Issuu on Google+

FRIMURER bladet Nr. 1- 2009 62. Årgang

Bli med på pilegrimsferd


Bo godt hos Thon Hotels Thon Hotels har 53 hoteller i Norge, i tillegg til hoteller i Sverige, Brussel og Rotterdam. Den store Norske Landsloge har inng책tt en landsdekkende hotellavtale med Thon Hotels. Avtalen er tilgjengelig for alle Frimurere og deres partnere. Bestillingskode: LOGEN

Thon booking 815 52 400 www.thonhotels.no


Mer i takt med tiden vi lever i Kjære brødre! Vi er allerede godt inne i de nye året og mer enn tre år har gått siden min installasjon. Jeg uttalte den gang at grunnen til at jeg stilte til valg – vel vitende at man kunne risikere å bli valgt – var at det var forhold jeg ønsket å kunne gjøre noe med. Det er derfor tilfredsstillende å se konturene av disse endringer, ja, faktisk ikke bare konturene, men reelle endringer. Jeg tenker da på de tre utvalg (Konsoliderings-, Organisasjons-, og Lovutvalget) som har beredt grunnen til de fleste av disse endringene. Jeg vil også her trekke frem to helt nye direktorier (Kunnskaps- og Opplæringsdirektoriet og Ritual- og Utstyrsdirektoriet), og store endringer for øvrig. I sum skal disse bringe Ordenen mer i takt med den tid vi lever i og sørge for at vår Orden forblir et givende og godt sted å være. Kontakten med våre naboer, i praksis de øvrige Ordener i det Svensk/ Nordiske system, er meget god og synlig. For å nevne hyppigheten av slike møter kan nevnes at alle fire Stormestere har truffet hverandre og hatt møter hele tre ganger bare i løpet av januar måned. Ved p møtes såpass ofte kan vi diskutere oss frem til løsninger selv på vanskelige områder. På disse tre år har jeg hatt gleden av å kunne innvie hele fire nye St. Johannesloger; på Røros, Kongsberg, Levanger og sist Romerrike. Tilgangen på nye brødre øker, hvilket vi tar til inntekt for at vi er på rett vei. Vi har også sørget for våre etterkommere, ved kjøp av naboeiendommen til Stamhuset i Oslo. De er således sikret at den frem­ tidige vekst kan utvikle seg i tilfreds­stillende omgivelser, som vi nyter godt av hva våre forgjengere gjorde for oss. I all denne positive fortelling, må vi dessverre også rapportere om negative hendelser. Jeg refererer da til ”angrepet” på vårt Stamhus etter

ORDENSBALLET 2009 ble en formidabel suksess. Her er Ivar A. Skar fotografert sammen med sin kone Kari. Foran dem går kveldens toastmaster Ole Rikhard Høisæther. demonstrasjonene i Palestina/Israel-konflikten. Dette kunne ha gått ­riktig galt. Det var hele 35o personer – hvorav 200 barn – tilstede på juletrefest. Dette reddet – paradoksalt nok – at det ikke brøt ut storbrann. Personer som var tilstede fikk stanset et branntilløp. Jeg nevner dette for å illust­ rere at alt ikke er så bra som det burde være i vårt samfunn av i dag. Her har vi en stor utfordring som det er vår plikt å gjøre noe med. Vi må fortsette på vår måte å bidra til en bedre utvikling i medmenneskelige relasjoner og sørge for bedre forståelse for andres syn og oppfatninger. Vi må også sørge for, ved vår væremåte, å skape mer trygghet og forståelse. Vi må hjelpe, ikke bare hverandre, men kanskje enda mer, de andre. Vår beste måte å bidra til dette er: Det gode eksempels makt. La oss sammen gå inn for at vårt medlemskap i Den Norske Fri­ murerorden får et slikt innhold og en slik effekt at flere gjerne vil søke å bli noe mer og bedre for våre omgivelser. Det gode eksempels makt er vårt beste bidrag i en slik utvikling. Et godt nyttår til dere alle, mine brødre! Ivar A. Skar Ordenens Stormester

FRIMURER bladet

Den Norske Frimurerorden Nedre Vollgt. 19 0158 Oslo P.b. 506 Sentrum, NO-0105 OSLO. Telefon: 22 47 95 00

Faste spaltister: Arne Hilmar Andresen Odd Grann Halfdan Wiberg Helge Bjørn Horrisland Erling Grønvold Olsen

Annonser: Carsten Christoffersen Conrad Hemsens vei 12 B, NO-0287-OSLO Mobiltlf.: 926 10 532 E-post: oslocar@oslo.online.no

Produksjonen er svanemerket

Redaktør: Terje Coucheron Helsingeng E-post: Frimurerbladet@dnfo.no

Ordenens nett-adresse: www.frimurer.no

Design og grafisk produksjon: www.merkurtrykk.no

Frimurerbladet utkommer fire ganger i året: Februar, mai, september, november. ISSN 1890 -2715

Henvendelse til Den Norske Frimurerorden og Storsekretariatet: ordenen@online.no

I redaksjonen: Arne Lie arli2@online.no

FORSIDEN: HAMARDOMEN er et helt unikt mål for en pilegrimsvandring med dette perspektiv. I 1998 ble det reist et vernebygg i glass over de gamle domkirkeruinene på Hamar. Det skulle vise seg at en helt ny katedral derigjennom oppsto for vår tid, Hamardomen. På dette hellige sted blir det tydelig at naturen ikke bare er noe som omgir oss, men vi er en del av den. Stedet utfordrer og gir impulser til ny erkjennelse, undring og ærbødighet over det mysterium som menneskets plass i den store helheten er.


Grunneleggerne av den nye logen på Romerike fotografert på innvielsesdagen.

det arbeides på Romerike St. Johannesloge nr. 63 har sett dagens lys Den nye St. Johanneslogen Olav til den gyldne Passer ble høytidelig innviet 22. januar 2009 av Ordenens Stormester Ivar Anstein Skar. Dette ble en gledens dag for alle fremmøtte. Alle som får en mulighet bør få med seg opprettelsen av en ny St. Johannesloge. Men det skjer statistisk bare hvert fjerde år. Det er en utrolig vakker, høytidsstemt og verdig seremoni som ingen glemmer.

LOGEINNVIELSE Av Arne Lie (tekst) arli2@online.no Ole Johnny Vestad (foto) Innvielsens første del ble ledet i regi av embedsmenn fra Landslogen og Ordenen. Disse foretok også innsettelsen av embedsverket og overlevering av Konstitusjonspa-

4

Frimurerbladet 01 2009

tentet og logens verktøy. Deretter overtok den nye logens embedsverk det videre arbeid.

Historisk Stormester Ivar A. Skar understreket at det er en historisk begivenhet for Den Norske Frimurerorden når en ny loge opprettes. Dette er nr. 63 i rekken av St. Johannesloger. Den siste av Polarstjernesystemets Broderforeninger er

derved blitt en fullverdig St. Johannesloge i Det Svensk/Nordiske system. Skar medga at det ikke hadde vært noen enkel beslutning og innrømmet at det var mange innvendinger mot en slik løsning.

Polarstjerne-loger Stormesteren sa videre at det er et helt klart behov for en loge i området, selv om han rent geografisk hadde ønsket en annen plassering.


Med adresse til Polarstjerne-brødrene ville han understreke at han betraktet Polarstjernesystemet som et vakkert, annerledes og et godt og verdifullt supplement til det svensk/nordiske system. Imidlertid så Skar det lite formålstjenelig å utvikle to systemer og påpekte at man i dette område allerede har hele tre fullverdige Polarstjerneloger av totalt fire i Norge.

Stiftelser av aktive St. Johannesloger Stiftelsesdato 1700-tallet 1800-tallet 1900-tallet 2000-tallet - hittil Kilde: Matrikkelen

Antall 1 8 42 12

Bergen og Tromsø Provins Stormesteren nevnte videre at det muligens kan være aktuelt å gå inn for to nye loger i Polarstjernesystemet for å ivareta tilbudet på nasjonal basis, men da i Bergen og Tromsø Provins.

Ildsjeler Ivar A. Skar la også vekt på at man ikke skal gi opp: All erfaringen tilsier det. Her vært ildsjeler som ikke ga opp. Tre ganger sendte de søknad om opprettelse av en loge. - Vi skal lytte til slike resurser innen vår Orden. Det har gitt positive sluttresultater her, slo Stormesteren fast.

Stil og verdighet Stormesteren la også vekt på at det påligger den nye Ordførende Mester og hans embedsmenn å sørge for en utvikling som gir en helhjertet oppslutning om den nye loge. - Dere har min og Ordenens fulle støtte. Det betyr i praksis å videreføre den stil og verdighet som preger vår Orden. Det er helt nødvendig for en god utvikling i et samfunn som snart er blottet for nettopp dette, understreket Ordenens leder.

Opprettelse av en ny loge Hva skal til for å få opprettet en ny St. Johannesloge? Det er regulert i våre lover. Det må søkes til Ordenen - og i denne sammenheng kalles søknaden for Andragende. Vi refererer her i grove trekk noen momenter: • Andragende: • Forslag til embedsverk • Oversikt over grunnleggere • Økonomiske prognoser • Tilgangsprognoser • Beskrivelse av lokaler/ev. tegninger • Leiekontrakt • Foreløpig medlemsliste • Organisasjonskart • Møteplan • Generelle opplysninger om det geografiske område • Navneforslag • Våpen • Valgspråk • Logemerke Finansdirektoriet og Logedirektoriet behandler andragendet. O.S.M. treffer sin endelige beslutning.

Motiverende – Inspirerende – Inkluderende Stormesteren henvendte seg deretter til Ordførende Mester i St. Johanneslogen nr. 63, Olav t.d.g. Passer, Ernst Rolf Asplund. Han understreket at å være leder i en St. Johannesloge kanskje er den vanskeligste oppgave noen kan gå til i Ordenen. - Her legges grunnlaget for hele den frimureriske utvikling for enhver ny broder, og med tanke på at vi alle nærmer oss frimureriet fra forskjellige ståsteder, kan det synes som en nesten håpløs oppgave. I St. Johan-

neslogen kommer vår læremåte oss til uvurderlig hjelp via ritualer, i seremonier og ved symboler. Det er måten vår lære og vårt budskap blir presentert og ikke minst praktisert, som avgjør den videre utvikling, poengterte Stormesteren. Det er mange, men minst tre viktige ting du må konsentrere deg om: du må i alle forhold være: motiverende, inspirerende og inkluderende. Husk også at alt du gjør og sier heretter

blir lagt godt merke til, sa Ordenens Stor­ mester Ivar Anstein Skar.

Gledens dag Ordførende Mester Ernst Rolf Asplund tok så ordet: - Dette er en gledens dag fordi dette er et frimurerisk historisk øyeblikk for Romerike. De 90 medlemmer av St. Johanneslogen Olav til den gyldne Passer har sett frem til denne

Frimurerbladet 01 2009

5


dag siden avgjørelsen ble tatt i Det Høye Råd 11. desember 2008. Vi takker derfor spesielt Ordenens Stormester Ivar A. Skar og hans medarbeidere i Stamhuset, for den varme og gode oppmerksomhet som er blitt oss til del. Det er i år 24 år siden Skedsmo St. Johannes Broderforening ble stiftet, nemlig 15. oktober 1985 under St. Johanneslogen Olaf Kyrre til den gyldne Kjæde. Historisk sett har det derfor tatt kort tid å bli en St. Johannesloge.

Spennende område Romerike er et spennende frimurerisk område. Det er nær 250 000 innbyggere på Romerike og det bor i overkant av 600 frimurere her. Av en befolkning på 250 000 er det 86 000 menn i aktuell alder. Uansett hvordan en tenker vil jeg derfor si at vi har et stort potensial som ligger der ute og venter på oss. Skal det bli god vekst må jordsmonnet være godt, og det er det på Romerike. Det må pløyes og arbeides! Og deretter kan en høste.

Ordenens Stormester Ivar A. Skar sammen med Ordførende Mester Ernst Rolf Asplund og Reidar Næss, som fikk logens første Honnørtegn.

Stjernehimmelen For å kunne komme i gang manglet vi imidlertid en viktig sak, en stjernehimmel. Og for å få dette til har gode brødre stilt entusiastisk opp, ikke minst far og sønn Øistein Kjus og Jan Rune Kjus, begge embedsmenn. Logen representer mange forskjellige yrkesgrupper. Det er et stort pluss. På meget kort tid har jeg sett mange arbeidsvillige broderhender i aksjon for at denne innvielse skulle bli en realitet. Og i dag da vi er ved det første målet, hvem husker vel alt slitet da. Likevel er det nå arbeidet begynner.

Honnørtegn Reidar Næss ble ved denne anledning tildelt Logens Honnørtegn. - Vår loge Olav til den gyldne Passer har en broder som aldri gir opp. Hans mål har lenge vært kjent for mange brødre. Han har i minst 10 år hatt et ønske som nå er oppfylt. Det har blitt en St. Johannesloge på Romerike. Reidar Næss har nedlagt et betydelig arbeid og en utrettelig innsats for å få dette til, sa Ordførende Mester Ernst Rolf Asplund ved tildelingen

I fullt brodersinn Ordførende Mester i St. Johanneslogen St. Olaus t.d.t. Søiler, Sverre L. Sivertsen, er en av fadderne til den nye logen. Han forteller at han med stor glede, men også med et visst vemod overfører 20 brødre til den nye logen. - For oss betyr det en reduksjon på 2,5 prosent. For Olav t.d.g. Passer betyr det 22 pro-

6

Frimurerbladet 01 2009

Ordenens Stormester Ivar A. Skar hilser Ordførende Mester Ernst Rolf Asplund under taffelet. sent av medlemmene. De brødre vi avgir har i hovedsak bosted i nærheten av denne nye logen. Men jeg legger også stor vekt på hva dette betyr for Den Norske Frimurerorden. Det er en overordnet målsetting: mulighet til betyde-

lig vekst i dette området. To anmeldte søkere, men ennå ikke opptatte, er også overført til den nye logen. Det var naturlig fordi de er hjemmehørende i dette distriktet, sier Ordførende Mester Sverre L. Sivertsen til Frimurerbladet.


Gaver

Men la oss også understreke hva medvirkningen fra Ordenen, Landslogen og fadderne betyr. På en måte kan man gjerne beskrive dem som startkabler, de overfører energi. Det vedrører den enkelte, embedsverket, denne dagen og historien når den skal skrives. Vi nevner også at brødre fra Olaf Kyrre hadde stilt mannsterkt opp sammen assistanse fra familiene Asplund, Kjus, Skovly og Nord. Uten dem hadde vi ikke fått så utmerket servering som vi fikk!

Av de mange gaver som ble overrakt la vi spesielt merke til gaven fra fadderne; en særdeles vakker Olavsbibel. Måtte den bli like slitt som Bibelen i Stjernesalen i Stamhuset. Fra Moderlogen Olaf Kyrre som Skedsmo Broderforening er utgått fra, fikk Logen et nydelig sverd til bruk for Ordførende Mester. Fra Ordenen fikk man 10 sverd som skal brukes av embedsverket, et meget nyttig tilskudd!

Fødselshjelperne Det er en utrolig innsats som ligger bak opprettelsen av en ny loge. De fleste av oss har dessverre gått glipp av det samarbeid, den lagånd, det teamarbeid og ikke minst det vennskap som utvikles i denne prosessen. Her kan man virkelig tale om brorskap. Stjernehimmelen som i løpet av kort tid ble konstruert er nevnt. En flott klar himmel som har sin forklaring og symbolikk. Dernest sang og musikk som fremkalte blanke øyne hos forsamlingen. Hjertelig takk til organist Jan B. Novac som sto for deler av musikken og til Erling Larsen som sto for sang og som spilte på fløyte. Endelig vil vi peke på Ole Jonny Vestad som

Vi tror at brødrene på Romerike trygt kan si med den nye presidenten i USA: Yes, we can! Og som Jacob B. Bull skriver og som gjelder for de fleste:

Ole Johnny Vestad hadde lagt ned et stort arbeid, i tillegg til at han sto for fotograferingen.

All jorden er en blom i fagrest fargeflom av nye liv, som bruser frem, og liv, som leves om!

hadde laget et flott logeskjold, som sto for den profesjonelle del av fotograferingen og som hadde produsert smakfulle trykksaker, herunder menyen. Det er utrolig hva brødrene kan når de blir spurt.

Frimurerbladet 01 2009

7


«vi må trene mer» Toppscorer ny logeleder i Bodø

Arne Hanssen er den nye Ordførende Mester i Bodø Stewardsloge. Han er samtidig utnevnt til Ridder og ­Kommandør med Det Røde Kors. Hanssens startet med fotball i 1961, har vært kaptein i Bodø/Glimt flere ­ganger, giftet seg i 1966, frimurer i 32 år formann i Bodølogenes Logestyre siden 2000.

NY LOGELEDER Av Arne Lie arli2@online.no

Merittliste Arne Hanssen: • Om st. Andreaslogen ­hålogaland • Formann bodølogenes ­logestyre • Toppscorer for bodø/glimt topp­scorer for rosenborg 1971/72 • Mestscorende for bodø/glimt med ca. 500 Mål • Yrke: banksjef • Far og bestefar Bodø utpeker seg som en frimurerby med mange frimurerbrødre i forhold til folketallet. Bodø har flere frimurere enn Trondheim, Bergen og Stavanger. Byen har ca. en prosent av ­Norges befolkning, men tre-fire prosent av landets frimurere. Også andre organisasjoner har god opp­ slutning. Antallet frivillige foreninger og lag i Bodø er om lag 500. Frimurerbygningen ligger sentralt plassert i byen. Landsdelen er rikelig representert med kunstnere av alle slag. Naturfenomener og naturrikdommer hører også med. Man kan undre seg over hva alt dette kan skyldes? Er det jordsmonnet eller mørketiden? Midnattssolen eller Nordlyset? Eller har Vårherre et ekstra godt øye til dette området? Petter Dass, Elias Blix og Knut Hamsun har sagt sitt om naturen og folket. Bedre talsmenn skal en lete lenge etter.

8

Frimurerbladet 01 2009


Fra et utvidet O.M.-kollegiemøte i Bodø frimurerloger. Fra venstre: Ordf.M. Reidar Nilssen og Dep.M. Oddbjørn Andersen i St. Johs.logen Midnatsol, Ordf.M. Martin-Arne Nyheim i St- Andr.logen Hålogaland, Ordf.Mester Arne Hanssen i Bodø Stewardsloge (Logestyrets ordførende), Dep.M. Hans Johansen i St. Johs.logen Salten, Dep. M. Thomas Arntzen i Bodø Stewardsloge, Ordf. broder Rolf Schjem i Bodø Kapitel broderforening. (O.M. Jarle Saksenvik i St. Johs.logen Salten var ikke til stede). Foto: Kjell Krey Dagsloth

Trening Arne Hanssen la ved tiltredelsen i sitt nye embede vekt på trening. For leserens skyld siterer vi ham ordrett: ”blir vi ikke fornøyd med oss selv, må vi gjøre som i idretten – vi må trene mer.” Ordens Stormester Ivar A. Skar la vekt på dette da han ledet Søilene. Det samme gjorde Ordenens Overarkitekt, Karl Jens Holmen da han var Ordførende Mester i Gustav i Drammen. Begge følger opp læring og trening i sine nå­værende embeder. - Arne Hanssen, du har erfaringer fra karrieren som fotballspiller hvor trening og lagspill var en nødvendighet. Kan du utdype dette nærmere? - Det at jeg fokuserte på trening henger sammen med at det er tradisjon for trening i Bodø-logene. Jeg tror at det er vanlig andre steder også. De fleste embetsmenn ønsker å kunne mest mulig utenat slik at de slipper huskelapper eller være helt avhengig av r­itualene. Mine erfaringer skriver seg i hovedsak fra Andreaslogen. Nye embedsmenn følger gjerne i mønsteret fra sine forgjengere. Jeg har hatt mange trenere i løpet av min fotballkarriere – både gode og dårlige. Den jeg lærte mest av var nok Nils Arne Eggen. Da jeg kom til Rosenborg så jeg fort at det var en helt annen treningskultur der, enn det jeg var vant med. I Glimt hadde vi et godt lag og var på topp i Nord-Norge, men uten at vi måtte ta ekstra i.

Under Nils Arne trente vi hardt og systematisk hver dag. Vi som ikke var like gode som de beste forsto at dersom vi skulle på samme nivå måtte vi yte mer. Det resulterte i at de beste trente enda litt mer. De gikk foran med et godt eksempel. Konkurranse hever prestasjonene. Vi hadde alle et felles mål: Vi skulle bli best i Norge! Alle tok ansvar for seg selv, akkurat som i logen hvor den enkelte svarer for seg selv. Vi måtte være godt nok forberedt – både på fysikk, teknikk og ikke minst når det gjaldt fotballforståelse. Der måtte vi være aktive i taktikkpraten på spillemøtene. De samtalene gjorde laget ­sosialt sterkt. Alle visste at hver enkelt tok i det han klarte. Derfor ble det enklere å ta et ekstra tak når det var nødvendig. For å klargjøre dette: Vi sto på helt til kampenes siste minutter. Det var ikke få kamper som ble avgjort i den siste fasen av kampene. Denne lærdommen tok jeg med meg til Glimt da jeg flyttet hjem. Samtidig kom Harald Berg tilbake fra proffspill i Nederland. Vi fikk et bra lag med godt samhold og miljø. Det førte igjen til at Glimt ble attraktivt for nye, ambisiøse spillere som kom utenfra.

- Ja, gjerne. Jeg tror at det er lettere å rekruttere nye embedsmenn når de ser at det er et godt miljø i logen og at arbeidet utføres med stil og verdighet – samtidig som det er rom for å gjøre feil også. Vi må ikke bli for statiske og mekaniske i søken etter å gjøre det perfekte møte. Det må være plass for et glimt i øyet og et tilgivende smil. Selv om det til syvende og sist er én som bestemmer, så må det være rom for å komme med forslag på områder hvor ritual­ ene ikke konkret beskriver situasjonen. Slike tilpasninger kan eksempelvis komme etter at noen har besøkt andre loger og sett hvordan det gjøres der. Uansett tror jeg at de fleste kan være litt engst­elig for ikke å mestre oppgavene riktig. De fleste har nok ambisjon om å gjøre det best mulig – og selvsagt vokser de med oppgaven. Når de så er kommet i gang, ser de fort hvor det er nødvendig å trene mer. Her har OM og Dep. M. et ansvar for at samspill og individuell trening blir iverksatt. Eksempelvis kan Østen-kollegiet og de Bevoktende Brødrene. Trene sammen uten at hele kollegiet er samlet.

Trofasthet Takhøyde - Ved tiltredelsen sa du følgende: ”Jeg tror ikke at noen loge kan fungere godt uten et godt lagspill der det er god takhøyde.” Kan du gå litt videre på den veien?

- Vi siterer deg videre: ”Jeg tror at en av de viktigste årsakene til at vår Orden har kunnet bestå og vokse i 260 år i Norge, er at vi alle er trofaste og lojale mot våre lover og ritualer.” Vil du klargjøre det litt videre?

Frimurerbladet 01 2009

9


- At bare et par medlemmer av 19 000 av og til ikke klarer å holde sine frimurerforpliktelser er et godt eksempel på det. Vi har et godt grunnlag som vi tror på og er lojale mot. Jeg tror at folk i dag trenger et sted hvor de kan slappe av fra den hektiske elektroniske verden, der alle skal vite alt om alt og alle skal være tilgjengelig for alle til enhver tid. De fleste har nok med sitt. Da er det et stort privilegium å ha et sted hvor du kan møte likesinnede som har et felles verdigrunnlag og med det som basis kan man arbeide med seg selv for å bli et bedre menneske. Resultatet skal avspeile seg i forhold til våre nærmeste, vår familie, våre kolleger og andre som trenger vår hjelp. I tillegg får vi en trivelig sosial stund med god mat og godt drikke. Når man kommer til kveldens møte er det som om skuldrene daler ned og legger seg til rette langt nede. Her har mange personer allerede møtt opp for å forberede det rituelle og det sosiale til brødrenes beste. I logen opplever vi også forutsigbarhet. Vi lærer om de fire frimurerdyder. Vi er lojale og trofaste mot våre ritualer som heldigvis ikke er oppdatert til dagens rettskrivningsnormer. Det at så mange vil være med i en slik orga-

nisasjon og holde sine forpliktelser er et bevis på at Frimurerordenen har noe for seg. I høst ble en del brødre intervjuet av TV2 utenfor Stamhuset. De svarte høflig og korrekt på de provokative spørsmål som ble stilt og opptrådte som verdige medlemmer. Det gjorde min kone og meg glade, da vi hørte og så den gleden og stoltheten som medlemmene la for dagen.

g­ jelder selvsagt at vi kan delta på møter og at vi etter evne kan leve etter de mål som Ordenen setter opp, og særlig etter de fire frimurerdyder. For det annet: Logen krever tid og oppmerksomhet. Derfor må vi først og fremst ta hensyn til våre familier og til yrkeslivet vårt. Som pensjonist har jeg stor forståelse for at unge medlemmer ikke alltid kan være embedsmenn; de har mange og andre forpliktelser som skal komme i første rekke.

Familie og yrke - Har din erfaring som bankmann kommet til nytte i logesammenheng? - Ja, det er klart. Mye av arbeidet i en bank består i rutiner. Oppgavene skal gjøres pinlig nøyaktig og til rett tid og av rette vedkommende. Alt må være dokumenterbart og følge lovverk og forskrifter. Dette må også gjelde i våre loger. HMS-bestemmelsene gjelder også her. Alle rutiner må være på plass enten det gjelder salg i baren, innsamling i gavebøssene eller betaling av regninger til riktig tid. Vi har arbeidet med dette, og kan i alle fall si at vi er kommet godt i gang. - For mange kan det være et problem å kombinere loge, karriere og familieliv. Har du noen råd? - Det er for det første viktig at familien er positiv til medlemskapet og dets innhold. Dette

Logestyret - Du har vært formann i Bodølogenes Logestyre siden 2000. Hva arbeider dere med? - Det er en omfattende sak og kan best illustr­eres ved vår Organisasjonsplan. Loge­ styret består av de fem Ordførende Mestre/ broder. Vi har strukturert og fordelt de opp­ gaver som skal utføres slik som organisasjonskartet viser. Alle leddene har detaljerte skriftlige instrukser som beskriver de oppgavene som skal utføres. På denne måten har vi oppnådd flere ting: • Alle vet hvem som har ansvar for hva • Alle vet hva de skal gjøre • Vi unngår dobbeltarbeid • Vi sikrer oss at oppgavene blir utført - Denne ordningen fungerer tilfredsstillende

Martin-Arne Nyheim tar over etter Hanssen Av Kjell Krey Dagsloth Etter at Arne Hanssen den 20. november fratrådte sitt embete i St. Andreaslogen Hålogaland for å bli ny Ordførende Mester i Bodø Stewardsloge, har det vært ytterligere et vaktskifte i Bodø Frimurerloger. Som Arne Hanssens etterfølger i Håloga­land ble Martin-Arne Nyheim installert den 13. januar. Installasjonsforretter var

­Provincialmester Kåre-Bjørn Kongsnes. St. Andr.logen Hålogaland er en av de mest aktive Andreaslogene i landet, og en meget viktig del av det store logefellesskapet i Bodø. I sin tale til den avtroppende Ordf.Mester Arne Hanssen takket Provincialmesteren Arne, og oppfordret ham til fortsatt å besøke Andreaslogen flittig, - ”for på den måten å hente tilbake noe av den inspirasjon som du har gitt logen og brødrene i den tiden du

har vært dens leder. Du har vært en god og samlende leder”, sa Kåre-Bjørn Kongsnes. Til den nye Ordførende Mester MartinArne Nyheim la han til: - Du er blitt Ordførende Mester gjennom brødrenes valg. Og du skal være den fremste til å formidle den kongelige kunst på den måte som et bestemt for Andreaslogen. Det er en krevende oppgave å være Ord­ førende Mester, og jeg er overbevist om at du vil forvalte ditt embete og utføre dine oppgaver på en måte som både er til brødrenes beste og til gavn for logen og frimureriet.

Etter installasjonen: Fra v.: Provincialmester Kåre-Bjørn Kongsnes, fadder Jens Punsvik, den nye Ordf. Mester Martin-Arne Nyheim, fadder Hugo Leite (tidligere Ordførende Mester i Hålogaland) og tidligere Ordførende Mester i Hålogaland og nåværende Ordførende Mester i Bodø Stewardsloge Arne Hanssen. Foto: Rolf Schjesvold

10

Frimurerbladet 01 2009


for de løpende saker. Logestyret selv kan i stor grad konsentrere seg om planarbeid, økonomi, og relasjonsbygging. Med det siste mener jeg forholdet til Provinciallogen, til Ordenen og til offentlige myndigheter. Vi skal alltid se til at Logehuset drives etter lov og forskrifter og vi skal se til at nødvendige rapporter blir utarbeidet og sendt til riktig tid. La meg også tilføye at Logestyret arbeider med noen byggearbeide. Dette er arbeidskrevende, både internt i Logehuset, men også i forhold til Bodø Kommune som betrakter vår vakre bygning som bevaringsverdig. Noen ytre endringer av bygningen kommer derfor ikke på tale. Da risikerer vi at hele bygningen blir fredet. Avslutningsvis vil jeg gjerne gi uttrykk for min takknemlighet mot Den Norske Frimurerordenen og dens medlemmer som har gitt meg så meget på mange ulike områder. I denne fasen av mitt liv melder ettertanken og gleden seg, sier Arne Hanssen til slutt.

Fra alle bauger og kanter får Arne Hanssen ros og gode ord for sin innsats, sine kunnskaper og sin store arbeids-

evne. Bodø-brødrene er glade for å ha ham i de posisjoner han har fått. Vi tviler ikke på det, men 500 mål for Bodø Glimt? Vi undersøkte det litt nærmere; han måtte jo ha fått noen gule og

røde kort for den bedriften? Men neida. Ett gult kort var det hele, og det fikk han fordi han var borti ballen etter at dommeren hadde blåst av kampen. Det er også en del av bildet av en idrettsmann.

Frimurerbladet 01 2009

11


Kom og se Stamhuset – Besøk Frimurernes Stamhus. Dere er hjertelig velkomne og vi viser dere denne vakre bygning med stor glede. Det er Stamhusets Husinspektør Bjørn Olafsen som retter denne hilsen til alle frimurere i Norge og til deres familier og venner. Bjørn Olafsen er den 10. i rekken av Stamhusets husinspektører.

STAMHUSET Av Arne Lie arli2@online.no

12

Frimurerbladet 01 2009


Bjørn Olafsen har ansvaret for å drifte Stam­huset. Foto: Arne Lie

Maskinsjef Olafsen har bakgrunn som maskinsjef i ­Handelsflåten og har i det vesentligste seilt på de største og mest moderne skipene. ”Flytende elektroniske vidundere” kaller han fartøyene. Olafsen ble tatt opp i Søilene i 1977 og har embete som Overkastellan i Landslogen. Han innehar Den Norske Frimurerordens Hederstegn.

Vedlikehold - Hva gjør egentlig en Husinspektør, Bjørn ­Olafsen? - Meget kort fortalt er det drift og vedlikehold av hele bygget. Det daglige vedlikehold består av renhold og ettersyn. Med så mange kvadratmeter som skal vaskes krever det en betydelig innsats fra de tre renholderne som vi har ansatt. Vi har også en vaktmester med ­assistenter og andre som utfører mindre reparasjoner og vedlikehold. La meg gi et eksempel. Stamhuset har mange rom hvor det er stor takhøyde. Dersom en lyspære må skiftes må vi til med lange gardin­ stiger for å få den skiftet. Det tar naturligvis tid. Vi har to saler med stjernehimmel. De har hver seg ca. 400 lyspunkter og bør alltid være i orden. For mer spesialiserte oppgaver benytter vi rørlegger, elektriker og andre fagfolk. Om sommeren benytter vi tiden til mer omfattende vedlikeholdsoppgaver og til utskiftinger. Alt slikt må planlegges, pris- og tidsberegnes og selvsagt stå klart når logene skal begynne sin operative virksomhet. Vi som er engasjert i dette arbeidet er oss særlig

bevisst på at vi forvalter bygningen for de kommende generasjoner. Vi vil at de skal få oppleve huset i så god og opprinnelig stand som mulig. Vi er svært glad for at Ordenens ledelse har både kompetanse, interesse og tid til å se på alt som vedrører Stamhuset.

Bruk av Huset - All bruk av huset skal gå gjennom Husinspektøren, slår Bjørn Olafsen fast. Det settes opp bruksplaner minst ett år i forveien slik at møtekollisjoner kan unngås. Det arrangeres flere juletrefester og det må koordineres. Eksempelvis vil det også være uheldig dersom det er bryllupsfest i en av våre saler og et omvisningsfølge braser inn midt i en tale. Jeg har også ansvaret for husets vakttjeneste. Dette er en viktig funksjon og vi har alltid fokus på menneskelig sikkerhet. Det skal settes opp vaktplaner for de fire medarbeiderne som ­fyller disse stillingene. Vi gjennomgår planene for bruken av huset den dag de skal fungere.

Velkommen! - Brødre i hele Norge skal vite at dette er Stamhuset til for alle frimurere i Norge. Vi vil så gjerne vise huset for dere når dere er på Oslobesøk, enkeltvis eller i grupper. Ta gjerne med familie og venner. Vi er tilgjengelig 7 dager i uken bare vi får forvarsel. I følge Riksantikvaren er vår Festsal den mest praktfulle sal i hele landet. Dette bør alle få med seg, samt de andre saler som vi gjerne viser frem. Stamhuset ligger sentralt og ­markant i Oslo med Stortinget som nærmeste nabo. Alle er hjertelig velkommen, under­ streker Husinspektør Bjørn Olafsen til slutt.

FAKTA OM STAMHUSET: • Kong Oscar nedla grunnstein i 1890 • Bygningen innviet i 1894 • Arkitekt: Johannes Henrik Nissen • Bygningen viser arkitekturens utvikling i dens hovedformer • Ca 10 000 kvm • 360 rom • Norske materialer • 6 etasjer pluss underkjeller og kjeller

• 1. etasje: Spisesal, salong, vestibyle, bibliotek, museum og rituelle rom • 2. etasje: Rituelle rom for fire St. Johannesloger samt rituelle rom for Landslogen • 3.etasje: Rituelle rom for Polarstjerne­ loger. Sangerrom, spisesal og salonger • 4.etasje: Ordenens kontorer

Frimurerbladet 01 2009

13


tema: FRIMURERIET OG MUSIKK

UTEN MUSIKK BLIR MØTET FATTIG som musikk-innslaget brakte med seg. Dessverre synes musikken i Andreaslogen å ha fått en begrenset levetid. Det er å håpe at der finnes grunnlag til å gi musikken en fast og varig posisjon også i denne loge. Men hva med Johanneslogen? Musikken er her en helt nødvendig del av møtets forløp og innhold. Uten musikk blir møtet fattig. Men organisten som forutsettes å frambringe denne del av møtets innhold, er i lovens forstand fortsatt en relativt ukjent person med en unevnt, om enn nødvendig funksjon.

musikk Av Einride Hveding Frimurerordenen omtaler gjerne sin arbeidsform som et pedagogisk program med formål å lære brødrene den Kongelige Kunst. Hva denne kunst måtte innebære, og hva for ferdigheter som måtte kreves av dens utøvere, forteller Ordenen oss ikke klart og direkte. Det må frimurerne selv søke å finne ut av under sin vandring. Men det tør være nokså åpenbart at det dreier seg om noe som vi også må kunne betegne som ”livskunst”. I alle fall er det her tale om kunst i meget vid forstand. Musikk og musikalsk virksomhet er imidlertid neppe det som utad karakteriserer frimurerordenen. Ei heller framtrer musikk overfor recipienden som noen betydningsfull side ved den Orden han begir seg inn i. Likevel har musikk en til dels avgjørende rolle i frimureriets dannelsesprogram i de fleste av logens grader. En særlig betydningsfull plass har musikken i Johanneslogens annen grad. Et logemøte uten musikk vil neppe oppleves som et fullverdig møte.

Organisten i logen Men selv om musikk ifølge logens rituale er nødvendig tilstede i logemøter fra de laveste til de høyeste grader, har ikke Ordenens lover brukt mange ord på organisten. Inntil 1998 var han ikke å finne under Lovenes opplisting av ordinære embetsmenn i noen av de nevnte loger. Organisten var riktignok nevnt i et tillegg til lovene, hvor det ble uttalt at Landslogen skal ha en Kantor som skal ha X grad, samt en eller flere visekantorer. I et tillegg til omtalen av Provinciallogen var det nevnt at Provincillogen skal ha en bibliotekar og en kantor, hvor Kantor skal minst IX grad. Organisten er her betegnet med den mer høytidelige tittel Kantor (som egentlig betyr forsanger/sanglærer, av det latinske cantare, som betyr å synge).

14

Frimurerbladet 01 2009

Organistens rolle

Ikke i lovene Ut over dette hadde Ordenens lover inntil 1998 ingen omtale av organisten og organistens vikar, verken i Stewardslogen, eller Johanneslogen. Dog forutsatte seremonier og ritualer for alle logens grader at musikk framføres på navngitte steder under møtets forløp. Der ble forutsatt en organist! I praksis utfører organisten en embetsmannsfunksjon i alle loger hvor der skal framføres musikk som ledd i møtets gang. Det var derfor med glede organistene mottok den lovrevisjon som ble gitt 8.juni 1998. Med denne revisjonen ble Kantor gitt status som embetsmann i alle loger fra og med Stewardslogen og oppover. Landslogen har etter dette tre kantorer; Overkantor med status som overofficiant, Førstekantor med status som officiant, samt Kantor med status som underofficiant. Provinciallogen har to kantorer; Førstekantor med status som alminnelig officiant og Kantor med status som underofficiant. Stewardslogen har fra juni 1998 Kantor med status som underofficiant.

Andreasgradene Det var også med glede man mottok meldingen om musikk i Andreaslogen. Det syntes å være stor glede over den berikelse av møtet

Om Kantor i de høyere grader heter det i logens forskrifter at vedkommende helst bør være utdannet organist, eller ha annen egnet musikkutdanning. De er nok i stort mindretall, de organister i Frimurerlogen som tilfredsstiller slike ideale krav. Likevel bør det fortsatt være riktig å stille de ideale krav. Men i den daglige gjerning må vi samtidig være særdeles takknemlige for de mange brødre som stiller til tjeneste og betjener organistfunksjonen på en god måte uten å ha den fullt ønskelige musiker-erfaring og bakgrunn. Organisten har det privilegium, i motsetning til de fleste øvrige embetsmenn, at han langt på veg selv kan velge hva han vil framføre. Han er riktignok, som øvrige embetsmenn, bundet av å følge de ledd og den sekvens som er satt for vedkommende møte, men innholdet i de enkelte musikalske innslag er langt på veg hans eget valg. I dette ligger der en stor frihet, men samtidig også en utfordring og et ansvar.

Følelser Ingen annen av logens embetsmenn har som organisten anledning til å legge sin sjel og sine følelser inn i det han presenterer. Organisten benytter seg riktignok av et annet språk enn de øvrige embetsmenn, et språk uten ord, men som kan appellere til følelser og innlevelse, som til tider kan være sterkere enn ord. Organisten har som ingen andre anledning til å presentere logens budskap på en måte og med et språk som gjør at han også presenterer seg selv, som bærer og budbringer av dette budskap.


I dette ligger der en stor utfordring for organisten, til tider så stor at organisten føler seg alt for liten for oppgaven. Det er ikke lett å skulle ”avkle” seg selv i musikalsk forstand foran en samling lyttende og forhåpentligvis også oppmerksomme brødre. Men dette krever også at man er mentalt trygg på seg selv, at man vet at det man har satt seg fore å presentere, det kan man gjennomføre. Men er man usikker på hvorvidt man rent teknisk mestrer oppgaven godt nok, så kan organistens gjerning bli tung å ”bære”. Det hender at man som organist misunner de embetsmenn som har et ”manuskript” til å lese opp av. Men som regel er man i stand til med glede å gi kunne musikken den form og det innhold som er forventet, slik at forsamlingen føler at møtet ble godt og riktig gjennomført. Og etter utført framføring sitter man som regel igjen med gleden over atter å ha lykkes i sin gjerning. Den gleden er en form for belønning som er få andre embetsmenn er forunt.

Musikalsk mening Organistens musikalske innslag i møtets gang er på en måte av to slag, eller sagt på en annen måte: musikken har to ulike funksjoner og dermed også to ulike karakterer. På den ene siden skal organisten framføre tydelige og avgrensede musikalske innlegg som avgrensede ledd i møteritualet; musikk som skal ha sin klare musikalske mening med begynnelse og avslutning, gjerne samme strofe/melodi hver gang den opptrer i møtets gang, og relativt fast bundet til ritualets tekst. Musikken er i slike tilfelle en form for forsterkning av det budskap som framføres verbalt og i form av symboler for øvrig. Organisten framfører også bakgrunnsmusikk, et slag musikalsk bakteppe til en eller flere sekvenser i møtets gang. Denne kategori musikalsk bidrag til logemøtet kan synes å nærme seg i karakter det man populært betegner som ”Musakk”, som ingen egentlig hører på, men som likevel etterlater seg et tomrom dersom det ikke lenger er tilstede. Heri ligger den fare at musikken i sin alminnelighet i logen blir oppfattet som bakgrunnsmusikk, som egentlig ikke selvstendig ”forteller” noe, men bare er der for å fylle ut tomrom inntil noe meningsfullt inntrer. Det er kan hende dette man bør ha ”in mente” når

man som organist fra tid til annen opplever å bli ”kuttet av” med et hammerslag før man har fått fullført den musikalske mening eller meningsfulle avslutning man bestrebet seg på å framføre.

Status Et omfattende øvings- og forarbeide er for mange organister en forutsetning for en trygg og vellykket framføring av musikken i møtet. Dette arbeidet er ikke uten videre synlig for de øvrige brødre. Organisten betjener en funksjon under gjennomføringen av logemøtet som ikke er mindre betydningsfull enn de øvrige brødre som utøver formell embetsmannfunksjon. Det burde være på tide å gi også organisten i Johanneslogen og Andreaslogen den embetsmanns-status som utøvelsen av hans reelle embetsfunksjon tilsier. Ofte har organisten den opplevelse at han helst ikke bør sees, men at han heller bør gjemmes bort, om han enn så gjerne skal høres. Vi savner en klar og forståelig begrunnelse for hvorfor organisten og hans instrument skal skjules oppe på en hylle, i et skap, bak tepper og forheng, eller til og med bak en glugge i veggen. Er det ikke nå på tide å ta organisten ut av ”skapet” og plassere ham på golvet i salen sammen med de øvrige brødre som deltar i logemøtet?

Ut av skapet Dersom organisten skal kunne utøve sin funksjon på en fullverdig måte, må han uten vanskelighet kunne være fullt orientert om hvor handlingen til enhver tid befinner seg.

«Har en avgjørende rolle i frimureriets dannelsesprogram» En annen side, eller kunne vi kalle det ”nødvendighet”, ved organistens virke er at han, mens han spiller, må kunne bedømme hvorledes hans musikk ”bærer” ut i det rom han spiller for. Det gjelder både volum og klangbilde. Det er umulig for organisten å kunne ha noen

sikker oppfatning om hvorledes det lydbilde han forsøker å skape, framstår for den forsamling han spiller for, så lenge han selv sitter skjult bak en vegg, et forheng, eller lyd-hindring av en eller annen art. En forutsetning for god kommunikasjon mellom orgel/organist og den forsamling han skal betjene, er at organisten uten vanskelighet har den fulle oversikt over det skjer i salen, og dertil at han hører tilnærmet det samme som hans tilhørere. Uten sammenligning forøvrig bør det kunne vises til at orglet i moderne småkirker ofte er plassert på golvet, til dels oppe i koret, hvormed både orgel og organist befinner seg i sentrum for menighetens oppmerksomhet.

Ny tid Mangelen på organister er trolig noe vi må leve med. Situasjonen henger nok sammen med musikalsk-kulturelle endringer i vårt samfunn. ”Trø-orglet” eller Harmoniet, og til dels pianoet, som en gang hadde sin normale plass i et velutstyrt hjem, er avløst av gitaren, og en rekke teknologiske vidunder-apparater som mer eller mindre spiller selv. ”Musikerens” oppgave er ofte redusert til det å velge hvilke instrument-lyder, melodier og rytmer man skal la teknologien frambringe. Vår moderne tids hjelpemidler har på mange vis gitt musikeren andre oppgaver enn kun det å kunne spille etter noter i tradisjonell forstand. Dette er noe vi bare må leve med. Kan vi utnytte det i logen, så bør vi gjøre det. Sikkert er det imidlertid at selv om musikkinstrumenter og musikk-spilleferdighet er blitt annerledes enn før, så er der ikke blitt færre musikalske mennesker. Og mennesker, også frimurerbrødre, kan fortsatt lære nytt, også nye musikkferdigheter. Der finnes fortsatt spillende og meget musikalske brødre som kunne ønske å lære seg den musikalske ferdighet og innsikt som er nødvendig for å kunne virke som organist i logen, men som enda ikke har hatt mot til å tre fram. Mangelen på organister i logen gjenspeiler forøvrig også mangel på organister i samfunnet generelt. Mangelen på organister i logen kan bare bøtes på ved at brødrene bidrar med å rekruttere nye brødre med den ønskelige musikalske forutsetning og legning. Og framfor alt: Organistvervet i logen må framstå for logens brødre som attraktivt!

Frimurerbladet 01 2009

15


tema: FRIMURERIET OG MUSIKK

ET MUSIKALSK GENI

Komponisten Ole Olsen var Frimurerorkestrets første dirigent musikk

”Der trælles med triller, løb og cadencer, ens sjælelivs konto har lutter restancer. Fugl Phønix ei reiser sig nyfødt af Asken, hvis en passage gikk tabt i vasken”. Ole næret stor begeistring for Richard Wagner, studerte ivrig hans komposisjoner og trosset ”advarsler” fra lærerhold! Med kofferten full av diverse komposisjoner dro han i 1874 fra Leipzig til Tromsø, ga kritiker-roste konserter både der, i Hammerfest og i flere kystbyer. Ole Olsen var i ferd med å bli et navn! Da han kom til hovedstaden i 1874, fikk han beskjed fra den landskjente pianofabrikant Karl Hals: ”Nordlændingen skulle bo der inntil han ”kunde faa ordnet sine forholde”. Ole sier selv: ”Jeg ante ikke den gang, da jeg trådte inn i det gjestfrie, herrskapelige hus i Stortingsgaten 24, at jeg herfra skulde hente den, der senere i livet blev min beste venninne og støtte, min kjære prektige hustru Marie”.

Av Asbjørn Nilsen Ole Olsen ble født i Hammerfest 4. juli 1850. Rike musikalske evner arvet han fra sin far, Iver Olsen, og sin mor, Olava Magdalene, født Brun. Hun døde da Ole bare var ett år gammel. Om sin far uttalte Ole senere at han burde være musiker og dikter i stedet for handelsborger. Iver Olsen var selvlært, flink på fiolin, skrev marsjer, valser, danser og var ”god på orgel”. Etter hvert ble Oles musikalitet tydelig for slekt, venner og bymiljøet. Raskt lærte han å synge melodier som ble spilt. Han hørte godt når han av og til sang falskt. Ulykkelig stoppet han å synge – og gråt. Likevel gikk hans musikalske utvikling fort. Ved syv-års alder spilte han til bryllup i kirken. En dag da han i 1857 hadde spilt brudesalmene og utgangsmusikk, spurte en tilhører hvem den unge utøver var. En kamerat svarte: ”De e han Ole. Når far hans ikke har ti’, så speller han på orgle!” I en slåsskamp i gaten like etterpå spurte en mann om navnet hans. - Ole Olsen, svarte han rapt. - Det var et sjelden navn, sa mannen. Gutten svarte: - Har ikke nokke annet, får greie meg med de. Og det holdt hele livet for Ole Olsen. Han ble ganske flink ”på piano”, og det ble sagt i byen: ”Ingen på Hammerfest kan spille pianostemmen i ouvertyren til ”Kalifen” så fort som ”han Ole”. Og det var ikke så greit for far hans å følge med på fiolinen.

Til Trondheim Ole kom i 18-årsalderen til Trondheim der han studerte piano- og orgel med Fredrik og Just Lindemann og Philip Jacobson. Lærerne roste hans musikalske ydelser, men var mindre fornøyd med hans flid og utholdenhet. Den muntre og vittige finnmarksgutt fikk venner over alt. En tid vikarierte han for sin lærer Just Lindemann i Trondhjems Domkirke. Da han en dag slet med en fuge av Bach, kom en høy mann med langt grått hår opp på orgelgalleriet. Han hadde lyttet til den unge mann: ”Hva hedder De?” ”Ole Olsen”. ”Schkader ikke”, sa

16

Frimurerbladet 01 2009

mannen. Ole ble forbauset over hvor mye den gamle visste om Bach og hans fuger. Mannen nevnte et par av dem og sa: ”De schpiller vi iovermorgen, kommer da igjen, adjø!” Det gjorde han. Ole måtte preludere og forbinde to koraler med hverandre. ”Schlet ikke daarlich, er ikke so dum som De ser ut til. For øvrig er jeg architekt Schirmer, som restaurerer Domkirken. Schkal nok passe paa at De ikke forfusker Bach. Bach ist Gott forstaar De, unge mand?” ”Javel” svarte Ole. På sterk oppfordring fra denne Schirmer gikk Iver Olsen med på at sønnen måtte få studere ved konservatoriet i Leipzig. En varm anbefalingsskrivelse fra Schirmer til direktør Schleinitz sikret Ole plass. Han kom dit i 1870, ble meget godt mottatt, og fikk dyktige lærere. Nærmest fortvilet ble han over det høye nivå han møtte hos mange studenter. I dette miljøet traff han også Johan Svendsen, som han sterkt beundret både som kunstner og personlighet.

Tekstforfatter Fire års energiske studier ga store resultater. Ole Olsen lyktes snart også som komponist og tekstforfatter. Han skrev om slitet: ”Teknikk. Pianospill”:

Christiania-tiden Miljøet i Christiania var den gang gunstig for Ole Olsen. Han hadde usedvanlig kontaktevne og fikk mange bekjentskaper. I musikforeningen dominerte Johan Svendsen, og sangerhøvdinger som Behrens og Conradi ledet mannssangen i hovedstaden.Ved orgelet satt Ludvig Lindeman, og ved pianoet Erika Nissen og Agathe Grøndahl, altså eksempler på et rikt kunstnermiljø. Ole Olsen ble i 1876 valgt til dirigent i Haandverksangforeningen til 1880. Samtidig ble han i 1877 dirigent for Musikforeningen. I tiden1880 til 1882 var Ole i Wien, og møtte stor anerkjennelse.

Komposisjoner En lang opus-liste, 80 med nr., og like mange uten, har Ole Olsens signatur. Operaene ”Lajla”, ”Stig Hvide”, ”Stallo”, ”Klippeøerne” er store verk. Tekstene skrev han selv. Særlig kjent er scenemusikken til ”Svein Uræd” (Tekst: Nordahl Rolfsen). Premieren fant sted 4. mars 1890 på Christiania Theater. Aftenposten skrev: ”Det hele var en fuldstændig Sukces. Huset var utsolgt og Stemningen sjelden animeret. Melodierne er friske og umid-


delbare. Instrumentationen glimrende.” Man merket sig tidlig Margits Vise og Solefaldssangen”! Ustanselig bifall etter siste akt!

kon og dronning Maud i Nidarosdomen i 1906 dirigerte Ole Olsen sin ”Procæssionsintrade” for orkester og orgel.

Musikkmajoren

Hasselbakken

Ole Olsen som i 1884 ble leder for 2. Brigades musikk-korps, fikk stor betydning for utviklingen av norsk militærmusikk. 11. juli 1899 ble han kaptein og instruktør for 2den Brigade og armé-inspektør, og i 1903 utnevnt til major i samme stilling. Ole Olsen inspiserte altså de andre militærkorpsene i landet. Han tok initiativet til store militærkorpskonserter i hovedstaden, såkalte ”monsterkonserter”. Alle våpenarters musikkorps medvirket. Ole Olsen arbeidet for en nasjonal linje ved å innføre norske folkemelodier i repertoaret. Han skrev i bladet ”Vor hær”: ”Hvert regiment maa faa sin separatmarsch med melodier og folketoner fra den bygd, den landsdel, hvor regimentet hører hjemme”. Norsk militærmusikk har gjennom det meste av sin lange historie vært truet av nedskjæringer og nedleggelser. Ole Olsen kjempet –i kraft av sin sterke posisjon i norsk musikkliv – en hard og fruktbar kamp for militærmusikkens eksistens. Da ”militær­ musik-organisasjon” gikk igjennom i mai 1917, skrev Ole Olsen i diktet ”Fra mig selv til mig selv”: ”Nu har dit Synspunkt seiret, Trods Træghet, kluss og Klikk, Det Norskhedskrav du bar frem, Det reddet vår Musikk”. I 1885 fikk Ole Olsen Kongens fortjenstmedalje. Han ble dirigent for Frimurerorkestret 1894-1907. Under kroningen av Kong Haa-

Pianofabrikanten Karl Hals ble en sentral person i Kristianias kunst- og kulturliv. Hans sommersted ”Hasselbakken” i Sandviken i Bærum ble ofte besøkt av tidens ledende

”Mit valgsprog er: ”Fort, og mindst ­mulig gæli!” Ole Olsen i Aftenposten 26. juni 1920

kultur-skikkelser. Ole Olsens datter Thora fortalte til bladet ”Alle Kvinner” at der ute møttes Bjørnson, Lie, Grieg, Svendsen og flere: ”I de lyse sommeraftner samlet de seg rundt en særegen stubbe nede i haven og diskuterte tidens spørsmål til langt ut i de små timer. Og Nina Grieg! Det yndigste menneske på denne jord: hun var så glad i barn. Henrik Ibsen, han formelig elsket unger, det følte vi barn. Det var hjemme hos oss Bjørnson og Ibsen møttes første gang etter det årelange uvennskap - - -”.

Fast gjest Alfred Chr. Dahl, sentralt medlem i Frimurerorkestrets styre, skrev i sine biografiske skisser om Ole Olsen: ”Han er intens, likefrem og ærlig, en sann venn å stole på, og hjelpsom når det trengs. Ole har et lyst livssyn, optimistisk

og med stor humoristisk sans. For å si det med Jonas Lie: ”Han lever i en eneste stor durakkord!” Ole Olsen var fast gjest på Karl Johan mellom kl. 14.00 og 15.00. Han kjente all verden og hilste til høyre og venstre: ”Goda, goda, goda!” Med flosshatt, hårluggen ned i pannen og de rare, gammeldagse ”Olsensnippene” – en fryd for vittighetsbladene. I orkestermiljøene var han den dyktige leder, den gode kamerat, den glade forteller av muntre historier og den sprudlende leilighetsdikter. Den kjente studenterkoryfé Mathias Sars sluttet engang sin tale for Ole på følgende måte: ”Han er god i snipper, bedre i ordener, men bedst i festtaler!”

Kamp og seier Men også Ole Olsen måtte kjempe om oppmerksomhet, stipendier og oppgaver. I et tilbakeblikk skrev han: ”Det jeg i disse aar særlig savnede, var mangelen på kollegial og kunstnerisk tilslutning. Uden denne blir en skabende kunstner baade raadløs og rodløs i alt sitt virke”. Etter hvert fikk han oppleve gjennombrudd og anerkjennelse og stor respekt – tross Janteloven. Ole Olsen nedla sitt jordiske verktøy 9. november 1927, under enorm deltagelse fulgt til siste hvilested på Vår Frelsers gravlund 15. november.Vi hitsetter noen ord fra hans eget dikt: ”Et godt Raad til mig selv”: ”Vær mest ved dig selv, Og mindst ved andre, Det faa vil laste,Og færre tør klandre.”

er det lov å le i et begravelsesbyrå?

BOKS Reklamebyrå Nordstrandfotografene

Det yrket som ikke har rom for humør og latter er ikke verdt å ha. Og den som ikke kan more seg har heller ikke evnen til å delta i sorg. Det gjør vi hver dag, og møter ofte sterke følelser. Vår erfaring er at følelser er sammensatte, og at det er kort vei mellom latter og gråt.

AVDeling nOrDstrAnD: tlf 23 16 83 30 AVDeling mAjOrstuen: tlf 23 19 61 50 www.wAngbegrAVelse.nO

Frimurerbladet 01 2009

17


tema: FRIMURERIET OG MUSIKK

MILJØ- OG TRADISJONSBÆRER musikk Av Asbjørn Nilsen ” De der maatte ønske at deltage som aktive medlemmer i et Orkester i Logen under anførsel af Herr Komponist Ole Olsen, anmodes om at tegne sig paa denne Liste” Christiania den 14. decb. 1893

Slik lød innbydelsen til å bli med i dannelsen av Den Norske Frimurerordens første orkester. Innbydelsen fikk positivt tilsagn fra 13 brødre. Tanken om et Frimurernes orkester var trolig så ny og fremmed for mange at det trengtes en modningstid. Noen øyeblikkelig gjenklang av begeistring for tanken var ikke særlig merkbar. I den første protokoll for orkestret heter det: ”Da Foretagendet blev stærkt modarbeidet fra et enkelt Hold inden Logen, lagdes Sagen foreløpig hen, indtil den Høsten 1894 atter blev optaget”. Det første møte med tanke på å etablere et orkester ble holdt 26. oktober1894 i Handelstandens Forenings Lokale. Syv brødre besluttet ”at fastslaa Oprettelsen af et Orkester i Logen under anførelse af hr.komponist Ole Olsen, hvis Bistand man paa forhaand hadde sikret sig”. Første ”møte med instrumenter” fant sted 14. november 1894. Det var nå 17 eksekutører som forpliktet seg: Man var så heldig å kunne overta ”det opløste Christiania Handelstands Orkesters note-bibliotek med skap, pluss kontrabass og pauker. Diverse gaver var en dirigentpult, noter, notestoler og rekvisita”. Allerede 19. februar 1895 spilte det nye orkester for første gang. Etter konserten kom en av tilhørerne bort til Ole Olsen og sa at han syntes han hadde hørt en falsk tone. Den slagferdige Ole svarte: ”Jeg hørte død og pine mange, jeg!”.

Livets rett Det viste seg snart at den nye tilvekst til logearbeidet hadde livets rett. Sammen med ”Frimurernes Sangforening” medvirket orkestret ved Julelogen 1895.

18

Frimurerbladet 01 2009

I løpet av vinteren ble det dessuten spilt for brødrene tre ganger, etter avsluttet logearbeide. Gjennom mange år har Frimurernes orkestret avlagt flere besøk til loger utenfor Oslo. Medlemstallet gikk raskt opp til 35-45, altså nesten filharmonisk besetning”. Programmet de spilte i årene framover ble ”lagt jevnt og godt an, med enkelte klassiske symfonier iblant”, vesentlig på

logens sammenkomster, men også i offentlige konserter.

Disiplin Frimurernes orkester har sitt ordenskapittel med det formål å hedre fortjente medlemmer, men like mye som påminnelser i arbeidet. ”Den murende musikant” er hovedbetegnelsen, og den omfatter flere ordenskategorier. Vi


nevner to. Det heter i ”Oles store Slaguhr”: ”Den bæres av den der enten med eller uten deres vilje ikke kan faa det inn i sitt hode at prøverne skal begynne kl. 8”. Og den andre: ”Tugtens Ris”: ”Den der under prøverne øver sig i utide, og derved fremkalder en haarreisende virkning paa skaldede Isser og bringer Dirigenten i en Sindstilstand som ikke kan kaldes Moderato, men snarere forte fortissimo agitato con molto passione fuoco et ura, bliver at sætte under Politiopsyn, og bærer som Tegn paa sin Farlighed og til personlig Advarsel Tugtens Ris paa høire Side af Brystet”. Det må ha vært en munter tone i orkestret helt fra Oles tid!

Komponister De mest produktive komponister knyttet til Frimurernes orkester var nok dirigentene Ole Olsen og Gustav Fredrik Lange. De var musikk-personligheter med betydelig prosisjon i norsk musikkliv. Ole Olsen’s kantate ”Et Broderbud” for tenor solo, mannskor og orkester ble skrevet i anledning 25-års jubileet for St. Johsanneslogen ”Gustav til den ledende Stjerne” i Drammen 1902. Fra samme året fin-

ner vi hans ”Andante Funebre” med undertittel ”Ved en broders båre”. Ellers skrev han ”Festintrade” og et ”Festforspill”. Orkestret har fremført også flere andre av Ole Olsen’s velklingende verker. Gustav Fredrik Lange har skrevet flere ting”, ”Marsj for blåsere”, ”På loftet”. Betydeligst er vel ”Festspil” til orkestrets 30-års jubileum i 1924. Han instrumenterte ”Norsk Humoreske” for orkestret i 1935. Flere andre medlemmer av orkestret var aktive komponister.

Dirigentene Det ligger mye stort arbeid med tusen detaljer for dem som har vært orkestrets dirigenter i de 114 år som er gått: Ole Olsen (1894-1907), Oscar Hansen (1907-1921), Gustav Fr. Lange (1921-1936), Harald Brager-Nilsen (19361972), Lennart Nordløff Knudsen (19721977), Aage Wallin (1977-1994) og Bjørn Mellemberg (1994 –).

består av Frimurernes orkesters egne blåsere supplert med andre fra korps og storbandmiljøer i Oslo og omegn. Bjørn Mellemberg leder også dette. I 1989 ble orkestrets Storband dannet etter initiativ og ledelse av Svein Fogh. Storbandet arbeider meget aktivt og har arrangert store konserter i loger og kirker i flere fylker. Ved Frimurernes orkesters konserter i Stamhuset har Storbandet egen avdeling i programmet. Storbandet har også egen ledelse med Ingvar Tuft som formann og Lars Jegleim som dirigent. Frimurernes Sangforening deltar fra tid til annen i orkesterets konserter og to ganger i året arrangerer Frimurernes orkester matiné i Stamhuset.

Knoppskytinger Et janitsjarorkester ble også lansert. Debutkonserten fant sted 7. juni 1983 på Frimurerhjemmet på Bygdøy. Denne orkestergrenen

Frimurerbladet 01 2009

19


tema: FRIMURERIET OG MUSIKK

GIR REFLEKSJON OG ETTERTANKE musikk Av Aage Wallin

Musikken har en viktig funksjon i det rituelle arbeidet, ikke minst det å skape en ramme og stemning - og gi tid til refleksjon og ettertanke. Den stille stunden under stjernehimmelen retter tankene hjem til de nærmeste; til hverdagen med alle sine utfordringer. Når den gotiske kirkebyggestilen slo igjennom på 1100-tallet, ble kirkerommets musikalske funksjon og akustikk betraktelig forbedret. Kirkebyggerne og musikerne tilhørte samme broderskap og i byggegildene hadde sang og musikk en fremtredende plass. Langt senere, på 1700 – og 1800-tallet, hadde frimureriet en kraftig oppblomstring, og det ble komponert masser av sanger og annen musikk til frimurerisk bruk, eller musikk bare inspirert av frimureriet. Og mange utøvende kunstnere har gjennom tidene valgt å la seg oppta i frimureriet og latt seg inspirere og glede av den rike symbolverden. For eksempel skrev Duke Ellington etter sin opptakelse i ”Social Lodge No.1” i Washington sangen ”I’m beginning to see the Light” som ble sunget av en annen fremtredende frimurer i ”Lodge Montgomery No.18” i New York; Louis Armstrong. Likeledes var Count Basie, Nat King Cole, Irving Berlin og George Gerswin alle frimurere.

Mozart som frimurer Vi kommer ikke utenom Mozart. Han skrev en rekke musikk til frimurerisk bruk, og ikke minst operaen ”Tryllefløyten”. Den er fra første takt frimurerisk, og han har i sin humoristiske kreativitet puttet in mengder med symbolsk innhold – ikke minst bruken av det hellige 3-tall. Overturen, som er skrevet i Ess-dur (altså med 3 b’er) starter med tre ganger tre nærmest ”bankende” slag, hvor instrumentene danner en trefoldig akkord som betegner ”det hellige 3-tall”. Operaens oppbygging ligger i ”den indre verden” contra ”den ytre verden”.

20

Frimurerbladet 01 2009

Aage Wallin fotografert foran maleriet av sin far. Vi ser altså kampen mellom det gode og det onde, og menneskets kamp med seg selv. Har man et trenet øre og samtidig inngående kjennskap til frimureriet, så kan man gjennom musikkens rytme høre hvordan Mozart faktisk beveger seg gjennom de tre første gradene. For Mozart hadde tretallet en stor symbolsk betydning, som det hadde for de fleste på hans tid. Det kunne for eksempel bety Humanité, Egalité og Fraternité (Menneskelighet, Likhet og Broderskap) eller det kunne bety Tro, Håp og Kjærlighet eller Fader, Sønn og Helligånd. Mozart velger da også å benytte dette flittig flere steder i sin ”frimureropera”.

Haydn som frimurer Ett år etter at Mozart ble opptatt til frimurer ble også Haydn opptatt til frimurer. Hans stør-

ste bidrag til frimurerisk inspirert musikk er nok oratoriet ”Skapelsen” og ”Parissymfoniene” og strykekvartetten ”Jesu syv ord på korset”. Av andre komponister kan nevnes Franz Liszt, Antonio Salieri, Johann Gottlieb Naumann som bl.a. skrev operaen ”Osiris” (som Mozart nok har hentet en del inspirasjon fra), Paul Wranitzky som skrev operaen ”Oberon” som også er en forgjenger, og med klare paralleller, til ”Tryllefløyten”.

Stjernesangen Av nordiske komponister kan nevnes Kuhlau som er kjent for ”Elverhøj” og ”Kong Christian stod ved højen mast”, fiolinisten og komponisten Ole Bull, den norske musikkmajoren Ole Olsen som også ble den første dirigenten for det norske frimurerorkester (som for øvrig er


verdens eldste eksisterende frimurerorkester), og endelig kanskje den som har bidratt mest her i Norden, nemlig den store finske komponisten Jean Sibelius. Han skrev i 1927 ”Ritualmusikk for Frimurerordenen” eller ”Musique Religieuse”, Op.113. Kjent er ”Stjernesangen”, som inngår i hans store verk ”Finlandia”. Stjernesangen får meg til å tenke på Pythagoras og hans lære om ”sfærenes harmoni”. Det sies at Pythagoras hadde evnen til å høre sfærenes harmoni med sitt indre øre, at han kunne oppfatte svingningene i denne ”urmusikken” med skalaens 7 toner og oppleve den som en bevegelse og resonans i sjelen. Denne tanke er vakker og avspeiler mye av den tanke som preget så vel oldtiden som middelalderen om musikkens særlige forhold til skaperverket.

stjerne) bestemte alle bygningens hoveddimensjoner ut fra naturens egne skjønnhetsmål. I byggearbeidet ble det innlagt symbolikk, men samtidig et krav om skjønnhet og harmoni. Templet/kirkebygningen skulle således være en bolig for Guddommen og samtidig et sted hvor Gud og mennesket kunne møtes.

(1 : 1 : 2 : 3 : 5 : 8 : 13 : 21) gjenfinner man det felles grunnlaget for den hellige arkitektoniske byggekunst og den diatoniske skalaens oppbygging, hvilket er basis for all musikk, inkl. den moderne kromatiske skalaen.

Sentralt En annen matematisk verdi, som er sterkt relatert til Fibonacci-serien, er det ”gyldne snitt” som anses for å være den ideelle proporsjon for så vel arkitektur, kunst og musikk. Denne guddommelige proporsjon sies å være forklaringen på hvorfor kunsten og musikken er så tilfredsstillende og harmonisk for sjel, øye og øre. Med tanke på vårt eget åndelige tempelbyggeri vil det vel nå være ganske naturlig å se på musikken som en naturlig og særdeles sentral del av vår Ordenslære, hvor brødrene kan nyte og få åndelig utbytte av aftenens arbeid.

«Man kan høre hvordan Mozart beveger seg gjennom gradene» Derfor skulle så å si himmelen bringes inn i bygningen, symbolsk forstått (”… som i himmelen, så og på jorden”). Bilder, utsmykninger og mål skulle gi beskueren et inntrykk av opphøyethet og harmoni, samt rette dennes tanker og blikk oppad.

Oldtiden Oppførelsen av templer og kirkebygninger har fra oldtiden av vært basert på ensartede og felles regler, som man under ett kunne kalle byggenøkkelen. Denne nøkkelen (en sekstakket

Felles grunnlag Noen vil da i denne sammenheng hevde at sakral geometri er musikk innskrevet i sten. Ved å benytte Fibonaccis kjente tall­serie

Frimurerbladet 01 2009

21


tema: FRIMURERIET OG MUSIKK

- Sangen løfter sinnet musikk

Bøygen for mange er at de tror de må ha ”solistkvalifikasjoner” for å kunne være med. Jeg kan forsikre dere om at slike kvalifikasjoner er det de færreste som har. Med en høyst ordinær stemme kan man være med å skape bredde og tyngde i den enkelte stemmegruppe, være en av mange. Solistene er vanskelig å finne, men som regel vil noen av dem som har korerfaring fra tidligere, ha stemmemessige ressurser til slike oppgaver.

Av Harald Sundin Det påstås at sangere alltid er i godt humør. Eller at de blir i godt humør når de synger. Det er riktig. Sangen skaper glede. Du kan synge deg glad. Frimurersangere er ikke noe unntak fra denne regel. Sangerbrødre som møtes i logen sprer glede omkring seg og er åpenbart sterkt og trofast knyttet til sine kor og sangen i logearbeidet.

Min glede Drivkraften Hva er egentlig drivkraften i sangerfellesskapet? Hva er grunnen til at brødrene år etter år møter til korøvelse eller opptreden minst en gang i uken? Sangernes svar er enkelt og tankevekkende: Sangen løfter sinnet og beriker hverdagen. Sangen er god avkobling fra en stressende hverdag. Gjennom toner og ord finner vi harmoni, glede og trøst. Sangen forener, og det utvikler seg et varmt vennskap mellom sangerbrødrene. Vi får et rikt fellesskap i logearbeidet som vi setter stor pris på.

Kravene Hva kreves for å kunne bli en av disse glade sangerbrødre, som har sine egne hyggeaftener

22

Frimurerbladet 01 2009

med ritualer som avspeiler humor og glede? Det er brødre som har sans for sang og fellesskap. I Oslo er det noen av sangerbrødrene som har trådt sine barnesko i Sølvguttene, Olavsguttene eller andre kor, mens andre, og det er definitivt de fleste, kort og godt har fattet interesse for å være med i denne glade sangerskare. De aller fleste mennesker kan synge, dessuten gis nødvendig veiledning av dirigenten.

Selv har jeg hatt gleden av å være medlem i Frimurernes Sangforening Oslo i 30 år og har utrolig stor glede av det. Det er plass til flere innen frimurersangernes rekker. Avlegg oss gjerne et besøk på en øvelsesaften, slik at du kan få et inntrykk av hvordan vårt spesielle miljø fungerer, og dersom du i utgangspunktet nøler med å tre direkte inn som syngende broder, har du for eksempel i Oslo muligheten til å bli medlem i ”Sangsforeningens venner”. Dermed får du adgang til våre hyggekvelder, som aldri er kjedelige! Jeg regner med at flere av sangforeningene utover i landet har slike venneforeninger, ta kontakt lokalt. Sang er kultur. Sang gir glede. Sang i logesammenheng er broderlig fellesskap.


JAZZ i Logen i Molde Mandag 13 juli 2009 - den dagen Molde internasjonale jazzfestival åpner - blir det møte i I grad med opptak i St.Johanneslogen Aldebaran. Tilpasset jazzmusikk vil ledsage handlingene. Opplev det selv og møt brødre fra 20 ulike loger! Jazzkvintetten fra St.Johanneslogen St.Olav i Trondheim under ledelse av Torstein Siegel spiller like som i 2007. For ledsagere blir det en egen samling, alternativt jazzfestivalens åpningskonsert på mandag. Søndag 12 blir høymessen i Domkirken kl 1100 jazzpreget og det blir egen førjazzkonsert i Domkirken om kvelden. Påmelding - foreløpig - sendes Dag Brekke, Fannebakken 21, 6422 Molde. e-post: da-bre@online.no Angi navn og antall personer og antall overnattinger. Vi disponerer også hotellrom. Meld dere på NÅ! Vel møtt i Molde! Dag Brekke, Ordførende Mester.

Av Dag Brekke Grunnleggeren av Molde Internasjonal Jazzfestival, Kikkan Settem fortalte at mange av de gamle jazzmusikere var frimurere og at de spurte etter slik virksomhet når de var i Molde. På den bakgrunn, tillot jeg meg å spørre daværende Stormester, Magne Frode Nygaard, om vi kunne få lov å kombinere logemøte og jazzmusikk. Vi fikk samtykke, og 15.juli 2003 spilte Frimurernes Storband både til åpen konsert i logelokalene og den rituelle musikk ved møtet. Begeistringen var stor – som forventet når entusiaster samles. Det har ikke vært like lett å få musikere som både er brødre og habile jazzmusikere. Men Storbandet i Oslo har bistått en gang til – 2006 - da de også medvirket ved jazzmessen i radio og hadde konsert med full domkirke søndag kveld før møtet på mandag. En instrumentalgruppe på 4-7 opplever vi er best egnet for å få frem variasjon i musikkens innhold og stemning. Å finne egnet musikk er uproblematisk. Noen eksempler: Moten swing Music by Buster and Benny Moten, Rec by Count Basie, Arr. by Sammy Nestico. Blues March Komp av Benny Golson, Arr. Harald Gundhus. LI’L Darlin’ Comp and arr Neal Hefti Sweets går i Easy Jazz Tempo av Sammy Nestico STAR DUST Music by Hoagy Carmichael, Arr by Art Dedrick Groovin’ Hard Musikk av Don Menza og arr av Dave Barduhn         Sekvenser fra Duke Ellington: Sacred Consert  Diverse akkorder og fanfarer med tilpasset instrumentasjon.

Frimurerbladet 01 2009

23


tema: FRIMURERIET OG MUSIKK

JAZZEN SOM INSPIRASJON Storbandet bygger opp nytt repertoar jazzmusikk Av Arild Evensen Den Kongelige kunst og tonekunsten har mange berøringspunkter. Musikk og frimureri svarer begge på den lengsel vi mennesker har i oss til et åndsliv, til å møte noe i vårt eget indre. Vi søker det i religion, kunst, litteratur og vitenskap, det som med et ord gjerne kalles kulturliv. Det er mange eksempler på at frimureri og musikk har inspirert hverandre. Vi kan oppleve det i mange av verkene fra frimurerne Mozart, Brahms, Haydn, Liszt, Verdi, Puccini, Sousa, Sibelius og Mendelssohn, fra litt svunne tider. Nærmere vår tid har Gilbert and Sullivan, Irving Berlin, Al Johnsen, Nat King Cole, Louis Armstrong og ikke minst Duke Ellington, gitt uttrykk for frimurerinspirerte følelser i sine prestasjoner.

Storbandet Frimurernes Storband gjør det et gjør det gjennom sin varierte og aktive deltagelse i: Jazzgudstjenester, der Storbandet erstatter orgelet under

24

Frimurerbladet 01 2009

Gudstjenesten. På denne måten bidrar de til å styrke relasjonene mellom Frimureriet og Kirken. Det gjør de også ved sine mange Kirkekonserter. De har hatt flere vellykkete fremførelser av Duke Ellingtons Sacred Concert, i samarbeide med solister og kjente kor som Cantato fra Moss/Rygge, Vivace fra Molde og Norske Kammersangere. ”Fra Spirituals til Duke Ellington” er tittelen på et program som både har vært fremført i kirker og i Stamhuset, med fremragende sangsolister og sammenbindende, informative introduksjoner, ved Storbandets konferansier Odd Grann. Det er ikke tilfeldig at denne konserten starter med Storbandets kjenningsmelodi ’ I’m beginning to see the light’, som Louis Armstrong var så glad i. Det hevdes at Duke Ellington, sammen med musikerne og frimurerne Harry James, Jonny Hodges og Don George skrev denne melodien så tidlig som i 1944, som sin kommentar til deres frimureriske opplevelse. Gjennom mange år har Matineer i Stamhuset vært populære arrangementer der brødre, familie og venner møtes for å glede seg sammen med svingende, tankevekkende og varme melodier. Formålet med matineene er ikke bare det å møtes for å dele musikalske gleder. Et viktig del av vårt


frimureri er det sosiale samvær, og Storbandets tilstelninger gir oss gode muligheter til å praktisere dette sammen med våre nærmeste, for også på denne måte å demonstrere at frimureri er et familieanliggende.

Nytt repertoar Storbandet er i ferd med å bygge opp et nytt repertoar som vil resultere i En Blå Konsert, våren 2009. Den blir skreddersydd for de såkalte åpne møter i logene, der formålet et å informere mulige interesserte menn, og deres familier om hva frimureriet tilbyr av åndelig føde og sosialt liv. I mange år har Frimurernes Storband holdt konserter for frimurere, deres familier og venner og bekjente mange steder i landet. Dette nye konsept har fått tittelen ”Blå konsert” fordi det finnes så mye god jazzmusikk, arrangert for storband, som har blått og andre farger i tittel, innhold og musikkform, og fordi Johannesfrimureriet mange steder i verden kalles ”blue lodges”.

Nye konserter Den første av disse nye konserter vil bli holdt i Stamhuset 18. april, som den første av årets markeringer av at St. Johs. logen Olaf Kyrre er 125 år i år. Denne konserten arrangeres i et samarbeid mellom logene Kolbein, Haakon og Olaf Kyrre, for deres brødre, familier, venner og interesserte nye søkere. Den andre konserter blir 25. april, som en første markering av at St. Johs. Logens St. Olaus t.d.h. Leopard er 160 år i år (!). Denne konserten skjer i et samarbeid mellom Leoparden, Søilene, Rosene og Murskjeen, som på denne måten inviterer til felles åpent møte. Frimurernes Storband har invitert Odd Grann med som konferansier for å gi tilhørerne både en musikalsk opplevelse og litt kunnskap om hva frimureriet er og arbeider for. Det er Storbandets ønske at slike ”Blå Konserter” også avholdes i frimureriske kraftsentra ellers i landet til høsten.

Frimurernes Storband ønsker med sine mange oppsettinger rundt i landet å skape en musikalsk ramme rundt vår lengsel etter åndelige stimulanser.

Frimurerbladet 01 2009

25


HAMAR I HUNDREDE

Forrykende jubileumsarrangement i Hamardomen

28. november 1908 ble St. Johannes Logen St. Halvard innviet. Nøyaktig 100 år etter ble denne begivenhet feiret med et spektakulært og dyktig gjennomført jubileumsarrangement. Et arrangement som inkluderte de mange ­positive krefter som preger logene på Hamar, og som viser en 100-åring full av vitalitet, kreativitet og ungdommelig pågangsmot.

jubileum Inge Nygaard (tekst og bilder)

Forestillingen i de gamle domkirkeruinene var preget av musikk og oppvisning, her ved fløytist Tom Ottar Andreassen og dansere fra Hilde Gunnhavs ballettskole.

26

Frimurerbladet 01 2009


På Hamar har frimureriet røtter lenger tilbake enn til stiftelsen av St. Halvard. Allerede 1. desember 1891 kom syv brødre fra St. Johanneslogene Olaf Kyrre og Kolbein sammen på Hamar for å stifte en broderforening. Da hadde Olaf Kyrre i november samme år stiftet en datterloge – St. Johanneslogen St. Olav til den opgaaende Sol – på Lillehammer. På denne tiden ønsket ikke tilhengerne av unionsoppløsningen uten videre å akseptere svensk ledelse av norsk frimureri, så Norge hadde derfor to logesystemer. Broderforeningen st. Halvard til den flammende Stjerne ble dermed innviet i april 1892 som selvstendig loge under den tyske polarstjernelogen Zur Sonne. Året etter opprettet St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard en ny broderforening under det svenske system. Denne

ble kalt Oplandenes Broderforening, og hadde frem til 1908 32 rituelle møter.

Felles loge I 1907 startet forhandlinger om å slå de to broderforeningene sammen, og dette endte med opprettelsen av St. Johanneslogen St. Halvard som ny loge under den Norske Store Landsloge. Derved var frimureriet på Hamar samlet under felles loge og under det svenske system. Arbeidet kunne begynne. Og arbeidet ble det. Brødrene på Hamar visste å utnytte sin selvstendighet og allerede 10 år etter opprettelsen av logen startet man byggingen av eget logebygg som ble innviet to år senere. Det ble opprettet en egen St. Andreasloge og både nye loger og broderforeninger så dagens lys. Medlemstallet var raskt stigende,

og 100 år etter at 92 brødre stiftet logen ble recipiend nr 2680 ført inn i logens matrikkel. Det er nå over 2000 medlemmer på det indre Østlandet, fordelt på seks St. Johannesloger og en Stewardsloge.

Forrykende bra Det er alt dette som ble hyllet under St. Halvards jubileumsfeiring. Først med et ­forrykende arrangement i det som må kunne sies å være hjertet i Hamar, nemlig de gamle domkirkeruinene der Hamardomen en gang sto. - De gamle ruinene gir oss anledning til å fornemme fortiden i nåtiden, frimureriets idé, sa Ordførende Mester Henning Børresen i sin innledningstale. Han pekte på Hamar som sentrum for politiske og religiøse begivenheter i historien. Ved opprettelsen av erkebispesetet i Trondheim og Hamar bispedømme i 1152, kom den pavelige utsending Nicolaus Breakspear til Norge og utførte pavens bestemmelse. Hammer by ble direkte underlagt paven, og begynnelsen til et rikt middelaldersamfunn ble lagt. Arrangementet i domkirkeruinene ble vakkert gjennomført av brødrene gjennom musikk, dans, opplesning og oppvisning. Her var frimurere med deres familie og venner til stede, og til tross for kulden en sen novemberkveld, var det umulig ikke å bli fylt av varme og glede over denne velregisserte og historiske forestilling.

Jubileumsloge

Øverst: Dansere fra Hilde Gunnhavs ballettskole fremfører et kunstnerisk innslag fra tiden da St. Halvard ble stiftet. I midten: Hamar frimurerkor var selvsagt på plass og gledet tilhørerne med sin sang. Nederst: Ordenens Stormester Ivar A. Skar, flankert av Ordførende mester Henning Børresen og Deputert Mester Steinar Westgaard.

Dagen etter ble det avholdt jubileumsloge med Ordenens Stormester, Ivar A. Skar, som selv er født i Hamar-distriktet, til stede. Logens embedsverk og brødre hadde forberedt seg godt. Det ble et fullsatt og prikkfritt gjennomført møte – et bevis på at denne 100-åring er like levende og vital som den alltid har vært. Jubileumstaffelet sto ikke tilbake for noe. Ordenens Stormester sa i sin hilsingstale at Hamar tilhører norsk frimureris stolthet. Her finnes alt; den første byen utenom de fire store som fikk to Johannesloger, i tillegg til Andreasog kapitelfrimureriet, Fiducia og en rekke sosiale tiltak som også kommer frimurerens familier og venner til gode. Han påpekte at det prektige frimurerbygget på Hamar er et eksempel på at logen har vært en verdifull verdiformidler av de dyder vi verdsetter så høyt. Til slutt ble det fra alle brødrene i Hamar frimurerloger overrakt et relieff av Døperen Johannes med sine tilhengere, der de venter på å bli døpt. Gaven ble gitt i takknemlighet for et jubileumsår fullpakket med opplevelser. Med den innsatsvilje og det hjertelag som preger denne loge, ligger alt til rette for fortsatt godt frimurerisk fotfeste på Hamar.

Frimurerbladet 01 2009

27


FRIMURERPROFESSOREN - Vi må skrive deler av historien på nytt!

Det finnes bare et professorat i frimureri på verdensbasis. Fra midten av fjoråret er det en 37-årig trebarnspappa fra Skåne som innehar tittelen. Andreas Önnerfors er et levende bevis for unntaket som bekrefter regelen at akademisk verdighet kommer med alderen.

tilbakeblikk Helge Bjørn Horrisland Medlem av Nevnden Nå er ikke IX-gradsbroderen som besøkte Oslo i forbindelse med Nevndens 60-årsjubileum, noen nykommer i faget. Man blir ikke professor uten et navn. Men for det lille akademiske frimurermiljøet var det nok en overraskelse at ”ynglingen” med bakgrunn fra det internasjonalt sett nokså sære svenske systemet fikk den ettertraktede stillingen ved Universitetet i Sheffield i kamp med internasjonale størrelser med langt større erfaring. - Internasjonal frimurerforskning er et meget lite miljø. En del historiske forskere bruker frimureriske kilder i deler av sitt arbeid, men det er de færreste som studerer frimureriet som historisk fenomen. Årsaken er først og fremst at det bortsett fra USA og Storbritannia ikke finnes økonomiske midler som kan fordre et slikt miljø. Derfor blir frimurerisk forskning først og fremst et felt for amatører som gjør en stor innsats på hobbybasis. Og det er meget verdifullt i seg selv, men dessverre lite rasjonelt og med liten struktur.

1500-tallet

Andreas Önnerfors ble frimurer allerede som 23-åring. Her gjester han Nevnden for frimurerisk forskning og opplysning. Foto: Terje Helsingeng

28

Frimurerbladet 01 2009

- Hvor står internasjonal frimurerforskning i dag? - Vi strever med å komme ut av Victoriatidens form for forskning. De teser som ble frembrakt av de første reelle frimurerhistorikere rundt stiftelsen av verdens første forskningsloge ”Quatuor Coronati” i London i 1880-årene, har vært god latin helt opp i vår tid. Men vår tids forskere (en god blanding av


profesjonelle og amatører) har rokket ved disse såkalte ”Gould-tesene”. - Hva innebærer dette? - Vi må slutte å si at moderne frimureri ble født i 1717. Vi har sikre historiske bevis for arbeidende loger helt tilbake til 1500-tallet. Og innen vårt system må mange detaljer rundt von Hund og Strikte Observanz samt Tempelherreordenen skrives om. Det nytter ikke lenger å si at det er tankegodset og ikke de historiske kjensgjerningene som teller for vår læremåte. Og det er ingen fare ved å hevde slike syn, for det kommer ikke til å endre en millimeter på vår læremåte.

Liten del - Hvor står Det svenske system innen internasjonalt frimureri? - Mange nordiske frimurere tror fremdeles at slik vi praktiserer frimureri, sånn er det også ute i den store verden. Det er helt feil. Vårt kristne system er en meget liten del av den internasjonale frimurerfamilien – mindre enn to prosent. Og vår tilknytning til kristendommen er fjernt for de aller fleste brødre ute. - Hvor viktige er forskningslogene for frimureriet? - De gir de frimurere som er interessert i å arbeide med sitt frimureri i litt utvidede former en sjanse til å realisere seg. Det som trenges er et bedre samarbeid mellom akademia og logene på en slik måte at våre ritualer og læremåter forblir innenfor logens dør, mens forskerne får adgang til arkivene våre. Det vil kunne bli et fruktbart samarbeid som begge vil tjene på. Vi er en av den vestlige verdens eldste organisasjoner som sitter på interessant materiale som kan brukes langt utover vår egen sfære.

Opptatt som 23-åring - Hva får en akademiker til å studere frimureri? - Jeg ble frimurer bare 23 år gammel (St.

Andreas Önnerfors sammenn med Ordførende Conrad Krohn da nevnden i Norge feiret sitt 60-årsjubileum i november. Foto: Terje Helsingeng Erik, Stockholm) og det tok ikke lang tid før jeg ble klar over at vår bevegelse er et historisk og idéhistorisk forskningsfelt som er dårlig belyst av profesjonelle akademiske øyne. Det var derfor nokså kort vei til å velge et frimurerisk emne når jeg disputerte for doktorgraden i 2003. Jeg valgte et tema om idéforskning om tysk-svenske relasjoner på 1700-tallet hvor de frimureriske aspektene var toneangivende, sier han til Frimurerbladet. Siden har det gått slag i slag. I 2004 startet han sin akademiske løpebane ved universitetet i Freiburg og senere Nice med arbeider om pressehistorikk og svenske frimureris historie. I 2006 publiserte kom hans sitt første verk ”Mystisk broderskap – mektig nettverk” som inneholder trekk av svensk frimureris historie samt en alfabetisk indeks på 4.300 svenske 1700tallsfrimurere.

I Sheffield arbeider han for tiden med prosjekter om engelske frimurerpass og frimurersertifikater samt frimureri og pressen på 1700-tallet. I tillegg blir det lagt ned et stort informasjonsarbeid på instituttets webside som i dag fremstår innholdsmessig som det kanskje beste i hele Europa. Av hans nyeste initiativ er starten av et nytt internasjonalt akademisk tidsskrift for frimurerforskning samt at han sitter i det akademiske kollegiet for den 2. Internasjonale Kongress for Frimurerhistorikere som arrangeres kommende mai i Edinburgh.

Hjemmeside University of Sheffield har en webside som anbefales for interesserte: www.freemasonry.dept.shef.ac.uk

Frimurerbladet 01 2009

29


Det røde kors MUSEET Erling Grønvold Olsen erlolse@online.no Overantikvar

Endringene i Ordenens organisasjonsstruktur har medført at tidligere Overantikvar, Arne Hilmar Andresen, ved årsskiftet tiltrådte som Storintroduktør. Ordenens valg av etter­følger som ansvarlig for den museale virksomheten falt på undertegnede. Med det følger også ansvaret for museets spalte. Hva var mer naturlig for meg enn en samtale med Arne Hilmar og gratulere ham med forfremmelsen til vår Ordens ellevte grad – Ridder og Kommandør med det Røde Kors? Dette bringer den mangeårige ansvarlige for Museet til straks å gripe fatt i prydelsen for sin nye verdighet. - Har du sett nærmere på de forskjellige Røde Kors vi har i samlingene? Har du sett at det er forskjellige utformninger? spør Arne Hilmar, før han starter sitt svar:

Egen Orden Ved nærmere ettertanke – og en liten tur rundt i utstillingen – kunne det konstateres at det var flere modeller. Ikke bare er det forskjeller fra land til land (Norge, Sverige, Danmark og det gamle Russland), men også i vår Orden har det skjedd noe fra den gang Ordenen ble stiftet og frem til dagens modell. Stormesteren da X Frimurerprovins (i dag Den Norske Frimurer­ orden) ble opprettet i 1891 ville nok markere forskjellen mellom det som hadde vært, en provins som arbeidet under IX Frimurerprovins (i dag Svenska Frimurare Orden), og det som skulle bli et frittstående, norsk Ordenssamfunn. Dette gjorde han blant annet ved å bestemme at halsprydelsen for Riddere og Kommandører skulle få en utformning forskjellig fra den som ble brukt i Sverige. Det Røde Kors modell 1891 er på mange punkter så likt halskorset for riddere av Kungl. Carl XIII’s Orden at man kan få mistanke om at det lå en spesiell tanke bak. Kunne det tenkes at Stormesteren, Kong

30

Frimurerbladet 01 2009

Oscar II, hadde en plan om å opprette en spesiell orden – en ”Kong Oscar II’s Orden” – som, slik det er for CXIIIO, bare kunne tildeles frimurere? Om man ser på Kungl. Carl XIII’s Orden har denne CXIII i speilmonogram på den ene side og en B i en triangel på den andre. Om man ser på det norske Røde Kors fra perioden 1891 – 1905 så har dette Oscar II’s monogram på den ene side og en Y i et triangel på den andre. Begge dekorasjoner har konge­kronen (identiske!) og bæres i et flammerødt bånd om halsen rett under sløyfen (slik kommandørkors skal bæres). Da Norge skilte lag med Sverige i 1905 oppsto et problem for det norske frimurersamfunnet. Kongen (nå av Sverige alene) og Stor­ mesteren var samme person og det ville skape store problem om denne situasjon skulle fortsette. Ut på høsten løste Stormesteren selv problemet i det han frasa seg Stormesterskapet. Nå ble kommandørkorset endret: Oscar II’s monogram i midtgloben ble erstattet med en B og konge­ kronen ble skiftet ut med en krone med tre bøyler - frimurerkronen.

En krone Prydelsen fra ”det gammel-svenske system” i Russland er på mange måter lik den prydelse fra Sverige som er utstilt i vårt museum, men avviker ved at det er satt på en krone. Den danske prydelsen avviker også fra den svenske og kan på mange måter sies å være en parallell til den norske fra unionstiden, men i Danmark har man ikke foretatt noen endring etter at tradisjonen med konger eller kongelige i ­Stormesterstolen er brutt. Fortsatt pryder Fredrik den syvendes speilmonogram den ene side og prydelsen er forsynt med en kongekrone. Ridder og Kommandørenes kors i Den Islandske Frimurerorden og i Grosse Landesloge er ikke utstilt i vårt museum, men begge har mange elementer fra de foregående: I midtfeltet i det islandske Røde Kors står i speilmonogram FI (Frímúrarareglan á Íslandi) og er kronet med en krone med tre bøyler; den tyske har i midtfeltet en W med kongekrone (kong Wilhelm I av Preussen) og prydelsen er kronet med en kongekrone. I motsetning til den svenske Kungl. Carl XIII’s Orden kan ingen lands Ridder og Kommandørkors bæres i det offentlige rom, altså utenfor logens dør. Og kan hende er det riktig – det er en verdighet som tildeles med basis i en funksjon som skal utføres, et arbeid som skal gjøres – og ikke noen dekorasjon for noe som er utført; til det har ­Ordenen et Hederstegn, avslutter Arne Hilmar Andresen.


AALBORGTUR 3. mai 2009 med damer

Avreise med Stela Line søndag 3. mai kl. 19.30. Retur fra Fredrikshavn tirsdag 5. mai kl. 11.50 til Gøteborg. Buss følger med hele turen. Opptakelse i Christian IVs Laug mandag 4. mai. Kontaktperson: Øystein Heen, Stavangergt. 44 C, 0487 Oslo. Telefon: 22 18 38 32.

Frimurerbladet 01 2009

31


Fra museet til heraldikk og rituelt utstyr SAKER & TING Arne Hilmar Andresen Storintroduktør

- Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen. Predikerens ord rant meg i hu da jeg ved årsskiftet skulle sette meg ned for å skrive den første artikkelen til det første bladet i året 2009. Dette årsskiftet har nemlig betydd et skifte for meg; en tid og et foretagende er avsluttet og en ny tid og et nytt foretagende er begynt. For 29 år siden fikk jeg spørsmål om jeg kunne tenke meg å bruke noe av min tid i vår Ordens museum. Det var broder Max Bondy, daværende museumsbestyrer, som spurte. Selvsagt kunne jeg det. Historie og gamle ting hadde alltid vært en stor interesse! Og jeg lovet å bruke all min fritid på dette så viktige arbeid for Ordenen. Men da kom den formanende pekefinger frem. ”Husk rekkefølgen, min unge broder; først familien, så samfunnet og staten – og så logen” foreholdt broder Max den ivrige nye medarbeider. Jeg synes jeg fortsatt hører hans stemme – med en tydelig arv fra det land der hans vugge sto. Det var litt rart å få denne påminnelse fra en som la ned så meget tid i Stamhuset. Slik utviklingen i museet de neste år skulle bli førte nok til at samvittigheten ”knurret” litt når Max sine ord dukket opp i bakhodet; det ble ”all min fritid” – og litt til fra tid til annen. Da daværende Stormester, Bernhard Paus, noen år senere utnevnte meg til ny leder av

32

Frimurerbladet 01 2009

Ordenens museum var det med ydmykhet jeg svarte ja til utfordringen. På mange måter følte jeg det som å få ”de gyldne sporer” på slagmarken. Gjennom mange år har museet og ivaretagelse av Ordenens materielle historie vært til stor glede for meg, med muligheter til å tilegne meg kunnskaper om vårt hjemlige frimureri og også frimureri på verdensbasis. Den største gleden for meg har det vært å kunne bringe ut til brødrene de kunnskaper jeg selv hadde tilegnet meg. Dette kunne gjøres gjennom utstillinger, instruksjoner og foredrag – og ikke minst gjennom den etter hvert faste spalten museet fikk her i Frimurerbladet.

Viselig innrettet Var det vanskelig å gi avkall på den museale virksomhet og svare ja til den nye oppgaven Ordenen ønsket at du skulle overta og videreføre – har mange brødre spurt. Nei – og ja! I vår Orden er det så viselig innrettet at de som utnevnes til å ivareta spesielle oppgaver får en sluttdato, men med en mulighet til å få engasjementet forlenget. På mange måter er det fornuftig å ha muligheten til forlengelse åpen. På andre måter er det kanskje ikke helt lurt likevel – det finnes andre som kan være til Ordenens nytte i et embede og det er alltid en fare å la en broder sitte for lenge i stolen. Fornyelse og nytenkning blir vanskeligere etter hvert som man ”går seg til” i en funksjon.. Kanskje var jeg kommet til det punktet da Stormesteren ga meg muligheten til en ny oppgave? Selvsagt var det med et visst vemod jeg ved årsskiftet overlot den museale virksomhet til

min etterfølger. En ny Overantikvar vil bety en ny stil i den museale virksomheten, men jeg er overbevist om at han vil videreføre arbeidet til Ordenens og brødrenes tilfredshet. En del føringer er lagt, blant annet den faste spalten her i bladet – og han vil sikkert også kunne bidra lokalt med foredrag, instruksjoner og artikler.

Storintroduktør foretagendet” blir for meg som Storintroduktør å beskjeftige meg med heraldikk og rituelt utstyr – og andre oppgaver Ordenen finner å pålegge meg. Så vil jeg fortsatt være leder for Kontoret for utenrikssaker. Og kanskje vise om rundt når det kommer besøkende til Stamhuset? Kan hende burde jeg oftere burde tenke tilbake på hva broder Max sa?


DEN LANGSOMME TANKE kronikk Halfdan Wiberg Tidligere Stormesterens Prokurator For mange år siden traff jeg igjen en av mine gamle professorer fra studietiden og spurte naturlig nok om hvorledes han hadde det. Svaret var at det gikk bra ”men det blir for liten tid til kontemplasjon.” Noe senere møtte jeg en god venn og broder som ga uttrykk for sin frustrasjon over tidens tempo – det første han gjorde når han kom hjem var å kaste avisen i pairkurven – ulest. Det eneste sted han følte den nødvendige ro var når døren gikk igjen bak ham på vei inn i logen. Situasjonen er ikke blitt bedre i dag – snarere tvert om. Det totale mediatrykket er vesentlig større enn noensinne tidligere. Vi mates med ”nyheter” hver våken time på døgnet fra TV ,radio og trykte medier. Forskeren Henrik Syse etterlyste i en kronikk i Aftenposten plass til den langsomme tenkningen og spør seg selv om vi med dagens tempo klarer å henge med. Han gir uttrykk for savnet av muligheter til å heve blikket og tenke annerledes, og som han sa går dette om ”noe langt mer enn et ønske om noe intelligent å snakke om i lunsjpausen. Vår evne til å tenke på menneskets verd bør ha forsprang på vår evne til å tenke på teknologi og pengemessig verdi”

nesker ”utenfor” spørres det ofte om hva vi driver med i logen, og det er kanskje ikke så rart. Like viktig er det at vi som er ”innenfor” stiller oss det samme spørsmål, hva hensikten er. Muligheten til å finne ro i sinnet er viktigere enn å la oss beta av vakre seremonier, ritualer og hyggelig samvær uten egentlig å ha klart for oss hva Ordenen vil oppnå med oss ved hjelp av sitt meget spesielle læresystem.,

De svake sidene I en avisartikkel for en tid siden siterte man fra den italienske filosof Norberto Bobbio følgende: ”Dagens krise består i at den ene smertelige sannhet har blitt sprengt i tusen likegyldige sannheter. Resultatet er moralsk apati – man lar seg drive med i samfunnets og tingenes strøm, den selvbevisste viljen knuses i tusen vilkårligheter, den indre klarheten for-

VINTERLYS kan bidra til å skape ro og fred i sinnet. Maleri og foto: Tor Olav Foss Enhver tenker mest på seg selv. Det er blitt sosialt akseptert å ta ensidig hensyn til egne behov.” Som Herland sier: ”Vi har menneskeretter, men ingen krav om menneskeplikter.” Kanskje har noen av oss i vår travelhet nok med å organisere vår egen virkelighet maksimalt og glemmer hva vi egentlig burde beskjeftige oss mer med, nemlig de kjernespørsmål frimureriets læresystem hele veien konfronterer oss med.

«Mange kan få en viss reaksjon mot en travel tid og ønsker å finne noen rom hvor tiden går langsomt»

Å være søkende Det forventes stadig raskere avgjørelser av oss – også i vesentlige spørsmål. Mennesket har trusselen om meningsløshet hengende over seg og orienterer seg ut fra det – som det ble sagt i et intervju om en ny bok forleden. Som Syse sier trenger vi aksept og plass for den langsomme tenkning – f or klokskap og refleksjon. For den alvorlig søkende mann er frimurerlogen heldigvis en mulighet for et rom der dagens frustrerte tempo stenges ute, og der han kan finne den nødvendige ro til å møte sine innerste tanker og refleksjoner. For men-

Henrik Syse mørkes og i den sted blir myten igjen en farlig trussel. Frimureriets mening og mål er nettopp å være et bolverk mot dette, mot deling av sannheten, mot moralsk apati og vilkårlighetenes spill. De stille rom gir oss en mulighet til å reflektere over forhold som ofte overdøves i en støyende verden. Den personlighetsutvikling Ordenen vil stimulere bygger på en stadig kultivering av våre gode egenskaper og tilbøyeligheter, samtidig som et årvåkent øye på våre svakere sider kan skape balanse i regnskapet. Et av de beste midler er å holde et speil opp foran oss – og vise oss et bilde som dessverre ikke alltid stemmer med forhåpningene.

Fred og ro

Jeg fikk til jul et brev fra en god gammel venn – han nærmer seg 90 år - der han til slutt skriver: ”Eg trur at nettopp frimureriet er bakgrunn for at eg kjenner absolutt fred og ro i sinn i min alder I det heile: Frimureriet er det største eg har opplevd på det åndelege plan: Et hjerte fritt for selvbebreidelser og et klart bilde av begynnelsen, fortsettelsen og enden kan bringe oss Lyset helt nær. Dit når man ikke uten å finne tid og sted for den langsomme og dype tanke.

Menneskeplikter Religionshistorikeren Hanne N. Herland postulerte nylig at ”Finanskrisen er en verdikrise” og påpeker ”rasjonalismens evne til å idealisere intellektet paret med individualismens idyllisering av selvrealisering. Dette fostrer en samfunnsutvikling der solidariteten forvitrer.

Frimurerbladet 01 2009

33


Nordisk frimureri:

Frimureri i særklasse? URIKS Av Arne Hilmar Andresen Sjef Kontoret for Utenrikssaker Utenlandske frimurersamfunn ser på de nord­ iske Ordener som spesielle, særegne og – sier noen - tilnærmet irregulære. Hvorfor? Dels fordi det i det nordiske system kreves tilslutning til den kristne tro (Lovenes 1. kapitel, § 8). Dels fordi alle loger, uansett om de arbeider i basisgradene eller i ”høyere” grader, er underlagt én ledelse – én Stormester. Men er dette så spesielt? Og strider dette mot reglene for frimureriet – og derfor kan dømmes irregulært?

Det blå frimureri For å ta det siste først. Innen frimureriet utenfor Norden arbeides det i det ”blå” fri­ mureri, også kjent som ”the Craft”, under en nasjonal storloge ledet av en stormester. Her arbeides det i de tre basisgradene i det som tilsvarer våre St. Johannesloger. At dette er ”det rene og sanne frimureri” ble fastslått da United Grand Lodge of England ble opprettet i 1813, som en sammenslutning av storlogene for ”the Ancients” og ”the Moderns”. Ettersom denne storloge av mange regnes som moderloge for alt regulært (d.v.s. lovlig og akseptert) frimureri og derfor den som setter reglene, er dette god latin. Ut fra dette er det altså galt slik som hos oss; alle graders loger – St. Johannes-, St. Andreas- og Kapitel­ gradenes – er underlagt én høyeste leder. Og ser vi på den andre særegenheten som er anført ovenfor, kravet om bekjennelse til den kristne tro, så er dette også noe som strider imot de ”internasjonale regler”. I de første ­moderne, spekulative loger var nok alle medlemmer av kristne forsamlinger, men etter

34

Frimurerbladet 01 2009

hvert fant man at dette ikke hadde noen betydning. Det ble sagt at dette var å innsnevre horisonten for den frimureriske tanke. Alle som kunne si at de trodde på et høyeste, skap­ende vesen kunne innlates. Og slik er det blitt og vårt krav til trosmessig tilknytning ansees av mange ute i verden å stride mot frimureriets tenkesett.

Nordisk frimureri Men er vårt nordiske frimureri så spesielt? Om vi ser på naturlige paralleller utenfor Norden og på historikken når det gjelder andre lands frimureri, er det flere likhetspunkter. Vårt frimureri praktiseres i en Orden bestående av et antall grader (10 + 1) som vi finner paralleller til blant annet i det vel mest utbredte system, nemlig Det Gamle og Antagne Skotske Ritus – også kjent under betegnelsen ”33-grads systemet”. Basis for dette system var et fransk system som synes å ha samme rot som det som kom til Sverige og som der ble utviklet videre. I utgangspunktet ble alle systemets grader praktisert underlagt én høyeste leder, men i dag har man valgt å følge de vanlig anerkjente regler og overlatt praktiseringen av de tre basis­gradene til en ”blå” storloge. Og en annen parallellitet er at mange lands Høyeste Råd (som er betegnelsen på disse frimurersamfunn) krever tilslutning til den kristne tro av medlemmene.

Den store Verden Gang Ute i verden finner vi også frimurersamfunn som kaller seg ordener eller priorater – eksempelvis ”De forente Religiøse, Militære og Frimureriske ordener av Templet og St. Johannes av Jerusalem, Palestina, Rodos og Malta”, ”Den Hellige Stads Velgjørenhetsriddere” og ”Den Frimureriske og Militære Orden av Konstantins Røde Kors og Den Hellige Gravs Orden og St. Johannes Evangelisten”. I dag arbeider

­ isse frimurersamfunn, og flere andre tilsvar­ d ende, bare i grader som kommer etter de tre basisgradene. Altså i grader som vi vil kjenne som St. Andreas- og Kapitelgradene. Men i utgangspunktet kunne også disse frimurersamfunn arbeide i alle grader. Det står det i konstitusjonspatentene som er utferdiget for de Storpriorater som fører sin tradisjon tilbake til da Strikte Observans-systemet raknet i 1782 og det rektifiserte, skotske system videreførte (”Velgjørenhetsridderne”). Og disse ordenssamfunn og priorater arbeider i det vi må kunne kalle det kristne frimureri.

Besøksordninger At det er utarbeidet retningslinjer for og inngått avtaler om besøksordninger med flere av disse frimurersamfunn skulle indikere at det ikke er så stor forskjell på det rituelle arbeid i de forskjellige grader. Brødrene skal imidlertid være klar over at det ikke er gitt noen generell tillatelse til å besøke i de av vår Orden anerkjente utenlandske frimurersamfunn som praktiserer grader utover dem som tilsvarer våre St. Johannes-grader. Det er utarbeidet oversikter over hvilke grader som tilsvarer ­eller har så meget til felles med våre at besøk kan tillates begge veier. Men av vår Ordens ­lover, det 16. kapitels § 4, fremgår at besøk i disse grader bare kan skje etter spesiell til­ latelse gitt av Ordenens Stormester. Praksis tilsier at den samme regel gjelder også den ­andre veien. Dette vil bety at Kontoret for utenrikssaker vil vurdere om besøk kan av­legges i en spesiell loge eller grad. Og kontoret skal på forhånd kontakte det utenlandske frimurersamfunn der besøk ønskes avlagt for å oppnå aksept derfra også. Er da de nordiske frimurerordener så spesielle og særegne?


«Frimureriets gradvise utvikling har passet meg veldig godt» skråblikk Odd Grann Tidligere Ordenens Overarkitekt Takk for kommentarer knyttet til mitt ”Skråblikk” i siste nummer der jeg skrev om Ludvig som etter 50 års meget aktivt medlemskap i logen har valgt å bli stående i VI grad. Han er vel fornøyd med det frimureriet gir ham i arbeidsgradene. En av dem som kommenterte dette, respekterte Ludvig for hans standpunkt, men han syntes det var litt leit at han ikke fikk med seg helheten i frimureriet. ”Du må balansere dette i ditt neste innlegg», sa Leif. Jeg har tenkt mye på hvordan jeg skal balansere dette og jeg kan ikke gjøre det på noen annen måte enn å si litt om min utvikling som frimurer. Da det hele startet for meg, for 51 år siden, var jeg bevisst det som står i Lovenes Første kapitels § 8: ”Den Norske Frimurerorden krever tilslutning til den kristne tro for å være medlem”. I alle årene siden har jeg hentet mye inspirasjon i det som står i paragrafen foran dette, i § 7, som begynner slik: ”Likesom den stolte ørn efterhånden venner sine spede unger til langsomt å nærme seg solens blendende stråler……..således skal i dette ordensgilde den uopplyste dødelige, hvem inntredelse deri er forunt, litt etter litt nærme seg sannheten og lyset.»

I de senere år har jeg arbeidet mye med å få flest mulig seniorer til å bli nettbrukere, for å forhindre at de setter seg selv på sidelinjen i samfunnsutviklingen. Dette er et arbeid som krever mye tålmodighet, nesten like mye som det krever å forstå frimureriet. Det gjelder bare ikke å gi opp.

Tro på Nettet Jeg søker mye rundt på nettet og finner svar på det meste av det jeg søker etter. Noen ganger direkte, andre ganger helt tilfeldig, slik det skjedde da jeg søkte på ordet ”Tro”. På en engelsk side om kristen tro fant jeg noen poetiske linjer av en teolog, religiøs forfatter og tidligere Kenya-misjoner, Graham Kings. En slags preken-bønn. Jeg har tillatt meg å omsette det til norsk, sett gjennom mitt frimurerblikk. Jeg bruker den her i et forsøk på å si noe om hvordan jeg ofte kan oppleve mine logemøter, de som foregår inne i meg selv:

VINTERSOLHVERV. I likhet med frimureriet har naturen også sine naturlige skifter, noe dette bildet er en illustrasjon på. Maleri og foto: Tor Olav Foss

”Jeg setter min sko til side - min ærgjerrighet, legger bort klokken

- min timeplan,

tar jeg på meg skoene

- for å søke din vei,

feller sammen brillene

- mitt utadvendte syn,

setter på meg klokken

- for å la din tid bli min,

forlater penn og PC

- mitt arbeid,

tar på meg brillene

- for å se din verden,

fjerner mine nøkler

- min sikkerhet,

tar pennen fatt

- for å notere dine tanker

og tar frem nøklene

- for å åpne dine dører. ”

for å være alene med deg, min eneste virkelige Mester i min loge. Etter mitt logemøte med Deg

Fred, Enighet og Glede ledsage oss alle på veien videre.

Moral og etikk Frimureriets gradvise utvikling har passet meg og mine evner veldig godt. Det å få budskapet som bygger på den kristne moral og etikk, i rimelige porsjoner, med nødvendig tid mellom hver gang jeg har fått ny kunnskap, har vært utfordrende og stimulerende. Logearbeidet har lært meg mye om hvor viktig det er å være tålmodig når jeg skal tilegne meg kunnskap og trening i noe nytt, ikke minst det som stiller krav til åndelig innsats. Bildet med ”den stolte ørn” har vært meg til stor hjelp i mange situasjoner i mitt liv, privat og i arbeid.

Frimurerbladet 01 2009

35


Bondevik med fokus på menneskeverdet

Stamhuset som kulturbluss Stamhuset i Oslo har gjennom året flere kulturinnslag, der det vakre bygget blir åpnet for publikum. En av disse er den årlige ”Søndagskveld med Leoparden”. Her benytter mange av brødrene anledningen til å ta med venner og familie til Stamhuset. Muligheten til å oppleve kulturelle innslag i en høytidstemt ramme er populær. Det var 30. gang Leopardens Søndagskveld ble arrangert, i år ledet av Deputert Mester Leif Jan Bjørnson.

STAMHUSET Av Arne Lie jr. ar-lie3@online.no For mange av gjestene ble kvelden startet med en omvisning ledsaget av brødrene. En nyop�pusset Armigeralsal fremkalte mange lovord der den nå fremstår i all sin prakt. Flere av del-

takerne hadde liten kjennskap til frimureriet på forhånd, og en runde i Stamhuset ble for disse en hyggelig start på kvelden. Stamhusets funksjon som bygg for alle landets frimurere er et godt utgangspunkt for å fortelle litt om hva frimureriet tilfører våre liv.

Musikk Kveldens program ble innledet i Festsalen med sang ved Eva-Kristine Hernes (mezzosopran)

akkompagnert av Kristian Hernes på flygel. De fremførte bl.a. Vilja av Franz Lehar. En vakrere ramme for slik vidunderlig musikk skal man letelenge etter.

Bondevik om fredsarbeidet Tradisjonen tro var det også i år et interessant program, med Kjell Magne Bondevik som hovedtaler. Bondevik har etter at han avsluttet sin politiske karriere ledet Oslosenteret for

Tidligere satsminister Kjell Magne Bondevik på talerstolen i Stamhuset.

Tilhørte fulgte godt med under Bondeviks foredrag.

36

Frimurerbladet 01 2009


fred og menneskerettigheter. Her benytter han og hans kollegaer sitt vide kontaktnett verden over i sitt arbeid for fred, menneskerettigheter og demokrati. Han skriver på Oslosenterets hjemmesider: ”Sosial nød og urett er uløselig knyttet til utford­ ringer på områder som fred og sikkerhet, demokrati, helse og menneskerettigheter. Sult, sykdom og sårbarhet er i dag hverdagen for over 1,2 milliarder mennesker som lever i absolutt fattigdom. Derfor har jeg etablert Oslosenteret der personer med erfaring og kompetanse i internasjonale spørsmål kan arbeide på myndighetsnivå, gjennom kontakt og dialog. Religionsdialog vil være et viktig virkemiddel i dette arbeidet.”

konflikten mellom Islam og Vesten. Når det hevdes at ikke alle islamister er terrorister, men at alle terrorister tror på Islam, er jo det helt feil, med eksempler som terrorister i Nord Irland. Bondeviks erfaring er at det som skaper flest terrorister er ydmykelse av personer over tid. Derfor er verdier som menneskeverd og respekt viktige. Menneskeverdet står sentralt i alle de tre monoteistiske religionene. Oslosenteret jobber også mye med menneskerettigheter, og har spesielt fokusert på Nord Korea, Eritrea og Burma. Situasjonen i Eritrea er nok ukjent for de fleste. Bondevik har møtt mange av verdens ledere, og fortalte om flere av sine møter med personer som Aung San Suu Kyi og Mohammad Khatami.

Utfordringer Bondevik belyste levende og engasjert hva Oslosenteret jobber med. Han viste også gode eksempler på resultater av denne type arbeid, selv om Bondevik også fremhevet noen saker de ikke lykkes å nå frem med. Den tidligere statsministers tanker og ideer om viktigheten av dialog fremfor debatt, viktigheten av å lytte og ha respekt for andres syn og oppfatninger fanget tilhørerne. I dagens medieverden skapes det alt for ofte stereotype fiendebilder, og Bondevik gav eksempler på

Søndagstanker Tidligere Ordenens Høyeste Prelat Leif Ottersen delte sine tanker om nettopp Søndagstanker. Han fremhevet på en glimrende måte viktig­ heten av ettertanke, av å bruke søndagen til andre tanker enn de som opptar oss til daglig. Ottersen appellerer til å la søndagstankene finne ro i et mentalt annerledes rom, og der søke etter lys i mørket. Han minner oss om å tenke med hjertet. Slik kan vi finne ro i forfrosne sinn. Flere av tilhørerne gav uttrykk for

at dette var ord som fenget og gav grunn til ettertanke. Det er tydelig at man ikke må slå om seg med sterke virkemidler for å fremme et godt budskap.

Bli med på jubileums­ bok for Tromsø

I år er det 110 mår siden det organiserte frimureriet kom til Tromsø og samtidig 90 år siden St. Johanneslogen Stella Polaris ble innviet. Disse begivenhetene – og alt som har skjedd siden – vil bli behørig dokumentert i en praktbok om frimureriet i Tromsø som vil foreligge til jubileet i begynnelsen av juni. Som et ledd i finansieringen av boken inviteres du til å være med på å tegne en såkalt Tabula Gratulatoria, hvilket betyr at du vil få ditt navn trykket i boken samt at boken blir signert av den nåværende Ordførende Mester, Torbjørn Schancke. For dette – og selvfølgelig boken betaler du kr 1000,00. Det er også mulig for bedrifter og firmaer å tegne Tabula Gratulatoria. Prisen er da kr 3000,00. Du kan tegne Tabula Gratulatoria ved å sende ditt navn til Hermod Lauritzen, Pb. 1032, ­Sentrum, 9200 Tromsø. Telefon 77688440 eller 90760130. E-post hermodltrollnet.no

I forgrunnen Ordførende Mester i Leoparden, Tor Ole Kjellevand sammen med sin kone Anita.

Frimurerbladet 01 2009

37


Foto: Jack Johnsen

- Fin start på feiringen

Loge Haakon t.d.t.L inviterer til

VÅRKONSERT 29. mars kl. 16.00 og kl. 18.30 i Stamhuset i Oslo De medvikende sangere og musiker er: Tenorene Ivar Gilhuus/Thor Inge Falck. Barytoner Ole Jørgen Kristiansen/Espen Langvik. Bass Carsten Stabell, Sopran Kjersti Løvdal. Klaver Boris Schäfer. Verker av Grieg-Donizette-Rossini-Mozart-Lehár etc. Du MÅ medvirke til både sang og applaus. Bestill billetter på konserttelefonen 46840090. Ikke lørdag/søndag. Når du har bestilt billetter betaler du til bankgiro nr: 110041 26728 antall billetter x kr.175,00

Hjertelig velkommen. Gled dere! Stamhuset er åpent for alle med billett to timer før hver forestilling. Cafe. Museet er åpent. Ta med venner/familie og rusle rundt og kos dere i våre flotte lokaler. Spørsmål? Ring konserttelefonen. NB. Bestilte/betalte billetter må hentes 15 minutter FØR forestillingen begynner.

38

Frimurerbladet 01 2009

Mange har blitt godt kjent med Haakons årlige konserter de siste årene. Den første søndagen i advent ble det for andre år på rad gjennomført to stappfulle konserter og på vei ut fra den siste konserten har vi kapret Per og Kirsten Gjertsen fra Romerike. På vårt spørsmål om hva de synes om konserten svarer Per at dette føyer seg inn i rekken av enda et vellykket arrangement. – Enda et sier du, har dere vært her tidligere? - Selv om jeg ikke er medlem av logen synes jeg dette er en fin start på julefeiringen. Vi har tidligere vært på både Vår- og Adventskonserten og gleder oss hver gang. Har forresten sikret oss billetter til Vårkonserten 29. mars. - Hva er det som gjør at dere velger å komme hit i starten på en travel juletid med et stort tilbud av konserter over hele byen? – Jeg synger selv i kor, sier Per, og dere har en fin ramme rundt arrange­mentene i Stamhuset. Det er hyggelig å sette seg ned med kaffen før konserten. Det er en fin stemning under selve konserten og inn­ holdet er i tråd med min smak, avslutter Per, som her er avbildet sammen med sin kone Kirsten.


Bli med til USA og ROUTE 66 for frimurerer og ledsager i august 2009

Fredag 21. august 2009 starter ”Freemason Route 66” fra Los Angels til Chicago. Turen inneholder frimurermøter og severdigheter som Las Vegas, Grand Canyon samt mye mye mer. Turen varer 16 dager og avsluttes med retur til Norge lørdag 5. september.

Opplevelsen koster ca. NOK. 34.000,- og arrangeres i samarbeid med Norwegian Route 66. Prisen inkluderer fly fra Norge tur/retur USA. Motorsykkel leie (Harley Davidson etter ønske) for hele turen, ca 3950 km gjennom 8 delstater og 3 tidssoner. Bensin, overnatning på hotell/motell, følgebil med ekstra motorsykkel, alt inkludert unntatt mat og drikke. Eventuelle severdigheter kommer i tillegg. Opphold på motell/motell i dobletrom, tillegg for enkeltrom kr. 5.500,- For ledsager i følgebil eller som passasjer på sykkel er prisen ca. NOK. 19.500,-

For nærmere informasjon og ­påmeldingsskjema: www.freemason.no eller ta kontakt med Thore B Sirnes Stemhølen 27, 4400 Flekkefjord, +47 90 08 53 11 mobil Norge, +47 38 32 21 22 arb., +45 21 13 53 11 mobil Danmark, +45 76 77 54 54 arb., thore.b@sirnes.no

Frimurerbladet 01 2009

39


PILEGRIMSLOGE «Vandring gjennom jordens åker» Hamar Frimurerloger innbyr brødre fra ­Sverige og Norge til Pilegrimsloge med tilhørende pilegrimsvandringer. Over flere dager i siste del av mai og begynnelsen av juni utfordres brødrene til å gjennomføre vandringer i form av en stafett fra ulike steder, Karlstad, Oslo, Gran og SørFron, med ankomst Hamar 5. juni. Vandringene vil ta utgangspunkt i felles ­historie mellom Norge og Sverige i junidagene 1905 og samtidig spenne buen fremover i ett år som vil ha fokus på jordens miljøut­fordringer. 100-årsmarkeringen i 2005 for Unionsoppløsningen hadde som tittel ”Verdensborger i 100 år”. Norge fikk den gang blant annet et eget konsulatvesen og derigjennom en egen stemme i verdensamfunnet. Siden har ­”verdensborger” fått en utvidet betydning ved at vi, i møte med naturens miljø­ utfordringer, er blitt enda mer klar over at ethvert land så vel som ethvert menneske er verdensborgere og er tillagt stor ansvarlighet. ”Det du vil at din neste og naturen skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem”. Slik lyder Det nye testamentets gylne regel for vår tid. De mange usynlige tråder som i livs­mysteriet knytter menneskehet og natur sammen, oppdages mer og mer gjennom de ”svar” naturen responderer med på våre handlinger.

fordype oss i den nødvendige og grensespreng­ ende nye erkjennelse som vi står overfor som verdensborgere av i dag. Med åpent og modig blikk leter vi gjennom Pilegrimsloge 2009 i vår egen frimurertradisjon for å inspireres til å finne felles nye veier til liv og fremtid for alt som lever. Slik blir Pilegrimsloge 2009 en oppdagelsesferd i fortid, nåtid og fremtid.

5.6. kl. 19.00. Ankomst logen i Hamar

PILEGRIMSVANDRINGER MOT HAMAR

31.5. kl. 11.00. Gudstjeneste i Lillehammer

Rute 1. Oslo-Hamar:

3.6. kl. 19.00. Pilegrimsgudstjeneste

m/måltid. Rute 4. Ringebu – Hamar: 24.5. kl. 18.00. Pilegrimskveld i Ringebu stavkirke. 27.5. kl. 18.00. Stopp i Øyer kirke. 30.5. kl. 16.00. Pilegrimsloge - instruksjon i St. Olav t.d.g. Kors. kirke. Crescendo deltar. i Ringsaker kirke.

24.5. kl. 11.00.  Utendørsmesse i parken ved Bispegården.

5.6. kl. 19.00. Ankomst logen i Hamar m/måltid.

26.5. kl. 17.00. Utendørsmesse ved Hovin kirke. 27.5. kl. 16.00. Arrangementer ved Eidsvolls­ bygningen og Eidsvoll kirke. 5.6. kl. 10.00.

ØVRIG PROGRAM: 6.6. kl. 08.00. Avmarsj fra logen til ­Domkirkeodden.

Omvisning i Stange kirke.

5.6. kl. 19.00. Ankomst logen i Hamar m/måltid.

6.6. kl. 09.00. Gudstjeneste med budstikkeoverlevering til

Rute 2. Morokulien – Hamar:

biskopen i Hamardomen.

Brødrene fra Sverige starter i Karlstad 8. mai og

Stormestrene i Den Norske og Svenske Frimureror-

vandrer gjennom Värmland mot Morokulien hvor

den forestår overleveringen.

Kongsvinger-brødrene møter dem. 21.5. kl. 14.00. Forbrødringstreff ved Fredsmonumentet på Morokulien.

Temaprogram på formiddagen m/lunsj. 6.6. kl. 16.00. Logemøter i I, IV/V og VII grad. Galla/mørk dress.

31.5. kl. 16.00. Pilegrimsgudstjeneste i Gravberget kirke m/kirkekaffe.

6.6. kl. 18.00. Eget ledsagerprogram m/middag.

5.6. kl. 19.00. Ankomst logen i Hamar m/måltid.

6.6. kl. 22.00. Pilegrimsgudstjeneste

Rute 3. Søsterkirkene på Gran – Hamar:

7.6. kl. 10.00. Guidet busstur Stange/Åker

Hamar er målet Pilegrimslogen 2009 med undertittelen «Vandring gjennom jordens åker» er bokstavelig talt en grenseoverskridende vandring. Ved pilegrimsmålet på Hamar vil man gjennom vandringer, gudstjenester, foredrag og logemøter

40

Frimurerbladet 01 2009

i Hamar domkirke. 31.5.kl. 11.00. Gudstjeneste i Søsterkirkene m/ kirkekaffe. 3.6. kl. 19.00. Pilegrimsgudstjeneste i Ringsaker kirke.

– Temaprogram. 7.6. kl. 14.00.

Gudstjeneste i Vang Kirke.

7.6. kl. 15.00. Avslutning i logen m/kirkekaffe.


Frimurernes orkester trenger nye medlemmer Som så mange andre symfoniorkester trenges det nye medlemmer til Frimurernes orkester. - Jeg vet det er mange av våre brødre som er aktive musikere, eller har spilt et instrument, og jeg oppfordrer dere til å ta kontakt med orkesteret formann Helge Eriksen, sier Ordenens Stormester Ivar A. Skar.

PÅMELDING Navn:................................................................................................................................................. Adresse:............................................................................................................................................. Telefon:...................................................................................E-post:................................................ Ledsagers navn:................................................................................................................................. Pris Fredag 5.6: Måltid i logen 220,- Lørdag 6.6: Program og lunsj, Domkirkeodden 200,- Taffel i logen 260,- Ledsagerarrangement m/ middag 400,- Søndag 7.6 Busstur m/ temaprogram og lunsj 200,- Kirkekaffe i logen 80,- Sum

Antall ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______

Sum ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______

Betales til Hamar Frimurerloger, pb. 236, NO-2302 Hamar, bankkonto 1800 07 43700 Hotellreservasjon (vi bestiller): Fra dato:___________ Til dato:___________ Antall netter enkeltrom:____________ Antall netter dobbbeltrom:___________ Rommene betales direkte til hotellet. Enk. rom kr. 800,-, dob. rom kr. 1000,-. Påmeldingsskjema sendes Lars C. Bogsti, Bogstiv. 184, NO-2360 Rudshøgda, eller som e-post til: lars. bogsti@tele2.no. (Elektronisk påmeldingsskjema). Bankgiro merkes med navn for identifikasjon. Evt. spørsmål kan rettes til Lars C. Bogsti, tlf. +47 950 68 471 eller Kristian Borud, tlf. +47 907 45 059

Mange har tatt opp igjen spillegleden, som har resultert i medlemskap i det 115 år gamle orkesteret. Orkesteret har to til tre konserter i året, og har øvelser i Stamhuset. Foran hver konsert settes det sammen et prosjektorkester og medlemmer som ikke har anledning til tirsdagsøvelsene kommer fra hele Østlandet og helt til Bergen for å delta på konsertene, sier Helge Eriksen som har e-post helge.e@getmail.no.

Matrikkelen 2009 Det har beklageligvis sneket seg inn noen feil og unøyaktigheter i den utsendte Matrikkelen for 2009 hva angår St. Johanneslogen Morgenstjernen på Røros. Det anmodes derfor om at man IKKE bruker den for å finne opplysninger om vår møtene.. På logens side under hjemmesiden til Den Norske Frimurerorden, er det nå lagt inn en korrigert versjon. Alle bes derfor bruke denne for å finne riktige opplysninger om møtene. Man kan også ta kontakt med logen.

Påmeldingsfrist 1. april.

Frimurerbladet 01 2009

41


TJENESTETID I GRADENE GRAD TJENESTETID I. grad 1 år II. grad 1 år III. grad 1,5 år IV/V grad 2 år VI grad 2 år VII. grad 2,5 år VIII. grad 4 år IX. grad 6,5 – 7 år Kilde: Cancellarius Tekst og Foto: Arne Lie arli2@online.no

42

Frimurerbladet 01 2009

Frimurerbladet har undersøkt litt om tider og andre vilkår for forfremmelse. Overcancellarius Willy Nyhagen forteller beredvillig om tjenestetidene i de ulike gradene som her er gjengitt i tabellen. Willy Nyhagen, som har kontor i Stamhuset sier at tidene som er gjengitt er det normale som følges, men det kan fravikes dersom ”logenes tarv” krever det, eksempelvis for visse embeder, eller når vedkommende broders alder tilsier det.

På spørsmål om det er en øvre aldergrense for inntreden i Ordenen sier Overcancellarius Willy Nyhagen at det er det ikke. Han ber også om at brødrene svarer raskt på brev om forfremmelser. Dette gjelder alle grader og ikke bare høygradene som han selv har ansvaret for. Likeledes må med­lems­­kontigenten være betalt.


HAAVE AS, Listehøvleri P.b. 4, 3996 Porsgrunn Telefon: 35 51 61 50 - Fax: 35 51 61 60 / - 47 77

E-post: haaveas@online.no BESØK: www.haave-treprofiler.no - og du vil finne utrolig mye interessant:

Listeverkprofiler og tresorter. Bruksområder, tradisjoner, overtro, askeavkok, tyri, hellige trær, skogstyper, vekstområder, drivhuseffekten, tre og miljø, maritimt listverk, finér og mye mer.

Frimurerbladet 01 2009

43


Er du "FRIMURERKONE"? Livkjole. Mørk dress, enkeleller dobbeltspent. Vi har utvalget – og tilbehøret.

- Be ham allerede i dag å bringe dette i orden!

Kom innom og prøv.

M

E

N

S

F

A

S

- Da må du forvisse deg om at din mann er medlem i Begravelseskassen! – Det er vondt og sårt for en hustru som er blitt enke, å bli møtt med svaret: "Dessverre frue, din mann var ikke medlem i Begravelseskassen."

H

I

O

N

Bogstadveien 52 - 0366Oslo - Tlf. 22 69 34 90

NESTE UTGAVE DEADLINE 28. mars TA KONTAKT I GOD TID

– Fagfolk på løft Tevlingveien 1 Furuset 1081 Oslo Tlf 22 30 09 71 • Fax 22 30 09 72 sundstens@kranservice.no

44

Frimurerbladet 01 2009


Frimurerbladet 01 2009

45


BYGGMESTER OG ENTREPENØRFORRETNING

NYBYGG - RESTAURERING - OMBYGGING G NOR ES B

RBUND FO

GMESTER YG

Alkevn. 1, P.b. 2248, 9269 Tromsø Tlf.: 77 75 30 40 Fax: 77 75 30 41 E-post: torai@trollnet.no

Corner Motell 8901 Brønnøysund Telefon 75 02 08 77

Godt og rimelig – Midt i sentrum

46

Frimurerbladet 01 2009


NESTE UTGAVE DEADLINE 28. mars TA KONTAKT I GOD TID

Frimurerbladet 01 2009

47


B-PostAbonnement Returadresse: Den Norske Frimurerorden P.b. 506 Sentrum, 0105 OSLO

Når et kjært liv blir til minner Akasien er et personlig begravelsesbyrå med nærhet til Asker, Bærum og Oslo Hele døgnet kan du ringe 67 80 87 80 Kristin Kolstad-Aagaard Daglig leder med bakgrunn som menighetsprest og sykehusprest

Bærumsveien 375, 1346 Gjettum WWW.AKASIEN-NORGE.NO WWW.AKASIEN-NORGE.NO

GULLSMEDARTIKLER med frimureriske emblemer

Slips, i polyester 200,-

pr. stk.

650,-

Jakkemerke akasie

50,-

650,-

Mansjettknapper

850,-

240,-

Mansj.kn.

850,-

Slipsklype/ båndkl. 450,-

Skj.kn.

850,Jakkemerke rødt kors (sølvforgylt)

Sendes i oppkrav (frakt og gebyr kr 180,- pr. pakke).

850,-

Mansjettknapper

400,-

Jakkemerke V&P

50,-

Mansjettknapper (sølvforgylt)

i silke 350,Jakkemerker, tre farger

Slipsklype/ båndklemme 95,-

Jakkemerke V&P, gull

Vi utfører også maskin- og håndgravering.

Slipsklype/ båndklemme 450,Skj.knapper

650,-

Båndklemme 450,-

Skj.knapper 650,Skjorteknapper

650,-

Frimurerkule 16 mm

3750,-

Tinnkrus m/gravert V&P

590,-

5. GENERASJON GULLSMEDMESTER SIDEN 1857

Strandgt. 33 – Hamar Postboks 112 – 2301 HAMAR Telefon 62 53 64 50 – Telefaks 62 53 64 51 E-mail: borke@borke.no www.borke.no

2009-01

Båndklemme 450,-


Frimurerbladet 1 2009