Page 1

FRIMURERBLADET den norske frimurerorden den norske frimurerorden

nr.3-2019 70. 70. årgang nr. 3-2019 årgang

KETIL KOPPANG - LANDBRUK OG NÆRINGSMEGLING | WWW.KOPPANGLANDBRUK.NO

Norges eldste loge jubilerer!


NYHETER! Bildene viser noen av høstens nyher 2019. LED Arctic og LED Crystal vist i lekre kuber fra Calex

LED pærer fra kvalitetsleverandøren Calex! Calex leverer et svært bredt sortiment standard LED pærer og ikke minst flotte LED dekor pærer! Høstens mange spennende nyheter finner du på www.nortronic.no Calex LED pærer får du kjøpt hos utvalgte lampe- og interiørbutikker.

Tlf 66 81 38 60

post@nortronic.no

www.nortronic.no


Innhold

Omsorg og undring

Foto: CF-Wesenberg

– La oss arbeide med å gi vårt liv mening. La oss vise vår glede og stolthet over å være brødre i en så gammel og navnkundig Orden, og la det synes på oss, så samfunnet utenfor logenes murer blir kjent med hvem vi er og hva vi står for. Slik kan Ordenens holdninger være med å prege hverdagen for alle – også for våre medmennesker utenfor Ordenen. For kanskje er det nettopp i logen vi får tid til å sette tingene i relieff ? Dette sa vår Stormester Ragnar Tollefsen under markeringen av Ordenens Store Høytid for noen måneder siden. Ord som er verd å ta med seg videre. Kanskje er det arbeidet i logen som gjør frimureriet mer viktig enn noen gang tidligere? Er det i logen vi finner tilbake til våre historiske og kulturelle røtter? Med dette som bakteppe er det ekstra viktig å verne om de sentrale verdiene, de kjerneoppgavene og de visjonene som er umistelige for Den Norske Frimurerorden. Derfor kan man si: «Logen er et godt sted å være – Logen et godt sted for å lære». Etter sommerferien har allerede flere av våre brødre mottatt Den Norske Frimurerordens Veteranmerke, i dagligtale forkortet til «Veteranmerket». Interessen er gledelig stor og pr. 2019 det er til sammen 5625 brødre som er kvalifisert til et av dem. Merket er logens synlige anerkjennelse til de av logens medlemmer som har oppnådd henholdsvis 25, 40 eller 50 års medlemskap i Den Norske Frimurerorden. Selv har jeg overvært utdelinger og jeg hørt om flere. Allerede nå kan man fastslå at ideen om en tildeling av veteranmerker i gull, sølv og bronse blir en suksess. Selve merke-seremonien er høytidelig nok og fra kolonnene iakttar man mottakerne der de staute står og venter.. Mon tro om ikke alle opplevde det samme som vår Høyeste Prelat Ingar Samset mens han sto og ventet på sin medalje. Han skriver i sin spalte på annen plass i bladet blant annet følgende: «Det var mange tanker som gikk gjennom hodet mens jeg sto der. Jeg kunne godt kjenne igjen noe av spenningen jeg hadde opplevd mange år tidligere på samme gulv. Samtidig tenkte jeg raskt over hva disse årene har gitt meg. Det var spennende gradspasseringer, gode opplevelser og mange ansikter som har blitt nære og gode venner og brødre. Alt dette har vært stort og viktig i livet mitt.» Logen er et sted som gir omsorg og et sted som skaper undring. Man blir utfordret til å søke egne svar. Derfor gjentar jeg mitt utsagn: «Logen er et godt sted å være – Logen et godt sted for å lære!». Freddie Øvergaard Redaktør

3

Ordenen Livets høst Høytidsdag og fødselsdag Fikk «Optimisten» i gave Intendanturen, hvem, hva hvor? Sykeritual for X grad – Dypt takknemlig! Fellesgaven til alvorlig syke barn Ordenens honnørtegn til Oddbjørn Larsen Ordenen informerer 3–2019 Fire nye medlemmer i det Høye Råd

4 6 9 10 11 12 13 15 16 21

Våre brødre Grenseløst frimureri 22 Et tilbakeblikk 24 Loge Haakons Brodertjeneste 26 Blålyslogen 2020 i St. Johannes­logen Kolbein t.d.o. Sol 28 Roma-tur med ­pater Pollestad 29 Nidarosseminaret 2020 30 Seks Haakon-brødre møtte flere overraskelser i UGLE 32 Arne Paasche-Aasen 34 Pilegrimreise på ­motorsykler til Selja 36 Verba Masonica Våre loger Full klaff for Leopardens 270-års ball Også Stamhuset jubilerer – 125 år Her er historien til St. Olaus til den hvide Leopard Leoparden har sin egen sang Damenes Tale Blomstrende entusiasme gjennom 100 år Ledestjerne gjennom hundre år En stor takk fra Provincialmesteren Et praktfullt bokverk Første dagmøte i Stamhuset Sankt Hans høytidsmøte i St. Johanneslogen Polarcirkelen Fiducia – en sosial arena gjennom 50 år

46 49 50 52 53 54 58 59 60 61 62 64

Refleksjoner Første læremester; Jetro – svigerfar til Moses 66 Jeg blir så lei meg… 68 Lyst 68 40 år i undringens glede 69 Takknemlighet 70 Impulser og lærdom i egenutvikling 72 Bokomtale 73 Musikk «I storm og stille» – Et viktig tilskudd til norsk musikkhistorie Stormesteren fikk en frimurerisk kuriositet i gave! Frimurernes Orkester er 125 år Orkesterets jubileum markerer flere merkedager 100 år i sang og glede

74 78 82 84 86

Historie Hva forteller de oss? 88 Bokomtale 91 25 år som omviser i Stamhuset 92 Bjarne A. Øen 96 Frimureryrker for 100 år siden 97 John William Nylander – eventyrer og frimurer 97

frimurerbladet 3-2019


ordenen

Livets høst logen og Ordenen trenger dem, trenger at de er der og tar sin plass i broderkjeden.

En sommer er over. Jeg håper den har gitt gode opplevelser med familie og venner, berikende møter med kultur og natur. Og at den har gitt opplevelser og hvile som gjør at vi går høsten i møte med glede og forventning.

Eldre brødre er en ressurs for vår Orden. For vi arbeider med å tilegne oss den kongelige kunst. Og den øvelsen er ikke aldersbegrenset. Tvert om er det slik at livskunsten bare kan utvikles gjennom mange års erfaring og øvelse i livets skole.

Velkommen tilbake til et nytt semester i Den norske frimurerorden!

Vi trenger den visdommen, den livserfaringen og de perspektivene som eldre brødre har. Vi trenger at de er her sammen med oss.

De fleste logene er nå godt i gang med høstens møter, og mange har registrert en nyskapning i vår Orden: Veteranmerket. Jeg har besluttet at det skal tildeles Veteranmerke og diplom til de brødre av Den Norske Frimurerorden som har vært medlem i henholdsvis 25 år, 40 år eller 50 år. Veteranmerker vil bli tildelt av Ordførende Mester i møte i I. grad.

Vi skal fortsatt arbeide med å få flere unge med i Ordenen og få flere unge til å påta seg oppgaver og embeter i logene våre. Men vi skal også være en motkultur mot den dyrkingen av ungdom som til tider preger vår samtid. Det skjer når det gode menneskeliv måles i vellykkethet, aktivitet, ytelse, fysisk styrke, helse og ungdommelig utseende. Livet har andre kvaliteter å by på. Og vi ønsker at de verdiene skal finnes i brødrenes krets. Derfor trenger vi at våre eldre brødre er med og preger våre fellesskap, med sin erfaring og visdom, med sine perspektiver og prioriteringer – som kanskje er annerledes enn de unges.

Jeg har allerede fått hyggelige tilbakemeldinger om at eldre brødre setter pris på en slik oppmerksomhet. For noen brødre blir det også en anledning og en påskyndelse til å komme seg i logen igjen. Det er kanskje en stund siden sist. Noen opplever at det blir stadig tyngre å komme seg ut over dørstokken hjemme etter som årene går.

Derfor handler vår seniorpolitiske utfordring om å vise omsorg. Men den handler i like stor grad om at vi gjensidig trenger hverandre.

Veteranmerket er et signal om at seniorene blant brødrene bør få større oppmerksomhet – fordi de har fortjent det og trenger det. Noen trenger kanskje skyss eller annen bistand. For andre skal det ikke mere til enn en personlig oppfordring: «Bli med i logen i morgen kveld!»

En sommer er over, og høsten er kommet. Den byr på flere farger, klarere luft og bedre utsyn. Det er en tid for å høste inn frukten av det som har fått gro og vokse gjennom vår og sommer. Også livets høst kan by på slike verdier.

Jeg vet at mange loger er flinke til å holde kontakt med eldre brødre, gjennom besøksordninger og annen brodertjenester. Dette er også noe som hver enkelt av oss kan bli flinkere til uten at det organiseres av logen.

Jeg gleder meg denne høsten til fortsatte møter med brødre i alle aldre over hele landet. Jeg vil særlig legge vekt på møte med Ordførende Mestre. Vi har hatt et flott

Seniorene bør få større oppmerksomhet. Ikke bare fordi de trenger det – men også fordi frimurerbladet 3-2019

4


ordenen

REDAKTØR Freddie Øvergaard frimurerbladet@dnfo.no, tlf.: 94 00 67 16/90 55 53 41 REDAKSJONSSJEF Steinar Lund steinar.lund@it.dnfo.no, tlf: 90526836 BIDRAGSYTERE, DETTE NUMMER: Ragnar Tollefsen, Tore Evensen, Thor Bergby, Freddie Øvergaard, Espen Sturlasson, Steinar Lund, Henning Lønn, Arne Hilmar Andresen, Bjørn Frang, Harald Øien, Terje Lie Pedersen, Harald Sundin, Knut A Nadheim, Anders Kjuus, Bjørn Bergholtz, Odd Grann, Thor Skott Hansen, Oddgeir Bjørli, Geir Grøtte, Kjell R. Næss, Bjørg Holter Jonassen, Steinar Knutsen, Inge Meisal, Sverre Høven, Ivar Simastuen, Per Hannevold, Vidar Brudvik, Trond-Harald Alvær, Inge Nygaard, Geir Åge Noven, Frithjof Kvinge, Erling Servan, Egil Lampe Fuglum, Nils Arne Christensen, Pål J. Kirkeby Hansen, Ragnar Larsen, Thorstein A. Karstensen, Eiliv Grue, og redaksjonen av Verba-sidene. Bladets artikler avspeiler den enkelte skribents syn på sitt emne og gir ikke nødvendigvis uttrykk for oppfatningene til Ordenen, logene eller redaksjonen. Frist for levering av stoff til neste nummer er 12. november. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere og forkorte innsendte artikler. Bidrag sendes digitalt til: frimurerbladet@dnfo.no eller Frimurerbladet, Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo DEN NORSKE FRIMURERORDEN Nedre Vollgt. 19, Oslo Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 940 06 700 www.frimurer.no

Broder Per Bjerke fikk uventet sykebesøk i Narvik. Sammen med Stormester Ragnar Tollefsen (bildet) kom hans Ordførende Mester i St. Johanneslogen Arcturus, Ole-Edvard Bergsdal Gabrielsen, for å tildele ham Veteranmerket i gull for minst 50 års medlemskap i Den Norske Frimurerordenen.

OM-møte i Bergen. Og jeg ser fram til møte i Bodø med de Ordførende Mestre i vår nordligste provins.

DESIGN OG GRAFISK PRODUKSJON www.merkurgrafisk.no Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket, og en garanti for at produktet holder høy miljømessig standard. Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisert etter ISO 12647-2.

grunnlag for å understøtte logene innenfor Landslogens Provins område. Samtidig innebærer nyordningen at Ordenens sentrale funksjoner blir tydeliggjort og styrket.

FRIMURERBLADET den norske frimurerorden den norske frimurerorden

Returadresse: Den Norske Frimurerorden Nedre Vollgt. 19 NO 0158 OSLO

Det er med særlig forventning jeg ser fram til etableringen av Landslogens Provins. Det at Landslogens Provins nå får sin egen provincialmester vil gi et styrket organisatorisk

nr.3-2019 70. 70. årgang nr. 3-2019 årgang

Tallenes tale er helt klar:

frimurerbladet nr. 3-2019 70. årgang

Jeg ønsker alle en god høst!

• Vi er størst i Norge på landbruksmegling. • Vi har solgt 1.454 landbruks-eiendommer i Norge siden 2004. • Vi har over 1.800 kjøpere i vår database. • Vi har 25.000 unike brukere på hjemmesiden vår hver måned. • Vi har over 5.500 følgere på Facebook. • Vi er bøndenes foretrukne førstevalg.

den norske frimurerorden

Harald Brorstad, DP Reklamebyrå - www.d-p.no.

IKKE FOR Å SKRYTE, MEN... DET kaller VI skikkelig landbruksmegling! Vi har i skrivende stund omsatt 1.454 eiendommer med prislapp fra en halv million til 78 millioner. Det gjør oss til tidenes største megler for landbruks- og skogbrukseiendommer i dette langstrakte landet. Det er bare en av grunnene til at bønder velger oss når de skal selge, og at kjøperne kommer til oss når de søker etter eiendom. Vi kan faget, vi vet hva vi snakker om, vi har ekspertise i alle ledd, vi har en stor portefølje, vi er effektive, og vi er lojale. Vi har bygd tillit og trygghet i markedet i 15 år. Vår størrelse er din fordel, og vi driver kun med landbruksmegling.

KETIL KOPPANG - LANDBRUK OG NÆRINGSMEGLING | WWW.KOPPANGLANDBRUK.NO

Vi tar dine følelser på alvor. 40% av våre eiendomssalg foregår i det stille etter selgers eget ønske. Det er stor sannsynlighet for at vi allerede har en kjøper til din eiendom. Ta kontakt for en prat. Vi snakker samme språk.

Norges eldste loge jubilerer!

-ett strå hvassere siden 2004

SARPSBORG | GJØVIK | LEVANGER KETIL KOPPANG LANDBRUKS- OG NÆRINGSMEGLING, HOVEDKONTOR: KALNESVEIEN 5, 1712 GRÅLUM (SARPSBORG) Tlf. 907 59 065 | WWW.KOPPANGLANDBRUK.NO 99702_frimurerbladet-3-19 omslag.indd 1 ketil koppang.indd 1

08.01.2019 07:50

Forsiden: Bjørn Frang kan stolt vise fram våpenskjoldet til Leoparden - Norges eldste loge, som har rundet 270 år. Foto: Freddie Øvergaard.

12.09.2019 07:55

Ragnar Tollefsen, Stormester 5

frimurerbladet 3-2019


ordenen

Høytidsdag og fødselsdag – Vi er i dag med på å feire en høytidsdag og en fødselsdag. Høytidsdag til Den Norske Store Landsloge og fødselsdag til Landslogens Provins. En ny tidsregning har begynt. Av Freddie Øvergaard

T

hor Sigmund Bergby ble installert som den første Ordførende mester i Landslogens Provins under en stilfull seremoni i tilknytning til Den Norske Store Landsloges høytidsdag i Stamhuset den 3. september. I rollen som nyinnsatt Ordførende mester, framførte Bergby selv et forklarende historisk tilbakeblikk: – Siden dette er en omdanning av Den Norske Store Landsloge, vil jeg trekke dette historiske tilbakeblikket helt tilbake til begynnelsen. I 1891 besluttet Stormesteren i IX Frimurerprovins, i dag Svenske Frimurare Orden, at frimurerne i Norge skulle tilhøre et selvstendig norsk frimurersamfunn under navn av X Frimurerprovins, i dag Den Norske Frimurerorden.

frimurerbladet 3-2019

Thor Bergby ønskes til lykke som den første Ordførende mester i Landslogens Provins av Stormester Ragnar Tollefsen og avtroppende OM i Den Norske Store Landsloge Erling Lyngtveit. Foto: Freddie Øvergaard. 6


ordenen

God oppslutning og god stemning i Stamhuset. Foto: Steinar Lund.

Konstitusjonspatentet er datert 24. juni 1891 og er undertegnet av Kong Oscar 2. Kongen skulle selv være øverste leder og kronprinsen nestkommanderende, og da som leder for det som skulle bli Den Norske Store Landsloge. Siden den gang har Den Norske Store Landsloge hatt tyve Ordførende Mestere. Flere av disse har blitt Stormestere, og vår nåværende Stormester var Ordførende Mester i syv år i kombinasjon med embedet som Stormesterens Prokurator. Den første Ordførende Mester var H.K.H. Kronprins Gustaf, men fra 1905 har det vært norske Ordførende Mestere. I konstitusjonspatentet fra 1891 kan vi lese at det skulle opprettes «et Magistralkapitel i egenskap av Landsloge», som skulle styre virksomheten i Norge. Og det er på dette punktet i vår organisasjon at det de senere årene har vært ført diskusjoner om dette burde endres: Et skille mellom Magistral­ kapitlet, som vi i dagligtale kaller Ordenen, og det vi, også i dagligtale, kaller Landslogen. Behovet for et slikt skille har bakgrunn i at når Ordenen og Landslogen i praksis er samme organisasjon, blir det utydelig hvem som skal ha tilsyn med hele Den Norske Frimurerordenen, og hvem som skal ha tilsyn med det geografiske tilsynsområde som ligger

under Den Norske Store Landsloge. Det er ønskelig med en klarere organisasjon og et tydeligere fokus på de to tilsynsnivåene. Siden 1891 har tilsynsansvaret i Den Norske Store Landsloge vokst fra én Kapitelloge, én St. Andreasloge og fire St. Johannesloger, til fire Stewardloger, seks

Kapitel Broderforeninger, åtte St. Andreasloger, trettifire St. Johannesloger og tjuetre Frimurergrupper. Behovet for arbeidsdeling og økt fokus på den operative virksomheten har derfor i de senere år kommet stadig sterkere til uttrykk. Både i Konsolideringsutvalgets innstilling fra

Ingen ting å utsette på stemningen mens Ordenens toppledere venter på å bli ført inn til taffel. Foto: Freddie Øvergaard 7

frimurerbladet 3-2019


ordenen

En ny – men­ ­likevel gammel – fri­murerprovins i ­Norge Av Arne Hilmar Andresen

Hvis vi slår opp i matrikkelen for vår Orden, finner vi omtalt at frimureriet i Norge i 1891 ble organisert som en selvstendig Orden og derunder en Landsloge.

Erling Lyngtveit takkes av som OM i Den Norske Store Landsloge av OSM Ragnar Tollefsen. Foto: Steinar Lund.

2006 og Organisasjonsutvalgets innstilling fra 2007 foreslås det et skille mellom det man betegner som Ordenen og Landslogen. I 2011 ga tidligere OSM Ivar Skar «Organisasjonsutvalget» i oppdrag å fremme et forslag, uten at det kom til en reell gjennomføring. Under tidligere OSM Tore Evensen ble Organisasjonsutvalgets innstilling tatt frem på nytt, og en rekke vedtak fattet, blant annet: • Embedene Landslogens Ordførende Mester og Landslogens Deputerte Mester ble ikke lenger tildelt SMP og SMS ex officio. • StS ble definert å tilhøre Ordenen og Oversekretær i Landsloge var førstemann der. • StCM ble definert å tilhøre Ordenen, mens Overceremonimester i Landslogen ble definert å være førstemann der. Vår nåværende Stormester tok ganske snart tak i utfordringen for å fullføre skille fullt ut. Dette har blant annet resultert i følgende beslutninger: 1. Det øverste rituelle nivået vil under VII grad hete Den Norske Store Landsloge og i kapitlet Magistralkapitlet. Det øverste administrative nivået vil være Ordenen.

2. D  en enheten som vil ha tilsynsansvaret for de loger, broderforeninger og frimurergrupper som tidligere lå i tilsynsområdet til Den Norske Store Landsloge, vil administrativt hete Landslogens Provins, og vil rituelt være et Prefekturalkapitel. 3. Landslogens Provins vil ha en Ordførende Mester som vil være Overprefekt. Han vil ha med seg en Deputert Mester, samt en Delegert Mester, som i dag er Storkansler. Sistnevnte vil være Storofficiant og vil også lede møter.

Det var til denne at alle loger ble knyttet og underlagt. Etter hvert som frimureriet utviklet seg her i landet, antall frimurere og antall loger økte, fant man av tekniske og praktiske grunner å organisere logene i Midt-Norge under Trondhjems Provincialloge (fra 1915), logene på Vestlandet under Bergens Provincialloge (fra 1925) og logene i de nordligste egne under Tromsø Provincialloge (fra 1996).

Fullføringen av denne viktige omdanningen av Den Norske Store Landsloge vil skje i to deler: – I dag er vi vitne til første del: Installasjon av Prefekturalkapitlets Ordførende mester. Annen del kommer noe senere. Da vil det foregå tildeling av Konstitusjonspatent, Kapitulasjonsakt, Prefekturalkapitlets smykker og stadfestelse av embedsmenn i Landslogens Provins, sa Thor Bergby i sin redegjørelse.

Logene i områdene omkring Oslofjorden og på det sentrale Østlandsområdet forble direkte knyttet til Den Norske Store Landsloge, som på enkelte områder også var de øvrige provinser overordnet. Slik har det vært frem til i dag, men nå har man funnet tiden moden for at det er ønskelig å ha en organisasjonsplan mer lik den man finner i de andre ordener som arbeider etter det såkalte svenske frimurersystem. Dette er bakgrunnen for at Landslogens Provins er etablert, som den overordnede organisatoriske enhet når det gjelder frimureriet i de områder som til nå har vært underlagt Den Norske Store Landsloge.

Enebolig ønskes kjøpt

Småbarnsfamilie ønsker å etablere seg på Oslo Vest eller Bærum Øst. Ta gjerne kontakt om du ønsker å selge din enebolig. Erling Morkemo, tel 48 30 32 42, erlingm@gmail.com frimurerbladet 3-2019

8


ordenen

Fikk «Optimisten» i gave Ordens Stormester Ragnar Tollefsen hadde en travel dag under etableringen av Landslogens Provins. Først takket han av Erling Olav Lyngtveit som Den Norske Store Landslogens Ordførende mester, for så å innsette Thor Sigmund Bergby som den første Ordførende mester i Landslogens Provins. Av Freddie Øvergaard

I

sin takketale til Lyngtveit sa han blant annet: – Ordenen takker deg for måneders oppgaver som naturlig var plassert i Landslogens arbeidsområde. Tiden er nå inne for å tenne et lys i denne enkle sølvstake, et lys som skal minne deg om Ordenens takknemlighet, men også som et varig minne om tiden som skal komme. Til Bergby het det: – Du skal i denne provinsialloge gi høygradsbrødrene en fullverdig utvikling i alle kapitlets grader fra VII til og med X grad, og du skal videreut­ vikle samarbeidet om det totale frimureri i Østlandsområde fra Lillehammer i nord til Flekkefjord i sør vest, og sammen med de tre øvrige provinser: Trondheim, Bergen og Tromsø løfte dette frem til trygghet og glede på alle felt. Stormesteren fortsatte slik: – Det er min overbevisning at frimureriet nettopp skal være et sted der vi kan få inspirasjon til å søke den stillhet vi trenger for å finne sannheten – hvis vi vil. Jeg føler meg sikker på at du vil håndtere ditt nye og krevende embede på en særdeles positiv måte. Kjære Thor! Dette er en personlig gave til deg som den første leder i vår nye provins. «Optimisten» har Vebjørn Sand kalt dette trykket. Her kan du se den lille isbjørnen som har forvillet seg inn i kretsen av pingviner. Du er den nye leder for flokken av brødre som skal ledes og føres frem til målet. Se på dette – og se mulighetene av arbeidet som ligger foran deg og ditt nye embedsverk! Så gjenstår bare å si til deg kjære Thor: Takk for vilje til å utføre dette arbeid sammen med ditt embedsverk. Motta dette glass fra Den Norske Frimurerorden. Se frem til arbeidet med sann glede og husk: Morgenrøden er glødende, vakker og livsskapende som en vårdag. Den gir en begynnelse på noe nytt. Vi skal alle vite at like mye som soloppgangen sier ja til dagen og lyset, like sterkt ønsker

Stormester Ragnar Tollefsen overrakte «Optimisten» av Vebjørn Sand som gave til Thor Bergby. I bakgrunn ser vi Overceremonimester Ivar Erik Røgeberg. Foto: Steinar Lund.

Den Norske Frimurerorden at vi skal gå videre i vårt arbeide og i felleskap møte det med tro, håp og kjærlighet, sa Stormester Ragnar Tollefsen. – Jeg takker deg, broder Ragnar. Dette er en stor dag, ikke bare for Ordenen, men også for meg personlig. Jeg tror også at det har vært en stor dag for deg. Omdannelsen av Den Norske Store Landsloge til en mer tydelig og målrettet organisasjon, er en av de oppgavene du har satt deg som mål å få gjennomført. Skillet mellom Ordenen og Landslogen har vært tema for diskusjoner og utredinger i flere stormesterperioder. Under tidligere Ordenens Stormester Tore Evensens ledelse, kom vi et stykke på vei med noen formelle beslutninger, men med din besluttsomhet og voldsomme arbeidsinnsats, er denne omdannelsen nå snart fullført. En ting er å ville, en annen er å gjøre. Få har den entusiasmen og de kunnskapene som skal til for at alt skal bli korrekt. Få kjenner 9

også alle de detaljene som skal til, både rituelt, utstyrsmessig og formelt. Denne kunnskapen og denne entusiasmen har du, og alt har blitt som det skal være ned til minst detalj. Jeg vil også takke deg for den tillit du har vist meg, og den støtte jeg har fått, ikke bare i denne forbindelse, men i alle de oppgaver vi har samarbeidet om. Din vilje til å hjelpe meg inn i den rituelle rollen i kapitelgradene, og til å bidra med kunnskap på mange andre områder, takker jeg deg for. Du er alltid tilgjengelig når jeg har spørsmål, og noen ganger føler jeg at jeg utnytter dette – du må også ha noen pustehull. Jeg håper etter at så mye er i ferd med å falle på plass, at du får litt mer tid til deg selv. Jeg gratulerer deg hjertelig med dagen og jeg takker for all tillit og støtte, og jeg skal gjøre mitt beste for å bli tilliten verdig!, sa Thor Bergby, nyinstallert OM i Landslogens Provins. frimurerbladet 3-2019


ordenen

Intendanturen, hvem, hva hvor? Av Steinar Lund

I

ntendanturen holder til i underetasjen i Stamhuset i Oslo. Deres viktigste oppgaver er å delta i utviklingen av prydelser og logeutstyr. De kjøper inn, lagrer og selger utstyr til loger og Frimurerbrødre i Norge. Men hvem er de, og hva er deres arbeidsoppgaver? Lederen av Intendanturen er Storintendant Helge Eriksen. Han har med seg Overintendant Arne William Pedersen, som ivaretar viktige oppgaver med å holde kontakt og kjøpe inn varer fra leverandører, samt å lede den daglige driften med vareekspeder­ inger, faktureringer osv. I tillegg jobber Intendantene Knut F. Syvertsen, Bjørn Gamme og Hans Kristian Martinsen sammen med Helge og Arne William, som tar imot bestillinger, registrerer, pakker og sender varene ut til logene og brødrene i Norge. Intendanturen er vel så mye en service­ avdeling som et lager for frimurerutstyr. Med deres fagkunnskap og riktige kompetanse i forhold til hva som er godkjent frimurerutstyr er de en ressurs og en faghandel for både logene og brødrene. De er en samtalepartner om nytt utstyr og annet i forbindelse med nye lokaler. Brødrene kan kjøpe noen personlige ting direkte fra Intendanturen. Eksempler kan være hvite sløyfer, sorte slips, hvite vanter/skinnhansker og skjorteknapper. Noen trenger nye prydelser. Også dette skaffes i dialog om hvilken grad du har. Kjøpet kan gjøres enten ved å kjøpe og betale direkte i Intendanturens lokaler, eller ved at det sendes direkte til broderen, med faktura til din moderloge. Vi vet at det er et stort marked ute i den alminnelige verden som også tilbyr frimurerutstyr, tilbud som mange kan føle seg fristet til å kjøpe. Ordenen og Intendanturen oppfordrer sterk til at de som gjør det bør følge Ordenens retningslinjer og minner om at Intendanturen er eneleverandør av frimureriske artikler i Norge.

frimurerbladet 3-2019

I tillegg til Intendanturen leverer også Ordenens Arkiv frimurermateriell til loger og brødre. Det er alt av trykksaker, for eksempel frimurerpass, ritualbøker, lover, informasjonsbrosjyrer osv. I 2018 gjennomførte Ordenen en anonym spørreundersøkelse til alle logene i Norge. Den omfattet blant annet Intendanturen. De aller fleste svarte at de var fornøyde med jobben som Intendanturen gjør, men det var noe temaer som flere tok opp som de mente det er forbedringspotensialer på. Slike viktige tilbakemeldinger tar vi på alvor og jobber for å bli bedre. På spørsmål om det finnes eller er planer om å lage en nettside med bilder av sortimentet, skal det sies at det jobbes med saken. Det er ikke avklart hvordan og når dette kan gjøres på en sikker og økonomisk forsvarlig måte. For de loger som ønsker det, kan de be om en Excel-liste med det aktuelle sortimentet. Noen synes det tar for lang tid å få varene sine. Dette forstår vi godt, og vi beklager det. Selv om det aller meste ekspederes ganske raskt etter at mottatt bestillingen er effektuert er det dessverre slik at Posten/Bring dessverre bruker veldig lang tid på transporten. Det kan også forekomme at vi ikke alltid har alt på lager. Nesten alle varer produseres i Asia. Dersom det går tomt for et produkt, kan det ta inntil to måneder å få det til lager igjen. Det er travle dager i Intendanturen og det er behov for brødre som har lyst å jobbe sammen med Helge og hans medarbeidere. Vi har sterkt behov for nye medarbeidere, kan Helge fortelle under Frimurerbladets besøk. Han sier videre: «Oppgavene kan tilpasses Intendanturens behov og ønsker fra den enkelte søker. Vi har ingen lønn for arbeidet, men vi kan love arbeidsoppgaver som er med på å hjelpe loger og brødrene til å gjennomføre loge arbeidet rundt i hele Norge på en god måte. Du får hyggelig kollegaer og et fint arbeidsmiljø». Arbeidstiden er fleksibel, men du bør helst kunne være på huset fra ca kl 10:00 til ca kl 14:00 to til tre dager i uken. For å kunne jobbe med i Intendanturen

Alt i system i hyller og skap. Fra venstre, Overintendant Arne William Pedersen og Storintendant Helge Eriksen.

må du ha minst VIII-grad eller ha mulighet for å få denne graden i løpet av kort tid. Det er praktisk om du bor i nærheten av Oslo. Det gis full opplæring i de oppgavene du skal utføre. Dersom dette er interessant for deg, ta ­kontakt med Storintendant Helge Eriksen til en uforpliktende samtale. Eller du kan sende han e-post til stint@dnfo.no. Oppgi navnet ditt, telefonnummeret og grad og fortell hvor du bor, så tar Intendanturen kontakt med deg. Noen praktiske opplysninger til slutt, hvordan komme i kontakt med Intendanturen? Alle bestillinger sendes til: intendanturen@dnfo.no For andre henvendelser kan du bruke: stint@dnfo.no (Storintendanten), overintendant@dnfo.no eller intendant@dnfo.no. Åpningstider: Noen skal være tilstede mandag til torsdag mellom ca kl 10.00 og ca kl 14.00. Fredager har vi stengt. I ferietider er noen av oss innom en gang iblant for å gjøre noen hastejobber.

10


ordenen

Sykeritual for X grad Av Tore Evensen

P

å vår logevandring blir vi klart gjort oppmerksom på at en dag skal vi vandre fra den synlige del av vår broderkjede og over i den usynlige. Med dette som bakteppe har enkelte brødre, som er i denne fase av livet, ytret ønske om å få oppleve neste grad. Forventningene kan være forskjellige, men ønsket om bevisstgjøring av forvandlingens stund, er merkbart framtredende. For mange har det å takle sykdom, og tankene på sin nært forestående avslutning av sitt jordiske liv, blitt lettere med den ballast Logen og Ordenen har gitt. Derfor også ønske om en neste grad. Med dette som utgangspunkt besluttet daværende Stormester, Tore Evensen, å la utarbeide og fremstille et enkelt ritual for eldre og/eller syke brødre (dvs. også yngre brødre) som ikke er i stand til å delta i et ordinært møte. Stormesteren ønsket å virkeliggjøre hvordan vi kan å vise omsorg for mennesker som er i den vanskelige siste fase i sine liv. Det er ikke bestandig så enkelt å besøke mennesker i denne siste fase, men når de selv uttrykker et ønske om samkvem, er det verdifullt, både for

oss som besøkende, og for den som blir vist omsorg. Et av ønskene for sykeritualet, var at form og innhold kunne tilpasses alle behov, og at utførelsen alltid skulle være av høy kvalitet. Et annet ønske var at opptagelsen primært kunne gjennomføres i et logerom, men alternativt også på et annet egnet sted, enten i hjemmet, eller sykehus/institusjon. Dersom broderen oppholder seg ved en institusjon kan det også gjennomføres et besøk med samtaler hvor graden tildeles. Det er utarbeidet billedmateriale til erstatning for utstyr som ellers befinner seg i logesalen. Tilbudet skulle skreddersys i hvert enkelt tilfelle. Alt etter sykdomsbilde, avtales lengden og mengden av innholdet. Daværende SMP (nå OSM), Ragnar Tollefsen, fikk i oppdrag å danne en gruppe som skulle utarbeide et forslag til et sykeritual. I første omgang begrenset dette seg til X grad. Men både Stormesteren og SMP så det som meget sannsynlig, dersom evalueringen ble positiv, å kunne gjøre tilsvarende for VIII og IX Grad.

OHP Ingar Samset diskuterte ivrig det nye sykeritualet med OSM og tidligere Stormester Tore Evensen. I bakgrunnen OB i Kongsvinger Kapitel Broderforening, Asbjørn Haugen. Foto: Freddie Øvergaard. 11

Finn Ingar Bakken fikk sin X. grad av OSM Ragnar Tollefsen den 21. august i år under en fin tilstelning i Kongsvinger. Foto: Freddie Øvergaard.

Det har vært gjennomført sju møter med sykeritualet på disse første årene etter at ritualet kom i 2013. Ritualet er evaluert og videreutviklet etter som møtene har gått, og i dag har vi et godt og fyldig dokument. Det er Ordenen som gjennomfører disse møter ikke den enkelte loge. Medvirkende embedsmenn er: OSM, OHP, St.s. og en ass. CM. Under møtet er det noen sentrale punkter som må gjennomføres, slik at møtet får et godt og verdig innhold. Møtet består av kort åpningssekvens, et mellomfase med innhold og forklaringer – enten med originale effekter eller med bilder, og før møtet avsluttes rituelt får broderen sine prydelser med forklaring. Det er også gitt mulighet for øvrige X gradsbrødre å være til stede ved møter av denne art og selve møtet tar max. 50 min. (det tilpasses hele tiden til aftenens situasjon). Etter den rituelle delen kan det ordnes et enkelt brodermåltid, hvor OHP gir en kort forklaring av selve graden og møtets innhold.

Det er godt å kunne si at disse gradsforfremmelsene har vært til glede og oppmuntring for ikke bare eldre, men også for svært syke og meget nedbrutte brødre, etter lang og vanskelig sykdomsperiode selv i ung alder. Vi har benyttet dette for brødre i alder fra 54 år og til godt passert 90 år, og samtlige med fantastisk positivitet ikke bare for de enkelte, men også for tilstedeværende brødre. Alle opplevelser rundt en slik gradsforfremmelse tyder på at dette er meget givende. De brødre som til nå har mottatt graden på denne måten er særdeles takknemlige og positive til opplevelsen. De har fått en god og verdig avslutning på sin frimureriske reise. Nåværende OSM, Ragnar Tollefsen, har gitt uttrykk for at Ordenen vil fortsette med denne ordningen, samt utvide tilbudet til også å gjelde VIII og IX grad. Det er den enkelte loges Ordførende Mester som skal fremme en henstilling til OSM om et slikt logemøte. Opplegget blir vurdert i hvert enkelt tilfelle – alt tatt i betraktning broderens helsetilstand. frimurerbladet 3-2019


ordenen

Foto: Depositphotos Inc @ SvetaOrlova

Som kjent går Ordenens milliongave i år til Foreningen for barnepalliasjon. Foreningen satte umåtelig stor pris på gaven og her bringer vi foreningens takk, som er publisert i ulike organer:

– Dypt takknemlig! I slutten av mai mottok Foreningen for barnepalliasjon en skikkelig gladmelding om at vi tildeles Frimurerlosjens fellesgave for 2019.

B

egrunnelsen fra Frimurerlosjen er at Foreningen for barnepalliasjon synes å være en seriøs og faglig sterk organisasjon, som arbeider for et formål som ikke er tilfredsstillende ivaretatt av andre instanser. Midlene er øremerket og skal gå til å kompetansebygging, både ved å bedre det eksisterende helsevesenets kompetanse på barnepalliasjon, og for å bygge opp et sterkt fagmiljø ved det fremtidige barnehospicet. Samt også til å lage en håndbok til pårørende. Frimureriet har tradisjonelt hatt nødlidende barn som en spesiell målgruppe for sin velgjørenhetsvirksomhet, og ser på Foreningen for barnepalliasjon som en verdig videreføring av dette.

frimurerbladet 3-2019

– Vi jobber i et svært tabubelagt område. Våre medlemmer dør, og mange har svært sjeldne sykdommer og tilstander de ikke vil overleve. Vi jobber i et svært krevende område, og etiske hensyn går foran penge­ innsamling og kampanjer. Vi merker at dette er et tema mange ikke vil, eller ønsker å forholde seg til. Vi som forening kan verken love kur eller helbredelse for disse barna, men vi jobber knallhardt for å få barnepalliasjon som en integrert tjeneste i alle deler av helsesektoren.

Gaven har de siste årene vært på en million kroner, og skal overrekkes 2. november. Samtidig skal FFB markere 10 år som forening med en jubileumsmiddag der TV2-profil Solveig Kloppen blir konferansier. Dette blir en flott markering der flere spennende gjester vil være tilstede, og det blir både auksjon og musikk med Maria Arredondo og Torstein Sødal.

Norske barn som dør av alvorlig sykdom, er vårt største tabu Generalsekretær i FFB, Natasha Pedersen, er dypt takknemlig for denne gaven og sier at det er den største foreningen har mottatt noen gang. 12


ordenen

Fellesgaven til alvorlig syke barn Etter anbefaling fra Velgjørenhetsdirektoriet og fra Det Høye Råd har Ordenens Stormester besluttet at Ordenens fellesgave for 2019 blir gitt til Foreningen for barnepalliasjon, som tilskudd til å videreutvikle deres tilbud til alvorlig syke barn med kort forventet levetid. Av Bjørn Bergholtz

Hva er palliasjon – og barnepalliasjon?

selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet.» Palliasjon i Norge er kjent fra virksom­ heten ved de forskjellige hospice-avdelinger, og enheter for lindrende behandling ved våre sykehus. Alle disse enhetene er innrettet for behandling av voksne pasienter. Ingen av dem har noe tilbud til de yngste pasientene. Alvorlig syke barn med kort forventet levetid representerer særlige utfordringer for alle involverte. Vi har pr. i dag ikke noen avdelinger i Norge for å ivareta disse barna og deres pårørende.

Verdens helseorganisasjon definerer palliasjon slik: «Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg hverken fremskynder døden eller forlenger

Foreningen for barnepalliasjon beskriver sin virksomhet slik: «Foreningen for barnepalliasjon FFB er en nasjonal ressurs for helsepersonell som arbeider eller ønsker å arbeide med barnepalliasjon. Vi arbeider for at alvorlig, kronisk, syke og døende barn og deres pårørende skal oppleve kvalitet, trygghet og verdighet hele veien. Som organisasjon jobber vi kontinuerlig med informasjon, kunnskap og opplysningsarbeid og er en viktig og etterspurt kompetanseformidler for helse¬personell. Vi arrangerer konferanser, kurs og fagdager i kommuner, ved universiteter

Bildene som følger er illustrasjonsfotografier som Frimurerbladet har mottatt fra den glade mottaker for bruk i vårt blad. 13

frimurerbladet 3-2019


ordenen og høyskoler. Vi kan også komme til dere og arrangere fagdager.»

Hva Foreningen for barnepalliasjon kan tilby: Foreningen for barnepalliasjon er et kompetansemiljø som har tilbud til helsepersonell, studenter og pårørende over hele landet, bl.a.: • Veiledning og rådgivning • Konsulenttjenester • Foredrag, fagdager • Prosjekter og kompetansehevende tiltak • Kurs, seminar og konferanser innen barnepalliasjon • Studieturer for helsepersonell med faglig innhold • Workshops for både helsepersonell og pårørende

Barnehospice Et hospice er en institusjon som har spesialisert seg på å gi et tilbud til pasienter i livets sluttfase. Hospicefilosofien innebærer et helhetlig omsorgstilbud rundt pasient og pårørende for å avhjelpe behov av fysisk, psykisk, sosialt, åndelig og eksistensiell karakter. Foreningen for barnepalliasjon har i ti år arbeidet for at Norge skal få sitt første barnehospice, et avlastende hjem utenom hjemmet med fokus på økt livskvalitet for familier der et barn har uhelbredelig sykdom med kort forventet levetid. Planen er å

etablere et slikt tilbud i tilslutning til Sørlandet Sykehus i Kristiansand, som en del av Helsebyen Eg. Foreningen har inngått en intensjonsavtale med Kristiansand kommunes næringsselskap om å prosjektere, bygge og eie bygningen, og man har et begrunnet håp om at det skal bevilges midler til driften gjennom statsbudsjettet. Norges første barnehospice kan stå ferdig i 2022. Det er

tenkt som et integrert, nasjonalt kompetansesenter. Gjennom forskning, kompetanseutvikling, fagutvikling, nettverksutvikling og organisering av tjenesten, er formålet å bidra til at pasient og pårørende får et best mulig behandlings og omsorgstilbud, uavhengig av bosted. Velgjørenhetsdirektoriet fant at dette formålet oppfyller alle de oppsatte kriteriene for Ordenens fellesgave. Foreningen for barnepalliasjon ønsker å anvende midlene til: • Kompetansebygging, både ved å bedre det eksisterende helsevesenets kompetanse på barnepalliasjon, og for å bygge opp et sterkt fagmiljø ved det fremtidige barnehospice. • Revisjon og nyutgivelse av foreningens veiledningshefte for foreldre og andre pårørende til alvorlig syke barn. Foreningen for barnepalliasjon synes å være en seriøs og faglig sterk organisasjon, som arbeider for et viktig formål som ikke er tilfredsstillende ivaretatt av andre instanser. Velgjørenhetsdirektoriet er særdeles tilfreds med at Ordenens Stormester fulgte vår anbefaling og besluttet å tildele felles­ gaven til dette viktige formålet. Vi håper at brødrene igjen viser sin giverglede ved den øremerkede innsamlingen til høsten. Fellesgaven skal overrekkes av Stormesteren ved en seremoni i Kristiansand i november.

frimurerbladet 3-2019

14


ordenen

Ordenens honnørtegn til Oddbjørn Larsen Av Freddie Øvergaard

S

tamhusets Assisterende Husinspektør, Oddbjørn Hans Larsen, ble den første som mottok Ordenens Honnørtegn. Utdelingen fant sted under Høytidsdagen til Landslogens Provins, og det var Stormesteren selv som ledet den høytidelige seremonien.: – Jeg takker deg for den ekstraordinære innsatsen du har utvist til Ordenens gavn og fremme av dens virke, sa blant annet Ordenens Stormester Ragnar Tollefsen, før han festet Honnørtegnet på Larsens bryst. Broder Oddbjørn har siden 2008 arbeidet som driftsassistent for Husinspektøren og fra 1. januar 2017 har han vært Stamhusets assisterende Husinspektør. Han har løst sine oppgaver i driftsavdelingen på en forbilledlig måte og hans innsats har vært til glede og gavn for Stamhusets drift, ordenens anseelse så vel som brødrenes trivsel. I sin rolle har broder Oddbjørn vært et utrettelig arbeids-

jern, en pådriver og organisator med utrolig oversikt over Stamhusets tilstand. Han har med sin faglige kompetanse vært Stamhusets representant for Husinspektør i utallige forhandlinger med leverandører av inventar, teknisk infrastruktur og byggefirmaer. Stamhuset har gjennom de siste årene gjennomgått en vesentlig oppgradering for å tilpasses dagens krav om lys, komfort, luft og ventilasjon. Som Stamhusets assisterende Husinspektør, har broder Oddbjørn også vært sterkt involvert i Stortingets byggeprosjekt og i den forbindelse opprustningen av Nedre Vollgate. Broder Oddbjørn Hans Larsens innsats har hatt meget stor betydning for det frimureriske arbeidet og brødrenes trivsel i Oslo og besøkende brødre fra fjern og nær. Oddbjørn Larsen takket slike det høver seg for en innehaver av Ordenens honnørtegn.

1000 deler til den nye heisen ligger i bakgården. Oddbjørn kontrollerer. 15

Oddbjørn Hans Larsen, en stolt mottaker av Ordenes honnørtegn og diplomet som følger med. Foto: Freddie Øvergaard.

Riktig lys er viktig. Her er det nok av pærer som må være i orden. Oddbjørn sjekker.

Toaletter blir pusset opp. Håndverkere er på plass.

frimurerbladet 3-2019


ordenen informerer

Ordenen informerer 3–2019 Denne spalten gir diverse informasjon fra Ordenen sentralt. Noen av opplysningene vil være nye i hvert nummer, mens andre vil være faste oppslag. Ta gjerne kontakt med Medlemskontoret eller send en e-post til minside@dnfo.no dersom det er spørsmål du vil ha belyst. Dersom spørsmålene er av felles interesse vil vi kunne ta med både spørsmål og svar i denne spalten eller på MIN SIDE.

Medlemskontingent 2020

Det blir 4 dag­ møter (I grad) i Stamhuset i Oslo høsten 2019

Fakturaen for 2020 vil bli sendt ut som e-post i annen halvdel av desember 2019. Det er ikke planlagt noen økning i kontingenten, utover en indeksregulering. Hvis du har en fungerende avtalegiro, får du ingen egentlig faktura. Da får du bare en melding om hvor mye som vil bli trukket. Nokså mange brødre ønsker å dele opp fakturaen og det er helt OK. Forutsetningen er at man bruker avtalegiro. Det er svært mye jobb med «private» avtaler om oppdeling og vi har ikke kapasitet til å sikre at slike avtaler går greit.

I regi av logene St. Olaus til den hvide Leopard og Haakon til de tre Lys. Logemøter på dagtid er et etterlengtet tilbud til brødre i alle loger i StorOslo-området – brødre som av forskjellige grunner synes det er vanskelig å møte på kveldsmøter i Logen, enten dette gjelder skiftarbeid, familiesituasjon, engstelse for å bevege seg i Oslo sentrum sent på kvelden o.l.

Du kan bestille avtalegiro med gyldighet fra og med 2020 frem til utløpet av november. Da produseres fakturaene for 2020. Hvis du gjør det via MIN SIDE, kan du også velge antall terminer,- 1-2-3-4-6 eller 12 terminer. Husk at du må være helt a jour med årets kontingent før du bestiller avtalegiro. Ta kontakt med medlemskontoret dersom du er i tvil om fremgangsmåten.

Det vil bli avholdt fire vanlige møter i I grad denne høsten: To møter i regi av Leoparden (Det svenske system) og to møter i regi av Haakon (Polarstjernesystemet). Møtene er planlagt med recepsjon.

Stella Polaris, Tromsø – 100 år

Møtedagene blir:

Jubileumsbok – 231 sider for salg

• Torsdag 12. september 2019 klokken 12:00 i regi av Leoparden • Torsdag 3. oktober 2019 klokken 12:00 i regi av loge Haakon • Torsdag 7. november 2019 klokken 12:00 i regi av loge Leoparden • Torsdag 12. desember 2019 klokken 12:00 i regi av loge Haakon.

kr 398,- inkl porto. Betales til konto nr 4750 63 64090 Bestilles: sekretariatet@stellapolaris.pt.dnfo.no

frimurerbladet 3-2019

Ordenen Informerer er redigert av Storsekretær Harald Øien.

16


ordenen informerer

Veteranmerker Interessen for veteranmerkene er gledelig stor og pr. 2019 det er til sammen 5625 brødre som er kvalifisert til et av dem. Brødrene tilhører alle grader. Se tabellen nedenfor. I løpet av 2020 vil ytterligere 614 brødre bli kvalifisert til et (evt. et nytt) merke. Merket vil kun bli tilbudt aktive brødre. Det betyr at brødre med gult eller rødt trafikklys ikke kan få sitt merke før de har gjort opp for seg. Ved fastsettelse av antall år man har vært medlem av Ordenen, medtas i denne sammenheng de år medlemmet har betalt fullt ut den kontigent han er pålagt å betale innenfor den kontigentkategori han er tilordnet, herunder år som medlemmet er innvilget kontigentfritakfor for, (kontigentkategori "K"). Merkene og diplomene kan leveres ut fra og med jubileets kalenderår og når som helst senere, frem til neste nivå. Reglen er at det er årstallet som gjelder (uansett dato i året), slik at utdeling av merke og diplom til de aktuelle kan skje når som helst i løpet av året (eller senere) Merkene og diplomene er gratis for logene, dog slik at de dekker eventuelle egne kostnader knyttet til utdelingen, som f. eks. innramming av diplom eller annet. Om det ikke er hensiktsmessig å levere ut diplomene og merkene i løpet av 2019, kan det også gjøres på et senere tidspunkt, om forutsetningene fortsatt er til stede.

Utdrag av statutter for Den Norske Frimurerordens Veteranmerke § 1 Benevnelse og tildeling Dekorasjonens fulle benevnelse er Den Norske Frimurerordens Veteranmerke, i dagligtale forkortet til «Veteranmerket». Veteranmerket tildeles av Ordførende Mester i moderlogens høytidsmøte, eller på det tidspunkt Ordførende Mester bestemmer. Er den som er tildelt Veteranmerket ved sykdom eller annet lovlig forfall forhindret fra å motta Veteranmerket i logemøte, kan den Ordførende Mester bestemme annet sted for overekkelse av Merket. Ordførende Mester Ole-Edvard Bergsdal Gabrielsen er på "­hjemme-besøk" hos Jack Holmlund i Narvik for å tildele ham Veteranmerket i gull for mer enn 50-års medlemskap i Den Norske Frimurerordenen. Gratulerer!

17

§ 2 Formål Veteranmerket er logens synlige anerkjennelse til de av logens medlemmer som har oppnådd henholdsvis 25, 40 eller 50 års medlemskap i Den Norske Frimurerorden.

§ 3 Beskrivelse av dekorasjonen Veteranmerket består av en kvadratisk bronse-, sølv- eller gullfarget plate i metall, 30 mm bred, 30 mm høy og 1,5 mm tykk. Avers: På metallfarvet bunn ett opphøyd midtplassert 15 mm bredt og 15 mm høyt rødt Tempelridderkors, På høyre side av korset, en 20 mm høy oppreist, i toppen innoverlent grønn palmegren, på venstre side av korset, en 20 mm høy oppreist, i toppen innoverlent grønn akasiegren. Over korset i 3 mm opphøyet preg, henholdsvis; 25 ÅR, 40 ÅR eller 50 ÅR, under korset i 3 mm opphøyet preg; DNFO. Revers er blank med en vertikal festenål på midten. Det følger et diplom underskrevet av Landslogens Ordførende Mester eller vedkommende Provincialmester. Diplomet paraferes av Ordførende Mester.

§ 4 Kriterier Veteranmerket i bronse tildeles alle brødre som har oppfylt kravet om samlet 25 år medlemskap i Den Norske Frimurerorden, eller ved 4o års medlemskap, Veteranmerket i sølv; eller ved 50 år medlemskap, Veteranmerket i gull.

§ 5 Bæring og rangering Veteranmerket bæres på venstre side i høyde med brystlommens øvre kant sammen med andre frimurerdekorasjoner og rangerer umiddelbart etter Honnørtegnet. Veteranmerket kan bæres både til galla og til frimurerisk daglig antrekk (mørk dress). Bare høyeste aktuelle valør av merket bæres.

§ 6 Rettigheter og forpliktelser Veteranmerket gir ikke rett til gang og sete, ei heller oppføring i matrikkelen. I likhet med Honnørtegn, Fortjenstmedalje og Hederstegn, skal Veteranmerket registreres i Ordenens datasystem. Veteranmerket forblir mottakers eiendom og skal ikke returneres.

frimurerbladet 3-2019


ordenen informerer

Ordenens Store Høytid tirsdag 17. mars 2020

Ordensballet i Stamhuset lørdag 22. februar 2020 Ordensballet i Stamhuset 2019 ble også denne gang en stor suksess. Arrangementet ble fulltegnet allerede etter få dager, tidlig høsten 2018, med venteliste. Plassen i 2020 blir også begrenset og du må være veldig rask hvis du vil sikre deg plass. Prisen er kr. 1.500,00 pr. person

Høytiden er Ordenens største årlige begivenhet og er åpent for alle brødre med minst VIII grad. Av historiske grunner har høytiden vanligvis vært arrangert den tirsdagen som kommer nærmest 21. mars.

Påmeldingen på MIN SIDE er startet idet du leser dette bladet. Det haster derfor veldig hvis du vil sikre deg plass. Påmeldingene vil som vanlig skje etter prinsippet «førstemann til mølla».

Påmeldingen til Høytiden er allerede åpen på MIN SIDE etter de samme prinsipper som tidligere, førstemann til mølla. Prisen er i 2020 på 600 kroner. Brødre som ikke tilgang til MIN SIDE er velkommen til å kontakte medlemskontoret på telefon 94006700 eller sende en e-post til medlem@dnfo.no.

E-post blir mer og mer viktig for oss Å sende et vanlig brev koster i dag 16 kroner i porto. Hvis vi tar med et vedlegg på 2 ark blir prisen 23 kroner. All trykking etc. kommer selvsagt i tillegg, men det er heller ikke gratis, selv om alle jobber gratis. Samtidig blir kommunikasjon og informasjon mer og mer viktig. Å sende ut et vanlig brev til alle brødrene koster i dag mer enn 270.000 kroner, og i løpet av siste år ble det sendt ut mellom 100 og 200 tusen individuelle e-poster og vanlige brev. Det er enkelt å regne ut at dette ville kostet mer enn 2 millioner kroner hvis vi hadde måtte bruke vanlig post til det meste. Vi må altså bruke mer e-post, enten vi liker det eller ikke. Heldigvis har mer enn 15000 brødre registrert sin private e-post adresse og disse kommer til å bli brukt flittig i årene som kommer. Vi mangler følgelig fortsatt ganske mange e-adresser. Det viser seg også at mange bruker jobbens e-post adresse og der kommer det alt for mange feilmeldinger. Alle feilmeldinger må sjekkes og det tar forbløffende mye tid. Ordenen ber derfor om din hjelp til å oppdatere listene. Det første du bør gjøre er å gå inn på og MIN SIDE og kontrollere e-adressen selv. Hvis du finner feil eller mangler er du velkommen til å sende en e-post til medlem@dnfo.no eller til din moderloge om saken. Du visste kanskje ikke at du kan reservere deg mot å få e-post og andre sendinger fra Ordenen? Av ulike grunner ønsker noen brødre å reservere seg mot å få Frimurerbladet eller Matrikkelen i posten. Man kan også reservere seg mot å få invitasjoner eller annen som e-post. Du kan ikke reservere deg mot fakturaer, men det meste annet kan du stoppe hvis du ønsker det. Ta kontakt med medlem@dnfo.no, så hjelper de deg.

frimurerbladet 3-2019

18


ordenen informerer

foto: Morten Krogvold

Som følge av de skjerpede regler for personvern er det gjort endringer i påloggingen til MIN SIDE Noen brødre sliter med å få tilgang til MIN SIDE, så fremgangsmåten gjentas her. Endringen er foreløpig knyttet til sikkerhet, men det muliggjør mer funksjonalitet etter hvert. Det aller meste er rimelig nok ikke synlig for deg som bruker. Du som bruker vil først og fremst se at endringen gjelder både brukernavnet ditt og passordet ditt. De fleste vil oppleve at påloggingen blir enda enklere enn tidligere. Du kan fortsatt logge deg på ved å bruke matrikkelnummeret som brukernavn, men i tillegg kan du nå også bruke enten din registrerte private e-postadresse eller registrerte mobilnummer for å logge på. For teknisk interesserte kan fortelles at vi fortsatt vil benytte to-faktor pålogging. Det innebærer at du vil få en 6-siffret kode til din mobil­telefon når du har skrevet inn brukernavn og passord. Det er derfor viktig at du melder fra dersom du får nytt mobilnummer. Den viktigste endringen at kravet til passordet er strengere enn før. Det nye kravet er at du må bruke minst 12 karakterer i passordet. Det må dessuten være minst en stor og en liten bokstav og minst et tall. Det er derimot ikke noe krav om å måtte benytte spesialtegn. Du kan gjerne bruke en setning som er lett å huske. Eksempler er De3smågriser eller 3 ganger 3 Hurra. (Mellomrom regnes som karakterer.) MEN: før du kan bruke den nye påloggingen til FriSak og/ eller til MIN SIDE må du velge et nytt passord.

LIV

Et møte med Liv Ullmann Møt Liv Ullmann på ditt kulturhus i en åpenhjertig samtale med teatersjef Tom Remlov. Regi: Bentein Baardson. 27.09.2019 Oslo,Nydalen 28.09.2019 Oslo,Nydalen 01.10.2019 Nøtterøy 02.10.2019 Larvik 03.10.2019 Fredrikstad 05.10.2019 Elverum 06.10.2019 Hamar 07.10.2019 Gjøvik 08.10.2019 Lillehammer 09.10.2019 Otta 11.10.2019 Molde 12.10.2019 Ålesund 13.10.2019 Sandane 14.10.2019 Sogndal 15.10.2019 Os 16.10.2019 Haugesund 17.10.2019 Aksdal 19.10.2019 Sandnes

20.10.2019 Lyngdal 21.10.2019 Mandal 22.10.2019 Arendal 24.10.2019 Risør 25.10.2019 Porsgrunn 27.10.2019 Drammen 29.10.2019 Bodø 31.10.2019 Harstad 17.03.2020 Namsos 18.03.2020 Steinkjer 19.03.2020 Verdal 21.03.2020 Stjørdal 22.03.2020 Bjugn 23.03.2020 Orkanger 24.03.2020 Oppdal 25.03.2020 Røros 27.03-02.04 Trondheim, Trøndelag Teater

Spilles på Nationaltheatret våren 2020

Det gjør du enkelt ved å klikke nederst i bildet på den blå teksten. Da kommer det frem et nytt bilde hvor du blir bedt om å skrive inn din private e-postadresse (som er registrert i systemet) og trykke på SEND. Da skjer det tilsynelatende ingen ting, men det kommer en e-post til din private e-postadresse som gir mer informasjon. Følg instruksene så burde det gå bra.

19

Billetter kjøpes på riksteatret.no

Produsert av Riksteatret i samarbeid Nationaltheatret

frimurerbladet 3-2019


ordenen informerer

Bruk av elektroniske hjelpemidler i rituell sammenheng er ikke tillatt Noen loger har tatt i bruk bærbare elektroniske verktøy i rituell sammenheng, d.v.s som hjelpemiddel ved gjennomføring av møter. Det er derfor nødvendig å minne om at vi i mer enn 10 år har hatt forbud mot bruk av bærbart utstyr som har muligheter for opptak/innlasting/ innskriving/kopiering/lagring/kommunikasjon/etc. i rituell sammenheng. Forbudet er altså ikke nytt og det var opprinnelig knyttet til faren for at informasjon skulle komme på avveie. Minnepinner og/eller andre bærbare enheter med rituelt innhold var og er helt forbudt. Videre gjelder at det ikke er lov til å sende tekst/bilder/opptak/ med rituelt innhold som e-post eller gjøre det tilgjengelig på nett eller med andre elektroniske medier. Risikoen er rett og slett for stor og helt unødvendig. Det eneste unntaket fra dette er stoff som blir lagt ut på vårt interne intranett (SharePoint) – og som forhåpentligvis er mer sikkert. Det er også et poeng at bruk av iPad, lesebrett etc. under et møte kan virke svært forstyrrende. Det er ille nok når en taler bruker det som et hjelpemiddel. Det er enda verre når det blir brukt i III grad ved opplesing. Skrekkelig forstyrrende.

Bestilling av hotell i Oslo (og flere andre steder) Ordenen har hotellavtale med Thon-hotellene i Norge. For å benytte avtalens fordeler må den enkelte bestille hotell via www.thonhotels.no. Når du er inne på hjemmesiden til Thon Hotellene gjør du følgende: 1. Øverst til høyre på forsiden trykk logg inn 2. Velg «Bruk Firmakode» 3. Fyll inn Firmanavn: Den Norske Frimurerorden 4. Fyll inn Firmakode: TB31010 5. «Hvor skal du?» Velg by og hotell 6. Velg dato og antall personer 7. Trykk Enter 8. Velg hvilket hotell dere ønsker å benytte. 9. Velg romtype 10. Velg alternativt Innlogging eller Uten innlogging 11. Ved innlogging: a. Fyll inn din e-post adresse b. Legg inn ditt passord c. Trykk Logg inn 12. Uten innlogging: Fyll inn kontaktinformasjon a. Navn b. E-post c. Mobilnummer d. Trykk Fortsett 13. Fullfør bestillings og betalingsprosedyren og legg inn eventuell sen ankomst og meldinger til hotellet De nærmeste Thon-hotellene er; Thon Hotel Cecil, Thon Hotel Bristol, Thon Hotel Rosenkrantz og Thon Hotel Panorama.

GALLERI NYHUUS

Erfaringene har vist at det fort blir fulltegnet, derfor kan det lønne seg å bestille så tidlig som mulig. Hotellet gjøres opp av den enkelte ved avreise.

28. sept-13. okt fre-søn 12-18 Åpning 27. sept kl. 18 MARIT MATHISEN malerier OLA STEEN grafikk Salgsutstilling. Kafé. Gardsutsalg.

www.gallerinyhuus.no Nyhuus Gard, Nyhusvegen 9 3810 Gvarv, Telemark Tlf. 4040 4787

frimurerbladet 3-2019

Neste utgave av ­Frimurerbladet kommer i din postkasse ca. 15.12.2019 20


ordenen

Fire nye medlemmer i det Høye Råd Den Norske frimurerordens Høyeste Embedsmenn danner Det Høye Råd, og under DHRs møte den 24. september fikk fire nye brødre plass i «Rådet». Johnny Veum fra Kolbein er Stormesterens nye Stattholder, Klaus Peter Tollefsen fra Søilene er ny Ordenens Seglbevarer, Frode Olsbø fra Passeren er Ordenens Administrator og Tor Anders Bekken Marthinsen fra Morgenstjernen er Ordenens nye Bannerfører. Vi kommer senere tilbake med en bredere presentasjon av våre nye topp-ledere.

Johnny Veum Stormesterens Stattholder

Dag 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18

Embeder OSM SMP SMS OSB ORM OSMK OHP vOHP OA OTM OOA OBF T-OSM T- OSM PM Landslogen PM Trondheim PM Bergen PM Tromsø

Klaus Peter Tollefsen Ordenens Seglbevarer

Fornavn Ragnar Erling Olav Johnny Klaus Peter Arve Aanes Bjørn Marum Ingar Kristian Frode Dag Kristoffer Tor Anders Bekken Tore Magne Frode Thor Sigmund Svein Olav Egil Hermann Per Trygve 21

Frode Olsbø Ordenes Administrator

Etternavn Tollefsen Lyngtveit Veum Tollefsen Johansen Olsen Samset Lassen Olsbø Morfelt Sandven Marthinsen Evensen Nygaard Bergby Klokkerhaug Sjursen Kongsnes

Loge 132 149 123 108 103 132 101 108 163 133 101 160 154 101 133 121 102 113

Tor Anders Bekken Marthinsen Ordenens Bannerfører

Logenavn Astra St. Clemens Kolbein Søilene Gustav Astra Leoparden Søilene Passeren Murskjeen Leoparden Morgenstjernen St. Torfinn Leoparden Murskjeen St. Olaf Oscar Stella Polaris frimurerbladet 3-2019


våre brødre

Samling på torget nfør nyeoppgaver venter.

Grenseløst frimureri Fredag den 28. juni møtte 14 norske forventningsfulle brødre med følge opp på kaien i Trollhättan, like ved Odd Fellow-huset, hvor Brödraföreningen Den Slutna Kedjan holder til. Årets program i Sverige var en båttur på Göta Älv med start og mål i Trollhättan med slussning och guidning. Kaffe og lunch ble servert om bord. Av Oddgeir Bjørli

B

åten het M/S Elfkungen og er en av Sveriges eldste og best bevarte gamle skjærgårdsbåter bygd i 1875. Den gikk fra kaien ved gamle Hamnkontoret på Strandgatan i Trollhättan og for anledningen var unionsflagget heist i baugen på Elfkungen. Reiseplanen var; Göta Älv nordover under Stallbacka bru till Brinkebergskulle

Kanalbåten.

frimurerbladet 3-2019

sluss, der vi «slussar», vidare gjennom Karls Grav forbi Gropbron i Vänersborg og snur vid hamnen i Vänersborg og returnerer til Trollhättan med enda en «slussning». Første hinder var jernbanebroen i Trollhättan, dette er en bro hvor jernbane­ sporet blir heist opp slik at båter med en mast med makshøgde på 27 meter kan passere. Deretter passerte vi under Stallbacka bru som med sine 1.392 meter, en av Sveriges lengste broer og også Trollhättans høyeste og lengste bro. Innvielsen fant sted i 1981. Det er bygget over Göta-elven i industriområdet Stallbacka

ved siden av selskapene Nevs (tidligere Saab) og GKN (tidligere Volvo Flight Engine). Mens vi stoppet og spiste lunch og Elfkungen hadde fortøyd seg inntil en plass og stod stille, «seilte» det forbi oss en seilbåt med New Zealands flagg i baugen, så her var det langveisfarende gjester. Lunchen smakte utmerket og det ble servert «Fläskfilé, Rödvinssky och potatisgratäng. Kaffe och godbit efter maten». Været var upåklagelig, solskinn og over 20 grader. 60 brødre med følge nøt det gode selskap og samtalene gikk på forståelig svorsk.

Hela Trollhätte kanal mellan Göteborg och Vänersborg är 82 km lång, varav 10 km är grävd och sprängd kanal, resten naturlig farled. För en slussning krävs 8.000-12.000 kubikmeter vatten. Fartyg på upp till 4000 ton, 89 m längd, 13 m bredd och 5,4 m djup kan passera slussarna. Kring de gamla 1800-tals slussarna har parken Gamle Dal´n med promenadvägar och grönområden anlagts. 22


våre brødre

Taler er alltid på sin plass.

Mat, drikke og hygge hører til.

Fredag den 12. juli var det duket for det norske arrangementet med gjensidig visitt fra våre svenske brødre med følge. Dette ble holdt i Fredrikstad og i fm The Tall Ships Races. I invitasjonen stod det at dette arrangementet skjer hvert 5 år og det er tredje gang Fredrikstad er vertskap for de fleste av verdens store seilskuter. Vi møttes først til lunch i lokalene til St. Johs. logen St. Magnus i Gamle Fredrikstad. Vi var i alt 80 personer hvorav 12 fra Bohuslän. Øystein Andersen ønsket alle velkomne og fortalte litt om bakgrunnen for disse samling­ ene og om dagens program. Det kan nevnes at sammen med oss i Østviken så hadde brødre fra nær og fjern funnet veien, bl.a. OSB, brødre fra Leoparden og Peder Granlund i spissen for brødre med følge fra Bohuslän med bl.a. tidligere Provinsialmesteren Leif Wadell. Etter lunchen samlet vi oss i logesalen og fikk et fordrag om «Det maritime Fredrikstad. Et tilbakeblikk». Foredragsholderen het Finn G. Engebretsen. Historien gikk helt tilbake til 1890 og frem til i dag. Etter et interessant foredrag så gikk ferden til seilskutene som lå til kai både i gamlebyen og på den andre siden i byen. Her går det en byferje som er gratis. Mange overvar en konsert på Statsraad Lehmkuhl som var lagt til kai i gamlebyen hvor broder Lars Tomtun dirigerte manns­koret Skiold. Det var mange som fant veien til byen etterpå for å se mannskapsparaden med et flott opptog hvor mannskapet fra alle båtene deltok. Her var det pirater, unge og gamle, uniformerte og sekkepipeblåsere med. Store og små båter å beskue og et yrende liv. Båter fra fjern og nær. Man kunne lese i avisen dagen etter; at «På det travleste fraktet Gamlebyferja i Fredrikstad 1.200 mennesker i timen. Da

torsdagen var omme, hadde rundt 19.000 tatt ferja – og noen av dem hadde stått i kø i opptil halvannen til to timer for å få med seg skutefesten Tall Ships' Races i Fredrikstad. Den siste rekorden var fra 17. mai for tre år siden, da rundt 17.000 passasjerer tok ferjene».

Jeg tror at alle fikk en uforglemmelig og minnerik opplevelse fra Fredrikstad og vi takker Peder, Øystein og Jan Fredrik for disse to flotte arrangementene. Dette knytter broderbåndet enda sterke på tvers av landegrensene.

Frimurarklubben Bohuslän startet i år 2013. Tanker om en Frimurerklubb i Bohuslän har vært der i mange år og på Birger Jarls høytidsdag i 2012 bestemte Kjell Solefors - fra Uddevalla med sine tanker og ideer og Stefan Frökärr med sitt ønske om å treffe brødre fra Bohuslän - å starte opp Frimurarklubben Bohuslän. Målet med klubben var å treffes et par ganger i sommerhalvåret for å se mer av det vakre landskapet med et frimurerisk fortegn sammen med norske brødre som hadde sommerhus i Bohuslän samt de fastboende brødre på den norske siden av grensen. Første offisielle møtet fant sted på Resö sommeren 2013. 2 brødre fra Norge var tilstede, Øystein Andersen og Jan Fredrik Been-Larsen som begge innehar Göta Provins Fortjenestetäcken. I 2014 ble også fruene invitert og siden har det vært to treff om sommeren, et i slutten av juni og et i månedsskiftet juli/august. I 2015 ble det arrangert et seminar i Sven Lovéns marina centrum i Fiskebäckskil med tema ‘Medlemsvård’ hvor OSM Anders Strömberg var gjest. Den andre treffen dette året ble arrangert for første gang i Norge og Fredrikstad ved hjelp av brødre i St. Magnus og siden har det vært arrangert vekselsvis i Sverige og Norge. Peder Granlund har overtatt stafettpinnen etter Stefan Frökärr som klubbens leder mens Øystein Andersen er den norske representanten. Peder har da ansvaret for å planlegge arrangementene sammen med Øystein. 23

frimurerbladet 3-2019


våre brødre

St. Andreaslørdag i Trondheim siden 2012:

Et tilbakeblikk Av Geir Grøtte

D

en lysende Skotske St. Andreaslogen St.Eystein i Trondheim har vært arrangør for i alt fire heldagsseminarer og den femte kommer lørdag den 14. mars 2020. Det er et heldagsseminar med foredrags­ holdere fra hele Norden, som Finland, Sverige, Danmark, Island og selvsagt fra Norge. Ideen bak «produktet» St. Andreaslørdagen er å synliggjøre Andreasfrimureriets plass i det

frimureriske system. Sentralt har det også vært å løfte kunnskapen om hva som egentlig skjer i logens IV/V og VI grader. I tillegg har vi krydret med noen tema som er linket mot St. Johanneslogene, frimureriets konstruksjon, kunstnerisk underholdning samt sang og musikk. God lunch hører også med og som klassikeren «kold laks med varme poteter» Alle fire seminardager har Ingar Samset (DNFO), Bjarne

Johannes Aasum (Trondhjems Provincialloge) og Arne Hilmar Andresen (DNFO) vært faste «leverandører» av kunnskap. Med oss har vi hatt magiker Kåre Svingen, som har gjort mange under­fundige triks til brødrenes fryd. Fremføring av flotte solosalmer av Stig Olav Lunde, akkompagnert av Torstein Siegel har gitt en fin ramme. Første seminar i mars 2012, samlet vi 60 brødre til foredrag hvor

Konsentrerte brødre.

frimurerbladet 3-2019

24

Arnfinn Fredheim med temaet «under trygg ledelse frem mot lyset» og Thor Heyerdal jr. med «Hva skal en St. Johannes og St. Andreasbroder med Salomos tempel når han har Nidarosdomen». Det andre ble gjennomført i mars 2014 med Gunnar Nystrøm fra Storkapitelet i Helsingfors og medlem Forskningslogen av CF Eckleff med foredraget «Jag har hittat källorna och forklaringen» etterfulgt av Odd Granns


våre brødre underholdene foredrag «Hva gjør frimureriet med oss». Gunvar Lium fikk oppdraget med «Det universelle frimureri sammen­ lignet med vårt nordiske system og polarstjernelogene». St. Andreaslørdagen i mars 2016 fikk stor oppslutning med 80 brødre og med midtpunktet fra St.Andreaslogen Hekla på Island. Guðmundur Hagalín Guðmundsson hadde følgende tema for sitt foredrag. «Hvor når og hvordan Frimureriet begyndende i Island». Arne Hilmar Andresen la for dagen et stort innlegg om «Gjenreisningen – Det er kanskje det Andreasfrimureriet handler om». Så kom vi rekorddagen i april 2018 hvor vi var 105 brødre og vi måtte flytte arrangementet til den ærverdige Rococosalen for å få gode arbeidsvilkår for arrangementet. Daværende SMP Ragnar

Tollefsen innledet med en meget nyttig innføring i Den norske Frimurerordens og konstruksjon med foredragstittel «Frimureri». Vi hadde invitert Michael Bøving fra Den Danske Frimurerorden, som gav seminaret en ny vinkling med foredraget «Frimureri og Jazz». Ole Almåsbakk tok for seg «den graderte sirkel» og Ingar Samset «Hva er tiden i Johannes og Andreasskiftet». Arne Hilmar Andresen, hadde tre innlegg med bl. annet «Andreaslogens rom og utstyr – et museum i religions- og profanhistorisk sammenheng». Den 20. mars 2020 vil vi invitere til en ny St. Andreas­ lørdag. Denne gang åpner vi Trondhjems storstue, vår egen ballsal for arrangementet. Alle er hjertelig velkommen hvor «menyen» denne gang byr på korsang med selveste Nidaros­

domens guttekor, magisk underholdning og solosang. Den frimureriske faglige del består av Gunnar Nyström fra Svenska Frimurare Orden med tittelen Filosofie Magister, Innehaver av Den Svenske Frimurareordens Hederstecken, DNFOs Ordenens Høyeste Prelat Ingar Samset og Andreas Önnerfors fra Malmø, Universitetslektor, Docent i idé- och lärdomshistoria. I tillegg kommer ingen ringere enn vår Ordens Stormester Ragnar Tollefsen, samt Jørund O. Gustavsen fra Forskningslogen og Kristian Drage, som er OM i Andreaslogen Helgeland. Det blir en stor hendelse for Trondhjems Provincialloge (TPL) og arrangør St. Andreaslogen St. Eystein. Nærmere informasjon og detaljering av program kommer i løpet av høsten og vinteren. Jeg benytter anledning til å takke for

Ingar Samset, Ordenens Høyeste Prelat. Foto: Espen Sturlason

meg for et meget omfattende arrangement ved de fire tidligere St. Andreaslørdager. Tilsvarende til de som har bidratt til å heve kunnskap om Andreasskiftet. Jeg ønsker Første Antikvar i TPL Steinar Knutsen, som tar over stafettpinnen, lykke til med videre utvikling av seminaret.

PARKHJEMMENE Costa Blanca i Spania REIS MED OSS ..!

www.parkhjemmene.com

tlf. 815 09 011

Alt-inkludert-ferie Oversiktsbildet er fra 2014. Her er det Odd Grann som har ordet. Foto Kjell R. Næss

25

Opplevelser og utflukter

Henteservice i Oslo/omegn

Ypperlig kjøkken

Møt lokale losjemedlemmer frimurerbladet 3-2019


våre brødre

Av brødre for brødre

Loge Haakons Brodertjeneste Av Steinar Lund

S

tiftelsen av Haakon Brodertjeneste ble markert 16. mai i Stamhuset i form av en uformell sammenkomst, hvor blant andre Loge Haakons nyvalgte Ordførende Mester, Tom Schjerven, var tilstede, i tillegg til Bjørn Bergholtz, leder for velgjørenhets­ direktoriet og en av inspiratorene bak etableringen av Brodertjenesten. Haakon Brodertjeneste vil først og fremst videreføre de «sosiale tjenester» som allerede ivaretas på utmerket måte, men i en litt annerledes og forbedret organisasjonsform. Under stiftelsesmøte ble det diskutert rundt bordet om målet og meningen med den nye etableringen. Det er en kjensgjerning at brødre blir borte fra møter av ulike

grunner. Ikke minst gjelder dette eldre brødre og de som kanskje trenger en hånd eler bistand for å komme seg ut. Og det er dem brodertjenesten først og fremst er stiftet for. Det være seg følge på offentlig kommunikasjon som bane og buss, eller bare det å ha en trygg person ved sin side. Dette er også et bindeledd mellom brødre som kan utvikles videre, et godt tiltak som også andre loger med stor lykke kan etablere for sine loger. Det er også et håp at gjennom denne tjenesten får kontakt med brødre som har vært borte over lengre tid. Mottoet er at det er viktig å bli inkludert og bli sett.

Følgende brødre bidro til stiftelsen: Leder av Velgjørenhetsdirektoriet Bjørn Bergholtz, Tidligere Ordførende Mester Bjørn Monsen, Ordførende Mester Tom Schjerven, Eyvind Elgesem, Sverre Høven, Tillitsmann Nils Morten Overvik, Claus Bienek, Per W. Schulze, Ole Jørgen Jevne, Frank Rudi, Vebjørn Bringsjord, Knud Jensen, samt Loge Sirius i Moss, ved brødrene Jørgen Jeksrud og Ole Petter Gjerlaug. Logens tillitsmann, Nils Morten Overvik, vil være en del av dette, samtidig som han selvfølgelig fortsetter å utøve de tillitsmannsoppgaver han utfører i dag. Det samme gjelder for de Bevoktende Brødre Tor Lindberg og Knud Jensen, som vil fortsette å

Fornøyde brødre etter stiftelsesmøte. Fra venstre, Per Schulze, Claus Bienek, Knud Jensen, Ole Jørgen Jevne, daværende leder i velgjørenhetsdirektoriet, Bjørn Bergholtz, Ordførende Mester Tom Schjerven, Frank Rudi, Øystein Krokaas og Sverre Høven. Foto: Steinar Lund

frimurerbladet 3-2019

26


våre brødre

Gjennomgang av mål og hensikt med Brodertjenesten diskuteres rundt bordet. Foto: Steinar Lund.

Eget ID kort for medlemmer av logens Brodertjeneste er synlig for alle brødre når de er samlet i logen. Her er ID kortet til Ole Jørgen Jevne. Foto: Steinar Lund

utføre de brodertjenester de er ansvarlig for i dag i forbindelse med jubileer, sykdom, dødsfall m.m. Det er ellers særlig to ting som blir nytt i Haakon Brodertjeneste: For det første vil det organiseres distriktskontrakter som vil få et eget ansvar for å holde oversikt over brødre i sitt distrikt som

Det signerte dokument overleveres til arkivering. Fra venstre, Knud Jensen, Frank Rudi og Ole Jørgen Jevne. Foto: Steinar Lund.

kan trenge bistand eller kontakt med logen. Det vil arbeides for å oppnå kontakt med brødre som kan tenke seg å være distrikts­ kontrakter i sitt nærområde. Målet er at flere i hvert distrikt melder seg og slik at brødre vil dele på oppgavene. På den måten vil det ikke bli mye på hver broder. Det andre helt nye som vi vil innføre er en hente/bringe/følge-tjeneste for brødre som av en eller annen grunn sliter med å komme seg til møtene. Her ønsker Brodertjenesten at distriktskontraktene skal komme inn. Et eksempel kan være at en eller to følger brødre følger en broder, som for eksempel sliter med å gå alene, på kollektivtransport til og fra møtet. Det jobbes også med å organisere kjøring med privatbil, evt. drosje. Brødrene i Loge Haakon vil ellers merke at Brodertjenesten blir bedre synlig i 27

logemøtene på Stamhuset, med eget bord i kaffesalongen. På den måten håper besøks­ tjenesten det blir lett å ta kontakt for å gi tilbakemelding om brødre som logen av en eller annen grunn bør ta kontakt med. For eksempel kan det dreie seg om sykdom eller andre forhold som tilsier at logen absolutt bør ta kontakt med den det gjelder. Broder­ tjenestens brødre bærer også eget ID-kort merket med Brodertjeneste rundt halsen slik at de er lett å kontakte. Og vår digitale hverdag er det også etablert en egen e-postadresse: brodertjenesten@haakon.dnfo.no Haakon Brodertjeneste sin motto: «Av Brødre for Brødre» har lagt alt til rette for at dette er brødrenes egen tjeneste både for de som bidrar og de som får.

frimurerbladet 3-2019


våre brødre

Loge Kolbein til den Opggaende Sol minner om:

Vår tid

Blålyslogen 2020 i St. Johannes­logen Kolbein t.d.o. Sol

At livet går så fort, mye fortere enn det skulle gjort, er det en myte? Så la hver dag, hver time, Ja, hver en himmel blå få gi oss noe vi kan nyte.

som avholdes onsdag 15. januar 2020 – som instruksjonsloge Blålyslogearrangementet 2020 vil, som i år, starte med treffpunktet «Hunting the light» kl. 12:00 i loge Kolbeins kaffesal i Stamhusets 3. etasje, og vil i hovedsak følge samme program som i 2019. Delarrangementet «Hunting the light» er selvsagt åpent for alle brødre, deres ledsagere og enker etter brødre. Se også: Kolbein Posten nr. 1 – april 2019 sidene 14 og 15, og/eller; Frimurerbladet nr. 1-2019 sidene 48, 49 og 50, og/eller; Den Norske Frimurerordens Matrikkel 2019 side 210 – Spesielle møter.

frimurerbladet 3-2019

Etter broderlunsjen inviteres ledsagere og enker til samling til et spisested i nærheten av Stamhuset. Kolbeintimen starter kl. 1700 med «kaffeprat», foredrag kl. 1730 og avsluttes kl. 1800. Blålyslogens ordinære logemøte - instruksjonsloge (i første grad) - starter kl. 1830 i loge Kolbeins logesal – Polarstjernesalen. Ingen påmelding er nødvendig.

For dagen er der når vi er her, men la den legge noe ig jen. Så ha positive tanker om dine og dagen – la dagen få være din venn. Bjørg Holter Jonassen

Vennligst vær ute i god tid.

Lørenskog

Hjertelig velkommen til BlåLysLogens arrangement 2020

28


våre brødre

Roma-tur med ­pater Pollestad «St. Svithuns» årlige tur til Roma med pater og broder Kjell Arild Pollestad nærmer seg. Turen er 24. – 28. oktober og det er fortsatt noen få ledige plasser. Turen er i utgangspunktet for frimurerbrødre med følge. Dersom du vil være med må du melde deg på snarest og senest 20. september. Formell påmelding gjøres til Temareiser Fredrikstad på telefon 69 31 26 21 eller e-post info@temareiserfredrikstad.no, som også kan svare på spørsmål. For øvrige opplysninger, detaljert program, pris etc. kontakt gjerne tidligere Ordførende Mester i St. Svithun, Asbjørn Thomassen på telefon 482 53 080 eller e-post asbjorn.thomassen@lyse.net Dette er en reise både for dem som ønsker et intenst førstemøte med Roma, og for dem som vil nyte gjensynets gleder i en meningsfull sammenheng. Fra vårt hotell, Santa Chiara, i det historiske sentrum, er vi i vandreavstand til alt fra Peterskirken til Pantheon, fra Capitol til Piazza del Popolo etc. Vi bryr oss ikke så mye om hvem som tegnet, hvem som bygget, hvem som malte, vi fortaper oss ikke i severdigheter, for det er først og fremst selve byen som er verd å se. Pollestad innleder hver dag med et foredrag, og tar oss deretter med på vandring i en by hvor han er hjemmekjent både i fortid og nåtid. Han taler hele tiden med erfaringens autoritet. Det blir mye «skjemt» og alvor, rikelig med føde for sjelen, og heller ikke legemet vil lide savn.»

29

frimurerbladet 3-2019


våre brødre

NIDAROSSEMINARET 2020 på Jægtvolden, Inderøy 30.mai - 1.juni Av Steinar Knutsen

E

n unik mulighet til å utvikle sitt frimureriske arbeide i idylliske omgivelser på vakre Inderøy i Nord-Trøndelag. Dette i fellesskap med gode frimurerbrødre. Våre kjære – ektefeller, samboere, kjærester er hjertelig velkommen til å delta på hele seminaret. Seminaret arrangeres i pinsehelgen lørdag 30. mai til mandag 1. juni. Det vil si at de fleste i Trondheim Provins bør kunne delta uten å måtte ta fri fra

arbeide. Endelig program vil bli kunngjort når seminaret nærmer seg, men programmet vil i sin helhet bygge på det svært vellykkede Rosendalseminaret. Seminaret byr på vakre og innholdsrike foredrag av de svært inspirerende foredragsholderne, Tora Samset, Ingar Samset, Terje Lie Pedersen og Odd Grann. Hvor vi gjennom hele reisen ser den røde tråden. Foredragene ledsages av musikalske og kulturelle innslag.

Foreløpig program:

Lørdag 30. mai • Ankomst og innsjekking på hotellet fra kl. 1400 • Ca. kl. 1800. Vi møtes i Gamle Sakshaug Kirke for åpning av seminaret med åpningsforedrag. • Varmt måltid «Inderøysodd» Søndag 31. mai: • Seminaret pågår gjennom dagen fra frokost. • Felles lunsjbuffet på Fjordhotellet. • 3-retters middag på kvelden.

Seminaret arrangeres i idylliske omgivelser.

frimurerbladet 3-2019

30


våre brødre

NIDAROSSEMINARET 2020 på Jægtvolden, Inderøy 30. mai – 1. juni

«…no kjæm t­ rønderan!»

D

Mandag 1. juni: • Avslutning av seminaret etter frokost. • Ca. kl 1200 Hjemreise

Pris: Estimert pris pr person i dobbeltrom kr. 3.800,-

Dette inkluderer: • Seminaravgift. • Overnatting to netter inkl. frokost. • Varmt måltid lørdags kveld. • Lunsjbuffet søndag.

• 3 -retters middag søndag kveld inkl. drikke (vin, øl, mineralvann 3 enheter). •K  affe, te, frukt og pausemat under seminaret. (Tillegg for enkeltrom begge netter kr. 795,-) Vi vil også anbefale alle besøkende å ta seg litt tid til å utforske «Den Gyldne Omvei – Inderøy» En stor opplevelse i historie, mattradisjon, kunst, kultur og natur. Mer informasjon finner man på www.dgo.no

31

et har vært arrangert vellykkete frimurerseminarer på Baroniet i Rosendal, på Røkenes i Harstad og i Stamhuset, med Bergen og Tromsø Provincialloger og Landslogen som ansvarlige arrangører. Nå har Trondhjem Provincialloge planene klare for et tilsvarende seminar i Pinsen 2020, på Jægtvolden Hotel på Inderøy. Stormesteren, Ragnar Tollefsen og hans hustru Betty Marion har allerede sagt at dette vil de være med på. De vet hva det er, de var med på starten i Rosendal. Provinsens brødre, av alle grader blir invitert til et par dagers aktivt samvær på vakre Inderøy, gjerne sammen med ledsagere. Vi skal sammen diskutere «frimureriets unike muligheter i en ny tid», som er seminarenes røde tråd. Kunnskapsrike foredrag vil gi grunnlag for målrettede gruppesamvær der vi vil søke løsninger for bruk i logearbeidet og i hver enkelts hverdag. Historisk sett er frimureriet en meget bærekraftig virksomhet i Norge som gjennom 270 år har gitt kunnskap, nytte og trivsel til sine medlemmer, familier og deres nærmiljøer. Kanskje har slik kunnskap i medmenneskelighet større aktualitet i dag enn noensinne. Den fremveksten vi nå ser av uvennlighet, hat og intoleranse kan best møtes med det motsatte. Frimurere kan være

gode formidlere av det – når vi vet mer om hva og hvordan. Frimureri er utelukkende positiv aktivitet, basert på kristen moral og etikk. Det er vår måte å formidle dette på som seminaret inviterer oss til å lære hverandre mer om. Derfor er det også så viktig at mange ledsagere blir med. De har vært viktige bidragsytere på seminarene før dette. De vil bli det igjen når vi nå sammen får kunnskap om ­egenutvikling, etter frimureriets metode, som er brukbare for alle. Dette dreier seg om hver enkelts indre opplevelse, fra eget ståsted - medlemskap er ingen betingelse for å arbeide med det. . Seminaret er, som frimureriet selv, et inkluderende fellesskap som bygger arbeidet på kristen grunn. Vi vil se nærmere på grunnlaget for verdibasert egenutvikling med etisk, moralsk, historisk og mytisk innhold. Dette er høyst personlige forhold, som blir lettere anvendbare ved å bli drøftet i fellesskap blant venner. Dette positive tankearbeidet vil foregå i spesielt vakre omgivelser, fargelagt av gode kulturelle innslag og varme samvær ved måltider og fristunder. Vi er trygge på at vi gjør rett i å anbefale dere å vurdere å delta og sier derfor: Vel møtt!

frimurerbladet 3-2019


våre brødre

Seks Haakon-brødre møtte flere overraskelser i UGLE Mye er annerledes i «Stamhuset» i London kalt Freemasons' Hall som huser UGLE – United Grand Lodge of England. Selve huset ble bygget etter første verdenskrig som et minne til de mange frimurerbrødre som måtte bøte med livet under krigen. Den har 27 saler/templer, de fleste av dem små, men den største tar over 1700 personer – Grand Temple. Freemasons' Hall er alltid åpen for publikum uavhengig om de er frimurere eller ikke. Av Inge Meisal og Sverre Høven

I

mai reiste seks spente brødre fra Loge Haakon til de tre Lys til London for å delta i et losjemøte. Netflix-serien om frimurerne i London vekket nysgjerrigheten til seks norske brødre fra Oslo. Mange spørsmål meldte seg: Bekledning, hva skal man si, skal man holde tale, hva er etikette, hvordan tiltaler man de ulike embetene? Noe informasjon fikk vi fra et nummer av Frimurerbladet (01-2019). Det vanlige er å få en omvisning i UGLE, men brødrene var bestemt på at vi ville oppleve et logemøte med taffel og samvær med våre engelske brødre. Dette var en forutsetning for turen når den var på planleggingsstadiet. Vi startet med å ta kontakt med Utenrikskontoret i Stamhuset i Oslo. De hjalp oss godt i gang. Men når vi først fikk kontakt med de rette personene hos UGLE, gikk det som smurt. Broder Sverre Høven, ble oppringt flere ganger fra vår kontaktperson i Freemasons' Hall – broder David.

Ølsmaking er obligatorisk i London.

frimurerbladet 3-2019

I dette rommet fant møtet sted, her Haakon-brødre med Worshipful Master i Southwark Lodge, A.J. Pelling (nr. 3 fra Høyre).

Pub-besøk før møte

Varm mottakelse. De fleste i Loge Southwark kom utenbys fra, noen langveis fra.

Vår tydelige entusiasme over besøket førte til at vi ble invitert av den logen vi skulle besøke til en pub rett ved Freemasons' Hall før selve logemøtet. Hva annet kan man forvente når man er i pubenes hjemland? Southwark-­ brødrene var på utkikk etter seks Haakon­ brødre og vi ble raskt plukket opp. Puben var fylt opp med svartkledde menn i dress fra ulike loger. For en mottakelse. Southwark­ brødrene syns det var litt pussig at vi kom i ens ærend på logebesøk, derfor ble vi usedvanlig godt tatt imot. Samtalene gikk lett og vi følte oss virkelig som en del av broderskapet helt fra starten av.

Kun fire møter i året Det var noe vi undret oss meget over med den 160 år gamle Southwark-logen. De er kun 24 brødre og de har kun fire møter i året. Så var mange medlemmer av lokale loger på hjemstedet. Vi deltok i logens første lll gradsmøte på seks (!) år. Årsaken var et frafall av brødre i l og ll grad. På forhånd ble vi fortalt at dette kom til å bli noe annerledes enn det vi er vant til. Hva de egentlig mente med det, skjønte vi ikke før møtet startet opp. 32


våre brødre

Taffelet ble avholdt i kjelleren på en pub med navn Freemasons Arms.

4 retter med fri strøm av vin. Porsjonene var rause og flere av Haakon-brødrene måtte gi tapt for den store mengden mat som ble servert. Taffelet tok to timer. Det var mye skåling, noe man ble oppfordret til og da var det betimelig å reise seg og si noen ord til den man ville skåle med. Det var ingen taler under taffelet, men til gjengjeld var skålelisten lang. Det ble skålt helt fra Dronningen og nedover i rekken. Taffelet var preget av mye latter og tørre kommentarer i tradisjonell britisk humorstil. Brødrene fra Haakon hadde tatt med akevitt, som leder av trivselskomite, Sverre Høven, overrakte til Worshipful Master (OM), og vi hilste på sedvanlig måte noe som vakte oppsikt hos våre engelske brødre. Det var helt utrolig hvor trivelig det var å ha taffel sammen med våre nye brødre, som vi tross alt hadde møtt noen få timer i forveien. Vi fulgte rådene i siste nummer av Frimurerbladet – gikk kledd som vi gjør i våre loger, brukte våre ord og tegn.

Logerommet var ikke som et tempel. Ingenting minnet om et tempel med fast inventar. Det var noen kjente remedier og symboler som ble brakt inn for dette ritualet. Embetsverket bruker ikke manus og skal kunne alt utenat. Når det er seks år siden sist, var det tydelig noe rustent med hukommelsen. Southwark-brødrene måtte konstant supplere hverandre for å komme seg gjennom ritualet. Om det ikke var nok, så ble det kommentert på sedvanlig vis med britiske humor når noe ble glemt eller var feil. Dette var noe som overrasket oss norske brødre på kolonnen. Men etter hvert satte vi pris på den lette gjennomkjøringen, selv om vi i ettertid ble enige om at måten vi kjører ritualene på er bedre… Logemøtets gjennomføring og oppbygging var relativt likt vårt eget rituale. Tegn og løsen var veldig annerledes enn vi er vant til. Vi holdt oss til våre egne tegn og ord, men det var ikke alltid så enkelt å tilpasse til det ritualet vi var vitne til. De fleste hadde en annen moderloge. Broder Bob, sekretær i Southwark, hadde åtte møter i året i sin moderloge. Dog skal det sies at de hadde mange samlinger for å øve på ritualene. Broder Ross Clark er medlem i 19 loger, kunne han fortelle. Brødrene i Southwark lettet på øyenbrynene når vi Haakon-brødre kunne fortelle at vi hadde møter hver mandag etter semesterets oppstart. Uten at vi kunne dra noen konklusjoner, kunne det virke som at små loger og sjeldne møter, ikke i seg selv er nok til å rekruttere flere lenker i broderkjeden eller å beholde brødre.

Åpent stamhus: Omvisning i ­Freemasons' Hall

Grand Tempel i Freemasons' Hall med over 1700 stoler.

menn som brukte 10 måneder på å legge ut de over 2 millioner fingernegl-store mosaikkbitene til å danne fortellinger og bilder av kjente frimureriske symboler. Det var virkelig imponerende. Slik besøker du en losje i utlandet 1. Frimurerpass for alle brødre av III grad eller høyere, bestilles fra sekretariatet i egen loge. 2. L  etter og Good standing, fås hos medlemskontoret. 3. Ta kontakt med utenriksavdelingen for veiledning (utenriks@dnfo.no) 4. Ta kontakt direkte med logen. Når vi fikk opprettet kontakt direkte med logen, var de veldig imøtekommende. 5. Reis med godt humør og et åpent sinn. 6. G  od reise! Invitasjon til å komme på Haakons 100-års jubileum i mars 2020 ble overbrakt. Fun Fact: Rekorden for verdens største bankett er frimurerne i besittelse av. I 1925 ble 8000 frimurere servert av 1300 servitører i London. Rekorden står enda og er nedtegnet i Guinness Rekordbok.

Freemasons' Hall er åpen for besøkende og har 5 gratis omvisninger 6 dager i uken. Det ble poengtert av guiden at alle, også de som ikke er frimurere, kan gå inn i Freemasons' Hall og sette seg i en god stol i et stort besøksrom i tilknytning til museet. Det ble poengtert av guiden at hvem som helst kan komme inn, forsyne seg med kaffe og ta en pause fra det heseblesende bylivet. Huset brukes ellers mye til filminnspillinger og det kan leies til arrangementer. The Grand Temple i Freemasons Hall var virkelig en storslagen opplevelse å besøke. Hele den store hallen har 1725 sitteplasser. 19 meter opp til taket med mosaikk laget av 3

Taffel tynget av britisk humor og latter Taffelet ble avholdt på en pub like ved stamhuset. Det kostet 40 pund og inkluderte 33

frimurerbladet 3-2019


våre brødre

«De nære ting»

18. juni 1976 fylte dikteren Arne Paasche Aasen 75 år. I den anledning fikk jeg anledning til å dedikere – synge inn – en LP grammofonplate som inneholdt 14 av dikterens tekster og med melodi-bidrag fra ulike komponister. Arne Paasche Aasen døde 1. november 1978

Arne Paasche-Aasen

arbeiderdikteren og radikaleren, som ble frimurer og skapte «De nære ting» Av Ivar Simastien

A

rne Paasche Asen 1901–1978, ble i løpet av sitt liv kjent som en eksponent for den «folkelige lyrikk», selv om han opprinnelig ble stemplet som «Arbeiderpressens husdikter» ikke minst på grunn av kampsangene med et relativt lettfattelig sosialistisk budskap. Og han kom tidlig med iden sosialistiske bevegelse Men det var i rollen som allmennpopulær dikter han skulle bli landsberømt. Hans dikt ble trykt i arbeiderbevegelsens organer og tonesatt av et større antall komponister. Slagerne ble født. Hvem husker ikke «Blåveispiken», «De nære ting» og «Bak glemselens slør»? I disse årene var det ingen TV, men radioen som sørget for å gjøre populærmusikken kjent. Dessuten var Arne hyppig nyttet som oppleser. Han deltok blant annet på turneer sammen med revykunstneren Jens Book-Jenssen, sangerinnen Inger Jacobsen, foruten «radiofantomene» Kurt Foss og Reidar Bø, som også sang mange av hans tekster på plate. I Arbeiderbladet fremsto Paasche Aasen regelmessig som petitskribent under pseudonymet «Dorian Red». Arne ble født i Namsos av foreldre Eiolf Aasen og den aktive arbeiderpartipolitikeren Augusta Aasen. Arne skulle som ung mann oppleve en tung sorg da hans mor døde i en ulykke i Moskva. Moren var invitert med på en delegasjon til Moskva sammen med en gruppe norske sosialister. Der ønsket sovjeterne å vise fram sitt moderne flyutstyr. Et betydelig antall publikum var møtt fram, som alle ønsket å komme nærmest mulig «de kjekke unge flygerheltene», som Arne selv frimurerbladet 3-2019

Her er artikkelforfatteren Ivar Simastuen sammen med Arne Paasche Aasen sammen på et platecover fra 1976.

langspillplater, trengte jeg tekster og melodier i tillegg til de jeg selv kunne produsere og henvendte jeg meg til denne betydelige dikteren for å høre hva han sa om at jeg ønsket å synge inn hans tekster på grammofon. Da jeg annonserte hvilke tekster jeg hadde tenkt på, husker jeg han sa: «Hm hm… du har god smak».

uttrykte det. Iveren var stor, omtrent som på et idrettsstevne, og noen løp for langt fram. Augusta Aasen ble truffet i hodet av en flypropell som fortsatt surret rundt. Hun døde momentant. Hun ble begravd ved Kreml-muren. Da jeg, etter å ha debutert som plateartist i 1972 skulle lage først en, og senere flere 34


våre brødre Det var ikke få dikt som kom ut fra hans hånd i 1950-årene, de fleste trykt i Arbeiderbladet. Slike dikt ble begjærlig grepet av populærkomponister og utgitt. Og mange av diktene ble store slagere. Et dikt med tittelen «De nære ting» sto på trykk i Arbeiderbladet. Arnes kone Vaps fortalte at en gang da Arne hadde fortalt noen venner om en diktsamling han holdt på med – da var det en venn av paret som skulle ro dem over Glåma ved Disenå, som sa - (på sin lokale dialekt): «Da må du fill ha med de «nere» ting». Plutselig skjønte Arne at han hadde glemt å ta med dette diktet i manuset. Så snart de var kommet i land, heiv Arne seg over telefonen og ringte forlaget. Dette sikret kanskje et av Arne Paasche Aasens mest populære dikt for ettertiden. 20. november 1957 ble Arne Paasche Aasen opptatt som frimurerbroder i Den Norske Frimurerorden. Arild Bye skriver i biografien «Fra verdensrevolusjonen til De nære ting»: «Mange stusset kanskje over at Arne Paasche Aasen var blitt en bror i frimurerbevegelsen, han som var kamerat i arbeiderbevegelsen. Noe man ikke var vant med. Men tidene hadde skiftet, vennskaps-

bånd kunne knyttes på tvers av partiskillelinjer, og samholdet og ideene hos frimurerne må ha inspirert ham. Kanskje søkte han etter en forbindelse som kunne gi tryghet og vennestøtte i «det vanskelige livet han nå førte» (vi skal heller ikke se bort fra at «frimurerspråket» med dets symbolinnhold tiltalte hans kunstneriske og skapende sinn). Han ble opptatt som frimurer i St. Johanneslogen Gustav til den ledende Stjerne, Drammen, som hadde ideell geografisk plassering for ham som hadde nære forbindelser i Ringerike-området. Hans faddere var to kjente personer fra distriktet, hvorav den ene, har jeg funnet ut, var forfatterkollega Herman Wildenwey. Arne Paasche Aasen var også nær knyttet til en annen frimurerbroder og forfatterkollega, vennen Johan Falkberget. Disse to har trolig hatt en eller annen fortrolig «frimurersamtale» i løpet av denne tiden. Hvor betydningsfull var Arne Paasche Aasen som dikter og poet? Helt siden 1940 årene har hans dikt vært hendige å ty til for komponister, skribenter og sangere. Han har produsert dikt i tusentall og et stort antall er melodisatt av ulike komponister.

De negative kritikerne har hatt lett for å klassifisere ham som «Arbeiderpartiets husdikter», og «lettvint versemaker» og uten vesentlig dybde og originalitet. Men Arne Paasche Aasens styrke ligger i musikaliteten i hans vers. Rytmen i versene, ved siden av den gjenkjennelige bildebruken bringer budskapet fram til tilhøreren. Med andre ord, diktene finner resonans hos de fleste. Denne broderen vil nok bli husket og hans verker bli nyttet i fremtiden, blant annet av sangere og opplesere ved ulike anledninger. Arne Paasche Aasen hadde ved sin død VIII grad i Ordenen. Han døde i 1987 og ble bisatt i Det nye Krematorium i Oslo. Kisten ble senket til tonene av musikken til Arnes og Jolly Kramer Johansens «Frihetens forpost» som var blitt en velkjent arbeidersang. Men teksten som ble ført an av en seriøs sanger, hadde for anledningen endret refrenget «Kamerater, kamerater, det er frihetens forpost her nord» til «Det er Norge, det er Norge – vi skal verne hver fot av dens jord!» Slik tok mange av oss avskjed med Arne Paasche Aasen, en kjær venn og broder.

Et akustisk piano er en musikalsk partner for livet. Med et Yamaha SILENT Piano™ kan du glede deg over pianoets unike anslag og lyd akkurat når du måtte ønske det, også når du spiller med hodetelefoner. Yamaha SILENT Piano™ er et perfekt valg når du vil spille når som helst på døgnet – på et ekte piano.

Scann QR-koden for å finne din nærmeste Yamaha pianoforhandler

Silent A4 ad Yamaha 195 x 128 .indd 1

35

2019-09-12 10:59

frimurerbladet 3-2019


våre brødre

Pilegrimreise på ­motorsykler til Selja Tradisjonen tro reiste en tropp frimurere med følge, til Sunnfjord i slutten av mai for å delta ved Oscar til de syv Bjerge’s Deputasjonsloges siste møte på Mo før sommeren. Ordførende Mester i Oscar, Hjalmar Olseth, frontet delegasjonen fra Bergen. Av Per Hannevold Vidar Brudvik og Trond-Harald Alvær (foto)

L

ogemøtet ble kyndig ledet av deputert mester Jan Kåre Kjærstad og med br. Arvid Rygg som glimrende taler. Dette er ikke stedet for å referere talen, men det må være lov å si at han i korte trekk foregrep begivenheten som skulle finne sted neste dag, vår pilegrimsreise til Selja. I flere år hadde turkomitéen i MC­­ gruppen hatt lyst til å besøke dette bispesetet som den dag i dag er beæret med en Honorær Biskop i Den Katolske kirke. Legenden forteller at Sunniva var en irsk kongsdatter som hadde arvet riket etter sin far. Hun hadde viet sitt liv til Kristus og var vidkjent for et kristelig og sedelig liv. Da hun ble truet av en hedensk beiler som krevde at

hun skulle gifte seg med ham, ga hun avkall på all rikdom og forlot hjemlandet sitt, men med et følge av trofaste venner. I tre små skinnbåter la de ut på havet. uten årer, ror eller våpen. Slik fulgte de en gammel irsk klostertradisjon, Peregrinatia, reisen der man helt legger sin skjebne i Guds hender. Følget led svære strabaser underveis og ble splittet. Noen av mannskapet traff land på øya Kinn, mens Sunniva med største delen av mannskapet drev i land på Selja, litt lenger nord. Selja hadde den gang ingen fastboende befolkning, men lokale bønder hadde sauer som gresset på øyen. Lenge levde flyktningene i fred, men snart begynte det å gå rykter om at de forsynte seg av beitedyrene til de

Brødre med følge, og med Stadlandet i bakgrunnen

fastboende. De klaget til Håkon Jarl i Nidaros som sendte krigere for å undersøke. Da de nærmet seg øya ba de troende om at Gud måtte hjelpe dem. Det gjorde han, om enn på en spesiell måte. Han lot klippe­blokker falle

Statue av Sankt Sunniva foran prestegården i Selje sentrum, formet av billedhuggeren Arne Mæland i 2013.

Historietime med Per i klosteret.

frimurerbladet 3-2019

36


våre brødre

Kristningen av Norge startet på kysten

ned foran inngangen til hulen med det resultat at alle døde der inne, en skjebne som var å foretrekke fremfor å falle i hendene på hedningene. Håkon Jarls menn fant ingen spor etter mennesker på øya. Da begynte det å gå rykter om overnaturlige hendelser og lysfenomen.

Samtidig med at dette skjedde, var Håkon Jarl blitt drept av sin egen trell i Nidaros. Olav Tryggvason som kom seirende ut av kampen reiste til Selje med sin engelske erkebiskop hvor de fant Sunniva, med uskadet legeme inne i hulen.

For Olav Tryggvason var funnene på Selje viktige i kristningen av landet og det var gjennom opprettelsen av helligstedet på Selja at den kristne kirken ble grunnfestet på norsk jord. Denne øya er et av de mest spektakulære helligsteder fra kristendommens første århundrer her til lands og er virkelig verdt et besøk. Landskapet her er karrig og Stadhavet er blitt kalt Norges største kirkegård. Ikke uten grunn planlegger man en tunnel gjennom Stadlandet for å minske risikoen ved å seile rundt. Selja lå sentralt til langs leden i vest og de seilende ble i tidligere tider ofte liggende å vente på bør nordover mot Nidaros, og de som skulle vestover mot Island stakk til sjøs herfra. Når vi vet at båten var det viktigste fremkomstmiddelet og at kysten var riksvei nummer 1 er det kanskje ikke så merkverdig å forstå at i middelalderen fylte denne lille øya funksjoner som handelssted, helgensted, pilegrimsmål, bispesete, klostersted og lærdomssete. I dag ligger ruiner av kirken Olav Tryggvason lot bygge, rett utenfor Sunniva hulen. Å bygge den store terrassen som ligger midt i helgenanlegget var nok en dyd av nødvendighet. I forbindelse med høytider var det stor tilstrømning av pilegrimer som kom for å se skrinene med relikvier av Sunniva og følget hennes samt for å drikke av den hellige kilden som gjorde folk friske og i følge tidsvitner også ga dem et langt liv. Selv bispesetet over Vestlandet ble lagt til Selja i 1068 under Olav Kyrre som delte landet i tre bispedømmer, Nidaros, Oslo og Selja.

Klosteret

Logehuset på Mo Jordbruksskule (Mo og Jølster vidaregåande skule) i Sunnfjord 37

På sletten nedenfor helgenanlegget ligger restene av et Benediktinsk klosteranlegg. Klosterruinene ligner på de fleste andre klostre, som Lysekloster utenfor Bergen, med en sentral plass omkranset av kirke, verksteder, spiserom (refektorium) kjøkken og sovesaler. Alt etter mønster av en romersk villa. Byggestart var tidlig på 1100 tallet og klosteret ble innviet til den engelske helgenen Alban som etter en versjon av legenden var Sunnivas bror og fulgte henne til Norge. I 1170 skjedde noe dramatisk: hele bispesetet ble overført til Bergen sammen med relikviene av den hellige Sunniva. Helgenskrinet ble plassert i alteret i Krist­kirken på Holmen i Bergen (bak frimurerbladet 3-2019


våre brødre

Foto: Mattias Fredriksson/Fjord Norway

Utsikt fra Kjerringa over Stadhavet mot Vågsøy med Måløy

Fjelløping på Hoven.

r spesielt med turistene stlandet?

Epilog Håkons­hallen) en relikvieplassering som Vår kortesje bestående av fem motorsykler og var og er tradisjon i katolske land. Samme to biler kjørte neste dag opp på Kjerringa, år ble også legenden nedskrevet på latin og som er bringer et 500 meter medfall en andre aktiviteter. De feriegitt tittelen Acta Sanctorum in Selio hele,høyt ellerplatå i hvert fantastisk utsikt rundt hele Stad og ligger (egentlig «De hellige på Seljas mesteparten av sin ferie på reisende som er interessert i visstnokVestlandet, så langt vest komme på kulturelle aktiviteter har gjerninger»). harviikan gjennomsnitt fastlandet. Opplevelsen av å stå der oppe i Ifølge vår kunnskapsbank, Tryggve Fett, mellom 5-7 overnattinger på generelt et høyere forbruk enn Vestlandet. Ser man påbedre de som de øvrige feriereisende. blesten får oss til å forstå enda bragden finnes det kilder som forteller at skrinet ble by på og er en godt besøkt region for feriebesøker Vestlandet som en av sto i den reisen St. Sunniva og følget hennes fra Bergen i forbindelse med at er en sendt region som scorer godt på tilfredshet flere regioner og har flere for. Hennes styrke i troen kan være en Attraksjoner, severdigKristkirken ble revet rundt 1530 for å t er særlig attraksjoner, severdigheter og overnattinger i en annen region, heter og aktiviteter scorer inspirasjon for oss alle med tanke på ferden i forsterke festningen, men at relikviene aldri er de generelt på lengre ferier godt ter som gir et positivt utslag. På en annen åpen båt på Stadhavet. ankom bestemmelsesstedet som var hvorav i gjennomsnitt mellom De feriereisende på Veststor andel av de utenlandske feriereisende Mette inntrykk kom foretas vi hjem til ­København. 3-4avovernattinger påBergen landet er generelt tilfreds og n eller annen grad opplever overturisme. sent søndags kveld etter 80 mil på motor­har en høy anbefalingsvillighet. Hovedfeiringen av Sankt Sunniva og de så Vestlandet. sykkelen. kalte seljemennene er avmerket denvelger norskeå overnatte forretningsreiser til Norge, noe størrepå grad Dersom man ser på norske En pilegrimsferd av den typen brødrene og blir fremdeles feiret 8. ogjuli. har et relativt stort som erprimstaven svært verdifullt i på hotell Kombinasjonen mellom feriereisende som kun besøker arbeidetSankt vi gjør med profiforbruk på pakkereiser. naturog kulturaktiviteter Vestlandet på sinviser feriereise, ser fra Bergen (med følge) erfarte, får oss til å Sunniva ble tidlig sjømennenes Bildet Tårnfoten på klosteret og lenger oppe i lia leringenbeskytter, av Norgenoe som reiseer viktig vi dog en noe lavere samlet ser vi helgenanlegget med hulen innse at alt henger sammen og at St. Sunnivas som ikke er så merkelig med utenlandske mål, sier reiselivsdirektør i Mange Entilstor ferie- rolle tilfredshet enn for de som er ankomst Selja andel har spiltavende uvurderlig i tanke på hennes egen trygge ankomst i dette Innovasjon Norge, Bente turister på Vestlandet er på reisende på Vestlandet er både på rundreise. utviklingen av landet vårt. Hun hjalp Olav tidens brutalitet og inn i den moderne tid, område som kan være svært så ugjestmildt når Bratland Holm i en presse- rundreise svært natur- og kulturTryggvason med å føre Norge ut av viking­ med kristne verdier som nestekjærlighet og været står på som verst. melding. Omtrent fem av seks interessert. Dette gjelder Det er særlig attraksjoner og omsorg overfor alle mennesker. utenlandske feriereisende på særlig for de utenlandske severdigheter, og spekteret av Vi er heldigesom som bor i et utrolig vakkert Flest norske turister - men Vestlandet besøker også én feriereisende. Det er relativt få tilgjengelige aktiviteter og mangfoldig land høyere forbruk blant de eller flere andre regioner på sin av turistene på Vestlandet som scorer godt på Vestlandet. Detsom stadig har noe nytt og overraskende tilby. Enten det gjelder ferie i Norge. I motsetning blir utelukkende er interessert i er en relativt utenlandske stor andel avåde Målt i antall overnattinger er de norske feriereisende i kultur, mens det i motsetning utenlandske feriereisende påbare fine opplevelser historie, natur eller det et betydelig større volum større grad værende på er flere som kun er interessert Vestlandet sammen som i en med eller gode annenvenner. av norske feriereisende på Vestlandet under hele ferien. i natur. Interessen for kultur ses grad opplever overturisme. Vestlandet, enn det er av De feriereisende som til- derfor ofte i kombinasjon med Kilder: utenlandske feriereisende. Karl Gervin: Klostrene ved verdens ende Selv om de har færre Vi finner de beste tilbudene, for de mest interessante opplevelsene. Gro Steinsland: Mytene som skapte Norge overnattinger kvitterer de http://www.katolsk.no/biografier/historisk/ utenlandskCruise Travel Agency Kaptein Gunnar Todal www.cruiseferier.com sunniva med høyt totalforbruk på 2 049 atodal@dreamvacations.com Tlf. +47 908 35 643 / +1 -484-764-9010 Samtaler med brødre milliarder kroner, sammenlignet med de norske 3 977 milliarder kroner. De uten38 frimurerbladet 3-2019 landske har altså et høyere

Bestill cruiseferien hos oss!


forskningslogen Forskningslogen niels Niels treschow Treschow

VERBA MASONICA NYTT FRA FORSKNINGSLOGEN NIELS TRESCHOW • Nr. 29 • Årgang 8 • 2019

Forskningsprosjektene våre Av DelM Frank Sæther

For mange brødre kan det kanskje se ut som at Forskningslogen Niels Treschow lever en tidvis både beskyttet og usynlig tilværelse. Møtefrekvensen er betydelig lavere enn i en normal loge. Så hva driver de egentlig med i sine katakombelignende kontorer i Stamhuset?

S

pørsmålet er i høyeste grad relevant å stille, for med over 1500 medlemmer er logen en av Norges største. Treschow har de siste årene arrangert mellom seks og syv møter i året, spredt over hele landet. På tross av få møter sammenlignet med ordinære loger, er aktiviteten i Forskningslogen likevel høy. For å kunne tilby interessante og spennende foredrag på møtene som arrangeres, kreves det en betydelig forskningsinnsats fra embetsverk, logens faste medlemmer og andre interesserte brødre. Bak den beskyttede fasaden løftes det stadig på bunker med nedstøvede papirer, gulnet i kantene og gjerne fyllt med krevende håndskrift fra lenge før skrivemaskin eller pc var vanlige hjelpemidler i hverdagen. I skrivende stund har Forskningslogen et solid antall forskningsprosjekter gående. Noen nærmer seg en avslutning, mens andre er i startfasen med innhenting av informasjon. Av spennende prosjekter som kommer i nær, og litt lenger fremtid, finner vi blant annet dette:

• • • •

• Tjenende brødre: Et historisk tilbakeblikk på dem som la grunnlag for assisterende brødre og væbnerkorpsene i kapitellogene. • Frimurerbladets historie: Med utgangspunkt i Nordisk Frimurertidene presenteres bladet fra 1947 og frem til i dag. • Internoppgjøret i Den Norske Frimurerorden etter andre verdenskrig. • Polarstjernelogenes historie: Til forskningslogens symposium i oktober

2020 forskes det innen mange temaer knyttet til Polarstjernelogenes historie fra starten i 1882 og frem til i dag. Sammenslåingen med Den Norske Frimurerorden i 1947 vil være et sentralt tema. Det samme gjelder ritualutviklingen. Naziprestene som var frimurere: Et flertall av Quislings biskoper var også frimurere – hvordan kunne dette være tilfelle? Og var de geistlige innen Den Norske Frimurerorden overrepresentert på okkupantenes side under krigen? Det Høye Råds historie: Hvem er de og hvor kommer de fra? Ordensvenner: Gradene innen Det svenske system som gikk ut av bruk i 1905. Jubileumsskrift for Nevnden for frimurerisk forskning. Nordmenn innen tidlig høygradsfrimureri i Stockholm: Kan manuskripter fra Norge kaste lys over europeisk ritualutvikling? Emigrantfrimureri: I begynnelsen av forrige århundre finner vi både i New York og Midtvesten aktive frimurermiljøer blant norske og skandinaviske innvandrere til USA. I tillegg bidrar flere i Forskningslogens embetsverk jevnlig med rituelle instruksjoner i alle Ordenens skifter.

Seminarer

Det jobbes også med seminarer i ulike grader. Det siste i så måte er X grad som har vært behandlet i et felles møte mellom Forskningslogen Niels Treschow og Nevnden for frimurerisk forskning nå i høst. 39 3

Blant foredrag som nylig er ferdigstillt og som fortsatt holdes forskjellige steder i landet finner vi: • Frimurerhysteriet – en oversikt over medias oppmerksomhet og håndtering mot Den Norske Frimurerorden • Hærmesterloger – Stormesterens rett til opptagelser og forfremmelser etter eget ønske. • Arne Fjellbu – Frimurer, motstandsmann og biskop. • Skotsk Mester – ritualet som forsvant men likevel lever videre i andre grader. Som man kan forstå er det høy aktivitet rundt møtebordene i Forskningslogens lokaler, ute i arkiver og muséer. I tillegg til det som arbeides med av prosjekter sentralt er også brødre i gang med egne prosjekter i Forskningslogens forskningsgrupper flere steder i landet. Så du som går du rundt med en forsker i magen, og har et tema du er interessert i: Nøl ikke med å ta kontakt!

Never theorize before you have data. Invariably you end up twisting facts to suit theories instead of theories to suit facts. Sherlock Holmes (Sir Arthur Conan Doyle) 3-2019 frimurerbladet 4-2018


forskningslogen niels Forskningslogen Niels treschow Treschow

Nordisk forskningskalender Lesere av Verba Masonica, Forskningslogens sider i Frimurerbladet, vil ha lagt merke til denne faste spalten med opplisting av møtedatoer og -steder. Hensikten med å trykke en slik, tilsynelatende kjedelig, kalender, er å gjøre brødrene oppmerksomme på det store tilbudet av frimurerforskning som gjøres tilgjengelig over hele Skandinavia hvert år. I tillegg til Forskningslogen Niels Treschow i Norge, gjennomfører våre søsterforskningsloger Friedrich Münter i Danmark og Carl Friedrich Eckleff i Sverige, årlig en rekke møter der ny kunnskap innen ulike frimureriske emner presenteres av kvalifiserte brødre gjennom godt forberedte foredrag. Nytt fra denne utgave er at også møtene i Forskningsligen Snorri på Island er med i oversikten.

Når så disse datoene bekjentgjøres så langt frem i tid, er det i håp om at brødrene vil notere seg tidspunktet for forskningslogemøter som arrangeres på steder det er aktuelt å besøke. Ulempen med slik langtidsannonsering er at tema for det enkelte møte ikke alltid er klart på publiseringstidspunktet. Niels Treschow sender alltid ut invitasjon til brødrene i forkant av hvert møte, og der blir kommende møtes program presentert. Skulle noen i oversikten under finne tider og steder i Danmark, Sverige eller Island som passer for et besøk, vil man få opplyst detaljer om møtet ved å henvende seg til OM eller sekretær i henholdsvis Münter, Eckleff og Snorri. Oppdaterte kontaktopplysninger finner man i siste utgave av Acta Masonica Scandinavica.

2019 Tir. 1. okt: Treschow (I grad), Kristiansund. Lør. 19. okt: Eckleff (IV/V grad), Uppsala, forsknings- och valloge. Lør. 26. okt: Münter (I grad), Århus. Lør. 2. nov: Treschow (III grad), Stavanger. Fremføring av historisk mestergrad. Lør. 16. nov: Treschow (I grad), Oslo, høytidsdag. Om stiftelsen av St. Olaf tdg Tempel. Lør. 23. nov: Eckleff (I grad), Uppsala, högtidsdag. Man. 2. des: Snorri (I grad), Reykjavik. Ordenens musikkhistorie.

2020 Ons. 5. feb: Snorri (I grad), Reykjavik. Kristen tro og frimurerordenen. Lør. 8. feb: Eckleff (IX grad), Uppsala, akademisammankomst. Lør. 15. feb: Treschow (VI grad), Bergen. Frimurerlegender. Lør. 22. feb: Münter, Odense. Man. 2. mar: Snorri (I grad), Reykjavik. Frimureriskt arbejde hos den militære besættelsesmagten i Island 1941-1945. Lør. 21. mar: Treschow (I grad), Moss. Om de tjenende brødre. Lør. 28. mar: Eckleff (III grad), Jönköping. Lør. 28. mar: Snorri (I grad), Reykjavik, høytidsmøte. Logen Snorri 10 år. Lør. 5. apr: Münter, København, høytidsdag. Man. 20. apr: Snorri (I grad), Reykjavik, valgmøte. Lør. 30. mai: Eckleff (II grad), Kiruna. Fre. 12. jun: Treschow (I grad), Harstad. Lør. 13. jun: Treschow, Harstad, seminar. Lør. 12. sep: Eckleff (I grad), Uppsala. OM-installasjon. Fre. 9. – lør. 10. okt: Treschow-symposium, Oslo. Lør. 17. – søn. 18. okt: Eckleff-symposium, Karlskrona. Lør. 14. nov: Treschow (I grad), Oslo, høytidsdag. Ordenens internoppgjør etter andre verdenskrig. Lør. 21. nov: Eckleff (I grad), Uppsala, högtidsdag.

frimurerbladet 3-2019 4-2018

40 4


forskningslogen Niels niels treschow Forskningslogen Treschow

Münter-seminar i Odense Av OM Leif Endre Grutle. Foto: Olafur Magnusson.

18. og 19. mai i år arrangerte den danske Forskningslogen Friedrich Münter forskningssymposium i Odense. Dette var første gang i løpet av Münters tyveårige historie at logen gjennomførte et slikt arrangement, men skal vi dømme ut fra den store oppslutningen og den begeistrede responsen fra deltagerne blir det neppe den siste.

I

vakkert vårvær hadde nesten hundre brødre funnet veien til Fyns provincialloges praktfulle logebygg. Blant deltagerne var det naturlig nok flest danske brødre, men Sverige, Island og Tyskland var også representert. Til tross for den upraktiske plasseringen i etterkant av Norges nasjonaldag var vi også elleve norske brødre som deltok. Under sikker, men samtidig behagelig og uhøytidelig ledelse av Niels Peter Lemche, Münters Ordførende Mester, kunne deltagerne hente inspirasjon og ny kunnskap fra en rekke parallellsesjoner med foredrag om ulike emner. Fra Norge deltok Helge Bjørn Horrisland og Leif Endre Grutle som foredragsholdere.

De Ordførende Mestre i de skandinaviske forskningslogene: Sune Lindh, Niels Peter Lemche og Leif Endre Grutle.

Samlinger som symposiet i Odense er også en anledning til å knytte nyttige kontakter, og det var flott å bli bedre kjent med Klaus Bettag, leder av Forschungsvereinigung Frederik i Flensburg, og gjennom mange år svært sentral i forskning på frimurerisk ritualutvikling i Europa.

Helge Bjørn Horrisland holdt foredrag med tilknytning til VIII grad.

41 5

frimurerbladet 2-2017 3-2019 frimurerbladet


forskningslogen niels Forskningslogen Niels treschow Treschow

Ny Ordførende Mester i Quatuor Coronati Av DelM Frank Sæther

D

en engelske forskningslogen Quatuor Coronati har valgt ny Ordførende Mester. Ved første øyekast fremstår ikke dette som så veldig spennende for oss, men skinnet kan bedra. Det kommende året er det nemlig vår svenske frimurerbroder Andreas Önnerfors som skal lede denne logen. Quatuor Coronati, loge 2076 innen United Grand Lodge of England (UGLE), er verdens eldste forskningsloge, og antagelig fortsatt den fremste i verden. Logen ble dannet i 1884 og innviet to år senere. Logen har sitt sete i London og møtene blir vanligvis holdt i Freemasons’ Hall, UGLEs stamhus. Quatuor Coronati, ofte omtalt som QC, har medlemmer fra de fleste land i verden der det finnes organsiert frimureri. Også norske frimurere er korresponderende medlemmer i QC, og du vil ofte kunne møte andre nordmenn på møtene. Foredragsholderne er heller ikke bare fra England – også Orion-broder Helge Bjørn Horrisland har holdt foredrag her. Br. Helge Bjørn går for øvrig inn som fast medlem av QC fra 14. november, samme dag som Andreas Önnerfors blir installert som OM. Dagens Ordførende Mester i QC er Richard (Ric) Berman. Han har i lang tid vært en av Englands ledende frimurerforskere, og har en doktorgrad i historie i tillegg til en mastergrad i økonomi. Etter engelsk tradisjon går Berman av etter bare ett år som Ordførende Mester, og for første gang vil en skandinavisk frimurerbroder overta dette embetet. Det er ikke overraskende at Andreas Önnerfors overtar. Han har det siste året vært logens Senior Warden (Første Bevoktende Broder) og sånn sett vært nestemann i rekken til å overta, men mest av alt har han en akademisk bakgrunn som gjør at han er godt kvalifisert. Önnerfors har en doktorgrad i filosofi fra universitet i Lund og har jobbet

frimurerbladet 3-2019 4-2018

Andreas Önnerfors i samtale med brødre under frimurerkonferansen World Conference on Fraternalism, Freemasonry and History (WCF) i Paris, mai 2017. Foto: Kristoffer Sandven.

For norske brødre vil både Andreas Önnerfors og Ric Berman være kjente navn da de begge holdt foredrag på Forskningslogen Niels Treschows symposium i 2016. Vi gratulerer broder Andreas med hans nye embete og ønsker ham lykke til!

som leder for senter for forskning av frimureri og fraternalisme ved universitet i Sheffield i England. Den nye Ordførende Mester har X grad og er fast medlem av den svenske forskningslogen Carl Friedrich Eckleff. Han har hatt et betydelig antall artikler på trykk i Acta Masonica Scandinavica, den felles årboken for de nordiske forskningslogene. 426


forskningslogen Niels niels treschow Forskningslogen Treschow

Straffen for tyvlytting

Forskningslogen til Kristiansund 1. oktober

Av OM Leif Endre Grutle

I

oktober 1730 publiserte Samuel Prichard en pamflett på 32 sider med tittelen Masonry Dissected. Denne ritualavsløringen kom ut i London, og gir oss innblikk i noen av de eldste engelske spørsmålsbøkene som er bevart. Noe av innholdet er til dels fornøyelig. I Prichards tekst kan vi bl.a. lese at den sist opptatte lærlingen ble satt til å holde vakt ved inngangen til logerommet, og at han hadde som særlig oppgave å beskytte brødrene mot det ritualet omtaler som Evesdroppers. I moderne engelsk skrives dette eavesdropper, og er et noe gammelmodig ord for tyvlytter. Det er ikke vanskelig å forstå at frimurerne var på vakt mot slike, men da bakgrunnen for selve ordet kan kaste lys over det ritualet foreskriver som konsekvenser for slike eventuelle nysgjerrige utenforstående, kan det være verdt å se nærmere på dette begrepet. Utgangpunktet for det engelske eaves er antagelig det norrøne ordet ups, som i senere norsk fikk uttalen ufs. Dette kan blant annet bety takskjegg, og følgelig ble vann som samlet seg langs kanten av takskjegget omtalt som upsardropar på norrønt. I gammelengelsk utviklet dette seg til begrepet yfesdrype,

som da er stedet der slike dråper samler seg før de faller til bakken. Som kjent skjer dette ofte der takskjegg og nederste del av endegavl møtes, altså over hushjørnet. Dette ble i sin tur opphavet til ordet eavesdropper, som dermed betegner en person som lusker rundt hushjørner, under ufsa, for å prøve å få med seg det som foregår innenfor. I Prichards gjengivelse av sin tids spørsmålsbok kan vi videre lese at dersom en slik tyvlytter, eller evesdropper, ble oppdaget, så skulle han behandles på følgende måte: To be plac’d under the Eves of the Houses (in rainy Weater) till the Water runs in at his Shoulder and out at his Shoos. Altså en direkte sammenheng mellom ugjerning og straff: Hadde noen først plassert seg under takdryppet i godvær for å tyvlytte, så måtte vedkommende også tåle å bli holdt fast på samme sted når uværet kom og plasseringen heller enn avsløring av hemmeligheter, førte til at den som selv hadde blitt avslørt fikk vann ned i nakken helt til det rant ut igjen i ved føttene. Kanskje dette også er bakgrunnen for uttrykket «det regner» – vår interne måte å varsle om at noen kan høre noe de ikke skal.

Forskningslogen Niels Treschow inviterer til møte i Kristiansund tirsdag 1. oktober 18.30. Møtet holdes i St. Johanneslogen Syvstjernens lokaler (Langveien 46, Kristiansund), og er åpent for alle brødre fra og med I grad. Møtet vil bli ledet av Forskningslogens Ordførende Mester, Leif Endre Grutle (som også er medlem av St. Johanneslogen Syvstjernen), med bistand fra Syvstjernens Ordførende Mester. Foredragsholder denne kvelden er Sekretær i Forskningslogen, Gorm P. Fossum. Han vil presentere foredraget «Frimurerhysteriet». Broder Gorm vil ta for seg massemedias fokus på Den Norske Frimurerorden fra 1980-tallet og frem til i dag. Blant annet vil foredraget ta for seg hvilken type kritikk Ordenen har blitt utsatt for, og se på de forskjellige agendaene som media har hatt i sine oppslag og saker som har omhandlet Ordenen. Foredragsholderen vil også se på hvordan den tidligste kritikken skiller seg fra dagens mediabilde. Avslutningsvis vil foredraget vurdere hvordan slike angrep best kan håndteres. Etter det rituelle møtet blir det taffel og broderlig samvær. Avslutningsvis vil det bli mulighet for å stille spørsmål til foredragsholderen.

43 7

frimurerbladet 2-2017 3-2019 frimurerbladet


Forskningslogen Niels treschow Treschow forskningslogen niels

Historisk mestergrad i Stavanger

Niels Treschows høytidsdag 16. november Lørdag 16. november kl. 14.00 arrangerer Forskningslogen Niels Treschow sin 16. høytidsdag. Møtet gjennomføres i Stamhuset i Oslo, og er åpent for alle brødre fra og med I grad. Tor Anders Bekken Martinsen vil holde foredrag om opprettelsen av organisert frimureri i Trondheim gjennom logen St. Olaf til det gjenreiste Tempel. Etter at norsk frimureri siden 1818 hadde vært under Den Svenske Frimurerorden, var dette den første frimurerlogen i Norge som ikke hadde den svenske kongen som Tor Anders Bekken Martinsen. stormester. Derimot hentet den nye logen sitt konstitusjonspatent fra storlogen i Bayreuth i Tyskland. Dette var en klassisk storloge innen internasjonalt frimureri som i motsetning til Den Svenske Frimurerorden ikke krevde bekjennelse til kristendommen, men godtok medlemmer med ulike trosoppfatninger. Bakgrunnen for at endel av broderforeningens brødre ikke underskrev kapitulasjonsakten har vært omspunnet av myter og fortellinger som har eksistert frem til vår tid. Broder Tor Anders har dykket i arkivet i Trondhjems Provincialloge og funnet historisk stoff som kan gi oss nye opplysninger om bakgrunnen for logens opprettelse, og om sentrale personer i hendelsene som førte til brudd mellom brødrene i Trondheim og Den Svenske Frimurerorden og Provinciallogen i Christiania. Etter det rituelle møtet blir det taffel og broderlig samvær som vil avsluttes med muligheter for å stille spørsmål til foredragsholderen. Påmelding via Min Side på frimurer.no eller til sekretariatet@treschow.dnfo.no.

Fra fremføringen av den gamle Mestergraden i Oslo 22. mars 2017. Foto: Kristoffer Sandven.

L

ørdag 2. november 2019 kl. 14.00 gjennomfører Forskningslogen Niels Treschow historisk loge, og vil da presentere Polarstjernelogenes gamle mestergrad som ritualskuespill. Møtet arrangeres i samarbeid med Stavanger Stewardloge, og finner sted frimurerlogen i Stavanger. Gå ikke glipp av denne unike muligheten til å oppleve den opprinnelige avslutningen av Polarstjerneritualet! Ritualet for mestergraden som tidligere ble brukt i Polarstjernelogene, ble gjenstand for betydelige endringer ved sammenslåingen med Den Norske Frimurerorden i 1947. Ritualet som blir demonstrert denne dagen er versjonen fra 1916. I hovedsak er dette det samme ritualet som ble vedtatt på Jahresver-

samlung i Storlogen Zur Sonne i Karlsruhe i 1873, men i norsk språkdrakt. Ritualet inneholder flere elementer som i dag ikke lenger finnes i mestergraden. Embetsverket denne dagen vil bestå av brødre fra de to Polarstjernelogene Olaf Kyrre til den gyldne Kjæde og Kolbein til den opgaaende Sol, samt lokale embetsmenn fra logene i Stavanger. Etter ritualskuespillet blir det taffel, og som vanlig hyggelige samtaler og diskusjoner ved kaffen. Møtet er åpent for alle brødre fra og med III grad, også for dem som ennå ikke er medlem av Forskningslogen Niels Treschow. Antrekk er mørk dress og taffelprydelser. Påmelding vil være til Stavanger Stewardloge.

Acta Masonica Scandinavica Forskningslogens sekretariat har følgende utgaver av Acta Masonica Scandinavica tilgjengelig for salg: Kr. 250,– per bok: 6, 7, 8, 9, 10, 11, 14, 15, 16 og 18 Kr. 350,– per bok: 19 og 20. Porto kommer i tillegg (50,– per bok). Bøkene kan evt. hentes i Stamhuset etter avtale med sekretariatet. E-post for bestilling: sekretariatet@treschow.dnfo.no

2-2017 frimurerbladet 3-2019

8 44


FIRMURER«HAVEN» BYGDØY

Kjøkken med innredning fra IKEA med malte fronter og heltre benkeplate.

Bad innredet med dusjnisje med skjermvegger i glass og vegghengt toalett. Opplegg for vaskemaskin.

Takst: kr 3 760 000 Prisantydning: Vennligst gi bud. For visning, ta kontakt med Per Høst T: 93011609 Epost: per.host@gmail.com Velkommen på visning i Conrad Hemsens vei 19 C Ladegaardsøens borettslag Felleskostnader: kr 3800/mnd Bruttoareal: 70 kvadrat Boareal: 64 kvadrat

Eiendommen ligger i et rolig og attraktivt boligområde i idylliske Ladegaardsøen Borettslag. Boligen er oppført i 1984. Boligen består av entré, stue m/peis, kjøkken med spiseplass, bad/ vaskerom og soverom. Dette er en endeseksjon, og ingen over deg. Den eneste for salg nå. Den andre ble solgt for 4 750 000 for 4 uker siden. Rullestolrampe. Loft og to boder, hvorav den ene kan omgjøres til soverom. Liten have på for- og baksiden. • Vi har egen busstopp, med avgang hvert 10 minutt, med stopp utenfor Stamhuset. • 10 min til Kongeskogen, Paradisbukta og Huk. • Egen petangue bane med spill hver lørdag. • Frimurergruppe. • Studiegruppe. • Flere sosiale tilbud. • Gjesteleilighet.


våre loger - ball 270 år

Full klaff for Leopardens 270-års ball St. Johanneslogen St Olaus til den Hvide Leopard markerte sine første 270 år med stil og eleganse i Stamhuset den 22. juni. Et skikkelig jubileumsball med gode taler og underholdning på et høyt nivå. Det var trangt om plassen da Frimurernes storband spilte opp til dans. Alle fikk en opplevelse de sent vil glemme. Tekst og foto: Freddie Øvergaard – Det er en ære og en glede å invitere til markering og jubilering av Frimureriet i Norge i 270 år. Dagen før starten på det offisielle frimureriet i Norge, samt stiftelsen av St. Olai Loge, som vår losje het innledningsvis. frimurerbladet 3-2019

Slik startet Bjørn Frang sin tale under feiringen av St. Johanneslogen St Olaus til den Hvide Leopard sine første 270 år. Leopardens Ordførende mester var både stolt og glad, og han storkoste seg sammen med 240 festkledde gjester gjennom

midtsommernatten i Stamhuset, eller i vårt palass, som han så treffende kalte det. – Jeg håper dere trives i lokalene våre, og at kvelden videre vil gi oss gode minner for framtiden! Frang tok oss med på en kjapp historisk ­frimurerisk reise: 46


våre loger - ball 270 år

Ingen ting å si stemningen. Her blir den nye broderen hjertelig og uformelt mottatt av ordenens toppledelse sammen med sine faddere.

OM Bjørn Frank hadde mye godt å si til sine ballg jester.

– Frimureriet stammer fra gammel tid og er lite forandret gjennom tidene. Det forteller oss at innholdet i frimureriet er bestandig. Læren vi får er tidløs, den har påvirkning på menneskets grunnleggende egenskaper og baserer seg på at vi gjenkjenner påvirkninger av samvittighet og fornuft. Opplevelsene vi får, er virkelige – noe som hver og en av oss erfarer ved opptakelsen. Disse erfaringene setter seg dypere enn om noe ble lest eller gjenfortalt. Vi sier at vårt frimureri er tuftet på realiteter, og at de opplevelser vi får er ment å ha en positiv påvirkning på vår videre livsvei. For egen del var jeg skeptisk før jeg ble med i logen og jeg kritiserte hemmelighetskremmeriet i Frimurerordenen. Etter dyptgående diskusjon med noen losjebrødre, valgte jeg likevel å bli med. Et frø var sådd. Opptaket i losjen var overveldende, og opplevelsen rørte ved egenskaper i meg som

God mat hører til og her serveres Stormester Ragnar Tollefsen. Edith Marie Nygaard følger med.

Blomster og gavehilsener følger med et jubileum. Her overrekker Stormesteren Ragnar Tollefsen blomster til Leopardens Ordførende mester Bjørn Frang. 47

frimurerbladet 3-2019


våre loger - ball 270 år

Leopradens embedsverk i jubileumsåret fotografert sammen emd Ordenens ledelse.

jeg måtte innse ikke var tilstrekkelig utviklet. Jeg så også muligheter til å kunne gjøre noe med manglene, mangler som kanskje aldri blir gode nok. Når jeg i dag ser tilbake på tiden i losjen, hvor jeg også har hatt anledning til å studere noe av frimureriets historie, innser jeg hvor heldig jeg har vært. Det går tid til møter med forberedelser og gjennomføring. På den andre siden oppleves det å delta på møtene som verdifullt. Jeg mottar nye impulser hver gang, og forsøker å bygge videre på mitt eget fundament! Jeg er stolt av å tilhøre en av Norges eldste kulturinstitusjoner. Dette er et faktum som er medvirkende til mitt ønske om å bringe logen og Ordenen trygt inn i framtiden. Vi blir påvirket av personene rundt oss. Av de første erfaringene i denne sammenheng, er en mandag ettermiddag, etter jobb. Jeg kunne godt tenkt meg sofaen i stedet for losjen. «Gå i logen du,» sa min kone Elisabeth, «Du er så glad når du kommer hjem igjen». Jeg tar hennes ord som en god attest på at frimureriet gir noe. Vi får noe, og vi gir noe. Ordtaket er: «Den største gleda du kan ha, er å gjøre andre glad». Når frimureriet til mandag har virket i minst 270 år i vårt samfunn, kan vi si at frimurerbladet 3-2019

Så var det tid for å takke ballkomiteen: – Hjertelig takk til ballkomitéen for grundige og gode forberedelser. Det er mange detaljer som skal være på plass for et vellykket arrangement. Dette har dere gjennomført med bravur!.

frimureriet består av bastante grunnvoller som helt sikkert vil bestå, sa Bjørn Frang, som avsluttet slik: – Det faktum at frimureriet har bestått – med glans – i alle år, er et godt grunnlag for å jubilere og å invitere til ball.

Bjørn Tore Solheim og Viggo Sørnes har all grunn til å være blide og fornøyd. Storceremonimesteren og restaurantøren gjorde sine deler av oppgavene på en utmerket måte.

48


våre loger - ball 270 år

Ikke bare Leoparden jubilerte - Stamhuset kan i år feire sitt 125-års jubileum.

Også Stamhuset jubilerer – 125 år – Det er verdt å merke seg at det palass vi nå befinner oss i, fyller 125 år den 22. september i år, fortalte Bjørn Frang i sin hilsningstale til jubilantene i forbindelse med markeringen av St. Johanneslogen St Olaus til den Hvide Leopard 270 års jubileum.

– Bare det å skaffe midler, tillatelser og annet nødvendig i 1880 årene, var i seg selv en bragd. Særlig tatt i betraktning av at det bare var fire St. Johannesloger i hele landet. Kostnadene var enorme, men det kan ha hjulpet noe at Stormesteren het kong Oscar

II av Sverige og Norge. Vi er stor takk skyldig de av våre brødre som muliggjorde dette mesterverk! Vi kan love at vi både har benyttet det vel, og vil fortsette å gjøre det i fremtiden, sa Bjørn Frang.

Stilfullt og elegant. 49

frimurerbladet 3-2019


våre loger - ball 270 år

Her er historien til St. Olaus til den hvide Leopard Inge Nygaard tok for seg historien til St. Olaus til den hvide Leopard under sitt foredrag i Stjernesalen. Vi bringer det i sin helhet slik at flest mulig blir bedre kjent med opptakten til den eldste frimurerloge i Norge. Av Inge Nygaard

V

elkommen til dette jubileumsballet som markerer de første 270 år med frimureri i Norge. Det er ingen liten alder vi markerer, for det finnes neppe noen privat norsk institusjon som er eldre enn St. Olaus til den hvide Leopard. Denne ærverdige logen ble nemlig stiftet 23 år før Norske Selskap, 16 år før Bergen Filharmoniske orkester, 14 år før den første avis i Norge – Norske Intelligenz-Seddeler – og 11 år før Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. På denne jubileumsdagen skal jeg derfor ta dere med på en kort reise i den fargerike historien om det norske frimureriets begynnelse. Det var nemlig en skjellsettende begivenhet som fant sted på Ladegaardsøen – altså

det som nå er Bygdøy Kongsgård – for 270 år siden. I mangel av håndfaste bevis, men i besittelse av en rekke indisier, regner man det som temmelig sikkert at det som ble kalt St. Olai loge, ble stiftet den 24. juni 1749 av den man antar var initiativtakeren, grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, og antagelig 33 andre frimurerbrødre som hadde kommet til fra inn- og utland. I tillegg var etter all sannsynlighet også kong Frederik den femte av Danmark-Norge til stede under stiftelsen. En pussig detalj er at Frederik den femte og Danneskiold-Laurvig begge ble opptatt på samme dag i den danske logen St. Martin i København i 1744 – til tross for at de begge paradoksalt nok var medlemmer av «Die

Anti-Masonianische Societät», som Frederiks far, den sterkt pietistiske Christian den sjette, sto i spissen for. St. Olai loge var stiftet. Etter dette hører vi intet om logens virksomhet før 8 år senere i Leopardens eldste eksisterende protokoll fra 1757. Vi vet at det blant annet av broder Wedel- Jarlsberg ble gjort forsøk på å få logen

Alle ble varmt og hjertelig ønsket velkommen. Fra høyre herold Svend Salicath, Elisabeth Frang, Inge Nygaard og hans fru Bjørg.

frimurerbladet 3-2019

50


våre loger - ball 270 år i gang igjen, men har ingen dokumenter som kan påvise frimurerisk aktivitet disse første 8 årene. Ettersom man manglet sikre bevis på logens stiftelsesår, feiret man i 1907 logens 150-års jubileum, som altså egentlig skulle vært feiret i 1899. Det gjorde man selv om man hadde sterke anelser om at logen faktisk ble stiftet i 1749, men den daværende logeledelsen tok ingen sjanser og la til grunn det eneste sikre bevis, nemlig det dokumenterbare årstallet 1757. I 1999, da Leoparden feiret sitt 250-års jubileum, ble det utgitt en jubileumsbok som spesielt tok for seg omstendighetene rundt logens stiftelse. Takket være de grundige undersøkelser og analyser utført av bokens redaktør og daværende historiograf Kaare Stephensen er vi nå sikre på at frimureriet i Norge virkelig ble stiftet sankthansdagen i 1749. Frimureriets første 40 år i Norge var preget av mange avbrekk og lite kontinuitet. Men den 27. mai 1780, da ble det satt skikkelig fart på logearbeidet – med den legendariske Bernt Anker som logemester. Kort etter hans tiltredelse besluttet logestyrelsen i København at St. Olai loge skulle endre navn til «St. Olaus til den hvide Leopard» og føre en hvit leopard i sitt våpen. Dyrets inntreden i logens navn skyldes at den gammelskotske Overmester i København – han som hadde det nærmeste tilsyn med Johanneslogene i Danmark og Norge – kammerherre Friedrich Ludvig von Eyben, i sitt Ordensnavn var «Ritter von weissen Leoparden». Historien rundt navnet er såpass artig at det er verdt å nevne noen flere detaljer: På slutten av 1700-tallet skulle alle loger ha et «etternavn»: - til den gyldne løve, - til de tre hjerter, - til den norske løve osv. – en skikk vi følger den dag i dag. Saken var så at i 1779 hadde Logedirek¬toriet – etter søknad fra den dansk-norske generalen Schmettow – besluttet å opprette logen Christian til den sorte Hielm i Trondheim. Direktoriet i København ville gjøre alt korrekt så de ga logen fornavn etter landsfaderen Christian den syvende og etternavn etter frimurer¬provinsens øverste leder, Bechtoldsheim, som førte frimurertilnavnet «Ridder av den sorte hjelm». Dermed var både lands- og frimurer-fedrene beæret. Så kom Direktoriet i tanker om at den gamle logen i Christiania (altså St. Olai loge) jo manglet etternavn – og måtte få et. Men den eldste loge burde jo hatt det gjeveste etternavn – Bechtoldsheims – men det var allerede gitt til den kommende logen i

Gjestene hygget seg.

..og praten gikk lett mellom g jestene.

Trondheim! Slik ble det at St. Olai loge måtte nøye seg med det nest gjeveste, nemlig provinsiallogens nestleders riddernavn – og det var «Ritter von weißen Leoparden». Logen «Christian til den sorte Hielm» ble likevel aldri opprettet, men det er en annen historie. Da Bernt Ankers periode var over i 1792, er logeprotokollen taus frem til 1810. Det ble holdt 3 møter i 1811, men rituelle møter fant ikke sted før i 1816, og da med statsråd og professor Niels Treschow som Ordførende Mester – også han legendarisk for sin innsats. Disse historiske herrene, og for øvrig mange andre, har vi flotte malerier av som henger til beskuelse i Leopardsalen – ta en titt der inne senere i kveld. De politiske begivenheter rundt 1814 fikk også betydning for Leoparden som fra gammelt av lå under dansk frimurerisk jurisdiksjon. Adskillelsen fra Danmark og unionen med Sverige reiste spørsmålet om Leoparden skulle søke danskene om å bli anerkjent som en «National- og Moder-loge for Kongeriket Norge», eller om man skulle velge tilslutning til den svenske store landsloge under dens Styrende 51

Mester, kronprins Carl Johan. Litt dramatikk var det muligens rundt dette, idet også brødre fra Bergen, på den tiden en viktigere by enn Christiania – men uten noen etablert loge – søkte kong Carl den trettende om å bli «Hoved eller Grand Logie for Kongeriget Norige». For bergenserne ble det med et kongelig «kanskje». Leopardens embedskollegium sendte på sin side et brev til den danske stormester, prins Carl av Hessen, om å få danne en egen provins, med rett til å velge Stormester og med anerkjennelse som nasjonal- og moderloge for Norge. Anmodningen ble godtatt, men var stikk i strid med Ordførende Mester Niels Treschows ønske om at det norske frimureriet skulle gå over til den svenske frimurerorden. Før man fikk konkludert døde imidlertid Carl den trettende. Løsningen ble at den nye svenske kongen Carl den fjortende Johan i brev av 25. mars 1818 skriver at han sier seg villig til å være «Stormester for St. Olaus og med den forbundne, nuværende og tilkommende norske loger». Treschow fikk det dermed som han ville. Den såkalte kapitulasjonsakten frimurerbladet 3-2019


våre loger - ball 270 år er datert 26. mai 1819 og Leopardens våpen med devisen «Artis ope ferociam exuit», som på norsk betyr «Ved kunstens hjelp har den avlagt villskapen», forble uendret. Logen fikk tilsendt de nye ritualer som det nå skulle arbeides etter, og som vi i dag kaller «Det svenske system». Det er etter dette at det norske frimureri og den norske frimurerorden av i dag begynner å ta form. Ved siden av selve stiftelsen er overgangen til det svenske system trolig det viktigste som har skjedd innen frimureriet i Norge. Etter Niels Treschows inntreden i 1816, og med unntak av avbruddet under siste krig har frimureriet i Norge arbeidet kontinuerlig. Det har nærmest gått slag i slag: neste St. Johannesloge ble stiftet i Drammen i 1826 og med utgangspunkt i Leoparden ble den første Andreasloge etablert i 1836, Stuartslogen kom i 1859, Den norske Provincialloge i 1870 og endelig Den Norske Store Landsloge i 1891, som i dag ledes av dens 16de Stormester, Ragnar Tollefsen. På sin side ledes Leoparden av sin 35. Ordførende Mester, Bjørn Frang. Begge er de til stede ved dagens jubileumsball.

mer i denne Orden skal pålegge oss selv å utøve i hverdagen, til glede spesielt for dere som er våre livsledsagere: St. Martin: Barmhjertighet mot våre medmennesker. Kjærlighet i videste forstand. Zorobabel: Inspirasjon og vilje til å foredle vårt vesen ved at vi gradvis skal bygge et tempel i vårt indre der hele vår adferd styres fra. St. Olav: Å utbre det vi tror på, slik at det i hverdagen skal synes og respekteres at vi er frimurere. Vi skal være gode forbilder. Leopardens historie, med knoppskyting og vekst, er samtidig frimureriets historie i Norge. Derfor vil jeg helt til slutt få komme med et sitat som inneholder respekt, stolthet og ansvar, og ber ikke om unnskyldning for en smule sjåvinisme. Det er de ord som står skrevet i Leopardens jubileumsskrift fra 1907, og jeg siterer: «Landslogen er vår nasjonalloge. Men verdigheten som moderloge tilkommer etter utviklingens gang og med historiens rett St. Olaus til den hvide Leopard».

De aller fleste av landets loger har på en eller annen måte sitt utspring fra Leoparden, og derfor kan jeg jeg nå litt ubehøvlet si at vi alle, uavhengig av hvilken loge vi tilhører, sammen feirer vår felles 270-årige historie. I dag er vi alle Leoparder. Jeg føler avslutningsvis et behov for å reflektere over de hellige menn som er knyttet til oppstarten av frimureriet i Norge. Leopardens moderloge St. Martin i København gikk senere inn i logen Zorobabel. St. Martin fikk sin helgenstatus på grunn av sin barmhjertighet mot nødlidende mennesker. Hans første handling var å dele sin kappe i to og gi den ene del til en frossen tigger. Zorobabel var den mann som sammen med ypperstepresten Josva førte jødene hjem fra det babylonske fangenskap og som deltok i gjenoppførelsen av Salomos Tempel i Jerusalem. Og så vår egen St. Olav, Norges evige konge som kristnet og samlet landet, og som er blitt stående som det ruvende tuntreet i norsk historie. La oss ta innover oss at disse tre representerer symboler på de verdier vi som medlem-

Leoparden har sin egen sang Her følger teksten til Leopardens egen sang, som ble sunget slik det høver seg i festlige lag. Vel møtt og velkommen til midtsommerfest til erindring om stiftelsesdagen og kallet! Vær velkommen hver broder, velkommen hver gjest med de ord som på midtsommerdagen skal gjalle! Vår evige skytshelgen er Sanct Johannes, Hans myndige rop til all verden skal sannes :/: som et lys for vår stevn: Herrens vei, giør den jevn, som profeten ved Døperens røst har formanet oss alle :/:

En hvit leopard og Olai attributt over alteret danner vårt samlende merke. Det betyr at hver plett som er mørk, skal ta slutt. Måtte sinnbildet vekke vår vilje til verket! I valgsproget har symbolikken refleks gitt: IN ARTIS OPE FEROCIAM EXUIT! :/:Ved en visdommens gunst har vi Kongelig Kunst I vårt skjold med de manende ord og det talende merke :/:

I syttenårhundrede og førti ni under midtsommerhimmel på Ladegårdsøen tentes lys i en loge som kom for å bli: "Sanct Olaus" ble født på en kongsgård ved sjøen. I lys av vår levende logehistorie fornemmes visjonen av Døperens glorie. :/: Det var midtsommerdag, det var Døperens dag da vår Loge ble til og begynte vår Ordens historie :/:

Så feirer vi lykkelig minnet om ham, Sanct Johannes, hvis navn dette broderskap bærer, og hvis midtsommerbud er et verdig program for vår ferd på den vei, som vår logelov lærer. Må hver av oss være en glødende gnist av den ånd som besjelet Johannes Baptista! :/: Den har gloriens glans, "Leopardens" SanctHans. Det er dagens idé, som vår Loge bevarer og ærer :/: Jens Christian Gundersen 1972

frimurerbladet 3-2019

52


våre loger - ball 270 år

Geir Åge Novens tale er det verd å dvele ved. Vi bringer den her slik at du i fred og ro kan lese den en eller flere ganger til.

Damenes Tale Av Geir Åge Noven Ordenens Nåværende og Tidligere Stor­ mestre, Ordførende Mestre, Mine Brødre, og – i særdeleshet – kjære Damer! Eller skulle jeg kanskje heller ha sagt: Mine Svigerinner? Et bånd gjennom tidene slynger seg ned, Hvor mennesker ferdes, der følger det med. Det båndet er tråden som sammen oss føyer Til menneskehet, til vennskap og fred. Dets tråd er ei spunnet i himmelen et sted, Det er ikke vevet lik jordiske tøyer. Hvem er det da som kan veve slikt bånd? Med magiske krefter – Vis meg din hånd Og vis meg din vev, denne fredsgobelin! Da sto hun der – Det var Kvinnen jeg kalte. Og veven, hvis tråder jeg aldri talte, Var tusener av meter med navlestreng.

Svend Salicath hadde en travel aften som en av vertskapet for jubileet.

En navlestreng kan kun et kvinneliv spinne, Men hvordan det gjøres, i mørket der inne Må gudene vite, for menn vet det ikke. Den hemmelighet går fra mor og til datter. Når den fortelles, da sover fatter, Og ingen ved kvinnenes taushet kan rikke.

I det tapte paradis’ aftenavis: «Jeg klarte å veve en navlestrengskabel og nå er de født – vår Kain og vår Abel!»

Fra kvinne til kvinne går tråden tilbake Til Henne som en gang gav Adam å smake Av kunnskapens tre. Skriv det på din tavle: At gamle mor Eva var selv uten navle! Og nå kom Vår Herre og ba henne avle.

Så takk være Eva, den store oppfinner, Knyttes vi sammen, menn og kvinner, Til alle tider, i alle land. En kvinne: Et veikryss der slekter forgrener Seg ut i et nettverk som jorden forener. Å for et blindspor å være mann!

Så, hvem skulle lære mor Eva å spinne? Hun, en nøgen, nyskapt kvinne Var kommet i nød på den åttende dag Og trengte så sårt denne husflidskunst, Ti Adam, vår far, var i brunst Og lærebok fantes ei i dette fag.

Å hvilken skjebne, med meg er det slutt! Hvorfor, min mor, fødte du meg som gutt! Jeg skjelver og føler meg ille til mote. Mitt selvbilde raste just ned i et dyp, En avgrunn for jordens unyttigste kryp. Hvem skal meg frelse og få meg på fote?

Eva kom på det! Jeg vet ikke når, Men den men niende måned, det første år Sto følgende lille fødselsnotis

Da sto hun der: Det var Kvinnen jeg trengte! I hennes skjød skal jeg aldri mer lengte Til ære og gods. I samfunn med henne 53

Får mannslivet mening. Når elskovens brenning Skyller inn over oss, da kan jeg kjenne Hun vever – og veversken trenger min renning. O Kvinne – ha takk for at du kan meg bruke. Så ta meg, og bruk meg, din skapelsesuke Og ellers hver dag, i lyst og i nød. Å, kunne jeg dikte en sang som var verdig En kvinne, da var jo min livsgjerning ferdig. Jeg hadde da bare å vente min død. Nei, godt nok er ikke mitt verk her i kveld, (Selv ikke om jeg skal si det selv). Jeg setter meg ned, dog, med ett klart mål: At før jeg meg setter så skal jeg utbringe – for kvinnene blant oss – høyt la det klinge i glassene, menn, disse elskedes skål!

frimurerbladet 3-2019


våre loger

BLOMSTRENDE entusiasme gjennom 100 år – Det er en stor glede for meg som Ordenens Stormester, å kunne ønske St. Johanneslogen Stella Polaris hjertelig og broderlig til lykke med 100-årsdagen og med jubileet. Det er en livskraftig, utviklende og sprek 100-åring vi i dag feirer. Av Freddie Øvergaard

Samlingen i Stjernesalen ble en uforglemmelig opplevelse for de aller fleste. Her ser vi brødre med ledsagere i full konsentrasjon under Ordførende Mester Jan-Eirik Lindbergs innledning. Hans tale ble etterfulgt av fantastisk musikk, hvor de fleste gjorde seg sine refleksjoner under framføringen av Mozarts 21. pianokonsert. Og en stakket stund var det helt stille i salen da tonene fra "Har du fyr" ebbet ut. For en stund!

frimurerbladet 3-2019

54


våre loger

S

lik innledet Ordenens Stormester Ragnar Tollefsen sin hilsningstale da 100-års jubilanten startet sitt jubileum med både Høytidsmøte og frimurerfest i Trømsø den 31. mai og 1. juni. 120 feststemte brødre tok del i det stilfulle Høytidsmøte og vi var enda flere som feiret Stella Polaris' første 100 år. Maken til gjestfrihet skal man lete lenge etter. Man ble mottatt med varme og begeistring, og også for «søringene» som hadde tatt turen nordover, ble det minnerike opplevelser. God mat og gode taler satte en ekstra spiss på festlighetene, og alt ble mesterlig ledet av Ceremonimester Morten Johansen. Hilsningstaler med dertil hørende gaveoverrekkelser, var heller ikke mangelvare. Det er en livskraftig og sprek 100-åring som virkelig levde opp til sitt valgspråk:

Stormester Ragnar Tollefsen holder ulike hilsningstaler. Til høyre har han OM Jan-Eirik Lindberg og ytterst skimtes Provincialmester Per Trygve Kongsnes. På veggen i bakgrunnen ser man de samme personene.

55

frimurerbladet 3-2019


våre loger Ingen fest uten sang og musikk. Koret gjorde et solid inntrykk.

«Veritas Liberatis Vos» eller Sannheten befrir eder. La oss sitere fra Stormesterens tale. Han sa det slik: Jeg har gjennom mange år konstatert at brødrene her i nord har forvaltet sin 100-årige arv slik at jubilanten fremstår som eksponent for noe av det fineste i frimureriet, og jeg opplever en blomstrende entusiasme. Og Stormesteren avsluttet slik: Det å skape en egen loge sammen med brødre er en fantastisk oppgave. Men det å skape en indre loge i sitt eget hjerte i det indre rom er en enda større oppgave og gevinst. Kjære jubilant! Ta imot dette lille kobberstikk av vår felles eiendom og stamhus Se på det fra tid til annen og tenk gjennom hva de menn som skapte vårt frimureri i Norge for 270 år siden virkelig gav oss i gave. Ta også i mot dette gavebrev fra Ordenen til bruk for din loge.

Even Elias Edvardsen er broderen og kunstneren som står bak akvarellen av embedsverket i Stella Polaris.

"Forblåste søringer" fikk en aldri så liten smakebit på været i nord under besøket på Sommarøy – helt ute i havgapet. Men Bjørn Tore Solheim til venstre og OSM Ragnar Tollefsen hadde kontroll på troppen.

frimurerbladet 3-2019

56


våre loger

StorCM Bjørn Tore Solheim og OSM Ragnar Tollefsen storkoste seg i Tromsø.

Fra mottakelsen.

OSM Ragnar Tollefsen har mange minner fra Rødbanken (i bakgrunn). Det var her eventyret om Stella Polaris startet for 100 år siden.

Provincialmester Svein Klokkerhaug var i godt slag og hilste fra Trondhjems Provincialloge. Her i munter samtale med Arvid Øvergård.

Både OM Jan-Eirik Lindberg og OSM Ragnar Tollefsen trengte "hjelp" av sine ektefeller under jubileet. Solveig Karin Lockertsen sto bak det fine arrangementet for kvinnene på Arctandria (mens herrene var i logen) og fru Betty Marion Tollefsen holdt en god og treffende tale for herrene. Den falt naturligvis i smak. 57

frimurerbladet 3-2019


våre loger

Jan-Eirik Lindberg er den 16. Ordførende Mester i St. Johanneslogen Stella Polaris. Han sto for flere utmerkede taler under jubileumsfeiringen. Vi velger å bruke hans hilsen hentet fra jubileumsboka. Den er sammenfattende og forteller det meste om en…..

…LEDESTJERNE GJENNOM HUNDRE ÅR

D

en 25. juli var det 100 år siden vår St. Johannesloge nummer 13 ble innviet av daværende Stormester (den gang benevnt Viseste Salomos Vicarius), pensjonert oberst i feltartilleriet Wilhelm Hansen Færden. Og da brødrene kunne innta de plasser som tilkom dem, ble Stella Polaris den første logen i Nord-Norge, med den derpå følgende forpliktelse om å være ledestjerne, ikke bare for brødrene, men også for kommende loger her nord. Siden den gang har frimureriet i nord, fra 1996 under Tromsø Provincialloge, hatt en formidabel utvikling. Som «ung» i den frimureriske historie, har jeg møtt et system som har gjort et meget sterkt inntrykk. De gamle frimurere skapte i form av vår Fundamentalkonstitusjon et system så blottet for tilfeldigheter og så rikt på systematikk og lærdom, at en undrer seg om noe slikt kunne latt seg skape med vår tids livsanskuelse – våre kunnskaper og våre teknologiske hjelpemidler til tross. Tilsvarende «ung» har jeg nytt godt av å møte eldre på en måte som knapt eksisterer ellers i samfunnet. Frimureriet er en arena der man kan treffe andre med ulik bakgrunn, med annet tankegods og i nærmest alle aldre, men med den samme felles interesse: Viljen til å bli et bedre menneske. Det er populært å snakke om at det har vært en reise. Det begrepet anser jeg for­ gangent, så jeg foretrekker å si at det har vært en vandring. Den er langt fra avsluttet, og mange minner har festet seg under min tid som vandringsmann. Et av de sterkeste er møtet med en eldre tidligere Ordførende Mester – bokhandler av yrke. Vi hadde en lang lærerik samtale om hvordan elektroniske medier ville influere bøkene, noe han hadde et imponerende klart og reflektert syn på. Da jeg bød ham farvel, sa jeg vi ses. Han

frimurerbladet 3-2019

Jan-Eirik Lindberg, født og oppvokst i Narvik, viser stolt fram gaven han mottok fra Narvik under mottakelsen i forbindelse med jubileet i Stella Polaris. Dette var bare en av de mange gavene til jubilanten.

svarte underfundig hvem vet, hvem vet? Jeg så ham aldri igjen. Om hundre år er ingen av dagens frimurerbrødre her, men broderkjeden videreføres og nye frimurere vil komme til å erstatte oss. Noen av dem vil fortelle historien og mestrene vil være de som skaper den. De vil lede St. Johanneslogen Stella Polaris opp mot den høyde hvis navn kun mestrene kjenner. For meg har det vært en pur glede, en egenutvikling og en stor ære å få brødrenes tillit til å virke for vår loge. Når jeg ved årets slutt har uttjent min tid som Ordførende

Mester, kan jeg overlate ledelsen av Stella Polaris til den av de dyktige kandidater brødrene velger høsten 2019. Dette kan jeg, i visshet om at den nye Ordførende Mester overtar et embedsverk bestående av verdige, entusiastiske og fokuserte frimurerbrødre, hvis endemål er Det Perfekte Møte. Og i tro på at de vil følge ledestjernen Stella Polaris – på veien mot sannhet og lys.

58


våre loger

En stor takk fra Provincialmesteren

T

enk så heldige vi er som har fått feire bursdag i flere dager, ikke noen vanlig bursdag, men en 100-årsdag. Det er det ikke mange som får, men vi har fått det – og det har vi fått for at noen har tatt arbeidet med å arrangere denne feiringer – denne bursdagen for oss. Normalt er det foreldrene som arrangerer bursdag for sine barn og som eldre og gammel er det familie, barn og barnebarn som tar seg av bursdager og arrangementene. I voksen alder styrer man gjerne selv. Stella Polaris er altså verken ung eller gammel, for da skulle jo enten Nordlyset i Trondhjem, som er moderlogen, eller Logene i Alta, Hammerfest eller Harstad, som er avleggerne ha trådt til, men nei dette

har Stella Polaris gjort selv på en aldeles fremragende måte for oss som bare kunne delta. Men nei, Stella Polaris arrangerer selv og da er følgelig i voksen alder og høyst virksom. Men jeg vet så inderlig vel at intet gjør seg selv. Det er alltid noen som gjør det som må gjøres. For denne 100 års bursdag vet vi at både OM og CM med mange flere hjelpere har hatt et stort arbeide i så vel planlegging og gjennomføringen. Vi har bare kunnet nyte, mens andre har villet yte for at vi skulle ha et samvær i glede og i trivsel.. Jeg vil derfor også takke familiene, de som er hjemme, og som ikke minst har vært med å gi rom for at noen kunne bidra her i huset. En av hjertet varm takk til dere damer som i

grunnen står bak alt det frivillige arbeid som legges ned i Logen. Det er dere vi skal takke mest. Og slik er det – slik var det også for 100 år siden (enda mer enn i dag) – og slik må det vel bli fremover – håper jeg. Tidligere Ordførende Mester i Stella Polaris og Provinscialmester Arne Eidsmo sa ofte ved større arrangement: Vi er ikke så særlig gjestfrihet her, vi er bare så selskapssyke! Igjen; stor takk til dere alle som har brukt masse tid og kraft på å lage denne 100 års markeringen - til vår alles felles beste. Og på alles vegne utbringer jeg en skål med takk for det flotte arrangementet dere i Stella Polaris har gjennomført.

Ordførende Mester i Stella Polaris; Jan-Eirik Lindberg gratuleres av Den Norske Frimurerordens Stormester og Høyeste Styrer; Ragnar Tollefsen og Provincialmester Per Trygve Kongsnes i Tromsø Provincialloge. 59

frimurerbladet 3-2019


våre loger

Et praktfullt bokverk «Sannheten skal frigjøre dere», er den treffende tittelen på jubileumsboka som broder Bjarne Eilertsen har ført i pennen. Kall det gjerne et mesterverk om den stolte logen Stella Polaris i Tromsø! Eilertsen har fått med seg det aller, aller meste til beste for legmannen og historikeren. Her blir man kjent med bakgrunnen for opprettelsen og historien. Her er noen smakebiter: Da man søkte om egen loge i 1918, ble «Stella Polaris» forslått som logens navn. Dette da navnet, ved siden av sitt frimureriske sinnbilde, også hentydet til logens beliggenhet som den nordligste i landet. Stella Polaris, eller bare Polaris, eller Nordstjernen, også kalt Polarstjernen eller bare Polstjernen, er den synlige stjernen som står nærmest himmelens nord-pol Fordi den viser hvor nord er, er den blitt en av himmelens mest kjente stjerner, selv om den sett fra jorden ikke er av de mest lyssterke. Nordstjernen er den klareste stjernen i stjernebildet Lille bjørn (Nordstjer-

om Betlehemsstjernen, også kalt for Julestjernen. Den viste seg da Jesus ble født, og ledet de tre vise menn til Kristus. Er det en sammenheng mellom logenavnet Stella Polaris og devisen? I søknaden fra Deputationslogen om egen St. Johannesloge sendt 14.3.1918, ble spørsmålet om devisen tatt opp. Av søknaden fremgikk det at man som devise - motto for logen - hadde valgt siste halvdel av setningen i Johannes evangelium, kapittel 8, 32. vers. I en latinsk utgave av Testamentet het det Veritas liberabit vos. Den gang ble det oversatt med Sandheden skal frigjøre Eder. I dag ville vi sagt Sannheten skal frigjøre dere i den siste oversettelsen av Bibelen fra 2011 heter det: «Sannheten skal gjøre dere fri». Og slik kan vi fortsette. «Sannheten skal frigjøre dere» bør finnes i de fleste frimurerhjem. Her er det litt av hvert å lese for enhver smak. Dessuten er boka velredigert og godt illustrert.

nen 2019) er også kalt for en ledestjerne, som viste sjømennene veien til land. Den forrige jubileumsboka til St. Johanneslogen Stella Polaris hadde tittelen; Veiviser i polarmørket Stjernen er et viktig symbol i frimureriet og kristendommen. I Matteusevangeliet leser vi

Annonsering i Frimurerbladet Salgsfabrikken AS har overtatt oppdraget som annonse-

ansvarlige for Frimurerbladet etter HSmedia.

Salgsfabrikken AS er allerede i full gang med sitt arbeid, og det er bare å ta kontakt med Vidar som er salgsansvarlig for Frimurerbladet, så får du den hjelpen du trenger. Annonsemateriellet kan sendes til Kikki. Vidar treffer du på telefon: 900 52 210 eller på e-post; vidar@salgsfabrikken.no Kikki treffer du på telefon 901 19 121 eller på e-post; kikki@salgsfabrikken.no Salgsfabrikken AS Jernbaneveien 13, 2260 Kirkenær er postadressen til vår nye samarbeidspartner.

Kikki og Vidar er duoen som tar seg av annonsesalget til Frimurerbladet.

frimurerbladet 3-2019

60


våre loger

Brødrene hadde mye å prate om og det var stor enighet blant de tilstedeværende at dagmøter i Stamhuset er midt i blinken.

Første dagmøte i Stamhuset Arbeidet med å etablere et tilbud i Stamhuset på dagtid, har pågått lenge. Etter at flere modeller var vurdert, tok St. Johanneslogene St. Olaus til den Hvide Leopard og Haakon til de Tre Lys initiativet til å starte et tilbud i egen regi. Det skal være ett møte i måneden, hvor de to logene avholder møtet annen hver gang.

F

ørst ute var Leoparden. Møtet ble arrangert på helt vanlig måte med reception, men med et meget enkelt taffel etterpå. For yngre brødre, som kanskje har plikter å ivareta etter logemøtet, gir dette anledning til å kombinere logemøte med private gjøremål på ettermiddag og kveld. Alle brødre fra alle loger er selvsagt velkomne, og vi tror dette tilbudet kan bli like populært blant de unge og yrkesaktive som de eldre. Dette første møtet startet kl. 1200 og tidligere Ordenes Stormester Tore Evensen samt Landslogens Province’s OM Thor Bergby var tilstede. Møtet ble ledet av OM i Leoparden Bjørn Frang. Det var nesten et helt ordinært embetsverk fra Leoparden som besatte de nødvendige posisjoner. Under møtet ble det delt ut Veteranmerker til tre brødre. Brødrene ble ønsket velkommen og takket for at de sluttet opp om tiltaket. Det betyr at møtet som ble gjennomført var starten på en etterfølgende rekke av møter på dagtid som vil foregå en gang pr. måned.

Brødrene hygget seg under det første dagmøtet i Stamhuset.

Etter møtet ble det arrangert taffel etter alminnelige regler, men som sagt noe enklere og kortere enn et vanlig «kvelds­taffel». Stemningen var fin, den ble krydret med musikalske innslag. Kantor Nils Arne Kristensen ble takket for lang og tro tjeneste, og en forsinket 75-års hilsen.

Stor takk til alle brødre som har deltatt i forhåndsdiskusjoner om avviklingsformen og til de tilstedeværende torsdag den 12. september. Lykke til - til loge Haakon som er arrangør av neste møte torsdag den 3. oktober kl. 1200. Thor S. Bergby og Bjørn Frang

61

frimurerbladet 3-2019


våre loger

Sankt Hans høytidsmøte i St. Johanneslogen Polarcirkelen En recipiend med far, farfar og Ordenens Stormester til stede. Det er ikke ofte en finner en slik kombinasjon i et logemøte. Med disse ordene beskrev Ordførende Mester i St. Johanneslogen Polarcirkelen Svenn Tovås dette høytidsmøtet som ble avholdt 26. juni i St. Johanneslogen i Mo i Rana. Av Frithjof Kvinge

S

t. Hans møtet er en årlig tradisjon til minne om døperen Johannes. Møtet ble ledet av Ordførende Mester Svenn Tovås. Vår Ordens Stormester Ragnar Tollefsen besøkte logen og deltok på møtet sammen med StCM Bjørn Tore Solheim og v/StS Kristian Drage som også er OM i St. Andreaslogen Helgeland. I tillegg deltok åttisju brødre under det høytidelige og vel gjennomførte møtet. For v/StS Kristian Drage og hans far Dagfinn Drage var nok dette møtet ekstra spesielt ettersom møtets recipiend var Kristian Drages sønn Kristoffer Johannes Drage. Når så OSM Ragnar Tollefsen og St CM Bjørn Tore Solheim også deltok på møtet, ble det en stor dag, ikke bare for familien Drage, men også for alle oss frimurerbrødre som var til stede. Etter møtet vartet logekoret opp med vakker korsang. Korets dirigent fikk så overrakt blomster og takk fra koret, og det vanket også anerkjennende ord fra OSM både til koret og dets dirigent.

Fra venstre i første rekke: OSM Ragnar Tollefsen, Aftenens recipiend Kristoffer Johannes Drage, OM St Johs Polarcirkelen Svenn Tovås. Andre rekke fra venstre: Fadder Robin Søderquist, Fadder og farfar Dagfinn Drage. Foto: Willy Brox.

frimurerbladet 3-2019

Aftenens meny var bakt laksefilet provençal med grønnsaker, urtesaus og kokte poteter, med Pannacotta med marinerte bringebær til dessert. I sin taffeltale kom OM Svenn Tovås inn på at dette er tredje gang på tre år at OSM har deltatt i logens St. Hansmøte, og han uttalte: Dette er vel så mange ganger at vi kan kalle det en tradisjon – og tradisjoner skal vi ta rede på. Neste år har vår loge 40-årsjubileum med ferdigstilt ombygging av vårt logebygg. Så tradisjonen tro håper vi at OSM også da vil besøke oss. Videre minnet han brødrene på at St. Hans feiringen har to røtter; Midtsommersolverv og døperen Johannes' fødselsdag. Således er denne høytiden ikke bare en lysets høytid, men også en høytid til minne om ham som vitnet om Lyset – og ryddet vei for Mesteren. Etter dette ble recipienden påminnet om at i en familie, hvor sønn, far og farfar er frimurere, er det flere som med hele sitt hjerte

Fra venstre i første rekke: StCM Bjørn Tore Solheim, OSM Ragnar Tollefsen, OM St Johs Polarcirkelen Svenn Tovås, Aftenens recipiend Kristoffer Johannes Drage, OM St Andreaslogen Helgeland og far Kristian Drage. Andre rekke fra venstre: Fadder Robin Søderquist, Bannerbærer Bjørn Grytten, Vakt Paul Gulliksen, Vakt Ove Windseth, Fadder og farfar Dagfinn Drage. Foto: Willy Brox.

62


våre loger vil hjelpe til å rydde vei mot Lyset, men like fullt gjelder det å huske ordene: «Vi kan ikke g jøre deg til frimurer». Det kan vi bare g jøre selv. Vi må alle lage vår egen vei mot Sannhet og Lys. Og først ved livets utgang når Overmesteren veier oss, får vi svar på om vi er blitt ­frimurere. OSM tok i sin tale ved taffelet opp et viktig tema for vår Ordens utvikling. – Den 24. juni var det 270 år siden den første frimurer ble tatt opp i Norge. Det var i 1749. Frimureriet i Norge har hatt en stor utvikling siden da. Men hver enkelt Broder må g jøre en innsats for at vi skal kunne fortsette i årene som kommer. Siden 1990 har medlemstallet i Den norske Frimurerorden sunket, og mange av medlemmene tilhører den eldre garde. Det betyr at vi har en stor utfordring foran oss. Vi må lage et møte som er godt for den yngre generasjon. Vi må skape flere 30 åringer som kommer i logen. Selv var jeg 27 år da jeg begynte i Frimureriet, og her har jeg nå vært i 45 år. Det har vært utrolig mye arbeid, men også svært givende. Slik har det også vært her i St. Johanneslogen Polarcirkelen. De brødre som i sin tid startet opp og skapte denne logen, hadde en tanke med det. De skapte et møtested for tenkende menn. Siden har brødrene her forstått å vedlikeholde det. Dette må også hver enkelt broder skape i sitt eget liv, så vi blir et eksempel for andre, og g jør en innsats for våre medmennesker og alle vi føler omsorg for. Vi må også vise at en god dannelse er gitt oss, og at vår Orden har hjulpet oss til å vise omsorg, mildhet og rettvis atferd. Så vendte OSM seg mot recipienden. Først minte han den nye broder på at han i sitt frimureri nok vil møte noen tider som er litt tåkete. Dager som kan oppleves som nedoverbakker, og hvor det blir behov for å trekke seg tilbake. Til slike stunder fikk recipienden en gave til trøst og støtte, boken Det indre rom. Dernest fikk han et lite skrin med frimureriske smykker. Et av smykkene var en målestav med 24 enheter. Denne gaven ble overrakt med ordene: Disse enheter representerer døgnets 24 timer. Og med et smil fortsatte han: Det gir tid til 8 timer arbeid, 8 timer søvn og deretter 8 timer til frimurerisk kunnskap. Så da vet du hvorledes du skal legge opp arbeidsdagene. Og når tiden er moden skal du få den fulle forklaring på hva dette smykket står for. Til sist henvendte OSM seg igjen til OM Svenn Tovås, med gaver og hilsen: Første gave var et kobberstikk med bilde av Stamhuset. Om denne gaven sa OSM: – La dette bildet minne brødrene på at vi trenger flere til dugnadsarbeid i Oslo. Dernest overrakte han en bukett med 9 røde roser, med ordene: De 9 røde rosene representerer de 9 faste medlemmene i mitt råd. Og er en hilsen fra dem. Men i buketten mangler det også noen roser. Det minner oss på at det finnes plasser som trengs og fylles. Så om noen melder seg, skal vi nok finne en plass til dem. De ni røde roser representerer også det håp at vi kan komme tilbake til 40-årsjubiléet for St. Johanneslogen Polarcirkelen i dette bygget. Tusen takk for den dugnadsinnsats vi har sett, ser og opplever av brødrene her i St. Johanneslogen Polarcirkelen. Her ser vi at dugnadsånden fungerer. Må dere alle ha en god sommer med alle deres kjære!

VI ER SPESIALISTER PÅ UTSKIFTING AV VINDUER OG DØRER Palmgren AS er spesialisert på hoved- og totalentrepriser innen utskifting av vinduer og dører, samt rehabilitering av fasader og trappeoppganger i alle typer bygg. De ansatte i Palmgren AS har prosjektert, ledet og utført de største hoved- og totalentreprisene i Norge innen utskifting av vinduer og dører fra 1998 og fram til i dag. Ta kontakt for uforpliktende befaring, prosjekteringsbistand og pristilbud. TELEFON 22 15 46 46

E-POST post@palmgren.as

ADRESSE Palmgren AS, Brobekkveien 80, 0582 Oslo

Med disse ord i minne gikk brødrene fra taffelet.

63 palmgren.indd 1

frimurerbladet 3-2019

10.02.16 09.09


våre loger

Fiducia – en sosial arena gjennom 50 år Av Steinar Lund

I

år er det 50 år siden tanken om en virksomhet for eldre frimurere, deres ledsagere og frimurerenker startet opp på daværende Stormester, Bernhard Paus, og hans kone Britas hytte ved Tjøme, hvor de hadde frimurergjester. Alle tilstedeværende var enige om at det var behov for en virksomhet hvor også ektefellene skulle delta, hvor også frimurere og frimurerenker skulle ha glede av å komme. Det ble planlagt å bli en ukentlig sammenkomst med glede, hygge og også nytte som formål. Mange hjernevinninger ble satt i sving for å finne navn. «Veritas, Caritas, Fiducia» er Ordenens motto – og Bernhard Paus ide var at gruppen skulle hete Fiducia. Komité ble stiftet og planlegging og arbeid for Fiducia var i gang. Etter at alle forberedelser var truffet sendte komitéen innbydelse til en rekke eldre brødre med ektefeller samt til enker efter hen-

farne brødre, der det kommer fram at man tok sikte på sammenkomster et par formiddagstimer første gang fredag 14. november 1969. «Det er ikke meningen å stifte noen forening eller tale om forpliktende medlemskap av noen art», heter det i henvendelsen. «Hensikten er bare å få et hyggelig og givende samvær som vi tror mange har savnet.» Så opprant den store dag. Grillen i Stamhusets første etasje var nydelig pyntet med blomster og lamper på alle bord. Det var dekket til ca. 70 personer, men det viste seg snart at man måtte rigge til et ekstra bord før Carl Johan Baklund kunne ønske velkommen og gi ordet til initiativtageren, Bernhard Paus, som redegjorde for motivet og hensikten med Fiducia. Han oppfordret de tilstedeværende til å melde fra dersom de kjente flere som kunne ha glede av å delta i sammenkomstene og ønsket lykke til i den fortsatte virksomhet. Etter at kaffe og snitter var servert, ga Brita Paus en rekke praktiske opplysninger om

Mange tilstede under julemøte 2018 i Søilesalen.

kommende arrangementer og som avslutning på dette vellykkede første møte samlet man seg i Johannessalen hvor det under stjernehimmelen ble stemt til høytid av Arild Sandvolds skjønne orgelmusikk. Dette var starten og etter denne dagen har det vært et utall møter og ikke minst mange turer arrangert av FIDUCIA i 50 år. I årene som har gått har det grodd opp Fiducia rundt omkring i hele landet til stor glede for eldre frimurere, deres ledsagere og frimurerenker. Det å være med i Fiducia krever ingen

Fiducia hadde gleden av å ha vår nye Ordenens Stormester, Ragnar Tollefsen, med sin frue, Betty Marion, som hovedgjester på det tradisjonelle julemøtet i Stamhuset 2018.

Dag Arne Johannessen gikk av som leder ved julemøtet i 2017, han ble overrakt diplom, og Stormesterens Fortjenst­ medalje for sin innsats for Fiducia. Til høyre, dagens leder, Frank Jakobsen.

frimurerbladet 3-2019

64


våre loger

Fra den flotte Valetta katedralen, et imponerende kunstverk.

nettopp Fiducia hvor han både presenterte og orienterte mer innholdsrikt om hensikten og visjonen og viktigheten for Fiducia. Hans foredrag hadde tittelen: «Er du en Fiducianer?» Han viste til lovene som ligger i bunn for hensikten og målet med Fiducia:

§1

Fiducia er et trivselstilbud utsprunget fra logen til frimurerenker og eldre frimurere med ledsager til sammenkomster i logens lokaler på dagen, foruten fellesturer og reiser.

medlemskontingent, det er en helt uavhengig sammenkomst uavhengige av logene. Det eneste som kreves er at dette er tilbud til brødre og enker etter fylte 62 år. Vi ser i aktivitetskalenderen at det er et innholdsrikt år i 2019 for Fiducia i Oslo, med møter annen hver fredag på dagtid. Det har vært avholdt både konserter og kåserier gjennom våren og høsten. Og de er nå i gang med forberedelser til sin store markering av 50-årsjubileet 22. november i år. I tillegg til møtevirksomheten i Oslo arrangerer Fiducia turer. Flotte turer har vært arrangert med stor deltakelse. Gjennom årene har Fiducia i Stamhuset besøkt de fleste elver i Europa med elvecruise. De har besøkt museer og katedraler. Både Vinterpalasset i Russland, slottskonsert i Wien, og besøk i Vatikanet, Louvre og pavepalasset i Avignon, er noen av de mange turer og opplevelser Fiducia Oslo har besøkt. Deres siste tur var en opplevelsestur til Malta. Fiducias leder, Frank Jakobsen, minner om at dette er et tilbud til alle medlemmer i loger/frimurergrupper i Stamhuset, og Oslo-området. Om brødre eller enker er på besøk i hovedstaden, er de hjertelig velkommen til ta kontakt med Fiducia, opplyser han. Fiducias møteplan står også på nettsidene til Den Norske Frimurerorden, frimurer.no. Fiducia teller i dag 350 medlemmer av begge kjønn. I Polarstjernelogen Kolbein til den Opgaaende Sols «Kolbeintime» under årets Blålysloge holdt broder Leif- Anders Valås et foredrag om

§2 Fiducia er åpen for uføre så vel som alders­ pensjonister. Medlemskap i Maria-ordenen eller andre liknende ordener, kvalifiserer ikke alene til medlemskap.

§3 Den enkelte loge bestemmer selv hvordan virksomheten internt skal organiseres.

§4 Brødre som er medlemmer, kan medbringe nye livsledsagere. Unntaksvis kan et medlem etter avtale invitere med en utenforstående på enkelte møter.

§5 Hvis det er ønskelig kan man avholde foredrag/underholdning med så vel interne som eksterne krefter.

§6 Det må ikke foredras over, eller diskuteres, frimureriske ritualer eller emner med direkte frimurerisk innhold med mindre det er et lukket møte med kun brødre, ei heller forekomme politisk propaganda eller diskuteres religiøse eller sosiale stridsspørsmål, slik det er nedfelt i Ordenens lover. Han presiserte at Fiducia ikke underlagt en St. Johannesloge, men under Den Norske Store Landsloge (DNSL). Avslutningsvis poengterte Leif Anders hvor viktig det er at det finnes en arena og møtes på uansett hvilken alder vi alle er i. Derfor har Fiducia en viktig samfunnsoppgave for å ivareta en sosial arena for brødre, sammen med sine ledsagere og enker etter brødre som har et sted å møtes noen timer gjennom året. Det være seg med konsert, kåserier eller ut på tur. Vi gratulerer Fiducia med de første 50 år og ønsker lykke til med de neste år.

Jentene i «Balletten» sammen med Ordenens Stormester, Ragnar Tollefsen, og leder for Fiducia, Frank Jakobsen. 65

frimurerbladet 3-2019


refleksjoner

Kunsten å delegere:

Første læremester; Jetro – svigerfar til Moses Av Erling Servan

I

FRIMURERBLADET Nr. 2 - 2019 har stormester Ragnar Tollefsen en tankevekkende artikkel «Sommerens spede spirer». Han deler med oss noen tanker om den arbeidsmengden som følger med embetet. Han skriver bl.a.: «Men det kan ikke være slik at Stormesteren skal ta del i alt. Det vil ikke være godt for Ordenen, det vil ikke være godt for mine medarbeidere og det vil ikke være godt for meg om alle spørsmål skal rettes direkte til Stormesteren.»

frimurerbladet 3-2019

Det var betryggende, senere i artikkelen, å lese Stormesterens måte å takle sakene på. Det er godt å vite at han har mange dyktige og kloke medarbeidere, og som han skriver: «Og jeg ber om hjelp. Jeg kjenner meg selv såpass at jeg vet at jeg trenger deres hjelp til dette». Og den hjelpen vet vi at han får. Artikkelen satte tankene i sving, og jeg tenkte tilbake på Moses som hadde ansvaret for hele Israelsfolket etter utgangen fra Egypt. Mens de var i ørkenen kom presten i Midjan, Jetro, svigerfaren til Moses på besøk, og han fulgte med på alt Moses gjorde for folket, slik det står: «Dagen etter satt Moses og skiftet rett blant folket. De sto omkring ham fra morgen til kveld» (2. Mosebok, kap. 18, vers 13) Da Jetro så dette, sa han: «Hva er det du påtar deg for folket?. Hvorfor sitter du alene og dømmer mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld?» (vers 14). Moses svarte bl.a.: «Når de har en sak, kommer de til meg, og jeg skifter rett mellom dem. Jeg gjør dem kjent med Guds forskrifter og lover» (vers 16). Da Jetro forsto at Moses på denne måten ville bli helt utslitt, ga han ham følgende råd: «Du skal tre fram for Gud på vegne av folket, og legge sakene fram for ham.» Og videre «men du skal se deg ut dyktige menn av hele folket, menn som frykter Gud, er pålitelige og hater urett vinning. Du skal sette dem til å være førere over tusen, hundre, femti og ti. De skal skifte rett blant folket til enhver tid. Hver stor sak skal de komme til deg med, men hver liten sak skal de dømme selv. Slik skal du lette byrden for deg selv og la dem bære den sammen med deg.» (vers 21). Dette er sannsynligvis første gang i historien at vi kan lese om reglene for delegering..

Erling Servan

Og det er disse reglene vi finner praktisert f.eks. i organiseringen av militære avdelinger (lag, tropp, kompani osv) og i speiderbevegelsen (patrulje, tropp, avdeling, korps) . Det er imidlertid viktig å merke at det er oppgavene som kan delegeres – ikke ansvaret. Ansvaret blir alltid hos den som er gitt det av høyere myndighet. I det følgende har jeg tatt fram 2 eksempler på hva det betyr å ha ansvar i ulike situasjoner - først etter en seier og til slutt etter en ulykke.

Slaget ved Marne i Frankrike 1914. Hvem hadde æren for seieren? Hvem hadde egentlig ansvaret?

Under første verdenskrig (1914-1918) kjempet tyske styrker seg vestover i Frankrike. Det var tyskernes 1. og 2 . arme som deltok i angrepet. 66


refleksjoner Den 5. september 1914 nærmet de seg Paris. Artilleridivisjonen ble satt inn som støtte for Det var en svært alvorlig situasjon, men en motangrepet og gjorde en betydelig innsats. vellykket flyspaning avslørte at det hadde En gruppe journalister ville gjerne vite oppstått en luke mellom de to tyske armeene hvem som hadde den egentlige æren for i området nær elven Marne. Øverstkommanseieren, så de oppsøkte øverstkommandederende for de franske styrkene, Joseph Joffre rende for de franske styrker, Feltmarskalk beordret det engelske ekspedisjonskorpset Joseph Jacquacs Cesaire JOFFRE (1852–1931) (BEF) til å gå til motangrep inn i luken. og spurte om han kunne fortelle dem hvem Dette gjorde han til tross for at sjefen for som egentlig hadde æren for seieren. Han BEF var lite villig til denne operasjonen. svarte: De franske 5. og 6. armeene angrep «I don't know who won the Battle of samtidig de tyske armeene. Slaget ved Marne Marne, but if it had been lost, I know who varte til 9. september og da var tyskerne slått would have lost it!» og den tyske styrken trakk seg tilbake. Dette var en diplomatisk måte å svare Slaget ved Marne ble vunnet av de journalistene på: ved et tap ville han fått fransk/engelske styrkene og Paris ble reddet. skylda. Slik snakker en som er klar over sitt Hvem hadde æren for denne seieren? Det sjefs-ansvar. var særlig fire militære sjefer som ble hedret, og som ble ansett som seierherrer. Disse 4 Vassdals-ulykken i Troms var: 1986. Hvem hadde skylden og - Sjefen for BEF - feltmarskalk John French. hvem hadde egentlig ansvaret? - S jefen for 5. franske arme - Louis Franchet Under NATOs vinterøvelse ANCHOR d'Especey EXPRESS i 1986 fikk en Ingeniørtropp fra - S jefen for 6. franske arme - Michel MauBrigaden i Nord-Norge i oppdrag å etablere soocery, og en beltevogntrasse fra Bjerkvik til Salangen - Sjefen for en artilleridivisjon fra Paris Gullsmedartikler_2019_207x135_8 kor CMYK TRYKK_TORE 09.08.2019 08:54 Side 1 gjennom Vassdalen. Garnison - Nivelle.

Mens troppen arbeidet seg gjennom de store snemassene i dalen ble det den 5. mars kl. 13.00 utløst et veldig snøskred som tok med seg 31 soldater og 3 beltevogner. 16 soldater omkom. Dette er den verste ulykken Forsvaret har opplevd i fredstid. Etter ulykken ble det rettet sterk offentlig kritikk mot øvingsledelsen og alle involverte sjefer. Oberst Arne Pran, som var sjef for Brigaden i Nord-Norge, var mange mil fra Vassdalen da ulykken skjedde, men han ønsket snarest å komme fram til ulykkesstedet. Han landet med helikopter kort tid etter skredet. Han påtok seg det fulle ansvar for det som skjedde, og som han sa: «Jeg tok ansvar fordi jeg var sjef !» Under en senere TV-sendt pressekonferanse utdypet han sitt standpunkt slik: «Det finnes bare en sjef her, og det er meg. Det er jeg som er ansvarlig for hva denne organisasjonen gjør». Disse to eksemplene med sjefer som var klar over sitt ansvar, bekrefter det viktige faktum at ansvar ikke kan delegeres på samme måten som oppgavene.

GULLSMEDARTIKLER med frimureriske emblemer Båndklemmer (slipsklype) Mansjettknapper Skjorteknapper Jakkemerker 550,-

Slips, i polyester 200,i silke 350,-

Jakkemerker, tre farger

pr. stk.

Gravering utføres. Slipsklype/ båndklemme 95,-

850,-

50,-

1300,-

Mansjettknapper

1100,-

Slipsklype/ båndklemme 770,-

Skj.knapper

Mansjettknapper

1100,-

1300,-

450,-

Mansj.kn.

Jakkemerke akasie

1300,-

Slipsklype/ båndkl. 770,-

Skj.kn.

1300,-

Jakkemerke rødt kors (sølvforgylt)

Jakkemerke V&P

Jakkemerke V&P, gull

Mansjettknapper (sølvforgylt)

1000,-

5. GENERASJON GULLSMEDMESTER SIDEN 1857

Båndklemme 770,-

Skj.knapper 1100,1100,-

Skjorteknapper

50,-

1100,Båndklemme 770,-

Norgespakke Oppkrav: kr 290,–. Vanlig Norgespakke: kr 185,–. Varen betales på forskudd. Vanlig brevporto: Varen betales på forskudd. Forsendelse på eget ansvar.

67

Tinnkrus m/gravert V&P

ETABLERT 1857

Strandgt. 33 – 2317 Hamar Postboks 112 – 2301 Hamar Telefon 62 53 64 50

E-post: post@ gullsmedborke.no www.gullsmedborke.no

frimurerbladet 3-2019


refleksjoner

Jeg blir så lei meg…

Lyst

Av Anders Kjuus

Av Egil Lampe Fuglum

Hva mener jeg med det? Jo, jeg tenker på følgende: – Hvorfor er mange så flinke til å tenke negativt om andre? – Hvorfor er det så vanlig å snakke kritisk om andre? – Hvorfor er det så mye lettere å snakke om, enn å snakke til? – Hvorfor er mange så flinke til å spre rykter om andre? – Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?

Anders Kjuus

Jeg blir så lei meg, når jeg opplever dette, og så mye mer, i samme retning. Jeg blir så lei meg, når jeg jeg må innse at jeg kan være en del av det selv. Hvorfor sa jeg ikke stopp, når noen begynte? Var det tankeløshet, nysgjerrighet, bekvemmelighet? Jeg blir så lei meg, når ryktespredning og baksnakking, ikke synes å ta slutt. Det er visst en del som koser seg med det. De tror visst selv at de blir litt mer viktige og sentrale av det. Vi husker det 8. bud? I min tid har jeg lært 3 variasjoner av det: 1. Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste. 2. Du skal ikke lyve om din neste. 3. Du skal ikke tale usant om din neste. På skolen måtte mange av oss også lære oss Luthers forklaring til budene. For 8. bud lyder det slik: Vi skal frykte og elske Gud så vi ikke lyver på vår neste, forråder ham, baktaler ham eller påfører ham dårlig rykte, men unnskylder ham, taler vel om ham og tar alt i beste mening. Kan vi bli enige om, at neste gang vi selv er fristet til, eller hører noe negativt om andre, at vi da stopper opp, minner oss selv og andre om at det er viktigere å unnskylde andre, tale vel om andre, og ta alt i beste mening. Hvis vi greier det, så er jeg ikke lei meg lenger. Hverken over meg selv, eller andre. Vi er jo brødre.

Hva er lyst? Ordet har flere betydninger, som f.eks. ønske, lengsel, fristelse, tilbøyelighet eller begjær. Med andre ord gir begrepet «Lyst» mange assosiasjoner. Kombinerer vi det med ordet «Liv» får vi et veldig sterkt ord; «Livslyst.» Når Livslysten finnes, finnes også håp, lengsel og fremtidstro. Når Livslysten ikke er tilstede har vi det vanskelig og livet kjennes bare mørkt. Mange av oss har vel erfaring av begge Egil Lampe Fuglum deler, både å ha Livslyst eller mangle den. Vi vet hvilken enorm forskjell det er på disse livstilstandene. Å oppleve at man mangler lyst kan virkelig skremme oss- uten lyst er det vanskelig å håpe på fremtiden. Når dette skrives, er vi på veg ut av sommeren. Det er en årstid som man på mange måter forbinder med lyst; varme, lys, tid for seg selv og tid med venner. Sommeren gir forutsetninger for det som øker vår lyst til livet eller gir oss mulighet til å «forlyste oss». Sommerferien kan gi oss sjansen til bare å gjøre det vi har lyst til. I forlengelsen av disse refleksjonene undres jeg på hva hva Bibelen sier om Jesu forhold til begrepet «lyst.» Jeg spurte en bibelforsker om nettopp det og han nevnte først og fremst fester og måltider. I den sammenheng ble uttrykket en positiv lystfølelse; Jesus beskriver himmelriket som en herlig bryllupsfest, og selv var han ofte gjest på slike fester og synes å like det. Jesus og hans disipler ble faktisk kjent for at de festet, de «spiste og drakk» og ble kritisert av sine motstandere, nettopp for det. Det passet seg ikke og dessuten mente man at de festet i dårlig selskap. Ved den siste festen med alle disiplene, oppmuntrer Jesus dem til å fortsette og møtes til måltidsfellesskap, noe kirken har grepet fatt i og har senere feiret nattverd så ofte som mulig. Det finnes liv og det finnes lyst i å møtes over et godt måltid, slik vi også regel­messig gjør det i Logen etter møtet. Det finnes noe gudommelig i det å dele mat og vin med hverandre. La oss huske på det når vi setter oss til bordet med brødrene. En livsbejaende og god høst til alle.

KUNST, DESIGN OG ANTIKVITETER Skanfil er ikke bare frimerker og mynter. Hos oss finner du et rikt utvalg av både malerier, antikviteter, møbler, smykker, gull, sølv, klokker, lamper, m.m. Enten du ønsker å kjøpe noe til deg selv, eller tenker å levere inn for salg på auksjon.

www.skanfil.no Skanfil Auksjoner, postboks 2030, 5504 Haugesund. 52 70 39 40 / skanfil@skanfil.no

frimurerbladet 3-2019

68


refleksjoner

40 år i undringens glede Av Ingar Samset For noen dager siden sto jeg sammen med en gruppe godt voksne brødre på gulvet i min moderloge. Vi var invitert for å motta Veteranmerket for henholdsvis 25, 40 og 50 års medlemskap. Selv skulle jeg motta merket i sølv som markerer at jeg har vært medlem i 40 år. Vi ble stående en stund mens vedtekter ble lest opp og en etter en ble tildelt merke og diplom. Det var mange tanker som gikk gjennom hodet mens jeg sto der. Jeg kunne godt kjenne igjen noe av spenningen jeg hadde opplevd mange år tidligere på samme gulv. Samtidig tenkte jeg raskt over hva disse årene har gitt meg. Det var spennende gradspasseringer, gode opplevelser og mange ansikter som har blitt nære og gode venner og brødre. Alt dette har vært stort og viktig i livet mitt. Det som likevel sto klarest igjen, er all den undringen jeg har fått glede meg over. Noe at det første jeg husker fra de første møtene for 40 år siden, var en glede over å ha kommet inn i en sammenheng der jeg lærte å stille nye spørsmål. Her var det ingen som ville fortelle meg hva jeg skulle tenke og mene. I stedet ble jeg utfordret til å søke egne svar og å arbeide med mine holdninger og verdier. Og i dag ser jeg klarere enn noen gang at vi nettopp her finner en av frimureriets sterkeste sider. Grad for grad har spørsmålene jeg kunne stille til min tro, min personlige integritet og mine medmennesker blitt utdypet og forsterket. Nye vinklinger har kommet til og jeg har opplevet en stille vekst i meg selv etter hvert som undring har ført til svar som igjen hør ført til ny undring. Joda, jeg har funnet svar på mye. Men disse svarene har vokst frem i meg og er blitt mine egne. Det er noe helt annet enn svar som serveres på et fat. Vår tid krever raske og tydelige svar på det meste. Dersom man stille et spørsmål i en gruppe, varer det ikke lenge før Google bli påberopt som kilde for det rette svar. For

Ingar Samset

mange spørsmål er dette selvsagt både greit og effektivt. Men det finnes spørsmål som ikke egner seg for et kort søk på nettet. De store livsspørsmål og nettopp spørsmålene til tro, integritet og fellesskap må hver enkelt arbeide med over tid. Her kreves det tålmodighet og vilje til å la noe modne i seg. Ofte når vi frem til svar vi opplever som sanne og riktige i oss uten at vi er i stand til å sette ord på dem. Det er dette som ligger i begrepet mysterium. Det å oppleve noe som virkelig uten å kunne formulere det i ord. Frimureriet hjelper oss frem mot slike opplevelser dersom vi tar oss tid og er villig til å la dem vokse gradvis frem. Av og til har jeg møtt brødre som har sukket i frustrasjon over gradenes spørsmålsbøker. De savner klare svar på de oppførte spørsmål. Spørsmålsbøkene er ikke fasiter. I stedet gir de de stimulans til egen videre tankning og ny undring. Vi kan bruke dem til å veilede oss i videre arbeid, men ikke til å avslutte en søken. I Lovens første kapittel § 7 finner vi det kjente bildet av ørnen som lærer sine unger 69

å stige langsomt opp mot lyset. For å stige opp trenger ørnen store vinger og god oppdrift. Jeg håper ikke jeg misbruker bildet av ørnene, dersom jeg tolker det litt. For meg er vingene bildet på alt det vi har av evner og anlegg, av erfaringer og innsikt. Disse vingene vokser etter hvert som vi lever og lærer. Oppdriften er undringen som stadig får oss til å stille nye spørsmål. Ordenen vil gi oss denne oppdriften gjennom at den stadig utfordrer oss til å stille nye og mer inntrengende spørsmål til oss selv. For å holde oss i bildet: Ordenen er ørnen, vi er ungene som etter hvert lærer oss å stige opp mot lyset på undringens oppdrift. Når vi møtes som brødre i logen og andre sammenhenger, er det viktig at vi husker at vi kan undre oss sammen. Dette betyr meg enn at en eller annen hevder å ha Svaret. Vår Orden er et fellesskap av brødre på en åndelig vandring på veg mot mål som den enkelte bør få anledning til å finne i seg selv. Vi skal ikke ta fra hverandre gleden over å vandre sammen i felles undring. Det har vært en trend å mene at alle tolkninger er like gode. Dette er ikke helt rett. For det finnes noen faste punkter i aktene som vi ikke kan tukle med. F.eks. har passer og vinkel sine betydninger. Men dette er verktøy og utgangspunkt som den enkelte kan bruke i sitt eget arbeid. Alle nye brødre bør lære skillet mellom de faste punkter og friheten til å anvende dem i egen søken. Etter 40 års medlemskap takker jeg Ordenen for all undring den har vakt i meg, og for at den aldre har latt meg avslutte min søken etter ny erkjennelse. Jeg takker alle brødre jeg har fått ha åpne, fortrolige samtaler med. Jeg bærer nå mitt Veteranmerke som et tegn på alt det indre arbeid Ordenen har hjulpet meg til å gå inn i.

frimurerbladet 3-2019


refleksjoner

TAKKNEMLIGHET

«En av Guds nøkler til et godt liv» Av Nils Arne Christensen

D

ette er overskriften på en artikkel jeg leste i «kyrkjebladet» frå heimbygda mi – Odda i Indre Hardanger. Det var sokneprest Margrethe Ølberg, som hadde gjort seg noen refleksjoner omkring temaet takknemlighet. Jeg ble inspirert av hennes tanker; og fikk lyst å bidra med noe eget tankegods om temaet. Som vi vet, så lever vi i et av verdens rikeste land – et relativt bra fungerende samfunn. Levestandarden er ganske bra for folk flest. Og vårt sosialøkonomiske sikkerhetsnett fungerer rimelig bra. – Ja, vi i Norge har virkelig mye å takke for! Men, takker vi «alle gode gavers Giver» for hans godhet og omsorg for oss? - Har vi takknemlighet i våre hjerter til Herren Gud, vår Skaper? • Takknemlighet - det sies å være hjertets hukommelse! • Takknemlighet – det være seg til hele verdens TSB, eller til våre medvandrere – det blir sagt å fungere som balsam for vår sjel og vårt sinn. Dessuten: Resultater av psykologisk forskning – viser at folk som regelmessig gir utrykk for takknemlighet – faktisk føler seg bedre, og har gjennomsnittlig bedre helse enn andre! – Ja, fagfolk anbefaler faktisk at vi utrykker takknemlighet direkte til andre så ofte som mulig! I logen har vi mange muligheter til dette: Når «vi på kolonnen» legger merke til at en embetsmann har gjort en god jobb, under dagens møte. Har vi en fin mulighet til å trene oss på empati og vise broderlighet; f. eks. ved hjelp av gode og oppmuntrende tilbakemeldinger! Vi kan da i åpen ærlighet kommentere det vi syntes var bra gjort og formidle det, ved å frembringe et takkens givende ord. For eksempel: At en ABB gjennomførte en overbevisende fremføring av sin «vandringstale». Eller at Br. Taler hadde en berikende og

frimurerbladet 3-2019

Dersom du da - slik sett - gleder andre med berettiget ros; og samtidig utrykker din takknemlighets tanke, blir det dobbel glede: Glede for den som roser - og gleden for den som selv blir rost. I henhold til «kvalitative studier» anser noen forskere at: •Å  gi utrykk for takknemlighet - kan ha positiv tilbakevirkende effekt på ens egen verdi.

lærerik tale - som ble fremført på en sjelden lettfattelig måte. Slik sett kan vi glede en broder Taler eller ABB – som har lagt sin sjel i arbeidet – i egen­gledens ekte takknemlighet, gi ham en fortjent verbal belønning for 'vel utført arbeid'. Her kunne det være på sin plass å sitere den kjente formuleringen: «Den største gleda du kan ha - det er å gjera andre glad». 70


refleksjoner • En takknemlighetsholdning - kan styrke vår evne til å takle stress og vanskeligheter. • Det å fokusere på noe positivt - som det å praktisere takknemlighet; vil kunne bidra til å redusere negative følelser som irritasjoner, sinne og raseri.

krenker du aldri din broder.» Man kunne også med fordel reformulere uttrykket slik «tenk aldri annet om din neste enn hva du vil han skal tenke om deg.» 'Den Hellige Skrift' er jødefolkets historiesaga. Men 'Bibelen'-'Guds sanne Ord' formidler gode og virksomme «oppskrifter» - på hvordan man kan takle livets forskjellige 'viderverdigheter'. I et av Apostelen Paulus sine brev til en av menighetene rundt Middelhavet - kommer han; etter Guds inspirasjon - med en rådgivende veiledning, på hvordan man med utsøkt takknemlighet, kan trene seg til bedre å takle livets bekymringer. I Paulus sitt brev til denne Menigheten i Filippi - i det 4. kapittel - og det 6. og 7.ende vers: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med TAKK. - Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.»: ... påkallelse - bønn - takk!: Her lar «hele verdens TSB», Paulus få gi gode og konstruktive råd til sitt folk. «Herren Gud' råder oss troende - til ikke å la bekymringer få ta styring i våre liv - og slik sett bli frastjålet

I følge en allmenn faglig oppfatning - er det umulig å ha to forskjellige følelser eller sinnsstemninger i vårt følelsesapparat samtidig. Da er det vel bedre å hegne om de positive følelsene og legge vekt på disse. Så når vi fokuserer på positive tanker - som f. eks. 'takknemlighet' - så utelukker vi samtidig negative tanker og følelser. Når vi slik sett retter vår oppmerksomhet mot det å se etter; lete etter, positive handlinger eller gode egenskaper hos andre. Da forer vi vårt tankesett med gode holdninger og forestillinger om, våre brødre og andre medmennesker ellers. Dette er jo også i tråd med 'En frimurers plikter mot nesten og mot ordensbrødrene' - i hht vår 'Lovboks' 2. kapittels § 22: «En frimurer skal alltid ha dette tankespråk i minnet: gjør aldri mot din neste annet enn hva du vil han skal gjøre mot deg, da

energi» - og således videre: selv tillate å slippe til 'tafatthetens ånd'. Nei - Paulus råder oss til å legge våre bekymringer over i Guds hender - i det vi i bønn nevner våre problemer for 'Herren Gud'. Og videre takker Ham; for at Han 'TSB' / 'Himmelens og Jordens Skaper' - dermed; i hht «den Hellige Skrift»/ «Guds eget sanne Ord» - kan ta seg av alle våre bekymringer: - «Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.» - ... og ingen bekymring er for liten for Ham.» Hele verdens TSB' er en god og omsorgsfull Gud. Derfor påligger det en frimurer å prise og ære hele verdens TSB. Vi har altså meget gode grunner til å takke 'Den Allmektige'. - Det er derfor ikke uten grunn at takknemlighet er så viktig - uansett hva som skulle komme til å «vederfare» oss. «En frimurer skal ... med tålmodighet og standhaftighet bære all motgang.» (2. kap. § 6) Så jeg må da huske på – først- å: «Takke Gud under alle forhold.» (1.Tess. 5:18) En av Guds nøkler til «et godt liv» er TAKKNEMLIGHETENS HEMLIGHET.

Vi søker kunst, antikviteter,

smykker og sølv til våre kommende auksjoner. Christiania auksjoner as har lange tradisjoner og kan vise til mange rekordnoteringer. Ta kontakt for en uforpliktende og kostnadsfri verdivurdering. Gunstige betingelser ved salg. Christiania auksjoner as Harry SØRBY Tilslag 135.000,- + omk.

Thomas Heftyesgate 50, 0267 Oslo. Telefon: 22 12 36 36, J.T Seland mob. 91614021 www.chr-auksjon.no, seland@chr-auksjon.no

Jakob WEIDEMANN Tilslag 450.000,- + omk.

Vi tar nå i mot mynter, sedler og medaljer til både høst og vår auksjon. Vi tilbyr også kjøp av hele samlinger eller enkelt objekter. Gratis verdivurdering. Christiania auksjoner as Thomas Heftyesgate 50, 0267 Oslo. Telefon: 22 12 36 36, sten eek mob. 419 18 696 www.chr-auksjon.no, sten@chr-auksjon.no

71

frimurerbladet 3-2019


refleksjoner

«Skråblikk høsten 2019»

Impulser og lærdom i egenutvikling Av Odd Grann

I

Aftenposten 16. august i år sto det er artikkel av politisk redaktør Trine Eilertsen om skolemiraklet i Norge. Hun slår en strek over alle valgkamputspill om en dårlig skole, og slår fast at «norsk skole er blitt stadig bedre for svært mange». Det anerkjente konsulentselskapet McKinsey har foretatt internasjonale undersøkelser om hva som gjør store omstillingsprosesser vellykket. Omleggingen av norsk skole brukes som eksempel på det. Det begynte med en utdanningsminister fra Høyre, som ble fulgt opp av en fra SV og senere fulgt opp av alle «skole-statsråder». Det er blitt pøst inn stadig mer penger i skolesystemet, men læringsutbyttet ble dårligere og dårligere. Det drastiske grep var rett og slett å flytte oppmerksomheten til innholdet i skolen. En 100 år gammel tradisjon ble brutt og Aftenposten slår fast at det har vært en suksess å bruke mest ressurser på innholdet og øke elevenes muligheter for å få utbytte av det. Den norske Frimurerorden er voksenopplæring i livets skole. Vi bygger på nedarvet kunnskap om å leve i takt med seg selv og sin samtid, med impulser fra gammel visdom, i vår egenutvikling. Altså innhold. Hva er det egentlige innholdet i den flotte rammen de frimureriske ritualer leder oss inn i? Dagens unge menn er uten tidligere tiders skolelærdom om kristendom, utover eventuell barnetro og påbygging av den. Forutsetningen for å bli medlem i den norske frimurerorden er tilslutning til den kristne tro. Mange søker frimureriet i et ubevisst håp å få svar på hva dette er. Enda flere søker trolig medlemskap uten noen trosmessig bevissthet om hva det kan innebære, de vet eller aner at dette er sosialt fellesskap med et positivt, byggende innhold i et hyggelig miljø.

frimurerbladet 3-2019

Det er grunn til å anta at mange nye medlemmer søkte noe de ikke hadde noe forhold til eller visste nok om. Et såpass, antatt svakt trosmessig fundament, kan gjøre veien til forståelse av frimureriets innhold unødvendig lang. På den annen side er nye brødre med et slikt grunnlag spesielt mottagelige for tilførsel av det åndelige tankegods som frimureriet tilbyr. Den frimureriske virksomhet har foreløpig ikke tilrettelagt forklaringene om innholdet i de grunnleggende grader tilpasset nordmenns stadig svakere trosmessige forankring. Enkelt sagt er frafallet av tilstrekkelig bibelhistorisk undervisning i den norske skole, både en utfordring og en mulighet for Ordenen. Formen for virksomheten kan fortsette uforandret, men forståelsen av arbeidsgradene kan gjøres enklere tilgjengelig, med tanke på substansen i hele Ordenens pedagogiske arbeidsform og formål. I vår tid er gjennomsnittsalderen i DNFO høy, som er et kvalitetstegn. Det må finnes gode metoder for å anvende de store ressurser som er blant medlemmene, når vi møter nye og yngre brødre som søker kunnskap for bruk i sine egne liv. De ønsker å vokse seg eldre, gjennom ny kunnskap som kan gi dem trygghet og stabilitet. Rosendalseminaret 2018 ble det første svar fra en gruppe brødre og deres ledsagere. Det fikk «avleggere» ved Røkenesseminaret i Harstad og Landslogens i fjor. Foreløpig er dette fulgt opp med Rosendalseminaret 2019 og det kommer et Nidaros-seminar i Trøndelag til neste år. Spørsmålet er om resultatene er kommet brødre forøvrig til nytte? Det var et modig initiativ Bergens Provinsialloge tok ansvaret for – og de lykkes.

Odd Grann

Vi som har fått være med på dette, også vi som ikke tilhører provinsen, ser at dette initiativ har likhetstrekk med omleggingen i norsk skole, ved bevisst konsentrasjon på innhold. Hvordan kan den enkelte broder få personlig utbytte av å være med i dette inkluderende fellesskap for verdibasert egenutvikling på kristen grunn, med etisk, moralsk, historisk og mytisk innhold? Hva er kristen grunn for den enkelte – hvordan kan jeg øve meg på å bruke det etiske og moralske innhold osv.? Det er intet unisont fasitsvar på dette – men grunnlaget for å finne sitt eget legges i slike små fellesskap av tenkende brødre som nå vil bli prøvd ut. Dette er en nyskapning i opplysningsarbeidet at vårt frimureri og ingen andre enn dem som prøver dette kan gi svaret på effekten – ikke ved noe annet enn det som skjer med anvendelsen av frimurerisk kunnskap hos den enkelte broder. Det er i seg selv ikke noe nytt, men tiden det skal brukes i er stadig ny. Derfor er det all grunn for mange av oss å takke Bergens Provincialloge for det dristige skritt de tok og håpe det var de to første skritt på veien videre fremover for frimureriet i hele Norge. Lykke til også til dem som har tatt opp disse ideene og vil prøve på en liten omlegging fra litt mindre oppmerksomhet på form, til litt mer på innhold. For å balansere det hele ved å bringe innholdet opp på et tilsvarende nivå som formen på våre møter har. 72


refleksjoner

Bokomtale: EN GAVEBOK FRA ODD GRANN

Ord som fenger – og fanger Under frimurerseminaret i Rosendal i 2018 fikk ca 90 deltagere en historisk reise i frimureri av Odd Grann. I sitt foredrag «En ny tid med nye tanker?» presenterte han et omfattende persongalleri av historisk kjente menn som alle var frimurere. Da han var ferdig med foredraget var vi alle begeistret… stolte… og inspirerte… over å være knyttet til en broderkjede med så sterke og fargerike ledd. Foredraget ble også holdt under Røgenesseminaret i Harstad og i Stamhuset i Oslo samme år med til sammen ca 100 deltagere.

B

roder Odd er – selvfølgelig – også på virker som om mange av dere liker det også. facebook og deler raust innlegg og komentaDerfor har jeg samlet 365 sitater i en vakker liten rer med sine 1370 følgesvenner. For ett år bok «Ord som fenger – og fanger!», også fordi siden - på sin 86 årsdag - ble han overøst med mange av dere har spurt etter noe slikt. gratulasjoner. Dagen etter skrev han følgende Det blir en vakker, liten men nyttig bok, ikke hilsen: "Du verden så mange hyggelige hilsener det minst for alle som skal holde en tale eller foredrag. blir på en bursdag i den digitale verden! Hvert Det vet jeg av egen erfaring. Sitater hjelper – og fange r enkelt navn gir meg påfyll av gode følelser. tenkingen. Boken som blir på nesten 100 sider, vil Utfordringen blir hvordan jeg skal få takket dere også egne seg godt som gavebok. Alle som skal skikkelig. Et unisont «Tusen takk!!» blir litt holde en tale, foredrag eller delta i en diskusjon vil spedt, kjenner jeg på meg. Jeg vil gjerne takke slik alltid score ved å bruke gode sitater. (Egen at gleden jeg kjenner over alle gode ønsker varer erfaring!) Av de 365 sitatene er hele 229 av kjente lengst mulig. Derfor har jeg bestemt meg for å frimurere gjennom 300 år. En ganske unik samling. sende en ny hilsen til dere alle i like mange dager Det er også mange kvinner bak sitatene, for som antallet hilsener jeg har fått fra dere idag. Idet eksempel Marlene Dietrich: «Jeg elsker sitater fordi jeg skriver dette ser jeg at det blir mange dager, men når jeg har sagt det er en fornøyelse å finne tanker man selv har, uttrykt vakkert og det må jeg holde det. Jeg vil velge sitater fra kjente tenkere og med stor autoritet av noen som betraktes som klokere enn en selv.» kunstnere som har det felles at alle var frimurere. Gjennom 400 år I bokens forord sier Odd: «Sitater er en del av vår åndsarv. De har de hatt gode budskap til verden som fortsatt er aktuelle. Bare følg bygger tankemessige broer mellom dem som gikk foran og oss. med! «Gode tanker er tenkt før, det viktige er at de blir tenkt om Deres tanker får nytt liv her. Egne ord får en egen autoritet når jeg igjen» har en av dem sagt. Jeg har forsøkt å følge det rådet i 61 av bruker ord som andre, klokere enn meg, har tenkt. Sitater angir ofte mine leveår, til stor glede og nytte. Jeg føler at det er mye gjensidig retning for mine tanker og gjør det enklere å finne min personlige kjærlighet i å bli husket, også ved passering av årring nr. 86!" vei i tankearbeidet. Jeg blir en slags åndelig gratispassasjer.» Det er et enormt arbeide Odd Gran har gjort når han har Ett år senere på sin 87 årsdag skriver han følgerene: samlet og redigert 365 sitater. Det er ikke bare henfarne forfattere «EPILOG: Du har nå fått sitat nr. 366, det siste på denne måten. / frimurere som siteres. Flere er høyst oppegående og sammen Men jeg gir meg ikke helt. Jeg er blitt ganske avhengig av sitater. Det med oss i dag! Boken er en skattkiste for frimurere og en glimrende gave også til familie / venner / bekjente / … .eks faddergave. Forhåndssalget av boken til Odds facebookvenner har vært ORD SOM FENGER – OG FANGER strålende. Flere av disse er selvsagt frimurere. 96 sider - 19 x 14 cm Velkommen blant oss «sitatører». Gode kjærlige, takkens Omslag med skjult spiralrygg tanker” avslutterOdd Grann sitt forord. Odd Granns sitatbok

Kloke tanker er tenkt før, det viktige er at de blir tenkt om igjen Johann Wolfgang von Goethe

Trykk i 4-farger Pris: kr 250,- + porto / forsendelse Kan bestilles: e-post; oddgrann@gmail.com

Terje Lie Pedersen Logekjeden

73

frimurerbladet 3-2019


musikk

«I storm og stille» – Et viktig tilskudd til norsk musikkhistorie I løpet av 2018 har «Forsvarets musikk» markert sitt 200 -årsjubileum på ulike måter. Starten var i 1818, som følge den vedtatte «Hærordning av 03.07.1817» som ble iverksatt 01.01.1818. Hæren ble organisert i fem Brigader og ved hver Brigade skulle det være et musikkorps. Derfor markerer våre militærkorps de første 200 år i 2018, noe som passer godt, siden Den Norske Regjering har erklært 2018 for «Korpsenes år»1. Som navn på jubileumsmarkeringen, valgte Forsvarets musikk tittelen - «I storm og stille» både for en konsert og ikke minst, som tittelen på den skrevne historie. Av Thor Skott Hansen

F

rimurerbladet hadde i jubileumsåret en rekke artikler, bl.a. om konserten «I storm og stille» som fant sted lørdag 20. oktober 2018 i Nasjonalbiblioteket. I tillegg ble det skrevet om, både tidligere og nålevende profilerte militærmusikere som også var eller er frimurere. Ved denne anledningen, et «halvår på overtid», er det den historiske beretningen om de 200 år med Forsvarets musikk som omtales. Boken «I storm og stille» er i et forholdsvis stort format og består av 483 sider. Et om­fattende og detaljrikt bokverk som dekker en viktig del av «Vår norske musikkhistorie». Et område som har vært savnet. Resultatet av et mer enn tre-årig prosjekt, belyser i stort omfang en vesentlig del av vår nasjonalhistorie og er et viktig tilskudd til vår historieskrivning. Harald Herresthal (en av medforfatterne) skriver i sin egen bok:

Fra privat til offentlig engasjement

Etter at Norge i 1814 ble løsrevet fra Danmark, måtte Norge bygge opp en egen kulturpolitikk. Musikkutdanning ble i hovedsak betraktet som et privat anliggende. Det eksisterte likevel fire offentlige embeter eller musikkinstitusjoner, der det var behov for profesjonelle musikere og der staten måtte kunne sies å ha et ansvar: Stadsmusikantembetet, militærmusikken, organisttjenesten og sanglærer- og kantorstillingene, tilknyttet skolevesenet og kirken. Rekrutteringen til stadsmusikantembetet og militærmusikken fant som regel sted ved at institusjonene selv ga musikerne den nødvendige musikkopplæring. Det fantes stadsmusikanter i Norge fra begynnelsen av 1600-tallet. Det var denne historien Niels Kristian Persen ga seg i kast med, etter å ha blant annet vært inspirert av enken etter musikk­ inspektør Bjarne Th. Larssen, - Vesla Larsen.

Prosjektsansvarlig og redaktør Niels Kristian Persen, broder i Søilene.

En historie om hvordan Forsvarets musikk ble bygget opp og utviklet igjennom 200 år. Historien er en vesentlig del av nasjonens kulturpolitikk, samtidig som den synliggjør en av landets viktige musikkutdannings-­ institusjoner. En musikerutdanning kun de færreste vet har eksistert. Et felt hvor vi har liten forskning – se «Forfatterne» senere. Det er et variert og oversiktlig bokverk redaktør Persen presenterer sammen med sine medforfattere, medhjelpere i Forsvaret og øvrige bidragsytere. Både tekst og ikke

LOSJEN SELSKAPSSERVICE AS - STAMHUSET-

Losjen Selskapsservice har all servering i Frimurerlogen i Oslo. Vi kan tilby arrangement for 20-350 personer tilpasset dine ønsker og behov. Vi arrangerer nå også minnestunder. Ta kontakt på telefon 924 15 013 eller e-post: post@losjenselskapsservice.no

frimurerbladet 3-2019

74


musikk

Ensemblet er 1. Brigades musikkorps 1918, ved dirigenten Oscar Borgs avskjed. Borg var frimurer.

minst billedmaterialet er profesjonelt designet og det er god balanse i fordelingen mellom tekst og bilder. Ikke minst er de mange «notebildene» gjengitt i boka på en imponerende måte. Ser vi på det «skrevne ord» er det masse nytt og spennende stoff som presenteres. Mengde og detaljert informasjon kan være en utfordring for leseren. Ingenting virker tilfeldig. En annen ting som imponerer, er «billedgalleriet» i boka. Ikke minst er alle person-portrettene som utfyller teksten på en god måte, viktig dokumentasjon. Et av hovedkapitlene er Niels Kristian Persens egen artikkel «Norsk militærmusikk i 200 år». Persen tar oss med på en spennende historisk reise, fengende presentert, supplert med interessante bilder og ikke minst, med gode kartskisser. Det er i denne artikkelen Persen levendegjør og dokumenterer nødvendigheten av å få denne delen av «Norsk musikkhistorie» ut til almen lesning. En historie som vil være interessant, både i forsvars- og kultursammenheng, for de fleste.

1

Presentert av en som tydeligvis har god fagkunnskap og behersker stoffet.

Hvorfor «I storm og stille»? En skal ikke ha en omfattende fantasi for å tolke historieverkets tittel. Norske rikspolitikere og militære ansvarlige har hatt liten forståelse for «Forsvarets musikk» gjennom tidene og særlig markant har det vært gjennom de par siste tiår. Hadde disse hatt like stor kunnskap og innsikt om militærkorpsenes betydning, kulturelt og sosialt, som sine kolleger fra 1814, ville status kanskje vært en annen? Musikklivet i Norge rundt 1814 bar tydelig preg av at vårt land var en provins under Danmark. I de nasjonale stater i Europa på 1800-tallet var kjennetegnet, på en selvstendig nasjon, at den hadde en felles sangtradisjon. Norges politiske plassering frem til 1814 preger selvfølgelig den norske musikkhistorien. Den lange unionen med Danmark har påvirket vår plassering innen kunsten, ikke

minst når det gjelder musikk. Nasjonens senter fram til 1814 hadde vært København. Det var her kunstmusikken fikk utvikle seg. Norsk kunstmusikk begynte først å gjøre seg gjeldende i siste halvdel av det 19. århundre. Det var en tid da skolerte musikere var en mangelvare. Som en utkant i det sentrale Europa var det i Norge innvandrende profesjonelle musikere som holdt vårt lille musikkliv i gang. Impulsene kom utenfra gjennom enkeltpersoner som enten foretok reiser utenfor Norge, eller det kunne også være tilreisende kunstnere eller musikere som søkte lykken i denne danske provinsen langt mot nord. Vi hadde tross alt en musikkultur. Grunnlaget for nasjonal musikk lå gjemt i folkedypet. Det var viktig å få samlet det tonematerialet som var vår nasjonale kulturarv.2 Det var dette våre styrende politikere og ansvarlige militære sjefer forsto, da de vedtok «Hærordningen av 03.07.1817». Hvor fem Brigader kunne mønstre hvert sitt musik-

«I storm og stille». Musikkpolitikken 1814-58. | 2 Fra privat til offentlig engasjement, H.Herrethal.

75

frimurerbladet 3-2019


musikk korps fra januar året etter. Ensembler som, som i dag, ikke fortjener at «nedleggelses­spøkelse» truer ved hver ny budsjettproposisjon. Forsvarets korps har på mer enn en måte, gjennom 200 år, forsvart sin plass i det norske samfunn gjennom perioder med «storm og stille».

Hvem er boken skrevet for? Det er et spørsmål som ikke er besvart, da det dukket opp under en samtale med redaktøren. Undertegnede har meninger om dette. Umiddelbart vil jeg si at boken «I storm og stille» med sine 483 sider, appellere til en forholdsvis omfangsrik «leserkrets». Et omfattende og detaljrikt bokverk har ofte appell til ulike lesergrupper. Primært er dette en musikkhistorie og Forsvarshistorie, men jeg mener at bokverket har en mer vidtrekkende interesse. Alle generelt historieinteresserte, med særlig interesse for norsk historie og ikke minst korpsmusikanter, vil ha glede av boka. I frimurersammenheng skal der ikke legges skjul på, at frimurerbrødre gjennom alle år, har hatt sentrale posisjoner innen «Forsva­ rets musikk». Det begynte med Reissiger og Sperratti, videre fulgte Ole Olsen og Oscar Borg. I nyere tid viser vi til Bjørn Mellemberg, Ivar Røgeberg og ikke minst redaktøren Nils Kristian Persen, broder i loge St. Olaus til de tre Søiler. Undertegnede er ikke i tvil om at historie- og musikkinteresserte frimurerbrødre vil ha stor glede av å lese boka.

Forfatterne

I Forordet trekker redaktør Persen frem sine medforfattere, 19 i alt, og med rette. En av bokverkets styrker, er nettopp at innholdet er variert og bidragsyterne mange og ulike.

henviser til nedleggelsen av «Forsvarets distriktsmusikkorps Østlandet» i 2002, hvor det kulturelle bidrag var sang og gitar. Det er tragisk når vi tenker på Friedrich August Reissiger og bysbarna Oscar Borg og «Borg-eleven» fiolinisten og komponisten Gustav Fredrik Lange (ikke militærmusiker, men allikevel en av landets fremste musikere). Et resultat av musikken på Fredriksten.

Redaktøren har rett når han imøtegår legendariske Johannes Hansens sitat: «Historie har aldri vært musikantenes sterkeste side»3. Særlig spennende og interessant kunnskap formidler «medforfatterne» gjennom de personlige historier fra livet i de ulike korps (i Del III). I tillegg har vi den store gruppen forfattere som bidrar med «beslektede» artikler som har relevans for bokas intensjon og helhet. Forfattere som behersker sin kunnskap. Det er farlig å trekke frem «enkeltartikler», men undertegnede drister seg til å peke på Bente Ilevolds «Militærmusikk og sam­ funn», samt Sigrid Egtvedts «Notene forteller.» Repertoar og besetning i 1.Brigades musikkorps 1830 – 1850. De artiklene fenget på en særlig måte. Bente Illevold stiller selv spørsmål og gir svar – Hva er militærmu­ sikk? I tillegg berører hun en meget viktig funksjon «Forsvarets musikkutdanning». Sigrid Egtvedt tar for seg notasjon i partiturer, i vårt kanskje eldste korps «Fredriksten­ ske gevorbne musketerkorps Musikkorps». Glimrende avbildet ved artikkelens innledning. Samtidig stiller hun spørsmål ved musikkvitenskapelig forskning i forhold til «Blåsermusikk». I sin artikkel henviser hun til en rekke forskningsprosjekter, som viser god oversikt og relevans for feltet. Et betimelig og viktig spørsmål. Noe også redaktøren nevner i sin innledning til «Norsk militærmusikk i 200 år». Videre forskning. Dette bokverket, med sitt innhold, bør være en inspirasjonskilde for norske musikkforskere. Ikke minst bør militærmusiker-utdanningen og dens betydning være et viktig felt. Ut fra fokus på musikklivet på Fredriksten, gjør det inntrykk når Roger Fjellet

Støtte-emnene Ved siden av bidragsyterne fra korpsene, er artikkelforfatterne som representerer mer generelle emner, av de fremste på sine fagfelt. Kapasiteter som Harald Herresthal og Anne Jorunn Kydland, med flere, har bidratt, utover å skrive artikler, i jubileumsprosjektet. Viktige bidrag som styrker bokas mål og helheten.

Konklusjon Det samlede inntrykk av boka og prosjektet er ubetinget positivt. Som det går frem av teksten, er det bare å gratulere Niels Kristian Persen og hans medhjelpere med dette bokverket. Det er et omfattende og grundig arbeid, preget av forskning, som er utført. Bare det å gjennomføre en slik utfordrende oppgave står det respekt av. En oppgave som er løst på en utmerket måte. Gratulerer og takk for resultatet!

PS. Ønsker en å kjøpe boka som koster kr 495,-, kan den kjøpes ved konserter i regi av Forsvarets korps, eller på nett: www.haugenbok.no

3

I storm og stille S.7

Vi takserer og formidler klassiske kjøretøy og utstillingsobjekter, og bistår med rådgivning innen alle kategorier og prisklasser.

frimurerbladet 3-2019

76


musikk

Her bringer vi et utdrag av informasjonen som Her bringer vihar et utdrag av informasjonen sommed Frimurerbladet hari Frimurerbladet mottatt i forbindelse Kor 2020 i forbindelse med Kor 2020 i Bodø neste år. Bodø nestemottatt år.

Fullstendiginformasjon informasjon sendes korene via Storkantor og Korforbundet. Fullstendig sendes korene via Storkantor og Korforbundet. Gode sangervenner. Gode sangervenner

Deltakelse på utflukter på lørdag

Da sett er sommeren sett over hatt en fin sommer og seg på. Utfluktene Da er sommeren stort over og vi håperstort dere har hatt en finog vi håper Detdere er trehar forskjellige utflukter man kan melde enmed ny landssangerstevne sesong med landssangerstevne i pinsen 2020. og er beskrevet på hjemmesiden. Av sommer og er klar er for klar en ny for sesong i pinsen foregår på lørdag formiddag Planleggingen sangerstevnet pågår for hensyn fullt og er det under ett år tilmå vi vi nå få en oversikt 2020. Planleggingen av sangerstevnet av pågår for fullt og nå er det til nå de som skal bidra til utfluktene treffes, vi gleder oss. under ett år til vi treffes, vi gleder oss. over interessen. Frist for dette settes til 1.10.19. Vi sender dere en liten oppsummering av status samt at vi kommer tilbake til de opplysningene visamt tidligere har meddelt dere. for deltakelse på utflukter er 1.2.20. Vi sender dere en liten oppsummering av status at vi kommer Betalingsfrist tilbake til de opplysningene vi tidligere har meddelt dere.

Generelt

Konsert i Stormen

Generelt.

Lørdag morgen vil bestå av forberedelser for korene med stemmegjelder de ting vi på, nåsåber om tilbakemelding på, så eri Konserthuset det generelt Når det gjelder de Når ting videt nå ber om tilbakemelding er det prøver/akustikkprøver Stormen. Det blir laget egen slik at samtlige påmeldte kor bes gi litt informasjon på det vi etterspør. generelt slik at samtlige påmeldte kor bes gi litt informasjon på det kjøreplan for øvelsene og konserten. Ting som er besvart tidligere trengs ikke oppgis på nytt, kun eventuelle vi etterspør. Ting som er besvart tidligere trengs ikke oppgis på nytt, endringer. Alt vi har mottatt er tatt vare på. kun eventuelle endringer. Alt vi har mottatt er tatt vare på. Konserten avvikles innenfor en tidsramme på 3 timer. Hvert kor får For supplerende informasjon henvises det 10 tilmin stevnets hjemmeside på til disposisjon. frimurer.no https://frimurer.no/sang-musikk/landssangerstevnet-2020 For supplerende informasjon henvises det til stevnets hjemmeside dette gjelder også priser. på frimurer.no. Dette gjelder også priser. Når det gjelder sangene korene vil fremføre må de oppgis snarest https://frimurer.no/sang-musikk/landssanger­stevnet-2020 slik at eventuelle justeringer kan gjøres tidlig. Frist settes til 1.10.19

Påmeldte kor

Påmeldte kor.

Deltakelse på festmiddag

Vi har fått en liten justering på deltakende kor på stevnet. To kor utgår og to Vi har fått en liten justering på deltakende kor på stevnet. To kor Vi regner med at samtlige deltakere deltar på Radisson Blu på lørdag er kommet til. Vi er 14 deltakende kor pr. dato, men vi har fortsatt plass til utgår og to er kommet til. Vi er 14 deltakende kor pr. dato, men vi kveld. Vi kommer tilbake med mere informasjon om dette senere. flere. har fortsatt plass til flere. Hvis det er forfall bes det oppgitt tidligst mulig. Fellessanger med tilhørende Fellessanger Fellessangene foreligger nå i eget hefte sammen Betalinger stemmefiler. Noen kor har bestilt og fått dette oversendt. Fellessangene foreligger nå i eget hefte sammen med tilhørende Betalingsfrist for stevnekontigent er 1.10.19 og baseres på det antall Vi regner med at resterende kor bestiller dette nå på høsten. stemmefiler. NoenFellessangene kor har bestilt og fått dette oversendt. sangere ledsagere som korene oppgir. faktureres korene etter hvert somogde sendes ut. Vi regner med at resterende kor bestiller dette nå på høsten. Betalingsfrist for alle andre aktiviteter som utflukter, måltider, lunsj Konsert Bodø domkirke Fellessangene faktureres korenei etter hvert som de sendes ut. er 1.2.20. Konserten avvikles innenfor en tidsramme fra kl. 14.30 til 17.30. Hvert kor Når det gjelder eventuelle forfall så behandles det som oppgitt i vår Konserten avvikles innenfor en tidsramme fra kl. 14.30 til 17.30. mail av 07.11.2018. Stevnets bankkonto er 1506 23 20378. Etter som kanskje ikke alle kor vil være med på denne konserten trenger vi Hvert kor får 10 minutter til disposisjon. å vite hvem som deltar. Vi trenger også å vite hvilke sanger deltakende kor Med broderlig hilsen Etter som kanskje ikke alle kor vil være med på denne konserten Bodø Frimurer Sangforening trenger vi å vite hvem som deltar. Vi trenger også å vite hvilke sanger Arne Hjermind, arrangementsansvarlig Kor 2020. deltakende kor vil fremføre, dette for eventuell justering dersom E-post: sangerstevnet2020@gmail.com flere kor ønsker å synge de samme sangene. Frist settes til 1.10.19. Mobil: 995 09 790

Konsert i Bodø får domkirke 10 minutter til disposisjon.

77

frimurerbladet 3-2019


musikk

Stormesteren fikk en frimurerisk kuriositet i gave! Sibelius og hans frimurermusikk, lyder i «stillhet» Av Thor Skott Hansen

D

enne artikkelen er historien om en meget spesiell bokgave som vår Stormester Ragnar Tollefsen mottok under Ordenens Store Høytid i år. Boka er en historisk beskrivelse av Sibelius' arbeid og utviklingen av ritualmusikken Opus 113, som komposisjon, presentert i en forsknings-analytisk form, inkludert revisjoner som etter hvert fant sted. Med boken følger en CD-plate med musikk, hvor innholdet er ritualmusikken, kalt «Musique Religieuse». En meget spesiell personlig gave fra den finske Grand Master Jaakko Holkeri. Stormester for Storlogen før Fria och Antagna Murare i Finland, til sin norske kollega, vår Ragnar Tollefsen. Bokens tittel er Sibelius And His Masonic Music «Sounds in Silence». En spesiell bok. Generelt et viktig bidrag til frimurerhistorien. En omtale av Sibelius virke som komponist. Spesielt legges vekt på frimurerisk musikkforskning og komponist­ ens ritualmusikk. Boka er høyst sannsynlig ukjent for de fleste norske frimurere. Ønsker om en presentasjon av boka i Frimurerbladet, er årsaken til at undertegnede har fått lese og studere boka, samt høre musikken fra den vedlagte CD-platen. For å forstå bokas innhold og det nye bidrag til informasjon om Sibelius ritual­ musikk, er det nødvendig å kjenne Finlands historie og ikke minst landets «frimurer­ historie».

Finnlands frimurerhistorie Det finske frimureri kom som en del av opplysningstiden i begynnelsen av 1700-tallet fra Sverige. Den første finske loge St.Augustin ble faktisk stiftet i Stockholm i 1756, men begynte sin virksomhet i Åbo i Finland først i frimurerbladet 3-2019

frimureri. Arbeidet skjøt fart i 1918. Den 18. august 1922 var det finske frimurerarbeidet igjen en realitet. Amerikanske frimurere av finsk avstamning, som hadde fått alle tre grader i USA, kom hjem og grunnla den «to-språklig logen» Suomi Loosi nr.1. De innførte det amerikanske systemet Royal arch i Finland, med «The Grand Lodge of the State of New York», som moderloge. Logen ble etablert med 27 ”utvalgte” brødre, hvor en var komponisten Jean Sibelius. Disse brødrene fikk de tre Johannesgrader på en gang, i løpet av to dager. For Sibelius vedkommende var formålet, at han skulle skrive musikk til logearbeidet.

Musikeren og komponisten Jean Sibelius 1758. I 1762 flyttet logen til Helsingfors, hvor man i 1777 fikk ytterligere en loge - Phønix. Den politiske situasjon i Finland endret seg radikalt i 1809, da landet ble en del av det russiske keiserdømme og de politiske bånd til Sverige ble brutt. Det ble vedtatt å flytte logene til Sverige, men det oppsto kontaktproblemer mellom frimurere i Finland og Sverige, så frimurerarbeidet i Finland opphørte i 1813. Fire år senere i 1822, befalte keiser Alexander den Første, at all frimurervirksomhet var forbudt i det russiske keiserdømme. Den frimureriske flamme var allikevel ikke slukket. Mange finner hadde bosatt seg i andre land, blant annet en vesentlig kontingent i USA, hvor mange var frimurere. I Sverige hadde en stor gruppe finske brødre holdt frimureriet vedlike, så da Finland erklærte seg selvstendig i 1917, var saken klar. I 1923 kunne brødrene «gjenoppvekke» det finske frimureri i den hvilende logen St.Augustin, i Sverige. I USA ble det blant finske brødre, seriøst diskutert en reetablering av det finske

Johan Julius Christian (som er hans døpenavn) ble født 8.desember 1865 i Tavastehus i Finland. I ung alder fikk han kallenavnet Janne etter en onkel. Onkelen hadde på sitt visittkort, etter tidens mote, skrevet navnet på fransk måte nemlig - Jean. En ordning nevøen adopterte i studietiden, derfor kunstnernavnet – Jean Sibelius. Allerede som barn viste han spesielt talent for musikk. Fra begynnelsen var pianoet Jeans naturlige hovedinstrument, men som 15.åring skiftet han til fiolin. Etter den obligatoriske skolegang på hjemstedet dro han til Helsingfors for å studere juss ved universitetet. Samtidig meldte han seg som elev ved Helsingfors Musikinstitut, et nytt konservatorium på internasjonalt nivå, som senere fikk navnet Sibelius-Akademien. Det var fiolinspillet som etter hvert tok all hans tid. Musikken som skulle bli livsoppgaven opptok han fullt og helt. Med familiens velsignelse ble jusstudiene droppet. For sin musikalske utvikling søkte den unge Sibelius snart ut i Europa. Det ble først Berlin og siden Wien. Det var komposisjon som etter 78


musikk hvert ble hovedarbeidet. Under oppholdet i Wien utviklet han sin egen komposisjonsmetode hvor han kombinerte finsk folkemusikk med kunstmusikk. Selv om de store forbilder i europeisk musikk var Mendelsohn, Wagner og Liszt, beundret Sibelius først og fremst Tsjajkovskij og Grieg. I Wien skrev han Kullervo, et gigantisk verk i fem satser for orkester, mannskor, sopran- og barytonsolist. Uroppført i Helsingfors i 1892 med komponisten som dirigent. På bunnen forble Sibelius sen-romantiker. Han hører hjemme blant våre største internasjonale symfonikere. Hele hans kompositoriske virksomhet var preget av nasjonalfølelse, Finlands selvstendighet og finsk folkemusikk. Det vil føre for langt, å ytterligere komme inn på hans livshistorie ved denne anledning. Broder Sibelius forble, tross mulighet for høyere grader, det vi kaller «blå frimurer». Han nedla sitt jordiske verktøy i 1957.

Sibelius' ritualmusikk Komponisten ble opptatt som frimurer i 1922, men først i 1927 var første del av ritualmusikken klar. De fleste sanger med tekst av hans gode venn broder Samuli Sario. I tillegg benyttet han også tekster av den svenske frimureren Viktor Rydberg. Den fullstendige ritualmusikk var komplett først i 1946. I årene 1948 – 1949 reviderte Sibelius hele samlingen med ritual­musikk, ferdig for trykking i New York i 1950. Musikken er senere revidert i 1951, og siste utgave med finsk, engelsk, tysk og svensk tekst forelå i 1992. Enkelte tema i ritualmusikken er hentet fra hans store komposisjon, det symfoniske diktet Finlandia, med skildringen av den russiske sensur og undertrykkelse, en oppfordring til kamp. Hymnen fra Finlandia er den vi hører i våre norske loger under tittelen Stjernesangen. Ved uroppførelsen av ritualmusikken i 1927 overdro Sibelius komposisjonen - «Musique Religieuse», opus 113, til den finske storloge, som kvitterte med å utnevne ham til æresmedlem. Det første æresmedlem i Den Finske Storloge. Sibelius har, med sin ritualmusikk, bidratt til å holde den frimureriske flamme levende over hele den internasjonale frimurerverden.

OSM Ragnar Tollefsen satte stor pris på den meget spesielle og personlige gaven fra den finske Grand Master Jaakko Holkeri. Foto: Freddie Øvergaard

«historisk reise» i et forskningsperspektiv, hvor hun samler og tar for seg deler av Jean Sibelius kompositoriske virksomhet og produksjon, med særlig vekt på tiden etter 1922. Andre bokutgivelser forfatteren kan vise til er: Therese von Jakob Robinson (1797-1870), Thomas Hastings, liv og virke. En kommentert bibliografi om den italienske komponisten, Giovanni Battista Pergolesi, basert på et forskningsprosjekt.

Boken Sibelius And His Masonic Music – Sounds in «Silence» Denne boka er skrevet av den amerikanske musiker og forsker professor Hermine Weigle Williams. Boka er ingen doktoravhandling, men en studie, utformet som en 79

Boka er skrevet på engelsk og utgitt i to opplag i 1998 og 2008. Boka er tilgjengelig på nettet for de som måtte ønske å kjøpe den (Forlaget amazon.) Alle som er spesielt interessert i musikk, både som profesjonelle og på amatørbasis og særlig Sibelius-elskere, samt frimurere vil ha glede av boka. Med boka følger en CD, inneholdende hele Sibelius Opus 113, ritualmusikk fra Royal arch- systemet i original utgave. frimurerbladet 3-2019


musikk Etter en forholdsvis hurtig gjennomlesing av boka, stiller undertegnede spørsmålet: Hvorfor har en «ikke-frimurer», en amerikansk kvinnelig musikkforsker, engasjert seg så omfattende i Sibelius komponistvirksomhet og musikk, med spesiell vekt på hans ritualmusikk? Fokuset i boken er ”Musique Religieuse”, Opus 113, og må oppfattes på minst to måter. Professor Hermine Weigle Williams er tydeligvis, på en spesiell måte, fasinert av Sibelius og hans musikk, med særlige interesse for hans ritualmusikk. Dette engasjementet utløser nærmest et protestskriv mot kolleger «Sibelius-forskere» og deres behandling og omtale, eller mangel på omtale av ritualmusikken. Allerede i bokens «Prolog» stiller hun spørsmålet – •H  vorfor har biografer tildekket det frimureriske aspekt ved Sibelius’s liv og karriere i hemmelighet? •H  vorfor har de valgt å ignorere en musikalsk komposisjon som var og fortsetter å være, av stor betydning for frimurerne i Finland og USA? •E  r det fordi «stillheten i Jarvenpaa»(Sibelius’s hjemsted) har blitt en så stor del av «Sibelius-portrettet» at ingen tør å trenge inn i den stillheten? Skrevet i 1990-årene. • S varet synes å være et rungende «ja!». Som flere forskere hevder «ingenting av betydning kom fra komponisten i de siste tretti årene av hans liv.» Før 1985 hadde bare en studie av Sibelius’s Masonic musikk blitt publisert. Den ble skrevet av Einari Marvia på finsk, et språk som ikke var lett tilgjengelig for de fleste forskere. Det syntes derfor hensiktsmessig å publisere, på engelsk, en annen studie av dette arbeidet. En studie som ikke bare ville referere til Marvia forskning, men også fra en rekke nylig oppdagede dokumenter. Forfatterens første utgave av Sibelius og hans Masonic musikk (1998) og supplement (1999) er revidert og presentert i denne utgaven - nr 2. De som har uttrykt interesse for kresne Sibelius’s synspunkter på religion, vil finne at denne studien gir betydelig informasjon om det aspektet av komponistens liv. Opus 113 hadde blitt for ham et uttrykk for sin tro på det guddommelige i universet, en tro basert på skjønnheten og undring over naturen. frimurerbladet 3-2019

Hva utløste bokprosjektet?

Leo Funtek. I tillegg beskriver Marvia, Sibelius’s forhold til frimureriet og betydningen av hans musikk for Ordenens ritualer.

Da den finske musikkforsker og musikkolog Erik Werner Tawaststjerna (1916 - 1993) fullførte sin studie av Jean Sibelius på slutten av 1980-tallet, var det forventet at hans «multi-publikasjon» ville bli hovedkilden til informasjon, om livet og musikken til Finlands mest ærverdige komponist. Ingen skal benekte betydningen av Tawaststjernas bidrag, men likevel søker en forgjeves «blant sidene» i hans monumentale arbeid, etter en tydelig diskusjon om Sibelius’s forhold til frimureriet og musikken (Opus 113) han komponerte til Frimurernes ritualer.1 Det er tydelig, at det er først og fremst Tawaststjerna som provoserer Weigle Williams med sin biografi. Men de samme «holdninger» finnes også hos andre forskere og historikere. En annen sterkt medvirkende årsak, til boka «Sounds in Silence», er et brev, datert 13 oktober 1995, til prof Williams, fra den finske komponist og musikkhistoriker Einari Marvia. I brevet meddeler «Marvia» sin skuffelse over at hans venn Erik Tawaststjerna ikke skrev noe om Sibelius’s rituelle musikk i sin biografi om komponisten Sibelius. «Spesielt siden han hadde bedt meg (Marvia), om å vise ham tillit og sende ham min forskning som omtaler den musikken» for det uttrykkelige formål. «Å publisere Marvias Forskning (1972-1984)» i regi av hans Frimurerloge i Finland. Både Tawaststjerna og Marvia var frimurere. I boka lanserer Weigle Williams sine tanker ut fra egne erfaringer og oppdagelser. Studien hun gjorde av Sibelius’s Musique réligieuse (Opus 113) er basert på (den gang i 1990-årene) nylig oppdagede signerte dokumenter og tilhørende materiale fra Frimurerlogenes arkiver og private samlinger. Hennes dokumentasjon er en betydelig forsterkning og støtte til nettopp Einari Marvias forskning. Den eneste tidligere avhandling som omtaler Opus 113, publisert på finsk. Grunnlaget for Einari Marvias forskning var utviklingen av Opus 113 fra sin første etablering i 1927 for bruk i Frimurerlogen i Helsingfors, hvor Sibelius var medlem. Til den endelige autoriserte engelskspråklige versjonen kom i 1950, i regi av Grand Lodge of New York. Siden kom en del 2, som inneholder en analyse av tekstene, i forhold til musikken, samt en drøfting av orkester-versjonen av 1927 – hvor partituret ble arrangert for orkester av

Innholdsfortegnelsen i Sibelius And His Masonic Music – Sounds in «Silence» Innholdsfortegnelse: Illustrasjoner, forord, prolog 1. «Musique réligieuse» 2. F  rimureriets begynnelse i England, Østerrike, Finland og Amerika 3. 1 936 - Den første utgaven av Masonic Ritual Music 4. Se framover, Innflytelsen av Downes og Sjöblom 5. Leo Funteks orkestrering av Opus 113 6. De poetiske kildene for Opus 113 7. «Finlandia-salmen» 8. D  en andre (1950) utgave av Masonic Ritual Music 9. Årene 1950 - 1970 Vedlegg I-Letters Vedlegg II-liste over ulike manuskripter, photostat eksemplarer, og utgaver av Masonic Ritual Music (Opus 113) i Livingston Masonic biblioteket i Grand Lodge of New York. Bibliografi og indeks I eksterne vurderinger om boka heter det: "Dr. Williams har satt sammen en fascinerende historie. Hun forteller oss om utviklingen av musikken gjennom påfølgende håndskrevne versjoner, kildene til tekstene, livene til noen av de som er involvert i publikasjonen, og mye mer.» Ifølge Wallace McLeod i The Philalethes Society, et frimurerisk forskningssamfunn basert i Nord-Amerika og grunnlagt 1. oktober 1928. «Har hun hatt tilgang til en rekke tidligere forsømte dokumenter, inkludert Sibelius familie-samling i National Archives of Finland, og manuskripter og fotokopier av påfølgende revisjoner av musikken i Livingston Masonic Library i New York. Hun er derfor i stand til å forklare utviklingen av dette arbeidet mer detaljert enn noen gang tidligere.» Et annet perspektiv er Sibelius’s forhold til amerikanerne. Forfatteren hadde også tilgang til og tillatelse til, å skrive ut fra en rekke brever fra Sibelius private samling. Det er tydelig at forfatteren har behandlet sitt frimureriske «kildemateriell» med stor respekt. (Anmelders bemerkning).

80


musikk

Det er to avgjørende forhold, som ikke er skrevet i «klartekst», men som leses greit «mellom linjene»

Det andre er betydningen av de finsk-amerikanske frimureres iver og engasjement, etter at Finland ble selvstendig i 1917. Som førte til stiftelsen av «Suomi Loosi nr.1» i 1922, med «The Grand Lodge of the State of New York», som moderloge. Hele forutsetningen for Opus 113. Det at finske frimurere i USA (spesielt i New York) i det hele tatt går til det skritt. Å etablere ny frimurerisk virksomhet i Finland, umiddelbart etter landets uavhengighets-erklæring, er imponerende. Det sier noe om brødrenes personlige forhold til frimureriet og samtidig kjærlighet til sitt opprinnelige fedreland. Det er tydelig at noe av drivkraften har vært opplevelsen av Royal arch - systemet i «The Grand Lodge of the State of New York» og loge-livet i sitt «nye hjemland». Det kan ikke ha vært lett, men i ettertid virker det som prosjektet var, tross kort tid, godt planlagt og ble gjennomført med kvalitet i «de fleste ledd». Det å få en av Finlands største kulturpersoner til å la seg oppta til frimurer og siden komponere ritualmusikken til et rituelt system, som for de fleste finner var fullstendig ukjent, må sies å være en av de

Finsk-amerikaneres markedsføring av Sibelius som komponist i USA og verden forøvrig, hvor andre amerikanere også har engasjert seg for å fremme hans musikk. En av disse amerikanske pådrivere var Edwin Olin Downes, bedre kjent som Olin Downes (1886-1955). En amerikansk musikk-kritiker, kjent som «Sibelius’s apostelen» for sitt store engasjement i musikk av Jean Sibelius. Som kritiker av New York Times, utøvde han betydelig innflytelse på musikalske meninger, selv om mange av hans meninger ikke har stått tidens tann. Etter å ha blitt kritiker av New York Times forsøkte Downes å motvirke den rådende entusiasmen, for musikken til Stravinsky, ved å invitere Sibelius til et besøk til USA, men komponisten kunne ikke ta imot invitasjonen.3 Det er av spesiell interesse, å registrere, at Grand Lodge of New York ble innehaver av opphavsretten til ritualmusikken, mens Galaxy Music i USA fikk retten som utgiver.

mest imponerende prosjekter i frimureriets internasjonale historie. Det er denne historien musiker og forsker Hermine Weigle Williams har delt med oss i boka «Sounds in Silence», som vår Stor­mester Ragnar Tollefsen mottok under Ordenens Store Høytid i år. En meget spesiell gave. En frimurerisk kuriositet. Thor Skott Hansen Til leserne: Undertegnede anmelder, er eier av et «klaverutog» (klaverpartitur) av Sibelius Op.113, utgitt i Helsinki 1969 med forord av Einari Marvia. Som organist har jeg også benyttet flere av satsene fra Ritualmusikken, som musikk under møter i norske loger, i ulike grader. Denne anmeldelse vil bli fulgt opp, med to artikler, i de neste utgaver av Frimurerbladet. Den ene med omtale av musikken på den tilhørende CD, den andre vil være en omtale av Hermine Weigle Williams gjennomgang og analyse av "Finlandia-salmen".

Er dEt stillE som i gravEn i Et bEgravElsEsbyrå? døden kaller på stillhet, og det er ofte stille hos oss. men aldri som i graven. vi tror at sterke og glade mennesker er bra for den som er i sorg, så det forsøker vi å være. det er nok derfor vi ofte får høre at det er godt å komme til oss. maJorstUEn: tlF 23 19 61 50 nordstrand: tlF 23 16 83 30 HaslE: tlF 23 16 83 25 grünErløkka: tlF 22 35 40 10 stabEkk: tlF 67 12 19 89

www.wangbegravelse.no post@wbeg.no

81

frimurerbladet 3-2019


musikk

Frimurernes Orkester er 125 år Av Pål J. Kirkeby Hansen

V

åren 1893 ble det gjort en under­ søkelse blant musiserende brødre om det var grunnlag for å starte et orkester. På møtet i Johanneslogen (Leoparden) 14. desember ble det lagt ut tegningsliste: De, der maatte önske at deltage som aktive Medlemmer i et Orkester i Logen under Anförsel af Her Komponist Ole Olsen, anmodes om at tegne sig paa denne Liste. Christiania den 14 Desb 1893. Tretten brødre tegnet seg. Det var litt for få. Enkelte i Logen var dessuten sterkt imot tiltaket, så det ble lagt på is. 26. oktober 1894, en drøy måned etter Stamhusets innvielse, møttes syv av de tretten og stiftet Frimurernes Orkester. Orkesterets første møte med instrumenter var 2. november 1894 på rommet til Frimurernes Sangforening, som allerede hadde etablert seg i Stamhuset. I Orkesteret ble rommet hetende «Loftet» fordi det lå bokstavelig talt på loftet. Prøven måtte avlyses pga. av sykdom, men 14. november var det hele i gang med 17 mann på plass. Ole Olsen ble valgt til dirigent og forble det til 1907. Han var komponist og dirigent for Brigademusikken og meget sentral i Kristianias musikkliv. Allerede 19. februar 1895 hadde Frimurernes Orkester sin debutkonsert i Johanneslogen med et program som bla. hadde to av Olsens verker: Solefaldssang og Alfer og Dværge fra Svein Uræd. 2. april var det ny konsert, nå kombinert med en «vårfestlighet» som var åpen for alle brødre med ledsagere. Dette var starten på en tradisjon som holdt seg i 110 år med vekslende former. Det musikalske samarbeidet med Sangforeningen ble innledet under julelogen 1895. Fortsatt er Sangforeningen gjester på noen av våre konserter og vis versa. I 1902 skrev Ole Olsen frimurerkantaten Broderbud som Orkesteret og Sangforeningen har oppført gjentatte ganger. Det første oppdraget for Ordenen var under minnehøytideligheten for general­ frimurerbladet 3-2019

Pål Kirkeby Hansen ved musikerveggen hvor alle medlemmer med 25-års tjeneste har hengt opp sitt eget musikerskjold som viser deres yrke og musikkinteresse. Foto: Steinar Lund.

år får de høyst fortjente sitt skjold opphengt på Loftet. Det første skjoldet i rekken er selvsagt Ole Olsens. På Orkestrets 125-års jubileumskonsert 30. november 2019 spilles hans Solefaldssang som på debutkonserten i 1895. Neste store musiker på dirigentpulten var fiolinisten, konsertmesteren og komponisten Gustav Fredrik Lange fra 1921 til 1936. Han skrev Festspill til Orkesterets 30-årsjubileum. Det har stått på programmet ved senere jubileer, så også ved årets 125-års jubileum. Den som har ledet Orkesteret lengst, er fiolinisten Harald Brager-Nielsen – i hele 36 år til 1972. De siste 26 årene ledet «Brager’n» også Frimurernes Sangforening. I 1970 ble han tildelt Den Norske Frimurer­ ordens Hederstegn. To andre dirigenter har også ledet Orkesteret en årrekke: Fiolinisten og konsertmesteren i Kringkastningsorkesteret Aage Wallin 1977–1995. For innsatsen i Orkesteret og sin egen loge Kolbein ble han tildelt Frimurerordenens Hederstegn i 1991. Trompeteren og dirigenten i Forsvarets

løytnant og tidligere statsminister Otto Richard Kierulf i 1896. Kong Oscar II presiderte og takket dirigenten for Orkesterets berikelse av høytidsstunden. I våre annaler 1896 står det: «Orkesteret anser sig efter dette anerkient som en fast og levedyktig Institution innen Logen». Orkesterets deltakelse ved minne­logene ble senere en fast ordning som har bestått mer eller mindre uavbrutt til dags dato. Haakon Johannessen var en av stifterne og satt i styret fra starten i 1894. Han var fungerende formann fra 1896 og valgt formann fra 1899 til sin død i 1930 – vår lengst sittende formann. Til 5-årsjubileet i 1899 tok han initiativ til Orkesterets ordenskapittel Den Murende Musikant. Møter i ordenskapittelet er preget av stor humor takket værer Johannessens ritualer. Det tas fortsatt opp nye orkesterbrødre hvert år. Ordenspromosjon er det hvert femte år. Da hedres fortjente brødre etter minst 10, 15 og 20 års orkester­tjeneste, med ridderkors, kommandørkors og storkors. Etter minst 25 82


musikk orkester. Mellemberg har måttet arrangere mye av den musikken som har blitt fremført tilpasset den besetningen han rådde over. I Orkesterets notearkiv ligger nå mer enn 40 arrangementer fra hans hånd! Med sviktende rekruttering og stadig flere orkesterbrødre som ble innhentet av alderen, ble fremmøte på de ukentlige tirsdagsprøvene tynnere og tynnere. På forslag fra dirigenten ble driften fra 2005 lagt om til prosjektorkester. Hver konsert er nå et prosjekt med fastsatt program og 4-5 intensive prøver før fremføring. På de årlige vår- og høstmatinéene har Orkesteret vært avhengig av inneleide profesjonelle musikere og gode amatører. Siden 2012 har det vært et godt samarbeid med Grefsen/Kjelsås Kammerorkester som har fylt opp i strykergruppene. De trives hos oss, ikke minst takket være Mellembergs flotte instruksjon og ledelse. Dessverre måtte Mellemberg trekke seg etter 120-årsjubileumskonserten i 2014. Heldigvis har Orkesteret funnet profesjonelle musikere i Ordenen som har villet lede våre orkesterprosjekter, først Freddy Bagge og så Niels Kristian Persen. Konsertprogrammene de seneste årene har vært mer varierte enn tidligere. Grunnet Orkesterets lille og sårbare besetning, har det ikke bare vært tradisjonell orkestermusikk, men også rene solistinnslag av Orkesterets fremragende profesjonelle musikere. Det har dessuten vært kammermusikk av strykergrupper, messinggrupper og blåserkvintett på programmet. På den måten er alle Orkesterets musikere fortsatt engasjert og aktivisert. Fra tid til annen får vårt «ektefødte barn» Frimurernes Storband,

Stabsmusikkorps Bjørn Mellemberg 1995– 2014. Han ble tildelt Stormesterens Fortjenstmedalje i 2015 for sin innsats som dirigent og arrangør i Orkesteret. Loftet ble tilholdsstedet helt til Stamhuset ble bygget på i 1960/61. Orkesteret har fortsatt et æresmedlem Tor Nordberg, tatt opp i 1954, som kan berette om det blomstrende orkesterlivet på Loftet. Fra 1961 holdes prøvene i den nye 3. etasjen. Sangforeningen og Orkesteret fikk sitt eget møterom, som Orkesteret kaller «Kahytten». I flere tiår etter krigen var Orkesterets vårkonsert med etterfølgende ball så populær at det fylte Stamhuset to lørdager på rad. Utover på 1990-tallet dalte interessen for slike ball, så det holdt med én lørdag. Orkesteret hadde allerede i 1989 fått sitt eget storband på initiativ og ledelse av orkesterbroder Svein Fogh. Storbandet løftet dansemusikken til nye høyder. Frimurernes Storband ble skilt ut som egen virksomhet i 2007. For å få til ett stort ball, allierte Orkesteret seg med logene i Stamhuset. Det siste store ballet i Orkesterets regi var i 2004 med over 300 deltakere. Nå har Ordensballet overtatt. Fortsatt spiller Frimurerne Storband opp til dans for fulle hus. Flere av Orkesterets medlemmer bidrar med velkomstmusikk i foajeen og underholdning under taffelet. 100-årsjubileet i 1994 er naturlig nok et høydepunkt i Orkesterets historie. Det ble markert med en jubileumstur, konsert og fest til logen i Ørebro i Sverige i oktober, sammen med Frimurernes Sangforening. I november var det en gedigen jubileumsfest med OSM i spissen for 80 gallakledde gjester. «Jubileumskonsert med Ball» i mars 1995 var åpen for alle brødre med ledsagere. Til konserten kom det ca. 240 tilhørere. På ballet deltok 135 festdeltakere. Konserten ble ikke uten dramatikk: På en av de aller siste prøvene før jubileumskonserten ble dirigenten Aage Wallin alvorlig syk, og kunne ikke lede konserten – til egen og Orkesterets store sorg. På aller korteste varsel måtte Bjørn Mellemberg overta et krevende program som ble prikkfritt gjennomført. Allerede i 1983 hadde Mellemberg tatt initiativ til Frimurernes Janitsjarorkester som han ledet på prøver og én årlig konsert på Frimurerhjemmet i juni. Mellembergs vikariat i Orkesteret ble til permanent valgt dirigent. I de siste tjuefem årene har rekrutteringen til Orkesteret sviktet, spesielt av strykere. De brødre som tas opp i logen nå, og som spiller et instrument, har gått i korps, ikke stryker­

våre «eldste venner» Frimurernes Sangforening og «nye hjelpere» Grefsen/Kjelsås Kammerorkester en egen avdeling i konsert­en. Skal vi dømme etter oppslutningen om våre konserter, tror vi bestemt at vår nye varierte konsertform faller i smak. Hvordan fyller så Orkesteret sin plass i Ordenen nå i 2019? Siden stiftelsen i 1894 har det stått i våre lover: «Dens [foreningens] formål er å utøve orkestermusikk til egen fornøyelse, til underholdning for losjene samt eventuell ritualmessig orkestermusikk». Uten nærmere undersøkelse må en gå ut fra at orkesterbrødrene nå og til alle tider har hatt fornøyelse av å spille orkestermusikk. Mange har også vist stor glede av å spille kammermusikk i mindre grupper eller være solister. De siste årene har det blitt lite orkestermusikk til underholdning for logene, men logebrødre med ledsagere og venner har vært invitert til to årlige konserter i Stamhuset – og har ofte fylt konsertsalen til siste plass. Ritualmessig orkestermusikk dvs. for fullt orkester, er det skrevet lite av. Orkesterbrødrene bidrar imidlertid ofte med musikk som solister eller grupper på logemøter og i annen sammenheng der Ordenen ønsker det. Selv med sviktende rekruttering over mange år, må en kunne si at Frimurernes Orkester fortsatt fyller sin plass i Ordenen slik våre stiftere lovfestet. Vi håper logebrødre med ledsagere og venner fyller konsertsalen i Stamhuset på vår 125-årsjubileumskonsert lørdag 30. november 2019. Her får de høre Orkesteret i alle formater. Dessuten vil vi spille sammen med gjestesolister, med Frimurernes Sangforening og Frimurernes Storband.

Styret i jubileumsåret. Sittende fra venstre, Ingvar Tuft, formann, Vidar Frydenlund og Trond Martinsen. Stående fra venstre, Bjørn Gunnar Throndsen, Helge Eriksen og Pål Kirkeby Hansen. 83

frimurerbladet 3-2019


musikk

Orkesterets jubileum markerer flere merkedager Frimurerorkesteret har siden stiftelsen i 1894 vært et aktivum innen DNFO. Denne høsten feirer de sitt 125-årsjubileum med egen konsert lørdag 30. november. Pål Kirkeby Hansen omtaler orkesterets historie i en egen artikkel i denne utgaven av Frimurerbladet. Sammen med Sangforeningen og Storbandet er orkesteret Stamhusets fremste kulturformidlere. Ved ensemblenes regelmessige konserter holdes en viktig tradisjon levende, til glede for brødrene og deres familier. Et berikende alternativ til logevirksomheten. Av Thor Skott Hansen

P

rogrammet ved årets jubileumsmarkering vil utover orkestermusikk, bestå av korsang, storbandmusikk og klaver solo. Som solist i tillegg til nevnte ensembler, har arrangøren sikret seg bistand av vår broder, pianisten Einar Steen-Nøkleberg. En av landets fremste pianister. Detaljert program er i «den skrivende stund» ikke fastsatt, men noe er bestemt. Et sentralt verk ved flere av orkesterets jubileer, er Gustav Fr. Langes: Festspill komponert til ensemblets 30-årsjubileum i 1924 og siden fremført ved flere jubiléer. Gustav Fredrik Lange (f 1861 i Halden – d 1939 i Oslo) var en norsk fiolinist, fiolinpedagog, teorilærer og komponist. I sin tid ansett som en av Norges fremste teorilærere. Han var 2. konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester fra starten i 1919 og før den tid 1. konsertmester i orkestrene ved Christiania Theater og Nationaltheatret. Lange var frimurer, opptatt i loge Rosene i 1921, og virket som dirigent og arrangør for Frimurernes orkester i årene 1921–1936. Av orkesterets første dirigent og stifter, komponisten og organisten Ole Olsen (f 1850 i Hammerfest - d Oslo 1927), får vi høre flere verk. Solefaldssang, med vår broder John Steinar Christensen som solist. I tillegg hører vi Serenade, fra Petit Suite for klaver, med Einar Steen-Nøkleberg som solist. I årene 1877–80 vikarierte Ole Olsen som dirigent i Musikkforeningen i Kristiania, mens Johan Svendsen var i utlandet. I 1884 ble han dirigent for 2. Brigades musikkorps (senere Forsvarets Stabsmusikkorps). I tiden 1899–1919 var Ole Olsen armé-musikkin-

frimurerbladet 3-2019

spektør med majors rang. Olsen ble tatt opp i loge Gustav i 1880 og senere adoptert til loge Rosene i 1903. Var dirigent for orkesteret i tiden 1884–1907. Et spesielt jubileumsverk vil orkesteret fremføre sammen med Sangforeningen. O. A. Grøndahl: Kantate til Loge Leoparden. Høyst sannsynlig komponert til logens 150-årsjubileum 1899. I år er det 270 år siden «St. Olaus til Den hvide Leopard» ble stiftet, i seg selv et jubileum. Om det ikke er nok, så er det enda et jubileum denne høsten. Den 22. september 1894, for 125 år siden, ble vårt Stamhus innviet. En dag hvor Sangforeningen fremførte to forskjellige kantater. Hovedverket Kantate 1894, var komponert av Grøndahl som også dirigerte, med tekst av O.Koren. O. A. Grøndahl (f1847 Christiania - d1923 Christiania), norsk dirigent, komponist og sanginstruktør. Grøndal ledet en rekke sangforeninger i Oslo, herunder Frimurernes Sangforening i tiden 1888 – 1913. Han ble opptatt i «St. Olaus til Den hvide Leopard» 6. mars 1882, med kong Oscar II og kronprins Gustav tilstede. Et annet «fellesnummer» er uforglemlige Landkjending, hvor Grieg og Bjørnson er opphavet. Denne «mannskor-perlen» trenger ingen ytterligere presentasjon, Frimurernes Storband vil, i egen avdeling, fremføre komposisjoner av Strayhorn, Ellington og Mercer, mens Sangforeningen vil presentere ulike a cappela – sanger. Einar Steen-Nøkleberg (f 1944) er en av Norges fremste pianister. Han er også en anerkjent klaverpedagog, med tidligere

professorater ved Norges Musikkhøgskole (NMH) i Oslo og ved Staatliche Hochschule für Musik und Theater i Hannover, Tyskland. Han har en internasjonal karriere som solist og har spilt i London, Paris, Berlin, Tokyo, Moskva, Mexico by, New York, Hamburg og København og vært på turne i USA og det tidligere Sovjetunionen flere ganger. Steen-Nøkleberg har mottatt St. Olavs Orden for sin innsats som musiker. Han er medlem av loge Søilene. Hva Nøkle­­berg spiller solo utover Serenade er ikke kjent.

Einar Steen-Nøkleberg Den musikalske ledelse ved konserten er overlatt tre av våre brødre, som alle er profesjonelle musikere. Niels Kristian Persen, leder orkesteret, Dagfinn Rosnes er Sangforeningens faste dirigent, mens Lars Jegleim er musikalsk leder og dirigent for Storbandet. Det er mye god musikk som tilbys publikum ved denne «jubileumsmarkeringen» i Stamhuset. Program og utøvere borger for det beste. Glem ikke å bestille billett. 84


En ledsager skrev dette i sin blogg etter ett av våre Ordensball: «I går fikk jeg virkelig følelsen av å være prinsesse på ball, heldigvis ble det ingen større dramatikk da klokka slo tolv og jeg fikk med meg prinsen hjem uten hele «mistet sko i trappa» opplegget. Frimurerlogens lokaler, i Stamhuset, er unike i norsk sammenheng, det sies at ikke engang slottets ballsaler kan overskygge Den Store Festsalen i logen. Nå har jeg ikke vært på slottet og sjekket dette selv, men jeg kan skrive under på at kvelden var magisk.»

Ordenens Stormester Ragnar Tollefsen med fru Betty Marion inviterer til

Ordensball 2020 lørdag 22. februar 2020 kl 1800 i Oslo. (innregistrering starter kl 1630 og avsluttes 1745)

Vi starter med Aperitiff i Armigeralsalen og en hyggelig stund i Johannessalen. Her vil det bli ord til ettertanke og underholdning fra våre profesjonelle musikere og sangere. Deretter blir det festsupé, polonese og dans til musikk fra Frimurernes Storband. Benytt sjansen, inviter din ledsager til en aften sammen med brødre og søstre fra vårt langstrakte land. Påmelding Det blir også i år en fortløpende elektronisk påmelding og dette gjøres ved å logge inn på Ordenens hjemmeside www.frimurer. no og velge MIN SIDE. Etter at du har logget deg inn velger du fanen «Arrangementer». Der kan du melde på både deg selv og din ledsager. Etter påmelding kommer det umiddelbart e-post med betalingsinformasjon. I likhet med tidligere år er antall deltagere begrenset til 240. Påmelding skjer som vanlig etter prinsippet; førstemann til mølla. Så snart du har betalt er deltagelsen sikret. Ballgebyret er kr 1.500,- per person. Bestilling av hotell i Oslo Ordenen har hotellavtale med Thon Hotellene i Norge. For å benytte avtalens fordeler må den enkelte bestille hotell via www. thonhotels.no. Når du er inne på hjemmesiden til Thon Hotellene gjør du følgende: 1. Øverst til høyre på forsiden trykk logg inn 2. Velg «Bruk Firmakode»

3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11.

Fyll inn Firmanavn: Den Norske Frimurerorden Fyll inn Firmakode: TB31010 «Hvor skal du?» Velg by og hotell Velg dato og antall personer Trykk Enter Velg hvilket hotell dere ønsker å benytte. Velg romtype Velg alternativt Innlogging eller Uten innlogging Ved innlogging: a. Fyll inn din e-post adresse b. Legg inn ditt passord c. Trykk Logg inn 12. Uten innlogging: Fyll inn kontaktinformasjon a. Navn b. E-post c. Mobilnummer d. Trykk Fortsett 13. Fullfør bestillings og betalingsprosedyren og legg inn eventuell sen ankomst og meldinger til hotellet De nærmeste Thon-hotellene er; Thon Hotel Cecil, Thon Hotel Bristol, Thon Hotel Rosenkrantz og Thon Hotel Panorama. Erfaringene har vist at det fort blir fulltegnet, derfor kan det lønne seg å bestille så tidlig som mulig. Hotellet gjøres opp av den enkelte ved avreise. I god tid før ballet vil du motta nærmere informasjon.


musikk

100 år i sang og glede Av Ragnar Larsen

F

rimurernes Sangforening i Haugesund er eldre enn byens St. Johannesloge. I begynnelsen av 1900-tallet var Haugesund preget av betydelig tilflytting. Sildefiskeriene og et næringsliv i vekst bød på arbeid og inntekt. Blant innflytterne var også to frimurere fra Østlandet. Sammen med lokale ordensbrødre, opptatt i Ordenen gjennom St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge i Bergen, ble det stiftet en broderforening i 1910. Ti år senere gikk broderforeningen over til å bli St. Johanneslogen Harald til det lysende Haab. Men sangforeningen kom først – i 1919. Poenget var å ha sangkoret på plass når logen ble etablert. Ettersom sangforeningen er eldre enn logen, ble Haralds ordførende gjerne ertet med at logen var utgått fra sangforeningen. Organisten i Vår Frelsers kirke, Ingarth Rojahn var korets drivkraft og initiativtaker. Han dirigerte koret fra starten og frem til 1946 – lengre enn noen annen så langt. Broder Ingarth kom fra en musikalsk familie i Kristiansand, hvor faren var domorganist. Rojahn studerte musikk i inn- og utland. Han ble et meget verdifullt tilskudd til Haugesunds musikkliv som organist, lærer og dirigent for en rekke kor, orkestre og korps. Rojahn var også en produktiv komponist og tonesatte bl.a. haugesundsangen «Ser du havet vest der ute». Han ble i 1947 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for Haugesunds musikkliv. Ved starten var alle medlemmer godt vante sangere. Det tok derfor ikke lang tid

Frimurernes Sang forening i Haugesund har 20 medlemmer i jubileumsåret. Sittende f.v.: Asbjørn Farbu, sekretær, Bjørn Karlsen, nestformann, Einar Nymann, formann, Bjarne Aksdal, dirigent og Arnold Stuve, solist. Stående 1. rekke f.v.: Odd Einar Næss, Oddvin Næsse, Andor Sagstad, Einar Womersley Waage, Odd Johan Hveding og Oddvar Kalland. Stående bakerst f.v.: Åge Bjørstad, Kristen Kolstø, Erling Solbakken, Øyvind Aasbø, Rune Ingvaldsen (bakerst), kasserer, Tor Magne Clausen, Egil Hagland og Otto Helgesen. (Egil Kåre Kvalvik var ikke til stede da bildet ble tatt).

anledninger. Det er trolig ingen andre frimurerkor i Norge som har sin egen spesialskrevne kantate. Sangforeningen har ikke bare bidratt til St. Johanneslogen med sang, men også økonomisk. Ved korets 20-årsjubileum i 1939 ble logen overrakt en gave på nesten 10 000 kroner som skulle tillegges logens byggefond som uttrykk for «den takknemlighet som sangerbrødrene føler for sin loge». Selv om sangforeningens hovedoppgave er å medvirke ved interne anledninger, har koret en rekke ganger også opptrådt offentlig. Sangforeningen ble allerede første året engasjert i forberedelsene av det aller første Vestlandske Sangerstevne, som ble arrangert i Haugesund i 1920.

før koret var godt sammensunget. Koret brukte mye av det første året på å innøve den kantaten som Ingarth Rojahn hadde skrevet og komponert. Koret kom svært godt fra det da kantaten ble urfremført ved logen innvielse. Kantaten fremføres årlig på St. Johanneslogens høytidsdag og ved andre særskilte

Advokatfirma M.N.A.

R O L AND K JEL DAHL Strafferett og sivil rettegang – familierett – testamente – internasjonal kontraktsrett – prosedyre Telefon/mobil: 913 68 764 • Fax: 22 41 84 41 C J Hambros plass 5, 0164 Oslo • E-post: kjeldahl@prolegal.no

frimurerbladet 3-2019

86


musikk I 1926 kom det amerikanske Stille­ havskoret på besøk. Haugesunds øvrige sangkor hadde meldt seg på til det sam­ tidige landssangerstevnet i Bergen og så seg derfor ikke i stand til å være vertskap. Men Frimurernes Sangforening påtok seg oppdraget og kom meget godt fra oppgaven med å representere byens kor. Sangerbrødrene i Haugesund nøyde seg ikke med å synge – de tok også sosialt ansvar. Mellomkrigsårene var vanskelige også for mange familier i Haugesund. Brødrene i St. Johanneslogen stiftet Foreningen for fattige Børns beklædning. Senere overtok sangforeningen ansvaret for prosjektet frem til 2. verdenskrig. Før jul ble hvert år 20 barn, ti av hvert kjønn, invitert til en festlig sammenkomst hvor ungene fikk klær og ble bekledt fra innerst til ytterst. I løpet av mellomkrigsårene fikk hundrevis av barn kleshjelp fra ordens­ brødrene. Koret har i alle år deltatt ved avdøde brødres bisettelse. Et par ganger i året medvirker sangforeningen ved gudstjeneste i kirker i Haugesund-regionen. Sangforeningen har i alle år lagt stor vekt å fremme godt kameratskap og samhold gjennom selskapeligheter og sosiale sammenkomster. Koret innstiftet i 1929 sin egen orden, Den ganede Sild etter mønster av Den glade Gauk i Bergen og Den sprellende Mort i Stavanger. Gjennom 90 år er i alt 83 sangerbrødre tildelt ordenens storkors, kommandørkors eller ridderkors. Frimurernes Sangforening i Haugesund har hatt god forbindelse med frimurerkorene i Stavanger og Bergen. Etter årtusenskiftet er samarbeidet kalt Treklang. Det holdes Treklang-treff annethvert år og går på omgang mellom de tre byene. 23. mars 1981 ble en trist dag for frimureriet i Haugesund. Logens lokaler siden 1919 gikk tapt da Festiviteten brant ned til grunnen. Sangforeningen fikk eget øvingslokale i kjelleren på det ordenshuset som St. Johanneslogen tok i bruk halvannet år senere. I 2014 fikk koret innredet nye lokaler i det tilbygget som da ble reist. Bjarne Aksdal er korets dirigent i jubileumsåret, noe han så langt har vært i 25 år. Koret har i tillegg til Rojahn og Aksdal gjennom årene hatt fem dirigenter: Per Enge, Hagbarth Rojahn, Karl Steensland, Knut A. Clausen og Arild Høines.

Swingende Jul

F

rimurernes storband vil også i år invitere til konsert i Frimurerlosjen i Oslo med tittelen "SWINGENDE JUL" lørdag 23 november. Billetter kan bestilles hos Ingvar Tuft, mobil 920 37 718. Første avdeling vil bestå av kjente storband melodier av Duke Ellington, Count Basie, Frank Sinatra m.fl. Andre avdeling vil bestå av swingende julemusikk. Benytt anledningen til å høre Frimurernes eget storband i Stamhuset. Det er også en gylden anledning til å ta med seg familie og venner til et besøk i det flotte huset vårt. I år blir konserten også så tidlig at vi håper å unngå konkurranse med selve julestria.

28

år

2019

87

frimurerbladet 3-2019


historie

Et søkelys på gamle frimureriske ­m innemedaljer

Hva forteller de oss? Av Thorstein A. Karstensen

F

ra de tidligste tider innen vår Orden, har det vært en tradisjon å utgi medaljer ved mange av de frimureriske begivenheter i den hensikt å bevare det historiske minnet. Medaljene ble utgitt ved forskjellige anledninger og refererer til bestemte begivenheter slik som stiftelser av loger, åremålsdager, og historiske begivenheter. De ble ofte utgitt for å hedre minnet av Stormestre, monarker og andre berømte personligheter. Teksten på medaljene er ofte svært informative med angivelse av årstall og dato for stiftelsen av logene. I noen tilfeller ble det også preget medaljer til minne om halve og hele sekler. Ikke uvanlig ble det også preget personmedaljer til minne om berømte frimurere. Gjerne med valgspråket til vedkommende og med tanker knyttet til det å være en frimurer. Medaljene med sine symboler og tekster gir oss en unik og rik mulighet til å se oss tilbake. Det blir som å åpne et vindu til vår fortid. – Medaljene med sine inskripsjoner forteller oss at Ordenen er en høyt æret og meget avholdt Orden. Hvor Ordenens lover seriøst ble etterlevet. Jeg har gjort et lite utvalg av europeiske medaljer for i tekst og bilder å synliggjøre hvor høyt de verdsatte sin kjære Orden og sitt broderskap. Kanskje kan tekstene være en kilde og en inspirasjon også for oss. Opp igjennom tidene har det på verdensbasis blitt utgitt flere

frimurerbladet 3-2019

hundre medaljer. Nøyaktig antall kan være vanskelig å få brakt på det rene, da det ikke finnes noen oppdaterte data over utgitte minnemedaljer gjennom vel 280 år. Den eldste kjente medaljen er en engelsk sølvmedalje av Lord Charles Sackville, hertug av Middlesex som i 1733 stiftet en loge i Firenze. Det var i denne forbindelse at medaljen ble preget. Medaljen er i dag en sjeldenhet og finnes kun i et par kjente eksemplarer. Vår egen og første minnemedalje ble preget i 1947 i anledning gjenreisningen av vår Orden og vårt Ordenshus. Etter fem års okkupasjon var Stamhuset nærmest ruinert, uerstattelig inventar og ceremonielt utstyr var ødelagt. Stamhuset hadde i tillegg en tinglyst heftelse fra okkupasjonsmakten på over 3 mill. kr. Store ombygningsarbeider måtte til for å sette huset og de forskjellige logesaler i stand. Generalmajor Jacob Hvinden Haug som var valgt til Ordenens Stormester etter krigen hadde en formidabel arbeidsoppgave foran seg. Vi vet at han mestret denne oppgaven. Ved stor hjelp av egne brødre og innsamlede midler bl.a. fra brødre i USA, kunne Stamhuset tas i bruk i 1947. For sin innsats ble han hedret med en minnemedalje, hvor det på advers står preget: «Til minne om Ordenens gjenreisning. Fra takknemlige embedsbrødre.» På revers: «Jacob Hvinden Haug Den Norske Frimurerordenens stormester 1945 – 1957». Sveriges Stormester æret ham også ved å utnevne ham til Ridder av kong Carl XIII Orden.

Fra Norge vender vi blikket østover mot Sverige som allerede i 1749 fikk preget sin første minnemedalje. Sverige kom tidlig i gang med sitt frimureriske arbeide. Allerede i 1735 ble grev Wrede-Sparres loge stiftet. På denne tiden var det vanlig at de kongelige regjerende høyheter representerte eller beskyttet de forskjellige landenes frimurerloger. Så da Gustav III kom til verden i 1746 satte frimurerne sitt håp til at han måtte bli deres leder og beskytter.

På adv. står det preget: «TANTO NUMINE» Av stor guddommelige nåde. Videre på latin: I kongerike Sverige slo fastboende 88

frimurere denne medaljen til minne om arveprins Gustafs etterlengtede og lykkelige fødsel. På rev. «ET EXTITIT LUX» Og det ble lys. (1. Mosebok.) Dat. 13. jan. 1746. I 1770 ble brødrenes ønske oppfyllt da Gustav III lot seg oppta i Ordenen og ble deres beskytter. Tragisk nok ble han myrdet, skutt under et maskeradeball i Stockholmsoperaen i 1792. I 1771 ble hans bror hertug Carl, den senere kong Carl XIII opptatt. Dette navnet skulle senere bli det store navnet innen svensk og senere også innen norsk frimureri. I 1774 ble han Stormester for de svenske frimurerne. Ved hans død i 1818 ble det utgitt en minnemedalje. På adv. står det preget: «AETERNUS TAMEN»: Likevel evig. Ved siden av sarkofagen er det avbildet to engler, kjeruber og ved foten ses hans nedlagte arbeidsredskaper. I liten skrift: Til Beskytteren og under 45 år Styrende Mesteren av svenske


historie på denne tiden inndelt i Provinser, hvor Norge var den X Provins. På revers er det preget: «Genom Töcknen Mot Ljuset»: Gjennom mørket mot Lyset. Et velkjent ønske og et overordnet mål for oss frimurere. frimurere 1818. På rev.: Carolus XIII konge over Sverige og Norge. Vi gjør nå et hopp frem i tid til kong Carl XV som etterfulgte kong Carl XIV. Han overtok Stormesterembedet i 1847. I 1872 ved hans bortgang ble det preget en minnemedalje. På adv.: «LABOREM CUM PALMA MUTAVIT» Han har byttet ut arbeidmøyen mot seierspalmen. Rev.: «CAROLUS XV REX SVECIAE ET NORVEGIAE». Carl XV konge over Sverige og Norge.

Den 15. nov. 1863 nedlegger han sitt jordiske verktøy og ved denne anl. blir det gitt ut en minnemedalje. På advers vises portrettet hans

På revers står det preget: «Oppfyllte løfter være hans trøst i døden.» En ikke ukjent tekst. Hans etterfølger Gustaf VI feiret i 1962 sitt 60-årige frimurerjubileum og til erindring om denne begivenhet fikk han også preget sin minnemedalje. På advers finner vi portrettet av Gustaf VI Adolf.

På revers finner vi hans device: «Hjärta Och Mun Tala Samma Språk» Dette minner oss om hva som står skrevet i våre lover: «En frimurer skal veie sine ord. Hva han har sagt, skal lyse av sannhet, og hva han lover, skal være urokkelig.» I 1927 feiret kong Gustaf V sitt 50-årsjubileum som frimurer og ved denne anledning ble det gitt ut en minnemedalje. . På advers finner vi portrettet av kongen med teksten «Konge av Sverige Stormester i den IX Provins». Frimurerordenen var Vi forflytter oss nå til Danmark hvor vi presenterer et par medaljer. Den første medaljen er viet Frederik VII. Det var under hans regjeringstid som Generalstormester for logene, at man overgikk til «Det svenske system» som arbeidsgrunnlag i Danmark. 89

Neste konge og Stormester som vies oppmerksomhet er Frederik VIII. Han var far til kong Haakon VII – vår første norske konge etter unionsoppløsningen og oldefar til nåværende kong Harald V. Han bekledde embedet som Stormester i hele 40 år, i en tid da frimureriet var i sterk vekst. I 1912 dør han og ved denne anl. blir det gitt ut en minnemedalje. På advers ser vi portrettet hans med devicen: «Deus Mihi Adjutor»: Gud min hjelper.

På baksiden er det skrevet: «Lønnen venter den som har arbejdet med troskap.» Bildet viser også arbeidsredskapene som ikke lengre er i bruk, men er lagt ned.

Videre i det øvrige Europa ble det i de to første hundreår preget en hel del minnemedaljer i anl. stiftelsene av de mange loger. Jeg har valgt ut fem tidlige og forholdvis sjeldne medaljer som jeg har valgt å presentere. Fra Bruxelles har jeg valgt ut medaljen som går under navnet: «Frimurerdukaten», den ble preget i gull i året 1743 i anl. stiftelsen av en loge i byen. Denne medaljen er av samme størrelse som en gulldukat. Derav navnet. En nokså ukjent og sjelden medalje for de fleste av oss, vil jeg tro. Advers viser den greske guden Harpokrates, stillhetens gud som lener seg med sin høyre arm mot en søyle dekket av et løveskinn. Høyre hånds pekefinger er lagt mot munnen. I sin venstre hånd holder han et oveflødighetshorn. Ut av hornet faller passer, vinkel, målestokk, meisel og klubbe. Øverst på medaljen er det skrevet: «Favete Lingvis»: Vokt din tunge. Dette er i samsvar med våre lover som sier at «En frimurer skal veie sin tale og være aktsom med sine ord.» Nederst på medaljen: Aæqvitas Concordia Et Virtvs: Rettferdighet, harmoni og dyd.

På medaljens andre side ser vi en hånd fra åven som gjennom skyene holder et vaterpass over en haug av utilhuggede stener. Øverst frimurerbladet 3-2019


historie teksten: «Aeqva Lege Sortitvr Insignes Et Imos.» som fritt kan oversettes med at det er samme lov for både de høye og de lave.

Fra England har jeg valgt ut den honorære medaljen til br. Martin Folkes, en prominent frimurer og Dep. Mester i The Grand lodge of England i årene 1724–25 og svært aktiv under dannelsen av denne storlogen i 1717 (dette året regnet også som stiftelsesåret for våre dagers frimureri). I Roma ble det i 1742 slått en æresmedalje til minne om ham. Forsiden viser hans portrett.

På den andre siden i forgrunnen vises en sphinx. Bakenfor denne ser vi Cestiuspyramiden et pyramideformet gravmonument fra det antikke Roma. Nederst på pyramiden ses en døråpning og foran hjørnene to korintiske søyler. Øverst på medaljen på latin: «Sva Sidera Norvnt»: De kjenner sitt endemål.»

Fra Frankrike, et land med lange og eldgamle røtter i frimureri, hvor det også sies at «Det svenske frimurerbladet 3-2019

system» opprinnelig fikk sine akter, har jeg tatt frem en medalje fra Logen «Ardente Amitie»: Brennende vennskap. Preget i Rouen i 1812. Forsiden viser et alter med tre brennende hjerter.

Ved foten av alteret ligger noen av våre viktigste arbeidsredskaper. Øverst i det høyre hjørnet stråler et trekantet altseende øye. Revers viser et bladløst tre, hvor et nyvoksende klatrevillvinstre slynger seg rundt den døende trestammen. Devicen forteller oss: «La Mort Meme Ne Len A Pas Separé»: Døden i seg selv har ikke skilt oss.

Et meget talende bilde som forteller oss at vi er medlemmer av en uoppløselig Orden med et evig liv og virke. Når man omtaler medaljer fra Europa er det en selvfølgelighet også Russland blir nevnt. Medaljen jeg viser er sjelden medalje i tinn fra St. Petersburg. Denne ble preget i anl. stiftelsen av en loge i 1775 med navnet: «Logen av Taushet.» Denne logen arbeidet fra først av etter det «Engelske System» under ledelse av Provincialmester og prins Ivan Yelagin. Forsiden viser en kubisk søyle prydet med ornamenter og en krone på toppen. Ved siden av søylen står en Mester. For å fokusere på taushet har han lagt sin høyre hånds pekefinger mot

munnen og med sin venstre holder han en vinkel (dette er i samsvar med Salmisten som sier: «Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør.»). Foran søylen og på den andre siden ser vi jordgloben sammen med en del av arbeidsredskapene, er det skrevet følgende: «Ved Guds hjelp og ved taushet og arbeid gjenåpnet i St. Petersburg året 1775 i april den fjerde dag.

På revers ser vi solen i meridian med den følgende tekst: «For den universelle lykke.»

Fra Tyskland, som er et land med en lang og rik frimurerhistorie, har jeg valgt ut en medalje fra logen: «De tre gyldne nøkler» stiftet i Halle i des. 1743. Medaljen ble først preget året etter i 1744 og er nok en sjeldenhet i dag, da det opprinnelig bare ble slått 44 eksemplarer av denne. Tretten stykker i gull og de resterende i sølv og bronse. På medaljens advers ser vi Mester av Stolen som det dengang hette i sin embedsdrakt. Han står og lener seg mot globen og i sin høyre hånd holder

90

han loddsnoren. Rundt føttene hans ligger det forskjellige frimureriske arbeidsredskaper og til høyre for ham, to brukne søyler. På himmelen over svever en ørn i lyset fra solen. Rundt kanten ser vi devicen: «Studio-Sapienta-Silentio»: Ved iver-visdom-taushet. På revers ser vi bildet av tre mennesker som tar hverandres hender. Fra oven en velsignende geistelig hånd og fra hver av sidene møtes hendene til en ridder og en vanlig borger. I bakgrunnen ser vi byen Halle, det er aften og på himmelen lyser månen og stjernene. Rundt den øverste kanten står legenden: «Et Non Fvcata Amicitia Qvid Nobilivs»: Et vennskap som er edlere enn vanlig vennskap.

I denne forbindelse må det sies at ordet legende kommer av det latinske ordet: «legere» og som betyr «det som bør leses.» Etter å ha lest disse legender og devicer samt å ha studert den rikholdige symbolikken på medaljene, melder spørsmålet seg: Har disse tekstene og symbolikken noen verdi i dagens samfunn, da deler av dette er svært gammelt, forfattet for over 275 år siden? Videre, kan dette materialet bidra som en næring til en tankeprosess i vår evige kamp og foredlingsprosess? Jeg synes svaret må bli et ubetinget Ja. Disse tankene er ikke foreldet eller forvitret av tidens tann, fordi frimureriet i seg selv er et tidløst samfunn med de samme verdier da som nå.


historie

Bokomtale:

Kjærlighetens smerte Refleksjoner over Johan Falkbergets Den fjerde nattevakt Av Eiliv Grue

Tanker og notater under lesing Innledningen gir en flott beskrivelse av den særegne romanens tilblivelse og liv i snart 100 år. Romanen i kortform er essensen og høydepunktene og avgrunnene i den store romanen. Mesterlig utvalgt av en virkelig kjenner som har levd seg inn i Falkbergets dikterunivers. Smeden og klokkeren Ole Kanelsa, som setter seg forsiktig ytterst på kanten av en stol i beskjedenhet, men likevel behersker den myndige Sigismund som svinger mellom sine mentale ytterpunkter, er kanskje romanens største personlighet. Og når hans malmfulle røst lyder i Bergstaden Ziir tenker jeg uvilkårlig på Gisle og hans fremføring av tekster skjærtorsdag kveld. Takk for de mange ganger jeg har fått oppleve dette! Stor kunst er det! Gunnhild som vever sorgen og smerten inn i veven og Kathrine med de intetsigende morgenkyss. Og David som knuses på sin Urias-post og blir mest ond når han er edru, er sterke skjebner i persongalleriet. Mesterlig utvalgt av deg Eiliv i kortversjonen! Når det gjelder litteraturkritikernes reaksjoner på romanen var det interessant lesning. Og forteller kanskje mere om kritikerne enn om Falkberget. Ja, noen må man vel nesten trekke på smilebåndet av når vi ser det i ettertidens lys. Ronald Fangen har til og med feil navn på hovedpersonen Benjamin. Flere av dem synes ikke i å beherske og forstå stoffet i Falkbergets nyskapende dikterkunst. Men som svoren Falkberget-tilhenger er jeg kanskje ikke den rette til å bedømme. Dømmer ikke for at i selv ikke skal dømmes! Engans artikkel om romanens tragiske struktur var meget god. Jeg har kjent Rolf i snart en mannsalder. Og hatt mange gode stunder med ham. Men dette var et absolutt høydepunkt!

91

Ord jeg ikke glemmer Eiliv! Så bra at du fikk gjort denne boken! Og nå ser jeg at slutten på Den fjerde nattevakt peker mot Gunnhilds vei videre. Hun så seg ikke tilbake og måtte gå videre. Slik skjebnen har vært til så mange kvinner i bergmannens harde og omskiftende verden! Nå var det ikke lenger snø som falt; det var ild - - De tre tankestrekene er det viktigste i setningen av «tankestrekenes mester» Falkberget. Takk Eiliv for nok en bok som har gitt ny innsikt til oss Falkberget-elskere! Mbh Harald Forodden 2019 den femte måneds tolvte dag.

frimurerbladet 3-2019


historie

25 år som omviser i Stamhuset Et tilbakeblikk

Det var på mange måter en tilfeldighet som i sin tid vekket min interesse for Stamhusets historie, arkitektur og utsmykning. I 1985 ble jeg anmodet om å holde et foredrag om bygningen og dens historie. Dette førte i sin tur til at jeg ni år senere fikk i oppdrag å forfatte en «omviserguide» til bruk ved omvisningene i 1994, i forbindelse med markeringen av bygningens 100 årsjubileum. Av Harald Sundin

Det begynte med et foredrag I 1985 overtok jeg som br. Taler i min moderloge, St.Olaus t.d.t. Roser, og i den forbindelse ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å holde et foredrag om Stamhuset og dets historie på det store kollegiemøtet året etter. Jeg så dette som en spennende utfordring og svarte ja; og det har jeg aldri angret på! Interessen for Stamhuset utviklet seg etter hvert til å bli en kjær og givende hobby.

Begrenset kildemateriale Starten var imidlertid alt annet enn lett. Riktignok hadde jeg begynt som assistent i Ordensbiblioteket året før, noe som rent praktisk lettet tilgangen til aktuell litteratur.

Men det skulle fort vise seg at «aktuell litteratur» ikke var så lett å oppdrive; det var aldri tidligere skrevet en fullstendig sammenfatning av bygningens historie med beskriv­ else av interiører etc. En del var å finne i Kr. Thorbjørnsens: «Den norske Store Landsloge 1891–1966», skrevet til 75-årsjubilèet. I Leopardens eldre jubileumsberetninger var det også en del å finne, samt i ulike avisartikler fra 1890-årene.

mars 1890, og ble foretatt av H.M. Kong Oscar II av Sverige – i egenskap av Stormester i Svenska Frimurare Orden (den IX Frimurerprovins). Byggeperioden ble offisielt avsluttet 22. september 1894 med den høytidelige innvielsen av Stamhuset, ledet av Stormester i Den Norske Frimurerorden (egentlig den X Frimurerprovins), H.M. Kong Oscar II av Norge. Det er spesielt interessant å legge merke til at byggingen av Stamhuset ble påbegynt mens frimureriet i Norge fortsatt var en provinsialloge (1870–1891) under Svenska Frimurare Orden (IX Frimurerprovins). Den Norske Store Landsloge (den X Frimurer­ provins), ble opprettet først i 1891 (fra 1937 Den Norske Frimurerorden). Opptegnelsene fra byggeperioden, samt originaltegningene gikk tapt allerede i 1901, da arkitekt Nissens kontor i Kongens gate ble ødelagt av brann. Det gjorde heller ikke saken bedre at man før krigen var meget forsiktig med å fotografere inne i bygningen, foto­ grafier som kunne ha vært til stor hjelp for å få vite hvordan ulike rom var utformet og utsmykket før nazistenes bygningsmessige herjinger under krigen. Gjennom store ombyggingsarbeider ble som kjent samtlige rituelle rom ødelagt, mens de store salene i 2.

Interessante fakta om byggeperioden Som et apropos kan det innledningsvis være interessant å ta med noen fakta i denne forbindelse: Byggeperioden strakte seg fra sommeren 1888 og frem til høsten 1894. Grunnstensnedleggelsen fant sted den 22.

Britt og Arne Hilmar Andresen viser villig fram hva Stamhuset har å by på. Foto: Freddie Øvergaard.

frimurerbladet 3-2019

92


historie

Artikkelforfatter Harald Sundin har vært en av Stamhusets faste omvisere. Foto: Freddie Øvergaard.

Arne Hilmar Andresen slik mange kjenner ham. Foto: Freddie Øvergaard.

etasje unngikk de verste ødeleggelsene. Her nøyde man seg med å overmale dekorasjoner med tilknytning til frimureriet, og det med en type maling som gjorde det svært vanskelig, for ikke å si nærmest umulig å ta dem frem igjen. Men tilbake til arbeidet med å søke tilgjengelige kilder. Ut fra det foreliggende materiale var det likevel mulig å utarbeide manuskript til et foredrag på ca. 25 minutter, som ble godt mottatt på kollegiemøtet. Jeg tenkte at det var det – en kopi av manuskriptet ble etter anmodning overlatt til Biblioteket.

gjennom årene har jeg i samarbeid med br. Arne Hilmar foretatt en del rettelser og tilføyelser i omvisermanualen, bl.a. som følge av at det er foretatt omfattende restaureringsarbeider i bygningen, i tillegg til relevant informasjon som jeg har funnet på annen måte. Av rituelle rom var det Johannessalen i 2. etg. som ble åpnet for publikum. Der ble også omvisningsrundene avsluttet med en orientering om frimureriet i Norge og en stille stund under stjernehimmelen.

ble riktignok åpnet for publikum 1. desember 1940 og holdt åpent til et stykke utpå våren, men da var det nazistene som arrangerte en «utstilling», som i kjent stil skulle «avsløre» frimureriet, så det er en annen sak.

Manual for omvisere Et av jubileumskomitéens medlemmer hadde hentet frem mitt foredragsmanus fra 1986, noe som førte til at jeg ble anmodet om å utarbeide en manual som kunne brukes av de brødre som hadde sagt seg villige til å fungere som omvisere, men som var avhengige av en strukturert veiledning med fakta om bygningens historie, utsmykning, stilarter og de ulike rom og salers særtrekk. I dette arbeidet fikk jeg verdifull bistand av br. Arne Hilmar Andresen, som den gang som nå, vel er den som kjenner bygningen og dens historie best av alle. I 1994 hadde han en sentral rolle i organisering og tilrettelegging av bl.a. utstillingsmateriellet som ble benyttet for å informere publikum om bygningen og frimureriet. De øvrige omvisere som fungerte under jubiléet, ble i alt vesentlig rekruttert blant bibliotekets medarbeidere. Opp

1994 – Stamhusets 100års jubiléum Åtte år senere, i 1994, var det duket for feiring av Stamhusets 100-årsjubileum, og i den anledning ble det nedsatt en komité som skulle legge frem forslag til ulike tiltak i forbindelse med jubileumsmarkeringen, både internt og eksternt. Et av tiltakene som ble vedtatt var å åpne bygningen for publikum med omvisninger i august og deler av september. Dette var første gang Ordenen selv gjorde bygningen allment tilgjengelig i form av omvisninger. Stamhuset 93

Stor publikumsinteresse Omvisningene ble en stor suksess; jeg har ikke nøyaktige tall, men det har vært antydet at det var flere enn 12.000 besøkende i det tidsrommet omvisningene varte. For å kunne møte den store pågangen, var det nødvendig å dele publikum inn i grupper, og disse ble til tider ganske store; opp til godt over 100 personer var ikke uvanlig. Dette medførte en del praktiske problemer, og var til tider svært krevende for oss omvisere. Tilbakemeldingene fra publikum var så godt som udelt positive; bare det å få adgang frimurerbladet 3-2019


historie til denne myteomspunne og praktfulle bygningen, syntes å ha vært en stor opplevelse for de fleste. Interessant var det også at det i stor grad var et godt voksent publikum som viste sin interesse, deriblant en del eldre damer, hvis fedre eller andre mannlige slektninger hadde vært eller var medlemmer av Ordenen. Noen i den eldre delen av publikum refererte også til «utstillingen» i 1940, enten hadde de selv hadde vært til stede, eller helst at de hadde hørt om den fra noen i familien eller fra venner og kjente. August- og septemberdagene i 1994 var travle dager i Stamhuset. Gruppe etter gruppe ble vist rundt, og ved avslutningen av hver omvisning ble det åpnet for spørsmål. Forbausende nok, var det forholdsvis få som benyttet denne anledningen. Det virket det som om bygningen og orienteringen de fikk gjorde et sterkt inntrykk på de fleste, og negative ytringer eller utfall mot frimureriet forekom, så langt jeg kjenner til, praktisk talt ikke.

Tilbakemeldinger fra publikum Etter avslutningen i Johannessalen førte vi gruppene ned i vestibylen og stoppet utenfor bibliotekets lesesal. Her ble publikum gitt en siste mulighet til å stille spørsmål, og komme med eventuelle kommentarer. Som nevnt var det få som stilte spørsmål, men de fleste takket for omvisningen og gav uttrykk for at besøket i bygningen hadde vært positivt og interessant. Men jeg husker spesielt en eldre mann, iført lang sort frakk og sort bredbremmet hatt, som spurte: «Hvorfor fikk vi ikke se kjelleren?» (han hadde nok «hørt noe»). Jeg svarte at der nede var det lite å se annet enn en del verksteder for reparasjon og vedlikehold av inventar etc., samt diverse lagerplass, noe som måtte kunne sies å være svært lite spennende å vise frem. Det ble med det.

Jubileumsboken «100 år i bybildet – 1894–1994» I forbindelse med 100-årsjubiléet ble det som kjent utgitt en bok som gir en bred presentasjon av Stamhuset og dets historie; «100 år i bybildet», redigert av br. Bjarne Grevskott­

Tlf. 61 32 77 70, 2770 Jaren

frimurerbladet 3-2019

Det skjer at også omvisere blir kjendiser for en stakket stund. Her må Harald Sundin skrive autografer. Foto: Freddie Øvergaard.

Larsen, som var arkitekt av profesjon og medarbeider i muséet. Han ble for øvrig noen år senere OM i St.Olaus t.d.t. Roser. Det var mange brødre som bidro med stoff til denne boken, og for meg var det hyggelig å kunne gi tillatelse til at deler av foredraget fra 1986 ble benyttet også der. Jubiléumsboken finnes ikke lenger å få kjøpt, men jeg går ut fra at den er tilgjengelig i de fleste logebibliotek rundt om i landet, samt i flere offentlige bibliotek.

i huset, og i forbindelse med utleie av selskaps­ lokalene. Ved enkelte anledninger og når det er snakk om store grupper, har jeg hatt god hjelp av interesserte brødre. Mange av omvisningsoppdragene blir utført av br. Arne Hilmar Andresen. Han har ofte bistand fra sin kone, Britt, som også besitter gode kunnskaper om både frimureriet og Stamhuset – de kjører en fin dialog.

Artikkel på internett og brosjyren «Stamhuset»

Fortsettelsen I de første årene etter 1994 var det bare sporadiske omvisninger. Men etterhvert ble det vedtatt å innføre et fast tilbud som gjorde det mulig for brødre, deres familier, venner og bekjente, pluss andre interesserte, å ta kontakt for å avtale tid for omvisninger. Bl.a. ble mitt telefonnummer ble lagt ut på Ordenens hjemmesider på Internett som kontakttelefon for disse bestillingene, og responsen var god. Omvisningsvirksomheten ble lagt inn under Informasjonsdirektoriet, hvor jeg var medlem noen år. Det ble bestemt at omvisninger primært skulle legges til tirsdager mellom kl. 11 og kl. 13, med muligheter til avslutningsvis å spise lunch i grillen. Dessverre har denne lunchserveringen senere opphørt, men de aktuelle tider for omvisninger står fast. Etter forespørsel har det også opp gjennom årene vært avholdt flere omvisninger på andre dager og tidspunkter, fortrinnsvis i helgene og i forbindelse med besøk av logebrødre fra inn- og utland, ofte med ledsagere. Jeg har også hatt omvisninger i tilknytning til andre arrangement

For en del år siden ble jeg bedt om å skrive en artikkel om Stamhuset, som ble lagt ut på Ordenens hjemmesider på internett. Denne artikkelen ble senere også brukt som tekst i brosjyren «Stamhuset», utgitt av Informasjonsdirektoriet. Den er nylig oppdatert med en del nye fotografier pluss noen ajourføringer og tilføyelser i teksten. Brosjyren burde ideelt sett gjøres tilgjengelig for alle som deltar i omvisningene, i tillegg til at den bør være tilgjengelig i samtlige loger.

Hvem besøker oss? Det er mange ulike grupper som ønsker å besøke vår praktfulle bygning. Det er som nevnt flere besøk av logebrødre fra inn- og utland, i tillegg til at enkelte eksterne leietagere benytter anledningen til å bestille omvisning for å kunne vise sine gjester denne praktfulle bygningen og la dem ta del av dens historie. Opp gjennom årene har jeg hatt om­visninger bl.a. for besøkende Marialoger, for brødre sammen med sine familier, venner, 94


historie bekjente og arbeidskolleger; brødre fra utenbys loger som besøker logemøter i Stamhuset og utenbys frimurersangforeninger, Rotaryklubber og pensjonistforeninger, bare for å nevne noen; og interessen er gledelig stor, om jeg kan si det slik. I tillegg har Stamhuset i noen år stått på programmet til «Kulturnatt Oslo». Det medfører at flere tusen mennesker besøker bygningen i løpet av noen hektiske kvelds­ timer. Så langt jeg vet har Ordenen etter hvert inntatt en noe avventende holdning til fortsatt deltagelse i dette arrangementet, av hensyn til de store sikkerhetsmessige utfordringer det innebærer å slippe inn så mange mennesker på en gang uten forhåndsregistrering, slik man nå gjør i forbindelse med de vanlige omvisningene. Derfor er det dessverre lenge siden Stamhuset har vært vist frem i forbindelse med Kulturnatt Oslo. De tider da man kunne slippe inn publikum «uten filter» synes å være forbi. Det er selvsagt ingen som ønsker å utsette denne unike bygningen for unødvendig risiko – Den representerer en fantastisk arv fra våre forfedre, en arv som det er vår plikt å ta vare på og beskytte på best mulig måte, til glede for kommende generasjoner.

Behov for flere omvisere

Fremtiden

Til slutt litt om Stamhusets arkitekt

Det er all grunn til å anta at omvisningstilbudet vil bestå også i årene som kommer. For det første er det viktig at flest mulig av logebrødrene i landet for øvrig gis anledning til å bli bedre kjent med Stamhuset, som tilhører samtlige medlemmer av Den Norske Frimurerorden. Viktig er det også at de i størst mulig utstrekning tar med sine nærmeste; familie og venner, slik at også de kan danne seg et inntrykk av frimureriet i Norge, dets historie, utvikling og mål. Vi skal heller ikke undervurdere betydningen av å kunne ønske utenforstående velkommen innenfor våre dører. Det henger fortsatt en del fordommer igjen der ute, historier og løgnpropaganda som gjennom et par århundrer har florert, og som sist ble vekket til live av nazistene, før og under 2. verdenskrig. Jeg føler at mye av dette er i ferd med å forsvinne, ikke minst takket være nettopp det at vi åpner våre dører og derigjennom kan formidle fakta om vår virksomhet. I tidligere tider var det mye unødvendig hemmelighold rundt frimureriet, noe uten tvil bidro til grobunn for spekulasjoner, «ville rykter og historier».

Stamhusets arkitekt, Johannes Henrik Nissen, har tegnet flere kjente bygninger i Oslo, bl.a. en av Stamhusets nærmeste nabobygninger, Schjøllgården, bygget 1880–1881 (fra 1929 Alliancegården), hvor Halvorsens Conditori

Det har i flere år vært arbeidet for å skaffe flere omvisere, brødre som har muligheter til å gå i «lære» hos dagens omvisere. Det har imidlertid vist seg vanskelig; mange kvier seg for å påta seg en slik oppgave. Det er ikke til å stikke under en stol at det stilles store krav til kunnskaper og egenskaper hos dem som skal representere Ordenen på denne måten, og være i direkte kontakt med publikum. Men samtidig vil jeg ut fra egen erfaring understreke at det å være omviser i Ordenens Stamhus er et privilegium og en oppgave som skaper mye glede og gir mange hyggelige opplevelser. Å etablere god kontakt og dialog med deltagerne i gruppene som vises rundt er viktig, og intet er bedre enn at spørrelysten er stor. Et godt utgangspunkt for en omviser er interesse for frimureriets og Oslo bys historie. Dette siste er viktig fordi vi under omvisningene fra tid til annen får spørsmål vedrørende andre sentrale bygninger i Oslo, det være seg Det Kgl. Slott, Gamle Logen, Stortinget, Nationaltheatret eller Rådhuset, for bare å nevne noen. Spørsmålene dreier seg ofte om når de ble bygget eller ferdigstilt, og hvem som var arkitekt.

holdt til, og etter sigende skal komme tilbake etter Stortingets omfattende ombygging av gården; kun fasadene står igjen av den opprinnelige bygningen. Han har også tegnet en bygning i Oslo med en adresse som jevnlig dukker opp i dagens medier, nemlig Parkveien 45. Bygningen stod ferdig som privatbolig i 1877, og folkevittigheten gav den omgående navnet «Villa Parafina», med henvisning til byggherren, grosserer Fredrik Sundt, som bl.a. handlet med parafin. Eiendommen ble kjøpt av Staten i 1896 og ble i tur og orden benyttet som statsministerbolig, utenriksministerbolig og som Statens Representasjonsbolig. Som kjent er den i dag igjen tilknyttet statsministerboligen, som er bygget på nabotomten. Arkitekt Nissen var meget dyktig og allsidig, og var også bygningssjef i Ålesund 1904–1906, da arbeidet med gjenoppbyggingen etter den store bybrannen startet. Men her må jeg stoppe før både interesse og engasjement tar av for fullt; jeg nevnte jo innledningsvis at dette er blitt stor og interessant hobby. Det er så uendelig meget å øse av, og jeg må bare atter en gang på det varmeste anbefale interesserte brødre om å melde sin interesse for å bli omvisere. For egen del satser jeg på å fortsette som omviser videre fremover, så lenge Ordenen ønsker det. Det er en glede å kunne dele det man brenner for med andre, slik at det skapes felles glede og er til Ordenens gavn!

LIVKJOLE MØRK DRESS Bogstadvn. 52, 0366 Oslo Tlf. 22 69 34 90 - www.gunnaroye.no 95

frimurerbladet 3-2019


historie

Bjarne A. Øen Både flypioner og krigshelt Av Knut A. Nadheim

B

jarne Adolf Øen var en mann som satte dype spor etter seg i flyhistorien, lenge før han ble opptatt som lærlingebroder i Leoparden. Øen kom i 1924 til Kjeller flyplass ved Lillestrøm som instruktør. Senere ledet han utbyggingen av Fornebu og var flyplassens første sjef. Få måneder før 2. verdenskrig brøt ut i 1939 ble Øen opptatt i I grad i Leoparden. Bjarne Øen var en ekte Kristiania-gutt og han drømte tidlig om en karriere som flyger. Etter artium, Krigsskolen og Den militære høyskole søkte han derfor inn på Hærens flyskole. Han var blant de få utvalgte som ble opptatt. Deretter ble det studier av militær og sivil luftfart i USA før Øen ble instruktør på Kjeller.

Redningsbragd Her utførte han en redningsbragd: Under flygning tok flyet fyr. Øen selv hadde fallskjerm, men det hadde ikke hans to passasjerer. Men han klarte på mesterlig måte å nødlande flymaskinen uten at liv gikk tapt. Selv ble han riktignok brakt til sykehus med

brannskader, men passasjerene slapp uskadd fra den dramatiske hendelsen. For denne bragden ble Bjarne A. Øen tildelt Kong Haakons gullmedalje for tapperhet.

Verdenskrig Etter at krigshandlingene i Norge var slutt i 1940 kom Øen til England. Der ble han en svært aktiv person i gjenoppbyggingen av det norske forsvaret. Han samarbeidet også tett med britene om flere aksjoner på norsk jord. Øen ble sjef for Forsvarsstaben og ble senere forsvarssjef. Det førte til at han var med på å utforme norsk forsvarspolitikk i etterkrigs­ årene. Han var også et samordningsledd med de allierte om gjenoppbygningen av fly­ våpenet frem til krigens slutt. Senere ble han generalinspektør for flyvåpenet og sjef for treningsleiren i Canada.

Frimureren Bjarne Adolf Øen i flyvåpenets uniform. Øen g jorde karriere i flyvåpenet og endte som generalløytnant og sjef for Luftforsvaret.

Forsvarssjef Etter at verdenskrigen var slutt utnevnte regjeringen ham til generalløytnant og sjef for luftforsvaret. Øen ble i neste omgang sjef for Forsvarsstaben, i praksis forsvarssjef.

Generalløytnant Bjarne Adolf Øen fikk et langt og godt liv. Da han nedla sitt jordiske verktøy i 1994 var han 94 år. Han ble begravet på Vestre gravlund i hovedstaden.

Kolbotn Gull og Sølv For lommeur/anheng: Gull Vinkel/Passer Sølv/forgylt kjede (anker eller panser) m/2 stk. carabinlåser (loddet), ca. 5 cm

Gull/emalje Damering m/frimureriske symboler

Vi kjøper ler gamle frimurerartik Skivn. 57, Kolbotn

frimurerbladet 3-2019

Gulldoublé lommeur m/frimureriske symboler, m/lenke

Tlf. 66 80 75 20

tt@kolbotngull.no

Sølv/forgylt kors med emalje

Liten butikk 96

STORT utvalg


historie

Frimureryrker for 100 år siden Av Knut A. Nadheim

H

vem ble opptatt i Den Norske Frimurerorden for 100 år siden – i 1918/1919? Frimurerbladet har tatt et lite dykk i Leopardens matrikkel og resultatet er både overraskende – og litt som forventet. Overraskende fordi yrkesgruppen ingeniører topper listen, forventet fordi merkantile yrker: Grosserer, disponent og kjøpmann er godt representert. I overkant av 40 ulike yrkesgrupper slår inn på opptakslistene i løpet av disse to årene i en tid som mest huskes som slutten på 1. verdenskrig og det påfølgende første etterkrigsår. At ingeniører utgjorde den største gruppen av opptatte brødre kan være forårsaket av at både bygge-virksomhet og planlegging av ulike prosjekter var høy på den tiden. Handel og

vandel var også i god gjenge, noe yrker som grosserer, disponent og kjøpmann vitner om.

De 10 største yrkesgruppene ved ­opptak i losjen i 1918/19 var: Ingeniør Skipsreder Grosserer Disponent Bestyrer Kjøpmann Skipsfører Fullmektig Gårdbruker Agent Når ingeniører topper oversikten kan det virke litt overraskende, men dette har en

logisk forklaring: Norge var i årene etter 1. verdenskrig inne i en utviklings- og utbyggingstid – det krevde fagfolk på alle områder, blant annet innen veibygging, oppføring av industribygg, offentlige bygninger og nye boliger. I vår tid har helt andre yrkesgrupper overtatt: Konsulent, rådgiver, økonomisjef, miljøterapeut, forskningssjef, produktsjef, bestyrer og seksjonssjef. Men egentlig er det likegyldig med titler inne i Den Norske Frimurerorden – i logen er alle i utgangspunktet likestilt. Her er det viktige hva vi kan tilegne oss av kunnskaper underveis.

John William Nylander – eventyrer og frimurer Av Knut A. Nadheim

J

ohn William Nylander, som ble født på Ekenes ved de svenske Kosterøyene, ble i voksen alder opptatt til frimurer i Norge og han hadde et spennende livsløp. Ringen ble sluttet da han som 80-åring gikk ut av tiden i 1949. I mellomtiden var det mye dramatikk i hans liv. Nylander, som i godt voksen alder slo seg ned i Norge, rømte til sjøs som bare 15-åring. I perioden på havet slet han som førstereisgutt og leste han med tiden opp til styrmannseksamen. Noen år senere, i 1919–22, deltok han i den tyrkisk-greske krig. Han skrev flere bøker, drev jordbruk og endte til sist opp som godsforvalter på Bygdøy. I Leopardens matrikkel ser vi at John W. Nylander ble opptatt 20. april 1914. Han hadde da forlatt Sverige og slått seg ned i Oslo. Der livnærte han seg ved sin penn. Tittelen ved opptaket var forfatter. Det er litt uklart hvorvidt Nylander var en flittig

møtende broder i losjen, men etter de opplysninger som foreligger ser der ut til at han etter hvert hadde tredje grad. Som nevnt deltok Nylander i den gresk/ tyrkiske krigen som medlem i en såkalt filhellensk legion. Dette skrev han senere om i sin første bok: «Blant frivillige i Grekenland». Den utkom i 1887. Etter hjemkomsten slo han seg ned som småbruker i sør-Sverige, han gikk først landbruksskole, men kom til at havet stadig lokket og dro til sjøs igjen med en seilskute. Med årene tok han også styrmannseksamen.

Forfatter på Bygdøy En del år senere finner vi som nevnt Johan W. Nylander på Bygdøy. Han oppga den gang sitt yrke som «småbruker, forfatter og godsforvalter». Hvor på denne halvøya han holdt hus den gang er litt uklart. Men det er på det rent 97

John William Nylander levde et spennende liv, som sjømann, forfatter og globetrotter. Han var svensk av fødsel, men flyttet senere til Bygdøy og deretter til Drammen.

at han i perioden skrev flere bøker, blant annet «Sjøfolk» og «Spøkelseshistorier». Men det stoppet ikke der. Nylander var også på inspirasjonsreise i Italia og skrev senere bok om ferden. Da han var på Sicilia noen år senere, i 1908, kom han midt opp i et kraftig jordskjelv. Sammen med sin familie slo han seg i Drammen og levde der til sin død i 1949. frimurerbladet 3-2019


FRIMURERBLADET den norske frimurerorden

nr. 1-2018 69. årgang

den norske frimurerorden frimurerbladet nr. 1-2018 69. årgang 83299_frimurerbladet-1-18 omslag.indd 3

01.02.18 08.30

Mediainformasjon – Frimurerbladet Frimurerbladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes fire ganger i året (kvartalsvis) til Ordenens mer enn 16 500 medlemmer. Det er dokumentert at bladet også leses av familiemedlemmer, venner og bekjente, slik at den effektive ­målgruppen totalt kan sies å ligge på ca. 40 000 lesere. Lesergruppen utgjør en attraktiv og kjøpesterk målgruppe som kun nås samlet gjennom Frimurerbladet.

Priser og formater

tekstsideannonser (bredde x høyde, mål i mm) 1/1-side (satsspeil) (195 x 258) 1/1-side (utfallende) (220 x 290) 1/1 bakside (195 x 230) 1/1 bakside (utfallende) (220 x 230) 1/2-side stående (95 x 258) 1/2 side liggende (195 x 128) 1/3 side liggende (195 x 86) 1/4-side stående (95 x 128) 1/4 side liggende (195 x 64)

Utgivelsesplan 2019 17 000,– 17 000,– 17 000,– 17 000,– 9 000,– 9 000,– 6 000,– 5 000,– 5 000,–

Rubrikkannonser

Prisen på rubrikkannonser er basert på en grunn­modul på 60 x 30 mm, som tilsvarer 1/24 side. Sidene med rubrikk­annonser b­ estår av tre kolonner med åtte moduler i hver kolonne. En annonse kan settes sammen av så få eller så mange moduler man vil.

Utgave: Utgivelse: Matr.frist: 1/2019 01.03.19 08.02.19 2/2019 28.05.19 29.04.19 3/2019 26.09.19 30.08.19 4/2019 13.12.19 22.11.19 Opplag: Format:

Ansvarlig utgiver:

Den Norske Frimurerorden Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo Organisasjonsnr 940 539 439

Pris pr. modul kr. 1 400,–. 2 moduler kr. 2 000,–, 3 moduler kr. 2 700,–, 4 moduler kr. 3 400,–.

Merverdiavgift

Frimurerbladet er fritatt for merverdiavgift.

frimurerbladet 3-2019

19 600 215 x 280 mm

98


ALLTID VELKLEDD!

Vi tilbyr -20% på livkjole og losjevest. -10% på mørk dress, smoking, lakksko, livkjole-skjorte og frakk.

Bogstadvn. 37

www.nordseth.as

Tlf. 22 56 62 09

post@nordseth.as


Returadresse: Den Norske Frimurerorden Nedre Vollgt. 19 NO 0158 OSLO

Harald Brorstad, DP Reklamebyrå - www.d-p.no.

E T Y IKKE FOR Å SKR , MEN... Tallenes tale er helt klar: • Vi er størst i Norge på landbruksmegling. • Vi har solgt 1.454 landbruks-eiendommer i Norge siden 2004. • Vi har over 1.800 kjøpere i vår database. • Vi har 25.000 unike brukere på hjemmesiden vår hver måned. • Vi har over 5.500 følgere på Facebook. • Vi er bøndenes foretrukne førstevalg.

egling!

DET kaller VI skikkelig landbruksm Vi har i skrivende stund omsatt 1.454 eiendommer med prislapp fra en halv million til 78 millioner. Det gjør oss til tidenes største megler for landbruks- og skogbrukseiendommer i dette langstrakte landet. Det er bare en av grunnene til at bønder velger oss når de skal selge, og at kjøperne kommer til oss når de søker etter eiendom. Vi kan faget, vi vet hva vi snakker om, vi har ekspertise i alle ledd, vi har en stor portefølje, vi er effektive, og vi er lojale. Vi har bygd tillit og trygghet i markedet i 15 år. Vår størrelse er din fordel, og vi driver kun med landbruksmegling. Vi tar dine følelser på alvor. 40% av våre eiendomssalg foregår i det stille etter selgers eget ønske. Det er stor sannsynlighet for at vi allerede har en kjøper til din eiendom. Ta kontakt for en prat. Vi snakker samme språk.

-ett strå hvassere siden 2004

SARPSBORG | GJØVIK | LEVANGER KETIL KOPPANG LANDBRUKS- OG NÆRINGSMEGLING, HOVEDKONTOR: KALNESVEIEN 5, 1712 GRÅLUM (SARPSBORG) Tlf. 907 59 065 | WWW.KOPPANGLANDBRUK.NO

Profile for Den Norske Frimurerorden

Frimurerbladet 03-2019  

Medlemsblad for Den Norske Frimurerorden, utgitt oktober 2019.

Frimurerbladet 03-2019  

Medlemsblad for Den Norske Frimurerorden, utgitt oktober 2019.

Profile for frimurer
Advertisement