Page 1

FRIMURERBLADET

Returadresse: Den Norske Frimurerorden P.b. 506 Sentrum 0105 OSLO

den norske frimurerorden

nr. 4-2013 66. årgang

SAMLEOBJEKTER SØKES!

Skanfil Auksjoner AS Postboks 2030, 5504 Haugesund Tlf. 52 70 39 40. Mail: skanfil@skanfil.no

www.skanfil.no

den norske frimurerorden

Skanfil Auksjoner er et av Nordens største auksjonshus av samleobjekter. De siste årene har vi opplevd en sterk økning i nye samlere. Vi formidler dine samleobjekter til våre 85.000 registrerte kunder. Til våre samlerauksjoner søkes: frimerker, mynter, sedler, postkort, medaljer, aksjebrev, fotoapparat, gull og sølv, kart, klokker, krigshistorie, kunst, reklame, tegneserier, ja det meste som kan samles! Interessen for alle typer samlerobjekter er nå meget stor, og veldig gode priser oppnås. Rydd opp i skuffer og skap – og kontakt oss for en uforpliktende vurdering:

frimurerbladet nr. 4-2013 66. årgang

Det skjedde ... Se side 36


VI ER SPESIALISTER PÅ UTSKIFTING AV VINDUER OG DØRER

stor avdeling med selskapstøy og logeantrekk

FO R HØ R SE LSH E M M E D E Vi er spesialister på lydanlegg, trådløse mikrofoner

Palmgren AS er spesialisert på hoved- og totalentrepriser innen utskifting av vinduer og dører, samt rehabilitering av fasader og trappeoppganger i alle typer bygg. De ansatte i Palmgren AS har prosjektert, ledet og utført de største hoved- og totalentreprisene i Norge innen utskifting av vinduer og dører fra 1998 og fram til i dag.

og hjelpemidler til hørselshemmede som er tilpasset frimurerloger. Kontakt Ole PetterEngebretsen tlf 926 48445 4 sound Kongens gate 14 0153 Oslo Tlf. 22 91 03 20

Palmgren AS er lærlingebedrift. Ta kontakt for uforpliktende befaring, prosjekteringsbistand og pristilbud. TELEFON 22 15 46 46

E-POST post@palmgren.as Gullsmedartikler_2010_215x140_5mmutfall _korr4:Gullsmedartikler_2010_215x140_5mmutfall

ADRESSE Palmgren AS, Mølleparken 4, 0459 Oslo

GULLSMEDARTIKLER

Slips, i polyester 200,-

med frimureriske emblemer

pr. stk.

Slipsklype/ båndklemme 95,-

Jakkemerke V&P

for men as, avd. ccvest lilleakerveien 16, 0283 oslo tlf.: 22 73 01 11 åpningstider: 10-20 (09-18) www.formen.no

Jakkemerke V&P, gull

750,-

50,-

Jakkemerke akasie

50,-

730,-

Slipsklype/ båndklemme 510,Skj.knapper

Mansjettknapper

730,-

900,-

300,-

Mansj.kn.

900,-

Slipsklype/ båndkl. 510,-

Skj.kn.

900,Jakkemerke rødt kors (sølvforgylt)

Side 1

900,-

Mansjettknapper

500,-

15:37

Mansjettknapper (sølvforgylt)

i silke 350,-

Jakkemerker, tre farger

22-10-10

Tinnkrus m/gravert V&P

590,-

5. GENERASJON GULLSMEDMESTER SIDEN 1857

Båndklemme 510,-

Skj.knapper 730,Skjorteknapper

730,Båndklemme 510,-

Maskin- og håndgravering utføres Sendes i oppkrav

ETABLERT 1857

Strandgt. 33 – 2317 Hamar Postboks 112 – 2301 Hamar Telefon 62 53 64 50 E-post: post@gullsmedborke.no www.borke.no


Innhold

Intet uten arbeid

E

t hjem for broderlig sinn. En skole for edel menneskelighet. Og et sikkert sted for den som søker sannhet! Det er slik vi ønsker at våre ulike loger skal være. Vår prokurator Ragnar Tollefsen understreket innholdet i disse verselinjer under åpningen av det nye logehuset i Flekkefjord etter at huset deres brant til grunn for tre år siden. Den unge logen, Flikke til de tvende Fiorde, fikk rasert sitt ytre byggverk, men brødre ble styrket i ånden og Flikkebrødrene kan igjen fortsette sitt indre bygningsarbeid i god frimurerisk ånd. Broder taler i Flikke viste til Vømmøl spelemannslags slager, og sa det slik: “Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl” «Nil sine labore» eller «Intet uten arbeid», er logens så treffende valgspråk. Et valgspråk vi alle kan ta del i. Selv opplever jeg nærmest daglig nødvendigheten av å gå dypdykk i meg selv for å komme skritt videre. Og etter hvert som min kunnskapsplattform blir utvidet, føler jeg større trygghet i det jeg foretar meg. «Alt går, noe tar bare litt lengre tid», har jeg hatt som leveregel. Slik er det trolig for de fleste av oss. Men det er ikke bare Flikkebrødrene som samlet tar store tak. Flere av våre logebygg trenger ulike former for oppussing. Stamhuset i Oslo er et av dem. Praktbygget slår sprekker, som det står å lese i vår reportasje i dette bladet. Heldigvis ble skadeverket oppdaget i tide og det ytre renoveringsarbeidet er i full gang. Alt skal være klart til 17. mai, når Norge feirer sin 200 års dag. Vi har alle en fortløpende vedlikeholdsjobb å gjøre med egne, indre logebygg, og mange besøk i ulike loger rundt om i hele landet viser klart at man treffer entusiastiske ledere, som møter brødre med tilbud om vennskap og kunnskap. Det er bare å gripe dagen, snakke med brødre, besøke bibliotekene og/eller melde seg på kurs. Stormesteren har angitt marsjretningen mot målet, og det er opp til deg selv å finne veien, eller i første omgang: den smale, kuperte og kronglete stien, som går i riktig retning. Frimureriet som sådan er veiviser og gir deg muligheten. Ta sjansen. I løpet av det siste året har Frimurerbladet økt sidetallet i forsøket på å tilfredsstille litt av informasjonsbehovet. Tilbake­ meldingene er mange og positive. Neste år forsøker vi oss med fem utgivelser. Sommerutgaven blir et spesialnummer med en egen stofframme, som først og fremst skal komme våre yngste brødre til del. Arbeidet med den utgaven har startet, men økning av sidetall og stoffmengde krever flere skribenter og fotografer. Jeg vet at det er mange blant oss som besitter kunnskaper som er verd å dele med brødre flest. Og husk: Frimurer­bladet skapes av brødre for brødre. Vi skal være er blad i tiden med basis i mer frimureri i frimureriet. Har dere noe på hjertet, ta kontakt. Og mens dere tenker ... bruk tiden godt! Samtidig benytter jeg anledningen til å ønske medarbeidere, ledere, samarbeids-partnere og ikke minst våre mange lesere. En riktig god jul! Freddie Øvergaard Redaktør

3

Ordenen Godt lederskap er et alvorlig og evig tema Stamhuset slår sprekker… Ordenen informerer - Må levere varene jeg har sagt JA til Og etter oss kommer kasterne … Lederopplæring for Ordførende Mestere har startet ”Den beste medisin for et menneske er et annet menneske” Begravelseskassen – noe å tenke på? Julegrytene og dnfo Frimurere i bybildet Ordenen informerer

4 6 9 10 12 14 15 16 16 18 19

Våre brødre En hedersmann fikk hederstegnet tilbake Broder i 100! Christian Lindman: Logen og golf holder meg sprek 15 fadderbarn Sirius i moss En ”arbeid­som ­broder” får ­Stor­mesters ­Fortjenstmedalje

20 23 25 26 26 26

Våre loger St. Clemens 15. høytidsdag 2014 blir stort ­jubileumsår for Bodø-logene Besøk St. Andreas­logen! O.S.M. la ned ­grunnstenen til nytt og etterlengtet ­logetilbygg Logeutvidelse i Mosjøen Høytidsdag med grunnstensnedleggelse og O.M.-møte “Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl”

28 28 28 29 30 31 32

På reise Med korsang i vesterled

34

Refleksjoner Det ­skjedde! Det står skrevet! Ikke hvor som helst, men i Den hellige skrift: Det skjedde! Det som er Skråblikk: I fokus igjen Eg ser deg bror Don’t confuse me with facts, - I have already made up my mind En av Frimureriets røtter Tanker omkring ­utvikling En målrettet ­pilegrimsvandring Human touch På ære og samvittighet Tanker om morgen­dagen – Tre lånte fjær Å finne vår egen vei Vennskap i frimureriet Kan speilet tale Kronikk: De som følger Veien …

36 36 36 37 37 38 41 42 42 44 45 47 48 49 49 50

Musikk Nytt orgel i Provinciallogen Frimureren som ­skapte den udødeliege julemusikken Klangfull Treklang i Bergen

51 52 54

Historie Frimureren ­Niels Treschow Karl Ludvig Tørrisen Bugge – et unikum Hva tilbyr vi egentlig lærlingen av lærestoff ? Bokanmeldelse – Arcturus Narvik Minst to betydninger Loddsnoren

55 58 59 60 61

frimurerbladet 4-2013


ordenen

Godt lederskap er et alvorlig Hvordan skape arbeidsro, engasjement og gode resultater? Hva er den beste måten; å gå foran eller å gå bak? For meg er godt lederskap å gå både foran og bak. Det er ikke få ganger at jeg som veileder og leder opp g jennom årene, har lyttet til frustrasjon og slitasje begrunnet med utydelig eller manglende lederskap. Når jeg spør hva de står for sammen i kultur og samhandling, vet de lite om visjonen og kjerneverdier, de får sjelden direkte tilbakemeldinger, og opplever lite støtte når noe er vanskelig.

Hyrden gikk ofte bakerst for å få oversikten, se på samspillet, maktbalansen og for å ivareta de svakeste, men han gikk også foran for å angi retning og strategi. Stormesterens ansvar i vår Orden er å peke på målet og å angi marsjretningen. Så blir det opp til våre Ordførende Mestere og våre ledere å sørge for at brødrene får den støtte og veiledning de trenger for å finne veien, og nå målet. Selv kan jeg da, som hyrden, gå bak og la lederne få arbeidsro, og gjøre ting på sin måte. Er dette New Public Management , kaospilotering, verdibasert ledelse, kvalitets­ ledelse, endringsledelse, teamledelse, strategisk, resultatorientert målstyring? Hva er det som duger når alt kommer til alt? Fasthet i det sentrale, frihet i det perifere, kjærlighet gjennom alt, skrev Kirkegaard – og det er dette jeg, som OSM forsøker å gjennomføre. Det sentrale i godt lederskap er visjonen, verdiene og menneskene, - deretter saken eller oppgavene. Det har alltid vært både gode og dårlige hyrder. Den gode hyrden, beskrevet for flere tusen år siden, er et fantastisk forbilde på godt lederskap, og de han gjetet et godt bilde på hvor vanskelig samhandling er. Lett omskrevet blir da det frimureriske innhold, i denne sammenheng, å tolke slik: Let etter de som har gått seg bort! Prøv å samle de som er splittet. Sett grenser og gi støtte til de som forstrekker seg og tar skade! Følg opp de sykemeldte. Bruk klokskap overfor de sterke og de som har mest makt! Som Stormester skal jeg også stille ledere til regnskap. Regnskap betyr å gjøre opp for seg, for sine gjerninger, dvs. samhandlingen, de mellommenneskelige forhold, den humane kapital. Jeg tror nemlig at det går an å måle oppførsel, folkeskikk, maktbalansen, tilbakemeldingskulturen, inneklima - det er dette frimurerisk regnskap handler om.

tema for Kunnskaps- og Opplæringsdirektoriet. At det nå er laget en seminarserie med dette som utgangspunkt og derigjennom fokusert på sentrale verdier som har spesiell betydning for utøvelse av lederskap i Ordenen, er helt i tråd med mitt syn og jeg har store forventninger om at den enkelte OM vil prioritere disse seminarene. Det er også særdeles gledelig for meg å se at seminarene vil inneholde øvelser i å tolke og formidle utvalgte ritualtekster. Dette vil skape bevisstgjøring på samhandlingen mellom de hammerførende brødre, og erfaringsutveksling om hvordan det skapes gode opplevelser og grobunn for refleksjon og ettertanke hos den enkelte logebroder. En god operativ ledelse vil være et godt virkemiddel til å oppnå OSM sin ”kjepphest” om mer frimureri i frimureriet, samtidig som det vil fremme både trivsel og forståelse hos logebrødrene. Derfor er det viktig at dere tar opp emner som kommunikasjon, delegering, motivasjon, situasjonstilpasset lederstil, teamutvikling, konfliktløsning m.m. - FLOTT! At seminardeltakerne også vil få anled­ ning til å utvikle sine evner i administrativ ledelse av logen, er også viktig. Det gir innsikt og forståelse for den Ordførende Mesters overordnede ansvar, oppgaver og plikter når det gjelder logens daglige styring, administra­ sjon og økonomiske forvaltning. Det arbeid som ligger foran dere handler om å gjøre hverandre gode - og det handler mer enn noe - om å ville gi og tørre å ta imot. Godt broderskap er primært å tjene ved å gå både foran de man skal lede - gi retning, være forbilde, og bak alle - holde oversikten, se hvordan det går, med omtanke for alle.

Mine brødre – hver enkelt av dere: Vi står overfor et nytt år og ny møtevirksom­ het og jeg ber deg om å bidra til fellesskapet ved flittig oppmøte i de respektive Loger. La andre få oppleve dine verdier: Hver og en av dere har mulighet til å bruke deres personlig­ het på en måte som gjør at dere kan fremstå som et lysende eksempel på hvordan en frimurer kan forvalte sin tilknytning til

Lederutvikling Helt fra direktoriets oppstart har lederutvik­ ling og “Verdibasert ledelse i logen” vært et frimurerbladet 4-2013

4


ordenen

og evig tema redaktør Freddie Øvergaard frimurerbladet@dnfo.no, tlf.: 94 00 67 16/90 55 53 41 redaksjonssekretær Arne Lie arli2@online.no, tlf.: 95 29 01 93 teknisk redaksjonssekretær Henning Lønn henning.lonn@dnfo.no, tlf.: 90 82 92 19 bidragsytere, dette nummer: Freddie Øvergaard, Arne Lie, Nicolai Kiær Holter, Hans Erik Heier, Tore Evensen, Bjarne Eilertsen, Børje Kajander, Terje Wiberg, Halfdan Wiberg, Anders Kjuus, Ole Elias Holck, Odd Grann, Berulf Taraldsen, Anders Kjuus, Espen Sturlason, Ole-Johnny Vestad, Ragnar Eliassen, Gisle Gulbrandsen, Henning Lønn, Tor Johannessen, Hans Jacob Bjørnstad, Nils Erik Østerud, Kjell Krey Dagsloth, Trygve Fett, Einar Kallevig, Hjalmar Olseth, Svein Magne Moe, Stig Wernø Holter, Thor Skott Hansen, Erik Stensland, Erling Jensen, Jørund O. Gustavsen, Dag Schilling, Morten Stenberg, Bjørn Marum Olsen, Arvid Øvergård, Yngve Hanisch, Arve G. Myrvang, Harald Øien, Bjarne Eilertsen, Lars-Erik Nordrum. Bladets artikler avspeiler den enkelte skribents syn på sitt emne og gir ikke nødvendigvis uttrykk for oppfatningene til Ordenen, logene eller redaksjonen. Frist for levering av stoff til neste nummer er 12. januar 2014 Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere og forkorte innsendte artikler, som bes sendt til frimurerbladet@dnfo.no. Eventuelt kan bidrag sendes på en CD til Frimurerbladet, Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo Annonseansvarlig Tore Johnsen Postboks 22, 1411 Kolbotn tt@kolbotngull.no, tlf.: 90 67 72 16

Entusiastisk og engasjerende. Slik oppleves Stormester Tore Evensen når han tar ordet. Foto: Freddie Øvergaard.

Ordenen. Dette ved å vise interesse for hverandre, være inkluderende og gi plass til den enkelte broder. Det samme gjelder der ute ”i den alminnelige verden”, sammen med familie, venner, kollegaer og øvrige med­ mennesker: Vær alltid nærværende og lyttende – og gjerne med en stor grad av humor. Det første smil blir alltid etterfulgt av enda et smil. La de andre synes at du er et

godt og omtenksomt menneske å være sammen med. Med broderlig hilsen og ønske om en god jul og et velsignet nytt år til hver enkelt og deres nærmeste! Tore Evensen Stormester 5

Den Norske Frimurerorden Nedre Vollgt. 19, Oslo Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 22 47 95 00 www.frimurer.no Design og grafisk produksjon www.merkurtrykk.no Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket, og en garanti for at produktet holder høy miljømessig standard. Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift.. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert etter ISO 12647-2.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Juleevangeliet: Espen Sturlason er fotografen bak bildet på førstesiden.

frimurerbladet 4-2013


ordenen

Stamhuset slår sprekker… Stamhuset er bygningsmessig i dårlig forfatning. Restaureringsarbeidet er i full gang og etter planen skal det utvendige arbeidet være ferdig før 17. mai neste år. Man snakker om utbedringer med en kostnadsramme rundt 9 millioner kroner. Av Arne Lie

frimurerbladet 4-2013

6


ordenen

Murpussen faller av i store flak.

Gammel sement kan man uten videre pirke ut.

D

e som har besøkt bygningen i løpet av sommeren, har lagt merke til at stillaser og forheng tildekker bygningen. Frimurerbladet fikk en teknisk redegjørelse av prosjektleder og budsjettansvarlig Øistein Torger Kjus og entreprenør og malermester Jens Petter Lunde. I tillegg fikk vi en omvisning på stillasene slik at vi ved selvsyn konstatere tilstanden med sprekkdannelser. Det er ikke til å benekte at det var en opplevelse å vandre utvendig på Stamhuset, men samtidig ble man overrasket over husets tilstand; store mursteiner på cirka 10-12 kilo hang løst, og mellom de vakre mursteinene kunne man føre inn en kniv helt til skjeftet. Gammel sement kunne man uten videre pirke ut.

Historikk Stamhuset er Den Norske Frimurerordens ansikt utad og et felleseie for alle brødre og medlemmer av vår Orden. I Landslogen er det cirka 13350 brødre, eller omtrent 60 % av alle brødre i Norge. Av disse er det omtrent 4100 brødre som sogner til Stamhuset, hvor de har sine kontorer og avholder sine møter. Stamhuset ble tegnet av arkitekt Johannes Henrik Nissen, som fikk sin utdannelse i Berlin. Han ble senere bygningssjef i Ålesund og hadde ansvaret for gjenreisningen etter bybrannen der i 1904. Byen er i dag kjent for sin Jugendstil og trekker turister fra hele verden. Grunnsteinen til Stamhuset ble nedlagt i 1890 og bygningen sto ferdig i 1894. Datidens beste materialer ble benyttet og tomten var meget godt egnet, et stille, rolig og bra sted.

Status i dag I dag er situasjonen totalt forandret: Trikker og flerleddede busser dundrer uopphørlig forbi Stamhuset, det har vært betydelige sprengninger i grunnen i bygningens 7

frimurerbladet 4-2013


ordenen

Her er et utvalg av motiver i forbindelse med ­resuareringen av Stamhuset. Bildene er tatt av Espen Sturlason og Arne Lie.

Det er store masser som må fjernes.

umiddelbare nærhet, luften er forurenset og klimaet har endret seg med vintre med regn som avløses av sprengkulde. Alt dette har påvirket bygningsmassen og har ført til status presens. Stamhuset er ikke alene om disse forandringer. - Omfattende vedlikeholdsarbeider finner nå sted overalt i Oslo, forteller Jens Petter Lunde, entreprenør som har påtatt seg ansvaret for reparasjonsarbeidet. I de nærmeste områder med adskillig nyere bebyggelse finner vi lignende forfall, eksempelvis på Lysaker og i Sandvika.

Dugnadsarbeid slik det ofte forekommer ved Loger rundt om i landet er dessverre ikke aktuelt, sier Jens Petter Lunde. Hans firma har mange års erfaring med slike utbedringer og han nevner i fleng 8 blokker i Jugendstil nedenfor Sagene Kirke. Her arbeidet man med prosjektet i 7 år fra 2001 til det sto ferdig i 2008. Og videre Vitenskapsakademiet på Drammensveien, Victoria Terrasse, Nobel-instituttet og Stortinget. Lunde nevner også Slottet, hvor man utførte murarbeider. Dette er kanskje de mest kjente bygninger.

Nødvendige utbedringer

Budsjett

De utbedringer som nå er planlagt, er helt nødvendige dersom større skader skal forhindres. Det er av slike hensyn at det haster med arbeidet før vinteren setter inn. Huseier er også ansvarlig for at ingen kan bli skadet av fallende masse fra bygningen. Et bilde viser størrelsen på de steiner som er benyttet til å lage gesims av. Gesimsen befinner seg ved øverste etasje En slik stein har en vekt på om lag 10 kg og kan få en fallhøyde på 12 meter. Hele bygningen er bygd opp med materialer som nå har nådd en alder av 120 år. Det tenkes her i første rekke på sementen som holder byggsteinene på plass. Jens Petter Lunde forteller også at dersom alt går etter planen kan en del av utvendige arbeider være unnagjort før frosten setter inn. Resten må vente til våren.

Det første budsjettanslag var satt til 2,5 mill. kroner. Men ved nærmere undersøkelser av fasadene inklusiv forside, siden som vender mot Karl Johans gate og bakgården, er man preliminært kommet frem til en omkostning på vel 9 millioner kroner opplyser Stamhusets prosjektleder og budsjettansvarlig, Øistein Torger Kjus. Hva det endelig tall havner på, er i skrivende stund usikkert.

Finansiering av arbeidene Ordenens Seglbevarer, Knut B. Teige, som er den som på vegne av Ordenen er ansvarlig for arbeidet, understreker i en kommentar at man håper at arbeidene blir ferdig til mai neste år, slik at 17. mai og Eidsvollfeiringene kan bli avviklet på en verdig måte. Teige tilføyer at Stamhuset dessuten trenger en oppgradering av enkelte rituelle saler i henhold til Stormesterens ønsker. - Hvorvidt dette kan skje til sommeren er ennå ikke avgjort, sier OSB Knut B. Teige.

Høy kompetanse Deler av gesimsen kunne plukkes løs med hendene.

frimurerbladet 4-2013

- Arbeide på denne bygningen krever fagarbeidere med helt spesiell kompetanse. 8


ordenen

ORDENEN INFORMERER Dette er en ny spalte med diverse informasjon fra Ordenen sentralt. Noen av opplysningene vil være nye i hvert nummer, mens andre vil være for faste oppslag. Ta gjerne kontakt med Storsekretariatet dersom det er spørsmål du vil ha belyst. Dersom spørsmålene er av felles interesse vil vi kunne ta med både spørsmålet (anonymisert) og svaret i denne spalten. Kontakt: storsekretariatet@dnfo.no.

Anmodning til alle brødre om å oppdatere adresseopplysninger

Invitasjon til Ordenens Store Høytid 2014

Både Ordenen sentralt og de enkelte loger bruker mye ressurser på å produsere og sende ut informasjonsmateriale som for eksempel Frimurerbladet, lokale medlemsblad og Matrikkelen. Det sendes også ut en del annen informasjon direkte til brødrene.

Brødre av VIII grad eller høyere inviteres herved til Ordenens Store Høytid 2014. Arrangementet finner sted i Stamhuset i Oslo, tirsdag 18. mars 2014, med start klokken 16.45. Pris for taffel m. drikke er kr. 450,-. Antrekk som vanlig i VIII grad.

Dette er kostbart og i en del tilfeller ønsker vi derfor å benytte oss av e-post i tillegg til vanlig post. Dessverre viser det seg at våre adresselister er mangelfulle og som eksempel kan nevnes at av den grunn kommer det årlig flere hundre Matrikler i retur. Det samme gjelder Frimurerbladet. Dette er ressurskrevende og krever kostbar returporto.

Ordenens Store Høytid er Den Norske Frimurerordens største årlige begivenhet og arrangementet skjer i henhold til en tradisjon som i 2014 er 700 år gammel. Interessen for å delta på Høytiden er vanligvis stor og forhåndspåmelding/ -betaling er derfor nødvendig. Interesserte brødre kan melde seg på ved å logge seg på Ordenens hjemmesider www.Frimurer.no/ OSH-2014 og følge instruksene. Det er nyttig å ha sin egen e-post åpen samtidig (det er på samme måte som for adresseendringer). Brødre som ikke bruker internett er velkommen til å kontakte Storsekretariatet, så er det hjelp å få. Plassen er begrenset og påmeldingen er etter prinsippet ”førstemann til mølla”. Ved eventuell overtegning vil det bli laget en venteliste.

Forholdene er mye verre når det gjelder registrering av e-post adresser og mobil­nummer. Vi mangler faktisk ca. 7000 e-postadresser og omtrent like mange mobilnummer. Som mange vet har Ordenen et felles medlemssystem hvor slike opplysninger samles. Systemet heter FriSak og skal benyttes av alle loger. Det brukes til å registrere personalia, forfremmelser, embeder, møte­

planer, til å ta ut adresselister og mye mer etter hvert. En viktig nyhet er at samtlige brødre nå selv kan kontrollere og eventuelt også rette opp eller supplere egne adresseopplysninger direkte på nettet. Samtlige brødre bes derfor om gå inn på vår hjemmeside www.frimurer.no/adresseendring og kontrollere og eventuelt oppdatere egne adresseopplysninger. Noe brukernavn er ikke nødvendig, men av sikkerhetsmessige grunner kommer en link pr. e-post i retur, og som dere må klikke på for å komme inn på systemet. Det er derfor nyttig å ha egen e-post åpen samtidig. Det er ikke nødvendig å bruke matrikkel­ nummeret, men dere må fylle ut alle rubrik­ ker som er merket med en liten rød stjerne. Det er selvsagt fortsatt mulig å oppdatere adresseopplysninger på den gamle måten ved å henvende seg til sin moderloge eller ved å kontakte Storsekretariatet

Ny medarbeider på Heraldik’en • Har du interesse for heraldikk? • Har du anledning til å være i Stamhuset på dagtid, to – tre dager pr. uke? • Behersker du dataprogrammene Illustrator og PhotoShop? •A  nser du at du har designforståelse (dyktig på håndtegning er ikke noe krav, men kan være ønskelig)? • Anser du at du har evne til å ”skape bilder” ut fra en verbal beskrivelse? • Har du Ordenens VIII grad - eller høyere?

I forbindelse med 700 års jubileet, vil Forskningslogen Niels Treschow den påfølgende lørdag, 22. mars 2014, gjennomføre et møte som vil belyse denne markeringen mer grundig. Møtet er åpent for alle brødre med VIII grad eller høyere. Informasjon om påmelding til dette møtet blir offentliggjort senere.

Oppfyller du de ovennevnte ”krav” helt eller delvis og kan tenke deg å jobbe i vårt team? Ta da kontakt med Storintroduktøren, så kan vi snakke nærmere om saken. Telefon: 940 06 721 (man- - torsdag 10.00 – 14.00) E-post: sti@dnfo.no

9

frimurerbladet 4-2013


ordenen

- Må levere varene jeg har sagt JA til Trondhjem Provincialloge feiret sin nye mester Av Freddie Øvergaard Du skal arbeide med deg selv. Du skal foredle deg selv. Du skal lære deg selv å kjenne. Du skal være deg selv. Du skal glemme deg selv. Du skal bygge et tempel inne i deg selv. Kort sagt; du og jeg – vi skal bli bedre mennesker. Velkommen: Svein Klokkerhaug fikk en varm og god velkomst som ny Provincialmester i Trondhjem. Her får han lykkeønskninger av Ordenens Stormester, Tore Evensen og den avtroppende Provincialmester, John Solberg. Alle foto: Freddie Øvergaard.

frimurerbladet 4-2013

I underkant av 200 feststemte brødre fra nær fjern deltok under den store begivenheten da Klokkerhaug overtok som Provinci­ almester etter John Solberg. Det gamle og ærverdige Ordenshuset i Trondheim var pyntet til fest. 15 listeførte talere, som representerte brødre fra det ganske land, takket John Solberg og ønsket Klokkerhaug varmt velkommen. Dette skjedde under en innledende lunsj. Gode og varme ord var ikke mangelvare og så vel avtroppende som påtroppende Provincial­ mester fikk gaver som ble høyt verdsatt.

Dette var velkomsthilsenen fra Ordenens Stormester, Tore Evensen, til den nye Provincialmester i Trondhjems Provincial­ loge, Svein Klokkerhaug.

10


ordenen

Sykkel Den avtroppende Provincialmester, John Solberg, får ikke tid til å hvile på laurbærene etter sine år i Ordenens tjeneste. De mange brødrene fra de ulike loger innenfor Trond­ hjem Provincialloge, hadde gått sammen og opprettet en egen sykkelkonto for Solberg. Alt tyder på at de mange ulike bidrag resulterer i en kvalitetssykkel med dertil moderne tilbehør. Utstyret kommer det ikke til å stå på … Som en siste hilsen fra Stormesteren fikk Solberg følgende budskap: - Frimureriet er en uvurderlig bærer av noen helt sentrale og grunnleggende gode mål og verdier: samhold, oppofrelse, nestekjærlighet og uoppslitelig pågangsmot. Du har ivaretatt disse verdier! Og du etterlater deg embedsmenn som holder høy kvalitet i utøvelsen av sitt virke, og brødre som er fulle av iver og entusiasme, samt en effektiv og svært hyggelig administrasjon. Derfor ser jeg lyst på på fremtiden for utviklingen i Tronhjems Provincialloge. Takk også, kjære John, for all kunnskap og varme du har rukket å tilføre meg personlig, sa OSM blant annet. John Solberg holdt en kort, men god tale. Den dreide seg i sin helhet om takknemlig­ het: Takknemlighet til Den Høyeste Byggmester, takknemlighet til Ordenen, takknemlighet til moderlogen St. Olaf, takknemlighet til Provinciallogens embeds­ menn gjennom seks år og til slutt takknem­ lighet til provinsens Ordførende Mestre og ledere for vennskap og samarbeid.

Kunstnerisk innslag: Under taffelet skapte logens egne brødre et musikalsk innslag som holdt et høyt kunstnerisk nivå.

et felleskap som gjør at du legger så mye arbeid i nettopp dette. Jeg kan ikke her love at jeg skal prøve å være en provincialmester. Jeg må lykkes i å være provincialmester for TPL. Det er ikke noe annet alternativ. Oppgavene er mange og viktige. Alle brødre i Trond­ hjems Provins og også Ordenen er avhengig av at TPL går framover og viderefører det arbeidet som våre brødre før oss har utført, sa Klokkerhaug under taffelet som hadde sine gode musikalske innslag.

Klarsignal fra kona Han foretok et tilbakeblikk og roste sine forgjengere: - Broder John (Solberg) har sammen med sine forgjengere, gjort denne jobben før meg, og de har ført TPL fram til det den er i dag. John har ledet vår provins på sin måte, slik Magne (Lyngstad) gjorde det før han og Frank (Hauan) og Conrad Krohn før det igjen. Slik har det vært – og slik må det være. Nå er det jeg som må ta ansvar for dette embedet. Jeg har tid. Jeg har lyst, og kona har sagt at det er greit. Jeg kommer til å gjøre det på min måte. Men det er med brødrenes felles innsats at det er mulig å gjøre en god jobb. Alt vi gjør her i logen er en dugnad, en dugnad som jeg inviterer samtlige brødre til fortsatt å ta del i. Klokkerhaug satte stor pris på Ordenens gode representasjon og at også Danmark var representert med en tidligere laugsmester. - Dere er for mange til å nevnes hver enkelt, men takk for at dere kom, sa Klokker­ haug.

Må levere Provincialmester Svein Klokkerhaug innledet sin takketale slik: - På nytt vil jeg få uttrykke min takk til deg, Ordenens Stormester og til Ordenen, som har vist meg en slik ære her i kveld. Dette har vært en stor opplevelse, og jeg er blitt vist en stor tillit fra broder Tore, en tillit som jeg nå må vise meg verdig. Jeg har mottatt, men jeg har ikke levert noe tilbake. Nå må jeg levere de varene, som jeg har sagt ja til, sa Klokkerhaug blant annet. Han var også opptatt av samhørighet, og uttalte: - Som Stormester har du, broder Tore, gjennomført en ganske imponerende besøksrunde i loger av alle slag siden du gikk inn i ditt embede. Og du er vel ennå ikke ferdig. Jeg tror at det er nettopp dette poenget med å lime eller binde oss sammen i

Benytt tiden vel - En av dine største utfordringer, som ny Provincialmester, blir nå å stimulere til økt frimurerisk vekst i dine rekker. Jeg og dine øvrige brødre vet at du har evnene. 11

Praten går lett: Brødrene fikk tid til å snakke sammen før taffelet.

Blomsterhilsen: Det manglet ikke på blomstrende ord og omtale da Svein Klokkerhaug overtok som ny Provincialmester.

Vi vet at du er en formidler. Vi vet at du har evnen til å stimulere. Benytt tiden vel! Sa Tore Evensen, Den Norske Frimurerordens Stormester og Høyeste Styrer, i sin hilsningstale ved taffelet. frimurerbladet 4-2013


ordenen

Og etter oss kommer kasterne … Storbibliotekar Bjørn Marum Olsen, XI

«Mange brødre har g jennom et langt frimurerliv samlet både prydelser, rituelle og ikke-rituelle g jenstander, bøker og hefter som vi skylder å bringe videre til etterslekten og kommende brødre.»

I mitt embede som Ordenens Storbibliotekar har jeg erfart gjentatte ganger at man bør stille spørsmålet om hva som skjer etter oss med viktig materiale som bøker, hefter og dokumenter med frimurerisk innhold.

T

iden er inne, mine brødre, til nøye å tenke gjennom hva vi besitter hver for oss som kan være verdifullt for Ordenen og etterslektens brødre å ta vare på. Det kan være av historisk verdi for frimurerisk forskning, men ikke nødvendigvis av

antikvarisk verdi. Mange brødre har gjennom et langt frimurerliv samlet både prydelser, rituelle og ikke-rituelle gjenstander, bøker og hefter som vi skylder å bringe videre til etterslekten og kommende brødre. Våre sjøfarende brødre har i alle år samlet

På tuftene til Hagenes hammerverk “Nedreverket” ­ ellom Larvik og Sandefjord, hvor det ble drevet form edling av jern med et hammerverk drevet av vannhjul i årene 1689-1836, d.v.s. 148 år. Eiet og drevet av bl.a. greve Christian Conrad Danneskiold Laurvig (17231783) som førte frimureriet til Norge i 1749. Storlogen i London hadde utnevnt greven til Provincialstormester for hele Norden (Stormester over Den Dansk-Norske Provincial-Storloge), som også den gang omfattet Russland. Til daglig ble han benevnt som ”Stormester i Norden”, og denne funksjon han hadde i årene 1749 til sin død i 1783, d.v.s. i 34 år.

frimurerbladet 4-2013

12


ordenen

Slike makuleringsmaskiner tygger papir og CD-er på en sikker måte.

Slik oppbevaring i hjemmet er nok vanlig. Et låsbart arkivskap påklebet en konvolutt med anvisninger om hvem i Ordenen som skal kontaktes vedrørende skapets innhold. Lagring av dokumenter med rituelt innhold på en PC stiller krav til kryptering og passord.

Grunnet vanskelig tilg jengelig verktøy for sletting av harddisker blir det fort en opphopning av lagerings­ media. Disse må lagres på et avlåst og sikkert sted frem til destruksjon.

«Jeg vil anbefale alle berørte brødre å skrive et “frimurerisk testamente” som beskriver hvordan broderen ønsker at Ordenen skal håndtere hans frimureriske arv.»

interessante frimureriske gjenstander fra hele verden; ikke alltid så verdifulle, men av stor interesse for Ordenen.

opprettes en mottaksordning for som sikrer effektiv destruksjon. Stammer sakspapirene fra utøvelsen av administrative og rituelle embeder i Ordenen, tilhører disse Ordenen og skulle aldri vært fjernet fra Stamhuset eller den lokale logebygning. De bør tilbakeføres Ordenens eller Logens arkiv ved embedets opphør. Mange brødre har nedlagt mange tusen timers arbeid på frimurerisk forskning med systematisk innsamling av relevant litteratur, avisutklipp, bilder, kopier fra historiske arkiver i inn- og utland, o.s.v.. Dette arbeidet kan fort gå tapt hvis ikke etterkommerne vet hva dette materialet innebærer og hvor det befinner seg. De fleste brødre har ikke tenkt på hvordan dette skal sikres for ettertiden.

Rituelt Alle brødre som har vært og er i talende embeder, sitter eller har sittet i Ordenens og logenes ledelse samt deltatt i forskjellige utvalg, prosjekt, komitéer, etc., må vel erkjenne at de gjennom årenes løp har blitt sittende med mye materiale som ikke bør havne på den kommunale miljøstasjonen eller kanskje på skolekorpsets papirinnsamling. Veien til media er da ofte ikke så lang. Vi må også ta høyde for elektroniske media som datamaskiner etc. som brødrene har benyttet i frimurerisk sammenheng. Hvor mange taler, instruksjoner og foredrag med rituelt innhold er ikke skrevet og lagret på datamaskiner? Enhver får svare for seg selv. Jeg anbefaler kryptering av datamaskinens harddisk, event. andre lagringsmedia. Vår Ordens IT-avdeling vil sikkert kunne bistå med råd om dette. Gamle utrangerte harddisker (kun lagringsenheten, ikke kabinettet) og bærbare datamaskiner bør det

Vår frimureriske arv Den dagen kommer hvor vi alle ikke lenger i stand til å ivareta en god beskyttelse av hva vi tidligere har tatt godt vare på i bokhyller, arkivskap, lagret i kjeller, loft og garasje, på datamaskin, etc.. Hvilke råd og føringer har våre nærmeste pårørende fått om våre frimureriske anliggen­ 13

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) har kommet med oversikt over verktøy som er godkjent for sletting av innhold på harddisker og magnetiske lagringsmedier. Med magnetisk lagringsmedia menes harddisker, ­magnetbånd og disketter. Eksempel på en godkjent degausser vises på bildet. Slike maskiner g jør at harddisker blir slettet og ikke kan g jenbrukes. Det magnetiske feltet som benyttes til sletting av informasjonen vil også ødelegge elektronikken i harddiskene. Maskinen på bildet brukes for tiden av artikkelforfatteren.

der utover det å levere tilbake våre prydelser? Har vi forberedt oss på dette? Hva med skifteretten hvis det blir aktuelt? Hvem sørger for å ivareta og sikre dette for oss? Hvor er materialet lagret? Er det merket? Jeg vil anbefale alle berørte brødre å skrive et “frimurerisk testamente” som beskriver hvordan broderen ønsker at Ordenen skal håndtere hans frimureriske arv. Dette testament bør oppbevares i Logens arkiv og kunne fremvises til de etterlatte og eventuelt skifteretten. En fordel hadde vært at broderen ved høy alder, alderdomssvekkelse, alvorlig sykdom, etc. på forhånd hadde sørget for at hans frimureriske anliggender ble sikret som for eksempel en gave til biblioteket, muséet, historisk arkiv eller kanskje til destruksjon?. Det kan ilegges begrensning og klausul på dette i henhold til spesielle ønsker fra broderen, for eksempel om arkivering på tid og tilgjengelighet. Det er selvfølgelig anledning til å donere samlinger og data til enhver tid til Ordenen. Ta kontakt med din Loge eller undertegnede så finner vi en praktisk ordning som passer for deg. frimurerbladet 4-2013


ordenen

Lederopplæring for Ordførende Mestere har startet AV NICOLAI KIÆR HOLTER

O

pplæringsenheten i Kunnskaps- og opplæringsdirektoriet har i 2013 utviklet fire miniseminarer spesielt for Ordførende Mestere (i alle skifter). Hvert seminar er på 4 timer og kan gjennomføres på kveldstid, alternativt som dagsseminar (7 timer) der de geografiske forholdene tilsier det. En slik ”grunnpakke om logeledelse” har lenge vært savnet og etterspurt. Ordenens Stormester har sett frem til dette lederut­ viklingsprogrammet, som han mener vil kunne gi de Ordførende Mestere inspirasjon, innsikt og god ballast for den viktige lederoppgaven de har påtatt seg. Det er derfor hans uttalte ønske og forventning at samtlige Ordførende Mestere i hele landet skal ha gjennomført hele seminarserien i løpet av 2014. Det første seminaret, ”Verdibasert ledelse i logen”, er utviklet spesifikt for Ordførende Mestere innenfor et felles geografisk område, og er allerede blitt gjennomført på fem steder høsten 2013. I løpet av 1. kvartal i 2014 vil seminaret bli videreført til ytterligere 10-12 steder rundt om i landet. Dernest følger ­seminarene om Ritualforståelse og Operativ ledelse i 2. kvartal, og til sist Administrativ ledelse høsten 2014. På de tre sistnevnte seminarene er det åpning for at også ­Deputert Mester kan delta. ”Verdibasert ledelse i logen” fokuserer på sentrale verdier som har spesiell betydning for utøvelse av lederskap i Ordenen. Som kjent er oppgaven å lede en loge til dels ganske forskjellig fra lederskap ”i den alminnelige verden”. Ordenens formål er menneskets foredling. Et slikt formål tilsier at den Ordførende Mester må basere sitt lederskap på Ordenens verdigrunnlag. I følge våre Lover bør han blant annet være ”...erfaren i Den Kongelige Kunst, vel underrettet om Ordenens lover, former og skikker og Ordenens formål hengiven...”. På dette seminaret får deltagerne utveksle tanker og synspunkter om typiske situasjoner og

frimurerbladet 4-2013

utfordringer som en OM kan møte. Samtidig får de øvelse i å analysere og vurdere valg­ muligheter og handlingsalternativer ut fra grunnverdier og normer som står sentralt i frimureriet.

”I løpet av disse fire inspirerende timene reflekterte jeg over langt flere frimureriske verdispørsmål enn hva jeg har g jort de siste par årene”.

selv å lede (eller å bli ledet) og kjenner slike ledelsestemaer fra sitt eget organisasjons- og arbeidsliv. På dette seminaret settes temaene inn i en litt annen sammenheng, dvs. inn i logens hverdag. Gjennom øvelser og er­farings­utveksling på seminaret vil den enkelte kunne bli oppmerksom på egne lederegen­skaper, holdninger og ferdigheter som han nå vil ønske å tilpasse bedre til logens og Ordenens behov. Han kan også få innblikk i lederferdigheter som han selv mener han bør prøve å tilegne seg, eller utvikle videre.

(Sitat fra en deltager).

”Ritualforståelse og gjennomføring” har noe forskjellig innhold avhengig av hvilket skifte de Ordførende Mestere arbeider i. Felles for alle variantene er seminarets oppbygging og arbeidsmåte: Øvelser i å tolke og formidle utvalgte ritualtekster, bevisstgjøring på samhandlingen mellom de hammerførende brødre, og erfaringsutveksling om hvordan det skapes gode opplevelser og grobunn for refleksjon og ettertanke hos den enkelte logebroder. På dette seminaret får en også oversikt over Ordenens kurs, studiemateriell og andre opplæringstiltak på dette området. Det kan være til god hjelp i forbindelse med embedsverkets egen trening og øvelser før logemøter (spesielt for å utvikle forståelsen av ritualenes innhold og best mulig fremføring med vekt på innlevelse og stemmebruk). ”Operativ ledelse av logen” har som hovedtema kommunikasjon, og tar for seg tradisjonelle ledelsestemaer som delegering, motivasjon, situasjonstilpasset lederstil, teamutvikling og konfliktløsning. De fleste som velges til OM-embedet har erfaring fra

Verdibasert ledelse i logen

Ritualforståelse og gjennomføring

Ordførende Mesters evne til å kommunisere - kanskje hans viktigste ­lederferdighet? ”Administrativ ledelse av logen” gir innsikt og forståelse for den Ordførende Mesters overordnede ansvar, oppgaver og plikter når det gjelder logens daglige styring, administrasjon og økonomiske forvaltning. Også her er hovedmetoden å dele spørsmål, synspunkter og oppfatninger med hverandre. Blant deltagerne vil det være Ordførende Mestere som gjennom erfaring har kommet frem til gode arbeidsrutiner og beslutnings­ prosesser når det gjelder logens sentrale, administrative funksjoner, ikke minst i forholdet til logens sekretariat og logens Skattmester. Samtaler og idéutveksling om hvordan Ordenens retningslinjer og bestem­ melser best kan etterleves vil gi den enkelte Ordførende Mester nye impulser, støtte og inspirasjon til å fylle også denne rollen på en korrekt og meningsfylt måte.

Operativ ledelse av logen

Administrativ ledelse av logen

Seminarserien for Ordførende Mestere 14 Seminarserien for Ordførende Mestere


ordenen

”Logen - Et godt sted å være, et godt sted å lære” Opplæringsenheten i Kunnskaps- og opplæringsdirektoriet avholder lørdag 1. mars 2014 en konferanse i Oslo med fokus på hvordan vi kan utvikle trivsel og engasjement blant brødrene, og hvordan det kan legges til rette for gode opplevelser og læringsmulig­ heter i den enkelte loge. Arrangementet planlegges som et stort idémarked, og er myntet på logens Ord­ førende Mester og den Deputerte Mester / logens lokale Opplæringskontakt. Hensikten er å skape motivasjon og inspirasjon, utveksle erfaringer og idéer, og informere om kurs- og studiemateriell som kan benyttes i arbeidet med å videreutvikle logen som en god læringsarena for alle dens medlemmer. Av det foreløpige programmet kan nevnes noen av innslagene: Ordenens Stormester vil innlede konfe­ ransen med sine tanker rundt temaet ”Trivsel i logen fører til læring i logen”. En yngre broder (III grad) vil si noe om ”Mine forventninger til logen, og logens forventninger til meg”. Sannsynligvis blir det også et innslag med tittelen ”How we make the lodges attractive and growing in the U.K.” ved en fremstående frimurer og foredragsholder fra The United Grand Lodge of England.

Ordenens Stormester har etter ­b ehandling i Det Høye Råd ­b estemt at Fellesgaven 2013 skal tildeles Norges Røde Kors ­B esøkstjeneste.

”Den beste medisin for et menneske er et annet menneske” Jens Meinich, grunnlegger av Røde Kors’ besøkstjeneste, 1949

Hva er Røde kors? Røde Kors er en humanitær organisasjon hvor arbeidet springer ut av ønsket om å gjøre en medmenneskelig innsats. Arbeidet baserer seg på frivillig engasjement. Røde Kors har lokalforeninger over hele landet, samtidig som organisasjonen er en verdensom­ spennende bevegelse med et stort og aktivt nettverk av frivillige hjelpere. Røde Kors’ oppdrag er å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse.

Organisasjonen skal bidra der det foreligger et udekket behov hos mennesker i sårbare livssituasjoner. Behovet skal ikke være dekket av andre med bedre kompetanse eller mer naturlig forankring, og organisasjonen skal ha kompetanse og ressurser til å utføre opp­ gaven.

Ensomhet og sårbarhet Røde Kors gjennomførte i 2012 en under­ søkelse om ensomhet i Norge, som viser at nesten hver fjerde nordmann opplever å være plaget av ensomhet. 3 av 10 eldre, og 2 av 10 under 65 opplever at de ikke har det sosiale nettverket de ønsker seg. Unge mellom 16 og 24 år og eldre over 80 år er de mest utsatte. Til tross for at Norge har et godt utbygd velferdssamfunn, faller mennesker utenfor og ender opp med levekår som er uakseptable. En av de største humanitære utfordringene i Norge kalles «huller i velferdsstatens sikkerhetsnett», der flere sårbare grupper faller igjennom (FAFO 2009). Ensomme og sosialt ekskluderte mennesker er en sterkt prioritert gruppe for Røde Kors. Organisa­sjonens rolle som nøytral, humani­ tær pådriver, gjør det mulig å nå mennesker i sårbare livssituasjoner på en måte som det offentlige ikke kan.

«Trivsel i logen fører til læring i logen»

Det vil bli vist hvordan den enkelte loge selv kan laste ned materiale fra den digitale kurs- og kunnskapsbasen som ligger i Ordenens intranett. Likeledes vil konferansedeltakerne selv kunne benytte og gjøre seg kjent med Ordenens nye web-baserte biblioteksystem, som er søkbart for enhver broder f.eks. fra nettbrett eller smarttelefon. Og på et eget ”idétorg” vil det bli stor aktivitet, bl.a. ved at konferansedeltakerne får innsikt i (og kan prøve ut) eksempler på vellykkede opplegg og tiltak som har skapt økt trivsel og engasjement i flere loger. Endelig konferanseprogram og invitasjon blir sendt til alle loger i desember 2013, med bindende påmelding innen 15. februar 2014.

Omvisning: Da det ble kjent at Røde Kors skal tildeles Den Norske Frimurerordens gave, ble representanter for organisasjonen invitert til en omvisning i Stamhuset. Fra venstre: Ulf Rikter Svendsen, Grete Herlofson, Anja Pogost og Dag Schilling. Foto: Ole-Johnny Vestad. 15

frimurerbladet 4-2013


ordenen Røde Kors’ omsorgsaktiviteter skal styrke tilhørighet og trygghet for mennesker i sårbare livssituasjoner (Strategi Røde Kors Omsorg 2009 -2014). Tilhørighet og trygghet er grunnleggende menneskelige behov, og en ubetinget forutsetning for god helse. Dette er det mulig for Røde Kors å bidra til gjennom sine frivillige og deres engasjement.

Røde Kors’ Besøkstjeneste Besøkstjenesten er den største omsorgsaktivi­ teten i Røde Kors. Den er et tilbud for ensomme over hele landet og aktiviteten har i over 60 år hjulpet mennesker til å få en bedre hverdag. Tjenesten organiseres gjennom besøkstjeneste til private hjem, institusjoner og felles sosiale møteplasser. Det utføres utallige en-til-en besøk i private hjem samt på institusjoner. Målgruppen er mennesker som av ulike årsaker føler seg ensomme og har behov for sosial kontakt.

«Ensomme og sosialt ekskluderte mennesker er en sterkt prioritert gruppe for Røde Kors» Besøksvenner Frivillige besøksvenner i Røde kors er nøytrale og upartiske og opptrer med respekt, vennlighet og empati i møte med den de besøker. Alle må gjennomføre intervju og obligatorisk opplæring før de godkjennes. Røde Kors gjør så sitt beste for å koble en frivillig og en deltaker som passer sammen. Hva besøksvennen og deltakeren gjør sammen bestemmer de selv. Det varierer fra å gå turer, gå til butikken, utføre andre sosiale aktiviteter eller bare drikke kaffe og prate sammen. Besøkstjenesten samarbeider alltid med pårørende og aktuelle helsepersonell.

Utfordringer Besøkstjenesten ser et stort behov både for vekst og utvikling av sine tjenester, for å kunne møte dagens og fremtidens omsorgs­ behov innenfor eldreomsorg og ensomhets­ problematikk. Det er alltid behov for flere frivillige, og for styrking av organisasjonens støttefunksjon til de mange som byr på seg selv og deler av sin fritid. Røde Kors ser likevel et stort potensiale i det å styrke det frivillige feltet i samfunnet, slik at dagens og morgendagens omsorgsbehov kan møtes med verdig og god innsats! frimurerbladet 4-2013

ugaranterte tillegget kommer fra kassens resultat fra kapitalforvaltningen. For et medlem som har tegnet seg for både hoved­ bidrag og tilleggsbidrag, blir det utbetalt til nærmeste pårørende kr 14000 skattefritt straks dødsfallet blir gjort kjent for forret­ ningsfører, noe som kan være et viktig bidrag til likviditet i en vanskelig situasjon. Gå inn på nettsidene til Begravelseskassen av 1899 for Frimurere og send inn din innmelding til forretningsfører. http://www.frimurer.no/velgjorenhets­ direktoriet/begravelseskassen

Begravelseskassen – noe å tenke på? Av Arve G. Myrvang

D

en norske frimurerordenen har hatt en ordning med egen understøttelsesforening for medlemmene i over 100 år. I dag heter denne foreningen ­Begravelseskassen av 1899 for Frimurere. Medlemskapet i denne foreningen er frivillig og innebærer at foreningen straks utbetaler et beløp til nærmeste pårørende ved medlemmets død, uansett alder. De fleste andre private forsikringsordningene i dag opphører når man ved pensjonsalder går ut av arbeids­livet. For en 40 – 50 åring i dag er det ca. 93 % sannsynlig at man opplever pensjonsalderen og at alle arbeidsgiverbetalte dødsfallsforsikringer, unntatt alders- og etterlattepensjon­er) opphører. En ganske alminnelig begravelse i dag kommer på kr 40 – 50 000 og grafferds­ bidraget fra det offentlige er behovsprøvet. Nå er det nok slik at for langt de fleste frimurerbrødre er den finansielle stillingen i familien slik at kostnadene til selve begravel­ sen greit dekkes av den avdødes midler knyttet til bolig, hytte og andre eiendeler. Det de færreste tenker på er at noen eiendeler må selges for å bli til betalingsmidler og bankkonti o.l. blir ofte sperret frem til at det kan fremlegges en skifteattest som viser hvem som rettmessig skal disponere over den avdødes midler. Behovet for kontante penger kan derfor bli følbart i en overgangsperiode. Begravelseskassen av 1899 for Frimurere sin forsikringsordning er slik at man kan melde seg inn fram til at man fyller 65 år, ved kun å betale en beskjeden premie og avgi en enkel egenerklæring om helsesituasjonen. Fram til at man fyller 60 år kan medlemmet også tegne seg for et “tilleggs­ bidrag”, noe som fører til dobbelt utbetaling. Premien, som varierer med alder, er fra kr 1225 for en person på 30 år eller yngre, opp til kr 3800 for en person som har fylt 60 år. Premien kan om ønskelig deles i to terminer med ett års mellomrom (gjelder ikke for tilleggsbidrag). Beløpet som utbetales består av et garantert beløp på kr 4000 og et ugarantert tillegg som for tiden er på kr 3000. Det

Julegrytene og dnfo Av Arne Lie

V

i frimurere har et stort engasjement sammen med Frelsesarmeen – året rundt. Vi er ikke alene om dette arbeidet som er rettet mot de nødlidende og det gjelder mange steder i vårt land. Dette gjelder innsamling og fordeling av mat, tilberedning og servering av varme måltider – og ikke minst bøssevakter ved Frelsesarmeens innsamlinger ved juletider. Det er Ordenens Overarkitekt, Kjell Kristoffersen, som forteller dette til Frimurer­ bladet. Br. Kjell fremhever videre at de brødre som deltar i dette arbeid får en ekstra opplevelse av Julehøytiden og det kristne budskap helt inn på livet. ”De fortjener en honnør for sin innsats og takken går også til deres familier og pårørende som støtter opp om tiltaket!” sier Kjell Kristoffersen. Frimurerbladet bringer gjerne denne hilsen videre til de som deltar i alt humani­ tært arbeid.

16


Rammeavtale for Den Norske Frimurerordenens medlemmer Den Norske Frimurerorden har inngått en gunstig samarbeidsavtale med Phonero - en av markedets raskest voksende leverandører av mobil- og telefonitjenester til norske bedrifter og offentlig sektor. Mer enn 12.000 bedrifter har allerede valgt Phonero som leverandør av mobiltelefoni. Denne avtalen betyr at medlemmer tilbys mobiltelefoni til meget gunstige vilkår, og med Telenor-dekning. Samtaler i Norge med andre i rammeavtalen er gratis.

223,75

Abonnement per måned

Tilbud på bedriftsabonnement? Kontakt oss for et skreddersydd tilbud. Vi har løsninger for alle type bedrifter.

Inkludert forbruk hver måned:

Kontaktinformasjon og bestilling Bedriftsrådgiver Linus Jenner E-post: linus.jenner@phonero.no Telefon: 40 49 63 33

3000 min • 3000 SMS • 5000 MB Forbruk utover inkludert faktureres 0,49 kr per minutt, oppstart og SMS. Data 3,12 kr per MB. All trafikk gjelder bruk i Norge, til nasjonale fast- og mobiltelefoner. Egne priser til spesialnummer, til utland og i/fra utland. Hastigheten strupes til 128 kbit/sek utover 5 GB. Minste totalpris første år 2685 kr inkl mva. Pris oppgitt forutsetter 12 måneders binding. Pris uten binding er 599 kr inkl mva. per måned.

Kundesupport E-post: support@phonero.no Telefon: 04044

AVTALE OM TELETJENESTER FOR PRIVAT

we need to talk

Bestillingsskjema Juridisk ansvarlig   Navn  

Fødsels-­‐/personnr.  

Kundenummer

Adresse

Postnr.

Poststed

E-­‐post (for  faktura)  

       

   

 

Ønsker  spesifisert  faktura  (31,25  kr)    

 

Ønsker  reservasjon  mot  nr.  opplysning  

Bestilling av  mobiltelefoni  

 

Tilknyttet bedrift  

 

 

 

Res. nr.   opplysning  

Res. A-­‐nr.   visning  

SMS Outlook  

MobilSvar

Juridisk eier  

Tilleggstjenester mobiltelefoni  

Ekstra datakort  

26332

Alle samtaler  foretatt  i  Norge  mellom  familien  og  tilknyttet  bedrift  er  kostnadsfrie!  

TvillingSIM

Nummer

Kundenummer

940 539  439  

iPhone 5  i  dag?   (Nano-­‐sim)  

Prisliste

Org. nr.  

DNFO  

Brukernavn: Navn  på  brukeren,  presenteres  på  faktura.   Prisliste:  Phonero  Mobil  Kontroll,  Super  eller  Aktiv.   Nummer:  Det  nummer  som  skal  overføres  til  Phonero.  Hvis  blankt,  tildeles  nytt  nummer.   Juridisk  eier:  Dersom  fødselsnummer  avviker  fra  den  som  bestiller.   Brukernavn  

Firmanavn

Ring og  send  SMS  gratis  til  familien   Ring  gratis  til  og  fra  bedrifts  abonnement   Velg  abonnement  tilpasset  ditt  forbruk  

 

 

                        Merknader   tjenester     denne   avtalen   omfatter,         av   Leverandøren fullmakt til å innhente       å kunne levere de Kunden gir slik informasjon fra Kundens nåværende tilbyder som kreves for inkludert vurdering Kundens kredittverdighet. Dersom kunden ønsker å overføre og betale for abonnement som har en annen juridisk eier, er det Kundens ansvar å sørge for at fullmakt fra abonnementets juridiske eier foreligger. Kunden står ansvarlig for avtalen med nåværende tilbyder, inkludert eventuelle gebyrer som måtte følge som en konsekvens av denne avtalen. Kunden er ansvarlig for behandling     og behandling    av samtaledata.     Faktura   tilsendes       i henhold til relevant lovgivning, herunder     av personopplysninger og sensitiv informasjon innhenting av nødvendige fullmakter for   utlevering digitalt pr e-post til oppgitt e-post adresse i felt E-post for faktura. For privatkunder beregnes det verken bindings- eller oppsigelsestid på avtalen. Dersom avtalen registreres på DNFO sitt tilbud er bindingstid 12 måneder og oppsigelsestid 3 måneder. Ved oppsigelse fra Kunden i bindingstiden eller bytte av leverandør av Tjenestene før utløpet av bindingstiden eller oppsigelsestiden,       til familien       at abonnement     som skal     rett til å fakturere og få betalt  utestående krav og faste kostnader for gjenværende     oppstart og ringeminutter har Phonero avtaletid. Gratis forutsetter inkluderes i løsningen overføres til Phonero med en juridisk eier og fakturamottaker. Inntil 7 abonnement kan knyttes mot løsningen i tillegg til alle brødre. For øvrig gjelder Phoneros   abonnementsvilkår for alle tjenester som leveres i tilknytning til denne avtalen.

Bestilling av  hjemmetelefon  


ordenen

Frimurere i bybildet Av Arne Lie

I

jubileumsboken for Leoparden har Egil Trosterud et kapittel på 11 sider som heter ”Leoparder i bybildet”. Jeg skal ikke her liste opp alle de personer og steder som er nevnt, det vil føre for langt. Men det meste dreier seg om gater som er oppkalt etter personer. Bygninger er også nevnt: For eksempel Krigskolebygningen, Den Gamle Loge, skoler og av alle ting en badestrand. Mange blir nok overrasket over hvor mange frimurere som har satt sitt preg på Oslo – det er nok ikke helt enkelt å bli beæret på den måten. Man må sikkert ha vært aktiv utenfor Frimureriet for å oppnå en slik æresbevisning. Jeg tok for kort tiden en opptelling og kom til tallet 61 brødre fra loge Leoparden. Norges Paradegate nr. 1, Karl Johans gate, er av en eller annen grunn ikke tatt med i kapitlet til Trosterud. Faktum er at Kong Karl Johan ble innsatt som norsk stormester i Loge Leoparden av Ordførende Mester i Leoparden, Niels Treschow. De lærde kan jo tenke over om han var Leopard eller ikke. Personlig holder jeg en knapp på at han ble Leopard ved innsettelsen, og jeg tror at vår OM, Bjørn Frang, er enig i det. La oss også nevne at Kong Oscar er med i gatebildet både i Bergen og i Oslo. I Bergen heter gaten Kong Oscars gate. I Oslo nevnes gaten som Oscars gate. Kanskje var Oslos innbyggere på fornavn med kongen? Men på

Her er noen av de mer enn 60 gateskilt som bærer navnene til våre brødre. De er nok døde, men lever fortsatt i Oslo.

ingen av stedene er det nevnt hvilken Oscar det dreier seg om. Johan Gottfred Conradi har også fått en gate oppkalt etter seg. Han var etter 1905 den første ekte, norske Stormester. I hans 12 år som Stormester økte antallet frimurere til nær det dobbelte. Tar vi turen til Stortinget finner vi - bak Stortingspresidenten plass - et maleri som alle kjenner: ”Riksforsamlingen på Eidsvold 1814.” Siden dette maleriet er et felleseie for hele Norge kan det være riktig å opplyse at det ble malt av Oscar Arnold Wergeland. Han ble tatt opp i Leoparden 17. november 1892 og ble innskrevet i matrikkelen som genremaler, og i dette tilfelle grand genre, det vil si historiemaleri. Hensikten med dette innlegget er å henlede oppmerksomheten på at det kan finnes tidligere frimurere i din Loge som har

–Du kan høste av våre erfaringer

fått noe oppkalt etter seg. Frimureren og museumsgrunnleggeren Anders Sandvik har eksempelvis fått en lang gate - sentralt i Lillehammer - oppkalt etter seg. Det er ikke forunderlig når vi besøker Maihaugen i dag og kan vandre i det praktfulle museet som br. Anders fikk startet. Det antas at det finnes aktive frimurere i flere loger. Det hadde vært bra om vi kunne samle noe stoff om dette. Kjære brødre, vær frimodige og send inn det dere har.

Vurderer du å selge landbrukseiendommen din? Kontakt meg for en uforpliktende eiendomsprat. Jeg har lang erfaring innen salg av landbrukseiendommer på hele Østlandet. Enten eiendommen har odel eller ikke, kan den selges på det åpne markedet til riktig pris. Som tidliger gårdbruker vet jeg å verdsette dine verdier.

Ketil Koppang Mobil: 90 75 90 65 ketil@koppanglandbruk.no

www.koppanglandbruk.no

frimurerbladet 4-2013

18

TER! RESSEN E T IN E MANG SSER! RISKLA P ALLE


ordenen

ORDENEN INFORMERER For ordens skyld gjengir vi den nye telefonlisten:

Stamhuset trenger fortsatt flere ­m edarbeidere

940 06 701 940 06 702 940 06 703 940 06 704 940 06 705 940 06 706 940 06 707 940 06 708 940 06 709 940 06 710 940 06 700 940 06 711 940 06 712 940 06 713 940 06 714 940 06 715 940 06 716 940 06 717 940 06 718 940 06 719 940 06 720 940 06 721 940 06 722 940 06 723 940 06 724 940 06 725 940 06 726 940 06 727 940 06 728 940 06 729 940 06 730 940 06 731 940 06 732 940 06 733 940 06 734 940 06 735 940 06 736 940 06 737 940 06 738 940 06 739

Har du lyst, har (helst) minst VIII grad og har ledig tid i kontortiden 2-3 dager pr. uke, er du velkommen til å ta i et tak sammen med oss. Det er ingen lønn, men vi har interessante oppgaver og trivelig miljø. Vi er spesielt interessert i brødre med datakunnskaper og leter blant annet etter Stamhusets IT leder, som er et embede i IT avdelingen. For denne jobben trenger du ikke å være IT ekspert, men bør kunne re-installere operativsystem på en PC, installere skrivere, gjøre enkel feilsøking for nettverksproblemer etc. Det er også behov for brukerstøtte. De vanligste programmene er MS Office, Frisak (medlemssystemet) og internett, men også noen spesialprogrammer. Drift av nettverk og servere kjøper vi eksternt. Vi trenger også brødre til andre oppgaver der det er en fordel med et brukbart brukernivå på data. Arbeidssted er Stamhuset i Oslo og kontortiden er fra ca. 09.30 til ca. 14.30, mandag til torsdag i ”logeåret”. Det er i denne tiden behov for støtte er størst.

940 06 740 940 06 741 940 06 742 940 06 743 940 06 744 940 06 745 940 06 746 940 06 747 940 06 748 940 06 749 940 06 750 940 06 751 940 06 752 940 06 753 940 06 754 940 06 755

Hvis du ønsker flere opplysninger kan du ringe Storsekretær Harald Øien på 940 06 723 eller IKT Sjef Jørgen Kielland på 940 06 760. Du kan også sende en e-post til sts@dnfo.no eller jorgen.kielland@it. dnfo.no

OSM Tore Evensen SMP Ragnar Tollefsen SMS Karl Jens Holmen OSB Knut Bjørnsen Teige OHP Anders Kjuus VOHP Ole Elias Holck ORM Bjørn Bakken OSMK Hans Georg Haga OA Per-Otto Gullaksen OTM Dag Morfelt OOA Kjell Kristoffersen OBF Lars Cato Bogsti PM Trondheim John Albert Solberg PM Bergen Egil Herman Sjursen PM Tromsø Per Trygve Kongsnes Storkansler Jan Sture Jørgensen Redaktør Frimurerbladet Freddie Øvergaard Storstewardmester Ådne Norheim Første Storbev. Broder Erling Juul Annen Storbev. Broder Øystein Krokaas Storprovisor Arve Aanes Johansen Storintroduktør Arne Hilmar Andresen Storceremonimester Bjørn Tore Solheim Storsekretær Harald Anton Øien Storvokter Kaare Olav Hagness Storhospitalier Knut Holsve Storoppsynsmester Bjørn Knutsen Storvisitator Tore Sann Storintendant Dagfinn Holth Prosjektkoordinator Knut Edvard Ulvund Overregistrator/Utlånnr. Steinar Thronsen Storarkitekt Ole Rikard Høisæther Storeducator Nicolai Kiær Holter Storbibliotekar Bjørn Marum Olsen Storantikvar Erling Grønvold Olsen Storvæbner Jan Klausen Storkantor Lars Tomtum Storarkivar Helge Eriksen Arkivet Felles telefon for arkivet. Arkivarer Fred O. Løvstad/Harald Schmidt Overbibliotekar Svein Eikanger Klungseth Første Bibliotekar Øivind Braathen Overregistrator Steinar Thronsen Overcancellarius Tom Sørensen Sekr. Forskningslogen Bjørn Groven Cancellarius Jan Inge Storheill Cancellarius Vidar Gundersen Første Ceremonimester Paul Brighton Ceremonimester LL Bo Norseng Overceremonimester Ivar Erik Røgeberg Vikar Overceremonim. Geir Olsen OM Niels Treschow Kjell Juveth Johansen Bygningsansvarlig Øistein Kjus HMS Koordinator Finn Lund Driftsleder Tor Edvard Lynne Brannvernleder Svein-Aage Wulff

940 06 756 940 06 757 940 06 758 940 06 759 940 06 760 940 06 761 940 06 762 940 06 763 940 06 764 940 06 765 940 06 766 940 06 767 940 06 768 940 06 769 940 06 770 940 06 771 940 06 772 940 06 773 940 06 774 940 06 775 940 06 776 940 06 777 940 06 778 940 06 779 940 06 780 940 06 781 940 06 782 940 06 783 940 06 784 940 06 785 940 06 786 940 06 787 940 06 788 940 06 789 940 06 790 940 06 791 940 06 792 940 06 793 940 06 794 940 06 795 940 06 796 940 06 797 940 06 798 940 06 799 940 06 800 940 06 801 940 06 802 940 06 803 940 06 804 940 06 805 940 06 806 940 06 807 940 06 808 940 06 809 940 06 810 940 06 811

Husinspektør Håkon Bjaaland Regnskapssjef Ronny Victor Pettersen Regnskapsmedarbeider Øyvind Halaas DM Forskningslogen Helge Bjørn Horrisland IT sjef/Sekr. Niels Tresch Jan Jørgen Kielland Sekretær Haakon Tommy Palmgren OM Haakon Øyvind Anker Syversen Sekretær ID Odd Bakke Ledig Store Taler Kristian Lassen Overintendant Arne William Pedersen Leder Intranett Bjarne Lysholm Gram Intendanturen Jan Arild Brenner Webredaktør Arne Lie jr. Webmaster Kristoffer Sandven Begravelseskassen Joe Richard Svelland Ledelse IS/IT Sikkerhet Terje Wold Sjef Utenriks Fredrik Hilding Designansvarlig Petter Trond Moshus Overkantor Thrøstur Eiriksson Overkantor Thor Skott Hansen Sekretær Kolbein Terje Hansen OM Kolbein Bjørn Slettvold Sekretær KD Hans Jacob Randgaard Opplæring KD Bjørn Solberg OM Leoparden Bjørn Frang Sekretær Leoparden Jan Gustav Stenhagen Oversekretær Kai Petter Bratlie Vikar Oversekretær Even Bjugn Sekretær LD Paul Eilertsen Sekretær Matrikkel Terje Hansen Sekretær Matrikkel Svein Harald Haraldsen Red. Ordenens Matrikkel Petter Sørlle Sekretær matrikkel Jan W. Walman OM Murskjeen Bernt August Nissen Sekretær Murskjeen Erik Espolin Storo OM Kyrre Terje Szikszay Sekretær Kyrre Morten Nordeide Johansen Personalinspektør Håkon Lyse Restauratør Trygve Strøm Heraldiker Per Erik Pålvang OM Rosene Øystein Andreas Hauge Sekretær Rosene Jens Fredrik Langfeldt Conradi Storsekretariatet IP Storsekretariatet Vestibyle/Resepsjon DNFO OM Søilene Harald Manheim Sekretær Søilene Kjell Gunther Pettersen Overvæbner Bjørn Strømsborg Væpnerrom Væpnere OM Akershus Øivind Eriksen Sekretær Akershus Jon Bjarne Barkenæs OM Oscar Benny Rustviken Sekretær Oscar Per Erik Bjørklun Billedarkivar Ole Johnny Vestad Billedarkivar Ragnar Eliassen Billedarkivar Hans Petter Madsen

Nyhet i 2014, lørdagsmøter i X grad

Som en forsøksordning vil det i 2014 bli gjennomført to lørdagsmøter i X grad. Begge møter er helt vanlige møter i X grad med recepsjon. Det første møtet blir lørdag 25. januar 2014, med start av hovedmøtet klokken 14.00. Dette betyr at taffel og kaffe vil være avsluttet ca. klokken 1830. Det andre møtet blir lørdag 22. november 2014, også med start av hovedmøtet klokken 14.00. Noen påmelding er som vanlig ikke nødvendig, men restauratøren blir svært glad for melding hvis det kommer større grupper samlet.

19

frimurerbladet 4-2013


våre brødre

En hedersmann fikk hederstegnet tilbake 1. oktober ble en helt spesiell dag for Arne Hilmar Andresen. Han fikk tilbake Den Norske Frimurerordenens Hederstegn. Prydelsen han bar med stolthet og glede fra mottakelsen den 12. september i 1991 og fram til tilbakeleveringen da han mottok XI grad en novemberdag i 2008, slik loven var den gangen. Av Freddie Øvergaard

O Arne Hilmar Andresen slik vi kjenner ham. Blid, aktiv og omg jengelig og alltid klar for å slå av en prat med frimurerbrødre flest. Foto: Freddie Øvergaard.

frimurerbladet 4-2013

rdenens Stormester, Tore Evensen, foresto selv den høytidelige begivenheten under et 8. grads møte i Stamhuset. OSM hadde følgende begrun­ nelse for endringsvedtaket: “Hederstegnet får man for noe man HAR gjort. Korset får man for noe man SKAL gjøre. Dette har Det Høye Råd tatt konse­ kvensen av og derfor funnet at det blir feil å utelukke det ene fremfor det andre. OSM har tatt Rådets anbefaling til følge og bestemt at det Det Store Råd forelegges et lovforslag om

endring på dette punktet. Stormesteren har satt lovendringen midlertidig i kraft, og bestemt at den skal ha tilbakevirkende kraft. Arne Hilmar Andresen er den eneste som pr. i dag blir berørt av dette.” Arne Hilmar var både rørt og glad da Stormesteren ga ham tilbake denne helt spesielle prydelsen: - Jeg innrømmer gjerne at det var godt å få Hederstegnet tilbake. Dette er et bevis på at Ordenen satte pris på hva jeg hadde gjort fram til jeg fikk det i 1991. Den gangen ble det

20


våre brødre bibliotekene eller ved salg. Den skal også være et kontrollorgan når det gjelder jubileumsbøker, informasjonsmateriell og annet som en loge, broderforening eller brødre ønsker utgitt. - Hva skal kontrolleres? - At det som ønskes utgitt er i henhold til de regler og bestemmelser som gjelder, med hensyn til å gjengi ritualenes tekst, omtale ritualenes innhold, rituelle handlinger og beskrivelse av gjenstander. Dette gjelder ikke bare hva som kan leses av medlemmer av Ordenen, men også hva andre kan få del i. Nevnden skal også vurdere om materialet holder mål presentasjons- og kvalitetsmessig, samt om beskrivelser av for eksempel historiske ”hendelser” stemmer med de faktiske forhold. Det vil også måtte vurderes om det finnes noe som er bedre fra tidligere. Nevnden er avhengig av å få tilsendt materialet. Det er viktig at både brødrene og logene har dette i mente. Uten å få nytt stoff til vurdering, vil Ordenens brødre ikke få nye impulser, nye tanker og kunnskaper om frimureriet og vår ”eldgamle Orden”. Nevnden vil så raskt som mulig foreta vurderingen av det innsendte materialet og gi forfatteren tilbakemelding, eventuelt med retningslinjer, innspill og hjelp til å gjøre produktet bedre – og til sist, meddele hva som vil bli den videre gang i saken. - Er det bare ”vaktbikkje” Nevnden skal være? - Nei, Nevnden skal også kunne være forfattere av taler og skrifter eller for brødre som er beskjeftiget med og eller har planer om ”å skrive noe”, behjelpelig med råd og vink når det gjelder å foreta innsamling av materiale, med å knytte kontakter og å rettlede. Den skal også kunne benyttes til utredning og besvarelse av frimureriske spørsmål fra brødre, sentrale instanser og utvalg. Nevnden kan sågar på eget initiativ ta opp og behandle saker av interesse for Ordenen. Som sådan skal Nevnden være både et kontrollerende organ og et sted hvor brødrene kan henvende seg for å få hjelp og bistand. Med den bakgrunn Nevndens medlemmer har, dels i kraft av de embeder og funksjoner de har i Ordenen og dels ut i fra den kompetanse som de har og som ligger til grunn for at de er utpekt til å sitte i Nevnden, er den et forum hvor meget frimurerisk kunnskap er samlet. Det oppfordres derfor til å bruke Nevnden – til å sende inn materiale til vurdering for publisering til brødrenes glede og nytte, og til å bruke Nevnden i forbindelse med de

sagt at Hederstegnet ikke skulle være noen laurbær å hvile på. Jeg fikk Hederstegnet i ung alder og for meg har det vært en inspirasjon til fortsatt arbeid i den funksjon jeg den gang hadde som Museumsbestyrer, sier han på sin stillferdige måte. Hvem er så denne broder Arne Hilmar, eller Arne Hilmar Andresen, som er hans fulle navn.? I Matrikkelen finner vi noen av svarene. 69-åringen er Ridder og Kommandør med det Røde Kors og arbeider for tiden som Ordenens Storintroduktør, ordførende i Nevnden for frimurerisk forskning, fast medlem av Ritual- og Utstyrsdirektoriet, herværende representant for Grand Logde of West Virginia, for å nevne det grøvste. Og han er som nevnt innehaver av Den Norske Frimurerordens Hederstegn, som han igjen bærer med stolthet og glede. Brødre som er så heldige å kjenne denne stillfarende karen, lar seg fort imponere av den frimureriske kunnskapsbanken han besitter. Så er det noe du lurer på? Spør Arne Hilmar! Oftest får du svaret i løpet av rusleturen i korridoren mellom kontoret hans og kaffemaskina i Stamhusets 4. etasje. Eller han inviterer til en dypere samtale på et dertil egnet sted i “huset”, som han kjenner bedre enn de aller fleste. 69-åringen er utrolig kunnskapsrik, noe hans frimureriske CV (se egen sak) gir et klart bilde av. Han har tilegnet seg stor frimurerisk viten siden opptakelse i Olaf Kyrre til den gyldne Kjæde en novemberdag i 1969. Akkurat nå brenner han for arbeidet i Nevnden, som han på muntert vis, men med snev av virkelighet, betrakter som Ordenens vaktbikkje. Selv sier han det slik: - Det burde kanskje stått både et utropstegn og et spørsmålstegn etter Ordenens vaktbikkje. Et utropstegn sett på bakgrunn av at den er bemyndiget til å være et kontrollorgan når det gjelder materiale med frimurerisk innhold som skal stilles til brødrenes rådighet. Dette vil i første rekke være taler, instruksjoner, foredrag og annet som brødre har fremført i forskjellige loger, broderforeninger og i andre fora hvor brødre samles. Det vil også dreie seg om resultater av brødres studier, innsamling av interessant materiale og andre arbeider med frimurerisk innhold som ønskes publisert. Nevnden skal vurdere om dette kan bibringes brødrene gjennom bøker, hefter, publikasjoner av forskjellig slag og på andre media (eksempelvis lydbøker) ved utlån fra 21

5 om Arne Hilmar: Tore Evensen Ordenens Stormester - ”Hedres den som hedres skal”, og det er så absolutt riktig å sette etiketten ”Hedersmann” på Arne Hilmar. Han er omtenksom, lojal, arbeidsom og en mann med et stort intellekt – et intellekt som han bruker på broderlig vis. Kort sagt: En broder å bli glad i. Kjell Kristoffersen Ordenens Overarkitekt - Det var med oppriktig glede jeg bivånet tilbakeleveringen av Hederstegnet til hedersmannen Arne Hilmar! Derfor: en ekstra takk til OSM for hans rakryggede arbeid. Ragnar Tollefsen Stormesterens Prokurator - Meget hyggelig at han fikk tilbake sitt Hederstegn for den innsatsen han har gjort. At han fikk tilbake Hederstegnet er helt i tråd med intensjonen som var grunnlaget for tildelingen. Knut Bjørnsen Teige Ordenens Segelbevarer - Broder Arne Hilmar er en nestor og mentor som jeg setter umåtelig stor pris på. Han er god å ty til hvis det er noe du lurer på og hos ham er det alltid hjelp å få. For meg er han nærmest å betrakte som en institu­ sjon i Orden og sammen med sin Britt bidrar duoen alltid med sitt beste for dem som kommer på deres vei. Lars Cato Bogsti Ordenens Bannerfører - Arne Hilmar har alltid gjort en kjempejobb og han er en betydningsfull person i Ordenen. At han fikk tilbake sitt Hederstegn er bare riktig. Han mottok tegnet for det solide arbeidet han allerede hadde gjort for Ordenen og jeg bifaller til fulle at han fikk sitt Heders­ tegn tilbake, sier Lars Cato Bogsti.

frimurerbladet 4-2013


våre brødre arbeider (taler, utredninger, bøker o.a.) brødrene holder på med! Nevnden er altså ikke bare ”Ordenens vaktbikkje”, forklarer Arne Hilmar Andresen på sin stillfarende måte. Dagens Storintroduktør kan sin historie. Kanskje ikke så rart. Han har i nærmere 30 år i større eller mindre grad vært tilknyttet Logemuseet/Ordensmuseet. Om det har han følgende å si: - Det å ta vare på frimureriets historie er viktig når det gjelder å presentere vårt arbeid for brødrene. Historien er viktig i et samfunn hvor vi skal videreføre tradisjoner og læremåte fra våre forgjengere til dagens og morgendagens brødre. Dette, å være trofaste imot foregående slekter og deres arbeidsform, er noe enhver broder og spesielt de med embedsfunksjoner høytidelig lover. Ut fra historien kan vi forstå dagens situasjon. - Hva så med Heraldikken? - Heraldikkens plass i vår Orden er først og fremst når det gjelder våpenskjold - for

loger og brødre. Vårt frimureri har en gammel tradisjon for å videreføre tidligere tiders bruk av våpen­skjold som identifika­ sjon; en tradisjon som går tilbake til den tid da man i strid bar heldekkende “verneutstyr”, og hvor det var praktisk å kunne identifisere personen bak masken ved å lese skjoldmerket. Vi ser, om vi vandrer forbi et Ordenshus på en høytidsdag eller når det skal være spesielle møter, at det flagges med et flagg med et rødt Ordenskors - et identifikasjonsmerke som går tilbake til Middelalderens ordens­samfunn. Det er denne tradisjon heraldikken skal ta vare på og videreføre. Men til funksjonen som Storintroduktør og Heraldicus Magnus (“Storheraldiker”) hører også å arbeide med innredning av logerom og rituelle tradisjoner - i Ritual- og Utstyrsdirektoriet, sier Andresen, som du finner i Stamhuset sent og tidlig. Arne Hilmar har “tusen frimureriske jern i ilden” og naturligvis(!) fungerer han også i gruppen av Stamhusets faste omvisere.

- Interessen for frimureriet er stor og det kommer stadig flere fra inn- og utland for å ta en nærmere titt på vårt praktfulle Stamhus i Oslo. Det setter vi stor pris på. Dessuten har vi merket at egne brødre oftere besøker loger utenfor landets grenser. På den måten er det mer og mer aktuelt å knytte forbindelser til utenlandske frimurersamfunn. Stadig flere benyttet seg av kontaktflaten som Ordenen har etablert vis a vis utlandet og de frimurer­ samfunn vår Orden har anerkjent og knyttet forbindelse med. Igjen vil dette muliggjøre, for brødrene, å tilegne seg kunnskaper om frimureriet “world wide”. Det kan være om andre systemer og litt andre læremåter, men de har alle den samme basis. Grunnlaget er det frimureriet som oppsto i England på 1600-1700-tallet. Forteller Arne Hilmar Andresen, som bærer Den Norske Frimurerordens Heders­ tegn med stolthet og glede – slik det høver seg for en hedersmann.

Arne Hilmars Frimureriske CV - Opptatt i Olaf Kyrre til den gyldne Kjæde 07. 11. 1969. - Tilknyttet Logemuseet / Ordensmuseet som ”Amanuensis” fra 01. 07. 1980 – og som Museumsbestyrer i perioden 01. 07. 1986 – 31. 12. 2008. - Medlem av Nevnden for frimurerisk forskning fra 1986 (som Museumsbestyrer) og som Ordførende fra 01. 01. 2012. - Ansvarlig for utenrikssaker under Logedirektoriet fra 1989. Utenrikssaker ble skilt ut som eget ”kontor” i 2007. Sjef Utenrikssaker 2007 – 2013. - Tildelt Ordenens Hederstegn 12. 09. 1991 (Avlevert i forbindelse med at han fikk XI grad, slik bestemmelsene var da. Fikk Hederstegnet tilbake 01.10.2013). - Forfremmet til XI grad 18. 11. 2008 – Storintroduktør og leder for heraldik’en fra 01. 01. 2009. Medlem av Ritual- og Utstyrsdirektoriet. - DM i Forskningslogen Niels Treschow 01. 11. 2003 (stiftelsen) – OM i Forsknings­logen 01. 01. 2010 – 31. 12. 2011. - Vik. Taler i St. Andreaslogen Oscar til den flammende Stjerne på 1980/90-tallet. Blant sine egne. Her får Arne Hilmar Andresen tilbakelevert sitt Hederstegn av OSM Tore Evensen. Brødrene ­klapper tilfreds. Foto: Espen Sturlason.

frimurerbladet 4-2013

22


våre brødre

Broder i 100! Av Børje Kajander

S

ammen med tidligere OM i St. Andreaslogen Skansen i Tromsø, Hermod M. Lauritzen, hadde undertegnede gjort avtale med br. Arne Eriksen om å komme på besøk og samtale med han om hans lange liv. Br. Arne fyller 100 år 18.desember 2013! Vår avtale var kl. 12 en onsdag i september. Denne dagen var det 60 år og 6 dager siden br. Arne ble tatt opp som broder lærling i St. Johanneslogen Stella Polaris i Tromsø. Datoen for han opptak er altså 14.september i 1953. I døren ble vi ønsket velkommen av en stiling og meget korrekt antrukket herre iført dress, skjorte og slips. Vi ble invitert inn i hans leilighet i Elisabeth-hjemmet, hvor han har bodd siden han ble enkemann for 16 år siden. Br. Arne har bodd i Tromsø hele sitt lange liv, og har bl.a. 30 år som ligningssjef bak seg. Hvordan var det at du kom med i logen? Der jeg bodde, i Kveldroveien, var det mange som var med i Logen, ja det ble sagt at der var det så mange at det nesten var en egen liten ”broderforening”. To av disse, lensmann Albriktsen og nestpostsjef Følstad, spurte meg om jeg ville bli med, og det tok meg ikke lang tid å svare ”ja” siden jeg kjente dem godt begge to. Dagen jeg ble tatt opp var det godt vær og vi spaserte ned til Logen. Jeg husker nesten hver eneste bit av det som skjedde, og etter en uke sa kona til meg: ”Hva er det du fortsatt går rundt og tenker

på?” Ja, man følte seg ikke særlig stor etter det en hadde vært gjennom. I dag ligger Logebygget opp på Tromsøya. Hvor var Logen den gang du ble tatt opp? Den lå midt i sentrum. Logen leide de øverste etasjene i Tromsø Sparebank sitt bygg i Storgata. Vi kalte logen for ”4. etasje”, eller ”på loftet”. Derfor sa vi: ”vi sees i 4. etasje”, når vi skulle på logemøte, eller ”det er lenge siden jeg har sett deg i 4. etasje”, hvilket betydde at det er lenge siden du har vært i logen. At den lå så sentralt gjorde at den ble mye besøkt og at vi hadde formiddagskaffe hver ukedag kl. 12.00 utenom helgene og det var alltid fullt av brødre. Vi serverte kaffe, men besøkende måtte ha med seg ”te-kake”. Er det noe spesielt du husker fra denne første tiden? Ikke noe spesielt utover at de eldre brødre var mer eksempler for oss yngre, enn det ser ut til at de er i dag. Og, - vi hadde veldig respekt for dem! Ja, også første julemøte jeg var med på. Da ble det servert rakørret til forrett, ryper til hovedrett, pluss dessert!

Hvilke oppgaver har du hatt? Jeg har vært sekretær og FBB i Johannes og så var jeg i mange år leder av økonomistyret i logen. Jeg var også aktivt med da vi på 1970-­tallet arbeidet for å utvide til 4/5 grad. (åpnet 1977). Det ble gitt mye penger fra brødrene, og vi lagde en egen intern ”avis” hvor brødre kunne annonsere. Br. Arnulf Eilertsen (han er rene kunstneren) laget layout og illustrerte alle annonsene. Vi fikk inn så mye penger at tilskuddet på 20.000 kr, som vi hadde fått fra Ordenen, ble stående urørt. Vi ba om at det i stedet kunne overføres til Harstad, som var i gang med sitt logebygg. Hvordan var det med gradspassering den gang? Etter III grad fikk jeg alle mine grader i Trondheim. Andreasgradene fikk vi slik at 4/5 fikk vi den ene dagen og VI den neste. Vi reiste med hurtigruta fra Tromsø til Trondheim og hjem igjen. Det var ganske dyrt, og de fleste ”vanlige arbeidsfolk” hadde ikke råd til dette. Det kunne jo ikke forsvares å ta så mye fra familiens økonomi. Vi som kunne, kombinerte det med turer i arbeidssammenheng, ellers lot det seg ikke gjøre. Jeg husker engang vi var 6-7 stykker som skulle til Trondheim. Hurtigruten Harald Jarl var ny den gang. ( Ny i 1960 og tilhørte Nordenfjeldske Dampskibsselskab). Vi kom til Rørvik og der surret de fast biler på dekket og fjernet ellers alt løst. Det ble meldt at det var ”full storm over Folda” og passasjerene måtte holde seg i lugarene. De som ville fikk tilbud om å gå i land, få dekket overnatting og så ta hurtigruta videre dagen etter på. Det var bare en som gikk i land, de andre av oss forsatte.

Garanterte Gullsmedprodukter Vi leverer mansjettknapper, enkle eller doble, brystknapper, båndklemmer, jakkemerker utført i 925 S med emalje og 24 karat forgylling. Alle grader. Ta kontakt for ytterligere informasjon.

Gi en gave som gir varig glede!

Opro Produkter Storgaten 22, 0184 Oslo Tlf: 22 17 50 50 Mail: opro@opro.no

www.opro.no 23

frimurerbladet 4-2013


våre brødre Vanligvis ankom hurtigruta Trondheim kl. 04 på natta, denne gangen kom den ikke frem før kl. 11 på formiddagen! Så den var bra forsinket pga uværet. Da vi skulle bygge ut til 4/5 grad trengte vi både arkitekt Gunnar Haugen og byggmes­ ter Iversen. Problemet var at de hadde bare III grad. Så da måtte vi få dem av gårde til Trondheim i en fart! Trives du i logen? Ja, det har jeg alltid gjort. Jeg var speider før jeg ble frimurer og har vært speider hele mitt liv. (Det er forresten speidermøte i kveld som jeg skal på). Jeg følte raskt at speiderbevegelsen og frimureriet var nokså analoge bevegelser og hadde de samme idealene. Og det trivdes jeg godt med. Det var noen år da kona mi var syk som jeg ikke kunne gå i logen, men nå prøver jeg å gå noen ganger i løpet av året. Det er forresten utenkelig at jeg skulle melde meg ut selv om det blir liten møte­ frekvens. Ligningssjef og frimurer, hvordan var det? Det gikk veldig greit. Jeg hadde aldri, jeg mener aldri, vanskeligheter i denne sammen­

heng. Jeg opplevde aldri at en frimurerbroder kommenterte min jobb mens vi var i logen og aldri at noen på jobben kommenterte at jeg var frimurere og stilte spørsmål med det. Broder Arne, du går i ditt 100 år – hvordan får du dagene til å gå? Ikke noe problem. Jeg går på speidermøter hos ”Gilde-­ speiderne” og på logemøter. Så har jeg mange naboer her på Elisabeth-senteret som inviterer på kaffe og som jeg inviterer på kaffe. Dessuten er jeg medlem av ”Det runde bord”. Så jeg har mye sosial kontakt, men jeg tror nok logen kunne være flinkere til å besøke brødre som sitter mye alene. Medlem av ”Det runde bord”, hva mener du? Det er en samling av eldre herrer her i Tromsø. Laveste alder er 65 år. Du kan bare bli medlem dersom du er invitert. Vi er ca. 30 personer og av disse møter 12-15 stykker tre ganger i uken på SAS Hotellet til kaffe og drøfting av aktuelle saker i tiden. Eneste regel som gjelder i dette selskapet er at vi skal ha fordragelighet rundt bordet. Vi leier et rom og her står et rundt bord. Det er rundt for da er alle likeverdige og alle snakker med hverandre. Er bordet firkantig

setter de seg med interessefelleskap seg sammen – og det utgjør en vesentlig forskjell. Min frimurerbroder Martin Buvik (91), tidligere fylkesmann i Troms, og jeg pleier å ta taxi sammen. På tilbake turen er vi innom butikken og handler det vi trenger. Hva skal til for å bedre oppmøtet på logemøtene? Først og fremst må man snakke med sine brødre og si at ”skal vi gå i logen i kveld” Og så må man prøve å ”hanke inn” de brødre som ikke går så ofte. Frimurerbladet tror dette er gode råd som tydeligvis har fungert tidligere. Vi takker broder Arne Eriksen for en særdeles ­interessant samtale og gratulerer broderligst og hjerteligst med 100- årsdagen!

DU KAN FREMDELES KNYTTE FORVENTNINGER TIL OSS. Vi har fusjonert og kan yte mer. Vi har alltid hatt de samme verdiene: personlig kontakt og verdighet. Forskjellen er at vi nå har flere kollegaer og større ressurser å trekke veksler på. Det betyr at familier i sorg kan knytte enda større forventninger til oss.

BEGRAVELSESBYRÅ

Wang Nordstrand: Wang Majorstuen: Olav Werner Grünerløkka: Olav Werner Stabekk: Wang Hasle:

Tlf 23 16 83 30 Tlf 23 19 61 50 Tlf 22 35 40 10 Tlf 67 12 19 89 Tlf 23 16 83 25

www.wangbegravelse.no www.olavwerner.no

frimurerbladet 4-2013

24


våre brødre For akkurat som i logebygget er Christian Lindman ofte midtpunktet. Mye fordi pensjonisten har så mye å fortelle. Født under første verdenskrig, opplevd de tøffe 30-årene og ikke minst andre verdenskrig. Lindman har en livserfaring få andre logebrødre og golfere kan slå i bordet med. Og nyter derfor stor respekt. - Noe av det beste med golf er at jeg får sove så godt etter ei golfrunde, kroppen er passe sliten og det er godt med litt fysisk aktivitet, sjøl i min alder. Jeg spiller golf tre ganger i uken hele sommeren. Fra 1. oktober til 1. mai går jeg i logen to-tre ganger i uken. Dermed holder jeg meg sprek, og livet hadde vært en total tomhet uten logen og golf, sier enkemann Lindman mellom slagene. Christian Lindman er en kjent personlig­ het i logearbeidet. 97-åringen har lang fartstid og er inne i sitt 59 år i logen. Golf og logen kan sammenlignes. Det er avkobling fra en stresset hverdag, sier Lindman, som kjører selv til og fra golfbanen i egen bil. Hvorfor begynte du med golf ? En venn av meg, han er død nå, sa vi måtte finne på noe og da startet vi gamlingene på golfkurs i Moelv. Og jeg ble hekta på sporten, selv om jeg nærmet meg 90 år. Her traff jeg nye og gamle venner, ett og annet kjent ansikt og mange fra Østregate. Så dette var ypperlig,

Logen og golf holder meg sprek Christian Lindman: 97 år og ivrig logegolfer

Av Morten Stenberg

A

tlungstad: Christian Wilhelm Lindman bøyer seg ned og plasserer ballen på en pegg. Retter seg opp i ryggen, ser seg rundt, tar en prøvesving og sender den hvite golfballen snorrett 150 meter fremover. Sekunder senere ligger ballen perfekt på green. Han smiler lurt og varmt, og rusler sammen med logebrødrene videre. Som om dette var den enkleste sak i verden. Han kunne vært far og bestefar til alle ute på banen denne flotte høstdagen, hvor nærmere 30 logebrødre møttes til golf på vakre Atlungstad. Christian Lindman er et like sikkert vårtegn på golfbanen som hestehoven i veikanten. I høst fylte han 97 år, men alder er ingen hindring for den pensjonerte Hamar-arkitekten. Nå er livet golf, logen og mye hagearbeid.

smiler Lindman, som nyter kaffen på terrassen mens han speider etter Skibladner, som ofte seiler forbi golfbanen ved Mjøsas bredd. Lindman blir ivrig når praten dreier seg om livet. Han synes mange har det alt for lett i dag, og skriker og skråler over elendigheta. Sjøl har han slettes ikke behov for verken sykehjemsplass eller andre ting. Arkitekten bor midt i Hamar i sitt gamle hus med åtte mål stor tomt. Jeg holder på i hagen hele dagen. Der er det nok å gjøre, sier Lindman, som har både barn, barnebarn og oldebarn som han spiller golf med. Det går mot jul, mørkere tider og golfbanene stenges. Det blir glattere og kaldere ute og Christian Lindman trives bedre inne. Men heldigvis har jeg logen sier han. Fredagskveldene er nemlig hellige om høsten og vinteren. Da må jeg i logen, sier sprekingen, og avslutter golfrunden med en langputt midt i hullet, til applaus og latter fra de tre andre logebrødrene som går i sammen med ham, som er Norges eldste og ivrigste logegolfer. Nå er golfkøllene satt bort for vinteren, men 97 år gamle Christian Lindman holder svingen ved like med å måke snø. Mye snø.

Christian Lindman i midten har Jan Teksum og Tommy Østlund ved sin side. Foto: Lars-Erik Nordrum.

25

frimurerbladet 4-2013


våre brødre

En ”arbeid­ som ­broder” får ­Stor­mesters ­Fortjenstmedalje Av Arvid Øvergård

M

andag 14 oktober overrakte Ordenens Stormester sin fortjenstmedalje til Erik Solvang, en broder i Johanneslogen Stella Polaris i Tromsø, som virkelig har fortjent tittelen ”arbeidsom!” Tildelingen fant sted i møte i I-grad og ble overvært av et 70-talls brødre. Broder Erik har nærmest vært en ”institu­ sjon” i Tromsølogene siden han ble antatt til frimurer i januar 1990. Han ventet bare til han hadde uttjent sin tid som vanlig broder, før han gikk inn i embedsverket i 1993. Og der har han vært siden – og er der fortsatt i dag! Men det er ikke bare som embedsmann Erik har utmerket seg. Som utdannet bygningsmann har han drevet sin egen

Ordenens Stormester, Tore Evensen, sammen med fortjenstmedalje-mottaker Erik Solvang.

byggmesterforretning og vært faglærer for byggfag ved en videregående skole. Han var derfor en selvskreven ”høvedsmann” ved de mange byggeprosjektene som har vært gjennomført på Ordenshuset i Tromsø. Storvokst og med et håndtrykk som gav et umiddelbart inntrykk av kraft, skjønte man fort at denne karen ”skubber du deg ikke på.” Erik har også en myk side og som leder for omsorgskomiteen har han spilt en sentral rolle utenfor logearbeidet, enten det gjaldt sykdom, dødsfall eller feiringer av høytids-

dager. Han deltar fortsatt aktivt i Frimurerkoret, hvor hans basstemme sørger for å gi koret den nødvendige tyngde. Hans innsats på disse feltene hadde sikkert vært enklere å forstå dersom han hadde bodd i nærheten av Ordenshuset, men slik er det ikke. Erik må kjøre 40 km for å komme til Ordenshuset og siden har bor ”på yttersida” kan veien til sine tider være farefull. Brødrene i Tromsølogene gratulerer Erik med utmerkelsen og takker for vinkelrett arbeid gjennom mange år.

15 fadderbarn Sirius i moss

O

nsdag 10. april var en spesiell dag for Einar Kiserud. Han hadde lenge hatt planer om å samle alle ”fadderbarna” sine, og denne onsdagen passet det for hele 15 stykker. Det startet med kake og kaffe i Johannesstuen. Etter møtet samlet vi oss til fotografering i logesalen. Ved taffelet ble Einar og fadderbarna hans ropt inn samlet, og plassert ved eget bord. Etter den rituelle delen av taffelet tok Einar ordet. Han takket fadderbarna sine og uttrykte stor glede over at så mange er aktive i ulike funksjoner i Logen. Han beskrev den viktige rollen faddere har, og poengterte spesielt viktigheten av at ektefelle/samboer blir involvert tidlig i prosessen. Taffelet ble avsluttet med Einars hjemmelagede jordbærkrem. Vi takker Einar for en særdeles hyggelig aften!

frimurerbladet 4-2013

Einar Kiserud i midten av første rekke, flankert av 15 av sine fadderbarn: Kittilsen, Fledsberg, Flesjø, Aastorp, Nord x 2, Sæby, Johnsen, Lindstad, Lundem, Helgedagsrud, Flåskjær, Opstad, Kristiansen, Espenes, Berggren. 26


Nyhet! Dimbar klar Classic

Mellotone 2400K

Mellotone 2400K

DIMBAR

LED CLASSIC

erstatter tradisjonelle lyspærer • Reduser strømforbruket opptil 80% • Behold den gode lyskvaliteten

• Ny LED teknologi - klassisk størrelse og design • Mellotone 2400K gir svært varmt og behagelig lys • Lang levetid 25 000 timer - hele 90% restlys

Se forhandleroversikt på www.nortronic.no

firmapost@nortronic.no • www.nortronic.biz


våre loger

St. Clemens 15. høytidsdag 3.10-2013 Av Yngve Hanisch

E

n høytidsdag er høytid, smil, fest og glede. Vår loges høytidsdag er vår “fødselsdag”, ikke bare bærer den preg av høytid, men er også en merkedag for vår stiftelse som minner oss om vår tilblivelse, vår historie, hva som har vært og forventningen om hva vi håper og tror skal bli. Vår OM gjennomgikk på sedvanlig vis vår historie og kunne på trygg grunn oppsum­ mere St. Clemens historie som en vel fungerende loge med ivrige og engasjerte brødre. Disse arbeider hver på sin måte og med hjelp av det frimureriet tilbyr, mot en åndelig foredling, i mot et livssyn og en erkjennelse som vil kunne bringe den enkelte broder ro og balanse i sinnet. Gledelig var det også å få besøk av Stormesterens Prokurator, Ragnar Tollefsen,

tidligere SMP, Halfdan Wiberg, samt ordenens seglbevarer, Knut Teige, i tillegg til den lange rekken av Ordførende mestre og deres representanter. Alle hver på sitt vis kilder til godt broderskap, innsikt og forståelse av det vesentlige, som skal til for å skape godt liv og en levende loge til beste for alle. Slik Stormesterens Prokurator, Ragnar Tollefsen, uttrykte i sin tale med sine gode tanker om alle dem som med glede og entusiasme har ønsket å skape et sted for søkende menn, for å skape et fundament for dem som leter etter livets verdier. Om de første brødre som startet en verdibank med opplæring i dannelse for menn. For å hjelpe oss til å forbedre oss selv, til glede og berikelse for våre medmennesker. At om vi kan gjøre en innsats for våre medmennesker, for de vi er glade i, mennesker i vår nærhet, de vi føler omsorg for, så er vi godt på vei mot vårt mål. Vår ”musikalske grunnvoll”, Nils Arne Christensen, Jon Steinar Kristensen og Hjørleifur Valsson, kantor, sanger og fiolinist, laget enda en gang vakre og talende uttrykk i ord og toner, som løftet møtet inn i en stemning som ga oss den fred og glede som vi ønsker, og som vi så ofte vandrer hjem i, etter et godt møte.

2014 blir stort ­jubileumsår for Bodø-logene 2014 blir et stort jubileumsår for Bodø-­ logene. Allerede i januar feirer St. Johannes­ logen Midnatsol 90 års jubileum, og i september blir dens yngste ”datter”, Salten, 10 år. Bodø Fiduciaforening blir 40 år i november. Dertil skal man merke seg at frimureriet i Nordland er 115 år i 2014, selv om det ikke er et tall som nødvendigvis skal regnes som jubileum. Det samme gjelder for Bodø Frimurersangforening, som blir 45 år.

Besøk St. Andreas­logen! Av arne lie

F

or kort tid siden besøkte jeg min St. Andreasloge i egenskap av fadder i IV.- V. grad. Jeg skal selvsagt ikke gå inn på gradens innhold, men både for meg og mitt fadderbarn ble dette en kjempeopplevelse. Pedagogikken i denne grad er dramatisk og alle som har vært gjennom dette får kunnskap som man bærer med seg resten av livet – og får sin anvendelse i hverdagen - slik som meningen er med hele frimureriet. For min egen del ble jeg imponert over embedsverkets presisjon og fremføring, alt ble utført nøyaktig og synkront med en rekke embedsmenn som aktører. Denne kvelden var det bare en recipiend, vanligvis er det tre. Vi fikk derfor oppleve hele sekvensen uten avbrudd og forståelsen av gradens retning og budskap ble tydeligere. For meg ble denne graden handlingsmettet og lærerik på en ny måte. Møtet ble også et sammentreff med gode venner fra tidligere, og i seg selv er det et tillegg som styrker broderbegrepet. Jeg takker på vegne av mitt fadderbarn og meg selv embedsverket og alle brødrene som var til stede for en uforglemmelig opplevelse – og for den varme og broderlighet vi fikk oppleve.

Dagens recipiend Gorm Erik Strand ble godt mottatt av alle, her sammen med ( fra venstre) Peter Nissen 2. fadder, tidligere SMP Halfdan Wiberg, Gorm Erik Strand, OM Jan Warnken, SMP Ragnar Tollefsen, OSB Knut Teige og Morten Edvinsen som 1. fadder. Foto: Gisle Gulbrandsen.

frimurerbladet 4-2013

28


våre loger

Omsider i gang i Bodø –

O.S.M. la ned ­grunnstenen til nytt og etterlengtet ­logetilbygg Av Kjell Krey Dagsloth

T

irsdag 22. oktober 2013 vil bli stående som en merkedag i Bodø frimurer­ logers historie. Ordenens Stormester Tore Evensen foretok da den høytidelige nedleggelse av grunnstenen til den tredje utvidelsen av den store logebygningen i Rensåsgt. 28. Den opprinnelige logebygning ble reist i regi av St. Johanneslogen Midnatsol og innviet i 1930. I 1970/71 ble den utvidet med lokaler for St. Andreaslogen Hålogaland. Og i januar 1999 var det innvielse av den andre store utvidelsen, da bygningen fikk tilbake sitt arkitektonisk helhetlige preg og Bodø Stewardsloge kunne ta i bruk sine nye flotte lokaler. Den første grunnstensnedleggelse i Rensåsgt. 28 ble foretatt den 9. april i 1929 av ordførende i datidens byggekomite, berg­ mester br. Wilhelm Rasmussen.

Ordenens Stormester Tore Evensen (i blå jakke til v.) foretok nedleggelse av grunnstenen til den nye logeutvidelse i Bodø, - godt assistert av br. Sture Brandt Rasmussen, - barnebarn av Wilhelm Rasmussen som nedla den første grunnsten i Rensåsgt. 29 så tidlig som i 1929.

At grunnstenen nå kunne legges ned på St. Andreaslogen Hålogalands høytidsdag, passet derfor godt inn i det historiske bildet, og historisk var det også at W. Rasmussens barnebarn, Sture Brandt Rasmussen, var den som nå fikk assistere O.S.M. i denne høy­tidelige handling. Sture er Ordførende Mester i Midnatsols ”datterloge” St. Johanneslogen Polarcirkelen i Mo i Rana. Hans bestefar Wilhelm var bl.a. den første

Ordførende broder i St. Andreas Broder­ forening i Bodø fra starten i 1939.

Endelig i gang Formann i dagens byggekomite er Georg Rasmussen, Tidligere Ordførende Mester i Bodø Stewardsloge, som har ledet planleggingen frem til byggestart i disse dager, og som vil lede byggekomiteen frem til ferdigstillelse en gang før eller etter neste årsskifte. For Georg og hans medhjelpere har prosjektering og planlegging fortonet seg som noe av en ”ørkenvandring”med kvalitetssikring, omreguleringer, forhandlinger, krav og endringer, og det har gått flere år siden den første søknad ble levert til Bodø kommune. Bl.a. er det stillet som en betingelse at logen påtar seg opparbeidelse etter kommunens spesifikasjoner av fortauene langs begge sider av kvartalets fulle lengde, noe som betyr en stor merkostnad for logen. Men nå er selve byggefasen endelig innledet, og brødrene kan se frem imot et nybygg med god plass for spisesaler, anretninger og en rekke andre fasciliteter, bl.a. kontorer, garderober osv.

Beregnet dugnadsinnsats Grunnstenen til St.Johanneslogen Midnatsols opprinnelige logebygning i Bodø ble nedlagt den 9. april 1929 av ordførende i logens byggekomite, bergmester Wilhelm Rasmussen (nr. 2 fra h.) Hans barnebarn Sture Rasmussen, nåværende Ordførende Mester i St. Johanneslogen Polarcirkelen i Mo i Rana, fikk 22. oktober 2013 være med å legge ned grunnstenen til det nye tilbygget. Lengst til høyre i bildet står Midnatsols Ordførende Mester 1927-31, tannlege Statius Theodor Matheson, som holdt tale ved nedleggelsen. 29

I finansieringsplanen vil inngå en betydelig dugnadsinnsats fra brødrenes side, slik det også var tilfelle ved de tidligere utbygginger. Bodø-brødrene er glad i sin loge, og vil denne gangen som tidligere se på dugnadsinnsatsen frimurerbladet 4-2013


våre loger vi spaden i jorda. Vi bygger et hus på ca. 153 kvm grunnflate, med tunnell mellom eksisterende og nytt bygg. Hele prosjektet er kalkulert til 4,2 millioner kroner og finansier­ ingen var klar i god tid før byggestart. Utover sommeren har så byggearbeidet pågått i samvirke mellom «profesjonelle aktører» og en betydelig dugnadsinnsats blant brødrene. Vårt første delmål er tett hus før vinteren setter inn. Vårt neste delmål er ferdig III. grads sal høsten 2014. Onsdag den 5. september var vi kommet så langt at grunnsten kunne legges ned. Br. Thorstein Karstensen hadde sikret seg en sten fra Jerusalem, fra stenbruddet der en mener stein til Salomos tempel ble tatt ut for snart 3000 år siden. Denne ble lagt ned av br. Gunnar Grønbech i egenskap av byggeleder, sammen med ordførende mester, Nils Erik Østerud. En fin og høytidelig stund som ble avsluttet med broderkjede rundt grunnstenen og avslutningsbønn.

Omtrent slik vil nybygget på østsiden av den nåværende logebygning fortone seg når det står ferdig reist en gang til neste år.

som arbeid for felles verdier. ”Brødrene slutter opp om innsatsen for en lenge etterlengtet oppgradering av våre arbeidsmuligheter. Økonomien i prosjektet er solid, og vi skal komme godt i havn med dette”, sier byggekomiteens leder Georg Rasmussen.

Logeutvidelse i Mosjøen

Nærmere 800 medlemmer

Av Nils Erik Østerud

Bodø Frimurerloger, som består av fem logeenheter, har i pr. dag nesten 800 medlemmer, og gjennomfører ca. 100 logemøter pr. år. I den daglige virksomheten har spisesaler og salong en tilstrekkelig kapasi­ tet, men på de ”store logedager”, som det er en del av i Bodø, blir det for trangt. Bl.a. holder de to Johanneslogene og Stewardslogen hver sine juleloger, - tre i alt. Tross denne delingen er det mange brødre som ikke får sitte til taffel etter julemøtene. Det samme gjelder ved andre store begivenheter. Utvidelsen av logebygningen vil omfatte et tilbygg mot øst, som skal romme en ny spisesal med plass for 200. Logens faste serveringspersonale vil kunne glede seg over en helt ny anretning i tilknytning til spisesalen. Salen kan deles i to. Underetasjen vil romme høyst nødvendig plass for kontorer, styrerom, bibliotek, lesesal, lager, garderober etc. Prosjektet vil totalt omfatte 528 m2, og har en kostnadsramme på ca. 13 mill. kroner. Tilbygget er frittstående ved siden av den eksisterende logebygning, og disse kjedes sammen med en passasje. I den gamle bygningen skal nåværende spisesal omgjøres til salong, slik at kapasite­ ten her blir fordoblet.

E

tter at loge nr. 142, St. Michael til den gyldne Stjerne i Mosjøen, i 2006 flyttet inn i nyrestaurert hus, meldte tanken om utvidelse seg ganske snart. Rigging av arbeidsrommet sliter på både rommet, utstyret og brødrene. Og logen hadde plass til utvidelse på egen tomt. Br. Thorstein Karstensen, som da var Ordførende Mester i St. Johanneslogen, lanserte tanken om et frittstående bygg som kunne romme III. grads sal og kapitelsal, og brødrene samlet seg om ideen. Frem til våren 2013 pågikk så planlegging og forberedelse av utvidelsen, og 1. mai satte

”Vi er nå endelig i havn med et prosjekteringsarbeid hvor hindringene har vært mange. Nå er vi omsider kommet over i byggefasen, og vi gleder oss til at nybygget står ferdig reist om ca. ett år”, sier Georg Rasmussen, leder av Bodø-logenes byggekomite. Grunnsteinen stammer fra steinbruddet der stein til Salomos tempel ble tatt ut for snart 3000 år siden.

frimurerbladet 4-2013

30


våre loger

Høytidsdag med grunnstensnedleggelse og O.M.-møte Av Kjell Krey Dagsloth

S

t. Andreaslogen Hålogaland i Bodø feiret sin 58. Høytidsdag tirsdag 22. oktober, hvilket skjedde i nærvær av Ordenens Stormester Tore Evensen med følge, samt bl.a. Tromsøs Provincialmester Per Trygve Kongsnes og hans Deputerte PM Børje Kajander og de Ordførende Mestre fra samtlige loger i Tromsø Provins. I tilknytning til denne spesielle Høytids­ dagen hadde Provincialmester Kongsnes kallet sammen til Ordførende Mester-møte i Bodø. Når disse begivenheter også falt sammen med OSMs nedleggelse av grunnste­ nen til det nye loge-tilbygget, kan det vel godt sies at begivenheten ble trefoldig. OSM Tore Evensen har med dette allerede rukket å besøke Bodø tre ganger siden sin tiltredelse, - og Tromsø Provins hele åtte ganger. For oss brødre i nord oppleves OSMs oppmerksomhet for vår Provins som en inspirasjon og berikelse. St. Andreaslogen Hålogalands OM Martin-Arne Nyheim er også leder av det felles Logestyret i Bodø, og uttrykte i sin

Samtlige Ordførende Mestre i Tromsø Provins var samlet til OM-møte, og kunne delta i både Hålogalands Høytidsmøte og ved grunnstensnedleggelsen samme dag. Midt i bildet foran: Ordenes Stormester Tore Evensen. Lengst til venstre: Provincialmester Per Trygve Kongsnes.

hilsningstale under høytidstaffelet stor glede over å kunne feire Logens høytidsdag sammen med OSM, samt PM og et så stort antall Ordførende Mestre. ”Vi er jo ikke uvante med besøk i Bodø. Men dette tror jeg er ny rekord”, sa OM. Høytidsmøtet ble i seg selv en stor begivenhet for de nesten 130 brødrene som fikk plass i en tettpakket logesal og i et tilstøtende lokale. Møtet ”med recepsjon og det hele” ble flott gjennomført av et godt øvet embedsverk, og Ceremonimester Per Stentvedt Dahl fikk Stormesters ros for en glimrende innsats.

Ordførende Mester Martin-Arne Nyheim hadde en bokgave til Stormester, ”- en liten takk for den interesse og oppmerksomhet du viser for vår loge og brødrene i Bodø”! 31

OSMs takk til Tidl.Prov.M. Blant gjestene må spesielt nevnes den tidligere Provincialmester Børje Kajander, som er nåværende Deputert PM. Stormester Tore Evensen benyttet anledningen til å uttale takk og anerkjennelse for br. Kajanders store beredvillighet og innsats da han i sin forrige DPM-periode brått måtte overta ledelsen av Provinsen etter PM Arne Eidsmos uventede bortgang i oktober 2011. Br. Kajander er ordinert prest. Og selv om han ikke lenger arbeider som prest, kunne han etter de gjeldende bestemmelser innen Ordenen ikke fortsette å lede Provinsen. Under høytidstaffelet overrakte OSM br. Børje det insignium han skulle hatt da han fratrådte sitt embede som PM i juni i fjor: Tidligere Provincialmesters prydelse. Det var en synlig rørt tidligere PM som takket Stormester for denne oppmerksomhet.

OSM overrakte Provinciallogens tidligere Ordførende Mester, Børje Kajander, Tidligere Provincialmesters prydelse. Det var en synlig rørt tidligere PM som takket OSM for denne oppmerksomhet.

frimurerbladet 4-2013


våre loger

“Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl” Av Freddie Øvergaard Med en levende stjernehimmel som kulisse, innviet Flikke­ brødrene praktbygget i Flekke­ fjord med «Time to say goodbye» framført av Sarah Brightman og Andrea Bocelli. På denne måten innledet Thore Sirnes også sin avgang som Ordførende Mester. Så fulgte «Våren» av Grieg, som en hyldest til påtroppende Karl Johan Sparr som hans etterfølger. 1000-vis av dugnadstimer ligger bak gjenreisningen av

bygget siden brannen den 8. mai i 2010. Sakte, men sikkert har praktbygget reist seg fra asken og Flikke til de tvende Fiorde kan være stolte av sitt ytre byggverk.

Intet uten arbeid - Vi som nå har holdt på i tre år med å bygge opp igjen det som ble ødelagt for tre år siden, kan slutte oss til Vømmøl spele­ mannslags erfaring. Det er en erfaring vi har formulert selv, da vi tok i bruk dette huset for

GALLERI NYHUUS Juleutstilling, 16. nov. – 8. des. Salgsutstilling Åpen fre – søn 12 – 18. Gheorghe Murarasu ikoner Anne Kierulf lino Olav Bjørgum grafikk Trine Støren maleri Borghild Telnes kalligrafi Ida Tveiten lydbilder Geir Olsen – Kongsfoss Glass kunstglass Smykker, tekstiler, adventsstjerner, julepynt mm

Nyhuus Gard, Nyhusvegen 9, 3810 Gvarv, Telemark Tlf. 3595 6154

frimurerbladet 4-2013

Kafé. Gardsutsalg med Norges beste eplemost, saft, gelé, syltetøy, honning mm. Velkommen!

www.gallerinyhuus.no

Hammeren: Ordenens Prokurator Ragnar Tollefsen overrekker hammeren til Karl Johan Sparr som bevis på at han er den nye Ordførende Mester i St. Johanneslogen Flikke til de tvende Fiorde. Alle foto: Freddie Øvergaard.

første gang den 27. August 2005, sa Pål Bjerke i sin tale under taffelet etter at innvielsen var unnagjort. - Han fortsatte slik: - “Nil Sine Labore” valgte vi til devise den gangen. “Intet uten arbeid”. En annen språkdrakt enn Hans Rotmos, og våre omgivelser vil kanskje si; atskillig mer pompøs, men betydningen er den samme: Det er ingen ting som kommer av seg selv. Det handler om arbeid. Ved at arbeidet på huset så langt er vel gjennomført, og verktøyet, i hvert fall for noen dager, er ryddet bort, har vi gjenåpnet oss muligheten for vårt frimureriske arbeid kan gjenopptas. I prosessen med gjenreisningen av logehuset har vi daglig brukt og kjent gleden ved alle de klassiske verktøyene på byggeplassen; passeren, vinkelen, vateret, loddsnora, murskjeen, hammeren. Vi håper at de samme verktøyenes betydning som symboler og sinnbilder på vårt eget indre bygningsarbeid, ved det ytterligere kan klargjøre. Bjerke avsluttet sin tale slik: - Likesom det nye logebygget er reist på grunnmuren til det gamle, slik kan ingen av oss velge noen annen grunnvoll å bygge vårt hus på enn den som er lagt, en gang for alle. Men altså: ”Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl”. 32

Dugnad som nøkkelord Stormesterens Prokurator og Den Norske Store Landsloges Ordførende Mester, Ragnar Tollefsen, var både innvielses- og installasjons-forretter. Han klarte på en fin måte å sammenfatte sine mange budskap slik: La denne loge bli • Et hjem for broderlig sinn. • En skole for edel menneskelig­ het. • Og et sikkert sted for den som søker sannhet. Prokuratoren sparte ikke på superlativene i sin tale til Thore Sirnes. Han sa blant annet: - Ordenen takker deg for drøye åtte års prektig arbeid som Ordførende Mester. Her har du skapt et frimureri, og til tider har det vært svært arbeidskrevende både for deg og dine brødre. Men du har hatt viljen til å skape. Ordet NEI har ikke vært med i betraktningen når noen bremset. Du har vært en eksponent for at noe tar bare noe lenger tid enn først antatt. Tollefsen sa videre: - Vi vet hvilket arbeid en aktiv OM skal og bør ha, og takker deg også i dag for alle de timer ingen ser, som er nedlagt i denne din utvidede periode som OM. Glede, frustrasjoner, broderkjærlighet, hardt arbeid, motgang og seiere, vennlighet og forståelse, gjennomslag for ideer


våre loger og bevis for at det blant dine brødre var menn med en innsats ut over det alminnelige. Ord som dugnad ble på dette sted og i denne loge benyttet mer enn en gang. Brødre i Flikke har blitt eksempel på lagarbeid for å skape det som var alles drøm; et nytt logehus etter katastrofen med brann. Slike perioder i ens liv er utfordrende. De er vanskelige, men givende.

Full støtte - Kjære Thore, Flikkes brødre har sammen med deg fått dette til og resultatet er fantastisk flott. Det har blitt detaljrikt, praktisk og moderne i den stil og ånd man ønsker. Ført tilbake til de opprinnelige detaljer for logerom, enkelt og stilrent, som skaper varme til hver enkelt tilstedeværende broder. Det er skapt en balanse som må styres med kjærlighetens mildhet og rettferdighet. Det bør være spesielt gledelig at du kan gi stafettpinnen videre til en broder som så og si har fått alles støtte. Det er alltid spenning til stede når roret skal delegeres, men her viste brødrene sin fulle støtte i ditt påtenkte valg for fremtiden. Frimureriet har fått gleden av å bringe deg livets visdom, og du har på din måte takket gjennom logearbeidet i alle disse år, sa SMP Ragnar Tollefsen i sin takketale til Thore Sirnes.

- La tale, lys og glede være overskrifter vi skal ta med oss videre, sa Flikke til de tvende Fiordes nyinstallerte Ordførende Mester i sin hilsningstale til Ordenens representanter, til de mange tilreisende gjestene og til Flikkebrødrene. Karl Johan Sparr sa det på sin måte: - Så mange, sterke brødre som det er rundt meg, gjør meg trygg. Og jeg vil gjerne si at den tryggheten jeg har også kommer fra Tale, Lys og Glede. - Tale med bakgrunn i hva min far opplevde etter tre års krigsfangenskap langt øst i Polen. Han hadde lært russisk og ba om at fangene måtte få en human behandling. Talen virket og han kom hjem. - Lys. En vinternatt i Varanger, som nestkommanderende for et infanterikompani ledet jeg 150 menn med våpen og pakning gjennom fokksnø i cirka 3-4 mil. Det var bekmørkt og vi hadde bare kompasset å stole på. Så åpnet himmelen seg og nordlyset

En fri mann Thore B. Sirnes var raus med rosen til sine mange medarbeidere og brødre gjennom årene. Avslutningsvis sa han det slik:

- Til sist vil jeg rette en stor takk til alle embedsmenn og frivillige medhjelpere og brødre i Flikke til de tvende Fiorde for samarbeidet gjennom 7 + 8 år. Også en spesiell takk til dem som var med som grunnleggere både i 1998 og sist i 2005. Jeg ønsker brødrene hell og lykke i det framtidige og krevende arbeid, og i særdeleshet til deg vår nye Ordførende Mester. Jeg skal være veldig tydelig: jeg kommer ikke til å være en syvende far i huset. Det har jeg sagt til deg før, og jeg sier det igjen. Men du skal vite at jeg ønsker denne loge, brødrene og deg alt godt for fremtiden. Takknemlighet er ikke bare den største blant våre dyder. Den er alle dyders mor, heter det. Derfor takker jeg for meg og gleder meg til å nyte mitt otium etter egne lyster og behov. Jeg er nå en fri mann som selv bestemmer tid, sted og avstand. Som det skrives – heller fri enn trell. Lykke til, mine brødre.

HUSET: Slik skjer det nye logehuset i Flekkefjord ut i kveldsola.

Direkte linje - Når dagene blir tunge vil du helt klart ha behov for å drøfte ting. Jeg vil gjøre mitt beste for å være din støttespiller. Derfor minner jeg deg om din direkte og overordnede forbindelse som den Norske Store Landsloge har for din loge. Det er hos Ordførende Mester du skal søke hjelp og støtte. Det er han og ingen annen som er din overordnede leder. Se fram til arbeidet med sann glede, kjære Karl Johan, sa Stormesterens Prokurator Ragnar Tollefsen.

flommet over oss i cirka 10 minutter. Vi var på rett vei, og et slikt lys føler jeg at vi har i dag. I vårt lyse lokale og med brødre jeg skal dele videre med. - Glede. Dugnadsånd med humør. Indre styrke i å dele gleder og sorger, hjelpe hverandre ut fra erfaring og dyktighet. Se at vi lykkes i å komme videre. Jeg føler at vi har lagt grunnlaget for å si at dette er vårt og at det er godt å komme hit og å være sammen. Vi skal dra lasset til beste for logen og ikke minst for det vi selv føler og er. Sang har preget arbeidet vårt og sang er for meg uansett glede. Det trenger inn i vårt innerste og er også det innerste ut igjen, sa Karl Johan Sparr før han avslutningsvis siterte et dikt av Haldis Moren Vesaas.

FINPUSSEN: De siste detaljene må på plass før logen kan innvies. Her er det Oversekretær Kai Petter Bratlie som ser til at alt utstyr er på plass. 33

LYS: Et lys som skal minne deg om Ordenens takknemmelighet for den tiden som nå ligger bak, sa prokuratoren i det han overleverte et brennende lys i en sølvstake og ga det til Thore B. Sirnes.

frimurerbladet 4-2013


på reisefot

Med korsang i vesterled Av Tor Johannessen

Det ble 10 minneverdige dager i den amerikanske midt-vesten for Sarpsborg Frimurer Sangforening fra 21. september til 1. oktober. Mange konserter, minneverdige møter med amerikanske logekollegaer, stolte norskamerikanere og trivelige opplevelser sammen med gode brødre og ledsagere.

B

egynnelsen på eventyret var for et snaut år siden da vår broder Steinar Opstad var på en av sine utallige turer til universitetet i Grand Forks, North Dakota. Han er æresdoktor der. I en samtale med en av de mange med norske aner der borte, kom det fram at St. Nikolas til det gyldne Anker hadde et sangkor av svært god kvalitet. Vi bare måtte komme og synge, var den klare beskjeden han fikk. Det ble starten på en intens trenings­ periode for koret, forsterket med 9 brødre fra St. Magnus i Fredrikstad og to fra Sirius i Moss. Uten dem hadde det ikke blitt noen tur. Møtet med den amerikanske midt-vesten, ble et møte med en flat verden. Vi opplevde naturen som flat da vi busset fra Minneapolis, men på vegene i Nord-Dakota følte mange det som om vi befant oss i en liten båt midt ute på havet. Tankene gikk 150 år tilbake og hvordan de første nordmenn måtte oppleve et slikt landskap, der de slet seg fram over prærien i jakten på det gode liv. Nesten 48 norske mil med buss innen vi var i Grand Forks, tar tid også på amerikanske veger. Det var godt å komme ut av bussen etter 8 timer. Og rett til en varm mottagelse av ordfører og ledelse av kommunen. Dette er Sarpsborgs vennskapsby i USA. Det ble markert med taler og gaveoverrekkelser før det ble servert middag. Vi kvitterte med korsang. Gud signe Norigs land, Maj på Malø og Vänskap/Auld Long Syne ble godt mottatt til tross for et litt vanskelig lokale å synge i og ingen oppvarming av stemmer. Men dirigent Arne Bentel var fornøyd med innsatsen. Etter konserten fikk mange av oss interessante samtaler med amerikanere som stolt kunne fortelle om norske røtter. Lofoten,

frimurerbladet 4-2013

Koret i aksjon i the Masonic Lodge, Grand Forks. (Foto Hans Jacob Bjørnstad).

Vår dyd barmhjertighet får også en helt ny betydning i møte med disse brødrene. Deres sosiale engasjement blir vist med innsamling av mange millioner dollar årlig til drift av i alt 22 sykehus for barn - der de uten kostnader kan bli behandlet for ortopediske defekter, brannskader, ryggskader og skader i ansiktet. Over hele USA, Canada og i Mexico City. Vi ble mildt sag imponert. I motsetning til i Norge er de ikke beskjedne, men forteller mye om sin aktivitet. Og de deltar aktivt i store arrangementer og på typisk amerikansk vis - i store og små parader og opptog. Selve konserten ble minneverdig. Koret var forsterket med Sarpsborgs store entertainer, Kai Robert Johansen, på trompet. Både sammen med koret og i egne solonumre. På programmet sto Ja, vi elsker, Morgensang, My Lord og Beethovens Lovsang. I tillegg trakterte 1. bass-sanger, Svein Tore Johannessen, trekkspill da vi avsluttet med Nidelven. Det lokale koret, Kem Shrine Chanters, hadde sin egen avdeling, og hadde øvd inn Nidelven de også. Avslutningen ble flott og konserten en braksuksess med stående applaus. Nidelven

Bardufoss, Lesjaskog, Setesdal og Sarpsborg var blant de mange ”hjemstedene” de kunne fortelle om. Mange hadde vært i Norge og ble blanke i øynene da de snakket om det. Allerede neste dag, mandag 23. september, ble fylt med høydepunkter. På formiddagen var det sightseeing rundt områdene som ble verst rammet av den store flommen i 1997. Hele området, og det var stort i dette flate landskapet, hadde vært under vann og det var imponerende å se hvordan bykjernen nå var sikret med, etter forholdene, høye diker som skal sikre byen mot de samme ødeleggelsene som i -97. Dagens desiderte høydepunkt ble konserten vi holdt i logelokalet ”The Masonic Center”. Etter en nydelig middag der de serverte fisk med bakt potet. Alt lokalt og kortreist. Det er nærmere 14 000 innsjøer i Minnesota! De fleste med mye fisk. Og området forsyner McDonalds med alle de potetene de trenger i hele USA. Under middagen fikk vi høre litt om Shrine-systemet i det amerikanske frimureriet fra 21. grad. De gikk blant annet kledd i hodeplagget Fez og egyptiske drakter. Dette stammet fra medlemmene som var med å bygge Suez-kanalen på 1800-tallet. 34


på reisefot

To av deltagerne krysser Mississippi til fots! (Foto Tor Johannessen).

Flott flaggparade da vi sang ”Ja, vi elsker” under møtet i Frimurerlogen i Duluth. (Foto Tor Johannessen).

Skiltet på stolen kongen satt i ved besøket hos Sons of Norway. (Foto Tor Johannessen).

har en enorm status blant norsk-amerikanere fikk vi etterhvert erfare. En fantastisk start på turneen. Etter tre dager i Grand Forks fortsatte vi til ett døgn i Bemidji, en liten by midt i Minnesota, videre til Duluth med en overnatting, før vi ankret opp i fire dager i Minneapolis. Undervegs haglet det med høydepunkter. - Vi besøkte The Aerospace Center i Grand Forks, der samtlige flygeledere i Norge blir utdannet. - Og visste du at verdens største samling av norske bygdebøker befinner seg på universitet i denne byen? Samlet inn av norske Arne Brekke. Og at de mer enn gjerne vil ha mange flere. - Vi vasset over verdens tredje største elv, Mississippi. Riktignok der den startet som liten bekk, men likevel. - Vi prøvesatt stolene der vårt kongepar hadde sittet da de besøkte Duluth for to år siden. De befant seg i lokalene til organisa­ sjonen Sons of Norway og stolene er nå deres store stolthet. - Vi holdt en spontankonsert for en kommende brud i en av slusene i Minneapolis, da vi var på elvecruise på Mississippi.

G. Paul Larson, dirigent for Kem Shrine Chanters i Grand Forks-logens karakteristiske hodeplagg. (Foto Hans Jacob Bjørnstad).

Varm velkomst i Duluth. (Foto Tor Johannessen). 35

- I Duluth ble vi staselig mottatt av våre brødre i Mansion Lodge, med flaggparade, flotte uniformer og vi fikk endelig sunget den amerikanske nasjonalsangen vi hadde øvd inn. Dette satte våre verter stor pris på. Som frimurer var det en stor opplevelse å bli invitert til demonstrasjon av ritualer i forbindelse åpning og lukking av et logemøte i Minneapolis. Til tross for sitt system med mange grader, helt ulik møtesal og forskjellige symboler, var det godt å oppleve at det også var mange likheter. Grunnlaget for hele frimurer-iet kom helt tydelig fram og det var krystall-klart at utgangspunktet ligger urokkelig fast. Vi avsluttet vår midt-vesten turne med å delta med fire sanger under åpningen av den 26. Leiv Eriksson Festival. Det foregikk i Mindekirken i Minneapolis. Hele guds­ tjenesten ble forøvrig tatt opp og skulle sendes i lokalradioen i området. Seks planlagte konserter i tillegg til en rekke spontane opptredener rakk vi på disse 10 dagene. 10 dager med strålende vær, store musikalske opplevelser, varme mottagelser, godt vennskap og broderlig samhold. Vi har allerede begynt å snakke om neste tur! frimurerbladet 4-2013


refleksjoner

Det ­skjedde!

Det som er

Det står skrevet! Ikke hvor som helst, men i Den hellige skrift: Det skjedde!

Av Ole Elias Holck

V

i satt noen sammen for å planlegge markering av grunnlovsjubileet i 2014, samtidig med at vi er med og feirer at det i år er 100 år siden Kirsten Flagstads debuterte som operasanger. I nabobygda, Løten, feirer de Edvard Munch 150 år. Så må vi heller ikke glemme Guiseppe Verdi, eller Camilla Collett. Det er 200 år siden de to ble født. Dessuten har vi passet på å markere jubileet for kvinners stemmerett. Da var det at en av deltagerne i planleggingsgruppen sa at vi måtte passe oss. Vi kan da ikke bare drive på slik og se oss bakover. Hva med nåtiden? Hva med det som skjer og er omkring oss av engasjement? Hva med framtiden? Frimurere kan også henfalle til kunsten å se fortiden, studere den og hegne om den. Det er så mangt og mye man kan ta et dypdykk i. Bibliotekene våre er skattkamre av fortid. Språket vårt og de faste ritualer ånder av fortid. Våre høytidsdager, strålende og velkomponerte samlinger, henter trofast fram vår historie. Ikke noe galt sagt om fortiden. Den har alltid gitt grobunn for framtid. Men det kan selvsagt også bli slik at vernetanken og historien kan lukte vel mye av møllkuler. Det er i alle fall en fare for at det som har vært, er det vi interesserer oss mest for. Mer enn det som er og det som skal komme. Kirken står i samme dilemma. Vi har arvet skatter av ånd og kultur. Og så i iver over de verneverdige verdier ender man opp med å tale, skrive og virke som museumsvoktere. Hermed er selvsagt ingen ting negativt sagt om de som vier tid og krefter til museene våre. Poenget er at vi lever ikke av nostalgi. Vi puster ikke fritt og lett i gammel luft. Det som var skal tas med ut i livet, i det som er. Det er alltid livet her og nå det handler om. Ikke om mine fedres handlinger. Tradisjonen er til for å luftes i livets forfriskende og fornyende vinddrag. Slik er det med den forestående julefesten også. Hva er poenget med å feire jul om det skulle handle om bare å repetere gammel historie og verne om forfedrenes tradisjoner? Hva har vi igjen for å synge «Jeg er så glad hver julekveld», hvis det bare dreiet seg om å

Av Anders Kjuus

D

et var med andre ord ikke tvil, det skjedde! Factum est! Det var den gang en god del sentrale personer som ikke var klar over det. Naturlig nok. De trodde de selv sto i sentrum, at det var de som var aktører. At det var de som styrte det hele. Men selv de mektigste mennesker, enten det dreide seg om keisere eller landshøvdinger, måtte finne seg i å stille opp som statister i denne sammenheng. De forsto det neppe selv. Men det var ikke avgjørende. For når Gud selv står frem på arenaen, da er det han som dominerer arenaen.

Dette er jul, for det skjedde! Ja, det skjedde i de dager ... at Gud kom inn i vår verden, av ren og skjær kjærlighet til oss. Bjørn Eidsvåg sier det slik i sin julesang:

Det skjedde! Hva skjedde? Det skjedde at Gud kom til oss. Han skapte en broforbindelse mellom jord og himmel. Mellom Gud selv og oss. Slik som Prøysen synger om det i sin julekveldsvise: Den fyrste gong hu skinte så laga hu ei bru, imilla seg og himmel’n og ei krubbe og ei ku. Gud knyttet på ny båndet mellom Skaperen og det skapte. Han kom til oss, for å være sammen med oss. Dette er jul: Gud ble menneske. Det skjedde! Ordet (Jesus) ble menneske og tok bolig i blant oss. (Joh. 1,14) Dette lille barnet i krybben er Guds JA til mennesket. Til oss. Det skjedde! Og dette er julens sentrum. Dette er det viktigste. Vi kan klare oss uten hyrdene på marken, englesang, eller de tre vise menn. De er viktige rammer om det hele, og slik sett mye mer sentrale enn keiser og landshøvding. Men, det viktigste som skjedde, var at Gud ble menneske. Vi finner ham som barnet i krybben. Liten og sårbar. Men det var slik Gud gikk inn i vår verden, for å være der vi er. frimurerbladet 4-2013

I en natt så klar og kald av en ung og tapper mor, i en krybbe, i en stall fødtes håpet til vår jord. Så umerkelig – så stille, byens gater helt forlatt. Ingen opptog for den lille. Lyset kom en vinternatt. Gjeter satt rundt sin grue, skremtes opp av lys og lyd. Himlen sto i veldig lue, engler sang om fred med fryd. Ikke frykt, vær ikke redde, Gud er kommet til vår jord Nå i natt var det det skjedde. Gå til barnet og hans mor. I det stille, til de små, bringer Jesus håp og fred. Og han kommer, da som nå, fra sin himmel til oss ned. Julenatt med lys og glede minner oss om Gud som kom. Evig er han her til stede. Nå står grav og krybbe tom. Ja, det var akkurat det som skjedde! ... i de dager. 36


refleksjoner har fått vært så mye i logen de siste årene, av praktiske årsaker. «Jeg skulle gjerne ha hatt mer tid til det. Det har vært et sted jeg har lært en god del, også for denne jobben». Statsminister Erna Solberg blir selvsagt også spurt om dette og hun forsvarer stortingspresidentens rett til å være frimurer og sier at det er helt problemfritt. Aftenposten ba meg om å skrive et debattinnlegg om dette. Jeg gjorde oppmerk­ som på at jeg er «avskiltet» som talsperson og at Ordenen er det rette sted å henvende seg. Avisen sa at de var klar over det, men at det var mine kommentarer de var interessert i. Jeg orienterte selvsagt Ordenens ledelse om dette. Det er, stort sett, fornuftig å la slike saker dø ut av seg selv, for det gjør de jo. Innimellom kan det imidlertid være fornuftig å sette tingene litt på plass, slik at ikke uttalelser fra feilinformert hold blir stående uimotsagt. Jeg konferert litt med venner og brødre og fant ut at jeg kunne vurdere å skrive et innspill, hvis avisen fornyet sin forespørsel. Etter avtale med redaktøren av «Frimurerbladet» følger her det jeg sendte til Aftenposten. Her i form av utgavens «Skåblikk»: Jeg ser at Aftenposten hadde et stort oppslag om at Stortingspresidenten er medlem av Den Norske Frimurerorden. Helt fra den gang Norge ble en selvstendig nasjon i 1905 og valgte sin første Stortings­ president, har det vært diskusjon i media om frimureres adgang til verv og funksjoner i Kongeriket. Det har aldri vært påvist at det har medført noen skader, av diskusjonene eller av frimurerisk virksomhet, hverken på samfunnet, menneskene der eller frimureriet selv, på disse 108 årene. Selvfølgelig ikke. Frimureriet er en frivillig virksomhet som inspirerer sine medlemmer til å jobbe med seg selv for å bli en god familiemann, en god venn, kollega og samfunnsborger, på sine egne premisser, men basert på kristen etikk og moral, og med individuell frihet som rød tråd. Den eneste perioden det ikke ble en fri diskusjon om frimureriet, var under siste

vekke barndomsminner til live? Jeg skulle tro at jula da ble like lite engasjerende og like søvndyssende som et frimurermøte av utdaterte ord. Både jul og frimurerorden handler derimot om noe eksistensielt. Eksistensielt i betydningen: det som er. Det som lever og pulserer og berører oss. Historie er vel og bra. Men det det handler om, dypest sett, er livet her og nå. Julen som vi feirer høre egentlig fortiden til, hadde det ikke vært fordi det som var er det som enda er. Det som skjedde, skjer på nytt. Like friskt, nytt og gledelig som når et nyfødt barn legges i våre armer. Gud, han som bærer navnet «jeg er», dveler ikke et sted i fortiden, men står frem for våre øyne når vi synger «Deilig er jorden, prektig er Guds himler». For Guds fremste fortrinn er å være. Med all sin ånd og sannhet bygger han hele tiden på sitt skaperverk, så vi frimurere kan få næring til vår sjel og tanke. Som det heter i en gammel salme av David (nr 121), like aktuell i dag som for noe slikt som 3000 år siden, «Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd». Fordi både Herren, Trefold store byggmester, og vi frimurere lever, virker og er til, feirer vi jul. Ikke av historiske grunner. Men for livets skyld. I takk og glede over det som er.

SKRÅBLIKK

I fokus igjen Av Odd Grann

N

ok en gang har pressen vist interesse for frimureriet, som vanlig med noe skråstilte øyne. Denne gang gjelder det Stortingspresident Olemic Thommesen som får mistankens lys rettet mot seg fordi han er medlem av frimurerlogen på Lillehammer. Han svarer selv veldig greit for seg til Aftenposten, og sier blant annet at han ikke

Eg ser deg bror Eg ser deg bror når lukka speilast i augo dine Når alt lukkast og du er i ett med deg sjølv Når vener smiler og helsar, når kropp og ­sjel spelar på lag Når du kjenner meisterens nærleik Når du står der så trygg og sterk i broderkjeden Då ser og hører eg deg bror, og det eg høyrer likar eg. Eg vil så gjerne sjå deg bror når ulukka treff Når dei du elskar glid ut mellom hendene dine Når du står naken i natta, med hendene knytta til blods Når du søker meisteren, men finn han ikkje Når du søker be, men berre lydløse skrik kjem over leppene dine. Eg vil så gjerne sjå og høyra deg då bror, og vil så gjerne verme deg i favnen min, men armane rekk ikkje fram. Sei ikkje Gud er i mitt hjarte. Sei eg er i Guds hjarte. For berre han har rom for oss alle. Han veit om lukka og ulukka vår før vi rekk nemna ho. Han ser deg når du står der naken i natta, bøygd av sorg og otte. Hans armar rekk fram til deg bror. Han kan gjøyma deg i favnen og varma deg - bror. Nils Erik Østerud Loge nr 142

NYD KØBENHAVN TIL SPECIAL FRIMURER PRIS Enkeltværelse 775 dkk, Dobbeltværelse 995 dkk, Gruppepris; Enkeltværelse 675 dkk Dobbeltværelse 895 dkk incl. vores store skandinaviske morgenbord

BEST WESTERN

Helgolandsgade 4, 1653 København V, Denmark, Tel +45 33 31 69 06 | www.hebron.dk, info@hebron.dk

37

Også møde og konference facilitetter

frimurerbladet 4-2013


refleksjoner verdenskrig, da Nazistene forbød virksomheten. De konfiskerte og delvis alt de fikk tak av Ordenens eiendeler. Diktaturer kan ikke tillate at en organisasjon som arbeider for individets frihet og folks menneskerettigheter, får gi folk inspirasjon til det. Jahn Otto Johansen, som ikke er frimurer, sa ved en tidligere avisdiskusjon om temaet at han var flau over sine kollegers manglende historiekunnskap. Angrepene på frimureriet har hele tiden hatt mistenkeliggjøring og påstander om udemokratiske og hierarkiske systemer som våpen. Uriktige påstander blir ikke mer riktig av å bli gjentatt. De karakteriserer avsender mer enn den angrepne part. Den Norske Frimurerorden forholder seg i alle sammenhenger til norsk lov, med respekt for øvrigheten og hva den bestemmer. Det er symptomatisk at pressen, i mangel av ønskete svar fra frimureriets ledelse, omgår denne og i stedet henvender seg til kilder som har forlatt Ordenen etter å ha sveket sin egne løfter, overfor seg selv, overfor alle andre medlemmer og overfor Ordenen. Hvor er den journalistiske etikk i dette bildet? Kvalitets­ sikres ikke pressen slike saker lenger ? Frimureriet har fra sin begynnelse på slutten av 1600-tallet vært aktivt kjempende mot enhver autoritet som forsøker å kneble folks friheter. Det er klart at det ligger en kime til strid i dette, sett fra dem som ikke aksepterer vanlige demokratiske grunnsetninger. At folk har sine oppfatninger om frimureriet er helt greit, og velkomment. Det bare styrker vårt engasjement. Men mistenkeliggjøring på feilaktig grunnlag er uakseptabelt. Formålet med frimurerisk arbeide er «menneskets foredling», som det så høvisk heter i våre lover. Det betyr først og fremst å lære seg selv å kjenne, og bruke det som grunnlag for å bygge opp sitt eget liv så etisk riktig, som man klarer. Det er måten den enkelte arbeider med dette, som er «hemmelig». At noe holdes hemmelig eller lukket, har utelukkende sammenheng med den opplevelsen som venter i hver grad. Og det kan ikke beskrives, men må oppleves av vedkommende selv. Dette er en form for arbeid, i eget jeg, som krever tid, frihet og ro. Derfor er frimureri et livslangt arbeid. Selv ikke en Stortingspresident tar skade av det, ikke samfunnet heller. Snarere tvert imot. Unge mennesker som lever i dagens oppjagede, kravstore samfunn, vil sannsynligvis ha større utbytte av frimurerisk pedagogikk enn noen generasjoner tidligere. frimurerbladet 4-2013

bedt om unnskyldning til landets 330.000 frimurere for tidligere nedsettende bemerk­ ninger. ”Med beklagelse er jeg blitt gjort oppmerksom på at jeg har påført mange frimurere smerte”, skrev han til den britiske frimurerlederen Robert Morrow. Videre sier han at han ”på ingen måte har hatt til hensikt å starte en offentlig diskusjon om frimureriet eller å stille spørsmålstegn ved ”den gode tro og storsinnethet” til enkelt­ medlemmer i organisasjonen.” Han under­ streker imidlertid at medlemskap hos frimurerne er uforenlig med presteembedet i den anglikanske kirke. Det er fra frimureriets side gjentagne ganger reist spørsmålet om en klargjøring om hvordan den katolske kirke stiller seg til frimureriet og katolikker som er frimurere. Det hevdes at katolikker, som er medlem i Det Svenske System, har tillatelse til å være frimurere. Formelt sett er dette ikke riktig. Misforståelsen skriver seg visstnok fra da tidl. OSM, Bernhard Paus, og daværende biskop av Oslo, John Willem Gran, gjorde et fremstøt overfor den pavelige nuntius i København, uten å lykkes. Med henvisning til Det nordiske system, var målet å søke unntak fra Kirkens forbud for katolikker å være frimurere. Kirkens holdning forblev uendret. Det er fortsatt forbudt for katolikker å være frimurer. På den katolske Kirkes hjemmesider i Norge står følgende å lese om Kirken og frimureriet: «Det hersker muligens en viss forvirring om Kirkens holdning til

Don’t confuse me with facts, - I have already made up my mind Av Berulf Taraldsen

G

år det an å være kristen óg frimurer? Et underlig spørsmål. Det er fra frimureriets side å gjentagne ganger reist spørsmålet om en klargjøring om hvordan den katolske kirke stiller seg til frimureriet og katolikker som er frimurere. Internasjonalt, i det 20. århundre, opplevde Latin-Amerikas katolikker marginalisering og til og med forfølgelser fra frimureriet og bølger av antiklerikalisme, spesielt i Mexico og Uruguay. På Philippinene er frimurere aggressivt negative overfor den katolske kirke og vice versa. Fordi frimureriet på Philippinene er sterkt voksende og bekjemper den katolske kirke, har Kirkens biskoper sagt at ”kristendom og frimureri ikke forenes”. Og Kirkens menn har kirkeloven på sin side. Den anglikanske kirke i Storbritannia har et annet syn enn den romersk katolske kirke. Den anglikanske primas, erkebiskop Rowan Williams av Canterbury, har offisielt

38


Bøker for frimurere egner seg også til lesing for familie og venner, er utmerket faddergave og inspirerende kilde for brødre i talende embeter.

Årsmagasin Logekjeden Består av 36 artikler fra Logekjeden 2012. 130 sider, format 17 x 24 cm med variert stoff, tilrettelagt for frimurere.Utgiver Bergens Provincialloge. Av innhold kan vi nevne: Frimureri og livssyn, Halfdan Wiberg XI · Johanitterordenen, Per Hannevold X · Til Guds ære, Einar Kallevig X · Lotusblomsten, Erik Ansvang VII · Kjærlighet, samspill og visdom, Torvald Sande 0,0 2 kr lse VI · Om tilknytning og dybde, s en d e r fo i fr Tron B. Endresen XI · Hvorfor frimurer? Arvid Vestvik X · Våre logebygg, Halfdan Wiberg XI · Nehemias, Hans Petter Tilliner X · Kjærlighet, Jone Iversen VII · Hvor er din bolig? Jon Maarten Langfeldt VI · Glem deg selv, Asbjørn Thomassen X · Karakterbygging og kriselederskap, Professor Janne Haaland Matlary · Kunsten å vente, Professor Bård Mæland.

bok av halfdan wiberg:

Det indre rom – Frimureriske ettertanker Det indre rom – Frimureriske ettertanker

30 kronikker • forklarer hva frimureriet dypest sett handler om • 130 sider, format 17 x 24 cm, innbundet med stivbind • illustrert av billedkunstner Tor Olav Foss X.

Halfdan Wiberg

Det indre rom Frimureriske ettertanker

Halfdan Wiberg

kr 2 fri for 00,s en d e lse

q Ja takk, jeg ønsker å bestille Årsmagasin 2012 av “Logekjeden” til en pris av kr 200,- fri forsendelse q Ja takk, jeg ønsker å bestille boken “Det indre rom – Frimureriske ettertanker”til en pris av kr 200,- fri forsendelse Navn:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Postnr.:. . . . . . . . .Sted:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-post:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bestillingen sendes til: Logekjeden, c/o Frimurerlogene i Stavanger, Postboks 35, Sentrum, 4001 Stavanger. Bestill på nett: www.nettbutikk.impressmedia.no Bestilling over e-post: tlp@impressmedia.no faks: 947 63 372 / sms: 959 44 018. Vennligst ikke ring.

39

frimurerbladet 4-2013


refleksjoner frimurere. Det er kanskje ikke så rart, for dette er et relativt komplisert spørsmål som det har vært mye spekulasjoner rundt. Her er noen fakta: Den katolske kirkeretten av 1917 stadfestet Kirkens etablerte lovgivning som sa at katolikker som slutter seg til frimurerlosjer eller andre organisasjoner som motarbeider Kirken, pådrar seg kirkestraffen ekskommunikasjon (Canon 2335). Dette er imidlertid en svært alvorlig reaksjon, og gradvis kom man til den konklusjon at frimureri er et så vidt begrep at ikke alle losjer treffes direkte av formuleringen ”motarbeider Kirken”. Kardinal Franjo Seper, prefekt for Troslærekongregasjonen (1968-81), forklarte i 1974 at bare de som slutter seg organisasjoner som direkte motarbeider Kirken, rammes av denne straffen. Dette førte imidlertid til at enkelte frimurere og velvillig innstilte katolikker trakk den feilslutning at Kirken dermed tillot at katolikker ble frimurere. Før han gikk av, sørget derfor kardinal Seper for at Troslærekongregasjonen kom med sin ”klargjøring” av 17. februar 1981, som slo fast at kirkerettens bestemmelser fortsatt stod ved lag, at ekskommunikasjonsstraffen ikke var avskaffet, samt at det ikke var opp til de lokale biskopene å bedømme de enkelte frimurerlosjenes natur.” I vårt nordiske frimurersystem er det en forutsetning å bekjenne seg til den kristne tro. Frimureriet nevner ikke noen bestemt konfesjon eller kirkesamfunn, men kun at man er kristen. I vår tid kan det for en fremmed søkende være litt diffust og uavklart å skulle bekjenne seg til kristendommen. For mange er det å være kristen noe man liksom bare er, siden den alminnelige verden sjelden eller aldri utfordrer oss på det punktet, men det gjør altså frimureriet. Det er trist at Den norske Kirke, det vil si enkelte biskoper og enkelte prester, tar sterk avstand fra frimureriet. Noen mener at prester som er frimurere er i konflikt med ordinasjonsløftet. Det kan man gjerne mene, hvis man ikke kjenner til hva man tar avstand fra. De prester jeg kjenner som er

samvittighetsspørsmål for den enkelte. Jeg finner kombinasjonen katolikk og frimurer noe særdeles spennende, berikende og ikke minst utviklende. En katolsk prest blev en gang spurt om han ville bli frimurer. Han svarte: ”Jeg behøver ikke.” Det betydde ikke at han anså seg bedre enn andre, men at Kirkens symbolikk og ritual har vært modell for det frimureriet vi kjenner! Og la meg avsløre en hemmelighet: Kirken og frimureriet har samme mål, men ikke si det til noen! I mellomtiden må jeg leve med den kanoniske kirkelov: ”A person who joins an association which plots against the Church is to be punished with a just penalty; one who promotes or takes office in such an association is to be punished with an interdict.” Det klinger i øret at ”en rettferdig straff vil ramme den som” trosser disse bud. Katolske biskoper, hvor hen de måtte befinne seg, må også leve med Canon 1374: «…It is not within the competence of local ecclesiastical authorities to give a judgment on the nature of Masonic associations …”; vel vitende om at det nordiske system er et unikt, kristent frimurersystem. Det er intet som tyder på at Den katolske Kirke vil endre sitt syn med det første.

frimurere er nærmest begeistret, og forstår ikke sine kollegers avstandtagen til noe de ikke vet noe om. Det påstås at DNFO er Norges største kristne mannssamfunn. Det er mulig at det er noe i det. Det er imidlertid en vesens forskjell her; Den norske Kirkes representanter er opptatt av at det er hemmeligheter. Den katolske Kirke er opptatt av dem som motarbeider Kirken. Den norske Kirke er en nasjonal kirke. Den katolske Kirke er en global kirke. Den katolske Kirke i Norge teller per i dag rundt 133.525 medlemmer. Innvandrere til Norge utgjør flertallet av medlemsmassen. Et meget lite antall katolikker er medlemmer i lukkede samfunn, så som Den norske Frimurerorden, inklusive noen ytterst få katolske prester. I menigheten jeg tilhører, St. Torfinn menighet i Hamar, med sine ca. 1.700 medlemmer, er vi for tiden 6 katolske frimurere, aktive begge steder. Og vi mottar jevnlig besøk av lutherske frimurere. At Den katolske Kirke er skeptisk til og fraråder katolikker å bli frimurere beror altså på at enkelte loger og ordner, som kaller seg frimurerloger/ordner, er direkte motstandere av Kirken. Eller bedriver en virksomhet som anses uakseptabelt av Kirken. Kirken tar altså et globalt standpunkt. Det er imidlertid lite trolig at Den katolske Kirke i Norge (og Norden) vil iverksette ekskommunikasjon av katolske frimurere, med mindre de handler i mot sine plikter som katolikk og som kristen. Noen katolikker er ”født” katolikker, andre har konvertert. For mitt vedkommende var det frimureriet som blev bestemmende for mitt religiøse liv, og mitt kirkevalg. Frimureriet førte meg til Den katolske Kirke. Da jeg gikk til forberedelse, sa min mentor, dr. theol. pater Brian McNeil, at dersom det oppstår en konflikt mellom kirkens lære og ens egen samvittighet, så skal man alltid følge sin samvittighet. Det gir en katolikk en enorm frihet, men også et enormt ansvar. Ens eget personlige valg, katolikk og/ eller frimurer, blir derfor et stort og viktig

Post scriptum: At Kirken har befattet seg med frimureri tidligere viser en forenklet liste av pavelige dokumenter hvor frimureri er omtalt eller behandlet ( finnes på internett). Det eldste nevnte dokumentet er fra 1738, altså kort tid efter 1717, som regnes som etableringen av den første engelske storloge.

KILDER: 1) Kathpress 4. februar 2003 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe) 4. februar 2003”. 2) Kathpress 22. april 2003 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe) 22. april 2003.” 3) http://www.katolsk.no/artikler/frimurer. htm

ADVOKAT M.N.A.

ROLAND KJELDAHL

4) “New Commentary on the Code of Canon Law”: 2000. Kommentarskrift over de kanoniske lovtekstekster.”

Strafferett - skifterett - arv - testamente - internasjonal kontraktsrett - prosedyre Telefon 24 14 03 00 - Fax 24 14 03 01 - Mobil 913 68 764 Grensen 18, 0159 OSLO - E-post: kjeldahl@prolegal.no

frimurerbladet 4-2013

40


refleksjoner Vi kan kalle dem det moderne frimureriets forløpere eller “røtter”, og mange av dem kan følges mange hundre år bakover i tid, tilbake til høymiddel­alder og tidlig middelalder, ja, noen av dem henter sine impulser helt tilbake i den klassiske og førklassiske tid. Den roten som jeg nå har lyst til å ta frem, går tilbake til tidlig 1100-tall, og er knyttet til den kraftfulle oppblomstring av kirkebyggerier som da fant sted, først og fremst i Vest- og Nord-Europa, men etter hvert også i resten av den da kristne verden. La oss konkret forestille oss hva som skulle til for å bygge en gjennomsnittlig katedral: - først måtte kirkebygget planlegges, - så måtte bakken fundamenteres, - egnet steinmateriale måtte hugges ut av fjellet og fraktes til byggeplassen, - her måtte steinblokkene tilhugges, - mørtel måtte tilberedes, - stillas måtte bygges med trapper og heiseanordninger, - veggene måtte reises, stein på stein, med strebepilarer og søyler, og åpninger for vinduer og dører, - så måtte vinduer og dører lages og settes inn, - til slutt måtte hvelvene slåes og takene tekkes. Det var bruk for en stor mengde fagfolk fra en rekke forskjellige håndverksfag, samt mange ufaglærte håndlangere, kjørekarer, gravere osv.

En av Frimureriets røtter Starten på det frimureriet vi er en del av ble startet for 296 år siden, i London St. Hansdag - altså 24. juni i 1717. Da ble det dannet en ”Grand Lodge of England”, men det var bare fire loger som møtte opp og gjennomførte beslutningen. Av Tryggve Fett III

D

ette ga støtet til en enorm vekst. Mange losjer sluttet seg til, og nye ble opprettet. Frimureriet spredte seg til hele Storbritannia, Frankrike, Tyskland, kom til Danmark-Norge (det vil si Køben­ havn) i 1743, til Christiania i 1749 og hit til Bergen i 1786. Men jeg akter ikke nå å forfølge den linjen. Jeg vil gå i stikk motsatt retning: bakover. For det fantes altså en slags frimureri også før 1717, men da ikke enhetlig og samlet, men tvert om oppdelt i en lang rekke forskjelligartede tradisjoner og retninger, uten innbyrdes sammenheng eller samarbeid.

41

Egentlig vet vi ikke så mye om hvordan hele dette komplekse arbeidet ble organisert, men vi vet at det ble ledet av en overbyggmester – en særdeles høyt ansett mann i sam­funnet – og vi må anta at han under seg hadde mestre, svenner og lærlinger innen alle de nødvendige fag, i tillegg til de ufaglærte. De enkelte fag hadde nok til en viss grad sine laug som faglige og sosiale referanser, men langt viktigere var det tverrfaglige felles­skap rundt byggingen av nettopp denne kirken. Dette fellesskap ble kalt en “byggehytte”, og var altså en organisasjonen, ikke en fysisk hytte, skjønt opp­rinnelig har nok betegnelsen henvist til et bofelles­skap for alle de involverte? For så vidt var jo disse byggehyttene temporære organisasjoner, som forutsetnings­ vis skulle oppløses straks det ikke var mer å gjøre på kirkebygget. Men det tok lang tid, som oftest flere hundre år å bygge en slik kirke. Bygge­hytten fikk således uansett en varighet langt ut over den enkelte håndverkers levetid. Den ble semipermanent. Det interessante i dette for oss frimurere er den kunnskap og erfaring som disse byggehyttene etter hvert opparbeidet seg. Dette var kunnskap som aldri ble skrevet ned, som gikk fra munn til munn, som ble voktet på og hemmeligholdt, så ingen uvedkom­

frimurerbladet 4-2013


refleksjoner mende skulle få del i dem. Overbyggmesteren visste alt, men slapp sine hemmeligheter fortrolig ut til sine medarbeidere – og disse videre nedover i systemet ­– bare i den grad det var nødvendig for arbeidets gang og mottagerne var blitt modne dertil. Slik var det interne opplæringssystemet, utad var det dødsstraff for å røpe noe. Kunnskapen gikk blant annet ut på å vite hvordan strebepilarene skulle konstrueres nedenfra, for at de – en generasjon eller to senere – skulle kunne fylle sin funksjon som støtter for sidetrykket fra taket. Eller hvor mye siging i grunnen man måtte regne med for vekten av hver hovedsøyle i forhold til den tilsvarende sigingen for vekten av ytter­ muren. Eller hvor hver enkelt pilaster i en hovedsøyle skulle plasseres for – i tidens fylde – å kunne bli til en gurtbue eller en gratbue eller en kryssribbe i et hvelv helt der oppe under taket. Eller – som et siste eksempel – vinkelen på slutt­steinen i hvelvet for at den skulle kunne låse det helt der øverst oppe. Som frimurere er vi ikke lenger håndverkere i den forstand, som her er nevnt. Men den kunnskapsbase og det opplæringssystem som de middelalderske byggehyttene forvaltet, er likevel et viktig utgangspunkt – er en “rot” – for frimureriets opplærings­system også i dag. For i overført forstand er også vi håndverkere med hammer og meisel, vinkelhake og passer. Forskjellen er bare at den steinblokken som vi skal tilhugge, er oss selv! Det er den vi skal bearbeide, tukte, foredle, i lodd og vater, dels for at den skal bli til vårt eget lille kirkebygg med fundament, strebepilarer, vegger og hvelv, men også for at den skal passe inn i den store overbyggmesters verdensom­spennende kirke­bygg­ verk. frimurerbladet 4-2013

Tanker omkring ­utvikling

Er det mulig å tenke utvikling av et desentralisert frimureri uten at initiativet blir drept på grunn av lover, regler eller økonomi?

Av Berulf Taraldsen

Å

ret er 1892, rett over nyttår. Vinteren er på sitt mest intense. Det er første gangen brødrene møtes. Matrikkelen har angitt at det finnes flere brødre i regionen, men man visste ikke om hverandre, og ingen våger å spørre. På denne tiden var frimureriet hemmelig. Han som hadde tatt initiativet til dette møtet hadde forberedt seg godt. Han la frem en plan, eller kanskje en tanke, om å etablere et uhøytidelig forum for å kunne treffes. Det gikk jo tross alt med to til tre dager å besøke stamhuset i Christiania. Alle de øvrige fremmøtte nikket samtykkende. De hadde vært gjennom det samme. Hver og en hadde i sine tanker en rekke spørsmål som de kviet for å stille. Forresten, hvem skulle spørsmålene stilles til? Igjen var det tid og avstand til Christiania. De fremmøtte snakket seg begeistret varme eftersom kaffen og tilbehøret bidro til påvirkningen. Flere følte dette som sendt fra himmelen. Begeistringen tiltar og initiativtakeren kan konkludere med at man søker om etablering av en broderforening. Hendelsen er reell, men beskrivelsen er fiktiv, men det kunne ha skjedd på denne måten. I dag teller den foranstå­ ende beskrivelse én Stewardsloge, to Andreasloger, seks Johan­ nesloger, alle med underlagte broderforeninger og grupper. Med digital effekt hopper vi drøyt 110 år frem i tiden. Er holdningen i hodet til den enkelte broder annerledes i dag enn for over 100 år siden? Neppe!

En målrettet ­pilegrimsvandring Halfdan Wiberg

O

lav den helliges sølvskrin, som var laget i kong Magnus tid, ble tidlig et viktig pilegrimsmål i NordEuropa. Det sto på alteret i Olav Kyrres Kristkirke i Trondheim og senere i Nidarosdomen i mange hundre år, inntil det ble ødelagt av danske embetsmenn ved reformasjonen. Sølv og smykker fra skrinet ble ført til Danmark. Hvor Olavs legeme til slutt ble begravd vet vi ikke sikkert, det kan ha vært i eller i nærheten av Domen. Pilegrimsvandringene fra før reformasjonen ble meget senere tatt opp igjen. Nå strømmer søkende mennesker til Nidarosdomen fra store deler av Norden og Europa for øvrig, uavhengig av religiøs bekjennelse. Et annet viktig pilegrimsmål er Santiago de Compostella i Spania, hvor apostelen Jakobs skrin står i

42

krypten. Jeg har vært der noen ganger og har hatt sterke og gode opplevelser, ikke minst i vanskelige tider. Jeg spurte en gang en av munkene om Jakobs legeme virkelig ligger i skrinet i krypten. Svaret var entydig ”Jeg vet ikke, men det er kanskje ikke så viktig, det er troen som gjør verket”. Både Trondheim og Santiago de Compostella er viktige mål for pilegrimer, der søkende vandrere kanskje kan finne svar på noen av sine tyngende livsspørsmål. Også en søkendes frimureriske bane kan kanskje betegnes som en åndelig pilegrimsvandring mot sannhet og lys, der de ti gradspasseringer er stasjoner på veien. Hensikten for den enkeltes vandring i frimureriets irrganger – som i vårt logesystem tar omkring tyve år, er forankret i våre lover, som er offentlig tilgjengelige. Der heter det i avsnittet om frimureriets grunnsetninger at Ordenens mål er menneskets foredling, også formulert i lovene som ”å oppløfte den edleste del av sitt vesen til en nærmere forening med sitt første opphav”. Uttrykt på en annen måte vil dette si å søke av noe av det som i vårt grenseløse forbrukssamfunn kanskje er gått tapt underveis. Dette skulle være avklarende nok for de fleste av oss – også for ikke-frimurere. Slik er det imidlertid ikke, lovenes poetiske og gammelmodige språkdrakt er ikke alltid så avklarende som man kunne ønske.


refleksjoner Det er Ordenes ledelse som har den vanskelige oppgave med å formidle mål og mening, noen ganger kan løsrevne sitater gi gale oppfatninger. Noen ord av den helstøpte og meget alvorlig arbeidende Stormester Syver Hagen kan være et eksempel nettopp på dette. I et intervju i forbindelse med sin innsettelse, sa han blant annet noe i retning av at om man ikke var blitt en bedre ektefelle og en bedre kollega, var frimurerarbeidet forfeilet. Hans utsagn er siden mange ganger sitert som en av frimureriets viktigste mål. Som hans nærmeste medarbeider, vet jeg at han siktet adskillig høyere og viere med sin målsetting, noe han ga sterkt uttrykk for i sine taler og instruksjoner. Det er fristende i den sammenheng å sitere tidligere Provincialmester i Bergen, J. W. Eide, som for mange år siden sa: ”Frimureriet er ingen forbedringsanstalt, men en foredlingsmulighet” Det er ikke lett å finne en annen og dekkende beskrivelse av en målsetting som vår, den svenske munk og pater Wilfred Stinissen skriver i en av sine bøker ”Hvert menneske har en ofte ubevisst lengsel etter å være helstøpt, total, udelt. Hvem vil egenlig leve splittet, kløvet? Den som går ut av sitt eget lille, egosentriske jeg, går inn i sitt sanne jeg der man ikke lenger er fanget innenfor individets snevre grenser. Når dette blir en

eksistensiell virkelighet får mennesket en uendelig frihet”. En annen munk, Christopher Jamison, som er abbed i et Benidiktinerkloster i England, svarer i sin bok ”Klostervisdom for moderne mennesker” slik på spørsmålet om hvorfor han ble munk: ”Jeg vet ikke, for grunnen til at jeg gikk inn i klosteret, er en annen enn den som gjorde at jeg ble værende. Jeg gikk inn i den tro at jeg kunne frelse verden ved å bli munk, jeg ble værende fordi klosteret ble stedet der jeg oppdaget mitt eget behov for frelse.” Et av mine gode tilfluktssteder når jeg står fast er filosofen og psykiateren C. G. Jung som sier : ”Det skulle gjøres klart for mennesket at verdens redning består i å redde hans egen sjel”. Kanskje kan dette være en formulering som harmonerer med målsettingen for vår frimureriske pilegrimsvandring. Med dette for øyet kan vandringen bli mer målbevisst. Frimureriet er noe helt annet enn et hyggelig sosialt møtested, selv om dette også kan være stimulerende for ensomme mennesker. Logen er en felles arbeidsplattform for en virksomhet som krever ro og stillhet like mye som lange taler og kompliserte instruksjoner. Klosterstifteren Benedikt av Nurcia sier det meget enkelt i sin regel nr. 6: ”Til tider må selv god tale forbli usagt – av respekt for stillheten”. Å finne sitt hele menneske i de kaskader av til dels uvesentlig informasjon, overdøvende lyd og skremmende bilder vi overstrømmes med kan være komplisert. Jeg traff for mange år siden en av mine kjære professorer fra studietiden, og spurte om hvorledes det gikk med ham. Svaret var: «jo, takk bra, men det blir alt for liten tid til kontemplasjon.” Den stillhet og mulighet for kontemplasjon vi trenger, kan vi også finne i frimurerlogen om vi er åpne nok for å ta imot den. Stille vann har dyp grunn. 43

TRENGER DU NY LIVKJOLE? ELLER NYTT LOGEANTREKK?

Livkjolen leveres med jakke, benklær og sort vest direkte fra importør

kun kr 2490,-

(+ porto og oppkravsgebyr.)

Gjennom en av Europas ledende produsenter av livkjoler tilbyr vi et kvalitetsprodukt basert på de beste tilgjengelige materialer i 50 % ull og 50 % polyester. Vi leverer størrelsene 46, 48, 50, 52, 54, 56 og 58. Livkjolepakke med jakke, benklær, sort vest, skjorte, hvit sløyfe og hvite bukseseler kun kr 3240,Kort leveringstid med full bytte og returrett.

(+ porto og oppkravsgebyr.)

Bestill på www.livkjole.no • 24 timers ordretelefon: 62 52 86 66 • Faks: 62 52 86 61 • E-post: post@livkjole.no • Post: Livkjole.no, postboks 6, 2301 HAMAR Livkjole.no drives og eies av TLC.© 2008-2013. TLC All rights reserved. TLC, Postboks 6, 2301 HAMAR

frimurerbladet 4-2013


refleksjoner

Human touch Av Arne Lie

T

ittelen på denne artikkelen er hentet fra en vise som rock and roll legenden Bruce Springsteen (The Boss) lanserte for en del år siden. Vi siterer bare tre linjer av lyrikken: ”I just want someone to talk to And a little of that human touch Just a little of that human touch.” Mange kjenner denne visen, kanskje særlig yngre brødre. I vårt frimureri er samtalen et sentralt element. Frimurerbladet ønsker å vise hvordan sosiale nettverk – slik som Frimureriet – utvikler og forsterker vår tankeverden, vårt idetilfang, styrker og påvirker våre emosjonelle evner, og fremmer og utvikler vårt relasjonstilfang. Den menneskelige faktor er den komponent vi bygger på. Når vi møtes håndhilser vi og sier gjerne ”Vel møtt” til hverandre. En vakker skikk. På Eidsvoll dannet Riksforsamlingen i 1814 broderkjede og uttalte unisont: ”Enige og tro til Dovre faller”. Det fortelles at dette ble gjort etter initiativ fra frimurer og kommandør - senere viseadmiral, Jens Schow Fabricius. Han ble også senere medlem av Leoparden. Som frimurere er vi også velkjente med betydningen av broderkjeden og den menneskelige kontakt. I en artikkel i dette nummer av Frimurerbladet skriver lege og frimurer Terje Wiberg følgende: ”Hånden er utviklet til et høyt differensiert gripeinstrument og anvendelig organ. Et annet kjennemerke ved mennesket er hjernens utvikling og størrelse i forhold til kroppen. Den delen av hjernen som styrer hånden utgjør en stor del av hjernen.” Ved de høytidelige løfter vi avgir, legger vi hånden på Bibelen. Slik kan vi fortsette. De fleste kjenner også den vakre teksten til Sondre Bratland og vi siterer et vers: Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand. La dei ljose og venlege tankar fylgje oss inn i draumars land. Lat varmen frå ein som er glad i deg tenne stjerner i myrkaste natt. Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand.

frimurerbladet 4-2013

arbeider kunne innlemmes blant frimurerne og bli opptatt som broder. Vi må erkjenne at frimureriet har endret profil. Men det har også den alminnelige verden med all sin teknikk. I denne sammenheng faller jeg for fristelsen til å sitere Aslak Himle nok en gang: Den grunnleggende antakelsen er at effektiv læring skjer når sansene stimuleres. Omlag 75% av det vi lærer, lærer vi via synet. Min broder, tenk deg inn i Logen og tenk hvor viktige synsinntrykkene er! Uansett hvilken grad du møter, så møter du synsinntrykk – noen skjellsettende og andre uforståelige, næring for ettertanke og læring på et senere tidspunkt. Sanseinntrykkene i Logen har en meget spesiell læringseffekt, delvis fordi de er så overveldende og delvis fordi de kommer så uventet. (Opplevelser som ikke ville ha vært mulig om ritualene ikke hadde vært hemmelige). Sterke og overraskende inntrykk kan brenne seg fast som minner for livet. Slik er det ofte med vårt første møte med Logen. Det glemmer vi sent! Som taler er jeg bevisst at hørselen spiller en mindre (ca 13%) rolle for læring.

En sterk opplevelse hadde jeg i forbindelse med en sang som Ole Paus fremførte i forbindelse med terroren på Utøya. Teksten er slik: Kom hjem, kom hjem, du villfarne barn, Fra din mørklagte vei og fra fristerens garn Du villfarne barn, du villfarne barn, kom hjem, å, kom hjem! Kom hjem, kom hjem, fra løgn og fra last, Fra sorg og fra svik og fra drømmer som brast. Du villfarne barn, du villfarne barn, kom hjem, å, kom hjem! Kom hjem, kom hjem, kom din frelser i favn, Se han lengter så sårt og han hvisker ditt navn Du villfarne barn, du villfarne barn, kom hjem, å, kom hjem! Dette er eksempler på hva som kan påvirke oss i den såkalte ”alminnelige verden”. Hver og en av oss lever både i vår egen verden, og i en verden som vi har felles med seks milliarder andre mennesker. Vi har også en felles plattform som er frimureriet, men det ville være selsomt dersom man dannet seg det inntrykk at alle medlemmer av vår Orden tenkte likt i alle livets forhold; like eiendom­ melig som om alle frimurere hadde samme fingeravtrykk.

The Human touch er overskriften i denne artikkelen. Mange artikler i Frimurerbladet har tangert dette tema i ulike varianter. Vi inviterer brødrene til å komme med innspill som kan hjelpe brødrene til å forstå betydningen av det store ordet: Menneskelighet og hva det innebærer.

Vi kan bli for opptatt av løsen og merkverdige ord og handlinger som vi ikke vet betydningen av. Men sammenlignet med Human Touch er dette av underordnet betydning. Sammenlign dette gjerne med et sitat fra en artikkel ført i pennen av br. Aslak Himle: ”Logen gir oss mulighet til å utvikle fortrolige vennskap. Dersom du er så heldig at du får slike venner gjennom Logen: ta vare på dem. De kommer ikke av seg selv. Men man kan ikke utvikle vennskap på høyeste nivå med alle brødrene. Noen treffer vi for sjelden. Som mennesker makter vi heller ikke å forholde oss til for mange fortrolige venner. For noen er fem-seks nære venner nok. Men vi har en holdning preget av tillit, nestekjær­ lighet og barmhjertighet til alle våre brødre. Det er viktig at vi har nok kvalitetstid sammen. At vi tar oss tid til å bli bedre kjent med hverandre og til å snakke om de nære ting som har med livet å gjøre, både i og utenfor Logen. ” I vår matrikkel for 2013 er et medlem oppført med tittelen ”arbeider”. I dag er det kanskje ikke mange som har den ærestittelen og går vi tilbake til 1749 er det utenkelig at en 44


refleksjoner

riktig i en viss situasjon. Å ha “god” eller “dårlig” samvittighet betyr å ha henholdsvis ro eller uro i sinnet for noe man har gjort, eller like ofte har unnlatt å gjøre, forutsatt at man i det hele tatt husket hva man skulle gjøre. Det er eksempler på at god samvittighet rett og slett skyldes dårlig hukommelse... Men fra spøk til litt mindre spøk: I en bok av Søren Kierkegaard skriver den danske filosofen: “Du og samvittigheten er ett: Den vet alt hva du vet, og den vet at du vet det!” Bedre kan det knapt sies. Knut Inge Riksen er en mann som våren 1998 disputerte for den filosofiske doktorgrad i Tyskland. Avhandlingen hans - Im Anfang war die Scham – “I begynnelsen var skam­ men” - er ment som et bidrag til å gjenopp­ rette og gi en oppreisning til den allmenne og tidløse menneskelige skammen. Riksen kaller til og med skamfølelse for en siviliserende kraft. Det er de mest uventede emner man kan ta doktorgraden på. Men for oss er det trøst å hente i avhand­ lingen, og ikke minst er det ganske interessant det som Riksen kommer med. Her er en forsker og filosof som faktisk skildrer ideen bak lærlinggraden, sannsynligvis uten å vite at det er nettopp det han gjør. Knut Riksen viser hvordan de eldste, kjente mytene skildrer skamfølelsen som både

På ære og samvittighet Av Einar Kallevig X

Lærlinggraden som selvangivelse Den kjente Trondheimsordføreren, Marvin Wiseth, ble spurt om hva han ville vært hvis han ikke kunne være trønder. “Skaimfuoill,” svarte Wiseth. Og nettopp “skamfuoill,” har vel de fleste av oss, inkludert undertegnede, stundom følt seg. Frimureren Benjamin Franklin sa en gang: “Det er tre ting som er hardt her i verden: Stål, diamanter og det å lære seg selv å kjenne.” Jo - Franklin kan ha rett i det. Men om vi lærlinger var aldri så skamfulle, er det, som så ofte ellers, mulig å vende en svakhet til en styrke. For de heldige av oss, er faktisk vi som mislyktes. Det har vi hørt inntil besvimelse, men med full rett. Vi har ganske gratis både lært en besk sannhet om oss selv, og kjent en fruktbar skuffelse over vår egen tenkemåte. Og når skuffelsen kan bli fruktbar, er det fordi vår samvittighet har rusket oss våken. Hva er så samvittighet? For folk flest betyr det vel ens egen følelse av hva som er moralsk 45

starten på og fundamentet til sivilisasjon og kultur. Det gjelder f. eks. både Bibelens skapelsesberetning og den greske filosofen Platon. I den før-moderne, vestlige tradisjon, skriver Riksen: … “ble skammen betraktet som en av grunnfaktorene ved den menneske­ lige eksistens. Denne tradisjonen bør vi igjen gripe fatt i. På forskjellige nivåer og i ulike livssammenhenger melder skammen seg og fungerer som en slags seismograf som registrerer svarene våre på avgjørende valgsituasjoner. En slik indre seismograf gjør vi klokt i å benytte oss av.” I følge matrikkelen er ikke Knut Riksen frimurer, - men det er så mange som er gode frimurere uten å vite om det. I alle fall har han etter min oppfatning gitt en fremragende beskrivelse av de psykologiske mekanismene bak lærlingegraden; igjen - sannsynligvis uten å vite det. - Vår skam, sier Riksen videre, utløses særlig i situasjoner hvor vi blir blottstilt og erfarer vår egen utilstrekkelighet og feilbarlighet. Samtidig virker skammen tilbake på selvfølelsen. Dette er bakgrunnen for middelalderens strafferettslige praksis å stille en lovovertreder i gapestokken. Der måtte han stå på torget og skamme seg. Våre dagers gapestokk kalles gravende journalistikk, som tabloidpressen og andre mediefenomener er eksempler på. Men vi frimurerbladet 4-2013


refleksjoner trenger ikke å bli «hengt ut» offentlig for å skamme oss. I sitt lønnkammer kan den enkelte skamme seg og finne hele sin situasjon så uutholdelig at han kan trekke dyna over ansiktet og kjenne skamrødmen stige til hodet. Til å trøste meg selv i skamfulle situasjoner, har jeg ofte brukt et sitat fra Abraham Lincoln: “En mann skulle aldri skamme seg for å tilstå at han har feilet, for dette er jo i virkeligheten å si at han er klokere i dag enn i går.” Men vi er like langt fra svaret på spørsmå­ let om hva samvittighet egentlig er. En “indre seismograf ” er et treffende bilde, men likevel bare et bilde. Men vi vet at det er ikke noe fysisk organ vi snakker om, som hjerte eller milt eller nyrer. Det er en følelse, det kan vi vel slå fast. Psykologen Vibeke Engelstad understreker at det hele tiden er ens egen følelse. Det er et personlig, indre signalsystem. For ingen samvittigheter er helt identiske, de er like forskjellige som alt annet som skiller oss fra hverandre. Samvittigheten kan være streng eller overbærende, pirkete eller romslig, vennlig eller steil. Den er preget av hver vår historie, og som de fleste åndsevner, er den vokst fram i samspillet med andre mennesker. Fra først av blir den grunnlagt av mors og fars krav og forventninger og grensesetting. Siden er det kamerater og skole og alle andre som representerer lov og rett og anstendig oppførsel. Ja - uansett på hvilken måte vi blir påvirket, vil vi til slutt, som voksen, ha fått et indre ordensvern med mange sambandslinjer ut til en felles kulturarv. Hver enkelt av oss blir et punkt i et stort og flokete nettverk av gjensidige krav og forventninger, som til sammen danner en felles følelse i samfunnet av rett og galt. Mon ikke det er en side av

frimurerbladet 4-2013

egne løsninger på rett og galt i den nye situasjonen. Det slo en gnist ned i oversetteren. Hun trakk sammen den-gamle-kvinnen-i-mitthjerte (ishenkazi-omumutima). Så gikk oversetterne ut på veiene og spurte folk som gikk forbi hva de ville forbinde med et slikt ord? Det var klart nok, ordet fungerte; den-gamle-kvinnen-i-mitt-hjerte ble forstått som en indre veileder i spørsmål om rett og galt. Og slik ble samvittigheten oversatt. Det nye Hayaordet gir noe av det samme som vårt ord: Samvittigheten er personlig, men er formet og farget av det vi har lært og forstått i fellesskap, sam-vit. Men hvis samvittigheten er så forankret i eget miljø og egen kultur, kan den da gi en veiledning overalt i verden, og overalt bli oppfattet som den korrekte veiledning? Svaret må nok bli nei. Det er til dels store forskjeller mellom de mange kultursamfunn på jorda i spørsmålet om hva som er moralsk riktig i en viss situasjon. Vi har vel alle sammen ofte lest om hvor hjerteløst mange land i den såkalte tredje verden synes vi i Vesten behandler våre eldre? La meg si det slik: De forskjellige samfunns tale- og skriftspråk kan være ganske forskjellige. Men vi har en grunnleggende likhet i at alle mennesker har en medfødt evne til både å lære seg, og bruke, et tale- og skriftspråk. Overført på begrepet samvittighet blir det slik: De forskjellige samfunns samvittighet kan ytre seg ganske forskjellig i den samme situasjonen. Men vi har en grunnleggende likhet i at alle mennesker har en medfødt evne til både å utvikle og la seg veilede av den følelsen Marvin Wiseth kalte ‘skamfuoill.’ Å oppdage at man har denne følelsen, kan derfor bli - og bør sees på - som et stort utbytte av opptagelsen i lærlingegraden, og kan lignes med et tvunget inntak av en vond, men helbredende medisin. For de heldige av oss, er faktisk vi som mislyktes, forutsatt at vi kjente oss nettopp skamfulle etterpå. Denne følelsen er nemlig en bekreftelse på at man har karret seg opp noen trinn; at man har oppnådd en viss evne til å erkjenne feil eller personlig ufullkommenhet. Det kalles på enkelt og godt norsk å ha skamvett. Hvor ille det kan bli hvis man ikke har kommet så langt, gir Aksel Sandemose et eksempel på. Han forteller om en prest som ble kritisert for å ha talt ondt om en avdød i begravelsestalen. Ved førstkommende søndagskaffe tok prestefruen sin mann i forsvar og sa til venninnene sine: “Vi kan da ikke slippe hvem som helst inn i himmelen!”

sannheten om hva samvittighet er: En felles følelse av rett og galt i det samfunnet vi lever i. Var det ikke slik, ville ikke lærlingegradens idé ha noen mening. Sett på denne måten, blir bokmålsversjonen av ordet samvittighet litt pussig. Nynorsk har etter min mening et mye riktigere ord: “Samvet eller samvit.” Det er noe vi vet sammen. Det er ingen vittighet vi har sammen. Det er en viten, som er både alvorlig og viktig. Vibeke Engelstad forteller en interessant historie. I Øst-Afrika fikk hun demonstrert at selv om samvittigheten kan være rotfestet i egen kultur, kan den likevel være smidig nok til å gi retning og trygghet i andre sammenhenger. I Hayaland traff hun en kvinnelig teolog som var i ferd med å oversette det nye testamentet til stammespråket. Hun hadde innfødte venner og medarbeidere, men for dem alle var det umulig å finne et Hayaord for samvittighet. Tradisjonen om rett og galt må ha vært så sterk og selvfølgelig at det ikke trengtes noe eget ord for samvittigheten. Oversetterne besluttet i alle fall å utvide språket med et nytt ord. En av medarbeiderne hadde fortalt at han hadde vært i England, og at han hadde følt seg meget usikker på hvordan han skulle oppføre seg i det fremmede landet. Da hadde det vært til stor hjelp for ham å tenke seg tilbake til landsbyen hjemme. I Hayaland har den eldste søsteren til slektens mannlige overhode en meget sterk posisjon. Hun er den som vet råd for alt, og hva som sømmer seg. Langt hjemmefra tenkte afrikaneren på den gamle kvinnen i lands­ byen. Han sa at han talte med henne i sitt hjerte, og forestilte seg hva slags råd hun ville gi. Den gamle kvinnen hadde ikke vært i England, og kunne neppe gi konkret råd om skikk og bruk der. Men tanken på henne styrket ham likevel, og ga ham mot til å finne

46


refleksjoner

velge å si at vi ser ingen endring fra time til time, og vi kan velge å se at våren er i anmarsj. Slik er det også med våre liv. Jeg kan velge å finne alt som er konstant i livet, den røde tråden, enten den er av det gode eller mindre gode slaget, eller jeg kan velge å se andre linjer og søke å finne ut om livet mitt har endret seg. Derfor slutter forfatteren nærmest med å si at all endring handler om endre vårt selvbilde. Boken avsluttes med at et menneske kan settes sammen av tre sinnbilder, nemlig fortid, nåtid og fremtid. Fortiden er det grunnlegende jeg. Nåtiden er det sanne jeg i dag. Fremtiden er det mulige selvet og jeget. Hva jeg kan bli?

Tanker om morgen­ dagen – Tre lånte fjær Av Hjalmar Olseth X

F

or noen år siden kom det ut en bok med tittelen “Hvem er jeg”. Dette var ikke en navlebeskuende selvbiografi, men en bok om hvordan personlighet og roller utvikles. Forfatterens tese var at personlighet og roller kan utvikles. Han sier at det enkelte mennesket sin personlig­ het både er en struktur og en prosess og at det kanskje mest er en prosess. Endring er alltid mulig, også i voksen alder, men det gjøres ikke alltid kjapt og enkelt. Vi har alle en personlighet, men for alle kan forholdet mellom personlighet og personlighetsut­ vikling bli en motsetning. Men, sier forfatteren, alle kan endre seg, og en del av dette med endring handler om hva vi velger å se. Vi kan se på et tre i hagen og vi kan

Dette lyder kjent En annen forfatter har skrevet om det å utøve klokt lederskap. Hans tankegang kan oppsummeres slik. I alt lederskap og livsførsel er det en liten, men ikke en uvesentlig forskjell mellom å gjøre ting riktig, og å gjøre de riktige tingene Det å gjøre ting riktig innebærer å følge regler, prosedyrer og forskrifter. Det er viktig, men i en omskiftelig 47

verden er ikke alltid det tilstrekkelig. Regler dekker ikke alle eventualiteter, og derfor kan man gjøre alt riktig, men likevel går det galt. Vi kan lære faglige ferdigheter. Vi kan studere og repetere, men det er en egen kunst å vite hvilke kunnskaper en skal bruke og ikke minst når og hvordan. Kanskje er det slik at verden ikke mangler kunnskap, men klok­ skap.

Dette lyder også kjent Den tredje lånte fjæren i dette innlegget er fra Arvid Rygg i Sunnfjord, som en gang sa at mange av oss har milepæler eller eiker i våre livshjul. Vi har tro, håp og kjærlighet og merkedager. Som borgere legger vi til flere og flere eiker i vårt livshjul, men før eller senere må hver og en av oss nærme oss navet i vårt livshjul. Hva dreier livet seg om og rundt? Dette er et godt spørsmål å ta med seg inn i det nye året!

frimurerbladet 4-2013


refleksjoner

Å finne vår egen vei Av Svein Magne Moe X

E

t vanlig begrep innenfor selvutvikling er “nøkkelen til et bedre liv”. I vårt system finnes en rekke slike nøkler. Noen av disse nøklene er helt konkrete, samtidig som de er mettet med symbolsk betydning. Jeg vil våge den påstand at vi ut fra vinklingen “nøkler til det gode liv” har langt flere nøkler hos oss enn disse konkrete nøklene. La oss ta utgangspunkt i noe utenfor logen. I VG sitt helgebilag den 9. februar hadde de et intervju med Liv Ullmann. Hun utfordres til å svare på en rekke spørsmål, men jeg vil fokusere på hennes respons på spørsmålet om å finne sin vei. Hun sier: - Mye av det handler om ikke å finne en som du skal følge etter. For da blir du alltid en hale. Og kanskje er ikke vedkommende den rette å følge etter. Egentlig en underlig uttalelse. Hvis jeg skal forsøke å tolke dette faller det naturlig å tro at hun her har tenkt på å skape seg forbilder på det menneskelige plan. Og på det menneskelige plan er det mange som har vært inne på den samme tankegangen. Forfatteren Paulo Coello sier det på denne måten: Det er farlig å ville være som alle andre, for det er naturstridig, det er imot Guds lover, for i alle jordens skoger og hager har han ikke skapt ett blad som er likt et annet. En av våre hoveddyder i frimureriet, som jeg vil påstå også kan være en av “nøklene til det gode liv”, er barmhjertigheten. Under hvert møte legger vi en liten slant som gave til noen som trenger det. Spørsmålet om denne slanten kanskje burde ha vært større er også et interessant spørsmål, men dette lar vi ligge nå. Men selv den slanten vi gir, samler seg i løpet av året

frimurerbladet 4-2013

To andre som har vært inne på effekten av å glede andre, er forfatterne Arnulf Øverland og Knut Hamsun. Øverland sier: Det at du gleder en annen, det er den eneste glede. Hamsun har en annen vri på dette som tiltaler meg. Han sier: Det er ens eget indre som er sorgens eller gledens kilde. Her er vi tilbake til Liv Ullmann sin uttalelse, der hun fokuserer på å finne sin egen personlige vei. Hos oss i frimureriet er dette rendyrket ved at vi gis mulighet til kontemplasjon, samtidig med at vi ikke drøfter religiøse eller politiske stridsspørsmål. Med utgangspunkt i vår kristne tro, gir vi rom for hver enkelt av oss til å finne vår egen vei, og foreta vår egen indre reise.

opp til et beløp som setter oss i stand til å gi en fellesgave til nytte og glede for noen som trenger det. Dette med å glede noen andre, er det flere som har vært inne på. Folkehøgskolerektoren Mikael Aksnes skrev en sang der første verset lyder slik: Den største gleda ein kan ha,
det er å gjera andre glad;
og vil du gjerne lukka nå,
då først deg sjølv du gløyma må.

48


refleksjoner tankesprog i minnet: Gjør aldri mot din neste annet enn hva du vil at han skal gjøre mot deg selv, da krenker du aldri din broder. § 24. Kjærlighet, fred og enighet skal herske i en frimurers hjerte i forholdet til hans ordensbrødre. Det påligger ham å nære og vise deltagelse, medlidenhet og barmhjertighet mot alle sine på jorden vandrende medmennesker. Samtidig er det viktig at § 3 angir at pliktene mot Gud, fedreland og øvrighet kommer foran plikter mot Ordenen og hans ordensbrødre. Kraftig og sterkt følelsesladet uenighet og strid ødelegger broderånden, den brytes ned av et egosentrisk sinn. Enhver broder skal

Vennskap i frimureriet Av Terje Wiberg «Svalene kommer med sommeren, men drives bort av høstens kulde. På samme måte er falske venner med oss i livets godvær, men så snart de aner ulykkens vinter, forsvinner de.» Dette skrev den romerske politiker, jurist og taler Marcus Tullius Cicero ca. 60 år før Kristi fødsel. Han peker på noe grunn-

… Og gi din beste venn det beste i deg selv. Hvis han må kjenne ditt tidevanns ebbe, så la ham også bli kjent med dets flo. For hva er en venn hvis du oppsøker ham for å slå tiden i hjel? Oppsøk ham alltid for å få tiden til å leve. For han skal fylle ditt behov, men ikke din tomhet. Og i det søte vennskap skal det være latter og gleder som dere deler. For i små tings dugg finner hjertet sin morgen og sin fornyelse.

Fra Profeten av Kahlil Gibran. møte den annen med broderlig fortrolighet, vennskap og aktelse. Da spres visdom, styrke og skjønnhet, ikke bare i broderfellesskapet, men videre til alle mennesker. I fortrolighet å fortelle sannheter som er ubehagelige, hører likeså med i et ekte vennskap. «Frihet, likhet og brorskap» var slagord under den franske revolusjonen i årene 1789–1799. Revolusjonen var et oppgjør med ulikheter som hersket mellom klassene i det franske samfunnet. Kongehus og adel, kirke og maktmisbruk hadde gjennom lang tid skapt motsetninger og misnøye og resulterte i radikale endringer i samfunnsstrukturen. Dette skapte ringvirkninger i Europas og USAs videre utvikling. Nye idealer fra opplysningstiden påvirket samfunnsutviklingen. Den franske revolusjonen har for ettertiden er blitt stående som et forbilde. Slagordet er fortsatt levende. Vi kunne høre de samme ordene under den arabiske våren som startet i 2011. Men ikke sjelden går revolusjoner galt. Forvandling må komme nedenfra og innenfra. Budskapet i den kristne tradisjon i vårt kristne frimureri er et budskap om likhet og likeverd. Alle mennesker er skap med samme

leggende i et vennskapsforhold, et ekte vennskap er ikke styrt av medgang eller motgang. Ordet venn er antagelig beslektet med ordene visdom og filosofi – kjærlighet til visdom. Venn har en norrøn og keltisk opprinnelse der opphavet antas å være å elske og å begjære. Det latinske ord venus har muligens samme rot som venn. Venus var i romersk mytologi gudinne for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. I moderne ordbøker angis en annen betydning av ordet vennskap: et nært, fortrolig og tillitsfullt forhold mellom to eller flere personer. Bokmålsordboka beskriver det slik: det å være venner; å ha gjensidig velvilje, et godt forhold. Det er vår tids bruk av ordet. En bror er noe annet enn en broder. Bror angir at to har samme foreldre. Broder betegner en mann som har et åndelig fellesskap med andre, for eksempel en ordensbroder. I frimureriet er alle brødre, ordensbrødre. Den Norske Frimurerordens lover beskriver i annet kapitel en frimurers plikter mot nesten og mot ordensbrødre: § 22. En frimurer skal alltid ha dette 49

verdi og samme rettigheter. Fred, enighet og glede er grunnleggende for all lykke og for harmoni i et samfunn. Når en ny broder tas opp i frimureriet må han ha en fadder. Nye brødre må kjenne Ordenens fundament, den grunnleggende kristne grunnvoll og forpliktelsene ved det å være medlem. Betegnelsen fadder kommer fra latin compater som betyr åndelig medfar. Det er en person som hjelper med nødvendig opplæring. Det er viktig med god kontakt og logebesøk sammen med en fadder for den nye broder. Slik kan han føle seg hjemme og får kontakt med de øvrige brødre så vennskap oppstår. Slik skapes et sosialt fellesskap og det virkelige broderskap. Et fadderskap er en berikelse for både fadderen og den nye broder, og en forutsetning for Ordenens fremgang og den etiske bevisstgjøring som er grunnleggende her. Dette leder til varige vennskap. Glede er ikke avhengig av andres aner­ kjennelse, den er avhengig av at du gir ros og viser anerkjennelse og vennlighet. I Salomos ordspråk, Kap. 17, v. 9 står det: Den som dekker over et feiltrinn, legger vinn på vennskap, den som bringer det videre, skiller venn fra venn.

Når din venn snakker ut fra sin forstand, frykter du ikke et «nei» i din egen tanke, og heller ikke holder du tilbake ditt «ja».

Kan speilet tale Kan speilet tale? Speilet kan tale! Speilet skal se på dig hver morgen, forskende, se på dig med det dybe, kloge øie, - dit eget! hilse dig med det varme, det mørkeblå øie: Er du ren? Er du tro? SIGBJØRN OBSTFELDER (Norsk forfatter og lyriker. 1866 - 1900)

frimurerbladet 4-2013


refleksjoner

Kronikk

De som følger Veien … Av Tore Evensen Ordenens Stormester – det var betegnelsen folk brukte på de aller første kristne, før noen kom på å kalle dem opp etter Kristus. Veien var både en måte å leve på – og en mulighet til å nå helt fram til Gud og inn i det evige livet. Jeg tror at det er denne Veien, eller «den smale sti» som mange kaller den, frimureriet vil ha oss inn på. Frimureriet angir målet, og viser oss marsretningen - veien mot målet. Kan du se den for deg? En litt smal og svingete vei - ikke bare lett å gå på. Og det kreves noe for å finne fram på den smale sti - et engasjement, en investering, en nysgjerrighet, en søken, en jakt. La oss, nå når vi nærmer oss en hektisk førjulstid, også tenke på en av våre frimurerdyder – måtehold. La oss også legge merke til det som oppstår, være mer bevisst, trene oppmerksom­ heten, observere egne følelser og tanker uten å dømme og kritisere - lære å leve med egne begrensninger. Med en smule måtehold i sekken, vil den omtalte stien fører oss helt fram til Sannhet og Lys. Dit kan vi komme med alt som tynger, all skyld, skam, all dårlig samvittighet, fordi der finnes den viktigste næringen; kjærlighet.

Børli. Han skriver i et av sine dikt om dette som er så nødvendig: «Å ta bolig i seg selv. Gå inn i mørket og pusse sotet av lampen, slik at mennesker på veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne.»

forståelse av hvor vi kommer fra, hvem vi er, og hvor vi skal.

Have I told you … Jeg har kanskje skrevet det følgende før, i så fall gjentar jeg det her, i denne sammenhengen: Artisten Van Morrison ble engang spurt: - Til hvem skrev du den vakre kjærlighetssangen: ”Have I told you lately that I love you?” Han svarte: ”TIL GUD!” Det er en dyp, nær og sterk sammenheng mellom kjærlighet og bekreftelse.
Alle har behov for å bli bekreftet. Ja, noe av det viktigste for oss mennesker er å bli bekreftet. Det er at noen ser deg, bryr seg om deg, verdsetter deg og gir deg positiv oppmerk­ somhet.
 Frimureriet er en uvurderlige bærer av noen helt sentrale og grunnleggende gode mål og verdier: Samhold, oppofrelse, nestekjærlighet og uoppslitelig pågangsmot. Og alltid i sentrum: Taushet, Forsiktighet, Måtehold og Barmhjertighet. Nå i den travle adventstid skal vi snakke, oppføre oss og leve, slik at vi bekrefter hverandre og viser i praksis hva det betyr å elske sin neste som seg selv.
 Følg veien, mine brødre – lykke til, og God Jul.

Troens sted … - og nærværets sted er det samme, og du finner det på den omtalte ”smale sti.” Det er der vi kan finne tilbake til oss selv, finne noe vi har glemt eller gjemt, og likevel oppdage noe nytt. “Den beste julegaven du kan gi meg er å se meg så jeg kan oppleve at jeg lever og er til”, sukket trebarnsmoren til mannen sin. “Jeg vil ikke ha en tilværelse. Jeg vil ha et liv!” Det er dette vårt frimureriske innhold dreier seg om, selve livet. For det nærmer seg jul, og jeg ønsker å nærme meg det helt sentrale i troen. Hvorfor er advent og juletiden så viktig ? Rett og slett fordi vi blir minnet på at kristendom ikke primært er ordets religion, men livets religion. Vårt frimureri er ikke laget for å gjøre oss til ordrike brødre, vårt budskap er ikke laget for å gjøre oss til religiøse skikkelser eller åndelige særinger, men til levende og reelle medmennesker. Julebudskapet er så enkelt, omstendighetene var så enkle – måteholdet var så fremtredende – derfor kan det gi en ny

Julen vil bringe oss mange ord … - mange gjøremål vil kreve mye av oss, mange tanker vil oppta oss. Også denne julen vil mange kjenne på at det kan være krevende å lete seg fram til en pause og plass som kan skille det ene fra det andre, slik at en kan lese en mening ut av det hele. Det flyktige julestritempoet gjør oss også mindre mottakelige for hverandre, vi har mer enn nok med å få oss selv til å henge sammen – og det er jo ikke det som er meningen – det burde vel heller være tvert om? Hva er det vi lengter etter? En stillhet vi ikke lar komme til orde? Et hvilested som kan fortelle oss noe om hvem vi er, og om å høre til? Få har gitt så god beskrivelse av sammen­ hengen mellom det å være på plass i seg selv og det å ha og gi rom for andre, som Hans frimurerbladet 4-2013

50


musikk

Nytt orgel i Provinciallogen I november 2012 ble et nytt orgel installert i Bergens Provincialloge. Det ble benyttet første gang ved VII-gradsmøtet 27. november. Ved X-gradsmøtet 21. januar ga undertegnede en bredere presentasjon av orglet for de tilstedeværende brødre. Men først noen ord om det gamle orglet, som nå har uttjent sin tid. Av overkantor Stig Wernø Holter

D

et var etter hvert ikke bare organistene og andre musikerbrødre som kunne konstatere at kapitelsalens gamle orgel led under betydelige mangler. Den falske, skjelvende og altfor svake klangen var blitt bare altfor hørbar. Orglets konstruksjon, formodentlig sammen med tørkeskader, gjorde at pipene fikk for lite luft. Problemet ble verre jo flere stemmer som ble trukket, hvilket betyr at det ikke lot seg stemme. Tilstanden varierte med inne- og uteklimaet, og på det verste ble det mer hvesing og hvisling enn musikk som kom ut av pipene. Instrumentet er et positiv med fem stemmer. Et positiv er et flyttbart instrument

med kun ett manual og ingen pedal, noe som setter begrensninger på hvilken musikk som kan fremføres på det. Det ble bygd av det tyske firmaet Steinmeyer, som i 1930 leverte kjempeorglet i Nidarosdomen. Dette firmaet bygde en hel serie positiver på 1950- og 60-tallet, og et identisk instrument befinner seg i Nidarosdomens skrudhus, for øvrig beheftet med samme svakhet som vårt! Før vårt orgel kom til logen, var det i NRKs eie og ble brukt ved radioandaktene. Det ble levert til NRK i 1951. Som overkantor tok jeg orgelsaken opp med både avtroppende og påtroppende provincialmester, og grønt lys ble gitt for å

Det er artikkelforfatteren Stig Wernø Holter som spiller. 51

sette i gang undersøkelser med sikte på en fornuftig løsning. Eksterne råd ble innhentet fra sakkyndig hold. Reparasjon ble frarådet, så utskifting fremsto som eneste alternativ. Et nytt orgel er naturligvis en stor investering, og uten offentlige bevilgninger kan dette synes uoppnåelig. Men, som fast leser av kirkemusikalske fagtidsskrifter, visste jeg at det fantes et europeisk marked for brukte orgler. Noen blir skiftet ut fordi de ikke lenger svarer til de musikalske og funksjo­ nelle krav som blir stilt til dem. Andre skiftes ut fordi de lider under så mye slitasje og tekniske feil, at reparasjon ikke vil svare seg. Så er det menigheter som tar i bruk andre musikalske uttrykksmidler enn tradisjonell orgelmusikk, og atter andre kirker legges ned eller tas i bruk til alterna­ tive formål. Det er derfor brukte kvalitets­ instrumenter å få tak i til gunstige priser. Store orgler vil imidlertid ofte kreve en betydelig grad av ombygging og tilpassing til nye lokaler, mens mindre instrumenter – som er aktuelle i logesammenheng – vil ofte kunne overtas som de er. Jeg kjente fra før nettstedet www. gebrauchtorgel.de og fulgte med på interessante instrumenter. Ett av dem jeg merket meg, viste seg å befinne seg i Sveits. Etter å ha meldt interesse via den tyske orgelbyggeren som driver nettstedet, fikk jeg i fjor sommer en vennlig oppringing av fru Marianne Rathgeb i Unterstammheim. Hun hadde vært organist i den lokale frikirken, som nå hadde gitt seg populærmusikken i vold. Dermed var orglet blitt ”ledig på torget” og en mulig inntektskilde for menigheten. Hun hadde med tungt hjerte fått i oppdrag å gjennomføre avhendingen. Jeg ble ønsket hjertelig velkommen til å prøve instrumentet. Etter å ha gjort noen nærmere undersøkelser, satte jeg meg i august på flyet til Zürich, hvor jeg ble hentet av en likeså vennlig hr. Rathgeb. Etter en halv times kjøretur ankom vi den idylliske landsbyen Unterstammheim med vakre bindingsverkshus, vingårder og tre kirker – en katolsk, en reformert og en evangelisk frikirke. Jeg fikk den beste oppvartning hos ekteparet, som snakket tysk og litt italiensk. Så da var det for meg å hente frem skoletysken. Hensynsfullt nok la de av sin schwizerdütsch til fordel for standard tysk – kanskje noe å tenke på for dialektstolte nordmenn i møte med nye landsmenn som strever med norsken! Rimelig og koselig overnatting fikk jeg på landsbyens vertshus. frimurerbladet 4-2013


musikk For å få testet orglet grundig hadde jeg bestemt meg for å bruke to dager på stedet. Det var flere aspekter som skulle vurderes, slik som kvalitet/tilstand, egnethet, størrelse, utseende og pris. Jeg konkluderte med at orglet tilfredsstilte alle punkter, kanskje unntatt utseende. Det ville også kreve en mindre ombygging, siden orglet i kirken var plassert i et hjørne, mens det hos oss skulle plasseres midt på en vegg. Vel hjemme igjen ble de nødvendige avklaringer og avtaler vedrørende demontering, transport, montering og ombygging gjort. Forhandlinger med selger ble gjennomført, enighet oppnådd og kontrakt inngått i oktober. Kjøpssummen ble 23.000 SFr (ca. NOK 140.000). Etter en drøy transportetappe med varebil gjennom fire land kom orglet i hus i november. Vår lokale orgelbygger Johannes Buder og hans medar­ beider Thilman Daewel sto for monteringen og den lille ombyggingen som var nødvendig. Vår egen husinspektør Johan Eek-Larsen bisto med det elektriske arbeidet. Selv om import­ moms, transport og montering/ombygging kom i tillegg til kjøpssummen, tilsvarer sluttsummen likevel ikke mer enn omtrent en tredjedel av prisen for et nybygd orgel. Dessuten ble leveringstiden upåklagelig kort! Noe av det mest gledelige ved vårt nye instrument er at min bekymring omkring det estetiske viste seg å bli gjort grundig til skamme! Uten å gå i detaljer om rommet det nå står i, kan det slås fast at det på en usedvan­ lig fin måte passer inn i rommets arkitektur, materialer, dimensjoner og farger. Og det har ingen ringere enn Ordenshusets arkitekt, tidligere SMP Halfdan Wiberg, gitt sin fulle tilslutning til! Til slutt noen fakta om orglet. Det er bygd i 1973 av det velrenommerte sveitsiske firmaet Orgelbau Kuhn i Männedorf, for øvrig det samme som for tiden har det store og meget krevende oppdraget med å restaurere Nidaros­ domens hovedorgel. Orglet har seks stemmer fordelt på ett manual og pedal. Det har delte registre, slik at man kan spille med forskjellig registrering i bass- og diskanthalvdelen. Overføringen fra tangenter til piper er rent mekanisk. Orglet har elektrisk vifte innebygd i orgelhuset. Klanglig må orglet regnes som neobarokt, det vil si at det egner seg best til den rike orgelmusikken fra 16- og 1700-tallet. Det er mitt håp at Provinciallogen vil være godt tjent med dette instrumentet i lang tid fremover. I mellomtiden har det gamle fått en hedersplass i armigeralsalen i påvente av den skjebne som måtte bli bestemt for det. frimurerbladet 4-2013

Denne kjente setningen, gjenskapt i Alnæs musikk, bringer oss rett inn i jule-evangeliet, Lukasevangeliets 2. kapitel, vers 9. Basert på den tids bibelspråk, siteres teksten ordrett til og med vers 11. Den påfølgende korsats tar utgangspunkt i vers 14. «Ære være Gud i det høyeste», men rent tekstlig har nok Alnæs, høyst sannsynlig, latt seg inspirere av Salme 150, 1-6, som grunnlag for korets lovsang: Halleluja! Lovsyng Gud i hans helligdom, lovsyng ham i hans himmelborg! Lov ham for hans mektige verk, lov ham for hans store velde! Lov ham til gjallende horn, lov ham med harpe og lyre! Lov ham med pauke og dans, lov ham med strengespill og fløyte! Lov ham med tonende cymbler, lov ham med klingende cymbler! Alt som har ånde, skal love Herren. Halleluja! Den effekt Alnæs oppnår ved å kombinere versene fra Juleevangeliet, understøttet av lovsangs-teksten fra Salme 150, er formidabel. Dette er en komposisjon som treffer. Her dokumenterer komponisten sine helt spesielle evner til å understreke dybden i en bibelsk tekst med den rette musikken. Julens budskap har gjennom alle tider vært gjenstand for utdypelse og formidling i skrift, tale og alle mulige kunstarter. Særlig har våre store komponister gjenskapt julens budskap i musikk som alltid vil leve. Julemotett av Eyvind Alnæs er en slik komposisjon. Kilder, historisk knyttet til Oslo Dom­ kirke, har muntlig fortalt at Alnæs i egenskap av domorganist, komponerte motetten som preludium til høymessen første juledag (på den tiden startet gudstjenesten med prelu­ dium). I følge sangerinnen Astrid Johnsen.

Frimureren som ­skapte den udødeliege julemusikken Av Thor Skott Hansen

E

yvind Alnæs ble bare 60 år. Han har etterlatt seg en komponistarv av de sjeldne. Det er en stor og omfangsrik samling musikk som er meget variert når det gjelder instrumenter og ulike ensembler. Den enkelte komposisjon utstråler av kvalitet. Eyvind Alnæs komponerte bl.a. to symfonier og en klaverkonsert. Foruten verker for klaver, orgel og kor skrev han nærmere 60 romanser i senromantisk tonespråk. «De hundrede violiner» og «Der du gjekk fyre» regnes som de mest kjente. Ut over disse er det komposisjonen «Julemotett» som skiller seg særlig ut. Den framføres hvert år av en rekke kor over hele landet og er fast på programmet ved Sølvgut­ tenes julekonsert i radio og TV hver julaften.

«Og se, en Herrens engel sto for dem» Slik lyder den første vokale frase i denne fantastisk, flotte komposisjonen. Innlednings­ vis, som oftest, fremført av en sopransolist.

52


musikk

Leopardens 150 års jubileum, med br. O. A. Grøndals musikk. Solist var operasanger br. Emil Nielsen (korets dirigent), akkompagnert av komponist br. Eyvind Alnæs.» Ditlef Emil Gottfried Schwabe-Hansen var OM i Leoparden 1899-1910. Fra 1900 hadde han mange verv innen Landslogen, bl.a. SMP 1918-1924. Han hadde en embeds­ tjenestetid på hele 48 år.

mangeårig medlem av Domkirkens kantori under Arild Sandvold, var det innledende solopartiet skrevet spesielt for sangerinnen Constanse Pedersen. Hun var den ledende sopran i domkoret i Vår Frelsers kirke, som kirken het frem til 1959. Da Astrid Johnsen første gang skulle synge solopartiet under Sandvolds ledelse, fikk hun veiledning av C. Pedersen, om hvordan Alnæs hadde ønsket at sopranpartiet i motetten skulle fremføres. For snart 50 år siden fikk undertegnede nyte godt av samarbeidet mellom de to sopranene, som hadde foregått mange år tidligere. Den unge musikkstudenten ble nemlig instruert av Astrid Johnsen da han første gang fremførte motetten som dirigent i Torshov kirke i Oslo. Astrid Johnsen var solist og Knut Nystedt satt ved orgelet. En opplevelse for livet. Siden har jeg hele tiden hatt et nært forhold til denne perlen av en komposisjon, både som dirigent, organist og ikke minst som lytter.

Musikeren og komponisten Eyvind Alnæs studerte hos Iver Holter i Oslo, Carl Reinecke i Leipzig og siden i Berlin. Han var organist i Drammen og Oslo frem til 1916. Da ble han ansatt som organist og kantor ved Oslo domkirke (Vår Frelsers kirke til 1959). En stilling han hadde til sin død julaften 1932. Som kordirigent ledet han Oslo Håndverker­ sangforening og Holters korforening. Han var dessuten medlem av Koralbok-komitéen og bidro til å grunnlegge Norsk Komponist­ forening i 1917. Som akkompagnatør nøt han stort ry og er blitt sammenlignet med Robert Levin, som oppnådde samme posisjon i etterkrigstida som Alnæs hadde hatt i mellomkrigstida Innenfor norsk koralhistorie har Alnæs satt varige spor etter seg, ikke minst som hovedansvarlig for harmoniseringene av samtlige melodier i ”Koralbok for Den norske Kirke” 1926. Han komponerte også en forspillsamling til samme verk, samme år. Mens Edvard Grieg foresto utgivelsen av bind 1 av Norges melodier, er bind 2 - 4 Eyvind Alnæs’ redaksjonelle bragd. Han har foretatt både utvelgelse og utført harmoniseringen.

Eyvind Alnæs som frimurer Alnæs ble opptatt til frimurer i St. Olaus til den hvide Leopard, den 12.desember 1912. Vi vet at han virket som organist i logen og har ved flere anledninger bistått Frimurernes Sangforening, Oslo, som akkompagnatør, både i og utenfor logen. Vi finner følgende klipp fra ”Thorbjørnsen: St. Olai Brødre, 1949” s 126: «Schwabe-Hansen ble begravet 27. mai 1924 i familiens gravsted på Vår Frelsers Gravlund. Her ble med logens billigelse brukt omtrent uforandret hans egen kantate til

Takk for Julemotetten Stor er den musikalske kulturarven fra Eyvind Alnæs. Kanskje er en av de enkleste komposi­ sjonene den som lever evig. Ofte er det enkle det vanskeligste, og ofte det som gjør mest inntrykk. Slekter skal følge slekters gang. Julemotetten vil alltid minne oss om englenes hilsen: «Forfærdes ikke! For se, jeg forkynner eder en stor glede. Eder er i dag en frelser født». Takk for at du gjennom din musikk levendegjør julens budskap for alltid! Og se, en Herrens engel sto for dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forfærdede. Men engelen sagde til dem: Forfærdes ikke. Thi se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket. Eder er i dag en frelser født: Kristus, Herren til Davids stad! Lov Herren, lov Gud der han bor i sin helligdom, himmelens mektige hvelving. Pris ham for hans verk, for hans velde og makt, for hans velde og makt. Pris ham med lurklang, pris ham med harpe og zither! Pris ham med pauker og dans, - strengelek og fløyternes klang! Pris ham med lurklang, pris ham klokker og pauker. Alt som lever, lover Herren, priser Gud! Priser Ham!

AV ENTUSIASTER – FOR ALLE McTours.no mail@mctours.no Kontakt person Erling Sætherlien Mob.91589945 53

frimurerbladet 4-2013


musikk

Sangforeningen fra Stavanger leder an i allsangen. Foto: Erling Jensen.

Klangfull Treklang i Bergen Erik Stensland

F

rimurernes sangforening i Stavanger, Haugesund og Bergen har i mange år hatt som tradisjon å møtes for samsang og hyggelig samvær hos hverandre. Vi kan føre tradisjonen tilbake til 1919, da de tre sangforeningene første gang møttes på Godøysund utenfor Bergen. Etter noen år ble det en lang pause, men fra 2004 har vi møttes nokså regelmessig. Årets Treklangtreff fant sted 5. – 6. oktober 2013 i regi av Frimurernes sangforening i Bergen. I alt vel 120 forventningsfulle deltakere fra Stavanger, Haugesund, Stord og Bergen ble om lørdagen ønsket velkommen

frimurerbladet 4-2013

av overkansler Johnny Handeland, på vegne av Bergens Provincialloge. Deretter fulgte minikonserter i Johannessalen, der korene fikk vist litt av hva de er gode for. Aftenens høydepunkt var nok banketten i spisesalen i Logehuset. Kjøkkenet i Loge­ huset hadde overgått seg selv og laget en praktfull meny med tilhørende gode viner. Allsangen under ledelse av sangforeningens tremanns husorkester runget jevnlig, innleide kunstnere underholdt, og de spirituelle talene kom på løpende bånd. For ikke å snakke om de enkelte korenes mer uhøytidelige opp­ tredender. Alt i alt en festlig aften! Så kan vi selvsagt spørre hverandre hvilken verdi et slikt arrangement har, ut over det rent sosiale. Formannen i sangforeningen i Bergen, Erik Stensland, la i sin tale til forsamlingen vekt på at alle sangforeningene har en rekke felles utfordringer. Vi må konkurrere om brødrenes oppmerksomhet med Spania og Mauritius og andre eksotiske reisemål. Vi må arbeide for å bli mer tiltrekkende for yngre brødre, og vi må passe

på kvaliteten i det vi driver med, for å nevne noen områder. Men sang og musikk gir oss mye. ­Fellesskapet og arbeidet lokalt både i logen og i sangforeningen gir oss mye. Men det er inspirerende av og til å oppleve at vi er en del av et enda større fellesskap, og det er ikke minst svært lærerikt. Her har Treklang sin viktigste misjon. Og så ser alle frem til Landssangerstevnet i Stavanger i juni 2015!

54


musikk

Frimureren N ­ iels Treschow Hvem var filosofen, statsmannen og frimureren Niels Treschow, og hvorfor ble Forskningslogen Niels Treschow oppkalt etter ham? Vi finner i dag ikke mange minnesmerker over Niels Treschow. Ingen statuer, byster eller monumenter. Vi har en gate på Torshov i Oslo og en bygning på Universitetet på Blindern som bærer hans navn. I tillegg finnes hans portrett i Leopardsalen i Stamhuset i Oslo. Av Jørund O. Gustavsen

M

en hvem var Treschow? La oss reise til tilbake til siste del av 1700-tallet, til kjøpstaden Drammen. Vi lar Conradine Dunker føre ordet. Hun kommenterer i sin bok, «Fra gamle Dage» nesten samtlige notabiliteter i landet fra den tid hun har levd. Hun var datter av Niels Treschows kusine. Om Treschow skriver

hun: En af Albert Treschows Brødre, Peter, blev Kjøbmand i Drammen og giftede sig der; hans Kone hed Judith, og hendes Familie, som dengang næsten hele Bragernæs, vare Tilhængere af Zinzendorf. Niels Treschow var en af hans Sønner. Denne Familie var i høieste Grad bigot, al Spøg, al Munterhed, al Livslyst blev kaldet Synd, Arvesynd hos Børnene. Ved det

mindste Tegn til Liv eller Lyst hed det: Der er den gamle Adam igjen! En Dag kom Niels i Besøg til en af sine Tanter, han gik langsomt, traadte ind med en alvorlig Mine; den ene sagde: See Niels, hvor han er smukt adstadig idag ; den anden sagde : Hvor er der bleven af den gamle Adam idag? Niels svarede: Han hang paa Nakken af mig, da jeg gik hjemmefra, men da jeg gik

forbi Dammen, kastede jeg ham af og druknede ham der. Da Niels Treschow som Student laae ved Universitetet i Kjøbenhavn, fik han Plads paa Regentsen, hvor han først havde Nordahl Brun og siden Johan Vibe til Contubernaler. Han havde ingen anden Indtægt, end hvad han fortjente ved at give Undervisning i Claveerspil. Alle hans Elever vare af Qvindekjønnet;

Johan William Edy - “Dramen” - Bildet er tegnet i 1800. Niels Treschow var da 49 år gammel. 55

frimurerbladet 4-2013


historie en af dem behagede ham særdeles, jeg veed ikke hendes Navn, men jeg har seet hende, hun var gift med Foged Hørbye. Medens han logerede sammen med Nordahl Brun, saae han, hvorledes denne studerede Voltaires Tragedier — han gik dengang med sin

”9000 skip passerte Øresund hvert år, og de måtte betale avgift til den danske stat.”

Zarine i Hovedet. Treschow digtede ogsaa i denne Tid en Tragedie i Alexandriner: «Hagen Adelsteen». Den blev aldrig trykt, men jeg har hørt ham fremsige Scener deraf, som han kunde udenad. Av dette kan vi trekke to hovedslutninger: Han bar preg av en streng, pietistisk oppvekst, hans foreldre var som Conradine Dunker skriver, tilhengere av den pietistiske nederlandske predikanten Zinzendorf. Hans tilhengere er også kjent under navnet Herrnhutere. – Treschow sier i sin selvbiografi at dette var triste saker. På tross av barndom­ men, holdt han fast ved sin religion og ble en varm forsvarer av den tradisjonelle, lutherske bibellære. Dernest ser vi at han kom under kunstneriske venners innflytelse og livnet betraktelig til i studietiden. Senere skulle han foruten å skrive skuespill på alexandrinske verseføtter også stå på scenen selv. Under studietiden, som varte fra han var femten til enogtyve år, kom han ikke bare i kontakt med Nordahl Brun og Johan Vibe, men også resten av Det Norske Selskab i København. Han droppet teologien fremfor filosofien og fremstilte seg for magistereksamen med rektorstillingen på Trondhjems frimurerbladet 4-2013

Katedralskole i tankene. Niels Treschow var blakk, faren død og moren ubemidlet. Dette var et karrieresteg for ham, ikke noe annet. Posten var dårlig lønnet, da den aldrende, avgåtte rektors pensjon ble trukket fra den nye rektors lønn. Den lærde skole fikk under Treschows tid som rektor i Trondhjem en ikke ubetydelig reformering. Dette opptok den unge rektor i stor grad, og han ble nødt til å fordype seg i pedagogiske spørsmål. I motsetning til Treschows skole: Den lærde skole, sto Borgerskolen, hvor det ble undervist i mer praktiske fag, som fransk, tysk, bokføring, navigasjon etc. Denne var Treschow med på å etablere. I tillegg til sine pedagogiske plikter, synes han å ha hatt god tid til egne studier. Alt dette er viktig for å forstå hvorfor han på et senere tidspunkt ble kirke- og undervisningsminister. Nettopp fylt niogtyve skulle hans karriere gjøre et nytt sprang. Han ble kallet til posten som rektor ved Helsingørs latinske skole. I 1780 reiste han fra Trondhjem til Helsingør. Han måtte låne penger til reisen for seg og sin unge fru. Helsingør var en by av en viss betydning på den tiden, grunnet sundtollen, en av Danmarks viktigste inntektskilder. 9000 skip passerte Øresund hvert år, og de måtte betale avgift til den danske stat. Skolen var godt kjent i tvillingrikene og rektoratet der var regnet som en meget god stilling. For oss var det i København den 9. april 1783, at en av de viktigste begivenhetene i Niels Treschows liv fant sted. Denne dagen ble Niels Treschow opptatt som frimurer i logen Zorobabel zum Nordstern. Han hadde jo tilbragt studietiden i København og det er naturlig å tenke seg at han hadde mange bekjente der, også innen frimurerkretser. Året før

Treschows ankomst til Helsingør fant en annen viktig begivenhet sted. Frimurerlogen Maria til den røde Ørn ble stiftet på stedet. Denne logen vites det dessverre lite om. Den ble stiftet 13. desember 1779 og inngikk i følge Bugge i 1803. Andre kilder vil ha det til den inngikk engang etter Napoleonskrigene, og som følge av disse. Logens navn var egentlig tysk og lød Maria zum roten Adler. Roten Adler var en prøyssisk fortjenesteorden fra Brandenburg. Dette røper vel en tilknytning til dette geografiske området og at muligvis patentet stammet fra en av disse logene. Stifteren av denne fortjenesteordenen, Georg Wilhelm von Brandenburg-Bayreuth, var jo også landgreve av nettopp Bayreuth, hvor noen av logene her i huset stammer fra, og hvor vi vet at frimureriet hadde en tidlig og sterk fremvekst. Men dette er spekulasjoner, da det ser ut som om logens samtlige papirer og arkivalier er gått tapt. Det eneste som er bevart er logens utstyr, som i stor grad ble overlatt til St. Johanneslogen Kosmos, da denne ble opprettet i 1853. Likefullt var det i Helsingør han bodde og han har åpenbart gjort inntrykk i byens sosiale liv. Han har på et tidspunkt blitt logemester i Maria til den røde Ørn. Dette fremgår av hans selvbiografi, som er trykket først i det filosofiske skriftet «Om Gude, Ide- og Sandseverden». Tittelen Logemester tilsvarer Ordførende Mester. Riktignok eksisterer ikke logens arkiv, men han ville ikke skrevet i sine memoarer at han var Logemester både i Helsingør og i Christiania om han ikke hadde hatt dette vervet. Vi lar Treschow svare for seg selv, ved å gi et lite sitat fra hans memoarer, som handler om tiden i Helsingør og frimureriet: «Hvad jeg har fundet eller ikke fundet i Ordenen, derom kan rimeligvis her intet Spørgsmaal 56

være: men foruden de selskabe­ lige Fornøielser, som den Helsingørske Loge rigelig forskaffede mig, gav den også mine Studeringer en besynderlig Retning, der ei var uden gavnlig Inflydelse paa min Tænkamaade. Thi medens den Philosophie jeg bifaldt, bevarede meg fra Sværmerie, gjorde Ordenens mystiske slør mig tillige opmærk­ som paa at der saavel i Religion som i Naturen gives mangen Sannhed, der dekkes af et lignende, hvilket Ingen endnu har taget ganske bort. Mine Brødre kunne alene bedømme, hvorvidt jeg med mitt efter denne Grundsætning indrettede Arbeide, som Logemester baade i Helsingør og siden i Christiania, har stiftet noget godt.» I 9 år varte oppholdet i Helsingør før det igjen bar tilbake til Christiania. I 1789 tok altså Helsingørtiden slutt for Niels Treschow. Han overtok da stillingen som rektor ved Den Lærde Skole i Christiania. Det var regnet som en av de beste jobbene i

”Han fikk blant annet i oppdrag av Christian Fredrik å skrive en norsk grunnlov.” tvillingrikenes skoleverk. Samme år, den 19. desember, finner vi i St. Olais protokoll at Niels Treschow er affilieret fra logen Zorobabel. Dette brakte ham inn i den selskapelige kretsen til Bernt Anker og andre som tilhørte stadens øverste sosiale sjikt. Det frimureriske arbeide varte ikke lenge for Niels Treschow i denne omgang. St. Olai Loge hvilte fullstendig fra 1792 til utgangen av 1810. I denne perioden var Niels Treschow sterkt engasjert i byens sosiale liv, som særlig innbefattet amatørteater. Dette gikk ikke


historie upåaktet hen, og byens stiftsprost sa ifølge Conradine Dunker følgende om ham, da han tok sin doktorgrad i teologi: «Vi har kun een Doctor Theologie og han spiller Comedie». Det nevnes intet om frimureriet i denne perioden av hans liv, men det er naturlig å anta at han fortsatte sitt frimure­ riske arbeid i sin moderloge, Zorobabel, mens han oppholdt seg i København. Universitetet i Christiania blir en realitet og professoren tar avskjed med universitetet i København. En av studentene der, Conrad Nicolai Schwach, dikter avskjedskantaten som blir avsunget så intet øye var tørt. La oss dvele litt ved Conrad Schwach, nettopp fordi han gir en så glimrende beskrivelse av Treschow som venn, professor og frimurer. Disse to knyttet altså bånd i København, og Schwach fortsatte å lese hos professor Treschow i Christiania, men de skulle også treffes igjen i frimurer­ logen, hvor Treschow tok ham opp i første grad, 19. juli, 1816. Om selve opptagelsen, skriver Schwach at han ble ført inn med bind foran øynene og etter «forskjellige Ceremonier, beregnede paa at prøve hans Mod og faste Beslutning at indtræde i Ordenen», ble han ført opp til losjens alter, «eller det med Mureriets Emblemer prydede Bord, bag hvilket den recipier­ ende mester af Stolen har sit Sæde under en med Mureremble­ mer prydet Baldakin. Og med det ene kneet på en skammel, skulle her frimurerløftet avlegges og bindet for øynene tas bort. Men før dette skjedde, la «Mesteren» den knelendes høyre hånd på en oppslått Bibel, med disse ordene: «Her lægger jeg Deres Haand paa den hellige Skrift og Johannis Evangelium. Troer De, at Deres Haand ligger paa den hellige Skrift?» Svaret var da selvsagt et rungende ja, hvorpå «Mesteren» spurte: «Hvorfor troer De det? På dette spørsmålet ble det ifølge

Schwach ofte avgitt «meget taabelige Svar», og han fikk siden vite at Treschow var blitt både overrasket og fornøyd da Schwach momentant hadde svart: «Fordi en Murer har lagt den der, og fordi jeg kjender den Stemme, der tiltaler mig». Schwach skulle senere få prøve seg som taler og en/flere av talene hans er bevart, sammen med mange av de sangene han diktet til bruk i logen. Blant Schwachs øvrige venner ble mange av dem tatt opp i logen. Jeg nevner i denne sammenheng to: Dikteren Bjerregaard og overlærer Ulrik Wilhelm Møller, som ble St. Andreaslogen Oscar til den flammende Stjernes andre Ordførende Mester. Med dette har vi da også tatt fatt på det for oss viktigste kapittelet i Niels Treschows liv, nemlig den perioden han var mest aktiv i logen i Christiania. Vi har hørt hvordan hans karriere som skolemann og universitetsprofessor har forløpt. Han ble jo utnevnt til etatsråd i København, og det var kanskje ingen overraskelse at han nå blir Kirke- og undervisningsminister i Carl-Johans regjering. Først skulle han imidlertid spille en meget sentral rolle i 1814. Han fikk blant annet i oppdrag av Christian Fredrik å skrive en norsk grunnlov. Hans forslag ble utgitt posthumt og inneholder et par oppsiktsvekkende momenter. Han ønsket en énkammerforsamling og han ville ha pressefriheten inn i grunnloven. Spesielt sterkt virket hans forslag om en «habeas corpus-paragraf». Det vil si at man ikke kunne arresteres uten grunn og derpå følgende anklage. Han deltok i notabelmøtet på Eidsvoll, men ikke under riksforsamlingen. Han ledet så den komiteen som mottok Christian Frederiks abdikasjon og siden forhandlet med svenskene. Fortsetter i neste nummer av Frimurerbladet. 57

ALLTID VELKLEDD!

Vi tilbyr -20% på livkjole og losjevest. -10% på mørk dress, smoking, lakksko, livkjole-skjorte og frakk.

Bogstadvn. 37

www.nordseth.as

Tlf. 22 56 62 09

post@nordseth.as

frimurerbladet 4-2013


historie losje, St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania 1749–1757–1907, en vakker bok på 350 sider. Da han først var i gang, skrev han like godt historien til det danske frimureri: Det Danske Frimureriets Historie i to bind. Mange dansker tror at Bugge var dansk, men mye av det norske frimureri hadde sitt utspring i Danmark. Bugge hentet derfor atskillig av sin informasjon derfra.

Karl Ludvig Tørrisen Bugge – et unikum Av Arne Lie

F

or kort tid siden hadde jeg gleden av samværet med redaktøren av Frimurer­ bladet i Stamhusets grillsal. På veggen der henger et maleri av den som antagelig har vært den mest produktive og allsidige person som noen gang har vært tilsluttet vår Orden. Jeg ble litt overrasket da redaktøren spurte hvem det var. Kanskje mange brødre lurer på det samme. Men det er kanskje ikke så underlig, det henger så mange malerier i Stamhuset. Jeg begynte på en forklaring, men Redaktøren avbrøt meg og påla meg å skrive en artikkel. Ja vel!

Innledning Karl Ludvig Tørrisen Bugge kom til verden i Oslo 5. februar 1840. Han var en allsidig begavet mann som markerte seg sterkt på så vidt forskjellige områder som: • teater • jus • bankvesen • politikk • forretningsvirksomhet • frimurerforskning

Litt bakgrunn Foreldre: Skipsbyggmester Gunder Henrik Tørrisen Bugge (1817–51) og Gustava Agathe Gjerstrøm. Gift med skuespiller Leontine Wasileowna Buch (23. 6. 1841 – 5. 7. 1902), datter av gravør André Wasileowitch Buch og Anna Magdalene Elisabeth Leontine Mecklenburg. Sammen hadde de 12 barn.

Skuespilleren Bugges yrkesliv startet faktisk ved et teater. Allerede som 16-åring ble Bugge engasjert som skuespillerelev ved Kristiania Norske Theater. Teateret fremstod som et norsk alternativ til de andre teatre i hovedstaden, som var sterkt danskdominerte. Bugges innsats der varte i seks år. Bugge skal ha vært i tvil om hva han skulle velge – scenen eller skranken. Det ble jusen, men det var på teateret han først møtte sin tilkommende frimurerbladet 4-2013

Gründeren Bugge var av gründernatur - som til tross for sin unge alder - tidlig ble en forgrunns­ skikkelse i utviklingen av Trondheims bank- og forsikringsinstitusjoner. Han var i 1868 hovedmannen bak opprettelsen av Nordenfjeldske Kreditbank, og ledet også redningsoperasjonen for banken under krisen 1884. Han stiftet i 1874 Trondhjems Hypo­ thek-Forsikringsselskab (senere Trondhjems Real-Kreditbank) og var administrerende direktør der inntil han forlot Trondheim i 1886 for å slå seg ned i Kristiania, der han samme år grunnla Christiania Hypothek- og Realkreditbank. Denne banken ledet han inntil han i 1903 fant å måtte trekke seg, som følge av de vanskeligheter banken kom opp i under boligkrisen. Om tiden i Trondheim vet vi at han, uten særlig hell, engasjerte seg i et konsortium med tanke på oppkjøp av byggetomter på den gamle Bakke gård ­nåværende Rosenborg. Full uttelling av disse investeringer kom først senere og etter at Bugge var flyttet fra byen.

hustru, som også var skuespiller. I den første tiden etter at han var flyttet til Trondheim, skal han også ha medvirket ved byens faste teater.

Utdannelse Etter examen artium som privatist 1860 og examen philosophicum 1861 ble Bugge cand. jur. med laud våren 1864. Året etter drog han til Trondheim, hvor han etter en kort tid som autorisert fullmektig, ble overrettssakfører våren 1865. Han ble høyesterettsadvokat våren 1870.

Frimureren Bugge ble tatt opp som frimurerlærling i Leoparden 25. mars i 1874. I Trondheim ble han engasjert i opprettelsen av en broderforening i 1876, og da Johanneslogen Nordlyset ble grunnlagt 1883, ble han dens første Deputerte mester. I Kristiania var han Deputert mester i St. Andreaslogen Oscar til den flammende Stjerne 1893–1902. Han fikk XI. grad 1896 og ble Frimurerordenens Seglbevarer i 1913.

Politiker og jurist I Trondheimstiden var Bugge sterkt engasjert i kommunalpolitiske spørsmål. Han var medlem av formannskapet i tiden 1880–86 og ordfører i 1883. Han ble valgt som suppleant til Stortinget for Levanger og Trondheim for perioden 1880–82, og møtte som fast representant fra 1883 til 1888. I sin siste periode på Stortinget var han medlem av Justiskomiteen, hvor han sammen med advokat Emil Stang utarbeidet Høyres forslag til ny jurylov. Han var statsrevisor 1887–91. Etter hvert konsentrerte Bugge seg mer om sin advokatpraksis. Han var aktor og forsvarer ved Høyesterett 1891–98, og fra 1889 formann i en departementsoppnevnt kommisjon til revisjon av konkurslovgiv­ningen. Utvalget arbeidet i seks år og la grunnen til en ny konkurslov som varte i bortimot 90 år. Bugge utarbeidet i den

Forfatteren Bugge var en betydelig historisk forfatter. Antakelig vil hans navn huskes lengst for den innsats han gjorde som historisk forsker innen norsk og dansk frimureri etter at han hadde avsluttet sin virksomhet som jurist og politiker. Han hadde da i en årrekke drevet inngående arkivstudier om Danmarks og Norges eldste frimurerhistorie. Disse studier resulterte i to monumentale historiske verk: jubileumsverket til Norges eldste frimurer­ 58


historie sammenheng en oversikt over konkurslov­ givningen i en rekke europeiske land. Han skrev også avhandlinger som er trykt i den juridiske fagpresse. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1866 og selskapets visepreses 1876–86. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1896 og var også ridder av den svenske Nordstjärneorden.

gamle språk. Han leste hver kveld Det Nye Testamentet på gresk. Han hadde sterke humane interesser og forente et konserva­ tivt politisk standpunkt med et liberalt syn på mennesker og sosiale forhold. Han omtales som “en helt igjennom nobel herre”. Ved hans død 1916 foregikk begravelsen på Frimurerordenens bekostning fra kapellet på Vår Frelsers gravlund.

Åpen kritikk – allerede da

Oppsummering

Bugge gikk ikke av veien for å hevde at det hersket en utrolig uvitenhet om frimureriet, ikke bare om detaljene, men også om hovedtrekkene. Bugge mente at det var en forsømmelse overfor alle dem som hadde søkt logen i håp om å vinne en dypere forståelse. Karl Ludvig Tørrisen Bugge, som var en usedvanlig ruvende skikkelse i frimureriet, påpekte allerede i 1889 meget sterkt at man burde legge større vekt på instruksjons­ arbeidet i logene og at denne virksomhet ble forsømt og tilsidesatt for de rent ceremonielle aktiviteter. Det siste er et poeng som det også i dag er vanskelig å vri seg unna: Er det slik at dypdykk i mureriet i større eller mindre grad er overlatt til tilfeldighetene? Eller er vi mest opptatt av å produsere nye medlemmer til logene? Er vi i dag kommet lengre enn i 1889? Hvem av oss kan slå seg selv på brystet og si: Jo! Jeg er kommet lengre? K. L. T. Bugge var ansett som en veltalende, skarpsindig og vitenskapelig skolert jurist. Han var musikalsk og hadde, som det het fra hans tid ved teateret, “et heldig sceneydre”. Han var sterkt preget av tidens klassiske dannelse og behersket de

Vår læring bør aldri stoppe. Det er en livslang prosess av studier og observasjoner, av å finne grunnleggende prinsipper for å oppnå styrke i kropp, sinn og karakter. Derved kan vi få en mulighet til å møte våre medmennesker med den gavmildhet, medfølelse, kjærlighet og omtanke som vi selv gjerne vil bli møtt med. Vi må aldri stoppe vår nysgjerrighet og kunnskapstrang, for da oppstår de frimureriske hulrom. Kilder: 1. K.L.T. Bugge: St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard 1749 -1757. Jubileumsskrift 1907. 2. Under St. Olai merke. Et jubileumsskrift. Kaare J. E. Stephensen m. fl.. 3. Store norske leksikon.

Hva tilbyr vi egentlig lærlingen av lærestoff ? Av Arne Lie

A

v og til tar jeg et streiftog tilbake til min tid i lærlingegraden – de fleste gjør nok også det. I denne sammen­ heng avla jeg nylig et besøk i Stamhusets bibliotek og ba om en liste over den litteratur som blir tildelt og anbefalt for lærlingene. Som alltid yter bibliotekarene en førsteklasses service og Tore Johnsen var ikke noe unntak. Jeg fikk et hefte på 15 sider som hadde tittelen: ”INSTRUKSJONER I FØRSTE GRAD, Forslag til lesning.” Som undertittel ble det forklart at dette var et utvalg av instruksjoner i Ordenens bibliotek ordnet alfabetisk innen vanskelig­ hetsgradene A, B og C. Under A, som skulle være den letteste delen, var det i alt 92 forfattere og ofte opererte de med flere separate foredrag. Under B, som var middels, var det tilsvarende 34 forfattere, hvorav noen med håndskrevne manus. Under C, som angivelig toppet vanskelig­ hetsgraden, var det i alt 77 manus. 21 var håndskrevet. Et par konger har også bidratt, en med et håndskrevet manus. Mye av det som anbefales er oversatt fra andre språk. Som en kuriositet bemerkes at en del manus har en parentes etter seg, hvor Nevnden blir angitt, men uten at dette blir forklart hvorfor.

Kolbotn Gull og Sølv For lommeur/anheng: Gull Vinkel/Passer, fra kr. 3.000,-

Sølv/forgylt kjede (anker eller panser) m/2 stk. carabinlåser (loddet), ca. 5 cm, fra kr. 300,-

Gull/emalje Damering m/frimureriske symboler kr. 3.900,-

Vi kjøper ler e gaml frimurerartik Skivn. 57, Kolbotn

Gulldoublé lommeur m/frimureriske symboler, m/lenke kr. 2.150,-

Tlf. 66 80 75 20 59

tt@kolbotngull.no

Sølv/forgylt kors med emalje, fra kr. 680,-

Liten butikk

STORT utvalg

frimurerbladet 4-2013


historie

Bokanmeldelse

– Arcturus Narvik Anmeldt av Arne Lie

Sannsynligvis er Nevnden en kvalitetsinstans eller et sensurorgan, eller kanskje de ser på seg selv som en instans som garanterer for den pedagogiske og litterære gehalten i det som blir presentert? Men har de hoppet over ordet KVALITETSKONTROLL som alle andre må innrette seg etter? Stoffet skal jo leses og forstås. De første årene satt jeg mye på biblioteket og jeg lånte noen tekster med meg hjem. Men jeg må ærlig tilstå at det var lite jeg egentlig forsto og som kom meg til nytte. De hånd­ skrevne manus var ofte forfattet på et meget gammelmodig og arkaisk språk, noe som skapte en barriere mellom meg selv og forfatteren. Allikevel kan håndskrevne manus være lesbare, slik som bildet viser. Det beste og mest forståelige synes jeg var Ritualbøkene og Spørrebøkene som ble studert grundig etter hvert som jeg ble forfremmet. Ritualene prøvde jeg å huske ved å høre dem opplest, men bedre er det ved å lese dem i eget tempo, stoppe opp og tenke på hva det enkelte avsnitt innebærer. Da kan vi oppdage nyanser som ellers ville gått oss hus forbi. Sammenlign det gjerne med et kart hvor du selv ser detaljer i en større sammenheng. Det er ikke så enkelt dersom du står på bakken omgitt av mørke. Ved å lese kan du gå tilbake og oppdage sammenhenger som du ellers ikke ville ha sett. La meg også peke på vårt ”Fader Vår”. Det er en kort, konsis og lettfattelig oppsummering av innholdet i den kristne lære. Bønnen kan brukes som en veiledning for våre liv, vår vandring og vårt mål. Jeg må si at jeg stusser nå jeg sammenligner ”Fader Vår” med de manus som Nevnden anbefaler for brødre i I. grad. I de studiegrupper jeg har deltatt i har jeg ikke opplevd at innlederne har tatt utgangs­ frimurerbladet 4-2013

Dette er den beste Jubileumsbok som jeg har fått æren av å omtale i Frimurerbladet. Utseende og innholdsmessig er den på høyde med de beste bøkene som i sin tid ble ferdigstilt fra Terje Helsingengs hånd. Boken er forfattet av Jan-Eirik Lian med Per Bjerke som medforfatter. Arcturus (Alfa Bothus) er navnet på en av nordhimmelens mest lyssterke stjerner. Den sies å være den tredje eller fjerde mest lysende på himmelen. Arcturus befinner seg langt nede i stjerne-bildet ”Bootes” som betyr ”Oksedriveren”, i gresk mytologi også kalt ”Bjørnevokteren”. Den ligger i vest og nedenfor draget i stjernebildet ”Karlsvognen”. Under verdensutstillingen i Chicago i 1933 ble det blant annet fokusert på lyset fra Arcturus. Lyset som den gang ble observert hadde startet sin ferd i 1893, og hadde etter datidens beregninger brukt ca. 40 år på denne ferden. St. Johanneslogen Arcturus feiret sitt 40 årsjubileum i 2012. Lyset hadde da brukt 40 år på sin ferd: altså like mange år som jubilanten i Narvik feiret. Nåja. Dette var en liten illustrasjon av og eksempel på bokens grundighet og vederheftighet. Bokens oppbygning og struktur kan tjene som oppskrift på hvordan en Jubileumsbok kan utformes. Den er meget godt illustrert. Bokens hovedforfatter er pensjonert offiser og har tidligere skrevet og utgitt sitt regiments historie. Jeg må avrunde dette med en liten bekjennelse: Da jeg gikk gjennom boken satt jeg igjen med en klar erkjennelse og følelse av stolthet over at jeg har fått lov til å være medlem i den samme Orden som Jan-Eirik Lian og Per Bjerke.

punkt i noen manus som er godkjent av Nevnden. Som oftest er det noe som er opplevd på logemøtene og de talene som er fremført der, som har gitt inspirasjon eller som man har ønsket å drøfte. Jeg har et manus som tidligere redaktør av Frimurerbladet og Ordførende Mester i Søilene, Per Glad, foredro 28. 11. 88 i anledning Nevndens 40 års jubileum. Glad peker på et par artikler som ble utgitt i bokform: ”Men­ neskets metafysikk.” Dette ble fremstillet i lys av parapsykologisk og metapsykologisk forskning av sentrale medlemmer i Nevnden. Glad sier det ikke direkte, men jeg er ikke i tvil om hva han mente om slike artikler. Andre artikler som Per Glad peker på er: ”Thots hemmeligheter” som omhandlet: ”Peleslagnings- og snorespenningsseremonien ved de egyptiske templer og de dertil knyttede hemmelige kunnskaper.” Jeg har også sett litt på hva Per Glad publiserte da han var redaktør av Frimurerbladet. Jeg fant en artikkel om hva Kristen religion er, forfattet av Kristian Vilhelm Mollestad. En artikkel som etter mitt skjønn kunne være en glimrende instruksjon også for dagens 1. gradsbrødre. Og videre en artikkel om begrepet ”Johannesdaler”, forfattet av tidligere SMP Sven G. Jørgensen. Jeg fant mye mer, men la dette være smakebiter. Hvorfor jeg skriver dette? Jeg tenker litt på de vansker jeg opplevde og de krav som ble stilt meg. Jeg tror ikke at jeg er alene om dette. Hadde det vært en tanke å la noen yngre brødre gå gjennom tilbudet og se hva som kan aksepteres slik at man slipper å slite seg gjennom tanker og formuleringer som er vanskelig å sette seg inn i? Det er for meg helt tydelig at Nevnden selv er inhabil i denne saken, fordi de ikke har klart å sanere sine anbefalinger.

40 år mot lyset. Jubileumsbok for St. Johanneslogen Arcturus. Narvik 2012. Forfattet av Jan-Eirik Lian, medforfatter Per Bjerke. 224 sider innbundet. Pris: kr. 350. Kan bestilles via: sekretariatet@arcturus.pt.dnfo.no - som vil formidle bestillingen videre. 60


historie Romanen An-Magritt hadde dermed fått en naturlig og sterk avslutning. Og alle vi andre har fått en viktig, sentral og lærerik aforisme.

Minst to betydninger Loddsnoren

MORGENSTJERNEN

Av Bjarne Eilertsen St. Johanneslogen Morgenstjernen ble innviet på Røros 14. 04. 2007. Logen begynte som Røros Broderforening 10. 04. 1884, og var lenge landets eldste broderforening. Den gikk over til Deputasjonsloge 4. 10. 1996. I siste Matrikkel (2013:301), under logens navn, finner vi logens valgspråk, som er: Det oppreiste sinn står i Loddsnorens tegn. Logen hører til på Røros og er selvsagt influert av Johan Falkberget og hans diktning. Men hvordan skal vi forstå valgspråket? Noen endelig fasit finnes vel ikke, men kanskje kan følgende innspill brukes i refleksjonene over betydningen?

Bygningskunsten Loddsnoren er helt sentral i bygningskunsten. Den brukes ved arbeidets begynnelse, gjennomføring og avslutning for å kontrollere om en vegg eller mur er loddrett. Er ikke veggen eller muren loddrett, men skeiv og skakk, har ikke bygningen verken skjønnhet eller varig styrke og kan falle sammen.

Falkbergets forklaring

Fullførelsen av romanen skjedde rett etter Reichkommissar Terbovens beryktede tale 25. 09. 1940, hvor han proklamerte forbudet mot de politiske partier, opphevet ytringsfriheten og utnevnte Quisling-­ regjeringen. Falkberget overhørte talen og slik er han skildret i biografien til sin nære medarbeider Jon Kojen: Hele tiden mens Terbovens brutale budskap strømmet ut fra høytaleren i radioen, drev han fram og tilbake etter stuegolvet. Flere ganger stanste han foran radioen som for å slå den av. Det syntes å være en lidelse for han å lytte. Han tvang seg likevel til å høre talen. Men han vred hendene som i sjelenød. Hvert trekk i ansiktet var som stivnet i ulidelig smerte. Etter talen sank han ned i en stol med hendene foran ansiktet. Han satt lenge slik. Uten å si et ord. Så reiste han seg endelig og sa: ”Nå har jeg det. Det oppreiste sinn må stå i loddsnorens tegn.” ( Jon Kojen: Dikteren fra gruvene Johan Falkberget (1949:180).

Loddsnoren er sentral i Falkbergets mester­ verk Nattens brød, en romanserie over fire bind. Det er kølfogden Hedström som bruker loddsnoren på flere viktige og sentrale plasser i verket. Allerede i første bind, An-Magritt, lar Falkberget oss få del i sin definisjon: loddsnoren – den rettferdige – … Guds veiviser og rettesnor i fristelsens time (Verker 1996:89).

Sammenhengen Romanen An-Magritt avsluttes også med setningen som er valgspråket til St. Johanneslogen Morgenstjernen: Det oppreiste sinn står i loddsnorens tegn (Verker 1996:414). Dersom vi skal forstå dette utsagnet må vi gå tilbake til den tid da Falkberget skrev An-Magritt. Romanen ble skrevet ferdig i 1940 etter tyskernes invasjon av Norge, men Falkberget slet med å få til en naturlig og sterk avslutning. 61

• Logen var første gang med i Matrikkelen for 2008 og der står det følgende (2008:262): • St. Johanneslogen Morgenstjernen ble innviet 14. april 2007. Logen har navn etter Morgenstjernen som er betegnelsen for planeten Venus når den står vest for solen og blir synlig på østhimmelen før soloppgang. Venus – kobbergudinnen – ble også betraktet som morgenstjernen. For dikteren Johan Falkberget var morgensol og morgenstjerne ord som var fylt av hans forkjærlighet for det nyskapte og lysforklarende. • I Matrikkelen for 2009 og senere, er henvisningen til Falkberget borte og teksten er forkortet. Men Falkberget hadde også en annen forklaring på begrepet Morgenstjernen. Den fremkommer i romanen An-Magritt, første bindet i Nattens brød, en romanserie over fire bind. I kapittelet ”En vinternatt i prestens brevkammer” satt presten Hr Jens Anderssøn Bernhof og arbeidet. Falkberget skriver: Han lukket øynene. I ånden – men gjennom tåke – så han menneskehetens morgenstjerne. Nazareeren på korset: den største og skjønneste stjerne mellom millioner stjerner! (Verker 1996:157). Falkberget var spesielt glad i Det nye testamentet og her viser han til Johannes Åpenbaring (22, 16) hvor det heter: Jeg, Jesus, har sendt mine engler for å vitne for dere om dette i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgen­ stjerne. Johan Falkberget kunne betydelig mer enn sitt Fadervår.

frimurerbladet 4-2013


Bunadsølv siden 1901

Noe å tenke på? Vi leverer sølv til de fleste bunader

www.sando.no

Gullsmed K.E. SANDO Sam Eydesgt. 63, Rjukan Tlf. 35 09 05 01

Thailand Har 2 leiligheter eksklusive t.l. Sentralt i Pattaya området. Sjøutsikt, golfbane, svømme­basseng. m.m. Nærmere opp­lysninger tlf. 48019399

Viser DU ansvar for dine pårørende – er DU medlem i BEGRAVELSESKASSEN av 1899 FOR FRIMURERE? Midt i blinken som FADDERGAVE! Kontakt forretningsfører Joe R. Svelland. Tlf.: 900 56 699 E-post: begravelseskassen@dnfo.no

Har du tenkt på at gaver til humanitære organisasjoner er fritatt for arveavgift? Dette er en av mange grunner til å skrive testamente. Den Norske Frimurerorden kan være et alternativ.

SKRIV TESTAMENTE Trenger du informasjon; ta kontakt med OOA Kjell Kristoffersen på telefon 94006700/97740696. Eller på E-post: OOA@dnfo.no.

Husk å melde adresseendring! Se: frimurer.no/adresseendring

FRIMUR ER BLADET

Her kunne din annonse stått Ta kontakt med Tore Johnsen Tlf 9067 7216


OSLO Bogstadv. 52 – 0366 Oslo. Telefon 22 69 34 90

FrimurerArtiKler

fra Intendanturen – Stamhuset Art. nr. Varenavn 2000 2002 2003 2004 2005 2006 2008 2009 2010

Gavesett Skinnhansker - størr. 7-11 Vanter - bomull Slips Akselbåndvinne Jakkemerke Sverd m/sort slire Mappe for prydelser Reiseveske for Chapeau Claque, sverd og div.

Pris

Porto

325 200 25 170 95 50 1 700 190

90 90

1 400

150

Send beløpet med din bestilling til Den Norske Frimurerorden/Storintendant Konto nr. 5005.05.26361 Husk navn og adresse.


FRIMUR ER BLADET

Her kunne din annonse stått Ta kontakt med Tore Johnsen Tlf 9067 7216

OslO selskapsservice as – stamhuset –

Oslo Selskapsservice har all servering i Frimurerlogen i Oslo. Vi kan tilby arrangement for 10-350 personer tilpasset dine ønsker og behov Ta kontakt på telefon 22 41 88 18 eller e-post trygve@restcon.no

Forum regnskap as

autorisert regnskapsfører selskap Tjenester: • Økonomisk rådgivning • regnskap • Lønn • Årsoppgjør • selvangivelser

E-post: sigmund.rosandnes@diasp.no Stranden 57, 0250 Oslo


LivkjoLepakke : LEIE: Kr 700.SALG: Kr 3700.NB! Ny adr.

UTLEIE PÅ COSTA DEL SOL www.levvel.as - mail: post@levvel.as

Schweigaardsgate 76 B Tlf: 908 41 687 mail:festantrekk@yahoo.no

Chapeau Claque

THV. L. HoLm AS Fagkunnskap siden 1937

Velkommen!

Advokat Olav Farstad +47 76 07 44 05 farstad@advokatlofoten.no

H. Heyerdahlsgt. 1 – 0160 Oslo Tlf: 22 41 15 74

www.hattebutikken.no Vi sender over hele landet

Tlf. 61 32 77 70, 2770 Jaren


- MED EGEN LOGELØSNING

Som et av Norges ledende biblioteksystem kan vi nå tilby en unik løsning for ditt logebibliotek! Til en meget god pris for loger i Den Norske Frimurerorden får du blant annet tilgang til: • spesialtilpassede skjermbilder med loge-terminologi • egne registre over loger og brødre • sjekk av gradstilhørighet ved utlån • logens rapportpakke Tidemann brukes av folkebibliotek, fagbibliotek og skoler over hele landet. Tidemanns logeløsning er allerede tatt i bruk av flere loger i Norge! Kontakt oss i dag for mer informasjon!

Tlf. 32 88 70 10 – Faks 32 88 58 55 – support@bibliotekservice.no – www.bibliotekservice.no Pb. 9102, 3006 Drammen

Mediainformasjon – Frimurerbladet Frimurerbladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes fire ganger i året (kvartalsvis) til Ordenens mer enn 19.000 medlemmer. Det er dokumentert at bladet også leses av familiemedlemmer, venner og bekjente, slik at den effektive ­målgruppen totalt kan sies å ligge på ca. 40.000 lesere. Lesergruppen utgjør en attraktiv og kjøpesterk målgruppe som kun nås samlet gjennom Frimurerbladet.

Priser tekstsideannonser (bredde x høyde, mål i mm) 1/1-side (186 x 247) 1/1 bakside (186 x 236) 1/2-side stående (91 x 247) 1/2 side liggende (186 x 121,5) 1/3 side (= 1 spalte) (59 x 247) 1/4-side stående (91 x 121,5) 1/4 side liggende (186 x 59)

Utgivelsesplan 2013 16.500,22.000,8.250,8.250,5.800,4.700,4.700,-

Rubrikkannonser

utgave Utgivelse Matr.frist 1/2013 22.02.13 01.02.13 2/2013 31.05.13 25.04.13 3/2013 04.09.13 14.08.13 4/2013 22.11.13 01.11.13 Opplag: 19.600 Format: 215 x 280 mm

Ansvarlig utgiver:

Prisen på rubrikkannonser er basert på en grunn­modul på 59 x 27,5 mm, som tilsvarer 1/24 side. Sidene med rubrikkannonser består av tre kolonner med åtte moduler i hver kolonne. En annonse kan settes sammen av så få eller så mange moduler man vil.

Den Norske Frimurerorden Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo Organisasjonsnr 940 539 439

Pris pr. modul kr. 1.400,2 moduler kr. 2.000,-, 3 moduler kr. 2.700,-, 4 moduler kr. 3.400,-

Tore Johnsen Postboks 22, 1411 Kolbotn Tlf. 906 77 216 tt@kolbotngull.no

Merverdiavgift Frimurerbladet er fritatt for merverdiavgift.

Annonseansvarlig:

All henvendelse vedrørende Den norske ­Frimurerorden rettes til tlf: 22 47 95 00 E-post: epost@dnfo.no


FRIMURERBLADET

Returadresse: Den Norske Frimurerorden P.b. 506 Sentrum 0105 OSLO

den norske frimurerordenen

Et kunstverk som ruver

SAMLEOBJEKTER SØKES!

Gjør dine ”støvsamlere” om i kontanter! Ta kontakt med oss:

Postboks 2030, 5504 Haugesund Tlf. 52703940 - mail: skanfil@skanfil.no

WWW.SKANFIL.NO

www.motorpool.no

nr 1 2013 66. årgang

Kjøp din nye Range RoveR evoque hos oss!

sidene 10 og 11

den norske frimurerordenen

Skanfil Auksjoner er et av nordens største auksjonshus på samleobjekter. De siste årene har vi opplevd en sterk økning i nye samlere. Vi formidler dine “støvsamlere” til våre 85.000 registrerte kunder. Til våre samlerauksjoner søkes: frimerker, mynter, sedler, postkort, medaljer, aksjebrev, fotoapparat, gull og sølv, kart, klokker, krigshistorie, kunst, reklame, tegneserier, ja det meste som kan samles! Rydd opp i skuffer og skap – og kontakt oss for en uforpliktende vurdering. Interessen for alle typer samlerobjekter er nå meget stor, og veldig gode priser oppnås.

nr 1 2013 66. årgang

Brutter’n er blitt Stormester Sidene 20 - 23

Kampen om frimureriet i Norge

Frimurerbladet omslag.indd 1-3

MotoRpool høviK sanDviksveien 73 1363 Høvik (osLo) tLf: 67 80 72 00

MotoRpool hønefoss Dronning Åstasgate 2 3511 Hønefoss tLf: 31 09 30 60

tLf: 67 80 72 00 1363 Høvik tLf: 67 80 72(osLo) 00

tLf: 31 09 30 60 3511 Hønefoss tLf: 31 09 30 60

Sidene 44-47

15.02.13 14:33


F O R H Ø RS E L S H E M M E D E VI ER SPESIALISTER PÅ UTSKIFTING AV VINDUER OG DØRER Palmgren AS er spesialisert på hoved- og totalentrepriser innen utskifting av vinduer og dører, samt rehabilitering av fasader og trappeoppganger i alle typer bygg. De ansatte i Palmgren AS har prosjektert, ledet og utført de største hoved- og totalentreprisene i Norge innen utskifting av vinduer og dører fra 1998 og fram til i dag.

Vi er spesialister på lydanlegg, trådløse mikrofoner og hjelpemidler til hørselshemmede som er tilpasset frimurerloger. Kontakt Ole PetterEngebretsen tlf 926 48445 4 sound Kongens gate 14 0153 Oslo Tlf. 22 91 03 20

Palmgren AS er lærlingebedrift. Ta kontakt for uforpliktende befaring, prosjekteringsbistand og pristilbud. TELEFON 22 15 46 46

E-POST post@palmgren.as

ADRESSE Palmgren AS, Mølleparken 4, 0459 Oslo

Gullsmedartikler_2010_215x140_5mmutfall _korr4:Gullsmedartikler_2010_215x140_5mmutfall

GULLSMEDARTIKLER

Slips, i polyester 200,-

med frimureriske emblemer

pr. stk.

Slipsklype/ båndklemme 95,-

Jakkemerke V&P

Jakkemerke V&P, gull

750,-

50,-

Jakkemerke akasie

50,-

730,-

Slipsklype/ båndklemme 510,Skj.knapper

Mansjettknapper

730,-

900,-

300,-

Mansj.kn.

900,-

Slipsklype/ båndkl. 510,-

Skj.kn.

900,Jakkemerke rødt kors (sølvforgylt)

Tinnkrus m/gravert V&P

590,-

5. GENERASJON GULLSMEDMESTER SIDEN 1857

Båndklemme 510,-

Skj.knapper 730,Skjorteknapper

730,Båndklemme 510,-

Maskin- og håndgravering utføres Sendes i oppkrav

Frimurerbladet omslag.indd 4-6

Side 1

900,-

Mansjettknapper

500,-

15:37

Mansjettknapper (sølvforgylt)

i silke 350,-

Jakkemerker, tre farger

22-10-10

ETABLERT 1857

Strandgt. 33 – 2317 Hamar Postboks 112 – 2301 Hamar Telefon 62 53 64 50 E-post: post@gullsmedborke.no www.borke.no

15.02.13 14:33


VI ER SPESIALISTER PÅ UTSKIFTING AV VINDUER OG DØRER

stor avdeling med selskapstøy og logeantrekk

FO R HØ R SE LSH E M M E D E Vi er spesialister på lydanlegg, trådløse mikrofoner

Palmgren AS er spesialisert på hoved- og totalentrepriser innen utskifting av vinduer og dører, samt rehabilitering av fasader og trappeoppganger i alle typer bygg. De ansatte i Palmgren AS har prosjektert, ledet og utført de største hoved- og totalentreprisene i Norge innen utskifting av vinduer og dører fra 1998 og fram til i dag.

og hjelpemidler til hørselshemmede som er tilpasset frimurerloger. Kontakt Ole PetterEngebretsen tlf 926 48445 4 sound Kongens gate 14 0153 Oslo Tlf. 22 91 03 20

Palmgren AS er lærlingebedrift. Ta kontakt for uforpliktende befaring, prosjekteringsbistand og pristilbud. TELEFON 22 15 46 46

E-POST post@palmgren.as Gullsmedartikler_2010_215x140_5mmutfall _korr4:Gullsmedartikler_2010_215x140_5mmutfall

ADRESSE Palmgren AS, Mølleparken 4, 0459 Oslo

GULLSMEDARTIKLER

Slips, i polyester 200,-

med frimureriske emblemer

pr. stk.

Slipsklype/ båndklemme 95,-

Jakkemerke V&P

for men as, avd. ccvest lilleakerveien 16, 0283 oslo tlf.: 22 73 01 11 åpningstider: 10-20 (09-18) www.formen.no

Jakkemerke V&P, gull

750,-

50,-

Jakkemerke akasie

50,-

730,-

Slipsklype/ båndklemme 510,Skj.knapper

Mansjettknapper

730,-

900,-

300,-

Mansj.kn.

900,-

Slipsklype/ båndkl. 510,-

Skj.kn.

900,Jakkemerke rødt kors (sølvforgylt)

Side 1

900,-

Mansjettknapper

500,-

15:37

Mansjettknapper (sølvforgylt)

i silke 350,-

Jakkemerker, tre farger

22-10-10

Tinnkrus m/gravert V&P

590,-

5. GENERASJON GULLSMEDMESTER SIDEN 1857

Båndklemme 510,-

Skj.knapper 730,Skjorteknapper

730,Båndklemme 510,-

Maskin- og håndgravering utføres Sendes i oppkrav

ETABLERT 1857

Strandgt. 33 – 2317 Hamar Postboks 112 – 2301 Hamar Telefon 62 53 64 50 E-post: post@gullsmedborke.no www.borke.no

Frimurerbladet 4 2013  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you