Issuu on Google+

w 4)


Å være Overcancellarius i Stamhuset er ingen enkel jobb. I dette inte,vjuet forteller Arnt Kristoffersen om hvordan det er å forfremme frimurere ti! høygradene.

HAN KALLER DEG TIL HØYGRADENE Vi måtte slå opp i diverse kilder for å få vite hva ordet Cancellarius egentlig betyr. Vi fant ut at de opprinnelige kanslere, eller cancellarii var underordnede tjenestemenn i senromersk rettspleie. I dag brukes betegnelsen Kanzler i Tyskland og Chancellor i England. l Danmark har tittelen vært flittig benyttet, men det er en lang historie. Arnt Kristoffersen har bakgrunn i Røde Kors, har vært ambulansesjåfør, teknisk sjef og flyger i USA. Han forteller at han er interessert i det meste, men kanskje mest i friluftsliv, sjøliv og data. Arnt ble medlem av Den Norske Frimurerordenen i 1989. Han har også erfaring som embedsmann i St. Andreaslogen Akershus.

skal normalt gå gjennom Ordførende Mester i vedkommendes moderloge. Så sendes søknaden videre til henholdsvis Ordenens Stormester eller Stormesterens Prokurator for endelig avgjørelse. - Er datautstyr et viktig verktøy for Cancellarius? - Definitivt. Vi står nå overfor en omlegging når det gjelder bruk av IT i hele Ordenen. Data er et meget viktig verktøy for oss. Det er helt klart at vi er fullstendig avhengig av databasen. Vi må ha innflytelse på utformingen av systemet slik at vi kan bruke det på kryss og tvers. I fremtiden regner vi med å sende flest mulig innkallinger pr. e-post. Forutsetningen er at vi får det utstyret og den programvare vi trenger for å kunne løse vår oppgave.

- Er det noe du ønsker å si til brødrene? - Ja, jeg vil gjerne benytte anledningen ________ • til å understreke at brødrene som blir kallet : til en ny grad gjør alt for å møte til angitt dato. Skulle datoen av en eller annen grunn ikke passe, da er det et sterkt ønske at forfremmelsen kan skje på annen tid i • det året forfremmelsen er planlagt. Dersom det ikke skjer, vil de kunne tape tid på sin frimureriske vandring. Ta en telefon eller send et brev eller e-post, det koster ikke all verden. Så løser vi problemet i fellesskap. Logene i arbeidsgradene må også bli flinkere til å forpasse Overcancellarius Arnt Kristoffersen fotografert på terrassen i 4. etasje i Stamhuset i Oslo. sine brødre til riktig tid. De må også gi oss korrekte data til fastsatt tid slik at - Hva gjør egentlig en Overcancellarius? det hele kommer i riktig gjenge til beste for den enkelte - Oppgavene er kort sagt å kalle recipiender til alle forbroder, sier Overcancellarius Arnt Kristoffersen til slutt. fremmelser i høygradene. Når det gjelder X og Xl grad PS! Da vi besøkte Cancellarius overhørte vi en samtale. er det utnevnelser og sorterer direkte inn under Ordenens En broder ringte og fortalte at han og hans venn hadde fulgt hverandre med hensyn til forfremmelser, men nå var Stormester. Vil, VIII og IX grad ligger under Stormesterens Prokurator. Vi legger forholdene til rette med hensyn til kameraten forfremmet og ikke han selv. Vedkommende innkallelser og at tjenestetid er riktig i henhold til fikk et meget hyggelig og oppklarende svar. Frimurerbladet bestemmelsene. henleder også oppmerksomheten på Lovenes Enogtyvende kap. §23-31 vedrørende befordring. - Gjøres det unntak for tjenestetid? Cancellarius viste oss noen nydelige og artistiske I enkelte tilfeller blir det gjort. Som for eksempel når trykksaker til bruk i frimureriet. Det var tydeligvis også en personer skal bekle visse verv. I noen tilfeller gjøres det del av hans arbeidshverdag. også unntak ved sykdom eller høy alder. Slike søknader Av Arne Lie (tekst og foto) arli2frisurf.no -

TJENESTETID I DE ULIKE GRADER FREMGÅR AV DENNE OPPSTILLINGEN:

Igrad II grad III grad 1V/V grad VI grad Vil grad Vill grad IX grad Totalt

1å 1 år 1,5 år 2 år 2 år 2,5 år 4å 6,5 7 år 21 år

-

BRØDRE I UTLANDET TA KONTAKT! Overcancellarius (telefon 22 47 95 1 2) ber brødre som er bosatt i utlandet ta kontakt med ham for å avtale tidspunkt for forfremmelse til ny grad. Dette gjelder følgende grader: De som fikk VI grad i 2005. De som fikk Vil grad i 2004. De som fikk VIII grad i 2003. De som fikk IX grad i 2001.


KJÆRE BRØDRE! HVOR HAR TIDEN BLITT AV? Jeg har i mange år vært opptatt av begrepet "TID" - og denne gang: "Hvor har tiden blitt av?" Det er ganske nøyaktig ett år siden min installasjon og spørsmålet er berettiget: Hvor har denne tiden blitt av? Ufattelig, men dog et faktum at vi har lagt nok et år bak oss. Det har vært ett år fylt med kun gode opplevelser og nye kontakter og vennskap er blitt knyttet. For å ta de praktiske ting først. To forskjellige utvalg er etablert og ett (Konsolideringsutvalget) har allerede avgitt sin innstilling. Denne blir i disse dager sendt til samtlige loger i landet. Som en konsekvens av denne innstillingen er et nytt utvalg etabler. Det skal ta for seg "Organisasjonsutvikling i Ordenen, Landslogen og Provinsene" Tidligere Ordenens Administrator Conrad Krohn har sagt seg villig til å lede også dette utvalget. Denne viktige grenseoppgang er helt nødvendig å få på plass før den videre / utvikling kan planlegges. i Våre ritualer gjennomgår en viktig oppdatering og skal være ferdig til neste Ordførende Mesteres møte som avvikles 10. mars 2008. . Det samme gjelder regler for "Rom og Utstyr". - -. Det er mange ting som skal gjennomføres og det var også grunnen til at Ordførende Mestermøtet ble utsatt til 2008. Før den tid blir ritualene sendt ut for utprøving, men endelig godkjennelse finner sted etter O.M.-møtet og møtet i Det Store Råd. Til slutt. Vi nærmer oss igjen jul og den dertil hørende feiring av et budskap som for oss er særlig sentralt og viktig. Det er mitt ønske at Conrad Krohn har fått nok vårt arbeid igjen har gitt oss kraft og forståelse en stor oppgave, denne for den videre søken etter sannhet og lys. En gangen som leder av utviktig brikke i vårt arbeid er våre nærmeste som valget som skal se på gir oss støtte i dette arbeidet. organisasjonen i Ordenen. Det er fortsatt noen dager til jul, men likevel Foto: Terje Helsingeng vil jeg benytte denne anledning til å ønske hver og en gledelig jul og et godt nyttår. Dette mitt ønske går ikke minst til våre kjære ledsagere.

I

Med broderlig hilsen Ivar A. Skar

Ordenens Stormester Ivar A. Skar


r

4

før

I'

II FRIMURERNE I MOSJØEN HAR.

Et frimurerisk eventyr av de helt sjeldne. Denne karakterisikken kan utvilsomt benyttes om den nyrestaurerte frimurer)ygningen i Mosjøen. I løpet av fem år har de vel 100 )rødrene i den lokale logen nedlagt hele 30 000 dugnads:imer. Den nærmest falleferdig bygningen som i 2001 ble jept av kommunen for 1,8 millioner kroner har i dag en ,erdi på over 7 millioner kroner. Tilbake sitter logen med n gjeld på bare 400 000 kroner. - Imponerende. Jeg har knapt opplevd maken, kunne Drdenens Stormester Ivar A. Skar berette til Frimurerbladet a han gledesstålende og stolt vendte tilbake til Oslo atter at han 19. september var med på å innvie bygningen ;om på mange måter kan sies å ha et historisk perspektiv ver seg. Bygningen er nemlig oppført med Stiftsgården i Trondheim

RIMURERBIADE{ - 04-06

som inspirasjon og forbilde. Der den troner midt i Mosjøen med sitt senbarokk- og nyklassiske arkitektoniske formspråk, og med brannstasjonen og elektrisitetsverkets bygg som naboer, forsterkes inntrykket av dets fremtredende posisjon i bybildet. Helgelandsbyens lokale Stiftsgård sto ferdig i 1924 med to store femroms leiligheter som skulle benyttes av skolebestyrer, bylegen og andre personer som kommunen ønske å knytte til stedet. Senere flyttet middelskolen inn før norske og etter hvert tyske soldater tok bygningen i bruk under krigen. Etter 1945 var det igjen undervisning i Stiftsgårdens første etasje og leiligheter i den andre. De siste årene før St. Johanneslogen St. Michael til den gyldne Stjerne kjøpte bygningen var den tilholdssted for kommunens trengende.


dug3nadstimer 0

over rem ar

Dugnadsgjengen stilte flittig opp også da kjelleren i Mosjøens Stiftsgård skulle ryddes. Foto: Thorsten A. Karstensen

0

0

FÅTT SIN EGEN STIFTSGÅRD LANG VEI - Hvem andre enn oss frimurere kunne hatt mot til å gå i gang med noe som dette? Jeg skal ikke underslå at veien har vært lang og at vi nok mer enn en gang under dugnadsperioden har vært slitne og trette. Jeg husker at jeg spurte daværende Ordforende Mester Kåre M. Sivertsen en gang vi jobbet sammen om vi hadde tatt på oss dette byggeprosjektet hvis vi hadde vist at det kom til å vare i mer enn fem år. "Nei, det tror jeg neppe", svarte Kåre. Jeg husker at jeg følte akkurat det samme, sier Thorstein A. Karstensen, som også ble installert som ny Ordferende Mester samme dag som innvielsen fant sted. Med den nye logebygningen tror han på økt tilgang til logen. I Mosjøen bor det rundt 14 000 innbyggere og tar man med en par av de nærmeste kommunene kan nedslags-

feltet utvides med noen tusen. Frimureriet i Mosjøen er også av forholdsvis ny dato. Broderforeningen så dagens lys i 1983, 10 år senere ble den opphøyet til deputasjonsloge, før en fullverdig loge var et faktum i 1996. Frem til denne høsten holdt logen sine møter i leide lokaler i et møbelhus. Nå kan Karstensen og de andre frimurerne trone i eget hus med en grunnflate på 17 x 10 meter med kjeller, loft og to store etasjer, den øverste av dem med en takhøyde på 4,60 meter. Inntil videre må man rigge til lokalet når møter i Ill grad skal holdes, men det er ikke sikkert at det er tilfredsstillende i lengden for de iherdige dugnadsbrødrene i nord. FLERE AKTIVITETER - Alle muligheter ligger foran oss. Nå må vi lære å bruke dette huset. Det vil ikke være nok bare å gå på møter hver FRIMURERBLADET - 04-06

5


Avtroppende O.M. Kåre M. Sivertsen ende) takker for seg. Til venstre for ham sitter Ivar A. Skar og Thorstein A. Karstensen. Foto: Brynjar Berg

tredje uke. Vi må få i gang flere aktiviteter som logeavisen vår, studiesirkler, foredrag med utvalgte emneområder, sosial samvær, også sammen med våre damer, juletrefester og kaffespleis, sier Karstensen. Selv om det er uttallige lokale frimurere som skal takkes for dugnadsinnsatsen og gaver som de har bidratt med trekker Karstensen frem en person spesielt, nemlig Storintroduktør i Landslogen og arkitekt i det sivile, Bjarne Stabell.. Han har vært helt uunnværlig, ja, nærmest en klippe for brødrene i Mosjøen. - Du har vært fast og bestandig. Alltid med fasit på vanskelige spørsmål. Du har nedlagt et utrolig flott arbeid og aldri spart på dine krefter. Jeg tror du har nedlagt over 1000 timer bare i dette prosjektet, kunne Karstensen fortelle brødrene som var samlet på innvielsesmøtet i september. En annen som også fikk takk var Kåre M. Sivertsen som i 14 år ledet logen. - Hele tiden har du holdt stø kurs og kursen har alltid vært i riktig himmelretning, la den tidligere skipsføreren, Thorstein A. Karstensen til. Av Terje Helsingeng

Bjarne Stabell hylles for det arbeid han har nedlagt for å få logebygningen og de rituelle rom i den stand de har blitt. Foto: Brynjar Berg 6 FRIMURERBLADET - 04-06

O.S.M. Ivar A. Skar takker O.M. Thorstein A. Karstensen. Videre sees Provincialmester Magne Lyngstad, Storintroduktør Bjarne Stabell og Ceremonimester Bjørn Solheim. Foto: Brynjar Berg


GA MUSEUM OG UNIK BOKGAVE TIL LOGEN Sjeldent har en loge fått en mer nyttig og kostbar innflyttingsgave enn det nettopp den nye Ordferende Mester i St. Johanneslogen St. Michael til den gyldne Stjerne, Thorstein A. Karstensen selv ga da logebygningen ble innviet og han selv ble innsatt i det høye embedet. Han skjenket nemlig logen en nærmest komplett samling til museet, i tillegg til en helt unik bokgave bestående av til sammen 860 registrerte titler. Samlingen til museet har det tatt meg nesten 20 år å bygge opp. Ja, den har nærmest vært som et livsverk for meg. Jeg har brukt utrolig mye tid, krefter og penger på den. Men jeg er glad for at jeg begynte å samle så tidlig. I dag er nemlig frimurergjenstander vanskelig å få tak i. Denne samlingen gir jeg vederlagsfritt, men jeg Disse to bildene er fra museet til logen i Mosjøen. Alt håper den vil øke interessen for frimureriet og den frimureriske dette er gaver fra den nyinstallerte Ordførende mester historien. Thorsten A. Karstensen. Begge foto: Terje Luktvassli I tillegg ga den 63 år gamle skipsføreren en stor boksamling, hvor det eldste eksemplaret er fra 1740-tallet. Disse bøkene skal etter hvert få sin plass i den nye logebygningen. Flere vil være til hjemlån, men de mest unike, og det er det flere av, kan kun leses og beskues innenfor logens vegger. Jeg stiller bare en betingelse for denne gaven. Jeg vil ha noe igjen fra dere. Den gaven er at dere kommer på logemøtene og deltar i det frimureriske arbeid. Det vil være en gave som varmer og den beste gaven jeg kan få, sa Karstensen i sin tale under taffelet. -

-

I.

— — — — — — — — — — — — —

,FRIMURERI Historie, ritualer og mysterier I I I

FR1ITRJRER1 Historie, ritualer og mysterier

0

:

/

I

C>

—J

00

I

I

0

r#Q

00 WLo

— u~

U-

/

Kr448,-

-:

Cb

'

320 sider

..

0) Z

_0

0

"- 0

> (

0

.

"Dette er et verk som dekker mange behov: som historiebok, leksikalt oppslagsverk, billedbok, og som ren estetisk opplevelse. I tillegg er den en utmerket håndbok i en fadder/recipient-situasjon..."

I "Unike og vakre bilder av frimureriske prydelser, insignier og interiør fra I

ti)

I

i

I

I

i

Selges i bokhandelen over hele landet. Kan også bestilles pa www.orionforlag.no

.\

.

Lfl

LO

1

I t 00 E Iz E

i I

Lt),2-

9\

c

-

E

— —

CD o

— .'•

— —

l

...........

I °a,

j

(%.J

I

V)

ID

-o

fl;

o '

(I)

G)

E

Co

V)

fl)

ti)

de forskjelligste systemer ien presentasjon man sjelden ser." Øyvind Anker Syversen, Frimurerbiadet nr. 2-2006

-

g .s

. s. W CU D 0

z < a — — — — — —

J

FRIMURERBLADET- 04-06

7


"ORDENEN KIENNETEGNES VED Av Arne Lie arli2frisurf.no For vel ett år siden takket Magne Frode Nygaard av som Ordenens Stormester. Vi husker ham som en utadvendt, alltid blid og elskverdig representant for Ordenen, alltid på farten. Men hva gjør han i dag? Frimurerbladet ble invitert hjem til hans vakre hjem i Oslo. Her har han utsikt over Oslo-fjorden. Terrassen er høstpyntet. Bjerkeved som egenhendig er hugget i Telemark ligger pent stablet. En hengsel på kjøleskapet er røket. Nygaard innvier oss i sin hverdag. Ikke nok med det: Stormester Emeritus tar egenhendig hånd om serveringen. Du store verden! - Hvordan er livet ditt i dag, etter ditt hektiske liv som Stormester? - Ja, det er jo slik at jeg har fått litt bedre tid nå da. Bedre tid til å lese, tid til en voksende familie, tid til barnebarn, og ikke minst til ektefelle som har støttet meg på alle måter i den travle tiden som Stormester. Nå får vi mer tid sammen. Dessuten får jeg en lang rekke henvendelser og innbydelser til å holde foredrag. Dette gjelder ikke minst i fora utenfor frimureriet. Jeg har det bra jeg. Tvil ikke på det.

Magne Frode Nygaard var Stormester i den Norske Frimurerorden fra 2001 til 2005. Her er han fotografert i sitt hjem. Foto: Arne Lie

Magne Frode Nygaard ser tilbake på Stormester-tiden

-Fikkdu utrettet det du hadde satt deg som mål? - Et godt spørsmål. Jeg gjennomførte det som på forhånd var bestemt, nemlig Strukturutvalgets planer om utbygging og utvikling av frimureriet i Norge. Mange nye loger kom til i min tid, men jeg skal ikke ta æren for det. Det var ting som var tilrettelagt. Jeg skal heller ikke ta

Magne sammen med sine fem sønner på familiens terrasse i Oslo. Foto: Privat

æren for ny rekord i medlemstilslutning. Det er brødrenes fortjeneste. Men hyggelig var det å få være med på innvielser av loger og å få lov til å hilse på våre dugelige embedsmenn og brødre for øvrig Jeg satte meg egentlig ikke noen personlige mål. Jeg fulgte opp den handlingsplan som på forhånd var trukket opp. Forutsetningen for den videre utvikling var tanken om kvalitet i logearbeidet. Heri ligger omtanke, omsorg og kjærlighet. Det var også min ledetråd i disse årene. - Er det noe du spesielt vil peke på som du fikk gjennomført? - Forskningslogen ble etablert i min tid. Det var en viktig milepæl. Som en frimodig ytring vil jeg få lov å si at Nevnden nå kan underordnes eller integreres i Forskningslogen. Kanskje som en komité. Dernest vil eg nevne den nye X graden. Det er ikke alle som er like entusiastiske i dag, men dette vil gå seg til. Alle som nå får denne graden, vil oppleve frimureriet som en helhetlig og fullstendig vandring.

Kom til København ENKELT DOBBELT- GRUPPE-PRIS ENK.VÆR. VÆRELSE VÆRELSE

Dkr. 500r - DOB.VÆR. Dkr. Dkr. 625r Inc[. vort store morgenbord, med att til starten på en ny dag, samt opgradering til de bedste værelser når der er plads.

6507

8

FRIMURERBLADET - 04-06

850

- Det smilende hoteliKøbenhavn...

Best Western Hotel Hebron Hetgotandsgade 4- 1653 København V Tlf. 3331 6906 . www.hebron.dk

-ia.'alitet og en god oplevelse' -peonlig rs og professionel atmosfære!


PUNKTLIGHET"

NY STOR AVDELING MED SELSKAPSTØY og IIII11tt141

Cavafiere

Magne sammen med sin kone og beste venn - her fotografert i bunad. Foto: Privat - Er det noe du ikke fikk til i din periode? - Ja, dessverre satset vi ikke nok på IT og data. Jeg burde nok lagt større vekt på den utvikling som vi nå er inne i. Det så jeg ikke klart nok. Sentralt lå vi nok etter på det området. - Er det noe du ville gjort annerledes? - Ja, det er mange ting som jeg ved ettertanke kunne gjort på en annen måte. Noen brødre synes nok også det. Men det toget er gått for mitt vedkommende. Likevel, med mitt kjennskap til tog, vet jeg at det som regel kommer flere tog. Vår Orden kjennetegnes jo også ved punktlighet. - Du fikk sikkert mange gode venner i din tid som Stormester, men embedet var vel ikke bare en popularitetskonkurranse? - Mitt valgspråk er Mildhet og Rettsinn, men noen brødre oppfattet meg nok som mindre mild noen ganger - for å si det pent. Det er konfliktstoff også i vår organisasjon. Vi kan ikke feie det under teppet. Men når det er sagt, vil jeg hevde at jeg gjorde det som jeg mente var rett. Husk på at Stormesteren har øyne på seg hele tiden, både i og utenfor Ordenen. Men la meg også understreke at det ikke hadde vært mulig å utøve embedet uten å ha så mange, dyktige og innsiktsfulle medarbeide over hele landet. Brødrene stilte alltid opp når jeg trengte hjelp eller råd. Helt makeløst! Jeg er glad for å se at Ordenen fortsatt er i gode hender. - Hvordan ser du på fremtiden for frimureriet i Norge? - Tiden som vi lever i gjør Ordenen enda mer aktuell og berettiget. Materielt har vi aldri hatt det bedre. Men behovet for kjærlighet, toleranse, nærhet og omsorg vokser og vokser. Det gjelder barn, voksne og eldre. Her kan vi hjelpe. Etiske og moralske verdier aktualiseres hver eneste dag. Balansepunktet mellom åndelige og materielle verdier endrer seg. Det er en utfordring for alle tenkende mennesker - og ikke minst for oss som kaller oss frimurere, med alt som det som det innebærer, sier Magne Frode Nygaard til slutt i vår samtale.

L1E1IJ JL

JiskIær

FOR MEN AS, AVD. CC VEST LILLEAKERVEIEN 16,0283 OSLO TIL: 22 73 0111 ÅPNINGSTIDER: 10-20 (09-18) www.formen.no

FRIMURERBLADET- 04-06

9


Y k ÅINBIIJJI&I [I] k ø j ']

1 I pk vtes. *d*so p1

Mandag 24. september 2007: Ankomst Bergen, innsjekking M/S Midnatsol, velkomstmiddag. Avgang kl. 22.30. Også mulighet for å delta på I gradsmote og bytur i Bergen. Tirsdag 25. september 2007: Seiler over Stadhavet. Byvandring i Ålesund • med besøk i logen og i Domkirken. Kailigge også i Molde og Kristiansund. Onsdag 26. september 2007: Ankomst Trondheim. Besøk i Nidarosdomen og i logen. Foredrag om bord etter at skipet har gått fra kai. Torsdag 27. september 2007: Polarsirkeldåp etter at skipet har forlatt Ørnes. Besøk i logen og i Domkirken i Bodø med underholdning av det dekorerte lokale frimurerkoret. Foredrag om bord mens M/S Midnatsol går over Vestfjorden. Konsert med frimurerkoret i Svolvær kirke. Nattbesøk i Trollfjorden. Fredag 28. september 2007: Morgenbesøk i logen i Harstad. Ankomst og innkvartering på lshavshotellet i Tromsø. Logemøter både i I og Vil grad. Lørdag 29. september 2007: Frivillig byvandring på formiddagen, deretter felles utflukt med buss til Sommarøy hvor det er felles festmåltid. Transport tilbake til Tromsø med mulighet for å delta i byens rikholdige natteliv. Søndag 30. september 2Q7: Dagen til fri disposisjon Hjemreise med fly.

_fr

, -

3

lP

c.


:J I : til NB Ame, PRISER PR PERSON FRA KR: Avreise fra Deltaker ledsager Oslo 11 920,10 550,Bergen 11 915,10 540,Stavanger 12 780,11 400,Alesund 12900,11 530,Trondheim 11 870,10 495,Bodø 12 800,11 435,Tromsø 11 915,10 540,-

LYST TIL Å VÆRE MED? Dersom du har lyst til å være med på denne unike frimurerturen 24. til 30. september 2007 kan du melde deg på via e-post med alle opplysninger som etterspørres i påmeldingsskjema til: Jarle Wahl Ja-mwah(online.no Jarle Wahl kan også besvare spørsmål av praktisk karakter.

Prisen for turen avhenger hvor i landet man bor og/eller om man ønsker fly til Bergen og hjem fra Tromsø. De oppgitte prisene dekker absolutt alt, unntatt drikkevarer. Om bord i M/S Midnatsol er det full pensjon (tre måltider med blant annet et gedigent lunchbord). Også nødvendige busstransporter og opphold på hotell i Tromsø (to netter) er inkludert i prisen. Det samme er utflukten til Sommarøy med påfølgende festmåltid. Prisen for ledsagere er, som man ser, noe lavere enn for hovedreisende. Prisene inkluderer opphold i tomanns-lugarer. Ønsker man å være garantert utvendig lugar påløper et ekstragebyr på kroner 800,- (NB! Begrenset antall) Er det ønskelig med singelrom på hotellet påløper et tillegg på kr 1 010,-

Eller klipp ut og send utfylt påmeldingsskjema til: Frimurerbladet Merk: Frimurerturen Nedre VolIgt. 19, 0158 Oslo

IL

v

forhold utenfor vår k

PÅMELDING TIL FRIMURERTUR MED HURTIGRUTEN 24-30.SEPTEMBER 2007 Påmeldingsfrist:31.03.2007 Etternavn:

Fornavn:

Adresse:

Poststed:

Postnummer:

Tlf. dagtid:

E-post:

Navn på ledsager:

Fødselsår deltaker

Fødselsår ledsager:

Betalingsform: faktura

LIII

kredittkort

11

oppgi kredittkortnr:

Jeg/vi melder oss herved på ovennevnte reise med reiserute som følger (sett kryss/fyll inn det som mangler): Hurtigruten fra Bergen til Tromsø 2 døgn på hotell i Tromsø

Garantert utvendig lugar tillegg kr 800,- p.p (begrenset antall)

Fl

Flytilslutning fra hvilket sted Pakkepris i følge prislisten: Spesifisert program og bekreftelse sendes den enkelte ved påmelding Merknader:

Betingelser:Depositum 10% av reisens verdi faktureres umiddelbart. Resten 2 mnd før avreise. Vederlagsfri avbestilling inntil 8 uker før avreise. Gebyr påløper etter denne dato.


HVORFOR IKKE BESØKE FINLAND? Finland er vel det av våre naboland de færreste norske brødre har eller har tenkt å besøke i logesammenheng. Dette kan nok skyldes språklige problemer; finsk er det vel et fåtall av våre brødre som behersker i den grad at de vil få den fulle opplevelse av et logemøte. Likevel kan det være på sin plass å presentere frimureriet i Finland som ett insitament til besøk hos vår nabo. I Finland finnes to forskjellige systemer: Det svenske system og det vi i dagligtale kaller det "universelle", altså det vi finner utenfor de nordiske land. Det svenske frimuren kom til Finland relativt tidlig. Det var jo egentlig bare naturlig ettersom Finland var en del av Sverige helt frem til Russland okkuperte landet tidlig på 1800-tallet. Stor Capitlet i Finland ble stiftet i 1778, men arbeidet lå nede i mange år mens landet var under russisk overhøyhet. Logene under dette Storkapitel, som er en del av Svenska Frimurare Orden, arbeider på svensk og finnes i de områder vi gjerne kaller for "det svenske Finland" og på Aland. STORLOGEN STIFTET 11924 ble Storlogen för Fria och Antagna Murare i Finland stiftet med bistand fra storlogen i New York. Storlogen arbeider i "Craft-gradene" (tilsvarende våre St. Johannesgrader) med basis i det amerikanske Webb-ritual. De fleste logene arbeider på finsk, men det finnes noen få som arbeider på svensk, engelsk og tysk. Etter hvert har det kommet til flere logeavdelinger som arbeider i "høyere" grader, alle med basis fra tilsvarende i England. En finsk broders vei i frimureriet kan synes noe spesiell om man ser på det som er vanlig ellers i verden. Han er innom både de "påbygningsgrader" som vi normalt finner innenfor "York-systemet" og de vi finner i "Scottish Rite' Etter tredje grad i Storlogen för E & A.M. går de fleste til Storlogen för Mårkes Mästare Murare, som har et ritual

som nok en 1V/V grads broder hos oss vil kjenne seg igjen i deler av. Deretter er den naturlige veien til Storchaptret för Royal Arch, som brødre av vår VI grad kan besøke. Fra Royal Arch kan den finske broderen velge mellom Storprioratet og Supreme Council 33° Ancient and Accepted Scottish Rite for Finland (Högsta Rådet). Vanligst er å velge sistnevnte mulighet og der få 18°, som på mange måter tilsvarer vår Vil grad. Derfra velger de fleste å "hoppe" fra det skotske systemet og over til Storprioratet för Tempelriddarna i Finland, med Tempelridder- og Malteserniddergradene (tilsvarende vår VIII grad). Noen velger imidlertid å fortsette oppover i gradene i det skotske systemet - til den 33. graden, som tilsvarer våre Riddere og Kommandører med det Røde Kors. De brødre som velger å gå til Storprioratet kan vandre videre på den frimureriske vei til konklavet for Konstantinus Röda Kors med Johannesriddergraden og Den Hellige Gravs grad. PÅ BESØK Om en norsk broder ønsker å besøke loger i Finland innen Stor Capitlet og i Storlogen F. & A.M. behøves det ikke å forhåndsanmelde besøket, det samme gjelder Royal Arch (VI grad). Mellom Svenska Frimurare Orden og de finske Kapitler og Priorater er det inngått spesielle besøksavtaler. Selv om vår Orden anerkjenner alle de foran nevnte frimurersamfunn i Finland er det foreløpig ikke inngått noen spesielle avtaler om besøksrett i de "høyere" grader. Det arbeides med saken, men foreløpig må det innhentes tillatelse fra besøk til besøk. Det ble antydet innledningsvis at det kanskje kunne være vanskelig å få med seg alt i de loger som arbeider på finsk. Blant flere av de frimurersamfunn som arbeider utover basisgradene er det imidlertid enkelte loger som helt eller delvis bruker svensk eller engelsk i arbeidet - og det er sikkert en broder som gjerne bistår med oversettelser til et for oss forståelig språk.

URIX

Ordenens Kontor for utenrikssaker (man- til torsdag, 10.00 - 14.00) Telefon: 22 47 99 80 eller (mobil) 908 45 305 - Ame Hilmar Andresen E-post: ordenen@online.no (merkes: Til Utenrikskontoret) arnehand@online.no (privat e-post)

Av Arne Hilmar Andresen Sjef utenrikssaker

. Jaquet-i-Girard gull Jubileumsur (også dameur)

'l

PIVS

SA -1 <1

12

FRIMURERBLADFT - 04-06

Gull/ema/je Damering m/frimureriske symboler, kr. 1.200,-

il I/tj

Alle armbåndsur kan leveres med vinkel/passer og dine initialer. Ca. kr. 500,-. Tre ukers leveringstid.

Selvopptrekk. Kr 8.740,-


I ØSTEN STIGER SOLEN OPP Å pryde skjødeskinnet med logens merke - eller elementer fra merket - er ikke uvanlig i flere land. I museets samlinger finnes eksempler på dette. Men i Norge var dette ikke vanlig, I vårt land har man holdt seg til standard utførelse - I grad helt hvitt uten dekor, Il grad med hvite rosetter og kanter og for III grad blå rosetter og kanter - både når det gjelder de loger som arbeider etter det svenske system og i Polarstjernelogene, hvis bakgrunn var en liten bayersk storloge. Så vidt vites er det i Norge kun skjødeskinnene fra St. Johanneslogen Kolbein til den opgående Sol (Polarstjerneloge), og da bare fra logens periode på Lillehammer 1891 - 1903, som har dekor som avviker fra normen.

O O O

OPPEGÅENDE SOL På Mester-skjødeskinnet som er avbildet her sees den oppgående sol - som jo er et fremtredende element i logemerket. Den gang var det i tyske loger, og derfor også i de norske som ble opprettet under storlogen Zur Sonne i Bayreuth, vanlig at gradstilhørighet ble vist ved å bære logemerket i bånd i forskjellige farger om halsen. I logen Kolbein til den opgående Sol fravek man imidlertid denne tradisjon idet man der bar et merke som viste et (naturlig) øye i en oppadvendt trekant. Kan hende var det dette som var årsaken til at man ville markere logens navn ved å avbilde den oppgående sol på skjødeskinnet. Men verken øyet eller solen får en til å tenke på det navnet vi til daglig bruker på logen - Kolbein.

svar. Men den som leter i Snorres Kongesagaer vil finne Kolbein i en beretning om en tildragelse som fant sted under Hellig Olavs ferd nordover dalene og ikke langt fra nettopp Lillehammer. Nå er det vel det å si at Kolbein kjent for sin styrke og sikkert også som stridsmann i kongens hær - kanskje ikke synes naturlig som navngiver til en loge i et samfunn som skal være kjent for mildhet og kjærlighet til menneskene. Likevel er det et godt symbol i frimurerisk sammenheng å velge nettopp denne kjempens navn. Dette fordi at da kongen ville vise Dale-Gudbrand og hans flokk sin Gud - symbolisert ved solens første stråler over fjelltoppene i øst - viste Kolbein bøndenes flokk hvilken styrke det var i deres gudebilde ved å knuse det med en klubbe. PEKTE MOT LYSET Symbolsk kan vi altså si at Kolbein var den som hjalp til å understreke den kraft som ligger i Lyset fra Øst. Lyset - nå skrevet med stor L - er et symbol, ja nærmest et begrep enhver frimurer er kjent med betydningen av. Og om vi skal tøye symbolbruk og handlinger litt lengre enn kan hende godt er, så kan vi si at hendelsen på Hundorp har mye til felles med det som skjedde ved Jordans bredd tusen år tidligere. Da var det også en som pekte mot Lyset - og han som pekte er det vi har oppkalt basisgradene i vårt frimureri etter. I Østen stiger solen opp - synger vi i en morgensang. De fleste som synger denne tenker vel at det er himmellegemet - solen, den livgivende - det er snakk om. Når en frimurer synger - eller hører - denne sangen kan det vel være at han tenker litt lenger enn til den lysende kulen. Derfor er det at logenavnet, som både viser til han som medvirket til Gudbrandsdølenes overgang til den "nye lære" og som viser til Lyset som ble født i Østen, er godt og tankevekkende.

KONGENAVN Når en loge skal etableres må det finnes et navn. De to loger som forut var stiftet i Norge under den tyske storlogen bar begge kongsnavn - St. Olaf (til det gjenreiste Tempel) og Olaf Kyrre (til den gyldne Kjæde). Så hvorfor velge Kolbein? Den som leter i kongerekken vil ikke finne

4

/

XII

For lommeur/anheng Gull Vinkel/Passer, fra kr. 1.500,-

Sølv/forgylt kjede (anker eller panser) m/2 stk. carabinlåser (loddet), ca. 5 cm, fra kr. 200,-

Kr. 8.780,-

Gul/doub/é lommeur m/frimureriske symbolerr, m/lenke kr. 1.790.-

\>

Sølv/forgylt kors med emalje, fra kr. 630, 7-'

FRIMURERBIADET - 04-06

13


Faddeme må forsikre seg om at frimureriets læremåte og målsetting passer for den som søker opptagelse, hevder Halfdan Wiberg i denne kronikken.

FRIMURERIETS MENING OG MÅL 0

Man skulle kanskje ikke tro at det var nødvendig å minne frimurerne om Lovenes Første Kapitel § 1, der Ordenens hensikt er klart formulert: "... for således å oppløfte den edleste del av sitt vesen til en nærmere forening med sitt første opphav, hele verdens Trefold Store Byggmester." Selv om de to første kapitler av Ordenens alminnelige lover skal oppleses i enhver loge og broderforening en gang i året er dette ikke alltid tilstrekkelig. Spør du en "tilfeldig" broder om frimureriets mening og mål får du som oftest et annet svar enn Lovenes formulering - kanskje flere. Selv ledende embedsmenn kan noen ganger i taler og instruksjoner betone Ordenens formål og hensikt på en litt annen måte - selv om meningen som oftest er den aller beste.

For å uttrykke det helt klart - om enn noe mindre poetisk enn Lovenes vakre formulering - går arbeidet i logene om å undertrykke de mer skrøpelige tilbøyeligheter i oss og stimulere de positive egenskaper - den edleste del av vårt vesen - gjennom erkjennelsen av Skaperens plass i tilværelsen. I et samfunn med overveldende velstand og kunnskaper er det ikke vanskelig å forestille seg at mennesket tror å kunne klare det meste selv, uten guddommelig inspirasjon. Lovenes Første og Annet Kapitel gir en vakker beskrivelse av de midler og egenskaper som kan føre frem mot målet - der de to siste paragrafer igjen gir en klar henvisning til målsettingen: "Det sanne arbeid er egen forbedring. Samvittighetens vitnesbyrd er lønnen. Den som i sitt indre har samvittighetens fred vinner snart kunnskapen og er Lyset helt nær." Når dette så sterkt betones er det for å understreke betydningen av personlig vekst i forståelse og erkjennelse hos den enkelte. Derfor kan det lett forstyrre bildet om vi for sterkt presiserer betydningen av gode gjerninger i den alminnelige verden - uten å se dem som et resultat av egen vekst i forståelse og modenhet. Grunnlaget skal være en kanskje endret og positiv holdning til den verden som omgir oss. FADDERANSVARET Derfor er det mer nødvendig enn noensinne for dem som påtar seg ansvaret som faddere å forsikre seg om at frimureriets læremåte og målsetting passer for den som søker opptagelse. Dette er langt fra selvsagt - men kanskje 14

FRIMUREROLAI)FT - 04-06

mer og mer problematisk i den sekulariserte velferdshverdag vi lever i. Frimureriets målsetting må i så måte være kvalitet fremfor kvantitet. Derfor er deler av Konsolideringsutvalgets konklusjoner meget viktige. Noen "forskole" før opptagelse i logen er verken nødvendig eller mulig - bortsett fra faddernes viktige oppgaver i forberedelsesprosessen. En helt klar forståelse av at kandidatene har mulighet for å tilegne seg prinsippene i Ordenens læremåte er derfor uomgjengelig. Hadde vi alltid passet på den delen av bildet ville vi kanskje sluppet opplevelsen av brødre som ikke fant de det søkte i Ordenen - og kanskje forlater den i skuffelse over det. I en situasjon der mange etter hvert først og fremst synes å karakterisere frimurerlogen som et hyggelig sted å være kan det være nyttig å minne om et annet begrep som logen befatter seg med, lidelsens problem, som også i "den alminnelige verden" i dag som oftest synes omgått. UNIK ARBEIDSPLASS Frimureriet er også i så henseende en unik arbeidsplass, med mulighet for resultater vi ikke kan forvente så mange andre steder, men der resultatene er avhengige av personlig engasjement og bevisst åndelig innsats. At vi i tillegg skal ha det hyggelig i våre broderlige samvær er naturlig nok noe som bidrar til å styrke samhold og innsats. Utviklingen hos den enkelte broder kan kanskje sammenlignes med en tre-trinns rakett, der første ledd er erkjennelsen av egen styrke og svakhet - å se seg selv som man er. Annet ledd er å styrke et godt forhold til sine nærmeste og sine medmennesker. Det siste ledd går om å oppnå en dypere forståelse av forholdet til Skaperen og det skapte - og dermed nærme oss den forening som kan gi oss samvittighetens fred. A sammenholde disse tre ledd med Ordenens tre hovedavsnitt er også en interessant vinkling. Ordenens hensikt kan kanskje uttrykkes enkelt, men det er vanskelig å nå frem til målet uten en betydelig innsats. I dag synes vi å "kle inn" både budskap og utfordringer i den drakt som passer oss best. Slik er det bare ikke i Ordenen, der skal vi heller "kle av" for å få sannheten frem. Derfor er frimureriet også annerledes enn andre "ideelle" foreninger. Det er imidlertid helt vesentlig alltid å huske på at våre bånd og prydelser bare sier noe om hvor mange kapitler vi har fått lese av frimureriets Gyldne Bok, men intet om hva vi har klart å tilegne oss av kunnskapene i den. Det går derfor om resultatet av hver enkelt broders arbeid i et læresystem som gir oss muligheten å nå lengre frem i forståelse og erkjennelse - for dermed å komme Lyset helt nær.

VDf%ItIIVV Tidligere Stormesterens Prokurator


Jeg går i logen fordi jeg ønsker å lære noe som er nyttig i mitt liv, skriver Odd Grann i denne artikkelen. Frimurerbiadet inviterer deg til å skrive om hvorfor nettopp DU går i logen.

HVORFOR GÅR DU I LOGEN? Det er påfallende store forskjeller i fremmøtet i landets loger. Noen steder møtes rundt en tredel av brødrene på hvert møte, mens det i andre loger er mindre enn tidelen tilstede. Hvorfor er det så stor forskjell? Mange vil straks svare trivsel og det er utvilsomt en viktig faktor. Men siden det er så sjelden noen sier at ikke har hatt det trivelig på et møte kan ikke mangel på forventet trivsel være den eneste grunnen. De fleste av oss går ikke i logen for logens skyld, men for vår egen. Det at jeg ikke går betyr at jeg prioriterer ned logemøtet. Dessuten må det sies at mange utøver sitt frimureri uten nødvendigvis å gå på møter. Da jeg spurte Ordførende Mester i landets eldste loge, Tor Ole Kjellevand, om dette svarte han raskt: "Jeg tror det er tre grunner til at brødrene går i logen: 1. De ønsker å ta del i denne historisk inspirerte virksomheten. 2. Det sosiale samværet. 3. De ønsker å hente noe for seg selv og kanskje også yte noe for andre'' Tidligere samme dag fikk jeg i en annen loge høre fra noen yngre brødre, som står midt i livet med krevende jobber og med hjem og barn, at de gjerne går i logen, men at de må få noe konkret ut av det. På møte etter møte og opplever vi det samme, sa de, uten at det blir noe praktisk nyttig ut av det, noe vi kan bruke i det daglige liv. Hvordan kan vi få til det? Jeg tror mange vil kjenne seg igjen i dette. Jeg reiser dette spørsmål som en invitasjon til en diskusjon i Frimurerbladets spalter. Dette er ingen ny problemstilling. Historien forteller oss at frimureriets utvikling i Europa var preget av filosofer og kunstnere som brukte logen som "tankens laboratorium". Det spesielle var imidlertid at man her ikke bare hørte teorier og utsagn, men også at disse var verdiløse hvis de ikke førte til noe konkret. En av våre britiske forfedre, John Locke, drev forskning på hvordan meningen bak tegn og symboler kunne omsettes til noe nyttig i dagliglivet. Den store dikter og frimurerbroder Goethe sa at symbolbruk og allegorier kan virke hemmelighetsfulle hvis man ikke kjenner i hvilken sammenheng de blir brukt. Han sa også at arbeidet mister sin påvirkende kraft hvis brødrenes tanker er opptatt med noe annet. Europas og Amerikas store politiske tenkere og brødre oppnådde mye ved å sette kunnskapen om individets frihet og toleranse ut i det praktiske liv. Våre demokratier fikk mye av sitt fundament fra deres innsats, ikke av frimureriet i seg selv, men av dem som var frimurere. Hvordan meningene bak symboler og tegn skal kunne omsettes til bruk i dagliglivet er altså en historisk kjent

Mosjøen er et eksempel på et forholdsvis nytt frimurermiljø i betydelig vekst hvor brødrene tydeligvis trives under det broderlige taffelet. Foto: Brynjar Berg

problemstilling. Jeg har forsøkt å øke min forståelse gjennom å sette min tolkning av symbolene inn i hverdagssituasjoner. For eksempel vinkelhakens krav til rettferdighet. Frimureri er også mye følelser og da kan passerens kjærlighetsappell hjelpe godt. "Et vennlig ord til hun som er din make, får du i glansen av et smil tilbake", sier dikteren. Logenes embetsmenn og i særlig grad de talende embeter har den formidable oppgave å gi brødrene veiledning i hvordan få forståelse av og tillit til innholdet i frimureriet. Det er forutsetningen for å bli engasjert i min egen læreprosess. Mitt svar på hvorfor jeg går i logen blir derfor at jeg ønsker å lære noe som er nyttig i mitt liv. Det er mitt eget ansvar, men logens embetsmenn hjelper meg på vei, når de gjør jobben riktig. Det påligger enhver loges embetsmenn, enkeltvis og som kollegium, å gjøre sitt ytterste for å gi brødrene kunnskap på en slik måte at det inspirerer til større egeninnsats. Det er få ting som inspirerer meg mer til å gå i logen igjen enn nettopp det å komme hjem fra et møte, varm om hjertet, gjerne litt sliten i hodet, men også glad fordi jeg fikk noe av det jeg hørte til å passe inn i mitt liv, samt de gode følelser som tanken på det broderlige samvær gir. I sum gir dette meg opplevelser som jeg gjerne vil repetere, men det hele kommer an på meg selv og i hvilken grad jeg vil at kristen moral og etikk skal påvirke min vei videre.

SKRÅBLIKK 0

Av Odd Gran Tidligere Ordenens Overarkitekt

15


- OK KONTINGENTEN FOR. OSLO-LOGENE Logenes inntekter i Oslo-logene blir innkrevd av Ordenens Rentemester. Dette gjelder ordinær medlemskontingent, recepsjonsgebyr, innsamlede midler til nødlidende og Johannesdaler samt kapitelkontigent. Den enkelte loge får til gjengjeld fritt hus, regalier og ellers det aller nødvendigste som kreves for å drive en loge. Men Oslo logene har, som andre loger, en del utgifter som man trenger midler til. Det gjelder for eksempel kontorutstyr som kopimaskin eller PC. Trykking av eget logeblad, fritt taffel for besøkende gjester ved spesielle anledning og utgifter som påkommer ved alminnelig gjestfrihet og folkeskikk. Eller små gaver til fortjente embedsmenn eller ved besøk i andre loger. Noen av Oslo-logene har utgifter til representasjon fordi brødre både fra utland og innland gjerne avlegger besøk i Stamhuset når man har anledning. Dette gjelder både grupper og enkeltpersoner. Det kan også være utgifter som kan øke trivselen blant brødrene, for eksempel en kopp kaffe før møtene begynner.

å

MIN MENING AvArneLie rl

Den Norske Frimurerorden

ÅPENT INFORMASJONSMØTE Den Norske Frimurerorden har gleden av å innby alle interesserte til åpent info-møte Søndag, 4. mars 2007 kl. 16:00 i Ordenens Stamhus, Nedre VolIgt. 19, Oslo Av programmet nevnes: * Orientering om frimureriet i Norge * Frimureriet og familien * Hvem kan bli frimurer? * Under stjernehimmelen * Frimureriet og musikk * Omvisning

Kunstnerisk opptreden - enkel bevertning GRATIS ADGANG ARRANGØR: 't. JDJ.tDÇIi

16

FRIMURERBLADETÏ - 04-06

***

Arne Lie foreslår å øke kontingenten for logene som holder til i denne bygningen - kalt Stamhuset. Foto: Terje Helsingeng Jeg vet at dette problemet blant annet er søkt løst ved salg av spesielle gjenstander, eller ved å opprette noe som kalles Logens Venner eller ved annonser i medlemsbladet. Men inntektene fra slike tiltak er ikke tilstrekkelig. Mann og mann imellom har det imidlertid vært et ønske om at det for de Oslo-loger som ønsker det kunne legges på kr 100,00 til kontingenten, som igjen tilbakeføres vedkommende loge basert på medlemstallet. Hadde det blitt gjennomført hadde logenes økonomi bedret seg. Dette får vi også bekreftet ved henvendelse til noen av de Ordførende Mestere og Skattemestere. Teknisk sett er dette ikke problematisk å løse får vi fortalt av IT-ekspertise. PRINSIPIELL SAK Denne saken er prinsipiell fordi den handler om råderett i eget hus. Det er intet i våre lover som er til hinder for at Oslo-logene kunne få tilført midler som skissert ovenfor. Det enkelte medlem vil høyst sannsynlig være glad for at nettopp deres loge får en økonomi som er håndterbar og til å leve med. Det gjelder både aktive og mer passive brødre. Personlig har jeg i noen år hatt ansvar for å selge noen av de gjenstander som min loge har laget. Jeg har lagt merke til at noen av brødrene har lagt sine skritt i en stor bue utenom meg. Det kan jeg nok leve med, men jeg forstår godt at brødrene kan oppleve dette som et utilbørlig kjøpepress. Jeg var medlem av Finansdirektoriet noen år og fikk litt innsikt i Ordenens inntekter og utgifter. Etter min oppfatning bide Oslologenes kronisk vanskelige økonomiske situasjon kunne løses ved en smule velvilje, særlig fordi det ikke ville koste Ordenen eller landets øvrige BoligEksperten Sentrum AS St..r,.....to.,..fl .døndOaSflpt.*n,*Wnp SINEF loger noe som Bard IIi.eh helst. M.bd. 4I8k) 200

't. t[ui t.bj.Itoparb

Ultevàlsveien 113- NO-0359 OSLO Til +47-22 93 08 30 - Fax:-47- 22 93 08 31

www.estate.no


"FRIMURERI OG DET PROFANE LIV" Odd Grann med bok om frimureriets innvirkning på hverdagen En av Norges mest kjente frimurere, Odd Grann, som også er tidligere Ordenens Overarkitekt, kommer med bok om sitt frimurerliv. Boken handler blant annet om hvordan frimureriet har påvirket ham i det daglige virket og utgies i anledning at det 22. januar 2007 er nøyaktig 50 år siden han ble medlem av Den Norske Frimurerorden. - Var det for å skrive bok du i fjor gikk av som Overarkitekt? - Ja, det var en vesentlig grunn. Gjennom årene er jeg blitt kontaktet av flere forlag som har ønsket at jeg skulle berette om spesielle begivenheter i livet. Jeg har ikke ønsket det, men tanken har likevel ikke sluppet taket i meg. Den er modnet etter hvert som jeg har gått igjennom materialet som jeg har samlet i hele mitt yrkesaktive liv. Det ble etter hvert så mye at jeg måtte frigjøre tid for å gjøre det grundigere. Derfor valgte jeg denne løsning, men jeg er fortsatt aktiv, som emeritus fryder jeg meg over hyppig kontakt med loger over hele landet. - Frimureriet må vel ha blitt en livsstil for deg, etter at du kom med allerede i en alder av 24 år? - Det har vært en helt avgjørende faktor i mitt liv og når jeg har gått igjennom all dokumentasjon er det påfallende å se hvordan de frimureriske tanker har påvirket meg og gitt meg veiledning, spesielt når det har oppstått vanskeligheter. - Kan du nevne et eksempel? - Hele boken er en samling eksempler, men jeg kan nevne overskrifter på noen kapitler som en pekepinn om hva jeg har vært oppe, der frimureriet har bidratt til de løsninger jeg valgte: "Frimureriet som tema for sensasjonsjegere" "Den røde tråd fra de store tenkere til oss" -

Oslo Mynthandel AS i nye lokaler! Vi har nå åpnet i nye, større lokaler i en sentral, tradisjonsrik bygning -

"Er toleranse utgått på dato?" - "Ut og inn av norske fengsler" - Kampen mellom det onde og det gode i Mozarts "Tryllefløyten" - "Det fargerike fellesskap" - Møte med Odd Grann slik vi kjenner ham; Fidel Castro, den revolualltid entusiastisk når han holder sjonære med et menneskelig ansikt" - Cambodsja sine mange foredrag. Foto: Terje Helsingeng og min samvittighet - Fra et frodig Rhodesia til et fattig Zimbabwe - "Ingen død uten liv" - "Hvert eneste øyeblikk inneholder en mulighet for fruktbart virke" - Hvem henvender du deg til med denne boken? - Boken er skrevet for frimurere, men den kan leses av alle. Den forteller hva frimureriet innebærer av muligheter for interesserte mennesker, gjennom de konkrete eksempler jeg skriver om i boken. - Du har jo levd et aktivt liv, med mange utfordringer og mye dramatikk. Lar du leserne få del i noe av det? - Selvfølgelig. Det er jo nettopp når det oppstår vriene situasjoner at frimureriet viser sin virkelige verdi som veileder. Livet har servert meg flere slike og de har gitt meg økende evne til å vurdere alt opp mot de etiske og moralske verdier frimureriet lærer oss. - Du lar oss vel også få vite litt om dine møter med mange personligheter rundt i verden? - Ja, i den grad de har vært med i situasjoner der frimureriet har påvirket meg. Heldigvis har jeg ganske mye bilder, også fra slike situasjoner, og de kan jo fortelle sin del av historien. Odd Grann legger vanligvis ikke skjul på sine meninger. Kjenner vi ham rett vil han sikkert ikke gjøre det i boken heller, men her som ellers er ikke optimismen og det lyse humør langt unna. PS! Boken vil kun bli tilgjengelig gjennom

Frimurerbiadet.

Dammgaarden i øvre Slottsgate 6

BESTILLINGSKUPONG Åpningstider Mandag 10-17

litt

Tirsdag- fredag 9-17 Lørdag

li

_OSLO_

MYNTHANDEL • * Aamlid & Thesen Oslo Mynthandel AS, DAMMGAARDEN, øvre Slottsgate 6, 0157 Oslo, Norway. Postboks 355 Sentrum, N-0101 Oslo, Norway Telefon 23 10 00 00. Telefax 23 10 00 25

Sendes til M.f.A. /Odd Grann Arnebråtvn. 145 A, 0771 Oslo eller send bestilling på e-post til: oddgrannonline.no Jeg bestiller med dette Odd Granns bok "Et frimurerliv" for levering i januar 2007. Jeg vil betale bokens kostende kr. 325,- pluss porto når jeg har mottatt boken, med vedlagt girotalong Bestilt av:

SKRIV TYDELIG

Navn: Adresse:

FRIMURERBLADET- 04-06

17


FRIMURERBLADET HOLDER Frimurebladet har gjennomgått store forandringer etter en beskjeden start i 1949. I denne artikkelen belyser Arne Lie Frimurerbiadets vekst etter omleggingene de senere årene. Det første norske frimurerblad kom ut under navnet "Meddelelser fra Den Norske Frimurerorden Man kan reflektere litt over den tittelen, men Ordenens Stormester understreket behovet for lese- og instruksjonsstoff. Det første nummer inneholdt 12 sider i A-5 format. Ser vi på innholdet i de påfølgende blad kan dette rubriseres i følgende • Installasjoner og innvielser av loger • Personomtaler og tildeling av Hederstegn • Utnevnelser og entledigelser • Artikler om frimureri, historie og religion • Dødsfall, både innenlands og utenlands • Nevndens publikasjoner • Litteraturomtale • Portretter • Logejubileer

Redaktør 1949-55: Thorstein Wereide

Redaktør 1956-70: Thoralf Pryser

Redaktør 1970-74: Bjørn Bunkholt

Redaktør 1974-95: Per Glad

Redaktør fra 1995: Terje Helsingeng

DEN FØRSTE TIDEN Sett med dagens øyne var selve utformingen av bladet den gang nitrist. Men slik var trykksaker utformet den gang. Noen artikler var så lange at de måtte splittes opp og gikk som føljetonger. Bladets ledelse var tett knyttet til Nevnden for frimurerisk forskning og opplysning. Blant de første skrifter som Nevnden ga ut var "Thots Hemmelighet" som omhandlet Peleslagnings - og snorspenningsseremonien ved de egyptiske templer og de dertil knyttede hemmelige kunnskaper. Det het at boken kunne kjøpes og leses av alle. Den som interesserte seg for disse fundamentalproblemene ville finne stoff og arbeidsoppgaver for resten av sitt liv - og vel så det, het det i forhåndsomtalen. Men rett skal være rett. Nevnden ga ut matnyttige skrifter som vi kan finne i logebibliotekene i dag. Den tette forbindelsen mellom bladet og Nevnden ble etter hvert løsere. FORTSETTELSEN Etter hvert fant bladet sin form. De respektive redaktører satte sitt preg på innholdet. Bladet som kom ut ved 50-årsjubileet var i farger og inneholdt 64 sider. Dødsfall omtales ikke med unntak av Stormestere. Nevndens bidrag den senere tid må sies å være beskjeden. Andre ting er imidlertid kommet med i større grad. Layout er preget av fantasi og kreativitet. Bladet fremstår i dag som et moderne medlemsblad. Frimurerbladet er til for frimurere fra hele Norge, av alle grader, 18

FRIMIJRERBLADET - 04-06

og i alle loger. Bladet er sannsynligvis det viktigste ytre element som holder frimurerfolket sammen. Selvsagt skal og må nyheter og meddelser fra Ordenens ledelse være med. Men ledelsen kan kanskje være mer aktive både innad og utad i tråd med den åpenhet som har preget de senere Stormestere? - Odd Grann. Du var formann i Frimurerbiadets redaksjonskomité en lang årrekke. Terje Helsingeng ble redaktør. I den tiden gjennomgikk bladet vesentlige endringer. Hva synes du om forandringene? Var de nødvendige? - Nødvendige? Det er ikke sikkert at alt vi gjør er så nødvendig, men et gammelt ord sier at "den som står med begge bena på jorden står stille". Med andre ord: hvis vi vil utvikling, så må vi bevege oss og ta noen grep. Frimurerbladet som vi overtok etter Per Glad, var det ingen som klaget på. Glad var en utmerket redaktør og hadde med seg Nils-Peter Wedege som bladkomiteens formann. Per Glad var en anerkjent skribent som holdt et høyt nivå på alt han foretok seg. Da vi overtok var det ikke nødvendig å foreta forandringer. Terje Helsingeng hadde dessuten vært Per Glads nestkommanderende i lang tid. Men vi skulle presentere og formidle frimurerisk stoff på vår måte. Vi ønsket å gi bladet et annet format og bruke farger i presentasjonen. Det var en naturlig utvikling av bladet. Til å møte våre ambisjoner var det gamle bladets format for lite og det hadde for få eksponeringsmuligheter. Det er viktig å ta med i dette bildet at Ordenen på denne tiden gjennomgikk en endring i sin informasjonspolicy: det ble en langt større åpenhet om frimureriet. Det måtte også komme til syne i bladet. Blant annet ved at vi inviterte brødrenes livsledsagere, familie og venner inn som lesere. Det skal ikke legges skjul på at det var redaktøren, Terje Helsingeng, som i det alt vesentlige sto for nyskapningen og det kreative. Jeg hadde rollen som samtalepartner og sandpåstrøer. Det ble et behagelig ansvar. Det kom lovord, både fra brødre og pårørende, fra inn- og utland. Svaret mitt innebærer selvfølgelig at det var på tide å legge om bladet. Utviklingen fortsetter heldigvis - også etter at jeg er ute av bildet. Det er jeg glad for. Jeg tror at Den Norske Frimurerorden med rette kan være tilfreds med sitt medlemsblad. Når jeg ser på det bladet som kom ut i høst, og ser på de medarbeidere som nå er knyttet til bladet, kan jeg slå fast at bladet vil dekke hele landet, sier Odd Grann. NYTE FORMAT - Terje Helsingeng. Du har nå vært Frimurerbiadets redaktør i snart 12 år og vært ansvarlig for 46 utgaver. Hvilke forandringer har funnet sted med bladet i din periode med hensyn til innhold og utforming? - Umiddelbart etter at jeg overtok som redaktør sommeren 1995 besluttet jeg å endre bladets profil ganske radikalt. Fra å være et meddelelsesbiad for Ordenen i A5-format og i sort-hvitt endret jeg formatet til A4 og med utstrakt bruk av fargebilder. Jeg la samtidig vekt på å knytte til meg ressurs-


BRØDRENE SAMMEN personer som kunne forfatte kronikker og andre artikler av mer frimurerisk faglig og historisk interesse. Her vil jeg fremheve tidligere Stormesterens Prokurator Halfdan Wiberg, Arne Hilmar Andresen i Museet, Olaf Torp i Biblioteket og ikke minst Ordenens Overarkitekt Odd Grann som hele tiden har vært min aller nærmeste rådgiver og støttespiller. I tillegg bestemte jeg meg for å lage aktive reportasjer fra landets mange logemiljoer, herunder intervjuer med frimurere som jeg mente hadde noe å fortelle sine ordensbrødre. Denne utviklingen har jeg forsøkte å videreføre. Etter siste årsskifte har bladet fått ett enda mer magasinmessig preg, samtidig som søkelyset i større grad er blitt rettet mot de forskjellige virksomhetene innen Ordenen som tidligere bare i beskjeden grad har vært omtalt i bladet. Bruk av aktive medarbeidere i Oslo-området og i provinsene har, etter min mening, bidratt til å gi bladet en større spennvidde både i innhold og rent geografisk. Omtale av skifte av Ordførende Mestere og jubileer i de forskjellige logene er nedtonet. Dette mener jeg er noe som først og fremst hører hjemme i de mange lokale frimurerblader som utgis i landet. Kort sagt kan man si at min filosofi er at bladet skal inneholde det meste; synspunkter fra Ordenens ledelse, nyheter fra de sentrale institusjonene, dyptgående kronikker av faglig eller historisk interesse, reportasjer fra begivenheter landet rundt, portrettintervjuer og småstoff, oppsummerer redaktøren.

- HVA MENER DU OM FRIMURERBLADET? Svein Terje Vaule (bildet) fra St. Mikal t.d.g. Gilde, leder St. Andreas Frimurergruppe, Voss: - Bladet er blitt et flott høykvalitetsprodukt. Det dekker godt de store begivenheter, turer og arrangementer i frimurer-Norge. Bladet har knyttet til seg mange gode skribenter. Jeg finner mye stoff til ettertanke som gir impulser som jeg kan benytte som stikkord i taler. Etter min mening dekker bladet brukbart hendelser fra mindre steder i landet, noe det må fortsette med. Dersom jeg skulle peke på noe som jeg savner vil jeg ta utgangspunkt i brødrene i arbeidsgradene. Ofte har de behov for noe lettere stoff, kanskje et intervju med en ny broder i en loge. Vi som har vært med en stund glemmer kanskje de behov som vi hadde de første årene.

I

Svenn Holdahl (Bildet) fra St. Johanneslogen Midnatsol i Bodø, embedsmann i St. Andreaslogen: - Jeg husker godt da bladet kom ut i sort/hvitt. Bladene oppbevarte jeg i mappe. Jeg leser alltid bladet straks jeg får det - fra A til A. Det første jeg leser er stoff som omhandler gamle ting, gjerne stoff fra museet. Beskrivelser av besøk i loger gir meg stor lyst til å avlegge besøk på egen hånd, eller sammen med andre. Meget nyttig! Mitt inntrykk er at dette er et blad av høy kvalitet og at det har bedret seg atskillig de senere årene. Det fremstår ikke lengre som en lokal Osloavis, men som et blad for frimureriet i Norge. Jeg er fornøyd med spennvidden i de ting som blir tatt opp. Fokus har endret seg fra skifte av Ordførende Mestere og referater fra takketaler til nyheter og stoff som vedrører brødre over hele landet.

YTRINGSFRIHETEN - Sett i lys av den debatt som har versert i massemedia om ytringsfrihet - hvor høyt er det egentlig under taket i Frimurerbladet? - For mange vil det kanskje være en overraskelse når jeg sier at det ALDRI fra overordnet hold har vært gjort noe som helst forsøk på å sensurere bladets innhold. Som redaktør har jeg hatt de spillerom som forutsettes i Redaktørplakaten. Hadde noe annet vært tilfelle, ville redaktøren vært en annen enn i dag. Stormesteren har for eksempel aldri sett bladet før det har foreligget ferdigtrykket. Den eneste, utenom redaktøren, som har vært involvert i vurderingene på forhånd var Odd Grann. De råd Odd Grann har bidratt med har vært til uvurderlig hjelp. Da tenker jeg ikke bare på hans frimureriske kunnskaper, men gjennom et langt og aktivt foreningsliv besitter Odd også menneskelige og faglige egenskaper av de helt sjeldne. En annen person, som med sin faglige basis og åpenhet har vært en god mentor for meg, er Halfdan Wiberg. Ingen har direkte gitt meg mer ros og ris enn nettopp ham. - Redaktørplakaten - hva innebærer den for deg generelt og særlig med hensyn til ytringsfriheten for medlemmene i Den Norske Frimurerorden? - Redaktørplakaten ligger til grunn for hele bladets virksomhet. Hadde ikke Ordenens ledelse så klart erkjent at redaktøransvaret fullt og helt ligger hos den utøvende og ansvarlige redaktør hadde det vært umulig for meg å bekle embedet. I en tid med større åpenhet, også i frimureriet, er det viktig at Ordenen følger de retningslinjer som gjelder i samfunnet for øvrig. Retten til fritt å kunne ytre seg er en selvfølge. Men går man over terskelen, for eksempel hva injurierende og straffbare påstander angår, må redaktøren ta konsekvensene av det. I verste fall innebærer det bøter eller fengselstraff. Redaktøren må også umiddelbart fratre dersom han kommer i konflikt med Ordenens formålsparagraf eller Ordenens ledelse, sier Terje Helsingeng til slutt. Av Arne Lie arli2frisurf.no

HURTIGRUTEfl Tilbud 11 dagers reiser i 2007 29. mars "TROLLFJORD" Busser fra 1. mai "TROLLFJORD" Telemark, 23. mai "TROLLFJORD" Vestfold, 14. juni "TROLLFJORD" Buskerud, Østfold, Oslo, -28. juni"MIDNATSOL" Hurtigruten 9. juli"MIDNATSOL" 28. juli "TROLLFJORD" Bergen Kirkenes - Trondheim, 11. aug. "MIDNATSOL" buss Tr.heim og hjem. Kr 2.000,- i forkjøpsrabatt, Egen reiseleder. turer i mai og august.

GRØNLAND Cruise med nye Hurtigruten "Fram" 9 dagers tur fra 28. juni 2007 Kr 2.000,. i forkjøpsrabatt. SVERRE Ring for program, tlf. 69 31 58 15. SKAARBERG HURTIGRUTESPESIALISTEN ., -,. Boks 1, 1601 Fredrikstad.

FRIMURERBLADET - 04-06

19


-

-

t! r

Dommen over den nyrestaurerte festsalen i Stamhuset i Oslo har falt og mannen bak denne karakteristikken er ingen ringere enn selveste slottsforvalter Ragnar Osnes. I midten av oktober hadde han gleden av å gjeste festsalen som i sommer er pusset opp for nærmere fem millioner kroner. Tilstede var også malermestrene Magne Bratfoss og Tina Jüühl, foruten Ordenens Stormester Ivar A. Skar, Seglbevarer Oddvar Finn Davidsen og husinspektør Bjørn Olafsen. Stamhusets festsal er kanskje Norges vakreste festsal. Den eneste som i tilfelle kan måle seg i utførelse og eleganse måtte i tilfelle være den store festsalen på Slottet. Det var da også pa Slottet at ordensledelsen og malerfirmaet Bratfoss hentet inspirasjonen da arbeidet med å pusse opp festsalen ble igangsatt dagen etter at nasjonaldagen var avviklet. I tillegg til et betydelig malerarbeid har det medgått 60 000 ark med bladgull i størrelse 8 x 8 cm for sette festsalen i den prkt dn nå fremstår i. Den gedigne lysekronen er atter på plass etter at den ble demontert og renset rned en spesialblanding som er omgitt med vel så mye hemmelighet som selve frimureriet. Malermester Magne Bratfoss er selv meget stolt over det arbeid som hans firma har nedlagt i de varme sommermånedene. Så er det heller ikke hver dag man får et oppdrag som dette. - Dette er blitt rene slottstandarden, konkluderer malermesteren. - Og det er bare en gang i livet man kan få et oppdrag soni dette, tilføyer malermester Tina JUUhl. - Ja, og vi har fått det vi har bestilt og betalt for, oppsummerer Ordenens Stormester, Ivar A. Skar til. Det grundige arbeidet som nå er nedlagt, og ikke minst valg av kvalitetsprodukter, innebærer at det trolig vil gå 40 år før det igjen er nødvendig å foreta restaureringsarbeid i Stamhusets store festsal. Kvalitet koster, men i dette tilfellet kan investeringene vise se å være gull verdt, bokstavelig talt. Av Terje Helsingeng L

Fra befaringen i festsalen. Fra venstre: Bjørn Ola fsen, Ragnar Osnes, Magne Bratfoss, Finn Davidsen, Tina Jüühl, Oddvar og Ivar A. Skar. Foto: Terje Helsingeng


ffi1•kII1!

Lyset. For folk flest et ord uten en bestemt mening. For oss frimurere opptar begrepet mye av vår oppmerksomhet. Vår vandring består i en søken etter - ja, nettopp: Lyset. I vår broderkjede ser vi det i sammenheng med sannheten. Derfor: Sannhet og lys. Hva er sannhet? Og hva er lys? Det finnes ingen fasit. Ei heller et entydig svar. Sannhet og lys er utgangspunkt for det frimureriske arbeidet og for livets sentrale spørsmål: Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra? Hva er meningen med livet? Og hvor går jeg hen? Eller: Hvem, eller kanskje hva, er jeg? Hvorfor er jeg her? Hvorfor ble min skjebne slik - og ikke slik? Hvorfor ble akkurat jeg rammet, og ikke du? Er det noen mening med livet i det hele tatt? Hvis ja - hva er den? Eller: Finnes det en sammenheng, en rød tråd, i det globale kaoset? Er jeg en del av noe større? Det er vanskelig, for noen kan hende umulig, å forholde seg til spørsmål av en slik eksistensiell art. I hvert fall om man skal ha ambisjon - eller håp - om å finne et svar. Frimureriet gir oss imidlertid et grunnlag samt noen nødvendige redskaper til bruk i dette arbeidet, ledet an av vår egen evne til ved tankens hjelp å løse de spørsmål vi står overfor. Frimureriet ønsker velkommen både tanke og tro. Broderskapet har stor høyde under taket og rom for både det rasjonelle og det mystiske. I praksis betyr dette at, samtidig som vår orden anerkjenner vitenskapen, tror man på en oversanselig, moralsk verdensordning. Eller, sagt i dagens språkdrakt: Vitenskapen og en guddommelig kraft - den som gir livet mening. Disse prinsipper og aksepten av den frie tanke, springer i stor grad ut fra humanismen. Den kan gjerne kalles et livssyn som legger vekt på menneskets egenverdi og verdier som frihet, rett og sannhet. Humanismen faller godt sammen med frimureriets prinsipper, og den gir oss det armslag vi behøver for å kunne søke etter meningen med livet på et utvungent grunnlag. Humanismen gir oss frihet, men stiller også krav. Den krever av oss at vi, som selvstendige mennesker, bruker vår tankekraft til å imøtekomme de eksistensielle spørsmål

og utfordringer vi måtte stå overfor. Det er en del av vårt ansvar som frimurere med det kristne budskap som budskap. A bruke vår tankekraft omkring livets eksistensielle spørsmål, krever dedikasjon og engasjement. Vi som søker dette broderfellesskap, ønsker et symbolsk rom, et sted mellom det innerste og myke i oss og omverdens formelle og harde hverdag. Et sted hvor vi løftes ut av hverdagen og inn i et fellesskap der vi sammen med våre brødre kan arbeide med livets spørsmål. Frimureriet gir oss mulighet til å skape dette unike og personlige rommet. Rammen rundt det hele er våre ritualer og symboler. De bidrar til å skape vårt fellesskap, og gir oss altså dette etterlengtede rom for resonnement og tankearbeid. Den enkleste beskrivelse av begrepet ritualer er sedvane, skikk og bruk. I frimureriet skaper våre ritualer og symboler fellesskap og høytid. Men de har en funksjon også langt ut over dette, nemlig det å frigjøre oss fra den profane verden og sette oss i stand til, sammen med våre brødre, å vandre som frie murere. Ritualer gir mening til ordene. De peker i en retning. De bidrar til å knytte oss sammen. Gjennom våre ritualer finner våre verdier en form og et uttrykk. Ritualene gir oss fellesskap, trygghet, og gjennom det - glede. Nettopp derfor er de så viktige. Ved logemøtets avslutning trer stjernehimmelen frem. Handlingen gir hver og en av oss mulighet til å la stillheten prege oss. Stillhet er en kunst i dagens omskiftelige samfunn, men må til for å gi oss mulighet til å se innover i oss selv, til å få kontakt med vårt innerste. For, som den kinesiske vismannen sa i år 700: "I rennende vann kan man ikke se sitt eget bilde".

MINIKRONIKK Av Morten Helliesen Taler i St. Johanneslogen St.Svithun • mhelliesonline.no

ALT PÅ ETT STED ER LØNNSOMT ......... Kontakt: Jens Fordi du får: Alt innen: Markedets beste betingelser? Ett firma å forholde seg til Første klasses service og oppfølgning Profesjonell, helhetlig økonomisk rådgivning Representant for

•1 '

lJ... 22

FRIMURERBLAD[ 1 - 0/06

- Skadefors,knflg

Skadeforsikringer Livs- og helse forsikr. Lån og refinansiering Sparing og plasserin

- EUROP8S1

_

Hirsch

Tlf.: 02402

E-post: iens.hirsch(if.no Mob.: 90 03 99 99

orsikringsi

teret

Nordstrand AS

(Hmsc,, & }W7w)


TREKLANG BETYR SANGERGLEDE På Vestlandet, nærmere bestemt i Bergens Provincialloges logemilje i Stavanger, Haugesund og Bergen, har det vært sangkor i hundrevis av år (sammenlagt). Allerede på begynnelsen av forrige århundre kom det i stand et samarbeid mellom logekorene i disse byene; Treklang var etablert. Det står i korenes annaler beskrevet som et fruktbart fellesskap med stevner, utflukter og andre typer for sangsamvær. Kriger, motgang og trange tider satte en stopper for Treklangs aktiviteter, og lenge lå det i et glemselens slør. Inntil for få år siden. Tanken om et sangerfellesskap kom igjen på dagsordenen, og det gamle Treklangkonseptet ble børstet støv av. Samarbeidet var i gang igjen. A reise til andre byers logemiljø, er en populær aktivitet i De tre formenn fra venstre: Jern Andersen logemiljeene våre. Noe annet blir det når Treklang med - Storkorset av Den Glade Gauk, Bergen Øyvind Aasbø solister klarer å fylle Alborgs Domkirke med publikum til konsert. Gratiskonsert, tenker du. Nei, så visst ikke. Hele - Kommandør av Den Ganede Sild, Haugesund Magne inntekten gikk til Ålborg bymisjon. Gramstad - Storkorset av Dem Spre//ende Mort, Stavanger. Når Treklang setter seg stevne blir den viktige ingrediensen for å ha det skikkelig moro, tatt vel vare på. Sang felles og individuelt, soloopptredener spontant som arrangert, Det er først og fremst sangen som fører oss sangere sammen. Alle har en felles plattform i logearbeidet, og allsang og innlevelse. dette gir en både-og-effekt. Og så gleden, da gleden av Sånn er det når sangerbrødre samles. Ikke bare på å bidra, gleden av å tilføre, gleden av å få det til. Ja, så ukentlige øvelser, men på opptredener på logemøter og var dette med sjela, da. ute i den alminnelige verden. Ikke bare på Vestlandet, Av Axel Leversen (tekst og foto) men over hele loge-Norge.

FARGERIKT BLAD FOR BRØDRE VEST MOZART \ Logekjeden står sentralt i informasjons og opplysningsarbeidet i Bergens FRIHETEN TIL Å VÆRE Provincialloge. Bladet kommer ut fire ganger i året og sendes vederlagsfritt KV 626 til samtlige brødre i provinsen. Annonseinntekter dekker porto og tekniske kostnader - resten av arbeidet gjøres på dugnad. Bladet sendes også ut til landets loger og broderforeninger, pluss til brødre som sitter i eller har hatt plass i Det Høye Råd. En rekke brødre utenfor Bergens provins abonnerer på bladet som koster kr 200 pr år, fritt tilsendt Bladet har i de siste årene hatt en oradvis utviklina både innholdsmessia __________ og teknisk og fremstår i dag som et fargerikt magasin på 64 sider i format 17 x 24 cm. Foruten nytt fra logene i Bergens Provincialloge er det artikkel_______________ stoffet som er det mest fremtredende med bladet. Eksempler er: Stammer frimureriet fra Egypten?, Hertug Karl av Södermanland, Vår plass i helheten - det rasjonelle og mysteriet i tilværelsen, Eneboeren som var beruset av Gud, Johanneslogen - historiske og filosofiske betraktninger, Noe om ikoner, Hvorfor frimurer? Frimureriske tradisjoner. Artiklene skrives stort sett av brødre i provinsen. Logekjedens redaksjon består av: Terje Lie Pedersen (ansvarlig redaktør), Alf Pedersen - Beraen.Axel Leversen - Stavanger, Biarne Aksdal Haugesund, Annonsesalg: Jørn Andersen - Bergen og Jan Parelius Erichsen - Stavanger. Bergens Provincialloge består av 11 loger, to broderforeninger og om lag 2500 brødre. Provincialmester er Jon Randulf Vestrheim. Vær oppmerksom på at alle

I

I

KUNNGJØRING logemerker, også ved efterbestilling, må godkjennes av

RAPPORT FRA VEST Av Terje Lie Pedersen tlp@trykk-impress.no

Heraldicus Magnus STAMHUSET TIf.:22479513- Fax: 22479521

FRIMURERBtADET - 04-06

23


Logedirektoriet er det desidert største - og kanskje også det viktigste - av direktoriene i Den Norske Frimurerorden. Utvilsomt er dette også en god skole for ledere av frimureriet i Norge. I denne artikkelen ser vi nærmere på virksomheten.

BIINNIN,ri fORIET ER. OK NAVNET Ifølge Norsk Riksmåls Ordbok er et direktorium et regjeringsråd som tar makten under en revolusjon eller etter et statskupp. Lignende forklaring finnes i Aschehougs Konversasjonsleksikon. KORT HISTORIKK I forbindelse med omdannelsen fra Provincialloge under den svenske IX- provins til den selvstendige norske Xprovins, senere Den Norske Frimurerorden, ble det etablert flere direktorier. Logedirektoriet hadde sitt første møte 16. mai 1892 under ledelse av Stormarskalk, byskriver Christian Malthe Sørensen. Han ga uttrykk for håp om at den broderlige ånd som hadde rådet innen det Styrende Underdirektorium alltid måtte besjele logedirektoriets medlemmer og prege dets forhandlinger. HVEM MØTER? Tidligere ble Direktoriets medlemmer valgt. I dag er det O.S.M. som utpeker medlemmene. Faste medlemmer er Ordenens Stormarskalk og Ordenens Bannerfører, som er henholdsvis Ordferende og Viseordførende. Videre møter fast Landslogens Storintroduktør, Storvokter, Storceremonimester og Storsekretær. De Deputerte Provincialmestrene fra Bergen, Trondheim og Tromsø deltar også i møtene. I tillegg kommer 11 andre brødre som representerer gradene fra og med VIII grad og oppover samt sekretær. I alt utgjør dette 20 medlemmer. Stormesteren, Stormesterens Prokurator og Stormesterens Stattholder kan også møte, noe de også gjør fra tid til annen. Dessverre er det ikke noen god geografisk spredning av medlemmene. Det henger nok sammen med de økonomiske rammer som man arbeider under. Normalt har Direktoriet møter hver måned, med unntak av sommermånedene. Fellesmøtene varer som regel et par timer. OPPGAVER Logedirektoriet skal granske, overveie og gi uttalelser om: Forslag til endringer eller tillegg til lover og ritualer og forståelse eller anvendelse av de samme. Søknader og forslag til opprettelse av loger og broderforeninger. • Logenes årsberetninger. • Visitasjonsberetninger. • Forhold til fremmede storloger og spørsmål om anerkjennelse og representasjon. • Tvistemål mellom loger. • Spørsmål om forføyning overfor loger eller medlemmer. • Personsaker. Det synes ganske klart at med så omfattende oppgaver får man et ganske presist inntrykk av hva som rører seg i


DENENS TENKEBOKS logene, særlig ved gjennomgang av visitasjons- og årsberetningene med hensyn til økonomi, antall møter, vekst eller tilbakegang, fremmøte og til dels trivsel. ORGANISERING AV ARBEIDET Arbeidet i Logedirektoriet er organisert i følgende komiteer: • Den faste komité ledet av Storvokteren. Med i den faste komité er også Storintroduktøren med ansvar for heraldikk o logebygg. • Komité for Arsberetninger. • Komité for personsaker. Man kan også opprette ad hoc komiteer for spesielle saker. Det er et ønske at medlemmene kan veksle blant de ulike komiteer slik at de får et bredest mulig erfaringsgrunnlag. Alle saker som behandles i Logedirektoriet blir journalført. Etter endt saksbehandling videresendes sakene til Det Høye Råd for endelige beslutning av O.S.M. Slik sett er direktoriet et rådgivende organ for Stormesteren og slett ikke et maktorgan som navnet kanskje kunne tyde på. Forut for møtene får medlemmene tilsendt en agenda. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på Logedirektoriets kontor i Stamhuset ca. en uke før det berammede møtet. Dokumentene sendes ikke ut av huset. Direktoriet har en løpende prosess med hensyn til å effektivisere sitt arbeide. Til en viss grad tar man e-post og datateknologi i bruk. HVEM BLIR MEDLEMMER? Medlemmer må ha minst VIII grad. Selvsagt legges det vekt på spesielle egenskaper og erfaring hos den som utnevnes til å tjenestegjøre i direktoriet på samme måte

som det legges vekt på utvelgelsen av embedsmenn i logene. De må ha vært aktive og vist interesse og engasjement i saker som Direktoriet behandler. De må ikke minst ha tid til dette spesielle arbeidet. Medlemmene må ikke kunne ritualene på fingrene, men de må ha gode kunnskaper og forståelse av pedagogikken i frimureriet. Det finnes juridisk kompetanse blant medlemmene. Det ansees som en betydelig fordel. ARBEIDSKREVENDE SAKER Av tidkrevende saker er det særlig nye logebygg, etablering av nye loger og broderforeninger som bør nevnes. Spesielt i forbindelse med nye bygg er det godt at Logedirektoriet har erfarne arkitekter med gode frimureriske kunnskaper til hjelp. Det er mange detaljer som skal på plass, detaljer som nøye vurderes i de berørte komiteer. Et annet arbeid som pågår er revidering av ritualene. Hva fremtiden vil bringe av nye saker er ikke lett å forutsi. Nå er Logedirektoriet inne i en fase hvor stikkord er revidering av byene og gjennomføringen av vedtatte ritualrevisjoner. Direktoriet blir neppe arbeidsledig med det første. Ut fra byene er det ikke lett å sette seg inn i Direktoriets arbeidsmåte. Det er åpenbart mange detaljer som det tas stilling til og det kreves spesialkunnskaper over et stort spekter. En rekke av Logedirektoriets medlemmer har lang tjenestetid. Flere går også igjen i andre viktige embeder. Vi fikk inntrykk av at noen begynner i Direktoriet i VIII grad og fortsetter i mange år. Ett sentralt spørsmål er derfor om det bør innføres begrenset tjenestetid, som for Ordførende Mestre, også i Logedirektoriet.

LEV ERER og REPARERER EKTROMOTOR_ ER -! V_ - ALLE TYPER ELEKTROMOTORER - VI LEVERER og REPARERER - ALLE TYPER EL_

• Elektromekanisk verksted • Alle typer reparasjoner • Elektromotorer, - typer

- Gearoverføringer - Frekvensomformere

.. .

T I F ! sin5WV Norsk*

- Tlf.: 23 28 98 60 - www.norsk-elektromotor.no - Prof. Birkelansv. 24 C, P.b. 110 Kalbakken, 0902 Oslo - Fax: 2328 9861 -

RIMELIGE GAVER FRA EGET VERKSTED - alle annonserte produkter i 585/000 gull 1.Damering mlemalje 2.Herrering mlonyx, gull 3.Jakkemerke, gull 4.Jakkemerke - større gull 5.Anheng, gull 6.Brystknapper, pr.par,gull

kontakt: I GULLSMED

p Bornnann Bin DIPLOMGEMMOLOG, F.G.A. (Diamantsakkyndig DGamG.)

Arne Garborgs vei 13 A, 1472 Fjellhamal Tif.: 67 90 1292 - Mob: 90123 491 F-mail h hnrrmann@r2int

FRIMURERBLADET - 04-06

25


REIDAR NÆSS - FRIMURER, Reidar Næss (73) er av utdanning sivilagronom og bedriftsøkonom. I Forsvaret er han rittmester. Han har livnært seg innen landbruk, som takstmann, ved konsulentvirksomhet og som underviser. Fra ungdomsrene og frem til i dag har han deltatt i organisasjonsarbeid innen landbruk, i politisk virksomhet, i idrettsbevegelsen og i frimureriet som embedsmann. - Reidar Næss, du har vært aktiv som idrettsmann? - Ja, alltid! Skihopper og langrenn i barne- og tenårene. Senere ble det friidrett med blant annet Norgesmesterskap på 3000 meter hinder og deltagelse i Europamesterskap. Dessuten har jeg både Norgesmesterskap og Nordisk Mesterskap i distanseritt på hest. Jeg kunne nok nevne andre ting, men dette får være nok. Likevel vil jeg nevne at jeg har vært instruktør og dommer. Det har gitt meg stor glede. - Du har gårdsbruk og vil gjerne kalle deg bonde? - Det er riktig. Jeg har arbeidet med gården siden jeg var barn. Vi gikk på skolen annenhver dag. De andre dagene hadde vi plikter. Etter mitt syn var det et gode - i alle fall for meg. Det styrket sinn og kropp. Jeg takker mine foreldre for den oppdragelse som jeg fikk. Allerede som syv-åtteåring ble jeg vant med hester og harvet eksempelvis jordene, når det trengtes. Etter hvert fikk jeg ansvar for større oppgaver. Det gi hørte selvsagt med fordi jeg var enebarn og odelsgutt. Arbeidet på gården modnet meg. Jeg fikk forståelse for naturens gang; både med det som vokste på jordene og med dyrenes formering. Jeg har tatt i mot hundrevis av kalver, lam, grisunger, føll. Det er et like stort under hver gang. Ja, jeg er bonde, men jeg har hele tiden drevet gården på fritiden. Jeg har hatt andre fulldagsstillinger som hovederverv. Også dette har dreid seg om landbruk og dyr. I ungdomsårene og senere i voksen alder modnet det hele til en erkjennelse av Skaperverkets storhet og Han som har skapt det hele. Fremdeles er jeg inne i denne veksten. Jeg regner meg selv som en hverdagskristen, noe større ord vil jeg ikke bruke. Jeg er takknemlig for det som Kristendommen har tilført meg. Mitt yrke som bonde og min utdannelse som sivilagronom samt mitt medlemskap i frimureriet har gitt meg et godt fundament og ståsted for mine innsikter. I denne sammenheng er ordene tilgivelse og toleranse vesentlige for meg.

- Er det noe som har gledet deg i frimureriet? - Det er så mange ting. Men det som har gledet og beveget meg mest er sannsynligIn vis den høytid som jeg opplever hver gang jeg er i logen. Den følelsen kan bare sammenlignes med høydepunktene under idrettsarrangementer, ved de store høytider i kirken, ved dåp og giftemål eller ved å motta vitnesbyrd ved endt skolegang eller når jeg har tatt i mot et føll fra en hest som jeg har vært særlig knyttet til. Dette er høydepunkt i mitt liv. De har brakt meg stor glede. Dernest er det selve broderskapet. Du verden! Jeg har fått mange gode venner og de er blitt flere og flere med årene. Jeg kan ikke takke frimureriet nok for dette.

"Frimureriet har tt meg et godt fu tunaament ndament o ståstect

[

L 26

- Er det noe som har skuffet deg i frimureriet? - Ja, dessverre. Jeg vil nevne en sak som ikke bare vedrører meg personlig, men en rekke brødre. I 1997 fikk brødrene på Romerike et brev hvor det fremgikk at Ordenen hadde ønske om å utvide aktiviteten. Man satte seg som mål å opprette en loge på Romerike og anmodet brødrene om å være med på dette viktige arbeidet. Jeg meldte min interesse.

Henvendelse til Den Norske Frimurerorden og Storsekretariatet E-post: ordenen@onhineno Besøk: www.frimurer.no

FRIMURERBLDE1 - 04-06


IDRE Il SMANN OG BONDE var betydelig allerede på et tidlig tidspunkt i prosessen Underveis i arbeidet hadde vi kontakt med Syver Hagen, Halfdan Wiberg, Frode Magne Nygaard og Olav Lyngset. Vi ble hele veien møtt med velvilje og oppmuntring. 20. januar 2006 sendte vi så andragende om å opprette en ny St. Johannesloge i Strømmen slik som byene foreskriver. Vedlagt fulgte: • Foreløpig embedsliste Befolkningsutvikling på Romerike • Foreløpig medlemsliste. • Intensjonsavtale med Odd Fellow om leie. • Foreløpig driftsbudsjett. • Kart og tegninger av lokalene. • Bakgrunn for navneforslag. • Tegning av forslag til våpen. 10. april i år sendte vi supplerende opplysninger til Den Norske Frimurerordens Kanselli. Det som videre hendte var at Arbeidsgruppen fikk følgende melding: "Søknaden er behandlet i Logedirektoriet og tatt opp som sak i Det Høye Råds møte 6. mai 2006. Følgende beslutning ble tatt: På det nåværende tidspunkt er det ikke aktuelt å opprette en ny loge i Strømmen." - Ble du skuffet? - Det er for mildt. Jeg har merket meg formen, tonen, innholdet og realiteten i avslaget. Det svir. Etter så mange års arbeid hadde jeg ventet meg en helt annen konklusjon. Jeg tror ikke at jeg er alene om denne oppfatning. Vi ble anmodet om å arbeide med denne saken. Vi brakte frem et resultat. Jeg vil ikke si noe mer her. Jeg ble med i et utvalg som skulle se på mulighetene for å etablere en loge på Romerike. Dette området består av 13 kommuner med 190 000 innbyggere. Arbeidet ble senere snevret inn til å gjelde Nedre Romerike som har åtte kommuner og 141 000 innbyggere, I 2001 ble jeg oppnevnt som leder av en arbeidsgruppe. Interessen for en slik loge

Av Arne Lie (tekst og foto) arli2frisurf.no

WANGS Begravelses- og Kremasjonsbyrå Norges eldste begravelsesbyrå Siden 1877 har vi hjulpet de etterlatte med rådgivning, tilrettelegging og gjennomføring av gravferden basert på lange tradisjoner og med personlig oppfølging. Våre tjenester tilpasses alltid familiens ønsker til en på forhånd avtalt pris. Vi kan kontaktes til enhver tid for personlig informasjon, konferanser og avtaler, gjerne i Deres hjem.

NORDSTRAND * WANG KRISTIANIA BEGRAVELSES BUREAU AS

DØGNVAKT Majorstuen: Nordstrand:

Jacob Aallsgt 42 Tlf.: 23 19 61 50 Ekebergveien 230 Tlf.: 23 16 83 30 www.nwb.no

FRIMURERBLADET - 04-06

27


GJERDRUM-SAKEN: Ikke lenge etter at lege Johan Gonfried Conradi i 1905 var installert som midlertidig Stormester fikk han en delikat sak i fanget som hadde alle ingredienser til skandaleoppslag i pressen; en kongelig spion og en frimurer som misbrukte sitt logemedlemskap til i fremme private saker - den såkalte Gjerdrum-saken. Saken beskriver den bitterhet som mange konservative frimurere følte ved at Unionen med Sverige var oppløst og de frimureriske bånd med Bernadotte-huset dermed var brutt for alltid. Hoffjegermester Otto Adolf Gjerdrum var Stor Oppsynsmester i Landslogen og norsk representant ved Storlogen i London og derfor meget sentral i sonderingene man senhøstes 1905 hadde startet, via Stamhuset i København, for å bli anerkjent som frimurerorden med den nye norske ordensledelsen. 1905 var året for de mange rykter, bade før, under og etter Unionsoppløsningen. Michelsen-regjeringen forsøkte innledningsvis å sukre pillen for kong Oscar ved å tilby den ledige norske tronen til en av de svenske Bernadotte-prinsene. I realiteten var tilbudet til kong Oscars nesteldste sønn, prins Carl. Men ikke før var Bernadotte-tilbudet lansert, så dukket ryktene opp i pressen at den samme prins Carl Bernadotte hadde deltatt i spionvirksomhet ved "å inspisere" svenske tropper langs den norske grensen i ly av såkalte repetisjonsøvelser. Ryktene verserte hele sommeren igjennom, og ble brukt av den nasjonalt innstilte norske pressen for alt den var verd, og medførte at Christian Michelsen reiste saken i en fortrolig samtale med den svenske statsminister Lundeberg under Karlstad-forhandlingene. Ryktene ble kategorisk benektet fra svensk hold. Stortilsynsmester Gjerdrum, i likhet med mange andre konservative norske frimurere, hadde tatt kong Oscars fratreden som O.S.M. meget tungt, og var rasende på de ryktene som var satt utom prins Carl. En prins av blodet - og dertil frimurer - var ingen spion! Gjerdrum var overbevist om at ryktene var satt ut av unionsmotstandere i det norske offiserskorpset rundt oberst Georg Stang som var en av ut yue Id Illmurere som profilerte seg offentlig i Unionsoppløsningen. Gjerdrum ble ennå sikrere i sin sak etter at han "på sikkert svensk hold" fikk forsikringer om at prins Carl ikke hadde vært i nærheten av den norske grensen den sommeren. Noe som også viste seg å være HOLDT TETT Kong Oscar hadde pa et tidlig tidspunkt sagt bastant nei til Bernadotte-tilbudet, men den

.

.-

AD INTERIM Ad interim er betegnelse på at Ordenens Stormester blir valgt som en midlertidig lesning. Dette har skjedd to ganger. Første gang 30. oktober 1905 da Johan Gottfried Conradi ble midlertidig valgt i påvente av den forventede innmelding av kong Haakon VII i Ordenen. Da kong Haakon, etter oppfordring av bl.a. statsminister Christian Michelsen, valgte å stå utenfor norsk fri~ mureri ble Conradi valgt permanent og installert som fullverdig Stormester i 1913. Andre gang var ved valget av høyesterettsadvokat Hans Johndal Renneberg i 1928. Da ble det sendt ut følinger for å få daværende kronprins Olav som ny leder av Ordenen. Da dette heller ikke skjedde ble Rønneberg valgt permanent i 1932.

L J'

Av HeJ


svenske regjeringen holdt klokelig tett om dette over for offentligheten, for å la de rebelske norske ryktene selv ødelegge kandidaturet uten svensk innblanding. Noe som Gjerdrum følte enda sterkere når han i en krets av unionsforkjempere spurte tre stortingsmenn om hvordan prins Carls muligheter så ut etter at spionryktene hadde nådd avisene, og fikk til svar at hans kandidatur var blitt umulig. I midten av november 1905 fikk Gjerdrum det han kalte "sikre opplysninger fra en venn av det gamle dynasti" som gikk ut på at en annen frimurer, artillerikaptein Gustaf Grüner skulle være mannen som hadde satt ut ryktene om prins Carl i egenskap av sjef for den norske hærs etterretningstjeneste - Spion-Corpset - som det ble kalt i pressen. 17. november 1905 skrev Gjerdrum et privat brev til artillerikaptein Grüner der han som Ordenens Tilsynsmester konfronterte sin broder generalstabsoffiseren med ryktene, og ba ham opplyse "til sin frimurerisk foresatte" om han virkelig kjente noen som overhode hadde sett den svenske prins Carl ved grensen, underforstått om dette var rykter som var satt ut for å svekke prins Carls muligheter som kandidat til den norske krone. VILLE DEMENTERE Både som etterretningsoffiser og frimurer så Grüner straks sprengstoffet som lå i brevet og sendte det sporenstreks videre til den nyvalgte stormester Conradi, som like sporenstreks tilskrev sin Tilsynsmester og utba seg en forklaring. Gjerdrum påberopte seg at i sin stilling som Stor Oppsynsmester var det hans plikt å holde seg orientert om oppførselen til brødrene og i påkomne tilfeller innrapportere til Stormesteren. Gjerdrums påpekte at hans hensikt en gang for alltid var å få dementert ryktene om sin tidligere kongelige frimurerforesatte. Han forklarte videre at så snart han hadde mottatt Grüners redegjørelse, ville han vurdere om saken var av en slik natur at den hørte hjemme hos stormester Conradi. Conradi innkalte til hastemøte i Det Høye Råd som 24. november 1905 fattet en rask dom over sin Tilsynsmester som ble beskrevet å ha "fullstendig mangel på forståelse for sine rettigheter og plikter som embedsmann" og avsatte ham i realiteten som Tilsynsmester med øyeblikkelig virkning. Saken endte med at Gjerdrum trakk seg frivillig fra sitt embede 28. november og det ble lagt lokk på saken som ikke nådde ut i pressen. Dersom den hadde nådd offentligheten, kunne den ha blitt en alvorlig belastning for den nyvalgte norske ordensledelsen, blitt brukt politisk og i verste fall blitt Den Norske Frimurerordens endelikt.

AKTØRENE Otto Adolf Gjerdrum Xl grad, Leoparden Ordenens Tilsynsmester 1897-1905 Hoffjegermester Bosatt i Christiania • ., ________ Hans Georg Jakob Stang Ill grad, Leoparden Oberst, sjef Festningsartilleriet Bosatt på Oscarsborg - Gustaf Peter GrUner VI grad, Leoparden Kaptein, Etterretningssjef i Generalstaben Bosatt i Christiania

I •

_____

/

1L

r

-

R

Kong Oscar Il Norsk/svensk unionskonge Norsk Stormester 1891-1905 Bosatt i Stockholm

Johan Gottfried Conradi Norsk Stormester 1905-1917 Lege Bosatt iChnsbania

w

KILDER:

-

p: 4

4

Agøy, Nils Ivar: For konge og fedreland? Offiserer, politikk, unionsstrid og nasjonalisme 1890-1905, Den Norske Historiske Forening, 2001. Andersen, Roy: 1905. Spillet bak kulissene, Oslo, 2005. Berg, Roald: Norsk Forsvarshistorie, Bind 111814-1905, Profesjon - Union - Nasjon, Bergen 2001. Berner, Jørgen H. Sen: Upublisert materiale, Arkivet, Den Norske Frimurerorden, Oslo, 1960 Bomann-Larsen, Tor: Folket. Haakon & Maud li, Oslo, 2004 Den norske Frimurerorden, Ordensarkivet, Oslo. Den Norske Frimurerorden, Matrikkel 1906, Christiania. Grimnes, Ole Kristian: Da Norge mobiliserte til krig mot Sverige, kronikk, 02102004, Aftenposten. Horrisland, Helge Bjørn (red.): Fra Kjeglebanen til Kirkegaten. Frimureriet i Vest Agder gjennom 100 år, Kristiansand, 1999. Stortingets Bibliotek: Hovedregister til Stortingsforhandlinger 1892-1899/1900, Kristiania 1905 Thorbjernsen, Kr.: Den Norske Store Landsloge 1891-1966, Oslo 1966


NYE ORDFØRENDE MESTRE HER ER UTNEVNELSENE AV NYE ORDFØRENDE MESTRE I DEN NORSKE FRIMURERORDEN SÅ LANGT I ÅR: 17. januar: St. Johanneslogen St.Nikolas t.d.g. Anker i Sarpsborg: Bjørn Mosseros. 14. februar: St. Johanneslogen Syvstjernen i Kristiansund: Einar Kasper Hjelseth. 8. mars: St. Johanneslogen Kolbein t.d.o. Sol i Oslo: Karl-Erik Briskerud. 20. mars: St. Johanneslogen St. Svithun i Stavanger: Tore Kopren. 1. april: St. Johanneslogen Capella i Namsos: Odd Øyvind Moen. 20. april: Stavanger Stewardsloge av i. Orden i Stavanger: Karl-Erik Briskerud har overErik Wiig. tatt som Ordførende Mester 9. mai: St. Andreaslogen i Kolbein i Oslo. Hålogaland i Bodø: Foto: Terje Helsingeng Arne Hanssen. 6. september: St. Johanneslogen St.Michael t.d.g. Stjerne i Mosjøen: Thorstein Karstenseri. 19. september: St. Andreaslogen Agder i Kristiansand: Bjørn Bohie. 7oktober: St. Johanneslogen Ottar t.d.t. Nøkle på Bardufoss: Olaf Frostad. 25. oktober: St. Johanneslogen Den gamle Ek på Notodden: Tore Thorbjernsen.

50 ÅR SOM BRODERFORENING Telemark St. Andreas Broderforening feiret sin 50 årsdag 21. september med besøk av Ordenens Stormester Ivar A. Skar, som også var aftenens foredragsholder. Høytidsdagens møte ble holdt i 1V/V grad, og 85 brødre var med og hilste O.S.M. med følge velkommen. Aftenens høytidelige O.S.M. Ivar A. Skar overretaffel, med Mariaker praktboken søstrene som gode Stormesteren til Ordførende servitører, ble avviklet Broder Per R. Hoel. med en rekke hilsener, både fra O.S.M. og inviterte gjester. Ivar A. Skar overrakte også boken Stormesteren som gave til Broderforeningen. Etter taffelet var det tid for kaffe og kaker og en hyggelig prat i den rommelige salongen til Johanneslogen Humanitas t.d.t. Liljer, der Broderforeningen holder hus.

FRA KANSELLIET

Tildeling av Den Norske Frimurerordens Hederstegn: 23. september: Bjørn Olafsen, Oslo.

LYSEKRONE I KRYSTALL Gaven som varer livet ut. Gi en lysekrone i gave • til den du elsker • • • • •

• Husinspektør Bjørn Ola fsen har fått Hederstegnet for sin iherdige innsats i Stamhuset i Oslo. Foto: Terje Helsingeng 30

FRIMURERBLADET - 04-06

til brudeparet til jubilanten til konfixmanten ijulegave i bursdagsgave eller rett og slett til deg selv

wwwbaroccoa, Treschowsgt. 1,0477 Oslo T1f41222 149/98206240


VI GRATULERER MED NYRESTAURERT SPISESAL, OG TAKKER FOR OPPDRAGET

-

M Bralfass as - -

~:m EIEN

mene

Tlf. 22 58 76 00 www.bratfoss.no -

VI UTFØRER OGSÅ: VANLIG MALERARBEID, VINDUS VERKS TED, SPRØ YTE VERKS TED, GIPSMAK GULVARBEIDER FASADEARBEIDER -


VEDERHEFTIG OM FRIMURERI Orion Forlag har utgitt boken FRIMURERI Historie, ritualer og mysterier i norsk oversettelse, med bistand av norske frimurere. Den utgis samtidig med den originale utgaven på Thames & Hudson Ltd. Boken er skrevet av den amerikanske forsker W. Kirk MacNulty som er 32°-broder i The Scottish Rite og er ment å gi en nøktern beskrivning av frimureri som et verdensomspennende samfunnsdeltagende fenomen innen den etiske opprustning. O.S.M. Ivar A. Skar har av forlaget fått boken til gjennomsyn med spørsmål om han kunne avgi en uttalelse fra sitt ståsted som Ordenens fremste tillitsmann. Han har, til forlagets glede, kunnet slutte seg til oppfatningen om at boken gir en god og saklig presentasjon av frimureri som helhet, at den er en estetisk opplevelse med et overveldende illustrasjonsmateriale samtidig som den er befriende blottet for spekulative konspirasjonsteorier. Forlagsjefene Jan Hervig og John Bilek samt redaktør Hilde Bånrud ønsket på Orion Forlags vegne å takke O.S.M. for denne uleilighet ved en liten markering i Stamhuset torsdag 12. oktober der et eksemplar av boken ble overrakt i Stormesterens Kabinett. Oppmerksomhet fikk også denne norske utgaves "tilforordnede" medarbeidere fra Den Norske Frimurerorden; tidligere O.H.P. Leif Ottersen (norsk forord), tidligere Storbibliotekar Olaf Chr. Torp, (korrektur samt tekst om norsk/skandinavisk frimureri) og Overbibliotekar Øyvind Anker Syversen (frimurerifaglig konsulent). Av Øyvind Anker Syversen Har du tanker og drømmer om å oppleve Verdens Vakreste Sjøreise eller et cruise med Hurtigruten? Vi tilrettelegger hele reisen For brødre eller losjer som ønsker en uforglemmelig opplevelse både til nære og Fjerne destinasjoner. For personlig service og oppfølging, kontakt john A. Sundal, telefon 55 30 68 99, mobil 90 84 91 94. e-mail js@kystopplevelser.no.

I

Anmeldt av Arne Lie arli2@frisurf.no

ADVOKAT M.N.A.

kys toppl eve Iser. no orodoger

ROLAND KJELDAHL Strafferett - skifterett - arv - testamente - internasjonal avtalerett - prosedyre Tlf.: 24140300—Fax: 24 14 03 01 — Mob.: 913 68 764 Grensen 18, 0159 OSLO - E-post: roland.kjeldahl@forsvarsadvokatene.no

32

FRIMURERBLADET - 04-06


FRIMURER MED BOK OM GAMLE SKIP Frimureren Jon Winge har utkommet med en praktbok om norske skip. Mange frimurere har erfaring fra maritime forhold. Når en frimurer utgir en bok om norske skip gjennom 1000 år er det verd å gjøre oppmerksom på det. Jon Winge har vært A.B.B i Søilene i mange år. Han er egentlig ingeniør, men har stort sett levd av båtjournalistikk. Boken Norske Skip tar oss med på en sveip gjennom norsk sjøfartshistorie fra Kvalsundskipet ca. 700 e.Kr. og frem til i dag. Mange norske sjøfolk stiftet bekjentskap med frimureriet gjennom reiser i fremmede land. Det er også en del av vårt lands historie, selv om det ikke er nevnt i denne boken som er utgitt i samarbeid med Norsk Sjøfartsmuseum. Boken er rikt illustrert, har en god litteraturliste i Lenox, Mass. USA, og et bra register. inviterer 20 elever, 13 - 17 år, til kurs og familieopphold

)N \XIN(

NORSKE SKIP

EIENDOM COSTA DEL SOL?

Norske Skip. Innbundet. ISBN 10: 82516-2111-9. Kr 449.00. Schibsted.

Anmeldt av Arne Lie

Jon Winge

Ønsker du à kjøpe eller selge eiendom på den spanske solkysten? - Kontakt broder Bjørn Kalleberg for nærmere avtale. Han har arbeidet som eiendomsmegler på kysten siden 1985 i samarbeid med norske og spanske advokater, og sørger for nødvendig sikkerhet gjennom hele prosessen. - Kun normal meglervirksomhet - ikke time-share HOLIDAV INTERNATIONAL Tlf./Fax: 00-34-952933310 E-mail: kalleberg@telefonica.net

2.7 - 26/27.07-2007. Pene, trygge omgivelser i meget solid miljø. Sport/turer/musikk/dans/teater og "arts activities". Tre dager i New York med bl.a. Broadway-musical og 1-2 dager til Boston/Cape Cod. Henvendelse til tidligere rektor, br. Ola Ribsskog, Evjebakken 21, 1346 GJETTUM, Tlf.: 67 54 29 31-Mob.: 977 47 320 E.post: olaribsskogc2i.net

Art.: 2001

Art.)

- ---

Art. 2000 - Gaveeske : Jakkemerke bånd I slipsklype mansjettknapper, kr. / Art. 2001 - Hammer, emb. - lengde 23 cm, kr. 850,4 \ Art. 2002 -Skinnhasker, str. 6.1/2 - 11.1/2. kr. 200,Art. 2003 - Vanter, bomull. Dame- og herrest.. kr. 20,Art.: 2003 Art. 2004 - Slips med symbol, 170,Art. 2005 - Akselbåndvinne, tre, kr. 95,Art. 2006 - Ordenens jakkemerke, kr. 50,Art. 2008 - Sverd med sort slire, kr, 1.700,Art. 2009 - Mappe for prydelser, kr. 190,-

2002

Send beløpet med din bestilling til: Den Norske Frimurerorden ved Storinfentdanten, Kto.: 5005.05.26361 - DnB-NOR. HUSK: Navn og adresse!

t: 2000

05 / Ar t. : 2 0j

FRIMUREROLADET - 04-06

33


Thomas Angellsgt. 12B, P.b.571, 7406 Trondheim Tif: 73 51 21 33 Fax: 3351 4314

aviKinfi

www.vtkinghotel.no - E-post: vikinghotel@vikinghotel.no

Trondheimshotellet der brødre trives! HVA KAN JEG GJØRE FOR DEG? Hjelp med lederforedling? Styrke - livsverdier - glede? Coachende lederstil - personlig coaching eller grupper Ole Petter Ottersen - prest og coach Tlf.: 22 28 02 20-fax: 22 28 02 21 Mob.: 95054 950 - E-post: ole.petter@ottersen.no

L'L LLLlL'LL

I I

ADVOKATFIRMA

ANDREAS BJØRN SALVESEN MEDLEM AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING

Teif.: 38 39 59 59 Fax.: 38 39 59 50 Epost: advokat@salvesen.no Strandgt. 10 - Boks 24 4551 FARSUND

Betenk din neste med en broderlig gave!

4

i- vi (L)ik.i

I I

Vi har start utvalg i: Frimurerglass Karafler Mansjett- og brystknapper Frimurererringer 14 K Jakkemerker Båndklemmer Slips og slipsholdere Sverd med balg Frimurerkuler - 3 størr. Armbåndsur m, symb. - flere modeller Vimpler og flagg

Mobiltelefon: 982 11 700 982 11 701

øk

FL OSSHA TTER KLAPP HATTER får du i spesialforretningen som fører hatter og luer for nettopp ditt hode! Sender over hele landet.

BRODERGAVE DESIGN Aps østbanegade 15, DK-21 00 København 0 Tlf. og fax: 00 45 35 38 56 00 Man-fre. 11-17 (Eller e. avtale)

LLLL L ja.&OG RØRLEGGERBEDRIFT

Bank: D.n.B. knt.: 705807.23762 BESØK: www.brodergave.com

EIÅ1II)

I']

ti] a] 1S] :1 11I'lh' [el

LAVPRISBUTIKKER -FØRDE:HAUGESUND. STAVANGER -BRYNE SANDNES-KRISTIANSAND HØNEFOSS. MJØNDALEN 'SOTRA• ÅSANE.KOKSTAD (ved FLESLAND). •SVEBERG (ved TRONDHEIM)- KIRKENES -STRANDGATEN (BERGEN)-SKI-ARENDAL TLF 55 52 70 00

THV. L. HOLM A/S H. Heyerdahls gt. i - 0160 Oslo. Tlf.: 22 41 15 74 - Fax: 2241 7537 E-post: hatteholm@hatteholm.com

Besøk våre hjemmesider:

www.hatteholm.com Trykkluft for profesjonelle

KAESERI KOMPRFSSflRFR KAESER Kompressorer AS Verpetveien 28 - 1540 Vestby Tlf.: 64983400 Faks:64983401 E-post:info.norway@kaeser.com www.kaeser.com

AS SPAR KJØP-POSTBOKS 7303 - 5020 BERGEN

Skandinavisk 1-rensespedition

Ring oss Oslo 2208 3660

Ørje 69819940 Eda 62837888 Østby 6245 5095

Vittjärn

+46 56050126

Hån +46 573 63 87 00 Storlien +4664 77 02 25 Ostersund +4663 13 34 19

FORTOLLING VED RIKSGRENSEN HELE DØGNET

34 FRIMURERBLAOET - 03-06


tLjCQ

TRONDM REGNSKAP

Verdensledende innen elektronisk varesikring

AUTORISERT REGNSKAPSFOEERSELSKAP

og CCTV ADT, Stanseveien 13, 0975 OSLO TIL: 81558 888 - E-post:lsveen@tycoint.com

fdletallbøyle til 120,-i nesen?

Ledig kapasitet Spesialist enkeltmannsforetak Tlf: 45603498 Fax: 22503676 Mali: trond'trondm.no

Utviklet av veterinær med gylden murskje!

Bestill: www.easyair.no

Tlf. 90546 163 kl. 10-18

Rime & Co r

TR

HAIIVE ASr ±hJ P.b. 4, 3996 Porsgrunn Telefon: 35 5161 50 - Fax: 35 51 61 60 / - 47 77

ADVOKATFIRMA

STDREYS

lif: (+47)23003400 Fax: (+47)23003401

Mobil.- 91883 869 E-mail: /awfirm(a)ri,neco. no

besøk: www.storeys.no

E-post: haaveas@online.no BESØK: www.haave-treprofiler.no - og du vil finne utrolig mye interessant: Listeverkprofiler og tresorter. Bruksområder, tradisjoner, overtro, askeavkok, tyri, hellige trær, skogstyper, vekstområder, drivhuseffekten, tre og miljø, maritimt listverk, finér og mye mer.

Rime & Co Advokatfirma DA Øvre Slottsgate 12 8 NO-01 57 Oslo.

Saft og syltetøy Besøk fabrikkutsalget i: Ringeriksveien 173, 1339 Vøyenenga Åpent: Man-tor:07:00-16:00, fre:til 15 TIf.:67131222— Fax: 67132256

E-post: as-Iisa(âonline.no merke i sølv el. gull, kr. 245,SLIPS, GLASS med frim. symboler.......... " 385,20,VANTER, storr. 8 -11, pr. par.........." 12pack" ..................... ..200,VANTER med friksjonsgrep, som ovenfor, pris pr. par kr. 25.-, pr."12 pack" kr. 250,TIf.22 54 75 53

- Mob.905 79 848

Velkommen til

r

7"_(e n te7"""""` 9 sko

Per Christian Knobelauch

CA TV- DVS - TVRO- VSAT Bredbånd - /T Nettverk Marine Stabilisert SatCom Kabelsøkere og TOR

www. westron.no

INTERESSANT LESESTOFF FOR Deg: Telefon: 22021810 Telefax. 22 02 18 20

FRIMUSER

35


Er du "FRIMURERKONE"? - Da må du forvisse deg om at din mann er medlem i Begravelseskassen! - Det er vondt og sårt for en hustru som er blitt enke, å bli møtt med svaret: "Dessverre frue, din mann var ikke medlem i Begravelseskassen.

Livkjole. Mørk dress, enkeleller dobbeltspent. Vi har utvalget - og tilbehøret

- Be ham allerede i dag å bringe dette i orden!

Kom innom og prøv.

4

UUNNARJYE

5Bogstadveien 52 - 0366040 - Tlf. 22 69 34 90

FESTANTREKK Utleie av selskaps- og karnev.ulstyr Storgt. 13, 2.etg. i Strøget Tlf.: 22 42 7802 - Fax: 22 42 36 09

LIVKJOLE m/Skjorte, vest og sløyfe: Leie: Kr.:

l

MESSING RØRDELER KIRSEBOM & IMS AS

550,-

Salg: Kr.: 3.500,-

er il I

SORT DRESS: Salg: Kr.: 1.850,-

Vister Byggeadministrasjon AS Potboke 1262- 3254 Larvik. TIt.33127466- Fax: 33121466 E-post: post@vister.no

Persienner Markiser

0

LADY

ØSTLANDSKE

Rullegardiner Solfilm

MILJØRENHOLD AS

Karenslyst Allé 10 Postboks 364 Skøyen 0213 Oslo Til. 23 0140 40 - Fax: 23 0140 41

S 0 L S K J E R M l N G

Besøk: www.ladyno - så ser du hva vi kan! Telefoner. Oslo: 22 64 8130 - Lillestrøm: 6389 32 89

web: www.renhold.org

E-post: info@lady.no

En landsdekkende kjede av takentrepenører EKTAKON A.S - POSTBOKS 214 - 3054 KROGSTADELVA TLF.: 3223 15 90 - FAX: 3223 1591 E-post: ektakon@ektakon.no www.takringen.no

- som avtalt

e odg

BO G jD c

Catering 17 er stolte av vår mat, vårt gjestehus og vår service, og vi vil alltid gjøre vårt ytterste får at du skal,fa' ros for arrangementet ditt.

Telefon: 22 70 34 00 Tekefax; 22 7034 05

36 FR1MURERBLADET - 03-06

Service

Oslo Selskapssrvice driver også Bogstad Gård og Frimuerlogen i Oslo. Derfor kan vi tilby deg arrangements tilpasset dine ønsker og behov, 10 - 350 personer eller vår Catering leverer hjem til deg

OSLO SELSKAPSSERVICE AS STAMHUSET: Tlf.: 22 4188 18- E-post: trygve@restcon.no

www.osloselslapsservice.no E-post: post@eckbo.no


Viser DU ansvar for dine pårørende - er DU medlem i BEGRAVELSESKASSEN av 1899 FOR FRIMURERE? Midt i blinken som FADDERGAVE! Folder utlagt i Stamhusets vestibyle. Kontakt forretningsfører: Lars Gjertsen Tlf.: 2247 95 38— i dag!

ADVOKAT

KAARE J. E. STEPHENSEN Medl av Den norske Advokatforening

ARVISKIFTE - EIENDOMSRETT - BOLIGSALGSOPPGJØR - ALM.PRAKSIS Nedre Slottsgt. 15, NO-0157 OSLO - Tlf.: +4724 14 67 00 - Fax: 4724 6701 - Mob.: 47913 22 545 E-mail stephensendirreadvoka ter rio

V/PÅTAR OSS ALLE OPPGAVER INNEN REGNSKAP/ØKONOMI: *Regnskap*Årsoppgjør med likningspapirer Lønn med lønns- og trekkoppgaver*Konsulenttjenester

REGNSKAPVERKET Ring: 926 05 514 1440 Drøbak www.regnskapsverket.no

SOVW OOS A.S

JØRNSEN TAK A.S

ET FIRMA I

Pb 214 - 3054 KROKSTADELVA Tlf.: 32 23 15 80 - Fax: 32 23 15 81 E-post: per.anders@ektakon.no www.takringen.no

• i SKOYLYG9UPPEN Deres:

- som avtalt

AUT EL. ENTREPRENØR

7L

TIDLLEFSEN & LIE ELEKTRISKE as

Laskenveien 70, Pb. 1086. NO-3204 SANDEFJORD Telefon: +47/3342 32 40 / Telefax: +47/3342 3241 Mobiltelefon: +47197140 505 E-post: ragnartolletsen@tollie.no R(GISTRERC CINSTAIIITØR

STOR-husholdnings-grossist i STOR-Oslo Prof. Birkelandsv. 24 A, 1081 Oslo Tlf.: 22 79 35 50 - Fax: 22 79 35 60

Skipsinstallasjon

Bolig- og industriinstallasjon FRIMURERSLADET - O1-

37


Hjertelig velkommen STRAND FJELLSTUE .h.

730

i Espedalen - 24 mil fra Oslo

til herlig natur, broderlig atmosfære - og god, hjemmelaget mat! Et sted hvor brødre og søstre gjerne treffes. Sølvi og Geir Solbakken Til.: 61 28 57 20 Fax: 61 28 5721 Besøk: www.strand-f'iellstue.no

REVISJON RÅDGIVNING Besøk: www.gulliksen-holmen.no for info om hvem vi er og hva vi kan For ytterligere informasjoner: mail@_qulliksen-holmen.no Tlf: 32 26 4100 - Fax: 32 26 41 01 Nedre Storgate 29, Pb. 2013, NO - 3003 Drammen

3'.

$pi?fl

ORGELBYGGERI Kvartsveien 17,4823 Nedenes Tlf.: 37 03 64 08 - Mob.: 901 12 987 Nybygg - reparasjoner - stemming

JOH. IV[HEN A/ BYGGMESTER OG ENTREPENØRFORRETNING

NYBYGG - RESTAURERING - OMBYGGING

PEDER NORBY[

IF -

Alkevn i P b 2248, 9269 Troms8 Tlf: 77753040 Fax: 7775304i, E-post torai@trollnet.no

I

Fr. Langes gt. 14, P.b. 279, 9253 Tromsø Telefon: 77 60 03 80 - Fax: 77 60 03 90 firmapost@norbye.no - www.norbye.no

Transport og spedisjonstjenester innenlands eller utenlands til/fra Tromsø og Svalbard. Små og store forsendelser med bil, båt eller fly.

Valget er enkelt! Frimurerkuler 13 mm: kr. 2.500,-

14 karat gull! 16 mm: kr. 3.000,-

mot oppkrav

Scandinavian Diamond Exchange Svensenga 49, 0882 Oslo Tlf.: 22 23 52 93 og 22 41 74 74 Nærmere opplysninger etter kl. 17.00 ved br. Werner Dyås, tlf.: 22 23 56 24

NOR - CA RGO Nor-Cargo Tromsø AS Postboks 1053,9261 Tromsø

Tlf.: 776 48090 Fax: 776 75344

Corner Motell 8901 Brønnøysund Telefon 75 02 08 77

Godt og rimelig - Midt i sentrum

Jaktreiser til Mozambique, Zimbabwe, Namibia, Sør Afrika og Burkina Faso - alt fra antiloper til BIG FIVE. Kontakt Hans Jacob Dehlie - tlf.: 99 55 36 65 :ww.5arfl0 Ttm

Vil du annonsere i Frimurerbladet?

Nor-Cargo, det naturlige valg når kvalitet, sikkerhet og fleksibilitet står i fokus Derfor er vi en naturlig samarbeidspartner

Neste utgave har deadline I februar

-. -

——

NOR-CAR5O NOR-CARGO MÂEØY AS

TLF, 57 85 42 00

ET GODT TILBUD PÅ NYE LEIEBILER Richard Withspl. 4 - P.b. 480 - NO 9255 Tromsø - Tlf.: 77 62 44 00 SAGA BILUTLEIE AS.

Hertz Licensee Når kjøreglede og sikkerhet prioriteres, er din leiebil-leverandør: a

38 FRIMURERBLADEr . 03-06


*CATAMtSPERNIE VI KOMMER HJEM TIL DEG

*VENTILASJON •KLIMAANLEGG *KJØLING

TLF: 22 38 48 58

Datamesterne kommer hjem til deg og bistår deg med dine dataproblemer Vi tilbyr også bistand til bedrifter. Kontakt oss gjerne for en firmaavtale. • Vi løser raskt og rimelig dine dataproblemer! • Vi kommer hjem til deg • Prisen er alltid tydelig!

FOF

fi'

Kontakt oss på telefon: 22 38 48 58 eller besøk vare internettsider: http://www.datamesterne.no/

0

Ventilasjon og klimateknikk a.s

çj

0 _0

''sio s

-

Haugervn. 1,1400 Ski

DITT FØRSTE VALG

SERVICE 64 87 7120

fra

VERKTØYSENTERET

_5'

TERJE KULVIK AS Nedre lia 39- 7018 Trondheim- Tlf. 7356 11 50- Fax 73 50 26 70 E-mail: firmapost@vstk.no wwwvstk.no

undstens Kranservice as - Fagfolk på løft

Tevlingveien I Furuset 1081 Oslo • Fax 22 30 09 sundstens@kranservice.no

KOMP1EIT PROGRAM AV SYSWMVERKTOY

Tlf 22 30 09 71

DREUNG - FRESING - BORING OG IJIBORING

72

MEDIAINFORMASJON FRIMURERBLADET 2007 Bladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes 4 ganger i året (kvartalsvis) til Ordenens mer enn 18.200 medlemmer. Intet annet presseorgan kan gi Dem dette tilbud! Frimurerbiadet er fritatt for merverdiavgift. Priser for annonser på rubrikkside. De Rubr. Nr.: (H x B) mm Pris for 4 in NOK: I 28x 61 NOK: li 28x122 NOK: Ill 56 x 61 NOK: IV 61 x 122 NOK: V 84x 61 NOK: VI 28 x 183 NOK: VII 116 x 61 Alle henv. ang. annonser rettes til: Carsten S. Christoffersen, Conrad Hemsens vei 12 B, NO - 0287 OSLO. Tlf.: +47122.55.00.22 Fax: 22.55.00.32 Mobil: +471926.10.532 E-mail: oslocar(äosIo.onIine.no Betaling skjer til kto.: 7058.05.05226, Den Norske Store Landsloge, P.b. 506 Sentrum, NO - 0105 OSLO.

ippgitte priser er for ett år - 4 innrykk - i sort/hvitt I rykk: 1.418,2.877,ønskes 4 farger på rubr.- eller tekstside: +10% 2.877,ønskes annonsen på tekstside.............: + 10% 5.754,Annonser på tekstside mottas også som 4.316,enkeltinnrykk - og i andre formater 4.316,Be om tilbud! 5.755.-

UTGI VELSESPLAN 2007 Utgave: 1/2007 2/2007 3/2007 4/2007

Deadline: 01.feb 27apr 08.aug 30okt

Utgivelse: 20.feb 21mai 28.aug 20nov

Bestilling i god tid gir mulighet for BEDRE PLASSERING!

Rubrikkannonser selges fortrinnsvis "løpende". dvs.: De fornyes automatisk for ett år ad gangen dersom de ikke sies opp innen utgangen av november måned året før de ønskes stoppet.

VI YTER GRATIS HJELP TIL UTFORMING AV ANNONSER! 'I»FR[R

39


hr.nilnlo SREN UIESES V. 3

B-PostAbonnement

Lt1i'

-Ecorlomique P. F' Returadresse: Den Norske Frimurerorden

16O4 FREDRIKSTÇiL

Pb. 506 Sentrum, 0105 OSLO

Vi støtter deg når du tar avskjed

En sugetablett

ZINKORALTM

SEBYGG Entreprenør innen nybygg og rehabilitering Sentral godkjenning for ansvarsrett Godkjent våtromsbedrift

fjerner årsaken til dårlig ånde på 3 minutter

Akasien er ditt personlige begravelsesbyrå med nærhet til Asker, Bærum og Oslo

*

Virkningen varer i minst 6 timer

Hele døgnet kan du ringe 67808780

Dokumentert av norske forskere

Kristin Kolstad-Aagaard Daglig leder mcd bakgrunn som menighetsprest og sykehusprest

Stamveien 8, 1481 Hagan Telefon: 67 07 37 37 Telefax: 67 07 37 38

*

ZIKORALTM på

får du apoteket

GULLSMEDARTIKLER ifimureriske emblemer

jakkernerke tre farger .4

Vi utfører også maskin- og håndgravering. Sendes i rekommandert oppkrav (kr 122,ommer i ti egg porto).

3KJ.KI1."

3zoÅ pr. stk. -

*4Y

9 -0_y_

Slipsklype/

Slipsklype/ håndklemme 390,"

v 69

SkI.knapper

490,-

napper

V

i"-'

b % ndkl. 390,____ _

-

-

Båndklemme

390,-

Skj.knapper 490,-

/

Skjortekapper

Frimurerkule 16 mm

3150,-

Tinnkrus m/gravert V&P

590,Båndklemme

1s med

390,-

P BORKE ETABLERT 1857

Sirandgt. 33— Hamar Postboks 112— 2301 IMAM? Telefon 62536450— Telefaks 62 53 64 51 E-tnaikborke@borke.no www.borke.no (xxiii)

6 1RW


Frimurerbladet 4 2006