Page 1


Frimurerkuler i 14 karat gull! 13 mm: kr. 2.500,-

16 mm: kr. 3.000,-

mot oppkrav

us

SPESIALISTENI! I FLY . HOTELL . LEIEBIL

Scandinavian Diamond Exchange Svensenga 49, 0882 Oslo Tlf.: 22 23 52 93 og 22 41 74 74

;Y

l I1 22423000 Daylig til alle byer i USA ENS 17.LOR.1O- 4 FFFr 5 1SPL.BVRADHUSET

Nærmere opplysninger etter kl. 17.00 ved br. Werner Dyås, tlf.: 22 23 56 24

t44È

h4

Aut. Rørleggerbedrift Haslevangen 45 b. tlf. 22 64 47 70 Postboks 229 Økern, 05100510

MEDLEM AV I

VVSINFORMASJON NORGE

&3 Aktiv Kapital OSLO - HELSINGFORS - LAHTI - UPPSALA

Vi frigjør kapital og ressurser Faktura-administrasjon Reskontroservice Betalingsgaranti/fakturakjøp (amerikansk factoring)

Inkasso Kapitalovervåking Kjøp av misligholdte kreditter/fordringer

Aktiv Kapital ASA. østensjøv. 36, P0. box 6426 Etterstad, N-0605 Oslo, Norway. Tel.: +47 22 88 41 00. Fax: +47 22 8841 50 aktivkapital@aktivkapital.no www.aktivkapital.com

'VENTILASJON •KLIMAANLEGG •KJØLING

Ventilasjon og klimateknikk a.s Haugervn. 1, 1400 Ski

SERVICE 64 87 7120

Velkommen til

r"Sw"_en

For omsetning av

DØDSBO 'KUNST • ANTIKVITETER

4ttj %nth4iøn

Per Christian Knobelauch

Thomas. Heftyesgt. 48-50, 0267 Oslo - Tlf/Fax 22 44 99 91

OBS!

ANNONSER Alle spørsmål i denne forbindelse - Nye annonser eller forandringer rettes til: Carsten Christoffersen Adresse osv, finner du i kolofonen på neste side.

Nr. 4/2000 FRiMURERBI..ADE[


Ordenshuset angår oss alle

Meddelelser fra Den Norske Frirnurerorden

De årlige innsamlinger til nye logelokaler har gitt strålende resultater. cMe.

Nedre VolIgt. 19,

')4l%fl

Det er med stor respekt og beundring jeg år etter år ser hvordan landets brødre demonstrerer solidaritet med andre loger samtidig som de yter sin store innsats til beste for sin egen.

0158 Oslo Tlf.: 22 47 95 00 Redaktør:

(kl.,. .k2OlO

Med den vekst norsk frimureri for tiden opplever kan det for noen bli i meste laget med forespørsler om dugnad og økonomisk støtte. Det er forståelig, men dere skal vite at uten denne innsats ville vi ha opplevd en helt annen situasjon for den virksomhet som vi anser så viktig for oss selv, våre nærmeste og for samfunnet.

Terje Helsingeng Lille Husebyvei lA 0379 Oslo Tlf: 22 50 1842 Fax: 22 50 37 81 Mobiltif.: 91559618

YS vtzYj. I

,gkI.ka,t, Sit O.k l.1rn1111.,,krø..,, VltgkatatIpc,bs.,% Cl, 'i all 1.1m l.klk. ,'tO.ltfl 0* Il I d lO.,. kU,s'Y

kpkl.k. OY,,YO .,t kc.wOl$

kkl kl, d Ydr.

Y.,,mtkli,tO. lY...,,

kl .,.skmkl,n s*O l., pSkt ro.-, a, k kr ght

Et av de mest gledelige tegn på fremgangen fikk vi for noen år siden da Norge - i Tromsø - fikk sin tredje provincialloge. Ved innvielsen i 1996 hadde brødrene allerede 10 000 dugnadstimer bak seg, men denne dugnadsinnsatsen alene var ikke nok til at bygningen fikk en kapitelsal. I årene etterpå har brødrene hatt en tung oppgave foran hvert møte i Provinciallogen med rigging av I grads logesal fra et formål til et annet. Som beskrevet i en artikkel i dette nummer er det på tide at Tromsø Provincial loge får egne lokaler for sin virksomhet i kapitelgradene. Det er utarbeidet et utmerket forslag som krever en betydelig kapital for å kunne bli realisert. Det er en oppgave som angår oss alle å bidra til at Tromsø får et ordenshus som er en provincialloge verdig.

E-post: terje.heIsingeng@vg.no

Redaksjonskomite. Odd Grann (formann) Erling Strøm Kjell Kogstad Terje Helsingeng Christian Bugge Hjorth Korrektur: Harald Rysst Annonser: Carsten Christoffersen

t

hY• t.k., o,l. ,.kl Or

kh.,

Frad rO. I,. Lgol,*.ld

Brevet fra O.S.M. hvor han ber om brødrenes støtte til utbyggingen I Tromsø.

På denne bakgrunn er det bestemt at årets innsamling skal gå til dette formål. Det er mitt håp at appellen får god respons hos brødrene i det ganske land.

Conrad Hemsens v. 12B, 0287 Oslo Tlf.: 22 55 00 22

Jeg er innforstått med at det er loger, broderforeninger og grupper andre steder i landet som også har planer om ekspansjon og intet er mer gledelig enn det. Derfor ønsker vi ikke at denne innsamlingen skal komme i veien for slike lokale initiativ. Dere som vil at deres gave skal gå til egen loge kan derfor bare skrive dette på girotalongen, så vil ønsket bli oppfylt.

F - 22 E-post: car,christoøos.telpa.no

Frimurerbiadet utkommer fire ganger

erkjennelse av de mange og prisverdige lokale tiltak, som også trenger økonomisk støtte, ønsker Ordenen ikke å belaste brødrene med stadige landsinnsamlinger. Vi ønsker nå andre løsninger. For neste logeår - 2001 - vil kontingenten bli uforandret. Johannnesdaleren er imidlertid øket med 50 kroner. I

årlig: Februar, mai,

'

,eptember, november.

______

Innlevering av stoff og annonser til neste nr.:

1. februar 2001 Det beløp som kommer inn i Ordenen, etter at provinciallogene har fått sine andeler, forutsetter jeg å kunne disponere til nybygg der dette trengs. Dermed vil utfordringene til brødrenes gavmildhet ved ekstra innsamlinger kunne begrenses i fremtiden.

Design Leif Magne Gramstad

Ordenen ekspanderer videre. Vi gratulerer deputasjonsloger på Bardufoss og Volda med overgang til fullverdige loger. Når vi 8. januar 2001 innvier St. Johannesloge nummer to på Hamar har Ordenen 54 Johannesloger. Det vil si at vi har fått 14 nye i løpet av de siste 10 årene.

Trykk: Naper, Kragerø ______

.1

Ordenens unternett-adresse:

.

i

www.frimurer.no

Forsiden: O.S.M. Syver Hagen har besluttet å trekke seg. Han bestemte seg allerede da han ble valgt i 1996 at han bare skulle som e5 e av Ordenen.

-.

P

. .I -

-

'

.

4'. .

Det er ikke overraskende at kapitalbehovet har vært stort. La også årets innsamling bli et håndfast uttrykk for vår takknemlighet til alle de brødre som har engasjert seg i 'byggende" arbeid for sine loger.

Syver Hagen, O.S.M

Foto: PER W. SCHULZE

FRMURERBlj\DE[

N,.4/2000

3


Ber om støtte til ord Den Norske Frimurerorden med O.S.M. Syver Hagen i spissen går nå til det noe spesielle skritt å oppfordre landets frimurere om å gi sine bidrag slik at den nye provinciallogen i Tromsø endelig skal få sin egen kapitelsal.

Derfor er årets innsamling til Fondet for nye logelokaler først og fremst en innsamling rettet mot Tromsø, men i likhet med tidligere år kan brødre som ønsker å øremerke sine bidrag til andre loger fortsatt få anledning til det. Frimurerne i vår nordligste provins har tatt betydelige økonomiske løft de siste årene etter at de for fem år siden kjøpte en egen gård på toppen av Tromsøya. Det er denne bygningen som nå skal utvides til beste for frimureriet i hele landet. Logearbeidet i Tromsø startet med broderforening og leie av lokaler i Sparebankens nye hus i 1911 der brødrene for egen regning innredet møtelokalene. Bankens økende behov for mer plass ga utover i 80-årene støtet til å søke nye løsninger på lokalproblemene. Mange planer ble unnfanget, men alle forkastet. Løsningen kom til slutt i form av et tilbud fra nylig avdøde gr. Møller om å overta hans -

ne innvie I gradssalen den ene dag og samme sal dagen etter som Slik ser iogebvgget i kapitelsal. Konseptet var flerTromsø ut i dag. Når brukssaler for å gjøre det overarbeidet med å utvide kommelig med hensyn til pris. bygget og gi provinsen Ombyggingen kostet kr. en etterlengtet 3.500.000,- slik at samlet prislapp kapitelsal er ferdig, til ble kr. 8.500.000,- samt ikke minst frimurerne i nord få et 10.000 dugnadstinier et utrolig komplett logebygg. tall av et begrenset antall brødre. Foto: Terje Helsingeng 13. mai 1996 ble Tromsø Provincialloge innviet av daværende S.M.P. Syver Hagen.Det har i ettertid vist seg at det var et viktig grep for Ordenen. Siden innvielsen er antall St. Johannesloger i provinsen doblet, fra tre til seks, med Ottar t.d.t. Nøkle på Bardufoss som siste tilvekst. Aktiviteten er stor og opp- og nedrigging både tidkrevende og belastende for nøkkelpersoner. I tillegg til dette er bygningen opprinnelig tegnet som et industribygg og har betydelig oppsamlet vedlikeholdsbehov som det ikke har vært finansiering for hittil. Det er derfor behov for en oppgradering av Nord-Norges ordenshus slik at det fremstår som både rasjonelt og verdig for et senter brødrene allerede har lært å sette pris på. -1 Det er viktig å v understreke at opp- og nedrigginger ikke har redusert den frimureriske opplevelsen. Tvert i mot har det ....iJ vært samstenmig fra besøkende, recipiender og egne brødre at lokalet ferdig rigget er av de beste i landet. «Ordenens vakreste provisorium» var tidligere benyttet om den gamle kapitelsalen i Stavanger men passer godt for Tromsø. etasjer på inngangsiden, der 1. etasje Når Tromsø nå satser på egne lokaler for inneholder nytt inngangsparti, garderouc, provinciallogens møter er dette et initiativ «administrasjonskontor» for den daglige som Ordenen hilser med glede. Landets treddrift samt trapp til 2. etasje. Trappen je Provincialloge kan dermed utføre sitt arforsynes med en trappeheis. Annen etasje beid slik det er foreskrevet i våre akter uten å disponeres for Provinciaflogen og vil være belaste brødre og bygg med på ca. 500 m2, mens det planlagte, nye areal den ekstra innsats som kreves i 1. etasje er ca. 140 m2, til sammen ca. 640 for hvert møte. m2. Arbeidene inkluderer nytt tak over den Den planlagte utvidelse påbygde og nye del. omfatter en utbygging i to En forlengelse på 2 meter mot nabo i øst, -

-

Siste innsarnlin regi av Fondet for nye i ebygg

dom på Forhåpningen; et godt navn for lokalisering av vår virksomhet i Tromsø. Møller, som hadde oppført bygningen og benyttet den til sin industrivirksomhet, var oppfinner blant annet av nødpeilesenderen. På Forhåpningen ble det produsert svakstrømsinnretninger som bankalarmer med fotografering og lignende. I de senere år var virksomheten nedlagt, eiendommen utleid, og i februar 1995 fikk Frimurerlogene i Tromsø kjøpe den. Dette var mer enn heldig fordi leieforholdet da var endelig oppsagt fra bankens side en uke før. Kjøpesummen kr. 5.000.000,- representerte markedspris, med det var likevel et meget godt kjøp for fordi hele bygningen kunne utnyttes til logevirksomhet. Dette innbefattet blant annet ombygging av et svømmebasseng i underetasjen til utmerkete selskapslokaler. Eiendommen ligger høyt og fritt på toppen av Tromsøya, ca. 1 km fra Tromsø sentrum, og har rikelig med parkeringsplasser og gode bussforbindelser. Til tross for at virksomheten tidligere var drevet midt i sentrum kom det ingen klager på at logen flyttet. Det er tross alt ikke snakk om særlig lange avstander. A Formannen i Fondet 4-for nye Logebygg, Arne I perioden frem til septemSkusetb ser frem til å ber 1995 ble det utført et engi Provincialmester Sven gasjert og forbilledlig dugBorud i Tromsø en nadsarbeid, slik at daværende klekkelig sjekk. Foto: Terje Helsingeng Stormester Ola Knutrud kun-

.

-.

-

Fondet

for nye

Fjorårets innsamling til Fondet for nye logelokaler oppnådde 1730 000 kroner. Det er ny rekord, opplyser Fondets formann, Arne Skuseth. Til sammen har Fondet i de årene innsamlingene har pågått mottatt hele seks millioner kroner fra brødrene. 4,1 millioner er allerede utbetalt. Det er avsatt 1 million når logene kommer i gang med sine planlagte utbygginger, og det

logeb~

gjenstår nesten i million kroner som foreløpig ikke er disponert. 400 000 kroner av de innsamlede midler i fjor ble av brødrene øremerket til bestemte loger: 100 000 kroner til Tromsølogene og 150000 kroner hver til Sandefjord Stewardsloge og til den nye St. Andreaslogen i Drammen. Når Fondet så doblet de beløp som ble gitt disse logene må det, slik Skuseth ser det, gi giverne en

Nr. 4/2000

FRiMURER&ADET


lenshuset i Tromsø

meget etterlengtet utvidelse av spig sesalen, på ca. 25 m2 . De påbygde deler får fasadekledning i fuget rød teglstein, tilsvarende den som er benyttet i resten av bygget. Omkostningsoverslaget er foreløpig på ca. 5 mill, eks. avg. og forutsetter en betydelig dugnadsinnsats som sist. Det sier seg selv at dette er en oppgave brødrene i Tromsø ikke kan pålegges å klare uten en «drahjelp» fra resten av frimurer-Norge.

7gg

Samtidig som en oppnår å få et komplett ordenshus vil påbyggingen løse problemene med den bekymringsfulle tilstanden for taktekkingen i den nordre del, samtidig som bygget omsider får en lenge etterlengtet garderobe. Den nåværende garderobe i underetasjen kan dermed tilbakeføres til toaletter slik den var opprinnelig. Med sin nye murfasade, overbygget inngangsparti og de to «rituelle» søyler vil bygget etter ferdigstillelsen fremstå som et langt mer

representativt uttrykk for det formål bygningen tjener i Tromsø by og hele vår nordnorske region. O.S.M. anbefaler at årets innsamling til nye logebygg i alt vesentlig skal gå til Tromsø Provincialloges byggeprosjekt. - Vi skylder brødrene i den nordligste landsdel dette håndslag, som skal bekrefte at vår broderkjede omfatter alle loger og alle brødre i vårt vidstrakte land.

har samlet inn 6 millioner kroner

ekstra inspirasjon. Den innsamling som nå er startet, er ment å være en konsentrert støtte til Tromsø Provincialloge slik at de skal få mulighet til å bygge egen logesal til sine gjøremål. Alle andre provincialloger og stewardsloger i landet har egne lokaler. Bare Tromsø mangler. Derfor

FRMURER131ADE[

har Ordenens Stormester bestemt at alle beløp som ikke er øremerket andre loger skal gå til Tromsø, opplyser Arne Skuseth. Muligheten til å prioritere andre loger eller gi et annet beløp, stort eller lite, er fortsatt tilstede. - Jeg er meget imponert over at så mange brødre støtter opp om disse innsamlingene hvert eneste år. Bare det siste året økte antall innbetalinger med 12 prosent. Mer

N,.4/2000

enn 4200 brødre ga sine bidrag. I likhet med tidligere år var det rundt 98 prosent som sendte inn det utfylte beløpet på 250 kroner. Resten valgte enten å gi et mindre eller et større beløp, opplyser Arne Skuseth. Fra høsten 1999 har disse logene fått støtte fra Fondet: Tromsø Provincialloge, Carl Johan i Horten, St. Torleiv på Elverum, St. Knud i

Brønnøysund, Sandefjord Stewardsloge, Ottar på Bardufoss og Vesta til den evige ild i Volda. Til sammen har disse logene mottatt 1 695 000 kroner. I tillegg har Fondet avsatt 150 000 kroner til St. Andreaslogen Kronen i Moss, 300 000 kroner til den planlagte St. Andreaslogen i Drammen og 200 000 kroner til en kommende loge i Flekkefjord.


Har grunn til å være stolte Streng økonomistyring. Utrolig giverglede. Formidabel dugnadsinnsats. Kort byggeperiode. Profesjonelle fagfolk. Dyktig administrasjon.

Herved er stikkordene gitt for det som av mange blir betraktet som en lærebok i hvordan en frimurerbygning kan reises i et moderne og kostbart samfunn hvor den enkeltes fritid blir verdsatt som det mest verdifulle. Vi er i Sandefjord, dette fascinerende frimureriske knutepunktet for logevirkomheten i høygradene i Vestfold og Telemark. Igjen har vi latt oss imponere over hva brødrene har fått til. Denne gangen har de maktet å reise en kapitelsal for Sandefjord Stewardsloge som både i indre kvalitet og kostnader kan stå som forbilde for mange. - Dette er en utrolig stor dag for oss, måtte Ordførende Mester i Sandefjord Stewardsloge Ragnar Tollefsen innrømme da han fredag 2. september i år innbød venner og frimurerbrødre fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør til en uforglemmelig innvielsesdag av logens nye stolthet - kapitelsalen! I løpet av et år er det nye tilbygget til byens logebygning reist. Mellom 2300 og 2500 dugnadstimer er nedlagt, takket være mange brødre, ikke minst av den

harde kjernen som har vært innom hver eneste dag!

store ære å bli forfremmet til VII grad nettopp på innvielsesdagen fikk hver sin røde rose.

Budsjettet ble presentert -av Harald Abrahamsen 15. februar i fjor med følgende klare beskjed: Men gleden er ikke - Her er budsjettet! Arbeid bare hos dem. Den etter det. Det er det vi har å nye kapitelsalen i rutte med. Sandefjord danner Og slik skulle det gå grobunnen for en ny utrolig nok! Budsjettet var æra for høygradsfripå 3 513 000 kroner. Da mureriet på vestsidRagnar Tollefsen presenterte en av Oslofjorden. OM I nybygget var byggesummen TSandefjord - Uten prangende kommet opp i virkemidler har salen Stewards3 159 413 kroner og 29 øre. loge, Ragnar fått en innramming Riktignok gjensto det noen som i dag har gitt Tollefesen fikk småregninger å betale for en Bibel i gave meg et forsterket maling, ventilasjon, elektris- under innvielinntrykk av høytid Symboletpå giverglede.ke innredninger, totalt beog glede, sa StorTjobanneslogene som sen. regnet til 325 000 kroner, mesterens mulig å bygge. men Ragnar var likevel klar i sii Prokurator, Halfdan tale: Wiberg. Vi holder budsjettet! Han la ikke skjul på at Ordenen var imponert Det mest imponerende er likeover hva som skjedde i vel brødrenes giverglede og samSandefjord, kanskje aller lede oppslutning om reisningen mest over den økonoav kapitelsalen. 1,7 millioner kromiske håndteringen av ner er samlet inn blant de 1738 hele byggeprosjektet. brødrene som er bosatt i Vestfold og Recipienden som fikk Telemark. Det utgjør i gleden av å være den gjennomsnitt 1000 første som trådte over kroner pr. broder. I dørterskelen til den nye tillegg er det gitt et ukjent antall logesalen, Ulf Løvaas, gaver, synlige så vel som usynlige oppsummerte den i den nye logebygningen. historiske dagen slik: Takken til alle giverne kom - Broderkjeden er symbolsk under taffelet. En repre- sterk - og gjør en sterk! sentant fra hver av de syv Johanneslogene som sogner til SandePå besøk fjord Stewardsloge og som i histoi Sandefjord: Men innvendig bar den nye å risk sammenheng hadde den Terje Helsingeng skryte av.

A

1

1

/

Sandeljor har innviet k itelsal

4u

VÅR TRANSPORTKVALITET — ER DIN TRYGGHET ______ SUNNDAL

via cvun

• Daglig transport av fulle aluminiumslaster til Raufoss, Jönköping og Vetlandadistriktet. • Returlaster til store deler av Norge. • Ukentlige transporter til Finland og Danmark. • Sporadisk lasting til kontinentet. http://www.godstrafikk.no

c

m _____

GODSTRAFIKK BILSPEDISJON AS Telefon: 7169 99 70 I Telefax: 7169 99 71

E-post: post@godstrafikk.no

6600 Sunndalsøra

Nr. 4/2000

FR.iMURERBIADEU


Uten givergleden og dugnadsinnsatsen av brødrene i de syv disse recipiendene representerte, hadde kapitelsalen ikke vært

Livkjole. Mørk dress, enkeleller dobbeltspent. Vi har utvalget - og tilbehøret. Kom innom og prøv.

GUNNAR ØYE Bogstadveien 52- 06601- TIL 22 69 34 90

FRIMURERB1.ADE[

Nr. 4/2000

7


Prydbok om Nordland Frimurerbrødrene Ivar Kr. Sellæg og Kjell Dagsloth fikk for en par år siden i oppdrag å lage en bok om frimureriet i Nordland - fra begynnelsen i Bodø i 1899 og frem til i dag. Nå foreligger boken og alle som ønsker den kan få den i posten allerede før jul. Fra Bodø spredte frimureriet seg først til Lofoten og Vesterålen, uldi rodersn senere til Narvik, videre til Mo, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund. Bodø har alltid vært stedet for knoppskytningen som har ført til at ingen fylker i landet har så mange frimurere, folketallet tatt i betraktning, som nettopp Nordland. Fra 22 brødre som var med på å stifte Nordlands Broderforening i 1899 er «frimurerfamilien» i fylket økt til over 1500. Alle loger i fylket har bidratt med historikk, som av redaktørene er sammenstillet og redigert. Dersom du er rask med å bestille boken, som er på 176 sider i stort format, rikt illustrert og i førsteklasses trykk og innbinding, kan du få den for 325 kroner. Venter du, vil beløpet stige med 25 kroner. Det som Bodøbrødrene betegner som en prydbok for enhver bokhylle kan også være en gave til en frimurervenn. Bestilling skjer til: Bodø Frimurerloger Boks 141, 8001 Bodø

I

og bok om Harstad Også brødrene i Harstad har kommet med bok i år. Historien om logen som kjøpte en kirke og bygde den om til et frimurertempel foreligger nå i bokform. «Veien mot Corona Borealis» er utgitt i anledning av at det er 75 år siden det ble gitt tillatelse til organisert frimureri i Harstad. Boka er ført i pennen av tidligere Ordførende Mester, redaktør Johan A. Iversen og beretter om et uhyre interessant engasjement blant brødrene i Harstad for å opprette en broderforening, videre skaffe eget hus og om de 16 års nesten sammenhengende dugnad for å bygge kirkebygningen om til logens formål praktisk talt uten leiet hjelp. Boka inneholder også flere sider om annen virksomhet knyttet til logen; bibliotek og studiearbeid, sang og musikk, sammenkomster med damer, Fiducia og andre sosiale arrangement. Boka er på 132 sider, prisen er 300 kroner inkl. porto og kan bestilles hos: Jan Roar Nikolaisen Postboks 1141, 9401 Harstad Telefon: 905 20 845

direktoriet, Conrad Krobn.

-

-

Foto: Tee Helsingeng

Fikk,500 000 Igjen har norske frimurere åpnet spanderbuksene. Denne gangen er det Kirkens Bymisjon som får nyte godt av brødrenes gavmildhet. En halv million kroner lød sjekken på som Stormesterens Prokurator, Halfdan Wiberg kunne overrekke generalsekretær Helen Bjørnøy da hun sammen med sitt følge troppet opp i Stamhuset i Oslo tirsdag 14. november i år. Gaven er et resultat av

JOHANNE SMESSE 3. søndag i advent kl. 11.00 (17. desember 2000) Liturg: Vik. for 0.H.P., sogneprest Anders Kjuus /1 Frimurerkoret deltar I Ù •' Etter høymessen møtes vi til kirkekaffe i Stamhuset, 2. etasje. TREFOLDIGHETSBrødrene ønskes velkommen KIRKEN med familie og venner!

innsamlingen til den såkalte Fellesgaven, en innsamling som finner sted hvert år i hver eneste loge i Norge. Blant de seks-syv forslagene som kom inn innstilte Conrad Krohn og hans medarbeidere i Velgjørenhetsdirektoriet på at gaven skulle tilfalle Kirkens Bymisjon. Mer dekkende kunne det heller ikke blitt dersom man tar seg tid til å lese organisasjonens egen informasjonsbrosjyre. Der står det nemlig: «Kirkens Bymisjon er helt avhengig av gaver fra enkeltpersoner og bedrifter.» - Dere avgjør selv hva dere vil bruke gaven til, men vi ser helst at den går til et prosjekt, i Oslo eller andre byer, og ikke inn i den daglige driften, sa Halfdan Wiberg da han overrakte sjekken. At det er nok å gripe fatt i, var heller ikke Helen Bjørnøy i tvil om. Hjemløse og rusmisbrukere er en gruppe som ofte faller uten-

for i samfunnet. Stadig rekrutteres det nye kvinner til prostitusjon, de langt fleste av disse har selv blitt misbrukt som barn. Barn og unge i belastede miljøer øker og bymisjonens utegående prester driver kirkelig arbeid, forkynnelse og sjelesorg gjennom forskjellige virksomheter. Kirkens Bymisjon ble etablert i 1855 og har i dag 1200 ansatte og mer enn 700 frivillige medarbeidere. Bare i Oslo drives det 11 institusjoner innen rusomsorg, 8 institusjoner innen eldreomsorg, 11 institusjoner innen barn, unge, prostitusjon og psykiatri, foruten tre sentra innen arbeidsmarkedstiltak. En verdig mottaker, var omkvedet blant frimurerne som hadde gleden av å møte Kirkens Bymisjons utsendte i Stamhuset en novemberdag da sola endelig var å se gjennom skydekket. Var det symbolsk?

ble I

8

Nr. 4/2000

Av Terje Helsingeng

FR!MURERBIADPT


«Glede,

livsvisdom og menneskekunnskap» Per Hognestad var frem til 11. september i høst den tredje i rekken av Ordførende Mestre i St. Andreaslogen Agder. Innhentet av øverste tillatte alder for en embedsmann - 75 år - går han nå over til å være «pensjonistfrimurer». På spørsmål om hva han vil gjøre heretter er han ikke i tvil: - Det er bare å fortsette å stå på, lære mer, men nå uten de plikter som tilkommer en Ordførende Mester. -Ilikter og oppgaveri frimureriet r Per Hognestad hatt mange av. Siden han ble opptatt som første grads broder i St. Johanneslogen Stella Polaris i Tromsø 29. mai 1960 har han, ide førti år som er gått siden den gang, innehatt embetsverv i hele 34 år - ja, til og med I mange år flere verv samt!Allerede etter tre år som frimurer ble han oppnevnt til sitt første verv - Ceremonimester-vikar I Stella Polaris. Siden ble han både vikar

for Annen Bevoktende Broder og

Etter 40 år som frimurer, 34 år som embedsm

I Agder er Per Hognestad nå blitt «pensfonistfrin Ceremonimester i samme loge, Foto: Kjell Gordon Jensen samtidig med at han i fire år også var Taler i Troms og Finnmark St. Andreas miljø han betegner som både aktivt og slikt verv. De er ikke nedskrevet noe sted. Broderforening, Hovedutfordringen er imidlertid klar - det ekspansivt. - Logens største utfordringer fremover er som var forløper- er å utvikle logen, sier Hognestad. først og fremst å konsolidere og eventuelt en for den senere Han påpeker også viktigheten av å ha et St. Andreaslogen utvide den posisjon St. Andreaslogen Agder godt embetsverk. Skansen. har etablert i Agder. - Det kjennetegnes av at gode embets-Har han noe råd å gi sin etterfølger? SOM 11976 begynte menn kan sitt embete og gjerne de fleste SV han som embetsSvaret er kjapt og rett på sak. andre embetsmenns oppgaver også. Et godt - Det beste rådet en avtroppende OM kan mann i «den embetsverk er et team som liker å arbeide i i gi en ny OM, er slik jeg ser det, å ikke gi sørlandske frifellesskap. Et godt embetsverk er samkjørt noe råd. En ny O.M. har rett til å utvikle sin murervirksomog arbeider uegennyttig, slik det alltid har egen lederstil, sier «pensjonistfrimureren», heten». Fra verv vært i St. Andreaslogen Agder. Alt står og som understreker at det i en slik frimurersom vikar for Taler og for Første Bevoktfaller med embetsverkets innstilling og isk posisjon og tilværelse ligger mye ende Broder ble han valgt til Delegert Mesinnsats. aktivitet og venter i forhold til losjene båter i 1983 og fire år senere til Deputert Når Per Hognestad skal beskrive hvor St. de i Arendal og Kristiansand. Mester i Fraternitas i Arendal. Samtidig ledAndreaslogen Agder står i dag, uttrykker et han fra 1988 til 1993 Arendal St. Andreas han at Andreaslogen er i sentrum for det Jan Torkelsen Frimurergruppe. 11990 ble han, parallelt frimureriske andreas-miljøet i Agder. Et med vervene i frimurergruppen og i Fraternitas, også valgt til Delegert Mester! St. Andreaslogen Agder. Og i 1993 til Ordførende Mester i St. Andreaslogen Agder. 11999 ble han også utnevnt til til tiitsmann i SørlandBr. Ivar Ruud, prost em. og forf. fyller 70 år 16.02.2001. et Stewardsloge. Han er også representant I I den anledning blir det utgitt et festskrift der du vil finne en del av Ivar Norge for Grand Lodge of Delaware i USA. Ruud's litterære produksjon, likesom en del av hans venner - Det kunne skrives en lang avhandling vil være bidragsytere. Boken vil også inneholde en om hva årene som Ordførende Mester har tabula gratulatoria, der du kan delta med ditt navn. gitt meg. For å si det kort: Først og fremst Send navn og adresse samt kr. 250,- - før 05.01.2001 glede, menneskekunnskap og livsvisdom. til bankgiro: 8220.02.93165, Lunde Forlag og Bokhandel, Sinsenveien De største utfordringene i OM-vervet har først og fremst vært å Imøtekomme de på25, 0572 Oslo, og du får boken fritt tilsendt. lagte oppgavene i tråd med hva våre lover Oslo, 8. november 2000 foreskriver, men på en slik måte at brødreLasse Saaaii - Tor 'I)atsaar - Per David-Andersen ne føler seg hjemme i logen. Utfordringene dukker opp etter hvert som en innehar et

Per Hognestad oppsummerer sine ar Ci. Andreaslogen Agder

4u

FESTSKRIFT

FRiMURERBIADET

N,.4/2000


Vil du bidra med stoff eller bilder til Frimurerbiadet, ta kontakt med redaktøren. Neste nummer har innleveringsfrist 1. februar 2001

Leilighet på Bygdøy til salgs i Frimurerhjemmets Borettslag. 2 sov., stue, kjøkken og bad. Brto.areal 70kvm. Terrasse rn/skjermvegg, 2 boder Biloppstillingspiass m. strøm. Leif Haavi, tlf.: 22 44 96 30 Conrad Hemsens vei 11 A, 0287 Oslo. E-mail: 1-haavi@online.no

KUNNGJØRING Vær oppmerksom på at alle logemerker, også ved efterbestilling, må godkjennes av

Heraldicus Magnus STAMHUSET Tlf.: 22 47 95

13 - Fax: 22 47 95 21

TILBAKE TIL NATUREN PÅ SKIKKELIG VIS Vakker og uberørt natur, ro og fred, god mat og personlig service i avslappende atmosfære, Rondeslottet Høyfjellshotell og RondaneNasjonalpark i ett er en sterk opplevelse. For deg som søker et alpinfritt vintereventyr!

SLOTTET HØY E1E1LSHOTELL

Postboks C Raphanui - 2675 Otta Telefon 6123 02 66- Telefaks 6123 15 35 li-post: post@rondeslottet.no Internett: www.rondeslottet.co

Ç\Den meget avboldte O.S.M. Syver Hagen bar besluttet å trekke seg som O.S.M.

T i Den Norske Frimurerorden. Han fyller 75 år til sommeren.

0

ar av Syver Hagen

26. oktober kom meldingen. I Det Høye Råds møte denne dagen opplyste Syver Hagen at han hadde besluttet å trekke seg som Denne komiteen består av tidligere Ordenens Stormester. Ordenens Høyeste Prelat, Leif Petter

Du kan foreslå hans etterfølger

Han begrunner sin avgang slik: «I forbindelse med at jeg 1. juni 1996 ble valgt til Ordenens Stormester, bestemte jeg meg for at funksjonstiden for mitt vedkommende skulle begrenses til høyst fem år, d.v.s. at jeg ville fratre senest våren 2001. På denne bakgrunn har jeg berammet valg av ny O.S.M. til onsdag 21. mars 2001, samme dag som kapitelprefektgraden holdes. Dagen er også valgt fordi jeg antar at mange av landets Ordførende Mestre planlegger å delta i Ordenens Store Høytid og derfor hensiktsmessig kan kombinere dette med valget.» I henhold til Lovenes Kap. 4 § 16 har O.S.M. Syver Hagen oppnevnt en valgkomite som skal utpeke de tre kandidatene som vil bli stilt på valg.

Ottersen, tidligere Ordens Stormarskallc, Erling Sandene og Ordførende Mester Christer Toft i Sørlandet Stewardsloge. Det er anledning for brødrene å sende inn forslag på kandidater til ny Stormester. Disse skal sendes skriftlig til valgkomiteen: Leif Petter Ottersen Olaf Bullsvei 11 C 0765 Oslo Eventuelle forslag vil være veiledende, men ikke bindende for valgkomiteen. Fristen for å sende inn forslag er satt til senest 1. mars 2001. O.S.M. Syver Hagen har foreslått at hans etterfølger skal installeres i et møte som finner sted lørdag 21. april neste år.

Nr. 4/2000

FRZMURERBU'\DE[


Ved taffelet etter logemøtet 20. september rettet Provincialmester Frank Hauan en varm takk til Einar Zimmerlund for hans store innsatsfor logen.

Trondhjems Provincialloges avholdte og fargerike prior Erik Zimmerlund kunne 20. september se til'- -'ke på 50 års aktiv tilhørighet i n Norske Frimurerorden. Broder Erik er ikke noe A4-menneske. Sin yrkeskarriere startet han som ganske ung i farens store eksportforretning innen papirbransjen, med blant annet kontor i Buenos Aires i en årrekke. Etter hvert ble det frimureri og teologi - og på dominerende hobbybasis musikk og malerkunst. - Jeg er nok arvelig belastet, sier Erik og legger til: Min onkel Harald Borger-Nielsen var dirigent i frimurernes orkester og sangforening i 40 år og interessen for maling fikk jeg fra min bestefar, maleren Eivind Nielsen. Han er mest kjent for takmaleriene I Nationaltheatret. Selv spilte jeg cello fra jeg var 12 år gammel og har fått opplæring både i inn- og utland. Tanken på å bli profesjonell var nok der til sine tider, og det ble da også en del turnevirksomhet sammen med kjente musikere. - Du gikk tidlig inn i Frimurerordenen? - Jeg ble opptatt i Søilene 20. september 1950 og det var min far, Einar Zimmerlund som var min førstefadder. Frimureriet kommer - som naturlig er - fra farssiden. Min farfar var medlem av Sirius i Moss. Det var

FRIMURERB1ADET

N,.4/2000

for meg naturlig å søke inn i logen. Jeg kan vel nesten sit at det var et utslag av tradisjonsbevissthet. I logen kom jeg med i orkesteret, hvor jeg ble sekretær. - Du har selv sagt at det var frimureriet som førte deg inn i teologien? - Etter VIII grad ble interessen for å søke videre meget sterk. 40 år gammel tok jeg artium, for siden å begynne på det lange teologistudiet ved Universitetet. Min far motiverte meg for dette. Her må jeg fortelle en merkelig opplevelse som jeg hadde da jeg holdt konsert i domkirken i Akureyri på Island sammen med fiolinisten Ivar Johnsen og sangerinnen Eva Prytz. Denne konserten gikk dypt inn på meg og jeg hørte tydelig en stemme som sa: «Du skal bli prest!». Dette var 18. mai 1964 og jeg dro til Oslo og meldte meg til Bjørknes privatskole for å lese til artium. - Du fikk med andre ord en kallelse? - Det var nok det. Men jeg har alltid søkt til kirken og deltatt i nattverden, så dette var en naturlig realisering av mitt liv. Jeg ble ordinert av biskop og den senere så meget avholdte frimurer, Alex Johnson i 1973 i Hoff kirke på Toten. Biskopen hadde valgt en prekentekst som for meg var interessant, nemlig dette vers fra profeten Haggai: «På den dagen, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud, vil jeg deg ta, Serubabel,

Sjealtiels sønn, min tjener - lyder ordet fra Herren - og gjøre deg til en signetring.» - Ringens symbolikk kjenner vi, og Serubabel er jo som vi vet, tempelgjenreiseren. Det er klart at dette virket sterkt på meg. - Jeg skulle etter dette være prest i Hoff kirke. Senere kom jeg til Eidsskog og ble med i «Den faste Borg» på Kongsvinger. Via Røros kom jeg til Trondheim, hvor jeg har hatt noen rike år som prest og frimurer. Jeg har følt meg privilegert. - Kan du nevne noe spesielt område hvor frimureriet har vært av betydning for deg? - Jeg har fått et roligere syn på døden. I denne forbindelse må jeg få nevne at jeg som prest forretter ca hundre begravelser årlig. Det hender ofte at folk spør meg hvordan jeg kan holde ut med så mye sorg, men jeg svarer da at jeg aldri føler større ro enn når jeg forretter en begravelse. - Nå fyller du også 75 år og det virker ikke som om du har tenkt å legge inn årene? - Jeg føler meg ikke ferdig med min virksomhet, verken i logen eller som prest. Jeg har aldri vært redd for å arbeide og jeg har aldri tatt ut ferier. Det er for ørvig slik at ordinasjonsløftet gjelder livet ut. Ja, prest er man «til evig tid».

effi Av Sverre Henning 11


Medlemstallet fi - Jeg er stolt over å lede en loge som denne, sa Provincialmester Hans Jacob Grieg Eide da han 18. september i år hilste brødrene som hadde møtt frem for å markere at det var nøyaktig 75 år siden Bergens Provincialloge ble opprettet.

Han begrunnet sin stolthet med at logen i dag fremstår både som sunn og frisk og attpå til holder til i et gjeldfritt og hensiktsmessig hus sentralt i Bergen by. Da Bergens Provincialloge ble stiftet og gitt ansvaret for å føre tilsynet med frimurerbrødrene i Bergen by samt fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, var det seks loger med til sammen 1200 medlemmer. I dag er antall logeenheter tredoblet - til 18 - og medlemstallet er nær fordoblet - til 2172. Eneste skår i gleden er at Sogn og Fjordane fortsatt er det eneste fylke i landet hvor det Ikke er etablert egen loge, deputasjonsloge eller broderforening, men ifølge Grieg Eide jobbes det for tiden godt også i dette distriktet. Bergen er sammen med Stavanger og Haugesund de frimureriske knutepunktene i provinsen, som teller 20,4 prosent av landets totale befolkning på rundt 4,5 millioner. Markeringen av 75-årsjublieet for den andre i rekken av de tre provinciallogene i Norge ble en særdeles gjennomført og i frimurerisk sammenheng kanskje litt uvanlig affære. Det startet kvelden før med en jazzinspirert gudstjeneste i St. Jakobs kirke hvor også ledsagerne var invitert. Etterpå bar det av sted til logen hvor man i uformelle atmosfærer hygget seg med «flngermat» til klokken begynte å gå over i et nytt døgn - dagen som skulle markere at en ny milepæl var nådd i historien til Bergens Provincialloge. Men før vi kom så langt rakk vi å «hilse» på

Bergens Provincialloge jubilerte

den aller første provincialmesteren i Bergen, overrettssakfører Kaspar Kruse Kielland, som ledet logen i de første 20 årene og som nedla sitt jordiske verktøy 12. februar 1945. Som en nesten tro kopi hensatte Jørn Anderssen oss tilbake til den tiden da Kielland virket som frimureriets fremste representant på Vestlandet. Møtet med fortiden ble en uforglemmelig opplevelse. Mer ekthet og innlevelse i hvordan den frimureriske hverdagen måtte ha fortonet seg for godt over 50 år siden er det vanskelig å finne. Selve jubileumsmøtet ble avviklet i VII grad, med en rekke langveisfarende gjester, blant annet provincialmestrene i Trondheim og Tromsø og flere representanter fra Ordenen sentralt.

Foruten Hans Jacob Grieg Eide, som er den niende i rekken av provincialmestre i Bergen, deltok også to av hans forgjengere, lagmann Hans Fredrik Marthinussen (1976-1985) og sivilarkitekt Halfdan Wiberg (1985-1996) i jubileumstaffelet. - Det er en ekstra stor begivenhet for oss to, min forgjenger Marthinussen og meg, å være her i kveld og se at det virkelig er liv i denne provinciallogen, sa Halfdan Wiberg i sin takketale. I egenskap av Stormesterens Prokurator lettet han litt på sløret da han mer enn antydet at den frimureriske veksten på langt nær har stanset i regionen. Voss og Stord vil nok en dag fremstå som selvstendige loger og i Førde skjer det også spennende ting som lover godt for fremtiden. Gaver hører med til en anledning som denne - og det ble både gitt og mottatt. Frelsesarmeen i Bergen fikk 100 000 kroner som var samlet inn blant brødrene. Mariasøstrene i Bergen bidro med sine gaver, og de øvrige Bergenslogene kom trekkende med en ny sittegruppe til salongen som sitt bidrag til jubilanten. Frimurerbroder Roald Mortensen trakk fram en sabel med virkelig historisk tilsnitt som sin gave. Sabelen hadde Kong Karl XV s signatur fra 1860 inngravert. Det var denne / svensk-norske kongen som i sin tid ga / . johanneslogen Oscar et midlertidig patent til å drive frimurerisk virksomhet. .. I Sabelen hadde våpensamler Roald Tirsdag 12. september var det invitert tiljubileum i .\Iortensen kjøpt for 25 år siden. Fra Hålandshusetpå Voss. St. Andreaslogen Bjørgvins og med jubileumsdagen 18. frimurergruppepå Voss markerte sitt 10-års september 2000 er sabelen i samjubileum. Provincialmester Hans Jacob Grieg Eide lingen til Bergens Provincialloge. hilste brødrene og roste dem for det de bar fått til

Kaspar Kruse Kielland var oldebarnet Jørgen Kielland

Ç

på Voss. På bildet fra venstre: O.M. Egon Lilleskare, leder Leif Thomsen og Prov.M Hans Jacob Grieg Eide. 12

/ Hans Jacob Grieg Eide med øjø På besøk i Bergen: 0 sabelen Bergens Terje Helsingeng Provincialloge fikk i gave. Nr. 4/2000

FRIMURER&ADE[


0 doblet på

75 år

/\ De tre siste provinclalmestrene I Bergen.

T Halfdan Wlberg, Hans Fredrik Martblnussen og Hans Jacob Grieg Elde.

den første provinclalmesteren I Bergen. Her er han flankert av ogjørn Anderssen som for anledningen var cicerone.

A Hans Jacob Grieg Eide på t provinclalmesterens kontor.

Provincialmester Hans Jacob Grieg Eide hadde glede av både å gi og motta gaver. Her sammen med Mariasøstrene og Frelsesarmeens representanter I Bergen.

r'T

13


Frimurert og liv «Det er når mennesker taper bærende verdier i livet, at det utvendige blir det viktigste i livet. Det meningsløse menneske bar bare seg selv og kroppen tilbake». Medieforsker Geir Magnus Nyborg i Dagsavisen. Frimureriet er til innvortes bruk og øser av kilder som i andre sammenhenger er tørket ut. Det som imidlertid forutsettes er at medlemmene virkelig er søkende i ordets egentlige betydning. Frimureri er arbeid, arbeid med seg selv og ikke minst med å gripe de impulser og signaler som Ordenens ritualer og seremonier byr på. Den kristne tro er ordenslærens fundament, mens den enkelte broders bakgrunn og livssynsgrunnlag kan ligge utenfor det rent materielle og rasjonelle i det som kalles en trosposisjon. Dette gjerne som et resultat, et samspill av personlige forutsetninger, samt påvirkning fra de dominerende strømninger i tidens kulturliv, moralsk, etisk og religiøst

- arv og miljø i en noe videre forstand. Her er det også på tide å trekke de paralleller med det frimureriske arbeid som jeg mener er vesentlig for å forstå meningen og den egentlige hensikt. I byene heter det: «Da Ordenens formål er menneskets foredling, og da kunnskap i Den Kongelige Kunst på særegen måte bidrar hertil, er adgangen til Ordenen åpen for enhver mann som ærlig søker lys og kunnskap. For den lastefulle er visdommens port lukket.»

Det system det svenske system arbeider ut fra, forutsetter før opptakelsen tilslutning til den kristne tro, men uten noen direkte krav til konfesjon eller dogmatikk, fordi den kristne tro er det sentrum, den tros-posisjon frimureriet mener det er riktig å arbeide ut fra.

Det synes klart at det menes en åndelig foredling, imot et livssyn og en erkjennelse som bringer den enkelte ro og balanse i sinnet. Medlemskap i frimureriet er ingen garanti for oppnådde resultater i så måte - det er opp til den enkelte å hente de verdier som er magasinert i logens ritualer, seremonier og læremåte.

I denne sammenheng er frimureriets kunnskap som frø - de utvikles ikke på stengrunn. Hva de fleste frimurere sannsynligvis kan enes om, er at de kanskje er kommet noe lengre på selvforedlingens vei enn om de ikke var frimurere.

Dette kan også ha sammenheng med trender i dagens samfunn. I en kronikk i Dagbladet for et års tid siden - med tittel «Følelse og fornuft» har Stein Ringen, professor i sosiologi ved universitetet i Oxford og medlem av Verdikommisjonen, noen betraktninger som kan illustrere dette. Ringen slutter sin kronikk mei følgende: «Vi vet alt, men tror på intet - alt er relativt. For å overvinne vår tidsånds nihilisme og relativisme, må vi trekke emosjonen - kall det tro, kall det følelser - inn i vår forestilling om fornuft. Om vi ser det fornuftige mennesket som normløst, er ikke fornuften noe å tro på. En fornuft som kan rehabilitere mennesket som fornuftsvesen, må være varm; det må være fornuft for verdier. For å utvikle vår evne til fornuft i våre liv, er det nettopp verdier og normer vi må fostre. Det er to veier, begge nødvendige, til kunnskap om og tro på verdier og normer. Den første

RIMELIGE GYVER FRA EGETVEQIK,5TED alt i 583/000 gull

fontaIt:

om

]bin

DIPLOMGEMMOLOG, F.G.A. (Diamantsakkyndig DGemG.)

14

mm

1. Jakkemerke, gull 2. Anheng, gull 3. Mansj.knapper, gull 4. Mansj.knapper, gull 5. Herrering, gull 6. Herrering, gull 7.Herrering m/onyx, gull 8. Herrering, gull 9. Damering m/emalje

kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr.

100,450,-

1.975,1.975,2.080,3.590,1.500,. 1.760,900,-

Arne Garborgs vei 13 A, 1472 Fjellhamar Tlf./Fax: 67 90 12 92 Mobil: 901 23 491

Nr. 4/2000

FRMURERBLADE[


syn

•et forsøk på vurdering av en aktuell problemstilling

er hvert enkelt menneskes egne bestrebelser. Du må analysere deg selv og kjenne deg selv. Du må reflektere over dine mål i livet og de midler du bruker for å fremme dine mål. «Lytt til dine følelser» betyr «ta ansvar». Den andre veien er å fostre felles institusjoner som gir menneskene de betingelsene de trenger for refleksjon og for evne til å forstå normer og verdier. Dette beror først og fremst på oppvekst, oppdrielse og utdannelse. Hvis ' :t og alt må bestemme h'iurdan vi skal leve, må vi lære å bestemme. Hvis vi trenger bedre normer og verdier for å leve vel, må vi lære hva som er godt og hva som er rett, og vi må lære å tro på det vi vet om godt og rett. Slik lærdom er forankret i familie og skole. Skal det bli ny opplysningstid, er det her den må skapes», slutter professor Ringen. Om ikke dette var fra Dagbladet kunne det vært utdrag fra en vervebrosjyre fra Den Norske Frimurerorden. En bedre definisjon av Ordenens mål og mening skal vanskelig finnes. Vår vesterlandske kultur synes ikke lenger å være i s I til å møte de religiøse bv hos menneskene behov for ritus og kultus. «Av alle mine pasienter i livets annen halvdel» skrev psykiater C. G. Jung - «det vil si over fem og tredve har det ikke vært én hvis problem i siste instans ikke dreide seg om å finne et religiøst syn på tilværelsen». Uten på noen måte å definere dem som søker til frimureriet som pasienter, er det interessant å registrere at Ordenens rekruttering ligger i nettopp disse årsklasser med en gjennomsnittsalder på rundt 45 år ved opptagelse siste år. Om vi definerer frimurernes søken som en trang til og og et behov for et helhetssyn, - et livssyn, så er det meget nær C. G. Jungs

FRIMURERB1ADE[

definisjon av de menneskelige behov for religion. «Det avgjørende spørsmål for mennesket er om det står i forhold til det uendelige eller ikke». Ved å se det grenseløse som vesentlig vil vi kunne konsentrere vår oppmerksomhet mot denne viktige erkjennelse, og dermed unngå å kaste bort tid og energi på det som egentlig er bagateller og ting uten vesentlig betydning for vårt liv og vår åndelige utvikling. Her kommer frimureriet den søkende i møte på et plan hvor dagens materielt og materialistisk engasjerte menneske er understimulert. Ved en systematisk påvirkning til det gode - ved en forsiktig og gradvis tilnærming til de allmenmenneskelige hovedpørsmål Hvorfra, Hvorfor og Hvorhen, kan Ordenen bringe den søkende inn på en bane mot større selvinnsikt et medmenneskelig syn på sin neste, og endelig til et livssyn som gir harmoni og balanse. Igjen kan Jung gi en nøkkel til forståelse av den mentalhygieniske betydning av balanse på dette tabubelagte område. «Hvis våre siste år skal bli meningsfylte må vi alle lære å bære aldringsprosessen med sinnsro, å forsone oss med tanken på døden og oppleve vår samhørighet med hele skaperverket.» «Å nærme seg Selvet i annen halvdel av livet er derfor noe mer enn en kulturell forpliktelse til å være en god borger, det er et etisk valg om å realisere sin individuelle menneskelighet, å transcendere sin frykt for døden og å erkjenne seg selv som et unikt uttrykk for skaperverket. Når den erkjennelsen er gjort, trer man inn i den religiøse dimensjon, man vinner visdom.» Dersom dette ikke var skrevet av Anthony Stevens i en helt annen sammenheng skulle man kunne tro det var formulert for bruk i Den Norske Frimurerordens informasjonsbrosjyre. Når den søkende har strevet lenge nok på sin oppstigning ad den friinureriske Jakobsstige kan han til slutt oppleve å se det åpne vindu mot evigheten. Så lenge Den Norske Frimurerorden kan gi sine medlemmer sjansen til denne pilgrimsvarndring mot Sannheten og Lyset vil Ordenen beholde sin livskraft og sin styrke uansett påkjenninger. + Halfdan Wilberg

Nr. 4/2000

Vakre minner fra Lucia-festen

Et barndomsminne kunne jeg aldri glemme. De første år av mitt liv bodde familien i Sverige og jeg må ha vært innpå fire år gammel da min kjære mor lovet at jeg skulle, før det ble riktig julaften, få oppleve noe meget vakkert og utenom det vanlige. Vi skulle til Lucia-fest og spenningen var i ventetiden forbundet med stor forventning og mange spørsmål. Dagen opprant, og for en åpenbaring for et ubeskrevet barnesinn, da Lucia med tente lys i sitt hodeskrud og etterfulgt av ternene kom syngende inn i lokalet hvor barn og voksne satt i nærmest sakral forventning.

Tiden gikk. Omtrent 50 år senere, jeg hadde i mellomtiden funnet fram til frimureriet med den vakre lyssymbolikk man finner der, venne- og bekjentskapskretsen hadde økt etter hvert og så hendte det at en svensk frimurervenn inviterte meg til å overvære sønnens innvielse til frimurer og Karlstadlogens Luciafest. Barndomsminnet fra den gang ble så vakkert vekket til live idet jeg fikk gjenoppleve denne førjulsseremoni. Luciadagen er 13. desember. På grunn av feil i den julianske kalender holdt man denne dato for å være vintersolhverv. Så sent som i vår eldste trykte almanakk fra 1644 heter det at dette var «lengste natt og stackigste dag». Slik ble den ansett helt til man underveis fikk en kalenderforbedring. Vintersolhverv eller Solhåve var fra gammel tid forbundet med julen, og på denne måte kom også Luciamesse til å danne innledningen til julehelgen. Luciadyrkelsen har sitt navn etter den italienske helgen Santa Lucia, den romerske jomfruen som med en lampe i hånden skal ha lidd martyrdøden ved Syrakus år 304 e.Kr. Lampen har gjennom århundrene vært hennes attributt Hun var av fornem byrd, skjenket sin medgift til de fattige som takk for at hennes mor ble helbredet, noe hennes forlovede ble vred over og meldte henne som kristen. Prefekten befalte at hun skulle føres til et skjøgehus, men hun var ikke til å rokke fra stedet. Man stablet brenne rundt henne som man overhelte med olje for så å sette fyr på, men hun ble ikke skadet. Til slutt døde hun idet man gjennomboret henne med et sverd. Ved siden av denne legende finnes en annen som antagelig har sammenheng med hennes navn som er avledet av det latinske Lux som betyr Lys. Hun var nonne som en fyrste begjærte for hennes vakre øynes skyld. Hun rev ut sine Øyne og lot dem bringe til ham på et fat. Dette førte til at han ble en kristen. Da Lucia knelende ba til Gud etter dette fikk hun sine øyne igjen. Middelalderens kunst fremstiller henne idet hun bærer sine øyne på et brett eller bok eller med en brennende lampe i hånden. Hun ble spesielt tilbedt av mennesker med øyenlidelser. Man sporer Lucia langt inn i fortiden, men der forsvinner hennes stamtre. Hele Norden har engang dyrket henne, men best er hun bevart i Sverige hvor Luciadagen fremdeles betraktes som llllejulaften. I overtroen har man ned gjennom tiden spunnet trolldomshistorier rundt henne, antagelig etter navnet Lucifer som ble betraktet som en fallen engel, men Lucia, som er Lysets rene jomfru, skal alltid bryte trolldommen. Kanskje vi denne førjulstid, i vårt Adventus Domini; Herrens komme, kunne evne å ta imot Guds evige gave til menneskeheten som er Lyset. Jeg hilser Frimurerbladets lesere og ønsker en lysbringende og Gledelig Jul. ile Storbibliotekar Egil H Stenberg

15


«Galehus» ble p Logebygningen på Fossmoen ved Bardufoss ble fraktet i seks deler og reist på nytt - nærmest i ødemarken. Eneste nabobygning til Odd Feliows bygning.

_

/ Arkitekt Bjarne Stabell ble bedret for sin innsats bak reisningen av logebygget.

-ir / \ Også kjøkkenet er hensiktsmessig utstyrt

i /Arbeidsrommet til St. Johanneslogen Ottar til de tvende Nøkle er et resultat av ili en imponerende dugnadsinnsats.

S.M.P. og O.M. i den nye logen, ArnulfSteinsvik under en mottakelse iforkant av selve innvielsen.

16

har god plass til brødrene.

Fra venstre: Per Bjerke, O.M i Arcturus, O.M. ArnulfSteinsvik, S.MP. Halfdan Sven Borud ogfrinzurergruppensfi,,Ie leder, nåfadderfor Ottar, Nils-Roald

Nr. 4/2000

FRIMURERBLADE[


e,ikfig mirakelhus Et galehus, ble det sagt da frimurerbrødrene i Midre Troms startet reisningen av et eget logebygg som til de grader ligger utenfor all alfarvei.

På et bortgjemt sted, langt fra andre hus, og merkelig nok bare med Odd Fellowbrødrene som eneste naboer, ble kvelder og det som var igjen av fritid i syv lange år, brukt til å restaurere en hundre år gammel militærbygning som attpåtil var fraktet milevis i seks deler på trailere. I dag vet vi at det ikke var noe galehus, men tvert i mot et av landets mest hensiktsmessige logebygg, som reiste seg på Fossmoen, hvor Bardufoss flyplass og tettstedet Andselv er de mest kjente nabosteder. Fredag 6. oktober ble den største av alle dager for frimureriet i Midtre Troms. Med Stormesterens Prokurator, Halfdan Wiberg som innvielsesforretter ble den 52. i rekken av Johannesloger i Norge stiftet.

g, Provincialmeslc'

St. Johannesloge Ottar til de tvende Nøkle er logens navn, oppkalt etter Ottar, som ifølge historien både var en nøktern og sannhetssøkende person den tiden han virket for fellesskapet i det høye nord. Ønske om et eget logebygg ble aktualisert som følge av frimureriets fremgang i distriktet. Midtre Troms Frimurergruppe ble startet i 1987 og underlagt St. Johanneslogen Arcturus i Narvik med den iherdige Nils-Roald Kirkvik som leder. To år senere var medlemstallet økt fra 13 til 25 og gruppen ble opphøyet til broderforening i 1990. Allerede i 1994, etter at broderforeningen hadde gått over til å bli deputasjonsloge, forelå den første søknaden om å bli selvstendig loge. Men den tvil som var om valg av arbeidssted, stedet hvor logebygningen skulle ligge, førte til at søknaden ikke nådde frem i Det Høye Råd. Men til tross for uenigheten om plasseringen, ble det likevel

FRiMURERBIADEf

N,.4/2000

jobbet iherdig blant brødrene med å reise bygningen, og 13. april i år kunne endelig Arnulf Steinsvik i egenskap av den kommende Ordførende Mester motta den glade meldingen om at logen på Bardufoss kunne opprettes. - Det er en usigelig og gripende gledesfølelse for meg å kunne sitte her i dag å se at målet for et frimurerisk tilbud i Midtre Troms endelig er oppfylt. Uvilkårlig går tankene tilbake til vår tidligere O.S.M., Bernhard Paus som i vårt stiftelsesbrev skrev «Arbeidsstedet skal være Bardufoss», sa Nils-Roald Kirkvilc til Frimurerbladet etter at innvielsen var et faktum 6. oktober. Han legger ikke skjul på at det var noen turbulente år da diskusjonen om arbeidssted var på sitt høyeste. Likevel støttet alle helhjertelig opp på dugnadene. Fra Finnsnes, et alternativ sted for logen, har det gått nærmest karavaner med privatbiler til dugnadskveldene. Også fra Tromsø, som ligger 12 mil unna, har det kommet frivillige hjelpere.

- Det er lenge siden jeg trodde på mirakler, men her på Bardufoss står vi overfor nettopp det. Brødrene har trodd på hva de gjorde fra de satte et hus på en trailer og reiste dette bygget. Det er den eneste logen i Norge som selv har bestemt sin lokalisering. Ikke i mitt liv som frimurer har jeg sett maken til innsats. Dette er egentlig helt vilt, ja, nærmest et mirakel, sa S.M.P. Halfdan Wiberg i sin hilsningstale og la til: - Det skal mye til for å gjøre en bergenser målløs. Mange sa «galehus» om hva dere satte i gang, men i dag vet vi at dette er blitt et av Norges flotteste logebygg. Dette er ingen floskel. Jeg bare slår fast at et mirakel har inntruffet. Dere har trodd på noe vi andre ikke trodde på. Derfor vil jeg bare på Ordenens og egne vegne si «takk og amen».

)oha ines1oe nr. 5 innviet påI3 .11. ILU

Ordførende Mester, Arnulf Steinsvik la ikke skjul på at innvielsen både av logen og eget bygg på samme dag gjorde 6. oktober 2000 til en unik opplevelse. Dermed kunne denne Det er mer enn en vanlig underlige historien om et dugnadsinnsats som er logebygg fullføres. Veder- St. Johanneslog- nedlagt i de vel syv årene en Ottar til de som har gått siden det lagsfritt hadde man overTvende NØkle første spadetaket ble tatt tatt et 100 år gammelt på Fossmoen. militært lagerbygg på *Opprettet og innviet - Det ligger en egen Setermoen. Etter enorm på Bardufoss 6. ånd, sjel og hjertevarme innsats av brødrene ble oktober 2000. Ottar er navnet på den bak den innsats hver det 425 kvadratmeter første nordlending vi eneste broder har nedstore bygget saget i seks kjenner ved navn. lagt. Selv om vi ved hjelp seksjoner, med en vekt Han var «farbonde» av egne hender har skapt på 10-14 tonn hver, trans- - handelsmann og et frimurerhus utenfor portert seksjonsvis de 30 jordbruker, samtidig som han var høvding alfarvei har vi likevel vist km fra Setermoen til vei. Det er mulig når Fossmoen, hvor de så ble i Hålogaland. Han samhold og troen på hva plassert på en ferdigstøpt bodde i Midt-Troms, men hans gård er man holder på med er grunnmur. ikke funnet. tilstede, sa Arnulf SteinsBruksarealet er på 1050 'De Tvende Nøkle vik i sin tale. kvadratmeter. Titusen av henspiller på «himProvincialmester Sven dugnadstimer er nedlagt i melrikets nøkkel» Borud var glad for at den muring, snekring, maling, en nøkkel de første kristne bar rundt sin sjette Johanneslogen installasjoner, ventilahals. innen Tromsø Provinsjonsarbeider, utsmyk'Devisen er «Lux cialloge var et faktum. ning, arrondering av tomt Astralis» - lyset fra - På seks år er antallet og det som mer hører til. stjernene. fordoblet og er et resulTotalbudsjettet er på 1,3 tat av at knoppskylningen i norsk millioner kroner, hvorav omtrent frimureri skjer nedenfra og ikke halvparten er støtte fra Ordenen sentralt. Det innebærer at brødrene oppover, som så ofte ellers er i Midtre Troms i dag sitter med en tilfelle. gjeldfri logebygrnng som for+ På besøk på Bardufoss: sikringsselskapet har verdsatt til 8,6 millioner kroner. Terje Helsingeng

17


Den store suksessen med pilegrimslogen i Trondheim i sommer har inspirert brødrene i Hamar til å innby til et tilsvarende arrangement kommende sommer. Olsokdagene i Hamar får en spennende ramme av norsk historie og kultur. Olsokdagenes store frimurerbegivenhet i Hamar får navnet «Underveis». Det har en klar dobbelt betydning. Det indikerer for det første at middelalderens pilegrimer var underveis til Nidaros da de stoppet i Hamarkaupangen. For det andre henspiller navnet på at vi alle er pilegrimer, underveis i livet. Det blir to dager tettpakket med interessante programposter. Arrangementet er åpent for alle frimurere med ledsagere og for frimurerenker. Detaljert program og påmeldingsblanketter blir sendt til alle loger i slutten av desember.

-1 :

Lørdag 28. juli starter man på historisk grunn i Aulaen til Hedmarksmuseet på Domkirkeodden, hvor professor Ragnar Pedersen vil holde foredrag om det å være pilegrim i middelalderen. Konservator Tor Sæther forteller om hvordan den gamle domkirken og bispeborgen så ut i middelalderen. Deretter blir det omvisning i den gamle bispeborgen som arkitekt Sverre Fehn har gjort om til et spennende museum. På Hedmarkstunet blir det servering av ekte middelaldermat med mjød til. Så går turen til Ringsaker kirke og Prøysenland. Orientering om denne middelalderkirken og det fine alterskapet ved Per Granberg. Organist Roger Andreassen spiller musikk av Bach på 250-årsdagen for hans død. Vi busser videre til Præstvægen, Prøysenstua og Prøysenhuset. I ord og toner vil Mary Kristine Hagen Olsen gjøre oss nærmere kjent med hele Norges Alf Prøysen. Kl 21.00 om kvelden er det Olsokvake i Hamardomen, et meget spennende og imponerende bygg som arkitekt Kjell Lund fra Land og Slaatto har skapt i glass og stål. Hver hele time natten gjennom til kl. 07.00 neste morgen er det ringing med kirkeklokker, Søndag 29. juli starter programmet kl 11.00 med Olsokgudstjeneste med nattverd i Hamardomen. Biskop Rosemarie Køln og domprost Ole Elias Holck deltar. Kl 18.00 er det Olsokloger i I gr., i W/V gr. og i VII gr. i Frimurerlogen. Samtidig er det Kirsten Flagstad-aften for damene i Strandstuen. Omvisning ved Anja Katrine Tomter. Deretter går man til Domkirken hvor organist Roger Andreassen vil kåsere om Kirsten Flagstads liv og karriere. Sopran-søstrene Liv Anna og Johanne Hagen vil synge noen av hennes kjent numre. Kvelden avsluttes i festsalen til First Hotel Victoria med Kirsten Flagstad-bankett.

18

Nr. 4/2000

FR1MURERBI.ADE[


StAndreas~frimureriet Siden 1749 har vi hatt Johannesfrimureri i Norge. Det skulle gå nesten 100 år før vi fikk vårt eget Andreasfrimureri. Høygradsfrimureri var et faktum både i England med Royal Arch og på kontinentet, og fra 1756 også i Sverige. Frimureriet, som vi kjenner det, må kunne sies å ha sitt utspring i de operative laug og loger, mens det såkalt spekulative ble det rådende etter hvert. Nutidens frimureri har utelukkende et åndelig innhold. For å forstå utviklingen fra det opprinnelige Johannesfrimurerl til det vi dag kaller høygradene kan det være nyttig å reflektere litt over hvordan frimureriet fungerer i det såkalt svenske system. Ihvertfall vil jeg understreke at Andreasgradene er ikke noe man har konstruert for å utnytte ventetiden. De er tvert imot verdifulle og selvstendige grader. Hyppige besøk i logen og studier av Andreaslitteraturen kan gi en dypere opplevelse og gjøre overgangen til kapitlet både enklere, vakrere og rikere. Så kan man spørre: Er Andreasgradene lavgrader eller høygrader? Historisk sett må man henregne de såkalte skottegrader til høygradene, idet de er overbygninger til det såkalte «blue masonry». Men i det system som vi arbeider etter er Andreasgradene høygrader i forhold til Johanneslogen og lavgrader i forhold til kapitlet. Andreaslogen tjener med andre ord en dobbel funksjon, både som repetisjon og videreføring av Johannesgradene og som inngangsbro til kapitlet. Sammen er Johannes- og Andreasgradene i vårt system en eneste velfundert forberedelse til kapitlet. Hvordan høygradene utviklet seg er det delte meninger om. Ganske sikkert synes det å være at det særlig har skjedd i Frankrike. Etter at Andersons (1684-1746) konsti-

Selskaper i OSAFEMAT1C John Crane: Co»tORbV'

ÅEGG SEALOL

fIëib

FRiMURERB1ADET

N,.4/2000

tusjon av 1723 kom dit må det ha kommet mye vind i seilene. Allerede i 1742 fantes ikke mindre enn 22 St. Johannesloger i Paris. Denne enorme utvikling måtte naturlig nok føre til mistanke og motstand. Meget ble gjort for å gjøre livet surt for frimurerne. Det kom faktisk så langt i det katolske Frankrike at paven lyste frimureriet i bann. Men frimureriet var kommet for å bli, og ikke bare for å bli, men endog utvikle seg. Det dukket etterhvert opp en hel flora av høygradssystemer, hvorav de fleste etter kort tid gikk i oppløsning.

vært noen mann av stor byrd, men som frimurerisk sett har vært en betydelig personlighet var Carl Fredrik Ecldeff (1723-1786). Han bygget sine akter antagelig på grunnlag av dokumenter som han fikk fra en såkalt skotteloge i Strasbourg, som han oversatte og bearbeidet selv, et arbeide som videreførtes av kong Carl XIII (1748-1818) som var Stormester i Sverige etter Eckleff og hadde sine arbeider ferdigi 1801.

11818 hadde vårt frimureri, d.v.s. Stjohs.logen St. Olaus t.d. hvite Leopard som den gang var Norges eneste loge, gått over fra det tyskdansk-norske såkalte rektifiserte system som ikke hadde høygrader, til det svenske. Dermed hadde vi fått muligheten til å utvide et læresystem som gikk utover de tre St. Johannesgrader, og Man kan spørre hvorfor dette ikke skjedde i England, som var frimurer- fra 1818 til 1841 var brødre som ønsket forfremmelser henvist til å iets hjemland, istedenfor i Frankreise til Sverige for forfremmelser. rike? Jeg har sett teorien om at i Ut fra den tids dårlige kommunikaEngland var det middelklassen som sjon oppsto ønsket om å få en egen dominerte, mens i Frankrike kom Andreasloge på norsk grunn. Og adel og hoffkretser med. det skjedde ved at man etter mange Det ble fornemt å være frimurer, og om og men fikk vår første St. Andreasloge, Oscar til den flammende den ytre pynt kom ofte til å stå i Stjerne, i 1841 .Som innledningsvis forhold til det. Likevel er det nevnt, i 1841 kunne Lyset tennes i spørsmål om det ikke var nettopp i den første St. Andreasloge I Norge. denne periode at det kristne innSiden har Andreasfrimureriet uthold kom inn i frimureriet. viklet seg jevnt og sikkert, med unntak fra okkupasjonsårene. Her er det på sin plass å fremheve en person som i særlig grad kom til I dag har vi 14 St. Andreasloger på å se seg lei på klubbånden og den norsk jord, som alle arbeider for ytre prakt som hadde utviklet seg i samme sak: å vise vei i verdens logene. Det er skotten Andreas mørke, å tenne håpets og troens Michael Ramsay (1686-1743). Den gnist i mennesket og føre den som tar seg tid til å lese hans store søkende pilegrim til Sannhet og tale som er utgitt under tittelen Lys. «Discours» (finnes i oversettelse i biblioteket) vil i innledningen kunne lese: «Han så at frimureriet kunne få stor moralsk betydning for hele tidsånden og få innflytelse på det enkelte menneskes livsvandel, vel å merke hvis man vernet om de gamle plikter, de smukke symboler og først og fremst ga frimureriet et kristent grunnlag.»

18

Høygradsfrimureriet kom offisielt til Sverige ved opprettelsen av den første St. Andreaslogen i 1756. Stifteren, som ikke kan sies å ha

• Patrontetninger • 0-ringstetninger • Isolast 0-ringer • Metalibeigstetninger

• • • •

Gummibeigstetninger Gasstetninger Splitt-tetninger Metastream kuplinger

+ Ordenens Storbibliotekar Egil H. Stenberg

• Sperrevæskesystemer /4IJ%öfl 1 • Smøresystemer John Crane Norge • Kurs Eg,redSeaI,gSystems

19


ege G

tepper til alle formå l

e/inlete/vh&

egetepper norge als Hoff Gård, Hoffsveien 40, 0275 Oslo Telefon 22 51 63 00 Telefax 22 51 63 01 www.egecarpet.com

g

nstO Sfl

VÅR FAGKUNNSKAP - DIN TRYGGHET pp. børster etc. \ Saft og syltetøy

#

\

111

* WILFA * BRAUN * OSRAM *KENWOOD

A/S ELEKTRO-DETALJISTEN

TELEFON 2233 69 19

Ringeriksveien 173 1313 Vøyenenga Tlf.: 67 13 12 22

ØVRE SLOTTSGATE 12 - 0157 OSLO AKERSGT. 30 - METRO SENTER - SANDVIKA STORSENTER * DRAMMEN - HØNEFOSS

FRIMERKER KJØPES også kort og brev - (til samling)

Br. Inge W. Klepstad HAMAR • GJØVIK • LILLEHAMMER • TØNSBERG • SKIEN • PORSGRUNN

4876 Grimstad CA TV- DVB- TVRO- VSAT Bredbånd - ITNettverk Marine Stabil/seil SatCom Kabelsøkere og TDR

TA KONTAKT MED FAGMANNEN NÅR DET GJELDER: Takst av lystbåter, kjøp/salg av fartøy og småfly Havariinspeksjon ved ulykker Sakkyndig for politi og forsikring ved havari og ulykker Surveyor ved lasting / lossing (Inspeksjon av laster) Lagring av berget last

www westron.no

TIL: +47-35 59 29 84 - Fax: +47-35 5467 44- Alarm: 922.08.024 Mobil: 911.23.279 - E-mail: b-greg@onhine.no

Telefon: 22 02 18 10 Telefax: 22021820

-

flJ

-

JtIj,

KJØLEROM - FRYSEROM - DØRER - PORTER FOR INDUSTRIBYGG: FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN:

Sandwichelementer.

Isolerte dører

- panel - kjøle- og fryserom.

VI LEVERER DET BESTE TIL DE FLESTE:

NORGE A/S

BE OM TILBUD!

Postboks 2167, N-3255 Larvik. - Telefon: + 47 33 12 00 90 - Telefax: + 47 33 12 00 92

ISOLIERTÜREN

20

I

ISOLERTE DØRER — VEGGER — TAK — KJØLEROM - FRYSEROM

Nr. 4/2000

FR1MURERB1ADEE


Er du

Viser DU ansvar for dine pårørende -er DU medlem i BEGRAVELSESKASSEN av 1899 FOR FRIMURERE? Midt i blinken som FADDERGAVE! Folder utlagt i Stamhusets vestibyle. Kontakt forretningsfører: Lars Gjertsen TIf.:224795 38-idag!

ADVOKAT KAARE J.E. STEPHENSEN

"FRIMURERKONE"? Da må du forvisse deg om at din mann er medlem i Begravelseskassen! - Det er vondt og sårt for en hustru som er blitt enke, å bli møtt med svaret: "Dessverre frue, din mann var ikke medlem i Begravelseskassen." Be ham allerede i dag å bringe dette i orden!

REGNSKAPSINSTITUTTET A/S

Medlem av Den Norske Advokatforening Kontraktsrett Boligrett Selskapsrett Eiendomsmegling Møllergt. 24, NO-0179 Oslo - Tlf.: 22 36 26 50 - Fax: 22 36 23 61

Regnskap - Lønn Fakturering - Lagerstyring On-line løsninger

TRYGG HANDEL - av nye og brukte biler hos OPEL-spesialisten: Din kontakt: Geir Andersen - dir. tlf.: 2280 3521

1

'

Bil Bygdø ygl TT BILSENTER

GARANTI - INNBYTTE - FINANSIERING Bekkenstenvn. 15 (v/østre Aker veg) 0976 Oslo. Tlf.: 2280 35 00 - Fax: 22 80 3521 e-mail: bruksbil@bytdobii.np - Hjemmesider: htty://bygdoe.opei.no

PUMPESPESIALISTEN I BERGEN!

BERGEN PUMPETEKNIKKAS

Tlf. 55 20 0129 55200103 Mobiltif. 94 55 66 12 lnndalsvn. 104 - 5063 Bergen

Storetveitveien 167, 5231 Paradis Tlf.: 55 92 68 00 Fax: 55 92 68 10 Mobil: 91160 870

Fridtjof Kristiansen AS International transport, forwarding and shipbroking Est. 1918 Disponent Kjell Gomnæs

ISL(Olvliy NGROS A5 Et firma i

vi SKOVLY-GRUPPEN

Et godt alternativ for alt innen Spedisjon, Fortolling, Lagring Skipsmegling og Befraktning.

Deres STORHUSHOLDN/NGSGROSSIST i Stor- Oslo, også med avd. for kontantkjøp.

Egne biltrafikker til/fra de fleste land innen Europa. Telefon: 231630 50 /Telefax: 23163051

Professor Birkelandsvei 24A -1081 Oslo

7AUT EL ENTREPRENØRFIRMA

TOLLEFSEN & LIE ELEKTRISKE Os

Tlf. 22 79 35 50*Fax 22 79 35 60

' Skipsinstallasjon /

Laskenveien 70, P.b. 1086, 3204 Sandefjord. Telefon: 33 47 98 44/ Telefax: 33 47 98 45 Mob.telefoner: 94 30 42 77

FRiMURERB1..ADET

Nr.4/2000

/

94 30 57 46

Bolig- og industriinstallasjon

21


Andreas-kors ved Stiklestad ADVOT MI'IA

STIG ASMUSSEN N51'4 ALyTIKER R AUTORET SwILø0N0M

*

0etnmg5jus

* BedriftskJøp/a * GeneraSj0nssk1fteh"I * Fast eiendom 5 0251 Oslo.15 0ptinSeflSgt228324 22 83 34 10 Enü1 asmusset©0t

Like ved Stiklestad finner vi dette vakre alter, innviet til apostelen Andreas og prydet med apostelens attributt Andreaskorset. Alteret ble reist for et år siden på det sted hvot Haug kirke lå. Det er innviet til kirkelig bruk og beliggende i et lite parkområde. Haug kirke var en steinkirke som bløe bygd før 1267 og er omtalt i Aslak Bolts jordebok. Alt tyder på at kirken kan ha hatt en viktig funksjon i et stort geografisk område. Kirken gikk tapt i et jordskred i middelalderen, og de siste restene ble revet i 1784. Det kan være av interesse å

trekke frem dette klenodiet nå da Innherredsbrødrene får sin St. Johannes broderforeing. Innvielsen finner sted i høst og stedet er Herrestuen ved Alstadhaug kirke - også det et sted som Innherredsbrødrene setter stor pris på.

Flesk og Duppe i Fredrikstad Andreaslogen «Akershus» sitt årlige Flesk og Duppemøte i Fredrikstad, ble litt av en begivenhet i år. Bildet, tatt av den store Akershusvennen Per-Arne Knobelauch, viser fra venstre: Del. M. Øystein Andersen som denne aftenen hadde en strålende debut i OMstolen. Videre Dep. M. i Dep. Logen, Knut Astrup. Så brigader Jens Christian Magnus med blomster i forbindelse med at han valgte å feire sin 40-års dag som murer blant dep. logens brødre. To måneder senere rundet br. Jens 80 år. Sin karriere som embetsmann i Akershus avsluttet han som Del.M., men han fungerer fremdeles som formann i Utreise-/Kirkekomitéen. Videre OM og Dep.M. i Akershus, brødrene Andreas Sandmæl og Jan Fuglesang.

EIENDOM COSTA DEL SOL? Ønsker du å kjøpe eller selge eiendom på den spanske solkysten? - Kontakt broder Bjørn Kalleberg for nærmere avtale. Han har arbeidet mer enn 15 år som eiendomsmegler på kysten i samarbeid med norske og spanske advokater, og sørger for nødvendig sikkerhet gjennom hele prosessen. - Kun normal meglervirksomhet - ikke time-share

HOLIDAY INTERNATIONAL Tlf./Fax: 00-34-952933310

MED

IIrIC TILBEHØR Stort utvalg i dresser, jakker og benklær for enhver anledning. Skjorter - ekvipering Målsøm og skredderiavdeling KVALITET GÅR ALDRI AV MOTE

MEIRRErI1, Rosenkrantzgt. AS

Rosenkrantzgt. 4-0159 Oslo Tlf. 22.42.94.95

22

Kjenner noen dette v tpenskj oldet? Trondhjems Provincialloges antikvar Reidar Ødegaard etterlyser kunnskap om dette våpenskjoldet. Det ble for ikke lenge siden funnet på et bortgjemt sted i logebygningen. Etter å ha børstet støv av det, viste det seg å være en ordensofficants skjold. En antar at det kan ha tilhørt den svenske dr. Charles Dixson, som var

provincialmester i Göta Provincialloge i tiden 1858-1888. Han hadde store landeiendommer i Jåmtland og det er holdepunkter for å tro at han kan ha vært i Trondheim og etterlatt skjoldet der. Men dette er antakelser. Hvis noen skulle ha kunnskaper om skjoldet er museet i Trondheim interessert i å vite mer.

Nr. 4/2000

FR1MURERB].ADE[


Å lage en loge noe gammelt, noe nytt, noe lånt og noe blått», sies det i en gammel regle om å pynte bruden.

dager er det bare å kontakte leverandører av slikt utstyr. Problemet kan være den nødvendige mengde likvider. Og om vi ser litt på hvordan det sto til med økonomien utover i byggeperioden for det nye logehus finner vi fort ut at selv om det var en del formuende blant brødrene var det ikke alltid like lett å få de nødvendige midler «på bordet» - det var et meget begrenset antall brødre som skulle bære det økonomiske. For å hjelpe de norske brødre ble

Det samme kan den si som er engasjert i opprettelse av en ny loge. Det er ikke alltid lett å skaffe tilveie det som skal til - derfor kan det bli både gammelt og nytt, og kanskje også noe lånt. Den gang i 1830årene, da de norske brødre arbeidet målbevisst mot det første «del-mål» for utvidelse av frimurenet i vårt md - en St. Andreasloge, var det meget som manglet og som måtte anskaffes. Plass til å holde logemøter var nok det primære. Det kan virke svært ambisiøst å legge ned så megen aktivitet for å få en St. Andreasloge i Norge uten engang å ha sikre leieforhold for St. Johanneslogen. For å sikre plass både for den eksisterende St. Olaus t.d.h. Leopard og for å kunne utvide med en loge i det neste skiftet ble et vedtatt å oygge et eget hus. Grunnstenen til det nye logehus ble lagt ned i 1836, få måneder efter beslutningen om å etablere en St. Andreasloge var fattet i Det Høye Råd i Stockholm.. Men hele fem år skulle gå før arbeidet i den nye loge kunne komme i gang. Det var ikke bare husrom som skapte problemer i forbindelse med opprettelsen. Man skulle ha et antall brødre som var interessert i og villige til å engasjere seg i de funksjoner en loge krever, og som hadde de grader som det i "regelverket' var bestemt for disse. Dette problemet var det relativt enkelt å løse - man gjorde som tidligere og sendte «kandidatene» til loger i Sverige. Et annet problem var det rituelle utstyr som skulle til. I våre

SWN FRZMURERBIADEf

N,.4/2000

det i avtalen om opprettelse av St. Andreaslogen, den såkalte Capitulations Akt av 10. april 1836, tatt inn et punkt om at man skulle få låne møbler og utstyr som sto lagret i Stockholm. Dette var ikke nytt, men det ville sikkert duge. Utstyret var anskaffet til den Skotteloge br. Charles Tulmann hadde opprettet i Stockholm i 1767. Br. Tulinann var en engelsk diplomat, som efter et "loge-eventyr" i København, kom til Stockholm og også der opprettet en loge, Phoenix. Den ble efter bare ti års virke oppløst og stemplet som irregulær. I Helsingfors var det på denne tid under etablering en ny St. Andreasloge, som også bar navnet Phønix, og dit ble det "konfiskerte" utstyret sendt. Denne logen måtte legge ned arbeidet i 1813, som en følge av de politiske forhold i Finland, og logeutstyret ble ført tilbake til Stockholm til lagring. Så da logen i Christiania trengte utstyr hadde man i Stocklholm noe å tilby inntil eget utstyr var anskaffet. Jeg skal ikke komme nærmere inn på frimureres evne til å fortrenge eller

glemme. Ei heller deres vilje til å ville anskaffe eget og nytt utstyr. Men faktum er at deler av det lånte utstyr fortsatt er i bruk i St. Andreaslogene i Ordenens Stamhus. Andre deler av det er utstilt i Ordenens museum. Og om noe er returnert er ikke kjent blant museets tilsatte. Men, om spørsmålet skulle komme opp, vil vi med all mulig styrke hevde at nå har vi hevd på sakene! Dette var litt om nytt, gammelt og lånt, men hvor blir det av 'blått? Om man ser på St. Andreaslogens farver, slik de fremstår på våpenskjold og i prydelser, vil man se at det er rødt og grønt som er fremherskende. Så hvordan kan blått være interessant i denne sammenheng? Jo, om man ser på St. Andreasloge nr. I's våpenskjold ser man at bunnfarven er blå. Dette skyldes at skjoldet er 15 år eldre enn opprettelsen av logen og stammer fra St. Johanneslogen Oscar til den flammende Stjerne som ble opprettet i Drammen. Allerede efter ti år var logen så "passiv" at man vurderte å la den bli hvilende. Man kan spørre seg hvordan det kunne skje i et område med så vidt stor virksomhet som rundt Drammen og Drammensvassdraget, med industriell etablering blant annet. Der skulle det vel være mange potensielle frhnurerbrødre å finne? Vi må da huske på at på den tid var "målgruppe og 'rekrutteringsgrunnlag' et noe annet enn i våre dager. På den tid søkte man i de øvre deler av samfunnet, og der var antallet begrenset. Oscar ble ikke en hvilende loge. Den ble overflyttet til Christiania og opphøyet' til St. Andreasloge i stedet. Og den tok skjoldet med seg - som i dag henger i museet sammen med det eldste kjente fra St. Johannesloge nr. 1. Mer interessert i "noe gammelt, noe

Min og noe blått"? Vi kan vise den interesserte alt dette i utstillingen i Stamhuset.

+ Ordenens Overantikvar Arne Hilmar Andresen

STABELL OG ARKITEKTER MNAL MNIL VALLEGT. 7, 0454 OSLO TELEFON: 22 69 46 26 TELEFAX: 22 56 57 40

23


Høytid på Hvaler OSB Kåre Tønsberg, OM i St. Magnus Peter Sæter, OM i Olaf Kyrre Odd Erik Thorshaug og OM i St. Nikolas Leif Ragnar Olstad var blant gjestene under det årvisse Markusmøtet i Østfold denne sommeren. I år var arrangementet lagt til Spjærøy kirke på Hvaler og et av høydepunktene var å lytte til domprost Per Hovland. Med bakgrunn som reiseleder til Israel, talte han om å reise i tid og rom. Reiseinntrykkene hadde gjort et spesielt bibelord fra Salme 31 vers 16 levende for ham: «Mine tider er i din hånd». - Vi lever og beveger oss i tid. Tiden er den viktigste og dyreste ressursen vi har. Vi har alle vår begrensede tid, men det er ikke gitt oss å ha kontroll over tiden. Det er likevel ikke så farlig når vi kjenner ham som har den kontrollen, sa Hovland til de mer enn 170 fremmøtte. - For Gud er tusen år som en dag, og en dag som tusen år. Han har brukt tusenårene til å gjennomføre sin gode plan for oss mennesker. Derfor står det som skjedde i Betlehem for 2000 år siden, der Guds sønn ble født som menneske, som

historiens sentrum. Derfor telles årene etter denne begivenhet. Vår egen tid har adskillig kortere perspektiv, men den inneholder mye spenning, mye uro, mange sorger og mange gleder, sa Hovland. - Vi lever i en flyktig nåtid, og vi er på vei inn i en fremtid som ingen kjenner, eller har kontroll over, men min tid og vår tid er i Guds hånd. Han vil noe godt med våre liv. Så vi kan ikke gjøre noe annet eller bedre i vår tid enn å la det som skjedde med Jesus i hans liv, død og oppstandelse gjelde for oss, sa domprosten og fortsatte: - Da må vi ta den gamle forkynnerens ord med oss videre: Jeg skjønte at ingen ting er bedre for menneskene enn glede seg og gjøre godt i liv Hovlands preken gjorde samværet til en høytidsstund av de sjeldne. Musikken ble fremført av broder Einar F. Jacobsen, orgel og Gunnar Sørensen, trompet. Etter avsluttet gudstjeneste var det samling på Menighetshuset hvor det var dekket for en enkel bevertning til 135. Der fortsatte prost br. Ivar Ruud med et inspirerende foredrag som også brakte frem smilet hos tilhørerne. PIII Bjørn Roger Hansen

CHOICE HOTELS INTERNATIONAL Proslex5 er et kosttilskudd for voksne menn. Folkemedisinen har lenge visst at visse urter og mineraler er godt for prostatakjertelen. Proslex5 inneholder kun naturlige stoffer.

Pros

lagge Comfort Hotel Saga eies av BUL-Tromsø og ble etablert i 1969. ½ har 66 nyren hotelirom, Saga tun Kafe og en forholdsvis stor kursikonferanseavdeling. Beliggenhet midt i sentrum - ved siden av Posthuset, rett oppfor ProstnesetlHurtigrutekaia.

På Comfort Hotel Saga bor du ihjertet av Tromsø. Du er nærmeste nabo til Domkirken, buss- og hurtigbåtterminalen, Hurtigrutekaia, hovedpostkontoret og telegrafen. Hele

[ '

Tromsø sentrum inklusive de fleste spise-/skjenkesteder, offentlige kontorer, forretninger og flere serverdigheter ligger faktisk innenfor 5 minutters gangavstand.

Comfort Hotel Saga Ring for gunstige tilbud!

LE

' - Medlem av Bransjerådet lot Naturmidler C. Sundtsgt. 51, 5004 Bergen. w-ww.lexnied.no

Tromsø

Ring for gunstige tilbud!

Rich. Withs P1. 2, 9008 Tromsø - Postboks 43, 9251 Tromsø

Spør efter Pr~ i helsekosifcwreininger og på apoiek.

Nr. 4/2000

FRIMURERB1ADE[


FRIMURERIET

i nord

Borud 0

Du holder nå i hånden

FRIMURERBLADET nr. 4-2000.

RÅDGIVENDE INGENIØR MRIF

Utgave nr. 1-2001: Deadline: 1. februar 2001

Prosjektledelse - Byggeteknikk - Taksering Flolvn. 13, 9016 Tromsø Tlf.: +47 77 63 88 40 - Fax: +47 77 63 88 41

Adresse til redaktør og annonsekonsulent finner du i kolofonen på side 3.

BYGGMESTER OG ENTREPENØRFORRETNING

JOHS. IYEOEN A/ NYBYGG- RESTAURERING - OMBYGGING

Redaktøren venter på ditt inserat!

Alkevn. 1, P.b. 2248, 9269 Tromsø Tif.: 77 67 21 11 Fax: 7767 1106

DIN GRAFISKE

iff

LUFVFRANSPORT A.S A HELIKOPTER SERVICE COMPANY

Taxi - linjebygging - hyttematerialer kalking - logging

Hovedk. Tromsø : Base Gaupne : Base Vigra/Åles.: Base Voss :

77 67 00 22 57681430 70 18 35 00 56 51 52 05

Transport og spedisjonstjenester innenlands eller utenlands til/fra Tromsø og Svalbard. Små og store forsendelser med bil, båt eller fly.

Valget er enkelt!

PEDERØN Fr. Langes gt. 14, P.b. 279, 9253 Tromsø Telefon: 77 60 03 80 Telefax: 77 60 03 90 Internett: www.norbye.no

)

P1

JNOR - CA RGO Nor-Cargo Tromsø AS Postboks 1053, 9261 Tromsø

Tlf.: 776 48090 Fax: 776 75344

Tromsø Elektroi R5 ServiceRln en

Besøksadressde: Grønnegata 72 Telefon: 77 68 99 50 - Telefax: 77 68 98 56 Postadresse: Postboks 413, 9254 Tromsø

Corner Motell 8901 Brønnøysund Telefon 75 02 08 77

Godt og rimelig - Midt i sentrum

GRAVMONUMENTER

Et verdig minne som varer Leveres og monteres over hele landet Gratis katalog med over 100 modeller Opptil 30% lavere pris - finansiering tilbys

V4OB

sI9'

Tif.: 76 96 00 46- Fax: 76 96 00 47 Dronningensgt. 39, P.b. 456, 8506 Narvik

Velkommen til hotellet der brødre trives -

sentralt i Tromsø.

Nor-Cargo, det naturlige valg når kvalitet, sikkerhet og fleksibilitet står i fokus Derfor er vi en naturlig samarbeidspartner

Ring for gunstige tilbud! Tlf.: 77 66 48 00 - Fax: 77 66 48 10 Sjøgt. 5 B - P.b. 14, 9251 Tromsø. www.amaliehotel.com

NOR -CAR5O NOR-CARGO MÅLØY AS TLF. 5785 42 00

ET GODT TILBUD PÅ NYE LEIEBILER Richard Withspl. 4 - P.b. 480 - NO 9255 Tromsø - Tlf.: 77 62 44 00 Avd. Bardufoss: Tlf.: 7783 3620

Når kjøreglede og sikkerhet prioriteres, er din leiebil-leverandøs: a

FRjM1JPERBlADET N,.4/2000

25


DIN ANNONSE FORTJENER

FARGER 10% tillegg for 4 farger. Annonsekonsulenten

LO GEANTREKK Gå inn på vår nettside: KJELL ARNE ROKSETH AS Kjerkgata 30 - 7374 Røros Tlf./Fax: 72 4104 30

ELEKTROMASKINER Salg og reparasjon for industri, anlegg, offshore, mm.

NAVNESKILT TIL LOSJEDRESSEN i gullfarget plast m/losjens navn og ditt eget

BERG NAVNESKILT Tlf.: 73 53 0130 - Fax: 73 5143 30 Boks 2143 - 7412 Trondheim

SALG MED SERVICE!

0

Norsk Elektromotor A/S

Kjølberggt. 21, 0653 Oslo Tlf. 22 19 62 30, Fax: 22 67 67 71

EKTAKON A.S, POSTBOKS 214, NO-3055 KROKSTADELVA. Tlf.: 32 23 15 90 - Fax: 32 23 15 91

HARVEN Sr Postboks 103, 3945 Eidanger Telefon: 35 51 61 50 - Fax: 35 51 61 60

sør vvs a.s INGENIØR OG AUT. RØRLEGGERBEDRIFT

2cz/e Tåsenveien 26 0853 OSLO Telefon: 22 23 31 20 Telefax: 22 23 70 54

(

Lister produsert av løvtre: eikbøk-ask-bjørk-lønn-teakmerbau-mahogny-etc.

SER DU DETTE?

Vår produksjon omfatter:

- Da erfarer du at våre annonser leses - her kunne du ha profilert deg! FRIMURERBLADET sendes til mer enn 17.000 adresser 4 ganger i året!

• Seil

• • • • •

Presenninger Sikkerhetsbelter Telt Stoltrekk, puter, forheng Flagg - alle typer

• Spesialoppdrag

A/S LODD & \H"I

26

BILLETBOXEN •

Lille Grensen 7, 0159 Oslo Tlf.: 22 41 7442

MATRUS1

41

Auglendsdalen 89, 4117 Stavanger Telefon: 51 58 25 90 - Fax: 51 5882 14

Nr. 4/2000

FRiMURERB1.ADEf


Frimurerne fikk sitt Tusenårstre - Her planter vi

Tusenårstreet! En vakker septemberdag er vi i idylliske omgivelser på Frimurerhjemmet på Bygdøy i Oslo, bare et steinkast fra stedet hvor frimureriet i Norge oppsto for 251 år siden. Formannen i Frimurerhjemmets styre, Knut Lunde holder et - grep rundt spinkle trestammen da han forteller de fremmøtte om bakgrunnen for den noe uvanlige treplantingen: Som et ledd i feiringen av det nye milleniumet har Landbruksdepartementet, med støtte fra norske kommuner, igangsatt og bevilget en landsomfattende planting av det som nærmest må betraktes som Frimurerhjemmet,'kit Lunde har plantet symbolske trær. Foto: Terje Helsingeng Tusenårstreet. Seks av disse treplanting en vakker handling, trærne fant veien til Bygdøy - og til men et vakrere sted enn nettopp norske frimurere! Bygdøy er ikke lett å finne i vårt Trær er et flott symbol på tid og 'st, fremholdt Knut Lunde som i langstrakte land. Han avsluttet sin tale med å sitere - tale trakk linjene tilbake til da Piet Heins dikt «Du skal plante et den første beboeren flyttet inn på tre>, før den første spadeskuffen Frimurerhjemmet på Bygdøy, nøymed matjord fikk gleden av å dele aktig på dagen 85 år før treplantfremtiden med frimurernes eget ingen 5. september i år. Tusenårstre. Stormesterens Prokurator, HalfAv Terje Helsingeng dan Wiberg var enig: Ikke bare er

FRiMURERBLADET

Nr. 4/2000

I digitale kirkeorgier, JOHANNUS er i dag markedets mest avanserte digitale kirkeorgier. Det er med stolthet vi kan presentere et digitalt orgel som faktisk lyder eksakt likt et autentisk pipeorgel.

Postboks 629 Sentrum, 3701 Skien Tlf. 88 00 35 85 Ring for nærmere informasjon, spesialbrosjyrer og demonstrasjons-C..

KOSTEFFEKTIVE LØSNINGER fra

VERKTØYSENTERET PER KULVIK AS Nedre Ila 39-7018 Trondheim - Tlf. 73 50 26 50 - Fax 73 50 26 70

çtlE PROGRAM AV SYSTEMVERKTØY

jKENNAMETAL HERTEL GJENGE VERKTØY USSE/HM

3 KESTAG

~VERKTØY OG SPIRALBOR

KJØLEVESKER OG SKJÆREOUER

VERKSTEDINNREDNINGER

FtUBi

I'RESISJONSVERKTØY

aÉaee ee'ueef

27


VIKIng hotett

Thomas Angellsgt. 12B, P.b. 571, 7406 Trondheim

ADVOKATFIRMA

ANDREAS BJØRN SALVESEN

;i 2433 134

MEDLEM AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING

Frimurerhotellet i Trondheim - spesialpris for brødre! ARILD SOMMERFELDT-COLBERG

Tlf.: 38 39 13 11 Fax.: 38 39 18 73

LO LO OD, 00

Strandgt. 10 - P.b. 25 4550 Farsund

SIVILARKITEKT M.N.A.L. - N.P.A. Postboks 5344 Majorstua

Ole Vigs gt. 23

0304 Oslo I- U

De ringer... - vi (b)iler til oppgavene!--

Finn Rime Høyesterettsadvokat

I

obiltelefon: )0 49 083

Ø.

Slottsgt. 12b 0157 Oslo

Tlf.: 23 00 34 00 Fax.: 22 00 34 01 Mobil: 918 83 869

L

Tflfl m

••.--

mithassel a.s INGENIØR OG RØRLEGGERBEDRIFT

Tåsenveien 26 0853 Oslo Tlf.: 22 23 7116 Fax: 22 18 12 40

LAVPRISBUTIKKER FØRDE' HAUGESUND'STAVANGER B RYN E' SAN DN ES. KRISTIAN SAN D HØNEFOSS'SOTRA'ÅSANE KOKSTAD (VED FLESLAND)-SKI STRANDGATEN (BERGEN)'DRAMMEN

ØNSKER DU KATALOG TILSENDT RING

TLF: 55 52 70 00

AS SPAR KJØP-POSTBOKS 7303 - 5020 BERGEN

ebùseil • i., Iu'drill.%ledel%( LiaIiIel.% v' lenier - TA!. miljoxyxienier jfl1(•,-IIl,)I,11•()ll - 1131s

28

f. -&

Tjæralin kan benyttes på tidligere oljebeisede og malte flater, såvel som på nytt treverk. og kan overmales med alle typer beis og maling.

Velkommen inn for en Tj æralinprat! Dynamittvn. 14, postboks 425, 1401 Ski. Tlf.: 64 87 05 00 Fax: 64 87 66 26 V Konipc'lanseplaulegging

,

V Opplæring - kur.s

I

./ Pro.sjeklledelxe W-1

m

V Ledelse iii leie

Nr. 4/2000

FRMURERB1ADEf


Hjertelig velkommen til herlig natur, broderlig atmosfære og god, hjemmelaget mat! Et sted hvor brødre og søstre gjerne treffes. -

STRAND FJELLSTUE

Sølvi og Geir Solbakken Tlf.: 61 2261 23 Fax: 61 226111

i Espedalen -24 mil fra Oslo

u!t2J 12J AS VISTER BYGGEADMINISTRASJON Postboks 1252 øya, 3253 LARVIK Tlf.: 33127465 Fax: 33127466 E-post: vlster@online.no

PROSJEKT- OG BYGGLEDELSE

VI HAR DE GODE BAKEVARENE -

bakt etter gamle

oppskrifter og tradisjoner Tlf.: 22 37 67 26

i ( ~y

i(£

~"

FLOSS HATTER KLAPP HATTER

N

Olav Ryes p1. 3, 0552 Oslo

Ç/aie

Olsen A/S

har

KOBBER OG BLIKKENSLAGERMESTER Utfører alt I faget

-

spesialforretningen

Tilsluttet Oslo Kobber og Bllkkenslagerlaug

Besøksadresse: Tevlingveien 413, Postadresse: Grevlingveien 52, 0595 OSLO, tlf.: 22 32 86 80, mobil: 94 20 47 90

med hatter og luer for ethvert hode.

RIMURÉRBLADETsencies 4 ganger i året i åpen post til MER enn 17 000 adresser

-

og leses av HVOR mange?

Kontakt vår annonsekonsulent: Carsten S. Christoffersen Conrad Hemsens vei 12 B — 028 7 Oslo e-mail: car.christo@ostelia.no

tlf.: 22.55.00.22

-

-

fax: 22.55.00.32

THV. L. HOLM A/S H. Heyerdahls gt. 1 0160 Oslo

Jordan*vethvordan

Tlf. 22 4115 74

Betenk din neste med en broderlig gave FAST EIENDOM Vi har stort utvalg i:

iI .\

ij

ASKEBEGRE FRIMURERGLASS KARAFLER MANSJETT- OG

BRYSTKNAPPER LOMMEKNIVER LYSESTAKER BÅNDKLEMMER FRIMURERRINGER 14K SVERD SLIPS VIMPLER OG FLAGG

Nyheter: FRIMURERKULER 3 str. ARMBÅNDSUR MED SYMBOLER FLERE MODELLER

Brodergave Design Aps østbanegade 15, 2100 København 0 Tlf. og fax: 00 45 35 38 56 00 Man-fre. 11-17 (eller e. avtale)

FRIMURERB1.ADE[

Nr. 4/2000

-

er du selger?

Er du kjent med at selger i h.t. N.S. er ansvarlig for feil og mangler i 5 år etter overdragelse? Vi kan hjelpe deg med en tilstandsrapport som følger med salgskontrakten. FOR NÆRMERE INFORMASJON:

IDÉFORM

Vi tilbyr fleksible og kostnadseffektive distribusjon- og lagerservice tjenester. IIWWW.00S.NO

Kirkebykroken 5, 2008 Fjerdingby. Tlf.: 63 83 24 19 -Mob.: 922 51 163 Med!. NORSK TILSTANDSRAPPORTFORBUND

kk

-

O

"el's TLF. 23 16 90 90 FAX 23 16 90 80

OSLO EL. INSTALLASJON

a.s.

DIN PROFESJONELLE SERVICEPARTNER

HURTIG RIMELIG FAGMESSIG -

-

Tel: 22 60 33 99 Fax.: 22 60 13 99 Frydenlundsgt. 2 0169 Oslo -

29


Om å dømme «Du skal ikke dømme kristendommen etter de kristne». Sitatet stammer fra faren til en av mine logevenner og gir grunn til ettertanke. Det får meg til å tenke på alt fra den intoleranse man kan møte i kristne forsamlinger til de udåder som gjennom historien er utført i kristendommens navn. Jeg tenker på avstanden mellom liv og lære, og jeg tenker at det er ingenting ved kristendommen som skulle tilsi at dens tilhengere skulle begå slike udåder. Tvert imot, kristendommen oppfordrer til toleranse, kjærlighet og medmenneskelighet. Forleden hørte jeg om en mann som slo sin kone. På jobben fremsto han som en sjarmerende mann, samvittighetsfull og pliktoppfyllende. Men hjemme kranglet han og om morgenen kunne kona komme ut med blåmerker. Hun sa aldri noe til noen. Hun snakket alltid positivt om sin mann, men naboer og familie forsto. Det mildest talt beklagelige er at mannen var frimurer. En dag i uken dro han av gårde til Frimurerlogen, iført sitt festantrekk. Her fremsto han slik som på jobben, som en sympatisk og pliktoppfyllende person. Men naboene og familien fortsatte å tenke sitt, både om mannen og om Frimurerlogen. Da jeg hørte denne triste historien tenkte jeg på mine egne forestillinger om frimureriet. Da jeg engang ble spurt om hvorfor jeg ville bli frimurer svarte jeg at det var fordi min bestefar var frimurer. Han var en særdeles, rettskaffen mann og et forbilde for meg selv og andre. Jeg har fortalt mange om det positive forholdet til min bestefar og at dette var en vesentlig årsak til at jeg søkte frimureriet. Ingen har i den forbindelse hevdet at jeg ikke skal dømme ' frimureriet etter frimureren. Burde jeg det? Cilan Bugge

Hjortb

30

To brødre som finner veien tilfrimureriet samtidig - det er sjelden. Men i St. Jobanneslogen Fraternitas i Arendeal skjedde nettopp det tidligere i år. Her er adjunkt Norman Jensen (t. v.) og broren og presten Kjell Edgar Jensen (t.b.) sammen med delegert mester Anders Langerød. Sistnevnte fungerte som O.M. under opptakelsen.

Nytt tilbud fra

Begravelseskassen Begravelseskassen av 1899 for frimurere introduserer nå et nytt tilbud: Nå kan alle medlemmer under 60 år og som føler at 6000 kroner er et lite beløp gjøre avtale om tilleggsbidrag, opplyser forretningsfører Lars Gjertsen. Er du under 60 år, sunn og frisk, kan du gjøre avtale om et tllleggsbidrag på 6000 kroner som igjen innebærer det dobbelte 12 000 kroner - i utbetaling til de etterlatte, i tillegg til de 4000 kroner som man får fra Folketrygden. Lars Gjertsen gjør videre oppmerksom på at innbetalingsbeløpet for tilleggsbidraget er et 'en-gang-for alle»-beløp (egfa). Så enten en broder har avtale fra tidligere basert på et egfa-beløp eller 10-årige innbetalinger, kan man på denne måten doble Lars Gjertsen utbetalingsbeløpet. For Begravelseskassen er det viktig at de etterlatte ikke lider noen økonomisk nød når en av deres nærmeste går bort. Det er ikke slik at det offentlige dekker alle utgiftene til begravelsen, gravsten o.s.v. 4000 kroner kommer man ikke langt med. Av de 17 300 medlemmene i Den Norske Frimurerorden er 2012 medlemmer i Begravelseskassen. Forretningsfører Lars Gjertsen sier at det kan være mange grunner for at en broder ikke melder seg inn, for eksempel høy alder (maks. 64 år), en helse som er sviktende eller at vedkommende har en økonomi som sikrer de etterlatte økonomisk. For å oppmuntre til innmelding er det faktisk en loge som subsidierer innmelding av nyopptatte brøde med et beløp, ikke stort, men likevel, noe som er

gjort mulig ved en generøs gave fra en av logens brødre. Lars Gjertsen lurer på om Søilene skal forbli det eneste medlem i denne «klubben». Alle brødre som blir opptatt får informasjon og innmeldingsskjema. Lurer du på noe er det bare å ta direkte kontakt med Lars Gjertsen i Stamhuset i Oslo. Han treffes på telefon 22 47 95 38.

ene

S CAND INAVIA

Kurs og konferansehotellet med atmosfære! Plenumssaler - grupperom møterom - pausesalong

Weekendhotellet for hele familien! Svømmebasseng - badstuer - solariun, dans til orkester - kun 2 timer fra Oslo!

Feriehotellet for hele familien! Aktiviteter sommer og vinter Fem minutter til Be Sommarland og LWeII vinterland

Quality Hotell Lifjell 3800 Bø i Telemark Tlf.:+47-35953300- Fax: +47-359533 50 E-post: lifjcll@litjcllhotel.no

Nr. 4/2000

FRZMURERBLADEf


MESSING RØRDELER KIRSEBOM & IMS AS

E. SPIGSETH

TrOfld T. Wikaflt Maskinforretning Tlf.: 22 29 48 80 - Fax: 22 28 74 10 - Solveien 20 P.b. 20 Nordstrand, 1112 Oslo

ORGELBYGGERI

Båstadryggen 13, 1387 Asker Tlf. 66 90 05 14 - 37 15 04 08

Nybygg - reparasjoner - stemming

LOGEMERKER Kontroll/godkjennelse/bestilling:

-

•-

.4'S I _;ç

INTENDANTURET STAMHUSET.

I snart 15 år harvivært ledende på •. utstopping av dyr og fugler. •. Har levert til bl.a. Stat, . kommuner og Lillehammer-OL

fri k, ..

-

Mer/rene leveres til selvkost.

ØSTLANDET PREPARASJON

VI LAGERFØRER: Sverd - uten / med slire (sort/rØd) hvite hansker/vanter (dame/herre)

INTENDANTURET, STAMHUSET, Tlf.: 22 47 95 13 - Fax: 22 47 95 21

JJjjte !iÅÅen

AGA

SPESIALISTEN PÅ PROPAN

VII'

El

iii9ØRENG A.S

Tlf. 6136 06 66 Fax: 6136 0194 2900 FAGERNES

Sk )>GI FAGJERN

I

dC

NORSK KVALITET

Alltid gode tilbud. Levering i Oslo-omr. hver uke

RAGNV.

SORT DRESS: Salg: Kr.: 1.85O,-

1111 Å RG

JØTUL

Tlf.: 2242 78 02 - Fax: 22 42 3609

LIVKJOLE m/Skjorte, vest og slips: Leie: Kr.: 450,Salg: Kr.: 3.500,-

Stein Ove Lyngstad - Medl. Norsk Taxidermistforiund. Stein Ove Lyngstad - 2645 Harpefoss Telefon 6129 8189 - Mobil 94 39 27 05

VALDRES

AGA ProgasAS

FESTANTREKK Storgt. 13, 2.etg. i Strøget

Utleie av setskaps- og kamev.utstyr

:—:

-

HI Tettere! PERSIENNEINDUSTRI AS Mindre kondens! Persienner Bedre varmeisolasjon! Gardinbrett/skinner 8680 TROFORS Foldedører - Mark/ser Telefon: 75 18 09 00 Rullegardiner Telefax: 75 18 09 01 Postboks 227, 2001 Lilliestrøm Telefon: 63 8156 15 Telefax: 63 81 81 63

-

689120

Hån, tlf.: 69812320

'ensespedition Eda,tlf.: 62 83 78 88

vittjårn, tlf: 00 46 56 05 0126

andinavisk

t:

Ans. FOR TOLLING VED RIKSGRENSEN HELE DØGNET TIL VÅRE ANNONSØRER

Gjennom Frimurerbladet når du mer enn 17.000 brødre 4 ganger i året - intet annet blad kan gi deg tilsvarende tilbud!

-

iii' - i

Alle henvendelser ang. sii F' rIW.{SISIS. Er du allerede annonsør husk • fltT liiiil annonser rettes direkte til vår at god kundekontakt forutsetter Rubr. kr. 1.370,28 x 61 mm. I, at telefon, fax og adresser er kr. 2.740,- ann.konsulent 28 x 122 mm. Rubr. Il, Carsten S. Christoffersen, korrekte meld derfor evenkr. 2.740 Rubr. Ill, 56 x 61 mm. tuelle endringer omgående til kr. 5.480,- Conrad Hemsensv.i2B4 O287 Oslo IV, 56 x 122 mm. Rubr. 71f:22.5500.22—Fax: vår annonsekonsulent. kr. 4.110 22'5500.32 84 x 61 mm. Rubr. V, EmaiI:car.ch,isto@os.teIia.no Løpende ann. må sies opp innen Rubr. kr. 4.110,VI. 28 x 183 mm. utgangen av nov. året før kr. 5.480,- VI YTER GRATIS HJELP TIL 116 x 61 mm. Rubr. Vil, UTFORMING AV DIN ANNONSE! annonsen ønskes stoppet. Betaling dir. til kto.: 7058.05.05226, Den Store Norske Landsloge, Merket: Frimurerbladet, Nedre VolIgt. 19, 0158 Oslo.

-

FRMURERB1..ADE[

.

N,.4/2000

31


BLAD

c

Returadresse:

zffl

.Wv

ffi p-

L, P.

Den Norske Frimurerorden, N. Voligt. 19, 0158 Oslo

ZINKORALTM

BEDRE TILBUD

fjerner årsaken til dårlig ånde på 3 minutter

BEGRAVELSESKASSEN

En sugetabIett

5-BYGG AUTORISERTE ENTREPENØRER

*

* NYBYGG * REHABILITERING

*

Stamveien 8,

*

Virkningen varer i minst 6 timer Dokumentert av norske forskere

*

1481 Hagan

ZINKORALTM

-

får du på apoteket

Tlf.: 67 07 37 37 Fax: 67 07 37 38

fra

Du kan nå

ftTI11TL gravferdsbidraget. For opplysninger kontak Lars Gjertsen

Tlf.: 224795 38 "Begravelseskassen av 1899 for frimurere: STAMHUSET, Oslo


Frimurerbladet 4 2000  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you