Issuu on Google+

i 4

juuqt'n innvu;

iom kunns du


1111

Blir. aldri ferdi

ed frimureriet

Alf (81) og Hans (9) sammen som pilegrimer.

Frimureriet kan sammenlignes med det å klatre i et tre. Jo høyere man kommer, desto mer ser man rundt seg. Og jo mer man ser rundt seg, desto klarere blir det hvor lite man tidligere har sett - og forstått. To generasjoner frimurere, begge hjemmehørende i St. Johanneslogen St. Svithun i Stavanger, møtes. Den 81 år gamle Alf Steen med snart 40 år bak seg i broderskapet. Andremann, 49 år gamle Hans Bernhard Bore, med vel tre år blant brødrene. Den ene med purpurfargens 10. grad, den andre broder av 3. grad. Mange års skille i alder og fartstid på veien mot sannhet og lys. Likevel - her er flere likheter enn ulikheter. Så vel Steen som Bore ser på seg selv som pilegrimer på frimureriets og livets vei, I

Vandring i Vesterled Pilegrimslogen Vandring i Vesterled arrangeres av Stavangerlogene med St. Svithun i spissen og går av stabelen fra 16. til 18. juli 2004. Arrangementet er et tilbud til brødre fra hele landet og deres familier, og avvikles slik at alle aldersgrupper med letthet kan delta. For mer informasjon om arrangementet, overnattingsmuligheter, priser etc. sjekk www.vesterled.no.

2

tidsrommet fra 16. til 18. juli neste år skal de begge være moderne vandringsmenn, som deltakere under Vandring i Vesterled, Stavangerlogenes pilegrimsloge. - Du blir aldri ferdig med frimureriet. Heldigvis, slår Alf Steen fast. For, som 81-åringen sier: Hva skulle man vel gjort om 10. grad markerte slutten for vandringen. Jo da, han erkjenner at noen brødre ser det slik. At purpurgraden på mange måter markerer slutten på vandringen. Selv mener han imidlertid at han aldri blir ferdig med den frie murers gjerning. - Jeg må vel kalle meg flittig, og er gjerne i logen flere ganger ukentlig. Uansett hvilken grad jeg går i, slår det meg at jeg alltid, og da mener jeg hver eneste gang, får en ny opplevelse i og omkring møtet. En tanke som slår ned. En metafor i tale. Ett eller annet som tar plass som et frø i bevisstheten, og som setter i gang en ny, innvendig prosess. Jo, arbeidet gir meg noe hele tiden, sier Steen. - Hva har broderskapet betydd for dem? Hvordan er de påvirket av fellesskapet? - For meg har frimureriet betydd enormt mye. Jeg tror nok jeg på mange måter hadde vært et annet menneske uten brødrene. Gjennom årene har jeg da også fått mange av mine nærmeste venner her. I dag betyr dette vennskapet mye både for min kone og meg, sier Alf Steen. Heller ikke Hans Bernhard Bore går uberørt ut av logens praktfulle bygg på Løkkeveien i Stavanger sentrum, kun tre år som broder til tross.

- Det er ingen tvil om at frimureriet representerer et sterkt fellesskap. Men det som har slått meg mest, er at arbeidet først og fremst er en prosess i hver enkelt av oss. Noen har lurt på om jeg er blitt et bedre menneske etter at jeg ble tatt opp. Nei, jeg kan selvsagt ikke si det. Men jeg håper og tror jeg i større grad har fått øynene opp for hvor viktig det er å være tolerant. Og jeg tror jeg er blitt mer observant overfor det å være medmenneske. Jeg vet ikke om det er alderen som gjør det, men de siste årene har i stadig større grad lært meg hvor viktig det er å ha mennesker man er glad i rundt seg. Et nettverk, mennesker som gir meg holdepunkter i livet, enten det er nær familie eller venner, sier Hans Bernhard Bore. - Hvorfor legge i vei under neste års pilegrimsloge i Stavanger? - Fordi jeg tror jeg kan lære enda mer gjennom dette. Selv om selve vandringen mer er symbolsk enn en fysisk prestasjon, tror jeg det er mange likhetstrekk mellom tidligere tiders pilegrimer og dagens frimurer, sier Alf Steen. - Det kostet å være pilegrim. Forsakelsen og botsøvelsen ble blant annet uttrykt ved at man påførte seg selv ekstra belastning under ferden. Selv om det er stor avstand til vårt virke i logen, ser jeg likheter. Det koster nemlig tidvis ganske mye å være frimurer også. Ikke materielt og økonomisk, men personlig. Å bli konfrontert med sine egen tanke, tro og gjerning kan være ganske tøft. Trøsten er at man vokser som menneske, enten man vandrer blant pilegrimene eller brødrene, sier Hans Bernhard Bore. Av Morten Helliesen

Nr. 4/2003

frimurerMadet


Ordenens Stormester Magne Frode Nygaard

Livsmot, mål og muligheter Lørdag 25. oktober ble det arrangert et åpent seminar i Stamhuset i Oslo. Temaet Livsmot, mål og muligheter - samlet over 300 deltakere og flere ville gjerne vært med, men kapasiteten var sprengt. Vi ønsket å avholde et seminar for enhver som ville bruke noen timer til ettertanke og inspirasjon til et bedre liv. Hvorfor tok Ordenen dette initiativet - og hva var hensikten? En av foredragsholderne på seminaret, professor Hans M. Nordahl, understreket behovet slik: "Hverdagen vår preges av et stadig høyere tempo, høyere krav og dette fører ofte til manglende livsmot. Ensomhet, sykdom, sorg og pengemangel skaper følelser av utilstrekkelighet og motløshet. I vår materielle velstand føler mange at de er mislykket og ute av stand til å gjøre noe med det som stresser dem. Ofte ligger våre begrensninger i måten vi fokuserer på oss selv, de andre og verden for øvrig." Hvorfor da et seminar om livsmot med adgang for alle interesserte og ikke bare for frimurere? Fordi at selv om temaet ofte behandles i våre loger og er i tråd med Ordenens formål, som i våre lover beskrives som menneskets foredling, er det så allmenngyldig at vi følte behov for å nå ut med det til alle interesserte. Vi ønsket også stort innslag av kvinnelige deltakere og det gledet oss å se at så mange kom. Ved å arrangere seminaret i Ordenens Stamhus ville vi vise omverdenen at frimureri også er å vise omtanke og omsorg for dem vi omgås med og møter i hverdagen. Kort sagt, vise medmenneskelig varme. Det er hva vi lærer i våre loger og som vi må dele med andre. At Ordenen arrangerte et seminar av denne art var en nyhet som Dagsrevyen refererte samme aften. Frimureriets tanker ble illustrert med en av foredragsholdernes utfordringer: "Prøv å være en giver, gi ti prosent mer enn du pleier i en uke. Dette gjelder ikke materielle ting, som for eksempel penger. Gi av din oppmerksomhet, gi hjelp, gi ros, gi tid! Målet er å observere hva som skjer med deg selv når du blir en bedre giver. Bestem deg for at du i løpet av en uke skal gjøre tre positive ting du aldri før har gjort." Vår Orden sier det i lovs form: "Når man er trådt inn i Ordenen, blir det hans første oppgave å rense og foredle sine tanker, sine begjæringer og sine seder og innrette sin vandel etter det." Seminaret ga mange mot og styrke til å sette seg nye og djerve mål i visshet om at livsmot gir livskraft. Derfor: Gjør en innsats for å dele ditt livsmot med andre! Bli en giver!

Frimurer

——————————

Å I

Meddelelser fra Den Norske Frimurerorden Nedre Voligt. 19, 0158 Oslo Tlf.: 22 47 95 00, Fax: 22 4795 21 Redaktør: Terje Helsingeng Lille Husebyvei lA, 0379 Oslo Tlf: 22 50 1842. Fax: 22 50 37 81 Mobiltlf.: 91 5596 18, E-post: terje.helsingeng@vg.no

frimurirbiadet

Nr. 4/2003

Redaksjonskomite: Odd Grann (formann), Terje Helsingeng, Christian Bugge Hjorth, Leif A. Lier Korrektur: Harald Rysst Layout: Leif Magne Gramstad, gramstad@start.no Ordenens nett-adresse: www.frimurer.no Annonser: Carsten Christoffersen Conrad Hemsens v. 1 2B, 0287 Oslo Tlf.: 22 55 00 22, Fax: 22 55 00 32 Mobiltlf.: 926 10 532, e-post: oslocar@oslo.online.no Trykk: Naper, Kragerø

Henvendelse til Den Norske Frimurerorden og Storsekretariatet: ordenen©online.no Frimurerbiadet utkommer fire ganger i året: Februar, mai, september, november. Forsiden: O.M., Kaare J. E. Stephensen, Stormarskalk Tom Bergroth, Sverige og Ordførende i Nevnden Conrad Krohn sammen med skjoldet til Niels Treschow som han fikk i 1817 da han mottok VIII grad i Stockholm. Foto: Sturlason

3


Store deler av embedsverket i Tromsø Provincialloge. Bak fra venstre: O.C.M. Geir Kilmark, påtroppende Dep. Prov. M. Kåre-Bjørn Kongsnes, Taler Svein Harald Johansen, påtroppende 0.5. Kjell Nordmo og Overkansler Jan M. Maltau. Foran fra venstre: O. Sk. M. Odd Nicolaysen, påtroppende Prov. M. Sigurd Haldorsen, avtroppende Prov. M. Sven Borud. Overstewardmester Einar Gartner og F.0.B.B. Alf Leibach. Foto: Terje Helsingeng

Modell av Ordenshuset i Tromsø, slik det blir når det står ferdig våren 2004.

Den nye Deputerte Provincialmester i Tromsø, KåreBjørn Kongsnes sammen med Storceremonimester Hermod Johannessen i Den Norske Store Landsloge.

4

O.S.M. Magne Frode Nygaard hilser den nye Pro vincialmesteren i Tromsø, Sigurd Haldorsen. S.M.P. Halfdan Wiberg til høyre.

Nr.4/2003

frimurerbia et


Idrten øker i det høye nord Hjertelighet. Vennlighet Omtanke. Iver. Engasjement. Stolthet. Kvalitet. Ordenens Stormester sparte ikke på konfekten da han oppsummerte sitt inntrykk av det arbeid som de siste årene er nedlagt i den nordligste provinsen, Tromsø, som strekker seg fra Saltfjellet i sør til Kirkenes i nord. Det var i anledning skifte av Provincialmester at Magne Frode Nygaard fant tiden inne til å ta frem de ypperste av superlativer. 18. september i år overlot Sven Borud hammeren til Sigurd Haldorsen. Den høytidelige markeringen fant som seg hør og bør sted i Ordenshuset i Tromsø; en bygning som nå står foran betydelige ombygginger. 11996 ble Borud innsatt som den første Provincialmester i den nyopprettede provinsen. I løpet av de vel syv årene som har gått, har frimureriet virkelig skutt fart i det høye nord. Nye loger har sett dagens lys og medlemstallet er doblet, blant annet som følge av at logene i Bodø-regionen også er innlemmet i Tromsø Provincialloge.

20 enheter I dag teller provinsen 1896 brødre, fordelt på 20 logeenheter. Bare siden innvielsen av Tromsø Provincialloge er fire nye Johannesloger opprettet i Alta, Hammerfest, Sortland og Indre Troms. Frimureriets fortsatte vekst i Norge skyldes ikke minst den knoppskytning som har skjedd i distriktene og er en direkte følge av at det stadig innvies loger som arbeider i de laveste gradene. - Tallene viser med all tydelighet at opprettelsen av Tromsø Provinciallloge var den drivkraften som skulle til for å sette en hel landsdel på frimurerkartet for alvor, kan den avgåtte Provincialmester Sven Borud med synlig stolthet fastslå når han nå han gitt hammeren videre til sin nærmeste medarbeider i en årrekke, Sigurd Haldorsen. Avstandsproblemene er, vi hadde nær sagt selvfølgelig, den største utfordringen. Provinsen dekker området fra Grense Jacobselv i nord til Polarsirkelen i sør; et område på 98 000 kvadratkilometer. Til sammenligning er flateinnholdet i Danmark 43 000 kvadratkilometer. Hurtigruten bruker 75

frimurerblad,t

Nr. 4/2003

Historisk frimurervekst i Tromsø Provincialloge timer fra Bodø til Kirkenes, og de som velger landeveien må belage seg på å kjøre 1600 kilometer— 160 mil. Med disse fakta som bakteppe er det ikke så underlig at Ordførende Mester i St. Johanneslogen Polarlys i Alta, Harald Falch mintes da han fikk VIII grad og måtte til Trondheim for å få forfremmelsen. Tre dager - og 15 000 kroner i rene utlegg - kostet fornøyelsen. Ikke Fra taffelet i Ordenshuset i Tromsø, som nå er under ombygging. rart at han og alle de andre brødrene i de tre nordligste fylkene applauderte beslutningen om at Tromsø, i likhet med delens første loge, Stella Polaris i Tromsø, Trondheim og Bergen, ble en egen innviet. Så fulgte de, mer eller mindre i frimurerprovins. tur og orden, men med et tidssprang på - Den geografiske fordeling av logeover 100 år: Bodø, Narvik, Svolvær, enheter er nå god. I alle fall sett med Harstad, Alta, Hammerfest, Sortland og nordnorske øyne har vi dekkende tilbud Bardufoss. innen distanser som er mulig å over- Denne merkedagen, i dag 18. sepvinne, kanskje med unntak av øst-Finntember 2003, føyer seg inn i rekken av mark, kan Sven Borud oppsummere. mange frimurermerkedager vi Han ser for seg at den kan registrere her i Tromsø, sa fremtidige strukturen for Ordenens Stormester, Magne landsdelen er lagt og at det Frode Nygaard i sin tale, trolig ikke, i alle fall innen direkte rettet til Sven Borud. overskuelig tid, vil bli oppHan roste Provincialmesterettet nye logeenheter. ren for hans alltid tilstedeVerket er på mange måter værelse når de enkelte logene fullført. Men dette utelukhadde sine merkedager. Med ker ikke at veksten likevel stolthet har Borud bidratt til vil fortsette. Dersom at nye loger har blitt opputviklingen og interessen rettet og innviet. Samtidig har for frimureriet fortsetter er Ordenshuset i Tromsø sett det ikke usannsynlig at det dagens lys. Overgangen fra nettopp er i provinciallogleide lokaler i et bankpalass ens stamområde, Tromsø, at midt i byens sentrum til egen veksten vil skje. Byen er i bygning midt på toppen av stadig vekst og en fordobGrand old man i den praktfulle øya har medling av antall frimurere i frimureriet i Tromsø, ført økonomiske utlegg i Nordens Paris er, i alle fall, tidligere ligningssjef en statistisk mulighet. I Arne Eriksen (født i 913) millionklassen og betydelig dugnadsinnsats, men også praksis innbærer det at St. deltok også på mye frimurerisk glede og Johanneslogen Stella Polaris installasjonen av ny samhold. Provincialmester. øker sitt medlemstall draDen nye Provincialmesteren, matisk fra dagens 305. Sigurd Haldorsen har alle forutsetninger Men det er i Bodø at frimureriet i til å stake ut den fremtidige kursen. Han Norge står aller sterkest, i alle fall rent kjenner historien, har deltatt aktivt i statistisk. En prosent av absolutt alle oppbyggingen av provinciallogen og har menn, uansett alder, er frimurere. Det er kvalifiserte medhjelpere og tanker om til sammenligning dobbelt så mange som fremtiden. Ordenens Stormester er også i Tromsø og mer enn en tredjedel mer overbevist om at Haldorsen har evnen til enn i Alta og Sortland; to områder hvor å utvide veier og bygge de nødvendige man også forventer frimurerisk vekst. broer der det måtte oppstå behov for informasjon. Fremtiden - Dette arbeid bør ha som mål å Installasjonen av den nye Provincialtilrettelegge de forsyningslinjer Tromsø mesteren i Tromsø ble ikke bare en perProvincialloge er avhengig av som det sonlig begivenhet for den avtroppende samlede sentrum for all frimurerisk lederen og hans etterfølger. Like mye ble virksomhet nord for Saltfjellet. Når det det en anledning til å se tilbake i tiden fungerer, blir provinciallogen det og ikke minst stake ut fremtiden. kraftsentrum den er tiltenkt å fungere For over 100 år siden, i det absolutt som, fastslo Nygaard i sin hilsningstale. siste år på 1800-tallet, ble det frimureriske lys brakt til Tromsø ved opprettelsen Av Terje Helsingeng aven broderforening. 11919 ble lands-


I forrige nummer av "Frimurerbiadet" omtalte vi Ordførende Mestres møte i Oslo i mai der alle landets Ordførende Mestre var samlet. På seminaret som ble holdt i tilknytning til møtet behandlet vi spørsmålet: "Hvordan skal vi te oss når medias kritiske søkelys settes på frimureriet?" De Ordførende Mestre ble også av Frimurerbladet oppfordret til å besvare spørsmål om Ordenen er tilstrekkelig åpen overfor samfunnet. Bør vi involvere familie og venner? Og i tilfelle på hvilken måte? Bør Ordenen i større grad være premissleverandør i den offentlige debatt? Her er et sammendrag av hva de som svarte, mente om disse spørsmål, med noen kommentarer fra min side. Odd Grann Ordenens Overarkitekt Ordførende i Informasjonsdirektoriet

[.II(.1&afY

6

di frimurere s

Flere mente at Ordenen bør være mer åpen, men enda flere mente at den er åpen nok i dag. Det påpekes at forholdene i så måte er blitt mye bedre de siste 10 årene.

Det påpekes at Ordenen kan være mer proaktiv, det vil si at vi kan gå ut med mer informasjon om begivenheter som skal skje, og ikke sitte passivt å vente på å svare når vi blir angrepet. Å være proaktiv kan innebære å sende ut pressemeldinger om prisutdelinger, humanitære tiltak, konserter, jubileer, skifte av Ordførende Mestre, samarbeide med menigheter o.s.v. Det anbefales også å invitere pressen til logebygningene for orientering og omvisning. Det sies også at ved å informere på denne måten "markedsfører" vi frimureriet bedre. Jeg er enig i det alt vesentligste av det som her sies og slike tiltak har vært gjennomført fra tid til annen, med blandet erfaring. I dagens flom av informasjon drukner de fleste redaksjoner av pressemeldinger. Det skal derfor være både en god og en oppsiktsvekkende nyhet hvis den skal nå igjennom i de store riksdekkende media, som Ordenen har som sin nærmeste kanal. Det er ikke ofte vi har slike nyheter. Totalt sett er Ordenen tilfreds med utviklingen av vårt forhold til media, som vi anser som åpent og tillitsfullt. Men de vil alltid være på jakt etter "å avsløre oss" og det kan være et interessant spørsmål om vi er interessert i at denne nysgjerrighet skal reduseres? Det er ganske annerledes når det gjelder de mer lokalt pregete informasjoner. Der har vi en stor oppgave å løse, og her har logene en helt annen mulighet for å slå igjennom. I de siste ukene har vi sett flotte eksempler på dette. I Bergens Arbeiderblad, i Halden Arbeiderblad og avisen "Valdres" har det vært positive oppslag og intervjuer med henholdsvis Provincialmester Jon Randulf Vestrheim, O.M. Arild Stang i St. Johanneslogen Fredrikshald og Ordførende Broder Ragnvald Brenk i Valdres St. Johannes Broderforening. Dette er førsteklasses eksempler på at det er lokalt vi kan vinne innpass for god informasjon. Ordenen kan nok være mye flinkere til å bistå lokale logeledd med stoff og med ,å gi råd om måter å få spalteplass på. A informere lokalt, ved hjelp av lokale ledende frimurere synliggjør frimure-

riet på en måte som skaper respekt og større forståelse. "Gutta cavat lapidem" siterte redaktør og broder Gisle Hollekim på seminaret. "Dråpen uthuler stenen, ikke ved kraft med ved å falle ofte", som Ovid uttrykte det på Kristi tid. Det hender at noen brødre reagerer på at aviser offentliggjør navn på medlemmer i lokale loger og broderforeninger. Det er det sjelden grunn til. Enhver slik presentasjon er egentlig førsteklasses informasjon. I alle de tilfelle jeg vet om er logemedlemmer meget vel ansette samfunnsborgere. En slik liste blir derfor en utmerket garanti overfor leserne om at frimureriet består av menn som er respekterte i sine lokale miljøer. Deres måte å opptre på i sine nærmiljøer er den beste informasjon om frimureriet, og den som blir mest og best omtalt. På spørsmålet om Ordenen bør involvere familie og venner enda mer i sine aktiviteter, svarte de Ordførende Mestre et ganske enstemmig "ja". Slike aktiviteter skjer helst ved tilstelninger i logen med interessante foredrag, omvisning, god og relevant underholdning og enkel bevertning.

Nr. 4/2003

frimurerbadet


mer eller mind re? VETERANLOGE: St. Johanneslogen Syvstjernen i Kristiansund har for første gang, og med besøk av Provi ncia Imester Magne Lyngstad i Trondheim, avviklet en såkalt veteranloge. Recipienden ble opptatt under ledelse av logens tidligere Ordførende Mester, Tor Thoresen, som i likhet med det øvrige embedskorpset gjorde en imponerende innsats. Bildet viser de fungerende veteranene som bekledde de forskjellige embedene. Mye tid til spørsmål og sosialt samvær. Slike "åpne møter" har vist seg som de beste rekrutteringstiltak overfor interesserte kandidater som ønsker å bli medlemmer. Det er også loger som arrangerer weekend-turer, med innlagt seminar for brødrene og eget ledsagerprogram for damene. Teater- og konsertaftener gleder mange, og kirkegang med kirkekaffe i logehuset er et meget godt nærmiljøtiltak. Det var gledelig samstemmighet i dette spørsmål og Ordenens erfaring med åpne møter er utelukkende positiv. Det burde arrangeres i hver loge, minst hvert annet år. En av de O.M. sier: "Derfor bør den enkelte broder stimuleres til å involvere familie og venner i sin interesse for og ønsker med sitt medlemskap." Her beveger vi oss i det som er den enkelte broders "private rom" og den største varsomhet er påkrevd, i sær fra logens ledelse. De første årene av medlemskapet er ofte preget av usikkerhet og søken. Hva denne søken er, må være et høyst personlig anliggende. Det er ikke sikkert at alle brødre er bekvemme med å involvere

frimurerbiadet

Nr. 4/2003

andre, familie og venner i denne sin søken. I alle fall ikke for tidlig. Derfor er også dette et spørsmål som den enkelte må svare på for sitt vedkommende. På den annen side må ingen bruke denne usikkerhet for lenge som forklaring på at man ikke ønsker å informere om hva medlemskapet innebærer. Hver enkelt av oss, og Ordenen, har alt å vinne og intet å tape på å være åpen og ærlig om dette spørsmål. Det kan man godt være, på generell basis uten at man behøver å invitere familie og venner inn i "det private rom" før man har den gode tryggheten i seg selv. Å ha den er et spørsmål om øvelse, det vil si deltagelse i logemøtene og tilegnelse av nødvendig kunnskap. På spørsmål om "Ordenen bør være premissleverandør i den offentlige debatt" var det mer variasjon i svarene fra de Ordførende Mestrene. Ordenen bør kunne ta initiativ til offentlig debatt om barmhjertighet, måtehold og medmenneskelige temaer, er det noen som mener. Andre synes at det å være premissleverandør er å spille en for aktiv rolle i mediebildet. Når vi blir angrepet og eventuelt må svare, må

vi ikke være i forsvarsposisjon, men aktivt informerende. Da bør våre svar ha kristenhumanistiske og filosofiske undertoner, sier noen. "Hvorfor skulle ikke Ordenen uttale seg i verdispørsmål" spør andre, mens de fleste synes å foretrekke en lav profil. Offentlig debatt har en tendens til meget raskt å ende i en politisk debatt, og der hører vi ikke hjemme. Svarene ble slik vi måtte vente det, litt å la Ole Brumm "Ja, takk, begge deler". Det er kanskje ikke så dumt å ha denne holdning, generelt sett. Vi skal være åpne og tilgjengelige i debatten, men det er kanskje i de fleste tilfelle det klokeste å vente til vi blir trukket inn i debatten og ikke selv være initiativtager. Den fredelige plett som logen er vil fort kunne utvikle seg til et debattforum hvis Ordenen eller logene er for aktive i den offentlige debatt. Det er sagt gjentatte ganger at det er mer gjennom gjerning og mindre gjennom ord, frimureriet bør presentere seg. Å følge det er en oppgave som er mer enn tilstrekkelig til daglig å sysselsette en frimurer. NESTE NUMMER: Frimureriets største utfordring?

7


Overtar etter godviljens mann — Dette blir ikke et klapp på skulderen, men en utfordring fra meg! Du er ingen nybegynner i frimurerisk sammenheng, men du har fått en ny og større oppgave I kveld. En oppgav e du helt sikkert vi løse til Ordenens og brødrenes fulle tilfredshet.

Rosernes nye Ord førende Mester (midten) ble behørig ønsket lykke til med sitt nye og krevende embete av O.S.M. Magne Frode Nygaard, tidligere O.M. i Roserne, Lars Foss (ytterst t.v.) og avtroppende OM i Roserne Thorleif Steenbuch (t.h) og Sverre Conradi.

MEGET PEN LEILIGHET PÅ BYGDØY Tre-roms leilighet i Conrad Hemsens v.11 D, tilhørende Ladegaardsøen Borettslag (Tidl. Frimurerhjemmets Borettslag) Laget har til sammen 36 leiligheter i ett- og toetasjes bygninger, bygget i 1984, beliggende i grønne og landlige omgivelser i ett av Oslos beste strøk. Ingen gjennomgangstrafikk. Butikker, bussholdeplass og turterreng i umiddelbar nærhet. Leiligheten er gjennomgående, orientert nord/syd, og ligger i annen etasje. Entré, nytt kjøkken med integrerte hvitevarer og spiseplass samt lite soverom mot nord, stue med utgang terrasse samt stort soverom (evt. spisestue) mot syd. Bad/wc med varmekabler og plass til vaskemaskin. Mulighet for peis i stuen Til sammen ca. 70 kvm brutto, 66 kvm, netto, i tillegg til to utvendige boder. Husleie kr. 3.850,- pr. mnd. inkl. kabel-TV og stell av utearealer. Mulighet for leie av parkeringsplass med strømuttak. Kun frimurere, og enker etter disse, som er fylt 60 år, kan være andelseiere i laget. Verditakst kr.1.450.000, lånetakst kr.1.200.000,-

Salg ved: Advokat Nils A. Øgland Postboks. 6637 St.Olavs plass, 0129 OSLO. Tlf.: 23 32 60 60 — Fax: 23 32 60 70 E — post: ogland(acyrusross.no Visning etter avtale

Ordenens Stormester var raus i sin omtale av Rosernes leder Odd Knoph, som ble installert 31. oktober 2003. Men Magne Frode Nygaard glemte selvsagt ikke han som måtte overlate prydelser og verdighet til den nye mesteren. — Thorleif Steenbuch har styrt sin loge med hjertet. Hans omtanke for logen og brødrene kjenner ingen grenser. Han er godviljens mann som lar kjærligheten styre seg i videste forstand. Du har ledet Roserne i åtte år på en forbilledlig måte. Det er en arv den nye O.M. skal ta med seg og dra nytte av, sa Magne Frode Nygaard i sin hilsningstale. Thorleif Steenbuch ba på sin side brødrene slutte opp om sin nye leder: — Se fremover. Vær lojal, vær generøs og hjelp hverandre! Han takket alle for hjelp og støtte gjennom de mange år han hadde hatt tillitsverv i Roserne. Odd Knoph er Rosernes 14. Ordførende Mester. Han er ingen novise i frimurerisk sammenheng, men han er heller ikke den som briljerer med sine kunnskaper. Han poengterte sterkt det som har vært, det som er og det fremtiden vil bringe. Han takket for alt Ordenen hadde gitt ham av liv og interesser. —Jeg går til oppgaven som O.M. med den dypes-

te respekt, sa Odd og refererte til et utsagn fra ett av barnebarna: — En gang, morfar, vil dette være lenge siden. Med det vil han gå inn i rekken av Ordførende Mestre som skriver historie i denne loge. Men i mellomtiden vil Odd ta med seg det verdifulle i Roserne, og tilføre det han mener å kunne bidra med. I den sammenheng la han vekt på at han har med seg et dyktig embedsverk: — Det er mange her som vil ta i et tak, og Roserne skal fortsatt være best! Selvsagt var nesten samtlige loger i Oslo-området representert ved installasjonen. Roserne er antagelig, sammen med sin tvillingloge Søilene, verdens største St. Johannesloge med sine nesten 900 medlemmer (860 pr. mars 2003, ifølge Seglbevarer Kåre Tønsberg). Det betyr at Roserne er storleverandør av brødre til både St. Andreaslogen og de høyere gradene. Dette ble selvsagt behørig understreket under installasjonsmøtet. Gjennomsnittlig funksjonstid for O.M. i Roserne er knapt åtte år. Noen har sittet lengre, andre kortere tid. Odd Knoph er ennå ung både i sinn og skinn. Han vil vi beholde lenge, er brødrene enige om, og det har ikke Odd protestert på i det hele tatt. Av Svenn R. Helskog

- ALLE TYPER ELEKTROMOTORER - V/ LEVERER og REPARERER - ALLE TYPER ELEKTROMOTORER - V/ LEVERER og REPARERER -

t

1 1 1

-

- Tlf.: 23 28 98 60 - www.norsk-elektromotor.no - Prof. 8irkelansv. 24 C. P.b. 110 Kalbakken, 0902 Oslo - Fax: 23 28 98 61 -

8

Nr.4/2003

frimurerbladet


En moderne iubileumsbok I min bokhylle har jeg flere titalls jubileumsbøker fra loger over hele Norge, og noen utenlandske. Den eldste, fra 1907 er på over 300 sider, tettpakket med biografiske data om medlemmer, logens ledere og "Logens historie som selskab der her kan ventes skildret" slik det står i forordet. Interessant, men ganske grått og oppramsende. Den nyeste jubileumsboken i hyllen er den boken Terje Helsingeng har redigert i anledning Søilenes 100-årsjubileum. Han sier i sitt forord "Her finner du artikler som har interesse utover frimureriets interne sirkel." Artikler som er uvanlig vakkert presentert på 180 sider med et vell av flotte bilder. Disse to sitater forteller mye om den utvikling som er skjedd i norsk frimureri i løpet av de 100 år Søilene har eksistert. Innholdet i vårt arbeid, formen, stilen og respekten for den arv vi er overdratt ansvaret for, er den samme, men vårt forhold til omverdenen er helt forandret. Denne kombinasjon av å ivareta det gamle og praktisere frimureri åpent i det daglige liv, preger Søilenes jubileumsbok. Logens Ordførende Mester gjennom de siste 10 år, Ivar A. Skar slo an tonen da han ved sin tiltredelse tok valgspråket "Vedlikeholde og utvikle". Boken forteller mye om det. Den som roper høyt om frimureriets lukkete form og mangel på åpenhet om hva frimureriet er, vil jeg anbefale å lese denne boken. Hans øyne vil bli åpnet. Kaare J. P. Stephensen beretter om frimureriets historie på en måte som får personer og begivenheter til å tre ut av sidene. Hans forgjenger som Ordenens Historiograf, Per Glad, som tillike var Ivar Skars forgjenger som O.M. og Terje Helsingengs forgjenger som redaktør av

"Frimurerbladet", blir fortjenstfullt minnet ved at hans 75-års historie gjengis, i sterkt forkortet, men godt berettende utgave. Det er også annet leseverdig stoff spesielt for Søilene, naturlig nok i logens egen jubileumsbok. Søilene, som er en av verdens største loger hva medlemstall angår, blir godt karakterisert i en kombinert omtale av to av logens Ordførende Mestre, der det står " ... særtrekk ved Søilene ...å holde levende den festivitas, stil og udefinerbare atmosfære av broderlig vennskap som preger samværet av frie menn..... Det jeg imidlertid setter ekstra stor pris pa ved den flotte jubileumsbok er at den har artikler av generell opplysende verdi, også for dem som ikke er frimurere. Bernhard Paus beskriver tre hovedmomenter i frimureriet, Kristian Wilhelm Mollestad gir til beste en parafrase om "Et menneske søker fotfeste" og Britt Andresen deler som kunsthistoriker sine kunnskaper om "Søyler i bybildet" med oss. Som loge har ikke Søilene stått stille, men tvert imot vært et levende incitament for alle sine medlemmer gjennom 100 år og gitt dem en verdifull ballast på livsreisen. Kristian Wilhelm Mollestad sier det slik i sin artikkel: "Vi står nemlig ikke stille. Vi er ikke historieløse. Vi søker, og vi ønsker bevisst å gjøre det. Vi søker feste i vår religion. Vi søker et etisk/moralsk ankerfeste. Vi søker etter tilknytning til Gud, til den ene vise som møter meg på så mange måter, og som jeg kan stole på fordi Han alltid er den Han er ...... Den som gjennom de siste 10 årene har preget Søilenes utvikling, O.M. Ivar

A. Skar har bidratt til den sterke posisjon Søilene har i vårt frimureri, blant annet ved at han, slik det står i boken har vært opptatt av: i. Å knytte kontakt med brødre i andre loger, så vel i Norge som i utlandet. Det er tross alt et liv utenfor Søilene som det er verdifullt å ta med seg. 2. Informasjon til absolutt alle Søilenebrødrene om hva som foregår i logen. Vi er jo en meget stor loge, og mange er av forskjellige grunner sjelden på møtene. Disse kunne vi kanskje "friste" tilbake? 3. Involvere familien mer og mer i vårt arbeid. 4. Hegne om våre broderforeninger i Horten, Asker og Bærum og Ladegaardsøen Frimurergruppe på Bygdøy. 5. Forsøke å inspirere nye brødre allerede fra sin første inntreden i logen. De er jo tross alt vår ressurs for fremtiden. Vi som har fulgt Søilene og Ivar A. Skar fra sidelinjen kan bare gratulere ham med at han så trofast har holdt seg til sitt program og lykkes. Han overlater Søilene i en utmerket form til sin etterfølger, klargjort for ny byggende innsats også i de kommende 100 år. Søilenes jubileumsbok er ikke bare høyst leseverdig, den er også meget vakker. Det er sjelden jeg har sett så mange flotte bilder samlet i en bok. For vår Orden er det spesielt hyggelig at det er så mange lekre fotografier av og fra Stamhuset. Hvis noen synes at denne anmeldelse er vel panegyrisk og subjektiv, ja, så er den det. Jeg har ikke maktet å stagge min begeistring for boken. Av Odd Grann De tre Søiler 180 sider, 182 bilder + Matrikkel (80 sider) kr 398,00 Bestilling: St. Johs.logen St. Olaus til de tre Søiler Nedre VolIgt. 19 0158 Oslo Fax: 22 47 95 68

VÅR TRANSPORTKVALITET — ER DIN TRYGGHET • Daglig transport av fulle aluminiumsiaster til Raufoss, Jönköping og Vetlandadistriktet. • Returlaster til store deler av Norge. • Ukentlige transporter til Finland og Danmark. • Sporadisk lasting til kontinentet. http://www.godstrafikk.no

frimurerbIadt

Nr. 4/2003

E-post: post@godstrafikk.no

GODSTRAFIKK o BILSPEDISJON AS Telefon: 7169 99 70 Telefax: 7169 99 71 6600 Sunndalsøra


Suksess for l ivsmot- s Undertittelen "Livsmot" arrangerte Den Norske Frimurerorden seminar for frimurere, familie, venner og bekjente. Stamhusets Festsal var helt full da Ordenens Stormester, Magne Frode Nygaard ønsket velkommen siste lørdag i oktober.

ønsket tydelig å peke på at de fleste av dagens lidelser er knyttet til modernismen. Vi kan ikke åpne en avis uten å lese om hvor fælt vi har det. Brøgger betegnet mennesket som et flokkdyr; kommer vi bort fra flokken kan det føre til panikkangst. Det ledet frem til utstøtelsesmekanismer som vi alle kjenner i familier og i arbeidslivet. Brøgger kom inn på begrepet arbeidsetikk og viste til hvordan denne hadde utviklet seg fra kirkelederen Jean Calvin (1509-1564) og frem til vår egen Hans Nielsen Hauge. Hauge sto for en aktiv og utadvendt virksomhet som la vekt på at livet skal manifestere seg i verdslig arbeide til samfunnets og nestens beste. Dette er forløperen til moderne kapitalisme, understreket Brøgger. Henrik Syse, filosof og arbeider ved Fredsforskningsinstituttet, tok utgangspunkt i ordene "Tenk nytt! Tenk bedre!". Og i ordene "Forbilder - Forberedelser - Fantasi." Dette er ord som vi kan gjøre bruk av dersom vi vil leve et godt liv. L)d Syse l.IIy1tet øyeblikkelig kontakt med tilhørerne ved å forleilighet i Marbella telle at mange av hans beste venner til leie! allerede var døde.

På mange måter kan seminaret betegnes som en historisk begivenhet. Frimureriet går nå nye veier. Ordenen åpner seg mot omverdenen ved å ta opp tema som er dagsaktuelle og tilpasset den hverdag som vi alle lever i. Samtidig føres linjene tilbake i historien så langt vi kjenner den. Seminaret gikk direkte til kjernen av frimureriets kjernegods, men uten at frimureriet ble nevnt. Det er vanskelig å gi et fyllestgjørende bilde av seminaret: Det var fargesprakende, festlig, stringent, presist, berikende, begavet. Et slikt arrangement fortjener uten tvil terningkast seks. Leif Ottersen ledet møtet med humør, presisjon og eleganse. Jan Brøgger, professor i sosialantropologi ved NTNU, tok de 310 deltakerne med på en reise fra steinalderen og frem til moderne tid under tittelen "En bedre hverdag." Han fanget straks tilhørernes oppmerksomhet ved retorisk å stille spørsmål om det fantes anorexia i steinalderen. Han

SPANIA KALLER Pen

75 mi 2. etg., 2 soverom Velutstyrt, beliggende i vakkert parkanlegg med stort basseng Utleietid etter avtale Nordmann bistår Norsk frimurergruppe i M a rbel la For info ring Jon: 67.10.60.66 — 909.19.965

10

Bjarne Reenskaug & Co går nye veier

Han retererte selvfølgelig til de store filosofer. Syse påpekte at vi ikke er alene om våre tanker. Faktisk er det slik at mange har tenkt våre tanker tidligere. Syse underviser på søndagsskole og hentet tanker derfra. Søndagsskolene er en del av et stort fellesskap. Når barna oppfatter denne realitet, så er det ikke lengre så viktig om det en gang eller to møter opp noen få. - Livsmot er et meget godt utgangspunkt for å snakke om etikk, sa Syse. Etikk er på mange måter blitt en utvendighet i det moderne samfunn. Denne etikken består av regler og plikter. Faren er at etikken blir distansert. Det er lettere å svare på spørsmål om "Hva gjør du? Enn "Hva er du? Hva vil det si å være et menl neske blant mennesker? Bjarne H. Reenskaug - sentral aktør Hva er målet for livet ved utformingen av seminaret. vårt?" Syse besvarte selv spørsmålene ved å si at regulering. det viktigste i livet er å være Vi må tenke på hva det beet medmenneske. tyr å være menneske, og hva - Man kan ikke abstrahere det betyr at vi har den plass, etikken, den må bli en del av posisjon eller stilling som vi oss. Da blir den meningsfylt. har. Det er utgangspunktet. Å Vi trenger og forutsetter være forberedt på hverdagens regler og plikter. Uten dette fristelser og utfordringer må vil ikke samfunnet fungere. være en del av våre liv. Utviklingen i samfunnet går Forbilder tar utgangspunkt i fortere enn at vi kan lage flokken eller fellesskapet. Den regler og plikter for hvordan største gave vi kan gi oss selv vår adferd skal være. Tenk bare på Internett som mangler er å ha et godt forbilde. Da

To om seminaret og hvilket utbytte de ha

L

Tore Dag Schjerven, allmennpraktiker. Skien.

) ç" —

- Jeg kom hit fordi Ordenen tar opp viktige emner i seminarform. Jeg er meget glad for at frimureriet nå fremstår som en lysbærer og tar opp spørsmål som berører hele samfunnet. Etter min oppfatning har vi fått imponerende bra

I foredrag. Jeg har hatt stort utbytte ved å lytte til forelesninger som har så nær tilknytning til frimurerisk tanke og idégrunnlag. Selvsagt kan jeg benytte seminarinnholdet i mitt yrke og min hverdag for øvrig. Jeg vil rette en takk til Ordenen for tiltaket. Jeg ser frem til nye ting av lignende karakter.

Nr. 4/2003

frimUrQrk?t


emindret i Stamhuset kan vi - når vanskene kommer - spørre oss selv: Hva ville hun eller han gjort nå? Fantasi er et verktøy hvor vi tar i bruk vår tenkeevne til å søke løsninger på etiske spørsmål. Syse understreket hvor viktig det er å samtale med andre. Hans M. Nordahl, professor ved Psykologisk Institutt, NTNU, tok utgangspunkt i "Våre skjulte ressurser". —Våre skjulte ressurser kan vi oppdage ved å kartlegge hvilke begrensninger vi legger på oss selv. Vi må være åpne for nye erfaringer og øve oss opp til å se tingene fra flere vinklinger. Nordahl betonet at vi kan vinne meget ved å flytte fokus fra våre problemer og over på våre muligheter. I sin kliniske hverdag møter Nordahl mennesker som må tilpasse seg stress, motløshet, angst og forvirring. Slik er dessverre virkeligheten for mange medmennesker. - Det er viktig å stille seg spørsmål om hvordan vi enkeltvis eller i fellesskap kan bidra til å hjelpe - til å bli givere. Vi kan her møte et paradoks: Vi er alle født forskjellige, men samtidig er vi redde for å skille oss ut. Hvordan vi tar tingene er en meget viktig ressurs. Vi kan endre fokus og komme frem til helt andre konklusjoner som vi kan leve langt lettere med, betonet Nordahl. Visjoner er en ressurs som vi må benytte og hente energi fra. Det finnes alltid ulike perspektiver og synsmåter. Let etter de positive ting. Helse og visjon henger nøye sammen: det er ikke tvil om at vi kan dø av sorg. Det er også viktig at vi åp-

ner oss. Vi må tilpasse oss hverandre og ha toleranse for at vi er forskjellige. Dersom vi møter våre medmennesker med vennlighet, med et godt håndtrykk og åpent blikk er meget vunnet. Dette er en ressurs vi har og som vi kan bruke; det koster ikke noe og gir en god følelse. Du får respons på deg selv. Ditt selvbilde styrkes og gir deg kraft til ditt arbeid og til møte med andre mennesker. Dine innstillinger henger ofte sammen med måten du selv møter andre mennesker på, fremhevet Nordahl. Brita Blomquist er et kapittel for seg selv. Å beskrive henne kan bare bli et anemisk avtrykk. Alle kjenner henne fra hennes omfattende virksomhet i radio og på TV. Hennes virke de senere år har vært rettet mot reisevirksomhet, men inntrykket er at hun kan det meste om formidling. Hun omtalte seg selv som Blomquist. Hun fikk alle til å ta sidemannen i hånden og si noe pent til ham eller henne. Det løsnet en begeistret forventning hos alle. Hennes tema var "ønsker og drømmer." Blomquist fortalte at hun hver morgen så på seg selv i speilet og sa: "Du er ikke verst du Blomquist!" - Dere skjønner det at vi er alle potensielle selvmordskandidater tidlig på morgenen, og dette er en god begynnelse på dagen, sa Blomquist. Begeistringen steg ytterligere hos tilhørerne. Hun mobiliserte tilhørernes imaginære evner på en strålende begavet måte og delte seg selv raust med alle tilstedeværende. - Vi har alle en evne inne i oss som vi kan bruke. Evnen

heter: Tenk om...! Tenk om computor som vi må bruke jeg kunne reise dit! Tenk om aktivt. Den lagrer hver meldjeg kunne overvinne min ing for seg. Derfor er hyppige frykt! Tenk om jeg kunne...! meldinger av det gode. Dess Skriv ned dine ønsker. Fest mer vi kan, dess mer kan vi dem på kjøleskapet eller andlære og dess bedre kan vi re steder slik at du blir minnet tenke. Stort ordforråd øker om dem. Jeg praktiserer dette vår evne til å løse komplekse og vet at det lykkes. problemstillinger. - Slutt å si til deg selv: Jeg Thomstad tok frem eksempklarer ikke, jeg kan ikke, jeg ler fra næringslivet som fororker ikke, jeg fikser ikke, jeg klarte hvordan endringer i tenkemåte og perspektiv kan makter ikke. Dersom jeg blir mismodig, føler meg elendig redde bedrifter og arbeidsog nedfor stiller jeg meg opp plasser. På samme måte som foran speilet og sier: Nå orker vi må gå inn i bedrifter for å jeg ikke å bo sammen med rydde opp, må vi også foreta en mental ryddesjau fordi deg, Blomquist. Det hjelper som regel. Vi risikerer ikke ubearbeidede problemer kan noe ved å være spontane, tappe oss for energi og virkevære oss selv, slippe oss litt lyst. Når noen spør oss om hvordan vi har det, skal vi ikke løs, være mer direkte. Da kan våre ønsker og drømmer gå i alltid svare: Fint, dersom ikke det er tilfelle. Det er viktig å oppfyllelse, sluttet Blomquist. Tønnes Thomstad er admisnakke med andre. Spør deg nistrerende direktør i Turnselv: Hva har jeg lyst å gjøre? Around AS. Han har bakgrunn Det er knapt den ting du ikke fra Hærens Jegerskole & spekan gjøre dersom du vil og har lyst. Vær ikke misfornøyd, sialkommando og lang erfaring fra snuoperasjoner og prøv å gjøre noe med det. omstillinger i næringslivet. Sett i gang! Sa den erfarne næringslivslederen. Thomstad tok utgangspunkt i Av Arne Lie "Det nytter...!" - Vær stolt av deg selv. Bestem deg for å utfordre kropp og hjerne så lenge du lever. Ta tak i en situasjon som belaster deg og gjør noe konkret med den. Vær mentalt og fysisk tilstede i alt du gjør. Dette var kvintessensen som Thomstad ville formidle. Thomstad la stor Vi leier ut "Vårt Hjem" i ALVOR-Portimao vekt på positive tilbakemeldinger. Hilsen Hjernen er en Per Gunnar Johansen Kolbein t.d.o.SOL fantastisk bio-

fått Gro Kristiansen, ass. kjøkkensjef, Moss kommune. - Jeg kom hit fordi programmet fanget min interesse, Programmet hadde en vinkling og et innhold som jeg møter i mitt yrke og i min hverdag. Derfor spanderte jeg en lørdag sammen med

frimurerb$adet

noen andre for å komme hit. Jeg har fått inspirasjon og har notert en masse som jeg vil og kan bruke. Jeg har fått et perspektiv på det som hender i verden, i vårt samfunn og i vårt nærmiljø. Jeg er meget fornøyd med det utbytte som jeg har fått.

Nr. 4/2003

Broderforening's meget praktfullt ilIustrere jubileumsbok, b are kr 299,+ kr 60,- i forsei ide1seskktnader. Kan bestilles ho s bokhL1er 60 77. Br. Ernst Løken tlf. 63 ©

Ü@UI1

11


Ordenens ldndsloqens ernhetsverk

(Idrfrd 01.012004)

O.A. Odd Jendal, (ny) Ragnar Tollefsen, (ny) O.T.M. Knut Falkenberg, (ny) O.R.M. Hans Georg Haga O.St.Mk. Ivar A. Skar, (ny) O.B.F. Magne Lyngstad, Trondhjem Prov.M. Provincialloge. Jon R. Vestrheim, Bergens Prov.M. Provincialloge. Sigurd A. Haldorsen, Tromsø Prov.M. Provincialloge.

Ordensofficianter: Magne Frode Nygaar O.S.M. Halfdan Wiberg S.M.P. Olav Lyngset S.M.Sth. Per-Otto Gullaksen O.H.P. Oddvar Davidsen, (ny) O.S.B. V.for O.H.P. Anders Kjuus Odd Grann O.O.A.

Alt på ett sted er lønnsomt! Du oppnär disse fordeler: -

Storofficianter:

Markedets beste betingelser? Ett firma å forholde seg til Førsteklasses service og oppfølging Profesjonell, helhetlig økonomisk rådgivning

Alt innen:

St.K. Bob E. Krogh-Jacobsen, (ny) Knut Bergquist, (ny) Lyder J. Verne St. P. St.T. St.It. Tor Selvik St.A. Erling Strøm St. 1. Bjarne Stabell St.H. Arne Skuseth Rolf W. Gustafsson Knut Holsve St.V. St.O. St.St.M. Kjell Kogstad St.C.M. Hermod Johannessen Sven Jørgensen, (ny) F.St.B.B. Tron Laache, (ny) St. 5. A.St.B.B. Erling Juul, (ny) Dep.Prov.M. Lorentz MüIIer Irgens, Bergens Provincialloge, (ny)

Forskningslogen Niels Treschow:

- Skadeforsikringer - Livsforsikringer / Helseforsikringer - Lån og refinansiering - Sparing og plassering

Kontakt Jens Hirsch - tlf.: 22 74 04 00 E-post: joflj!@jfj1Q Mobiltelefon: 90 03 99 99

fl

orslkrings (HIRSCK

Nordstrand AS

& WESTBY)

Representant for:

CO Storebrand f.skadeforslkring

ROPEIS EUR KE iS5 O SiKRiNQ

Følgende 27 faste embedsmenn er utnevnt for fire år, og installert av O.S.M. på logens første møte i Stamhuset, 1. november 2003. O.M. Dep. M. F.B.B. A.B.B. C.M. 5. 5k. M.

Kaare J. E. Stephensen. Arne H. Andersen. Egil H. Stenberg. Odd Knoph. Steinar Skogø. Harald Sundin. Johs. Nissen.

I tillegg: Odd A. Bjerke Kjell H. Bråten Willy Haukedal Thor Heyerdahl jr. Kare Bjørn Kongsnes Jann H. Langseth Ove Kr. Mjølnerød Ingar Samset Bjarne Stabell Halfdan Wiberg

Carsten Hvoslef Oddvar Davidsen Sverre Henning Helge B. Horrisland Conrad H Krohn Kristian Kassen Knut Ofstad Sture Smith Øyvind Syversen Johan Fr. Wirstad

QvfLIE QFQ TEQ%9T!1ED - alle annonserte produkter i 585/000guf[ kontakt. eg 1. Damering m/emalje kr. 900 2. Herrering m/onyx, gull 3. Jakkemerke, gull 4. Jakkemerke - større gull 5. Anheng, gull 6. Brystknapper, pr.par,gull"

12

1.500,100,190,450,800,-

I GULLSMi"

Bjw

:Boman LOMGEMMOLOG, PaA. (Diamantsakkyndig DGernG.)

Arne Garborgs vei 13 A, 1472 Fjellhamar Tlf.: 67 90 12 92 - Mob: 90123 491 E-mail: b.borrmann@c2i.net

Nr. 4/2003

frimurerbiadet


400 000 kr til kreftsyke barn Ved en enkel tilstelning i Stamhuset i Oslo 5. november ble Den Norske Frimurerordens Fellesgave på 400 000 kroner overrakt Støtteforeningen for Kreftsyke Barn.

Christian Bugge Hjorth

0

Å velge er leve

De glade mottakerne var hovedstyrets leder Kristin Rangnes og daglig leder Marianne Ween, som fikk overrakt gaven av Ordenens Stormester Magne Frode Nygaard og Ordenens Administrator Conrad Kroh n. Fellesgaven er et resultat av en innsamling som har funnet sted i samtlige loger i landet og deles hvert år ut til en organisasjon eller forening som Stormesteren har funnet På vegne av Støtteforeningen for Kreftsyke verdig. Barn mottok Kristin Rangnes og Marianne Støtteforeningen for Ween 400 000 fra norske frimurere. Det var Kreftsyke Barn er en lands- O.S.M. Magne Frode Nygaard (til venstre) og omfattende organisasjon 0. A. Conrad Krohn som hadde gleden av å som gjennom sine lokaloverrekke Fellesgaven. foreninger nedlegger et stort frivillig arbeid for sykepleiere. Alt foregår i trygge kreftsyke barn. Foreningen omgivelser og har som mål å gi arbeider med opplysnings- og hele familien, både barnet som er kursvirksomhet for foreldre og sykt, friske søsken og foreldrene, ikke minst såkalt mestrings- og styrke til å møte utfordringer som likemannsarbeid blant kreftsyke følger med når et barn har kreft. barn. Etter samtale med og den klare Fellesgaven fra frimurerne vil redegjørelse som ble gitt av blant annet bli brukt til finansielederne for Støtteforeningen føler ring av nettopp mestringskurs for Den Norske Frimurerordens barn og deres familier. Kursene ledelse at Fellesgaven vil være et foregår ofte på Montebello Sentkjært tilskudd til et meget riktig er i Mesnali og har et tett proog særdeles viktig arbeid for en gram som inneholder både foregod sak. Støtteforeningen takket drag og aktuelle temaer, samt også frimurerne for gaven. direkte hjelp via gruppesamtaler Av Frank Sandvold med erfarne psykologer og

I et TV-besøk hos Fredrik Skavlan en fredag for et par uker siden forteller forfatteren Anne Holt at hun tror tilfeldigheter kan ha stor betydning for hvordan livet vil arte seg. En annonse fra et forlag med oppfordring til å delta i en romankonkurranse førte til at hun fikk lyst til å skrive en kriminalroman. Fordi romanen ikke ble levert innen fristen, ble den antatt på et annet forlag. Her traff hun sin fremtidige livsledsagerske. Skal man tro at dette var tilfeldigheter? Noen vil kanskje si at det hele var forutbestemt, at Anne Holt ville truffet sin kjæreste og blitt forfatter uansett annonse eller ikke.

M

I et vitenskapelig tidsskrift leste jeg noe som bringer tankene i samme retning. Enkelte hjerneforskere mener at våre handlinger ikke er viljesbestemt, men at de er en konsekvens av en rekke omstendigheter, nærmest en fortsettelse på noe som er satt i gang for lenge siden. Altså et slags kausalitetsprinsipp, som det heter i filosofien. I artikkelen ble det hevdet at når vi tror vi handler av fri vilje, så er det fordi vi har en mekanisme inne i oss som forteller oss at det er slik. Uten denne mekanismen ville den mentale belastningen bli for stor. Hvis vi tror det er noe i dette kunne vi kanskje la alt skure og gå? Problemet er bare at også det ville være et valg. Vi kan ikke la være å velge, vi vil derfor alltid medvirke i våre egne liv og i større eller mindre grad gi tilværelsen mening og retning. Kvaliteten på de valg man tar, kan ha betydning for kvaliteten på resultatet. Hvis jeg ikke trodde på verdien og nødvendigheten av aktivt å ta del i mitt eget liv, ville jeg ikke vært frimurer. Jeg tror på Shakespeare når han sier: "Men at some times are masters of their faith".

LJU UUVtt L

vi har DAMERING med frimureriske symboler....

j

' Br. Tore Johnsen

frimurerMadet

W. 4/2003

13


Historisk y verk Det aller første hammerslag lyder i en ny loge. Brødrene er i gallaantrekk. De er oppmerksomme og forventningsfulle. De er i ferd med å reise et byggverk som skal stå lenge etter at vi alle har nedlagt vårt jordiske verktøy. En ny loge innleder sin virksomhet. Det skrives historie.

Dette er den første lage i sitt slag i Norge Etter 254 års frimureri i landet har vi fått vår første forskningsloge. Det var Ordenens Stormester, Magne Frode Nygaard, som foresto innvielsen av Forskningslogen Niels Treschow og som foretok installasjonen av embedskollegiet. I seg selv er dette ritualet så vakkert, verdig og betagende at det neppe finnes maken i vårt sekulariserte Norge. Stormesteren utøvet sitt embede med slik fasthet, ro og stil at det avtvinger respekt og beundring. Mange av de fremmøtte ga uttrykk for at dette er en opplevelse som de aldri får overvære en gang til. Måtte våre tradisjoner og ritualer aldri forvitres; de er av en slik natur og karakter at de er verneverdige. Ordførende i Ordenens Nevnd for frimurerisk forskning og opplysning, Conrad Krohn, redegjorde for hvordan tankene om en forskningsloge hadde utviklet seg. Nevnden ble opprettet i 1948. Mange var nok ti If redse med Nevndens virksomhet og anså ikke at det var behov for utvidelser. Men man hadde lagt merke til at flere hundre brødre var medlemmer av utenlandske forskningsloger. Dessuten var hensynet til en harmonisering av virksomhetene innen Norden viktig.

scenekunst og politikk. N rge har fått sin første forskningsloge Sliktektur, informasjon ville være en

Lovverket Opprettelsen av en forskningsloge krevde imidlertid tilpasninger og endringer i lovverket. Forskningslogen skal fremme forskning i frimureriets innhold og utbre resultatene blant frimurerbrødre. I byene for forskningslogen er det bl.a. bestemt at logen ikke kan foreta recepsjoner eller forfremmelser. Logen hører inn under Nevnden, som også fører tilsyn med logens virksomhet. Logens valgspråk er: Per scientam ad certitudinem (Gjennom kunnskap til visshet.) Logens høytidsdag er 5. september. Ved innvielsen hadde logen allerede 384 medlemmer og flere kommer Dette var selvfølgelig et høytidstaffel.

14

Vi så brødre fra Tromsø i nord til Kristian sand i syd. Fra Danmark og Sverige kom de, 190 brødre benket seg ved bordene. Det var en opprømt stemning og en glad forsamling. I sin tale sa O.S.M. Magne Frode Nygaard at dette var en merkedag Ordenens historie. Da saken ble behandlet i Det Høye Råd var man sterkt inne på å følge Nevndens anbefaling om å benytte navnet Forskningsforum og ikke Forskningsloge. Men hensynet til harmonisering med Sverige og Danmark ble utslagsgivende. En forskningsloge er et forum hvor medlemmene kan lytte til foredrag. De kan komme med spørsmål og kommentarer som bør lede til fruktbare diskusjoner. I sin form vil derfor ikke forskningslogen konkurrere med Nevndens lukkede forum, understreket Nygaard. Han sa videre at mange frimurere i sine profane funksjoner har hatt vesentlig innflytelse i samfunnet på den tid de levde. Det har vi eksempler på, også her landet. Etter hans mening burde man gå bakover i historien og konkretisere hvilken innflytelse navngitte frimurere har hatt på litteratur, billedkunst, arki-

nyttig motvekt mot det inntrykk mediene bidrar med om frimureriet i dagens samfunnsdebatt. Nygaard så frem til bidrag fra Forskningslogen som kunne gi mer kunnskap, større anerkjennelse og respekt for frimureriet og derved også til trygghet og stolthet hos dagens frimurere. Ordførende Mester, Kaare Jørgen E. Stephensen gledet seg tydelig og stort, som naturlig kan være. Den han først og fremst ville takke var sin hustru Gerd. I lange tider hadde han ikke bare vært fysisk, men også mentalt fraværende. - Jeg har kort og godt vært litt vond å få kontakt med, som han uttrykte det. Han rettet takk til alle som hadde medvirket - i Norge og i utlandet. Stephensen fortalte i korte riss historien om Niels Treschow. Vi håper at den vil bli publisert - med tiden. Han understreket at forskningslogen ikke vil legge føringer om hvorvidt emnene hentes fra fortid, nåtid eller fremtid. Den frie murers frihet skal råde, dog under en viss kontroll. Forskningslogen skal kunne arbeide overalt i landet, så sant det finnes et for frimurerisk arbeide egnet rom, godkjent av Stormesteren. Stephensen hilste brødrene

Nr. 4/2003

frjmurerbadet


r I

reist

I I

I

—————

---

I

I I I I I I I

med glede og med ordene: NU KAN ARBEIDET BEGYNNE!

Fra Den Norske Frimurerorden fikk forskningslogen tre hammere, idet O.S.M. overlot til forskningslogen selv å finne hvilken utforming de skal ha. Ordførende Mester har bestemt at de om mulig skal ha samme form som den hammer som Niels Treschow holder løftet på portrettet i Leopardsalen i Stamhuset. Fra de to andre nordiske forskningsloger, Forskningslogen Friederich Münter (Danmark) og Forskningslogen Carl Friedrich Eckleff (Sverige) fikk logen en signet. Fra Svenska Frimurare Orden, representert ved Ordenens Stormarskalk Tom Bergroth, fikk forskningslogen det skjold som ble utferdiget til Niels Treschow da han i 1817 fikk VIII grad i Stockholm. Gaven er Forskningslogen Niels Treschows eiendom, men skjoldet, som er ca. 40 ca. høyt, vil bli deponert i Ordenens museum i Stamhuset og der kan alle ta det i øyesyn. Fra Carsten S. Christoffersen har forskningslogen mottatt en komplett serie innbundne årganger av Frimurerbladet. Dette er både nyttige og vakre ting som logen nok vet å anvende. Av Arne Lie

I I

Historisk bilde: Emebedsverket

og stifterne - til sammen 27 brødre - fotografert i forbindelse med at Norge fikk sin første forskningsloge 1. november iår. Foto: Sturlason

I I I

I I

Den Norske Frimurerordens medlemmer fra og med Ill grad inviteres herved til å tegne seg som korresponderende medlemmer. Medlemskap er også åpent for utenlandske brødre storloger Ordenen godkjenner. Årskontingenten er satt til kr. 250- kr. 100,- for logemerke, til sammen kr. 350,-, som innbetales til konto:

+

I

5010.06.26419, adresse: FL Niels Treschow v/Johs. Nissen, Haugeveien 3, 5005 Bergen.

I

Bare forskningslogens medlemmer får adgang til forskningslogens møter. Ett årlig møte holdes Oslo, de øvrige andre steder landet. Med medlemskapet følger felles nordisk årbok fritt tilsendt.

i

i

I

INNMELDING SENDES TIL: Forskningslogen Niels Treschow, Nedre Vollgate 19, 0158 Oslo. Vennligst bruk nedenstående del av slippen (Klipp ut/ kopier)

I

Etternavn:

I I

Fornavn:

I I

Adresse: Postnr.:

Sted: Grad:______________

(Se Frimurerbiadets bakside) Fødselsdato:__________________________________________ Loge: (St.Johs. loge I moderloge)

I I

I

Evt. embete:_____________

I

Jeg ønsker medlemskap og logemerke, og innbetaler kr. 350,- til ovennevnte konto. Sted og dato:_______________________________________

I

Signatur:

I.

r meldte du deg inn i forskningslogen?

- Ilvorfo

Hjalmar

Olseth, IX, Os Oscar t.d.syv Bjerge, Bergen. n. - Jeg har vær Taler i min loge og er nå Delegert Mest' Mester. Jeg har tatt turen til Oslo 0 fordi jeg er interessert rt i historie, jeg vil søke til frimureriet. Det

er for meg viktig å finne frimureriets plass ass i dagens samfunn på de vilkår som gis. Frimurerie ts innhold må bevares - nned en viss grad av tilpasning. Våre

frimurerbladet Nr. 4/2003

I I

.ble innviet av Ordenens Stormester 1. november og allerede har nesten 400 brødre tegnet seg som medlemmer.

Matrikkelnr.:

I

1

Forskningslogen Niels Treshow... .. i

I I I I

————

ritualer er historiske, men vi må ha i erindring at en gang var de tilpasset det daværende samfunn, de var samtidige. Avd. direktør Ståle Tangestuen, Vil, Halfdan Svarte t.d. gylne Sverd. Hønefoss.

-

Jeg så denne saken omtalt Frimurerbladet og fattet straks interesse, Jeg har tidligere vært vikar for br. Sekretær og blir vikar for ABB fra

i

nyttår. Jeg vil gjerne være med i forskningslogen slik at jeg kan stille med bedre kunnskaper for mitt frimureriske arbeide. Dessuten er et stiftelsesmøte seg selv en stor opplevelse. Jeg har vært med på det en gang tidligere da vår loge ble innviet. Min kone, Ingrid, var meget positiv til at jeg brukte en lørdag til dette formålet, og da ble det jo heldigvis ikke så vanskelig.

i

15


*

"Å lede en stor lage er ikke helt det samme som å lede et firma i den alminnelige verden. Men mye kunne jeg ta med meg til logen; kunsten å administrere, delegere og ikke minst å utplassere tillit" Dette skriver daværende Ordførende Mester Ivar Skar i jubileumsboken til St. Johanneslogen St. Olaus til detre Søiler, som i år feiret sin hundreårsdag. Nå har han overlatt roret til sin etterkommer, Sverre L. Sivertsen. Av mange blir Soilene karakterisert som en mønsterloge hvor delegering, planlegging og tillit står i fokus. I denne artikkelen ser vi derfor nærmere på hvordan det daglige arbeidet ble lagt opp.

*

Ordforende Mester

mi

16

I Lovenes kap. 12, § i heter det at logen skal styres av en Ordforende Mester som alene har plikt og myndighet til å treffe bestemmelser i alle saker som angår logens anliggender. Han kan ikke overdra dette til noen annen. Bare avgjørelser i særskilt angitte saker av mindre viktighet kan avgjøres av andre. Hvordan balanserte du på den knivseggen, Ivar Skar? - Dette er ikke enkelt. La meg derfor si noe om starten. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli valgt som Ordførende Mester. Det kom som et sjokk på meg. Jeg trengte flere dager på å ta meg inn igjen. Søilene var den gang verdens største loge. Jeg tror den er det i dag også. Jeg verken kunne eller ville drive logen alene. Jeg hadde jobb som skulle skjøttes. Familien min er særdeles viktig for meg. Jeg er dessuten svært interessert i jakt. Logen er i sin natur, i sitt idégrunnlag og sin struktur et felles anliggende for brødrene. Noen av oss ønsker å være aktivt med, andre konsentrerer seg mer om opplevelses- og mottakerrollen. Fra næringslivet hadde jeg sett meget gode resultater av delegering av ansvar, utplassering av tillit og tett rapportering. Derfor ble det mitt utgangspunkt, sier Ivar A. Skar i en samtale med Frimurerbladet. På våre spørsmål utdyper han hvordan det daglige arbeidet i logen ble lagt opp:

Nr. 4/2003

frimurerbladet


med delegering og tillit Sekretariat - Det første som jeg tenkte på var at vi måtte ha et effektivt, kontaktskapende sekretariat med relativt vide fullmakter. Jeg har tolket loven slik at Ordførende Mester treffer generelle bestemmelser mens enkeltavgjørelser i henhold til bestemmelsene kan delegeres til andre. La Qss ta et eksempel. Etter forslag fra broder Sekretær fastsetter O.M. budsjettet for sekretariatets utgifter. Hvordan midlene anvendes blir sekretariatets oppgave, men det føres selvsagt regnskap som O.M. får ved årets utløp. Jeg utøver med andre ord en kontrollfunksjon, slik jeg skal i henhold til våre lover, Vi var heldige og fikk en meget rutinert bankmann som har drevet sekretariatet på en forbilledlig måte. Det er min hellige overbevisning at vi har et av de beste sekretariater i Norge.

Ceremonimesteren - Ceremonimesteren har en nesten umulig oppgave. Han er den som kommer først og går sist. Han må tenke gjennom hele møtet på forhånd, kontrollere at han har nok folk på alle postene, være vert, kontrollere antrekk, se etter at alt utstyr er på plass osv. CM. er O.M.'s høyre hånd. Jeg fungerte i dette embedet i seks år og kjenner de fleste av de situasjoner som kan oppstå. Det skal arrangeres ball, juletrefester og andre tilstelninger. Alt skal fungere knirkefritt. Jeg delegerte selvsagt alt jeg kunne til ham. Jeg var utrolig heldig med mine C.M.'er og de brødre som han hadde til å hjelpe seg. Uten deres medvirkning hadde det hele stoppet opp.

Deputert Mester - Min Deputerte Mester de senere årene, Sverre L. Sivertsen, hadde ansvaret for organisering og tilrettelegging av vårt 100-års jubileum. Det var en stor sak. Forarbeidet alene tok fem år. Under ledelse av Deputert Mester fikk en komité ansvar for økonomien, det seremonielle, utarbeidelse av jubileumsbok og samarbeid med Roserne, som ble stiftet på samme dag som Søilene. Jeg la meg ikke bort i arbeidet, men krevde og fikk en rapport pr. 31.12 hvert år. Men selvsagt var jeg løpende orientert om de saker og spørsmål som komiteen arbeidet med. Sverre L. Sivertsen ble etter hvert min nærmeste og fortroligste medarbeider. Han er nå O.M. i Søilene og er en utrolig kunnskapsrik og handlekraftig broder. Sverre har eksempelvis bygget sitt eget fly, tok flysertifikat og svever ofte høyt oppe i det blå, men har likevel begge beina trygt plantet på landjorden.

Kollegiemoter - Jeg la stor vekt på kommunikasjon mellom embedsmennene. Hver første onsdag i måneden hadde vi såkalt

engere kollegiemøter hvor vi tok opp logens løpende forhold; økonomi, tilgang på nye recipiender, rekruttering av nye embedsmenn, gjennomføring av møtene og taffelet, besøk; kort sagt alt som vedrørte logen. Logens Taler la f. eks. frem en plan for talene i logeåret, slik at alle viktige områder ble gjennomgått. Samtidig kunne Ordførende Mester harmonisere sine taffeltaler med broder Taler. En gang i året hadde vi utvidet kollegiemøte hvor vikarene og andre deltok. Ofte er det slik at O.M. er den siste som får vite at noe knirker eller ikke fungerer tilfredsstillende. Kollegiemøtene var for meg en meget viktig informasjonsog inspirasjonskilde som jeg ikke ville unnvært.

Broderforeninger og Frimurergrupper - Nå er det også slik at Søilene er overordnet instans for broderforeningen i Asker og Bærum og for en Frimurergruppe på Bygdøy. Tidligere hadde vi også ansvaret for en broderforening i Horten. Den er nå omdannet til en St. Johannesloge. Dette var en utfordring, men metoden var den samme; delegering og utplassering av tillit. Det fungerte fint. Jeg er spesielt glad for at jeg fikk æren av å være fadder for den nye logen i Horten. Gruppen på Bygdøy har ca 140 medlemmer. Den er i godt gjenge, men har dessverre litt små lokaler - foreløpig. Alt dette hadde aldri kunne lykkes for meg dersom jeg ikke hadde hatt flotte og entusiastiske medarbeidere. En loge er så mangfoldig og komplisert at det fordrer trening og samhandling i alle ledd dersom den skal fremstå som et harmonisk hele, sier var Skar.

"Eksempel på kvalitet i loqearbeidet" - Under din ledelse har Søilene fremstått som et eksempel på det vi forbinder med kvalitet i logearbeidet. Du har videreført og selv forsterket samhold i en mild og inkluderende atmosfære som preger denne loge. Det føler man når man besøker Søilene. Med denne attesten fra O.S.M. Magne Frode Nygaard, ble avtroppende Ordførende Mester, Ivar A. Skar takket for 10 års virke som Søilenes øverste

frimurerbladet

embedsmann. Installasjonen av den nye Ordførende Mester, Sverre L. Sivertsen skjedde 17. september i år, bare noen måneder etter at Søilene hadde rundet sine første 100 år. - Når du i dag har gitt fra deg den formelle ledelsen av logen, lagt ansvaret og det direkte engasnent på din etterfgers skuldre, føler du nok lettelse, men også en slags tomhet. Slik du har satt ditt merke på logen, har den sikkert også merket

Nr. 4/2003

deg. Du har selv sagt at frimureriet har vært med på å forme ditt liv og din livsførsel. Slikt skjer ikke uten at sinnet er åpent for påvirkning av et livsprogram man tror på og har tillit til. Dette har du funnet i frimureriet og - som det står i våre lover søkt å innrette din vandel etter. Du ønsket ikke å kopiere din forgjenger, men ville føre logen videre i din stil. Det var en klok beslutning, sa O.S.M. i sin hilsningstale.

Ivar A. Skar fikk en spesiell gave fra Leopardbroder Torstein Harbo da han gikk av som OM. i Søilene. Foto: Terje Helsingeng

17


"Stolte på sekretariatet"

Nv O.M. sikter hi

Sverre Spildo var en erfaren administrator og organisator med bakgrunn som banksjef da han ble anmodet om å tiltre embedet som Sekretær i Søilene. Her beretter han om arbeidet i sekretariatet. - Jeg ble tatt opp i logen i 1989. Jeg var vikar for broder Sekretær fra 1990 og fast sekretær siden 1993. På det tidspunktet var jeg pensjonist, men hadde fremdeles en god del energi som måtte kanaliseres. Jeg ville ikke gå hjemme og tråkke. Min ektefelle støttet meg fullt ut i at jeg tok på meg jobben som Sekretær da henvendelsen kom fra Ivar A. Skar. Selvsagt var det en hyggelig utfordring. Men jeg tror nok også at Ivar visste hva han gjorde da han ; henvendte seg til meg. Ivar og jeg ble enige om at han ledet • logen og at jeg administrerte sekretariatet. Slik ble det da også i de 10 årene jeg var Sverre sekretær for Søilene. Spildo Sverre Spildo karakteriserer Ivar A. Skar som en dyktig leder som drev sin loge etter moderne prinsipper. Han brukte tid på å finne frem til sine medarbeidere, men når det først var gjort, var han raus med å delegere. Det falt aldri et uvennlig ord fra ham, og han fant det heller ikke nødvendig å korrigere arbeidet i sekretariatet. Var jeg i tvil konfererte jeg alltid med Ivar. Sammen fant vi en strategi som senere ble fulgt. Ivar var alltid orientert om sekretariatets arbeid, men han distanserte seg på en måte fra detaljene: han stolte på at det gikk på beste måte. Sverre Spildo tok umiddelbart PC i bruk i sitt arbeid. For 10 år siden var dette ikke noe vanlig verktøy i norske loger. - Dataprogrammer ble spesielt tilpasset vårt arbeid. For meg var det nødvendig å utarbeide en hel del rutiner for det mangfoldige arbeidet i sekretariatet. Jeg vet for eksempel at mange Ordførende Mestre selv setter opp arbeidsplanen for kommende logeår. Alle andre embeder må rette seg etter det. De får ikke gjort noe før O.M. har sin del av planen ferdig og da haster alt plutselig. Ivar la seg ikke opp i dette, men overlot arbeidsplanen til sekretariatet. På den måten fikk han selv bedre tid til andre deler av logearbeidet og til kontakt med brødrene. Jeg brukte to-tre dager i sekretariatet hver uke. Det er selvsagt mange dager til sammen, men du store verden for en fin del av mitt liv, sier Sverre Spildo, som nå er kapittelprefekt og aktiv i Ordenens sentrale ledelse.

Søilenes nye Ordførende Mester Sverre L. Sivertsen er en lidenskapelig hobbyflyger. Dette toseters mikroflyet har pensjonisten bygget selv.


øvt med søllene'

eLie,arli2@frisurf.no

3 å arbeide på. En av hans markante egenskaper er at han ikke rygger tilbake for å ta avgjørelser. For fem ar siden ble Sverre L. Sivertsen spurt om han var villig til å påta seg oppgaven med å tilrettelegge logens 100-års jubileum. - Etter å ha tenkt på saken noen dager kom jeg tilbake til Ivar med en skriftlig skisse med forslag til mandat, tidsplan og sammensetning av arbeidsgrupper. Ivar leste gjennom skissen, vurderte innholdet, skrev navnet sitt under og ordet "Godkjent". Han forlangte imidlertid å få en progresjonsrapport pr. 31.12 hvert år. Og det fikk han. Selvsagt diskuterte vi underveis, men Ivar la seg ikke bort i hvordan detaljer ble løst og prosessen underveis mot målet. Jubileet gikk bra. Dette er bare ett eksempel på hvordan en O.M. kan delegere sin myndighet og løse sine oppgaver. Arbeidet med jubileet ga andre bi-

frimurerMadit

Nr. 4/2003

effekter som bør nevnes. Det styrket kontaktene og vennskapet innad i logen, vi lærte hverandre bedre å kjenne. Forholdet til St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Roser, som feiret 100 år på samme tid, ble tettere. Jeg fikk i den tiden også et nært og godt vennskap til vår Ordførende Mester. Som Søilenes nye leder ser Sverre L. Sivertsen det som en av sine viktigste oppgaver å prøve å videreutvikle logen. - Jeg har overtatt en veidrevet loge. Det i seg selv er en utfordring. Jeg må likevel gå min egen vei på mine egne premisser, noe annet ville være kunstig. Brødrene har valgt meg slik jeg er. Jeg tror at de fleste Ordførende Mestre vil tenke slik. Vi skal bygge på de gode erfaringer som allerede ergjort. Jeg har nå laget en plan for logen de neste fem år som viser de viktigste begivenheter. Her kan nevnes planer for ball og for turer. Søilene har laget et apparat som vi

kaller "Venneforening". Andre kaller dette for broderkontakt. Vi har organisert foreningen med en leder og delt foreningen geografisk i roder med en ansvarlig i hver rode. Hensikten er å hjelpe brødre som trenger det. Arbeidet på dette feltet vil jeg gi prioritet. Jeg vil også gå dypere inn i logens innhold, retning og mening, gå inn i selve substansen. For meg er enkeltindividet viktig. Uten individer er logen bare et tomt skall. Jeg har nettopp begynt som O.M., men jeg gleder meg til å ta fatt sammen med flest mulig av brødrene i Søilene, sier Sverre L. Sivertsen. På fritiden vil den nye O.M. også sikte høyt. Etter å ha jobbet 570 timer på sitt lille fly - sammen med svigersønnen kunne han som 65-åring legge ut på sin jomfrutur. - En guttedrøm var gått i oppfyllelse. Og det blir stadig flere timer i luften, sier Søilenes O.M.

19


Leilighetskjøp I stk. HERRE lommeur, dobb.kapslet, mrk.: I W C alle lokk og kasse i 14 K gull m/ 45 cm. kraftig gull-lenke og FRIMURERKULE VERDITAKST: Kr. 35.000,SELGES FOR: Kr. 20.000,Takstbrev medfølger *

Henv.: 938.73.024

Valdisholm Broderforening 25 d>[ Å sitte med Valdisholm Broderforenings 25-års jubileumsbok i hendene, er en hel liten fornøyelse som du godt kan unne deg i høstmørket. Bokkomiteen, som har bestått av Ernst Løken, Åge Nesholen og Ernst Gran, har etter mitt syn lykkes i å frembringe et lekker liten historiebok. Den ikke bare inneholder de nærmest obligatoriske fotografier av broderforeningens embedsmenn gjennom de første 25 år, men også en høyst lesverdig artikkel om Valdisholm Borg, som broderforeningen har tatt

ADVOKAT M.N.A.

ROLAND KJELDAHL Strafferett - skifterett - arv - testamente - Intern. avtalerett - prosedyre TIf.:24140300— Fax: 24140301—Mob.:91368764 Grensen 18, 0159 OSLO - E-post: roland@ibacomputers.com

HØRSELTESTING - TILPASSING AV HØREAPPARAT Vi tar imot nye pasienter med henvisning fra lege KORT VENTETID

Lillestrøm øre - Nese - Hals Dr. Bjørn H. Rudjord, spes. øre-nese-hals Telefon: 63 80 16 10 - Solheimsgt. 1, 2000 Lillestrøm

-.

sitt navn fra. Boken, som er på 80 sider, er mellom sine kvalitetsmessig meget gode fotografier vakkert illustrert med tegninger og bilder som broderforeningens eget medlem Henning Larsen har bidratt med, - ja, bare disse synes jeg er verd anskaffelsen. Anmelderen kjenner ikke til jubilanten i detalj. Men den som en gang i fremtiden kanskje skulle komme til å skrive et nytt jubileumsskrift for broderforeningen, finner antakelig lite konkret historiestoff å ta fatt i her men kanskje det allikevel vil være nok? Alle jubileumsskrifter har sine rariteter. I denne boken finner vi gjengivelsen av O.S.M.'s stiftelsesbrev, og det er litt kuriøst datert: Broderforeningen er garantert verdens eldste, med stiftelsesbrev datert den ellevte måneds syttende dag av året etthundreogsyttisyv. For øvrig mangler stiftelsesbrevet Storsekretærs underskrift - men det har jo gått veldig bra, allikevel... Ved neste korsvei regner jeg med at forfatterkollegiet samordner grads- og eventuelt yrkestitler ved opplistingen av embeds menn, her finner vi alle varianter, bade med og uten. Siden jubileumsbøker ikke sjelden er eller i alle falt blir til oppslagsverk, skulle det kanskje vært ønskelig med en fullstendig medlemsfortegnelse, samt et personnavnog saksregister bak i bok. Men la ikke disse formelle bagateller skremme deg bort fra denne lille godbit av en jubileumsbok, som ligger godt i hånden og er behagelig for øyet, så vel utenpå som inni.

L Helene Lovenskaolds vakre, nspsrerend iMistrasjoner

Av Kaare J.E. Stephensen

Henvendelse til Den Norske Frimurerorden og Storsekretariatet: ordenen@online.no Ordenens nett-adresse: www.frimurer.no

20

Nr. 4/2003

frimurerMadet


Ordenens Overantikvar Arne Hilmar Andresen

Gjennom fortidens århundrer til fremtidens Slik kan teksten på en "plakat" jeg for noen tid siden fant på en amerikansk internettside om frimureriet oversettes. Og om bildet blir godt nok på trykk vil man kunne se at teksten viser til historien fra kong Salomo, gjennom en rekke kjente amerikanske presidenter til en månefarer.

I

Nå vil kan hende leseren si at vi vårt museum ikke har minner eller gjenstander fra alle disse. Nei, men det er ikke så meget om å gjøre! Fra Salomo er det svært lite å finne i museer rundt om, men vi har da i vår utstilling noe som minner oss om ham. I monteren med "litt av hvert" oppe på mezaninen ligger en hammer med hode av sandsten som stammer fra det som kalles Salomos Stenbrudd i nærheten av Jerusalem. Ifølge tradisjonen var det her arbeiderne på det store tempelbygg fikk sine materialer fra og som datidens dyktige stenhuggere formet slik at de skulle passe inn i muren. Nå er det slik at man ikke sikkert har påvist noen bygningsrester efter dette første tempel på Sion, reist til Guds ære og for tilbedelse av Ham. Templet ble jo, som vi alle vet, ødelagt og på dets grunnvoll ble senere reist nye templer. Hva som er opprinnelig, gjenbrukt i de senere byggverk, er usikkert - og egentlig uinteressant i vår sammenheng. Vi, dagens frie murere, er ikke beskjeftiget med de materielle byggverk. Når det gjelder de presidenter som er avbildet har vi i vår Ordens museum ingen gjenstander som kan knyttes til dem, men vi har da bilder av flere av dem iført frimurerisk bekledning. Men hva så med månefareren? Ham har vel ikke museet i Oslo noe fra? Nei ikke direkte, men vi har, også på mezaninen, utstilt noe relatert til 20. juli 1969. Ti år efter den første månelanding ble det av Supreme Council, Southern Jurisdiction i Washington utgitt en minnemedalje med teksten Our Flag on the Moon. Ved første øyekast sees en astronaut som står og holder U.S.A.'s flagg - slik vi husker det fra

frimurerbiadet

Nr. 4/2003

fjernsynsoverføringen og de senere avisoppslag. Men ser vi litt nøyere på medaljen ser vi at bildet ikke er helt slik vi så det i mediene den gang - han holder et lite flagg i den andre hånden også. Og ser vi ekstra nøye ser vi at det i dette flagget er en tvehodet ørn - merket for Ancient and Accepted Scottish Rite (330 systemet). Broder Buzz Aldrin, menneske nr. 2 på månens overflate, skal ha hatt med seg to slike silkeflagg fra sitt "Council" på ferden. Det ene ble lagt igjen på månen i en liten metallsylinder. Det andre er utstilt i frimurermuseet i Washington. I motsetning til i mange andre land er, og var, det ikke tradisjon for å offentliggjøre kjente personers tilknytning til frimureriet her i landet. Ofte kan man få følelsen av at det kun er i forbindelse med negativ omtale av en person at dennes tilknytning til frimurernes samfunn trekkes frem. Man kan spekulere på hvorfor så er tilfelle. Kan det være et utslag av vår "jantelov"-holdning? Eller kan det være en følge av at det i samfunnet ikke er kjent hva frimureriet egentlig står for og hvilke samfunnsnyttige gjerninger som utføres, for eksempel den velgjørenhet Ordenen yder og i mange sammenheng oppfordrer sine medlemmer til å engasjere seg i? Eller kan den i mange år "hemmelige" status Ordenen har hatt (i alle fall i folk flests oppfatning) ha ført til at man ikke har villet fortelle omverdenen om sitt ordensengasjement? I de senere år har Ordenen i større og større grad fortalt offentlig hvilken støtte den har ydet til organisasjoner og tiltak som har de fleste nordmenns støtte. Kan hende vil dette kunne stille Ordenen i et annet historisk lys om noen tid. Å presentere seg med en slik "plakat" på internettsiden spørs det vel om Ordenen vil, men kanskje kan det etter hvert bli en presentasjon av kjente personer fra gammel og nyere historie?

21


CHOICE HOTELS

ene Kurs og konferansehotellet med atmosfære!

frd broderforening til depUtd5jonsloge

Plenumssaler grupperom møterom pausesalong -

Weekendhotellet for hele familien! SvØmmebasseng badstuer solarium dans til orkester kun 2 timer fra Oslo! -

-

-

Feriehotellet for hele familien! Aktiviteter sommer og vinter Fem minutter til BØ Sommarland og LWell vinterland

Quality Hotell Lifjell 3800 Bø i Telemark Tlf.: +47

- 3506 10 00 - Fax: +47 - 35 06 01 01 E-post: lifjell@lifjellhotel.no

Fra det hyggelige taffelet til Innherred Deputasjonsloge hvor blant annet Provincialmester Magne Lyngstad deltok.

På Innherred Deoutasionsloges høytidsdag' i Levanger i høst kunne Oslo Mynthandel AS Innherreds-brødrene i nye lokaler! markere at 30 år er Vi har nå åpnet i nye, større lokaler i en sentral, tradisjonsrik bygning gått siden den lokale Dammgaarden i øvre Slottsgate 6 broderforening ble installert, og at det er 15 år siden denne u Åpningstider. fikk status som Mandag 115 10-17 de p uta sj on sI og e -

,Tirsdag-fredag 9-17 Lørdag 10-14

-OSLO- ê *

E' MYNTHANDEL

Aamlid & Thesen Oslo Mynthandel AS, DAMMGAARDEN, øvre Slottsgate 6, 0157 Oslo, Norway. Postboks 355 Sentrum, N-01O1 O~ Telefon 23 10 00 00. Telefax 23 162ay 5

22

30 år er i logesammenheng ikke noen lang tid, men det må sies at det er en meget livskraftig loge som nå møtes månedlig. Ifølge Knut Bergdals tale på jubileumsmøtet regner man med rundt 80 aktive brødre, og det kommer jevnt over 40 brødre på møtene. Det har gjennom alle år vært et meget nært samarbeid med brødrene i Trondheim. På møtene i Levanger deltar det nesten alltid brødre fra Trondheim, og Trondheimslogene har

rekruttert mange dyktige embedsmenn fra lnnherred. Hver vår markerer Innherreds-brødrene avslutningen av logeåret med å delta i gudstjenesten i en av de mange vakre middelalderkirkene i distriktet. Da samles mange brødre både fra Innherred og Trondheim. Tanken om en broderforening i dette distriktet dukket opp så tidlig som i 1927, men den gang ble det bare med tanken. 11971 tok imidlertid brødrene Paul Woxholt, Ingvald Weie og Arvid Skauge et initiativ som førte frem til at en broderforening ble installert 13. oktober 1973 på Backlund Hotell i Levanger, med St. Johanneslogen "Nordlyset" som moderloge. Første Ordførende Broder ble Erling Bauck, med Ingvald Weie som vikarierende. Deputasjonsloge ble foreningen i 1988, med Fridtjov Tingstad som Deputert Mester. Foreningen hadde en omflakkende tilværelse de første årene, men fikk i 1977 fast leieavtale med Odd Fellow. Deputasjonslogen er fremdeles på utkikk etter egne lokaler. I dag arbeides det med å få en egen logesal i det over 100 år gamle lokale for IOGT-logen Fram Hermod i Levanger, hvor fremdeles Odd Fellow er inne i bildet.

Av Sverre Henning

Nr. 4/2003

frimurerbladet


k ,l-

Ordenens Storbibliotekar Egil H. Stenberg

I

Rosen som symbol

I

rosevinduer i de store gotiske katedraler, ved de kostelige glassmalerier som hører til den gotiske stils skjønneste og mest dekorative motiver. Det hevdes at kristendommen i begynnelsen var fiendtlig stemt overfor "hedenskapets" blomst, men etterhvert som kristendommen vant frem, ble rosen knyttet til den kirkelige kultus. Kristi himmelfart kaltes endog 'Rosenfesten" og pinsen ble mange steder feiret som rosens høytid.

Rosen gjenfinnes i sagn, eventyr og legender. Fra den greske oldtid har rosen vært besunget og utlagt som et megetsigende symbol. En gresk oldtidsdikter kalte rosen for "Blomstenes dronning. I hans ode til rosens pris sies det at rosen skaptes av det skum som oppsto i bølgene den gang Afrodite, den skumfødte kjærlighetsgudinne steg opp av havet, og i hele sin skjønnhet gikk i land på Rhodos, rosenøen fremfor noen. Opp av det lysende bølgeskum, som ble liggende på strandbredden, vokste rosenbusken i sydens solgyldne luft.. Det ble sagt at rosen opprinnelig var som havets skum, uten farve og duft.

Rosen ble for kristendommen 'Rosa mystica", med den middelalderlige mystikk gjemt i sitt blomsterbeger. En særegen symbolsk anvendelse ble innført av paven allerede før år 1050. Den fjerde søndag i fasten ble "Rosa aurea innviet. Denne gyldne rose symboliserte Kristus. Denne skikk består fremdeles. Hvert år på rosensøndagen, 'Dominica de rosa', foretar paven innvielsen av den gyldne rose. Den er laget av gullblader, besatt med edelstener og skjenket til personer av fyrstelig ætt som har gjort seg særlig fortjent. I frimureriet uttrykker rosen skjønnhet og håp som bud fra skjønnhetens opphav. Skjønnheten i rosens form og farve skal få frimureren til å trakte etter tilegnelsen av skjønnhet, den ytre skjønnhet som symbol for den indre, hvis dypeste hensikt er å fylle vårt vesen med harmoni. De tre roser er underforstått de tre Johannesroser, som ifølge legenden spirte ved foten av frelserens kors; en hvit for renhet, en rød for styrke og en rosa for skjønnhet En fembladet rose henspiller bl.a. på Kristi fem sår, en syvbladet til det hellige syvtall med de mange betydninger, og endelig en åttebladet på palingenesen, som betyr regenerasjon og gjenfødelse. Rosen er i en kjent julesalme av Jørgen Brochmann blitt symbol for kristenhetens tro.

Det hendte at den vakre Hebe, som var munnskjenk ved gudenes hoff, spilte noen dråper av gudenes søtduftende nektar. Dråpene som falt på rosen ga den I ' sin aromatiske duft. Rosens tilblivelseslegende, ynde, farve og fylde ble symbol for ungdom og livskraft, skjønnhet og kjærlighet. Like meget som rosen kom til å symbolisere den sanselige kjærlighet har den blitt symbol for den rene kjærlighet, den som er hevet over det jordiske og materielle, i den mest sublime betydning Guds kjærlighet og nåde. Rosen har fra gammel tid vært symbol for taushet. Den fikk plass i rådssaler, skriftestoler og over gjestebudsbord, til erindring om at det som ble uttalt under rosen, var ensbetydende med at det ikke måtte bringes videre. Man gjenfinner rosen i flere kunstarter. Den lever både i profan og religiøs diktning. Den har beåndet arkitektur, skulptur og malerkunst. Spesielt i gotikken kom rosen til å bli yndlingsmotivet for håndens og åndens arbeidere. Den vakreste, mest farvestrålende rose som kunsten har frembragt, er antagelig den rubinrøde glødende vindusrose som finnes i mange gotiske Mariakirker, som sinnbilde for Jomfru Maria. I den katolske kirke benytter man rosenkransen under bønn. Navnet vil uttrykke at bønnen er åndelige roser som gis til Maria. Videre finnes den som

En rose er utsprungen i verdens is og sne, skjønt kulden lukker blomster Hvor kunne det vel skje? Den hadde rot i himlen, i lysets varme hjem, Men knopptung bøyde grenen seg ned til Betlehem.

WANGS Begravelses- og Kremasjonsbyrå Norges eldste begravelsesbyrå Siden 1877 har vi hjulpet de etterlatte med rådgivning, tiltrettelegging og gjennomføring av gravferden basert på lange tradisjoner og med personlig oppfølging. Våre tjenester tilpasses alltid familiens ønsker til en på forhånd avtalt pris. Vi kan kontaktes til enhver tid for personlig informasjon, konferanser og avtaler, gjerne i Deres hjem.

NORDSTRAND * WANG KRISTIANIA BEGRAVELSES BUREAU AS Adm. Direktør Tredje generasjon i familie bedriften

frimurerbladet

Nr. 4/2003

DØGNVAKT Majorstuen: Nordstrand:

Jacob Aallsgt 42 Tlf.: 23 19 61 50 Ekebergveien 230 Tlf.: 23 16 83 30 www.nwb.no

23


0 - Lederne Md kjenne

brødrenes behov "Kommunikasjon" var tema for Trondhjems Provincialloges embedsmannsseminar oktober. Seminaret kom i stand som et ledd i arbeidet til det nyopprettede studieutvalget under provinciallogen. Tidligere har utvalget hatt to samlinger, med ca. 20 brødre tilstede. Embedsmannsseminaret hadde samlet ca. 50 brødre som under O.O.A. Odd Granns dyktige ledelse fikk svært meget å tenke på. Seminarlederen belyste et emne - som i seminarsammenheng kanskje er noe i retning av en gjenganger - på en fornyende måte. Ansvaret for en god kommunikasjon mellom brødrene ble understreket med stort alvor, men latteren satt også meget løst når broder Odd Grann krydret vanskelige problemstillinger med muntre historier. Hans evne til å formulere paradokser syntes også å bli verdsatt, men emnets seriøsitet oppstod det aldri noen tvil om blant brødrene I sitt innledende foredrag la Odd Grann vekt på noen meget sentrale og også enkle problemstillinger. Kort skal her nevnes betydningen av en positiv ordbruk, noe som igjen beror på at man har lært sin lekse. Både blikk-kontakt og et positivt kroppsspråk må vektlegges. Men fremfor alt må de som har lederansvar i logen kjenne brødrenes behov. Det er der arbeidet med en god kommunikasjon

Innholdsrikt kommunikasjonsseminar i Trondheim

20 brødre møtte opp i Trondheim for å høre på Ordførende i !nformasjonsdirektoret, Odd Grann da han foreleste om kommunikasjon.

kid1 MED

litTIG TILBEHØR Stort utvalg i dresser, jakker og benklær for enhver anledning. Skjorter - ekvipering Målsøm og skredderiavdeling KVALITET GÅR ALDRI AV MOTE

MEHRE

Rosenkrantzgt. AS

-

Rosenkrantzgt. 4 0159 Oslo Tlf. 22.42.94.95

MIJ

Etter mange timer som tilhørere smaker det godt med mat etterpå. Fotos: Sverre Henning

EIENDOM COSTA DEL SOL? Ønsker du å kjøpe eller selge eiendom på den spanske solkysten? - Kontakt broder Bjørn Kalleberg for nærmere avtale. Han har arbeidet som eiendomsmegler på kysten siden 1985 i samarbeid med norske og spanske advokater, og sørger for nødvendig sikkerhet gjennom hele prosessen. - Kun normal meglervirksomhet - ikke time-share

begynner. I forståelse med mottakeren vil kommunikasjonen bli meningsfylt. Gruppearbeidet fikk en meget sentral og verdifull plass under seminaret, og embedsmen nenes ansvar for og muligheter for kontakt med brødrene i kolonnen var tydeligvis blitt flittig diskutert i grup pene. Det ble vist til at det i løpet av den siste mannsalder var foregått en betydelig oppmykning av den formelle tone i logen, noe som ble oppfattet som positivt under visse forutsetninger. Logens verdighet måtte man under ingen omstendighet gå på akkord med. Odd Grann understreket i denne forbindelse at taffelet er rituelt. Han viste også til at logen "Den gamle Ek" har utgitt en trykksak om skikk og bruk i logen. Mange interessante synspunkter på embedsmennenes "praktiske" måte å arbeide på, fremkom. Først og fremst må en embedsmann være en lyttende person. Det er meget viktig at embedsmennene før møtet bruker tid til personlig kontakt med brødre som er ankommet. Dette er en positiv måte å ta vare på brødrene på. Det ble også diskutert om embedsverket etter møtet burde bruke ca. fem minutter til en evaluering. Også forholdet mellom em bedsmennene ble drøftet, og det er meget viktig at vi hjelper hverandre til å bli gode embedsmenn. I denne sammenheng ga seminarlederen utrykk for noen meget alvorlige tanker om negative rykter. Negative rykter må stoppes omgående. Nødvendig kritikk - og for så vidt ros også - må foregå under fire øyne.

HOLIDAY INTERNATIONAL Tlf./Fax: 00-34-952933310 E-mail: kalleberg@telefonica.net

Sverre Henning

Nr. 4/2003

frimurerbiadet


vikinghoteL# lf www.vlklnhoteI.no

Thomas Angellsgt. 12B, P.b. 571, 7406 Trondheim

ADVOKATFIRMA

ANDREAS BJØRN SALVESEN

E-post: vikinghotel@vikinghotel.no

MEDLEM AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING

Trondheimshotellet der brødre trives!

Teif.: 38 39 59 59 Fax.: 38 39 59 50 Epost:advokat@salvesen.no

10

ARILD SOMMERFELDT-COLBERG SIVILARKITEKT M.N.A.L. - N.P.A. Ole Vigs gt. 23

Strandgt. 10- Boks 24 4551 FARSUND

0366 Oslo

- u_ Betenk din neste med en broderlig gave! Vi har stort utvalg i:

Frimurergiass Karafler Mansjett- og brystknapper Flimurererringer 14 K Jakkemerker Båndklemmer Slips og slipsholdere Sverd med balg Frimurerkuler 3 størr. Armbåndsur rn,ymb. flere modeller Vimpler og flagg

i u. MobiRefon: 982 11 700 982 701

-i

-

l

Ti

FLOSSHATTER KLAPP HATTER far du i spesialforretningen som fører hatter og luer for nettopp ditt hode! Sender over hele landet.

BRODERGAVE DESIGNAPS

•mit S}T[I

,østbanegade 15, DK-2100 København Tlf. og fax: 00 45 35 38 56 00 Man-fre. 11-17 (Eller e. avtale)

,

$}:IOslo D.fl.B; kri 7058.07.23762 Fax: 22 18 12 40 BESØK: www.brodergave.com

THV. L. HOLM A/S H. Heyerdahls gt 1- 0160 Oslo Tlf.: 22 4115 74 - Fax: 22 4175 37 E-post: hatteholm@hatteholm.com

Besøk våre hjemmesider:

www.hatteholm.com Trykkluft for profesjonelle

LAVPRISBUTIKKER S

FØRDE •HAUGESUND STAVANGER BRYNE SANDNES• KRISTIANSAND HØNEFOSS-SOTRA-ÅSANE KOKSTAD (ved FLESLAND' / SKI STRANDGATEN (BERGEN) DRAMMEN SVEBERG 'ved TRONDHEIM'

I

I

TLF: 55 52 70 00

s

\

E-post: ,nfo.norway@kaeser,com www.kaeser.com

AS SPAR KJØP-POSTBOKS 7303 - 5020 BERGEN

Skandinavisk rensespe i lOfl FORTOLLING

frimurerbladet

KAESER Kompressorer AS Verpetveien 38— 1540 Vestby lit. 64983400 Faks: 64983401

Nr. 4/2003

VED

Ring oss 0 Eda Østby

62 83 7888 62 45 50 95

RIKSGRENSEN

Vittjarn

+4656050 126 00 Storlien +4664 77 02 25 Ostersund +46 63 13 34 19

HELE

DØGNET

25


Rune & Co ADVOKAT Fl R M A

4). 44. JAIKCLSLN Papirforretning C"8L.ANKE1TSPESIALISTEN" kontorrekvisita Ring: 22 4140 03 Kirkegaten 17, 0153 Oslo

11,: (+47)23003400 Fax: (+47)23003401 Mobil: 91883 869 E-mail: /awfirmc2rimeco.no

I snart 15 år har vi vært ledende på utstopping av dyr og fugler. Har levert til bl.a. Stat, kommuner og Lillehammer-OL

Rime & Co Advokatfirma DA Øvre Slottsgate 12 B NO-01 57 Oslo.

hgte (Watélqkz VALDRES

ÅGA

AGA Progas AS

Stein Ove Lyngstad - Medl. Norsk Taxidermistforbund. Stein Ove Lyngstad - 2645 Harpefoss Telefon 6129 8189 - Mobil 94 39 27 05

P.b. 4, 3996 Porsgrunn Telefon: 35 516150 - Fax: 35 51 61 60 / - 47 77

E-post: haaveas@online.no BESØK: www.haave-treprofiler.no - og du vil finne utrolig mye interessant: Listeverkprofiler og tresorter. Bruksområder, tradisjoner, overtro, askeavkok, tyri, hellige trær, skogstyper, vekstområder, drivhuseffekten, tre og miljø, maritimt listverk, finér og mye mer.

Når du leser dette... - får du bekreftet at annonsene sees og leses

i Frimurerbiadet!

JØTUE

Dette kunne vært din annonse!

NORSK KVALITET

FUS

SPESIALISTEN PA PROPAN

ØSTLANDET PREPARASJON

HOPPE 05.

apital

iiilNeRhi

Iï'(Iil

Alltid gode tilbud. Levering i Oslo-omr. hver uke

RAGNV. lii9ØRENG A.S Tlf. 6136 06 66 Fax: 6136 2900 FAGERNES

0194

Regnskap - lønn - Årsavslutning Finansielle tjenester Faktura- og purmsetvice Inkasso TI!.: 24 115700-Fax: 24 115701

www. capitalcre dit. no

AGJERN ---:- :- :0FAGJERN:

'rjæraliii kun benyttes pa tidligere ot.jelwisede og malte flater. .mel som pa nytt treserk. og kan overniales med alle typer heis og maling.

Kontakt TJÆRALINS brukertjeneste eller nærmeste TJÆRALIN-FORHANDLER! Dynamittvn. 14, P.b. 425, 1401 Ski Tlf.: 64 87 05 00 - Fax: 64 87 66 26 E-mail; tjaraiin@tjaraiin.no BESØK: www.tiaralin.no

Chess X Billigst på mobil! - Se www.chess.no

Jordan*vethvordan 19 i Nå kan vi tilby farger også på disse sidene - gjør din annonse mer synlig med 4 farger! - pristilegget er kun 10%

26

Persienner Gardinbrett / Skinner Foldedører - Markiser Rullegardiner P.b. 227 - 2001 Lillestrøm Tlf.: 63 89 32 89 Fax: 63 89 32 90 E-post: info@lady.no Besøk: www.Iady.no

Nr. 4/2003 frimureriadet


Et unikt design, en kompromissløs satsning på kvalitet med fokus på inneklima og miljø, gjør ege® til det

STOREYS

foretrukne teppe over hele verden.

(/eniJ,ee'

ege

besøk: www.storeys.no

egetepper norge 0/5 • Hoff Gård • Hoffsveien 40 • 0275 Oslo Tel. 2251 63 00 • Fax. 2251 6301 • norgeOege.dk • www.egecorpet.com

INTERESSANT LESESTOFF FOR Deg: Saft og syltetøy Besøk fabrikkutsalget i: ADVOKAT

Ringeriksveien 173, 1339 Vøyenenga Åpent: Man-tor:07:00-16:00, fre:til 15

NILS A. 0GLANDMNA TESTAMENTER -AR V/SKIFTE - GÅRDSBESTYRELSE - EIENDOMSMEGLING Telefon: 23 32 60 60 - Telefax: 23 32 60 70 Postboks 6637 St. Olavs plass, 0129 OSLO— E-post: ogland@cyrusross.no

Tlf.: 67 13 12 22— Fax: 67 13 22 56 E-post: as-hsa@online.rto

INTRODUKSJONSTILBUD! Logeantrekk i skreddersøm

1918-2003

Er

Fridtjof Kristiansen AS Internasjonal transport, spedisjon og skipsmegling

Regelmessige transporter til/fra: Danmark, Sverige, England, Tyskland, Holland, Belgia, Sveits, Italia og Spania. Fortolling, lagring og innenlandsdistribusjon. Alt med personlig oppfølging og service. Adr.: Sørenga (Oslo Havn) Datterselskap av: Tlf.: 23.16.30.50 - Fax.: 23.1 6.30.51 Toten Transport AL E-mail: firmapost@fr-kristiansen.no Raufoss.

Kjole mlsort- og hvit vest + skjorte kr. 4.800 Mørk dress m/skjorte kr. 2.100

il VELG SELV STOFFET: ull

KUNNGJØRING Vær oppmerksom på at alle logemerker, også ved efterbestilling, må godkjennes av

Heraldicus Magnus STAMHUSET Tlf.: 22 47 95 13-Fax: 22 47 95 21

CA TV- DVB- TVRO- VSAT Bredbånd - ITNettverk Marine Stabilisert SatCom Kabelsøkere og TOR

www. westron.no Telefon: 22021810 Telefax: 22021820

terren silke

Kontakt: www.u-tailor.com 57/2 Sol 12 Sukhumvit Rd., Bangkok 10110 Thailand Tel: + 66 i 9401969 Fax: + 662 6533150 Eller: Ro land Kjeldahi, Tlf: 24 14 0 10 Fax:24 14 03 01 Mobil: 913 68764

TIL VÅRE ANNONSØRER Gjennom Frimurerbiadet når du mer enn 17.789 brødre 4 ganger i året - intet annet blad kan gi deg tilsvarende tilbud!

frimurerbladet

W. 4/2003

27


Er du "FRIMURERKONE"? Livkjole. Mørk dress, enkeleller dobbeltspent. Vi har utvalget - og tilbehøret. Kom innom og prøv.

- Be ham allerede i dag å bringe dette i orden!

1;UNNAR Bogstadve,e, 52 - 03660s10 - Tlf. 22 69 349

EflG5 frI rnerkr

- Da må du forvisse deg om at din mann er medlem i Begravelseskassen! - Det er vondt og sårt for en hustru som er blitt enke, å bli møtt med svaret: "Dessverre frue, din mann var ikke medlem i Begravelseskassen."

NESTE UTGAVE: 1 - 2004 har deadline: 1.2 2004

FRIMERKER, GAMLE BREV OG KORT Vi er et av Norges ledende auksjonsfirmaer

FESTANTREKK

»

Utleie av selskaps- og kamev.utstyr Storgt. 13, 2.etg. i Stroget Tlf.: 22 42 78 02 - Fax: 2242 3609

LIVKJOLE m/Skjorte, vest og sløyfe: Leie: Kr.: 550,Salg: Kr.: 3.500,-

SORT DRESS: Salg: Kr.: 1.850,-

Sjekk våre kvaliteter på internett: www.eng.rs-frimerker.no Tlf.: ±47/61 18 15 55 - Klundbyvn. 103 - 2836 Biri - Fax: +47/61 18 17 37

UFØRETRYGDET? Gjelder det deg - ta kontakt! Kjenner du en - vis til annonsen Har du spørsmål - ta kontakt Vårt fellesskap - gir oss styrke

DERES TOTALLEVERANDØR INNEN TELE OG DATA Vi leverer: Telefonsentraler -også lP, Telefonlinjer, Faks, Kontor PC - Hjemme PC, Kabling, Server, Programvare, Nettverksprodukter Videokonferanser og Serviceavtale Teif.: +47/55 38 73 37 GSM Faks: +47/55.38.73.31 Media AS Mob.: +471952.59.900 Et selskap i Volirik Gruppen Mali: jens floeqsm.no

OFU ORGANISASJON for UFURETYRYGDEDE En landsdekkende interessepolitisk organisasjon. Org.nr.: 985.616.620

Tlf.: 5149 00 46, torsdag 10— 14 (Svartjeneste hele døgnet) OFU Postboks 129, 4379 EGERSUND E-mail: sekretariatetofu,no Besøk: www.ofu.no

Henv. br. Arild Storm Ruud

En landsdekkende kjede av takentrepenorer EKTAKON A.S - POSTBOKS 214 - 3054 KROGSTADELVA TLF.: 3223 15 90 - FAX: 3223 1591 E-post: ektakon@ektakon.no www.ektakon.no - som avtalt

28

Nr. 4/2003

frimurerbadet


Har du dataprbIemer?

Viser DU ansvar for dine pårørende -

Datarneste ner de fleste datap, d mer til fastpris.

i

Foçn maksptis pa 1290 kroner kmer vi hjem til deg* og ordner opp

er DU medlem i BEGRAVELSESKASSEN av 1899 FOR FRIMURERE?

for

et prisoverslag i dag!

Midt i blinken som FADDERGAVE! Folder utlagt i Stamhusets vestibyle.

Kont På te

Kontakt forretningsfører: Lars Gjertsen Tlf.: 22 47 95 38 - i dag!

.patamesterne

+47 2 *Gjelder kun omradet i og rundt Oslo

ADVOKATENE

STEPHENSENog BERGE KONTORFELLESSKAP MNA ARBEIDSRETT BOLIG/FAST EIENDOM ERSTATNING FAMILIE/ARV/SKIFTE Møllergaten 24, 0179 OSLO Tlf.. 22 36 26 50 Fax: 22 36 23 61 -

-

-

-

-

-

(eHandel eller nettbutikk ? I

Cantand o M usikkforl a g A s

Praktisk bistand til planlegging og gjennomføring. Kontakt Norsk Internett Rådgivning: ht-seel@onl,ne. no eller rfeel

J

''A'å'Å'a'RlIltI.1Ikkf orl a get.

får du bekreftet at

Lero (RO

C-r~k ~~LlestQo(:

Tlf. 51 89 46 01 Fax. 51 89 46 02

annonsene sees og leses i Frimurerbladet!

o r der@cant and o.com

Dette kunne vært din annonse!

stboks

••.

Po

•.

SiOVLY E m GOS AS

i qZsRPJSE!hJ TAKAMS

4

Pb 214

-

ET FIRMA

3054 KROKSTADELVA

Tlf.: 32 23 15 80 Fax: 32 23 15 81 E post per.anders@ektakon.no -

Deres: STOR-husholdnings-grossist i STOR Oslo Prof. Burkelandsv. 24 A, 1081 Oslo Tlf.: 22 79 35 50 Fax: 22 79 35 60

www.ektakon.no -

som avtalt

-

AUT. EL. ENTREPRENØR

7ADLLEFSEN & LIE ELEKTRISKE as

lp

Skipsinstallasjon

Laskenveien 70, P.b. 1086, 3204 Sandefjord. Telefon: 33 47 98 44

/

Telefax: 33 47 98 45

Mob.telefoner: 97 14 05 05 e-post: ragnar.tollefsen@tollie.no ÅVTORISERT

frimurerbadet

Nr. 4/2003

EIINSTAII4 TØR

Bolig- og industriinstallasjon

29


Hjertelig velkommen STRAND FJELLSTUE

730 m. o.h.

til herlig natur, broderlig atmosfære - og god, hjemmelaget mat! Et sted hvor brødre og søstre gjerne treffes. Sølvi og Geir

Solbakken

Tlf.: 61 285720 Fax: 61 28 57 21 i Espedalen - 24 mil fra Oslo

ZANUSSI

Besøk: www.strand-fjellstue.no

Vi har alle typer produkter til det profesjonelle kjøkken,

PROFESSIONAL

ju

E. SPIGSETH ORGELBYGGERI

Båstadryggen 13, 1387 Asker Tlf. 66 90 05 14 - 37 15 04 08

Nybygg - reparasjoner - stemming

JONS.IVINSIN A/ BYGGMESTER OG ENTREPENØRFORRETNING

•' No44Porsgrunn 35 54 80 80 AGENTURER Mobil: 906 54 808

NYBYGG - RESTAURERING - OMBYGGING

0

Alkevn. 1, P.b. 2248, 9269 Tromsø Tlf. 77 75 30 40 Fax: 77 753041 I E-post: torai@trollnet.no

Transport og spedisjonstjenester innenlands eller utenlands til/fra Tromsø og Svalbard. Små og store forsendelser med bil, båt eller fly.

LUFTTRANSPORT A.S A HELIKOPTER SERVICE COMPANY

Taxi - linjebygging - hyttematerialer kalking - logging Hovedk. Tromsø : Base Gaupne : Base Vigra/Åles.: Base Voss :

77 57 70 56

67 68 18 51

00 14 35 52

22 30 00 05

PE DERØORJ3[ Er. Langes gt. 14, P.b. 279, 9253 Tromsø Telefon: 77 60 03 80 Telefax: 77 60 03 90 I nternett: www.norbye.no

Valget er enkelt!

ÏCAR6O Nor-Cargo Tromsø AS Postboks 1053, 9261 Tromsø Tlf.: 776 48090 Fax: 776 75344

MESSING RØRDELER KIRSEBOM & HVIS AS

Corner Motell 8901 Brønnøysund Telefon 75 02 08 77

Godt og rimelig - Midt i sentrum

BIL GÅRDEN DA BODØ IMPORT AV NYE og BRUKTE BILER: MB, BMW, Audi, Volvo m.fl. Tlf.:

Nor-Cargo, det naturlige valg når kvalitet, sikkerhet og fleksibilitet står i fokus Derfor er vi en naturlig samarbeidspartner

91 5.22.424

TIf.:75.51.63.94 ivar.chr.iversenimaiI.com

NOR -CARGO NOR-CARGO MÅLØY AS TLF. 57 85 42 00

ET GODT TILBUD PÅ NYE LEIEBILER Richard Withspl. 4- P.b. 480 - NO 9255 Tromsø - Tlf.: 77 62 44 00 SAGA BILUTLEIE AS. Hertz Licensee Når kjøreglede og sikkerhet prioriteres, er din leiebil-leverandør: le

30

Nr. 4/2003 frimurer


Frimurerkuler i 14 karat gull! 13 mm: kr. 2.500,-

16 mm: kr. 3.000,-

mot oppkrav

Scandinavian Diamond Exchange

'VENTILASJON 'KLIMAANLEGG 'KJØLING

Svensenga 49, 0882 Oslo Tlf.: 22 23 52 93 og 22 41 74 74

Ô

Ventilasjon og klimateknikk a.s

Nærmere opplysninger etter kl. 17.00 ved br. Werner Dyås, tlf.: 22 23 56 24

Haugervn. 1, 1400 Ski

reIWI LWer~~

SERVICE 6487 7120

Aut. Rørleggerbedrift

MEDLEM AV

VVS

Haslevangen 45 b P.b. 229 Økern, 0510 OSLO. Tlf.: 23.17.40.60 Fax: 22.65.84.07 E-post: werner-winther@nvs.no

INFORMASJON NORGE

-

Velkommen til r~""S'e--nter

Lå Aktiv Kapital

Per Christian Knobelauch

OSLO - RØRVIK - HELSINKI - LAHTI - STOCKHOLM - UPPSALA - GOTHENBURG - CHESTER - COPENHAGEN

Aktiv Kapital er en ledende aktør som bistår kunder i å frigjøre ressurser bundet i kundenes kredittkjede. Dette oppnås gjennom tjenester som: *

Fakturaadministrasjon

*

Betalingsgaranti

*

*

Reskontroservice

For omsetning av

Inkasso

DØDSBO KUNST ANTIKVITETER -

*

*

Factoring

Kjøp av kreditter

østensjøveien 36, Postboks 6426, Etterstad 0605 Oslo Tif.: 22 8841 00 Fax: 22 8841 50 e-mail: rmaostØfaktivkaoitaI.com www.aktivkapital.com

AktivKapital

4ttj Wnft~i- on

fl

FRIMURERBLADET 2004 Utgave:

Deadline:

Utgivelse:

Tlf.: 22 44 99 91 - Fax: 22 44 99 33 Ths. Heftyesgt. 50, 0267 Oslo e-post: post@cityauksjon.no Besøk våre hjemmesider: www.cityauksjon.no

Bestilling i god

1/2004 2/2004

01. Februar 24. April

17. Februar 11. Mai

3/2004

31. Juli

17. August

4/2004

30. Oktober

16. November

tid gir mulighet for BEDRE PLASSERING!

TIL VÅRE ANNONSØRER Gjennom Frimurerbiadet når du mer enn 17.789 brødre 4 ganger i året intet annet blad kan gi deg tilsvarende tilbud! -

-

Er du allerede annonsør- husk at god kundekontakt forutsetter at telefon, fax og adresser er korrekte meld derfor eventuelle endringer omgående til vår annonsekonsulent. Løpende ann. må sies opp innen utgangen av nov. året før annonsen Ønskes stoppet. -

Rubr. Rubr. Rubr. Rubr. Rubr. Rubr. Rubr.

I, Il, III, IV, V, VI, Vil ,

28 28 56 56 84 28 116

x x x x x x x

61 mm. 122 mm. 61 mm. 122 mm. 61 mm. 183 mm. 61 mm.

kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr.

1.370,2.740,2.740,5.480,4.110,4.110,5.480,-

Alle henvendelser ang. annonser rettes direkte til vår ann.konsulent: Carsten S. Christoffersen, Conrad Ev.12B4 O2870sIo. lif.: 22.55.00.22-Fax: 2255.00.32 E-mail: oslocar(.osIo.online.no VI YTER GRATIS HJELP TIL UTFORMING AV DIN ANNONSE!

Betaling dir. til kto.: 7058.05.05226, Den Store Norske Landsloge, Merket: Frimurerbladet, Nedre VolIgt. 19, 0158 Oslo.

frimurerbladet

Nr. 4/2003

31


nI4fl7

1 : 604

Returadresse.

BLAD

B

FEcRIKSTÀE

Den Norske Frimurerorden, N. Voligt. 19, 0158 Oslo

En sugetablett

ZINKORALTM

BYGG

s.

fjerner årsaken til dårlig ånde på 3 minutter

alasen BEGRAVELSESBYRÅ

AUTORISERTE ENTREPENØRER

*

* NYBYGG *

Virkningen varer i minst 6 timer

* REHABILITERING *

En personlig og verdig gravferd til en rimelig kostnad

Oslo—Asker—Bærum 23221310/67808780 hele døgnet

Dokumentert av norske forskere

Stamveien 8,

*

KRISTIN KOLSTAD Prest/dag/leder

ZI NKORALTM

1481 Hagan Tlf.: 67 07 37 37 - Fax: 67 07 37 38

får du apoteket

www.akasien-norge.no

GULLSMEDARTII

VI

med frimureriske embieme—

Jakkemerker, tre farger

båndkle _____

550,~

bÅndklemme

dans knappe

C Band-

klemme -

AT

Lansj.kn.

__

Båndklemme

BORKE

I'BL111 1857

I

-'

-Lomm uten kjede

360Q,.'

Skjorte-

430,-

%

330

rmbånds-

'

'—

• -

-

psklype/ båndkl. 370,-

Skj.k

*

-

Sendes i oppkrav postomkostninger

-

290,-

Tinnkrus m/gravert MP

u4gsåmog

330,-

Frimurerkule 16 mm

3000,

Strandgt33 — Hamar

62 53 64 51 E-mail: borke@online.no www.borke.no

/

1


Frimurerbladet 4 2003