Page 1

FRIMURERBLADET denden norske frimurerorden norske frimurerorden

nr.2-2019 70. årgang nr. 2-2019 70. årgang

KETIL KOPPANG - LANDBRUK OG NÆRINGSMEGLING | WWW.KOPPANGLANDBRUK.NO

Ordensballet -

Mye lys - og mye varme et minnerikt arrangement!


Unikt og bredt sortiment LED dekorpærer fra Calex! Calex leverer fantastiske LED dekor pærer som er helt nye på markedet. Egner seg både i bordsokkel og i pendeloppheng. Pærene blir et flott dekor element i rommet og skaper samtidig en hyggelig stemning. Calex LED pærer får du hos utvalgte lampe- og interiørbutikker.

Tlf 66 81 38 60

post@nortronic.no

www.nortronic.no


Innhold

Hva driver vi med i logen?

Freddie Øvergaard Redaktør

3

Ordenen Sommerens spede spirer – La oss vise glede og stolthet! – Ikke noe som heter Brexit i frimureriet! Tre nye æresmedlemmer Ordensballet 2019 Det Høye Råd i maritime omgivelser Skifte av Storvokter «Veteranmerker» i gull, sølv og bronse Vellykket informasjonsmøte om frimureriet i Stamhuset - Jeg vil ha brødrene i fokus Ordenen informerer 2–2019

4 6 9 10 12 18 22 23 24 26 28

Utenriks Ny Ordførende Mester i Polaris

33

Våre brødre Høytidsmøte med to nye Honnørtegn Ny Ordførende Mester i Nordlyset Hamar frimurerloger inviterer til ­Loge-NM i golf 2019 Arve Øverland til minne Logedirektoriets arbeidsutvalg Fortjenstmedaljen til Ingar Bøe Overraskende markering Fortjenstmedaljen til Bjørn Johan Nes

34 35 36 37 37 38 38 38

Verba Masonica

39

Våre loger «Styr med klokskap, verdighet og med rettsind fra ditt hjerte!» Vellagret veteranloge Dagmøter til høsten – Takk for ditt glødende engasjement! Lyttende og lydhør Stormester i Tromsø Polarstjerneloge besøkte Stella Polaris En annerledes Festaften med ledsagere på Gjøvik OM-skifte i Sandefjord Stewardsloge Landslogen i nye lokaler Bamser fra kapitelbrødrene i Østfold St. Olaf-timen – populært tiltak Vellykket Ordførende Mester-møte i Trondheim St. Halvard feiret St. Georg Kindered Lodges Association Spring Festival 2019

45 46 48 50 52 53 54 56 57 58 59 60 62 66

Vi tilbyr -20% på livkjole og losjevest.

Refleksjoner Kan symboler brenne? 68 Blott aske 69 Tjener – Venn – Broder 70 Jeg, en gave...! 71 -10% påFrimurer mørk dress, smoking, lakksko, Opprinnelse av begrepet 72 Givergleden øker! 74 livkjole-skjorte og frakk. Typologi: En katolsk forståelsesform 75 Frimureriet og samfunnet 76

Foto: CF-Wesenberg

Broder Johnny Veum sjarmerte alle med sin tale for damene under Ordensballet. Talen hans har en fin tone og kan leses i sin helhet under reportasjen fra ballet. Unn dere det! For hva bruker vi tiden til i våre respektive loger? Veum sa det blant annet slik: - Nå skal jeg avsløre det hele for dere: Frimureriet er - enkelt og greit - en skole. En slags videregående skole, med 10 klassetrinn, hvor vi menn skal lære å bli bedre mennesker. Her på skolen blir vi undervist i helt grunnleggende fag. Vi lærer hva en rett vinkel er, hva en passer er, og hva vi kan bruke dette verktøyet til. Vi lærer hva enkelte ord kan bety, ord som visdom, styrke og skjønnhet. Likevel føler jeg meg innimellom som en stolt skolegutt, fordi jeg føler meg litt klokere, varmere og bedre etter noen skoletimer her, sa han blant annet. Og det er nettopp hva det hele dreier og helt i tråd med hva vår Stormester legger vekt på. Han vil at frimureriet skal være til nytte og utvikling for den enkelte og for familien. På vår studiereise i logen er vi i tillegg svært heldig. Vi har kunnskapsrike lærere på alle nivå, og de fleste er veldig opptatte av å dele sin visdom med oss som ikke kan så mye. Brødre flest skal ha utbytte av sitt medlemskap. Logemøtene bør gi en åndelig opplevelse, slik at vi får en åndelig utvikling, og at vi gradvis forstår hva ritualer og symboler formidler. Familien skal merke at broderens frimureriske engasjement er til glede for dem. Samfunnet skal ha nytte av frimureriet ved at medlemmene utvikler seg til å bli enda bedre borgere til nytte for felleskapets mål. Våre ritualer er til for å kultivere vår sjel og vårt forhold til våre medmennesker. På den måten er ikke bare frimureriet en gave. Oppgaven består i å arbeide med oss selv til vår nestes beste. Men stundom skjer det at vi spør oss selv om hva hensikten med frimureriet er? Uansett fartstid i Den Norske Frimurerorden, har vi alle på en eller annen måte erfart, at tvilen er en av drivkreftene til at vi fortsatt er på søken etter å finne svar på hvor tvilen har sin rot. For det er tvilen man lærer mest av. Den kongelige kunst er et viktig verktøy. I den får man hjelp til å forstå at hensikten med frimurerisk åndelig arbeid er å ta fatt i tvilen, arbeide seg gjennom den, slik at det ble trygghet over det man tror på. Ikke minst sitt eget frimureri. Hensikten med frimureriet og livet er å være seg selv, fullt og helt. Det kan tidevis oppstå tvil om hvor godt mange av oss klarer det For som Veum sier: Frimureriet er - enkelt og greit - en skole. En slags videregående skole, med 10 klassetrinn, hvor vi menn skal lære å bli bedre mennesker. Vanskeligere er det ikke. God sommer!

ALLTID VELKLEDD!

Musikk Dypdykk i Polarstjernens musikk og historie Velkommen til L ­ andssangerstevnet i Bodø Suksess rett i TV-ruta Vårkonserten trakk fullt hus Bogstadvn. 37 Tlf. 22 56 62 09

78 80 84 86

Historiewww.nordseth.as Døvepresten som ble motstandsmann Frimureri på månen

88 89

post@nordseth.as

frimurerbladet 2-2019


ordenen

Sommerens spede spirer sine nærmeste medarbeidere nettopp fordi de har kompetanse til å ta seg av slike spørsmål som fortløpende kommer opp i vår Orden. De kan gi sakene forsvarlig og skikkelig behandling. Det gir de beste avgjørelsene for Ordenen. Det bidrar til å utvikle embetsverkets dyktighet og beslutningsevne. Og det gir Stormesteren tid og overskudd til å være det han skal være og å prioritere rett. Det viktigste jeg som Stormester kan bidra med er ikke kunnskap og beslutninger i mange små og store saker. Jeg skal framfor alt være en vokter av de sentrale verdiene, de kjerneoppgavene og de visjonene som er umistelige for Den norske frimurerorden. Ikke minst er det mitt ansvar å verne om de spede spirer av liv som begynner å gro der frimureriet får virke etter sin hensikt. Vi er så sårbare vi mennesker, og særlig når det gjelder de dypeste tingene i livet. Skal Ordenen være et sted der menns moral, åndelighet og livsretning blir utfordret og formet, må klimaet være beskyttet. Det må være preget av dyp respekt for den enkeltes integritet, av varsomhet og ærbødighet for levd liv og nytt som spirer fram. Dette vil jeg legge vekt på som Stormester. Dette vil jeg prioritere og bruke tid på. Det innebærer at jeg nok må gjøre meg mindre tilgjengelig for enkeltsaker fra brødre og embetsmenn enn jeg har vært i mitt første halvår. Jeg bør unngå å bli et ekspedisjonskontor for alt stort og smått som foregår i vår Orden. Jeg ber om forståelse for dette. Og jeg ber om hjelp. Jeg kjenner meg selv såpass at jeg vet at jeg trenger deres hjelp til dette. Den hjelpen kan dere gi ved å spørre dere selv: Hvor hører denne saken hjemme? Hvem har eller bør ha ansvar for dette? Før Stormesteren påkalles bør det overveies om ikke provincialmesteren kan være rette vedkommende, eller en av ordensoffisiantene, noen i direktoriene eller kanselliet? Så kan det godt være at en sak til syvende og sist likevel havner hos meg, men altså ikke først, og ikke uten å være forberedt av andre. Jeg ber om hjelp til å få en god praksis for

Når dette leses er vi på vei inn i sommeren. Den årstiden er mange av oss glad i. Fordi marker og trær står grønne. Fordi skogene og hagene fylles av blomster i alle slags former og farger. Det er som om livet selv vender tilbake til det kalde og hardføre landet vårt her nord. Da tar vi ferie, og unner oss dager med mindre eller kanskje annerledes aktivitet. Også de fleste logene og frimurerenhetene tar sommerferie. For mange embetsmenn og frivillige i vår Orden er det godt å kunne ta noen uker fri fra møteavvikling og organisatorisk arbeid. Og vel fortjent er det! Men vi tar jo ikke fri fra arbeidet med oss selv. Det sysselsetter daglig enhver frimurer. Og det er ingen belastning vi gjerne vil ha fri fra. Dette som i våre akter kalles «den kongelige kunst» er framfor alt kunsten å leve. Og livskunsten er det en glede å øve seg i, også om sommeren, også når svartdressen og livkjolen er byttet ut med shorts og badebukse. Jeg har nå gjennomlevd mitt første halvår som Ordenens Stormester. Det har vært i overkant travelt, for å si det forsiktig. Det er så mange som ringer, mailer og sms-er til meg. De har spørsmål. De har forslag og meninger. De ønsker meg til lykke. De vil meg vel og forteller meg at den oppgaven jeg har som Stormester er viktig og verdifull. Det er en gave og et privilegium å lede Den norske frimurerorden. Jeg er glad for at mange av dere synes dere kjenner meg så godt at dere lett tenker at «dette vil jeg ta direkte med Ragnar», når det dukker opp et spørsmål, en sak eller en konflikt. Men det kan ikke være slik at Stormesteren skal ta del i alt. Det vil ikke være godt for Ordenen, det vil ikke være godt for mine medarbeidere og det vil ikke være godt for meg om alle spørsmål skal rettes direkte til Stormesteren. Selv om det endelige ansvaret ligger til Stormesteren, hverken bør eller skal han ta avgjørelser direkte og alene. Han har valgt frimurerbladet 2-2019

4


ordenen

REDAKTØR Freddie Øvergaard frimurerbladet@dnfo.no, tlf.: 94 00 67 16/90 55 53 41 REDAKSJONSSJEF Steinar Lund steinar.lund@it.dnfo.no, tlf: 90526836 BIDRAGSYTERE, DETTE NUMMER: Ragnar Tollefsen, Thor Bergby, Freddie Øvergaard, Steinar Lund, Fredrik Hilding, Henning Lønn, Dag Morfelt, Oddvin Arne, Ulf Lindgren, Nicolai Kiær Holter, Harald Øien, Are Bjærke, Arne Lie Jr, Kristoffer Sandven, Andrè Bach, Joel Alexander Joelsen, Bjørn Marum Olsen, Knut A Nadheim, Bjarne Eilertsen, Trygve Hammelbo, Jan-Eirik Lindberg, Nils Himle, Bjørn Bergholtz, Gunnar Sanne, Odd Grann, Thor Skott Hansen, Kjell R. Næss, Kjell Krey Dagsloth, Olaf Vangstein, Frank Jensen, CF Wesenberg, Anders Kjuus Og redaksjonen av Verba-sidene. Bladets artikler avspeiler den enkelte skribents syn på sitt emne og gir ikke nødvendigvis uttrykk for oppfatningene til Ordenen, logene eller redaksjonen. Frist for levering av stoff til neste nummer er 26. august. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere og forkorte innsendte artikler. Bidrag sendes digitalt til: frimurerbladet@dnfo.no eller Frimurerbladet, Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo DEN NORSKE FRIMURERORDEN Nedre Vollgt. 19, Oslo Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 940 06 700 www.frimurer.no

Stormester Ragnar Tollefsen begynner å bli varm i trøya i Stormester-stolen. Her er han fotografert på kontoret sitt i Stamhuset. Foto: Freddie Øvergaard

dette. Det vil være godt for logene og Ordenen. Det vil være godt for embetsverket og Ordenens organisasjon. Og det vil være godt for meg. Nå gleder jeg meg til sommeren. Ikke for å få fri fra frimureriet. Men fordi jeg håper den tiden med noe mindre organisatorisk aktivitet skal gi meg anledning til å nyte sommeren sammen med mine nærmeste. Og grunne på hva det innebærer å være menneske på Guds «jord og i hass hage». Da kan sommerferien bli høysesong for kongelig kunst. Om vi alle øver oss i å omgås hverandre med varsomhet, og med respekt og

for hvor sårbare vi mennesker er. Du ska itte trø i graset. Spede spira lyt få stå. Mållaust liv har og e mening du lyt sjå og tenkje på. På Guds jord og i hass hage er du sjøl et lite strå. (Einar Skjæråsen) Jeg ønsker dere alle en god sommer, mine brødre! Ragnar Tollefsen Stormester 5

DESIGN OG GRAFISK PRODUKSJON www.merkurgrafisk.no Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket, og en garanti for at produktet holder høy miljømessig standard. Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisert etter ISO 12647-2.

FRIMURERBLADET den norske frimurerorden

nr.2-2019 70. årgang

Ordensballet -

Mye lys - og mye varme et minnerikt arrangement!

Forsiden: Årets ball ble en stor opplevelse. Her har man forsøkt å fange stemningen under selve åpningssekvensen. Foto: Freddie Øvergaard

frimurerbladet 2-2019


ordenen

– La oss vise glede og stolthet! Fin markering av Ordenens Store Høytid Den Norske Frimurerorden avviklet Ordenens Store Høytid (OSH) i Stamhuset 19. mars på en særdeles fin måte. Tekst og foto: Freddie Øvergaard

I

år var vi om lag 250 feststemte brødre, samt et godt antall gjester fra inn- og utland som tok del i festlighetene. Ordenens Store Høytid er som kjent det største møtet og den største festen i løpet av logeåret, og feiringen består av mange ulike ting. Blant annet har Stormesteren en egen middag for sine nærmeste medarbeidere og sine gjester. Og selvfølgelig er der egne opplegg for brødrenes ledsagere. Denne gangen opplevde våre ledsagere blant annet vårt gedigne og mektige Operahus fra innsiden. Men det er først og fremst brødrenes dag med høytidelige og innholdsrike møter, og som det høver seg fikk Den Norske Frimurerorden sine nye æresmedlemmer. For Ragnar Tollefsen var dette hans første Store Høytid som Stormester, og fra hans

taler har vi festet oss ved følgende sitater: – La oss arbeide med å gi vårt liv mening. La oss vise vår glede og stolthet over å være ordensbrødre i en så gammel og navnkundig Orden, og la det synes på oss, så samfunnet utenfor logenes murer blir kjent med hvem vi er og hva vi står for – slik at Ordenens holdninger kan være med å prege hverdagen for alle – også for våre medmennesker utenfor Ordenen. For kanskje er det nettopp i logen vi får tid til å sette tingene i relieff ? Kanskje er det selve logearbeidet som gjør frimureriet mer viktig enn noen gang tidligere? Og kanskje er det her vi kan finne tilbake til våre historiske og kulturelle røtter? Bildekavalkaden forteller i klartekst om varmen, trivselen og hyggen som preget årets markering av Ordenens Store Høytid.

Blide og fornøyde brødre.

Alt må gå korrekt for seg. Her er det Stormesterens Prokurator som hilser Ordenes Stormester Ragnar Tollefsen. Gjester fra Island, Frankrike, Skottland, Polen og Estland i bakgrunnen.

frimurerbladet 2-2019

6


ordenen

Stormester Ragnar Tollefsen ønsker sine gjester velkommen.

Taffelet er alltid et av høydepunktene under Ordenes Store Høytid. Tidligere Provincialmester Bo Ryderfelt fra Sverige (t.v) og OSB Kristjan Thordarson fra Island i forgrunnen. 7

frimurerbladet 2-2019


ordenen

Odd Grann både blid og fornøyd med OSH.

Egil Vindorum i samtale med Laugsmester John Harbo fra Danmark.

Mingling er viktig, og det er alltid hyggelig å møte gjester og venner

Hjørleifur Valson og Lars Tomtum sørger fior samklang på høyt nivå

Vel bekomme.

OSH har eget opplegg for ledsagere. Her under en omvisning i Operaen.

frimurerbladet 2-2019

8


ordenen

Ordenens Store Høytid: Broder Marcus Humphrey of Dinnet holdt takketalen på vegne av æresmedlemmene:

– Ikke noe som heter Brexit i frimureriet! – Ved avslutningen av festmiddagen får en av de nye æresmedlemmene oppgaven med å takke på vegne av de utenlandske gjester og spesielt for de gjester som har mottatt æresmedlemskap i Den Norske Frimurerorden. I år var det Sovereign Grand Commander, Most Powerful Brother J. M. Marcus Humphrey of Dinnet fra Supreme Council i Skottland som hadde fått denne oppgaven. Han avsluttet sin takketale med et godt og lunt smil: – Det er ikke noe som heter Brexit i frimureriet! Av Fredrik Hilding

Det nære forholdet mellom våre ordener

På begge sider av Nordsjøen er vi til vanlig beskjeftiget med oljeindustrien. Den har blant annet gitt oss muligheten for en kort direkte flytur på bare en time fra Aberdeen og hit. Det er derfor en stor glede å komme hit for å befeste den nære relasjon mellom våre to land. Jeg vil derfor få takke på vegne av alle tilreisende gjester for den hyggelige invitasjonen vi fikk og at vi fikk lov å være tilstede.

I sin takketale til Ordenens Stormester Ragnar Tollefsen la Storkommandør Humphrey of Dinnet spesiell vekt på det nære og gode forholdet som utviklet seg mellom våre ordener over de siste årene. – Jeg er spesielt glad for komme hit til Oslo i dag. Vårt Høye Råd har sin base i Edinburgh sammen med den skotske Storlogen. Jeg har min base litt nordover i Aberdeenshire i den lille byen Dinnet. Dette er et gammelt baroni som er en etterlevning av vår føydale historie. Byen ligger ved elven Dee som er kjent som en av verdens beste elver for laksefiske.

Høytidsarbeidet og æresmedlemskap – Mange av oss har fått oppleve arbeidet i Det svenske system tidligere. For meg og flere av gjestene er det likevel første gang vi opplever dette her i Oslo. Jeg vil derfor gjerne få takke

og gratulere deg og dine embedsmenn med rituelt arbeid av ypperste kvalitet. Det gav en ekte glede å både være med og se på. Nå vil jeg gjerne få takke på vegne av oss tre nye æresmedlemmer: OrdensMeister Achim Strassner fra Grosse Landesloge i Tyskland, Stormester Jaakko Holkeri fra Storlogen i Finland, og meg selv. Vi takker deg hjertelig for den store ære du har vist oss. Dette er en ære mest for våre respektive frimurerorganisasjoner og for våre brødre. Vi er heldige og glade for at dette er ny byggestein i det gode forholdet vi har og vil bidra til at dette fortsetter godt inn i fremtiden, sa broder Marcus of Dinnet.

Storkommandør J. M. Marcus Humphrey of Dinnet holder takketalen på vegne av alle inviterte g jester. Foto: Freddie Øvergaard 9

frimurerbladet 2-2019


ordenen

Tre nye æresmedlemmer Det å bli utnevnt til æresmedlem i Den Norske Frimurerorden er et bevis på et godt samarbeide, en langvarig og god relasjon samt et fundament for et fremtidig samarbeid. De som ble utnevnt i år er gode representanter som i kraft av egen rolle har kvalifisert seg til å bli æresmedlemmer. I tillegg har Den Norske Frimurerorden bekreftet et langsiktig vennskap med de frimurerorganisasjonene de nye medlemmene kommer fra. I 2019 var det Storkommadør J. M. Marcus Humphrey of Dinnet fra Supreme Council i Skottland, OrdensMeister Achim Strassner fra Store Tyske Landsloge og Stormester Jaakko Holkeri fra den Finske Storloge som ble utnevnt til æresmedlemmer. Tekst: Fredrik Hilding Foto: Freddie Øvergaard

Hvordan nomineres og besluttes utnevnelsen av nye æresmedlemmer? Med jevne mellomrom skiftes Stormestere og Storkommandører ut. I Europa sitter gjerne en Stormester i perioder på 3–4 år og kan vanligvis få en ekstra periode. Det betyr at de kan ha en funksjonstid på fra tre til åtte år. Kongelige Stormestere kan imidlertid gjenvelges for ett år av gangen i mange år. Storkommandørene kan gjerne sitte i lengre perioder. Noen sitter så lenge de kan

fungere rituelt og administrativt. Det betyr at de kan sitte i så mye som 20 år. For Den Norske Frimurerorden betyr dette at vi får god tid til å bli kjent med både Stormestere og Storkommandører. Raskt opplever vår Orden hvem som skaper en god relasjon og åpner for samarbeid. Den personlige relasjon Stormesterne får seg imellom vil være av betydning. I tillegg kommer de kriterier som er satt opp i planen for utenriksarbeidet for vår Orden.

Det er en egen plan for de nordiske Ordener. Når det velges nye Stormestere i Det svenske system er det normalt at de nye Stormestere fra Danmark, Island og Sverige blir utnevnt raskt etter de har tiltrådt i sitt embete. Dette betyr at vi i år får et nytt æresmedlem fra Sverige som installerer ny Stormester 11. mai og fra Island som installerer ny Stormester 26. oktober. I et samarbeid mellom Stormesteren og Utenriksavdelingen settes det opp en oversikt over kvalifiserte kandidater. Når kandidatu-

Stormester Ragnar Tollefsen presenterer de nye æresmedlemmene. Fra venstre Storkommandør J.M. Marcus Humphrey, Ordensmester Achim Strassner og Stormester Jaakko Holkeri.

frimurerbladet 2-2019

10


ordenen

Ordens Meister ­Achim Strassner

rene er klare settes det opp en orientering til Det Høye Råd og Stormesteren legger frem saken for behandling i henhold til Ordenens Lover Kapitel 7 § 1, som gir bestemmelse om at Det Høye Råd skal behandle utnevnelser av æresmedlemmer før Stormesteren treffer sin beslutning. Når slik beslutning er fattet kontaktes kandidaten og inviteres til den neste Høytidsdag i Ordenen.

Achim Strassner (egentlig døpt Joachim) er kjent for mange norske brødre. Hans moderloge er Alma an der Ostsee i Kiel. Dette er en av vennskapslogene til Rosene og mange norske brødre har besøkt denne logen. Achim Strassner er 72 år gammel og ble tatt opp som broder lærling sammen med sin bror Volker Strassner i «Alma» i 1974. I 2001 ble han utnevnt til Ridder og Kommandør med det Røde Kors. Både far og bestefar var frimurere. I den alminnelige verden har Achim Strassner utdannelse som lege og er spesialist i radiologi. De siste årene før han gikk av med pensjon var han blant annet fengselslege i Kiel. I 1980 ble han valgt til Ordførende Mester i Loge Alma. Dette embetet hadde han i seks år. Etter dette ble han taler i Provinsiallogen i Schleswig-Holstein der han i 1988 ble deputert Provinsialmester. I 1997 ble han utpekt til å være Provinsialmester samme sted, et embete han hadde til 2006. Fra 2007 til 2016 var han leder for Landslogen og fra 2016 er han OrdensMester for Grosse Landesloge von Deutchland (GLLvD). Achim Strassner har bruk mye av sin tid for å besøke alle de 100 logene i Eckleff-Zinnedorfske Rite. Dette er en «halv-bror» til den rite vi bruker i Norden i dag. Det er i dag ca. 3500 medlemmer i GLLvD og broder Achim har vært en samlende Ordensmester for dem og har tilført frimureriet i Nord-Europa harmoni og vennskap.

ÅRETS ÆRESMEDLEMMER

Alle som i år er utnevnt til æresmedlemmer har på hver sitt vis bidratt til broderlig vennskap og utvikling av det frimureriske læresystem over landegrensene. Alle har vist at de står for verdier med fred, enighet og glede som ledestjerner for sitt arbeid.

Sovereign Grand Commander Grand Master Jaakko Holkeri James Malcolm Marcus Stormester Jaakko Holkeri er et kjent ansikt for norske brødre. Han har gjennom mange år deltatt ved arrangementer i Nordisk frimureri. Humphrey of Dinnet Broder Jaakko er født i Tammerfors i 1946 og er 72 år gammel. Han er utdannet advokat med en Mastergrad i Rettsvitenskap. Han har i den alminnelig verden arbeidet som dommer, konsernsjef og som leder av det Finske Skiforbundet. Han ble tatt opp til broder lærling i Loge 58 Koski i Storlogen F. & A. M. for Finland. Her fikk han sin Mestergrad 13. Februar 1987. Han ble valgt til Ordførende Mester og fungerte i året 1999. Fra 2009 til 2013 var han Provinsialmester og fra 2013 til 2017 var han utnevnt til Deputert Stormester. Han ble installert som Stormester 20. Mai 2017.

Marcus Humphrey er 80 år gammel og har en karriere mange gjerne skulle hatt. Han er medlem av Order of the British Empire (CBE), medlem av Venerable Order of St John (OStJ), Deputy Lieutnant (DL), medlem av Royal Institution of Chartered Surveyors (FRICS) av utdannelse har han en Mastergrad i kunstfag (MS). Han ble tatt opp i Lodge Charleston of Aboyne, No. 281 (Skotsk) i 1962 og var Ordførende Mester her i 1972/73. Nå i året for deres 200 års jubileum er han igjen Ordførende Mester. Han ble også medlem i Royal Alpha Logde No. 16 (under UGLE) i 1986 og var Ordførende Mester her i 1993/94. Han er tidligere Stormester i Grand Lodge of Scotland (Storlogen i Skottland) med funksjonstid fra 1983 til 1988. I UGLE har han rang som Tidligere Første Storbevoktende Broder. Siden 1995, er han nå i sitt 25 år i embetet som Sovereign Grand Commander, som leder for det Høye Råd (Supreme Council) i Ancient and Accepted Scottish Rite i Skottland. Han har gjennom mange år hatt et nært vennskap til Norge og norske Stormestere.

Det finske frimureriet er forskjellig fra Det svenske system (selv om Den Svenske Frimurerorden har et Storkapitel i Finland) og det finnes flere sideordnende systemer som bygger på arbeidet til Storlogen. Stormester Holkeri er medlem av flere av de sideordnende ordener. Vi skal her kort nevne: • S torlogen for Merkes Mestermurere - Merkes Mestermurer i Loge Rahola no.33 (1991) - Royal Ark Mariner i Loge Taltta No 31 (2003) • Storkapitelet for Den Kongellige Bue (The Royal Arch Grand Chapter) - RA i Kapitelet Germinus No 52 (1995) • S torkonklaven (Grand Imperial Conclave) - Medlem i Birca Conclave No 13 (2012) •D et Høye Råd for 33o (The Supreme Council 33o, of the Ancient and Accepted Rite) -R ose Croix (18o) i Walkiakoski Chapter No 24 (1997) - 33o Grand Inspector (26. Januar 2019) Broder Jaakko Holkeri har fortsatt det gode samarbeid som var mellom den finske Storloge fra tidligere og har vist gjennom sitt arbeid at han er en brobygger i Nordisk frimureri. Han har tatt initiativ til å bringe Storlogene rundt Østersjøen nærmere inn i det nordiske samarbeid. 11

frimurerbladet 2-2019


ordenen

Ordensballet 2019

Fest med trivsel og glede Ordensballet den 23. februar ble akkurat så vellykket som alle ønsket seg. Alt ble gjennomført med stil og eleganse. Og nok en gang var sprudlende glade ballgjester pyntet til fest i Stamhusets gedigne saler. Av Freddie Øvergaard, tekst og bilder

Trivsel og glede hånd i hånd.

frimurerbladet 2-2019

12


ordenen

– Vi er igjen samlet for fellesskap og glede i dette rom som er skapt for ball, og dere kjære kvinner, gjør salen uforglemmelig og vakker, sa Stormester Ragnar Tollefsen i sin velformulerte velkomsttale. Ballkomiteens leder Harald Schee presenterte en spektakulær og fargesprakende åpningssekvens med lystenning av høy klasse. I det røyken forsvant og lyset kom tilbake, sa han: – Da er vi i gang! Det er pyntet til fest her i Norges vakreste festsal – i vårt Stamhus. Vi er så heldige dere, så heldige, tenker jeg. For noen minutter siden delte vår

stormester Ragnar Tollefsen noen ord med oss. Han sa blant annet:

«Skill deg fra mørket å ta ditt parti, Du er det lys du kan sprede! Vis meg ditt ansikt før alt er forbi, Da er vi begge til stede.» – I aften skal vi være tilstede for og med hverandre. Og det er en sann fryd å se ut over en slik vakker forsamling med så mange unike ansikter. En ting har vi felles i aften: Vi har pyntet oss til fest!

Ja, kjære ledsagere: Se til din høyre side. Han har hvit sløyfe, hvit vest og veldig, veldig klar for en fest. Grip muligheten nå, vær tilstede for hverandre. Nyyyt, mat, drikke, vakker sang og musikk. Så hever vi glassene våre og hilser hverandre i glede, trivsel og takknemlighet, sa Harald Schee. Og dermed var festlighetene i gang under ledelse av aftenens toastmaster Espen Welin-Larsen. Han ledet ballet med stø hånd inn i natten.

Damenes tale: Johnny Veum «røpet» innholdet om hva vi driver med i Stamhuset. Her følger hans sprudlende tale for damene En videregående skole med ti klassetrinn Kjære damer! Noen av dere lurer kanskje på hva vi egentlig driver på med her i Stamhuset. Ikke alle har våget å fortelle sine kjære alt om dette. Men nå skal jeg avsløre det hele for dere: Frimureriet er – enkelt og greit – en skole. En slags videregående skole, med 10 klassetrinn, hvor vi menn skal lære å bli bedre mennesker. Vi jobber hardt med dette. Strekker oss langt, legger ned et betydelig arbeid, uke etter uke, måned etter måned, kun for å forsøke å bli like gode som dere, kjære damer!! Her på skolen blir vi undervist i helt grunnleggende fag. Vi lærer hva en rett vinkel er, hva en passer er, og hva vi kan bruke dette

verktøyet til. Vi lærer hva enkelte ord kan bety, som visdom, styrke og skjønnhet. Ganske enkelt nivå her, med andre ord. Likevel føler jeg meg innimellom som en stolt skolegutt, fordi jeg føler meg litt klokere, varmere og bedre etter noen skoletimer her. Før spurte jeg av og til min yndige kone: Merker du kanskje at jeg er blitt litt bedre og flinkere etter alle disse årene på denne skolen?? Vel, sa hun, jeg tror du trenger mer tid på skolebenken, minst 5-6 år til, kanskje mer! Jo , sa jeg, men har du ikke merket noen forbedring da? Etter alle disse årene? Tja, sa hun, du er vel i hvert fall ikke blitt verre! Og det er da noe!

Johnny Veum sprudlende opplagt under fremfølelsen av Damenes tale. 13

frimurerbladet 2-2019


ordenen

Vertskapet på plass for å ønske velkommen. Fra venstre ballkomiteens leder Harald Schee sammen med sin frue, så følger Betty Marion Tollefsen og Ordenes Stormester Ragnar Tollefsen.

Verten, Ordens Stormester Ragnar Tollefsen under sin tale.

Men tilbake til disse tre ordene. Visdom, styrke og skjønnhet. Det er jo enkle ord, egentlig. Men vi snakker stadig om disse ordene i klassen her på skolen. Jeg har grublet mye over disse ordene. Hva betyr de? Henger de sammen på noen spesiell måte? Får man visdom hvis man er en skjønnhet? Blir man klok eller vis av å ha mye muskler og styrke? Eller får man lettere tak i en skjønnhet hvis man er en smarting? Jeg har aldri klart å finne helt ut av dette, jeg er jo en enkel skolegutt. Men kjære damer – plutselig, uten forvarsel, her i kveld, akkurat

– en flom av skjønnhet! Vi ser dere, vakre damer! Åh, jeg skulle så gjerne gått rundt til hver av dere og fortalt hvorfor nettopp du, du og du er uendelig skjønn! Men da må jeg antagelig sove i garasjen en måneds tid, ikke sant min kjære kone? Det er kanskje tryggest at jeg står litt unna deg her i salen når jeg sier sånt til andre damer? Nå forstår jeg kanskje hvordan disse tre ordene henger sammen, når jeg nærmest drukner i skjønnhet her. Men betyr det at jeg er blitt sterkere eller klokere? Jeg vet ikke helt. Jeg kjenner jo varme, glede og begeistring når

nå – lurer jeg på om jeg begynner å forstå det! Se dere rundt, kjære damer! Kan dere se noe visdom her inne? Ser dere noe klokskap? Ser din mann spesielt klok ut i kveld? Det er sikkert diskutabelt – jeg tør ikke spørre min kone! Ser dere noe styrke her da? Ser dere noen menn som ser sterke og veltrente ut – utvendig altså? Ikke jeg heller. Men så spør jeg dere, mine skolekamerater, hva ser vi her i kveld? Som får alt rundt seg til å blekne, som får lysekronen til å se sliten ut, som får bladgullet til å miste glansen? Hva ser vi? Vi ser en strøm, en bølge

Tenoren Kolbeinn Jon Ketilsson imponerte alle med sin tolkninger av ulike arier fra kjente operaer

frimurerbladet 2-2019

14


ordenen

Ballmeny YZ

jeg ser på hver eneste av dere! Men – når dere smiler og ler, så kan dere jo lett koble ut enhver manns visdom. Og da er det jo dere som er sterke! Men litt visdom kan jeg ha fått, for nå – etter mange år – forstår jeg omsider hvorfor skolen vår kun er for menn. Hadde vi plutselig fått en av dere i klassen vår, kunne deres skjønnhet ha blåst bort all vår visdom og styrke. Et vakkert smil fra hvilken som helst av dere kunne ødelagt hele vårt undervisningsopplegg! En eneste av dere kunne fått klassen til å miste all konsentra-

sjon! Og selv den ordførende mester, unnskyld – læreren i klassen – ville slite med å få oss til å holde ro og orden i timen. Ja, selv vår nye gode rektor Ragnar Tollefsen ville fått problemer med å holde styr på oss, spesielt hvis hans vakre kone var tilstede her på skolen. Jeg tror nok at dere damer fortsatt ligger noen klassetrinn foran oss, som dere har gjort helt siden barneskolen. For deres skjønnhet stammer ikke bare fra deres ytre. Den kommer også innenfra, gjennom all deres visdom, som har gitt dere styrke. Dere er jo selvstendige, kloke, sterke, selvsikre – ja, alt dere vil! Det er derfor vi har en skole her, uten damer, for å prøve å bli like kloke og sterke som dere. Målet om å bli like vakre har vi droppet for lenge siden. Så kjære damer – hold dere unna når vi undervises her på skolen, slik at vi kan nærme oss dere. Og husk: Hvis dere savner oss når vi er på skolen, eller synes vi går hit for ofte, så tenk på at vi er her kun for å lære å bli bedre mennesker, spesielt for dere, som fortjener det aller beste! Dette burde du kanskje tenke litt på, min kjære kone – å belønne meg for skolegangen, og ikke mase om at jeg av og til kommer litt for sent hjem, blid og fornøyd. Det kan jo hende jeg måtte sitte igjen etter siste skoletime! Mine klassekamerater! La oss utbringe vår skål for våre praktfulle damer, i takk for deres visdom, deres styrke og deres skjønnhet!

Forrett: Sashimi av Laks med wasabi, soyasaus, ­koriander, lakserogn og brød. Vin: Cono Sur Riesling Single Vineyard Block 23 Rulos del Alto

YZ Hovedrett: Urtestekt okse indrefilet Sesongens grønnsaker, ­rødvinsaus og ovnsbakte amadinepoteter Vin: Ferraton La Tournée

YZ Dessert: Husets hjemmelagde ­sjokolade panacotta Vin: Kopke LBV

Skål, kjære damer!

15

frimurerbladet 2-2019


ordenen

Herrenes tale: Irene Wassdal-Mithassel var klar i sin tale til herrene: – Vi kvinner elsker dere enten det er i kjole, dress eller dongeri og vi elsker duften av aftershave! – Dere er en sann fryd for øyet. – Herrenes tale, ja ... det skal jo være en hyllest til herrene og her er det veldig mange flotte herrer eller skal jeg heller si: Brødre å hylle! Først av alt vil jeg si at dere ser aldeles lekre ut i kveld. Dere er en sann fryd for øyet. Vi kvinner elsker dere enten det er i kjole, dress eller dongeri og vi elsker duften av aftershave. Når en har oppnådd noe stort i livet, som f.eks. hva idrettsstjerner har, og skal holde en takketale, så spør mange deg om hvem vil du takke? Mange svarer at de ikke vil nevne noen spesielt for det er så lett å glemme noen. Så mange sier gjerne: «Ingen nevnt, ingen glemt». Jeg kommer til å nevne noen få her i kveld, men dere skal likevel vite at ingen av dere andre er glemt. Da jeg møtte min mann, visste jeg ingen ting om Frimurerordenen. Så dette var helt nytt for meg. Siden både min mann og min svigerfar er Frimurerbrødre, falt det seg naturlig at jeg ble nysgjerrig på hva dette var.. En hemmelig orden? Spennende! For å gjøre en lang historie kort, så ble jeg gjennom min svigerfamilie kjent med en del Frimurerbrødre og også deres koner/

samboere som viste seg å være Maria-søstre i Maria-Ordenen. Alle disse flotte mennene viste seg å ære flotte personligheter, som jeg har mye glede av å være sammen med. Det hadde de sikkert vært om de ikke var Frimurere også, For hvem kom først, høna eller egget? Det får vi ikke svar på i kveld. Etter hvert ble jeg også en Maria-søster og jeg har lyst til å dele en historie med dere der jeg ble tatt usedvanlig godt vare på av noen frimurere. Vi var på Island og skulle feire 5 års jubileum for en Maria-loge, som min Maria-loge er moderloge for. På den tiden hadde jeg ikke så mange grader, så jeg kunne derfor ikke delta på fredagens møte. Det var andre søstre som heller ikke hadde den graden, så vi var flere som kunne finne på noen sammen. Noen av Maria-søstrene hadde med seg sine menn og disse var frimurere. Alternativene for kvelden var følgende: Noen søstre skulle sitte på hotellrommet å strikke, men frimurerne skulle på byen å spise. For meg ble valget veldig enkelt. Jeg strikker ikke, synes det er veldig kjedelig og spesielt når alternativet var så mye bedre. Tenk å få være ensom høne sammen med tre flotte frimurere en hel kveld.

Irene Wassdal-Mithassel

Det ble en fantastisk hyggelig kveld med god mat og drikke, og veldig gode samtaler, både om loge og livet generelt. Det begynner å bli en del år siden, men ennå tenker jeg tilbake på hvor utrolig heldig jeg var den kvelden. Jeg skal ikke si at mine søstre ikke hadde en fin kveld i logen på Island, men jeg vet i alle fall at jeg hadde en veldig hyggelig kveld. De tre som gjorde min kveld så flott sitter alle her i aften: Jan Sture, Thor og Geir. Som sagt, noen nevnt, men ingen glemt. Helt avslutningsvis vil jeg bare si at det er ingen kvelder som er så bra hjemme hos oss som de kveldene der Aslak og jeg har vært i hver vår loge og kommer hjem og kan dele det felleskapet vi har opplevd. Da er roen der og vi kan sitte i det uendelige å snakke om hvor fantastisk det er å være del av et slik fellesskap. Jeg håper det er flere her som har det på den måten. Vi har nå tre sønner som er tatt opp i Frimurerordenen de siste årene og de synes det har vært en flo tt opplevelse så langt og de skryter også av felleskapet og det å bli inkludert. Så gutter, brødre, ta det til dere: Dere er fremragende eksempler på hvordan herrer skal være. Før jeg avslutter vil jeg gjerne be alle de flotte damene om å reise seg og være med på å utbringe en skål for de flotte brødrene! Takk!

Stemningsfullt

frimurerbladet 2-2019

16


ordenen

Takk for maten:

Program

Tema «Vis meg ditt ansikt»

Eva Bratlie takket for maten: «Vi har spist vår kvote for to uker»

YZ Kjære alle! Jeg har fått den hyggelige oppgave, nemlig å takke for maten. Og det kan ikke være vanskelig. Jeg håper dere la fra dere alle ambisjoner om slanking før dere kom hit i kveld. Det har vært et velsmakende og velkomponert måltid – og selvfølgelig ligger det et stort stykke arbeid bak. Både med planlegging og gjennomføring. Et ordtak sier: «Det finnes ingen sannere kjærlighet enn kjærligheten til mat». Dette er en uttalelse som gir grunnlag for refleksjon. Men ta den med dere! Det er «alt vesentlig» blitt servert kortreist mat her – og slik bør det være.

VED ANKOMST Foajémusikk Blåsekvintett fra Frimurernes orkester

Eva Bratlie

•D esserten: en italiensk pannacotta. Hjemmelaget – og som fløyel. •V inene var heldigvis ikke kortreiste – ei heller tilfeldig valgte. • En deilig Riesling til forretten. • En deilig Ferraton til hovedretten. •O g en deilig portvin til desserten, som en bra finale. Vi har spist et godt balansert måltid. En kostholdslærer spurte sine elever om de kunne komme med et eksempel på et balansert måltid. En gutt rakk opp hånden og svarte: Det er når man har en hamburger i hver hånd. Vi takker kjøkkenpersonalet for godt tillaget mat. Vi takker serveringspersonalet for behagelig og profesjonell oppvartning. Jeg ber alle reise seg – og sammen utbringer vi en skål for et strålende taffel! TAKK.

• Forrett var laks med asiatisk vri. • Hovedrett: Indrefilet av okse, godt rødt kjøtt, som kan spises med skje Men litt malurt: Ny forskning foretatt av forskere ved universitetet i Oxford kom nylig med en rapport der de konkluderer med: Vi bør spise max 100g rødt kjøtt pr. uke – dette fordi klimabelastningen fra matproduksjon ikke skal løpe løpsk i årene fremover. Vi har i kveld spist vår kvote for 2 uker! Det smakte deilig. JEG angrer ikke!

Finn Henry Olsen - fløyte, Per Dobloug - obo, Pål Kirkeby Hansen - klarinett, Bjørn Gunnar Throndsen - horn FREMMØTE OG OPPROP Herold Aslak Mithassel APERITIF I ARMIGERALSALEN OG FORGÅRDEN Stjernesalen EN REISE UNDER ­STJERNEHIMMELEN I ­JOHANNESSALEN Tenor Kolbeinn Jón Ketilsson Fiolin Hjörleifur Valsson Kantor Lars Tomtum Festsoupé INNMARS Velkommen til bords, Harald Schee Toastmaster, Espen Welin-Larsen Aftenens hovedtaler, Ordenens Stormester Ragnar Tollefsen Damenes tale, Johnny Veum Herrenes tale, Irene Wassdal-Mithassel Takk for maten, Eva Bratlie MUSIKALSKE INNSLAG Kolbeinn Jón Ketilsson, Hjörleifur Valsson og Lars Tomtun DANS Frimurernes storband ved Ingvar Tuft

YZ Mange hadde mye å snakke om. 17

frimurerbladet 2-2019


ordenen

Det Høye Råd i maritime omgivelser Hvert år holdes ett av Det Høye Råds Møter utenfor Oslo. 5. – 7. april 2019 ble årets utenbysmøte avviklet i Horten. Begivenheten fant sted i Sjømilitære Samfund. Sjømilitære Samfund er en forening stiftet i Stavern i 1835. Da marinens hovedbase ble flyttet til Karljohansvern i Horten, flyttet foreningen med. Tekst: Thor Bergby Foto: Kristoffer Sandven

Altertavlen fra 1665 i Borre Kirke med sine detaljer.

frimurerbladet 2-2019

18


ordenen

D

e leide klubblokaler de første årene men etter hvert kom behovet for egne lokaler. Ved økonomisk hjelp av medlemmer og andre rundhåndede ble Samfundsbygningen oppført av byggmester H. Hansen fra Christiania. Hovedbygningen stod ferdig til innvielse 15. november 1883. Her finner man ærverdige saler til selskaper samt 8 hotellrom i andre etasje. Her hadde offiserene sine klubbaftener, ball og soiréer. De kunne komme for overnatting, et måltid, en drink i baren eller et slag biljard. Da marinens hovedbase ble flyttet til Bergen rundt 1960 endret aktiviteten i huset seg. Det ble åpnet opp for at sivile kunne leie seg inn for selskaper, møter, overnatting og øvrige sammenkomster. I 2017 stod hotell «Carl Johan» klar til innvielse som en del av

det totale anlegget. Med 39 hotellrom og stor kurs- og konferanseavdeling er tilbudet blitt adskillig større enn opprinnelig – men historien, den er godt bevart. Samfundsbygningen har hatt ulike vertskap gjennom årene. Dagens vertskap, Torill Krosvollen Thorsen og Stig Thorsen overtok driften i 2004. De er, sammen med sin stab, stolte av den historiske perlen de forvalter. Vertinne Torill Krosvollen Thorsen tok oss vel imot når vi ankom fredag i strålende vær. Programmet var litt annerledes enn for et vanlig Rådsmøte, da det også var lagt opp til en del i fellesskap med ledsagerne. I tillegg var selve Rådsmøtet delt i to deler, én del hvor vanlige rådssaker ble avviklet og en annen del som var en 360 graders «seanse». Møtet startet kl 13.00 på lørdag med behandling av rådssaker. Møtet startet med

19

Vertskap og g jester samlet til felles forevigelse.

frimurerbladet 2-2019


ordenen

Borre Kirke.

Sjømilitære Samfund var basen for det Høye Råds møte i Horten.

frimurerbladet 2-2019

sedvanlig orientering ved OSM. Saksene ble effektivt behandlet og møtet ble avsluttet omtrent på tiden. Kveldsprogrammet var deltagelse i logemøte i Carl Johan, som hadde flyttet sitt sedvanlige torsdagsmøte til en fredag. Ordførende Mester, Øystein Bredal-Thorsen, tok oss vel imot, og det ble en høytidelig og fin aften i samvær med Hortenbrødrene. Mange brødre fra loger i Vestfold/ Telemark for øvrig gjestet også Carl Johan denne aftenen. Fredag ettermiddag hadde ledsagerne «afternoon tea» og fri til å nyte de vakre

omgivelsene. Mot sjøen ligger en imponerende løvskog, glissen og fin å bevege seg i. En stamme på ca 30 rådyr holder til i den lille skogteigen, og de var nesten tamme. Horten er en trivelig by å gjøre seg kjent i, idyllisk småbåthavn og en stemning mye lik en sørlandsby. Aftenen ble avsluttet med en hyggelig middag. Lørdag morgen startet med fellesopplegg brødre/ledsagere i regi av Ingar Samset. Han utfordret forsamlingen på det å kombinere samliv, familieliv og mannens betydelige frimurerengasjement. Forsamlingen, og spesielt ledsagerne, var engasjerte med synspunkter og innspill. Som for alle frimurerbrødre, er det et must at engasjementet prioriteres i rett rekkefølge i forhold til familie og jobb. Lørdagen fortsatte med en gjennomgang av hva brødrene hadde fått ned på papiret når de gjennomførte sine respektive 360 – graders samtaler (med overordnet, sideordnet og underordnet). Oppgaven var å i samtalene få fram hvilke forventninger andre hadde til en, og deretter kommentere hvordan man tekte seg å tette gapet mellom forventninger i forhold til hvordan den enkelte klarte å innfri disse. «Hva krever vår rolle som Ordensofficiant og forbilde?», var et av temaene men diskuterte. Etter lunch gikk turen til Åsgårdstrand under temaet: «I Edvard Munchs fotspor». En engasjert og kunnskapsrik guide tok oss 20


ordenen galleriet. Koret er skilt fra skipet ved en bred hvelving. Skipets lengde er 15,50 meter og bredden er 11,20 meter. Kirken har sitteplass til ca. 300 mennesker. Altertavlen er fra 1665, og skåret av Abel Schrøder. Alter er sannsynligvis like gammelt som kirken selv, og prekestolen er fra ca. 1600. Kirken har to kirkeklokker som begge er omstøpt fra eldre klokker, den ene av Borger Riise ved Jarlsberg (1807), den andre av Olsen Nauen klokkestøperi ved Tønsberg (1846). Borre kirke var en av mange kirker i Vestfold som ble innlemmet i Jarlsberg grevskap da dette ble opprettet i 1684. Kirken forble i grevskapets eie, senere stamhuset Jarlsberg, til den i 1899 ble kjøpt av skipsreder Christoffer Hannevig, som ga den til Borre menighet. Borre kirke ble restaurert i 1928 under ledelse av arkitektene Carl Buch og Lorentz Harboe Ree. Kirken fikk ved samme anledning nytt våpenhus, skjenket av Sam Eyde, som bodde på nærliggende Semb hovedgård. Gjenåpningen av kirken etter restaureringen fant sted 30. mars 1928. Så gikk turen «hjem igjen» til en hyggelig middag sammen med vertskapet fra Carl Johan. Den nydelige maten og samvær i trivelig selskap, satte en ekstra spiss på avslutningen av Rådets besøk i Horten.

med tilbake i den tiden Munch bodde her, etter hvert i et lite hus han kjøpte. Guiden viste hvordan mange av de miljøene vi passerte på vår vandring var gjengitt i Munchs bilder. Også Munchs personlige opplevelser og sinnsstemninger kunne gjenfinnes i hans bilder. Til alt overmål kunne guide synge, noe vi fikk glede oss over ved flere anledninger på vår vandring. Etter Åsgårdstrand kom turen til et besøk i Borre kirke. Borre kirke og Borre kirkegård ligger ved veien Kirkebakken (fylkesvei 325) i Borre i Horten kommune, like ved Borre prestegård og nær Borreparken med Borrehaugene. Kirken er en enskipet murkirke fra 1100-tallet i romansk stil, innviet til St. Olav og St. Nikolaus. Den ble sist grundig restaurert på 1920-tallet. Den er soknekirke for Borre sokn, og var tidligere hovedkirke i Borre prestegjeld. På Borre kirkegård, som har vært i bruk siden middelalderen, er blant andre industrigründer Sam Eyde gravlagt, i et eget, frittstående gravmausoleum. Kirkegården, som ligger rundt hele kirken, har gradvis blitt utvidet. Borre kirke er bygd av rått tilhugget stein, delvis også naturstein, lagt i tykke murer. I skipet er bredden 1,70 meter. Kirken er bygd med fire rom etter hverandre. Fra hovedinngangen i vest kommer man inn i våpenhuset med en trapp på hver langside opp til

21

Bløtkakene var dekorert både fra vertskap og gjester.

Åsgårdstrand og vandringen i Munchs fotspor med sang og verbale innslag falt i god smak for tilhørerne.

frimurerbladet 2-2019


ordenen

Skifte av Storvokter Tirsdag 2. april ble Jan I. Frydenlund i et møte i VIII grad forfremmet til Ridder og Kommandør med det Røde Kors. Det var Ordenens Stormester som ledet seremonien. Dette var en følge av de nye oppgavene Jan Frydenlund skal løse. Tekst: Fredrik Hilding Foto: Freddie Øvergaard

I desember 2018 ble daværende Storvokter Erling Olav Lyngtveit utnevnt til Stormesterens Prokurator. Som en følge av dette ble Jan I. Frydenlund utnevnt til Storvokter. Han kom da fra stillingen som Sekretær i Loge­ direktoriet. Som ny sekretær er utnevnt Gaute Myhre. Ledelsen i Logedirektoritet er nå Ordenens Stormarskalk Bjørn Marum Olsen som Ordførende, Storvokter Jan I Frydenlund som Viceordførende og Gaute Myhre som sekretær.

Ordenens Stormester gratulerer Jan I. Frydenlund med forfremmelsen til Ridder og Kommandør med det Røde Kors. Foto: Freddie Øvergaard

En broder med lang og allsidig erfaring

I juni 2017 ble han utnevnt til sekretær i Logedirektoriet. Denne rollen beholdt Jan til han overtok som Storvokter etter Erling Olav Lyngtveit 6. desember 2018. Jan I. Frydenlund er utnevnt til stillingen som Storvokter frem til utgangen av 2023.

Broder Jan I. Frydenlund er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. Han har arbeidet som advokat og juridisk rådgiver med skatt og bedriftsrådgivning som sine spesialfelt. Han ble tatt opp i Leoparden i 2003 og har fra 2013 til 2016 vært tilknyttet biblioteket i Oslo. Fra starten av 2017 til mars 2019 var han sekretær i Nevnden for frimurerisk forskning og opplysning. frimurerbladet 2-2019

22


ordenen

«Veteranmerker» i gull, sølv og bronse Ordenens Stormester har besluttet at det skal tildeles Veteranmerker og diplom i henholdsvis bronse, sølv, gull til de brødre av Den Norske Frimurerorden (DNFO) som har vært medlem i henholdsvis 25 år, 40 år eller 50 år. Den enkelte St. Johannesloges Ordførende Mester skal tildele merkene under møter i I grad. Av Freddie Øvergaard

F

ra statuttene for merkene er det viktig å merke seg følgende:

• Diplomet skal undertegnes av henholdsvis Landslogens OM/ Provincial Mester og den enkelte moderloges Ordførende Mester. • Kun høyeste valør skal tildeles og bæres. Merket med lavere valør leveres tilbake ved tildeling av nytt merke med høyere valør. • Merket festes på venstre brystlomme og rangeres etter Honnørtegn. • Merket berettiger ingen spesielle fortrinn i gang og sete • Mottakere skal ha «grønt lys» i Frisak. Dvs. årskontingent betalt eller avtalt innen oppsatte frister Det første året er det ekstra mange som skal tildeles diplom og merker og etter som dette skal være en hyggelig og verdig stund for mottakerne, bør det ikke tildeles mer enn om lag 20 merker på ett og samme møte. Logene anbefales å starte med høyeste valør, 50 år (gull) først, dernest 40 år (sølv) og deretter 25 år (bronse). Det er den enkelte loges sekretær som har ansvaret for å bestille diplomer og merker av de ulike valører, som skal tildeles i 2019. Det samme gjelder også for de påfølgende år. Diplomer og merker for inneværende år kan bestilles fra 1. mai 2019. Bestilling gjøres til Intendanturen i DNFO og det må beregnes en leveringstid på om lag 2–3 uker. Husk å beregne god tid for å innhente nødvendige underskrifter når utdelingsdager planlegges. Dette ansvaret tilligges det den enkelte loge å styre.

Overkansler Egil Vindorum, som er ansvarlig for tildelingen av de ulike hedersbevisninger i Ordenen, kan stolt vise fra diplomet som tildeles mottakere av de tre ulike Vetranmerkene i bronse, sølv og gull.

For 2019 blir dette alle opptak i respektive 1969 (gull), alle i 1979 (sølv) og alle i 1994 (bronse), uavhengig av når i året opptaket skjedde. DNFO forventer at logene bare bestiller det antall Veteranmerker og diplomer som skal deles ut det året og ikke etablerer eget lager. DNFO vil til enhver tid har beholdninger av Veteranmerker og diplomer for rask levering. 23

Kostnader for produksjon, lagerhold og utsendelse av Veteranmerker og diplomer til den enkelte St. Johannesloge dekkes i sin helhet av DNFO.

frimurerbladet 2-2019


ordenen

Vellykket informasjonsmøte om frimureriet i Stamhuset Interessen for frimureri og vår virksomhet trakk 122 besøkende til Stamhuset lørdag 9. mars. Informasjonsarbeid er viktig, både internt og eksternt. Det var fem år siden sist et informasjonsmøte ble arrangert på denne måten. Tekst: Arne Lie Jr, Foto: Steinar Lund

I

nformasjonsdirektoriets (ID) viktigste oppgave er å levere god, korrekt og relevant informasjon til interne og eksterne interessenter om vår virksomhet. I 2019 har vi lagt vekt på tre fokusområder. Disse er informasjon til potensielt fremmed søkende, aktiviteter som får økt oppmøte på logenes møter og et langsiktig arbeid for å bygge kjennskap til vår virksomhet i samfunnet. Mange loger arrangerer ulike former for informasjonsmøter, som gir gode resultater. Til disse har ID utviklet et sett med materiell og presentasjoner som kan benyttes som et rammeverk av lokale loger. Det er basert på god erfaring fra flere loger, og er enkelt å tilpasse til lokale forhold.

For logene i Stamhuset har det blitt gjennomført ulike aktiviteter for å informere om logene og deres aktivitet. ID ønsket i tillegg å legge til rette for at logene i Stamhuset skulle kunne ta med interessenter og familie til Stamhuset for å få informasjon om vår virksomhet og se vårt vakre bygg. Med god drahjelp fra flere av logene i Stamhuset, som stilte med mannskap en lørdag formiddag, ble arrangementet en suksess. I forkant var informasjon om møtet publisert på frimurer.no, på Ordenens sider på Facebook og via kunngjøringer i de fleste arbeidslogene i Stamhuset. Det var nødvendig med påmelding for å ivareta sikkerheten i Stamhuset.

Ordenens Storarkitekt, Arne Lie Jr. til venstre, sammen med Ordenens Overarkitekt, Kristoffer Sandven, ønsket brødre og interessenter velkommen til informasjonsdag i Stamhuset.

Taket var i ferd med å løfte seg under det kulturelle innslaget. Hjörleifur Valsson på fiolin, Markus Kvits på flygel/orgel og mezzosopranen Désirée Baraula.

frimurerbladet 2-2019

Vi åpnet Store festsal, Leopardsalen, Johannessalen og Armigeralsalen i 2. etg for de besøkende, og programmet ble delt mellom Store festsal og Johannessalen. Programmet bestod av informasjon om frimureriets opphav og arbeidsform, person-

24


ordenen

lige betraktninger om hva frimureriet betyr, hva det innebærer å være gift med en frimurer, en spørsmålsrunde og musikalske innslag underveis, ledet av Ordenens Overarkitekt Kristoffer Sandven. I tillegg redegjorde Stormesterens Stattholder Erling Lyngtveit om hvilke krav vi stiller til våre medlemmer og vårt forhold til omverdenen. Han gikk blant annet inn på hvordan vi er bundet av lover og regler om habilitet på lik linje med resten av samfunnet. Musikalske innslag var ved Hjörleifur Valsson på fiolin, Markus Kvits på flygel/orgel og mezzosopranen Désirée Baraula, som løftet både stemning og programmet som helhet. Deltakere var både brødre med familie som benyttet anledningen til å vise frem hva det er frimureriet er, og hva logen kan bety for dem, samt brødre som hadde med seg potensielt fremmed søkende med følge. Informasjonsdirektoriet er godt fornøyd med resultatet, og har besluttet at vi gjentar dette i mars 2020.

Tora Samset fortalte tilhørerne om det å være frimurerkone både når mannen var på møte og hjemme. 25

Axel Klafstad fortalte fra sitt frimurerliv, både som familiemann og broder.

frimurerbladet 2-2019


ordenen

- Jeg vil ha brødrene i fokus Sverige har fått sin nye Stormester i Christer Persson

350 brødre deltok under innsettelsen av Christer Persson som ny Stormester i Sverige den 11. mai. Persson etterfølger Anders Strømberg, som har ledet den Svenska Frimurare Orden de siste sju årene. Av Freddie Øvergaard

D

en norske frimurerorden var representert med Stormester Ragnar Tollefsen, tidligere Stormester Tore Evensen og Stormesterens Prokurator Erling Olav Lyngtveit, og i festsalene så man også Stormestere fra de øvrige land som praktiserer det Svenske system, samt representanter fra England, Belgia, Finland, Estonia, Frankrike, Tyskland, Irland, Italia, Latvia og Skottland. Christer Persson ble frimurer i 1975 og Ridder og Kommandør med det røde kors i 2011. Person bor i Helsingborg og han har en lang karriere bak seg som bankdirektør. Sverige har fått ny Stormester. Her er Christer Persson i samtale med vår Stormester Ragnar Tollefsen under taffelet. Foto: Mats Gärdfors.

Vår Stormester Ragnar Tollefsen holdt talen på vegne av gjestene, og vi siterer litt fra hans tale: - Velkommen til embede som Stormester. Du overtar en unik arv som er blitt overlevert oss fra brødre, som har bevart den gjennom hundrevis av år. Vi i vårt svenske frimurers systemet vil sammen med deg beskytte denne spesielle arv. Slik at vi vil være i stand til å gi det videre til fremtidige generasjoner når den tid kommer. Du har påtatt deg en stor stor oppgave. Og det kan være vanskelig å forstå alle aspekter av det når du er i starten av din tid som Stormester. Men summen av det hele vil gi deg en ny opplevelse som i tid vil skape styrke, omsorg og kjærlighet i ditt viktige arbeid. Vi er sikker på at dette vil bli en blomstringstid for den Svenska Frimurare Orden, og for alle dens brødre, sa Ragnar Tollefsen i sin hilsningstale.

Etter at Persson ble valgt som Stormester fikk han følgende spørsmål fra Frimuraren – Sveriges svar på Frimurerbladet:

OSM Ragnar Tollefsen holdt hilsningstalen i forbindelse med innsettelsen av Christer Persson som ny Stormester i Sverige. Persson ses ved siden av Tollefsen. Foto: Mats Gärdfors.

Stormester Ragnar Tollefsen i gemyttlig samtale med Ingmar Börjesson og Allan Magnusson – den svenske og den islandske Prokuratoren. Foto: Mats Gärdfors.

frimurerbladet 2-2019

-Hva kan brødrene forvente av deg som Stormester? - Å, for et vanskelig spørsmål! Ordenen har nylig gjennomgått mange forandringer, inkludert revisjon av ritualet og de generelle lovene i ordenen (OAL). Nå må dette få satt seg i hele organisasjonen slik at brødrene kjenner seg delaktige. Jeg vil ha fokus på brødrene og da alle brødre uansett grad.. For hver avgjørelse som tas vil jeg stille spørsmålet: Er dette den beste løsningen for brødrene? Det handler først og fremst om indre Caritas og hvordan vi skal gjøre det enda bedre, svarte han. Etter storslåtte seremonier var det vakkert pyntet til taffel. 26


BYGDØY Velholdt 3-roms endeleilighet med to terrasser modernisert i 2011 - for frimurere - attraktiv beliggenhet med kort vei til sjøen Adresse: Prisantydning:

Conrad Hemsens vei 13 A kr 4 800 000,- + omk. kr 7 932,-

Fellesgjeld: Total kostnad: Felleskostnader: BRA/P-rom: Boligtype: Etasje:

kr 208 076,kr 5 008 076,kr 3 800,- per måned 64/64 m² Leilighet/Borettslag 1. etasje

Ansvarlig megler:

Roy Blixt, 92 49 64 92 blixt@sem-johnsen.no


ordenen informerer

Ordenen informerer 2–2019 Denne spalten gir diverse informasjon fra Ordenen sentralt. Noen av opplysningene vil være nye i hvert nummer, mens andre vil være faste oppslag. Ta gjerne kontakt med Medlemskontoret eller send en e-post til minside@dnfo.no dersom det er spørsmål du vil ha belyst. Dersom spørsmålene er av felles interesse vil vi kunne ta med både spørsmål og svar i denne spalten eller på MIN SIDE.

Frimureriet feirer 270 år i Norge med stort jubileumsball Mandag 24. juni 2019 fyller frimureriet i Norge 270 år. Dette markeres med et eget jubileumsball lørdag 22. juni og dessuten høytidsmøte i landets eldste loge, Leoparden, på selve jubileumsdagen. Ordenens Stormester og Leopardens Ordførende Mester inviterer nå alle frimurere med følge til storslagent jubileumsball i Stamhuset. Ballet blir det største høydepunktet i jubileumsåret, der vi også har anledning til å feire sammen med våre kjære. Bli med når Frimurernes storband spiller opp til fest og restauratøren tryller frem en herlig 3 retters festmeny med tilhørende drikke. Det blir stil, underholdning, fest og polonese – dette blir en opplevelse du sent vil glemme. Meld deg på via «Min side» på ordenens hjemmeside (www.frimurer. no/minside) eller til broder Erik Fjeld på telefon 90 17 18 64 for å sikre deg plass på dette historiske ballet. Det er begrenset med plasser og det praktiseres først-til-mølla prinsippet. Prisen er kr 1.300 per deltager. Antrekk er galla med hvit vest for herrene og kjole for damene. Nærmere informasjon følger så snart din påmelding er registrert.

frimurerbladet 2-2019

Ordenen Informerer er redigert av Storsekretær Harald Øien.

Medlemskontingent 2019 Medlemskontingenten for 2019 forfalt til betaling i månedsskiftet januar/februar 2019. Det ble ingen ekstraordinær økning i kontingenten, utover justering for priskostnadsindeksen på ca. 2,5 %. De brødre som har bestilt avtalegiro fikk rimelig nok ingen faktura. De ble trukket i henhold til avtalen i månedsskiftet januar/februar 2019. Det er nå alt for sent å bestille avtalegiro for 2019, men mer enn 8.000 brødre har valgt denne betalingsformen. Med avtalegiro kan du dele opp kontingenten i 2-3-4-6 eller 12 deler. Dersom du ønsker en lik løsning for 2020, kan du bestille det etter at du er a jour med kontingenten for 2019. Det er dessverre fortsatt en del brødre som ikke har betalt kontingenten for 2019. Alle dette gjelder skal ha fått purring, men det er godt mulig at noen ikke har fått noe av dette. Problemet er likevel at de dette gjelder allerede har mistet en rekke medlemsfordeler, som f. eks. å være embedsmann, bli forfremmet eller være fadder. VIKTIG: Hvis du ikke har mottatt faktura for 2019 kan du enten hente fakturaen selv på MIN SIDE eller kontakte din moderloge eller medlemskontoret og be om å få tilsendt en kopi. Det samme gjelder dersom du har behov for å dele opp fakturaen i terminer. Husk at alle innbetalinger må sendes til rett kontonummer og inneholde korrekt KID-nummer. Det blir ellers svært vanskelig å finne ut hvem som har betalt.

Matrikkelen 2020 Trykkingen av Matrikkelen for 2019 ble sterkt forsinket i forhold til tidligere. Årsaken er bl. a. innsettelsen av ny Stormester. Matrikkelen ble trykket i månedsskiftet januar/februar 2019 og kom i postkassene i midten av februar 2019. På grunn av de skjerpede regler om personvern kom matrikkelen for 2019 uten den vanlige alfabetiske navnelisten. Alle andre opplysninger om loger, møter og embedsverk etc. er som tidligere år. Mange brødre vil savne denne listen, men det er det dessverre ikke noe å gjøre med. Ordenen er underlagt norsk lov og dette er ikke noe vi har funnet på selv. Det er kanskje en god ide å ta vare på den gamle matrikkelen til personlig bruk… Noen brødre har spurt om vi med dette sparer mye penger, men svaret er dessverre nei. Vi sparer litt porto, men det koster ikke så mye å ha med denne navnelisten. Alle loger og alle sekretariater har lovlig tilgang til alle navnelister som tidligere. Matrikkelen for 2020 går sannsynligvis i trykken i slutten av november 2019.

28


ordenen informerer

E-post blir mer og mer viktig for oss

Det blir 4 dagmøter (I grad) i Stamhuset i Oslo høsten 2019

Å sende et vanlig brev koster i dag 16 kroner i porto. Hvis vi tar med et vedlegg på 2 ark blir prisen 23 kroner. All trykking etc. kommer selvsagt i tillegg, men det er heller ikke gratis, selv om alle jobber gratis. Samtidig blir kommunikasjon og informasjon mer og mer viktig. Å sende ut et vanlig brev til alle brødrene koster i dag mer enn 270.000 kroner, og i løpet av siste år ble det sendt ut mellom 100 og 200 tusen individuelle e-poster og vanlige brev. Det er enkelt å regne ut at dette ville kostet mer enn 2 millioner kroner hvis vi hadde måtte bruke vanlig post til det meste. Vi må altså bruke mer e-post, enten vi liker det eller ikke. Heldigvis har mer enn 15.000 brødre registrert sin private e-post adresse og disse kommer til å bli brukt flittig i årene som kommer. Vi mangler følgelig fortsatt ganske mange e-adresser. Det viser seg også at mange bruker jobbens e-post adresse og der kommer det alt for mange feilmeldinger. Alle feilmeldinger må sjekkes og det tar forbløffende mye tid. Ordenen ber derfor om din hjelp til å oppdatere listene. Det første du bør gjøre er å gå inn på MIN SIDE og kontrollere e-adressen selv. Hvis du finner feil eller mangler er du velkommen til å sende en e-post til medlem@dnfo.no eller til din moderloge om saken. Du visste kanskje ikke at du kan reservere deg mot å få e-post og andre sendinger fra Ordenen? Av ulike grunner ønsker noen brødre å reservere seg mot å få Frimurerbladet eller Matrikkelen i posten. Man kan også reservere seg mot å få invitasjoner eller annen som e-post. Du kan ikke reservere deg mot fakturaer, men det meste annet kan du stoppe hvis du ønsker det. Ta kontakt med medlem@dnfo.no, så hjelper de deg.

i regi av logene St. Olaus til den hvide Leopard og Haakon til de tre Lys. Logemøter på dagtid er et etterlengtet tilbud til brødre i alle loger i StorOslo-området – brødre som av forskjellige grunner synes det er vanskelig å møte på kveldsmøter i Logen, enten dette gjelder skiftarbeid, familiesituasjon, engstelse for å bevege seg i Oslo sentrum sent på kvelden o.l. Det vil bli avholdt fire vanlige I gradsmøter kommende høst: To møter i regi av Leoparden (Det svenske system) og to møter i regi av Haakon (Polarstjernesystemet). Møtedagene blir: Torsdag 12. september 2019 kl 12:00 i regi av loge Leoparden Torsdag 3. oktober 2019 kl 12:00 i regi av loge Haakon Torsdag 7. november 2019 kl 12:00 i regi av loge Leoparden Torsdag 12. desember 2019 kl 12:00 i regi av loge Haakon.

Ordensballet i Stamhuset lørdag 22. februar 2020 Ordensballet i Stamhuset 2019 ble også denne gang en stor suksess. Arrangementet ble fulltegnet allerede etter få dager, tidlig høsten 2018, med venteliste. Hvis du ønsker å delta i 2020 så må du følge med i Frimurerbladet nr. 3 – 2019. Plassen i 2020 blir også begrenset og du må være veldig rask hvis du vil sikre deg plass. Påmeldingen på MIN SIDE starter samtidig med at Frimurerbladet nr. 3 – 2019 kommer i postkassene. Påmeldingene vil som vanlig skje etter prinsippet «førstemann til mølla».

Ordenens Store Høytid tirsdag 17. mars 2020 Høytiden er Ordenens største årlige begivenhet og er åpent for alle brødre med minst VIII grad. Av historiske grunner har høytiden vanligvis vært arrangert den tirsdagen som kommer nærmest 21. mars. Påmeldingen til Høytiden er åpen på MIN SIDE etter de samme prinsipper som tidligere, førstemann til mølla. Brødre som ikke tilgang til MIN SIDE er velkommen til å kontakte medlemskontoret på telefon 94006700 eller sende en e-post til medlem@dnfo.no.

Informasjonsbrosjyre om DNFO Informasjonsdirektoriet har utarbeidet en informasjonsbrosjyre om Den Norske Frimurer­ orden. I denne brosjyren finnes informasjon om vår orden og om frimureriet. Vi ønsker å la omverdenen stifte bekjentskap med frimureriets opprinnelse, utvikling og innhold. I brosjyren ser vi på 1700-tallets menneskesyn, hvordan man så på fornuften og åndeligheten, for å gjøre det enklere å forstå Ordenen og de idémessige prinsipper vår virksomhet hviler på. Gjennom denne brosjyren ønsker vi å gi et bilde av hva Den Norske Frimurerorden kan tilby den enkelte og hva et medlemskap kan innebære. Den kan være en god hjelp for brødre og faddere som ønsker hjelp til å snakke om frimureriet med interesserte og potensielle søkende. Brosjyren er tidligere sendt ut til samtlige loger, og er tilgjengelig for alle brødre. Dersom din loge trenger flere brosjyrer, ta kontakt med Arkivet for å bestille: overarkivar@dnfo.no Brosjyren er også tilgjengelig via våre nettsider: https://frimurer.no/ordenen/id/ informasjonsbrosjyre

29

frimurerbladet 2-2019


ordenen informerer

Litt statistikk Antallet nye recipiender har økt fra bunnåret 2015 og synes nå å være på vei oppover. Dette er svært gledelig, men vi kan alle gjøre mer for å få med venner og bekjente. Det er fortsatt et stort problem at en del brødre mister interessen og faller fra (dekker logen). Alle kjenner sine plikter som fadder for å sikre at den nye broderen trives, men er vi like flinke til å følge opp den broderen som ingen har sett i logen på en stund? Noen frykter at vi blir en organisasjon av bare gamle gubber. Det er heldigvis ikke tilfellet. Gjennomsnittsalder ved opptak i 1 grad har i mer enn 20 år vært stabil på 45 år. Tendensen er ikke økende, heller at startalderen er svakt fallende. Gjennomsnittsalder for alle brødre er fortsatt stabil på 63 år (som det har vært i mange år), men det er store variasjoner mellom logene. Se tabellen nedenfor. Gjennomsnitt av Alder Johannes 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141

Siste grad

I 43 47 44 40 46 44 44 45 50 49 41 54 43 44 48 44 49 45 45 38 54 47 52 41 47 49 54 49 50 59 47 50 46 50 46 45 44 43 49 39 51

II 45 49 51 45 52 44 41 45 52 47 47 59 44 47 49 44 52 47 44 51 49 49 54 48 44 53 42 50 54 42 50 50 43 50 50 42 50 42 39 46 54

frimurerbladet 2-2019

III 45 48 50 55 44 45 54 49 50 48 53 55 50 47 56 48 54 52 49 52 52 51 47 51 48 52 51 50 48 51 52 48 49 50 53 46 47 47 54 51 49

IV/V 52 53 51 53 52 48 54 49 56 54 50 50 46 55 55 53 56 55 49 51 50 50 52 53 54 58 48 55 59 51 49 55 54 54 49 56 57 45 53 53 55

VI 54 57 57 55 56 52 55 57 57 53 58 59 50 59 56 58 54 56 53 60 53 55 57 58 55 60 52 58 56 53 51 51 52 54 50 59 56 56 57 57 55

VII 58 61 57 57 53 63 55 55 57 56 57 59 53 56 64 57 57 57 54 58 51 52 57 65 58 57 54 56 58 60 54 55 57 55 56 61 58 49 63 59 57

VIII 58 63 58 60 59 62 61 62 62 61 66 61 55 64 63 62 59 60 54 59 56 61 60 61 64 65 58 59 62 62 55 58 62 62 67 60 61 59 59 63 63

IX 68 66 65 63 65 65 63 65 66 63 69 68 63 65 65 67 62 68 64 66 63 65 65 66 67 68 66 66 66 58 65 67 66 66 66 66 64 62 65 71 64

X 75 73 75 72 74 76 74 76 73 73 75 74 69 75 74 73 73 75 71 76 71 73 73 73 73 77 72 73 71 73 70 72 75 73 78 74 72 73 73 73 74

30

X* 84 80 81 78 82 74 78 84 82 78 83 81 79 73 86 82 83 80 84 81 78 79 73 82 82 82 87 80 76 76 73 83 79 67 69 75 79 79 79 82

XI 66 69 64 67 74 70 73 75 78 75 61 75 87 73 79 47 67 80 78 78 80

76

74 70 81

63

67

Totalsum 64 64 61 64 64 64 65 64 65 64 66 65 58 64 66 64 64 67 60 66 61 63 63 64 65 67 64 64 64 62 57 63 63 63 62 64 62 60 62 64 64


ordenen informerer 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 Totalsum

46 46 40 42 46 42 42 45 53 48 45 54 45 50 45 47 45 42 42 43 50 51 45 46

50 55 46 46 37 37 50 47 50 42 43 55 49 39 44 43 51 46 51 45 34 49 49 48

47 56 49 49 46 42 52 56 50 54 44 48 48 48 47 51 42 48 54 54 40 53 45 50

47 46 41 47 51 51 53 52 57 51 59 51 52 51 54 58 49 56 54 50 48 53 52

51 51 52 54 63 51 51 57 57 55 45 52 50 52 52 54 50 52 64 58 47 58 59 55

56 58 55 58 55 59 55 62 57 66 50 58 54 58 53 52 55 56 58 57 52 58 49 57

58 58 55 60 65 59 59 66 67 69 58 62 59 61 59 57 62 60 61 64 60 63 53 61

63 62 70 63 62 65 62 63 62 70 60 62 62 67 62 62 68 68 63 73 58 67 59 65

69 72 73 73 69 72 71 75 75 74 69 73 69 71 71 73 72 71 67 71 74 76 64 73

84 73 81 82 71 69 78 82 74 78 71 82 64 75 86 80 82 70

75

73

68 78 76 87

48 78 80 79

70 73

60 61 61 61 58 58 60 63 64 66 60 63 56 63 57 60 59 60 60 61 59 64 56 63

Som følge av de skjerpede regler for personvern er det gjort endringer i påloggingen til MIN SIDE Noen brødre sliter med å få tilgang til MIN SIDE, så fremgangsmåten gjentas her. Endringen er foreløpig knyttet til sikkerhet, men det muliggjør mer funksjonalitet etter hvert. Det aller meste er rimelig nok ikke synlig for deg som bruker. Du som bruker vil først og fremst se at endringen gjelder både brukernavnet ditt og passordet ditt. De fleste vil oppleve at påloggingen blir enda enklere enn tidligere. Du kan fortsatt logge deg på ved å bruke matrikkelnummeret som brukernavn, men i tillegg kan du nå også bruke enten din registrerte private e-postadresse eller registrerte mobilnummer for å logge på. For teknisk interesserte kan fortelles at vi fortsatt vil benytte to-faktor pålogging. Det innebærer at du vil få en 6-siffret kode til din mobiltelefon når du har skrevet inn brukernavn og passord. Det er derfor viktig at du melder fra dersom du får nytt mobilnummer. Den viktigste endringen at kravet til passordet er strengere enn før. Det nye kravet er at du må bruke minst 12 karakterer i passordet. Det må dessuten være minst en stor og en liten bokstav og minst et tall. Det er derimot ikke noe krav om å måtte benytte spesialtegn. Du kan gjerne bruke en setning som er lett å huske. Eksempler er De3smågriser eller 3 ganger 3 Hurra. (Mellomrom regnes som karakterer.) MEN: før du kan bruke den nye påloggingen til FriSak og/eller til MIN SIDE må du velge et nytt passord. Det gjør du enkelt ved å klikke nederst i bildet på den blå teksten. Da kommer det frem et nytt bilde hvor du blir bedt om å skrive inn din private e-post adresse (som er registrert i systemet) og trykke på SEND. Da skjer det tilsynelatende ingen ting, men det kommer en e-post til din private e-post-adresse som gir mer informasjon. Følg instruksene så burde det gå bra.

31

frimurerbladet 2-2019


ordenen informerer

E-poster som er falske og som kanskje inneholder skadelig ­programvare VI ER SPESIALISTER PÅ UTSKIFTING AV VINDUER OG DØRER Palmgren AS er spesialisert på hoved- og totalentrepriser innen utskifting av vinduer og dører, samt rehabilitering av fasader og trappeoppganger i alle typer bygg. De ansatte i Palmgren AS har prosjektert, ledet og utført de største hoved- og totalentreprisene i Norge innen utskifting av vinduer og dører fra 1998 og fram til i dag. Ta kontakt for uforpliktende befaring, prosjekteringsbistand og pristilbud. TELEFON 22 15 46 46

E-POST post@palmgren.as

ADRESSE Palmgren AS, Brobekkveien 80, 0582 Oslo

Den siste tiden har mange som bruker e-postløsninger både i og utenfor Ordenen opplevd å få e-poster som ikke er ekte. Nedenfor har vi satt opp et eksempel og gitt noen tips for hvordan du kan unngå å bli skadelidende av denne type svindelforsøk. Hva må du gjøre hvis du får en mistenkelig e-post: Husk alltid å tenke på om det er riktig at du skal få en e-post av den som står som avsender. For eksempel så sender aldri banken din, Telenor, Skatteetaten eller Norsk Tipping på Hamar for den saks skyld en e-post til deg og sier du har penger til gode. Hvis noe ikke føles riktig, er det sannsynligvis en grunn til det.

Noen enkle tips: • Sjekk etter stavemåte og grammatiske feil. De kan være vanskelig å se da de er godt kamuflert. Et eksempel er Telnor – i stedet for Telenor. Dette opplevde mange i fjor. • Husk å sveve over, men ikke klikk på, hyperkoblinger som ser mistenkelig ut for å se hvor de går (les nøye). • Dobbeltsjekk koblinger og e-postadresser for å sikre at de er fra en virkelig avsender og ikke en falsk en. Et eksempel er e-poster fra Microsoft Office 365 som det har kommet en del av i det siste. Se eksempelet nedenfor: Vi skal vise til noen steder i e-posten som viser at dette en falsk e-post 1) Avsender: Fra Microsoft Support (iktsjef@dnfo.no) Hadde denne vært ekte ville den oppgitte e-post adressen vært support@microsoft.com for eksempel. 2) T eksten; This message is from a trusted sender. Ja, det er et lite hint det også. 3) T eksten om hva som har gått galt. I dette tilfellet så vet jeg at vi ikke har brukt kredittkort for å handle noen tjenester hos ­Microsoft. 4) Når vi holder musen over lenken som sier at du skal se på «billing section» så viser den at lenken ikke går til Microsoft, men til et sted som heter «supportteamcenter.dynv6.net» og som mest sannsynlig vil ta noen data fra deg. Det samme gjelder for de øvrige lenkene i e-posten. Når du er i tvil, send en e-post eller ring til IKT-avdelingen så skal vi hjelpe til med å avdekke om det er en ekte avsender eller ikke. En annen variant er at det kan se ut som om svindleren bruker en ekte (men falsk) avsenderadresse. Se mer om «Falsk avsenderadresse» på denne siden: https://nettvett.no/falske-e-poster/

frimurerbladet 2-2019

palmgren.indd 1

10.02.16 09.09

32


utenriks

Ny Ordførende Mester i Polaris Mandag 1. April feiret Loge Polaris sin høytidsdag og markerte at det er tre år siden Provincialmester i Andalucia, Right Worshipful Brother Giles Crawford gjennomførte stiftelsesritualet og blåste nytt liv i Loge Polaris. Av Fredrik Hilding

En historie som startet i på 80-tallet Norske brødre har møttes på Solkysten sin 80-tallet. Etter hvert ble de en frimurergruppe, så en broderforening organisert under Leoparden. I 2016 ble broderforeningen omdannet fra norsk «Lodge of Instruction» - Broderforening til en Spansk Loge med norske ritualer. Ved opprettelsen av Loge Polaris ble Jens Næsgaard innsatt som Ordførende Mester. Han har nå uttjent sin tid – tre år – og valget på ny Ordførende Mester ble foretatt på logens møte i Februar. Til ny Ordførende Mester for tre år ble valgt Opplyste broder Arne Winness.

Loge Polaris er en selvstendig Spansk Loge under den Spanske Storlogen Alle de tre norske logene i Spania har hatt fødselshjelp fra Norge der TOSM Tore Evensen har vært sponsor og fadder. Nå er logene ferdige med sin oppstart. Nå er de selvstendige loger fullt underlagt sine respektive provinser i Valencia, Andalucia og Gran Canaria. Ved denne tredje høytidsdagen var Provinciallogen i Andalucia representert ved Deputy Provincial Grand Master Very Worshipful Brother David Mantle. Siden loge Polaris nå er en selvstendig spansk loge var det denne gangen naturlig at en representant for Den Norske Frimurer­orden ikke foresto installasjonen. I de blå logene er det vanlig at den avtroppende Ordførende Mester installerer sin etterfølger. Siden dette er litt forskjellig fra hva som skjer i Norge ble det denne gang tatt frem et ritual hvoretter den høytidelige handling kunne foretas. Ritualet var tatt frem av Stormesterens Prokurator Erling Olav Lyngtveit med bistand av tidligere Storsekretær for Utenriks Fredrik Hilding.

Tidligere Ordførende Mester Jens Næsgaard (t.v.) og ny Ordførende Mester i Loge Polaris Broder Arne Winness.

Høytidsdag og bytte av Ordførende Mester Før arbeidet startet ble gjestene ført inn i arbeidsrommet med Ordførende Mester Broder Tom Halvorsen fra Loge Dovre, Ordførende Mester i Sydkorset (den danske søster av Polaris) Broder John Petersen i spissen. Det deltok gjester fra Norge - Tidligere Ordførende Mester Johannes Løken fra St Clemens, Tidligere Ordførende Brødre fra Kristiansund Kapitel Broderforening og Costa del Sol St Johannes Broderforening. I sin takketale berømmet Jens Næsgaard det embetsverk som hadde dratt lasset siden opprettelsen. Han berømmet også de mange som hadde nedlagt et stort arbeid helt siden de var broderforening og de som var med i «gamle» Loge Polaris. 33

Den nye Ordførende Mester Broder Arne Winness kvitterte i sin tale med takk for den tillitt han hadde blitt vist av brødrene og forsikret om at han ville fortsette arbeidet der tidligere OM sluttet. Han var spesielt glad for at Broder Jens hadde takket ja til å bli logens tillitsmann. Ved taffelet fikk fratredende OM, Broder Jens overrakt en lysestake med det evige frimurerlys som en takk fra Den Norske Frimurerorden og den nye OM Broder Arne et glass med betydningen av alle brødres velgangsskål. Høytidsdagen samlet 40 deltagere. Dette er et stort antall med tanke på logens lille medlemstall.

frimurerbladet 2-2019


våre brødre

Høytidsmøte med to nye Honnørtegn Tekst og foto: Kjell R . Næss

U

nder St. Olaf t.d.g.Ts Høytidsmøte ble to av brødrene med Stormesterens tillatelse tildelt Logens Honnør-

tegn. Begge Honnørtegnene som ble tildelt var i musikkens tegn og var tydelig et populært innslag under møtet. Fra begrunnelsen for tildelingen kan vi referere følgende: Knut Ryjord Carlsen X – opptatt som frimurer i 2004. Frimurerlogen i Trondheim arrangerer årlig ett av landets eldste juletrefester, hvor barn og barnebarn av brødre deltar. Dette er et stort arrangement som krever betydelig innsats fra logens brødre hva gjelder logistikk og gjennomføring. Et viktig element er juleorkesteret som skaper julestemning med musikk og sang. Broder Knut har deltatt og spilt i dette orkesteret siden 1982, altså i 36 år, mange år før han selv ble opptatt til frimurer, og har

På bildet ser vi fra venstre, Knut Ryjord Carlsen, OM i St.Olaf Erik Sæther og Øivind Netland.

siden 2010 vært orkesterleder. I det profane liv har han vært korpsdirigent i 40 år, og med

sin kompetanse bidrar han til at juleorkesteret med ca. 15 musikere utgjør en viktig del av dette julearrangementet. I sin funksjon som orkesterleder holder han styr på noter og musikere, og stiller meget godt forberedt til både øvelser og juletrefestarrangementet til glede for oss alle. Øivind Johny Netland X – opptatt som frimurer i 2003. Broder Øivind har vært fast dirigent for Frimurerenes sangforening i Trondhjem siden 2006. Frimurerkoret i Trondheim bidrar både rituelt og ikke-rituelt (sammenkomster i logehuset, begravelser og bisettelser av brødre og deltar på arrangementer i regi av andre kor). Med sitt store engasjement for musikk og kor har broder Øivind hevet nivået på koret flere hakk. Jevnlige øvinger med koret og gruppevis, kombinert med broder Øivinds iver og engasjement, har ført til at koret har befestet sin posisjon i vårt hus ytterligere. Med sin formelle klassiske utdanningsbakgrunn er broder Øivind også en av organistene i St.Olaf TdgT.

LIVKJOLE MØRK DRESS Bogstadvn. 52, 0366 Oslo Tlf. 22 69 34 90 - www.gunnaroye.no frimurerbladet 2-2019

34


våre brødre

Ny Ordførende Mester i Nordlyset Tekst og foto: Kjell R . Næss

M

andag 25. mars ble Håvard Tømmervold installert som Nordlysets nye Ordførende Mester, den 21. i rekken. Tradisjonen tro ble det på formiddagen arrangert en lunsj for inviterte gjester og dem var det mange av. Nordlyset har opp gjennom årene vært moderloge for mange av logene innen Trondheim provins og da var det naturlig å invitere disse logenes Ordførende Mestre, og i tillegg var også Arcturus i Østersund representert med både nåværende OM og tidligere OM, brødrene Stefan og Fredrik. I tillegg var selvfølgelig de øvrige Trondheimslogene representert med sine Ordførende Mestere. Nordlysets øvrige brødre var representert ved innehavere av logens Honnørtegn og Logens tillitsmann.

Provincialmester i Trondhjems Provincialloge, Svein Klokkerhaug fungerte som installasjonsforretter og installerte Broder Håvard som ny Ordførende Mester i en fullsatt Johannessal med nærmere 150 brødre tilstede. Håvard var under installasjonen ledsaget av sine faddere, Knut Sivertsen og Tor Anders Gulbrandsen. Installasjon av en ny Ordførende Mester er en sjelden begivenhet og en opplevelse for alle som deltar. OM har en funksjonstid på seks år i sitt embede så det vil ikke skje igjen i Nordlyset før i 2025. Den nye Ordførende Mester innledet sin taffeltale med den sterke følelsen han har fått ved den tilliten brødrene har vist ved å velge han til OM, en tillit som det ikke er mulig å overse eller velge bort. En tillit som ikke bare brødrene har vist men også den tilliten han har fått ved at både

Ordenens Stormester og vår Provincialmester har godkjent både hans kandidatur og valgresultatet. Han sa også at den følelsen han sitter sterkest med nå er ærefrykt, spenning og om han kan oppfylle brødrenes forventninger til han. Forventninger er det mange av, både uttalte forventninger og stille forventning som ligger skjult under overflaten. Han ba om at ingen må forvente at han skal være en kopi av de mange som har bekledd embedet før ham. Et forsøk på det vil sannsynligvis falle i fisk og han ba om at brødrene må akseptere ham ut fra den personen han er. Det er vanskelig å spå om fremtiden men han og dagens brødre skal levere Nordlyset videre til etterkommerne i like god eller helst bedre stand enn den er i dag. Noe annet vil være uakseptabelt og Broder Håvard avsluttet dette med at – «Jeg skal gjøre mitt beste».

Fra venstre: Installasjonsforretter Provincialmester Svein Klokkerhaug, Håvard Tømmervold, Tidl. OM Gunnar Garthus og Dep. Provincialmester Rune Haglund. 35

frimurerbladet 2-2019


våre brødre

Logegolf 2019

Hamar frimurerloger inviterer til ­Loge-NM i golf 2019 Av Steinar Lund

L

ogene på Hamar har gleden av å invitere til golfturnering på Atlungstad Golfklubb utenfor Hamar fredag 13. september. Dette betyr at brødre som dukker opp dagen i forveien også har anledning til å delta på logemøte i 1.grad i St. Torfinn. Konkurransen utkjempes i en uformell turnering med god premiering. Detaljerte spilleregler er tilgjengelig på www.golfbox.no. Greenfee er etter avtale med Atlungstad golfklubb satt til kr 350.- for denne turneringen. I tillegg vil det bli avkrevd en startkontingent på kr 100,- , som i sin helhet går til premier. Etter turneringen blir det servering på Atlungstad golfklubb med påfølgende premieutdeling. For de av dere som har tenkt å overnatte, har Atlungstad GK avtale med Choice Hotel Astoria midt i Hamar. Påmelding skjer innen 9. september 2018 kl. 12:00 direkte i Golfbox.

Klar for nye slag på Atlungstad.

Kolbotn Gull og Sølv For lommeur/anheng: Gull Vinkel/Passer Sølv/forgylt kjede (anker eller panser) m/2 stk. carabinlåser (loddet), ca. 5 cm

Gull/emalje Damering m/frimureriske symboler

Vi kjøper ler gamle frimurerartik Skivn. 57, Kolbotn

frimurerbladet 2-2019

Gulldoublé lommeur m/frimureriske symboler, m/lenke

Tlf. 66 80 75 20

tt@kolbotngull.no

Sølv/forgylt kors med emalje

Liten butikk 36

STORT utvalg


våre brødre

Arve Øverland til minne

Logedirektoriets arbeidsutvalg

Den 19. april i år, la vår broder og venn Arve Øverland ned «sitt jordiske verktøy», 92 år gammel.

Logedirektoriet har blant annet som sine arbeidsoppgaver:

M

ed det har logefellesskapet Østviken mistet et av sine trofaste medlemmer. For oss som fikk oppleve loge-fellesskapet sammen med Arve, er en kjær broder gått bort. Håndverksmesteren med «glimtet i øye» og den «kjappe replikken» var en som bidro positivt i logearbeidet. Arve var bestandig blid og i godt humør. Opprinnelig var han Østerdøl, født i Alvdal 5. mars 1927, hvor faren var meieribestyrer. Som barn ble det flytting til Moss hvor faren fikk tilsvarende stilling. Arve ble ekte «Mossing». Han var glad i byen hvor han fikk sin oppvekst og levde det meste av livet. Som håndverker, med eget firma, satte han spor etter seg som en dyktig fagmann. For oss som traff Arve i sosial sammenheng, ble han en god venn. En venn vi satte stor pris på. Han kom tidlig med i frimureriet og ble opptatt som medlem i St. Johanneslogen Sirius i Moss, den 30.10.1974. Ved sin bortgang kunne han vise til mer enn 44 års medlemskap i Den Norske Frimurerorden. I vår stedlige St. Johannesloge var han i mer enn 30 år aktiv sanger i Moss Frimurer Sangforening. Det var sviktende syn som førte til at han sluttet som korsanger. Utover spesielle embedsplikter bidro han også, sammen med

Dordi, i arbeidet med «Fiducia» (logens seniorgruppe). Mange er takknemlige for aktiviteten og miljøet de skapte. Broder Arve hadde også sans for det regionale frimurerarbeid. I mer enn 20 år var han embedsmann for «Østfold Andreas Broderforening» og siden for «Akershus Deputasjonsloge i Østfold», begge med tilhold i Fredrikstad. Han var en av de virkelige pionerer i dette logearbeidet. Arve var en real person og han holdt på sine prinsipper. Han var en broder vi kunne regne med og en avholdt mann. Ikke minst viste fremmøte i Moss krematorium tirsdag 30. april, sitt tydelige språk. Sørgerommet var mer enn overfylt. Mange ville følge Arve Øverland på hans siste reise. Våre tanker går til de som har mistet en kjær mann, far, svigerfar, bestefar og oldefar. Tomrommet kan ikke fylles, men familien og vi som kalte han venn, sitter igjen med de gode minnene. Vi lyser fred over Arve Øverlands minne. På vegne av flere brødre – Thor Skott Hansen.

Medlemssaker, juridisk rådgiving og kvalitetssikring, utredningsarbeid for Ordenens Stormester, forberedelse av saker for DHR og DSR, herunder utarbeidelse av utkast til lov- og forskriftsendringer. Noe av det mest aktuelle for tiden er direktoriets arbeid med å sikre av personopplysninger i forhold til GDPR

Her er trioen som utg jør LD`s arbeidsutvalg. Sittende foran ser vi lederen i direktoriet, Ordenens Stormarskalk (OSMK) Bjørn Marum Olsen. Bak står fra venstre: Storvokter Jan I Frydenlund og sekretær Gaute Myhre. Foto: Freddie Øvergaard.

KUNST, ANTIKVITETER OG DESIGN Lørdag 15. juni avholdes Skanfils Heureka-auksjon nr. 10 med rundt 1500 spennende objekter innenfor kunst, antikk, design, klokker, smykker, gull, sølv og mye annet. Auksjonen legges ut for online budgiving 24. mai. Følg med på skanfil.no !

www.skanfil.no Skanfil Auksjoner, postboks 2030, 5504 Haugesund. 52 70 39 40 / skanfil@skanfil.no

37

frimurerbladet 2-2019


våre brødre

Fortjenstmedaljen til Ingar Bøe

F

orslaget er fremsatt av Ordførende Mester i St Johanneslogen Carl Johan, Øystein Bredal-Thorsen. Forslaget gjelder tildeling av Stormesterens Fortjenstmedalje til Ht. Oppl. Broder Ingar Bøe, matr nr. 15000004 tilhørende St Johanneslogen Carl Johan. Ingar Bøe Har mottatt Stormesterens fortjenstmedalje. Han er 74 år og ble opptatt som broder lærling 27. september 1978. Broder Ingar Bøes har gjennom alle disse over 40 år vært en kunnskapsrik, kjær og tjenestevillig broder, frimurer og embedsmann i alle skifter. Hans detaljkunnskap om så vel form som struktur i vår Orden benyttes ofte til glede for brødrene både i og utenfor Carl Johan. Broder Ingar Bøes kunnskap, formidlingsevne og holdninger bekreftes ved at han i mange år er benyttet av DNFOs visitasjonskorps og han er vel ansett i brede kretser og nyter høy anseelse overalt hvor han kommer. Han er et godt forbilde for brødrene og yter en ekstra­ ordinær innsats for vår Orden. Broder Ingar Bøes innsats har pågått over meget lang tid og har hatt stor betydning for Ordenen og det frimureriske arbeidet på bred front, dog spesielt for brødrenes utvikling og trivsel i Horten.

Fortjenstmedaljen til Bjørn Johan Nes

B

jørn Johan Nes er tildelt Stormesterens fortjenstmedalje. Han er 59 år og ble tatt opp som broder lærling 14. mars 1988 og fikk sin X-grad den 27. september 2006. Broder Bjørn Johan har vært Hovedsekretær for alle logene i Ålesund fra 1996 til 2012, til sammen 16 år. I alle disse årene har han utført et samvittighetsfullt og ryddig arbeid for alle logene i Ålesund. Han er en pådriver for å renovere logebygningen tilbake til slik den var ved innvielsen i 1924, og har i denne forbindelse bidratt med planlegging og gjennomføring av arbeidet. Han har også bidratt med vesentlige midler til denne renoveringen. Hans uegennyttige langvarige og viktige innsats for Den Norske Frimurerorden er enestående og han er fortsatt en meget aktiv broder. Hans innsats har vært og er av vesentlig betydning for Ordenens anseelse og for logemiljøet i Ålesund. Broder Bjørn Johan Nes sin innsats har pågått over lang tid og har hatt stor betydning for det frimureriske arbeidet og brødrenes trivsel i Ålesund.

Overraskende markering 10. mai fylte Ordførende Broder i Kongsvinger Kapitel Broderforening, Asbjørn Haugen, 75 år. Noen dager i forkant reiste likeså godt Broderforeningens Viceordførende Broder, Geir Morten Strømstad, innom broder Asbjørn for en liten prat samtidig som han inviterte Ordførende Broder på en biltur på dagen. Uten å røpe noe som helst gikk turen både hit og dit i distriktet inntil de til slutt endte opp hjemme hos Harald Trøseid, som hadde satt gården til disposisjon for å lage en markering til sin Ordførende Broder. Et fullt embedsverk og mange flere nære venner feiret jubilanten til stor overraskelse for broder Asbjørn. Dette ble også tatt fram da Broder Asbjørn hilste sin moderloge, Den Faste Borg, på dens Høytidsdag 8. mai. Bildet er tatt under taffelet. Ordenens representant er Ordenens Stattholder, Per-Otto Gullaksen.

frimurerbladet 2-2019

38


Forskningslogen Niels Treschow

VERBA MASONICA NYTT FRA FORSKNINGSLOGEN NIELS TRESCHOW • Nr. 28 • Årgang 8 • 2019

Frå haltande start til eksplosiv vekst Av OM Leif Endre Grutle

I desse dagar er det 270 år sidan frimureriet kom til Noreg. Vi har berre indirekte prov på at dette hende, men det er liten tvil om at det var frimurarverksemd i Christiania i samband med at kong Frederik V vitja denne delen av riket sitt sommaren 1749. Kjeldene syner at menn i reisefylgjet til kongen vart opptatt som frimurarar ved dette høvet, noko som på denne tida innebar at dei nye brørne fekk I og II grad samstundes, men vi veit også at det vart arbeidd i III grad. Det vi har av dokumentasjon tyder også på at dette ikkje var ei tilfeldig hending, altså at ein berre nytta høvet til å arbeide frimurarisk medan fleire frimurarar tilfeldigvis var samla på same stad. Tvert imot er det grunn til å tru at dette var planlagd i god tid på førehand, og at det også vart skipa ei eiga loge som ramme for arbeidet – St. Olai loge.

D

et skulle imidlertid gå mange år før det vart stabil frimurarverksemd i Noreg, og enno lenger før frimureriet vart ei landsomfattande rørsle. Etter stiftinga sommaren 1749 og møteverksemda i samband med dette, kjenner vi ikkje til aktivitet i St. Olai loge før i 1757, og fram til 1780 er det berre registrert 24 logemøte til saman. Det var også lange opphald i arbeidet, og det ser ut til at logen berre har blitt samla når det var nokon som skulle bli opptatt eller befordra, og ein kan få inntrykk av at dette ofte skjedde i samband med at borgarar i Christiania hadde opplevd frimureri utanlands, og gjerne ynskte å vidareføre dette når dei kom heim. På 1780-talet endrar dette seg, og i dette tiåret kan vi for fyrste gong tale om regelbunden frimuraraktivitet i Noreg med opptil 12 møte i året på det meste. Det kan vere fleire årsaker til at dette hende nett då. Først og fremst hadde logen i Christiania gjennom desse åra Bernt Anker som stabil og energisk leiar, men truleg har dei ekstremt gode økonomiske tidene som handelspatrisiatet i byen opplevde i denne perioden, også hatt betydning. I nord-Europa var tida også gunstig reint frimurarpolitisk. Etter urolege år i kjølvatnet

Prins Carl av Hessen. av sjuårskrigen, der ulike riter vart utvikla og kjempa innbyrdes om territorial makt, fekk dansk-norsk frimureri ved inngangen til 1780-åra ein nærverande og interessert leiar i prins Carl av Hessen, og fekk også i starten av tiåret tildelt det utvida namnet St. Olaus til den hvide Leopard. Den auka aktiviteten gav

39

også høve til frimurerisk vidareutvikling, sjølv om freistnaden på å innføre graden Royal Arch i 1784 ikkje lukkast. På byrjinga av 1790-talet dabbar imidlertid verksemda av att, og etter 1792 var det ikkje liv i Leoparden før tre møte i 1810. Først i 1816 kom regelbunden verksemd i gang att, men då for godt. Den gode perioden på 1780-talet førde imidlertid til at det vart naturleg å tenke på geografisk utbreiing av frimureriet i Noreg. I 1780 freista ein å etablere logen Christian til den sorte Hielm i Trondheim, men utan å lukkast. Litt betre gjekk det i Bergen der logen Carl til den norske Löve vart stifta i 1786. Bergen var Noregs folkerikaste by på denne tida, så det burde vere grunnlag for frimurararbeid i hansastaden, men også her har det vert vanskeleg å halde verksemda i gang, og 1799 er siste året der det er spor av rituell aktivitet. Då det norske frimureriet gjekk over til Det svenske system i 1818 var det dermed få frimurarar i Noreg, og Leoparden i Christiania var den einaste logen i arbeid. I 1826 vart arbeidet utvida ved stiftinga av St. Johanneslogen Oscar til den flammende Stierne i Drammen, men verksemda her vart tung.

frimurerbladet 2-2019


Forskningslogen Niels Treschow Etter ti år vart logen nedlagd og flytta til Oslo som landets første St. Andreasloge, sjølv om arbeidet i dette skiftet ikkje kom i gang før i 1841 på grunn av lokalutfordringar. I 1856 vart det skipa ei Stewardsloge av 1. orden i den norske hovudstaden, og i 1870 vart denne opphøgd til Provincialloge – framleis med berre ei einaste arbeidande St. Johannesloge som grunnlag. Først i 1875 fekk provinsen si andre St. Johannesloge då Oscar til de syv Bjerge i Bergen vart skipa, i 1877 kom det ny loge i Drammen, og 100 år etter det første forsøket vart det omsider loge i Trondheim i 1883. På siste del av 1800-talet var det imidlertid frimuraraktivitet også utanfor Provinciallogen i Noreg, noko som resulterte i stiftinga av alternative loger. Først gjennom St. Olaf til det gjenreiste Tempel i Trondheim i 1882, og deretter Olaf Kyrre til den gyldne Kjæde i Kristiania i 1884. Desse fekk konstitusjonspatent frå storlogen Zur Sonne i Bayreuth i

Bayern, og vart utgangspunktet for Polarstjernefrimureriet. Ein kan spørje seg kvifor nokon såg det som naudsynt å lage ei slik parallell frimurarverksemd. I Trondheim veit vi at personlege motsetnader og unionspolitikk spelte ei stor rolle, men i Kristiania er ikkje dette like tydeleg. Koplinga Provinciallogen hadde til svenskekongen i ei tid då unionen med Sverige var under press, har sikkert spelt ei rolle også her, men sannsynlegvis har utviklinga frå standssamfunn til klassesamfunn gjennom 1800-talet også hatt mykje å seie. Spesialisering innan handverk og utvikling av industri førde til framvekst av ein middelklasse med økonomisk handlingsrom og evne til å ta til seg ny kunnskap. Avstanden til overklassen vart dermed mindre, men samstundes tviheldt den gamle embetsstanden på gamle privileger. På denne tida kom det dessutan ut fleire bøker om frimureriet, spesielt på tysk, slik at interesserte kunne gjere seg kjend med frimurararbeid og

-ideologi utanfor verksemda til Provinciallogen. Samstundes kan vi lett sjå for oss at menn med interesse for frimureri, på grunn av stand og inntekt ikkje var velkomne i det eksisterande frimureriet, og dermed vart løysinga å stifte sitt eige. Slike «alternative» loger vart også stifta på Lillehammer i 1891 og på Hamar i 1893, og frå då og fram til St. Svithun vart stifta i Stavanger i september 1895, var det i Noreg faktisk like mange St. Johannesloger under Zur Sonne som dei som arbeidde etter Det svenske system. Då hadde imidlertid norsk frimureri fått sjølvstende gjennom skipinga av Den Norske Store Landsloge i 1891, og gjennom 1900-talet blir frimureriet etablert på stadig fleire stader, og hentar medlemmer får stadig fleire samfunnslag – med ein nesten eksplosiv utvikling etter at Noreg vart oljenasjon i 1970-åra.

Nordisk forskningskalender 2019 Lør. 11. mai: Eckleff (II grad), Bollnäs Lør.–søn. 18.–19. mai: Münter-symposium, Odense

Møte i forskningsgruppen i Bergen

Lør. 14. sept: Eckleff (VIII grad), Karlstad Lør. 21. sept: Treschow (X grad), Oslo, seminar Tir. 1. okt: Treschow (I grad), Kristiansund

Tirsdag 9. april ble det arrangert møte i forskningslogen Niels Treschows forskningsgruppe i Bergen.

Lør. 19. okt: Eckleff (IV/V grad), Forsknings- och valloge, Uppsala

Gruppens leder, Per Tillier, holdt foredraget: Frimureriet i mediene. Her så han på hvordan frimureriet stadig vekk dukker opp i mediene i forskjellige sammenhenger. I filmer, i bøker, i dokumentarer – både seriøse og spekulative, eller i avisartikler eller på nett. Han kommenterte på hvordan forskjellige medier ser på frimureriet, hvordan det presenteres og omtales.

Lør. 16. nov: Treschow (I grad), Oslo, høytidsdag

Lør. 2. nov: Treschow (III grad), Stavanger Lør. 26. okt: Münter (I grad), Århus

Lør. 23. nov. Eckleff (I grad): Høytidsloge, Uppsala.

2020 Lør. 22. feb: (Münter), Odense Lør. 5. apr. (Münter), København Fre. 12. jun: Treschow (I grad), Harstad Lør. 13. jun: Treschow, Harstad, seminar

Etter foredraget ble det uformelle diskusjoner og samtaler.

frimurerbladet 2-2019

Oktober: Treschow, Polarstjernesymposium, Oslo Lør. 15. nov: Treschow (I grad), Oslo, høytidsdag

40


Forskningslogen Niels Treschow

Musikalsk forskningsmøte i Lillehammer av FBB Hans Christian Palm

Lørdag 6. april ble det avholdt møte i første grad i Lillehammer. Hele 94 brødre fra Halden i sør til Trøndelag i nord, fra Ålesund i vest til Kongsvinger i øst, prioriterte Forskningslogen denne lørdagen framfor en skitur i et fantastisk vintervær, og fikk merke den store gjestfriheten til Lillehammerbrødrene.

T

logen. Dette står i stor kontrast til samme loges jubileumsbok fra 1951 der det finnes interessant informasjon om logens tidlige musikkliv. Først gikk foredraget inn på ritualmusikk i ulike frimurersystemer sett i en historisk

emaet for dagens foredrag var musikk i polarstjernelogene, og det var forskningslogens organist, br. Thor Skott Hansen som hadde utarbeidet foredraget. Utgangspunktet hans var at frimureri og musikk er tett knyttet sammen. Samtidig

arkiv finnes det ritualmusikk, kantater og sanger etter ham. Andre komponister som ble omtalt var Harald Widerøe, Rolf Holger og ikke minst Arild Sandvold. Sistnevnte ble av br. Thor karakterisert som Norges ledende kirkemusiker gjennom tidene. I frimurerkontekst trakk han fram hans kantate ved Den Norske Store Landsloges 75-års jubileum. Den har kun blitt framført ved den ene anledningen (komposisjoner av Dag Kristoffersen og Arild Sandvold er forresten med på CDen over frimurerkomposisjoner som ble utgitt i 1991).

Musikalske innslag

Fra venstre: Øystein Løvlie, overkantor i Trondheim Provincialloge; Leif Endre Grutle, Ordførende Mester; Jørund O. Gustavsen, Deputert Mester og fungerende OM; Erling Larsen, sanger og foredragsholder. Foto: Steinar Lund sammenheng. Musikk i Strickte observans og det rectifiserte system ble kommentert spesielt før br. Thor gikk gjennom ritualmusikken i polarstjernesystemet og synliggjorde hva som skilte den fra musikkbruken i loger som arbeider etter Det svenske system. Deretter tok br Thor for seg musikerprofiler fra polarstjernelogene. Først ute var organist i Lillehammer kirke Velle Vellesen som ble opptatt i loge Kolbein på Lillehammer i 1896. Han fungerte som organist der og etter hvert i Olav Kyrre. Han var hovedorganist i sistnevnteloge i hele 60 år! Vellesen har begått mange frimurerkomposisjoner, blant annet en frimurerkantate fra 1917. En annen person som fikk bred omtale var den siste dirigenten for polarstjernekoret, pianisten og dirigenten Dag Kristoffersen. I Ordenens

mener br. Thor at polarstjernelogene lett kommer i skyggen av logene som arbeider i det svenske system. Polarstjernelogene har en rik musikkaktivitet, men samtidig en aktivitet vi vet for lite om. Derfor var beveggrunnen til br Thor å synliggjøre disse aktivitetene og den musikkhistorie disse logene står for. Dette gjøres i alt for liten grad. F.eks. hevder han at det virker som at det i historiebøker innen Den norske frimurerorden er minimalt med stoff hva angår musikk og musikere – hvis det i det hele tatt er noe som helst. Br. Thor trakk fram Loge Kolbeins historiebok fra 1991 som et eksempel. Der står det det at «Sangen og musikken har fra de første åreen hatt en bred plass i loge Kolbein». Men det er ikke nevnt noen navn, kun kor- og orkesteraktiviteter som ikke har noen spesiell tilknytning til 41

Som seg hør og bør til et foredrag om musikk, var det rikelig med musikalske innslag. Br. Erling Larsen foredro blant annet sangene som benyttes i første grad i polarstjernelogene i Oslo, overkantor i Trondheim provinciallogen, br Øystein Løvlie, tryllet fram nydelig «polarstjernemusikk» med verker av Velle Vellesen og Arild Sandvold, og sist men ikke minst bidro det lokale frimurerkoret med musikalske innslag under møtet med tydelige avtrykk av Lillehammerorganisten br Leif Solberg.

Lydnivået ved taffelet skulle tilsi at stemningen var på topp! frimurerbladet 2-2019


Forskningslogen Niels Treschow

Frimureri i litteratur (og film) Av OM Leif Endre Grutle

Leser man ikke-frimureres beskrivelser av vår virksomhet, får man iblant et inntrykk av at mye av det som presenteres som fakta, i realiteten er oppdiktet. Imidlertid finnes det også fremstillinger av frimureri som ikke utgir seg for å være annet enn fiksjon, det vil si når frimurere eller logeaktivitet gjøres til en del av handlingen i romaner, noveller og lignende.

O

ftest begrenser slike frimurerreferanser seg til korte personkarakteristikker, som i omtalen av Tobias Holmengraa i Knut Hamsuns Segelfoss-fortellinger, men i andre tilfeller utgjør frimureriet en større del av plottet. Det mest kjente eksemplet på dette er sannsynligvis Leo Tolstojs Krig og fred fra 1869, der romanfiguren Pierre Bezukhovs frimurerinnvielse blir beskrevet. Senere lar Tolstoj oss også få del i Bezukhovs tanker om frimureriets verdier og betydning. Denne positive tilnærmingen finner vi også hos Rudyard Kipling. Han var selv frimurer, og på tross av begrenset logeaktivitet viser flere av arbeidene hans tydelig frimurerinspirasjon, som f.eks. novellene In the Interests of the Brethren og The Man Who Would be King. Den siste ble for øvrig filmatisert i 1975 med Sean Connery og Michael Caine i hovedrollene.

Nyere eksempler Mest kjent i nyere tid er kanskje Dan Browns The Lost Symbol fra 2009, der handlingen drives fremover av antagonistens jakt på en frimurerhemmelighet som ikke finnes. Også Brown er overveiende positiv, men som eksempel på det motsatte kan den grafiske romanen From Hell trekkes frem. Denne ble utgitt i flere hefter gjennom 1990-tallet, men er kanskje best kjent gjennom filmversjonen fra 2001 med Johnny Depp i hovedrollen. Handlingen er lagt til tiden for Jack the Rippers herjinger i London i 1888, og baserer seg på konspirasjonsteorien om at drapene ble begått av en frimurer, som så ble beskyttet av andre frimurere innenfor rettsvesenet. Påstanden har neppe rot i virkeligheten, men er utbredt innen populærkulturen. Filmen Murder by Decree fra 1979 med Christopher Plummer i rollen som Sherlock Holmes

frimurerbladet 2-2019

bygger på samme idé. Begge filmene oppgir interessant nok Charles Warren, stiftende Ordførende Mester for verdens første forskningsloge, som den frimureren innen politiet som gjøres ansvarlig for at etterforskningen saboteres!

logemøte på en troverdig måte, fremstår selve det rituelle innholdet som en tilfeldig blanding av elementer fra ulike ordens­ samfunn.

Kainan (1986) Denne boken er skrevet av Anne Karin Thorshus, med pseudonym Kim Småge, som antagelig var tidligst ute i Norge med det som har blitt omtalt som feministisk krim. Kainan er Småges tredje roman, og frimureriets påståtte samfunns- og kvinnefiendtlige virksomhet er en sentral del av innholdet. Bokens kvinnelige hovedperson har en tvillingbror som, i likhet med deres avdøde far, er frimurer, og da broren blir syk får hun det som forlaget omtaler som «et rystende innblikk i en skjult verden – frimurernes ritualer, ideologi og indre samhold». Småge går i romanen langt i å antyde at frimurerne tar livet av dem som vet for mye. Bokens gjengivelse av frimurerideologi og -ritualer ser i stor grad ut til å stamme fra den kontroversielle og fantasifulle The Holy Blood and the Holy Grail fra 1982, samt den antisemittiske boken Bak frimureriets kulisser, utgitt i 1944 og skrevet av Ørnulf Myklestad som var sentral i Nasjonal Samlings propagandamaskineri under den tyske okkupasjonen.

Piratene (1983) Frimureri og frimurere har imidlertid også blitt brukt av norske forfattere, og da spesielt innenfor kriminal- og spenningssjangeren. Denne forfatterens aller første møte med frimureriet var faktisk gjennom en slik bok, nærmere bestemt ungdomsromanen Piratene fra 1983. Boken er skrevet av Bjørn-Erik Hanssen, og er en bearbeidet versjon av manuset til actionfilmen med samme navn. Handlingen foregår i Svolvær i Lofoten, der en gruppe frustrerte ungdommer starter illegal nærradio, og i sendingene bl.a. kommer med kritikk av lokalpolitikernes manglende evne til å skape fremtidsmuligheter. De voksne som angripes forsøker følgelig få stengt radiosendingene, og korte sekvenser fra stedets frimurerloge brukes til å illustrere hvordan de etablerte både beskytter hverandre og egne posisjoner. Både bok og film fremstiller en frimurerinnvielse, men selv om de begge klarer å fange atmosfæren på et

42


Forskningslogen Niels Treschow med at det oppdages et lik med overskåret strupe i bakgården til frimurerlogen på Hamar. I den påfølgende etterforskningen blir flere av byens frimurere koblet til drapet, som viser seg å ha tilknytning til hendelser fra krigens dager, men der det også er sammenheng med økonomisk utroskap i nåtiden. Så skjer det flere drap, men selv om frimurermotivet hele tiden ligger under, og de velkjente anklagene om kameraderi naturligvis dukker opp, klarer Granlund å skildre forholdet mellom frimurere i en presset situasjon på en troverdig måte. Boken gjør lite bruk av rituelt stoff, men inneholder en fornøyelig fortelling om en recipiend som trekker seg under opptagelsen.

Guds brødre (1997)

Foto: Gyldendal

Ålesundforfatteren Arild Rypdal skrev i perioden 1991 til 2001 én spenningsbok i året, alle sentrert rundt et miljø innen den britiske etterretningstjenesten MI6. Guds brødre ble utgitt i 1997 og er Rypdals syvende roman. Allerede førsteutgavens smussomslag, der en hodeskalle er avbildet mellom vinkel og passer, avslører bokens kobling til frimureriet. I forordet til boken understreker Rypdal at handlingen er «rent oppspinn» og kaller den en «marerittvisjon». Som en del av denne visjonen gjenoppliver han den skandaleomsuste og forbudte frimurerlogen Propaganda Due (P2) i Italia, og lar denne opprette et mafialignende nettverk for narkotikadistribusjon gjennom å rekruttere medlemmer som innehar sentrale samfunnsposisjoner. Boken inneholder en beskrivelse av en opptagelse, men denne ligner ikke på kjente frimurerseremonier. Kanskje den inneholder elementer fra P2s ritualer slik disse ble praktisert etter at logen ble ekskludert fra den italienske storlogen i 1976?

Skrinet (2012)

Skrinet ble publisert i 2012 og er Helge Kåre Fauskangers første roman om Oskar Prods Brattenschlag. Handlingen foregår i 1895 og er i hovedsak lagt til Kristiania, selv om det gjennomgående temaet er jakten på det tapte relikvieskrinet til St. Sunniva – Bergens skytshelgen. Den unge Brattenschlag blir engasjert som tolk for to engelskmenn som viser seg å være Sherlock Holmes og dr. Watson, og blir på den måten trukket inn i Holmes’ etterforskning av drapet på en av Kristianias gullsmeder. Gullsmeden var frimurer, og det blir etter hvert klart at drapsvåpenet er embetshammeren som kong Oscar II førte som Stormester for Den norske frimurerorden! Dette har imidlertid ikke avgjørende betydning for den videre handlingen da det viser seg at dobbeltøksen rent tilfeldig ble drapsvåpen ved at gullsmeden hadde den til reparasjon da han ble tatt av dage av en inntrenger på jakt etter noe annet. Oppdagelsen gir imidlertid Fauskanger anledning til å beskrive hovedpersonenes besøk i Ordenens nybygde Stamhus, og et møte med en uidentifisert «representant for Ordenen».

Taushetens murer (2010)

Hilde Granlunds roman Taushetens murer fra 2010 er en såkalt selvpublisert bok, og er bare utgitt i elektronisk format for Amazons bokleser Kindle. Både plott og skrivestil er imidlertid av høy nok kvalitet til at boken er vel verdt å bruke tid på. Handlingen starter

Møte og seminar i Bardufoss

Foredragsholder Gorm Fossum flankert av aftenens bevoktende brødre Kurt Ringstrand og Hans Christian Palm.

B

ardufoss 8.–9. februar var sted og tid for årets første arrangement i regi av Forskningslogen Niels Treschow. Fredag kveld ble det avholdt et 3H-møte, et møte der Forskningslogen stilte med hammerførende embedsmenn og St. Johanneslogen Ottar til de tvende Nøkle med de øvrige. Aftenens foredragsholder var Forskningslogens sekretær br. Gorm Fossum. Han tok for seg kritikk mot frimureriet i nyere tid, d.v.s fra 70-80 tallet og framover til i dag. Arbeidet til br. Gorm er for øvrig presentert i et eget intervju med ham. Lørdag ble det avholdt seminar i første grad. Flere hadde kommet langveis fra som Tromsø og Helgelandskysten. Seminaret bestod av fem innlegg. Nærmest som en respons på fredagens foredrag, var det ett innlegg om motstand mot frimureriet globalt i et historisk perspektiv og ett innlegg om apologetikk; om hvordan angrepene mot frimureriet kan møtes ut fra lovene. Videre fulgte et innlegg om utviklingen av Det svenske system; hvilke «bits and pieces» det synes å være satt sammen av. Innen Det svenske system har det også vært praktisert det som kalles hærmester­ loger. Det har vært liten kunnskap om dette fenomenet. Et innlegg forsøkte å finne fram til en avklaring av hva dette egentlig er. Avslutningsvis var det tid til innlegg om et – bokstavelig talt – sentralt symbol på arbeidsteppet i første grad.

43

frimurerbladet 2-2019


Forskningslogen Niels Treschow

De siste tiårs frimurerhets

Andreas Önnerfors fotografert under Treschow-symposiet i Oslo i 2016. Foto: Kristoffer Sandven

Spänningarna mellan borgerlig emancipation och konserveringen av den gamla elitens privilegier ledde under 1840-talet till en hel rad revolutioner. Detta speglas också i frimureriets utveckling. I Storbritannien diskuterades sociala frågor i frimureriska tidskrifter, från en försocialistisk kristen lågkyrklig utgångspunkt. Denna ville ledarskapet i UGLE tona ner, då frimureriet skulle bibehålla sin toleranta karaktär som fungerade i det multireligiösa brittiska väldet. Tyska frimurare arbetade på en radikal modernisering av ritualer, organisationsformer och engagerade sig i social aktivism i den begynnande industrialiseringen och fattigdomen som följde i dess kölvatten. Denna frimureriska reformrörelse var aktiv över hela landet och propagerade för sina idéer i den frimureriska pressen.

Andreas Önnerfors

frimurerbladet 2-2019

Gorm Fossum i presentasjonvideo for foredraget «Frimurerhysteriet». Av DM Jørund O. Gustavsen

Gorm Fossum, Sekretær i Forskningslogen Niels Treschow har holdt tre foredrag over dette temaet, det siste året. Foredraget har blitt holdt i ulike provinser, men har utviklet seg på bakgrunn av innspill underveis. Men hvorfor denne interessen for dette temaet, Br. Gorm?

å danne et feilaktig bilde av frimureriet og frimurerne.

– Helt siden jeg ble tatt opp har jeg vært fascinert av hva folk kan få seg til å si og mene om frimurerne. Disse uttalelsene kommer som regel helt uten noen inngående kunnskaper om frimureriet og enkelte later til å vite mer om hva frimureriet innebærer enn vi selv gjør.

Men du avslutter med noen råd for å bøte på disse skadene. – Ja, jeg mener at vi først og fremst skal vise oss som gode mennesker overfor venner, kjente, naboer og kolleger. Vi skal gjøre dette både gjennom ord og handling. Når vi treffer mennesker som det er naturlig å ta opp emnet med, skal vi gjøre dette i en åpen tone og svare på de spørsmålene som måtte komme, dog uten å avsløre noe vi ikke skal.

I foredraget ditt skiller du mellom fire ulike kategorier av kritikk som vi blir gjenstand for. – Det dreier seg om teologisk begrunnet kritikk, det vil si beskyldninger om alt fra avgudsdyrkelse og satanisme, til kjetteri og gnostisisme. En annen retning er konspirasjonsteoriene: Maktmisbruk, kameraderi og korrupsjon. Den tredje er den feministiske vinklingen som kritiserer Ordenen for ikke å slippe inn kvinner og til slutt har vi kritikken av bruken av dødssymboler som da blir satt helt ut av sammenheng. Ofte ser vi at disse elementene blir rørt sammen til en suppe, for

Du har fått god respons på disse foredragene? – Ja, jeg må si at brødrene har vært veldig positive i sine kommentarer. Mange kommer med sine synspunkter på dette og de fleste husker mange av avisartiklene og TV-programmene som jeg omtaler. Jeg tror det at folk kjenner seg igjen i dette, er med å øke interessen for foredraget.

44


våre loger

«Styr med klokskap, verdighet og med rettsind fra ditt hjerte!» Br. Svend Andreas Aasland installert som ny ordførende mester i loge Harald til det Lysende Haab. Av Carl Lewin

O

rdførende Mester Roald Lund Eriksen var tydelig beveget da han reise seg og beordret prosesjon for å avhente installasjonsforretter Ordenens Stormester br. Ragnar Tollefsen. På kolonnen hersket forventningsfull stillhet. Samtlige følte viktigheten av den forestående handling, vel vitende om at de siste ordene det 12 kapittel i Logens historie, nå ble skrevet. Like preget av stunden var Haralds 13. ordførende mester br. Svend Andreas Aasland da han kort etter ble ført inn i Logesalen fulgt av sine faddere, for å få sitt insignium og bli overrakt logens første hammer. Brødrene på kolonnen ble grepet av den talende seremonien, hvor br. Roald fikk tegnet på at han fra nå av er en tidligere ordførende mester, og ble henvis til sin nye plass blant brødrene på kolonnen. Samt, like grepet av løftene br. Svend Andreas avlegger som ledd i den alvorsfylte og innholdstunge innvielsen til det viktige kall som ordførende mester. Installasjonsforretter OSM Ragnar Tollefsen med sitt følge maktet ved sin verdige gjennomføring av seremonien, å gi

Styr med klokskap og verdighet, gratulerer som ny Ordførende Mester. Ordenens Stormester, Ragnar Tollefsen, hilser den nye Ordførende Mester, Svend Andreas Aasland til lykke med dagen og installasjonen.

alle deltakende brødre denne gode følelse å ha opplevd en seremoni som viste nye sider av Frimureriet og som ga det ytterligere dybde og innhold. Ved det etterfølgende høytidelige taffelet sa OSM i sin tale: «Kjære Høyt Opplyste Broder tidligere ordførende mester, kjære Roald. – Du har med rette vært en broder for brødrene, og med det menes en ordførende mester som har møtt brødrene med lunhet og varme. Som ordførende mester i Harald til det Lysende Haab har du vist evne og vilje til å gjennomføre logens oppgave hva angår

Ikke noe å si på stemningen blant brødrene. 45

frimurerbladet 2-2019


våre loger

Vellagret veteranloge Årets veteranloge fikk episke dimensjoner med 173 besøkende brødre og vår alles kjære Odd Grann i Østen. Den gode stemningen var til å ta og føle på. Takk til alle fremmøtte som hedret våre veteraner på denne måten. Av Av Joel Alexander Joelsen Foto: André Bach og Kristoffer Sandven

D

et er vår, og like sikkert som at hestehoven strekker seg mot vårlyset er det at våre kjære veteraner igjen viser oss hvordan et Kyrre-møte skal gjennomføres. For mange brødre, inkludert meg selv, er dette et av årets definitive høydepunkter. Noe 173 deltagende brødre vitner om. Det er lenge siden vi har hatt så mange brødre på kolonnen. Dette var til stor glede spesielt for aftenens Ordførende Mester Odd Grann.

Besøkslosjen

relse, og ble ført både inn og ut av logen på høytidelig måte med prosesjon. Sang og musikk er en sentral del av vårt Polarstjerneritual, og koret var tilstede i Vesten for å forsterke opplevelsen for recepienden og brødrene.

Olaf Kyrre er besøkslogen i Oslo. Det har blitt utrolig populært å besøke oss for å oppleve vårt Polarstjerneritual. Denne fredagen hadde vi hele 54 brødre på besøk. Blant annet tidligere Stormesterens Stattholder Kåre Bjørn Kongsnes, samt en delegasjon på 12 stykker fra Joh. logen Corona Borealis i Harstad med Ordførende mester Kristian Halvorsen i spissen. Stormesterens Prokurator, broder Erling O. Lyngtveit, beæret oss også med sin tilstedevæ-

Retning Øst Broder Odd hadde satt sammen et meget sterkt embetsverk med et felles motto og mål for kvelden: «Retning Øst» og «En

Odd Grann

Veteranloge med et meget sterkt embedsverk.

frimurerbladet 2-2019

46


våre loger frimurer har som hensikt og mål å være god i tanker, ord og gjerning». Embetsverket besto av kjente brødre, men spesielt hyggelig var at vår tidligere Ceremonimester Audun Haldorsen hadde tatt turen over fjellet fra Bergen. Dette kun for å være sammen med oss på fredag og igjen sørge for at kvelden forløp knirkefritt. I sin periode på seks år som Ordførende Mester har vår kjære Terje hatt like mange Ordførende Mestere på veteranlogene. Disse er Odd Erik Thorshaug, Per Arne Flood, Roy Okstveit, Finn Berge Haaland og sist fredag vår alles kjære Odd Grann. Det er en spesiell begivenhet å få oppleve en Ordførende Mester som gikk av for hele 33 år siden, noe gjennomføringen ikke bar preg av. Sjeldent har vi opplevd et så varmt og fint gjennomført møte med en fremføring av det rituelle innholdet som ga mange en ny forståelse og mening.

Et nytt medlem i kjeden ønsles velkommen.

Recepienden Veteranlogen gjennomføres som et vanlig møte i lærlingegraden med recepiend.

Veteran-fadder var Christian Fredrik Wesenberg, og vår nye broder Ken Engeberetsen. Foruten at Ken var CFs 12. fadderbarn på 4 år, så imponerte Ken alle brødrene med utvist standhaftighet og barmhjertighet, hvoretter han ble innlemmet i broderkjeden og hilst av brødrene på sedvanlig vis. Under taffelet holdt Odd en glimrende tale til vår nye broder Ken. Med utgangspunkt i recepiendens virke og interesse for vin, benyttet Odd vinranken, druen og selve vinen som en allegori for frimureriet som en rød tråd gjennom hele talen. Recepienden holdt også en personlig takketale til Ordførende Mester med utgangspunkt i årgangen på franske viner det året Odd ble Ordførende Mester, til stor glede for alle fremmøtte: «1975 var en hard årgang som ikke produserte god vin, men etter 40 års lagring var den moden nok til å nytes livet ut». Stormesterens Prokurator holdt avslutningsvis en personlig og meget fin takketale til Odd, der ikke bare kveldens innsats ble hedret, men også Odds lange engasjement i frimurerordenen. Han overrakte også en hilsen fra Ordenens Stormester til brødrene. Etter taffelet som ble holdt i den store festsal, hygget brødrene seg med gode samtaler til klokken var godt over høy midnatt før vi ønsket hverandre en god påske. Vi gleder oss allerede til neste Veteranloge.

47

EMBETSVERKET 2019 • Ordførende Mester: Odd Grann • Første Bevoktende Broder: Jon Sandberg • Annen Bevoktende Broder: Finn Berge Haaland • Taler: John Langrind • Ceremonimestere: Audun T. Haldorsen og Magne Brandborg • Skattmester: Harald M. Karlsen • Innførende Broder: Tom H. Salvesen • Indre Vakt: Arne Hilmar Andresen • Organist: Nils Arne Christensen • Sanger: John Steinar Kristensen • Teppebærere: Odd Werner Dyås Hans Kristian Martinsen Johan Pilgram Larsen Jon Normann Ly Total alder på brødrene 1197 år Gjennomsnitt på 79,8 år Totalt antall år som frimurere 576 år Gjennomsnitt for brødrene 38,5 år

frimurerbladet 2-2019


våre loger

Dagmøter til høsten Logene Leoparden og Haakon har to dagmøter hver til høsten. Av Freddie Øvergaard

D

en 12. september blir en merkedag for brødre med tilknytning til Stamhuset. Da blir det første logemøte på dagtid gjennomført i regi av Leoparden. Ordenens ledelse har gitt grønt lys for en prøveordning med logemøter på dagtid, Dette er ment som et samarbeidsprosjekt mellom Leoparden og Loge Haakon. – Jeg ønsker dere lykke til med oppstarten og ser fram til en god utvikling for de fire møtene som er bestemt i løpet av høsten, skriver Ordenens Stormester Ragnar Tollefsen i sin hilsen. Han viser til de retningslinjer som er framkommet etter de undersøkelser og erfaringer som Ordenens Tilsynsmester har drøftet i de loger hvor det er gjennomført dagmøter.

Dermed er det klart at det blir Logemøter på dagtid i Stamhuset denne høsten. – Dette er et etterlengtet tilbud til brødre i alle loger i Stor-Oslo området. Et tilbud for brødre som av forskjellige grunner synes det er vanskelig å møte på kveldsmøter i logen, enten dette gjelder skiftarbeid, familiesituasjon, engstelse for å bevege seg i Oslo sentrum sent på kvelden og lignende, skriver Per W. Schulze i loge Haakon og Petter Mathisen Leoparden i et informasjonsskriv om møtene. Logemøtene på dagtid blir avholdt som fire vanlige I gradsmøter kommende høst; to møter i regi av Leoparden (Det svenske system) og to møter i regi av Haakon (Polarstjernesystemet). Første møte blir torsdag 12. september 2019 kl. 12:00 i regi av Leoparden. Så følger møter:

•T orsdag 3. oktober 2019 kl. 12:00 i regi av loge Haakon. •T orsdag 7. november 2019 kl. 12:00 i regi av loge Leoparden. •T orsdag 12. desember 2019 kl. 12:00 i regi av loge Haakon. Etter møtene tilbys brødrene et enkelt taffel bestående av to snitter (hvorav én varm), drikke (øl, brus, vann), samt kaffe. Prisen er satt til kr. 200,-. – Vi ser fram til dagmøtene i logene våre og benytter allerede nå anledningen til å ønske alle brødre hjertelig og broderlig velkommen, sier de to logenes Ordførende mestere Tom Schjerven i Haakon til de tre Lys og Bjørn Frang i St. Olaus til den Hvide Leopard. For orden skyld gjengir vi et utdrag av «Prinsipper for gjennomføring av dagmøte i DNFO». Der står det blant annet om ramme for dagmøte: Et normalt logemøte på kvelden, slik vi kjenner det fra de fleste av landets loger, er tredelt: 1. Rituelt møte 2. Brodertaffel 3. Kaffestund Denne rekkefølgen er ikke tilfeldig, og det bør i tilfelle være sterke grunner for å fravike denne. Den nevnte rekkefølge benyttes også for dagmøter, hvis ikke annet er forhånds­ godkjent av OSM. Klokkeslett for start og avslutning av et dagmøte avgjøres av logens Ordførende Mester i hvert enkelt tilfelle.

Spesielle innslag For å sikre oppslutningen om et formiddagsmøte bør det vises kreativitet for å tiltrekke et tilstrekkelig antall brødre. Slike elementer kan være en spesiell taler eller foredragsholder eller andre egnede tiltak etter Ordførende Mester bestemmelse.

Velkommen: Ordførende mester Tom Schjerven i Haakon til de tre Lys og Bjørn Frang i St. Olaus til den Hvide Leopard ønsker allerede nå velkommen til sine respektive logemøter på dagtid. Foto: Freddie Øvergaard.

frimurerbladet 2-2019

48


våre loger

Begrensinger Recipienden bør ikke delta i noen form for sosiale aktiviteter før han har fått den aktuelle graden – spesielt ikke når dette gjelder hans inntreden i Ordenen eller første grad i et nytt skifte. Taffeltalen bør ikke fremføres andre steder enn i en taffelsal. Recipiendens takketale skal beholdes som er naturlig og høytidelig avslutning på taffeltalen. Om Embedsverk heter det: Et dagmøte arrangeres ved at logens normale valgte/utpekte og stadfestede embedsmenn og vikarer forestår møtene. Dette sikrer nødvendig kvalitet i gjennomføringen og ikke minst at gjeldende ritualer benyttes. Dersom det viser seg vanskelig å fylle alle posisjoner i et dagmøte, kan logens OM gi tillatelse til at en tidligere embedsmann benyttes, gitt at han har tidligere erfaring fra det aktuelle embete. Skulle en embedsmann som tjenestegjør på dispensasjon være passert 75 år, må det søkes om forhåndsgodkjennelse i hvert enkelt tilfelle. Slik søknad fremsendes gjennom Landslogens OM/ egen Provincialmester til OSM for avgjørelse.

Prøver noe nytt: Bjørn Monsen, Bjørn Frang, Ragnar Tollefsen, Tom Schjerven og Tore Evensen har alle deltatt i arbeidet med å få til logemøter på dagtid i Stamhuset. Nå er det i orden og den 12. september ønskes brødre velkommen til et møte på dagtid i Leopardens regi. Foto: Freddie Øvergaard.

Vi søker kunst, antikviteter,

smykker og sølv til våre kommende auksjoner. Christiania auksjoner as har lange tradisjoner og kan vise til mange rekordnoteringer. Ta kontakt for en uforpliktende og kostnadsfri verdivurdering. Gunstige betingelser ved salg. Christiania auksjoner as Harry SØRBY Tilslag 135.000,- + omk.

Thomas Heftyesgate 50, 0267 Oslo. Telefon: 22 12 36 36, J.T Seland mob. 91614021 www.chr-auksjon.no, seland@chr-auksjon.no

Jakob WEIDEMANN Tilslag 450.000,- + omk.

Vi tar nå i mot mynter, sedler og medaljer til vår neste myntauksjon i april. Vi tilbyr også kjøp av hele samlinger eller enkelt objekter. Gratis verdivurdering. Christiania auksjoner as Thomas Heftyesgate 50, 0267 Oslo. Telefon: 22 12 36 36, sten eek mob. 419 18 696 www.chr-auksjon.no, sten@chr-auksjon.no

49

frimurerbladet 2-2019


våre loger

– Dette er et lys som skal minne deg om Ordenens takknemlighet for tiden som nå ligger bak, men også et varig minne om tiden som skal komme, sa Stormester Ragnar Tollefsen og overrakte Bjørn Monsen sølvlysestaken med et brennende lys. Foto: Freddie Øvergaard.

– Takk for ditt glødende engasjement! Tom Schjerven har overtatt som ny OM i Haakon t.d. Tre Lys St. Johanneslogen Haakon til de Tre Lys har fått sin 18. Ordførende Mester. Tom Schjerven har overtatt logens hammer etter Bjørn Monsen. OM-skiftet den 29. april, ble en fin opplevelse for de mange brødre som besøkte Stamhuset denne merkedagen. Av Freddie Øvergaard

O

rdenens Stormester Ragnar Tollefsen, foresto selv for installasjonen av broder Tom etter først å ha takket av broder Bjørn for hans fine tid som leder av loge Haakon siden 27. januar i 2014. – Valgresultatet viste at du var ønsket av brødrene, og nå er det du og ingen annen som har ansvaret for loge Haakon. Styr derfor din loge med klokskap, verdighet og med rettsinn, sa OSM blant annet i sin hilsningstale til loge Haakons nye Ordførende Mester.

20 år som embedsmann

har vært drivkreftene opp gjennom årene. Jeg har mye å være takknemlig for og jeg har ufattelig mange opplevelser å se tilbake på – ikke minst som embedsmann i cirka 20 år. Til sin fadder og forgjenger Bjørn Monsen hadde han følgende å si: – Takk for ditt glødende engasjement og for den enorme innsats du har lagt ned som OM for vår loge. Du har bygd opp noe verdifullt i din tid som OM – noe vi ikke finner i alle andre loger. Du har satt trivsel og lyst som viktige satsningsområder, og du har lykkes. Takk for at du viste meg tillit for seks år siden. Det har vært rike år i Østen­kollegiet. Jeg har lært mye, og det har vært en fornøyelse å samarbeide under din ledelse. Den har alltid har vært preget av gode diskusjoner, besluttsomhet, nytekning og harmoni, sa Schjerven.

Den nyinnsatte OM Tom Schjerven var ydmyk og takknemlig, og han hadde følgende å si til sine brødre under taffelet: – Takket være dere, står jeg her i dag som Loge Haakons 18. Ordførende Mester. Jeg har selv opplevd seks av mine forgjengere og fire av dem i OM-funksjonen. Fra starten den 20. mars i 1995 har dette vært en fantastisk reise i frimureriet. Allerede i mitt første møte ble jeg fylt med inspirasjon og nysgjerrighet. Dette

Advokatfirma M.N.A.

R O L AND K JEL DAHL Strafferett og sivil rettegang – familierett – testamente – internasjonal kontraktsrett – prosedyre Telefon/mobil: 913 68 764 • Fax: 22 41 84 41 C J Hambros plass 5, 0164 Oslo • E-post: kjeldahl@prolegal.no

frimurerbladet 2-2019

50


våre loger

Blomster til alle Bjørn Monsen hadde bare godt å si om Haakon-brødrene og om sin etterfølger: – På en dag som dette er det Tom som står i høysetet, men det er viktig for meg å takke alle dere i loge Haakon for den innsatsen dere har lagt for dagen slik at vi har lykkes i arbeidet vi har utført så langt. I den senere tid har jeg fått tilbakemeldinger fra brødre som jeg knapt trodde var mulig. Det har betydd uendelig mye for meg og jeg skulle gjerne gitt dere alle sammen en blomst. Loge Haakon består av en strålende gruppe mennesker som utfører sin frimureriske kunnskap på en forbilledlig måte. Det er ikke rart at man blir glad i dere alle sammen. Og til broder Tom hadde han følgende beskjed: – Du står foran en spennende og inspirerende tid som OM. Du møter mange utfordringer det første året og det tar tid å bli varm i trøya. Men du vet, Tom: Min dør er alltid åpen for råd, hvis du ønsker det. Du må la din egen strategi ligge som grunnlag for ditt arbeid. Selv vil jeg holde en lav profil. Jeg ønsker ikke å bli noen syvende far i huset.

Viktig med støtte Monsen benyttet også anledningen til å takke Ordenens toppledelse: – Som dere alle vet, har jeg anmodet toppledelsen i Ordenen ved OSM Ragnar Tollefsen i spissen og med tidligere OSM Tore Evensen til å komme i kveld. Jeg setter stor pris på at dere begge er her. At dere er til­stede sier meg at Ordenens ledelse lytter til meg som OM og at dere setter pris på loge Haakon, og at broder Tom således får den støtten han trenger for å utøve sitt viktige arbeid som OM. Den støtten er viktig og helt nødvendig for alle. Jeg vil gjerne takke dere begge to for den støtten dere gir oss, sa Bjørn Monsen.

En broder for brødrene Stormester Ragnar Tollefsen hadde følgende å si til den tidligere Ordførende mester i Haakon: – Noe av det som har inspirert meg mest i mine mange embeter, og nå som leder, har vært samarbeidet med brødre som viser stor iver og et smittende engasjement og som stadig søker sannhet og lys. Dette har jeg opplevd med deg. Du har med rette vært en broder for brødrene, og med det menes en Ordførende Mester som har møtt brødrene med varme og lunhet. Du står i dag tilbake og

Tom Schjerven lykkeønskes som Ordførende Mester av Stormester Ragnar Tollefsen og Ordenens tidligere Stormester Tore Evensen. Foto: Freddie Øvergaard

ser på resultater av vel utført, vel planlagt logeledelse, og du kan se tilbake på det vi i Ordenen kaller for det grenseløse frimureri, hvor man skaper vennskap og broderglede ut 51

over egen loge. Vi ønsker deg fred, glede og kjærlighet, og takker for din kjærlighet til loge Haakon, sa vår Stormester blant annet.

frimurerbladet 2-2019


våre loger

Gode diskusjoner: De Ordførende mestre i Johannesskiftet fikk noen gode diskusjoner. Herer det Dep. PM Bjarne Eilertsen som holder et faglig innlegg om 2. grad. Foto: Trygve Hammelbo.

Lyttende og lydhør Stormester i Tromsø Vellykket høytidsmøte og ledermøte, med en inspirerende Stormester! Av Bjarne Eilertsen

T

romsø Provincialloge feiret sin 23. høytidsdag torsdag 25. april. Det var ca. 95 brødre tilstede på høytidsmøtet i VII grad. Syv nye brødre fra Provinsen fikk sin VII grad i et godt gjennomført og stilig møte, som ble en god opplevelse for de fremmøtte. Dette var kombinert med et ledermøte i Provinsen torsdag 25. og fredag 26. april. Her møttes samtlige Ordførende Mestre, Ordførende Brødre og Deputerte Mestre, den operative ledelsen i Provinsen. 22 brødre deltok i ledermøtet. Vi hadde gleden av at Stormester Ragnar Tollefsen deltok både på høytidsmøtet og ledermøtet. Det gjør noe spesielt med møtet og deltakerne, selve opplevelsen, når Stormesteren deltar.

Tlf. 61 32 77 70, 2770 Jaren

frimurerbladet 2-2019

Gruppen: Samlingen i Tromsø ble svært vellykket. Her har vår fotograf samlet deltakerne til et gruppebilde. Foto: Trygve Hammelbo

Til ledermøtet hadde Stormesteren invitert de operative lederne til å komme med innspill på hva de er opptatt av. Han ønsket større fokus på dialog om dagsaktuelle saker fra de operative lederne og hva han kunne

gjøre for dem. En rekke spørsmål og saker fra den daglige drift ble tatt opp og diskutert. Stormesteren informerte til slutt litt om organisasjonsarbeidet i Ordenen. To vellykkede møter med gode opplevelser. 52


våre loger

Polarstjerneloge besøkte Stella Polaris Fredag den 3. mai ble en helt spesiell aften for brødrene i St. Johanneslogen Stella Polaris i Tromsø. Da fikk de delta i møte i I grad etter polarstjerneritualet, ved at St. Johanneslogen Olaf Kyrre av den gyldne Kjæde gjestet Tromsø og holdt møte i Stella Polaris stjernesal. Av Jan-Eirik Lindberg

N

ærmere 70 brødre – hvilket er et unormalt høyt tall på logens sjeldne fredagsmøter (normal møtedag er mandag) – fant veien til logen den aftenen, og det utviklet seg til å bli en kveld av de store, både rituelt og sosialt. Olaf Kyrres Taler, br. Dan-Erik Balchen Dyrud, startet det hele med å foredra under Stella Polaris’ Stjernestund, som er en halvtime tematisk dialog, før møtet begynte. Tema var – naturligvis – «Polarstjernelogens særtrekk» og taleren maktet å fylle salongen.. Dernest fulgte et utmerket rituelt møte under ledelse av Olaf Kyrres Ordførende Mester Terje Szikszay, hvor brødrene av Stella Polaris kunne kjenne igjen sitt trekk fra sitt

eget svenske rituale, men med andre ord og andre rituelle forskjeller. Brødrene lot seg nok aller mest imponere av ABBs føringstaler, som er noe mer omfattende enn i det svenske system – og svært overbevisende gjennomført av Olaf Kyrre embedsmann. Etter det rituelle møtet var det et vellykket, lett muntert og to-retters taffel tilberedt av Stella Polaris’ egen kokk Morten Wirkola (som man ikke uten videre hopper inn i kjøkkenet etter) og kaffe avec i salongen. Herunder foregikk det gode samtaler om både ritualer og annet som opptok brødrene; de gjestende brødrene fra Olaf Kyrre syntes å trives og Stella Polaris’ brødre satte som vanlig pris på å ha besøk.

53

Stella Polaris fyller i år 100 år, og det var sånn sett betimelig å gjennomføre et møte i en polarstjerneloge til glede og vederkvegelse for brødrene. Og for Stella Polaris’ OM Jan-Eirik Lindberg, som kunne nyte møtet fra kolonnen, som besøkende Ordførende Mester i Olaf Kyrres logemøte, og som gjest i eget hus. Det er et par tiår siden sist det har vært gjennomført et møte etter polarstjerneritualet i Tromsø. Og etter at det i fjor utgikk direktiv fra Ordenens Stormester om at alle loger over en viss størrelse skulle forberede etablering av en ny Johannesloge, kan en jo begynne å spekulere i om Stella Polaris på sikt skal få en søsterstjerne.

frimurerbladet 2-2019


våre loger

En annerledes Festaften med ledsagere på Gjøvik Av Dag Morfelt og Steinar Lund

S

t. Johanneslogen Den hvite Svane på Gjøvik har lenge hatt som tradisjon å gjennomføre et årlig arrangement i logens regi hvor brødrene innbys til en festaften sammen med sine ledsagere. Den hvite Svane har over tid samarbeidet med den danske logen i Vejle, hvor en slik modell første gang ble presentert for de norske brødrene for noen år siden. Ideen, som altså er hentet fra Den Danske Frimurerorden, ble i 2012 bearbeidet for norske forhold av Ritual- og Utstyrsdirektoriet. Opplegget er også gjennomført med hell i en rekke andre norske loger.

frimurerbladet 2-2019

Lørdag 16. mars 2019 mottok og hilste Ordførende Mester Vegard Thune og hans Marit alle brødre og ledsagere etter hvert som de ankom til logebygningen. I underkant av 100 mennesker var til stede på denne festkvelden. Fra DNFO deltok Ordenens Tilsynsmester Dag Morfelt, sammen med sin kone Torhild Andrea Engedal. Det hele ble åpnet med at de tilstedeværende ble ropt inn i logesalen hvor Ordførende Mester sammen med de Bevoktende Brødre fremførte noen enkle smakebiter på hvordan et rituale gjennomføres i praksis.

Ceremonimester styrte det hele. Hensikten var å presentere en liten bit av det som skjer i en logesal under åpning og avslutning av et møte og samtidig gi et bilde på hva en logekveld kan gi av impulser for den enkelte broder. Etter samlingen i logesalen og mingling i salongen, gikk deltagerne til bords. Et festbord var dekket, klart for å innta en lekker treretters middag. Det var taler både fra Ordførende Mester, Deputert Mester og Ordenens Tilsynsmester. Etter middag ble den store taffelsalen rigget om. Som aftenens

54


våre loger musikanter deltok Løten Storband med bravur, under broder Arne Strømbergs kyndige ledelse. Bandet spilte opp til polonese og brødrene med ledsagere kastet seg etter hvert ut i dansen. Dette ble en både vellykket og flott kveld som varte til ut i de små timer. Mangt kan sies om denne formen for logekveld med både bruk av Stjernesalen og smakebiter på innholdet i en seremoni. En liten prat med enkelte ledsagere underveis, viste at dette ble oppfattet som en fin måte å bli litt kjent med hva som skjer når vi brødre er i logen. Kjærlighet, samhold og omsorg for våre aller nærmeste står som sentrale verdier i opplegget for en «Fest­ aften med ledsager». Noen skeptikere blant våre brødre har henvist til det løfte vi alle har avlagt om full taushet om vår læremåte, våre ritualer og seremonier. Det Høye Råd har nå bestemt at det foreliggende rituale skal omarbeides noe av Ordenens Høyeste Prelat og Ordenens Tilsynsmester. Vi vil da om kort tid få et rituale som er kommet for å bli – til udelt glede for våre brødre og ikke minst våre ledsagere.

Velkommen. Alt klart til å ta imot g jester ved taffelet. Fra venstre, Marit Viken, hennes Vegard Thune, Ordførende Mester, Torhild Andrea Engedal og hennes Dag Morfelt, Ordenens Tilsynsmester.

Hvor skal vi sitte? Anita Solbrekken Schjerven sammen med sin Ole Jacob Schjerven sjekker bordplasseringskartet før det store festtaffelet starter.

Det swinger av Løten Storband under ledelse av broder Arne Strømberg. 55

frimurerbladet 2-2019


våre loger

OM-skifte i Sandefjord Stewardsloge Tirsdag 12. mars installerte OSM en ny OM i Sandefjord Stewardsloge, den femte i rekken, Egil Kongsbakk fra Skien.

Av Bjørn Marum Olsen

S

andefjord Stewardsloge ble innviet 1. september 1995 som en Stewardsloge av Annen Orden og opphøyet til Stewardsloge nr. 4 av Første Orden 14. november 2003. Logens første OM var Ragnar Tollefsen, nå vår OSM. Han var OM i de første ni årene før embedet ble besatt av Ola Horg Jacobsen, Kjell Oddvar Løken og Harald Johan Stickler. Ved denne anledning skulle den nye OM Egil Kongsbakk installeres. Hans faddere var Erling Juul og Harald Stickler. Han er født i mai 1953, og medlem i Humanitas t.d.t. Liljer i Skien siden mars 1986. Han kom fra embedet som OB i Vestfold og Telemark Kapitel Broderforening og som Overkansler i Sandefjord Stewardsloge. Installasjonsdagen ble innledet med en lunsj med inviterte brødre med utveksling av taler og gaver etterfulgt av fotografering. Installasjonen ble trygt og godt ledet av installasjonsforretter OSM Ragnar Tollefsen ledsaget av StCM og StS. Til stede fra Ordensledelsen var også SMP Erling O. Lyngtveit, OSM Thor S. Bergby og OSMK Bjørn Marum Olsen.

NY OM: Harald Stickler til venstre har overlatt hammeren til Egil Kongsbakk i Sandefjord Stewardloge.

Etter møtet samlet ca. 130 brødre seg til et smakfullt taffel med mange gode og tankevekkende taler. Spesielt hyggelig var en overrekkelse av

blomster til det lokale logestyrets administrative leder Rolf Vidar Stangeby som en takk for sin innsats med effektiv drift og økonomistyring. La han være et godt eksempel på de mange brødre rundt i våre loger som utfører et viktig arbeid i logens kulisser og som sørger for at hjulene går rundt, ikke minst økonomisk. En opplevelsesrik aften preget av mange gode og varme håndtrykk samt velmenende ord til oss alle. Lykke til: OSM ønsker OM Egil Kongsbakk lykke til med hans nye embede. Fra OSMK Bjørn Marum Olsen, SMP Erling O. Lyngtveit, OSM Ragnar Tollefsen, OM Egil Kongsbakk, TOSM Tore Evensen, OSB Thor S. Bergby.

frimurerbladet 2-2019

56


våre loger

Landslogen i nye lokaler Av Freddie Øvergaard

O

versekretær Vebjørn Bringsjord ønsket velkommen og fungerende Ordførende Mester Erling O. Lyngtveit sto for den høytidelige innvielsen av Landslogens nye kontorlokaler i Stamhuset 12. mars. Stormesterens Prokurator gjorde det ved å uttrykke glede over at Landslogen ved dette var i ferd med å gjenvinne sin tapte rettslige identitet. For noen år siden skiftet det som den gang het Den Norske Store Landsloge navn til Den Norske Frimurerorden, mens Landslogen fortsatte sitt virke uten organisasjonsnummer og noen tydelig rettslig forankring. Flyttingen fra 4. etasje, hvor Ordenens administrasjon holder til, og ned til tidsmessige lokaler i 3. etasje er det første synlige utslag av det arbeid Ordenens Stormester har igangsatt med sikte på å etablere et tydeligere og – forhåpentligvis – mer funksjonelt skille mellom Ordenen og Landslogen.

Stormesterens Prokurator og fungerende Ordførende Mester Erling Lyngtveit foresto den høytidelige åpningen. Fra venstre ser vi Vebjørn Bringsjord, Erling Lyngtveit, Einar Brændshøi, Børre Langum og Thor S. Bergby. Foto: Freddie Øvergaard.

Nye kontorer: En aldri så liten markering ble det da Landslogen innviet sine nye lokaler. Foran ser vi Thor S.Bergby og videre fra venstre Dag Schilling, Thomas Lundvoll, Børre Langum, Roar Wold, Einar Brændshøi, Vebjørn Bringsjord, Svein Gulbrandsen, Ole Ruud, Erling Lyngtveit og Sven Thorbjørnsen. 57

frimurerbladet 2-2019


våre loger

Bamser fra kapitelbrødrene i Østfold Av Bjørn Bergholtz

K

ort tid etter sin innsettelse i januar i år, inviterte den nye Ordførende Broder i Østfold Kapitel Broderforening, Ole Petter Gjerlaug, brødrene til å komme med nye tanker om mulige mottagere av broderforeningens velgjørenhetsmidler. Etter innspill fra broderforeningens embedsverk, ble resultatet at de ville gi en gave til en institusjon som dekket hele Østviken. De tok kontakt med Barne- og Ungdomsklinikken ved Sykehuset Østfold Kalnes, for å høre hvilke behov de hadde. Det var ingen overraskelse at avdelingen mottok tilbudet med glede. Den 28. februar besøkte derfor Ordførende Broder barneavdelingen og overrakte en gave på 25.000 kroner. Avde-

lingen ønsker å benytte gaven til å kjøpe inn bamser til barn som har «langvarig innleggelse, er kronisk syke eller må gjennomgå omfattende inngrep». Bamsen har fått navnet Kallus, og vil bli gitt til de yngste som trenger en oppmuntring. Seksjonsleder Kristina Knapstad ved barne- og ungdomsklinikken mottok gaven og broderforeningen ble

Gaveoverrekkelsen.

behørig takket. Broderforeningen har også i etterkant fått en hyggelig hilsen fra avdelingen. Dette føyer seg inn i den århundregamle tradisjon at frimurere ønsker å støtte formål som kommer nødlidende barn

Ny Deputert Provincialmester i Trondhjems Provincialloge

U

nder julemøtet i VII grad i Trondhjems Provincialloge 5. desember ble Rune Haglund utnevnt som ny Deputert Provincialmester etter Håkon Pharo. Den høytidelige utnevnelsen ble foretatt av Provincialmester Svein Klokkerhaug.

På bildet ser vi fra venstre: Rune Haglund, Provincialmester Svein Klokkerhaug og Håkon Pharo. Foto: Kjell R. Næss

frimurerbladet 2-2019

58

og unge til gode. Et barn med en alvorlig eller kronisk sykdom kan oppleve sykehuset som et skremmende sted. En lodden og trygg bamse kan kanskje gjøre sykehusoppholdet litt hyggeligere for de små pasientene.


våre loger

St. Olaf-timen – populært tiltak Tekst: Gunnar Sanne Foto: Kjell R . Næss

J

eg satt hjemme og tenkte på hvordan få enda mer ut av et losjebesøk i St. Olaf. Tankene gikk til Kolbein-timen i Oslo. Losje Kolbein har hatt Kolbein-timen i mange år. Det er en samling før 1 grads­ møtene, hvor en broder har forberedt et frimurerisk innlegg og holder det. Det er også anledning til spørsmål og refleksjoner. Kan vi få til noe slikt i Trondheim? Og i hvilken form. En tanke var i gang. Jeg tenkte at vi kan få til noe slikt. Diskuterte hvordan vi kunne få det til med flere brødre. Jeg møtte bare positive tilbakemeldinger om et slikt tiltak. Hvordan skulle denne timen være? En kopi av Kolbein, eller noe eget for Trondheim? Vi har allerede et meget aktivt embetsverk i St. Olaf. Kviet meg for å invitere til mer forberedelser enn det vi har foran et møte. Det dukket opp en ide! Hvorfor ikke la aftenens Broder Taler lede St. Olaf-timen ved å ta med seg sin egen tale

som skal holdes under møtet. Under St. Olaf-timen kunne taler snakke mer om talen, mer fordypning i de forskjellige elementene i talen og få til refleksjoner rundt talen. Var litt bekymret for at det ble for mye, først gjennomgå en tale og så fremføre den senere på kvelden. Hvem skulle være målgruppen for denne timen. Det slo meg fort at det må være «yngre brødre» som er den primære målgruppen men med anledning for at alle var hjertelig velkommen uansett «alder». Lokalene jeg ønsket å benytte ga seg selv, nemlig det nyoppussede biblioteket. Biblioteket var mer enn gjerne velvillig til å stille lokaler. Det var nettopp slik bruk de ønsket etter oppussingen. Denne ideen ble presentert Ordførende Mester i St. Olaf Erik Sæther. Han ga sin tilslutning umiddelbart. Sett i gang Gunnar, var beskjeden.

Vi startet opp i fjor høst. All min tvil ble blåst til side. Braksuksess fra dag 1. Veldig positive tilbakemeldinger på nettopp at Broder Taler tar med sin egen tale og presenterer den. Det ble fort en «snakkis» blant St. Olaf brødrene. Blant annet så er det mange som er med i assistent­ korpset som gjerne skulle vært med, men er opptatt med forberedelser til møtet. Desto hyggeligere er det at mange av de stikker innom, bare for å være med på litt av møtet. Status i skrivende stund er at St. Olaftimen har kommet for å bli. Interessen er økende. Siste St. Olaf-timen var vi totalt 17 brødre til stede. Deriblant fem 1. grads brødre. Foreløpig har vi møtene kun før hvert 1. grads møte. Det er under vurdering på sikt også før 2. og 3. grads møtene. Jeg vil på det sterkeste anbefale et slikt formøte i en eller annen form for andre losjer. Formen vi har valgt er enkel i sin forberedelse og meget nyttig for brødrene.

St. Olaf-timen 12. februar 2018 i biblioteket. Godt med folk – totalt 17 tilstede. 59

frimurerbladet 2-2019


våre loger

Vellykket Ordførende Mester-møte i Trondheim Tradisjon tro ble det ble det i forbindelse med Trondhjems Provincialloges høytidsdag arrangert møte 29 og 30. januar for samtlige Ordførende Mestere og Ordførende Brødre i provinsen. Tekst og foto: Kjell R . Næss

T

rondhjem Provincialloges distrikt strekker seg fra Volda i Sør til Mo i Rana i Nord og teller totalt 36 logeenheter med 13 St. Johannesloger, 4 St. Andreasloger, 2 Stewardsloger samt 17 broderforeninger og frimurergrupper innen de forskjellige skifter. Et slikt møte hvor alle lederne er samlet er umåtelig viktig da alle kan treffes samtidig og utveksle erfaringer samt ta med seg nyttig informasjon tilbake til sine respektive loger. Under tilsvarende møte for ett år siden ble alle deltagerne utfordret til å fylle ut et spørreskjema hvor de ble spurt om hva de ønsket av foredrag og informasjon på årets møte. Agendaen i år ble derfor skreddersydd ut i fra deltagernes ønske: • Hvordan få en loge til å fungere bedre • Rituelt arbeide • Utfordringer med synkende medlemstall

Noen av hovedpersonene under møtet.

Provincialmester Svein Klokkerhaug ønsker velkommen.

frimurerbladet 2-2019

60


våre loger Ordførende Mester Øystein Bredal-Thorsen fra St. Johanneslogen Carl Johan i Horten tok for seg temaet hvordan få logen til å fungere bedre og noe av det mest sentrale var ikke så veldig overraskende å skape lyst og trivsel, og sentralt her er at alle skal med, alle må være inkluderende, og ikke minst det må være kvalitet i alle ledd hos embedsverket i det rituelle arbeidet. Under sesjonen hvor man diskuterte rituelt arbeide ble deltagerne delt i grupper etter hvilket skifte de representerte. Einar Strand, tidligere Overstewardmester i Trondhjems Provincialloge, ledet gruppen som tok for seg Kapitelgradene, Jens Christian Mikkelsen, OM i St.Andreaslogen Vestfold, Andreasgradene, og Øystein Stormesterens prokurator Erling Olav Lyngtveit sammen med Thorstein Andreas Karstensen. Bredal-Thorsen fra Carl Johan, Johannesgradene. Mester er menneske han også». Broder Odd grad onsdag kveld hvor seks brødre ble Viktige elementer her var hvordan man kan tolke symbolene i de forskjellige gradene har evnen til å få alle tilhørerne til å lytte på forfremmet til sin første Kapitelgrad. og hvordan man sammen kunne finne svar på det han har og si og jeg vil tro alle deltagerne Etter at Ordførende Mesters møte i satte pris på hans tilstedeværelse under møtet. mange år har vært avholdt i Trondheim vil hvordan man enhetlig kan gjøre ritualene At en slik samling er viktig bekreftes av at man nå vurdere om neste års møte kan samlende, motiverende og hjelpende. både vår nye Stormester, Ragnar Tollefsen og avholdes i Ålesund eller Mosjøen, da disse Tidligere OOA Odd Grann, godt kjent for alle i Provinsen etter mange år som Stormesterens Prokurator, Erling Lyngtveit byene er de to som har Stewardloger i Gullsmedartikler_2019_207x135_7 CMYK TRYKK_TORE 04.01.2019 Side 1 medlem blant Ordenens høyestekor embedsvar tilstede begge14:41 dagene. provinsen og som således også kan avholde et menn holdt så et foredrag om «Ordførende Møtet ble avsluttet med et møte i VII møte i VII grad i forbindelse med møtet.

GULLSMEDARTIKLER med frimureriske emblemer Båndklemmer (slipsklype) Mansjettknapper Skjorteknapper Jakkemerker 550,-

Slips, i polyester 200,i silke 350,-

Jakkemerker, tre farger

pr. stk.

Gravering utføres. Slipsklype/ båndklemme 95,-

850,-

50,-

1300,-

Mansjettknapper

1100,-

Slipsklype/ båndklemme 770,-

Skj.knapper

Mansjettknapper

1100,-

1300,-

450,-

Mansj.kn.

Jakkemerke akasie

1300,-

Slipsklype/ båndkl. 770,-

Skj.kn.

1300,-

Jakkemerke rødt kors (sølvforgylt)

Jakkemerke V&P

Jakkemerke V&P, gull

Mansjettknapper (sølvforgylt)

850,-

5. GENERASJON GULLSMEDMESTER SIDEN 1857

Båndklemme 770,-

Skj.knapper 1100,1100,-

Skjorteknapper

50,-

1100,Båndklemme 770,-

Norgespakke Oppkrav: kr 290,–. Vanlig Norgespakke: kr 185,–. Varen betales på forskudd. Vanlig brevporto: Varen betales på forskudd. Forsendelse på eget ansvar.

61

Tinnkrus m/gravert V&P

ETABLERT 1857

Strandgt. 33 – 2317 Hamar Postboks 112 – 2301 Hamar Telefon 62 53 64 50

E-post: post@ gullsmedborke.no www.gullsmedborke.no

frimurerbladet 2-2019


våre loger

St. Halvard feiret St. Georg I år falt 23. april – speidernes årlige «St. Georgs Dag» – på en tirsdag. I Hamar er dette møtedagen til St. Johanneslogen St. Halvard. Med gode minner om denne spesielle merkedagen fra sin egen speidertid i 2. Hamar tropp, valgte Ordførende Mester Per-Olaf Børke å markere årets St. Georgs Dag ved å gjennomføre et kombinert valg- og instruksjonsmøte i 1. grad, med sagnet om den hellige ridder St. Georg som ramme. TEKST: NIC. KIÆR HOLTER FOTO: STEINAR LUND

D

ette logemøtet bar tydelige preg av parallellene mellom speiding og frimureri: Allerede ved vår inntreden i arbeidsrommet ble vi møtt av en kjent og kjær speidermelodi; den såkalte «Forbundsangen» som speidersjef Hans Møller Gasmann i Norsk Speidergutt-Forbund skrev i 1922 (samtidig som han også var Annen Bevoktende Broder i Søilenes embedsverk): «Ifra Lindesnes til Varanger, ifra Bergen til grensen i øst, ja så vidt som vårt fedreland fanger, lyder sang med ungdommelig røst. Det er speidernes glade skarer, som rundt landet så vide er spredt. Men som hvor som helst de enn farer, i vårt forbund er samlet til ett!». Organisten, br. Lars Byfuglien Småladen (II gr., St. Halvard) hadde satt seg godt inn i ”klassikerne” innen speidermusikken, og som bakgrunn til aftenens arbeide ble vi ledsaget av kjente toner som: ”Speiderbror, her er min hånd”, ”Hører du hornet kaller”, ”Hør

klangen av speidersignalet”, ”Ført på friske vestavær”, «Se nå vårt bål», «I den mørke kveld”, «Tapto» og «Speiderbønnen». Så snart valg på Deputert Mester, Delegert Mester og Broder Skattmester var gjennomført, ble brødrene meddelt dispans, og vi fikk oppleve et særdeles tankevekkende og berikende foredrag av tidligere Vikar for Ordenens Høyeste Prelat, br. Ole Elias Holck. Sin aktive speidertid hadde han i 1. Høvik speidergruppe i Bærum, men er nå medlem av St. Georgsgildet i Hamar. Foredraget handlet om den «dannelsesprosess» som finner sted både i speider’n og i logen. Begge steder kan vi la oss inspirere av legenden om St. Georg til å kjempe mot alt som er ondt og ødeleggende, og å verne om alt som er godt og oppbyggende. (Se utdrag av foredraget «Når dragen våkner» i egen ramme). Etter foredraget ble det rituelle arbeidet gjenopptatt, og aftenens OM br. Anders

Grande og øvrige embedsverk gjennomførte møtet på eksemplarisk måte. I sin taffeltale minnet han om viktigheten av å være tilstede – i oss selv og i felleskap med andre – både i speidersammenheng og i logesammenheng. Han fikk hver enkelt av oss til å tenke gjennom eksistensielle spørsmål som: Hvem er jeg, og hvor er jeg….i livet mitt? Broder Grande fortalte at han selv hadde hatt relativt kort tid i speiderbevegelsen, men ved en tilfeldighet hadde han nylig kommet over sin gamle speiderlue fra guttedagene og mintes da noe viktig fra den tiden: Man bygget et fellesskap basert på tilstedeværelse og tilhørighet, med et felles sett av verdier. Han husket også speiderlovens paragraf 7: «En speider tenker og handler selvstendig og prøver å forstå andre». I Frimurerordenens lover har vi mange eksempler på at en frimurer har plikter mot seg selv, og plikter mot nesten og mot ordensbrødre. (Se utdrag av foredraget «Tilstede­ værelse» i egen ramme). Under taffelet ble det rettet en takk til logens Ordførende Mester Per-Olaf Børke fra kontaktmannen for Speiding og Frimureri, tidligere Storeducator br. Nicolai Kiær Holter, på vegne av alle som hadde fått oppleve dette spesielle logemøtet. I den forbindelse ble det pekt på noen åpenbare paralleller mellom speiding og frimureri, både når det gjelder struktur, form og innhold. Gjennom speiderlov og speiderløfte, speidingens ideologi og metodikk ble vi allerede som barn kjent med et verdigrunnlag og fikk idealer å strekke oss etter, sa Holter. Som frimurere kjenner vi igjen mange av disse idealene. I vårt læresystem presenteres de nå gjennom dyder som vi skal bli bedre til å utøve. Også en gjennomgang av våre lover bekrefter meget tydelig likheten mellom speiding og frimureri.

Forventningsfulle «dobbeltbrødre»: 75 brødre fra 7 forskjellige loger (og med bakgrunn fra 21 ulike speidergrupper) hadde møtt frem i St. Halvard. Her et knippe av tidligere og nåværende speidere, fra venstre: Anders Skumsnes (St. Torfinn), Truls Wiik og Arnfinn Roel (St. Olav), Conrad Krohn (St. Halvard), Bjarne Aasum (Nordlyset), Ove Skarpnes (St. Eystein), Kristen Erik Torp (Søilene), Michael Falch (Rosene).

frimurerbladet 2-2019

62


våre loger

Da alle tilstedeværende som er (eller har vært) speidere ble bedt om å bekrefte vår felles takk til logen, var det omtrent 40 av de 70 fremmøtte brødre som reiste seg. Blant disse var det også besøkende brødre med aktiv speidertilknytning i Trondheim, Lillehammer og Oslo. Taffelet ble avsluttet med allsang («Det er en fin ting å vinne venner», «Speiderbror, her er min hånd», og «Speiderbønnen»), og med valgspråket «Vær beredt! – Alltid beredt!». Under det påfølgende broderlige samværet i salongene ble det utvekslet synspunkter og inntrykk fra dette spesielle logemøtet. Flere tilstedeværende mente at dette møtet hadde skapt nye tanker og refleksjoner om likheten mellom speiderlov og speiderløfte og alt det som møter oss i frimureriet. Spørsmålet dukket opp om når et tilsvarende logemøte kunne arrangeres igjen. Det ble opplyst at 23. april neste år (2020) er en torsdag. Flere av logene som var representert, har nettopp torsdag som møtedag, og fikk følgelig noe å tenke på…

To av logebrødrene som er fortsatt meget aktive i speiderarbeidet (Arnfinn Roel t.v. og Bjarne Aasum) har mange hyggelige felles opplevelser å se tilbake på i Norges speiderforbund.

Utdrag av foredraget holdt av Tidligere Vikar for Ordenens Høyeste Prelat, br. Ole Elias Holck under Instruksjonslogen 23. april 2019 i St. Johanneslogen St. Halvard, Hamar:

«Når dragen våkner»

Både som speidere og som frimurere har vi avlagt løfter. I dag, på den internasjonale St. Georgs Dag, blir speiderløftet høytidelig bekreftet av millioner av speidere over hele verden. Våre løfter er der for å gjentas. Gjentagelser er en grunnstruktur i våre liv. Vi gjentar og repeterer. Dagene har sin faste rytme. Vi kaller det vaner, skikk og bruk. Er vanene og skikkene av det gode, kaller vi det 63

Nic Holter overrakte en plakett til logens OM Per-Olaf Børke som synlig bevis på brødrenes takknemlighet. Aftenens OM, nyvalgt Deputert Mester Anders Grande bevitner.

Samlet om kunnskapsformidling på St. Georgsdagen, fra venstre: Nic Holter, Ole Elias Holck og Per-Olaf Børke.

kultur. Er de det ikke, er det ukultur. Helt siden jeg begynte som ulvunge («Akela, jeg vil gjøre mitt beste!»), handlet det om kultur, eller la meg heller bruke ordet «dannelse». Det ordet har gått litt av mote, men trengs nok å få sin plass tilbake. Mens vi i speider’n hadde våre patruljemøter med dyktighetsmerker, grader og trening i alle slags ferdigheter, arbeider vi i våre logemøter med ritualer, symboler, sinnbilder og refleksjoner. Alt handler om dannelse. Det dreier seg om å bygge opp, om å utvikle, om å vokse, om å bevisstgjøre oss på holdninger og verdier, om å gjøre oss til «gangs menneske» som det het i skolespråket. I mitt hode handler målet om å bli et gangs menneske om noe lang mer enn et godt samfunnsmenneske. Det handler om å bli et menneske til gagn for menneskeheten, og deriblant handler det naturlig også om meg selv. For er jeg ikke til gagn for meg selv, er jeg det heller ikke for andre. Det stemmer

overens med det budet Jesus ga: Du skal elske Gud, og du skal elske din neste som (så vel som) deg selv. Kultur handler om å kultivere, dyrke fram. Dannelse handler om å forme, utvikle. Det handler om å gi vekstmuligheter for barn og unge – og oss voksne. Eller som det heter i våre frimureriske lover §6: «Ordenens formål er menneskets foredling». Hvor skal så næringen til denne veksten hentes fra? Foredlingen og næringsstoffene er i våre lover knyttet til den kristne tro. Ut fra denne kulturarven, skal næring og vekst og utvikling hentes. Dette var selvsagt for speiderbevegelsens grunnlegger, Baden Powel. Han formulerte seg blant annet slik: «Under de største vanskeligheter er det bare én ting å gjøre: Å vende seg til Ham og tenke: Hva ville Jesus gjort. Da ville du fort se hvordan du skal takle situasjonen». Og det var nærliggende for denne engelske gentleman å bruke den engelske frimurerbladet 2-2019


våre loger skytshelgen St. Georg som forbilde for bevegelsen. Det engelske flagg er et rødt kors omkranset av hvitt. Det er St Georgs fane. Det røde korset på hvit bunn kjenner vi også fra bilder av de gamle riddere. De bar hvite kapper med røde kors på. Vi finner forresten den samme seiersfane igjen i påskens seiersfane. I kirkekunsten er ofte den seirende Jesus framstilt som et lam med en seiersfane mellom forbena. Fanen er rødt kors på hvit bunn. Likt det banneret St Georg valgte seg. Bildet av St Georg er et bilde på ridderen som går i nærkamp med ondskapen. Legenden forteller om St. Georg forteller om en som hadde vært ute i krigen og var på

hjemveien. Han kom han til byen Silena i Libya. I byen var det en stor sjø og i den sjøen bodde det en fryktelig drage. Den var det ingen som hadde klart å drepe. For at dragen skulle holde seg i sjøen hadde innbyggerne i byen ofret både husdyr og mennesker til dragen. De trakk lodd om hvem som skulle ofres og nå var det kongens eneste datter som stod for tur. Da St. Georg kom ridende forbi fikk han øye på prinsessen som satt ved sjøen og gråt. Da bestemte han seg for å hjelpe henne. Da dragen kom opp av sjøen, stakk St. Georg den først i halsen så den ble rasende av smerte. Dragen snodde seg om hesten til Georg og holdt på å drepe den. St. Georg

St. Georg og draken

hoppet av hesten, og fikk stukket sverdet sitt langt inn i buken på dragen. Dragen utstøtte et forferdelig brøl, rullet seg over på siden og døde. Da det ble kjent i byen at St. Georg hadde drept dragen ville kongen belønne ham, men Georg ville ikke ha noen belønning. St. Georg ville heller at alle skulle tro på Jesus, så han fortalte alle om Ham. Innbyggerne hørte på St. Georg og nesten alle ble kristne. Han døde som martyr den 23. april år 303 e.k. Vi kunne sikkert ha antatt legenden i Den Norske Frimurerorden også. For den er en fin illustrasjon til mye av det vi arbeider for i logen. Legenden handler om å være bevisst sine verdier og å stå opp for det som er sant og rett. Som i speiderbevegelsen handler logeidealene om å være våken, beredt, parat, tilstede i den alminnelige verden. Det handler om å trekke sitt sverd mot det som er ondt. Det handler om å stå imot, om å seire i de utfordringer vi på nytt og på nytt utsettes for. St Georg er bildet på den edle og gode. Han vil ta liv av ødeleggelseskreftene, Leviathan, udyret som lever i sjøen og havet . Et udyr som også var og er vel kjent fra våre kyster. Udyret som kaster seg opp og tar liv. Mang en familie langs vår kyst har måttet ofre en av sine til Leviathan. Ødeleggelseskreftene finnes i alle livets korker og kriker, en kraft som sniker seg omkring og stadig går til angrep, slik vi med forferdelse også fikk det presentert i Sri Lanka på påskedagen i år. Dragen i sjøen gjenoppstår og gjenoppstår. Sverdet må trekkes på nytt og på nytt. Det er nødvendig – som speiderbevegelsen uttrykker det – å være beredt. Vi blir aldri ferdig med dragen. Om det er MeToo, eller svart arbeid, eller vårt overforbruk, eller menneskehetens grådighet, naturen vi ødelegger, eller de hårde hjerters makt. Frimureri og speiderbevegelse er

Tre «dobbeltbrødre» (logebrødre med speider­ bakgrunn) om møtet i St. Halvard Truls Wiik (I) St. Joh.logen St. Olav t.d.g. Kors, Lillehammer. (Sitter i Kretsstyret og har innehatt lederfunksjoner gjennom mange år i speiderarbeidet). - «Jeg ble tatt opp på julemøtet i St. Olav i fjor, så det aller meste jeg opplever i logen er helt nytt for meg. Men mine mange år i speiderbevegelsen har gitt meg et godt bakteppe, synes jeg, når jeg skal sortere og reflektere over alle inntrykk og innspill jeg får i logen. Både den musikalske rammen for dette møtet og Ole Elias sitt foredrag skapte god gjenklang hos meg og frisket opp mange gode minner fra min egen speidertid. Dette var et flott møte, og jeg synes jeg har fått et godt påfyll for den «frimureriske reise» som jeg nå har begynt på».

Ove Skarpnes (X) Bl.a. OM i St. Andreaslogen St. Eystein, Trondheim (Har innehatt en rekke lederfunksjoner gjennom mange år i speiderarbeidet). - «I løpet av de siste 60 årene har det vært en tradisjon i Norge at det avholdes et logemøte i 1. grad i anledning et speiderjubileum, en landsleir, eller på St. Georgsdagen 23. april. Dette møtet var det 22. i rekken av slike «speiderloger», og femte gang det arrangeres på St. Georgsdagen. Stor takk går til St. Halvard for et berikende møte, som altså føyer seg inn i en lang og god tradisjon til glede for logebrødre over hele landet, med eller uten speiderbakgrunn. Absolutt vel verdt togturen ned hit til Hamar for oss tre som kom fra Trondheim for å oppleve St. Georgs Dag sammen med brødre fra så mange loger og speidergrupper».

Anders Skumsnes (VIII) Vik T i St. Joh.logen St. Torfinn, Hamar (Speiderbakgrunn fra Bergen). - «Jeg har ikke fått opprettholdt direkte kontakt med speiderarbeidet siden jeg selv var aktiv speider i Skånevik på begynnelsen av 1980-tallet. Men som medlem av Kunnskapsdirektoriet i DNFO var jeg for noen år siden med i utvikling og gjennomføring av et opplæringsprogram for Ordførende Mestere (og deres deputerte og delegerte) i alle landets loger. Da arbeidet vi blant annet mye med «Verdibasert ledelse», og i den forbindelse jeg hadde stor nytte av det jeg i sin tid fikk med meg av speidingens verdigrunnlag. Møtet her i St. Halvard i kveld har gitt et godt påfyll av inspirasjon, idéer og spørsmål til ettertanke og refleksjon. Gode innspill til fremtidige instruksjonstaler i St. Torfinn. Jeg har merket meg at St. Georgsdagen neste år faller på en torsdag, altså møtedagen for vår loge. Kanskje St. Torfinn inviterer til «speiderloge» i 2020?»

frimurerbladet 2-2019

64


våre loger Utdrag av taffeltalen holdt av Delegert Mester Anders Grande under Instruksjonslogen 23. april 2019 i St. Johanneslogen St. Halvard, Hamar:

en motvekt, med sine krav og påbud, med dyder vi skal etterstrebe, med oppfordring til refleksjon og gode og riktige handlinger. Dragen ble riktignok beseiret av St Georg, men den dukker opp igjen fra stadig nye steder. Noe ganger overrumplende, andre ganger ligger den i skjul i vår tenkemåte, eller den dukker frem i vår væremåte, eller i ideer og ideologier. Derfor trengs det dannelse. Vedvarende dannelse. Med dannelse følger beredskap. Den gode dannelse, være seg frimurerisk dannelse eller speiderånd, handler alltid om å være beredt, beredt til omtanke, omsorg, tjeneste og kjærlighet, til å gjøre det gode og rette. Beredt til å nedkjempe dragen. For den våkner stadig på nytt. Den prøver oss. Når dragen våkner står det om å velge, velge posisjon, velge vei. Vi vet at vi så vel i speiderarbeidet som i logearbeidet må ha åndelig hjelp til den kampen vi som mennesker står i. Vi må få styrke og årvåkenhet nok til å være parate. Både som speidere og som frimurere avslutter vi derfor våre møter med bønn. Speiderne med sin bønn slik: Kjære Far i høye himmel, hør mitt hjertes stille bønn: Hvor jeg er i verdens vrimmel, la meg ferdes som din sønn. La meg leve deg til ære, hedre Norge, far og mor. Andre folk til nytte å være. Lyde Speiderlovens ord. I logen istemmer vi vår avslutningsbønn. Vi kaller på «Store Mester i det høye», og ber konkret om at Han må styrke grunne bygningen. For dannelse, våkenhet, kommer aldri av seg selv. Dannelsen kommer av utfordringer, innlevelse, refleksjon, bevissthet, kunnskap og øvelse. Dannelse og personlig utvikling handler bla. a. om gjentatte beredskapsøvelser, på patruljemøter så vel som på logemøter. Sannheten er en vanskelig vei å gå. Løgnen og angsten for egne posisjoner og makt fører sannheten og lyset ned i mørkets verden. Men Den Høyeste Mester demonstrerer sin makt og peker ut veien. Fra kamp til seier. Fra mørke til lys. For enhver frimurer gjelder det å følge etter. Vi er oppsatt på å gå vår vandring på Via Ad Lucem – veien mot lyset, som står å lese på våpenskjoldet til St. Johanneslogen Torfinn. Eller, som det står på her St Halvards våpenskjold, å gå med Sannhet og Lys. I begge tilfelle handler det om å kjempe for det gode. På veien mot «Sannhet og Lys» er det alltid en drake som skal nedkjempes. Vær beredt, mine brødre!

«Tilstedeværelse» I innbydelsen til aftenens møte stod det: «Møtet vil bli gjennomført av embedsmenn som har vært speidere i kortere eller lengre perioder av sitt liv». Jeg skal innrømme at jeg tilhører kategorien «kortere perioder av sitt liv». Min meget korte tilknytning til speiderbevegelsen var på 1960-tallet. Men speiderlua mi fant jeg, for kort tid siden, i kjelleren til mine foreldre! Årsaken til min korte speiderkarriere kan nok skyldes ung alder og manglende tilstedeværelse, både fysisk og mentalt. Tilstedeværelse betyr blant annet å være til stede både i seg selv og i fellesskapet. Både som speider og som logebroder. Hvem er jeg, og hvor er jeg – nei, ikke i skogen eller på fjellet, eller hvor på kolonnen du sitter i logen; men hvor er du og hvem er du …. i livet ditt? Tilstedeværelse er nettopp å være i loge; enten i ditt indre eller i det broderlige fellesskapet. Og liksom i speideren får man best utbytte ved så ofte som mulig å være tilstede i fellesskapet. Fellesskap består av enkeltindivider og enkeltindivider, noe som gir broderskapet styrke. Dette tror jeg skjedde hos de som fikk muligheten til å være med i speider’n. Man bygget et broderskap basert på tilstedeværelse og tilhørighet, med et felles sett av verdier. Og man ble sett for den man er! Men fellesskapet og fellestanken må også gi rom for den selvstendige tanke. Det er viktig. For en speider er dette uttalt i speiderlovens

paragraf 7: En speider tenker og handler selvstendig og prøver å forstå andre. I Frimurerordenens lover har vi mange eksempler som viderefører og forsterker denne plikten i forhold til en selv, og i forhold til vår neste. Tilstedeværelse kan altså være så mangt. Selv har jeg opplevd Jungelboken, som nærmest er et pedagogisk fundament i speiderbevegelsen. Rudyard Kipling skrev et udødelig mesterverk, som er revitalisert utallige ganger til forskjellige generasjoner barn. Jeg opplevde en teaterversjon av Jungelboken på Det Norske Teateret på slutten av 1990-tallet. Jungelbokens kloke karakter og lærer for Mowgli er jo bjørnen Balloo. I denne oppsettingen ble Balloo spilt av Tom Sterri (for øvrig tidligere medlem av 2. Nordstrand speidergruppe, red.bem.). Alle kjenner til at på Det Norske Teateret er fremførelsen på nynorsk. Hvilket forhold Tom Sterri har til nynorsk, vet jeg ikke, men han hadde uansett valgt å gestalte Balloo på Toten-dialekt. Høydepunktet under forestillingen handlet, etter min mening, nettopp om tilstedeværelse da Mowgli ble belært av Balloo: «En kæinn itte vara der'n er, når'n itte er der'n er, når'n skulle vøri der». Det samme gjelder oss alle. Vi må være aktivt tilstede i speiderpatruljen, tilstede i logen, og sist, men ikke minst, aktivt tilstede i våre egne liv! Vel møtt!

«Sannelig fant jeg min gamle speiderlue!» Aftenens OM Anders Grande holder taffeltale om «Tilstedeværelse». 65

frimurerbladet 2-2019


våre loger

Kindered Lodges Association Spring Festival 2019 Som ved flere tidligere anledninger var også i år norske frimurere representert ved dette halvårlige fellesmøtet for speiderloger i England. Denne gangen var det Nicolai Kiær Holter (St. Olaus t.d.t. Roser, Oslo) og Nils Himle (Haakon t.d.g. Hjelm, Stord) som tok turen. Reiserapport ved Nils Himle

K

indered Lodges Association («KLA») er en sammenslutning av britiske loger som er dannet av, eller i stor grad består av frimurere som har tilknytning til ungdomsarbeid, hovedsakelig speiderbevegelsen. Ca. 40 aktive loger er i dag medlemmer i KLA. I tillegg til de godt over 1000 frimurere som har sin tilknytning til KLA gjennom sin moderloge, er det omlag 150 brødre rundt om i verden som er individuelle medlemmer – for tiden 8 nordmenn. Årets «Spring Festival» fant sted lørdag 13. april i Nottingham, med Walesby Forest Lodge No 9674 som vertskap. Etter et par timer med tog ut fra London ankom vi Nottingham i god tid til å bli litt kjent i byen og å lokalisere møtestedet. Det var fortsatt rikelig med tid til møtestart og vi gikk for å nyte lokale forfriskninger. Arrangementet ble avholdt i Nottingham Masonic Hall. Et staselig bygg som er møtested for i underkant av 40 av de totalt ca. 90 «Craft Lodges» (tilsvarende våre Johannesloger) som er organisert under Nottinghamshire provinsialloge. I årets «Spring Festival» i KLA deltok det ca 180 brødre og inviterte speidere. Provincialmester ble ført inn i logen, og

frimurerbladet 2-2019

– Provinsialmester ble ført inn i prosesjon. Foto: Paul A. Neal, Walesby Lodge

møtet ble deretter åpnet på ritualmessig måte i I0. Deltakende loger hilste Ordførende Mester. Som de eneste utenlandske besøkende gjorde vi det samme, og ble hilst varmt velkommen. Etter et kort rituelt møte ble deretter logen formelt avsluttet, og speiderne ble invitert inn for å delta i dagens foredrag og instruksjoner. Dagens vertslosje, Walesby Forest Lodge 9674, ble etablert i 1998 av brødre med tilknytning til speiderarbeidet i regionen. En betydelig del av logens innsamlede midler er donert til Walesby Forest Scout Campsite. Dagens hovedforedrag var knyttet til dette prosjektet, et permanent aktivitetssenter for speiding og annen virksomhet innrettet mot unge mennesker. Foredraget hadde tittelen «Acorns to Oaks», og gjennom ord og

bilder fikk vi følge Walesby Forest Scout Campsite sin historie gjennom årene fra 1938 fram til i dag, og om hvorledes senteret i perioden har utviklet seg fra en liten eikenøtt til et kraftfullt eiketre. Møtets øvrige instruksjon bestod i en samtale med broder Tony Harvey omkring temaet Speiding og Frimureri. I 2012 ga broder Tony ut boka “Scouting and Freemasonry: two parallel organisations?” Interessen for dette tema er stor, ikke minst i Storbritannia der speiderbevegelsen ble stiftet i 1907. Blant annet diskuteres det stadig i hvor stor grad stifteren av speiderbevegelsen (Lord Baden-Powell) og hans nærmeste medarbeidere var påvirket av frimureriske tanker og verdigrunnlag. Det ble tid for spørsmål, svar og refleksjoner. Dette temaet har 66

– Walesby logebanner. Foto: Grand Lodge Nottinghamshire website.

også lenge vært gjenstand for refleksjon blant norske frimurere med speiderbakgrunn, og på frimurerseminaret i anledning speiderlandsleiren i Stavanger i 2013 var broder Tony gjest og holdt en instruksjon om dette temaet. Broder Tony ble for øvrig på KLA-møtet nå i Nottingham tildelt det britiske speiderforbundets utmerkelse «Silver Acon», som gis som erkjennelse for minst 20 år med spesiell og dedikert innsats innenfor speiderarbeid. Før taffelet ble det mulighet til å nyte forfriskninger og å knytte nye kontakter med våre logebrødre i Storbritannia. De spesielt innbudte gjestene – en kontingent med unge speidere fra Nottighamshire krets som skal delta i årets verdensspeiderleir ( Jamboree) i USA til sommeren – hadde en stand der


våre loger

– Intervju med Tony Harvey. Foto: Paul A. Neal, Walesby Lodge.

de presenterte sine planer og forventninger til leiren. Ikke veldig overraskende profilerte de seg selv som «The Robin Hooders». De samme speiderne var også til stede under presentasjonene i logesalen. Brødre og gjester ble kalt til taffel, og på samme vis som her hjemme ble det rikelig anledning til gode samtaler og å utveksle mer formelle hilsener. Som besøkende fra Norge takket vi vertslogen for broderlig gjestfrihet og et godt møte, med en plakett som ble overrakt logens Ordførende Mester. Speiderne som skulle til Jamboreen i USA bistod med servering, og det ble avholdt et lotteri der det under taffelet innkom 1000 pund som ble overrakt til «The Robin Hooders» til støtte for deres Jamboree-deltagelse. Det var mange store smil da gaven ble overrakt. Taffelet ble avsluttet med den britiske speiderbønnen («The Scout Hymn»), og frimurernes avslutningsord: «Happy to meet, Sorry to part, Happy to meet again». Og – muligheten for igjen å møtes kommer allerede til høsten: dato for KLA Autumn Festival er lørdag 19. oktober 2019. Vertskapet vil være «Be Prepared Lodge No. 9845» og møtet holdes i Berkshire Masonic Centre i Sindlesham, som ligger en kort togtur vest for London. Kanskje kan vi stille

– Ordførende Mester i vertslogen takkes av de to norske deltagerne. Foto: Paul A. Neal, Walesby Lodge.

opp med en større norsk gruppe ved den anledningen?

Freemasons’ Hall, London KLA-møtet markerte slutten på vårt frimurerbesøk i England, men før vi tok turen til Nottingham hadde vi også tid til kunnskapshøsting og deltakelse i et ordinært førstegradsmøte i London. Broder Nic Holter besøkte både British Library og biblioteket ved Freemasons’ Hall i London for å høste kunnskap om oldtidsgeometri i frimureriet. I tillegg til å erverve kunnskap i den alminnelige verden om jernbanestasjoner og rutetider for tog til Nottingham, ble det også tid for undertegnede til et nytt besøk i museet i Freemasons’ Hall. Museet inneholder en stor samling frimureriske gjenstander, alle presentert på en oversiktlig måte og med gode forklarende tekster. Det finnes også en interessant separatutstilling der som ble etablert i 2017 i anledning 300-års jubileet for organisert frimurervirksomhet i England.

Besøk i Io hos Sowest Lodge No.3797 Fredag ettermiddag fikk vi anledning til å delta i et I°- møte i Sowest Lodge No.3797 i en av de mange logesalene i Freemasons’ Hall. Vi innfant oss tidlig og fant fram til den den rette logesalen. I forrommet ble det god tid til å hilse på logens embedsverk og øvrige brødre. 67

– Speiderne mottar økonomisk støtte til sin jamboree-deltagelse. Foto: Paul A. Neal, Walesby Lodge.

– Sowest Lodge i London har knapt 40 medlemmer. Her er 27 av dem. På møtet 12. april deltok 22 av brødrene. Foto: Logens website

Logene i England er små sammenlignet med våre nordiske forhold. Normalt har hver loge bare 4-5 møter i året. Sowest Lodge er i vekst og har i underkant av 40 medlemmer, hvorav omtrent halvparten deltok i kveldens møte. Etter å ha blitt testet i gradens kunnskaper tok vi plass i logen. Kveldens arbeid var opptagelse av en fremmed søkende til frimurer, i tillegg til valg og rapportering. Ritualene er annerledes enn de vi kjenner fra det svenske system, men mye er likevel gjenkjennelig. Jeg kan ikke gå nærmere inn på dette her, men anbefaler brødre av IIIo og

høyere å unne seg et besøk i en loge under «United Grand Lodge of England» for å oppleve ritualet og broderskapet. Kommer man alene kan man som regel gjøre avtale om et slikt logebesøk ved å ta kontakt med Freemasons’ Hall tidlig samme dag. Reiser flere brødre ifølge, skal et logebesøk varsles på forhånd gjennom Utenrikskontoret (utenriks@dnfo.no). (Se for øvrig mer detaljert artikkel om dette i Frimurerbladet 1-2019). Møtet ble avsluttet på rituelt vis og vi samlet oss deretter til taffel og et mer uformelt samvær og gode samtaler. frimurerbladet 2-2019


refleksjoner

Skråblikk

Kan symboler brenne? Da Notre-Dame sto i brann i påskeuken i år, ble det sterke reaksjoner over hele verden. Overskrifter som «Et europeisk symbol i flammer» var å se i mange aviser.

D

et ble uro, en usikkerhet blant tenkende mennesker over hele verden da symbolet på noe av evig verdi ble flammenes bytte. Notre-Dame – «Vår frue», er betegnelsen på Jomfru Maria. Selve kirken har vært et symbol på henne, som den troendes «mor», sentralt i menneskers åndelige arbeid gjennom 1000 år, et symbol på det gode. Det kan ikke brenne. Det er betenkelig at det ofte må noe katastrofalt til før vi våkner, og når vi gjør det er det ofte for sent. For eksempel er frihet noe vi ikke merker at vi har før vi mister den. Vi tar oss ikke tid til å tenke på slikt. Det er blitt en slags «mote» i våre dager at alle skal ha det travelt. Vi lever i en slags transitt­ tilværelse, hele tiden er det noe som må gjøres, noe vi skal ha tak, på vei fra et sted til et annet. Veldig ofte er det materielle verdier vi jager etter. Det gir sjelden ro, «mye vil ha mer». Den indre ro finner man sjelden på slike veier. Da er det det vi kaller evige verdier som må søkes. Kirken har alltid vært et samlingssted for dem som søker ro i sitt indre. Kirken er ikke et «transittsted» - kirken inneholder det som er målet for mange, bevisst og ubevisst. Den blir derfor også et åndelig samlingssted for dem som søker verdier som er gir trygghet og ro når jeg får kontakt med dem, ofte kan de gi seg til kjenne gjennom min samvittighet og min fornuft. Ofte får vi kontakt gjennom stille stunder, der vi finner vår kirke Symbolsk sett har vi mennesker noe inne i oss, noe som ikke er bygd opp av jordisk materiale, som vi i høytidelige stunder kaller vår ånd, som ble nedlagt i oss som en del av Skaperverket. Det kan heller ikke brenne! Brannen i Notre-Dame viste at mennesker reagerer spontant når verdier som holder oss

frimurerbladet 2-2019

Foto: CF Wesenberg

Av Odd Grann sammen som skapninger, blir truet. Dette behøver ikke bare være religiøs tro, det kan være historien, kulturen, menneske-verdet; evige verdier som vi ikke vil stille oss likegyldige til. Notre-Dame er viktig i vår sivilisasjons historie. En historie som har gjort Europa til et felles eie, som vi har et felles ansvar for å styrke i denne multikulturelle tid. I den historien er det også bånd til vårt frimureri. Noen bånd er legendebasert – men det er reelle og viktige bånd knyttet til de begivenheter Notre-Dame sto sentralt i for over 300 år siden – da Opplysningstiden endret Europa og store deler av verden. Opplysningstiden og den franske revolusjon skapte både våre demokratier og vårt frimureri. Det var veldig mange av de samme tenkere og kunstnere som sto bak det hele. Kongemakten, Adelen og Pavekirken hadde levd i overdådig luksus i sekler, mens folket levde i den ytterste fattigdom. De var nektet adgang til kunnskap og levelige kår og ble kuet til absolutt lydighet, ikke minst overfor en streng kirkes krav til åndelig underkastelse. Da de intellektuelle begynte å fokusere på mennesket og dets verdier, og ikke aksepterte at det var Guds mening at folket skulle lide slik, ble det revolusjon. Gud ville folk godt, og det brukte de kunst og kultur til å fortelle folket om. Kampen mellom det onde og det gode. Et sentralt våpen var «Encyclopedien», med to frimurere som hovedredaktører, Jean D’Alembert og Denis Dedirot. Et universalleksikon de brukte over 20 år på å utgi. De samlet all praktisk og teoretiske kunnskap i 17 bind med tekst og 11 bind med illustrasjoner og i alt 75 000 oppslagsord. Å ta i bruk slik visdom og kunnskap ville gi folket frihet og et mer menneskeverdig liv.

Verket ble selvsagt forbudt, ja sågar lyst i bann av Paven. De mange kunstnere og frimurere falt også i unåde, men de lot seg ikke stoppe i sin åndskamp for frihet og menneskeverd, men de måtte nå drive sin aktivitet i det skjulte. Og det gjorde de. Midt i kampens hete sto Notre-Dame. Den ble frarøvet det meste, i revolusjonens ånd ble kirken angrepet for å være folkets fiende. Men det var ikke selve kirken, men de personer som utøvet dens tjenester, gjennom maktovergrep mot folk flest, som ble folkets fiender. Troen kunne ingen stoppe. Notre-Dame kom tilbake og fortsatte som symbol på den frihet og trygghet vi alle søker. I det frimureri som vokste frem, kjenner vi igjen mye, blant annet et par sentrale begrep. Det er det som på fransk heter «la vertu» og «vertueux» – på norsk oversettes med «dyd» og «dydig». Ikke særlig brukt i det norske dagligspråk anno 2019, det er noe litt snerpete, forfinet og gammeldags over dette. De franske ordene er hentet fra antikkens «vitus», som betyr mot, fysisk styrke, rettskaffenhet og visdom. Da er vi mer på hjemmebane. Filosofene den gang søkte mye svar i det som var fra naturen, det som falt naturlig. De så på det å være dydig som noe naturlig for mennesker, altså det å vise mot, styrke og rettferdighet, som man tilegner ser gjennom visdom, slik at det medfører det gode handlinger. I dag sier vi «En frimurers mål og hensikt er å være god, i tanker ord og gjerning !» Det skje! For det kan heller ikke brenne. 68


refleksjoner

Blott aske Av Ulf Lindgren Foto: Kristoffer Sandven

K

ära bröder, en katastrof har inträffat. Något som under inga omständigheter fick ske, har hänt. Europa har förlorat bandet till sitt ursprung! Den byggnad som mer än någon annan format rötterna till frimureriets bildspråk har ohjälpligen skadats. Visserligen ser det ut som om NotreDame står kvar. Tornen har klarat sig bra och klockorna är hela, mycket av de lösa föremålen har kunnat bäras ut. Men Notre-Dames stora skatt var dess vind – och den finns inte längre. Det var vinden över koret borta i öster som var helt världsunik. De väldiga ek­stockarna som där formade en skog som bar upp yttertaket var original. De placerades där på 1180-talet. Dessa tjocka bjälkar hade varit väldiga ekar som förmodligen var små plantor när Karl den Store skapade ett nytt enat Europa på 800-talet.

Under dessa bjälkar har sedan hela Frankrikes historia utspelas. Där samlades man före korstågen, där vandrade Ludvig den helige in strax innan Storkyrkan började byggas, barfota, med Kristi törnekrona i sina händer. Där stod Jeanne d'Arc på 1400-talet. Det var där Henri de Navarre konverterade till katolicismen genom att säga att Paris är värt en mässa och blev kung Henri IV, grundare av Bourbondynastin. Det var under dessa valv som Ludvig XIII skänkte hela kungariket till Notre-Dame om han fick en son, vilket han fick – Ludvig XIV, en person som skulle förändra hela Europa. Det var här under som Napoleon kröntes, vid sin sida hade han Bernadotte, som sedan kröntes i Storkyrkan. Det var uppe på denna vind som Viktor Hugo hyrde ett litet krypin där han satt för att skriva Ringaren i Notre-Dame på

69

1830-talet. Boken fick sådant genomslag att en våg av renoveringar svepte över Europas kyrkor. I Sverige finns Uppsala, Lund och Skara som exempel. Sedan kom de nygotiska kyrkorna som St Johannes på Norrmalm, alla utgick de från Notre-Dame. Det var under dess valv som de Gaulle gick in för att hylla det befriade Paris på hösten 1944, långt innan det var befriat, och de tyska krypskyttarna låg på gallerierna och sköt ner på honom. De ekstockar som sett allt detta är nu borta för evigt. Ingen renovering i världen kan återskapa dem. Europas historia har förlorat en av sina hörnstenar, och det som skulle bära vårt gemensamma minne är nu blott aska. Ulf Lindgren er tidl. OM i St. Johanneslogen La Lumiéré og prest i Storkyrkan i Stockholm.

frimurerbladet 2-2019


refleksjoner

Tjener – Venn – Broder Jesus sier i en samtale med disiplene: «Jeg kaller dere ikke tjenere. Jeg kaller dere venner». Av Ingar Samset

E

n tjener utfører et arbeid for en oppdragsgiver for en avtalt lønn. Tjeneren gjør en nyttig og verdifull innsats som han får lønn for. Mange tenker slik om forholdet til Gud. Så lenge man gjør det man antar Gud forventer, tror man at man før eller senere vil bli belønnet for det. Dermed oppstår også alle spørsmålene av typen: «Når har jeg gjort nok?» og «Når kan jeg regne med at Gud er tilfreds med meg?». Man ser for seg Gud som en forhandlingsmotpart der der gjelder å finne balansen mellom ytelse og lønn. Det er slike spørsmål Jesus avviser når han sier: «Jeg kaller dere ikke lenger tjenere.» Mellom venner råder andre vilkår. Der er det ikke snakk om å yte en tjeneste for å få lønn eller godtgjøring tilbake. Venner stiller opp for hverandre ut å kreve eller vente noe tilbake. Vennskap er bygget på gjensidighet og preges av raushet og tillit. Og så sier Jesus at nå er vi ikke lenger hans tjenere men hans venner. Her ligger kjernen i det store vendepunktet Jesus representerte. Og det er overgangen fra tjenere til venner som er den nøkkelen vi må bruke til å forstå fortellingene vi kjenner om ham. Når Jesus på skjærtorsdag vasker disiplenes føtter, er det et radikalt bilde på at han er der for dere skyld. Han som er Guds bilde i verden, bøyer seg ned og utfører en ydmyk tjeneste for sine venner. Han hersker ikke over dem der, men han gjør en vennetjeneste. For oss som har hørt denne fortellingen utallige ganger, er det kanskje ikke så lett å se hvor omskakende den var. VI kjenner også godt fortellingen om Langfredag da han led og død. Denne dagen må forstås i lys av hans egne ord: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner». Jesus selv ga det ytterste offer noen kan gjøre for sine venner.

frimurerbladet 2-2019

være sammen med. Noen ganger gjør vi dem en tjeneste, og andre ganger er det de som gjør noe for oss. Vi fører ikke noe mellomregnskap og begge parter trives med det slik. I logen sier vi også at vi er brødre. Noen av dem er vi venner med, men slett ikke alle. Vi kan velge venner, men ikke våre brødre. Dette kjenner vi selvsagt fra familien. Søsken kan vi ikke velge. De er der og de er en del av livene våre uavhengig av hva vi ellers måtte mene og tenke om dem. Noen søsken er god kontakt, andre ikke. Men det vil for de fleste være slik at de opplever en tilhørighet som går ut over alt som ellers måtte skille dem. Og når det er behov, trår vi gjerne til for å hjelpe uten å spørre om de har fortjent det eller ikke. Når vi går inn i logen, får vi mange brødre vi ikke kjenner fra før. Noen knytter vi gode og varige vennskap med. Andre møter vi litt i forbifarten og kan ha en enkel samtale med. Det er nok også noen vi ikke helt finner tonen med. Hva er det som er annerledes ved å være en broder i forhold til å være en tjener eller en venn? Først og fremst er det en opplevelse av tilhørighet som går ut over alt annet som kan skille oss. Vi har hatt noen felles opplevelser og vi har bekjent oss til det samme sett av verdier og visjoner. Dermed opplever vi ofte at vi har mye å snakke om og at vi på en dyp måte kan forstå hverandre selv ved første gangs møte. Vi har også et felles opphav. Dette binder oss sammen selv om vi har ulike yrker, utdanning, bosted og sosial bakgrunn. Dette båndet er ideelt sett så sterkt at vi kan stille opp for hverandre uten å vente gjenytelse og uten av vi trenger å like hverandre personlig. Når vi er knyttet sammen slik, er broderskapet ekte til stede. Det å være en broder for andre brødre, kan noen ganger være krevende. Men det skal ikke hindre oss fra å glede oss over de store gleder og verdier broderskapet gir oss.

Ingar Samset

Og så kom påskedagen da alt snudde. Vi kan ikke helt forklare eller forstå hva som skjedde denne dagen. Men den demonstrerte det store vendepunktet. Den viste at Jesus var den han hadde sagt han var. Da så vi at det var realitet i Johannes ord da han pekte på Jesus og sa. «Se, Guds lam som bærer verden synd» Da så vi også budskapet i ordene: «Jeg kaller dere venner» Skillet mellom tjener og venner finner vi også igjen i rent mellommenneskelige forhold. Vi kan godt kjenne oss igjen i både det å være tjener og å være venn. Vi har utført tjenester i mange situasjoner og vi har venner. De fleste tjenester er lette å utføre så lenge vi opplever at vi får belønning som gjør det det er verd innsatsen. Det kan selvsagt være lønn, men det kan også være anerkjennelse, ros og forventning om nye og mer spennende oppgaver. Vi har også venner som det er lett å stille opp for. Personer vi liker og synes det er fint å

70


refleksjoner

Jeg, en gave...! Av Anders Kjuus Jeg, en gave! Er det slik vi tenker om oss selv? Kanskje ikke? Eller? Det er lettere å tenke på andre mennesker som gaver til oss, med det de er, gjør og sier. Heldigvis finnes det ganske mange slike mennesker omkring oss! Men hva med oss selv? Det dreier seg selvsagt ikke om å ha høye tanker om egen kraft. At man står over en god del andre. At jeg fra «det høye» kan være så snill at jeg nedlater meg til å gjøre noe for andre. Men slik er jo ikke vi! Jeg, en gave….!? For mange år siden fant jeg i et konfirmanthefte en tegning. Den viste en stor hånd, som holdt frem et sølvfat. Og på det sølvfatet stod et lite menneske. Under tegningen sto det skrevet: En gave – fra Gud! Jeg en gave…..fra Gud!? Ja, er jeg ikke det da? Det er jo Han som har skapt oss. Det er Han som vet hvem vi er. Og det er Han som vet hva han ønsker å bruke oss til. Så kan jeg med ydmykhet tenke stort om meg selv: Jeg er en gave fra Gud, til andre mennesker!

Anders Kjuus

disiplene. De var neimen ikke særlig prakteksemplarer. De var ærgjerrige, hissige, de hadde albuer, de var svake når det røynet på. Likevel var de gaver fra Gud, til sine samtidige, og til etterslekten, også til oss. Jeg, en gave fra Gud! Så stort kan vi tenke om selv. Uansett! Jeg, med alle mine svakheter, er en gave fra Gud, til mennesker omkring meg.

Noen tenker kanskje for smått om seg selv. Hva kan lille jeg gjøre, jeg som selv strever med livet mitt. Jeg som ikke er særlig vellykket. Jeg som ikke er noe flink til å ordlegge meg. Jeg som…. Listen kan bli ganske lang….!

Liv Nordhaug skrev engang følgende salme, her litt forkortet: Herre, du kalte disipler blant folk uten rikdom og rang. Vaklende var de i troen, de feilet og falt gang på gang. Herre, du kaller fremdeles de små til ditt storverk på jord. Fortsatt skal stammende vitner forkynne ditt evige ord. Tomme og fattige hender fylles med under fra deg. Sterk er den svake du sender på kallets og løftenes vei.

Likevel, Han som har skapt oss, ser muligheter…. Tenk bare på

Jeg - en gave fra Gud! Hverken mer eller mindre! 71

frimurerbladet 2-2019


refleksjoner

Opprinnelse av begrepet Frimurer Fra sentralt hold i Den Norske Frimurerorden hevdes det at begrepet «Frimurer» eller «Freemason» har sin opprinnelse fra en tid hvor murere fristilte seg fra laugsvesenet, og derfor ble benevnt frie murere, eller frimurere. Denne definisjonen finner vi også i trykksaker fra Den Norske Frimurerorden. Av Oddvin Arne

M

ters, 2 sawyers, 2 daubers, 1 jacker, 1 tiler, 10 hard hewers and 28 laborers. Her ser vi tydelig at en «Freemason» var en kategogi av murere som arbeidet side om side med andre typer murere. Det virker som en «Freemason» var den høyest rangerte av de ulike kategoriene av murere. Seks år senere finner man i planene for bygging av et kapell behov for: 40 to 60 «Freemasons», 12 to 20 masons of Kent called «hard hewers» and 12 layers. 6. I 1444 finner vi igjen statutter for avlønning av murere, hvor en «Freemasons» (og «Master Carpenter») skal ha 5 pennies om dagen, mens en «rough-mason» skal ha 4 pennies om dagen. 7. I 1495 finner vi en kontrakt hvor en «Master mason» godtok å bruke 60 «Freemasons» til byggingen av King’s College Chapel. 8. I 1515 ble det i City of London sendt en henvendelse til kongen fra «Freemasons, rough-masons and carpenters». Dette viser igjen en klar inndeling av murerkategorier. 9. I 1548 finner vi statutter som enda tydeligere viser inndelingen i de 3 kategoriene: «Freemasons, rough-masons, and hard-hewers.» 10. I 1602-utgaven av «The Oxford English Dictionary» finner vi en beskrivelse: At Burford the «master freemason» and the «master roughmason» who were employed together on a job were paid five pennies a day. 11. Rundt 1830 beskriver den engelske reformatoren Wycliff noen murere slik: «Men of subtle craft, as Freemasons and others, who conspire together to refuse statutory wages and insist upon a rise.»

in oppfatning er at dette ikke er den eneste mulige tolking av begrepet. Jeg vil begrunne dette

slik: Fra det 14. århundre har murere benyttet begrepet «free masons» eller «free-masons.» Det er flere teorier om hvordan begrepet oppsto. Disse omfatter: 1. De ble kalt «free» fordi de ikke tilhørte noe laug. 2. De var «free» fordi de krevde unntak fra den kontrollen som ble utøvet av de lokale laug i de byene der de midlertidig bosatte seg. 3. De ble kalt «free stone masons» for å skille dem fra «rough masons» eller «hard hewers» som bare arbeidet med ru upolert sten. Fra flere kilder har jeg samlet fakta som dokumenterer opprinnelsen og utviklingen av begrepet «freemason». 1. På 1200-tallet ble fransk eller latin benyttet i offisielle dokumenter i England, og i 1212 finner vi i «The London Assize of Wages» begrepet «sculptores lapidum liberorum», som kan oversettes til skulpturer av «freestone». Fra statuttene for arbeidslønninger fra 1351 benyttes den franske varianten «mestre meson de franche peer», eller mestermurer i «freestone». Det er således tydelig at oppfatningen om «freestone masons» som en spesiell type murer går langt tilbake i tid, kanskje fra før den engelske språkvarianten ble vanlig. 2. Fra Newgate Prison i London viser protokollene fra en rømming i 1325 at en «Freemason» (Nicholas) var medskyldig i å arrangere flukten. Begrepet var således etablert i det engelske språk på det tidspunktet. 3. Før 1350 ble alle murere i England-Frankrike benevnt «caemantarii», som var et gammelt begrep. Men i 1350 ble det vedtatt

frimurerbladet 2-2019

Oddvin Arne.

statutter som fastsatte lønningene til «Master freestone masons» til 4 pennies om dagen. Andre «masons» fikk 3 pennies om dagen, og lærlinger/hjelpere fikk 1 ½ pennies. Statuttene ble endret i 1360, og i teksten finner man beskrevet «work of free stone or of rough stone». 4. I 1376 ble 4 murere oppnevnt som medlemmer av Londons bystyre. I protokollene er disse 4 benevnt «masons» i én sammenheng, mens de benevnes «freemasons» i en annen. Dette indikerer at «freemason» er en presisering av hvilken kategori murer man tilhører. 5. Under byggingen av Eton College nær Oxford, som begynte i 1441, finner man uttrykkene «mason», «freemason» og «master mason». Alle begrepene kunne bli brukt om den samme personen, i forskjellig sammenheng. En lønningsliste fra mai 1442 spesifiserer avlønning for: 49 Freemasons, 14 rough masons, 16 carpen-

Alle disse eksemplene henviser til operative frimurere hvor begrepet er knyttet til deres yrkesutøvelse. 72


refleksjoner Ikke noe sted antydes det at disse «freemasons» sto utenfor det etablerte laugsystem. Med formaliseringen av det moderne spekulative frimureri som utviklet seg fra de gotiske konstitusjoner på 1100-tallet frem til James Andersons konstitusjon i London i år

sjon hadde den fulle tittel: «Konstitusjonen for Frimurere med innhold av Historien, Forpliktelser, Bestemmelser m.m. av det eldgamle og ekte troende broderskap, til bruk i logene.» Vi vet ikke hvorfor han brukte ordet «Frimurer» i stedet for «Murer», men det er logisk å anta at det hadde

Min konklusjon om den historiske betydningen av «Frimurer» eller «Freemason» skulle således være klar. For å si det enkelt: Det kommer fra «freestone mason» som faglig sett var den høyest kvalifiserte kategori av murere.

1723, har tydeligvis begrepet «frimurer» vært innarbeidet og vanlig brukt i arbeidslivet som en faglig spesifisering av en kategori av murere. Disse murerne hadde den høyeste fagstatus, og de utførte arbeider med tilhugging og finpussing av stener samt krevende murerarbeider. Andersens konstitu-

sammenheng med frimurerens status som den fremste av murere. Bruken av begrepet i det spekulative frimureri hadde ikke lenger noen direkte kobling til den operative bruk av tittelen, men med den historiske bakgrunn fra laugsvesenet var dette den naturlige formuleringen. Fra Andersens konstitusjon

og frem til i dag vet vi at begrepet «Frimurer» har rotfestet seg og at det i dag er fast knyttet til vår orden, og at det ikke lenger har noen operativ betydning. Et språklig begrep kan være i utvikling over tid. Det er derfor ikke til å se bort fra at ordet «freemason» i senere språkbruk gikk over til å ha betydningen «non-operative mason» eller «speculative mason». Dette vil tilsvare en endring i sammensetningen av logenes medlemmer som over tid førte til de rene symbolske loger der betegnelsen «freemason» var koblet til den virksomhet som foregikk der. Min konklusjon om den historiske betydningen av «Frimurer» eller «Freemason» skulle således være klar. For å si det enkelt: Det kommer fra «freestone mason» som faglig sett var den høyest kvalifiserte kategori av murere. Det er likevel mulig at det senere har endret betydning til medlem av en loge som ikke drev operativt stenarbeid, men symbolsk og pedagogisk virksomhet. Jeg har registrert at min oppfatning også deles av utenlandske frimurerordener.

Er dEt stillE som i gravEn i Et bEgravElsEsbyrå? døden kaller på stillhet, og det er ofte stille hos oss. men aldri som i graven. vi tror at sterke og glade mennesker er bra for den som er i sorg, så det forsøker vi å være. det er nok derfor vi ofte får høre at det er godt å komme til oss. maJorstUEn: tlF 23 19 61 50 nordstrand: tlF 23 16 83 30 HaslE: tlF 23 16 83 25 grünErløkka: tlF 22 35 40 10 stabEkk: tlF 67 12 19 89

www.wangbegravelse.no post@wbeg.no

73

frimurerbladet 2-2019


refleksjoner

CARITAS

Givergleden øker! Av Bjørn Bergholtz

E

nda en gang vil Caritas-spalten dreie seg om de innkomne «note 15», det vil si rapportene om hvor mye som er samlet inn og delt ut til de nødlidende. For 2018 har vi hittil mottatt slike rapporter fra 50 av landets loger og logefellesskap, det vil si i overkant av 80 % av det totale antall rapporter vi skal motta. Tallene er gjennomgått og analysert av Velgjørenhetsdirektoriets camerarius (er det latin for tallknuser?) Inge Nygaard. Analysen viser at brødrenes giverglede øker. I de logeenhetene som hittil har sendt inn note 15 er det samlet inn 4,4 millioner, en økning på 8 % sammenlignet med tallene fra de samme enhetene i 2017. Hvis denne gledelige tendensen holder seg når vi får inn de gjenværende rapportene, vil innsamlet beløp i 2018 komme opp i 4,8 – 4,9 millioner. Note 15 for 2018 viser også at det i gjennomsnitt ble gitt 43 kroner pr. tilstedeværende broder i hvert møte. Vi har ikke slike tall for tidligere år. Et gjennomsnitt på 43 kroner er ikke ille, men det er rom for bedring, mine brødre. En av Velgjørenhetsdirektoriets oppgaver er å føre tilsyn med logenes velgjørenhets-

virksomhet. Her blir vi hengende etter, hovedsakelig fordi noen loger og logefellesskap leverer sine note 15 meget, meget sent. På grunnlag av de innrapporterte tallene for 2017 har vi nå for første gang gitt tilbakemeldinger til de enkelte enhetene. I de fleste tilfellene kan vi kort og godt melde at vi er tilfreds med logens velgjørenhetsvirksomhet. Men i noen tilfeller er vi altså ikke så tilfreds. Hva er det så de innsamlede midlene er brukt til? Rapportene for 2017 viser at 14 % ble gitt til brødre, enker og andre personlige mottagere. Vi anser dette som et tilfredsstillende tall. Vi ønsker ikke detaljert informasjon om hvem som har fått slike tildelinger. Vi har stor tillit til at de lokale Ordførende Mestere og velgjørenhetsstyrer har fordelt disse pengene etter et godt skjønn. Til sammen 65 % av de innsamlede midlene er gitt til lokale velgjørende formål, inklusive Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. I noen tilfelle har vi bedt om en nærmere forklaring, når pengene er gitt til menigheter og lignende, der det ikke er direkte synliggjort at midlene kommer nødlidende medmennesker til gode. Det samme gjelder når midler fra logenes understøttelseskasser

Bjørn Bergholtz

er brukt til blomster mv. i forbindelse med brødres dødsfall. Selvom dette er prisverdige formål, er det efter vår vurdering ikke i samsvar med Ordenens lover og forskrifter å bruke av logenes understøttelseskasser til dette. Det samme gjelder i de tilfellene der det er brukt av de innsamlede midler til tekniske tiltak i logebygningene som trappeheiser, teleslynge eller andre formål for funksjonshemmede. Vi har all mulig forståelse for at disse tiltakene er viktige for funksjonshemmede brødre, men vi minner om at det er anledning til å søke Ordenen om tilskudd fra Det Alminnelige Fond til slike formål. Så når Velgjørenhetsdirektoriets tilbakemelding kommer til de enkelte loger eller logefellesskap, håper vi at våre kommentarer blir mottatt med velvilje. Vårt hovedanliggende er å medvirke til at hver eneste krone av de innsamlede midler kommer nødlidende medmennesker til gode.

LOSJEN SELSKAPSSERVICE AS - STAMHUSET-

Losjen Selskapsservice har all servering i Frimurerlogen i Oslo. Vi kan tilby arrangement for 20-350 personer tilpasset dine ønsker og behov. Vi arrangerer nå også minnestunder. Ta kontakt på telefon 924 15 013 eller e-post: post@losjenselskapsservice.no

frimurerbladet 2-2019

74


refleksjoner

Typologi: En katolsk forståelsesform Her redegjør jeg for hovedtrekk i typologien. Typologien ble utformet i den patristiske tidsalder. Hovedtrekkene forble stort sett uforandret frem til reformasjonen. Av Are Bjærke

D

2,14). Endelig ses siste setning (Matt 17,5) i sammenheng med «Da skal Herren bringe alt dette for dagen, og Herrens herlighet skal komme til syne i skyen, slik den viste seg på Mose tid, og slik som den gang Salomo bad om at stedet måtte bli helliget på verdig vis» (2 Makk 2,8) og «En profet av din midte, av dine brødre, likesom mig, skal Herren din Gud opreise dig; på ham skal I høre» (5 Mos 18,15). I fortellingen om Jesu forklarelse opphøyes altså Jesus fra profet til Den salvede av Gud.

a man skulle skrive evangeliene og sende brev til menighetene, måtte man klargjøre hvorledes parallelle fortellinger, ordenes betydning osv. i Det gamle testamentet (GT), som er et jødisk dokument, skulle forstås. Nøkkelen til den innsikt som gjorde det mulig å lese GT inn i Det nye testamentet (NT), var uttalelsen «I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle» (Matt 5,17). Med læren om typer, typologien, viser evangelistene hvorledes Jesus oppfyller loven og profetene. Faktiske forhold – personer, handlinger, hendelser og institusjoner – er materiale for typologisk tolkning; Ord og fortellinger brukes, hvis de angår slike forhold. Og de tolkes typologisk, bare hvis de betraktes som guddommelig dikterte representanter, typer, for en fremtidig virkelighet som vil være større eller mer komplett. Ifølge Goppelt (1982, s. 62-64) finner vi grunnlaget for all typologisk tolkning i fortellingene om Jesu dåp og Jesu forklarelse. Jeg begrenser meg til fortellingen om Jesu forklarelse: «Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell. Og han blev forklaret for deres øine, og hans åsyn skinte som solen, og hans klær blev hvite som lyset. Og se, Moses og Elias viste sig for dem og talte med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre! det er godt at vi er her; vil du, så skal jeg gjøre tre boliger her, en til dig og en til Moses og en til Elias. Mens han ennu talte, se, da kom det en lysende sky og overskygget dem, og se, det kom en røst ut av skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag; hør ham!» (Matt 17,1-6). Hva sier typelæren om denne fortellingen? Goppelt påpeker at vi bare finner så presise tidsangivelser i NT. Men det at Jesus

Are Bjærke

tar med seg «Peter, Jakob og hans bror Johannes …», hentyder til GT der det står «Det skal ikke stå bare ett vidne frem mot en mann, når det gjelder nogen misgjerning eller nogen synd, hvad synd det så er han har gjort; efter to vidners utsagn eller efter tre vidners utsagn skal en sak stå fast» (5 Mos 19,15). Likeledes hentyder «… op på et høit fjell» til bl.a. «Hvem skal stige op på Herrens berg, og hvem skal stå på hans hellige sted?» (Salm 24,3). Antitypene til den neste setningen finner vi i «… men Moses visste ikke at hans ansikts hud skinte fordi han hadde talt med ham» (2 Mos 34,29) og i «… hans klædebon var hvitt som sne, og håret på hans hode var som ren ull» (Dan 7,9). Den tredje setningen har flere paralleller i NT, men betydningen av å se Moses og Elias i sammenheng går ikke frem av GT. Den fjerde setningen varsler en ny tid og forutsies av Sakarias: «Fryd dig storlig og gled dig, du Sions datter! For se, jeg kommer og vil bo hos dig, sier Herren» (Sak 75

Referanser: Eden, K. (1997). Hermeneutics and the Rhetorical Tradition. New Haven og London: Yale University Press. Goppelt, L. (1982). Typos, the typological interpretation of the Old Testament in the New. Grand Rapids, MI: Wm. B. Eerdmans Publishing Co. Bibelsitater viser til 1930-utgaven i appen BibleOn.

frimurerbladet 2-2019


refleksjoner

Frimureriet og samfunnet Del 1: Frimurerisk velgjørenhet Av Bjørn Bergholtz

F

or noen tid siden ble jeg invitert til å holde et foredrag over temaet «samfunnsansvar». Dette er et viktig og tidsaktuelt tema. Jeg tok med glede denne utfordringen, uten å reflektere over at begrepet samfunnsansvar først og fremst er et uttrykk fra næringslivet, som betegnelse for det som internasjonalt kalles corporate social responsibility. En leksikalsk definisjon på dette begrepet er «bedriftens integrasjon av sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift på frivillig basis, utover å overholde eksisterende lover og regler i det landet man opererer», altså en frivillig innsats til samfunnets beste, utover det man faktisk er pålagt. Nå er jo ikke vår orden en kommersiell bedrift, men efter min oppfatning er det likevel høyst meningsfylt å rette oppmerksomheten mot at også Den Norske Frimurerorden bør ha et bevisst samfunnsansvar, eller skal vi heller kalle det et samfunnsengasjement. I Lover for Den Norske frimurerorden finner vi en paragraf med overskriften «En frimurers plikter mot fedreland og øvrighet»: Kjærlighet til fedrelandet bør besjele enhver frimurer. Han skal bruke sine evner til gavn for det samfunn innen hvilket han har fått liv og vern og er dannet til mann. Han skal derfor vise troskap og hengivenhet for sitt lands rettmessige øvrighet og vise aktelse og lydighet mot dens bud og befalinger. Visst skal enhver frimurer leve med respekt for landets myndigheter og i samsvar med landets lover. Men efter min oppfatning har Ordenen som organisasjon, og hver enkelt av oss som dens medlemmer, et langt videre ansvar overfor det samfunn vi lever i. La meg prøve å peke på noen punkter for å belyse hva vår orden kan bidra med overfor det norske samfunnet: • Vi skal utøve velgjørenhet. • Vi skal utvikle medlemmene til positive og konstruktive samfunnsborgere. • Vi skal verne om tradisjonelle kulturelle og religiøse verdier. frimurerbladet 2-2019

Bildetekst Foto: Oslo Museum.

Generelt har det vel vært slik gjennom århundrene at frimurerbrødre ikke har vært påfallende fattige eller nødlidende. Det oppsto derfor tidlig er tradisjon for å understøtte nødlidende medmennesker også utenom broderkretsen. I 1724, bare syv år efter at den første engelske storlogen ble etablert, ble det i London tatt initiativ til et organ som ble kalt The General Bank of Charity, og som ble styrt av en Charity Committee av 13 fremstående frimurerbrødre. Det ble fastsatt en årlig avgift som hver loge skulle betale til denne velgjørenhetsbanken. Pengene ble brukt til hjelp for fattige, syke og foreldreløse. Gjennom 300 år har dette utviklet seg slik at frimureriet i England årlig er i stand til å dele ut ca. 48 millioner britiske pund, eller 550 millioner norske kroner. United Grand Lodge of England er derved en av de største velgjørende organisasjoner på de britiske øyer. Våre engelske brødre er istand til å finansiere et ambulansehelikopter, og de driver et betydelig antall sykehjem og institusjoner for pleie og omsorg

•V årt religiøse, etiske og moralske grunnlag skal være tydelig og synlig i samfunnet. Det ville være å trette leserens tålmodighet om jeg skulle behandle alle disse temaene i en artikkel. I denne første del vil jeg derfor ta utgangspunkt i den utstrakte velgjørenhetsvirksomhet som frimureriet verden over har utøvet gjennom tidene. Så får vi se om redaktøren finner plass til resten i neste nummer. Historisk har nok den frimureriske velgjørenhet sin bakgrunn i middelalderens gilder og håndverkerlaug, som jo er en del av frimureriets historiske grunnlag. I tillegg til å ivareta de rent faglige interesser, hadde laugene også et ansvar for å trygge medlemmene ved ulykker, sykdom eller annen nød. Dette var altså først og fremst en forpliktelse overfor laugets egne medlemmer. Vi ser en rest av dette i våre lovers treogtyvende kapitel, §16: Understøttelseskassens midler skal bare brukes til veldedighet, særlig overfor frimurerbrødre og deres efterlatte. 76


refleksjoner og familier, men i velferdssamfunnet er det et stadig avtagende behov for slike bidrag. For samfunnet som helhet er dette selvsagt en gunstig utvikling, men det fører samtidig til at vår orden går glipp av en betydelig mulighet for omdømmebygging. Selv om det har vært et rotfestet prinsipp at frimurere gjør sine gode gjerninger i stillhet, skal vi ikke se bort ifra at samfunnsnyttig virksomhet som barnehjem eller stipender er av betydelig verdi for samfunnets oppfatning av vår orden. Jeg nevnte såvidt den svenske frimurerordens stipender. Det er verd å nevne at vi har en historie med stipender vi også. Under Stormester Bernhard Paus på 1980-tallet delte Ordenen ut et årlig gavestipend til Universitetet i Oslo. Det var ikke mye, jeg mener å huske at det først var ca. 10.000 kroner. Dette opphørte dessverre efter noen år. I 1978 innførte man Ordenens Fellesgave. En tanke bak denne gaven var at det skulle være et synlig utslag av frimurernes samfunnsengasjement. 1999 var det første året fellesgaven kom opp i en million kroner. Gaven gikk da til Norges Kvinne- og Familieforbund til deres arbeid mot familievold. De siste ti årene har fellesgaven vært på en million kroner. Selvom vi synes at dette er et betydelig beløp, har fellesgaven ikke vært gjenstand for særlig interesse fra media. Den omdømmebyggende effekten har derfor ikke vært så stor som vi håpet på. Det årlige innsamlede beløp i våre loger er nå kommet opp i over 4,5 millioner. Dette omfatter både fellesgaven og de midlene som deles ut fra hver enkelt loge eller logefellesskap. Selv om vi i Velgjørenhetsdirektoriet gjør så godt vi kan for å øke brødrenes giverglede, er det nok ikke realistisk at vi kan dele ut beløp som virkelig monner og som kan fange almenhetens oppmerksomhet. Verden har endret seg. Våre akter ble skrevet for over 200 år siden. Da brødrene den gang gikk ut fra logen, møtte de en nød som hadde et helt annet ansikt enn den har i dag. Den nødlidende led nød på en måte som det er vanskelig for oss å forestille oss. Armoden kunne være brutal, ja direkte livstruende for foreldreløse barn, enker eller mennesker som på grunn av sykdom eller funksjonshemning ikke var i stand til å forsørge seg selv. Den gang var det nok ikke

ved livets slutt i tillegg til å støtte trengende enkeltpersoner og familier. Det finnes bevarte protokoller som viser at frimurerne i Sverige allerede fra 1753 samlet inn penger til å opprette et hittebarnshus, det første av frimurernes barnehjem i Stockholm. Det ble også samlet inn penger til understøttelse for krigsinvalider og begravelseshjelp, og for dem som ble nødlidende i forbindelse med nødsår og bybranner. I Stralsund på Rügen, som da hørte til det svenske riket, ble det i 1762 grunnlagt en loge under navnet »La Charité». Mozarts loge i Wien hadde forøvrig også navnet «Zur Wohltätigkeit». En loge med navnet velgjørenhet skulle vi gjerne ha sett her i landet også! Det går også an å misunne våre svenske brødre de betydelige fond som de har akkumulert gjennom årene, noe som setter dem istand til å dele ut over 45 millioner kroner pr. år, ikke bare til velgjørenhetsformål, men også til vitenskapelige og kunstneriske stipender. Den Norske Frimurerorden har aldri vært istand til å drive velgjørenhet av denne størrelsesorden. Jeg har ikke klart å skaffe informasjon om velgjørenhetsvirksomheten i det norske frimureri de første årene efter at St. Olai Loge ble stiftet i Christiania i 1749. I likhet med Sverige, har nok velgjørenheten her til lands hovedsakelig vært rettet mot formål utenom frimurernes krets. På samme måte som i nabolandet søkte man her også å yte noe til gode for nødlidende barn. Det beste eksempel på dette er Orkerød barnehjem. Det var grosserer og frimurerbroder Conrad Hemsen som i 1889 tok initiativet til dette prosjektet. Penger ble samlet inn av Frimurernes sangforening, og satte brødrene istand til å kjøpe herregården Orkerød på Jeløya. Den 4. august i 1898 kunne man innvie barnehjemmet med plass til 24 barn. Behovet for slike barnehjem avtok med årene, og i 1947 ble frimurernes engasjement på Orkerød avsluttet. De midlene som ble frigjort, ble brukt til Frimurerhjemmet på Bygdø. Det er ikke uten grunn at Frimurerhjemmet har adresse til Conrad Hemsens vei. Senere har det ikke vært behov for – eller midler til – å drive institusjoner i frimurernes regi. De midlene som blir samlet inn ved våre sammenkomster går nå i større grad til organisasjoner som driver velgjørenhetsarbeid, som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. I noen grad deles det ut penger direkte fra våre loger til vanskeligstilte enkeltpersoner

vanskelig å finne noen som kunne ha nytte av de pengene som ble samlet inn ved frimurernes sammenkomster. I velferds-samfunnet har vi nå trygdeordninger og et sosialt sikkerhetsnett som i stor grad tar seg av denne siden av saken. Men selvom de fleste mennesker får dekket de rent materielle behov, kan de likevel være i stor nød. Det finnes mennesker blant oss som har det vondt, som har lidd et personlig tap, mennesker som plages av sorg og bekymringer, sykdom eller ensomhet. Gjennom logens lover og ritualer blir vi minnet om vår plikt til å understøtte nødlidende og trøste sørgende. Vi kan lett få forståelsen av at vi oppfyller denne plikt alene ved å gi et bidrag ved den innsamlingen som foretas ved hvert møte. Men vi må ikke tro at barmhjertighetskravet kan oppfylles bare ved at vi yter av vår økonomiske velstand. Kanskje det i større grad handler om ressurser vi har mindre rikelig med, som oppmerksomhet, tid og omsorg. Behovet kan være mye større enn vi egentlig aner. Savnet av menneskelig kontakt kan være det tyngste å bære i en vanskelig situasjon. Det er mange måter hver enkelt av oss kan bidra. Det kan f. eks dreie seg om besøkstjeneste eller innsats for dem som av en eller annen grunn har falt utenfor samfunnets velferdsgoder. Eller det kan dreie seg om hjelp med en praktisk håndsrekning til en som trenger det. Mange loger har etablert samarbeid med frivillige organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Bymisjon, Operasjon Ved, Frelsesarmeen eller frivillighetssentralene. Det er alltid noen som har bruk for slik frivillig innsats. Ordenen vil gjerne oppfordre, inspirere og legge til rette for at frimurere kan spille en rolle i lokalmiljøet ved å delta i frivillig sosialt arbeid. La meg igjen understreke at velgjørenhet ikke nødvendigvis kan måles i kroner og øre. Ordenen forventer av hver enkelt broder at han søker å oppfylle barmhjertighetsidealet ved å gi av sitt personlige overskudd istedet for – eller gjerne i tillegg til – det økonomiske. Franz av Assisi skal ha sagt: Gå ut og forkynn evangeliet, om nødvendig med ord! Jeg føler meg trygg på at den hellige Franz ikke tar anstøt av en lett omskrivning av dette ordet: Gå ut og gjør vel, om nødvendig med penger.

Generelt har det vel vært slik gjennom århundrene at ­frimurerbrødre ikke har vært påfallende fattige eller nød­lidende. 77

frimurerbladet 2-2019


musikk

Dypdykk

Dypdykk i Polarstjernens musikk og historie Forskningslogen Niels Treschow hadde med seg hele sitt embedsverk lørdag 6. april da de gjestet St. Johanneslogen St. Olav til det Gyldne Kors på Lillehammer. De gjestet logen for å holde et møte i I grad i Polarstjerneritualet. Dette ettermiddagsmøtet var en instruksjonsloge med tema om musikken i Polarstjernenes loger. I underkant av 100 brødre, fra alle loger i Innlandet var representert, i tillegg til langveisfarende brødre fra sør, nord, øst og vest i landet. Tekst og foto: Steinar Lund

M

øte ble ledet av logens Deputerte Mester, Jørund O. Gustavsen. Logens Ordførende Mester, Leif E. Grutle var bisitter. Frimurerkoret Crescendo sang under åpningsritualet. Etter møtets åpning var det klart for instruksjon, et interessant og innholdsrikt foredrag forfattet av Ordenens organist og musikkansvarlig, Thor Skott Hansen. Broder Thor hadde dessverre ikke anledning å delta på grunn av helsemessige årsaker. Det var Leif E. Grutle som fremførte Thors foredrag. Foredragets tittel, «Fattig er den broder som ikke kjenner Polarstjernelogens musikk», var et dypdykk

Fungerende Ordførende Mester, Jørund O. Gustavsen og Logens Ordførende Mester, Leif E. Grutle sammen med frimurerkoret Crescendo.

både i historie og kunnskap om musikk i frimureriet og da med fokus på Polarstjerne logen. Brødrene fikk gjennom foredraget kjennskap til historien om bruk av musikk i Polarstjernelogene som omfatter opprinnelse, historie, ritualmusikk, musikkprofiler og komposisjoner. «Frimureri og musikk er uløselig knyttet sammen. Ja, helt tilbake til 1100 tallet kan vi spore frimurerisk musikk.» Dette sa Provincialmester Egil Herman Sjursen i sin hilsen fra DNFO, til Landsangerstevnet i Stavanger i 2015.

I norsk frimureri har vi et eget spesielt system – Polarstjernelogene – hvis virksomhet lett kommer i skyggen av «det svenske system». Et system, rik på musikkaktivitet, en aktivitet vi har for liten kunnskap om. Thor har selv praktisert denne musikken, da han en periode fungerte som organist i loge Haakon. Hans intensjon ved dette foredraget var å forsøke «å løfte frem» og synliggjøre, noen av disse musikkaktivitetene og den musikkhistorie våre Polarstjerneloger står for. Det er en tanke som har modnet seg. Derfor dette valget om å dele historien med andre. Historien startet i Norge i 1881 og patentet kom fra Tyskland. I 2021 feirer vi 140-årsjubileum for Polarstjernesystemet. Hver av våre fire loger fra systemet har sin egen historie, ikke minst når det gjelder musikk. Til ulike eksempler ritualmusikk har det vært vanskelig å finne den rette historiske forklaringen og ikke minst få den dokumentert. Kunst- og jubileumsmusikken kan vi bedre begrunne og dokumentere. Hovedvekt er lagt på belysning av ritualmusikken i Polarstjernesystemet, sett i forhold til historie, plassering og utførelse, sammenlignet med tilsvarende i «det svenske system. En annen problemstilling er, hvordan den enkelte Polarstjerneloge bruker og

Fornøyde arrangører. Fra venstre, Organist Øystein Løvlie, Leif E. Grutle, Jørund Gustavsen og Erling Larsen.

frimurerbladet 2-2019

78


musikk

praktiserer rituell musikk, her finner vi variasjoner. Det er i dag fire Polarstjerneloger i Norge. Internasjonalt finner vi en omfattende dokumentasjon på bruk av frimurerisk ritualmusikk. I begynnelsen var det særlig engelsk og fransk musikk, men med tiden kom det bidrag både fra Tyskland, Østerrike og Italia. Siden fulgte «musikalske innspill» både fra danske, svenske og finske frimurer-komponister. Musikk som vi fremdeles kan høre spilt i våre loger. I Europas frimureriske musikkhistorie finner vi mange profilerte komponister. Fra det 18. århundre; tyskeren Johan Gottlieb Naumann (1741–1801) som hadde en fremskutt posisjon i det europeiske musikkliv i siste halvdel av 1700-tallet og bidro med flere «fundamenter» til den nordiske «ritualmusikken» (Sverige & Danmark). Ved siden av Naumann har vi Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791). Sistnevnte må regnes som den største av våre frimurerkomponister. Mozart ble opptatt som frimurer i loge “Wohltätigkeit” i Wien 14. desember 1784. Ifølge danske Peter Madsen, etter ritualet for «Det Zinnendorfske System». Et ritual, Madsen mener har mange fellestrekk med vårt «svenske system.»

Hverken franske eller engelske frimurerkomponister har hatt så stor betydning for vår frimureriske musikkarv som de to nevnte. Foredraget kom også inn på ritualmusikken i norske loger etter «det svenske system». Bruken av rituell musikk i forbindelse med gradsforfremmelse hadde man i Sverige fått fra franske og engelske forbilder. Ordenens arkiv i Stockholm inneholder flere bevis på at man på et forholdsvis tidlig stadium, allerede på slutten av 1700-tallet, forsøkte å skape en svensk musikktradisjon. Både i Ordensarkivet og St.Johanneslogen St.Eriks arkiv, finnes der bevart gamle notebøker med ritualmusikk arrangert for sangstemmer med orgel- eller orkesterakkompagnement. Thors foredrag inneholdt også en detaljert gjennomgang av dagens rituale i Polarstjernen hvor musikk er med i den rituelle fremføring. Morsomt var det for de tilstedeværende brødre fra Lillehammer da Loge Kolbeins historie ble trukket fram. Denne logen ble stiftet på Lillehammer i 1891, og ble satt hvilende fra 1903, før den igjen ble overført og gjenåpnet i Christiania i 1915. Det som er interessant er at den første organisten som nevnes i Polarsystemet er broder Velle 79

Vellesen. Han ble opptatt i loge Kolbein i 1896. Da logen senere flyttet og ble gjenåpnet i Christianaia var allerede Vellesen i byen og en etablert i logen, nå som organist i Olaf Kyrre. Foredraget inneholdt flere sterke og kjente profiler i frimureriets historie. Noe kjente navn og noen mer ukjente, alle dokumentert for dere store innsats for Den Norske Frimurerorden. For å avslutte med et konkret navn siden dette møte ble fremført på Lillehammer var logens egen Leif Solberg, også han en musiker som har satt store spor etter seg både som komponist og arrangør. Hans sanger benyttes i flere loger i dag. Etter endt foredrag ble møtet avsluttet på rituell måte og med et ettermiddagstaffel ut i den tidlige lørdagskveld. En observasjon etter møtet ga svar om at dette hadde vært et innholdsrikt og umåtelig flott møte hvor brødrene hadde fått en stor innsikt i musikklivet i logesystemet, ikke minst i Polarstjernesystemet. En flott og minnerik dag gikk mot slutten i salongen med minglig rundt bordene. Kilde: Thor Skott Hansen, «Fattig er den broder som ikke kjenner Polarstjernelogens musikk»

frimurerbladet 2-2019


musikk

Velkommen til ­Landssangerstevnet i Bodø Det er nå godt og vel ett år til Landssangerstevnet for frimurerkor skal holdes i Bodø. Snart fire år er gått siden forrige stevne, som var i Stavanger i 2015. Og for Bodø Frimurersangforening har oppkjøringen begynt som vertskap for det man håper skal bli tidenes landssangerstevne. Prosjektleder for Bodø-sangernes planlegging er Arne Hjermind, som også nylig har gått på som formann i koret. – Med andre ord mye enklere for prosjektlederen å holde formannen orientert, sier han med et smil. Av Kjell Krey Dagsloth

Bodø Frimurer Sangforening er vertskap for Landssangerstevnet for Frimurerkor i Bodø i pinsen neste år. Her et glimt fra en tidligere opptreden med musikere i Bodø Domkirke. Trond H.F. Kverno er dirigent.

frimurerbladet 2-2019

80


musikk

Bodøs flotte konserthus Stormen, hvor Landssangerstevnets hovedkonsert skal finne sted lørdag 30.mai 2020. Det meste under stevnet kommer til å skje innenfor behagelig gangavstand. Til høyre for Stormen ligger RadissonBlu hotell hvor den store festmiddagen lørdag kveld skal holdes, og hvor mange av de tilreisende også kommer til å bo. Andre hoteller ligger like i nærheten.

for disse tilbyr vi også å delta, sier Arne Hjermind. – Man kan da melde seg på enkeltvis, og vil da få tilsendt notemateriell og/eller elektroniske stemmefiler slik at de kan øve på egen hånd til de fellesnummer de ønsker å være med på å synge – og de kan da stille opp i felleskoret. Landssangerstevnet bør jo selvsagt kunne ta imot ikke bare kor, men alle frimurersangere som vil delta. Som seg hør og bør for et korstevne av dette format, vil en egen stevnemedalje bli utgitt, og vi regner med at sangerbrødrene vil sørge for å sikre seg denne. For korene var det satt en foreløpig påmeldingsfrist til 1. februar i år. Denne er utløpt nå, men vi er fleksible og vil gjøre hva vi kan for å få plass til alle som ønsker å delta, og vi holder selvsagt muligheten åpen så lenge vi kan frem mot stevnet i mai 2020.

– Arne leder en gruppe av meget kompetente prosjektmedarbeidere. Vi er rimelig trygge på at vi har alt under kontroll så langt, sier han. Og det kan trenges, ettersom det allerede tegner til å bli et stort arrangement. Pr. i dag er det 13 kor som har meldt seg på, og flere ventes. - Til sammen kan vi nok regne med rundt 700 deltakere, d.v.s. sangere og ledsagere, hvilket er omtrent det samme som i Stavanger for fem år siden. Slik det tegner nå, kan vi kanskje håpe på enda noen flere i Bodø til neste år.

Disse korene har pr. dags dato meldt at de vil delta: Hamar Frimurerkor, Frimurerkoret Crescendo, Lillehammer, Frimurernes Sangforening, Oslo, St.Svithun Sangforening, Stavanger, Frimurernes Sangforening, Bergen, Bodø Frimurer Sangforening, Chorus Arcturus, Narvik, Frimurernes Sangforening, Svolvær, Frimurernes Sangforening i Trondhjem, Frimurernes Sangforening i Molde, Frimurernes Sangforening i Kristiansund, Frimurernes Sangforening i Ålesund og Mo Frimurerkor. Det er fortsatt også mulighet for flere kor til å melde seg på.

Kirkelig korverk blant fellesnumrene Arrangementet som helhet begynner å få sin faste form. Bl.a. er det fastsatt hvilke fellesnummer korene bes være med på. Fredag ettermiddag 29. mai er det åpen velkomstkonsert i Bodø Domkirke, hvor alle sangerne og ledsagere, samt gjester og publikum fra Bodø er velkommen. Et sentralt nummer i denne konserten blir et kirkelig korverk: «Agnus Dei Lux Mundi», av Bodø-korets dirigent Trond H.F. Kverno, som er en av en av Norges mest kjente kirkemusikere og komponister. Verkets tittel er forøvrig den samme som gjenfinnes som

Sangere uten kor er også velkommen Noen logesteder klarer ikke å stille kor som kan delta i Bodø. – Men det finnes likevel mange enkelte sangere rundt om som ønsker å være med, og 81

Det aller meste er allerede klart og på plass til Landssangerstevnet om litt over ett år. Velkommen til kor og sangere, sier Arne Hjermind, Bodø-korets formann og leder for arrangementskomiteen.

frimurerbladet 2-2019


musikk

Et helt nytt korverk er komponert til Landssangerstevnet, og får sin urfremførelse som fellesnummer i åpningskonserten i Bodø Domkirke på fredag. Det bærer titelen «Christos Kyrios», og er skrevet av Trond H.F. Kverno. Han er Bodø-korets faste dirigent og er en av landets fremste kirkemusikere og komponister.

valgsprog på Bodø Stewardloges skjold. Verket synges her i et nyskrevet arrangement for mannskor, og fremføres av sangerstevnets store felleskor. Felleskoret skal også synge «En aftensang under stjernehimmelen», hvor teksten er skrevet av Bodø Domkirkes tidligere domkantor Arne Rodvelt Olsen til musikk av den kjente frimurerkomponisten Friedrich August Reissiger. I tillegg til fellesnumrene blir det også fremførelser av de enkelte korene som deltar. Det er sikkert av interesse å vite hvor lenge hvert enkelt kor får synge under de to konsertene. En detaljert plan for dette vil bli satt opp så snart man har den endelige oversikt over hvilke kor som deltar. Muligens vil også noen av korene opptre felles. Dette er derfor noe vi vil komme tilbake til. På lørdag blir det stor offentlig konsert i Bodøs nye praktfulle konserthus Stormen. Også her blir det fremførelser av felleskoret, og man har her valgt to av mannskorsangens virkelige «glansnummer», nemlig «Norges Fjelde» av Halfdan Kjerulf og tekst av Henrik Wergeland, samt «Barndomsminne frå Nordland» med tekst av Elias Blix og musikk av Adolf Thomsen i Bjørn Andor

Drages arrangement. Og i tillegg selvsagt også en rekke fremførelser av de deltakende kor. En stor konsertbegivenhet i Stormen, med andre ord.

Omfattende stevneprogram Et frimurerisk landssangerstevne inneholder selvsagt også mye mer enn konserter. Det er fem år siden sist vi møttes til stevne, og litt av poenget med det hele er også å fornye gamle bekjentskaper og stifte nye. Fredag kveld, som er åpningsdagen, inviteres det til «Bli kjent» på Radisson Blu hotell. På lørdag formiddag er det lunsj i Frimurerlogen i Rensåsgaten for alle sangere, samt ledsagere og andre påmeldte. Her blir det mulighet for omvisning. For de som ønsker å se seg om i Bodø kan man melde seg på til en av de planlagte fellesutfluktene etter tre alternativer. En av turene går med buss gjennom vakker natur til Kjerringøy og omvisning på det gamle handelsstedet. I denne turen er innlagt en lunsj. Alternativt kan man delta på omvisning i det flotte Norsk Luftfartsmuseum, som ligger i selve Bodø by. Og for de som kjenner seg litt spenstige og eventyrlystne legges det også opp

Den vakre Bodø Domkirke blir stedet for åpningskonserten fredag 29. mai 2020. Kirken rommer ca. 800.

frimurerbladet 2-2019

82


musikk en frisk tur med rib-båt til Saltstraumen, noe som i seg selv er en stor opplevelse. Sistnevnte selvsagt med værforbehold.

Her er oversikten over Frimurerkorene Av Thor Skott Hansen

Avsluttende festmiddag

Ved en feil fra Kantoratet, manglet oversikten over våre frimurerkor i inneværende års Matrikkel 2019 og vi har fått flere spørsmål i forbindelse med denne mangelen. Derfor gjengir vi listen over våre frimurerkor i denne utgaven av Frimurerbladet, samt korforbundets styre.

Lørdag kveld, som for øvrig er pinseaften, inviteres så til den avsluttende festmiddag i Radisson Blu hotell, som ligger like ved Stormen konserthus, og hvor mange av de tilreisende deltakerne også vil være innkvartert. For øvrig er det slik at alle steder hvor noe «foregår»; Frimurerlogen, Domkirken, Stormen konserthus, Radisson Blu og øvrige hoteller ligger innenfor behagelig gangavstand. Oppysninger om de ulike arrangementer, om påmelding og hva det koster, fremgår av det infoskriv som er sendt korene i november 2018. Generell informasjon vil bli lagt ut på stevnets hjemmeside: https://frimurer.no/sang-musikk/landssangerstevnet-2020 I tillegg er enhver som ønsker ytterligere informasjon hjertelig velkommen til å ta direkte kontakt med oss: E-post: sangerstevnet2020@gmail.com eller mob. 99509790

Frimurerkorene under Ordenskantoratet

Av frimurerbrødre er det dannet sangforeninger spredt utover hele landet. Innen Den Norske Frimurerorden arbeider i dag følgende sangforeninger: •F rimurernes Sangforening i Oslo, hvori opptatt Frimurernes Sangforening, Oslo, stiftet 1842 og Frimurerkoret Polarstjernen stiftet 1917, Bergen stiftet 1875 • S tavanger stiftet 1895. •T rondheim stiftet 1897 •D rammen stiftet 1900 •M oss Frimurer Sangforening stiftet 1916 •F rimurernes Sangforening Haugesund stiftet 1919 •F rimurernes Sangforening Arendal stiftet 1922 •F rimurernes Sangforening Lillehammer stiftet 1922 •B odø Frimurersangforening stiftet 1924 •F rimurernes Sangforening Fredrikstad, stiftet 1928 •F rimurernes Sangforening Tønsberg stiftet 1928 •H amar Frimurerkor stiftet 1928 • S angforeningen i Stella Polaris, Tromsø stiftet 1930 •F rimurernes Sangforening Kristiansand stiftet 1933 • S arpsborg Frimurerkor stiftet 1934 •F rimurernes Sangforening Ålesund stiftet 1949 •F rimurernes Sangforening Gjøvik stiftet 1958 •F rimurernes Sangforening Halden stiftet 1958 •F rimurersangforening Chorus Corona, Harstad, stiftet 1958 •F rimurernes Sangforening Hønefoss stiftet 1959 •F rimurernes Sangforening Narvik stiftet 1960 • S angforeningen St. Johs. loge Capella, Namsos, stiftet 1960 •M o Frimurersangforening stiftet 1965 •B øgens Kammerkor, Larvik, stiftet 1979 •F rimurernes Sangforening Sandnessjøen stiftet 1980 •F rimurernes Sangforening Molde stiftet 1981 •F rimurernes Sangforening Brønnøysund stiftet 1986 •F rimurernes Sangforening Svolvær stiftet 1991 •V esterålen Frimurerkor Sortland stiftet 1993 •F rimurernes Sangforening Mosjøen stiftet 1998 •F rimurernes Sangforening Volda • 7 . mai 1927 dannet de da arbeidende sangforeninger et felles arbeidsutvalg for å ta seg av saker av felles interesse, samt å arbeide for sangens fremme innen logene. I • 1 992 etablertes Frimurernes Sangerforbund.

Et uforglemmelig tilbakeblikk på Landssangerstevnet i Stavanger konserthus i 2015.

Frimurernes Sangerforbund ble oppløst i sin daværende organisasjonsform fra juni 2015. Frimurerkorene ble fra samme tidspunkt lagt inn som egen enhet under Ordenskantoratet og ledes av et styre oppnevnt av Storkantor.

Styret består av:

Storkantor Lars Tomtum, leder Steinar Westgaard, Landslogens tilsynsområder Vacant, Landslogens tilsynsområder Jan Olaf Lunde, Trondhjems Provincialloge Sverre Seime, Bergen Provincialloge Kåre Hansen, Tromsø Provincialloge 83

frimurerbladet 2-2019


musikk

Suksess rett i TV-ruta Universitetsbygda Ås fikk igjen besøk av Frimurernes Storband Av Olaf Vangstein

F

rimurernes Storband deltok aktivt under den TV-sendte høymessen i Ås kirke for kort tid tilbake og nok en gang ble det en fantastisk opplevelse med nærmest «stinn brakke» i kirken. Det var mange fra den lokale menighet, men oppslutningen fra frimurerbrødre var også god. Primært var dette brødre fra Follo, men brødre fra Sirius i Moss var meget sterkt representert. I tillegg til de tilstedeværende, var det også noen hundredetusen som tok del i høymessen. NRK1 hadde for annen gang i 2019 direkte overføring fra denne vakre kirken i Ås. Det hele startet med at kirkens nye klokker ble innviet og brukt for første gang.

Høymessen ble ledet av prost Hege Fagermoen, foruten at hun er en eminent prest, er hun også en sanger av et fantastisk kaliber. Hennes sangdeltakelse løftet seansen. Prosten holdt også en flott preken. Mange av våre brødre talere har mye å lære av henne. Kantor Jostein Grolid trakterte sitt store instrument på en eminent måte. Storbandets deltakelse satte en stor spiss på høymessen. Preludiumet var Almighty God fra Due Ellingtons Sacred Consert. Prosten sang vakkert fra denne salmen. Utover høymessen deltok Storbandet ved alle musikalske innslag til stor glede for oss som trosset været og deltok på høymessen. Det er flott at vi har et storband av en slik kaliber

som kan spre glede ut over våre rekker. Etter at sendelyset var slukket utbrøt det en spontan velfortjent applaus fra alle i kirken. En stor takk til menigheten i Ås, Hege Fagermoen og sist, men ikke minst til Storbandet ved Lars Jegleim for en minne­verdig opplevelse.

Ingen ting å utsette på stemningen under Storbandets innsats under høymessen i Ås.

frimurerbladet 2-2019

84

Konklusjonen på dette må være ubetinget at:

Dersom man ikke befester sin tro på et høyere vesen etter en slik seanse, er det ikke håp.


musikk

Lyst til å jobbe med IKTsupport på Stamhuset? Vi søker etter brødre som har erfaring innen IKT, og som kan jobbe med support og drift/ vedlikehold 2-3 dager i uken på Stamhuset. Den Norske Frimurerordens IKT-avdeling supporterer, drifter og vedlikeholder alle Ordenens sentrale IKT-­ løsninger, fra Office og e-postløsninger til systemer for administrasjon, bibliotek, regnskap, arkiv, medlemskontoret, i tillegg til oppsett og support av data­ maskiner, servere, nettverk, printere m.m. Arbeidssted er 4. etg i Stamhuset i Oslo. Det er krav om minimum VIII-grad på grunn av arbeidsoppgavene. IKT-avdelingen har ingen lønn å tilby, men kantine­ ordning og et fint miljø blant brødre som jobber for at logebrødrene i hele Norge skal få de løsningene de trenger. Hvis dette høres spennende ut, ønsker vi å komme i kontakt med deg!

Send oss en e-post med info om deg selv til: IKT-sjef Trond Hubred, e-post: iktsjef@dnfo.no

LAURITZ.COM

HUNTING & MILITARIA i Fredrikstad

Lever inn moderne og antikke våpen, militaria, jaktutstyr m.m. til salg på onlineauksjon.

Høymessen ble ledet av prost Hege Fagermoen, som i tillegg var en glitrende god sanger. 85

Strykerveien 19· 1658 Torp 004799127090· fredrikstad@lauritz.com

frimurerbladet 2-2019


musikk

Frimurerorkesteret ble stiftet, fordi en manglet instrumetalmusikk ved stamhusets innvielse, i 1894

Vårkonserten trakk fullt hus Historien forteller at den 22.september 1894 ble det nye (og nåværende) Stamhus i Nedre Vollgate, innviet. Ved innvielsen fremførte Frimurernes Sangforening, ikke mindre enn to «store kantater» med akkompagnement av orgel og «innleide» musikere. Dette måtte det gjøres noe med. Den 26. oktober samme år, er registrert som Frimurerorkesterets stiftelsesdato, med frimureren og militærmusikeren Ole Olsen som dirigent. Kanskje er det Norges eldste aktive amatør-orkester med symfonibesetning. Hva vet vi. Av Thor Skott Hansen

L

ørdag 6.april i år, inviterte vårt 125-årig Frimurerorkester til den tradisjonelle «Vårkonserten». Det ble en flott opplevelse for de nærmere 280 tilhørere som hadde funnet veien til Stamhuset. Dette er ingen ordinær anmeldelse, men refererer til opplevelser og inntrykk fra konserten som kom frem i etterkant. De medvirkende var, i tillegg til arrangøren og årets jubilant, Grefsen/Kjelsås kammer-

orkester ledet av Erik Fossum Svendsen og Frimurernes sangforening. Dirigenter var Dagfinn Rosnes og Niels Kristian Persen, mens Milutin Petrovic medvirket som konsertmester. Solister var Nikita Sirotenko, cello – Finn Henry Olsen, fløyte og Jon Steinar Kristensen, sang. Programmet syntes spennende og variert, både når det gjaldt komponister og besetning: Det var verker av J. S. Bach, Franz

Schubert og ikke minst fra Tryllefløyten, ble det formidlet musikk av frimureriets egen komponist W. A. Mozart – «Zarastros Arie» med kor, messingblåsere og solist Jon Steinar Kristensen. I tillegg til orkesterverkene og korinnslag, var der soloarrangementer både for cello og fløyte. Samt to spesielle fremføringer. Ei gruppe bestående av Milutin Petrovic, fiolin; Nikita Sirotenko, cello og Vidar Frydenlund,

Blåsekvartett, med br. Ivar på fagott. Foto: Steinar Lund

frimurerbladet 2-2019

86


musikk Schubert, selv om framførelsen ikke var uten svake punkter. Utdragene fra Tryllefløyten brakte varme og alvor. God solist: Jon Steinar Kristensen. Derpå kom et for meg uventet, men svært sjarmerende innslag ved Frimurernes Orkesters Trio: Sieczynskis Wien, du Stadt meiner Träume – veldig bra! – Orkesterets avdeling bød på smakfullt program. Foruten dirigenten Niels Kristian Persen, som tryllet fram samspillmessig helhet tross knapp prøvetid, vil jeg framheve Bjørn Mellemberg som var til stede med to av sine fine orkesterarrangementer: Margrethe Sakshaugs Liten Suite og Peterson-Bergers Inntog i Sommarhagen, sistnevnte også et av konsertens mange høydepunkter. Så alt i alt og igjen: Takk til alle, men spesielt til de krefter som står på for orkesterets virksomhet med planer, ideer, motivasjon, tilrettelegging og gjennomføring. Dette var en konsert med fullt hus, til hygge og glede. Jeg ser fram til neste prosjekt – lykke til!

Ivar Finsveen, en av Frimurerorkesterets støttespillere. Foto: Steinar Lund

trekkspill – kaller seg Frimurernes Orkesters trio og fremførte «Wien, du Stadt meiner Träume» av Rudolf Sieczynski, Op.1. – ikke den mest tradisjonelle besetning. En annen spesialitet må ha vært fremføringen av Christian Teilman (1843–1909) – «En sommeraften paa Bygdø», en orkesterserenade. For øvrig et verk, som ifølge kildene, ble godt mottatt både av publikum og musikere (førstegangsfremføring på mange år). Dette er en forholdsvis ukjent historisk komposisjon. Teilman var en norsk organist, pianist og komponist og det sies at han har komponert ca. 250 verk i løpet av sitt liv. På enkelte av notene (de originale stemmene) står det notert at «Serenaden» er oppført på Bygdø. i både 1890 og 1891. Det var før Frimurerorkesteret ble stiftet. Her kommer et innspill fra orkesterets fagottist Ivar Finsveen, medlem i St.Torfinn på Hamar og bosatt i Ringsaker. Det blir noen kilometer når Ivar skal til prøver og konserten. Frimurerbladet takker for innspillet, fra en engasjert broder og musiker og ikke minst tankene bak ordene i «Dagen derpå».

Beste hilsener Ivar Finsveen Avslutning med nasjonalmarsjen - Norges Musikkorps Forbund (NMF) var 100 år i 2018 og Forsvarets musikk var 200 år. I den

anledning utlyste NMF en «kåring», hvor en kunne stemme frem «Norges offisielle nasjonalmarsj» gjennom tidene. En marsj som fritt kunne brukes i offisielle og uoffisielle anledninger der det måtte passe. Folket kåret Valdresmarsj, komponert av Johannes Hanssen, til Norges nasjonalmarsj. At Frimurernes orkester var et av de første orkester som fremførte Valdresmarsj, med symfonibesetning, er hevet over tvil. I 1936 arrangerte Johannes Hansen sin berømte Valdresmarsj for symfonibesetning (originalt for militærorkester 1904) og tilegnet arrangementet til Frimurerorkesteret. Det originale partitur med stemmer av arrangementet, finnes i Ordenens Musikkhistoriske samling. Marsjen var et av avslutnings-nummerne ved denne Vårkonserten, flott fremført, under dyktig ledelse av Niels Kristian Persen. Takk til de medvirkende ensembler, med sine solister og dirigenter for bidraget og takk for den meget viktige oppgaven de utfører for Den Norske Frimurerorden. Det er tydelig at brødrene og deres familier slutter opp om gode kulturtilbud!

Emne: Dagen derpå.

Takk til brødre og medmusikanter for en hyggelig dag! Jeg gledet meg over å delta i en svært variert konsert med minneverdige høydepunkter: Først Nikita Sirotenkos med Bach-sarabande under stjernehimmelen og Finn Henrys kjekke og muntert lekende Hugo Alven-suite, begge strålende flott framført. Kammerorkesteret spilte stemningsfullt og karakterfast med ære både til Groven og Bach. Jeg synes også koret gjorde godt arbeid i 87

frimurerbladet 2-2019


historie

Døvepresten som ble motstandsmann Av Knut A. Nadheim

F

rimureren Conrad Bonnevie-Svendsen var hovedprest for døve i hele 35 år. Han spilte også en sentral rolle i det kirkelige motstandsarbeidet under 2. verdenskrig og engasjerte seg samtidig i sosialt hjelpearbeid. Han ledet Hjemmet for døve på Nordstrand, som var grunnlagt av hans far. Han var medlem av Den norske frimurerorden og avsluttet sin svært aktive frimureriske karriere som mangeårig Ordenens Høyeste Prelat. Conrad Bonnevie-Svendsen vokste opp på Nordstrand og studerte som ung mann teologi. Han ble cand. theol. 20 år gammel. Senere ble han tilsatt som hovedprest for døve, et embete han hadde helt til han gikk av for aldersgrensen. Da døvehjemmet ervervet en gård i Vestfold,

PARKHJEMMENE Costa Blanca i Spania REIS MED OSS ..!

www.parkhjemmene.com

tlf. 815 09 011

Conrad Bonnevie-Svendsen avbildet i 1952. Foto: Riksarkivet/Billedbladet NÅ.

spilte han en sentral rolle. Der ble det åpnet et sykehjem og et arbeidshjem. Det var også Conrad Bonnevie-Svendsen som fikk i gang den første systematiske opplæringen av døvblinde i Norge.

Krigsårene

Alt-inkludert-ferie

Opplevelser og utflukter

Henteservice i Oslo/omegn

Ypperlig kjøkken

Møt lokale losjemedlemmer frimurerbladet 2-2019

Under 2. verdenskrig fikk Conrad Bonnevie-Svendsens brede kontaktflate og organisasjonstalent stor betydning i kampen mot tyskerne og Nasjonal Samling. Han var med i Hjemmefrontens ledelse og bygget opp en hemmelig sambandstjeneste for de 650 prestene som da hadde kunngjort at de la ned sine embeter. Mot slutten av krigen måtte han flykte til Sverige for å unngå arrestasjon. Han fikk der en ledende posisjon i det kirkelige arbeidet blant nordmenn i landflyktighet. Etter krigen var Bonnevie-Svendsen konsultativ statsråd i Einar Gerhardsens samlingsregjering fra juni til november 1945. Sosialdepartementet engasjerte ham samme år som styreformann for Nasjonalhjelpen. Bonnevie-Svendsen var også sentral ved Menighetsinstituttet og flere andre kristne institusjoner. Conrad Bonnevie-Svendsen var æresdoktor ved Universitetet i Kiel og kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Han nedla sitt jordiske verktøy 12. juni 1983. 88


historie

Frimureri på månen Av Frank Jensen

D

en 21. juli i år er det 50 år siden astronautene, Neil Armstrong og frimurerbroder Buzz Aldrin, landet på månen, og fremkomstmidlet for ferden var Apollo 11. En stor opplevelse, og hele verden fulgte begivenhetene på TV-skjermen. Og vi husker vel alle hva Neil Armstrong sa da han sattte foten på månens overflate: That's one small step for a man, one giant leap for mankind. Hva Buzz Aldrin sa er ikke så kjent, men han var frimurer. Og Buzz hadde med seg et frimurerflagg til månen. Flagget, eller banneret, var av silke og håndbrodert av fru Inga Baum. Anene til Buzz kom fra Sverige og Tyskland, og vi kan vel ane hvor fru Baum kom fra. Og det betyr altså at en frimurerbroder var med på den første månenferden. Flagget tok Buzz med seg tilbake igjen, og ble ved en senere anledning overlevert til Home of the Temple i Washington D.C. hvor du kan se det om du legger inn et besøk der. For menneskeheten et stort steg, og en stor opplevelse. Så tenker jeg tilbake til mine egne tre store steg da jeg ble tatt opp til frimureriert i St. Clemens. Hver for seg er det kanske å gå litt langt i å sammenligne disse to reisene, men også for meg var det et stort steg å ta. Mange sier at frimureriet er «voksenspeider». Neil Armstrong var speider og tilhørte den amerikanske Eagle Scout-graden. Og da er jo på mange måter ringen sluttet, for av alle de 12 astronautene som har vært på månen er det flere som var frimurere, og kun én som ikke har vært speider. Neil Armstrong hadde med seg speiderliljen til månen. Visste

Frimurerflagg som har besøkt månen.

du forresten at moren til Buzz het Moon til etternavn før hun giftet seg? Å gå inn i frimureriet er en stor opplevelse. Herrene på Apollo 11 hadde sin opplevelse, og vi hadde vår da vi ble opptatt til frimurer, og vi ser det gang på gang hos recipientene. Det er slik frimureriet er, og skal være. Det er en livslang reise. Å se opp på fullmånen har på en måte fått en annen og ny mening. Tenk at jeg har brødre som har vært der!

Rekkehus for frimurere Lyst til å flytte til Bygdøy? Nå er muligheten til stede.

I Ladegaardsøen borettslag er det fem rekkehusleiligheter ledige. Borettslaget ligger i fredelige og naturskjønne omgivelser og har 36 boliger. Aldersgrensen er 60 år og det kreves minst fem års medlemskap i Ordenen. Styret kan dispensere for begge deler. Styreleder er Erik Ulseth Danielsen.

89

frimurerbladet 2-2019


FRIMURERBLADET den norske frimurerorden

nr. 1-2018 69. årgang

den norske frimurerorden frimurerbladet nr. 1-2018 69. årgang 83299_frimurerbladet-1-18 omslag.indd 3

01.02.18 08.30

Mediainformasjon – Frimurerbladet Frimurerbladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes fire ganger i året (kvartalsvis) til Ordenens mer enn 16 500 medlemmer. Det er dokumentert at bladet også leses av familiemedlemmer, venner og bekjente, slik at den effektive ­målgruppen totalt kan sies å ligge på ca. 40 000 lesere. Lesergruppen utgjør en attraktiv og kjøpesterk målgruppe som kun nås samlet gjennom Frimurerbladet.

Priser og formater

tekstsideannonser (bredde x høyde, mål i mm) 1/1-side (satsspeil) (195 x 258) 1/1-side (utfallende) (220 x 290) 1/1 bakside (195 x 230) 1/1 bakside (utfallende) (220 x 230) 1/2-side stående (95 x 258) 1/2 side liggende (195 x 128) 1/3 side liggende (195 x 86) 1/4-side stående (95 x 128) 1/4 side liggende (195 x 64)

Utgivelsesplan 2019 17 000,– 17 000,– 17 000,– 17 000,– 9 000,– 9 000,– 6 000,– 5 000,– 5 000,–

Unikt og bredt sortiment Rubrikkannonser Prisen dekorpærer på rubrikkannonser er basert på fra en grunn­Calex! modul på 60 x 30 LED mm, som tilsvarer 1/24 side. Sidene med rubrikk­annonser b­ estår av tre

Utgave: Utgivelse: Matr.frist: 1/2019 01.03.19 08.02.19 2/2019 28.05.19 29.04.19 3/2019 26.09.19 30.08.19 4/2019 13.12.19 22.11.19 Opplag: Format:

19 600 215 x 280 mm

Ansvarlig utgiver:

Den Norske Frimurerorden Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo Organisasjonsnr 940 539 439

Calexkolonner leverer fantastiske LED dekor somEn erannonse helt nyekan på markedet. med åtte moduler i hverpærer kolonne. settes Egnersammen seg både i bordsokkel og i pendeloppheng. Pærene blir et flott dekor av så få eller så mange moduler man vil. element i rommet og skaper samtidig en hyggelig stemning.

Pris pr. modul kr. 1 400,–.

Calex2LED pærer du hos utvalgte interiørbutikker. moduler kr. 2får 000,–, 3 moduler kr.lampe2 700,–,og 4 moduler kr. 3 400,–.

Merverdiavgift

Frimurerbladet er fritatt for merverdiavgift. Tlf 66 81 38 60 frimurerbladet 2-2019

post@nortronic.no 90

www.nortronic.no


ALLTID VELKLEDD!

Vi tilbyr -20% på livkjole og losjevest. -10% på mørk dress, smoking, lakksko, livkjole-skjorte og frakk.

Bogstadvn. 37

www.nordseth.as

Tlf. 22 56 62 09

post@nordseth.as


Returadresse: Den Norske Frimurerorden Nedre Vollgt. 19 NO 0158 OSLO

Harald Brorstad, DP Reklamebyrå - www.d-p.no.

E T Y IKKE FOR Å SKR , MEN... Tallenes tale er helt klar: • Vi er størst i Norge på landbruksmegling. • Vi har solgt 1.454 landbruks-eiendommer i Norge siden 2004. • Vi har over 1.800 kjøpere i vår database. • Vi har 25.000 unike brukere på hjemmesiden vår hver måned. • Vi har over 5.500 følgere på Facebook. • Vi er bøndenes foretrukne førstevalg.

egling!

DET kaller VI skikkelig landbruksm Vi har i skrivende stund omsatt 1.454 eiendommer med prislapp fra en halv million til 78 millioner. Det gjør oss til tidenes største megler for landbruks- og skogbrukseiendommer i dette langstrakte landet. Det er bare en av grunnene til at bønder velger oss når de skal selge, og at kjøperne kommer til oss når de søker etter eiendom. Vi kan faget, vi vet hva vi snakker om, vi har ekspertise i alle ledd, vi har en stor portefølje, vi er effektive, og vi er lojale. Vi har bygd tillit og trygghet i markedet i 15 år. Vår størrelse er din fordel, og vi driver kun med landbruksmegling. Vi tar dine følelser på alvor. 40% av våre eiendomssalg foregår i det stille etter selgers eget ønske. Det er stor sannsynlighet for at vi allerede har en kjøper til din eiendom. Ta kontakt for en prat. Vi snakker samme språk.

-ett strå hvassere siden 2004

SARPSBORG | GJØVIK | LEVANGER KETIL KOPPANG LANDBRUKS- OG NÆRINGSMEGLING, HOVEDKONTOR: KALNESVEIEN 5, 1712 GRÅLUM (SARPSBORG) Tlf. 907 59 065 | WWW.KOPPANGLANDBRUK.NO


Millions discover their favorite reads on issuu every month.

Give your content the digital home it deserves. Get it to any device in seconds.