Page 1

:; I

;(t


Frimurerkuler i 14 karat gull! 13 mm: kr. 2.500,-

16 mm: kr. 3.000,-

mot oppkrav

Scandinavian Diamond Exchange

ETS *

Svensenga 49, 0882 Oslo Tlf.: 22 23 52 93 og 22 4174 74 Nærmere opplysninger etter kl. 17.00 ved br. Werner Dyås, tlf.: 22 23 56 24

Ô

Aut. Rørleggerbedrift Haslevangen 45 b. tlf. 22 64 47 70 Postboks 229 Økern, 05100s10

MEDLEM AV

I

'VENTILASJON 'KLIMAANLEGG *KJØLING

Ventilasjon og klimateknikk as

INFORMASJON NORGE

MAktiv Kapital OSLO

-

HELSINGFORS

-

LAHTI

-

UPPSALA

Vi frigjør kapital og ressurser I Faktura-administrasjon I Reskontroservice I Betalingsgaranti/fakturakjøp (amerikansk factoring)

I Inkasso I Kapitalovervåking I Kjøp av misligholdte kreditter/fordringer

Aktiv Kapital ASA. østensjøv. 36, P0. box 6426 Etterstad, N-0605 Oslo, Norway. Tel.: +47 22 88 41 00. Fax: +47 22 88 41 50 aktivkapital@aktivkapital.no www.aktivkapital.com

For omsetning av

Haugervn. 1, 1400 Ski

SERVICE 6487 7120

::L

Wnk~i,øn

Thomas. Heftyesgt. 48-50, 0267 Oslo

-

. .........

..............

sko !S1<i

DØDSBO • KUNST • ANTIKVITETER

es ttJ

::

Velkommen til

Per Christian Knobelauch

Tlf/Fax 22 44 99 91

OBS! Alle spørsmål i denne forbindelse — Nye annonser eller forandringer rettes til: Carsten Christoffersen -

-

i

Adresse osv, finner du kolofonen på neste side.

Nr. 3/2001

FRIM1JPER&ADE[


Meddelelser fra Den Norske Frimurerorden Nedre Voligt. 19, 0158 Oslo Tlf.: 22 47 95 00 Fax: 22 47 95 21 Redaktør: Terje Helsingeng Lille Husebyvei lA 0379 Oslo Tlf: 22 50 18 42 Fax: 22 50 37 81 Mobiltif.: 91559618 E-post: tede.heIsingeng@vg.no

Redaksjonskomlte: Odd Grann (formann) Erling Strøm Terje Helsingeng Christian Bugge Hjorth Leif A. Lier Korrektur: Harald Rysst Annonser: Carsten Christoffersen Conrad Hemsens v.12B, 0287 Oslo Tlf.: 22 55 00 22 Fax: 22 55 00 32 E-post: oslocangenitel.no

Frimurerbladet utkommer fire ganger årlig: Februar, mai, september, november. Innlevering av stoff og annonser til neste nr.: 1. november 2001 Design: Leif Magne Gramstad Trykk: Naper, Kragerø

En spesiell blomsterhilsen Som min første hilsen til landets frimurere har jeg valgt å ta utgangspunkt i en påminnelse jeg fikk for noen år siden i forbindelse med et besøk hos frimurere i Seattle i USA. I et lokale vi besøkte var en vegg dekorert med barnetegninger. En av disse tegningene forestilte en blomsterkrans med følgende tekst i midten: "Bloom where you are planted". Disse ordene fra en barnehånd har ikke forlatt meg siden fordi symbolkraften sprenger seg inn i de voksnes verden. Ordene stimulerer oss til ettertanke og selverkjennelse. "Sørg for at du blomstrer der du er plantet" utfordrer oss i våre frimurerloger og som medmennesker i det daglige. I våre logers velbrukte, fruktbare og inspirerende ritualer, symboler og ceremomer tilbys spirekraft til alle som søker rotfeste. Frimureriet gir personlig grobunn for indre vekstmuligheter i en tid hvor slike verdier opplever tørkeperioder. Det er i logene blomstring foregår når brødrene finner sammen i et fellesskap som har indre, personlig foredling og utvikling som formål. Det er derfor en utfordring til alle logers medlemmer om å delta på møtene så ofte som mulig. Det er logenes ansvar å sørge for klima og spirevilkår, men det er hver enkelt broder som selv må sørge for å hente næring, vekst og blomstring. Derfor: Sørg for at -. du er en slik plante som viser at du blomstrer der du er. Logenes embedsmenn blir valgt eller utnevnt til sine embeder. Der er de blitt plantet og der er det deres .. oppgave å blomstre til inspirasjon og glede for andre. Dette har vi mange gode eksempler på. Men j det er også menneskelig å tenke: "Jeg skulle vært • D.., plantet et annet sted, hatt et annet embede". Det er i slike situasjoner utfordringen "Bloom where you are planted" har så stor gyldighet. Hvilken seier er det ikke å spire gro og blomstre i jord som i utgangspunktet føltes skrinn? I dagliglivet, utenfor logene, bør vi også sørge for å blomstre der vi er blitt plantet, i privatliv og i yrke. "En frimurer skal bruke sine evner til gavn for det samfunn innen hvilket han har fått liv og vern og er dannet til mann", som det står i våre lover og som medmennesker stimulere til at andre gis vilkår for blomstring. Sørg for at den som står deg nærmest får utvikle egne kvaliteter og derved blomstre selvstendig. Gjensidig respekt er nøkkelord for vekst og trivsel. "Kjærligheten er en skjør plante", sa Ole Paus en gang. Som frimurere utfordres vi til å hegne om denne vakre blomst.

-

Ordenens nett-adresse: www.frimurer.no Forsiden: O.S.M. Magne Frode Nygaard sammen med andre deltagere på pilegrimslogen Underveis langs Præstvægen Foto: PÅL BRANDTZÆG

Nr. 3/2001

Magne Frode Nygaard, O.S.M.

3


Ordenen i gå0r og i mc Likesom livet ofte beskrives som en reise fra vugge til grav, kan frimureriet betegnes som en reise fra mørke til lys for den modne mann. Reisen kan føre ham fra uro over de ubesvarte livsspørsmål til sitt eget "forklarelsens berg" - til en integrert harmoni i sinnet der det meste faller på plass.

Denne reises mål er nådd av utallige søkende mennesker gjennom tidene - også uten frimureriets hjelp. Vårt privilegium er tilgangen til Ordenens åndelige skattkanuner som gir rike utviklingsmuligheter for det åpne sinn. Som det heter i våre lover innledningsvis, er frimureriets mål å meddele sine medlemmer opplysning - forkynnelsen hører hjemme i andre fora. Vårt svenske system har i midlertid - som vår vesterlandske kultur - den kristne tro som sitt fundament, som kjent uten at det kreves tilslutning til noe trossamfunn. Om Ordenens forhold til dette fundament har det vært reist kritiske spørsmål de senere tiår, også fra kretser en ikke skulle vente det. Dette til tross for at våre lover levner liten tvil om den grunn vi bygger på. Ved et tidsskifte i Ordenen kan det derfor være både nyttig og nødvendig å se på noe av det som har skjedd de siste tiår. Utviklingen har selvsagt vært sterkest preget av stormestrene, men også av 'ytre' påvirkninger og påkjenninger som Ordenen har vært uten mulighet til å avverge. Bernhard Paus ble Stormester i 1969 bare 59 år gammel og innvarslet med sitt sterke engasjement og dynamiske legning en ny tid for frimureriet i Norge. Han skapte en følelse av fellesskap og nærhet på landsbasis som var ny i Ordenen - som til da i det vesentlige var synonym med aktiviteten i Stamhuset. Som en konsekvens av medias ønske om innsyn i alt og alle fikk Paus den tvilsomme ære å bli den første Stormester som ble konfrontert med krav om større åpenhet om våre ritualer og seremonier, kombinert med

Bare ved å studere fortiden kan man forstå fremtiden

de ham til en elsket Stormester over det ganske land.

Som følge av en lang periode med utford-

Kon Fu Tse ringer utenfra ble det Syver Hagens oppen økende medieskapt skepsis til vår virksomhet. Paus fikk dermed også føling med deler av kristenfolkets spørsmålsstilling til vår læremåte som "gnostisisme" eller religionsblanding - synkretisme. Ola Knutrud ble Paus's naturlige efterfølger i 1990. Kanskje var hans hovedinteresse den frimureriske forskningen, og dermed kultivering av våre akter basert på en nøye gjennomgang av helhet og sammenheng. Hans arbeide på dette felt bar rike frukter. Det var imidlertid ikke hans hjemmebane da han ble nødt til å fronte medias nye stormløp mot Ordenen i forbindelse med utgivelsen av en kritisk publikasjon, hvis tittel og forfatter Ordenen har glemt. Ola Knutrud sto oppreist i uværet og var en verdig representant for en Orden som ikke har annet å skjule enn det våre lover av pedagogiske grunner forplikter oss til å holde for oss selv. Med etterpåklokskapens ofte av-klarende lys er det mulig Ordenen hadde stått seg bedre på å være mindre imøtekommende overfor de aggressive media som i hovedsak var mere engasjert i provoserende og "pirrende" spørsmål enn i saklige svar, som heller aldri kunne bli helt uttømmende. Etter Ola Knutruds meget aktive 6 år som Stormester fikk Ordenen Syver Hagen som sin nye leder i 1996. Egentlig ønsket han ikke å ta på seg denne utfordring, men lot seg heldigvis overtale under den forutsetning som han allerede under tiltredelsen nevnte for sine nærmeste, at han ville gå av ved fylte 75 år. Han nådde nesten dette mål. Syver Hagens karismatiske lederstil sprang ut fra hans store menneskekjærlighet - og dermed hans utpregede medbroderlighet. Dette gjor-

gave å gjenvinne balansen, samt å gjennomføre første halvdel av den tiårsplan hans eget strukturutvalg hadde utarbeidet. Hans fokusering på familien og på Ordenens forhold til kirken og den kristne tro var viktige elementer for reetablering av Ordenens anseelse i "den alminnelige verden'. 250-års jubileet for frimureriet i Norge i 1999 ble kronen på hans verk, med jubileumsboken, arrangementet i Rådhuset m kongelig na r, og begivenheten for nesten 1000 brødre og lr sagere i Sta huset som de viktigste høydepunkter. Veksten og gleden i Ordenen var i hans periode større enn noensinne. Hva er så Ordenens utfordring når det åpnes et nytt kapittel i Den Norske Frimurerordens gyldne bok? Noen vil kanskje mene at vi efter de siste ti-års sterke ekspansjon trenger en "pustepause' og en konsolidering. Andre vil kanskje betone betydningen av en fortsatt øket "åpning mot verden" - og ikke minst familien. Muligens er det også noen som fremdeles er bekymret over at frimureriet ennå ikke er helt stuerent på kirkegulvet. Såvel vår tidligere Stormester Syver Hagen som vår nye O.S.M. har dessuten påpekt bety ningen av å sette våre frimureriske e inger og kunnskaper ut i livet. Det er selvsagt riktig, på fruktene skal treet kjennes. Ordenens største utfordring er derfor a stimulere til øket frimurerisk vekst i våre rekker, dersom ikke Ordenens budskap og våre nedarvede kunnskaper i Den Kongelige Kunst når frem og slår rot i den enkelte broder, blir det ingen frukt og dermed intet å formidle - bortsett fra den med-

Per Sperre er død Ordenens Bannerfører, Per Sperre la ned sin vandringsstav 2. august 2001 etter noe tids usikker utvikling av den sykdommen som han ble rammet av for noen år siden. Per Sperre ble opptatt i St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Roser på sin 32-årsdag i 1959. Det ble en god innledning til et meget aktivt liv som frimurer. Han tjenestegjorde i sin moderloge som A.B.B., Taler, F.B.B., Del. Og Dep. Mester inntil han i

1977 ble logens Ordførende Mester. Han var en meget aktiv, vel ansett og populær leder av sin loge i syv år. Mange gode initiativ ble realisert. Det er særlig grunn til å nevne hans glede over at Roserne ble moderloge for Romerike St. Johannes Broderforening i 1983. Med sine store frimureriske kunnskaper og sitt inkluderende vesen ble han en ressursperson også for Den Store Norske Landsloge og for vår orden. Han var

Stewardmester, deretter Ordenens Segibevarer og de siste årene Ordenens Bannerfører. Per Sperre var meget godt kjent med frimureriet over hele landet og brødre lærte ham å kjenne som en kunnskapsrik og engasjert foredragsholder og gjest. Det er få frimurere som har vært så aktiv i sin besøksvirksomhet som nettopp han. Han var alltid ønsket velkommen tilbake, ikke minst fordi smilet og den lune replikken

Nr. 3/2001

FRIMURERBLADEf


T9 en menneskelighet og kristenplikt overfor vår neste som skulle påligge alle mennesker frimurere eller ikke-frimurere. Frimureriets hemmelighet ligger dypere og åpner helt andre og større perspektiver for personlighetsvekst og erkjennelse for den søkende broder. Min oppfatning er derfor at vi nå må benytte vår gjenvundne handlefrihet til å prioritere det egentlige frimurerarbeid, det som er beskrevet i våre lovers første kapitel. I første rekke gjelder det å stimulere den enkelte broders "tilnærming til stoffet' gjennom en konsentrasjon om det som er vesentlig i våre ritualer, den gradvise progresjon mot mere lys og høyere sannhet. Det - dette som gjennom åndelig vekst kai tige den søkende broder balanse i sinnet, harmoni med sine nærmeste, og et avklaret forhold til verden og dens Skaper. En "- utvikling vil naturlig nok også gi uts endrede holdninger. Idealisme med grunnlag i Den Kongelige Kunst vil naturlig føre til altruisme eller nestekjærlighet. Vår esoteriske læremåte er noe helt annet enn perfeksjon i etikk, moral og kristentro. Alle disse elementer er der, men vårt læresystem åpner for mulighet til å bli bevisst om seg selv eksistensielt gjennom opplevelse, fordypelse og kontemplasjon. Læresystemet er eldgammelt, og har påviselige røtter i egyptisk og gresk filosofiog i tidlig kristen teologi. En rik arv kan også spores tilbake til førkristne og kristne mystilcere, noe som til tider kan ha vært et tankekors i et protestantisk samfunn. Professor Jan-Erik Ebbestad Hansen skriver i sin bok om kristen mystikk fra Augustin til vår tid at 'I protestantismen har mystikken og tisk inspirert fromhetsliv aldri stått itt, til tross for at den unge Luther var påvirket av den tyske mystikken. De' 'i derfor være både nyttig og nødvei, å gå til kildene for å finne noen av de tråder fra denne arv som er med I renningen i den frimureriske vev. Det fellestrekk som kjennetegner mange av de kristne mystikere er deres oppfatning av menneskets åndelige vekst og utvikling som trinnvise stadier på veien til høyere

kunnskap og større erkjennelse. Noen nevner seks, andre syv nivåer det søkende menneske må passere før det når slik erkjennelse. Kirkefaderen Augustin sier I sitt skrift 'Om sjelens storhet' nettopp noe om denne gradvise progresjon mot full klarhet.

avsnitt. Det er ikke lett i et materialistisk og sekularisert samfunn å stimulere det enkelte menneske til en vandring på ofte gjengrodde stier. Frimureriet kan egentlig bare lede den søkende til stiens begynnelse - men kan også støtte vandreren på de første vaklende skritt inntil han selv finner retningen mot målet.

Augustins skrifter fikk avgjørende betydning for kristendommen, både innen den romerskkatolske kirke og i protestantismen, skriver professor Ebbestad Hansen. Det er også hans oppfatning at Augustin kommer godt innenfor definisjonen mystiker dersom vi forstår mystikken som en opplevelse av Guds nærvær. I Augustins skrift Bekjennelser heter det i den norske oversettelsen: Slik var det nå da vi strakte oss opp, og tanken rev oss ned, så vi kom i berøring med den evige visdom, som er og blir opphøyd over alle ting. Om en kunne holde fast ved denne opplevelsen og holde borte syner av lavere slag, så visdommen alene fikk rive den skuende sjel med seg, oppta den i seg og forvare den dypt i sin indre glede, så at livet i evighet ble slik som det i øyeblikk av åndelig klarsyn vi nettopp sukket etter!'

Ved møysommelig å stige oppad den frimureriske jakobsstige, vil den søkende broder en gang kunne trenge gjennom det forheng som ofte skjuler sannheten for oss mennesker. Ved å finne tilbake til utgangspunktet for alt lys og all sannhet får vi muligheten til å kaste lys over livsmysteriet. Da vil vi også kunne nå frem til en erkjennelse hvor alle brikker faller på plass - og oppnå den ro og trygghet som er en forutsetning for den tilstand våre lover definerer som en nærmere forening med vårt første opphav, hele verdens T.S.B. En vis mann har en gang sagt at salighet er det øyeblikk sjelen forstår. Det er Ordenens utfordring å bringe oss dit.

mil

Åndelig klarsyn er et d elmål på frimurerens vei mot målet. Det er pp til hver enkelt av oss å nyttiggjøre oss de erfaringer og den livskunnskap som er avleiret i vår læremåte. Det er imidlertid Ordenens oppgave å formidle denne kunnskap gjennom å vektlegge det som er helt vesentlig, gjennom opplevelse, forståelse og gradvis vekst. Et vanlig undervisningsopplegg er Ikke tilstrekkelig, Den Kongelige Kunst forutsetter grundige kunnskaper og stor innlevelse fra de av oss som er satt til å lede de forskjellige loge-

bogen som enhver frimurer bør eie... Albert Emil Brachvogels berømte roman. Genoversat efter Wilhelm østergaard.

NYHEDI Hugo Bjerre Jakobsen (X, FH) har gennemgået indholdet og tid fra dette givet en fyldig veiledning af de frimureriske aspekter. Som tillæg bagerst i bogen. Forsidetegning af Per Illum (X). Illustreret af Leif Nielsen (X). Bogen er på 512 sider. Garnhæftet og indbundet i stift bind. (Ingen lese sider).

TILBUD:

DKR. aldri var langt borte. Fikk han en anledning tok han også en sang, enten alene eller i fellesskap. For sin sangergiede ble han da også beæret med Frimurernes Sangforenings høyeste utmerkelse. Han var et verdifullt samlingspunkt hvor enn han ferdes. Per Sperre levde sitt fi-imurerliv også utover det å være en dyktig leder av logemøter og som inspirerende taler. Han var også frimurerisk i sin hverdag.

FR.1'MURERBI.ADEf

Han snakket ikke om det selv, men det er mange som minnes Per med takknemlighet for besøk, trøstende telefoner, brev og personlige samtaler når det buttet imot for dem i livet. Hans hjelpende hånd og lyttende øre var alltid beredt. Vi minnes Per Sperre i dyp takknemlighet, ærbødighet og respekt og takker for alt det han har gitt frimurer-brødre og Den Norske Frimurerorden gjennom 43 års aktivt medlemskap.

Nr. 3/2001

Tekst: Halfdan Wlberg

432-

bogForm

og fortoldning

Kiostervej 9' DK-8900 Randers Tlf. +45 86 40 94 00 . Fax +45 86 40 92 00

Normalprie dkr. 640,- excl, forsendelse.

pdk NAVN:

' AM

ADRESSE:

POSTNR.:

Jeg bestiller hermed: _______stk.

Br

TELEFON.

Sendes til: bogform, Kkstervej 9, Dronningborg, DK-8900 Randen eller faxss på +45 86 40 92 00.


0 "VI ma bli flinkere t il Oa praktisere det vi lærer" Telefonen ringer mens jeg er i ferd med å forberede en tale til et veteranmøte i min egen moderloge: - Dette er Thore Sveberg. Husker du meg? - Nei, ikke i farten, men Kaare Sveberg husker jeg. - Ja, det var faren min, det. Så husket jeg det. En gang på 70-tallet hadde jeg møtt Thore Sveberg under et logemøte i Skien. - Joda, det stemmer, jeg husker også at det var 11979. Men nå skal du høre hvorfor jeg ringer deg. Jeg har nemlig hatt store vanskeligheter, men det går bedre nå. I hvert fall i perioder. Men det jeg egentlig går og tenker på er noe som har med frimureriet å gjøre og som jeg rett og slett ikke får ut av tankene mine. Da jeg våknet i dag morges var det noe som sa til meg at jeg måtte ringe deg. Kanskje du ville høre på meg, tenkte jeg. Jeg ble nysgjerrig og lyttet videre på hva denne merkelige mannen hadde å fortelle. Han fortsatte: - Det har seg slik at jeg for noen år siden ble innlagt på lukket avdeling på et psykiatrisk sykehus på grunn av akutte psykiske problemer. Før det hadde jeg vært gjennom en lang periode som alkoholiker, som også medførte skilsmisse. Som du forstår; jeg har vært gjennom det meste og opplevd mye ensomhet. Alt dette ligger mange år tilbake i tid. Men det

plager meg likevel fortsatt å tenke på at da jeg virkelig trengte støtte og kontakt, ja, så uteble den. Kanskje var jeg selv årsaken til det, har jeg tenkt i ettertid. Jeg vil i hvert fall ikke kritisere noen eller noe. Men tankene gir ikke slipp på at logen lærer oss mye om medmenneskelighet og om å hjelpe den som vakler og har tungt å bære. Likevel blir det vanskelig å praktisere det. Jeg innrømmer: Jeg er ikke noe bedre selv, men jeg spør deg likevel; hva kan vi gjøre for å bli flinkere til å se og høre dem som lider - og gjøre noe for dem, rent konkret? Selv klarer jeg meg bra, det er ikke meg det gjelder, men det gjelder oss alle én gang! Vi avsluttet vår samtale der, men allerede dagen etter møtte jeg Thore Sveberg ansikt til ansikt. Det ble et spesielt møte; noen ærlige timer knyttet til et dramatisk liv, om jobb, alkohol, frimureriet, om skjebnens tilskikkelser og med klare innslag av menneskelig svakhet og liten evne til å lytte til den indre stemmen. Han jobbet mye. Reiste mye. Drakk mye. Kroppen kom i ubalanse. Interessen og kjøp av kunst ble en av motvektene mot drikkingen. Frimureriet en annen. Thore var en ivrig broder. Han opplevde

Møte med kunstneren og frimureren Thore Sveberg at logen ga ham mye fin ballast i en lang periode og hadde både betydningsfull, tanke- og følelsesmessig kontakt med brødre over hele landet.

Nr. 3/2001

FRiNUREPJ3IADET


Noen av arbeidene til Thore Sveberg (bildet tv.): øverst et bilde han bar kalt "Landsby" Nede til venstre "Terra Inkognita" Under "Hale Bobb"

4

Men en dag begikk en person som sto Thore Sveberg nært en kriminell handling. Det var da han havnet på "lukket avdeling'. - I de påfølgende to og et halvt år holdt jeg meg innendørs, uten å våge å være sammen med andre. Jeg var virkelig i stor nød. Jeg var nesten desperat i savnet av noen å få kontakt med. Jeg innrømmer: Min lengsel var kanskje så kraftig at jeg gjennom min væremåte kan ha skremt bort noen som gjerne ville meg godt. Men likevel sier jeg dette, for at andre skal lære: Da jeg hadde det som vanskeligst - og både familien og jeg forsøkte å antyde behovet for kontakt ble jeg likevel sittende alene. Jeg kritiserer ingen, men det plager meg likevel at jeg fortsatt, mange år etterpå, går rundt og tenker på dette. Ikke fordi jeg vil bebreide noen. Jeg har hatt så stor glede av det frimureriet har lært meg om medmenneskelighet og barmhjertig-

FRIMUREPB1ADE[

Nr. 3/2001

het; en kunnskap jeg så gjerne selv vil utløse i praktiske handlinger. Det jeg egentlig vil er at min erfaring skal føre til at andre ikke får oppleve det samme; at vi som brødre tar initiativ til å strekke ut en broderhånd når noen rammes av ensomhet og har det tungt. Derfor vil jeg appellere til at vi ikke lukker øyne og ører når vi oppdager at det røyner på å være menneske. - Men kanskje det ikke var så rart at noen var tilbakeholdende, sogar redde, når du som alkoholiker satt innesperret på lukket avdeling? Tillater jeg meg å spørre. - Ja, klart de var redde, men det er nettopp det jeg vil få folk til ikke å være. VI må aldri komme dithen et vi blir redde for å vise medmenneskelighet. Jeg kritiserer absolutt ingen. Jeg sitter jo selv i glasshus og vet at også jeg kan være like passiv i tilsvarende situasjoner. Men nettopp fordi jeg har klart meg bra vil jeg gjerne bidra til at også andre skal komme gjennom sine tunge stunder; aller helst med å få konkret broderhjelp til det. Vi må kort og godt bli enda flinkere til å praktisere det vi lærer på møtene i frimureriet. La meg endelig presentere Thore Sveberg, 59 år gammel og utdannet som elektroingeniør, oppvokst og bosatt i Kragerø, en mann som etter 37 års yrkeskarriere, derav 22 år som anleggsarbeider i Siemens A/S, endelig greide å

kutte ut alkoholen. Det siste skjedde bare 14 dager før han ble tatt opp i logen. I dag snakker han åpent og dønn ærlig ut som sin fortid. Han er trygg på seg selv. Men Thore Sveberg er også noe mer. Han er i dag en anerkjent billedkunstner med et helt spesielt talespråk. Han er rastløs og utålmodig. ønsket er at hans innerste tanker skal komme til uttrykk på lerretet. Hans bilder gir ofte uttrykk for det han har opplevd. Bildene er sterke, med klare kontraster; mye lys og skygge gjenspeiler et indre landskap. I Thores hverdag blir det ofte mørke fargetoner. Men det er alltid lys å skimte i hans bilder. Uansett menneskelig kaos; nesten alltid lyser en himmel eller en annen av naturens lyskilder opp i bildene hans. - Ja, i perioder har jeg det bedre enn de fleste og da kan jeg male lyse, ja, lette bilder. Men det er de andre jeg liker best. De er nærmere meg selv, om du forstår. Men selv i hans mørkeste motiver gløder det lys ut av bildene. - Enig. Jeg kunne aldri ha malt slike bilder uten å ha opplevd det jeg har vært gjennom. Det er fælt å si det, men i dag ville jeg ikke ha vært det foruten. Det er vanvittig. Tenk deg: I to og et halvt år våget jeg ikke å gå ut. Mange av de bildene jeg maler er fra den tiden.

4i Tekst: Odd Grann 7


Test deg 1. Fra hvilket år regnes opprettelsen av det moderne frimureriet? 2. Når ble første norske frimurerloge stiftet? 3. Når ble Den Store Norske Landsioge opprettet? 4. Hvem var den siste konge som var leder av frimureriet i Norge? 5. Var Kong Haakon frimurer? 6. Hvor mange St. Johannesloger er det i Norge? 7. Hvor mange direktorier er det i Den Norske Frimurerorden? 8. Hva heter de tre skiftene som Ordenens loger er inndelt i? 9. Hvor mange kan til enhver tid inneha Hederstegnet? 10. Hvilken æresbevisning kan Ordførende Mester i en loge utdele? 11. Hvem overtar Stormesterens myndighet når han midlertidig er forhindret fra å forestå sitt embede? 12. Ved hvilken aldersgrense bør Stormesteren senest nedlegge sitt embede? 13. Hvem er stemmeberettiget ved valg av Stormester? 14. Hvor mange år var Bernhard Paus Stormester? 15. Hvem er Ordenens Stormester i dag? 16. Hva blir frimureriet ofte kalt for? 17. Hvilken titel har lederen av Ordenens Museum? 18. Hva er betegnelsen for en avdeling under en moderloge? 19. Hva skal alltid være oppslått på alteret under et logemøte? 20. Fra når regnes et logeår? 21. Hvor gammel må man være for å bli opptatt til frimurer? 22. Kan man være medlem av flere loger av samme klasse? 23. Hva må man gjøre dersom man ønsker å bytte loge? 24. Hva bør man ha med seg når man besøker loger I andre land? 25. Ved hvilken aldersgrense må embedsmenn senest ent-

lediges? 50. Hva var det opprinnelige 26. Hvilken grad må man minst navnet til Norges første loge, Leoparden? Inneha for å kunne avgi stemmer ved valg I moderlogen? 51. Hvem var denne logen 27. Hva er enhver loge pålagt å oppkalt etter? feire hvert år? 52. Hva heter de tre stilarter i 28. Hvilket jubileum feiret Den de tre klassiske søyler? Norske Frimurerorden i 1999? 53. Er det St. Andreasloge i 29. Hvem var æresgjesten under Logen i markeringen i Oslo lorten. Rådhus? 30. Er Stamhuset i Oslo eldre enn 100 år? 31. Hvor ligger den nordligste frimurerlogen i Norge? 32. Hva heter den siste provinciallogen som er stiftet i Norge? 33. Hvor mange St. = Johannesloger er det i Oslo? 34. Er det noen frimurergruppe i Oslo? '(1 35. Hva kalles gaven som frimurerne hvert år samler inn midler til? 36. Hva er normal tjenestetid fra I til X grad? 37. Hva må man bekjenne seg til ved opptakelse i Ordenen? 38. Hva heter den danske forskningslogen? 39. Hvem er Skottlands skytspatron? 40. Hva er en akasie? 41. Kanen høyesterettsdommer bli Ordførende Mester i en loge? 42. I hvilken grad Siste tildeles frimurerringen? konge 43. Hvor mange St. som var Johannesloger er det i frimurer. Østfold fylke? 44. Hva er embedstittelen til den Ordførende Mesters nærmeste medarbeider? 45. Kan man fortelle til andre hva man spiser I logen? 46. I hvilket fylke finnes det ingen loger i Norge? 47. Hva heter det kollegiet som er Stormesterens nærmeste rådgivere? 48. Hvor mange medlemmer har Den Norske Frimurerorden? 49. Valgspråket for Den Norske Store Landsloge er Veritas Caritas Flducia. Hva betyr det?

Nr. 3/2001

FRIMURERB1ADE[


selv! Arendal? 54. Hva er betegnelsen for den øverste geistlige embedsmann i Ordenen? 55. Er det møteplikt i logen? 56. Kan man besøke norske loger som man ikke er medlem av? 57. Hva heter logen som i 1999 rundet 100 år? 58. Hvem er St. ohanneslogene ppkalt etter? 59. Når utkom det første nummer av rimurerbladet? 0. Etter hvilket system arbeider Den Norske Frimurerorden? 61. Hvilke prydelser bæres under logemøter? 62. Får den svenske frimurerordenen ny Stormester denne høsten? 63. Hva er devisen i O.S.M., Magne Frode Nygaards personlige våpenskjold? 64. Hvem er St.Svithunlogen i Stavanger oppkalt etter? 65. Er det mer enn én ohannesloge i Trondeim? 66. Hvem har St. Andreaslogen Akershus Oslo sitt navn etter? 7. Hvilke to loger fyller 100 år samme dag i 2003? 68. Er det noen loger i Norge som er oppkalt etter kong Karl Johan? 69. Er St. Johanneslogen på Hønefoss oppkalt etter Stormesterens Prokurator, Halfdan Wiberg? 70. Hvor har St. Johanneslogen Polarcirkelen sitt arbeidssted? 71. Er noen loger oppkalt etter stjernen r Regulus? 72. Hvem varden III første norske loge en datterloge av? 73. Brukes begrepene Tempel og Johannessal i Fundamentalkonstitu-

sjonen? 74. Møtes Stormesterne

FRMURERBI.ADEf

i de nordiske landene til faste

møter? 75. Hva gjør frimurerbygningen i Karlstad så spesiell for oss? 76. Har Den Norske Frimurerorden stiftet barnehjem? 77. Var Bernt Anker frimurer? 78. Når ble den første norske frimurermedalje utgitt? I 79. Hva het maleren bak det opprinnelige gavlmaleriet på fasaden i Stamhuset i Oslo? 80. Har Den Norske Frimurerorden egne hjemmesider på Internet? 81. Er det norsk frimurergruppe på Costa Blanca i Spania? 82. Hvilken provincialloge er logene i Bodø underlagt? 83. Hva kalles den årlige bok som utgis over loger og medlemmer av Den Norske Frimurerorden? 84. Hvilken St. Johannesloge har flest medlemmer? 85. Hva står forkortelsen A.B.B. for? 86. Hva er Clericiet? 87. Er det egen begravelseskasse for frimurerne? 88. Hva er Fiducia? 89. Hva påligger det enhver frimurer å betale? 90. Hvem kan bestemme at en loge skal opprettes? 91. Hva skal til enhver tid finnes ved den Ordførende Mesters høyre side under logemøtene? 92. Hva bør brødrene samles til etter ethvert logemøte? 93. Var George Washington frimurer? 94. Hvem skrev Tryllefløyten? 95. Hvor mange apostler var det? 96. Hva skjedde med Stamhuset i Oslo da krigen brøt løs I 1940? 97. Hvilket år ble norsk frimuren (Storlogen Polarstjernen og Den Norske Frimurerorden) samlet under ett tak? 98. Hva brukte tyske frimurere som jakkemerke etter at frimureriet ble totalforbudt i 1935? 99. Hva betegnes de som har XI grad som? 100. Hva er en loge?

PS, Se svarene på side 14. Hvor mange riktige svar du har vedgår kun deg selv.

Nr. 3/2001

Sverdene TO år har br. Leiv lykkes med. Statistikken bekrefter det. Generasjonsskifte kommer ofte i kjølvannet av et jubileum. Det kan bli skifte i ken O.M Smith-Sc Hafrsfj ord etter bestått med overrekkesjubileumsskriftet jubileumsåret, bravour. Ja, her er fra tilh. Svein Haugland og men neppe noe det faktisk noe å Axel H. Leversen. generasjonslære for de andre, skifte. For logen har nemlig satset for O.M. Smith-Solbakken X* har på å få «unge» brr. raskt i gang med virkelig satset på - og fått til - å embetsarbeidet. Og de gjør det gjøre sin loge til å bli en miljøloge. meget bra; kunnskap og Med det menes bl.a. at omtrent innsatsvilje er det såvisst ikke noe alle brr. som deltar på møtene,blir i veien med. med på brodermåltidet. Og dette I ti år har StJl Hafrsfjord tdt Sverd vært «lærung» i forhold til sine storebrødre i stavangerlogene, men viser nå at mesterprøven er gjennomført og

EflCIE RS frimerker

Klundbyvn. 103 NO 2836 Biri Teif.: +47-61 18 1555 Fax: +47-61 18 17 37

ECr

flOiiC,

--

International stamp auctioni

FRIMERKER, GAMLE BREV OG KORT Ekspertuttalelser og ekthetsaftester *

Til våre 2 store internasjonale frimerkeauksjoner i Oslo søkes innleveringer. Høstens auksjon: 1. helg i nov. - innl.frist: 1.sept. *

- 25 år som auksjonshus - Seriøs og grundig behandling - Avhenting / takst hjemme hos Dem, eller: - Gratis forsikring ved postforsendelse - Forskudd på store innleveringer om ønskes - Katalogen - på norsk og engelsk - sendes verden over, samt legges ut på internett - Vi er spesialister på frimerker fra hele verden - Vår Norgesekspert er autorisert av Norges Filatelistforbund samt tysk forbundsattestatør - Vår adressebase omfatter 20.000 kunder *

- VI GARANTERER FULL DISKRESJON DIN PARTNER VED KJØP OG SALG: E-post: post@engers-frimerker.no

c

www. engers-frimerker.n)


Verdifulle skrift fra Bergersen To år før sin død i 1998 donerte broder Bernhard Bergersen sin store boksamling — i hovedsak frimurerlitteratur - til Trondhjems Provincialloges bibliotek. Samlingen er nå katalogisert og utgjør 300 titler. Vi regner med at den vil være tilgjengelig for brødrene i løpet av høsten. Det var Bergersens ønske at gaven skulle holdes samlet, noe som for øvrig er vanlig ved personlige bokgaver til bibliotek. En boksamling enten den er stor eller av vanlig hjemmeformat — vil jo alltid gi et godt bilde av eieren. Slik er det ubetinget med denne boksamlingen.

Bern ha rd Bergersen De aller fleste av bøkene er på tysk, og noen på engelsk. Få bøker er på nordiske språk. At de fleste bøker er på tysk, skyldes selvsagt Bergersens nære forhold til Tyskland, hvor han drev en betydelig del av sin forretningsvirksomhet.

Derved fikk han også et aktivt forhold til tyske loger, hvor han var en del benyttet som taler. Det er forholdsvis ny litteratur det dreier seg om. Det meste er utgitt på syttitallet. De aller fleste av bøkene må betegnes som frimurerlitteratur i tradisjonell forstand. En del fortjener betegnelsen frimureriske, mens noen ikke har noe å gjøre med frimureri i det hele tatt. I siste tilfelle er det bøker som dekker emner som psykologi, filosofi og allmenn kultur-historie. Samlet utgjør de en meget interessant helhet. Samlingen forteller med andre ord meget om personen og frimureren Bernhard Bergersen, som var en stadig søkende og uredd forsker.

Han var som nevnt sterkt knyttet til tysk frimureri og dermed også til polarstjernesystemet. Dette bærer utvalget av litteratur i noen grad preg av. Vi møter et noe annerledes frimureri enn det kanskje de fleste av oss kjenner fra våre hjemlige loger og også fra den litteratur vi vanligvis henter våre kunnskaper fra. Dette har gjort det vanskelig - for ikke å si umulig — å gradere denne litteraturen til vårt gradsystem. Mye av litteraturen krever en viss frimurerisk modenhet. Det er derfor rimelig at samlingen gjøres tilgjengelig for høygradsbrødre. Samlingen utgjør en betydelig skatt i forskningssammenheng.

4i Tekst: Sverre Henning

OSLO SER VICES SJØEN AS OFFSHORE & SHIPPING PARTNERS

KVALITETSSIKRET I H.H. TIL ISO 9002 - MARELLI Pumps (Spania) Sentrifugalpumper API 610, ISO 2858 Offshore - HAUKE (Austria) Doseringspumper API 675, Plunger/Membran Offshore - HAUKE (Austria) Doseringspumper API 674, Triplex plunger Offshore - CHUNG WOO Pump (S.Korea) Flere pumpetyper API 610, ISO 2858 Offshore

Livkjole. Mørk dress, enkeleller dobbeltspent. Vi har utvalget - og tilbehøret.

Vi er kvalifisert i ACHILLES som leverandør til Oljeindustrien, og er registrert med leverandør nr 24772. David A. Sjøen Adresse: Oslo Services Sjøen AS Høynes 1825 TOMTER

Kom innom og prøv.

Franz Struve

Telefon: 6992 3023 Bank konto.: 102005 08888 Mobil: 91706 134 Fax: 6992 30 24 E-mail: os1oservices@c2i.net Org. nr: NO 968 366 521

Fordi..... vi har DAMERING med frimur, iske symboler

GUNNAR ØYE Bogstadveien 52- 03660s10 - Tlf. 2269 34 90

II

og.....Gulldoublé LOMMEUR med frirnu reriske symboler -

-;

'-:

Br. Tore Jolziis

10

Nr. 3/2001

FR1MURERB1.ADET


Broderskapet som motgift Han har mange år bak seg i frimureriet, og har med egne øyne sett hvor viktig det er å stå side om side med sin broder. Når over 90 år gamle Thorleif Karlsen ser tilbake, er han først og fremst takknemlig for å ha opplevd viktigheten av det å være et medmenneske. Mannen som har levd gjennom viktige epoker det siste snaue hundreåret søker ofte til logelokalene på Løkkeveien i Stavanger. Erfaringene i livet har skapt unnlaget for engasjementet. )e tidligste minnene: 1920-tallet og 7. klasse på Tjensvoll skole. Stort sett hele flokken går inn i IOGT. Det er rbudsår, kampen mot Kong Alkohol er fanesak i tiden. IOGT stedet for mye lek og moro. Brorskapsånden i IOGT er sterk. Dét fascinerer unge Thorleif Karlsen. - Bredden i dette, ja, viktigheten - det har fulgt meg helt siden den gang. Selv var jeg privilegert. Oppveksten i landlige omgivelser på Stokka hadde gitt oss et trygt fundament. Men det var ikke vanskelig å finne sporene av fattigdom, blant annet knyttet til alkoholbruk. Det fantes over alt. Knapt noen var direkte eller indirekte uberørt, erindrer 91åringen. For Thorleif Karlsen skulle IOGT bli et livslangt engasjement. Et nytt kapittel i boken som samler minnene: De harde 30-årene. Samfunnsengasjementet er blitt en livsstil. Veien til en rolle som lovens håndhever er ikke ig. Etter fullført politiskole begynner i horleif i 1930 i etaten i Stavanger. Derfra går veien til Statspolitiet, som nere skulle bli Utrykningspolitiet, UP. mmen med kolleger fra hele landet reiser han land og strand rundt, nå for å holde orden på følelser og raseri i de mange arbeidskonfliktene som setter sitt preg på 30-årenes Norge. Igjen får han bokstavelig talt - innsyn i hjemmene, fattigdommen. Bildet av tomme spiskamre fester seg på netthinnen. Barn uten klær. Til sengs uten aftens. Uvissheten om morgendagen. Tragediene står i kø og gjør inntrykk på politifolkene. Om 30-årene var tøffe, skulle det som nå ventet bli enda mer krevende. Nazismen gryr. Thorleif Karlsen ser kun ett alternativ og går inn i kampen mot tyskerne. Som politimann er han nå også engasjert i Overvåkingspolitiet. Sammen med en kollega skal han forsøke å følge tyskernes tidlige bevegelser i Rogaland. - Det sier seg selv: Oppgaven var nærmest håpløs. Tenk deg, to mann mot en horde av tyskere, erindrer han. De fem kommende krigsårene blir han flere ganger arrestert. Idet frigjøringen

FRMURERB1..ADEf

N,.3/2001

- Jeg ble umiddelbart fengslet av ideene og tankene bak frimureriet. Hvorfor? Kanskje fordi jeg følte at logen har noe å bringe ethvert søkende menneske, - ja, alle oss som ikke har en oppskrift på hva livet er, hva det representerer: Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra? Hvorfor er jeg her? Og, selvsagt: Hvor skal jeg hen? Er det mulig å nærme seg svarene på disse spørsmålene innenfor en ramme hvor vi aksepterer at fasiten ikke gis, ja, da snakker vi om Den Kongelige Kunst og et unikt læresystem, sier han. 91-åringen har evnen til å uttrykke seg og er velartikulert. Det har han alltid hatt, sier de som kjenner ham godt. Men akkurat svaret på frimureriets mest verdifulle sider, - det sitter litt lenger inne enn hva man kanskje skulle tro. Karlsen er nærmest ydmyk når han sier: - Livet er komplisert. Det er ikke lett å begripe det. I hvert fall har ikke jeg svarene på alt. Det mest verdifulle? Kanskje er det noe så enkelt som å få lov til å forlate hverdagen og for en stakket stund sitte der og betrakte stjernehimmelen. La seg overvelde, Søke. Alene og sammen med andre. Møtene representerer en oase i en /\ 91-årige Thorleif Karlsen, kjent fra hverdag hvor det kan være vanskelig å T lørdagsposten Trafikk og Musikk, ble finne pustehull. Nettopp derfor er fengslet avfrimureriet. stundene sammen med brødrene så viktige. For meg har også broderskapet - solidariteten - betydd enormt. er et faktum og festen bryter løs våren 1945, setter han kursen fra fengselsoppKan det tenkes en mer verdifull menneshold i Oslo hjem til Stavanger. I drosje kelig egenskap enn nettopp den? ankommer han som en av de mange som - En høy alder, fysisk i god form, skal overta byen etter okkupantene. åndsfrisk - hva tenker du når du ser Med krigen på noe avstand bar det til tilbake på livet? Oslo igjen. Trafikkpolitiet i hovedstaden - Først og fremst er jeg takknemlig. For å ha fått oppleve så mye. For å ha hadde behov for ny sjef. Karlsen tok hatt anledning til å følge utviklingen fra sjansen og søkte. Og fikk jobben. et fattig land til en nasjon som er vidunFrimureriet kom han i kontakt med derlig å leve i. Jo, takknemlighet er nok første gang mot slutten av 50-årene. det rette uttrykk om jeg skal begrense Mannen som introduserte tankene for svaret. Dessuten har jeg i praksis følt ham var Oddvar Folkestad, programviktigheten av at vi står sammen. I situasekretær i NRK, og som nettopp samsjoner i livet hvor ulykken rammer, hvor men med Thorleif Karlsen skulle bli en usikkerheten råder, vil nettopp hensynet mangeårig radiopersonlighet i lørdagstil våre medmennesker være så utrolig posten, Trafikk og Musikk. Nesten 1000 viktig. Ja, slik sett blir broderskapet en lørdager - 971 sendinger i perioden motgift mot destruktive krefter. Ikke 1960-1980, for å være helt korrekt minst dét har livet - og frimureriet - lært hadde Karlsen bak seg da han forlot meg, sier Thorleif Karlsen. studioet for siste gang da han rundet 70. Ikke mange årene etter dette skulle han Mf l Tekst: Morten Helliesen igjen sette nesen hjemover mot StavanFoto: Axel H Leversen ger etter flere tiår på Østlandet.

HØRSELTESTING - TILPASSING AV HØREAPPARAT V! tar Imot nye pasienter med henvisning fra lege KORT VENTETID

Lillestrøm Øre - Nese - Hals Dr. Bjørn H. Rydjord, spes. ore-nese-hals Telefon: 63 80 16 10 - Solheimsgt. 1, 2000 Lillestrøm

11


Pensjonist og Frimurer — Fl Livet har så mange faser - tiden fra fødselens øyeblikk til den siste reis er fylt med kapitler, det ene etter det andre, det ene i det andre. Barndommen, ungdommen, hver av disse er igjen delt i en mengde mindre kapitler.

sammenheng? Og hva menes det med å være "pensjonist"?

Vi husker alle noe fra disse perioder i vårt liv, som avgrensede kapitler: den sommeren, den forelskelsen, den skolen - og så går livet sin gang med utdannelse og arbeide og alt livet byr. Så kommer dagen da vi synes det er nok og vi kan bytte vår status til å være: Pensjonist. Men selv dette, liksom avsluttende kapittel har mange avsnitt, så mange som vi selv vil gjøre det til. Det er bare å velge. For det å være pensjonist, det er ikke det samme som å være uvirksom.

mesteren ikke har skjenket oss evig liv, men at møtet med Ham nærmer seg, og at vi må gjøre opp vårt bestikk før midnattstimen slår.

Det å være en sann frimurer er ikke mange forunt, men det å være medlem av Frimurerordenen, det er noe annet men intet av dette har vel å gjøre med hvor vi står i livet. Streben etter å være eller bli en sann Frimurer har ingen aldersgrense. Det er et arbeide som alle brødre kan delta

i uten tanke på stand eller alder. For sier ikke byene det slik at "Ordenens formål er menneskets foredling", og dette er en oppgave for alle som ønsker å legge en alen til sin åndelige vekst.

Men så er det dette med "pensjonist". Det ligger i sakens natur at en pensjonist Pensjonist og Frimurer - ja, det er mange har mer av livet bak seg enn foran seg. av oss som har den kombinasjonen. Men, Når man har hatt et langt og aktivt liv har hva menes med "Frimurer" i denne man også lang livserfaring, mange opplevelser på iL,odt oc, ondt det har akkumulert seg viden og visdom som det gjelder å kunne gjøre bruk Du oppnår disse fordeler: av. Samtidig ser vi øynene at Over• Markedets beste betingelser?

Alt på ett sted er lønnsomt

- Ett firma å forholde seg til - Førsteklasses service og oppfolging • Profesjonell, helhetlig økonomisk rådgivning

De mange møter i de mange grader gjennom de mange år gir oss impulser. Vi ser og vi hører, og vi finner opplevelsen som skal gi uttelling i livet. Vi tror og vi mener å følge det vi lærer og tror på, men hvordan er det i praksis? Som pensjonist har vi et langt liv å se tilbake på, og vi har så mangt avgjort og ugjort å reflektere over. Vi blir satt på prøver både innad og utad. Prøver som forfølger oss. Vi har mer tid nå, og kan unne oss en stille stund hvor vi kan rette blikket

Oslo Mynthandel AS i nye lokaler! Vi har nå åpnet i nye, større lokaler i en sentral, tradisjonsrik bygning -

Alt innen:

Dammgaarden i øvre Slottsgate 6

- Skadeforsikringer - Livsforsikringer / Helseforsikringer - Lån og refinansiering - Sparing og plassering

Kontakt Br. Jens Hirsch - tlf.: 22 74 04 00 E-post: carl.harald.krvstad@storebrand.no Mobiltelefon: 970 33 455

ForsikringsSenteretAS Nordstrand

(Hmsci G Storebrand

ff1. skadeforsikring

k

w is,,

Åpningstiden Mandag lo-17 fredag 9-17 Lordnil

OSLO

: MYNTHANDEL • * Aamlld & Thesen

Representant for:

12

Vi som har levet en stund og har kommet gjennom det meste av det som er av grader i frimureriet har, eller burde ha, fått med oss det meste av hva dette vil fortelle oss. Vi har fått det meste av to verdener; fra den ytre håndgripelige verden, og den verden frimureriet viser oss. I hvert menneske er det en indre verden hvor tanker, følelser og egenskaper ligger nedlagt. En foredling av dette er det frimureren skal bedrive. Som mangeårig frimi erbroder har vi gjennom vårt logearbeiu, fått med oss vår åndelige fødsel, det åndelige liv, og et syn på det som kommer som gir oss trygghet. Dette, sammi med vårt ytre liv, gir oss en rikdom som mange kan misunne oss. Med vår alders erfaring har vi et videre syn på livet, og vi ser mer og mer den verdi og skjønnhet som er å finne i frimureriet.

EUROPEISKE REISEF0RSIKRINO

Oslo Mynthandel AS, DAMMGAARDEN, øvre Slottsgate 6, 0157 Oslo, Norway. Postboks 355 Sentrum, N-0101 Oslo, No: Telefon 23 10 00 00. Telefax 23 10 00 25y

Nr.3/2001

FRlMlJPERB1ÄDEt


murer og pensjonist? innover og bakover. Vi kan se hvordan vi fortidens strev og mas har møtt disse prøver som livet er så fullt av. Nesten daglig har vi møtt angrep på vår tro, vår samvittighet og vår barmhjertighet. Direkte og indirekte. Har vi falt i livets prøver oftere enn vi har bestått? VI møter dem fortsatt, disse prøver kan vi aldri pensjonere oss fra. Svært ofte kan vi, gjennom vår vandring i den alminnelige verden, bli minnet om vårt frimurerarbeide. Som pensjonist gje'-r det å holde seg I form, gjør det ved å bruke beot na nar jeg skal til byen og vær, føre og lyst tillater det. På min v& -'r jeg gjennom Frognerp, i, fra dens øverste, vestre enoc til den nederste. Fra vest klatrer jeg opp til den nærmeste høyde, og der, ved Livshjulet, begynner min vandring gjennom dette mitt frilufts logerom. Livshjulet, menneskeskikkelser i form av en sirkel, evighetens symbol, menneskenes evige gang gjennom livet hvor slekt følger slekt. Fra evighet til evighet. På høyden står jeg i morgensolens stråler, i skinnet av denne livgivende himmelkule som i tusener av år har vært inspirasjon for menneskene, som har vært mange menneskeslekters gudssymbol - den står der over hr )nten rett i øst og viser vt jeg skal gå. Vandringen videre fører meg n' 'appen med de lange tr. Den er ikke lett å gå, denne trappen. Trinnene er for lange til ett skritt, for korte til to - som ilivet er det Ikke like lett å tilpasse sine skritt til den veien vi skal vandre. Vel nede passerer jeg soluret, dette instrument som bare teller de timer solen skinner på vår vei, de gyldne timer vi også skulle telle og gjemme i våre hjerter, og Ikke ruge over skyggenes tid. Den himmelstrebende monolitt viser menneskenes streben mot det høye. Oppover, oppover strever menneskene, mot lyset, mot evigheten. Det er livets søyle, men den er uten synlig kapitél. Livets søyleordens kapltél, det som forbinder søylen med det som bæres, kan være vår tro som bærer den evighet vi higer etter.

FRMUBERB1ADEf

oss det vi et langt liv har akkumulert av viden, erfaring og kunnskap. Av alle læremestere er livet den mest krevende, av all lære er livserfaringen den viktigste. Livet, det er menneskene som omgir oss, det er vår kontakt med disse som gir oss erfaringer. Det er våre egne og andres tanker, handlinger eller unnlatelser som preger våre liv, som gjør våre liv til det de er blitt. Og livet har ingen pensjonsalder. Jo lenger vi lever, jo større blir vår forpliktelse. Det vi kan tolerere av en ubetenksom ungdom kan vi ikke tolerere av en med større livserfaring. Vi har som pensjonist, og attpåtil som mangeårig medlem av Frimurerordenen en større forpliktelse til å stå som eksempel for andre enn dem som ikke har samme kombinasjon. Så det å leve i livets ettermiddag er ikke det samme som å slå av på kravene til seg selv. Tvert imot. Odd Knopb

Denne strebende obelisk er omgitt av livets gang, meislet i hård granitt. Skulpturene viser menneskelivets faser, fra det spede liv, gjennom ungdom, modenhetsalder, og til de gamle som stirrer tomt mot det som venter. Fontenen med sin livsfrise og skulpturer viser det samme. På nordsiden spirer livet frem av det forfalne, og gjennom østsiden, sydsiden, vest og nord pulserer livet; fra det spede barn, gjennom alle livets faser til alder og forfall, og hvor de bare knokler danner grobunn for nytt liv Midt I anleggets livssirkel finner vi de store krefter som løfter skålen med vann Dette livgivende element, dåpens element, renselsens vann, og vannet renner over kanten - "mitt beger flyter over". Den siste del av veien fra parkens vesten mot dens østen går over broen over floden. Det er ingen ferge her, ingen Karon, ingen Styx. Veien går uhindret over broen, mot porten i øst I soloppgangen. Den store jernport er stengt, men det er alltid en utgang mot øst, en liten dør er alltid åpen og slipper en vandrer igjennom. Slik kan en pensjonist med god tid og god fantasi ha sitt eget logemøte under den åpne himmel, før han fronter Kirkeveiens snerrende trafikk og verdens krav til aktsomhet. Den alminnelige verden har krevet alt av oss i alle våre yrkesaktive år. Familie og arbeide, barn og kunder, marked og mennesker rundt oss. Det var så mange krav, vi ble trukket i så mange retninger. Selv om meget av dette har tatt slutt for oss pensjonister, bærer vi fortsatt med

Nr. 3/2001

Pensjonist og Frimurer - Frimurer og pensjonist. Det å være pensjonist og medlem av Ordenen er ikke ensbetydende med å være Frimurer. Og en frimurer, han blir aldri pensjonist - ikke som frimurer. For det å strebe etter å bli en sann Frimurer, det er en livslang prosess, det tar aldri slutt. Vi vandrer mot Sannhet og Lys, vi sikter mot evigheten. Vi kan se for oss Th. Kittelsens bilde av Askeladden der han står på toppen av en ås, med skreppen på ryggen, hvor han skuer mot Soria Moria som lyser I det fjerne. Det kan være et bilde på oss selv, som langt der fremme ser det lyset vi stiler mot. Så kan vi tenke på den skreppen vi går og bærer på, og hva vi har fylt den med i livets løp. Er det kanskje litt for meget der som tynger og som vi med fordel kunne kvitte oss med, der vi går videre på vår vandring mot det som lyser der fremme. Kan vi gjøre noe som letter byrden, kanskje finner vi likesinnede på vår vei som også har noe å slite med, kan vi kanskje lette hans byrde? Vi er mange som går den samme vei. Vi er mange som har noe å bære på. Vi har alle den samme veiviser, den samme veibok, for å si det slik, det samme grunnlag, og de samme formaninger og opplysninger om veien. Veiene kan variere, men målet er det samme. Styrke til vandringen finner vi i frimurerlets akter og ritualer, dets oppbygging og veiledning, og ikke minst i det store lys vi ser der fremme hver gang vi kommer Inn i Logens arbeidsrom. I det lyset er alt, I det lyset er det vi skal vandre, det lyset som er både vel og mål. En frimurer kan aldri bli pensjonist. Av Odd Knoph

13


Test deg selv! Her er svarene på de EOO spørsmålene på side 8 18. Deputasjonsloge. 19. Bibelen. 20. Fra 1. januar til 31. desember 21. 24 år. Stormesteren kan dog tillate anmeldelse fra fylte 20 år. 22. Nei. 23. Søke om adopsjon via sin opprinnelige moderloge. 24. Frimurerpass og pr deiser. 25. Ved utgangen av det år man fyller 75 år. 26. Ill grad (St. Johannesmester). 27. Høytidsdagen. 28. 250-årsjubileet for frimureriets opprinnelse i Norge. 29. H.M. Kong Harald. 30. Ja, det ble innviet i 1894. 31.1 Hammerfest. 32. Tromsø Provincialloge (1995) 33. Åtte (Inkl, St. Clemens på Nordstrand). 34. Ja, Ladegaardsøeri Frimurergruppe på Bygdøy. 35. Fellesgaven. 36. 21 år. 37. Den kristne tro. 38. Frederich Münter. 39. St. Andreas. 40. Et tre i mimosafamilien. 41. Ja, det eksisterer intet yrkesforbud i Den Norske Vakker og uberørt natur, ro og fred, god mat Frimurerorden. og personlig service i avslappende atmosfære. 42. VIII grad. 43. Fire (i Moss, Rondeslottet Høyfjellshotell Sarpsborg, Fredog RondaneNasjonalpark i ett rikstad og Halder en sterk opplevelse. en). For deg som søker et alpinfritt vintereventyr! 44. Deputert Mester. 45. Selvfølgelig. Det er bare ritualer, seremonier og læremåten som det kreves taushet om. HØYIELLSHOTELL 46. Sogn og Fjordane. Postboks C Raphamn - 2675 Otta 47. Det Høye Telefon 6128 02 66- Telefaks 6123 15 35 Råd. E-post: post@rondeslottet.no 48. 17305 (pr. 1.1.2001). lnternett: wwwrondeslottet.no 49. Sannhet Barmhjertighet

1. 1717 2. 24. juni 1749 3. 24. juni 1891 4. Kong Oscar Il (fratrådte 29.9.05) 5. Ja, men meldte seg ut da han ble Konge i Norge i 1905. 6. 54. Den siste, St. Torfinn på Hamar, ble stiftet 8, januar 2001. 7. Fire (Veigjørenhets-, Finans-, Loge- og lnformasjonsdirektoriet) 8. Kapitelloger, St. Andreasloger og St. Johannesloger. 9. 27. Dog kan Stormesteren utdele ytterligere ett. 10. Honnørtegnet. 11. Stormesterens Prokurator (S.M.P.) 12. Ved fylte 77 år. 13. Medl. av Det Store Råd samt alle landets Ordførende Mestre. 14. 21 år. Fra 1969 til 1990. 15. Magne Frode Nygaard. 16. Den Kongelige Kunst. 17. Overantikvar.

TILBAKE TIL NATUREN Å SKIKKELIG VIS

.,44~

RODESIOTTET

Trofasthet. 50. St. Olai loge. 51. Vår nasjonalhelgen og evige konge, Olav den Hellige. 52. Jonisk, dorisk og korintisk. 53. Nei, men det er både St. Johannesloge og Stewardsloge i byen. 54. Ordenes Høyeste Prelat. 55. Nei. Deltakelse på møtene er frivillig. 56. Ja. Eneste forutsetning er at man minimum innehar den grad som møtet avholdes i. 57. St. Johanneslogen Orion til de to Floder i Kristiansand. 58. Døperen Johannes. 59. Februar 1949. 60. Det svenske system. 61. Halsbånd, skulderbånd og skjødeskinn (avhengig av grad) samt hvite hansker 62. Ja. Professor Anders Fahlman overtar etter direktør Gustaf Pihl i september i år. 63. Mildhet og Rettsinn. 64. En engelsk helgen og biskop som døde i 862. 65. Ja. To. Nordlyset og St. Olaf til det gjenreiste Tempel. 66. Akershus festning og slott. Borgen var planlagt av kong Håkon V og antakelig påbegynt i år 1300. 67. St. Johanneslogene St. Olaus til de tre Søiler og St. Olauslogen til de tre Roser i Oslo. 68. Ja, St. Johanneslogen Carl Johan i Horten. 69. Nei, etter Halvdan Svarte, elsket konge på Ringerike i 9. århundre og far til Harald Hårfagre. 70. Mo i Rana. 71. Ja, St. Johanneslogen Regulus i Ålesund, som er en lyssterk stjerne i "Løven". 72. St. Johanneslogen Martin i København. 73. Nei, men rommets utstyr er meget detaljert beskrevet. 74. Ja, i 1997 ble det besluttet at det skulle avholdes møter hvert annet år. 75. Det var her unionsforhandlingene mellom Norge og Sverige fant sted i 1905. 76. Ja, Orkerød barnehjem på Jeløy, som ble stiftet i 1898.

77. Ja, blant annet 0. M. i Leoparden i tre forskjellige perioder. 78. 1957, i den hensikt å hedre den avholdte Stormesteren Jacob Hvinden Haug til erindring om Ordenens gjenreisning og fremgang under hans ledelse. 79. Oscar Wergeland (1844-1910). 80. Ja. www.frimurer.no 81. Ja, Costa Blanca frimurergruppe har vært i virksomhet i mer enn 20 år. 82. Tromsø Provindalloge (siden 18. januar i år). 83. Matrikkelen. 84. St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Seiler. (898 medlemmer pr. 1.1.2001). 85. Annen Bevoktende Broder. 86. Ordinerte prester fra og med VIII grad som er medlem av Den Norske Frimurerorden. 87. Ja. Begravelseskassen av 1899 for Frimurere. 88. Et tilbud fra logen til frimur' erenker og eldre frimurere til sammenkomster i logens lokaler samt fellesturer og reiser. 89. Den fastsatte Johannesdaleren samt den fastsatte kontinger og øvrige avgifter. 90. Ordenens Stormester. 91. En lenestol med murerkrone. 92. Felles måltid og broderlig samvær. 93. Ja, i tillegg til også å være USAs første president. 94. Frimureren Wolfgang A. Mozart. 95. 12. 96. Beslaglagt av tyskerne, åpnet for publikum og senere overtatt av det norske nazipartiet og omdannet til hirdhus og restaurant. 97. Senhøstes 1961 i Oslo. I Trondheim året før. 98. Forglemmegei. 99. Riddere og Kommandører med Det Røde Kors. 100. En sammenslutning som har historiske tradisjoner fra middelalderens gilder, byggehytter og laug som både ga faglig og mer åndelig opplæring i byggefaget og nødvendige teoretiske kunnskaper.

RIMELIGE G-WER FRA EçET YERÇ5PE alt i 583/000 gull

kontakt: I GULLSMED

Ijwn

DIPLOMGEMMOLOG, F.G.A. (Diamantsakkyndlg DGemG,)

14

am

1.Jakkemerke, gull 2.Anheng, gull 3.Mansj.knapper, gull 4.Mansj.knapper, gull 5.Herrering, gull 6.Herrering, gull 7.Herrering m/onyx, gull 8.Herrering, gull 9.Damering mlemalje

kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr.

100,. 450,1.975,. 1.975,. 2.080,3.590,. 1.500,. 1.760,. 900,.

Arne Garborgs vel 13 A, 1472 Fjellhamar Tlf./Fax: 67 90 12 92 Mobil: 901 23 491

Nr. 3/2001

FRiMURERB1ADEr


Pllegtlnislogen UNDERVEIS, Olsok, 28.-29. Juli 2001 Over 200 frimurere fra hele landet, mange med ledsagere, satte hverandre stevne på Hamar. Anledning: Hamarlogenes store Olsokarrangement. Den store suksessen med pilegrimsloge i Trondheim I fjor, var det som Inspirerte brr. på Hamar til årets arrangement kalt Pilegrimslogen UNDERVEIS. Navnet henspiller på at middelalderens pilegrimer, når de kom til Hamar, var underveis til Nidaros ("bare" 488 km igjen), og at både middelalderens pilegrimer og dagens mennesker er underveis I sin vandring gjennom livet.

Kirke og kultur 6 Arrangementets i livet. Ved 488-mllestenenfv.: Stormesterens Prokurator Halfdan Wiberg, Ordenens Stormester Magne gjennomgående tema Frode Nygaard, primus motorfor arrangementet p4 Hamar O.M. KnutJ. Tallbaug og domprost br. Ole var kirke og kultur. Elias Holck som er iført den nyinnviede messebagel laget av tekstilkunstneren Åse Frøyshov. Middelalderens Hamar var fremfor noe en by preget av virksomheten rundt bispesetet og Domkirken. Fire av årets arrangementer foregikk I kirkebygg, med besøk I middelalderkirken på Ringsaker, med våkenatt I Hamardomen fra lørdag kveld og Olsokgudstjeneste samme sted på søndag og Kirsten Flagstad-program I Hamar domkirke. Og regionens kulturelle spennvidde ble demonstrert gjennom programposter om vår alles Alf Prøysen og en av våre aller fremste operasangere, Kirsten Flagstad.

Vellykket arrangement på Hamar 0

FR1MURERBLADEf

Nr. 3/2001

Fortsettelse neste side

15


Storslagent Pilegrimslogen UNDERVEIS startet i Hedmarksmuseet på Domkirkeodden, i dag et spennende museum. Men i middelalderen var dette et kulturelt og kirkelig kraftsentrum. Det begynte for Hamars vedkommende for alvor da kardinal Nicolaus Brekespear, den senere pave Hadrian IV, hadde vært i Nidaros og der i januar 1153 etablert den norske kirkeprovins og innsatt Jon Birgisson som erkebiskop. På sin vei til Lund i Sverige stoppet kardinalen på Hamar ut på ettervinteren i 1153, etablerte Hamar bispedømme og innsatte biskop Arnald som stedets første i sitt slag. Han tok også initiativ til å sette igang med bygging av Hamar Domkirke. Hedmarksmuseets førstekonservator, professor Ragner Pedersen og konservator Tor Sæther ga oss i sine to foredrag både et innblikk i middelaldermenneskets tankesett og verdioppfatninger, og utviklingen av Domkirken og Bispegården som sentrale byggverk i denne del av landet. Hamar var et naturlig stoppested for pilegrimene, idet flere pilegrimsveier møttes her, både veien sydfra og den østfra som bragte folk fra Sverige på veien til Trondheim. Den pilegrimsleden som er merket i vår tid er for øvrig et strålende tiltak for dagens vandrere, men i middelalderen var det selvsagt allfarveien som også var pilegrimsvei. Det handlet om å komme raskest mulig frem til Nidaros.

Hva vet vi om pilegrimene?

Ruiner i særklasse Middelalder-Hamar inneholdt Domkirken, Bispegården, Olavsklosteret, Katedralskolen, et hospital og en rekke mindre kirker, omkranset av hus av ulik størrelse og funksjon. Hamar burde egentlig ha vært an international archeological site, for under og rundt dagens Domkirkeodden ligger restene etter en hel middelalderby som i oppsiktsvekkende liten grad er gravet ut. Enkelte har omtalt området som Nordens Pompeii. Men noe er heldigvis avdekket. Domkirken har vært stor og flott utstyrt etter tidens standard. Dens eldste del var en tung, romansk basilika, lik Stavanger Domkirke, og med grunnmål 32x50 m, som interessant nok er halvparten av Nidarosdomens mål, som er 64x100 m. Erkebiskopen var dog den gildeste av biskopene! Hamardomen var forøvrig kalket innvendig og malt i ulike, til dels sterke farver. Til dette hørte en bispegård, som det er relativt omfattende ruiner igjen av. Det er Norges nest best bevarte bispegård fra middelalderen. På disse biskoppelige ruiner bygget Storhamar gård for 150 år siden sin nye låve, i sin tid Norges største. Stein til nye murer var det jo overalt I området. Professor Sverre Fehn har på en mesterlig måte greid å kombinere bispegårdsruinen, slik den idag fremstår, med vesentlige deler av låven. Og gjennom nennsom bruk av slanke betongkonstruksjoner har han greid å skape et museumsbygg som har vakt slik Internasjonal oppmerksomhet at det er en av de best besøkte bygninger i Europa av arkitektstudenter fra hele verden.

Ikke så mye, faktisk. Ordet kommer som kjent fra det latinske peregrinus, som betyr fremmed. Disse fremmede vandret bestemte veier i Europa. De må ha vært mennesker med trang til å utvide sitt perspektiv I forhold til det trange lokalsamfunn og skaffe seg nye, varige inntrykk. Levealderen var kort. Ikke alle kom tilbake. Noen reiste for å bli helbredet på disse steder som var kjent for at mirakler skjedde. Noen la ut på ferden som en botsøvelse. Men vi mener at pilegrimene hadde to mål for sin vandring. Det ene var å nå bestemmelsesstedet, målet for den ytre reise. Det andre, målet for den indre reise, var å være underveis, gjøre troen nærværende.

Ringsaker kirke ecclesia beati Olavi

Skal pilegrimsvandringer ha mening i dag, må man ha disse ting for øye. Det er Ikke tilstrekkelig å Iføre seg vadmelskappe, skreppe, vandringstav og joggesko og legge lyd. Det er Ikke nok å kopiere de ytre former, Pilegrimsvandringen må Innebære en bearbeiding av dagens virkelighet gjennom middelaldermenneskets begrepsverden, livsoppfatning og virkelighetsforståelse.

Turen gikk så til Ringsaker kirke, kirken som er viet Hellig Olav. Den er sannsynligvis bygget I perioden 1113 - 1130, da Sigurd Jorsalfar var konge I Norge. Den eldste delen er en romansk basilika, med konstruksjoner slik som Hamar Domkirke, Stavanger Domkirke og gamle Aker kirke. Åpenbart har det vært engelske katedralbyggere med på arbeidet, slik som man også har hatt det I forbindelse med byggingen av Domkirken på Hamar.

16

i

Man mener at Ringsaker kirke ble bygget her så tidlig og så flott, som en botsøvelse som Olav Haraldssons biskop Grlmkjell fikk I stand for å mildne ringsaksoknlngenes holdning til samme kong Olav. Sistnevnte for nemlig hårdt frem under kristningsverket akkurat her. Og han blindet kong Rørek som var den mektigste konge I det indre østlandsområdet. Kirkens organist, Roger Andreassen ga en liten og meget vel utført orgelkonsert,

Nr. 3/2001

FRMURERBIADEf


betagende var del startet mI-• ni ÅI. 21.' ng for1.attL' ;il tülel,r,nnez! bit 1jiit' iUitk'i ,QJ-lfl.Uflè1il I.( 'S rn ol C'izsaiig . 2jnt

-

,

--

-_.l_ ••••••

--

- r

med verker av Melchior Vulpius, Johann Sebastian Bach (på 250-årsdagen for hans død) og Antonio Vivaldi. Alterskapet i Ringsaker kirke er fantastisk og vel kjent, med sine 2x6 helgenskulpturer, 6 kvinnelige og 6 mannlige helgener. Likestillingen var, i alle fall på helgenfronten, kommet ganske langt allerede i 1530, da alterskapet ble importert fra Holland og gitt til kirken av sogneprest Anstein Johnsen Skonk. Kanskje var det derfor han fikk fortsette som sogneprest i

FRMURER131.ADEf

Nr 3/2001

-

Ringsaker også etter reformasjonen.

I Alf Prøysens rike Ved Ringsaker kirke begynner Præstvegen, Alf Prøysens vei, veien fra hovedkirken til annekskirken i Veldre. Pilegrimslogens deltagere fikk anledning til, sammen med en utmerket guide, br, Ole E. Storlien, å vandre denne veien frem til Prøysen-stua, der barnebarnet til Alf Prøysens søster fortalte om Alf og hvordan livet der artet seg i hans tid. Og forsamlingen vandret så Præstvegen videre til Prøysen-huset på

i

Rudshøgda, som er et kultursentrum viet Prøysen og alt han sto for. Vår guide siterte for øvrig Alfs egen karakteristikk av Præstvegen, som typisk nok slutter med at hvis Præstvegen en dag skulle forsvinne, så ' .....send itte krains, Præstvægen høild seg med blommer sjøl!" Etter en mini-kabaret med Prøysens viser, en kopp kaffe og et wienerbrød på Solvang kafe, gikk ferden tilbake til Hamar gjennom Ringsakers frodige kulturlandskap.

(Fortsettelse neste side)

17


O.S.M. Magne Frode Nygaard sammen med slåttekaren br. Gisle Braastad ved Prøysenstua.

En tropp middelaldergjøglere underboldt en interessert forsamling.

(fortsettelse)

Olsok - Olavsvaka i Hamar-domen Hamar-domen er det navnet Hamar Domkirkes ruiner har fått etter at de ble omsluttet av arkitekt Kjell Lunds imponerende vernebygg i glass og stål. Stedet brukes i stigende grad igjen for kirkelige formål. Et ytterst velegnet sted for en Olavs-vaka en klar, varm sommerkveld og natt ved Mjøsas bredd. Det hele startet med Completorium kl 2100. Completorlets tema er at dagen er slutt, dagens arbeid utført og vi overlater vår skjebne i Guds hender. Som det heter I den siste salme som ble sunget (N0S 818): Den dag du ga oss er til ende, og mørketfallerpå ditt bud. Du lot oss dagens krefter kjenne, gi nå oss nattens fred, o Gud! Det fortsatte så med tidebønner hver time natten Igjennom. Og mellom tidebønnene kunne man vandre på det naturskjønne museumsområdet, eller sitte og meditere under Domens glasstak. Kl 0700 var det så Laudes, morgensang. Og for dem som valgte ikke å våke om natten, var det nattmat m/underholdning kl 2330 I Jernbanesamfundet. Olsok-høymesse Høymessen I Hamar-domen kl 1100 på søndag ble på en flott måte ledet av vår

18

br., domprost Ole Elias Holck. Domen var fullsatt, og gudstjenesten ble den høytid som det skal være på en Olsokdag. Som et ekstra og hyggelig innslag ble kunstnerne Åse Frøyshovs nye kirketekstiler og Pål Vigelands kirkesølv innviet og tatt i bruk.

Ledsager-program om Kirsten Flagstad For våre ledsagere var det lagt opp et program om Kirsten Flagstad. Hun ble født i Strandstuen, et lite hus som står rett nedenfor den nåværende Hamar domkirke. Det startet med omvisning der, for så for forsamlingen å forflytte seg opp i kirken. Her ga organist Roger Andreassen en konsert og et meget spennende og Interessant kåseri om Kirsten Flagstad og hennes virke, med eksempler på den musikk hun var spesielt glad L. Det var 160 deltagere i kirken, og kåsør og utøvende kunstnere Liv Anna og Johanne Hagen fikk stående applaus etter forestillingen. Ledsagerne bega seg så til Kirsten Flagstad-bankett i First Hotel Victoria, hvor de oppholdt seg ut i de små timer Og for brødrene ble det hele avsluttet med logemøte søndag kveld. I Hamars velholdte og tradisjonsrike Frimurerlogen ble det så avholdt 3 parallelle logemøter. I regi av St. Johanneslogen St. Torfinn ble holdt møte i grad, ledet av O.S.M, Magne

Frode Nygaard. S.M.P, Halfdan Wiberg ledet IV/V-grads møtet i St. Andreaslogen St. Hamarhus, og møtet I VII grad i Hamar Stewardsloge ble ledet av Provincialmester i Tromsø, Sven Borud. Etter møtet var det felles taffel I logens spisesal for ca 200 brr. Mange taler, mange vektige ord, flere tankefulle recipiender og svært mange blide ansikter.

Gratias tibi ago. Naturlig nok gjør ikke et arrangement som dette seg selv. Det er mange som må trekke sammen for å gjennomføre noe slikt, som formannen I logestyret I Hamar Frimurerloger, O.M. Lars Cato Bogstie, minnet om da han innledningsvis ønsket velkommen første dag på Hedmarksmuseet. Samme Lars Cato avsluttet talernes rekke under taffelet ved å rette en særlig takk til den som fremfor noen har vært idehaver og gjennomfører av dette meget vellykkede arrangement, nemlig O.M. I St. Johanneslogen St. Torfinn, Knut J. Tallhaug. Han har personlig stått for det aller meste av planlegging og den praktiske administrasjon og gjennomføring av arrangementet. Mer enn 200 frimurerbrødre og deres ledsagere, fra hele landet, er ham stor takk skyldig! + Av Conrad Krohnog Pål Brandtzæg (foto)

Nr,3/200i.

FRiMUREBB1.ADET


O.M Strømme -flankert av S.M.P. Wlberg og Prov.M Grieg Elde, samt fadderne, Kallevig og Lilleskare - foran logens embedsmenn.

Karmsund innviet Karmsund ble 28. februar innviet som Norges St. Andreasloge nr. 15 - med br. Torgeir Strømme X som logens første O.M.

Dette hadde ikke kunnet la seg gjennomføre uten en massiv gnadsinnsats av brødrene i .ugesund. Fanebæreren og ildsjelen i opprettelsen av Karmsund er br. Tor Ekseth IX. ns smittende iver og på•igsmot, kreativitet og arbeids-innsats har vært magisk og smittende. Haugesund St.Andreas frimurergruppe ble stiftet 11. mars 1981 under StAI Utstein i Stavanger. Den første gruppeleder var br. Endre Fjærtoft med br. Torgeir Strømme som nestleder. Dette var bare 10 dager før lokalene i Festiviteten gikk opp i flammer. Alle papirer fra dette er derfor gått tapt. Virksomheten ble gjenopptatt i 1984 i de nye logelokalene i Haraldsgt.. Haugesund St. Andreas broderforening ble innviet april 1992 og underlagt StA1 Blørgvin i Bergen. 17. septem1993 fikk Haugesund egen .putasjonsloge under StAl Bjørgvin. Br,Torgeir Strømme har siden fungert som Dep.M. m til nedleggelsen - en time ,rut for innvielsen av Karmsund. Fra første stund det var tale om St. Andreasfrimureri i Haugesund, har logemiljøene i Haugesund, Bergen og Stavanger

vært samlet om planene og gjennomføringen. Når den nye St. Andreasiogen i Haugesund valgte navnet «Karmsund», tok den et navn med mange sinnbilder for menneskene som lever i denne regionen. I dagens alminnelige verden er «Karmsund» blant annet et administrativt samlebegrep med «Karmsund Prosti» og «Karmsund Sorenskriverembede» som klare eksempler. Men navnet har også mangfoldige og sterke, historiske forankringer: Den langstrakte Karmøy verner fastlandet innenfor mot nordsjøbrenningene og danner Karmsundet. Dette sundet har vært av stor betydning for handelen og samkvemmet med Europa.

Tor Eksetb, O.M. Torgeir Strømme og Ingolf Olsen bak Karmsunds våpenskjold.

- Dette er en sorgens og gledens dag. Slik åpnet S.M.P. og installasjonsforretter, br. Halfdan Wiberg sin hyllingstale og viste til at Ordenens Stormester, Syver Hagen, hadde nedlagt sitt jordiske verktøy dagen forut. Br. Wiberg kunne fortelle at br. Hagens siste embetsgjeming var å undertegne Karmsunds kapitulasjonsakt samt innsettelsesbrevet til logens første Ordførende Mester, Torgeir Strømme X. Innvielsen foregikk il

gr.salen og med brr, av alle grader til stede. W/V grads rom og tilganger er ferdig til bruk, og har vært det en stund. VI gr. salen vil være klar til august i år. Karmsunds skjold har fått utforming og innhold som identifiserer logen og St. Andreasskiftet - samtidig som det ligger innenfor de strenge rammer for frimureriets heraldikk. Det mest fremtredende elementet, fyrtårnet bekrefter logens devise: «Lys i mørke», og lysstrålene gjengis som et St. Andreaskors. Det er ingen enkel sak å

Igangsette en ny loge; et nytt logeskifte. Mye kostbart, rituelt utstyr skal bl.a. anskaffes. Dette gir en gyllen anledning for Ordenen, Provinciallogen og lykkønskende loger å komme med målrettede gaver som kan tas i bruk straks. Og gavedrysset til Karmsund var overveldende, både i antall og i utførelse.

+ Tekst/foto: Einar Kallevig, Bjarne Aksdal og Axel H. Leversen

VÅR TRANSPORTKVALITET - ER DIN TRIv^GHET

fl

SUNNDAL VILL ocvvw

• Daglig transport av fulle aiumln!umslaster til Raufoss, Jönköping og Vetiandadistriktet. • Returlaster til store deler av Norge. • Ukentlige transporter til Finland og Danmark. • Sporadisk lasting til kontinentet. http://www.godstraflkk.no

FRIMURERBI.ADEr

Nr. 3/2001

GODSTRAFI K K cm_ ______ _____

E-post: post@godstr. 47kk.no

BILSPEDISJON AS Telefon: 7169 99 70 Telefax: 7169 99 71 6600 Sunndalsøra

19


Ny Stormester I S JOHANNIJS er i dag markedets mest avanserte digitale kirkeorgler. Det er med stolthet vi kan presentere et digitalt orgel som faktisk lyder eksakt likt et autentisk pipeorgel.

Postboks 629 Sentrum, 3701 Skien Tlf. 88 00 3585 Ring for nærmere informasjon, spesialbrosjyrer og demonstrasjons-C..

KOSTEFFEKTIVE LØSNINGER fra

VERKTØYSENTERET PER KULVIK AS Nedre Ila 39- 7018 Trondheim - Tlf. 73 50 26 50 - Fax 73 50 26 70 Oslo: Billingstadsletta 91 - Bygg A - 1396 Billingstad Tlf. 66 77 92 12- Fax 66 77 92 18

4iKENNAMETAL KERTEL

K4P1Err PROGRAM AV SYSIMVERKT0Y DNOOORING

Rram må Fm=

GJENGEVERXTY HSSE/HM

ORi

KESTAG HqNGSI

FRESEVERKTØY OG SPIRALBOR

KJØLEVESKER OG SKJÆREOUER

VERKSTEDINNREDNINGER

FIUBiG

20

PRESISJONS VERKTØY

Professor Anders Fahiman (bildet) er valgt til ny Stormester i Svenska Frimurare Orden etter direktør Gustaf Piehl, som fratrer i september. Stormester-embedet i Sverige har en spesiell bakgrunn ettersom det i 200 år har vært innehatt av medlemmer av Kongehuset. Den nåværende stormesteren overtok blant annet embedet etter H.K.H. Pris Bertil, som døde i 1997. Den nye Stormesteren er professor i fysikk ved Linköping Universitet og har blant annet gjesteforelest i USA og samarbeidet med Nobelpris-vinneren Kaj Siegbahn i Uppsala. Frimureriet kom til Sverige i 1735, 14 år før den første loge ble stiftet i Norge. Svenska Frimurare Orden ble stiftet i 1780 og er det eldste ordensselskap i Sverige. I dag er det rundt 15 000 frimurere i Sverige, fordelt på 70 loger og like mange broderforeninger. I dette tallet inngår loger og broderforeninger under Stor Capitlet i Finland.

Nordisk frimureri er unikt i verden Nordisk frimureri innehar en særstilling internasjonalt. Det opprinnelige svenske ritualet med en helhetlig oppbygging ble tidlig antatt av de nordiske landene. Også loger i NordTyskland har tillempet seg ritualene som på 1700-tallet ble utviklet av Carl Friedrich Eckleff og hertug Carl, senere Kong Carl XIII. Forskjellen til andre system er at det svenske system er et totalintegrert kristent system fra laveste til høyeste grad. Medlemskap forutsetter derfor en kristen bekjennelse. Helgen 24. - 27. mai i år møttes de høyeste embedsmenn i de nordiske landene det såkalte Stormestermøtet - i Saltsjöbaden i Sverige for å diskutere det historiske ritualet og senere endringer. Landene som deltok og som benytter det svenske system er Island, Norge, Danmark og Sverige. Hvert land har sin selvstendige frimurerorganisasjon og opererer helt selvstendig. Det finnes Ingen overordnet organisasjon.

De nordiske stormestrene fremholdt under møtet at det svenske system skal holdes levende og enhetlig. Stormestrene vil arbeide for å videreutvikle besøksmulighetene mellom de berørte landene, noe som man tror ytterligere vil forsterke samholdet. I uttalelsen etter møtet understrekes det sterkt at systemet, med basis i sin kristne grunntro, utgjør en visdomsarv og kulturskatt som må beholdes og føres videre til kommende generasjoner. Frimureriet har mye å gi det stressede nåtidsmennesket når det gjelder personlighetsutvikling, brorderskap og forståelse for andre. De senere år har imidlertid kristen etikk og deltakelse I kristent arbeid blitt skjøvet I bakgrunnen. Ikke minst derfor er det viktig at organisasjoner, kirken og samfunn med like verdier holder sammen og samarbeider for å endre dette. Kilde: Svenska Frimurare Orden

Nr. 3/2001

FRiMURERB1.ADET


Fordums utsmykning på Stamhusets tak I forrige nummer av Frimurerbiadet ble det i denne spalte gitt en kort beskrivelse av hvordan de temporære brukere og (om enn efter vårt syn urettmessige) eiere av Ordenens Stamhus behandlet inventar og innredning i de fem lange år de rettmessige eiere var satt utenfor. Men det var ikke bare innvendig at forandringer skulle gjennomføres - også utvendig måtte huset tilpasses til den bruk det da var tiltenkt. Og ikke minst måtte alt som kunne minne om "det kapitalistiske, jødiske frimureri", som de tyske makthavere og deres norske medløpere ut fra Ludendorfs "forklarende" litteratur hadde forstått at vår virksomhet i bunn og grunn var.

den aktuelle å gjenskape. Men det sees på de gamle avbildninger at det også i gavlfeltet mot Wessels Plass var en dekorasjon - en krans omkring "noe", flankert av palmegrener. Denne utsmykning hadde vi dessverre ingen god dokumentasjon på i våre gjemmer. Og på taket var det opprinnelig plassert utsmykning av forskjellig slag. Da det for noen tid siden dukket opp et fotografi av langt bedre kvalitet enn de øvrige man kjente

man kan danne seg et inntrykk av hvordan de var. Og så - efter hva Overantikvar mente å huske skulle det i museets magasin finnes to lysestaker i bronse som kunne ha en viss likhet med skulpturen på taket. Festet til lysholderen var det en fremstilling av to sittende personer, den ene holdende et hus og den andre en oppslått bok, ved en obelisk prydet med en brennende fakkel. Nå syntes saken klar: "Lysestaken" måtte være en avbildning av hovedutsmykningen på gavlen mot Stortingsgaten, enten en avstøpning av utkastet eller en miniatyrutgave av det ferdige verk. Takket være litt god hukommelse oget"nytt" og bedre fotografi kan vi nå med relativt stor grad av sikkerhet si hvorledes denne utsmykningsdetalj har sett ut.

Men hvor er originalen? Hva skjedde med den da den ble Da det i forbindelse tatt ned - og ned feiringen av 250når skjedde årsjubileet for fridet? Og hvor er det blitt av den mureriet i Norge kom øvrige opp forslag om, i alle / il Takket være litt god hukommelse og et "nytt" og bedre utsmykningen fall til en viss grad, å il fotografi kan vi nå med relativt stor grad av sikkerhet si som i sin tid tilbakeføre husets hvorledes utsmyknlngsdetaljen på Stamhuset har sett ut. prydet eksteriør til det Stamhuset? opprinnelige, dukket Museet vil svært gjerne høre fra det opp et problem - hvordan så til, synes det som om man kom et det ut? Det ble lett i arkiver og stort skritt videre i spørsmålet om lesere som kan huske noe eller som har bilder å vise til. magasiner etter bilder av hvordan utsmykningen oppStamhuset, men de aller fleste var rinnelig hadde vært. Dog er det av en slik kvalitet at de ikke var til ikke godt nok om man skulle så meget hjelp. De opprinnelige finne å ville gjenskape utsmyktegninger forsvant i en brann på ningen på gavlen mot Wessels arkitekt Henrik Nissens kontor, Plass. Så om det skulle finnes hos hvortil de var utlånt i forbindelse leserne av denne artikkel et bilde med noen efterarbeider. Det var som viser denne dekorasjon derfor ikke så mange holdepunkt- tydelig, ville museet være meget er igjen. Gavlfeltet mot Stortingstakknemlig for å få en kopi. Ordenens gaten skapte ikke så stort problem Over- i museet finnes det en fargelagt Billedhugger Bergsliens obelisker antikvar tegning av maleriet som kunne og akroterier på taket er heller Arne Hilmar brukes til rekonstruksjon. Det var ikke så svært tydelige på fotoAndresen denne utsmykning som i 1999 var grafiet, men tydelige nok til at

FR!MURERBADE[

N,.3/2001

21


Arbeidet er 1. gang! ADVOKAT MN

Sunnfjord St. Johannes Frimurergruppe, ligger under den gamle ærverdige St. Johannes Loge Nr.2, Oscar til de syv Bjerge.

STIG ASMUSSEN -r FIN NSPN ALyTiKER AUTORS SIVILØKONOM

*Forretningsjus * 8jftskjøp/.531 * GenerasJ0ns1fte/'' * Fast eiendom 5,0251 Oslo. 22 83 24 15 Tif .: 22 83 34 10 E-rnail asmUS5en,0mne .to

EIENDOM COSTA DEL SOL?

TrygveJacobsen erfrirnurergruppens første leder.

Ønsker du å kjøpe eller selge eiendom på den spanske solkysten? - Kontakt broder Bjørn Kalleberg for nærmere avtale. Han har arbeidet mer enn 15 år som eiendomsmegler på kysten i samarbeid med norske og spanske advokater, og sørger for nødvendig sikkerhet gjennom hele prosessen. - Kun normal meglervirksomhet - ikke time-share

HOLIDAY INTERNATIONAL TIf./Fax: 00-34-952933310 E-mail: kalleberg@terra.es Besøk: www.costadelsol.st/holiday Huset på Mo.

MED

RItTIG TIL2EHØ Stort utvalg i dresser, jakker og benklær for enhver anledning. Skjorter - ekvipering Målsøm og skredderiavdeling KVALITET GÅR ALDRI AV MOTE

MEHRE14,

Rosenkrantzgt. AS Rosenkrantzgt. 4-0159 Oslo Tlf. 22.42.94.95

Joban K Kjerstad dektar aktivt i dugnadsarbeidet.

Gruppen var stiftet 6.mai 1988 og har pr.dato 30 medlemmer fordelt på Sunnfjord, Sogn og litt av Nordfjord. Brødrene kommer fra Sandane - Indre Sogn - Florø Fjaler og Jølster, men kjernen bor i Førdeområdet. "Oscar til de syv Bjerge" 1' inngått en leiekontrakt mec. Sogn og Fjordane fylkeskommune. Møtene holdes i en av de gamle skole-bygningene den vakre landbruksskolen Mo i Førde. Brødrene er stolte av beliggenheten og det estetiske over skolen, og suset fra den vakre Huldefossen som kaster seg hvit utfor fjellet i bakgrunnen. Dugnaden er i full gang, men det er et stort arbeide og dugnadsgjengen er ikke så stor. Ønske fra moderlogen var at frimurergruppen skulle kunne flytte inn i nye lokaler til høsten, kanskje åpne en deputasjonsloge. Men å starte med et så stort arbeid om våren - sommeren er ikke den beste tiden, viser det s Det er til dags dato lagt ned et stort arbeid av brødrene, og de er blitt vist stor velvi1 og støtte fra moderlogen Oscar til de syv Bjerge i Bergen. Pr, i dag så har brødrene sine gamle lokaler intakt, så møtene vil gå etter møteplanen til høsten uansett. Så får man se om man makter å fullføre det store arbeidet utover høst og vinter. Målet er klart, og brødrene vil gjøre sitt beste. Gruppen ser det slik at alle må være fornøyd selv om de blir litt forsinket. Kanskje skriver vi 2002 før de kan ha innvielse og åpning, men så er de likevel nær målet, og Sogn og Fjordane er ikke lenger en hvit flekk på kartet, når det gjelder frimurernes utbredelse av ordensarbeidet.

Dim Tekst: Ludvig Birkeland Nr. 3/2001

FRM1JRERB1ADE[


Hvorfor frimurer? Selv om en god del kan synes hemmelig ved frimureriet, er byene våre tilgjengelige ikke bare for frimurere, men for alle som kan tenke seg å ta rede på hva frimureriet dreier seg om, for eksempel personer som ønsker å søke seg til logen.

Frimurerordenens mål er med andre ord ingen hemmelighet, det er metoden som er lukket. Jeg går ut fra at de fleste har stillet seg selv dette spørsmål, eller blitt stillet det fra andre, både før innvielsen og etter: "Hvorfor vil du egentlig bli frimurer?' Svarene blir selvfølgelig høyst forskjellige fordi motivene kan være varierende. Ja, hvorfor vil man egentlig bli frimurer? Er det fordi man tror å

Første avdeling er spesielt lærerik både før og etter vår inntreden i Ordenen. Den inneholder Frimurerordenens grunnsetninger, som er en sammenfatning av både mening og mål. Det ville være å anbefale brødre på ethvert trinn å hyppig lese nettopp denne del av våre akter. (Akter er fellesbetegnelse for vårt skriftlige og ufravikelige stoff).

beide på det indre plan vil tilegne meg en livsstil som kan være positiv også utad? Er det fordi jeg ønsker å lære kunsten å bli livskunstner, lære å kjenne den hemmelighet som har vært bestemmende for alle de brødre jeg har møtt; brødre med visdom til å forstå, med styrke til å støtte, med lys til å lede? Er det fordi jeg tror at broderskapets ide er en utmerket nøkkel til menneskelig lykke, som bærer i seg fred, enighet og glede og fordi jeg tror at frimurerne arbeider for å virkeliggjøre denne ide som kan ha vesensforedlende virkning?

" ,vbibliotchket

Frimureriet er ingen religion, men vår frimureriske læremåte viser vei til en bedret livsførsel og peker på visse etiske prinsipper for denne, som er felles for alle siviliserte nasjoners religioner. Mange mennesker har gjennom frimureriet lært å verdsette religionen, og for vårt frimureri som tilhører det såkalte svenske system er den kristne religion en grunnbetingelse.

Utadvendt oppgave

Lovteksten sier blant annet at Ordenens formål er menneskets foredling." Frimureriet fordrer slett ingen virksomhet utad, men det har allikevel til en viss grad en utadvendt oppgave. Hvordan skulle det ellers kunne oppstille menneskets foredling som sitt mål? Det muligens geniale ved frimureriet er nødvendigheten av å foredle seg selv først av alt. Og vår kristne etikk vil gi sine resultater i form av lyst til 'å gjøre de gode gjerninger som redder verden." (Bjørnstjerne Bjørnson 1832-1910)

Selskaper i John Crane:

SRFEMATIC

Comn*otoRnoabIHtY.'"

IEG10 SEALOL

flëibö

FRMURERB1ADE[

Nr. 3/2001

kunne styrke sin sosiale posisjon ved å bære en ring eller et emblem i jakkeslaget? Er det fordi man forestiller seg at Ordenen er en slags forsikringsforening som skal bistå brødrene med økonomisk støtte? Er det for å utvide kundekrets og omsetning, kort sagt oppnå materielle fordeler? Her får enhver svare for seg selv.

Betenkelig Etter å ha vært medlem over tid i dette samfunn, som utelukkende befatter seg med ideer til foredling av menneskesinnet og høyverdige etiske mål, ville det være betenkelig om man ikke skulle ha fattet det bedre enn til dyrking av materielle og beregnende motiver.

Velgjørende Den sosiale siden ved frimureriet er også med. I en opprevet tid med kav og mas er det velgjørende å være del av et broderskap, til gjensidig oppbyggelse og glede. Når man i tillegg vet at frimurerlogen er et veldedig samfunn, som hjelper nødlidende, gir det desto større mening å være frimurer.

Hva skulle så svaret ideelt sett være?

Er det fordi jeg forstår at jeg trenger hjelp til min egen forbedring og at logen kan og vil gi meg denne hjelp? Er det fordi jeg håper at logens læremåte om utøvelse av dydene og mine egne forsøk på å følge denne appell skal gi meg en sterkere ryggrad og et varmere hjerte?

øie Storbibliotekar Egil H. Stenberg

Er det fordi jeg gjennom mitt ar-

• Patrontetninger • 0-ringstetninger • Isolast 0 -ringer Metalibeigstetninger

.

Er det for å etterlate meg fotspor i tidens sand som kan gi også mennesker som kommer etter, lyst til å bli frimurer?

• • • •

• •

Sperrevæskesystemer Gummibeigstetninger Gasstetninger Smøresystemer John Crane Norge • Kurs Splitt-tetninger Metastream kuplinger .•.

23


Spestell høytid i Namsos

S CAN D I N A VIA

Kurs og konferansehotellet med atmosfære! Plenumssaler - grupperom møterom - pausesalong

Weekendhotellet for hele familien! Svømmebasseng - badstuer - solarium dans til orkester - kun 2 timer fra Oslo!

Feriehotellet for hele familien! Aktiviteter sommer og vinter Fem minutter til Bø Sommarland og Liffell vinterland

Quality Hotell Lifjell 3800 Bø i Telemark TLf.:+47-3595 3300-Fax: +47.35953350 E-post: lifjell@lifjeilhotel.no

Samme dag som Magne Frode Nygaard ble Installert ' som Ordenens Stormester i Stamhuset I Oslo, ' møttes brødrene til Høytidsloge I St. Johanneslogen Capella i Namsos. Det ble et minnerikt møte, Ikke bare som følge av den spesielle handlingen som skjedde samtidig i Oslo, men også det faktum at det møtte I I overkant av 80 /]Bildet viser «første rekke) OddAavlk og aftens recipie brødre fra seks Lars Ivar Ad4e. I andre rekke fra venstre: 50-å rsjubllan forskjellige loger. tene Gustav Anker Amundsen og Karl Grieffsamtfaddern Fra Trondheim Lars Ad4e og Asbjørn Løvold samt O.M RolfA. Mokkelbost. kom det en rekke brødre, Gustav Anker Amundsen og gjester, blant annet innehaveren av Karl Grieff ble begge hedret for over 50 Ordenens Hederstegn, Odd Aavik og års medlemskap og aktivt og langvarig Ordførende Mestre i tre av logene. Fra engasjement i embedsverket. Brønnøysund kom det også en Namsos Broderforening ble opprettet i delegasjon som 1934, mens selve logen ble innviet 14. gjenvisitt etter april 1978. I alle årene har båndene til et tidligere Trondheim og spesielt den tidligere besøk som moderlogen, St. Olaf vært sterke, noe Namsos-brødre også O.M. Rolf Asbjørn Mokkelbost hadde avlagt. fremhevet i sin tale under taffelet. To av Capellas

I

Gave fra tidligere O.M. Proslex v er et kost-tilskudd for voksne menn. Folkemedisinen har lenge visst at visse urter og mineraler er godt for prostatakjertelen. Proslex inneholder kun naturlige stoffer.

av Bransjerådet for Naturmidler L EXMED Medlem C. Sundtsgt. 51, 5004 Bergen. www.lexmed.no

i

Spør efter ProsIex i helsekost1brretninger og på apotek.

SWN 24

Mandag 2. april fikk brødrene i St. Johannes Aldebaran I Molde både et litt spesielt besøk og en overraskende gave. Tidligere Ordførende Mester i perioden 1980- 1995, Per Bratlie-Jensen kom nemlig på besøk. Med seg i kofferten hadde han en avstøpning av billedhugger Odd Hilts skulptur "Mureren", som befinner seg i full størrelse I Nidarosdomen. Skulpturen vil nå bli montert i et skap i logens salonger til glede for både brødre og andre besøkende. Samtidig gir den uttrykk for alle de gode minnene giveren tok med seg da han og familien forlot Molde. I dag er Bratlie-Jensen medlem av Den gyldne Cirkel i Moss. På bildet mottar nåværende O.M. Hans Hammond Rossbach (til høyre) gaven fra Per Bratlie-Jensen. I bakgrunnen aftens taler, Arne Brandal. Foto: Magnus Trønningsdal

STABELL OG WELHAVEN - NÆSS NS ARKITEKTER MNAL MNIL VALLEGT. 7, 0454 OSLO TELEFON: 22 69 46 26

TELEFAX: 22 56 57 40

Nr. 3/2001

FR!MURERBIADE[


FRIMURERIET

i nord

Borud 0

Du holder nå i hånden

FRIMURERBLADET nr. 3-2001.

RÅDGIVENDE INGENIØR MRIF Prosjektiedelse. Byggeteknikk- Taksering Fiolyn. 13, 9016 Tromsø Tlf.:+4777638840- Fax: +4771638841

Utgave nr. 4-2001: Deadline: 1. november 2001

JONS.IVINSIN AI

Adresse til redaktør og annonsekonsulent finner du i kolofonen på side 3.

BYGGMESTER OG ENTREPENØRFORRETNING

NYBYGG - RESTAURERING . OMBYGGING

Redaktøren venter på ditt inserat!

Alkevn. 1, P.b. 2248, 9269 Tromsø Tlf.: 77 67 21 li. Fax: 7767 1106

Transport og spedisjonstjenester innenlands eller utenlands til/fra Tromsø og Svalbard. Små og store forsendelser med bil, båt eller fly.

I/Å V LUFTTRANSPORT A.S A HELIKOPTER SERVICE COMPANY

P[DERØ1ORJ3YE

Taxi - linjebygging - hyttematerialer kalking - logging Hovedk. Tromsø : Base Gaupne : Base Vigra/Åles.: Base Voss :

Fr. Langes gt. 14, P.b. 279, 9253 Tromsø Telefon: 77 60 03 80 Telefax: 77 60 03 90 Internett: www.norbye.no

77 67 00 22 57681430 70 18 35 00 56 51 52 05

I I

Valget er enkelt!

NOR - CARGO Nor-Cargo Tromsø AS Postboks 1053, 9261 Tromsø

Tlf.: 776 48090 Fax: 776 75344

Til våre annonsører

rubrikksidene:

Nå kan vi tilby farger også på disse sider, - gjør din annonse mer synlig med 4 farger! - pristillegget er kun 10%. Kontakt annonsekonsulenten direkte - se kolofonen side 3.

Corner Motell 8901 Brønnøysund Telefon 75 02 08 77

Godt og rimelig - Midt I sentrum

Vil du bidra med stoff Nor-Cargo, det naturlige valg når

eller bilder til Frimurerbladet, ta kontakt med redaktøren. Neste nummer har innleveringsfrist 1.august 2001

kvalitet, sikkerhet og fleksibilitet står i fokus Velkommen til hotellet der brødre trives sentralt I Tromsø.

Derfor er vi en naturlig samarbeidspartner

Ring for gunstige tilbud! Tlf.: 77 66 48 00 - Fax: 77 66 48 10 Sjogt. 5 B- P.b. 14,9251 Tromsø. www.amaliehotel.com

OR -CARGO NOR-CARGO MÅLØY AS TLF, 5785 4200

ET GODT TILBUD PÅ NYE LEIEBILER Richard Withspl. 4 - P.b. 480 - NO 9255 Tromsø - Tlf.: 77 62 44 00

Avd. Bardufoss: Tlf.: 7783 3620

Når kjøreglede og sikkerhet prioriteres, er din leiebil-leverandøs: a

FRiMURERB1.ADEf

Nr. 3/2001

25


DIN ANNONSE FORTJENER

FARGER 10% tillegg for 4 farger. Annonsekonsulenten

LO GEANTREKK

ELEKTROMASKINER Salg og reparasjon for industri, anlegg, offshore, mm.

Kjerkgata 30 - 7374 Røros Tlf./Fax: 72 4104 30

BERG NAVNESKILT Tlf.: 73 53 0130 - Fax: 73 5143 30 Boks 2143 - 7412 Trondheim

SALG MED SERVICE!

0

Gå inn på vår nettside: KJELL ARNE ROKSETH AS

NAVNESKILT TIL LOSJEDRESSEN i «gullfarget» plast m/losjens navn og ditt eget

'

Norsk Elektromotor A/S

WEUROPASPESIAUSFE&

Kjølberggt. 21, 0653 Oslo Tlf. 22 19 62 30, Fax: 22 67 67 71

Takringen

Ektakn En landsdekkende kjede av takentreprenører EKTAKON A.S - SANDSTRANDA I - POSTBOKS 214 - 3054 KROKSTADELVA Tlf.: 32 23 1590 - Fax: 32 23 1591 - E-post: ektakon@ektakon.no

www.ektakon.no

sør vvs a.s INGENIØR OG AUT. RØRLEGGERBEDRIFT

er

T

HARVE A P.b. 74, 3906 Porsgrunn Telefon: 35516150-Fax: 35 5161 601-4777

E-post: haaveas@online.no BESØK: www.have-treprofiler.no Tåsenveien 26

0853 OSLO Telefon: 22 23 31 20 Telefax: 22 23 70 54

og du vil finne utrolig mye interessant: Listeverkprofi ler og tresorter. Bruksområder, tradisjoner, overtro, askeavkok, tyri, hellige tre skogstyper, vekstområder, drivhuseffekten, tre og miljø, maritimt listverk, finér og mye mer.

SER DU DETTE? - Da erfarer du at våre annonser leses - her kunne du ha profilert deg! FRIMURERBLA DET sendes til mer enn 17. 000 adresser 4 ganger i året!

Universal Presentkort 47

som presanger og skattefrie gaver ved jubileer ol.

WS LODD & BI LLETBOXEN Lille Grensen 7, 0159 Oslo Tlf.: 22 41 74 42

26

Tjæralln kan benyttes på tidligere oljebelsede og malte flater, såvel som på nytt treverk. og kan overmales med alle typer bela og maling.

Kontakt TJÆRALINS brukertjeneste eller nærmeste TJÆRALIN-FORHANDLER! Dynamittvn. 14, P.b. 425, 1401 Ski Tlf.: 64 87 05 00 - Fax: 64 87 66 26 E-mail: tiaralin@tiaralin,np BESØK: www.tiaralin.no

Nr. 3/2001

FRjNURERBLAD1ET


ege

1@

tepper

til alle formål

egetepper norge als Hoff Gård, Hoffsveien 40, 0275 Oslo Telefon 22 51 63 00 Telefax 22 51 63 01 www.egecarpet.com

—j.r

V

DIV'

* in5t005 Smb

dnir9sopp

FAGKUNNSKAP børsteretc.\ VAR - DIN TRYGGHET Saft og syltetøy

*

* BRAUN * NILFISK • OSRAM * KENWOOD

CEL•IEL5

WS

ELEKTRO-DETAUISTEN

TELEFON 22 33 69 19

Ringeriksveien 173 1313 Vøyenenga Tlf.: 67 13 12 22

ØVRE SLOTTSGATE 12 .0157 OSLO AKERSGT. 30 • METRO SENTER • SANDVIKA STORSENTER • DRAMMEN • HØNEFOSS

AS VISTER BYGGEADMINISTRASJON

HAMAR. GjÖVIK . IJUEHAMMER • TØNSBERG • SKIEN • PORSGRUNN • HERKULES

OSLO EL. INSTALLASJON ats1 DIN PROFESJONELLE SERVICEPARTNER

HURTIG - RIMELIG - FAGMESSIG

Tel: 22 60 33 99 Fax.: 22 60 13 99 Frydenlundsgt. 2 - 0169 Oslo

Estere gjennom tidene Historien om et tappert, nordisk nabofolk og om deres arealmessige lille land, republikken Estland, kommer nå ut i bokform, takket være frimureren Per Johan Krogstie. Han har oversatt boken fra esperanto og tar sikte på å utgi den på eget forlag før jul i år. ifølge Krogstie vil det bli en pent innbundet og rikt illustrert bok på rundt 100 sider i A5 format. Prisen pr. bok vil bli 250 kroner og bestillingsfristen er satt til 1. november. For at prosjektet skal la seg gjennomføre må minsteopplaget være 300 eksemplarer. Beløpet bes innbetalt på bankgirokonto 1800.13.39717, Per Johan Krogstie,

FRiMuREPBIADEr

Nr. 3/2001

Postboks 126, 2341 Løten. Har du spørsmål vedrørende boken kan du ta direkte kontakt med Krogstie på telefon 62 59 06 95 eller fax. 62 59 07 98. Han nåes også via e-post pkrogsti@c2i.net Krogstie garanterer at de som har Innbetalt beløpet vil få det refundert umiddelbart dersom det skulle vise seg at det ikke er økonomisk grunnlag for å utgi boken om vårt nabofolk i øst som nordmenn har forholdsvis lite kunnskap om. Krogstie er tidligere bestyrer ved jernbanemuseet og ivrig esperantist og kjent som reiseleder for en rekke frimurerturer til utlandet.

PROSJEKT-

-

C47V-D148 TVRO- V54 Bredbånd / r Nettverk Marine Stabilisert SalCom Kabelsøkere og TDR

-

www. westron.no Telefon:

22021810 22 02 18 20

rI'o VI tilbyr fleksible og kostnadseffektive distribusjon- og lagerservice tjenester.

kk

//WWW.00S.NO TLF.23169090 FAX23169080

27


Thomas Angellsgt. 12B,

P.b. 571, ,

viKing

ADVOKATFIRMA

Trondheim 73 51 21 33

ANDREAS BJØRN SALVESEN

Tlf: hotetti7406 Fax: 73 5143 14 -

www.vikinghoteLno

MEDLEM AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING

E-post: vikinghotel@vikinghotel.no

Frimurerhotellet i Trondheim - spesialpris for brødre! ARILD SOMMERFELDT-COLBERG

Tlf.: 38 39 13 11 Fax.: 38 39 18 73 0000

Strandgt. 10 - P.b. 25 4550 Farsund

SIVILARKITEKT MN.A.L. - N.P.A. C'J(N

Ole Vigs gt. 23

Postboks 5344 Majorstua

0304 Oslo

Betenk din neste med en broderlig gave

De ringer... —vi (b)iler4 til oppgavene

fl

Vi har stort utvalg i: ASKEBEGRE FRIMURERGLASS KARAFLER MANSJETT- OG BRYSTKNAPPER LOMMEKNIVER LYSESTAKER BÅNDKLEMMER FRIMURERRINGER 14K SVERD SLIPS

Mobiltelefon: 98211700

FLOSSHATTER KLAPP HATTER får du i spesialforretningen som fører hatter og luer for nettopp ditt hode! Sender over hele landet.

VIMPLER OG FLAGG

) Jt1

THV. 1, HOLM AIS

Nyheter:

mithassel as INGENIØR OG RØRLEGGERBEDRIFT

Tåsenveien 26 0853 Oslo Tlf.: 22 23 7116 Fax: 22 18 12 40

FRIMURERKULER 3 str. ARMBÅNDSUR MED SYMBOLER FLERE MODELLER

H. Heyerdahls gt. i - 0160 Oslo. Tlf.: 22 41 15 74 - Fax: 22 4175 37 E-post: hatteholm@hatteholm.com

Brodergave Design Aps •

Besøk våre hjemmesider:

østbanegade 15, 2100 København 0 Tlf. og fax: 00 45 35 38 56 00 Man-fre. 11-17 (eller e. avtale)

www.hatteholm.com

KUNNGJØRING Vær oppmerksom på at alle logemerker, også ved efterbestilling, må godkjennes av

LAVPRISBUTIKKER

ØNSKER DU KATALOG TILSENDT RING

TLF: 55 52 70 00

__ Jfl..,IV

28

FØRDE' HAUGESU ND* STAVANGER BRYNE'SANDNES' KRISTIANSAND HØNEFOSS'SOTRA'ÅSANE KOKSTAD (VED FLESLAND)'SKI STRANDGATEN (BERGEN)'DRAMMEN

Heraldicus Magnus STAMHUSET Tlf.: 2247 95 13 - Fax: 2247 95 21

AS SPAR KJØP-POSTBOKS 7303 - 5020 BERGEN

lese

S@MLD

KIP

nm

IN DUSTRI Om §» OFFSHORE

Dronningens gate 16 - Postboks 121 - 1501 Moss Telefon 69 25 70 00 - Telefaks 69 25 74 28 Kontaktperson: Sivilingeniør Jan Fr. Been Larsen

Nr. 3/2001

FRIMURERBLADET


Hjertelig velkommen STRAND FJELLSTUE i Espedalen

-

Rime & Co

til herlig natur, broderlig atmosfære - og god, hjemmelaget mat! Et sted hvor brødre og søstre gjerne treffes.

ADVOKATFIRMA

Sølvi og Geir Solbakken Tlf.: 61 22 61 23 Fax: 61 22 6111

24 mil fra Oslo

VI HAR DE GODE BAKEVARENE -

bakt etter gamle oppskrifter og tradisjoner

l

Tlf.: 22 37 67 26

I(

TOR

" i

fl/: (+47)23003400 Fax: (+47)23003401 Mobil: 91883 869 E-mail: /awfirmr/mecano

Olav Ryes p1. 3, 0552 Oslo

Rime & Co Advokatfirma DA

Jordan*vethvordan SPEDISJONSSENTERET A/S WORLD WIDE OPERA TION INTERNATIONAL SHIPPING, AIRFREIGHT AND FOR WARDJNG

www.spedisjonssenteret.no Telefon: +47 32 89 67 20

Øvre Slottsgate 12 B NO-01 57 Oslo.

t. M. JIS[

Papirforretning

BLANKETTSPESIALISTEN" kontorrekvisita Ring: 22 4140 03 Kirkegaten 17, 0153 Oslo

Malerarbeid og rehabilitering i over 10 år Malermestrene

Brendmo

Hirbeslu~o AS

Nydalsveien 15, Pb. 4681 Nydalen, 0405 Oslo Tlf.: 23 26 54 00 Fax: 23 26 54 01 e-mail: post@brendmoe-kirkestuen.no www.brendmoe-kirkestuen.no

5

?

FRIM1JPERBLADFJT

Nr. 3/2001

29


MESSING RØRDELER

E.ORGELBYGGERI SPIGSETH

DIN ANNONSE FORTJENER

FARGER

KIRSEBOM & IMS AS

Båstadryggen 13, 1387 Asker Tlf. 66 90 05 14 - 37 15 04 08

10% tillegg for 4 farger.

Nybygg - reparasjoner - stemming

Annonsekonsulenten

LOGEMERKER Kontroll/godkjennelse/bestilling:

INTENDANTURET STAMHUSET. Merkene leveres til selvkost.

-

FESTANTREKK Utleie av selskaps- og karnev.ulstyr Storgt. 13, 2.etg. i Strøget Tlf.: 2242 7802 - Fax: 2242 3609

ØSTLANDET PREPARASJON

LIVKJOLE m/Skjorte, vest og slips: Leie: Kr.: 550,Salg: Kr.: 3.500,-

Stein Ove Lyngstad - Medl. Norsk Taxidermistfortund. Stein Ove Lyngstad - 2645 Harpefoss Telefon 61298189-Mobil 9439 2705

SORT DRESS: Salg: Kr.: 1.850,-

VI LAGERFØRER: Sverd - uten / med slire (sort/rød) hvite hansker/vanter (dame/herre) INTENDANTURET, STAMHUSET, Tlf.: 22 47 95 13 - Fax: 22 47 95 21

I snart 15 år har vi vært ledende på •. utstopping av dyr og fugler. Har levert til bl.a. Stat, - kommuner og Lillehammer-OL

& «iÅÅe:n VALDRES

ÅGA

AGA

S

M.

JØTUL NOR3K NVADTET

FUS

SPESIALISTEN PA PROPAN

Tettere! Mindre kondens! Bedre varmeisolasjon!

Alltid gode tilbud. Levering i Oslo-omr. hver uke

Telefon: 75 18 09 00 Telefax: 75 18 09 01

Tlf. 6136 06 66 Fax: 6136 0194 2900 FAGERNES --

Persienner Gardinbrett / skinner Foldedører - Markiser Rullegardiner

8680 TROFORS

RAGNV. ØRENG A.S ©FAGJERN

PERSIENNEINDUSTRI AS

P.b. 227 - 2001 Lilliestrøm Tlf.: 63 89 32 89 Fax: 63 89 32 90 E-post: info@lady.no

--

BESØK: www.lady.no

Skandinavisk

) ) Grensespedition

Oslo, tlf.: 22 68 91 20 Hån, tlf.: 69 8123 20 Ørje, tlf.: 69 8114 40 Østby, tlf.: 62 45 50 95 Eda,tlf.: 62837888 Vittjårn, tlf: 004656050126

Ans.

FORTOLLING VED RIKSGRENSEN HELE DOGNET TIL VÅRE ANNONSØRER Gjennom Frimurerbladet når du mer enn 17.400 brødre 4 ganger i året - intet annet blad kan gi deg tilsvarende tilbud! iT$ IL 111111i4jjj. ' -.Li 1111111 .i-i [ I W4lIl) i Alle henvendelser ang. Er du allerede annonsør - husk

at god kundekontakt forutsetter at telefon, fax og adresser er korrekte - meld derfor eventuelle endringer omgående til vår annonsekonsulent. Løpende ann. må sies opp innen utgangen av nov. året før annonsen ønskes Stoppet.

Rubr. Rubr. Rubr. Rubr. Rubr. Rubr. Rubr.

I l Ill, IV, V, VI Vi 1,

28 28 56 56 84 28 116

x 61 mm. x 122 mm. x 61 mm. x 122 mm. x 61 mm. x 183 mm. x 61 mm.

kr. 1.370 kr. 2.740 kr. 2.740,kr. 5.480,kr. 4.110,kr. 4.110,kr. 5.480 v-

annonser rettes direkte til vår ann.konsulent Carsten S. Christoffersen, Conmd Henisens v. 12B, 0287 Oslo.

77f.: 22.55.00.22—Fax: 2255.00.32 Email:oslocar@enitel.no VI YTER GRATIS HJELP TIL UTFORMING AV DIN ANNONSEI Betaling dir. til kto.: 7058.05.05226, Den Store Norske Landsloge, Merket: Frimurerbladet, Nedre VoIIgt. 19, 0158 Oslo.

30

Nr. 3/2001 FRiMURERB1ÄDEf


Er du

"FRIMURERKONE"?

Viser DU ansvar for dine pårørende

Da må du forvisse deg om at din mann er medlem i Begravelseskassen! - Det er vondt og sårt for en hustru som er blitt enke, å bli møtt med svaret: "Dessverre frue, din mann var ikke medlem i Begravelseskassen."

-er DU medlem i BEGRAVELSESKASSEN av 1899 FOR FRIMURERE? Midt i blinken som FADDERGAVE! Folder utlagt i Stamhusets vestibyle.

allerede i dag å bringe

Be ham dette orden!

Kontakt forretningsfører: Lars Gjertsen Tlf.: 22 47 95 38 - i dag!

i

ADVOKAT KAARE J.E. STEPHENSEN

REGNSKAPSINSTITUTFETA/S

Medlem av Den Norske Advokatforening Kontraktsrett Boligrett Selskapsrett Eiendomsmegling vløllergt. 24, NO-0179 Oslo - Tlf.: 22 36 26 50 - Fax: 22 36 23 61

Regnskap - Lønn Fakturering - Lagerstyring On-line løsninger

TRYGG HANDEL OPELIS - av nye og brukte biler hos OPEL-spesialisten: Bil DITT BILSENTER Din kontakt: Geir Andersen - dir. tlf.: 22 80 35 21 GARANTI - INNBYTTE - FINANSIERING Bekkenstenvn. 15 (v/østre Aker veg) 0976 Oslo. Tlf.: 22 80 35 00 - Fax: 22 80 35 21 e-mail: bruksbll@bygdpbli.np . Hjemmesider: httn://bygdoe.pyei.no

Tlf. 552001 29 55200103

PUMPESPESIALISTEN I BERGEN!

Mobiltlf. 94 55 66 12

BERGEN PUMPETEKNIKKAS

lnndalsvn. 104-5063 Bergen

Storetveitveien 167, 5231 Paradis Tlf.: 55926800 Fax: 55926810 Mobil: 91160870

Er

Sicvr FNOW05 £5

Fridtjof Kristiansen AS

Et firma i

%I SKOVLYGRUPPEN

International transport, forwarding and shipbroking Est. 1918 Disponent Kjell Gomnæs Et godt alternativ for alt innen Spedisjon, Fortolling, Lagring Skipsmegling og Befraktning. Egne blitrafikker til/fra de fleste land innen Europa. Telefon: 23 16 30 50/Telefax: 23 16 30 51

Deres STORHUSHOLDN/NGSGROSSIST i Stor- Oslo, også med avd. for kontantkjøp. Professor Birkelandsvei 24A- 1081 Oslo

Tlf. 22 79 35 50* Fax 2279 3560

7AU T EL EN TREPRENØRFIRMA

TOLLEFSEN LIE ELEKTRISKE as

Skipsinstallasjon

&

Laskenveien 70, Pb. 1086, 3204 Sandefjord. Telefon: 33 47 98 44/ Telefax: 33 47 98 45 Mob.telefoner: 94 30 42 77/9430 57 46

FR1M1JREPBLADEr N,.3/2001

lp

Bolig- og industriinstallasjon

31


FR IMU RER1 1_.

N,

l

Den Norske Frimurerorden, N. Vollgt. 19, 0158 Oslo

En sugetablett

ZIKORALTM

Enpersonlig og verdig gravferd til en rimelig kostnad

fjerner årsaken til dårlig ånde på 3 minutter

S»IYGG

akasien BEGRAVELSESBYRÅ

AUTORISERTE ENTREPENØRER

*

* NYBYGG *

Virkningen varer i minst 6 timer

* REHABILITERING *

Bærumsvn. 373, 1346 Gjettur Bærum—Asker— Oslo vest 67 80 87 80 hele døgnet Ring for uforpliktende samtale

Dokumentert av norske forskere

Stamveien 8,

* 1481 Hagan

ZIKORALTM

Tlf.: 67 07 37 37 - Fax: 67 07 37 38

får du på apoteket

TOM ØDEGÅRD

Broder

Vut

GULLSMED

isa,MnQppk!lvf

med Mmuredske

tre farger

jLST1pskIyp bAndkl.

Sk

260,

I3à,'

P.-

I

pr. stk.

Slipsklype/ bkndkIemme

-, Tinnkrus m/gravert MP

490,-

Slipsklype/ båtnclkle

400

wÆdF

V

•-

"

-

WSkI.knapper' jorte-

4ç4 Båndklemme

M BØRKE

oo 300,

300,-

SkJ.knapper

.tanslett-

___

ur

Oi

-

fj

Lomm ur

3oo

ManIé'ttp' kik

sol-

Slipsklype/ båndklemme

Frlmurer. kule 16 mm

250.-

3000,

ed

flT 1R.57

Strand 33— Hamar Postboks 112 - 2301 HAMAR Telefon 62536450— Telefaks 62536451 E-mail: borke@online.no www.borke.no

1995,-

Frimurerbladet 3 2001  
Advertisement