Issuu on Google+


*

Frimurerkuler i 14 karat gull! 16 mm: kr. 3.000,-

13 mm: kr. 2.500,-

mot oppkrav

Scandinavian Diamond Exchange

MARKEDETS * *BESTE PRISER!*

*

Svensenga49, 0882 Oslo

Tlf: 22 23 52 93

og 22 4174 74 Nærmere opplysninger etter kl. 17.00 ved br. Werner Dyås, tlf.: 22 23 56 24

~J

Aut. Rørleggerbedrift

MEDLEM AV

Haslevangen 45 b. tlf. 22 64 47 70

VVS

Postboks 229 Økern, 05100s10

'VENTILASJON KLIMAANLEGG *KJØLING

Ventilasjon og klimateknikk as

INFORMASJON

12 Aktiv Kapital OSLO

-

HELSINGFORS

-

LAHTI

-

Haugervn. i, 1400 Ski

UPPSALA

SERVICE 64 87 71 20

Vi frigjør kapital og ressurser Faktura-administrasjon Reskontroservice Betalingsgaranti/fakturakjøp (amerikansk factoring)

) Inkasso 1111I Kapitalovervåking I Kjøp av misligholdte kreditter/fordringer

Velkommen til

Aktiv Kapital ASA. ØstensjØv. 36, P0. box 6426 Etterstad, N-0605 Oslo, Norway. Tel.: +47 22 88 41 00. Fax: +4722 88 41 50 aktivkapital@aktivkapital.no www.aktivkapital.com

~""S'e n ter

For omsetning av

DØDSBO • KUNST • ANTIKVITETER

tt1j9juh~i,OU Thomas. Heftyesgt. 48-50, 0267 Oslo

-

911* Per Christian Knobelauch

Tlf/Fax 22 44 99 91

OBS! A

S

ha r

en

I

dr e t

DFDS T olipost-Giobe

S

A

Besok vå r e ny e hj emmesid er ,

•,

,

0DFDS

TOLLPOST—GLOBE

\I \!

Alle spørsmål i denne forbindelse — Nye annonser eller forandringer — rettes til: Carsten Christoffersen -

Adresse osv, finner du i kolofonen på neste side.

Nr. 4/2001

FRiNURERB1.ADET


Meddelelser fra Den Norske Frimurerorden Nedre Voligt. 19, 0158 Oslo Tlf.: 2247 9500 Fax: 22 47 95 21

Redaktør Terje Helsungeng Lille Husebyvei lA 0379 Oslo Tlf: 22 50 1842 Fax: 22 50 37 81 Mobiltif.: 91559618 E-post: tete.heisingeng@vg.no

Redaksjonskomite: Odd Grann (formann) Erling trøm Terje 1-lelsingeng Christian Bue Hjorth Leif A. Lier Korrektur:

Harald Rysst

Annonser: Carsten Christoffersen Conrad Hemsens v.129, 0287 Oslo Tlf.: 22 55 00 22 Fax. 22 55 E-post: osiocar@oslo.onhne.no

utkommer fire ganger årlig: Februar, mai, september, november. Innlevering av stoff og annonser til neste nr.:

1. februar 2002 Design Leif Magne Gramstad

T kk Naper, Kragerø Ordenens nett-adresse: www.frimurer.no Forsiden:

Oppmerksomhet Med jevne mellomrom oppstår det situasjoner som fører til angrep på frimureriet. I årenes løp har det dukket opp spekulasjoner og mistenkeliggjøring av frimureriet både i skrift og tale. Det nye denne gangen er at angrepet har en sterk politisk undertone. Politikere og kommentatorer velger å tro at frimurere avlegger løfter som binder dem til å støtte og gi fordeler til logebrødre i dagliglivet utenfor logene. Til tross for den åpenhet som har vært praktisert de senere årene er det fortsatt noen utenforstående som velger å tro at medlemskap diskvalifiserer frimurere i utøvelsen av sivile embetsfunksjoner. Det er urovekkende å konstatere at personer med stort ansvar kommer med offentlige uttalelser basert på antagelser og på et slikt grunnlag hevder at andre mennesker er inhabile. Den som i redelighet vil finne ut hva vår orden står for, kan finne dette i klartekst i våre lover. Sitater gjengitt i media den siste tiden viser fravær av kjennskap til faktiske forhold. En stortingsrepresentant uttalte blant annet til Aftenposten: "Offentligheten har ingen oversikt over de bindinger og forpliktelser som medlemskapet medfører. Jeg har forstått det slik at brødrene i losjen har et overordnet ansvar for å bistå hverandre. Om dette er riktig eller galt vet jeg ikke, men det er et inntrykk jeg har, og som jeg ikke er alene om." Vi far ikke gjennomslag, vi blir ikke trodd pa vart ord, når vi hevder i aviser, for åpent kamera og mikrofon, at våre løfter kun gjelder interne frimurerforhold og ikke medfører bindinger eller forpliktelser i noen sammenheng i arbeid eller virksomhet utenfor logene. Vi har understreket det i en pressemelding. At denne meldingen har fått minimal dekning viser at saklig informasjon ikke er av interesse. Det knyttes vennskapsbånd og etableres relasjoner i alle foreninger og sammenslutninger der mennesker møtes. Dette er en livslang prosess der medlemskap ofte er fordelt over et bredt spekter av foreninger og klubber. Den Norske Frimurerorden er en frittstående, selvstendig sammenslutning av menn fra alle yrkesgrupper som i loger og broderforeninger møtes på kristent grunnlag for å arbeide på sin personlighetsutvikling. Der oppstår vennskap og der utveksles meninger på tvers av yrke, alder, religion eller politisk tilhørighet. Hvis dette medfører inhabilitet, beveger politikere og opionspåvirkere seg i en retning som er foruroligende. Relasjonsbindinger til eksterne forhold er like fraværende i Frimurerordenen som hos medlemmer i det foreningsmangfold vi har her i landet og som er en så viktig del av menneskers sosiale liv. Vi ber ikke om annet enn tillit til våre uttalte og skrevne ord. Da vi for noen år siden ble angrepet og møtte frem til konfrontasjon i TV konstaterte media at våre representanter viste to hevdvunne egenskaper; dannelse og kultur, kvaliteter som skal være en naturlig følge av vår virksomhet. Til tross for misforståelser, vantro og usaklige angrep, skal vårt arbeid i logene, og dermed i frimureriet, gå ufortrødent videre. Vår orden skal forbli et sikkert tilholdssted for menn fra alle yrker der vi skal arbeide for å utvikle oss selv som medmennesker. I en tid der åndelige og moralske verdier har ugunstige vekstvilkår er frimurerlogene spirende veksthus der vi blir inspirert til a foreta moralske og etiske veivalg. En av vår brødre uttalte i sommer: "Frimureriet er et _________________________________gammelt læresystem som gjør deg bevisst en del utviklingsmuligheter du har som menneske.» Vi skal være tro mot dette gamle læresystem som gir oss glød og inspirasjon til mer medmenneskelighet i i hverdagen. Tidens ustabile og utrygge nyhetsbilde viser behovet for slike verdier.

Maler/et "Steinhuggerne' av frimureren Jan Kristofori

-

Nr. 4/2001

I

Magne Frode Nygaard O.S.M.

3


Å være ftimurer

Med tre-fire års mellomrom blir frimureriet gjenstand for oppmerksomhet i media. Det er et godt tegn på at vår virksomhet er levende og er interessant, også for andre. Det er også et uttrykk for at vi lever i et åpent demokrati, og frimureriet tåler godt slike debatter. Det er imidlertid viktig at medlemmene er godt informert og står trygt på sine meninger om hva frimureriet er for dem. Denne artikkel er ment som litt hjelp i den forstand og den vil gjengi noe av det som tidligere er sagt i tilsvarende situasjoner. Det er vanskelig å delta i en nyansert debatt om frimureriet. Vi føler at de som angriper ikke vil følge vår oppfordring om å sette seg inn i hva frimureriet er, for eksempel ved å lese vare lover eller lese annen litteratur. Vi må fortsette vår saklige opplysningsvirksomhet, ikke som svar på angrep men som nøktern informasjon om hva det hele går ut på, slik vi vil presentere det. Vi bør vise respekt for det frimureren Voltaire i sin tid sa i en livssynsdebatt til en menings-motstander: "Jeg er uenig i hva du sier, men jeg vil inntil døden forsvare din rett til å si det."

Vi kan ikke være overrasket over at krefter som tror på en kollektiv samfunnsform misliker organisasjoner som arbeider for å styrke individets personlighet og integritet. Forrige gang vi hadde en avisdebatt om frimureriet skrev Kåre Valebrokk en leder, som redaktør av Dagens Næringsliv, med tittel "La dem mure". Han fortalte først om et besøk til en nedlagt gruveby, Silverstone i Australia. Det var bare tre bygninger igjen, de kunne ikke flyttes: Baren, den katolske kirke og frimurerlogen. Så skriver Valebrokk: "Jeg tenker på denne besynderlige, liksom hemmeligstemplede bygning hver gang det stormer rundt frimurerne her hjemme... Hittil har forsøkene på å rive losjene vært like mislykket som i Silverstone, og frimurerne har ridd uværet av slik de gjorde det den gang Hitlers lakeier beskyldte dem for å stå bak den store, onde konspirasjon, fullt på høyde med jødenes." En annen pressemann og ikke-frimurer, Jahn Otto Johansen, oppfordret nylig sine journalistkolleger om å være litt mindre historieløse. Han mente de burde se tilbake i tid hva nazister, fascister og kommunister gjør med

4

Stambuset i Oslo er det ytre symbolpâfrimureriet i Norge. slike organisasjoner som frimureriet, der individets frihet står så sentralt. Det kan ikke underslås at over 200 års virksomhet preget av hemmeligholdelse, vil kreve mange, mange års arbeide med åpenhet før det blir balanse i denne situasjon. Det vil fortsatt, tidvis komme angrep på dette "mystiske og hemmelige system", men det vil neppe få noen frimurere til å stoppe opp med sitt høyst personlige, indre arbeide. Det har jo egentlig ingenting med et medlemsskap å gjøre, det har med menneskets legning og dragning mot å finne svar på livets viktige spørsmål å gjøre. Slikt arbeide er selvsagt ikke hem-

melig, men det er lukket fordi det foregår bare inne i hver enkelt av oss. Det er ikke negativt, slik vi ser det, at mennesker som arbeider med å styrke sitt livsgrunnlag med basis i kristen etikk og moral, får prøvet styrken i sin livsholdning gjennom fri meningsutveksling om livssynsspørsmål. Det er imidlertid viktig å forebygge at det skapes mistenksornhet og tvil om vår troverdighet ved å skjule hva frimureriet er og ikke markere vår tilstedeværelse i samfunnet. For alle dem som er så opptatt av å "avsløre" dette, har vi et

Nr. 4/2001

FRIMURERBLADE[


i dagens Norge at noen av deres kolleger blir kjent med andre kolleger gjennom et medlemskap i for eksempel frimurerlogen, og de mener at de bør melde seg ut. De vil ikke akseptere at det å være medlem har sammenheng med en positiv livsholdning. Når en person velger å være medlem så er det fordi han håper og tror at det vil hjelpe ham videre i utviklingen som menneske. Det å ha en livsholdning har ingen ting med medlemskap å gjøre. Det er personer som søker å finne litt mer ut om hvor jeg kommer fra, hvem jeg er og hvor jeg går etter dette liv, som driver sitt høyst personlige arbeide om slike spørsmål. Å melde seg ut endrer ikke en persons vesen eller vennskaps-forhold, uansett hvilken forening han er medlem av; Frimurerlogen, Rotary, Lions, Odd Fellow eller bridgeklubben for den saks skyld. Det virker ganske korttenkt av den som krever at andre, med et annet livssyn enn deres eget, skal melde seg ut av en forening fordi han kan risikere å bli inhabil i fremtidige situasjoner. Hva da med medlemsskap og interesser i andre foreninger og fora? Hvis de høyrøstede forståsegpåere blant juristene hadde tatt seg bryet med å lese våre lover, burde de bli beroliget. De vil se at det står at det er forbudt å gi eller motta begunstigelser på grunn av et medlemskap. Det står også at, slik O.S.M. understreker i sin leder i dette nummer, at enhver forpliktelse utelukkende angår frimureriske forhold.

godt råd: Meld deg inn som medlem, for det er den eneste måten du kan finne ut av hva "hemmeligheten" består i. Du vil i likhet med alle som er med, se at dette dreier seg om en personlig opplevelse og den foregår bare et sted: I ditt eget indre. Der er det intet å avsløre, i alle fall ikke noe som er interessant for andre mennesker. Det er vanskelig å forstå at frimureriet kan kalles hemmelig, så lenge våre lover er åpne og der står alt beskrevet, våre medlemslister er offisielle og det er full åpenhet om de over 2000 møter som

FR!MURERB1ADEf

N,.4/2001

Det er grunn til å merke seg at Domstolkommisjonen, med dets leder Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, Dommerforeningens tidligere leder, lagmann Arild 0. Eidesen og førstelagmann Agnes Nygaard Haug, sammen med flertallet i kommisjonen gikk imot registreringsplikt Foto: Terje Helsingeng for dommere. De mente at slike medlemsskap som i logen tilhører den private sfære, og bør ikke være gjenstand for kartlegging og registrering. finner sted i norske loger hvert år Det hadde vært ønskelig at prester og jurister som er så ivrige til å uttale seg, Det faller noen tungt for brystet at det hadde tatt en titt på vår formålsparagraf: ikke er anledning for kvinner å være med"Ordenens formål er å meddele sine lem, men det finnes da mange foreninger medlemmer opplysning i den edle vitensom er for bare kvinner, henholdsvis skap å utøve dyden og underkue lasten, menn. likestillingsombudet har gjennomsamt forlene dem kunnskap og styrke til å ført en grundig utredning om frimureriet. legge bånd på sine begjæringer og underHun er kommet til at det ikke er i strid trykke sine onde tilbøyeligheter, for såmed likestillingsloven at dette er en ledes å oppløfte den edleste del av sitt forening bare for menn. Det er ingen vesen til en nærmere forening med sitt yrkesmessige eller andre fordeler å oppnå første opphav, hele verdens Trefold Store gjennom dette medlemskap, sier hun. Byggmester." Fortsettelse neste side Enkelte prester og jurister er bekymret for


Det var nok dette formål som gjorde at to markerte biskoper i vår kirke, Alex Johnson og Gunnar Lislerud ble så aktive i frimureriets livslange personlighetsutvikling. Alex Johnson sa en gang: "Med rette kalles Frimurerordenen en eldgammel orden. Det vi har å gi til vår tid er nettopp arven fra fortiden, fra historien. Det ville være skjebnesvangert om vi forsøkte å modernisere vår orden, slik at den passet for vår tid. Da hadde vi bedradd vår samtid for den dyreste arv vi kan gi den: Sansen for det eldgamle, for tradisjon og historie" og alle prester burde være med på dette". Biskop Gunnar Lislerud sa da han hadde mottatt Xl grad: "Jeg har ikke opplevd noe eller avgitt noe løfte, som strider mot mine løfter som prest eller biskop i den norske kirke. Ei heller har jeg opplevd seremonier eller ritualer som er anstøtelig for meg som kristen, tvert om". Tidligere Stormester Ola Knutrud, internasjonalt anerkjent kirurg og professor sa: "Våre forfedre har skapt et sted som baserer seg på respekt for det forgangne, et sted hvor man kan oppleve ro, stil, form og verdighet. Disse basale prinsipper for menneskelig samkvem har vi et klart behov for. Vi må kunne by våre medlemmer noe annet enn verden omkring dem kan gi dem. Vi må kunne gi dem en følelse av fast forankring i noe som er holdbart og som ikke endres med tiden." Vår forrige Stormester Syver Hagen, med bakgrunn som personalansvarlig i næringslivet sa ofte: "Familiesamhørigheten slår sprekker og

de kristne grunnverdier er stadig gjenstand for angrep. Vår vesterlandske kulturarv er i ferd med å ødes. Hvor står frimureriet i denne situasjonen? Frimureriet er nettopp en kamp mot denne utvikling. Hva hjelper det med frimurerkunnskaper hvis de ikke påvirker mitt liv? Hvis de ikke hjelper meg til å bli en bedre kristen, en bedre ektemann, en

bedre familiefar, en bedre nabo eller kollega, og gjør meg til et bedre samfunnsmenneske?" Dagens Stormester Magne Frode Nygaard, som fortsatt er bedriftsleder sier: "Vi har ikke makt i tradisjonell forstand og søker heller ikke makt, verken politisk, økonomisk eller på

Nr. 4/2001

FRIM~lADET


et demokrati med sitt mangfold og med mennesker som er ulike og som har sin fulle rett til å uttale seg og til å være medlem i de foreninger der de selv føler seg hjemme. To giganter i utviklingen av det europeiske demokrati, Edmund Burke og Montesquieu, var i likhet med mange av sine medarbeidere, frimurere. De tok utgangspunkt i individets frihet og Tidligere Stormester Ola Knutrud: Vi lanserte grunnmå kunne by våre medlemmer noe tanken bak "frihet, annet enn verden omkring dem kan likhet og brorgi dem. skap". Det ble også grunnlaget for den amerikanske konstitusjon og for den norske grunnlov. Ytringsfrihet og organisasjonsfrihet inngår som sentrale elementer i disse lovverk. Viktige festningsverk mot undertrykking og barbarisering. Derfor må vi alle være på vakt mot enhver tendens til ensretting og menings-undertrykking. Vårt beste våpen er å være eksempler som frie utøvere av mildhet og rettTidligere Stormester Syver Hagen: sinn. Det er alltid fare for det demokratiske fundament når noen begynner å rokke ved individets frihet; skulle det skje må vi alle tenne varsellampene. annen måte. Derimot skulle jeg ønske vi hadde mer innflytelse på holdninger, etikk og moral ... til å inspirere brødrene til å praktisere omsorg, omtanke og kjærlighet i dagliglivet utenfor logene. Det ville gi store resultater for den enkelte og for samfunnet." Vi må akseptere at vi lever i et lite land, i

FRIMURER&ADEf

Nr. 4/2001

Hva bfelper det med frimurerkunnskaper bvfr de ikke påvirker mitt liv?

ikke lenge siden vi opplevde, like i vårt naboskap hva etnisk rensking innebærer.

Vår egen samt Styrking av individets frihet, gjennom historie har for mange eksempler på hva frimurerisk og lignende virksomhet, ja undertrykking av mennesker med andre styrking av et mangfoldig, aktivt meninger har medført av ondskap og foreningsliv i et land som vårt vil alltid lidelse. Det å kreve at andre mennesker være den beste garanti for demokratiets som jeg er uenig med, skal utelukkes fra demokratiske institusjoner representerer beståen. Det er en av grunnene til at vi gleder oss en tankegang som tenderer i samme retning som den tankegang som har lagt over at frimureriet i Norge, nettopp i disse tider opplever fremgang og vekst. demokratiske systemer i ruiner. Det er


SI. ingen av oss har unngått tunge tanker som en følge av U. september. Hvordan kan noen gjøre slikt? Hvordan er verden blitt slik? Hva med vår egen fremtid? Rekken av spørsmål kan forlenges nesten uendelig og vi blir ganske svarløse. Eller kan vår frimureriske lærdom hjelpe oss I disse vanskelige prøvelser? La meg begynne med noen vers av Nordahl Grieg: "Kanskje du spør i angst, udekket åpen: Hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen? Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: Troen på livet vårt; Menneskets verd. Edelt er mennesket, jorden er rik. Finnes her nød og sult, skyldes det svik. Knus det! I livets navn skal urett falle. Solskinn og brød og ånd eies av alle. Da synker våpnene maktesløs ned Skaper vi menneskeverd. Skaper vi fred. Det er løftet vårt, fra bror til bror; vi vil bli gode mot menneskenes jord."

Det er grunn til a minne om Paulus sier I brevet til Romerne (12, 1719-21): "Gjengjeld ikke ondt med ondt, legg vinn på å gjøre det som er rett for alle mennesker... Ta ikke hevn mine venner... La deg ikke overvinne av det gode, men overvinn det onde med det gode". Jeg vil også sitere et utdrag av våre egne lovers aller første paragraf: "formålet er å meddele sine medlemmer opplysning i den edle videnskap å utøve dyden og underkue lasten, samt å forlene dem kunnskap til å... undertrykke sine onde tilbøyeligheter..." Det er vår ordens formål å gi oss kunnskap nok til selvforedling og styrke nok til å spre troen på det gode rundt oss, Ikke så mye ved ord som ved gjerning, I det daglige. Skal vi makte å være gode mot vår jord, og styrke respekten for menneskeverdet, må vi begynne med oss selv. Den gamle franske filosof og frimurer Montesquieu fremholdt: "Frihet er ikke bare at man fritt gjør det som er behagelig, men i at man fritt også gjør det man burde gjøre". Det er få bevegelser som fremholder Individets frihet så sterkt som frimureriet, samtidig som vi i ett og alt blir minnet på, formant og prøvet i det å yte barmhjertighet mot dem som lider nød. Det er ikke riktig at vi ikke kan gjøre noe med situasjonen I vår verden. Vi kan være aktive i å utøve frimureriets lære om godhet, være smittebærere for det sanne og gode der vi ferdes, for på denne måten vi må alle bidra til å skape fred og fordragelighet, og det mest --

-

-

ietive er å begynne der W'VVY. Ikke gjøre bare det som vi syns er behagelig, men også det lille ekstra som vi bør gjøre, det som det koster litt å sette I gang med. Jeg er fullt klar over at mange vil si at dette er for naivt. "Slikt sukkersøtt preik om godhet, opp mot de grusomme terroraksjoner må man bare bære over med. Det er så totalt nytteløst". Jo da, Jeg hører de bedre-vitendes stemmer som Øverland beskriver slik: "de sitter trygt i sin stue og tåler så inderlig vel, den urett som ikke rammer dem selv". Men gjennom livet har jeg opplevd så mange katastrofer og møtt så mange ofre av krigens grusomheter at jeg har lært hva en enkel håndsrekning eller et lite smil gjør av underverker for d som lider. Det er mange som lider I dag, også I Norge. Mange er engstelige, redd for barnas fremtid, mange er landsmenn av dem som blir hardest rammet, mange føler ensomhet og hjelpeløshet. Mange er ulykkelige fordi uenighet har brutt båndene som var. Det at noen viser omtanke, omsorg og godhet overfor andre mennesker i hverdagen kan ofte være nok til at det tennes et lite lys av håp. Det kan gjøre sitt til at de som opplever det, selv vil forsøke å være smittebærere av det gode. Du vet selv hvor godt det kjennes når du gjør en annen glad. Mange vil bli glade hvis noen setter strek over tidligere uenighet og tvister. Kanskje kan du være denne "noen"? "Det påligger en frimurer å nære og vise deltagelse, medlidenhet og barmhjertighet mot alle sine på jorden vandrende medmennesker" står det I byene om en frimurers plikter mot nesten og mot ordensbrødrene. Hvis du ser deg omkring der du ferdes så vil du fort oppdage I -

4•f

z~~


àt den største mangelen i vår hverdag og i vår verden tilsynelatende er vanlige gode, høflige, glade, vennlige mennesker. Men hvis du selv forsøker å være akkurat det, så vil du oppdage at det ytre, tilsynelatende glir bort hos de fleste. Folk flest vil gjerne bli likt, bare de får en mulighet til å vise det. La Ingen av dem du omgås miste denne muligheten, overfor deg. Det er det du selv gjør, det lille ekstra som er den utløsende kraft. Landets 17 000 frimurere og deres nærmeste er en betydelig arme av godhetens ridd , som ved å være an gi et veldig akt bidrag til større trygghet og økt menneskeverd. Tiden er den rette til ikke å være likegyldige, men aiuve som uei godes smittebærere. Dagen i dag er den beste til a ga ut i tjeneste for fred, enighet og glede. Odd Gran,,, Ordenens Overarkitekt og Ordforende i Informasjonsdirektoriet

v

II 1*10011 ss... is 1111111*ø* #* brq tea ø e

ua,* li


)ohannesdagen I Trefoldlghetsklrken For fjerde gang på rad vil Johannesdagen bli markert i Trefoldighetskirken i Oslo. Tredje søndag i advent - søndag 16. desember - inviterer St. Johanneslogen Olav Kyrre t.d.g. Kjæde til Johannesdagen, med påfølgende kirkekaffe i Stamhusets 2. etasje. Alle er hjertelig velkommen til Trefoldighetskirken. Ta derfor med familie, venner og kjente, unge som gamle, slik at kirken denne søndagen blirI'! fylt til siste i i plass. Liturg denne søndagen blir sogneprest Leif Aagard, som selv er frimurer og som det ikke skulle være nødvendig å presentere nærmere. Organist blir en annen frimurer, Øystein Løvli, og Frimurernes Sangforening har også meldt sitt nærvær. Det vil bli forrettet ordinær gudstjeneste med nattverd i kirken som er kjent for et utrolig vakkert krusifiks i hvit marmor som nylig ble hengt over alteret i det nye kapellet. Tradisjonen med Johannesdagen er gjenoppstått de siste årene. I flere år ble dagen feiret i Bakke-

haugen kirke og da som kveldsmesser. Etter noen år da dagen ble markert i Domkirken ble det populære tiltaket imidlertid lagt "på hyllen". Frimureren Carsten Christoffersen i Leoparden så imidlertid viktigheten av å fortsette å markere Johannesdagen og i samarbeid med alle logene i Stamhuset ble tradisjonen gjenopptatt for tre år siden. ' Heretter feires dagen i regi av de enkelte logene, men det i understrekes at frimurere uansett logetilknytning og deres bekjente ønskes hjertelig velkommen. Ettersom Trefoldighetskirken er en frittstående menighetskirke og har en nær beligenhet til Stamhuset, pekte stedet seg raskt ut som det ideelle for å markere JohannesdagenSøndag 16. desember i år kan du være blant dem som far gleden av å overvære dagen i Trefoldighetskirken i Oslo sentrum. Det er bare å møte opp i kirken. Etterpå har du muligheten til å være med på kirkekaffe i Stamhuset.

VAR TRANSPORTKVALITET - ER DIN TRYGGHET • Daglig transport av fulle aluminiumsiaster til Raufoss, Jönköping og Vetlandadistriktet. • Returlaster til store deler av Norge. • Ukentlige transporter til Finland og Danmark • Sporadisk lasting til kontinentet.

SUNNDAL VIUOG VAI(KFR

10

http://www.godstraflkk.no

c

m

=

GODSTRAFIKK u BILSPEDISJON *5 Telefon: 716999 70 Telefax: 716999 71

6600 Sunndalsøra

E-post: post@godstraflkk.no

Nr. 4/2001

FRiMURERB1.ADE[


Gaven som gir liv Velgjørenhet er en viktig sak i frimureriet. I alle loger, i alle møter, i alle grader, innsamles det midler til de nødstedte. I løpet av et år er det ikke ubetydelige beløp som samles inn. Øverste tilsyn med denne virksomheten er Ordenens Administrator (O.A.) som er

FelJesgaven for 2001 - totalt 250 000 kroner - ble

utdelt til Anti-rasistisk senter. Overrekkelsen skjedde j Stambuset i Oslo tirsdag 6 november og det var Nadim Butt som hadde gleden av å motta sjekken fra Den Norske Frimurerordens Stormester, M Frode Nygaard. Tik le på overrekkelsen var også representantger fra Ordenens øverste ledelse samt presse og TV På bildet Magne Frode Nygaard og Nadim Butt. Foto: Terje Helsingeng

FRMUPLPBIADEf

Ordførende i Veigjørenhetsdirektoriet. De mange loger utover i vårt land håndterer virksomheten på en ansvarlig måte og bruker midlene til å hjelpe enkeltpersoner, men fremfor alt å gi penger til de hjelpeorganisasjoner i vårt land som på en profesjonell måte kan finne frem til de nødstedte og gi hjelp der den virkelig trengs. Innenfor Landslogen er det Velgjørenhetsdirektoriet som koordinerer denne disponering av de innsamlede midlene. En gang i året samles det inn midler til et formål som er fastlagt av O.S.M. etter råd fra O.A.og de tre provincialmestrene. Og her synliggjør vi også utad i samfunnet at vi har velgjørenhet på vårt program. Det bør ikke være tvil om at de innsamlede midlene på våre møter går til gode formål.

Nr. 4/2001

Av Conrad Krobn

Her er de formål og beløp som er gitt siden 1979: År

Formål

1979 Aksjon døv-blind, Eikholt senter for døvblinde 1980 Misjon blant hjemløse 1981 Åndssvakesakens Forskningsfond 1982 Redningsselskapet, R/S Olav V 1983 Krigsinvalideforbundet 1984 Den Norske Sjømannsmisjon 1985 Hjemmet for døve, Nordstrand 1986 Hjemmet for døve, Nordstrand 1987 Institutt for sjelesorg, Modum 1988 Det Norske Helsesenteret, Solgården 1989 Norges Røde Kors - nødlidende barn etter jordskjelvet i Armenia 1990 Den Norske Frimurerorden 100-årsjub. 1991 Frelsesarmeen, Sosialtjenesten 1992 Kirkens Nødhjelp - Eritrea 1993 Rikshospitalets barneavdeling 1994 Kirkens SOS i Norge 1995 Krigsinvalideforbundet 1996 Den norske kirke - prosjekt "Åpen kirke" 1997 Norske Kvinners Sanitetsforening 98/99 Norges Kvinne- og Familieforbund: "Ja til omsorg, nei til vold" 2000 Kirkens Bymisjon 2001 Antirasistisk Senter

Beløp I kr 215 000 125 000 125 000 160 000 200 000 180 000 200 000 225 000 250 000 250 000 400 000 500 300 400 350 350 350 400

000 000 000 000 000 000 000

1000000 500 000 250 000

11


VO a pensl oldet. Heraldikk er et interessant område for en som har historiske interesser. Heraldikken har en lang og dyp historie, men det som faller oss i øynene og er synlig for enhver, er våpenskjoldene med sine rike utsmykninger og sin symbolikk. Heraldikk fremsto da ridderne i sine rustninger fikk visir på

hjelmene sine, og den lukkede hjelm skjulte ansiktet til den panserkledde. Da begynte ridderen å gi seg til kjenne ved hjelp av farver og mønstre på stoffer festet til hjelm og hester, og et symbol på skjoldet. Dette symbohnerkede ridderskjoldet ble således til det vi kaller våpenskjold, og for å gjøre det komplett ble våpenet tilføyet en devise som skulle fortelle om bæreren. Ridderens og adelskapets våpenskjold har gjennom tidene fått mange avleggere, fra flimilievåpen til varemerker. Felles for dem alle er imidlertid at skjoldet og merket skal fortelle noe om den som bruker det. Også foreninger og sammenslutninger har sine merker, sine skjold. Vi kjenner godt at hver loge har sitt eget våpenskjold som blir aktet og æret, og som med sin devise taler til brødrene. Det er imidlertid ett våpenskjold som vi alle har felles, nemlig Ordenens våpen. Det har også sin devise, som forplikter oss alle som medlemmer av denne orden: "Veritas, Caritas, Fiducia" - sannhet, kjærlighet, tillit. Vi lever i en verden hvor ridderlighet har gått av mote, hvor løgn og bedrag florerer, hvor korrupsjon og frynsegoder er dagligdags, hvor penger er makt, og makt korrumperer og grådighet blir sett opp til som dyktighet. Det gjelder i det store, og det gjelder i det små. Det er bare å lukke opp en avis så skriker alt dette mot oss, og vi sluker det, grøsser litt og blar om til

12

0

vår iedes i Veritas, det første ord i våpenskjoldets devise. Sannhet! "Hva er sannhet?" spurte Pilatus. Vi kan spørre oss om det samme. Vet jeg hva sannhet er, forstår jeg hva sannhet er, vet jeg å finne den hos meg selv, finne den hos andre? Bruker jeg sannheten, og bruker jeg den riktig? Slik kan vi spørre oss selv. Sannhet kan skade hvis den blir misbrukt. Veritas og Caritas • / må samstemmes, slik fornuft og samvittighet skal c. Sannheten kan binde, og den kan frigjøre. Men den vil alltid være der, den kan skjules en tid, men sannheten vil alltid komme for en dag.

sportssidene. Hvor det er samme elendighet. Men det gjelder jo ikke oss. Frimureriet fører oss inn i en annen verden, ikke den alinindeHge verden men en - b verden hvor idealene skulle herske. Ordenens våpenskjold L med sitt ridderkors og sin devise skulle fortelle for all verden at her hersker de ridderlige normer, her er det brødre som ikke lar seg fornedre til lave motiver for egen vinning og makt. Veritas, Caritas, Fiducia. For å begynne bakfra: "Fiducia", tillit. "...frimurerord skal være faste som klippen" står det i Fundamentalkonstitusjonens første bok, vår ordens lover, 2. kapittel 529. Tillit er nødvendig i ethvert forhold. Hvis vi skulle kunne leve sammen i harmoni må vi kunne stole på hverandre, et ord er et ord, og det talte ord er like bindende som det skrevne. Og et frimurerord, hvis det ikke er fast som klippen er det ikke et frimurerord. Tillit er et skjørt materiale. Hvis tilliten en gang er brutt, er det vanskelig å bygge den opp igjen. Har man en gang stolt på en person og denne person går fra sitt ord, da er det vanskelig å tro på det neste ord. Jeg leste et sted at 'Tillit er som vann som bæres i de hule hender, renner det ut får man det aldri tilbake". Skal man holde sitt våpenskjold blankt må devisens ord borge for skjoldets bærer. Fiducia. Caritas, dette ord som rommer så mangt - kjærlighet, omsorg,

r ømhet, deltagelse og mer, i tanke og handling. Denne Caritas skal omfatte alle mennesker, høy og lav, nær og fjern. "Mildhet og rettsinn mot alle mennesker" lærer vi, og dette bør stå som en av grunnsetningene i vårt liv. Vi skal dra omsorg for dem som lider nød, og det gjelder ikke bare penger. Det kan være mange nødlidende, vi behøver ikke se langt. Det er ikke alltid like enkelt å få øye på, men det kan finnes åndelig nød nærmere enn vi tror. En som går og bærer på noe vondt og som trenger en å betro seg til, en som inngir tillit - kanskje kan vi trøste en som sørger, og det kan være mange slags sorg - vi kan veilede en som har fart vill i livets irrganger - vi mennesker er til for hverandre. Livet trenger kjærlighet, menneskene trenger kjærlighet. "..størst blant dem er kjærligheten" sier Paulus i sitt brev til korintierne. Der står det også hva vi er hvis vi ikke har kjærlighet, Caritas.

- Den sannhet vi forfekter utad, er det den samme sannhet vi kjenner i vårt indre? Alltid? "Mendaci homini, ne verum qwdem dicenti, credere solemus" sier Cicero: "Et løgnaktig menneske tror man ikke, selv om det taler sant'. Er man først blitt grepet i en usannhet, man behøver ikke nødvendigvis være såkalt løgnaktig, men da er det vanskelig å oppnå tillit se: Man kan prøve seg med haive sannheter, man da glemmer man at en halv sannhet også er en halv løgn. Vi går kanskje for ofte på akkord med det som er sannhet, enten for å oppnå øyeblikkelig vinning eller for å unngå ubehageligheter av en eller annen art. Da går vi også på akkord med vår frihet, for sannhet og frihet er ett. Frihet skal ha sete blant oss, lærer vi. Vi kan også si at sannhet skal ha sete blant oss. Det ene kan ikke unnvære det andre. Går vi og bærer på en løgn, vil vi ikke kunne være fri. Den vil gnage og ikke gi oss fred, og en gang kommer den for en dag. Så finner vi da at også Fiducia,

Nr. 4/2001

FRiMURERB1ADEf


erne

Åpent Stamhus — også på dagen

tillit, henger sammen med de to andre begrep i devisen. Veritas, Caritas, Fiduesia. Som inseparable begreper står de der, i skjoldet til vår orden. De står der som veivisere og påminnelser om den vei vi skal søke, de skal stå med ildskrift i vår bevissthet og lede vår vei. "Kjenn deg selv" lyder formaningen fra antikkens tid. "Gnothi seauton', slik sto det hugget inn i marmoret på Apollons tempel i Delphi. Skal vi kunne følge Ordenens devise må vi kjenne oss selv.

Stramhuset sentralt i Oslo er ikke bare åpent når det er logemøter på kveldstid. Også på dagen er det anledning til å besøke bygningen. Grillen i første Husinspektøren søker: etasje er åpen alle hverdager fra kl. Assisterende 10.30 til kl. 14.00, med unntak av Husinspektør annenhver fredag Vi søker etter en pernår Fiducia har sine son som kan arbeide møter. minimum tre dager i Formålet med et uF.elI. vewuiiiiiieiiu

Det er ikke alltid så enkelt, det å kunne kjenne seg selv. El1 r det å innrømme sider ;eg selv som man helst sa sKjult. Vi har så lett for å omgi oss med en kappe som vi tror viser det vi helst vil vise, og så tro på dette selv. Da glemmer vi at det vi innerst inne kjenner av oss selv, før eller siden kommer for en dag. Vi kan ikke skjule oss for oss selv uten å ta skade av det. Veritas, Caritas, Fiducia disse begreper må ligge i bunnen for vår selverkjennelse. Går vi på akkord med dette, vil vi ikke kunne lære å kjenne oss selv, og tør vi ikke kjenne oss selv, kommer vi heller ikke noen vei i arbeidet med å forbedre oss selv. Vi kan ikke rette opp en skjevhet som vi I rr øynene for. Det ligger meget arbeide foran den som vil leve opp til Ordenens devise; arbeidet på eget selv. Ingen av oss er feilfrie, den som tror det om seg selv, begår den største feil. Hvis vi skal ha håp om en gang å kunne kalle oss en frimurer, da må sannhet, kjærlighet og tillit kunne prege vår fremferd hvor vi enn går i livet. Først da vil vi være en ekte frimurer.

skal kunne vikariere for Husinspektøren. Vi trenger en allsidig person som kan utføre både den administrative og operative delen av Husinspektørens arbeidsoppgaver. Stillingen omfatter mange spennende og givende arbeidsoppgaver.

• Elektriker • Snekkerkyndige • Murerkyndige • Malerkyndige Vi trenger personer som har et visst håndlag og som liker å drive med arbeidsoppgaver innenfor det ønskede området. Stikk gjerne innom Husinspektøren i Stamhuset i Nedre Voligt. 19 i Oslo for en prat eller ring på telefon 22 47 95 16 eller 928 51 148.

FRIMURERB1.ADE[

N,.4/2001

Å

som enhver frimurer bør eie... Albert Emil Brachvogels berømte roman. Genoversat efter Wilhelm østergaard.

NYHEDl Hugo Bjerre Jakobsen (X, FH) har gennemgået indholdet og ud fra dette givet en fyldig veiledning af de frimureriske aspekter. Som tillæg bagerst i bogen.

Vi trenger en eller flere personer til mindre praktiske arbeidsoppgaver. Har du noen timer ledig i uken har vi oppgaver for:

Forsidetegning af Per Illum (X). Illustreret af Leif Nielsen (X). Bogen er på 512 sider. Garnheeftet og indbundet i stift bind. (Ingen løse sides).

TILBUD:

bogForm

DKR.432'9hrflIdning

Klostervej 9. DK-8900 Randers TIf. +45 8640 9400 Fax +45 86 40 92 00 E-mail: formprint@formprint.dk

Normalpris dkr. 640,- excl. forsendelse.

NAVN:

IA TAK

AnF.EssE: POS77,IR.:

Jeg bestiller hermed:

stk.

By:

TELEFON:

Sendes til: bogform, Klostervej 9, Dronningborg, DK-8900 Randers eller fases på +45 86 40 92 00.

.JOH4lES1PIESSE

Ne

TREFOLDIGHETS KIRKEN

Knop!,, Ordenens Overbibliotekar

'Å I

Altmuligmann

(i

40 Av Odd

åpent hus på hverdager er å gi brødrene et sted å søke til på dagtid, hvor de kan innta en kopp kaffe, lese sin avis og ha muligheten for å slå av et prat med andre brødre. Tirsdagene vil være som tidligere, det vil si servering av smørbrød med tilbehør fra kl. 12.00 til kl. 14.00. En enkel servering de øvrige dagene er avhengig av at brødrene selv kan gjøre det. Er du interessert i å delta i en vaktordning på dagtid er det bare å ta kontakt med Husinspektøren på telefon 22 47 95 16.

3. søndag i advent kl: 11:00 (16. desember 2001) Liturg: St. T Emeritus, soknepr. Leif Aagaard Organist: Øistein Løvli Frimurerkoret deltar Etter høymessen møtes vi til kirkekaffe i Stamhuset, 2. etasje. Brødrene ønskes velkommen med familie og venner!

13


O.S.M. Innviet nytt Iogehus hos St. Stefanpå S ortland Stor festivitas på Sortland fredag 19. oktober, hvor brødrene i St. Johs.logen St. Stefan t.d. tre Stene kunne glede seg over sin flunkende nye logebygning, reist på rekordtid etter at det ble besluttet å avslutte det mangeårige leieforholdet hos Odd Fellow-logen. Det var O.S.M. Magne Frode Nygaard som foretok den høytidelige innvielse av den nye logesalen etter Ordenens gamle rituale, - en meget høytidelig og gripende handling. Og meget tilfredstillende for logens brødre som på kortest mulig tid har maktet å frembringe det best mulige resultat, - en særdeles funksjonell og respresentativ logebygning, hvor St. Johs.logen i Vesterålen vil kunne leve sitt gode frimurerliv inn i en lang og fruktbar fremtid. O.S.M.s besøk på Sortland er det første innen Tromsø Provincialloge etter at han ble valgt og innsatt som Ordenens øverste embedsmann og styrer. Det var en meget vakker logesal som møtte O.S.M. med følge, logens egne brødre og de mange gjester fra logene i Tromsø Provincialloge. Ikke minst måtte man la seg imponere over den tindrende flotte stjernehimmelen, - og av logens orgel, et ekte pipeorgel bygget av Edmond Akselsen, som er far til en av logens brødre. Vegger og søylerekker er holdt i smakfullt avstemte farger. Logesalen er meget rommelig, tydeligvis beregnet på den vekst som helt sikkert vil fortsette å komme etter at logen nå har skaffet seg en slik ypperlig ramme for sin virksomhet. St. Stefan har vokst jevnt de siste årene, og har pr. i dag ca. 110 medlemmer. Byen Sortland er et 14

sted i god utvikling, og beliggenheten her sikrer logen et stort vekstpotensiale i årene som kommer. Den nye logebygningen ligger ved riksveien et par hundre meter nord for brua, og er en del av et større bygningskompleks som inneholder et kjøpesenter, bl.a. Rema 1000. Frimurerlogens tilbygg med sin nye teglstensfasade bidrar til å gi hele komplekset et meget tiltalende preg.

Takkens ord Logens O.M. br. Georg Ellingsen rettet under taffelet en varm takk til alle de brødre som har bidratt med dugnadsinnsats og økonomisk innsats. Mange store og små gaver, samt et meget stort antall dugnadstimer, utgjør en vesentlig andel av de ca. 5,9 millioner kroner som er beregnet kostnad for huset. Av dette beløpet er dugnadsinnsatsen beregnet til ikke mindre enn 3,2 mill, kroner! - Denne felles innsatsen har styrket fellesskapet og broderånden, og dermed hele logen, sa O.M. i sin takketale. Han rettet en spesiell takk til br. Birger Fjærvoll, som har ledet dugnadsgjengen på en fantastisk måte, - en ledelse som så avgjort har bidratt til at vi er kommet i mål, sa O.M. Br. Fjærvoll ble også spesielt takket av O.S.M., som uttrykte stor begeistring og beundring over resultatet av den fellesinnsats som er gjort av brødrene i Vesterålen. Han overrakte Den Norske Frimurerordens gave til

logen på Sortland, - en sjekk på 15000 kroner. O.M. ble på sin side også takket varmt for glimrende ledelse og organisering. Denne takken ble frembåret på alle brødrenes vegne av logens Dep.M. br. Arne Seljeseth. - Du har inspirert frem det beste i broderskapet, og jeg vil uttrykke ønsket om at det som har skjedd her, vil bli til fortsatt lykke og fremgang for frimureriet i Vesterålen, sa Arne Seljeseth.

En milepæl - Det er med glede og stolthet jeg konstaterer at Tromsø Provincialloge i dag har nådd en ny milepæl, sa Prov. M. Sven Borud i sin hilsningstale til brødrene på Sortland. Han gratulerte på vegne av Tromsø Provincialloge. - Den innsats som her er gjort, vitner om virkelig kvalitet i logearbeidet, sa br. Borud, som foretok overrekkelse av nystue-presang fra alle logene i Prov.logen; - tre stoler som skal få sin plass i Østen i den nye logesalen.

4i

Av Kjell Krey Dagslotb

O.S.M. Magne Frode Ellingsen til hvilket kan .s. dtt

tilknytning til et kjøpesenter, og gir et tiltalende inntrykk for alle som kjører nordover mot Øksnes og Be.

Nr. 4/2001

FRMURERB1ADET


I

Sven Borud: —Riktig beslutning

iQ

Nygaard innviet St. Stefans nye arbeidsrom. Her etter taffelet, flankert av St. Stefans O.M. Georg >g Ottars O.M. Arnulf Steinsvik. Disse to logene er nyetablerte, og bar også skaffet seg egne hus, bi14 om vekstkraft innen landets yngste »ro vincialloge.

I

Fra taffelet O.M Johan Johansen i Bodø Stewardsloge hilser og gratulerer.

FRMURERB1..ADEf

N,.4/2001

Etter at Tromsø Provincialloge ble stiftet 13. mai 1996, er det kommet til hele fire nye selvstendige loger i provinsen; Polarlys i Alta, Thule i Hammerfest, Ottar i Midtre Troms og St. Stefan på Sortland. Det er fem av i alt 14 loger. Samtidig er det kommet fem nye logebygninger, slik at samtlige ni logesteder nå har eget hus. - Å være herre i eget hus betyr svært mye for kvaliteten i logearbeidet, og er også et godt grunnlag for videre vekst. Ikke minst er dette viktig fordi det dreier seg om en rekke loger som ikke er så store. Flere av disse er nå etablert med egne hus i byer og tettsteder med stort vekstpotensiale, sier en svært fornøyd Prov.Mester Sven Borud etter innvielsen av den nye logebygningen på Sortland 19. oktober. - Vekst er ikke noe vedtatt mål i seg selv for Frimurerordenen, eller for vår nordligste provins. Men jeg ser likevel på den utvikling som har skjedd i disse årene som noe av et "kvantesprang", idet vi med disse nyetableringer av loger og logehus har lagt på plass vesentlige forutsetninger for at frimureriet skal kunne nå frem til enda flere i vårt samfunn. - Jeg er meget imponert over at det går an for en såpass ny og tallmessig beskjeden loge som St. Stefan å levere en innsats som vi ser her på Sortland. Resultatet er formidabelt. Jeg gratulerer og ønsker lykke til med arbeidet i tiden som kommer, også med den indre logebygning, sier Prov. M. Sven Borud.

15


"Jeg har fått troens gav Ja til å motta) esus YI\r, MIN TRO v/ErIing Servan Etter en diskusjon ved 1. gradsbordet i Roserne, hvor det friskt ble diskutert frimureri og religion relatert til dagens samfunn, ble Erling Servan oppfordret til å gi noen utfyllende kommentarer omkring sin tro. Erling Servan, født 25. ja nuar 1928, var 71 år da han ble tatt opp i St.Johs .logen St.Olaus t.d.t. • Roser den 26. mars 199 9. Servan er utdannet som infanterioffiser. Han tjene stegjorde i 25 år ved en rekke avdelinger, skoler )g staber i Hæren inntil han i 1972 gjorde tjenesi te som oberstløytnant i Forsvarets overkommand o. Da fikk Servan en helt spesiell henvendelse fra styret ved Det teologiske -' Menighetsfakultet(MF) or n å overta stillingen som administrativ leder/direki Ør ved fakultetet. Han var ansatt ved MF til han gikk av med pensjon i 1995. Servan har i alle år vært aktivt med i menighets arbeid - særlig ungdomsarbeid, i kristne organisasjoner og i en rekke råd og utvalg innen Den norske kirke. å anmodning fra mange brødre har jeg her skrevet denne artikkelen om min kristne tro. Det har ikke vært en lett oppgave. Tro omfatter så mye og preger så mye av livet mitt. Jeg har derfor valgt først å skrive litt helt personlig om hva troen betyr for meg. Dernest har jeg forsøkt å gi en mere allmenn begrunnelse for min tro basert på påskens store under - Jesu offerdød og oppstandelse. Min kristne tro har jeg fått som gave. Jeg er takknemlig for at jeg ble kjent med det glade budskap om Jesus tidlig i livet. I mitt hjem, på søndagsskolen, som KFUM-speider og som elev på Kristelig Gymnasium møtte jeg familie, lærere og ledere som var glade vitner om sin tro. De var gode forbilder for meg og andre unge og det falt lett for meg å gjøre det samme valg som dem. Jeg har fått troens gave fordi jeg har valgt å si ja til å motta Jesus Kristus som min Frelser. Det vil si; jeg forsto at mine synder - i tanker, ord og gjerninger - ville være et totalt stengsel mellom meg og den hellige Gud. Da jeg forsto omfanget og betydningen av at Jesu offerdød på korset rev vekk stengslet mellom Gud og meg, ja da var det en ubeskrivelig glede å få takke ja til frelsens gave.

p

16

Den kristne tro kan ikke påtvinges noen og kan heller ikke oppnås ved resonering eller intellektuell forståelse, den kommer som en gave til alle som velger å si "ja" til Jesus. I Johannesevangeliets første kapittel, som bør være kjent for alle frimurere, finner vi dette fine løftet i vers 12 "Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn." Det eneste som blir krevet av meg er et "ja". Det følger naturlig etter dette "ja" at jeg ønsker å leve i samsvar med Guds Hellige Ord og tjene Ham. Men dette makter jeg ikke, så jeg trenger på nytt og på nytt å få Guds tilgivelse i Jesu navn. Dette opplever jeg særlig sterkt ved nattverden. Min tro fikk sin første store prøve da jeg som 19-åring begynte på Infanteriets befalsskole og ble plasert på et 6manns rom. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle vise at jeg var kristen. Av gammel vane la jeg Bibelen min på nattbordet (taburetten) da jeg gikk til køys den første kvelden. Det reddet meg - fordi gutta på rommet oppfattet denne enkle handlingen som en bekjennelse om hva jeg trodde på. Men dette fritok meg ikke for stadig å måtte bekjenne min tro og å leve etter min samvittighet i et

forholdsvis tøft mannfolkmiljø. Gjennom tvil og påkjenninger har jeg som voksen stadig måttet velge å sette min lit til Jesus Kristus, og Han har aldri sviktet. Størst påkjenning for troen var det nok da vår sønn på 19 år, som var vårt eneste barn, fikk kreft og døde. Alle våre venners og egne bønner nådde liksom ikke fram, syntes vi. Likevel opplevde vi at Jesus ved Den Hellige Ånd var nær oss og styrket oss. Som kristne

Nr. 4/2001

er vi ikke lovet å slippe sorg og smerte, men vi er lovet å bli hjulpet videre og til å få styrke til å bære de byrdene vi får. Det fikk jeg også oppleve da jeg mistet min kjære kone, Astrid, for 3 år siden etter 48 års lykkelig ekteskap. I sorgen og savnet fant jeg trøst i bønnen og jeg visste også at mange fulgte meg med sin forbønn. Som kristne trøstes vi også med at døden ikke er slutten fordi vi har et levende

FR1MIJRERB1I\DET


fordi jeg har valgt å st ;tus som min Frelser." håp om et evig liv, slik vi er lovet i Guds ord. I dag lever jeg lykkelig sammen med min nye kone, Anne-Lise. Vi har også et godt bønnefellesskap som vi opplever som en velsignelse i dagliglivet. Vi legger begge vår fremtid trygt i Guds hender.

Påskeunderet - den sentrale begivenhet f iår kristne tro Da Jesus feiret påskemåltidet den siste kvelden, sammen med sine disipler, var det for å minnes det jødiske folks befrielse fra fangenskapet i Egypt. Men vi vet at dette måltidet da Jesus innstiftet nattverden innledet de mest dramatiske døgn i menneskehetens historie; Jesu bønnekamp i Getsemane, da Jesus ble forrådt, fengslet, pisket, hånet og til slutt henrettet på et kors. Og så den tredje dagen; selve påskeunderet - Jesu oppstandelse fra de døde. Med Jesus fikk påsken en helt ny mening, slik vi alle kristne kirker også i år 2001 har feiret påske til minne om Jesu død og oppstandelse. Jesu korsfestelse - historisk faktum. Få, om i det hele tatt n historikere, uansett religioii eller mangel på religion, betviler at Jesus Kristus har levd. Vår tidsregning er beregnet etter Jesu fødsel. Det er også et historisk faktum at han ble forhørt både av Herodes Antipas (død år 39 e.Kr) og den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus (regjerte år 2636 e.Kr), og at han ble dømt til døden av Pilatus og henrettet ved korsfestelse. Det er også et historisk faktum at Kaifas, som fikk Jesus arrestert, var den jødiske yppersteprest i perioden år 18 - 37. Således var det både en europeer og jøder som sammen iverksatte korsfestelsen.

Oppstandelsen

- fortalt av vitner Når det gjelder oppstandelsen på den første dag i uken -

påskemorgen - er det skriftlige materiale basert på vitnesbyrd fra Jesu disipler og andre øyenvitner. I Paulus første brev til menigheten i Korint skriver han at Jesus en gang viste seg for mer enn 500 brødre på en gang og mange av de levde da dette brevet ble skrevet (1.Kor. 15,6). Imotsetning til korsfestelsen, som er historisk udiskutabel, er oppstandelsen en hendelse vi må velge å tro på.

På Jesu tid var korset et foraktet henrettelsesredskap. Etter Jesu oppstandelse er det tomme kors blitt mitt og alle kristnes seierssymbol. Troen på Jesu oppstandelse er selve kjernepunktet i den kristne tro, fordi; vi må selv velge om vi vil tro på vitnes-byrdene fra alle øyenvitnene eller om vi ikke vil tro fordi det mangler faktiske historiske bevis. Paulus skriver om oppstandelsen bl.a. "Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening".(1.Kor. 15, 17). Så viktig er oppstandelsen for min tro. Noen spørsmål til ettertanke til slutt. Ville kristendommen

Oppstandelsens betydning Ved gudstjenesten 1. påske( lag - i vår kirke i Asker - hilste presten oss med de eldgamle ordene: "Kristus er oppstanden", og vi svarte: "Ja, han er sannelig oppstanden!" I disse ordene er vår kristne tro forankret. Vi bekjenner at Jesus ble korsfestet, for ned til dødsriket og sto opp fra de døde tredje dag, og at han lever midt iblant oss i dag slik han selv byte da han sa:"Og se jeg er med dere alle dager inntil verdens ende". Før sin død talte Jesus flere ganger til sine apostler om at han etter sin oppstandelse ville sende dem "talsmannen", Den Hellige Ånd, som skulle rettlede, opplyse, trøste og styrke dem. Dette kan vi lese om i Johannesevangeiets kapittel 14 fra vers 15. Uten denne spesielle åndsutrustning vike ikke apostlene vært i stand til å bringe evangeliet ut i "all verden". Slik får også vi oppleve at Den Hellige Ånd gjør Guds ord levende I dag. Hver gang jeg leser i Bibelen oppdager jeg nye sider ved ofte velkjente tekster. Ingen av oss blir noen gang "ferdig" med den boken.

FRIMURERB1.ADET N,.4/2001

EE=flÇ5

f

I

I

rI

hatt mulighet til å overleve og spres over hele jorden hvis ikke Jesus hadde stått opp fra de døde? Ville tusenvis av kristne vært villige til å ofre livet for sin tros skyld hvis beretningen om Jesus sluttet da han ble lagt i graven? Ville noen slutte seg til en religion der lederen endte sitt liv som en forbryter på et kors? Jeg tror at svaret på alle disse spørsmålene er et klart: "NEI, selvsagt ikke". Vel, da har jo egentlig kristne gjennom 2000 år vist at Jesu oppstandelse var et virkelig under.

+ Av Erling Servan

Klundbyvn. 103 2836 Biri Teif.: +47-6118 15 55 Fax: +47-6118 17 37

- flOCE International slamp auctions

FRIMERKER, GAMLE BREV OG KORT Ekspertuttalelser og ekthetsattester Til våre 2 store internasjonale frimerkeauksjoner i Oslo søkes innleveringer. Auksjon nr.: 85 - 16.03.2002 - lnnl.frist: 31.12.2001

- 25 år som auksjonshus - Seriøs og grundig behandling - Avhenting / takst hjemme hos Dem, eller: - Gratis forsikring ved postforsendelse - Forskudd på store innleveringer om ønskes - Katalogen - på norsk og engelsk - sendes verden over, samt legges ut på internett - Vi er spesialister på frimerker fra hele verden - Vår Norgesekspert er autorisert av Norges Filatelistforbund samt tysk forbundsattestatør - Vår adressebase omfatter 20.000 kunder VI GARANTERER FULL DISKRESJON

DIN PARTNER VED KJØP OG SALG: E-post: post@engers-frimerker.no

(www.engers-frimerker.n

17


Hilser nye Andreasloger velkommen Den nyinstallerte Ordførende Mester i St. Andreaslogen Oscar til den flammende Stjerne, Ulf Erik Gustavsen, benyttet anledningen til å ønske velkommen enhver nyetablering av Andreasloger i Østlandsormådet. Programerklæringen er ikke så underlig når en ser på hvilken møtevirksomhet hans loge gjennomfører i løpet av et år: I 160 år har Oscar eksistert og i løpet av alle disse årene har logen antatt og innviet brødre i W/V og VI grad i to ukentlige møter. Det sier da seg selv at belastningen for embedsmennene har vært og fremdeles er stor. Gustavsen innrømmer da også at man fra tid til annen føler seg noe presset. I tillegg til nye Andreasloger vil den nye Ordførende Mester også videreføre samarbeidet med Johanneslogene i nærområdene. I det organiserte læresystemet som frimureriet besitter, er det behov for alle. I sin tale takket Gustavsen sine to faddere; Arne Skuseth, som han overtok

(Jif Erik Gustavsen og tidligere O.M. Arne Skusetb sammen med blant annet O.S.M.,

andre gjester og embedsverket under installasjonen i St. Andreaslogen Oscar til den flammende Stjerne. Foto: STURLASON hammeren etter og som gjennom flere år har videreutviklet Oscars rike tradisjoner samt Knut Ofstad; den mannen som "utvilsomt har lært meg mest om St. Andreasfrimureriet". - Jeg er stolt og glad over å være valgt til denne logens 21. ordførende mester.

Det er ikke en oppgave jeg makter å utføre alene, men jeg føler meg overbevist om at jeg har et trofast og dyktig korps av innsatsvillige embedsmenn med meg. Jeg vil derfor lede logen i samråd med dere, fremholdt Ulf Erik Gustavsen sin tiltredelsestale.

OSLO OFFSHORE SER VICES SJØEN AS & SHIPPING PARTNERS

KVAIJTETSSIKRET I H.H. TIL ISO 9002

- MARELLI Pumps (Spania) Sentrifugalpumper API 610, ISO 2858 Offshore - HAUKE (Austria) Doseringspumper API 675, Plunger/Membran Offshore - HAUKE (Austria) Doseringspumper API 674, Triplex plunger Offshore - CHUNG WOO Pump (S.Korea) Flere pumpetyper API 610, ISO 2858 Offshore Vi er kvalifisert i AC1IILLES som leverandør til Oljeindustrien, og er registrert med leverandør nr 24772. David A. Sjøen Adresse: Oslo Services Sjøen AS Høynes 1825 TOMTER

Livkjole. Mørk dress, enkeleller dobbeltspent. Vi har utvalget - og tilbehøret. Kom innom og prøv.

Franz Struve

Telefon: 69 92 30 23 Bank konto.: 102005 Mobil: 917 06 134 Fax: 6992 3024 E-mail: osloservices@c2j.net Org. nr. NO 968 366 521

GUNNAR flrgst;Iven 92 -

YE

Tlf, 22 09

90

og ........GulldouhW LOAI7%IE(TR med frimureri.s ke .s

Nr. 4/2001

FRiMURERBLADET


88-åring ledet veteranloge Frimureriet kjenner ingen aldersgrenser. 12 år etter at han gikk av som Ordførende Mester og nøyaktig på sin 88-årsdag, onsdag 3. oktober i år, ledet Kåre Holmgren igjen et møte i sin moderloge, St. Johanneslogen Kolbein til den opgaaende Sol. Sammen med tidligere Stormester, Bernhard Paus, er Holmgren trolig den eldste som noensinne har ledet et logemøte i Norge. Foranledningen til at Holmgren igjen førte logens første hammer var at Kolbein avviklet en såkalt veteranloge, hvor en rekke eldre embedsmenn igjen satt på sine tidligere plasser. At de gamle mestre ke hadde glemt sine kunstner var alle nige om etterpå. - Det er utrolig hvilken hukommelse dagens fungerende O.M. har. Det var ikke mange gangene han måtte se etter hva som sto i boken, sa Hans Jacob Lerkerød da han i egenskap av nåværende Ordførende Mester takket Kåre Holingren og hans embedsverk. Også for kveldens recipiend ble møtet en spesiell opplevelse. 33 år gammel uttrykte han stor glede over å ha blitt opptatt i en veteranloge - og det av en Ordførende Mester som var 58 år eldre enn ham! Kolbein har sitt utspring i det såkalte Polarstjemesystemet og ble opprinnelig stiftet på Lillehammer i 1891. Senere ble logen overført til Oslo og i 1960 direkte underlagt Den Norske Store Landsloge. Etter at Stamhuset var utbygd også for å huse Polarstjemelogene ble møteaktiviteten flyttet fra Det Gamle Rådhus til xlre Vollgate 19. Når høstens jubileum al markeres skjer det også med en reise til Lillehammer. For 50-årsjubilantene Per-Arne Knobelauch og Knut Jahre ble årets veteranloge en spesiell opplevelse. Per Arne var den siste recipienden som ble opptatt i Det Gamle Rådhus. Det skjedde 27. september 1961. Knut var på sin side den første som ble opptatt etter at Kolbein hadde flyttet til Stamhuset. Det skjedde 4. oktober samme år. - Dette er en spesiell dag for meg. Hver gang siden, i 50 år, har jeg hatt en privat minnestund nettopp den 27. september. Men som dere forstår har jeg aldri etterpå fått vært tilstede i den salen der jeg ble opptatt som frimurer, sa Knobelauch i sin takketale, hvor han samtidig minnet forsamlingen om at det også var Kåre Holmgren som på veteranlogen i 1992 ledet møtet hvor hans sønn ble opptatt.

44 Av Terje Helsingeng (tekst ogfoto)

FRiMURERBIADET

N,.4/2001

HØRSELTESTING - TILPASSING AV HØREAPPARAT

0

Vi tar imot nye pasienter med henvisning fra lege KORT VENTETID

Lillestrøm Øre - Nese - Hals Dr. Bjørn H. Rudjord, spes. øre-nese-hals Telefon: 63 80 16 10 - Solheimsgt. 1, 2000 Lillestrøm

19


I Disse to artikler bygger på to foredrag som ble holdt på Hamar i fjor ved juletider. "Gutta på tur" ble holdt på juleloge i St. Johanneslogen St. Halvard i desember og "Visdom på vei" ble holdt i St. Andreaslogen Hamarhus i begynnelsen av januar i år.

Gutta på tur: Sta Leseren får ha meg unnskyldt for at det, i hvert fall i begynnelsen, kan oppfattes som om jeg driver tekstreklame for en kjent turoperatør med det klingende gode norske navnet Star Tour. Jeg vil fortelle litt fra firmaets historie om den første pakketuren som ble arrangert. Den gikk selvsagt til et Middelhavsland. Turen var uspesifisert, som det heter på fagspråket. Det var den beste måten å reise på, når man ikke visste nøyaktig hvor man skulle. Det var bare menn. Tre i alt. Et slags gutta på tur opplegg. Turen gikk ikke med fly, men med skip. Ikke noe flott cruiseskip, men et skip på fire ben, bedre kjent som ørkenens skip. Kort sagt de satt på hver sin kamel.

Til et Middelhavsland De skulle som sagt til et Middelhavsland. Litt upresist, kanskje, men de visste faktisk ikke riktig hvor de skulle. De hadde likevel et mål. De hadde en visjon en drøm om å få se et lys. De reiste om natten gjennom et mørkt og goldt ørkenlandskap. Det er fort gjort å ta feil av retningen, men de orienterte seg, som sjøfolk tidlig lærte, de orienterte seg etter stjernene. Særlig var det en stjerne som lyste vei for dem. Jeg formoder at leseren forlengst har forstått at de tre menn på ridetur gjennom ørkenen, er de tre, som vi kaller de tre vise menn.

Stjernetydere Beretningen om de tre vismennene hører ikke hjemme i selve juleevangeliet, slik som Lukas

forteller. Vi må gå til evangelisten Matteus i kapittel 2. Det står ikke nevnt i Det nye testamente at de tre vismennene var konger. Det må ha kommet til senere, dette med de hellige tre konger. Matteus kaller vismennene for «magio». Det er opprinnelig et persisk ord som kan oversettes med magikere, trollmenn eller stjernetydere. De tre vise menn var tydeligvis en slags stjernetydere, de hentet kunnskap ved å studere stjernehimmelen og hadde nok kjennskap til astronomi og astrologi. Det heter (i Matt 2,2 ) «For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham.» Uttrykket «hans stjerne» betydde etter vismennenes kunnskap en konges fødsel. Romerske historieskrivere forteller at det på den tid over hele Østen var en utbredt oppfatning at det skulle oppstå en stor verdenshersker og at jødene gjorde krav på denne kommende verdenshersker som sin Messias.

Kom frem etter Jesu fødsel Sannsynligvis kom ikke de vise menn frem til Betlehem før mange dager etter Jesu fødsel. Så i de mange julekrybber rundt om i hjemmene burde vel ikke de tre vise menn settes på plass før etter 6. januar, den dagen som kalles «hellige tre kongers dag». Jeg pleier å kaste ut juletreet den dagen. Det er trettende dag jul og jeg sier da: «Trettende dags Knut, bærer julen ut», men det er en annen sak!) I følge tradisjonen har de tre kongene fått forskjellig navn. Det vanligste er at de kalles Melkior, Baithasar og Kaspar. Av og til får de forskjellig alder: en gammel mann, en moden mann og en ung gutt. Det har også vært sagt at en


Tours første selskapsreise

ika og er svart, en iar klare asiatiske i tredje er hvit og en europeiske

ie har med gaver: myrra. Melkior fra det gamle g har med gull. I røkelse og kommer is Baithasar er mørk imer fra sør og har er en salve. Gull,

røkelse og myrra var tradisjonelle gaver til en hersker. Gull representerte kongelig makt, røkelse guddommelighet og myrra død og balsamering.

Et uoverstigelig pilgrimstog Matteus forteller videre: «Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet der barnet

var» (Matt 2,9). Dette var historiens første Star Tour. Stadig flere og flere gjør den samme reisen også i dag - 2000 år senere. Særlig ved juletider er dette Star Tours mest populære reise. I dag reiser man ikke med kamel, heller ikke med fly, men med sine tanker og sitt hjerte, som det så vakkert heter i Jonas Dahls julesalme (NoS 68):

Nå vandrer fra hver en verdens krok

i ånden frem, i ånden frem et uoverskueligpilgrimstog mot Betlebem, mot Betiebem. I det toget vil vi være med.

bli Av Knutj Tallbaug Kilder: Hans Petter Foss og Eyvind Skeie: Adventskrans og julekrybbe'. Luther Forlag 1996.

STJRNN 6» !gM oss o& VI»eR Æl

om på vet

melig å fortsette der br. Tallhaug være en sammenheng mellom vismennene og oss som er i en loge som kaller sin fremste leder fore t i morgen er hellig tre n fo. det kan hende er et nært for Viseste Mester. Om visdommens menn, de hellige tre konger, n de tre hellige konger eller de vet vi fire g oss. ting: or de tre vise menn kom fra, på hvor de dro hen, heller. De forsket i et eller annet sted - for så å lt sine . )rt som de kom. hellige ... -

mer kan diktes

ger eller vismenn. Etter deres navn Kaspar, Melchior og å lite vites, kan dess mer diktes e at de representerte de tre ngdom, voksen og gamling. te at en representerte det i andre det indiske og den tredje :ontinent. m fortelles at de tre vise menns irt til Milano og lagt i kirken der, let Fredrik av Barbarossa byen ned seg relikviene til Køln. Der ende være den dag i dag - et nerd ns mektige hvelvinger.

ing om de tre

in var pilegrimer - de var e vertshus har gjennom tidene d tre kroner som uttrykk for at ;ende.) tar på vandring. Menn på søk. nheng har det med oss? Det må

åå

for å være beredt til aflnne den dypeste sannhet. 2) De tok konsekvensene av det de leste og det de så og handlet på sin tro og sin innsikt. De var handlingens menn. 3) De våget å gi slipp på det faste og kjente og la ut i ukjent landskap - med åpent sinn for hva de nå fant. 4) De stolte på sin intuisjon og innskytelse. De stakk om sin kurs når de av engelen fikk signaler på at de ikke måtte vende tilbake til Herodes.

Visdom eies ikke, den søkes "Det første en mester gjør, er å lære", heter det i et norsk ordtak. Visdommen er ikke noe vi besitter, men er noe vi hele tiden søker. Den som vet med seg selv å besitte visdom, er knapt vis. For visdommen eies ikke, den søkes. Den

finnes der fremme, i det vi utvikler oss, vokser, beveger oss og søker. Hva gjør vi frimurere? Vi søker. Vi søker visdommen. Våre verktøy er skriftene, ritualene, symbolene og handlingene. Så er det å håpe at vi vår søken besitter de samme egenskaper som de tre vise forgjengere: at vi søker i skriftene, at vi handler på det vi oppdager, at vi våger å bryte opp fra det trygge, faste og kjente og at vi tør ta i bruk våre drømmer og vår intuisjon - for også de hører visdommen til.

4i Av Ole Elias Holck


Frimurerens Øveblikksglede Forfatteren og frimureren Yngvar Holm har satt folks oyeblikkslykke på dagsorden. 225 mer eller mindre kjente nordmenn, derav en rekke frimurervenner, har gitt sine bidrag til "øyeblikkslykke - et pusterom i hverdagen", en av høstens bøker som allerede har vakt betydelig interesse. Yngvar Holm tror at folk begynner å bli trett av alle reality-serienes kunstige realisme på TV. - Derfor håper jeg at denne boken vil gripe inn i folks følelser; at jeg har greid å lage en bok med ekte følelser, skrevet av ekte mennesker. Boken handler mye om ikke å gi opp, men gå videre i livet. Artiklene handler om de nære ting i livet og griper direkte inn i menneskenes følelsesliv. Jeg har opplevd at folk gråter når de leser boken, sier Yngvar Holm. øyebllkkslykke handler om den enkeltes lykke i hverdagen og varierer fra sterke naturopplevelser til dramatiske øyeblikk som fikk en lykkelig utgang. Nåværende statsminister Kjell Magne Bondevik har sammen med en rekke kjendiser skrevet sin personlige historie. Alt dette har skjedd på oppfordring fra Yngvar Holm, som ser på bokprosjektet som en oppfølger av Herborg Kråkeviks "Songbok" og filmer som "Elling" og "Heftig og begeistret". Kravet til bidragsyterne er at de kan berette en personlig, sann og selvopplevende historie. - Lykke er, slik jeg ser det, ingen bestandig følelse. Et lykke-øyeblikk kan være over i løpet av et sekund som et blaff. Det kan også være et musikkstykke, en solnedgang eller noe et barn sier. I tillegg til bidragene fra 225 personer har Yngvar Holm selv skrevet 17 historier som innledning til hvert kapittel i boken. På listen over frimurere som bidrar med sin øyeblikkslykke er blant annet Ordenens Stormester, Magne Frode Nygaard, Odd Grann og tidligere Oslo-ordfører Albert Nordengen. Selv ble Yngvar Holm frimurer i en alder av over 60 år. I dag vet han at innmeldelsen i Ordenen burde ha skjedd lenge før.

22

Forfatteren Yngvar Holm sammen med sin gode venn, Per-Arne Knobelaucb, som også er en av frimurerne som bar bidratt med stoff til boken. - Jeg har i de seks-syv årene som har gått siden jeg ble frimurer opplevd mye glede i logen, sier Yngvar Holm, som forsøker å besøke sin moderloge Kolbein eller andre loger i Stamhuset hver eneste uke. Så ivrig er Yngvar Holm at han nå har blitt spurt om å gå inn i embedsverket. - En av grunnene til at jeg ikke ble frimurer tidligere var at jeg i min ungdom og senere i det yrkesaktive livet ikke hadde så mye tid igjen til annen virksomhet, men etter som årene gikk var det faktisk min kone som begynte å snakke frempå om jeg ikke burde søke medlemskap i Frimurerordenen. Jeg tok henne på ordet og har ikke et øyeblikk angret på beslutningen. Jeg ser frem til nye møter hver eneste uke, herunder også opplevelsene knyttet til nye grader. Frimureriet har gitt meg uendelig mye, sier Yngvar Holm som i sommer rundet de 70 år i et tempo og med et engasjement som det er få forunt å ha. Boken om øyeblikkslykke er derfor bare en i rekken av over 40 bøker som i årenes løp er signert den aktive frimureren.

'øyeblikkslykke - et pusterom i ln'erdagen"er siste bok fra frimureren Yngvar Holm.

*Terje Helsingeng Nr. 4/2001

FRZMURERBLADET


Som pressefotograf i NTB var mitt første arbeidsoppdrag denne dagen - etter å ba vært til stede vedfødselen-- åfotografere i en bisettelse i krematorietpå Volvat klokken 14.00/Da kisten - med etfor meg ukjent menneske forlot denne verden, gråt jeg nok mer innvendig enn mange av de andre som var til stede i kapellet. Den dagen hadde jeg i løpet av bare to timer opplevd fødsel og død på nært hold. Per-Arne Knobelauch, frimurer

Jeg hadde sent på høsten plantet tulipan- og krokusløk i solveggen vedfamiliens bytte i Vinje, 800 meter over havet, sterkt tvilende på at de noen gang ville komme opp, enn si blomstre. øyeblikksgleden min ble tofold.- Jeg ønsket de grønne skuddene velkommen til liv da de viste seg, og jeg følte en indre glede da de slo ut ifull blomst. Dette uventede naturens under inntok en varig glede i mitt sinn. Magne Frode Nygaard, frimurer

En underlig fullkommen fred senket seg over det hele. Roen trengte gjennom buden og inn i kroppen. Det var som om blodet ble varmere og varmen bredte seg ut i hver celle som var i meg: Som gresset, jorden, vannet og luften var jeg en nødvendig liten del av det hele. Sven Sønsteby, frimurer

Aldri før barfjellet vist seg så sterkt og så flott som akkurat da. Jeg hadde fått vende tilbake til livet igjen og som kronen på verket sitter jeg og skuer ut over noe som er så mye større enn meg. Det blir proporsjoner over livet i slike stunder. En vakker solnedgangforsterker stemningen, og alt er bare så overveldende. Et takknemlighetens øyeblikk som aldri kommer til å forsvinne ut av min bevissthet! Kjell Karisen, frimurer

Diagnosen var feil. Hun hadde ikke kreft' Da hun kom mot meg i sykebuskorridoren for å reise hjem, opplevde jeg min største øyeblikkslykke. Men jeg tenkte ikke særlig pent om overlegen som en trist bøstdagpå åpen gate hadde gitt meg en fortrolig" beskjed. Albert Nordengen, frimurer

Den som har jaktet, vet at samarbeidet mellom jeger og hund når det hele fungerer, er en opplevelse man sjelden glemmer. I dette tilfelle var det en ny hund og en relativ fersk jeger. Jeg må innrømme at tårene trillet. Ivar A. Skar, frimurer

Andreas hadde spilt - og delt sin musikalske gave med meg -jorden fantes ikke mer. Alt var bare himmel... Per Arne Løvold, frimurer

Er år senere møtte jeg den samme kvinnens øyne igjen, men nå var de ikke lenger sorgtunge. Nå var de spill levende og lykkelige. Odd Grann, frimurer Utdrag av artikler fra boken "øyeblikkslykke, et pusterom i hverdagen, skrevet av frimurere og gjengitt med tillatelse fra forlaget N. W. Damm & Søn AS. I

FR1M1JRERB1. 4DET

N,.4/2001

23


Støttetarets TV-aksjon - Medmenneskelig omtanke er et av Frimurerordenens mål. Derfor er årets TV-aksjon et formål vi mer enn gjerne gir vår støtte til, sa O.S.M. Magne Frode Nygaard da han allerede i september hadde gleden av å overrekke en sjekk på

Alt på ett sted er Du oppnår disse fordeler:

samlingen til Kirkens Nødhjelp og de innsamlede midlene er øremerket HIV/AIDS-prosjekter i 34 forskjellige land og skal brukes i løpet av de fem kommende årene. I sin takketale understreket Sommerfeldt at det viktigste for Kirkens Nødhjelp er å støtte nasjonale og internasjonale organisasjoner som driver med pleie og omsorg samt hindre at land som allerede er sterkt rammet skal få det enda verre. - Det er stimulerende også for oss at Den Norske Frimurerorden gir økonomisk bidrag til årets TV-aksjon, understreket Atle Sommerfeldt.

100 000 kroner til Kirkens Nødhjelp. Overrekkelsen skjedde i hans eget kabinett i Stamhuset i Oslo, og foruten Nygaard selv var også Stormesterens Prokurator, Halfdan Wiberg, generalsekretær Atle Sommerfeldt og assisterende aksjonsleder, Tarje Wanvik tilstede. I år går pengene fra den store TV-inn-

- Markedets beste betingelser? - Ett firma å forholde seg til - Førsteklasses service og oppfølging - Profesjonell, helhetlig økonomisk rådgivning

Alt innen: - Skadeforsikringer - Livsforsikringer / Helseforsikringer - Lån og refinansiering

Oslo Mynthandel AS i nye lokaler! Vi har nå åpnet i nye, større lokaler i en sentral, tradisjonsrik bygning -

Dammgaarden i øvre Slottsgate 6

I

Åpningstider:

61

- Sparing og plassering

H

ffjj

Kontakt Br. Jens Hirsch - tlf.: 22 74 04 00

Nordstrand AS

(IftJs( Ti & lA/i SI B1)

G.O Storebrand

24

if..

skadeforsikring

Lørdag

OSLO MYNTHANDEL

Aamlid

Representant for: EUROPEISKE

--e REISEFORSIKRING

fredag 9-17

E-post: carLharald.krystad@storebrand.no Mobiltelefon: 970 33 455

Forsikringssenteret

Mandag 10-17

& Thesen

e*

Oslo Mynthandel AS, DAMMGAARDEN, øvre Slottsgate 6, 0157 Oslo, Norway. Postboks 355 Sentrum, N-0101 Oslo, Norway Telefon 23 1.0 00 00. Telefax 23 10 00 25 NN

Nr. 4/2001

FR1M1JRERB1ADEI


Foran fra venstre Dag Johannessen (gruppens første leder), daværende OM. i Akershus Wiggo R. Ri'hjell og Harald A. Selstad (gruppens første nestleder). Bakfra v.: Forrige gruppeleder, Storprovisor Knut Falkenberg og nåværende gruppeleder, Første Bibliotekar i Ordensbiblioteket Øyvind Anker Syversen

20 aOr som St. Andreas-gruppe Den aller første St. Andreas Frimurergruppe i Norge har rundet de første 20 år. Samtidig kan Nesodden St. Andreas Frimurergruppe se tilbake på en aktiv periode, til tross for at de holder hus bare 25 minutter med båt fra Stamhuset i Oslo. Den gjennomslittlige oppslutningen på møtene, som er seks-syv i året, har i

disse årene variert fra 25 på det meste og til dagens nivå som ligger mellom 15 og 18. Gruppen fant raskt sin form etter at daværende Stormester, Bernhard Paus, hadde gitt sin tilslutning til opprettelsen. En lett, men dog formell ytre ramme hegner om grunnpillarene i frimureriet. Gjennom lærerike fordrag blir den

kongelige kunst formidlet til medlemmene som i diskusjonene etterpå også får anledning til å komme med sine synspunkter på de spørsmål som taes opp. Frimurergruppen på Nesodden er underlagt St. Andreaslogen Akershus i Oslo og Øyvind Anker Syversen er dens tredje leder siden opprettelsen i 1981.

RIMELIGE G9lVER FRA EG~-Pcr VERKS!IED alt i 585/000 gull

fontakt:

km

I GULLSMED

P

i

FRiMURERB1..ADET

Nr.4/2001

ni

DIPLOMGEMMOLOG, F.G.A. (Diamantsakkyndig DGemG.)

mm

1. Jakkemerke, gull 2. Anheng, gull 3. Mansj.knapper, gull 4. Mansj.knapper, gull 5. Herrering, gull 6. Herrering, gull 7. Herrering m/onyx, gull 8. Herrering, gull 9. Damering m/emalje

kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr.

100,450,1.975,1.975,2.080 3.590,1.500,1.760,900,-

Arne Garborgsvçj 13 A, 1472 Fjeilhamar TIf./FaJç 67 90 12 92 Mobil: 901 23 491

25


Marta - himmeldro I Frimurerordenen har vi lys blå som farge i St. Johanneslogen og rød som farge i St. Andreaslogen uten at vi av den grunn snakker om hverken Johannesblå eller Andreasrød. Ifølge Maria Bladet (Organet for Maria Ordenen i Norge) nr. 2/00 omtaler søstrene sin blåfarge som "Mariablå". Det hevdes at begrepet skal være kjent helt fra middelalderen, og at Svenska kyrkan for noen år siden innførte sin egen Mariasøndag (fjerde søndag i advent), hvor de også innførte en ny liturgisk farge: blå i tillegg den fiolette.

Den kostbare blåfargen Den blå fargen (farge ultramarin) ble i middelalderen laget av den kostbare steinen lapis lazuli eller lasurstein. Derfor var fargen for dyr til å kunnes brukes på andre bilder enn av dem med høyeste rang i himmelen og på jorden. Det var derfor naturlig at Maria var en av de mest selvsagte personer til å presenteres i den kostbare blå fargen.

Himmeldronningen I kirken ble Maria fremstilt som himmeldronningen. På bilder er hun derfor ofte iført blå kjole med rød kappe eller rød kjole med blå kappe. Den blå fargen står for himmel, og den røde skal vise til hennes smerte. Vi var i Firenze (kulturens Mekka) i fjor vinter og ved besøk i utallige kirker og museer så vi svært mange Mariabilder. Det slo oss at fargevalget på de forskjellige bildene varierte sterkt fra blått til sort, fra rødt til purpur, selv om nok flertallet av bildene var av en blå himmeldronning, gjerne med en eller annen rød fargeklatt. I et av Frankrikes mest søkte valfartssteder, Lourdes, ved foten av Pyrénéene, har Maria hvit kjole med blått bånd, hvit for tro og renhet og blått for himmelen. I Polen finner vi den svarte madonna.

175 Mariablomster I våre nordiske land ble Jomfru Maria fremstilt med blå uskyldige øyne. Alle klare, blå blomster ble gjerne kalt Maria-auge e.l. Forglemmegei er en av de vanligste. Min kusinedatter Berit Dahl Soltvedt har oppsporet i alt 100 forskjellige Mariablomster i Skandinavia og rundt 175 dersom hun tar med engelskog tysktalende i land.

TILBAKE TIL NATUREN PÅ SKIKKELIG VIS Vakker og uberørt natur, ro og fred, god mat og personlig service i avslappende atmosfære. Rondeslottet Høyfjellshotell og RondaneNasjonalpark i ett er en sterk opplevelse. For deg som søker et alpinfritt vintereventyr!

ROTU)ESLOTTET HØYFJELLSHOTELL

Postboks C Raphaam - 2675 Otta Telefon 6l 230266-Telefaks61 231535 E-post: post@rondeslottet.no Internett: www.rondeslottet.no

26

Jotuns fargesjef Bjørn Reinhardtsen hadde i Farvemagasinet nr. 3/99 en interessant artikkel om "Blåfargens symbolikk". Han skriver bl.a.: "Blåfargen er først og fremst himmelens farge. Men den brukes også i svært mange andre betydninger. "Den blå timen" var fra gammelt overgangen fra dagslys til

Raffaello Sanzio (1483 - 1520), 84,5 x 55,9 cm. Olje på trepli barnet. Maria bar blå kappe over en rød kjole. Palazzo Pitti i har fått frem at Maria var en ung jødepike. Det har vært antj 15 år da Jesus ble født. mørke, selve skumringstimen. "Blåmandag" var opprinnelig dagen før fasten startet. Nå bruker vi vel betegnelsen om "dagen derpå".

Blått blod "Det blå stempel" stammer fra den tid dyrlegen brukte blått stempel for godkjent

nyslaktet kjøtt. "Blåfilm" brukes om pornofilm. En "blåøyet" person er temmelig naiv. "Blått blod" stammer fra Spania. Adelskapet, som ikke behøvde å arbeide fysisk, fikk aldri land-arbeidernes brune hudfarge, men beholdt sin bleke teint, hvilket gjorde de blå blodårene synlige. Blått gir tillit, og blått i alle

Nr. 4/2001

FRIMURERBI.ADET


iningens farge er blå Denne altertavlen var han ikke særlig heldig med. De tre vise menn har svært så teatralske antrekk. Maria er fremstilt, ikke som den unge jødepiken, men som en frodig flerbarnsmor fra Hedemarken og det lille barnet har ansiktsuttrykk til en to - treåring. Men det virkelig rare er at Maria har nimbus (helgenglorie) over hodet, men ikke Jesus! Muligens ville den ha dekket hennes ene bryst. I så fall er det spørsmål om kunstnerisk komposisjon. En annen mulighet er at kunstneren var lite fortrolig med stoffet. Dette er visstnok hans eneste bilde med bibelsk motiv.

kfadonna med nze. Kunstneren çit hun bare var

Ola Matbias Abrabamsen, maler og grafiker (1883 - 1980) 197 x 138 cm. De tre vise menn hyller Maria ogjesusbarnet. Altertavle i øvre Vang kirke i Hamar (1932). Norsk kunstnerleksikon (1981) sier om kunstneren: «Kritikken var ofte velvillig, men stadig påpekes den store ujevnbet, særlig i forbindelse med de større maleriene. Best er A. som tegner i det lille format».

nyanser har vært bankenes og storindustriens signaturfarge. Blåfargen er royalistenes og de konservatives farge. Fra gammelt av har det også vært tradisjon med blått kjøkken for å holde fluene borte. Dette kan ha sammenheng med insektenes selektive fargesyn. De ser kun de fargene som leder til artens næringskilder,

FRIM1JRERB1ADFT

så blåfargen står sannsynlig ikke på fluenes spisekart!" Så langt Jotuns fargesjef.

Mariavær Det er ikke uvanlig at når det er noe man er glad i, eller som betyr mye, så gir man det et eget navn, gjerne knyttet til en person. Det

N,.4/2001

kløverbladkorset som brukes i den norske kirkes våpen og flagg og i våpenskjoldet til St. Johanneslogen St. Olav til det gyldne Kors på Lillehammer kalles eksempelvis for Olavskorset etter Hellig Olav. Vi har i Norge en kjent kake som neppe har noe med den franske keiseren å gjøre.

Når det er sagt, så er Maria riktig fremstilt med blå kjole og et rødt sjal på fanget. Et noe naivt maleri, kanskje, men likevel har det en viss appell med den dominerende og moderlige Mariaskikkelsen med Jesusbarnet på fanget, de tre tilbedende vise menn og over dem Betlehemstjernen som lyser i mørket.

Likevel heter den Napoleonskake! Slik tror jeg vel det egentlig også er med begrepet Mariablå. På samme måte, som når Mariasøstrene på sine logeinnstiftelser eller jubileer opplever pent vær. Da sier de Mariavær!

5i

Knutj Tallbaug 27


Vi har våre mistanker Diskusjonen om hvorvidt man kan ha en ledende stilling i samfunnet og samtidig være medlem av Frimurerordenen er dukket opp igjen. Denne gangen gjelder det fiskeriminister Svein Ludvigsen som øyeblikkelig må melde seg ut fordi han er medlem av en "lukket organisasjon" der medlemmene er forpliktet til å hjelpe hverandre. Vi som er frimurere ser det absurde i dette. Frimureriet er ingen hemmelig organisasjon, medlemmene er ikke forpliktet til å hjelpe hverandre. Tvert imot blir vi oppfordret til ikke å favorisere en frimurer, noe vi har nedfelt i våre lover. Vi driver heller ingen form for konspirasjon og har ingen hemmeligheter, bortsett fra læremåten, som det ikke er noe skummelt med. Man kan lese våre lover, informasjonsbrosjyrer og medlemsblader, eller gå inn på Internett. Det er ingenting om frimureriets mål og mening du ikke finner her. Hvis du ønsker det kan du også bla i medlemsfortegnelsen, der samtlige medlemmer er oppført. Jeg kan godt forstå at folk ble mistenksomme hvis det ikke fantes informasjon. Men det gjør det! Den er åpen for enhver - og 17.000 frimurere kan bekrefte at informasjonen er korrekt. Likevel uttrykker Arbeiderpartiets talsmann i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Kjell Engebretsen, seg på denne måten: -Jeg har forstått det slik at brødrene i logen har et overordnet ansvar for å bistå hverandre. Om det er riktig eller galt vet jeg ikke, men det er et inntrykk jeg har og som jeg ikke er alene om. Hans kollega i samme komité Ågot Valle (sv) anbefaler også Ludvigsen å trekke seg: -Han bør være føre var fordi et medlemskap i Frimurerlosjen gir grunnlag for tvil. Når jeg reflekterer over disse uttalelsene kan jeg ikke annet enn åundre meg.

Christian Bugge Hjorth

28

Fra venstre Arne Engeland, 0.S.M. Magne Frode Nygaard, 0dm. Flatmark og Provincialmester Frank Hauan.

Annet Hederstegn til Ålesund Det er ikke alle loger i landet I nærvær av 137 brødre ble forunt å ha to innehavere av Den Engeland overrakt utmerkelsen. Norske Frimurerordens Heders- Tilstede var også 0dm. Flatmark, tegn, men så er faktisk tilfelle i den andre fra Ålesund som bærer Hederstegnet. At to fra sam St. Johanneslogen Regulus i me by har utmerkelsen er et sy -Ålesund. lig bevis på den pris Ordenen 27. august i år var Ordenens setter på det frimureriske arbeid Stormester, Magne Frode Nysom nedlegges i regionen. gaard selv på plass for å dele ut Hederstegnet til Arne Engeland.

Bildet viser ledergruppen sammen med 0. 0. A. Odd Grann (nr. 2), sekretær Nic Fubr, nestleder Jan Rolv Nilsen, leder Arvid Grobæk og CM. John Wik. Kasserer Inge Klepstad var ikke tilstede. Foto: Knut Flatner

Historisk i Grimstad 50 brødre var tilstede da det betydd for ham i hverdagen. første ordinære møtet i Grimstad Arvid Grobæk hadde gleden av St. Johannes Frimurergruppe ble å lede det første møtet og åpnr avholdt. Blant gjestene var også med å gi en kort historisk orie Ordenens Overarkitekt og Ordtering om opptakten og det seførende i Informasjonsdirektonere arbeidet som har ført til at riet, Odd Grann, som holdt et St. Johanneslogen Fraternitas i inspirerende foredrag om arArendal har fått sin første fribeidsteppet og hva det har murergruppe.

Nr. 4/2001

FRiMURERBIADET


i "flokk og følge"' I mange land var og er det ikke uvanlig å se frimurere i fulle pontifikalier i opptog under vaiende faner. Det kan være i forbindelse med feiring av nasjonaldager, for å markere en lokal festdag, et årsmøte, under en "kirkeparade" eller i forbindelse med en begravelse. Vi har i museets utstilling flere avbildninger fra eldre tid og fra våre dager. Felles for alle avbildningene vi ar utstilt er at de stammer fra den andre siden av Atlanterhavet, hvor frimureriet ofte har en noe annen plass i samfunnet. Man har der tradisjon for å vise mer i offentlighet at man tilhører frimurernes samfunn, som i mange sammenheng synes å gi en status og posisjon. Ikke sjelden kan man for eksempel se klistremerker på biler som forteller at eieren er stolt over å være frimurer. Eller et flagg med frimurersymboler utenfor en villa. En slik eksponering ligger vel egentlig litt fjernt fra hvordan vi vil eksponere oss, men slik er det nå "over there". Vi har, kan hende, litt lett for å smile av dette og også av den tilsynelatende ;lentrende" form våre brødre der borte har i forbindelse med sitt frimureri og sitt logearbeid. Men det skal vi vokte oss vel for forskjellige steder har forskjellige skikker, og de kan meget vel, i sin "indre loge", arbeide vel så alvorlig som det brødrene i vårt eget land gjør. En av de avbildninger av opptog vi har i museet viser en gatescene der en prosesjon bestående av menn iført antrekk fra 1700-tallet, tresnutede hatter, ordensbånd og skjødeskinn skrider frem. En nærmere granskning av bildet viser (om trykkpressen er velvillig) at de marsjerer under en fane med bl.a. en avtagende måne og en strålende sol. Dessuten har de "trommer og piber" og en som bærer et "bord" hvorpå det ligger bøker (en protokoll og "the

FRMUPERB1ADE[

N,.4/2001

Sacred Laws"?). Og helt til sist i følget, ennu ikke kommet helt frem til det hjørne av gaten der tegneren befinner seg, kommer noen personer som bærer en kiste mellom seg. På kisten ligger en blottet kårde, et ordensbånd og et skjødeskinn. Det er altså helt tydelig at det er en fremstilling av et opptog av frimurere. Men hvor og i hvilken forbindelse? Avbildningen, et stålstikk av F.T.B. Clavel, som kom ut en god del år senere, viser det begravelsesfølge som efter at freden var sikret førte den faine amerikanske Stormester, br. Warren fra Bunker's Hill til Boston. Br. Warren var en av br. Washingtons offiserer under den NordAmerikanske frigjøringskrig mot engelskmennene, og som den 17. juni 1775 ble drept i ett av de mange blodige slag som ble utkjempet. Som de mange falne på begge sider ble han jordfestet på slagstedet, men efter at kamphandlingene mellom de stridende parter opphørte ble hans jordiske levninger gravet opp igjen og overført til hans hjemsted.

Som i så mange andre kriger opp gjennom historien var det også i den frihetskrig dette bilde har sin bakgrunn i, brødre som stod overfor hverandre med våpen i hånd. I mange trefninger også friinurerbrødre, ja det kunne endog være de kom fra samme loge. Frimureriet lærer oss om kjærlighet, ikke bare til logen og dens brødre, men til alt som er sant, skjønt og godt - og til våre medmennesker. Hvordan kan så brødre strebe hverandre efter livet? At dette har vært et problem til alle tider kan vi lese i Den Store Bok - og at det til alle tider vil forbli slik kan vi bare frykte. At alle mennesker en gang skal bo sammen som brødre kan vi håpe på og arbeide mot. Kan hende kan det frimureriet forsøker å lære oss være ett element i dette arbeid.

41 Ordenens Overantikvar Arne Hilmar Andresen

29


Musikalsk Matlné AOVOI(AT Mt'

STiG ASMUSSEN IKER eT FINANSANALYT AUTOtSIS stVtL.øI0N0M

*Forretningsjus

* 8edrift5kjøPP * Gefle,a5J0n55/'alf

Orkesteret og Storbandet er for de fleste mest kjent for sin årlige vårkonsert med ball i mars. Alle skal vite at det også er stor musikalsk aktivitet om høsten. Lørdag 13oktober kl. 13 strømmet 170 brødre med ledsagere til Stamhuset for å overvære Musikalsk Matiné. Nærmere 100 tilhørere var fra Fiducia. Årets program var meget variert. Første avdeling åpnet med fullt orkester, og høydepunktet var utvilsomt Concertino for fløyte og orkester av Cédilie

* Fast eiendom

Çsonp 22 83 3410 E-mail..

I

5 0251 Oslo. 228324 15

JOHANNUS er i dag markedets mest avanserte digitale kirkeorgier. Det er med stolthet vi kan presentere et digitalt orgel som faktisk lyder eksakt likt et autentisk pipeorgel.

EIENDOM COSTA DEL SOL? Ønsker du å kjøpe eller selge eiendom på den spanske solkysten? - Kontakt broder Bjørn Kalleberg for nærmere avtale. Han har arbeidet mer enn 15 år som eiendomsmegler på kysten i samarbeid med norske og spanske advokater, og sørger for nødvendig sikkerhet gjennom hele prosessen. - Kun normal meglervirksomhet - ikke time-share

HOLIDAY INTERNATIONAL Tlf./Fax: 00-34-952933310 E-mail: kalleberg@terra.es Besøk: www.costadelsol.st/holiday

te fra Mozarts Eine kleine Nachtmusik. I annen avdeling deltok Frimurernes Sangforening både med egen avdeling, ledet av sin dirigent Leif StemAvdelingen ble avsluttet med en strykergruppe fra re, og sammen med Orkesteret. Mange mente orkesteret som bl.a. spilat høydepunktet i denne avdelingen var Judex, et verk for kor og orkester digitale kirkeorgler av Charles Gounod, arrangert av Orkesterets dirigent Bjørn Mellemberg. De to dirigentene, kor og orkester høstet langvarig bifall. I).. tar vi som en oppfordring til å gjøre Musikalsk Matiné til en årviss tradisjon. Chaminade. Verket ble vakkert og uttrykksfullt tolket av vår eminente fløytist Finn Henry Olsen.

Postboks 629 Sentrum, 3701 Skien Tlf. 88 00 35 85

I

I

Ring for nærmere info tasjo, spesialbrosjyrer og demonstrasjons-CD

KOSTEFFEKTIVE LØSNINGER £I<KE,uMEraLI1ERTa

KOMPLEI1 PROGRAM AV BOR FPEl • SYSTEMVEJKTØY

RE Lød E

LOCtAN7Rtti MED

(3KESTAG

RIKTIC TI1.8ENØR Stort utvalg i dresser, jakker og benklær for enhver anledning. Skjorter - ekvipering Målsøm og skredderiavdeling

Rosenkrantzgt. AS

Rosenkrantzgt. 4-0159 Oslo Tlf. 22.42.94.95

30

SPII?ALBO1?

I bëdrunka+hirth • LEVERING FRA LAGER

KVALITET GÅR ALDRI AV MOTE

MEHRE1k

HSSE/HM

VERKTØYSENTERET o N9

PER

KULVIK AS N16e Sa 39-7018 Troni.im 18.735611 50-Fa,i13502670

KONTAKT OSS TRONDHEIM Nedre lia 39-7018 Trondheim Til. 73 56 11 50 Fax 73 50 26 70 E-post. terje kulvik@vspk no

Helgen etter var det Storbandet sin tur: Det skjedde med en Dansegalla på Colorline's Prinsesse Ragnhild. Under sin stifter og leder Svein Fogh spilte de opp med sine kjente og populære låter. Glenn Miller's stil og musikk er blant Sveins og Storbandets favoritter, men de hadde et vane program som bie til at dansegulvet var fullt fra første til siste takt. Kanskje kan dette også bli en årviss tradisjon der vi samler mange brødre med ledsagere til en flott dansegalla til Storbandets musikk, kombinert med en hyggelig handletur i Kiel. Orkesteret og Storbandet planlegger nyttårskonsert i Stamhuset lørdag 19.januar. Konserten vil bl.a. ha preg av wiener-musikk. Billetter selges i foajeen og i logene rett over nyttår.

Nr. 4/2001 FR1MURERB1ADET


Ordensbiblioteket Ordensbiblioteket har sine røtter i Leopardens bibliotek som ble grunnlagt 21. mai 1817 etter at auksjonsdirektør Thomas Bjerregaard hadde testamentert sin samling av frimurenske skrifter til logen. Den utgjorde 146 bind. Til vedlikehold og forøkelse av denne samling erklærte logens brødre seg villig til å betale en årlig ekstrakontingent av en norsk spesie eller 10 riksdaler. Enkelte ydet også større engangsbeløp. Hvor lenge denne ordning stod ved makt vet vi ikke, men interessen for biblioteket var stor. En viss tilvekst var det også, i 1848 var bokmassen kommet opp i209 bind. I 1907 ble det bestemt at også Andreaslogen Oscar skulle overlate sine skrifter til biblioteket. Den unike broder Lehmann, som samtidig var Ordenens overarkivar, var vårt biblioteks første overbibliotekar. Vi regner med at det er fra denne tid bestemmelsen skriver seg om at det skulle være ett bibliotek til felles bruk for alle loger i Stamhuset. Biblioteket i Stamhuset fikk snart en sentral plass i Ordenen og lavnet ble Landslogens bibliotek. lan har etterhvert innsett nødvendigheten av at logemøter med det arbeide som gjøres der trenger det skrevne ord, til større forståelse av b åde ritualer og symboler. Etterhvert har man endog innarbeidet i byene at alle Johannesloger i landet skal ha bibliotek, og at bibliotekaren skal være medlem av kollegiet. Ved krigsutbruddet i 1940 hadde biblioteket vokst til 5898 registernummer. Det vil være kjent at frimureriet var en tom i øyet til våre ubudne gjester, og ca. 4500

Selskaperi John Crane:

SRFEMATIC ÅE0513 SEALOL

fIiböx FRIMURERBIADEf

N,.4/2001

bind ble stjålet, fjernet, ødelagt, sendt til Tyskland osv. I dag har biblioteket, ved iherdig og mangslungent arbeide, vokst til rundt 8000 titler. I tillegg kommer foredrag og andre mulige kilder som er en god hjelp for talere og andre interesserte. Å opparbeide et frimurerbibliotek er ingen enkel sak. Frimurerskrifter er selvfølgelig ikke til kjøp i vanlige bokhandler,

men må skaffes på annet vis ved f.eks. overtagelse, arv, kopiering, kjøp i antikvariater for å nevne noen alternativet Det kunne være fristende på dette sted å anholde om overtagelse av frimurerskrifter som står ubrukt og kanskje glemt i bokreoler rundt omkring i landet. Det ville være særdeles takknemlige gaver å motta, for de lokale frimurerbibliotek. En smule økonomi har Ordenen velsignet oss med, så noe kan man endog være i stand til å betale for interessante skrifter. Vi har i dag et profesjonelt anlagt bibliotek med en katalog som kan vokse omtrent i det uendelige. Vi har fatt større og utbedrede lokaliteter, og vi har henimot 10000 utlån pr. år. Etterhånden har man endret navnet fra Landslogens bibliotek til Den Norske Frimurerordens Bibliotek, som har gjort avstanden mellom provinsen og Stamhuset mindre. Grunnstammen i bibliotekets bokmasse er selvsagt de deler av Fundatnentalkonstitusjonen som omfatter lover, ritualer, spørsmålsbøker samt instrukser for fungerende embedsmenn. Det vil føre for langt å gå inn på litteraturen i detalj, men la meg bare si at Ordensbiblioteket er ganske bra forspent og har noe om de fleste

emner, fra ren instruksjon for hver grad, via historiske verker, konkordanser og ikke å forglemme våre innbundne frimurertidsskrifter, med Zirkelkorrespondentz som den viktigste. Bemanningen i Ordensbiblioteket er ca. 25 bibliotekarer og assistenter, førstebibliotekar, overbibliotekar samt storbibliotekar som formelt er ansvarlig for alt som skjer av bibliotekarbeide i Ordenen. Provinsene har sine egne overbibliotekarer, bibliotekarer og assistenter. Det innsendes årlige bibliotekberetninger fra alle landets bibliotek til logedirektoriet. Dessverre må vi praktisere endel begrensninger. Akter og skrifter som fins i bare ett eneste eksempler er ikke gjenstand for hjemlån, de må leses på vår lesesal. Ellers skulle jeg ønske at vi større grad hadde supplerende litteratur i beslektede disipliner, som teologi, filosofi, psykologi osv. Man er hele tiden opptatt av slik utvidelse i den utstrekning økonomien tillater det. Til slutt kunne jeg tenke meg fremsette et ikke altfor fromt ønske, og det gjelder brødre over det ganske land, vær oppmerksom på lånefristen. Det er viktig for at et bibliotek skal fungere at det får inn skriftene i tide.

+ Ordenens

Storbibliotekar Egil H. Stenberg

• Gummibeigstetninger • Sperrevæskesystemer • Patrontetninger /Z7QPj1 • Smøresystemer • 0-ringstetninger • Gasstetninger John Crane Norge • Isolast 0-ringer • Splitt-tetninger • Kurs • Metalibeigstetninger • Metastream kuplinger 31


SCANDINA VIA

iiri ir i [Ciari.j

Kurs og konferansehotellet med atmosfære! Plenumssaler - grupperom møterom - pausesalong

Weekendhotellet for hele familien! Svømmebasseng - badstuer - solarium dans til orkester - kun 2 timer fra Oslo!

Feriehotellet for hele familien! Aktiviteter sommer og vinter Fem minutter til Be Sommarland og Lfiel1 vinterland

Quality Hotell Lif)ell 3800 Bø i Telemark Tif.: +47-3595 3300-Fax: +47-35953350

MagnollaJazzband deltar på jazzgudstjenesten i mars 2002.

E-post: liljeD@lifiellhotel.no

Leilighetskjøp I stk. OMEGA dameur, 18 K gull, firkantet kasse m. safirglass, 18 K gull tallskive, gul/hvit/rosa orig. kraftig lenke, gul/hvit/rosa VERDITAKST: kr. 40.000,SELGES FOR: Kr. 30.000,1 stk. HERRE lommeur, dobb.kapslet, mrk.: I W C alle lokk og kasse i 14 K gull m/ 45 cm. kraftig gull-lenke og FRIMURERKULE VERDITAKST: Kr. 35.000,SELGES FOR: 28.000,Takstbrev følger hvert ur Henv.: 938.73.024

Leilighet på Bygdøy til salgs I Frhnurerhjemmet Borettslag 3 rom, kjøkken og bad BTA 74 kvm. 2. etasje med veranda Opplysninger og avtale om visning: Arne B. Sperre Tlf.: 67 83 92 40 - 926 97 622 E-post: arneb.sperre@olavthon.no

SWN 32

Frimurerbladet in-viterei til jazz-weekend I Oslo Igjen kan Frimurerbladet invitere brødre, deres ledsagere og venner til et arrangement fylt med glede og samvær. Sett derfor av første helg imars 2002. Da har du muligheten til å oppleve både hovedstaden, vårt Stamhuset samt være med på en jazzkonsert som du garantert aldri kommer til å glemme. Etter "Tryllefløyten"arrangementet for noen år siden og det gedigne Tusenårsballet i Stamhuset har Frimurerbladet fått mange forespørsler om når et nytt festarrangement for utenbys brødre i Oslo vil finne sted. Nå vet du svaret: Første helg i mars! Vi har gjort avtale med Magnolia Jazzband som har sagt ja til å delta på en jazzgudstjeneste som vi vil arrangere, i Fagerborg kirke, hvor også Ordenens Anders Kjus er sogneprest.

Operasanger Svein Carlsen vil også delta. Om kvelden blir det festarrangement i Stamhuset, også der med Magnolia Jazzband som spiller opp til "Dinnerdans". Hva det er, kan dere glede dere til å oppleve. Om formiddagen lørdag ønsker vi å avholde et informasjonsmøte i Stamhuset med påfølgende omvisning. I disse tider med så mye presseomtale om frimureriet mener vi det vil være fornuftig å gi bevisst og nøktern opplysning til dem som står oss nærmest, og da i de rammer vi vanligvis arbeider innenfor. Vi har ikke fått god nok informasjon om hvilket teatertilbud som kan gis til dem som vil komme til Oslo fredag 1 mars. Men det vil vi komme tilbake til. Vi har fått avtale med de fremste sentrumshotellene om gode priser, og vi kan også oppnå rabatter på fly/tog/buss så snart vi

vet hvor mange som kommer og hvorfra de kommer. Dette arrangement er først og fremst for utenbys brødre og deres livsledsagere, evt. også andre interesserte, men så langt plassen tillater det vil det selvfølgelig også være Oslo-brødre med på det hele. Denne innbydelse er trykket for å kartlegge interessen for et slikt arrangement. Vi ber derfor om at dere som har lyst til å være mci opplegget om å skrive til oss. Du vil da få tilsendt nødvendige opplysninger og priser. Din påmelding er derfor ikke å betrakte som endelig før du har sagt ja til det tilbud vi vil sende deg i posten. Send ditt uforpliktende ønske om å delta på nevnte arrangement til:

Frimurerbladet Jazz-weekend Nedre Vollgt. 19 0158 Oslo

STABELL OG WELHAVEN -NÆSS A/S ARKITEKTER MNAL MNIL TELEFON: 22 69 46 26 VALLEGT. 7, 0454 OSLO

TELEFAX: 22 56 57 40

Nr.4/2001

FRiMURF4RB1ADEf


Du holder nå i hånden

FRIMURERBLADET nr. 4-2001.

Borud 0

RÅDGIVENDE INGENIØR MRIF Prosjektledelse - Byggeteknikk -Taksering

Utgave nr. 1-2002: Deadline: 1. februar 2002

FioIvn. 13, 9016 Tromsø TIf.:+4777638840- Fax: +4777638841

Adresse til redaktør og annonsekonsulent finner du i kolofonen på side 3.

BYGGMESTER OG ENTREPENØRFORRETNING

JOHS.IVINSIN AI NYBYGG - RESTAURERING - OMBYGGING

Redaktøren venter på ditt inserat!

iff M"

Taxi - linjebygging - hyttematerialer kalking - logging

Hovedk. Tromsø : Base Gaupne : Base Vigra/Åles.: Base Voss :

77 67 00 22 57681430 70 18 35 00 56 51 52 05

P

Transport og spedisjonstjenester innenlands eller utenlands til/fra Tromsø og Svalbard. Små og store forsendelser med bil, båt eller fly.

LUNSPORT A.S

A HELIKOPTER SERVICE COMPANY

Alkevn. 1, P.b. 2248, 9269 Tromsø Ttf., 77 67 2111 Fax: 77 67 1106

PE DERJOE Fr. Langes gt. 14, P.b. 279, 9253 Tromsø Telefon: 77 60 03 80 Telefax: 77 60 03 90 Internett: www.norbye.no

Valget er enkelt!

JNOR - CA R6O Nor-Cargo Tromsø AS Postboks 1053, 9261 Tromsø

Tlf.: 776 48090 Fax: 776 75344

DIN ANNONSE FORTJENER

FARGER 10% tillegg for 4 farger. Annonsekonsulenten

Corn r M tell 8901 Brønnøysund Telefon 75 02 08 77

Godt og rimelig - Midt i sentrum

Nor-Cargo, det naturlige valg når kvalitet, sikkerhet og fleksibilitet

maltatours.net

i Velkommen til hotellet der brøth'e tifves sentralt i Tromsø.

står i fokus Derfor er vi en naturlig samarbeidspartner

Ring for gunstige tilbud! tRGF)

Tlf.: 77664800- Fax: 77 66 48 10 Sjøgt.5B-P.b.14,925lTromsø. www.amaliehotel.com

NOR -CARGO NOR-CARGO MÅLØY AS TLF. 5785 4200

ET GODT TILBUD PÅ NYE LEIEBILER Richard Withspl. 4- P.b. 480 - NO 9255 Tromsø - Tlf.: 77 62 44 00 Avd. Bardufoss: Tlf.: 77833620

Når kjøreglede og sikkerhet prioriteres, er din leiebil-leverandør: a

FRM1JRER131.ADE[ N,.4/2001

33


ELEKTROMASKINER Salg og reparasjon for industri, anlegg, offshore, mm.

DIN ANNONSE FORTJENER

FARGER 10% tillegg for 4 farger. Annonsekonsulenten

LOGEANTREKK

NAVNESKILT TIL LOSJEDRESSEN I guIlfarget plast m/losjens navn og ditt eget

BERG NAVNESKILT Tlf.: 73 53 0130 - Fax: 73 5143 30 Boks 2143 - 7412 Trondheim

SALG MED SERVICE!

0

Gå inn på vår nettside:

Norsk Elektromotor A/S Kjølberggt. 21, 0653 Oslo

KJELL ARNE ROKSETH AS Kjerkgata 30-7374 Røros Tlf./Fax: 72 4104 30

Tlf. 22 19 62 30, Fax: 22 67 67 71

STØRST PÅ ITALIA, i FRANKRIKE OG UK BE OM KATALOGERJ

Takringen

Ekta k En landsdekkende kjede av takentreprenører EKTAKON A.S - SANDSTRANDA I - POSTBOKS 214 - 3054 KROKSTADELVA Tlf.: 32 23 1590 - Fax: 32 23 15 91 - E -post: ektakon@ektakon.no www.ektakon.no

sø r vv

s

INGENIØR OG AUT. RØRLEGGERBEDRIFT

Tåsenveien 26 0853 OSLO Telefon: 22 23 31 20 (Telefax: 22 23 70 54

HORVE AS,i P.b. 74, 3906 Porsgrunn Telefon: 35 516150 - Fax: 35 51 61 60 / -47 77

E-post: haaveas@online.no BESØK: www.have-treprofiler.no - og du vil finne utrolig mye interessant: Listeverkprofiler og tresorter. Bruksområder, tradisjoner, overtro, askeavkok, tyri, hellige trær, skogstyper, vekstområder, drivhuseffekten, tre og miljø, maritimt listverk, finér og mye mer.

SER DU DETTE? - Da erfarer du at våre annonser leses - her kunne . j ha profilert deg! FRIMURERBLADET sendes til mer enn 17.000 adresser 4 ganger i året!

Universal Presentkort som presanger og skattefrie gaver ved jubileer 0.1.

8

I

A/S LODD & BILLETBOXEN

__________________________________ Lille Grensen 7, 0159 Oslo Tlf.: 22 41 74 42

34

Tjæralin kan benyttes på tidligere oljebeisede. og make flater, såvel som på nytt treverk. og kan overmales med alle typer bela og maling.

Kontakt TJÆRALINS brukertjeneste eller nærmeste TJÆRALIN-FORHANDLER! Dynamittvn. 14, P.b. 425, 1401 Ski Tlf.: 64 87 05 00 - Fax: 64 87 66 26 E-mail: tiaralin@tiaralin.no BESØK: www.tiaralln.np

Nr. 4/2001 FRiMURERB1ADEf


tepper til alle formål

STOREYS •-1i.çc//

egetepper norge als Hoff Gård, Hoffsveien 40, 0275 Oslo Telefon 22 51 63 00 Telefax 22 51 63 01 www.egecarpet.com

Din leverønc3ø' Øy: teriel

SMO :

rstet etc.

besøk: www.storeys.no

VÅR FAGKUNNSKAP - DIN TRYGGHET Saft og syltetøy

* Støvsuge0 * 1ysorm

.

/,emmet

CEL.EL!r

*WILFA * BRAUN * NILHSK

* os

* KENW000

A/S ELEKTRO-DETAUISTEN TELEFON 22 33 69 19

4

Å16

hweAjJM

Ringeriksveien 173 1313 Vøyenenga Tlf.: 67 13 12 22

ØVRE SLOTTSGATE 12-0157 OSLO

AM AKERSGT. 30 • METRO SENTER • SANDVIKA STORSENTER • DRAMMEN • HØNEFOSS

Postboks:L252 Øya, 3253 LARVIK GJØVIK • LILLEHAMMER • TØNSBERG SKIEN • PORSGRUNN HERKULES

OSLO EL. INSTALLASJON as. DIN PROFESJONELLE SERVICEPARTNER

HURTIG - RIMELIG - FAGMESSIG

Tel.: 22 60133 99 Fax.: 22 60 13 99 Frydenlundsgt. 2 - 0169 Oslo

3x19. april 19. april er tydeligvis en spesiell dag for Arne E. NødsIe. Denne dagen - i 1951 - ble han opptatt som frimurer i St. Johanneslogen St. Michael til det lysende Kors. I 1977 - også det på den 19. april fikk han X grad. Ikke nok med det: På sin 50-årsdag som frimurer falt også markeringen sammen med et logemøte, denne gang i St. Johanneslogen Fredrikshald. - A ha fått privilegiet å ha vært med i 50 år i logen er en sak, men det litt spesielle er kanskje at det har passet slik at alle disse begivenhetene falt på samme dag, sier Arne E. NødsIe (bildet). ..

FRMURERB1.ADE[

l

AS VISTER BYGGEADMINISTRASJON

Nr. 4/2001

Tlf.: 33127465 Fax: 33127466 E-post: ~er@online.no ______

CA TV- DVB- TVRO- VSI4T Bredbånd - /T Nettverk Marine Stabilisert SatCom Kabelsøkere og TOR

www. westronno Telefon:

22 02 18 10 Telefax:

JI

-

22021820

Spanske Solbus Vi formidler boliger i alle prisklasser For nærmere info, ring Øyvind Telefon: 69 32 67 00

www.spanskesolhus.com Din seriøse samarbeidspartner...

Vi tilbyr fleksible og kostnadseffektive distribusjon- og lagerservice tjenester. //WWW.00S.NO TLF. 23 16 9090 FAX 23 169080

35


Thomas Angellsgt. 12B, P.b. 571, 7406 Trondheim Tlf: 73 51 21 33 Fax: 73 51 43 14 E-post: vikinghotel@vikinghotel.no

ADVOKATFIRMA

viKing hotet www.vikinhoteI.no

-

ANDREAS BJØRN SALVESEN MEDLEM AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING

Frimurerhotellet i Trondheim — spesialpris for brødre!

Teif.: 38 39 59 59 Fax.: 38 39 59 50 Epost: advokat@salvesen.no

Io

n Lo 00 co

ARILD SOMMERFELDT-COLBERG SIVILARKITEKT M.N.A.L. - N.P.A. Ole Vigs gt. 23

Postboks 5344 Majorstua

(0(0 (NC'J

Strandgt. 10- Boks 24 4551 FARSUND

0304 Oslo

- u_

Betenk din neste med en broderlig gave

40

Vi har stort utvalg i:

ASKEBEGRE FRIMURERGLASS KARAFLER MANSJETT- OG BRYSTKNAPPER LOMMEKNIVER LYSESTAKER BÅNDKLEMMER FRIMURERRINGER 14K SVERD SLIPS VIMPLER OG FLAGG

FLOSSHATTER KLAPP HATTER får du i spesialforretningen som fører hatter og luer for nettopp ditt hode! Sender over hele landet.

THV. L. HOLM A/S

Nyheter: FRIMURERK(JLER 3 str.

H. Heyerdahls gt. i - 0160 Oslo. Tlf.: 22 4115 74 - Fax: 22 4175 37 E-post: hatteholm@hatteholm.com

ARMBÅNDSUR MED SYMBOLER FLERE MODELLER

Brodergave Design Aps

Besøk våre hjemmesider:

østbanegade 15, 2100 København 0 Tlf. og fax: 00 45 35 38 56 00 Man-fre. 11-17 (eller e. avtale)

www.hatteholm.com

KUNNGJØRING LAVPRISBUTIKKER

Vær oppmerksom på at alle logemerker, også ved efterbestilling, må godkjennes av

FØRDE,HAUGESUND* STAVANGER BRYNE,SANDNES ' KRISTIANSAND HØNEFOSS •SOTRA•ÅSANE KOKSTAD (VED FLESLAND).SKI STRANDGATEN (BERGEN).DRAMMEN

ØNSKER DU KATALOG TILSENDT RING TLF: 55 52 70 00 AS SPAR KJØP-POSTBOKS

Heraldicus Magnus STAMHUSET Til.: 22 47 95 13 - Fax: 22 47 95 21

7303 - 5020

BERGEN $ktP INDUSTRI OFF$HORI

Dronningens gate 16 - Postboks 121 - 1501 Moss Telefon 69 25 70 00 - Telefaks 6925 7428 Kontaktperson: Sivilingeniør Jan Fr. Been Larsen

36

Nr. 4/2001

FRMURERB1ADET


Hjertelig velkommen STRAND FJEIILSTUE 730 Mil. Gli.

,

Espedalen

- 24 mil fra Oslo

-

til herlig natur, broderlig atmosfære - og god, hjemmelaget mat' Et sted hvor brødre og søstre gjerne treffes. Sølvi og Geir Sa/bakken Tlf.: 61 28 57 20 Fax: 61 28 57 21 Besøk: www.strand-fiellstue.no

VI HAR DE GODE BAKEVARENE - bakt etter gamle oppskrifter og tradisjoner

QwD

N OR

0 N( " DT

Tlf.: 22 37 67 26

l " A- 5

Rime & Co ADVOKATFIRMA

lif: (+47)230034(X) Fax: (+47)23003401 Mobil: 91883 869 E-mail: Iawffrm2rfmeco.ao

Olav Ryes p1. 3, 0552 Oslo

Rime & Co Advokatfirma DA

Jordan*vethvordan SPEDISJONSSENTERÆT A/S WORLD WIDE OPERA TJON INTERNATIONAL SHIPPING, AIRFRFJGHT AND FOR WARDING

www.spedisjonssenteret.no Telefon: +47 32 89 67 20

Øvre Slottsgate 12 B NO-0157 Oslo.

C. M JAlKelVSIEN Papirforretning

"BLANKETTSPESIAL!S TEN" kontorrekvisita Ring: 22 4140 03 Kirkegaten 17, 0153 Oslo

J)J Vi ønsker alle brødre 1/ en fredfull lulebovtid og et riktig godt mitt år.

Nydalsveien 15, Pb. 4681 Nydalen, 0405 Oslo

Tlf.: 23 26 54 00 Fax: 23 26 54 01 e-mail: post@brendmoe-kirkestuen.no www.brendmoe-kirkestuen.no

U:i

i /

FRiMURERBLADEE

N,.4/2001

6

37


E. SPIGSETH

DIN ANNONSE FORTJENER

MESSING RØRDELER

ORGELBYGGERI

FARGER

KIRSEBOM & IMS AS

Båstadryggen 13, 1387 Asker 37 15 04 08 Tlf. 66 90 05 14

10% tillegg for 4 farger.

-

Nybygg reparasjoner stemming

Annonsekonsulenten

-

-

LOGEMERKER

•-

Kontroll/godkjennelse/bestilling:

• •

INTENDANTURET STAMHUSET.

-

Merkene leveres til selvkost.

-

VI LAGERFØRER:

-

ØSTLANDET PREPARASJON

Sverd uten / med slire (sort/rød) hvite hansker/vanter (dame/herre) -

Tlf.: 22 47 95 13 Fax: 22 47 95 21 -

W#Lm @'&atiA*en

Utleie av selskaps- og kamev.utstyr

»g T

Storgt. 13, 2.etg. i Strøget lf.: 22 42 7802 - Fax: 2242 3609

VII'

VALDRES

I

I

JØTUL

AGA Progas AS

FESTANTREKK

LIVKJOLE m/Skjorte, vest og slips: Leie: Kr.: 550,Salg: Kr.: 3.500,SORT DRESS: Salg: Kr.: 1.850,-

Stein Ove Lyngstad - Medl. Norsk Taxiderniistforbund. Stein Ove Lyngstad - 2645 Harpefoss Telefon 6129 8189 - Mobil 94 39 27 05

INTENDANTURET, STAMHUSET,

AGA

I snart 15 år har vi vært ledende på utstopping av dyr og fugler. Har levert til bl.a. Stat, kommuner og Lillehammer-OL

NORSK KVALITET

SPESIALISTEN PÅ PROPAN

vD n13 F US

Tettere! Mindre kondens! Bedre varmeisolasjon!

Alltid gode tilbud. Levering i Oslo-omr. hver uke

PERSIENNEINDUSTRI AS Persienner Gardinbrett / skinner Foldedører Markiser Rullegardiner -

-

RAGNV.

8680 TROFORS

9ØRENG A.S ii~

Telefon: 75 18 09 00 Telefax: 75 18 09 01

Tlf. 61 36 06 66 Fax: 6136 0194 2900 FAGERNES

jFAGJERN

P.b. 227 - 2001 Lilliestrøm Tlf.: 63 89 32 89 Fax: 63 89 32 90 E-post: info@lady.no BESØK: www.Iady.no

----

\ Skandinavisk s

Hån, tlf.:

Grensespedition

)

69 8123 20

Eda,tlf.: 62837888 VittJartIt 00 46 56

05 0126

Ans.

FORTOLLING VED RIKSGRENSEN HELE DØGNET TIL VÅRE ANNONSØRER

Gjennom Frimurerbladet når du mer enn 17.400 brødre 4 ganger i året intet annet blad kan gi deg tilsvarende tilbud! -

-

Er du allerede annonsør- husk at god kundekontakt forutsetter Rubr. at telefon, fax og adresser er Rubr. korrekte meld derfor evenRubr. tuelle endringer omgående til Rubr. vår annonsekonsulent. Rubr. Løpende ann. må sies opp innen Rubr. utgangen av nov. året før Rubr. annonsen ønskes stoppet. Betaling dir. til kto.: 7058.05.05226, -

38

I, Il Ill, IV, V, VI, Vil,

28 28 56 56 84 28 116

x 61 mm. x 122 mm. x 61 mm. x 122 mm. x 61 mm. x 183 mm. x 61 mm.

14I1SY kr. 1.370,kr. 2.740,kr. 2.740,kr. 5.480,kr. 4.110,kr. 4.110,kr. 5.480,-

Alle henvendelser ang. annonser rettes direkte til vår ann.konsulent: Carsten S. Christoffersen, Conrad Hemsefl5 v. 12B, 0287 Osb. T1f.:.55.00.22- Fax. 22.55ÅX.32 E-mail:oslocar@oslo.online.no

VI YTER GRATIS HJELP TIL UTFORMING AV DIN ANNONSE! Den Store Norske Landsloge, Merket: Frimurerbladet, Nedre VolIgt. 19, 0158 Oslo.

Nr. 4/2001

FRiMURERB1ADEr


Er du

Viser DU ansvar for dine pårørende

"FRIMURERKONE"? Da må du forvisse deg om at din mann er medlem i Begravelseskassen! Det er vondt og sårt for en hustru som er blitt enke, å bli møtt med svaret: "Dessverre frue, din mann var ikke medlem i Begravelseskassen." Be ham allerede i dag å bringe dette i orden!

-er DU medlem i BEGRAVELSESKASSEN av 1899 FOR FRIMURERE?

-

Midt iblinken som FADDERGAVE! Folder utlagt i Stamhusets vestibyle. Kontakt forretningsfører: Lars Gjertsen TIf.:224795 38-idag!

ADVOKAT

REGNSKAPSINSTITUUETA/S

KAARE J.E. STEPHENSEN Medlem av Den Norske Advokatforening Kontraktsrett Boligrett Selskapsrett Eiendomsmegling Møllergt. 24, NO-0179 Oslo Tlf.: 22 36 26 50 Fax: 22 36 23 61 -

-

Regnskap - Lønn Fakturering

av nye og brukte biler hos OPEL-spesialisten:

B"

~ BygdØ

År

dir. tlf.: 22 80 35 21 GARANTI INNBYTTE FINANSIERING Bekkenstenvn. 15 (v/østre Aker veg) 0976 Oslo. Tlf.: 22 80 35 00 Fax: 22 80 3521 Hjemmesider: http://bygdoe.opeLno e-mail: bruksbil@byedobiI.no

Din kontakt: Geir Andersen

Lagerstyring

On-line løsninger

TRYGG HANDEL -

-

-

-

-

-

-

Tlf. 55200129 55 20 01 03

PUMPESPESIALISTEN I BERGEN!

MobiltIf. 94 55 66 12

BERGEN PUMPETEKNIKKAS,

lnndalsvn. 104— 5063 Bergen

Storetveitveien 167, 5231 Paradis Tlf.: 55 92 68 00 Fax: 55 92 68 10 Mobil: 91160 870

Fridtjof Kristiansen AS

Fl

SOvLiyIENCROSA5 Et firma i

SI SKOVLYGRUPPEN

International transport, forwarding and shipbroking Est. 1918 Disponent Kjell Gomnæs Et godt alternativ for alt innen Spedisjon, Fortolling, Lagring Skipsmegling og Befraktning. Egne biltrafikker til/fra de fleste land innen Europa.

Telefon: 23 16 30 50/Telefax: 23 16 30 51

AUT EL ENTREPRENØRFIRMA

7J7 TOLLEFSEN & LIE tIL±=r ELEKTRISKE as

Deres STORHUSHOLDN/NGSGROSSIST i Stor - Oslo, også med avd. for kontantkjøp. Professor Birkelandsvei 24A -1081 Oslo TIL 22 79 35 50* Fax 22 7935 60

Skipsinstallasjon

Å3L Laskenveien 70, P.b. 1086, 3204 Sandefjord. Telefon: 33 47 98 44

/

Telefax: 33 47 98 45

Mob.telefoner: 94 30 42 77

FRMUPERB1ADEI

N,.4/2001

/

94 30 57 46

\) Bolig- og industriinstallasjon

39


Returadresse:

BLAD

Den Norske Frimurerorden, N. Voligt. 19, 0158 Oslo

En sugetablett

ZIN KORALTM fjerner årsaken til dårlig ånde på 3 minutter

S EBYGG

akassen BEGRAVELSESBYRÅ

*

AUTORISERTE ENTREPENØRER

Bærumsvn. 373, 1346 Gjettum

Virkningen varer i minst 6 timer

*

NYBYGG * * REHABILITERING

En personlig og verdig gravferd til en rimelig kostnad

*

Bærum—Asker—Oslo 67 80 87 80 hele døgnet Ring for uforpliktende samtale

Dokumentert av norske forskere

Stamveien 8,

* 1481 Hagan

ZI NKORALTM

Tlf.: 67 07 37 37 - Fax: 67 07 37 38

får du på apoteket

Br. 'Tom E.

Ødegård

Besøk: www.akasien.net

Vi utføgså maskin- og

GULLSMED.

Sendes i oppkrav

med frimureriske €

ring

9 Jakkemerker tre farger

SkI.kflI.f

260,pr.

stk.

_Z., -'••I"r'•'I"-1 bandkl.

'130

ur

-

Slipsklvpe/ I,andklernrne

Tinnkrus m/gravert MP

490,-

Slipsklype/ iandkiem .

.

_____

33(i;'•-

300,-

Ski.knapper

(.

400,-

r i .

SkI.knapper '*uu,-

iL.

4.

'IF

aIett6 knàppr

«..ç n. -

Skjorte-

pper — r~~to

..s Iklemme

ML

BØRKE ff 1857

-

300

SIipskIypé/ bandklemme

250

Frimurer

.

;o rnm

Srrandgt. 33– Hamar Postboks 112 — 2301 HAMAR Telefon 62536450– Telefaks 62 53 64 51 E-mail: borke@online.no

www.borke.no

1995,-


Frimurerbladet 4 2001