Issuu on Google+

FRIMURERBLADET

Returadresse: Den Norske Frimurerorden P.b. 506 Sentrum 0105 OSLO

den norske frimurerordenen

Et kunstverk som ruver

SAMLEOBJEKTER SØKES!

Gjør dine ”støvsamlere” om i kontanter! Ta kontakt med oss:

Postboks 2030, 5504 Haugesund Tlf. 52703940 - mail: skanfil@skanfil.no

WWW.SKANFIL.NO

www.motorpool.no

nr 1 2013 66. årgang

Kjøp din nye Range RoveR evoque hos oss!

sidene 10 og 11

den norske frimurerordenen

Skanfil Auksjoner er et av nordens største auksjonshus på samleobjekter. De siste årene har vi opplevd en sterk økning i nye samlere. Vi formidler dine “støvsamlere” til våre 85.000 registrerte kunder. Til våre samlerauksjoner søkes: frimerker, mynter, sedler, postkort, medaljer, aksjebrev, fotoapparat, gull og sølv, kart, klokker, krigshistorie, kunst, reklame, tegneserier, ja det meste som kan samles! Rydd opp i skuffer og skap – og kontakt oss for en uforpliktende vurdering. Interessen for alle typer samlerobjekter er nå meget stor, og veldig gode priser oppnås.

nr 1 2013 66. årgang

Brutter’n er blitt Stormester  Sidene 20 - 23

Kampen om frimureriet i Norge

Frimurerbladet omslag.indd 1-3

MotoRpool høviK sanDviksveien 73 1363 Høvik (osLo) tLf: 67 80 72 00

MotoRpool hønefoss Dronning Åstasgate 2 3511 Hønefoss tLf: 31 09 30 60

tLf: 67 80 72 00 1363 Høvik tLf: 67 80 72(osLo) 00

tLf: 31 09 30 60 3511 Hønefoss tLf: 31 09 30 60

Sidene 44-47

15.02.13 14:33


F O R H Ø RS E L S H E M M E D E VI ER SPESIALISTER PÅ UTSKIFTING AV VINDUER OG DØRER Palmgren AS er spesialisert på hoved- og totalentrepriser innen utskifting av vinduer og dører, samt rehabilitering av fasader og trappeoppganger i alle typer bygg. De ansatte i Palmgren AS har prosjektert, ledet og utført de største hoved- og totalentreprisene i Norge innen utskifting av vinduer og dører fra 1998 og fram til i dag.

Vi er spesialister på lydanlegg, trådløse mikrofoner og hjelpemidler til hørselshemmede som er tilpasset frimurerloger. Kontakt Ole PetterEngebretsen tlf 926 48445   4 sound Kongens gate 14 0153 Oslo Tlf. 22 91 03 20

Palmgren AS er lærlingebedrift. Ta kontakt for uforpliktende befaring, prosjekteringsbistand og pristilbud. TELEFON 22 15 46 46

E-POST post@palmgren.as

ADRESSE Palmgren AS, Mølleparken 4, 0459 Oslo

Gullsmedartikler_2010_215x140_5mmutfall _korr4:Gullsmedartikler_2010_215x140_5mmutfall

GULLSMEDARTIKLER

Slips, i polyester 200,-

med frimureriske emblemer

pr. stk.

Slipsklype/ båndklemme 95,-

Jakkemerke V&P

Jakkemerke V&P, gull

750,-

50,-

Jakkemerke akasie

50,-

730,-

Slipsklype/ båndklemme 510,Skj.knapper

Mansjettknapper

730,-

900,-

300,-

Mansj.kn.

900,-

Slipsklype/ båndkl. 510,-

Skj.kn.

900,Jakkemerke rødt kors (sølvforgylt)

Tinnkrus m/gravert V&P

590,-

5. GENERASJON GULLSMEDMESTER SIDEN 1857

Båndklemme 510,-

Skj.knapper 730,Skjorteknapper

730,Båndklemme 510,-

Maskin- og håndgravering utføres Sendes i oppkrav

Frimurerbladet omslag.indd 4-6

Side 1

900,-

Mansjettknapper

500,-

15:37

Mansjettknapper (sølvforgylt)

i silke 350,-

Jakkemerker, tre farger

22-10-10

ETABLERT 1857

Strandgt. 33 – 2317 Hamar Postboks 112 – 2301 Hamar Telefon 62 53 64 50 E-post: post@gullsmedborke.no www.borke.no

15.02.13 14:33


En veksthage for vennskap Mennesker er fundamentalt gode. Vi er skapt for kjærlighet, gavmildhet, for å dele med andre, for medfølelse, for forvandling. Vi er skapt for å strekke oss mot stjernene. Vi er skapt for å danne familie, vi er skapt som Guds barn. Den som er din fiende er i virkeligheten en venn som venter på å bli skapt.

D

et er erkebiskop, nobelprisvinneren og pasifi­sten Desmond Tutu som har sagt dette. Disse ordene vil jeg benytte som innledning om vennskapets betydning blant frimurerbrødre. Betydningen av vennskap kan ikke vektlegges tilstrekkelig dersom vi skal forstå vårt frimureri og å forstå hensikten med vårt arbeide. Tegn, løsen og symboler har sin mening, men vi skal aldri glemme at det er i de nære relasjoner at det vokser og gror. Det er i det jordsmonn og i den veksthaven at frimureriet får de beste vilkår. Vår Stormester er inne på noe av det samme når han sier at logen på sett og vis er en veksthage for hver enkelt av oss. Han er spesielt opptatt av at du og jeg bidrar til økt trivsel når vi er sammen. Dette kan igjen føre til gryende vennskap. For som Ordenens Høyeste Prelat Anders Kjuus sier i sine betraktninger «Under Stjernehimmelen»: «Det å oppleve fellesskap sammen med andre brødre i Johannessalen, gir oss noe. Noe som vi ikke får andre steder. Vi er hjemme, i vårt logerom. Dette rom som bærer sitt navn fra døperen Johannes. Han som var en slektning til Jesus. Han som samlet så mange folk, og han sa blant annet til dem: Rydd vei for Herren!» I denne sammenheng er det også fristende å føye til et avsnitt fra Odd Granns «Skråblikk». Han viser til kong Haralds nyttårstale hvor Hans Majestet uttalte: «Det å vokse som menneske tror jeg blant annet handler om å tørre å ta utfordringer, å stå for det vi tror på. Ved å stå ved våre valg og meninger blir vi helere og tryggere. .. da vi valgte signing i Nidaros­domen, var det fordi vi kjente behov for å hente støtte og kraft fra vårt grunnfeste når et så stort valg skulle tas. Det ga en egen forankring. Når en finner sitt eget feste, er det enklere å møte andre der de står. Det er stadig utfordring for oss som samfunn og enkeltmennesker.» La logen bli vår veksthage for utvikling av vennskap, og hvor misunnelse og gjerrighet er fremmedord. Glem ikke at forskjellen er stor på vennskap basert på nytte, kontra vennskap basert på oppriktighet. For meg føles vennskapet ekstra sterk når vi står med korslagte armer i broderkjeden. Du gir meg din åpne hånd og jeg griper den oppriktig og vennskapelig. Hver gang! Det skje! Freddie Øvergaard redaktør

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 1

Innhold ORDENEN Gode forsetter­2 Obligatorisk fremmøte? 4 Skjødeskinnet –arbeidsantrekk og symbol 5 Begravelseskassen 6 Nordlands Trompet på veggen 7 Hjelmen glitrer på Stord! 10 Kyndelsmesse 11 Trivsel i fokus 12 St. Olav til Det Gyldne Kors 14 VÅRE BRØDRE ordenens stormester tore evensen Meg til hjelp, Brutter’n er blitt Stormester 18 kjell kristoffersen Ny overarkitekt i Ordenen 22 lars cato bogsti Ny kunnskapssjef 23 tore johnsen En versatil skikkelse 24 narve lømo Frimurer i 60 år 25 hans gran Verdens eldste i aksjon 26 PÅ REISEFOT Hamarbrødre besøkte Hamar på Island 28 To hedmarkinger in New York 29 Frimurere i Languedoc-Roussillon 29 Speiderbror – her er min hånd! 30 REFLEKSJONER Hva er da et menneske? 32 Ingen framtid uten fortid 33 Frimureren og den kristne tro 33 Etikk Claudius 34 «Vanedannende verdiskapning» 36 En hundreårig historie 37 MUSIKK Frimureren som er landets eldste komponist 38 Requiem for kong Carl Johan 39 Lyd fra fortiden med oss i fremtiden 40 HISTORIE Kampen om frimureriet i Norge 42 Nytt skip? 46 «Streng lydighet» – et historisk glimt 46

18.02.13 15:02


ordenen

DET NYE ÅR begynner ofte med gode forsetter. Noen vil trimme mer, og de går til innkjøp av utstyr som er hensiktsmessig. Andre vil besøke nær familie som kanskje er forsømt i det foregående år. En stor gruppe tenker kanskje på drastiske endringer i matvaner.

frimurerbladet 2-2013

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 2

Gode forsetter­ Våre tanker kretser rundt ­ulike alternativer med fokus på at vi skal ta oss sammen og gjøre noe som er bra, enten for oss selv eller for våre nærmeste. Det er ikke alltid like lett å sette mål for sitt eget liv. Man skal ha energi, kraft og helse for å kunne gjennomføre de mål man setter seg. Motivasjonsprosessen svikter kanskje. Vi møter Bøygen - og vil gjerne gå utenom slik Henrik Ibsen har beskrevet det i Peer Gynt. Og har vi først gått utenom en gang, er det så lett å gjøre det også neste gang. Kanskje sløyfer vi et Logemøte. Det er bra å sette mål for eget liv. Det er kanskje enda bedre dersom vi har overskudd til å gjøre noe godt for andre. Mark Twain sier at vennlighet er et språk som de døve kan høre og de blinde kan se. Vennlighet kan også føre til vennskap og videreføres til ekte broderskap slik vi kjenner det fra vårt frimureri. La oss tenke litt på vårt frimureri. Hva ville vi med frimureriet ved vår første inntreden? Og hva vil vi med det i dag? Kanskje festet vi oss ved ordene ”En personlig utvikling.” Vi hadde tatt en personlig beslutning om medlemskap og overveiet hva vi ville ha ut av dette. Vi ønsket å velge riktig mellom ­samfunnets mange alternativer og tilbud når det gjaldt bruken av egen tid. La meg her minne om at vår vandring ­består i en lærestige delt inn i grader som normalt tar 20 år fra I. til X. grad. Vår høyeste prelat har sagt at ­frimureriet er en langsom måte å bli kjent med Gud på. Vi kan forlenge dette postulat med at frimureriet er en langsom måte å bli kjent med seg selv på. Vi kan også forlenge dette med at en frimurer går inn i en utvikling hvor han blir leder for sitt eget liv og sine egne beslutninger. Vi strekker oss mot mål som kan betegnes som store og høyverdige. Vanskelige ting tar lang tid. Det umulige tar litt lengre tid, sier den israelske statsmann Chaim Weizmann. Våre logemøter har mange fasetter, og de enkelte bestanddeler gir oss inspirasjon og idérikdom. Tenk bare på innmarsj og utmarsj. Det foregår på en helt bestemt måte.

På samme måte har våre forgjengere gjort det i mange år. Ved å studere de enkelte sekvenser i ritualene og seremoniene kan vi lære meget om forgagne tiders skikk og bruk, om høflighet og vennlighet. Det kan vi anvende som verktøy i vår egen hverdag, og da er vi tilbake til overskriften i denne lederartikkel. Tradisjoner er viktige elementer i vår ­kultur, og Frimureriet er kanskje den institusjon i Norge som best har tatt vare på både sine tradisjoner og sin språklige egenart i sine ritualer. Det er imidlertid ikke bare i selve ritualene dette forekommer. Vi kjenner det også igjen når vi møtes og hilser hverandre ved håndtrykk og ordene: Vel møtt! Klesdrakten er også noe vi har beholdt og som gir signaler om likhet og vennskap. Vennskap som tåler at alt blir sagt om våre liv og våre mål. Virkelig vennskap er en plante som vokser langsomt. I våre lovers Annet kapittel beskri2

18.02.13 15:02


ordenen

«Tradisjoner er viktige elementer i vår kultur, og Frimureriet er kanskje den institusjon i Norge som best har tatt vare på både sine ­tradisjoner og sin språklige egenart i sine ritualer»

Den Norske Frimurerorden Nedre Vollgt. 19, Oslo Postboks 506 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 22 47 95 00 www.frimurer.no redaktør Freddie Øvergaard freddie@freddie.no, tlf.: 90555341 redaksjonssekretær Arne Lie arli2@online.no, tlf.: 95290193 bidragsytere, dette nummer: Arne Lie, Arne Lie jr., Dan Vegard Hansen, Kåre Bjørn, Terje Lie Pedersen, Berulf Taraldsen, Gunnar Kibsgaard, Ragnar Holt, Finn Hjortdahl, Hartmut Frings, Jon Simon Høye, Per Ottar Walderhaug, Paul de Glasenapp, Anders Kjuus, Ole Elias Holck, Halfdan Wiberg, Knut Claudi Fjerdingstad, Odd Grann, Magne Frode Nygaard, Thor Skott Hansen, Anders Stende, Reidar Halvorsen, Harald Forodden, Lars Jørgen Vik, Kjell Juveth Johansen, Arve G. Myrvang, Rune Pedersen, Kåre-Bjørn Kongsnes, Av Per Brekne, Magne Frode Nygaard, Freddie Øvergaard, Tore Evensen. Bladets artikler avspeiler den enkelte skribents syn på sitt emne og gir ikke nødvendigvis uttrykk for oppfatningene til Ordenen, logene eller redaksjonen.

ves frimurervennskap detaljert. Det er en del av våre tradisjoner. Vi må selv ta ansvar for å besvare de spørsmål som vi blir konfrontert med i våre liv. Vi har fått våre liv i gave og underveis på den reise vi legger ut på, møter vi ofte vanskelige spørsmål som er utfordrende. Vi må selv ta stilling til dem. Frimureriet kan være et instrument til å finne de riktige svar, men det er ingen oppskriftbok som har de endelige og beste svar. Det erfarer vi ved vår første inntreden i vår Orden. Vi må selv besvare vanskelige spørsmål. Slik må vi også gjøre det i hverdagen eller ved årsskifte. Hva vi enn gjør i livet, bør vi gjøre vårt beste. Trivsel i våre logesamvær er et tema jeg som Ordenens Stormester prioriterer høyt og som jeg ber hver enkelt om å bidra til. Logen er på sett og vis en veksthage for hver enkelt av oss. Vi er vår egen Tilsynsmester. Frimureri er ikke bare ord, en handling. Dette kan ikke gjentas

ofte nok. Det er først og fremst overfor våre nærmeste nytteverdien av logearbeidet må vise seg, gjennom konkrete resultater. Dette er kanskje kjernen i trivselsfaktoren, for logen er jo ikke begrenset til et fysisk rom i et fint hus. Logen er definert som det jeg har i mitt indre. Derfor betyr trivsel i logen at jeg har det godt med meg selv. Det får jeg når jeg er frimurerisk i mitt samvær med familie, venner og kolleger. Det er vår egen opptreden i samvær med andre som, i sum, viser nytteverdien i frimurerisk arbeid. Også som trivelsfremmende element i hverdagen. Dersom vi alle bidrar til trivsel, vil veksten komme av seg selv. Vi kan alle bidra. Kanskje bare med et smil og noen gode ord, eller ved å møte i logen i samvær med våre brødre, bidrar vi til trivsel og vekst. Broderligst Tore Evensen Stormester 3

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 3

Frist for levering av stoff til neste nummer er 12. april 2013. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere og forkorte innsendte artikler, som bes sendt til frimurerbladet@dnfo.no. Eventuelt kan bidrag sendes på en CD til Frimurerbladet, Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo Annonseansvarlig: Tore Johnsen Postboks 22, 1411 Kolbotn Telefon: 906 77 216 tt@kolbotngull.no Design og grafisk produksjon: www.merkurtrykk.no Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket, og en garanti for at produktet holder høy miljømessig standard. Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift.. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert etter ISO 12647-2.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

frimurerbladet 2-2013

18.02.13 15:02


ordenen

Obligatorisk fremmøte?

I

Av Arne Lie

mange år har obligatorisk fremmøte vært diskutert når det gjelder arbeidsgradene. Fremdeles er dette et aktuelt tema. Den senere tid er dette emnet også kommet i fokus i massemedia når det gjelder vår Orden. Det er i de første årene at arbeidsvanene blir lagt og at vennskap og broderskap blir dannet. Man kan betrakte Frimureriet fra ulike ståsteder: • Som et medlemskap, men uten andre krav enn betalt medlemsavgift. • Som et medlemskap hvor det kreves obligatoriske kunnskaper for befordring. • Som et medlemskap hvor det kreves obligatoriske kunnskaper for befordring samt tilstedeværelse på et visst antall møter i hver grad. Vi minner om det som vår nye OSM tok opp i sin leder i Frimurerbladet nr. 4. 2012: «Den personlige vekst for den enkelte er mer viktig enn løsen og håndgrep. Vi bør nå konsentrere oss om hva vi kan gjøre ved felles innsats for at vi kan tilby alle våre brødre en personlig vekst.« Personlig vekst er kanskje et diffust begrep og kan oppfattes ulikt. Vi viser her til Lovenes Første kapittel, § 1. som i klarspråk forteller oss hva personlig vekst innebærer. Det sier seg selv at trivsel og inkluderende broderskap betinger at man får målgruppen i tale. Logen på Gjøvik har klart dette på sin måte. Vi viser til egen artikkel fra Gjøvik i dette nr. av Frimurerbladet.

OM Benny Rustviken i St. Andreaslogen Oscar

frimurerbladet 1-2013

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 4

Men dette er kanskje et geografisk område hvor mange kjenner hverandre og hvor det er lettere å skape et miljø. Frimurerbladet har forelagt spørsmålet for OM Benny Rustviken i St. Andreaslogen Oscar, som uttaler: – I St. Andreaslogen har vi en form for «tvunget» oppmøte ved at vi på hvert møte kaller inn 10 IV/V grads brødre som benyttes til forskjellige arbeidsoppgaver under møtet. Dette medfører at de aller fleste IV/V grads brødre har flere møter i logen før de får sin neste grad. – På denne måten kommer de nye brødrene i kontakt med embedsverket og blir inkludert i fellesskapet. De får godt innsyn i hva som foregår før, under og etter møtet. Så er det opp til oss i logen å skape grobunn for at de går i logen, uten å ha en «tvungen» arbeidsoppgave. – I neste grad i vårt skifte er det relativt bra fremmøte av de som innehar graden uten at vi her har «tvunget» fremmøte med oppgaver. Jeg tror derfor at nye brødre må benyttes til oppgaver under losjearbeidet hvor de blir viktig del av møtet og kommer inn i et miljø som tar vare på dem og oppmuntrer dem på veien videre i sitt arbeid med seg selv.   OM Bjørn Frang i St. Johanneslogen St. Olaus t.d.h. Leopard, svarer slik: – Ved gjennomgang av forutsetningene for befordring i ordenen sies det at man skal ha fått en bearbeidelse av gradens innhold i løpet av tiden man har innehatt graden. Dersom man da befordrer uten at man har hatt tilstrekkelig tilstedeværelse (dette er selvfølgelig individuelt) vil man risikere at man går gjennom systemet uten å ha fått med seg så mye. – Skal man forutse at studie av verktøyene og de innspill som kommer gjennom taler og samtaler, blir dette ikke tilfredsstillende dekket uten et minstekrav på oppmøte. – Jeg mener derfor at det bør være et visst antall oppmøter pr. grad for at man skal komme i betraktning til videre befordring. – Dette til tross for at vi vet at mange unge sliter med tidsklemmen, og at det er vanskelig å prioritere oppmøtene.

OM Bjørn Frang i St. Johanneslogen St. Olaus t.d.h. Leopard,

førende Mester i Murskjeen – Bernt A. Nissen Kanskje fikk noen et lite sjokk da de leste OM Bernt Nissens artikkel «Veien videre» i forrige nr. av Støpeskjeen – men trolig tenkte nok de aller fleste; Dette er nytt, dette er bra – og det er sannelig på tide! For i artikkelen slår vår OM fast at forutsetningen for at den enkelte broder skal få fullt utbytte av det tilbudet Ordenen gir oss, er at vi også investerer noe selv. Derfor iverksettes nå et opplegg som innebærer krav til både til fysisk deltakelse og til kunnskap som forutsetning for befordrning til ny grad i Johannes-frimureriet! – Dette er nye toner, Broder Bernt – betyr det at Murskjeen på dette området nå går nye veier – blir en slags foregangsloge? – Nødvendigheten av å stille noe strengere krav er nok blitt sagt lenge – og av mange. Men hittil er det vel ingen loge som har satt slike krav ut i livet. Det ønsker vi nå å gjøre i Murskjeen, så slik sett kan du vel si at logen vår går foran. Men slike ting må selvsagt gjøres i god forståelse med Ordenen. Derfor presenterte jeg i sommer våre ideer for Stormesterens Prokurator, Ragnar Tollefsen, før vi tok det opp med vårt eget embetsverk på høstens utvidede kollegiemøte – og fikk allmenn tilslutning der.

Vi gjengir også i sin helhet en artikkel av Einar K. Nistad som ble publisert i Støpeskjeen nr 3. 2012, Organ for St. Olaus t.d.g Murskje. «Logen er ingen hyggeforening med høy sigar-føring!» Den skal bygge deg opp som menneske – men det krever jo at du er tilstede! Intervju med Ord-

OM Bernt A Nilsen i St. Olaus til den gyldne Murskje 4

18.02.13 15:03


ordenen – Og hva sa Tollefsen – syntes han Murskjeen er på ville veier? – Nei, slett ikke. Han sa faktisk at «det eneste jeg er lei meg for, er at jeg ikke har skrevet det selv». Men la meg legge til; Ordenen har nettopp valgt Tore Evensen til ny Stormester, og jeg finner det naturlig at vi redegjør for planene våre også overfor ham – før vi setter dem ut i livet.

– Og hva betyr så dette i praksis? – Rent konkret betyr det at vi som hovedregel vil kreve at en lærlingebroder må delta på minst 8 møter før befordring til II-graden – og tilsvarende kreve minimum deltakelse på 3 møter i henholdsvis II og III-grad før vi vil anse vedkommende klar for befordring. Men selvsagt vil vi også vektlegge den enkeltes engasjement på andre områder. Jeg tenker særlig på viktigheten av å engasjere seg i visevertskorpset – og gjerne i en studiegruppe. Ting som avgjort skaper trygghet og trivsel.

– Og når også OSM har godkjent opplegget, som vi vel må ha grunn til å tro at han vil, hva går det da konkret ut på? – Vi ønsker rett og slett å ta konsekvensen av at logen har ansvar for at alle ledd i murerkjeden fullt ut skal få oppleve hva frimureriet er. Satt på spissen at ingen skal oppfatte logen som en hyggeforening med høy sigar-føring, men at den skal gjøre noe med deg – bygge deg opp som menneske og som med-menneske. – Dette betyr at vi må ta på alvor når det for eksempel i våre lover heter: «Til en loges instruktoriske arbeider hører undervisning i frimureriske kunnskaper, og underretning om lover, instrukser og ritualer samt undersøkelse av brødrenes kjennskap til de plikter som det påligger dem å ivareta». – Dette gjøres jo først og fremst gjennom ritualer og taler i selve logemøtene, som utfylles med instruksjonsmøter, seminarer, studiegrupper osv. Men alt dette fordrer at den enkelte broder fysisk er tilstede – helst også at han engasjerer seg aktivt. Også om dette er for øvrig lovene våre helt klare: «En frimurer skal beflitte seg på å vinne fremgang i den kunnskap som tilhører hans grad, slik at han når det fordres kan underkaste seg nøyaktige prøver i sine frimureriske kunnskaper. Skulle han forsømme dette, gjør han seg ikke fortjent til videre befordring i Ordenen». La meg legge til, at også 22. juli 2011 og det faktum at massemorderen hadde sluppet inn i Ordenen og innehadde III-grad fortalte oss at vi må gå nye veier, noe også vår tidligere Stormester sterkt påpekte.

– Du henviste til at det i lovene også stilles krav til at den enkelte broder om aktivt å erverve seg kunnskaper. Betyr dette at det, i tillegg til krav om deltakelse på et minimum av møter, også er et slags pensum som den enkelte må kunne? – Vi har drøftet dette, og talerkorpset vårt har gitt oss et forslag til et slags minimum av kunnskaper som den enkelte bør besitte før befordring. Men her tror jeg det er riktig at «veien blir til mens vi går», så foreløpig er det ikke fattet bindende vedtak. – Forstår jeg deg riktig hvis jeg konkluderer med at dersom en broder ikke stiller på fastlagt minimums antall møter og kanskje heller ikke kan bekrefte sine kunnskaper tilfredsstillende, blir hans frimureriske bane stoppet og han blir værende i den grad han har på ubestemt tid? – Nei, så dramatisk blir det dog ikke. Vi ønsker selvsagt å bruke denne ordningen med vett og forstand, hvilket innebærer at før en utsettelse av befordring blir aktuelt, vil vi drøfte saken med vedkommende – gjerne i en samtale med en av embetsmennene i Østen. Hvis konklusjonen så blir at befordring utsettes noe, vil det i overensstemmelse med gjeldende lover for den Norske Frimurerorden kunne skje inntil det dobbelte av normert tid. – Kan fadderne og eventuelt også Murskjefadderne her hjelpe til? – Ja, så avgjort. Men det er dog viktig ikke å stille så strenge krav til det å være fadder, at det kan virke skremmende.

– Betyr dette at du vil at brødrene heretter må gå opp til en slags eksamen foran nye grader, at de «stryker» hvis de ikke kan leksene sine, og at de dermed også nektes befordring til neste grad? – Nei, her er det slett ikke snakk om noen eksamen eller at vi på annen måte vil sjekke hvor langt en broder er kommet i sitt frimureriske arbeide – det må de stå for selv. Men vi vil kreve et minimum av engasjement i form av tilstedeværelse for at befordring til ny grad kan skje innen normal tid, som gjerne er ca. ett år mellom hver grad i Johannes-frimureriet.

– Det er lett å se at dette opplegget, som jeg forstår snart skal praktiseres i Murskjeen, bør kunne føre til større engasjement og større vekt på viktigheten av å tilegne seg frimureriske kunnskaper – som jo til syvende og sist er grunnen til at vi er gått inn i logen. Men kan du også se noen betenkeligheter med den nye ordningen? – Den eneste måtte da være at dersom ord5

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 5

ningen fører til at flere befordringen utsettes, kan det temporært medføre noen problemer med logistikken, for eksempel ved at forventet tilgang til nye grader videre i systemet kan bli forstyrret. Men dette vil jo jevne seg ut etter relativt kort tid – og er et særdeles lite problem. I hvertfall når det sees i sammenheng med de betydelig fordeler vi tror dette opplegget vil ha, konstaterer vår OM, Bernt Nissen.» Så langt OM, Bernt Nissen. Han har nok også yngre brødre med seg. I Støpeskjeen nr.12012 uttaler to II. grads brødre følgende: – Den som aldri eller sjelden møter, burde ikke forfremmes. Opprykk må være avhengig av utvist interesse. Det virker nesten latterlig når man bare teller år.« Vi henleder også oppmerksomheten på veileder for faddere som Informasjonsdirektoriet utga i 2012. Vi avslutter denne artikkel med noen strofer fra en kjent og kjær norsk trubadur i håp om at våre brødre oppfatter en viss relevans til vårt frimureri: Trond Viggo Torgersen Tenke Sjæi Du vekker ’æ sjæl og kjenner æ helt aleine Du kjenner at nå, det er nå du må stå for det du gjør sjæl Skaffe ’ræ lønn - aleine Lage ’ræ mat - aleine For nå må du finne ut hvem du er Tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa Ikke vri deg unna, ikke være likeglad Ikke late som du ikke mente det du sa Ikke si som andre Du må tenke sjæl En dag er det slutt, så står du der helt aleine Du kan ikke gå til skolen mer nå, du må starte sjæl Skaffe ’ræ klær - aleine Finne ’ræ jobb - aleine For da (For da) Får du fri (Får du fri) Får du prøvd hva du vil bli. Frimurerbladet vil komme til disse tema ved en senere anledning, men ønsker gjerne synspunkter – også fra brødre i Lærlingegraden.

frimurerbladet 1-2013

18.02.13 15:03


ordenen

symbolikk

Skjødeskinnet –arbeidsantrekk og symbol Av Dan Vegard Hansen, IX

S

kjødeskinnet eller arbeidsforkledets alminnelige historie strekker seg langt tilbake i tid. I den profane verden kjenner vi det som en del av påkledningen til ulike grupper av håndverkere, men også fra det daglige antrekk i ulike former for industriell virksomhet, innen matproduksjon, i det alminnelige dagligdagse hushold, innen helsevesenet, på tannlegekontoret og i ulike typer laboratoriearbeid. Dets praktiske funksjon var og er fremdeles å beskytte den øvrige bekledning under arbeidets gang, men ofte har det også den oppgave å sikre den nødvendige renhet og hygiene i arbeidsprosessen. Arten av arbeid er med andre ord bestemmende for så vel arbeidsforkledets utforming som det materiale det er laget av. På arbeidsforkledet kan man med andre ord i stor grad kjenne yrkesutøveren bak det. Når skjødeskinnet eller arbeidsforkledet fant sin symbolske plass er det vanskelig å si noe sikkert om. Likevel vet man at de gamle egyptiske, persiske, jødiske og indiske mysterier har benyttet seg av skjødeskinnet som symbol. Da den egyptiske Farao Tut-AnkhAmons grav ble åpnet i 1924, fant man at kongen bar et skjødeskinn. En tolkning av dette skjødeskinn går på at det er et rituelt «skjørt» – en annen at det er et stykke tøy som, gjennom å være foret på spesiell måte, er en del av et «verneutstyr» til krigsbruk (dvs.

til beskyttelse av underlivet I kamp). Innen flere av dagens mysteriesamfunn og lukkede ordner benytter man også i henhold til de respektive tradisjoner arbeidsforkledet eller skjødeskinnet som en del av medlemsdrakten. Innen vår frimureriske tradisjon har skjødeskinnet spilt en sentral rolle fra de tidligste tider. I diskusjonene omkring eventuelle sammenhenger mellom de operative murerlaug og det spekulative frimureri har man flere teorier om hvordan frimurerens rituelle og symbolske skjødeskinn oppstod. En tese er at det operative og spekulative frimureri alltid har operert parallelt, uten annet enn den idémessige likhet. Skjødeskinnet ble hentet fra den operative tradisjon og tilpasset den symbolske sammenheng. En annen tese er at det åndelige eller det spekulative frimureri vokste frem og hadde sitt utspring i de operative murerlaugenes virksomhet. Man hevder at de spekulative frimurere deltok sammen med de operative murere i felles laug og bar rituelle varianter av de arbeidsforkleder eller skjødeskinn som de operative håndverkere hadde som en del av sin arbeidsdrakt under sine sammenkomster. Uansett hvordan det har seg, har skjødeskinnet helt fra frimureriets utspring vært en del av dets medlemmers ordensdrakt. Opprinnelig var skjødeskinnet av uforet garvet saueskinn og hadde dyrets fasong, i det man bandt skinnet om halsen ved hjelp av dyrets to framben og om midjen ved hjelp av huden fra dets to bakben. Skinnets størrelse tilsvarte den som de operative håndverkere bar og var nærmest fotsidt. Johannesfrimureriet – utgangspunktet for og den ennå felles plattform for all frimurerisk virksomhet – benyttet seg i de tidligste tider dessuten kun av ett mindre

skjødeskinn framstilt av lammeskinn. Den enkelte johannesbroderens stand og stilling ble uttrykt gjennom skjødeskinnets øvre del. Den ble festet opp, ble brettet bak eller man lot den falle ned foran på den nedre del av skjødeskinnet alt etter hvilken johannesgrad man hadde mottatt. Det frimureriske skjødeskinn kan på dette tidspunkt sies å framtre i en mer eller mindre standardisert versjon. Etter hvert begynte man med farget kanting av skinnet. Det gikk imidlertid ikke lang tid etter det moderne frimureris organisering i 1717 før man forlot standardiseringen og den enkelte broders skjødeskinn ble atskillig mer påkostet gjennom farger og broderier. 1700-tallet var tiden da det organiserte europeiske frimureri spredte seg og antok ulike varianter. Utover i det 18. århundre finner man skjødeskinn prydet av en rekke former for figurer og symboler, hvis hensikt var å understreke hvilken grad og stilling vedkommende broderer innehadde. Skjødeskinnets krympet i størrelse til de typer frimureriet i dag benytter seg av, selv om det fantes og fremdeles finnes mindre forskjeller mellom de ulike frimurersystemer. Da de to store engelske storlogene ble forent i 1813, ble skjødeskinnet på de britiske øyer igjen standardisert, i den forstand at størrelser og motiver ble forsøkt ensrettet innen de britiske loger. Dette preget også andre systemer utover det engelske. Her hjemme i Norden hadde Hertug Carl av Södermanland rundt år 1800 avsluttet sitt arbeid på det svenske eller kristne system. Skjødeskinnet antok samme størrelse innen vår orden, mens fargebruken varierte. Helt inn på 1900-tallet bar brødre i johannesskiftet her hjemme skjødeskinn med ulike farger. Fargekoden – sammensetningen av fargene – antydet hvilken loge vedkommende var medlem av. I Sverige og Danmark benytter man fremdeles med forskjellige variasjoner skjødeskinn i gult og blått. I Norge preges dagens skjødeskinn i johannesgradene av hvitt og blått, dog med unntak av St. Johanneslogen Gustav t.d.l. Stjerne, som i sine prydelser fremdeles inkluderer gulfargen. Det frimureriske skjødeskinn har bevart sin symbolske betydning til tross for en mangslungen historie. Fremdeles er det en del av vårt arbeidsantrekk og uttrykker det frimureriske arbeids karakter.

ADVOKAT M.N.A.

ROLAND KJELDAHL

Strafferett - skifterett - arv - testamente - internasjonal kontraktsrett - prosedyre Telefon 24 14 03 00 - Fax 24 14 03 01 - Mobil 913 68 764 Grensen 18, 0159 OSLO - E-post: kjeldahl@prolegal.no

frimurerbladet 1-2013

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 6

6

18.02.13 15:03


ordenen elle stillingen i familien slik at kostnadene til selve begravelsen greit dekkes av den avdødes midler knyttet til bolig, hytte og andre eiendeler. Det de færreste tenker på er at noen eiendeler må selges for å bli til betalingsmidler og bankkonti o.l. blir ofte sperret til det kan fremlegges en skifteattest som viser hvem som rettmessig skal disponere den avdødes midler. Behovet for kontante penger kan derfor bli følbart i en overgangsperiode. Begravelseskassen av 1899 for Frimureres forsikringsordning er slik at man kan melde seg inn fram til man fyller 65 år ved kun å betale en beskjeden premie, men det kreves en enkel egenerklæring om helsesituasjonen. Fram til at man fyller 60 år kan medlemmet også tegne seg for et ��tilleggsbidrag», noe som fører til dobbelt utbetaling. Premien, som varierer med alder, er fra 1 225 kroner for en person på 30 år eller yngre, og opp til 3  800 kroner for en person som har fylt 60 år. Hvis ønskelig kan beløpet deles i to terminer med ett års mellomrom. (Gjelder ikke for tilleggsbidrag). Summen som utbetales består av et garantert beløp på 4  000 kroner og et ugarantert tillegg, som for tiden er på 3 000 kroner. Det

Begravelseskassen Arve G. Myrvang

D

en norske frimurerordenen har hatt en ordning med egen understøttelsesforening for medlemmene i over 100 år. I dag heter denne foreningen Begravelseskassen av 1899 for Frimurere. Medlemskapet i denne foreningen er frivillig og innebærer at foreningen straks utbetaler et beløp til nærmeste pårørende ved medlemmets død, uansett alder. De fleste andre private forsikringsordningene i dag, opphører når man ved pensjonsalder går ut av arbeidslivet. For en 40 – 50 åring i dag er det ca. 93 % sannsynlig at man opplever pensjonsalderen og at alle arbeidsgiverbetalte dødsfallsforsikringer, uttatt alders- og etterlattepensjoner) opphører. En ganske alminnelig begravelse i dag kommer på 40 – 50 000 kroner og gravferdsbidraget fra det offentlige er behovsprøvet. For de fleste frimurerbrødre er den finansi-

ugaranterte tillegget kommer fra kassens resultat fra kapitalforvaltningen. For et medlem som har tegnet seg for både hoved bidrag og tilleggs bidrag blir det utbetalt 14 000 kroner skattefritt til nærmeste pårørende straks dødsfallet blir gjort kjent for forretningsfører. Dette kan være et viktig bidrag til likviditen i en vanskelig situasjon. Gå inn på nettsidene til Begravelseskassen av 1899 for Frimurere og send inn din innmelding til forretningsfører. http://www.frimurer.no/velgjorenhetsdirektoriet/begravelseskassen

NOE HAR HENDT SOM IKKE FORANDRER NOE. Vi har fusjonert, men alt er som før. Norges eldste bårebil - Wangs originale Chevrolet fra 1939 - fortsetter å gjøre tjeneste for familier som kommer til Wang Nordstrand eller Wang Majorstuen. Eller til Wang Hasle, vårt nye kontor. Eller til Olav Werner Stabekk eller Olav Werner Grünerløkka, selvfølgelig. Det er jo faktisk en hyggelig forandring.

BEGRAVELSESBYRÅ

7

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 7

Wang Nordstrand: Wang Majorstuen: Olav Werner Grünerløkka: Olav Werner Stabekk: Wang Hasle:

Tlf 23 16 83 30 Tlf 23 19 61 50 Tlf 22 35 40 10 Tlf 67 12 19 89 Tlf 23 16 83 25

www.wangbegravelse.no www.olavwerner.no

frimurerbladet 1-2013

18.02.13 15:03


ordenen

tromsø provincialloge:

Nordlands Trompet på veggen Høydepunktet under julelogen i Corona Borealis i Harstad, var avdukingen av Karl Erik Harrs 5,5 meter lange maleri med motiver fra bl.a. Nordlands Trompet. En storslått gave til Ordenen. Arne Lie

«Da jeg fikk i oppgave å dekorere Frimurerlosjens Taffelsal i Harstad slo det meg at losjen hadde som devise: «La Ordet festis i min Mund». Det var et sitat fra selveste Hr. Petter, prelaten som satte Nordlands Trompet for munnen og blåste ut over verden for et vidunderlig land vi har her nord vinter og sommer.»

M

Karl Erik Harr. Foto: Rune Pedersen. Han har også tatt bildet på side 1.

aleriet er også inspirert av Frimureriet, Kirken og nordnorsk kulturhistorie og dagligliv. Lyset, mørket, himmelretningene og stjernehavet; Gud og mennesket og ikke minst Ordet har vært til stor inspirasjon for kunstneren under utførelsen av dette gedigne verket. Det gedigne praktverket er en gave fra ekteparet Torlaug og Karl Johan Karlsen. De vil på denne måten takke for Karl Johans 40 gode og meget givende år som frimurer. Maleriet er et viktig bidrag til forståelse av Norges historie og som vil berøre de fleste nordmenn. Provincialmester Per Trygve Kongsnes tok i mot den storslagne gaven på vegne av Ordenen og overlot den direkte til Corona Borealis

frimurerbladet 2-2013

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 8

til forvaring til evig tid. Kunstverket er ved gavebrev gitt til Den Norske Frimurerorden, men med en passus om at det skal forvares i logebygget til Corona Borealis i Harstad så lenge denne Logen består. Ordførende Mester Arne H. Arntzen tok imot donasjonen og bekreftet på vegne av samtlige brødre at den skulle bli vel passet på. Den skulle ikke bare være for øyets lyst, men også til inspirasjon for formidling av Den Kongelige Kunst. Frimurerbladet går ut fra som en selvfølge at mange frimurere vil finne veien til Harstad og Corona Borealis når anledningen byr seg. Vi har tidligere omtalt Petter Dass som Norges Evige Prelat og tar kunstverket til inntekt for dette syn. 8

18.02.13 15:03


ordenen

Ute på bukta vender jekta hjem, fullastet med hamp, korn, salt, kjøpety, brennevin og bergenskringler, men óg med en gave til ho Teokka og ho Bertine: kanskje et silkeskjerf, en «bernblom» (en Bergensblomst) På markene går slåttefolkene. Solguden Helios har båret solen frem høyt over horisonten, og ut av sommernatten kommer Flora, sommerens gudinne som sprer sine blomster over engene – Grytøya har fått en plass som den vakreste øya jeg vet – nest etter Træna – Og mens sommernatten senker seg over landet takker jeg for at hjembyen gir meg denne store ære. Jeg vurderer å skifte ut Kvæfjord nåla som viser hvor jeg er født, med Harstads byvåpen på jakkeslaget ved siden av St. Olav og håper det vil være gyldig i fremtiden også. I forgrunnen på maleriet ser vi en kasse. Det er Hr. Petters hilsen til Corona Borealis. Her hans store kunnskaper som var ervervet på latinskole i Bergen og på Universitetet i København. Her har jeg malt hans elskede bøker. Selv fikk han ikke trykket sitt hovedverk Nordlands Trompet mens han var i live. Kun diktet «den norske Dalevise» fikk han se på trykk. Kunstnere har vært motarbeidet før også, men hans vennehilsen til dere lyder i avslutningen av Trompeten: Men alle så mange som ønsker meg vel Forønskes Guds Nåde til Liv og til Sjel Far vel med et broderlig VALE1 Far tusen fold vel og ha tusen fold Takk Og hermed jeg ender min nordlandske snakk Min Hane hold opp til at Gale –

Karl Erik Harr’s tale i Loge Corona Borealis, Harstad 7. desember 2012. Gud være lovet bredt og vidt Velsignet være Navnet ditt Min Gud av Arilds Minne Deg prise skal min Ånd og Mund Som lot i denne Morgenstund Din lyse Sol oprinde Og skinne frem så frydelig På alle Bjerg og Tinde Petter Dass står i døren på Alstahaug. Han er kommet på «lykkens stol». Det største prestegjeld i arvekongens rike. Han er blitt en mektig prelat. Etter mange års savn og møye. Da jeg fikk i oppgave å dekorere Frimurerlosjens Taffelsal i Harstad slo det meg at losjen hadde som devise: «La Ordet festis i min Mund». Det var et sitat fra selveste Hr. Petter, prelaten som satte Nordlands Trompet for munnen og blåste ut over verden for et vidunderlig land vi har her nord vinter og sommer. Thi Vinteren fører stedsværende mørk Innfaller i Landet som idelig Ørk Vendelig Netter tilhope På den Tid har Bonden ei synderlig Kår I mørk han seg legger, i mørk han opstår En Natt til den annen mon rope Her, på venstre side, seiler månen, dødens planet eller klode båret av månegudinnen Hekate – her er stjerner, nordlys og Guds Nordenvind blåser i hornet. Bovea – nordenvinden. Foran berger fiskeren sin fangst og båten er dratt opp i fjæra: Der kommer dit seilend’ den fiskende Flok, Ved to eller tre hundre Båter i Skokk De sulet opp dypsogn og Snøre

Det gedigne praktverket er en gave fra ekteparet Torlaug og Karl Johan Karlsen. Foto: Rune Pedersen

Kan jeg med det samme få gleden av å takke Karl Johan Karlsen og hans frue for han generøse idé til beste for Frimurerlosjen. Jeg håper jo utenverdenen også skal få del i dette bildet – Og enda en gang: Min Hane hold op til at gale!

Alt dette forteller Petter om. Her er tørrfisken Nordens gull som hele landsdelen er bygget på: Skal’ Torsken oss feile Hva hadde vi da? Hva skulle vi føre til Bergen herfra Da seilet visst Jekterne tomme –

Å male er som å stå inne i en kirke himmelhvelvet gir tilbake lyset fra naturens glassmaleri og lyden av vinden er som store kirkeklokker Kom og hør sier de mens jeg langsomt former min bønn med penslene

Den dag i dag er Lofotfisket meget viktig som et av verdens største fiskerier. Det må vi ta vare på! Så skifter farvene til sommer. Landskapet er gyllent. Vi er i Tyrens og Tvillingens hus. O Sommer, kjærkommen, til alles Behag På hvilken at Natten den lyser som Dag Og Fuglen sin Skapermann lover

1 Hilsningsord på 1600 tallet, latin

9

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 9

«Jeg vurderer å skifte ut Kvæfjord nåla som viser hvor jeg er født, med Harstads byvåpen på jakkeslaget ved siden av St. Olav og håper det vil være gyldig i fremtiden også.»

OM VENNSKAP «I dataalderens heseblesende hurtigvennskap har man mistet tradisjonens og formens herdende evne. Man kan få vennskap i ord, uten en fast sedvaneforankret gjensidig forpliktelse. Vårt broderskap tilsikter også et forpliktende vennskap.» Magne Frode Nygaard Stormester emeritus frimurerbladet 2-2013

18.02.13 15:03


ordenen

En glitrende «Stjernesal» på Stord

Bergen Provincialloge:

Hjelmen glitrer på Stord! Av Terje Lie Pedersen

S

tord ligg sentralt i Sunnhordland mellom Stavanger og Bergen. Kyststamvegen E39 går over Stord, og Stord lufthamn har faste daglege ruter til og frå Oslo. Stordsamfunnet har i heile etterkrigstida vore prega av vekst og endring. Skipsbyggings- og seinare den oljeretta industrien har vore motoren i næringsutviklinga. Samfunnet  er som næringslivet internasjonalt retta.  Det fleirkulturelle samfunnet gjer at ein er opne for variasjon, nye idear og tankar til beste for komande generasjonar. Ikkje minst er Stord byen og senteret i regionen Sunnhordland. Byen sine unike fortrinn er at «alt er nært«; både fjord og fjell, kulturtilbod, arbeidsplassar, offentlege etatar, handelessentra og uteliv. Slik ordsetter Stordabuen seg på sin kommunale hjemmeside.

frimurerbladet 1-2013

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 10

St. Johanneslogen Haakon til den gylne Hjelm er den sist etablerte Johanneslogen i Bergens Provincialloge. Logen har ca 100 medlemmer, eget logehus med «servicerom» og rom for møter i første og annen grad. Tilbygg som skal dekke tredje grad er under bygging. Broder Roar Sæbø var Ordførende Mester i oppstartingsperioden fra 2005 og frem til 2012. Broder Karl Andreas Sandvik er nå logens Ordførende Mester. Det frimurerisk arbeidet i Sunnhordaland var før 1984 knyttet til logene i Haugesund og Bergen. Brødrene kom den gang fra kommunene Stord, Kvinnherad og Bømlo. Den geografiske spredningen, med lang reisetid til logemøtene, speilet en sporadisk møteaktivitet. Sunnhordalendingene hadde imidlertid større ambisjone i sitt logearbeid og etablerte i 1984 Sunnhordaland St. Johannes Frimurergruppe.

De 21 stifterene hadde medlemskap fra loger i Haugesund, Bergen, Oslo og Bodø. Etter to års virke ble frimurergruppen utvidet til en St. Johannes Broderforening. I 1992 ble Broderforeningen utvidet til en Deputasjonsloge og i 2005 ble den selvstendige St. Johanneslogen Haakon til den gyldne Hjelm etablert. Medlemstallet var da steget til 80 brødre. Etter å ha holdt til i leide lokaler, fikk logen eget hus i 2008. Eiendommen til Smith´s Venner på Sagvåg på Stord ble kjøpt, bygget om og utvidet til logeformål. Logen dekker det geografiske området Kvinnherad, Tysnes, Stord, Fitjar, Bømlo og nordre del av Sveio – med ca 50 000 innbyggere. Logens navn er etter vikingekongen Haakon den Gode og hans hjelm som glitret i solskinnet. Haakon den Gode var sønn av Harald Hårfagre. At logens navn er hentet fra kongen som bærer «den Gode» i sitt navn og at logens hus er kjøpt av Smit’s Venner kan stå som et symbolsk bilde på frimureriets hensikt. Godhet og vennskap møter deg når du trer inn i logehuset til Haakon til den gylne Hjelm. Sunnhordalendingene har virkelig fått oppfylt sin drøm om å la lyset glitre i eget hus på den måten som passer deres lynne og kultur.

Huset er bygget om og utvidet til logeformål 10

18.02.13 15:03


ordenen i førefallets rå døgn
 av oppløsning og tilblivelse.


tromsø provincialloge:

Kyndelsmesse

Hans Børli

Kjære dere venner og brødre. Med dette diktet, – som jeg selv fikk i gave i dag, vil jeg helt personlig takke dere og alle sangerbrødre, for at dere selv;

Av Kåre-Bjørn Kongsnes

D

ette brevet kom inn til redaksjonen i siste liten. Det er impulsiv, varm og poetisk og inspirerende fremstilling-  dedikert til skribenter, til brødre, til de vi er glade i, og et eksempel hva som kan røre seg i oss – du og jeg og oss alle. Det skiller seg i form og innhold fra våre vanlige artikler og nettopp derfor sender vi det via Frimurerbladet. Egentlig er det en takk til alle våre sangere, og vi bringer takken videre på denne måten.

Finner tonen, slipper den, prøver på ny, modulerer uendelig varsomt et tema
 til solstrofen den skal synge
 i førefallets rå døgn
 av oppløsning og tilblivelse.
 Takk for alt det som dere gjør for oss andre gjennom dette initiativ, -som vi alle i og utenfor DNFO skal ha gleden av i morgen aften. Jeg har mellom flere favorittdiktere, to som gir meg en spesiell glede, Hans Børli på sin rotekte måte, der du kjenner lukten av kvae mellom ordene og Arnold Eidslott, der du fornemmer kirkerommets uendelighet og nærhet i de urytmiske vers Derfor Børli her fra de finske skoger i kveld og så kirken i Tromsø med dere i morgen. Jeg ser frem til de toner og solstrofer som dere skal fremføre i morgen, til min og alle brødre og søstres vederkvegelse og til Guds ære. Jeg sender kopi av denne min helt personlige hilsen og takk, også til OSM, Dette slik at han skal se hvordan dere brødre fra koret i Alta (sammen med gode Maria-søstre) kommer mellom 40 og 50 mil til møte i Provlogen i VIII grad på torsdag, øver fredag og lørdag og holder Kyndelsmess sammen med brødrene i Tromsø på søndag. Dette er god frimurerisk gjerning i praksis,

Kyndelsmesse På vinterens mest forlatte dag, mens sola stryker som ei skaskutt røy
 lågt over snøtoppene i sør,
 aner du våren som en usigelig
 sakte tone i skumringslyset:  Livet sitter barhendt midt i frosten og spiller på en trefløyte,
 uten å ane at noen lytter
 med ørene halvt igjenstoppet
 av stillhet og død. Da ser du med ett: Det er svarttrosten igjen. Den sitter inne mellom greinene på en rimgrå busk
 og fløyter mjukt for seg sjøl.
 Finner tonen, slipper den, prøver på ny, modulerer uendelig varsomt et tema
 til solstrofen den skal synge


-som det står enormt stor respekt av. Dette i tillegg til stor dugnadsinnsats fra brødrene på eget bygg i Alta, som nu blir realisert på tross av det meste, men også på grunn av stor økonomisk velvilje fra Ordenen. Gudstjenester med deltakelse av Frimurerkor, er kanskje den ypperste måte vi kan presentere vår Orden ovenfor den alminnelige verden. Derfor; fortsett med det og lykke til med deltakelsen i vigslingen og åpningen av Nordlyskatedralen i Alta neste uke.

Kolbotn Gull og Sølv For lommeur/anheng: Gull Vinkel/Passer, fra kr. 3.000,-

Sølv/forgylt kjede (anker eller panser) m/2 stk. carabinlåser (loddet), ca. 5 cm, fra kr. 300,-

Gull/emalje Damering m/frimureriske symboler kr. 3.900,-

Vi kjøper ler gamle frimurerartik Skivn. 57, Kolbotn

Gulldoublé lommeur m/frimureriske symboler, m/lenke kr. 2.150,-

Tlf. 66 80 75 20

tt@kolbotngull.no

Sølv/forgylt kors med emalje, fra kr. 680,-

Liten butikk

STORT utvalg

Billedtekst 11

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 11

frimurerbladet 1-2013

18.02.13 15:03


ordenen

den hvite svane

Trivsel i fokus St. Johanneslogen Den Hvite Svane ligger i vakre omgivelser på Gjøvik. Nærmeste nabo er byens kirke. Bygget er forsikret for 32 mill. Av Arne Lie tober 1962 hvor 95 brødre og innbudte gjester deltok. Gjøvik Frimurer Sangforening deltok på møtet og ved taffelet. Det heter at «Det hele foregikk pent og stilig.» På dette tidspunkt hadde logen 99 medlemmer. Interessen for frimureriet var stor og i 1976 sendte man et andragende til DNFO om å få opprette en selvstendig St. Johannesloge på Gjøvik. Søknaden ble behandlet lynraskt. Allerede 29. april samme år var saken fullført i Det Høye Råd med positivt utfall. St. Johanneslogen Den hvite Svane ble innviet av Ordenens Stormester Bernhard Paus i et Høytidsmøte 8. oktober 1976, hvor 168 brødre deltok. Det nevnes at menyen ved denne anledning besto av: Forett: melon med skinke, Hovedrett: dyrestek, Dessert: karamellpudding med tilhørende rødvin, øl og farris. Ved stiftelsen hadde logen 206 medlemmer. I følge matrikkelen for 2012 hadde Den Hvite Svane pr. nov. 2011 økt antallet til 415 medlemmer, altså vokst kraftig på 35 år. Som vanlig bestyrker det oss i troen på at de mindre loger vokser mest.

V

andrer man forbi Logebyggene ville man kanskje ikke gjette at dette er et tilholdssted for frimurere. Gjøvik er usedvanlig tiltalende. Byen ligger i en stor halvskålformet skråning ned mot Mjøsa hvor nesten alle hus har utsikt til innsjøen – og til hverandre. De fleste hus er hvite. Vi kommer til å tenke på det gamle ordet: «Det er det samme hvor jeg bor, bare jeg ser Mjøsa.» Javisst. Nå skjønner vi det bedre. Frimurerbladet blir møtt av Ordførende Mester Sjur Ødegaard og Sekretær Jacob Skogan. Begge er veterinærer og sekretæren er overveterinær. Vi snakker innledningsvis om Mattilsynet som er et yndet tema, men går rask videre til Den Hvite Svane som er årsaken til at vi befinner oss på stedet.

Ved stiftelsen hadde logen 206 medlemmer. I følge matrikkelen for 2012 hadde Den Hvite Svane pr. nov. 2011 økt antallet til 415 medlemmer, frimurerbladet 2-2013

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 12

Broderforeninger og frimurergruppe Den Hvite Svane dekker et stor geografisk område understreker Ordførende Mester Sjur Ødegaard. Logen har derfor under seg to Broderforeninger og en frimurergruppe. De to broderforeningene er Hadeland St. Johannes Broderforening på Brandbu og Valdres St. Johannes Broderforening på Fagernes. Frimurergruppen er lokalisert til Dokka og er meget aktiv.

Litt historikk Frimureriet på Gjøvik fikk sin start fredag 21. oktober 1927 ved innvielsen av Gjøvik Broderforening. Ved den anledning ble det servert Skilpaddesuppe, avkokt Flyndre med Hollandaise, Hjerpe med Kompott, kjeks og ost og kaffe avec. Frimureriet slo rot og vandret videre. Innvielse av en Deputasjonsloge fant sted 17. ok-

Aktivisering Fokus og Trivsel Sjur Ødegaard fremhever videre at Den Hvite Svane har mange positive og dyktige brødre. Det har vært lett å rekruttere nye embedsmenn. For at flest mulig skal få anledning til å bli med i embedskollegiet, har funksjonstiden i embedskollegiet konsekvent blitt overholdt for å oppnå ønsket rullering. 12

18.02.13 15:03


ordenen bordet, og, selv om det egentlig ikke er tillatt, er det mange med høyere grader som ut over kvelden g jerne vil slå seg ned og bli med på diskusjonen. – Det er opplagt at I gradsbordet har vært et positivt tiltak, og det har gitt seg utslag på flere måter: De som er ferske, blir raskere varme i trøya og en del av miljøet – mange spørsmål som alle har i starten, kan de få svar på – lærlingene blir en mer sammensveiset gjeng – de kommer lettere inn i frimurerisk tenkemåte og stimuleres til å søke mer kunnskap. – Alt dette bidrar til at de føler seg tryggere det første året og får lyst til å komme igjen. – Men hva så videre? Da en broder som snart skulle få II grad, sa til meg: «Dette har vært så interessant og lærerikt – men nå får jeg jo ikke sitte her lenger – kunne det ikke være noe lignende for II grad?», ble det en ny utfordring. – Å gjøre det helt på samme måten var vanskelig, men nå blir alle som har II grad – og tilsvarende for III grad – hvert halvår invitert til et uformelt møte sammen med meg og den som har opplæringsansvaret i logen. Da sitter vi på samme måte, rundt et bord og med en kaffekopp, informerer om graden, får spørsmål og lar ballen gå frem og tilbake. – Hittil har responsen vært riktig bra, og de har gitt uttrykk for at de liker formen og at dette er nyttig og lærerikt. En annen ting er at jeg også selv har hatt stort utbytte av disse møtene. – Jeg håper inderlig våre yngre brødres interesse og engasjement fortsetter, og kanskje kan disse små gruppene, der de etter hvert blir godt kjent med hverandre, utvikles til studiegrupper videre? Hvis så skjer, er det mange som har mye å takke I gradsbordet for.

– Det er tydelig at mange har satt pris på å få en slik utfordring. Det har gitt dem inspirasjon og utbytte rent frimurerfaglig, og de har fått en sterkere tilhørighet til logen, understreker Ordførende Mester. I Embedskollegiet har vi hatt fokus på å se og inkludere alle brødre. – Stort sett tror jeg at vi har lykkes. Spesielt yngre brødre har gitt uttrykk for det. De opplever en trygg og broderlig atmosfære og de trives, forteller Sjur Ødegaard. Han peker på det innlysende; Det er denne gruppen som er logens fremtid. Derfor ser fremtidsutsiktene for logen absolutt lyse ut, dersom vi bare fortsetter å ta godt vare på de yngre brødrene i fortsettelsen og stimulerer dem videre, avslutter Ordførende Mester i Den Hvite Svane. En dråpe bekymring må en snart avtroppende OM få lov å gi uttrykk for! Spesielt for I. grads brødre Ordførende Mester Sjur Ødegaard fortalte oss om et opplegg som er spesielt beregnet og rettet mot I. grads brødre. Dette tiltaket fanget umiddelbart vår interesse, og vi lar ham med egne ord fortelle hva dette går ut på: – Som i alle loger har også vi i Den hvite Svane alltid lagt vekt på at den nye broder skal føle seg velkommen og inkludert fra første stund. At de får stor oppmerksomhet første kvelden er en selvfølge – det gir seg selv – men det er oppfølgingen som er en utfordring. – Fadderne har selvsagt et stort ansvar som støtte og pådrivere i starten, men dette må ikke bli en sovepute for oss i ledelsen. Det er vi, sammen med de øvrige brødre, som har hovedansvaret for at den nye broder skal føle seg vel og som hjemme i logen. – De senere år har vi opplevd en økt andel Johannesbrødre på møtene, og den viktigste årsaken til denne gledelige utviklingen tror vi må være at I. gradsbordet vårt har fungert så godt. – Alle I gradsbrødre får beskjed om at de etter taffelet må sette seg ved et stort hjørnebord i salongen. Der sitter aftenens ABB og Taler, i tillegg til Tidl OM Svenn Syversen, som har mye av æren for det store engasjementet de nye brødre alltid viser. – Med utgangspunkt i et tema fra en av de 3 talene blir det en åpenhjertig samtale med frimurerisk innhold, og det er utrolig hvor flinke alle er til å delta. – Ingen er redde for å komme med sine synspunkter eller stille «dumme» spørsmål, og det er imponerende og spennende å få høre alle fine tanker og hvor mye de alt har fått med seg. – Et luksusproblem er at det ofte kan bli trangt om plassen, for ingen ønsker å forlate

Slik avslutter Ordførende Mester Sjur Ødegaard sin beretning om I. gradsbordet. Frimurerbladet fikk lov til å benke seg ved dette bordet og kan bekrefte alt det som br. Sjur har fortalt. Den kvelden vi besøkte Den Hvite Svane var også Ordenens tilsynsmester, Dag Morfelt, tilstede ved I gradsbordet. Det var helt tydelig at han trivdes utmerket der – og det gjorde vi også. Med samme kvalitet forbereder Den Hvite Svane fremtiden: man skuer både forover og bakover. Denne Logen har ambisjoner på alle nivåer. Når frimureriet er på sitt beste, skildrer det for oss hva det vil si å være riktige mennesker. Hver Loge lever sitt liv. Vi fikk høre en fremragende instruksjonstale og en mesterlig taffeltale fremført på renheklet totendialekt. Vi takker for begge deler! 13

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 13

Denne Logen har ambisjoner på alle nivåer. Når frimureriet er på sitt beste, skildrer det for oss hva det vil si å være riktige mennesker.

Inngangspartiet til Frimurerlogen i Gjøvik

«Bordet» for informasjon og økt kunnskap

Stjernesalen er også praktfull på Gjøvik. Alle foto: Arne Lie

frimurerbladet 2-2013

18.02.13 15:03


ordenen

St. Olav til Det Gyldne Kors Dette er Loge nr. 25 i rekken av norske frimurerloger og ligger på Lillehammer. Den ble innviet til selvstendig loge i april 1950. Av Arne Lie

Bygningen var opprinnelig en kårstue fra 1810, men har senere vært g jennom eierskifter og ombygninger og fremstår nå som et funksjonelt logebygg

I

logens Våpenskjold vil vi finne det gamle kors fra den norske kirkes våpen og en stilisert Olavsrose samt Logens valgspråk, Per Crucem ad Lucem: Med Korset mot Lyset. Beskrivelsen i denne artikkel legger vekt på at vi ikke bare er arbeidende, men vi er også stridende slik det blir sagt ved vårt opptak. Og Olav den Hellige stred for oss.

at det vil bli enda bedre om kort tid ved utleie av en leilighet. Tilgangen på nye brødre er tilfredsstillende. Akkurat den dagen vi besøker Logen skal de ha et åpent møte for potensielle recepiender. Logen har en broderforening på Otta og lengst reisevei har en broder fra Lesjaskog, 230 km. hver vei! Vi blir vist rundt i Logebygningen og kan ved selvsyn se at bygget er både velholdt og hensiktsmessig. Bygningen var opprinnelig en kårstue fra 1810, men har senere vært gjennom eierskifter og ombygninger og fremstår nå som et funksjonelt logebygg og huser i dag St. Olav t.d. Det Gyldne Kors.

Dagens situasjon Frimurerbladet blir tatt i mot av Ordførende Mester Geir Fjerdumsmoen, Deputert Mester Botolv Joar Gjeldaker og Sekretær Stein Raabe. De forteller at logen har god økonomi og frimurerbladet 2-2013

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 14

14

18.02.13 15:03


ordenen Bygget er for øvrig fotografert og beskrevet i boken «Under Stjernehimmelen, 50 Frimurerbygg i Norge» som er en gedigen praktbok, redigert og utformet av multiredaktøren Terje Coucheron Helsingeng.

loges fornyelse datert 5757-2-18 (dvs: 1757)heter det følgende: «Vi viide, mine brødre, at nogle hundrede aar efter den almindelige oversvemmelse, vovede sig nogle verdige Murere hid, som udrettede nu meere og nu mindre, inntil i det 11te hundred Aar, da den 7d enevolds Konge her i Norge, Oluf ( fordi han indførte den christne religion, den hellige kaldet) satte Mureriet i ret Anseelse, bygde Kongsgaarden i Nidaraas, nu Trundhiem kaldet, samt Slottet Sarpsborg, hvilke 2.d stæder hand stiftede Loger.«

Fasiliteter Møtesalen er stor, og det er god plass til de formål den er beregnet til; nemlig alle de tre grader i Johannesskiftet. Formen på salen er mer kvadratisk enn det vi hittil har sett, men på oss gjør den absolutt et behagelig inntrykk. Det samme gjør spisesalen og kaffesalongen. Det er god kontorplass som deles av OM og sekretær. Vi blir imponert over kjøkkenet, garderober og ikke minst over parkeringsforholdene. Brødrene blir forfremmet i Andreas-gradene på Gjøvik. Dette er et samarbeid som fungerer utmerket, forteller våre ciceroner.

Her kan vi se at også frimurere var i ferd med å bygge myter rundt Olav den Hellige. Innføring av Kristendommen Dale-Gudbrand er en person som opptrer i Olav den helliges saga i Snorres Heimskringla. Han skal ha bodd på gården Hundorp i Gudbrandsdalen på 1000-tallet, og skal ha vært en av de mektigste menn i Gudbrandsdalen på den tiden, med rang som herse. Heimskringla beskriver møtet mellom Olav Haraldson og Dale-Gudbrand i 1021, som starten på innføringen av kristendommen i Gudbrandsdalen: Kong Olav avtalte møte med bøndene tidlig neste morgen, og da skulle også gudebildet av Tor bæres ut. Da møtet var satt spurte Dale-Gudbrand kongen hvor hans Gud var. Samtidig sto sola opp og kongen svarte: «Der kommer min Gud med stort lys». Da bøndene snudde seg for å se mot soloppgangen, slo Kolbein sterke til gudebildet så det sprakk og ut kom mus, øgler og ormer. Da de så dette tok Dale-Gudbrand og bøndene kristendommen. Fortellingen om gudebildet som blir knust er et vandremotiv som finnes i mange legender og kristningssagn rundt om i Europa. Når helgenen knuser gudebildet kommer djevelen ut i form av en orm eller en drage. Fortellingen er godt kjent for de eldste av oss fordi den ble gjengitt i Nordahl Rolfsens Lesebok for Folkeskolen, da i Alexander Bugges gjenfortelling. Vi leste beretningen og husker den godt.

Den første loge Logen Kolbein var den første loge som ble opprettet på Lillehammer. Det skjedde 15. november 1891 og den første recipiend var Anders Sandvik. Som kjent holder Kolbein i dag til i Stamhuset. Koret Crescendo 90 år – gledesspreder i dur og moll Logens sangkor har oppnådd en ærverdig alder og er fremdeles i fullvirksomhet. Hvordan kan det ha seg at koret er eldre enn Logen? Det er selvsagt fordi Logen har en forhistorie som Broderforening og Deputasjonsloge. Alt dette er godt beskrevet i Logens nydelige historiebok som ble utgitt i år 2000 da logen fylte 50 år. Og det bringer oss et skritt videre: Det historiske perspektiv: «Vi er ikke bare arbeidende – Vi er også stridende.« Ingen nordmann har satt så sterke og varige spor i norsk historie som Olav den Hellige. Ingen nordmanns død har fått så store ringvirkninger i statsstyre, kirkeliv og folketro. Kongen mistet livet på Stiklestad i 1030. Det året er markeringen for kristningen av Norge – og har dermed betydning for det norske frimureri. I boken «Olav den Hellige« skildrer Lars Roar Langslet Olavs liv som vikinghøvding og konge – inntil hans tolvårige kongedømme brøt sammen under slaget på Stiklestad. Men nederlaget ble vendt til seier for de to store sakene han kjempet frem: Kristendommen og rikskongedømmet. Dermed begynte et nytt og langt større kapittel i helgenkongens liv.   I protokollen fra et møte i den hellige Olai

Mer dramatikk: Skottene prøver seg Skottetoget i 1612 besto av omkring 300 skotter under ledelse av oberstløytnant Alexander Ramsay, kaptein George Sinclair og kaptein George Hay, som sommeren 1612 kom inn Romsdalsfjorden. Formålet var å slutte seg til de svenske styrkene under Kalmarkrigen. Siden de skulle bli bevæpnet senere, var de kun utstyrt med lette våpen. 15

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 15

Logen Kolbein var den første loge som ble opprettet på Lillehammer. Det skjedde 15. november 1891 og den første recipiend var Anders Sandvik.

frimurerbladet 2-2013

18.02.13 15:03


ordenen

Anders Sandvik

og Østerdalen i øst. Hele Gudbrandsdalen ligger i Oppland fylke. Dalen strekker seg hele 230  km fra Lillehammer ved Mjøsa som ligger 124 moh. og opp til Lesjaskogsvatnet som ligger 612 moh. Gudbrandsdalslågen renner gjennom hele dalen. Gudbrandsdalen betraktet som ett distrikt har litt over 70 200 innbyggere og 15 342 kvadratkilometer, fordelt på 12 kommuner. Regionsenter i sør er byen Lillehammer og i nord tettstedet Otta som har bystatus fra 2000.

Da ekspedisjonen ankom Romsdalsfjorden i to skuter omkring 20. august 1612, loset bonden Ivar på Helland dem innover fjorden til Per Jonsson på gården Klungnes i Eid. Per ble tatt til fange av skottehæren og tvunget til å lose dem videre. Ved Kringen, sør for Otta, møtte de en improvisert norsk bondehær, som lurte skottene inn i et bakhold, der mesteparten av styrken ble drept. Det er usikkert hva som skjedde med de overlevende, men en del ble likvidert ved Skottelåven på Kvam. Det ble laget en vise om dette forfattet av Edvard Storm fra Vågå. Visen er lang, dramatisk og poengtert og vi gjengir her bare et vers: De bønder fra Vågå og Lesja og Lom med skarpe økser på nakken i brede bygd tilsammen kom med skotten ville de snakke! – Vel opp før dag, de kommer vel over den hede –

Hedret broder Ordførende Mester i St. Olav vil gjerne peke på et hedret medlem av Logen: komponisten Leif Solberg som har fått både Kongens fortjenestmedalje i gull og Ordenens Hederstegn. Solberg studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo med Arild Sandvold og tok organisteksamen i 1933. Han ble tatt opp i Den norske Frimurerorden i 1949, innehar X. grad og har spilt orgel i mer enn femti år i St. Johanneslogen St. Olav t.d.g. Kors på Lillehammer. Han er for øvrig det eldste medlem i Logen med sine 99 år. Blant Solbergs komposisjoner finner vi en symfoni, to strykekvartetter, en fiolinsonate, seks større orgelverk og en rekke mindre komposisjoner for orgel. I orgelverkene skriver han gedigent i barokkens former. Han har skrevet større korverk som Maihaugkantate for sopran- & barytonsolo, kor & orkester og Langfredagsmeditasjon. Han er det eldste nålevende medlem av Norsk Komponistforening. (Kilde: Wikipedia) En bronsebyste av Leif Solberg som står på en høy granittsokkel ble avduket av fylkesordfører Audun Tron etter en høymesse i juni 2011. Det var kunstneren Svein-Tore Kleppan som utformet bysten. Monumentet er plassert ved kirkens hovedinngang.( Foto: Arne Lie)

Ordførende Mester Geir Fjerdumsmoen forteller at Logen har besøkt Skottland og familien Sinclair og at de fikk en meget hyggelig mottakelse. Siste drama: 1940 Kvam De hardeste kampene i 1940 i Sør-Norge foregikk på Kvam mellom tyske og britiske soldater. Under kampene gikk ca. 70 hus tapt i branner, deriblant kirken fra 1775. Enda tidligere gikk kvamværinger til en stavkirke på gården Vik, men i 1775 ga kongen tillatelse til å bygge en ny kirke på Røssumvollen. Frimureren Anders Sandvig – Maihaugen En meget god grunn til å besøke Lillehammer er naturligvis Maihaugen, men ikke alle får med seg at tannlegen Anders Sandvig var grunnleggeren. Egentlig kom han til Lillehammer for å dø. Han hadde fått en tydelig beskjed fra en anerkjent medisinsk professor om sin tuberkuløse tilstand og luften på Lillehammer skulle virke bra, ble det sagt. Han kom til Lillehammer vinteren 1885 – 23 år gammel. Og slik gikk det: han overlevde; og ikke nok med det. Han startet en omfattende tannlegepraksis med flere ansatte og grunnla Maihaugen. Anders Sandvik var også den aller første som ble opptatt som frimurer på Lillehammer! Han døde i 1950, 88 år gammel etter et langt og særdeles aktivt liv.

1 Kilder: Wikipedia

Litt Geografi Gudbrandsdalen er ett av de store dalførene på Østlandet, og ligger mellom Valdres i vest frimurerbladet 2-2013

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 16

16

18.02.13 15:03


DIMBARE LED LYSKILDER

Spar strøm! - i mange år fremover!

Megaman LED dimbare pærer gir behagelig lys • • • •

God erstatning for tradisjonelle halogenpærer og glødepærer LED kontrollere dimmer både små og store anlegg Gir varmt og behagelig lys - akkurat som du ønsker å ha i din egen stue Redusert vedlikeholdskostnad med 25 000 timer levetid, 90% restlys

Nortronic AS www.nortronic.biz • tlf 66 81 38 60 • firmapost@nortronic.biz

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 17

18.02.13 15:03


våre brødre

Meg til hjelp, Brutter’n er blitt Stormester Vår nye Stormester Tore Evensen ble behørig presentert i den forrige utgaven av Frimurebladet. Vi vil likevel gjøre brødrene enda mer kjent med ham og har bedt Berulf Taraldsen tegne sitt bilde av vår Stormester.

« Brutter’n fikk smilerynker som sitt kjennetegn. Som Stormester har disse allerede vært flittig i bruk, ganske ubesværet.»

frimurerbladet 2-2013

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 18

I

Av Berulf Taraldsen For oss som har nedsunkne øyelokk som et familiært kjennetegn, og har triste øyne hele tiden, og man tror seg ikke gjennomskuet. Brutter’n fikk smilerynker som sitt kjennetegn. Som Stormester har disse allerede vært flittig i bruk, ganske ubesværet. Til og med på det første arrangerte offentlige bildet av Brutter’n så smilte han, og det merkes gjennom linsen. Når Brutter’n en sjelden gang burde ha grunn til å bli illsint og rasende, så blir han det aldri i det ytre. Brutter’n er av og til irriterende rolig, sindig og kommer med en avvæpnende replikk i møte med en gryende konflikt. Brutter’n og jeg har vært dypt uenige i visse situasjoner, med god grunn, men hans samvær med hunder har gitt ham instinkt for mulige løsninger. Brutter’n er tålmodig. I hans nye posisjon, har han ikke lenger noen verdslig herre og mester å konsultere. Han er nå selv herre og mester. Har Brutter’n ingen feil? Det vites ikke. Jeg leter først og fremst ikke efter feil hos mine brødre, og aller minst hos Brutter’n. Det er ikke alle Stormestere som har hatt en tilsvarende variert erfaringsbakgrunn. Som Taler var Brutter’n lett monoton i stemmen, lett slentrende, men bevisst charmerende og stilsikker. Han var ikke gjennomtrengende karismatisk, men smilet og vennligheten var alltid der. Brutter’n var alltid opptatt av å se frimureriet med alminnelige øyne. Han ville forenkle, få frem budskapet, og det har han allerede som OSM bevist. Brutter’n og jeg er ikke omgangsvenner i ordets praktiske forstand. Jeg tilhører i så måte

fjor høst gikk det ut et bud fra Den Norske Frimurerorden om at br. Tore Evensen var blitt valgt til ny Stormester. Korttidsminnet mitt slo inn, det var tirsdag 2. oktober 2012, jeg skulle være fadder og det var to dager til skjebnevalget. Ennå var han «vanlig broder», én jeg kunne snakke til og med. To bysbrødre som møttes, ikke i Hamar, men i Bergen. Man er nærmest, når man er borte. Brutter’n møter meg med sitt sedvanlige vennlige smil. Vi småsnakker om det forestående og at han er kandidat, og hvordan det ville gå. Hverken han eller jeg kan forutse det kommende. Hans svar og kommentarer tilsier at jeg «ser» at han har innfunnet seg med den uvisse situasjonen. Jeg tror jeg nevnte noe om Ordenens tarv og at vi møter en ny tid. 37 år hadde ikke visket ut minnet, hverken opplevelsen eller følelsen. Jeg fikk i denne stunden et «flash back«; min egen opptagelse til frimurer; jeg var nysgjerrig, tilfreds og full av overveldende inntrykk. Plassert på grunnstensplassen, rett til venstre for aftenens vikarierende sekretær. Milde øyne og umiskjennelig smil. Stemmen er fortsatt den samme. Uten å vite det, hadde mine faddere oppfanget en del av mine signaler: jeg hadde faktisk regissert min egen opptagelse, inklusive rollebesetningen. Frekt, ikke sant? Et liv har lært meg å tolke kroppssprog. Bak milde øyne kan det skjule seg en sterk personlighet, og øynene er sjelens speil. Selv dyr har øyne som sitt sladrespeil; det vet Bruttern´n. Han går på jakt med hund. Høytflyvende tanker, det er fuglehund og rypejakt det går i. 18

18.02.13 15:03


våre brødre

«Brutter’n er av og til irriterende rolig, sindig og kommer med en avvæpnende replikk i møte med en gryende konflikt.»

Brutter’n som Bannerfører

som om det var noe uverdig. Den opphøyede posisjonen for embedet var viktig. Br. Knuts kommentar er derfor verdt å merke seg: «Når Jesus kunne vaske sine disiplers føtter, kan jeg saktens servere mine brødre». Touché! Brutter’n var én av dem som signerte sitt ja til opprettelse av denne nye St. Johanneslogen i Hamar. Han tok ikke initiativet, men han var megetsigende og instinktiv pådriver. Jeg var ved en anledning forviret, men jeg håper bare den tanken fortsetter hos ham. Det er de

den lavere kaste i hierarkiet, men vi møtes i familieselskaper. Det vil si, vi møtes i logen, som brødre. Tilfeldigvis er det jeg som oftest har servert ham, men Brutter’n går ikke av veien for «kaste jakken» og gi sitt bidrag. Det minner meg om St. Johanneslogen St. Torfinns første Ordførende Mester, Knut J. Tallhaug. Han fikk kritikk fra sine velmenende kolleger i Mjøsområdet fordi han fortsatte som Assisterende Broder, det burde nemlig ikke en Ordførende Mester nedlate seg til å gjøre, 19

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 19

frimurerbladet 2-2013

18.02.13 15:03


våre brødre

«Onde tunger vil ha det til at Brutter’n i yngre dager også var idrettslig innstilt. Fotballspiller på et lag i Hamar Idrettslag.

Artikkelforfatter Berulf Taraldsen

tid. Ved besøk i Stamhuset i Oslo blir jeg påminnet om hvem som er Brutter’n forgjengere, men det er bare to jeg husker med glede, som medbrødre med menneskelighet. Dette høres nesten ut som en nekrolog over en OSM som nettopp er tiltrådt, men jeg snakker om en OSM som i høyeste grad er i levende live. Vi trenger alle noen blomster, men ikke da vi er døde. Det er for et par-tre-fem år siden at jeg traff Brutter’n på Stortorvet i Hamar. Det var for meg en tidlig søndag morgen. Jeg er notorisk B-menneske, men vi vekslet et par ord. Han på vei til sin kirke, og jeg på vei til min. Tenkt det, Brutter’n går i kjerka! Ja, er det så underlig at en frimurer går i kirken? Vel, en biskop på Hedemarken, ganske nær Mjøsa, beklaget seg over at det var så få frimurere å se i kirken. Kan man virkelig i kirkerommet se hvem som er frimurer? «Nemo me impune lacessit» (Meg fornærmer man ikke ustraffet), står det et sted i OSMs umiddelbare nærhet. Jeg kunne ikke forutse straffen, men jeg begikk antagelig en tilstrekkelig handling med grunn til straff. Det var den nye OSMs første besøk utenom Stamhuset og det gikk til hans moderloge; St. Johanneslogen St. Torfinn, 22. november 2012. Jeg var blitt tilkalt som Assisterende Broder og før alt det formelle var i ferd med å skje, går Brutter’n rundt, iført hatt, kjede og stæsj, for å hilse på sine brødre. Akkurat slik han gjorde da han var Deputert Mester i St. Halvard. Frekk som jeg av og til kan være, sa jeg passe halvhøyt til Brutter’n: «Behold hammeren!» … Brutter’n unnskyldte seg med at det ikke var varslet og at han ville følge oppsatt kutyme.

små loger som skaper godt broderskap og som kan legge grunnlaget for godt frimureri. Store loger kan være vanskelig å styre. Mastodonter tar det tid å forflytte. Brutter’n er enten tålmodig eller flegmatisk, jeg klarer ikke helt å skille disse to hos ham. Det var neppe Brutter’n første tanke, da han svinset rundt med potetfat, surkål og sausenebb, at han skulle bli OSM. Det sier bare veldig mye om hans innstilling og uselvisket. Mye i livet beror på tilfeldigheter; rett mann på rett plass til rett tid. Kanskje bringer han dette med seg? Onde tunger vil ha det til at Brutter’n i yngre dager også var idrettslig innstilt. Fotballspiller på et lag i Hamar Idrettslag. Om det var av politiske grunner vites ikke, men på Hamkam var han antagelig aldri aktuell. Brutter’n solgte dyner, puter og putevar, håndklær, tepper og gardiner. Det var antagelig grunnen til at kameratgjengen bare omtalte ham som «Dyne». Venner kan være morsomt ubarmhjertige og jeg håper at ingen i DNFO omtaler Brutter’n som «Dyne». Bruttern´n er snart den eneste gjenlevende fra akkurat den lystige vennegjengen. Tiden er inne til nye høyder. Med skiftende embeder har Brutter’n alltid tatt utfordringer, og gjort det på sin måte, og med et smil. Der kommer det igjen dette med smilet. Alle foregående OSM’er, for meg foreløbig fem i tallet, har alle vært gravalvorlige og sindige menn, slik loven foreskriver. Siden Brutter’n smiler ofte, særlig i møte med sine brødre, må han inneha akkurat den fornødne selvinnsikt, trygghet og erfaring som er nødvendig for å være OSM for nesten 20.000 brødre i forvandlingens

Til høyre for biskop Solveig Fiske sitter en lyttende Tore Evensen i forbindelse med Pilegrimsvandringen i 2009

I godt selskap: Tore Evensen i sitt første taffel som Stormester. Til venstre avtroppende Stormester Ivar A Skar og til høyre; tidligere Stormester Magne Frode Nygaard- Foto: Espen Sturlason

frimurerbladet 2-2013

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 20

20

18.02.13 15:03


våre brødre

«Så er altså Brutter’n blitt Stormester. Man skulle tro at et mål er nådd, men jeg tror at det er nå hans arbeide virkelig starter.»

.. og her ser vi den tidligere Bannerføreren, Stormesteren og OM i Hamar Stewardloge fotografert i forbindelse med en høytidlighet i Hamar. Fra venstre Tore Evensen, Ivar A. Skar og Helge Kvernvold. Foto: Freddie Øvergaard

Jeg føler at Brutter’n alltid har akseptert meg som jeg er. Han kom av og til med nødvendige velment råd, uten at det hjalp så mye på meg. Brutter’n var imidlertid alltid åpen og lyttende. Og det siste er viktig, for Brutter’n benytter begge ørene. Vi har ikke alltid vært enige, men vi har alltid hatt en form for gjensidig respekt, føler jeg. En utrolig viktig egenskap, som nettopp i hans høye gjerning blir enda viktigere. Lytte, og ta signaler, særlig nedenfra, fra de unge. Så er altså Brutter’n blitt Stormester. Man skulle tro at et mål er nådd, men jeg tror at det er nå hans arbeide virkelig starter. Mot og standhaftighet i motgang og ydmykhet i lykken, det er de egenskaper jeg vet Brutter’n vil ha i bakhodet. Siden spådommen i 2008 gikk i oppfyllelse, kan jeg legge til i samme stil og ånd: I 2008 blev det spådd, og slik er målet nu nådd. Nu gjenstår kun å se om du står, eller faller i kne. Til lykke i tiden som kommer du er selv din beste dommer.

Efter litt ertende ordveksling frem og tilbake, var jeg ubetenksom nok til å si: «Chicken». Da tok Brutter’n av seg hatten og sa med et smil: «Dette kan du si til Tore.» (Underforstått, ikke til OSM). Der har vi Brutter’n i et nøtteskall; mildt irettesettende, impulsivt og instinktivt, uten å såre. Jeg lærte en lekse. Brutter’n er ålreit sånn. Brutter’n har også en utpreget rytmesans. Han danser så lett som bare det, med den rette partner. Det er ingen dårlig egenskap å ha med seg; det å være i rytme med sine omgivelser. La meg i all beskjedenhet gjengi noen strofer fra min muntlige prolog til St. Johanneslogen St. Halvards 100-årsjubileum i november 2008: Så en liten hemmelighet. Som ikke mange murere vet Sirkelen blir bare halv, hvis oksen glemmer sin tid som kalv. Det er en annen liten, men viktig ting: OSM har også engang vært lærling. Det er kanskje lett å glemme Når man er satt til å bestemme. Og kanskje er det én her i salen, før eller siden, kan bli den nye OSM, – med tiden. Da Romas seierherre toget inn, med krans, og en slaves ord i sinn, hans bilde av seg selv, a priori, hvisket i hans øre: «memento mori». ….. Men nå skal det feires på alle rader. Fra høyst og ned til de viktigste grader. Jeg bekrefter med det gamle postulat: Vivat, Vivat, Vivat.

Skål Brutter’n. Jeg er stolt av deg!

21

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 21

Brutter’n i samtale med tidliger OM i St. Torleiv Cato Møystad.

Dikt fra OSM Ordenens Styrende Mester; Tore Evensen har sendt oss følgende verselinjer av Hans Børli som han mener kan passe godt for en SOM: Tro ikke at jeg kommer fra små forhold! Himmelen sto alltid åpen over meg.   Jeg levde mine år med Syvstjernen som nabo og vinden som omgangsvenn. Jeg kjenner de lave maurstiene mellom brukne strå på jorda, men også lengselens kongevei av lys der Guds fotspor står tegnet i stjernestøvet.   Jeg er et menneske. Jeg har erkjent storheten i det å være så uendelig liten. frimurerbladet 2-2013

18.02.13 15:03


våre brødre

kjell kristoffersen

Ny overarkitekt Av Arne Lie

K

jell Kristoffersen er utnevnt til embedet som Ordenens Overarkitekt(OOA). Han leder dermed Informasjonsdirektoriet. Han er medlem av Det Høye Råd som er Stormesterens nærmeste rådgivere. Han var tidligere Storkansler. – Broder Kjell. Vil du fortelle litt om deg selv? – Ja gjerne. Jeg er født i 1944 på Kapp Østre Toten. Av yrke er jeg utdannet stuert, men med en god del tilleggsutdannelse og ledelsesansvar etter at jeg avsluttet min karriere til sjøs. Jeg ble opptatt til broder lærling 17. september 1982 i St. Johs. Logen St. Olaus t.d.t.Roser. Min første oppgave i logen var som vik.sekretær i 1985. V. Sekretær i St. Andreaslogen Akershus fra 2005 og førstesekretær fra 2006 til og med 2008. – Jeg ble takket av med logens honnørtegn. – Det siste året i Akershus var jeg også vikar for førstesekretær i Landslogen. I 2009 og 2010 var jeg sekretær i Storsekretariatet. Det var en utrolig morsom og lærerik tid. Jeg var også sekretær i det nystartede Kunnskaps- og opplæringsdirektoriet i noen år. – Informasjonsdirektoriet har stor spennvidde og en rekke oppgaver. Kan du fortelle litt om dette? – Oppgavene kan deles i to: Intern og ekstern informasjon. Den største er nok den interne i form av brosjyrer, infomateriale,

frimurerbladet 1-2013

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 22

kontakt med pressen. Vi arbeider også med et billedarkiv. Billedarkivet har vi nå styrket ved å utnevne to representanter til: Ole Johnny Vestad og Ragnar Eliassen i tillegg til Hans Petter Madsen. Her er det mye å ta fatt i med katalogisering, digitalisering og utlegging på nettet. Vi ønsker et godt utviklet billedarkiv slik vi blant annet kan finne på Wikipedia, men det er selvfølgelig et stort arbeid. Vi har allerede mye samlet i bøkene stormesteren, under stjernehimmelen – 50 frimurerbygg i norge. – Har du gamle bilder som bør tas vare på – eller andre ting, så ta kontakt med: informasjonsdirektoriet@dnfo.no ID har representanter fra alle provinsene. Den eksterne informasjon er også viktig for å skape et balansert bilde av vår Orden. Åpent Stamhus har bidratt til det. Kanskje er dette noe for hele landet?

Vi tar med glede imot forslag om hvilke områder vi bør se på og videreutvikle. Send gjerne inn forslag via din OM eller direkte til ID: Informasjonsdirektoriet@dnfo.no – Folk flest har sannsynligvis en positiv oppfatning av frimureriet. Men vi har også noen kritikere. Slik har det alltid vært. Men vi har klart å leve med det. Hva mener du om dette? – Jeg tror også at det er slik. Vi må nok leve med våre kritikere, selv om det kan føles urettferdig. Uvitenheten om frimureriet og hva vi står for, er i høy grad påtagelig. Men husk på at vi gir en god del informasjon til allmennheten, blant annet åpner vi våre bygninger og gir informasjon til de som kommer. Noe av det som sårer mest, er kritikk og negativ omtale fra brødre som på en eller annen måte har forlatt frimureriet.

– Er det du som er ansvarlig for Frimurerbladet? – Etter å ha lest det siste nummeret av bladet, kunne jeg ønsket det! Der var det mye godt stoff. – Nei, det er Ordenens Stormester som er juridisk ansvarlig. Redaktøren er direkte underlagt Stormesteren og arbeider etter Redaktørplakaten. Dersom de to blir uenige må redaktøren tre tilbake. Jeg siterer fra Redaktørplakaten: En redaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn og formålsbestemmelser. Men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret. Kommer redaktøren i uløselig konflikt med mediets grunnsyn, plikter han/hun å trekke seg tilbake fra sin stilling. Redaktøren må aldri la seg påvirke til å hevde meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning.

– Kan du si noe om Ordenens nettsider og den fremtid som ligger der? – Vi er sannsynligvis fremdeles i startfasen. Våre medlemmer kan allerede nå få en god del informasjon via nettet, eks. kursvirksomhet – møter etc. bøker, brosjyrer, Frimurerbladet, men selvfølgelig ikke ritualer. Brødrene oppfordres til å komme med innspill til vår nye Webredaksjon. Vi skal bruke nettet til noe positivt, ikke misbruke det til noe negativt. Jeg stiller store forventninger til vår nye Webredaksjon som har fått en redaktørgruppe bestående av: Erik Handeland fra Bergen, Einar Strand fra Trondheim, Kjell Roar Kanebog fra Tromsø, Kristoffer Sandven fra Horten og ansvarlig leder av redaktørgruppen Arne Lie jr. fra Asker, e-mail: webredaktor@dnfo.no Vi har med dette grep en forhåpning om å «fange opp» hele landet, noe som vår nye Stormester er opptatt av. Bruk disse brødrene til presentasjon av «ditt» stoff fra» ditt» distrikt på våre nettsider.

Dette gjelder også for redaktøren av Internettsidene.

– Kan du nevne noen gledespunkter i ditt Frimureri? – Da har jeg først lyst til å si: Enhver taler for seg! For mitt vedkommende, la meg begynne med opptaket i frimurerordenen. Jeg gleder meg fremdeles over opptaket. Jeg husker alt som om det skulle ha vært i går. Her får vi gode venner og brødre. Ordenen byr på gode taler og foredrag. Avansement i gradene er utrolig spennende hver eneste gang. Forståelsen av dette unike produkt som vårt frimureri er, overrasker og imponerer hele tiden!

– Hva vil ID prioritere i tiden fremover? – Vi vil fortsette det gode arbeid og drøfte nye områder internt i ID og med medlemmene i DHR. Dette er et fortløpende samarbeidsprosjekt. Vi er alle opptatt av nyrekruttering og her ligger det nok mye arbeid. Vi har fått bra respons via våre nettsider. I år er det ca 100 henvendelser fra voksne, seriøse menn som ønsker mer informasjon om Den Norske Frimurerorden. 22

18.02.13 15:03


våre brødre – La meg også nevne likhet blant brødre som er et viktig element. Den personlige utvikling er helt unik. Jeg vil også understreke vårt kristne fundament som er selve hovedpulsåren i vår orden. I tillegg er vi medlemmer i et verdensomspennende fellesskap som gir trygghet og samhørighet utover våre landegrenser! – Det er så utrolig mye å glede seg over. Jeg tar hver eneste dag jeg får lov til å være med på dette gode arbeid som en gave. Jeg tror at frimureriet kan sammenfattes med at vi skal bety noe for hverandre, avslutter OOA Kjell Kristoffersen. lars cato bogsti

Ny kunnskapssjef

L

Av Arne Lie

ars Cato Bogsti(74) er utnevnt til Ordenens Bannerfører og leder av Kunnskaps- og Opplæringsdirektoriet. Vi innleder med et dikt av Aasmund Olavsson Vinje for å sette utnevningen i perspektiv: Kunnskap skal styra rike og land Kunnskap skal styra rike og land og yrkje skal båten bera, og ingen må vera ein styresmann, som ikkje ein mann kan vera Vor jord skal odlast og dyrkjast på av sterke og harde hender, so gutar kann føda og klæde på og veksa til sterke menner All æra må liggja i ærlegt stræv og beda i sannings tempel og den som av Gud fekk sitt adelsbrev han treng ikkje kongens stempel. Lars Cato Bogsti stortrives på hjemmebane

Man skulle nesten tro at diktet var et bestillingsverk: Foruten de titler Bannerføreren har i frimureriet kan vi opplyse at han både er bonde som har odlet og dyrket sin jord og er sivilagronom. Han har også hatt stilling som rektor ved en Landbruksskole. Han har tidligere bl.a. medvirket i etableringen og ledet Hamar Stewardloge over en 10-årsperiode. Han fyller dermed de krav som man ideelt bør stille til leder av Kunnskaps- og Opplæringsdirektoriet. Frimurerbladet har tidligere vært i kontakt med Lars Cato og ble imponert over hans analytiske kunnskaper og evner. Den gang gjaldt

det Medlemsutviklingen i Frimurerordenen 1950 – 2008. – Aldersbestemmelsene gjelder vel også for deg? Hvor lenge kan du sitte i ditt embede? – Aldersbestemmelsen gjelder, og det betyr at jeg sitter i embedet ut neste år. Egentlig hadde jeg basert meg på roligere dager fra årsskiftet etter å ha hatt gleden av å være aktivt engasjert i henimot 40 år. At jeg i siste instans takket ja til oppgaven som OBF, kom etter et visst påtrykk, og beror på at jeg de siste årene har hatt et nært forhold til Kunn23

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 23

skaps-og Opplæringsdirektoriet. Slik sett var jeg ikke fremmed for oppgaven. Så får året som kommer bli et sorti-år, men neppe noe hvileår. – Ordene: «Nytt tiden vel» blir plutselig hyperaktuelle for deg. Blir det tid til våronna? – Bonden i meg er hele tiden nærværende og spesielt i våronna. Dersom neste generasjon på Bogsti ber om assistanse, så tar jeg meg tid, – kryper opp på traktoren, koser meg, og føler meg ung igjen. Direktoriet blir neppe skadelidende av dette, dessuten er aktiviteten frimurerbladet 1-2013

18.02.13 15:03


våre brødre i Frimurerordenen på dette tidspunkt sterkt redusert. – Kommer du til å sette spor etter deg i den korte tid du har til rådighet? – Det ligger en stor utfordring i de to siste linjene i 1. vers av Vinjes dikt, så får tiden vise om jeg er den rette styresmann eller ikke. Ambisjoner har jeg, og jeg er allerede i gang med en viss tankeprossess i direktoriet. Men det er slett ikke lett «å hoppe etter Wirkola»,-- sies det, og jeg er bare på stillaset i øyeblikket. Jeg har med meg dyktige medarbeidere i de enheter som ligger under direktoriet (DNFO Opplæringsenhet, DNFO Bibliotek, DNFO Museum, DNFO Historisk arkiv, Forskningslogen), og disse medarbeiderne har klare ambisjoner om å iverksette læringselementer som vil komme den enkelte loge og dermed brr. til nytte og glede i deres frimureriske arbeid. – Mange Ordførende Mestere i arbeidsgradene savner fremmøte av nyopptatte brødre. Det første året er en viktig tid. Her legges grunnlaget for senere utbytte. Har du noen mening om dette som du vil dele med oss? – Fadderne har en utrolig viktig oppgave i starten. De to-tre første møtene etter opptagelsen er det en fadderplikt å trekke den nye broder med på møtene for å få grunnelementene inn under huden. Dette gjelder også ved senere forfremmelser. Fadderne må på en aktiv måte medvirke til å skape interesse. Også vi øvrige brødre må være delaktige ikke minst for å bringe inn trivselsaspektet til nye brr. Dette er jo en fanesak for vår nye OSM. Trivselen er i stor grad knyttet til egen opplevelse og forståelse av budskapet som

ligger i graden. Den gode frimurer-samtalen ved kaffen er derfor svært viktig, – å diskutere «kønn og potitter» hører ikke hjemme her. Oppsøk yngre brr. og trekk i gang en frimurerisk samtale over kaffekoppen, det gir trivsel!

tore johnsen

En versatil skikkelse

V

– La oss stoppe litt ved trening av embedsmenn – inklusiv vakthavende broder og CM-assistenter? Hvem er ansvarlig og hvor ofte bør det gjøres? – Ingen embedsmann kan gå i logen for å fungere i et møte, uten å være godt forberedt. Gjennomgang av de rituelle elementer (repetisjon) før møtet, må være en selvfølge. Det er logens OM som har ansvaret for trening og opplæring, men førstemennene i en embedsfunksjon vil i praksis være «læremesteren». Vakthavende broder får sin opplæring av CM. CM-assistenter (logeassistenter) skal ha en leder som skal forestå god innføring i de oppgaver som tilligger denne viktige funksjonen.

ersatile er på engelsk «Capable of doing many things competently». Ordet versatil kan meget godt beskrive den frimureren og broderen som vi her skal gi ett riss av. For bare hør: han er utdannet både som tanntekniker og gullsmed. Han driver ved hjelp av sin ektefelle og sin datter en gullsmedforretning. Han er ansvarlig for annonsene i vårt frimurerblad. I sin Loge har han vært Annen bevoktenede broder og er nå Første bevoktende broder. Han har i 18 år arrangert konserter i sin loge – vår og høst. Til å medvirke ved konsertene fikk han på banen landets Statsminister og Biskopen i Oslo. Som om ikke det er nok gjør han også hver mandag tjeneste i i Ordensbiblioteket og rager 190 cm. over bakken. Han er innehaver av sin loges Honnørtegn Vi stopper der. Hvem snakker vi egentlig om? Jo, Tore Johnsen(X) født i 1944. En god årgang.

– Endelig kommer et spørsmål som du i mange år har vært opptatt av og vet mye om. Nemlig forholdet Ordenen og Landslogen. For den enkelte broder kan det være uklart hvem som gjør hva. Er det mulig og ønskelig at dette blir klargjort av pedagogiske og organisatoriske årsaker? – Så ubetinget JA! Til tross for at Ordenen har tatt fatt i temaet, frykter jeg at vi ikke klarer å rydde dette definitivt, men jeg lever i håpet. Som visitasjonssekretær de siste årene opplever jeg at dette ikke er like problemfylt i Provinciallogene. Der er tjenesteveien klar, og logenes administrative ledelse vet stort sett hvem som er ansvarlig for hva oppover i systemet.

– Broder Tore, Hvem er du egentlig. Fortell litt om deg selv? – Gift med Turid. Datter Tina og barnebarn Max, 1 år og 10 måneder. Har også en datter i Haugesund med 3 barnebarn. – Jeg ble tatt opp i frimureriet i 1993. Fikk ideen til adventkonsertene i 94 og var i gang med dette i 95. Ble spurt om Annen bevoktende embedet i 95 -nesten samtidig som jeg ble spurt om jeg ville arbeide litt i biblioteket. Da skjedde det mye på ett år. Men det er ofte letter å si ja enn å bruke masse tid på bortforklaringer. – Jeg er nok litt direkte for noen mennesker, men jeg er alltid ærlig. Det hender at folk spør hva jeg synes om det eller hint. Da hender det at jeg sier: Er du sikker på at du vil ha svar? Jeg liker ikke misunnelse. Det er lavmål. – Det er alt for ofte at folk misunner deg ting. Det er aldri noen som har sagt: Du verden som jeg misunner deg det gode forholdet du har til konen din. Folk skal huske at man ikke kan være misunnelig og lykkelig samtidig. – Du må jo være ustyrtelig musikalsk interessert? Spiller du ikke golf ? – Det har jeg ikke tid til. Er 68 år og jobber 55 timer i uken. Så for meg er det familie, jobb og loge. Jeg var Olavsgutt i 8 år fra jeg var 10

«Bannerfører» fronter prosesjonen under pilegrimsferden

frimurerbladet 1-2013

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 24

Av Arne Lie

24

18.02.13 15:03


våre brødre jeg går over gulvet i logerommet er det mitt gulv og min loge. Det er for meg like stort hver gang. Utfordringen som Annen Bevoktende broder er stor. – Du skal lære deg ting utenat, men også fremføre det og bevege deg med det hele. Man skal ha god diksjon. Der er det bare en ting som teller og det er trening!! – Jeg gremmer meg over folk som tror at de kan. Får de spørsmål om de vil ha hjelp, så svarer de ofte at det ikke trengs. Pinlig. – Jeg synes at logen har gitt meg så meget. Jeg er så privilegert at det for meg savner sidestykke. Jeg ser jo også at jeg har gitt noe tilbake. Jeg vil ikke være beskjeden. Hvorfor skulle jeg være det? Jeg er ydmyk for det jeg står overfor, sier Tore Johnsen avslutningsvis. For de som ikke har vært på disse konsertene: Det er rift om billettene!

Tore Johnsen slik vi kjenner han

søndag for at konserten skal være mulig. Og ingen går hjem før salen er satt tilbake til bruk for neste dag. – Så har jeg min fetter Jack Johnsen som er helt «konge» på billettsalget og mannskapsansvar. Vi har en Ordførende Mester som lager programmer, bretter billetter og nummererer dem og ikke minst er med oss på en svært positiv måte. Jeg er heldig som kan omgi meg med slike mennesker.

En god klem av Lise Fjeldstad

Verdens eldste i aksjon Av Ragnar Holt

– Nevn noen av kunstnerne som har bidratt til konsertene gjennom årene? – Ivar Gilhuus, Tryllefløytene (som var det første koret) Ole Jørgen Kristiansen, Thor Inge Falck, Det Norske Pikekor (tidl. NRK pikekor) Espen Skjønberg, Espen Langvik, Bærum Pikekor, Den Noske Operas Barnekor og også barneballett. Sissel Walstad etc. Men ladyen selv er Lise Fjeldstad. Et stort menneske og en stor og begavet kunstner som vi setter umåtelig pris på.

år. Det var nok der grunnlaget ble lagt for interessen for konserter. Etter Olavsguttene ble det band. 3 gitarer, slagverk og sang. Og langt hår – det var den gang det. – Jeg ser jo at datteren min er rytmisk og musikalsk og så er lille Max det også. Han står og svinger til Bæ Bæ lille lam. Max er født i mars 2011 og var med på sin første konsert i april 11. Og også advent i 11 og vårkonsert og adventkonsert i 12. Helt max for meg. – Hvor mange har du til sammen hatt med som publikum i Stamhuset i løpet av disse årene? – Med både Advent- og vårkonserter: omlag 10 000 mennesker. Ca halvparten ektefeller. En god del har aldri sett Stamhuset tidligere. Det at familien er med er viktig: at de du er glad i får ta del i den atmosfæren som Stamhuset gir. Etter min oppfatning har ingen maken til Stamhuset i Oslo. Hjertet mitt banker for den bygningen.

– Tore: Tjenesten i Ordensbiblioteket, hva gir det deg? – Utrolig mye. Det er alltid hyggelig å hjelpe mennesker som søker. Og er vi så heldig at de blir hjulpet, så er det svært bra. I dag vil jeg ikke være det arbeidet foruten. – Hva med tiden og utfordringene i Bevoktende-rollene? – Det er noe for seg selv. For den som ikke har prøvd det er det nesten uforklarlig. Jeg har vært med på ca 75 opptak og det er like stort hver gang. – 12,5 år som Annen Bevoktende og nå det første året som Første Bevoktende. Hver gang

– På konsertene har du hatt mange hjelpere med? – Javisst. Uten dem hadde det aldri kommet i havn. Det er fra 15 – 25 brødre fra Loge Haakon som bruker 9-10 timer av sin fritid en 25

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 25

hans gran

Hans Gran Foto: Freddie Øvergaard

H

ans Gran innehar embete som ABB i Gran Canaria St. Johannes Frimurergruppe, og vil i denne stillingen høyst sannsynlig være verdens både sydligste og eldste fungerende ABB, idet han 6.desember 2012 fylte 90 år! Gran er svært så aktiv i den dynamiske frimurergruppen i Puerto Rico på Gran Canaria, som ledes av Torbjørn Wilhelmsen fra Hammerfest. Frimurergruppen avvikler seks årlige frimurerbladet 1-2013

18.02.13 15:03


våre brødre

Torbjørn Wilhelmsen. Foto: Freddie Øvergaard

møter, og Hans Gran er overbevisende i rollen som annen bevoktende broder. Men før han kom til Kanariøyene rakk han å gjøre mye i sitt fargerike liv: Han er født i Bergen i 1922, men da han var tre år døde faren, og familien flyttet til morens hjemby Kristiansand, og dialekten herfra skinner tydelig igjennom hos Hans. Ni år gammel flyttet de videre til Oslo, hvor moren sørget for at han fikk være med på både ballett og turn! Og i Oslo Turnforening gikk han til topps i guttepartiet. På sin 75årsdag gikk han opp i håndstående i ført smoking! Under krigen var han med på å starte en illegal idrettsfront og var slik også med i Hjemmefronten. Og han startet en artisttrupp («3 Grans»), og truppen opptrådte både på Det Nye Teater, ChatNoir og Bygdø Sjøbad, og etter krigen også som trupp i sirkusmanesjer! Men i 1947 kuttet han ut artistlivet, tok artium på 1 år, og dro til München. Studerte til journalist, økonomi og kirkehistorie, og fikk i oppdrag å lage en film om tysk industri. Deretter å bygge opp et eksportnett i deler av Vest-Europa og USA for et tysk konsern. Kom så hjem til Gyldendal Norsk Forlag, og ble salgssjef. Senere salgs- og reklamesjef i Aller-forlaget, med Allers, Alle Kvinner og Familien Flint! Imens tok han BI og Reklamehøyskolen. Men så bar det ned til de tyskspråklige områdene igjen, og han startet de norske turistbyråene i Tyskland, Østerrike og Sveits som stedlig turistdirektør. For dette fikk han i 1966 Den Tyske Avisprisen for arbeidet i tysk presse, for fremme av den internasjonale turismen med vekt på mellommenneskelig forståelse. Tiden på Kontinentet ble avsluttet i 1973, etter 4 år som leder av en amerikansk salgsfilial i Düsseldorf. Der var det bl.a. en kontraktbetingelse at jobben bare varte så lenge han klarte å øke omsetningen med minst 10% årlig…

For deretter ble det Norge og Oslofjorden og seiling, og konsulentjobb i Norsk kino- og filmfond. Og i Oslo i 1977 traff han sin tyske Christel. 10 år senere, 64 år gammel, ble han opptatt i Den Norske Frimurerorden i St. Johanneslogen Kolbein til den opgaaende Sol. Fra 1994 har han hatt «gang og sete» i vår frimurergruppe her nede på Gran Canaria. I følge vår nøye førte møteprotokoll har Hans Gran fungert som ABB helt fra julemøtet 4.desember 1997, i 15 år! Og Hans fikk sin 10.grad i 2005. Til frimurergruppens 20årsjubileum laget Hans (Christel sensurerte) en sang på 4 vers som synges ved hvert taffel, og han laget 20årsberetningen vår. Hans understreker at det varme frimurersamholdet her på Gran Canaria åpner døren for vennskap i høy alder. Det at vi møtes hver lørdag kl 12 med våre damer gjør at vi blir venner, og derved utvikler omsorg for hverandre.

fars fotspor, ettersom Leif Lømo da var en etablert frimurer og en av stifterne av Logen fra 27. februar 1924. Leif Lømo var naturlig nok 1. fadder. Narve fant etter hvert sin plass i embetsverket i Andreas logen; Borgund I talende embeder kom hans omfattende frimurerkunnskaper, og ikke minst hans imponerende minne til sin rett Han er den eneste undertegnede husker som kunne ritualet fra alteret i Borgund, begge loger, gjerne med lukket bok og feilfritt! Vi var mange som savnet hans inspirerte taffeltaler da Narve ga seg i embedsverket i 1972. Yngre Brødre husker Narve og hans Solveig som «konge-paret» på dansegulvet på de årlige frimurerballene opp til nå, lettbente og elegante! I det hele er det lite som røper at jubilanten går i sitt 86-år. Han er slank og kvikk. Hukommelsen er det heller ingen ting i veien med. Han angrer ikke på sitt JA til frimureriet fra 1952, tvert imot. Frimureriet gir kunnskaper og holdninger, som gir deg en god retning for livet om du vil ta dem på alvor! Narve har bestemt at frimurer skal han være livet ut, og han betaler alltid kontingenten med glede! Han antyder at vi kanskje oftere burde lese gjennom lovene. Her ligger basis og kjerne for en Frimurer. Vi gratulerer Narve med den lange tilhørigheten til Logen i Ålesund.

narve lømo

Frimurer i 60 år Av Gunnar Kibsgaard

P

å julemøtet i desember 1952 bekreftet Narve Lømo sitt ønske om å bli opptatt til frimurer foran OM Ivar B Sølberg i St.Johannes Logen Regulus i Ålesund. Han fulgte i sin

Narve Lømo i samtale med Ordførende Mester i Regulus Arild Eldar Vike Sollied

frimurerbladet 1-2013

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 26

26

18.02.13 15:03


BØKER FOR FRIMURERE Egner seg også til lesing for familie og venner, er utmerket faddergave og inspirerende kilde for brødre i talende embeter.

Årsmagasin Logekjeden 2012 Består av 36 artikler fra Logekjeden 2012. 130 sider, format 17 x 24 cm med variert stoff, tilrettelagt for frimurere.Utgiver Bergens Provincialloge. Av innhold kan vi nevne: Frimureri og livssyn, Halfdan Wiberg XI · Johanitterordenen, Per Hannevold X · Til Guds ære, Einar Kallevig X · Lotusblomsten, Erik Ansvang VII · Kjærlighet, samspill og visdom, Torvald Sande 00,2 r k delse VI · Om tilknytning og dybde, n e s r fri fo Tron B. Endresen XI · Hvorfor frimurer? Arvid Vestvik X · Våre logebygg, Halfdan Wiberg XI · Nehemias, Hans Petter Tilliner X · Kjærlighet, Jone Iversen VII · Hvor er din bolig? Jon Maarten Langfeldt VI · Glem deg selv, Asbjørn Thomassen X · Karakterbygging og kriselederskap, Professor Janne Haaland Matlary · Kunsten å vente, Professor Bård Mæland.

Loge

2012

KJEDEN

Årsmagasin

BOK AV HALFDAN WIBERG:

Det indre rom – Frimureriske ettertanker Det indre rom – Frimureriske ettertanker

30 kronikker • forklarer hva fri­ mureriet dypest sett handler om • 130 sider, format 17 x 24 cm, innbundet med stivbind • illustrert av billedkunstner Tor Olav Foss X.

Halfdan Wiberg

Det indre rom Frimureriske ettertanker

Halfdan Wiberg

kr 2 fri for 00,s en d e lse

q Ja takk, jeg ønsker å bestille Årsmagasin 2012 av “Logekjeden” til en pris av kr 200,- fri forsendelse q Ja takk, jeg ønsker å bestille boken “Det indre rom – Frimureriske ettertanker”til en pris av kr 200,- fri forsendelse Navn:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Postnr.:. . . . . . . . .Sted:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-post:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bestillingen sendes til: Logekjeden, c/o Frimurerlogene i Stavanger, Postboks 35, Sentrum, 4001 Stavanger. Bestilling over e-post: tlp@trykk-impress.no faks: 947 63 372 / sms: 959 44 018. Vennligst ikke ring.

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 27

18.02.13 15:03


på reisefot

Hamarbrødre besøkte Hamar på Island

S

Av Per Brekne

t. Joh. logen St. Halvard på Hamar er en aktiv loge med mange kreative brødre. I og rundt ordenshuset på Hamar skjer det noe hele tiden. Blant annet er vi en gruppe brødre som de siste årene har reist på felles turer. Tidlig på året i fjor ble vi enige om å besøke Island. Her er det mange loger, blant annet en St. Johannes loge som heter Hamar. Hamar brødrene ville til Island for å besøke Hamar. Tidlig kontaktet vi Knut Bjørnsen Teige, som er Stamhusets Islandskontakt, og etter hvert fikk kontakt med OM i St. Joh. Logen Hamar, Fredrik Gudlaugsson. Det viste seg at de dessverre ikke kunne arrangere noe møte de dagene vi skulle være på Island pga noe ombygging i logen, men OM i St. Joh. Logen Glitnir Kristjan Johannsson, ønsket oss velkommen til et1 gr. møte fredag 2. November. (Han flyttet møtet denne uken fra onsdag til fredag kun for at vi skulle komme.) Fredrik i St. Joh. Logen Hamar ønsket oss velkommen til kaffe og omvisning lørdag formiddag. Nå gikk planleggingen raskt. Vi fikk ordnet flyseter og hotellreservasjon. Kristjan satte oss i forbindelse med Matthias Sigurdsson som har en liten, grei buss, og han fikk med en annen logebroder som guide. Vi hadde til sammen 25 plasser og disse ble fylt opp raskt. Ekstra hyggelig var det at St. Halvards OM, Steinar Westgaard også ville være med. Endelig, den 1. november på morgenen, sjekket vi inn på flyet, og ankom Island på

Fra venstre Johann Heidar Johannsson, tidl. OM i en av Andreaslogene i Stamhuset, OM i Glitnir Kristján Jóhannsson og Halvard. OM i St. Halvard Steinar Westgaard.

frimurerbladet 1-2013

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 28

Hele «Østenlaget» i St. Halvard var med på turen, fra venstre Finn Juel Paulsen, Steinar Westgaard, Per Olaf Børke og Tor Inge Haukedal

mange av dem snakket og forsto norsk, så språket var ikke noe problem. OM br Steinar hadde med gave fra St. Halvard, og han fikk overrakt en meget spesiell gave fra Glitnir; nemlig et eksemplar av 1. utgaven av Nordahl Griegs diktsamling «Friheten». Dette ble utgitt i februar 1944, og forfatteren skulle ha kommet til Reykjavik i løpet av desember 1943 med et par avsluttende dikt og signering av diktsamlingen, men han omkom, som kjent, da flyet hans ble skutt ned over Berlin den 2. desember. Dagen etter kom turens andre høydepunkt, nemlig besøket til Hamar. Vi ankom Hafnarfjordir og St. Johannes Logen Hamar. Her ble vi tatt i mot av OM Br Fredrik Gudlaugsson, i et flott, nytt logebygg som var satt opp på dugnad for noen få år siden. Br Fredrik fortalte historien til logen og logebygget, viste oss rundt og besøket ble avsluttet med en hyggelig kaffe prat med flere av logebrødrene fra Hamar.

formiddagen. Vi ble møtt av en på forhånd bestilt buss og kjørt til Den Blå Lagune og deretter til hotellet. Ankomst dagen ble avsluttet med en hyggelig felles middag på en lokal restaurant hvor vi koste oss med islandsk mat og drikke. Dagen etter ble vi kjørt rundt og guidet i Reykjavik og omegn, og på kvelden besøkte vi Glitnir. På Island er daglig logeantrekk livkjole m/ sort vest, og alle 25 hamarbrødrene stilte pyntet og spente utenfor hotellet hvor br Matthias kom med bussen og kjørte oss til logen som ligger midt i sentrum av Reykjavik. Vi ble ønsket hjertelig velkommen av OM Kristjan Johannsson og ca 100 andre brødre til et flott logehus. Dette er det Islandske Stamhuset, og det ble, så vidt jeg husker, tatt i bruk i 1975. På Island er det ca 3000 frimurere, 16 Johannesloger, 4 Andreasloger og 1 Stewardsloge. I Stamhuset har foruten Andraslogene og Stewardslogen også 6 forskjellige St Johannes loger sine møter, deriblant Glitnir Vi opplevde et flott 1 gr. møte, og vi så mange likheter, med også temmelig store ulikheter ved gjennomføringen av ritualet. På Island arbeider alle logene etter det svenske system. Selv om alt foregikk på islandsk hadde vi ikke noen vansker med å følge møtet. Det var svært lærerikt og stilfullt, etterfulgt av et hyggelig brodertaffel med fantastisk mat. Vi ble kjent med våre islandske brødre, og svært

Hamar fikk avlagt Hamar et besøk. Etter besøket hos Hamar reiste vi på større guidet rundtur, og søndag 4. november landet 25 fornøyde frimurere fra Hamar på Gardermoen etter nok en opplevelsesrik og inspirerende tur. Besøket vårt, og det vennskapet vi knyttet, resulterte i at en av brødrene fra Glitnir besøkte St. Halvard på julelogen i desember, og vi håper og tror at flere av våre islandske brødre vil besøke oss i løpet av året.

28

18.02.13 15:03


på reisefot forhold enn vår moderlosje St. Torleiv til de Tvende Taarn med sine ca. 200 medlemmer – men der sluttet faktisk også flere av ulikhetene… Vi hadde dagen før meldt vår ankomst, men hadde dessverre ikke mulighet til å delta på noe møte, men fikk til gjengjeld delta på en guidet tur gjennom losjens og dens mange saler sammen med en søkende og hans familie. Vårt første stoppested var The Livingston Library I 14 etasje med med sine 60.000 bøker og bl.a. flere mapper om Norge og det norske friumureriet. Biblioteket er oppkalt etter Robert R. Livingstone «The Founding Father of the United States» som var stormester I denne losjen fra 1784 – og han avla sin da sin ed på den samme bibel (utgitt I 1767) som som I dag benyttes ved innsetelse av stormesteren og som på forespørsel har blitt lånt ut til innsettelse av flere av de amerikanske presidentene deriblandt Broder George Washington, Dwight D. Eisenhower og Jimmy Carter. Vårt neste stoppested var det sted høyt oppe I bygningen der den tenkte tidligere nevnte linjen fra Frihetsgudinnen til Empire State Building passerte gjennom losjebygget, dette var ikke minste et tankekors for den

To hedmarkinger in New York Jon Simon Høye og Per Ottar Walderhaug Dersom du trekker en tenkt linje fra Empira State Buidling til The Statue of Liberty vil denne ved 6th avenue krysse en høyreist bygning I teglstein på I underkant av 20 etasjer – Her finner du The Grand Lodge of New York, en storlosje med en 220 år gammel historie samt en tilsvarende kommersielle bygning med kontorer, forretninger osv. Det er dette bygget som I stor grad finansierer selve losjevirksomheten The Grad Lodge of New York har ansvar for 60.000 frimurere organsiet I 800 losjer de fleste I staten New York Selve losjebygget huser tilsammen 17.000 medlemmer fordelt på ulike losjer. Mange av disse losjene organiserer brødre iht deres yrker og kan kanskje kalles «yrkeslosjer». For to hedmarkinger er dette et litt annet

søkende som til daglig var politimann I New York. I 6 etasje var mange av salene lokalisert, og inndelt tematisk. The Ionic Room med tema fra middelhavet. The Renaissance Room med sine fantastiske marmorvegger.The Gotic Room med design element fra Saint-Chapelle I Paris.Og sist men ikke minst en Egyptisk sal som vi begge kunne nikke gjenkjennende til (se bilde) Disse rommene har en noe annen layout enn det vi er vant til, med alteret plassert midt I rommet. På dette alteres plasseres den hellige skrift for de respetive religioner som benytter losjerommet. Utfra et prinsipp om «Religious and Racial Eqaulity» (religions- og raselikhet) Til slutt fikk vi se The Grand Lodge Room en sal som ble restauret I 1986 og som har plass til 1.200 brødre Helt på slutten av vår omvisning stppet vi foran et stort glass skap med en rekke frimureriske gjenstander og der fant vi også et foreningsbånd – det bånd som binder oss frmurere sammen, enten vi holder til på Manhattan I New York – eller I frimurerenes hus I Elverum…

Frimurere i Languedoc-Roussillon Av Nestleder Finn Hjortdahl, leder Hartmut Frings I november 2008, møtes sju norske frimurere i Languedoc-Roussillon for første gang. Med årene har sammenkomstene utviklet seg videre, og i dag har vi tre frimurertreff per år. Alle samlingene er om ettermiddagen med taffel om kvelden. En gang i året, i september har vi et 2-dagers treff med damer, med sightseeing og kulturprogram i området. For tiden har vi 24 norske og svenske brødre registrert, derav de fleste fastboende i området. Siden i fjor har vi fast møtested i Vergèze (i nærheten av Nîmes), der vi leier et fransk logelokale for våre møter i februar og mai. Dermed er vi sikret et frimurerisk miljø som vi kjenner hjemmefra. Vi ønsker å komme i kontakt med andre frimurerbrødre her i området som enten har et bosted her, er på ferie eller er på gjennomreise. Hjemme igjen: Jon Simon Høye (til venstre) og Per Ottar Walderhaug fra St. Torleiv til de Tvende Taarn i Elverum er tilbake etter et besøk i The Grand Logde of New York 29

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 29

Du kan kontakte oss via e-mail til: hartmut. frings@wanadoo.fr. frimurerbladet 1-2013

18.02.13 15:03


på reisefot

Speiderbror – her er min hånd! Tekst og foto: Paul de Glasenapp

T

il sommeren blir det igjen arrangert logemøte i forbindelse med landsleir for speidere. St. Johanneslogen St. Svithun avholder logemøte i Stavanger den 10. juli 2013. I møtet inngår recepsjon av en speiderleder, og de aller fleste embetsfunksjonene vil bli ivaretatt av logebrødre med speiderbakgrunn, forteller Sigmund Andreassen, selv embetsmann i St. Svithun og leder av arrangementskomitéen. Det legges opp til et interessant program både før og etter selve logemøtet, blant annet et frimurerseminar, besøk i selve speiderleiren, grillmiddag, og leirbål i speidersenteret tilhørende 2. Sandnes sjøspeidergruppe, der br. Sigmund er gruppeleder. Ett av de mange høydepunktene i programmet blir et kåseri med tittelen «Scouting and Freemasonry -- two parallel organisations?», presentert av en internasjonalt meget kjent frimurer og speiderleder, br. Antony D. G. Harvey fra United Grand Lodge of England. Landsleir i regi av Norges speiderforbund arrangeres hvert 4. år. Helt siden 1957 har det vært en fast tradisjon at den St. Johannesloge som ligger nærmest leiren, avholder et loge-

Speiderbudstikka går videre. Fra venstre: Koordinator for speiderlogen i St. Svithun 10. juli 2013, Sigmund Andreassen får gode råd om Speiding og Frimureri fra Nic Holter og Stein Løvold.

møte i I grad, gjerne med opptagelse av en fremmed søkende som er eller tidligere har vært aktiv speider. Disse spesielle logemøtene omtales ofte som «speiderloger», og er et populært sommertilbud både for logens egne medlemmer, tilreisende brødre og ikke minst speiderledere som bor i leiren og som tilhører en annen loge. Sist høst ble programskissen og rammene for arrangementene neste sommer trukket opp. Dette ble gjort i samarbeid med Kontaktpersonen for Speiding og Frimureri, br. Nic Holter og tidligere speidersjef i Norges speiderforbund, br. Stein Løvold. Sistnevnte nå har overtatt som kontaktperson etter br.

Holter, som opprettet denne funksjonen i forbindelse med frimurernes markering av speiderbevegelsens 100-års jubileum i 2007. Stein Løvold har med sin betydelige speiderbakgrunn, både her hjemme og internasjonalt, et stort nettverk på de områdene der speiding og frimureri overlapper hverandre. Med dette som utgangspunkt vil han videreføre arbeidet med informasjon og koordinering av programtilbud som har spesiell interesse for logebrødre med speiderbakgrunn. Han er derfor en sentral støttespiller for St. Svithun i tiden frem mot speiderlogen i juli 2013. (Interesserte kan kontakte ham på tlf. 913 80 238, e-post: stein.lovold@gmail.com).

NYD KØBENHAVN TIL SPECIAL FRIMURER PRIS Enkeltværelse 775 dkk, Dobbeltværelse 995 dkk, Gruppepris; Enkeltværelse 675 dkk Dobbeltværelse 895 dkk incl. vores store skandinaviske morgenbord

BEST WESTERN

Helgolandsgade 4, 1653 København V, Denmark, Tel +45 33 31 69 06 | www.hebron.dk, info@hebron.dk

Også møde og konference facilitetter

Garanterte Gullsmedprodukter Vi leverer mansjettknapper, enkle eller doble, brystknapper, båndklemmer, jakkemerker utført i 925 S med emalje og 24 karat forgylling. Alle grader. Ta kontakt for ytterligere informasjon.

Gi en gave som gir varig glede!

Opro Produkter Storgaten 22, 0184 Oslo Tlf: 22 17 50 50 Mail: opro@opro.no

www.opro.no frimurerbladet 1-2013

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 30

30

18.02.13 15:03


«Speider og Frimurer» Frimurerstevne 9.-11. juli 2012 i anledning Speiderlandsleir i Stavanger (Programskisse pr. 1. februar 2013) TIRSDAG 9. JULI ettermiddag: Registrering i logebygget • Åpen kafé. (åpen adgang) • Besøk i speiderleiren (fellestransport). Antrekk: Speiderdrakt eller fritidsantrekk. Åpen adgang. kveld: Middag og leirbål i regi av 2. Sandnes Sjøspeidersenter. Åpen adgang. ONSDAG 10. JULI formiddag og ettermiddag: Registrering i logebygget. Åpen kafé. • Seminar om Speiding og Frimureri. Antrekk: Speiderdrakt eller fritidsantrekk. Åpen adgang. del i: «Scouting and Freemasonry: Two parallel organisations?». Foredrag ved Tony Harvey, The United Grand Loge of England’s Prestonian Lecturer 2012-1013. Lunch del ii: «Å hjelpe andre: Veien fra speiderguttens god-tørn til frimurerens fornemste dyd» Foredrag ved Nicolai Kiær Holter, Storeducator, tidl. Kontaktmann Speiding og Frimureri.  kveld: 1700 Åpen kafé og uformelt samvær. Kun logebrødre. • 1830 Receptionsloge i St. Joh. logen St. Svithun. Kun logebrødre. • Taffel og brodersamvær. Kun logebrødre.

Trenger du ny livkjole? Eller nytt logeantrekk? Livkjolepakke med jakke, benklær, sort vest, skjorte, hvit sløyfe og hvite bukseseler

Kun kr 3240,(+ porto og oppkravsgebyr.)

TORSDAG 11. JULI ettermiddag: 1200 Tur til Flor & Fjære inkl. lunsj. Åpen adgang. • 1700 Retur / ankomst til Stavanger

Påmeldingskjema til frimurerstevnet « Speider og Frimurer» 9.-11. juli 2013 i Stavanger Navn: Loge: e-post: Tlf.: Speiderbakgrunn: Jeg/vi ønsker å delta å delta på arrangementene i Frimurerstevnet som følger: (1) Besøk i speiderleiren inkl. transport: Kr. 100,- pr. person kr.: ___________ (2) Leirbålsarrangement inkl. transport, mat og drikk: Kr. 250,- kr.: ___________ (3) Seminar, lunsj, og minnegjenstand: Kr. 250,- kr.: ___________ kr.: ___________ (4) Logemøte med taffel: Kr. 250,- (5) Tur til Flor & Fjære inkl. lunsj: Kr. 890,- kr.: ___________

Til sammen

kr.: ___________

Påmeldingen sendes innen 1. mai 2013 til Sigmund Andreassen telf. 47811640 eller e-post: Sigmund.Andreassen@lyse.net (Merk: Påmeldingen er gyldig når riktig beløp er innbetalt til konto 3260.15.21716)

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 31

Gjennom en av Europas ledende produsenter av livkjoler tilbyr vi et kvalitetsprodukt basert på de beste tilgjengelige materialer i 45 % ull og 55 % polyester. Vi leverer størrelsene 46, 48, 50, 52, 54, 56 og 58. Kun livkjole leveres med jakke, benklær og sort vest direkte fra importør til kun kr 2.490,- + porto og oppkravsgebyr.

Kort leveringstid med full bytte og returrett.

Bestill på www.livkjole.no • 24 timers ordretelefon: 62 52 86 66 • Faks: 62 52 86 61 • E-post: post@livkjole.no • Post: Livkjole.no, postboks 6, 2301 Hamar Livkjole.no drives og eies av TLC. © 2008-2011 TLC All rights reserved. TLC, Postboks 6, 2301 HAMAR

18.02.13 15:03


refleksjoner

Under Stjernehimmelen i Johannessalen. Foto: Espen Sturlason

«under stjernehimmelen»

Hva er da et menneske? Av Anders Kjuus OHP

D

et er mange positive grunner til å være frimurer. Her er én av dem: At jeg kan komme inn i Johannessalen, sette meg ned, og bare være. At jeg kan legge av meg mitt daglige strev, alt det som uroer, stresser meg. Jeg kan sette meg ned og bare være. Være der sammen med andre brødre. Oppleve fellesskap. Vi er jo brødre. Ganske så forskjellige, med ulik bakgrunn, med tvil, med tro, med sorg med glede. Vi er der. Sammen. Det å være i Johannessalen gir oss noe. Noe som vi ikke får andre steder. Vi er hjemme, i vårt logerom. Dette rom som bærer sitt navn fra Døperen Johannes. Han som var en slektning til Jesus. Han som samlet så mange folk,

frimurerbladet 1-2013

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 32

og han sa bl.a. til dem: Rydd vei for Herren! Dette kan jeg tenke når jeg sitter der. Det er føles godt bare å være stille. Og kanskje kan jeg spørre meg selv: Hvordan lever jeg? Er det noe jeg burde rydde opp i? I forhold til mine nærmeste? I forhold til mine kolleger? I forhold til min Gud? I tider når jeg synes livet har vært vanskelig, når det butter i mot, og jeg ikke ser veien ut av det hele, kan jeg tenke på en bønn som en fransk pater engang ba:

Salmisten sier til sin Gud: Mørket er ikke for mørkt for deg. Og så går det gjerne slik, at smått om senn, så aner jeg at det er lys, at det kommer lys, at jeg kan gå videre, sammen med mine brødre og sammen med Han som har skapt meg. Slik kan bare det å være i logerommet gi meg kraft til å møte hverdagens store og små utfordringer på en mer offensiv måte. Jeg har min Skaper i ryggen. Jeg vet at han er der, også for meg. Skogens dikter, Hans Børli sier det slik i sitt dikt Under himmelen:

Herre, det er mørkt. Herre, er du her i mitt mørke? Alt er vanskelig, alt er tungt. Jeg roper Herre, og du svarer ikke. Jeg søker, og jeg finner ikke. Herre, det er mørkt. Herre, er du her i mitt mørke?

Tro ikke at jeg kommer fra små forhold! Himmelen sto alltid åpen for meg. Jeg levde mine år med Syvstjernen som nabo, Og vinden som omgangsvenn. Jeg kjenner de lave maurstiene mellom brukne strå på jorda, Men også lengselens kongevei av lys, Der Guds fotspor står tegnet i stjernestøvet. Jeg er et menneske, Jeg har erkjent storheten i dét å være så uendelig liten.

Og jeg tenker: Når en pater kan ha det slik, så er det vel ikke så rart at jeg kan føle det samm? Og så kan jeg tenke, at Gud er der, uansett. Uavhengig av hva jeg føler eller opplever. Han er der, selv i mitt mørkeste mørke. 32

18.02.13 15:03


refleksjoner ler øvrighetsperson ville ha rørt ved den. På kristen grunn ble frimureriet en ærverdig fritidssyssel for kongelige så vel som aktede samfunnstøtter. Frimureriet handler om personlig utvikling. Samtidig er den også en samfunnsbevarende virksomhet. Naturligvis ble virksomheten uglesett av samfunnsstormere som ville velte om på moral og samfunnsorden. Nazistenes angrep på frimureriet og dens brødre handlet nok ikke så mye om det hemmelige ved logene, som med det idealistiske. Siden frimureriet hevder retten til selvstendig tenkning er den fiende av alle autoritære bevegelser. En frimurer tester seg selv på høye moralske krav, ikke på andres forventninger. Vi har sannhet og opplysning som mål. Vi har idealer som handler om lojalitet til folket og den Gud som hadde skapt oss. I en tid der gamle verdier er på vikende front er Logen en motbevegelse. Lojalitet mot øvrighet, tradisjoner og nedarvede kulturverdier etterspørres ikke som før. Betyr det at Den norske frimurerorden bør moderniseres og følge etter tiden og dens trender? Flere vil mene det. Forståelig nok. Det er naturlig å tenke at tilpasning er en forutsetning for å henge med. Alt som handler om dreier seg om personlighetsutvikling ka på. Det kan vi rendyrke. Det kan vi fortsette med selv om den kristne ideologi blir nedtonet eller fjernet. Frimureri uten en kristen forankring er tross alt det vanlige rundt omkring i verden. Men hvem blir vi da? Vi blir en bevegelse av menn som viser oss tilpasningsdyktige. Men samtidig svikter vi det vi har arvet og tatt vare på til denne dag. Sviker vi da ikke idealene for heller å bygge på tilpassingens alltid bevegelige grunnmur? Alternativet til tilpasning til tidens ånd (hva det nå egentlig skulle være) er å møte framtiden med blankpolerte idealer. Vi kan være stolte av tradisjonens rike skatter, selv når tiden har lagt støv på dem. En orden som vår, bærer i sitt skjød utprøvede verdier av eldgammel, edel årgang. Om samfunnet dekker dem med den hastige tidens oppvirvlede støv, står Logen for verdier som framtiden trenger mer enn noe. Jeg tro vårt oppdrag er å løfte fram – og stadig fornye – disse bærende, evige krefter. Tiden trenger ikke en loge som er tilpasningsdyktig, men heller en bevegelse som er livsdyktig. Det handler om å studere visdommen og forvalter kunnskapen, innsikten, tradisjonene, – alt dette som Europas historie og kultur har vært tuftet på. Vårt viktige arbeid er å gjenoppdage. Fri-

Mon tro om ikke Hans Børli hjelper meg til å bli mer kjent med meg selv. At jeg lettere kan se meg selv i forhold til mine brødre, min familie, mine kolleger. At jeg lettere kan får den rette holdning til min Gud og Skaper. Han som er himmelens og jordens skaper, og som jeg likevel kan kalle min Far. Og når logemøtet nærmer seg sin slutt, så kan jeg sitte der, i takknemlighet, og se den vakre stjernehimmelen over meg og alle mine brødre. Og så kan jeg tenke på Salme 8 i Det gamle testamente: Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over jorden, Du som har utbredt din prakt over himmelen! Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det? Herre, vår Herre, Hvor herlig ditt navn er over hele jorden! Hva er da et menneske? Vi er alminnelige mennesker. Mange av oss er brødre, – frimurerbrødre. Vi kjenner stjernehimmelen. Og vi vet hvem som har skapt oss. Og, – at Han kjenner oss.

Ingen framtid uten fortid Av Ole Elias Holck VOHP

F

rimurerorden er eldgammel. Den er fra eldgamle dager. Starten ligger et sted tilbake i historiens skygger. Men et startpunkt skal man jo ha. Derfor regner vi starten til det moderne frimureri til 1717, da den engelske storloge ble etablert. Vårt svenske system er yngre. I 1801 hadde kong Carl XII (Norges kong Carl II) ferdigstilt sitt svenske system. Som naturlig kunne være i et område av verden der den kristne tro var preget inn i folkeliv, i stat og kongehus, ble frimureriet i Norden satt i sammenheng med den samfunnsbærende ideologi. Logebrødre ble i Sverige forventet å bekjenne seg til den kristne tro. Noe annet ville ha ført til at den frimureriske virksomhet ville blitt stemplet som samfunnsundergravende virksomhet. Ingen konge, prins el33

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 33

mureriets oppdrag må være å fornye innsikten. Det dreier seg om å være glade og stolte over den ånd og de verdier som gjennom hundrede av år har vært bærende for frimureriet i alle våre nordiske land. Frimureri er, slik jeg opplever det, å søke det gode samtidig som vi verner om det beste slektene før oss har gitt videre til oss.

Tapet av gudsbilledet er tapet av den viktigste faktor som gir livet mening. C.G.Jung

Frimureren og den kristne tro

I

Av Halfdan Wiberg

vårt etter hvert sterkt sekulariserte velstandssamfunn –der religionen er blitt borte i skolen og i mange hjem- stilles det noen ganger spørsmål om hvorfor tislutning til den kristne tro fortsatt er en betingelse før opptagelse i frimureriet. I våre lovers Første kapitel, §8 står det helt entydig at «Den Norske Frimurerorden krever tilslutning til den kristne tro som betingelse for å være medlem. Innenfor denne ramme kreves ikke tilslutning til særskilte dogmer eller bekjennelser« Om dette forplikter den søkende er det like klart at annen del av bestemmelsen begrenser clericis rammer for instruksjon av brødrene, også i Ordenens grader over arbeidslogene. Den kristne tro er imidlertid ikke bare Ordenens fundament, den er hele den vesterlandske kulturs grunnlag, selv om noen foretrekker å tro at dette er noe vi har bygget opp selv. Den Norske Frimurerorden er ingen søndagsskole, men derimot et betydningsfullt arnested for åndelig utvikling, og med en klar mening om at en slik utvikling på kristent grunnlag krever en innsats av den enkelte broder. At dette ikke er enkelt i vårt mediepregete samfunn er åpenbart. Professor i teologi Bård Mæland skrev nylig i en kronikk :«Vi skaper vår religiøse metervare, som knytter oss til dem vi liker å leke med. Og avsondrer oss fra dem vi gjerne beholder på avstand». Frimureriets dogmefrie kristentro er kanskje lettere å leve med for vår tids «svake sjeler». Det kan bidra til større forståelse å å nøste opp noe av forholdet mellom religion og frimurerbladet 1-2013

18.02.13 15:03


refleksjoner frimureri i historisk sammenheng. I følge tradisjonen –lenge før den engelske storloge i 1717- var de første «logebrødre» tempel- og katedralbyggere med en nærhet til sin oppgave som må ha vært sterkt preget av religiøse tanker. De drev nok på sin måte med det G.C.Jung uttrykker slik :» Vi må vie behørig oppmerksomhet på den enkeltes indre liv om vi skal kunne forandre den europeiske sjelløshet». Da noen av de engelske St.Johannesloger i 1717 ble samlet i en Storloge var dette arbeid ledet av presten James Anderson. Han ønsket i utgangspunktet å bygge det felles frimureri «the blue lodges» på den kristne tro. Dette ble endret før den endelige konstitusjon ble vedtatt i 1732 og forutsatte troen på «A universal Beeing» –eller Hele verdens trefold store byggmester. Årsakene til denne endring er ikke kjent, det mest sannsynlige er at Opplysningstidens ideer gikk ut over den kristne tro og åpnet frimureriet i England også for jøder og muslimer. I verket «Vestens tenkere» skriver Carl Chr. Andersen : «Jung betraktet religion og de religiøse fenomener som de kanskje dypeste mentale realiteter i menneskets liv og erfarting. Å bortforklare de religiøse fenomenene med såkalt viteskapelig realitet er i seg selv helt uvitenskapelig – Guddommens stemme må man fortsatt lytte til –om ikke for annet så for sin egen helses skyld». Hvorfor vårt svenske –eller nordiske system ved opprettelsen omkring år 1800 ønsket tilhørighet til den kristne tro som opptaksbetingelse, er dette forståelig ut fra den tids oppfatning. Carl XIII og hans medhjelpere hadde god kontakt med de reformerte land på kontinentet, samtidig var Kongen både Stormester og Kirkens overhode. Slik ble det også i Sverige /Norge fra 1814 helt frem til 1905 da vi fikk vår egen ikke-kongelige Stormester. Gjennom en gradvis stigende forståelse kan en svak tro endres til en sterkere –og udogmatisk- forståelse av den kristne tros sannhet og mål, og dermed gi oss muligheten til å bli helere mennesker. Det er fristende å sitere forfatteren Alf Larsen –som også var frimurer- når han sier :«Jo lengere jeg lever des mer synes jeg at det at forstå er mer værd enn alt annet» En slik forståelse av livets mening og mål kan fri oss fra det som er en av tidens største svøper – følelsen av skyld og angst. Som det så vakkert er uttykt i våre lovers Annet kapitel § 34 : «Den som i sitt indre har samvittighetens fred vinner snart kunnskapen og er Lyset helt nær». frimurerbladet 1-2013

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 34

Etikken kan da sies å være moralens teori. etikk

Antikkens filosofer i Hellas Demokrit (460-370 f.Kr.) mente at all moral har utgangspunkt i menneskets lyster. Ytre forhold som lyst og glede bestemmer vår handlemåte. For Demokrit var det en målsetting å ha ro i sinnet. Man skulle ha en åndelig likevekt og vise måtehold.

Claudius Av Knut Claudi Fjerdingstad

E

tikk er en gren av filosofien som setter søkelyset på hva som er rett og hva som er galt. Etikk er det som setter normer og prinsipper for riktig handling. Etikk er med andre ord ikke et spørsmål om å ha eller få rett, men å være innstilt på å gjøre det riktige. Etikk er også et spørsmål om samvittighet, og dermed et tema det er vanskelig å snakke om, fordi det først og fremst dreier seg om ens egen fortolkning. Hensikten med denne artikkelen er å gi leseren et innblikk i de etiske tanker og ideer som gjennom tidene har påvirket vår livsførsel og handlemåte.

Sokrates (470-399 f.Kr.) mente at kunnskap var viktig. «Bare den som vet hva rett er, handler rett». Den som har god innsikt i det gode, gjør det gode. Hvordan kan man så erkjenne det rette? Det rette kan man erkjenne med sin fornuft. Fornuften blir grunnlaget for sikker viten. Vi må ha innsikt i de normer vi skal leve etter. For Sokrates var en etisk holdning og en lykkelig livsførsel det samme, og han uttalte at «bare det gode menneske kan være et lykkelig menneske». Han hadde en uselvisk livsholdning og levde et nøkternt liv, og oppfattet seg som visere enn sine medmennesker, fordi han innså sin egen uvitenhet. Orakelet i Delfi mente at Sokrates var den viseste av alle menn.

Etikk og moral Store Norske Leksikon beskriver etikk som den teoretisk-systematiske fremstilling og behandling av handlingslivets moralske problemer; moralfilosofi. Det går altså et skille mellom etikk og moral. Moralen er de meninger om det gode og riktige, det tillatelige og forkastelige som man legger til grunn når man vil styre sin egen og bedømme andres livsførsel. Etikken er den mer eller mindre systematiske refleksjon om egen og andres moral.

Platon (ca. 427-347 f.Kr.) var elev av Sokrates og grunnla en filosofiskole, Akademiet, i Athen. Han mente etikk måtte være resultatet av et samspill mellom tre nivåer. Øverst: Fornuften (den tenkende del). I midten: Viljen. Nederst: Begjæret, og at et godt moralsk valg fordrer samarbeid mellom disse tre nivåene. Vi må kunne beherske begjæret. Den begjærende del må vise måtehold. Dette gjøres med

Demokrit

Sokrates

34

18.02.13 15:03


refleksjoner

Platon

Aristoteles

nesket fra andre skapninger er nettopp at vi er stillet overfor det ubetingete bud som moralloven innebærer. Menneskets «adelsmerke» er at det lar seg stille overfor noe absolutt.

viljen ved å holde fast på den innsikt vi har fått gjennom tenkningen. Aristoteles (384-322 f.Kr.) kom til Platons Akademi 17 år gammel. Han var også opptatt av etikk, men avvek på avgjørende områder fra Platons lære og fra det vi i dag forbinder med begrepet. Aristoteles mente at den største lykke, det høyeste gode for mennesket, er å få realisert sine iboende muligheter og å bruke sine evner og realisere seg selv som menneske. Dette skulle mennesket strebe etter og ha som mål.

Søren Kierkegaard (1813-1855) hadde et noe annet syn. I filosofien gis det ikke noe entydig svar på hvordan mennesket bør leve sitt liv. Han beskriver tre eksistensformer, som vi står fritt til å velge mellom: Det estetiske, det etiske og det religiøse, der det religiøse er det høyeste stadium. For Kierkegaard er det viktig at mennesket skal velge, og det må det gjøre selv. Hvis du ikke velger, befinner du deg på det estetiske plan. Du betrakter verden. Når valget er gjort, går du over til å leve på det etiske plan og lever etter egne etiske normer. Etikeren velger pliktene og ansvaret. På begge disse plan en du egentlig herre over ditt eget liv. I det religiøse stadium blir du overlatt i Guds hender og til Hans vilje. Også etikeren kan være religiøs, derfor kan etikeren og det religiøse mennesket handle på samme måte. Forskjellen er at etikeren handler etter sin fornuft, mens det religiøse mennesket handler etter sin tro. Da Abraham sto i ferd med å ofre sin sønn, handlet han ut fra sitt forhold til Gud og sin tro, og ikke ut fra sin fornuft og de menneskelige morallover.

Fra antikken til opplysningstiden I det lange intervallet mellom disse to periodene er begrepet etikk på det nærmeste fraværende. Fra senromersk tid og i middelalderen var det store kristne tenkere som kirkefaderen Augustin (354-430) og Thomas Aquinas (1225-1270) som hovedsakelig rådet grunnen. Immanuel Kant (1724-1804) var én blant mange som brakte etikk på bane igjen ved å hevde at i etikken er vi stillet overfor noe som gjelder absolutt, nemlig moralloven. Han mente at hvis det bare var vår fornuft som bestemte over vår vilje, ville det være enkelt å handle moralsk. Men mennesket er ikke bare et fornuftsvesen, det er også et naturvesen med drifter, følelser og tilbøyeligheter, og denne motsetning gjør at det blir en kamp inne i oss. Derfor fremstår moralloven som et pliktbud, du skal, og det strider i mot vår natur. For Kant blir moralloven den rene fornuftslov, og det eneste som skal danne grunnlaget for våre handlinger. Det som skiller men-

Etikk i vår tid De eksempler som er nevnt til nå, viser at etisk holdning ikke er noe entydig, men det er likevel noe vi alle som voksne ansvarlige mennes35

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 35

ker stilles overfor. Etikk er et spørsmål om samvittighet, et spørsmål om å gjøre det riktige, om medmenneskelig holdning eller mangel på det. Etikk er å være mot andre slik du ønsker andre skal være mot deg. I dag har nær sagt enhver yrkesgruppe, organisasjon eller sammenslutning utarbeidet sin etiske norm, sin yrkesgruppes profesjonsetikk. Alt er tilpasset de etiske utfordringer man kan møte i utøvelsen av sitt yrke eller i driften av organisasjonen. Det eksisterer også bare i Norge minst ti doktorgradsavhandlinger om emnet. Men alle gode intensjoner til tross, blir vi nesten daglig minnet om at det de fleste først og fremst er interessert i, er å tjene penger eller på annen måte å berike seg i størst mulig grad. Stillet overfor dette kommer etisk holdning ofte til kort, noe de følgende eksempler illustrerer: Hovedorganisasjonen Virke ventet butikktyverier opp mot 325 millioner kroner før jul i 2011. Ni av ti studenter piratkopierer, og flertallet av avgangsstudentene ved NTNU og Handelshøyskolen BI mener det er akseptabelt å bruke ulovlig kopiert programvare. (Aftenposten 22.11.2011) Disse studenter av i dag skal bli morgendagens ledere! Bankenes og finansinstitusjonenes grenseland i forbindelse med salg av såkalte sammensatte produkter til småsparere. Selger tjente grovt på bekostning av kjøper som ofte tapte alt. Mange har et etisk ansvar som går på mer eller noe annet enn bare å tjene penger: NRK programmet «Trekant» stiller statskanalens oppfatning av hva som er etisk riktig i et noe underlig lys for mange. Jeg viser her til forfatter Kristin A. Sandbergs debattartikkel i Aftenposten 22.11.2011 Terrorsaken 22. juli har stilt mediene overfor store utfordringer og de har tatt ulike etiske valg ved trykking av bilder av gjerningsmannen og «eksklusive» scoop på forsiden. Hva med bilder av døde eller skadete personer? Hva med hensynet til de etterlatte? Er «Vær varsom» plakaten og andre etiske retningslinjer blitt oversett? Jf. hva Hilde Haugsgjerd, leder av Pressens Faglige Utvalg, skrev om dette tema i en kommentarartikkel i Aftenposten så tidlig som 25. august 2011 frimurerbladet 1-2013

18.02.13 15:03


refleksjoner Om asylbarna i Norge skriver filosof Einar Øverenget, Humanistisk Akademi, i sin kronikk i Aftenposten 16. mars 2012 bl.a.: Hva med alle de mennesker som våre følelser ikke når ut til eller finner frem til? Jeg husker en 12 år gammel gutt med Downs som ble sendt ut av landet mens Amelie-diskusjonen pågikk. Det var ingen som kjempet hans kamp – ingen som tok til orde for hans sak. Greide han ikke å vekke de nødvendige følelsene? Selv om følelser er en sterk og viktig drivkraft, forsøker man innen etikken å bøte på noe av den vilkårlighet som følger følelsene ved å trekke frem visse prinsipper. Et av de mest grunnleggende etiske prinsippene er likhetsprinsippet og det krever ganske enkelt at like tilfeller skal behandles likt. … … Likhetsprinsippet innebærer ikke at alle skal behandles likt. Likhetsprinsippet krever at like tilfeller skal behandles likt, og at ulike tilfeller behandles ulikt.

hjelp av lover og regler. Her kreves en moralsk og etisk opprustning i samfunnet som helhet. Blant alle typer ledere og yrkesutøvere etterlyser han mer av både medmenneskelig kompetanse, holdningsetikk og etisk opptreden. Hva disse tre begrepene innebærer, kan det for den enkelte være klokt å grunne litt nærmere over. Videre mener han at etikk først og fremst er et spørsmål om samvittighet og om holdninger som de fleste forhåpentlig mer eller mindre besitter. Det er et spørsmål om å opptre renhårig i dagliglivet uten å tenke over at du gjør det. Kort sagt, vær ordentlig! Om moralen er blitt dårligere i norsk næringsliv de senere årene sier han imidlertid ikke noe om, men er bekymret over at etiske spørsmål ikke er prioritert i norske skoler og i høyere utdanning.

Ungdomsopprøret i landets største politiske parti i mars 2012 angående hjemsendelse av ca. 450 papirløse asylbarn, følger i stor grad følelsene og er en helt naturlig reaksjon på noe som føles galt og urettferdig. Men dette medfører en konflikt mellom følelser og fornuft, som det kan synes vanskelig å finne en etisk forsvarlig løsning på.

Frimureri og etikk I frimureriet handler det mye om etiske holdninger. I de mange symboler, ritualer, og i frimureriets læremåte for øvrig kan du finne mange svar på hvordan vi som medmennesker skal forholde oss til hverandre. Som medmennesker har vi både et kollektivt og et personlig ansvar for å vise etisk holdning i all vår ferd, men hva er edel ferd hos mennesket? Ordenens tidligere Provincialmester i Bergen, H. J. G. Eide, har uttalt at Ordenen er ingen forbedringsanstalt, men en foredlingsmulighet. Og edel ferd må være nettopp å opptre renhårig i dagliglivet. Etisk handlemåte og livsførsel er noe som angår enhver politiker, frimurer, ateist – alle! Vår kunnskap og erfaring, vår samvittighet og vår fornuft er de redskaper som forhåpentlig vil hjelpe oss til å ta de riktige etiske valg.

Yrkesetikk En frimurerbroder, som ønsker å være anonym, har vært en etterspurt foredragsholder. I løpet av noen få år holdt han utallige foredrag for bl.a. journalister, økonomer, advokater og revisorer med særlig vekt på økonomisk kriminalitet og ledelsesetikk i krisebedrifter. I dette avsnittet skal jeg prøve å formidle noen sentrale elementer i hans syn på etikk og moral. Om skadevirkningene av økonomisk kriminalitet mener han at de ligger ikke bare på det økonomiske plan. Både samfunnssolidariteten og samfunnsmoralen settes i fare ved ulike former for økonomisk kriminalitet. Særlig det at unndragelsen av skatter og avgifter fremstår som en mer eller mindre akseptabel måte å forbedre sin private økonomi på, er et alvorlig angrep på det solidaritetsprinsippet vårt velferdssamfunn er bygget på. Han tror ikke at dette problemet vil kunne løses ved

frimurerbladet 1-2013

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 36

skråblikk

«Vanedannende verdiskapning» Av Odd Grann «Å bli eldre er som å gå Beseggen, du blir litt andpusten, men du har mye bedre oversikt». Når jeg ser på Frimueriet i dette perspektiv, etter 56 års medlemskap så blir utsagnet om bedre oversikt veldig riktig. Jeg er blitt velsignet med å ha hatt kontakt med et stort antall frimurere og å ha fått delta i logesamvær over hele landet. Oversikten minneboken gir meg, kan konkluderes med fem ord: karakterutviklende dannelsesskole verdiskapende broderskap grunnfeste vanedannende Når jeg nå vil utdype hvert av disse ord litt mer konkret så må ikke du som leser misforstå meg dithen at jeg på noen måte er slik jeg beskriver. Jeg er bare på vei, og frimureriet har latt meg skimte målet. Jeg vil forsøke å beskrive hvordan jeg nærmer meg det. Karakterutviklende. Fra første dag i logen blir vi presentert for oppgaven. Det er den samme som de som kom til Templet i Delphi fikk: «Gnothi Seaton» – Kjenn deg selv. Det krever mot, kontinuerlig arbeide og utholdenhet å lære seg selv å kjenne, på ærlig vis. Det har en karakterdannede effekt, som vi får ekstra nytte av i tider med påtrengende behov. Det er slik at den sterke karakter ikke utvikles under store utfordringer eller fristelser. Det er da den er ment å anvendes. Det er underveis i livet, eller i vår sammenheng, underveis i frimureriet vi får kunnskap om karakter-byggende virksomhet. Ikke et bestemt sted, eller i en grad eller begivenhet, det er en prosess som pågår med meg, fra jeg tar det første skritt i logen til jeg drar herfra. Vår karakter veves tålmodig av tråder av anvendte prinsipper, læresetninger og lydighet.

kilder: Store Norske Leksikon. Dege, Jan Tormod; Europeisk Filosofihistorie. Lund, Phil og Sløk; De europæiske ideers historie. Div. artikler fra dagspresse og tidsskrifter.

36

18.02.13 15:03


refleksjoner dre der de står. Det er stadig utfordring for oss som samfunn og enkeltmennesker å leve med forskjeller – og verdsette det som berikelse.» I samvær med andre viser vi gjennom vår være- og handlemåte vår sanne karakter, den vi arbeider trofast for å styrke og for å gjøre synlig at vi arbeider på basis av vårt kristne grunnfeste. Men vi må bestrebe oss på å la andre forstå at vi har en tro, og at den er vårt livs basis.

Dannelsesskole. Når du slår opp på ordet «dannelse» i en engelsk ordbok, står det «formation», i en tysk står det «bildung», i en svensk «bildning» og i en fransk «formation» eller «cultivé». Frimureriet er nettopp det, et byggearbeide, der jeg former meg selv etter nedarvet kunnskap. Vi snakker om dyder, et ukjent begrep for mange av nåtidens mennesker, som ikke vet at dyd er avledet av det latinske vir (viril) som betyr mann, det hele avledet av begrepet styrke. I våre lovers annet kapitel § 8, står det blant annet: «En frimurer skal bruke sine evner til gavn for det samfunn innen hvilket han har fått liv og vern, og er dannet til mann». Frimureriet er ikke en oppdragelsesinstitusjon, men det er karakterdannende.

Vanedannende. Jeg tror jeg kan si at det ikke er mange ukene i mine 56 frimurerår jeg ikke har vært i logene, i logesesongene naturligvis. Ikke som en plikt, men mere som et behov,og en glede. Den ukentlige inspirasjon som ritualet gir meg, de gode stunder i absolutt ro under stjernnhimmelen, følelsen av å tilhøre i en broderkjede og det unike og gode broderlige samvær. Jeg er vel vitende om at hvert eneste samvær bringer meg mer kunnskap og forståelse for det jeg har nevnt i de fire første punktene. Vi kaller vårt arbeide kongelig kunst, og jeg syns det er godt å merke at det er vanedannede å følge det godes vei i alle situasjoner i livet, det vil si å gjøre det riktige selv i vanskelige situasjoner. Kampen mellom det onde og gode i meg selv, alltid vil vinnes når jeg følger det mange års kunnskapstilegnelse og trening har gitt meg, og det er blitt en god vane. Kanskje er det litt av en kongelig kunst det at vi regelmessig søker til våre møter med de samme ritualer og seremonier hver gang. Søren Kierkegaard har sagt noe om det « Der hører mot til å ville gjentagelsen. Den der blot vil haabe, han er feig; den der blot vil erindre, han er vellystig; men den der vil gjentagelsen han er en mann, og jo fyndigere han har vist at gjøre sig den klar, desto dypere menneske er han. Men den der ikke fatter at livet er en gjentagelse og at dette er livets skjønnhet, han har dømt sig selv og fortjener ikke bedre end, hvad der også vil hende ham, at omkomme; thi haapet er en vinkende frugt som ikke mætter; erindringen er en kummerlig tærepenge der ikke mætter ; men gjentagelsen er det daglige brød, der mætter med velsignelse». Det er mange grunner til at frimureriet er mer nødvendig i dag enn noensinne tidligere, og vi brødre bør arbeide enda hardere for at det blir en vane for oss å opptre frimurerisk i vårt daglige liv. Det gjør vi når vi bruker logen som et vanedannende element i tilværelsen. Vel møtt i logen !

Verdiskapende broderskap. Frimureriet legger ikke vekt på materielle, men på de etiske og moralske verdier. Det norske frimureri bygger på den kristne tro,og dermed er det kristen etikk og moral som er verdigrunnlaget I det Norge vi nå ser utvikle i all sin mangfoldighet får vi tilført verdifull kunnskap om andre kulturer og trosretninger. I et liberalt demokrati som vårt er dette et sunnhetstegn som vil gi landet vekst og åndelig verdistigning. Vi snakker ofte om ydmykhet i våre loger, da er det godt å være bevisste på at ydmykhet betyr lærevillighet og åpenhet for at andre har noe å lære oss. Jürgen Habermas, Europas ledende humanistiske tenker, snakker om det «postsekulære samfunn » og behovet for religiøse verdier som motvekt til kapitalistisk konsumkultur. Det er ikke lenge siden Norge fikk «Tros- og livssynsutvalget» innstilling og der sier de at sekularisering og livsynsnøytralitet er svaret. I et moderne demokrati må det være slik. Men det er samtidig en utfordring for oss som har basert våre liv på den kristne tro. Grunnfeste. I en av sine nyttårstaler sa Kong Harald, blant annet: «Det å vokse som menneske tror jeg blant annet handler om å tørre å ta utfordringer, å stå for det vi tror på. Ved å stå ved våre valg og meningen blir vi helere og tryggere. « .. da vi valgte signing i Nidarosdomen, var det fordi vi kjente behov for å hente støtte og kraft fra vårt grunnfeste når et så stort valg skulle tas. Det ga en egen forankring. Når en finner sitt eget feste, er det enklere å møte an37

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 37

frimurerhjemmene på bygdøy

En hundreårig historie

F

av: Arne Lie

rimurerbladet gratulerer alle berørte på Frimurerhjemmene med en vakker og innholdsrik bok. Dette er en historisk fremstilling som kursorisk omhandler noen konger og går egentlig i tid lenger tilbake i tid enn bokens tittel indikerer. Det er først på side 32 at man ser begynnelsen på en frimurerisk utvikling ved at Frimurernes Sangforening blir presentert. Sangforeningen opprettet i sin tid et barnehjem på Orkerød. Bygdøy er historien om utbrytermunker fra England, om strid mellom kongsmakt og kirkemakt, om pleiehjem og sykehjem, om konger og kulturminner, om Frimurernes Sangforening og deres innsats for vanskelig stilte barn. Vi hører om Bygdøy som krongods og ladegods eller avlsgård og forsyningsgård til Akershus festning. Dette er også Norges historie, men hoveddelen er en fremstilling av frimurerbevegelsens altruisme og dens omsorg for barn og egne medlemmer. Dette fortsetter i dag – og er utvidet til å omfatte en lang rekke mennesker og institusjoner, nasjonalt og internasjonalt. Ved siden av dette er boken vakker i seg selv, faktisk en estetisk nytelse: Vi brukte lang tid på bokens mangfold av illustrasjoner. Frimurere er ofte historisk interesserte. Her kan vi finne spor som fører tilbake til håndverkerlaugene og deres omsorg for laugets medlemmer. Det er redegjort for økonomi og ventetider på en ryddig og oversiktlig måte – og la oss understreke de mange aktiviteter som i dag foregår på stedet og som er beskrevet i boken. Sannelig – Frimurerhjemmet er intet gamlehjem! Frimurerhjemmene, Frimurernes alderdomshjem. Redaktør: Johan Fr. Wirstad 128 sider, innbundet og i farver Utgiver: Den Norske Frimurerorden

frimurerbladet 1-2013

18.02.13 15:03


musikk kvalitet. Leif Solberg kvalifiserte seg til dette medlemskapet. Hans produksjon består av orgelmusikk, korverker, kammermusikk, symfonisk musikk og kantater. Av sentrale verk kan nevnes orgelverkene – Variasjoner over folketonen «Eg veit i himmerik ei borg» og Fantasi og fuge over folketonen «Se solens skjønne lys og prakt». Som utøvende organist får du ikke slippe til med konserter her hjemme eller i utlandet, hvis du ikke behersker orgelspillets finesser på et meget høyt nivå. Leif gjorde det, og var gjennom et langt liv, en av Norges fremste organister. Han kunne nok fått stilling i flere domkirker, men vendte alltid hjem til kirken på Lillehammer. Typisk for en beskjeden musiker som til enhver tid har vist stor ydmykhet for den kunst han fikk være en del av. Leif Solberg er en musiker altfor få musikkelskere har fått oppleve på nært hold. Betydelig frimurerisk engasjement Leif ble tatt opp til frimurer i 1949 mens det ennå bare var Deputasjonsloge på Lillehammer. Slik ble han en av stifterne av St. Olav t.d.g.Kors den 27. april, 1950. Han ble ganske snart logens organist, og det er tvilsomt  om noen annen loge har hatt en så høyt begavet musiker på orgelkrakken som St. Olav t.d.g.Kors, et enormt privilegium for en loge! En organist av europeisk format virket fra sin orgelkrakk i 50 år. Teknikk, musikalitet, stilsans og klangsans er hos Leif integrert i en helstøpt musikkpersonlighet. Han har gjennom sitt valg av musikk og improvisasjonskunst hevet kvaliteten på logemøtene til noe helt spesielt.   Brødre har kommet og brødre har gått. Embedsverk har avløst embedsverk, men Leif har sittet trofast på sin plass og blitt selve bindevevet i logen gjennom 50 år. Leif har krevd så lite, men gitt så mye der han har sittet ensom på orgelkrakken i mer enn 900 møter, – sammenhengende og uten fravær! Frimurerkoret Crescendo ble stiftet i 1922 og hadde samme dirigent fram til 1956. Da tok

Leif Solberg ved St Olavs høytidsdag 26.04.2012

leif solberg

Frimureren som er landets eldste komponist Av Thor Skott Hansen og Anders Stende

M

edlemskap  i Norsk komponistforening henger meget høyt. Organisten, komponisten og kulturbæreren fra Lillehammer er foreningens eldste medlem. Innehaver av Den Norske Frimurerordens Hederstegn og vår frimurerbroder Leif Solberg, som nå har rundet 98 år, er vel også landets eldste som tok sin yrkesutdanning ved Musikkonservatoriet i Oslo. Interessant å tenke på når vi feirer at det er 200 år siden grunnleggeren av Musikkonservatoriet Ludvig Mathias Lindeman ble født. Dannelsesreisen for en musiker varer hele livet. Slik har det også vært for Leif Solberg. Det var ikke tanken om å bli «vidunderbarn» som gjorde at Leif allerede i barneårene måtte hjelpe faren, organist Hans Solberg i Hoff kirke. Faren var utdannet militærmusiker og dessuten virket han som postbud.

frimurerbladet 1-2013

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 38

Dette var i «belgtredernes» tid, og organistens barn måtte ta sin tørn så fort de ble gamle nok. Slik var det også for Leif inntil han som 13-åring måtte overta som organistvikar. Det var her hos faren i Hoff kirke grunnlaget for Leif Solbergs brede musikalske virksomhet ble lagt. Allerede i ungdomsårene begynte han å ta timer med landets fremste orgellærer Arild Sandvold og avla organisteksamen i 1933. Samme år ble han tilsatt i som organist i Lillehammer kirke, en stilling han hadde frem til han ble pensjonist. Han var gjennom et langt liv tro mot sin tjeneste i byen ved Mjøsas bredd. De gangene han dro ut var det for å lære mer og skaffe seg ny kunnskap. Dette har vært en av Leif Solbergs sterkeste sider, samtidig som han skjøttet sin gjerning som utøvende organist og den skapende komponist. Hans faglige historie kan vise til undervisning og studieopphold med de beste fra sin tid. Foruten Arild Sandvold, studerte han kontrapunkt med Per Stenberg og Schønbergs harmonilære med Karl Andersen, videre orgelstudier hos Finn Viderø i København og senere studier i Salzburg, London og Haarlem. Fornyelse og utvikling var tydeligvis nøkkelord i hans faglige søken, enten det var orgelspill eller komponering. Norsk komponistforening er ikke en organisasjon som opptar medlemmer som følge av innbetalt årskontingent. Medlemskap tildeles bare de som kan dokumentere en omfattende og variert kompositorisk virksomhet av høy

Crescendo 90 år – jubileumskonsert nov/2012 38

18.02.13 15:03


musikk teksten» som er vedlagt cd-innspillingen av – Requiem for kong Carl Johan – av Friedrich August Reissiger. Foruten Requiem, finner vi på samme cd også en innspilling av ouverturen til teaterstykket – Chevalier de St. Georges – uroppført i 1841. Reissigers første presentasjon som teaterkomponist i Christiania. Disse to komposisjonene, representerer noe helt spesielt i norsk musikkhistorie. Dessuten spilte Reissiger sammen med Halvdan Kjerulf (1815-1868), en vesentlig rolle i mannskorbevegelsens etableringsfase, der vi regner 1843 som selve gjennombruddsåret. Stiftelsen av Frimurernes Sangforening, Norges eldste kor i dag, fant sted allerede året før (1842). Noe som viser at norske frimurere også den gangen fulgte med i den kulturelle utvikling. Generelt fikk sangen en funksjon i samband med ideene om folkeopplysning, med det for øye å skape en nasjonal kulturell profil etter 400 års lydriketilværelse under Danmark. Mannskorbevegelsen ble «måltrosten» i det vårbrus vi opplevde i åndslivet, er det blitt sagt. Det er i denne mannskor-dominerte perioden Reissiger skaper disse to komposisjonene av en helt annen karakter. Nå er notematerialet gjenfunnet og rekonstruert og musikken dokumentert ved lydopptak. Tar vi for oss den kongelige «dødsmesse» Requiem, er det ikke bare rammen om verket og utgangspunktet for tilblivelsen som syntes merkelig. Historien om verkets livsløpsvandring er uten sidestykke. Ved sitt initiativ, engasjement og pågangsmot har Oriatoriekoret Cæciliaforeningen med sin dirigent Steffen Kammler, skaffet til veie et uerstattelig kirkemusikalsk verk fra en tid, det ikke finnes alternative komposisjoner av denne type. Det har vært drevet et imponerende forskningsarbeid, etterfulgt av et solid restaurerings- og moderniseringsarbeid. Ved gjennomføringen og fullføringen av dette prosjektet, har Cæciliaforeningen vist stor handlekraft av betydning for norsk musikkliv. I den godt utformede coverteksten, undrer tekstforfatteren Knut Johannessen seg noe over tidsaspektet for å ferdigstille komposisjonen, fra kongens dødsdag 8.mars 1844 til dagen for fremførelse 30.mars samme år. Han mener komponisten må ha begynt å skrive på komposisjonen før kongen døde og tillegger den katolske menighet en rolle som pådriver for komponeringen. Det er sikkert riktig at menigheten har hatt betydning for verkets tilblivelse. Men også et annet forhold kan ha påvirket Reissigers engasjement som komponist ved kongens sykdom og bortgang. Nem-

Leif Solbergs byste ved Lillehammer kirke – jan/2013

Leif over taktstokken og beholdt den fram til 2000. Gjennom nær 50 år stilte han opp hver tirsdagskveld og forsynte sangerbrødrene med et hundretalls egne arrangementer som var skreddersydd for de korbrødre han til enhver tid kunne rå over. Med sin stillferdige humor, sitt smil og sin tørrvittighet gjorde han korkveldene til noe helt spesielt. For sin innsats som organist og korleder ble han i 1993 tildelt Logens honnørtegn, og på Logens høytidsdag i 2002 ble han tildelt Den Norske Frimurerordens Hederstegn av daværende O.S.M Magne Frode Nygaard. 1. pinsedag i 2011 ble Leif hedret med en vakker byste plassert foran inngangen til Lillehammer kirke; Komponisten Leif Solberg – Byens organist 1938 – 1982.  Hvis det kan sies om noen at han er en sann frimurer, så må Leif Solberg komme høyt i en slik rangering!

fr. august reissigers hovedverk

Requiem for kong Carl Johan Av thor skott hansen Denne katolske dødsmessen ble komponert i 1844 av en tyskfødt lutheraner til minne om en franskfødt luthersk monark, og det skjedde i et Norge uten religionsfrihet for innbyggerne. Så merkelig er rammen om Friedrich August Reissigers Requiem. Slik innleder Knut Johannessen «cover39

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 39

lig den norske frimurerlogen St. Olaus til den Hvide Leopard, der Reissiger var opptatt som broder. Kong Carl Johan hadde vært stormester for norske frimurere siden 1818. Likeledes det tette båndet mellom Christianias kulturliv (med bl.a. teateret) og frimurerlogen, noe som igjen kunne knyttes til den norske regjering og statsrepresentasjonen i Stockholm. Det smakfulle coverhefte, vedlagt innspillingen, gir på alle måter lytteren de nødvendige fakta. Her finnes historien om bakgrunn for verket, historien om verkets livsløpsvandring og tekstgrunnlag for komposisjonen. I tillegg er det informasjon om de medvirkende, og på en naturlig måte forklares verkets avvik, fra den ordinære formen for requiemmesse. Musikken i denne messen er meget vakker og velskrevet i romantisk stil. Komponisten virker stilsikker både når det gjelder stemmeføring, instrumentasjon og ikke minst musikkens understreking av tekstdelene. Harmonisk finnes mange likhetstrekk i dette verket, i forhold til en del orgelstykker av samme komponist. Det er betagende musikk vi opplever ved å lytte til innspillingen. Requiem må regnes som Reissigers hovedverk. I tillegg til dette er det vel bare strykekvartetten (1855) som er av større format. Han skrev ellers i hovedsak bruksmusikk for den tids solister og ensembler, særlig for egen utøvelse med mannskor og militærorkester, samt til kirkemusikalsk bruk. Innen norsk frimureri regnes Reissiger som vår fremste komponist av ritualmusikk.

Maleriet ble malt i 1875 etter at han fikk St.Olav i forbindelse med avdukingen av Carl Johan statuen.  Bilde er tatt og eies av Halden

frimurerbladet 1-2013

18.02.13 15:04


musikk Det er ikke mye å utsette på det innspilte produkt. Dirigenten Steffan Kammler presenterer ved denne innspillingen, i spissen for et skolert oriatoriekor, understøttet av et profesjonelt orkester og fire profesjonelle solister, et flott resultat. Kammler viser gjennom denne musikalske dokumentasjon at han er en dyktig musiker og dirigent, med oversikt, kontroll og musikalske mål for utforming og sluttresultat. Det kan sies at korsatsene ikke er av de vanskeligste, men de skal synges og «tapes»! Ofte kan det enkle være det mest krevende. Koret dokumenterer ved denne innspillingen god innlevelse med variert dramatikk og fyldig homogen klang, uten å virke presset. Det er hele tiden god balanse mellom kor og orkester, hvor instrumentalistene presenterer seg som dyktige musikere, hele tiden forankret i det orkestrale fellesskap. Solistene Åshild Skiri Refsdal, Signe Sannem Lund, Henrik Engelsviken og Trond Gudevold er alle med på å høyne sluttresultatet. Reissigers debutverk ved Christiania teater – Chevalier de St. Georges – er et spennende og særpreget orkesterverk sett i relasjon til den tids norske musikk. Også denne komposisjonen er basert på tysk romantisk tradisjon. Ouverturen er variert når det gjelder dramatikk og tempi. Helheten understreker Reissigers stilsikre sans og inngående kunnskap om instrumentasjon. Uttrykt ved elegante fraseringer i blåserne, særlig treblåserne og homogene og tette strykepartier. Det kan virke som komponisten har hentet inspirasjon fra Beethovens tidlige symfonier. Begge var jo tyskere! Verket fortjener og tåler at det blir spilt i fremtiden. Også for denne innspillingen må dirigenten Kammler berømmes. Han har grep om musikken og et orkester med gode kvaliteter til disposisjon. Sammen mestrer de alle faser av verket, for å oppnå en best mulig innspilling. Oriatoriekoret Cæciliaforeningen med sin dirigent Steffen Kammler, har ved innspillingen av disse to verkene, godt assistert av fire solister og et flott orkester, levert et viktig bidrag til norsk musikkhistorie.

Bernadotte, som hadde forlatt sin keiser og var i 1810 valgt til tronfølger i Sverige under navnet Carl Johan. Lite ante den dengang fireårige Friedrich August Reissiger at det var han som skulle få i oppdrag å komponerer «Requiem» ved den svensk/norske konge Carl Johans død 31 år senere, og at han skulle komponere og dirigere fremførelsen av «Festmarsj», «Festsang» og en kantate, ved avdukingen av Carl-Johan – statuen, foran slottet i Christiania i september 1875.

i Drammen i 1935. Det har blitt ombygget og utbygget siden, men har i disse dager behov for en grundig teknisk gjennomgang. Frimurerbladet har tatt turen til Drammen for å høre mer om orgelet og planene fremover fra to entusiastiske kantorer, Jan Jørgen Skarre og Nils Øye. Vi er glade i dette orgelet sier Skarre, det har en vakker og romantisk klang som passer godt for oss. Nå er det dessverre preget av mekanisk slitasje og har ikke lengre den stabiliteten vi ønsker oss, spesielt på spillebordet og en del av overføringene. Dersom vi finner rom for det er det også et ønske å bytte noen av de skarpe stemmene til noe mer strykende. Orgelet som opprinnelig ble satt inn i Kapittelsalen i Stamhuset i 1894, har også tidligere hatt større reparasjoner og rehabiliteringer, senest i 1992. Vi er helt avhengige av fagkompetanse for å gjennomføre dette arbeidet, og vil i første omgang få en gjennomgang og rapport over hva som må og bør gjøres. Logestyret i Drammen har i første omgang innvilget kr 100.000 til arbeidet, og det er viktig at vi prioriterer det som gir oss mest valuta for pengene. Ofte er det slik at fagpersoner kan reparere og restaurere, samt se løsninger som gjør at vi kommer langt med relativt beskjedene beløp. Det finnes også brukte deler som kan benyttes, forteller kantorene.

Produsent av CD: Åsgeir Grong Musikkproduksjon, 2012 Knut Johannessen – artikkel: Et norsk rekviem ved kong Carl Johans død og verkets svensk-norske livsløp. Leif J. Ryan: Friedrich August Reissiger, 2004 CD kan bestilles på adressen: post@ceciliaforeningen.no

Lyd fra fortiden med oss i fremtiden

I

Av Arne Lie jr.

Johannessalen i Drammen står i dag et orgel med en spennende historie. Orgelet ble anskaffet til Landslogens Kapittelsal og etter et års utlån til Vår Frelsers kirke i Oslo, havnet det hos St. Johanneslogen Gustav til den ledende Stjerne

Ringen er sluttet: Høsten 1813 raste krigen i Tyskland og Danmark. Et sentralt krigssted var Belzig i Sachseni Tyskland, hvor Friedrich August som 4-åring vokste opp. I den anledning skriver Leif Ryan i sin bok – Friedrich August Reissiger Hans liv og virke (s.22): I spissen for den svenske hær sto en av Napoleons, dyktigste generaler Jean-Baptiste-Jules frimurerbladet 1-2013

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 40

Jan Jørgen Skarre og Nils Øye. Foto Arne Lie Jr. 40

18.02.13 15:04


AV ENTUSIASTER – FOR ALLE McTours.no mail@mctours.no Kontakt person Erling Sætherlien Mob.91589945

USa tUr 2013 MED firE loSjEbESøK Los Angeles-San Francisco-Carson City-Las Vegas-Grand Canyon fra Flagstaff –Los Angles route 66. Avreise 26. april 2013, 16 dager. Påmelding 4 måneder før avreise En rundreise i California, Arizona og Nevada-gjennom flere av USAs fantastiske nasjonalparker. Vi besøker fire losjer med møter. Priser: Pris pr person med sykkel-bil kr. 32 000. Pris for ledsager kr. 22 000

Dette er inkludert i prisen: • Overnatting 14 dager i hotel/motel • Motorsykkel merke Harley Davidson • Bil merke Ford Mustang convertible • Bensin • Flyreise tur retur gardemoen Prisene inkluderer ikke avbestillingsforsikring og personlige reiseforsikringer eller måltider.

McTours.no

Kontakt Erling Sætherlien Mob 91589945 Mail vakt4@online.No

–Du kan høste av våre erfaringer

mail@mctours.no Kontakt person Erling Sætherlien Mob.91589945

Vurderer du å selge landbrukseiendommen din? Kontakt meg for en uforpliktende eiendomsprat. Jeg har lang erfaring innen salg av landbrukseiendommer på hele Østlandet. Enten eiendommen har odel eller ikke, kan den selges på det åpne markedet til riktig pris. Som tidliger gårdbruker vet jeg å verdsette dine verdier.

Ketil Koppang Mobil: 90 75 90 65 ketil@koppanglandbruk.no

R!

ENTE TERESS IN E G MAN SSER! RISKLA P E L L A

www.koppanglandbruk.no

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 41

18.02.13 15:04


historie

Kampen om frimureriet i Norge Det er en bitende kald februardag i Christiania i 1818. Isen ligger tykk og blank i Bundefjorden. I gateløpene rundt Grændsen har vinden feid snøen helt ned til Kontraskjæret. Av Kjell Juveth Johansen

Wilhelm M. Carpelan Christiania Sedt ifrån foten av Egeberget. Stockholm 1821

frimurerbladet 2-2013

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 42

S

nøen ligger så tettpakket i Kvadraturen at all ferdsel må skje til fots og med kjelke. Ved byens vannposter er det dramatikk. Isen tetter vannpumpene, og må smeltes med glødende jernstenger før vannspann og tønner kan fylles. Tross vinterkulden hviler det nå en forventing over hovedstaden. Napoleonskrigen har tæret hardt på landet. Det er som om alt håp har vært skurt ned i mørket. Men nå har en ny von blitt tent. Ryktene fra Stockholm har gått

fort tross de uframkommelige vinterveiene. Carl den XIII er død og den nye kongen Carl Johan skal krones i Nidaros til sommeren. Logegaarden i Christiania 12. februar 1818 står Ordførende Mester Niels Treschow og ser ut av vinduet fra øverst etasje i Logegaarden – byens gamle rådhus. Det spraker i ildstedet bak ham. Han ser ned på den gjenfrosne vannposten på andre siden av det gamle torvet. Noen menn er i ferd med å tine 42

18.02.13 15:04


historie brevet i en konvolutt og forsegler den med et lakkstempel. Konflikten med Leopardens brødre er ikke det eneste som bekymrer broder Treschow. I forbindelse med at Leoparden gjenopptok arbeidet i 1816 hadde han tatt kontakt med brødre i Drammen, Fredrikshald, Christianssand, Nidaros og Bergen. Han antok at forhenværende loger kunne bli gjenopprettet, og bli satt i ny virksomhet: Ja, og bedre er det å forbinde seg med en moderloge i landet enn å inngå en underordnet forbindelse med et fremmed lands loge. Men hvorfor har ikke Bergen svart ham? Treschow reiser seg fra skrivebordet og griper den store, svarte trekanthatten som ligger på peismantelen. Knyter sporene på støvlene og setter sverdet i balg. Fra knaggen bak døren henter han ned en tykk ullfrakk. Den skjuler den gilde uniformen han stadig bærer. Ja, og så brevet i lommen – så raskt ned trappegangen. Han åpner den tunge, massive utgangsdøren til Logegaarden. Foran seg har han det forblåste torvet. På andre siden vannposten. Mennene med det glødende jernet er for lengst borte. Vinden har økt i styrke. Snøen driver hardere nå ned mot Kontraskjæret. Han skutter seg sammen og haster inn det hvite landskapet.

vannpumpen, da en av dem glipper taket. Det glødende jernet treffer det iskalde vannet: Det freser stygt. Siden 1786 har St. Olaus til den hvide Leopard, holdt til i Christianias gamle rådhus. Gården har gjort nytte for seg som logens lokaler i mer eller mindre 30 år takket være engasjerte St. Olai-brødre med Scheel, Bernt og Peder Anker i spissen. Den toetasjes bygningen med sidebygning består av hele tolv rom. Ute i gården har de springvann – en velsignelse i vinterkulda. Under hovedbygningen finnes det et hvelvet kjellerrom, «som kunne tjent Carl den XIIIs akter godt», tenker Treschow og vender seg bort fra vinduet. Han setter seg bak skrivebordet, og leser gjennom et avsnitt i et brev han har forfattet til Baron von Bennet, Stormarskalken i den IX frimurerprovins: «at jeg ikke kan paatage mig hammerens Førelse, indtil den hele sag, der nu er i bevegelse, er bleven tilendebragt paa saadan Maade, som passer til Rigets nærværende stilling og mine personlig forpliktelser i mod den store Landsloge, der saa venlig og broderlig har optaget mig i sitt skjød.» Han er fremdeles i harnisk, og freser over at embedskollegiet med 1ste Forstander Georg Sverdrup i spissen har levert et andragende til overhodet for de danske frimurerne General-stormester Karl av Hessen, der de anmoder om å få utgjøre en egen provins med rett til å velge egen stormester. Og dette hadde de gjort i hans fravær og bak hans rygg – bak Ordførende Mesters rygg! Familien, og jobben som medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, måtte han prioritere foran logen; de hadde utnyttet hans utlendighet. For en ubrodelig oppførsel! De hadde ikke en gang hadde de informert kongen og stormesteren i Sverige Carl XIII om andragendet. Norge er ikke lenger i union med Danmark. Kongen er svensk nå. «Hadde de «glemt» 1814?» Han fnyser. Leoparden må inngå som en del av den IX frimurerprovins og få Carl XIII som stormester. Han tenker tilbake på de siste fem årene i Stockholm – på alle forfremmelsene og gradene han har mottatt. Han lar blikket falle på skrinet som står på skrivebordet. Vakkert utskåret med Carl XIII segl på lokket. Han åpner det: Kong Carl den XIIIs Orden. I skapet henger ordensdrakten. For en opplevelse det hadde vært! Ja, og for brødrene vil jo Carl den XIIIs akter være noe langt dypere og viktigere enn det rectificerede systems. Brødrene vil kunne lære et og annet om seg selv: Noe det åpenbart er et stort behov for. Han putter

18 velkledde menn Et ovalt øye omgitt av en triangel er risset inn veggen oppunder taket. Plassert mellom to kakkelovner ser det hele rommet; tykke vegger av rød tegl. Et hvelvet tak. Sidevegger dekket av tykk lærtapet. Tre langbord med benker trukket i rødt kalveskinn. Pent antrukne herrer engasjert i prat og diskusjoner. Logeprat for det meste. Vi er i Bergen. Det er tidlig mars i året 1815. Det hadde ikke vært lett å få innlosjert alle brødrene. Selv om byen har over trehundre vertshus og kroer var de aktuelle innkvarteringene fulle. Takket være gode bekjentskaper fikk de plass på vertshuset Altona. Omgitt av herberger, øl-kroer og rufferier, ligger Altonagården midt i smørøyet. Broder Justus Lockwood står ved vinduet i «Salen» – det flotteste rommet i Altonagården: «Klarer jeg bare å holde dem unna Emmaus ved Stadsporten og Nøstegaten, skal vi få noen flotte dager», tenker han og ser ned på de hektiske gatene. Vinteren ligger ennå kald og rå i smauene. Nedenfor er krambodhandlere i ferd med å rigge til sine handelsboder. Han vender seg inn i rommet, og studerer brødrene han har innkalt: Kjøpmenn, handelsmenn, sjømenn, skippere og kommisjonærer – alle 43

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 43

«Siden 1786 har St. Olaus til den hvide Leopard, holdt til i Christianias gamle rådhus. Gården har gjort nytte for seg som logens lokaler i mer eller mindre 30 år.»

Christiania torv. Midt på plassen sees vannposten. «Logegaarden» ligger utenfor bildet til høyre. Foto: Johs. Holmsen/Oslo Museum.

frimurerbladet 2-2013

18.02.13 15:04


historie

Men hva var det med «Gelderland»? Det var frimurere om bord på skuta. Frimurerflagg så man støtt og stadig i Bergen havn, men «Gelderland-affæren» var noe for seg selv.

Det gamle raadhus, Kristiania 1890 - 1910 Foto: Norsk Teknisk Museum

frimurerbladet 2-2013

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 44

Altonakjelleren - det eneste som er ig jen av vertshuset Altona i Bergen. Gikk brødrene hit etter at logemøtet var hevet? Foto: Augustin hotell i Bergen.

har derfor i dag den tredje måneds tiende dag i logeaaret 5815 rettet et andragende til kongen over Sverrige og Norige, som Beskytter og Chef for alle Frimurer-Loger som er eller herefter matte vorde oprettetde paa den Skandinaviske Halvøy om å skjænke os en constitution og statuter, hvorefter at oprette og aabne en retmæssig velgrundet Hoved eller Grand Logie for Kongeriket Norge.»

frimurere. Justus smiler for seg selv; det er godt å se brødrene igjen. Andragendet til kongen Brødrene har blitt skjenket hver sin krus-øl, og nå går historien om «Gelderland» rundt bordet. Det nederlandske krigsskipet som søkte nødhavn i Bergen by i 1808, og som utløste «slaget ved Alvøen». Men hva var det med «Gelderland»? Det var frimurere om bord på skuta. Frimurerflagg så man støtt og stadig i Bergen havn, men «Gelderland-affæren» var noe for seg selv. Mannskapet ombord hadde etter sigende stiftet en loge i Bergen, og holdt sine møter her i Altonagården. «Var det i denne salen de hadde holdt sine logemøter?» «Den tilfældige forening» var logen kalt, og den hadde til og med opptatt bergensere i frimureriet, ja, selv i de franske høygrader! Men nå hadde skuta for lengst kastet loss, og fra den gamle logen Carl til den norske Löve stiftet i 1757, var det kun et fåtall brødre igjen. Broder Djurhuus Praal kunne man ikke regne med. Han var på forretninger i Amerika, og hadde i vente et representantskap på Stortinget – hvis han noen gang vendte hjem. «Hva med de andre brødrene fra den gamle logen Carl?» Praten går. Broder Justus Lockwood reiser seg og vender blikket mot kakkelovnene. I samme øyeblikk blir han oppmerksom på det ovale tre-risset oppunder taket. Hva er det? Han gransker det en stund i taushet, så sier han: «Mine brødre. Vi ere traadde sammen for at see vort Savn etter en loge afhjulpet og en ordentlig, uindskrænket Constitutonel Loge oprettet. Vi

«Hvilket navn skal vi gi logen?» er det en som sier. «Hva med Den Skandinaviske Carl eller Carl til de syv Fielde»? «Gode forslag», parerer broder Lockwood, «men, det er opp til Majesteten å avgjøre navnet etter egen nådig forgodtbefinnende.» Lockwood sender andragendet rundt for signering, forsegler brevet, gir det til sin tjener og sier: «Til Den Svenske Frimurerordens Stormarskalk baron von Bennet, Stockholm, Sverige – med ekspress!». Så reiser han seg, slår hammeren i bordet og lukker øynene i bønn: «Mine brødre! Herrens altseende øye være oss nådige og styrke oss i vårt fremtidige loge-arbeid her i Bergen.» I det han hever blikket er det som om konturene i rommet svinner innover i seg selv, og han «ser» Salen forvandlet til et tempel med et alter plassert mellom de to kakkelovnene, som nå har tatt form av søyler, og mellom dem på veggen: «Det altseende øye». På alteret ligger Guds hellige bok, vinkelhake og passer. Han kjenner lukten fra brennende vokslys og hører stemmer fra brødre som forbereder et logemøte. Men han ser ingen mennesker… 44

18.02.13 15:04


historie

Rådet blir fulgt og et andragende blir utferdighet. Søknaden når aldri kongen. Carl den XIII dør 5. februar 1818. Den 11. februar, samme dag som Kongens død meddeles det norske Storting, sendes brevet til Den Svenske Landslogen med en hyldningsskrivelse signert professor og Deputert Mester Niels Berber Sørensen og de andre i embedsverket. Men hva med Niels Treschow?

Hva svarte kongen? Andragendet fra brødrene i Bergen ble forelagt kong Carl XIII i rådsmøte den 22. mars 1816. Rådet var positiv til henvendelsen fra de bergenske frimurerne, der de ber om å få stifte en «Grand Logie» for Norge i Bergen – de kunne regne med å få sitt ønske oppfylt. I Den Svenske Frimurerordens arkiver har man funnet et udatert svar fra baron von Bennet, der han sier at konge og stormester Carl XIII samme sommer vil besøke Norge, og at den endelige avgjørelsen da vil bli tatt. Kongens reise blir det aldri noe av, og de bergenske brødrene hører intet mer fra stormesteren i Stockholm. Hva kom dette av? Ble svaret sendt til Bergen? Vi vet ikke. Senere den våren: 20. mai 1816, gjenopprettes St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard i Christiania. Logen har vært inaktiv siden 20. mars 1811. Broder Niels Treschow blir valgt av brødrene som Mester av Stolen. Frem til 14. desember 1816 fører Treschow hammeren i Leoparden, men så reiser han, og er borte frem til 2. september 1818. Hvor dro han? Han dro til Stockholm. Treschow hadde blitt utnevnt til medlem av statsrådsavdelingen fra og med september 1816 og blir i 1817 sjef for Kirkedepartementet. Vi vet fra historien, at han «la ned hammeren» i protest, fordi brødrene i Leoparden hadde søkt Kongen om å få bli en «National- og Moderloge» for landets øvrige loger med rett til å velge egen Stormester. Hadde Treschow benyttet sitt opphold i Stockholm for å forhindre dette? Hadde han diskutert den omstridte saken med sin gode venn, frimurer og Statsminister Peder Anker? Hadde han fått nyss om initiativet fra brødrene i Bergen? Var han i ferd med å tape kampen om å innføre det Svenske system i Norge?

Brevet til Stormarskalk baron von Bennet Niels Treschow holder på hatten idet han runder hjørnet ved Akersgaten. Snøen driver mot ham, men det ser ikke ut til å bry ham nevneverdig. Han tenker gjennom brevet han har stilet til sin gode venn og Stormarskalk baron von Bennet i den IX frimurerprovins i Stockholm. Han tenker på avsnittet som omhandler «National- og Moderlogespørsmålet». Har han gjort seg forstått? Han går raskt igjennom brevet i hodet: «Jeg har – sköndt forgjæves – søgt at gjøre Brødrene opmerksomme paa, at neppe nogen Loge kan give sig selv en saadan Constitution, men uden høiere Authorisation aldrig ville blive erkiendt i denne Qvalitet verken af sine Foresatte eller Underordnede. Derimot er det rimeligt, at Hans Majestet for IX. Provinds, bestyrer vore og de svenske Loger paa samme maade. Da disse Grunde ikke vandt de flestes Bifald, har jeg ikke kunnet underskrive bemeldte Brev eller Ansøgning, end-skiøndt jeg forresten med ligesaa megen Varme, som er Hans Majestets höieste Beskyttelse og Bestyrelse saavel af herverende som de övrige norske Loger, der enten ere eller maate blive opretttede» Han hadde lest brevet nøye, men nektet å skrive under ansøkningen fra brødrene i Leoparden – samvittigheten hans hadde strittet i mot. «Men hadde han gått for langt? Var det ubrodelig av ham å sende dette brevet vel vitende om at det ville nå det Store Råd i Stockholm før andragendet fra St. Olai-brødrene? Var han illojal?» Han ryster tanken av seg. Postbudet sitter allerede klar på hesten idet Treschow når poststasjonen. Han kvitterer brevet ut, og ser hest og rytter jage mot Egeberg – ferdaveien mot Stockholm.

Kong Carl XIII dør Den 14. juli 1817 meddeler kollegiet i Leoparden frimurerdirektoriet i København, at logen nå trådte ut av forbindelsen med Direktoriet og hadde besluttet å konstituere seg selv som en nasjonal- og moderloge for Kongeriket Norge. Senere på høsten retter de også en henvendelse til Karl av Hessen, som ikke lenger kunne utøve noen frimurerisk overhøyhet over Norge, og ber ham om råd og veiledning i saken. I brevs form svarer Karl av Hessen: «At de vil handle som tro og innsiktsfulle undersåtter om de konstituerte St. Olaus som moderloge for Norge og ikke anerkjente noen annen som Stormester enn deres nåværende, allernådigste Konge.»

Fortsettelse følger i neste nummer av Frimurerbladet.

45

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 45

Christiania gamle raadhus, kalt «Logegaarden». Tilholdsted for St. Olaus t.d.h Leopard i 1818. Foto: Ukjent fotograf/Oslo Museum.” Bugge, K. L. T.: St. Johs. Logen St. Olaus t. d. h. L. Kristiania 1907 Torbjørnsen, Kristian: St. Olai brødre. Oslo 1949 St. Johanneslogen St. Erik 250 år – Den Obrutna Kedjan. Halmstad 2006 O’regan, Christopher: Gustav III’s Stockholm. Stockholm 2004. Nielsen. Anne-Mette: Kongeferder i Norge g jennom 300 år. Statens vegvesen, Norsk vegmuseum. Oslo 1999. Solo Byes Vel – St. Hallvard: Christensen Lie, Arne: Livet sett fra et dameskrivebord: Om mennesker og ting i viktoriatidens Kristiania. Digitale kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/Augustin_Hotel

kilder: Arkiv: Den Norske Frimurerordens Historiske Arkiv (HA). Den Svenske Frimurerordens arkiv. Forskningsloge ns Niels Treschows arkiv. Trykte kilder: Thorbjørnsen, Kristian: Bergenske Storlogeplaner i 1815. (HA – Thorbjørnsensamlingen.) Thorbjørnsen, Kristian: Overgangen til Det svenske system. (HA – Thorbjørnsensamlingen.)

frimurerbladet 2-2013

18.02.13 15:04


historie

trondheim Provi

Nytt skip? Av Harald Forodden

U

nder denne tittelen utgav biskop Arne Fjellbu i 1950 en samling foredrag fra et møte mellom 37 naturvitenskapsmenn, humanister og teologer på Solhaugen pensjonat i Skatval 7 – 10. september i 1950. Tittelen er hentet fra hans innledning: «Historiens bølger når oss først etter at det skip som setter dem i bevegelse har forsvunnet i horisonten, og mens et nytt skip hvis dønninger vi først senere får oppleve, passerer oss. Er det et nytt skip som passerer vår generasjon, mens vi ennå lever i dønningene fra det gamle skip som for lengst har passert?» Under temaet Menneskebildet i litteraturen i dag deltok dr. honoris causa ved Stockholms Högskola Johan Falkberget. Hans foredrag er nr III etter kapasiteter som redaktör dr. Erik Hj. Linder og dr. Kristian Smidt. Disse har meget fyldige og vitenskapelig formulerte foredrag. Men jeg tror nok Falkbergets korte innlegg er det som huskes best og gav mest. Nesten som en kort andakt.

Menneskebildet i litteraturen i dag III Av dr. Johan Falkberget I vår tid er det så mange «ismer» og «ister» som presenteres som splinter nye, men holder vi dem inn i historiens lys, får en lyst til å si: «Nei, er dere nå her igjen?» I alle hittil frimurerbladet 1-2013

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 46

I disse linjene er hele menneskehetens evighetshåp innkapslet – dens lengsel og kjærlighet samlet. Denne linjen så klar den står der – inneholder det menneskene alltid hungrer og tørster etter: Tilgivelse! Kjærlighet! Forståelse! Er vi komet lengre – vi skribenter – enn til denne parabels storhet? Nei! Dit opp kan vi nemlig aldri nå! Kunne vi få en litteratur i dag som er i pakt med fortellingen om «Den forlorne sønn», vil det tilføre oss den kraft vi trenger for å gå videre. Gjengitt så nøyaktig som mulig etter boken Nytt skip? Av Arne Fjellbu. Gyldendal 1950.

oppdukkede «ismer» er det absolutt ikke noe nytt! I litteraturen har det fra eldste tider vært to hovedstrømninger: Den ene går utenfor livet. Den andre innenfor livet! Det er den siste menneskene har levd på i 3000 år – og den er kjent så langt attende historien går. Jeg tror ikke det er noe nytte i å skrive det Anders Krogvig kalte «lesefrukter». Hvorfor skriver vi i det heletatt bøker? Motivene er mange. Noen skriver for å tjene penger. Det er dårlig motiv. Andre skriver for å bli berømt og høste ære. Det er også forkastelig og farlig motiv. Hvis vi vil menneskene noe, da er vi iallfall innenfor livet. Og da er vårt forsett forsvarlig. Jeg tør si – i så god tro lever jeg – at de fleste som skriver bøker og artikler og lærde verker, vil noe avgjort positivt. Har i det hele tatt så god tro om mine medskrivende – de fleste – at de ønsker å gi noe, de mener må ha verdi. Og har vel også det! Formålet blir da å hjelpe menneskene å holde ut i livskampen. Dikterne velger i mange høve en gal form, når det gjelder å komme til unnsetning. Mennesket i dag ligger under for angsten. Det har lenge vært tendens til å dyrke og forherlige angsten. I alle de angstbøker jeg har lest, har jeg ikke funnet noe som skulle ta angsten bort fra menneskesinnet.. Her har skribenter nettopp nå en stor oppgave: Ta angsten bort! For er det noe som setter oss ned, så er det den. Gjør ikke diktere noe annet enn å rive ned, da svikter de sin oppgave. Da jeg hadde skrevet Bør Børson, kjente jeg det slik at jeg sto på et veiskille. Jeg spurte meg selv: Hvilken rett har du egentlig til å gjøre narr av andre mennesker? Ingen! Hadde jeg i dag fortsatt på den banen, ville jeg i dag kanskje vært en liten millionær. Jeg valgte å skrive «Christianus Sextus». Og ble alt annet enn millionær! Jeg er takknemlig for at jeg ble vist inn på den veien. I denne tiden da menneskene har mistet så mye – mange alt – trenger de mer enn noen gang før å få hjelp. Altså noe å leve på! Holde ut på! Det fortelles at Dostojevskij, – som hadde skrevet en verden full av tårer, men likevel hvelvet en stjernehimmel over det hele, på dødsleiet bad sin hustru lese fra Lukas kap. 15. Tar vi for oss Lukas kap. 15, finner vi fortellingen om «Den forlorne sønn». Vi blir slått av parabelens uhyre enkelhet. «En mann hadde to sønner – - -» Ikke mer utformet. La oss stanse ved det. Videre står det om den bortkomne sønnen: «Men da han ennu var langt borte så hans far ham – - -. Og han sprang ham i møte og faldt ham om halsen og kysset ham.»

stikktittel

«Streng lydighet» – et historisk glimt Av Lars Jørgen Vik

E

n av de som har satt tydeligst spor etter seg i frimureriet er Karl Gotthelf, Reichsfreiherr von Hund und Altengrotkau, født i 1722. (Heretter kalt «von Hund».) Han utarbeidet det frimurersystemet som ble hetende «Stricte observans» («streng lydighet«). Stricte observans eksisterer ikke i dag, men det er ikke uten betydning for utviklingen av Det svenske frimurersystemet, som vi altså praktiserer i Norge. von Hund var født i Sachsen i Tyskland. Han arvet store landeiendommer og han var en svært formuende mann. Han studerte i

46

18.02.13 15:04


historie Leipzig, Strassbourg og Paris. 19 år gammel, i 1741, var han til stede i Karl VII’s keiserkroning i Frankfurt, og mens han var der ble han tatt opp til frimurer. Han fikk fort den ene graden etter den andre, og allerede i 1743 ble han ordførende mester i en losje i Paris. En av de første embetshandlingene hans var å erklære losjen for ugyldig i «stormesterens navn». Deretter opprettet han en ny losje i den samme stormesterens navn. Årene etterpå reiser han rundt i Europa og legger ned og oppretter nye losjer, alt i stormesterens navn, men ingen vet hvem denne stormesteren er, men alle tror at von Hund vet det. Han har en «fullmakt» fra stormesteren som han viser fram når det er behov for det. Dette er et meget imponerende dokument, og det har en sterkt overbevisende kraft på alle han møter. Innholdet er svært hemmelig, så hemmelig at bare von Hund kan ha kjennskap til det. Dokumentet eksisterer fremdeles, og det blir oppbevart i stamhuset til Den danske frimurerorden. Dokumentet er skrevet i kodeskrift, men bare de mest uinteressante delene av det kan dekodes. Men sannsynligheten for at noen vil klare det er meget beskjeden. Det var nok von Hund som selv skrev det. Fra ca 1700 til den franske revolusjon i 1789 blir kalt «opplysningstiden». Fornuft, rasjonell tenking og vitenskap ble sentrale idealer, og idéene om folkestyre og demokrati begynte å utvikle seg. Men i denne perioden vokste også romantikken fram, spesielt i tilknytning til de gamle ridderidealene. Elementer fra riddertiden, og spesielt symboler knyttet til tempelherreordenen, ble trukket inn i frimureriet og gjort til sentrale elementer i høygradene, dvs gradene over det som i dag er III. grad. Murskjeer, vinkelhaker og liknende utstyr hadde ingen sterk appell til adelen og

den øvrige overklassen i Europa. Rustninger, hester og skjønne jomfruer var mer spennende. von Hund påsto at den usynlige stormesteren satt inne med hemmeligheter som stammet direkte fra tempelridderordenen, og som ordensbrødrene litt etter litt kunne få del i. Det hjalp også godt på rekrutteringen at von Hund kunne gi dem fine riddertitler, og at det også kunne gi betydelige økonomiske fordeler. Over alt imponerte von Hund med sine fine bekjentskaper, som han skrøt av over alt der han kom. Spesielt la han vekt på å understreke sine nære og tette kontakter med den usynlige stormesteren. Men fordi von Hund ikke hadde lov til å røpe hans identitet, var han beredt til på hans vegne å motta deres løfte om ubetinget lydighet, og derfor ble hans frimurersystem kalt «stricte observans». «Stricte observans» ble først og fremst utbredt i stifterens hjemland, Tyskland, der det ble enerådende, men også i Holland, Russland, Frankrike, Sveits, Italia og England var det mange slike losjer. Den danske frimurerorden arbeidet etter disse ritualene fra 1765 til 1783. Stricte observans nådde sitt høydepunkt i utbredelse og popularitet da de tyske prinsene ble medlemmer. von Hund døde som en uformuende mann i 1776. Han hadde brukt hele sin store formue til å bygge opp og utvikle sitt frimurersystem. Da han døde var det mange som hadde begynt å bli utålmodige. De ville vite hvem den usynlige stormesteren var, og de ville ha mer av de hemmelige kunnskapene von Hund påsto han hadde. Etter at han døde gikk en nøye gjennom hans eiendeler for å finne svar på disse spørsmålene, men en fant ingen ting. Dette ga god næring til en allerede voksende tvil på om systemet hadde et reelt grunnlag. Mange innså etter hvert at det nok bare fantes von Hunds fantasier. En 47

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 47

sentral tysk politiker, Zinnendorf, trakk seg ut, og begynte å introdusere Det svenske systemet i Tyskland, som etter hvert ble mer og mer populært, og som ble en rival til Stricte observans. Det siste stedet der Stricte observans ble praktisert var i Danmark, men i 1855 gikk de danske losjene over til det svenske systemet, og da var det slutt også der. Det hører med til historien at det ble forsøkt dannet en Stricte observanslosje i Trondheim rundt 1780, men det lyktes ikke. Det kan sies mye negativt om von Hund og Stricte observans, men på den positive siden må det nevnes at det ga sterk inspirasjon og næring til utviklingen av Det svenske frimurersystemet. Denne påvirkningen kom først og fremst inn gjennom arbeidet til hertug Karl von Södermanland, senere Karl den XIII. Som kjent er han en av hovedarkitektene bak dette systemet. Men det er en annen historie.

kilder Stephensen, Kaare J.E (2004): «St. Johanneslogen Christian til den sorte Hielm – logen som ikke ble til» i Acta Masonica Scandinavia 7, København, Uppsala, Oslo. http://blog.templarhistory. com/2010/04/the-rite-of-strict-observance http://freemasonry.bcy.ca/texts/strict_ observance.html

Husk å melde adresseforandring! Se www.frimurer.no/adresseendring

Vi tilbyr -20% på livkjole og losjevest. -10% på mørk dress, smoking, lakksko, livkjole-skjorte, frakk og kappe.

Bogstadvn. 37 Prinsensgt. 21

www.nordseth.as

Tlf. 22 56 62 09 Tlf. 22 33 23 70

post@nordseth.as

frimurerbladet 1-2013

18.02.13 15:04


Vi leverer sølv til de fleste bunader

www.sando.no

Gullsmed K.E. SANDO Sam Eydesgt. 63, Rjukan Tlf. 35 09 05 01

Thailand Har 2 leiligheter eksklusive t.l. Sentralt i Pattaya området. Sjøutsikt, golfbane, svømme­basseng. m.m. Nærmere opp­lysninger tlf. 48019399

FRIMURERBLADET

Bunadsølv siden 1901

Her kunne din annonse stått Ta kontakt med Tore Johnsen Tlf 9067 7216

En landsdekkende kjede av takentreprenører TAKRINGEN A.S – som avtalt

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 48

Postboks 4134 – 3005 Drammen –Tlf. 32 20 29 00 – Fax: 32 20 29 01 E-post: post@takringen.no – www.takringen.no

18.02.13 15:04


OSLO Bogstadv. 52 – 0366 Oslo. Telefon 22 69 34 90

FrimurerArtiKler

fra Intendanturen – Stamhuset Art. nr. Varenavn 2000 2002 2003 2004 2005 2006 2008 2009 2010

Gavesett Skinnhansker - størr. 7-11 Vanter - bomull Slips Akselbåndvinne Jakkemerke Sverd m/sort slire Mappe for prydelser Reiseveske for Chapeau Claque, sverd og div.

Pris

Porto

325 200 25 170 95 50 1 700 190

90 90

1 400

150

Send beløpet med din bestilling til Den Norske Frimurerorden/Storintendant Konto nr. 5005.05.26361 Husk navn og adresse.

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 49

18.02.13 15:04


FRIMUR ER BLADET

Her kunne din annonse stått Ta kontakt med Tore Johnsen Tlf 9067 7216

OslO selskapsservice as – stamhuset –

Oslo Selskapsservice har all servering i Frimurerlogen i Oslo. Vi kan tilby arrangement for 10-350 personer tilpasset dine ønsker og behov Ta kontakt på telefon 22 41 88 18 eller e-post trygve@restcon.no

Jørnsen Tak a.s Postboks 4134 – 3005 Drammen Tlf. 32 26 44 60 – Fax: 32 23 15 81 E-post: pa@jtak.no www.takringen.no

– som avtalt

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 50

18.02.13 15:04


Viser DU ansvar for dine pårørende – er DU medlem i BEGRAVELSESKASSEN av 1899 FOR FRIMURERE? Midt i blinken som FADDERGAVE! Kontakt forretningsfører Joe R. Svelland. Tlf.: 900 56 699 E-post: begravelseskassen@dnfo.no

Chapeau Claque

THV. L. HoLm AS Fagkunnskap siden 1937

Velkommen!

Advokat Olav Farstad +47 76 07 44 05 farstad@advokatlofoten.no

H. Heyerdahlsgt. 1 – 0160 Oslo Tlf: 22 41 15 74

www.hattebutikken.no Vi sender over hele landet

Tlf. 61 32 77 70, 2770 Jaren

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 51

18.02.13 15:04


- MED EGEN LOGELØSNING

Som et av Norges ledende biblioteksystem kan vi nå tilby en unik løsning for ditt logebibliotek! Til en meget god pris for loger i Den Norske Frimurerorden får du blant annet tilgang til: • spesialtilpassede skjermbilder med loge-terminologi • egne registre over loger og brødre • sjekk av gradstilhørighet ved utlån • logens rapportpakke Tidemann brukes av folkebibliotek, fagbibliotek og skoler over hele landet. Tidemanns logeløsning er allerede tatt i bruk av flere loger i Norge! Kontakt oss i dag for mer informasjon!

Tlf. 32 88 70 10 – Faks 32 88 58 55 – support@bibliotekservice.no – www.bibliotekservice.no Pb. 9102, 3006 Drammen

Mediainformasjon – Frimurerbladet

Frimurerbladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes fire ganger i året (kvartalsvis) til Ordenens mer enn 19.000 medlemmer. Det er dokumentert at bladet også leses av familiemedlemmer, venner og bekjente, slik at den effektive ­målgruppen totalt kan sies å ligge på ca. 40.000 lesere. Lesergruppen utgjør en attraktiv og kjøpesterk målgruppe som kun nås samlet gjennom Frimurerbladet.

priser tekstsideannonser (bredde x høyde, mål i mm) 1/1-side (186 x 247) 1/1 bakside (186 x 236) 1/2-side stående (91 x 247) 1/2 side liggende (186 x 121,5) 1/3 side (= 1 spalte) (59 x 247) 1/4-side stående (91 x 121,5) 1/4 side liggende (186 x 59)

utgivelsesplan 2013 16.500,22.000,8.250,8.250,5.800,4.700,4.700,-

Rubrikkannonser Prisen på rubrikkannonser er basert på en grunn­modul på 59 x 27,5 mm, som tilsvarer 1/24 side. Sidene med rubrikkannonser består av tre kolonner med åtte moduler i hver kolonne. En annonse kan settes sammen av så få eller så mange moduler man vil.

utgave Utgivelse Matr.frist 1/2013 22.02.13 01.02.13 2/2013 31.05.13 25.04.13 3/2013 04.09.13 14.08.13 4/2013 22.11.13 01.11.13 Opplag: 19.600 Format: 215 x 280 mm

Ansvarlig utgiver:

Den Norske Frimurerorden Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo Organisasjonsnr 940 539 439

Annonseansvarlig:

Pris pr. modul kr. 1.400,2 moduler kr. 2.000,-, 3 moduler kr. 2.700,-, 4 moduler kr. 3.400,-

Tore Johnsen Postboks 22, 1411 Kolbotn Tlf. 906 77 216 tt@kolbotngull.no

Merverdiavgift

All henvendelse vedrørende Den norske ­Frimurerorden rettes til tlf: 22 47 95 00 E-post: epost@dnfo.no

Frimurerbladet er fritatt for merverdiavgift.

Frimurerbladet materie 52 sider.indd 52

18.02.13 15:04


F O R H Ø RS E L S H E M M E D E VI ER SPESIALISTER PÅ UTSKIFTING AV VINDUER OG DØRER Palmgren AS er spesialisert på hoved- og totalentrepriser innen utskifting av vinduer og dører, samt rehabilitering av fasader og trappeoppganger i alle typer bygg. De ansatte i Palmgren AS har prosjektert, ledet og utført de største hoved- og totalentreprisene i Norge innen utskifting av vinduer og dører fra 1998 og fram til i dag.

Vi er spesialister på lydanlegg, trådløse mikrofoner og hjelpemidler til hørselshemmede som er tilpasset frimurerloger. Kontakt Ole PetterEngebretsen tlf 926 48445   4 sound Kongens gate 14 0153 Oslo Tlf. 22 91 03 20

Palmgren AS er lærlingebedrift. Ta kontakt for uforpliktende befaring, prosjekteringsbistand og pristilbud. TELEFON 22 15 46 46

E-POST post@palmgren.as

ADRESSE Palmgren AS, Mølleparken 4, 0459 Oslo

Gullsmedartikler_2010_215x140_5mmutfall _korr4:Gullsmedartikler_2010_215x140_5mmutfall

GULLSMEDARTIKLER

Slips, i polyester 200,-

med frimureriske emblemer

pr. stk.

Slipsklype/ båndklemme 95,-

Jakkemerke V&P

Jakkemerke V&P, gull

750,-

50,-

Jakkemerke akasie

50,-

730,-

Slipsklype/ båndklemme 510,Skj.knapper

Mansjettknapper

730,-

900,-

300,-

Mansj.kn.

900,-

Slipsklype/ båndkl. 510,-

Skj.kn.

900,Jakkemerke rødt kors (sølvforgylt)

Tinnkrus m/gravert V&P

590,-

5. GENERASJON GULLSMEDMESTER SIDEN 1857

Båndklemme 510,-

Skj.knapper 730,Skjorteknapper

730,Båndklemme 510,-

Maskin- og håndgravering utføres Sendes i oppkrav

Frimurerbladet omslag.indd 4-6

Side 1

900,-

Mansjettknapper

500,-

15:37

Mansjettknapper (sølvforgylt)

i silke 350,-

Jakkemerker, tre farger

22-10-10

ETABLERT 1857

Strandgt. 33 – 2317 Hamar Postboks 112 – 2301 Hamar Telefon 62 53 64 50 E-post: post@gullsmedborke.no www.borke.no

15.02.13 14:33


FRIMURERBLADET

Returadresse: Den Norske Frimurerorden P.b. 506 Sentrum 0105 OSLO

den norske frimurerordenen

Et kunstverk som ruver

SAMLEOBJEKTER SØKES!

Gjør dine ”støvsamlere” om i kontanter! Ta kontakt med oss:

Postboks 2030, 5504 Haugesund Tlf. 52703940 - mail: skanfil@skanfil.no

WWW.SKANFIL.NO

www.motorpool.no

nr 1 2013 66. årgang

Kjøp din nye Range RoveR evoque hos oss!

sidene 10 og 11

den norske frimurerordenen

Skanfil Auksjoner er et av nordens største auksjonshus på samleobjekter. De siste årene har vi opplevd en sterk økning i nye samlere. Vi formidler dine “støvsamlere” til våre 85.000 registrerte kunder. Til våre samlerauksjoner søkes: frimerker, mynter, sedler, postkort, medaljer, aksjebrev, fotoapparat, gull og sølv, kart, klokker, krigshistorie, kunst, reklame, tegneserier, ja det meste som kan samles! Rydd opp i skuffer og skap – og kontakt oss for en uforpliktende vurdering. Interessen for alle typer samlerobjekter er nå meget stor, og veldig gode priser oppnås.

nr 1 2013 66. årgang

Brutter’n er blitt Stormester  Sidene 20 - 23

Kampen om frimureriet i Norge

Frimurerbladet omslag.indd 1-3

MotoRpool høviK sanDviksveien 73 1363 Høvik (osLo) tLf: 67 80 72 00

MotoRpool hønefoss Dronning Åstasgate 2 3511 Hønefoss tLf: 31 09 30 60

tLf: 67 80 72 00 1363 Høvik tLf: 67 80 72(osLo) 00

tLf: 31 09 30 60 3511 Hønefoss tLf: 31 09 30 60

Sidene 44-47

15.02.13 14:33


Frimurerbladet 1 2013