeg at dette bladet er en av de tingene som får deg til å minnes din tid i Garden, og lar tankene fly tilbake til øvelsene, paradene eller kameratene i troppen. For alt nytt personell i avdelingen kan bladet skape forventninger til hvilken avdeling som møter deg. Å lese Gardisten er rett og slett en forberedelse i seg selv. Finn ut hva den lokale pizzabakeren kan om Garden eller test kunnskapene dine i vår egen quiz.

Denne utgaven av Gardisten bærer virkelig preg av sommer. Paradesesongen har for alvor påvirket avdelingen siden forrige utgave i slutten av april. H.M. Kongen har inspisert sin garde, 3. gardekompani har løst oppdrag både i USA og England og Gardens mediesenter har hatt med Miss Norway i bassenget. Slett ikke dårlig! Nok en gang må jeg få takke våre hjelpsomme samarbeidspartnere og bidragsytere. En spesiell takk til Beatrice Delås, Bendik Baasland og Falck. Avslutningsvis ønsker jeg dere alle en fortreffelig sommer og lykke til videre enten du fortsatt blir i Garden eller finner lykken andre steder.

Kaptein Joar Sæterdal Vik Presse- og informasjonsoffiser

Innhold 04 Apriloppstilling 05 Minner fra krigen 06 Statsbesøk 07 Kongens inspeksjon 08 Forsvarskonserten 09 17. Mai 10 Kp. 3 i London 12 Neslagsførere 13 Lagførere 14 Portrett: Bendik Baasland 18 Det spøker på Akershus 20 En pilgrims dagbok 21 Gardesjefen takker for seg 22 Folk om Garden 24 Duellen

27 Soldataksjonen 28 Fossummarka 30 3-mila 31 Idrett 32 Garden i felt 34 Bildegalleri 36 På vakt 38 HTV taler 39 Øvrige hendelser 40 Quiz 42 Svenske Livgardet 44 Hva skjer i Oslo? 46 Gamle bilder 47 NGF

Redaksjonen beklager

Tidligere gardesjef Jens Anton Poulsson har gjort redaksjonen oppmerksom på følgende feil i Gardisten Nr. 1 2009: «...(på) side 46 er det et bilde av et gardekompani på skimarsj. Bildeteksten er feil. Den skal være: 1. Gardekompani på skimarsj i 1963 (jeg går selv i teten).» Den originale bildeteksten var: «4. Gardekompani på i skimarsj i 1957.» Redaksjonen takker Poulsson for sin årvåkenhet, og lover at vi skal være mer oppmerksomme i fremtiden!

jef Poulsson

Tidligere gardes

GARDISTEN 3


Tekst: Korporal Simen A. Haaland Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm og gardist Ivar Bjørnsen

Tirsdag 21. april stod hele Hans Majestet Kongens Garde oppstilt til parade i Huseby leir. De hedret gardistene som i aprildagene 1940 mistet livet i kampene ved Lundehøgda, Midtskogen og Strandlykkja. Krigsveteran, Fredrik Seeberg, var den eneste veteranen som deltok på seremonien i år. I aprildagene 1940 var det åtte gardister som ofret sine liv for at kong Haakon, kongefamilien og regjeringen skulle slippe unna tyskernes fangenskap. De døde for konge og fedreland – en påminnelse om at gardistenes oppgaver er farlige, men ikke minst viktige. Kongefamilien og regjeringen klarte å flykte, men de tapre gardistene fikk aldri oppleve Norge som et fritt land fem år seinere, i maidagene 1945. Heltene minnes Gardesjefen åpnet seremonien med å trekke en parallell til dagens

4 GARDISTEN

samfunn og la fram kaptein Trond Petter Kolsets tragiske bortgang i Afghanistan uken før, som et eksempel på at norske soldater fremdeles gjør en viktig innsats for Norge og verdensfreden. – Vi ble brutalt minnet om dette da vi sist fredag mistet vår offiserkollega Trond Petter Kolset i Afghanistan. I dag er det gardister fra 1. Gardekompani som skal ta imot båren fra flyet på Gardermoen og bære den inn til de pårørende, sa Gardesjefen og satte med det den alvorlige tonen for markeringen. Ett minutt stillhet ble holdt for å hedre offiseren fra Afghanistan og de døde gardistene fra 2. verdenskrig. I gardistisk ånd var stillheten total. «Stå i ro» Et kjent utrykk for gardistene, men for 2.- og 5. Gardekompanis aspiranter var det den første paraden og på den måten deres ilddåp. De klarte seg meget bra, noe som selvfølgelig ikke kom som noen overraskelse,

men solen strålte og det ble nok varmt i «toppen» hos mange. Prestekaptein, Baasland, holdt en utrolig fin tale som viste at prestetjenesten holder seg oppdatert i forhold til dagens gardister. Han åpnet talen friskt med å bringe U2 og Bono på banen. – Før en stor konsert ble Bono satt på prøve. Han ble truet på livet hvis han spilte sangen «In the name of love». Bono lukket øynene når han begynte på sangen og åpnet de ikke igjen før den var over. Da stod bassist Adam Clayton foran han i skudd-linjen. Det koster noe å stå for noe, sa Baasland før han avsluttet ved å hedre de falne gardistene fra 1940, som stod for friheten og kjempet for den. For øvrig fikk lt. Kro fra kp 5 og lt. Halvorsen fra kp 1 Gardemedaljen i bronse.


Fredrik Seeberg er 17 år og akkurat ferdig med rekruttskolen på Jørstadmoen militærleir. Det er tidlig april 1940 og troppen skal marsjere til Terningmoen. Født i Finland, men av to norske foreldre er den unge gutten inne til førstegangstjeneste i Hans Majestet Kongens Garde. På Terningmoen leir står skytetrening på planen. Det skulle vise seg å bli nok skyting, men ikke som trening. Tyskerne invaderer som kjent Norge 9. april 1940, men får en bråstopp ved Midtskogen gård i det de møter 1. Gardekompani. Seeberg besitter en Colt M/29-mitraljøse ved stabburet på gården. Det tyske fallskjermjegerkompaniet blir presset til å fortsette til fots i den tunge snøen i det de treffer veisperringene som de norske styrkene har satt ut. Slaget er i gang. Ungdommelig mot – Kongefamilien og regjeringen hadde passert tre-fire timer før tyskerne kom. Det var en hel del

Gestapo folk som kom så vi måtte stoppe dem, forteller Seeberg til Gardens mediesenter. Han peker på tegningen og viser oss hvor han var utplassert. – Der, midt mellom veksthuset og grisehuset satt jeg. En redd, men fokusert tenåring, sier han videre. Trefningene på Midtskogen ble en vellykket operasjon, uten norske tap. Tyskerne var ikke like heldige og mistet kompanisjefen, Eberhard Spiller, i slaget. For Seeberg ble det en tøff natt. Han var en av tre norske soldater som ble skadet i kampene. Hva skjedde i det du ble truffet? – Mitraljøsen streiket, jeg reiste meg opp og da kom det en lysbombe med en påfølgende granat. Den traff en haug med teglstein og en rikosjett traff meg i brystet. Da de norske soldatene trakk seg tilbake ble han liggende såret på et oppholdsrom på Midtskogen gård. Tyskerne kom for å få informasjon, men selv ikke juling fikk den sta gardisten i snakk. Med i historien skal det nevnes at en tysk sanitetssoldat forbandt det stygge såret han hadde pådratt seg. I dag er 86 åringen takknemmelig for hjelpen han fikk. Tankene fra den kalde, mørke aprildagen har han lagt bak seg. – Når du kommer opp i slike situasjoner så kutter man ut alt annet og tenker kun på seg selv. Du skal gjøre jobben din og overleve. Man kan ikke være den snille «gentlemannen» som man er i dag. Du skal overleve, så enkelt er det, avslutter Seeberg før

han forsvinner ut døren for å delta på seremonien for de falne kameratene fra 2. verdenskrig. Historisk funn Ottar Jøssang var bare tenåringen da han, sammen med familie, naboer og venner, ble evakuert fra hjemmet sitt på Lundehøgda. Langt inne i skogen, på Seterlien gård fikk de en plass å sove, mens kampene holdt på. Da den unge eventyreren dro tilbake til hjemmet sitt var det brent ned og i ruiner. Etter å ha utforsket området en god stund kom han og kameraten over to Krag Jørgensen gevær. – Vi bestemte oss for at disse skulle vi ikke vise til noen, og vi skulle gjemme de. Dette var vår hemmelighet, forteller Jøssang under foredraget han er i gang med. Pliktoppfyllende gardister fra 4. Gardekompani følger spent med. Krag Jørgensen-geværet som ble funnet etter kampene på Lundehøgda ligger nå trygt plassert på det framtidige museet som er planlagt i vaktlokalet på Akershus Festning

GARDISTEN 5

Tekst: Korporal Simen A. Haaland Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm og gardist Ivar Bjørnsen

Du har kanskje ikke hørt navnene Fredrik Seeberg og Ottar Jøssang før, men da kan du følge med nå. Vi har alle sett Max Manus og fått øynene opp for heltene Gunnar «Kjakan» Sønsteby og Max Manus, men det er flere helter her i landet. Sammen kjempet de for Konge og fedreland under 2. Verdens-krig.


Tekst: Korporal Simen A. Haaland Foto: Korporal Simen A. Haaland og gardist Gunnar Dahle Svanholm

Generalguvenøren i Canada, Michaëlle Jean besøkte Oslo tirsdag 28. april. Mottagelsen fant sted på Slottsplassen og Hans Majestet Kongen var tilstede. Garden stilte hele bataljonen klar for parade med 1. Gardekompani som Æreskompani. Paradekledde gardister preget Oslos bybilde da den Canadiske Generalguvenøren ankom Oslo tidlig tirsdag morgen. Michaëlle Jean ble eskortert opp Karl Johan i en av Hans Majestet Kongens biler sammen med Kronprinsen og med støtte av militærpolitiets motorsykler på flankene. Garden dannet espalier fra Nasjonalteateret og opp mot Det kongelige slott. En verdig ankomst som vakte oppsikt i hovedstaden. Ypperlig innsats Nederst i slottsbakken, nærmest Nasjonalteateret, stod 2. Garde-

6 GARDISTEN

kompanis gardeaspiranter. Kledd i grønn permuniform skilte de seg ut fra den resterende styrken som stod i den velkjente sorte paradeuniformen. Men aspirantene skuffet ikke. Kanskje hadde apriloppstillingen uken i forveien forberedt dem. Uansett var det en formidabel innsats. Æreskompaniet på Slottsplassen viste hvorfor nettopp de hadde fått oppdraget, og konstaterte med det deres styrke som eldste kompani. Hovedpersonen selv, Michaëlle Jean skulle også besøke Tromsø på sitt tre dagers lange opphold i Norge, men forhåpentligvis ble ankomsten i Oslo et godt minne fra besøket. Fornøyde tilskuere Eksgardist Roar Wilberg ble imponert over dagens gardister. – Jeg var inne til førstegangstjeneste i Garden i 1955 og synes det er moro å se at det fortsatt er liv i Garden. Forresten, den uniformen du har på

deg der nå(M-70) brukte jeg i min tid og, helt dønn lik, forteller Wilberg lattermildt. Tyske turister var også fornøyde med innsatsen. – They are very good, and we love the colours on their uniform. Much better than the green one, forteller det tyske paret som akkurat ankom med båt til Oslo. Hva synes dere om Garden? – De er kule, og veldig fine, roper de små barna samtidig som de forteller at de er mellom to og seks år alle sammen. Borgenveien barnehage er på tur i Oslo og synes det var stas å få se Garden stå parade.


Det har vært mye aktivitet i leiren den siste uken og for de fleste har det vært forberedelser til Kongens inspeksjon som har stått på blokka – en viktig og tradisjonsrik dag for Hans Majestet Kongens Garde. Stolte gardister stod oppstilt, de fleste med et håp om at det kanskje var deres dag for å få hilse på H.M. Kongen. Til lyden av en fanfare ble Kongen møtt av 800 gardister som presenterte gevær for ham. I hans følge var også H. K. H Kronprinsen og med toner fra 3. Gardekompani begynte de å inspisere bataljonen. Sanitetssoldat av klasse Korporal Dworak fra Sanitetstroppen i 5. Gardekompani

tilfredsstilte i år kravene for å bli beste gardist og mottok Gardens ur av H. M. Kongen. – Han har gjennom sin tjeneste og fremferd utmerket seg som et eksempel for sine medgardister. I vurderingen tas det særlig hensyn til gardistens pålitelighet, ansvarsbevissthet samt dyktighet, fremtreden og moralske forhold, sa gardesjef, Ingrid M. Gjerde. Den ivrige «medic-en» fra Bergen var stolt og ydmyk etter å ha mottatt prisen. – Det var utrolig gøy å få gå frem foran hele bataljonen å motta Gardens ur av Hans Majestet Kongen. Veldig stort for en liten bergenser å få oppleve, fastslo korporal Dworak. Offiser i vinden Løytnant Johansen fra 3. kompani fikk denne våren stilling i PRT 14, og reiser til Afghanistan ved årsskiftet 2009-2010. Som troppssjef i Musikktroppen har han dette året utmerket seg og tilfredstilte kravene for å få Æresbevisningen. – Den som har som formål å fremme

avdelingen utad, samtidig som den bidrar til å stimulere til innsats utover det som forlanges. Det legges særlig vekt på kandidatens evne til å løse oppdrag og ivareta sitt personell. Han skal i tjenesten være et eksempel for sine kolleger og han har utmerket seg som en sterk bidragsyter i avdelingen, fortalte Gardesjefen. Dermed var det klart for forbimarsj i parade, med den krevende, men innøvde manøveren «se til høy» mot Kongen.

GARDISTEN 7

Tekst: Korporal Simen A. Haaland Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm og gardeaspirant Odd-André Overøie

H. M. Kongen og H. K. H. Kronprinsen kom til Huseby leir fredag 19. juni for å inspisere sin livgarde. I den forbindelse var leiren åpen for publikum, og i tradisjonen tro delte H. M. Kongen ut Gardens ur til beste gardist og Æresbevisningen til beste befal.


Forsvarskonserten Fredag 8. mai arrangerte Forsvaret Festkonsert i Oslo Spektrum. Det var et show spekket med populære artister, ettertraktede programledere og, ikke minst, gardister i alskens uniformer.

Tekst: Gardist Jacob Barth Telle Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm

Dette er første gangen forsvaret arrangerer en storslått festkonsert, men arrangørenehåper festkonserten kan ha vært mer en generalprøve enn en engangshendelse, og at liknende konserter vil organiseres også i årene som kommer. Generalfaktoren var også høy blant publikum, der høytragende befal fra hele Norge var samlet for å feire Forsvaret. Konserten ble tatt opp i sin helhet av TV2, som deretter sendte det to timers lange programmet i beste sendetid den 17. mai. Det moderne forsvaret Forsvarskonserten understreket det moderne norske Forsvarets allsidighet og profesjonalitet, gjennom et rikt og variert show. Kjente og kjære artister av høyeste kvalitet tilbød musikalske avbrekk fra Forsvarets presentasjon av seg selv, men det var vel så mye de militære innslagene som stjal scenen. Mellom hvert musikalske innslag ble det vist en vignett som presenterte forskjellige deler av Forsvaret på en meget positiv og profesjonell måte. Publikum fikk følge alt fra vernepliktige grensejegere til jagerflykapteiner

8 GARDISTEN

og ubåtmannskap, og ga et godt og helhetlig bilde av det allsidige og varierte Forsvaret. Garden i forkledning De fire grenene av Forsvaret hadde delt opp konserten seg i mellom, med sjøforsvaret valgt til å åpne ballet. Garden var riktignok representert også i denne delen, da sporty gardister fra kp. 1 stilte opp i marinekostyme for å utgi seg for å være marinegaster. Etter at kysteskadren hadde fullført sin del av forestillingen kom hæren rullende inn, med programleder Dennis Storhøi plassert i en stridsvogn, flanket av soldater i grønt – også disse gardister. Hærens show var konsertens høydepunkt sett med nøytrale gardistøyne, da Garden først stod for den dramatiske entreen – dog i kostyme – før de også assisterte Mira Craigs forrykende sceneshow. Veteraner Garden avsluttet hærens innslag med en klassisk drumline, fremført av spesielt innhentede eksgardister fra musikktroppen. Disse var blitt fløyet inn fra hele landet, og hadde fått en snau uke på å øve inn en flott drumline til Festkonserten. Selv med det nåværende kp. 3 turnerende i USA var Garden i stand til å stille en topp tropp av eksgardister som dermed påviste det gamle ordtaket «en gang gardist – alltid gardist.»

Festkonserten demonstrerte et sterkt variert program, og en av vignettene satte fokus på veteraner fra krigssoner. Blant veteranene som ble vist var gardesjef, soldater i starten av karrierene sine og NGFs Nils Egelien. Stødig applaus Gjennom festkonserten feiret Forsvaret seg selv på en uhøytidelig, dog seriøs måte, og et særdeles engasjert publikum ga utrykk for at de håper Forsvaret velger å gjenta suksessen i fremtiden. Applausen som fulgte den avsluttende fremføringen av nasjonalsangen var både høylydt og påfallende taktfast – om responsen fra TV2s publikum viser seg i nærheten av like positiv får vi nok se tilsvarende Festkonserter i årene fremover.


«Jæger-Bergh» var en av mange gardister som deltok på paradene på Akershus Festning tidlig denne morgenen. Kransenedleggelse ved nasjonalmonumentet og ved monumentet for de falne er viktige og ærefulle oppdrag som er blitt tradisjon i Garden. I år var det 1. Gardekompani som hadde æren.

Flere timer med parade ble etterfulgt av is og en titt på barnetoget i hovedstaden før det bar av sted mot leir og vaktforberedelser. En gardist er alltid «på». Uvanlig, men spennende Gardens mediesenter møtte den ivrige trønderen etter paradeoppdragene, like før han, sammen med resten av troppen, skulle ned til byen for å spise is og se på barnetoget. Hvordan er det å ta del i en slik dag? – Det er veldig spennende å få være med på et slikt ærefullt oppdrag. I dag hedres de som kjempet for landet vårt og som ofret sine liv for at vi skulle leve her i frihet. Det kan ikke sammenlignes med å delta i barnetog og den biten der. Dette er annerledes og helt spesielt, sier han med stolthet i stemmen. – Dessuten er dette første gang jeg

feirer 17. mai et annet sted enn i Trondheim. I tillegg blir det nok første og siste gang jeg får oppleve å være med på dette, så det gjelder å nyte det nå og leve i øyeblikket, legger han kjapt til. Slottsvakten på plass Det har vært en lang dag for de fleste gardistene både i leir og rundt om på vaktstedene, men dagen slutter ikke nå. Klokken nærmer seg 15.00 og Slottsvakten er klare for forberedelser. Guttene i jegertropp har for lengst fått vaktrutinene i blodet så det er ikke mye trening før avreise. I full parade setter de av sted. Vaktoppdraget består, selv på dager som 17. mai.

GARDISTEN 9

Tekst: Korporal Simen A. Haaland Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm

17. mai er dagen hvor du kan spise så mye is du vil – en festdag. Barnetog, flagg og sang. For korporal Bergh fra Jegertroppen i 1. Gardekompani ble det i år en spesiell feiring. For første og mest sannsynlig siste gang var han på oppdrag for Garden på nasjonaldagen.


Måneder med hard trening blir endelig belønnet. Musikk og drilltropp høster nok en gang anerkjennelse i utlandet. Denne gangen i London, hvor «Beating the Retreat» var hoved-forestillingen. Men med oppvisningene i «The Tower of London» og St. James’s Park satte de også sine spor i storbyen.

«Beefeater» i skyggen At guttene og jentene i 3. Gardekompani er populære her til lands er det liten tvil om, men kommer man utenfor landets grenser blir det faktisk enda bedre. Britene ble mektig imponert over årets drillprogram. Det hele begynte med oppvisning inne i selveste «The Tower of London» – en av byens største turistattraksjoner. Velkjente «beefeaters» ble satt i skygg-en av Hans Majestet Kongens Garde.

Tekst og foto: Korporal Simen A. Haaland

«Drill» er nøkkelordet i kp. 3, og enda viktigere ble det i forkant av turens første oppdrag. Som kjent er London «bitte-litt» større enn Røa, og trafikkaos i storbyen fikk sjefene til å svette ekstra godt i varmen da klokken tikket mot oppdrag. Selvfølgelig stod gardistene frem og imponerte da det trengtes som mest. «Skiftet» fra permuniform til paradeuniform gikk fortere enn sceneskiftet på Broadway. Aldri før har jeg sett 130 gardister bytte antrekk i det tempoet. Kompanisjef, kaptein Wiik, kunne puste lettet ut. De var presise og gjennomførte med stil – selvfølgelig. Musikk og drilltropp er etter

10 GARDISTEN

evalueringen 1. april blitt så rutinerte at de sjelden eller aldri feiler, verken før eller under oppdrag. Profesjonelle ville mange sagt, og det var det mange briter som trodde og sikkert fortsatt tror, for kp. 3 satte sine spor. Søker du etter «Beating the retreat 2009» på YouTube finner du filmer av Garden med mange gode kommentarer. «Britain’s Got Talent»stjernen Susan Boyle slår vi nok neppe, men det er verdt et søk… Folket i parken Søndag 31. mai var det duket for konsert i St. James’s Park med innslag av drill. Uten forvarsel marsjerte de igjennom parken for å komme til scenen. At det fungerte som reklame er helt sikkert. Folk var nysgjerrige og hang seg på. Parkvaktene hjalp til å sperre av sceneområdet. Så entret musikk og signaltroppen scenen til applaus. Nok en gang hadde mange nordmenn møtt opp. Var man norsk i London denne uken var det vanskelig å gå glipp av Garden. Musikkmajor Eldar Nilsen så ut til å storkose seg da han, som dirigent, åpnet showet. Gleden spredte seg fort og publikum koste seg etter hvert like mye som gardistene. – Vi skal ikke forandre verden, men vi


skal ut å spre litt kos og god stemning. Når jeg koser meg så smitter det over på gardistene, som bringer det i musikken og over på publikum, fortalte dirigenten etter konserten. Tirsdag var det igjen klart for en «park-konsert», en tro kopi, men i Regents park denne gangen. Kunststudent Malcolm Lister var så heldig å møte på Garden i parken denne dagen. Han var med kunstklassen for å tegne landskapet og naturen, men fattet fort interesse for nordmennene i uniform. Gardistene ble prioritert framfor ender og blomster denne dagen.

«You stole the whole show» «Beating the Retreat» var hovedforestillingen som skulle avvikles onsdag og torsdag kveld. Selv kongelige hadde funnet veien og første kvelden var det prins Philip som overvar paraden. Etter noen minutter med gardistisk presisjon og drill fra Hans Majestet Kongens Garde så det ut til at prinsen hygget seg, for det var et friskt innspill Garden hadde. Ingen av de andre deltakerne hadde noen form for drill, noe som gjorde Kp. 3 til de store publikumsyndlingene. – You stole the whole show, var det

flere tilskuere som sa etter forestillingen. Da var det ekstra godt å komme fra Norge og ikke minst moro å være en del av Garden. Nordmenn var det også på tribunen. Flere foreldre og familier hadde benyttet anledningen til å ta seg en tur over sjøen. De heiet og viftet ekstra med flaggene når det var deres gutter og jenter som entret. Prinsesse Ann fikk torsdag kveld overvære det samme showet. Da var også Gardesjefen, Ingrid M. Gjerde, til stede. For Garden sin del var dette den beste gjennomføringen og på den måten en fantastisk avslutning på en flott tur.

GARDISTEN 11


Korporalene Dame og Larsen ligger lettere henslengt opp mot en trestamme ved siden av radiomasten de reiste tidligere. Resten av gardeskolen er ute i skogen og marsjer for andre døgn på rad. Dame leser litt i en bok og spikker en tvilsom treskulptur, mens Larsen syr igjen buksa si og fikler litt med radioen. De er begge nestlagsførere, dog for anledningen lagløse.

Det bør straks klargjøres at de to korporalene ikke valgte å bli nestlagsførere fordi de dyrker latskapen – snarere tvert imot. Larsen ble, som mange andre NLFer, spurt direkte av befalet på Terningmoen om å ta på seg rollen, mens Dame søkte om å få bli i Elverum. En felles motivasjon var å få slippe SLO, og å få delta på langt flere øvelser enn gardister flest. Begge guttene trives bedre i det grønne enn med vaktoppdrag i hovedstaden, og det har kanskje litt å si at ingen av NLFene vi møtte sognet til Oslo opprinnelig.

Tekst: Gardist Jacob Barth Telle Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm

Respekter korporalloven At man får være med på flere artige øvelser som NLF enn som vanlig gardist var en viktig faktor for de to korporalene – de har nylig hatt

en hel uke SIBO – men en annen grunn til å bli NLF ligger nettopp i korporaltittelen. – Du blir mer eller mindre automatisk korporal når du er NLF.» Samtidig er NLF en populær post, og kun de som virker skikkelig motiverte til å gjøre en god innsats blir valgt ut. Da er det kanskje heller ikke så unaturlig at de etter hvert blir korporaler, forteller Dame. De nyter også stor respekt blant rekruttene, som skiftes ut hver tredje måned, før mange av dem har rukket å innse at gardelua og korporalstripene ikke er et tegn på befal. – De to første ukene går alle og hilser til deg, sier Larsen, vel tilfreds. Man får også anledning til å lede større grupper soldater som NLF. – Lagene her er alt fra 8 til 30 mann. Med rekrutter som klarer å gjøre de rareste ting. Det virker som at mye av gleden ved å være NLF er det tette forholdet man får til rekruttene, og sjansen til å fungere som et respektert bindeledd mellom befal og rekrutter. Mange roller Etter at Dame og Larsen har ventet i drøye tre timer på at første lag skal passere radioposten deres kommer nettopp en gruppe rekrutter, deres lagfører og nestlagsfører marsjerende. Lagføreren går i front med

12 GARDISTEN

oversikt over kart og eventuelle snikangrep, mens nestlagsfører Vik trasker på siden av rekruttkolonnen og oppmuntrer de slitne guttene. De har vært ute på marsj i over 30 timer, men korporal Vik holder humøret oppe, og smitter troppen med entusiasmen sin så godt det lar seg gjøre. Han fungerer litt som kompis, litt som sjef og litt som storebror til den trette troppen. «Jeg kokte egg til gutta der. Når de sov, så måtte jeg lage mat til dem.» Bindeledd Lagleder går taus i front, målrettet og skjerpet, og overlater ansvaret for troppens sinnsstemning til den entusiastiske korporalen, som var på øvelse sist uke, denne uken, og skal igjen neste uke. Ber man om grønn tjeneste så får man grønn tjeneste – skjønt Vik, som Larsen, ble bedt spesifikt om å ta på seg jobben som NLF. Det medfører lange dager, ofte 3. økt sammen med rekruttene, som man er avhengig av å knytte et sterkt forhold til for å kunne trives som NLF. «Gutta holder seg positive, selv om de ikke får mat og søvn så er de jo en fryd å jobbe med.» Og rekruttene er takknemlige for å NLFene sine. Det eneste laget Gardistens utsendinger møter uten noen NLF er også det mest nedbrutte. De mangler det naturlige bindelendet mellom lagfører og resten av laget, noen som midt i mestringen kan hjelpe dem å holde fokus på de positive tingene.


Når vi møter de fremtidige lagførerne har de allerede vært ute i over 18 timer. Mat har de ikke fått siden frokosten for litt over 27 timer siden. Kombinasjonen lite mat og ingen søvn er vanskelig å håndtere for de fleste, men her er det ingen mulighet å gi seg. Den som gir seg har tapt. Slitne bein trasker mot oss. Uvitende om hva som skal skje kommer de til lastebilen de skal laste opp på. Gardens mediesenters journalist ligger for anledningen kamuflert på åskanten 50 meter unna, sammen med flere andre «geriljasoldater». Snart smeller det. Kontakt! – Vi blir angrepet, roper en av gardistene. Forvirret og skremt løper de for å finne dekning. Skuddene kommer fra alle kanter, de er omringet. Presset sammen i et veikryss uten mange mulighetene. Adrenalinet pumper, de begynner å kjempe tilbake. Snart er de organiserte og på vei for å ta fienden. Små lag, med tre-fire mann spres ut og plutselig blir de for mange for «geriljastyrken». Linjene er brutt, men ikke alle får det til.

– Ta kontroll, finn dekning og ta «fi», roper kaptein Ørslien til lagene som streber litt ekstra. Han er øvingsleder og sammen med løytnant Bergstrøm bedømmer de soldatene, i tillegg til å ha ansvaret for sikkerheten på øvelsen. – Hovedoppgavene til en lagfører er å lede laget sitt både i felt og i garnison. I denne øvelsen trener vi lederegenskaper og jobber med lederutvikling, forteller Bergstrøm.

vi har lært noe av dette her. Det går hvis man vil, det hjelper ikke å legge seg ned å gi opp, sier han. Øvelsen begynner å nærme seg slutten, men det er gardistene helt uvitende om. Derfor har en del prøvd alternative løsninger på mat i løpet av dagen. – Jeg prøvde meg på å spise granbar, men det funket dårlig, forteller gardist Henriksen ærlig. Straks lastes de opp på lastebilen for å bli fraktet videre.

Aldri slutt Etter at bakholdsangrepet ble slått tilbake og lagførertroppen fikk kontroll var det tid for en fem minutters pause. Pakninger skulle «lines» og vann skulle inntas. Med store, mørke ringer under øynene kunne gardist Harto fortelle oss at det hadde vært en travel natt. – Vi har ikke sovet noe som helst, kun marsjert og løst oppdrag. Det sluttet aldri, vi måtte bare fortsette og fortsette. Samtidig så føler jeg at

Vinklene på plass Sjokoladen og brusen som ventet deltakerne på oppstillingsplass da de kom tilbake ble naturligvis meget godt mottatt, men det var mer i vente. Korporalsvinklene lå klare og endelig kunne 4. Gardekompani få sine lagførere på plass. Så blir det spenende å se hvordan korporalene klarer å lede lagene sine ute i felt, og på leir. Gratulerer med vel gjennomført øvelse og fortjente korporalsvinkler!

GARDISTEN 13

Tekst: Korporal Simen A. Haaland Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm

Lite visste de, da de som utvalgte lagførere skulle på teorikurs, endte opp med en beinhard øvelse i Fossummarka. Vi ble med 4. Gardekompani da deres lagførere skulle testes i uke 16.


14 GARDISTEN

Tekst: Korporal Simen A. Haaland Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm og privat


Presten Bendik. Kjedelig tenker du? Vi tok en prat med Bendik Baasland og denne oslogutten har flere sider enn de fleste tror. Gardens mediesenter overvar kampen Hasle-Løren mot Bøler. Der fikk hovedpersonen gult kort etter 25 minutter og ble matchvinner i det 70. minutt. Sterk i sin tro og optimistisk til tjenesten i Garden. Vi møtte mannen bak prestekappen. I bilen på vei til Huseby leir, står radioen på «Klem-FM». Det er nå Bendik koser seg. Den første kaffekoppen er snart på bordet og han er klar for en ny dag i tjenesten. Det er dette alt dreier seg om, å nyte livet, ikke stresse. Bendik er absolutt ikke en stressende fyr. Med kaffekoppen i hånda går han aldri av veien for en prat i gangene i undervisningsbygget. Tid finnes det nok av.

Faren jobbet som professor i teologi ved Menighetsfakultetet i Oslo og moren som rådgiver ved Undervisningsdepartementet. På grunn av farens arbeid ble det i deler av ungdomstida en del flytting. Da var det ikke snakk om fra Majorstuen til Blindern, men over «dammen» til USA og seinere Hong Kong. Store omveltninger og endringer i ungdomstiden er ikke bare dumt, det skaper erfaring, mener Bendik. – Selvfølgelig preget det meg å flytte, men det kom noe godt med det. I USA ble jeg villedet inn i basketen. Drømmen ble fort å bli som

av blod. Takknemlig over at jeg sa ifra sier han lattermildt: – Det her er så tøft intervju det. Jeg begynner til og med å blø, det er hardt. Folk skulle bare visst. Siste året på videregående fullførte han i Hong Kong. Første halvår sammen med familien og andre halvår alene. Imponerende, litt skremmende men en utrolig erfaring. I tillegg til skole spilte Bendik for et sammensatt internasjonalt basketlag fra skolen. Her fikk han muligheten til å spille mot de beste lagene rundt om i de kinesiske provinsene. Den høye, blonde nordmannen ble selvfølgelig lagt merke til og hundrevis av fans fulgte han med argusøyne under kampene. I en provins ble han intervjuet av den lokale tv-kanalen, som bare har et seertall på litt under 20 millioner. NRK kan ta seg en bolle, denne mannen har gjort det større. Med tanke på at Hong Kong akkurat hadde blitt kinesisk etter mange år under britisk styre var det en spesiell tid å bo der, folk var engstelige for hva som kunne komme til å skje. Det hele gikk ganske greit og Bendik skaffet seg mange gode venner – fra alle verdens hjørner.

«dessverre ble både afroen, størrelsen og brunfargen vanskelig å kopiere»

Basketproff – Jeg har alltid vært skoleflink og gjort det bra, men i en periode i ungdommen så er det ikke alltid skole som kommer først, sånn er det bare, forteller han ærlig. Vi sitter i kapellet på Huseby leir. Presten skal «graves» frem fra kontoret sitt og bli eksponert ut i gardeleiren. Oppvokst kun et par langpasninger unna Gardeleiren er han nummer tre i rekken av fire brødre. Foreldrene har alltid vært gode støttespillere.

– basketballdrømmen ble knust. superstjernen i LA Lakers på den tiden A.C. Green. Dessverre ble både afroen, størrelsen og brunfargen vanskelig å kopiere, sier han uhøytidelig og ironisk om seg selv. – Samlingen med basketkort så jeg igjennom her forrige uke, for første gang på 15 år, det var artig – nesten nostalgisk. Fra Hong Kong til Setermoen Vi er fortsatt godt plantet i sofaen i kapellet, praten går lett. Bendik begynner å blø fra et sår på nesa, tydeligvis fra fotballkampen i går – jeg må si noe. Tenk om presten skulle fly ned dørene i leiren med ansiktet fullt

Etter utenlandsoppholdet var det duket for førstegangstjeneste i kavaleriet på Setermoen i Oppklaringsbataljonen. Presten i Garden er ikke uerfaren med

GARDISTEN 15


felt, selv om det begynner å bli noen år siden tiden på Setermoen. Studietid i «Oljebyen» For etter fem år med studier i Stavanger er Bendik inne i sitt 5. år som prest. Tiden i Stavanger gikk selvfølgelig med på å studere, men han fant tid til å spille fotball for Vidar (2. divisjon den gangen) på fritiden. Teologistudiet er opprinnelig et seks og et halvt år langt studie, men det orket ikke fotballgutten fra Oslo. Han bestemte seg for å prøve å ta det på fem år – det gikk. – Teologistudiet er satt opp slik at man fokuserer på ett emne av gangen, og da jeg skulle lese gresk og hebraisk i over ett år valgte jeg å lese litt historie parallelt med språk, for å slippe å bli helt «gresk». Variasjon er viktig, hvis ikke så blir det for kjedelig i lengden. Dermed ble studietiden kuttet noe ned. Variasjon er nøkkelordet også her i Garden. – Kombinasjonen gudstjeneste, kapelldrift, undervisning, samtaler og over til den rent militære delen, gjør at det er mye variasjon i tjenesten. Jeg tar en dag av gangen, en «kamp» av gangen. Kanskje jeg blir værende i forsvaret i ti år til – hvem vet. Framtiden er vanskelig å planlegge, men utenlandstjeneste i forsvaret virker spennende. – Vil du reise ut til Afghanistan? – Ja, det kunne vært en god erfaring å ta med seg. Tanken på å kunne gjøre noe godt for andre mennesker er jeg ikke fremmed for. Hvorfor ikke, sier han. Det er ikke lenger snakk om engelsk fotball, gule kort og quiz i kapellet. Bendik er alvorlig. Yrket som prest var allerede i tankene som ung gutt, men i ungdomsårene ble det hele lagt litt på hylla. – Da jeg først begynte å studere så 16 GARDISTEN

kom interessen tilbake. Tenk å kunne jobbe med noe som ikke slutter selv om du går fra jobben. Det er moro å jobbe med noe som engasjerer deg og som du tror på, men det kan man nok gjøre på mange måter tror jeg. Selv om familien er kristne og faren er professor i teologi, samt seinere biskop, har Bendik aldri følt at troen har blitt presset på. – Religion er en personlig sak som man må finne ut av selv. Ingen kan tvinge deg til å tro. Det er en viktig verdi i livet å få velge selv. Jeg tror det at mange får negative erfaringer med religion når man blir forsøkt presset det på seg, slik formidling er ikke bra. Kongen av «QUIZ» Snart runder han de mektige 30. Ingen nevneverdig engstelig tone er å spore da han forteller at han er singel, 29 år og bor alene. Alle vennene og fritidssyslene gjør livet mer enn spennende nok. – Det stresser jeg ikke med. Jeg tror at slike ting i livet vil komme naturlig. Akkurat nå har jeg det helt topp med å spille fotball, jobbe her og være ute med kameratene mine. Vi er ingen «byløver», men det er jo moro å ta en øl med gutta. Selv om jeg er prest er jeg ikke avholdsmann, alt med måte er min regel, gliser Bendik og insisterer på å fortsette – livet er her for å nytes og leves. «Onsdag kveld i kapellet» er blitt et uttrykk her i leieren. Etter at Bendik kom hit til Garden har nemlig onsdagen blitt «QUIZ-night» – med vafler så klart. Ideen om å bruke kapellet effektivt har han tatt med seg fra sine tidligere arbeidsplasser. Kenneth, vår tidligere prest her på Huseby, kommer tilbake fra 2. bataljon ved juletider og forhåpentligvis vil «QUIZ-night» bestå. I den forbindelse tar Bendik veien tilbake til Akershus og FLO-Baseviken. Med ansvar for Kolsås, Akershus, Lutvann, Kjeller, Sessvollmoen og Krigsskolen er det en hektisk hverdag som venter. I tillegg er han med i et prosjekt i fagavdelingen


til FPK (feltprestkorpset) hvor målet er at de skal endre RAMundervisningen. Engasjementet er det ingenting å si noe på. Fem kjappe! Hva er det beste som har skjedd deg? – Blitt prest i Garden. Hva er det morsomste du har opplevd? – Vært med på «police line-up» i utlandet. Ble heldigvis ikke utpekt. Hva er det hardeste du har gjort? – Å slåss mot to ville hunder i Roma. Jeg stod midt på en turistplass og ante fred og ingen fare, da de plutselig hoppet på meg. Det varte i sikkert ti minutter og jeg ble ganske kjørt. Ikke minst psykisk. Relativt ydmykende å løpe rundt med to fremmede bikkjer på slep, mens masse folk satt å koste seg med kaffe og underholdning.

livet. I Forsvaret snakker vi om å være klar til strid. Vi må være forberedt på ulike situasjoner som kan møte oss til en hver tid. En ting som er sikkert i livet er at vi skal møte døden. Det er lett å holde døden på avstand og ikke forholde seg til de vanskelige spørsmålene. Jeg brenner veldig for at det skal være rom for å snakke om disse tingene, sånn at vi er forberedt på det som møter oss. – Et viktig poeng for meg er hva det vil si å bli kristen. Da Jesus møtte disiplene sine, kom han ikke med et kontraktsforslag som sa at hvis dere følger disse reglene og har disse meningene, kan dere få være mine disipler. Han sa ganske enkelt: Følg meg! Og da de sa ja til det, ble de hans disipler eller kristne som er det ordet vi bruker i dag. Mye i livet deres endret seg selvsagt ved at de brukte tiden med Jesus, men de kunne kalle

dåp. Verdens mest sære tema. Jeg kjedet meg selv med oppgaven så jeg skjønner ikke hva de driver med, de som lager lydbøker altså, sier han og bryter ut i latter. – Den skal kanskje inn på «The Ultimate Sovne-til-lydbok collection», fortsetter han humoristisk. Ingen bragd det vil komme noe særlig gevinst ut av, men uansett, den er på lydbok. Usikker på om han er stolt av det eller ikke tar Bendik kaffekoppen og tusler tilbake på kontoret. Slik går dagene...

«…en «kamp» av gangen. Kanskje jeg blir værende i forsvaret i ti år til – hvem vet…» Det verste du har gjort er? – Blitt utvist for å sparke ned en motspiller. Milepæl? – Da jeg forstod at Gud bryr seg like mye om meg uansett hvor bra eller dårlig jeg er. Klar til strid Ikke uventet når engasjementet nye høyder når vi begynner å snakke om tro og religion. – Vi forbereder oss på stort sett alt i

seg kristne uten å prestere noe som helst. Og det gjelder også oss. Det er feil at du først kan kalle deg kristen når du er på dette nivået her, forteller Baasland og illustrerer ved å holde hånden en og en halv meter over bakken. Det har ingenting med tro å gjøre. Sær lydbok – Jeg har fått spesialavhandlingen min på lydbok. Den har en så kjedelig tittel at jeg skjønner ikke at noen har lest den en gang. Selv husker jeg ikke tittelen, men den handler om

GARDISTEN 17


Tekst: Korporal Simen A. Haaland Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm

Akershus Festning. Skrekkhistoriene lusker i gresset og rundt brosteinen hvor uvitende gardistene marsjerer hver eneste dag. Uvitende om at det i den gamle festningen skjuler seg mer enn støv og gamle planker. Ryktene skal ha det til at det er skummelt å stå vakt i de seine nattestimer ved Skaugum Hovedgård. Her kommer grevlingene krypende om natten og rikskommissæren under Den andre verdenskrig, Josef Terboven, skremmer vettet av uskyldige gardister. Akershus Festning skjuler mer – mye mer.

selvstendighet og glir stadig mer under dansk styre, men adelsmannen Alvsson klarer å beholde festningen til danskenes store forargelse. Akershus Festning var nøkkelen til å kontrollere Østlandet og ikke minst Osloområdet.

Farlig vakt I 1563 starter Den nordiske syvårskrigen, utkjempet mellom Sverige på den ene siden og Danmark-Norge med sine allierte i Polen. Svenskekongen Erik XIV sender sine menn mot Oslo og Akershus. Uten de største kanonene klarer de aldri å erobre festningen og det blir ingen kamphandlinger. Svenskene legger seg til på østsiden og venter. Så skjer det noe.

«..opp av havet, hugget i hjel og nesten ugjenkjennelig..»

Knutstårnet Knut Alvsson, ridderen som tidlig på 1500-tallet forsvarte Akershus fest-ning. I en urolig tid i nordisk historie får han selv kjenne hvor slu og blodtørstige me nesker kan være under kampene mot danskene. Norgeer på vei til å miste sin

18 GARDISTEN

«En sein høstkveld 1502 inviterer danskene Knut ut til sin flåte ute i fjorden hvor de skulle forhandle. De lover han fritt leide, ingen skal røre han. Knut drar ut, men kommer aldri levende tilbake. Hans kone plukker han opp av havet, hugget i hjel og nesten ugjenkjennelig legger hun ham i det nordre tårnet. Her ligger han i 12 år, uten å bli begravd.» Fru Merete, som konen heter, gråter over sin ektemanns død, noe du fremdeles kan høre den dag i dag når du patruljerer ved festningstårnet.

«Pär Anderson, en ridder i det svenske kavaleriet benytter tiden til å drikke godt av norsk mjød og farer av gårde på hest til festningen en sein kveld. Han rir under borgmuren ved den gamle porten og sjikanerer nordmennene som står vakt. Vaktene skyter Pär og han dør tvert om. Pär dør ikke alene, han får følge av hesten på veien.» Så når du patruljerer om natten og sjekker låsene ved Jomfrutårnet kan du høre hesten galoppere frem og tilbake før det brytes av med et dødsskrik. Får du øye på denne


hesten vil du dø eller forsvinne innen året er over. «Ja, de gjester ham de svunne blodgangsmenn fra mørke tider. Linombundne, florombundne gjennom salen stilt de skrider» - Henrik Ibsen fra diktet «Akershus»

«Med en lykt i hendene lister han seg nedover gangene til han møter på det store utyske. Peder kaster lykten i hodet på hunden og kommer krypende på alle fire opp fra mørkegangen – mer død enn levende.»

Dødshunden Er man så uheldig å møte på «Malcanisen» en mystisk sommerkveld kan du være ute på dypt vann. «Malcanisen» er stor sort hund med rød-glødende øyne, hoggtenner og en avkuttet lenkestubb rundt halsen. Da mørkegangen, som i dag ligger ved Jomfrutårnet, raste i 1550 turte ingen av de staute soldatene til Kommandant og Høvedsmann på Akershus, Peder Hanssøn Litle å gå ned for å sjekke skadene. Mørkegangen var den eneste veien opp til den indre borgen så det var et ganske stort problem som nå hadde oppstått for den danske herren. Tøff og brutal som han var tok han selv ansvar og gikk ned.

Klagende skygger Romerikshallen ble bygget opp igjen etter en svært ødeleggende brann tidlig på 1500-tallet. Romeriksbøndene som hallen er oppkalt

På grunn av den ynkelige måten å dø på har aldri disse bøndene fått fred. Du kan møte på dem langs murveggene når mørket har senket seg – små, grå skygger som klager og sukker. Død av sult Dronning Margrethe regjerte over Sverige, Norge og Danmark i tiden etter «svartedauen». En tid spekket med fattigdom, sult og sykdom. Selv adelen og kongehus fikk kjenne på denne elendigheten. Margrethe regjerte fra Akershus Festning, men selv her ble det magre tider. Det gikk så langt at en av kammerjomfruene til dronningen sultet i hjel. Kammerjomfruen dukker i disse dager opp som et nifst spøkelse uten ansikt og forsvinner like fort som hun kommer – «mantelgeisten» er hennes fryktede navn.

«Ja, de gjester ham de svunne blodgangsmenn fra mørke tider.» etter ble tvunget til å jobbe på dette prosjektet fordi de ikke hadde klart å betale skattene sine i løpet av året. Trøtte og slitne gikk det som det måtte gå – alle ble smittet av en epidemi og døde seinere en miserabel død. Bøndene fikk ikke en vanlig begravelse, men etter som de døde og byggingen pågikk ble de begravd inne i veggene i Romerikshallen. Der lever de fremdeles.

Her er det kun presentert et utrag av alle de utyske, fæle menneskene og dyrene som spøker på Akerhus Festning, men det finnes mer. Kanskje møter du på dem i løpet av natten. God vakt alle gardister!

GARDISTEN 19


En pilgrims dagbok

Tekst foto: Gardist Ivar BjørnsenFoto: Gardist Magnus Buseth Tekst:og Korporal Even Gulbrandsen

I maidagene 2009 var alt klart for den 51. årlige militærvalfart til Lourdes i syd-Frankrike. Med over 29 000 oppmøtte soldater fra hele Europa lå dette an til å bli en hendelse av dimensjoner. Norge, som eneste nordiske land, stilte med en styrke på 43 mann, deriblant fire gardister.

20 GARDISTEN


Er det vanlig for en gardesjef å sitte i tre år? – Det siste tiåret har det vært to år, men halvveis i min periode fikk jeg forlenget til tre. Det synes jeg har vært kjempebra. For det tar tid å komme inn i jobben, og få fokus. Fra dag én har jeg tenkt at Garden burde brukes til noe mer enn hovedoppdraget – at det er litt synd at vi ikke får gjenbrukt den kompetansen vi bygger opp. At vi nå kan bidra med en tropp i Afghanistan synes jeg er en milepæl. Vi er eksperter på vakthold og eskorte, og det er nettopp det de skal gjøre der nede. Det er viktig at vi kan bruke våre ressurser. Samtidig tror jeg det også er positivt for Garden at de kan lære av de erfaringene de gjør ute, og på den måten trekke paralleller til det vi gjør her hjemme. Hva nå? – Jeg skal jobbe med strategisk analyse og langtidsplanlegging, og bør følge med på hva som rører

seg i hæren. Dette vil gi meg en sjanse til å følge Garden fra avstand. Etter tre år er det er jo klart at man har et hjerte som banker for Garden. Jeg bryr meg jo spesielt om de menneskene som reiser ut, så det er kjempeviktig for meg at sikkerheten deres ivaretas og at de løser oppdragene sine på en god måte – det der kommer jeg til å følge svært tett. Hva vil du savne mest med Garden? – Menneskene, både gardister og befal, vitaliteten med at det er mange unge folk her. Det har egentlig vært det beste med å være sjef for en avdeling – at jeg får løse oppgaver og se resultater sammen med flinke folk. Den gløden som er når man holder på med utdanning og operasjoner.

tidligere, som nestkommanderende, så han kjenner Garden. Han er ordentlig trønder, og de skal jo sies å være de mest hardføre. Så Garden går ikke nødvendigvis mykere tider i møte fordi Gjerde skal videre. Har du planlagt et skikkelig dimmetriks for å avslutte det hele med et smell? – Haha, det har jeg ikke tenkt på enda. Har hørt om så mange, men tror ikke jeg burde dele de her og nå. Jeg skal tenke på det, dere får følge ekstra godt med de siste ukene.

Noe du ikke vil savne? – Tror det blir noe lettende å ikke ha personalansvar. Sjef er man 24 timer, og det er bra mange helger og kvelder som går med til mye knyttet til Garden – som er viktig og riktig, men jeg vet at familien min gleder seg til jeg skal slutte. Den tiden som kreves. Det er ikke så mye altså. Selv om Garden nok vil savne henne opplyser Gardesjef om at hun ikke overlater bataljonen i hendene på en dårlig arvtager. Odd Søbstad, har vært ett år i Garden

GARDISTEN 21

Tekst: Gardist Jacob Barth Telle Foto: Gardens mediesenter

Etter tre år som Gardesjef overlater Ingrid M. Gjerde snart stolen til påtroppende sjef Odd Søbstad. I den anledning tok hun noen minutter ut av sitt hektiske avtredningsskjema til å fortelle Gardisten om sine tanker rundt å forlate Garden, og hennes umiddelbare planer fremover.


22 GARDISTEN

Tekst: Korporal Simen A. Haaland Foto: Gardens mediesenter


GARDISTEN 23


Duellen fortsetter i kjent stil. Denne gangen er det Miss Norway 2008 som gjester Huseby for å duellere mot gardist Tøn. Er jentene i forsvaret så mye barskere enn en «Miss»? Og vil gardisten kunne ta Miss Norway i posering? Vi satte de to jentene opp mot hverandre! – Jeg må gi alt i hinderløypa! Johanna Tøn er klar i sin tale. Idrettsassistentene Sand og Schjoldager har laget en vanskelig, men overkommelig løype som forhåpentligvis vil by på overraskelser. Gardist Tøn vet at det seinere vil konkurreres i foto og sminke så det er i denne «grenen» hun må gjøre det. Første dame ut er Johanna og fem minutter seinere sender vi Beatrice Delås, Miss Norway 2008, ut for å ta opp kampen. Før start er det kun sminke og noe lenger hår som skiller «Miss’en» fra gardisten, for vinnerinstinktet ser de ut til å ha begge to.

Kondisjonen sviktet De to første hindrene ser ut til å være lett oppvarming for de begge to, men allerede på det tredje hinderet er det en viss skepsis å spore hos Beatrice. – Skal jeg opp dit og ut på det tauet, roper hun når I-ass, Sand, forteller at hun skal opp til toppen og dra seg bortover tauet. Litt lenger ut i løypa har Johanna støtt på problemer. Å dra seg opp langs en skråvegg var ikke så lett som det så ut og når hun er på

Whæææ… Hindrene i det tørre element bak velferden er kun starten – det blir verre. Ute i skogen venter overraskelsene. Johanna er først ut i gjørmeløypa. Et stykke med løping før det bærer ned i knestående og kryping. – Det er dødsgøy, men forferdelig tungt, roper hun andpustent til oss i det hun fyker forbi. Stilen er betraktelig forverret, beina går tregere – men kroppen kjemper så lenge sinnet vil. «Miss’en» er på vei mot gjørmehullet, hun sliter minst like mye, men smiler fremdeles.

Tekst : Korporal Simen A. Haaland Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm og gardeaspirant Odd-André Overøie

«Skal jeg opp dit og ut på det tauet!?»

– Jeg må kjøre på fra start for å ta igjen Johanna, forteller Beatrice og innrømmer at hun er litt nervøs før start. Med støttende ord fra kjæresten ved startstreken setter hun i gang. Dagens dommer er ingen andre enn HTV-Jensen. Den glade sørlendingen stiller selvfølgelig opp når vi forteller han at det ventes kjendiser på leir. Duellantenes første etappe er i gang.

24 GARDISTEN

toppen sklir hun ned igjen. Og enda en gang. Noen stygge sørlandsgloser kommer det selvfølgelig, men å gi seg er uaktuelt. Hun vet at hun nå vil få 30 sekunders tillegg i tiden og må kjempe enda hardere for å vinne. Det begynner fort å se litt mørkt ut når hun etter 20 meters jogg sliter med pusten. Astma er ingen fordel i denne grenen og I-assen prøver febrilsk å presse henne til å yte mer. Miss Norway jakter bak henne.

– Hvordan er formen nå? – Ikke bra, flirer hun. Bedre blir det ikke når hun må ned på magen for å krype i søla. – Whææææ. For Miss Norway er det ikke daglig kost å måtte «bade» i gjørme. Ansiktsuttrykkene sier mer enn ord akkurat nå. Hun biter tennene sammen og hiver seg ned under siste hinder. Vannet spruter, ansiktet er møkkete og uniformen er


slettes ikke lenger korrekt. For ei tøff dame! Siste innspurt! Plask! Johanna er i bassenget. Hoppet fra syv og en halv meter ser ut til å ha gått lekende lett. Beatrice kommer inn på volleyballbanen. – Er hun i vannet alt?!, roper hun. Oppgitt og frustrert er det som om luften går ut av henne i det hun hører plasket i vannet. Sand pusher på. – Du klarer det, du ligger godt an! I bassenget higer Johanna etter luft, hun er sliten. To turer frem og tilbake er kravet før hun må ta en spurt opp trappen – hvor målgangen er. Hun kjemper tappert. – Kroppen gikk helt tom, jeg hadde ikke noe mer å gi. Det var en hard og krevende løype. Plutselig sa det bare stopp, sier hun mellom åndedragene. I mens er Beatrice på

vei opp for å hoppe. Første hopp går greit. Badestigen er unødvendig, rett opp fra kanten, her må det gå kjapt. Opp trappene med små, kjappe skritt. Fem meter er nok. Høydeskrekken kommer krypende. Hun stopper, går mot kanten og hopper rett ut i. Sånn skal det gjøres. Noen minutter seinere er de begge i vannet og slapper av – de må kjøle seg ned etter den tøffe løypa. Schjoldager og Sand kommer med dommen. Miss Norway var, overraskende vil kanskje mange si, raskest igjennom, mens gardist Tøn var kjappest igjennom gjørmeløypa og hun hoppet fra syv meter. Stillingen for Miss Norway blir dermed fire mot gardist Tøns to poeng. – Nei! Nå må jeg gjøre noe helt sykt for å vinne. Tøn er irritert på seg selv og fortsetter – det var jo dette som skulle være min oppgave! Ekstrem «makeover» To jenter i bikini krysser leirgata –

blikkene er mange og leirvakta lurte fælt når de sa de skulle inn i leiren. En kjapp dusj, litt lunsj og et pust i bakken. Neste oppgave er sminking. Hver av deltakerne skal sminke hver sin modell. Både Beatrice og Johanna ser ut til å være misfornøyd med oppgaven, men som de tøffingene de er så hiver de seg ut i det. – Hva er planen din nå, Johanna? – Jeg tror ikke jeg klarer å sminke modellen spesielt fint så jeg må være kreativ og gjøre hun litt sprø. – Og hva med deg, Beatrice? – Jeg begynner med litt «foundation» som grunnlag også får vi gjøre noe litt kreativt etter hvert. Sminkørene ser ut til å være fornøyd med sine ideer og setter i gang i et voldsomt tempo. Rød leppestift her og blå rouge på kinnet der – kreativiteten er det ingenting å si på. Sminken, som for øvrig er sponset av Esthetique i Bogstadveien, ligger spredt utover et bord til disposisjon for de begge. Modellen til gardist Tøn fniser i det hun begynner å skrive bokstaver på kinnet hennes. Selv Miss Norway er nysgjerrig på hva som foregår i den andre stolen.

GARDISTEN 25


– Det er jo rene luksusen å bli sminket. Å sminke noen andre er ti ganger verre enn å gjøre det på seg selv til å med! Herlighet, jeg tror ikke jeg bør bli noe makeup-artist, sier Beatrice ærlig. – Det er litt spennende at jeg er blitt satt som dommer til dette. HTVJensen noterer flittig og gjør seg noen bemerkninger der han spankulerer rundt deltakerne. Vi spør han om han har noen erfaring fra dette tidligere. – Ingen kommentar, sier han seriøst og noterer videre. Alle i rommet bryter ut i latter. Det er en god tone blant deltakerne, noe gardist Tøn er engstelig for. – Hadde hun (Miss Norway) vært en «bitch» så hadde jeg vært litt mer forbanna. Da skulle jeg i hvert fall ha slått henne!

Fotofinish – Jeg føler presset nå, dette er liksom hennes «greie». Johanna er ydmyk og ikke spesielt optimistisk før siste og avgjørende oppgave. Vi kastet Miss Norway ut i det først. Med god erfaring tar hun oppgaven med et smil. Fotograf Gunnar Svanholm har en enkel jobb når Beatrice setter i gang. Poseringer, positurer og

Øyner gardist Tøn et lite håp? Det er to spente deltakere som venter på sin dom. Duellen denne gangen kan ende i tap for gardisten, for aller første gang. – Fotoshoot-oppgaven utførte begge deltakere med glans. Spesielt imponert ble jeg over gardistens evne til å uttrykke seg. Dermed er det med glede jeg kan fortelle dere at begge to har fått seks poeng på denne oppgaven. Både kreativitet, personlighet og detaljer er med, forklarer HTV-Jensen. Nederlaget for gardist Tøn er et faktum. Et tappert forsøk, men hun må se seg slått av Miss Norway 2008, Beatrice Delås. – Herlig! Dette var gøy! Kanskje jeg bør søke meg til militæret og Garden, sa en smilende vinner, og gir med det forhåpninger for de kommende gardister om at det en vakker dag vil dukke opp en Miss Norway i uniform her i leiren igjen.

«En flott trutemunn man lett kan få lyst til å kysse»

Dommen faller. Jensen er fornøyd med det han har sett og leser opp fra notatene sine. – Dere gjorde begge en god innsats og var kreative. På forskjellige måter skapte dere gode uttrykk. Men den ene av dere hadde mer snert og punch i sminkingen. Så gardist Tøn du får fem poeng mot Miss Norways sine fire, sier Jensen bestemt. Nå er det bare ett poeng som skiller de to. Siste og avgjørende gren er til fordel for Miss Norway. Klarer Tøn å hente fram krefter fra kjelleren, og vil det være nok til å vinne? Vi kjører i gang med «fotoshoot!»

26 GARDISTEN

kamera er ingen problem for denne jenta. Heldigvis skal Johanna få slippe å ha tilskuere til sin «fotoshoot». Forhåpentligvis forsvinner noe av nervene da. Duellen nærmer seg slutten. Det er nå det virkelig gjelder! Beatrice er ferdig og overlater scenen til en nervøs gardist. Hun valgte å kle på seg sin gamle dansedrakt og posere på kanonene som står rundt gardeleiren - med gardelue selvfølgelig. Interessant og et nokså uvanlig syn for gardistøyne. Johanna derimot har valgt å spille på det militære og ikledd en blanding av parade- og feltuniform – splitt. Med rekvisitter som mopp, strykejern, strykbrett, hjelm, paradehatt og bøtte er hun nesten gjemt bort. I alt rotet sitter en forvirret jente med en stressende hverdag. Kreativt og morsomt! En lang dag går mot slutten. HTVJensen har notert flittig i hele dag og avgjør nå, i den siste oppgaven hvem som stikker av med seieren.


Kvinner Først briefet HTV Jensen gardister og aspiranter om dagens program, rørte ved deres lagfølelse og opplyste kjapt om soldataksjonens stolte tradisjoner. Årets aksjon hadde som mål å rette fokus mot drømmelaget, eller «Dreamteam», som plakatene rundt om erklærte. I den anledning var det også fokus på kvinners stadig økende delaktighet i forsvaret, og deres vitale rolle i et hvert «Dreamteam.» De 24 drømmelagene ble delt i to puljer, der den ene kunne kose seg med planlegging av de kreative gruppeoppgave samt forelesning ved eventyreren Harald Kippenes,

mens den andre tok fatt på diverse artige poster. Menn Å starte dagen med 15 minutters MB-trekking i pøsende regnvær samsvarte kanskje ikke med alles forventninger til et velferdsarrangement, men soldatenes medfødte konkurranseinstinkter sørget for upåklagelig innsats også på denne posten. Dagens beste slepemannskap var lag 6, som med sine 19,5 runder etterlot sine konkurrenter i en sky av eksos, men de måtte likevel se seg slått på MBposten av lag 8. Konkurransene i dag handlet nemlig ikke kun om å gjøre noe fortest eller flest ganger, men om samarbeid og lagånd, og i disse to kategoriene måtte kraftkarene fra lag 6 se seg formelig knust av det knirkefrie maskineriet og inspirerende lagropende til lag 8. Også dagens lunsj var noe utenom det vanlige, med lasagne til ære for foredragsholder Kippenes, som sa seg meget imponert over matforholdene på Huseby. De privilegerte innendørs-gardistene, fra første del av dagen skulle så ut og kose seg med postene de andre hadde tilbakelagt, og fikk for anledningen både oppholdsvær og et par solstråler å meske seg med. Etter hvert som værforholdene bedret seg ble det demonstrert stor kreativitet på den kollektive push-up posten,

og ettermiddagens grilling hevet stemningen noen ytterligere hakk. Likestilling Arrangementet ble så avsluttet med fremføring av de kreative gruppeoppgavene, der et lag oppsummerte dagens budskap med sitt samtidsdikt: ”Kvinner… Menn… Likestilling.” Det var da også passende at årets vinnerlag skulle være det politisk korrekte «Womanizer», stødig anført av en kvinnelig lagfører. Alle gardistene i salen hadde en minnerik dag å se tilbake på, men arrangørene hadde både godteri og humor i ermet, da tre innleide standup-komikere rundet av en flott soldataksjon for soldatene ved Huseby leir.

GARDISTEN 27

Tekst: Gardist Jacob Barth Telle Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm og gardist Ivar Bjørnsen

Torsdag 7. mai gikk årets soldataksjon av stabelen på Huseby leir, til stor begeistring fra både soldater og værguder. De tillitsvalgte og velferden hadde jobbet ustanselig for å få til et mest mulig variert og artig tilbud til de nær 600 soldatene som tok del, og på tross av noe høy luftfuktighet stod Huseby leir samlet og klar på X-plass på slaget åtte.


Tekst og foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm og gardeaspirant Odd-André Overøie

Ut av kuben. Forbi x-plass, kravstore befal og en sliten leirvakt. La skriket fra lekende barneskoleelever og stressende bilister passere, idet du beveger deg vestover, forbi røakrysset og dama på 7-eleven. Drøye 15 minutter på en av velferdens sykler tar deg til Fossummarka, et naturområde sikkert ikke ukjent for gardistene her på leir. Sykkelen triller forbi

28 GARDISTEN

bratte grusveier, gjennom velkjente svinger som minner om lueløp og slitsomme marsjer med troppen. Denne gangen er dert ingen øvelse. Denne gangen er naturopplevelsen i fokus. Kvikklunsj, fuglesang, solnedgang, nystekt ørret og kanskje en marshmellows på bålet? Marka kan gi deg mer enn god soldattrening, ikke nøl med å bruk den!


GARDISTEN 29


En vindblåst morgen i juni la nær 400 gardister og befal ut på årets gardemesterskap på 3 mil. Felles motivert av drømmen om marsjmerket, gardeglass og imponerende gnagsår. Det var mye entusiasme å spore mens sekker ble veid til 11 kilo, flagg festet på kreative vis og ymse hodeplagg veivet rundt. Startnummeret hadde lite å si i forhold til hvem som startet hvor – de med høyeste tempomessige ambisjoner fikk stille seg foran, før de sprang av gårde.

Tekst og foto: Gardist Jacob Barth Telle

Marsjmerket For å kvalifisere seg til Forsvarets marsjmerke måtte de tre milene tilbakelegges på under 4 timer og 35 minutter. De fleste gardistene hadde også satt seg personlige mål, som å løpe i alle nedoverbakkene, komme inn på under fire timer, eller slå sersjantene sine. Løypa var lagt opp slik at de marsjerende snudde og tok samme løypa tilbake etter å ha gått én og en halv mil én vei. Den psykologiske påkjenningen ved å kun være halvveis etter å ha gått så langt ble for stor for enkelte, men de fleste snudde seg om med friskt mot,

30 GARDISTEN

og startet på den akkurat like lange marsjen tilbake. To timer til gode I front, fra start til mål, var gardist Hynne fra jegertropp kp. 4., som driver orienteringsløping når han ikke er gardist. Han kom omsider i mål på den meget respektable tiden 2:34:26, noen minutter foran sersjant Jøssund og fenrik Kystad fra kp. 5, som alle kom så tidlig at velferden så vidt hadde rukket å kaste pølsene på grillen. Da disse første kom i mål var baktroppen så vidt ankommet halvveispunktet, og det er vanskelig å si med sikkerhet hvem som hadde det tøffest – de som ga alt de hadde i drøye to og en halv time, eller de som kom i mål etter over fem, med marsjmerket godt tapt, men likevel med viljestyrken til å fullføre det de hadde påbegynt. At det tok på for alle er det imidlertid ingen tvil om, med ferske gardister overbevist om at lueløpet var langt mindre slitsomt, og GBU-elever hevdende at de heller ville ha ny mestringsøvelse enn ny 3 mil.

Kald beregning Det skal godt gjøres å finberegne marsjtiden over en så lang avstand, særlig uten klokke, men for enkelte ble det allikevel spennende mot slutten. Da gardist Doan fra kp. 4 rundet hjørnet ved enden av oppkjørselen til velferden med 30 sekunder igjen toppet det seg. Under oppmuntrende tilrop klarte han akkurat spurten med to sekunder til gode, og ble den siste til å kvalifisere til marsjmerket i årets gardemesterskap. Hvordan han hadde krefter til å spurte i det hele tatt etter tre mil kan kanskje settes spørsmålstegn ved, men merke ble det uansett. Alt i alt leverte Garden en meget solid innsats på marsjdagen, med befal i front som gode forbilder, men med en alminnelig gardist foran dem alle, med en tid de fleste kun kan drømme om.


Commanders’ Run Fredag 12. juni arrangerte Garden befalsmesterskap i 3000 meter. Idrettsoffiser Frøland var sterk forhåndsfavoritt, og spenningen knyttet seg snarere til kampen om andreplass, – en slags førsteplass for vanlig dødelige. Favorittene i denne kategorien var kaptein Holmvik, sersjantene Jøssund og Klemoen og major Kristensen fra LOS. Med gardesjef på startstreken for siste gang før hun gir fra seg tøylene i august, var det en solid supporterskare gardister på plass for å heie frem oberstløytnanten og sine andre favorittbefal.

Selv om enkelte hadde sluntret unna for å vise danske gardister rundt i Oslo, stilte totalt 59 befal til start, og gardesjef valgte, som enhver god leder, å holde seg akkurat i midten av offiserene, på en sterk 30. plass. Løytnant Frøland tuslet lite overraskende inn til en klar førsteplass, som eneste befal under 10 minutter, med toeren fra 3-mila, sersjant Jøssund, på en ny andreplass her. Sersjant Klemoen fra kp. 1 utgjorde tredje og siste mann under 10:30.

Svømmeskolen Siden slutten av 70-tallet har Garden arrangert svømmeskole for barn fra området rundt leiren. I år er intet unntak, og den 2. juni åpnet bassenget atter slusene for lærevillige barn og badelystne gardister. Svømmeskolen er autorisert til å dele ut ferdighetsmerker, men fokuserer heller på å få sine unge elever til å ta merkene, snarere enn å oppfordre gardistene til å forsøke 5000-metersmerket i et 25 meter langt basseng.

Gardistene er derimot oppfordret til å hoppe fra opptil 7,5 meter, men vil ikke motta noen ferdighetsmerker for dette. Badevaktene vil også opplyse om at de ikke jobber på provisjon, og vil sette pris på at gardistene overholder samtlige sikkerhetsregler. Bassenget er åpent for gardister fra 19:30 til 20:30 på hverdager, og fra 11:00 til 20:00 i helgene.

Innebandy – Garden vinner! tvil over Gardens utlikningsmål, men, som er oss alle vel bekjent fra fotball, det går ikke an å krangle om et resultat. To minutter før full tid satte Gardist Sivertsen inn det avgjørende seiersmålet, og Garden kunne kose seg med den velfortjente tittelen som Forsvarets desidert beste innebandylag. Det seirende laget bestod av Lt. Morten Norland, Erlend Wiig, Lt. Eldar Frøland, Magnus Sivertsen, Christoffer Karlsen, Håkon Kavli, Ludvig Platou, Harald Westre, Jonas Wikborg, Benjamin Pettersen, Mads Amundsen, Harald Schjoldager og Torstein Stråtveit

Tekst: Gardist Jacob Barth Telle Foto: Simen A. Haaland

Forsvarscupen i innebandy, som ble arrangert for første gang i 1999/2000, er en prestisjefylt turnering, litt liknende VM i fotball, og det var ingen tvil om at motivasjonen var på topp hos de veltrente og begavede gardistene som deltok. Etter å ha vunnet alle sine andre kamper var det klart for avgjørende oppgjør mot Rygge i siste kamp. Uavgjort ville ikke holdt for Garden grunnet målforskjell, og da Rygge tok en tidlig ledelse hadde gardistene et fjell å klatre. Minuttene tikket – stillingen stod seg. Alt håp virket å være ute. Men så satt ballen i nettet. Enkelte onde tunger ønsket i ettertid å kaste

GARDISTEN 31


Rekrutter i tynn tråd

Tekst: Gardist Jacob Barth Telle Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm

Dypt inne i Øksendalen, over elva som gir dalen sitt navn, er det strukket et 50 meter langt tau. Det er 40 meter fra tauet ned til bekkefaret i dalbunnen. Midt på tauet, med blikket festet på steinene langt der nede, ligger det en rekrutt. Han har sett bedre dager.

- Nei! Det er umulig! Nei! Man kan se hvorfor rekrutten ytrer tvil om prosjektet han har begitt seg ut på. Gode 40 meter over bakken, og 25 fra nærmeste fotfeste, henger han over skrevs på et tynt tau og stirrer ned i avgrunnen. At han har måttet traversere juvet som lagets sistemann har neppe hjulpet på høydeskrekken, og der han nå henger, vill i blikket med fastlåste muskler, virker et nytt døgns marsjering mer forlokkende enn å trekke seg de siste 25 meterne langs tauet til sikkerhet. Vertigo På målsiden av juvet står Fenrik Sivertsen og sikrer tauet. I tillegg til sikringstauet, som hver rekrutt er godt festet i, er de også sikret både foran og bak av påpassere på hver side, som kan trekke dem frem eller tilbake om de skulle falle av hovedtauet. Sivertsen oppfordrer den skeptiske rekrutten til å kjøre på – med all drahjelpen han kan tilby. Det handler om mestring, og alle skal over.

32 GARDISTEN

- Du klarer dette – se meg i øya. Jeg henger fast i et tre, og du henger fast i meg. Det er strengt tatt meg det går ut over.

ved målpassering. Det krever både mot og styrke å komme i mål, men posten er langt tryggere enn den føles for nervøse rekrutter.

De foregående postene har ikke forberedt gardistene på utfordringen som møter dem her ved post 5. Etter å ha gjennomført infanteriløpet sitt kun noen dager tidligere sitter poster som meldingstjeneste, målangivelse og avstandsbedømmelse godt fra før, men den gang ble soldatene testet i enkeltmannsferdigheter. Her er det laget som står i fokus, da hvert lag kun er like sterkt som sitt svakeste medlem. Tidligere har lagene fått testet seg i nettopp infanteriløp og hjulpet hverandre, men på post 5 er det hver mann for seg selv. Selv de som knapt kjenner noe tingling i magen på veien over avgrunnen, får kjørt armer og ben godt, da idrettsoffiser Almås har festet tauet betydelig høyere

Mestring Etter å ha foreslått «nei» som det åpenbare alternativet til de fleste av fenrik Sivertsens oppfordringer til innsats kommer vår rekrutt seg omsider over til riktig side av avgrunnen. Han er helt rolig så snart han kommer ned fra tauet, og er enige i at det var en «opplevelse». Som den eneste på laget sitt har han virkelig måttet mestre sin egen frykt, men han blir langt i fra den siste


som vil komme ansikt til ansikt med høydeskrekken sin i dag. På post 4, en hvilepost, er det enkelte av rekruttene som tar hvilingen litt for langt, og trenger assistanse fra sanitetstroppen for å reise seg opp igjen. Den langvarige marsjeringen har vært en påkjenning for rekrutter som kun er vant til å traske til og fra skytebanen, men det er en nødvendig tilvenningsprosess for året i Garden som ligger foran dem. Den kollapsede soldaten kommer seg sågar opp etter noen minutter, og får i seg en gulrot full av energi. Snart er laget klare til å marsjere videre – vitende om at jo raskere de kommer til mål, jo lenger får de hvile mens de avventer de siste lagene. Det er god motivasjon når hele kroppen verker, og hodet foreslår at nå klarer man ikke stort lenger. 1 Delta på tur Tilbake i leiren på Terningmoen sitter et sambandslag og holder oversikt over de forskjellige postene og lagene. Løytnant Bråthen flytter små fargekodene post-it lapper med lagnummer rundt på et stort veggkart etter hvert som laglederne oppdaterer hovedkvarteret med sin gjeldende posisjon. Enkelte lag ligger milevis etter konkurrentene, men så lenge kontoret på Terningmoen hører regelmessig fra hver enkel lagfører er det ingen grunn til bekymring. Alle lagene er ledet av dyktige befal, enten sersjanter eller ub-korporaler, og finner nok frem til slutt.

av lagførerne har autorisert sovetid for sine lag, mens andre, som 1 Delta, bare har knust på for å komme i mål fortest mulig. Dette fungerer selvfølgelig bedre når man ikke går en halv mil i feil retning på en i utgangspunktet halv mil lang etappe. Når vår noe motvillige rekrutt atter har bakkekontakt etter sitt livs lengste 50-meter, finner han sine bekymrede lagkamerater bak en knaus, der de for lengst har bestemt seg for å ta en administrativ hvil. Alt fra fotposer til komablandinger og snus ble konfiskert ved øvelsens begynnelse, så en pust i bakken er den eneste luksusen rekruttene har tilgjengelig. De er slitne, sultne og skitne, men videre skal de nå da alle mann er trygt over. Anført av en påfallende opplagt lagfører og nestlagsføreren hans, hvis humør smitter over på de utkjørte rekruttene, tar laget fatt på den drøyt halvannen mil lange marsjen tilbake til Terningmoen og de avsluttende postene. Forhåpentligvis klarer de å holde en snittfart på over 1 time per kilometer denne gangen, og unngå noen flere juv.

Det første laget til post 4 var tropp 1 Delta. Hovedkvarteret er fullt av lovord i det laget legger ut på den drøye fem kilometer lange marsjen til post 5, men mister noe av troen over de neste nær fem timene stjernelaget bruker på å traversere avstanden. Selv om marsjfart på 1 kilometer timen i utgangspunktet ikke virker spesielt overbevisende, må man ta med i betraktningen at lagene har gått i over et døgn, og at selv de beste lagførere kan bli noe desorientert til tider. Enkelte

GARDISTEN 33


34 GARDISTEN

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Magnus Buseth og Kystvakten


GARDISTEN 35


Tekst: Gardist Jacob Barth Telle Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm

Som Garden må bilbergerne i Falck være årvåkne døgnet rundt, året rundt. Det står ikke alltid om liv, men handler om å være klar for alt, fra berging av enorme vogntog til eskortering av skadeskutte duer. Mest av alt handler det om å bruke sunn fornuft. Vår sjåfør for dagen er en mann velsignet med betryggende doser av både fornuft og ro. Ketil Gisle har vært med på mye forskjellig, og tar jobben sin med stoisk ro. Etter å ha jobbet flere år som bilmekaniker og verkstedbestyrer har han nå returnert

36 GARDISTEN

til jobben hos Falck, som han sist holdt for 12 år siden. Han er glad for å være tilbake. Uten å boble over av entusiasme tar han hver sak som den kommer, og behandler alle med behørig respekt. Fornuft i forsetet Falck kan være en attraktiv arbeidsgiver for bilkyndige eksgardister, som er uvillige til å gi helt slipp på beredskapslivet etter et år i Garden. Kanskje kan en jobb her fungere som en slags glidende overgang. Oppgavene Falck løser til daglig kan beskrives som en lykkelig kombinasjon av ansvarsområdene til logistikk, sanitet og vedlikeholdstroppene i Forsvaret. Det er flere av Falcks ansatte som har en fortid i Forsvaret. Blant andre har sjåføren vår tjeneste-gjort som kursholder på Krigsskolen, der han lærte opp offiserene i hvordan de skal reparere biler, før han fungerte som forhatt sabotør på øvelsene deres. Det var en

usedvanlig givende førstegangstjeneste, og erfaringen fra forsvaret hjalp Gisle med jobbsøking i etterkant. De som har logistikkerfaring fra Forsvaret har kjørt eldre lastebiler, og de er dermed vant til å vedlikeholde eldre maskiner, i motsetning til de som tar lastebil lappen sivilt i dag. Dagens første tur går til Lørenskog, hvor en dame ikke får start på bilen sin. Gisle prøver å få tenning med reservenøkkelen, og fastslår umiddelbart at den eneste grunnen til at bilen ikke starter er at hovednøkkelen er tom for batteri. Damen er forståelig noe forlegen etter å ha trukket den store Mercedes Ategoen til Falck fra Tåsen til Lørenskog uten å ha testet den alternative tenningsnøkkelen, men Gisle er avvæpnende og sympatisk, og gir heller konstruktive råd for å unngå liknende episoder i fremtiden enn å klage på det som alt er skjedd. Dette er ikke noen jobb for folk som lett irriterer seg over kunder som ikke alltid demonstrerer sunt folkevett.


Aktiv duehjelp I fjor vinter, et par dager før julaften, hjalp Gisle for eksempel samme dame inn i samme bil tre ganger på én kveld. Vaktleder Karsten Krat, som bemanner telefonen på Falcks utrykningssentral, sørget for å sende samme bergingsbil ved hver anledning, med håp om å lære henne en slags «flau lekse». I tillegg «svir det på pungen» å måtte tilkalle Falck tre ganger på en dag – om man ikke er medlem allerede. Et unntak er når bekymrede dyreelskere tilkaller Falck for å berge mer eller mindre falne duer. Da betaler kommunen Falck er lite samaritangebyr som takk for innsatsen, ettersom duene sjelden besitter eiere med penger. Hovedfortjenesten ved dueoppdrag er gleden hos de bekymrede dyrevennene som står rundt. De får gleden av å leve i håpet om at en stakkars due får en ny sjanse, mens Falck-sjåføren får gleden av å svippe duen innom veterinærhøyskolen for en human avliving. Dagens andre oppdrag tar oss fra Lillestrøm til Flateby for å frakte en graver, før vi tar turen helt tilbake til Grünerløkka sentralt i Oslo. Enkelte dager kan en Falck-sjåfør ende opp med over 50 mil på telleren. For å kunne ta seg av all trafikken i forbindelse med begynnelsen og slutten av den ordinære arbeidsdagen trer hovedstyrken til Falck inn hver morgen mellom halv syv og syv, og av igjen halv syv om kvelden.

Det blir lange dager, men Falck er omfattende og seriøst internasjonalt selskap, og ingen av de ansatte jobber over 35.5 timer i uka med mindre de ønsker det selv. Det fører til at man kan jobbe så lite som tre dager i uka, eller spare seg opp hyppige friuker. Skiftordningen gjør arbeidstiden fleksibel, og, i motsetning til Garden, har ikke Falck-ansatte en form for grønn eller annen tjeneste når de ikke er på vakt. Ute – Alltid Falck er på veien døgnet rundt og dette fører til at sjåførene kommer borti mange uforutsigbare situasjoner, der man må kunne holde hodet kaldt og reagere raskt. For en uke siden ankom Gisle som første mann et ulykkested, og drev livredning i ti minutter før ambulansen kom. – Det blir mye sånt. Vi kjører jo veldig mange mil, og vi er på farten fra vi kommer på jobb til vi går hjem. Man blir også stående ute i all slags vær, med ymse speil som slår inni ryggen mens man står og skifter hjul på veiskulderen på E6, og forkjølelse som setter inn av den konstante vekslingen mellom det varme styrehuset og det kalde vinter-Oslo. De lett gjenkjennelige oransje Falckuniformene kommer også i vinterutgave, men uten Forsvarets fornuftige retningslinjer om «hodeplagg av» og «hodeplagg på» kan de hyppige temperaturendringene raskt lede til forkjølelse.

Vår siste tur for dagen er et flatt batteri på Ullern. De fire vanligste årsakene til at Falck blir tilkalt er motorfeil, startvansker, flatt batteri og utlåsning fra bil, og vi har i dag rukket innom alle unntatt utlåsning, og reist mange mil. Gisle har hjulpet mange mennesker i nød, slik han gjør hver dag på jobb, og det har vært hyggelig å være støtte-Falck for en dag. Gisle bedyrer at Falck vil være meget interessert i avtroppende logistikk-gardister som sitter inne med litt mekanikerferdigheter i tillegg til gode kjøreegenskaper. Så lenge de også besitter sunt folkevett, serviceinnstilling og en forkjærlighet for duer.

37 GARDISTEN


HTV taler HTV HMKG Korporal Jensen 23 09 83 88 990 98 285 918 27 545 KTV KP. 1 Korporal Myrstad 979 70 246 KTV KP. 2 Gardist Waaler 415 88 996 KTV KP. 3 Gardist Røe 938 66 388 KTV KP. 4 Gardist Haugerud 958 98 648 KTV KP. 5 Gardist Brandal KTV GSK Korporal Aasheim 994 39 465

Tekst: Korporal Alexander Etsy Jensen

OTV Menig Hellesjø 400 35 431 OTV Gardist Løkkeberg 481 61 445

38 GARDISTEN

God dag gardister, på vakt og i leir! Sommeren har kommet til gardeleiren med alt det innebærer, og nye gardister er på plass. For de som ikke skulle kjenne meg, så heter jeg Alexander Etsy Jensen. Siden siste utgave av Gardisten, har vi tilbakelagt årets travleste paradesesong med blant annet statsbesøk, kongens inspeksjon og gardens dag. Som hovedtillitsvalgt i HMKG har jeg en travel hverdag, og mange spennende oppgaver. Blant annet så leder jeg fellesutvalget, bestående av KTV-er og Gardesjef med flere. Jeg deltar i arbeids- og områdeutvalget, der jeg har en unik mulighet til å samarbeide med de andre HTVene i området. En annen viktig oppgave er å være soldatenes hovedvernombud, i helse, miljø og sikkerhetssaker. Men viktigst av alt, så er jeg her for dere som deres talsperson og støttespiller! Saker i vinden Ved en stor avdeling som HMKG, vil det alltid være stort og smått å ta tak i. Men det er viktig å velge sine «kamper» hvor man skal legge inn støtet. For å nevne noen saker som tillitsmannsordningen har jobbet med den siste tiden, ønsker jeg å trekke frem gjennomføringen av årets soldataksjon, utbedringen av uteområdet ved velferden og bedre og mer variert mat i messa. I tillegg har jeg stått vakt og besøkt samtlige av vaktstedene for å gjøre meg opp et inntrykk om hvordan det er å stå vakt, og gjennom de erfaringene sikre et godt velferdstilbud og trivsel på vakt. Noen av sakene har vi kommet godt på vei med, mens

enkelte saker gjenstår det fortsatt en del arbeid med, som for eksempel planlegging og tilrettelegging av eksamensgjennomføring av GSU. For meg er det ingen henvendelser fra soldatene som ikke er viktige nok til å tas på alvor, er det viktig for deg, er det viktig for meg! TMO fornyer seg! Nye soldater betyr nye tillitsvalgte. Kp. 2 og kp. 5 har valgt nye tillitsmenn med hver sin kompanitillitsvalgt i spissen. Frederik Michael Waaler representerer gardistene i kp. 2 og Brandal gardistene i kp. 5. Lykke til med deres tillitsverv og arbeidet videre! Soldatene i kp. 1 skal velge ny KTV når gardeaspirantene er på plass i leir etter en avslappende overflyttingsperm. De nye tillitsvalgte drar på TMO kurs til Bodø fra 22.-26. juni, slik at de er best mulig rustet til å takle oppgavene som ligger foran dem. Dimisjon Det har snart gått 12 mnd siden Kp. 1 og deler av Kp. 5 hadde sitt innrykk, og med det er de ferdige med å avtjene sin førstegangstjeneste her i HMKG. I den forbindelse ønsker jeg å takke de gardistene det gjelder for en god og solid innsats, og jeg ønsker dere lykke til videre i det sivile liv! Til dere andre gjenstår det bare å ønske dere en riktig god sommer, og god vakt til gardistene på post! Kontoret mitt er alltid åpent hvis dere skulle ha noe å ta opp, eller bare ville slå av en prat over en kopp kaffe. Stikk gjerne innom kontoret mitt i velferdsbygget. Vi snakkes!


Øvrige hendelser ICA ranet Nok en gang har ICA-butikken på Gamle Hovseter blitt ranet. Ranet skjedde tirsdag 16. juni klokken 21.00. Ranerne var ikledd finnlandshetter og ifølge øyenvitner skal en av dem ha slått ned en ansatt. Den ansatte skal ikke ha blitt alvorlig skadet. Ranerne fikk truet til seg en safe fra postens filial, men beløpet som ble stjålet er fortsatt ukjent. Politiet startet en stor leteaksjon etter gjerningsmennene.

Setran forlater kapellet Etter ett år som prest på Huseby har løytnant Jørgen Setran endt sin tjeneste hos oss, og bestemt seg for å flytte med familien til Hegra i Stjørdalen. Selv har Setran uttalt at han kommer til å savne både soldater og befal som omgir han i hverdagen. Han ser også frem til å kunne sove noen minutter lengre på morgenkvisten enn det han gjør på Huseby. Løytnanten har stor tiltro til den nye presten som kommer til å ta over stillingen og mener han kommer til å gjøre en god jobb i kapellet. Gardens Mediesenter ønsker Setran lykke til i sin nye jobb som sokneprest i Hegra!

Rekrutter med HK-416 Endelig har den første kontigenten på Gardeskolen fått tildelt forsvarets nye våpen; Heckler & Koch 416. April-kontigenten er de første i Gardens fase med å bytte ut det tidligere våpenet AG-3. Frank Bråthen, administrerende offiser på Terningmoen har fortalt at det er mer logistikk innlagt for de nye rekruttene. Bråthen forteller videre at AG-3en ikke kommer til å forsvinne med det første, siden våpeneksersisen til HK-416 ikke er ferdig utarbeidet. Det er fortsatt usikkerhet rundt AG-3en og dens fremtid.

GARDISTEN 39

Tekst: Gardeaspirant Max Emile Moland Foto: Gardens mediesenter

Ekspandert familie Siden siste utgave av Gardisten har følgende befal blitt foreldre: Richard Sagen, nestkommanderende 2. kompani og Camilla Sagen har fått en gutt, Hans Martin, sambandsoffiser 5. kompani og Karine Tala har fått en jente. Sist men ikke minst har Alexander Nilsen, troppssjef 1. Kompani giftet seg med Oddhild Nilsen. Gardens mediesenter sender en gratulasjon fra hele bataljonen til de nybakte mødre og fedre, og til det nygifte paret.


To timer i strekk! En januarnatt. Karl Johan ligger stille og rolig som den pleier. Ingenting har skjedd. Kommer noe til å skje? Neppe. Jeg kommer nok bare til å patruljere og stå i ro. Det er egentlig det verste med å stå vakt. At du må stå dønn oppreist hele tiden. At du ikke kan bøye deg ned av og til, men pine knærne til det ytterste helt til neste avløsning. Jaja, jeg får kikke litt ned Karl Johan imens jeg ødelegger bena, kanskje jeg får øye på noe.

Utforming: Vår fantastiske og kreative fantasi!

Klokken tikket og vinden suste forbi. Fuglene svinset fram og tilbake rådhusklokken klang sine vanlige toner. Men da, langt nede i gaten så jeg to personer. To menn? To damer? En dame og en mann? Uendelige muligheter. Klarte ikke se hva det var. Hvem var de? Narkomane kanskje? Skulle de selge meg dop? «Vi har noe god shit her, og en dose tabletter eller?» Nei, bare slapp av. Kunne det være det de skulle? Kanskje de var turister. Skulle ta bilder av meg. Stolt gardist i full mundur. Jeg tok en rask titt over antrekket. Rettet på magasintaskene og stilte meg fint ved skilderhuset. Tommel i buksesøm, lillefinger inntil. Jeg så bra ut. Ta så mange bilder dere vil. Eller kunne de være 40 GARDISTEN

gardister selv? Aspiranter kanskje? En liten ekskursjon til Slottet for å se hvordan jeg hadde det? «Er det kaldt?» Ja, ganske kjedelig å stå i ro hele tida. Men noen må ha denne jobben. Passe på kongen i krise og krig, surt pissvær og brennhet sommervarme. Gøy å stå vakt. Jeg patruljerte litt.

tømte hodet for alt annet. Nå skulle det skje. Jeg skulle redde livet til kongen, komme på nyhetene, alle avisforsidene og hyllet av verdens gardeforeninger. Bare kom dere. De gikk nærmere. Vinden stoppet, fuglene var vekk. Ingenting annet eksisterte nå, det var meg mot dem, blodet bruste, adrenalinet pumpet.

Eller kanskje var de derimot sinnslidende pasienter fra Gaustad? «Vi skal De kom nærmere, nærmere....... ha lunsj med kongen. Vi er majorer, ........... Faen, de gikk forbi. vi hypnotiserer deg. Vi er ikke gale, vi er bare feildiagnosert.» Ja, sikkert. Gå Først publisert i Gardisten nr. 1 2001 vekk før jeg klabber til dere. Jeg har våpen. Nærkamptreningen lå fremst i tankene. Høy parade, lav kolbe, smack smack. Tre av. Var det en mulighet for at de kanskje var... At de var... Terrorister? Ute etter å smelle Kongen i grusen? Først kvitte seg med vaktposten, bryte seg inn i døren, og skamslå knekten for å så brøyte seg inn på kontoret til kongen og gå på stedet hvil av gårde til mausoleet? Jeg gjorde meg klar. De kommer nærmere, jeg var vill i blikket. De tok sakte skritt opp mot bakken. Jeg var klar med geværet, bajonetten i giv akt. Ingen kommer forbi meg. De var bare noen få meter fra meg. Kikket forsiktig mot Slottet. Jeg strammet musklene og


GARDISTEN 41


Svenske Livgardet Sjef: Överste Håkan Hedlund Baser: Kungsängen, Stockholm. Livgardet ansvarar även för försvarets hundtjänstenhet (FHTE) i Märsta, Kavallerikasernsektionen i Stockholm, Hundavelsstationen i Sollefteå och tre utbildningsgrupper som är lokaliserade i Dalarna, Gävle och Stockholms län. Antall vernepliktige : 712 Motto: Possunt nec posse videntur (Vi gör det tillsynes omöjliga)

Opprettet: Livgardets anor sträcker sig tillbaka till 1521 då dalkarlarna avdelade «16 smocke män» till Gustav Vasas livvakt. Det före detta förbandet Svea Livgarde (I1) fick sitt namn 1792. Livgardet bildades år 2000 genom en sammanslagning av infanteriregementet Svea Livgarde (I1) och kavalleriförba det Livgardets dragoner (K1), i Kungsängen respektive Stockholm.

Tekst: Svenske Livgardet Foto: Korporal Simen A. Haaland

Hvor mange kompanier har dere, og hva er deres funksjoner? Idag har vi 3 kompanier/skvadroner. Livkompaniet (mekaniserad strid med fokus på strid i bebyggelse), Livskvadron (militärpolistjänst) och 4. skvadron (bevakningssoldater och beriden garnisionstjänst). Hva slags opplæring får soldatene? Soldaterna utbildas för en plats i insatsförsvaret. Målet är att minst en tredjedel ska söka och få plats i Försvarsmaktens nationella eller internationella insatser. Sverige har idag insatser i Kosovo, Afghanistan

42 GARDISTEN

och i Adenviken utanför Somalia. Livgardet har av tradition en hög andel sökande från värnplikt till internationell tjänst. Exakt utbildning och huvuduppgift varierar mellan de olika skvadronera/ kompanierna. Sterkeste ledd og største utfordring? Livgardets starka sida är vår långa erfarenhet av skarpa insatser (skyddet och bevakningen av Stockholm och Drottningholms slott är en skarp uppgift varje dag) och en tydlig koppling till Försvarsmaktens prioriterade uppgift – internationell insats. Största utmaningen är att möta morgondagens personalförsörjningssystem, där våra stående och kontrakterade förband ska bygga på frivillighet och att många vill ta anställning i Försvarsmakten under några år. Detta ställer stora krav på att Försvarsmakten som måste kunna mäta sig med andra arbetsgivare i samhället. Hva har bataljonen av materiell? Förbandet Livgardet har (som tidigare nämnts) två bataljoner (Gardesbataljon och Dragonbataljon) som verkar i fredstid. Bataljonerna utbildar soldater och officerare mot insatsorganisationen som består av 11. lätta mekaniserade bataljonen, 12. lätta mekaniserade bataljonen, säkerhetsbataljonen och två

militärpoliskompanier. Den materiel som ska finnas tillgänglig ser olika ut beroende på vilken organisation man talar om. I fredsorganisationen använder man till exempel hästar till den kungliga högvakten, vilket inte ingår i insatsorganisationen. Generellt sett, på förbandet finns bland annat automatkarbin 5, handgranater, p-skott 86 (AT4), pansarbandvagn 302, Pansarterrängbil XA-180 ”Sisu”, lastbilar, Toyota Landcruisers, personterrängbil 6 ”Galten” och tjänstehundar. Hva er en god soldat for deg? En bra soldat är en snabbtänkt och noggrann lagspelare som löser uppgiften på ett effektivt sätt och som anser sitt arbete vara viktigt ur flera aspekter, i det lilla såväl som i det stora. Viktiga egenskaper är bland annat motivation, uthållighet, ödmjukhet och initiativförmåga. En bra soldat vet hur utrustningen fungerar, vilken roll han/hon har i gruppen och vilken roll plutonen/ kompaniet/bataljonen har i ett större sammanhang. Soldater i utlandstjänst måste kunna respektera de kulturer de kommer i kontakt med på samma sätt som de respekterar och tar hänsyn till medlemmarna i den egna gruppen. Soldaten skall ha en förmåga att genom en medveten yttring av solidaritet för det gemensamma på bekostnad av de personliga intressena kunna inordna sig under det gemensamma ansvarets krav.


Er kvinner godt representert i bataljonen? Andelen kvinnor varierar i de olika kompanierna/skvadronerna och plutonerna. I vissa enheter är antalet upp till nära 50% medan det i andra enheter rör sig om endast några enstaka. Generellt sett ligger andelen kvinnor idag på cirka 5-10%. Livgardet arbetar för att få ett brett utbud av kompetenser eftersom vi tror att det har en positiv inverkan på arbetsmiljön och eftersom det gynnar lösandet av uppgifter. Mångfald är viktigt både nationellt och internationellt Hvordan løser dere oppdragene deres? Soldaterna utbildas/tränas i att skydda och bevaka objekt, och i lätt

mekaniserad strid (strid i bebyggelse). Under övningar utbildas soldaterna i de befattningar som de ska ha, både i krigsplaceringen och i eventuella internationella missioner. Värnpliktiga militärpoliser och soldater som bevakar de kungliga slotten löser skarpa uppdrag under sin värnplikt. Förbandet strävar efter att hålla samman soldater och befäl så att grupperna får möjlighet att gå igenom de gruppdynamiska processer som krävs för att de ska utvecklas till väl fungerande enheter. Innan soldater skickas på mission genomgår de en missionsspecifik utbildning där de finslipas i sina befattningar och samtränas med sitt framtida förband. Hvilke krav stilles til en soldat i bataljonen? För att klara värnplikten utan skador uppmanas den värnpliktige redan vid inkallelse (6månader före inryckning) att börja träna enligt program som skickats ut. Under pågående värnplikt genomförs enligt en långsiktig plan fysisk träning på veckobasis. Dagligen genomförs stärkande övningar, så kallad BRAK (buk, rygg, armar, knän). Dessa BRAK-övningar syftar till att stärka de delar som påfrestas under utbildningen. I de praktiska och teoretiska ämnena prövas soldaten regelbundet mot ställda mål för att bedömas lämplig att fortsätta mot nästa mål i utbildningen. För vissa befattningar finns även fastställda lagkrav på prövning.

Fortell kort om avdelingsmerket. Livgardet ansvarar för bevakningen av de kungliga slotten och är det enda förbandet som får bära konungens emblem ”CG16” (Carl Gustaf XVI). Märket, som även syns på det svenska femkronorsmyntet, bärs bland annat på vänster arm, på baskern och på hästarnas sadeltäcke. Internasjonale tjenester? Livgardet är försvarets internationella utbildningsplatform. På Livgardet får i princip all svensk personal (militär och polis) som ska tjänstgöra utomlands sin mi sionsspecifika utbildning. Utbildningen som bedrivs på den Internationella utbildningsenheten (IntUtbE) och Swedint uppdateras kontinuerligt med ny kunskap från missionsområdena, och flera av lärarna har nyligen gjort internationell tjänst. Livgardet ansvarade senast för uppsättningen av KS17 (Kosovo 17) som var den första missionen där nyutryckta värnpliktiga åkte tillsammans med de kamrater och befäl som de utbildats med (det nya armékonceptet). En stor del av utbildningen på Livgardet bygger på internationella scenarier. Under vissa moment används skådespelare med utländsk bakgrund för att skapa komplexa scenarier där soldater och officerare måste använda tolk. Utrustningen (vapen, fordon etc.) som används under utbildningen är densamma som används i missionsområdet. Nästa insats för Livgardet är Afghanistan hösten 2009-våren 2010.

GARDISTEN 43


Tekst: Gardist Ivar Bjørnsen Nrk.no,. oslolivefestival.no, oslosurf.com, kongsberg-jazzfestival.no Foto: Hans Korporal Sebastian Stian Johnsen Haram Kilder: Grafikk: Gardeaspirant Mads Vikan Opheim

RIMELIG SOMMER Vi er nå inne i den varmeste årstiden - sommer. Her gjelder det vanligvis å sole seg, bade, gå på festivaler, konserter og lignende. Er du i Garden derimot, kan sommeren ta vel mye av den lille lønningen du faktisk får. Her er noen gode alternativer du kan nyte for under hundrelappen denne sommeren. Festival Oslo Live Festival

Sondre Lerche med storband Brukt og krambumarked NRK Opplevelser

Sted

Når

Kontraskjæret

1. - 4. juli

Akershus

10. juli

Birkelunden

5, 19 og 26. juli

Marienlyst

22. juni til 14. august

Gratis omvisning

Munch-museet

Hele juli og August

Oslo Jazzfestival

Oslo

10. - 15. august

40 GARDISTEN 44


Oslo Live Festival Oslo live er på mange måter den perfekte festival for den som liker seg best i byen, og er interessert i alt Oslo har å tilby. Det uttrykkes en ny musikkstil for hver av de fire festivaldagene, slik at alle kan lytte til noe de liker. Årets festival rommer noen av de beste artistene man kan finne, men prisen er den samme, 99 kroner. Vel møtt!

Sondre Lerche Ved Karpedammen i Akershus festning skal Sondre Lerche og Marinemusikkens storband finne tonen sammen. De ble først kjent under fjorårets Kongsberg Jazzfestival. Den gang sa dagbladets Terje Mosnes: «Arrangør Lars Erik Gudim beriket bandet et knippe Lerche-låter med effektive arrangementer spilt med fynd og klem, i forbilledlig allianse med Lerche og kvartetten.» Konserten begynner klokken 21og er selvsagt gratis.

NRK Opplevelser Gjennom 70 år har NRK formidlet store og små begivenheter til Norge i lyd og bilder. I NRKs opplevelsessenter kan du tar turen gjennom historien, mangfoldet og magien bak de daglige programopplevelsene. Opplevelsessenteret er åpent fra 10.00-16.00 hverdager, og 12.00-17.00 i helger. Omvisninger er klokken 12.00 og 14.00 men bare 14.00 i helgene.

Gratis dannelse Vet du egentlig noen verdens ting om mannen bak Skrik, Madonna og en drøss andre lett gjenkjennelige malerier? Hver dag kl. 13.00 i hele juli og august tilbyr Munch-museet gratis offentlig omvisning på engelsk! Lær litt om Norges største maler og engelsk samtidig! For den kresne arrangeres det også omvisninger på norsk, men kun hver søndag, også klokken 13.00.

Oslo Jazzfestival Den over 20 år gamle festivaltradisjonen som Oslo Jazzfestival har blitt, dekker et utrolig bredt spekter av jazzens stilarter. Her kan man finne hele floraen av jazz og beslektet musikk, fra gospel og blues til latinjazz og elektronika. Alt fra Bull og Grieg via Duke Ellington og Chet Baker til jazzperler fra revyscenen og garasjerock står på årets meny.

GARDISTEN 45 41


46 GARDISTEN


Organisasjon President Sverre Øverland

Visepresident Nils S. Egelien

Sekretær Kjell Pedersen

Kasserer Jan O. Weidemann Brevad Styremedlemmer

Kjell Martinsen - Torbjørn Sætre - Oddmund Olsen Torgeir Haugen- Anders Bredesen

Gardeforeninger Hedmark Gardistforening Formann Kjell Martinsen Telefon privat: 62 53 00 20 e-post: kmartins@bbnett.no Halden og Omegn Gardistforening Formann Olav Ring Mobil: 928 25 221 e-post: osring@halden.net Gardens Befalsklubb v/ Maj. S. Ruyter Mobil: 489 93 957 e-post: sruyter@mil.no Oslo Gardistforening Formann Egil Nilsen Mobil: 950 40 108 e-post: post@oslogardistforening.org Buskerud Gardistforening Formann Kjell Pedersen Mobil: 906 13 681 e-post: kje-harp@online.no Vestfold Gardistforening Formann Knut Henriksen Telefon: 33 38 63 78 e-post: noetgaa@online.no Norske Drillgardisters Forbund Formann Renè Normann Skistad Mobil: 414 44 496 e-post: g586@online.no Telemark Gardistforening Formann Per Helge Pedersen Mobil: 911 51 332 Veteran Gardemusikken 1969 Leder Gjermund Asplund Mobil: 920 60 790 e-post: gjerm-as@online.no

Garden og årets «Beating Retreat» Det er oppsiktsvekkende at vernepliktige norske gardister sammen med profesjonelle gardeavdelinger fra Household Cavalry og Foot Guards har deltatt i pretisjearrangemanget «Beating The Retreat». Dette er en stor tillitserklæring til 3. Gardekompani ved kompanisjefen kaptein Rune Wiik og dirigenten major Eldar Nilsen. «Retreaten» fant sted på Horse Guards Parade Square den 3. og 4. juni hvor det engelske kongehus tok honnøren begge kvelder. Gardesjefen Ingrid Gjerde var tilstede sammen med Forsvarsjefen og tidligere Gardesjef Sverre Diesen, begge to deltok også i den imponerende norske mottagelse i Wellington Barracks med egen norsk drilloppvisning for alle gjester fra innog utland. I finalen på «Retreaten» marsjerte nordmennene inn til Grieg`s “I Dovregubbens Hall” og da flere hundre engelske gardister tok opp og forsterket melodien var nordmennene tilstede i ekstase! Beating Retreat og Troopng The Coulour er to berømte seremonier som illustrerer disiplin og tradisjon i de berømte engelske gardeavdelinger. Gardistenes ukeprogram i London var imponerende og spennende. Hvilke land har drillet og spilt inne på selveste Tower? På Royal Chelsea Hospital har Drillkontingenten deltatt med drill og stor mottagelse for NGF`s reisegruppe to ganger tidligere. Denne gang var også mange foreldre tilstede ved den fargerike veteranparaden. Vi hadde også gleden av å honorere Green Howards representant Mr. Walker ! Jeg benytter anledningen til å takke alle foreldre og foresatte til våre gardister, hjemme eller tilstede i London på alle arrangementene. Disse skal også ha sin rettmessige del av æren for at Norge også i år har gardister som på den beste måte representerer landet og verneplikten! Nils S. Egelien

Sarpsborg og Omegn Gardistforening Formann Oddmund Olsen Mobil: 970 17 157 e-post: oddmund.olsen@sa.no Oppland Gardistforening Sekr. Jon Inge Vesterås Mobil: 951 20 297 e-post: jon.inge.vesteras@norgespost.no

GARDISTEN 47


Nordisk presidentmøte i Stockholm Det nordiske gardistsamarbeidet har foregått siden NGF ble etablert i 1963. Bærebjelken i det nordiske samarbeidet er selvsagt gardistutvekslingen. Vi har alltid brukt begrepet Nordisk, men i realiteten er det Skandinavisk. Riktig nok har Finland en garde, men ingen konge eller dronning. Og Island vet vi lite om. Så Gardens Norden er tre land. Og hvert tredje år møtes de Nordiske Presidenter på rullerende basis mellom Norge, Danmark og Sverige. I år var det Stockholm som hadde tatt på seg vertskapsrollen. En rolle de fylte på en måte vi nordmenn knapt kan kopiere. Møtet var lagt til Karlberg Slott, formelig midt i byen. For at vi ikke skulle gå oss bort, fikk vi en guidet runde på Slottet hvor Kong Oskar vokste opp, og i hvis Park Karl den 12’s hund Pompe ligger begravet. Vi fikk en innføring i alle slottets spøkelser, og de var ikke få! Men, som nordmenn var vi nok mest redd for Pompes spøkelse siden det vel var vi som tok hans herre av dage ved Fredriksten Festning. Møtets første dag ble avsluttet med en ekte slottsmiddag. Selv en norsk gardist blir ekstra rak i ryggen når

48 GARDISTEN

man oppvartes på et ekte slott. Dette klarer vi ikke å kopiere, så utenriksministeren fikk i oppdrag å vise norske muskler. Så når vi hostet opp en flaske ekte serienummerert Garde Imperial XO til kaffen, ble selv spøkelsene målløse! Husk at flaske nr 1856 befinner seg i Stockholm. Dette kunne ikke selv svenskene kopiere. (Vi hadde ikke hjerte til å fortelle at den fortsatt kan bestilles på Polet.) Siden det er gardere som møtes, var det nærliggende å komme inn på Sveitsergarden og Vatikanet. Når

kardinalene skal avgjøre sin aller viktigste sak, valg av Pave, holder sveitsergarden vakt til det siver hvit røyk fra pipa som et tegn på enighet, i hvert fall i følge Dan Browns Engler&Demoner. Hvit røyk steg det også fra taket av Karlberg Slott den natten, hvor norske og danske gardister ble skålet inn i et høyst hemmelig ”broderskap” ved flaggstangen på taket av Karlberg Slott. Bratte trapper og tauføringer måtte til får vi nådde opp på de svenske høyder, andre krav ble ikke stilt. Og hvit røyk ble det, om ikke av Vatikansk opphav så av Cubansk opphav. Enigheten var nådd!


Gardemusikken 1965 Den 5. januar 1965 var det et stort fremmøte av unge menn på Heistadmoen som skulle avtjene verneplikten. Etter 3 måneders rekrutt-skole, ble de aller fleste overført til Husebyleiren, deriblant de som skulle utgjøre den nye musikk troppen. Etter 9 måneder med spennende utfordringer og rike erfaringer, ble troppen dimittert den 3. januar 1966. For de fleste skulle det da gå 43 ½ år før de så hverandre igjen. Men i helgen 12.-14. juni var de fleste samlet i Oslo til gjensynstreff.

fremdeles hadde den samme lune humoren. Det som vi under militærtjenesten beundret begge for, var deres gode måte å kommunisere med oss vernepliktige på. To flotte mennesker som vi satte veldig stor pris på og som hadde stor betydning for det gode miljøet vi hadde i troppen. Morsomt var det også å få se lysbilder fra bl.a. livet på brakka.

Det var ganske spennende om en ville kjenne hverandre igjen. Noen ganger måtte en nok titte både 2 og 3 ganger før en av kommentarene kom: ”Ja visst er det jo deg”. For sikkerhets skyld ble alle utstyrt med navneskilt. Etter å ha pratet sammen en stund, var det som om alle årene siden vi sist var sammen, var borte. Lørdag hadde vi festmiddag på restaurant Falsen. Et av kveldens høydepunkt var da to av Musikktroppens viktigste personer dukket opp, nemlig dirigent Rolf Andersen og troppssjef Nils S. Egelien. Begge bidro med flotte taler. Andersen som nå går i sitt 90. år, viste at han

En kan undres over hvorfor vi følte miljøet og samholdet spesielt godt i musikktroppen og over at vi følte stor glede ved å møtes igjen etter mange år. Noe av svaret er nok at alle hadde en felles interesse - musikk. I tillegg til de daglige øvelsene med samspill og drilltrening, fikk vi være med på mange representasjonsoppdrag som ga oss en god følelse av å tilhøre et kvalitetskorps som hadde en høy status i det norske samfunnet. Når en på toppen av det hele bor og lever sammen døgnet rundt, ble det skapt et unikt fellesskap og kameratskap som vi følte var på plass igjen da vi møttes fredagskvelden.

På søndag hadde vi gleden av å få være tilstede på Gardens dag. De fleste hadde ikke opplevd denne dagen siden vi selv deltok for 44 år siden. Men aller først var det troppssjefens time med Egelien i musikkrommet. Egelien var minst like engasjert for Garden som for 44 år siden. En flott opplevelse. Da Gardemusikken og Drilltroppen kom marsjerende og hadde sin oppvisning, var det nok mange av oss som ble følelsesmessig sterkt berørt. Dette ble avslutningen på en fantastisk helg som vi kanskje gjentar allerede om et år i forbindelse med military tattoo 6. mai. Gardist 850 Bjorå

Ystad International Military Tattoo NGF har mottatt 52 Tattoobilletter til festforestillinen lørdag 15. august 2009 klokken 20. Disse billetter tilbys veteraner og og familiene til de deltagende gardister på Tattooen. Prisen pr. billett er norske kroner 325 Planlegg en hyggelig tur til Sveriges beste Tattoo med 12 inviterte avdelinger fra 7 forskjellige nasjoner, hvorav våre veterangardisters drillkontingenter en av dem. Ta med et lite norsk flagg og samlet

skal våre veteraner hedres litt ekstra - det fortjener de. Kopi av programmet til de forskjellige dager fås sammen med billettene som kan erhverves gjennom Egelien. Iver Holters gt. 40, 3041. Drammen. Tlf/fax: 32 81 16 83 Mail: megelien@online.no

GARDISTEN 49


Gardemusikken av 1969 jubilerer! 27 gardemusikere fra 1969 var samlet i Oslo 13 juni for å feire kontingentens førtiårsjubileum. Både Gardistforbundets president Sverre Øverland og visepresident Nils Egelien, som også var musikktroppens troppsjef i 1969, var med og kastet glans over jubileet. Musikktroppen fra 1969 er helt spesiell. Troppen dannet i 2005 sin egen veteranklubb «Gardemusikken av 1969» som også er lokalforening i Norges Gardistforbund. Hele 47 musikere er betalende medlemmer, og formålet er i tillegg til årlige samlinger på «Gardens Dag» samt deltakelse på jule -og nyttårskonserten, å bistå med økonomisk støtte til Kp 3. Festdagen startet med at deltakerne møtte opp ved vaktstuen på Slottet der major Olav André Melan orienterte

om Slottsvakten og guidet rundt i vaktbygningen. Her var det gjort store ombygginger siden 1969, og veteranenes konklusjon var entydig – dette var langt bedre enn i 1969! Selvsagt måtte man også bivåne vaktavløsningen. Deretter inspiserte veteranene vaktlokalene på Akershus festning der major Melan også orienterte om planene for en egen gardeutstilling som vil vise Gardens historie. Et interessant og spennende prosjekt! Stor takk til major Melan for at han tok seg tid til å bistå veteranene denne dagen! Dagens høydepunkt var naturlig nok festmiddagen på Radisson SAS Plaza hotell om kvelden. Etter først å ha minnet de medlemmer av musikktroppen som hadde gått bort gjennom

årene, var det høy stemning og utveksling av muntre historier om tiden både på rekruttskolen på Trandum og fra tiden på Huseby som preget kvelden. Og jammen kunne festkomiteen også vise film fra 1969 der både drilltrening i den gamle gardeleiren og opptredener rundt om i landet brakte frem minnene på en flott måte. Budskapet til dagens Kp3 var klart: Ferdighetene var på topp også i 1969! Mange av veteranene tok også turen til Huseby neste dag for å overvære Gardens dag. Strålende vær og fint program med 3. Gardekompanis flotte drill som høydepunkt. Stor takk til festkomiteen for en flott tilrettelagt jubileumsfeiring!

Litt av hvert... 1. Vi har nettopp gjennomført oppstilling og forbimarsj for Kongen med en solid veterantropp fra NGF og Presidenten Øverland i spissen! Det er svært imponerende av veteranene å gjennomføre en krevende parade som denne med slik stolthet, glede og innsats!. Gratulerer! Les mer om dette i neste nummer. 2. Fra neste nummer av «Gardisten» vil 50 GARDISTEN

Anders Bredesen og Egil Nilsen overta som redaktører for NGF-sidene i bladet med avtroppende redaktør som «copilot» ut året for at våre verdifulle goder (?) gjennom 40 år blir tatt vare på. 3. Ny Gardesjef, oberstløytnant Søbstad begynner tjenesten 14. august. Han har tjenestgjort ved avdelingen tidligere og gleder seg.

4. Bygning 4 på Akershus er gardevaktens nye vaktstue hvor en rekke rom og lokaler skal utstyres som spennende modellkammer og hvor NGF får viktige oppgaver. Denne oppgave blir utfordrende for NGF og vi ber våre medlemmer se verdien og være behjelpelig!


OGF til London Seks veteraner fra Oslo Gardistforening, noen med koner, reiste 1. juli til London for å overvære Gardens fremføring av sitt eminente program på erverdige «horse guards ground.» Her er det hvert år opptreden og markering av Dronning Elisabeth den 2. fødselsdag. Det ble en kjempesuksess, og Gardens program gjorde like mye lykke i London som alle andre steder i verden. Paraden var det store. Vi benket oss rundt arenaen ikledd vår «uniform,» blå blazer og grå bukse, og ikke minst, vi hadde med oss et stort norsk flagg. Én etter én marsjerte de engelske korpsene inn på arenaen, bl.a. med de virkelige janitsjarene, musikere til hest, 5. Lillehammer Guttemusikk var en del av Tattooen på Gardens dag. Korpsets marsj, musikk og sang på Karl Johan dagen før står det stor respekt av: Byens borgere og ikke minst alle turistene trenger slike innslag i byens storstue! 6. Gardistforeningenes «paradeskap» på Veteranrommet mangler fortsatt gjenstander fra flere gardistforeninger. Disse gjenstander sammen med foreningens navn skal identifisere foreningen for gardistene 7. Statuetten Gardisten som NGF har produsert i snart 45 for Garden

men vi ventet spent på Garden. Da de endelige kom, brølte vi det vi kunne, og viftet med det norske flagget. Noen av tilskuerne trodde «norske Hooligans» var kommet. Vi ble meget stolte da drill og musikktroppen gjorde sitt program på en førsteklasses måte. Engelskmennene rundt oss roste denne opptredenen, og kunne ikke forstå at disse unge guttene, som knapt hadde forlatt rekruttskolen, kunne få til en slik presisjon i drill og slik flott musikk som ble fremført. Som et fellesnummer til avslutning ble musikken fra Peer Gynt, I Dovregubbens Hall, spilt, og det skapte frysninger på ryggen på oss norske, ja vi tror det skjedde på flere enn produseres nå i Kina som den 4. leverandør. Denne statuett blir gitt av NGF til beste gardist i kompaniene samt gis fortjent gardist i musikk, gevær og signal som «Syvertsens legatpris» 8. Æresbevisningen til beste ansatte i Garden deles ut av Kongen ved Majestetens inspeksjon av Garden. Den fine gardeoffiserstatuett laget av Per Ung blir for dyr slik at for fremtiden vil denne premie bli en sabel med diplom. Denne gang var det løytnant Johansen i Kp 3 som mottok æresbevisningen.

bare oss. Dette var den store kvelden i London. Vi fikk 3 netter i London, og vi rakk å få med oss et besøk på Garden Museum, Imperial War Museum og en båttur på Themsen til Greenwich, hvor null-meridianen ligger. Vi rakk også å gjøre oss kjent med en del puber i London, både med mat og drikke. Det var en meget hyggelig gjeng å reise sammen med, og det frister så absolutt til gjentagelse. Hva med Stockholm til høsten? Kanskje vi kan se noen nye ansikter? Per Kr. og Egil

Buskerud gardistforening BGF arrangerer utendørsskyting på Fiskum Skytterlagsbane 1. oktober. Foreningen planlegger også en busstur til blant annet krigsmonumentene på Hedmarken den 3. september

Fronth-skytingen Fronth-skytingen vil denne gang foregå på Gardens innendørsbane 18. oktober

GARDISTEN 51


Returadresse: HM Kongens Garde GMS PB7, Rテ連 0701 OSLO

Gardisten Nr. 2 2009  

Hans Majestet Kongens Gardes leirmagasin

Advertisement