Page 1

FRIMURERBLADET denden norske frimurerorden norske frimurerorden

nr.4-2018 69. årgang nr. 4-2018 69. årgang

Ragnar Tollefsen

Den Norske Frimurerordens Stormester og Høyeste Styrer


Som leser av Frimurerbladet får du

30%

rabatt på hele Calex sortimentet hos Mesterlys ut året 2018

Julegaven som ingen har fra før! Et lysende LED gevir i delikat gaveeske.

Til . D . . . . . eg ..... ..... Fra ..... . . . .M . . . . . es .... . . . .t. er . . . l. .ys ...

Calex leverer fantastiske LED dekor pærer som er helt nye på markedet. LED gevir pæren kommer i både gull og titan utførelse og med E27 sokkel. Pærene blir et flott dekor element og skaper samtidig hyggelig stemning.

Calex LED pærer får du hos utvalgte lampe- og interiørbutikker.

Tlf 66 81 38 60

post@nortronic.no

www.nortronic.no


Innhold

Frimureri hver eneste dag

Foto: CF-Wesenberg

BEST GAMES EVER, sa selveste OL-sjefen Juan Antonio Samaranch etter vinterlekene på Lillehammer i 1994. Som yrkesaktiv pressemann, og med tung reportasjeerfaring fra inn- og utland, kan jeg trygt skrive under på at lekene i Mjøsbyene var de beste. Vi nordmenn kunne juble - og glede oss over alt som ble prestert på og utenfor arenaene. Nasjonen slo seg på brystet og vi levde alle på en medgangsbølge fylt med optimisme og entusiasme. Samme effekt traff også Den Norske Frimurerorden under «regjeringsskiftet» da Ragnar Tollefsen ble vår nye Stormester og Høyeste Styrer og overtok etter Tore Evensen. Et fullt Stamhus fikk være med på festlighetene i en eller annen form. Som redaktør av vårt blad fikk jeg orkesterplass og fulgte begivenhetene fra minutt til minutt. Man finner knapt maken til broderskap. Her var det en for alle og alle for en til beste for alle. En overveldende forestilling fylt med entusiasme, nærhet og glede. Både den avtroppende- og påtroppende Stormester satte utrolig stor pris på gjennomføringen – av dette for oss – olympiske arrangement. Det ble ingen medaljeseremoni fordi alle på - og utenfor banen vant GULL! Stormesterskiftet ble «The best ever»! Derfor er det enkelt å vise til Tore Evensens første leder i Frimurerbladet som Stormester. For seks år side skrev han: «La frimureriet være en del av vår hverdag – hver eneste dag». «Vårt budskap ligger fast og skal tilpasses vår tid og den organisasjonsmessige og tekniske utvikling vi er inne i». Han står for dette den dag i dag. «Etter seks år som Stormester kan jeg se meg tilbake og si at jeg har vært trofast mot dette. Jeg har hatt Troen med meg hele tiden, men også troen på frimureriets betydning i dagens Norge og troen på styrken i kjærligheten mellom brødrene. Troen i ulike former er vår fremste styrke. Frimureriets suksess-oppskrift finner vi der mennesker møter mennesker, slik vi ser det både i logen og ute i hverdagen», sa Evensen. Vår nye Stormester Ragnar Tollefsen viste blant annet til et utsagn fra tidligere biskop Alex Johnson: «Frimureri er en varmestue for åndelige uteliggere», før han i sin takketale sa følgende: «-Takk for alt dere har vært for meg gjennom mange år med vennskap, samarbeid, enighet og motsetninger. Ja, det er verdifullt å oppleve motsetninger. Det skaper nye vinklinger i alle de utallige samtaler, møter og prosjekter vi har opplevd sammen. Og takk for at dere ga meg tillit under valget.» Stormesterskiftet viste til fulle at vår nye leder har brødrene bak seg Nå står julehøytiden for tur. Og mange av oss kan benytte julehelga som en åndelig varmestue, samtidig som vi lar frimureriet bli en del av vår hverdag. For meg blir også hverdagen litt annerledes. Som 75-åring, trer jeg tilbake som redaktør i Frimurerbladet etter sju givende år. Jeg har mange å takke for samarbeidet, men ingen nevnt, ingen glemt. God jul! Freddie Øvergaard Redaktør

3

Ordenen Stormester-skiftet 4 Meningen med livet er å leve det 6 Elegant, enkel og konkret installasjonshandling 8 Valg av den 16. Stormester i Den Norske Frimurerorden 11 Den 15. Stormester avslutter sitt arbeid 13 Brutter'n er blitt ­degradert 16 Kledelig beskjeden og full av pågangsmot 21 Retning og verdier for vår Orden 25 Oslo-seminaret 26 Suksess avler suksess 28 Ordenens fellesgave til Sykehusklovnene 29 Ordenen informerer 30 Utenriks Et resultat av freden

36

Verba Masonica

39

Våre brødre Olemic Thommesen i Stamhuset Norsk r­ epresentant for Storlogen i ­Finland Ny rider og kommandør Utdeling av Fortjenstmedalje Loge-NM 2018 på ­Atlungstad Til minne om Erling Grønvold Olsen Ole Jacob Treider – 97 år og 71 år som ­frimurer

47 47 47 48 49 49 50

Våre loger Dagloger i St. Andreaslogen Vestfold 52 En annerledes konferanse i Horten 54 Brødre! Sett de andre høyere! 56 Trivselsfaktoren 58 Olavslyset med stor feiring 60 OSM holdt foredrag i Kolbeintimen 61 Blålyslogen 2019 61 St. Olaus til de tre Hammere heter den nye St. Johanneslogen i Stamhuset 62 Høytidsdag i Vestfold og Telemark 64 Studietur med verdifulle frimureriske opplevelser 66 På Reisefot Finner fikk oppleve et norsk X-grads møte Vellykket tur til Kosterøyene Et reisebrev fra Colorado Risto Kanerva ny Stormester i The Scottish Rite for Finland «Superlørdag» i Gøteborg Provincialloge

68 69 70 72 73

Refleksjoner «TenkeTank»– hva er det ? 74 Takk, mine brødre! 75 Religionens betydning for mennesket 76 Hjørnesteinen 77 Noen refleksjoner omkring «hele verdens TSB» 78 Forsoningstanken i «Deilig er jorden» 81 Tanker om tilgivelse 82 Tanker under stjernehimmelen 83 Undere i vår tid 84 Musikk «I storm og stille» Vital 90-åring feiret sitt jubileum med stil HØSTKONSERTEN holdt et usedvanlig høyt nivå

86 88 90

historie Presten som gikk frivillig i tysk konsentrasjonsleir «En høyvogn til begjær eller besvær (?)» Ordenens nye Storeducator

92 93 96

frimurerbladet 4-2018


stormester-skiftet

Stormester-skiftet Reportasje ved:

Tiden har kommet - en ny ­Stormester er bekreftet.

Fredrik Hilding, Espen Sturlason og Freddie Øvergaard

Ragnar Tollefsen får overlevert Stormesterkjedet fra Tore Evensen og er klar for sin første handling som Stormester.

R

agnar Tollefsen har startet sitt arbeid som Stormester og Høyeste Styrer i Den Norske Frimurerorden. Tore Evensen overrakte ham Stormesterkjedet under en stilfull og elegant installasjons-­seremoni i nærvær av cirka 320 brødre i Stamhuset den 29. november. Nå er det Ragnar Tollefsen som skal sette sin signatur på Ordenen. Han skal stake ut kursen for det videre arbeid.

frimurerbladet 4-2018

I sin hilsningstale til brødrene sa han blant annet: - Dagen som nå har kommet til meg, kom når tiden var moden. Den kom akkurat når den skulle! Jeg har modnet mine tanker, fått økt kunnskap om frimureriet i Norge og jeg kjenner Ordenens indre puls bedre enn noen gang. Jeg er motivert og klar til å ta ansvar og

se å til at alle ledd i Ordenen får muligheter til å følge samme retning. Vi som har hatt mulighet til å få oppleve noen timer og dager ved to av årets frimurer­seminarer, har lært hverandre bedre å kjenne.. Det største ved dette er: «Fri­mureriets unike muligheter i en ny tid». Definisjonen på oss selv ble: En frimurer har som mål og hensikt å være god, i tanke, ord og gjerning. 4


stormester-skiftet

Den siste embetshandling som stormester. Tore Evensen tar av seg kjedet

Denne frimureriske kardinaldyden tar jeg til meg som mitt motto – fordi den er knyttet til en av våre første og viktigste arbeidsoppgaver: Å lære sitt hjerte og tenkemåte å kjenne, sa vår nye OSM.

til ny Stormester , og fram til selve installasjonen har det vært 14 spesielt travle dager for mange. Prosjektgruppen, ledet av Overkansler Egil Vindorum, har gjort en fremragende jobb. Sammen med trioen Storsekretær Harald Øien, vikar for Overceremonimester Geir Olsen og Storrådgiver for Utenrikssaker Fredrik Hilding har de dratt lasset. Totalt sett har kanskje så mange som 800 forskjellige

Kan en nyvalgt Stormester være forberedt når han er på vei inn til installasjonen? Den 15. november ble Ragnar Tollefsen valgt 5

oppgaver fordelt på flere hundre personer bidratt til at Installasjonen gikk knirkefritt. Takk

Stormester Ragnar Tollefsen vil på denne måten takke alle for gode lykkeønskninger i forbindelse med installasjonen som Ordenens Stormester og Høyeste Styrer. På denne måten takker han for et hopetall av gode tekstmeldinger, mailer, brev, gaver og blomster som er mottatt. -Takk til dere alle, sier Ragnar Tollefsen.

frimurerbladet 4-2018


ordenen

«Meningen med livet «Man må ikke spørre om meningen med livet, man må gi det mening.»

har sin rot. Jeg har gjort mitt for å forkorte denne avstanden, men den er ikke kort nok enda. Min tro på å lykkes med det er bedret når vi ser hva et styrket provinsial-ledd betyr. Dette bør vi fortsette med før vi kan si oss fornøyd.

Ingen av oss vet når den siste dagen blir, det eneste vi er sikre på, er at den nærmer seg – hele tiden. Det betyr ikke at vi skal leve med blikket vendt mot det som en gang skal komme, og redusere betydningen av det som er her og nå. Tvert imot: Meningen med livet er å gi det mening! Det minner oss om ikke å utsette til i morgen, det gode vi kan gjøre i dag, å snakke ut med et menneske vi vet vi har noe ugjort med, ikke å vente til neste år med å velge annerledes livsstil, osv. Det er dagen i dag vi har fått.

Et levende forbilde Vi er kanskje ikke så opptatt av det å ha forbilder til daglig, men alle har vi noen – bevisst eller ubevisst, tror jeg. Det kan bety mye å ha et godt forbilde. Vi trenger gode veivisere. Vårt frimureri peker på Veiviseren som forener alle de beste egenskaper et menneske kan ha. Han tok bort skyld og synd. Han ga ord som miskunn og barmhjertighet en ny mening. Han skapte håp og nytt liv. Frimureriet er ikke noen uniform oppdragelse, men bidrar til en utvikling av de evner som ligger i hver enkelt broder frem mot et helhetssyn. Det er dette som er det vesentlig i frimureriet! Ordenens Stormester skal være et forbilde for brødrene i oppfyllelsen av alle en frimurers plikter… står det i våre lover. Hva er den beste måten å gå foran på – å gå bak? For meg er godt lederskap å gå både foran og bak. Hyrden gikk ofte bakerst for å få oversikten, se på samspillet, maktbalansen – og for å ivareta de svakeste, men han gikk også foran for å angi retning og strategi.  Jeg tror det viktigste handler om lederen, personen, den personlige lederstilen, og ledelsesideologien. Fasthet i det sentrale, frihet i det perifere, kjærlighet gjennom alt, skrev Kirkegaard. Det sentrale i mitt lederskap er, og har alltid vært, det frimureriske innhold, verdiene, men først og fremst menneskene deretter sakene og oppgavene.  Det har alltid vært både gode og dårlige hyrder. Den gode hyrden – beskrevet for flere tusen år siden, er et fantastisk forbilde på godt lederskap, og hjorden et godt bilde på hvor vanskelig samhandling er. Lett omskrevet ble dette for meg: Let etter de som har gått seg bort! Prøv å samle de som er splittet. Sett grenser og gi støtte til

Å leve er å være underveis

Jeg ønsker dere en god jul og et godt, nytt år!

frimurerbladet 4-2018

I vår frimureriske tradisjon blir også det å ha en tro ofte sammenligna med å være på en reise. En reise mot Sannhet og Lys – som bringer oss gjennom mange forskjellige landskap, og vi har frihet til å velge vår egen vei. Livet, med alle sine tilfeldigheter, leder oss ofte inn på andre veier enn de vi hadde tenkt. Vi velger ikke alltid veien og landskapet som vi skal gå gjennom. Men vi kan velge å ha en medvandrer – han som sier om seg sjøl at han er den gode hyrde. Det kan være krevende, men også spennende. Det kan gi oss mulighet til å oppdage vårt eget «indre rom», noe i oss selv som vi ellers ikke ville visst om. En innsikt, en opplevelse, en erfaring som faktisk bringer inspirasjon, utfordringer og glede med seg. Det betyr å ha et følge gjennom livet uansett hvor vi går eller hva som møter oss. Og selv om vi aldri har reist langt i det ytre, kan det være at vi har vandret milevis i vårt indre landskap, der vi har gjort våre erfaringer både på godt og vondt. Jeg har reist mye og jeg har lært av det – også med tanke på den videre utvikling av frimureriet. Gjennom de mange besøk i loger, broderforeninger og grupper over hele landet har jeg møtt frimureriet der det lever best – som en refleks av brødrenes selverkjennelse. Det har også vist meg at det ofte er for lang avstand mellom Ordenens ledelse og de ytre ledd; de lokale ledd der det virkelige frimureri 6


ordenen

er å leve det» REDAKTØR Freddie Øvergaard frimurerbladet@dnfo.no, tlf.: 94 00 67 16/90 55 53 41 BIDRAGSYTERE, DETTE NUMMER: Tore Evensen, Freddie Øvergaard, Ragnar Tollefsen, Espen Sturlason, Henning Lønn, Kristoffer Sandven, Harald Øien, Thor Skott Hansen, Ingar Samset, Bjørn Bergholtz, Lyder Marstrander, Steinar Lund, Kjell R. Næss, Knut A. Nadheim, Egil Herman Sjursen, Odd Grann, Terje Lie Pedersen, Bjørn Marum Olsen, Stein Tennebø, C-F Wesenberg, Per Hannevold, Finn Kilde Evensen, Jens Christian Mikkelsen. Berulf Taraldsen, Jørn Røssvoll, Willy Brox, Inge Tilleraas, Svein Gulbrandsen, Arvid Hermanstad, Øystein Bredal-Thorsen, Kjell Krey Dagsloth, Per Arvid Tellemann, Roar B. Næss, Ove-Jørgen Moen, Harald Stickler, Ole Elias Holck, Nils Arne Christensen, Tor Arne Espeland, Are Bjærke, Egil Lampe Fuglum, Svein Magne Moe, Ingvar Fosheim. Og redaksjonen av Verba-sidene. Bladets artikler avspeiler den enkelte skribents syn på sitt emne og gir ikke nødvendigvis uttrykk for oppfatningene til Ordenen, logene eller redaksjonen.

de som forstrekker seg og tar skade! Følg opp de sykemeldte. Bruk klokskap overfor de sterke og de som har mest makt!

sige og tekniske utvikling vi er inne i». Jeg står for dette den dag i dag. Etter seks år som Stormester kan jeg se meg tilbake og si at jeg har vært trofast mot dette. Jeg har hatt Troen med meg hele tiden, men også troen på frimureriets betydning i dagens Norge og troen på styrken i kjærlig­ heten mellom brødrene. Det er troens mysterium som er kjernen i det hele, det vi ikke kan verifisere, og dersom vi lever i håpet – er vi stadig ved begynnelsen. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Troen i ulike former er vår fremste styrke. Gjennom hele min tid som Stormester har dette vært flettet inn som et motiv og grunn­ prinsipp for alt jeg har gjort– eller forsøkt å gjøre. Til slutt, i min første tale sa jeg: Kjære brødre: «Jeg trenger dere – la oss gjøre hverandre gode». – Det gjelder fortsatt! Takk for hjelpen mine brødre, hver og en av dere – jeg er glad i dere! Og så helt til slutt: Husk Meningen med livet er å leve det!

Avskjedsord er viktige Skal vi være lenge borte fra hverandre ønsker vi å si noe godt til hverandre. Vi føler at vi gir livet mening når vi klarer å være omsorgsfulle og rause. Det er ikke alltid like lett, men ikke desto mindre viktig. Gjenklangen av de siste ordene bærer vi ofte med oss. Slik er det også når vi skriver. Avslutningsord er en konklusjon. Det er ord vi vil skal bli stående. For mange er det ytre menneske kommet så sterkt i forgrunnen at det er blitt fremmed for sitt innerste vesen. Livet handler ikke alltid om å finne seg selv. Livet handler også om å skape seg selv. I min første tale som Stormester var «Tro, Håp og Kjærlighet» temaet, og i min første leder i Frimurerbladet skriver jeg bla. « la frimureriet være en del av vår hverdag – hver eneste dag». «Vårt budskap ligger fast og skal tilpasses vår tid og den organisasjonsmes-

Tore Evensen Tidligere Ordenens Stormester 7

Frist for levering av stoff til neste nummer er 25. januar. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere og forkorte innsendte artikler. Bidrag sendes digitalt til: frimurerbladet@dnfo.no eller Frimurerbladet, Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo ANNONSEANSVARLIG Inge Krav dir.tel. +47 62 94 69 77 mob. +47 911 27 717 ik@hsmedia.no – www.hsmedia.no DEN NORSKE FRIMURERORDEN Nedre Vollgt. 19, Oslo Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 940 06 700 www.frimurer.no DESIGN OG GRAFISK PRODUKSJON www.merkurgrafisk.no Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket, og en garanti for at produktet holder høy miljømessig standard. Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisert etter ISO 12647-2. FRIMURERBLADET den norske frimurerorden

nr.4-2018 69. årgang

Forsiden: Espen Sturlason har fotografert vår nye Stormester i hans kabinett. Ragnar Tollefsen

Den Norske Frimurerordens Stormester og Høyeste Styrer

frimurerbladet 4-2018


stormester-skiftet

Elegant, enkel og konkret installasjonshandling Av Fredrik Hilding

Stormester Ragnar Tollefsen får overrakt Stormesterkjedet og er blitt installert Stormester - «Han og han alene».

frimurerbladet 4-2018

Programmet for selve installasjonen var delt inn i noen enkle elementer. For dem som har vært med på møter i logen er det lett å kjenne seg igjen selv om det som gjøres er betydelig forskjellig. De viktigste moment i handlingen er: • Tar du imot valget? Her blir det svart ja • Lover du å ta over ledelsen av Ordenen? Her blir det svart ja • Lover du å leve etter de etiske og moralske leveregler som den Trefold Store Byggmester har gitt oss? Her blir det svart ja

Etter dette blir det avlagt et høytidelig løfte for alle de tilstedeværende. På samme måte avlegger de tilstede­ værende norske brødre et høytidelig løfte om å være lojal mot den nye Stormester. Før den nye Stormester trer inn i sin nye rolle, blir han påkledd sine nye prydelser og overtar verdigheten som Stormester ved at den gamle Stormester tar av seg Stormesterkjedet og legger det over skuldrene til den nye Stormester. Det hele tar ikke mer enn 90 minutter fra møtets åpning til avslutning. Det hele er

8


stormester-skiftet enkelt, elegant og understreket av konkrete handlinger.

Høytidstaffel og full festsal Det blir høytid når den store festsal er fylt. Denne kvelden var det over 320 personer i salen. Ordenens Stormester er flankert av sine forgjengere og deretter kommer gjester fra nær og fjern i henhold til alderen på Stor­ logen de tilhører. Det er derfor United Grand Lodge of England og den Svenske Frimurerorden sitter nærmest. Slik er alle plassert etter logens alder. Med så mange som 320 personer i salen er det ikke enkelt å føre samtaler med flere enn de som sitter nærmest. Det gjøres forsøk på å plassere de som kjenner hverandre sammen. Taler som holdes ved taffelet og underholdning i pausene, binder måltidet sammen. Denne kvelden ble det framført tre taler.

Salen er full, taffelet er åpnet og maten er på bordet - Et høytidelig måltid det OSM og TOSMene har hedersplassene.

Utenlandske gjester Også ved taffelet var det lett å få øye på våre utenlandske gjester. Ved hovedbordet sammen med Stormesteren satt 17 Stor­ mestere, Storkommandører eller personlige representanter for Stormestere. De er frimurerledere som representerer Den Norske Frimurerordens nærmeste venner. Denne gangen savnet vi imidlertid noen. De var opptatt i Scotland med installasjonen av ny Grand Master Mason i Grand Lodge of Scotland.

Ragnar Tollefsens første taffeltale som Stormester Ragnar Tollefsen første tale som Stormester ble personlig og han talte direkte til brødrene. Han sa blant annet - Alt har sin tid. Min tid var kommet nå. I brødrenes øyne var jeg ikke klar før denne gangen. Jeg har hatt behov for å lære og modne mine tanker helt frem den dagen jeg ble valgt av dere. Nå er jeg klar og motivert. Vi har i år gjennomført flere seminarer – et av temaene var «Frimureriets unike muligheter i en ny tid». Det må derfor være riktig å uttrykke at en frimurer har som mål og hensikt å være god i tanker ord og gjerninger. Dette vil jeg gjøre til mitt motto. Dette er veldig enkelt men likefult vanskelig – Å lære sitt hjerte og tenkemåte å kjenne – får vi det til, litt hver dag kan det bli bra. Det er her vi trenger en dugnad – vi må gå foran og vise at det å være god er stort. Jeg sier derfor elsk hverandre!

Stormester Ragnar Tollefsen inviterte alle brødre med på en dugnad for å utvikle Ordenen videre og g jøre den personlige reise verdifull.

Å være god og vise denne kjærlighet – det er kjernen i den kongelige kunst. Det første jeg må være god på er å velge mine nærmeste medarbeidere. Dette må være brødre med kompetanse og entusiasme som kan synliggjøre frimureriets unike mulighet – for dagens mennesker. Jeg vil som et steg to legge press på meg selv for at alle frimurerbrødre i Norge skal få delta i denne dugnaden, for at alle skal få bruke frimureriet til å utvikle seg selv gjennom en personlig og indre opplevelse. De som ser oss utenfra og vi innenfra skal se at vi er et inkluderende felleskap basert på et kristent verdigrunnlag med et solid etisk, moralsk og historisk innhold. 9

Sovereign Grand Commander Alan Englefield fra Supreme Council 33 For England and Wales har en dyp samtale med Stormester Georg Semler fra Grand Lodge of Austria.

frimurerbladet 4-2018


stormester-skiftet

Tidligere Stormester Tore Evensen har samlet sin beste tips i en perm og gitt dem til den nye Stormester Ragnar Tollefsen.

Ordenen skal hjelpe oss å finne retning dit svarene er å finne. Det er å finne hos oss selv og i våre hjerter. Alle må opplyses til å forstå det Biskop Alex Johnson sa så treffende «Frimureri er en varmestue for åndelige uteliggere». Jeg takker alle dere som har vært der til hjelp for meg. Dere som har kommet med motforestillinger og dere som har brukt tid så vi har kunnet lage gode løsninger. Jeg vil også takke dere som ga meg tillit ved valget. Like mye vil jeg takke dere som stilte opp som kandidater, brødrene Karl Jens Holmen og Thor Bergby. Ikke minst vil jeg takke kjære broder Tore Evensen som er en mester i å vise kjærlighet til brødrene og til meg. Kjære brødre, jeg er klar og gleder meg. Måtte fred, enighet og glede ledsage oss på vår vandring under kjærlighetens banner mot et klarere lys.

Tore Evensens frimureriske gave til den nye Stormester Tore Evensen sa han hadde samlet noen av sine beste erfaringer. Disse hadde han lagt i permen han ga Ragnar Tollefsen. Før overrekkelsen knyttet han noen ord til dette. - Det å være frimurer er å være et medmenneske hver dag for de du har omkring deg. Du lar tro, håp og kjærlighet styre ditt liv. For å få til dette er suksessoppskriften enkel. Det skjer der menneske møter frimurerbladet 4-2018

menneske. Det skjer der blikk møter blikk og vi minsker avstanden mellom mennesker. Håndtrykk, blikk og medmenneskelighet er derfor de enkle verktøy vi trenger for å skape en bedre verden. Det enkleste er å starte med de som er nærmest deg. Jeg tok som min devise visdom, styrke og skjønnhet. Dette ble til visdom – kjenn deg selv, styrke – være deg selv, skjønnhet – glemme deg selv. Med disse ord fikk Ragnar Tollefsen overta Tore Evensens frimureriske arv.

Så til deg nye Stormester Ragnar Tollefsen. Gratulerer. Jeg er sikker på at du liksom oss andre ikke har forstått hva du har gitt deg i kast med. Det gode med frimureriet er at det gir muligheter for gode møter mellom likesinnede. Vi ønsker deg derfor velkommen i vår krets. Bruk oss, for de internasjonale kontakter du får her i dag har erfaring de vil dele med deg. Vi ser frem til å ha deg som en sterk lenke i vår felles broderkjede. Vi vil så til slutt få takke for at vi ble innbudt, for at vi fikk være med på høytid og fest og for at vi fikk være med på dette gode måltid. Når alle gjester nå løfter sine glass ønsker vi deg en framgangsrik tid som Stormester.

Takketale fra Stormester Anders Ström­ berg Anders Strømberg sa at hadde fått oppgaven å holde takketalen. Oppgaven han hadde fått var å holde seg innenfor tre minutter, si noe hyggelig til Tore, si noe hyggelig til Ragnar og å takke på vegne av alle gjester. Han sa i tillegg til dette blant annet - På vegne av alle gjester vil jeg først henvende meg til tidligere OSM Tore Evensen. Dine seks år som Stormester har vært sett på som harmoniske og du har vært en positiv brobygger. Du har vært en godhjertet og omtenksom broder med varme og glede. Ditt positive grunnsyn har gitt det Svenske system en god utvikling. Vi ønsker nå at du kan nyte ditt otium, rolig, der du tar vare på deg selv og Unni i forvissning om at du har levert et vel utført arbeide.

Stormester Anders Strömberg fra Sverige ønsket Ragnar Tollefsen velkommen i kretsen av stormestere. 10


stormester-skiftet

Valg av den 16. Stormester i Den Norske Frimurerorden Tore Evensen ble for seks år siden valgt til Stormester i Den Norske Frimurerorden. Han var nummer 15 i rekken av Stormestere. Den 22. november 2018 rundet han 75 år og skal da etter lovene fratre sitt embete som Stormester.

V

ed valget den 15. November 2018 ble Ragnar Tollefsen valgt til den 16. Stormester i rekken av overhoder for frimurerne i Norge.

En revidert valgordning siden forrige valg Siden forrige valg av Stormester er valgordningen endret. Reglene er nå slik at det senest seks uker før valget skal finne sted skal nedsettes en valgkomite på tre medlemmer. Medlemmene utnevnes av den sittende OSM. Både valgkomiteens medlemmer samt alle brødre av XIo grad har rett til å foreslå kandidater til valget. Ut fra de foreslåtte kandidatene skal valgkomiteen gjennom sitt arbeid velge tre kandidater som er egnet for vervet som Ordenens Stormester. Valget foregår i et møte i Det Store Råd. Alle XIo grads brødre har stemmerett. Kun de tilstedeværende kan avlegge stemme. Det betyr at ingen kan avlegge stemme med fullmakt.

Valgkomite og kandidater Seks uker før valget konstituerte valgkomiteen seg. Den besto av Odd Grann som leder med Kåre Bjørn Kongsnes og Ole Elias Holck som medlemmer. Det kom inn elleve forslag til ny Stormester. Av disse sa fire personer at de ville stille til valg. De som sa seg villige til å stille til valg ble alle invitert til en samtale med valgkomiteen. Etter at samtaler og undersøkelser var gjennomført ble tre kandidater satt opp til valget. Disse var: • Thor Bergby (Sittende OSB) • Karl Jens Holmen (Sittende SMS) • Ragnar Tollefsen (Sittende SMP)

Vår nyvalgte Stormester på vei til å møte brødre. Foto: Bjørn Marum Olsen. 11

frimurerbladet 4-2018


stormester-skiftet

Den nyvalgte Stormester Ragnar Tollefsen lykkeønskes av den fratredende Stormester Tore Evensen (Foto: Fredrik Hilding)

Det Store Råd – Kollegium av ­valgmenn Det store Råd blir i denne sammenheng sett på som et kollegium av valgmenn. De har rollen å representere alle medlemmene i vår Orden. De skal i tillegg sørge for at den nye leder for Ordenen velges av sine likemenn.

Valgets gjennomføring Den 15. November ble det avholdt møte i Det Store Råd. På dette møtet var det bare en sak til behandling – valg ny Stormester. Valget ble gjennomført i henhold til forskrift 2/2016 om valg av Ordenens Stormester. Når valgmøtet settes er det valgkomiteens leder Odd Grann som er valgleder. Medlemmene i komiteen, Kåre Bjørn Kongsnes og Elias Holck er valgvitner. Til sin assistanse, til å se til at valget går rett for seg, har de frimurerbladet 4-2018

Ordenens Rentemester Arve A Johansen og Storvokter Erling Lyngtveit. Det var 82 fremmøtte brødre inklusive de tre kandidatene. Før valget fikk de tre kandidatene lov å presentere seg for brødrene. Etter dette ble kandidatene ført ut til et rom utenfor valglokalet. Valgleder opplyste at det ikke var anledning til å stemme på andre kandidater enn de som var oppstilt. Stemmesedlene ble fordelt og hver enkelt av de 79 stemmeberettigede kunne avlegge en stemme hver. Det ble avlagt 79 gyldige stemmer.

Valgkomiteens leder opplyser om at Ragnar Tollefsen ble valgt i første runde med tilstrekkelig antall stemmer – mer enn to tredeler av de avgitte stemmer. Den nye Stormester, Høyst Opplyste broder Ragnar Tollefsen, takket for valget og sa at han mottok valget. Dette bekreftet han på sedvanlig og høytidelig vis for brødrene.

Lykkeønsket av den fratredende ­Stormester Sittende Stormester Tore Evensen takket brødrene for valget. Han lykkeønsket Broder Ragnar Tollefsen.

Lykkeønsket av brødrene

Alle de tre kandidatene blir kallet tilbake

Tore Evensen ba deretter alle de tilstede­ værende gjøre det samme og alle lykkeønsket den nye Stormester på sedvanlig og høytidelig vis.

Etter opptellingen av første valgrunde blir alle kandidatene kallet tilbake til valgrommet. 12


stormester-skiftet

Stormester-skiftet

Den 15. Stormester avslutter sitt arbeid Tore Evensen har uttjent sin tid og går av for aldersgrensen. Han har hatt vervet som Stormester i seks år. I løpet av denne tiden har han deltatt aktivt i frimurerlivet både hjemme og i arbeidet i Europa og USA. Mange hilsener har derfor kommet fra storlogene han har besøkt. Startet for atten måneder siden

tid - før Tore Evensen - som har så mange. Dette strekker seg fra Gran Canaria i syd, USA i vest og Italia som den østligste. Vår avgåtte Stormester har markert seg som en brobygger mellom storloger. Det fundament Den Norske Frimurerorden har kunnet bruke, er vår forankring i tradisjon og vår utøvelse av den svenske rite. Dette er unikt for de fire land som praktiserer dette.

For mer enn atten måneder siden startet planleggingen av det Stormesterskiftet som nå har funnet sted. Den dagen datoen ble fastsatt virket det hele som langt borte. Datoen for skiftet måtte fastsettes slik at det passet inn i et femti-talls kalendere i Europa. De som ønsket å komme, skulle få tid til å rydde sine daglige gjøremål. Her hjemme er det like mye som skal planlegges. Hektisk har det vært siden vi sist sa farvel til de som var på besøk ved Ordenens Store Høytid i april.

Like viktig for utenlandske storloger som for norske brødre Når skiftet av Stormester kommer nå er det derfor stor takknemlighet for det arbeidet Tore Evensen har utført. Det er like stor interesse for å bli kjent med den nye Stormester som tar over. Ved installasjonen og de aktivitetene som fulgte den var det derfor sytten forskjellige delegasjoner. Tilstede var derfor alle våre

Våre venneloger har satt stor pris på vårt samarbeid Interessen for at broder Tore Evensen nå har gått av for aldersgrensen har vært stor. Ser vi på det antallet æresmedlemskap og heders­ bevisninger som er blitt vår Ordenens Stormester til del, så er det ingen i moderne

nærmeste frimurervenner med alle de nordiske land representert. Tyskland stilte med tre delagasjoner, England, Estland, Finland og Frankrike med to hver i tillegg til Belgia, Italia, Nederland og Østerrike som stilte med en hver.

Stormesterens middag for de uten­ landske gjester Når vi får besøk fra utlandet er det alltid venner vi kan ønske velkommen tilbake. Det er også mange nye ansikter vi skal bli kjent med. Det var derfor viktigere enn tidligere at vi fikk ønsket velkommen og fortalt gjesten at de skulle bruke kvelden til å bli kjent med hverandre og dermed være forberedt på samværet neste dag. Hver enkelt av deltagerne ved middagen ble derfor behørig presentert. Ved denne middagen var det over 80 personer tilstede. Dette er det største antallet

Fredrik Hilding ønsker velkommen på vegne av fratredende og påtroppende Stormestere 13

frimurerbladet 4-2018


stormester-skiftet

Alle gjestene ble presentert for hverandre slik at de skulle både vite hvem som var tilstede og være forberedt på neste dags aktiviteter. Her er det Visiteur General Philippe Laventure fra Grand Prieure Rectifie de France som blir presentert.

livets tre tydelig opp og ga mening til vårt frimurerarbeid. Knut Buen hadde fått noen instruksjoner fra Ragnar Tollefsen og oversatt dette til rosemaling.

vi har hatt ved en Stormestermiddag. I tillegg til alle de utenlandske gjester, deltok Provinsialmestere og medlemmer av det Høye Råd.

Gaven til Tore Evensen fra Landslogen og Provinciallogene

Knut Buen fra Tuddal har formgitt og malt bollen som Tore Evensen fikk som gave fra Provinciallogene og Landslogen.

Gave fra de tre nordiske Stormestere

Den påtroppende Stormester overrakte en rosemalt bolle til Tore Evensen fra de tre Provinciallogene og Landslogen. Ragnar Tollefsen forklarte fargevalg og formspråk slik at vi fikk forklart både Johannes-frimureriet, Andreas-frimureriet og kapitel-frimureriet gjennom rosenes utforming. Her dukket

En overraskelse var det da de tre Nordiske Stor­mestere tegnet seg på talerlisten (vi ikke hadde). Fra Island hadde Stormester Valur Valson tatt med seg en liten statue av Odin. Hver enkelt av stormesterne knyttet noen egne tanker og ønsker til gaven. Walter Schwartz fremhevet en egenskap hos Odin, som han mente Tore Evensen hadde; Odin var klok, det er du også. Alle tre ønsket Tore Evensen hjertelig til lykke med 75-års dagen og ønsket ham gode dager med hustru Unni nå som de endelig kunne få noen rolige dager.

Sang og musikk så taket lettet Til stor glede for gjestene var det også i år underholdning. Sopranen Åshild Skiri Refsdal, fiolinisten Hjørleifur Valsson og Lars Tomtum ved flygelet hadde også denne gang satt sammen et fyldig program. Det ble en flott minikonsert med både dans og virtuositet. Høydepunktene ble en duett fra Tryllefløyten der Åshild (Papagena) og Hjørleifur (Papageno) sang sammen og avslutningen der Åshild sang Blomsterduetten fra Lakme. Gjestene takket med taktfast klapping.

frimurerbladet 4-2018

14


stormester-skiftet

Takketale fra Deputy Grand Master Jonathan Spence

Han takket for den hyggelige aftenen, maten og alle de han var blitt kjent med i løpet av kvelden. – Det er mitt første besøk til Norge og jeg lover å komme igjen, sa han.

En takketale skal være kort, innholdsrik og passe med det vi har opplevet. Deputy Grand Master Jonathan Spence fra United Grand Lodge of England klarte nettopp dette. Med tydelighet oppsummerte han Tore Evensens funksjonstid som Stormester. Forholdet mellom Den Norske Frimurerorden og logene i Europa har blitt mye bedre. - Som Stormester er du respektert og som Storloge er dere en nær og god venn. Vi ser frem til å se deg i England nå som du kan bli medlem av en av logene i London, sa Jonathan Spence.

De tre nordiske Stormesterne Strömberg, Schwartz og Valson overrekker en statue av Odin til Tore Evensen.

Fred, enighet og glede Den Norske Frimurerorden ønsket å gi sine gjester tid til å hvile tanker, en mulighet for å snakke sammen i hyggelige omgivelser, og å bli mer kjent med hverandre. Gjestene takket for at vi hadde gitt dem et øyeblikk med fred, avkobling fra hverdagen og gleden av å nyte vennskap, god mat og fantastisk underholdning.

Åshild og Hjørleifur i harmonisk samspill. Lars Tomtum sitter skjult bakom. 15

frimurerbladet 4-2018


stormester-skiftet

Brutter'n er blitt ­degradert En samtale med tidligere OSM, Tore Evensen. Av Berulf Taraldsen

D

a du blev valgt til Ordenens Stormester (OSM) skrev jeg en artikkel om deg med tittelen «Brutter'n er blitt Stormester» og ved din avgang er tiden inne til en oppsummering. Denne samtalen består av noen springende spørsmål jeg er opptatt av, godt hjulpet av bidrag fra noen øvrige utvalgte brødre.

Er du selvhøytidelig og selvopptatt? – Tore som person er ikke selvopptatt, men en OSM må kanskje, av og til, være litt opptatt av autoritet. Balansen mellom Tore og Stormesteren kunne til tider være litt vanskelig. Jeg setter pris på litt skjemt innimellom, men selvopptatte bør vi ikke være blant brødre.

Det er valgt ny Stormester, hvordan føles det å bli «degradert» fra Viseste Mester til bare Vise Mester? – For meg er det særdeles fint å fortsatt være vis.

Liker du oppmerksomhet? – Ubetinget ja.

Har du noen gang arbeidet aktivt for å bli valgt som OSM? – Nei. Satte du deg mål da du lot deg stille opp som kandidat til valg som OSM? – Nei, det gjorde jeg ikke. Jeg takket først nei, av flere grunner. Det var overraskende å bli spurt, fordi jeg var særlig aktiv i den alminnelige verden. Jeg trodde ikke jeg hadde kunnskaper nok, og jeg visste ikke hva det gikk ut på. Efter en samtale med br. Ivar Skar, fikk jeg bedre forståelse av hva embedet innebar. DNFOs grunnorganisasjon er den enkelte loge. Da du blev valgt, satte du deg som mål å besøke flest mulig loger? – Først og fremst satte jeg meg som mål å få mer frimureri inn i frimureriet. Mindre administrasjon og mer frimureri. Det gjorde jeg ved å besøke loger og møte brødre. Det var viktig for meg å hilse på flest mulig brødre, og å få sett dem i øynene. Jeg husker ikke alltid navn, men jeg har temmelig god husk på ansikter, og også hvor jeg har truffet dem. frimurerbladet 4-2018

Hva har du ikke oppnådd? – Jeg nådde de mål jeg satte meg. Målopp­nåelse er imidlertid en rullerende prosess, det er ikke noe man blir helt ferdig med. Jeg føler jeg har oppnådd mye, men ikke alt er like synlig. Hvordan takler du dem som er under­ danige og som har autoritetsfrykt? – Hvis jeg merket at noen er usikre, tar jeg gjerne initiativ til samtaler og svar, for at vedkommende skal komme seg over ­terskelen. Hva med spyttslikkere? – Jeg har ikke merket så mye til det, men det er noe jeg er oppmerksom på. Jeg har møtt noen, men de er så få at de ikke representerer noe problem.

ikke er korrekt, kan jeg, i enkelte tilfelle, allikevel gå på siden/tvers av systemet.

Er det viktig for deg å være politisk korrekt (pk), eller er det et uttrykk for manglende ryggrad at den usikre ikke tør annet enn å være pk? – Jeg er ikke kjent for å være pk til enhver tid. Jeg ønsker heller ikke å være det. Når jeg er rundt om i landet, er jeg ikke på besøk for å være visitator. Det samme gjelder med mennesker. Prøver å finne frem til mulighetene hos mennesker. Hvis jeg merker at noe

Er det rom for etablering av nye polar­ stjerneloger i Norge? Strategi? – Ja, jeg er for det. Jeg har åpnet for og tatt initiativ til at Tromsø PL kan etablere en polarstjerneloge når de finner at tiden er inne. Hva med logetilbud til nye ikke-kristne landsmenn? Fremmedfrykt? – Ja, på sikt, når vi finner frem til en egnet 16


stormester-skiftet

Foto: CF-Wesenberg

ønsket man ikke. Derimot er vi åpne for andre til å etablere ikke-kristne loger. Kanskje kan man se til Danmark som har Lauget, med tre grader. Skulle man ønske å gå videre i gradene, måtte man konvertere til kristendommen:

form. Ett alternativ kunne være å etablere en polarstjerneloge i sin opprinnelig form, men det reiser her i Norge et fundamentalt problem, da dagens polarstjernebrødre er opptatt i en kristen loge. Det blir derfor feilaktig å åpne for en ikke-kristen loge innen DNFO. Vi er en kristen orden og det har ingenting med fremmedfrykt å gjøre.

Det hevdes at kunnskapsnivået i sam­ funnet er synkende. Er det grunn til å hevde at kunnskapsnivået hos våre fremste embedsmenn også er synkende? – Nei, det er ingen grunn til å hevde det. De 10 årene jeg har arbeidet med Kunnskaps­

Finnes det andre løsninger? – Ja, definitivt. Å åpne for et blått frimureri i DNFO er diskutert i Det Høye Råd, men det 17

direktoriet, og nå sist som OSM, har jeg truffet mange dyktige og kunnskapsrike embedsmenn. Hva vil du si til den som vegrer seg for å anmelde noen til en loge og være fadder? – Les vår nye brosjyre, snakk med brødre som går ofte i logen. De nye brosjyrene er faktisk veldig gode. Ikke vær redd for å være fadder. Øk eget kunnskapsnivå på de mest elementære midler vi har i logen.

frimurerbladet 4-2018


stormester-skiftet Du innførte «jobbintervju» for nominerte kandidater som Ordførende Mester. Hvorfor? – Dette innførte jeg, ikke for å overprøve brødrenes frie valg, men for at kandidatene, for å stille på en valgliste, gjennom et intervju skulle gjøres klar over hvilke krav som stilles til en Ordførende Mester. Det er altså ikke snakk om noen kunnskapstest. Ordningen har så langt fungert bra for ordenens ledelse, og jeg tror også for kandidatene. Hva om OSM utnevner Ordførende Mestere også i Johannes-og Andreaslogene? – En OSM skal være varsom med å gå på tvers av gode råd. Dagens ordning med «brødrenes frie valg» har, stort sett, fungert greit. Når det er sagt, vil jeg dog hevde at jeg ville foretrukket at OSM utnevnte nye Ordførende Mestere. En Ordførende Mester er ikke én av de viktigste jobbene vi har, men den viktigste! Vi er en Orden, og ikke en demokratisk oppbygd forening eller klubb. Faren ved valg er at noen få brødre kan «kuppe» et valgmøte. OSM, med god lokal rådgivning, og ved intervjuer, vil kunne danne seg et godt bilde av aktuelle kandidater før en utnevnelse. Kunnskapsdirektoriet gjennomfører omfattende kursing av logenes embeds­ menn. På en skala fra 1–10, hvor tilfreds er du? – Kommer jeg unna spørsmålet ved å si 10? Vi blir egentlig aldri helt fornøyde. Det er altså ikke et statisk opplegg, men et rullerende utviklingsarbeid. Har kurs også vært gjennomført for embedsmenn i Den Norske Store Landsloge (DNSL)? – Det har vært gjennomført kurs også i DNSL. Landslogen og dens embedsmenn skal være et forbilde, og overordnet i rituelle spørsmål. Derfor bør det sette ekstra store krav til embedsmenn i Landslogen, også når disse er ute å reiser i embeds medfør. Jeg bør kanskje antyde at vår nye Stormester vier dette ekstra stor oppmerksomhet de ­kommende årene. Forøvrig har jeg åpnet for at Landslogens Ordførende Mester ikke samtidig behøver være Prokurator. Har du vært en kostbar mann for Ordenen? – Ja, i den forstand at jeg har reist mye, og det koster. Målet har imidlertid vært å være synlig og besøke flest mulige loger. På den annen side, frimurerbladet 4-2018

forandringer. Når man kommer med større endringer, bør den følges av en velfundert begrunnelse, som er forankret hos brødrene.

kommer det 100 i stedet for 60 på et møte fordi OSM er på besøk, gir det også ekstra inntekt for den enkelte loge. Representasjonen forøvrig har vært moderat, kanskje beskjedent.

Ordenen har opplevd større forandringer de siste 20 år enn de forrige 200. Seiler vi nå inn i smulere farvann? – Nei, det tror jeg ikke. Vi må bare tilpasse oss forandringene raskere.

Si litt om eiendomsforholdene til Stam­ huset, og Tollbugata35 – Stamhuset, Nedre Vollgate 19, er Den Norske Frimurerordens hovedsete i Norge, et staselig bygg. Vi eier hus og tomt og vil forbli i Ordenen. For noen år siden kjøpte vi Tollbugata 35 (T-35) for å kunne gi plass til kontorer og nye logesaler. Imidlertid er de planene endret. En tid fikk vi plass til nye kontorer, men det ble feil. Alle er nå flyttet tilbake til Stamhuset og T-35 er blitt et rent utleieprosjekt. Ordenen kan muligens være eiendomsforvalter, men kanskje ikke. Det er ingen stor kostnad å eie bygget, men vi har utbytte av aksjene, så totalverdien er pluss/minus null.

Mange mener at IT tar for stor plass innen Ordenen og gjør den sårbar. Er du enig? – Jeg forstår ikke spørsmålet. Med fokus på rekruttering og nye brødres trivsel i logen, hva har du gjort for å skape bedre rytme i logemøtene? – Jeg har bl.a. gjentatte ganger sagt til Talere når de er for lange eller tatt med for mange poenger. Jeg har merket meg at de jeg har snakket med er blitt bedre.

Når kan vi igjen bøye oss i halstegn? – Når vi finner en stormester som finner det riktig. I min tid har det ikke skjedd slike store

Hvordan kan vi forhindre at enkelte forelsker seg i sin egen stemme? 18


stormester-skiftet Nå i etterkant, hvor stor forskjell er det blitt på erfaringene i forhold til forventningene om å bekle embedet som Stormester? – Erfaringen som OSM er at jeg er overrasket over hvor mange vanskelige personalforhold jeg har møtt, f.eks. brødre som tråkker feil i forhold samfunnets lover. Dessuten personalsaker om strid mellom brødre. Det var noe jeg ikke forventet.

på de store spørsmål, hvor kommer jeg fra etc. Det har ingenting med rang, verdighet og posisjon å gjøre.

Hva var overraskelsene på godt og vondt? – På ondt, vanskelige personalsaker. På godt, møtet med brødrene i det ganske land. Mye begeistring, mye kunnskap, mange spennende spørsmål å besvare.

Mange savner en prat og informasjon om nye grader man får. Man skal selvfølgelig ikke ha svar på alt, men man blir på en måte overlatt til seg selv for å finne ut om opplevelser. Ikke alle brødre liker å fundere. De møter opp fordi det er trivelig. Har du noen kommentar til det? – Jeg forstår spørsmålet og det er meget betimelig. Mange loger gjøre noe med dette allerede. Noen loger arrangerer informasjonsmøter en halv time før selve logemøtet. Det finnes mange former for aktivitet, og det er opp til den enkelte Ordførende Mester å finne den form som passer.

Foto: CF-Wesenberg

– Jeg har nok overfor flere antydet å gå på kurs og seminar. Målet er jo å gjøre dem bedre, ikke sant? For egen del prøver jeg å være så kort som mulig, maksimum 4 minutter. Jeg prøver bevisst å formidle innholdet til brødrene, og poengtere at det er de som er mottagere. Bør man ikke kreve av talende brødre at de vet hva de skal si, og at manus og jukselapper bør være «forbudt»? – Enig, man skal vite hva man skal si. Det er forøvrig lettere å rette på en som har manus til å skrive kortere, enn å rette på en som ikke har manus.

Medlemsoppmøtet i mange loger er så lavt som ned mot 10%. Gjør vi noe galt, som gjør at vi ikke attraherer brødene nok? – Spørsmålet er sammensatt, det kreves gode embedsmenn. Kanskje logenes størrelse har noe å si. Kanskje veien å gå er å dele loger som har over 300 medlemmer.

Funksjonstiden for embedsmenn, kan den i visse funksjoner være for kort? – Embedsmenn i arbeidslogene sitter ett år av gangen, inntil fire år. Kontinuitet er viktig, og prolongering for enkelte embedsmenn er en mulighet som kanskje burde benyttes oftere. Jeg ser muligheten at førstemann kan sitte i inntil seks år, øvrige vikarer inntil fire år. Det bør kanskje gis rom for en siste-vikar, med kortere funksjonstid, for å prøve nye talenter.

frimurer

bladet

Ordenen har de siste årene slitt litt med tilveksten i loger rundt om i landet. Hva mener du er årsaken, og hva må til for å få endret dette? – Årsaken er at samfunnet har endret seg i det siste som gjør at oppmerksomheten rundt egen utvikling, og de store spørsmål i livet, er blitt skjøvet i bakgrunnen: Vi får så mange inntrykk i det daglige at vi mister fokus. Allikevel, at vår særegenhet er det som kanskje kan redde oss i fremtiden. At vi er annerledes, og tør være annerledes, kan redde oss. Tilbudene er store fra mange andre ting i livet, at det ikke er unaturlig at tilveksten avtar. Men dette arbeides det med over alt innen Ordenen. Kanskje større åpenhet kan være nøkkelen? Vi må finne brødre som er gode kommunikatorer, og som kan fremme vårt budskap uten å gå inn i ritualene.

Noen med høyere grader har uttalt at deres frimureri stoppet i IV/V grad. De går ikke på andre møter. Blir det for mye kirke? – Enhver svarer for seg selv.

Den Norske Frimurerorden

Nr. 4 - 2012 • 65. Årgang

Har du noen gang følt deg ensom i frimureriet? – Nei, aldri ensom, men jeg har ofte følt meg alene. Det å være alene kan også ha sine positive sider og kan være godt mange ganger.

Hvis ikke dette med talende brødres opptreden snart tas alvorlig, vil Ordenen drukne i selvopptatthet, pynt og ordgyteri, på vei til å bli en velkledd selskapsklubb, i stedet for å virkeliggjøre vårt egentlige «oppdrag». – Jeg opplever ikke mange som er slik. Det er ikke mange av dem, men det er dessverre disse som blir lagt merke til.

Har du fått svar på eventuelle spørsmål i forbindelse med ditt medlemskap? – Ja, jeg er blitt styrket i min barnetro. Passer frimureriet for alle? – Nei, ikke for alle, men for mennesker som er villig til å ta seg selv på alvor, og ønsker svar 19

Tro, håp og kjærlighet

Vår nye Stormester

En julefortelling

Sidene 6 og 7

Sidene 8 og 9

Side 18

91351_frimurer_4_12.indd 1

Faksimile fra Frimurerbladet nr. 4 2012

06.11.12 07.31

frimurerbladet 4-2018


stormester-skiftet

Foto: CF-Wesenberg

Hva med funksjonstiden for OSM? – Det er greit at den er som det er. Samtidig er en 75-åring i dag yngre og mer vital enn for mange år tilbake. Kanskje regelen er moden til å revurderes.

I følge matrikkelen er du æresmedlem i en rekke frimurerordener rundt om i verden, hvordan blir det som tidligere OSM? – Æresmedlemskapet går på personen og ikke på funksjonen.

Fellesgaven i år gikk til «Sykehusklov­ nene». Hvorfor offentliggjøres denne tildelingen? – Vi skal være synlige som orden, men ikke være påtrengende eller spesielt prydelige. Det er viktig å synliggjøre i det offentlige rom at en håndsrekning til medmennesker kan utgjøre en forskjell. Formuleringen om stillhet er myntet på den enkelte av oss i det daglige, særlig med henblikk på dyder.

Du er kjent for å ha stor arbeidskapasitet. Hva skal du bruke denne energien på fremover? – Det har jeg ikke bestemt meg for ennå. Fokuset har vært på inneværende oppgaver som OSM. Fremtiden kommer nok.

Foregår det en langsom avkristning av DNFO? – Jeg som OSM har gjort det riktige ved å rette oppmerksomhet på det kristne bud­ skapet. Våre nyeste brosjyrer om fadderskap til nye brødre har ikke tatt bort noe av kristendommens betydning. Carl XIIIs Orden fikk du ikke. Heller ikke din forgjenger. Hva tenker du om det? – CXIIIO er en sivil orden, og som sådan er det ikke riktig at jeg skulle motta den, i egenskap av å være OSM. frimurerbladet 4-2018

Som tidligere idrettsmann så må du få spørsmålet ved endt løp: Har du gitt alt? Kunne du gitt mer? – Jeg har gitt det jeg har kunnet i den enkelte situasjon, men i eftertid ser jeg jo at jeg har kunnet gitt mer. Man lærer jo efterhvert. Hvordan vil livet som tidligere OSM arte seg for deg? – Tja, jeg blir jo den med nest høyeste rang i rituell sammenheng. Jeg møter i det Det Høye Råd (DHR), med både talerett og forslagsrett. Det tas imidlertid ingen beslutninger i DHR, det er det kun Stor­mesteren som gjør. Men ikke minst gleder jeg meg til å kunne gå på logemøter som «vanlig broder». Vel, dog ikke helt ubemerket. Dessuten har jeg fått særdeles mange interessante forespørsler om foredrag rundt omkring, noe jeg er svært positiv til og ser frem til.

Har oppgaven som OSM gjort mer med deg som person i forhold til familie og venner enn om du ikke hadde tatt på deg oppgaven? – Nei. Har du noen gang tvilt på om det var rett valg? – Nei.

Hva er det viktigste som har skjedd i din funksjonstid? Kan du nevne én ting som du vil bli husket for? – Det er antagelig min nærhet til brødrene.

Hvilke ting skulle du ha arbeidet videre med om du hadde fortsatt i noen år til? – Arbeidet videre med internasjonalt frimureri, prøve å legge til rette for at det blir et godt frimureri i Norge. Åpner for fler­ kulturelt frimureri, slik som det er i resten av verden. Ikke nødvendigvis innenfor våre rekker, men få til noe slikt.

Det er en godt opplagt broder som forlot vår samtale. Han fant veien ut selv, uten led­sagere.

20


stormester-skiftet

Kunnskapsrik. tradisjonstro og nyskapende:

Kledelig beskjeden og full av pĂĽgangsmot Av Freddie Ă˜vergaard

Fotos: Espen Sturlason

21

frimurerbladet 4-2018


stormester-skiftet

D

et Store Råd har talt: Ragnar Tollefsen er Den Norske Frimurer­ ordens nye Stormester og Høyeste

Styrer. Ordenes høyeste organ var ikke i tvil om hvem som skulle etterfølge Tore Evensens. Tollefsen ble valgt med stort flertall den 15. november. –Vissheten om å ha brødrenes støtte fra starten føles godt. Det gode valgresultatet tar jeg som en bekreftelse på at jeg har gjort noe riktig gjennom årene. Vår nye Stormester virker nærmest kledelig beskjeden der han sitter korrekt antrukket, slik det høver seg i sitt første intervju som Ordenens Høyeste Styrer.. Han er tydelig preget av stundens alvor, før han ser oss rett i øynene og hever sin malmfulle røst:

Skal ivareta tradisjoner – Å gjøre godt for andre, gjør meg godt, og en av de store utfordringene blir å skape trivsel, trygghet og stabilitet i logearbeidet for brødrene. Dette må til for å beholde våre eksisterende brødre og å skape interesse for nye søkere. Vi må også ha større fokus på de yngre brødrene. En vrien oppgave fordi vi lever i et samfunn, hvor man deltar i et mangfold av aktiviteter både hjemme og på jobb, og med stadig større krav til mer tid med familien, Ikke nok med det; vi må hele livet bestrebe oss på å ta imot den lærdom frimureriet gir til hvert enkelt medlem. Vi må bli bedre på å tilgi, forstå og se viktigheten av å hjelpe andre mennesker. Dette er noen av

OSM Ragnar Tollefsen mottar de siste instruksjoner fra vikar for Overceremonimester Geir Olsen før prosesjonen inn til taffelet.

frimurerbladet 4-2018

22


stormester-skiftet

OSM: Takk for at overleverer Ordenen i bra stand. Her kan vi bare bygge videre...

de grunnelementene som finnes i begynnelsen av vårt frimureri. Og nettopp dette utvikles for oss gjennom hele Ordenen, slik at vi stadig blir minnet om det fundamentale. Derfor er det viktig å huske det grunnleggende og å søke rett kurs i våre veivalg. Det betyr at vi skal finne det som er riktig. Da kan vi sammen oppleve å tenne lys hos de mennesker som vi til daglig omgås: Vår familie, omgangskrets, blant arbeidskolleger, og generelt for det samfunn vi alle er en del av. Vi skal ivareta våre tradisjoner i den opprinnelige form. På den måten kan vi inspirere alle i våre omgivelser til å leve i den harmoni som mennesket er skapt til: Å være en arbeidende tjener for rettferd!

Klar og tydelig tale til g jestene ved «honnørbordet». Foto: CF-Wesenberg

Studert frimureri i 44 år Beskjedenheten er forsvunnet. Stormesteren er allerede varm i trøya og man lytter når han

Ragnar Tollefsen mottar heftet med Tore Evensens erfaringer og gode råd for å lykkes som stormester. Foto: CF-Wesenberg 23

frimurerbladet 4-2018


stormester-skiftet har ordet. Vår Høyeste Styrer snakker med entusiasme og varme. Han er ikke påtatt, ei heller kunstig. Han er seg selv. Hardt arbeid og grundige studier i frimureriske emner gjennom 44 år ligger i bunn. Hans egen utrolige evne til å huske tall og datoer har vært til stor hjelp, og det er ikke uten grunn han ofte blir kalt «Ordenens Wikipedia». Ragnar Tollefsen ser menneskene rundt seg, og han klarer den vanskelige kombina­ sjonen å være menneske, medmenneske og leder. Broder Ragnar liker å begeistre og å få andre med seg. Han er iderik og kreativ – en nyskaper, som samtidig har respekt for de gamle ritualene fra Sverige. Han ønsker også et sterkere forhold til de øvre nordiske Frimurerordener. – Frimureriet betyr tradisjon, og vi skal være forsiktige med å forandre på noe som har fungert bra gjennom flere hundre år. Vi lærer takt og tone, påtar oss en oppdragerrolle og lærer å uttrykke oss med ord og setninger som oser historie. Det mystiske i vår Orden gjør at vi alltid har noe å lære, og alle unge som søker til oss oppgir at dette er viktig for dem, sier OSM og fortsetter:

Frimureri – en livsstil – Unge mennesker søker etter noe, men de vet ikke alltid hva! De spør hva som er meningen med livet, og der kan vi være behjelpelige. Vi kan være med på å gi dem et ankerfeste i en urolig verden. Å være frimurer betyr at vi får noen verktøy som kan hjelpe oss til at bli bedre mennesker. Og det arbeidet blir man aldri ferdig med. Det er en livsstil å være frimurer, og dette vokser man med i vårt læresystem og gjennom våre grader.

Stormesteren sammen med sine VIII, IX og X grads vakter.

Som frimurer tenker man mye over hva man gjør i sitt liv, og hvordan man virker på medmennesker. Vi kan alle ha en dårlig dag, men den må bare ikke gå ut over andre. Når vi trer inn i logens arbeidsrom, legger vi hverdagens problemer bak oss og er alle like. Det stimulerer mine sanser, og gir meg glede og nytelse. Man lar seg overvelde av rommets skjønnhet og symbolikk så man nesten føler ærefrykt. Vi liker å høre de samme gamle og kjære ritualer som vi alle tillegger forskjellig vekt og betydning, sier Stormesteren, før han sier følgende: – Ellers i samfunnet skal absolutt alt brettes ut, alminneliggjøres og på liv og død forklares. Slik er det ikke hos oss. Opplevel-

sen er overlatt til hver enkelt broder. Vi skal være forsiktige med alle tidens krav til åpenhet. I dag har vi fått en ny og real utfordring med de sosiale media. Tar vi bort mystikken, tar vi bort opplevelsen, sier Ragnar Tollefsen.

– Ragnar er hel ved Og nettopp mystikken og hemmeligheter er noe han trives aller best med hjemme i Sandefjord og på hytta i Tyddalen i Telemark når han dyrker familielivet. Vår teknisk så interesserte Stormester er nemlig en kløpper som Lego-bygger – en hobby han deler med barnebarna. – Da er han virkelig familiemann på full tid. Dypt konsentrerte og med stor iver er de alle sterkt konsentrerte om oppgaven å plassere de rette klossene på rett plass, sier fru Betty Marion, som han har vært gift med siden 1972. Hun forteller med en god dose humør at det alltid har vært tre parter i deres ekteskap: – Det har vært Ragnar, meg og Den Norske Frimurerorden. Nå tror jeg Frimurerordenen får en enda større plass i vårt forhold, men det skal gå greit. Ragnar er hel ved og tar alltid vare på det som betyr noe for ham. Selv kan jeg bare ønske ham lykke til som Stormester. Han har min fulle støtte, sier fruen. Den tidligere elektroentreprenøren stiller med fulladede batterier når han nå tar fatt på arbeidet som øverste leder for cirka 17 000 frimurerbrødre over det ganske land.

En installasjon krever trening Det å gjøre det elegant ligger i terping av detaljer.. Tore Evensen og Ragnar Tollefsen diskuterer med Overceremonimester Ivar Erik Røgeberg.

frimurerbladet 4-2018

24


stormester-skiftet

Retning og verdier for vår Orden Sammen har vi vært ute hos brødrene og angitt retning for vår Orden. Vi har angitt den samme retning og de samme verdier. Av Egil Hermann Sjursen

I

vår provins har vi blant annet et nasjonal­ monument av betydelig symbolsk verdi. Monumentet «Sverd i Fjell», avduket av Kong Olav i 1983 og laget av skulptøren Fritz Røed er plassert innerst i Hafrsfjord i Stavanger Kommune til minne om slaget i Hafrsfjord der Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike. Monumentet er også grunnlaget for St. Johanneslogen Hafrsfjord til de tre Sverds navn. Symbolikken er sterk. Det største sverdet representerer den seirende kongen, mens de to andre symboliserer de tapende småkongene. Minnesmerket er mer enn noe annet et fredssymbol, sverdene er satt ned i fjellet for at de aldri mer skal besmittes av blod. Men de symboliserer mer enn det. I vårt logearbeid representerer sverdet også åndens sverd, som aldri kommer tilbake fra striden uten seier. I vår kamp er det Den Hellige Skrift som er basis for vårt arbeid og vår foredling. Du er, kjære Broder Tore, malt i Stamhuset med draget sverd. Med åndens sverd har du angitt retning for hele vår Orden og for den enkelte broder. Du har satt ditt sverd inn i grunnfjellet for derigjennom å stride den gode strid. Ved hvert eneste møte i første grad får vi fra den Ordførende Mester vår misjonsbefaling: «Fred, enighet og glede ledsage Eder, min brødre.» Skal vi nå våre mål om menneskelig foredling, skal ritualene få virke på oss etter intensjonen, så må nettopp rammen være basert på Fred, Enighet og Glede. I vår provins har vi vært velsignet med

Stormesteren takket som bare han kan g jøre det – med varme og nærhet – og viste til ordene Tidløs i tiden; Ordenens budskap er tidløst. Vi skal fange det og være det fordi Ordenen, dere og jeg, er i tiden.

Foto: Tor Arne Espedal

nettopp dette. Og du Stormester har gitt et vesentlig bidrag til dette. Du har vært en god Stormester for brødrene. Du har sett brødrene, du har vært tilstede på en måte som vi knapt har opplevd tidligere. Jeg vet ikke hvor mange ganger fysisk du har vært tilstede i vår provins, men jeg vet at brødrene har satt uendelig pris på hvert eneste besøk. I vårt hierarkiske system er du, innenfor 25

Ordenen, min nærmeste leder. Det har vært et privilegium å tjene under din ledelse, broder Tore. Du har vært der også for meg, du har vært en inspirasjon for meg i mitt virke. Sammen har vi vært ute hos brødrene og angitt retning for vår Orden. Vi har angitt den samme retning og de samme verdier Du sier ofte at «jeg er glad i dere, mine brødre» . Kjære Broder Tore, vi er glad i deg. frimurerbladet 4-2018


ordenen Det gode

(Sven Jøran Michelsen september 2018)

Vers 1 Når du er sliten, landskapet øde, og verden uendelig stor. Det finnes et rom mellom vinkel og passer her i broderkjeden, min bror. En kyststripe mellom rett og nåde, ei havn hvor du kan ankre opp. Ei havn hvor kjærlighet og fred skal råde. Der er det hvile for en sliten kropp.

Mye frimureri

Oslo-seminaret

Refreng Jeg velger å tenke i form av en sang, for sangen kan synges gang på gang. Innerst i kjernen er perlen gjemt. Sangen om skatten må aldri bli glemt. En kongelig kunst som viser klart; der alt virker skjult, blir det åpenbart. Jeg søkte på dypet, i blodsbåndet sto det; Vi skal gjøre det gode. Vi skal gjøre det gode. Vers 2 Når vinden puster, svalende mild, og preger med tidløse spor. Da ser du en loddesnor vise i stillhet kontakt mellom himmel og jord. Når høststormen raser blind og grusom, ei hand som hugger stenen til. Ei hand som løfter opp, ja det var du som ga meg det gode, og du tok min tvil.

Bro Det er deg, min bror. Et tegn og symbol. Det er deg, min bror.

Tilegnet Tore Evensen Takk for den du har vært som Ordenens Stormester, og for den du er som menneske. Oslo 3. november 2018

Sven Jøran Michelsen

Av Freddie Øvergaard

S

tamhuset var godt besøkt da Ordenens Stormester Tore Evensen åpnet DNFO-seminaret i starten av november. Oslo-seminaret var det siste i rekken av tre, som tok for seg «Frimureriets unike muligheter i en ny tid». På annen plass i bladet har Stormesteren gjort sitt sammendrag av seminarene under overskriften «Suksess avler suksess». Seminar-rekken har ført til at brødre over det ganske land, har fått muligheten til å delta i diskusjonen om hva seminaret skal konkludere med, når utgangspunktet er resultatene fra Rosendal- og Røkenes-seminarene. Formålet er å korte ned avstanden til forståelse av frimureriet overfor uinnvidde. Odd Grann og Terje Lie Pedersen sørget for en ryddig og profesjonell møteledelse, og sammen med Ole Elias Holck skal de forfatte et sluttdokument.

Etter Stormesteren åpningstale, snakket Egil Herman Sjursen, Provincialmester i Bergens Provinsialloge, om: Menneskets foredling gjennom omsorg og omtanke for hverandre. Han delte egne erfaringer med det å ha lederansvar i en stor virksomhet der etiske verdier og materielle verdier skulle samkjøres til et hele. Han stilte spørsmål om det er gjennom omsorg for hverandre at mennesker foredles? Mennesker med vel utviklet omsorgs gen, foredler andre mennesker. Men er det slik? Eller skal vi snu på det. Kan vi foredles som mennesker og derigjennom ble bedre til å ha omsorg for hverandre?» Odd Grann, Tidligere OOA og leder av Stormesterens TenkeTank, snakket om «En ny tid med nye tanker?» Han drodlet rundt temaet, og sa; Det står et spørsmåltegn i tittelen. Dette for å få

Sven Jøran Michelsen overrekker sin overraskende gave til Tore Evensen under seminaret i Oslo.

frimurerbladet 4-2018

26


ordenen

Godt oppmøte i Stamhuset. Brødre er ivrige tilhørere under Erik Herman Sjursen foredrag. Videre følger Odd Grann, Terje Lie Pedersen og Ole Elias Holch.

avklart om våre forfedres tanker er gått ut på dato eller ikke? Ole Elias Holck, tidligere vikar for OHP og medlem i Stormesterens TenkeTank snakket om: Kristen tro, åndelighet, mystikk og frimureri, er utfordringen han fikk å besvare. – Sannhet og lys er et kjent begrep, sa han, men hva betyr det i dagens samfunn? Vår Orden er opptatt av at det ikke er de enkelte dydige handlinger som er viktig, men brødrenes åndelige utvikling over tid. Hvordan kan vi skape forståelse for dette helt fra arbeidsgradene? Er Ordenens egentlige formål blitt pakket så godt inn i synspunkter og spekulasjoner at oppmerksomhetens om menneskets åndelighet er svekket? Terje Lie Pedersen, innehaver av Ordenens Hederstegn og redaktør av blader

og bøker om frimureri, er også medlem i Stormesterens TenkeTank. Han tok for seg: Smilende livskunst på alvor under tittelen «Heia Skapelsen». Lie Pedersen tok oss med på en vandring som utdypet betydningen av Kongens ord; den gode kraften som tross alt går gjennom verden, og som bor i hvert eneste menneske. Broder Sven Jøran Michelsen sørget for de musikalske innslagene på en feiende fin måte. Broder Sven Jøran hadde for anledningen skrevet og komponert en sang tilegnet Tore Evensen, med hilsningslinjen:

September 2018

Det gode Tilegnet Tore Evensen Stormester i Den Norske Frimurerorden fra og med 4. oktober 2012 til og med 29. november 2018

Sven Jøran Michelsen

Sven Jøran Michelsen

Andantino q = 80 Lyrisk Intro

# #4 œ œ &#4

œ œ œ œ œ œ œ Œ J

D

E

Ϫ

F©‹

F©‹/E

œ œ™ œ œ œ œ œ œ œ J ‰ j œ

D

E

Ϫ

Instrumentalt

A

D/A

A

Jeg

Refreng

## & # ™™ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ‰ œj œ œ œ œ œ F©‹

5

D

E

vel - ger å ten - ke

i

A

form av en sang,

## & # œ œ œ œ œ œ œ™ F©‹

9

D

E

In - nerst i kjer - nen er

## &#

13

F©(“4)/G©

C©7

## &# œ

17

j Œ œ œ

per - len gjemt.

F©‹

E

E

A

Œ œ œ œ œ

gang D

på gang.

E

A

‰ j œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ al - dri bli glemt.

San - gen om skat - ten må

B

vi - ser klart;

Der alt

œ œ

D

san - gen kan syn - ges

D

F©‹/E

D

œ œ œ

søk - te på dy - pet, i

E

j j j œ œ ‰ œ œ œ œ œ ‰ œ œ œ œ

F©‹

som

for

A

œ ‰ j ™ œ œ œ œ œ

kon - ge - lig kunst

D

E

A

œ

œ œ œ

blods - bån-det sto

B7/D©

vir -ker skjult,

D

j ‰ œ

E

Vi

En

F©‹7 E7/G©

œ ‰ j œ

å - pen - bart.

blir det

j œ œ

Ϫ

det;

E

F©‹

œ

œ œ

skal gjø - re det

Jeg

F©‹/E

œ

œ

Œ

go - de.

Vers

## & # Ϫ

21

Takk for den du har vært som Ordenens Stormester, og for den du er som menneske.

## &#

25

D

j œ œ œ œ œ œ œ Œ E

A

Vi

skal gjø - re det

B‹7

E

œ œ œ œ™

D/A

go - de. A

Œ

œ œ ˙

## &# œ

B‹7

E

œ œ œ

˙

bro - der - kje - den, min bror. takt mel-lom him - mel og jord.

Det gode

27

E/G©

E‹/G

j œ œ œ œ œ ‰

E

A

œ œ œ œ œ ‰ œj

land - ska-pet ø - de, sva - len - de mild,

E/G©

E‹/G

og og

‰ œj œ œ œ œj ‰ œ œ œ œ œ œ œ œ œ

Det finn - es et rom mel-lom vin - kel og pas-ser her i Da ser du en lod - de - snor vi - se i still het kon

A

œ œ

A

1.Når du er sli - ten, 2.Når vin-den pus - ter, D/E

ver - den u - en - de-lig stor. pre - ger med tid - lø - se spor. 29

A

A/C©

Ϊ

j œ œ D

A/C©

œ œ œ

B‹7

œ

En kyst - stri - pe mel - lom Når høst - stor-men ra - ser

œ

A

œ

rett og blind og

œ

œ œ

nå - de, ei gru - som, ei

Copyright © Gospel Art Group Music

frimurerbladet 4-2018


ordenen

Stormesterens sammendrag av Frimurer-seminarene

Suksess avler suksess

H

alvveis i min periode etablerte jeg en TenkeTank. Tre erfarne brødre ytret bekymring overfor meg om at så mange nye, yngre brødre søkte logen uten særlig trosmessig bakgrunn. Vel vitende om hva vårt arbeid har som formål, så jeg at dette kunne bli en spesiell utfordring. Jeg ba de tre tenke gjennom hvordan logene kunne besvare spørsmål fra nåtidens søkende mennesker, som ofte ikke vet hva de søker, utover et tryggere åndelig ståsted. TenkeTanken så at de måtte ha et større forum for å diskutere hvordan logene skal kunne møte slike utfordringer. Det ble først et Seminar i Rosendal, i regi av Bergens Provincialloge. Over 90 brødre og ledsagere deltok i tre intense møtedager i noe av det vakreste juni-Norge kan vise frem. Resultatene derfra, sterkt påvirket av de deltagende kvinners tanker, fri for frimurerisk vanetenkning, ble overført for videreforedling Røkenes-seminaret i Harstad, i regi av Tromsø Provincialloge. Også her med kvinner som aktive medspillere. Resultatet derfra ble så gjenstand for et seminar for Landslogens embetsverk og ordførende mestre i Landslogens område.

Suksess avler suksess At seminaret i Rosendal ble en suksess er alle enige i – og at både Røknes og Landslogens seminarer ble bygget over denne lesten, var naturlig. En foreløpig oppsummering har gitt meg flere gode ledetråder for fortsettelsen: Å ta godt vare på det vi har fremstår som viktigst. Dernest fremkom noen viktige formuleringer som vi skal arbeide videre på: • En frimurer har som mål og hensikt å være god, i tanke, ord og gjerning. • Frimureri er en måte å utvikle seg selv på – gjennom personlig indre opplevelse. • Frimureri er et inkluderende fellesskap for verdibasert egenutvikling på kristen grunn, med etisk, moralsk, historisk og mytisk innhold. • «DNFO krever tilslutning til den kristne tro som betingelse for å være medlem.» Det frimurerbladet 4-2018

Stormester Tore Evensen oppsummerer «TenkeTankens» arbeid.

står ikke for å bli medlem, men for å være medlem. En liten, men viktig detalj. • Seminarene presiserer at tilslutning til betyr at den enkelte broder, ved starten av sin frimureriske vandring har erkjent overfor Ordenen sin tilslutning til, det vil si anerkjennelse av kristen kultur og tradisjon som grunnlag for arbeidet. Ordene «bekjenner seg» til er et personlig forhold. Det brukes internt for å forklare at den frimureriske dannelsesreisen handler om den enkelte broder, om hans tro. TenkeTankens oppgave fremover er å vurdere hvordan resultatet fra seminarene kan møte visjonen i tittelen: «Frimureriets unike muligheter i en ny tid.», som ny opplysning for medlemmene. Det er unikt at frimureriets konsept for selvutvikling har overlevd flere hundre års sosiale, politiske og religiøse endringer – og beholdt sin form og sitt innhold. Endringene i dagens samfunn når det gjelder folks forhold til kristentroen har resultert i usikkerhet hos medlemmene om frimureriets

innhold og hensikt og hva som kreves for at deltagelse i det frimureriske arbeid kan utføres med større bevissthet. Ordenens konsept for selvutvikling er unikt i seg selv. Tidlig forståelse av at den progresjon arbeidet bygger på vil styrke bevisstheten om at veien må gås før man opplever en gradvis forståelse av formålet. Jeg bekrefter at reisen har livsvarig verdi og trygt kan anbefales alle søkende menn som vil berike sitt liv gjennom åndelig aktivitet. Oslo 28.11.2018 Tore Evensen Ordenens Stormester Jeg må tilføye at min bestilling til tre-manns TenkeTanken var at den skulle fortsette sitt arbeide med denne prosess, så sant den nye Stormester måtte ønske det. Det ble klart under valgkomiteens arbeid før valget av ny Stormester at alle tre kandidater sa seg absolutt interessert i følge den røde tråd i det arbeidet som er startet. 28


ordenen

Ordenens fellesgave til Sykehusklovnene Av Knut A. Nadheim

O

rdenens fellesgave for 2018 er tildelt Sykehusklovnene. Dette er en gruppe ildsjeler som besøker barneavdelingene på sykehusene og som gjennom sang og musikk – og kostymer – sprer glede og moro til de yngste pasientene. Tildelingen fant sted i Stamhuset onsdag 14. november i nærvær av Ordenens Stormester Tore Evensen og flere øvrige embedsmenn. Ordenens administrator Bjørn O. Bergholtz ga innledningsvis en orientering om frimureriet i Norge.

– Ved hver eneste sammenkomst i vår Orden samles det inn penger til gode formål, den såkalte fellesgaven. Dette er midler som brukes til gode for enkeltpersoner eller organisasjoner som arbeider med formål som ligger innenfor våre verdier. En gang i året deler vi ut Ordenens fellesgave. Sykehusklovnene får den i år, svært velfortjent, sa Bergholtz.

Beste medisin – Sykehusklovner er verdens beste reseptfrie medisin for små pasienter, mener ildsjelene,

som i dag utgjør gruppen som reiser land og strand rundt for å glede barn på sykehus. – Vi opplever at vi blir tatt mot med glede og spenning av alle de små pasientene som vi opptrer for. Vi går alltid sammen to og to når vi er på sykehusbesøk, forteller sykehus­ klovnene til Frimurerbladet. Organisasjonen Sykehusklovnene mottar i dag ingen offentlig støtte og Ordenens fellesgave kommer derfor svært godt med i det videre arbeidet.

Ordenens Stormester Tore Evensen og Ordenens Administrator Bjørn O. Bergholtz flankert av glade sykehusklovner etter tildelingen av Ordenens fellesgave. Alle klovnene har spennende navn; blant annet Beatriks Brennmanet, Fjups Up, Bolla Bensin, Bing Bong og Hasse Bakke. FOTO: KNUT A. NADHEIM 29

frimurerbladet 4-2018


ordenen informerer

Ordenen informerer 4–2018 Denne spalten gir diverse informasjon fra Ordenen sentralt. Noen av opplysningene vil være nye i hvert nummer, mens andre vil være faste oppslag. Ta gjerne kontakt med Medlemskontoret eller send en epost til minside@dnfo.no dersom det er spørsmål du vil ha belyst. Dersom spørsmålene er av felles interesse vil vi kunne ta med både spørsmål og svar i denne spalten eller på MIN SIDE.

Ragnar Tollefsen er valgt til ny Stormester

Ordenen Informerer er redigert av Storsekretær Harald Øien.

Gravearbeidene i Nedre Vollgate er stort sett ferdige

Vår tidligere Stormester, Tore Evensen, gikk av for aldersgrensen i november 2018. Valg av ny stormester fant sted torsdag 15. november 2018. Vår nye stormester vant valget allerede i første valgomgang. Han har derfor et meget solid mandat for sin viktige oppgave. Installasjonsmøtet 29. november 2018 var åpent for alle brødre og interessen var voldsom med mer enn 320 brødre til stede. Plassen var begrenset og vi måtte dessverre si nei til ganske mange brødre som ønsket å delta. Se bred omtale annet sted i dette bladet.

Alle som har vært i Stamhuset i Oslo de siste 3–4 årene har sett de store gravearbeidene rett utenfor hoveddøren vår. Et høyt gjerde har stengt oss nesten inne i årevis.

Ny St. Johannesloge i Stamhuset starter ­torsdag 10. januar 2019

Nå er arbeidet mer eller mindre sluttført og vi er glade for å kunne fortelle at vår hoved­inngang i Nedre Vollgate ble åpnet i slutten av november.

St. Olaus til de tre Hammere

Det er bra og etterlengtet, men innspurten i prosjektet krevde at hele gaten ble stengt i perioder.

Det har lenge vært et ønske om å danne flere mindre loger i Oslo-området. Bakgrunnen for dette er at Ordenen ønsker å gi flere brødre muligheter til å fungere som embedsmenn og ha loger med tettere forhold mellom brødre. Vi tror at noen trives i store loger, andre i mindre. Som det første tiltaket i denne retningen, er det etablert en ny loge i Stamhuset med navnet St. Olaus til de Tre Hammere. Logen vil arbeide etter ritualene i Det svenske system, og ha sine møter i Stamhusets tredje etasje. Møtedag vil være torsdag annenhver uke og møtetiden er som vanlig 1830. Alle brødre er invitert med og hvis du har spørsmål er du velkommen til å ta kontakt pr. epost sekretariatet@hammeren.dnfo.no Alle brødre er velkommen til åpningen 10. januar 2019

Alle møter i Stamhuset i høst gikk likevel som planlagt, men hovedinngangen var lenge utilgjengelig. Vi måtte derfor i perioden bruke personalinngangen fra Prestegaten (utenfor Stortingsgarasjen).

Ny toppledelse i Ordenen

Ny hotellavtale

Alle toppledere i Ordenen (Det Høye Råd) fratrer automatisk ved innsettelse av en ny Stormester. Den nye Stormesteren har dermed full frihet til å velge sine egne rådgivere, sin egen «regjering». Det er imidlertid vanlig at noen fortsetter i sine embeder. I skrivende stund (slutten av november 2018) er medlemmene av det nye Høye Råd enda ikke utnevnt og det kommer neppe en avklaring før i annen halvdel av desember. Det nye Høye Råd vil tiltre 1. januar 2019. Det kommer mer info om dette i Frimurerbladet nr. 1 – 2019.

Den Norske Frimurerorden har inngått avtale med Thon Hotels gjeldende for alle frimurerbrødre i hele landet, både privat og i tjeneste, omfattende alle Thon Hotels i Norge, Sverige, ­Danmark, Belgia, Nederland og Spania.

frimurerbladet 4-2018

Avtalen gir 15 % rabatt på dagsaktuell pris ved det enkelte hotell forutsatt at bestillingen gjøres minst 12 dager før ankomst og at den gjøres www.thonhotels.no med vår innloggingskode TB31010.

30


ordenen informerer

Har du fått din neste grad som planlagt?

Ordenens Store Høytid tirsdag 19. mars 2019.

Standard eller normert tjenestetid i de forskjellige grader er rimelig godt kjent og du finner hele tabellen på MIN SIDE. Brødre som takker ja til forfremmelser etter hvert, kan normalt forvente å få X grad etter ca. 21 år.

Høytiden er Ordenens største årlige begivenhet og er åpent for alle brødre med minst VIII grad. Av historiske grunner har høytiden vanligvis vært arrangert den tirsdagen som kommer nærmest 21. mars.

I en del tilfeller tar det kortere tid, i de tilfeller der broderens alder/helse eller «logens tarv» krever det. Utfordringen er egentlig at mange utsetter neste forfremmelse og dermed går glipp av mange opplevelser. Tabellen nedenfor viser hvor mange år det tar før en broder blir opptatt til han får X grad. Den gule linjen viser at av de brødre som fikk I grad i 1980, så fikk førstemann X grad allerede i 1991, de fleste (85) etter 21 år i 2001 og foreløpig sistemann nå i 2018 (altså etter 38 år). Rekorden er 36 år fra førstemann i et årskull fikk X grad til foreløpig sistemann.

Påmeldingen til Høytiden er åpen på MIN SIDE etter de samme prinsipper som tidligere, førstemann til mølla. Brødre som ikke tilgang til MIN SIDE er velkommen til å kontakte Medlemskontoret på telefon 94006700 eller sende en e-post til medlem@dnfo.no.

Generelt viser tallene nedenfor og til venstre for den lyserøde linjen antall brødre som har fått X grad før normert tid. Tallene over og til høyre for den lyserøde linjen viser antall brødre som har ventet lenger enn normert tid. Ta gjerne kontakt med din moderloge eller Medlemskontoret dersom du er blant de brødre som har blitt hengende etter.

Kunngjøring fra Ordenens Arkiv Stamhuset i Oslo har i alle år fått levert post til både vår besøksadresse i Nedre Vollgate 19 og vår postboksadresse. Postverket har nå imidlertid funnet ut at det strider imot deres regler at vi har to postadresser. Post med adressen Nedre Vollgate 19 blir nå omadressert av postverket til vår postboks, noe som medfører økt tid og ikke minst ekstra kostnader for Ordenen (vi må betale ekstra porto for all slik post.)

Aldersfordelingen er fortsatt stabil Brødrenes gjennomsnittlige alder har vært stabil i mange år nå. Gjennomsnittsalder for alle er 63 år og alder ved opptak er 45 år.

Vi henstiller derfor til alle å bruke vår postboks ved brev og pakkeforsendelser til Ordenen. Nedre Vollgate 19 er vår besøksadresse.

Årsaken til at gjennomsnittsalderen for brødre av I grad er så høy som 47 år, er at en del brødre blir stående i I grad i flere år.

Gi også beskjed til leverandører og andre forretningsforbindelser om å bruke postboksadressen: Den Norske Frimurerorden Postboks 506 Sentrum 0105 Oslo

31

frimurerbladet 4-2018


ordenen informerer

Matrikkelen 2019

Om medlemskap i andre Ordener, norske eller utenlandske

Trykkingen av Matrikkelen for 2019 er sterkt forsinket i forhold til tidligere. Årsaken er innsettelsen av ny Stormester. Matrikkelen blir trykket i begynnelsen av januar 2019 og vil komme i postkassene ca. 10. februar 2019.

Et medlem av Den Norske Frimurer­ orden kan samtidig også være medlem av andre (ikke frimureriske) Ordener og organisasjoner, både i Norge og i utlandet. Eksempler på slike «lovlige» organisasjoner er Odd Fellow Ordenen, Druidene, Tempel Ridder Ordenen, Lazarus Ordenen, Tempelherreordenen og mange flere.

På grunn av de skjerpede regler om personvern vil matrikkelen for 2019 komme uten den vanlige alfabetiske navnelisten. Alle andre opplysninger om loger, møter og embedsverk etc. er som tidligere år. Mange brødre vil savne denne listen, men det er det dessverre ikke noe å gjøre med. Ordenen er underlagt norsk lov og dette er ikke noe vi har funnet på selv. Det er kanskje en god idé å ta vare på den gamle matrikkelen til personlig bruk… Se nedenfor et utdrag av personopplysningsloven (GDPR). Noen brødre har spurt om vi med dette sparer mye penger, men svaret er dessverre nei. Vi sparer litt porto, men det koster ikke så mye å ha med denne navnelisten.

MEN: Et medlem av Den Norske Frimurerorden kan ikke samtidig være medlem i noen utenlandsk Frimurer­ orden eller noen annen Frimurerorden i Norge.

Alle loger og alle sekretariater har lovlig tilgang til alle navnelister som tidligere.

Unntakene er medlemmer av de tre norskspråklige spanske frimurerloger, men unntaket gjelder ikke de ordinære spanske logene. Vi har også noen ganske få brødre som på grunn av langvarig tilknytning til et annet land, har fått spesiell tillatelse til dobbelt medlemskap.

Litt om regler for behandling av Personopplysninger (kalt General Data Protection Regulation, gjerne forkortet til «GDPR»). Som kjent registerer Ordenen alle opplysninger om medlemskap og for­fremmelser i vårt felles datasystem FriSak.

En norsk broder kan heller ikke være medlem av flere norske loger i samme skifte samtidig.

Personopplysningsloven stiller krav til sletting av gamle data - samtidig som det er viktig at vi beholder de opplysninger som er av sentral betydning for oss av historiske og statistiske grunner.

Prydelser fra andre Ordener kan ikke benyttes på våre logemøter.

Kort gjengitt går dette ut på at vi

Bruk av prydelser på våre logemøter er regulert i våre lovers nittende kapitel § 6 og i Forskrift nr. 11/2016 §§ 17 og 18. Av dette finner vi bl. a. at: Et medlem av Den Norske Frimurer­ orden kan ikke bære prydelser eller utmerkelser fra andre Ordener eller organisasjoner på våre logemøter.

1. beholder all info om medlemmer som dør, såfremt de ikke har reservert seg mot dette. 2. når medlemmer melder seg ut eller ekskluderes, bes de opplyse om de samtykker i fortsatt oppbevaring av personopplysningene. Samtykker de beholder i selvsagt det hele, sier de nei eller unnlater å svare etter for eksempel 14 dager, slettes opplysningene. 3. ved sletting fjernes all informasjon som kan bidra til å identifisere enkelt­personer, men vi beholder matrikkelnummer, fødselsår, når vedkommende har fått sine forskjellige grader og hva som er grunn til terminering av medlemskapet (død, utmelding eller eksklusjon). Ved dette vil vi gjennom arkiverte opplysninger ikke kunne identifisere enkeltpersoner, mens den som har trådt ut vil via sitt matrikkelnummer (om han da husker det) kunne ha en mulig vei tilbake senere.

Unntakene er offentlige eller statlige utmerkelser som f. eks. St. Olavs Orden og offisielle militære utmerkelser (ref. Forsvarssjefens direktiv.)

Ordenen har laget en egen Personvern-erklæring. Den ble gjengitt i sin helhet i forrige nummer av dette bladet og er også tilgjengelig på vår hjemmeside, www.frimurer.no.

De som er i tvil om tolkningen, bes henvende seg til Logedirektoriet for en avklaring.

Alle nye brødre skal ved sin opptakelse bli informert om personvernreglene. Det vil derfor komme nye skjemaer som fanger opp dette.

frimurerbladet 4-2018

32


ordenen informerer

Medlemskontingent 2019 Medlemskontingenten for 2019 forfaller til betaling i månedsskiftet januar/februar 2019. Det er ingen ekstraordinær økning i kontingenten, utover justering for priskostnadsindeksen på ca. 2,5 %. Som alle vet, er det dyrt å sende brev i dag. Å sende ut brev/fakturaer som vanlig brev til alle brødre koster mer enn 200.000 kroner. For å få ned kostnadene har vi i noen år eksperi­mentert med disse utsendelsene og har forsøkt litt forskjellige metoder. For 2019 fortsetter vi med å sende «fakturaene» (egentlig betalingsinformasjon) med e-post. De brødre som ikke har epost vil få (eller kanskje allerede har fått) fakturaen på papir.

løsning for 2020, kan du bestille det etter at du er a jour med kontingenten for 2019. Det er dessverre fortsatt noen brødre som ikke har betalt kontingenten for 2018. Alle dette gjelder skal ha fått purring, men det er godt mulig at noen ikke har fått noe av dette. Problemet er likevel at de dette gjelder allerede har mistet en rekke medlemsfordeler, som f. eks. å være embedsmann, bli forfremmet eller være fadder. Brødre som skylder også for 2018 vil derfor få en «faktura» som også inneholder kontingenten for 2018.

De brødre som har bestilt avtalegiro får rimelig nok ingen faktura. De vil bli trukket i henhold til avtalen i månedsskiftet januar/februar 2019.

VIKTIG: Hvis du ikke har mottatt faktura for 2019 kan du enten hente fakturaen selv på MIN SIDE eller kontakte din moderloge eller medlemskontoret og be om å få tilsendt en kopi. Det samme gjelder dersom du har behov for å dele opp fakturaen i terminer.

Det er nå for sent å bestille avtalegiro for 2019, men mer enn 8000 brødre har valgt denne betalingsformen. Med avtalegiro kan du dele opp kontingenten i 2-3-4-6 eller 12 deler. Dersom du ønsker en lik

Husk at alle innbetalinger må sendes til rett kontonummer og inneholde korrekt KID-nummer. Det blir ellers svært vanskelig å finne ut hvem som har betalt.

Er dEt stillE som i gravEn i Et bEgravElsEsbyrå? døden kaller på stillhet, og det er ofte stille hos oss. men aldri som i graven. vi tror at sterke og glade mennesker er bra for den som er i sorg, så det forsøker vi å være. det er nok derfor vi ofte får høre at det er godt å komme til oss. maJorstUEn: tlF 23 19 61 50 nordstrand: tlF 23 16 83 30 HaslE: tlF 23 16 83 25 grünErløkka: tlF 22 35 40 10 stabEkk: tlF 67 12 19 89

www.wangbegravelse.no post@wbeg.no

33

frimurerbladet 4-2018


ordenen informerer

Mer sikkerhet og nye muligheter på MIN SIDE Ordenen har lenge arbeidet med å legge inn mer funksjonalitet i MIN SIDE. Vi har bl. a. lovet medlemskort på mobiltelefon. Alle funksjoner på MIN SIDE er knyttet til vårt medlemssystem (FRISAK) og for å få dette til måtte vi bl. a. oppgradere sikkerheten på medlemssystemet. Denne oppgraderingen er nå gjennomført. Det aller meste er rimelig nok ikke synlig for deg som bruker. Du som bruker MIN SIDE vil først og fremst se at endringen gjelder både brukernavnet ditt og passordet ditt.

Trinn 2: Siden detnånåererførste første gang Siden det gang du du skal loggelogge deg på denpånye løsningen skal deg den nye må du bruke «Glemt\tilbakestill løsningen må du bruke passord» funksjonen for å få «Glemt\tilbakestill passord» mulighet til å sette et nytt passord funksjonen for løsningen.for å få mulighet til å sette et nytt passord for Klikk på «Glemt/tilbakestill passord» lenken: løsningen. Klikk på «Glemt/tilbakestill passord» lenken:

Trinn 3:

De fleste vil dessuten oppleve at påloggingen blir enda enklere enn Du får deretter opp et vindu hvor du Trinn 3: tidligere. Du kan fortsatt logge deg på ved å bruke matrikkelnumkan legge inn ditt brukernavn (matrikfår deretter opp et vindu hvor du kan legge inn ditt brukernavn (matrikkelnummer eller eget meret, men i tillegg vil du nå også kunne bruke dinDuregistrerte kelnummer eller eget brukernavn), brukernavn), e-post adresse eller mobilnummer. e-postadresse eller registrerte mobilnummer for å logge på. e-post adresse eller mobilnummer. Klikk så på «Send» knappenKlikk for å sette prosessen med åfor opprette så påi gang «Send» knappen å settedet nye passordet. For teknisk interesserte kan fortelles at vi fortsatt vil benytte i gang prosessen med å opprette det nye passordet. to-faktor pålogging. Det innebærer at du vil få en (6-siffret) kode til din mobiltelefon når du har skrevet inn brukernavn og passord. Det er derfor viktig at du melder fra dersom du får nytt mobilnummer.

Siden det n logge deg p du bruke «G passord» fu mulighet ti for løsninge

Klikk på «G

Trinn 4:

Du vil nå få opp en kvittering på Den viktigste endringen at kravet til passordet er strengere enn før. Trinn 3: skjermen som sier at dersom det er blitt Det nye kravet er at du må bruke minet 12 karakterer i passordet. Du får deretter opp et vindu hvor du ka funnet en bruker som matcher din Det må dessuten være minst en stor og en liten bokstav og minst et Trinn 4: brukernavn), e-post adresse eller mobil oppgitte brukerinfo så vil det bli tilsendt tall. Det er derimot ikke noe krav om å måtte benytte spesialtegn. Du vil nå få opp en kvittering på skjermen som sier at dersom det er blitt funnet en bruker Klikk såsom på «Send» knappen for å sette i en e-post til den registrerte e-postadresDu kan gjerne bruke en setning som er lett å huske. Eksempler er matcher din oppgitte brukerinfo så vil det bli tilsendt en e-post til den registrerte e-postadressen sen med informasjon om videre behandDe3smågriser eller 3 ganger 3 Hurra. (Mellomrom regnes som karakmed informasjon om videre behandling av prosessen. ling av prosessen. terer.) Som det også fremgår av kvitteringsmeldingen er det viktig at du også sjekker spam/søppelpost Som det også fremgår av kvitteringsmelmappen i e-post programmet ditt dersom ikke fårSIDE meldingen med en gang. Mer sikkerhet ogdunye muligheter påduviktig MIN dingen er det at du også sjekker MEN: før du kan bruke den nye versjonen av MIN SIDE må Følg deretter mappen instruksjonene i eposten. i e-post bytte passord. Ordenen har lenge arbeidet med spam/søppelpost å legge inn mer funksjonalitet i MIN SIDE. Vi har bl. a. lovet Det gjør du enkelt første gang du loggermedlemskort deg på, ved å følge på mobiltelefon. programmet ditt dersom du ikke får oppskriften nedenfor. meldingen med en gang. Alle funksjoner på MIN SIDE er knyttet til vårt medlemssystem (FRISAK) og for å få dette til måtte vi Følg deretter instruksjonene i eposten.

Trinn 1:

bl. a. oppgradere sikkerheten på medlemssystemet. Denne oppgraderingen er nåTrinn gjennomført. 4:

For å logge deg på MinSide går du først til nettsiden på samme måte som du tidligere har gjort (https://www. frimurer.no ). Deretter klikker du som før på «MinSide» i menyen.

Du bruker. vil nå få opp en kvittering på skjerm Det aller meste er rimelig nok ikke synlig for deg som Du som oppgitte brukerinfo så vil d Trinn bruker MIN5:SIDE vil først og fremst se at endringenmatcher gjelder din både med informasjon om videre behandling Eposten duditt mottar vil se ut som brukernavnet og passordet ditt.følger:

Somogdet fremgår av kvitteringsme Den vil ha «Noreply@focusnet.no» som avsender haogså «Endre

De fleste vil dessuten oppleve at påloggingen blir enda enklere enn mappen i e-post programmet ditt derso passord» som emnefelt. tidligere. Du kan fortsatt logge deg på ved å bruke matrikkelnummeret, Trinn 5: Følg men i tillegg vil du nå også kunne bruke din registrerte e-postadresse Merk: Nettsted adressen som du Eposten du m eller registrerte mobilnummer for å logge på. ut som følger:

blir bedt om evt å kopiere, evt den

For du teknisk interesserte kan fortelles blir oversendt til dersom du at vi fortsatt vil benytte to-faktor pålogging. Det innebærer at du klikker på knappen vil alltid vil få en (6-siffret) kode til din mobiltelefon når du har skrevet inn brukernavn og passord. Det er begynne på: derfor viktig at du melder fra dersom du får nytt mobilnummer. https://frisak.dnfo.no.

Det du nå vil få opp på skjermen er følgende vindu:

Den vil ha «Noreply@foc som avsender «Endre passor emnefelt.

Merk: Nettste

du harendringen forsikret deg om at det DenNår viktigste at kravet til passordet er strengere enn før. Det adressen som bedt om evt åvære kopiere, evt den dustor blir oversendt til dersom d er en melding du har mottatt, så trykker du deretter på nye kravet er at du må bruke minet 12korrekt karakterer i passordet. Det må dessuten minst en og på knappen vil alltid begynne på: knappen i meldingen eller kopierer ut https://frisak.dnfo.no. denbenytte nettstedsadressen som en liten bokstav og minst et tall. Det er derimot ikke noe krav om å måtte spesialtegn. Du i eposten ogEksempler limer denne i adressefeltet i en3 nettleser. kan gjerne bruke en setning som står er lett å huske. erinn De3smågriser eller ganger 3 Hurra. Når du har forsikret deg om at det er en korrekt melding du h (Mellomrom regnes som karakterer.) mottatt, så trykker du deretter på knappen i meldingen eller kopierer ut den nettstedsadre står i eposten og limer denne inn i adressefeltet i en nettleser.

MEN: før du kan bruke den nye versjonen av MIN SIDE må du bytte passord.

frimurerbladet 4-2018

34 oppskriften nedenfor. Det gjør du enkelt første gang du logger deg på, ved å følge

Trinn 1:


ordenen informerer

Trinn 6:

Anmodning til alle brødre om å oppdatere adresse­opplysninger

Du er nå kommet til det trinnet hvor du kan legge inn ditt nye passord. I tråd med sikkerhetsanbefalinger så er det strammet inn litt på kravene til passordet.

Dette erTrinn en anmodning som kommer igjen i hvert nummer av Frimurerbladet. Vi 5: manglerEposten fortsatt mange e-postadresser og en del mobilnumre. du mottar vil se ut som følger:

Vi vet atDen detvil fortsatt finnes feil og ber derfor samtlige brødre om å kontrollere og ha «Noreply@focusnet.no» eventuelt også rette opp eller supplere egne adresseopplysninger direkte på nettet via som avsender og ha MIN SIDE. «Endre passord» som emnefelt.

Merk: Nettsted Det er selvsagt fortsatt mulig å oppdatere adresseopplysninger på den gamle måten ved å adressen som du blir henvende seg til sin moderloge eller ved å kontakte Medlemskontoret. bedt om evt å kopiere, evt den du blir oversendt til dersom du klikker på knappen vil alltid begynne på: https://frisak.dnfo.no.

Vi ber deg om å ikke benytte andre metoder for flytte­melding, som f. eks. Flytteportalen,

Når du har forsikret deg om at det er en har unødig arbeid. dakorrekt dette melding skaperdumye mottatt, så trykker du deretter på knappen i meldingen eller kopierer ut den nettstedsadressen som står i eposten og limer denne inn i adressefeltet i en nettleser.

Et passord må nå ha minst 12 tegn, og det anbefales at man bruker både små og store bokstaver og tall i passordet. En tommel­ fingerregel er at jo lenger passordet er jo Trinn 6: sikrere er det.

Informasjonsbrosjyre om DNFO

Du er nå kommet til det trinnet hvor du kan legge inn ditt nye passord. I tråd med Informasjonsdirektoriet har utarbeidet en informasjonsbrosjyre om Den Norske Frimurersikkerhetsanbefalinger så er det strammet inn litt på kravene til passordet.

orden. I denne brosjyren finnes informasjon om vår orden og om frimureriet. Vi ønsker å la Ofte kan det være lurt å bruke små Et passord må nå ha minst 12 tegn, og det anbefales at man bruker både små og store bokstaver og omverdenen stifte bekjentskap med frimureriets opprinnelse, utvikling og innhold. setninger, da disse er lette å huske samtidig tall i passordet. En tommelfingerregel er at jo lenger passordet er jo sikrere er det. I brosjyren ser vi på 1700-tallets menneskesyn, hvordan man så på fornuften og åndelighesom Ofte de gir god sikkerhet. Ett eksempel på et kan det være lurt å bruke små setninger, da disse er lette å huske samtidig som de gir god ten,(eller for åhjelp gjøre enklere sikkerhet. eksempel på et passord både kan være greit å huske til ådet huske �) kan å forstå Ordenen og de idémessige prinsipper vår virksomhet passord som Ett både kan være greit åsom huske være: hviler på. Gjennom denne brosjyren ønsker vi å gi et bilde av hva Den Norske Frimurer­ (eller hjelp til å huske) kan være: Konas bursdagerer44 mars orden kan tilby den enkelte og hva et medlemskap kan innebære. Den kan være en god hjelp Konas bursdag mars Alle passord i den nye løsningen lagres selvsagt på en sikker måte med grad av kryptering. som Dette ønsker hjelp til å snakke om frimureriet med interesserte og for høy brødre og faddere betyr at det ikke er mulig å gjenskape passordet ditt om du skulle miste det. Da må du i tilfelle potensielle søkende. Alle passord i den nye løsningen lagres selvsagt generere ett nytt passord. på en sikker måte med høy grad av kryptering. Brosjyren er tidligere sendt ut til samtlige loger, og er tilgjengelig for alle brødre. Dette betyr at det ikke er mulig å gjenskape Dersom din loge trenger flere brosjyrer, ta kontakt med Arkivet for å bestille:  passordet ditt om du skulle miste det. Da må bestilling.arkivet@dnfo.no du i tilfelle generere ett nytt passord. Brosjyren er også tilgjengelig via våre nettsider: https://frimurer.no/ordenen/id/informasjonsbrosjyre

Trinn 7: Når du har registrert det nye passordet ditt blir du automatisk tatt tilbake til påloggingsbildet i trinn 1, og du kan nå logge på med ditt brukernavn og passord. Ettersom det er valgt å kjøre såkalt to-faktor autentisering for påloggingene til Frisak så vil du nå få opp ett nytt vindu hvor du kan legge inn koden du får tilsendt på SMS.

Ordensball i Stamhuset lørdag 23. februar 2019 Ordensballet i Stamhuset 2019 blir også denne gang en stor suksess. Arrangementet ble fulltegnet allerede etter få dager, tidlig høsten 2018, med venteliste.

Trinn 7. Når du har registrert det nye passordet ditter blir automatisk Det nådualt for senttattå melde seg på for 2019, men hvis du ønsker å delta i 2020 så må du tilbake til påloggingsbildet i trinn 1, og du kan nå logge på med ditt følge med i Frimurerbladet nr. 3 for 2019. brukernavn og passord. Ettersom det er valgt å kjøre såkalt to-faktor autentisering for i 2020 blirduogså påloggingene til Frisak så vil du nå fåPlassen opp ett nytt vindu hvor kan begrenset og du må være rask hvis du vil sikre deg plass. Påmellegge inn koden du får tilsendt på SMS. dingen på MIN SIDE starter samtidig med at Frimurerbladet nr. 3 – 2019 kommer i

postkassene. Påmeldingene vil som vanlig skje etter prinsippet «førstemann til mølla».

35

frimurerbladet 4-2018


utenriks

Et resultat av freden I høst har freden etter første verdenskrig vært markert over hele Europa. En av markeringene har spesiell interesse for frimureriet. Storlogen i Østerrike kan knytte dagens virksomhet direkte til freden i 1918 og de etterfølgende hendelsene. Av Fredrik Hilding (Alle foto er gjengitt med tillatelse fra Grand Lodge of Austria)

Den ru steins gate Bak en anonym dør i sentrum i Wien får Den Norske Frimurerorden være med å feire Storlogen i Østerrike. Døren inn til frimurerhuset er i seg selv anonym. Det er lite ved det ytre som forteller at Storlogen holder hus her. Likevel får vi noen hint. Adressen er den ru steins gate og over døren henger en kubisk stein som er rått tilhugget. Alle som går inn døren blir minnet på det arbeidet som alle frimurere bør engasjere seg i hver dag.

Storlogens markering av sine første hundre år i moderne tid Storlogen markerer seg selv med tre store arrangementer. For å markere hele året og å gjøre logen åpen for besøkende, har frimurerhistorikere og frimurermuseet satt sammen en spesialutstilling i Slott Rosenau i

Wien. Her er det tre hovedtema med; Håp, Ødeleggelse og En ny begynnelse. Det andre arrangementet var Storlogens dag der alle venner av storlogen ble invitert. Det er dette arrangementet som denne artikkelen handler om. Det tredje arrangementer er selve jubileet den 7. og 8. desember, som avvikles for de Østerrikske brødre.

Trettiseks storloger og frimuresamfunn deltok i feiringen Det deltok trettiseks storloger i feiringen. Alle deltagere kom fra anerkjente blå storloger i tillegg til de fire nordiske, som arbeider etter den svenske rite. Forsamlingen talte tjuefire stormestere. De resterende var representert med sine tidligere eller vikarer for Stormester og sine Inngangen til Storlogen i Wien

Utenrikssjefer. Det var i alt førtiseks utenlandske gjester.

Høytidelig møte Møtet ble gjennomført etter et meget vakkert rituale. Dette var egnet til å vekke både glede og ettertanke. Stormester Georg Semler uttrykte i sin tale glede over at så mange internasjonale gjester hadde funnet veien til Wien for å feire sammen med dem. - Vi er en av de eldste storlogene i hjertet av Europa. Det må derfor være en oppgave og en plikt for oss å bringe frimurere sammen, ikke bare over de gamle nasjonsgrensene, men også internasjonalt. Det Østerrikske frimureriet har røtter 250 år tilbake. Det har vært 250 år med turbulens. Etter freden i 1918 sluttet imperiet Østerrike-Ungarn å eksistere. Det betydde at med dannelsen av republikken

Salen var pyntet som om det var nyttårskonsert fra Wien

frimurerbladet 4-2018

36


utenriks Østerrike kunne frimureriet igjen komme frem i lyset. Vi har nå fått arbeide sammenhengende i 100 år med unntak av ett nazi-mellomspill som jeg ikke vil dvele med. Vi har i løpet av hundre år klart å bygge en solid og stabil storloge. Den er bygget på broderlig kjærlighet, gjensidig respekt og godt rituelt logearbeid. Vi fikk hjelp fra de britiske øyer, og den anerkjennelse UGLE gav oss, har skapt et fundament vi kunne bygge videre på for å skape en kraftfull broderkjede. Etter en tid der den frimureriske hjerterytmen ble forstyrret under siste krig, her vi igjen vennskap med de kontinentale og skandinaviske storloger. Uten dette venn­ skapet hadde det ikke vært mulig å skape et varig tempel for de arbeider vi skal utføre, sa Stormester Georg Semler.

Historien til Storlogen

Stormester Georg Semler ledet møtet med stø hånd. Her hilser han alle de fremmøtte

Aftenens festforedrag ble holdt av Deputert Stormester Jost Strnat. I Norge kjenner vi ham fra hans besøk på vår Store Høytid. Hans tale ga et historisk tilbakeblikk på historien og noen små innblikk i det som har formet den storloge vi ser i dag. Det er ikke mulig å gjengi hele talen, men den hadde så mange gode poeng at noe må nevnes. - Vi har en historie på 250 år for frimureriet. I dag feirer vi opprettelsen av Wiens Storloge. Jeg anbefaler de som har mulighet besøker utstillingen ved Frimurermuseet i Rosenau slottet. Temautstillingen som er satt opp nå viser en del av de forhold jeg skal peke på ved foredraget i kveld. Håp, ødeleggelse og en ny begynnelse – det er et bilde på livets sirkel. Frimureriet i Østerrike startet med Keiser Franz I. Han var mannen til Keiserinne Maria Theresia. Det var mange frimurere i denne kretsen og gode resultater kunne ses av deres arbeide. I denne tiden fikk man alminnelig skolegang, et nasjonalbibliotek, helsevesen for alminnelige mennesker og avskaffelse av tortur. Den første storlogen ble etablert i 1776 og fikk navnet Den store Landslogen for Østerrike. Helt selvstendig var den ikke fordi den var en provins av Storlogen i Berlin. Denne var ledet den Prøyssiske kongen Fredrik den Store. Han var dessverre ikke på talefot med Keiserinne Maria Theresia. Den neste på tronen i Østerrike Keiser Josef II var ikke frimurer. Han var knyttet sterk til den katolske kirke og forbød frimureriet i 1781. Med noen mellomspill og

Deputert Stormester Jost Strnat holder aftenens historiske foredrag

en ren Østerriksk Storloge 1784 stoppet arbeidet opp i 1795 med et offisielt opphold helt frem til 1918. Mye av frimureriet gikk i eksil i Ungarn siden det var forbudt i Østerrike. Fra 1860 kunne man arbeide frimurerisk i Ungarn. Det dukket derfor opp en rekke «grenseloger» der østerrikere arbeidet på tysk i «ungarske loger». De arbeidet under dekke at de var upolitiske hjelpeorganisasjoner som skulle hjelpe fattige og arbeidsløse. 37

Etter den første verdenskrigen, da den tysk-østerrikske allianse ble slått, mistet keiserriket mye land og det vi kjenner som dagens Østerrike sto igjen. «Grenselogene» ble grunnlaget for den det nye arbeidet som formelt ble stiftet 8. Desember 1918. Fjorten loger gikk sammen om å danne den nye storlogen. Initiativtager var Ordførende mester i «Humanitas» Adolf Kapralik. Året etter ble Dr. Richard Schlesinger valgt til Stormester. Dette var et verv han frimurerbladet 4-2018


utenriks Ved et jubileum skal vi se bakover. Det er også en mulighet for å se fremover og planlegge. Med det vi ser rundt oss, der vår verden er i endring, er det mer enn noen gang behov for vårt arbeid og det vi står for. Jeg blir ofte spurt om frimureriet har relevans i dag i det moderne liv. Det er nok mer relevant i dag enn noen gang tidligere. Vi har mer enn noen gang bruk for broderskap, toleranse, omsorg og moral. Med sine 300 år for moderne frimureri har det alltid tilpasset seg sin tid. Det ytre har endret seg. Det opprinnelige har forblitt uendret. På egne og de tilstedeværendes vegne takker jeg for at vi fikk delta, og at vi kan være del av denne uoppløselige broderkjede, sa Peter Lowndes.

Utsnitt av det ensemble som skapte feststemning med musikk

beholdt til 1938. Det frimureriske arbeidet ble stoppet som følge av Tysklands innmarsj i Østerrike. Dr Schlesinger ble arrestert av SS og som følge av tortur og dårlig behandling døde han 5. Juni 1939. Under den vanskelige tiden ble mange brødre fengslet, drept eller sendt i konsentrasjonsleir. Selvmord var en årsak til at mange ble borte. Over 500 brødre klarte å flykte. Like mange forsvant i indre eksil. Det må heller ikke underslås at noen tidligere brødre gikk i ledtog med de nye makthavere og sviktet sine tidligere idealer. Etter den andre verdenskrigen gjenoppsto Storlogen som en fugl Fønix. Logen ble anerkjent av UGLE i 1952 og har etter dette fått arbeide i et europeisk felleskap. Hva kan vi lære av historien – Tro, håp og kjærlighet er det eneste som kan bære oss videre. Vi må også tenke på han som representerte Mesteren for byggingen av templet. Stormester Richard Schlesinger ble myrdet, men har fått et evig liv som forbilde for våre idealer. Han står for det evige lys som dør, men likevel lever videre i hver enkelt oss.

Musikalsk program av høy klasse Østerrike har en lang tradisjon for å bruke musikk for å understreke de forskjellige elementene og sekvensene i et logemøte. De har mye spesialskrevet musikk fra Mozart. De har et stort tilfang av musikere i logene i Wien og det er derfor mulig å gjøre om denne type festmøte til en musikalsk festaften. Her er det spesielle stykker til åpningen av logen, når vi går mellom søylene og så videre frimurerbladet 4-2018

Avslutning med et verdig minne over alle som har gått før oss En del i møtet som ble spesielt høytidelig er markeringen av alle de som har gått foran oss. De som har gått ut av tiden. Disse ble minnet ved at det fra tre forskjellige steder i logen kom frem brødre, som la ned en rose på gulvet midt i loge­ rommet. Noen enkle minneord blir sagt og det hele blir avsluttet ved fremføringen av den estiske komponisten Arvo Pärts ­komposisjon «Spiegel im Spiegel». Stykket understreker i sin enkelhet og gjentagende motiv den refleksjon enhver frimurer burde gjennomgå hver dag ved slutningen av arbeidet. Ritualet, talene og musikken skapte bekreftelse av den europeiske broderkjede, fest og ettertanke.

Pro Grand Master Peter Lowndes fra UGLE holdt takketalen på vegne av alle g jestene

Programmet for musikken, skal ledsage og understreke de forskjellige elementene i ritualet hadde høy klasse. Det ble fremført på en måte som gjorde at det fikk verdi langt utover det kunstneriske.

Takketale Fra United Grand Lodge of England (UGLE) kom Pro Grand Master Peter Lowndes. I sin takketale til Stormester Georg Semler sa han på vegne av alle de fremmøtte gjestene blant annet - Jeg hilser fra vår Stormester HKH Hertugen av Kent og jeg er glad for å hilse fra alle de tilstedeværende delegasjoner. Vi setter stor pris på å være her og spesielt den historiske talen. Den belyser det du snakket om i din inn­ledning.

Til avslutningen bel det spilt festmusikk på orgel ved broder Josef Stolz 38


forskningslogen niels Forskningslogen Niels treschow Treschow

VERBA MASONICA NYTT FRA FORSKNINGSLOGEN NIELS TRESCHOW • Nr. 26 • Årgang 7 • 2018

Forskningslogen Niels Treschow 15 år Av OM Leif Endre Grutle

En loge dedikert til forskning og studier er et relativt nytt konsept i Norge, og Forskningslogen Niels Treschow har bare vært i virksomhet siden 2003. Internasjonalt er imidlertid slike loger et gammelt fenomen. Så tidlig som i 1884 søkte ni engelske frimurere sin storloge, United Grand Lodge of England, om å få opprette en spesialloge med formål å studere i frimureriets fortid. Søknaden ble innvilget, og 12. januar 1886 ble verdens første forskningsloge en realitet da loge nummer 2076 ble innviet i London. Logen tok navnet Quatuor Coronati etter «de fire kronede» – murerfagets gamle skytshelgener, og etablerte tidlig ordninger som skulle danne mønster for senere loger av tilsvarende type. Etter eksempel fra Quatuor Coronati har de fleste forskningsloger bare et lite antall faste medlemmer, ofte utvalgt ut blant brødre med forskningskompetanse. London-logen åpnet imidlertid tidlig for at interesserte brødre kunne bli såkalte korresponderende medlemmer. Dette innebærer den dag i dag at man inviteres til å delta på logens møter sammen med de «egentlige» medlemmene, høre foredragene som der blir presentert og delta i påfølgende diskusjon, samt senere få del i forskningsresultatene gjennom logens årbok. Også på dette området følger ofte andre forskningsloger Quatuor Coronatis eksempel. Årboken til London-logen kalles Ars Quatuor Coronatorum. Den har utkommet regelmessig siden første bind ble sendt medlemmene i 1888, og årets utgave er nummer 131 i rekken. Langsomt spredte fenomenet seg. I 1914 fikk Irland sin forskningsloge, ofte omtalt

som CC siden den er loge nr. 200 under den irske storlogen, og i 1930 stiftet New Yorks storloge American Lodge of Research. Siden den gang har denne særegne logeinstitusjonen fått nedslag i alle deler av verden der frimureri praktiseres, og de fleste storloger har i dag en eller annen variant av forskningsloge. Også i Skandinavia begynte frimurere tidlig å arbeide for å trenge dypere inn i broderskapets ritualer, ideologi og historie. Dette arbeidet ble imidlertid lenge organisert på andre måter enn som arbeid i spesielle loger. Sverige fikk allerede i 1927 Vitenskapliga och litterära nämnden, i Norge ble Ordenens nevnd for frimurerisk forskning og opplysning opprettet i 1949, mens man i Danmark etablerte Den Danske Frimurerordens Forskningsråd i 1964. På litt ulike måter

39

fikk disse utvalgene ansvar for å spre frimurerisk kunnskap, dels gjennom utgivelsen av et meddelelsesblad, og dels gjennom å formidle foredragsholdere eller distribuere trykte instruksjoner. Når Danmark var så pass sent ute sammenlignet med Sverige og Norge, kan dette skyldes at den danske Ordenen helt siden 1950 hadde publisert et frimurertidsskrift med innhold på høyt vitenskapelig nivå, og at noe av forsknings- og formidlingsbehovet dermed allerede var godt dekket på den måten. Med tiden vokste det imidlertid også i Skandinavia frem et ønske om å etablere større og mer åpne miljøer for brødre med interesse for frimurerisk forskning. Rundt 1980 begynte frimurere i Uppsala å møtes i en forskningsgruppe, og etter at man noen år senere fikk formell status, arrangerte gruppen flere temaseminarer med godt besøk. Ironisk nok var det angrepene på frimureriet midt på 1990-tallet som satte fart i arbeidet med å omdanne forskningsgruppen til en forskningsloge. Kritikken som ble fremsatt synliggjorde behovet for en forskningsorganisasjon som kunne etablere en saklig og vitenskapelig fundert respons, og i mai 1997 ble det som konsekvens besluttet å etablere en forskningsloge i Sverige. Dette skulle imidlertid ikke bli den første skandinaviske forskningslogen. I Danmark hadde man nemlig også syslet med tanker om en slik loge noen år, og danskene slo svenskene på målstreken da Forskningslogen Friedrich Münter ble stiftet i stamhuset i København 18. april 1997. Først 22. november samme år, altså noen måneder senere, ble den tilsvarende svenske logen, Forskningslogen

frimurerbladet 4-2018


forskningslogen Niels niels treschow Forskningslogen Treschow

Carl Friedrich Eckleff, stiftet i Stockholm. De to forskningslogene etablerte imidlertid raskt et godt samarbeid, bl.a. i form av utgivelsen av den felles årboken Acta Masonica Scandinavica som i år utkommer med utgave nr. 21. I Norge ble spørsmålet om forskningsloge utredet omtrent samtidig som i våre naboland, men innenfor ordensledelsen var det

uenighet om hvorvidt en slik utradisjonell logetype skulle tillates. Etter hvert lot man seg imidlertid overbevise, kanskje av det store antallet norske brødre som var forskningsmedlemmer i Sverige eller Danmark, og 1. november 2003 ble Forskningslogen Niels Treschow innviet. Norge sluttet seg umiddelbart til samarbeidet rundt årboken, og har

bidratt i Acta Masonica i alle utgaver fra og med nr. 6. Logens devise ble ”Gjennom kunnskap til visshet”, og det er å håpe at forskningslogens virksomhet de siste femten årene har bidratt med kunnskap som kan hjelpe brødrene frem mot større grad av visshet innen Den kongelige kunst.

Norsk innslag i Quatuor Coronati Av Runar Aanensen

13. september var Forskningslogen Quatuor Coronati samlet i London. På møtet presenterte broder Helge Bjørn Horrisland, tidligere DM i Forskningslogen Niels Treschow, sitt omfattende arbeid om norske frimurere i England under andre verdenskrig. Foredraget tok utgangspunkt i de mange nordmenn som hadde flyktet over Nordsjøen fra krigens Norge. Flere av disse var frimurere og dannet i 1943 en norsk broderforening i London, som de påfølgende årene gjennomførte instruksjonsmøter i både I, II og III grad etter Det svenske system. Denne dagen var vi tre norske frimurerbrødre som hadde funnet veien til Freemasons' Hall, United Grand Lodge of Englands hovedkvarter, og logerom nr. 16 hvor Quatuor Coronati gjennomførte sitt møte. I tillegg til br. Helge Bjørn og undertegnede, var også

frimurerbladet 4-2018

Emil C. Thue til stede. Vi ble hjertelig og broderlig mottatt av Brian W. Price, aftenens Ordførende Mester, og fikk oppleve et flott frimurermøte med påfølgende taffel. På møtet deltok bl.a. også Richard Smith, som startet sin frimureriske karriære i Norge, men som nå er medlem av en loge i Hampshire, og Wiktor Molleskog, en eldre norsk sjøkaptein og broder som nå er bosatt i England, men aldri har vært medlem i Norge. Helge Bjørn Horrislands foredrag ble godt mottatt og fulgt av spørsmål og diskusjoner. Det vil bli publisert i kommende utgave av Quatuor Coronatis årbok, Ars Quatuor

Coronatorum, men vil også for en periode være mulig å laste ned fra logens nettsted. En artikkel med tilsvarende tema er også publisert i vår egen Acta Masonica Scandinavica nr. 15.

40


forskningslogen niels Forskningslogen Niels treschow Treschow

IV/V-gradsseminar i Bodø I forbindelse med at det ble avholdt OM-møte for landets St. Andreas-loger i Bodø 23. november, arrangerte Forskningslogen Niels Treschow seminar i IV/V-grad påfølgende lørdag. Forskningslogens aktiviteter var egentlig allerede i gang da Deputert Mester Jørund O. Gustavsen holdt aftenens tale i møtet i IV/V-grad på Andreas-dagen kvelden før. Seminaret lørdag startet med at Ordførende Mester Leif Endre Grutle ga en interessant historisk oversikt over St. Andreas-frimureriets utvikling. Han startet i London i 1730 og fulgte utviklingen via kontinentet til Stockholm, og helt fram til hertug Carl ferdigstilte gradene i 1801. Deretter holdt Sekretær Gorm Fossum et foredrag der han sammenliknet Eckleffs lærlinge/medbrodergrad med graden slik den hadde blitt etter at hertugen hadde «polert» den. Viktige ulikheter ble identifisert og kommentert. Deretter var det tid for et annerledes innslag, et rollespill. En tidlig

utgave av en skottegrad ble satt opp. Graden var Stricte Observans’ IV grad, Skotsk Mester. Jørund O. Gustavsen hadde oversatt ritualet fra tysk til «logenorsk». Dette ritualet har aldri vært benyttet i Norge (i stedet var det Royal Arch som ble benyttet i høygradskapitlet Dovre her hos oss). Ritualet er enkelt å sette opp. I tillegg til den ærverdige mester av Stolen, trengs kun to brødre forstandere. Men om graden er lett å gjennomføre, er den like fullt full av substans og interessant å sette seg inn i. Etter en lunsjpause avsluttet Jørund O. Gustavsen seminaret med to foredrag som hadde til hensikt å belyse en sentral skikkelse vest i IV/V-gradssalen. Det var et detaljert og innholdsrikt bidrag som helt klart vakte interesse hos forsamlingen. Et avsluttende spørsmål var om bidragene ville bli tilgjengelige. Svaret var – og er – at det er Forskningslogens klare intensjon at disse skal bli publisert og gjort tilgjengelig for brødrene.

If historians have taught us anything, it’s that complete histories are seldom written. This is more so true when a subject is prone to an emotional defense, when deliberate attempts are made to obscure facts, or when history and tradition are confused. Freemasonry is curiously able to combine all af these challenges simultaneously.

Arturo de Hoyos

Logemøte og seminar i Bardufoss Logeåret 2019 nærmer seg raskt, og Forskningslogen er i gang med å planlegge de første møtene. Fredag 8. februar gjennomføres årets første logemøte som et 3H-møte i Bardufoss. Det betyr at Forskningslogen stiller med de tre hammerførende embetsmenn, mens de øvrige plasser i embetsverket fylles av brødre fra Ottar til de tvende Nøkle. Dagen etter, lørdag 9. februar, inviterer Forskningslogen sammen med Ottar til de tvende Nøkle til seminar. Her vil embetsmenn fra Forskningslogen presentere fire foredrag. Alle foredrag vil være gradsbundet til I grad. Dette konseptet har vist seg å være vellykket andre steder i landet, og Forskningslogen håper brødrene vil slutte opp om dette to-dagersprogrammet. Nærmere informasjon om foredrag på fredagens møte, og program for seminaret på lørdag, vil legges ut på frimurer.no så snart programmet er klart.

Foran fra v.: Ordenens Tilsynsmester Dag Morfelt, Ordførende Mester i Forskningslogen Leif Endre Grutle, Dep. Mester Jørund O. Gustavsen, Provincialmester Per-Trygve Kongsnes. Bak fra v.: Hans Christian Palm (FBB), Dag Brekke (T), Gorm Fossum (S), Thomas Berg (vABB), Kurt Olsen (SkM) og Ordførende Mester i St. Andreaslogen Hålogoland Olav Andreassen. Foto: Trond Kristiansen.

41

frimurerbladet frimurerbladet 4-2018 2-2017


forskningslogen Niels niels treschow Forskningslogen Treschow

Høytidsdag i Forskningslogen Niels Treschow Foto: CF Wesenberg og Kristoffer Sandven

Lørdag 8. september var det tid for høytidsdag i Forskningslogen Niels Treschow. Selv om forskningslogens stiftelsesdag er 1. november, feires altså dagen to måneder tidligere, lørdag i den første hele uken i september. For den oppvakte leser kan dette virke underlig, men det henger sammen med at professor Niels Treschow som har gitt logen navn ble født 5. september. Selve lørdagen var en flott høstdag, men dette forhindret ikke nærmere 80 brødre fra å ta turen til Stamhuset i Oslo. Høytidsmøtet ble ledet av Ordførende Mester Leif Endre Grutle, med bistand av Deputert Mester Jørund O. Gustavsen. Ordenens Stormester, Tore Evensen, var tilstede sammen med de fem ordensofficiantene Karl Jens Holmen, Ingar Samset, Kristian Lassen, Bjørn O. Bergholtz og Kristoffer Sandven, som alle ønsket å delta på møtet. Delegert Mester Frank E. Sæther holdt foredrag om «Hærmesterloger». Med få ord kan en hærmesterloge beskrives som en loge som en stormester kan åpne når og hvor han måtte ønske, og hvor brødre kan bli opptatt eller forfremmet uten forutgående anmeldelse og ballotering innen de tidsrammer som lovene forutsetter. Broder Frank presenterte flere funn fra matrikler som viste hvordan dette tidligere har skjedd. Han tok også

Ordenens Stormester Tore Evensen avduker portrettet av Leif Endre Grutle. Portrettet er utført av kunstneren Helene Knoop.

orgel og Finn Henry Olsen på fløyte. Ved taffelet kunne Ordførende Mester fortsette høytidsdagtradisjonen med å stadfeste nye brødre blant logens 27 faste medlemmer, ved å tildele Forskningslogens spesielle merke til Gorm Fossum, Carl Petter Salicath og Ingar Samset. Videre delte Ordførende Mester ut trykket «Gnosis» til foredragsholder Frank Sæther for et spennende og godt presentert foredrag. Trykket er laget av kunster og broder Ivar Bu Larssen, og er produsert spesielt for Forskningslogen Niels Treschow. Det er laget i bare 30 nummererte eksemplarer, og Ordførende Mester kunne avsløre at trykket kun skal tildeles brødre som holder et foredrag på et av Forskningslogens møter. Ordenens Stormester avsluttet taffelet med å takke Forskningslogen for at den gir brødrene ny viten og kunnskap, og bidrar til å skape mer frimureri i frimureriet.

tilhørerne med på en reise tilbake til da den engelske prins Albert (senere kong Edward VII) ble opptatt til frimurer i Sverige i 1868, og innviet i alle Det svenske systems grader i løpet av to dager. Under logemøtet var det flott musikk ved brødrene Arne Solhaug på

Dagens foredragsholder Frank E. Sæther mottok et spesiallaget trykk som takk for sin innsats.

frimurerbladet 4-2018

42 42


forskningslogen niels Forskningslogen Niels treschow Treschow

43

frimurerbladet 4-2018


forskningslogen Niels niels treschow Forskningslogen Treschow

Merkeåret 2018 Av OM Leif Endre Grutle

I historisk perspektiv er 2018 et merkeår for norsk frimureri. Den 27. mai 1816 ble logen St. Olaus til den hvide Leopard i Christiania åpnet igjen etter det siste av mange avbrudd i virksomheten etter stiftelsen i 1749. Siden da har Norges eldste loge vært i kontinuerlig drift, med unntak av et ufrivillig opphold gjennom okkupasjonsårene 1940–45. På møtet denne maidagen i 1816 ble professor, dr.theol. Niels Treschow valgt til Leopardens leder, og begivenheter i årene som fulgte tydeliggjør hvorfor det nettopp er han som har gitt navn til vår forskningsloge. Det ser ut til at brødrene i den revitaliserte logen i løpet av kort tid har begynt å diskutere hvorvidt unionen mellom Norge og Sverige, som halvannet år tidligere hadde erstattet Norges langvarige forhold Danmarks som tvillingrike, også burde få innvirkning på organisering og ledelse av rikets frimureri. Norske loger hadde frem til da alltid hatt sin overordnede tilknytning til Danmark, men etter begivenhetene i 1814 var dette ikke lenger like opplagt.

forening med det svenske under unionskongen som felles stormester. Andre krefter i Leoparden ønsket imidlertid at man heller skulle prøve å bli en selvstendig frimurermyndighet, og som National- og Moderloge for Kongeriget Norge, selv velge stormester blant sine egne. Denne diskusjonen har pågått gjennom 1817, og de norske brødrene søkte også råd fra Danmark, men hele tiden holdt Treschow fast i tanken om norsk frimureris forening med det svenske. Slik ble det også til slutt, og etter noen tids forsinkelse grunnet Carl XIIIs død i februar 1818, ble Forenings-Akt underskrevet i august samme år. 14. november gjennomførte brødrene i Christiania et siste møte etter gamle ritualer, og 20. november 1818 ble de nye aktene fra Sverige tatt i bruk. I år er det altså 200 år siden Det svenske system kom til Norge. Forskningslogen Niels Treschow – oppkalt etter kanskje den fremste forkjemperen for systemets innføring hit – markerte dette med jubileumstur til Stockholm i mai. Til lykke med jubileet!

Treschow selv, som helt siden 1814 hadde vært statsråd og leder for det norske kirkedepartementet, tjenestegjorde i statsrådsavdelingen i Stockholm i 1816 og 1817. Her hadde han blitt kjent med kong Carl XIIIs frimureri, det vi i dag kaller Det svenske system, og da han vendte tilbake til Christiania tok han til orde for at norsk frimureri skulle søke

Høytidsdag hos broderfolket Lørdag 24. november var det ikke bare i Bodø Forskningslogens embetsmenn var tilstede. Også i Uppsala var det frimurerisket lyset tent da den svenske Forskningslogen, Carl Friderich Eckleff, avholdt sin høytidsdag. Delegert Mester Frank E. Sæther hadde tatt turen over grensen sammen med tidligere Ordførende Mester Kjell Juveth Lenngren, for å delta på logens 20. høytidsdag. Et minijubileum kunne man altså feire denne lørdagen. Helt siden Forskningslogen Niels Treschow ble dannet i 2003 har man hatt godt samarbeid med de øvrige skandinaviske forskningslogene. Besøket i Uppsala denne

frimurerbladet 4-2018 2-2017

gang bidro til å forsterke båndene som finnes, og knytte gode kontakter blant øvrige skandinaviske frimurerforskere. Tilstede var brødre som blant annet har dype kunnskaper om såvel Johannes som Andreasskiftet innen Det svenske system. Klokken 13.00 åpnet logemøtet, og med svensk presisjon og stil ble vi vitne til et flott møte med spennende foredrag. Ved taffelet overbrakte broder Frank en hilsen, og gratulerte med dagen fra Forskningslogens Ordførende Mester Leif Endre Grutle, til Stormesterens Prokurator Ingmar Börjesson og Ordførende Mester Sune Lindh, mens broder Kjell kunne overlevere en utgave til

hver av Vinkelseriens populære hefte «Kjære nye broder».

Ordførende Mester i Carl Friedrich Eckleff Sune Lindh (t.v) sammen med Frank E. Sæther og Kjell J. Lenngren. 44


forskningslogen niels Forskningslogen Niels treschow Treschow

Nordisk forskningskalender

Forskningslogens møte i Nordlyset

2019 Fre. 8. feb: Treschow (I grad), Bardufoss

Mandag 22. oktober var Forskningslogen Niels Treschow på plass i Trondheim for å gjennomføre logemøte i samarbeid med Nordlyset. Møtet ble gjennomført som et 3H-møte, hvor Forskningslogen stilte med de tre hammerførende embetsmenn mens embetsmenn fra Nordlyset fylte de øvrige embetsplasser. Et 60-talls brødre deltok på møtet som ble ledet av Forskningslogens Ordførende Mester Leif Endre Grutle, med bistand av Nordlysets Ordførende Mester Gunnar Garthus. Foredragsholder denne kvelden var Delegert Mester i Forskningslogen, Frank E. Sæther, som holdt et spennende og engasjert foredrag om Arne Fjellbu som var frimurer, motstandsmann og biskop. Broder Frank har sett nærmere på Fjellbu som var frimurer i over 40 år, og i flesteparten av disse årene var han embetsmann i Nordlyset og Trondhjems Provincialloge. Fjellbu var biskop i Trondheim og en sentral person innen den norske kirke. I 1958 signet han Kong Olav V. To år senere viet han Prinsesse Astrid og Johan Ferner – en handling som førte til at han ble meget omstridt i bispekollegiet, der de øvrige var motstandere av vigsel av fraskilte. Fjellbus frimureriske engasjement var sterkt, og i 1934 sto han på valg til Ordførende Mester i Nordlyset. For Forskningslogen opplevdes møtet som en stor suksess, ikke minst takket være stor hjelp fra Ordførende Mester i Nordlyset, Gunnar Garthus og hans embetsverk. Forskningslogen har nå gjennomført tre møter i Trondheim de siste 12 månedene, og har fått god kontakt med brødre fra mange av logene i provinsen. I sin tale ved taffelet gikk også Ordførende Mester langt i å antyde at forskningslogen kanskje kommer tilbake til Trondheim allerede i 2020 i forbindelse med at det da er 100-års jubileum for opprettelsen av Storlogen Polarstjernen.

Lør. 9. feb: Treschow (I grad), Bardufoss, seminar Lør. 9. feb: Eckleff (VI grad), Uppsala Lør. 23. feb: Münter (I grad): Peter von Scholten (Vagn Skov Særkjær), Odense Ons. 27. mar. Treschow (III grad), Oslo. Lør. 23. mar: Eckleff (III grad), Sala Lør. 6. apr: Treschow (I grad), Lillehammer Lør. 6. apr: Münter (I grad): Høytidsloge, København Lør. 11. mai: Eckleff (II grad), Bollnäs Lør.–søn. 18.–19. mai: Münter-symposium, Odense Lør. 14. sept: Eckleff (VIII grad), Karlstad? Tir. 1. okt: Treschow (I grad), Kristiansund Lør. 19. okt: Eckleff (IV/V grad), Forsknings- och valloge, Uppsala Lør. 2. nov: Treschow (III grad), Stavanger Lør. 16. nov: Treschow (I grad), Oslo, høytidsdag Lør. 23. nov. Eckleff (I grad): Høytidsloge, Uppsala.

2020 Fre. 12. jun: Treschow (I grad), Harstad Lør. 13. jun: Treschow, Harstad, seminar Oktober: Treschow, Polarstjernesymposium, Oslo Lør. 7. nov: Treschow (I grad), Oslo, høytidsdag

Bjarne L. Gram (v/FBB), Leif Endre Grutle (OM) og Frank E. H. Sæther (Del M) besøkte Trondheim. Foto: Kjell Roar Næss. 45

frimurerbladet 4-2018


LADEGAARDSØEN BORETTSLAG, BYGDØY

Eiendommen ligger i et rolig og attraktivt boligområde i idylliske Ladegaardsøen Borettslag. Boligen er oppført i 1984. Boligen består av entré, stue, kjøkken med spiseplass, bad/vaskerom og soverom. Utgang til hyggelig terrasseplatting fra stue og et fint og lettstelt inngangsparti med rullestolrampe. Det finnes også et loft med nedfellbar stige i gang, samt to uteboder hvorav den ene kan utbygges for større soverom.

Prisantydning: kr 3 800.000,Takst: kr 3 760 000 For visning, ta kontakt med Hilde Lyrån, tlf. 909 82 824 eller Ulf Lyrån, tlf. 464 61 083. Velkommen på visning i Conrad Hemsens vei 19 C Ladegaardsøens borettslag Felleskostnader: kr 3800/mnd Bruttoareal: 70 kvadrat Boareal: 64 kvadrat

Koselig stue med peis som varmer godt på kalde dager.

Kjøkken med innredning fra IKEA med malte fronter og heltre benkeplate.

Bad innredet med dusjnisje med skjermvegger i glass og vegghengt toalett. Opplegg for vaskemaskin.


våre brødre

Ny ridder og kommandør

Olemic Thommesen i Stamhuset AV CF-Wesenberg

L

oge Haakon tdt Lys inviterte Olemic Thommesen til seminar i i Stamhuset oktober. Thommesen delte sine tanker og refleksjoner om sin tid som stortingspresident, på godt og vondt, i sitt foredrag.

jeg føler at om ikke alle nødvendigvis er enige i det jeg så – ja, så deler vi holdninger og verdier på en måte som gjør at jeg føler meg trygg og velkommen. Jeg synes også det ble en fin meningsutveksling etter foredraget, absolutt noe til ettertanke, sier Olemic. Ordførende Mester Bjørn Monsen var svært godt fornøyd fornøyd med responsen blant brødrene.

- Hvordan var det å være tilbake i stamhuset? - Jeg synes som vanlig det var en veldig fin opplevelse. Brødrene var en lydhør krets og

S

om en av sine siste handlinger, utnevnte tidligere Ordenens Stormester, Høyst Opplyste Broder, Br. Tore Evensen, den kommende Ordførende Mester i Sandefjord Stewardsloge. I den anledning fikk Br. Egil Kongsbakk sin nye verdighet i Sandefjord Stewardsloges lokaler den 27. november. Vår tidligere Stormester, Tore Evensen, foresto selv utdelingen. Høyst Opplyste Broder, Br. Egil Kongsbakk, installeres som Ordførende Mester i Sandefjord Stewardsloge på dennes høytidsdag den 12. mars 2019.

Br. Egil Kongsbakk med SMP Ragnar Tollefsen og OSM Tore Evensen på hver sin side, etter utnevnelsen som Ridder og kommandør med det Røde kors. Foto: Jens Kristian Mikkelsen.

Norsk ­representant for Storlogen i F­ inland

I

forbindelse med installasjon av vår Ordens nye Stormester 29. november 2018, ble det samtidig utnevnt en ny representant for å ivareta relasjoner mellom vår Orden og Storlogen for F. & A. M. i Finland (Grand Lodge of Finland), Suomen V. JA O. M. SUURLOOSI - som er et av de frimurer­ samfunn i Finland som vår Orden har et gjensidig og godkjent samarbeid med. Det synlige bevis på vårt gjensidige samarbeid ble overrakt av Grand Master Jaakko Holkeri ved en lunsj i vår Ordens Stamhus.

Overrekkelse av akkreditiv til Bjørn Marum Olsen fra Jaakko Holkeri 47

frimurerbladet 4-2018


våre brødre

utdeling av fortjenstmedaljer

Stormesterens ­Fortjenstmedalje til Reidar Halvorsen

Stormesterens ­Fortjenstmedalje til Stein Liasjø

Av Steinar Lund

Av Jørn Røssvoll

U

nder et møte i I grad, onsdag 7. november, fikk tidligere Ordførende Mester i St. Johanneslogen Den Faste Borg, Reidar Halvorsen, tildelt Stormesterens Fortjenstmedalje. Over hundre av logens brødre deltok under den høytidelige seremonien. Stormester Tore Evensen festet utmerkelsen på broder Reidars bryst. Før utdelingen ble begrunnelsen for at nettopp Broder Reidar Halvorsen mottok Stormesterens broder Reidar har fått Fortjenstmedalje den 7. november. denne utmerkelsen opplest Foto: Steinar Lund – for sin innsats som mangeårig Ordførende Mester, og ikke minst i tidligere og senere år for sin store og brede innsats i logen. Stormester Tore Evensen trakk fram broder Reidars gode egenskaper som menneske og broder. «Du er en ridder av rettferdighet, og med ditt varme hjerte, stiller du opp for brødrene og Ordenen, det takker jeg deg for», sa han. Han påpekte at Fortjenst­ medaljen er fra brødrene til broder Reidar. Da dette også var et vanlig I gradsmøte med recepsjon, hadde logen opptak av en ny broder i vår kjede. For den nye broder ble en ekstra opplevelse å få med seg en slik seremoni som ikke skjer så ofte. Under taffelet var det duket for takksigelser og gratulasjoner. Broder Reidar takket for den utmerkelse og heder han har fått, og minnet om at han var takknemlig for de embeter og arbeider han har fått mulighet til å bidra med i logen og i Ordenen. «Uten dere, mine gode Borgen brødre, hadde vi ikke fått til det vi har fått til, jobben er ikke gjort alene», sa han i sin takketale til Stormesteren, Ordførende Mester og brødrene. Flere gjester både fra inn- og utland lykkønsket broder Reidar for den utmerkelse som han hadde fått. En flott og minnerik logekveld i festningsbyen denne kvelden. frimurerbladet 4-2018

O

nsdag 20. juni ble det avholdt St. Hansmøte i St. Johannes­ logen Polarcirkelen i Mo i Rana. Til dette møtet kom OSM Tore Evensen med følge av StS Egil Vindorum og StCM Jan Fredrik Torgersen. Provincialmester i Trondhjems Provincialloge, Svein Klokkerhaug, var også på plass. Møtet ble gjennomført som en vanlig recepsjonsloge med opptak av en ny broder, og mot slutten av møtet tok StS og StCM over, før OSM Tore Evensen tildelte ­Stormesterens Fortjenestemedalje til broder Stein Liasjø. Stein Liasjø ble tatt opp i St. Johanneslogen Polarcirkelen i 1981, og fikk sin X grad i 2000. Den 05.12.2001 ble han innsatt som OM, og fungerte til han ble avløst 14.10.2009. Stein har vært og er fortsatt en aktiv bidragsyter med både dugnad, administrativt arbeide og med tilvirkning av rituelt utstyr. Han har hatt en sentral rolle i alle bygge- og renoveringsprosjekter som har vært gjort i logen, blant annet under byggingen av tre nye logesaler. I logefelleskapets frimurerkor har Stein vært medlem i flere tiår. Her har han deltatt med stort engasjement i utøvelsen av korets virksomhet, både kunstnerisk så vel som administrativt. Han er også regnskapsfører for logekoret, en funksjon han har hatt siden 1984. Broder Stein er avholdt av alle, og man lytter når han har ordet. Han er en mentor for alle brødre, med et spesielt øye for våre nye brødre. Han evner på sin litt stillferdige måte å bidra til at alle føler seg sett og velkommen. Han er også en svært viktig støttespiller for alle embetsmenn og ikke minst for Østenlaget, og deler med glede av sin store frimureriske kunnskap.

Fra venstre: OSM Tore Evensen, Stein Liasjø, OM Svenn Tovås, PrM Svein Klokkerhaug. Foto: Willy Brox. 48


våre brødre

Loge-NM 2018 på ­Atlungstad

Til minne om Erling Grønvold Olsen 26. mai 1944 – 12. september 2018.

Av Inge Tilleraas

L

oge-NM i golf ble igjen arrangert på Atlungstad golfbane ved Hamar fredag 7. september i år. Deltagelsen var noe lavere enn fjoråret, men 38 spiller fra hele Sør-Norge møtte opp, og hadde en fin golfdag på en flott bane. Shotgun-start kl. 11.00 ble etterfulgt av en hyggelig sammenkomst i teltet ved klubb­ huset etterpå. Vinner og mange andre deltakere ble behørig premiert. I denne turneringen kåres det en vinner i slagkonkurranse, mens det premieres bredt etter Stableford i tillegg.

Årets logemester ble Kjartan Waage fra arrangørklubben Atlungstad Golf, mens Vidar Furulund, også fra Atlungstad, og Rune Sundet fra Byneset i Trondheim fulgte på de to neste plassene. Turneringskomiteen ved Tor Einar Heia og Lars Hoel gjorde som alltid en god jobb, og alle deltagere, gjerne med mange flere, ønskes velkommen tilbake i september i 2019. Informasjon om turneringen vil som vanlig bli sendt ut på vårparten.

Kjære alle dere som lærte Erling å kjenne – og det var mange ! Erling ble adoptert til St. Johannes­logen Olaf Kyrre til den Gyldne Kjæde i 1993. Moderlogen hans var Stella Polaris. Jeg ble kjent med Erling gjennom det arbeidet han utførte i Stamhusets Museum. Han var museumsbestyrer fra 2009, og frem til og med 2017. I 2010 ble han utnevnt til Storarkivar. Han bød av seg selv – samtidig som han innbød til innsats og broderlighet. Han var en samtalepartner som det stod respekt av, kunnskapsrik, bestemt, sanndru, og ekte – han sto for sine flotte meninger, han drev opplæring, og han inspirerte til arbeid i Logen – spesielt i Muséet, hvor han la ned ett formi­dabelt arbeid! Erling var en familiemann, alt han foretok seg i livet delte han med sin kone Eva. Jeg har ikke vært i en minneloge siden min far døde i 1987. Jeg var på ny i en minneloge, mandag den 5. november. Erling var dessverre et av navnene på de avdøde i året som har gått. En Minneloge gir et sterkt uttrykk for savn, men også glede over å ha kjent de savnede. Jeg vet at Eva er en Maria-søster, hun vet hva hennes mann betød for hans nære, og hans medarbeidere i Logen. Erling var en kapasitet vi kommer til å savne lenge. Vi lyser minne over vårt savn av Erling som Broder! På vegne av alle oss i Stamhusets Museum. Svein Gulbrandsen, Overantikvar

Årets vinner av NM i golf, Kjartan Waage. Foto: Inge Tilleraas. 49

frimurerbladet 4-2018


våre brødre

I desember har Ole Jacob Treider 71 års medlemskap i Den Norske Frimurerorden. 9. juni i år fylte han 97 år Han har levd et rikt liv i pakt med naturen, og med et varmt hjerte for sin kjære kone Unni og frimurerlogen.

Ole Jacob Treider – 97 år og 71 år som ­frimurer Av Bjørn Marum Olsen

E

n hyggelig samtale med en broder som har så mye som vår broder Ole Jacob Treider å fortelle, kan fort bli lang. Han forteller at han ble født 9. juni 1921 i Oslo og ble tatt opp som broder i loge nr. 8 St. Olaus til de tre Søilers juleloge 17. desember 1947, d.v.s. for 71 år siden. Hans faddere var hans far Jacob og Oscar Johannes Treider. OM var Frøystein Halvorsen (OM 1947-1950) fra Kristiansand. På den tiden var Treider student i København, hvor han studerte til siviløkonom. Etter studiene ble han ansatt som lærer i farens bedrift «Otto Treiders Handelsskole» i Kristian Augusts gate 21 i Oslo i 1940, hvor han var ansatt helt til 1985. Skolen – som fremdeles eksisterer i beste velgående – ble stiftet av hans bestefar Otto Treider (1856–1928) i 1882. Ole Jacobs far het Jacob Treider (1896– 1962), og moren het Margit Krafft Treider (1898–1991), født Thune (Thunes Mek. Verksted). I likhet med hans far var alle hans brødre frimurere. Han ble bedt om å være en av stifterne av loge nr. 33 St. Olaus til den gyldne Murskje i 1980, hvor han fremdeles er medlem. Han fikk sin X grad i 1982. Ingen skal tro han kun nyter sin pensjonisttilværelse. I november skulle han stille opp som fadder for sitt et av sine barnebarn, Jacob Treider i en av Oslo-logene, men ble meget beklagelig forhindret grunnet sykdom. – Jeg hadde hytte på Skjellvika utenfor Sandefjord, og var meget i Sandefjord. Jeg ba

Eldre vitnemål: Otto Treiders Handelsskoles datert 16.04.1912 signert Otto Treider – den gang et vitnemål var et vakkert og viktig dokument

Treider sammen med artikkelforfatter Bjørn Marum Olsen

frimurerbladet 4-2018

Ole Jacob Treider i farta. Foto: Freddie Øvergaard 50


våre brødre

Treider på hjemmekontoret. Foto: Bjørn Marum Olsen

om overføring til loge nr. 32 St. Johannes­ logen Astra til de syv Hav i Sandefjord. Ikke bare fordi jeg flyttet dit i 1985, men fordi jeg er overbevist om at man har det mye bedre i en mindre loge, hvor man har mye bedre mulighet for å bli kjent med hverandre, og hvor OM står i døren og ønsker alle velkommen - og kjenner navnet ditt. Det er viktig å føle seg sett! Dette betyr faktisk mer enn man skulle tro, og har alt å si for trivselen. Mindre loger fører til bedre trivsel, bedre fremmøte og mer frimureri. Dette må vi alltid tenke på for å hindre at brødrene etter hvert blir passive og i verste fall melder seg ut. Han understreker også viktigheten av at fadderne følger opp, men ser at dette har bedret seg med årene. Treider opplevde å få være med på innvielsen av loge 32 Astra t.d.s. Hav i Sandefjord 14. november 1980, samt å bli brukt som Taler i St. Andreaslogen Vestfold på anmodning fra OM Roar Kjeldberg (OM 1979–1994). Han har vært Taler i flere skifter gjennom flere år. Etter 1985 flyttet han igjen tilbake til Oslo, men trivdes ikke, og flyttet på nytt til Sandefjord. Ole Jacob bor i en helt ny og moderne leilighet i Sandefjord sentrum sammen med sin kjære hustru. Han har for lengst oppdaget og tatt i bruk epost, internett, Skype og mobiltelefonens muligheter. Logemøter går han på så ofte han kan. I Sandefjord er det et logefellesskap, hvor man kan gå på møter i Johanneslogen Astra t.d.s. Hav, Andreaslogen

Vestfold og Sandefjord Stewardsloge. I tillegg kommer Vestfold og Telemark Kapitel Broderforening og Fiducia. Det er ikke mange møter han ikke får med seg selv om helsen tidvis skranter litt. Ole Jacob trener hver uke på treningsstudio, og dette bidrar til å holde formen ved like. Ole Jacob er gift med Unni, født Midling, med 40 år bak seg som Mariasøster i loge nr. 4 i Oslo og senere i Krokus i Larvik. Gull­ smed Midling var hennes bestefar. Einar Brun i Sandefjord var hennes onkel. Kilder: https://www.ottotreider.no/historie/historie

51

Skolen på slutten av 1950-tallet.

frimurerbladet 4-2018


våre loger

Dagloger i St. Andreaslogen Vestfold Med ønske om å gjøre St. Andreaslogen tilgjengelig for flere brødre, startet St. Andreaslogen Vestfold i oktober opp med dagloger. At den første daglogen falt på logens møte nr. 1300 i rekken, ga ekstra høytid til møtet. Ordførende Mester Jens Christian Mikkelsen.

Av Jens Christian Mikkelsen

D

et var etter en idédugnad med Stormesterens Statholder, Br. Karl Jens Holmen og logens embedsmenn, at St. Andreaslogen Vestfold ønsker å tilby dagloger for brødrene i Vestfold og Telemark. Bakgrunnen for opplegget er å gi et tilbud om frimurerisk

arbeid til dem som av forskjellige årsaker ikke har anledning til å delta på logens vanlige kveldsmøter. Eldre brødre har ofte et ønske om aktivitet på dagtid. Det er heller ikke alle som trives med å gå ut eller å kjøre hjem sent på mørke kvelder. Erfaringer fra bl.a. Sverige er at

Brødrene satte pris på besøket av Ordenens Stattholder Karl Jens Holmen.

frimurerbladet 4-2018

52

unge brødre støtter opp om daglogene, da dette passer bedre med et aktivt familieliv. Det er enklere å ta noen timer «avspasering» fra arbeidet, enn å forsake fotballtreningen. – St. Andreaslogen Vestfold dekker et stort omland, fra Kragerø, Rjukan, Notodden,


våre loger

Her er det trivsel og glede

Skien og alle Vestfoldbyene, så vi ønsket å gi anledning for brødrene å komme i logen på dagtid for de som har en lengre reisevei, sier logens Ordførende Mester, Br. Jens Christian Mikkelsen. At logens embedsverk og brødrene så helhjertet støtter opp om et slik initiativ, er svært hyggelig, sier Mikkelsen. – Spenningen var for meg til å ta og føle på, da jeg ankom logen tidlig onsdag formiddag. Jeg var spent på hvor mange som ville finne veien til det første dagmøtet i St. Andreaslogen Vestfold, og derfor var det ekstra gledelig at brødrene støtter opp om møtene. 38 brødre deltok i arbeidet på vårt siste møte, sier Bjørn Jahren, logens deputerte mester. Daglogene i St. Andreas­ logen Vestfold starter med et brodermåltid kl 1130, hvor alle er velkomne til å delta. Det rituelle arbeidet starter kl 1300. På den måten kan brødrene komme når det måtte passe dem. Etter det

rituelle arbeidet, avsluttes møtet i salongen med en kopp kaffe og hyggelig samtale, hvor recipienden ønskes velkommen. Daglogen avsluttes i 1530-tiden, tidsnok til at brødrene kan ta turen hjem i dagslyset og til en middag med dem der hjemme. – Det er viktig at logen ligger til rette for aktivitet når brødrene har anledning, Når tidspresset er en faktor, er en dagloge en god løsning for de som ellers har kveldene booket opp med annet. Når brødrene i tillegg slutter opp om arbeidet, viser det at daglogen kan ha noe for seg, sier den Ordførende Mester Jens Christian Mikkelsen. St. Andreaslogen Vestfold har lagt opp til dagloger første onsdagen i måneden. Daglogene i 2019 avholdes i februar, mars og april, samt oktober og november.  – Dere er alle hjertelig og broderlig velkommen! avslutter St. Andreaslogen Vestfolds Ordførende Mester. 53

PARKHJEMMENE Costa Blanca i Spania REIS MED OSS ..!

www.parkhjemmene.com

tlf. 815 09 011

Alt-inkludert-ferie

Opplevelser og utflukter

Henteservice i Oslo/omegn

Ypperlig kjøkken

Møt lokale losjemedlemmer frimurerbladet 4-2018


våre loger

Stor stemning under seminaret i Horten

En annerledes konferanse i Horten – For alle våre operative ledere, som er med på å skape vekst i vårt frimureri, ble Ordførende Mester- og Ordførende Broder-møtet i Horten en annerledes samling, sa Stormesterens Prokurator Ragnar Tollefsen, i sin korte oppsummering. Reportasjen fra Horten ved: Arvid Hermanstad, Øystein Bredal-Thorsen og Freddie Øvergaard

D

en Norske Store Landsloge sto bak møtet, hvor 40 Ordførende Mestere og Ordførende brødre fra hele det sørøstlige Norge deltok aktivt i den givende konferansen den 16. og 17. september. – Landslogens ledelse takker utvalgte brødre fra St. Johanneslogen Carl Johan i Horten og OM Øystein Bredal-Thorsen for en formidabel innsats som teknisk arrangør. Dere presenterte et bredt og variert program og de faglige og de kulturelle innslagene innfridde til fulle deltagernes forventninger, sa Tollefsen, som også er Landslogens Ordførende mester. Med Sjømilitære Samfund som base for konferansen, og som hotell for delegatene, starten samlingen ved Marinemuseet søndag ettermiddag. Etter velkomsthilsner av Ragnar Tollefsen, Ordførende Mester i Den Norske Store Landsloge og Øystein Bredal-Thorsen, Ordførende Mester i St. Johanneslogen Carl Johan, fikk delegatene en guidet omvisning på

frimurerbladet 4-2018

museet og om bord på MMU Utstein. Per Jan Skjegstad, som har lang fartstid i sjøforsvaret, også på Ubåt, og som på frivillig basis har arbeidet på museet i flere år, tok seg av omvisningen inne på museet. Ole Magnus Robertsen og Arvid Hermanstad sto for omvisningen på MMU Utstein. Begge har hatt tjeneste på ubåt. Storstuen, kongesalen på Samfundet, var dekket til festmiddag om kvelden. Husets vert, Stig Torsen, ga en grundig innføring i stedets historie og spesielt om oppussingen av kongesalen og det videre arbeidet med Hortens Storstue. Deretter kunne man bare nyte en utsøkt middag. Ordenens Stormester Tore Evensen var til stede under arrangementene søndag og han hilste delegatene i forbindelse med sin «takk for maten» tale. OSM uttrykte sine forvent­ ninger om gode resultater fra selve konferansen. Etter middagen ble det sang av sopranen Eva Langeland Gjerde som ble akkompagnert av Grigori Martyushenko på flygel. Deretter ble det

servert kaffe, naturligvis ledsaget av bløtkake fra vår egen konditor, Bent Ivar Aaser Amundsen.

«Beste praksis» Samlingen hadde som tittel og mål: «Beste praksis», og arrangementet kom i stand som en direkte erkjennelse av at det er stor for­skjell på hvordan de enkelte loger administreres og drives. Fellestrekkene er at det finnes stor vilje til å gjøre det beste for brødrene i hver enkelt logeenhet, men den enkeltes kjennskap og kunnskap om hva som fungerer og hva som er prøvd uten hell, er mer diffus. Her følger noen av de store utfordringene som venter en OM: • Rekruttering – hvordan gjøres dette arbeid, og hvorfor lykkes noen meget godt • Hindre frafall – hvordan tas nye brødre vare på, hvordan engasjeres de og fadderne, og hvordan sikrer vi at de fortsetter sin vandring etter opptagelse og befordring 54


våre loger

Ordførende Mester Øystein Bredal-Thorsen og Stormesterens Prokurator Ragnar Tollefsen.

• Administrative rutiner og økonomi – hvordan handteres intern kommunikasjon, informasjon om den enkelte loges drift, økonomi. Møtet viste at det er initiativ og aksjoner innenfor de tre emnene som er gode idéer vi kan inspireres av, og å lære av. Og selve OM-kollegiet er en ressurs i seg selv. De tre øktene med gruppearbeid førte til en måloppfyllelse av inspirasjon og idéut­ veksling. Inntrykket man sitter igjen med er at mange fikk mye «godt å tenke på», og at man forlot samlingen med visshet om åpne kommunikasjonslinjer i området og at man alltid har noen å snakke med. OM-jobben er med andre ord litt mindre ensom etter en samling som denne. Som OM vet man nå mye mer om hva som er «beste praksis» – dvs. hva som fungerer andre steder. Dette er med oss videre – og fortsettelsen er lysende… Konferansen gikk over hele mandagen bare avbrutt av lunsj. Tilbakemeldingene fra deltagerne kan tyde på at tilsvarende arrangementer meget vel kan komme til Horten igjen. Karljohansvern, Marinemuséet og Sjømilitære Samfund, og selvfølgelig med Carl Johan som vertskap, viste seg fra sin aller beste side og ga mersmak. – Dette har vært en annerledes og særdeles god konferanse. Muligens møtes vi om ett år for å høre om de ulike logers erfaringer fra dagens arbeid. Her har alle fått prøvd seg og således har de aller fleste mye å ta med tilbake til egne loger til arbeidet med å drifte frem det beste for «sin loge», sa Ragnar Tollefsen avslutningsvis.

Ole Magnus Robertsen viste, sammen med Arvid Hermanstad, rundt på MMU Utstein.

Seminar-deltakerne stilte opp for fotografering. Foto:Freddie Øvergaard. 55

frimurerbladet 4-2018


våre loger

Et lite forsøk på paulinsk frimurerteologi:

Brødre! Sett de andre høyere! Av Kjell Krey Dagsloth

L

ogearbeidet skal aldri hvile, heter det. I vår Indre loge skal hammerslagene aldri stilne. Vi arbeider ufortrødent og frimodig på den ru sten. Også i sommerpausen! Da kan det passe å bruke tid på ettertanke. Når vi undersøker og gransker emnet, stenen som vi

arbeider på – den ru sten, må vi kanskje spørre oss selv: Er den blitt noe jevnere, mere polert, siden i fjor? Former den seg til det bedre – eller har arbeidet stått stille? Har vi bare latt tiden gå, eller har vi benyttet tiden vel? Enhver granske seg selv!

Enhver spørre sin egen samvittighet! Apostelen Paulus var en klok mann. Hans undervisning og visdomsråd til hele menneskeheten står like sterkt, og med usvekket aktualitet og gyldighet etter 2000 år. Hans klokskap er åndsinspirert og hellig, og

brevene som han skrev til sine menigheter er en del av Den hellige skrift. Mange av hans ord innledes med ordet «Brødre»! … «For øvrig, brødre…». Det står «Adelfoi» - som betyr «brødre», selv om moderne bibeloversettere har funnet ut at det må være kjønnsnøytralt og stå «søsken», som i den siste oversettelsen fra 2011. Det er ikke det som står i grunnteksten. Men «Brødre». Det kunne like godt ha stått «Frimurerbrødre»! Som i brevet til Filipperne: «For øvrig brødre! Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det! … Så skal fredens Gud være med dere». En sterk formaning til brødrene! Og det er jo nettopp slike ord, fra grunnkilden, som er selve opphavet til broderskapsidealet i vårt eget frimureri. Det er viktig å være oppmerksom på det! Så må vi altså granske oss selv og vårt hjerte og vår samvittighet og spørre: Lever jeg opp til mitt eget ønske om edelhet, - prøver jeg å foredle min karakter? Legger jeg vinn på det som er rett og rent, alt som er verd å elske og akte, alt som er edelt og rosverdig?

frimurerbladet 4-2018

56


våre loger

Kjell Krey Dagsloth

Arbeider jeg? Er lyset tent, og arbeides det i min indre loge, og på den ru sten? Blir den jevnere, eller er det ikke lenger så nøye om den fortsetter å være litt ujevn? Enhver svare for seg selv! For Paulus er dette viktig: – Ikke så mye det å nå målet, som å strebe etter det! Det viktige er at jeg arbeider…! Jeg nøler ikke med å tenke på Paulus som en ekte frimurer! Innviet i den store moderloge av Overmesteren selv. Innviet under den berømte vandringen til Damaskus, hvor han var på vei for å plage og fengsle de kristne. I stedet fikk han se LYSET, så sterkt at han ble blind i selve innvielsesøyeblikket. Da sløret ble fjernet fra øynene hans, hadde han fått et nytt navn og han var blitt en sann broder: – Kristi broder og tjener. Innviet til sin egen indre – og Kristi evige loge, hvor han var blitt til et fullstendig forvandlet menneske. I stedet for å være en fiende og forfølger, ble han de kristnes venn, lærefader og veileder – av mange regnet som den betydeligste av apostlene. Og kanskje den som mer enn noen annen, etter Kristus selv, fikk formulere den Kristi og Hans apostlers lære som det er enhver «utdannet» frimurerbroders oppgave å bekjenne, følge og forsvare.

Så skulle man tro at en høvding og leder av en slik dimensjon måtte bruke kraftig utestemme og store ord for å gjøre seg forstått! Men broder Paulus synes å ha vært forunderlig lavmælt. Det er en merkelig stille stemme vi hører når Paulus taler til oss i Romerbrevet: «Vis enighet, streb ikke etter det som er høyt, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke. Gjengjeld ikke ondt med ondt, legg vinn på å gjøre det som er rett for alle mennesker. Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere»! Slik ble han kanskje ikke så mye beundret som han ble hørt! Og vi hører fortsatt på ham, etter 2000 år. Hans milde ord til brødrene i det samme Romerbrevet har usvekket gyldighet og kraft: «Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du så er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv». Og tillegg: «Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke, og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres. Vis det samme sinnelag som Jesus Kristus»! Det er ikke rent lite av apostelen Paulus’ «dydskatalog» vi etter hvert blir presentert for gjennom vår trinnvise logevandring: – Mildhet, rettsinn osv. Mange av hans ord står å finne i den frimureriske «læreboka», og han vil aldri opphøre med å være aktuell for den som arbeider i sin indre loge. Vi er moderne frimurerbrødre i en annen tid. Men la oss i – for vår egen forbedrings skyld, for broderskapets – og for arbeidet skyld med stenen, aldri glemme å lytte til broder Paulus’ milde stemme! 57 palmgren.indd 1

VI ER SPESIALISTER PÅ UTSKIFTING AV VINDUER OG DØRER Palmgren AS er spesialisert på hoved- og totalentrepriser innen utskifting av vinduer og dører, samt rehabilitering av fasader og trappeoppganger i alle typer bygg. De ansatte i Palmgren AS har prosjektert, ledet og utført de største hoved- og totalentreprisene i Norge innen utskifting av vinduer og dører fra 1998 og fram til i dag. Ta kontakt for uforpliktende befaring, prosjekteringsbistand og pristilbud. TELEFON 22 15 46 46

E-POST post@palmgren.as

ADRESSE Palmgren AS, Brobekkveien 80, 0582 Oslo

frimurerbladet 4-2018

10.02.16 09.09


våre loger

Trivselsfaktoren – Mitt svar er: Trives du i logen, så kommer alt av seg selv! –Du får ikke folk til å komme hvis det ikke er lystbetont. Folk må føle seg komfortabel i miljøet. Av Per Arvid Tellemann

F

rithjof Arntsen legger et ekstra trykk på ordet komfortabel. Det er sommer i nord, og stillheten har senket seg over Bodø Frimurerloge. I bygget der det ellers om året er travel aktivitet, råder stillheten. Det vil si bortsett fra en ivrig og argumenterende frimurerbroder. Vi sitter på møterommet i nybygget og nyter en kopp kaffe med tilhørende kjeks. Frithjof Arntsens konklusjon kommer som svar på et spørsmål om hva han nå er opptatt med i logen. Logebladet Kontakt får fra tid til annen tips om saker som brødre mener det kan være interessant å skrive om. Et tema som stadig diskuteres i Ordenen og frimurerbrødre imellom, er trivsel og tilhørighet i logen. Frimureriet handler jo mye om egenutvikling og det «å gå inn i sitt indre rom». Men hva da med det sosiale, det å utvikle tilhørighet mellom brødrene? Basert på tipset om at man i St. Johanneslogen Salten hadde tatt tak i denne utfordringen, og at Frithjof Arntsen var mannen å snakke med, tok vi kontakt med ham. Frithjof er ingen vanskelig mann å få avtalt et møte med, utadvendt og positiv som han er, vi måtte bare vente en uke til ­kongebesøket på Værøy var over. – Du vet, gamle erfarne frimurere sier at Johannesskiftet, og 1. grad spesielt, legger grunnlaget for vår utvikling mot det å bli en frimurer. Selv er jeg kommet til grad VIII og begynner nå å forstå mer av hva det er de mener. Nå vil jeg bruke mine ressurser på dem som er nye, de som er framtiden i logen. Det er her grunnlaget legges, og kan jeg gjøre noe med mine tanker omkring dette, så har jeg oppnådd mye. – Dette trenger en nærmere forklaring? – Atle Hansen og jeg er «Recipientkontakter» i Salten. Dette er en helt ny rolle knyttet

frimurerbladet 4-2018

58


våre loger – Min eldste bror og dirigent for korps og kor på Værøy ringte og ba Per, min eldre bror i X grad og meg om å delta med sang og musikk under kongebesøket. Selvsagt sa vi ja. Frithjof mener at oppveksten på Værøy minner mye om aktiviteten i logen. Du kjenner alle der, noen bedre enn andre, og viljen til å stille opp og ta et tak hvis det trengs, er sammenlignbar. Men så blir han tankefull og sier at det er ikke bare de nye brødre som trenger hjelp for å finne seg til rette. Også eldre brødre kan føle seg fremmedgjorte og utenfor. Vi må alle bli flinkere til å slå av en prat, ta en kopp kaffe og være oppmerksom selvom vi ikke kjenner ved­ kommende så godt. – Jeg har fått tilbakemeldinger når jeg har tatt en telefon: «Det var godt at du ringte!» – Det er et behov ute i medlemsmassen vår å bruke tid på dette. Absolutt! Uten å fremstille dette som veldig fantastisk og genuint. Det er veldig enkelt. Får du først kontakt med folk, ringer vi lettere til hverandre. – Du har vært medlem i Frimurerordenen siden 2006. Hva har du fått igjen etter disse årene? – Veldig godt spørsmål. Hva har jeg fått igjen? Hvorfor engasjerer jeg meg? Hvorfor er jeg aktiv? Jeg har hatt oppgaver hele veien, og dermed er det vel riktig å si at jeg har fått realisert meg. Det gir inspirasjon, det gir kvalitet på medlemskapet, på fellesskapet, når du får lov til å gjøre ting du trives med.

til embedsverket. Vi har som utgangspunkt at en av oss skal være tilstede hver gang det er opptak i 1. grad. Vi utveksler telefonnummer og e-postadresser, og vi deltar i oppfølgingen av de nyopptatte, spesielt hvis fadderne ber om det, forklarer han. Frithjof forteller videre at oppfølgingen går ut på, i de første møtene, å hjelpe nye brødre med praktiske spørsmål som garde­ robeskap, antrekk, plass å sitte, betaling for taffel, etc. Det er til enhver tid 12–15 førstegradsbrødre i logen, og han mener det er viktig at de blir kjent med hverandre. Derfor arrangerer han og Atle Hansen 1. gradstreff utenom møtene. Da er det ingen agenda, bare en masse «løs prat» der hensikten er å bli bedre kjent med hverandre. Håpet er at dette skal føre til at flere 1. gradsbrødre deltar på møtene. Dørstokkmila er kanskje ikke så lang hvis man er sikker på å møte en man har pratet med før? I alle loger er det slik at 1. og 2. grads­brødre kan få oppgaver i forbindelse med avviklingen av logemøtene. Dette er som regel basert på anledning og den enkeltes egeninteresse. Frithjof Arntsen mener at det fra logenes side kan bli lagt for mye vekt på å finne fremtidige kandidater til embedsverket, og for lite vekt på å tilrettelegge for bare å komme på møtene. Tanken bak funksjonen som «Recepientkontakt» er at man snakker med alle nye, sørge for at de finner seg til rette og avtaler plass på «vaktlisten» når det passer for dem. Når oppgavene skal utføres, er «Recepientkontakten» der som støtte og mentor. – Jeg har sagt til mine overordnede at dette koster ingen ting, vi gjør et forsøk. Atle Hansen eller jeg skal være på hvert møte, for å treffe folk og kanskje gjøre det lettere for de nye å delta i logemøtene. Vi er overbevist om at hvis vi greier å skape miljø og trivsel, kommer det meste av seg selv. Det er vanskelig å få til noe hvis ikke folk kommer til møtene. Det å delta i aktivitetene og møtene, må være lystbetont. – Det virker som om du tar initiativ og sier ja til det meste. Du kommer nettopp fra Værøy og kongebesøk. Der har du sunget og spilt for Kong Harald. Hva kommer det av at du er med på slike ting? – Jeg er vel et typisk ja-menneske. Brødrene mine og jeg vokste opp på Værøy og deltok i korps og sangkor. Vi sier ja til det meste. Går på! Og så er det vel bare å være ærlig der... Vi er svak for smiger! Kommer du og spør, så sier jeg: Klart det!

– Du er tydeligvis selv et eksempel på at oppgaver har gjort at du har funnet deg tilrette? – Godt sagt! Absolutt! Får du oppgaver, deltar og vises tillit, kommer trivselen av seg selv. På den annen side, trenger det ikke være slik at man må være i embedsverket for å oppleve trivsel og samhørighet,ved å delta på møtene og etablere vennskap og trivsel. Det er vel så viktig å ha positive folk som deltar når de kan, stiller spørsmål og setter oss i stand til å tenke over hva vi driver med. Frimurerordenen er et sted der den enkelte gis mulighet for å bli et bedre menneske til beste for sine omgivelser. For å få dette til er det gjennom århundrer utviklet systemer og ritualer, og skrevet mange bøker og artikler. Men det er noen dagligdagse behov her, noe som skal binde tankene og ritualene sammen. Kanskje er det dette mellommenneskelige som Frithjof Arntsen har grepet fatt i?

Johannes Reimers d.e. Bergen 1667-1722 solgt kr. 550.000,-

Edvard MUNCH (1863-1944) solgt kr. 2.150.000,-

Kane dat. 1805, Hallingdal solgt. kr. 165.000,-

Vi søker kunst, antikviteter, sølv og smykker til våre kommende auksjoner. Verdivurdering ved skifte mm. Gunstige betingelser ved salg. Ta kontakt for en uforpliktende og kostnadsfri vurdering.

Christiania auksjoner as Thomas Heftyesgate 50, 0267 Oslo. Telefon: 22 12 36 36, J.T Seland mob. 91614021 www.chr-auksjon.no, seland@chr-auksjon.no

59

frimurerbladet 4-2018


våre loger

Olavslyset med stor feiring Fredag 12. oktober kunne St. Johanneslogen Olavslyset, Verdal, feire ikke mindre enn tre begivenheter. 10 års jubileum som loge, høytidsloge, og innvielse av ombygde og nyoppussede lokaler. Tekst og foto: Roar B. Næss

T

akket være stor dugnadsinnsats, god styring på både logistikk og økonomi, samt ivrige brødre, kunne OM Arne Dalen, sammen med 62 brødre ønske Stormester Tore Evensen og hans følge vel møtt til Jubileums-/Høytidsloge. 3000 nedlagte dugnadstimer vitner om iveren som har ligget til grunn for resultatet. Et resultat Verdalsbrødrene bør være fornøyde med og stolte av. Når byggestart ble over en måned forsinket på grunn av dyp tele og sen vår, vitner det om en enorm innsats å klare og å fullføre til høytidslogen, akkurat på tidsskjema.

Logen startet som Innherred Broderforening 13. oktober 1973, for 45 år siden. Senere ble det Deputasjonsloge fra 22. april 1988, og endelig som St. Johanneslogen Olavslyset fra 13. oktober 2008. En fantastisk utvikling og vekst, som nå er kronet med et topp moderne logebygg, tilpasset fremtiden. Her er det blitt mer plass, moderne kjøkken, bedre garde­ rober og toaletter, heis og rullestol adkomst. Under Høytidsmøtet fikk vi også se at OM og hans embedsverk strålte, og teamet leverte et flott møte for den nye broder og de øvrige tilhørerne. Og når Br. Taler trollbandt

brødrene på kolonnen, ble kvelden perfekt, noe Stormesteren også dro frem i sin inspirerende taffeltale, hvor han formante lydhøre brødre om å passe på å fylle på med frimurerisk kunnskap og forståelse, så vi også kan ha overskudd til å bidra for andre, sa han blant annet. For Frimurerbladets lesere gjenstår det bare å «Gratulerer med 10 årsdagen!»

Den nye broder, Flemming Rehtmar, flankert av: Faddere, Stormesteren, Ordførende Mester, Provincialmester og kveldens Embedsverk.

frimurerbladet 4-2018

60


våre loger

OSM holdt foredrag i Kolbeintimen Av CF-Wesenberg

S

t. Johanneslogen Kolbein i Oslo opplevde et varmt og nært møte med Ordenens Stormester, Tore Evensen. Via Facebook fikk Ordenens Stormester en direkte forespørsel fra broder Henning B. Nilsen, om han kunne tenke seg å holde et foredrag i Kolbeintimen. Før det regulære 1. gradsmøtet denne onsdagskvelden i Stamhuset, ble det satt ny rekord med 44 fremmøtte brødre i Kolbeintimen. Tore Evensen delte sine tanker om sin egen frimurervandring med fokus på tro, håp og kjærlighet. Ordenens Stormester Tore Evensen holder ærlige, lærerike og levende foredrag, som setter spor i enhver som er tilstede. Denne kvelden var intet unntak. – Det var med stor stolthet jeg kunne sette han opp som foredragsholder i Kolbeintimen denne høsten, sier taler Henning B. Nilsen. – Alle brødrene er svært takknemlige for at Stormesteren kom og ga oss visdom og glede, sier OM Johnny Veum. Han føyer til at alle landets brødre er hjertelig velkommen til Kolbeintimen, som kan gi den enkelte kunnskap og en trivelig stund før selve møtet. Mer info: https://frimurer.no/loger/johannes/kolbein/kolbeintimen

Blålyslogen 2019 ONSDAG 16. JANUAR

V

elkommen til årets BlåLysLoge i Polarstjernelogen Kolbein, onsdag 16. januar 2019 kl. 18.30, i 3.etg. i Stamhuset, Oslo. Ta gjerne med deg en eller flere brødre som du kan anbefale deltagelse i årets BlåLysLoge 2019. Alle brødre som er medlem av Den Norske Frimurerorden (DNFO) er selvsagt hjertelig og broderlig velkomne til BlåLysLogen. BlåLysLogens treffpunkt «Hunting the light» for brødre og ledsagere, og enker etter brødre, starter onsdag 16. januar 2019 kl. 12.00 i loge Kolbein’s kaffesal i 3.etasje. Av programmet for årets «Hunting the light» nevnes: Uformelt og hyggelig gjensyn,

omvisning i Stamhuset, besøk i Frimurermuséet og broderlunsj for alle deltagere. Kl. 16.30 avsluttes «Hunting the light», men alle ledsagere inviteres til ledsagersamling på Café Christiania (underetasjen i Stamhuset). I tiden kl. 19.30 – ca. 23.00. For brødrene starter «Kolbeintimen» kl. 17.00 med «kaffeprat». Kl. 17.30 starter fore­draget og kl. 18.00 avsluttes «Kolbeintimen». Kl. 18.30 begynner BlåLysLogens logemøte med resepsjon i 1. grad. Kl. ca. 22.30 Høy midnatt – Vel møtt på ny! Neste BLÅLYSLOGE: Onsdag 15. januar 2020 – Instruksjonsloge.

61

BLÅLYSLOGEN 20 19 ONSDAG 16. JANU AR

Velkommen til årets BlåLysLoge i Pola rstjernelogen Kolb onsdag 16. januar ein, 2019 kl. 18.30, i 3.etg . i Stamhuset, Oslo . Ta gjern e med deg en eller

Alle brødre som er

flere brødre som du kan anbefale deltag else i årets BlåLysLoge 2019 .

medlem av Den Norsk e Frimurerorden (DNF hjertelig og broderlig velkomne til BlåLysLoge O) er selvsagt n. BlåLysLogens treffp unkt «Hunting the light» for brødre og ledsa enker etter brødre, gere, og starter onsdag 16. januar 2019 kl. 12.00 loge Kolbein’s kaffes i al i 3.etasje.

Av programmet for årets «Hunting the Uformelt og hyggelig light» nevnes; gjensyn, omvisning i Stamhuset, besøk i Frimurermuseet og broderlunsj for alle deltagere. Kl. 16.30 avsluttes «Hunting the light» , men alle ledsagere ledsagersamling på inviteres til Cafè Christiania (unde retasjen i Stamhuset I tiden kl. 19.30 – ca. ) 23.00. For brødrene starte r «Kolbeintimen» kl. 17.00 med «kaffeprat» Kl. 17.30 starter fored . raget og kl. 18.00 avslu ttes «Kolbeintimen». Kl. 18.30 begynner BlåLysLogens logem øte med resepsjon i 1. grad. Kl. ca. 22.30 Høy midna tt – Vel møtt på ny!!! Neste BLÅLYSLO GE: Onsdag 15. janua r 2020 – Instruksjon sloge.

frimurerbladet 4-2018


våre loger

St. Olaus til de tre Hammere heter den nye St. Johanneslogen i Stamhuset I de siste måneder har en prosjektgruppe arbeidet med å etablere en ny Johannesloge i Stamhuset. Bakgrunnen er Ordenens ønske om å få flere loger, men med færre medlemmer i hver loge. Andragende om opprettelsen av logen er sendt inn, og 13. november vedtok Det Høye Råd å støtte andragendet, hvilket Ordenens Stormester har bekreftet. Av Lyder Marstrander

M

an tenker seg at mindre loger gjør at flere brødre blir aktive innen logen, noe som kan øke trivsels­ nivået. Ordenen ser på dette som et tiltak for å motvirke medlemsfrafallet. Det tas sikte på at den nye logen, som prosjektgruppen foreslår skal hete; St Olaus til de Tre ­Hammere, skal innvies 10. januar 2019. Christen Fredriksen, du leder for prosjekt­ gruppen som skal etablere en ny St. Johannesloge og blir logens første OM. Hva er bakgrunnen for at Ordenen ønsker at det skal opprettes en ny Johannesloge?

– Det finnes flere begrunnelser. Viktigst er at Ordenen ser at fremtiden må skapes, det vil si at nye muligheter for å tiltrekke seg nye medlemmer og å kunne tilby flere muligheten til å bidra aktivt, er vesentlig for å øke trivselen og på den måten redusere frafallet. – Er det virkelig behov for en ny loge i Oslo ettersom de enkelte loger synes det er krevende å få nok nye medlemmer som det er i dag? – Ja, vi mener det er grunnlag for å si det. Undersøkelser blant brødrene viser en klar sammenheng mellom det å delta aktivt i for eksempel embetsverket og trivselsnivået.

Prosjektleder og logens første Ordførende Mester , Christen Fredriksen. Foto: Kristoffer Sandven

Samtidig viser erfaringer både fra nystiftelser rundt om i landet og fra utlandet at opp­ møtegraden er langt høyere i mindre loger, hvor det ofte er enklere å skape et tett miljø. Vi ønsker derfor ikke å ha flere enn 200 medlemmer i logen. Det er også slik at arbeidet med å stifte en ny loge skaper et unikt engasjement, slik jeg opplever det i vår prosjektgruppe. Da vil brødrene trives og de vil ønske å invitere familiemedlemmer, venner og kolleger til å bli en del av vårt fellesskap. – Men uansett, vil ikke en ny loge konkurrere med de andre logene i det samme markedet om nye medlemmer? – Jeg tror ikke det. Ved å være en liten loge, som skal ha møte hver 14. dag, vil vi forsøke å skape et tett sosialt miljø, hvor det er «godt og være og godt å lære». Som sagt, tror vi at et slikt konsept vil gjøre at brødrene trives. Dette vil igjen skape ringvirkninger slik at flere ønsker å bli logebrødre.

Grunnleggere og stiftere i den nye logen. Fra venstre: Tore Fongen, Tom Seeberg, Tærje Wethal , Espen Welin-Larsen, Lyder Marstrander, Eyvind Ween, Harald Schee, Christen Fredriksen, Gunnar Bredesen, Terje André Mangseth.

frimurerbladet 4-2018

62


våre loger – Hva slags loge ønsker dere å skape? – Vi ser for oss en loge hvor brødrene skal føle seg sett, og vi ønsker også å sette fokus på læring og forståelse for hvordan læresystemet er bygget opp. Vi ser dessverre at mange brødre ikke har fått forståelsen for grads­ systemet og hvordan de tre skiftene i Ordenen henger sammen. Det fører til at for mange blir dette fremmed, de blir passive eller faller fra.

– Hvilke brødre henvender dere til? – Brødre som har et aktivt ønske om å skape et inkluderende miljø er alle velkomne. Vi trenger brødre både på kolonnen og i embetsverket, men fellesnevneren er ønsket om å skape et livskraftig felleskap der alle ser på det som en plikt og et ønske om å rekruttere nye medlemmer til Ordenen. Pr i dag har vi faktisk fullt embedsverk, men det er også viktig at alle de andre gjøremål blir ivaretatt. Ingen oppgave er for liten og all innsats er viktig! Så hvis noen er interessert, ta kontakt med sekretariatet i Hammerne.

– Mange mener at tidsklemmen er en viktig årsak til at logene sliter med deltakelsen? – Dette er en unnskyldning mange bruker. Selvsagt finnes det mange som er svært aktive eller har mange forpliktelser, men det bør være mulig å sette av to kvelder i måneden. Arbeidet i logen handler tross alt om å sørge for å samle krefter til nettopp en krevende hverdag. Våre erfaringer viser at nøkkelen er å formidle til partner eller familie hvor givende deltakelsen er og at det bidrar til å skape overskudd.

– Tidligere har det vært slik at nye loger i Stamhuset har blitt skilt ut av eksisterende loger på grunn av høyt arbeidspress. Hvorfor er det ikke slik her? – Årsakene er flere; I vårt tilfelle er det ikke grunnen til opprettelsen for sterkt press på noen enkeltloge, men heller Ordenens ønske om å skape noe nytt. En annen årsak ligger i det faktum at ved å skille ut et antall brødre

fra en eksisterende loge for å skape en ny, vil man lett kunne duplisere den gamle loges kultur og miljø, og således ikke skape noe nytt, samtidig som man tapper den ene logen. – For å spørre med min venn Jan Inge fra Tromsøs ord: «Har dokker trua»? – Ja, det har vi så absolutt, vi tror at det i Stamhusets nedslagsfelt befinner seg mer enn tilstrekkelig mange brødre som gjerne vil være med på dette prosjektet, nemlig å skape en helt ny St. Johannesloge i Stam­ huset. Faktisk har vi i dag ca 80 brødre fra 19 loger som har meldt seg til den nye logen. Dette er både en mulighet for bygge opp noe helt fra bunnen av som stifter av en ny loge og en mulighet som i Stamhusets historie dukker opp cirka en per generasjon i snitt. Så ja, Jan Inge, jeg tror vi står han av, fastslår Christen Fredriksen.

Gullsmedartikler_2018_207x135_4 korr_TORE 03.04.2018 10.41 Side 1

GULLSMEDARTIKLER med frimureriske emblemer Båndklemmer (slipsklype) Mansjettknapper Skjorteknapper Jakkemerker 550,-

Slips, i polyester 200,i silke 350,-

Jakkemerker, tre farger

pr. stk.

Gravering utføres. Slipsklype/ båndklemme 95,-

850,-

50,-

950,-

Mansjettknapper

800,-

Slipsklype/ båndklemme 550,-

Skj.knapper

Mansjettknapper

800,-

950,-

450,-

Mansj.kn.

Jakkemerke akasie

950,-

Slipsklype/ båndkl. 550,-

Skj.kn.

950,-

Jakkemerke rødt kors (sølvforgylt)

Jakkemerke V&P

Jakkemerke V&P, gull

Mansjettknapper (sølvforgylt)

850,-

5. GENERASJON GULLSMEDMESTER SIDEN 1857

Båndklemme 550,-

Skj.knapper 800,-

Skjorteknapper

50,-

800,-

Båndklemme 550,Postoppkrav: Kr 278,–. Norgespakke: Kr 180,– (betales forskudd). Vanlig brev: Porto kommer an på vekt. Betales på forhånd og sendes på eget ansvar.

63

Tinnkrus m/gravert V&P

ETABLERT 1857

Strandgt. 33 – 2317 Hamar Postboks 112 – 2301 Hamar Telefon 62 53 64 50

E-post: post@ gullsmedborke.no www.gullsmedborke.no

frimurerbladet 4-2018


våre loger

Kapitel Broderforening (VTKB)

Høytidsdag i Vestfold og Telemark Mandag 01.10.2018 feiret Vestfold og Telemark Kapitel Broderforening (VTKB) sin 55. høytidsdag i St. Johanneslogen Oscar til den kronede Bøg (Bøgen) i Larvik, i de samme lokalene der Broderforeningen ble innstiftet 7. oktober 1963. 73 brødre var til stede denne festaftenen i Larvik som hadde barmhjertighet som hovedfokus. Av Ove-Jørgen Moen

O

rdførende Broder (OB) Egil Kongsbakk innledet møtet og ønsket alle brødre hjertelig og broderlig velkommen. Den Norske Frimurerordens (DNFO) representant og aftenens foredragsholder var Ordenens Administrator (OA) Bjørn Bergholtz. Han holdt et meget tankevekkende foredrag om barmhjertighet, som han hadde kalt «Enkens barn». Kantor Vidar Høyer sørget som vanlig for at vakker

orgelmusikk satte brødrene i den rette stemning for refleksjon og ettertanke. OB innledet med et kort historisk tilbakeblikk på VTKBs tilblivelse og utvikling. Deretter ga han ordet til aftenens foredragsholder, som innledet med å forklare at Ordenens Administrator er Ordførende i Velgjørenhetsdirektoriet og har det overordnede ansvar for DNFOs velgjørenhets­ virksomhet.

Totalt samles det inn over fire millioner kroner gjennom et logeår, og det er mange formål å bruke disse midlene til. 25% overføres til Velgjørenhetsdirektoriet og brukes for å sikre at størrelsen på den årlige fellesgaven holder et stabilt høyt nivå. De siste årene har fellesgaven vært på en million kroner. I 2018 tildeles fellesgaven Sykehusklovnene. Et tankekors å ta med videre er imidlertid hva vi gir ved innsamlingene i logene. Gjennomsnittlig gis mindre enn det en bussbillett koster i løssalg, og langt mindre enn det som brukes på drikke om kvelden! Det skal ikke være tvil om at Ordenen verdsetter barmhjertighet og forventer at vi skal ha omsorg for våre trengende medmennesker. I vårt læresystem blir vi blant annet avkrevet løfter om å øve barmhjertighet mot den nødlidende, forsvare den uskyldige og å vise vennskap og kjærlighet overfor våre brødre og alle medmennesker. «Enkens barn» bør oppfattes som et symbol på de av våre medmennesker som på en eller annen måte lider nød og har behov for hjelp. Dette er ikke nødvendigvis behov for økonomisk hjelp, men like mye behov for personlig kontakt fra noen i spesielle krevende situasjoner i livet. Nøden har mange ansikter, og da skal vi etter beste evne stille

Taler er har alltid sin plass.

frimurerbladet 4-2018

64


våre loger

VTKB – kort historikk tegnet et bilde av det ideelle mennesket, og at vi mottar verktøyet til arbeidet på oss selv. Vår streben etter å gjøre det riktige ender ofte i følelsen av egen utilstrekkelighet. Etter hvert som vi får utfordringer, settes på prøver og stadig feiler, erkjenner vi sterkere behovet for Overmesterens nådige bistand for å lykkes. Med henblikk på vår egen frimurervandring, er det betimelig å spørre om dette har gitt oss noe? Har vi gjennom vår frimurervandring fått noe som preger våre liv i hverdagen? Ja, en hver svarer for seg selv. OA Bjørn Bergholtz hilste fra Ordenens Stormester Tore Evensen og Landslogens Ordførende Mester Ragnar Tollefsen. OSM er interessert i alle enheter i vårt frimureri. Broderforeningene er viktige for å få frimurerisk kunnskap ut til brødrene. OB takket til slutt embedsverket for den fine jobben de alltid gjør. «Det er en vi nesten ikke ser, men som vi alltid hører», sa Kongsbakk. Dermed ba han kantor Vidar Høyer komme opp for å motta en meget velfortjent blomsterhilsen på vegne av alle i embedsverket. Etter hyggelig sosialt samvær var en meget tankevekkende, inkluderende og givende logeaften til ende.

opp og være den «noen». Det skal ikke alltid så mye til heller, hvis vi bare tar oss tid til å lytte og være nær dem som plages av sorger og bekymringer, sykdom eller ensomhet i hverdagen. Frimureriets utfordring til oss alle er at vi må la budskapet være med oss ut av logen slik at hele vår væremåte og vår livsførsel blir preget av de erfaringer og den refleksjon logearbeidet gir mulighet for. OA Bjørn Bergholtz oppsummerte sitt eminente foredrag ved å vektlegge at barmhjertighet ikke nødvendigvis kan måles i kroner og øre. Men, la ikke dette hindre oss i å gi vårt bidrag med glede når innsamlingsbøssene rekkes frem til oss. Ordenen forventer mer av oss enn et økonomisk bidrag. Vi bør bestrebe oss på at vår væremåte og livsstil blir preget av trangen til å gjøre det gode. Da har logen gitt oss noe av varig verdi. Avslutningsvis viste Bergholtz til Franz av Assisis som skal ha sagt: «Gå ut og forkynn evangeliet, om nødvendig med ord!» Litt omskrevet kan det sies slik: «Gå ut og gjør vel, om nødvendig med penger». Ved taffelet tok OB Egil Kongsbakk tak i de samme refleksjoner og tanker som OA hadde gjort i sin instruksjon. «Kan det komme noe godt ut av frimureriet?», spurte han og viste til at vi ved vår opptakelse får 65

VTKB har sine aner helt tilbake til 5. mars 1949 da Den Norske Store Landsloge bifalt anbefalingen fra Bøgens daværende Ordførende Mester Ole Prytz om å holde møter i Kapitelgradene i Larvik. Det første møtet ble avholdt 2. april 1949 der broder Alf A. Thirud var møteleder, broder Johan Dyring fungerte som CM og broder Sigurd Arbo Høeg inntok sekretærplassen. Høyt Opplyste Broder Rolv Selvig var en hyppig foredragsholder, og det var ikke unaturlig at det var nettopp han som daværende OSM Anton Stub Holmboe innsatte som VTKBs første Ordførende Broder 7. oktober 1963. Nåværende OB er nr 10 i rekken. Broderforeningen avholder møter i seks loger i Vestfold og Telemark. Fra starten og frem til 1989 arbeidet man kun i VII grad. Den 29. mai 1989 avholdt Broderforeningen sitt første møte i VIII grad, og 3. juni 1991 ble det for første gang i landet åpnet en Kapitelbroderforening i IX grad. Den 30. mars 1998 ble det første møtet i X grad avholdt, og siden har man arbeidet i alle Kapitelgradene.

frimurerbladet 4-2018


våre loger

Stilfullt: De norske brødrene fikk en finfin omvisning og koste seg i. Her i det Bååtska palatset hvor det var gitt tillatelse til fotografering.

Studietur med verdifulle frimureriske opplevelser Av Freddie Øvergaard

- Jeg tror alle fikk flere verdifulle og gode opplevelser som er verd å ta med seg videre i det frimureriske arbeid, sa Ragnar Tollefsen, som Ordførende Mester i Den Store Norske Landslogen, etter møtet med Svea Provins i Stockholm i oktober. Tollefsen ledet en delegasjon bestående av 42 norske brødre – de fleste Landslogens rituelle embedsmenn, i tillegg til embedsmenn i Landslogens Stewardloger av 1.orden. Stockholm-turen var en gjenvisitt fra svenskenes besøk i Oslo den 14. november i 2017, og er trolig en start på et nærmere samarbeid mellom logene på hver side av grensen. frimurerbladet 4-2018

Brødrene fra Norge fikk en varm og god mottakelse, etter bussturen, som startet i Sandefjord i grålysningen, før den stoppet i Oslo og plukket opp storparten av brødrene. - Vi har ventet på dere, og vi har sett fram til denne samlingen, sa Provinsialmester Peter Westrup i sin åpningstale. Han leder i dag logen som ble stiftet den 13. januar i 1993, og som i år feiret sitt 25 års jubileum. Svea Provinsialloge tilhører Första Fördelingen og innebefatter Stockholm, Gävleborg, Södermanland, Uppsala, Västmanland og Gotland. Svea Provinsial­ logen har sine møter og sitt kanselli i det

praktfulle Bååtska palatset, som også er Svenska Frimurar Ordens Stamhus. - Jeg takker spesielt Mariann Nyqvist i kanselliet. Hun har tilrettelagt det meste til vårt beste, og har gitt oss utrolig med oppfølging. Vi har alle opplevd noen meningsfylte og gode dager. Vi fikk en varm og hjertelig velkomst. Omvisningen i «palatset» ga oss mange store øyeblikk. Her var det frimurer-historie over alt. Nå er det bare å få til en «utvekslingsavtale» til gavn for logene, sa Ragnar Tollefsen, som overrakte sin svenske kollega en rosemalt bolle utført av multikunstner Knut Buen fra Telemark. 66


våre loger

Gaven: Provinsialmester Peter Westrup satte stor pris på gaven han mottok fra Ragnar Tollefsen, Landslogens Ordførende Mester. Multikunstner Knut Buen står bak kunstverket. Skjønn forening: Brødre fra Sverige og Norge i skjønn forening.

Dyktige omvisere: Museumsbestyrer Roger de Robelin, Overarkivar Ulf Åsen og CM Gøran Hartzell (til venstre) sørget en særdeles profesjonell omvisning.

Lytter intens: Ulf Åsen øste av sine kunnskaper til stor glede for sine norske g jester.

Westrup og hans embedsverk har besøk Oslo ved flere anledninger: - Reisen til Stamhuset i Oslo har vært utbytterike. Vi har alltid noe å lære av hverandre, og jeg har personlig hatt gleden av å bli bedre kjent med den Store Norske Landsloge og dens leder Ragnar Tollefsen. Jeg slutter opp om hans ønske om et rituelt og kollegialt vennskap mellom Landslogen i Norge og Svea Provinsialloge. Derfor tror jeg det er nyttig for våre ulike embedsverk å oppleve hvordan logemøtene gjennomføres på de ulike sidene av grensen. Hos oss har

dere deltatt i to forskjellige møter, og jeg har fått mange gode tilbakemeldinger på hvordan våre møter ble gjennomført. Spesielt har enkelte merket seg musikken som ble spilt, og det setter vi pris på. Med musikk kan man gjøre mye. Den kan være med på å fargelegge møtene og gi dem en ny dimensjon, sa entusiastiske Peter Westrup, den 8. Provinsialmester i Svea Provinsialloge. 25-års jubilanten har gitt en bok som omhandler reisen gjennom 25 år: - Boken er rikt illustrert og verd å lese. På den måten kan man bli godt kjent med Svea

Provinsialloge og våre embedsmenn gjennom årene Det er bare å ta kontakt med kanselliet vårt, sier Peter Westrup. Det ble mange, lange og gode frimurersamtaler på bussferden tilbake til Norge. - Jeg tror tiden var moden for at vi blir bedre kjente med hverandre. Utvekslingen har mye godt i seg, og her er det mye å hente. Jeg føler at samtlige – både våre svenske logebrødre og våre egne - har hatt stort utbytte av møtet med våre svenske venner, sa Karl Jens Holmen, Deputert Mester i Den Norske Store landsloge.

I takt med tiden? Når du står overfor store og krevende beslutninger kan det ha verdi å lytte til rådgivere med innsikt, som våger å stille de utfordrende spørsmålene. Spørsmålene du kanskje ikke vil høre, men som du likevel bør begynne å tenke på før det er for sent. Vi kaller det impact that matters. www.deloitte.no © 2018 Deloitte AS

67

frimurerbladet 4-2018


på reisefot

Frimurerbrødre fra Finland besøkte Stamhuset i Oslo. Fra venstre: SMP Ragnar Tollefsen, Runar Hagen, Håkan Dahlin, Antti Jontunen. Johan Nordenswan, Gunnar Nystrøm, Kaj Pettersson og Arne Hilmar Andresen. (FOTO: KNUT A. NADHEIM)

Finner fikk oppleve et norsk X-grads møte Tirsdag 13. november besøkte seks finske brødre fra Storkapitlet i Helsingfors Stamhuset i Oslo. Vertskap var Stormesterens Prokurator Ragnar Tollefsen med Storintroduktør Arne Hilmar Andresen som guide. De finske brødre fikk en omvisning i losjebygningen, og en god orientering om Den Norske Frimurerorden. På kvelden deltok våre brødre fra øst i et møte i X grad. Av Freddie Øvergaard

F

insk frimureri så dagens lys i 1758. Virksomheten ble midlertidig innstilt i 1813 da Finland kom inn under russisk keiserdømme. På 1920-tallet kom frimureriet i gang igjen og Finland har i dag 170 loger med til sammen 7.000 medlemmer. For 29 år siden meldte Runar Hagen fra Drøbak flytting til Finland. Den gangen var han ikke frimurerbroder, men det tok ikke lang tid før den nå 68 år gamle møbeltapet­ sereren ble medlem av en svensktalende loge i Helsingfors. I dag er Hagen leder av intendanturen i kapittel-broderforeningen i Helsingfors, som er en del av den svenske 6. fordelingen.

frimurerbladet 4-2018

– Vi er et sted mellom 1300 og 1400 medlemmer som har tilknytning til den 6. svenske fordelingen her i Helsingfors, og det er et ganske betydelig antall ettersom bare 5–8 prosent er svenskspråklige i dette landet. Ledere fra Sverige og Norge besøker regelmessig sine brødre i øst, og SMP Ragnar Tollefsen var rask frampå med en invitasjon til et besøk i Stamhuset da han gjestet Finland for en tid tilbake: – Da så en av mine gode venner skulle få sin X grad, fant vi tiden moden for en tur til Norge, og det var stort, sier Hagen. – Jeg er virkelig imponert over det arbeidet som gjøres med frimureriet i Norge.

Nå håper vi alle at flere nordmenn besøker logene våre i Finland. Det er ikke bare vår broderforening som avvikler møtene sine med svensk tale, men vi har også andre logeenheter i Helsingfors med engelske og amerikanske medlemmer, som foregår på språk som er forståelig for de fleste. Dere er alle hjertelig velkomne. Det er bare å ta kontakt, sier Runar Hagen under sitt korte Norges-besøk.

68


på reisefot

Vellykket tur til Kosterøyene Av Knut A Nadheim

A

ktivitets- og sosialkomiteen ved Frimurerhjemmene og Ladegaardsøen borettslag på Bygdøy sto i høst bak en svært vellykket heldagstur til Sverige. Ferden gikk til Kosterøyene, først med buss og deretter med båt frem til Sydkoster. De 42 deltakerne fikk inn­l edningsvis en både god og interessant omvisning på Hembygdsmuseet. Ved Sydkoster kirke var det omvisning og foredrag om kirkens historie. Dette var

Ut på tur - aldri sur.

Morsom busstur

... og bare smilende fjes.

spesielt interessant da det viste seg at foredragsholderen var frimurer.

inspirasjon i den vakre naturen og de spesielle lysforholdene. Aktivitets- og sosialkomiteen på Frimurerhjemmene og borettslaget, ved Liv Holth og Harald Schmidt, har de senere årene sørget for flere vellykkede arrangement, godt hjulpet av husinspektør Dagfinn Holth, som aktiv sekretær. Turen til Kosterøyene føyer seg inn i rekken av hyggelige turer.

Et skjærgårdsparadis Koster og Kosterøyene er det mest uberørte sommerparadiset man kommer til, fritt for biler og stress. I tillegg er Koster kjent for sitt planteliv og maritime miljø. Mange kunstnere har her funnet

Sydkoster kirke. 69

frimurerbladet 4-2018


på reisefot

Et reisebrev fra Colorado For ikke lenge siden så jeg et innslag i Dagsrevyen om gamle kirker som var blitt erstattet av nye, og som ikke lenger hadde noen annen misjon enn å være «historien» til de som bodde i området. Der hadde innbyggerne blitt døpt, konfirmert og gift, og der hadde de trodd de også skulle bli begravet fra. Dette var gudshus som en gang hadde vært viktige i samfunnet, men som nå ikke lenger hadde noen praktisk verdi. Av Per Hannevold

B

esøket i norske kirker går nedover og kanskje kunne huset brukes til noe annet. Jeg var nylig på jobb i Greeley, nord for Denver i Colorado, en by som mine verter nå mente hadde en befolkning på rundt 50.000 mennesker. Jeg undersøkte selvfølgelig om det fantes noen frimurerloger der, og fant ut at byen

inntil nylig hadde hatt to logebygninger, men at den som hadde inneholdt provinciallogen nå var solgt. Kjøperne var to leger som mente det kunne være penger å tjene på å innrede et selskapslokale med restaurant i huset. Etter rundt nitti års bruk kunne det nok trenge en solid renovering. Bygningen som lå inntil Lincoln Park hadde en av de fineste adressene

i byen uten at det hadde hjulpet på fremmøte i logen. Nye brødre hadde glimret med sitt fravær og de få gjenværende så seg ikke lenger råd til å holde det en gang så flotte ordens­ huset i drift. Det var slått sammen med en annen logeenhet i en naboby. Kirker tømmes og logebygninger selges, noe som unektelig fortoner seg som deprime-

Den gamle Provinciallogen i Greeley, Colorado

frimurerbladet 4-2018

70


på reisefot

Safen som nå blir et utsmykningselement. Greeley Commandery No 10 K.T. (Knights Templars)

En stolt håndverker i Storsalen.

mennesker kan bare ha forstått en liten del av det hele. Dypt nede og godt gjemt i ritualet ligger nemlig små elementer av kunnskap som gradvis og over tid blir klarere og tydeligere for oss. Det kan virke som om språket bevisst er formet på en måte som vil lære oss å tenke selv og hjelpe oss å finne nye måter å forstå våre liv på.

rende framtidsutsikter. Er det noe vi kan gjøre for å demme opp for en slik uønsket utvikling? Rekruttering av nye brødre er viktig, men like viktig er det å gjøre logen til et sted å være for de nye som allerede er tatt opp. Vi som er faddere har et ansvar for å informere om hva logen kan gjøre for og med potensielle nye brødre som individer, men kanskje like viktig er det å holde det esoteriske elementet i hevd. Det er så mange lag i Ordenens budskap at selv den flittigste murer har problemer med å forstå alt. De som mener frimureriet utelukkende dreier seg om å bli bedre

Kanskje er det dét som er logens berømte læringssystem? Tilbake til de slitte trappetrinnene i det nedlagte frimurerhuset i Greeley, Colorado,

kan jeg ikke gjøre meg andre tanker enn at vi enn så lenge har det bra i Norge, med gode veldrevne loger og en brukbar tilvekst av nye brødre. Imidlertid må vi innse at den dagen brødrene uteblir, kanskje de mener de har nok med seg og sitt, kan vi lett komme i samme situasjon som våre brødre i USA. Mine brødre: Støtt opp om logen og kom dere av gårde på møtene! Fulle benkerader oppmuntrer og inspirerer embedsmennene til å yte sitt beste. Felles plattform gjør noe med tilhørighet og sikrer at et vennskap inngått i logen kan vare livet ut.

SPESIALTILBUD: BIND 1-4, INKL. BONUS-

BOKEN ”ROMA MIDT IMOT” KUN 1599,-

flatøybok

Flatøybok og de norrøne sagaene er ryggraden i all Nordisk litteratur. Bør finnes i alle møblerte hjem!

– Roy Jacobsen

Fra HARALD HÅRFAGRE til birkebeinerkongen SVERRE SIGURDSSON, Flatøybok er et av våre mest storslåtte sagaepos, et litterært skattkammer & en kilde til esoterisk innsikt i selvforedlingens kunst. INNBUNDET I SKINN med forord av HM KONG HARALD, HM DRONNING MARGRETHE II av Danmark & tidl. Islands president OLAFUR RAGNAR GRIMSON.

KJØP SAGASKATTEN I DAG HOS: WWW.SAGABOK.NO/FRIMURERBLADET 71

frimurerbladet 4-2018


på reisefot

Risto Kanerva ny Stormester i The Scottish Rite for Finland Av Bjørn Marum Olsen

E

t av våre godkjente og samarbeidende frimurersamfunn utenlands, The Scottish Rite for Finland er ledet av The Supreme Council 33. grad of The Ancient and Accepted Rite for Finland. De valgte i mai i år ny Stormester – i Finland kalt Sovereign Grand Commander, SC33, Risto Kanerva. Han ble behørig, formelt og høytidelig installert 13. oktober 2018 på et stort møte i 30–32 grad i Helsinki. Han overtok etter tidligere Stormester Ari Arvonen, som ble forpasset til Det evige Østen 20. mars 2018. På møtet deltok delegater fra store deler av Europa. Vår Orden var representert ved

Litt av prosesjonen.

Fra installasjonen av Risto Kanerva.

Grand Representative mellom våre to Ordenssamfunn; Bjørn Marum Olsen, som ble formelt tildelt akkreditiv av Risto Kanerva. Samtlige syv Ordenssystem i det finske frimureriet var representert på møtet. Broder Perttu Marttila, Grand Captain General, SC33.SC33 of Finland, var representert ved installasjonen av vår nye Stormester 29. november.

Overrekkelse av akkreditiv til Bjørn Marum Olsen fra Risto Kanerva.

KUNST, DESIGN OG ANTIKVITETER Skanfil er ikke bare frimerker og mynter. Hos oss finner du et rikt utvalg av både malerier, antikviteter, møbler, smykker, gull, sølv, klokker, lamper, m.m. Enten du ønsker å kjøpe noe til deg selv, eller tenker å levere inn for salg på auksjon.

www.skanfil.no Skanfil Auksjoner, postboks 2030, 5504 Haugesund. 52 70 39 40 / skanfil@skanfil.no

frimurerbladet 4-2018

72


på reisefot

«Superlørdag» i Gøteborg Provincialloge Av Harald Stickler

R

eiselystne brødre fra Vestfold og Telemark ble oppfordret til å delta på en særdeles spennende logeopplevelse i Göta Provincialloge, lørdag 15. september 2018. Frimurerhuset i Gøteborg er en kjempestor trebygning som ligger nede ved havnen. Den første frimurerlogen her ble bygd i 1807, men ble dessverre utsatt for brann i året 1820. Ny bygning ble bygd, men den nåværende gule og grå fasaden fikk huset etter ny ombygning i 1918. Innvendig er Ordenslokalene pusset opp for millioner av kroner, og er en perle for øynene! På gateplanet, ved hovedinngangen, ligger restauranten «The Golden Days». Her blir maten laget, og sendt med heis opp til spisesalen. Sandefjord Logefellesskap sto bak mulig­ heten til forbrødring og bygging av nye vennskap og relasjoner både blant egne brødre, og i møte med svenske. Vi kunne delta med 20 mann. Reisen ble en opptur i broderskap og glede, først i møte med oss selv, med åpne tillitsfulle frimurersamtaler over alders­ grensene, og så i møte med spennende, kvalitetsbevisste svenske brødre.

Ordførende Mester Jörgen Deckert i St. Johanneslogen Reta Vinkeln møter oss ved logens dør, og tar oss på en fyldig omvisning.

Jörgen Deckert som er Ordførende Mester i St. Joh.logen «Reta Vinkeln» i Vänersborg møtte oss utenfor hoveddøren for å ta oss med på en omvisning i hele logehuset, samtidig som han orienterte og satte oss inn i visse ulikheter i det vi har likt. Over alt møtte vi broderlig vennlighet der vi vandret rundt og kikket så øyet ble stort og imponert. Hvert skifte, med sine embedsmenn, viste stor smidighet i forberedelsen til sitt møtet. Recipiendene måtte ivaretas og ikke forstyrres! Selve «Superlørdagen» begynte kl 13.00. Det spesielle med denne lørdagen er at det blir holdt parallelle møter i 1., 4/5. og 7. grad med resepsjon og etterfølgende felles taffel.

De tre Ordførende Mestere holdt korte, enkle hilsninger til brødrene. Til en slik «Superlørdag» kommer det selvsagt mange brødre fra det store omlandet rundt Gøteborg. Man velger hvilket skifte som passer for seg, og følger ganske enkelt CM ved innrop. Ikke alle ble til taffel og etterfølgende kaffe, men valgte i stedet å komme seg hjem en tidlig ettermiddag, for å være sammen med familien. Jeg anbefaler et besøk i Göta Provincialloge, en gang det måtte passe! Harald Stickler, Ordførende Mester i Sandefjord Stewardsloge

Advokatfirma M.N.A.

ROLAND KJE LDAHL Strafferett og sivil rettegang – familierett – testamente – internasjonal kontraktsrett – prosedyre Telefon/mobil: 913 68 764 • Fax: 22 41 84 41 C J Hambros plass 5, 0164 Oslo • E-post: kjeldahl@prolegal.no

Her står vi utenfor hoveddøren til Provincialogen og venter på å slippe inn. Restauranten «The Golden Days» holder til på gateplanet rett ved siden av oss. 73

frimurerbladet 4-2018


refleksjoner

«SKRÅBLIKK»

«TenkeTank»– hva er det ? En TenkeTank er en gruppe dedikerte brødre som liker å arbeide i det stille for å søke eller utdype svar på spørsmål de vil vite mer om. Den har ingen formell rolle og gir ikke medlemmene noen posisjoner. De skal kun tenke seg i mellom, noen ganger lufter tanker i andre og større fora. Eventuelt kan deres loge få nytte av å bruke det de kommer frem til. Av Odd Grann

E

n TenkeTank må ha en ildsjel eller to. 12–15 brødre velges ut fra interesse og kompetanse. Det betyr at det vil møte 8–10 på månedlige møter, etter halvårlige oppsatt program. Stormesterens TenkeTank ble etablert for drøyt 2 ½ år siden. Initiativet ble tatt fordi det i vår tid kommer mange nye som søker logen med et ønske om lære mer om livsverdier. Slike som gir dem et tryggere fotfeste i livet og nye kunnskaper i hyggelig samvær med andre. I denne hensikt har vi spurt mange brødre over hele landet om hvilke forventinger de hadde til frimureriet den gangen de sto utenfor logens dør første gang ? Vi har trukket sammen innholdet i 120 svar og redigert dem til 12 ulike forventninger. Disse er blitt program i mange TenkeTank-møter før de ble gjort til gruppearbeider på seminarene på Baroniet i Rosendal i juni 18. Viderebehandlet på Røkenes i Harstad i oktober 18 og i Stamhuset i Oslo i november 18. Spørsmål og synspunkter reist av brødre over hele landet, er blitt eltet og knadd i flere omganger av andre brødre, frem til noe loger kan bruke i sin opplysningsvirksomhet. Jeg trekker frem opprinnelige svar om forventninger fra tre yngre brødre: 1- «Jeg søker noe som kan lede meg til å finne svar på meningen med livet, gjerne basert på kristne verdier. 2- «Jeg forventer å lære om meg selv og forholdet til andre, i et medmenneskelig perspektiv og slik at jeg får et åndelig påfyll i møte med andre søkende». 3- «Jeg er ikke opptatt av religion, men mer av humanisme, gjerne basert på kristne verdier, derfor forventer jeg å lære mer om frimurerbladet 4-2018

på Røkenes og i Oslo, slikt alt det følgende også ble. I dagens samfunn drukner vi av informasjon og tilbud om alle slags fristelser. Yngre unngår gjerne det ved å finne sine svar på all verdens spørsmål ved å trykke på et tastatur. Hvis de gjør det for å få vite hva frimureri er, kan de ende opp med våre lovtekster.

«En frimurer har som mål og hensikt å være god, i tanke, ord og gjerning» De er fyldestgjørende, men språket er ikke spesielt klargjørende. For uinnvidde er det ikke selvsagt at Verdens Trefold Store Byggmester = Gud. Seminarene har valgt å omsette lovteksten om frimureriets formål til hverdagsbruk, slik: «En frimurer har som mål og hensikt å være god, i tanke, ord og gjerning» På samme måte har TenkeTanker og seminarer kommer frem til en definisjon av frimureri: «Frimureri er en måte å utvikle seg selv på, gjennom personlig indre opplevelse. Et inkluderende fellesskap for verdibasert egenutvikling på kristen grunn, med etisk, moralsk, historisk og mytisk innhold». «Kristen grunn» er i lovene uttrykt slik «DNFO krever tilslutning til den kristne tro som betingelse for å være medlem.» Det står ikke «for å bli medlem», men «å være medlem». En liten, men viktig detalj i mitt forhold overfor Ordenen. Det er når man er blitt medlem det krav må oppfylles. I en senere paragraf står det: «Da den

Odd Grann

kristendom i denne sammenheng». Rosendal-seminarets gruppeoppgaver var å finne svar på hvordan logene kan besvare slike spørsmål. De 12 gruppene fungerte som 12 TenkeTanker. Frimureri er et høyst privat arbeid. Derfor kan generelle svar lett bli mindre verdiløse hvis ikke den enkelte tar det videre i sitt åndelige arbeid. Gruppene fastslo derfor at logenes primære målgrupper for opplysningsarbeid er: – Logens egne brødre, med fokus på embetsmenns og fadderes formidlingsansvar – Brødrenes familier og nære venner. Denne ordlyd er resultat av at Rosendalseminarets svar ble bearbeidet av seminarene 74


refleksjoner kristne lære er den grunnvoll som frimurer­ brødres samfunn hviler på, påhviler det en rettskaffen frimurer å bekjenne seg til denne lære….» Dette er en plikt jeg, som en rettskaffen har overfor Gud – altså et indre, åndelig forhold mellom meg og min Gud. Når det brukes et uttrykk som «en rettskaffen frimurer», må det gjelde den som er frimurer, eller at det er et mål å bli det. Kravet om «å bekjenne seg til» kan derfor ikke angå en som enda ikke er frimurer. Det tar det som kjent tid å bli. Men enhver som går inn i logen skal vite et dette er en del av målet for den enkeltes utvikling.

CARITAS:

Takk, mine brødre! Av Bjørn Bergholtz

N

år jeg innleder denne epistelen med en takk, takker jeg ikke på egne vegne. Jeg takker på vegne av alle dem som har dratt nytte av de midlene som er samlet inn ved våre logemøter. Det er gledelig å se at det totale innsamlede beløp har økt jevnt og trutt gjennom de siste årene. Da jeg overtok det overordnede ansvaret for Ordenens velgjørenhetsvirksomhet for fire år siden, satte jeg meg det mål at vi skulle oppnå en merkbar bedring av brødrenes giverglede. Jeg satte ikke noen absolutt grense for hva som skulle til for å kalle det et godt resultat, men jeg kan ikke si annet enn at jeg er tilfreds med økningen. Velgjørenhetsdirektoriet kan følge med på hvor mye som er samlet inn, ved hjelp av de rapporter som hver loge, eller hvert logefellesskap, sender inn. Denne rapporten sendes inn som «note 15», som er et vedlegg til logens regnskap, og som egentlig skal være innsendt innen utgangen av mars måned. Vi har ennå ikke full oversikt over tallene for 2017; fortsatt mangler vi note 15 fra et av de store logefellesskapene. Men det ser ut til at det ble samlet inn nærmere 4,5 millioner kroner i 2017. Det er rekord. Når jeg deltar i et logemøte, er det ikke til å unngå at jeg bedriver litt hoderegning når br. skattmester bekjentgjør hvor mye som er samlet inn ved aftenens møte. Tidligere kunne det være ned mot 30 kroner pr. broder. Det er med stor glede at jeg registrerer at gjennomsnittet nå ofte er over 50 kroner. Nok en gang: Takk, mine brødre! Dere skal vite at hver krone som samles inn, går til gode formål. Her skal det ikke være noen lekkasjer eller administrasjonskostnader. Som dere vet, er det de lokale Ordførende Mestere eller det lokale velgjørenhetsstyre som fordeler mesteparten av de innsamlede midlene. Det er presisert i forskrift om innsamlinger og velgjørenhet som ble fastsatt i 2016 at «Understøttelseskassens midler skal bare brukes til veldedighet, særlig overfor frimurerbrødre og

«Kristen grunn» er i lovene uttrykt slik: «DNFO krever tilslutning til den kristne tro som betingelse for å være medlem.» «Seminarene presiserer at «tilslutning til» betyr at den enkelte broder, ved starten av sin frimureriske vandring har erkjent overfor Ordenen sin tilslutning til, det vil si aner­ kjennelse av kristen kultur og tradisjon som grunnlag for arbeidet. Ordene «bekjenne seg til» er et personlig forhold. Det brukes internt for å forklare at den frimureriske dannelses­ reisen handler om at den enkelte broder, med åpent sinn utvikler den kristne forståelse av livet og døden» Dette må innebære at en broder, i det minste må ha tatt en del av denne reisen før han har kunnskap god nok til å ta en så viktig, personlig avgjørelse. Neste etappe i TenkeTankenes arbeid må bli å ta for seg lovens ord om: «Ordenens formål er å meddele sine medlemmer opp­ lysning….» Hvordan an vi tenke oss at det kan skje. Stormesteren, Tore Evensen leverer dette resultatet av sin TenkeTanks arbeid til den nye Stormester Ragnar Tollefsen som et grunnlag for en eventuell fortsettelse av dette arbeidet. TenkeTankene i Drammen og Oslo deler gjerne sin erfaringer med brødre over hele landet som er interessert i å starte opp noe lignende. Det er tanker om å utvikle et samarbeid mellom flere TenkeTanker for å hjelpe sine egne loger i arbeidet med «Å meddele sine medlemmer.» Er dere interessert send melding til oddgrann@gmail.com 75

Bjørn Bergholtz

deres efterlatte». Under ti prosent av de innsamlede midler går til trengende brødre, enker eller til andre personlige mottagere. Behovene ser ut til å være langt større utenfor vår krets. Organisasjoner som Frelsesarmeen eller Kirkens nødhjelp får mye, men betydelige beløp deles også ut til andre gode formål i de lokalsamfunn våre loger virker i. Jeg vil berømme de Ordførende Mestere og velgjørenhetsstyrene for deres kreativitet når det gjelder å finne verdige mottagere. Det som ikke deles ut lokalt, anvendes til Ordenens fellesgave. Dere kan ha lagt merke til at fellesgaven i år ble delt ut før den øremerkede innsamlingen ble avsluttet, og lenge før tallene er rapportert inn. Tidligere har vi måttet bidra fra andre fond og konti for å runde opp så fellesgaven skulle komme opp i en million. I år kan det være annerledes. Sykehusklovnene, som fikk årets fellesgave, vakte så stor begeistring blant brødrene at jeg ikke ser bort ifra at vi kommer over millionen ved den øremerkede innsamlingen. I så fall skal det være oss en glede å gi Sykehusklovnene en etterbevilgning på et senere tidspunkt. Nok en gang: Takk, mine brødre. Fortsett å gi! Det er alltid noen som lider nød der ute. frimurerbladet 4-2018


refleksjoner

Religionens betydning for mennesket Av Berulf Taraldsen

F

or en tid tilbake kom jeg tilfeldigvis i kontakt med en ung person som jeg fattet interesse for. Mest fordi ved­ kommende erklærte seg selv som ateist, Mensa-kandidat, fritt-tenkende, og i egne øyne, intelligent. I tillegg tok han klart avstand fra religioner og de mulige skade­ virkninger det hadde på menneskesinnet. Denne problemstilling var meg litt fjern, men jeg synes det alltid er spennende å møte mennesker med bastante holdninger, og uten filter. Ved en tilfeldig innskytelse kom jeg en aften til å kommentere: «Hvorfor sier du «Herre Gud» og «Jezzes» så ofte? Han blev litt forskrekket over spørsmålet, da han ikke selv hadde registrert at han brukte disse «fyll-ordene». Han skiftet behendig tema, men det dukke stadig opp, igjen og igjen. Jeg stiller meg positivt undrende til det faktum at selv et ikke-troende menneske påkaller Gud i sin ytterste nød. Ligger det virkelig noe iboende guddommelig hos alle mennesker? Hvis man bruker Det gamle Testamentet som mál, har jeg hørt kommentarer om at det ikke går an å tro på en brutal og nådeløs Gud, som dreper og påfører skade. Vår bibel er oppdelt i to hoveddeler. De fleste forbigår det faktum at Det gamle Testamentet har opphørt å eksistere. Å, ja? Jo, fordi Jesus blir utfordret av fariseerne, og legger en teologisk felle: «Er du kommet for å oppheve Moseloven?» Jesus svarer: «Nei, ikke for å oppheve, men for å oppfylle.» Fariseerne fikk noe å tenke på, og vår tids skriftlærde tenker fremdeles. I min omgangskrets finnes det mange avskygninger, men det er kun i den intime samtale at noen avslører at de har en tro. Forvirret, ja, men tro. På spørsmål om hvorfor de tror, blir svaret som oftest stående åpent. For å sette det på spissen; den som sier at han ikke tror, han tror, at han ikke tror.

frimurerbladet 4-2018

religioner bekrefter kun at den kristne religion omfavner det beste av tidligere tiders kulturer og religioner. Faren ligger i å betegne andre religioner som mindreverdige. Som mennesker er vi alltid på vei, på vår livsvandring. Slik er det hos alle, uansett livssyn. Jeg tror at de kristne livsverdier er verdt å både bevare og forsvare. Skal vi kunne fortsette å leve som mennesker må vi ta inn i oss begrepet toleranse. Min definisjon er: «meg akseptere eksistensen av, men meg nødvendigvis ikke like». Det er forskjell på å tolerere og bekjempe, og fysisk vold er og blir et dårlig argument. Fredelig sameksistens oppstår når et jeg aksepterer et du. Medmenneskelighet innenfor samme kultur har det samme problemet. Som kristne, og som frimurere, skal vi være levende eksempler på vår tro. Spørsmålet er om vi lever vår religion eller bare er søndags-kristne, en times tid. Livet er ikke så dystert som mange fundamentalister vil ha det til. Den kristne religion blir ofte – av teologer – fremstilt unødvendig komplisert. Det er ikke sikkert at teologiske spissfindigheter gavner formidlingen. Jeg tror kristendommens enkle mål er å fortelle oss at vi skal være gode medmennesker og gjøre godt, mens vi lever. Kravet til en frimurer er helt sammenfallende. Religionens faste fundament bør, som i logen, gi oss inspirasjon, støtte og oppmuntring på vår livsvandring. På vei mot noe. Religionen definerer dette noe, men da må vi søke for å oppnå denne kunnskapen. Prester skal være formidlere, ikke ceremonimestere. På den tid, som ung frimurer, da jeg var uten kirketilhørighet, kom jeg en gang til å si at logen var min kirke. Smekk på fingeren. «Logen er veien til, ikke erstatning for!», var svaret fra en av mine faddere. Har da religionen en betydning? Fra mitt ståsted, definitivt. Hvordan? Kom og se!

Berulf Taraldsen

Som frimurere har vi en tro. Den er ikke spesifikt definert. Det å tro er i seg selv et mysterium. De fleste av oss ønsker en trygghet for vår hverdag, en trygghet for dem vi er glad i, et fundament for våre liv. Behøver man en religion til det? For mitt vedkommende er religionen og kirken blitt et fast ankerfeste. Noe jeg kan finne trøst i. Noe jeg kan klamre meg fast til når det er behov. Noe som er evig. Dessuten er lesning av bibelen en kilde til kunnskap. Ved stadig deltagelse i messen, får jeg ofte bekreftet at den og den lesningen ligger i den og den frimureriske graden. Ett sted må jo frimureriet ha tatt sitt tankegods fra. Da vi sist høst (2017) hadde stortingsvalg, stiltes spørsmålet om hva du stemte på. Svaret er ikke viktig, men hvorfor er viktigere. Bør religion bringes inn i valgkampen i jakten på norske verdier? Hvem kan da definere kristne verdier? Er kristne verdier så forskjellig fra andre religioners? Er det noe av dette som er verdt å bruke energi på? Stemmeseddelen var ilagt, borgerplikten utført, men er det så enkelt? Det interessante er at når alt kommer til alt, så dukker faktisk spørsmålet opp om verdier. I vår del av verden er det snakk om kristne verdier. Min interesse for andre 76


refleksjoner

Hjørnesteinen Av Ole Elias Holck

R

edaktøren av Frimurebladet utfordret meg her en gang i høst. Kan du skrive noe om frimurerjul, spurte han. Jeg svarte raskt nei. Det går ikke. For det finnes ikke noen jul spesielt for frimurere. Jul er jul. Jul er for alle. Punktum. Spørsmålet fra redaktøren ble likevel hengende i luften. Kan det være at vi frimurere kan formulere en egen vinkling på jula? Slik vi prester ofte forsøker å finne en egen vinkling på bibelens fortellinger når vi lager gudstjenester for barn. Eller som når vi skal forkynne evangeliet for soldatene på vakt i jula. Eller som når vi feirer jul på sykehjem. Vi vil gjerne treffe tilhørerne «hjemme». Paulus hentet for eksempel illustrasjoner fra idrettsbanen. Alle med konkurranse­ instinktet i vår Orden vil kjenne seg igjen. «Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare en får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den!» Slik fikk Paulus sagt at tro ikke bare noe man sitter og tar imot, men må kjempe for. Han sa det i et språk alle idrettsmenn forstår. Tro er også en anstrengelse. Et livsløp. Tro er ikke bare å mene. Det handler også om å søke mot målet. Med hele seg. Slik vi mang en gang har fått det presentert for oss i vår frimurerorden. Så hva med julas budskap? Finner jeg noen bilder og tanker i vårt frimureri som kan illustrere julen på en god måte? En frimurerisk vinkling? Jeg ble hengende fast ved et bilde: Hjørnesteinen. De gamle byggmestere visste at skulle bygget bli stødig og varig måtte man gjøre seg flid med hjørnesteinen. Hjørnesteinens plassering, dens form og styrke, var avgjør­ ende for helheten. Uten en solid, rett uthogd grunnstein, i vater og lodd, vil byggverket lett få setningsskader og komme skjevt ut. Hjørnesteinen skal være av beste kvalitet, av ypperste slag. Som i vårt stamhus. Som i alle logehus. Grunnsteinen må være på plass. Skikken har vært å legge hovedhjørnesteinen i nord-østre hjørne. Denne hjørnesteinen

Ole Elias Holck

skulle være utgangspunkt for den videre oppbygningen av huset. I andre loger enn vår, er skikken at den nylig antatte broder føres opp i det nord-østre hjørne i arbeidsrommet. Der skal han stå rakrygget, i rett vinkel med gulvet, i lodd. Slik uttrykker han at han er selv hjørnesteinen i det bygg han som frimurer skal bygge på sin videre vandring. I broderens liv er han selv sin egen grunnstein. Byggetegningene for livet har han fra livets høyeste vesen, verdens store arkitekt. I vårt svenske frimurersystem er det annerledes. Grunnsteinen i det frimureriske byggverk er ikke den enkelte frimurer, men den Trefold Store Byggmester selv. Tempelet i Jerusalem er et bilde på hele kosmos. I det tempelet er Gud selv grunnstein, slik det står hos profeten: «Se, jeg har lagt i Sion en grunnstein, en prøvet stein, en kostbar, fast hjørnestein.» ( Jes. 28,16) Vi vet fra historien at det gamle tempel falt i grus. Mennesker røvet det og la det flere ganger i ruiner. Et nytt tempel med ny 77

grunnstein måtte til. Da ble det et tempel som ikke var bygget av granitt. Nå valgte byggmesteren levende steiner. Et tempel som ikke kunne røves og plyndres, men som hadde selve evigheten i seg. Et tempel som ikke var bygget av menneskehender, men hvor Gud selv var byggmester og den som la hjørne­ steinen. Det nye tempel ble grunnlagt en julenatt. Basunenglene og det store englekoret fylte himmelrommet. Hele den himmelske hærskare var vitner til det – og noen forskremte sauer og gjetere. Det var en strålende, grensesprengende grunnsteinsnedleggelse. Siden har det gått frasagn om det gjennom alle tider opptil vår egen tid. Riktignok så det ut til at bygget likevel ble rasert. Mange mente det. Hele byggesaken falt i grus en langfredag. Det var nok av dem som ikke ville ha noe med den nye grunn­ steinen og bygget å gjøre. Selv kloke bygningsmenn prøvde seg på annen byggegrunn og vendte prosjektet ryggen. Men noen kvinner, fiskere og tollere så sannheten i de gamle ordene fra den gamle salmeboken: «Den stein som bygnings­ mennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein. Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øyne.» (Salme 118,22-23). Det andre byggmestere ikke så, så Jesu venner og disipler. Kjærlighetens tempel, som selv døden ikke kan rive ned ble grunnlagt denne julenatten. Jesus er dens hjørnestein. Fortsatt foregår byggingen. Sannheten og lyset, nåden og kraften er byggeelementer. Siden grunnsteinsnedleggelsen har lovsangen spredt seg ut over hele jorden. Fortsatt lyder det fulltonende, «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i!»

frimurerbladet 4-2018


refleksjoner

Noen refleksjoner omkring «hele verdens TSB» Brødrene Arne Lie – og Nils Arne Christensen, hadde gjennom flere år, som samtidige Br. Taler og Br. Organist i Loge «Leoparden» – hatt gode samtaler om varierte tema innen filosofi og frimureri, tro og religion. Arne Lie, daværende Redaktør for «Frimurerbladet» spurte br Nils Arne noen år tilbake om han kunne tenke seg å skrive en artikkel for bladet med tittelen: «Fred med seg selv». Christensen tok utfordringen, og artikkelen ble trykket i nr. 4/2011. Senere utfordret Redaktør Arne – Nils Arne, med et nytt oppdrag med tittelen: «Fader – Dommer – Gud». Broder Arne var vel vitende om at broder Nils Arne ikke var fagutdannet teolog. Nils Arne hadde tidligere – i etterkant av grunnfagsstudier i Kristendomsfaget på MF – allerede gjort seg noen egne betraktninger, og da i legmanns perspektiv, om dette så omfattende og betydningsfulle tema. Artikkelen blir av forskjellige grunner presentert først nå. Av Nils Arne Christensen

«Fader – Dommer – Gud» eller: Reflek­ sjoner omkring «hele verdens TSB». Opp gjennom årene har jeg – fra tid til annen – gjort meg noen tanker omkring hvilken fantastisk Gud og Skaper vi har. Og hvor stor omsorg Han har for oss! Med «Gud selv»/«hele verdens Trefold Store Byggmester» som hovedtema vil jeg videre forsøke å skissere noen av mine personlige refleksjoner. Disse betraktningene står da naturligvis fullstendig for egen regning. Mitt fokus vil være på et par av Guds handlinger – eller hans måter å fremtre på. Mine tanker og vurderinger er gjort ut fra et frimurerisk perspektiv på kristent grunnlag. De er: – tildels relatert til: Den Norske Frimurer­ ordens lover – tildels sett i lys av: Den Hellige Skrift/ Bibelen Som et naturlig utgangspunkt har jeg etter eget skjønn – formulert et par egnede problemstillinger: • Hvordan hele verdens TSB forholder seg til oss • Hvordan vi forholder oss - eller: hvordan vi burde forholde oss til hele verdens TSB Betraktninger rundt en slik tenkt samspills­ prosess – mellom vår Gud og oss her i tiden; kan presenteres i to selvstendige tema: Gud som vår Far - samt - Gud som vår Dommer. Hele verdens TSB: Gud som vår Far Guds omsorg – Gud, vår Beskytter – Universets Arkitekt: Vår Skaper og vår Veileder frimurerbladet 4-2018

Han som også er omtalt som «Historiens Herre», for: Han holder alle menneskers skjebner i sin hånd! («Hes got the whole World in his hand») Gjennom Herrens Bønn/Fader Vår, kan vi selv opprette – og opprettholde – en personlig kontakt med Evighetens Gud: Skaperen selv. Et slikt samkvem kan, som frimurerisk erkjent, også forstås som en løpende og vekselvirkende prosess. Herren Gud – hele verdens TSB – sier således bekreftende: Hold dere nær til Meg, så holder Jeg meg nær til dere. Videre kunne det legges til (ihht. våre Lovers 2. kap. § 4) at: Gud selv beskytter oss – og vil bevare oss – like inn i det evige.

Foto: Tor Arne Espedal

Guds Omsorg Her i det jordiske synes vi at det er en selvfølge at vi alle har en biologisk far. Men, også i «Det Himmelske» mener jeg at vi har en «Far» – Han som er vår Skaper. Frimurerordenens Lover sier oss noe om dette (2. kapittel, § 4): Han som i sin uendelige kjærlighet har skapt – (oss), og som nådig beskytter, oppholder og bevarer – (oss). Vår Orden viser her hvor stor omsorg Den Aller Høyeste har for oss. Den hellige Skrift forteller oss videre at til og med våre små og dagligdagse bekymringer bryr Han seg om (1. Peters brev, 5. kap., v. 7): Kast all bekymring på Gud, for Han har omsorg for dere. Jeg tenker at med henblikk på Evigheten, så, er det både tilrådelig og klokt å holde fast ved Herren Gud vår Far…

Gud – vår Beskytter Ja, Den Aller Høyeste, Evighetens Gud, HAR grenseløs omsorg for oss. Han har absolutt omtanke for alle sine skapninger. Bibelens salmedikter fra GT, Kong David, skriver således om sin grenseløse tillit til Herren Gud i Bibelens 23. salme (jfr. 2.kap. § 4): Herren er min Hyrde… …selv om jeg vandrer i dødsskyggens dal, så frykter jeg ikke for ondt. Som altseende, allvis og allmektig Beskytter, har da Den Høyeste – som skissert ovenfor – stor faderlig omhu for oss. Dette på grunn av sin uendelige kjærlighet til sine barn: Oss, Hans skapninger. Ja, han har 78


refleksjoner Arkitekten må alltid detaljplanlegge sitt byggeprosjekt fra bunnen av. Slik har også Herren Gud detaljplanlagt hele Universets tilblivelse; før han skapte alt: Stjerner og galakser med skapelsens hensikt og mål: mennesket selv: «Kronen på Guds Skaperverk». Den Evige Gud er også historiens skaper og Historiens Herre – for enkeltmennesket og for hele menneskeheten… Slik som en forfatter har skrevet et skuespill, når han beskriver et gitt handlingsforløp for teaterscenen, slik har Herren Gud på forhånd planlagt hele historiens gang for livets scene! Vår verdens utvikling og historie! Verdenshistorien. Og, slik som en regissør sørger for at skuespillet fremføres etter forfatterens plan eller skisse – slik besørger den Allmektige at menneskehetens historie gjennomføres etter den på forhånd skisserte plan: At scenarier bygges, at relasjoner knyttes. Dette for å drive historien mot sin fullendelse, etter Skaperens hensikt med det skapte og med sine skapninger. Tiden er heller ingen begrensning for Herren Gud. Hele verdens Trefold Store Byggmester ér – som Evighetens Gud – hevet over både tid og rom:

sannsynligvis mye mer omsorg for oss, enn vi mennesker «her i tiden» noen gang vil kunne fatte eller forstå.

Universets Arkitekt: Vår Skaper og vår Veileder Det vil fremkomme her etter hvert et perspektiv som representerer en samkjøring av to tilsynelatende motsetninger – den bibelske skapelsesberetningen og vitenskapens utviklingslære (Darwin). «Universets Arkitekt» – «Gud Fader», kvalifiserer virkelig som fader og veileder: I det jordiske kan vi knapt nok begripe vår Skapers inderlige, og uendelig store kjærlighet og omsorg for oss. Tilsvarende er det også vanskelig for oss å forstå: Guds allmektighet, og: Guds skaperkraft. I følge Evangelisten Johannes ( Joh.1.3), er Den Høyeste opphav til alt som er skapt: hele universet, himmel og jord, alle skapninger – ja, alt som lever: Alt er blitt til ved Ham, uten Ham er ikke noe blitt til av alt som er til. Det er derfor ikke uten grunn, at «hele verdens TSB» også blir omtalt som «Universets Store Arkitekt». Jeg har forsøkt å forstå denne tittelen eller virksomheten slik:

79

Slik vi kjenner vår fortid og nåtid, slik kjenner Den Allmektige også fremtiden. Han har jo planlagt hele tidshistoriens forløp! Utsnitt av fremtidshistorien er av Gud selv blitt åpenbaret for Gammel Testamentlige (GT) Profeter. Disse GT-profetiene er blitt bekreftet i nytestamentlig tid, og nedskrevet i Bibelens Nytestamentlige bøker (som f.eks. oppfyllelse av de mange GT-profetier om Messias). Historiens Herre har i Bibelens siste bok, Johannes Åpenbaring, også vist oss menneskehetens fremtidshistorie og Ende­ tiden. Ja, innblikk i selve Evigheten. Med en slik allmektig og allvis Veileder og Fader burde det ikke være vanskelig å ha full tillit til Gud selv: Himlens, Jordens og Menneskets Skaper. Han som også er skaper av, og Herre over historien. Vi kan stole på Ham, vår himmelske Far, og i fortrøstelsesfull trygghet vandre frimodig her i det jordiske: Alltid freidig når du går – veier Gud tør kjenne, selv om du til målet når – først ved verdens ende. Hele verdens TSB: Gud som vår Dommer Sannhet og Lys – Samvittighet og fornuft Vandre i Lyset – Vinkelrett arbeid

frimurerbladet 4-2018


refleksjoner

Sannhet og Lys Hele verdens TSB/Lux Eternam, ÉR sannhet og lys. Denne Guds (ut-)strålende herlighet og hellighet, medfører da naturligvis at Han er skuffet over all menneskelig synd. Synd mot seg selv, synd mot sin Gud eller synd mot sine medmennesker: Uredelighet og urenhet, fordømmelse og hat, løgn og anklage, mangel på inkludering og, ikke minst: Mangel på tilgivelse. Men, Den Aller Høyeste er ihht. Guds ord likevel: fullkomment rettferdig! En rettferdighet som kan forstås og fortolkes som den fullkomne kjærlighet: I sin uendelige kjærlighet; slik jeg etter hvert tror at jeg kan ha forstått det: har Den Hellige Gud – som rettferdig Dommer, men samtidig også som evig Forsoner – pålagt seg selv, som Overmester, et evighetssentrert omsorgsansvar overfor oss, sine skapninger. Og vi frimurere burde da tilsvarende – tenker jeg – til vårt eget evighets beste, som takknemlighetens naturlige tilsvar, pålegge oss selv et slags lojalitetsansvar overfor hele verdens TSB:

Samvittighet og fornuft Dette vårt mulige selvpålagte ansvar, og disse våre frimureriske forpliktelser ellers, som så

Foto: TLP

tydelig er presisert i våre Ordenslovers 1. & 2. kap. kan forstås som: Hele verdens TSBs grunnregler – for en murers ferd…mot lyset. Disse våre forpliktelser og skyldigheter, skulle da kunne fungere som en normgivende rettesnor for våre handlinger. Dessuten, og ikke minst som lys og lykte for våre tanker og følelser. Slik kan vi trene oss på, og beflitte oss på, å vandre rettferdighetens, barmhjertighetens og kjærlighetens vei – menneskets foredling mot sannhet og lys. Til denne foredlende vandring, har den Allmektige Gud – i sin omsorg, forært oss gode og tjenelige verktøy og hjelpemidler:

1) Han har gitt oss sitt Ord: Den Hellige Skrift (Bibelen – oppslått på logens alter) 2) Dertil har han skapt oss med samvittighet og fornuft. Til sammen på vår herværende livsreise, fra jordisk fødsel mot jordisk død, og like inn i Evigheten – fungerer da disse orienteringsverktøy på en måte som gode kart og kompass i vårt indre så vel som i det ytre.

Vandre i Lyset Og, som ovenfor nevnt: Ordenens lover og Den Kongelige Kunst forøvrig kommer oss frimurere til hjelp, med gode hint under denne vår vandring – fra Mørke mot Lyset: «…vise barmhjertighet, mildhet, forsonlighet mot sin broder og neste.» Den Hellige Skrift veileder tilsvarende: Legg derfor bort all ondskap; falskhet og hykleri, misunnelse og sladder…». Absolutt rettferdighet tilsier : Med det mål du måler andre, skal du selv bli målt. Døm ikke – for at dere selv ikke skal bli dømt.

Vinkelrett arbeid Måtte jeg, overfor brødrene og nesten, søke TSBs styrke og kraft til å leve; og til å handle – i tanker, ord og gjerninger, i henhold til vår Ordens læremåte og lover og Guds Ords veiledning. Således skulle jeg da leve og virke etter rettferdighetens, barmhjertighetens & kjærlighetens lov: Da skulle jeg kunne vandre i Guds kjærlighets lys… Slik, i forsøk på vinkelrett arbeid vil jeg prøve å ettertrakte «samvittighetens fred», for – om mulig – å kunne komme Lyset helt nær. La oss derfor sørge for at vi i ydmyk og frimodig takknemlighet – kan gå evigheten trygt i møte – i sikker fortrøstning til Over­ mesterens fullkomne kjærlighet og nåde, så: La oss vandre i lyset liksom Han er Lys, vandre i Guds lys – vandre i Guds lys, vandre i Guds kjærlighets lys. frimurerbladet 4-2018

80


refleksjoner

Forsoningstanken i «Deilig er jorden» Adventstiden er den tiden før jul da vi øver på julesanger. I den anledning har forfatteren stoppet opp ved «Deilig er jorden» og spørsmålet om hva vi må forutsette dersom vi skal forsone oss med påstanden at jorden er deilig. Av Are Bjærke

U

ttrykket å forsone seg med er ensbetydende med å avfinne seg med, å finne seg i, å slå seg til ro med og en rekke andre ord som bringer tanken i retning av å akseptere. Men medienes nyhetsbilde gir neppe grunnlag for å slå seg til ro med en slik påstand. Ser vi på «jorden» som metafor for menneskets livsbetingelser, må vi medgi at mye er ugjort både miljø- og samfunnsmessig. Så hva vil det si at jorden er deilig? La oss forsone oss med tanken at menneskets samfunnsmessige livsbetingelser fortsatt har potensial for forbedring. For allerede i før-kristen tid ble et allmennmenneskelig forslag fremmet, som går ut på at «alt sikter mot det gode, fordi enhver kunnskap og enhver undersøkelse og, likeså, enhver handling og enhver beslutning, menes å søke henimot noe godt og at dette må være det beste gode, dersom noen resultater av hva vi gjør har seg selv som mål og ikke alle resultater av hva vi gjør har noe annet som mål»1. Poenget som holdes frem, er at målet er årsaken. Målet som bare har seg selv og ikke noe annet som mål, må ha det gode som årsak. La oss likeledes forsone oss med et annet allmennmenneskelig forslag som også ble fremmet i før-kristen tid, nemlig: At det liv som er verd å leve for den enkelte, er et reflektert liv. Tanken er at vi bør ha en reflektert holdning til forholdet mellom rett og urett. La oss forestille oss et bilde av sjelen som viser forskjellige skikkelser som har vokst sammen til én. Først forestiller vi oss et mangeartet og mangehodet dyr som er i stand til å forandre og skape alle disse hoder og skikkelser ved egen kraft. Så forestiller vi oss

Are Bjærke

en løve og dernest et menneske. Og etter at vi har samlet alle tre til ett og kledd det inn i et hylster som gir inntrykk av at dette vesenet er et menneske, kan vi ta stilling til spørsmålet om hvorledes vi skal forholde oss til på­standen at det er gavnlig å gjøre urett hvis man forstår å gjøre det helt ut og samtidig har ry for å være rettferdig2: «Vi vil si at han ikke erklærer noe annet for gavnlig for dette menneske enn å beverte det mangeartede dyret, løven og det løveaktige slik at alt dette blir sterkt og kraftig og å utsulte mennesket i seg slik at det blir svakt og lar seg trekke i den retning begge de andre vesener vil. Mennesket i dette mennesket skal altså etter en slik oppfatning ikke forsone de 81

to dyr med hverandre eller la dem bli venner, men rolig la dem bite hverandre og fortære hverandre i innbyrdes kamp. … Men den som sier at rettferdighet er gavnlig, han oppfordrer til slike handlinger og ord som gjør mennesket i mennesket til den sterkeste. Og han sier at man skal behandle den mange­ hodede skapning på samme måte som en jordbruker fremhjelper og foredler kulturplantene, men hindrer ugresset i å vokse frem. Under dette arbeidet skal mennesket ta løven til hjelp og dra like stor omsorg for alle dyr, og stemme dem vennlig overfor hverandre og overfor mennesket selv og på den måten fremme deres vekst. … I alle henseender taler altså den som priser rettferdigheten sant, mens den som priser urettferdigheten taler usant.» Forutsetter vi at det sanne er det gode, skulle det være mulig å få øye på forsoningstanken i påstanden at jorden er deilig. For det er med urettferdighet som det er med sykdom; det er bedre å være frisk. Om vi altså leser det før-kristne budskapet inn i et abrahamittisk perspektiv, kan vi forstå julefesten på samme måte som muslimene forstår ‘Id al-Fitr (den siste festivalen i Ramadan) og jødene Yom Kippur, nemlig: som en forsoningsfest. For i siste linje i siste vers forsoner vi oss med hva det vil si at jorden er deilig, ettersom vi synger: «Oss er en evig Frelser født!» Med dette ønsker jeg bladets leser en god jul. Det skje!

S tigen, A., Arisoteles: Etikk, (Oslo: Gyldendals Fakkel-bøker, 1996) 2 Platon, Staten, Bok 9, [588e – 589b]. (Oslo: Vidarforlagets Kulturbibliotek, 2001,) 1

frimurerbladet 4-2018


refleksjoner

Tanker om tilgivelse Av Egil Lampe Fuglum

I

frimureriet har vi fire dyder som fremheves: Taushet, forsiktighet, måtehold og barmhjertighet. For egen del kunne jeg tenke meg å tilføye begrepet tilgivelse. I menighetsbladet til den Svenske kirke i Oslo «INTRYCK» nr.1-2018, skriver biskop Esbjön Hagberg et tankevekkende stykke om begrepet «förlåt» - tilgivelse. Her går han først inn på en liten analyse av selve ordet, som han mener er nokså komplekst. I enkelte tilfeller tales det lettvint og tomt om tilgivelse.

Han påpeker at ordet «tilgivelse» er mer komplisert enn som så, og kan være ladet med alt annet enn et positivt innhold. For noen er ordet «tilgivelse» knyttet opp med begrepet «likegyldighet». Det er nesten et magisk ord som gjør at vi slipper unna og slipper ansvar. Når man hadde sagt om forlatelse eller «tilgi meg», er det bare å gå videre. For andre er tilgivelse forbundet med fornærmelse. For enkelte ganger kan man bli tvunget til å si: «tilgi meg» og dermed påta seg en skyld man

FAMILIEVAREHUSET Alltid fornuftige priser sparkjøp.no

ALLTID LAVE PRISER PÅ KVALITETSSKJORTER Besøk en av våre 24 butikker eller på sparkjøp.no frimurerbladet 4-2018

egentlig ikke har. Få ting kan virke så fornedrende. Noen ganger er tilgivelse fylt av en prestasjon. Det er slik man skulle si for i det minste å gjøre Gud til lags. Ved å si tilgi, kunne man regne med kreditt for det som var sagt, slik som et lite barn får kredit for når de har gjort noe riktig. Man forsøker å gjøre seg verd å elske ved stadig å benytte ordet «tilgi meg». Men mister ordet sin mening? Tilgivelse har for mange blitt et ord uten særlig mening. Man sier for ofte unnskyld. Man hadde satt en strek over det hele. Men så finner man som så ofte ellers at det gjemte skjules ikke av streken. Med tilbakevennende kraft minnes man om sine feil. Tilgivelse har for noen mennesker mistet sin befriende effekt. Livets sår har forvansket tilgivelsens gåte. Tilgivelse er et sterkt ord, et alvorlig ord som ikke skal brukes i tide og utide. Biskopen forteller om en episode hvor han oppdaget at tilgivelsen ikke bare var en menneskelig relasjon, men også en som berører Kristus. Det ble for ham å leve i tilgivelsen. I tillegg ville han velge det vanskeligste: Jeg ville nevne min skyld for et menneske. Den konkrete bekjennelse og tilsigelse av Guds tilgivelse gav mersmak. Det var herlig å oppleve å få være en tilgitt synder. Tilgivelse forutsetter skyld, enten i relasjon til Gud eller mennesker. Dette kan det ofte være vanskelig å holde fra 82

Egil Lampe Fuglum

hverandre. I Matteus 25, 40 står det: «Det dere gjorde mot en av mine minste brødre, gjorde dere mot meg» Tilgivelse er nesten alltid spørsmål om en prosess. Behovet for tilgivelse begynner med at kjærligheten sviktes. Man handler umenneskelig. Anger behøver ikke være en følelse, men heller mer en innsikt. Jeg innser at jeg har gjort feil og vil gjerne hindre at det skjer igjen. Det er viktig at vi tar lærdom av våre feil og tilkortkommenhet og håper at vi kan leve anner­ ledes i morgen enn i dag. Vi kan være både anklager og dommer. Derfor er tilgivelse så viktig. På samme måte som bønnen om tilgivelse er en prosess, er også evnen til å akseptere og ta imot tilgivelsen en prosess. I «Fader vår» heter det: «Tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.» Det er det det hele går ut på, tilgivelsens vidunderlige, men vanskelige vei.


refleksjoner

Tanker under stjernehimmelen Av Ingar Samset

D

utfordring til hver enkelt av oss: Du kan slå hull i dert mørke andre oppfatter omgir dem. Hjelpe andre til forståelse - Vise omtanke – Skape fellesskap Ofte er det ikke så mye som skal tid. Noen ganger kan bare et lite smil bli en stor skinnende stjerne i et annet menneskes mørke. Vi bekjenner oss til høye og fine idealer. Og vi både tenker og sier at dette vil leve etter og dette vil jeg stå for. Mange ganger har vi lovet både oss selv og hverandre ting vi kanskje ikke helt får til. Og så kan der være lett å bli nedtrykt over alt vi ikke klarer å leve opp til. Eller vi kan tenke at «Vel, det er bedre å senke lista, ikke stille så store krav til meg selv. Ikke være så opptatt av sannhet og rett».

et står i bestemmelsene for innredningen av logerommene våre at det skal være en stjernehimmel der vi kan sitte i ettertanke en stund helt på slutten av et møte. Det står ingen ting om hva vi skal tenke på og det er selvsagt opp til hver enkelt. Derfor kan vi bare sitte i stillhet og la tankene gå. Det var en tid for lenge siden da man tenkte at stjernene var huller i himmelhvelvingen som gjorde at man kunne se inn til himmelriket. Tenk å leve i det perspektivet. Dagene kunne være tunge og mørke, men man så et glimt av den ideelle verden som ventet der oppe. I dag vet vi at det ikke er slik, men vi kan fortsatt tenke at stjernene minner oss om at det kanskje finnes er virkelighet som sprenger våre tanker og forestillinger. Det å bruke litt tid til å ta inn over seg tanken om at de største spørsmål i livet bare kan møtes med undring og ydmykhet. I en tid der alt skal være så sikkert – ja, helst skråsikkert – kan det være fint å minne hverandre om gleden som ligger i undringen. Det å glede seg over at vi ikke kjenner svarene på alt og at vi fortsatt har mye nytt å lære. Undringen er troens mor og den må tas vare på. Det går også an å snu denne tanken om stjernene som hull i himmelhvelvingen. Når vi ser den mørke nattehimmelen, kan vi se stjernene som små hull i mørket. Mørket er bildet på det vi opplever som negativt eller det vi er redde for: uvitenhet, fortvilelse og ensomhet. Stjernene viser oss at det går an å slå hull på alt dette: • Kunnskap slår hull på uvitenhetens mørke • Håp slår hull på fortvilelsens mørke • Fellesskap slår hull på ensomhetens mørke

Det er da vi skal la stjernene minne oss om alle de verdier og idealer vi har bekjent oss til. La ikke idealene bli tunge krav som vil trykke oss ned, men la dem være som stjerner som lyser i mørket og hjelper oss å finne veien. La dem minne oss om at det er slik at vi aldri kommer helt i mål, men at vi kan være litt nærmere i dag enn vi var i går og litt nærmere i morgen enn vi er i dag. La stjernene minne deg om det livet du helst vil leve. Stjernehimmelen står der med håp, utfordring og inspirasjon. Og det er vel nettopp det vi kan trenge å ta med oss fra en vakker og klar nattehimmel og ut i hverdagen som ligger foran oss.

Ny KYNDELSMESSE i Øvre Rælingen kirke Søndag den 3. februar kl 19:00 avvikler igjen Øvre Rælingen menighet i samarbeid med St Johanneslogen Olav til den gyldne Passer Kyndelsmesse i Øvre Rælingen kirke. I fjor opplevde arrangøren stor suksess med sin særegne messe og de satser nok en gang på et liknende god arrangement. Denne gangen medvirker Sigrun Hermannsdottir—liturg Frode Olsbø, Svein Ivar Svendsen, Odd Samstad —tekstlesere Rælingen seniorkor v/ dirigent Ingrid Dominique, Rune Thieme,trombone og Åse Torill Løvoll,orgel.

Da står stjernehimmelen der og viser oss at mørket kan brytes opp. Den blir også en 83

frimurerbladet 4-2018


refleksjoner

Undere i vår tid Lørdag den 20. oktober deltok jeg på et seminar i St. Petri kirke i Stavanger. Av Svein Magne Moe

P

å seminaret «Salig er tørsten», arrangert av Areopagos var professor Jan Olav Henriksen fra Menighets­ fakultetet hovedforedragsholder. Hans foredrag hadde tittelen «Hvordan kan vi ha en klok helbredelsespraksis». Henriksen tok utgangspunkt i sin egen erfaring med healing. Hans refleksjoner rundt dette temaet hadde startet etter at han i en alder av ca. 50 år hadde oppdaget at han hadde det han valgte å kalle «varme hender». Hans foredrag bar preg av at han i et helt liv hadde hatt en vitenskapelig og systematisk tilnærming til det stoffet han jobbet med. Henriksen føyer seg inn i en tradisjon som har levd i det stille både i kirken og i andre åndelige miljøer i uminnelige tider. Best kjent hos oss i senere tid er helbrederen Joralf Gjerstad som er mest kjent som Snåsa­ mannen. For ca. 2000 år siden var det også en person som vandret omkring med en liten flokk tilhengere og gjorde undere. Dette er fyldig beskrevet i vårt nytestamente. Men i det siste hundreåret har det vært vanskelig å snakke om slik helbredelse, siden den vitenskapelige tilnærming har vært at alt skal kunne observeres, bevises og forklares. At dette har vært temaer som ikke har vært snakket mye om, har ført til at det selv innenfor åndelige miljøer har vært oppfattet som umulige hendelser. Mange har tenkt at dette var noe som bare skjedde for 2000 år siden. Noen av oss har hørt om healertradisjonene i Brasil og andre steder langt bort fra oss, men siden disse oppsiktsvekkende historiene har vært lang borte, enten i tid eller i geografisk avstand, har vi hatt vanskelig for å gripe det helt. Men på dette seminaret opplevde jeg noe som brakte det hele mye nærmere. Ved en «tilfeldighet» havnet jeg på et foredrag av Marian Nygård fra Sandnes. Hun snakket om hennes sønn Adrian som hadde et fordøyel-

frimurerbladet 4-2018

sessystem som gjorde at han ikke kunne spise noen ting. Fra han sluttet med morsmelk ble det mer og mer klart at han ikke tok opp næring på vanlig måte. Han gikk inn og ut av både Stavanger Universitetssykehus (SUS) og Haukeland i Bergen, men tilstanden ble verre og verre. Det endte med at han til slutt måtte få all næring intravenøst. Begge foreldrene måtte gi opp jobber for å kunne gå på skift for å passe på sitt syke barn. Gutten ble utslitt ved små anstrengelser. Og foreldrene levde i en konstant påkjenning selv om de fikk en del hjelp både hjemme og på sykehuset. Dette er den ultrakorte versjonen. Den mer detaljerte kan leses i boken om Adrian skrevet av Marian Nygård. Det gjorde inntrykk på meg at Adrian, når han tenkte på fremtiden, ikke som vanlige barn sa «når jeg blir voksen». Han visste hvordan det sto til med ham og sa «hvis jeg blir voksen…». De hadde snakket om å ta en familietur til noe som kunne være spennende for alle (de hadde flere barn som også trenge å oppleve noe). At det var en realitet for familien at det ikke var gitt at de kunne beholde Adrian så lenge, ble tydeliggjort ved at de fikk beskjed fra en av legene om at hvis de tenkte seg på en slik familietur burde det skje snart. Det var klart for dem at de ikke kunne dra på en vanlig familietur til en fornøyelsespark eller lignende. Dette ville bli alt for anstrengende for Adrian. De endte med å besøke en kongress i en menighet i USA. Dette besøket endret livet for Adrian og for resten av familien. Det fører altfor langt å gå inn i detaljene om hvordan dette skjedde i en kort artikkel, men kort fortalt: Da presten i menigheten spurte forsamlingen om noen ønsket at det skulle bes for dem, rakte den syke og utmagrede 12-åringen i rullestol opp hånden. Det som da skjer er det umulig å forklare. Men realiteten var at gutten fra da av kunne spise uten å bli dårlig.

Ett element skiller dette fra mange andre helbredelser både i nåtid og for 2000 år siden. Adrian hadde vært under kontinuerlig observasjon på sykehus hele livet, og han hadde i de siste 10 årene kun fått næring ­intravenøst. Da han kom hjem fra USA ble det nye undersøkelser. At et fordøyelses­system som ikke hadde vært i bruk i de siste 10 årene plutselig skulle kunne fungere, er det ingen som har en forklaring på. Det unike med denne helbredelsen er at det foreligger dokumentasjon fra sykehuset som beskriver forandringen. Etter foredraget ble det åpnet for spørsmål fra salen. Det som gjorde mest inntrykk var at moren på ett av spørsmålene svarte at det er det kanskje best at du Adrian svarer på dette. Og fra en av benkeradene kommer Adrian, en frisk og normal 18-åring, fram og gir oss sine svar. Dette er ett av flere under som skjer, og har skjedd, i våre dager. Med andre ord – undrenes tid er ikke forbi! 84


refleksjoner

Foto: TLP

universets skjulte kraft». Grunnlaget for denne boken var 8 år med intenst arbeide for å finne ut av hva vitenskapen i dag vet om disse fenomenene. Boken den usynlige veven bygger i all hovedsak på intervjuer med viktige forskere samt lesing av størsteparten av deres publiserte arbeider. Boken favner videre enn bare å omfatte healing, men om healing skriver hun: Når det gjaldt healing, holdt en del studier dårlig kvalitet. Men enkelte var gode nok til å tilsi at dette var verdt å se nærmere på, og at helbredelse på avstand kunne være mer enn en ren placebo- eller feelgood-­ effekt. I flere studier visste ikke pasientene at noen forsøkte å helbrede dem. Et annet sted i boken skriver hun: Vi står på kanten av en revolusjon, like dristig og dyptloddende som Einsteins relativitetsteori. På vitenskapens forskningsfront oppstår ideer som utfordrer alt vi trodde vi visste om hvordan verden henger sammen, og hvordan vi definerer oss som mennesker. Nye oppdagelser

Adrians familie levde og lever fortsatt med en sterk gudstro, og de plasserer all ære og takk til Gud. For meg ble dette foredraget en skjell­ settende opplevelse. Det var ikke fritt for at det rant noen tårer under Marian Nygård sitt foredrag. Samtidig har det vekket er rekke refleksjoner. Hva er det som skjer? I dette tilfellet snakker vi om bønner. Det som skjer under bønn er for oss usynlig, samtidig som resultatet av bønnen kan være synlig. Teoretisk vet vi en del om dette. Vi vet at (eller forskning viser at) når mange i et område mediterer med gode hensikter påvirker dette samfunnet. Helt konkret er det vist at kriminaliteten sank i en by der en stor del av befolkningen startet å meditere. Et spennende spørsmål er om det er noen forskjell på bønn, tankekraft og meditasjon. Journalisten Lynne McTaggart skrev i 2008 en bok som på norsk fikk tittelen «Den usynlige veven» med undertittelen «jakten på 85

bekrefter det religionen alltid har påstått: mennesker er noe langt mer enn bare kjøtt og blod. Den nye vitenskapen gir faktisk svar på spørsmål som har forundret forskere gjennom århundrer. I bunn og grunn er det en mirak­ lenes vitenskap. Mirakler og undere, har dette noe med oss å gjøre som frimurere? Hvis vi ser det i den sammenhengen som jeg har nevnt her, nemlig kraftfeltene mellom mennesker, så har det mye med oss å gjøre. Hvis vi går tilbake til den samfunns­ påvirkningen som tidligere tiders frimurere hadde, finner vi at frimurere var sterkt involvert i utviklingen av demokratier i mange land. I sin dypeste forstand er demokrati aksept av at det kan være forskjellige meninger om det meste. Demokratiet er en styringsform som bunner i aksept av, og respekt for, andres meninger. Den underliggende intensjonen er altså at vi skal ha toleranse og aksept for andres meninger. Dette er den samme intensjonen som vi gjennom frimureriet oppdras til. Jeg vil dvele litt ved ordet intensjon. Det sies at vi skal gjøre det gode, men intensjon går lenger enn det. Å gjøre det gode er vanskelig hvis vi ikke har de gode tankene. Vi skal tenke de gode tankene. I dagens samfunn som preges av sterk polarisering kan tankene våre eller bønnene våre være med på å hjelpe verden i en bedre retning. Hva er så de gode tankene? Jeg tenker at våre tanker skal være preget av kjærlighet. Kjærlighet til brødrene våre, ja kjærlighet også til dem som har andre meninger enn oss. Forskningen rundt virkningen av meditasjon viser at jo flere som mediterer på det samme jo større blir virkningen. Kraftfeltene kan få store positive virkninger når mange bidrar til å bygge dem opp. Og som frimurere er vi mange. Dette er vår styrke når vi skal jobbe med en intensjon om å utvikle oss selv, og verden. Undere i vår tid dreier seg ikke bare om de dramatiske og for oss uforklarlige hendelsene, men like mye om at vi gjennom tankens kraft og de gode gjerningers kraft fortsatt kan være med på å bygge en bedre verden. Dette har vært en drivkraft i frimureriet opp igjennom historien. La oss alle bevare denne intensjonen.

frimurerbladet 4-2018


musikk

Militærkorpsene lever, la disse kulturbærerne leve videre Nasjonalbiblioteket markerte «Korpsåret 2018» og 200-årsjubileet for norske militærkorps 1818–2018, med konserten

«I storm og stille» Frimurerbladet har i løpet av dette året markert Norske militærkorps 200-årsjubileum med flere artikler. Anmeldelsen av konserten «I storm og stille», hvor flere frimurere var representert, blir den siste artikkel i jubileumsåret. Av Thor Skott Hansen Militærkorpsene har med sin konsertvirksomhet spilt en sentral rolle i det norske forsvaret og det sivile samfunnet. De militære musikkskolene var lenge de eneste som kunne gi norsk ungdom instrumentalundervisning. Helt fram til i dag har korpsene tilpasset seg samfunnets behov og samtidig oppnådd et nivå og en bredde som har vakt nasjonal og internasjonal beundring1. Hvorfor tittelen «I Storm og stille»? Snart kommer jubileumsantologien om norsk militærmusikk i 200 år, som nettopp har fått navnet «I Storm og stille». Antologien, som gjengir historien til militærmusikkorpsene i Norge, viser at det ikke bare har vært rolige tider for de militære kulturformidlere. Til

Militærmusikk i gammel og ny tid. Foto: Forsvaret

dels har det i perioder vært direkte stormfylt, særlig i økonomisk sammenheng. Derfor navnet «I Storm og stille», som også ble tittelen på konserten

LAURITZ.COM

HUNTING & MILITARIA i Fredrikstad

Lever inn moderne og antikke våpen, militaria, jaktutstyr m.m. til salg på onlineauksjon. Strykerveien 19· 1658 Torp 004799127090· fredrikstad@lauritz.com

frimurerbladet 4-2018

Hærordningen av 1818 bestemte at det i hvert av landets fem brigadedistrikter skulle være et militært musikkorps. Korpsene ble underlagt den avdelingen i brigaden som var stadig tjenestegjørende, og skulle vise seg å bli av stor betydning ikke bare for Forsvaret, men også for det sivile musikklivet i Norge. Militærmusikkens historie og betydning i Norge har bare i liten grad vært gjenstand for forskning. Jubileumsantologien setter blant annet søkelys på den norske militærmusikkens historie, organisasjon og 1 2

Nasjonalbibliotekets hjemmeside Forsvarets informasjonstjeneste. 86

besetningsutvikling, samt musikkens rolle i forsvar og samfunn. Antologien inneholder artikler av totalt 20 forfattere med Niels K. Persen som redaktør. Boka er rikt illustrert2.

Har forstått kulturens be­ tydning Det er ikke ofte vi opplever at en «statsinstitusjon» hedrer en annen statlig virksomhet, men det skjedde lørdag 20.oktober i år, i Nasjonalbibliotekets konsertsal. Vårt fremste nasjonale bibliotek arrangerte en konsert med Stabsmusikken, tidligere 2. Brigades musikkorps,


musikk til ære for Forsvarets Musikk. Ved denne anledningen må ensemblet dele æren og honnøren med våre fire andre militærkorps. Disse finner vi i dag i Horten, Bergen, Trondheim og Harstad. Det er ikke alle som forstår verdien av å bruke kultur til styrking av organisasjoner og institusjoner. Nasjonalbiblioteket har vært og er en vesentlig kulturell bidragsyter. Det er både viktig og riktig å peke på «De militære musikkskolene.» Militærmusiker-utdanninga har gjennom 200 år vært en vesentlig opplæringsarena for norske blåsere. Et utdannings­ tilbud innen musikk av stor betydning.

Selve konserten Som seg hør og bør ved et historisk jubileum, var det musikk av «tidligere komponister» som ble presentert. Dyktig ledet av dirigenten: Torodd Wigum og hvor professor Harald Herresthal bant det hele sammen som en dyktig konferansier. Herresthal formidlet interessant kunnskap, knyttet til de ulike komponister og deres verk. Programmet besto av komposisjoner og arrangement av ni forskjellige komponister hvor Ole Olsen, Friedrich August Reissiger og Edvard Grieg var de mest sentrale. Av dem var Friedrich August Reissiger medlem i frimurer­ logen Leoparden, mens Ole Olsen ble tatt opp i loge Gustav i Drammen og siden overført til loge Rosene i 1903. Begge to med lang fartstid som dirigenter og musikalsk lederskap i våre brigade-musikkorps. Frimurerne var representert også i denne sammenheng.

Et repertoar som fortjener å bli spilt

Programmet ga et godt bilde på de ulike tidspunkt verkene ble komponert. Johan Gottfried Conradis «Polonaise» og Reissigers «Fjerde Fantasie over norske Melodier for Militær-­ musik» skiller seg i tid og egenart fra Allan Johanssons «Magica Foxtrott» (1923) og Johannes Hansens «Humoreske» (1916) uten at noe virket kjedelig. De ansvarlige hadde satt sammen et program med spennende, «levende musikk». Komposisjoner som fortjener å revitaliseres ved å bli satt på repertoaret til våre nåværende korps, så vel profesjonelle som amatører. Særlig inntrykk på undertegnede gjorde Edvard Griegs «Sørgemaarsch over Richard Nordråk» (1866/1878), utført av et rent messingensemble og Ole Olsens «Gammel Bryllupslaat fra Overhalla» (1923), Arrangeret for Træblæsere.

Forsvarets Musikk er ­kulturbærere Vi trenger våre profesjonelle korps, på samme måte som vi har våre symfoniorkestre. Stabs­ musikken demonstrerte til fulle, ved denne konserten, at de holder et meget høyt musikalsk nivå. Dirigenten Torodd Wigum, som er utdannet ved Trøndelag Musikkonservatorium og Norges Musikkhøgskole, ledet ensemblet gjennom programmet på en flott måte. Ved fremførelsene demonstrerte han god oversikt og god sans for det musikalske utrykk og form, som han la til grunn ved de ulike fremføringer. Det ble en vellykket konsert som både ensemble og dirigent har all ære av. Æres skal også Nasjonalbiblio­teket som initiativtaker og arrangør av denne viktige kulturhistoriske begivenhet. Et flott tiltak og et godt gjennomført arrangement.

Valget av musikk var både spennende og variert, både når det gjaldt karakter og besetning. 87

frimurerbladet 4-2018


musikk

Vital 90-åring feiret sitt jubileum med stil Hamar Frimurerkor markerte sitt 90-årsjubileum siste oktober-lørdag i år. Arrangementet besto av mottagelse, konsert og etterfølgende jubileumstaffel, alt i logens lokaler i Hamar. Jubiléet og historien var på forhånd beskrevet med en fin artikkel av broder Inge Hollekim i Frimurerbladet nr. 3 2018. All ære til vertskapet; markeringen av korets 90-årige liv ble en flott opplevelse. Ikke minst for oss som var gjester. Av Thor Skott Hansen

Mottagelsen Det hele startet med «Velkomst» i loge­ bygningens nyinnredede Gildesal. Salen hadde et smakfullt interiør, fine dekorasjoner og en meget god akustikk. Her hilste koret gjestene, under aperitiffen, med sangen «Klingom Bröder». Standard for det musikalske nivå satte koret allerede her. Velkomstsangen var preget av fyldig, rytmisk og presis mannskorklang, formidlet av et engasjert kor. Deretter var det omvisning i korets «egne lokaler» – Sangerkjelleren, med sine flotte dekorerte veggmalerier. Motivene på veggmaleriene er blant annet hentet fra «Freedmans Epistler»1. I disse lokalene har Hamar Frimurerkor gode og trivelige arbeidsforhold.

Konserten ble avviklet i St. ­Johannessalen Den loge som har et frimurerkor til rådighet, er privilegert. Hvis logen, i tillegg, har dyktige instrumentalister blant brødrene, er de særskilt privilegerte. Frimurerfellesskapet i Hamar er det. Der disponerer de også dyktige musikere i tillegg til koret. Noe som gjenspeilet seg i konsertprogrammet. I tillegg til jubilanten hørte vi en blåsekvartett bestående av Henning Børresen og Arne Strømberg på trompet, Trygve Hannevold på horn og Ivar Finsveen på fagott. Et annet instrumentalt innslag var Stein Westgaard på fiolin, akkompagnert av Dag Olav Berg på orgel.

1

Tidligere dirigent Arild Sandbakken «låner» koret under taffelet. Foto: Steinar Lund

Innledningsvis var det blåserkvartetten som presenterte barokkmusikk av Jeremiah Clarke – Henry Purcell og J.S.Bach. Klangfullt fremført med gode intonasjoner og balansert samspill. Koret presenterte seg med fem sanger av ulik karakter, i to avdelinger. Vi fikk høre komposisjoner og arrangement av henholdsvis Johan H. Grimstad, Sondre Bratland/arr. Arild Sandbakken og Dmytro Bortniansky. Spesielt må nevnes «Sang i skumring» av Einar Skjæråsen og Leif Solberg og «Fyret»

med tekst og musikk av Ola Bremnes i et arrangement av Robert Sund. Musikalsk sto begge sangene godt til tekstene og i arrangement av kapasiteter som Leif Solberg og Robert Sund, var det to korperler vi fikk høre. Jubilanten formidlet god og nyansert korsang, hvor de befestet sitt musikalske ståsted, et mannskor av de bedre. Korets forholdsvis «nye» dirigent Geir Willard skal ha all ære «av» jubileums­ markeringen. Det var tydelig at han hadde forberedt både kor og seg selv godt til dette

Se info i Frimurerbladet nr 3 2018 s 70.

frimurerbladet 4-2018

88


musikk Tidligere dirigent Arild Sandbakken hilste koret ved å «lose» jubilanten gjennom sitt eget arrangement av Oscar Petersons «Hymn to Freedom», som han ledet fra pianokrakken. Ordenens Stormester Tore Evensen deltok ved jubiléet og avsluttet talene ved taffelet. Stormesteren overbrakte sin personlige hilsen til koret, samtidig som han takket for maten. Vår Ordens fremste leder fremhevet jubilantens arbeid og tjeneste for logene og pekte på at koret formidlet – visdom, skjønnhet og glede, noe som munnet ut i den kjente hilsen – Tro, Håp og Kjærlighet. En verdig avslutning på et høytidelig taffel og en hyggelig og velorganisert jubileums­ markering. Det er bare å gratulere sanger­ brødrene på Hamar med formann Steinar Westgaard i spissen.

90-åringen med dirigent Geir Willard. Foto Steinar Lund

måten, sa broder Steinar. Det er tydeligvis gode ordninger og god økonomi innen frimurer­fellesskapet på Hamar. Noe ikke minst sangkoret nyter godt av i den daglige drift. Videre var det hilsninger fra tidligere dirigenter, vennskapskorene på Gjøvik og Lillehammer og fra Ordenen og Sangerforbundet ved Storkantor Lars Tomtum.

jubileet. Han ledet ensemblet på en ­uanstrengt og ledig måte, hvor det musikalske budskap ble nyansert fremført og godt eksponert. Konserten ble avsluttet med et musikalsk høydepunkt. Her hørte vi Stein Westgaard på fiolin, akkompagnert av Dag Olav Berg på orgel. De bidro med Gabriel Faures «Etter en drøm» og «Cinnema Paradiso» av Ennio Morricone. Begge komposisjoner ble følsomt fremført, hvor musikerne hver for seg og sammen, dokumenterte sitt profesjonelle nivå på en utmerket måte. Broder Conrad H. Krohn bandt det hele sammen som konsertens dyktige konferansier.

Bunadsølv siden 1901

Jubileumstaffelet Umiddelbart etter konserten samlet gjester og vertskap seg til «Jubileumstaffel», som forgikk i en til dels uformell, men god atmosfære. Innledningsvis foredro koret med «Vid Ulla Winblads frukost» av C.M. Bellman i et arrangement av vår gamle «frimurer­ komponist» Friedrich August Reissiger. Sangen passet også på kveldstid. Som ved konserten dro koret også her veksler på Conrad H. Krohn. Denne gang som toastmaster. Det er flott når veteranene bidrar ved merkedager. I tillegg til en utmerket meny og et velsmakende måltid, ga programmet seg selv. Her var det festtale, hilsninger og gaveoverrekkelser. Formannen Steinar Westgaard takket koret, gjester og ikke minst «Logestyret for Hamar frimurerloger» for interessen. Uten Logetyrets bidrag ville det ikke vært mulig å gjennomføre jubiléet på denne

Vi leverer sølv til de fleste bunader

www.sando.no

Gullsmed K.E. SANDO Sam Eydesgt. 63, Rjukan Tlf. 35 09 05 01 89

frimurerbladet 4-2018


musikk

HØSTKONSERTEN holdt et usedvanlig høyt nivå Frimurerorkesterets høstkonsert var en sammenhengende demonstrasjon av et meget høyt musikalsk nivå i regi av frimurerbrødre. Av Thor Skott Hansen

Historien Frimurerorkesteret er like gammelt som Stamhuset, stiftet i 1894. Kanskje et av landets eldste symfoniske ensembler for amatører. Medlemsstammen er frimurer­ brødre, både amatører og profesjonelle. Tradisjonelt arrangerer orkesteret to konsert­er i året, vårkonsert og høstkonsert. Slik var det også i år, hvor høstkonserten gikk av stabelen andre søndag i november, viet kammermusikk og solister. Et vellykket programvalg, konserten ble en suksess. Tross dårlig vær i hovedstaden virket det ikke som noen av de cirka 130 publikummere angret på turen til Stamhuset.

Thorp hadde for anledningen valgt duetter, et forholdsvis ukjent, men spennende repertoar. På undertegnede gjorde sanger av den svenske postmannen Hæggbom størst inntrykk. Sangene «Afton i skogen» og «Blommande skøna dalar» føyde seg inn

gi utøverne «stilkarakterer» eller poeng . Det var en konsert uten svake innslag, hvor den enkelte sanger og musiker fremførte sitt bidrag på beste måte. De vokale innslag var spesielle. Våre to «syngende brødre» Erling Larsen og Terje

Programmet Orkesterets ledelse hadde til denne «solistkonserten» komponert et spennende og variert program, både når det gjaldt sjanger, instrumenter og epoke. Her varierte det fra barokkens G. F. Händel og Gluck, til argentinsk tangomusikk og nålevende 90-årige Erron Morricone med Gabriels oboe. Romantisk musikk spente fra Felix Mendelssohn og César Franck til Schumann og Smetana og frimurerne Mozart og Haydn representerte wienerklassikerne. Det var komposisjoner for sang, strykere og blåsere, solistisk eller som kammermusikk, med akkompagnement av klaver eller orgel. Ensemble-innslagene ble presentert av orkesterets originale treblåserkvintett med «to perler», henholdsvis av Haydn og Mozart.

Sangerne Vi fikk høre en konsert med høyt prestasjonsnivå. En gjennomgående tendens fra start til avslutningsnummer, derfor er det ikke riktig å frimurerbladet 4-2018

90


musikk blant svenske vokalverk på sitt beste. Komponisten var ikke musiker av profesjon, men postmann. Opphavet skjemmer ingen når resultatet blir bra. I tillegg gjør Francks «Panis Angelicus» alltid inntrykk. Våre to sangerbrødre som formidlet sangskatten på beste måte, ble hele tiden ledsaget av en dyktig og lydhør Vetle Seland Halvorsen, henholdsvis på klaver og orgel.

Instrumentalistene Som så ofte tidligere var det fløytisten Finn Henry Olsen som representerte blåsersolistene. Noe han gjorde på en utmerket måte. Det var behagelig å lytte til Glucks «De salige ånders dans» og E. Morricones «Gabriels oboe», klang også utmerket på fløyte. Ved begge fremføringer med Jon Harald Haug som dyktig akkompagnatør. Generelt lider Frimurerorkesterets av mangel på strykere, men solistene har de. Fiolinistene Hjörleifur Valsson og Milutin Petrovic, samt cellisten Nikita Sirotenko er

Norsk konferansier, islandsk fiolinist og tsjekkisk pianist. Thor Skott Hansen, Hjörleifur Valsson og Ourania Menelaou.

alle fremragende musikere som behersker sitt solorepertoar fullt ut. Alle tre hadde valgt et utfordrende program, ikke minst teknisk. Det var krevende musikk med høy vanskelighetsgrad som ble formidlet i «Johannessalen» denne november­søn­ dag­en. Hvor alle tre dokumenterte sitt musikalske nivå på en imponerende måte. En avgjørende medspiller for Petrovic og Sirotenko var Jon Harald Haug som akkompagnatør. Han leverte et klaverspill det står stor respekt av. Hjörleifur Valsson gjennomførte deler av sin studietid i Praha og der knyttet han kontakt med flere tsjekkiske musikere. En av disse er pianistinnen Ourania Menelaou, som ofte akkompagnerer broder Hjörleifur når han spiller utenfor Norge. Konsert-søndagen var den tsjekkiske musikeren i Oslo og hva var vel mer naturlig enn at hun bidro som akkompagnatør i Stamhuset, ved fremføringen av Smetanas «Fra Hjemlandet». Tsjekkisk musikk med en islandsk fiolinist og tsjekkisk pianist, fremført i Norge. Det ble en fargerik fremførelse.

Musikk som kulturfaktor Konserten hadde det også innslag av ensemblemusikk. Formidlet av Orkesterets treblåserkvintett med original besetning, fløyte, obo,

klarinett, fagott og horn. Våre fem brødre, hvor to av disse kommer fra Ringsaker til prøver og konserter, presenterte seg på en utmerket måte. Wienerklassiske verk av Haydn og Mozart er krevende musikk å spille. Ikke minst i samspill. Utfordringene ble utført til alles tilfredshet, med behagelig klang, god presisjon og fin balanse. Flott ensemblespill. Det var to islandske brødre som avsluttet konserten. Fiolinisten Hjörleifur Valsson hadde gått sammen med landsmannen, sangeren Kolbeinn Jón Ketilsson, og fremførte to komposisjoner for fiolin, sang og klaver. En av islandsk opprinnelse og en med opphav i Italia. Begge med klaverledsagelse av Vetle S. Halvorsen. Brødrene fra «Sagaøya», sammen med pianisten rundet av den berikende konserten på en fin måte. Undertegnede medvirket som konferansier og bandt det hele sammen. Ved denne konserten viste Frimurer­ orkesteret ved sine musikere og sitt programvalg kreativitet og musikalsk innsikt. Dette var et kunstnerisk bidrag på høyt nivå. Det er bare så sørgelig at våre ledere ikke er klar over den kulturressurs vårt Frimurerorkester representerer. Musikere som kan bidra både rituelt, ved konserter og kulturarrangementer og ved jubileer, de er der for å brukes!

Treblåserkvintetten med Finn Henry Olsen, Per Dobloug, Pål Kirkeby Hansen, Bjørn Gunnar Throndsen og Ivar Finsveen. 91

frimurerbladet 4-2018


historie

Presten som gikk frivillig i tysk konsentrasjonsleir – en kommentar Av Ingvar Fosheim

I

«Frimurerbladet» nr 3–2018 side 80 står det en omtale med tittel: Presten som gikk frivillig i tysk konsentrasjonsleir – ført i pennen av br. Knut A. Nadheim. Undertegnede har noen kommentarer til innholdet. Fremstillingen omhandler avdøde og tidligere Ordenens Høyeste Prelat br. Asle Engers frivillige fangeopphold under 2. verdenskrig, hvor det fremstilles som om fangenskapet var i en tysk konsentrasjonsleir. Jeg ønsker ikke å underslå det faktum at br. Asle Enger frivillig gikk i tysk krigsfangenskap, men det var ikke i en konsentrasjonsleir. Jeg ønsker med dette å omtale og presisere foranledningene til nevnte fangenskap. Da krigshandlingene i Norge ble avsluttet i 1940, etter at de norske styrker kapitulerte, ble de norske tilfangetatte offiserer og befal av tyskerne avkrevet en skriftlig erklæring med følgende ordlyd – før de ble satt fri: På tro og ære erklærer jeg at jet ikke skal utføre noen som helst fiendtlig handling av krigersk, politisk eller annen art mot det tyske riket, den tyske vernemakt eller tyske stats­ borgere så lenge Norge er okkupert. Jeg skal ikke forlate landet, ikke forhandle med eller understøtte det tyske rikets fiender på noen som helst måte eller gå i deres tjeneste eller innlate meg på noen slags fiendtlige bestrebelser. Jeg er kjent med at løftebrudd vil føre med seg den aller strengeste straffedom etter tysk krigslov. Jeg innestår med min person, min familie og hele min eiendom og formue for at dette løfte vil bli holdt. Offiserene og befalet hadde knapt noe valg – og skrev under. Etter som tiden gikk og enkelte tolket hva de hadde underskrevet på sin egen måte medførte dette at offiserer ble arrestert. Tyskerne var også kjent med at norsk betal og offiserer, som tidligere var tatt

frimurerbladet 4-2018

tannlegebehandling, samt sjelesørger ved at presten Asle Enger gikk i frivillig krigsfangenskap. På slutten av krigen, i januar 1945, ble de etter en lengre strabasiøs marsj overført til fangeleiren Luckenwalde utenfor Berlin. De fleste var tilbake i Norge i junidagene 1945. I boken «Offiser og krigsfange. Fra oberst Johannes Schiøtz dagbok» (rikt illustrert) får man et innblikk i de internerte krigsfangenes daglige liv. På side 208 er det et bilde av Asle Enger i funksjon som feltprest. Mange av bildene i denne boken et tatt i smug av vår tidligere broder Ludvig Hartmark som også var krigsfange den gang som fenrik i Marinen. Mange av yrkesoffiserene opplevde stor skuffelse da de kom hjem etter krigsfangenskapet og uttalte at de skjemtes over å ha vært krigsfange. Broder Ludvig Hartmark – boende i Horten – uttrykte: «Å komme hjem var nesten det verste øyeblikket. Vi var helter da vi ble arrestert – folk strødde roser på jernbanelinjen ned til havna. Vi kom hjem omtrent som landsforrædere og fikk ingen heder. Og ingen forfremmelse ventet oss. Derfor var det umulig å snakke om årene i fangenskap». Avslutningsvis – broder Asle Enger besøkte i sin tid Horten St. Johannes Broderforening flere ganger. Han var en kjær­kommen taler ved broderforeningens møter, samt at han også fikk besøke sin fange­kamerat broder Ludvig. Ordenens Stormester overlege og sanitetsoffiser Bernhard C. Paus var også krigsfange.

til fange og frigitt, forlot Norge og etter hvert deltok aktivt i krigshandlinger. I februar 1942 ble i underkant 100 mann sendt for internering i en krigsfangeleier i det tyskokkuperte Polen. I mai 1942 kom følgende ordre: Som følge av særskilt oppdrag må Sivilforvaltningen be om å bli tilsendt snarest mulig og senest 10. juni d.å. en komplett fortegnelse over befalsutdannet (krigs- og befalsskole-utdannet) personell under 60 år, som er ansatt eller beskjeftiget midlertidig i det ærede departement eller i underordnet institusjon m.v. Fortegnelsen bes satt opp etter følgende skjema …………. Denne utvidete befalskontrollen ble etterfulgt av en meldeplikt vinteren 1942–43. Hitler og den tyske vernemakt ble etter hvert nervøse for en britisk invasjonshjelp i Norge. I august 1943 fant det derfor sted en masseinnbringelse av alle offiserer i Norge undertegnet av «Der Wehrmachtsbefehls­ haber in Norwegen». Disse offiserene måtte undertegne en lojalitetserklæring for å slippe fri lik den som ble forelagt i 1940. De aller fleste offiserene nektet å bekrefte sitt æresord og gikk i tysk krigsfangenskap, noe som innebærer behandling i henhold til folke­ retten. En viss form for vilkårlighet rådet og mange ble satt fri. De resterende ble etter samling på Hvalsmoen sendt puljevis til Tyskland. I den lille byen Schildberg i Polen (Ostrzeszòw) ble de norske offiserene etter hvert samlet – totalt ca 1150 mann. De tilfangetatte internerte norske offiserer ble jo avskåret fra familien, men ble relativt humant behandlet og var underlagt den tyske vernemakten. Offiserene kunne benytte sin uniform som bekledning under interneringen. Offiserene hadde bl.a. tilgang til Røde Kors-pakker, hadde tilgang til lege- og

92


historie

KUNST, KULTUR og TRO

«En høyvogn til begjær eller besvær (?)» Finn Kilde Evensen

Av Finn Kilde Evensen

I

mayer fullførte det hele innenfor mesterens opptrukne tonesprog. Uansett – det maleriet av Hieronymus jeg gjerne vil fokusere på her bærer tittelen «HØYVOGNEN/THE HAYWAIN:»

denne sammenhengen faller en slik assosiasjon i mitt hode og jeg skal etter hvert prøve å forklare hvorfor. Det er sikkert flere enn meg som har forsøkt å lære Ibsens fantastiske diktverk, «Terje Vigen» utenat. Jeg lykkedes ikke, men jeg husker innledningen: «Der bodde en underlig graasprengt en, paa den ydderste nøgne ø». Nå er det ikke Terje Vigen jeg egentlig har i tankene, men, en annen «raring»: Han ble (antagelig) født ca året 1450 og het: JEROEN van AKEN. For de fleste av oss er han bedre kjent som HIERONYMUS BOSCH

«Høyvognen,» Triptych/Alterbilde, 147 x 212 cm, Pradomuseet i Madrid)

Bildet har han malt på slutten av livet i 1515, året før han går ut av tiden i 1516. Det finnes i 2 utgaver – ett i Prado og ett i slottet Escorial i Madrid. Hadde det ikke vært for at bildet har et venstre og høyre panel og derved fremstår som et typisk alterbilde, kunne man umiddelbart tenke i retning av «bondekunst», en scene fra en mart'n med motiv fra innhøsting av krøtterfor. Men, det er selvfølgelig adskillig mer seriøst enn som så: Disse alterbildene kunne lukkes og gjøre tjeneste som reisealter. Når man lukket dette, kom det fram et tydelig motiv malt med samme mesterskap:

I kunstverdenen er det ikke sjelden slik at man i ettertid møter tvil om hvem som egentlig er mesteren bak et bilde, om det kanskje er en av hans elever som står bak eller har fullført verket. Litt som Mozart og hans requiem, hvor man mener å vite at han rakk 2 eller 3 satser før han døde hvoretter Suss93

Det er den middelalderske vandreren (homo viator) som har forkastet alt sitt jordiske gods og lagt ut på en åndelig reise. Et fullstendig blikk og nærmere forståelse av hva slags billedkunst vi står overfor, får man nok først når vi tar med sidepanelene:

For min del er det slik at når jeg lar blikket gli over dette bildet fra venstre mot høyre, er det noen verselinjer som nynner bokstavelig i hodet. Dette er to av refrengene i en ganske kjent vise av multitalentet Erik Bye: «Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre, . men, Dagen i dag, den kan bli vår BESTE dag.» ....OG – for ikke å forglemme: «Mangt skal vi møte og mangt skal vi miste – for – Dagen i dag, den kan bli vår SISTE dag». Vi er jo hver og en av oss på en åndelig reise med større eller mindre grad av bevissthet om hvor vi vil og skal… Når det gjelder Bosch som person og hans samtid, kan det være nyttig å ha noen tankemessige knagger å holde i: frimurerbladet 4-2018


historie Han levde hele sitt liv i byen Hertogenbosch – derav navnet. Så vidt man vet, var han nærmest selvlært og hentet nok inspirasjon fra miniatyr­ figurer, dekorasjoner i illustrerte bøker og ikke minst fra merkelige figurer vi også i dag kan se som dekorasjoner på fasadene i gotiske katedraler. Bosch var en ortodoks katolikk og derfor kan man umiddelbart stusse over hans tydelige erotiske scener i flere av hans bilder, ikke minst i «The garden of earthly delight.» Men, det var nok først ogfremst som en slags moralsk pekefinger til dem som hadde (og har) problemer med å «legge bånd på sine begjæringer» og samtidig vise hva det kunne føre til. Oppholdet i den konstruerte og fryktede skjærsilden kunne lett bli langvarig, – for ikke å snakke om via direkte forflytning til helvete – hva nå enn det måtte være utover en sinnstilstand man til tider kan oppleve selvforskyldt eller påført av andre mennesker. For øvrig mener jeg det er mer enn tvilsomt om helvete over hodet eksisterer – noe sted. Skal man oppleve Bosch «live» i dag må turen gå til Madrid. Kong Phillip Il (konge av Spania 1556–1598) var en stor beundrer av Bosch. Det er samme mann som sendte den spanske armada på erobringstokt mot England. Nå ville det seg slik at ugunstige vinder i Biscaya og den engelske kanal førte store deler av hans armada på feil kurs slik at en del av sjøfolkene strandet helt oppe i Norge. Elisabeth I kunne dermed innkassere «seier» over Phillip og armadaen hans. Allerede Phillips farfar, Phillip «den smukke» (som var gift med Johanna «Loca» av Castillia) bestilte bildet «Dommens dag» av Bosch og hans grandtante, Margareth av Østerrike, hadde også bilder av Bosch. En del av arven til Phillip Il var Nederlandene og slik kom også samlingen av Bosch-bilder skranglende kjerreveien sydover til Madrid. Så tar vi på nærsyntbrillene for å titte litt nærmere på noen av de sentrale detaljer, selve fortellingen i sentralpanelet til «Høyvognen»: For det første ser det ut til at ingen i dette mylderet av folk rundt vognen tar noen notis av at hele scenen av febrilsk aktivitet blir bevitnet av Kristus selv der oppe. Heller ikke at vognens «trekkdyr» er forskjellige djevelskikkelser og at ferdselsretningen er lukt til – ja til «helvete.» Alle er frenetisk opptatt av å få krafset til seg minst en håndfull av høylasset. Det er kun en engel på toppen av lasset, knelende i bønn, som er bevisst på hvor dette bærer hen og ikke minst hvilken totalt verdiløs aktivitet alle menneskene holder på med. Hva engelen måtte tenke frimurerbladet 4-2018

«Christ as Salvator mundi» Olje på valnøttplate, 65 x 45 cm, ca 1507, i privat samling.

– samfunnets «elite» – består av både keiser og pave. Deler av sakkyndigheten mener at paven er identisk med Alexander VI (1492– 1503). Dette var for øvrig Borgia - paven som også i sin samtid var viden kjent for sin utstrakt umoralske livsførsel. Hans grand onkel var for øvrig pave Calixtus Ill (1455– 58). Vi er i en periode hvor Peters etterfølger i stor grad rekrutteres fra de mektige familiene: Medici, de la Rovere og Borgia. Om vi gir Hieronymus rett i hans virkelighetsbeskrivelse, blir det vel et påtrengende spørsmål hvordan vi 500 år senere har stelt oss. Har vi forvaltet vårt overlatte bo bedre? Har vi fordelt «de gode gaver» annerledes enn folkehopen rundt Høyvognen? Noen vil hevde at behovet for assistanse i arbeidet fortsatt er minst like stort – behovet for hjelp til å se retningen for å

eller forsøke å si, vet jeg ikke – men, det kunne være nærliggende å tro: «Herre, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør! La Du uansett din nådes lys lyse over dem!» Det fantes en nederlandsk folkevise omkring 1470 - tallet som forteller om at Gud har spredd alle «gode ting» utover jorden til menneskets beste, men, at hver og en av «oss» kun er interessert i å grafse til seg mest mulig til meg selv. Altså langt fra utgangspunktet for Vår Herres orden (som vi ser på venstre sidepanel) med det resultat Bosch (og datidens gjeldende teologi) viser oss i høyre sidepanel. Som om dette ikke var nok, ser vi at følget bak dette høylasset, et lass som altså billedlig består av ganske verdiløst tørt gress og som menneskene i sin blindhet kjemper for å sikre seg mest mulig av, dette følget av dignitærer 94


historie Så, de såkalte markedsmekanismer og aktørenes bruk av resurser den enkelte rår over, er en smule bemerkelsesverdige,og tilsvarende varierende etter hva man tror og tenker om de andre og seg selv der man befinner seg – der oppe på høylasset – og krafser så godt man kan..... Derfor synes jeg det er mer enn passende å henlede oppmerksomheten over til pave Frans' annen encyklika av 24. mai 2015: «Laudato si'». Den er høyst lesverdig og handler om VÅR OMSORG FOR VÅRT FELLES HJEM – planeten Gaia . Slik sett kan vel herr Bosch sies å vært ganske klarsynt i sin tankegang gjennom sitt alterbilde «Høyvognen.» Min nøkterne oppfatning er at det følgelig – i denne sammenheng – er gode grunner til å gjengi den virkelighetsbeskrivelse og ideverden som forfatteren Jens Bjørneboe har etterlatt seg i diktet:

komme i nærheten av «å oppfylle disse plikter» (overfor seg selv og som medmenneske). Kanskje vi kan kaste et blikk og noen tanker i retning av et bilde en samtidig av Bosch produserte – et av mesterverkene fra universalgeniet Leonardo da Vinci? Bildet er malt ca år 1500 hvor vi ser Kristus kledd i et renessanseantrekk under en velsignelse. Det er gjennom kunstfaglig consensus først i 2011 anerkjent som et verk av Leonardo. Mesterverket har hatt en finurlig vandring gjennom personer, overmaling og restaurering inntil det ble solgt ved auksjonshuset Christie's i New York 15.11.2017 for den nette sum av USD 450 millioner 312.500,-. Det skulle bli – siden vi behandler verdier av forskjellig slag – omkring 154.000 – dollar pr kvadratcentimeter billedflate. Kanskje ikke så overraskende at det i dag henger i galleriet: «Louvre Abu Dhabi.» Før dette fyrverkeriet av en ubegripelig pengeflom tror man at bildet kom til England da prinsesse Henrietta Maria ble fru Charles I i 1625. Han ble som kjent et hode kortere på slutten av borgerkrigen i 1649 (før Cromwell 1650–1660) og bildet er da notert i The Royal Collection til verdi 30 pund. Etter å ha dekorert veggene hos et par utenomekteskapelige barn i det senere engelske kongehus havner det hos hertugen av Buckingham (som bygde palasset av samme navn) og hans egen utenomekteskapelige sønn auksjonerte det bort i en slump samtidig som huset ble solgt til kong Georg Ill i 1736. Etter dette dukker bildet først opp igjen i år 1900 og ble senere solgt på ny auksjon i 1958 for 45 pund (fordi man trodde det var malt av en av Leonardos elever, Bernardino Luini.)

«Mea maxima culpa»:

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist: «Hvem er et menneske og ikke skyld­bevisst!?» Hvem er et menneske som ikke vet at han bør frykte all ­rettferdighet? Det er min sum av alt jeg har sett: Jeg håper Gud lar nåde gå for rett! Jeg håper Gud i himmelen vil si: Rettferdigheten, barn, den glemmer vi. Spør meg om «skyld»! Det er et grusomt ord. ENHVER er skyld i ALT SOM SKJER PÅ DENNE JORD! I blygsel skal du snu ditt ansikt bort: Hva en har syndet, har vi alle gjort!

Vi har sett uskyld, og vi har skjendet den. Vår egen store skyld er alt vi har igjen. Vi har sett skjendsler, og vi lot dem skje. Ti det var skjendsler alt vi kunne se! Vi har lidt urett! Vi begikk den selv. Og vi ble mordere den samme kveld. Man handler blindt. Man er i beste tro. Mens man er rød til albuen av blod. I våre hjerter, DER ER LOVEN LAGT. Og hver en tøddel av den STÅR VED MAKT. Alt står som onde bilder fra en rus: Av jorden har vi gjort et slaktehus! Akk, vi må bøye oss i skam å si: RETTFERDIGHETEN, GUD, DEN FRYKTER VI! Hvem er et menneske som ikke vet: VI TRENGER NÅDE OG BARM­ HJERTIGHET! Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist: Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst.» Da gjenstår det Å HÅPE at man et sted på veien – mot lyset – har fått retning på og tilhørende innhold i sin gjøren og laden mot det sted der man bør befinne seg når din og min tid er inne og under veis gå sin sti i krattet uten frykt. Amen!

Kolbotn Gull og Sølv For lommeur/anheng: Gull Vinkel/Passer Sølv/forgylt kjede (anker eller panser) m/2 stk. carabinlåser (loddet), ca. 5 cm

Gull/emalje Damering m/frimureriske symboler

Vi kjøper ler gamle frimurerartik Skivn. 57, Kolbotn

Gulldoublé lommeur m/frimureriske symboler, m/lenke

Tlf. 66 80 75 20 95

tt@kolbotngull.no

Sølv/forgylt kors med emalje

Liten butikk

STORT utvalg

frimurerbladet 4-2018


Ordenens nye Storeducator Av Stein Tennebø

28. august i år ble Hans Jacob Randgaard utnevnt til ny Storeducator (StE) og Ridder og Kommandør med det Røde kors – og ble samtidig Viceordførende i Kunnskaps­ direktoriet. På spørsmål om hva han har fokus på fremover svarer han: - Kunnskapsdirektoriet (KD) er ansvarlig for Ordenens kunnskapsformidling og som StE vil jeg arbeide for at logene i Ordenen skal oppleve oss i KD som deres foretrukne samarbeidspartner og lojale støtte for embedsmennene. Som leder av Ordenens Opplæringsenhet er jeg stolt over det enheten og ikke minst tidligere Storeducator Nic Holter har bygget opp av opplæringsmateriell, noe som danner en god basis for det vi skal formidle. At det nå også gjøres mer tilgjengelig via nye nettløsninger, er en stor fremgang, ikke minst gjør det arbeidet for våre Kunnskapsveiledere rundt omkring i landet mye enklere. Det er logene selv som har ansvaret for opplæringen av sine embedsmenn, mens Kunnskapsveilederne skal veilede og bistå i dette arbeidet. Vårt felles mål er å gi brødrene en opplevelse av at logen er et godt sted å være og et godt sted å lære! Vi spør videre om det å være Vice­ ordførende i KD: Som Viceordførende er jeg Ordenens Bannerførers stedfortreder, først og fremst i det operative arbeidet i KD. Da er det fokus på helheten i KD og den samhandlingen vi kan få til. Vårt mål er at logene ser oss som ”samtrente dansepartnere” og en velfungerende enhet. De øvrige enhetene i KD er Ordenens Kunnskapssenter og Ordenens historiske Samlinger, kan du si noen ord om disse: Ordenens Kunnskapssenter(KS) er en videreutvikling av Ordenens Bibliotekvirksomhet– fra fokus kun på utlån av bøker og frimurerbladet 4-2018

Hans Jacob Randgaard er utnevnt til ny Storeducator. Her sammen med Ordenens Bannerfører Stein Tennebø og Stormester Tore Evensen.

Ordenens historiske Samlinger består av Ordenens historiske Arkiv og Ordenens museumsvirksomhet. Der registreres og bevares Ordenens historie på en betryggende måte, men det er også fokus på at den kunnskapen som ligger i historien skal være søkbar og tilgjengelig for logene og brødrene. Vi jobber også for at museene skal bli mer utadvendt og bli en relevant frimurerisk opplevelse for brødrene. Den nye Storeducatoren avslutter med å si: KD er til for logene og brødrene – bruk oss! Vi skal gjøre vårt beste for å tilby det dere søker . På denne måten vil vi i KD bidra til å tiltrekke oss nye brødre og forebygge frafall.

hefter til å skape en arena for frimureriske opplevelser uavhengig av logetilhørighet. Stamhusets KS er det første i rekken og har holdt på en stund og er blitt et populært sted for både trivsel og læring, men konseptet er siden fulgt opp flere steder i landet bl.a. i Trondheim, Bergen, Lillehammer og Sandefjord. Kunnskapssenterene vil foruten utlån og andre aktiviteter bli et sted for Opplærings­ enheten vil kunne holde kurs, foredrag og arbeidsgrupper. Et eksempel på igangsatte aktiviteter er Kunnskapstimen Stamhusets KS inviterer til i forkant av logemøtene hvor brødrene møtes uformelt til kaffe og samtale i Velkomst­ rommet hvor aftenens taler innleder til en samtale om det temaet som vil være broder Talers instruksjon på logemøtet. 96


LOSJEN SELSKAPSSERVICE AS - STAMHUSET-

Losjen Selskapsservice har all servering i Frimurerlogen i Oslo. Vi kan tilby arrangement for 20-350 personer tilpasset dine ønsker og behov. Vi arrangerer nå også minnestunder. Ta kontakt på telefon 924 15 013 eller e-post: post@losjenselskapsservice.no

FORUM REGNSKAP AS Autorisert Regnskapsfører Selskap

Tjenester: • Økonomisk rådgivning • Regnskap

• Lønn • Årsoppgjør • Selvangivelser

Mobilnr: 900 37 418 Epost: sigmund@rosandnes.no Conrad Hemsens vei 11E, 0287 Oslo

FRIMUR ER BLADET DISTRIBUSJON

Her kan din annonse stå!

Faste samlastruter Vestfold - Oslo - Grenland - Østfold

Spesialoppdrag innenlands Sverige -Danmark og øvrig Europa

www.leverance.no

Ta kontakt med Inge Krav dir.tel. +47 62 94 69 77 – mob. +47 911 27 717 ik@hsmedia.no – www.hsmedia.no

Chapeau Claque

THV. L. HoLm AS Fagkunnskap siden 1937

Velkommen! H. Heyerdahlsgt. 1 – 0160 Oslo Tlf: 22 41 15 74

www.hattebutikken.no Vi sender over hele landet

Tlf. 61 32 77 70, 2770 Jaren

FRIMUR ER BLADET Her kan din annonse stå! Ta kontakt med Inge Krav dir.tel. +47 62 94 69 77 – mob. +47 911 27 717 ik@hsmedia.no – www.hsmedia.no


FRIMURERBLADET den norske frimurerorden

nr. 1-2018 69. årgang

den norske frimurerorden frimurerbladet nr. 1-2018 69. årgang 83299_frimurerbladet-1-18 omslag.indd 3

01.02.18 08.30

Mediainformasjon – Frimurerbladet Frimurerbladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes fire ganger i året (kvartalsvis) til Ordenens mer enn 16 500 medlemmer. Det er dokumentert at bladet også leses av familiemedlemmer, venner og bekjente, slik at den effektive ­målgruppen totalt kan sies å ligge på ca. 40 000 lesere. Lesergruppen utgjør en attraktiv og kjøpesterk målgruppe som kun nås samlet gjennom Frimurerbladet.

Priser og formater

tekstsideannonser (bredde x høyde, mål i mm) 1/1-side (satsspeil) (195 x 258) 1/1-side (utfallende) (220 x 290) 1/1 bakside (195 x 230) 1/1 bakside (utfallende) (220 x 230) 1/2-side stående (95 x 258) 1/2 side liggende (195 x 128) 1/3 side liggende (195 x 86) 1/4-side stående (95 x 128) 1/4 side liggende (195 x 64)

Utgivelsesplan 2019 17 000,– 17 000,– 17 000,– 17 000,– 9 000,– 9 000,– 6 000,– 5 000,– 5 000,–

Rubrikkannonser

Prisen på rubrikkannonser er basert på en grunn­modul på 60 x 30 mm, som tilsvarer 1/24 side. Sidene med rubrikk­annonser b­ estår av tre kolonner med åtte moduler i hver kolonne. En annonse kan settes sammen av så få eller så mange moduler man vil. Pris pr. modul kr. 1 400,–. 2 moduler kr. 2 000,–, 3 moduler kr. 2 700,–, 4 moduler kr. 3 400,–.

Utgave: Utgivelse: Matr.frist: 1/2019 21.02.19 25.01.19 2/2019 25.04.19 05.04.19 3/2019 26.09.19 30.08.19 4/2019 13.12.19 22.11.19 Opplag: Format:

Ansvarlig utgiver:

Den Norske Frimurerorden Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo Organisasjonsnr 940 539 439

Annonseansvarlig:

HSmedia v/Inge Krav Tel. +47 62 94 69 77/mob. +47 911 27 717 ik@hsmedia.no • www.hsmedia.no

Merverdiavgift

Frimurerbladet er fritatt for merverdiavgift.

frimurerbladet 4-2018

19 600 215 x 280 mm

98


ALLTID VELKLEDD!

Vi tilbyr -20% på livkjole og losjevest. -10% på mørk dress, smoking, lakksko, livkjole-skjorte og frakk.

Bogstadvn. 37

www.nordseth.as

Tlf. 22 56 62 09

post@nordseth.as


Returadresse: Den Norske Frimurerorden Nedre Vollgt. 19 NO 0158 OSLO

Enten du vil selge et livsverk, eller kjøpe en livsstil... Vi er størst i Norge på landbruksmegling og har omsatt rundt 1200 eiendommer i løpet av årene. Vi har ekspertise på de politiske, juridiske og skattemessige aspektene ved salg av landbrukseiendommer. Vi selger gården din i det stille hvis du ønsker. Vi finner kjøperen uten å gå på det åpne markedet. Alle henvendelser behandles konfidensielt. Ønsker du å kjøpe landbrukseiendom, kan du være trygg på at vi finner det du ønsker deg.

Ta kontakt for en prat. Vi snakker samme språk.

KETIL KOPPANG LANDBRUKS- OG NÆRINGSMEGLING Tlf. 90 75 90 65 | WWW.KOPPANGLANDBRUK.NO

Frimurerbladet 04-2018  

Presentasjon av Ragnar Tollefsen som ny Stormester i Den Norske Frimurerorden, omtale av valg og installasjon, samt mange andre saker om fri...

Frimurerbladet 04-2018  

Presentasjon av Ragnar Tollefsen som ny Stormester i Den Norske Frimurerorden, omtale av valg og installasjon, samt mange andre saker om fri...

Advertisement