Page 1


91 dikt. Og en telefon. Nå er det juni, så vi husker ikke lenger hvem som kom på det. Men etter første allmøte i planleggingsfasen av Volumfestivalen 2013, sto vi igjen med et spørsmål: Kan en diktkonkurranse være en fin måte å markere Volumfestivalens tiårsjubileum? Vi hadde egentlig ikke tid til å dra det i gang, fant vi ut på første litteraturmøte. Men vi kunne jo ta én telefon. Vi ringte fylkesbiblioteket, kanskje de kunne hjelpe oss. De hadde egentlig ikke tid til å dra det i gang. Men de kunne jo sende ut informasjon til bibliotekene. Facebook-poster og digital innlevering gjør det jo enkelt å nå fram, fant vi ut. Vi kunne fordele litt pressearbeid mellom oss, bibliotekarene kunne snakke om det på arrangementer, også måtte vi få tak i skolebibliotekene. Plutselig hadde vi en jury, og prata på radioen om 35 innsendte bidrag og hvor få dager det var igjen til fristen gikk ut.

Mandag 3. juni fikk vi mail fra fylkesbiblioteket om hvor det hele endte: Vi har fått 91 bidrag til konkurransen om Hedmarksdiktet 2013, sto det. Nittién! Og vi som bare hadde tenkt å ta én telefon. Nå er det juni og tid for festival, og vi står igjen med et klart svar: En diktkonkurranse er en kjempefin måte å markere Volumfestivalens tiårsjubileum! Tusen takk til alle som har deltatt, vi er kjempeimponert over dere, alle som én. En ekstra takk til Karianne Aam og Elin Gammelmo ved Hedmark fylkesbibliotek. Kos dere med Hedmarksdiktet 2013 og 9 andre favoritter fra juryen, som besto av Lasse Juliussen (juryformann), Johanne Nordhagen, Karen Lorch-Falch, Monica Westvold og Lina Undrum Mariussen Litteraturansvarlige i Volumfestivalen, Mina Løken og Hanne Kure Bjugstad


Juryens vurdering av vinnerdiktet: Forfatteren har et bevisst forhold til dialektbruk, og gjennom forskjellige dialekter skaper han et geografisk sveip. Diktets oppbygging tar oss, med noen få strofer, også gjennom noen hundre år av Hedmarks historie. Bruken av gjentakelser i diktet gir begrepet noen ny betydning. Før var noen oss sjøl, mens noen i siste strofe er knytta til en ansvarsfraskrivelse.

Diktet er en interessant kommentar til samfunnsutviklingen opp gjennom åra, og hvor langt unna vi er den tida hvor det meste var et slit for å overleve. Det strevsomme livet som skildres står i kontrast til tv-programmet «Der ingen kunne tru at nokon kunne bu», hvor vi blir tilskuere til livet som underholdning. På det viset blir diktet et skråblikk på den moderne latskap, vi lener oss på de ting forfedrene har gjort. Vi vil ha ferdige oppkjørte spor.


HEDMARKSDIKTET 2013 OPPKJØRTE SPOR

 av Trond Steinbakken (Tynset)    Nåen breinte ned skogen og bigde det første tærpet. ”Rugen skær bærje øss gjennom vinter´n”, sa finnen åt kjærringa si.   Noen slet opp stubber og stener og bygde den første plassen. ”Neste år ska du slepp og vær hest”, sa husmainn åt kjerringa si.   Nøern reste den føste kølmila og kjørte kølet åt verket. ”Neste år har vi penger åt ny vinterstue”, sa bonden åt kjerringa si.  Noen har glemt å kjøre spor i lysløypa. Jeg synker ned i sofaen og ser ”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Jeg stoler på fjernkontrollen.


Andre favoritter i tilfeldig rekkefølge


TURISTSESONG av Oddvar Karvainen Øieren (Elverum)

Tidlig sommarsmårratur fra nord tell sør gjennom Hedmark Vidunderlige vidder blunker tell øss med små blanke auger mellom fjellbjørkene Rakryggede fjell kiler øss i hjerterøttene Lange senesterke dalfører tøyer ut etter ei god natts søvn Småbyene rører møysommelig på sæ Campingplassene ligg høygravide Snart gafler gatekryssa i sæ store værme busser Snart aner vi bilkjerkegårder. Og på riksvæg tre stemmer sjukebilene i sin totonede salme Vi bor her. Men vi er bære på gjennomreise Venter på grønt lys, tell landet, uten varseltrekanter


TRAKTOR FAKTOR av H책kon

 Faktor. Traktor faktor Faktor traktor  Hedmark traktor Traktor Hedmark  Uten traktor, ingen faktor Uten faktor, ingen traktor  Hedmark treng traktor For 책 beholde sin faktor    

ERINDRING

av Ingrid Grace Thorshaug (Elverum)   Ingen husker da Storofsen flommet over skogkledde daler.  Elgen skrubber seg mot et tre.


HEDMARKSJENTA MI av Johanne Fauske Aschim (Hamar)

Mellom grantrær og furuskog lykkelig og blid barføtt over løvet danser hedmarksjenta mi I Mjøsas mørke vann med et hav av tid og et smil om munnen svømmer hedmarksjenta mi På fjell og nedi daler går vi to på ski med håret fullt av solskinn smiler hedmarksjenta mi I den mørke natta sent på vinterstid i stolen foran peisen sovner hedmarksjenta mi Og se, der er hun nå så leken og så fri litt vel pen i språket hun er hedmarksjenta mi


Bispene på Domkirkeodden av Rolf Arne Lie Holter (Braskreidfoss)

To sarkofager med to katolske bisper ble tidlig i åttiårene funnet under utgravinger på Domkirkeodden. Dette er en tekst der de to våkner opp og ser dagens omgivelser på samme sted. (- skrevet på en trad. Melodi) - Hei, min frende, se og våkne opp – her er spindelvev og edderkopp. Vår sarkofag er åpnet – sett deg opp og kikk - du, min bispefrende og katolikk. Akk, hva skuer – etter seklers gang mine øyne i fra Næs til Vang - reformasjonen har lagt Odden i ruin .. våkn’ nu opp av søvnen din. - Gjesp og gru – min søvn har vært så lang – men mitt øre lytter til din sang, det kan vel aldri være her i dette rot at vi vårt jordiske forlot… - Vær ei du på det så si-ikker, der står en arkeolog og ni-ikker O’, ta mon sjel, o’ broder – om det ei er sant, for der er Mjøsen fortsatt på riktig kant.


- Da er det sikkert rett – og neppe noen tvil – at vi først nu kan se og ære vitne til den dekadensen og det skjendige forfall som råder her, på stedet for vårt bispekall. - Å, se – på neset, der vår hjord en gang var samlet, står i dag en restaurant… - og lige nedentil en mø for uten slør som slikker sol og leser.. ”Se og Hør”. - Hva gjorde vi for feil – som nu må våkne opp – og få anskueliggjort for sjel og for vår kropp vårt verk som Hamars Krønike beretter stolt er lagt i grus – og allting kjennes så tomt og koldt. - Kan du broder, deg eri-indre de tykke murer i det i-indre - og klostrets runde buegang og interiør.., nu er borte – intet er som før. Nei, la oss kvitte oss med dette mareritt – og arkeologen der, som ga oss sin invitt, kan gjerne spa i jorden – til han har fått nok. Vi døser vid’re – kom og hjelp meg med kistens lokk. - Tror du, broder – i vårt svøp av lin at vi trenger sovemedisin..? - Nei legg deg pent – la åket stå igjen forlatt… Sov, min broder – og go’natt… …eh.. go’ natt!


Dikt

av Kai Seigerud Høgberg (Grinder)

Nér mårråssola kliver, over bærjet i aust. Sæmmær som vinter, vår som haust. Med fugler som kvitrer, og vind som suser. Går je og vandrer, milla furur og bruser. Ved Æbbærtjennshøgda, je staner og skætter. På hæran som kuter, og hopper og sprætter. Og lenger nea tærpet, står kongen tå skogen. På det attgrodde jordet, der blakken drog plogen. Je rusler videre, tæill tjennet det sorte. Og Nøkken je skimter, mot mira der borte. Og Huldra ho danse, da puken fann fela. Og jaggu må je sæia, je kjinne suget i sjela.

Fær Finnskogen huser, meir æill mæinnesjer og dir. Ja, trollskap og sagn, gjønnom busktoppa glir. Så fær å sitere n’ Jussi, som frampå det hinte. “”Det är mina skogar, fast jag äger dom inte””.


Naturlig forklaring av Oddvar Karvainen Øieren (Elverum)

Følk står itte i kjærkekø i Østerdalen. Midtvinters. Itte det at dom er lunkne. Nei, snarere tar dom skriften på ordet. Du vet: Når gradestokken tre vikur i trekk viserminus trettifem, frøstrøyken driv tur præstkjæften og det er issørpe i døpefonten skær du væra varsom med å skildre heiteste helvete før en østerdøl. Det kan bli før fristende.


Dikt

av Tirill Øyen Hol (Våler)

Når hjertet mitt dunker Så hardt i brystet mitt At hele kroppen verker Da løper jeg ut i skogen Og hører bekken sildre forbi Den minner meg om at all smerte kan skylles bort Og hjertet mitt følger vannets rytme Sånn som tårene mine Der de forsvant Sammen med alt det vonde


Innlandet i flytsonen av Rolf Arne Lie Holter(Braskereidfoss)

Vi har skriki etter olje - fækk flomvatn i stedet, så ha oss unnskyldt om vi føler oss litt nede (med en hage tatt av skredet) Endelig er vi off-shore også vi - med et oljefat som fløt forbi ..og en veranda – riktignok privat… Ingen plattform, akkurat Men, uansett – et surrogat.


Konkurransen om Hedmarksdiktet 2013 har vært et samarbeid mellom Volumfestivalen og Hedmark fylkesbibliotek Konkurransen ble utlyst i alle folkebibliotek, høgskolebiblioteket og bibliotek i videregående skole. Bibliotek over hele fylket har bidratt med å samle inn dikt, og vinnerdiktet offentliggjøres før Volumfestivalens åpningskonsert på Gaarder gård i Elverum 20. juni. I tillegg til opplesning under selve åpningen, vanker publisering på E-diktet og en gavepremie på vinneren.

Årets Hedmarksdikt 2013  

Volumfestivalen og fylkesbiblioteket i Hedmark har hatt en diktkonkurranse hvor Hedmark var inspirasjonen. Vi fikk inn 91 dikt. Her er vinne...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you