Issuu on Google+

ew

m Li

111i

p i

l

l

bLi

i

m m

06,1

9 L


To Adventkonserter samme dag St. Johanneslogen Haakon t.d.t. Lys ønsker for 14. året på rad velkommen til Adventkonsert. I år med den 15. og 16. konserten i rekken, da det også i fjor ble avviklet to konserter samme dag. Første søndag i advent - søndag 30. november - braker det løs i Stamhuset i Oslo - og alle er velkommen. Ta med familie og venner og gå rundt i det vakre Stamhuset og se deg om i ro og fred før konserten begynner. Det meste av huset er tilgjengelig og det er verter i alle rom som gir utfyllende informasjon. Kjøp en kopp kaffe eller annet drikke, eller et kakestykke, og nyt huset vakre spisesal i annen etasje. Og ikke glem å ta turen innom den nyrestaurerte Armigeralsalen, som må sies å være ganske så unik i norsk sammenheng. Når tiden for konserten nærmer seg beveger du deg opp i 3. etasje, hvor den store Johannessalen der. I år kan du igjen nyte Lise Fjellstad som leser Piken med svovelstikkene. Du kan få med deg tenor Ivar Gilhuus/Thor Inge Falch som blant annet fremfører Ave Maria.. Panis Angelicus og Adams Julsäng under stjernehimmelen, eller barytonen Ole Jørgen Kristiansen som med sin malmfulle røst fremfører Jeg Råde Vil Alle - eller Bærum Pikekor og Vokalensamblet's inntog i mørk sal med levende lys. Alt sammen akkompagnert av Boris Schäfer på orgel/flygel. Ivar/Thor Inge, Ole Jørgen og Boris kommer fra Den Norske Opera. Det serveres med andre ord kvalitet fra ende til annen. Kan du tenke deg en mer vakker og høytidelig start på julehøytiden? Det er derfor bare å melde seg på til en av konsertene, som altså starter henholdsvis kl. 16.00 og kl. 18.30 søndag 30. november. Meld deg på telefon 468 40 090 før det blir utsolgt. Og glem ikke hvilken av de to konsertene du ønsker å være tilstede på, den som starter kl. 16.00 eller den som begynner kl. 18.30. Museet er åpent 2 timer før konserten begynner.

I

FRIMURERBLADET 03 2008

Bildene er fra tidligere konserter og viser litt av stemningen. Daværende biskop Gunnar Stålsett tenner lyset og ett av pikekorene fremfører vakker sang. Begge bildene er tatt av fotograf Per Schulze.


Tradisjoner og livskvalitet I sommer hadde jeg gleden av å ha Stormesterne i de ande nordiske Ordener på besøk på min hytte. Det ble et meget nyttig arbeidsmøte - og ikke minst sosialt samvær. I slike sammenhenger er det å være leder for norsk frimureri alltid hyggelig. * Vi har så visst ikke noe å skamme oss over. * Vi blir respektert fordi vi har vært lojale mot våre opprinnelige ritualer. * Vi skal fortsatt være årvåkne mot alle endringer som ikke er forankret i tradisjonene. Når de nyredigerte ritualene snart blir tatt i bruk vil dere alle kunne se at de harmonerer bedre med de opprinnelige. Jeg er overbevist om at dette vil styrke kvaliteten i vårt frimureriske arbeid.

Ny organisasjon Jeg har tidligere, kanskje til kjedsomlighet, vært opptatt av å fortelle brødrene om hva som foregår i Ordenen. Denne gang derfor ganske kort, da det ellers i bladet er behørig omtalt.

Våre langsiktige planer for en ny organisasjon er nå ferdigbehandlet og skal settes ut i livet. Mange nye brødre er kommet i posisjon og andre har flyttet plass - og alle ut fra kriteriene: Evne, Lyst og Tid. Det er nå opp til disse om den nye organisasjon skal virke i praksis og som tilsiktet - enklere og klarere.

Lever lenger Et annet tema som jeg vet mange er opptatt av er alderssammensetningen i norske loger. Gjennomsnittsalderen på nye norske brødre, er ved opptaksåret rundt 45 år, mens den var nede i 42 for noen tiår siden. Dette er ikke noe å bekymre seg over. Det er en naturlig utvikling i vårt samfunn. Vi utdanner oss over lengre tid og vi får barn senere, samtidig som begge ektefeller som regel yrkesaktive. I en periode av livet er det simpelthen ikke tid til annet enn det helt primære; utdannelse, jobb og familien. Internasjonale undersøkelser om folks tilfredshet med tilværelsen viser at det er de yngste og de eldste som er mest fornøyd. De mellom 40 og 50 er minst fornøyd. Det er altså før og etter etableringsfasene i familie og yrke at trivselen blomstrer. Et annet viktig forhold: For snart 60 år siden - rundt 1950 - var gjennomsnittlig levetid for pensjonis-

ter syv år. I dag er den 25 år. Det vil si at vi lever en tredel av vår voksne liv som pensjonister. Det er i denne perioden de fleste opplever en personlig utvikling og søker innhold som går langt utover det å finne på noe å få tiden, årene om man vil, til å gå. Vi som er med i Ordenen vet hva den kunnskap vi får her gir av muligheter for personlig vekst, med forankring i livets virkelige verdier.

Fellesskap Derfor er det positivt for oss at landet får stadig flere oppegående seniorer. Vi vet at vi har noe å tilby dem som utfordrer sitt intellekt og som også bringer dem inn i et unikt sosialt fellesskap. De som er så heldige at de tidlig kommer med i det jeg i all beskjedenhet vil si er et unikt sosialt fellesskap har ekstra fordeler selvsagt. Det er disse brødre mye av vår fremtid bygger på. Derfor er de også så verdifulle som medlemmer. Her er det ikke et spørsmål om enten eller, men om både og. Med andre ord en typisk vinn-vinn-situasjon, både for brødrene, logene og for samfunnet. Vel møtt til høstens møter! Ivar A. Skar Ordenens Stormester


Ordenens Stormester Ivar A. Skar fotografert på sitt kontor i Stamhuset. Nå står han foran de største organisasjonsmessige endringer i Ordenens historie.

rw

•:,,

-

c • To nye direktorier kommer til å se dagens lys i Den Norske Frimurerorden. • Den Norske Store Landsloge blir omdøpt til Den Norske Frimurerorden. • Tidligere Landslogen, med sete i Stamhuset i Oslo, vil administrativt bli sidestilt med de tre provinciallogene. • Myndighet og ansvar vil også i større grad bli delegert til den operative virksomheten. Dette blir kanskje de mest synlige nyvinningene etter det Organisasjonsutvalget har foreslått og som Ordenens Stormester, Ivar A. Skar i store trekk har sluttet seg til. - Det var absolutt nødvendig å gjøre disse administrative endringer. Jeg ser derfor frem til å kunne adminisI

FRIMURERBLADET 03 2008

trere en virksomhet som er mer tilpasset den tid vi lever i, sier Ivar A. Skar i en samtale med Frimurerbiadet. Det som nå skjer rent administrativt i Den Norske Frimurerorden er ikke bare en historisk begivenhet, men også den største opprydningen

som er foretatt siden Den Norske Store Landslogen ble etablert for 117 år siden, i 1891. Nettopp begrepet DNSL har vært egnet til å skape stor forvirring, både internt i frimureriet og utad. Heretter skal man altså kun forholde seg til Den Norske Frimurerorden og det


Stormesteren varsler store endringer i organisasjonen

Av Terje Helsingeng (tekst og foto)

dette ansvaret vil ha omtrent like mange loger hver å føre tilsyn med.

Hektisk høst

som blir de fire provinsene, Landslogen, Trondhjems Provincialloge, Bergen Provincialloge og Tromsø Provincialloge. Det blir kun i rituell sammenheng at Landsslogen er overordnet de tre provinciallogene. I likhet med provinciallogene vil også Landslogen ha tilsynsmyndighet overfor logene i sine distrikter, men fordi Landsiogen har så mange flere medlemmer og underliggende loger vil det konkrete ansvaret for å gjennomføre dette bli delt mellom tre personer som vil bli utnevnt i løpet av høsten. I praksis innebærer det at alle som får

Denne høsten kommer til å bli svært hektisk både for Stormesteren og hans nærmeste stab. Neppe noen gang tidligere kommer det til å bli foretatt større utskiftninger i det sentrale embedsverket enn tilfelle blir fra 1. januar, når det er meningen at endringene skal iverksettes. Dette har sammenheng med at noen går av for aldersgrensen på 75 ål; at noen selv ønsker å bli entlediget og ikke minst at funksjoner i to nye direktorier skal besettes. - Ja, det er litt av en kabal som nå skal gå opp, men jeg har som mål at alt skal være på plass i god tid før 1. januar. Jeg vil også bestrebe meg på å finne de riktige personer til de embeder som de er best egnet til. Det er ikke slik lenger at det å ha gått gradene og innehatt embeder alene er kvalifikasjon god nok for å bli utnevnt, sier Ivar A. Skar.

Syv direktorier Inkludert Kanselliet er det i dag fem direktorier i Den Norske Frimurerorden. Fra nyttår vil antallet bli økt med to, altså totalt syv. De to nye direktoriene er Ritual- og Utstyrsdirektoriet og Kunnskaps- og Opplæringsdirektoriet.

Under Ritual- og Utstyrsdirektoriet legges gjennomføringen og oppfølgningen av visitasjoner, Intendanturen og ansvar for utvalg for heraldikk og rituelt utstyr. Kunnskaps- og Opplæringsdirektoriet vil, som navnet sier, få ansvaret for opplæring av embedsmenn og frimurere for øvrig. Det vil også bli utnevnt en opplæringsansvarlig i alle provinsene. I tillegg er Biblioteket, Nevnden for frimurerisk forskning og opplysning samt Forskningslogen, lagt til dette direktorium

Kanselliet Under Kanselliet, som i likhet med de øvrige direktoriene ledes av en Ordensofficiant med Storofficiant som viseordførende, ligger funksjoner som Ordenssekretariatet, Ordenens Registrator, Ordenens IS/IT-avdeling, Ordenens Arkiv, Matrikkelkontoret og Ordenens kontor for utenrikssaker. De øvrige direktoriene er Velgjørenhetsdirektoriet, Finansdirektoriet, Logedirektoriet og Informasjonsdirektoriet. - Som følge av alt som skjer er Lovkomiteen i full gang med å tilpasse våre lover alle endringene. Jeg ser med forventning frem til at alle brikkene er på plass, sier Ordenens Stormester (O.S.M.) Ivar A. Skar. FRIMURERBLADET 03 2008


Nabogården kjøpt for Da Ordenens Stormester Ivar A. Skar fredag 11. juli satte sin signatur på kjøpekontrakten ufførte han samtidig en av de viktigste historiske handlinger i nyere tid i norsk frimureri. Ikke bare ble Den Norske Frimurerorden eier av en sentral bygård i Oslo, men frimureriets fremtid og utviklingsmuligheter ble samtidig stadfestet ettersom den nyervervede bygningen ligger vegg-i-vegg med et Stamhus som allerede er sprengt hva ledige lokaliteter angår. utleid og således finansiert ved le ie inntekter. Tar man med arealene i Stamhuset innebærer det at Den Norske Frimurerorden disponerer over 16 000 kvadratmeter i de to bygårdene i Oslo. - Jeg ser det faktisk som en fordel

') jøpesummen var 85 millioner kroner. For det har Ordenen fått en særdeles godt vedlikeholdt bygning med seks etasjer, 4600 brutto kvadratmeter og med et bruksareal på 3562 kvadratmeter. Frem til 2010 vil bygningen, med adresse Tolibugaten 35 i Oslo, være

Tollbugaten 35 (i forgrunnen) er i likhet med nabobygningen, Stamhuset (til høyre), en særdeles godt vedlikeholdt bygård. Nå eies begge av Den Norske Frimurerorden og kan uten problemer «kobles» sammen. Foto: Terje Helsingeng

[Av Terje Helsingeng tekst og foto)

I

-

- _---.1

I

---

I

..---1

fl TrIfl

at vi ikke kan ta i bruk bygningen eller deler av denne før om noen år. Nå får vi rikelig med tid både til å tenke på og planlegge hva som tjener Ordenen og våre medlemmer best i fremtiden, sier Ivar A. Skar. Han beskriver kjøpet ikke bare som en historisk begivenhet, men


85 millioner

FRA KONTRAKTSINNGÅELSEN: Fra venstre David Dahigren, som er Investment Director i Kenmore Porperty Group, Stormester Ivar A. Skar, Den Norske Frimurerordens advokat Erling Høyte og advokatfullmektig Tina østreng.

også som en plikt. Da tenker han ikke på dem som er aktive frimurere i dag, men dem som en gang skal ta over arven etter den nåværende generasjonen. - Vi har en plikt til å overlevere Ordenen i samme gode tilstand som den vi sin tid gikk inn i, sier Skar, som i den forbindelse sikter til at dem som var frimurere i 1894 kunne flytte inn i et monumental bygning midt i Oslo sentrum med Stortinget som nærmeste nabo. Også disse byggherrene tenke fremover og på neste generasjon!

Nærmest ved en tilfeldighet, et lykkehell, om man kan si det slik, har man i Stamhuset de siste årene foretatt en del bygningsmessige endringer som nå viser seg å være utrolig godt tilpasset kjøpet av den nye bygningen. Faktisk kan man ved å slå hull i veggene åpne for direkte kontakt for eksempel fra kontorfløyen i fjerde etasje til tilsvarende areal i Tollbugaten 35. Og nettopp flere kontorer, i tillegg til rituelle rom, kan være noe av bruksområdet i den nye bygningen som også huser en moderne kantine som i dag er sårt savnet i Stamhuset.

Siste mulighet Kjøpet av Tollbugaten 35 var også siste mulighet for den Norske Frimurerorden til å erverve seg mer plass i Oslo sentrum. Riksantikvaren hadde vendt tommelen ned for å bygge på Stamhuset med flere etasjer og bygningen ved siden - Tollbugaten 35 - var i vår lagt ut for salg, trolig for siste gang. Derfor ble det også en nervepåkjennende budrunde før Stormesteren endelig kunne starte sin ferie med en signert og godkjent kjøpekontrakt på bordet. Den formelle datoen for overtakelsen er 1. september i år.

Hus for alle Hvordan kjøpet skal finansieres utover låneopptak og leieinntekter er ikke endelig avklart, men det kan tenkes at medlemmene på frivillig basis kan bli utfordret på en eller annen måte. Selv om Stamhuset for norsk frimureri ligger i Oslos

sentrum er den så visst ikke bare noen bygning for hovedstadens frimurere. Den er også stamhus for absolutt samtlige av landets rundt 19 000 frimurere. Akkurat det er viktig å ha i minnet når man vurderer om det var riktig å foreta en økonomisk disposisjon av en størrelsesorden som denne. Frimurere som er på besøk i Oslo bør absolutt ta en tur innom Stamhuset, som stort sett er åpent på dagtid mandag til fredag, med unntak av sommeren og høytider som jul og påske. I det hele tatt er Ivar A. Skar fornøyd med hva som har skjedd i Stamhuset den siste årene. For noen år siden ble den store Festsalen restaurert, i fjor ble det bygd nytt kjøkken samt inngangspartier til Andreaslogene. I år er det selveste juvelen - Armigeralsalen - som står for tur. Den blir fullstendig restaurert og tilbakeført i sin opprinnelige form, hvor blant annet våpenskjoldene til de tidligere Bernadotte-kongene kommer frem i sin fulle prakt. 1. september skjer nyinnvielsen av denne salen som må sies å være ganske så unik i norsk sammenheng. I tillegg har Stamhuset fått et nytt møterom, nytt elektronisk orgel i tredje etasje og garderobe for ciereciet, i tillegg til en del mindre ombygninger og restaureringer. Til dette er det årlig investert rundt fem millioner. Det betrakter Stormesteren både som riktig bruk og vel anvendte penger.

LES MER OM RESTAURERINGEN AV ARMIGERSALEN - Se neste side!

IDRrFwsr i rwEs-r !riterna.sjarpal kapitalLitviklifig fra de b e .s t e ø g .s 1kr e t e leve r a n dør e o U

LI fl Il

I'

ÏF

Ull

largr©nørtrt,.stinvestno - 92435486 ww w.. fl0 rtrus tin v os t fl 0

FRIMURERBLADET 03 2008


Armigeralsalen gjenskapt til slik den var i 1894 Av Arne Hilmar Andresen tarnehand@online.no Overantikvar

- Vi har en arv å ta vare på, sier leder for Stamhusets bygningskomité, Andreas Mithassel, som svar på hvorfor man i sommer har benyttet tiden til å pusse opp Armigeralsalen i Stamhuset i Oslo. - For to år siden ble den store festsalen fargemessig tilbakeført til slik den var da Stamhuset ble innviet 22. september 1894. I år var det Armigeralsalens som sto for tur. Dyktige håndverkere under ledelse av de samme malermestere som sto for arbeidet i Festsalen, Magne Bratfoss og Tina Jüühl, har skrapt og vasket vekk senere tiders overmalinger - tidligere såkalte oppussingsarbeider - og det som ble overmalt som ledd i nazistenes forsøk på å utradere frimureriet i Norge. En av landets kapasiteter på området, Brita Nyquist hos Riksantikvaren, har også vært engasjert og har holdt et våkent øye med hva som har skjedd.

Lyst og lett Frimurere, og andre som nå besøker salen, vil nok få en overraskelse.

: EIENDOM :

- DUBAI/EMIRATENE -

•-- Kontakt broder

ønsker du å kjøpe eiendom?

Bjørn Tore Langeland for avtale • • - om nærmere presentasjon m Norsk agent for Midt Østens - største priv. freehold developer, DAMAC PROPERTIES! .Kjent for sine luksusboliger, høye • standard og fantastiske arkitektur! • Alle prosjekter er solgt off plan. - Dette gjør at prisene stiger merk- bad fra investering (off plan) til • boligen er klar!

-

• --

Tlf.: 047-48 35 74 71 e-post: • bjorn(dubaipronerties.no •

Ml

FRIMURERBLADET 03 2008

Fargevalget, som er dokumentert gjennom at de senere malingslag er fjernet på strategiske stede; kan nok på mange virke svært overraskende. Dette skyldes nok i første rekke at i mange år har man opplevd salen som mørk og tung, men nå har den fått et lysere og lettere preg. Vi skal huske at fargene på 1880-90 årenes palett var forskjellige fra de vi ville ha brukt i dag. Men det er ikke bare malearbeid som er utført. Gjennom mange år har stukkmarmoren i pilastere og søyler lidd overlast på forskjellig vis. Og nå som den malte dekoren skulle få en renessanse var det naturlig at også stukken skulle få en sårt tiltrengt pleie, men dette var et arbeid for spesialister! En av Europas fremste spesialister; Manfred Siller fra Stuttgart, ble kontaktet og heldigvis kunne han komme til Oslo. I femti år har han arbeidet med rehabilitering av stukkmarmor og hans merittliste er lang og imponerende. For dem som gjennom sommeren har kunnet følge hans og hans medhjelpers arbeid er det imponerende å se hvordan de nærmest har tryllet frem igjen fordums prakt og glans.

Overmalt Under omvisninger i Stamhuset har Overantikvaren og andre kommentert at det har vært overmalte felt flere steder i salen. Tradisjonen kunne fortelle at det under overmalingene var frimureriske symboler, men man visste ikke hva som var der, ble det gjerne sagt. Nå er overmalingene fjernet og vi kan se hva som opprinnelig var i feltene. At våpenskjoldene for St. Johanneslogen og St. Andreaslogen som skulle arbeide i Stamhuset da det ble innviet var avbildet var ikke så merkelig. Det var det vel heller ikke at man fant monogrammer for de svensk-norske konger og Stormestre fra 1818 og frem til da huset ble innviet. Men at man fant våpenskjoldet for Den Norske Provinciallogen var uventet; den selvstendige Norske Store Landsioge ble jo opprettet i 1891. Arsaken til at det var Provinciallogens våpen som ble malt var nok at man var trofast overfor arkitekt Nissens opprinnelige tegninger, som var fra før man begynte å reise huset i 1890.


Musikk og frimureri Hva har spirituals og Duke Ellington felles ? Musikk og frimureri er begge uttrykk for den lengsel vi mennesker har i oss til et åndsliv, til å møte noe i vårt eget indre, i religion, i kunst eller i vitenskap. Det vi kaller kultur. Den Kongelige kunst og tonekunsten har gjennom historien hatt mange berøringspunkter, først og fremst fordi så mange store tonekunstnere også var frimurere. Den gjensidige befruktning har gitt seg utslag i mange av verkene fra Mozart, Brahms, Haydn, Liszt, Verdi, Puccini, Sousa, Sibelius og Mendelssohn, fra litt svundne tider. Nærmere vår tid har Gilbert and Sullivan, Irving Berlin, Al Johnsen, Nat King Cole, Louis Armstrong og ikke minst Duke Ellington,. gitt uttrykk for frimurerinspirerte følelser i sine prestasjoner. Det er noe av denne stemning Frimurernes Storband arbeider med å gjenskape ved sine mange fremførelser, i ulike oppsettinger over hele landet. Neste gang dette skal skjer er fredag 19. september med en konsert i Jeløy Kirke, ved Moss. Konserten har fått fra Spirituals til Duke Ellington, nettopp for å understreke sammenhengen i det vi holder på med,både i musikken og frimureriet; Menneskets frihet. Jeløy Kirke har årlig slike konserter, med forskjellige musikere. Denne gangen er turen kommet til Frimurernes Storband. Nytt for anledningen er at skuespiller og operasanger Paul Åge Johansen, med sin bass/baryton stemme vil synge med storbandet. Til å binde sammen programmet,

frimureri og musikk vil Odd Grann være konferansier. Det er litt symbolsk i det at konserten starter med Storbandets kjenningsmelodi 'I'm beginning to see the light', som Louis Armstrong var så glad i. Det hevdes at Duke Ellington, sammen med musikerne og frimurerne Harry James, Jonny Hodges og Don George skrev denne melodien så tidlig som i 1944, som sin kommentar til deres frimureriske opplevelse. Konserten vil for øvrig inneholde et rikt utvalg av Negro Spirituals, som Storbandet og Paul Åge Johansen har valgt ut. Vi vil få oppleve Dixilandmusikk og sågar en ny Spiritual som vil bli fremført av kantor i Sirius, organist Jostein Grolid og Storbandets tenorsaxofonist Rune Nicolaisen. Det blir svingende, tankevekkende og varme melodier denne kvelden i Jeløy Kirke, som i seg selv er en meget vakker kirke med et godt rennomé som en utmerket konsertkirke.

Den som vil oppleve denne spesielle musikalske, frimurerinspirerte aften kan bestille billetter på epost: jeloykirkekontor@ moss-jeloykirke.no eller på mobiltelefon 916 56 050 ved Mette Aasgaard, eller møte opp og kjøp billetter ved inngangen. Billettpris er kr. 200,- og konserten begynner kl. 20.00.

For brødre med familie og venner, som er i østlandsområdet 19. september er det mange gode grunner til å se frem til dette musikalske samvær i frimurerisk ånd. (For loger utenfor dette området kan det være en ide å ha noen tilstede, med tanke på å kopiere opplegget med en lignende konsert, der de kommer fra).

Frimureriets Storband ønsker velkommen til alle!

RIMELIGE GAVER FRA EGET VERKSTED - alle annonserte produkter i 585/000 gull 1.Damering m/emaie 2.Herrering m/onyx, gull 3.Jakkemerke, gull 4.Jakkemerke - større gull 5.Anheng, gull 6, Brystknapper, pr.pargull

kr. " " "

900,1.500,100 190,450,800

kontakt: • GULLSMED

1prn Borrmann DIPLOMGEMMOLOG, F.G.A. (Diamantsakkyndi9 DGemG.)

Arne Garborgs vei 13 A, 1472 Fjellhamar Tlf.: 67 90 12 92 - Mob: 901 23 491 E-mail: b.borrmann@c2i.net

FRIMIJRERBLADET

03 2008 l [3


Full gass for felles IT-

*

Uvurderlig bistand

rAv Arne Lle (tekst og foto)

L

a.I 2©t.15

Jb0

Frimurerbiadet har besøkt St. Johanneslogen Fraternitas til det tvende Fyrtaarn i Arendal for å få et inntrykk av hvordan det arbeides med innføringen av IT-teknologien på lokalplanet. Vi blir tatt i mot av logens sekretær, Per Foss. Per er bankøkonom. Hans store hobby ved siden av logen er digre motorsykler. I sommer var han på tur med 35 andre frimurere til USA. Der leide de motorsykler og tok den berømte "Route 66" fra Los Angeles til Chicago. Underveis skal besøkte de besøke en loge i et indianerreservat. Men ellers er Per fullstendig i vater, som de sier på Sørlandet.

- Hvor lenge har du fungert som sekretær i Fraternitas? - Jeg var vikar for sekretær fra 1999 til 2003. Siden har jeg vært fast sekretær med alt det som det innebærer. Jeg utfører også en del designoppgaver og er dessuten sekretær for Arendalslogenes økonomistyre. - På hvilke hovedområder anvendes

IT i Fraternitas? - Førs og fremst er det vedlikehold av vårt medlemsregister som også danner grunnlaget for oppfølging av kontingenter, forfremmelser, kontakt med embedsverket, utsendelse av innkallinger og vårt medlemsblad, samt utsendelse av fellesbladet Agder, som sendes til alle frimurere i de to Agderfylkene. Jeg tror nok at 70 prosent av våre medlemmer har PC og anvender den. Jeg kommuniserer hyppig med en broder som er 90 år og som anvender sin PC flittig. Men sikre data på dette har jeg dessverre ikke ennå.

- Hvem har du hatt mest kontakt med i Ordenen når det gjelder IT? - Først og fremst Fredrik Hildin1 Joe Svelland og Kjell Juvet Johans Alle tre har gitt meg ekstraordinæi støtte og hjelp. Kjell Juvet Johanse har også gitt meg hjelp slik at jeg kan arbeide hjemmefra via PC. Men la meg også nevne Per Hovelsrud på Matrikkelkontoret og Ordenens Seglbevarer Oddvar Davidsen. Alle har på sine felt gitt uvurderlig bistand. Ledelsen i Fraternitas har hele tid vært positiv interessert til utviklinge Alle nødvendige utgifter og investeri ger har ledelsen dekket uten betenkt ligheter. Jeg kommer til å bruke mi kompetanse til å hjelpe andre loger på Sørlandet i gang ved oppstarten - Er det en fordel at hele Den Nor, Frimurerorden benytter et felles system? - Jeg vil svare et ubetinget JA til det. Etter min mening er det like nødvendig at vi har et felles harm nisert datasystem, som at vi har et felles grunnlag i våre ritualer. Dett er nødvendig fordi vi er én Orden og må være i stand til å kommdnisere på et felles språk. De fleste organisasjonsfolk vil umiddelbart innse dette. La meg bare ta et par eksempler. I Fraternitas får vi ofte besøk. De besøkende melder gjerne fra på forhånd. Vi vil gjerne ta i mot den på best mulig måte. Ved hjelp av datasystemet kan vi lett komme i kontakt med dem og for eksempel tilby overnatting på et hotell som vi har avtale med. Adopsjon et annet område. Ved å bruke et felles oppsett som alle loger er kjent med vil vi få all den informasjon vi trenger og behøver ikke bruke tid på å skaffe supplerende informasj

- - ALLE TYPER ELEKTROMOTORER - VI LEVERER og REPARERER - ALLE TYPER ELEKTROMOTORER - VI LEVERER og REPARERER • Elektromekanisk verksted • Alle typer reparasjoner • Elektromotorer,

.

~Norsk

_

Gearoverforinger Frekvensomformere

- - Tlf.: 2328 98 60 - www.norsk-elektromotor.no - Prof. Birke!ansv. 24 C, P. b. 110 Kalbakken, 0902 Oslo - Fax: 2328 98 61 -

IljI

FRIMURERBLADET 03 2008


løsning i Ordenen kr. 363,57 til vår lokale avis for å kunngjøre våre møter. Årlig blir jo det et betydelig beløp. Dette kunne vi gjort mer effektivt via e-mail. På samme måte kunne vi spare portopenger ved utsendelse av medlemsbrev, innkreving av kontingenter, porto for utsendelse av medlemsblad etc. Alle som ønsker det må selvsagt få slike ting i postkassen - som nå. Masseutsendelser kan selvsagt også skje som SMS - på telefon.

Stor lettelse - Får bruken av IT umiddelbare konsekvenser for de enkelte medlemmene? - Nei, ikke umiddelbart for alle medlemmene, men for embedsverket vil det bety en stor lettelse. Kommunikasjonen vil bli langt bedre. Jeg regner med at vi vil være på luften med en hjemmeside i løpet av høsten. Det vil være en åpen side tilgjengelig for alle. Vi har allerede utnevnt vår lokale Web-redaktør og slik sett er vi godt forberedt. Så får vi se hvordan det videre går. - Har dere benyttet lokal ekspertise utenom medlemmene i denne sammenheng? - Nei, vi har klart oss selv og har som nevnt fått den aller beste hjelp av Ordenen.

- Er det noe du vil tilføye som en avslutning? - Ja, jeg vil gjerne gi uttrykk for at det som skjer på IT-fronten vil innebære betydelige fordeler for hele vår loge og dens embedsverk. For sekretærfunksjonen vil det bety en effektivisering som vanskelig lar seg beskrive. La meg ta ett eksempel: Når vi tar opp et nytt medlem i logen innebærer det at jeg må skrive navnet hans 34 ganger før han blir forpasset til St. Andreaslogen. Ved hjelp av Ordenens system reduseres dette til to ganger. Det er bare ett eksempel på hvor mye lettere det er å arbeide med et elektronisk medium.

Tidkrevende Det har for meg vært et stort privilegium å være sekretær. Men det skal heller ikke legges skjul på at arbeidet er tidkrevende. Å bruke 10 -20 timer til brødrenes ve og vel ukentlig er bare de færreste forunt. Fast arbeid og familieforpliktelser ekskluderer 90 prosent av medlemmene fra å påta seg sekretærvervet. Med forenklede og effektive rutiner vil langt flere få anledning til å oppleve den samme glede som jeg har fått, slår sekretæren i Fraternitas, Per Foss, fast til slutt.

eJLLLk

___

~~HARR & LANGE PROPERTIESIJ EIENDOMSFORMIDLING PA COSTA BLANCA

Tenker du på boligkjøp i Spania, Costa Blanca?

Det sparer både oss og moderlogen for unødig arbeid.

Besparelser - Er det områder hvor du ser behov for videre utvikling? - Jeg vil ikke si noe bestemt om dette nå. Mye er fremdeles i støpeskjeen. Men la meg likevel peke på et par forhold. Vi betaler hver 14. dag

Godt utvalg av leiligheter i alle størr og prisklasser. Solrik beliggenhet - havutsikt - nytt eller brukt. Gunstig finansiering - referanser. Vi bistår med alle formaliteter gjennom hele prosessen. Vi har lang erfaring og kjenner markedet godt. Flere boliger til spesielt gunstige priser. Ring bi Tom Kristiansen - 9066 7353 Ring br. Pål E. Harr - 0034-679 478 099 E-post: harrharrlange.net www.harrlange.net

FRIMURERBLADET 03 2008


Vi må følge opp de ny Oppfølging av brødre i de laveste gradene er viktig for Ordenens utvikling og fremtid. Dette budskapet fremheves spesielt av ledelsen i Nevnden for frimurerisk forskning og opplysning.

Av Nic Holter og Conrad Krohn

L

Iblant hører vi utsagn som: "Hvor blir det av de nyopptatte brødrene?". "Hvorfor ser vi så sjelden brødre i I, II og III grad på møtene våre?" "Det hender jo at vi ikke har nok I grads brødre til de rituelle oppgavene!"

,) i tror at mange loger rundt om i landet bør kunne gjøre mer for å følge opp nye og yngre brødre, og derved bidra til at de kommer hurtigere inn i logearbeidet. Straks aner vi en innvending mot denne tanken: "Men her har vel fadderne et spesielt ansvar!". Det er riktig at den broder som anmelder og ledsager den fremmede søkende, skal ta sitt oppfølgingsansvar alvorlig. Men utfordringene er nok atskillig større enn hva fadderen alene kan klare: Å håndtere denne problemstilling er faktisk en del av Ordførende Mesters lederansvar. Kanskje den aller viktigste.

Det dreier seg om: • å hjelpe den nye broder til å knytte kontakt med nye mennesker, • å bidra til at han opplever tilhørighet i broderkjeden og utvikler engasjement i logearbeidet, • å bidra til at han gradvis oppnår innsikt i og forståelse av logens måte å arbeide på, • å oppmuntre ham til å skaffe seg kunnskap om og innsikt i de ritualer og symboler • som frimureriet benytter i sin læremåte. Alt dette er det logen og dens embedsverk som må legge forholdene til rette for ved å tilby aktiviteter som supplerer og utdyper opplevelsene og inntrykkene fra selve logemøtene. Vi vil det følgende peke på fire konkrete aktivitetstilbud som enkelte loger benytter med godt resultat i sin målrettede oppfølging av nye og yngre brødre:

Tilbud i Hvordan opplevde de nyopptatte brødrene møtet med frimureriet? Hvilke behov og ønsker har de,

IF] I FRIMURERBLADET 03 2008

Conrad Krohn

hvilke ubesvarte spørsmål går de med? Hva kan gjøres for at hver enkelt skal trives og få et best mulig utbytte av logearbeidet? Slike spørsmål kan danne utgangspunkt for uformelle samtaler mellom lærimgebrødrene og logens Ordførende Mester og andre i embedskollegiet.

En måte å gjøre dette på kan være: • Ordførende Mester kontakter alle brødre av første grad i sin loge, inviterer dem til kommende møte i lærlingegraden og ber dem eksempelvis forberede ett spørsmål i forbindelse med gradens ritual og gjennomføring. • Ordførende Mester, sammen med noen av embedsmennene, samler alle førstegradsbrødre under kaffesamværet etter taffelet i et eget rom og ber om at de forberedte spørsmål stilles, og besvares av ham selv og embedsverket. • Brødrene inviteres så til generell diskusjon om gradens innhold og funksjon. Tilsvarende opplegg kan gjennomføres i II og III grad.

Nic Holter

Tilbud 2 Våre logemøter er rammen for det meste av det som skjer av frimurerisk kunnskapsformidling. På de ordinære møtene med resepsjon eller gradsforfremmelser vil våre ritualer i seg selv bidra til kunnskap, innsikt og inspirasjon hos den enkelte. Men de talende embedsmenn (A.B.B., T. og O.M.) må sies å ha et hovedansvar i kunnskapsformidlingen, gjennom de taler og instruksjonsforedrag som de utarbeider spesielt til det enkelte møte. På møter uten resepsjon benyttes et enklere ritual, og det er da mulighet til å utvide instruksjonen og utdype et frimurerisk tema langt mer enn ved de vanlige resepsjonsmøtene. Logemøter med slike innslag av utvidet kunnskapsformidling får da også gjerne betegnelsen instruk-

sjonsloger. Men ikke minst yngre brødre kan ha et betydelig behov for få mer informasjon, kunne stille spørsmål og i mer uformelle former få samtale med andre brødre utover hva et logemøte og påfølgende brodersamvær kan imøtekomme. Derfor tilbyr enkelte loger instruksjonsmøtet.


opptatte brødrene Dette avholdes gjerne i logebygningen men er av mer uformell karakter enn et logemøte: det er "daglig antrekk uten prydelser", møtet er av typisk 2 timers varighet, og arrangeres gjerne av Talerkorpset, eventuelt i samarbeid med en annen embedsmann, logens bibliotekar e.l. Etter et innledningsforedrag om aftenens tema er det gjerne et gruppearbeid, fremleggelse i plenum av tolkninger og synspunkter fra gruppene, og anledning til spørsmål og svar om gradens kunnskaper i sin alminnelighet. Typiske temaer i lærlingegraden kan være "Arbeidsteppet", "Logerommet", "Fra recipiendmottak til Logens port", "Frimureriets historie" o.l. I tillegg til br. Taler eller en annen embedsmann som innleder er det også mulig å la spesielt interesserte brødre få slippe til med oppgaver. Ja, instruksjonsmøtene kan vise seg å være en ypperlig arena for å prøve ut brødre som senere kan være aktuelle med tanke på et talende embede i logen.

religiøse stridsspørsmål skal ikke diskuteres. Det skal heller ikke foregå rituelle handlinger, men ellers står gruppen i utgangspunktet fritt i sitt emnevalg. Det er vanlig å starte med lærlingegraden og etter hvert ta for seg grad for grad. Litteratur som anvendes av brødrene skal være det som er tilgjengelig fra logens bibliotek eller annen litteratur i åpen handel. Møtene i studiegruppen avholdes i egnet lokale i logebygningen eller på omgang hjemme hos gruppens deltagere. Her kan brødrene på en fri og uformell måte diskutere og utdype spørsmål av frimurerisk karakter. Mange utvikler dessuten et vennskap seg imellom som holdes ved like og styrkes etter hvert som årene går. Ikke sjelden hender det også at brødrenes ektefeller og ledsagere inkluderes i fellesskapet, for eksempel når gruppen legger ut på besøk til loger i inn- og utland, når det arrangeres konsert/teaterbesøk eller annet sosialt samvær. Mange brødre ser i dag på studiegruppen som helt avgjørende for sine første år i logen.

Tilbud 3 Kanskje det beste tiltaket en loge kan iverksette som støtte og oppfølging av yngre brødre, er å invitere dem til en studiegruppe: en gruppe av 7-10 brødre som jevnlig kommer sammen til diskusjon omkring og studier av frimureriske emner, ledet av en nåværende eller tidligere embedsmann oppnevnt av logens Ordførende Mester. Politiske, sosiale og

Tilbud 4 Det eksisterer for tiden 38 broderforeninger og 34 frimurergrupper innenfor vår Orden. Om lag halvparten av disse arbeider i de laveste grader, og har frimureriske foredrag som behandler ulike emner langt grundigere enn hva som er mulig på et vanlig logemøte. Sammen med det gode og uformelle broderlige samvær

kan man her oppleve en verdifull formidling av frimurerisk kunnskap som supplement til sin deltagelse i vanlige logemøter.

Det viktigste De fire aktivitetstilbudene vi her har omtalt vil kunne lede nye og yngre brødre mer effektivt inn i frimureriets innhold og læremåte, slik at de tilegner seg frimureriske kunnskaper som etter hvert hjelper den enkelte nærmere sitt mål: Å oppleve praktiske resultater av sitt logearbeid. Men den aller viktigste metoden som alle brødre - uansett alder og grad - kan og bør benytte for å nå slike mål, er følgende: Delta i våre møter! Kom stadig i logen! PS! Denne artikkelen er basert på temaheftet "Oppfølging av den nye broder" nylig utarbeidet av Nevnden for frimurerisk forskning og opplysning. Heftet inneholder nærmere informasjon om de omtalte tiltakene, forslag til retningslinjer for studiegruppevirksomhet i logens regi, eksempler på samtaletemaer for studiegrupper (I, II og III grad), typiske temaer og praktisk opplegg for instruksjonsmøter, og litteraturanbefalinger for nyopptatte brødre. Heftet kan fåes tilsendt ved henvendelse til: ordensbibliotekei@ dnfo.no, eller: Ordensbiblioteket, Den Norske Frimurerorden, Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo.

Representant for:

FRIMURERBLADET 03 2008 1

II


Forskningslogen har gitt ny viten Tk

Av Kaare J.E. Stephensen Ordforende Mester

Forskningslogen Niels Treschow, som er åpen for alle brødre fra og med III grad, runder snart de fem første år. Foruten innstiftelsesmøtet er det avholdt ni foredrag om mange interessante emner. Også du kan bli medlem og få ny frimurerisk kunnskap! Foredragsvirksomheten har faktisk ført til at ikke så lite ny viten er blitt tilført den frimureriske historien, så vel den fjerne fortid som fra den nære: Fra omstendig-iheter rundt St. Olai Loges (Leopardens) stiftelse i 1749, om landets "kunne-ha-vært" nest eldste loge Christian til den sorte Hielm, via museale klenodier, Falkbergets litteratur og forholdene i 1905 til forhold før og under siste

verdenskrig, samt nå nylig illustrert foredrag om "frimurer-vandring" i tidlig 1700-talis London. Kanskje kommer dette fordraget som reisehåndbok. Forskningslogen Niels Treschow arbeider flittig med tilretteleggelse av kommende semestres begivenheter: Møtet i Stamhuset 15. november 2008 kl. 14.00 byr på foredrag om frimurerglass fortrinnsvis norske, men også om "sære" skikker ved frimurernes taffel vi gjør jo mye merkelig, sett utenfra. -

-

Bli medlem Siden Forskningslogens møter er forbeholdt medlemmer, er det derfor bare å si: Meld deg inn nå (hvis du ikke allerede er medlem), og meld deg på når tiden er inne! Møtedatoene for 2009 og 2010 er ikke endelig fastsatt, men ett av møtene, gjerne høst-imøtet, vil bli holdt i Oslo eller nær omegn. Man

NF/RIMURARBUTI KEN

-

Maleri av Niels Treschow

tar sikte på møte i Stavanger våren 2009, i Oslo i november 2009.

Arkiver tilbake Ellers kan meddeles at prosjektet med tilbakeføring av det biblioteksog arkivmaterialet som forsvant fra logene under 2. verdenskrig har fått et vesentlig økonomisk bidrag, idet håpet jo er at vi får det meste tilbake eller hvert. Forskningslogen har ellers god kontakt med de andre nordiske forskningsloger, hvilket blant annet og etter hvert vil føre til styrkning av bibliotekenes litteraturtilfang.

www.frimurarbutiken.com

! PAKKEPRIS! j

III I FRIMURERBLADET 03 2008

>1~

Do sparer ca 400 SEK. Lommebok (plass til 18 kort) Dokumentmappe - med rom for PC Regalieveske

Romslig regalieveske i skinn (30x20 cm). Elegant design i høyeste kvalitet

På oppfordring -- en båtvi polyester!

3295 SEK inkl elva

490 SEK inkl nina

350

wø SEK inkl mva


Bergens Provincialloge ble stiftet i 1925 og omfatter fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Provinciallogen ledes av Jon RandulfVestrheim. Til sin rådighet har Vestrheim i alt 66 embedsmenn. Av Årsberetningen for 2007 fremgår det at det har vært et godt og aktivt år i Bergens Provincialloge, som totalt har 2373 medlemmer. I Bergen er man meget godt fornøyd med kjøkkendriften. Den drives i egen regi og har gitt et svært godt resultat, både økonomisk og smaksmessig. Likeledes roser Vestrheirn både orkester og sangforening for deres bidrag som miljøskapende faktor og for å knytte bånd mellom de ulike loger innen provinsen. Han er imponert over den gode rekrutteringen på Voss og applauderer brødrene i Stavanger for at bygningsmassen er i så god stand. Ordenshuset i Bergen vil årene møte noen vedlikeholdsoppgaver, men det er normalt.

Les mer om Bergen Provincialloge på de neste sidene

:'4-"


FRIMURERIET I VEST I

Av: Arne Lie

Provincialmesteren vil Viktige utvalg

Medlemsutvikling Oscar Svithun Harald Carl Hafrsfjord Mikael Haakon Sum Tilgang

2002 579 533 307 487 232 69

2003 584 557 309 490 242 74

2004 582 565 305 503 252 84

2227

2256 29

2291 35

2005 586 552 310 448 254 88 75 2313 22

2006 594 551 313 453 257 96 80 2344 31

2007 599 548 312 471 262 98 83 2373 29

Jon Randulf Vestrheim (64) ble tatt opp som lærling i januar 1972. Av yrke er han rådgivende ingeniør. Storparten av hans fritid går med til frimureri. Han bor i Bergen og i likhet med tidligere Provincialmester Halfdan Wiberg har han en fortid i Bergen bystyre. Hans far var frimurer og i fjern fortid også en oldefar som ble opptatt i Danmark. Vestrheim har erfaring fra ulike embeder i St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge hvor han var Ordførende Mester fra 1997 til 2002.

fylt og uten tidsspille og ved tilstrekkelig tilgang til og bruk av moderne hjelpemidler. Bergens Provincialloge omfatter et betydelig område, men det er en grei overkommelig administrativ enhet. Den omfatter 12 logeenheter som samlet forvalter en betydelig bygningsmasse samt økonomiske og kulturelle verdier som skal ivaretas og utvikles. Vi arbeider kontinuerlig med kvalitetsforbedringer på alle plan. Det er nok av utfordringer å ta fatt i. Men jeg må selvfølgelig legge til at vi - Provincialmester Vestrheim: Ut fra etter min oppfatning også har en godt årsberetningen synes det som du er akseptabel situasjon. De fleste ledd fornøyd med rikets tilstand i vest? arbeider godt. Av beretningen kan - Nåja, man skal vel aldri være helt man nok også se at noen sliter. Det fornøyd i slike saker. ønsket er jo en anser jeg som en overgangssituasjon. stadig positiv utvikling både idemessig En vesentlig del av min oppgave er og organisasjonsmessig. Jeg er meget å forsøke å bidra til inspirasjon og bevisst på at styrking av de FundamentalorganisasjonsVi ma DUK( tid og krefter ledd som har konstitusjon og ritualer skal på å utvikle og stabilisere behov for det endres minst ved å etablere de enhc ter vi har)r mulig. Man gode samarmå akseptere beidsformer Ordenen som den er. Det blir i mine mellom og et riktig tilbud til de øyne feil om man forsøker å tilpasse forskjellige ledd og enheter innen en 250 år gammel Orden til et provinsen. Oppgaven er å overføre moderne samfunn. Dessuten er det styrke og inspirasjon fra de enheter unødvendig fordi budskapet er som arbeider godt til de ledd som tidløst. har behov for det. Det er selvsagt Men på det tekniske og adminisden største utfordringen for meg trative plan må vi følge med i som tilsynsansvarlig og for mitt utviklingen. Ordenen er blitt en stor embedsverk. Vi skal kunne yte organisasjon hvor det nedlegges bistand til samtlige underlagte imponerende mye frivillig arbeid, organisasjonsledd. et arbeid som også må være meningsJan Randolf Vestr

II] I FRIMURERBLADET 03 2008

- Hvilke embeder hadde du før du ble Provincialmester - Mitt første embede var som «ekstra» vikar for Ceremonimester i 1974/75. Ordførende Mester fant det nødvendig å utvide antall C.M.-vikarer i forbindelse med Oscars 100 års jubileum i 1975, da også vårt nye Ordenshuset skulle innvies. Jeg var C.M.-vikar i fem år, og deretter logens faste Ceremonimester i fire år, hvoretter jeg ble valgt til logens Første Bevoktende Broder. Etter uttjent tid som EB.B. var jeg ute av embedsverket i fire år før ble anmodet om å stille til valg som Delegert Mester. Det ble en fireårsperiode som Delegert Mester hvoretter jeg ble valgt til Deputert Mester. Etter ca. ett år som Deputert Mester ble jeg valgt til Ordførende Mester,


inspirere alle andre Møtevirksomhet 2007 Gjennomsnittlig fremmøte Antall pr. møte

I 60

II

Ill

56

46

I 115 25

II 22 1

Ill 35

1V/V 57

VI 51

Vil 70

VIII 63

IX 79

X 72

1V/V

VI 20 i

Vil 5

VIII 5

IX 5

X 5

1

i

1

i

Møter i logeåret: Grad Vanlige møter Herav instruksjonsloger Høytidsloger: 12

3

61 4

Minneloger: 3

et embede jeg hadde i vel fem år før jeg ble utnevnt til Provincialmester - Du har også deltatt i noen viktige utvalg? - Ja, jeg har hatt den gleden. Jeg vil her spesielt nevne Konsolideringsutvalget og Organisasjonsutvalget. Utvalgene har allerede avsluttet sine arbeider og levert sine innstillinger. Arbeidet var svært interessante for meg og mitt embede. Vi behandlet og drøftet saker som jeg i lang tid har vært opptatt av. Utvalgsarbeidet ga meg en lang rekke impulser som jeg kan benytte i mitt embede. Jeg er jo selvsagt like spent som alle andre på hvilke beslutninger Stormesteren kommer til å treffe, etter at sakene har vært til den lovbestemte behandling i organisasjonen. - Du er ansvarlig utgiver for bladet Logekjeden? - Ja, jeg er nok det. Redaktør er Terje Lie-Pedersen. Hovedtyngden av

Totalt antall møter: 273

arbeidet faller på ham. Vi er stolt og glad over kvaliteten, nivået og innholdet i bladet vårt som sendes til alle brødre innen provinsen. Andre brødre kan for en rimelig penge abonnere på bladet som kommer ut fire ganger i året. Vi får mange tilbakemeldinger fra brødre som gleder seg over bladet og dets innhold. For oss er bladet det viktigste kommunikasjonsmiddel vi hat Jeg er også tilfreds med bladets økonomi.

Om fremtiden - Tromsø Provincialloge har gitt uttrykk for ønske om å etablere en Polarstjerneloge innen sitt område. Er dette også aktuelt i denne provinsen? - Nei, jeg kan ikke si at det er et aktuelt spørsmål hos oss. Vi vil nå bruke tid og krefter på å utvikle og stabilisere de enheter som vi har. Jeg vil nevne at vedlikeholdskostnader på Ordenshuset i Bergen vil gjøre seg gjeldende i årene som kommer.

På Stord har man nylig kjøpt en eiendom som skal utvides og innredes til vårt formål. Det er en formidabel oppgave brødrene på Stord har påtatt seg for å skaffe velegnede lokaler for virksomheten, en oppgave som nok betinger støtte både regionalt og sentralt. Implementering av IT-systemer er bare i startfasen og vil kreve både midler og årvåkenhet. Ordenens Stormester har klare føringer om kvaliteten i selve logearbeidet. Dette er jo selve livsnerven. Det vil kreve alt vi har av årvåkenhet. Trening av embedsverket er en del av dette. Vi vet av erfaring at den delen krever tid og nærvær. Dette utgjør i sum noen av de viktigste oppgaver vi står overfor i årene som kommer og det må vi selvsagt i hovedsak konsentrere oss om, sier Provincialmester Jon Randulf Vestrheim.

Ute etter en god underleverandør?

Vi Ibyr * midde og støpte produkter i syrefast stål * Støpte detaljer i sjøvannsbest. messing * Platekonstruksjoner i 100 år syrefast stål. —NSJEN * Maskinering i alle stålkvaliteter

Spør, oss -vi finner nlngen

Tlf.: +47- 55.31.41.33 Fax: +47 - 55.32.76.88

P. PETERSEN AS

IIPI

- P.B.978 Sentrum No-5808BERG4

FRIMURERBLADET 03 2008

1 ID


FRIMURERIET I VEST Av: Arne Lie

Hjelpeorganene har fort Innen Bergen Provincialloge er det to hjelpeorganer som fortjener spesiell oppmerksomhet:, Broderhjelpen i Bergen Provincialloge og Foreningen til Barns Beste. Formannen i styret for Broderhjelpen, Gunnar Heiberg— Andersen forteller om Broderhjelpen: - Broderhjelpen i sin nåværende form ble opprettet i 1912, som en videreutvikling av et av de gamle fond fra slutten av 1800-tallet. Broderhjelpen er todelt; en dødelade til fordel for enker eller mindreårige etterlatte etter broderhjelpens brødre, samt bistå trengende medlemmer og eventuelt andre brødre i logene i provinsen. Kassen bestyres av syv medlemmer og Broderhjelpen er et tilbud rettet mot samtlige brødre under Bergens Provincialloge. Broderhjelpen støtter også blomsterhilsener som tas hånd om av moderlogene i Bergen og aktiviteter i Fiducia. Besøk på sykehus gjøres i samarbeid med logene. Broderhjelpen virker innad mot trengende brødre og deres etterlatte. Hjelpekasse og Foreningen til Barns Beste virker utad. Broderhjelpen videreformidler søknader som ikke hører hjemme hos oss. Jeg antar at det også gjelder de andre hjelpekassene, sier Gunnar Heiberg- Andersen.

Foreningen til Barns Beste Bjørn Losnegaard, som er formann i Foreningen til Barns Beste, forteller om foreningens virksomhet: - I dag heter vår forening "Foreningen til Barns Beste". Opprinnelig

-Du kan høste av våre erfarinc

hadde den navnet "Foreningen til fattige Børns Bekledning", men ble i 1935 endret til "Foreningen til barns bekledning". Starten er noe uklar, men det er på det rene at en del brødre startet arbeidet svært tidlig og foreningen regner 1879 som sitt stiftelsesår. Det var først da sangforeningen i 1882 tok seg av foreningen, at det kom fart i arbeidet. Det fremgår av vår historie at man i begynnelsen drev med salg av papir, flaskekapsler, sigarspisser m.m. med godt resultat. I mange år ble det arrangert Velgjørenhetsball, men da det ble vanskeligheter i 1916 p.g.a. verdenskrigen, opphørte disse ball og ble siden ikke gjenopptatt. Senere ser vi at en del hustruer og døtre besørget oppsying av undertøy en fast dag i uken og at logen stilte lokaler til disposisjon. Men symaskiner og alt oppsydd tøy, beholdningen av stoffer og noe av damenes private effekter gikk tapt da tyskerne overtok logebygningen i 1940.

Målgrupper - I våre statutter heter det at formålet er å hjelpe nødstilte barn, hvilket betyr at hjelpen skal rettes direkte

Bjørn Losnegaard

mot barna, men det å gi hjelp til en familie hvor barna er utsatt er naturligvis også mulig. Statuttene sier klart at hjelp kan gis til barn som har behov for økonomisk hjelp. Institusjoner som arbeider for barn, organisasjoner som arbeider for barn kan også tildeles midler, men ikke til driftsmidler, lønn eller administrasjon. Midler kan også gis til syke/ behandlingstrengende barn til behandling eller bistand som ikke på annen måte er mulig, herunder rekreasjonsog/eller rehabiliteringsopphold.

Inntekter - I dag tilskrives alle brødre med II grad. eller høyere, som tilhører logene i Hordaland samt Sogn og Fjordane. Disse anmodes om å betale en min, kontingent, men det føres ikke medlemslister.

Vurderer du å selge landbrukseiendommen din? Kontakt meg for en uforpliktende eiendomsprat. Jeg har lang erfaring innen salg av landbrukseiendommer på hele Østlandet. Enten eiendommen har odel eller ikke, kan den selges på det å markedet til riktig pris. mtidliger gårdbruker vet jeg verdsette dine verdier

4.. k

III I FRIMURERBLADET 03 2008

Ketil Koppang Mobil: 9075 9065 ketil@koppanglandbruk.no


satt sin berettigelse På et II grads møte i april oppleses regnskap og beretning for siste år. Det velges også nye medlemmer til styret som består av syv medlemmer og velges for to år av gangen. De kan gjenvelges i inntil tre perioder. Det kan nevnes at i 2007 kom det inn 91 000 kroner som kontingent, i tillegg til en testamentarisk gave på 100 000 kroner. Foreningen hadde en del år inntekter fra spilleautomater og har i dag en solid grunnkapital.

Tildelinger - Utdelig av midler skjer etter søknader fra en del kontaktpersoner utenfor "huset" og fra brødrene. Noen prester og lærere/skolehelsesøstre benytter oss også. Vi tar ikke

selv kontakt utad, men forventer at alle brødrene bidrar med å opplyse hvor hjelp trenges. Men som nevnt tidligere, hjelpen skal gå direkte til barna. Som utgangspunkt er det hovedsakelig hjelp i de to ovennevnte fylker som gis, men når en Ordførende Mester i Bergen ser at "små" midler kan ha stor virkning for barn ute, så blir ikke hans anmodning overprøvd av oss. Unntaksvis har vi gitt penger til andre loger som har tiltak for barn. På oppfordring fra Provinciallogen var vi med på fellesgaven til Tsunamu-katastrofen, men dette var et unntak. Vår beste samarbeidspartner er Kreftforeningen som vi mange år har hatt et godt og tillitsfullt forhold. Noen Røde

Kors-avdelinger får penger fra oss. Det gis også hver jul et bidrag til Frelsesarmeens arbeid. Det har i de siste årene vært utdelt knapt 100 000 kroner årlig. Det ser ut som om folk flest er seg selv nok og haster gjennom hverdagen. De ser eller kanskje vil ikke se, den nød som er like i nærheten. Vi er restriktive med hensyn til våre statutter, men ønsker et større engasjement, eller om du vil flere søknader. Som det sies i "Oscars" 100-års beretning: Forløpig har man samlet seg om at foreningen fremdeles har oppgaver å løse på det sosiale felt. Foreningen er registrert i Brønnøysund registrene og har derfor registrert revisor, sier Bjørn Losnegaard.

DIN IT AVDELING DIN LEVERANDØR AV DATATJENESTER KONTAKT OSS PÅ TLF.: 66 76 61 00 ELLER SE: WWW.OMEGADATA.NO FRIMURERBLADET 03 2008 I II


L

FRIMURERIET I VEST

Tekst og foto: Arne Lie

Ung loge med gammel

Ordførende Mester i Carl t. d. n. Love, Trond Ingebrigtsen.

Vi hadde på forhånd fått opplyst at møtene St. Johanneslogen Carl til den norske Løve i Bergen ble prikkfritt gjennomført og at man serverte både velsmakende og sunn mat. Alt stemte da Frimurerbladet besøkte logen en vårdag. Logen er ikke eldgammel. Den ble stiftet i 1980 med 154 medlemmer. I 2004 var antallet medlemmer 503. I øyeblikket er det litt færre. Reduksjon i det totale medlemstall skyldes avgivelse av nær 100 brødre til den nye St. Johanneslogen på Stord; Haakon til den gyldne Hjelm. Selv om logen er ung er logens navn, valgspråk og våpenskjold gammelt. Kort fortalt ble den første frimurerloge i Bergen stiftet i 1787. Logen hadde sitt konstitusjonspatent fra København og var undertegnet av Carl, prins av Hessen, Prowintzial Stormester i Tyskland og Kongerikene Danmark og Norge. Logen var bare virksom i 13 år. Det var mangel på oppslutning som førte til det. Da brødrene oppløste logen, samlet de alle ritualer, protokoller m.v., la dem i en kommode, fylte nederste skuff med stein og senket det hele i Fanafjorden. Sic Transit Gloria Mundi. Selv om brødrene den gang var få, var entusiasmen stor. De fikk reist et logehus som ble betegnet som "en

pryd for byen, ordenen til ære og den mest utmerkede bygning i Bergen." Selveste Johan Nordahl Brun laget i 1789 en storartet sang til "Carl til den Norske Løve." Da Carl pånytt ble innstiftet i 1980 ga Stormester Bernhard Paus logen rett til å bære sitt nåværende navn, våpenskjold og valgspråket" FORTIS ET MAGNANIMUS," som altså er arvet fra den eldgamle logen. Vi kan jo spørre oss om dette er en gammel eller ny loge? Våpenskjoldet er en sak for seg. Det viser en løve med øks. Fjellene refererer til "De syv Fjelle" som er besunget og som Bergen er berømt for. Fjellene er også med i våpenskjoldet til Oscar, den andre St. Johanneslogen i Bergen. Det hersket en viss usikkerhet blant brødrene om hvilke fjell det egentlig siktes til. Brødrene grov i sine hukommelsei; panorerte med øynene og utvekslet synspunkter. Frimurerbladet henvendte seg derfor til Bergen Turlag som mener at det er: Fløyfjellet, Rundemanen, Ulrikken, Løvstakken, Lyder Horn, Damsgårdsfjellet og Sandviksfjellet.

Bergen Turlag fortalte også at spørsmålet om hvilke fjell det egentlig dreier seg om, har versert i avisene der borte. Byvåpenet i Bergen, som er landets eldste, har også syv fjell, men de er atskillig mer avrundet. Til historien hører også at vi spurte noen skoleungdommer som vi traff på byen. De opplyste oss frimodig om at det var Spitsbergen, Romsdalshorn, Dovrefjell og Galdhøpiggen -" å nokken te."

Møtet De norske løver i Bergen er av et eget slag; vennesæle, fredelige - og pratsomme. Overalt ble vi godt mottatt og hjulpet til rette. Vi fikk en grundig omvisning i huset og deltok i et møte i I grad med recepsjon. Ordførende Mester, Trond Ingebrigtsen, uttrykker sin store tilfredshet med Ordenshuset og de rituelle rom og tilstøtende kontorer og lokaler: - Jeg kunne ikke ønske meg noe bedre. Alle besøkende fra inn- og utland gir uttrykk for hvor vakre

I FRIMURERBLADET 03 2008

T


historie

!I'

NY STOR AVDELING MED SELSKAPSTØY og LOGEANTREKK

Cavafiere

våre saler er, og hvor hensiktsmessig alt er plassert i forhold til hverandre. Ingen uklar attest fra en Ordførende Mester. Flere andre vi snakket med ga uttrykk for den samme oppfatning. Vi kan ikke gi en detaljert fremstilling av møtet. Men det er lov å gi uttrykk for at hele møtet ble forbilledlig gjennomført. Den bergenske språkdrakt med sitt tonefall, sine aksentueringer riktig plassert, sin tydelighet og sin skarring er velegnet for fremføring av våre ritualer. Dersom hele embedsverket er like godt trenet og forberedt for sine oppgaver - ja, da kan man bare fortsette på den veien og ikke hvile på sine lauvblad.

Tafellet Dette ble holdt i Riddersalen, en vakkert utstyrt sal med meget godt areal. Kjøkkenet ligger nært til. Det var riktig som det var sagt: maten var meget velsmakende og kan anbefales. Jeg kom i prat med noen brødre som snakket kav nynorsk; en herlig opplevelse som jeg lever lenge på. En av dem fortalte at han var vikarierende taler. Ved slike anledninger slo han over i rent riksmål. Tafellet var hyggelig og bergensk. Fungerende Ordførende Mester Arne Frank Knudsen, embedsverket, recipiend og faddere kom meget godt fra sine oppgaver. Vi la merke til at tre brødre reiste seg da søkelyset ble satt på fadderne. Vi spekulerte litt på det.

Wibergs baby Tidligere Provincialmester og Stormesterens Prokurator, Halfdan Wiberg, var pådriver og en av fadderne for den nye logen. Det var delte meninger i utvalget som utredet muligheten for en ny loge. Man kom ikke til noen enighet. Likevel - et tilstrekkelig antall brødre bestemte seg for å opprette en ny loge. Ved 10-årsjubileet sa Halfdan Wiberg følgende, som noen og hver kan legge seg på minnet:

"Aktiviteten blant brødrene i de mindre loger er betraktelig større enn i de store logene. Dette har vi erfaringer for fra mange kanter av landet. Mens en i en stor loge med 1000 brødre kanskje har et fremmøte på 100 stk. i gjennomsnitt, vil en i en loge på 200 få 50 stk. på møtene. Dette sammen med det forhold jeg nettopp pekte på, den økte muligheten til å delta i arbeidet i embedsverket, gir den enkelte broder større muligheter til å være aktiv i sitt logearbeide. Dessuten gir dette en langt bedre mulighet for personlig kontakt . ..... Carl t. d. n. Løve har innfridd alle de forventninger jeg har hatt til logen, både som fadder og senere som Provincialmester.

i- Fl Eh\J

Herre & Ungdomsklær

fashion brand store

FOR MEN AS, AVD. CC VEST LILLEAKERVEIEN 16,0283 OSLO TIL: 22 73 0111 ÅPNINGSTIDER: 10-20 (09-18) www.formen.no

FRIMURERBLADET 03 2008


[FRIMURERIET I VEST l

løpV V

Av: Arne Lie

aO rens

Salen var fullsatt og stemningen på topp da Frimurerbiadet i april gjestet Ordenshuset i Bergen og det som er blitt et begrep; Aftenunderholdningen. Forventningsfulle og glade mennesker var møtt frem. De stakk hodene sammen, kikket i programmet, gledet seg og diskuterte. Byen har satt sitt preg på musikklivet, ikke bare i Norge; Bergen regnes som en betydelig kulturby i Europa. Byens tradisjoner som musikkby karakteriseres ved at Bergen Filharmoniske Orkester er det eldste i Europa. Her må også nevnes Edvard Grieg, Harald Sæverud og Ole Bull. Og i nyere tid Grieghallen, Sissel Kyrkjebø og Kurt Nilsen.

I

FRIMURERBLADET 03 2008

I

Arrangementet var åpent for venner og kjente for alle frimurerbrødre. Hensikten var å gjøre alle kjente med en Orden hvor glede og harmoni hersker,

Underholdningen Vi hadde kanskje trodd at underholdningen startet med at alle reiste seg og avsang Bergensiana av full hals, men dette er ikke Brann Stadion.


Jo. Det ble underholdning. Vi fikk klare, muntre og morsomme instrukser om hvordan vi skulle forholde oss ved brann. Noen minutter trodde vi at alle - sangere, musikere og publikum var vokst opp i samme gate. Så samstemt var atmosfæren fra første stund. Det var konferansieren Erik Handeland godt hjulpet av korets formann Rune Johansen som trakk det hele i gang. Dirigent for sangerne var Haavard Pytte. Arrangørene hadde satt opp et program med sanger og musikkstykker som alle kjente igjen fra meloditimen opp gjennom årene - og vi nynnet med, hver med vårt nebb. Det var også et innslag med allsang - meget populært! Kort nevnt om hva som ble fremført: Bojarenes inntogsmarsj, Melodie i F, Skomværvalsen, Love Me Tender, Sommer i Tyrol, Tonerna, Intermezzo et Barcarole, Espafia, I ensomme stunde, Blåklokker, Alte Kameraden, Stjernenattens melodi og Stjernesangen fra Finlandia. Som allsang: Husker du den gang i måneskinn.

Kåseri Midt i programmet var det lagt inn et kåseri om frimureriet. Det ble utmerket fremført av orkesterets dirigent Per Handevold. Mange merkverdige og underlige historier har gjennom tidene versert om alt det skrekkelige som frimurerne bedriver. Konspirasjonsteoriene har florert - og gjør det fremdeles. Per Handevold ga imidlertid i korte riss en ganske annen versjon - som er kontrollerbar.

Fellesarrrangement Underholdningen var et fellesarrangement mellom Frimurernes Sangforening i Bergen og Frimurernes Orkester i Bergen. Vi merket oss særlig den glede og varme som utøverne hadde; hvor profesjonelle og disiplinerte de var. Musikerne og sangerne pløyer og sår, vi høstet fruktene av deres begavelser og øvelser.

EiendomsmegLing på sitt beste! • • • •

Salgsoppdrag Kjøpsoppdrag Verdivurdering UtLand

Mobil: 934 01590 epost: gzldringeiendom.no Geir H. Zetterstrom megler I jurist

0 Ring FRIMURERBLADET 03 2008


PORTRETTINTERVJU

I2RKLAS SE Embedsmann som: • Ordførende Mester • Provincialmester • Stormesterens Prokurator • Arkitekt for logebygg • Foredragsholder • Frimurerbiadets faste skribent

ILPORTREUET PAv Arne Lie

arli2@online.no

Halfdan Wiberg er en frimurer i særklasse med en lysende embedsmannskarriere. 110 år var han Stormesterens Prokurator og Ordenens nestøverste leder. Han har arbeidet tett med fire Stormestre og hele frimurer-Norge var - og fortsatt er - på fornavn med den blide bergenseren. Wiberg er også den eneste nålevende frimurer i Skandinavia som har tegnet og detaljert utformet en komplett frimurerbygning fra A til Å. Han har medvirket til og delvis ledet - arbeidet som har ført til den utrolige veksten i Ordenen de senere årene. Han er også en begavet skribent og aktet foredragsholder. Kort sagt: Wiberg et begrep i frimurerisk sammenheng.

M.k

Frimurerbiadet møtte 77-åringen i Ordenshuset i Bergen. Kanskje der han hører aller mest hjemme? Eller hva, Halfdan? - Ja, det kan du si. Dette huset og dets forhistorie kjenner jeg meget godt. Jeg ble tatt opp som lærling 28. oktober 1957 og var den gang 26 år. Min far og bestefar var også frimurere. Bygningen frimurerne holdt til i på den tiden var ikke lenger egnet til sitt formål. Derfor var man på jakt etter nye lokaler. En brann i logehuset satte fart i sakene, og for å gjøre en lang historie kort: Vi skaffet tomt og jeg fikk i egenskap av sivilarkitekt hovedansvaret for å tegne og utforme bygningen. Jeg hadde da fått IX grad og var blitt 40 år. Jeg foretok studiereiser til Stamhuset i Oslo, til Trondheim, Stockholm, Göteborg, København og Aarhus. Alle stedene målte jeg opp salene, tegnet skisser og laget notater. Dessuten måtte jeg memorere farger og detaljer. Alt skulle harmoniseres med den tomten som vi hadde til rådighet. Da jeg kom hjem måtte jeg ordne og systematisere mine tanker, inntrykk og notater; få det ned på tegnebrettet. Jeg hadde selvsagt medarbeidere, men hovedstrukturen og plasseringen av de enkelte saler, som kontorer, sangerrommet og kjøkkenet, sto jeg for. Likeledes innredningen av de enkelte logerom. Jeg fikk etter hvert X grad. Det var nødvendig.


I dag begriper jeg ikke helt hvordan jeg klarte det, men for å vri litt på et gammelt ordtak: "Den som Herren giver et oppdrag, giver Han også Forstand.>', smiler Halfdan Wiberg, som også må erkjenne: - Ja, jeg har også bistått andre steder i Norge med min kompetanse, men som alle sanne bergensere er også jeg en patriot og vet hvor mitt hjerte i hovedsak hører hjemme.

Organisasjonsarbeidet - Du fikk etter hver ulike embeder og oppgaver? - Ja, jeg hadde diverse embeder i Andreaslogen og var der i 17 år, hvorav åtte år i Østen-kollegiet. Så var jeg 17 år i Provinciallogen, både som Deputert Mester og Provincialmester. Deretter var jeg 10 år i Ordenen, hvor jeg var Stormesterens Prokurator og Ordførende Mester i Landslogen. Kjært barn har mange navn. Ja, jeg må innrømme at det ble mange oppgaver. Spesielt vil jeg nevne arbeidet i Strukturutvalget som staket ut frimureriets fremtid. Det resulterte blant annet i at det ble opprettet flere St. Andreasloger. Senere ble jeg formann i Evalueringsutvalget som ga støtet til at Tromsø Provincialloge ble opprettet. Resultatet ble en vekst som fremdeles pågår. Jeg hadde også gleden og æren av å være fadder til den nye St. Johanneslogen i Bergen - Carl til den norske Løve. Det er en sann fryd å se at denne logen har hatt en fenomenal vekst - fra 154 medlemmer ved starten i 1980 til 471 medlemmer i fjor. Det skyldes entusiastiske og glade embedsmenn med dyktige Ordførende Mestre i spissen.

Foredragsholder - Du er fremdeles en aktiv frimurer? - Ja, heldigvis er helsen svært bra. Jeg er glad for at brødrene inviterer meg til å holde foredrag. På den

måten kommer fremdeles mine kunnskaper og erfaring til nytte og til Ordenens beste. De kronikker som jeg gjennom årene har skrevet og publisert vil også bli samlet. De vil bli utgitt i regi av Nevnden for frimurerisk forskning og opplysning. Jeg setter pris på initiativet og håper at noen flere av våre medlemmer kan få utbytte av stoffet. Jeg blir også rådspurt om arkitektoniske løsninger rundt om i landet og selvsagt stiller jeg opp ved slike anledninger. Jeg har nok et utenomekteskapelig kjærlighetsforhold til Den Norske Frimurerorden, dersom det går an å uttrykke det slik. Jeg betaler på denne måten noen avdrag på alt det som mureriet har gitt meg på min vandring gjennom mer enn 50 år.

Forening versus Orden - Du har ved ulike anledninger fremhevet at vi er en Orden. Kan du utdype det? - Etter min mening er en Orden og en forening to vidt forskjellige begrep. I motsetning til foreninger er en Orden en hierarkisk organisasjon med faste ideelle mål basert på tradisjoner og overleveringer. Enhver Orden har normalt en åndelig leder som sammen med et åndelig lederskap styrer virksomheten. Ordensbrødre forplikter seg ved høytidelige løfter til å arbeide for Ordenens formål, og kan ikke uten videre forlate den organisasjon de ved opptagelsen aksepterte forpliktelsene til. I likhet med tilsvarende virksomheter - til dels katolske og andre munke- og nonneordener - er den viktigste oppgave for Ordenens ledelse å forvalte Ordenens åndelige verdier og stimulere medlemmenes arbeide mot Ordenens høyeste mål. Det sier seg derfor selv, at forskjellen mellom en Orden og en forening, er prinsipiell og grunnleggende.

ORDENSHUSET I BERGEN Mai 1971: Reguleringsanmeldelse innsE Des. 1971: Byggeprosjektet anmeldt. Jan. 1973: Byggetillatelse gitt. Febr, 1974: Grunnsteinen nedlegges. Juli 1975: St. Johsanneslogens første n Okt. 1975: Provinciallogens første møte. Nov. 1975: St. Andreaslogens første møt

Mål og mening - Hva er kjennetegnet på Ordenen? - Et interessant spørsmål som kan besvares på mange måter. Jeg vil først og fremst vise til Lovenes Første Kapitel § 1, som på en vakker måte uttrykker Den Norske Frimurerordens hensikt og mål tydelig for oss alle. Ordenen er til for søkende menn som ønsker å utvikle sin personlighet. Det fordres nok evne til abstrakt tenkning og resonnement. Det er derfor ikke alle gitt å vandre den veien. Jeg har ved flere anledninger slått til lyd for en begrenset åpenhet i vår Orden. Jeg tror at vi har nådd et punkt hvor vi må konsolidere, stoppe opp og se på virkningene av vår åpenhet. Vi må ikke alminneliggjøre frimureriet. Det er ikke en alminnelig forening vi driver. Det er en Orden. Kjennetegnet på en Orden er: Ordenen er til for seg selv. Den skal utrette noe: Den skal foredle sine medlemmer til nestens gavn. Jeg vil ønske at vår Orden også i fremtiden vil bevare sitt unike læresystem slik at det kommer våre medlemmer til gode. Det er det aller viktigste, sier Halfdan Wiberg.

BLA OM - OG LES WIBERGS KRONIKK

Har du tanker og drømmer om å oppleve Verdens Vakreste Sjøreise, eller et cruise med Hurtigruten? Vi tilrettelegger hele reisen for brødre eller losjer som ønsker en uforglemmelig opplevelse både til nære og fjerne destinasjoner. For personlig service og oppfølging. kontakt broder John A. Sundal, tlf. 55 5641 15, mobil 908 49 194. E-mail: ja@kystopplevelser.no

ICY kystopplevelser. no -Hurtigrutens egen tunopenolør-

FRIMURERBLADET 03 2008 l D


L

KRONIKK l Maleri og foto: Tor Olav Foss

* in dre hagI Den - Frimureriet skal være et sted der vi kan få inspirasjon til å søke den stillhet vi trenger for å finne Sannheten, skriver Halfdan Wiberg i denne kronikken.

[

AvHalfdan Wiberg Tidligere Stormesterens Prokurator

Den talende og utfordrende tittel stammer fra en nylig utgitt bok om retreat, meditasjon og kristen mystikk - med siktepunkt på menneskets behov for å søke en helende stillhet i livet. I dagens ofte hektiske livsform er dette mer aktuelt for oss enn noensinne. De fleste hjem har flere mobiltelefoner, et utall småradioer med nyheter hver time - IPod og DVD-spillere i tillegg til TV med alt fra 4 til 30 kanaler samt PC og en Laptop i tillegg. Vi er blitt tilgjengelige 24 timer i døgnet for mer eller mindre betydningsfull påvirkning. Den i sin tid omstridte professor Ole Hallesby skrev en gang: "La stillheten få virke på deg. La ensomheten få virke på deg. La din sjel få tid til å avkobles fra alt det ytre, de mange ting." I forordet til "Den indre hage" skriver den belgisk-svenske pater Wifred Stinissen at boken er en utmerket introduksjon til den som vil gå inn i den stillheten der vi møter sannheten om oss selv. For oss som arbeider innen frimureriet skulle dette være et kjent begrep. Stinissen sier videre at bokens forfatter Per

Mases på en lettfattelig måte fremstiller en syntese av den skatt som den kristne mysterietradisjon utgjør "- en skatt som dessverre ofte er helt glemt". Mases er prest i den svenske kirke og har som en av Sveriges mest erfarne åndelige veiledere i en årrekke ledet retreater og introduksjon til dyp meditasjon - også innenfor zen-meditasjonen som en vei inn til kristen mystikk.

"Salige er uvirksomhetens timer, for da arbeider min sjel" Vår egen professor i økumenikk ved Menighetsfakultetet, Notto Telle, forteller i en av sine bøker om et møte med en japansk zen-mester: "Han ville skjære bort falske forklaringer og fromme ord. Komme inn til margen. Avdekke det nakne hjerte. I zen må ordene bryte sammen for at man skal møte virkeligheten."

Mystikkens verden

Senere skriver Telle: "Carl Gustav Jung sier et sted at teologene taler skamløst om Gud. Jeg tror man dypt nede i den norske folkesjel finner en liknende bluferdighet overfor guddommelige ting. Vi bruker for mange ord. Vi "vet" for mye"

Ordet mystikk hører for øvrig sammen med det greske ord "myo" som betyr "jeg stenger". Kanskje burde også vi gjøre det oftere i et mer og mer rasjonelt samfunn som skyver det dypeste i mennesket mer og mer til side, skriver forfatteren. I en tilværelse der effekten av vår innsats hele tiden skal måles blir vi stadig mer bekymret ved å "slappe av". Pater Stinissen skriver i sin lille bok "Vandring med hvilepuls": "Å hvile betyr ikke å være være lat, at vi sløver eller at vi heller ligger på sengen enn å utføre arbeidet vårt. Det betyr heller ikke at vi forsøker å skape en åndelig atmosfære dit vi kan fly fra jordelivets vanskeligheter. Å hvile er rett forstått vårt ypperste verk. Da slipper vi grepet om alt vi henger fast ved, og fremfor alt om oss selv." Han hadde kanskje rett, jeg tror det var den svenske forfatter Hjalmar Søderberg som i sin tid sa:

((Det avgjørende spørsmål for mennesket er:

Er det innrettet mot noe åndelig eller ikke» C. G. jung I

Utvikling av mennesker •

Profesjonell lederutvikling og organisasjonsutvikling basert på høy faglig og etisk standard

--

E '

wwipo.no : w\.humanagement.no ••______ • • ••_. • • • • • • • • • • • • • •• UlU.. • • • • • • • • • • • • • • • • Ull••

D l

FRIMLJRERBLADET 03 2008

Inspirasjon Det er min overbevisning at frimureriet nettopp skal være et sted der vi kan få inspirasjon til å søke den stillhet vi trenger for å finne Sannheten. Frimureriet er sterkt opptatt av vår "indre hage" i en tid der de fleste av oss kanskje engasjerer oss så sterkt i "den ytre hage" at det knapt blir tid - eller stillhet - til å pleie vårt indre i tilstrekkelig grad. Som Stinissen uttrykker det: "Når du er der, i stillhetens rom, fins det ikke lenger noe mer å søke, intet å vinne eller tape. Stillheten drar deg inn på et dypere plan, der mygg og uvær er episoder som drar forbi uten å dra deg med. Spørsmål og problem som kommer mot deg, vil krympe. Det blir stadig vanskeligere å ta dem alvorlig. Du holder på å legge av deg denne byrden. Du lever med åpne hender og lar alt strømme videre." Kanskje trenger vi et stillhetens rom også i logen - der vi kunne la sinnet falle helt til ro før vi tar opp logearbeidet i de forskjellige grader. En meget forstandig broder foreslo dette på et møte i Stamhuset nylig. Også i våre logehus er der mange rom.


PILEGRIMSVEIEN, malt av frimurerer Tor Olav Foss, kan inspirere til ro og meditasjon.

Norsk tradisjon tilsier at vi bruker mørk dress i begravelser. Stort mørkere enn det er vi ikke. Når vi omgås mennesker i sorg, prøver vi å møte dem på deres premisser. Noen ganger må vi dele tunge tanker. Men selv om vi daglig omgås døden, ser vi lyst på livet. Omtrent som folk flest.

AVDELING NORDSTRAND: TLF 23 1683 30 AVDELING MAJORSTUEN:TLF 23 19 61 50 WWW.WANGBEGRAVELSE.NO

FRIMLJRERBLADET 03 2008


t Røde Kors Av Arne Hilmar Andresen arnehand©online.no Overantikvar MUSEET

Vi sier gjerne - om enn noe feilaktig - at det moderne frimureri oppsto i 1717, ved at fire London-loger gikk sammen og dannet en storloge. Disse logene arbeidet - etter noen tid - kun i de tre gradene vi kjenner som St. Johannesgradene. Etter kort tid ble det "moderne frimureri" eksportert til Frankrike og innen relativt kort tid også til andre land på Kontinentet. Det skulle vise seg at grader utover de nevnte raskt kom til i de kontinentale loger, kanskje særlig etter at den kjente broder (eller ridder, som han gjerne kalte seg) Ramsay i 1737 holdt sin kjente tale om frimureriets bakgrunn i den franske storlogen. Fire år etter at talen ble fremført ble det i en fransk loge tatt opp en annen, som også skulle få stor betydning for utbredelsen av tankene om at frimureriet også stammer fra middelalderens stridende ordenssamfunn, den tyske Carl Gotthelf, Freiherr von Hund und Altengrotkau. Allerede året etter - i 1742 - hevdet han å ha hatt kontakt med den "ukjente øverste" (som mange mente måtte være den skotske tronpretendent - Charles Edward Stuart) og med den mystiske "Eques a Penna Rubra" (ridder av den røde fjær). Av ham skulle han ha blitt utnevnt til "Hærmester" i VII. Frimurerprovins; det germanske området, herunder også Danmark. Von Hund "uthamret" fra 1751 et

frimurersystem - Den Strikte Observants - der tradisjonene fra de stridende ordenssamfunn, i første rekke Tempelordenen, dannet grunnlaget.

Hertugen

Direktorium

Da von Hund forlot denne verden falt valget av ny leder i den syvende ordensprovins på Hertugen av Sødermanland. Riktignok trakk han seg tilbake fra denne posisjon etter et par år, men det kan synes som om han tok med seg en del tanker og ideer om blant annet struktur til sin svenske orden. Det kan synes som om ideen til kommandørkorset - Det Røde Kors - ble sådd fra Strikte Observants'en. De to kors som her vises, og som kan sees i Ordenens museum i Oslo, skal i henhold til innførsel i protokollen stamme fra prefekturkapitlet "Binin" som ble opprettet i København. Den nye ritualretning la under seg frimureriet i Danmark - og følgelig også i Norge. I København overtok i 1765 prefekturet den styrende rolle etter Provincial-Storiogen. Logen St. Martin, som er moderloge for vår norske loge, endret navn til St. Martin zum Nordstern som en gest til Prefekten, Grev Christian Conrad Danneskiold Laurvig - kjent i frimureriet under navnet Ridder av Nordstjernen. Ikke lenge etter denne endring av logenavn - og utnevnelse av leder - ble

Ti år etter opprettelsen ble Prins Karl av Hessen valgt til leder for Prefekturet og i København ble det opprettet et Direktorium for den "gammelskotske loge", hvorunder de danske og den norske loger hørte. Disse loger kaltes nå "De forenede Loger". Det var fra dette Direktorium at konstitusjonsdokumentet for logen Christian til den sorte Hjelm i Trondhjem ble utstedt i 1780 - den eneste loge i vårt land som skulle åpnes og fullt ut arbeide etter et ritual fra Den Strikte Observants. Hvorvidt denne loge ble åpnet den gang er svært tvilsomt, selv om alle formaliteter var i orden og sogar embedsmannslisten var satt opp. Dog vil de brødre som deltok i Forskningslogen Niels Treschows møte i Trondheim i april 2004 huske at da ble det første møtet i Loge Christian avholdt - om enn noe forsinket. Ved møtet i Trondheim ble det ikke utdelt noen Røde Kors. Kan hende var det å få en slik dekorasjon initiativtageren til opprettelsen av logen på 1700-tallet - generalløytnant von Schmettow - hadde håpet på?

Frimurere tilbydes special pris: ENKELT DOBBELTVÆRELSE VÆRELSE

GRUPPE-PRIS ENKVÆR.

595,

Dkr. DOB.VÆR. Dkr. Dkr. 795,Inc[. vort store morgenbord, med alt til starten på en ny dag, samt opgradering til de bedste værelser når der er plads. Dkr.

FRIMURERBLADET 03 2008

695,-

greven forvist til sitt grevskap i Norge på grunn av at han, riktignok i full forståelse med "offeret" og hennes mor, bortførte skuespillerinnen Jomfru Rose.

895,

- Det smilende hotel iKøbenhavn...

-kvalitet og en god

Hotel 1-lebron • Helgolandsgade 4 - 1653 København V Tlf. 3331 6906• tophotel@hebron.dk www.hebron.dk


INNLEGGjJ

Av: Sigmund Braathen l

- Fjern alle forkortelsen.e Vi frimurere benytter altfor mye av vår viktige frimureriske læretid til å lære oss spesielt de siste 74 av de i alt 219 forkortelser, som står oppført på sidene 648 og 649 i Matrikkel for DEN NORSKE FRIMURERORDEN 2008. Jeg tror også at vi mye bedre kan utnytte den møte-annonseplass vi kjøper i landets aviser til å skaffe oss mer positiv PR. Hvorfor ikke i annonsene skrive: Høytidsdag, Julemøte, Veteranloge, Galla - fremfor bare A og M, W og 0? Ikke-frimurere som ser disse forkortelsene kan få et feil inntrykk og tro at vi bevisst bruker koder og har hemmelige, unevnelige sysler. Jeg er glad for, og litt kry av, at jeg har oppnådd, ved påtrykk, å få fjernet eksempelvis O.M. og I.B., CM. og A.B.B., T. og S. fra møteinnkallingene vi får som E-post i min loge St. Olaus til den gyldne Murskje. Jeg foreslo dette for vår kjære Ordførende Mester som straks tok affære.

Noen av de mest ivrige av oss bruker dessverre forkortelser også i samtaler, noe som lett kan bidra til misforståelser. Jeg har selv lett for å blande O.M og O.S.M. Jeg mister meget lett tråden under samtaler når noen bruker forkortelser. Vårt utmerkede Frimurerblad er jo til også for våre nye brødre. I bladet bør kanskje alle forkortelser utgå? Også i Matrikkelen bør en forsøke å skrive mest mulig uten forkortelser der det er ledig plass og der sidetallet ikke derved må økes. Jeg er klar over at forkortelser ikke er noe problem for noen av våre ivrigste brødre som er kommet litt opp i gradene, men jeg tror de forstår problemet for våre nye, meget viktige brødre. Både for utenforstående og for nye brødre kan det virke som om vi med disse bokstavkodene ønsker å skape unødvendig mystikk rundt rent prosaiske forhold, som tider og merke-

dager. Denne praksis er etter min mening, i strid med den åpne linje logen de senere år har lagt seg på når det gjelder informasjon om vår virksomhet. Dyslektikere har store vanskeligheter med å lese forkortelsene og å lære dem. Det er hele 10 prosent dyslektikere blant oss, og jeg tror spesielt disse vil like at unødvendig bruk av forkortelser utgår. Jeg har fått tilbakemelding fra en dyslektiker som opplever det som unødvendig vanskelig å forholde seg til alle forkortelsene. Sammen med alle de nødvendige ritualer bidrar de til en fremmedgjøring for enkelte. Jeg antar at vi ved å redusere bruken av forkortelser, faktisk kan bidra til større åpenhet og tilgjengelighet uten at det går ut over Logens arbeidsmåte og pedagogikk.

SANOMEGA Omega-3 m/antioksidanter + vitamin E Jeg bestiller

2 bokser (360 kapsler) SANOMEGA Omega-3 fraktfritt tilsendt for kr 318,-

SANOMEGA

I

for heisens skyld!

I Adresse:

Navn: -

I Postnr/sted: -. E-post: Tlf- _______ Underskrift: Over 18 (1)'

Sanomega inneholder høykonsentrert omega-3 (min. 60%) i naturlig form (triglycerider). Norskprodusert kosttilskudd av beste kvalitet som er godt for hjerte, kretsløp, hud, ledd, hjerne og immunforsvar. Motvirker betennelse. Hver boks inneholder 180 kapsler a 500mg. Anbefalt dagsdose 2 - 4 kapsler.

Ja takk, send meg 2 bokser på nytt om

måneder

EI Ja takk, send meg gratis informasjonsbrev om Omega-3 Kan også bestilles i nettbutikk www.sanomar.no SVARSLIPP og eventuelle spørsmål sendes til:

SANOMAR AS, Postboks 14,3401 Lier E-post: tore-bra@onhine.no

Telefon: 915 19 023 Faks: 32 84 51 22 Org nr: 991 150 056

FRIMURERBLADET 03 2008

I


o

SKRÅBLIKK

Av: Odd Grann Maleri og foto: Tor Olav Foss

0

— Vi ma dele våre erfaringer med de yngre brødrene - Sørg for å engasjere de unge brødrene, skriver Odd Grann i sin personlige spalte. Den tidligere Overarkitekten er også opptatt av språkbruken i frimureriet. Under en frimurerkonsert i vår ga en yngre broder meg noen hyggelige ord om noe jeg hadde skrevet i denne spalten. Han ville også gjerne høre mitt syn på noe han hadde tenkt mye på, nemlig kontakten mellom yngre og eldre brødre, eller mangelen på det. Han sa at han, spesielt de første to-tre årene av sitt medlemskap, hadde følt seg veldig usikker. Da savnet han kontakt med noen som hadde vært med lengre. Hadde det ikke vært fordi han ble så fascinert av innholdet hadde han sluttet, sa han til meg. Han mente at vi eldre kunne gjøre mye for å hjelpe yngre brødre gjennom usikkerheten, ved å være kontaktvillige og vise samtalevilje. Men det må være forståelig det vi samsnakker om, og ikke noe høytflygende, som de færreste forstår noe av.

Hva er interessant? Litt nærmere sommeren, i en annen frimurersammenkomst ble det snakket mye om egyptologi, ja, sågar gnostisisme og andre ganske fjerne temaer. Det var tydelig å registrere at de yngre deltagere var ganske uinteressert, mens de eldre var tilsyne-

. www.regalier.dk •P \.

Enhver frimurer's webbutik.

Scandinaviens størst udvalg af frimurer produkter.

latende ganske likegyldige. Taleren var fornøyd, for alle sa selvsagt, og høflig nok, at dette var interessant. Men er det virkelig det? Hører dette virkelig hjemme i Johannesog Andreasskiftene? Skal vi engasjere nye brødre bør vi vel være mer opptatt av nåtidsproblematikk? Det fikk jeg en god tankestiller om i Aftenposten 24. juli der forfatter Karsten Alnæs i en liten kronikk om "Tid, ro, undring" sier i et avsnitt:

"Min ro er borte synger den kvinnelige hovedpersonen i Faust, og jeg kjenner meg igjen; alltid en idé, alltid på vei mot noe, til en avtale eller et mål. En portugisisk forfatter har kalt sin seivbiografiske beretning Uroens bok, og en norsk psykiater, inspirert av ham, har satt det samme navnet Uro, på sin bokreise gjennom det moderne menneskets sinnstilstand preget av uvisshet om hvem vi er, av oppbrudd, og av rådvillhet om hvor vi seiler. Vi har mistet kartet, kan ikke lenger sjømerkene, og stoler ikke på øynene, hørselen og leseevnen"

Taleoppskrift Kontakt: regalier@gmail.com Telefon: +45 30335157

Kjære talende brødre og alle dere som fører ordet i logene og broderforeningene: Her har Karsten Alnæs gitt oppskriften på alle logetaler for

år fremover. Det er dette frimureriet handler om; lære oss til å se, høre og lære om hvem vi og hvor vi er på vei, i vår hverdag her. Det er om våre yngre brødre er på rett vei, de søker visshet om. Vi som har gått et stykke vei kan dele våre erfaringer med dem, også uten at de spør om det. De unge merker enda sterkere enn det vi godt voksne følte i våre yngre dager, hvordan forventningspresset og informasjonsflommen skaper uro i sinnene. I logen søker de sinnets ro, slik at de kan arbeide i sitt eget indre, for å stå sterkere i sin frihet som individer. La oss gi dem den støtte og veiledning vi kan, ikke bare i taler, men også i våre samvær med dem. Frimureri er først og fremst opplevelse, for den enkelte, men også i det broderlige samvær. Vi har kartet, sjømerkene og kursen som vi har brukt i våre egne liv, og for mange av oss er disse hjelpemidler påvirket av frimureriet. La oss fortelle hverandre mer om bruken, med dagligdags språkbruk og forståelige bilder, slik at vi engasjerer de unge i samtaler om dette. Et budskap får først verdi når mottageren forstår det, både med hjerte og hjerne. God livsseilas videre!

oddgrann@online.no

III

FRIMIJRERB[

03 008


Av Arne Hilmar Andresen, Sjef utenrikssaker

Anmoder om anerkjennelse og vennskapelig forbindelse. Fra tid til annen mottar Den Norske Frimurerorden henvendelser fra utenlandske frimurersamfunn (Storloge, Storkapitel, Storpriorat eller Høyeste Råd) om å gi anerkjennelse. En anerkjennelse innebærer at brødre fra Ordenen som har minst III grad kan avlegge besøk og Norge kan motta besøk av medlemmer med tilsvarende grad fra det utenlandske frimurersamfunnet. Den videre saksgang vil være at Kontoret for utenrikssaker foretar en vurdering ut fra de bestemmelser som er å finne i Ordenens lovers 16. kapitel. Først må det bringes på det rene om storlogen er "regulær"; at det må undersøkes om den følger de internasjonalt anerkjente gamle "landemerker" og de andre krav som er oppstilt i lovenes 16. kap., § 2. Som regel støtter Utenrikskontoret seg på de undersøkelser som allerede er gjort av United Grand Lodge of England

Nye forbindelser. Utenrikskontoret vurderer, så objektivt som mulig, om det er ønskelig at Ordenen oppretter nærmere forbindelse med det utenlandske frimurersamfunnet. I vurderingen kan det tas med sannsynlig hyppighet når det gjelder norske brødres besøk, geografisk nærhet, om det dreier seg om et land nordmenn kan tenkes å legge sine feriereiser til eller hvor det er norske forretningsmessige forbindelser. Det må også foretas en vurdering ut fra situasjonen i landet. Dette kan i forbindelse med frimurersamfunn som er opprettet i nye statsdannelser være vanskelig.

Behandlingen Kontoret for utenrikssaker tar så saken, med sin innstilling, til Logedirektoriet for videre behandling. Som regel vil direktoriet slutte seg til det forslag til beslutning som foreligge; men det kan også tenkes at det under behandlingen fremkommer momenter som tilsier at et avvikende forslag sendes videre til behandlingen i Det Høye Råd. Det er

Stormesteren som avgjør om Ordenen skal imøtekomme anmodningen fra det utenlandske frimurersamfunn. Når O.S.M. har besluttet å gi anerkjennelse vil Kontoret for utenrikssaker utferdige et bekreftende dokument og videre foreslått en norsk broder som skal være det utenlandske frimurersamfunns representant. Dette vil som regel være en Ordensofficiant, Storofficiant eller en Overofficiant. Vi anmoder om å få et tilsvarende forslag på vår Ordens representant hos det utenlandske frimurersamfunn.

På besøk Nå kan norske brødre besøke loger som arbeider under den anerkjente storlogen i utlandet. Men som det står i lovenes 16. kap. § 4, dette gjelder kun i loger tilsvarende våre St. Johannesloger. Det er gitt spesiell tillatelse til besøk i noen Royal Arch Grand Chapters (se matrikkelen), altså i loger tilsvarende våre St. Andreasloger. I loger under frimurersamfunn som arbeider i høyere grader (Storpriorater, Storkapitler og Høyeste Råd) kan det kun avlegges besøk etter at det er innhentet tillatelse på forhånd via Kontoret for utenrikssaker eller i henhold til invitasjon (som også skal være godkjent av vår Orden før besøk kan avlegges). Det er utarbeidet oversikter som viser hvilke grader som kan regnes som parallelle med våre.

Vennskapsbånd Mange brødre synes det er både spennende og interessant, og ikke minst givende, når det gjelder å knytte vennskapsbånd, å besøke loger når de er ute på reise - det være seg som turist eller i embets medfør. Å besøke loger ute kan absolutt anbefales, men man må da på forhånd ha undersøkt om slike besøk kan gjennomføres etter de lover og regler som gjelder. I

Bæres i bånd i nasjonalfargene om halsen av Den Norske Frimurerordenens representant i Sverige, Danmark, Island og Finland.

Matrikkelen finnes en oversikt over anerkjente frimurersamfunn, men i mange land finnes også loger under storloger vi ikke anerkjenner. For å være på den sikre siden lønner det seg derfor å kontakte Utenrikskontoret på forhånd e-post: utenrikssaker@dnfo.no eller på telefon 22 47 99 80. Og husk: Logepass og bekreftelse på at kontingent er betalt ("Letter of Good Standing") bør medbringes.

EIENDOM COSTA DEL SOL? Ønsker du â kjøpe eller selge eiendom på den spanske solkysten? - Kontakt broder Bjørn Kalleberg for nærmere avtale. Han har arbeidet som eiendomsmegler på kysten siden 1985 i samarbeid med norske og spanske advokater, og sørger for nødvendig sikkerhet gjennom hele prosessen. - Kun normal meglervirksomhet - ikke time-share

HOLIDAY INTERNATIONAL Tlf./Fax: 00-34-952933310 E-mail: kalleberg@telefonica.net

FRIMLJRERBLADET 03 2008


Frimurerisk sommergrilling ... EVArne Lie I (tekst og foto)

Mange føler savn av frimureriet om sommeren. De opplever det som et langt brudd, et hull, et tomrom og som et vakuum, ofte omtalt som abstinens. Det hevdes at frimureriet er en livsstil. Det er en realitet for mange. Noen loger søker å avhjelpe savnet ved arrangementer og møter av ulike slag. Oppslutningen viser at det finnes et følbart behov også sommerstid. St. Johanneslogen Kolbein til den opgaaende Sol i Oslo, under sin gemyttlige og dynamiske leder Karl Erik Briskerud, arrangerte en gedigen grillsammenkomst. Ordførende Mester ønsket vel 90 personer varmt velkommen. Frimurerbladet var også invitert. Vi ble mektig imponert - og mett. For se bare på denne menyen til kr. 200.-: • Marinert helstekt entrecote • Grillspyd: Svine flatbiff, perleløk, champignon, paprika og squash, maiskolber. • Bratwurst - urøkt med karve. • Grillpølser og lompe. • Kolbeins barbecue saus. • Kolbeins C.M. - potetsalat. • Grønn salat. • Rødvin, hvitvin og mineralvann. • Kaffe og kaker.

God stemning under Kolbeins sommerfest.

Planleggingsarbeidet er like imponerende. Det er gjerne slik at det i hver loge finnes medlemmer som har store kunnskaper om mat - og som elsker å dele sin kompetanse med sine medmennesker. I et vanlig logemøte er det vanligvis ikke mulighet for slike kulinariske oppvisninger. Embedsverket i Kolbein hadde vært involvert i forarbeidet og gjennomføringen av sammenkomsten, men skulle vi peke på én spesiell person måtte det være Asbjørn Lundsvoll, som sto for

grillingen. I logen er han vikar for Annen Bevoktende Broder.

Dagens tale Sammenkomsten ble holdt på Manglerud i Oslo. Et grendehus var lånt, men selve festen ble holdt utendørs hvor det var rigget til med store, åpne telt, bord og stoler. Det var også lett å finne frem og greit å parkere. Selve stedet er vakkert med nydelige skyggefulle trær, alt perfekt. Før vi gikk til bords introduserte Ordførende Mester, Karl Erik

Jaquet+Girard gull Jubileumsur ogsa dameur)

•. .--

k Gull/emalje Damering m/frimureriske symboler, kr. 1.350,-

Eg

l FRIMURERBLADET 03 2008

.,.

Kors, gult gull / hvitt gull m/diamanter 0, 11 ct. Høyde: 32 mm Bredde: 21 mm Kr. 3.590,- inkl. kjede (doublé)


0

CD

= = (0 CD = '0 CD

(fl

Dagens foredragsholder Odd Grann.

Ordforende Mester Karl Erik Briskerud er også opptatt av det sosiale i sin loge.

Briskerud dagens taler, tidligere Ordenens Overarkitekt Odd Grann. Odd tok utgangspunkt i frimureren Hermann Wildenvey, en ekte og glad sommerdikter. Han kom inn på den mangfoldige og rike arv vi som frimurere har mottatt, og som vi reflekterer over hver gang vi møtes. Men frimureriet er ikke alltid så knirkefritt å praktisere i hverdagen. Derfor må vi ha stadige repetisjoner, kanskje et møte pr. uke. Grann presiserte at hvert eneste øyeblikk i livet gir mulighet til å praktisere positivt frimureri slik at det merkes av våre nærmeste. Han la spesiell vekt på alt det positive som livet inneholder: Våg å møte livet slik det er! understreket han. Frimurere blir gjerne realistiske. Vår pedagogiske læreform er med hensikt utformet slik.

Mennesket først

Skivn. 57, Kolbotn

Odd Grann avsluttet sitt foredrag med ordene: Menneske først - så kristen. Man stusset litt; så meldte refleksjonene og ettertanken seg. Ikke bare en, de sto i kø. Odd visste nok hva han gjorde da han avsluttet med den formuleringen. Næring til tankene. Noe skal man tenke på når man hekler makrell i Skagerrak eller traver rundt i fjellheimen. Odd Grann er 76 år. Fullt på høyden; samtidsorientert, intellektuelt, pedagogisk og verbalt. Vi så på tilhørerne at det var en glede å høre hans velformulerte tanker og hans dype kjærlighet til den Orden som han har vært knyttet til i mer enn 51 år. Lover er Lover, men det må være tillatt å peke på at datostempling av mennesker ikke har basis i De Ti Bud.

KOLBEINS POTETSALAT 5-6 porsjoner i kg poteter (kokte), gjerne rester fra dagen før 75 g smør i middelsstor 10k ½ I helmelk i pk ekte majones (i 65g) 2tssukker 1 /4t8 salt i ss eddik 7% Bruk kalde poteter, del i terninger. Finhakk løken og kok den i smøret slik at den blir blank. Ha i mel og melk, pass på å røre hele tiden. Kok i ca. 5 min. Ha i sukker, salt og eddik, rør ut. Ta så av kjelen og la sausen kjølne litt. Ha i pakken med majones og rør godt ut. Ha i poteter, bruk en stor sleiv slik at en kan vende potetene i sausen.

Andre sommer-arragement Jazzloger i Molde. Sangerstevne i Bergen. Sommerloger på Sørlandet. Leopardens årlige Høytidsdag 24. juni. Nesodden St. Andreas Frimurergruppe: Operatur på Oscarsborg. Sommermøte i Kragerø. Sommerloger i Trondheim. Lokale utflukter

Tlf. 66 80 75 2 FRIMURERBLADET 03 2008


HVA KAN JEG GJØRE FOR DEG?

f

Hjelp med lederforedling? Styrke - livsverdier - glede? Coachende lederstil - personlig coaching eller grupper Ole Petter Ottersen - prest og coach Tlf.: 22 28 02 20-fax: 22 28 02 21 Mob.: 950 54 950 - E-post: ole.petter©ottersen.no

Moderne skiltsystem. For kontoret eller hjemme. Se et utvalg av våre produkter på

www.braskilt.no

Be om pristilbud! Vinger Industriprodukter AS Storgata 100, 2213 Kongsvinger post@bj skilt rio Tel. 62836388 Mob. 95152715

ADVOKATFIRMA

ANDREAS BJØRN SALVESEN MEDLEM AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING

Teif.: 38 39 59 59 Fax.: 38 39 59 50 [post: advokat@salvesen.no Strandgt. 10 - Boks 24 4551 FARSUND

Den ,jort jfrimurerorbeii: E- post: orde n en © on li n e. no

Web-sider: www. fri m u re r. no

41

FL OSSHA TTER KLAPP HATTER får du i spesialforretningen som fører hatter og luer for nettopp ditt hode!

Telefon -

Sender over hele landet.

22.47.9 5.00130/22

THV. L. HOLM A/S

Adresseendringer meldes snarest til din Moderloge. Takk!

H. Heyerdahls gt. i -0160 Oslo. Tlf.: 22 41 15 74 - Fax: 22 41 75 37 [-post: hatteholm@hatteholm.com

Besøk våre hjemmesider:

www.hatteholm.com

Trykkluft for profesjonelle LAVPRISBUTIKKER -ARENDAL-BRYNE-FØRDE-HALDEN-HA UGESUND-HØNEFOSS-KIRKENES-KOKSTAD (ved FLESLAND) -KRISTIANSAND-MJØNDALEN-SANDNES-SOTRA-STAVANGER-SVEBERG (ved TRONDHEIM) -STRANDGATEN (BERGEN)-ASANE-

>

AS SPAR KJØP-POSTBOKS 7303 - 5020 BERGEN

Skandinavisk Grensespedition FORTOLLING VED

Il FRIMURERBLADET 03 2008

Ring oss Oslo 2208 36 60 Ørje 69819940 Eda 62837888 Østby 62455095

RIKSGRENSEN

KAESER Kompressorer AS Verpetveien 28 - 1540 Vestby Tlf.- 64983400 Faks- 64983401

Vittjàrn Hån Storlien Östersund

HELE

+46 560 50 126 +46573638700 +46 64 77 02 25 +46 63 13 34 19

DØGNET


Ved skade ring: 06004

AUTOGLASS iii NORDENS STØRSTE UTVALG AV BILGLASS

Ietallbøyle til 120,-i nesen? Utviklet av veterinær Ole Sigmund Braathen Bestill: www.easyair.no Tlf. 905 46 163 kl. 10 - 18

KUNNGJØRING (er

T

Vær oppmerksom på at alle logemerker, også ved efterbestilling, må godkjennes av Heraldicus Magnus STAMHUSET

HRAVE P.b. 4, 3996 Porsgrunn Telefon: 35 5161 50- Fax: 35 51 61 60 / -47 77

E-post: haaveas@online.no BESØK: www.haave-treprofiler.no - og du vil finne utrolig mye interessant: Listeverkprotiler og tresorter. Bruksområder, tradisjoner, overtro, askeavkok, tyri, hellige trær, skogstyper, vekstområder, drivhuseffekten, tre og miljø, maritimt listverk, finér og mye mer.

STUREYS STOREYS OF LANCASTER A/S • Tei 63 84 68 20 • Fax 63846830 • wxwstoreyxno

Besøk: www.storeysno

Tlf.: 22 47 95 13 - Fax: 22 47 95 21

TRONDNI REGNSKAP AUTORISERT REGNSKAPSFØRERSELSKAP Ledig kapasitet Spesialist enkeltmannsforetak Tlf: 45603498 Fax: 22503676 Mai]: trond@trondm.no

KRYSTALLGLASS m.GRAVYRE av FRIM.SYMBOLER - kr. 450,ARMBANDSUR (Seiko) mFRIM. SYMB. p skiven - kr.1875,VANTER, st.8-I1,pr.par kr.25,Do.pr. 2-pack ... kr.40,Do.pr.12-pack ... kr.250,VANTER m.FR!KSJONSGREP, pr.par kr.30,-, l2pack kr. 250,SLØYFE & PYNTETØRKLE i SILKE, pr.sett kr. 190,-

Saft og syltetøy Besøk fabrikkutsalget i: Ringeriksveien 173, 1339 Vøyenenga Åpent: Man-tor:07:00-1 6:00, fre:til 15

'r

Tlf.: 67 13 12 22 — Fax: 67 13 22 56 E-post: as-IisaonIine.no

Henv.: +47/905.79.848 v/Birger

CA TV- DVS - fl/RO- VS4T Bredbånd - IT Nettverk Marine Stabilisert SatCom Kabelsøkere og TOR

www. westron,no

INTERESSANT LESESTOFF FOR Deg:

Telefon: 22021810 Tele fax: 22021820

FRIMURERBLADET 03 2008

1 Eg


Er du "FRIMURERKONE"? Da må du forvisse deg om at din mann er medlem i Begravelseskassen! - Det er vondt og sårt for en hustru som er blitt enke, å bli møtt med svaret: Dessverre frue, din mann var ikke medlem i Begravelseskassen.

-

Livkjole. Mørk dress, enkeleller dobbeltspent. Vi har utvalget - og tilbehøret. Kom innom og prøv.

- Be ham allerede i dag å bringe dette i orden!

FOR SALG, KJØP, SEKSJONERING AV TOMT OG FORVALTNING AV FRITIDS- OG BOLIGEIENDOM RING BARD HUSEBY 410 00 200 - 22 93 08 30 bardfboIigosIo.no

À GUNNAR ØYE Bogt4dveier, 52 03660to - Tlf. 22 69 34 90

BoligEksperten Sentrum AS

Trenger du en murer - bruk en frimurer! —

p I

O'

$fl

i

DALSBERGETS MURSERVICE

1ob,I 4000 200 Ullevàlsveien 113 - NO-0359 OSLO Tlf-,'47-22 93 08 30 - Fax +47- 22 93 08 31

-

Ingeniør- og murmesterforretning

S

IFFV

y Alt i mur, puss, peiser og fliser — Våtromssertifikat

www.estate.no

0

-

TIL 62 81 63 65- Mobil 915 88 299

- 196 rk4p grtryqghet

L

ui4rd II

-

Solbakken, 2210 Granli • www.dalsberget.no

fl — fl

fl

fl

fl

fl

fl

fl

fl

fl

fl

fl

fl

fl

fl)

FJELLETS EGNE PRODUKTER SPESIALE: Raket høyfjellsørret Jeiw Xew~Waht

Persienner Markiser

LADY n o

Rullegardiner Solfilm

Tlf.:/Fax: (TTa fl àa rà Mobil: 72411123 'JT1,T476 75440

NAR DU LESER DETTE, HAR DU SELV ERFART AT VARE ANNONSER LESES! Ring 926.10.532

SOLSKJERMING

Besøk: www.lady.no - så ser du hva vi kan! Telefoner: Oslo: 22 64 8130 - Lillestrøm: 63 89 32 89 E -post: info@fady.no

for opplysninger.

En landsdekkende kjede av takentrepenører TAKRINGEN A.S - POSTBOKS 214 - 3054 KROKSTADELVA TLF.: 3223 15 90 - FAX: 3223 1591 E-post: ektakon@ektakon.no

www.takringen.no

- som avtalt

Begeistring og glede gjennom god mat og drikke" c:) Catering er stolte av vår mat, vårt gjestehus og vår service, og vi vil alltid gjore vårt ytterste fbr at du sko/få ros for arrangementet ditt, Telefon: 22 70 34 00 Tekefax; 22 70 34 05

D i FRIMURERBLADLT 03 2008

c

OGSTA D G Å .w p.

ervi ceOslo Selskapssrvice driver også Bogstad Gård og Frimuerlogen i Oslo. Derfor kan vi tilby deg arrangemenis tilpasset dine ønsker og behov, 10- 350 personer, eller vår Catering leverer hjem til deg

OSLO SELSKAPSSERVICE AS STAMHUSET: TIL: 22 4188 18- E-post: trygve(årestcon.no

www.osloselskapsservice.no E-post: poståeckbo.no


Viser DU ansvar for dine pårørende - er DU medlem i BEGRAVELSESKASSEN av 1899 FOR FRIMURERE? Midt i blinken som FADDERGAVE! Folder utlagt i Stamhusets vestibyle. Kontakt forretningsfører: Lars Gjertsen Tlf.: 22479538-i dag l.

l

ADVOKAT

KAARE J. E. STEPHENSEN Medl av Den norske Advokatforening

ARV/SKIFTE - EIENDOMSRETT - BOLIGSALGSOPPGJØR - ALM.PRAKSIS Nedre Slottsgf. 15, NO-0157 OSLO - Tlf.:+47 24 14 67 00 - Fax.:+47 24 14 6701 Mob.: +47 913 22 545

E-mail. sfephensen@dineadvoka ter no

11

VI PÅTAR OSS ALLE OPPGAVER INNEN REGNSKAP/ØKONOMI: *Regnskap *Årsoppgjør med likningspapirer *Lønn med lønns- og trekkoppgaver *K onsulenttjenester

REGNSKAPVERKET Ring: 926 05 514 1440 Drøbak www.regnskapsverket-no

JØRNSEN TAK ANS Pb 214 - 3054 KROKSTADELVA Tlf.: 3223 15 80 - Fax: 3223 1581 E-post: pajtak.no www.takringen.no

- som avtalt

AUT EL. ENTREPRENØF?

I

Skips-

installasjoii

I TOLLEFSEN & LIE . ELEKTRISKE as

...

Laskenveien 70, P.b. 1086, 3204 Sandefjord. -

Telefon: 33 42 32 40 / Telefax: 33 42 32 41 Mob.telefoner: 97 14 05 05 e- post: ragnar toll efsen@to Il e. no

Bolig- og ,IjraIhe

industriinstallasjon

FRIMURERBLADET 03 2008


GLASS m. FRIM.SYMBOLER

Advokat Olav Farstad

- et godt tilbud se:www.broderglas.dk

- din juridiske rådgiver i Lofoten Telefon 76 07 44 05 E-post: farstad@kystadvokat.no

- HARROHELLESKOVTlf/Fax:+45/55.34.45.70

Kystadvokat

ØE- post: hh.brawo@nyraad.net

REVISJON RÅDGIVNING

h

vptifI

ORGELBYGGERI Kvartsveien 17, 4823 Ncdcnc Tlf.: 37 03 64 08 - Mob.: 901 12 987 Nybygg - reparasjoner - stemm ing

JOH. IVEHtN A/

søk: www.gulliksen-holmen.no info om hvem vi er og hva vi kan r ytterligere informasjoner: mail@gulliksen-holmen.no Tlf.: 32 26 4100 - Fax: 32 26 4101 Nedre Storgate 29, Pb. 2013, NO - 3003 Drammen

NDRBYEKDNBEPTA 'JISUELIDENTITET

BYGGMESTER OG ENTREPENØRFORRETNING

NYBYGG - RESTAURERING - OMBYGGING

Fr. Langes gt. 11. Postboks 278, 9053 Tromsø

Alkevn. 1, P.b. 2248, 9269 Tromsø 77753040 Fax: 777530415 Epost. toraj@trollnet.no

Tif. 77 BO 03 80 Faks 77 BO 03 90 firmapost@norbye.no www.norbye.no

L, design web grafisk

Corner Motell 8901 Brønnøysund Telefon 75 02 08 77

Godt og rimelig - Midt i sentrum

Frimurerkuler i 14 karat gull! 13 mm: kr. 2.500,-

16 mm: kr. 3.000,-

mot oppkrav

Scandinavan Damond Exchange Svensenga 49, 0882 Oslo Tlf.: 22 23 52 93 og 22 41 74 74 Nærmere opplysninger etter kl. 17.00 ved br. Werner Dyås, tlf.: 22 23 56 24

DITT FØRSTE VALG fra VERKTØYSENTERET TERJE KULVIK AS Østre Rosten 84 C, NO-7075 TRILLER. Tlf.:72.89.78.50 - Fax: 72.89.78.55 E-mail: post©vstk.no www.vstk.no

KOMPLEF PROGRAM AV SYSTEMVERKTOY DREJUG - FRESG - BORFG OG UIEORE'G

GARDIN- og TEKSTILLØSNINGER har vi levert siden 1972 til hoteller, restauranter, loger og festsaler m.m. Egen stor systue og stort utvalg, samt dyktige håndverkere og interiørkonsulenter. Gardiner/draperier - stol/møbeltrekk, duker/tekstiler

Se mer pa wwwvisko.no - Tromsdalen - +47- 77 63 98 30 - ajenssen@visko.no I i FRIMURERBI ADFI

03 2008


'VENTILASJON *KLIMAANLEGG • KJØLING Ventilasjon og klimateknikk a.s Haugervn. 1,1400 Ski

SERVICE 64 87 71 20 4

Sundstens Kranservice as - Fagfolk på loft

Tevlingveien i Furuset 1081 Oslo Tlf 22 30 09 71 • Fax 22 30 09 72 sundstens@kranservice.no

Men çottke katebrat . oç be çamte çtbrr Så du omtalen v/br. Arne Lie i vår utgave 200802? Nå kan du få kjøpt CD'n fritt tilsendt ved å overføre kr. 200,- til br. CM i Leoparden, kto.: 6219.12.52743. Da kan du glede deg over br. Willy Myhres lysbilledforedrag (ca. 80 billeder), og få innsikt i de første frie mureres innsats, og se hvordan gotikken ble til. Hva vet du om Hellig Olav, Norges evige konge? Spill Cd'n og kos deg med familien!

MEDIAINFORMASJON FRIMURERBLA DET 2008 Bladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes 4 ganger i året (kvartalsvis) til Ordenens mer enn 18.400 medlemmer. Intet annet presseorgan kan gi Dem dette tilbud! Frimurerbladet er fritatt for merverdiavgift. Priser for annonser på rubrikkside. De c ppgitte priser er for ett år - 4 innrykk - i sort/hvitt I Rubr. Nr.: (H x B) mm Pris for 4 innrykk: NOK: 1.418,I 28x 61 ønskes 4 farger på rubr.- eller tekstside: +10% NOK: 2.877,II 28 x 122 ønskes annonsen på tekstside.............: + 10% 2.877,NOK: Ill 56 x 61 5.754,NOK: IV 61 x 122 Annonser på tekstside mottas også som NOK: 4.316,V 84x 61 enkeltinnrykk - og i andre formater NOK: 4.316,VI 28 x 183 B e om tilbud! NOK: 5.755,Vil 116x 61 Alle henv. ang. annonser rettes til: Carsten S. Christoffersen, Conrad Hemsens vei 12 B, NO - 0287 OSLO.

UTGIVELSESPLAN 2008 Utgave:

Deadline:

21feb 21.mai 28.aug 20.nov

Bestilling i god tid gir mulighet for BEDRE PLASSERING!

E-post: oslocar@oslo.online.no

1/2008 2/2008 3/2008 4/2008

Betaling skjer til kto.: 7058.05.05226, Den Norske Store Landsloge, P.b. 506 Sentrum, NO - 0105 OSLO.

Rubrikkannonser selges fortrinnsvis "løpende dvs.: De fornyes automatisk for ett år ad gangen dersom de ikke sies opp innen utgangen av november måned året før de ønskes stoppet.

Tlf.: +47- 926.10.532

04feb 30.apr 11aug 03.nov

Utgivelse:

VI YTER GRATIS HJELP TIL UTFORMING AV ANNONSER! FRIMURER

03


B-PostAbonnement Returadresse: Den Norske Frimurerordert P.b. 506 Sentrum, 0105 OSLO

Når et kjært liv blir til minner

En sugetablett

ZIKORALTM fjerner årsaken til dårlig ånde på 3 minutter

SEBYGG Entreprenør innen nybygg og rehabilitering Sentral godkjenning for ansvarsrett Godkjent vâtromsbedrift

Akasien er et personlig begravelsesbyrå med nærhet til Asker, Bærum og Oslo

*

Virkningen varer i minst 6 timer,

Hele døgnet kan du ringe 67808780

Dokumentert av norske forskere

Kristin Kolstad-Aagaard Daglig leder med bakgrunn som rnenighetsprest og sykehusprest

Stamveien 8,1481 Hagan Telefon: 67 07 37 37 Telefax: 67 07 37 38

I'

*

ZINKORALTF på

akasien

får du apoteket

Bærumsveien 375, 1346 Gjettum

GULLSMEDARTIKLER med frimureriske emblemer

Vi utfører også maskin- og håndgravering. Sendes i rekommandert oppkrav (kr 122)kommer i tillegg til porto).

jakkemerker tre farger

sklype/ bandkl. 400,-

Skj.kn.

on_

350,-

r

pr.tk.

rr-

W

Slipsklype/

Sllpsklype/ håndklemme

400,-

c"kj.knapper

500,Bånd'klemme Skj.knapper '

. Skjorte- ~ per

-

IF

500,-

i -=Båndklemme

400,

500,'

murer16 mm

3150,-

Tinnkrus m/gravert V&P

590,-

400,

ullsmed

P BORKE ETABLERT 1857

Stranågt. 33— Hamar Postboks 112— 2301 HAMAR Telefon 62 53 64 50— Telefaks 62 53 64 51 E-maiLpostborke.no

www.borke.no


Frimurerbladet 2008 - 3