Page 1


Frimurerkuler i 14 karat gull! 16 mm: kr. 3.000,-

13 mm: kr. 2.500,-

mot oppkrav

Ô Scandinavian Diamond Exchange

'VENTILASJON 'KLIMAANLEGG •KJØLING

Svensenga 49, 0882 Oslo Tlf.: 22 23 52 93 og 22 41 74 74

Ventilasjon og klimateknikk as

Nærmere opplysninger etter kl. 17.00 ved br. Werner Dyås, tlf.: 22 23 56 24

Haugervn. 1, 1400 Ski

LW TTgr

i

i

SERVICE 64 87 7120

Aut. Rørleggerbedrift

MEDLEM AV

Velkommen til

Haslevangen45b. tlf. 22 64 47 70 Postboks 229 Økern, 05100s10

I

INFORMASJON NORGE

IM Aktiv Kapital

r"_P"""see n ter """ØØ

Per Christian Knobelauch

OSLO . HELSINGFORS - LAHTI - UPPSALA

Vi frigjør kapital og ressurser Faktura-administrasjon I Reskontroservice I Betalingsgaranti/fakturakjøp (amerikansk factoring) I Inkasso

I Kapitalovervåking I Kjøp av misligholdte kreditter/fordringer

Aktiv Kapital ASA. Østensjøv. 36, P0. box 6426 Etterstad, N-0605 Oslo, Norway. Tel.: +47 22 88 41 00. Fax: +47 22 88 41 50 aktivkapital@aktivkapital.no www.aktivkapital.com

For omsetning av

DØDSBO • KUNST • ANTIKVITETER

flttj giltth4iøøn

OBS!

J\]J\] J\]

ffl

Alle spørsmål i denne forbindelse — Nye annonser eller forandringer rettes til: Carsten Christoffersen Adresse osv, finner du nedenfor og i kolofonen på neste side.

Thomas. Heftyesgt. 48-50, 0267 Oslo - Tlf/Fax 22 44 99 91

TIL VÅRE ANNONSØRER Gjennom Frimurerbladet når du mer enn 17.600 brødre 4 ganger i året - intet annet blad kan gi deg tilsvarende tilbud!

-

Er du allerede annonsør husk at god kundekontakt forutsetter at telefon, fax og adresser er korrekte meld derfor eventuelle endringer omgående til var annonsekonsulent. Løpende ann. må sies opp innen utgangen av nov. året før annonsen Ønskes stoppet.

-

Rubr. Rubr. Rubr. Rubr. Rubr. Rubr. Rubr.

I, li, III, IV, V, VI, Vil,

28 28 56 56 84 28 116

x x x x x x x

61 mm. 122 mm. 61 mm. 122 mm. 61 mm. 183 mm. 61 mm.

kr. 1.370,kr. 2.740,kr. 2.740,kr. 5.480,kr. 4.110,kr. 4.110,kr. 5.480,-

Alle henvendelser ang. annonser rettes direkte til vår ann.konsulent: Carsten S. Christoffersen, Conrad Hemsens v. 12B. 0287 Oslo. 22.55.00.22— Fax. 22.55OO.32 E-mail: osIocaroslo.onhine.no VI YTER GRATIS HJELP TIL UTFORMING AV DIN ANNONSE!

Betaling dir. til kto.: 7058.05.05226, Den Store Norske Landsloge, Merket: Frimurerbiadet, Nedre Voligt. 19, 0158 Oslo.

2

Nr. 2/2002

frimurerbladet


Ordenens Stormester Magne Frode Nygaard

Konsolidering og Vdlitet55i ring Det vil være kjent for de fleste at O.S.M. i 1995 nedsatte et utvalg - Strukturutvalget - som fikk i oppdrag å komme med innstilling og prognoser for frimureriets utvikling i Norge frem til år 2005. Utvalgets innstilling ble senere approbert av O.S.M. og har lagt grunnlaget for den vekst vi har opplevd i vår orden. Utvalgets innstilling vil være retningsgivende frem til utgangen av 2005. Et evalueringsutvalg, bestående av Landslogens Ordførende Mester og Provincialmestrene i Trondheim, Bergen og Tromsø, har vurdert hvorledes prognosene har slått til etter den første femårsperioden. I den forbindelse uttaler Utvalget: "Strukturutvalgets primære målsetting om en styrt utvikling av nye logeetableringer har lykkes over all forventning. Egentlig er dette en utrolig vekst som skyldes flere forhold. For det første lokalt initiativ og pågangsmot. Dernest beundringsmessig entusiasme og innsatsvilje som har ført til etablering av loger og til bygging av nye og utvidelse av eksisterende lokaler. Dette avtvinger den største respekt. Jeg vil svært gjerne få uttrykke Ordenens store takk til alle de brødre som har brukt tid og krefter på dette verdifulle arbeidet. Denne sterke og raske utvidelse av frimurerisk virksomhet ga meg anledning til følgende uttalelse i min tiltredelsestale for vel et år siden: "Vi skal konsolidere og vi skal ekspandere i et inspirerende miljø. For å kommentere det siste først: Vi ønsker selvsagt fortsatt å etablere og utvide frimurerisk virksomhet på steder der forholdene ligger til rette for ny eller utvidet virksomhet. Også i denne forbindelse deler jeg Utvalgets syn på ønskelig vekst av prinsipielle grunner og at kvalitet i det frimureriske arbeid understrekes som en grunnleggende betingelse for videre vekst.

I I I I I I i

Konsolidering, eller enda mer presist, kvalitetssikring, er av betydning for all logevirksomhet, noe vi bør ta inn over oss etter den sterke vekstperioden som har funnet sted de siste fem-seks årene. Konsolidering betyr selvsagt også en realistisk og praktisk håndtering av de økonomiske forhold innen hver loge. Men kvalitetssikring går også på å ta ansvar for utbredelse av mer menneskelighet og å formidle trygghet og stolthet i alle logemiljøer. Det siste er av de erfaringer vi har tatt til oss etter fjorårets angrep mot Ordenen og mot navngitte brødre. Vi må søke å overføre den trygghet og stolthet vi har innenfor logene til også å gjelde hjem, i familien og blant dem vi fungerer sammen med i dagliglivet. Kvalitet i logearbeidet skal berede oss til at noen, helst mange, identifiserer oss som frimurere; at de fornemmer at kampen for det gode har tatt plass i våre sinn og at vi makter å være frontfigurer i arbeidet med å spre omsorg, omtanke og kjærlighet rundt oss. Kvalitet i logearbeidet må derfor være en utfordring og en prioritert oppgave i alle loger. Jeg kommer tilbake til dette i neste nummer av Frimurerbladet. Ha en riktig god sommer!

—————————— u:::M I

Meddelelser fra Den Norske Frimurerorden

Nedre Voligt. 19, 0158 Oslo Tlf.: 22 47 9500, Fax: 2247 95 21

Redaksjonskomite: Odd Grann (formann),

Annonser: Carsten Christoffersen

Terje helsingeng, Christian nugge r-ljortn, Leif A. Lier

Korrektur: Harald Rysst

r-Iemsens V. ILD, 028 L)SIO Tlf.: 22 55 00 22, Fax: 22 55 00 32 Mobiltlf.: 926 10 532 E-post: oslocar@oslo.online.no

Layout: Leif Magne Gramstad

Trykk: Naper, Kragerø

Frimurerbiadet utkommer fire ganger i året: Februar, mai, september, november.

Forsiden: De tre klassiske greske søyler; den joniske,

Redaktør: Terje Helsingeng Lille Husebyvei lA, 0379 Oslo Tlf: 22 50 1842. Fax: 22 50 37 81 Mobiltlf.: 91559618, E-post: terje.helsingeng©vg.no

frimurerbladet

Nr. 2/2002

Ordenens nett-adresse: www.frimurer.no

LOflFdQ

doriske og korintiske som hver symboliserer visdom, styrke og skjønnhet. Foto: Jan Bryde-Erichsen

3


Om oss Arne Lie, arli2@frisurf.no

Jeg savner en fo

Harald Osmundsen er forsker av yrke. Han ønsker at frimurere skal få et miljø som tilrettelegger for frimurerfaglig fordypning, gjerne i form av en forskningsloge. Osmundsen har et usedvanlig spennende yrke. Han underviser kommende leger og tannleger i biokjemi. Dette er helt grunnleggende for de fremtidige medisinere og odontologer. Biokjemikerne er en mangfoldig gruppesomi A hovedsak arbeider med studiet av LI1jflfl! Professor celler. Noen av biokjemi '1 dem spesial i serer seg og arbeider med gener og "genetic engineering", eller mer folkelig: hvordan kuer kan produsere griser -eller er det omvendt? Laks og tomater er blant de mange ting som biokjemikerne kan endre. Er ikke dette inngripen i skaperverket? Hvordan kan slike folk slippe inn i frimureriet?

juet

- Mange savner en forskningsloge i frimureriet. Du er forsker av fag. Hva mener du om det spørsmålet? - Jeg savner også en forskningsloge. Heldigvis har jeg de siste to årene vært medlem av studiegruppen "Mot lyset". Det medlemskapet har jeg funnet særdeles interessant. Jeg er dessuten blitt korresponderende medlem av en engelsk forskningsloge, "Quatuor Coronati". Det blir selvsagt for langt å stadig dra på logemøter i London, men jeg får tilsendt alle deres publikasjoner. For eksempel får jeg årets "transactions", dvs en bok inneholdende foredrag med påfølgende diskusjoner som er holdt i løpet av det foregående år. Her har jeg funnet mye interessant lesestoff. Dersom vi hadde en tilsvarende loge i Norge ville det etter min oppfatning stimulere det frimureriske miljø. Vi skal være oppmerksomme på at forskningsloger finnes både i Sverige og Danmark. - Hvilke forskningsområ der ville du peke på som aktuelle? - En forskningsloge står for meg først og fremst som et forum for alle

de som ønsker å fordype seg i frimureriet utover det som gjøres i forbindelse med vanlige logemøter eller instruksjonsloger. Nå er dette betegnet forskningsloge. Kanskje et mer korrekt navn ville være studieloge. Slik jeg forstår virksomheten i andre forskningsloger inneholder den blant annet foredrag om et frimurerisk tema som det viktigste elementet. Etterpå følger en diskusjon. Jeg tror de fleste frimureriske tema er aktuelle. Vi kan hente materiale fra symbolbruk, ritualer, eller fra historiske eller filosofiske kilder. Det må også være mulig å ta opp forhold i andre frimureriske systemer, for eksempel fra det engelske system. Jeg har registrert at så er tilfelle i "Quatuor Coronati". Spennvidden innen frimureriet er stort. Jeg tror neppe at det blir mangel på tema. - Hvilke krav må stilles til frimurerisk forskning? Må det nødvendigvis være vitenskap? - Det er ikke spørsmål om vitenskap eller ikke. Innen frimurerisk forskning er de fleste av oss amatører. Derfor synes jeg at en forskningsloge må være åpen for enhver som ønsker å fordype seg i frimureriske tema. En viktig side ved en forskningsloges virke er, etter mitt skjønn, at foredrag og diskusjoner skal publiseres. På den måten blir stoffet tilgjengelig for andre enn møtedeltakerne. Skal dette ha noen hensikt må stilles krav om kvalitet til det som fremlegges og som diskuteres. Her ligger det en betydelig utfordring, ikke minst fordi vi i Norge, i en større målestokk, egentlig er et lite miljø. I London er det nok lettere å ha en velfungerende forskningsloge fordi det er så mange flere brødre som kan engasjeres. Allikevel - forskningslogene fungerer i våre naboland. Da burde det være mulig også i Norge. - Forskning kobles tradisjonelt sammen med utvikling. Innen frimureriet er det kanskje fare for at en slik kobling vil kollidere med hensynet til våre eldgamle tradisjoner. Vil du kommentere et slikt paradoks? - Jeg tror ikke dette er noe paradoks, eller noe problem. Jeg tror det ligger i frimureriets vesen å drive undersøkende virksomhet. Skal dette bli vellykket, mener jeg at dette må bli et forum der tankens frihet må få råde. Jeg ser ikke det som noe unaturlig eller fremmed for frimureriet. Snarere tvert i mot. Ser vi tilbake i historien er nettopp prinsippet om individets frihet det som preger medlemmene av frimureriet. Jeg tror også at den frimureriske bakgrunn har medvirket til det.

-

- Hvis du kunne bestemme en smule - hva ville du da endre i mureriet? - Jeg ser verdi i frimureriets tradisjoner, og mener at disse må bevares. Tradisjonene og våre ritualer gir frimureriet sin egenart, og gjør et logemøte til noe annet enn det jeg ellers møter i hverdagen. Derfor synes jeg også at møteantrekket må bli som det er. Visst er det bryderi, i en travel hverdag å måtte skifte klær for å gå i et logemøte. Når man arbeider med noe så pretensiøst som menneskets forbedring synes jeg at det i seg selv fortjener denne markeringen, men også fordi det medvirker til å skape en passende ramme rundt logemøtet. Taffel og påfølgende kaffe er selvsagt en viktig avslutning av møtet, ikke minst sett fra den sosiale siden. For øvrig skulle jeg ønske at det norske frimureriet, og norske loger, fikk et tydeligere nærvær på internett - også i engelsk versjon. Jeg tror internett er et viktig medium. Ikke


nin9 510 9 e

fettsyrer. Jeg er også opptatt av hvordan genene blir slått på eller aktiviseres. Det kalles for genekspresjon. Det er mulig å undersøke hvordan genene brukes. Det gir oss en dypere forståelse av hvordan levende organismer fungerer. Slik informasjon er nyttig både til diagnose og behandling av sykdommer, f.eks. kreft.

- Hva betyr frimureriet for deg? - Frimureriet har først og fremst stimulert min interesse for å søke mot mine etiske og moralske røtter. I frimureriet har jeg funnet det verktøy som hjelper meg til det. Samtidig har jeg registrert at frimureriet har medvirket til at jeg har funnet frem til et mer velfundert livssyn. Jeg besøker nå, som tidligere, kirken ved de store høytider. Det er ganske tydelig at min interesse for etikk, religions- og idéhistorie, er betydelig stimulert etter at jeg begynte i logen. I tillegg kommer selvsagt det sosiale - jeg har fått mange nye interessante venner - mennesker som jeg neppe ellers hadde fått kontakt med. Dette setter jeg umåtelig stor pris på. Jeg er dessuten vikarierende taler i min loge. Det er en utfordring for meg. Jeg bruker faktisk en del tid på funderinger i den sammenhengen, noe jeg tror at alle med talende embeter sikkert kjenner til. Dessuten er jeg med i redaksjonsutvalget i logens lille avis.

minst av hensyn til omverdenen. Jeg har ute i verden møtt holdninger til skandinavisk frimureri som var ganske overraskende. Jeg tror derfor mye nyttig informasjon kan formidles på denne måten. Personlig har jeg hatt stor glede, og nytte, av å kunne besøke tilsvarende utenlandske nettsteder - ikke minst som kilder til frimurerisk informasjon.

- Harald Osmundsen. Hvordan gikk det til at du kom inn i Den Norske Frimurerorden? - Det er riktig at jeg er biokjemiker, faget mitt er meget spennende og at mange av mine kolleger er opptatt av de områdene som du nevner. Men la meg også presisere at biokjemikerne har en meget høy grad av profesjonell etikk. Alt vi arbeider med ligger innenfor de rammer som samfunnet trekker opp. Foruten at jeg underviser studenter har jeg arbeidet meget med studier av organismens forbrenning av

- Vi vet at du er interessert i Kabbalah. Hva er det egentlig? - Det var egentlig frimureriet som vekket min interesse for Kabbalah, fordi det synes som det er elementer i frimureriet som er inspirert av kabballistisk tenkning. Jeg søkte derfor til Kabbalah for å prøve å finne svar på nettopp disse spørsmålene. Slike svar fant jeg, og oppdaget samtidig en ukjent verden. Kabbalah er jødedommens mystiske tenkning. Trolig først nedskrevet for ca. 1000 år siden. I løpet av århundrene har den kaballistiske tenkningen utviklet seg, og dessuten vunnet innpass i den kristne verden. Kabbalah omhandler ikke vår ytre fysiske verden, men prøver å systematisere og forklare vår subjektive indre verden. Særlig omhandler den forholdet mellom Gud og verden. Kabbalah tar utgangspunktet i at Gud har skapt vårt univers. Spørsmålet er da hvorfor vår verden allikevel inneholder så mye elendighet - noe Kabbalah søker å finne svar på. Her fant jeg måter å se dette på som var ukjente for meg. - Du har skrevet et kapittel i Leopardensjubileumsbok: "De tørre tall om Leopardens brødre". Hvem er det som blir frimurere? Er det bare "Fiffen"?

- De som er blitt medlemmer av Leoparden de siste 50 årene dekker et meget bredt spektrum av yrker; jordbrukere, ingeniører, lærere, økonomer, næringsdrivende, jurister, fysioterapeuter, leger, tannleger og håndverkere. En gruppe som er heller dårlig representert er min egen - universitetslærere. Jeg synes vi kan si at dagens Leopardmedlemmer representerer et rimelig bredt spektrum av yrkesgrupper. Den tiden da logens medlemmer ble rekruttert fra et begrenset øvre sosialt skikt er nok forlengst en saga blott. - Hvor gamle er brødrene gjennomsnittlig ved opptak? I siste femårsperiode før år 2000 var gjennomsnittsalderen ved opptak i Leoparden 44,2 år. Det interessante er at alderen har økt jevnt for hver femårsperiode i løpet av de siste femti årene. Den var 32,9 år for perioden 1949-1953 til en topp for perioden 1989-93 med 45,9 år. Vi vet ikke eksakt hva årsaken til det kan være. Det kan tenkes at kvinnenes inntreden i arbeidslivet har hatt en effekt. I dag er ofte begge ektefeller i arbeid. Samtidig skal barn kjøres til barnehage, til fotballtrening eller annen fritidsaktivitet. Kanskje er det da slik at mange utsetter til senere med å begynne i - for eksempel - logen. - Hvor lenge er de medlemmer? - Ganske lenge, men spredningen er selvsagt stor. Ved inngangen til år 2000 var den gjennomsnittlige medlemstid for Leopardens nåværende medlemmer 11 år. Nå er det slik at de aller fleste som begynner i Leoparden forblir medlemmer livet ut. Så kan du spørre "Hvor lenge forblir man medlem i Leoparden innen man blir innhentet av hammerslagets uunngåelige lov?" Et svar på dette finner vi ved å undersøke medlemstiden for avdøde medlemmer i løpet av siste 50-års periode. Jeg fant da at den gjennomsnittlige medlemstiden var på hele 24 år, riktignok med en spredning på ±1 lår. Enkelte hadde faktisk medlemskap så lenge som 50 år - og mer enn det. Vil du vite mer om biokjemi kan du finne Harald på denne internettadressen: http://gingivitt.uio.no/biokjemigruppe. Der kan du finne definisjonen på liv og mye annet.


S.M.P. Halfdan Wiberg

Mafia igalla eller noe dnnet? Etter 250 års virke for frimureriet i Norge, og med deltagelse fra mange av landets fremste menn, er det fortsatt noen som stiller spørsmål om både mål og midler Den siste tids media-fokusering viser dette med all tydelighet. problemstillinger er like gamlesom I I __________ frimureriet, jeg epene tar derfor like baserer i godt med et lite knippe til, i form sviktende '. j av 7 teser av den kjente tyske frimurer-kritiker general Erich Ludendorff. I en serie bøker og pamfletter i årene 1927-30 gikk han til angrep på frimureriet av hovedsakelig politiske, økonomiske og rasemessige årsaker. Han formulerte syv teser: • Frimureriets hemmelighet er jøden. • Det finnes bare én verdensloge, dvs nasjonale storloger er fjernstyrte og underlagt den internasjonale jødedom. • Forholdet mellom frimureri og kristendom er av rent utvendig art og har sine røtter i Det gamle testamente. • Frimureriets mål er å gjøre alle til jøder. • Verdenslogen er inndelt i provinser ledet av stormestere som er underordnet en hemmelig ledelse.

nikken

• Frimureriet er ikke for frie stolte menn, bare for sveklinger. • Frimurernes sammenslutninger er statsfientlige og landsforræderske. Angrepene på frimureriet er i våre dager heldigvis ikke like bombastiske som på 1930-tallet, men synes å basere seg på like sviktende forutsetninger. Et eksempel på hvorledes medias "sannhetssøking" kan manipulere objektene er tidligere biskop i Stavanger Bjørn Bue et eksempel på ved forrige fremstøt mot frimureriet. Stilt overfor en ganske uhyrlig påstand om deler av Ordenens virksomhet uttalte han for åpent kamera: "Dersom dette er riktig er det jo rene heidenskapen". Problemet var bare at påstanden var usann og uten noen rot i virkeligheten. Til Ludendorffs bisarre teser er det relativt enkelt å sette opp en rekke antiteser. Således er Den Norske Fri m u re ro rden... • intet trossamfunn, ingen lære, men praktiserer en esoterisk læremåte. • ingen erstatning for kirken, men er for mange den vei som har ført dem dit. • et pedagogisk system som benytter symboler som har vært kjent fra menneskers liv på jorden gjennom hundreder av år. • en selvstendig norsk orden som ikke er medlem av eller forpliktet overfor noe internasjonalt fellesskap. • ledet av menn som er valgt til sine embeder, eller utnevnt av dem som er valgt av medlemmene. Skulle jeg med en setning forsøke å karakterisere det nordiske frimureriet måtte det være personlighetsvekst på et kristent grunnlag. Den tsjekkisk-fødte Milada Blekastad kom for mange år siden inn på vår tids kultursituasjon og sammen-

hengen med vår kulturarv. Hun sier bl.a.: "På bakgrunn av antikkens totalitære stater begynte Europas kultur med en våknende omsorg for sjelen, ikke bare ens egen, men medmenneskets. Dette begynte i det gamle Grekenland og ble det viktigste element i kristendommen. / barokktiden var den europeiske kultur på toppen, og la da også grunnen til den tekniske utvikling som ga Europa en førende maktstilling i verden. Senere ble denne kultur underminert og løste seg opp ved abs rtisme, teologiske stridigheter, r. vitenskapens isolering fra religion etc. Nå er vi kommet i den situasjon at hevnen kommer fordi vi har sviktet vår europeiske kultur. Vår ungdom forstår ikke lenger kontinuiteten i de konstante verdier". Så langt Milada Blekastad. Det er på bakgrunn av disse betraktninger vi kan finne noe av svaret på hvorfor frimureriet - sin alder til tross - kanskje i dag er mer betydningsfullt enn noensinne nettopp for kontinuiteten i de "konstante verdier", og dermed for det søkende menneske. Det vi kaller det moderne frimureri, som etter tradisjonen også bygger på Østens, egyptisk og gresk filosofi -er nettopp blitt til i sin nåværende form i den tidsepoke Milada Blekastad betegner som toppen av europeisk kultur og er et produkt av opplysningstiden. Frimureriet har bevart det som r overlevert, og man kan her øse kilder som i andre sammenhengti ofte er tørket ut - også når det gjelder elementer å bygge et livssyn på. I byene heter det: "da Ordenens formål er menneskets foredling, og da kunnskap i Den Kongelige Kunst på særegen måte bidrar hertil, er adgangen til Ordenen åpen for enhver mann som ærlig søker lys og kunnskap." Det synes klart at det her menes en åndelig foredling, henimot et livssyn og en erkjennelse som bringer den enkelte ro og balanse i sinnet. Medlemskap i frimureriet er ingengaranti for oppnådde resultater i så måte det er opp til den enkelte å hente de verdier som er magasinert i logens ritualer, seremonier og læremåte. I denne sammenheng er frimureriets kunnskaper som frø - de utvikles ikke på stengrunn. Hva de fleste frimurere sannsynligvis kan enes om er imidlertid at de kanskje er kommet noe lengre på selvforedlingens vei enn om de ikke er frimurere.

Nr. 2/2002

frimurerbladet


indre liv, og på logearbeidets mulighet for å stimulere dette. Den amerikanske trappist-munk Thomas Merton har sagt noe vesentlig om vår indre og ytre verden. Han sier "Det ytre selv er dannet av arv og miljø. Det indre

selv er evig, og det er her møtet med det guddommelige eller FORENINGEN finner sted. Hensikten med klosterlivet, askesen og kontemplasjonen er overvinnelsen av det ytre selvet, slik at det indre selvet skal kunne virkeliggjøres. " Vårt frimurerarbeide og de stille stunder i logerommet kan hjelpe oss på veien mot forståelsen. Dette betyr selvsagt ikke at vi skal neglisjere den verden vi tross alt er satt inn i - det går derimot om prioritering. En kristen mystiker, mester Eckhart kan kanskje hjelpe oss litt på vei. Han sier at det ikke er noen motsetning mellom ytre sosial aktivitet og den kontemplative veien. Det er hele tiden en vekselvirkning. De kristne dyder og såkalte "gode gjerninger" er en forutsetning for å nå frem, samtidig som det er det som skjer i kontemplasjonen, - les frimureriet forvandlingen av det indre mennesket, som gir disse gjerningene verdi. Vi skal selvsagt, i tillegg til å engasjere oss i vår åndelige vekst, ta oss av våre plikter mot nesten og mot ordensbrødrene slik det er formulert i våre lover. Det vesentligste er likevel vår egen åndelige utvikling frem mot målet - som i våre lover beskrives som å oppløfte den edleste del av vårt vesen til en nærmere forening med sitt første opphav. Den frimureriske lære taler direkte til menneskets hjerte, opplevelsen og innlevelsen er viktigere enn stimulering av intellektet alene. På kristentroens grunn inspirerer vandringene gjennom Ordenens pedagogisk geniale system til en utvidelse av den enkeltes horisont fremover og oppover mot et helere menneske. Mange er de mysteriesamfunn som har hatt en slik utvikling som mål. Alkymistenes søken etter de vises sten var vel egentlig intet annet enn en sannhetssøken på linje med andre spekulative ordenssamfunn. Psykiateren og filosofen Carl Gustav Jung mente at vår generasjon begår de samme feilslutninger som alkymistene ved å projisere våre åndelige aspirasjoner på materien i den tro at vi forfølger de høyeste verdier. Ved å fornekte sjelen,

frimurerbladet

Nr. 2/2002

behandler vi hverandre som handelsvarer. I stedet, mente Jung "må vi vie behong oppmerksomhet til den enkeltes indre liv hvis vi skal kunne forandre på den europeiske sjelloshet". Vår kultur er i tillegg til sjelløshet preget av en anti-autoritetstro og et krav om innsyn i alt og alle som har ført til farlig høye tanker om menneskets egen kraft og grenseløse frihet. Kjernefamilien som institusjon er sterkt svekket - skolens autoritet og dannende påvirkningskraft er borte, og Kirken som bærer av den religiøse symbolikk, troen og evighetsperspektivet er på vikende front. Her kommer Ordenen den søkende i møte på et plan hvor dagens materielt og materialistisk engasjerte menneske er understimulert. Frimureriet peker i utgangspunktet på betydningen av vårt

Mester Eckhart kretser i sine skrifter omkring menneskets kontemplative forening med en høyere åndelig virkelighet, en utvikling han - i likhet med andre mystikere - skildrer som en forvandlingsprosess i flere nivåer, flere trinn. Dette er jo helt parallelt med vår ordens forutsetning om en trinnvis, gradvis oppstigning mot sannhet og lys. I en verden som gir lite rom og anledning for kontemplasjon og fordypelse, har vi ofte nok med å skille det vesentlige fra det uvesentlige i vår hverdags mediestorm, med å styre det ytre menneske i en travel tilværelse. En vis mann har en gang sagt at salighet er det øyeblikk sjelen forstår. Vårt frimurerarbeide kan gi oss mulighet til å oppnå dette.


Steinhuggeren. Dette er en kopi av en original kunstgjenstand som finnes i Nidarosdomen. Påtroppende OM., Stein Liasjø takket sin forgjenger for de flotte gavene, og ga i sin tale uttrykk for ydmykhet overfor embedet og regnet med at det ville bli en vanskelig oppgave fordi det er slik at man alltid vil bli bedømt og sammenlignet med tidligere O.M..

y O.M. l olardr kelen Over 100 gallakiedde og feststemte brødre deltok i installasjonen av Stein Bjørnar Liasjø som ny Ordførende Mester i St. Johs. Logen Polarcirkelen på julemøtet onsdag 5. desember 2001. ¶ Br. Stein Liasjø overtok embedet etter br. Ørjan Rimer, som hadde vært Logens øverste leder i 8 år. Det deltok logebrødre fra nær og fjern, heriblant O.S.M. Frode Magne Nygaard med følge, som besto av St.C.M. Dag Schilling og St.S. Bob E. Jakobsen. I tillegg deltok Dep. Prov. M. Ragnvald Maske fra Trodhjems Provincialloge, samt en lang rekke øvrige gjester spesielt fra logene på Helgeland, men også fra Bodø. Alle disse gjester samt egne brødre var med på å gjøre installasjonen til en festkveld av de sjeldne. På grunn av den store pågangen, ble Polarcirkelens egen spisesal for liten, og dermed måtte Mo i Ranas storstue, Meyergaarden Hotell bli tatt i bruk til det påfølgende taffel. Etter den obligatoriske

8

fotografering, gikk brødrene til bords, og her ble det vanen tro utvekslet både taler og gaver. O.S.M. holdt en varm tale for avtroppende O.M., Ørjan O.S.M. Magne Frode Nygaard ønsket Rimer, en tale som Stein Liasjø lykke til med det arbeid han inneholdt mange nå skulle ta fatt på.. vakre ord om den innsats han hadde gjort i sin ledertid. med ærefrykt og respekt for Ørjan Rimer sa i sin tale at logen og det frimureriet står det han følte mest akkurat for. Til slutt takket han nå, var takknemlighet; det ærbødigst Ordenens Storvar ikke han som skulle mester Magne Frode Nygaard takkes, men heller motsatt. m/følge og Deputert Det hadde vært et Provincialmester Ragnvald privilegium å få være O.M., Maske for æren de hadde vist og for å vise sin takknemham og St. Johs. Polarlighet, overrakte han to cirkelen. flotte gaver til St. Johs. Logen Høy midnatt ble annonsert Polarcirkelen. kl. 2400! Påtroppende O.M., Stein Liasjø sa i sin tiltredelsestale at han går til sin gjerning Av Svein Olav Ludvigsen

Tubaikain. Denne gjenstanden er en bronsestatuett som forestiller den bibelsk kjente smeden Tubaikain. Statuetten er laget i Danmark av kunstneren Vilheim Bissen i 1868, og så vidt vites finnes det kun to eksemplarer av denne. Den ene står i frimurermuséet i Helsingør, og den andre altså nå på en fremtredende plass i Logen i Mo i Rana.

Nr. 2/2002

frimurerbladet


Ny loge i Asker/Brum? Under denne heading innkalte br. Knut Rygh til møte om en eventuell ny St. Johannes-loge i Asker og Bærum. På forhånd var det sendt ut brev fra St. Johannes-logen St. Olaus t.d.t. Søiler til alle berørte vedrørende opprettelse av en ny St. Johannes-loge i de to kommunene. 30 % av de forespurte besvarte henvendelsen. Hele 80 % av besvarelsene var positive til at det blir opprettet en ny loge i distriktet. Broderforeningen i Asker og Bærum har vansker fordi man er sagt opp i de nåværende lokaler. Det er derfor et problem både på kort og lang sikt som må løses. Man har allikevel ordnet seg foreløpig med lokaler på Strand Restaurant på Høvik. Møtet som ble holdt 21. februar 2002 kom i hovedsak til å dreie seg om en ny St. Johannes-loge i de to bygdene. O.M. i Søilene, Ivar A. Skar ønsket velkommen . Det er Søilene som er moderloge for Broderforeningen i Asker og Bærum. Ivar A. Skar fortalte at S.M.P. Halfdan Wiberg hadde tatt et initiativ i saken som inngår som et ledd i Ordenens strategiplan. Skar redegjorde nærmere for veksten i loger i Norge de siste årene og om plassforholdene i Stamhuset. Vanskene består først og fremst i å skaffe nye lokaler til en ny loge. Det vil sannsynligvis bli for dyrt å leie, fordi Asker og Bærum er et pressområde. Kjøp av lokaler eller bygge nytt fremstår derfor som de mest aktuelle alternativer. Det ble en livlig og positiv diskusjon. Mange meldte seg som bidragsytere med faglig kompetanse: malere,

tapetserere, elektrikere, rørleggere og folk med kompetanse innen finansiering og prosjektering, for å nevne noen. De som ikke hadde noen spesiell kompetanse meldte seg som håndlangere og ellers hva de kunne brukes til. Entusiasmen var stor - og dette er bare begynnelsen. Det å få være med på begynnelsen til en ny loge må bety meget for brødrene. Men i det store og hele er det vel slik at frimureriet har en stor plass i hjertet til den enkelte. Det kunne vært skrevet meget om akkurat det. Ivar Skar ba alle om å holde øyne og ører åpne for mulige tomter eller bygg som kan egne seg for formålet. Mulige samarbeidspartnere ble også drøftet og her foreligger mange interessante muligheter. Det ble understreket at det er viktig å få med yngre brødre i arbeidet som kommer til å skje i årene fremover. Huskomiteen tar i mot alle innspill med takk. Her er deres navn og tlf. nr. 67 13 30 54, Knut Rygh Gunnar Foss 667831 33, 66 78 32 33. Odd Fjellstad Lokalpatriotismen som disse bygdene er navngjetne for, fornektet seg heller ikke på denne historiske kvelden. "Vi må lage et kvalitetsopplegg som blir et konkurransedyktig alternativ til fasilitetene i Stamhuset", ble det sagt. Lykken står den kjekke bi, heter et gammelt ord. For vår del vil vi vie denne saken oppmerksomhet og vil komme tilbake til den når det foreligger noe nytt. Av Arne Lie

VAR TRANSPORTKVALITET — ER DIN TRYGGHET • Daglig transport av fulle aluminiumsiaster til Raufoss, Jönköping og Vetlandadistriktet. • Returlaster til store deler av Norge. • Ukentlige transporter til Finland og Danmark. • Sporadisk lasting til kontinentet. SUNNDAL VILL OG

ic"i

http://www.godstrafikk.no

frimurerbladet

W. 2/2002

cm

GODSTRAFIKK B1LSPEDISJON AS _____

E-post: post@godstraflkk.no

I Telefon: 7169 99 70 Telefax: 7169 99 71

6600 Sunndalsøra


Kirkeesøk

Trondheims 100 års — ba I I b

Den Norske Frimurerorden i samarbeid med staben i Domkirken ønsker velkommen til en spesiell gudstjeneste i Oslo Domkirke

Sandalli, z. juni kl. 11.00 Mottakelse i Stamhuset etterpå. Alle velkommen Terje flelsingeng [ille llusebyvei I A 03190510 Telefon: U 5018 42 Mobil: 91559618 terje.helsingengevg.no

O.M. i Arcturus, Johan Wijnbladh, overrekker - vakkert innpakket Storsjø-dyret til Per Terje Nordmark.

Oslo Mynthandel AS i nye lokaler! Vi har nå åpnet i nye, større lokaler i en sentral, tradisjonsrik bygning -

Dammgaarden i øvre Slottsgate 6

Åpningstider:

lJLIllhiJjfirQ

'4

Mandag Tirsdag- fredag 9-11

r-

L

lHlI lf11flfln'-

UU DU

Lardog 10-14

_OSLO_ MYNTHANDEL Aamlid & Thesen Oslo Mynthandel AS, DAMMGAARDEN, øvre Slottsgate 6, 0157 Oslo, Norway. Postboks 355 Sentrum, N-0101 Oslo. Norway 44 Telefon 23 10 00 00. Telefax 23 10 00 25

God stemning ved et av de 16 festbordene, hvor blant mange tidligere O.M.M. i Nordlyset, Magne Lyngstad og fru Randi har funnet plass.

ble innledet med sang av Frimurernes Sangforening. Ordførende Mester i Nordlyset, Per Terje Nordmark, ønsket velkommen til bords, og dyktig toastmaster var Haldor Kjeldstad. Kveldens festtale ble holdt av Karl Fridtjof Johansen, og på en meget spennende måte ga han en innføring i bygningens historie. Fra loge Arcturus i Østersund hilste Ordførende Mester Johan Wijnbladh. Han understreket det nære forhold mellom logebrødre på begge sider av Kjølen og høstet bifall ved å innføre begrepet Østvar Trøndelag om Østersundområdet. Johan ridtjof Wijnbladh overrakte en vakker treskulptur av "Storsjø-dyret", Jämtlands lokale sjøorm. Det var ellers rikelig med god underholdning fra scenen, og tiden ved bordet gikk fort.

Brødrene i Trondheim markerte lørdag 9. februar inngangen til jubileumsåret for logebygningen med et storslagent frimurerball. Den egentlige feiring av bygningens 100årsjubilleum finner riktignok sted i juni, men det kan nok ha noe for seg å komme i god jubileumsstemning allerede nå. Det lyktes da også til overmål for de vel 300 brødre og ledsagere. Den historisk riktige dato for innvielsen av bygningen i 1902 er 14.juli, og innvielsen av bygningen ble foretatt av V. 5. V. Kong Oscar Il. Samme dag ble også den nye Dyktig fes St. Andreaslogen St. tidligere Eystein innviet. FeiNordlyset, Johansen. ringen av dette jubileum vil imidlertid finne sted senere på høstparten. I den vakre barokksalen kunne man nyte en meget velsmakende fireretters middag. Festlighetene

RIMELIGEGAVERFQ91 TQJÇ9J!ED - alle annonserte produkter i 585/000gull

• kr. 900,1. Damering m/emalje 2. Herrering m/onyx, gull 1.500,3. Jakkemerke, gull 100,4. Jakkemerke - større gull 190,. " 450,5. Anheng, gull 6. Brystknapper, pr.par,gull 800,-

10

kontakt. IGULLSMEO

Bp0 Brnnwm DIPLOMGEMMOLOG, EGA. (Oiamantsakkyndig DG8mG.)

Arne Garborgs vei 13 A, 1472 Fjellhamar Tlf./Fax: 67 90 12 92 - Mob: 90123 491

Nr. 2/2002

frimurerMadet


O.M.-skifte iOsar

Norges nest eldste St. Johs. loge, Oscar til de syv Bjerge i Bergen, fikk 8. april 2002 installert Kåre Offerdal som ny Ordførende Mester etter at Jon Randulf Vestrheim takket for seg for å ta over som Provincialmester i Bergens Provincialloge fra mai måned.

vegne av O.S.M. ble installasjonen foretatt av Installasjonsforretter Hans Jacob Grieg Eide. 180 brødre hadde møtt frem for å delta i den høytidelige feiringen. Provincialmester Grieg Eide understreket i sin tale både det høytidelige og det alvorlige som ligger i et krevende OM-løfte. Og selv om den nye Ordførende Mester nå overtar en Oscar-loge i svært god stand, så må han være oppmerksom til enhver tid slik at ikke frimureriet reduseres til en pirrende selskapslek. Dette er kanskje spesielt viktig i dagens samfunn, og i en tid som kan vise seg å ha bedre grobunn for frimureri enn noensinne, sa Grieg Eide. Avtroppende OM., Jon Randulf Vestrheim, har etter 5 år som fremragende leder for Oscar i Bergen blitt utnevnt som ny Provincialmester etter Grieg Eide. - Ingenting ble som tenkt, sa han i sin '-le. Men at han likevel med betrygge, kunne overlate både hammer og Kall", til den nye OM., etter gledelig stemmeovertall og i forvissning om kvalitetsbevisste brødre som holder Oscar's gode ry i hevd.

lnstallasjonsforetter Hans Jacob Grieg Eide overrekker gave til OM. Kåre Offerdal; glass med Ny O.M. Kåre Offerdal, tid!. Prov.mester Hans Fredrik Marthinussen og fadderne: Tid!. O.M. Magdalon Birger Andersen og Tid!. O.M. Jon Randulf Vestrheim

180 brødre og /un stemning ved høytidstaffelet.

Kåre Offerdal la da heller ikke skjul på den sterke rolle som Vestrheim har spilt i losjebildet, og at vi nesten følte oss "farløse" etter utnevnelsen til Provincialmester. Han fremhevet også det enestående i at Oscar til de syv Bjerge nå har 4 tidligere Ordførende Mestre som følger logens arbeid nesten fra dag til dag. - Det er med ydmykhet for den innsats disse fire har utrettet, at jeg nå tar over, og i dyp ærbødighet for å skulle bringe videre et arbeid som har pågått i snart 127 år, til beste for mer enn 3000 brødre. Sammen med et engasjert embetsverk gleder jeg meg til å ta fatt, sa han. Av Audun Rio Jakobsen

ERRERNE / PAGTENS ARK - fra eidasLe1sasrerm historie til rutis flyter. Leif Ni~ (X) bor skrevet snruskriptet derre bog. er clt i to aftit, Treas npelh errerne - handler an tellerreror ss historie fa æ til k Pagtens Ark - fhies den endritt? ergan e illustreret rcnil forfatterens t00niranr og er på 64 sir.

Ordførende Mestre i kø på logemetene Det var den 17. Ordførende Mester på 127 år som ble installert i Oscar den 8. april 2002. Mange av dem møter i logen samtidig. Oscar har i en årrekke hatt det store privilegium å ha Fra venstre: Frank Meidel! Falch (81-88), Magdalon Birger både O.M. og tre tidligere Andersen (70-81), Kare Offerdal (Ny OM.), Jon Randulf Ordførende Mestre tilstede Vestrheim (97-02), Olav Vikøren (88-97) på omtrent hvert eneste nærmer vi oss en tredjedel. Det er møte. De hadde altså fire av totalt 16 nesten kø. Men det er på ingen måte en Ordførende Mestre tilstede, - eller en fjerdedel. plagsom kø. Det sier seg selv at når Allerede en uke etter installasjonen av tidligere Ordførende Mestre gjennom 32 år unisont følger opp, så er det solid den nye OM., Kåre Offerdal, er ryggdekning og trygghet - både for galleriet av tidligere Ordførende Mestre deres etterfølger og samtlige brødre i utvidet til fire. Og da blir det ganske så logen. Oscar's situasjon må være unikt. Når fem av totalt 17 Ordførende enestående i Frimurer- Norge. Mestre på 127 år er tilstede samtidig,

frimurerbladet

Nr. 2/2002

bogen som enhver frimurer bor eie...

4p: . e.i

ks,rn

Albert Emi! Brachvogels berømte roma,!. Hugo BjerreJakobsen (X, FH) giver t'ldig veiledning ar de frimureniske aspekter. Som tillg bagerst i bogen. Bogen erpd 512 sider. Garnhæftes og indbundet i snfi bind. (Ingen lese sider).

Tempelherrernes arving Den 14. ridder (Juni) Mozart og trylleflejten (november)

bogForm ------Klostervej 9. DK-8900 Randers Tlf. +45 86 40 94 25 Fax +45 86 40 92 00 E-mail: bogform@bogfostn.dk

11


160 år med sang Oq musikk En lørdag i april feiret Frimurernes Sangforening i Oslo 160 år. Det ble markert med en stor dag preget av musikk og sang, godt hjulpet av Frimurernes Orkester og sangerbrødre fra Bergen, Hamar og Drammen. Bare noen dager før hadde jeg opplevd 18 glade sangerbrødre, inkludert tre Ordførende Mestre, fremføre noen sanger under en visitasjon i Andreaslogen Helgeland i Mo i Rana. Orkesterets og 250 frimurer-sangeres bidrag under 250-årsjubileet i Oslo Rådhus er også blant de store og uforglemmelige musikalske minner. Den Norske Frimurerorden har en umistelig skatt i disse brødres musikalske prestasjoner over hele landet, med orkestre og sangforeninger i en rekke byer i Norge. Ved å se litt tilbake i gamle årganger av frimurerblad og jubileumsbøker får man et imponerende bilde av hvor sentral sangen og musikken har vært og er i våre samvær. Helt fra den engelske storloges konstitusjonsbok kom ut i 1723 har sang vært inkludert i arbeidet. Her er gjengitt mange frimurersanger med tekst og noter for alle de tre første grader. I en av lærlingesangene står det: The World is in Pain Our Secret to gain. But stil! let Them wonder and gaze on. For they never can divine The World nor the Sign Of a Free and Accepted Mason.

Frimurersangere og Frimurernes Orkester i Den Gamle Logen i Oslo

Da Carl XIII egenhendig nedskrev de nye svenske ritualer var sangene utelatt. Var det fordi han ville a frimurertanken skulle bæres frem gjennom prosa, eller var det simpelthen et penneglipp at sangene ikke kom med? Sangen og musikken har imidlertid i hele perioden frem til i dag vært viktige elementer i de frimureriske samvær og samlingen frimureriske sangbøker er betydelig. Det var neppe tilfeldig at store tonekunstnere som Haydn, Mozart, Beethoven, Wagner, Liszt, Sibelius og Ole Bull var frimurere. De har utvilsomt latt seg inspirere av de etiske og høyde, og en snor på tretti alen åndelige verdier frimureriet representerer. nådde rundt det". Jeg skrev at I et av de eldre "Meddelelser fra Den Norske diameter var 4,5 meter. Havet var Frimurerorden" (Som Frimurerbladet het før) antakelig formet som en halvkule. finner jeg omtale av to frimurerkantater skrevet Volumet skulle da bli halvparten av av Johan Falkberget. 4/3itr" = 1/2x4/3x3,14x22,5" = Ved å lese frimurersanger fra tidligere tider og i 47.688 liter. I kap 4,26 står det at dag kan vi se en utvikling fra sanger til frimurerkummen rommet to tusen bat. I iets pris, og over til hyldningssanger til fedrefølge Munksgaards bibelleksikon, landet, familie og hjem, vennskap, trofasthet og Kbh/Odense 1964 er bat hulmål for selvsagt også til gledens og vinens pris. våte varer = ca 36 liter. Kummen Det kan synes som om repertoaret til vår tids rommet følgelig 72.000 liter. Jeg frimurermusikere og sangere har hentet det beste hadde med andre ord en null for fra denne utvikling. Det gode humør har meget. En null feil! Skammelig. utvilsomt også holdt seg på samme høye nivå blant sangerbrødre gjennom hele historien. Knut J. Tallhaug 160-årsjubileet i Oslo ble innledet med en

I meget fri omsetting kan dette bli noe slikt på norsk: Den lukkete ferden smerter verden. Men la den undre og stirre på. Den kan aldri dele eller spå den verden med tegn og symbolske figurer. som leder den anta gne frie murer.

Litt mye unn... I Frimurerbladet nr. 1/02 hadde jeg en artikkel om "De historiske templene i Jerusalem", hvor jeg skrev at "det støpte hav" - som var et renselseskar for presten rommet 730.000 liter vann noe jeg antydet var en liten swimming pool. Her har jeg dummet meg skikkelig ut. Jeg har glemt min barnelærdom om å lese gjennom og vurdere sannsynligheten av det man skriver. I Første Kongebok (kap 4,23) heter det: " Det var ti alen fra den ene randen til den andre og var helt rundt. Det nådde fem alen i

12

Nr. 2/2002

frimurerblad,t


Alt

ett sted er lønnsomt!

Du oppnar disse fordeler: - Markedets beste betingelser? - Ett firma å forholde seg til - Førsteklasses service og oppfølging - Profesjonell, helhetlig økonomisk rådgivning

Alt innen: - Skadeforsikringer - Livsforsikringer / Helseforsikringer - Lån og refinansiering - Sparing og plassering

Kontakt Br. Jens Hirsch - tlf.: 22 74 04 00 E-post: jens.hirsch@storebrand.no Mobiltelefon: 90 03 99 99

orsikringsen tere t

Nordstrand AS

(HrnscH & WESTBY) Representant for:

G

Storebrand

ring _

EUROPEISKE REISEIORSIKRING

OPTIMALE VERKTØYLØSNINGER fra

VERKTØY-

SENTERE

inder jubileet

PER KULVIK AS og meget spøkefull ordenspromosjon, der 2nens Stormester og flere andre brødre ble innehavere av "Den Gyldne Munks" orden. Under en trivelig lunsj ble jubilanten hyldet med glade hilsningstaler fra sangerbrødre fra hele landet. Om kvelden var det stor konsert i Den Gamle Logen hvor jubilanten holdt til i mange år, før det nye stamhus ble deres tonefylte hjem. Det var en ren a capella sangavdeling der koret fremførte verker av Grieg, Gulbranson, Nystedt, Schubert, Svedlund og Haydn. Koret med lite orkester og Elisabeth Tandberg og Thor Norheim som solister ga oss sanger av Ketelbey, Kjerulf og de Curtis. Frimurernes Orkester spilte så verk av Cole Porter og det fyrige Festspill av Gustav Fr. Lange. Konserten ble avsluttet med fullt orkester og Sangkoret forsterket med sangere fra Bergen, Hamar og Drammen. Beethovens Lovsang, Gounods "Judex" og Griegs Landkjenning bar frem vidnesbyrd om sanglig og musikalsk glede og kvalitet. De musikalske innslag bidrar sterkt til, på forskjellig vis, å høyne det frimureriske arbeide og de evner å spre ekstra glede rundt seg. Takk for all god innsats til musikere og sangere over hele landet. Hold tradisjonene ved like!

Nedre Ila 39 7015 Trondhe,rr, - Til 7356 11 50- Fax 73 50 26 70 hItpJ/v.ww rrred,ar,iornrno/hitNerktoy/ 0-post: firrxapost@vspk.no

- lått

t

Av Odd Grann

frimurerbladet

Nr. 2/2002

K

HERTEL KOMPLETT PROGRAM AV SYSTEMVERKTØY DREIING - FRESING - BORING OG UTBORING

REME G.JENGEVERKTØY IISSE/IIM

KESTAG FRESE VERKTØY OG SPIRALBOR

HNTJ?FS KJØLEVÆSKER OG SKJÆREOLJER

KM ME

Miol

.201 ""

VERKSTEDINNREDNINGER

SKRUESTIKKER

EiI,ÈR1E

SPESIAL VERKTØY

13


Tur til Aalborg i september De etter hvert så årlige frimurerturene hver høst til Aalborg vil også bli gjentatt i år. Mandag 23. september tar bussen av fra Oslo og de to påfølgende dagene vil deltakerne få anledning til å oppleve mye broderlig samvær, deltakelse i logemøte og opptakelse i Christian IV Laug. Bussen starter fra Hadeland, med Tor Brænden som sjåfør, og tar opp brødrene fra Oslo utenfor Stamhuset kl. 07.00 presis.

Framme i Aalborg er det overnatting på Hotell Fønix midt i sentrum av byen. Logemøtet er i Cimbra samme kveld. Dagen etter - tirsdag 24. september - er det mulighet for opptakelse i Lauget. Det skjer på tidlig dagtid. Om kvelden har man så mulighet til å delta på flere logemøter, også i Fredrikshavn. Bare husk å ta med galla. Onsdag 25. september foregår hjemreisen med båt fra Fredrikshavn.

Disse turene er blitt svært populære og det gjelder derfor å være tidlig ute med påmeldingen. Fristen er satt til 30. juli. Prisen for hele turen er 2200 kroner, med et tillegg på 400 kroner for dem som måtte ønske enkeltrom to døgn i Aalborg. Er du interessert i å delta på turen er det bare å ta kontakt: Øistein Heen Telefon: 22 18 38 32

WJAIQG45 (9

BeraveLses aç }emasjonsbureau

11665 stiftet Kjøbmenn i Christiania et laug som hadde til formål å begrave medlemmer på en "standsmessig" måte, Lauget fikk navnet "Store Kiøbmands Liig-Laug" Disse anskaffet likvogn og sørgeeffekter og arbeidet uten lønn under begravelser i byen. Inntektene brukte de til å stede medlemmer gratis, men standsmessig til hvile. I en sørgeprosesjon gikk latinskolens elever, som sang mot betaling, deretter kom marskalkene med flor.omvundne staver, så fulgte likvognen, trukket av to til fire hester, og ved likvognens side gikk bærerne. I 1847 ble liglauget omdannet til "Kjøbmendenes Begravelses forening". Foreningen besto kun i 10 år og kassabeholdningen på 2566 speciedaler ble overdratt til Selskabet Handelens Venner, stiftet i 1841. Senere skiftet det navn til Oslo Handelsstands Forening. I 1877 ble Norges første ordentlige begravelses-byrå stiftet. Grunnlegger var Kristian August Lyche Wang f.1842. Han reiste til Kristiania 14 år gammel og utdannet seg til forretningsmann. 35 år gammel startet han begravelsesbyrå under navnet Kristiania Begravelses-Bureau Kr. Wang. I 1934 startet Palma og Torstein Schee Nordstrand Begravelses-Byrå og i 1951 kjøpte de sammen med sin sønn Magne Schee Kristiania Begravelses-Bureau Kr. Wang. Historie, kultur om norske gravferdstradisjoner, tilpasset vår tid, er viktige verdier vi ønsker å bringe videre i vårt arbeid.

NORDSTRAND * WANG KRISTIANIA BEGRAVELSES- BUREAU AS Nordstrand; Ekebergveien 230 - 1166 Oslo Majorstuen; Jacob Aalls gt. 42 - 0304 Oslo

14

To nye O.M Frimurerbrødrene i Ålesund-distriktet er imponert over den velvillighet og innsats Ordenens Stormester legger for dagen. Ved innsettelsene av to Ordførende Mestre var Magne Frode Nygaard selv til stede og gjorde det til minnerike opplevelser for alle. St. Andreaslogens O.M. Ivar Skuseth ba seg i fjor høst entlediget fra sitt embede og ble etterfulgt av Torgeir Hjellen. Innsettelsen fant sted 26. november i fjor. Johannessalen ble for anledningen rigget om slik at alle de 80 brødrene som ville, skulle få anledning til å delta. Magne Frode Nygaard la i sin tale vekt på at en Ordførende Mester i sin gjerning ikke må la seg skremme av at det kan synes som en ferd i tett skodde, men heller la seg føre av den visdom og erfaring som kan hentes hos våre forgjengere, og den viseste Mester. Den nye O.M. Torgeir Hjellen sa i sin tale at han ville gjøre sitt for å lede den loge han nå overtok styringen av, videre på samme måte som Ivar Skuseth hadde. En loge der broderlighet og toleranse råder, og hvor alle har lært å sette pris på hverandre. Han lovet å fortsette denne gode broderånd. Som mål for sin gjerning har Torgeir valgt Trygghet, Tilhørighet og Trivsel, for som han sa: "trivsel kan vi ikke ta som gitt, vi må alle bidra med vårt, slik at alle, unge som gamle, finner både Trygghet og Tilhørighet i logen, og dermed, håper jeg, også Trivsel.

Ny installasjon

Adm. Direktør Tredje generasjon i familie bedriften

Døgnvakt 365 I3X;ER I ÅRET

23168330 23196150

wwwnordstrand-wang.no

En minnerik dag ble det også da det skulle installeres ny O.M. i St. Johanneslogen Regulus. Harald Haveland ba seg entlediget og 14. januar ble Sigfred J. Lunde valgt som logens nye leder. Installasjonen, med 115 brødre tilstede, fant sted to uker senere, også denne gangen i nærvær av O.S.M. Spesielt var det at fire Ordførende Mestre i Regulus, tre tidligere og den nye, var tilstede samtidig. To av de tidligere er sågar tildelt hederstegnet for sin innsats. Det er ikke ofte at en slik begivenhet skjer.

Nr. 2/2002

frimurerbiadet


I

sdmmeby Den nye O.M. ønsket for logen og brødrene fred, enighet og velsignelse, noe som skal være den ledesnor han har for sitt arbeid i tiden som ligger foran oss. - Ungdommelig vågemot og styrke er ikke alltid nok å lede en loge på, så også som leder av en slik gammel og ærverdig loge bør en lære av erfaringer og kunnskap. Det er bedre å ta en liten omvei, enn en stor risiko. Sigf red Lunde sa videre: "Det har alltid vært mitt ønske, og vil være mitt ønske i fortsettelsen og utførelsen av mitt embede, at jeg skal lytte til enhver broder. Jeg skal møte dere alle med et åpent sinn, og kan jeg bidra og bistå for at r- levelsen av frimureriet kan bli tivt, så skal jeg ikke spare på tid og krefter. Magne Frode Nygaard hilste også denne gangen den nye O.M. med ordene fra sangen: "Leid milde ljos, igjennom skoddeeim, leid du meg fram." - Det er lyset fra vår høyeste Byggmester som skal lede oss på vår ferd gjennom livet, og det er han som skal gi oss lys til å se våre svake og sterke sider, til å kjempe mot de svake og det ved hjelp av de gode sider ved vårt liv. Det viktigste blir å bli en aktiv del av det fellesskap vi alle er en del av, samtidig som vi aldri må glemme den forpliktelse vi har overfor dem vi forlater når vi er i logen. Det er dem vi skal leve alle de andre dagene sammen med, de som også trenger vår styrke og vår støtte, vår tålmodighet og forståelse. La oss aldri glemme det, midt CrOe i fest og glede.

Et historisk bilde: Tidligere O.M. Harald Haveland (1997-2002), tidligere O.M. Oddmund Flatmark (1980- 1987), OM. Sig fred J. Lunde og tidligere OM. Arne Engeland (1987- 1997).

O.S.M. Magne Frode Nygaard sammen med O.M. Torgeir Hjellen, tidligere O.M. Ivar Skuseth og Prov.M. Frank Hauan.

HØRSELTESTING - TILPASSING AV HØREAPPARAT Vi tar imot nye pasienter med henvisning fra lege KORT VENTETID

Lillestrøm øre - Nese - Hals Dr. Bjørn H. Rudjord, spes. øre-nese-hals Telefon: 63 80 16 10 - Solheimsgt. 1, 2000 Lillestrøm

Fordi.....

og..... Gulldoublé LOMMEUR med frimureriske symboler

vi har DAMERING med

frimureriske symboler....

frimurerbladet

Nr. 2/2002

15


Odd Grann, Ordførende i lnformasjonsdirektoriet

,.

frimureriet l ed las søkelys På slutten av Bernhard Paus' periode som Stormester (1969-1990) og i hele perioden til både Ola Knutrud (1990-96) og Syver Hagen (1996-2001) har Ordenen vært bevisst i utviklingen av større åpenhet overfor omverdenen. Mye av informasjonsarbeidet har fra ' i' den tid til i dag vært preget av ktoriet arbeider forsøk n rekke på å tilnærme oss dagens informasjonsbehov. Ved etableringen av Informasjonsdirektoriet i 1998 fikk dette sin egen instruks som fastsetter rammen for arbeidet. Magne Frode Nygaard innledet sin periode som Stormester med "Konsolidering og kvalitet i logearbeidet" som ledetråd. Han arbeider bevisst for å gjennomføre det. Dette vil selvsagt også påvirke informasjonsarbeidet. Vi har nå opplevd en ny periode med spesiell oppmerksomhet fra massemedia, foranlediget av at både den nye kringkastingssjefen og den nye fiskeriministeren var frimurere. Bernander var meget klar i sin kommentar: Mitt medlemskap er en privatsak, men skulle det bli spørsmål om jobben som kringkastingssjef eller frimureriet, så velger jeg frimureriet." Dermed ble det stille omkring hans medlemskap. For Fiskeriministeren endte det med at han ba om å bli strøket som medlem. Ordenen beklager selvsagt dette, men det valget som er tatt kan vi bare ta til etterretning. For noen er et slikt medlemskap av mindre betydning. For andre er det personlig styrkende og innholdsrikt som etisk og moralsk retningsgiver. Disse to sakene har avstedkommet avisskriverier over hele landet og Ordenen har mottatt synspunkter som vi selvfølgelig vil drøfte videre. Noen mener vi skulle slå hardere til og gå til motangrep, et synspunkt som

il jIJ il

e

"

16

vi meget godt forstår. Vi har veiet og diskutert reaksjonsmåter og jeg vil dele noen synspunkter med dere. Ordenens ledelse har selvsagt en informasjonsstrategi som også omhandler hvordan vi reagerer på slike angrep. Generelt velger vi å holde en lav profil, men vi er tilgjengelige, vi viser åpenhet og vi vil være offensivt forebyggende. Denne har, så vidt vi kan se etter vel et tiårs erfaringer, gitt gode resultater. Til tross for eksempler på usaklig og tidvis tendensiøs journalistikk er likevel konklusjonen at det meste av det som er skrevet er positivt. Det er klart at det føles ubehagelig for den som blir utsatt for usakligheter, og Ordenen vil gjøre sitt ytterste både for å unngå at dette skjer og hvis det skjer, forsøke å bistå og støtte. Det er over hele landet registrert økende oppslutning om frimureriet, både hva gjelder medlemskap og fremmote, hver gang pressen viser oss oppmerksomhet. Av de mange avisutklipp ser vi at Ordførende Mestre over hele landet blir intervjuet og presentert på forskjellig vis. Ordenen synes O.M.M. gjør denne del av sin jobb aldeles førsteklasses. Det er ikke lett, men vi oppdager til stadighet at O.M.M. i slike situasjoner følger lovens intensjon, der den sier: "En frimurer skal veie sin tale og være aktsom med sine ord. Hva han har sagt, skal lyse av sannhet, og hva han lover, skal være urokkelig. Dette skaper tillit i den alminnelige verden og er et vidnesbyrd om at frimurerord er faste som klippen'. Å være offensivt forebyggende betyr at vi, mellom angrepene i massemedia, som stort sett kommer hvert tredje eller fjerde år, skal være aktivt informerende, slik at vi selv styrer denne virksomheten på våre premisser. Altså ikke som svar på angrep eller forsvar, men saklig opplysende informasjon som på sikt vil synke ned hos ansvarlige, seriøse mediafolk. Det var i så måte interessant å lese hva Lars Sigurd Sunnanå, NRK's MidtØsten korrespondent, svarte da han midt i den verste krisen i april, ble intervjuet om hva han skulle gjøre når han kom hjem til Norge igjen etter fullført oppdrag: Da vil jeg gjenoppta frimurerlivet, sier han, i pur protest mot kolleger som ikke har bedre ting å gjøre enn å mistenkelig-gjøre halvgamle menns behov for kontraster i livet ......

Eller NRK-veteranen Jan Otto Johansen, som ikke er frimurer men som sier at han skammer seg over sine kolleger som er så historieløse og røper at de ikke kjenner til at alle diktaturer, det være seg kommunisme, fascisme eller nazisme, forbyr og forfølger frimureriet. Bare det skulle tilsi noe større aktsomhet. Det er også interessant at HumanEtisk Forbunds blad "Fri Tanke" vier hele seks sider i sitt første numm 2002 til "Det mystiske Broderska~ som de kaller frimureriet. Det er en artikkel om hva de har oppfattet at frimureriet arbeider med og for, ut fra deres ståsted. Selvfølgelig er de skeptiske, men de er redelige og det er slett ingen negativ omtale de presenterer. Det mest interessante er journalistens kommentar etter å ha intervjuet "gjengangerne", amanuensis Mogstad og jusprofessor Fleischer og andre. Han sier "Det er et grunnleggende juridisk prinsipp at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist. I norske frimureres tilfelle er det ikke bare slik at ingenting er bevist. Ingen Fri Tanke har snakket med har kunnet peke på noe som eventuelt skulle bevises det påhviler kritikerne å vise om organisasjonen på noen som helst måte utgjør et samfunnsproblem. Det har de til gode å gjøre". Jeg tror vi, etter hvert, vil få mr slike uttalelser fordi usaklige anç, på menneskers legale rett til å være medlemmer av hvilke lovlige organisasjoner de vil, er et angrep på demokratiet. Går man i tillegg så langt at man krever registreringsplikt for slike medlemskap nærmer man seg yrkesforbud. Det er fjernt fra den retning vi ønsker at Norge skal utvikle seg i. Det er også grunn til merke seg en nylig avsagt dom i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg der den italienske stat ble dømt i sak hvor den hadde krevd registrering av frimurermedlemskap for offentlig tjenestemenn og begrenset adgang for å søke stillinger for dem. For å høste erfaringer fra vinterens media-oppmerksomhet og diskutere fremtidige måter å møte slikt på, var et førtitall Ordførende Mestre og Ordførende Brødre samlet til miniseminar i Oslo i mars. De var i Oslo i anledning Den Store Høytid og Ordenens ledelse ville, naturlig nok, benytte anledningen til å få synspunkter fra så mange av dem som '

Nr. 2/2002

frimurerbladet


Brødrene tok bølgen for frimureriet da et 40tall Ordførende Mestre var samlet til miniseminar i Oslo. Odd Grann og Magne Frode Nygaard sammen med paneldeltakerne - deriblant professor Øistein Koch Johansen (lille bildet) diskuterte frimureriet i medias søkelys.

Det er utarbeidet en egen håndbok om informasjonsarbeide for ordførende mestre, som er satt inn i de administrative håndbøker som Ordenen har sendt til alle loger. For tiden arbeider lnformasjonsdirektoriet med følgende saker: • Nytt, illustrert foredrag om frimureriet, beregnet på utenforstående. • Ny presentasjonsbrosjyre om frimureriet i Norge. • Grafisk hjelp for loger som ønsker å benytte en felles grafisk profil. • Opplæringsopplegg for embetsmenn. Tema: "Vekst og utvikling for den enkelte broder og for logen". • Spesialkurs for brødre med talende funksjoner i logen. • Seminaropplegg for logene om informasjonsarbeide. • Sentralt seminar for redaktører av lokale frimurerblad. • Samarbeide med Logedirektoriet om to utredninger:

Habilitet - Frimureriet som kulturbærer mulig. Temaet var "Frimureriet i medias søkelys". Mini-seminaret ble innledet med en frimodig ytring av professor Øistein Koch Johansen. Et friskt innlegg der han trakk interessante historiske linjer og hevdet at han gjerne hadde sett at Ordenen hadde gått friskere ut og tatt til motmæle mot e' forstand som media presterer å vise i mtale av frimureriet. Han stilte flere spennende spørsmål, rettet mot oss og andre. Blant annet dette: "Hvordan kan et menneske som er medlem av en organisasjon som har kristentro og menneskeverd som grunnsyn, på det grunnlag, bli betegnet som inhabil?" Seks Ordførende Mestre var invitert til å holde forberedte innlegg. "Presseintervju med omvisning i logehuset", var et tema. "Åpne møter" og Radio-intervju og "Foredrag om Inhabilitet" i den lokale Rotary-klubb, andre. Logers tiltak for utenforstående; flyktningebarn, uteliggere og narkomane, som hadde fått stor og god mediaomtale ble kommentert. Trivselstiltak og opplegg rundt "Broderkontakt" ble gjennomgått. Det ble referert fra et spesielt opplæringsprogram for embetsmenn i logene i Vestfold/Telemark. Grunnlaget for og oppbyggingen av Ordenens Informasjonsstrategi ble presentert. Etter hvert foredrag var det plenumsdiskusjon der store deler av forsamlingen deltok, med ideer, forslag og erfaringer.

frimurerbladet

Nr. 2/2002

Mini-seminaret konkluderte med følgende: • Alle informasjonstiltak må ha lokal forankring. • De tillitsvalgte som ønsker det må kunne få trening i å møte media. • Informasjonstiltak, lokale og sentrale, må utføres profesjonelt. • Logene må stimuleres til og få bistand opplæring av embetsmenn. • Aktivitetsopplegg for nye brødre distribueres til alle loger. I de årene som Informasjonsdirektoriet har vært i virksomhet har vi arbeidet på oppdrag fra O.S.M. og etter henvendelser fra ordførende mestre over hele landet. Gjennom en ganske omfattende og variert foredragsvirksomhet i alle Ordenens grader og over store deler av landet, har vi fått etgodt grunnlag for å legge informasjonsarbeidet til rette. Frimurerbladet" er tilpasset dagens krav og forsøker å følge den samme åpne linje som Ordenen forøvrig. Internettredaksjonen er i aktivitet og det er mye besøk på våre hjemmesider. Mange loger har også fått sine egne hjemmesider. Det setter vi pris på, men det er viktig at det hele koordineres av Ordenens internettredaktør. Det siste året har "Broderkontakt"utvalget vært meget aktive med studiegruppe-opplegg og trivselstiltak som etterhvert kommer til anvendelse i logene.

• Seminar for interesserte pressefolk basert på disse to utredninger. Vår Stormester Magne Frode Nygaard appellerte i sin tiltredelsestale at vi skulle arbeide aktivt for å spre mer omtanke, omsorg og kjærlighet i hverdagen. Dette er vår felles utfordring og inspirasjon. Han er bevisst i sin gjerning med å øke kvaliteten på logearbeidet og han har utfordret Informasjonsdirektoriet til å bistå logene med dette. Ingen vil være tjent med at vi produserer noen skrivebordsprodukter i Oslo. Alle vil være tjent med at vi besvarer ønsker fra landets loger og brødre, med konkrete forslag til gjennomførbare opplegg. Men forutsetningen for at vi skal kunne gjøre det er at noen spør og fremmer ønsker. lnformasjonsdirektoriet er et serviceorgan for landets loger og vi står til disposisjon for dem som ønsker bistand. Vi har alle en viktig, felles oppgave, ja nærmest en befaling, om å arbeide for menneskets foredling. Vi må, hver for oss arbeide med vår egen del av den, men vi kan også gjøre det innenfor fellesskapet og vi kan inspirere hverandregjennom å dele erfaringer og utveksle ervervet kunnskap. Det vil være i tråd med de beste intensjoner dersom lnformasjonsdirektoriet kan bidra til dette, i samarbeide med landets brødre og loger. • Ønsker du mer informasjon eller kontakt med lnformasjonsdirektoriet så kan du henvende deg til Frimurerbiadets redaksjon.

17


Den nye O.M. Bjørn Inge Pettersen sammen med O.S.M. Magne Frode Nygaard og Provincialmester Sven Borud i Tromsø. / bakre rekke de tre tidligere Ordførende Mestrene i Arcturus, Kaare Isa chsen, Carsten Edgar So/lie og Per Bjerke.

11

Vaktskifte i nord Etter syv spennende, men samtidig krevende år som Ordførende Mester i St. Johanneslogen Arcturus i Narvik har Per Bjerke takket for seg. Han er nå avløst av Bjørn Inge Petersen, som ble installert i embedet av O.S.M. Magne Frode Nygaard. I sin taffeltale ga den nye lederen uttrykk for dypfølt [ ydmykhet og ekte glede ved tanken på de nye utfordringene og krevende arbeidet ,natt - litt stort som ventet ham.

I

F I

Sentrale personer fra jubileumsmøtet.

130 prosent fremmøte i Norges minste broderforening Norges minste - og eldste - broderforening ble stiftet i Vestfjorddalen i Telemark 31. august 1931. Det var derfor ikke mindre enn et 70-årsjubileum som Ordførende Broder i Rjukan St. Johannes Broderforening, Karl Vegar Stenstad, kunne innby til på høytidsdagsmøtet på Rjukan 7. november 2001. At også Ordenens Stormester, Magne Frode Nygaard, deltok på møtet gjorde opplevelsen ekstra spesiell. Interessen for frimurerisk arbeid på Rjukan er stor. Fremmøteprosenten ligger på utrolige 130 prosent, noe som ikke minst skyldes besøk fra moderlogen i Skien. Med den hjelp og støtte som moderlogen alltid har gitt, ser man derfor lyst på fremtiden i Norges minste og eldste.

18

Carl Tandberg ved pianoet under hans egen 105-årsdag 2. februar i år.

(ari Tandberg - 105 år og frimurer 2. februar rundet tidligere lektor Carl Tandberg 105 år. Han var dermed en av de eldste frimurerne gjennom tidene i Norge, men bare kort tid etter den store dagen nedla han sitt jordiske verktøy. Men markeringen av dagen har ikke gått upåaktet hen. I nærvær av gode frimurervenner underholdt han

gjestene med blant annet å spille "Stjernesangen". Teksten til denne sangen er for øvrig skrevet av Tandbergs far - Henry Albert Tandberg. Også beboere og ansatte på Madserudhjemmet fikk anledning til å glede seg over Tandbergs kunster ved pianoet. 23 år gammel, etter å ha vært uteksaminert som

Nr. 2/2002

filolog, begynte Tandberg i sin første stilling som lærer på Lillehammer. 11934 ble han ansatt ved Frogner skole og et år senere som lektor ved Vestheim skole, hvor han virket frem til han gitt av for aldersgrensen i 1965. 11952 var han Fullbrightstipend at ved den gang Pacific

fnimurerbadet


Jonsok-mote på Lillehammer Tirsdag 24. juni kl. 18.30 avholder St. Olav til det gyldne Kors det tradisjonelle jonsokmøte på Lillehammer. Det er St. Halvard som egentlig har tradisjon på dette møtet, men på grunn av ombyggingsarbeidene med det nye kjøkkenet har St. Halvard ikke mulighet til å avvikle møtet denne sommeren. Alle som måtte ønske å delta i feiringen av døperen Johannes' bursdag er hjertelig velkommen til Lillehammer. - Bare husk galla, legger O.M. Anders Stende til.

Fra sammenkomsten i St. Johanneslogen Sirius i Moss.

Åttende Ordførende Hester i Sirius iMoss

li Lutheran College i USA. Carl Tandberg ble opptatt som medlem av Leoparden i 1955 og samme år i Frimurernes Sangforening i Oslo. Han innehadde ved sin død X grad og Storkorset av Krasjan i Sangforeningens Ordenskapitel "Den Gyldne Munk".

frimurerbladet

St. Johanneslogen Sirius i Moss har fått sin åttende Ordførende Mester etter stiftelsen i 1950. Logesalen var fullsatt da avtroppende O.M. Jens Aamold for siste gang åpnet sammenkomsten i logen han hadde ledet i mer enn ni år. Etter at Ordenens Stormester var avhentet på foreskreven måte og han hadde mottatt logens første hammer, prydet han Jens Aamold med merket som er bestemt for tidligere O.M.. Den nye O.M. Kjell Ragnar Olsen, ble ført inn i logen ledsaget av de samme to brødre som var hans faddere også ved hans opptakelse til frimurer, br. Oluf Nyquist og br. Hans Gunnar Lygård. Installasjonen ble foretatt av Ordenens Stormester, br. Magne Frode Nygaard. Aftenens tale ble holdt av den fratrådte O.M. Jens Aamold under den samme tittel som den aller første tale han holdt som vik. for T i 1972. Ringen var sluttet. Ved det etterfølgende taffel fulgte gode ord til både fratredende og påtroppende O.M. Kjell Ragnar Olsen avsluttet sin tale ved taffelet slik: - Jeg har ingen ordrik tiltredelseserklæring og føler nå mest åndelig slektskap med Herman Wildenvey når han på sin slentrende måte sier: "Man lever og lærer en masse, man blir filosof og poet og ender i øverste klasse og vet at man ingenting vet". - Ja kjære logebrødre, om det store livets mysterium vet vi ingenting, men som frie murerbrødre har vi plikt til å tro, rett til å håpe og en enestående mulighet til å lære. Til å lære det vi kaller Den kongelige kunst, til å lære for livet gjennom et eldgammelt frimurer-rituale. Her øyner jeg et mål for vårt virke: "Å gi liv til ritualet og sette ritualet ut i livet". Det er en stor oppgave mine brødre, som krever et dyktig embedskollegium og en lojal og arbeidsvillig broderkrets, og det har loge Sirius. Derfor legger jeg trøstig i vei, med glede, sammen med dere.

Nr. 2/2002

Bildet viser Conrad Krohn (fra venstre), Marit Solli og Frank Sandvold.

134 000 kroner til Slumsøstrene Velgjørenhetsdirektoriet ved dens Ordførende, Ordenens Administrator Conrad Krohn og Kamerarius Frank Sandvold hadde den glede å levere gaven fra juleinnsamlingen til Slumsøstrene i Oslo. Det innsamlede beløp fra Stamhusets loger var på til sammen 134 000 kroner, et beløp som Slumsøstrene ved sin leder Marit Solli mottok med stor takknemlighet. Hun forsikret at hver eneste krone skulle komme de virkelig trengende til gode og ba samtidig om at takken ble brakt videre til brødrene i Stamhuset, noe som herved gjøres.

19


Christian Bugge Hjorth

Viktige ting i livet Hva kommer det av at vi hele tiden må påminnes om hva som er viktig her i livet? Det skjer når en av våre nærmeste blir syk. Som da min sønn som dengang var ni måneder fikk hjernehinnebetennelse. Det skjedde en varm sommerdag. Legevaktiegen forsto at noe var galt. Feberen var ikke spesielt høy, men allmenntilstanden var svært dårlig.

=

På veien til sykehuset ble han dårligere og var nærmest hinsides denne verden. På Aker sykehus forsto legen og sykepleierne straks alvoret. De ga ham den beste behandling og den største oppmerksomhet. De nettene vi satt og våket over ham ga atskillig rom for refleksjon. Hvordan kunne verden snus så trill rundt? Hvordan kunne alt som før var viktig bli så fullstendig betydningsløst? Da Alexander ble syk var jeg inne i en krevende fase på jobben. Jeg hadde masse å gjøre, men synet av den lille barnekroppen i sykehussengen overskygget alt annet.

Det største øyeblikket var da Alexander kom til seg selv igjen. Den lykken vi følte da han åpnet øynene, strakte ut sin lille barnehånd, tok tak i oss og smilte, kan vanskelig beskrives. Når jeg ser dette bildet for mitt indre blikk, tenker jeg på hvor lett det er å glemme hva vi lever for.

20

oppid~rings-semindr Foranlediget av "beslutningene" under et miniseminar for Ordenens Ordførende Mestere i mars år 2000 besluttet de Ordførende Mestere i distriktet Vestfold og Telemark i et lokalt møte å initiere et opplæringsprogram sine logers embetsmenn og embetsmenene i distriktets broderforeninger.

Ideen var at man gjennom en serie foredrag skulle drive aktiv opplæring. Ansvaret for de ulike opplæringsseminar skulle rullere mellom logene. Første møte fant sted i Sandefjord i regi av St. Andreaslogen Vestfold. Tema; Logens ulike embeter, symbolsk innhold og betydning gjennom de uilke grader og logeskifter samt krav til utførelse. Videre en orientering om Den Norske Frimurerordens Ordensofficianters ansvar og myndighet samt tilsvarende for Den Store Norske Landsioges Storofficianter. Foredragsholder; S.M.Sth. Olav Lyngset som på det tidspunkt var St.C.M. Neste møte foregikk 14. november 2000 i regi av St. Johanneslogen Oscar t.d.k. Bøg. Tema; De Ordførende Mesteres ansvar og myndighet. Foredragsholder; O.B.F. Per Sperre Det tredje møte fant sted i regi av St. Johanneslogen Humanitas t.d.t. Liljer den 17. april 2001. Tema; De Ordførende Mesteres ansvar for opplæring av sine embetsmenn. Valg av opplæringsprogram, varighet og steder. Foredragsholder og "regissør"; O.O.A. Odd Grann Det fjerde møte fant sted i regi av St. Johanneslogen St. Michael t.d.l.Kors den 21. august 2001. Tema; Kvalitetsheving, styrking av rekrutteringen, kommunikasjonsteori og prinsipper for ledertrening. Opplegget "Broderkontakt" ble gjennomgått. Foredragsholder og "regissør"; O.O.A. Odd Grann

O.M. i Sandefjord Stewardsloge, Ragnar To/le fesen overrekker 0. O.A. Odd Grann en gave som takk for innsatsen.

Kursdeltakerne følger intens med.

Det femte møte fant sted i regi av St. Johanneslogen den Gamle Ek den 6. november 2001. Tema; Logetalen. Foredragsholder og "regissør"; O.O.A. Odd Grann Det sjette og siste møte fant sted i regi av St. Johanneslogen Carl Johan den 26. februar 2002. Tema; Embetenes symbolske betydning, ansvar, oppgaver og rettigheter. Et tema som på sett og vis ble en repetisjon av temaet fra møtet den 23. august 2000 i Sandefjord. Gjennom i alt 6 møter har således distriktet Vestfold og Telemark gjennomført og utviklet et opplæringsprogram for logenes og broderforeningenes embetsmenn. O.O.A. Odd Grann har hr hovedansvaret, regien og gjennomføringen av møtene samt presentasjonen av de ulike tema. Det totale program ble under årets miniseminar presentert i kortform av OM Finn Tronstad. Det komplette opplegg forefinnes i Informasjonsdirektoriet.

Nr. 2/2002

frimurerbladet


Ordenens Overantikvar Arne Hilmar Andresen

frimureris be ledning... •. .er en betegnelse mange utenfor de frimureriske samfunn finner litt merkelig. Det ville kanskje være naturlig å tro at det dreier seg om et spesielt antrekk, en spesiell variant av en dress eller liknende. Men de som er "innenfor" vet at det dreier seg om gradsprydelser skjødeskinn, skulderbånd og annet.

U

..

I vår orden får vi disse bekledningsstykker til låns så lenge vi har graden og derfor er de i prinsippet like for alle med samme Dette skjødeskinnet stammer fra en loge i Belgia på midten av 1800grad. Inntil for 70— 75 år siden fulgte tallet. Her er det tegnet og malt en lang rekke frimureriske symboler man her i landet det samme mønster kjent fra flere kontinentale systemer. finner i Sverige - hver loge har sine "farver". Dette gjorde at rosettene og malte og broderte prydelser av forskjellig slag. kantebåndene pa skjødeskinnene for St. Johannesmesteren var med himmelblått som hovedfarve og Et av verdens kanskje mest berømte skjødeskinn må man til U.S.A. for å finne. Selve skjødeskinnet er kan med en eller flere striper i gult, grått/sølv eller hvitt. I dag er alle St. Johannes-mestres skjødeskinn prydet hende ikke så flott å se på, men historien bak er både interessant og morsom. Den franske militære med ensfarvede blå rosetter og bånd. rådgiver (ville vel dagens betegnelse være) Marquis Men i mange andre land er det slik at broderen selv Lafayette ble en nær venn av lederen for må kjøpe sin prydelse hos "autoriserte" forhandlere frigjøringskrigen, George Washington. Et vennskap og da kan det være til dels store variasjoner, selv om som ikke bare hadde basis i den militære siden, men utgangspunktet er relativt fastlagt. Det er så meget kanskje i enda større grad ut fra noe annet de hadde som spiller inn i en slik sammenheng - om man skal felles: Frimureriet. Og når rådgiveren møtte ha basismodellen eller om man ønsker en mer oppdragsgiveren til arbeid i logen bar Marquis'en et påkostet, "fancy" variant. spesielt skjødeskinn som hans ektefelle hadde Og for 150-200 år siden var det ennu større frihet. brodert. Broder Washington syntes nok dette var Et eksempel på dette er illustrasjonen til denne nydelig, ikke bare i utførelse men også i symbolenes artikkel som stammer fra en loge i Belgia under tale. Lafayette forsto dette og overtalte sin hustru til administrasjon fra en fransk storloge på midten av å brodere et lignende til sin venn. 1800-tallet. Her er det tegnet og malt en lang rekke frimureriske symboler kjent fra flere kontinentale Vår ordens museum kan ikke skilte med slike systemer. Noen er nok kjente for vår ordens brødre, berømte prydelser, men vi har mange vakre og men det er også mange vi ikke kjenner bruken av. talende eksemplar i vår utstilling. Og at Og ved siden av dette skjødeskinnet i utstillingen skjødeskinnet - historisk eller "eksotisk" ut fra sin ligger det et annet, også fra en loge under fransk proveniens - kan "tale" til oss, formidle noen tanker jurisdiksjon, som ved første øyekast ser helt likt ut. En nærmere granskning avslører visse varianter både og kunnskaper fra sitt hjemland er kan hende av større betydning enn "gull og glitrende stener" for i farvebruk og i symbolenes form. Dette viser at det betrakteren. Dette kan fortelle oss at et frimurerisk var en viss form for "hjemmeindustri". Man fikk en bekledningsstykke hvor det enn er fra, "taler" et tegning å gå ut ifra og så var det opp til broderen sprog vi forstår - et universelt sprog til tross for de selv, en bekjent med håndlag eller ektefellen å stå mange ulikheter systemer imellom - symbolenes for den endelige utformning. I museets samlinger er tale. det derfor en rekke eksempler på til dels praktfullt

frimurerbladet

Nr. 2/2002

21


Ti t

U ATL Til

TATID

L

T

PA SKIKKELIG VIS Vakker og uberørt natur, ro og fred, god mat og personlig service i avslappende atmosfære. Rondeslottet Høyfjellshotell og RondaneNasjonalpark i ett er en sterk opplevelse. For deg som søker et alpinfritt vintereventyr!

flkkHederstegnet som sin sviqeifdr

Frimurerordens Per Aas, flankert av O.S.M. Magne Frode Nygaard og S.M.P. Halfdan Wiberg. Petersen, Porsgrunn

FØYFJELLSHOTELL j

i

Postboks C Raphainn- 2675 Otta :3 15 35 Telefo

.•

__________________

EIENDOM COSTA DEL SOL? Ønsker du å kjøpe eller selge eiendom på den spanske solkysten? - Kontakt broder Bjørn Kalleberg for nærmere avtale. Han har arbeidet mer enn 15 år som eiendomsmegler på kysten i samarbeid med norske og spanske advokater, og sørger for nødvendig sikkerhet gjennom hele prosessen. - Kun normal meglervirksomhet - ikke time-share

HOLIDAY INTERNATIONAL Tlf./Fax: 00-34952933310 E-mail: kalleberg@terra.es Besøk: www.costadelsol.st/holiday

MED

sixric TILBEHØR Stort utvalg i dresser, jakker og benklær for enhver anledning. Skjorter - ekvipering Målsøm og skredderiavdeling KVALITET GÅR ALDRI AVMOTE

MEDHILRE$1, Rosenkrantzgt. AS

Rosenkrantzgt. 4-0159 Oslo Tlf. 22.42.94.95

22

I nærvær av 125 brødre, deriblant Ordenens Stormester Magne Frod Frode Nygaard og hans Prokurator, Halfdan Wiberg, ble Per Aas tildelt Den Norske Frimurerordens Hederstegn. Per Aas er tidligere Ordførende Mester i st. Johanneslogen Humanitas til de tvende Liljer i Skien og fikk overrakt den ærefulle utmerkelsen som takk for en sjelden frimurergjerning, styrt av kjærlighet til Ordenen og dens brødre samt respekten for medmenneskene og viljen til å tjene.

Glede Stemningen i arbeidsrommet og ved det påfølgende samværet tydeliggjorde for alle en samstemt og oppriktig glede over tildelingen av nettopp dette hederstegnet. Det er mange år siden hederstegnet sist ble tildelt noen i Skien. Skjebnen vill at dette var svigerfaren til nettopp Per Aas, nemlig Bjarne Helland Olaussen. Det ble derfor en ganske spesiell dag for familien Aas, og familien med fru Aas og to døtre var også å se under serveringen ved festtaffelet.

Testamente Per Aas takket Ordenen 09 for alle øvrige hilsener han mottok med a avslutte med det som er å betrakte som hans frimureriske testamente, nemlig dette diktet på høyre side:

Å, Herre Gud, hvis Du er mere enn et ord, så tenn et lys for nattens sønn, for jeg er tvilens barn på jord, som bærer troen imin bønn. Så la Johannes rydde vei, og la Andreas gå med bud. ..nvisDuerder,HerreGucL. Dagenstanker, nattens drømmer hvirviet rundt samme i spor, skulle kilden aldri springe, hvor var troens ørnevinge, livets eget skaperord? Fåfengt arublet jeg og åpnet Livets 86k på kjem..... Her jeg søkte Andens syner... - intet førte frem. Lengselsfullt på tankens vinge flakketjea fra sted til sted, hvile/øst for selv åsanke noe til å mettes med. Men jeg famlet rundt i blinde slik som tanker ofte gjør helt til jeg en aften 6anlet på en ukient tempeldør. Kanskje her mitt store Hvorfor skulle få et nådig svar.... Kanskje her jeg skulle finne frem til hvem jeg var? Her en ny og ukjent verden sprang ilivets moderskjød, og bak templets kapiteler fant jeg svar på tankens nød. Frykten for det meningsløse, den forsvant i samme stund.... i fant bak gatens vrimmel for eg at der hvelvet seg en himmel over rutet tempelgrunn. Her i disse tempelhaller fikk Andreas gå med bud Her så ea Johannes peke hen på' ('Tådens store Gud. Derfor, brødre, la oss gripe håpets gren i vår kval. La oss gå de stille stier inn i S,ttens Katedral...

Nr. 2/2002

frimurerMadet


Ordenens Storbibliotekar Egil H. Stenberg

BrOder Ontd t En del av motiveringen for å være med i en forening eller organisasjon vil antagelig alltid være å motarbeide isolasjon. Det er mentalt helsebringende å bli kjent med andre mennesker,slutte vennskap og etterhvert se lys der det kanskje før syntes mørkt. Frimureriet har broderskapets ide i sentrum, det vet at nettopp ved duets fødsel skapes evige horisonter til glede her på jord og med tanker og tro som strekker seg utover både død og grav. I de 250 årene, som frimureriet har eksistert i vårt land, har det vært gjort mye samfunnsnyttig og godt. Jeg skulle tro at det i dette samfunn har vært skapt demninger og skott mot megen mental lidelse og nød. Likevel er det slik, at selv om mange i århundrenes løp har funnet veien til lukkede samfunn, så er vi ikke alle like. Ikke alle har samme djervhet, pågangsmot og iver til å skape kontakt og vennskap. Dette har nu etter års arbeide blitt satt i system gjennom et organisert opplegg som har fått navnet "Broderkontakt. Initiativet ble tatt av Ordenens Stormester broder Magne Nygaard, mens han ennu var Ordforende Mester i St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard. En gruppe, med br. Bjarne H. Reenskaug i spissen har greid å skape et organ som skal gi organisert rettledning i det som ligger i begrepet nestekjærlighet, som etter å ha fått innpass i brødrenes liv og bevissthet forhåpentligvis skal ha en smitteeffekt langt utover våre egne rekker. Det er allerede fjerde opplag datert september 2001, som jeg har foran meg i skrivende stund. I forordet refererer br. Reenskaug til Stormesterens tiltredelsestale som omhandler "den personlighetsutvikling som frimureriet tilbyr, med særlig vekt på tre begrep: Omtanke, Omsorg og Kjærlighet." Det er en umulighet i denne spalte å gå nærmere inn på heftets ca. 60 siders innhold, men det kan være

Selskaper! OSAFEMA11C John Crane: Â,EG,zG SEALOL Co

toRbtY

fIib

frimurerbladet

Nr. 2/2002

• Patrontetninger • 0-ringstetninger • Isolast 0-ringer Metallbelgstetninger

.

• • • •

idégivende å notere fra innholdsfortegnelsen som angir: 1. Forord 2. Grunnlaget: Fra Lover for Den norske Frimurerorden, 3. Lovene utøvet ved "Broderkontakt" 4. Dette er "Broderkontakt" (Med undertittel: Hvem trenger "Broderkontakt'? Etiske forutsetninger) 5. Taushet og tillit. 6. Påsykebesøk. 7. De som har det meste av livet bak seg. 8. Omsorg ved livets slutt. 9. Sorg og sorglindring. 10. Kontakt med det offentlige og private hjelpeapparatet. 11. Oppmerksomhet. 12. Aktivisering av fraværende brødre hvor fraværet ikke skyldes sykdom. 13. Livreddende førstehjelp. 14. Kilder/områder for fordypning. Og her er vi kommet til svaret på hvorfor jeg fant å ville si litt om dette fortreffelige organ. Med lnformasjonnsdirektoriets velsignelse ved Ordforende br. Odd Grann, har br. Reenskaug gjort henvendelse til Ordensbiblioteket om en mulighet for å gi en håndsrekning til de mange studiegrupper utover landet, som kan ha problemer med å finne adekvate emner med tilhørende stoff. Med mine nærmeste medarbeidere brødrene Odd Knoph og Øyvind Syversen, har vi funnet frem til en del emner og hefter som kan passe for hverandre. Heftet "Broderkontakt" blir å være til salgs ved Ordensbiblioteket og vil koste kr. 75.-. Ved kjøp av mer enn 20 eksemplarer kr. 60.- pr.stk. Øvrige hefter som blir foreslått må også dessverre kjøpes av logene dersom de ikke allerede er tilgjengelige. "Broderkontakt" vil ikke være underlagt restriksjonen om salg bare til logebibliotek, den kan kjøpes av alle interesserte. Hjelpebok for ledere av studiegrupper er tenkt distribuert til logens ledelse. Den smule plass som gjenstår vil jeg bruke til å sitere noen av de tankekorn som avslutter kapitlene: "Vi skal være noe for hverandre på veien gjennom livet." "Gi et menneske tid til å snakke, men også til å være taus." "Vi skal ikke være fagmennesker, bare medmennesker." "Dine ord understrekes av berøring og kroppsspråk." "Angsten melder seg hyppig ved livets overganger og kriser." "Vi må være tilstede, ikke trenge oss på." "Vi kan lære meget av eldre mennesker, de har lang livserfaring." "Den beste medisin for et menneske er et medmenneske"

Gummibeigstetninger Gasstetninger Splitt-tetninger Metastream kuplinger

/,7b%7tiFA

• Sperrevæskesystemer • Smøresystemer John Crane Norge • Kurs

23


0 Judas Iskariot — vår broder? Viser til Jon Winges artikkel i Frimurerbladet nr. 1/2001. Min interesse har særlig tilknytning til siste avsnitt i Winaes tekst. Undertittelen Frikiennes likevel" har spørsmålstegn etter seg, noe jeg tolker som signal om at forfatteren ikke er helt sikker på Judas' frifinnelse.

CHOICE HOTELS

LO-

Kurs og konferansehotellet med atmosfære' Plenumssaler - grupperom mØterom - pausesalong

Weekendhotellet for hele familien! SvØmmebasseng - badstuer - solarium dans til orkester - kun 2 timer fra Oslo!

Feriehotellet for hele familien! Aktiviteter sommer og vinter Fem minutter til BØ Sommarland og LifJell vinterland

Fm

Quality Hotell Lifjell 3800 Bo i Telemark TIf..+47-35953300- Fax: +47-35953350 E-post: Iifjell@Iifjellhotelno

Winge skriver: "Om Jesu blod på korset virkelig renser verden for synd, da er også Judas frikjent'. Innenfor dogmatikken (troslæren) kalles dette synet for "læren om verdensrettferdighet, frelse for alle uten betingelser'. Personlig tror jeg denne læren er i strid med Guds ord. Det står i Jesu yppersteprestlige bønn: "Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navn du har gitt meg. Jeg voktet dem, og ingen av dem gikk fortapt, uten den ene som hørte fortapelsen til, så Skriften skulle bli oppfylt'. Personlig synes jeg Jesu ord skaper sårhet i meg i forhold til Judas, men jeg kan ikke korrigere Skriften, som så mangegjør i dag. Visste Gud i sin allvitenhet fra tidenes morgen at Judas Iskariot skulle bli forutbestemt til forræderiet eller ble han bare forræderen? Samle 41.10 peker profetisk fram mot forræderiet. 'Også den mann som jeg hadde fred med, som jeg stolte på, som åt mitt brød, har løftet sin hæl mot meg'. Det viktigste å holde fast på her, er "for at Skriften skal oppfylles" (se Johs. 13.18). Det står at Judas angret det han hadde gjort. Men i stedet for å gå tilbake til sin Herre og Mester for å be om tilgivelse, gikk han av sted og hengte seg (Matteus 27.3-5). Vi finner ikke noe sted t

OSLO SERVICES SJØEN OFFSHORE & SHIPPING PARTNERS KVALITETSSIKRET I H.H. TIL 150 9002 - MARELLI Pumps (Spania) Sentrifugalpumper API 610, ISO 2858 - HAUKE (Austria) Doseringspumper API 675, Plunger/Membran - HAUKE (Austria) Doseringspumper API 674, Triplex plunger - CHUNG WOO Pump (S.Korea) Flere pumpetyper API 610,150 2858 Vi er kvalifisert i ACHILLES som leverandør til Oljeindustrien, og er registrert med leverandør nr 24772. David A. Sjøen

Franz Struve

Adresse: Oslo Services Sjøen AS Høynes

Telefon: 69 92 30 23 Bank Mobil: 91706 134

1825 TOMTER

E-mail: osloservices@c2i.net

Fax: 69 92 30 24 Org. nr: NO 968 366 521

SWN 24

Potor nn ra+

bare at han gikk ut og gråt gIk bitterl ig (Matteus 26.75 og Lukas 22.62). Det å gråte bitterlig over sin synd er gjennom kirkens historie blitt tolket som angerens vei til Mesteren. utgangspunktet til rett forståelse er 'for at Skriften skulle oppfylles'. Den formelen må være bestemmende i alt Guds ord. Kanskje en parallell til den viktige hendelsen i

Cæsarea Filippi. At Jesus der grunnla den troende menighet på den vaklevorne Peter, betyr etter vår kirkes skriftsyn ikke på Simon Peters egen person, men på den bekjennelse til Jesus Kristus som han avla den gang Jesus og disiplene var på besøk I Cæsarea Filippi (Matteus 16.15-18). Det kan ikke finnes noe frimurerisk svar på spørsmålet. Guds ord gir svar. Det neste skriftavsnittet viser det: "Sier vi at vi ikke har synd, så bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet" (1. Johs 1). Du har rett, Winge. Jesu blod på korset renser virkelig for synd, for all verdens synder (Johannes 1.29; 3.1418). Peter må ha bedt Jesus om tilgivelse. Han må ha hatt et oppgjør med Mesteren. Det står at han gråt bitterlig. Indikerer ikke Cæsareaepisoden at det må ha vært et oppgjør? Kan det være et trosproblem som Ikke står skrevet i Guds ord? Judas angret, helt klart, men anger frelser ikke. Anger kan være selvmedlidenhet, og muligens opptre som en svikefull broder i eget bryst. Anger og bot i et sannferdig hjerte er betingelsen for frelsen, for å bruke et forglemt katekismeord. Kan så vi frikjenne den som Gud fordømmer? Så undres jeg, Winge, hva du mener med de to siste ordene i den ellers leseverdige artikkel: - vi også? Vår avdøde broder, biskop Alex Johnson sa: "Dere leser ikke trekningslista, gutter, for å lete etter feil. Dere leser trekningslista for å se om dere har vinni. Slik skal dere også lese Bibelen, for å se om dere har vinni". Der er klare grenser for hvor langt våre tanker rekker. Gud har selv satt grenser for det. Her synes jeg det er spennende å spille på lag med Abrahams, Isaks og Jacobs Gud. "Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal vandre; jeg vil gi deg råd med mitt øye". 'For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, lyder ordet fra Herren. Som himmelen er høyere enn jorden er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker". (Jesaja 55). Olav Andreas Dovland Sogneprest Red, beklager at innlegget først kommer i denne utgaven

STABELL OG WELHAVEN - NÆSS NS ARKITEKTER MNAL MNIL TELEFON: 22694626 VALLEGT. 7, 0454 OSLO

TELEFAX: 22565740

Nr. 2/2002

frimurerbiadet


Visdom, styrke oq skjønnhet OL-designer laget lysestaker Etter ide fra den ikke ukjente NRK- og høyt premierte OLdesigneren Peter Moshus er det laget tre lysestaker identisk de man kjenner igjen fra logerommets intime atmosfære. Disse lysestakene er nå til salgs for frimurerbrødre som ønsker å ha dem ine egne hjem. Lysestakene, som hver er 22 cm høye og står på sorte marmorplater med en total vekt på 2,7 kilo, er håndstøpt i tinn og deretter glanspolert hos Havestad Tinn etter modeller laget av Martin Gant. Bakgrunnen for at disse unike lysestakene er laget er 100-årsjubileet til St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler som finner sted neste år, men allerede nå er det mulig for dem som ønsker det å sikre seg førsteopplaget av lysestakene. I tillegg til lysestakene følger det også med et hefte om Søilesymbolikk" som er skrevet av Ole Richard Høisæther. Peter Moshus forteller til Frimurerbladet at ideen til lysestakene var at man både ønsket å lage noe originalt og ordentlig til Søilenes jubileum, samtidig som det skulle være noe som man kunne ha glede av i hverdagen. - Jeg tror disse vil passe godt inn i mange hjem og at mange brødre også vil glede av å ta med seg hjem noe fra n vakre symbolikken vi har i logen. Derfor har vi også satset på å lage gjenstander av høy, norsk kvalitet. Det er heller ikke mulig å kjøpe dem på annen måte enn dette ettersom de er laget spesielt for Søilenes jubileum, sier Peter Moshus. De tre lysestakene har form av de tre greske søyler; den joniske, doriske og korintiske som også er kjent for å symbolisere visdom, styrke og skjønnhet. Bestilling: Dersom du ønsker å bestille stakesettet kan du ta kontakt med I Søilenes sekretariat i Stamhuset i Oslo på telefon 22 47 95 04 Bildet viser stakesettet, nøyaktig slik du kan få dem kjøpt.

Foto: Jan Bryde-Erichsen

- ALLE TYPER ELEKTROMOTORER - VI LEVERER og REPARERER - ALLE TYPER ELEKTROMOTORER - VI LEVERER og REPARERER • Elektromekanisk verksted • Alle typer reparasjoner • Elektromotorer, alle typer

'1

Gearoverføringer Frekvensomformere Generatorer

- Tlf.: 23 28 98 60 - www.norsk-elektromotor.no - Prof. Birkelansv. 24 C, P.b. 110 Kalbakken, 0902 Oslo - Fax: 23289861 -

frimurerbladet

W. 2/2002

25


C. M. JAIWLSLN Papirforrstning

Rim e & Co

"BLANKETTSPESIAL5rEN" kontorrekvisita

ADVOKATFIRMA

Ring: 22 414003 Kirkegaten 17, 0153 Oslo

71t: (+47)23003400 Fax: (+47)23003401 Mobil: 91883 869 E-mail: Iawffrmr/meco.no

LOG EANTRE KK

HARVE N Si P.b. 74, 3906 Porsgrunn Telefon: 35 516150 - Fax: 35 516160 / -47 77

Rime & Co Advokatfirma DA

Gå inn på vår nettside:

E-post: haaveas@online.no BESØK: www.have-treprofiler.no - og du vil finne utrolig mye interessant:

Øvre Slottsgate 12 B NO-0157 Oslo.

h,itte

KJELL ARNE ROKSETH AS Kjerkgata 30 - 7374 Røros Tlf./Fax: 72 41 04 30

Listeverkprofiler og tresorter. Bruksområder, tradisjoner, overtro, askeavkok, tyri, hellige trær, skogstyper, vekstområder, drivhuseffekten, tre og miljø, maritimt listverk, finér og mye mer.

VALDRES

AGA

JØTUL NORSK KVALITET

AGA Progas AS SPESIALISTEN PÅ PROPAN

FUS

1NDX3

Alltid gode tilbud. Levering i Oslo-omr. hver uke

RAGV. ØRENG A.S Tlf. 6136 06 66 Fax: 6136 0194 2900 FAGERNES

Tettere! Mindre kondens! Bedre varmeisolasjon! 8680 TROFORS Telefon: 75 18 09 00 Telefax: 75 18 09 01

FAGJERN

Tjæralin kan benyttes på tidligere oljebeisede og malte flater, såvel som på nytt treverk. og kan overinales med alle typer beis og maling.

Kontakt TJÆRALINS brukertjeneste eller nærmeste TJÆRALIN-FORHANDLER! Dynamittvn. 14, P.b. 425, 1401 Ski Tlf.: 64 87 05 00 - Fax: 64 87 66 26 E-mail: tjaralin@tiaralin.no BESØK: www.tiaralin.no

Frimurerbiadets NESTE utgave: 3-2002 har deadline: 1. august 2002.

Jordan*vethvordan SPEDISJONSSENTERET A/S WORLD WIDE OPERA TION

INTF.RNATJONAL SHIPPING, AIRFREIGHT AND FOR WARDING www.soedlslonssenteret.no Telefon: +47 32 89 67 20

26

Persienner Gardinbrett / Skinner Foldedører - Markiser Rullegardiner P.b. 227 - 2001 Lillestrøm Tlf.: 63 89 32 89 Fax: 63 89 32 90 E-post: info@lady.no

Besøk: www.lady.no

Nr. 2/2002

frimurerbladet


Et unikt design, en kompromissløs satsning på kvalitet med fokus på inneklima og millø, glør ege® til det foretrukne teppe over hele verden.

ege egetepper norge om • Hoff Gård • Hoffsveien 40 • 0275 Oslo Tel. 22 51 63 00 • Fax. 22 51 63 01 • norge@ege.dk • www.egecarpet.com

— ndør CIV DDinlevera tefle * lnsoI0M° d.flgsopp. * Sm

besøk: www.storeys.no

FAGKUNNSKAP børser etc .\ VAR - DIN TRYGGHET Saft og syltetøy

* * WILFA *BRAuN * N4ILFISK * OSRAM * KENWOOD

CEL4EL

4

d1weii

Ringeriksveien 173

A/S ELEKTRO-DETALJISTEN

1313 Vøyenenga

TELEFON 22 33 69 19

Tlf.: 67 13 12 22

ØVRE SLOTTSGATE 12-0157 OSLO AKERSGT. 30 • METRO SENTER • SANDVIKA STORSENTER • DRAMMEN • HØNEFOSS

% 0

AS VISTER BYGGEADMINISTRASJON Postboks 1252 øya, 3253 LARVIK

Tlf.: 33127465 Fax: 33127466 E-post: vister@online.no

HAMAR • GJØVIK • LILLEHAMMER • TØNSBERG • SKIEN • PORSGRUNN • HERKULES

FKJ

Fridtjof Kristiansen AS

Nylandsveien 20 B, 1\10-011 50 Oslo P.P. Box 379 NO-105 Oslo

Telephone: 2316 3050 Telefax: 2316 3051, 2316 3052 E-mail: firmapost@fr-kristiansenno www.fr-kristiansen.no

*Shipbrokers *Agents * Contractors * Forwarders

Spedjof

31/1/1/1111111/M

KUNNGJØRING Vær oppmerksom på at alle logemerker, også ved efterbestilling, må godkjennes av

Heraldicus Magnus STAMHUSET TIL: 22 47 95 13 - Fax: 22 47 95 21

frimurerbladet

Ni 2/2002

PROSJEKT- OG BYGGLEDELSE

CA TV- DVfl- TVRO- VSAT Bredbånd - IT Nettverk Marine Stabilisert SatCom Kabelsøkere og TDR

wis'w. westron.no Telefon: 22021810 22021820

Spanske Solhus

i

Vi formidler boliger i alle prisklasser For nærmere info, ring Øyvind Telefon: 69 32 67 00

/

l

I

Vi tilbyr fleksible og kostnadseffektive

www.spanskesolhus.com

distribusjon- og lager-

'\service tjenester. /fWWW.00S.NO

Din seriøse samarbeidspartner...

I

I I I I

TLF. 23 16 90 90 I

FAX 23 16 90 80 I 27


LIVKJOLE Livkjole. Mørk dress, enkel-

- helsiank, 190 cm, m. sort vest, meget pen - selges rimelig.

eller dobbeltspent. Vi har utvalget - og tilbehøret.

Stig Bergmann, 6151 Ørsta 700.66.269

Kom innom og prøv.

NESTE UTGAVE3 - 2002 har deadline: 01.08.2002

12

YUNNAR ØYE

Bogtdeie 52- 03660Io - Tlf. 22 69 349

E. SPIGSETH ORGELBYGGERI Båstadryggen 13, 1387 Asker Tlf. 66 90 05 14 - 37 15 04 08

I snart 15 år harvivært ledende på utstopping av dyr og fugler. Har levert til bl.a. Stat, k ommuner og Lillehammer-OL

.. -

Nybygg - reparasjoner - stemming -

DIN ANNONSE FORTJENER

FARGER 10% tillegg for 4 farger. Annonsekonsulenten

EE—

n cEM R

E 5

ØSTLANDET PREPARASJON Stein Ove Lyngstad - Medl. Norsk Taxiderrnistfor8und. Stein Ove Lyngstad - 2645 Harpefoss Telefon 6129 8189 - Mobil 94 39 27 05

Vi er et av Norges ledende auksjonsfirmaer

I

lJtleie av selskaps- og kamev.utstyr Storgt. 13, 2.etg. i Stroget Tlf.: 2242 78 02 - Fax: 22 42 36 09

LIVKJOLE m/Skjorte, vest og slips: Leie: Kr.: 550,Salg: Kr.: 3.500,-

SORT DRESS: Salg: Kr.: 1.850,

(Krone -

gruppen

Kronegruppen

FRIMERKER, GAMLE BREV OG KORT

frimerker

FESTANTREKK

foretar funcling av gi investeringer og eng Inlernahonal slamp aucilans

Sjekk våre kvaliteter på internett: www.engers-frimerker.no Tlf.: +47/6118 15 55 - Klurtdbwn. 103 - 2836 Biri - Fax: +47/6118 17 37

invest i SMB-bedrifter og se og kapital.

Krone Service

TA KONTAKT MED FAGMANNEN NÅR DET GJELDER: Laftehus - .stabbur - hyller - badstuer - lysthus - kanoer Pyntegenstander av glass, leire og tre for hytter og hus Underleverandør for trevarefabrikker og lystbåtbygging Hesteutstyr jordforbedringsrnidler - veisalt EKSPORT av brukte lastebiler, -landbruksutstyr og -melkeutstyr

BEFRAKTNING: Inn- og utland Tlf.: +47-35 59 29 84 - Fax: +47-35 54 67 44. Mobil: 911.23.279 - E-mail: bhgre@frisurf.no

tilbyr fremtidsrettede løsninger på økonomiske og administrative tjenester til næringslivet, det offentlige og organisasjoner.

Krone Eiendom utvikler boliger til faste lave priser med en: miljøvennlig profil.

toppen as, Postboks 44, 1324 Lysaker Tlf 67 10 87 00, fax 67 10 87 01

En landsdekkende kjede av takentrepenører

- som

30

avtalt

EKTAKON A.S - POSTBOKS 214 - 3054 KROGSTADELVA TLF.: 32 23 15 90 - FAX: 3223 1591 E-post: ektakon@ektakon.no www.ektakon.no

Nr. 2/2002 frimurerbiadet


Er du

Viser DU ansvar for dine pårørende -er DU medlem i BEGRAVELSESKASSEN av 1899 FOR FRIMURERE? Midt i blinken som FADDERGAVE! Folder utlagt i Stamhusets vestibyle. Kontakt forretningsfører: Lars Gjertsen Tlf.: 22 47 95 38 - i dag!

ADVOKAT KAARE J.E. STEPHENSEN Medlem av Den Norske Advokatforening Kontraktsrett Boligrett Selskapsrett Eiendomsmegling Møllergt. 24, NO-0179 Oslo - Tlf.: 22 36 26 50 - Fax: 22 36 23 61

"FRIMURERKONE"? Da må du forvisse deg om at din mann er medlem i Begravelseskassen! - Det er vondt og sårt for en hustru som er blitt enke, å bli møtt med svaret: "Dessverre frue, din mann var ikke medlem i Begravelseskassen." Be ham allerede i dag å bringe dette i orden!

REGNSKAPSINSTITUTTET NS Regnskap - Lønn Fakturering - Lagerstyring On-line løsninger

VIMPEL - 42 x 23 cm Blå dobbelt vev med tosidig gulltrykk

Tlf. 55 20 0129 55200103

Send NOK: 240,ti! kto.:1609.04.82991 -

MobHtlf. 94 55 66 12

- og du får vimpelen tilsendt innen 10 virkedager. AMBERES AB, P.b. 65, SE-456 22 KUNGSHAMN. Kontakt: Henry Steffensen

Inndalsvn. 104 - 5063 Bergen

JØRNSEN TAKAS Pb 214 - 3054 KROKSTADELVA Tlf.: 3223 15 80 - Fax: 3223 1581 E-post: per.anders@ektakon.no www.ektakon.no

- som avtalt

âAUT EL ENTHEPHENØRFIRMA

72z

7

TOLLEFSEN & LIE ELEKTRISKE as

Deres: STOR-husholdnings-grossist i STOR-Oslo Prof. Birkelandsv. 24 A, 1081 Oslo Tlf.: 22 79 35 50 - Fax: 22 79 35 60

SkipsHSJOH

Laskenveien 70, P.b. 1086, 3204 Sandefjord. Telefon: 33 47 98 44/ Telefax: 33 47 98 45 Mob.telefoner: 94 30 42 77

frimurerbiadet

W. 2/2002

/

94 30 57 46

Bolig- og industriinstallasjon

31


Rettiradresse:

BLAD

Frimureri A E)

G—

Den Norske Frimurerorden, N. Voligt. 19, 0158 Oslo

En sugetablett

ZIKORALTM fjerner årsaken til dårlig ånde på 3 minutter

SE BYGG *

*

alasien BEGRAVELSESBYRÅ

Bærumsvn. 373, 1346 Gjettum

Virkningen varer i minst 6 timer

Bærum—Asker—Oslo 67 80 87 80 hele døgnet Ring for uforpliktende samtale

Dokumentert av norske forskere

Stamveien 8,

*

ZIKORALTM

1481 Hagan Tlf.: 67 07 37 37- Fax: 67 07 37

Br. Tom E.

får du på apoteket

38

- & ~ ; -w—,]

enrimeligkostnad

*

AUTORISERTE ENTREPENØRER NYBYGG * * REHABILITERING

En personlig og verdig gravferd tfi

Ødegård

Besøk: www.akasien.net

Vi utfø

GULLSMEDAR med frimureriske embie

gså maskin- og håndgravering. Sendes i oppkrav

dng

psklyp

tre farger

260,-

ArmbåndsSlipsklypel i)an0Klemme

Tinnkrus m/gravert MP

490,-

-

300.-

Slipsklype/

bå dk]

11"

e-'—'

Lomm

ur 3600,

_IIIr

iansj.k

50,-

Skjorte appe Sllpsklyp 1' båndklemme Båndklemme

300

0,-

Fli rer 3OOO, m

til Strandgt. 33— Hamar Postboks 112-2301 HAMAR Telefon 62536450— Telefaks 62536451 E-mail: borke@online.no www.borke.no

Frimurerbladet 2 2002  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you