Page 1

FRIMURER bladet

Tidsskrift for Den Norske Frimurerorden • Nr. 1- 2010 • 63. Årgang

Det Høye Råd. Hvem er de, og hva gjør de?


Bo godt hos Thon Hotels Thon Hotels har 53 hoteller i Norge, i tillegg til hoteller i Sverige, Brussel og Rotterdam. Den store Norske Landsloge har inng책tt en landsdekkende hotellavtale med Thon Hotels. Avtalen er tilgjengelig for alle Frimurere og deres partnere. Bestillingskode: LOGEN

Thon booking 815 52 400 www.thonhotels.no


I dette nummer:

Tidenes jubileumsbok s.

25

Det Høye Råd s.

6

Frimurerisk forskning s.

34

Fellesgaven 2009 s.

27

Trivsel i logen

OSM har ordet

s. 4

Det Høye Råd

s.6

Ny Ordførende Mester i Landslogen

s. 10

Populært opplæringstilbud

s. 11

Ny provinialmester i Tromsø

s. 12

Ny Ordførende Mester i Forskningslogen

s. 13

Brødrenes trivsel i logen

s. 14

Vellykket Ordensball

s. 19

Tidenes landssangerstevne!

s. 22

Humanitas 100 år

s. 24

Tidenes jubileumsbok

s. 25

Frimurernes fellesgave 2009

s. 27

Soldatens hemmelighet

s. 28

Jeg deler gjerne på regningen…

s. 30

Ikke ukjent prolog

s. 35

Tilgivelse – problem eller glede?

s. 36

Barmhjertighet - å elske sin nestes selv som sitt eget

s. 40

Logens plass i kirken – og kirkens plass i Logen

s. 42

Trivsel, kvalitet – og den stille stund

s. 44

Faste Spalter

At vi opplever det som trivelig å gå i logen er av grunnleggende betydning, for hvis vi ikke synes det er trivelig å gå i logen, ja, så slutter vi å gå der. Så enkelt er det. Men hva er det som skaper trivsel i logen? Hva er ’hemmeligheten’? Hva kan vi gjøre for å sikre oss at brødrene skal trives i vår krets og aktivt delta i logearbeidet? Under vignetten TRIVSEL vil vi fremover – fra og med dette nummer – presentere artikler som adresserer trivselsfaktoren, og som vi håper skal kunne bidra med idéer og inspirasjon. Har du synspunkter på hva som gir god trivsel i logen? Da vil vi gjerne høre fra deg

Trivsel

s. 15

Kronikk

s. 26

På Nett

s. 31

Skråblikk

s. 32

Saker & Ting

s. 34

Uriks

s. 38

Qvid Novi?

s. 50

Annonseansvarlig: Tore Johnsen Postboks 22 1411 Kolbotn Telefon: 906 77 216 frimurerbladet@dnfo.no

Forsiden: Det Høye Råd er det ’kabinett’ som fungerer som Ordenens Stormesters fremste rådgivende organ. Rådet består av Ordenens høyeste embedsmenn, som til daglig er ansvarlig for å lede hver sin del av Ordenens virksomhet. Les mer om Det Høye Råd på side 6. (Foto: fotograf Sturlason, Oslo).

Per W. Schulze Redaktør

Produksjonen er svanemerket

Design og grafisk produksjon: www.merkurtrykk.no

Den Norske Frimurerorden Nedre Vollgt. 19, Oslo Postboks 506 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 22 47 95 00 www.frimurer.no

Frist for levering av stoff til neste nummer er 23.04.10. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere og forkorte innsendte artikler, som bes sendt til frimurerbladet@dnfo.no. Eventuelt kan bidrag sendes på en CD til Frimurerbladet, Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo.


FRIMURER bladet Redaktør Per W. Schulze, per@schulze.no, tlf. 92 05 05 05 Faste spaltister

Arne Lie arli2@online.no

Halfdan Wiberg, wiberg@gmail.com

Arne Hilmar Andresen, arnehand@online.no

Odd Grann, oddgrann@online.no

Erling G. Olsen, museet@dnfo.no

Henning Lønn, webredaktor@dnfo.no

Arne Lie jr., arne.lie@oce.com Aae Wallin, aagwalli@online.no Bidragsytere, dette nummer Helge Bjørn Horrisland, Rolf H. Jenssen, Asbjørn Nilsen, John Sverre Nordahl, Terje Olof Brandr Olsson Helge Qvigstad, Leiv Smith-Solbakken, John Arne Storhaug, Ole-Johnny Vestad, fotograf, Nils Erik Østerud Bladets artikler avspeiler den enkelte skribents syn på sitt emne og gir ikke nødvendigvis uttrykk for oppfatningene til Ordenen, logene eller redaksjonen.

4

Frimurerbladet 01 2010

Mine brødre

Mye å glede seg Vintermørke og kulde til tross, det er en lys tid for Den Norske Frimurerorden. Jovisst står store utfordringer og viktige arbeidsoppgaver i kø, som vanlig, men det nye året er likevel så langt mest preget av alt det positive og oppløftende som skjer i Ordenen. For eksempel har jeg selv hittil i år installert hele fem nye Ordførende Mestere; i Landslogen, i Tromsø Provinsialloge, i Forskningslogen og i to Johannesloger. Det gleder meg stort at det er velkvalifiserte og dyktige brødre som har tiltrådt disse viktige embedene. Og det gleder meg like meget at vi har mange særdeles gode kandidater klare til å overta rorene også i de andre av våre loger som etterhvert står for tur til å skifte ut sine høyeste embedsmenn. Fellesgaven for 2009 – 1 million kroner – ble nylig tildelt Sjelesorg­ enheten ved Viken psykiatriske senter, Bardu. Viken er en nasjonal behandlingsinstitusjon for psykiske lidelser, som tar imot pasienter fra hele landet med lidelser som angst, depresjon, traumer, eksistensiell problematikk og samlivsproblemer. Sjelesorgenheten tilbyr ulike former for terapi overfor individer som har det meget vondt i hverdagen, selv om de ikke tilhører den gruppen som vi frimurere tradisjonelt betegner som ’nødlidende’. Etter min mening kan vi alle glede oss over at Ordenen også i år har klart å velge en høyst trengende og ’verdig’ mottager av Fellesgaven. Se forøvrig egen omtale av denne sak på side 27. Nok en gledelig begivenhet: Stormester-ballet som ble avholdt i januar ble en ubetinget suksess med meget gode tilbakemeldinger fra deltagerne – ikke minst fra våre øvrige nordiske Stormestere som alle har meldt seg på neste års ball. Det blir arrangert den


over 29. januar 2011. Notér datoen hvis du har lyst og anledning til å delta. Stormesterballet er et samlende tiltak med deltagelse fra det ganske land, og et flott arrangement i fantastiske omgivelser. Anbefales! Stamhuset i Oslo er et praktbygg som Ordenen er meget stolt av, og det har alltid vært min klare oppfatning at Stamhuset ikke bare tilhører Oslo-logene, men alle landets frimurerbrødre. Jeg oppfordrer derfor brødre fra hele landet til å besøke Stamhuset – gjerne sammen med familie og venner¬ – for å oppleve dette flotte bygget fra innsiden. Det er fra i år lagt opp til en ordning med omvisning hver tirsdag mellom kl. 10 og 13. Forhåndspåmelding skjer til Informasjonsdirektoriet (se egen omtale), og etter endt omvisning er det anledning til å spise lunsj i ’grillen’ i første etasje. Også når det gjelder organisasjonsmessige forhold på høyeste nivå i Ordenen er det mye vi kan glede oss over. Spesielt er jeg godt fornøyd med våre nye Direktorier og det arbeid de utfører. Videre har det skjedd enkelte endringer i Det Høye Råd, som har resultert i en mer funksjonell og effektiv ledelse. Og til slutt i denne opp­ summering kan nevnes at våre reviderte lover ble approbert på møte i DHR den 11. februar, og blir endelig vedtatt etter møte i DSR før sommerferien. Til tross for at frimureriet i Norge det siste året har opplevd mye negativ omtale, som mange av oss dessverre har opplevd som en belastning, er det veldig mange som nå viser positiv interesse for Frimurerordenen. Vi har faktisk sjeldent opplevd så mange søkende til logen som vi gjør nå. Konklusjonen må være at selv om det er elementer som forsøker så godt de kan å forsure tilværelsen for oss, er det likevel positivt å være frimurer om dagen! Med broderlig hilsen, Ivar A. Skar, OSM


Den Norske Frimurerordens høyeste styre Ordenens Stormester

Det er Ordenens Stormester (OSM) som er Den Norske Frimurerordens Høyeste Styrer. Han sitter med det overordnede ansvar for virksomheten i Ordenen og er ikke underlagt noen styring fra annen frimurermyndighet. Ordenens høyeste embedsmenn

Til sin bistand har Ordenens Stormester Ordenens ni verdslige høyeste embedsmenn, som er: 1. Stormesterens Prokurator, (SMP) 2. Stormesterens Stattholder, (SMS) 3. Ordenens Seglbevarer, (OSB) som tillike er dens Kansler 4. Ordenens Overarkitekt, (OOA) 5. Ordenens Administrator, (OA) 6. Ordenens Tilsynsmester, (OTM) 7. Ordenens Rentemester, (ORM) 8. Ordenens Stormarskalk, (OSMK) 9. Ordenens Bannerfører, (OBF) Disse ni embedsmenn, som skal være legmenn, utgjør det organ som betegnes Det Høye Råd. I tillegg til disse ni høyeste embedsmenn har Ordenens Stormester til sin bistand Ordenens to høyeste geistlige embedsmenn, som er: 1. Ordenens Høyeste Prelat, (OHP) 2. Vikar for Ordenens Høyeste Prelat, (VOHP) Disse har i Ordenen gang og sete umiddelbart etter Stormesterens Statholder.

Ragnar Tollefsen (født 16.04.1947) Stormesterens Prokurator – SMP (Ordenens ’nestleder’) Tidl. OM i Sandefjord Stewardsloge Embeder i LL: OBB, StBB, OTM, SMS Ordensofficiant fra 01.01.2004

6

Frimurerbladet 01 2010

Til Ordenens høyeste embedsmenn hører også Provincialmesterene, som er: 1. Provincialmester Trondheim 2. Provincialmester Bergen 3. Provincialmester Tromsø Disse har i Ordenen gang og sete umiddelbart etter Ordenens Bannerfører. I Det Høye Råds møter deltar samtlige 14 ovenfornevnte embedsmenn. Det Høye Råd

Det Høye Råd fungerer som Ordenens Stormesters fremste rådgivende organ. Rådet skal befatte seg med visjoner og overordnede strategier for Ordenen, virksomhetsplaner og budsjetter og håndtering av vesentlige avvik i forhold til vedtatte planer og prinsipper i Ordenens operative system. Ordenens stab består av Kanselliet og et sett av Direktorier. De tidligere Ordenens sentrale institusjoner inngår nå alle i disse enheter. Ledelsen av Direktoriene er tillagt medlemmene av Det Høye Råd, som dermed er ansvarlig for hver sin del av Ordenens virksomhet. Vi presenterer her dagens medlemmer av Det Høye Råd, litt om bakgrunnen deres, og hva som ligger i deres tildels mystiske «stillingsbetegnelser», som er nedarvet fra de gamle ordens­ samfunn. Per W. Schulze per@schulze.no

Kåre-Bjørn Kongsnes (født 11.03.1946) Stormesterens Stattholder – SMS (Ordførende Mester i Landslogen) Tidl. DPrM og PrM i Tromsø Provincialloge Ordensofficiant fra 28.01.2005


Foto: fotograf Sturalson, Oslo (delvis manipulert)

Anders Kjuus (født 02.03.1942) Ordenens Høyeste Prelat – OHP (Oppsynsansvarlig for prestene i Ordenen) Tidl. VOHP Ordensofficiant fra 21.03.2000

Kaare S. Terland (født 05.08.1939) Ordenens Seglbevarer – OSB (Leder Kanselliet – ’kontorsjef’, og DM i LL) Tidl. StStM Ordensofficiant fra 01.01.2009

Lyder J. Verne (født 23.04.1940) Vikar for Ordenens Høyeste Prelat – VOHP (Oppsynsansvarlig for prestene i Ordenen) Tidl. StT Ordensofficiant fra 01.10.2006

Karl Jens Holmen (født 17.12.1950) Ordenens Overarkitekt – OOA (Ansvarlig for ekstern informasjon) Ordførende i Informasjonsdirektoriet Tidl. O.M. i St.Johs. Logen Gustav t.d.f.S., Drammen Ingen embeder i LL Ordensofficiant fra 01.01.2006 Frimurerbladet 01 2010

7


Per-Otto Gullaksen (født 16.04.1953) Ordenens Administrator – OA (Administrerer bidrag til veledighetsformål) Ordførende i Velgjørenhetsdirektoriet Tidl. StT, VOHP, OHP Ordensofficiant fra 01.07.1998

Knut Falkenberg (født 19.09.1937) Ordenens Rentemester – ORM (Økonomiansvarlig) Ordførende i Finansdirektoriet Tidl. StP Ordensofficiant fra 01.01.2004 8

Frimurerbladet 01 2010

Bjørn Bergholtz (født 16.05.1948) Ordenens Tilsynsmester – OTM (’Controller’) Ordførende i Ritual- og Utstyrdirektoriet Tidl. StV Ordensofficiant fra 01.07.2007

Hans Georg Haga (født 18.09.1937) Ordenens Stormarskalk – OSMK Ordførende i Logedirektoriet Tidl. StBB, OBF Ordensofficiant fra 01.07.1994


Tore Evensen (født 22.11.1943) Ordenens Bannerfører – OBF (Ansvarlig for intern kunnskapsformidling) Ordførende i Kunnskaps- og opplæringsdirektoriet Tidl. OM i Hamar Stewardsloge, StV Ordensofficiant fra 01.01.2009

Jon Randulf Vestrheim (født 08.08.1943) Provincialmester i Bergen Provincialloge Tidl. DPrM, ingen embeder i LL Ordensofficiant fra 07.05.2002

John Albert Solberg (født 22.09.1938) Provincialmester i Trondheim Provincialloge Tidl. DPrM, ingen embeder i LL Ordensofficiant fra 05.09.2007

Arne Eidsmo (født 04.04.1941) Provincialmester i Tromsø Provincialloge Tidl. DPrM, ingen embeder i LL Ordensofficiant fra 13.01.2010

Frimurerbladet 01 2010

9


Fra venstre: Ordenens Seglbevarer Kaare S. Terland, Stormesterens Stattholder/Ordførende Mester i Landslogen Kåre-Bjørn Kongsnes, Ordenens Stormester Ivar A. Skar og Stormesterens Prokurator Ragnar Tollefsen. (Foto: Ole Johnny Vestad).

Ny Ordførende Mester i Landslogen Den 5. januar i år ble Kåre-Bjørn Kongsnes, tidligere Provincial­ mester i Tromsø Provincialloge, installert som Landslogens nye Ordførende Mester. Vi har spurt ham om hans planer og ambisjoner. Kåre-Bjørn Kongsnes, du har sagt at som dine lederprinsipper henger åpenhet, nærhet, lojalitet og konsekvens meget høyt. Hvordan forestiller du deg ”åpenhet” som et prinsipp i en lukket Orden? – Jeg er en meget konservativ frimurer i forhold til alt det Ordensmessige, men – selv denne eldgamle og navnkundige Orden, og alle våre loger, må ledes efter moderne ledelsesprinsipper og her er åpenhet og kommunikasjon grunnleggende. Dette i en ”Verdibasert ledelses-filosofi ” og basert på et ”Tjenende lederskap”. Disse prinsipper jeg skal komme nærmere inn på i god dialog med Landslogens embedsmenn. Også i Landslogen vil jeg, som i Provinciallogen, holde mitt fokus på det enkle og grunnleggende – det som står i Fundamentalkonstitusjonens Første Bok. Det er på disse kapitel hele frimureriet vårt hviler. Kan du forklare nærmere hva du i praksis mener med det ’enkle’ og ’grunnleggende’?

10

Frimurerbladet 01 2010

– Jeg kommer til å fokusere på den daglige anvendelse av Den Kongelige Kunst og ­spesielt en frimurers plikter mot: • Gud, den Aller Høyeste, hele verdens Trefold Store Byggmester • Fedreland og Øvrighet • Ordenen • Nesten og mot Ordensbrødre • Mot seg selv Jeg kommer ofte til å minne brødrene om at det viktigste er ikke å kunne alle Frimurer­ iske teorier, men å være frimurer i sitt hjerte og i sine tanker og derigjennom i alle sine gjerninger. Vi må bruke våre frimureriske læresetninger, ta vår egen medisin så å si: ”Få mer frimureri inn i Frimureriet”. Til det skal Landslogens samlede virksomhet være ­rettet mot å realisere vår Ordens fremste formål: Å gjøre oss til bedre mennesker, til edlere mennesker sett i Vår Evig Store Byggmesters lys.

Ikke si det – gjør det! Dette er en god læresetning i det godes tjeneste. Til slutt: Du har ved flere anledninger beskjedent beskrevet deg selv som ’enkel’. Hva legger du egentig i det? – Andre kan og skal trekke linjene fra Old­ tidens Mysteriesamfunnene, Salomos Tempel, Riddersamfunnene, Tempelherrene, Alle legender, Middelalderens Laugsvesen, Die Strikte Observanz, videre gjennom det ­Svenske Systems grunnlag og Carl den XIIIs finurligheter og den frimureriske geometri og våre filosofiske og religiøse paralleller. Alt dette er hva jeg ønsker å forske på til eget bruk. Som leder for Landslogen er det ikke vitenskapene som jeg skal foredra, -her har vi Direktoriene, Nevnden, Clericiet, Talerne og Forskningslogen. Mitt fokus er å omsette vårt etiske fundament til moralske solide hand­ linger til Den Trefold Store Byggmesters ære. Og jeg kommer til å hegne om mitt nye Embede med stor respekt og jeg kommer til å holde dette mitt nye Embede meget høyt – og så kommer jeg også til å være en meget nær og tilstedeværende broder for dem som ønsker det!


Ny Ordførende Mester i Forskningslogen 30.01.2010 ble Arne Hilmar Andresen installert av Ordenens Stormester som ny Ord­ førende Mester i Forsknings­ logen Niels Treschow. Andresen etterfulgte Kaare J. E. Stephensen, som hadde sittet den tid han var utnevnt for. Arne Hilmar Andresen – du er nylig utnevnt av Ordenens Stormester til Ordførende ­Mester i Forskningslogen Niels Treschow. Hvilke tanker har du om ditt nye embede? – Jeg skal ta opp arven etter en dedikert ­broder i hvis lodd det var å skape et forum der brødres arbeid skulle presenteres ­verbalt, og jeg må uttrykke beundring for det arbeid min forgjenger har utført. Fra nå er det imidlertid jeg som skal lede arbeidet i forskningslogen, og det er naturlig at når en ny ordførende blir installert vil det kunne bli en endring i lederstil. Hva slags endriger kan det være snakk om? – Jeg vil si det slik at jeg, kanskje i større grad enn har vært gjort til nå, ønsker å trekke mer på ”de syvogtyve”. En årsak til dette er at jeg føler at jeg må ha andre å støtte meg til når det gjelder bruk av tid. Jeg har, som du vet, et par andre oppgaver i vår Orden som også tar litt av min tid. Dessuten er jeg av den mening at de syvogtyve egentlige medlemmer av Niels Treschow bør og skal engasjeres i større grad enn til nå. Hvilke ambisjoner har du når det gjelder forskning? – Forskning – jeg vet at mange brødre rykker tilbake når de hører dette ord fordi de

Påtroppende OM Arne Hilmar Andresen (til v.) og avtroppende OM Kaare J.E. Stephensen. (Foto: Ole Johnny Vestad).

synes det er et begrep som er svært krev­ ende, og at de ikke er dyktige nok til å drive med den slags. Andre stiller et spørsmålstegn ved om det er rom for å forske mer i frimureriet enn det allerede er gjort. Og når vi leser de mange flotte publika­ sjoner som utgis av andre, ja så kan mange blekne og si at et så høyt nivå innen frimur­ erisk forskning har vi ikke – og vil aldri kunne oppnå. Dette er en helt feilaktig måte å se situasjonen på, mener jeg. La oss heller snakke om innsamling av data – innsamling av data om og beskrivelser av tidligere tiders ­hendelser, om brødre som har gått foran oss og som det kan være nyttig og av interesse for kommende generasjoner at vi i dag tar vare på.

Forskningslogen er tett knyttet til Nevnden? – Ja, og også dette forum har begrepet forskning i sitt navn. Alt som skal presenteres for brødrene skal vurderes og kvalitetssikres av Nevnden. Så også det Forskningslogen ­presenterer. Nevnden og Forskningslogen er, kan man godt si, er to sider av samme sak, men der Nevnden er den som bringer resultatene videre i skrift bør Forsknings­ logen være den som bringer dem videre ved bruk av stemmen. Det er derfor naturlig at Nevnden også engasjeres med hensyn til det Forskningslogen skal presentere, og jeg håper at samarbeidet mellom ­Nevnden og Forskningslogen i fremtiden kan bringe mer frukt i den frimureriske have.

Frimurerbladet 01 2010

11


Ny provinialmester i Tromsø 13.01.2010 ble Arne Eidsmo installert av Ordenens Stormester som ny Provincialmester for Tromsø Provincialloge. For de brødre som var tilstede var det en storartet og minneverdig opplevelse. Allerede ved lunchen, som ble servert ombord Hurtigruten, deltok 100 brødre, og på møtet om kvelden var det rundt 140 brødre tilstede. Det er omtrent grensen for hva man klarer å håndtere i Ordenshuset i Tromsø. Arne Eidsmo ble tatt opp i St. Johanneslogen Stella Polaris 17.12.1967, hvor han gjennom mange år fungerte som vik. Taler, Delegert Mester, Deputert Mester og Ordførende Mester. I St. Andreaslogen Skansen var han Taler fra 1977 - 1980, og i Troms og Finnmark Kapitel Broderforening var han i perioden 1983 - 1988 først vikar for Viceordførende Broder og senere Viceordførende Broder. I Tromsø Provincialloge har Arne Eidsmo fungert som Deputert Mester siden 29.1.2005. I sin tiltredelsestale som ny Provincialmester sa Arne Eidsmo blant annet: – Installasjon av ny Provincialmester innebærer en ny tid. Ved et tidsskille som dette er det viktig å se tilbake på det vi har oppnådd, samtidig som det gjelder å sette seg nye og høyere mål. Belønningen er alltid en følge av vinkelrett arbeides fullførelse. Det skal være meg en glede å følge denne vandringen sammen med dere, mine brødre! Samme dag ble ny Deputert Provincialmester installert i Tromsø Provincialloge, nemlig Børje Kajander. Kajander ble tatt opp i St. Johanneslogen Arcturus i Narvik i 1991. Han har fungert som vik. Taler og vik. ABB i Dep.logen Arcturus/Bardufoss. Han har også fungert som vik. Taler i St. Andreaslogen Skansen. Hans moderloge er St. Johannes logen Ottar til de Tvende Nøkle på Bardufoss. Siden 2005 har Børje Kajander fungert som Taler i Tromsø Provincialloge, hvor han i dag også er Opplæringsansvarlig.

Deputert Provincialmester, Børje Kajander

Den nye Provincialmester i Tromsø Provincialloge, Arne Eidsmo

Fra lunsjmottagelsen ombord Hurtigruten: Ordførende Mester i St. Johanneslogen Midnatsol, Reidar Nilssen, hilser fra Bodø-brødrene.

www.dvs.no e-post post@dvs.no telefon 22 10 55 51

Vi utfører hoved- og totalentepriser innen rehabiliteringsmarkedet Vi har fasaderehabilitering som vårt viktigste virkeområde. Vårt ønske er å være en nær samarbeidspartner og en aktiv medspiller gjennom alle prosjektets faser. Derfor gir vi deg kvalifisert veiledning gjennom hele prosjektet, og trygghet for at alle krav til kvalitet, funksjon og langsiktig økonomi ivaretas. Solid erfaring og fagkunnskap er en rettesnor for alt vi foretar oss.

12

Frimurerbladet 01 2010


Populært opplæringstilbud I fjor høst gikk startskuddet for et nytt og omfattende opplæringstilbud, og i alt 37 dagsseminarer og kveldskurs ble arrangert i forskjellige deler av landet. Opplæringsansvarlig i Tromsø Provincialloge, Børje Kajander, har intervjuet et par deltagere om hva de syntes om kursingen. Trygve Hammelbo, VIII grad og Vikar for ABB i Ultima Thule, Hammerfest, var en av åtte deltagere på seminaret for ABB i Alta 30. november.

Pål Pettersen, VII grad og vikar for Br. Taler i St. Johanneslogen Polarlys, Alta, var en av 11 deltagere på seminaret for Br. Taler i Alta 31. oktober.

Trygve – hvilket utbytte hadde du av seminaret?

Pål – du har erfaring som taler, hadde du noe utbytte av seminaret?

Som påtroppende vikar for ABB må si jeg har hatt stort utbytte av å delta. Jeg har ikke talererfaringen fra tid­l­igere i logen, så dette var Br. Trygve Hammelbo kjempebra for meg. Jeg har fått et helt nytt syn på denne oppgaven. Før tenkte jeg at talen fra ABB ikke var så viktig, men nå ser jeg jo hvor viktig den egentlig er. På forhånd var jeg spent på om et seminar som bare var på 4 timer ville gi noe nytt, men her var veldig mye å hente. Noe konkret du vil nevne?

Vi fikk bl.a. en fin sammenstilling av de tre talende embetene, hvor særpreget for det enkelte embetet ble vist og hvor også sammenhengen mellom dem kom tydelig frem. For meg gir kunnskap inspirasjon, og jeg fikk mye av begge deler denne gangen. Mange nyttige tips å ta med seg. Det var også en passelig stor gruppe deltagere slik at det ble mye god samtale i plenum. Noen spesielle utfordringer du kjenner på etter seminaret?

Ja først og fremst det å skrive talene, men samtidig så gleder jeg meg nå til å gå i gang. Så er det også en annen utfordring, og det er å kunne tale slik at både den som er ute på sin første vandring som frimurer og de øvrige mer erfarne brødrene, alle skal kunne få noe med seg.

Jeg har vært vikar for Br. Taler i tre år, men jeg hadde så absolutt utbytte av å delta. Et slikt tilbud Br. Pål Pettersen har jeg egentlig savnet lenge, så dette var midt i blinken for meg. Jeg er veldig glad for at jeg tok turen fra Øksfjord og hit til Alta for å delta. Noe konkret du vi trekke frem?

Det er viktig å jobbe praktisk og systematisk med det å forme taler. Vi jobbet i grupper bl.a. med ”tankekart” og det var en veldig nyttig arbeidsmetode. Fikk mange tips både til det å finne tema, hvordan utforme talen og det retoriske ved det å fremføre den. Fint å få utdelt som materiell det vi gjennomgikk i plenum, da er det mye lettere å huske og fint å ha for å se i når jeg skal jobbe med nye taler. Hvilken betydning tror du er slikt seminar har for den som skal være taler i logen?

Det gir en god forklaring omkring talerembetet i logen, noe som gir større trygghet omkring det å være taler. Seminaret vil også være med på å bedre kvaliteten på talene, både utformingen av selve talen men også fremføringen av talene i møtene. Tekst og Foto: Børje Kajander b-s.kajander@c2i.net

Visste du at et moderne vindu har inntil 85% lavere varmetap enn et gammelt? DVS Entreprenør er størst i Norge på utskifting av dører og vinduer. Vi utfører oppdrag for borettslag, sameier, næringsliv, stat, kommune og større eneboliger. Ta kontakt for en uforpliktende prat eller besøk vår hjemmeside, www.dvs.no.

Frimurerbladet 01 2010

13


TRIVSEL

Brødrenes trivsel i logen I Lover for Den Norske Frimurerorden tillegges den Ordførende Mester et spesielt ansvar for brødrenes trivsel i logen (12. kapittel §§ 2-3). Likeledes fremkommer det i 2. kapittel § 12 at det også er enhver frimurers plikt å fremme trivsel i Ordenen. For å undersøke hva som gjøres for å skape trivsel i logene, har vi snakket med et lite utvalg Ordførende Mestre. Utvalget inneholder store og små loger som representerer ulike geografiske beliggenheter. Generelt er det liten forskjell i hvordan de ulike OM’ene ser på viktigheten av brødrenes trivsel i logen. Alle vi har snakket med er opptatt av dette. Det er derimot forskjeller i hvordan de enkelte Ordførende Mestre ser på bruken av ulike virkemidler for å skape og øke trivselen blant brødrene. Noen har blant annet satt dette i system der oppgaver er fordelt og organisert.

For å få utbytte av møtene, er det viktig at fadderne følger opp med forklaringer av ritualene og hvor man kan finne ytterligere kunnskap om frimureriet. I noen loger er det satt mål for hvor mange møter fadderne skal delta på sammen med den nyopptatte broder. Enkelte Ordførende Mestre har også en samtale med den nye broderen etter opptagelsen. Det er også loger som har laget en velkomstbrosjyre med informasjon. I tillegg finnes det skriftlig informasjon til fadderne. Det blir også gjennomført samtaler med fadderne før opptagelsen. Aktiv deltakelse i møtene

Ingen selskapsklubb

Flere av dem vi har snakket med fremhever at Ordenen/Logen ikke er en selskapsklubb, men er til for å gi brødrene utvikling innen Den Kongelige Kunst. Dette fremkommer også av lovenes 1. Kapittel §§ 1-5. Derimot er trivsel viktig for ønsket om å delta i arbeidet. Faddere har en viktig oppgave

Fadderne spiller en sentral rolle for at den nye broder skal finne seg til rette i logen.

14

Frimurerbladet 01 2010

Flere er opptatte av å aktivisere nye brødre gjennom innsats i CM-korps/Vaktkorps eller lignende. Enkelte inviterer alle nye brødre til å delta på treningskveldene i de logene som gjennomfører dette. ”Her kan alle prøve seg på alle embeder, inkludert å sitte i Østen”, forteller en OM. Denne logen gjennomfører trening hver uke. Her blir alle nye brødre satt opp som Vakthavende og får trening en kveld før de skal fungere.

Embedsverket speiler logen

Forholdet mellom embedsverkets medlemmer speiles videre til brødrene, forteller en­ annen OM. I denne logen gjennomfører OM aktiviteter for at spesielt 1. mennene skal ha et godt forhold seg i mellom. Et harmonisk embedsverk danner grunnlaget for en harmonisk loge. Godt gjennomførte møter gir ro og trygghet. Enkelte loger har organisert spesielle verter som har til oppgave å introdusere brødre for hverandre, slik at ingen blir stående alene. Dette gjelder både nye og besøkende brødre, eller brødre som ikke har vært i logen på en stund. ”Når noen kommer til logen etter flere års fravær, har vi bare den ene sjansen for å sørge for at de føler seg velkomne. Klarer vi ikke det, ser vi dem neppe igjen”, uttaler en OM. Taffelet er viktig

”Spisesalen er mer intim enn logerommet”, sier en OM, som ønsker å skape en god stemning under taffelet. ”De taler som er der skal ikke være belærende”. Noen har gratis taffel første møtet etter at den nye broder er opptatt. Enkelte praktiserer at 1. gradsbrødre ropes inn til taffelet rett etter embedsverket. Oppmerksomhet utenfor logen

Det er flere som fremhever viktigheten av å gi brødrene oppmerksomhet utenfor logen. Dette gjøres ved telefonsamtaler ved ­fødselsdager, blomster ved begravelser og


FEM i farten

– om trivsel

1: Trives du i logen? 2: Hva skaper denne trivselen? 3: Hvor viktig er trivsel i forhold til personlig utbytte? Knut Gjelsten – Søylene

1: Jeg trives veldig godt, det gir meg mye 2: Både det sosiale og budskapet skaper dette, og gjør at jeg går i mitt indre 3: Personlig utbytte er viktigst, men trivsel legger grunnlaget for det Marius Levernes – Søylene

1: Jeg trives veldig bra 2: Bra samhold, høflig omgangstone og imøtekommende brødre 3: Det er litt tidlig å si noe om det for meg Det er viktig at forholdene legges til rette for trivsel i logen. Det er mange som setter stor pris på å få tid til en hyggelig prat med gamle og nye venner, som her på høytidsdagen til Passeren på Strømmen. Foto: Ole Johnny Vestad

kontakt med brødre som har vært fravær­ ende en periode. Logebladene nevnes som viktige for å ha kontakt med brødrene. Kunnskaper

Disse samtalene med et knippe Ordførende Mestre gir lite utfyllende viten om hvorfor mange brødre ikke går i logen. Systematiske undersøkelser kan gi Ordenen mer kunnskap om dette, og gi verdifull viten som kommer alle brødre til nytte. Kanskje en oppgave for Forskningslogen Niels Treschow?

Jo Gardar Stabell – Leoparden

1: Ja, og jeg prioriterer å gå i logen i en hektisk hverdag 2: Hyggelige mennesker, miljøet og de tanker det setter i gang hos meg 3: For meg er trivsel en forutsetning for at jeg skal ha en personlig utvikling i logen Harald André Sollid – Søylene

1: Jeg trives godt og går ofte på møter, var på 35 møter i fjor. 2: Å være med, ikke være usynlig. Det er viktig å kunne delta aktivt. 3: Begge deler er like viktig Michael Cruz – Den gyldne Passer

1: Ja. 2: Jeg blir møte med smil, fadder har fulgt meg godt opp og jeg er på nesten alle møter. 3: Det er essensielt med begge deler.

Arne Lie jr., arne.lie@oce.no

Frimurerbladet 01 2010

15


TRIVSEL

Frimurerbladet har hatt en prat med Ordenens Overarkitekt Karl Jens Holmen om hans syn og erfaringer med trivsel. Holmen var tidligere Ordførende Mester i St. Johanneslogen Gustav til den ledende Stjerne i Drammen.

– Ingen skal stå alene! I løpet av sin funksjonstid var han med på å splitte egen loge to ganger og etablere en St. Andreasloge i Drammen. Brødrene i Drammen fremhever selv trivselen som god, og mottakelsen av besøkende brødre er alltid hjertelig, noe Frimurerbladet har opplevd ved selvsyn. I Drammens flotte logebygg møter vi Karl Jens Holmen. Her er han hjemme og blant sine egne, og det er mange som vil hilse på og slå av en prat. Så, Holmen – hvor viktig mener du at brødrenes trivsel i logen er? • På en skala fra 1 til 10, vil jeg si at det er 11. Uten trivsel er det ingen liv i logene, og det er derfor vi holder på med dette. For meg er trivsel at ingen skal stå alene, og

16

Frimurerbladet 01 2010

alle skal ha noen å prate med. Hvor viktig mener du at trivsel er for Ordenes formål? • Dersom vi ser på formålet som er nedfelt i våre lover, er min mening at trivsel er en forutsetning for å nå dette. Trivsel skaper en ramme av trygghet, og trygghet gir oss muligheter til å motta budskapet med åpne sanser. Hvilke utfordringer ser du at manglende trivsel gir Ordenen? • Det er flere negative følger ved manglende trivsel, bl.a. at det er frafall av brødre som ikke finner seg til rette. Noe frafall vil det alltid være, men det er nok høyere enn det bør være. Her har fadderne en stor opp-

gave, både med å undersøke kandidatene samt følge opp nye brødre tettere. Det er lett å ønske seg trivsel, men hvilke elementer mener du skaper trivsel? •F  or meg er som sagt trivsel at ingen skal stå alene, at alle skal ha noen å prate med. I min moderloge hilser gjerne fungerende Ordførende Mester brødrene når de kommer. Det er også noen viseverter til stede ved alle møter. Det er selvsagt også viktig at vi har gode lokaler og et godt taffel til en fornuftig pris. For egen regning kan Frimurerbladets utsendte bekrefte at taffelet i Drammen er verd et besøk i seg selv.


– For meg er trivsel at ingen skal stå alene, at alle skal ha noen å prate med, sier Karl Jens Holmen.

slike kjerner med engasjerte brødre. Statistikken viser at verken fremmøte eller tilgangen på fremmede har lidt under dette. Delingen var bl.a. med på å danne grunnlag for bl.a. å etablere en egen St. Andreasloge i Drammen.

Holmen fortsetter: Jeg har lagt stor vekt på at ritualet skal gå på skinner og at møtene ikke skal være lengre enn de må. Dette gir en ro under møtet som øker effekten, og vi har mer tid til den sosiale delen av arbeidet. Selv om møtene gjennomføres uten unødige pauser, skal gjennomføringen være med den verdighet vi ønsker. For meg er det et viktig skille mellom verdighet og pompøsitet, som vi skal vokte oss vel for å krysse. Verdighet og trygghet i gjennomføringen gir det talte ord de beste forutsetninger for å nå frem til brødrene. Jeg tror at når disse forhold er på plass er det best grobunn blant brødrene for å utvikle seg i tråd med frimureriets mål.

Hvilke tiltak har logene i Drammen gjennomført, og hvordan har de fungert? • Vi har trening for embedsverket foran hvert møte. Her er det mulig for alle interesserte brødre å få prøve seg. Det gir et velfungerende embedsverk i tillegg til at det gir de yngre brødrene mer innsikt ved at de kan stille spørsmål. Når alle inviteres til å delta, får man mulighet for å rekruttere gode embedsmenn. Jeg har vært med på å dele min egen moderloge to ganger. Det gir mindre loger, noe jeg tror er positivt for deltakelse og trivsel. Tidligere OSM Knutrud mente at det i alle loger vil være en kjerne på maksimalt 150-200 personer, uansett hvor stor logen er. Ved å dele logen i mindre deler, har vi fått tre

I Meldingsbladet har vi lagt merke til at logene i Drammen stiller opp sitt regnskap, slik at alle brødrene kan studere dette. Er dette en ny form for åpenhet, eller er det bakgrunnen som Statsautorisert revisor som har fått deg på denne ideen? •Å  trykke regnskapet i Meldingsbladet er en snart 30 år gammel praksis. Da bladet ble etablert i 1983 syntes OM Anders Stenberg at dette kunne være en praktisk måte å informere brødrene om logens økonomi, og slik har det vært siden. Det kan sikkert reises spørsmål om denne åpenhet er riktig, men jeg tror at det har bidratt til å fjerne usikkerhet og skape større forståelse for denne del av logens virksomhet. Og med det forlater vi Holmen for å ta del i møtet hos loge Gustav til den ledende stjerne. Møtet og ritualet gjennomføres igjen på en forbilledlig måte. Arne Lie jr. arne-lie@oce.no

Frimurerbladet 01 2010

17


TRIVSEL

Fra 40-års jubiléet 14. november 2009

Fiducia 40 år Fiducia i Oslo feiret sitt 40-års jubileum 14. november 2009. Det er en vital 40 åring som gir et sosialt tilbud til eldre brødre og enker. Fiducia arrangerer møter og reiser i inn- og utland. Fiducia er også etablert andre steder i Norge, og disse fungerer som selvstendige enheter. Av: Arne Lie og Arne Lie jr.

Testamentet etter Paus

Tidligere Ordenens Stormester Bernhard Paus var en av de mest markante personer i Den Norske Frimurerorden i forrige år­hundre. Han er den Stormester som har fungert lengst i sitt embede, og i hans ­periode vokste Den Norske Frimurerorden i antall brødre, loger og aktivitet. Ideen om å arrangere aktiviteter for de som av ulike grunner ikke kan delta på kveldsmøtene kom på en tur til familien Paus hytte, og det var kort vei fra ide til handling, Allerede tre måneder etterpå var det utpekt en leder, og første møte ble arrangert 14. november 1969. Tilbudet ble etter en kort tid så populært at deltakerne måtte deles i to grupper. Senere har disse blitt slått sammen, og Fiducia i Oslo har nå møter annenhver uke. Disse fredagene møtes 70-80 frimurer­ pensjonister og –enker til sosialt samvær. Programmet for hvert møte er en overraskelse for de fremmøte, en tradisjon de holder i hevd. Når Frimurerbladet var på besøk var det en orgelkonsert, og det er vanlig med foredrag, allsang og kunstneriske innslag.

uunnværlig for oss. Vi kaller dem for Balletten, et navn de har hatt helt siden starten. De første kommer flere timer før møtene for å gjøre i stand, forberede maten, pynte lokalet og servere.» Turer

Turer in inn og utland er en populær aktivitet. Faste turer til høyfjellshotell, bussturer til inn- og utland og nyttårscruise står på planen. «Spesielt nyttårscruiset er populært» sier leder Dag Johannessen, «kanskje noen hadde sittet alene uten vårt tilbud». En av de første utenlandsturene ble lagt til Roma, og gruppen fikk den gang audiens hos Paven. Siden har det blitt turer til London, Azorene, Gardasjøen, Sverige og Østerriket. Alle aktviteter er selvfinansierende, og det kan noen ganger være vrient å få økonomien til å gå i balanse. Vi har også kunnet gi noe tilbake til Ordenen, både i form av utsmykninger og høyttaleranlegg. Glass­ maleriene i fojaeen i Stamhuset ble gitt i forbindelse med Fiducias 10 års jubileum.

En viktig del av møtet er måltidet. Dette serveres av «Balletten», og leder for Fiducia i Oslo Dag Johannessen understreker deres viktige rolle. «Den innsats de yter er helt

18

Frimurerbladet 01 2010

ta med våre koner» fortsetter Johannessen. Kjennskapen til Fiducia som tilbud kunne nok vært bedre, og Johannessen etterlyser en rutine der enker gjøres kjent med tilbudet når den avdødes prydelser innleveres. Jubileum

Plass til flere Balletten

«Vi har stadig plass til flere medlemmer» sier leder Dag Johannessen. Foto: Arne Lie jr.

«Vi har stadig plass til flere medlemmer» sier Dag Johannessen. Det er ingen krav til medlemskap eller kontingent, et prinsipp vi har fulgt siden starten. «Mange av oss setter stor pris på at det er en felles aktivitet der vi kan

Jubileet ble feiret 20. november 2009 i Stamhuset. Stormester Ivar A. Skar hilste fra Ordenen og takket for den storartede innsats som foreningen står for, den kan ikke verdsettes høyt nok, sa Skar og som et synlig bevis på dette overrakte han Fiducia


Foto: Arne Lie sr.

«Den innsats som foreningen står for kan ikke verdsettes høyt nok» sa OSM, Ivar A. Skar. Foto: Arne Lie sr.

Maten forberedes og serveres av «Balletten», som også sørger for pynting av lokalet. Foto: Arne Lie jr.

en pengegave som han håpet kom vel med. ”Fiducia utviser varme og omsorg i en verden som som er i ferd med å miste sin evne til å vise omsorg, medmenneskelighet og nestekjærlighet”, sa Stormesteren. Astrid Berggrav var en av stifterne og hun førte nitidge og nøyaktige protoller. Hun fikk overrakt en nydelig blomsterbukett og fikk behørig applaus og gode ord. Ordenens Seglbevarer emeritus, Kåre Tønsberg ga et riss av til­ blivelsen av Fiducia og berømmet Britta og Bernhard Paus. De var den drivende kraft med å etablere foreningen. Historikken er

alltid tankevekkende og bør bevares for ettertiden. Odd Grann fremførte historien om Fiducia på sin helt spesielle måte. Han benyttet kunst, bilder, verdenshistorie, litteraturkilder, musikk og lyd på en ferd som trollbandt alle de tilstedeværende. Det samme kan sies om de to som ledsaget Odd’s foredrag med sin musikk og sang: duoen Odd Børre og Jan Novak. De ­høstet fortjent og langvarig applaus for sine fremfør­ inger og for sine variasjoner i sitt repertoar. På vegne av Stamhusets loger overrakte Harald Sundin en pengegave og gratulerte

med dagen samtidig som han takket for foreningens innsats. Ettertanker

Det er et faktum at vi lever lengre nå enn for bare 40 år siden. Ekteparet Paus så sannsynligvis denne utviklingen som vil fortsette i årene som kommer. Hva dette betyr for den enkelte – for deg og for meg - det vet vi lite om. Men dagens trendforskere tegner et bilde som ikke bare er lyst. Fiducia yter en flott innsats, og fortjener all den støtte og oppmerksomhet som kan gis.

Frimurerbladet 01 2010

19


Vellykket Ordensball Den 24. januar i år ble Stormesterens Ordensball arrangert for fjerde gang, og for fjerde gang var arrangementet en stor suksess.

Det årlige Ordensball er nå etablert som et fast innslag i Den Norske Fri­ murerorden, og som en del av de skandinaviske årlige fester. Tilstede på Ordensballet var stormestrene fra Danmark, Island og Sverige, med ektefeller. Sammen med Ivar Skar ønsket Herold, Ceremonimestere, Frimurernes Storband, Frimurernes symfoniorkester og festkomité velkommen til en storartet fest- og kulturweekend. Lørdag var selve Ordensballet, med tre­ retters supé, polonese og dans til Frimurernes Storband (17 manns orkester). På søndag var det gudstjeneste i Fagerborg kirke, etterfulgt av kirkekaffe i Stamhuset. På ettermiddagen var det matiné i Stamhuset, hvor, festsalen var gjort om til en av Oslos vakreste konsertsaler. Frimurernes symfoniorkester hadde satt samme et meget rikholdig program. Lyst til å delta neste år? Sett da av datoen allerede nå: lørdag 29. januar 2011. Foto: Ole Johnny Vestad


TRIVSEL

Sangerglede Hvert år avvikler Mo Frimurerkor sitt årsmøte i løpet av juni måned. Tradisjonen tro drar koret på en tur et eller annet sted på Helgeland fra fredag ettermiddag til søndag formiddag. Ofte er målet for turen hytta til en av sangerbrød-rene. I tillegg til selve årsmøtet får vi tid til mye sang og sosial hygge. Dette er av vesentlig betydning for trivsel og fellesskap i koret. I år gikk turen til Korgenfjellet hvor en av

brødrene har en flott hytte og av plasshensyn hadde vi også avtale om å benytte Norsk Folkehjelp sin hytte som ligger like ved. På våre årsmøteturer legges det som oftest har vi en liten konsert i en kirke på stedet, et eldresenter eller et forsamlingshus. I år reiste vi med buss fra Korgenfjellet til Røssvatnet hvor vi hadde en konsert i et nydelig kapell som eies og drives av Indremisjonen. Kapellet er oppført så sent som i

1995 etter midler som ble testamentert fra tre brødre som har levd sine dager på en gård ved Røssvatnet. Deretter besøkte koret et datastyrt samdriftsfjøs i Korgen hvor ca. 100 kyr ble matet, vasket og melket og vi ble servert spekemat og rømmegrøt. Rolf H. Jenssen Formann Mo Frimurerkor rolf.h.jenssen@mip.no

Hvor kreativt bør et begravelsesbyrå være?

Nordstrandfotografene

Ikke så veldig. Men vi skal alltid være nytenkende nok til å fange opp nye tankesett og nye behov. Det inngår i tradisjonen vår. Og det er nødvendig for å kunne bistå mennesker i sorg på en god og personlig måte.

AVDELING NORDSTRAND: TLF 23 16 83 30 AVDELING MAJORSTUEN: TLF 23 19 61 50 WWW.WANGBEGRAVELSE.NO

Frimurerbladet 01 2010

21


En ellers så nøktern oslogutt - nå renheklet lofoting - Arne Østigård, går ikke stille i dørene når han annonserer det som skal skje i Svolvær i pinsehelgen i år. Mellom 500 og 600 sangere med ledsagere skal sette sitt preg på den unike Lofothovedstaden.

«Jeg tror vi kan love tidenes sanger­ stevne. I dag kan jeg ikke skjønne hva som kan rokke ved en slik ­konklusjon», sier en entusiastisk leder for arrangementskomitéen, Arne Østigård. Han står her foran Thon Hotel Lofoten og Lofoten Kulturhus.

Svolvær

- Det blir tidenes landssangerstevne! Landssangerstevnet for frimurere arrangeres i Svolvær 21. - 23. mai.

- Vi knytter landet sammen; det kommer nemlig røster fra Alta i nord til Kristiansand i sør. Og alt borger for at alle får en minnerik langhelg nordpå, sier Østigård. - Vi har faktisk også besluttet at også etternølere kan få delta hvis de skulle bestemme seg for å komme likevel. Dog har vi bare plass til to-tre ekstra kor. Men de må bestemme seg snarest. - Å være landsstevnearrangør er svært krevende. Alt skal klaffe for den enkelte. Og i idylliske Lofoten opplever vi alltid et fantastisk lys i mai. Det er jo bare dager før midnattsolen skinner her i Lofoten. Vi er frimodige nok til å hevde at vi har kontroll, sier Østigård som kom fra Lillehammer da han ble pensjonist for fire år siden. - At min kone Lisbeth er fra Svolvær, betyr nok en del, sier han. - Hvorfor ble det landssangerstevne i Lofoten? - Da vi deltok i Grieghallen, fikk vi sterke oppfordringer om å søke på 2010-stevnet.

22

Frimurerbladet 01 2010

Kombinasjonsbygget Lofoten Thon Hotel og Lofoten Kulturhus, hvor arrangementet skal skje.

Vi visste at alt lå til rette for at kombinasjonsbygget Thon Hotel Lofoten og Lofoten Kulturhus skulle bygges på kaikanten i Svolvær. Hotell og kulturhus er allerede en ­gedigen suksess, sier Østigård. Under årets landssangerstevne er 10 kor påmeldt. Samtlige skal opptre med egne innøvde sanger og i fellesnummer. I tillegg vil noen kor bidra med sitt i en minikonsert i den største trebygningen nord for Trondheim. - Det er selvsagt Lofotkatedralen som i 1898 ble bygd med 1200 sitteplasser for å gi plass til tilreisende fiskere. Nå er kirken restaurert for 15 millioner kroner og vi er blant de første som skal delta, sier Østigård. Imidlertid blir det noe attåt også andre dager; frimurerne i arrangementsbyen ­spiller på mange strenger og har faktisk sitt eget Shadow-band – blant andre finner vi William Hakvaag som var gitarist i Åge ­Alexandersens Prudence. At Elvis og andre størrelser også dukker opp, er oppsikts­ vekkende.


Siden forrige landssangerstevne i Bergen i 2005 har Svolvær Frimurerkor forberedt seg. Her dirigerer Roy Westerlund koret i egen 1. gr. sal.

Flere av de tilreisende korene har meldt at de ønsker å delta utover det oppsatte programmet. Selv om sangerstevnet er og blir det viktigste, er det grunn til å stanse ved menyen som Carl Øystein Borchrewinck røper: - Det er en Lofot-meny tvers igjennom; hvalskinke med syltede grønnsaker, bacalao Venecia, lammerullade av lofotlam med potetsalat og med ost og sitronterte fra Åland gård til dessert, sier menysjefen og legger til:

- Ingen skal tørste ved et slikt taffel. ­ ofoten Thon Hotel serverer nemlig en L ­vinpakke med tre glass rødvin pluss påfyll. Følgende deltar: Bodø, Svolvær, Oslo, Bergen, Kristiansand, Rogaland (med ­Stavanger og Haugesund), Møre og Romsdal (med Ålesund, Molde og Kristiansund), Hamar-Gjøvikkoret, Vesterålen og Hålogalandskoret. Sistnevnte har med sangere fra Alta, Tromsø, Harstad og Narvik.

Arrangøren, Svolvær Frimurerkor, har lagt opp til en rekke utflukter. På programmet står blant annet velkjente Henningsvær, Trollfjorden og Vikingmuseet på Borg i Vest-Lofoten, dagstur til Å i tillegg til byvandring i Svolvær. Hvilke turer man til slutt bestemmer seg for avhenger av på­melding. John-Arne Storhaug john.storhaug@lofotposten.no

Frimurerbladet 01 2010

23


Humanitas 100 år Torsdag den 3. desember 2009 kunne St. Johs. logen Human­ itas til de tvende Liljer i Skien feire sitt 100 års jubileum. Logens devise har siden starten 1909 vært ”Hånd i Hånd mot Målet” og det ble derfor naturlig at tittelen på jubileumsboken ble ”Hånd i Hånd i 100 År”.

Ordenens Stormester Ivar A. Skar mottar jubileumsgaven til Ordenen på kr. 400.000,- fra Ordførende Mester Oscar Johan Andersen.

Høytidsdagen ble feiret med 122 brødre tilstede og med Ordenens Stormester Ivar Anstein Skar, Stormesterens Prokurator og Landslogens Ordførende Mester Olav Lyngset og Stormesterens Statholder ­Ragnar Tollefsen i spissen. Logens historie er behørig nedskrevet i en jubileumsbok som har fått svært positiv omtale av Nevnden for Frimurerisk Forskning og stor oppmerksomhet også utenfor Humanitas`egne rekker. Et kort sammendrag av Humanitas sin historie siteres fra boken: Da Humanitas til de tvende Liljer ble etab­lert i 1909, skjedde det etter langvarig brytninger både lokalt, nasjonalt og fri­

24

Frimurerbladet 01 2010

murerisk. Det fantes allerede en loge i Skien, men den arbeidet under den tyske storlogen ”Zur Sonne” som ikke aksepterte mer enn tre grader. I Norge fikk denne ordenen navnet ”Polarstjerneordenen”, der den eldste logen var St. Olaf til det gjenreiste Tempel i Trondheim. Den nest eldste var Olaf Kyrre til den gyldne Kjæde i Krist­ iania. Kyrre ble moderlogen til Humanitas til de tvende Liljer i Skien. Men i Skien var det også en annen frimurerisk organisasjon, nemlig ”Skiensfjordens Broderforening” utgått fra St. Johs. logen St. Olaus til den hvide Leopard i 1888. Til tross for motsetninger mellom disse to virksomheter, vokste det likevel, etter

århundreskiftet, frem ønsker om en sammenslutning av det frimureriske arbeid i distriktet med det mål å danne èn St. Johs. loge under Den Store Norske Landsloge. Gamle motsetninger ble overvunnet og alle bestrebelser fikk sin belønning ved konstitusjonsdokument gitt fra Østen i Den Norske Store Landsloge den 2. desember 1909 – samtidig som drivkraften bak det hele, bankfullmektig Christen Reinskou ble utnevnt til den nye loges Ordførende ­Mester. Tre dager senere, den 12. måneds 5. dag ble St. Johanneslogen Humanitas til de tvende Liljer høytidelig innviet og Ord­ førende Mester og øvrige embedsmenn installert i sine embeder. Valgspråket ”Hånd


Ordenens Stormester mottar jubileumsboken fra forfatter Truls E. Norby.

i Hånd mot Målet” var derfor svært aktuelt i 1909, da man var kommet frem til èn forening av to ganske ulike frimureriske organisasjoner. Gjennom logens hundreårige virke har mange begivenheter funnet sted, deriblant dannelsen av frimurergrupper, St. Johs. broderforeninger på Rjukan og i Kragerø, St. Andreas Broderforening og Deputasjonsloge på Notodden som senere ble St. Johs. Logen Den Gamle Ek.

Ordenens Stormester overrekker Ordenens jubileumsgave; en vinkaraffel i krystall med inskripsjon.

Som seg hør og bør for en loge som bærer navnet Humanitas, driver logen en utstrakt humanitær virksomhet. På logens feriested Dilsdalen ved Norsjø arrangerer Humanitas en feriekoloni for barn i samarbeid med Skien kommune. Likeledes har logen i flere år tatt i mot barn hver sommer fra Tsjer­ nobyl, fra Romania og nå i senere år fra ­Wilnius og Pasvalys i Litauen. I samarbeid med Skien Diakonale Senter står Humanitas for aktiviteter for regionens

rusmisbrukere og bostedsløse. Det skjer ved samlinger på Dilsdalen til grillfest om sommeren og i logens lokaler til julemiddager Lillejulaften. Ved logens 100 års jubileum kunne Humanitas gi en jubileumsgave til Kirkens SOS i Telemark på kr. 100.000,- og til Den Norske Frimurerorden til forskjønnelse av vårt Stamhus på kr. 400.000,-. En fantastisk gave som ble satt umåtelig stor pris på!

Tidenes jubileumsbok Skiens Johannesloge, Humanitas til de tvende Liljer, har fått frem et praktverk av en jubileumsbok som etter min mening er blant de aller beste trykksaker som norsk frimureri har frembrakt på trykk – og som bør ha interesse langt utover Skienslogens egne rekker. Boka er ført i pennen av journalisten og forlagsmannen Truls E. Norby, godt assistert av bilderedaktøren Tor Ellefsen, og sammen har de gått til verket med all den profesjonalitet og frimurerisk iver som et slikt prosjekt fortjener. Forfatteren har hatt god drahjelp av Humanitas’ spesielle historie, og av at landets egentlig femte eldste loge har beholdt store deler av sitt historiske arkiv. I tillegg er det ikke mange norske loger som kan skryte av å ha tilhørt to forskjellige frimurersystemer, og derfor har krav på oppmerksomhet fra enhver broder som interesserer seg for Ordenens historie.

I tillegg til å fortelle historien om Humanitas’ mangeslungne logeliv, har boka en egenverdi i seg selv som anbefalt lærebok for kommende jubileumsbokredaktører av tilsvarende verk. Innholdet er stringent bygget opp, rett på sak og befriende fritt for direkte siteringer av logeprotokoller og møtereferater som de fleste tilsvarende jubileumsbøker er beskjemmet med. I stedet har man konsentrert seg om å få frem biter av det daglige logearbeidet, ofte satt inn i lokalhistorisk sammenheng, samt vektlagt personpresentasjoner uten å gå i fellen med lovprisning av samtlige ordførende mestre opp gjennom tidene. Her blir logeledere og andre sentrale brødre presentert som mennesker av kjøtt og blod med styrke og svakheter som alle andre mennesker. Med boka «Hånd i hånd i 100 år» har St. Johanneslogen Humanitas bidratt til å

berike norsk frimureri og også gitt oss andre en jubileumspresang. Boka kan bestilles over logens epost-adresse: hghoff@online. no. Helge Bjørn Horrisland A.B.B. Forskningslogen Niels Treschow

Frimurerbladet 01 2010

25


KRONIKK

Tilværelsen fra støv til storhet I et samfunn med solid materialistisk og økonomisk velstand er det ikke til å unngå at vi kan få litt for høye tanker om egen kraft. Det meste vi ønsker oss synes innenfor rekkevidde, et brukbart helsesystem tar seg av ekstremproblemene når det trengs, og øker livslengden om ikke kvaliteten. Likevel – eller kanskje nettopp derfor – kreves det atskillig egeninnsats for å holde balansen. Vi er ikke skapt for bare storhet, men slett ikke for bare støv så lenge vi er i denne verden. Frimurerordenen har en helt klar oppfatning av hva vi skal prioritere. Uten å henvise til Frans fra Assisis meget nøkterne regler for sin livsførsel som eksempel forutsetter vår tilslutning til en Lysets Orden at vi arbeider bevisst med vår egne indre opprensing og foredling, med sikte på en bedre balanse i eget liv, og ikke minst i vårt forhold til våre nærmeste omgivelser, til våre familier og til våre samarbeidspartnere i vårt daglige yrke og i våre ”fritidsaktiviteter”. Frans fra Assisis motto var Pax et Bonum – fred og det gode – som harmonerer godt med frimureriets målsetting. Spørsmålet om Ordenens virkemåte og effekt stilles ofte til oss som i en årrekke har hatt anledning til å bli utfordret av Den ­norske Frimurerordens læresystem. Vi er naturlig nok avskåret fra offentlig å gå i detaljer om læremåte og opplevelser vi har lovet å fortie. Hva vi imidlertid ikke må glemme er at systemet bare gir oss ”åndelige frø” vi selv må dyrke opp. På stengrunn går dette som kjent dårlig. Derfor skal vi

26

Frimurerbladet 01 2010

Vi er ikke bare støv, vi er ikke bare storhet. Et helt menneske er begge deler Gateprest Kolbjørn Gunnarson

heller ikke unnlate å gjøre våre omgivelser oppmerksomme på at frimureriet ikke gir noen garantier for positiv effekt hos den enkelte broder. Vår gradstilhørighet og våre fargerike bånd er bare symboler på hvor vi befinner oss på den frimureriske stige, og sier intet om hva vi har lært og erfart under vandr­ ingen Begrepet ”høy frimurer” er derfor en meningsløs betegnelse. Jeg har møtt mange brødre som i tidlig stadium av sin frimurervandring har dannet seg et langt bedre bilde av mål og mening enn mange av oss eldre brødre som har all verdens frimur­ eriske stas å pynte oss med, uten at dette nødvendigvis sier noe om hva vi har opp­ fattet som vesentlig i Ordenens budskap. Slik må det være med åndelig virksomhet, uten resultatvurdering skal den hos oss stimulere til videre søken i frimureriets Gyldne Bok for kanskje å finne en nøkkel til litt av livets mysterier. Et oppmerksomt studium av våre lover er et godt utgangspunkt for positivt utbytte av vår vandring på frimurerbanen. Det er neppe tvil om at Orden­ens læremåte er for denne verden, for vårt liv her og nå, og forutsetter et bevisst arbeide med foredling av vår eget

indre – noe som er mer enn tilstrekkelig for et langt liv. Frimureriet viser oss veien fra støv til storhet – hvor langt vi kommer er helt holdent avhengig av oss selv. Ordenen kan i hvert fall med sitt læresystem hjelpe oss på rett vei. Den sveitsiske psykiater og psykolog C. G. Jung skriver et sted :”I Vesten er det ytre menneske ­kommet så sterkt i forgrunnen at det er blitt fremmed for sitt innerste vesen”. Det er dette vårt læresystem kan gjøre noe med hos den enkelte broder. Resultatet kan bli en klarere bevissthet om våre egne sterke og svake sider. Midt i vårt slit med ”tidsklemmen” er idealismens betydning ennå ikke helt forbi. Mennesket er ikke bare støv eller bare storhet – som jeg noen ganger foretrekker å kalle klarhet. Et aktivt engasjement i frimureriets læremåte kan bidra hos hver enkelt av oss til en avklar­ing som kan gi indre ro, og dermed forhåpentligvis til en god samvittighet som igjen kan åpne for kunnskapen og Lyset.

Halfdan Wiberg wiberg@gmail.com


Frimurernes fellesgave 2009 på i million kr. tildelt

Viken senter i Bardu

Fra venstre: Ordenens Stormester Ivar Skar, leder for Velgjørenhetsdirektoriet Per-Otto Gullaksen, førstekonsulent Hilde Grønaas, Viken senteret, daglig leder Jon Henrik Wien, Viken senteret, leder for sjelesorgenheten Torhild Viste og styreleder Paul Dahlø, Viken senteret. Foto: Per W. Schulze

Viken senter for psykiatri og sjelesorg i Bardu fikk forleden overrakt en million kroner fra Den Norske Frimurerordens fellesgave for 2009. ­Midlene skal anvendes til utvikling av sjelesorgenheten ved senteret. ”Den nye livsformen i vårt samfunn skaper og avdekker en ny form for nød. Det handler om psykiatriske lidelser og smerter knyttet til relasjoner, emosjoner, livstolkning og mening. Den Norske Frimurerorden er ikke i tvil om at virksomheten ved Viken senteret er rettet inn mot en nød i vårt samfunn, som vi vil bidra til å lindre”, sa PerOtto Gullaksen ved overrekkelsen av Fellesgaven 2009. Han er leder for Velgjørenhetsdirektoriet i Den Norske Frimurerorden. ”Gaven fra Den Norske Frimurerorden gir oss en ekstra mulighet til å virkelig komme i gang med sjelsorgsvirksomheten etter å ha prøvet litt frem og tilbake. Gaven kommer på et viktig og riktig tidspunkt”, sa ­daglig leder Jon Henrik Wien ved Viken senter i sin takketale. Viken senter for psykiatri og sjelesorg er en stiftelse, som er ­etablert av Nord-Norsk Diakonistiftelse og Hålogaland Bispedømmeråd. Viken senterets formål er ut fra et kristent og helhetlig menneskesyn å være et kompetansesenter på å forstå eksistensielle og åndelige spørsmåls betydning for utvikling og behandling av mennesker med angst, depresjon og samlivsproblemer. Stiftelsen fikk i 2003 godkjenning av Sosial- og helsedepartementet til å bygge en privat behandlingsinstitusjon for psykiske lidelser med totalt 40 plasser. Støtte fra annet hold har senere gitt økonomisk grunnlag for å etablere en egen sjelesorgenhet i tillegg. Det er denne virksomheten Fellesgaven 2009 primært støtter, slik at enheten kan bli både økonomisk og faglig bærekraftig. Viken senter ligger i Bardu i Troms fylke og tar inn pasienter fra hele landet. Helge Qvigstad helge.qvigstad@conmoto.no

Frimurerbladet 01 2010

27


En kort oversikt over frimureriets omskiftende

Blant de mange falne under kampene ved den sørlige Øst-Fronten nær Rostov i 1944 befant det seg en russisk soldat som bar på en liten hemmelig skjult gjenstand. Det var et lite – muligens hjemmestøpt – merke av et såpass spesielt utseende at det ble tatt vare på av de som fjernet den døde soldaten fra kampplassen.

Mange år senere og via ukjente veier, fant dette merket sin plass i vårt museums samling som en gave fra en frimurerbroder med opplysning om at det var et logemerke. Giveren hadde spesiell interesse for russisk frimurerhistorie og viet særlig museets samling av russiske prydelser stor oppmerksomhet. På merkets forside er det et gyllent kors med en rose i sentrum. På korsets armer er det tegn/bokstaver viss betydning ikke er kjent. Baktil er det to sverd i kors. På merkets revers er det sentralt et lite kors i midten av en seksoddet stjerne. Dette omkranses av en devise: DULCIA POST AMARA som kan oversettes med: Sødme etter bitterhet. Dette uttrykket går tilbake til antikken, men ble brukt i diktningen senere som for eksempel i Whitney’s Emblems fra 1586 – der i formen Post amara dulcia. De russiske prydelsene utstilt i Ordensmuseet i Oslo ble funnet i et skjult rom i et skatoll som en russisk immigrant hadde brakt med seg fra Russland mot slutten av 1. Verdenskrig. Antikvitetshandleren som formidlet salget av skat­ ollet forsto at dette kunne inneholde et hemmelig rom – noe selgeren ikke kjente til. Rommet ble funnet og viste seg å inneholde et utvalg av gamle russiske frimurerprydelser. Antikvitetshandleren, en frimurerbroder, fikk anledning til å overlate gjenstandene i det hemmelige rommet til frimurermuseet i Oslo.

28

Frimurerbladet 01 2010

Hva var det som gjorde soldatens merke så interessant? For å forstå dette, er det nødvendig med en kort oversikt over frimureriets omskiftende historie i Russland: Det er hevdet at tsar Peter I den store ble opptatt som frimurer i England av Christopher Wren. Imidlertid er det ingen sikre ­holdepunkter for at dette og det må vel oppfattes som en legende. Men det var Peter som åpnet Russland for fremmede handelsmenn med den kulturelle påvirkning dette medførte. I den sammenheng er det viktig å merke seg den påvirkningen som etter hvert kom fra Sverige – den dominerende kraft i Nord-Europa –både politisk og senere frimurerisk. Den første kjente skriftlige kilden om ­frimureri i Russland er en fullmakt gitt til kaptein John Phillips fra den engelske storlogen i 1731 om tillatelse til å opprette loger i Russland. Det finnes imidlertid ingen opplysninger om at han fikk opprettet noen frimurerloge i Russland. Det var en skotte, James Keith, som skal ha opprettet de første loger, først og fremst i St.Petersburg. Dette er imidlertid ikke dokumentert. Først fra 1771 har man den første dokumentasjonen på opprettelsen av en loge på russisk jord – i St. Petersburg – med patent fra Grand Lodge of England. Som i andre land og sammenhenger ble hemmelige selskaper sett på med skepsis. Frimureriet ble allikevel til å begynne med ansett for å være ufarlig, men var dog under tilsyn og kontroll av politiet I Russland.


historie i Russland

Moderne russiske prydelser

Tsar Alexander I

Tsarina Katarina II

Logeaktiviteten var avhengig av tsarens velvilje eller uvilje. Det er sagt at frimurerne enten var lenket til muren i et fuktig fangehull eller hadde plass i stolen på tsarens høyre side. Således var det i starten på Katarina II’s regjeringstid mange frimurere i regjering og administrasjon. Tsarinaens interesse for opplysningstidens idealer og ikke minst Voltaires tanker sammenfalt da med frimureriets idealer. Etter hvert endret hennes holdning til frimureriet seg. Logene i Russland ble stadig mer påvirket av tysk frimureri under ledelse av Katarinas erkefiende Fredrik II den store av Preussen. I 1782 ble det så utferdiget forbud mot hemmelige selskaper. I første omgang ble ikke frimureriet omfattet av dette forbudet, men fra 1791 økte presset også på frimurerne. Mot slutten av hennes regjeringstid ble alle frimurere fjernet fra høyere stillinger.

Problemene for frimureriet fortsatte under hennes etterfølger på tronen – tsar Paul I. Først etter dennes død - han ble myrdet i 1801 – ble det igjen fart i logearbeidet under Alexander I. Tsaren selv lot seg oppta som frimurer. Det svenske (nordiske) ­system var da dominerende i Russland til 1815. Oppblomstringen av frimureraktiviteten i Russland varte til 1822. Da forbød tsaren helt plutselig frimureriet – og andre hemmelige selskaper– i hele Russland. ­Tsaren hadde med årene endret seg fra å være en ung og fremtidsrettet hersker til å bli en reaksjonær despot med en mistenksom regjering. Dette gjaldt også forholdet til frimurerne. Til tross for det strenge forbudet, med trussel om harde straffer, er det holdepunkter for å tro at det foregikk logemøter i det skjulte. Det er beretninger om hemmelige

logemøter til 1830. Det fortelles også om en fange som slapp ut fra mørkt fengsel etter 20 år for å ha deltatt i et logemøte. Tolstoj beretter også om frimureropptagelse i romanen ”Krig og Fred”. Ved inngangen til 20. århundre ble det opprettet loger både i Moskva og i St. Petersburg, Mange av disse medlemmene var politisk svært aktive. Etter revolusjonen ble frimureriet til å begynne med tolerert. Det hadde vært frimurere på begge sider under revolusjonen. Først ved den 4. Internasjonale i 1922 ble det vedtatt et endelig forbud mot frimureri. Frimureri ble ansett ikke å være forenlig med ­kommunistisk ideologi. At frimureriske tanker og ideer fortsatt har vært levende, er det skjulte logemerket til den falne soldat et bevis på. Under Stalins regime ble det holdt rettssaker for å fjerne virkelige og imaginære fiender. I 1937 ble ført en slik sak av det hemmelige politiet for å avsløre frimureriets hemmeligheter! Etter jernteppets fall er det nå igjen en økende frimurerisk aktivitet i Russland. De første 14 nye recipienter ble opptatt i ­Moskva i 1992. Vi står bare ved begynnelsen av historieforskningen om frimureriet i Russland idet det først er de siste årene at de russiske arkiver og biblioteker har begynt å åpne seg for forskere. Erling Grønvold Olsen, Overantikvar erlolse@online.no

Frimurerbladet 01 2010

29


Jeg deler gjerne på regningen… Broder Einar Kallevigs artikkel FOR EGEN REGNING nr. 3 i Frimurerbladet inneholdt mange interessante tanker som jeg gjerne deler med ham. Jeg skal nevne noen slik jeg har oppfattet det og som jeg har lyst å kommentere: - Det legges for mye vekt på Ordenens historie. - Vi må ha øket oppmerksomhet på de utfordringer som dagens og fremtidens unge menn møter i et moderne samfunn. ”Ordenen er vel ikke først og fremst et historielag?” spør broder Einar retorisk. Jeg husker hva tidligere OSM Magne Frode Nygaard uttalte ved innvielse av forskningslogen Niels Treschow: ”Det må ikke bli slik at vår Orden produserer enøyde frimurerforskere som ved kikkertsyn ser forskning som hovedsak i sitt frimurermedlemsskap.” Jeg mener med dette å heve en liten pekefinger mot det at frimurervitenskapen ikke må føre oss inn i en slik tilstand av forsk­ ning og historiehunger at vi glemmer logens resultatorienterte virksomhet. Vi må med andre ord ikke bli så teoretiske at vi glemmer å være frimurere, og vi må for all del ikke la vår Orden eller vår loge utvikle seg til å bli et selvdyrkende samfunn av menn med skylapper.” Dette kan vel de fleste slutte seg til. Det handler om måtehold også på dette område – at man forstår hva man holder på med og hvorfor! Jeg oppfatter broder Einars utsagn som en spissformulering og er nesten s­ikker på at han ikke har vesentlige innvendinger imot forskning på – og spredning av – informasjon om frimureriets opprinnelse og historie. Det er mulig at mange er fascinert av tanken på at en slik grandios herkomst av amerikanske presidenter, konger, prinser, grever og baroner er blant våre frimureriske forfedre. Men det er selvfølgelig ikke det det må dreie seg om. For egen del tror jeg det er nødvendig – ja, faktisk meget nødvendig, med eksakt kjennskap til det vi så langt på vitenskapelig grunnlag vet om frimureriets opprinnelse og utviklingshistorie, og at denne viten så langt søkes gjort kjent for oss. Broder Einar har så lang fartstid innen frimureriet at han vel også har opplevd å høre fremsatt til dels fantasifulle beskrivel-

30

Frimurerbladet 01 2010

ser om frimureriets påståtte røtter lenger tilbake enn på 1700-tallet og ellers tolk­ ninger som savner dokumentasjon. Den svenske frimurerforsker Kurt Esperson sier i et av sine skrifter at det finnes rikholdig litteratur på området, men akk hvilken… Og han fortsetter: ”Det förefaller i all­ mänhet som om en del ytterst fantasifulla personer givet sig i kast med ämnet och låtit sin fabuleringsförmåga spela fritt. Det har kommit meg att tänka på en konsthistorisk författare som i föreordet till en av sine böcker skrev: ” Hur många högar av ­sågspån skall man icke behöva gräva igjen för att hitta en enda riktig sak.” Jeg deler den oppfatningen at kanskje den største utfordringen frimureriet står overfor i dag og i fremtiden, er hvordan man på best mulig måte kan nå frem til dagens unge menn. Vi skal huske at yrkesaktige menn i dag er vokst opp med bedriftsdemokrati, medbestemmelse på arbeidsplassen, fagforeningskultur, tillitsvalgte, verneombud, arbeidsmiljø osv. Frimureriets budskap kan sies å bestå av to hovedelementer, form og innhold, hvor begge er like viktige om sluttresultatet skal bli godt. Med innhold forstås her våre ritualer og sere­ monier; i prinsippet en 300 år gammel arv fra våre forfedre som det ikke må tukles med eller tilpasses tiden, men gis en følelse av noe som er bestandig, uforanderlig – konstruert for sitt formål og forvaltes med respekt. Når det gjelder form, herunder den sosiale omgang på logemøtene – nærmere bestemt ”gang og sete”, som i hovedsak har med oss eldre brødre å gjøre – skulle jeg tro at denne tradisjon med fordel kunne tones noe ned, eksempelvis ved innrop/utrop i arbeids­ gradene og generelt ved innrop til taffelet. Fra 1. januar 2007 har OSM bestemt at så vel tittel som gang og sete for Kapitel­ prefektgraden skal opphøre. Det er et stykke på vei, og jeg tror ikke det er så mange som har reagert negativt på OSMs

beslutning. Her bør vi eldre brødre kanskje gå inn i oss selv og være noe mindre opptatt av eget «gang og sete» og konsentrere oss mer om de yngre brødre, hvordan de har det. Broder Einars artikkel, ”Glemmer logen det selvfølgelige” i samme nummer er i så fall tankevekkende! Ja, jeg vet at jeg beveger inn på hva som har å gjøre med lang tradisjon, og det skal man være varsom med å røre ved. Men alt med måte! For øvrig er jeg ikke så sikker på at tradisjonen har sånn overvettes betydning for frimureriets mål og mening, heller ikke så stor overføringsverdi. Selvsagt skal man vise verdighet og respekt for mennesker i høyere posisjoner, i særdeleshet ”vise aktelse og ærbødighet for alle sine foresatte innen Ordenen”. Men dette må falle naturlig og i trå med hvordan man ellers i samfunnet opptrer overfor mennesker i ledende posisjoner og ikke basert på egen opp­ fatning av verdighet, prydelser og posisjoner. I ytterste konsekvens kan fliren lett lure i krokene… Som broder Einar Kallevig slutter også jeg meg til professor Guttorm Fløistads tankevekkende ord i sin bok, ”Utfordringer, -studier i langsomhetens filosofi”: ”Det kan være nyttig å minne om at våre grunn­ leggende behov aldri forandrer seg. Det er behovene for å bli sett og verdsatt. Det er behovet for å høre til, for nærhet og omsorg, for litt kjærlighet.” Leiv Smith-Solbakken leivsms@lyse.net


PÅ NETT

Til evig tid... History of Freemasonry and Concordant Orders: 910 sider frimurerhistorie publisert i 1890. Illustrert med både sort/hvitt og fargelitografier.

For en tid siden skulle jeg publisere en artikkel for et av våre frimurerkor. Med litt for liten kunnskap om oppsettprogrammet, kuttet jeg noen svinger, og plutselig hadde jeg slettet alt som sto om koret fra før. Dette var stoff som var laget lenge før jeg overtok som Webredaktør, og jeg hadde hverken tilgang til manus eller husket/visste hva som egentlig hadde stått der. Jeg så for meg en rekke telefonsamtaler, sporing av stoff og mye arbeid, da Webmaster kom meg til unnsetning. Enhver endring av websider registreres nemlig av de store søkemotorene, og det var enkelt å finne tilbake til en arkivert utgave av websiden, fra før jeg ­slettet artikkelen. Heldig for meg, men også en påminnelse om at det virkelig stemmer at alt som legges ut på våre internettsider, virkelig blir der for alltid. Det hjelper ikke å slette eller avpublisere. De som vet hvordan, kan alltid finne frem til hva som opprinnelig sto der. En annen tankevekker fikk jeg da jeg ”googlet” meg selv. For mange år siden – før internett og for så vidt den første PC var oppfunnet – var jeg redaktør og aktiv i oppbygg­ ingen av Norges Karate Forbund. Jeg ga meg i 1985, og har ikke hatt noen befatning med Karate siden den gang. Men nå finner jeg plutselig informasjon om min ”fortid” på nettet. Årsaken er at det er lagt ut pdf-ut­ gaver av trykksaker fra den tiden. Disse leses av de store søkemotorene, informasjonen indekseres og sammenstilles, og fortiden innhenter meg. Nå er ikke min karateaktivitet noe jeg skammer meg over eller helst vil skjule, tvert i mot. Men søkemotorenes aktivitet og de stadig kraftigere og utvidede dataprogrammene som benyttes, gir så absolutt grunn til ettertanke, for ikke å si føre var.

All tekst som legges ut på nett skannes. Navn, datoer, stedsnavn osv. indekseres og settes sammen i forskjellig hensikt. I de senere år har det blitt teknisk mulig å skanne bilder og gjenkjenne ansikter. Utviklingen går fort, og allerede i dag bygges det opp arkiver hvor opplysninger om enhver person som presenteres på nett blir lagret, i ulik hensikt, alt etter for hvem og med hvilken agenda arkivet bygges. Det er – blant annet – på bakgrunn av overstående, at Ordenen på våre internettsider har strammet inn praksisen med hva som publiseres av bilder og personopplysninger. Med hensyn til personvernet bør ingen som ikke har gitt aktivt samtykke publiseres på nett. Og dermed skal heller ikke digitaliserte utgaver av papirutgitte blader og tidsskrifter uten videre publi­ seres. Vi ser at da TV2 digitaliserte matrikkelen og publiserte den, ble dataene øyeblikkelig krysskoblet med skattelister og andre registre, og deretter (miss)brukt i forskjellig sammenheng. En slik praksis ønsker vi ikke å medvirke til, ei heller til arkiver som plutselig kan møte brødre i situasjoner og land hvor det å være frimurer blir sett på som problematisk. Men – og det er viktig – forutsatt at vi viser ”nettvett” er internett et fantastisk verktøy som ”utvider horisonten” i ordets rette forstand. Når man søker på ord som ”freemason” eller ”masonic” får man i hvert fall ikke ledighetsproblemer, dersom man skal følge opp treffene. Problemet man får er heller å skille klinten fra hveten, det ­useriøse fra det seriøse. Det er få eller ingen grenser for mengden av informasjon man finner på nettet, men det er viktig å huske på at kvalitetssikringen av den informasjon vi finner der, må vi selv utføre. I tillegg til informasjon gir nettet også en unik mulighet til ”frimurer-shopping”. Alt

fra gamle bøker og skrifter, smykker og regalier, til nye og moderne prydelser. Tilbudet er enormt, kvaliteten varierer, og husk at man kan samle på hva som helst, men kun bære våre offisielle prydelser i logesammenheng. Det er ikke min oppgave å reklamere for de forskjellige tilbudene. Et unntak vil jeg dog gjøre for en amerikansk broders ”pensjonist-aktivitet”, som jeg synes er verd et besøk dersom man er interessert i ringer med frimurersymboler. Sjekk ut www.gordonsmasonicrings.com. Mitt eget første frimurerkjøp på internett var for øvrig boken: ”History of Freemasonry and Concordant Orders” fra 1890. Den (min utgave er 3. opplag trykket i 1912) fikk jeg tilslaget på i en auksjon på e-bay, og det ble starten på en liten bok­ samling som nok langt fra er avsluttet – for å si det forsiktig. Henning Lønn webredaktor@dnfo.no

Frimurerbladet 01 2010

31


SKRÅBLIKK

Hvorfor gå i logen? Fordi jeg har vært mer interessert i hvorfor brødrene går i logen enn hvorfor de ikke gjør det har jeg stilt vel 400 embetsmenn over hele landet spørsmålet: ”Hvorfor tror du brødrene går i logen ?” Det er blitt et mangfold av svar, som grovt sett kan inndeles i fem grupper: 1 – Det sosiale miljø 2 – Det historiske bak dagens Orden og dens plass i det bildet 3 – Selve møtet, dets stil og innhold. 4 – Det åndelig påfyll. Søken etter viten. Etikk og moral. 5-D  en virkelige sammenheng, d.v.s. logearbeidets hensikt.

Mange setter pris på det ”frikvarter” logemøtet tilbyr i en travel hverdag, et sted der man kan senke skuldrene og få være helt alene med sine tanker, samtidig som det er et trygt og stimulerende fellesskap. I logen bruker vi langsom tid og vi lar tank­ene få føde fra varige verdier i livet. Det å kunne ha en ”stille” stund alene med seg selv, i refleksjon om møtets rituelle innhold, er en tradisjon som gir en følelse av nærhet til århundrers mennesker som har opplevd det samme før oss. Denne tradisjon er bærebjelken i det sosiale miljø.

Jeg vil i det følgende kommentere hvert av punktene.

Det historiske

Det sosial miljø

Vi tilbringer store deler av døgnet i en tilværelse der vi utsettes for et bombardement av inntrykk og nærmest en Niagarafoss av informasjoner. Det er stor konkurranse om vår oppmerksomhet og det tilbys hele tiden mange fristende alterna­tiver å bruke vår tid og vår interesse på, i ren konkurranse med logemøtene – inkludert godstolen og TVen hjemme. Allikevel velger så mange logemøtet, og de fleste altså på grunn av det sosiale miljø.

Det moderne frimureri startet med kampen for individets frihet som det sentrale. ­Verden står fortsatt opp i slike kamper og frimur­ eriet er fortsatt en viktig faktor i dette arbeidet, ikke så mye som organisasjon, men fordi logearbeidet planter fundamental kunnskap om frihet i hvert enkelt medlem. Det var det Opplysnings­ tidens tenkere og kunstnere spilte på for å frigjøre Europas befolkning fra en liten overklasses undertrykkende herredømme. Dette var da de demokratiske stater i Europa vokste frem. Ingen må misforstå meg derhen at det var frimureriet som skapte dette; frimureriet var bare ett av mange hjelpemidler for å bringe Foto: Bjørn Sigurdsøn Landets frimurere fikk en påminnelse om viktigheten av å ha et grunnlag å stå på – riktignok utilsiktet, men allikevel interessant – i noe av det Kong Harald sa i sin tale siste nyttårsaften: ”Så lenge vi er trygge på vårt eget fundament og vet hva vi står for, kan vi også være åpne for det som er ukjent og annerledes.

32

Frimurerbladet 01 2010


kunnskap om dette ut til folket. I de mange små loger i ”tankens laboratorium” kunne foregangsmennene møtes trygt for å tenke frem idéene om større frihet og spre idéene videre utover. Det var i den hensikt Mozarts opera ”Tryllefløyten” ble skapt. ­Kampen mellom det onde og det gode ble dramatisert og lagt inn i en frimurerisk ramme. Dagens frimur­ere arbeider med de samme idealer, men arenaen er i den enkelte broders eget liv, der vi forsøker å rydde større og større plass for det gode ved å fortrenge det onde som finnes her inne. Det er frihet fra de nedbrytende, negative kreftene i oss selv kampen står om.

Den Norske Frimurerorden er mer enn noe annet opptatt av å formidle kunnskap til hver enkelt broder som styrker hans personlige fundament i livet. Derfor går vi i logen. Kunnskapen er der, møtene i logen er bygd opp for gradvis å formidle den slik at den blir forstått og anvendt i eget liv. Det kan ingen Orden gjøre, det må vi selv ta hånd om. Det er derfor det er nødvendig å bruke langsom tid på dette. Det å endre på vaner og inngrodde oppfatninger krever et tålmodig og langsiktig arbeid.

Selve møtet, dets stil og innhold

Logearbeidets hensikt

Selve logemøtet er ikke noe annet enn en opplevelse hos hver enkelt som deltar; derfor heter det at det er lukket. Det som foregår i en selv kan ikke beskrives, det må oppleves. Dette er grunnen til at alle som forsøker å såkalt avsløre frimureriet mis­lykkes. Det er jo ingenting å avsløre, og det i seg selv er ganske mystisk. Nå er heller ikke frimureriet noe teoretisk som skal beskrives. ­Frimureri er praktisk gjerning i det godes tjeneste, tolket og utført slik den enkelte broder finner det mest formålstjenlig. Vel og merke arbeider en frimurer helst i det stille. Han vil helst være ukjent når han hjelper og understøtter. Logemøtet er bygd opp i et pedagogisk system som gir den enkelte innsikt i hvordan han selv kan tolke og anvende de symbolske verktøy i sitt eget, høyst personlige murerarbeide. Det er ingen som har noen fasit, fordi hvert menneske er unikt og går sine egne veier, men det er ikke nødvendig at alle gjør de samme feilene om igjen. Derfor lærer vi av hverandre. At dette foregår med stil og i dyp respekt for nedarvede kunnskaper gjør at logemøtet blir preget av kvalitet og stor, gjensidig forståelse. Logearbeidet står i grell kontrakt til det travle livet i hverdagen der det ventes raske svar og umiddelbare resultater. Ingen forventer det i et slikt menneskelig foredlingsarbeide. Det er en livslang skole vi går i, der vårt eget liv er pensum. Her er ingen sensur og den eneste eksamen er den går vi opp i når den jordiske tilværelse opphører. Utgangspunktet for arbeidet med den gradvise oppbygging av vår personlighet er det samme som det som sto som motto i templet i Delphi: Gnothi Seauton – Kjenn deg selv. Selve innholdet i møtet omtaler vi ikke, det er det som gir opp­ levelsen og vi ønsker selvsagt ikke å ødelegge denne opplevelsen for noen ved hjelpeløse forsøk på beskriv­else av den.

I sin store Nobeltale snakket Barak Obama om at verden trenger Moralsk kompass. ­Daglig får vi nyheter som viser hvor nød­vendig det er. Frimureriet er mitt moralske kompass. Det har gitt meg retningen for min vandring, den går mot øst. Underveis blir det fort noen feiltrinn, men frimureriet har også lært meg at jeg ikke trenger kikkert for å se feilene, det holder med speil. Da ser jeg best hvordan jeg virk­ elig er. Det er ikke alltid at bildet er slik jeg kunne ønske at det var, men frimureriet hjelper meg både med å våge å se på det, og å gi meg veiledning om hvordan jeg kan rette på det. Gjennom den frimureriske vandring blir det stilt spørsmål om og gitt veiledende antydninger om svar på livets evige spørsmål; Hvorfra kommer jeg ? Hvem er jeg ? Og hvor går jeg etter dette liv ? Vi lærer å ta livet som det kommer, men vi lærer også hvordan vi kan styrke oss selv til å møte utfordringer som det samme livet byr på, fra tid til annen. Dette er ikke noe hemmelig, men det er lukket fordi det foregår inne i hver enkelt, der mitt egentlig logemøte finner sted. I en verden hvor det selvopptatte jeg’et får mer og mer plass, er et slikt fellesskap ganske unikt. Her møtes vi med gamle kjente og vi får nye bekjentskaper hver uke, som også raskt glir inn i denne trivselens møteplass. De møter en forunderlig bland­ing av alvor og glede, der det er kjemisk fritt for renkespill, prestisje og materiell higen. Det er kort og godt trygt her. Det beste ved at jeg, som enkeltperson har det godt, er at det er smittsomt – det får en mangedoblet effekt når jeg kan ha det godt sammen med andre. Vi er små i det uendelige perspektiv, men den enkelte av oss er stor i seg selv, nettopp fordi vi er et skaperverk. Vi har fått livet som en gave og for meg har frimureriet hjulpet til med å pakke ut denne gaven i 52 år. Den har vist seg å inneholde mye av det gode, og gjør det fortsatt. For meg er det hensikten med logear­beidet at jeg skal ha det godt, som menneske.

Det åndelige påfyll

Det jeg opplever på logemøtet kaller jeg for ”kultivering av mitt sinn”. Vi blir presentert for et sett med symboler som peker hen på et byggearbeide som ligner på det de gamle murerne og steinhoggerne drev med da de bygde de store katedralene rundt i Europa. Dagens frimurere bygger imidlertid ikke katedraler; de bygger opp seg selv, ut fra de samme etiske og moralske regler som da­tidens murere brukte. I norsk frimureri bygger vi arbeidet på kristen etikk og moral, enkelt uttrykt i ”den gyldne regel”, som er den samme i alle de store religioner: ”Gjør mot andre kun det du vil at de skal gjøre mot deg”. Dette er vår basis og den vil vi styrke ved å delta i logearbeidet, fordi vi mener at vi nå, mer enn noensinne, må ha et grunnlag å stå på.

Odd Grann oddgrann@online.no

Frimurerbladet 01 2010

33


SAKER & TING

I vår Orden er det to fora som smykker seg med betegnelsen forskning som en del av navnet: Nevnd for frimurerisk forskning og Forskningslogen Niels Treschow.

Frimurerisk forskning

– hva er det

I matrikkelen finner du begge under Kunnskaps- og opplæringsdirektoriet. Denne tilhørighet skulle kunne rettferdiggjøre betegnelsen forskning og borge for en viss kvalitet. Men hva betyr egentlig ”frimur­erisk forskning”? Er det så meget nytt, revolusjonerende og epokegjørende å finne innen frimureriet? Det har jo i den ”spekulative”eller ikke-operative form vi kjenner det eksistert i mer enn 300 år. Og – sier vel de fleste – blitt belyst fra alle de sider man kan tenke seg. Kan det virkelig være noe nytt å forske på? Kanskje vi skulle velge en annen vinkling? Kanskje vi heller skulle kalle ”forsk­ ningen” for datainnsamling; sammenstilling av historiske data med hensyn på hendelser, handlinger og personer? Kanskje vi skulle legge listen noe lavere enn hva ordet forskning synes å kreve? Mange brødre viker tilbake når de hører begrepet forskning. Mange føler at de ikke stiller i klasse med dem som forsker og som kan smykke seg med titler fra den akademiske verden. Dette er synd, for vi som er engasjert i Nevnden og Forskningslogen vet at det rundt om i vår Orden finnes mange som har lyst og evne til å samle stoff av verdi og som mange kan ha interesse av å høre om. Det kan være så enkelt som at en broder finner en handling i det ritual som brukes under et møte å være så spesielt at han gjerne skulle finne bakgrunnen for den. Eller det kan være at en broder lurer på hvordan forhistorien til hans loge er. Eller han kan hende lurer på hvorfor vi bruker nettopp slik bekledning på møtene – skjødeskinnet eller den sorte vesten til kjolen. Eller hvorfor vårt nordiske system på en del punkter avviker fra de systemer vi finner ute i verden. Eller at det kanskje i lokal­miljøet, for mange år siden, var en ”spesiell” person som var medlem av et frimurer­isk samfunn.

34

Frimurerbladet 01 2010

Ofte kan det være tilfeldigheter som er den ”gnisten” som tenner interessen for å grave litt i historien eller som starter en tankerekke som krever litt ekstra oppmerksomhet og innsats. For noen kan det føre til en prosess, noe som krever en viss handling eller et engasjement. Men for mange havner dette ”underst i skuffen” og blir glemt. Kan hende er det fordi man kjører seg fast eller fordi informasjonstilgangen tørker ut. Kanskje det hadde vært nok til å fortsette at man hadde fortalt noen om dette ”noe” man er interessert i å finne ut mer om. Det kan jo tenkes at det er noen andre som har sett på det samme eller noe liknende – og som sitter på andre opplysninger og kjenner til andre kontaktpunkter som kan benyttes. Hvor vil jeg med dette?

Jo, vekke opp de mange som kunne tenke seg å gjøre noe, men som kanskje føler at forskning er en for akademisk betegnelse. Ordenen, Nevnden og Forskningslogen har bruk for dere! Riktignok er Nevnden pålagt å ­kvalitetssikre det som skal trykkes og utgis (les: gjøres tilgjengelig for brødrene), men den vil også kunne bistå og assistere for eksempel med å knytte kontakter rundt om. Og Forskningslogen er også behjelpelig og bistår gjerne ”nye forskere” under deres arbeid. Hvorfor?

Fordi et engasjement fra Ordenens medlemmers side gir en tosidig effekt. På den ene side vil det kunne gi den enkelte nyttige impulser og en dypere innsikt i hva frimurer­iet er eller kan være. På den annen side kan dette hjelpe Nevnden og Forskningslogen i deres arbeid: Å bringe opplysning og kunnskap ut til Ordenens medlemmer. Og her er vi ved kjernen: Formidling og opplysning! Enhver forskning, innsamling av data eller hva man enn vil kalle det, har liten eller ingen nytteverdi uten at resultat­ene

offentliggjøres. Riktignok vil mottak­erne være en begrenset krets, men her i landet er det ca. 19.000 potensielle mottak­ere. Og om resultatet formidles gjennom Forskningslogen Niels Treschow, og trykkes i den bok de skandinaviske forsknings­logene utgir, vil det kunne bli mange brødre til glede ikke bare i vårt eget land, men også i Danmark og Sverige. I hver loge er det en broder Taler. Hans oppgave er å formidle tanker om frimureriets innhold – forklare logens symbolske innhold og hva ritualet ønsker å fortelle og pålegge oss. Innenfor gitte retningslinjer kan han ut fra seg selv, sin forståelse av og hva han har tilegnet seg av kunnskaper om gjennom ”forskning” (lesning av hva brødre i samme funksjon har sagt og skrevet) formidle dette til dem som er tilstede under møtet. Er det for pretensiøst å si at br. Taler er en forsker? Noen vil nok si det. Men i alle fall er han en formidler. Jeg vil nok si at han er en forsker på mange måter – samler inn data og tanker tidligere brødre har hatt, bearbeider dem og formidler dem ut fra sitt ståsted, sine kunnskaper og sin oppfatning av hva det frimureriske arbeid dreier seg om. Så hvorfor ikke utvide tilhørerskaren? Verken Nevnden eller Forskningslogen Niels Treschow ”biter”! Kritiske kommentarer kan nok forekomme, men dette er ment som konstruktiv kritikk. Mitt ønske for 2010 og de kommende år er: Måtte mange flere av Ordenens ­medlemmer ønske å fordype seg i temaer innen frimurer­iet – det være seg historiske, personhistor­iske og andre. Og husk på at det kan godt hende at den broder som sitter ved siden av deg under møtet eller ved taffelet også har lyst til å gripe fatt i noe. Kanskje kunne dere to – eller flere – sammen ”forske” i noe og om noen tid legge det frem for Nevnden eller på et møte i Forskningslogen slik at vi andre også kunne få glede av det. Arne Hilmar Andresen arnehand@online.no


Ikke ukjent prolog I forrige utgave av Frimurerbladet fortalte vi at en prolog skrevet av Johan Falkberget var blitt ’gjenoppdaget’ på Røros. På forsiden skrev vi «Ukjent prolog av Johan Falkberget funnet på Røros». Det burde vi ikke ha gjort. For, som Bjarne Eilertsen fra Stella Polaris i Tromsø her beretter, så var prologen faktisk godt kjent fra før. Første gang prologen er trykket i sin helhet er i 1934, i jubileumsskriftet til Røros Broderforening. Der kalles den HILSEN TIL RØROS BRODERFORENING PÅ DENS 50-ÅRSDAG 10. APRIL 1934 (1). I 1949 skrev broder Kr. Thorbjørnsen jubileumsberetningen til St. Johanneslogen Leoparden i forbindelse med 200 års jubiléet (2). Der omtaler han Br Falkberget og frimureriet, og nevner en prolog eller kantante Falkberget har skrevet, som ble lest opp på julemøtet i Leoparden i 1918, og som skal ha kommet bort under okkupasjonen. Thorbjørnsen gjengir deler av et brev fra Falkberget om dette, hvor Falkberget bl.a. sier: «Arkivet på Røros ble tatt med revolveren i hånden. Der hadde jeg også en prolog som er tapt for alltid». Arkivet det er snakk om må være arkivet til Røros Broderforening og prologen må være den som er omtalt som HILSEN TIL... over. I bladet MEDDELELSER FRA DEN NORSKE FRIMURERORDEN 1962 skriver br. Kr. Thorbjørnsen en artikkel (3) som heter To frimurerkantater av Br Johan Falkberget. Han gir først en kort redegjørelse, og så gjengir han i sin helhet først kantaten TIMEGLASSET, som er identisk med den som ble lest opp på julemøtet i Leoparden i 1918. Deretter gjengis i sin helhet HILSEN TIL RØROS BRODERFORENING PÅ DENS 50-ÅRSDAG 10. APRIL 1934. Dette er andre gang diktet trykkes i sin helhet i en frimurerisk sammenheng. I 1964 utgir så Johan Falkberget boka Vers fra Rugelsjøen og andre dikt. I tillegg II

i denne bok er begge diktene med; Våkne, bergets sønn og Timeglasset (4). Dette er første gang diktene publiseres i en bok av Falkberget. Interessant er det også at det under tittellinja til Våkne, bergets sønn er tilføyd årstallet 1908 i parantes, altså at diktet er skrevet i 1908. I 1984 feiret Røros Broderforening sitt 100 årsjubileum og utga et lite jubileumsskrift (5). Her trykkes begge diktene på nytt. Gjengivelsen av Våkne, bergets sønn er helt identisk i 1934 og 1984, og er identisk med det som er trykt i Vers fra Rugelsjøen og andre dikt fra 1964. Interessant blir det imidlertid når man sammenligner det manusskript som Frimurerbladet offentliggjør med det som ble utgitt i 1964. Da vil man raskt kunne finne i hvert fall 11 endr­ inger. Når det gjelder Timeglasset er det interessant å merke seg at det under diktet står Julen 1918 og at språket i diktet er fra samme tidsrom. Falkberget-kjenneren Hans Svenne oppgir i sin Falkberget-bibliografi (6) at originalmanuskriptet til Våkne, bergets sønn befinner seg i Universitetsbiblioteket i Oslo, nåværende Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket har bekreftet at de har dette originalmanuskript og at det er skrevet med blyant. Videre at 1964-utgaven og originalen de har i sitt arkiv er svært forskjellig på flere steder i teksten. Gjennomgangen viser at det ”ukjente”

Falkberget-manuskriptet er godt kjent. HVA HAR MAN SÅ FUNNET I ARKIVET PÅ RØROS? Det synes av bildet av manuskriptet i Frimurerbladet at det er Johan Falkberget som har skrevet dette. I 1934 fantes ikke kopimaskiner, slik som vi kjenner de i dag. Kan forklaringen være så enkel at Falkberget ønsket å bidra til 50-årsfeiringen til Røros Broderforening og kopierte for hand den original han da satt med? Og at det er denne kopi som er funnet? Kilder

1. Røros Broderforening 1884 – 1934. MINNEBLADE. Trykt som manuskript for frimurere. Aktietrykkeriet i Trondhjem 1934. 2. Thorbjørnsen, Kr.: ST. OLAI BRØDRE. Blad av St. Johs. Logen St. Olaus til den hvide Leopards historie gjennom 200 år. Trykt som manuskript for brr. frimurere hos Br. J. Chr. Gundersen, Oslo 1949. 3. Thorbjørnsen, Kr.: To frimurerkantater av Br Johan Falkberget, i bladet MED­ DELELSER FRA DEN NORSKE FRI­ MURERORDEN, nr 1- 1962, 14. årgang. 4. Falkberget, Johan: Vers fra Rugelsjøen og andre dikt, her etter Verker, 7.opplag, Oslo 1996. 5. Røros Broderforening 1884 – 1984. Det er ikke oppgitt trykkeri, trykkested eller år. 6. Svenne, Hans: Johan Falkberget i Norge. En bibliografi. Bind I. Oslo 1993, side 206. Bjarne Eilertsen bjarne.eilertsen@gmail.com

Frimurerbladet 01 2010

35


– problem eller glede? Problemstillingen er ganske vanlig og utford­ringen er stor. Jeg har gjort meg noen refleksjoner om dette, ut fra Bibelen, s­amvittigheten og fornuften. TILGI betyr å gi til, dvs. å gi tilbake et gjenopprettet forhold og fellesskap til den som ber om det. Dette betyr at den skyldige, den som ber om tilgivelse ikke skal behøve å stå igjen som en nedslått skyldner. TILGIVELSE handler om å gjenopprette personlige forhold som fra før er brutt, forårsaket av en eller annen urett eller usannhet. Tilgivelse kan skje når den skyldige vil gjøre opp for sin skyld. Den som ikke vil gjøre opp for sin skyld, beslaglegger en verdi som ikke tilhører ham, men mot­ parten. Slik blir skylden dobbelt så stor. Tilgivelse gjelder altså relasjoner mellom to eller flere personer. Den personen som ber om tilgivelse må ønske at den brutte relasjonen skal bygges opp igjen. Den som ber om tilgivelse ber egentlig om nåde. Og han må ville ha noe personlig med den å gjøre, som han ber om nåde og tilgivelse. Tilgivelse åpner for at urett kan glemmes og tillit kan bygges på nytt. Den som ikke ønsker at den brutte relasjonen skal gjenopprettes, ber egentlig ikke om tilgivelse, uansett hvordan hun/han ordlegger seg. Han beholder sin skyld og øker mistilliten. Tilgivelsens hensikt er å sette fri, å gjøre hel, reparere og lege de sår og skader som er oppstått og påført den ene eller begge ­partene. Den som er tilgitt på redelig vis, er satt fri. Tilgivelse har med ærlighet og sannhet å gjøre. Den som ber om tilgivelse og den som tilgir må nødvenndigvis ha forstått hverandre helt og fullt. Bønnen om tilgivelse må være konkret og til saken. Dette krever ryddig og tydelig kommunikasjon. Og den må være gjensidig kontrollerbar. Tvetydig tale kan i praksis bety at fremtiden bygger på misforståelser og løgn. Dette er ingen av partene tjent med. Tilgivelsen som det bes om, og tilgivelsen som gis, må ikke inneholde noen skjulte ­feller som motparten skal falle i.

36

Frimurerbladet 01 2010

Tilgivelse overfor andre brukes av mange som en form for selvhelbredende beskytt­ else. For å slippe unna vonde og slitsomme tanker og følelser, tilgir man alt og alle, om det skulle vise seg nødvendig. For at egen bitterhet, aggresjon, mislykkethet osv. skal slippe taket, tilgir man overgriperen. Man konfronterer ikke den skyldige men tar belastningen selv. Noen ganger finnes det ikke andre utveier enn dette, men som ­normalordning er den dårlig. Den skyldige kjenner seg, ofte helt urettmessig, fri til å fortsette som før, og du må likevel streve med å frigjøre deg fra de negative bind­ ingene til overgriperen. Helt andre typer løsninger må tas i bruk for å ivareta seg selv, mener jeg. Det er viktig å kunne sette seg selv fri i forhold til maktmennesker og andre typer overgripere. Samtaler med gode rådgivere og bønn til Vår Herre er både styrkende og ofte avklarende. Egne følelser får man sjelden gjort noe med sånn i farten. Ting tar tid! Dette er det viktig å være klar over.

alle kan stilles til ansvar for sin skyld. Men dette er unntaket og ikke regelen. Noe ­spiller ynkelige for å slippe lettvint fra sin skyld. Absolutt ingen er tjent med at slikt spill får utfolde seg uten motstand. Tilgivelse som du får når du har bedt o­ppriktig og sant om det, gir deg del i en helbredelsesprosess. Idealet må være at dette også en dag blir en forsoningsprosess. Tilgivelse som du får selv om du ikke har bedt om det, skaper en uryddig situasjon. Den som ennå ikke har bedt om tilgivelse, ikke har tenkt å be om tilgivelse og heller ikke finner noen grunn til å be om til­ givelse, vil sannsynligvis oppleve det som et overgrep å bli tilsagt en tilgivelse. Hvilket det også er. Det er meningsløst å tilgi der hvor det ikke er noe å tilgi. Den som fornekter skyld og ansvar for sine overgrep og misgjerninger, skal ikke tilbys tilgivelse men motstand. Ellers blir vi medskyldige i at vedkommende fortsetter i sin rolle som maktutøver og overgriper. Hvis alle var mer bevisste på å stille den skyldige til

Luk. 11, 4:

Tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som har syndet mot oss (Fader Vår)

Tilgivelse som en metode for å gi den skyldige dårlig samvittighet, er nok også brukt av noen. Kanskje hun ser hvor snill jeg er og derfor kommer med bønn om til­ givelse? Men skal en tilgivelse være et ­strategisk våpen, eller et triks mot andre? Nei. Vi må kunne forholde oss til hverandre som voksne mennesker, og stille direkte krav til den skyldige. Den skyldige skal stå til ansvar for de misgjerninger han utsetter andre for. Tilgivelse overfor mennesker som lider av alvorlige mentale, sosiale og fysiske lid­ elser, må trolig vurderes på en annen måte. De som i denne forstand ikke er tilregnelige bør få særlig omsorg og behandling. Ikke

ansvar for egne misgjerninger, ville vedkommende ikke kunne forårsake så mye lidelse og skade så mange mennesker i fremtiden. Den som vet om sin skyld og pliktighet, men som prøver å lure seg unna et ærlig oppgjør, gir seg selv en maktposisjon som er falsk. Dette gjelder særlig i forhold til offeret og dets pårørende. Slike falske maktposisjoner skaper en rekke mellommenn­ eskelige forhold bygget på løgn. Bygging av nettverk, menigheter, vennskap, arbeidsmiljø og familieforhold på et slikt grunnlag, er dømt til å mislykkes. En dag vil det skje, fordi alle former for utroskap vil måtte avsløres av sannheten og lyset.


Tilgivelse har også med følelser å gjøre. Mer eller mindre, før eller siden. Slik er det fordi misgjerningen som en gang ble gjort, også fikk konsekvenser for følelsene. Når det er bedt oppriktig om tilgivelse og til­ givelse er gitt, er det viktig at verken overgriper eller offer skal være fryktsomt opptatt av å tilfredsstille den andres lunefulle innfall. Som sagt ovenfor: - tilgivelse innebefatter dette å bli satt fri og å sette fri. Usunne føl­ elsesmessige bindinger mellom offer og overgriper må motarbeides fordi det skaper ny ufrihet. Tilgivelsens indre vesen og kraft tilsier at det oppstår frihet, tillit og relasjon for begge parter. Der mennesker lever tett på hverandre, vil det før eller siden oppstå motstninger og uoverensstemmelser. Slikt går kanskje over enkelt og greit. Men i det øyeblikket du blir utsatt for urettferdighet, usannhet, overgrep, ond handling eller onde tunger, blir bildet et annet. Hvor mye skal du tåle,

TRIVSEL

hvor mye skal du bære på dine egne skuldre av det som andre påfører deg av urett? Det finnes grenser. Dette grenseområdet som gjelder for deg, må du finne ut av selv. Men det er din rett, og noen ganger en plikt, å stille den skyldige til ansvar for sin ugjerning. Den som bør be om til­ givelse, skal be om tilgivelse. Kanskje må noen gjøre dette helt klart for den skyldige. Og du som er påført urett, hva gjør du når din motpart ber deg om tilgivelse? Eller hva gjør du når det er du selv som er den ­skyldige? Det er forbundet med mye motgang å vokse som menneske. Men alle vi som ønsker å arbeide med oss selv, til vekst og utvikling, kan noen ganger gjøre denne motgangen til noe hyggelig – som for eksempel her med tilgivelsen. Tilgivelsen som det bes om, og tilgivelsen som gis, må ikke inneholde noen skjulte feller som motparten skal falle i.

Terje O.B.Olsson tobraol@online.no

Tilgjengelighet

Vi har vel alle hørt spørsmålet stilt: Hvordan skal vi få folk til å gå på logemøtene? Og svarene er ofte de samme: Gjør møtene mere spennende, ta opp aktuelle tema i frimureriet osv. For oss som av en eller annen grunn har nedsatt funksjon ved forflytning, vil tilgjengeligheten ofte være det som avgjør om man går i logen eller velger å være hjemme. Enkle ting som å strø litt sand når det er glatt kan være utslgslagsgivende for en som ikke lenger er så sprek til beins. Vi bør kanskje huske på at det ikke er spørsmål om man en gang blir syk eller hjelpetrengende. Spørsmålet er vel mer om når dette skjer. Jeg har vært heldig og opplevd brødrene som stort sett hjelpsomme, og får ofte høre at er det noe jeg trenger hjelp til, ja så må jeg bare spørre. Greit nok, men det er en påkjenning å måtte be om assistanse og føle at man maser på andre. De fleste av oss ønsker jo å klare seg selv så lenge og så godt aom man kan. Når det i tillegg sies at det blir for dyrt å tilpasse logen slik at alle slipper til, forsterker dette følelsen av å være en plage for brødrene. Dette er min subjektive oppfatning og det må bemerkes at ikke alle er enig med meg. Logen har vært en viktig del av livet mitt. også etter at jeg fikk hjerneblødning. Det er inspirerende å fortsatt være deltagende, ta nye grader og være så aktiv deltager som min funksjon tillater. Jeg tror logen vil tjene stort på å gi tilpassede oppgaver og «verv» til oss som trenger litt ekstra tilpasning.Tronhjem Provinsialloge er et godt eksempel på hvordan det går an å ivareta disse behov. Her er gode trapper med rekkverk, heis og stort sett lave dørterskler. Flott! Ikke alle tiltak behøver å være kostnadskrevende. Bare det å vise litt empati og vilje til å inkludere er ofte de små, men viktige ting man legger merke til, og som skaper trivsel for oss alle. Hilsen fra en funksjonshemmet broder

Frimurerbladet 01 2010

37


URIKS

I det gode selskap? I matrikkelen kan du se opplistet hvilke frimurersamfunn i andre land vår Orden har anerkjent; hvilke storloger og sammenslutninger av loger på forskjellige nivåer det er opprettet vennskaplig forbindelse med og hvor besøk kan avlegges.

Slik besøksmulighet gjelder egentlig bare i loger som arbeider i grader tilsvarende våre St. Johannes-grader. I disse kan brødre med III grad besøke. Av teksten i matrikkelen går det frem at det også er inngått avtaler om besøk i loger som hører under noen Royal Arch Kapitler. I disse kan norske brødre med VI grad og høyere besøke. I matrikkelen er det også listet opp andre frimurersamfunn som er anerkjent – Kapitler, Stor-Priorater, Høye Råd og andre. I loger under disse arbeides det i grader som tilsvarer våre fra VII og oppover. Besøk kan bare avlegges etter at det er innhentet til­ latelse på forhånd og da fortrinnsvis via Kontoret for utenrikssaker. Hvilke kriteria legges så til grunn for å anerkjenne et utenlandsk frimurersamfunn? Svaret er å finne i vår Ordens lover, men det kan være grunn til å se nærmere på dem her. Storlogen skal være lovlig stiftet

Dette betyr at den må være opprettet av en allerede arbeidende, lovlig stiftet storloge eller ved at loger som en slik storloge tidlig­ ere har opprettet i landet går sammen og danner en overordnet enhet. Svært ofte kommer andragendet om anerkjennelse først noen tid etter stiftelsen. Da er det første punktet på ”sjekklisten” om United Grand Lodge of England har anerkjent eller vurderer å anerkjenne storlogen. Årsaken til at de fleste frimurersamfunn følger denne prosedyre må sees i sammenheng med at det var fra England at de første frimurerloger ble spredt rundt om i verden, at det eller de systemer som der praktiseres regnes som det eller de riktige og at den engelske storlogen har en tett oppfølging med hensyn til om frimureriet praktiseres etter de gamle, hevdvunne regler – altså om ”de gamle landemerker” følges. ”De gamle landemerker” omfatter bl.a. kravet om at medlemmene bekjenner seg til

38

Frimurerbladet 01 2010

I dag er det mange brødre som reiser rundt om i verden – i forbindelse med sitt arbeid eller på ferie. Det kan derfor være av interesse for mange å vite at det går an å besøke en loge der ute.

troen på et Høyeste Vesen og sjelens udødelighet. Videre at den Hellige Skrift (for den eller de monoteistiske religioner som praktiseres i landet) ligger oppslått i logerommet under møtet og at forpliktelsen som skal avlegges ved opptagelsen av et nytt medlem, avlegges på eller foran denne. At kun menn kan bli medlemmer av storlogen eller frimurersamfunnet. Samt at frimurersamfunnet ikke deltar i noen form for ­politisk aktivitet, at det i logen ikke tillates drøftelser om politiske emner og omstridte religiøse eller sosiale spørsmål.

En storloge som ønsker og håper at vår Orden vil anerkjenne den tar kontakt, som oftest i form av et høytidelig brev der Stormesteren anmodes om å beslutte at vennskapelig forbindelse blir opprettet. Ofte er det ikke muligheten for eller ønsket om gjensidige besøk som er årsaken. Men i og med at Den Norske Frimurerorden er et vel ansett frimurersamfunn vil det gi ”status” å kunne si at man har forbindelse med denne. Når det gjelder anmodning om aner­ kjennelse fra andre frimurersamfunn, som arbeider i ”høyere grader”, vil prosedyrene


bli litt forskjellige, men i prinsippet følge de samme linjer. Kontoret for utenrikssaker vurderer anmodningen og innhenter opplysninger om søkeren fra forskjellig hold. Er det noen som har noe å utsette på dette frimurer­ samfunn? Hvordan blir det oppfattet ute i verden og blant de frimurersamfunn vi tidligere har anerkjent? Når så alle tilgjengelige kilder er benyttet og tilstrekkelig informasjon for vurderingen er innhentet, skrives det et notat til Ordenens Seglbevarer, som er Utenrikskontorets overordnede. Han vil i sin tur ta saken med til det inter-Nordiske Kanslermøtet, som holdes to ganger pr. år, og der ta saken opp med de øvrige Kanslere. De nordiske Ordener er på forhånd informert både om at vi har fått henvendelsen og om vår Ordens holdning til anmodningen. Når så dette forum har gitt sin uttalelse vil det endelige forslag om hvordan vi skal forholde oss bli oversendt til Stormesteren til behandling. Og det er først når han godkjenner – eller avslår – anmodningen at vi

kan gå tilbake til det utenlandske frimurersamfunn og meddele at det kan opprettes vennskapelige forbindelser - eller med en beklagelse om at vi finner ikke å kunne ­imøtekomme deres anmodning. Om anerkjennelse er blitt gitt skal det utstedes høytidelige dokumenter som bekrefter dette og det skal utpekes ”representanter” hos begge parter. En representant for et utenlandsk frimurersamfunn her hos oss blir nærmest å sammenligne med en fremmed stats konsul. Han skal kunne være kontaktperson, ivareta det utenlandske frimurersamfunns interesser og kunne ta imot gjester derifra. Men som oftest blir dette nærmest ”på papiret”! Å bli utnevnt til representant kan ansees som en æres­ bevisning og representanten mottar ofte et høytidelig dokument (og i noen tilfelle en spesiell prydelse) fra det utenlandske ­frimurersamfunn. Man vil ut fra dette kunne forstå at det kan ta tid fra forespørsel mottas til anerkjennelse blir gitt. I de fleste tilfeller er det en relativt enkel sak å behandle, men i

andre tilfeller kan det ta lang tid. Spesielt vil det ta tid om det dreier seg om en storloge i en ny stat eller i et område dit frimureriet har kommet i den senere tid - og da kanskje på en litt spesiell måte. Et eksempel på dette er andragender fra storloger i enkelte stater hvor diktaturet ble avskaffet for kort tid siden, og hvor vi kanskje ikke alltid stoler på at de som har søkt til frimur­ eriet har den holdning til dette som vi anser som riktig. I dag er det mange brødre som reiser rundt om i verden – i forbindelse med sitt arbeid eller på ferie. Det kan derfor være av interesse for mange å vite at det går an å besøke en loge der ute. Dersom det ønskes ytterligere opplysninger om logebesøk i utlandet anbefales det å ta kontakt med Utenrikskontoret – fortrinnsvis på e-post utenrikssaker@dnfo.no.

Arne Hilmar Andresen arnehand@online.no

Frimurerbladet 01 2010

39


Barmhjertighet

- å elske sin nestes selv som sitt eget Når fikk vi sist utfordret vår holdning til vår neste? Når utsatte vi sist hjelpen til det passet oss best å yte den? Barmhjertigheten er å se sin nestes nød og avhjelpe denne. Om vi så nøden, hadde mulig-heten for å avhjelpe – men i stedet satte vårt eget velvære først – da sviktet vi å oppfylle vår frimuererdyd. Nestekjærlighetens budskap høres greit ut. Du skal gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg. Budskapet synes lett forståelig og høres umiddelbart riktig ut. Men enkelt er budskapet ikke. Budskapet forteller noe langt mer enn hvordan vi bør forholde oss til hverandre når vi trenger hjelp eller er i nød. Det handler om hva det vil si å leve et verdig menneskeliv og inneholder derigjennom noe av kjernen i hele St. Johannes Frimureriet. Hva slags handlinger og gjøremål er det så budskapet viser til? Og hvem er de andre som vi skal handle mot? Hvem er vår neste? I det moderne samfunn er hjelp mennesker imellom blitt en innviklet affære. Mindre innviklet blir det ikke av at de offentlige ­systemer forventes å skulle gi hjelp til de hjelptrengende i enhver situasjon. Det gjelder selv de mennesker som er ens nærmeste. Den enkelte skal i prinsippet bare kunne tenke på seg selv. Det offentlige har overtatt også den private sfære. Men – det kan dog ikke ses som en feil eller mangel at vi ikke får praktisere vår nestekjærlighet på denne måten – ved å holde liv i fattige og nødstilte. Budskapet er ikke til for oss, men for dem. Er så nestekjærlighetens budskap opphevet og blitt overflødig i vår moderne velferdstid. Eller gjelder det bare i forhold til ­mennesker som lever under fattige kår eller når store katastrofer rammer oss. De handlinger det er snakk om kan ikke dreie seg om trivialiteter. Det må dreie seg om handlinger som forutsetter valg på et etisk plan. Våre etiske normer er en del av de ti bud. Disse er langt på vei nok til å styre vår moralske adferd. For ikke å være overflødig må budskapet om nestekjærlighet omfatte noe annet enn hva budene inneholder. Kan løsningen være å ta utgangspunkt i hva vi selv vil? Vi skal gjøre mot andre hva vi vil at andre skal gjøre mot oss. Men - hva vil vi egentlig? Moderne mennesker vil en hel masse. Å ville betyr for mange det samme som bare det å kunne tenke seg noe, ønske seg noe, eller kunne ha interesse av å prøve. Vilje, lyster og behov skifter i rask ­rekkefølge. Viljen blir uttrykk for ens fantasi og det som faller en inn

40

Frimurerbladet 01 2010

i øyeblikket. Og om en ikke er riktig så moderne, er det likevel mange som ikke kjenner sin egen vilje – også i betydningen hva de kunne tenke seg, drømme om, fantasere om. Der hvor viljen virkelig burde uttrykkes klart og tydelig blir den merkelig svevende og vag. I de små ting synes den å mangle innhold – i de store ting retning. Hvor meningsfullt er det å få innfridd sine ønsker? Et menneske som får sine ønsker oppfylt vil snart utvikle nye. Oscar Wilde skal ha sagt at når gudene ønsker å straffe oss, oppfyller de våre ønsker. Nestekjærlighetens budskap er i sin kjerne ikke enkelt å forstå eller greit å forholde seg til. Det er noe av det mest dyptpløyende og krevende vi møter i våre liv. Nestekjærlighetens budskap er et budskap om at vi skal lytte til vårt innerste selv og fra det lære noe om hvordan et menneskeverdig liv er. Budskapet kan ikke brukes som en praktisk leveregel før en har utviklet en god indre kommunikasjon og dialog med seg selv – med sin egen personlige kjerne. Begrepet vilje peker i samme retning – mot det indre i vår personlighet. Vi skal gjøre mot andre hva vi vil at andre skal gjøre mot oss. Ens vilje er ikke ensbetydende med lyst, innfall eller behov. Derimot har viljen nøye sammenheng med vår personlighet og er et uttrykk for denne. Viljen er karakterens ryggrad og henger sammen med livets formål. Viljen er den formen ens liv tar. Viljen er personlighetens retning. En retning som kommer inne fra selvets kjerne eller substans. Å si ”Jeg Vil” er å sammensmelte bevissthet, forstand og personlighet. Vår personligheten er noe vi lærer å kjenne i strid og kamp, ofte i mørke og ensomhet. Ja, kanskje bare der. Når vår samvittighet forteller oss at vi har valgt feil – når vi kjenner på skam og skyld. Det er igjennom personlig kamp på dette planet at vi lærer å kjenne vårt indre – lærer å kjenne vårt eget SELV. Uten et møte på dette nivået vil vi heller ikke kunne se den andre som vår neste. Å gjøre mot sin neste det en selv vil at ens neste skal gjøre mot en, betyr å elske sin neste som sitt eget SELV. Det betyr å utvikle dialogen med den andre med samme dype alvor og på samme plan som en utvikler dialogen med seg selv. Å elske sin neste betyr å bli kjent med vedkommende som person – som følelser, tanker og åndelighet. Ut fra det oppstår respekt og innsikt, visdom og kjærlighet til mennesket og menneskets betydning. I praksis betyr det generøsiteten som aldri hviler, jeg’et som aldri trekker seg tilbake, aldri lar være å gi. Det er det jeg’et som alltid har den andres utvikling og vekst for øyet. Det er også jeg’et som holder ut å være tydelig tilstede også i de situasjoner som kjennes ubehagelig og som vi helst ønsker å unnslippe. En slik barmhjertighet kan kreve stor anstrengelse.


Å elske mennesket og det menneskelige er nestekjærlighetens budskap En dialog på dette planet forutsetter den ytterste oppriktighet, ærlighet og etterrettelighet. Den forutsetter å tåle å bli belyst av sannhetens lys som i vår loge symbolsk sett kommer fra østen. Dette gjelder både i dialogen med vårt eget selv og i dialogen med vår nestes selv. Det kreves at for at ord skal vise seg i handling må vår vilje virke – til å gjøre de rette valg og styre våre handlingers retning. Nestekjærlighetens budskap er ytterst komplisert og krevende. Det minner oss daglig om vår kjærlighets store mangler. Og det minner oss om i vår moderne tid – hvor mødre og fedre sjelden ofrer seg for sine barn eller ektefeller for hverandre – hvor dårlige kår vi gir kjærligheten og hvilke gode kår vi gir grådigheten og ærgjerrigheten. Det er også dette budskapet som skiller moral fra moralisme. Moral oppstår i og av kjærlighet til det menneskelige og til mennesker. Moralisme oppstår gjerne av forakt og hat til det menneskelige og til menneskene. Misantropen er et menneske som forakter andre som seg selv. Filantropen er et menneske som elsker andre som seg selv. Nestekjærlighetens budskap er derfor også noe annet enn de ti bud. Disse budene regulerer og styrer de grunnleggende moralske handlingene i et menneskes liv, avgjør om mennesket velger den gode eller den onde side. Men nestekjærlighetens budskap gir liv til etikken – lar de mellommenneskelige forhold tre inn på scenen. Det er det grunnleggende kjærlighetsforholdet til andre som avgjør vår etikks menneskelighet – vår humanisme. Ens neste sett i dette perspektivet er aldri langt unna. Det er alltid lettere å få øye på lidelsen når det er katastrofer og stor nød. Å elske sin elskede eller sine nærmeste er heller ingen sak. Å elske mennesket og det menneskelige er nestekjærlighetens budskap. John Sverre Nordahl jsvnorda@online.no

Frimurerbladet 01 2010

41


Logens plass i kirken – og kirkens plass i Logen Logens arbeidsrom er ikke noe kirkerom, selv om det har tempelsøyler. Heller ikke er alle kirkerom utstyrt med søyler etter mønster av Det store Tempel i den gamle pakt. Men tempeltanken lever og peker mot «vårt hjertes tempel», med rom for Ordet og Ånden, og betoner den Trefold Store Byggmesters nærvær.

«Menneske først, og kristen så» N.F.S. Grundtvig

42

Frimurerbladet 01 2010

I dette rom skal det praktiske formålet være «et personlighetsdannende kristent mannsarbeide», bokstavelig tatt i gradvis utvikling. En frimurerbroder har ved sitt opptak gitt sin tilslutning til Logens kristne grunnlag, og går med et fritt og utvungent «Ja» inn i en spennende prosess. Her er tydelige likhetstrekk mellom logen og kirken i ord og ånd. Logen sier: «En frimurer skal først og fremst av hele sitt hjerte og av hele sin sjel frykte, tilbe, dyrke, prise, ære og love hele verdens Trefold Store Byggmester.» (Grunnsetn. 2. kap., § 4). Kirken hevder: «Vi skal frykte og elske Gud, så vi--- så vi ikke---» (katekismen og liknende formuleringer i andre kristne samfunn). Detaljene uttrykkes i Logens lovtekster, og Logen gjentar disse formaningene i sin møtesyklus. Kirken forkynner den i guds­ tjenesten. Både Logen og kirken har et ytre og indre språk. Logen i rommets og arbeidsteppets detaljerte symbolikk som er meget talende, og kirkerommet i en ordnet rekkefølge av liturgiske handlinger. Tanke og samvittighet mottar sterke, dype impulser, og den enkelte av oss settes på prøve. Så ydmykes vi når vi ikke holder mål. Men vi får nytt mot til videre vandring ved Overmesterens nåde. Regissøren Kjetil Bang-Hansen sa til en gruppe prester under et seminar i en av våre store kirker: «Når jeg fornemmer kraften i dette rommet med buer, søyler gotisk oppadstrebende linjer, et rom fylt av ånd – da tenker jeg stort om det som skal forkynnes her.» To holdninger til forholdet mellom Logen og kirken finner uttrykk blant brødrene. Noen hevder at de mottar tilstrekkelig av åndelige verdier i Logens rom og miljø, og derfor ikke trenger kirkens gudstjeneste. Slik kan det se ut. Samtidig må en med glede konstatere at Logens trinnvise veiledning


har hjulpet mange frimurere til å finne en dypere tilknytning til kirkens gudstjenester. I følge våre lover skal en frimurer være «flittig og nidkjær i bønn og gudstjeneste» (2. kp., § 7). Hvert møte i logen innledes og avsluttes med bønn, og atmosfæren i rommet gir anledning til å be og meditere mens vi følger arbeidets gang. Stillheten fylt med oppmerksomhet overfor symboler og sinnbilder som uttrykk for åndelig virkelighet, det er gyldne øyeblikk! Og kirkens guds­ tjeneste med Ordet og Sakramentene er hellige øyeblikk! Ikke sjelden blinker det i en frimurerring ved nattverdbordet, og det er plass til flere! Innen frimureriet såvel som kirken er det «heller langt mellom englene». Altså en smertelig erkjennelse av svakheten i den menneskelige natur. En skulle ikke tro at det i et så positivt og hensynsfullt miljø som vi opplever i logen kunne bli konflikter mellom

«Den foredling vi trenger mest, er rett og slett menneskeforedling!» Gabriel Scott

brødre. Like fullt advares det mot dette i våre lover: «Ingen frimurer må nære bitterhet, fiendskap eller hat mot sin broder. Om tvistigheter oppstår mellom frimurerbrødre, «skal de søke andre brødres bistand, slik at disse broderlig og vennlig kan forlike ­striden» (2. kap., § 21). Disse ord er som et ekko av Jesu Kristi sterke formaning i Matteus evang. Kp. 18,15-16: «Dersom din bror gjør en synd, så gå til ham og tal ham til rette på tomannshånd. Hører han på deg har du vunnet din bror. Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak stå fast---». Både i Logen og i kirken må det derfor

gjelde: «Enhver svarer for seg selv». Kirkedagene for de forskjellige losjer er markerte punkter på agendaen i frimurerarbeidet. Gudstjeneste, kirkehistorisk orientering og besøk til den nærmeste losje på stedet styrker en bedre broderkontakt. ­Kyndelsmesse, lysfest i februar, og Johannesmesse i advent, samler mange. «Det gives tegn» - både i Logen og i kirken. Det er noe og noen som kommer! Her er det forventning, mulighet til ny erkjennelse og vekst i vår søken etter sannhet og lys. Asbjørn Nilsen Tidl. sokneprest i Majorstuen kirke

Det eg elskar i logen Ein ven spurde meg: Kva er det du elskar i logen? Er det vakre menneske – med vakre kostyme? Ja, det er nok det. Vakre kostyme. Men ikkje dei menneskeskapte kostyma. Nei, eg elskar menneskas gudekostyme.

Det er venskapen frå brørne. Ikkje den som krev aksept eller ros. Ikkje den som syner velstand eller status. Nei, det er venskapen som berre er. Som er nok i seg sjølv. Som vil etterlate tomrom og saknad om han kverv bort.

Eg elskar dei vakre røystene i koret. Ikkje menneskerøystene. Nei, det er hjarterøystene eg elskar. Dei skapande røystene som skapar andre vakre røyster hos andre vakre menneske.

Det eg elskar er Meisterens nærvær i vår loge. Ikkje det handfaste vi kan syna eller skryta av. Ikkje det nærvær som må definerast og talast om. Nei, det er det nærvær som gjennomstrøymer meg under kontemplasjonen. I tystnad, med ope sinn og knepte hender, og ellers inkje.

Det er dei vakre seremoniane. Men ikkje dei ein kan lesa seg til i boka. Nei, det er dei seremoniane som oppstår i samspel mellom menneske. Menneske som held stiane åpne mellom seg – som veit at det som er viktig for bror min er også viktig for meg. Det er dei vakre orda. Ikkje dei du kan lesa i bøker eller blad. Nei, det er dei uskrevne orda, dei usagte. Dei orda som har styrkje i seg til å byggje bruer – til å bera liv. Men som og kan ha styrkje i seg til å enda liv om dei ikkje ikkje nyttast rett.

Det eg elskar i logen er tryggleiken. Ikkje den som kostar pengar. Ikkje den som må vaktast. Nei, eg elskar den tryggleiken som oppstår når brør står lenka saman. Hand ved hand – skulder ved skulder. Kor trygg eg kjenner meg bror, med varmen frå di skulder mot mi skulder, med krafta frå di hand i mi hand. Kor sterk eg kjenner meg. Nils Erik Østerud web@stmichael.no

Frimurerbladet 01 2010

43


Trivsel, kvalitet – og den stille stund Flere av våre brødre har i samtaler gitt uttrykk for at det frimureriske høydepunkt for dem dreier seg om ’Den stille stund’ slik som vi kan oppleve det under stjernehimmelen.

Hver og en går da inn i oss selv og gjør opp status; hvor langt er jeg kommet på min vandring og på den ferd jeg har begitt meg ut på? Er dette et landskap som jeg kjenner og som jeg er fortrolig med, eller gjør jeg nye oppdagelser som jeg kan bruke i den verden som jeg ferdes i til daglig? Hva betyr det som jeg nettopp har hørt, sett og erfart? Den ’Den stille stund’ er langt mer enn den sparsomme tid som avsettes i logen og den omfatter både de store linjene i frimureriet og vår indre forståelse av Ordenens egentlige anliggende. Vi kan bli forledet til å tro at frimureriet i det vesentlige handler om ytre ting; om håndgrep, pene gradsbånd, stilig bekledning, ritualer, forfremmelser, embeder, vakre lokaler, taffel og fagre bygninger. Men våre lover sier i en oppsummering av våre plikter at den som i sitt indre har samvittighetens fred, vinner snart kunn­ skapen og er Lyset nær. Kvalitet

Det største utbyttet i det frimureriske arbeid finner mange av våre brødre først og fremst i arbeidsgradene og kanskje særlig i Johannesgradene. Fremmøtet der kan tyde på det. Her er gartneren flittig og sår tanker som han håper faller i fruktbar jord. I Johannesgradene er vi sannsynligvis mest mottakelige, fordi alt er nytt. Vi får nytt perspektiv på livet og på oss selv. Samtidig beredes grunnen til grader som skal komme senere. Kvalitet er derfor helt avgjørende i denne fasen av våre vandringer og stiller store krav til embedsverket. Det sier seg selv at trivsel, kvalitet og utbytte henger uløselig sammen.

fjellhylle eller foss. Her finner Fossekallen ro til å skape nytt liv, ro til sitt eget liv, ro til å gå inn i seg selv, selv om den støyende og øredøvende elveduren kan være larmende. Det er ikke alltid at vi finner roen i den absolutte stillhet. Naturen med sine voldsomme variasjoner kan også føre til refleksjoner. Saltstraumen i Nordland kan gi slik ettertanke. I våre moderne liv kan inntrykk være voldsomme med sine stadige repetisjoner. Det kan være vanskelig å skille det vesentlige og evigvarende ut fra det flyktige og øyeblikksaktuelle. ’Kjenn deg selv’

Ordene sto hugget inn på templet i Delfi. Der holdt Oraklet til. Det som ga svar på vanskelige spørsmål. I dag kan vi se linjen fra Delfi til våre loger. Vi kan se at ordene har gyldighet for oss - den dag i dag. Hvor lang tid behøver vi for å kjenne oss selv? Umulig å besvare; det er indi­ viduelt. Men vi kan mene noe om tiden under stjernehimmelen. Universet er over oss. Våre brødre sitter ved vår side. En tysk teolog har formulert det slik at over oss finnes Skaper­ verket i sin uendelige ro og skjønnhet. Der finnes også Skaperen som taler til oss og sier: ’Jeg er Gud. Du er menneske. Kjenn din plass!’ Vi gjenkjenner stillheten fra vårt eget land - fra en stjerneklar vinternatt på fjellet i fullstendig lydløshet. Eller fra en grytidlig morgen på en øy på Vestlandet – før insektene og fuglene våkner. I vårt land er vi privilegert som kan oppleve slike øyeblikk. Da har vi anledning til å gå inn i vårt aller innerste rom hvor bare vi selv har adgang.

Fossekallen

La oss se på dette fra et annet perspektiv. Vi kan lære meget fra naturen. Fossekallen er Norges Nasjonalfugl. Den er ca 18 cm og veier 60 gram. Vingespennet er 26-30 cm. Den foretrekker renn­ ende vann; bekker, elver og fossestryk, men finnes også langs ­stillestående vann. Redet legges alltid ved rennende vann, ved en

Erkjennelse

Erkjennelse er viktig. Det skaper den plattform vi skal stå på. Vi mennesker trenger tid for oss selv. Det finnes mange måter å meditere på. Det virker som om alle leder til den samme innsikt og fred. Vi må bare finne den vei som passer oss.

«I det aller innerste rom er vi helt alene – og slik må det være» Halfdan Wiberg i boken: Det indre rom

44

Frimurerbladet 01 2010


Vi frimurere grader oss frem i vårt pedagogiske system. Vi er som fjellklatrere som strever oss opp til den neste hylle. Vi mottar inntrykk, symbolforståelse og ideer som skal bearbeides. Men vi skal og må videre; vi vil vite mer, vi vil lære mer om oss selv. Vi er vårt eget fjell og fjellet skal beseires! Husk også på at Fjellet forener. Når vi kommer hjem fra vårt arbeid i logen er hodet ofte fullt av ideer og tanker som må behandles. Sinnet har behov for å bearbeide inntrykkene. Det kan ta tid. Tiden under stjerne­ himmelen er kanskje for kort, men det er en meget god pekepinn og veileder oss om at vi hver for oss må avsette tid til å tenke gjennom hva livet er, og hva vi kan gjøre for å forbedre det til beste for våre medmennesker og oss selv. Sinnets irrganger Ofte må våre tanker vandre en stund i sinnets irrganger før våre erkjennelser kommer klart frem. Erkjennelsene blir våre egne. Ingen kan forme et skjema eller formular som skal gjelde for alle våre brødre. Dette er den Frimureriske vandring. Hva vi individuelt kommer frem til; det er frimureriets egentlige ­hemmelighet. Et menneskes sinn består av mange komponenter. Den Stille Stund kan betraktes som det instrument som føyer deler sammen og gir det mening og harmonisert retning. Vår religionsoppfatning kan være en viktig komponent og katalysator i denne prosessen. Taushet, Trivsel og kvalitet

Trivsel i Frimureriet handler også om stillhet, om refleksjon, om erkjennelse, om innsikt til å akseptere det vi med vår begrensede forstand ikke kan fatte og begripe, mysteriene. Taushet er en av våre første Dyder. Den har flere innfalls­ vinkler. Dyden har sin naturlige plass under stjernehimmelen. Da er tiden kommet for kontemplasjon. Kvaliteten i det frimureriske arbeid har Taushetens grunnleggende segment i seg og skal respekteres. Vi bør ikke la øyeblikket forstyrres av hastverk. Vi skal ikke uroes. Tankene kommer da lett på vidvanke. Tausheten skal ha sin egen tid, i og utenfor logen. Arne Lie arli2@online.no

Frimurerbladet 01 2010

45


GA MLE TING SØKES!

Til våre samlerauksjoner søkes: frimerker, mynter, postkort, medaljer, antikviteter, iddiser, aksjebrev, bøker, fotoapparat, gull og sølv, kart, klokker, krigshistorie, kunst, reklame, tegneserier, ja det meste som kan samles! Rydd opp i skuffer og skap – og kontakt oss for en uforpliktende vurdering. Interessen for alle typer samlerobjekter er nå meget stor, og veldig gode priser oppnås.

Gjør dine ”støvsamlere” om i kontanter! Ta kontakt med oss: Postboks 2030 - 5504 Haugesund tlf. 52 70 39 40 e-post: skanfil@skanfil.no

www.skanfil.no

En landsdekkende kjede av takentreprenører TAKRINGEN A.S – som avtalt

46

Frimurerbladet 01 2010

Postboks 4134 – 3005 Drammen –Tlf. 32 20 29 00 – Fax: 32 23 15 91 E-post: post@takringen.no – www.takringen.no


TRONDM REGNSKAP AUTORISERT REGNSKAPSFĂ˜RERSELSKAP Ledig kapasitet Spesialist enkeltmannsforetak Tlf: 45 60 34 98 Fax: 22 50 36 76 Mail: trond@trondm.no

Frimurerbladet 01 2010

47


Er du "FRIMURERKONE"? Livkjole. Mørk dress, enkel- eller dobbeltspent. Vi har utvalget – og tilbehøret. Kom innom og prøv.

NESTE UTGAVE DEADLINE 28. april 2010 TA KONTAKT I GOD TID

48

Frimurerbladet 01 2010

- Da må du forvisse deg om at din mann er medlem i Begravelseskassen! – Det er vondt og sårt for en hustru som er blitt enke, å bli møtt med svaret: "Dessverre frue, din mann var ikke medlem i Begravelseskassen."

- Be ham allerede i dag å bringe dette i orden!


Jørnsen Tak a.s Postboks 4134 – 3005 Drammen Tlf. 32 26 44 60 – Fax: 32 23 15 81 E-post: pa@jtak.no www.takringen.no

– som avtalt

Frimurerbladet 01 2010

49


I slutten av januar ble Åsmund Brekke installert som ny OM i St. Johanneslogen Christian til det edle Sølv. Han avløste tidl. OM Tore Hals, som kunne se tilbake på 37 (!) års tjeneste på diverse plasser i forskjellige embedsverk. Av sin første fadder OOA Carl Jens Holmen og annen fadder Ole D. Strøm fikk Brekke et Ikon med motiv ”Den gode Hyrde”. Foto: fotograf Leander

Trollfjord-besøk I anledning Reiselivsmessen på Lillestrøm i januar fikk Oslo besøk av Hurtigrutaskipet Trollfjord - et heller sjeldent syn på Østlandet. For interesserte Oslo-brødre med ledsagere ble det arrangert en omfattende omvisning ombord, etterfulgt av et imponerende nordnorsk festmåltid. En fantastisk trivelig opplevelse for dem som var med. (Bildet viser Trollfjord i Tromsø).

OR D PÅ VEI E På vår frimurervandring møter vi ord som ikke finnes i dagligtale. De kan enten ha gått ut av språket, eller være spesielle ord som er hentet fra fagterminologi. I denne spalten vil noen av disse ordene bli omtalt. De ordene som finnes i ritualene vil bli omtalt uten referanse til hvor de finnes.

N

Av Arne Lie jr.

Etter spørsmål fra en leser, skal vi denne gang se på begrepet «Gå i borgen for» Begrepet betyr at man garanterer for en annen person, eller innestår for dennes skyldigheter. Vi finner også ordet andre steder: Jobs bok 17:3, Esias 38:14. I det Svenske språket benyttes fortsatt ”borgen” i på samme måte som vi bruker kausjon/ kausjonist. Borgen uttales som enstavelsesord med trykket først i ordet på B. Dersom ordet uttales med trykk på første vokal, blir betydningen som i en borg, et festningsverk.

50

Frimurerbladet 01 2010

Ny OM på Kongsberg


QVID NOVI? – Hva skjer?

Tips redaksjonen om ting som skjer i din del av kongeriket! Send tekst og bilder til: frimurerbladet@dnfo.no

Høymessen i Bygdøy Høymessen i Bygdøy kirke for samtlige loger i Stamhuset ble en stemningsfull og verdig innledning til julehøytiden for alle som deltok. OHP, br. Anders Kjuus, holdt en tankevekkende preken og våre egne prester, br. Asbjørn Nilsen og br. Kristian Lassen, fungerte som liturger. Ordførende Mester i Loge Kolbein, br. Karl-Erik Briskerud og Ordførende Mester i Loge Murskjeen, br. Bernt Nissen, fungerte som skriftlesere. I 2010 vil høymessen bli holdt 14. desember, så merk av datoen i kalenderen allerede nå!

Velkommen til Stamhuset i Oslo! Stamhuset i Oslo er et praktfullt hus som tilhører alle landets frimurerbrødre og som vi alle kan være meget stolte av.

NY PRAKTBOK PÅ GANG Informasjonsdirektoriet ved Karl Jens Holmen har med Stormesterens tillatelse satt ned en komité for å lage en bok om alle Frimurerbyggene i Norge.

Ordenen ønsker at flest mulig av brødrene skal kjenne bygget, og har derfor satt i system et tilbud Bildet er fra den første organiserte omvisning til brødre fra hele landet – med i Stamhuset, som fant sted i januar. familie og venner – om besøk i Stamhuset. Det er lagt opp til en ordning med omvisning på tirsdager mellom kl. 10 og 13. Etter omvisningen vil det være anledning til å spise lunsj i ’grillen’ i 1. etasje.

Boken blir den første store boken om norsk frimureri siden ”Stormesteren” som kom i 2005. Boken skal dokumentere og beskrive bygg som i dag benyttes av Den Norske Frimurerorden, både med fakta og utstrakt bok av bilder. De største byggene vil naturligvis få mest plass, men hele vår bygningsmessige arv vil bli dokumentert i boken. I komiteen sitter personer med tung frimurerisk så vel som arkitektonisk fagkompetanse.

Informasjonsdirektoriet, som står for omvisningene, ber om forhåndspåmelding i løpet av uken før ønsket besøk. Påmelding kan skje til Trond K. Tollerud (trond.tollerud@dnfo.no – mobil 414 13 121) eller Dag Schilling (dag.schilling@dnfo.no – mobil: 922 63 794).

Frimurerbladet kommer tilbake med mer informasjon etter hvert som prosjektet skrider frem.

Vårkonsert i Oslo Loge Haakon t.d.t.L inviterer deg og din familie og venner til vårkonsert i Stamhuset i Oslo den 21. mars, hvor dere kan oppleve artister som Ivonne Grundtvig Flåm, Tor Inge Falck, Ole Jørgen Kristiansen og Boris Schäffer. Kanskje blir det også en liten barneballett fra Den Norske Opera. To forestillinger: kl. 16.00 og 18.30. Billetter á kr. 180,- kan bestilles på konserttelefon 46 84 00 90 (ikke lør/søn) eller via mail til jack.johnsen1@gmail.com.

Frimurerbladet 01 2010

51


St. Georgsdag i Stamhuset

fredag 23. april

Den 1. søndag i advent arrangerte Loge Haakon sin årlige Adventkonsert i Stamhuset, denne gang med utvidet kunstnerisk innhold. I Armigeralsalen hadde nemlig kunstmalerne Per Henry Garman-Vik og Tore Treider installert hver sin kolleksjon olje­ malerier, til stor glede for publikum som brukte ventetiden i forkant av konserten til å se seg om i Stamhuset.

St. Georgsdagen er speiderbeveg­ elsens internasjonale festdag, der nåværende og tidligere speidere minnes sagnet om helgen­ ridderen St. Georgs kamp – mot det som er dårlig og ondt (draken), og til innsats for det som er godt, edelt og sant (prinsessen). Speideridealene har meget til felles med frimureriets verdigrunnlag. I flere loger, både her hjemme og i andre land, er det blitt en tradisjon å markere dette fellesskapet nettopp på St. Georgsdagen 23. april. I Stamhuset vil i år St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Roser avholde et recepsjonsmøte i 1. grad på denne fredagen. Her vil både talene og aftenens sang og musikk være preget av de mange paralleller ­mellom speiding og frimureri. Dørene til Armigeralsalen åpnes kl. 17:00, og det vil bli servert kaffe, kaker og forfriskninger. Det blir også anledning til å skaffe seg boken om speiding og frimureri, ­”Speiderbroder – her er min hånd!” og det spesielle jakkemerket (speiderlilje i kombinasjon med vinkelhake og passer) som er beregnet på frimurere med speider­ bakgrunn.

Tore Treider

Kunstnerisk innslag

Per henry Garman-Vik

ADVOKAT M.N.A.

ROLAND KJELDAHL

Strafferett - skifterett - arv - testamente - internasjonal arverett - prosedyre Telefon 24 14 03 00 - Fax 24 14 03 01 - Mobil 913 68 764 Grensen 18, 0159 OSLO - E-post: kjeldahl@prolegal.no

52

Frimurerbladet 01 2010


QVID NOVI? – Hva skjer?

Tips redaksjonen om ting som skjer i din del av kongeriket! Send tekst og bilder til: frimurerbladet@dnfo.no

Fotoutstilling

Vellykket infomøte Som et ledd i blant annet ’bestreb­ elsene’ med å sikre tilgangen på nye søkende, arrangerte nylig St. Johanneslogene Kyrre og Rosene et felles informasjonsmøte med ’åpne dører’. De to logene droppet sine vanlige loge­ møter i 1 gr. denne kvelden, for å dyrke trivselen, gjøre logene mer kjent for brødrenes ledsagere, samt for å informere potensielle nye brødre og deres ledsagere om hvordan det er i logen. For nye brødre er det, som bekjent, meget viktig at det er støtte på hjemmeplan.

I forbindelse med at St. Johannes-logen Olav til den gyldne Passer på Strømmen nylig feiret ettårs jubileum, organiserte logen en fotoutstilling med nesten 100 bilder fra logens første arbeidsår. Det var en imponer­ende jobb som var gjort fra fotografens side, br. Ole Johnny Vestad, som i løpet av ett år hadde klart å dokumentere en mengde forskjellige aktiviteter og brødre. Her var det samlet mange blinkskudd og mye ­verdifullt historisk materiale, og såvidt Frimurerbladet vet var dette første gang en slik fotoutstilling er blitt arrangert i regi av en norsk loge.

Fellesmøtet omfattet omvisning i begge Johannessalene, med sang, musikk og diktlesing. Deltagerne fikk en grundig orientering om Kyrre av OM Finn Berge Haaland, og om Rosene av OM Harald Sundin. I tillegg kåserte Odd Grann om Ordenen og frimureriet, hvoretter stjernehimmelen ble demonstrert. Arrangementet ble i ettertid vurdert som meget vellykket, og som en god inspirasjonskilde for andre som måtte være på leting etter aktiviteter som kan bidra til å øke trivselen i, og interessen og forståelsen for, logen.

Frimurerbladet 01 2010

53


BYGGMESTER OG ENTREPENØRFORRETNING

NYBYGG - RESTAURERING - OMBYGGING G NOR ES B

GMESTER YG

Chapeau Claque

RBUND FO

Alkevn. 1, P.b. 2248, 9269 Tromsø Tlf.: 77 75 30 40 Fax: 77 75 30 41 E-post: torai@trollnet.no

Corner Motell 8901 Brønnøysund Telefon 75 02 08 77

Godt og rimelig – Midt i sentrum

THV. L. HoLm AS Fagkunnskap siden 1937

Velkommen! H. Heyerdahlsgt. 1 – 0160 Oslo Tlf: 22 41 15 74

www.hattebutikken.no Vi sender over hele landet

54

Frimurerbladet 01 2010

TRONDM REGNSKAP AUTORISERT REGNSKAPSFØRERSELSKAP Ledig kapasitet Spesialist enkeltmannsforetak Tlf: 45 60 34 98 Fax: 22 50 36 76 Mail: trond@trondm.no


Den gotiske katedral og de gamle gilder

Hva vet du om Hellig Olav? Rex Perpetuus Norvegiae – Norges evige Konge. Bestill CD i dag og se den sammen med din familie!

Nå kan du få kjøpt CD’n fritt tilsendt ved å overføre kr 200,- til br. CM I Leoparden, kto.: 6219.12.52743 Husk navn og adresse. Nå kan du gang på gang glede deg over br. Willy Myhres gjennomarbeidede lysbildeforedrag og få innsikt i de første frie mureres innsats, samt erfare hvordan gotikken ble til.

Glass med frimurer-symboler – Et godt tilbud – www.broderglas.dk

HARRo HEllESKoV tlf/Fax + 45/55 34 45 70 E-post: hh.brawo@nyraad.net

Mediainformasjon – Frimurerbladet 2010 Bladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes 4 ganger i året. Frimurerbladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes fire ganger i året (kvartalsvis) til Ordenens mer enn 19.000 medlemmer. Det er dokumentert at bladet også leses av familiemedlemmer, venner og bekjente, slik at den effektive målgruppen totalt kan sies å ligge på ca. 40.000 lesere. Lesergruppen utgjør en attraktiv og kjøpesterk målgruppe som kun nås samlet gjennom Frimurerbladet.

Priser

Tekstsideannonser (bredde x høyde, mål i mm) 1/1-side 1/1 bakside 1/2-side stående 1/2 side liggende 1/4-side stående 1/4 side liggende

(186 x 247) (186 x 236) (91 x 247) (186 x 121,5) (91 x 121,5) (186 x 59)

12.000,15.000,7.000,7.000,4.000,4.000,-

Rubrikkannonser

Prisen på rubrikkannonser er basert på en grunnmodul på 59 x 27,5 mm, som tilsvarer 1/24 side. Sidene med rubrikkannonser består av tre kolonner med åtte moduler i hver kolonne. En annonse kan settes sammen av så få eller så mange moduler man vil. Pris pr. modul kr. 1.200,-.

Merverdiavgift

Frimurerbladet er fritatt for merverdiavgift.

Utgivelsesplan 2010 Utgave 1/2010 2/2010 3/2010 4/2010

Utgivelse 22.02.10 25.05.10 01.09.10 23.11.10

Opplag: Format:

19.600 215 x 280 mm

Matr.frist 02.02.10 28.04.10 09.08.10 01.11.10

Ansvarlig utgiver: Den Norske Frimurerorden Postboks 506 Sentrum 0105 Oslo

Annonseansvarlig: Tore Johnsen Postboks 22 1411 Kolbotn Tlf. 906 77 216 frimurerbladet@dnfo.no

Frimurerbladet 01 2010

55


B-PostAbonnement

www.frimurer.no

www.frimurer.no

Returadresse: Den Norske Frimurerorden P.b. 506 Sentrum, 0105 OSLO

For siste nytt om hva som skjer sjekk Ordenens nett­sider: www.frimurer.no • Alle landets loger

• Oppdaterte møteplaner • Aktuelt

• Artikler om frimureriet • Intervjuer • Medlemsliste

• Hvordan bli medlem – og mye mer!

GULLSMEDARTIKLER med frimureriske emblemer

Slips, i polyester 200,-

pr. stk.

650,-

Jakkemerke akasie

50,-

650,-

Mansjettknapper

850,-

240,-

Mansj.kn.

850,-

Slipsklype/ båndkl. 450,-

Skj.kn.

850,Jakkemerke rødt kors (sølvforgylt)

Sendes i oppkrav (frakt og gebyr kr 180,- pr. pakke).

850,-

Mansjettknapper

400,-

Jakkemerke V&P

50,-

Mansjettknapper (sølvforgylt)

i silke 350,Jakkemerker, tre farger

Slipsklype/ båndklemme 95,-

Jakkemerke V&P, gull

Vi utfører også maskin- og håndgravering.

Slipsklype/ båndklemme 450,Skj.knapper

650,-

Båndklemme 450,-

Skj.knapper 650,Skjorteknapper

650,-

Frimurerkule 16 mm

3750,-

Tinnkrus m/gravert V&P

590,-

5. GENERASJON GULLSMEDMESTER SIDEN 1857

Strandgt. 33 – Hamar Postboks 112 – 2301 HAMAR Telefon 62 53 64 50 – Telefaks 62 53 64 51 E-mail: borke@borke.no www.borke.no

2009-01

Båndklemme 450,-


Frimurerbladet 1 2010  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you