__MAIN_TEXT__

Page 1

Spire

Liv Anne Vedum

EM PL

AR

3

VU R

D ER

IN

G SE

KS

Samfunnsfag

GAN Aschehoug


AR EM PL KS G SE

© 2017 GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo ISBN 978-82-492-1817-2 Bokmål 1. utgave / 1. opplag 2017

D ER

IN

Illustrasjoner: Tegninger: ©Thor W. Kristensen Foto s.17: ©Sigrid Lode Illustrasjon s.22, s.24: ©Tina Tofte/ Thor W. Kristensen Kart s.47: ©Kartverket (CC BY 4.0) Foto s.53, s.55: ©Andreas Brekke Brox Foto s.64: ©Renata Sedmakova / Shutterstock.com (maleri av Pius Adamowitsch Welonsky,1893) Øvrige foto: ©Shutterstock Grafisk tilrettelegging: Allworthy Design Trykk: Ulma Press, Latvia

VU R

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.


Jeg og de rundt meg

EM PL

2 • Hvem er jeg? ................................................... 4 • Hvem er du? ................................................... 6 • Vennskap ........................................................ 8 • Roller ............................................................... • Gutter og jenter ............................................. 10 • Vær deg selv! .................................................. 12

Jeg og samfunnet

G SE

KS

• Rettigheter ...................................................... • Likeverd .......................................................... • Rettferdighet .................................................. • Lommepenger ................................................ • Å bestemme .................................................... • Elevråd ............................................................ • Valg .................................................................

Jeg og internett

• Sosiale medier ................................................. • Nettvettspill ....................................................

Jeg og tiden

VU R

D ER

IN

• Bronsealderen i Norge ................................... • Livet i bronsealderen ..................................... • En familie i bronsealderen ............................. • Hvorfor lære om fortiden? ............................. • Arkeologiske funn .......................................... • Museum .......................................................... • Bronsealderen andre steder i verden ...........

Jeg og der jeg bor • Kart .................................................................. • Himmelretninger ............................................ • Landskap ........................................................ • Råvarer og ressurser ....................................... • Olje .................................................................. • Norge i Europa ............................................... • Spania  ............................................................ • Carmen fra Spania ..........................................

Utforskeren

AR

Innhold

14 16 18 20 22 24 26

28 30

32 34 36 38 40 42 44

46 48 50 52 54 56 58 60 62

1


Du skal lære

Hvem er jeg?

• å tenke over hvem du er • om ordet forventninger

Når er du mest fornøyd med deg selv? Skriv ned minst tre punkter i kladdeboka.

Jeg liker ikke å sparke fotball.

G SE

IN

Jeg er redd for å ikke ha noen å leke med.

KS

Noen ganger er jeg lei av å være flink.

EM PL

Dette er Per. Han er 8 år.

D ER

Per er litt rotete.

2

Jeg liker å drømme meg bort.

Kristian er min beste venn.

Forventning

Å forvente noe er å håpe på at noe vil skje.

Per er en snill og flink gutt! Per er god i fotball.

VU R

Per er min aller beste venn!

AR

Før du leser:

ORD Å SNAKKE OM:  • forventning • fornøyd • hjemsted


Lesespørsmål 1 Hva tenker Per om seg selv? 2 Hvem er de andre?

AR

3 Hva tenker de andre om Per? 4 Hva tenker du om Per?

EM PL

5 Hva betyr ordet forventning? 6 Har du noen gang tenkt noen av de samme tankene som Per?

Snakkeboksen Lag et tankekart på tavla:

1 Hva forventer læreren av deg?

G SE

3 Hva forventer venner av deg?

KS

2 Hva forventer foreldrene dine av deg?

Hva liker du?

Lag et eget tankekart i kladdeboka. Hva forventer du av deg selv?

Jobb sammen to og to. Skriv tre ting som du liker å gjøre. Skriv tre ting som den andre liker å gjøre.

IN

Dine forventninger

Sammenlign svarene deres.

D ER

Jeg har holdt en slange!

VU R

Fleip!

Fleip eller fakta? Lag en liste med fem ting om deg selv som er sanne og fem som er usanne. La en venn gjette hvilke som er sanne og hvilke som ikke er det. Bytt roller. Hvem klarte å gjette flest riktige?

Skriv et brev?

Selvportrett

Skriv et brev til en som ikke har møtt deg før. Fortell hvem du er, hvordan du ser ut, hvordan hjemstedet ditt er, hvor gammel du er og hva du liker å drive med.

Utstyr: Et bilde av ansiktet ditt, blader, saks og lim. Finn et fotografi av ansiktet ditt. Lim dette på et ark. Klipp ut klær, hår eller andre ting du liker fra et blad. Lag en bildekollasj og kle deg ut slik du ønsker.

Tips til snakkeboksen og kopiark til Hvem er jeg? finner du i lærerveiledningen.

3


Du skal lære

Hvem er du?

• om personlighet • hva ordet selvbilde kan bety

Før du leser:

AR

Skriv ned de fem første ordene som du kommer på om deg selv. Ingen trenger å se det du skriver.

Personlighet

tankefull

snill

stille

IN

Innadvendt

rampete

engstelig

VU R

D ER

uredd

pratsom

Utadvendt

G SE

tøff

KS

grei

EM PL

Du er deg! Tankene, følelsene, det du sier og måten du oppfører deg på gjør at du er deg. Vi kaller det personligheten din. Noen er stille. Andre er pratsomme. Vi oppfører oss forskjellig etter hvor vi er og hvem vi er sammen med.

Selvbilde Selvbilde er de tankene og følelsene vi har om oss selv. Det andre sier kan bety mye for deg. Om noen sier noe stygt eller sårende, blir du lei deg. Gir noen deg ros og sier noe hyggelig, blir du glad. Derfor er det viktig å si koselige ting til hverandre. Det kan gi deg bedre selvbilde. Du føler deg trygg på deg selv og den du er.

4

ORD Å SNAKKE OM:  • personlighet • selvbilde • følelser • kompliment


Lesespørsmål Hva mener vi med ordet personlighet?

2

Nevn to ulike typer personlighet.

3

Velg en av personene på forrige side. Skriv tre setninger om personligheten hans/hennes.

4

Forklar ordet selvbilde.

5

Hva kan det bety å ha et dårlig selvbilde?

6

Hva kan det bety å ha et godt selvbilde?

EM PL

Snakkeboksen

AR

1

Hvilke personlighet tror dere de fire personene på forrige side har?

2

Kan man se på mennesker hvordan de har det inni seg?

3

Hvordan kan vi hjelpe hverandre med å bygge et godt selvbilde?

G SE

Gi hverandre komplimenter

KS

1

Jobb sammen to og to. Gi hverandre komplimenter. Si minst tre positive ting om den andre.

IN

Du gir en venn et kompliment om du sier noe positivt eller skryter av vennen.

Flere komplimenter

D ER

Læreren deler dere inn i grupper på fem elever. Alle får hvert sitt ark som de henger på ryggen med teip. Skriv en positiv ting om den du har foran deg. Lim ditt eget ark inn i kladdeboka etter at dere er ferdig med å skrive. Gled deg over de koselige kommentarene.

Du trenger:

Skriv disse setningene inn i kladdeboka. Tegn noe som gjør deg glad.

ark, teip og blyant

VU R

Lag en pen side i kladdeboka

• Jeg er verdifull. • Jeg er best på å være meg. • Jeg får til det jeg vil.

Papirdukke Lag en papirdukke av deg selv.

Mal til papirdukke finner du i lærerveiledningen.

5


Du skal lære

Vennskap

• om vennskap • om å uttrykke noe

Før du leser:

EM PL

AR

Gruppeoppgave: Snakk sammen om ting som gjør dere glade. Bruk kroppene deres til å lage en morsom statue.

Kjære dagbok!

Nå skal jeg fortelle hva som skjedde.

KS

Jeg er så lei meg. Det kjennes som om jeg har en stor klump i magen, og at jeg har vondt over alt. Det er vanskelig å se det jeg skriver. Tårene skygger for bokstavene.

IN

G SE

Da jeg kom på skolen i dag, var alt som normalt. Min beste venninne Leah og jeg var i skolegården og lekte sammen. Plutselig kom Mie og sa at hun måtte snakke med Leah. Etter en stund så jeg dem sammen på klatrestativet. Jeg spurte om å få være med, men da fniste de og ristet på hodet. I timen fikk jeg en lapp fra Leah der det sto at vi ikke er bestevenner lenger. Det g jorde vondt langt inn i hjertet!

D ER

Mamma og pappa vet ikke hva som har skjedd. De forventer at jeg skal g jøre lekser, men jeg greier ikke å konsentrere meg.

Synes du jeg skal fortelle mamma om det som skjedde, kjære dagbok?

VU R

Klem fra Kine, som bare er lei seg …

Uttrykke: Å uttrykke noe betyr å vise eller si noe.

6

ORD Å SNAKKE OM:  • vennskap • uttrykke • dagbok


Lesespørsmål 1 Hvem skriver Kine til? 3 Hva syns du om det Leah gjorde? 4 Hva forventer foreldrene at Kine skal gjøre?

EM PL

5 Bør Kine fortelle moren om det som skjedde? Hvorfor?

AR

2 Hvorfor er Kine lei seg?

6 Hva ville du ha gjort om du opplevde det samme som Kine?

Snakkeboksen 1 Hva bør Kine gjøre?

2 Bør du fortelle det til noen om du opplever noe leit?

Vennskap

G SE

4 Hvordan bør en god venn være?

KS

3 Hvordan kan du uttrykke at noe er leit?

Mal et bilde som handler om å være glad eller lei seg.

D ER

Dagbok

Utstyr: maling, pensler og ark.

IN

Arbeid to og to. Lag et dikt om vennskap sammen. Diktet kan begynne slik: En god venn … Fremfør diktet for de andre i klassen.

Maleri

Det har gått en uke siden Kine var lei seg og skrev i dagboka. Tenk deg at du er henne. Hva har skjedd etterpå? Hvordan har du det nå? Lag en dagbokside i kladdeboka.

VU R

Lag din egen dagbok

Dette trenger du: • Et tykt farget A4-ark • 10 hvite A4-ark • Hullemaskin • Ulltråd i ulike farger

Slik gjør du det: Brett det fargede A4-arket i to. Gjør det samme med de hvite A4-arkene. Legg de hvite arkene inni det fargede. Pass på at de ligger jevnt. Tvinn trådene til ei fin snor. Lag hull med hullemaskinen til snora. Knyt på snora gjennom hullene. Lag en fin forside.

I lærerveiledningen finner du tips til flere ting knyttet til temaet.

7


Du skal lære

Roller

• om ulike roller • å bli kjent med egne roller

D ER

IN

G SE

KS

EM PL

Du får en lapp av læreren din. På lappen får du en rolle du skal spille for en medelev.

AR

Før du leser:

VU R

Vi har ulike roller På teater eller i en film har skuespillerne ulike roller. Skuespillerne viser frem en annen person enn den de er i virkeligheten. Alle mennesker har ulike roller. Til frokost har du rollen som sønn eller datter. På skolen er du elev og venn. På ettermiddagen er du søsken eller lagkamerat. Alle rollene er deg, men du viser ulike sider av deg selv etter hvem du er sammen med. Noen ganger kan vil bli usikre i den rollen vi har. Kanskje har vi fått en oppgave som vi er redd vi ikke klarer. Det er normalt å kjenne det slik innimellom.

8

ORD Å SNAKKE OM:  • roller • skuespillere


Lesespørsmål Hva mener vi med ordet rolle?

2

Hva slags roller har en skuespiller?

3

Hvilke roller har du?

4

Hvilken rolle ville du hatt i klassen om du kunne velge?

5

På forrige side ser du Per og en dag i livet hans. Hvilke roller har Per i løpet av dagen?

6

Lag en liste. Begynn med de rollene du tror Per liker best. Avslutt med de han liker dårligst.

EM PL

AR

1

Snakkeboksen

KS

1 Hvilke roller har du i løpet av en dag?

2 Har du hatt roller der du har oppført deg annerledes enn du ønsker?

Dilemma!

G SE

3 Hva kan du gjøre om du har fått en rolle du ikke liker?

Lag dilemmakort

Velg ord

IN

Sitt i grupper eller par. Få en bunke dilemmakort fra læreren. Trekk et kort fra bunken. Hva ville dere gjort?

VU R

D ER

sjenert grei stille tøff usikker hyggelig pratsom trygg utrygg sikker lat koselig leder slem søt kul hjelpsom ivrig hjelpeløs redd morsom snill egoistisk flink omtenksom kjærlig sur arbeidsom.

Sitt i par. Lag to nye dilemma- kort hver. Finn svar på hverandres dilemmaer.

1 Plukk ut de tre ordene som best beskriver roller du har i løpet av en dag. Skriv ordene i kladdeboka.

2 Velg ut ett ord som beskriver en rolle du kunne tenke deg å ha. Skriv ordet i kladdeboka.

Jeg blir ikke med fordi …

Superhelt

Sitt i par. En av dere skal foreslå noe som ikke er lov. Den andre skal trene seg på å si at man ikke har lyst til å være med på det som ikke er lov.

Tegn en superhelt med fin drakt og maske. Før du tegner skal du tenke over hvilke krefter superhelten skal ha. Hvem skal han eller hun hjelpe?

Dilemmakortene finner du som kopiark i lærerveiledningen.

9


Gutter og jenter

Du skal lære • om likheter og forskjeller mellom jenter og gutter • om likheter og forskjeller skapt av reklame • om leserinnlegg

Før du leser:

Jenteoppgave: Tegn noe som er typisk for en gutt. Fargelegg tegningen. Gutteoppgave: Tegn noe som er typisk for ei jente. Fargelegg tegningen. Vis en av motsatt kjønn tegningen din når den er ferdig. Diskuter med medeleven hva som er typisk jente eller gutt i tegningen.

AR

• • •

EM PL

999,

,9 9 3

KS

-

G SE

549,

,-

299

IN ,-

D ER

999

Kjære Si din mening-siden!

VU R

Jeg må bare spørre: Fordi jeg er jente, skal jeg like søte og myke kosedyr? Fordi jeg er jente skal jeg leke med Barbie og ha rosa sykkel? Fordi jeg er jente skal jeg kle meg ut som en prinsesse? HVEM HAR BESTEMT DET? Jeg liker fotball og snowboard. Jeg liker raske biler og høye

10

29 9

,-

9 19

,-

-

699,

-

borger. Jeg er supergirl og vil være superhelt! Jeg kan redde barn og folk i nød like godt som alle guttene i klassen!

TIL ALLE FORELDRE! La barnet ditt velge selv hva det vil leke med! Da får du den beste utgaven av ungen din!

TIL DERE SOM LAGER LEKETØY: Slutt å lage reklame som enten er for jenter eller gutter! Slutt å bestemme over hva jeg skal leke eller hvem jeg er!

Tuva, snart 9 år

ORD Å SNAKKE OM:  • typisk • kjønn • leserinnlegg • påvirke

I et leserinnlegg kan du skrive om noe som er viktig for deg. Leserinnlegget kan trykkes i ei avis eller et blad.


Lesespørsmål

Leserinnlegg Skriv et leserinnlegg om noe du vil forandre!

Hva er et leserinnlegg?

2

Hva handler leserinnlegget til Tuva om?

3

Hva ønsker hun å forandre?

4

Er du enig eller uenig med Tuva? Forklar svaret ditt.

5

Hvorfor kan det være bra å skrive leserinnlegg?

6

Se på bildet på forrige side. Lag en liste over det du tenker er «jenteting», og en liste over «gutteting».

EM PL

AR

1

Snakkeboksen

1 Hvorfor er leketøy i butikken ofte delt inne i gutte- eller jenteleker?

KS

2 Tror dere at de som arbeider med reklame og leketøy vil gjøre en forandring etter at de har lest leserinnlegget til Tuva?

3 Tror dere at hun greier å påvirke foreldre som leser innlegget?

G SE

4 Hvordan kan barn være med på å forandre? Hjemme, på skolen, der du bor eller i Norge.

Spørreundersøkelse

D ER

IN

Lag en spørreundersøkelse om hvilke leker som jentene og guttene i klassen leker mest med.

I hvilke yrker blir disse klærne brukt?

Utstyr: Reklamekatalog

Leketøykatalog

1 Bla i en leketøykatalog. Se på

VU R

bildene. Sett en J om reklamen er ment for jenter. Sett en G om reklamen er ment for gutter. Sett en B om du tror reklamen er ment for begge kjønn.

Skriv ned yrkene i kladdeboka. Er det mann eller kvinne du tenker på når du ser disse klærne? Forklar.

2 Tell opp hvor mange du fant av hver bokstav. Skriv svaret i kladdeboka.

3 Forklar hvordan du skilte mellom jente- og guttereklame.

Dilemma! Sitt i grupper eller par. Få en bunke dilemmakort av læreren.

Dilemmakort, kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

11


Du skal lære

Vær deg selv!

• om å være seg selv • om ordtak

Før du leser:

AR

Hvem er du sammen med når du føler at du kan slappe av og være helt deg selv? Hvorfor føler du deg slik sammen med akkurat disse personene? Skriv svaret i kladdeboka.

EM PL

Ordtak:

G SE

En venn er en du våger å være deg selv for. (Frank Crane)

KS

Ordtak er kloke ord som noen har sagt og som har blitt skrevet ned. Ofte er det en kjent person som har sagt ordene.

IN

Hvem bestemmer om du er god nok? Dette gjelder alle områder i livet. Du er ikke bedre enn deg selv. Det handler om å gjøre så godt man kan. (Lars Saabye Christensen)

D ER

Den største gleden en kan ha, det er å gjøre andre glad. (Mikael Aksnes)

Vær mot andre, slik du vil at andre skal være mot deg. (Bibelen)

Våg å være ærlig, våg å være fri. Våg å føle det du gjør, si det du vil si. (Hans Olav Mørk)

VU R

Vær deg selv, det kler deg best! (Ukjent)

12

ORD Å SNAKKE OM:  • ordtak • områder • maske

Det er nok å være seg selv. (Nils-Johnny Friis)

Det har jeg aldri prøvd før, så det er jeg sikker på at jeg kan klare. (Pippi Langstrømpe)

Det er jeg som bestemmer hvem jeg er. (Kjell Nupen)


Lesespørsmål Hva er et ordtak?

2

Hvorfor kan det være nyttig å lese ordtak?

3

Forklar ordtaket «Det er jeg som bestemmer hvem jeg er».

4

Hva betyr det å være seg selv?

5

Hvordan har Pippi det inni seg når hun kan si: «Det har jeg aldri prøvd før, så det er jeg sikker på at jeg kan klare»?

6

Lag ditt eget ordtak.

EM PL

AR

1

Snakkeboksen

Hvorfor kan det være vanskelig å være seg selv noen ganger?

2

Kan nye klær, en parykk eller en maske forandre den du er inni deg?

3

Hvem er du sammen med når du føler at du kan slappe av og være helt deg selv?

G SE

KS

1

Ordtak

Jeg

IN

Plukk ut det ordtaket du likte best. Skriv det pent inn i kladdeboka. Tegn noe som passer til ordtaket.

Skriv et dikt. Tittelen skal være JEG. Les diktet høyt for en annen i klassen.

D ER

Se deg i speilet

VU R

Se på håret ditt, øyenfargen, ørene og formen på ansiktet. Tenk gjennom hvordan du snakker og hvordan du er. Ligner du på noen i familien din? Skriv og fortell.

Maske Dette trenger du: • Et tykt A4-ark • To strikker • Saks • En linjal • Farger • Små perler, fjær eller annen pynt • Lim

Slik gjør du det: • Brett arket i to. Klipp ut formen du ønsker på maska. • Mål hvor langt det er mellom øynene dine med linjalen. • Tegn øynene på maska med samme avstand som du målte i ansiktet ditt. • Klipp ut hull for øynene. • Lag små hull til strikkene ved ørene. • Fest i strikkene. • Fargelegg og pynt maska.

Flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

13


Rettigheter

Du skal lære • om barnas rettigheter • om FN

Før du leser:

Menneskerettigheter

• En rettighet betyr at du har krav eller rett på noe. • De forente nasjoner, FN, ble dannet av land fra hele verden i 1948. • FN arbeider med å løse problemer og for å skape fred på jorda. • Nasjonalitet betyr å tilhøre et land.

EM PL

Alle menneskene på jorda har de samme rettighetene. Det betyr at barn og voksne i Mexico har de samme rettighetene som deg og foreldrene dine. Menneske- rettighetene er til for at vi skal føle oss trygge og leve et liv i frihet.

AR

Klassen står i en sirkel og synger Barn av regnbuen mens dere holder hverandre i hendene.

VU R

D ER

IN

G SE

KS

Norge har blitt kåret til verdens beste land å bo i. Du kan spise deg mett hver dag. Du har et hus å bo i. Du har en familie som tar vare på deg. Du får legehjelp om du trenger det. Du må gå på skole slik at du kan få en jobb når du blir voksen. Det er ikke slik for alle barn på jorda. I 1989 bestemte FN at de ville lage egne rettigheter for barn. De som bestemmer i hvert enkelt land skal passe på at rettighetene blir fulgt.

14

Dette er rettighetene slik FN bestemte i 1989 Alle barn har rett til … • et navn og en nasjonalitet • beskyttelse • et sted å bo • hjelp når de er syke • å tro på det de vil • å ha det trygt og godt • å spise nok og riktig mat • å drikke rent vann • å gå på skole • tid til lek, fritid og hvile

ORD Å SNAKKE OM:  • rettigheter • De forente nasjoner • ekstrem fattigdom • nasjonalitet


Lesespørsmål 1 Hva arbeider FN med å få til?

AR

2 Hvem er medlemmer i FN? 3 Hva betyr ordet rettighet? 4 Hvorfor tror du FN valgte å lage barnas rettigheter?

EM PL

5 Hvilke tre rettigheter synes du er de viktigste?

6 Hvilke rettigheter kunne du ikke klare deg uten?

Snakkeboksen

1 Hvem passer på at barnas rettigheter blir fulgt?

2 Hvilke av barnas rettigheter er vanskeligst å holde?

KS

3 Hvordan kan barn i Norge hjelpe andre barn som ikke har det så godt?

Finn ut!

G SE

4 Hvordan kan Norge hjelpe barn i andre land?

1 Se på kartet. Hvilke land har flest mennesker som lever i ekstrem fattigdom? 2 I hvilke land er det færrest fattige?

IN

3 Velg deg et av landene som er røde. Søk på internett. Hvor mange bor der?

VU R

D ER

Hva lever de av? Hva heter hovedstaden? Er det andre ting du vil ha med? Kartet viser de landene i verden hvor det er flest som lever i ekstrem fattigdom. Ekstrem fattigdom = mennesker som har mindre enn 11 kroner å leve for pr dag. Ingen Nesten ingen Noen (>5%) Ganske mange (5-25%) Mange (25-50%)

Plakat

Jobb sammen to og to. Lag en fin plakat om rettigheten dere fikk utdelt fra læreren. Når plakatene er ferdig kan alle gruppene vise frem og fortelle om sin rettighet. Kanskje plakatene kan henge på veggen? Flere aktiviteter og kopioriginaler knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

15


Du skal lære

Likeverd

• at alle mennesker er like mye verdt • at mennesker må respektere hverandre

Før du leser:

KS

EM PL

AR

Finn et ark. Tegn rundt hånden din med en blyant. Skriv «Vis respekt – få respekt» inni hånden du tegnet. Fargelegg tegningen.

D ER

IN

G SE

Likeverd betyr at alle er like mye verdt.

VU R

Vi er ulike Noen mennesker er høye, noen er lave, noen har en funksjonshemming. Noen har store ører, noen bruker briller. Noen har rødt og stritt hår, mens andre har sort og krøllete hår. Noen har hvit hud, mens andre har brun hud. Når du ser deg rundt i klassen ser du at alle er ulike. Forskjellene utenpå kroppen er synlige. Tankene og det som er inni oss er forskjeller som vi ikke kan se. Alle mennesker er like mye verdt! Det betyr at ingen er mer verdifull enn andre. Du er like verdifull som klassekameraten ved siden av deg. Du viser respekt når du godtar at klassekameraten tenker og oppfører seg annerledes enn deg.

16

ORD Å SNAKKE OM:  • likeverd • respektere • verdifull • ulike


Lesespørsmål 1 På hvilken måte er du forskjellig fra de andre i klassen din? 2 Hvem i klassen er du mest lik? Hvorfor?

AR

3 Finn to personer som er ulike på bildet side 18. Beskriv hvordan de ser ut. 4 Hva mener vi med at alle mennesker er like mye verdt?

EM PL

5 Hva vil det si å vise noen respekt? 6 Hvordan føler du det når du gjør andre glad?

Snakkeboksen 1 Hvorfor er alle mennesker like mye verdt?

Likt og ulikt

Hår

Øyenfarge

Klær

Religion

Mat

Interesser

G SE

Jobb sammen to og to. Finn ut hvordan dere er forskjellige. Sett opp et skjema.

KS

2 Hva betyr utrykket «Vis respekt – få respekt»?

IN

Puslecollage

D ER

Jobb sammen to og to. Tegn et portrett av deg selv i puslebrikken. Fargelegg. Heng opp puslebrikkene på veggen slik at det blir et ferdig puslespill.

VU R

Like mye verdt?

Lag en tegning av en rik og en fattig person. Skriv en tekst om hvordan disse to er like mye verdt.

Flere aktiviteter og kopiark knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

17


Du skal lære

Rettferdighet

• hva vi mener med ordet rettferdighet

Før du leser:

EM PL

AR

Tenk deg at alle barna i klassen din med mørkt hår fikk hver sin is. De med andre hårfarger fikk ingen ting. Er det rettferdig? Forklar og skriv svaret i kladdeboka.

Rettferdighet er at alle deler likt.

KS

Rettferdighet er at alle får mat, drikke, klær, hus og det de trenger for å leve.

IN

G SE

Rettferdighet er å ikke gjøre forskjell på folk.

VU R

D ER

Rettferdighet er å få det du fortjener. Er du snill skal du ha det bra. Er du slem skal du ha det vondt.

18

Rettferdighet er det flertallet bestemmer.

Rettferdighet er at alle får være med å bestemme.

Rettferdighet er at man får samme straff om man gjør noe galt.

ORD Å SNAKKE OM:  • rettferdighet • urettferdighet • forskjell • fortjene • dømme


Lesespørsmål 1 Hvilke av barna er du mest enig med? Hvorfor? 3 Hva betyr det at flertallet bestemmer? Gi eksempler. 5 Har du opplevd noe urettferdig? Fortell.

EM PL

4 Forklar ordet urettferdig.

AR

2 Hvilke av barna er du minst enig med? Hvorfor?

6 Du og søsteren din på to år tar godteri i skapet, uten lov. Er det rettferdig at dere får samme straff?

Snakkeboksen

1 Velg ut tre av svarene på side 18. Diskuter hva dere synes er riktig.

KS

2 Hvordan vet man at noe er urettferdig?

3 Gi eksempler på urettferdighet som dere har hørt om. Det kan være

Rollespill

VU R

D ER

IN

Sitt i grupper eller par. Få en bunke dilemmakort fra læreren. Trekk kort fra bunken og diskuter!

Lag et rollespill om skilpadda, haren, hesten og fisken som stilte i en løpekonkurranse. Foreslå en måte å gjøre det på, slik at løpet blir mest rettferdig for deltakerne.

Justitia Rettferdighetens gudinne heter Justitia. Du kan se henne med et sverd, et par vektskåler og med bind for øynene. Kan du tenke deg hvorfor? Svar: Hun har et sverd fordi hun skal være klar til å straffe den som har gjort noe galt. Vektskålene bruker hun til å veie for og i mot når hun skal dømme noen. Bindet foran øynene bruker hun for å ikke gjøre forskjell på folk.

Dilemma!

G SE

i verden eller der dere bor.

Spørreundersøkelse På side 18 har vi spurt noen elever om rettferdighet. Lag din egen spørre- undersøkelse i klassen. Du kan stille spørsmålet «Hva er urettferdighet», eller finne på et eget spørsmål. Dilemmakort og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

19


Du skal lære

Lommepenger

• om lommepenger • om hva barn bruker penger på

Før du leser:

AR

Har du tjent penger noen gang? Hva slags arbeid gjorde du? Hva brukte du pengene til? Skriv svaret i kladdeboka.

G SE

KS

Jeg får 50 kroner i ukepenger om jeg går tur med hunden hver dag.

Jeg legger alle ukepengene på sparegrisen.

D ER

IN

Jeg får ikke ukelønn, men jeg får det jeg trenger likevel. Mamma og jeg har en avtale om at jeg skal rydde rommet mitt.

EM PL

Jeg pleier å kjøpe godteri eller gå på kino for ukelønna mi.

VU R

Kjære Klara! Familien vår har en hund som heter Bosse. Broren min og jeg har en avtale om at vi skal bytte på å gå tur med den. Den ene uka har jeg ansvaret for å lufte hunden om morgenen, mens broren min skal lufte den etter skolen. Uka etter bytter vi. Problemet er at broren min ikke

20

gjør det. Han lufter hunden bort til postkassen og tilbake. Det tar to minutter! Noen ganger er han for trøtt til å gå ut med hunden om morgenen også. Da må mamma gjøre det. Det rare er at han får like mye lommepenger som meg. Jeg har forsøkt å si at dette ikke er riktig til mamma og pappa, men de hører ikke på meg. Hva skal jeg gjøre? Hanne, 9 år Kjære Hanne Takk for brevet ditt. Jeg skjønner at du synes dette ikke er riktig. Det er mye ansvar å ta vare på en hund.

Jeg får 60 kroner hvis jeg støvsuger huset og vasker badet. Nå har jeg snart nok penger til sykkelen jeg ønsker meg.

Du sier ingen ting om hvor gammel broren din er. Kan det være at han er yngre enn deg? Kanskje han ikke forstår hvor langt han bør gå med hunden? Hvis han er eldre enn deg, burde han skjønne at Bosse trenger en skikkelig luftetur. Foreldrene dine må snakke med broren din om dette. Kanskje du kan skrive en liste over hvor mange minutter du bruker på å lufte hunden hver uke. Skriv ned andre oppgaver du gjør. Broren din kan skrive en liste over det han gjør. Det vil vise foreldrene dine at du gjør mer enn broren din. Hilsen Klara

ORD Å SNAKKE OM:  • lommepenger • ukelønn • arbeid • oppgaver


Lesespørsmål 1 Hva er ukelønn? 2 Hvilke oppgaver har barna på bildene? Lag en liste.

AR

3 Les teksten Hanne skriver til Klara. Hva er det Hanne opplever som galt? 4 Hva synes du om svaret Hanne får fra Klara?

5 Kan det være andre ting som gjør at broren til Hanne får like mye

EM PL

lommepenger som søsteren?

6 Hvilke oppgaver har du hjemme?

Snakkeboksen

1 Er det riktig at barn får lønn for arbeid de gjør hjemme?

KS

2 Er det riktig at søsken får ulike oppgaver hjemme?

3 Bør foreldrene bestemme hva ukepengene brukes til?

G SE

4 Hva ville du bruke ukelønnen din til hvis du fikk bestemme selv?

Familieråd

IN

Lag rollespill. Jobb sammen i grupper på fire. Les teksten Hanne har skrevet til Klara. Fordel roller: Hanne, broren, moren og faren. Lag et rollespill der dere snakker om problemet til Hanne. Hvilken løsning kommer dere fram til?

D ER

I mange blader og på internett kan folk sende inn spørsmål de lurer på, og få svar. Det kaller vi en spørrespalte.

Spørreundersøkelse

VU R

Jobb sammen to og to. Lag en spørre- undersøkelse i klassen. Spør om de andre barna får lommepenger og hva de bruker dem til. Spørreundersøkelsen kan se slik ut: Navn

Ukelønn

Hva pengene blir brukt til

Spørrespalte Skriv et spørsmål om noe du lurer på til en spørrespalte. Bytt spørsmål med en medelev. Skriv svar til spørsmålet fra medeleven.

Dette ønsker jeg meg! 1 Lag en liste over fem ting som du ønsker deg. Bruk internett og finn ut omtrent hva hver ting koster. Skriv opp prisene.

2 Tenk deg at du får 50 kroner i uka

Lag et søylediagram som viser om det er flest jenter eller gutter som får lommepenger.

i lommepenger. Hvor lenge må du spare for å kunne kjøpe en av tingene som du ønsker deg?

Tips til flere aktiviteter finner du i lærerveiledningen.

21


Du skal lære

Å bestemme

• hva det betyr å bestemme • om hvem som bestemmer

Før du leser:

Dere kan velge lag.

AR

Skriv ned de tre siste gangene der du har bestemt noe.

Jeg blir sikkert valgt til sist ...

EM PL

Jeg vil velge først.

BILDE

Lurer på hva Anne velger ... Jeg velger det samme som henne ...

G SE

Håndsopprekning! Hva vil dere gjøre i fritimen?

KS

A

BILDE

IN

B

Nå MÅ du rydde rommet ditt, Per!

D ER

Kom! Vi hopper tau!

Åh! Du bestemmer jo hele tiden hva vi skal!

BILDE

VU R

C

BILDE

D

Hvem bestemmer? I barneloven står det at barn over 7 år har rett til å si sin mening. De voksne skal ta hensyn til det barnet mener. Barneloven er en lov som gjelder for alle norske barn. Etter hvert som du blir eldre kan du bestemme stadig mer. Når du er 12 år skal din mening ha noe å si i de aller fleste saker, men det er fortsatt foreldrene dine som bestemmer over deg. Det er først når du fyller 18 år at du bestemmer helt over deg selv. De som er over 18 år kaller vi for myndige.

22

ORD Å SNAKKE OM:  • bestemme • barneloven • mening • hensyn • myndig


Lesespørsmål 1 Hvordan blir lagene bestemt på bilde A? å bli valgt sist?

3 Hvem bestemmer hva som skal skje i fritimen på bilde B?

AR

2 Hvilket råd ville du gitt treneren slik at ingen trenger å være redd for

5 Hvem bestemmer over Per på bilde D? 6 Hva sier barneloven om å bestemme? 2

Snakkeboksen

EM PL

4 Hvordan kan de to jentene bli enige om hva de skal gjøre på bilde C?

1 Bilde A: – Hva er bra med denne måten å dele inn lag?

– Hva er ikke bra med denne måten å dele inn lag?

KS

2 Hva kan barn på din alder bestemme selv? Skriv en liste på tavla.

3 Klassen din har vunnet 10 000 kroner i en konkurranse. Hvem bestemmer

G SE

hvordan pengene skal brukes?

Rollespill

Min drømmedag

D ER

IN

Gå sammen tre og tre. Lag et rollespill til bilde C. Roller: de to jentene og en lærer. Finn en eller flere løsninger til det som skjer på bildet. Vis rollespillet for klassen.

Hvordan ville dagen din vært om du fikk bestemme alt? Skriv og fortell om din drømmedag.

Tegning Velg ett av bildene fra forrige side. Lag en tegning som viser hvordan det gikk til slutt.

Hvor mye bestemmer du?

VU R

Lag en tabell i kladdeboka. Fyll inn i hvilke situasjoner du bestemmer mye, litt eller ingenting. Sammenlign svarene dine med en i klassen. Tabellen kan se slik ut: Ingenting

Litt

Mye

I klasserommet På trening I Norge I friminuttet Hjemme På rommet mitt Inne i hodet mitt Tips til flere aktiviteter finner du i lærerveiledningen.

23


Elevråd

Du skal lære • hvordan et elevråd fungerer

Før du leser:

Uæ! Jeg orker ikke gå på do! På skolen ...

Dere kan ta saken opp i elevrådet ...

EM PL

Æsj! Doen er tett igjen. Det stinker! Og låsen virker heller ikke. Nå er jeg lei!

AR

Skriv ned det du vet om elevrådet på din skole.

Lærer’n

Representanter En lærer

IN

Vi mener ... Bla, bla, bla

G SE

I elevrådet ...

Slik virker elevrådet

D ER

Her snakker de om hvilke saker de mener elevrådet bør ta opp.

VU R

På elevrådsmøtene velger elevrådet ut de viktigste sakene som de mener skolen bør gjøre noe med. En lærer er med for å passe på at alle blir hørt. I møte med rektor legger elevrådet fram elevenes ønsker. Slik er elevene med på å bestemme på skolen.

JA! Doene er alltid tette og låsene er dårlige. Vi vil ha nye doer!

Doene har vært sånn siden vi begynte på skolen. Nå er det på tide at noe blir gjort! Elevrådsleder’n

I elevrådet er det med ett eller flere barn fra alle klassene på skolen. Disse barna er valgt av de andre i klassen. Vi kaller dem elevrådsrepresentanter. Før elevråds- møtene har klassene klasseråd.

24

Har dere saker til elevrådet?

KS

Klassens time ...

Elevene vil ha nye toaletter fordi ...

Er toalettene tette, sier du? Da skal vi undersøke den saken ... På rektors kontor ...

To måneder senere ...

ORD Å SNAKKE OM:  • elevråd • elevrådsrepresentant • elevrådsmøte • klassemøte

Rektor


Lesespørsmål 1 Les tegneserien. Hva er det barna er lei og vil gjøre noe med? 2 Hva gjør elevene med saken?

AR

3 Hvordan går det til slutt? 4 Hva er et elevråd?

EM PL

5 Hvem sitter i elevrådet? 6 Hvorfor er det lurt å ha med en voksen på elevrådsmøtene?

Snakkeboksen 1 Hvorfor er det viktig å ha et elevråd? 2 Hvilke saker kan elevene ta opp i elevrådet?

KS

3 Hvem er det som bestemmer på en skole? – Og hvem bestemmer over skolen?

G SE

4 Hvordan kan elevrådet være må på å gjøre skolen til et bedre sted å være?

Rektor for en dag

D ER

IN

Tenk deg at du var rektor. Hva ville du gjort for at din skole skulle bli Norges beste? Hvordan skulle du få elevene til å bli de flinkeste, greieste og mest høflige i landet? Skriv og fortell.

Klasseråd

VU R

Er det noen av disse sakene som er aktuelle på skolen din? Diskuter en eller flere av disse sakene i klassens time. • • • • •

Lekeapparater i skolegården Klasseturer Mobbing/klassemiljø Flere lettlestbøker på biblioteket Kantine en eller flere ganger i måneden

Tegneserie Tenk deg en sak som du ønsker at elevrådet bør gjøre noe med på din skole. Lag en tegneserie om det som skjer.

Tips til flere aktiviteter finner du i lærerveiledningen.

25


Du skal lære

Valg

• hva ordet demokrati betyr • hva et politisk valg er • hva et politisk parti er

Før du leser:

AR

Du får to minutt til å tenke gjennom noe du ønsker å forandre eller gjøre noe med. For eksempel: nye fotgjengerfelt ved skolen, tilbud om pianotimer der du bor og varm lunsj på skolen.

EM PL

Hvem bestemmer i Norge? Norge er et demokrati.

Hvert 4. år er det valg. Da stemmer de voksne på det politiske partiet som de mener vil styre Norge på best måte.

G SE

Regjering

KS

Det betyr at alle over 18 år kan stemme når det er valg.

D ER

IN

De 169 politikerne som blir valgt styrer Norge fra Stortinget

VU R

Noen partier samarbeider om å danne regjering. Regjeringen er den som bestemmer mest fram til neste valg. Statsministeren er sjefen.

26

HØYRE

Stortinget

I dag er det åtte1) politiske partier på Stortinget. Partiene har ulike meninger om hvordan de vil styre landet. 1)

Regjeringen trenger flertall i Stortinget for å avgjøre saker.

Om folk ikke liker det Stortinget eller Regjeringen gjør, kan de stemme på et annet parti ved neste valg.

Ved forrige stortingsvalg, 2013-2017, ble 8 partier valgt inn på Stortinget. Andre partier fikk ikke nok stemmer til å komme inn.

Hvem bestemmer i Norge? FOLKET!

ORD Å SNAKKE OM:  • valg • demokrati • parti • politiker • regjering • statsminister


Demokrati = Folkestyre

Lesespørsmål 1 Hvor gammel må du være for å stemme ved valg?

AR

2 Hvor ofte er det stortingsvalg i Norge? 3 Hva er et politisk parti? 4 Kan regjeringen gjøre hva de vil? 6 Hva betyr ordet demokrati?

Snakkeboksen 1 Hvilke politiske partier kan du navnet på? 2 Hvem er statsminister i Norge?

G SE

Norges riksvåpen

KS

Vet du noe om disse partiene?

EM PL

5 Hvem bestemmer i Norge?

Finn et bilde av det norske riksvåpenet på internett. Tegn riksvåpenet i kladdeboka.

IN

Lag ditt eget parti!

D ER

Arbeid i grupper. Partiet må ha et navn, en logo og en farge. Velg tre saker som dere vil arbeide for å gjennomføre. Lag en plakat som viser logoen og sakene dere vil arbeide for. Presenter partiet for de andre i klassen.

1. Tomatsuppe to ganger i uka! 2. Fartsdemper i veien utenfor skolen! 3. PCer til alle elevene på skolen!

Stortinget

VU R

Jobb i par. Les teksten. Forklar de uthevede ordene for hverandre. De 169 politikerne som arbeider på Stortinget, er valgt av folket. Vi kaller det folkestyre. Politikerne arbeider for at vi skal ha gode skoler, sykehus, veier og andre ting som betyr noe for oss som bor i Norge. De bestemmer hvor mye hver enkelt skal betale i skatt og hvordan Norge skal bruke pengene sine. Stortinget blir også kalt Løvebakken. Det er fordi to uthogde løver i stein vokter inngangen til stortinget. Kopioriginaler og tips til flere aktiviteter finner du i lærerveiledningen.

27


Du skal lære

Nett vett

• om nettvettregler • om sosiale medier

Før du leser:

SIRI

G SE

Mobbing er når et barn ofte blir ertet, ikke får være med i leken eller blir snakket stygt om. Det er også mobbing om noen blir holdt utenfor flere ganger etter hverandre.

Vi skriver at vi synes genseren er fæl. Det har hun godt av, den bortskjemte ungen!

Dette er kanskje litt slemt … Thea er egentlig ganske grei. Men jeg tør ikke si i mot Siri. Da vil hun kanskje ikke være vennen min lenger.

IN

Nettvett er regler for hvordan vi bør oppføre oss når vi er på nettet.

Nettvettregler

Enig. Hun har bestandig nye klær. Det er urettferdig.

EM PL

Se her! Thea har lagt ut et bilde av den nye genseren sin. Den var stygg!

Mobbing

Nettvett

HANNE

KS

Sosiale medier er steder på nettet der barn og voksne kan se og dele bilder, filmer, spill, musikk og meldinger. For å bruke sosiale medier trenger du en mobil, et nettbrett eller en pc.

AR

Hvor mange ganger har du vært på nettet med en pc, mobiltelefon eller et nettbrett siden i går på denne tiden? Skriv svaret ned i kladdeboka.

D ER

• Skriv hyggelige ting til andre. Skriv aldri noe som du ikke ville likt selv. • Hold deg til aldersgrensene på spill og sosiale medier. • Pass på at du kjenner de du blir venn med på sosiale medier.

VU R

• Tenk deg om før du legger ut bilder. De blir aldri borte fra nettet. • Spør om det er greit før du legger ut bilder av andre.

SIRI SKRIVER

Den nye genseren din er nesten like stygg som deg!

• Legg aldri ut navn, adresse og telefonnummer på nettet. • Ha passord som ingen andre vet om. • Si i fra til en voksen om du opplever noe på nettet som ikke er hyggelig. For eksempel erting eller bilder som ikke passer seg.

28

ORD Å SNAKKE OM:  • nettvett • sosiale medier • mobbing

THEA

Hvorfor er de så slemme mot meg?


Lesespørsmål 1 Hva er sosiale medier? 3 Hva synes du om det de to venninnene skrev til Thea? 4 Hva ville du ha sagt til de to venninnene om du hadde møtt dem?

EM PL

5 Hva betyr ordet nettvett?

AR

2 Nevn to eksempler på mobbing på nett.

6 Hvilken nettvettregel er den viktigste synes du?

Snakkeboksen

1 Hva bør Thea gjøre med det som skjedde med henne på nettet? gjøre etter å ha lest meldingen?

KS

2 Tenk deg at du er foreldrene til Thea og ser meldingen. Hva synes du de bør 3 Nevn grunner til at du ikke bør bli venn med folk du ikke kjenner på nettet. 4 Hvorfor bør du tenke deg om før du legger ut bilder på nettet?

IN

Internett

G SE

5 Hvorfor er det aldersgrenser på spill og ulike nettsteder?

Lag en side i kladdeboka der du skriver nettvettreglene.

D ER

Google ordet «Nettvettregler». Les og se hva du finner på nettet.

Nettvettreglene

Hyggelig hilsen

VU R

Skriv en hyggelig hilsen til en venn på It’s Learning, Fronter eller andre nett- steder dere bruker på skolen. Sett en like på hilsenen.

= LIKE

Snakk med en klassekamerat Tenk deg at en i klassen har lagt ut et bilde av deg på nettet uten å spørre deg først. Lag et rollespill med en klassekamerat. Kameraten er den som har lagt ut bildet. Hvordan løser dere dette på en god måte? Flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

29


Du trenger

Nett vettspill

AR

• to til fire spillere • 1 terning • 1 brikke til hver spiller

EM PL

Du skriver noe hyggelig til en venn på nettet. Flytt fram til 6.

Du takker ja til en venneforespørsel fra en ukjent. Flytt tilbake til start.

KS Du er sint på en i klassen og skriver en stygg melding til klassevennen. Ta veien under.

IN

En venn du kjenner på nettet foreslår at dere skal møtes. Du sier at du må spørre foreldrene dine om det er greit først. Flytt fram til 16.

D ER

VU R 30

Du setter en Like på et bilde vennen din har lagt ut. Flytt fram til 18.

G SE

Du legger fra deg Ipaden når foreldrene dine sier det er nok. Flytt fram til 10.

Du oppdager at flere i klassen din ikke gratulerer en klassekamerat med dagen. Du er grei og sender en bursdagshilsen. Flytt fram til 13. Eller, du er en dårlig venn og sender ingen bursdagshilsen. Flytt tilbake til 7.

Gratulerer! Du har mye nettvett. Flytt til 28.

Du lurer Ipaden under dyna og tar den fram for å spille et 15-års grensespill etter at foreldrene dine har lagt seg. Flytt tilbake til 10. Du velger å møte en du har snakket med på nettet som du ikke kjenner. Flytt tilbake til start.

Du setter en Like på et bilde vennen din har lagt ut. Flytt fram til 13. Du lurer en venn til å oppgi et passord. Stå over et kast!


ÅL

Du får lov til å være en time på nettet hver dag. Du logger deg ut av pc’en etter nøyaktig en time. Flytt fram til 34.

Du legger ut et bilde av vennene dine på nettet uten å spørre dem. Flytt tilbake til 27.

KS

Du legger aldri ut navn, adresse eller telefonnummer på nettet. Flytt fram til 23.

EM PL

To i klassen din har laget en falsk profil på Facebook der de later som de er en annen elev i klassen. Du er i mål om du sier i fra om dette til en voksen. Gå tilbake til start om du synes det er greit.

AR

Vennen din har glemt å logge seg ut fra et nettsted. Du vil sjekke om det står noe spennende der, og gjør det. Flytt tilbake til 34.

G SE

Ta en pause fra data. Syng en sang.

Du lager et nytt og sikkert passord på ditt favorittnettsted. Flytt fram til 34.

VU R

D ER

IN

Foreldrene dine har tilgang på alle dine nettsteder og sjekker dem jevnlig. Flytt fram til 26.

Du legger aldri ut bilder av vennene dine på nettet uten å spørre dem først. Flytt fram til 28.

Du ser at en venn blir mobbet på nettet. Du tar det opp med en voksen som kan ordne opp. Flytt fram til 29.

31


Bronsealderen i Norge

Du skal lære • om når bronsealderen var • om hvordan folk laget bronse • om livet i bronsealderen

Før du leser:

AR

Har du hørt om gull, sølv eller bronse? Skriv ned det du tenker på når du hører disse ordene.

Når og hva?

Slik laget de bronse i bronsealderen

Livet før og i bronsealderen

KS

I bronsealderen smeltet bronsestøperen tinn og kobber i store bål. Tinn og kobber er myke metaller. Blandingen av tinn og kobber ble til flytende bronse. Bronsen ble helt over i former til spyd, økser eller smykker. Når bronsen ble kald ble den et hardt og gyllent metall klar til bruk.

EM PL

Bronsen kom til Norge fra Sør-Europa for 3800 år siden. Det er derfor vi kaller denne perioden for bronsealderen. Bronsen ble kjøpt fra andre land og ble brukt til å lage våpen, redskaper og smykker.

IN

G SE

Før bronsealderen brukte folk stein, bein, tre og horn til å lage redskaper, våpen og smykker. Denne tiden kaller vi steinalderen. Da bronsen kom ble våpnene og redskapene lettere og skarpere. De gikk ikke så lett i stykker. Våpen og redskap som ble ødelagt kunne smeltes og støpes på nytt. Med bedre redskaper ble det enklere å dyrke jorda. Gode våpen gjorde jakten lettere.

Hvem brukte bronse?

D ER

Det var kun de rike som hadde råd til å kjøpe bronse. Bronsen kostet mye siden den ble fraktet gjennom flere land før den kom til Norge. En annen grunn til den høye prisen var at det tok lang tid og mye arbeid å smelte tinn og kobber til bronse. Derfor fortsatte de fleste å leve som før bronsen kom til landet.

Tidslinje

Ei tidslinje kan fortelle oss om menneskets historie. 1700-500 f.Kr.

500 f.Kr.-1030 e.Kr.

1030 e.Kr.-1536 e.Kr.

1536 e.Kr. til i dag

Steinalderen

Bronsealderen

Jernalderen

Middelalder

Vår tid

Jernøkser gjorde det lettere for folk å felle trær.Mye skog ble hogd og vi fikk flere gårder. I 1349 døde mange i Norge av en sykdom som het Svartedauden. Da ble mange gårder liggende øde. Alle som bodde der døde.

De siste hundre årene har vi fått maskiner. Maskinene hjelper oss til å lage mer mat enn før. Biler, båter og fly gjør at vi kan kjøpe og selge mat til og fra andre land.

VU R

10 000-1800 f.Kr.

Folk var jegere, fiskere og samlere. Stein, bein, tre og horn ble brukt til redskaper og våpen.

32

Bronse ble tatt i bruk til redskaper, våpen og smykker. Husdyr ble mer vanlig.

Folk lærte å lage redskaper av jern. Jern er et hardere metall enn bronse. Det ble lettere for bøndene å pløye jorda. Folk fikk mer mat enn før.

ORD Å SNAKKE OM:  • bronse • bronsealder • metall • tinn • kobber • tidslinje


Lesespørsmål Når var bronsealderen?

2

Hva laget folk våpen og redskaper av før bronsealderen?

3

Hva er bronse laget av?

4

Hva brukte folk bronsen til?

5

Hvordan laget de bronse i bronsealderen?

6

Hva er ei tidslinje?

D ER

Tidslinje

IN

• garn i ulike farger

KS

• ei snor eller et fiskesnøre

Slik gjør du det: • Finn to greiner. Den ene skal brukes til buen. Den andre til pilen. Greinen til buen bør være dobbelt så lang som greinen til pilen. • Lag et hakk i hver ende av greinen til buen. Få hjelp til å spenne buen. Fest snoren i hakkene på hver side av greinen, mens buen holdes spent. • Spikk en pil. Pilen bør være spiss i den tykkeste enden av greinen. Lag et hakk bak på greinen. Hakket hjelper pilen til å sitte godt i snoren når du setter pilen i buen. • Snurr garn i ulike farger rundt greinen i buen. Slik kjenner du igjen buen din.

G SE

• en kniv

Skriv inn navnet på de ulike periodene fra steinalderen til i dag på arket du får av læreren. Skriv inn det du vet om de ulike periodene. Tegn noe som passer til periodene.

VU R

I bronsealderen var det vanlig å bruke pil og bue til jakt.

EM PL

Lag en pil og bue Du trenger: • to greiner (av selje, einer eller rogn)

AR

1

Utstyr: Kopiark som du får av læreren.

Tegning Skriv «Bronsealderen» som overskrift i kladdeboka. Lag en tegning om hvordan de laget bronse i bronsealderen.

På nettet Google bilder av «funn fra bronsealderen». Print ut bilder av gjenstander av bronse. Klipp bildene pent ut og lim dem inn i kladdeboka. Under bildet kan du skrive hva fotografiet viser.

Kopioriginal til tidslinje finner du i lærerveiledningen.

33


Livet i bronsealderen

Du skal lære • om hvordan folk levde i bronsealderen

Før du leser:

AR

Tenk deg at du må dele huset ditt med husdyr som gris, sauer og en hest. Lag en tegning av huset ditt slik du tror det ville se ut.

Gravhaug

I bronsealderen bodde folk i lange hus. Huset var bolig for mennesker og dyr. Menneskene bodde i den ene enden av huset. Dyra bodde i den andre enden. I midten av huset var det et ildsted. Ildstedet ble brukt til å varme opp huset og til å lage mat. Vi kaller husene langhus.

Folk med mye penger og makt ble gravlagt i gravhauger. Rundt den døde ble det lagt store steinheller. Gravhaugene ble laget av jord, grus og stein. Mange mennesker måtte hjelpe til for å få ferdig en gravhaug. Vanlige folk ble gravlagt i jorda slik som i dag.

VU R

D ER

IN

G SE

KS

EM PL

Langhus

Ard

Før bronsealderen levde folk av jakt, fiske og det de kunne finne i naturen. I bronse- alderen begynte folk å dyrke jorda. Til å pløye jorda brukte de en ard. En ard var en liten plog laget av tre.

34

Kokegrop I kokegropa kokte folk mat. Kokegropa var et hull i bakken. Kjøtt og grønnsaker ble lagt i gropa sammen med steiner som var varmet på et bål. Over steinene la folk torv og jord slik at varmen ikke skulle forsvinne ut. Når maten var ferdig kokt ble steinene løftet vekk.

ORD Å SNAKKE OM:  • langhus • kokegrop • ard • husdyr • gravhaug

Husdyr I bronsealderen ble det vanlig med husdyr. Mange skaffet seg geiter, sauer, griser og kuer. De første hestene kom til Norge på denne tiden.


Fortell hvordan et langhus var inndelt i bronsealderen.

2

Forklar hvordan folk laget mat i ei kokegrop.

3

Hva er en ard?

4

Hvilke husdyr ble vanlig i bronsealderen?

5

Hva ble en gravhaug laget av i bronsealderen?

6

Hvem ble gravlagt i gravhaugene?

Kokegrop

G SE

Hvilket ord mangler?

KS

Lag deilig bronsealdermat i kokegrop!

EM PL

1

AR

Lesespørsmål

Skriv setningene inn i kladdeboka. Fyll inn ordene som mangler.

I langhusene bodde folk i den ene enden av

enden.

IN

huset, mens ________________ bodde i den andre

Steinene i kokegropa måtte være _____________

D ER

for at maten skulle koke.

I bronsealderen brukte folk en ____________ til å pløye jorda.

VU R

_____________ var det nyeste husdyret som kom i bronsealderen.

Lag en fortelling En morgen når du våkner opp er du i bronsealderen. Skriv og fortell hva som skjer på stedet der du bor.

Flere aktiviteter finner du i lærerveiledningen.

35


• om hvordan folk levde i bronsealderen

Tenn opp bålet er du snill. Du kan bruke flintsteinen her. Nå skal vi lage middag.

G SE

Se mor! Endelig fikk jeg napp. Jeg fikk fem abborer og fire røyer.

Godt jobbet! Det fortjente du, etter å ha fisket i hele dag.

KS

EM PL

AR

En familie i bronsealderen

Du skal lære

Jeg er snart ferdig med å melke geita. Da får vi frisk geitemelk til fisken.

D ER

IN

Ja, mor.

VU R

Vi har grunn til å takke. Det er ikke hver dag vi har mat. I dag skal ingen legge seg med sulten mage.

I dag har vi vært heldige. Far fikk pløyd ferdig jordet. Harald fikk fisk. Erle har stelt godt med dyra våre. Brødet jeg bakte ble godt.

36

ORD Å SNAKKE OM:  • flint • napp • å tove • å slipe

Sov godt, barna mine. Jeg skal gjøre klar ulla til toving før jeg legger meg.

God natt, mor og far.

Natta.Vi sees i morgen.

Jeg er sliten etter en lang dag jeg også. Sverdet må slipes før jeg kan ta kvelden. Sov godt.


Lesespørsmål Hvor mange fisker fikk sønnen i huset?

2

Hvordan fikk familien fyr på bålet uten fyrstikker?

3

Hvorfor melket Erle geita?

4

Hva gjorde far på jordet?

5

Hva spiser familien til middag?

6

Hva skal mor gjøre med ulla?

EM PL

AR

1

I bronsealderen fantes ikke fyrstikker eller lighter. For å lage bål brukte folk steiner av flint som de gned mot hverandre. Gnistene fra flintsteinene fikk fliser og never til å brenne.

Bronsealdermoro – tre på rad!

KS

Dette trenger du: • 10 små pinner • 10 små steiner • To spillere

D ER

Dilemma!

IN

G SE

Slik gjør du det: Tegn spillet i kladdeboka eller på bakken. Den ene spilleren legger en pinne ei rute. Den andre spilleren legger en stein i en annen rute. Gjør dette annenhver gang. Den som først får tre på rad har vunnet.

Sitt i grupper eller par. Få en bunke dilemma- kort fra læreren. Trekk kort fra bunken og diskuter!

Lag ei kulltegning Bryt av en kullstift fra en brent vedkubbe. Lag en tegning på et ark.

VU R

Tov et sitteunderlag Du trenger:

Slik gjør du det:

• Ull • Grønnsåpe • Varmt vann • Stekebrett

• Legg ulla lagvis oppå hverandre på et stekebrett i 6 lag. Hvert lag med ull legger du motsatt vei av det forrige. • Hell varmt vann over ulla. • Fordel en kopp med grønnsåpe over ulla. • Gni til alt henger godt sammen. Ca 30 minutter. • Skyll fem ganger i rent vann. • Heng sitteunderlaget til tørk. Du finner dilemmakort og flere aktiviteter i lærerveiledningen.

37


Hvorfor lære om fortiden?

Du skal lære • om livet i bronse- alderen • om fortiden

Skriv en liste over ting du har funnet som er fra gamle dager.

Arkeologen

EM PL

Sigrid er arkeolog. En arkeolog arbeider med å finne ut hvordan folk levde før i tiden. Derfor graver Sigrid i jorda for å finne ting fra gamle dager.

AR

Før du leser:

KS

En dag ringte en bonde til Sigrid og fortalte at han hadde funnet rester av en leirkrukke i jorda. Sigrid reiste hjem til bonden. Hun var spent på om hun ville finne noe mer. Bortenfor jordet ser hun en gravhaug. Der kan en høvding eller en rik bonde være gravlagt.

G SE

«Dette kan være deler av ei leirkrukke fra bronse- alderen», sier Sigrid. Med en spade spar hun forsiktig bort litt jord, før hun løfter opp flere store biter av brent leire. Etter å ha gravd en stund finner Sigrid spor etter et langhus, ildsteder og kokegroper.

VU R

D ER

IN

«Se her!» roper Sigrid. «Jeg har funnet et sverd! Det ser ut til å være av bronse. Dette er ganske sikkert en boplass fra bronsealderen.»

38

ORD Å SNAKKE OM:  • fortid • arkeolog • gamle dager • boplass • leirkrukke


Hva er en arkeolog?

2

Hvilke redskaper kan en arkeolog bruke?

3

Hva fant Sigrid i jorda?

4

Hvem kan være gravlagt i gravhaugen?

5

Hvordan forsto Sigrid at boplassen var fra bronsealderen?

6

Hvordan kan vi vite noe om bronsealderen?

Snakkeboksen Diskuter i klassen:

EM PL

1

Nyttig utstyr for en arkeolog: • Spade • Sil • Pensel eller tannbørste • Plastpose • Målebånd • Blyant • Viskelær • Kladdebok

AR

Lesespørsmål

Hvorfor må vi lære om hvordan folk levde før i tiden?

2

Tenk deg at du er arkeolog. Hva er det mest spennende du kan finne?

G SE

KS

1

På skattejakt

Bronsealderfamilie

VU R

D ER

IN

Vær arkeolog! Læreren finner et område der du kan grave. Se om du kan finne noe fra gamle dager. Ta med spennende ting som steiner, røtter eller dyr. Skriv og tegn om det du finner i kladdeboka. Lag en utstilling i klasserommet med det du og de andre i klassen fant. Merk hver gjenstand med hvor du fant den, hva det er og datoen du fant den.

Lag en tegneserie

Du trenger: • Målbånd • Tau • Steiner, greiner eller annet fra naturen Dere skal lage et langhus. Mål opp sidene på huset dere skal lage. Sett opp pinner i bakken på hvert hjørne. Trekk et tau mellom pinnene slik at dere ser hvor stort huset skal bli. Del opp huset mellom dyra og menneskene. Lag et ildsted i midten. Lek at dere er en bronsealderfamilie. Langhus Et langhus kunne være 20 meter langt og 7 meter bredt. I langhuset var en del til dyra og en til folket som bodde der. I midten av huset var det et ildsted.

Du kan velge denne …

Eller denne …

Du er arkeolog. En dag graver du frem en vakkert halssmykke i bronse. Lag en tegneserie om hun som eide smykket.

Du er arkeolog. En dag graver du frem et flott sverd i bronse. Lag en tegneserie om han som eide bronsesverdet.

39 Du finner oppskrifter, fremgangsmåter og flere tips i lærerveiledningen.


Arkeologiske funn

Du skal lære • om arkeologiske funn fra bronsealderen

Se på bildet av helleristningene. Har du sett slike tegninger før?

Det arkeologer finner fra fortiden kaller vi arkeologiske funn.

EM PL

Helleristninger

AR

Før du leser:

KS

Helleristninger er bilder som er hogget inn i fjell eller stein. Mange av helleristningene har bilder av skip, dyr og mennesker. Vi vet ikke helt hva bildene betyr. Kanskje skulle bilder av båter gjøre båtturen tryggere. Bilder av dyr skulle kanskje gi bedre lykke i jakt.

Gravhaug

D ER

IN

G SE

Gravhaugene fra bronse- alderen er lette å få øye på. Haugene ligger ofte på en høyde og med utsikt til vannet. De døde ble lagt midt i graven med steinheller rundt seg. Over hellene ble det bygget en haug av steiner og jord. Det var bare de rikeste som ble gravlagt slik. Alle gravhauger i Norge er fredet. Det betyr at det ikke er lov å grave i eller ødelegge dem.

Våpen

Sigd

I bronsealderen begynte folk å pynte seg med smykker av bronse. Det var kun de rikeste som hadde råd til det. Vanlige folk laget smykker av det de fant i naturen.

Det er funnet sverd, økser og andre våpen i bronse fra bronsealderen. Det var fortsatt mest vanlig med våpen av stein.

En sigd er en kniv som blir brukt til å skjære gress eller korn. Fra bronsealderen har vi funnet noen sigder av bronse.

VU R

Smykker

40

ORD Å SNAKKE OM:  • funn • helleristning • fredet • sigd


Hva er et arkeologisk funn?

2

Gi et eksempel på et arkeologisk funn.

3

Hva er en helleristning?

4

Hvorfor laget folk i bronsealderen helleristninger, tror du?

5

Hvem ble gravlagt i en gravhaug?

Finn helleristninger

KS

Bruk google. Finn bilder av helleristninger på internett. Print dem ut og lim dem inn i kladdeboka. Skriv ned hva du tror de som har laget helleristningene ville fortelle.

EM PL

1

AR

Lesespørsmål

Internett

Lag helleristninger på en stein, en fjellvegg eller på asfalten. Bruk kritt til å tegne med.

Bruk Google. Søk om du finner gravhauger i nærheten av der du bor. Skriv ned hvor gravhaugen er. Kan du finne ut noe mer om gravhaugen?

IN

G SE

Lag helleristninger

D ER

Den fantastiske gravhaugen!

Kanskje klassen kan besøke en gravhaug?

Skriv fortsettelsen på denne historien:

VU R

Åse gråter. Hun ser at Eirik gjør det samme. Han snufser og holder mor hardt i hånden. De står og ser på, mens kroppen til farfar forsiktig blir lagt ned mellom noen steinheller. Farfar var høvding. I dag skal han gravlegges i en gravhaug …

41 Du finner flere tips i lærerveiledningen.


Museum

Du skal lære • hva et museum er • mer om arkeologiske funn

Rekk opp hånda om du noen gang har besøkt et museum. Hvilket museum besøkte du? Hva lærte du der?

Kulturhistorisk museum

AR

Før du leser:

Bronse- bukkene fra Hadeland er mine favoritter! Bukkene er så vakre. De glinser på en måte. Det er så rart å tenke på at bukkene har ligget i jorda i 2500 år. De er veldig gamle. Jeg lurer på hva bukkene ble brukt til før de ble gravd ned? Det var flaks at familien på Hadeland fant dem!

G SE

KS

Vi spurte Ida hva hun synes var mest spennende på Kulturhistorisk museum.

EM PL

I Oslo ligger Kulturhistorisk museum. På Kulturhistorisk museum er det mange utstillinger. Utstillingene viser hvordan folk levde i gamle dager. Hver dag reiser klasser til museet for å se og lære om hvordan livet var før i tida.

D ER

IN

Ida 9 år

Bronsebukkene fra Hadeland

VU R

En dag Ragna Berg var ute på jordet, fant hun en halsring av bronse. Ragna var 11 år det året. Året etter var faren hennes ute på jordet for å pløye. Da oppdaget han enda en halsring. Han tok fram en spade og begynte å grave. Da oppdaget han ei nål, bronseperler og enda en halsring. Det mest spennende han fant var to bukker av bronse. Smykkene og bronsebukkene hadde ligget i jorda siden bronsealderen. Arkeologene vet ikke sikkert hvorfor de ble gravd ned. Noen tror at de ble ofret til en gudinne. Kanskje trodde folk at bukkene og smykkene hadde magiske krefter? Kanskje de ønsket bedre lykke i jakt, og at familien skulle holde seg friske.

42

Bronsebukkene ble laget i et land sør i Europa. I bronsealderen hadde man ikke penger. Noen kan ha brukt bronsebukkene som betaling for å kjøpe skinn av reinsdyr eller elg.

ORD Å SNAKKE OM:  • museum • utstilling • å ofre • gudinne


Lesespørsmål Hva er et museum?

2

Hva kan du lære om på et museum?

3

Hva fant Ragna og faren hennes på jordet?

4

Hvor lenge hadde funnene ligget i jorda?

5

Hva kan være grunnen til at noen grov ned smykkene og bronsebukkene?

6

Hvor kom bronsebukkene fra før de havnet i Norge?

EM PL

Snakkeboksen

AR

1

Hvorfor er det viktig å ha museer?

2

Hva er mest spennende på et museum?

3

Hva tror du bukkene ble brukt til før de ble gravd ned?

G SE

KS

1

Bronsebukkene fra Hadeland

IN

Finn bilder av bronsebukkene på nettet. Print ut bildet. Lim det inn i kladdeboka. Skriv om bronsebukkene og hvordan de ble funnet.

D ER

Bruk Googlemaps!

Finn Kulturhistorisk museum i Oslo.

Har det sett dette skiltet noen gang? Skiltet betyr at du er i nærheten av et museum eller et kulturminne. Et kulturminne kan være en gravhaug.

VU R

Hvilket ord mangler? I Oslo ligger Kulturhistorisk _________________________. På Kulturhistorisk museum er det mange _____________________. Utstillingene viser hvordan folk ______________ i gamle dager. Hver dag reiser klasser til museet for å se og ______________ om hvordan livet var

Lag din egen bukk Bruk plastelina. Lag en bukk som ligner en av bronsebukkene fra Hadeland.

før vår tid. Flere tips finner du i lærerveiledningen.

43


Bronsealderen andre steder i verden

Du skal lære

AR

• om når folk fant den første bronsen • om hvorfor bronse betydde så mye for folk

Før du leser:

EM PL

Det tok flere tusen år fra bronsen ble oppdaget andre steder i verden til den kom til Norge. Hvorfor tok det så lang tid, tror du? Skriv svaret i kladdeboka.

Steinredskaper

3500 f.kr.

G SE

KS

Sør-Europa

Bronseredskaper

IN

Midtøsten

Asia

D ER

Arkeologene tror at folk lærte seg å lage bronse flere steder i verden samtidig. Et av stedene var i Midtøsten i Asia for 5500 år siden. Bronsen kom til Sør-Europa noen hundre år senere.

VU R

Folk i Asia og Sør-Europa brukte bronsen til å lage redskaper, våpen og smykker. Verktøy av bronse var skarpere og mer holdbart enn verktøy av stein og bein. Bedre verktøy gjorde det enklere å dyrke jorda for bøndene. Jegerne fikk avlivet dyra lettere enn før. I Norge var det fortsatt steinalder for 5500 år siden. Det var stein, bein, horn og tre som ble brukt som verktøy. Det tok nesten 4000 år fra bronsen ble oppdaget til den kom til Norge. I bronsealderen fantes ikke penger eller visakort. Derfor ble bronse en viktig handelsvare. Folk byttet bronse mot den varen de trengte. Da bronsealderen kom til Norge var det vanlig å bytte bronse mot skinn, tørrfisk og horn.

44

ORD Å SNAKKE OM:  • oppdaget • Midtøsten •Sør-Europa • avlivet • handelsvare


Lesespørsmål Når tror arkeologene at den første bronsen ble laget?

2

Hvor i verden ble de første bronsegjenstandene laget?

3

Hvor lang tid tok det fra den første bronsen ble laget til den kom til Norge?

4

Hva kaller vi tiden før bronsealderen?

5

Hvorfor var verktøy i bronse bedre enn verktøy av stein og bein?

6

Hvordan kjøpte de varer i bronsealderen?

EM PL

AR

1

Fyll inn riktig ord. Skriv setningene i kladdeboka: verden

skarpere 4000

bronsen Midtøsten oppdaget 5500 verktøy

KS

Arkeologer tror at ___________ ble oppdaget flere steder i ___________ samtidig.

Et av de første stedene var i _________________________ i Asia, for _____________ år siden.

G SE

Verktøy av bronse var ______________ og mer holdbart enn ________________ av stein og bein. Det tok nesten ____________ år fra bronsen ble ________________________til den

IN

kom til Norge.

Hvor mange ord finner du i hver kjede? Fasiten står nederst i hjørnet.

bronseverdenEuropafolksteinvåpensmykkerredskaper

2

AsiabeinårarkeologhornvarebronseNorgeoppdagetstederskinn

3

skarperebyttetvarebronsejegerebeinsteinoppdagethundrebønder

D ER

1

VU R

Lag en naturvev

Du trenger: • Greiner til ramme • Garn eller hyssing til å sette sammen veven • Garn til renning • Naturmaterialer som flettes inn i veven

Arkeologer tror at folk i Norge vevet klær allerede før bronsealderen. Vevene ble laget av tre. Klærne ble vevet av ull fra sauer og geiter. 1) 8 2) 11 3) 10

Flere tips finner du i lærerveiledningen.

45


Kart

Du skal lære • om kart og globus

Før du leser:

AR

Fortell den som sitter ved siden av deg det du vet om kart.

Kart

EM PL

Når du skal ut på tur er det kjekt å ha et kart. Kartet er en tegning som viser hvordan landskapet er. Kartet hjelper deg til å finne veien dit du skal. Noen kart viser hele jorda. På en slik tegning blir Norge bitte lite. På et kart som viser landene i Europa, ser du Norge bedre.

G SE

I dag er det enkelt å lage nøyaktige kart. Fly eller satellitter fotograferer jorda ovenfra. Kameraene kan zoome inn eller ut, slik at vi får tydelige bilder av det området vi ønsker. En datamaskin tegner kartet ferdig ved hjelp av bildet.

KS

Slik blir kartet laget

VU R

D ER

1 : 50 000 1 cm = 500 m

IN

Hvordan bruker jeg kartet?

46

Hold kartet foran deg. Opp på kartet er nord. Ned er sør. Finn ut hvor du er på kartet og hvor du skal. Nederst står det hvor lang hver cm er på kartet. Det kalles målestokk. De fleste turkart er 1: 50 000. Det betyr at 1 cm på kartet er 500 meter i naturen.

Jorda er rund. En globus er et kart som er tegnet på en kule. Den viser oss hvordan jorda ser ut fra verdensrommet.

Kart i gamle dager De eldste kartene vi kjenner til er 5000 år gamle. De ble laget i Irak. I Norge har vi ikke så gamle kart. For 250 år siden begynte nordmenn å lage kart over grensa til Sverige. Da sto folk ute i naturen og tegnet landskapet de så.

ORD Å SNAKKE OM:  • kart • globus • landskap • satellitt • målestokk


De vanligste fargene på kartet er:

Lesespørsmål 1

Hva bruker vi kart til?

2

Hvordan blir et kart laget i dag?

3

Hvordan laget de kart i gamle dager?

4

Hva forteller målestokken oss om kartet?

5

Hvorfor er kartene mer nøyaktige nå enn før?

6

Hva viser en globus?

De brune strekene på kartet kaller vi høydekurver. De forteller om hvor bratt det er.

EM PL

Dette kartet er fra Tangen, ei lita bygd ved Mjøsa.

Høydekurver

AR

Blått er vann Grønt er skog Brunt er fjell Gult er jorder Røde og svarte streker er veier

Oppgave

Hva er målestokken på kartet?

G SE

KS

1 2

Hvor lang er Mjøsa, Norges største innsjø?

3

Hvilke byer finner du langs Mjøsa?

4

Ligger Tangen sør eller nord i Mjøsa? 1: 100 000

MJØSA

1: 50 000

IN

Oppgave

Hva er målestokken på kartet?

2

Hva heter innsjøen?

3

Forklar hvordan du kan se at det bor folk på Tangen.

4

Hvordan kommer de seg dit?

5

Hva forteller kartet om naturen på Tangen?

D ER

1

Hvem bor hvor?

VU R

Spørreundersøkelse: Du trenger et kart over hjemstedet ditt. Sett et kryss på kartet der de andre i klassen bor. Finn ut hvor lang skolevei de har. Hvem har lengst vei til skolen? Hvem har kortest vei? Lag en slik tabell i kladdeboka: Navn

Avstand til skolen

Flere tips finner du i lærerveiledningen.

47


Himmelretninger

Du skal lære • om de fire himmelretningene

Før du leser:

AR

Husker du navnet på de fire himmelretningene? Opp på kartet, det er nord. Ned er sør på denne jord.

EM PL

Øst er ved din høyre hånd, vest til venstre, nøyaktig sånn:

N Ø

V

IN

Kart og kompass

G SE

KS

S

D ER

I dag kan vi bruke kart og kompass når vi skal på tur. Disse hjelpemidlene gjør at vi lett kan finne veien dit vi vil. Den røde pila på kompasset peker alltid mot nord. Det er fordi Nordpolen har et punkt som virker som en magnet.

GPS

VU R

En GPS er et lite instrument som finner retningen ved hjelp av satellitter oppe i verdensrommet. GPSen kan være i en telefon også. Satellittene sender signaler ned til GPSen og forteller hvor du er.

48

Når du er ute i naturen kan du finne himmelretningene slik: • Sola står opp i øst og går ned i vest. • Klokka tolv står sola i sør. • Står du med ryggen mot sola klokka tolv, ser du mot nord. • Maurtuer ligger som regel mot sør. Det er der sola varmer mest i løpet av en dag. • Noen blomster trives best i skråninger som vender mot sør. Det er fordi de får mest sol og varme her. • Om våren smelter snøen raskest mot sør. På slike steder kan du finne de første hestehovene.

Solur I gamle dager lagde vikingene sine klokker ved å se hvordan skyggen fra en pinne flyttet på seg etter som sola beveget seg i løpet av dagen.

ORD Å SNAKKE OM:  • himmelretninger • kompass • GPS • solur


Hva heter de fire himmelretningene?

2

Hvor er nord på kartet?

3

Hvor er sør på kartet?

4

Hva viser den røde pila på kompasset?

5

Hva kan sola fortelle deg om himmelretningene?

6

Hvordan kan naturen vise deg veien mot sør?

EM PL

1

AR

Lesespørsmål

Finn himmelretningene

2

Tegn en sirkel på bakken med en pinne. Bruke kompasset og merk av på sirkelen hva som er nord. Deretter finner du sør, øst og vest. Kan du se tegn i naturen som viser himmel- retningene?

S

IN

Skolen din

Ø

V

G SE

1

N

KS

Ta med deg en pinne, kart og kompass ut i nærheten av skolen.

VU R

D ER

Tegn skolen din med alle husene og lekeplassen. Finn ut hva som er nord, sør, øst og vest på skolen ved hjelp av et kompass eller et kart. Skriv inn himmelretningene på tegningen.

I vikingtiden Da vikingene seilte på havet brukte de sola for å finne veien om dagen. Om natta brukte de stjernehimmelen. Ved hjelp av et solur kunne vikingene holde stø kurs dit de var på vei. Polarstjerna ble brukt for å finne veien om natta. Det er en stjerne som lyser ganske sterkt. Du kan finner den når du ser Karlsvogna på himmelen. Polarstjerna viser retningen mot Nordpolen.

Flere tips finner du i lærerveiledningen.

49


Du skal lære

Landskap

• hvordan Norge ser ut • hvordan Norge har blitt til • om noen kjente landskap i Norge

Før du leser:

AR

Se på bildene av ulike landskap. Hva er ditt favorittlandskap?

Velkommen til Norge!

EM PL

Mange turister kommer til Norge for å se det flotte landskapet. Noen går turer i fjellet eller fisker laks i elvene. Andre kommer i cruisebåter for å oppleve fjordene og den spennende kysten vår. Uansett hvor de reiser vil de se ulike landskap som til sammen er Norge.

Hvordan ble landskapet til?

s

D ER

Geirangerfjorden

IN

G SE

KS

Fjellene i Norge ble til for mange millioner år siden. Da jordskorpa beveget seg ble stein presset opp til høye fjell. Andre fjell ble til ved at glødende lava kom opp fra jordas indre. Senere har vi hatt mange istider i Norge. Isen var opp til 3 km tykk inne i landet. Når den beveget seg slipte den ned fjellet. Det kan du se ved at mange fjelltopper er runde. Da isen smeltet løftet landskapet seg. Det er ca 10 000 år siden.

VU R

En av de mest kjente fjordene langs kysten er Geirangerfjorden. Den ligner en arm som brer seg fra havet og innover i landet. Det er isen som har formet fjorden. Her stuper fossene ned langs de bratte fjellsidene og ut i den dype fjorden. Om våren er det ekstra vakkert når frukttrærne står i blomst.

Landskap: Med ordet landskap tenker vi på et fjell, en innsjø, en fjord, en dal, ei elv, kysten eller ei vidde. De områdene der folk bor og vi dyrker mat, kaller vi kulturlandskap.

ORD Å SNAKKE OM: • landskap • kulturlandskap • jordskorpa • istid • vidde • fjord • elv

50

• innsjø • kyst • lava • isbre


2

Hvor høy er Galdhøpiggen?

3

Hva heter Norges lengste elv?

4

Hvor lenge er det siden isen dekket hele Norge?

5

Hvordan ble Geirangerfjorden til?

6

Hva er et kulturlandskap?

Finnmarksvidda

Helgelandskysten

G SE

s

Helgelandskysten har øyer, holmer og skjær så langt øyet kan se. I havet utenfor er det mye fisk. Mange av de små stedene her lever av fiske.

Jostedalen

IN

s

Jostedalsbreen er den største isbreen i Norge. Vi har fortsatt flere store isbreer i landet vårt. De er rester etter den store isen som en gang dekket hele Norge.

Galdhøpiggen

Internett

Bruk googlemaps på internett. Søk og finn Prekestolen, Femunden, Jomfruland og Namsen. Skriv ned hvor i landet disse stedene ligger og hvordan landskapet ser ut der.

KS

s

Finnmarksvidda er et stort område nord i Norge, med åser, myrer og fjellbjørkeskog. Under siste istid lå dette landskapet under havet.

EM PL

Forklar ordet landskap.

s

1

AR

Lesespørsmål

Tegn og skriv Velg deg et sted i Norge der du har vært. Tegn landskapet og skriv det du vet om stedet.

D ER

s

Galdhøpiggen ligger 2469 meter over havet og er Norges høyeste fjell. Den høyeste delen av fjellet stakk opp over isen under siste istid. Derfor ble den ikke slipt ned.

Mjøsa

s

VU R

Den største innsjøen i Norge heter Mjøsa. Mjøsa ble til etter den siste istiden. Isbreen laget ei grop. Da isen smeltet ble gropa fylt med vann. Området rundt Mjøsa kaller vi et kulturlandskap. Her er det store gårder som dyrker korn og grønnsaker. Jorda inneholder mye næring fordi den lå under havets bunn under istida.

Glomma

Den lengste elva i Norge heter Glomma. Den renner gjennom fire fylker og er 620 km lang. I landskapet som grenser inn mot Glomma er det store områder med gran- og furuskog.

Flere tips finner du i lærerveiledningen.

51


Råvarer og ressurser

Du skal lære • hva en råvare er • om fornybare ressurser • om ikke-fornybare ressurser

Før du leser:

AR

Hvorfor sorterer vi søppel? Snakk om det med en annen elev.

Råvarer

EM PL

Landet vårt har mange råvarer. Med råvarer mener vi planter vi kan dyrke og lage mat av, eller kjøtt, fisk og sjødyr som vi kan spise. Råvarer er også materialer og brensel som vi kan høste fra skogen. Fra havet kan vi pumpe opp olje og gass.

Har du hørt om CO2?

CO2 er en vanlig gass som er med på å varme opp lufta rundt oss. Mange biler, fabrikker og oppvarmingsanlegg bruker olje og gass for å få motoren til å gå. Restene av oljen og gassen blir til CO2 og forsvinner ut i lufta. Blir det for mye CO2 stiger temperaturen på jorda. Det kan skade naturen.

VU R

D ER

IN

G SE

Hjemme hos deg kan du se hvordan vi bruker råvarene. Trærne har blitt til golv, vegger, møbler og til avisa som ligger på kjøkkenbenken. Fra kornet, grønnsakene, husdyrene og fisken er det laget deilige retter til middagsbordet. Kraften fra vannet i fossen sørger for strømmen som varmer opp middagen og får pæra i taklampa til å lyse. Oljen blir brukt til fleecegenseren din og plastikk i stolen du sitter på.

KS

Fra jord til bord

Fornybare ressurser – hva betyr det? Sola er kilden til alt liv på jorda. Nye planter og trær vil alltid vokse, og de blir derfor aldri brukt opp. Vi kaller dette fornybare ressurser.

Ikke-fornybare ressurser Olje er rester fra planter og dyr som levde for millioner av år siden. Den ligger i «lommer» under havbunnen. Det betyr at når oljen er brukt opp, så kan vi ikke lage ny. Olje er en ikke-fornybar ressurs.

Verden er enig! Høsten 2015 skjedde det noe fantastisk! 186 land fra hele verden møttes i Paris og ble enige om å bruke mindre olje og gass. Målet er at utslippene av CO2 skal bli så små at temperaturen på jorda skal slutte å stige.

52

ORD Å SNAKKE OM: • råvare • fornybar ressurs • ikke-fornybar ressurs • CO2


Lesespørsmål 1

Gi tre eksempler på ulike norske råvarer.

2

Hva kan du bruke disse råvarene til?

3

Hvilke råvarer har du brukt i dag?

4

Hva er en fornybar ressurs?

5

Hvorfor bør vi ikke slippe for mye CO2 ut i lufta?

6

Hva ble verden enig om høsten 2015?

Diskuter i klassen:

Kildesortering er å samle søppel hver for seg. Vi kan legge plast i en dunk, melkekartonger i en annen og metall- bokser i den tredje. Søpla kan brukes på nytt. Plastikken kan bli til nye plastflasker og melke- kartongene til ny papp.

EM PL

Snakkeboksen

AR

Kildesortering

Hvorfor var møtet i Paris viktig for menneskene på jorda?

2

Hva gjør dere på skolen og hjemme som er bra for naturen?

3

Hva kan du og de andre i klassen gjøre som er bra for naturen?

G SE

KS

1

Sorter søpla riktig:

D ER

1

2

VU R

5

3

IN

Skriv riktig svar i kladdeboka.

Karse i en melkekartong Du trenger: tom melkekartong, saks, lim, filt eller maling, bomull og karsefrø • Klipp av den øverste delen av melke- kartongen. • Dekorer kartongen med maling, filt, perler eller andre ting du ønsker å bruke.

4

• Legg bomull i bunnen av kartongen. • Strø karsefrø oppå.

6

• Fyll på med litt vann slik at bomullen og frøene holder seg fuktige. • Når karsen er utvokst er den deilig på brødskive med leverpostei.

Grav ned! Grav ned en melkekartong av papp, et bananskall, et youghurtbeger og en metallboks i jorda. Sjekk hva som har skjedd med søpla etter noen måneder. Forklar hva som har skjedd. Kapittelprøve som kan brukes til underveisvurdering, kan lastes gratis ned fra forlagets hjemmesider.

53


Du skal lære

Olje

• hvordan olje ble til • hva vi kan lage av olje • om livet på en oljeplattform

Før du leser:

AR

Skriv ned alt du har brukt i dag som er laget av olje. Sammenlign med den som sitter ved siden av deg.

EM PL

Norge er et av verdens rikeste land. Det er fordi vi har funnet olje på havbunnen som vi selger til land rundt om i verden.

Slik ble oljen til

Jippi! Vi fant olje!

IN

Oljeplattform

G SE

I Norge fant vi den første oljen i Nordsjøen i 1969. Under havet oppdaget oljeselskapet en «lomme» med olje da de boret seg gjennom fjellet. Trykket i «lomma» var så stort at oljen sprutet rett til vers gjennom hullet.

KS

Olje er laget av rester fra planter og dyr som døde for mange millioner år siden. Restene har ligget begravd under lag med sand, grus og leire som har blitt presset sammen til fjell. Plante- og dyrerestene har etter hvert blitt til olje.

D ER

En oljeplattform er nesten som en liten øy ute i havet. På oljeplattformene borer de med et stort bor ned gjennom havbunnen. Når de kommer ned til oljen blir den pumpet opp fra havbunnen og fraktet avgårde med båter eller i et rør inn til land.

VU R

De som arbeider på platt- formen blir fraktet til og fra med et helikopter. Det er mange ulike arbeids- oppgaver på en oljeplattform. Noen sørger for at borene er i orden, mens andre må lage mat slik at alle blir mette. De fleste bor ute på plattformen i mange dager. Derfor må alle ha en seng og et rom å overnatte i.

54

Ekofisk Et av de største oljefeltene i Norge heter Ekofisk. Her ligger det mange oljeplattformer ved siden av hverandre.

ORD Å SNAKKE OM:  • olje • Nordsjøen • resirkulering • oljeplattform


Når fant vi olje i Norge?

2

Hvordan ble oljen laget?

3

Hvor lang tid tar det å lage olje?

4

Nevn fem ting som kommer fra olje som du bruker hver dag.

5

Hva menes med at plast kan resirkuleres?

6

Hva skjer på en oljeplattform?

EM PL

1

AR

Lesespørsmål

Plakat

KS

Lag en plakat om livet på en oljeplattform. Tegn eller finn bilder som passer til temaet. Søk på internett etter mer informasjon om oljeplattformer.

G SE

Kan du lage et kunstverk av plast?

Resirkulering Plast kan resirkuleres. Det betyr at vi kan smelte og bruke den på nytt.

VU R

D ER

IN

Du trenger: • tom plastemballasje • lim

Flere tips finner du i lærerveiledningen.

55


Du skal lære

Norge i Europa

• navnet på verdensdelen du bor i • hvor Norge, Norden og Europa er på kartet • hva barn i europeiske land vet om Norge

Tegn et stort hjerte i kladdeboka. Skriv inn det som gjør Norge til et godt land å bo i.

Europa

Vafler med brunost er typisk norsk

EM PL

Jorda er delt inn i 7 verdensdeler. Europa er vår verdensdel. Landene som ligger lengst nord i Europa kaller vi Norden. Her bor vi.

AR

Før du leser:

Fem på gata

Se oppskrift i lærer- veiledningen.

Julia fra Polen, 8 år

KS

Vi har spurte fem barn fra ulike land i Europa om hva de visste om Norge.

G SE

Norge er et land som ligger nær Nordpolen, og det er veldig kaldt der om vinteren. Noen ganger har de nordlys som lyser opp himmelen i forskjellige farger. Er det sant at det går isbjørner i gatene der?

Antonis fra Hellas, 9 år

IN

På skolen har jeg lært at Norge er et av verdens rikeste land. Det er fordi de selger olje og gass til andre land i verden. Det er mye fisk i havet utenfor Norge. Derfor lever mange som fiskere.

Juhani fra Finland, 10 år

D ER

Jeg vet mye om Norge, siden det er nabolandet vårt. Finland, Norge, Sverige, Danmark og Island blir kalt Norden. Landene i Norden samarbeider og er gode venner. Her i Finland snakker vi finsk. Det er vanskelig å forstå i de andre nordiske landene. Resten av Norden kan forstå hverandre, fordi språkene er ganske like.

VU R

Manuela fra Bosnia-Hercegovina, 9 år

56

Norge er et demokratisk land. Det betyr at det er folket som bestemmer hvem som skal styre landet. Jeg har sett bilder av den norske kongefamilien. Jeg skulle ønske vi hadde prinser og prinsesser her i Bosnia-Hercegovina også.

Brigitte fra Frankrike, 8 år Jeg har hørt at barna i Norge blir født med ski på beina! Det høres rart ut. Det er nok ikke sant, men mange er veldig flinke til å gå på ski der. Dessuten er det mye fin natur i Norge. Det er kanskje derfor mange turister reiser dit?

ORD Å SNAKKE OM:  • verdensdel • Europa • Norden • bolig • skolegang


Hva heter vår verdensdel?

2

Hva heter landene i Norden?

3

Nevn tre ting Norge er kjent for i andre land.

4

Hvor mange verdensdeler har vi?

5

Forklar ordet demokrati.

6

Hva heter Europas dypeste innsjø?

EM PL

1

AR

Lesespørsmål

Norge i Europa:

Finn ut!

Velg et land i Europa som du har lyst til å lære mer om. Bruk internett og finn ut: – Navnet på hovedstaden – Hvor mange som bor der – Hvilket språk de snakker – Hva de fleste lever av – Litt om naturen – Andre kjente ting fra landet

ISLAND

IN

Reykjavik

G SE

KS

• Norge er 1 av 46 land i Europa. • I Europa er det over 700 millioner mennesker til sammen. Bare 5 millioner av disse bor i Norge. • Norge er kåret til et av verdens beste land å bo i! Det er fordi vi har nok penger til mat, klær, bolig, skolegang og legehjelp til alle som bor her. • Hornindalsvatnet i Sogn og Fjordane er Europas dypeste innsjø. Den er 514 meter dyp! • Honningsvåg er verdens nordligste by!

I hvilke europeiske land bor det flest mennesker? – Og hvor bor det færrest?

FINLAND

NORDSJØEN

Tórshavn

Sjekk kartet

RUSSLAND

FÆRØYENE

SVERIGE

Helsinki

D ER

NORGE

Stockholm

Moskva

EN

LATVIA

VU R PORTUGAL Lisboa

Minsk

RSJØ

HVITERUSSLAND POLEN

TYSKLAND

Amsterdam

Warsawa

Berlin

NEDERLAND Brussel

Kiev

UKRAINA

TSJEKKIA

BELGIA

ATLANTERHAVET

Vilnius

LITAUEN

København

STORBRITANNIA London

Riga

ØSTE

DANMARK

Dublin

IRLAND

ESTLAND

Tallinn

Oslo

Praha

Luxembourg

Paris

LUXEMBOURG

Wien SLOVAKIA Bratislava Budapest ØSTERRIKE

SVEITS

LIECHTENSTEIN

UNGARN

Ljubljana SLOVENIA

ASERBAJDSJAN

San Marino

MONACO

SERBIA

Zagreb

Bucuresti

Jerevan

SVARTEHAVET

ARMENIA

Beograd

KROATIA

ITALIA

SAN MARINO

Sarajevo Sofia

BOSNIA MONTENEGRO

Andorra la Vella

ANDORRA

Roma VATIKANSTATEN

Priština KOSOVO Skopje Podgorica

Tirana

Madrid

SPANIA

GEORGIA Tbilisi

MOLDAVIA

Vaduz

Bern

FRANKRIKE

Monaco

Baku

Chișinău

ROMANIA

BULGARIA Ankara

MAKEDONIA

TYRKIA

ALBANIA

MIDDELHAVET

Athen

HELLAS

Flere tips finner du i lærerveiledningen.

Nikosia

KYPROS

57


Du skal lære

Spania

• hvor Spania er • om forskjeller og likheter mellom Norge og Spania

Før du leser:

AR

Se på europakartet på side 57. Finn Spania. Hva heter nabolandene?

EM PL

Sol, sommer, hvite badestrender og koselige kafeer, slik er det mange som ser for seg Spania. Spania er et land lengst sør i Europa. Hvert år reiser tusenvis av nordmenn dit på ferie. Det er fordi dagene er varmere og sommeren lengre enn i Norge. Spania ligger ved Middelhavet. Der skinner sola mer enn 300 dager i året. Mange som bor i Spania lever av at turistene kommer dit.

IN

G SE

KS

I Spania er det mange skipsverft. Et skipsverft er en fabrikk som lager båter. Andre arbeider på fabrikker som lager klær. På landsbygda jobber mange i landbruket. Appelsinene vi kjøper i butikken, kommer ofte derfra.

VU R

D ER

Madrid

Norge

Spania

Hovedstad:

Oslo

Madrid

Språk

Norsk og samisk

Spansk, katalansk, baskisk og galisisk

Innbyggere

Ca 5 millioner

Ca 50 millioner

Naboland

Sverige, Finland og Russland

Portugal og Frankrike

Beliggenhet

Lengst nord i Europa

Lengst sør i Europa

Penger

Kroner

Euro

Nasjonalrett

Fårikål

Paella

Styreform

Demokrati og monarki (kongehus)

Demokrati og monarki

Flagg

ORD Å SNAKKE OM:  

58

• Middelhavet • turister • skipsverft • fabrikker • landbruk • tyrefekting • monarki


Nevn to grunner til at Spania er et populært ferieland.

2

Hva heter hovedstaden i Spania?

3

Hvor mange flere innbyggere har Spania enn Norge?

4

Hvilke type arbeidsplasser er mest vanlig i Spania?

5

Hvilket språk snakker de fleste i Spania?

6

Hva er matadorens oppgave?

EM PL

1

AR

Lesespørsmål

Snakkeboksen Diskuter i klassen:

Skriv ned likheter og ulikheter mellom Spania og Norge på tavla.

2

Hva synes dere om tyrefekting? Positive og negative ting.

G SE

KS

1

Fantasireise

Tegn flaggene i kladdeboka. Skriv hvilket land hvert flagg tilhører.

Tenke deg at du reiser til et av landene som flaggene tilhører. Skriv en fortelling om hvorfor du reiser dit og hva du skal gjøre der.

VU R

D ER

IN

I hvilket land hører flagget hjemme?

Tyrefekting Spania er kjent for tyrefekting. En matador1 forsøker å lokke oksen mot seg ved hjelp av en rød kappe. Målet er å gjøre oksen sint, før matadoren stikker sverdet dypt inn i hjertet på dyret. Noen steder i Spania har sporten blitt forbudt. Det er fordi mange mener at tyre- fekting er dyreplageri. 1)

Matador = tyrefekter

Flere tips finner du i lærerveiledningen.

59


Du skal lære

Carmen fra Spania

• sammenligne hvordan det er å leve i Norge med noen andre land • om forskjeller og likheter mellom Norge og Spania

Før du leser:

AR

Hvordan tror du det er å bo i Spania? Snakk med den som sitter ved siden av deg om det.

EM PL

Carmen fra Spania

Carmen er ei jente som bor i byen Burgos. Hun er 9 år gammel.

Hjemme

G SE

«Jeg bor sammen med broren og foreldrene mine i en leilighet. Der har jeg eget rom. Når jeg er hjemme, liker jeg å bruke pc-en og å spille på fløyte. Noen ganger lager mamma potet-tortilla. Den er laget av egg, løk og poteter. Da koser vi oss.»

KS

«Jeg elsker å være sammen med vennene mine», forteller Carmen. Carmen og vennene henne spiller basketball i en park i byen. Laget til Carmen scorer og alle jubler i glede over målet.

På skolen

SPANIA

D ER

IN

«Jeg begynte på skolen da jeg var 6 år. Noen spanske barn begynner allerede når de er tre år gamle. På skolen har vi de samme fagene som dere har i Norge. Bortsett fra norsk da», sier Carmen og ler. «Vi må lære spansk, engelsk og fransk. Jeg spiser varm lunsj på skolen, men de fleste reiser hjem for å spise.»

Burgos

Når jeg blir voksen

VU R

«Jeg håper å få så gode karakterer at jeg kan bli lege, dyrlege eller lærer.» Carmen blir alvorlig. «Flere av vennene mine har foreldre som er arbeidsledige. De har lite penger og er bekymret. Jeg vil arbeide hardt slik at jeg kan få en trygg jobb og et godt liv. Det viktigste er at familien min har det bra. Dessuten vil jeg være sammen med vennene mine», sier Carmen og løper til vennene på basketbanen.

60

Borgos er en by som ligger nord i Spania. Byen har ca. 177.000 innbyggere. I byen er det en flott kirke som heter Burgos- katedralen. Om våren kan det regne mye i Burgos. Om sommeren er det tørt og varmt. Når det er vinter kan det snø.

ORD Å SNAKKE OM:  • innbyggere • katedral • juble • bolig • arbeidsledig • tortilla


I hvilket land ligger Burgos?

2

Hva liker Carmen å gjøre på fritiden?

3

Hvor gamle må spanske barn være for å begynne på skolen?

4

Hvilke språk lærer spanske barn på skolen?

5

Hvor spiser barna lunsj?

6

Hva vil Carmen gjør når hun blir voksen?

Lag et vennskapsbånd Slik gjør du det:

KS

Dette trenger du: garn i ulike farger og ei saks

EM PL

1

AR

Lesespørsmål

Lag en løkke.

2

Dra den lengste tråden inn i løkka og stram til.

3

Gjenta det samme på nytt.

4

Fortsett slik til tråden er lang nok til at den heklede tråden går en og en halv gang rundt håndleddet ditt.

5

Lag en knute.

6

Lag to nye hekletråder i nye fager.

7

Flett dem sammen.

IN

G SE

1

VU R

D ER

Du har laget et vennskapsbånd som du kan gi til en venn!

Tegneserie Lag en tegneserie om en dag i livet til Carmen.

Intervju 1 Lag et intervju med en eller to i klassen. Still spørsmål om fritids- aktiviteter, skolen og hva de ønsker å gjøre når de blir voksne.

2 Sammenlign svarene med svarene til Carmen. Er det store forskjeller mellom spanske og norske barn?

Flere tips finner du i lærerveiledningen.

61


Du skal lære

Utforskeren

AR

• om Trondheim • om Olav den hellige • å finne informasjon på internett

En reise

EM PL

Tenk deg at jeg-personen i fortellingen er deg!

VU R

D ER

IN

G SE

TRONDHEIM

KS

Når du kommer til dette skiltet, stopper du å lese. Da skal du gjøre oppgaver før du leser videre.

62

Pappa kommer inn med et brev i hånda og et smil om munnen. «Hvem er brevet fra?» spør jeg. Pappa ser på meg og mamma. «Jeg har en god nyhet å fortelle dere. Husker dere min gamle venn Knut som flyttet til Trondheim?» Mamma nikker. «Han inviterer oss hjem til seg og familien i Trondheim.»

ORD Å SNAKKE OM:  • Trondheim • Munkholmen • Nidarosdomen • Olav den Hellige


AR

«Skal vi reise? Vær så snill!» Jeg hopper og spretter rundt på gulvet. «Vi har snart sommerferie,» sier pappa og smiler lurt til mamma og meg.

1 2 3 4

EM PL

«På Trondheim lufthavn, Værnes er det sol og 23 grader i dag.» Det er flykapteinen som snakker. På flyplassen forsvinner pappa inn i to åpne armer. Alle får en stor klem av Knut. Han er så glad for å se oss. «Velkommen til Trondheim!» Lag en fin overskrift i kladdeboka: Reisen til Trondheim. Hvor i Norge ligger Trondheim? Tegn flyet på vei til Trondheim. Finn navnene på noe av det du flyr over med flyet.

G SE

KS

På vei hjem til Knut og familien i Trondheim kjører vi over ei elv. Det er Nidelva som snor seg gjennom byen og renner ut i Trondheimsfjorden. «Ser dere øya der ute?» Knut peker ut i fjorden. «Det er Munkholmen. Der bodde det munker i gamle dager. Det har også vært fengsel der. De som prøvde å rømme druknet i fjorden.» Inne i byen ser jeg taket på ei stor kirke. Knut forteller at det er Nidarosdomen. Det er den mest kjente kirka i Norge. I morgen skal vi dit på oppdagelsesferd! 5 Hva heter elva du krysset i Trondheim? 6 Hva heter øya utenfor Trondheim?

D ER

IN

Bruk google og finn ut: 7 Hvor mange bor det i Trondheim? 8 I hvilket fylke ligger Trondheim? 9 Finn ut mer om Trondheim. Skriv det ned i kladdeboka.

VU R

Nidarosdomen er den største kirka jeg har sett! Knut forteller at de som bygde kirka brukte 230 år for å bli ferdig. Det var mange forskjellige mennesker som var med på byggearbeidet. Noen tegnet den og andre bygget stein på stein. I dag er kirka nesten 1000 år gammel. Inne i Nidarosdomen forteller Knut at Olav den hellige ble gravlagt i år 1030. Olav den hellige var den kongen som gjorde Norge til et kristent land. 63


EM PL

En tid etter at Olav den hellige ble gravlagt fant de ut at de skulle flytte den døde kroppen hit. Det ble sagt at kinnene hans var friske og røde. Skjegget, håret og neglene hadde vokst. Og ikke minst, han luktet godt!» Jeg grøsser og tar et skritt nærmere pappa. Det er trygt og godt å holde hånden hans.

AR

Knut forteller med lav stemme: «Etter at Olav den hellige ble drept ble det sagt at en blind mann kom bort til han. Den blinde mannen tok blod fra den døde kroppen og gned seg i øynene med det. I neste øyeblikk kunne han se!

KS

«Folk trodde at Olav hadde uvanlige krefter, og at han var hellig. Det var slik han fikk navnet Olav den hellige. Etter dette reiste folk fra hele landet hit for å bli friske. Noen av de som er i kirka dag har kanskje reist hit av samme grunn. Vi kaller de som reiser til et hellig sted for pilegrimer.

G SE

Nå skal vi på oppdagelsesferd! Bli med meg.» Knut går mot midten av kirka. Vi følger etter Knut og en guide opp ei trapp og inn i en mørk gang.

VU R

D ER

IN

10 Tegn Nidarosdomen i kladdeboka. 11 Skriv fire setninger om Olav den hellige i kladdeboka. Fortell en i klassen om det du har skrevet. La klassekameraten gjøre det samme for deg. 12 Hva oppdager dere inne i kirka? Skriv fortsettelsen på historien.

Min reiseplan

Spill memory

Tenk deg at du skal på en reise til et sted du har drømt om lenge.

Kopioriginal i læreveiledningen.

• Hvor reiser du? • Hvordan kommer du deg dit? • Hva vil det koste å reise dit? • Hva må du ha med deg? • Hvem reiser du sammen med? • Hvor skal du bo? • Hva skal du se og gjøre der?

Svar på spørsmålene i kladdeboka. Lag en tegneserie som viser reisen.

64

Flere tips finner du i lærerveiledningen.

Nidarosdomen


G SE

IN

D ER

VU R

KS

EM PL

AR


AR

3

EM PL

Spire

Spire er en serie arbeidsbøker i samfunnsfag, med en praktisk og undersøkende tilnærming til faget, samtidig som de også vektlegger lesing og leseforståelse.

KS

Oppgavene og aktivitetene i bøkene er varierte og lagt opp til at elevene skal diskutere, undersøke, samarbeide, fundere, lage, lese, tegne og skrive.

G SE

Spire samfunnsfag kan brukes sammen med – eller uavhengig av – Spire naturfag-serien.

D ER

IN

• Førlesingsoppgaver som aktiviserer og motiverer • Tydelige læringsmål • Varierte lesetekster • Varierte og morsomme oppgaver og aktiviteter • Aktiviteter som ivaretar grunnleggende ferdigheter • Lærerveiledning med kopioriginaler og tips til ytterligere aktiviteter • Spill og kapittelprøver til oppsummering og underveisvurdering

VU R

Boken inngår i Spire-serien, som samlet dekker hovedområdene i naturfag og samfunnsfag for 1.- 4.trinn.

Bokmål: ISBN 978-82-492-1817-2

9

788249

218172

www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

Profile for GAN Aschehoug

Spire3 bm blaeks  

Spire er en serie arbeidsbøker i samfunnsfag, med en praktisk og undersøkende tilnærming til faget, samtidig som de også vektlegger lesing o...

Spire3 bm blaeks  

Spire er en serie arbeidsbøker i samfunnsfag, med en praktisk og undersøkende tilnærming til faget, samtidig som de også vektlegger lesing o...