Page 1

FRIMURERBLADET den norske frimurerorden nr.2-2018 nr. 2-2018 69. ĂĽrgang den norske frimurerorden 69. ĂĽrgang

Ordenens Seglbevarer og hans virke ...


MYNTER • MEDALJER • SEDLER KJØP • SALG • AUKSJONER

Oslo: Tordenskioldsgt. 7, 0160 Oslo Tel.: 22 41 60 00 Fax: 22 41 60 01 E-mail: kontakt@oslomyntgalleri.no

Haugesund: Øvregata 226, 5525 Haugesund Postboks 4043, 5506 Haugesund Tel.: 90 88 77 66 E-mail: eirik@oslomyntgalleri.no

Åpningstider man-fre 11-16:30. Lørdag stengt. www.oslomyntgalleri.no


Et studium til ettertanke • Du skal arbeide på deg selv. • Du skal foredle deg selv. • Du skal lære deg selv å kjenne. • Du skal være deg selv. • Du skal bygge et tempel inne i deg selv. Kort sagt: Du og jeg – vi - skal bli bedre medmennesker, skriver vår Stormester blant annet et annet sted i bladet vårt. Han påpeker at selve frimureriet innebefatter noen helt sentrale og grunnleggende gode mål og verdier som samhold, oppofrelse, nestekjærlighet og uoppslitelig pågangsmot, og at Ordenens pedagogiske læremåte er ett av hjelpemidlene på vei mot delmålene. For ikke å bli for skuffet over egen begredelighet, er det lurt å snakke om delmål. Jeg har fortsatt til gode å høre at noen har klart å få den rue steinen helt kubisk igjen. En eller annen mistilpasning finnes alltid – også fordi det er menneskelig å feile! Provincialmesteren i Bergen, Egil Hermann Sjursen, sier det slik: En frimurer må vise at han bryr seg. Dette behøver vi ikke å begrunne ut i fra en guddommelig regel. Selvfølgelig må man gjerne bruke det, men man kan gjerne bruke filosofen Immanuel Kant: «Jeg bryr meg om deg fordi jeg gjerne vil at du skal bry deg om meg». Under refleksjoner leser vi i en av artiklene til Ole Elias Holck at: - Frimurerens fundament handler i bunn og grunn om skjønnhet og godhet, kjærlighet og ærefrykt. Og da er det ekstra viktig å legge Odd Granns utsagn til grunn: «Selverkjennelse – å finne den usminkete sannheten om meg selv, er ikke noe for pyser». Det å være ærlig for seg selv, er vanskelig nok, men med det frimureriske fundament i bunn, er veien litt lettere med basis i det vi betegner som «Den Kongelige Kunst». I vår streben etter å utvikle våre frimurer-kvaliteter, må vi ikke glemme begreper som medmenneskelighet og høflighet, eller rett og slett vanlig folkeskikk. Vår populære og dyktige Stamhusvakt, Bruce Allen, har ikke bare gode opplevelser med brødre der han sitter, åpner døren og gir et varmt velkommen-smil: - Jeg opplever stadig at brødre overser meg. Noen sier hverken «morn» eller «hei». Er ikke dette å være uhøflig? Har travelheten og «tidsklemma» ødelagt for den tradisjonelle høfligheten i vårt samfunn? Bare se inn i deg selv; har du så dårlig med tid at du hverken kan slå av enn setning, eller bare si «hei»? spør Allen. Bruce har rett: Et «hei» eller et «takk» er så lite, men det er veldig rart når det mangler. «Godhet er en personlig indre kraft», sa Kong Harald i sin nyttårstale. Det er det umulig å være uenig i! GOD SOMMER! Freddie Øvergaard redaktør

3

Innhold Ordenen – Vår avdeling for ­administrative ­oppgaver og tjenester 4 – Arbeider med å gjøre ting smartere og bedre 5 Seglbevarer 6 Trivsel – vårens budskap 8 Arbeider med fire nye loger i Landslogens område 10 Konturer av nye loger 12 Ordenen informerer 2–2018 14 – Veldig, veldig klare for fest 18 Store bidrag til gode formål gjennom 40 år 28 DHRs møte i Haugesund 31 Til snorens pris 32 Nevnden for frimurerisk forskning 33 Ingen høytid uten taler 34 Stormesterens mottagelse for de utenlandske gjester 36 To utenlandske brødre fikk sine medlemstegn 38 Betyr det noe å bli utnevnt til ­æresmedlem? 40 Utenriks Høytidsdager i tre helt spesielle loger

42

Våre Brødre Oppdaget nasjonale musikk- skatter skjult i pappesker i Stamhuset Høytidsdag og medaljeutdeling i Aldebaran Er du klar for årets golf-NM? X grad i Bodø med farvel til avtroppende Dep.Provincialmester Børje Kajander – Et logemøte uten musikk er nærmest ­utenkelig! Da Ole P. Moe reddet prinsesse Jelena ut av Russland

46 48 49 50 52 54

Våre loger Haakon satser på trivsel og ungdom – En fortelling Frimureriets unike muligheter i en ny tid Andreaslørdag i Trondheim Prokuratoren samlet fullt hus i Gildestuen på Bygdøy

56 58 60 62 64

Verba Masonica

65

Refleksjoner Forsakelse 72 Brødre! Sett de andre høyere! 73 Temperamenterne 74 «Vandringene» 76 Heldigital resepsjon 78 Skråblikk 79 Mellom to eva – fødsel og død 80 Hva er «bedre menneske»? 81 HØFLIGHET som en dyd? 81 Lysets klarhet 82 Musikk Kulturbærerne holder tradisjonen ved like Vellykket sangertreff i Moss

83 84

Historie Slo seg opp med dampmaskiner «Det Dramatiske Selskab» – Norges første teater Frimurer med suksess på to hjul Carsten Tank – kjøpmann, statsråd, skipsreder og godseier Frimureriet i Bodø 1922 til 1945 Tilstede i det daglige liv i Norge og Norden gjennom flere århundrer

86 87 88 89 90 94

frimurerbladet 2-2018


ordenen

Ordenens Stormester uttaler seg om Kanselliet:

– Vår avdeling for ­administrative ­oppgaver og tjenester Administrative oppgaver og tjenester og også begrepet «kanselli» kan oppfattes på mange måter. For meg som Ordenens Stormester, er kanselliet et sted for brukerstøtte (broderstøtte), lederstøtte (embedsstøtte) og forvaltning. Brukerstøtte Kanselliet skal yte tjenester for brødre, embedsmenn, loger, direktorier, og ansatte. Det skal ta seg av henvendelser og ivareta prosesser, systemer og rutiner som løser administrative oppgaver brukerne står overfor.

Lederstøtte Kanselliet skal bidra med analyser, utredn­ inger og utarbeidelse av beslutningsgrunnlag for ledelsen på alle nivå og til styrende organer. Det skal være til støtte for ledelsen i det strategiske arbeidet – både i utviklingsog i gjennomføringsfasen. En viktig del av oppgaven er å følge opp styrende organers vedtak.

Forvaltning Ordenen og de enkelte loger forvalter fellesskapets ressurser: Økonomiske, personalmessige og infrastruktur. Ressursene skal benyttes effektivt og til beste for Ordenen. I tråd med god forvaltningsskikk skal rutiner, dokumenthåndtering og rapportering være korrekte, likeså kravene til datasikkerhet. Dette er begrunnet både i krav fra myndighetene, og behovet Ordenen og logene selv har.

Gode ledere gjør en forskjell!

Ordenens Seglbevarers segl, med ordene SIGIL. DEO. PROV. ORD. CÆM. LIB. rundt Ordenens våpenskjold med device. Ifølge Wikipedia er Segl (tidligere ofte kalt sigill) er et avtrykk i voks på papir med en oblat eller lakk på et dokument eller en konvolutt. Foto: Henning Lønn.

En god leder er opptatt av sitt oppdrag, sine brukere, sine medarbeidere – og de tjenester som skal ytes. En god seglbevarer kjenner fagområdet – og forstår sin rolle og rammevilkårene – og hvordan dette kan brukes for å tilrettelegge for oppgavene. Vi har en særdeles god seglbevarer. Gode ledere er opptatt av at enheten skal

fungere godt og ser at medarbeiderne har en viktig rolle i den forbindelse. Gode ledere har en kombinasjon av åpenhet, ydmykhet og trygghet, evne til å vise retning og til å fremme mangfold. Åpenhet for at ansatte kan bidra med annen tenkning og kompetanse.

frimurerbladet 2-2018

Gode ledere verdsetter kompetanse og motstand og erkjenner at spisskompetansen er hos medarbeidere og at den må brukes både i driften og i omstillingsarbeid. Vår seglbevarer er en særdeles god leder. Tore Evensen, Ordenens Stormester 4


ordenen

Ordenens Seglbevarer Thor S Bergby:

– Arbeider med å gjøre ting smartere og bedre Av Freddie Øvergaard

T

hor S. Bergby har knapt nok blitt varm i trøya i rollen som Ordenes Seglbevarer etter Jan Sture Jørgensen. Nå er han fullt opptatt fire dager i uka for å gjøre en best mulig jobb for Den Norske Frimurerordenen. – Arbeidsoppgavene er mange, men særdeles interessante. For meg er det vesentlig at vi gjør ting smartere og bedre og det er uvesentlig hvem som gjør de ulike arbeidsoppgavene, bare de blir gjort, og at de blir gjort på en riktig måte, sier Segl­ bevareren, som fyller 69 år i mai. Bergby har vært leder i hele sitt voksne liv, og han har forsøkt å ta med seg det beste fra den alminnelige verden inn i Ordenssystemet. – Det er viktig at brødre som rekrutteres til ledende oppgaver i frimureriet setter idealene først, og at de ønsker å bidra. Glem ikke at en leder skal være et forbilde, understreker Thor S. Bergby. Ordenenes nye Seglbevarer er bosatt i Oslo etter et heller omflakkende liv med oppvekstår i Østfold, og ungdomsår med gymnasium i Elverum, før tjenestetiden i forsvaret. Deretter ble det merkantil utdanning med umiddelbare lederstillinger: – En februardag i 1987 ble jeg tatt opp som broder i Den Hvite Svane på Gjøvik av Andreas Levang, som var logens andre Ordførende Mester. Etter at jeg ble etablert i Oslo, var det naturlig å knytte kontakt med logene i Stamhuset og i 1998 ble jeg broder i Murskjeen, forteller Bergby. I sin nye loge St. Olaus til den Gylne Murskje har han fungert i de fleste roller, også som Deputert Mester og som taler/v.taler i seks år. Thor S. Bergby var Storkansler, før han ved nyttårsskiftet overtok som Seglbevarer. Før han ble Storkansler var han leder for den nyopprettede Ordenens Personal- og ledelsesavdeling, hvor den innledende arbeidsgruppen hadde i sitt mandat å utvikle en Lederhåndbok. Dette er godt hjelpe­

Thor S. Bergby har, som Ordenens Segbevarer , mange jern i ilden. Han er ofte på farten, også i Stamhuset. Foto: Freddie Øvergaard 5

frimurerbladet 2-2018


ordenen middel i veiledning i rekrutteringsarbeidet. Her kan man lese seg opp på de mange gode prinsipper i å ivareta et godt arbeidsmiljø, godt lederskap og håndtering av kjente, men krevende lederutfordringer. – Ja, jeg synes at arbeidsgruppen kom fram til et tilfredsstillende resultat. Nå har vi et verktøy som noen og enhver kan dra nytte av og støtte seg til i gitte situasjoner. Innholdsfortegnelsen viser blant annet til verdifulle sider om lederutvikling, personaladministrasjon, aktuelle sider fra ulike lovverk og med vedlegg som forteller om ulike stillings­instrukser. Jeg tror Lederhåndboka blir til hjelp og nytte i det generelle rekrutterings­arbeidet på ulike nivåer. Den har

også en fin kjøreplan for de vanskelige samtaler, opp­skrifter for konfliktløsninger og gode tips om økonomistyring, forklarer Bergby, som viser til Stormesterens forord i boken, hvor det heter: «I og med at den rituelle lederrollen er så tydelig definert, er det kanskje ikke så ofte vi tenker på den krevende rollen våre ledere har når vi kommer over på den mer sosiale og administrative arenaen. Der skal våre ledere skape et inkluderende og varmt fellesskap, som skal styrke broderkjeden ytterligere og gi oss muligheten til å praktisere det vi har lært. Går vi så videre til den administrative delen, skal våre ledere, med de Ordførende Mestere i spissen, ivareta et utall administrative

oppgaver. Noen av disse oppgavene er hyggelige å utføre, men ikke alle», skrev Stormesteren. Seglbevareren (OSB) er rangert som fjerdemann i systemet, etter Stormesteren (OSM), Stormesterens Prokurator (SMP) og Stormesterens Stattholder (SMS) og han er selvskreven i Det Høye Råd (DHR). – Ja, noe av det mest spennende i min nye rolle er at jeg kan og skal utføre rituell møte­ ledelse i kapitelet. Jeg har allerede debutert i 8. grad og det blir et møte i 9. grad før sommer­ ferien. I løpet av høsten håper jeg å kunne videreutvikle meg i det rituelle arbeidet med flere møter, og akkurat dette ser jeg fram til. Glem ikke at kjernevirksomheten i vår Orden er

Seglbevarer Av Arne Hilmar Andresen

E

t segl – eller et sigill – er et personlig merke som i mange sammenhenger i tidligere tider, den gang skrivekunsten ikke var allemannseie, erstattet en underskrift på et dokument. Det har også vært brukt som en dokumentasjon på eller verifisering av en signatur og for å vise at underskriveren har den nødvendige autorisasjon. Med en seglstamp – et signet – avsettes et avtrykk i voks eller lakk på et dokument. I våre dager blir segl gjerne brukt til å lukke konvolutter eller sikre innpakningen av pakker, og da gjerne i spesielle sammenhenger. I vår orden har det blitt videreført de gamle tradisjoner fra Middelalderens sammenslutninger av de som bygde med eller hugget til bygningsstener og fra de stridende ordenssamfunn på mange områder. Det er valgt – eller utpekt – en leder og Stormester, og et embedsverk til å lede de forskjellige «enheter» og avdelinger. Den gang disse var såkalt operative, måtte de handlinger som skulle utføres dokumenteres i skriftlig form, altså i form av et brev undertegnet av den som hadde de nødvendige fullmakter. Signatur måtte bekreftes ved at

frimurerbladet 2-2018

det ble påført et verifiseringsmerke – et stempelmerke, et seglmerke, som ordenen og dens leder hadde rett til å føre. Til å føre tilsyn med seglmerket, og bruken av dette, var det – og er det i Ordenen – utpekt og utnevnt en Seglbevarer. Bruken av seglet er beskrevet i våre lover og regler, men for det meste på grunnlag av gamle tradisjoner. Det kan derfor være av interesse å se litt til den historiske tradisjon. I Middelalderen, og i eldre tider, kan vi si at et segl spilte en stor rolle i politikken og i

den allmene hverdag. Det å ha kontrollen over seglet ga makt og myndighet, ikke bare i forbindelse med styret av et land, men også rent generelt i samfunnet. Her i landet var det rikets kansler, altså han som var «kontorsjef» for kanselliet eller skrivestuen, som var seglbevareren for riksseglet. Bruken av dette var knyttet tett til kongen eller fyrsten. Senere hen, fra 1314, var funksjonen som seglbevarer tillagt prosten ved Mariakirken i Oslo, men i 1398 ble riksseglet overført Danmark og det var kongen – den øverste myndighet i unionen – som bestemte bruken av det. I og med at alle offentlige forordninger, brev, lover og andre dokumenter skulle bekreftes ved å påføre seglavtrykket som en bekreftelse på riktigheten av underskriften – og realiteten i dokumentets innhold – ble det viktig å føre nøye tilsyn med seglstampen. Uten å være tilført seglavtrykket hadde ikke dokumentet reell verdi! I tidligere tider var bruk av signet (seglstampen) og segl høyst personlig. Dette kunne i mange henseende skyldes at den person som ville ha skrevet brevet, inngikk avtalen eller bestemte en lovregel, ikke var skrivefør selv

Artikkelforfatter Arne Hilmar Andresen i samtale med den danske Seglbevarer Christian Høy-Petersen.

6


ordenen det rituelle arbeidet. Jeg har en solid bakgrunn fra St. Johannes-frimureriet, men i den siste tiden er jeg blitt en flittig bruker at biblioteket for å oppdatere kunnskapen i St. Andreasskiftet og Kapitlet. Jeg må kjenne til den historiske bakgrunn og dens innhold og for min del har jeg kommet over mye for meg ukjent og spennende stoff, fastslår Thor S. Bergby. Vår nye Seglbevarer opplever en rimelig bratt læringskurve i sitt nye embede. Likevel, Bergby føler seg privilegert i stillingen sin: – Jeg er glad i frimureriet, og jeg setter stor pris på arbeidet i et godt kollegium med gode kollegaer. Her er det mye godt humør, og for meg er det morsomt å gå på jobb. Glem ikke at alt vi gjør, gjør vi for andre. Jeg føler at

vi vi har god økonomisk styring og at vi er flinke til å utnytte ressursene. Vi er veldig bevisste på at det er medlemmenes penger vi forvalter, sier Bergby, som akkurat nå er inne i en effektiviseringsprosess på IKT-siden: – Arbeidet skal være gjennomført i løpet av året, og samtlige loger rundt om i landet får tilbud om å knytte seg til de samme lisensene. Ja, det vil koste, men da betaler den enkelte loge for sine ulike behov forteller Seglbevareren, som – i likhet med alle andre – virkelig ser fram til at Stortinget blir ferdig med vei- og anleggsprosjektet utenfor Stamhuset. Men før det skjer har vår nye Seglbevarer startet oppgaven som visitator i St. Johannes­

skiftet. Debuten får han i Tønsberg den 29. oktober. Før den tid er det sommer og litt fritid og Bergby har som sine forgjengere Jan Sture Jørgensen og Knut Teige i Seglbevarer-­ posisjonen en stor glede av store motorsykler: – Jeg føler frihet og glede når jeg kjører min BMW R 1200 GSA. Det blir noen turer i løpet av sommeren. Jan Sture og jeg har hatt fire turer over Alpene og videre nedover, én gang helt til Dubrovnik. Å kjøre sykkel i den ville fjellheimen gir litt ekstra, og det er godt å ta med seg opparbeidet overskudd i det daglige logearbeidet, fastslår Thor Sigmund Bergby.

Thor S. Bergby samler nøkkelpersoner til møte. I denne situasjonen er det flytteprosessen i Stamhuset det dreier seg om. Foto: Freddie Øvergaard.

(eller i en slik posisjon at det ikke var aktuelt selv å skrive – «man har da folk til det») og derfor dokumenterte sin vilje og dokumentets ekthet ved å påføre sitt seglmerke. Å beherske skrivekunsten var ikke forbeholdt de lavere sjikt i samfunnet. Vi husker vel alle fra skolens historietime fortellingen om keiser Karl den store, han som til alle elevers store glede ble kronet på det letthuskede tidspunkt: 1. juledag i år 800, som for å verifisere den allerede skrevne underskrift på de dokumenter kansellisten hadde skrevet, tilføyde en strek. Dette fordi han ikke behersket skrivekunsten – er det sagt. Så kan man lett forstå hvor lett det ville være for andre å foregi at det var keiseren som hadde signert dokumentet og hvor nødvendig det var med en bekreftelse – ved hjelp av et segl som kun keiseren kunne bruke. Den som ikke behersket skrivekunsten måtte ikke bare feste tillit til hva andre sa og gjorde, de måtte på en måte dokumentere at de stilte seg bak det som ble skrevet, det som

ble bestemt og det som dannet grunnlaget for de offisielle handlinger. Da ble det utferdiget et offisielt merke – et seglmerke som bare innehaveren kunne bruke i stedet for underskrift / signatur eller sammen med denne for å bekrefte den. Dette segl – eller seglstamp – måtte tas godt vare på og det måtte beskyttes mot misbruk. Selvsagt kunne innehaveren selv ta vare på dette om det var i form av en ring, et «smykke» han kunne bære om halsen i et kjede eller en «metallbit» båret i en pung godt festet til beltet eller til håndleddet. Denne knytningen, dette personlige forhold, førte ofte til at innehaveren av seglet fikk det med seg til sitt siste hvilested og da gjerne i sønderbrutt stand for å sikre at ikke andre skulle kunne bruke det. Av denne årsak er det ofte funnet seglstamper på gamle kirkegårder. Men ofte ble det i samfunnet, i staten eller fyrstedømmet, utpekt en som «med sitt liv» skulle beskytte seglet mot misbruk og som kun etter ordre skulle sette avtrykket av det på de

7

dokumenter som den som var den egentlige innehaver av seglet bestemte. Det ble altså utnevnt en seglbevarer – en seglbeskytter. Dette har i flere land blitt til stillingen som i engelsk sprogdrakt heter Lord Keeper of the Great Seal og Lord Privy Seal, som har vært en ærespost i den britiske regjering siden 1500-tallet. Etter hvert ble det slik at underskriften på dokumenter mistet sin verdi og det som bekreftet dokumentets ekthet og gyldighet var nettopp seglet – avtrykket i lakk eller voks. Tradisjonen tro har vi i vår Orden også en Ordenens Seglbevarer, som er den som skal ta vare på og bruke Ordenens segl i de sammenhenger der det trengs. Naturligvis har bruken av seglavtrykk fått en noe annen betydning i dag enn det hadde i Middelalderen, hvorifra deler av Ordenens tradisjoner sies å stamme, men likevel har denne Ordensofficiant vide fullmakter. Hans posisjon i hierarkiet er som nummer tre blant Ordensofficiantene etter Stormesteren og han er, som Ordenens kansler, leder for Ordenens kanselli.

frimurerbladet 2-2018


ordenen

Trivsel – vårens budskap «Same procedure as last year, miss Sophie?» «Same procedure as every year, James.» Er det ikke det mye av våren handler om? At det meste skal være på samme måte som hvert eneste år. Soltimene skal nytes, vårrengjøringen skal gjennom­føres, hagen skal klargjøres, nytt liv skal skapes, krefter skal styrkes, håpet skal gjenvinnes … Det er ikke bare vår-forberedelsene og Hovmesteren som må være det samme fra år til år, men også broderskapet. Samme prosedyre på alle møter, mine brødre. Når en loge åpner, er det oss selv det handler om. Det er vår egen indre loge som åpner. Det handler om å bli til, om å gå fra mørke til lys, fra en tilstand av å være uopplyst til å bli opplyst. Ordenens oppgave hva angår medlemmenes foredlingsarbeid er, som kjent, å tilføre det enkelte medlem kunnskaper i «Den Kongelige Kunst», nærmere bestemt: De menneskelige idealer – hva som bør være målet – og hvordan vi, gjennom langsiktig arbeid, kan nærme oss målet – år etter år. Alle kan vi, hver på vår måte, og med hver våre muligheter og begrensninger, bli rettvinklete og rettskafne mennesker til glede for dem vi omgås i den alminnelige verden.

hver enkelt utgjør logemiljøet. Spørsmålet blir; Hva er riktig og viktig for oss – nå? Kanskje skal vi lære av Aristoteles’ velkjente uttalelse om at den som går inn i mysteriene ikke skal «lære», men «la seg påvirke, oppleve, eller føle». Det er neppe tvilsomt at det er et slags mysterium vi nærmer oss ved inntredelsen i Ordenen, og dermed vandrer en vei som ikke kjennes av de fleste.

Trivsel gir engasjement

Same procedure … gir oss: Trygghet, kunnskap, glede og trivsel – velkjente begreper som vil kunne øke fremmøtet i enhver loge, uansett hvor bra, eller dårlig, miljøet er fra før. Det er menneskene det må fokuseres på. Trivsel inkluderer flere parter – hos oss, slik som i arbeidslivet for øvrig. Dersom man skal enes må man ha klare retningslinjer, det må finnes rammebetingelser, det må finnes vilje til individuell tilretteleggelse, det må finnes arbeidsvilje og arbeidsglede, og viktigst av alt – åpenhet, imøtekommenhet og raushet. Det som er riktig og viktig for en person kan være mindre viktig for en annen. Derfor må pulsen på et hvert miljø vurderes individuelt – summen av trivselsfaktorer for frimurerbladet 2-2018

Det gode liv Hva som defineres som de menneskelige idealer, eller det gode liv, varierer vel noe fra person til person, men noen fellesnevnere finner vi kanskje hos de fleste av oss? Trivsel er ikke konstant – den revideres etter påvirkning fra deg og dine omgivelser. Å kjenne til sine styrker og svakheter, å vite hva du liker mer og hva du liker mindre er alltid viktig for å oppnå trivsel. Da kan du legge ressursene på riktig sted. Noen ganger ligger løsningene for å 8


ordenen

REDAKTØR Freddie Øvergaard frimurerbladet@dnfo.no, tlf.: 94 00 67 16/90 55 53 41 BIDRAGSYTERE, DETTE NUMMER: Tore Evensen, Freddie Øvergaard, Fredrik Hilding, Ragnar Tollefsen, Henning Lønn, Arne Hilmar Andresen, Kristoffer Sandven, Harald Øien, Thor Skott Hansen, Ingar Samset, Anne-Elisabeth Stray-Pedersen, Runar Aanensen, Bjørn Bergholtz, Lyder Marstrander, Hans Christian Palm, Magnus Trønningsdal, Thor Jacobsen, Steinar Lund, Kjell Krey Dagsloth, Børje Kajander, Helge Svein Halvorsen, Kjell R. Næss, Knut A. Nadheim, Kåre Hansen, Egil Herman Sjursen, Ole Elias Holck, Harald Forodden, Egil Helgø. Per Tiller, Odd Grann, Bjørn A. Losnegård, Terje Lie Pedersen, Egil Lampe Fuglum, Egil Brandshaug, Knut Jarnæs, Bjarne Eilertsen, Espen Brandshaug, Harald Schee, Stiftelsen Organdonasjon, Ragnar Eliassen, Reidar Skålbones, Tor Olav Foss, Anders Bennæs, Even Vådeland Sjursen, Bruce Allen. Og redaksjonen av Verba-sidene. Bladets artikler avspeiler den enkelte skribents syn på sitt emne og gir ikke nødvendigvis uttrykk for oppfatningene til Ordenen, logene eller redaksjonen. Frist for levering av stoff til neste nummer er 3. april. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere og forkorte innsendte artikler. Bidrag sendes digitalt til: frimurerbladet@dnfo.no eller Frimurerbladet, Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo

Nye æresmedlemmer Grand Master Douglas Grey (t.v.) fra Irland og Grand Master Mason Charles I R Wolrige Gordon of Esslemont fra Skottland på hver sin side av Stormester Tore Evensen. Foto: Freddie Øvergaard.

natur, nyt synet av en flott solnedgang, lytt til lyden av bølgeskvulp og kjenn hvor beroligende det virker, kjenn hvor godt det lukter etter en vårlig regnskur. Hør på vakker fuglesang, eller ta en tur ut i naturen og kjenn hvor godt det gjør for kroppen. Ta en tur til byen, sett deg ned i en park eller på en kafé, kos deg med synet av det yrende folkelivet og menneskene rundt deg. Les en avis eller en god bok, drikk en kopp med deilig, nytrukket kaffe eller kanskje en halvliter eller et glass vin. Sett pris på et godt vennskap. Kort sagt; Nyt livet mens du kan. Livet! – Det handler mer enn noe om den samme prosedyren – om å ville gi – og tørre å ta imot.

ANNONSEANSVARLIG Inge Krav dir.tel. +47 62 94 69 77 mob. +47 911 27 717 ik@hsmedia.no – www.hsmedia.no DEN NORSKE FRIMURERORDEN Nedre Vollgt. 19, Oslo Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 940 06 700 www.frimurer.no DESIGN OG GRAFISK PRODUKSJON www.merkurgrafisk.no Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket, og en garanti for at produktet holder høy miljømessig standard. Merkur-Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisert etter ISO 12647-2.

Vi er størst i Norge på landbruksmegling og har omsatt rundt 1200 eiendommer i løpet av årene. Vi har ekspertise på de politiske, juridiske og skattemessige aspektene ved salg av landbrukseiendommer.

Ta kontakt for en prat. Vi snakker samme språk.

9

den norske frimurerorden nr.2-2018 nr. 2-2018 69. årgang den norske frimurerorden 69. årgang

frimurerbladet nr. 2-2018 69. årgang

Vi selger gården din i det stille hvis du ønsker. Vi finner kjøperen uten å gå på det åpne markedet. Alle henvendelser behandles konfidensielt. Ønsker du å kjøpe landbrukseiendom, kan du være trygg på at vi finner det du ønsker deg.

Tore Evensen Stormester

FRIMURERBLADET

Returadresse: Den Norske Frimurerorden Nedre Vollgt. 19 NO 0158 OSLO

Enten du vil selge et livsverk, eller kjøpe en livsstil...

den norske frimurerorden

oppnå trivsel rett foran nesa di, andre ganger må du ta noen ekstra skritt og kanskje finne nye fokusområder som er riktigere for deg. Et møte i logen – kan for mange av oss ha som siktepunkt å dekke vårt behov for å søke en helende stillhet i livet. I dagens ofte hektiske livsform er dette mer aktuelt for oss enn noensinne. Lev mest mulig i harmoni med deg selv og dine nærmeste. Ikke ergre deg over ting som ligger utenfor din kontroll, men si ifra og gjør noe der du har mulighet til å påvirke. Ikke irriter deg over småting som egentlig ikke betyr noe fra eller til. Men kanskje viktigst av alt – fokuser mer på de positive tingene, på det du skal gjøre – og gjør det, istedenfor å konsentrere deg om det du ikke bør gjøre. Gled deg over de små ting. Bruk sansene dine. Gled deg over å kunne gå en tur i vakker

1.siden: Henning Lønn har tatt dette svært så informative bildet av Ordenens Seglbevarers segl.

Ordenens Seglbevarer og hans virke ...

KETIL KOPPANG LANDBRUKS- OG NÆRINGSMEGLING Tlf. 90 75 90 65 | WWW.KOPPANGLANDBRUK.NO 85496_frimurerbladet-2-18 omslag.indd 1

27.04.2018 17:20

frimurerbladet 2-2018


ordenen

Arbeider med fire nye loger i Landslogens område Tekst og foto: Freddie Øvergaard

Kongstanken til Karl Jens Holmen er klar. Han ønsker seg fire nye loger i Den Norske Store Landsloges område, og Stormesterens Stattholder håper at alle formaliteter er i orden før Tore Evensens embedstid som Stormester er over i november! – Kanskje vel optimistisk, men jeg har et godt håp om at vi klarer det. Uansett så har vi nå et solid grunnlagsmateriale å forholde oss til. Den 67 år gamle Statsautoriserte revisoren fra Drammen, er ingen «grå og kjedelig revisor-type», som bare glor på tall og som konkluderer når sluttsatsen på bunnlinja er gitt. Nei, Karl Jens lever fortsatt i håpet om et «Hole i One-slag» når han regelmessig frekventerer ulike golfbanene i inn- og utland. Han er også realistisk nok til å innse nederlag mot sin superspreke fru Bjørg i Birken – det snaue seks mil lange skirennet over Birkebeinerfjellet mellom Rena og Lillehammer. Akkurat nå bruker vår Stattholder tid og krefter på å få kabalen om nye loger til å gå opp: – Vi har fortsatt en vei å gå. Før samtlige brikker faller på plass, skal ulike framstøtene behandles i Logedirektoriet og i Det Høye Råd, og i øyeblikket snakker vi om fire separate logeenheter, forteller Holmen, og fortsetter: • På papiret har prosjektet med en ren dagloge kommet lengst. Sverre Sivertsen er initiativtaker, og han har de nødvendige papirene klare. • Prosessen med en helt ny Oslo-loge, er også godt i gang. Christen Fredriksen er primus motor og det meste tyder på at man har funnet plass til nykomlingen i 3. etasje i Stamhuset. • I Asker er også planleggingsarbeidet kommet et godt stykke på vei. Entusiastiske TomArne Solhaug leter etter alternative lokaliteter, og det finnes allerede alternativer. • På Jessheim er også alternative løsninger rett rundt hjørnet. Bjørn Tore Teigen og Garm Oscar Lyckander organiserer frimurerbladet 2-2018

gjøre noe, og vi må handle raskt, sier Holmen, som på oppdrag fra Stormesteren nå virkelige setter fokus på arbeidet med å opprettholde medlemstallet. – Jeg var nylig i Sverige og fikk et innblikk i hvordan svenskene arbeider. De har maktet å opprettholde sine medlemstall. Jeg ser ingen grunn til at ikke vi skal klare å gjøre noe av det samme, sier en offensiv Stattholder. Som tidligere Ordførende mester i Gustav til den ledende Stjerne i Drammen, har han god erfaring med å dele loger, for så å danne nye enheter: – Dette er en modell som lar seg videre­ utvikle, og et ledd i det oppdraget jeg har påtatt meg for SØF med tilslutning fra OM Forum i Oslo. Ja, det er et faktum at alle byer som oppretter en ny loge, får større søkning. Vi har, som nevnt, gode eksempler på dette blant annet fra hjembyen Drammen. Min moderloge Gustav til den ledende Stjerne, var blant initiativtakerne til omdannelsen av Ringerike St. Johannes Broderforening fra 1909 til en selvstendig loge med navnet; Halvdan Svarte til det gyldne Sverd i Hønefoss i 1999. Bare noen år senere – i 2004 – fikk Drammen en ny tilvekst: Den Gyldne Nøkkel. 39 brødre fra Gustav ble med flyttelasset til den Gyldne Nøkkel, blant dem min egen onkel, humrer Stattholderen. Karl Jens Holmen bør altså vite hva han snakker om. Han satt selv som Ordførende mester i Gustav i 9 år,7 måneder og 6 dager. I løpet av den tiden var han med på å dele sin moderloge to ganger. I dag ser han tilbake på hendelsene med stor glede: – Økonomisk går det greit og summen av opptak er bedre enn hva en loge i Drammen

Stormesterens Stattholder (SMS), Karl Jens Holmen, er fristilt saksbehandler for Stormesteren i arbeidet med opprettelse av nye loger.

arbeidsgruppen, hvor flere modeller er aktuelle, forteller Karl Jens Holmen i en kjapp oppsummering. Det er en kjent sak at Den Norske Frimurerorden har «mistet» medlemmer de siste årene: – Stamhusets økonomiske fellesskap (SØF) er et nyopprettet forum, med et nært forhold til økonomien i Stamhuset. Flere av Ordenes høyeste embetsmenn utgjør ledelsen sammen med tre ordførende mestre fra «husets» loger. Og med stram økonomistyring i bunn, er det nødvendig at vi tar noen grep til beste for alle. Tallunderlaget viser at medlemsfrafallet fra logene i Stam­huset er større enn landsgjennomsnittet. Men budskapet fra Stormesteren er klart: «Vi ønsker å opprettholde medlemsmassen i Ordenen». - Da har vi ikke noe valg: Vi må 10


ordenen ville klart alene. Jeg tror ikke at nyetableringer vil «stjele» medlemmer fra andre over tid. Vårt totale tilbud blir bare bedre, og nyetableringer gjør det enklere for dem som ikke føler seg helt hjemme i eksisterende loge |å hoppe over til en annen. Vi vet at det finnes klikkdannelser, men jeg vil hevde at et utvidet tilbud i nærområdet, gjør det lettere for enkelte å bli adoptert til en annen – eller ny loge. Terskelen for å bli «husvarm» er lavere i en ny loge før miljøet får satt seg, sier Stattholderen. Som Stormesterens Stattholder er Karl Jens Holmen den tredje i rekken etter Ordenens Stormester og Stormesterens Prokurator. – Jeg er deputert mester i Landslogen og i den rollen er jeg tilsynsansvarlig for alle logeenheten i Landslogens nedslagsfelt. Sammen med Stewardlogenes Ordførende mestere utgjør vi tilsynsapparatet. I praksis betyr dette at vi fungerer som en samtale­ partner for St. Johannes- og St. Andreaslogenes Ordførende mestre og som sådan deres bindeledd mot Ordenen. Fra tid til annen skjer det at enkelte loger har sine problemer. Da rykker vi ut. Tilsynsarbeidet med logene i Oslo og Buskerud tar jeg selv. Dette innebærer blant annet at jeg kommenterer de

Stormesterens Stattholder, Karl Jens Holmen (t.v.) drifter prosjektet med nye loger sammen med Oversekretær Henning Lønn.

ulike årsberetninger og gjør det gjerne med konstruktive tilbakemeldinger. Det er verd å legge til at tilsynssystemet ikke har noen ­myndighet, fastslår Stattholderen, som har vært Ordensofficiant siden 2006. Først som Ordenes Overarkitekt, før han den 25. oktober i 2012 overtok oppgavene som Stormesterens Stattholder. – I arbeidet med opprettelser av nye loger er jeg fristilt saksbehandler for Stormesteren,

sier friluftsmannen, som virkelig liker å holde seg i form. – Ja, det blir noen treningsøkter i uka og det gjør godt. God helse gjør tankearbeidet lettere, og det kan Ordenen dra nytte av, sier vår Stattholder, som husker bedre enn de aller fleste. Enkelte kaller det klisterhjerne! Måtte han og hans team lykkes med kongstanken – å etablere nye loger til beste for oss alle.

Ny dress? Menswear tilbyr godt utvalg, gode kvaliteter og hyggelige priser på herrekonfeksjon. Besøk oss her: Hegdehaugsveien, Oslo Lysaker Torg, Lysaker Tjuvholmen, Oslo Dronningens gate, Trondheim Mer info: menswear.no

11

frimurerbladet 2-2018


ordenen

Bildet fra et av prosjektgruppen arbeidsmøter. Fra venstre initiativtaker til daglogen, Sverre Sivertsen, primus moter for ny loge i Stamhuset, Christen Fredriksen, Ordenens Stattholder Karl Jens Holmen, Oversekretær Henning Lønn, en av de ansvarlig for logeprosjektet på Romerike Garm Oscar Lyckander og ansvarlig for nye loge i Asker Tom-Arne Solhaug.

Konturer av nye loger

Farger: Gull PMS 871 Blå PMS 307 Rød PMS 193

Av Henning Lønn

Arbeidsprosjektet med fire nye loger under Den Norske Store Landsloge går fremover, og kan per i dag oppsummeres slik:

Dagloge En Dagloge i Stamhuset er det logeprosjektet som har kommet lengst. Den er ment som et tilbud til så vel brødre som ikke føler for å gå ut om kvelden, men som gjerne vil delta i fullverdig logearbeid og broderlig samvær på dagtid, samt et tilbud til de som har yrker eller av andre årsaker ikke kan møte om kvelden. Sverre Sivertsen, tidligere Ordførende Mester i Søilene (2003–2009), er initiativtaker, og har arbeidet frem en rekke interessante forslag til retningslinjer. frimurerbladet 2-2018

Forslag til våpenskjold er allerede klarte, med CONCENTUS og TRO; HÅP OG KJÆRLIHET som device. Concentus betyr forøvrig å blande stemmer i harmoni.

•L  ogen skal være en fullverdig St. Johannesloge med arbeid i I, II og III grad i begge systemer som Den Norske Frimurerorden arbeider i. •E  tter det rituelle møtet blir det servert et enklere taffelmåltid, med etterfølgende kaffe/te. •D  en vanlig aldersgrense på 75 år vil ikke gjelde for Daglogens embedsmenn. Sverre Sivertsen har tegnet stiftelsesliste og satt opp embedsmenn, slik at andragendet om opprettelse av logen allerede er sendt når du leser dette.

Sverre Sivertsen.

Forslag til logeskjold og device er også laget.

Hans kontaktinfo er mobil: 913 17 727 eller e-post: sverres@getmail.no 12


ordenen

Asker

Ny loge i Stamhuset Det andre logeprosjektet i Stamhuset er en helt ny loge (i det svenske system) som vil ha møter annenhver torsdag i tredje etasje. Christen Fredriksen er primus motor for planleggingen. Det tenkes at det skal lages et tilbud til de som kanskje ikke har vært aktive en periode, men har ønske om å være med å skape et nytt, sterkt logefellesskap som vil gi nye brødre et «godt sted å være og et godt sted å lære». Alle brødre ønskes velkommen som stiftere, medlemmer og embedsmenn, og Christen Fredriksen har kontakinfo: Mobil 480 48 666 og e-post christen.fredriksen@gmail.com.

Den tredje logen som planlegges er en ny St. Johannesloge i Asker. Tom-Arne Solhaug holder i prosjektet, og er i nær dialog med Druide-ordenen, Odd Fellow og Rebekka­ logen om samarbeid/leie av egnet logelokale. Forhandlinger om et slikt lokale foregår i det Frimurerbladet går i trykken. Både Askerprosjektet og ny torsdagsloge i Stamhuset har planlagt ut fra følgende arbeidshypotese.

Tom-Arne Solhaug.

Nye loger er viktig for Ordenen: • Positivt for å sikre eller øke dagens medlemstall. •V  il kunne aktivere passive medlemmer – ny start, nytt miljø osv. •V  il tiltrekke seg andre nye brødre enn eksisterende loger. •V  il først og fremst rekruttere nye brødre, ikke «ta» brødre fra eksisterende loger, (med unntak av de første brødrene og det initielle embedsverket). •F  lere St. Johannesloger vil gi flere recepiender til St. Andreaslogene og Landslogen.

For den enkelte broder: • Mange vil oppleve det spennende og givende å kunne bidra til å starte noe nytt. • Embedsmannsmuligheter. • Mulighet for å gjære noe av betydning for nærmiljøet. • Unik mulighet til å være med og forme Frimureriet til å være Tidløs i Tiden. • Potensial til å utvikle tette og sammensveisede loger hvor hver enkelt er viktig. Kontaktinfo til Tom-Arne Solhaug er mobil 924 48 284 og e-post tomasolh@hotmail.com.

Øvre Romerike og Jessheim Som fjerde logeprosjekt arbeides det med etablering av en loge på Øvre Romerike, nærmere bestemt Jessheim. Garm Oscar Lyckander og Bjørn Tore Teigen har stilt seg i spissen for arbeidet, og ser følgende suksessfaktorer for etablering av en ny loge på Jessheim: • S kaffe/tilpasse lokaler som gir grunnlag for å starte en loge og som på sikt kan utvikles til et fullverdig logebygg. •E  tablere en lokal forankring, initiativ og entusiasme. •R  askt etablere et «embetsverk» som er med på å drive etableringen. •K  ommunisere åpent om prosessen overfor Romerike St. Johannes Broderforeningen og Eidsvold frimurergruppe. •R  ekruttere interesserte brødre til et pre-embetsverk.

Garm Oscar Lyckander.

• Kommunisere ut i lokalmiljøet om at det etableres loge på Jessheim (forberede Øvre Romerike). Man er i forhandlinger om å leie, eventuelt kjøpe et egnet lokale, og initiativtakerne vil gjerne ha kontakt med interesserte brødre. Kontaktinfo er: Garm Oscar Lyckander mobil 971 08 600 og e-post garm@live.no Bjørn Tore Teigen mobil 915 19 552 og e-post bbqteigen@gmail.com

Christen Fredriksen. 13

frimurerbladet 2-2018


ordenen informerer

Ordenen informerer 2–2018 Denne spalten gir diverse informasjon fra Ordenen sentralt. Noen av opplysningene vil være nye i hvert nummer, mens andre vil være faste oppslag. Ta gjerne kontakt med Medlemskontoret eller send en e-post til minside@dnfo.no dersom det er spørsmål du vil ha belyst. Dersom spørsmålene er av felles interesse vil vi kunne ta med både spørsmål og svar i denne spalten eller på MIN SIDE.

Medlemskort på mobiltelefon

Valg av ny stormester vil finne sted torsdag 15. november 2018

Mange brødre har ønsket medlemskort eller medlemsbevis. Som mange vil huske ble det derfor for 2 år siden annonsert at Ordenen skulle innføre medlemskort. Det ble utført masse bra jobb og målsettingen var at dette skulle settes i drift allerede sommeren 2016.

Alle Riddere og Kommandører med Det Røde Kors har stemmerett ved personlig fremmøte. Installasjon av den nyvalgte stormesteren skjer torsdag 29. november 2018 i et møte i I grad. Installasjonsmøtet er åpent for alle brødre så langt plassen tillater. Påmelding vil bli lagt ut på MIN SIDE i august 2018 etter det vanlige prinsippet: Førstemann til mølla.

Slik gikk det som kjent ikke. En ting var at kostnadene ville blitt store, men den virkelig store utfordringen ville blitt å administrere/oppdatere/vedlikeholde opp mot 18000 plastkort. Vi hadde ikke og har fortsatt ikke en organisasjon som kan håndtere en slik svær og løpende oppgave. En forutsetning for å kunne ha medlemskort, er å ha oversikt over medlemmene. Nå har vi etter hvert fått god oversikt i vårt medlemssystem FriSak, og i FriSak finnes nå muligheten for at den enkelte broder kan hente ned sitt eget medlemskort (via MIN SIDE) til sin telefon. Vi antar at de aller fleste brødre har en mobiltelefon og vi har registrert mer enn 15000 mobilnumre. Det er flere en antallet med registrert e-post. Vi kan vise de samme opplysningene som vises på MIN SIDE. I første omgang vil finnes matrikkenummer, navn, grad, loge(r) og kontingentstatus (grønt, gult eller rødt trafikklys). Vi kan også legge inn lesbar QR-kode eller strek-kode med de samme opplysningene. Om det kan komme flere funksjoner etter hvert, vet vi ikke i dag.

Ordenens årsberetning 2017 – 2018 Ordenen har aldri skrevet eller sendt ut noen egentlig årsberetning. Det nærmeste vi kommer er at Ordenens Seglbevarer hvert år leser opp en kort beretning på Ordenens Store Høytid, med noen av de viktigste dataene. Rapporten er ikke hemmelig og den blir lest opp for alle tilstedeværende brødre, men vi har aldri gjort den tilgjengelig for andre. Uansett hva som er gjort med denne rapporten tidligere, har Stormesteren bestemt at vi heretter kan ta den med i Frimurerbladet, slik at alle kan lese den. Se hele rapporten et annet sted i bladet.

Hva skal så dette brukes til? Vi vil starte forsiktig, slik at vi kan teste ut funksjonalitet og muligheter. Et av de store målene er å kunne bruke det til registrering av deltakelse på møtene. En av Ordenens utfordringer er at vi ikke vet nok om hvem som IKKE deltar på møtene. Vi har derfor små muligheter til å jobbe målrettet med å nå våre «fraværende brødre». Kanskje kan dette være et mulig verktøy til å lære mer? Kostnadene for Ordenen blir minimale og gratis for den enkelte broder. Fremdriftsplan: De første testbrukerne får tilgang nå før sommerferien. Vi regner med å åpne for normal drift i september. Følg med i neste nummer av Frimurerbladet med mer informasjon.

frimurerbladet 2-2018

Ordenen Informerer er redigert av Storsekretær Harald Øien.

14


ordenen

Ordensballet i Stamhuset 2018 og 2019 Ordensballet 2018 i Stamhuset ble som vanlig en stor suksess. Arrangementet ble fulltegnet allerede tidlig høsten 2017 med venteliste. Ordensballet 2019 er bestemt til lørdag 23. mars 2019 Brødre som ønsker å delta på Ordensballet 2019 må følge med i neste nummer av Frimurerbladet (nr. 3 – 2018). Der kommer informasjon om hvordan du kan sikre deg plass. Plassen i 2019 blir også begrenset og påmeldingen vil skje etter prinsippet «førstemann til mølla».

Anmodning til alle brødre om å opp­ datere adresseopplysninger Dette er en anmodning som kommer igjen i hvert nummer av Frimurerbladet. Vi mangler fortsatt mange e-postadresser og en del mobilnumre. Vi vet at det fortsatt finnes feil og ber derfor samtlige brødre om å kontrollere og eventuelt også rette opp eller supplere egne adresseopplysninger direkte på nettet via MIN SIDE. Det er selvsagt fortsatt mulig å oppdatere adresseopplysninger på den gamle måten ved å henvende seg til sin moderloge eller ved å kontakte Medlemskontoret. Vi ber deg om å ikke benytte andre metoder for flyttemelding, som f. eks. Flytteportalen, da dette skaper mye unødig arbeid for oss.

Bruk av elektroniske hjelpemidler i rituell sammenheng er ikke tillatt Noen loger har tatt i bruk bærbare elektroniske verktøy i rituell sammenheng, dvs. som hjelpemiddel ved gjennomføring av møter. Det er derfor nødvendig å minne om at vi i ca. 10 år har hatt forbud mot bruk av bærbart utstyr som har muligheter for opptak/innlasting/innskriving/kopiering/ lagring/ kommunikasjon/etc. i rituell sammenheng. Forbudet er altså ikke nytt og det var opprinnelig knyttet til faren for at informasjon skulle komme på avveie. Minnepinner og/eller andre bærbare enheter med rituelt innhold var og er helt forbudt. Videre gjelder at det ikke er lov til å sende tekst/bilder/opptak/.... med rituelt innhold som e-post eller gjøre det tilgjengelig på nett eller med andre elektroniske medier. Risikoen er rett og slett for stor, og helt unødvendig. Det eneste unntaket fra dette er stoff som blir lagt ut på vårt intranett (SharePoint) – og som forhåpentligvis er mer sikkert. Det er også et poeng at bruk av iPad, lesebrett etc. under et møte kan virke svært forstyrrende. Det er ille nok når en taler bruker det som et hjelpemiddel. Det er enda verre når det blir brukt i III grad ved opplesing av …………. Skrekkelig forstyrrende.

15

Forfremmelser til høyere grad i Ordenen Gjennomsnittsalderen for opptak i Ordenen er fortsatt 45 år og gjennomsnittsalderen for samtlige brødre er fortsatt 63 år. Dette har vært konstant i mange år. Som hovedregel skal forfremmelser til ny grad skje etter ansiennitet, selv om det hender at «Ordenens tarv» medfører at noen (få) brødre forfremmes raskere enn andre. At noen få brødre forfremmes raskere enn andre er uproblematisk. Det er mye verre at mange av en eller annen grunn er blitt stående i samme grad alt for lenge. Årsakene kan være mange, men det er på det rene at de brødre dette gjelder går glipp av mye. Hvis du ser av tabellen nedenfor at du selv – uansett årsak – har ventet lenger enn «normalt» på ny grad, bør du ta kontakt med din moderloge for å sette fart i prosessen. Normalt tar det ca. 20 år fra opptak til man når X grad. Det betyr at en gjennomsnittsbroder kan få X grad når han er ca. 65 år gammel. Han har dermed fortsatt mange år hvor han kan glede seg over samtlige grader i systemet. Så har vi de brødre som er 60 år eller mer ved opptak eller har blitt stående i en eller annen grad for lenge. Vi ønsker at også disse brødre skal få anledning til å oppleve de høyeste gradene. Stormesteren har derfor åpnet for til dels mye kortere tjenestetid for de eldste og ønsker at alle skal få anledning til å få X grad innen fylte 75 år. Ta kontakt med din moderloge eller medlemskontoret for mer informasjon. Tabellen nedenfor viser «normal» tjenestetid frem til X grad.

Grad Tjenestetid ca. I 1 år II 1 år III 1,5 år IV/V 2 år VI 2 år VII 2,5 år VIII 4 år IX 6 år Til sammen ca. 20 år

frimurerbladet 2-2018


ordenen

Medlemskontingent 2018 Medlemskontingenten for 2018 forfalt til betaling i månedsskiftet januar/februar 2018. Som alle vet, er det dyrt å sende brev i dag. Å sende ut brev/fakturaer som vanlig brev til alle brødre koster mer enn 200.000 kroner. For å få ned kostnadene har vi i et par år eksperimentert med disse utsendelsene og valgt litt forskjellige metoder. For 2018 fortsatte vi forsøkene fra 2017 med å sende fakturaene med epost.

Frimurere og lyspærer

Det er fortsatt en god del brødre som ikke har betalt kontingenten for 2018. Alle disse skal ha fått purring, men det er godt mulig at noen ikke har fått noe av dette. Problemet er likevel at de dette gjelder allerede har mistet en rekke medlemsfordeler, som f. eks. å være embedsmann, bli forfremmet eller være fadder.

Spørsmål: Hvor mange frimurere må til for å skifte en lyspære i logen?

Det er enkelt å rette opp dette. Hvis du ikke har mottatt faktura eller purring for 2018 kan du enten hente fakturaen selv på MIN SIDE eller kontakte din moderloge eller medlemskontoret og be om å få tilsendt en kopi. Det samme gjelder dersom du har behov for å dele opp fakturaen i terminer.

Alternativt svar A: Tre brødre. • en til å skifte pæren • en sekretær til å lese protokollen fra forrige gang pæren ble skiftet • en til å klage på at det ikke ble utført på samme måte som tidligere

Husk at alle innbetalinger må sendes til rett kontonummer og inneholde korrekt KID-nummer. Det blir ellers svært vanskelig å finne ut hvem som har betalt.

Alternativt svar B:

Pålogging til MIN SIDE

Ingen. Frimurere ønsker ikke å forandre på noe i logen.

Pålogging skjer ved å gå inn på hjemmesiden vår http://www.frimurer.no og klikke på MIN SIDE

Ordenens Store ­Høytid 2018 og 2019

Da kommer du til påloggingssiden som vist nedenfor:

I år ble høytiden gjennomført lørdag 21. april 2018 med ca. 270 brødre til stede. Høytiden er Ordenens største årlige begivenhet og er åpent for alle brødre med minst VIII grad. I alle år har Høytiden av historiske grunner vært arrangert den tirsdagen som kommer nærmest 21. mars. Som en prøveordningen ble Høytiden i 2017 og 2018 lagt til en lørdag i slutten av april, slik at flere kunne få anledning til å delta. Prøveordningen har fungert rimelig greit, men av flere grunner går vi fra 2019 tilbake til gammel ordning. Ordenens Store Høytid 2019 blir derfor tirsdag 19. mars 2019. Påmeldingen til Høytiden åpnes i august 2018 på MIN SIDE etter de samme prinsipper som tidligere, førstemann til mølla. Brødre som ikke tilgang til MIN SIDE er velkommen til å kontakte medlemskontoret på telefon 94006700.

Brukernavnet er Matrikkelnummeret ditt. Dette nummeret finner du sammen med din adresse på baksiden av dette bladet. Passordet blir ved første gangs pålogging sendt som SMS til det mobilnummeret som er registrert i medlemssystemet (ikke utenfor Norge). Passordet kan skiftes etter eget ønske og kan benyttes ved senere pålogginger. Kravene til passord er som de fleste andre steder: Minimum 8 karakterer og med STORE og små bokstaver, tall og/eller tegn. Mer informasjon om MIN SIDE finnes inne på området. Brødre som ikke har registrert mobilnummer, må ta kontakt med sin egen moderloge for å få hjelp til oppdatering av mobilnummer, epostadresse og andre personlige opplysninger. Spørsmål kan også sendes til MINSIDE@dnfo.no eller til medlem@dnfo.no. Hvis du tar kontakt kan Medlemskontoret eller Storsekretariatet hjelpe deg55ved å lage et midlertidig passord til deg. Dette er spesielt aktuelt hvis du ikke har mobiltelefon eller hvis du bor i utlandet.

frimurerbladet 2-2018

16


ordenen

Ordenens Seglbevarers beretning

Stormesteren har i perioden:

29. april 2017 – 21. april 2018

Tildelt 9 brødre Stormesterens Stormesteren har i perioden: ­Fortjenstmedalje Tildelt 9 brødre Stormesterens Fortjenstmedalje.

Navn

Det er min tunge plikt å meddele at siden siste Ordenens Store Høytid den 29. april 2017, har til sammen 362 brødre nedlagt sitt jordiske verktøy. Av disse nevnes:

Tre Riddere og Kommandører med Det Røde Kors Tre Riddere og Kommandører med Det Røde Kors Tre Riddere og Kommandører med Det Røde Kors Fornavn Født dato DødRøde Kors Tre Riddere og Kommandører med Det Fornavn Født dato Død Leif Petter Ottersen Fornavn Leif Petter Ottersen Bjarne Stabell Leif Petter Ottersen Bjarne Stabell Leif Tord Petter Ottersen Egil Leif Solberg Bjarne Stabell Egil Tord Leif Solberg Bjarne Stabell Egil Egil Tord Tord Leif Leif Solberg Solberg

5. desember 1928 Født dato 5. 1928 3. desember oktober 1933 5. desember 1928 3. oktober 1933 5. desember 1928 september 1926 3. 1933 5. oktober september 1926 3. oktober 1933 5. 5. september september 1926 1926

28. oktober 2017 Død 28. 2017 15. oktober februar 2018 28. oktober 2017 15. februar 2018 28. oktober 2017 6. mars 2018 15. februar 2018 6. mars 2018 15. februar 2018 6. 6. mars mars 2018 2018

En innehaver av Ordenens Hederstegn En avav Ordenens Hederstegn En innehaver innehaver Ordenens Hederstegn Fornavn Født dato Død En innehaver av Ordenens Hederstegn Fornavn Født dato Død Hans Petter Tillier Fornavn Hans Petter Tillier Hans Hans Petter Petter Tillier Tillier

1. september 1941 Født dato 1. september 1941 1. september 1. september 1941 1941

12. september 2017 Død 12. september 2017 12. 12. september september 2017 2017

Tre innehavere av Stormesterens Fortjenstmedalje Tre innehavere av Stormesterens Fortjenstmedalje Fornavn Født dato Død Tre innehavere av av Stormesterens Fortjenstmedalje Tre innehavere Stormesterens Fortjenstmedalje Fornavn

Sverre Sofus Strand Fornavn Sverre Sofus Strand Einar Kallevig Sverre Sofus Einar SverreKallevig Sofus Strand Strand Arnulf Eilertsen Einar ArnulfKallevig Eilertsen Einar Kallevig Arnulf Arnulf Eilertsen Eilertsen Antall nyopptatte

Født dato

Død

Thor Skott Hansen Øystein Andersen Kåre Sletten Hansen Freddie Øvergaard Karl Einar Tverelv Arne Dag Johannessen Ivar Harald Heide Bjarne Johannes Aasum Einar Mikal Hanssen

Loge Loge

Leoparden, Oslo Loge Leoparden, Leoparden, Oslo Oslo Leoparden, Leoparden, Oslo Søilene, OsloOslo Leoparden, Søilene, OsloOslo Leoparden, Oslo Søilene, Søilene, Oslo Oslo

I perioden er det installert 21 nye Ordførende a) Den Norske Frimurerordens Alminnelige Fond har utbetalt kr 2 940 050,- ti Mestre i St. Johanneslogene, 4 for Ordførende b) Fra Skuseth-fondet (tidl. Fond til Støtte logebygg) er utbetalt i bidrag kr c) Stamhusets velgjørenhetsstyre har utdelt kr 662 267,mestre i St. Andreaslogene, 1 Ordførende d) Andre utdelinger og gaver er utbetalt med kr 30.000,Mester i Stewardslogene og 7 Ordførende Brødre i Kapitel Broderforeninger.

Oscar, Oscar, Bergen Bergen

Loge Loge

Den Norske Frimurerorden har sentralt i 2017 gitt støtte som følger:

30. januar 1934 8. juni 2017 St. Magnus, Fredrikstad Født1934 dato Død 2017 Loge 30. 8. St. Magnus, Fredrikstad 28. januar juli 1934 13.juni november 2017 Harald, Haugesund 30. januar 1934 8. juni 2017 St. Fredrikstad 28. juli 1934 13. november 2017 Harald, Haugesund 30. 19341928 8. 20172018 St. Magnus, Magnus, Fredrikstad 13. januar september 25.juni februar Stella Polaris, Tromsø 28. 1934 13. 2017 Harald, Haugesund 13. juli september 25. november februar 2018 Stella Polaris, Tromsø 28. juli 1934 1928 13. november 2017 Harald, Haugesund 13. september 1928 25. februar 2018 Stella Polaris, Tromsø 13. september 1928 25. februar 2018 Stella Polaris, Tromsø brødre i Ordenen var for 2017 i alt 500 brødre

a) D  en Norske Frimurerordens ­Alminnelige Fond har utbetalt kr 2 940 050,- til logene b) F  ra Skuseth-fondet (tidl. Fond til Støtte for logebygg) er utbetalt i bidrag kr 350 000,c) S tamhusets velgjørenhetsstyre har utdelt kr 662 267,d) Andre utdelinger og gaver er utbetalt med kr 30.000,-

Antall nyopptatte brødre i Ordenen var for 2017 i alt 500 brødre Antallnyopptatte nyopptatte brødre Ordenen var for 2017 alt 500 brødre Antall i Ordenen var for 2017 i alt 500ibrødre Ordenen hadde pr.brødre 31.12.2017 i ialt 16476 aktive medlemmer. Ordenen hadde pr. 31.12.2017 i alt 16476 aktive medlemmer. Ordenen hadde pr.har 31.12.2017 i alt 16476 aktive medlemmer. Stormesteren i perioden utnevnt fire æresmedlemmer Ordenen hadde pr. 31.12.2017 i alt 16476 aktive medlemmer.

Ari Arvonen* Sovereign Grand Commander M Grand Chancellor John Christoph Bosbach Deputy Grand M Hamill Hamill DeputyMaster Grand Chancellor Christoph Bosbach Sovereign Grand Master Ari Arvonen* Grand Ari Arvonen* Sovereign Grand Commander Commander Christoph Bosbach Eberhard Sovereign Grand Commander ChristophDesch Bosbach Grand Grand Master Master Eberhard Desch Sovereign Grand Commander Eberhard Desch Sovereign Grand Eberhard Desch Sovereign Grand Commander Commander Ari Arvonen døde 10. mars 2018

o Supreme Council 33 forEngland Finland United Grand Lodge of The United Grand Lodges of United Grand Lodge of England oo The United Grand33 Lodges of Supreme Council for Germany Supreme Council 33 for Finland Finland Germany The Grand Lodges of Supreme Council Germany The United United Grandfor Lodges of Supreme Germany AASR Council for Germany Germany AASR Council Supreme Supreme Council for for Germany Germany -AASR AASR

Ari Arvonen døde 10. mars 2018 Ari Arvonen Arvonen døde døde 10. 10.mars mars2018 2018 Ari Nye Ordensofficianter

Land Land England Land England Finland

Den Norske Frimurerordens Fellesgave for 2017 er tildelt Foreningen For Fangers Pårørende. Gaven på kr 1 000 000,- ble overrakt av Ordenens Stormester Tore Evensen under et arrangement i Stamhuset tirsdag 12. desember 2017. Gaven er øremerket deres arbeid for barn og unge som har mor eller far i fengsel.

Finland England Tyskland England Tyskland Finland Finland Tyskland Tyskland Tyskland Tyskland Tyskland

Nye Ordensofficianter Nye Ordensofficianter Ordensofficianter Nye • Thor Bergby er utnevnt til Ordenens Seglbevarer fra 1.1.2018 Thor Bergby er utnevnt til Ordenens Seglbevarer fra 1.1.2018 •• Thor Bergby er utnevnt til Ordenens Seglbevarer fra 1.1.2018 •NyeThor Bergby er utnevnt til Ordenens Seglbevarer fra 1.1.2018 Riddere og kommandører

Nye Riddereogog kommandører Født dato NavnRiddere Embede Nye kommandører Nye Riddere og kommandører7. juliFødt Navn Embede Ragnar Backen Storvisitator 1947 dato Ragnar Navn Backen Øystein A. Hauge Øystein A. Hauge Ragnar Ragnar Backen Backen Rolf Abrahamsen Øystein A. Øystein A. Hauge Hauge Rolf Abrahamsen

Trond H. F. Kasbo Rolf Rolf Abrahamsen Abrahamsen Trond H. F. Kasbo Bjørn Slettvoll Trond Slettvoll H. F. F. Kasbo Kasbo Bjørn Trond H. BjørnEndre Slettvoll Bjørn Slettvoll Leif Grutle Leif Endre Grutle Leif Leif Endre Endre Grutle Grutle

Storvisitator Embede Storbibliotekar Storbibliotekar Storvisitator Ordførende Storvisitator Mester Ordførende Mester Storbibliotekar Stavanger Stewardsloge Storbibliotekar Stavanger Ordførende Mester Ordførende Mester Store TalerStewardsloge Stavanger Store TalerStewardsloge Stavanger Stewardsloge Storkansler Store Taler Storkansler Store Taler Mester Ordførende Storkansler Mester Ordførende Storkansler Forskningslogen Niels Forskningslogen Niels Ordførende Mester Mester Treschow Ordførende Treschow Forskningslogen Forskningslogen Niels Niels Treschow Treschow

7. 1947 Født dato 10.juli mai 1948 10. mai 1948 7. 1947 7. juli juli 1947 14. mai juni 1948 1955 10. 10. 14. mai juni 1948 1955

5. juli 1951 14. 14. juni juni 1955 1955 5. 1951 1945 29.juli november 5. juli juli 1951 1945 29. november 5. 1951 29. november 1945 29. 1945 22. november januar 1972 22. januar 1972 22. 22. januar januar 1972 1972

Utnevnt dato Utnevnt dato 29. april 2017 29. april 2017 Utnevnt dato 29. april 2017

Loge Loge Oslo Søilene, Søilene, Loge Oslo Rosene, Oslo

14. november 2017 23. 23. oktober oktober 2017 2017 14. november november 2017 14. 2017 14. november 2017 2017 14. november november 2017 2017 14. 14. november 2017 14. 14. november november 2017 2017

St. Nikolas, Sarpsborg Hafrsfjord, Hafrsfjord, Stavanger Stavanger St. Nikolas, Sarpsborg Kolbein, Oslo St. Sarpsborg Kolbein, Oslo St. Nikolas, Nikolas, Sarpsborg Kolbein, OsloKristiansund Kolbein, Oslo Syvstjernen, Syvstjernen, Kristiansund Syvstjernen, Syvstjernen, Kristiansund Kristiansund

29. 29. april april 2017 2017 23. april oktober 2017 29. 2017 29. april 2017 23. oktober 2017

Ordenens Stormester br. Tore Evensen har besøkt en lang rekke norske loger innen vår Orden, samt gjort besøk til England, Finland, Sverige, Danmark og Island, Tyskland, Spania, Frankrike og Estland.

Rosene, Søilene, Søilene, Oslo Oslo Hafrsfjord, Stavanger Rosene, Oslo Rosene, Oslo Hafrsfjord, Stavanger

7 7 7

17

Moderloge

Sirius, Moss St. Magus, Fredrikstad Oscar, Bergen St. Torleiv, Elverum Ottar, Barufoss Fraternitas, Arendal Corona Borealis, Harstad Nordlyset, Trondheim Aldebaran, Molde

Nye ordførende mestere og ordførende brødre

Loge Loge Oscar, Bergen Loge Bergen Oscar,

Stormesteren har i perioden utnevnt fire æresmedlemmer Stormesteren har i perioden utnevnt fire æresmedlemmer Navn Storloge Stormesteren har iTittel perioden utnevnt fire æresmedlemmer Navn Tittel Storloge John M Hamill Deputy Grand Chancellor United Grand Lodge of England Navn Tittel Storloge John M Hamill Deputy Grand Chancellor United Grand Lodge Ari Arvonen* Sovereign Grand Commander Supreme Council 33oof forEngland Finland

Tildelt dato

03.mai.17 11.mai.17 19.sep.17 20.sep.17 05.okt.17 26.okt.17 08.des.17 31.jan.18 06.apr.18

Jeg tillater meg å lykkeønske Stormesteren og samtlige brødre til det arbeidsår innen Ordenen som nu er innledet, og slutter med å anmode deg, efter eldgammel skikk, å be brødrene om deres bekreftelse på deres glede og gode ønsker for det nye år innen Ordenen.

frimurerbladet 2-2018


ordenen

Ordensballet 2018

– Veldig, veldig klare for fest Av Freddie Øvergaard tekst og bilder

– Så la røyken seg, musikken stilnet, lyset kom tilbake. Det «ellevte» Ordensballet er i gang!

S

lik ønsket ballkomiteens leder Harald Schee, velkommen til Ordensballet, hvor nærmere 250 festkledde fikk en opplevelse de sent glemmer i Stamhuset storslåtte saler. – Det er en sann fryd å se ut over en slik vakker forsamling av vakre kvinner pyntet til fest, men kjære ledsagere, se til høyre: Han har hvit sløyfe, hvit vest og veldig, veldig klar for en fest! Grip muligheten! Hygg dere rundt bordene, nyt mat, drikke og vakker sang og musikk, sa Schee. frimurerbladet 2-2018

I fru Unni og Stormester Tore Evensens fravær, fungerte Stormesterens Prokurator Ragnar Tollefsen og hans fru Betty Marion i rollen som vertskap. Tollefsen åpnet med å lese en varm hilsen til gjestene fra Stormesteren, før han sa: – Vi er igjen samlet for fellesskap og glede, preget av «Å leve i nuet», samt arbeide mot et mål: Lys og kjærlighet fra vårt indre. I aften skal vi alle ut på en felles reise. Reisen er slik at du skal gå på den sammen

måten som indianerkvinnen sa til sitt følge; – Gå ikke foran, ei heller bak meg, men gå ved min side slik at vi i fellesskap kan finne frem til målet for vår vandring , sa Ragnar Tollefsen. Ordensballet har utviklet seg til å bli et vakkert eventyr som alle vil være med på. Denne gangen var det venteliste, og med årets suksess i erindring, bør de som har tenkt seg å bli med på ballet neste år, være tidlig ute. 18


ordenen

Kolbein Jón Ketilsson er tenor i verdensklasse og alle lot seg imponere av hans fantastiske tolkninger av kjente verk.

Ballmeny YZ Forrett: Krabbemousse med hummer, lodderogn og rugbrød Vin: Mud House Sauvignon Blanc, Marlborough, New Zealand

YZ Hovedrett: Urtestekt okse indrefilet Sesongens grønnsaker, rødvinsaus og ovnsbakte amadinepoteter Vin: Andean Malbec 2017, Mendoza, Argentina

YZ Dessert: Husets hjemmelagde Tiramisu Vin: Cono Sur Cosecha Noble Late Harvest 2013, Chile

Hjorleifur Valsson er nærmest en trollmann med fiolinen sin og nok klarte han å skape liv og stemning sammen med Lars Tomtum. 19

frimurerbladet 2-2018


ordenen

- Der har alle gjort et formidabelt stykke arbeid, sa Ragnar Tollefsen. og takket hvert enkelt medlem av arrangementskomiteen. Fra venstre: Ragnar Tollefsen; Harald Schee, Egil Vindorum, Aslak Mithassel, Espen Welin-Larsen, Tron Ă˜by Carlsen og Geir Arild Olsen.

Elegante og feststemte ballg jester i polenesen anført av Stormesterens prokurator Ragnar Tollefsen og hans fru Betty Marion,

frimurerbladet 2-2018

20


ordenen

Program

Tema Aurora ­ Australis «sørlys» YZ VED ANKOMST Foajémusikk Blåsekvintett fra Frimurernes orkester Finn Henry Olsen - fløyte, Per Dobloug - obo, Pål Kirkeby Hansen klarinett, Bjørn Gunnar Throndsen - horn, Ivar Finsvees - fagott FREMMØTE OG OPPROP Herold Aslak Mithassel

En balansegang

Ved ankomst ble gjestene møtt med musikk av en blåsekvintett fra Frimurernes orkester bestående av Finn Henry Olsen, fløyte, Per Dobloug, obo, Pål Kirkeby Hansen, klarinett, Bjørn Gunnar Throndsen, horn og Ivar Finsveen, fagott. Og reisen under stjernehimmelen i Johannessalen ble akkurat så stemningsfull som forventet. De musikalske innslagene holdt et svært høyt internasjonalt nivå, og de ulike talene piffet opp stemningen slik det høver seg. Gjestene storkoste seg da Frimurernes storband spilte opp til dans under ledelse av Ingvar Tuft.

Vår Orden har et syn på balansen mellom det logearbeid vi menn får delta i, og det fellesskap som vi nå får ta del i – med våre ledsagere både hjemme og i logen. Vi er stolte over at så mange ledsagere tar del i vårt Ordens ball i disse gamle vakre rom, som må stelles med varme, omsorg og forsiktighet slik at nye medlemmer - unge som eldre - får muligheten til besøk i Ordenens Storstue, den vi alle er en del av. Her kan vi utvikle oss selv til glede og harmoni og ikke bare bry oss om oss selv, men ta ansvar for dem som er rundt oss, for dem ved samme bord, for dem ved

APERITIF I ARMIGERALSALEN OG FORGÅRDEN Stjernesalen EN REISE UNDER ­STJERNEHIMMELEN I ­JOHANNESSALEN Anders Kjuus Ragnar Tollefsen Harald Schee Tenor Kolbeinn Jón Ketilsson Fiolin Hjörleifur Valsson Kantor Lars Tomtum Festsoupé INNMARS Velkommen til bords, Harald Schee Toastmaster, Espen Welin-Larsen Aftenens hovedtaler, Stormesterens ­Prokurator Ragnar Tollefsen Damenes tale, Ingar Samset Herrenes tale, Anne Elisabeth Stray-Pedersen Takk for maten, Kristoffer Sandven MUSIKALSKE INNSLAG Kolbeinn Jón Ketilsson, Hjörleifur Valsson og Lars Tomtun DANS Frimurernes storband ved Ingvar Tuft

YZ

En hyggelig gest; Sunniva Helen Hovd Henriksen får sin rose av Ragnar Tollefsen. 21

frimurerbladet 2-2018


ordenen

Sammen med Storbandet, under ledelse av Ingvar Tuft, fikk Stein Ingebrigtsen det virkelig til ĂĽ svinge.

frimurerbladet 2-2018

22


ordenen

Brødre med partnere fra logen «Kolbein til den opgaaende Sol» stilte sterkt under Ordensballet

Det er godt å ha deg her i aften, sa SMP til Neringa Klafstad før han ga henne en rose.

nabobordene og ikke minst for dem vi møter under polonesen, i baren og på dansegulvet. ja for helheten, sa Ragnar Tollefsen. Emil Christoffer Thue mottar også en fortjent blomsterbukett av Ragnar Tollefsen.

Roser til kvinner

I rollen som vert, hadde Tollefsen mange oppgaver. En av dem var å dele ut blomster til enkelte utvalgte: – Ordenen gir deg en rose med varme og kjærlighet til deg som vet hva det vil si å vente på mannen som alltid er opptatt med å utføre et eller annet oppdrag for bladet vårt. Kjære Marit, takk for utholdenhet, sa Prokuratoren før han overrakte en vakker rose til Marit Aas Øvergaard Så to roser, en rose til hver i den unge generasjon, til den generasjon som skal ivareta det vi engang arvet. Vi har søkt blant de yngste menn i aften og vi fant to 30 åringer. Her en fortjent rose til ledsagere Neringa Klafstad og Sunniva Helen Hovd Henriksen.

Som bildet viser, satte Marit Aas Øvergaard stor pris på rosen hun mottok av ballets vert Ragnar Tollefsen. 23

frimurerbladet 2-2018


ordenen

«Det er bra frimurere går til øyelege – for de bør få åpnet sine øyne!», uttalte Ingar Samset blant annet i sin hyldest til damene:

Øyeåpneren Kjære ledsagende damer!

F

or noen år tilbake fikk jeg henvisning til øyelege og endte etter hvert hos en eldre dame med ustelt hår og et usminket språkbruk. Det skar seg fort mellom oss fordi jeg knep igjen øynene da hun ville stikke ting inn i dem. Først fikk jeg noen ord om at jeg var ganske håpløs. Så stoppet hun opp og sa: «Jeg ser du er med i frimurerlogen». Så smilte hun litt og la til: «Det er bra frimurere går til øyelege – for de bør få åpnet sine øyne!» I ettertid har jeg tenkt at, jo, en av kvinnens mange roller i mannens liv er å være «Øyeåpneren», den som hjelper oss å se. Vi menn trenger ofte hjelp til å se at noen bryr seg om oss og har omtanke for oss når vi kommer hjem utslitte, sultne og tørste fra et logemøte og det står litt nattmat og en nightcup og venter. Da forstår vi at noen bryr deg.

Vi trenger å se at det finnes løsninger i situasjoner som for oss ser håpløse ut – som når vi kommer hjem og gråter fordi vi har sølt på oss under taffelet og må ha snippkjolen to dager etter. Å se at livet kan gå videre selv etter motgang, som når vi har vært i logen og hatt en nær-døden-opplevelse ved å se at han som ble opptatt 2 uker etter oss har fått ny grad 4 uker før oss. Men også hjelpe oss å se oss selv i et klarere lys. I dette huset holdes det en voldsom mengde taler i løper av et år. De handler om mye ulikt, men de fleste har med et avsnitt om at hva det egentlig handler om alt det vi gjør her, er livene våre ute i det vi kaller «den alminnelige verden». Dere er, hver for dere, for en av oss den nærmeste representant for «den alminnelige verden» .

Det er dere som ser endringer i adferd, utvikling i holdninger – kort sagt om vi blir mer omtenksomme eller mer selvopptatte osv. Det er ikke alltid vi oppfatter det selv, men dere ser det. Her hører også Øyeåpneren hjemme! Har du forsøkt å si fra, sier du sier du? Uten at det har hatt noen effekt? La meg gi deg et lite råd: Få ham til å sette seg på en ubekvem stol, tenn et lys, be ham lukke øynene og si med din dypeste stemme: «Dette er et budskap fra den alminnelige verden!» Si så det du ønsker å meddele ham – jeg garanterer umiddelbar effekt. Takk for at dere er der som Øyeåpnere for oss, og fortsett å minne oss om Den alminnelige verden. Mine brødre. Vi reiser oss og utbringer Damenes skål!

Ingar Samset

frimurerbladet 2-2018

24


ordenen

Anne-Elisabeth Stray-Pedersen

Anne-Elisabeth Stray-Pedersen la ikke fingrene mellom da hun – med stor innlevelse fremførte talen til herrene:

Mine herrer! Hva er det som gjør en pike som før har vært ganske normal så ruskende gal og skjør i knollen at hun mister kontrollen over seg selv og vinker farvel til et primadonnatilvære der hun bare kan kjære om seg selv fra morgen til kveld?

Man kaprer en mann for sin ektestand, men blir så hva verre er, en husmor og kjerring som til en forverring får noen unger som med ulvehunger stjeler all ti' og økonomi. Men jeg sier til slutt, jeg som jevnt og trutt har holdt ut med mannen: Gå ei fra forstanden – det er lys i tunellen – og nå kommer karamellen: Du skal ikke grue for Gud i sin nåde og godhet gjør deg til logefrue! For så, tenk, en dag i uken er man fri som fuglen når han salig vandrer ned for å spise av kunnskapens tre i Frimurerlogens saler i kunnskapens og visdommens daler.

Jo – det er mannen som får oss til å miste forstanden. Han er skapningens vidunder som ikke kun i festlige stunder skal ha ros og beundring! Han er vår glede og undring dag som natt, vår kjære skatt! Det er et «Sic transit gloria mundi», så underfundig kan livet få bli, men dog så vidunderlig deilig til sist!

Det vil jo si at jeg er fri! Han tror jeg hjemme i hjemmets lune rede, men jeg er ikke tilstede…

Å, det er så fint å være i hans trygge sfære, med varme smil og trygge blikk dere gir oss kvinner et kick! 25

Nei, jeg er ute i det blå og ingen vil påstå at jeg kaster bort tiden – og siden kan jeg med kyss og klem ønske ham velkommen hjem! La neste tablå bli i skyene blå der elskov og luft blir eneste føden. Skapningens vidunder, mannen i vårt liv, gir lykke i alle stunder og mening til vårt liv! Mine herrer! Dere har ildnet oss og inspirert oss Lokket og irritert oss Dere har gitt oss barn så vi har formert oss Inngått ekteskap og separert oss Krepert oss og ruinert oss Kommandert oss og distrahert oss Blamert oss og animert oss Fullstendig hypnotisert oss Og nesten utkonkurrert oss! Det har dere gjort, mine herrer, ja Og takk skal dere ha!! Herrenes skål !

frimurerbladet 2-2018


ordenen

«Matlaging er ikke kjemi. Det er en kunst. Det krever instinkt og smak, heller enn nøyaktig veiing og måling». Og nettopp det har vi fått bevist her i kveld, sa Kristoffer Sandven i sin «Takk for maten-tale».

Et fantastisk måltid – Når jeg står her og ser utover, må jeg få uttrykke den takknemligheten jeg kjenner over å få lov til å være med på et ball som dette. Er vi ikke heldige? I kveld kommer dette husets festsaler virkelig til sin rett – og jeg vil benytte anledningen til å takke ballkomitéen, som har brukt utrolig med tid på å forberede dette ballet. Tusen takk skal dere ha! En meny, som den vi har fått i kveld, gjør seg ikke selv. Den er planlagt, timet og tilrettelagt, og ikke minst gjennomført, av vår

kjære restauratør Viggo Sørnes, hovmester Sofie og deres effektive team av kokker og servitører. Jeg må si jeg er imponert av at dere greier å servere 250 mennesker på denne måten. La oss gi dem en stor applaus, sa Sandven. Han tok oss med gjennom menyen bestående av en forrett med krabbe, hummer og lodderogn, akkompagnert av en prisvinnende Sauvignon Blanc. En nydelig urtestekt okse indrefilet som hovedrett med tilhørende en argentinsk

rødvin, og til slutt desserten: Tiramisu, en italiensk klassiker med en dertil hørende Riesling fra Bio Bio Valley i Chile. – Tiramisu betyr «pick me up». Og det er kanskje nettopp det vi trenger akkurat nå, for etter å ha fortært dette herremåltidet skal vi opp og danse! Takk for maten – og ha en fantastisk kveld, kjære venner!

Kristoffer Sandven holdt en sprudlende «Takk for maten-tale»

frimurerbladet 2-2018

26


ordenen

Ordensballets gjester var inviterte tilå delta under gudstjenesten i Fagerborg kirke, som var godt besøkt.

Frimurerballets avslutning i Fagerborg Kirke med kirkekaffe tekst / foto: Runar Aanensen

– Avslutningen av vinterferien ble fantastisk for oss som deltok i det 19. ordensball som var lagt nettopp til denne siste helgen i februar.

E

tter å ha kost oss stort på ball med fantastisk tre-retters gallamiddag, musikk, taler og en elegant polonese, ble søndagen nesten like stor! Fagerborg kirke, menighet og menighetshus dannet nok en gang rammen rundt det flotteste vi frimurere kan få oppleve i en evangelisk Gudstjeneste, og da kan det nevnes tale og skriftlesning fra Lukas 7.36 med vår egen Ingar Samset (OHP). Frimurerene medvirket også musikalsk med med trompet, horn og trombone ved Andreas Løvold, Jonny Veum, Bjørn Gunnar Throndsen og Bjørn Olav Bergholtz. Forøvrig var det mange frimurere i aksjon, men spesiellt må det nevnes Anders Kjuus (t. OHP) og Ragnar Tollefsen (SMP). Like etter gudstjenesten var det kirkekaffe og sosialt samvær i Fagerborgs flotte menighetshus og de første vi traff der var fire unge teologistudenter som hadde lagt søndagens kirketur til Fagerborg. Samtalen med dem

Studenter fra Menighetsfakultetet hygget seg under kirkekaffen sammen med g jester fra Ordensballet.

bød på mye undring omkring frimureriet og forhåpentligvis vil vi møte dem igjen som våre ny som brødre og søstre! Hjørleifur Valsson på fiolin og Lars Tomtum på klaver gav oss nesten en minikonsert til kaffen. Anders Kjuus tok oss med på en reise i presteverden med muntre historier 27

fra hans tid som sogne- og døveprest, hvor da også tematittelen var hentet fra utsagnet til en liten gutt som forklarte at: «Der henger presten til far». Tre flotte frimureriske dager var da til ende for oss fra Sørlandet og de øvrige balldeltagere. frimurerbladet 2-2018


ordenen

Ordenens fellesgave:

Store bidrag til gode formål gjennom 40 år Av Bjørn Bergholtz

D

et er nå førti år siden Ordenens fellesgave ble utdelt for første gang. Tidligere ble alle pengene som ble samlet inn ved frimurernes sammenkomster delt ut i det stille. Dette er i pakt med gammel frimurerisk tradisjon, og det er som vi jo vet hovedregelen fortsatt. Men i 1978 ble det altså innført en årlig øremerket innsamling til en større gave som kunne bidra til å synliggjøre Ordenens utadrettede virksomhet. Dette kan sees i sammenheng med den målrettede og prisverdige innsats vår daværende Stormester Bernhard Paus gjorde for å avmystifisere frimureriet. Noen år tidligere hadde han innført Ordenens gavestipend ved Universitetet i Oslo. Jeg husker meget godt da jeg den 17. mars 1984 hørte professor Leo Eitingers gjesteforelesning i Universitetets Aula. Forelesningen het «Fra homo sapiens til homo humanus» med undertittel «Datamenneske eller medmenneske», og var professorens kvittering for årets gavestipend fra Den Norske Frimurerorden. Som temmelig nyslått førstegradsbroder var jeg svært stolt over denne verdige markeringen av «min» ordens samfunnsnyttige engasjement. Det akademiske gavestipendet var først på 10.000 kroner, og ble senere økt til 15.000 kroner. Symbolverdien var derved langt større en den rent økonomiske. Det ble delt ut i noen år, men denne tradisjonen ble dessverre ikke videreført. Fellesgaven viste seg imidlertid å ha livets rett, og den er blitt utdelt nesten hvert år siden 1978. Til sammen er det utdelt mellom 15 og 20 millioner kroner. Den første fellesgaven ble tildelt foreningen Norges Døvblinde, året etter var det Norsk Misjon Blant Hjemløse som ble tilgodesett. Senere har en lang rekke institusjoner og organisasjoner dratt nytte av brødrenes giverglede. Den første gang fellesgaven kom

frimurerbladet 2-2018

Ordenens Administrator får overrakt et diplom som takk fra forbundets styreleder Per Elvestuen

den 31. mai i år. Det er dessverre etter materiellfristen for denne utgaven av Frimurerbladet, så det får jeg komme tilbake til i neste nummer. Det forventes at mottagerne av felles­ gaven gir en tilbakemelding om hvorledes midlene er anvendt. Det har de gjort på en ryddig måte. Jeg vil her gå igjennom de siste års mottagere, som hver har fått en tildeling på en million kroner. En hensikt med denne presentasjonen er å forvisse brødrene om at pengene er kommet til nytte.

opp i en million kroner var i 1998/99, da gaven ble gitt til Norges Kvinne- og Familieforbund til arbeid for forebygging av vold mot kvinner. De første årene var det Ordenens Administrator og provincialmestrene som tok stilling til de innkomne forslag til mottagere av fellesgaven. Nå er det Velgjørenhetsdirektoriet som vurderer de aktuelle mottagere, og så gir sin innstilling til Stormesteren. Da jeg overtok embedet som Ordenens Administrator og ordførende i Velgjørenhetsdirektoriet i 2014, fikk jeg altså gleden av å være ansvarlig for arbeidet med fellesgaven. Det har vært meningsfylt og interessant. Det gleder meg stort at antall forslag har økt betydelig. I år har vi fått inn 16 forskjellige forslag. Disse vil bli vurdert ved direktoriets plenumsmøte den 26. april. Vi vil så sende vår innstilling til Ordenes Stormester. Endelig beslutning om årets fellesgave vil bli fattet av Stormesteren etter møtet i Det Høye Råd

2014: SIOPS Veteranforbundet SIOPS - Skadde i inter­ nasjonale operasjoner – arbeider for veteraner som kommer tilbake fra tjeneste i våre militære styrker i utlandet med fysiske eller andre skader. Forbundet tar utgangspunkt i at mange av de veteranene som opplever problemer etter endt tjeneste ikke har et tilfredsstillende sosialt, helsemessig eller økonomisk vern. Veteranforbundet SIOPS har tatt på seg 28


ordenen

oppgaven med å støtte denne gruppen, bl.a. ved å fremme deres sak overfor myndighetene. Fellesgaven for 2014 var øremerket forbundets innsats for å etablere et landsdekkende nettverk av likemenn. Disse «Point of Contact – POC» er selv veteraner som har opplevd hvor vanskelig det kan være å komme tilbake til hverdagen her hjemme. På grunnlag av sine egne erfaringer skal de være til støtte for sine kolleger, både som samtalepartnere og til hjelp og bistand i kontakten med hjelpeapparatet som fastlege, psykolog, saksbehandler hos NAV eller Statens Pensjonskasse. SIOPS opplyser nå at de har 16 POCer spredt over hele landet og en i Thailand. Gaven fra Den Norske Frimurerorden er brukt til å kvalifisere disse likemennene med faglige samlinger med erfaringsutveksling, faglig påfyll med eksterne og interne ressurspersoner, samt samarbeid og nettverksbygging med hjelpeapparatet. SIOPS er nå i ferd med å rekruttere en kvinnelig POC, med tanke på det økende antall kvinnelig personell i internasjonale operasjoner. Det viser seg at det å være en POC kan være nokså belastende for den enkelte. Hver POC har jo sine egne skader som kan sette grenser for hans evne til å engasjere seg i andres. Det har derfor vært en viss avgang av POCer de siste fire årene, men det er rekruttert fire nye. Forbundet vekt­legger derfor i større grad å støtte den enkelte POC med personlig støtte, hjelp til å avgrense arbeidsoppgaver og til å sikre mulighet for permisjoner mv. Gaven er benyttet over tre år. Det er levert et ryddig regnskap som viser at midlene nå er oppbrukt. Halvparten av gaven er brukt til lønnsmidler for SIOPS’ ansatte, for arbeid knyttet til arbeid med utvikling av POC-nettverket. Det er også endel reise­kostnader, litteratur og utgifter knyttet til samlingene. Jeg var tilstede ved SIOPS’ årsmøte den 8.

Tenk hvilken glede en Barbie-dukke kan gi.

Fornøyd mottaker etter tildelingen av Ordenens Fellesgave.

april i år. Vår orden ble omtalt i meget positive vendinger. Jeg fikk et sterkt inntrykk av at gaven var velkommen – og nødvendig.

hente og bringe til barnehage og skole. Denne virksomheten har vært mulig ved hjelp av 70 frivillige. Fransiskushjelpen oppgir at fellesgaven har vært til stor nytte i dette arbeidet. De har vært i stand til å opprette og opprettholde koordinatorstillingene i Oslo og Akershus, og å utvikle tjenesten i Akershus. Det har ennå ikke vært mulig å få andre organisasjoner til å delta i eller overta Familiehjelperen i Akershus. Arbeidet drives derfor fortsatt av Fransiskushjelpen. De opplyser at erfaringene i Akershus har vært nyttige for organisasjonen, særlig med henblikk på å kunne operere i et stort geografisk område. De har fortsatt som målsetning å drive og utvikle en tjeneste og generere erfaringer som er overførbare til andre deler av landet.

2015: Fransiskushjelpen, Familie­ hjelperen Fransiskushjelpen er sannsynligvis vel kjent for brødrene. Den virksomheten som får mest oppmerksomhet er arbeidet for alvorlig syke og døende. I 2010 startet Fransiskushjelpen tiltaket Familiehjelperen, som er et tilbud til støtte for barn og unge i familier der en voksen omsorgsperson er rammet av alvorlig sykdom. Frem til 2015 opererte Familiehjelperen bare i Oslo. Tilbudet har vakt stor interesse også i andre deler av landet. Hensikten med fellesgaven var å støtte arbeidet for å etablere tilsvarende tilbud i andre deler av landet. Fransiskushjelpen er ikke en landsomfattende organisasjon, deres målsetning har derfor vært å utvikle et konsept som andre fylker, regioner, kommuner og organisasjoner kunne ha nytte av å føre videre. Organisasjonen oppgir at i 2016 og 2017 har 93 familier fått hjelp av Familiehjelperen i Oslo og Akershus. 197 barn og unge har fått hjelp i til sammen 4800 frivilligtimer. Hjelpen har bestått i leksehjelp, være med på aktiviteter, sosial støtte, praktisk hjelp og til å 29

2016: Landsgruppen av helsesøstre Fellesgaven i 2016 ble tildelt Landsgruppen av helsesøstre, Norges Sykepleierforbund. Gaven var øremerket et prosjekt for å styrke helsesøstrene i arbeidet for å forebygge vold mot barn. Prosjektet tar utgangspunkt i det faktum at ca. 20 % av norske ungdommer oppgir at de har vært utsatt for fysisk vold fra en av foreldrene i oppveksten. I tillegg oppgir 13 % av ungdommene at de har vært utsatt for psykisk vold. Vold mot barn oppdages ikke så frimurerbladet 2-2018


ordenen lett av hjelpeapparatet. Helsesøstrene er den yrkesgruppe innen helsevesenet som har tettest og hyppigst kontakt med familier med små barn. De kan se tegn til vold før noen annen. Dette setter den enkelte helsesøster i en vanskelig situasjon. Det er vanskelig å ta opp dette temaet med foreldrene når mistanken har meldt seg. Det er derfor viktig at den enkelte helsesøster har den kompetanse og den trygghet som skal til for å oppdage tegn til vold, og til å snakke med foreldrene om det. Hensikten med dette prosjektet er å utarbeide materiell til bruk for helsesøstre i helsestasjonen for å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep mot barn under ett år. Fellesgaven ble tildelt i desember 2016. Velgjørenhetsdirektoriet har fått oversendt en grundig, detaljert og godt dokumentert prosjektplan. Det er etablert en styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe, samt ressursgrupper i flere sentrale fagområder. I 2017 er det gjennomført en datainnsamlingsfase med litteratursøk, workshops med relevante fagfolk, studiebesøk mv. I inneværende år har man ferdigstilt manus til en informasjonsfilm som vil bli prosjektets viktigste leveranse. Det arbeides også med et informasjonshefte. Materiellet skal prøves ut ved fire ulike helsestasjoner i løpet av juni. Prosjektet skal presenteres i Tidsskrift for helsesøstre, og materiellet skal presenteres for politikere og publikum under Arendalsuka og for helsesøsterkongressen til høsten. Vi har fått tilsendt et budsjett der

Donorkortbunke. Foto: Stiftelsen Organdonasjon.

frimurerbladet 2-2018

Donorkort. Foto: Stiftelsen Organdonasjon.

prosjektet er holdt innenfor tildelingens rammer. Det synes altså som om prosjektet i sin helhet er finansiert av Ordenens fellesgave. Det har gått mindre enn 1 ½ år siden denne fellesgaven ble utdelt. Jeg er begeistret over å se et prosjekt som er organisert etter gode prinsipper, og som synes å bli gjennomført med målrettet styring. Dette prosjektet kan bli betydningsfullt. Det skal bli interessant å følge det.

spørsmål, men ingen de tør å snakke med. Å bruke en chat-tjeneste oppleves som mindre truende enn å snakke i telefonen. Videre ønsker FFP å utvide tilbudet om ferie- og helgetilbud der barn av innsatte over lengre tidsrom får treffe andre som er i samme situasjon. På denne måten kan barna utveksle erfaringer og finne støtte i hverandre. FFP utgir også håndboken «Utenfor muren». Boken gir svar på det meste pårørende trenger å vite om fengsler og den situasjonen de er i. Det er stor etterspørsel etter denne boken, men pga. flere endringer i kriminalomsorgen trenger den en revisjon. Dette hadde FFP ikke ressurser til å gjennomføre før de fikk fellesgaven. Når dette skrives er det fire måneder siden FFP fikk fellesgaven. Det er derfor ikke kommet noen beretning, men Velgjørenhetsdirektoriet følger oppmerksomt med på hvordan prosjektet utvikler seg. Til slutt vil jeg nevne at det enkelte ganger kommer spørsmål om det kan være mulig å søke om ytterligere midler når Velgjørenhetsdirektoriet er i kontakt med de som har mottatt Ordenens fellesgave. Jeg opplyser da at det er adgang til å søke den lokale frimurerloge der formålet er lokalisert. Ved at prosjektet er tildelt fellesgaven, har det Ordenens anerkjennelse som et støtteverdig formål. Ordenens Administrator vil anbefale at slike søknader behandles med velvilje i den enkelte loge.

2017: For Fangers Pårørende (FFP) Også dette året ønsket Velgjørenhetsdirektoriet å la Ordenens fellesgave komme barn og unge til gode. For Fangers Pårørende (FFP) er en forening som fokuserer på den situasjon som familien kommer i når et familiemedlem er innsatt i fengsel. Fellesgaven ble gitt som tilskudd til foreningens arbeid for barn og unge som har mor eller far i fengsel. FFP ønsker å videreutvikle tilbudet til barn og unge slik at de lettere kan motta informasjon og støtte på deres egne premisser, samt å gi dem mulighet til å bearbeide sine reaksjoner gjennom gode opplevelser sammen med andre barn i en liknende situasjon. FFP er en seriøs og faglig sterk organisasjon som arbeider for et viktig formål som ikke er tilfredsstillende ivaretatt av andre aktører. Målgruppen for FFPs virksomhet er mennesker som uforskyldt befinner seg i en svært vanskelig livssituasjon. De kan med rette karakteriseres som nødlidende. Fellesgaven retter seg altså mot det arbeid FFP gjør for å hjelpe barn og unge til økt mestring gjennom motivasjon og gode opplevelser. De ønsker å benytte fellesgaven til å etablere en permanent chat-tjeneste. Erfaring viser at slike tjenester i stor grad brukes av barn og unge. De har mange 30


ordenen

DHRs møte i Haugesund Tekst: Thor S. Bergby. Foto: Kristoffer Sandven

D

Håkon Håkonsson ca år 1250, og har vært et landemerke for sjøfarende. Sagaen sier at den er reist der hvor det før lå en gammel trekirke reist av Olav Trygvason, muligens den samme kirken som er nevn meget eksplisitt i Olav den helliges saga. Tett inntil kirkeveggen står en 6,5 meter høy bautastein kalt Jomfru Marias synål. Den lener seg mot kirkeveggen, og tradisjonen sier, at når den berører kirkeveggen er dommedag nær. Derfor har man også bygget kirkeveggen i en liten bue, samt hogget av fliser av bautasteinen, for å utsette dommedag lite grann. Avaldsnes kirke var en kollegiatkirke, som det var fire av i Norge: Mariakirken i Oslo, Apostelkirken i Bergen, Mikaelskirken på Slottsfjellet i Tønsberg og altså Olavskirken på Avaldsnes. En kollegiatkirke er en kirke med tilhørende prestekollegium, kapittel. Slike kollegier var vanlige ved domkirker, såkalt domkapittel. Om kvelden var det festmiddag i logen, men et fortreffelig måltid og god stemning. Gjester og vertskap benyttet anledningen til å gjenoppfriske gamle og etablere nye bekjentskaper. De mannlige gjester ble invitert med på en omvisning i logens rom. Hva brødrene i

et Høye Råd har de siste årene hatt som tradisjon å legge ett av årets møter til et annet sted enn Stam­ huset. I år ble vi i vakkert aprilvær, ønsket velkommen til Haugesund av Provincial­ mester Egil Herman Sjursen og Ordførende Mester i St. Andreaslogen Karmsund, Tor Magne Clausen. De to tok seg av sine gjester på en fortreffelig måte under oppholdet, med mye nyttig og interessant informasjon om logevirksomheten i området, by og distrikt, samt historiske poenger. Vi ble innkvartert på Hotell Maritim, hvorpå vi ble bragt til logemøte i St. Johanneslogen Harald til det lysende Haab. Salen var fullbesatt, og logemøtet ble ledet med stødig hånd av Ordførende Mester Roald Lund Eriksen, assistert av et dyktig embedsverk. Logemøtet ble fulgt av et meget trivelig taffel med god mat og drikke, og med mange god samtaler brødrene i mellom. Ordenens Stormester holdt som vanlig en inspirerende tale, knyttet til logens navn (Haab) og valgspråk «Over dybet mot høiden». Lørdag morgen ble møtet i Det Høye Råd avholdt. Viktige saker var på agendaen, blant annet behandling av Logedirektoriets forslag til endringer i officiantstrukturen. De få, men viktige sakene som ble drøftet, var egnet til å skape engasjement blant rådsmedlemmene. Etter rådsmøtet var det arrangert tur til Avaldsnes, med omvisning både i det historiske museet og i kirken. På Avaldsnes ligger Harald Hårfagres kongsgård. I området er det gjort rike funn helt tilbake til bronsealderen, med blant annet Norges rikeste grav fra romertiden. Avaldsnes var et sentralt maktsentrum på Vestlandet, mye på grunn av at skipstrafikken ble tvunget gjennom en trang passasje i Karmsundet akkurat her ved Avaldsnes. De forskjellige høvdinger og konger på Avaldsnes har hatt gode inntekter fra toll på trafikken gjennom sundet, samt handel med de sjøfarende. Olavskirken på Avaldsnes ble reist av 31

Haugesund hadde fått til av bygningsmessig og rituell kvalitet imponerte oss veldig. Vi ble også imponert over det høye kunnskapsnivået og kravene til eget kvalitetsnivå når det gjaldt gjennomføringen av selve logearbeidet. Det er utvilsomt slik at man kan få gode impulser til ytterligere øket kvalitetsnivå også utenfor sin egen «andedam». Oppholdet i Haugesund ble avsluttet med gudstjeneste i den vakre Vår Frelsers kirke. Kirken er en langkirke med korspreg fra 1901. Den har mange vakre glassmalerier laget av Linnicher Kunstanstalt i Tyskland. De har to temaer, Den Hellige Treenighet og de fire evangelistene. Lysekronen er hele 11 meter høy, og skal symbolisere en kongekrone. På kronen er det tolv lamper, én for hver av apostlene. Altertavlen er malt av Fredrik Kolstø og viser Jesus i Getsemane. For øvrig har kirken et eksemplar av Fredrik IIs bibel fra 1589. Ordenens Stormester, Det Høye Råd og ledsagere takker vertskapet i Haugesund for et minnerikt og trivelig samvær, og ikke minst for de anstrengelser vertskapet hadde gjort for å få dette til.

frimurerbladet 2-2018


ordenen

Til snorens pris I ordenen finnes det en gruppe brødre som i tillegg til sine prydelser, har snorer i forskjellige farger. Disse brødre blir kalt officianter. Hva er dette og hvordan har disse brødre gjort seg fortjent til dette? Av Lyder Marstrander

O

fficiantverdigheten markerer at en broder har et embede i Ordenen, altså ikke i den enkelte loge. Vi merker det ved at de blir ropt inn først til møtene eller som det heter i våre vedtekter: har «gang og sete foran øvrige logebrødre. Officiantsystemet er delt inn i forskjellige grader avhengig av typen embede. En liten gjennomgang kan være nødvendig: Underofficiant – omfatter embeder på ordinært nivå, f eks bibliotekar, antikvar, sekretær osv. Alminnelig officiant – omfatter førstes­ tillinger, f eks. Førstesekretær, førsteantikvar, førstearkivar osv.

Overofficiant – er enhetsledere på forskjellige kontorer innen et direktorium, en form for seksjonsledere. Det kan f eks være overantikvar som leder museet, eller en overarkivar som leder et arkiv eller er sekretær for et direktorium. Storofficiant – er leder for en større enhet innen et direktorium. I direktoriet hvor jeg arbeider, Kunnskapsdirektoriet, har vi en Storantikvar som leder de historiske samlingene i Ordenen, dvs museet, historisk arkiv, billedarkiv og musikkhistorisk arkiv. Der finnes også en Storeducator som har ansvar for Ordenens opplæring av embedsmennene og en Storbi-

bliotekar som leder Kunnskapssenteret med biblioteket. Ordensofficiant som leder et direktorium. Det er et stort apparat. Teller vi opp etter matrikkelen i 2017, finner vi at det totale antall officanter er 802 personer, det utgjør ca 4,8% av det samlete antallet logebrødre. Dette er brødre som bruker sin fritid til å arbeide for Ordenens beste og ivareta de forskjellige oppgavene som er nødvendig for Ordenens drift. Men denne frivillighet har sin pris som Ordenen må være villig til å betale. Officiantsystemet er prisen Ordenen må betale. For brødrene med embete i Ordenen er

Prydelser for de forskjellige officianter. Foto: Ragnar Eliassen.

frimurerbladet 2-2018

32


ordenen officiantverdigheten viktig. Selv om av og til når man snakker om snorene, noen vil prøve å minske snorens betydning ved å f eks kalle det et hoppetau, er det ikke til å komme fra at dette er den viktigste belønningen for frivilligheten i Ordenen. Brødrene bærer sin snor med stolthet. Det arbeides med en utredning som går inn for å redusere antallet officianter kraftig. Resultatet vil bli, tror jeg, at antallet brødre som er interessert i å arbeide frivillig, vil reduseres tilsvarende. Reduseres frivilligheten, må man vurdere å ansette folk i lønnete stillinger. De 802 personene i dag arbeider ikke 37 timers uke. Uten å ha undersøkt det, vil jeg tro at den gjennomsnittlig arbeidstid er to dager á 4 timer pr uke, hvilket er 8 timer som tilsvarer en 20%-stilling. Skal man erstatte alle 802 brødre, trenger vi å lønne 160 årsverk, det har vi ikke råd til. Skal vi drive arbeidet i Ordenen som i dag uten personalkostnader, er officiantsystemet navet som får systemet til å gå rundt. Ordenen bør tenke seg vel om før man gjør noen endringer her.

Nevnden for frimurerisk forskning Nevnden for frimurerisk forskning har i 2017 bestått av Kristoffer Sandven (leder), Jan Irwin Frydenlund (sekretær), Hans Christian Palm, Jørund Olav Gustavsen, Leif Endre Grutle, Arne Hilmar Andresen, Kaare J. E. Stephensen og Ingar Samset. I løpet av arbeidsåret ble Ingar Samset utnevnt til Ordenens høyeste prelat og Jørund O. Gustavsen til Ordenens historiograf. Av Hans Christian Palm

D

et har vært avholdt ni møter. I løpet av året mottok Nevnden 13 manuskripter og manuskriptsamlinger. Mye av arbeidet har bestått i å vurdere disse samt et lite antall manuskripter som ble sendt inn i 2016. Det har også vært ytet veiledning til noen av forfatterne i den forbindelse. Med tre unntak ble de tilsendte manuskriptene godkjent. Behandlingstiden må sies å ha vært kort (1–2 måneder) for de manuskriptene hvor det ikke har vært behov for noen omfattende veiledning. Vinkelserien må nevnes spesielt. Det er en egen serie med instruksjoner rundt sentrale temaer i de ulike grader. Denne nyskapningen ble presentert i Frimurerbladet nr 1/2018, og den ble øyeblikkelig svært godt mottatt av brødrene. Så langt er det kommet ut 5 hefter i denne serien. Det er håp om at flere vil komme med tiden. Tre jubileumsbøker har også vært innom Nevnden for godkjennelse. Nevnden fikk i år også bragt til veie førstegenerasjonsritualer for logen Olav Kyrre. Disse er under tilretteleggelse med tanke på utgivelse i Ordensbiblioteket. Nevnden har også vurdert og avgitt uttalelse vedrørende prøveritualet i IV/V-grad. Forespørsler fra Ritual og utstyrsdirektoriet og Forskningslogen Nils Treschow har blitt behandlet og besvart. Nevnes må også at det har vært arbeidet – og arbeides – med gjennomgang og registrering av innholdet i Nevndens arkiv. I tillegg har det også kommet et lite antall spørsmål fra brødre knyttet til ritualer eller symboler. Et spørsmål fra en utenforstående er også blitt besvart. Sist må det også nevnes at Nevnden har hatt et godt samarbeide med andre enheter i Ordenen. Først og fremst og naturlig nok med Utgiverseksjonen som sørger for at godkjente manuskripter mangfoldiggjøres. Dernest med Ritual og utstyrsdirektoriet, Kunnskapsdirektoriet, og Opplæringskomiteen. For 2018 håper vi på en god tilgang på manuskripter for alle grader som kan vurderes med tanke på utvidelse. Det er en kjensgjerning at en god del av litteraturen Ordensbiblioteket har tilgjengelig er av relativ gammel dato, og det er på ingen måte gitt at det som kommuniserte godt til brødrene for 50–150 år siden kommuniserer godt til dagens brødre. For de brødre som tror de har manuskripter som kunne egne seg til utgivelse, vil vi oppfordre til å la oss få vurdere materialet. Se for øvrig sjekklista som er publisert i Frimurerbladet nr 1. 2018.

33

frimurerbladet 2-2018


Ordenens Store Høytid 2018 Ordenens Stormester hilsen til brødrene

Ordenens Store Høytid er, som navnet sier, det største møtet og den største festen i løpet av logeåret. Vanligvis deltar nærmere 300 brødre, samt gjester fra utlandet. Feiringen består av mange aktiviteter, og i år forsøker Frimurerbladet å bringe ulike reportasjer fra den store ­begivenheten. På denne måten håper vi at brødrene, som selv ikke var til stede, får delta i festlighetene gjennom våre presentasjoner i ord og bilder. OSH i ord og bilder: Fredrik Hilding og Freddie Øvergaard

Ingen høytid uten taler Ordenens Store Høytid avsluttes med et høytidelig taffel. Dette blir alltid kronen på verket når vi er ferdig med høytidsritualet og vi har feiret vår tradisjon. Til høytidsritualet hører også utnevnelse av nye Riddere og Kommandører med det Røde Kors, tildeling av Hederstegn og opptak av utenlandske brødre til æresmedlemmer. En lang dag må brytes opp med gode samtaler

O

rdenens Store Høytid (OSH) er ikke bare feststemte ritualer. Det er også en mulighet til å treffe venner og knytte nye kontakter. OSH er et av de best besøkte møtene i Den Norske Frimurerorden. I år deltok det i overkant av 250 deltagere. Dette blir derfor en mulighet for å knytte forbindelsen med gamle venner og friske opp kontakter.

Tomtum, middagen om til en musikalsk fest. Vi fikk en liten konsert som gav oss ørefryd i tillegg til maten og de flotte omgivelsene. Ordenens Stormester Tore Evensen hadde også denne dagen noen gode ord til brødre og gjester. Vi gjengir derfor deler av festtalen: «I våre liv i en mer og mer materialisert betinget verden blir menneskets beskjeftigelse med de åndelige spørsmål stadig skjøvet til side til fordel for de praktiske gjøremål – ­karrieren og økonomien. Professor Hylland Eriksen skriver i sin bok om livslykke i vårt moderne overflods­ paradis: «I takt med økningen i rikdommen er det langsomt i ferd med å gå opp for stadig flere at livet i paradiset ikke har gjort oss lykkelige, bare litt sutrete og frustrerte, mentalt feil­ ernærte og retningsløse.» Det er slike utfordringer frimureriet ønsker å gjøre noe med for den som er

Høytidelig taffel Den store festsalen er et flott syn når 250 brødre er på plass. Denne gangen var det deltagere fra hele landet. En gruppe fra Karlstad hadde funnet veien til Oslo og fant seg vel til rette blant de norske brødrene. I pausen mellom hovedrett og dessert gjorde våre to husmusikere, fiolinisten Hjørleifur Valsson og Storkantor Lars frimurerbladet 2-2018

34


Ordenens Store Høytid 2018 Stormesterens Prokurator i samtale med andre brødre.

konfrontert med. Samtidig er det positivt i det at individets evne og mulighet for utvikling til forbedring danner grunnlaget for arbeidet. Frimureriet sår et vell av ideer – vår oppgave er å høste dem. Vi skal ta vare på undringen. Det er troens mysterium som er kjernen i det hele, det man ikke kan verifisere. Dette gjelder både for utenforstående og innad overfor brødre der de befinner seg på sin logevandring. Ikke gjør vandringen for kort. Det er verdifullt å bruke en del tid på å undre seg. Det grunnleggende spørsmål i tiden fremover vil være om frimureriet kan imøtekomme behov hos voksne norske menn. Her er det grunn til å anta at selve annerledesheten vil være frimureriets største styrke. Det kan dekke behov som mange ikke finner på andre arenaer i samfunnet. I en ofte krevende verden trenger vi å finne et sted å hvile og til å legge fra oss det som måtte slite og tynge oss. Et øyeblikk av stillhet under stjernehimmelen for å finne vår egen «indre hage» – det er det vårt frimureri tilbyr, og det er det jeg selv opplever blant gode brødre og i inspirerende miljøer. Hvis vi gir de indre verdiene nok oppmerksomhet, blir vi også lykkeligere. La oss alle lete etter slike øyeblikk. Kanskje kan vi finne et i dag.» Etter denne hilsen til brødre falt det en ettertenksom stillhet over salen. Stormester Tore Evensen holdt også en hilsningstale til de nye æresmedlemmer. Talen ble gitt på engelsk. Den er her gjengitt til norsk: «I min hilsen til dere i logerommet sa jeg at kjærlighet til frimureriet, den frimureriske idé og det ekte engasjement for at alle brødre

motivert. I frimureriet kan vi stimuleres til å kultivere vårt indre rom og den indre hage for bedre å finne retningen for vår videre livs utvikling. Frimureriet er en uvurderlige bærer av noen helt sentrale og grunnleggende gode mål og verdier: Samhold, oppofrelse, nestekjærlighet og uoppslitelig pågangsmot. Og alltid i sentrum: Taushet – Forsiktighet – Måtehold og Barmhjertighet. På veien mot våre mål tar Ordenen mange midler i bruk. Det gjelder symboler, ritualer og seremonier som er Ordenens pedagogiske læremåte. Alt dette kan sammenfattes i uttrykk som disse: • Du skal arbeide på deg selv • Du skal foredle deg selv • Du skal lære deg selv å kjenne • Du skal være deg selv • Du skal glemme deg selv • Du skal bygge et tempel inne i deg selv. Kort sagt: Du og jeg - vi skal bli bedre ­medmennesker. Logen er en møteplass hvor vi kan gå med både den største glede, og det største savn. Når jeg selv har vært i et logemøte, er jeg blitt fylt av opplevelsen av å være «på rett plass til rett tid». Jeg føler meg alltid velkommen i en loge, uansett hvor den ligger – og blir alltid møtt av hyggelige, varmt inkluderende brødre, som får meg til å føle at jeg virkelig er én av dem. Frimureriet har et menneskesyn som er både realistisk og positivt. Det er realistisk i det at den enkelte får anledning til å se sider av seg selv som de ofte ellers ikke hadde blitt 35

skal ha det bra på tvers av landegrenser, har kvalifisert dere til å bli æresmedlemmer. Det er derfor vi har utnevnt dere til æresmedlemmer. Medaljer og diplom er et tegn på brødrenes takk og respekt for det dere har utført for oss. Kjære broder Douglas Grey, Du er en fornyer av irsk frimureri. Når vi hilser deg med fredens, kjærlighetens og harmoniens hilsen kunne dette være et paradoks. Du har gjennom ditt mer en førtiårige virke vist at reformer og endringer ikke betyr strid men harmoni. Du har vist stort internasjonalt engasjement. Tidligere i år fikk du etablert en irsk loge som arbeider under den Regulære Nasjonale Storlogen i Italia. Du har også endret deg i løpet av den tiden vi har kjent deg. Før hadde du omsorg for dine irske brødre. Nå favner du også oss i resten av Europa. Kjære broder Charles Gordon Wolridge: Til deg kan vi si velkommen hjem. Offisiell frimurerhistorie forteller om Gange Rolf, vestlandskongen som erobret Hebridene og Shetland på veien til Skottland. I Skottland tok han noe land og gav det navnet vidsyn. Det er dette vi i dag kjenner som Sinclar eller St Clair i historien. Dette forteller oss at den første Skotske Stormester hadde norske aner. Med denne historiske bakgrunnen burde vi ha et tettere samarbeide og kanskje skape noen tvilling-loger. I mer enn 35 år har du tjent dine brødre. Du har vært aktivt i både frimureri og lokalt arbeid. Du har engasjert deg internasjonalt og frimurerbladet 2-2018


Ordenens Store Høytid 2018

Den store spisesalen var full og brødrene koste seg med mat og godt selskap

er Æresstormester i både Romania og Nigeria. Du har lenge vært medlem av utenrikskomiteen. Dette viser ditt inter­ nasjonale engasjement. Vi setter stor pris på den måten vi bli møtt på og den vennlighet dere alltid viser oss når vi kommer på besøk».

Takk for maten og takk for denne gang Avslutningen på et høytidstaffel foregår alltid ved at en av hedersgjestene takker på vegne av alle gjester. Denne gang var det den Irske Stormester Douglas Grey som hadde fått oppgaven. Broder Douglas Grey trakk frem noen få erfaringer fra besøket i Oslo. Han var glad for at vi hadde bestilt godt vær. Han takket spesielt for den gjestfrihet vi hadde vist og at vi hadde tatt godt vare på gjestene gjennom hele oppholdet. Han synes det var spesielt hyggelig at den Skotske Stormester, Broder Gordon Wolridge, og han selv, var blitt tildelt den høyeste ære det var mulig å få i norsk frimureri, nemlig det å bli æresmedlemmer. Det å oppleve vår høytidsfeiring er noe spesielt i Europa og det å få ta del i det er en gave og et minne som vil vare. Med disse ord takket han for maten og hilste til alle brødrene med et ønske om at vi alle snart fikk treffe hverandre igjen. frimurerbladet 2-2018

Stormesterens mottagelse for de utenlandske gjester Kvelden før Ordenens Store Høytid er det tradisjon for at Ordenens Stormester inviterer de utenlandske gjestene til middag og gode samtaler. I år ble middagen servert i Amigeralsalen i Stamhuset.

G

jester i år kom fra mange land, storloger og frimurersystemer som arbeider som en påbygging på de blå gradene. Ved årets høytid var ti land representert. Her finner vi representanter for alle de «Svenske» Ordenene, Baltikum, Frankrike, Irland, Italia, Skottland, Tyskland og Østerrike. Godt var det å se at vi har besøk av både vanlige storloger så vel som Supreme Councils (Skotske Rite) og den Rektifiserte Rite fra Frankrike.

Spennende for oss er det at det her er besøk fra Storloger som arbeider etter veldig forskjellige ritualsystemer enn det vi har og at vi har besøk av frimurersamfunn som arbeider etter forskjellige dialekter av den skotske rite til det rektifiserte system. Uavhengig av dette deler vi gleden over å kunne samles over hva som er likt og det som er forskjellig. Vår høytid er både en markering av vår tradisjon og en fest. I de fleste storloger vi får besøk av er deres årsmøte et administrativt møte med hyggelig samvær etterpå. 36


Ordenens Store Høytid 2018

Stormesterens mottagelsesrom. Fra venstre: Jaakko Hokeri, Krista og Toomas Tõnise, Eberhard Desch, Annette og Phillipe Laventure, Johan Strnat og Christian Høy-Petersen

Fra Stormestermiddagen. Fra venstre Marguerite og Bo Ryderfelt sammen med Berit Dahlen Bergby og Thor S Bergby.

Fredrik Hilding forteller om Stormesterens representasjonsrom.

En liten kikk inn i de tilstøtende rom En årviss kommentar fra gjester er at vårt Stamhus er en juvel. Det er derfor en glede å kunne vise frem rommene som er tilstøtende til Amigeralsalen. Gjestene fryder seg når de får se den Store Festsalen. Den er pent dekket opp til 300 gjester. Imponert blir de når de får vite at det er ca. 11 meter til taket og at den store lysekronen i eldre tider ble fyrt med gass. Hver dag salen var i bruk ble kronen senket for å tenne lysene og etter dagens arbeidet ble den senket igjen for å slukke lysene. Leopardrommet er et naturlig stopp for å fortelle historien om hvordan frimureriet kom til Norge og utviklet seg til det vi ser i dag. Siste stopp er Kong Oscars kontor. Dette er nå Stormestrenes mottagelsesrom.

Stormester Tore Evensen ønsker velkommen. Stormester Douglas Grey fra Irland til høyre. 37

frimurerbladet 2-2018


Ordenens Store Høytid 2018 Dette rommet er utgangspunktet for alt rituelt arbeid Stormesteren utfører i Stam­ huset. På veggene finner vi portretter av blant annet Thorvald Meyer som sto for en stor del av finansieringen av Stamhuset.

Gode samtaler og godt selskap Når Stormester Tore Evensen ønsker velkommen til de utenlandske gjester er det høytid i luften. Like viktig som selve høytidsfeiringen er de uformelle samtaler om alt fra historie til den frimureriske utvikling i det enkelte land. De frimureriske temaer kommer fort i bakgrunnen. Det viktige her er leve den frimureriske ide der vi skal glemme oss selv og være til for de som er rundt oss. Denne kvelden har som oppgave å bringe gjestene bedre sammen og knytte bånd mellom de forskjellige Storloger og Frimurersamfunn i Europa. Det er disse møtene og samtalene som legger grunnlag for den forståelse vi trenger for kunne arbeide sammen. Alle de som er på besøk har forskjellig utgangspunkt for sitt frimureri. Vi bruker derfor disse samlingene til å lære mer om hverandre og den måten vi arbeider i logene. Dette gjør at vi kan samarbeide godt uavhengig frimurerisk utgangspunkt.

Underholdning gjestene satte pris på Til stor glede for gjestene var det også i år underholdning på høyt nivå. Fiolinisten Hjørleifur Valsson og Storkantor Lars Tomtum holdt en minikonsert. Virtuost fiolinspill i flott samspill med flygel fikk vi et variert utdrag av musikk fra hele Europa. Mange av gjestene nikket gjenkjennende til musikk fra eget hjemland.

To utenlandske brødre fikk sine medlemstegn

D

Stormester Fabio Venzi fra den Nasjonale Regulære Storlogen i Italia ble utnevnt til æresmedlem i Den Norske Frimurerorden i 2007. Siden tegnet for æresmedlemskap ikke var ferdig på dette tidspunkt ble det tildelt ved en markering i Stamhuset lørdag 21. april 2018. På samme tid ble Tidligere Seglbevarer i den Danske Frimurerorden Jens Lassen tildelt sitt medlemstegn. Broder Lassen ble utnevnt til æresmedlem i 2016. Storrådgiver for Utenrikssaker Fredrik Hilding foresto utdelingen. I en kort hilsningstale til brødrene Venzi og Lassen fikk vi et innblikk i grunnen til den opprinnelige tildelingen. Felles for begge brødrene er dere lange tjeneste for forståelse over landegrenser. En lang rekke europeiske Stormestere og Storkommandører var tilstede ved tildelingen og sluttet seg til med lykkeønskninger og gratulasjoner.

e nordiske Frimurerordener har de siste årene arbeidet med en felles medalje for æresmedlemmer. Denne medaljen skal være et synlig bevis på at en broder er æresmedlem i en eller flere av Storlogene i Norden. Medaljen var ferdig tidlig i 2017 og ble presentert i Frimurer­ bladet 2-2017.

Etterslep på utdeling av medaljene Medaljen for æresmedlemskap tildeles av den Storloge i den svenske rite som først utnevner medlemmet. Det betyr at de som tildeles et æresmedlemskap kun får én medalje selv om han skulle bli æresmedlem i flere av de Nordiske Ordenene. Den Norske Frimurerorden hadde nå to tilstedeværende brødre som ikke hadde fått tildelt sine medaljer. To utenlandske brødre får tildelt det synlige bevis på at de er utnevnt og innlemmet i den lille krets av æresmedlemmer

Gjestene takket med taktfast klapping.

Takketale fra den Skotske Stormester Den Skotske Stormester Charles Iain Robert Wolrige Gordon of Esslemont takket vår Stormester Tore Evensen for maten. I sin tale nevnte han betydningen av den gode samtalen. Han trakk frem at maten og vinen alltid blir bedre i godt selskap. Han fortalte videre at vennskap skal dyrkes. Her kunne vi i flotte omgivelser nyte både godt selskap, god mat og god vin. Dette ville være den beste næring for å utvikle vårt vennskap videre. Med disse ord løftet han glasset og takket alle for en fabelaktig kveld. frimurerbladet 2-2018

Tidligere Seglbevarer Jens Lassen fra Danmark og Stormester Fabio Venzi med Storrådgiver for Utenrikssaker som foresto utdelingen av medaljene for æresmedlemskap. 38


Ordenens Store Høytid 2018

Vi har fått to nye ­Riddere og K ­ ommandører med det Røde Kors En viktig del av Ordenens Store Høytid er opptagelsen til Ridder og Kommandør med det Røde Kors. Denne delen av høytidsfeiringen er en flott opplevelse med et stykke rituale som peker på den lange tradisjonen vi bygger på i vår Orden.

D

e to nye skal fylle viktige oppgaver. Bjarne Eilertsen ble tatt opp i Stella Polaris i Tromsø i oktober 1996. Han har de siste årene vært Overantikvar frem til 2014 og er i dag Overkansler i Tromsø Provincialloge. Han vil gå inn i embedet som Deputert Provincialmester fra 3. mai i år. Thorstein Karstensen ble tatt opp i St Michael til den gyldne Stjerne 11. februar 1987. Han er tidligere Ordførende Mester i St. Michael td gyldne Stjerne og Ordførende broder i Helgeland Kapitel Broderforening. Han er i dag Ordførende Mester i Helgeland Stewardsloge. Han går nå inn i stillingen som Ordenens Storantikvar.

Stormesteren gratulerte de to nye Riddere og Kommandører med det Røde Kors Stormesterens sa blant annet at det å bli utnevnt til Ridder og Kommandør med det Røde Kors er noe som peker på oppgaven skal gjøres. Det er ikke noe man får for en oppgave som er utført. Derfor skal dere «ransake deres hjertes dyp, prøve styrken av deres evner og tenke over de dype forpliktelser dere gjennom gradene har påtatt dere». Alle tilstede fikk høre at nå blir dere pålagt alvorligere plikter, store anstrengelser og viktigere arbeider i deres fremskutte stillinger i Ordenen. Vi ville ikke ha gitt dere disse utfordringer hvis vi ikke på forhånd var sikre på at dere ville mestre de oppgaver dere nå er blitt pålagt – Bjarne som Deputert Provincialmester i Tromsø og Thorstein som Ordenens Storantikvar. Ordenen er avhengig av at dere utfører disse verv til vår fulle tilfredsstillelse – innvielsen til Ridder og Kommandør med det Røde Kors er gitt dere for det vi forventer at dere skal gjøre.

Stormester Tore Evensen med de nye Riddere og Kommandører med det Rødre Kors, Bjarne Eilertsen (t.v) og Thorstein Karstensen. 39

Hederstegnet til Nic. Holter

D

en norske Frimurerordens Hederstegn er Ordenens fornemste utmerkelse for fortjenestefullt arbeide for Ordenen og brødrene. Nicolai Kiær Holter ble tildelt denne utmerkelse som en del av møtet ved Ordenens Store Høytid.

Lang tjeneste Nic Holter kom inn i vår Orden 11. mars 1988 i Rosene og mottok XI grad i mars 2009. Han har vært embedsmann på mange plasser i Rosene før han ble utnevnt til Storeducator i 2009. Han er nå medlem i Kunnskapsdirektoreiet.

Stormesteren hilste Nic Holter og takket Stormesteren uttrykte stor takk til den nye innehaveren av Ordenens Hederstegn og sa blant annet: «Noe av det som inspirer meg mest i mitt arbeid som Stormester er å møte brødre som viser stor iver og et smittende engasjement. Brødre som uttrykker glede i sitt frimureriske arbeid. Brødre som stadig søker sannhet og lys. Jeg kan konstatere at mange brødre har fått oppleve nettopp dette fra deg». Stormesteren gav videre eksempler på eksempler på Nic’s arbeide og at han gjennom mestringen av arbeidsoppgaver og å levere synlige resultater både motiverte og skapte trivsel. Spesielt trakk Stormesteren frem evnen til å skape kontakt med brødrene og det å være tilstede for samtaler med brødre og alle andre rundt oss. Stormesteren avsluttet med – «din hjelp til brødre og medmennesker, også i speiderbevegelsen og der ute i «den alminnelige verden», har alltid vært til stor hjelp og trøst for mange – det er frimureri i praksis». frimurerbladet 2-2018


Ordenens Store Høytid 2018

Betyr det noe å bli utnevnt til ­æresmedlem? På vei til møtet på Ordenens Store Høytid stopper vi den Irske delegasjonen. Vi spør pent om å få lov til å ta dem til side for en liten prat før møtet. I møtet skal Stormester Douglas Grey utnevnes til æresmedlem og Storsekretær Philip Daley skal passe på at alt går riktig for seg.

Æresmedlemskap Spørsmålet henger litt i luften og Stormester­en tenker seg om før han svarer. Æres­ medlemskap er nettopp det navnet sier. Det er en ære – derfor er det viktig for meg personlig. Jeg ser på vennskapet og samarbeidet vi har utviklet over de siste 4–5 årene og da blir dette en bekreftelse på at vi har gjort noe riktig sammen. Når det er sagt så er det viktigere for alle de brødre som danner skikkelsen til Grand Lodge of Ireland. Det er de irske brødrene som gleder seg mest. Jeg er valgt til å være deres leder men også deres tjener. Derfor er dette en bekreftelse på at en irsk broder er velkommen i Norge og på samme måte en norsk broder velkommen i en irsk loge. Æresmedlemskap er derfor en måte å bekrefte at vi har noe felles. Det er bra.

Frimureri er noe alle kan ha felles Når du stiller spørsmål om frimureriets og vår medlemsutvikling er det mange gode svar på det. Det er ingen enkle svar. Det er mange årsaker til at vi har en positiv utvikling. Mange av disse årsaker ligger i samfunnet og ikke hos oss. Vi har imidlertid forandret oss mye slik at det skal være mulig både å se oss og nå oss. Et av utviklingstrekkene vi ser er at unge er kritiske til alle som skal bestemme over deres liv. Det er mange som ikke vil akseptere de oppleste sannheter og at det finnes fasitsvar på alt. Kritikken rettes derfor ofte mot politikere, kirken og gamle sannheter. På samme måte er det mange som ikke vil følge de prinsipper og faste meninger og strid politikere og de forskjellige kirkene har stått for. I logen tilbyr vi en utvikling uten politikk, religion og andre stridsspørsmål. De unge frimurerbladet 2-2018

Stormester Douglas Grey tygger ettertenksomt på spørsmålet som er stilt.

vært kritisk til oss. Media har også vært kritisk. Noe er i ferd med å skje. Nå forteller vi åpent om alt vi gjør – med unntak av den opplevelsen vi vil gi de som skal bli medlemmer. Det å spille på lag med kirken og med media – hele samfunnet – gjør at vi tar de omkring oss med i vår utvikling og de tar med oss i sin. Det at vi ikke isolerer oss men vil være en del av samfunnet betyr at vi får oppslag i aviser og media, forståelse i kirken og andre organisasjoner.

ønsker å leve gode moralske liv. Frimureriet står for verdier som gjør at de som ønsker å leve bedre liv kan finne et sted hvor de kan få hjelp til å lære dette. Vi er derfor glade for at vi kan tilby unge (og selvfølgelig eldre) mennesker et sted der vi kan møtes på tvers av politiske og religiøse skillelinjer. Vi møtes på samme nivå for å utvikle oss sammen fordi vi deler noen felles og gode verdier.

Være en del av samfunnet – ikke bare en del i samfunnet

Jeg vil nevne to eksempler på løpende oppgaver vi har • Vi arrangerer hvert år en musikkonkurranse for unge utøvere. Premien er ikke mange

Vi har bevisst arbeidet med å endre hvordan vi opptrer. Vi ønsker en dialog både med kirken og med media. Den katolske kirken har i mange år 40


Ordenens Store Høytid 2018

Stormester Douglas Grey og Storsekretær Philip Daley i munter samtale med Fredrik Hilding.

Dette gir en mulighet for å utvikle seg uten å måtte ta stilling til noen av de områdene som skaper strid ute i samfunnet.

kroner men den gir mulighet for å opptre med et av de store orkestrene og i radio eller på tv. Dette gir nye unge utøvere en unik mulighet. • Vi har et «teddyprogram». Det heter TLC – Teddies for Love and Care. Dette går ut på at alle barneavdelinger på sykehus får nok teddybjørner til utdeling til barn som kommer inn ved ulykker eller annensykdom. Vi har sammen med dette fått utviklet en guide som forteller hvordan teddybjørnen kan brukes i behandlingen for å skape tillit til behandler og trygghet hos barnet.

«Den grønne komité Vi har nedsatt «Den grønne komité». Den jobber med rekruttering og tiltak som skal finne nye medlemmer. Det er Storsekretær Philip Daley som svarer. Arbeidet er rettet spesielt mot det som skal være fremtiden vår. Vi må legge til rette for at de unge skal få føle seg hjemme. Det må ikke være slik at når de kommer i logen så er det som å spasere inn i et museum der ingenting har vært endret på hundre år. Ungdommen nå er blant annet ikke spesielt interessert i autoriteter. Vi legger derfor mest mulig til rette for at alle skal kunne møtes på samme nivå – «meet on the level». Et eksempel her er at vi har arrangert «Harry Potter Night» i logen. Hele familien kan kle seg ut og bli med. Vår gamle bygning trenger ikke mye kulisser for å bli en perfekt Galtvort skole. Vi har flere forskjellige arrangementer av denne typen for både å skape interesse men også å gjøre det naturlig å bruke logen til noe annet enn møter. Vi er med på «kulturnatt» hver gang det arrangeres og de siste gangene har vi vært den best besøkte attraksjonen.

Ungdommer ser at vi gjør gode ting og skaper menn som utvikler seg til å bli bedre. For oss har dette har dette vært en utvikling over tid. Vi må arbeide bevisst for å fortsette denne utviklingen.

Flere unge ønsker faste holdepunkter Vi har nå 37 loger i Dublin som rekrutterer på den gamle måten. I tillegg får vi nå mer enn 120 søkere via internett. Mange av disse har søkt, lett og gjort grundige undersøkelser før de tar kontakt med oss. Vår utfordring er at vi må bli kjent med dem og være sikre på at de vil ha nytte av å være medlemmer. Det betyr at for disse tar det fra ett til to år å bli medlemmer. For de som kommer som en del av logenes vanlige rekruttering tar det under halve tiden. Vi kan se at interessen i samfunnet for vårt frimureriske arbeid er økende. Vår opplevelse er at mange søker til oss fordi de ønsker et moralsk og bærekraftig holdepunkt i livet. Siden vi tilbyr noe som kun stiller ett krav – to på en gud – eller i vårt språk: Den store byggmester for hele universet.

Endringer – gjøre det mulig for unge menn å være med Vår infrastruktur har vært uendret i mer enn hundre år. Vi har flyttet papir og brukt brev med frimerker. Vi har lagret alt i store arkiver der vi ikke kunne finne tilbake. 41

Storsekretær Philip Daley.

Vi satte derfor i gang med et prosjekt der vi skulle gjøre både organisasjonen og måten vi arbeider på fremtidssikre. Vi skal også gjøre bygningene våre fremtidssikre. Det å gjøre organisasjon og rutiner fremtidssikre gjør også at nye unge brødre kan bruke de verktøy de er vant med i sitt arbeid i logen. Vi tar de unge på alvor og tilpasser oss dagens teknologi og hvordan de bruker den. Vi har bestemt oss for å ta vårt frimureri fra den nittende århundre og inn i de tjueførste århundre. Vi ser derfor fremover i vår planlegging. Dette gjør vi i respekt for de som gikk her før oss. For 150–200 år siden var de stolte av å være frimurere. Vi ønsker at alle våre medlemmer i dag og fremover skal kunne si det samme: Jeg er stolt av å være frimurer.

Grunnlaget må ikke endres Det siste spørsmålet må derfor bli: Men ritualet da? Hvordan gjør dere det relevant for de unge? Stormester Douglas Grey sier bestemt: «There is no change to the ritual». Han fortsetter med forklaringen. Vi har sannsynligvis, sammen med skottene, det eldste og reneste, mest opprinnelige ritualet i Europa. Vi har tre grader – lærling, svenn og mester. Det er ikke nødvendig med mer. Her har vi alt det innholdet vi trenger for å starte vandringen som frimurer. Relevansen for dagens unge, voksne og eldre ligger i at vi holder oss til det opprinnelige og tidløse. Spørsmålene som stilles i våre logemøter er like viktig i dag som da ritualene ble ned­tegnet. Det er faktisk ikke noe behov for å endre ritualene – oppgaven med å gjøre gode menn bedre har ikke endret seg siden vi startet opp for tre hundre år siden. frimurerbladet 2-2018


utenriks

Høytidsdager i tre helt spesielle loger I 2016 fikk vi sammen med den Spanske Storlogen – Gran Logia de España – etablert tre norskspråklige loger i Spania. To av logene har rukket å bli to år og en har nettopp feiret sin første høytidsdag. I denne artikkelen gir vi et innblikk i den privilegerte situasjon norske brødre er i når de kan utøve sitt frimureri – selv om de helt eller delvis bor i Spania. Av Fredrik Hilding

Vår sydligste loge, Rondane, er ett år Norske brødre er nå så heldige at de har tre loger i Spania. Den sydligste, Loge Rondane, feiret sin første høytidsdag den 27. november. Norske frimurere har møttes på Gran Canaria i mer enn 25 år. Nå er logen «Rondane» blitt ett år, og den ledes i dag av Ordførende Mester Bjørn Bjervig. Frimurergruppen har hatt både rituelle møter og med gruppeleder med

utvidede oppgaver i en årrekke. Tidligere OSM Syver Hagen gav gruppen frihet til å utvikle seg. Resultatet er at brødrene på Gran Canaria i 2016 hoppet over steget som broderforening, og ble en spansk loge med norsk rituale.

Dette betyr at møtene ikke inneholder opptagelser eller forfremmelser. Arbeidet er spesielt fokusert på instruksjon, opplæring og frimurerisk egenutvikling. Det betyr at logene kan arrangere sine møter i enklere lokaler enn det vi finner hjemme. Loge Polaris møtes på et hotell og setter opp salen for hvert møte. Med to møter i måneden i vinterhalvåret går dette bra.

Loge med instruksjonsrituale Felles for alle de norskspråklige logene i Spania er at de bruker et instruksjonsrituale.

Ordførende Mester Bjørn Bjervig er flankert av Stormester Tore Evensen og Provincialmester Gerald Ruben. Foto: Freddie Øvergaard.

frimurerbladet 2-2018

42


utenriks

Ordførende Mester Tom Halvorsen i Loge Dovre flankert av OHP Ingar Samset og tidlige OOA Kjell Kristoffersen ved høytidsfeiringen 2. Februar

mer og embedsmenn. Året hadde vært fullt av utfordringer og oppgaver. Ingenting kunne vært utført og løst uten støtte og vel utført arbeid fra medlemmene og embedsmennene. Han berømmet alle som hadde bidratt til at alle endringene var på plass før den norske Gran Canaria Frimurergruppe ble til spanske RL Rondane. Rondane er nå en del av GLE og av den Kanariske Provinciallogen, og får en merkbar støtte fra den spanske Stormester Ortega og ned gjennom hele organisasjonen. Ordførende Mester sa videre at det hadde vært en fin opplevelse å få være med på Provinciallogens arbeid og årsmøte. Avtalen om norsk arbeid i Spania skal revideres og fornyes i 2018. Arbeidet utenriksavdelingen skal gjøre på dette området er viktig og vil danne grunnmuren i vårt arbeid fremover. Det er mange vesentlige spørsmål som skal avklares. Aller viktigst for oss blir selvfølgelig det vi selv skal gjøre. Vi må få flere brødre til å komme på våre møter og vi må få flere medlemmer. Det er bare dette som viser om Rondane har livets rett. Vi må leve etter mottoet fra vår egen devise – Evighetslyset.

Ordførende Mester Bjørn Bjervig. At logen er både spansk og norsk er tydelig.

Høytidsdag med mange prominente gjester Brødrene møtte fulltallig opp til høytids­ dagen. Med nær seksti oppmøtte brødre, både fastboende og gjester, ble den første høytidsdagen til loge Rondane virkelig en fest. Hjemmefra kom både Ordenens Stor­ mester Tore Evensen og Provincialmester i Trondheim Svein Klokkerhaug, i tillegg til ordinære feriegjester. Fra Provinciallogen kom Provincialmester Gerry Ruben og følge.

Markering av historien Høytidsdagen er en markering av historien, men ikke uten blikk for det som skal skje fremover. Ordførende Mester Bjørn Bjervig ga et levende bilde av historien der vi fikk høre om de fire brødrene som møttes i februar 1988 for å starte de første spede aktiviteter. Her må vi ikke glemme at dette var før Storlogen var reetablert. Det betyr at frimurerisk arbeid har vært drevet på Gran Canaria kontinuerlig i snart 30 år. Den første tiden uten faste rammer, og så etter hvert som frimurergruppe. De første årene arbeidet gruppen slik som frimurergrupper hjemme. Senere fikk de et eget rituale utviklet for seg, slik at frimurergruppen nesten opererte som en broderforening. Alt dette ble endret og kom inn i nytt spor ved nedleggelsen av norsk frimureraktivitet i Spania i juni 2015 og en ny start i 2016.

Hilsen til vår Ordenens Stormester og Provincialmester på Kanariøyene Ordførende Mester fortsatte med å hilse til Ordenens Stormester Tore Evensen, og han sa blant annet at Loge Rondane ikke ligger sentralt plassert på Østlandet. – Likevel kommer du og hegner om din flokk. Det å ha deg bak alteret sammen med meg på en dag som denne gir en enorm styrke. Du lovte oss hjelp og støtte før vi startet. Du og dine medarbeidere har holdt sine løfter. Dere har vært tilstede for oss hele tiden. Du har styrket oss i troen på frimure-

Tale til brødrene I sin tale til brødrene uttrykte Ordførende Mester en dyp takknemlighet til alle medlem43

riet. Du og dine medarbeidere viser et sant broderskap. Du har med ditt eksempel vist at vi må skape trivsel i logen. Det takker vi deg for. Til Provincialmester Gerry Ruben sa Ordførende mester at han nok en gang ville takke for den store jobben som ble oss til del da Rondane ble stiftet. Den dagen fikk vi se en herlig miks av engelsk, norsk og spansk. Denne blandingen vil være til nytte og glede for alle i tiden fremover. Vi har fått erfare at du har innlemmet oss i din flokk og du hjelper og beskytter oss på et broderlig vis vi setter pris på. Vi setter pris på å få være med nettverket av loger og å få delta i det veldedige arbeid dere driver her på øyene. Vi er derfor spesielt glad for at du med ditt følge kommer på besøk til oss på vår første høytidsdag.

Takk fra gjestene Stormesteren takket med noen enkle ord og sa at han trivdes godt i Rondane og at brødrene ikke måtte se bort fra at neste gang han kom, ville det være som tidligere Stormester. Provincialmester Ruben la også til noen avslutningsord. For ham var det viktig at Rondane faktisk var blitt en del av provinsen og at på den korte tiden hadde vist at trivsel, tillitt og broderskap var verdier brødrene og logens embedsmenn sto for.

En lys fremtid Støvet har lagt seg etter at gjestene reiste hjem og Rondane har gjennomført vinterens møter. Når Frimurebladet spør om hvordan fremtiden ser ut sier den Ordførende Mester Bjørn Bjervig: – Vår viktigste oppgave blir nå å samle flest mulig av de norske brødre som bor eller frimurerbladet 2-2018


utenriks ferierer på alle øyene. Vi må klare å bygge en sterk loge. Vi trenger å samles om den frimureriske idé. Vi trenger flere medlemmer og vi trenger en god økonomi for å utvikle oss videre. I tillegg til å være norsk loge i Spania – vi er tross alt mer enn 5 timers flytur fra Norge – må vi skape og ha en sosial aktivitet mellom møtene. Vi må være den tryggheten sam­ funnet hjemme har i seg, men som ikke er så enkelt her. Vi må være det sikkerhetsnettet brødrene og familiene trenger når de er borte hjemmefra. Lørdagstreffene skal være ryggrad i dette arbeidet sammen med besøkstjenesten vi har startet i vinter. Begge aktiviteter skal være en uavhengig, men likevel en del av det vi ønsker å være som loge. Til sist må vi bli en del av provinciallogen og deres arbeid. Den arbeider med et frimureri som er inkluderende, og vi må lære oss å inkludere dem og å bli en del av det trygge nettverket spanjolene tilbyr.

Dovre feiret sin andre høytidsdag i februar Den 2. februar feiret St Johanneslogen Dovre sin andre høytidsdag og dessuten 40 år med norsk frimureri på Costa Blanca. Møtet og feiringen foregikk i den norske Minnekirken i Villajoyosa. 46 brødre deltok på høytidsdagen. Høytidsdagen inneholdt alt som skal være med. Det var et godt ledet møte med besøk fra Den Norske Frimurerorden og tidligere Ordførende Mester.

Polaris feiret sin andre norske høytids­ dag og en tyveårlig historie som loge Den 9. april kunne Loge Polaris feire sin andre norske høytidsdag. Historien til Polaris er mye eldre. Denne logen ble opprinnelig startet opp som en dansk loge under GLE. Logen ble imidlertid lagt sovende da det ikke var nok medlemmer til logen. En periode ble den vekket opp igjen som en parallell aktivitet til Broderforeningen på Costa del Sol, før den ble vekket opp igjen da den ble innviet på nytt våren 2016. Nær 40 brødre deltok i arbeidet på høytidsdagen. Ordførende Mester Jens Næsgaard ledet arbeidet sammen med et godt trimmet embedsverk. Fra provinciallogen deltok Assisterende Provincialmester David Mantle. Stormester Tore Evensen hadde sent Storrådgiver for Utenrikssaker Fredrik Hilding som sin personlige ­representant. frimurerbladet 2-2018

Ordførende Mester Jens Nesgård flankert av Assisterende Provincialmester David Mantle (t.h.) og Storrådgiver for Utenrikssaker Fredrik Hilding med aftenens embedsverk rundt.

Tale til brødrene

begge Stormestere. Han hadde med hilsen både fra Stormester Oscar Ortega og Stormester Tore Evensen. I sin tale til brødrene la han vekt på at en loge skal være en levende organisasjon. Den må fornyes med nye ledd og når en Ord­ førende Mester har uttjent sin tid, må det komme et valg og et nytt mannskap. For Polaris betyr det at arbeidet med å rekruttere nye ledd blir det aller viktigste fremover. I dag er logen en frimurerisk møteplass for de få som vet om den. Logen må starte et arbeid for å gjøre seg synlig for alle de nordmenn som besøker og bosetter seg på Solkysten. Den må skape et inderlig ønske for de som bor i begge ender av Solkysten om å ha lyst til å sette seg i bilen og samles i logen. Polaris er meget heldige som har egnede logelokaler for både instruksjon og opptak. Polaris er en skatt som ikke er oppdaget for mange. Om den ikke pleies og videre­ utvikles vil den bli tapt og glemt. Ordførende Mester, embedsverk og brødrene har derfor et meget stort ansvar for å ta vare på den 40-årige tradisjon for frimurerisk arbeid som er utført og for å videreføre dette. Ordenen hjemme skal sørge for at det fortsatt er avtaler og rammebetingelser som gjør det mulig å ha en norsk loge på Costa del Sol.

Ordførende Mester hilste alle brødre og tok for seg flere emner i sin hilsen. Logen forbereder nå feiringen av sine 40 år på Solkysten og gikk i denne sammenheng inn på endringene i vaner for de norske brødrene. Før var det slik at brødrene kom ned om høsten og gjerne ble på Solkysten helt til de var sikre på at det var vår i luften hjemme. Det betydde at broderforeningen hadde et jevnt tilsig av besøkende gjennom hele vinteren og det var mulig å ha et stabilt embedsverk av relativt unge brødre med en alder på 60 til 70 år. Nå har reisemønstret blitt slik, med nesten daglige ankomster og avganger til Norge, at familene reiser oftere frem og tilbake. De er gjerne der noen få uker og så kanskje en uke hjemme, før de kommer ned igjen. Det betyr at avstanden til logearbeidet hjemme er blitt mindre og at møtene i Polaris blir en hyggelig aktivitet i tillegg til logen hjemme. Logen må derfor starte et arbeid der vi må dra inn flere i arbeidet og være mer bevisste på rekrutteringen. Logens fremtid ligger i at vi skaper et tettere miljø. Til slutt i sin tale takket han provincial­ logen for den støtte de alltid viser og ba den Assisterende Provincialmester hilse tilbake.

Instruksjon og hilsen I sin hilsen til brødrene kunne Storrådgiver for Utenrikssaker Fredrik Hilding hilse fra 44


refleksjoner

CARITAS:

Gi litt av deg selv! Av Bjørn Bergholtz rammet av alvorlig sykdom, og vi fikk vite at livet kunne reddes ved en organtransplantasjon. En naturlig konsekvens av dette er at vi selv ikke burde motsette oss det om noen kunne ha nytte av våre organer om det skulle bli aktuelt. Dette bør vi ha tatt standpunkt til før en slik situasjon inntreffer. Etter et langt yrkesliv som sykehuslege får man en viss rutine med de vanskelige samtalene. Noe av det vanskeligste er etter min erfaring samtalene om organdonasjon med de pårørende til en person som plutselig er rammet av en så alvorlig ulykke eller akutt sykdom at livet ikke står til å redde. Dette er mye lettere om pasienten på forhånd har gitt et klart uttrykk for sitt standpunkt. Dersom

Av Bjørn Bergholtz, Ordenens Administrator, ordførende i Velgjørenhetsdirektoriet.

pasienten ikke har gitt sitt uttrykkelige samtykke til å donere sine organer, er det opp til de pårørende å si ja eller nei. På den annen side, hvis pasienten har gitt sitt samtykke, kan de pårørende ikke overprøve dette. Her kommer vi til budskapet i denne epistel: Hvis du ønsker at dine organer skal komme andre til nytte når den dagen kommer da du ikke lenger trenger dem selv, la dine nærmeste få vite om det! Ditt samtykke behøver ikke å være skriftlig, men det er mulig å fylle ut et donorkort som du kan få på apoteket eller som en app til din smartphone på nettstedet organdonasjon.no. Da får begrepet «gi av deg selv» en ny betydning!

Bunadsølv siden 1901

J

eg har sagt og skrevet i mange sammenhenger hvor viktig det er å gi litt av oss selv til den nødlidende, ikke bare av våre penger. Med det har jeg selvsagt ment å fremheve viktigheten av å gi empati, oppmerksomhet, tid og praktisk hjelp. Denne gangen vil jeg skrive noen ord om det å gi av seg selv i litt mer konkret forstand. Da jeg studerte medisin på begynnelsen av 70-tallet, var organtransplantasjon etablert som et behandlingstilbud som på en dramatisk måte bedret livet for pasienter med alvorlig nyresykdom. Mange av oss husker også hvilken sensasjon det var da Chris Barnard utførte den første hjertetransplantasjonen på et menneske i 1967. Uten at jeg skal gå for dypt inn i de anatomiske detaljene, vil jeg påpeke at organtransplantasjoner nå er et stadig viktigere innhold i medisinens verktøy­kasse. En lang rekke organer kan transplanteres og være til nytte i mange år etter at giveren er død. En viktig begrensende faktor er imidlertid tilgangen på reservedeler. De færreste av oss ville vel motsette oss det om vi selv, vårt barn eller barnebarn var

Vi leverer sølv til de fleste bunader

www.sando.no

Gullsmed K.E. SANDO Sam Eydesgt. 63, Rjukan Tlf. 35 09 05 01 45

frimurerbladet 2-2018


våre brødre

Oppdaget nasjonale musikkskatter skjult i pappesker i Stamhuset Overkantor Thor Skott Hansen humrer for seg selv der han sitter og blar gjennom partitur med ulike musikalske perler. Stoffet han studerer ble oppdaget ved en tilfeldighet i arkivmagasinet i Tollbugata 35. Der fant man to pappesker som skjulte noter, som tilhører Frimurerorkesteret. Av Freddie Øvergaard

H

er er det partiturer med stemmer for symfoniorkester. De fleste parti­ turene og stemmene er i manuskript og må betraktes som originale. Det er komposisjoner og arrangementer som noen av landets fremste komponister gjennom tidene har tilegnet Frimurerorkesteret i Oslo, – Et medlem i Frimurerorkesteret gjorde meg oppmerksom på at han hadde oppdaget to pappesker med orkesternoter i arkivmagasinet i Tollbugata 35. Etter gjennomsyn forsto jeg umiddelbart at dette ikke bare var verdier for Frimurerordenen og orkesteret, men faktisk en nasjonal musikkskatt, forteller Thor Skott Hansen, Ordenens Overkantor. For ham har notefunnet utløst to prosesser: – Samlingen må registreres på en forskriftsmessig måte og en del av notesam­ lingen bør danne grunnlaget for opprettelsen av et «Musikkhistorisk arkiv» under Ordenens arkivsystemer. Nå er jeg godt i gang med dette arbeidet. Thor Skott Hansen forteller at en førstegangsregistering allerede er gjennomført og i tråd med dette har etableringen av et «Musikkhistorisk arkiv» startet som et underbruk eller en seksjon av «Ordenens Historiske arkiv». Arkivarbeidet ledes av broder Lyder Marstrander. – For å få arbeidet forskriftsmessig og profesjonelt utført, blir det søkt om bistand og hjelp blant annet ved Nasjonalbibliotekets musikkavdeling. Samlingen inneholder også verker som vil være av stor interesse for vårt Nasjonalbibliotek. Arbeidet blir utført i samarbeid med orkesterets styre, som er den egentlige eier av orkesterverkene, sier Overkantoren.

Thor Skott Hansen har kommet over en stor musikkskatt i Ordenens arkiver.

frimurerbladet 2-2018

46


våre brødre I følge Thor Skott Hansen består notesamlingen av 39 komponerte verk og cirka 10 arrangementer. Til de ulike verk knytter det seg 25 navn som komponister og arrangører. Flere kan være involvert i en komposisjon som komponist og en som arrangør eller kan det være en som har instrumentert komposisjonen for orkester. Blant de 25 navn er en dame; Agathe Backer Grøndahl og 24 menn. Av de 24 menn er det dokumentert at syv har vært frimurere. Den statistikken er noe usikker etter som det er vanskelig å kartlegge sikkert hvem av komponistene som har vært frimurere. Fem av frimurere kan også regnes blant de fremste norske musikkprofiler innen sin tid. Blant komponistene, som ikke var frimurere, finner vi også flere av landets absolutt fremste musikere. De største bidragsyterne er to av orkesterets tidlige dirigenter og begge frimurere. Det dreier seg om Ole Olsen og Gustav Lange. Begge med en plass i fremste rekke innen historien om landets musikkliv.

Gamle noter, noen av dem også håndskrevne.

Av ikke-frimurere må nevnes Agathe Backer Grøndahl, men hennes mann var frimurer, så det er ikke oppsiktsvekkende at hun er representert. En annen profilert musiker utenfor Ordenen er militærmusikeren Johannes Hansen, som er representert med et meget spesielt bidrag, nemlig «Valdresmarsj» i arrangement for symfoniorkester fra 1936. Arrangementet er tilegnet og skjenket Frimurerorkesteret, med partitur og stemmer i manuskript fra komponistens

hånd, rett og slett et klenodium. Marsjen ble spilt første gang i 1904 instrumentert for militærorkester av 2. Brigades musikkorps, hvor Hansen var ansatt som musiker. Frimurerorkesterets arrangement for symfoniorkester er fra 1936, året før den ble spilt av Kringkastingsorkesteret for samme besetning i 1937. Andre bidragsytere, er blant annet de tidligere domorganistene og frimurerne Christian Cappelen og Eyvind Alnæs, samt komponisten og dirigenten Johan Halvorsen. Vi er kjent med at det også finnes verker av historisk verdi, utover denne samlingen av andre kjente musikere som også var frimurere. Her er det verd å nevne Oscar Borg og Arild Sandvold. En framtidig «musikkhistorisk samling» vil med tiden bli et verdifullt bidrag både til historien for Den Norske Frimurerorden og til generell «norsk musikkhistorie».

Hva vet vel et begravelsesbyrå om livet? vi lærer mye av de menneskene vi møter. blant annet hvor viktig det er at familien får lov til å bestemme innholdet i avskjeden. et dødsfall handler i grunnen aller mest om livet, og gravferden er til for de levende. maJorstUeN: tlF 23 19 61 50 NorDstraND: tlF 23 16 83 30 Hasle: tlF 23 16 83 25 grüNerløkka: tlF 22 35 40 10 stabekk: tlF 67 12 19 89

www.wangbegravelse.no post@wbeg.no

47

frimurerbladet 2-2018


våre brødre

Høytidsdag og medaljeutdeling i Aldebaran Tekst: Magnus Trønningsdal Foto: Thor Jacobsen

D

et ble ekstra fest over kvelden, den 6. april 2018, da 75 gallakledde brødre kunne samles i loge Aldebarans lokaler i Molde for å feire sin egen fødselsdag. Samtidig skulle vi få overvære utdelingen av Stormesterens Fortjensmedalje til broder Einar Mikal Hanssen. I spissen for det høytidelige opplegget, opplevde vi tilstede­ værelsen av OSMs representant, Stormesterens Stattholder Karl Jens Holmen med følge. Prov. m. Svein Klokkerhaug var representert ved Overkansler i Trondhjems Provincialloge, Kjell Standal. Etter at den rituelle

innledning av møtet var gjennomført, ble aftenens hovedperson, ledsaget frem i logesalen. Brødrene ble så meddelt alle de egenskaper som lå til grunn for utnevnelsen: Einar Mikal Hanssens uegennyttige innsats til beste for denne logen, en trofast tilstede­ værelse, oppsyn med den tekniske tilstand i lokalene, ledelse av vedlikeholdsarbeid og dugnader, ansvar for innkjøp av vin og andre drikkevarer, administrere vakter i baren, seg selv iberegnet, ha kontroll med lagring av rekvisitter og annet utstyr osv. For ikke å glemme hans store innsats som fagmann ved

konstruksjon og montering av den praktfulle stjernehimmelen i sin tid. Og hva har ikke logen spart av rene penger opp gjennom årene ved broder Einar Mikal Hanssens innsats? Pluss det å være et eksempel for andre! Overrekkelsen ble foretatt av Stormesterens Stattholder, som også hadde med hilsen fra OSM Tore Evensen, som sjelden hadde sett en bedre begrunnet søknad om fortjenstmedaljen enn denne.

Fra venstre: Stormesterens Stattholder Karl Jens Holmen, Einar Mikal Hanssen, Ordførende Mester Magne Mo og Overkansler i Trondhjems Provincialloge Kjell Standal.

frimurerbladet 2-2018

48


våre brødre

Klart for et nytt golfmesterskap på Atlungstad ved Hamar

Er du klar for årets golf-NM? Tekst og foto: Steinar Lund

S

ommeren er like rundt hjørnet, og her kommer en liten påminnelse fra logene på Hamar som forteller at de også i år arrangerer Loge-NM i golf på Atlungstad Golfklubb i Stange. Datoen er fredag 7. september, med Shotgun start kl 11:00. Oppmøte og registrering fra kl 10.00.  

I tillegg skrives det ut resultater etter vanlig stableford poengspill, hvor det premieres bredt og godt.

Greenfee

Det er avtalt med Atlungstad golfklubb en greenfee på kr 350.- til denne turneringen. I tillegg vil det bli avkrevd en startkontingent på kr 100,- som i sin helhet går til premier.

Vi kan lese fra arrangøren at det blir følgende spilleform:

Servering

Én klasse – slaggolf. Bruttoslag - tildelte salg = nettoslag. Det blir maks score pr. hull, blir dobbelt pluss 1 for de som kommer i uføre. Vinneren her blir årets Logemester i golf.

Etter turneringen vil det bli servering på Atlungstad golfklubb med påfølgende premieutdeling. Det vil bli servert en gryterett til kr 150,-.

Overnatting Atlungstad Golfklubb har avtale med Choice Hotel Astoria midt i Hamar, ring 62 70 70 00 og be om å få Atlungstad-avtalen. Frokost og kveldsmat er inkludert i prisen.

Påmelding

Påmelding innen 3. September 2018, kl. 12:00, det gjøres direkte i Golfbox. I tillegg til dette, minner arrangøren om at dagen før, torsdag 6. september, avholdes et møte i I grad i St. Torfinn på Hamar. Så her er det mulighet for å få gode opp­ levelser over flere dager. Arrangøren håper på god deltakelse også i år, slik det har vært de siste årene.

Har du spørsmål, ta direkte kontakt med broder Lars Hoel eller Tor Einar Heia.

49

frimurerbladet 2-2018


våre brødre

X grad i Bodø med farvel til avtroppende Dep.Provincialmester Børje Kajander Tromsø Provincialloges recepsjonsmøte i X grad i Bodø den 15. mars fikk et festpreg utenom det vanlige, idet brødrene i Bodø da fikk anledning til å ta et farvel med vår meget avholdte Dep.Provincialmester, Hst.Oppl.br., R&K. Børje Kajander. Han ledet denne dagen sitt siste møte i embedet som Dep.PM, og fikk også gleden av å runde av med å forfremme hele 10 brødre til Ordenens høyeste ordinære grad. Av Kjell Krey Dagsloth

D

et er Tromsø Provincialloges vikarierende embedsverk i Bodø Kapitel broderforening som for­ bereder og gjennomfører recepsjonsmøtene i Bodø, med ett møte i IX og ett i X grad hvert halvår. Til sammen forfremmes det årlig

30–40 brødre i disse møtene. Møtene ledes alltid av Prov.M. selv eller av hans Dep.M. Dette er et samarbeid mellom Tromsø og Bodø som har vært og er en «vinn/vinn»­ ordning gjennom de nå etter hvert mange år som ordningen har bestått, til styrke for

samhold og vennskap mellom frimurerbrødre i denne vidstrakte frimurerprovinsen! Børje Kajander var Dep.Prov.M. da Prov.M. Arne Eidsmo døde uventet i oktober 2011, og Kajander ble da konstituert som Provincialmester i hans sted fra 24. novem-

Til et minne om Tidl. Provincialmester og nå avtroppende Dep. Prov.Mester Børje Kajander (sittende forrest i bildet), måtte det selvsagt tas foto etter det aller siste recepsjonsmøte i X. grad som han har ledet. Fra venstre, i forreste rekke: v/OS Paul A. Karlsen, v/FBB Eldar N. Nilsen, v/Ka Arne W. Hillestad, v/OK. Kjell K. Dagsloth, Tidl.OBr. Jan Holt, Væbn. John Henriksen, Tidl. OBr. Gunnar Dahl, v.Stw.M Arne Hjermind, v/PC Øystein Skaland, v/ABB Rolf Skotnes, v/OSkM Per Kåre Øiesvold. 2. rekke: v/OCM Odd-Erik Svensen, CM Kolbjørn Brattøy, rec Brynjulf Bech, Kantor Ralph E. Creedy. I bakerste rekke er de øvrige aftenens recipiender oppstilt. Fra venstre: Bård Flesjø, Kjetil Pedersen, Asbjørn Nesje, Sigge-Magne Pedersen, Geir A. Sundt, Trond Kaspersen, Ole Chr. Simonsen, Knut-Martin Waage, Bård Lillejord. Lengst til h. i bakre rekke Væbn. Torbjørn Pedersen og v/FCM Tom Lauritzen.  (Foto: Reidar Skålbones)

frimurerbladet 2-2018

50


våre brødre ber. Børje Kajander er ordinert prest, og på grunn av de spesielle bestemmelser omkring geistlige ordensmedlemmer ble han avløst i juni 2012, og gjeninntok sitt tidligere embede som Dep.Prov.M. Når han nå trer tilbake, rangerer han som Tidl. Provincialmester. I en enkel avskjedstale til brødrene ved taffelet takket br. Børje for det han har fått oppleve sammen med brødrene i Bodø gjennom årene som høy og høyeste embedsmann i Provinsen. «Jeg har bestandig følt meg hjemme her, alltid blitt godt mottatt og bestandig trivdes blant brødrene i Bodø», sa br. Børje bl.a. Kapitel broderforeningens Ordf. broder Kjell Krey Dagsloth, som også er Prov.logens v. Overkansler, tok til orde før avslutningen av taffelet og hilste den snart avtroppende Dep.Prov.M.: «På vegne av oss i Bodø Kapitel broderforening, hvor du i egenskap av Tidl.Prov.M. også er vår egen Tidl. Ordførende Mester, på vegne av Provincial­ logens vikarierende embedsverk hos oss, og i tillegg også på vegne av alle kapitelbrødrene i Bodø, vil jeg takke deg varmt for det du har utrettet og det du har lagt igjen her hos oss. For alle vi brødre har satt – og setter veldig stor pris på deg – for din fine lederstil, for din vennlige væremåte, for din evne til å inkludere oss, for din frimurerklokskap og din gode vilje. Og for ditt gode vennskap!» Som et synlig tegn på brødrenes takk var det gjort et sammenskudd til gave, og denne ble så overrakt br. Børje av Ordf.br. Ved kaffen i salongen etter taffelet hilste også Ordf. Mester Olav Andreassen i St. Andr.l. Hålogaland den avtroppende Dep. Prov.M. med noen takkens ord fra alle Bodø-brødre også i arbeidslogene, og dette gjorde han med å overrekke Hålogalands flotte krus som et synlig tegn.

En hilsen fra Børje Kajander

Sender en liten påskehilsen nå ved begynnelsen av «Den stille uke». Privat hadde jeg en stor og sterk opplevelse i går på Palmesøndag da jeg forrettet gudstjeneste i Vangsvik kirke på Senja, og fikk døpe vårt åttende barnebarn! Det var stort! Flere frimurerbrødre var tilstede, derover frydet mitt hjerte seg storlig. Verset som er skrevet inn i det vedlagte bildet, er av Petter Dass, og i hans ord finnes en ­underliggende betydning som åpner veldige dører. Les selv:

Solen på himmelen lukket sitt øye den dagen da solen på korset gikk ned. Da stod naturen i dobbelt døds møye, dobbelt formørkelse var der da det skjedd. Men på vår påskedag så man opprunnet begge de soler som syntes forsvunnet. Halleluja, halleluja. (Petter Dass)

ØNSKER DU Å OPPNÅ TOPP PRISER PÅ DINE SAMLEOBJEKTER ? Vi tar i mot alt av frimerker, postkort, mynter, sedler, gull, sølv, smykker, reklameskilt, maritime objekter, kunst, malerier, gamle leker, landhandler-utstyr, antikviteter, krigsrelaterte gjenstander, klokker, tegneserier m.m.

www.skanfil.no Skanfil Haugesund: 52 70 39 40 / skanfil@skanfil.no // Skanfil Oslo: 922 03 173 / oslo@skanfil.no // Skanfil Bergen: 55 93 46 00 / bergen@skanfil.no // Skanfil Trondheim: 924 86 404 / leif@skanfil.no // Skanfil Sarpsborg: 922 01 427 / sarpsborg@skanfil.no // Skanfils Heureka-auksjon: 943 15 162 / magnar@skanfil.no

51

frimurerbladet 2-2018


våre brødre

– Et logemøte uten musikk er nærmest u­ tenkelig! Av Freddie Øvergaard

B Bjørn Mellemberg

• Bjørn Anders Mellemberg (Tretten, 13. november 1941). • Moderloge: Haakon til de Tre Lys, Oslo. • Innehaver av Stormesterens ­Fortjenestemedalje. • Kjent norsk dirigent, arrangør, komponist, musikkpedagog, trompet­ spiller og musikkutgiver.

frimurerbladet 2-2018

Litt av en CV

jørn Mellemberg er Haakon-broderen som virkelig har satt spor etter seg i musikk-Norge med sitt trompetspill, sine utallige arrangementer, ulike komposisjoner og ikke minst som orkesterleder og dirigent. – Broder Bjørn har i dag status som levende legende i sin krets, postulerer Ordenes Overkantor Thor Skott Hansen, som etter år med samarbeid, virkelig vet hva han snakker om når det gjelder Bjørn Mellemberg. Selv humrer 76-åringen når vi framfører legendepåstanden: – Det er vel å ta i, men det er godt å vite at noen verdsetter det man gjør, svarer han beskjedent. For broder Bjørn er ikke blant dem som tar stor plass. Han arbeider best for seg selv, og han lar heller sammensetninger av toner i ulike musikkverk tale for seg. Gudbrandsdølen fra Tretten visste tidlig hva han skulle bli når han ble stor: – Far spilte klarinett og var blant annet musikalsk leder for musikklivet i hjembygda. Jeg fikk en trompet og øvde flittig, og på realskolen i Lillehammer fikk jeg Leif Solberg som sanglærer. En flott kar, som virkelig klarte å holde elevene i ånde. I tillegg til lærerjobben, var han hele Lillehammers organist. Dessverre fikk han ikke nok tid til å komponere. Frimurer Leif Solberg var særdeles begavet på dette området, forteller han. Mellemberg tok med seg trompeten og reiste til hovedstaden, hvor han studerte ved Musikkonservatoriet og tok artium som privatist. Som 19-åring fikk han signal om en ledig stilling som trompetist i Stabsmusikken: – Jeg prøvespilte og slapp gjennom nåløyet, men jeg måtte gjennom en fire ­måneder lang rekruttskole, før selve musikerkarrieren startet for fullt.

På nettet finner man deler av Bjørn Mellembergs CV som viser at han har sin grunn­ leggende musikkutdannelse fra Musikkonservatoriet i Oslo. Han har studert direksjon med professor Sigfried Naumann ved Musikkhøgskolen i Stockholm, trompetspill med Knud Hovaldt i København og komposisjon med Bjørn Fongaard (også frimurer) i Oslo. Broder Bjørn har vært ansatt som trompeter ved Forsvarets Stabsmusik�korps i Oslo og ble senere både sjef og dirigent. I flere år var han også sentral arrangør og brukskomponist for hele Forsvarets Musikk. Mellemberg har ellers vært benyttet som musiker i Oslos øvrige faste orkestre, i NRK, som studio- og teatermusikker og som dirigent, instruktør og dommer innenfor korpsbevegelsen. Han var i mange år timelærer ved Norges Musikkhøgskole, og han fungerer i dag som arrangør, komponist og dirigent for ulike ensembler.

På stedet hvil I 1968 ble han tatt opp som broder i Haakon til de Tre Lys og han ble tidlig fasinert av hva logen sto for, og han var en ivrig broder fram til lll grad: – Da måtte jeg ta en pause. Jeg hadde dårlig samvittighet fordi jeg ikke hadde fått med meg «alt» godt nok pga. mange kveldsoppdrag som musiker og jeg sto lenge i den graden, før min frimureriske reise fortsatte. Etter noen år på stedet hvil, begynte det virkelig å svinge rundt frimurer Mellemberg og han ble bl a engasjert som dirigent for Frimurernes Orkester, en oppgave han hadde i 20 år. – I begynnelsen hadde logen bra med musikere som hadde tid til å være med i orkesteret og orkesteret var i tillegg en god 52


våre brødre – I dag har vi så mange elektroniske hjelpemidler at det meste går på skinner. Hadde Mozart levd i dag, hadde han vel skrevet ferdig en symfoni i uka. Slik var det ikke i «gamle dager». Da måtte vi sende utkastene til Korea eller land i Baltikum for «tegning». Dertil kom de ulike korrektur­ utkastene. – Men noter er én ting, musikk noe annet. Det er viktig at man «leser mellom linjene» og legger inn det som omformer notene til levende musikk, sier Mellemberg.

sosial møteplass. Etter øvingene var det ofte tid for gode samtaler i hyggelig lag. Ja, tidene har forandret seg. Noen kaller det tidsklemma. De som kan, har ikke tid og orkesteret i Oslo trenger rekruttering. I de siste årene har vi fått hjelp utenfra for å få et nødvendig antall orkesterstemmer til konsertene våre. Det pågår et kontinuerlig arbeid med rekrutteringen. I noen tilfeller omdannes orkesteret til kammermusikk­ grupper. Det er også en løsning.

Trompetist som organist

Stormesterens Fortjenestemedalje

– Hva er et logemøte for deg uten musikk? – Musikken betyr mye, og et logemøte, eller arrangement uten musikkinnslag, er nærmest utenkelig for meg. Vi har mye god frimurermusikk å benytte oss av. Mozart og andre frimurerkomponister har skrevet ypperlig musikk med basis i frimureriet, sier Mellemberg. Selv ble han også en del av kantoratet uten bakgrunn som organist: – Men jeg har spilt en gang i et møte i VII grad. Historien var den at jeg var på plass som sekundant for organisten, men han dukket ikke opp. CM ble etter hvert bekymret, og til sist ba han meg ta plass på orgelkrakken, slik at møtet kunne gå sin gang. Heldigvis er musikken i den graden ganske grei, og jeg kom meg gjennom møtet på sett og vis, men det var og er også den eneste gangen at trompetisten spilte orgel i et ordinært logemøte.

Mellemberg er landskjent for sitt enorme arbeid med militærmusikken, men han har også gjennom årene gjort et kjempegodt arbeid for musikkens betydning i Den Norske Frimurerordenen gjennom sine ulike arbeidsoppgaver. Den 16. mars i 2015 ble han tildelt Stormesterens Fortjenestemedalje som en takk og et synlig bevis for sin innsats for Ordenen. – Det var stort, sier Mellemberg ydmykt. Han har heldigvis fortsatt mye ugjort, og nå tyder det meste på at han blir oftere å se i Stamhuset igjen: – Mye godt og ukjent notemateriale er i senere tid avdekket og tatt hånd om av Ordenens Overkantor Thor Skott Hansen. Det kan være interessant å titte nærmere i denne skattekisten og se hva den inneholder, sier Bjørn Mellemberg.

En oversikt over Mellembergs komposisjoner Canto e Danza Østoppland Infanteriregiment nr. 5’s Birkebeinermarsj Vokalise Trio for fløyte, obo og klarinett Mimmis vuggevise Mai-Marsj Det frivillige Skyttervesens 100 års jubileumsmarsj Lokk, Dans og Vise Hilsen til Digermulen Fanfara Giubilara La Vaccaia Utsyn Kystartilleriets Marsj Akershus Festnings 700 års Jubileumsfanfare Fredriksvern Verft’s Jubileumsmarsj Krigsskolens Jubileumsmarsj Sjøforsvarets Parademarsj Variazioni Piccole Ouvertyre Ottanta Baker’n – Marsj Variasjoner for bass klarinett over Tore’s vuggesang H.K.H. Prinsesse Ingrid Alexandra’s Honnørmarsj Stortingets Festmarsj (2005) H.M. Kongens Garde’s Jubileumsmarsj 1856 – 2006 HOF-Marsj FN- og NATO-veteranenes Honnørmarsj Sjømilitære Samfund’s Jubileumsmarsj Fantansia Norvegese (2011) Rolf Jacobsen-sanger (sopran + blåsere) Liten Suite for Saxofonkvartett Tretten Musikkforenings Parademarsj Leve Veteranene ! (Lilleh. Veterank. 30 års jub. 2016) Forsvarets sanitetsmarsj (Til FSAN’s 75 års jubileum) Stridstrenbataljonens marsj - mars 2017 I TILLEGG KOMMER ET 4-SIFRET ANTALL ARRANGEMENTER AV FORSKJELLIG SLAG

17. mai i Halden For to år siden fant legene ut at han slet med en sjelden nerve- og muskelsykdom: – Jeg er en av statistisk sett 100 000 som får denne diagnosen. Nå fungerer jeg nærmest som et batteri som må lades opp tre ganger daglig, og det går greit i hverdagen. Men jeg sliter med å gå og stå i lengre perioder. Som dirigent er det naturligvis en fordel å stå for å bli sett, men det har skjedd at jeg har fått en stol å sitte på underveis. Det har gått bra, og jeg er ikke den eneste som har sittet og dirigert. Det lar seg gjøre, sier han med et smil. Ellers er 76-åringen frisk som en fisk og han har hendene fulle av ulike arbeidsoppgaver: – For øyeblikket tilrettelegger jeg gamle noter som skal framføres 17. mai i Halden, men jeg har også mange bestillinger liggende fra korps rundt om kring i landet, sier mannen, som nærmest arrangerer og komponerer på bestilling:

Bjørn Mellemberg er aktiv som få, og han har mer en nok å henge fingrene i. Foto: Freddie Øvergaard. 53

frimurerbladet 2-2018


våre brødre

Da Ole P. Moe reddet prinsesse Jelena ut av Russland Maleri av Ole P. Moe henger i Orions lokaler.

Ole P. Moe var Ordførende Mester i Orion fra 1953 til sin død i 1958. Som ung mann i 1917 var Ole P. Moe i Russland under den russiske revolusjon. Han var vitne til at bolsjevikene gikk til angrep på det legendariske Vinterpalasset, den russiske tsarens residens, og tok makten. Og han reddet en serbisk prinsesse ut av landet ved å gifte seg med henne. Av Helge Svein Halvorsen

Med livet som innsats

Prinsesse Jelena.

frimurerbladet 2-2018

for å jobbe for norske bedrifter som drev forretninger i Russland.

Det er mye som taler for at den russiske revolusjon har vært samtaletema under og etter taffelet i Ole P. Moes tid som Ordførende Mester i Orion fra 1953 til han døde 64 år gammel i 1958. Den erfarne frimureren er identisk med den norske forretningsmannen som ble øyenvitne til verdenshistorie for hundre år siden, og som ble involvert i en operasjon med livet som innsats da han fikk i oppgave å redde en prinsesse ut av bolsjevik­ enes Russland. NRKs Morten Jentoft presenterte historien i Dagsrevyen nylig med god hjelp av Moes barnebarn Ragnar Berg Moe. Alle papirene som hadde med Russland å gjøre ble brent da Ole P. Moe ble arrestert av tyskerne under 2. verdenskrig. Barnebarnet til Ole P. Moe forteller at han har brukt mye tid på å nøste opp i bestefarens eventyrlige opplevelser. Historien om bestefarens opphold under revolusjonen i Petrograd (St. Petersburg) som da var Russlands hovedstad, har alltid vært en del av familiemyten, men først nå i nyere tid har de fått mer klarhet i dette historiske dramaet. Barnebarnet forteller til Frimurerbladet Agder at han begynte å grave i stoffet for ti år siden fordi han hadde et sterkt behov for å finne ut mer om hva som har vært med å prege og forme familien. Sammen med NRK gikk han nylig i sin bestefars fotspor i Russland. 22-åringen kom til Petrograd i 1916

Forretningsmann i Russland Ole P. Moe var en begavet og ambisiøs ung mann som allerede før han kom til Russland behersket flere språk. Han var oppfostret i en utadvendt familie i den haugianske ånd, som barnebarn til stifteren av det mektige handelshuset O. P. Moe i Kristiansand, hvor han ble en kjent profil. Han behersket russisk godt og skal ha reist mye rundt i Sovjetunionen. Flere norske forretningsfolk gjorde det godt i det skandinaviske miljøet i den russiske hoved­ staden den gangen. Mest kjent er firmaet til de svenske brødrene Nobel som bygde opp en formue på oljeutvinning. Så kom revolusjonen i 1917. –Bestefar fortalte mange ganger at han var på nært hold av dramaet og hadde sett fra vinduet der han bodde at bolsjevikene gikk til angrep på det legendariske Vinterpalasset og tok makten, sier Ragnar Bang Moe. Han hadde også hørt skuddene fra krysseren Aurora, som lå for anker lenger nede ved utløpet av Nevafloden.

Prinsesse Jelena Den omtalte serbiske prinsessen Jelena kom opprinnelig til Petrograd for å studere medisin. Hun giftet seg 21 år gammel i 1911 med en russisk prins, Ioann, eller John Konstantinovitsj. I 1917 hadde paret fått to 54


våre brødre Mens de var i den finske hovedstaden, fikk de vite at Jelenas mann Ioann var drept 18. juli, dagen etter at tsar Nikolaj og hans familie ble henrettet i Jekaterinburg. En trøst var det at hun i Stockholm ble gjenforent med sine to barn. Ragnar Bang Moe tror bestemt at hans bestefars befatning med denne saken stoppet i Stockholm. Selv om de formelt var gift, så tror jeg det aldri var noe mer mellom dem, selv om vi på bildene kan se at prinsesse Jelena var en meget attraktiv kvinne, sier han. Ole P. Moe ble værende i Petrograd til 1920 og giftet seg året etter, for øvrig som nybakt frimurer. Det er god grunn til å anta at frimureriet må ha fortonet seg som en inspirerende utfordring for den unge og samfunnsengasjerte forretningsmannen. Hans sønn Jan Hilmar ble for øvrig senere DM i Orion fra 1977 til 1981.

barn. Etter revolusjonen ble Ioann arrestert og fengslet. Jelena hadde frivillig fulgt med sin mann i fangenskapet, og hun forsøkte også å få kontakt med tsar Nikolaj 2. og hans familie, som ble tatt av dage. Hun fryktet hele tiden at også hun selv skulle bli henrettet. Ragnar Bang Moe vet ikke nøyaktig hvordan hans bestefar ble koblet inn i arbeidet med å redde Jelena ut av Russland. Det må trolig henge sammen med at den norske legasjonen etter revolusjonen overtok ansvaret for serbiske interesser i Russland. Det var for øvrig en større operasjon på gang, der både Norge og Sverige var involvert for å redde ut medlemmer av den russiske kongefamilien.

Giftemål Legasjonen i Petrograd ordnet med et slags formalekteskap mellom Jelena og Ole P. Moe. Jelena ble ført inn i hans pass som hans hustru. Det må ha vært et flott par som rømte med tog til den finske hovedstaden Helsingfors og videre over til Sverige. Togturen var ikke uten dramatikk, og bestikkelser måtte til før Jelena slapp inn i Finland, ifølge NRK.

som fremdeles er i familiens eie. Han bevarte interessen for Russland livet ut og ble bl.a. brukt som tolk da sovjetiske krigsfanger skulle sendes hjem etter 2. verdenskrig. Han abonnerte i mange år på kommunistpartiets hovedorgan Pravda for å holde russisk­ kunnskapene ved like. Han var også tolk da kommunistlegenden Trotskij gjestet Norge i 1936. Kommunismen var han ikke spesielt opptatt av, og han var ikke interessert i å bli sovjetisk konsul da han angivelig fikk en henvendelse om dette, ifølge barnebarnet. Han var for øvrig konsul for Italia. Hva skjedde med prinsesse Jelena som ble reddet av kristiansanderen? Hun tok med seg de to barna tilbake til Serbia og sin far kong Peter 1, men flyttet senere til Frankrike. Barna fikk sin utdannelse i England. Jelena giftet seg aldri igjen, og døde i Nice i Frankrike i 1962.

Takk fra kongefamilien Ole P. Moe ble takket fra den serbiske, senere jugoslaviske kongefamilien, med gullmansjettknapper og et sølv sigarettskrin. Han skal også ha fått et maleri av en russisk bondegutt,

Hengeskap solgt kr. 600.000,-

Bjarne ENGEBRET (1905-1985) solgt kr. 530.000,-

Jan Reimers (Bergen 1641-1670) solgt. kr. 200.000,-

Vi søker kunst, antikviteter, sølv og smykker til våre kommende auksjoner. Verdivurdering ved skifte mm. Gunstige betingelser ved salg. Ta kontakt for en uforpliktende og konstnadsfri vurdering.

Christiania auksjoner as Thomas Heftyesgate 50, 0267 Oslo. Telefon: 22 12 36 36, J.T Seland mob. 91614021 www.chr-auksjon.no, seland@chr-auksjon.no

55

frimurerbladet 2-2018


våre loger

Haakon til De Tre Lys:

Haakon satser på trivsel og ungdom Av Freddie Øvergaard

F Carl Ditlev Gran ble opptatt som broder i St. Johanneslogen Haakon til de Tre Lys og han mottar boken «Det indre rom», som gave av Stormesterens prokuratør Ragnar Tollefsen.

frimurerbladet 2-2018

or Carl Ditlev Gran ble opptaket som broder i St. Johanneslogen Haakon til de Tre Lys litt spesiell. Carl Ditlev ble nemlig tatt opp på logens 98. høytidsdag med sin far, Asbjørn Gran, som fadder. Den 30 år gamle adjunkten fikk en varm mottakelse i Ordenen og fadder-pappa Asbjørn sa det slik: – I dag er jeg stolt, kjempestolt som har fått med deg i logen, Carl Ditlev. Jeg både tror og føler og håper at du vil ha nytte og glede av ditt medlemskap. I sin takketale fortalte unge Carl Ditlev at han hverken var blitt lokket eller overtalt:

– Min beslutning er veloverveid og jeg er glad for at jeg nå endelig har tatt dette skrittet, og jeg lover at jeg skal dra nytte av de kunnskapene som mine faddere allerede har gitt meg om frimureriet. Carl Ditlev Gran fikk mange go’ord på veien videre av logens Ordførende mester Bjørn Monsen og av Stormesterens Prokurator Ragnar Tollefsen, som blant annet overrakte vår nye broder boken «Det indre rom, frimureriske ettertanker», skrevet av Halfdan Wiberg. Morten Brustad Kjærland fulgte ekstra nøye med på alt som skjedde. Han er i

56


våre loger inn­ledningen på sin frimureriske karriere og under høytidsdagen ble han fulgt opp av Sverre Høven i rollen som loge Haakons leder av trivselskomiteen: – Allerede nå føler jeg en form for be­frielse når jeg ankommer møtene i Stamhuset. Her kan jeg puste ut, leve i nuet, mens jeg suger inn kunnskap, sier den 31 år gamle rådgivende ingeniøren, med nærmere to års fartstid i Ordenen. Broder Morten setter stor pris å den fine måten han er blitt mottatt i logen sin: – Jeg er blitt fulgt opp hele veien, og broder Sverre fant fort ut at jeg kunne brukes til noe. – Ja, vi forsøker å engasjere våre yngste brødre umiddelbart. For oss er det viktig at de fortest mulig får sine ulike oppgaver. I øyeblikket er vi 10–15 Johannesbrødre som omgås sosialt og jeg ber brødrene om å komme med innspill om hva vi skal gjøre sammen, sier Høven. Han er spesielt opptatt av forskjellen mellom brødre som er 30 år og de som er 70. – Vi prøver å danne sunne klikker hvor alle kan føle seg hjemme. Tilbakemeldingene tyder på at vi er på vei til å lykkes med opp­legget vårt, sier den entusiastiske 53-åringen. Loge Haakon opplever også suksess med formøtene sine: – Opplegget går ut på at formøtet, som varer cirka 30 minutter i forkant av et ordinært logemøte, behandler ulike emner. Sammen med vår Ordførende mester legger vi planen med tema for et år av gangen. Vi inviterer kunnskapsrike brødre fra vår loge eller fra andre loger på huset eller i ordens­ ledelsen, og alle sier ja! Brødrene kan selv sende inn sine spørsmål for å få dem nærmere belyst under det vi kaller dialogmøte. Vår Ordførende mester stiller alltid opp samme med meg og alle er velkomne. Vi har vært opp til 20 Johannesbrødre til stede, sier Høven. Han viser også til ulike sosiale engasjement som trivselskomiteen står bak. – Jeg føler at vi har et budskap til våre yngre menn, og at vi stadig får flere søkere blant yngre menn. Dette er både en gledelig og positiv trend. Og når det gjelder gjøremål, har vi også i bakhodet rekrutteringen til embetsverket, forteller Sverre Høven. Alt tyder på at loge Haakon kan se lyst på framtiden og at det er en svært så aktiv og godt organisert loge som om to år kan markere sine første 100 år.

Loge Haakon g jør litt ekstra for logens yngste brødre. Her får Morten Brustad Kjærland anledning til å snakke nærmere med SMP Ragnar Tollefsen, logens Ordførende mester Bjørn Monsen ogleder av trivsels komiteen Sverre Høven.

En blomsterbukett hører med når Ordenen, her representert ved SMP Ragnar Tollefsebn, besøker en høytidsdag. Bjørn Monsen, som OM tar mot gratulasjon med stor glede.

Advokatfirma M.N.A.

ROLAND KJE LDAHL Strafferett og sivil rettegang – familierett – testamente – internasjonal kontraktsrett – prosedyre Telefon/mobil: 913 68 764 • Fax: 22 41 84 41 C J Hambros plass 5, 0164 Oslo • E-post: kjeldahl@prolegal.no

57

frimurerbladet 2-2018


våre loger

Alta Logekor i aksjon under kyndelsmessen.

Kyndelsmessen i Alta og Tromsø 2014

– En fortelling Tekst og foto: Kåre Hansen

T

idlig en vakker februardag i 2014 starter 6 frimurerbrødre med damer på en busstur til Alta for å gjennomføre Kyndelsmessen i den nye Nordlyskatedralen. Det er en reise på 408 km med buss og tar 6,5 timer. 3 brødre tar fly som tar ca. 45 min, men koster 3 ganger mer enn å fly fra Tromsø til Gardermoen. Dette er den fjerde gangen korister fra Tromsø reiser til Alta

Alta Logekor under kyndelsmessen i 2014.

frimurerbladet 2-2018

for å skape en fin ramme musikalsk for Messen. Alta har gjennomført Messen ni ganger og stilte velvillig opp for å lære oss i Tromsø hvordan man gjennomfører messen. I Alta er det få frimurerbrødre, så de har i samarbeid med Maria-søstrene dannet et Logekor. De er ca. 10 søstre og sju brødre som i fellesskap er et flott kor som skaper en ny trend i korverden. Dette viser at det på små plasser

er dette det eneste alternativet for å danne et kor. Så hvorfor ikke? Alle vi er enige om at det er bedre med et slikt kor enn «ingen» kor. I 2013, ble Nordlyskatedralen åpnet, og Alta Logekor og Tromsø Frimurerkor var avslutningsnummer på Åpningsuken den 17. februar. I år var vi der den 2. februar. Flott ramme med øvinger og sosial taffel på lørdags kvelden,

generalprøver og gjennomføring av Kyndelsmessen på søndag. Nesten fullsatt kirke skapte en fin atmosfære under messen. Etter en kort stund med kaffe og kaker, bar det rett i bussen og en lang busstur hjem med glade korister og partnere. Helgen etter, den 8–9. feb, var det Alta Logekor sin tur å dra til Tromsø. Noen komr i egne biler, noen med buss og noen med fly. Felles for alle er at

Tromsø frimurerkor under Kyndelsmessen i Alta. 58


våre loger

Kyndelsmessen ble gjennomført med Børje Kajander som prest. Kajander gikk nylig av som deputert Provicialmester i Tromsø.

dette er blitt en fin tradisjon og en flott måte å treffe våre nye venner på. Vi vil nok holde på med dette i mange år fremover. Dette samarbeidet har skapt videre ringvirkninger, for brødrene i Alta er blitt med i vårt felleskor, Hålogalandskoret, der korister fra Narvik, Harstad, Tromsø og Alta nå er med. Slik kan et godt samarbeid mellom to byer fører til godt innhold i Kyndelsmessen. For Tromsø sin del har dette samarbeidet vært helt nødvendig for at vi i det hele tatt kan gjennomføre messen i Tromsø. Både måten den gjennomføres på og den sangmessige bredden i Messen, ville være en utfordring for vårt lille kor. Her er hjelpen fra Alta uvurderlig. Slikt samarbeid er avgjørende for mange små plasser rundt omkring i det ganske land. Uten det, ville det vært tynt i rekkene av både kor og Kyndelsmesser. Kan nevne at Narvik og Harstad har et tilsvarende samarbeid, som Tromsø og Alta. Den eneste forskjellen er at i Harstad/ Narvik er det to Frimurerkor, mens i Tromsø/Alta er det et frimurerkor og et Logekor, slik at variasjonen fra et rent mannskor til et blandakor, passer utmerket til Kyndelsmessen og ikke minst at Maria-søstrene er med på sin egen messe. I år har vi gjennomført

messen med egen ordinert prest, Deputert Provincialmester Børje Kajander. Kantor har vært kirkens egen, mens kirkens kirketjener samtidig er broder av vår loge. De tre siste årene har Maria-logen i Tromsø ordnet kaffe og kaker etter messen til stor fornøyelse for messens besøkende. Dette samarbeidet er ønskelig for alle parter, og skal forsterkes videre fremover. Det er et stort ønske både fra min side og fra Maria-søstrene at vi i fremtiden får opp koret til Maria-logen, slik at vi kan få gleden av at de også synger på Kyndelsmessen. Men slik situasjonen er i dag, ligger det litt frem i tid. Men ønsket er der. Så kl. 18.00 den 9. februar 2014, ringes det inn til Kyndelsmesse i en mørklagt Elverhøy kirke i Tromsø. Presten åpner Messen og koret starter med Kyrie-vandring inn i den mørke kirken og plasserer seg rundt om i kirkerommet. Derved er den 4 messen i gang i Tromsø. Lystenningen er sentral i messen og i år utføres den ved at leder for Maria-logen i Tromsø Eva Lockertsen Stenvold, går opp til presten og får overrakt et lys fra alteret. Hun går så ned i kirkerommet og to frimurer­ brødre, Lars Echroll og Vidar Anderssen tenner sine lys fra 59

dette lyset og alle tre går og tenner lysene i kirken. En lysestake på hver side av kirken tennes av Lars og Vidar mens Eva tenner 4 lys på Lysgloben som står i sentrum av kirken. Et i hver himmelretning. Så fortsetter Messen, som har sine faste ritualer og tekster. I prekenen snakket Børje Kajander om setningen «jeg er verdens lys». Utgangspunktet for det han snakket om er fra John 8,12. «Igjen talte Jesus til folket og sa: Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys». «Jeg er», sa Jesus, «verdens lys». Han bruker denne formelen «jeg er» mange ganger, «jeg er sannheten», «jeg er veien», «jeg er livet». Deretter forklarte han hva som ligger i ordene «Jeg er» og hvilken betydning «verdens lys» har for oss. En meget fin

preken, med mange gode elementer for oss som frimurere. Og han avsluttet den med setningen: Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys». På denne måten fikk messen en fin verdighet. Etter fin korsang med velsignelse på veien hjem fra presten, ringte klokkene 3 ganger 3 slag. Det hele avsluttet med sangen «La oss vandre i guds lys», som ble sunget av koristene under prosesjon ut av kirken. Etter en meget god kirkekaffe og mange fine tilbakemeldinger til korene, var det bare å sette kursen hjemover og starte planlegging på neste års gjennomføring av hyllesten til «Verdens lys».

FAMILIEVAREHUSET Alltid fornuftige priser sparkjøp.no

SKJORTE HERRE

149 REGULAR & SLIM FIT

DRESSJAKKE Marine/sort

499 Str 48-60

Besøk en av våre 24 butikker eller på sparkjøp.no frimurerbladet 2-2018


våre loger

Begrens Provincialloge

Frimureriets unike muligheter i en ny tid Tor Olav Foss, Bildekunstner

Glimt i tiden: Vi lever i en tid hvor endringer skjer i lynfart. Redaktør i Aftenposten Harald Stanghelle.

Frimureri er tidløst... Vi er i tiden! Er sannheten død? Forside på magasinet Time.

I frimureriet er sannhet og lys den røde tråd! Åndelig fattigdom preger Europa. Dansk teolog og journalist Iben Tranholm.

Frimureri er åndsarbeid.

Om mot, nytenkning, sannhet og hjertets glede

Seminaret er tilrettelagt for embedsmenn i alle loger i Bergens Provincialloge. Det er åpent for ledsagere som ønsker å delta på seminaret. Og også for andre brødre med interesse for temaet.

H

istorien om vårt frimureri startet for 300 år siden i et Europa som befant seg i en åndelig skyggedal. Takket være mot og nytenkning hos Opplysningstidens intellektuelle og kunstnere, som brukte logene som tankens laboratorier, motiverte de folk til åndelig virksomhet. Det førte til fremgang, demokrati og medmenneskelighet. Nylig sa en dansk teolog / journalist at åndelig fattigdom utvikler seg i Europa. I Norge snakket Kong Harald i sin nyttårstale om frykten og kulden som mange mennesker opplever, og sa: Men nettopp derfor trenger vi å minne oss selv og hverandre på den gode kraften som tross alt går gjennom verden, som bor i hvert eneste menneske. I én frimurerisk kledning sies dette slik: Det er den menneskelige ånd, som er en utstråling fra den guddommelige ånd (Polarstjernen).

Egil Herman Sjursen.

Godhet er en personlig indre kraft. Kong Haralds / nyttårstale.

Å gjøre godt er frimureriets hensikt og kalles den Kongelige Kunst.

Baroniet. Foto: Anders Bennæs

frimurerbladet 2-2018

60


våre loger

Unike muligheter

Felles ansvar og hjertets glede

Dette er utgangspunkt for den dialog vi inviterer til for å gi hverandre åndelig påfyll og inspirasjon i et nåtidens tankens laboratorium. Et par dager sammen med brødre og ledsagere i en inspirerende atmosfære vil ha som mål å formulere tanker om helheten i frimureriet i dagens Norge, til vår egen og andres nytte og glede. Vi tror frimureriet har unike muligheter til å engasjere mennesker også i vår tid. Særlig dem som ønsker noe annet enn jakten på materielle symboler og et egosamfunn uten varme og medmenneskelighet. Historien forteller at det nytter å stå opp imot en slik utvikling, på det personlige plan, men det krever mot og nytenkning.

Vi opplever at yngre voksne menn søker frimureriet på leting etter verdier som kan gi dem tryggere fotfeste i livet. Vår oppgave er å fortelle dem hva dannelsesreisen mot frimureriets egentlig formål, å gjøre godt, egentlig innebærer, i et språk og en form som motiverer dem. Logenes embetsmenn og deres livsled­ sagere har så mye verdifull, variert kunnskap og livserfaring at vi tror på konkrete resultater av å tenke sammen i en smeltedigel som dette. Vi har et felles ansvar for å bringe videre at det vi har fått i arv fra våre forgjengere, fortsatt har bærekraft. Vi kan si som broder Goethe sa til sin sønn da han ble opptatt i 1815: Den Kongelige Kunst dekker smerte og lykke, men skrittene bringer deg fremover mot

målet. Der ropes det fra oven, med åndens stemme, med Mesterens stemme: Forsøm aldri å øve dine krefter på å gjøre det gode! Å gjøre dette forståelig i våre nærmiljøer er vår utfordring. Rosendal og Baroniet er valgt som arena for seminaret for å tilpasse våre sinn til det årstiden byr på i en raus natur som er god, sann og skjønn. Egil Herman Sjursen, Provincialmester

Teknisk arrangør: Logekjeden Redaksjon for seminaret: Odd Grann Terje Lie Pedersen

PROGRAM Provincialmester Egil Herman Sjursen: Menneskets foredling gjennom omsorg og omtanke for hverandre.

En ny tid, med nye tanker? Odd Grann vil sammenligne den åndelige fattigdom som preget Europa for 300 år siden og frimureres deltagelse i opplysningstidens løsning av den, med situasjonen i dagens Norge. Er det likhetspunkter? Har vi noe å lære av det mot og den toleranse de viste som den gang sto opp mot autoritetene? Hva kan deres nytenkning den gang fortelle oss om tankens kraft?

Kristen tro, åndelighet, mystikk og frimureri. Sannhet og lys er et kjent begrep, men hva betyr det i dagens samfunn? Vår Orden er opptatt av at det ikke, først og fremst er de enkelte dydige handlinger som er viktig, men brødrenes åndelige utvikling over tid. Hvordan kan vi skape forståelse for dette helt fra arbeidsgradene? Det vil Ordenens Høyeste Prelat (OHP) Ingar Samset innlede til dialog om i sitt foredrag.

Smilende livskunst på alvor undertittelen Heia Skapelsen er en tankevandring Terje Lie Pedersen vil ta oss med på. En vandring som vil utdype betydningen av Kongens ord den gode kraften som tross alt går gjennom verden, som bor i hvert eneste menneske.

Seminaret er "fullt" - på grunn av at det ikke er flere overnattingsplasser i Rosendal. 61

frimurerbladet 2-2018


våre loger

Andreaslørdag i Trondheim Tekst og foto: Kjell R . Næss

S

t. Andreaslogen St.Eystein har for fjerde gang arrangert Andreaslørdag i Trondheim, og denne gangen med rekordoppslutning. Det startet i 2012 med 40 deltagere, og har senere vært arrangert annet hvert år, og har utviklet seg til årets møte med hele 103 påmeldte deltagere fra Hamar i sør til Hammerfest i nord. Her var det brødre fra 16 forskjellige St. Johannesloger bredt fordelt fra både Landslogens, Tromsø Provincialloges og Trondhjems Provincialloges område. Hva er det så som får 103 brødre til å bruke en hel lørdag, ja for enkelte en hel helg for å kunne utdype sin kunnskap om St. Andreasfrimureriet? Det er vel en kombinasjon av god markedsføring gjennom både frimurer.no, lokale Facebook-grupper og gjennom lokale frimurerblad som har gjort at informasjonen har rukket frem til det ganske land

Foredragsholderne foran en fullsatt sal. Fra venstre: Bjarne Aasum, Ragnar Tollefsen, Arne Hilmar Andresen, Michael Bøving, Ingar Samset og Sven Ole Almåsbakk.

og selvfølgelig et ønske fra deltagerne om å utvide sin kunnskap. I tillegg var programmet spekket med solide og kunn-

Michael Bøving kunne mere enn sitt frimureri, han kunne også traktere banjoen.

frimurerbladet 2-2018

skapsrike fordragsholdere med stor innsikt i Andreasgradene. Dagen startet med Stormesterens Prokurator Ragnar Tollefsen som ga oss en nyttig og oppklarende oversikt over Ordenens administrative oppbygging, direktorienes og den rituelle organisasjonens arbeidsoppgaver. Ordenens Storintroduktør og innehaver av DNFOs hederstegn, Arne Hilmar Andresen, ga oss en historisk betraktning om dagens ritualer. Fra St. Andreasfrimureriets spede start da Carl Friedrich Eckleff i 1756 grunnla den første Andreasloge i Sverige. Hertug Carl av Sødermannland, senere Kong Carl XIII ble i 1774 Stormester i Sverige og refor62

merte Eckleffs system, noe som resulterte i det vi i dag kjenner som Det Svenske System. Eckleffs innsats innen frimureriet ledet til at Svenska Frimurare Orden i 1997 navnga sin forskningsloge etter ham. Arne Hilmar holdt også foredrag om «The Masonic system in England» og «Andreaslogens rom og utstyr» – et museum i religions- og profanhistorisk sammenheng. Bjarne Aasum, innehaver av Stormesterens Fortjenstmedalje, og Sven Ole Almåsbakk, innehaver av DNFOs Hederstegn, holdt instruktive fordrag om sentrale elementer innen St. Andreasfrimureriet. Ordenens Høyeste Prelat (OHP) Ingar Samset snakket


våre loger

VI ER SPESIALISTER PÅ UTSKIFTING AV VINDUER OG DØRER Palmgren AS er spesialisert på hoved- og totalentrepriser innen utskifting av vinduer og dører, samt rehabilitering av fasader og trappeoppganger i alle typer bygg. De ansatte i Palmgren AS har prosjektert, ledet og utført de største hoved- og totalentreprisene i Norge innen utskifting av vinduer og dører fra 1998 og fram til i dag. Ta kontakt for uforpliktende befaring, prosjekteringsbistand og pristilbud. TELEFON 22 15 46 46

E-POST post@palmgren.as

ADRESSE Palmgren AS, Brobekkveien 80, 0582 Oslo

En alltid engasjert Ingar Samset snakket om «Tiden i Arbeidsgradene».

om «tiden som symbol i arbeidsgradene». Sist men ikke minst, Michael Bøving fra Den Danske Frimurerorden hadde noe overraskende valgt temaet «Frimureri og Jazz». En rekke verdensberømte Jazzmusikere var frimurere, bl.a. Louis Armstrong og Duke Ellington for å nevne de mest kjente. Lous Armstrong var medlem av The Knights of Pythias. Dette er sammenslutning med 2000 loger i USA og rundt hele verden, mens Duke Ellington var medlem av Social Lodge no.1 i Washington DC. Det sies at mye av deres musikk henspiller på frimureriet, noe broder Michael ga oss en

demonstrasjon på med sang og banjospilling. Michael kunne mere enn sitt frimureri og høstet stor applaus for sitt innlegg. I løpet av møtet ble det også tid til litt musikk og sang ved Torstein Siegel og Stig Olav Lunde samt et magisk innslag ved «Carrera» alias Kåre Svingen. Et så stort arrangement gjør seg ikke selv og er ikke et enmannsshow. 12 brødre med Ordførende Mester Ove Skarpnes i spissen har arbeidet seks måneder med få alle brikkene på plass og vi ser allerede frem til neste Andreaslørdag i Trondheim om 2 år.

63 palmgren.indd 1

frimurerbladet 2-2018

10.02.16 09.09


våre loger

Prokuratoren samlet fullt hus i Gildestuen på Bygdøy Av Knut A. Nadheim

O

rdførende Mester i Landslogen og Stormesterens Prokurator Ragnar Tollefsen samlet fullt hus i Fri­ murerhjemmets Gildestue på Bygdøy med sitt foredrag «Kapitlets smykker i VII og VIII grad». – Dette ble en usedvanlig vellykket aften. Prokuratorens interessante foredrag falt virkelig i god jord hos brødrene, sier lederen i Ladegaardsøen Kapitel Frimurergruppe, Svein Vossli. – Han tok for seg et tema som både var engasjerernde og spennende. Ja, jeg tror jeg tør si at han trollbandt forsamlingen denne

kvelden, sier en fornøyd gruppeleder til Frimurerbladet.

som tok initiativet til opprettelsen av dagens gruppe for 23 år siden. Han ble utpekt som den første lederen med Jan H. Syvertsen som nestleder.

Stiftet på historisk grunn Frimurergruppen på Bygdøy ble stiftet i Frimurerhjemmenes Gildestue 5. desember 1995, et møte som ble ledet av daværende leder i Søilene, Ivar Anstein Skar. 20 brødre var tilstede. De første årene var dette en St. Johannes frimurergruppe, som senere gikk over til å bli kapitelgruppe. Den første norske frimurerlosje ble som kjent stiftet på nettopp Bygdøy i 1749. Det var daværende kapitelprefekt Bjørn Jenssen

Godt fremmøte

– Det var tydelig at prokuratorens foredrag interesserte brødrene, sier Svein Vossli. – Det var stort fremmøte og mange hadde spørsmål til foredragsholderen. Etter møtet hadde vi som vanlig broderlig samvær og taffel. Jeg tror hver eneste broder som var til stede er enig med meg i at dette var en svært hyggelig aften, sier han.

Lederen i Ladegaardsøen Kapitel Frimurergruppe, Svein Vossli, overrekker Stormesterens Prokurator og Landslogens OM Ragnar Tollefsen et av gruppens spesielle glass som takk for et glimrende foredrag. Foto: KNUT A. NADHEIM

frimurerbladet 2-2018

64


Forskninglogen Niels Treschow

VERBA MASONICA NYTT FRA FORSKNINGSLOGEN NIELS TRESCHOW • Nr. 24 • Årgang 7 • 2018

Kryptering og frimurerchiffer Av DM Jørund O. Gustavsen og FBB Hans Christian Palm

Kryptering av data er et kjent foretakende for de fleste. Dette gjøres for å beskytte personlige, sensitive data, ofte i forbindelse med pengetransaksjoner. Den krigshistoriske interesserte, vil nikke gjenkjennende til navnet på den tyske krigsmaktens kodemaskin, Enigma. At de allierte knekket denne koden, regnes som en forkortende faktor for 2. verdenskrig. Kryptering begynte man imidlertid med langt tidligere. For eksempel er det kjent at Leonardo Da Vinci skrev sine notater med speilskrift for at ikke andre skulle kunne lese dem. Imidlertid må vi faktisk så langt tilbake som til Julius Cæsar for å finne den første kryptering av budskap. Han brukte et såkalt Cæsar-chiffer for å kryptere meldinger til generalene sine. Hans chiffer, eller kodesystem om man vil, besto i å bytte ut en bokstav i alfabetet med en som sto et visst antall plasser bortenfor. Hvis a = f, så er b = g, osv. En slik kode er imidlertid svært enkel å dechiffrere siden det ikke er flere muligheter for koding enn det er bokstaver i alfabetet. Denne form for kryptering ble også brukt av frimurere som ville utveksle rituelle tekster og informasjon. Det ble derfor tatt i bruk i mange loger og det er ikke få manuskripter som ble kodet og senere dekodet. Et eksempel på en annen type chiffer som ble mye brukt, er det såkalte pigpen-chifferet, altså grisebingekode på norsk. Dette var mye i bruk blant frimurere på 1700-tallet, og omtales tidvis som frimurerchifferet. Koden er i dag for lengst avslørt og ser ut slik illustrasjonen på denne siden viser. Som man kan se består dette chifferet i at hvert enkelt tegn byttes ut med et helt annet, ved at de ulike geometriske figurene som kan dannes ut fra kodenøkkelen angir ulike bokstaver, og ved å legge til muligheten for en prikk i midten av figuren, dobles antall

kodetegn. Hertug Carl av Södermannland, mannen som redigerte våre akter til det de er i dag, skapte sitt eget kodesystem etter et lignende prinsipp. Den dag i dag finne vi spor av hertugens chifferskift enkelte steder hos oss. Systemet han brukte som grunnlag for å konstruere tegn som erstatning for bokstaver, var så pass avansert at det faktisk nesten tok femti år fra hans død, til noen igjen klarte å dechiffrere koden. Dette skulle komme til å kaste nytt lys over enkelte gradselementer. Denne krypteringsmetoden er altså noe vanskeligere å knekke enn Cæsar-chifferet, men det lar seg fint gjøre dersom man har en tekst som er så pass lang at en kan lage en brukbar statistikk over hvor hyppig de ulike tegnene opptrer i teksten. I så fall kan symbolstatistikken i teksten som skal

65

dechiffreres sammenholdes med statistikk over forekomsten av de ulike bokstavene i språket teksten er skrevet på, og på den måten finne ut hvilken bokstav som skjuler seg bak hvert enkelt tegn. Et annet eksempel på chifferskrift dukket opp på 70-tallet i et Øst-Tysk bibliotek. Dette dreide seg om et manuskript på 75 000 ord, fordelt på 105 sider. Det kalles for Copiale-manuskriptet fordi ett av to ord skrevet i vanlig skrift var ordet copiales. Innholdet i dette forble et mysterium inntil for få år siden. Hadde en av kodemetodene nevnt ovenfor vært benyttet av den som skrev dokumentet, ville teksten helt sikkert vært raskt dechiffrert, men denne chiffreringen var av et helt annet kaliber. Først i 2011, da datalingvisten Beáta Megyesi og filologen Christiane Schaefer fra Universitetet i Uppsala, kom i kontakt med Kevin Knight, ekspert i bl.a. kunstig intelligens og kryptografi ved Universitetet i Sør-California, ble manuskriptet fravristet sine hemmeligheter. Schaefer overlot en kopi av manuskriptet til Knight, som renskrev det hele på en måte som satte datamaskinene hans i stand til å lese det. Med tiden klarte de å få dechiffrert teksten, og det viste seg at chiffreringen var såkalt homofonisk. Dette er en teknikk som ble tatt i bruk i Europa på 1600-tallet, som har den fordelen at det ikke lenger er noen sammenheng mellom forekomsten av ulike

frimurerbladet 2-2018


Forskninglogen Niels Treschow

tegn i den chiffrerte teksten og forekomsten av ulike bokstaver i språket teksten er skrevet på. Dette oppnås ved at det ikke er noen én-til-én sammenheng mellom tekst og chiffrert tekst. Et symbol i den chiffrerte teksten kan bare representere en bokstav, men motsatt er det slik at én bokstav i teksten kan kodes til flere symboler. For eksempel ble «e» kodet til en av hele sju symboler i Copiale, og «n» til et av fire symboler.

Verstingen må vel sies å være «mellomrom», som kunne få en av hele 27 ulike symboler. I tillegg til bokstavtegnene var det også noen ord/deler av ord som hadde fått sine egne symboler. Det gir seg selv at det er et stort arbeid å finne fram til de rette sammenhengene. Det er ikke vanskelig å forestille seg gleden Megyesi, Schaefer og Knight må ha følt da følgende dukket opp på skjermen: «Ceremonie der Aufnahme». Innholdet i Copiale er tidligere omtalt i Verba Masonica i utgaven i Frimurerbladet 1-2017, og i utgave 18 av Acta Masonica Scandinavica, de skandinaviske forskningslogenes felles årbok, bidrar Anders Önnerfors med en lengre artikkel om Copiale-manuscriptet. De tre som var involvert i dechiffreringen har selv beskrevet prosessen i Journal for Research into Freemasonry and Fraternalism, Volume 2.2-2011, og hele teksten er gjengitt i Renaissance Traditionelle No. 183. Dokumentet og dekodingen er også omtalt i Språkforum for oktober 2012. For øvrig har manuskriptet også sin egen nettside: https:// stp.lingfil.uu.se/~bea/copiale/ Det gjenstår mye forskning på dette manuskriptet som helt klart vil kaste nytt lys over opprinnelsen til flere av de gradene vi kjenner i dag, enten det er våre egne grader eller utenlandske høygrader som Scottish Rite. Men koden er knekket!

frimurerbladet 2-2018

Boklansering i Uppsala Av Del. M Frank E. H. Sæther

For den historieinteresserte broder var definitivt Uppsala, litt nord for Stockholm, stedet å være 3. februar i år. Den Svenske Frimurerordens Forskningsloge Carl Fr iedrich Eckleff presenterte da sin siste bokutgivelse, i det boken Svenskt frimureri under 1800-tallet ble lansert. Carl Friedrich Eckleff har tidligere utgitt boken Hertig Carl och det Svenska frimureriet, som omhandler utviklingen av det tidlige frimureriet i Sverige. Denne boken fokuserte på 1700-tallet, og da spesielt på Hertug Carl, senere Kong Carl XIII av Sverige og Norge, og hans arbeid med å skape et fullkomment frimurersystem. Boken Svenskt frimureri under 1800-talet som nå er utgitt er en frittstående oppfølger, og som tittelen antyder er temaet nå den videre utviklingen av frimureriet på 1800-tallet. Boken inneholder også to kapitler som omhandler innføringen av Det svenske system i henholdsvis Danmark og Norge. Tidligere Deputert Mester i Forskningslogen Niels Treschow, og innehaver av Den Norske Frimurerordens Hederstegn, Helge Bjørn Horrisland, har skrevet delen som omhandler Norge.

Under lanseringen i Uppsala ble boken presentert av Sune Lind som er Ordførende Mester i Carl Friedrich Eckleff, og deretter overlevert til OSM i Den Svenske Frimurerorden. Deretter fulgte tre gode foredrag som på ulikt vis omhandlet frimureriske temaer og historie. Boken kan anbefales på det varmeste til de brødre som er interessert i vår opprinnelse, og med 200-års jubileum for innføring av Det svenske system i Norge i nettopp 2018 er det kanskje akkurat i år du skal dykke litt ned i vår historie? Vil du bestille boken kan du gjøre det her https://www.frimurarorden.se/loger/ stora-landslogen/carl-friedrich-eckleff/ publikationer/ Trenger du hjelp kan du også ta kontakt med Forskningslogen Niels Treschows sekretariat som kan bistå deg med å bestille boken.

Hotellavtale med rabatter Ordenen har inngått en rabattavtale med Thon Hoteller. Ved å oppgi bestillingskoden TH 21810606, får du 10 % rabatt på alle Thon-hoteller i hele landet. Unntakene er Cecil og Bristol i Oslo, hvor du får henholdsvis 18 % og 12 % med samme kode. Vær oppmerksom på at prisene kan svinge veldig, bl. a. avhengig av sesong og når bestillingen er gjort. I henhold til våre lover er det ikke anledning for noen broder å motta noen fordeler som følge av sitt medlemskap i Ordenen. Hvordan kan man da forsvare at det er inngått en avtale med en hotellkjede om rabatter? Svaret er enkelt. Hotellkjeden vil ha så mange gjester som mulig og hvem som helst kan bruke denne koden. Koden gir i seg selv ingen prioritering ved bestilling og det er ikke noe krav om å være medlem av Ordenen for å bruke den. Alle må bestille selv og selv være ansvarlig for betalinger. Om det lønner seg å bruke avtalen må vurderes av den enkelte.

66


Forskninglogen Niels Treschow

Historisk dag på Mortens Kro

Nordisk forskningskalender 2018 Fre.-søn. 25.–27. mai: Treschow arrangerer medlemstur til Stockholm. Lør. 8. sep. Treschow (I grad): Hærmesterloger (Frank E. H. Sæther). Høytidsloge, Oslo. Lør. 15. sept: Eckleff (I grad), Uppsala.

Av DM Jørund O. Gustavsen

Tirs. 9. okt. Treschow (I grad): Gruppemøte, Bodø. Lør 13. okt. Eckleff (IV/V grad): Forsknings- och valloge (Mats Åberg), Igelsta gård i Södertälje.

Hvor er det mer naturlig å legge et lite ritualskuespill fra 1700-tallet, enn nettopp på en kro? 27. februar var Romerike St. Andreas frimurergruppe vertskap for embedsmenn fra Forskningslogen Niels Treschow da de gjennomførte en demonstrasjon av et ritual fra nevnte århundre. Datidens ritualer ble jo først og fremst gjennomført på bakrommet i et vertshus, eller kanskje i en stor stue hos et sositetsmedlem. Enten med arbeidsteppet på spisestuebordet, eller brødrene samlet stående omkring recipienden. Det siste var det som var tilfelle under ritualskuespillet denne kvelden. Ritualet var hentet fra Stricte Observans IV grad, Skotsk Mester. Denne har svært lite til felles med våre St. Andreasgrader, men selve tematikken passer godt i en St. Andreas frimurergruppe. Det opprinnelig tyske ritualet ble aldri benyttet i Norge, for selv om de tre første gradene fra Stricte Observans var i bruk i St. Olai Loge, senere Leoparden, valgte Christiania-brødrene heller å hente sin høyere grad fra England, gjennom Royal Arch-kapittelet Dovre. Artikkelforfatteren innledet med et foredrag. og inntok deretter rollen som Mester af Stolen. Vikarierende ABB Thomas Berg og CM Henning Worm, begge fra Forskningslogen, spilte rollene som Brødre Forstandere. Flere embedsmenn behøvdes ikke. Geir Krogsæter fra frimurergruppen fikk rollen som recipiend. Skuespillet ble godt mottatt og det var stort engasjement under den påfølgende diskusjonen. Leder av Romerike St. Andreas Frimurergruppe, Dan-Erik Balchen Dyrud, var svært fornøyd med oppmøtet som var «all time high».

Ons. 17. okt. Treschow: (I grad): Gruppemøte, Ålesund. Man. 22. okt. Treschow (I grad): Arne Fjellbu (Frank E. H. Sæther), Trondheim. Lør. 27. okt: Münter (I grad): Egyptomanien og frimureriet (Niels Peter Lemche), Århus Lør. 24. nov. Treschow (IV/V grad): St. Andreasseminar, Bodø. Lør. 24. nov. Eckleff (I grad): Høytidsloge (Nils G. Holm), Uppsala.

2019 Lør. 9. feb: Eckleff (VI grad), Uppsala Lør. 23. feb: Münter (I grad): Peter von Scholten (Vagn Skov Særkjær), Odense Lør. 23. mar: Eckleff (III grad), Sala Lør. 6. apr: Münter (I grad): Høytidsloge, København Lør. 11. mai: Eckleff (II grad), Bollnäs Lør.-søn. 18.-19. mai: Münter-symposium, Odense Lør. 14. sept: Eckleff (VIII grad), Karlstad? Lør. 19. okt: Eckleff (IV/V grad), Forsknings- och valloge, Uppsala Lør. 23. nov. Eckleff (I grad): Høytidsloge, Uppsala.

Kveldens embedsverk fra Forskningslogen Niels Treschow sammen med brødre fra Romerike St. Andreas Frimurergruppe. 67

frimurerbladet 2-2018


Forskninglogen Niels Treschow

Svenskt frimureri under 1800-talet Bokanmeldelse av OM Leif Endre Grutle

Innen forskning på Europas historie har uttrykket «Det lange 1800-tallet» etablert seg som et begrep. Med dette mener man tidsperioden mellom den franske revolusjon og utbruddet av første verdenskrig, med revolusjonsåret 1848 omtrent midt på. Utviklingen i denne perioden mellom 1789 og 1914 ble preget av både politiske, sosiale og ideologiske omveltninger. Stormaktenes imperialisme nådde sitt høydepunkt, den industrielle revolusjon førte både til fremskritt og store samfunnsmessige utfordringer, mens den vitenskapelige tenkningen som vokste ut av opplysningstiden utfordret etablerte forestillinger.

For frimureriet i vår del av verden ble disse årene en konsolideringsperiode for riten som vi kaller Det svenske system. Ritualene ble i hovedsak ferdigstilt i begynnelsen av perioden, og gjennom 1800-tallet fikk frimureriet i Sverige stor utbredelse, både geografisk og blant nye befolkningsgrupper. Frimurersystemet som kong Carl XIII og hans medarbeidere hadde utviklet spredte seg også til resten av Skandinavia gjennom dette århundret, med opprettelsen av selvstendige ordener i Danmark og Norge som sluttresultat. I anledning 200-årsminnet for Carl XIIIs død i år, har Forskningslogen Carl Friedrich Eckleff i Sverige utgitt boken Svensk frimureri under 1800-talet. Boken er en artikkelsamling på nesten 600 sider, der 23 ulike forfattere tar for seg over 30 områder med tilknytning til emnet. Mange av artiklene vil nok ha liten interesse for norske lesere, så sant man ikke på en særlig måte er opptatt av temaet som belyses. Spesielt gjelder personbiografiene over svenske kulturpersonligheter som også var ordensmedlemmer, men også hovedkapitlet om det svenske frimureriets ulike uttrykksformer gjennom 1800-tallet vil appellere mest til spesielt interesserte. De tre innledende artiklene som tar for seg temaets historiske bakgrunn, er skrevet av henholdsvis Andreas Önnerfors, Kjell Lekeby og Harry Lenhammar. På tross av at også disse primært refererer til svenske forhold leverer de alle tre på hver sin måte viktig kunnskap om det samfunnet som Det svenske system vokste inn i, og som systemet etter alt og dømme også ble påvirket av, og frimurerbladet 2-2018

bidrar dermed til å supplere vår forståelse av vårt eget frimureri den dag i dag. Avdelingen om periodens kongelige stormestre er på samme måte også historien om både Norges konger og tidligere ledere av norsk frimureri, og er dermed særlig aktuell for oss også. Det er imidlertid bokens avsnitt om Svenska Systemet i utlandet som sannsynligvis vil ha størst interesse for ikke-svenske lesere. Klaus Bettags artikkel om systemet i Tyskland er fremragende, men dessverre alt for kort. Kapitlet om situasjonen i Norge er skrevet av Helge Bjørn Horrisland, og hans detaljerte gjennomgang av norsk frimureris tilslutning til Det svenske system som følge av hendelsene i 1814 er svært god, og vel verdt et studium i anledning årets 200-årsjubileum for denne overgangen. Det andre tyngdepunktet i Horrislands artikkel er forholdet til polarstjernefrimureriet. Hendelsene rundt innføringen av Det svenske system til Danmark er grundigere behandlet enn tilfellet er for både Tyskland og Norge. Dette er skildret både fra svensk og dansk synsvinkel i to artikler av henholdsvis Tom C. Bergroth og Nils G. Bartholdy. Dette kan fremstå som unødvendig voldsomt, men begge artiklene er underholdende lesning, særlig sett i sammenheng med hverandre. Svensk frimureri under 1800-talet er rikt

illustrert i farger, og inneholder personregister og tidstabell over alle hendelsene som er omtalt i boken. Boken er relativt kostbar, og som allerede påpekt fører det tydelige fokuset på svenske forhold til at deler av innholdet er av mindre interesse for oss i Norge. Boken er dermed ikke like essensiell for norske historieinteresserte brødre som dens forløper, Hertig Carl och det svenska frimureriet, men det er å håpe at den i det minste finner veien til alle landets frimurerbibliotek.

68


Forskninglogen Niels Treschow

Historisk mestergrad i Trondheim ble stor suksess Av DM Jørund O. Gustavsen. Foto: Kjell R . Næss

Lørdag 10. mars 2018 kl. 14.00 gjennomførte Forskningslogen Niels Treschows en historisk loge, hvor Polarstjernelogenes gamle mester­grad ble presentert som ritualskuespill. Møtet ble arrangert i Trondheim i samarbeid med Trondhjems Provincialloge og trakk fullt hus. Embetsverket denne dagen besto av brødre fra de tre Polarstjernelogene St. Olaf til det gjenreiste Tempel, Olaf Kyrre til den gyldne Kjæde, og Kolbein til den opgaaende Sol. Den sistnevnte logen var blant annet representert av sin Ordførende Mester, Johnny Veum, en ivrig forkjemper for Polarstjernefrimureriet. Forskningslogen har med dette gjennomført demonstrasjon av denne graden for brødrene i Oslo og Trondheim, slik at alle polarstjernebrødre dermed skulle ha hatt anledning til å oppleve det som deres gamle mestere fikk, i sin siste og avsluttende grad. Ritualet for mestergraden som tidligere ble brukt i Polarstjernelogene, ble gjenstand for betydelige endringer ved sammenslåingen med Den Norske Frimurerorden i 1947. Ritualet som ble demonstrert denne dagen er versjonen fra 1916. I hovedsak er dette det samme ritualet som vedtatt på Jahresversamlung i Storlogen Zur Sonne i Karlsruhe i 1873, men i norsk språkdrakt. Ritualet inneholder flere elementer som i dag ikke lenger finnes i mestergraden.

69

frimurerbladet 2-2018


Forskninglogen Niels Treschow

Om forskningsloger og hvorfor… Av Forskningslogens første OM, Kaare J. E. Stephensen. Foto: Kristoffer Sandven

Jeg har fått i oppgave å dele tanker om hva en forskningsloge er, og hva man gjør der – en oppgave jeg med glede tar på meg – for å tette igjen hull i mine egne kunnskaper, og for eventuelt å oppdage den eller de feil jeg som for foregangsmann for denne «særegne logeskapning» innen Den Norske Frimurerorden har begått. Således kan dette da bli et skarpt blikk både i speil og bakspeil – en øvelse som i de fleste tilfeller til fulle viser at det er for sent. Et godt grunnlag for betraktninger om tilegnelse av frimureriske kunnskaper kan være Den Norske Frimurerordens lover, hvor det blant mangt og meget heter følgende:

Når beslutningen om forskningslogen i Norge var tatt i 2003, ble forskningslogens formål formulert slik i Den Norske Frimurerordens lover:

En frimurer skal beflitte seg på å gjøre fremgang i den kunnskap som tilhører hans grad, slik at han, når det fordres, kan underkaste seg nøyaktig prøve i sine frimureriske kunnskaper. Skulle han forsømme dette, gjør han seg ikke fortjent til videre befordring i Ordenen.

Forskningslogen skal fremme brødrenes forskning i frimureriets innhold og dets historiske og kulturelle bakgrunn og utvikling, og arbeide for å utbre resultatene av denne forskning blant medlemmene og Ordenens øvrige brødre.

Og i lovene finner vi også følgende bestemmelse om den Ordførende Mesters plikter:

Forskningslogen Niels Treschow har fra starten søkt å følge i dette spor. Men allerede i løpet av det første hele driftsåret – i 2004 – kom det opp forslag om foredragsemner som rettet kritisk blikk mot fremtiden. Slik jeg den gang tolket forskningslogens «samfunnsoppdrag», sa jeg nei: Det er ikke – og skal heller ikke være – Forskningslogens oppgave å være noe korrektiv eller premissleverandør for morgendagens frimureri i Norge. Det var min tanke da – og det er det fortsatt.

Han skal befordre brødrenes undervisning i de frimureriske kunnskaper og særlig påse at logens embedsmenn skaffer seg de kunnskaper som er nødvendige for at de kan gjøre fyldest for seg i sine stillinger.

Bunnløs uvitenhet For godt over 100 år siden beklaget Karl Ludvig Tørrisen Bugge seg ganske høylytt over det han mente var en «bunnløs uvitenhet» om frimureriet blant brødrene. I hvilken grad han skilte mellom de «menige» brødre og logens embedsmenn, vites imidlertid ikke. Den norske Frimurerorden fikk sitt bibliotek i 1907 – det bygget på boksamlingen til St. Johanneslogen St. Olaus t.d.h. Leopard. Derved ble brødrene gitt mulighet til selvstudium – en anledning nok de fleste dessverre ikke har benyttet i ønsket grad. Etter siste verdenskrig opprettet man i 1948 Nevnden for frimurerisk forsk­ning og opplysning, hvis fremste oppgave var utgivelse av Frimurerbladet. Dette ble etter hvert også forum for frimurerrelatert

frimurerbladet 2-2018

kunnskap – dog med de begrensninger som ligger i at også ikke-medlemmer skulle kunne lese bladet. Bladet ble i en år­rekke sendt brødrene i lukket konvolutt. Som kjent er gruppens navn i dag kortet ned til Nevnden for frimurerisk forskning – i erkjennelse av at opplysningsoppgaven overfor brødrene er tatt hånd om av Kunnskapsdirektoriet. Det som særmerker Nevnden, er at det også i dag er et lukket forum som gjennomgår og drøfter innsendte eller innhentede manuskripter med sikte på publisering på Ordensbasis. Nevnden henvender seg således ikke til brødrene i et åpent forum. Sett mot denne bakgrunn, ligger det i dagen at forskningslogen er et forum som det er et åpenbart behov for. Den arbeidsgruppe som i sin tid (2001) avga uttalelse om forskningslogen til OSM, formulerte seg slik:

Hva særmerker en forskningsloge? Innledningsvis har jeg konsultert oppslagsverk om begrepet loge: i Norsk Riksmålsordbok er ordet bokstavert på vår måte ikke oppslagsord. Men skrevet med –sj- er begrepet forklart som «samlings­sted for frimurere». Ordenens lover har en bestemmelse om hvilke arbeider som foretas i loger: • forvaltningsmessige • ceremonielle • instruktoriske Loven sier ikke at ethvert møte skal befatte seg men alle tre emner, og det er nettopp dette som lå til grunn for min argumentasjon for å fastholde logebegrepet:

Forskningslogens formål vil være å studere frimureriets historiske, idémessige, kulturelle og rituelle aspekter og publisere sine resultater for derigjennom å heve brødrenes kunnskapsnivå. 70


Forskninglogen Niels Treschow

En Ordførende Mester kan velge i lang tid bare å ha instruksjoner. Dette spørsmål om begrepet loge ble særlig aktuelt for mange av dem som deltok i den norske beslutningsprosessen. Det var vanskelig, virket det som, ikke å kunne tenke seg logen som noe annet enn der man opptok eller forpasset brødre gjennom et fastsatt ritual. Mange mente derfor at man måtte finne et annet navn enn loge, og dessuten har jo vi her i Norge den nettopp nevnte Nevnden – følgelig er noen egen loge ikke nødvendig. Men jeg fastholder at: En forskningsloge er en forsamling frimurerbrødre som møtes på regulær basis for sammen å drøfte frimureriske og/eller frimurerrelaterte emner som antas av interesse for Ordenen, for fri­mureriet generelt, for den enkelte loge og for den enkelte broder.

Kan du bli medlem?

Målsettingen er nådd

Medlemskap i Forskningslogen er bare åpen for allerede innlemmede frimurerbrødre. I de fleste ordens­­samfunn er det satt gradsbegrensning, slik at det for eksempel kreves III grad (eller Master Mason) for å kunne bli medlem. Slik er det også hos oss. Når jeg har tatt kontakt med brødre som ikke har hatt Treschow-merket på seg for å prøve å verve dem til å bli medlemmer, har jeg stilt dem tre spørsmål: 1) Har du III grad? (egentlig et unødvendig spørsmål, det ser jeg jo gjerne!) 2) Kan du lese? Og 3) Er du nysgjerrig? Alle spørsmålene besvares gjerne med «ja», og da sier jeg: Fint, da kan du bli medlem av Forskningslogen!

1418 brødre har pr. i dag valgt å bli medlem av Forskningslogen Niels Treschow. Det er 9.3% av alle «aktuelle brødre» i Ordenen (15.201). Etter nesten 15 år er den målsetting jeg i overmot satte meg da vi var i startgropa i 2003 nesten nådd: Nemlig 10 % av mulige medlemmer. Et ettertankens ord til slutt: Det er mitt håp at forskningslogene bevarer sin evne til å kunne samle alle brødre i forventningsfull undren omkring vårt arbeidsteppe – til frimureriets gavn og våre brødres vel. VIVAT - FLOREAT – CRESCAT MÅTTE DE LEVE BLOMSTRE OG VOKSE!

Mycket har frimureriet förändrats sedan sina första dagar, men grundstommen är dock densamma. Det har inga förborgade läror, som vilja vara uttryck för någon djupare visdom, inga dogmer, med vilka det vill binda människornas tro, utan enkla symboler, hämtade från de gamla murarkorporationerna. Men dessa symboler tala än idag sitt stilla, men gripande språk om människohjärtats längtan ock människosläktets hopp, tala om liv och död, om undergång och förnyelse, om tid och evighet. Efraim Briem, 1932

Kolbotn Gull og Sølv For lommeur/anheng: Gull Vinkel/Passer Sølv/forgylt kjede (anker eller panser) m/2 stk. carabinlåser (loddet), ca. 5 cm

Gull/emalje Damering m/frimureriske symboler

Vi kjøper ler gamle frimurerartik Skivn. 57, Kolbotn

Gulldoublé lommeur m/frimureriske symboler, m/lenke

Tlf. 66 80 75 20 71

tt@kolbotngull.no

Sølv/forgylt kors med emalje

Liten butikk

STORT utvalg

frimurerbladet 2-2018


refleksjoner

Forsakelse Av Ole Elias Holck

N

år det er dåp i kirken lager vi talekor. Sammen leser vi høyt forsakelsen og trosbekjennelsen. Trosbekjennelsen er egentlig en lovprisning. Menigheten priser den trefold store bygg­ mester for hans gjerninger. Men hva med forsakelsen? «Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger…» Det sies at det moderne menneske har frigjort seg fra Gud. Forfatteren Yuval Noah Harari har skrevet en bok med tittelen Homo Deus. Han ser inn i framtiden og skremmes. For mennesket, hevder han, er i ferd med å erstatte Gud med seg selv. Det vil ikke gå bra. Når mennesket kler seg i guddommelig makt og blir sin egen Gud, ødelegger vi oss selv. I middelalderen var overmotet, hybris, en dødssynd. Når mennesket tok på seg en rolle

frimurerbladet 2-2018

større enn seg selv, varslet det undergang. Overmotet vil ødelegge både fellesskap og den enkelte. Som kjent er overmotet djevelens verktøy. Han smisker og hvisker innbydende i menneskets øre: Gjør deg selv til din egen herre. Urfortellingen på bibelens første blad, er en skrekkfortelling. Mennesket lar seg friste. Det tar av visdommens frukt for å gjøre seg Gud lik. Men om det moderne menneske ikke tror på Gud, så tror vi vel heller ikke på en djevel og en djevelsk ånd (selv om jeg hører at folk i dagligtalen til stadighet kaller på både faen og helvete)? Om Gud og djevel bare er diktverk, hva skal man da med å forsake djevelen og alt hans vesen? Jo, fordi tro og forsakelse, kampen mellom sant og rette henger tett sammen

Ole Elias Holck

med frimureriet. Vi er en orden med høye idealer. Det forplikter. Idealene setter krav. De spenner vår moralske bue. Vi skal være beredt til handling og innsats. Fremad, i kamp for det gode og rette! I våre høye idealer ligger det alltid noen fare og lurer. Det ene er overmotet. Troen på at vi klarer det, at vi lykkes, at vi er noe bedre. Den andre fare er kanskje mer nærliggende. Ordene blir store og fine og så lar vi det være med ordene. Det skjer ingen ting. Ingen endringer. Det er fristende. Det er lettvint. Det er her forsakelsen kommer inn. Noen prester marker forsakelsen ved at presten står vendt mot vest og fremsier ordene: Jeg forsaker – for så og snu seg mot øst når han leder menighetene med «jeg tror på Gud Fader…». Presten gjør på den måten det tydelig at forsakelse handler om å snu seg bort fra noe og vende seg mot noe annet, fornekte noe og si ja til noe. Det går ikke an å ha høye idealer om det ikke samtidig handler om for og imot. Er jeg for noe må jeg være mot noe samtidig. Er jeg for det gode er jeg mot det onde. Er jeg for Gud er jeg mot alt som vil avsette ham og usynliggjøre ham. Vår store mester sa det slik en gang da det handlet om kampen mellom den gode og onde ånd: «Den som ikke er med meg, er mot meg, den som ikke samler med meg, han sprer.» (Mt 12) Trosbekjennelse og forsakelse handler om dette ja og nei. Det ene kan ikke tenkes uten det andre. Er jeg lysets forkjemper er jeg mørkets motstander. Kjemper jeg for det gode, vender jeg samtidig ryggen mot det som ødelegger. Da vender jeg meg bort fra vest og setter blikket mot øst. Det handler om å sette kurs og handle deretter. 72


refleksjoner

Et forsøk på paulinsk frimurerteologi:

Brødre! Sett de andre høyere! Av Kjell Krey Dagsloth

L

ogearbeidet skal aldri hvile, heter det. I vår Indre loge skal hammerslagene aldri stilne. Vi arbeider ufortrødent og frimodig på den ru sten. Også i sommerpausen! Da kan det passe å bruke tid på ettertanke. Når vi undersøker og gransker emnet, stenen som vi arbeider på, den ru sten, må vi kanskje spørre oss selv: Er den blitt noe jevnere, mere polert, siden i fjor? Former den seg til det bedre – eller har arbeidet stått stille? Har vi bare latt tiden gå, eller har vi benyttet tiden vel? Enhver granske seg selv! Enhver spørre sin egen samvittighet! Apostelen Paulus var en klok mann. Hans undervisning og visdomsråd til hele menneskeheten står like sterkt, og med usvekket aktualitet og gyldighet etter 2000 år. Hans klokskap er åndsinspirert og hellig, og brevene som han skrev til sine menigheter er en del av Den hellige skrift. Mange av hans ord innledes med ordet «Brødre»! … «For øvrig, brødre …..» Det står «Adelfoi» – som betyr «brødre», selv om moderne bibeloversettere har funnet ut at det må være kjønnsnøytralt og stå «søsken», som i den siste oversettelsen fra 2011. Det er ikke det som står i grunnteksten. Men «Brødre». Det kunne like godt ha stått «Frimurerbrødre»! Som i brevet til Filipperne: «For øvrig brødre! Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det! … Så skal fredens Gud være med dere». En sterk formaning til brødrene! Og det er jo nettopp slike ord, fra grunnkilden, som er selve opphavet til broderskapsidealet i vårt eget frimureri. Det er viktig å være oppmerksom på det! Så må vi altså granske oss selv og vårt hjerte og vår samvittighet og spørre: Lever jeg opp til mitt eget ønske om edelhet – prøver jeg å foredle min karakter?

Kjell Krey Dagsloth

Legger jeg vinn på det som er rett og rent, alt som er verd å elske og akte, alt som er edelt og rosverdig? Arbeider jeg? Er lyset tent, og arbeides det i min indre loge, og på den ru sten? Blir den jevnere, eller er det ikke lenger så nøye om den fortsetter å være litt ujevn? Enhver svare for seg selv! For Paulus er dette viktig: Ikke så mye det å nå målet, som å stebe etter det! Det viktige er at jeg arbeider…! Jeg nøler ikke med å tenke på Paulus som en ekte frimurer! Innviet i den store moderloge av Overmesteren selv. Innviet under den berømte vandringen til Damaskus, hvor han var på vei for å plage og fengsle de kristne. I stedet fikk han se LYSET, så sterkt at han ble blind i selve innvielsesøyeblikket. Da sløret ble fjernet fra øynene hans, hadde han fått et nytt navn og han var blitt en sann broder; Kristi broder og tjener. Innviet til sin egen indre – og Kristi evige loge, hvor han var blitt til et fullstendig forvandlet menneske. I stedet for å være en fiende og forfølger, ble han de kristnes venn, lærefader og veileder, av mange regnet som den betydelig73

ste av apostlene. Og kanskje den som mer enn noen annen, etter Kristus selv, fikk formulere den Kristi og Hans apostlers lære som det er enhver «utdannet» frimurerbroders oppgave å bekjenne, følge og forsvare. Så skulle man tro at en høvding og leder av en slik dimensjon måtte bruke kraftig utestemme og store ord for å gjøre seg forstått! Men broder Paulus synes å ha vært forunderlig lavmælt. Det er en merkelig stille stemme vi hører når Paulus taler til oss i Romerbrevet: «Vis enighet, streb ikke etter det som er høyt, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke. Gjengjeld ikke ondt med ondt, legg vinn på å gjøre det som er rett for alle mennesker. Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere»! Slik ble han kanskje ikke så mye beundret som han ble hørt! Og vi hører fortsatt på ham, etter 2000 år. Hans milde ord til brødrene i det samme Romerbrevet har usvekket gyldighet og kraft: «Derfor har du ingen unnskyldning, du ­menneske som dømmer, hvem du så er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv». Og tillegg: «Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke, og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres. Vis det samme sinnelag som Jesus Kristus»! Det er ikke rent lite av apostelen Paulus’ «dydskatalog» vi etter hvert blir presentert for gjennom vår trinnvise logevandring: Mildhet, rettsinn osv. Mange av hans ord står å finne i den frimureriske «læreboka», og han vil aldri opphøre med å være aktuell for den som arbeider i sin indre loge. Vi er moderne frimurerbrødre i en annen tid. Men la oss i – for vår egen forbedrings skyld, for broderskapets – og for arbeidet skyld med stenen, aldri glemme å lytte til broder Paulus’ milde stemme!

frimurerbladet 2-2018


refleksjoner

Temperamenterne Av Harald Forodden

V

ed rydding etter min for lengst avdøde far, fant jeg en bok med denne tittelen. Min far var søndagsskolelærer. Derfor var det naturligvis mange skrifter med religiøst innhold. Oppbyggende litteratur for barn og ungdom for det meste. Men også med dypere verker av teologisk og filosofisk karakter. Akkurat denne boken var i likhet med de fleste i billig heftet utgave som hadde vært uoppskåren. Jeg la merke til at den var forfattet av Dr. O Hallesby. Og reagerte straks litt negativt og tenkte på «helvetesdebatten». Noe som hadde blitt hengende som en mørk merkelapp ved ettermælet til professor Ole Kristian Hallesby (1879–1961) ved Menighetsfakultetet. Jeg var nettopp opptatt som frimurer og sinnet mitt var åpent og nysgjerrigheten stor på det meste etter den sterke opplevelsen et opptak er.

Konfirmasjonsgave Av hilsen på tittelbladet ser jeg at dette var en konfirmasjonsgave til min far i 1933. Med ønske om lykke på konfirmasjonsdagen fra den legendariske skolelæreren i den lille fjellbygda. Boken er utgitt av Lutherstiftelsens forlag i 1927. Og jeg kan tenke meg den var markedsført som høvelig gave til en som sto foran voksenlivet. Selv om jeg var skeptisk i utgangspunktet på grunn av mye negativ omtale av forfatteren, ble jeg meget overasket ved lesing. Nå, 25 år, senere er denne boken blant perlene i min boksamling. Og jeg tenker mange ganger på hvor synd det var at ikke jeg også fikk en slik bok på konfirmasjonsdagen i 1960. For en balast det hadde vært i det materialistiske, sosialdemokratiske og sekulariserte samfunnet jeg skulle bli voksen i!

Temperament Uttrykket er dagligdags og velkjent. Og trekkes vel oftest frem i negativ eller positiv betydning når noen har latt sitt temperament komme til syne. Uttrykket er en fornorsket utgave av det latinske temperamentum, som betyr den rette blanding. Dette henger frimurerbladet 2-2018

Forsiden av boken TEMPERAMENTERNE I kristelig lys. Av Dr. O. Hallesby.

sammen med oldtidens medisinske opp­ fatning av det menneskelige legeme. Som man tenkte var sammensatt av fire væsker: Blod, slim, gul og sort galde. Og man mente at forskjellen hos menneskene berodde på forskjellig blanding av disse fire væskene. Det sangvinske, av det latinske sangvis for blod,

derfor det blodfulle, varme lette og livlige. Det melankolske, av det greske melonia cole som betyr sort galde, derfor det mørke og tunge. Det koleriske er av det greske chole for gul galde, det hete og heftige. Det flegmatiske av det greske flegma som er slim. Derfor det seige, kalde og trege. 74


refleksjoner

Flegmatikeren

En slik oppfatning var for lengst forlatt allerede da denne boken ble skrevet. Og ingen tror vel lenger at forskjellene skyldes legemets væskeblanding. Men uttrykkene er beholdt. I dag brukes kanskje heller begreper som gener. Og forskjellene er der fortsatt. Så det kan være interessant å se hva den kjente teologen skrev for snart et århundre siden. Boken har undertittelen I et kristent lys. Og inneholder beskrivelser av de forskjellige mennesketypenes sterke og svake sider. Og hvordan hjelpe dem med råd om hvordan de best skal mestre livet sitt. Både overfor Gud og sine medmennesker. Ikke ulikt mye av det vi møter i frimurerisk streben mot et edlere menneske.

Flegma betyr slim og betegner det seige, trege og kalde temperament. Inntrykkene utenfra virker ganske annerledes på ham enn de andre. Flegmatikeren har på en måte forsonet seg med livet og tilværelsen som de andre fører en stadig strid med. Han forholder seg kjølig og rasjonelt til livet. Det er i farens stund vi får se flegmatikerens enestående likevekt. Han har praktisk sans og frem­ ragende egenskaper for å utrette noe. Det er nok derfor så mange store hærførere har vært typiske flegmatikere. Hvis vi skulle plassere ham i ny testamentets persongalleri passer kanskje Pilatus?

Sangvinikeren

Temperamenternes betydning

Her finner vi en receptiv grunnstemning. Sjelen står åpen og mottakelig for alle inntrykk. Og det er følelsene som er mest fremtredende hos sangvinikeren. Han er som et lite barn. Som alle lett blir glad i. Kaster seg fra det ene til det andre uten å tenke så meget. Han har den gudegitte gaven at menneskene tilgir ham hans synder. Og ingen får så mange sjanser i livet som han. Sjanser som han sjelden griper og lett sløser bort på vei til noe annet. Men han eier håpet. Derfor er det sangvinikeren Peter som er håpets apostel.

I følge forfatteren er temperament noe naturgitt. Det skal ikke utslettes. Men «tugtes, beskjæres og helliges» for å holde oss til hans språkdrakt. Her er det interessant å se hvilket skriftsted han bruker for å beskrive de som mener det er nytteløst å gripe inn mot sitt medfødte vesen. Jer. 13.23: «Kan vel en morian omskifte sin hud, eller en parder sine pletter?». Igjen i gammel språkdrakt. Som i dag ville hete mørkhudet og leopard. Kanskje vi skal forstå «den hvide Leopard» ut i fra dette?

Hallesby er fullstendig klar over at typene han beskriver er tenkte størrelser. Ikke virkelige mennesker. Alle er en blanding av temperamenter. Men for de fleste er ett så fremtredende at de kan få de forskjellige typebetegnelsene. Han gir også mange råd til leseren om hvordan forstå og hjelpe både seg selv og sine medmennesker for å mestre sitt temperament. «Alt er skapt for Guds rike. Derfor også temperamenterne. Også de utgjør en del av det mangefarvede og rikt nyancerede liv, som når alt er ferdig skal utgjøre Guds rike.»

Kjenn deg selv. Vær deg selv! Jeg vil anbefale de som kommer over boken Temperamenterne å lese med åpent sinn og vilje til en tankeflukt. Glem den aldrende teologens uheldige uttalelser under «helvetesdebatten» utløst av en radiotale i januar 1953. Noe som dessverre skulle gi Hallesby et ettermæle som «mørkemann». Den lærde teologen har skrevet mange bøker med en dyp forståelse for menneskenes indre vesen. Som kan være til hjelp for oss som liker å si at vi arbeider med «menneskets foredling» som mål.

Melankolikeren Også hos ham er det følelsene som er et fremtredende trekk. Men i motsetning til den utadvendte sangvinikeren er melankolikeren innadvendt. Han slipper ikke så mange inntrykk inn. Men inntrykkene bearbeides grundig, reflektert og overveiende. Og følelsene følges av tenking. Han måler alt i mot et ideal han har i seg selv. Derfor blir han ofte skuffet. Og der sangvinikeren er en nytende blir melankolikeren en lidende. Melankolikeren føler seg ofte kallet til en ideel og særlig vanskelig livsoppgave. Det var melankolikeren Johannes som var den disippelen Herren elsket.

Kolerikeren Det kolerikeren opplever av inntrykk trigger hans vilje. Som igjen fører til beslutning og handling. Når sangvinikeren er den nytende og melankolikeren den lidende blir kolerikeren den handlende. Han anser de andre som følere og grublere. Og har liten evne til å føle seg inn i andres tilstand og stilling. Han kan være både hard og hevngjerrig. Men en god administrator er han. Blant apostlene er det Paulus som er den koleriske. Han som skal organisere og bestemme alt.

Artkkelforfatteren ved bautaen over Ole Hallesby ved kirken på hans fødested Aremark. 75

frimurerbladet 2-2018


refleksjoner

«Vandringene» Av Egil Lampe Fuglum

H

va forstår vi med begrepet «vandringene»? Er det vår vandring i verden eller er det vandringene i vårt indre? Jeg velger å tro at for oss er det mest meningsfullt å snakke om vandringene i vårt indre landskap. Hva kan pilegrimsvandringer gjøre med vårt indre landskap? I boken «Pilegrimsreisen» skriver Paulo Coehlo om sin pilegrimsreise fra Saint-Jean-Pied-De-Port i Frankrike til Santiago de Compostela i Spania. Her er han på søken etter eldgammel innsikt. Som forfatter gjør han det til sin oppgave å vise leseren veien til rikdommen hver og en av oss bærer med seg. Denne erfaringen fikk han nettopp gjennom pilgrimsvandringen. Reisen endrer forfatterens liv for alltid, ide han innser at sannheten finnes i det enkle: «Det ekstraordinære,» sier han, «er alltid å finne i livet til vanlige folk.» Det interessante med boken er ikke først og fremst den fysiske reisen, men vel så meget hva reisen (vandringen) gjorde med hans indre. Vandringens mål: Vi kan stimuleres til å kultivere vårt indre rom og den indre hage for bedre å finne retningen for vår videre livsutvikling, vår vandring. Vandringene i eget liv er preget av medgang og motgang, sorg og glede, optimisme og pessimisme. Målet med vår vandring må aldri mistes av synet, slik at vi fra en sekularisert verden søker sannhet og lys. Noen har muligens lagt merke til at det i enkelte plansjer eller tepper fra utenlandske, særlig engelske frimurerloger, er avbildet en stående enkel stige ( Jakobs stigen) som nettopp symboliserer at man skulle nærme seg lyset. I sin bok «Det indre rom» viser Halfdan Wiberg til Provinsialmester Bertil Ragne i Karlstad som siterer et utsagn fra en amerikansk professor: «Det store behovet er ikke flere intelligente mennesker, eller flere begavede mennesker, derimot mennesker med større dybde». Han legger så til for egen

frimurerbladet 2-2018

embedsmenns vellykkethet osv. Ofte er vi i mindre grad opptatt av møtets dypeste innhold, hva vi har kunnet lære, i hvilken grad møtet har berørt oss? Det det hele handler om, er i hvilken grad vi lar oss berøre, slik at vi kan berøre andre med våre liv. Det skal merkes på oss at vi er frimurere. Å være medlem av Frimurerordenen er ingen privat sak, det er en sak som burde prege vår hverdag både på jobben, i familien, blant venner eller i andre sosiale sammen­ henger. Livet er en eneste stor vandring. Vi er i bevegelse hele livet. Vår oppgave er å kunne bevege andre gjennom vår gjøren og laden. Vandrer vi i likegyldighet til budskapet? Er vi engstelig for å la oss berøre på vår frimureriske vandring? Er vårt liv stort sett preget av adiafora, de likegyldige tingene og at det er det som kjennetegner oss? Burde vi ikke som frimurere preges av at vi har et bestemt mål med våre liv? Det heter så fint at «vi søker sannhet og lys». Dette burde være mer enn en tom frase, men en fast substans i våre liv, noe våre medmennesker også bør få ta del i. Vandringene våre er en stor oppgave som er krevende, men som vi bør ha fokus på hele tiden. Ferdinand Finne sa en gang: «Vegen blir til mens vi går.» Vår oppgave som frimurere er å finne den rette vegen og å gjøre forsøk på å følge den. Budene ligger der som vegviser også for oss! Hva er så våre vandringers mål og mening? Halfdan Wiberg sier det slik: «Bidra til at søkende brødres interesse og engasjement går i den retning jeg mener det største utbytte av logearbeidet kan hentes, mot det mysterium livet egentlig er, og mot vår plass i det store bildet». I Loge Sirius har vi en kjent devise: «Ad veritatem et lucaem» - «Mot sannhet og lys». Måtte vi alle finne den vegen og følge den!

Egil Lampe Fuglum

regning: «Det som behøves i dag er flere varme og innsiktsfulle mennesker som stadig utvikler seg på det dype plan. De spørsmål som angår livet, meningen med det, bidrar til å forsterke helhetssynet på tilværelsen». Artikkelforfatterens erfaring både som frimurer, medmenneske og ikke minst som lege, er at min vandring i Ordenen har hjulpet meg både med synet på meg selv, mine medmennesker og oppgavene i den profane verden. Når vår OSM Tore Evensen er så opptatt av det han velger å kalle «Den indre hage», tenker han nettopp på mulighetene vi har i Logen til sitte stille og la tankene vandre og stenge ute alle ting som vil forstyrre oss i ­hverdagen. Her kan vi finne inn til oss selv og holde «vareopptelling» i eget liv. Er vi i vårt frimureriske liv for meget opptatt av det man i kirken kaller «Adiafora», de ting som er moralsk likegyldig? Vi diskuterer møtene, gjennomføringen, stil, feil i fremføringen av ritualene og de talene 76


refleksjoner

I bunn og grunn Av Ole Elias Holck

D

et meldes at et boligområde på Østlandet er bygget oppå en søppelfylling. Søppelet er riktignok godt dekket til og boligene er fine. Likevel må det nå store ombygninger til. Farlig gass stiger av grunnen. Mangt og mye må det renskes opp i. Saken er en god illustrasjon til et gammelt tema: Se til hva du bygger huset ditt på. For den som er interessert i byggetomt for livet sitt, er det mange tilbydere. På årlige alternative livsynsmesser presenteres de siste

Å skue innover i seg selv Egil Helgø

D

et kreves vilje og mot til å skue innover i seg selv. Men ved å gjøre det vil vi øke kunnskapen om oss selv som menneske. Det er et livslangt krevende arbeid å bli kjent med ALLE sider av seg selv. Vi mennesker er blitt født med en hjerne som fra vugge til grav hele tiden vil ha oppmerksomhet som et lite barn. Se på meg, hør på meg, ikke gjør det, heller gjør det. Slik maser den ustanselig. Dette er egoet vårt som av og til må tøyles, men som vi også må ha med oss for å utvikle oss som menneske. Flytter vi oppmerksomheten litt lenger ned, til hjertesenteret, vil vi oppdage en helt annen ro. Det er her vi får kontakt med det innerste i oss selv, med sjelsas-

trender. Det er mye å velge mellom. Her er varianter av Østens visdomstradisjoner, amerikanske popkulturer og det siste innen terapeutiske retninger. Poenget for alt sammen er å gjøre oss lykkeligere, mer levende og positive. Markedet annonserer med selvutviklingskurs. Forskjellige kurs i mindfullness. Livsmestringsprogram. En titt i en velassortert bokhandel sine «spirituelle» bokhyller, kan forvirre og utfordre noen og enhver. Velg og vrak. Frimureriet er et alternativ i dette mangfold av tilbud, ideer og livssynsretninger. Vi skal være veivisere og retningsgivere i en ellers ganske uoversiktlig verden. Vår pedagogikk er åpen, utprøvende og søkende. Men

pektet vårt og med vårt opphav. Og det her vi kan kjenne et stikk når vi gjør noe som strider mot vår samvittighet. Det er en gammel visdom som sier at det ikke er godt for mennesket å handle mot sin samvittighet. På vår frimurervandring får vi innsikt i et sinnrikt læresystem som gir oss muligheten til indre vekst. Økt kunnskap om oss selv sammen med kjærlighet vil kunne gi oss visdom i hjertet. Disse tre, – kunnskap, kjærlighet og visdom – er tre viktige pilarer som det frimureriske læresystem hviler på. Våren som nå er i anmarsj, betyr at lyset tiltar og at naturen våkner til liv – som en ny fødsel et nytt liv. Lyset er kjærlighet og det er det som er kraften som beliver alt som lever i vår uendelige natur. Som for oven som for neden, som i det store som i det lille er et gammelt aksiom. Utlagt, det som gjelder for naturen, jorden og ja hele universet gjelder også for det enkelte menneske. Vår reise som frimurer kan bli vår vandring mot et klarere lys – i hjertet. 77

ikke uten retning. Arbeidet er forankret i eldgamle tradisjoner. Vi har basis i en visdom som er prøvd ut av generasjoner før oss. Det er ikke snakk om noe nymotens. Samtidig er den høyst aktuell. Vår grunntanke og grunnide gir fra seg gasser velluktende dufter som gir visjoner, framtid og håp. Vi bygger på utprøvd og solid grunn. Europas fundament. Den rene klippen. Vår tids fototrend er å holde kameraet mot oss selv. Uten at vi synes å skjemmes det minste, tar vi ustanselige bilder med oss selv i fokus. En «selfie» er tidens tegn. Frimureriet er i denne sammenheng en motbevegelse. Vi bygger på tradisjonens grunn og med de krsitne byggeklosser. Den trefold store byggmester

har gitt tegning og beskrivelser. Livets Arkitekt har utstyrt oss med vinkel og passer. Vi har redskapene til å bygge riktig. Vi har også fått beskrevet grunnprinsippene for byggearbeidet. De er trefoldige. Det handler om noe så dyptgripende som å elske. Om å elske vår Skaper og Gud, vår neste – som oss selv. Det er frimurerens fundament og grunn. I motsetning til byggefeltet på slekters søppelfylling, handler frimurerens fundament i bunn og grunn om skjønnhet og godhet, kjærlighet og ærefrykt.

Østre Rosten 84 c - 7075 Tiller - Tlf.: 99 43 50 50 - Fax: 72 88 01 63 E-mail: firmapost@vstk.no - www.vstk.no

KOMPLETT LEVERINGSPROGRAM INNEN DREIING, FRESING, BORING OG SYSTEMVERKTØY HARDMETAL DREIE OG FRESEVERKTØY

HARDMETALBOR OG FRESER OLJESEPARASJON, MAGNETFILTERE, SENTRALKJØLEANLEGG

REPARASJON AV VERKTØYHOLDERE HYDRAULISKE CHUCKER OG CNC BORCHUCKER KRYMPEHOLDERE DYPHULLSBOR OG MASKINER

BROTSJER , CNC BROTSJER OG FORSENKERE FULLHARDMETALBOR OG FULLHARDMETALFRESER

frimurerbladet 2-2018


refleksjoner

Heldigital resepsjon Det er en tradisjon at hver nye broder som tas opp i vår orden, også får en personlig hilsen fra aftenens Ordførende Mester ved taffelet etter at det rituelle møtet er over. Her kan han forklare og reflektere over logens ritualer, symboler og verdier – på en ganske så fri måte. Av Per Tillier

D

enne friheten vil jeg benytte til å reflektere over et nyere, teknisk begrep – heldigital resepsjon. Heldigital resepsjon – hører du, og spør deg sikkert: Hva kan nå dette ha med logen å gjøre? Vel, det er jo vårt ønske at logens lære og verdier skal lære oss noe vi kan ha nytte av i den alminnelige verden, og da opplever vi også at noe som skjer eller blir sagt i løpet av hverdagen, får oss til å tenke på logen og det den prøver å lære oss. Slik var det med meg her en kveld jeg satt hjemme en kveld og så på Eides Språksjov, og hun plutselig introduserte og reflekterte over det for meg nye og fremmedartete uttrykket – heldigital resepsjon. Tenk litt på dette: Vi lever i en dynamisk og fremoverlent tid. Der det gjelder å velge det rette offensive ordet. Glasset er aldri halvtomt, det er alltid halvfullt. Å miste jobben er ikke noe problem, det er en utfordring. Og dersom jobben blir vekke, blir erstattet av teknologi, f.eks. i en… resepsjon – ja, så blir ikke den resepsjonen avviklet. Nei, den blir heldigital. Gjerne med et utropstegn etter som skal få det til å høre ut som et gode. Heldigital resepsjon! Smak litt på det uttrykket. … Men hva betyr det? Det betyr at du selv må stå foran en skjerm, som for­ håpentligvis virker. Og så taste inn navn, nummer, adresse og ærend – og garantert gjøre minst én feil, som garantert gjør at du må begynne alt helt på nytt, som garantert igjen gjør at du bruker lengre tid – enn dersom det var et menneske i resepsjonen. Heldigital resepsjon betyr ubetjent resepsjon. Det betyr mennesketom resepsjon. Det betyr færre møter mellom mennesker. Det betyr ingen å si hei til. Heldigital resepsjon er en forskjønnende omskriving. En forskjønning for å feie konsekvenser eller mulig utvikling under teppet. Og slike forskjønnende omskrivinger

frimurerbladet 2-2018

Fra Hå elven på Nord Jæren Foto: TLP

Broene går ikke én vei Broene begynner på hver sin side Broene slutter på hver sin side Slik ble de bygget: To vakre spenn som møtes på midten Eller: to hender i en konkret hilsen

blir det stadig flere av. Ja, disse bør vi snart begynne å se opp for. Bare så synd at jo mer fremoverlente vi blir, jo vanskeligere blir det å se opp. Denne refleksjonen fikk meg til å tenke frimureriets forhold til medmenneskelighet og mellommenneskelig samvær. Vi kan ikke gjøre hverandre til gode frimurere. Nei, hver og en må arbeide med sin egen forbedring. Men vi møtes også i broderlig og sosialt fellesskap for å hjelpe hverandre med dette arbeidet. Vi må aldri la oss forlede til å tro at sosiale medier og tekniske løsninger kan erstatte den varmen og medmenneskeligheten som ligger i et møte mellom to mennesker og et varmt håndtrykk. Dette er en lærdom vi skal ta med oss ut i den alminnelige verden. Eller som Lars Saabye Christensen sier det i sitt dikt «Broer»:

Og slik skal vi også vite mens vi krysser broene at det vi deler med andre det vi deler med andre blir dobbelt så stort Så alle mine gode brødre. Stopp opp! Se opp! Se menneskene rundt dere! Og dere vil få det flerfold igjen. 78


refleksjoner

«SKRÅBLIKK»

«Er sannheten død?» Av Odd Grann

D

ette var førstesiden på Magasinet Time for ikke lenge siden. Time tok opp falske nyheter og bruk av sosiale medier som en ny farsott etter det amerikanske presidentvalget. Store datakonsern og stater på jakt etter folks sjeler manipulerer oss for å nå sine mål; Politisk makt eller mer penger. Selv norsk politikk er smittet. I våre lover står det om en frimurers plikter mot seg selv: «Hva han har sagt skal lyse av sannhet, og hva han lover skal være urokkelig» Det står også noe om å leve et anstendig og ærbart liv. Hvis dere reagerer på at jeg, et lite pip i en stor verden av larm og påvirkning, bruker vårt beskjedne Frimurerblad til å kommentere Time, så er det en viktig og riktig reaksjon. Vår tid domineres av falske nyheter, alternative sannheter, konspirasjonsteorier og skepsis til det meste, massene påvirkes. Det er vanskelig å vite hvilke sannheter og hvilke kunnskap man skal stole på. Derfor er det viktig å bygge et trygt ståsted for egne meninger. «Stole på» er stikkordet. For det første må jeg stole på meg selv og min vurderingsevne. Frimureriet har «Kjenn deg selv» som basis for arbeidet den enkelte broder tar fatt på, hver dag. Selverkjennelse – å finne den usminkete sannheten om meg selv, er ikke noe for pyser. Det er et høyst personlig arbeid, der det ikke er andre deltagere enn meg selv og eventuelt min skaper. Det arbeidet må være til å stole på. Derfor må det gjøres grundig, med langsom tid. Frimureriet hjemme i vår tid. Det verner om individet, ved å styrke hver enkelts identitet – en prosess som foregår i meg selv – men i et fellesskap med mange som holder på med det samme. En styrkende kombinasjon av personlig identitet og gruppeidentitet. Vi arbeider med oss selv, hver enkelte av oss og vi gjør det i et broderskap der alle

Odd Grann

Selverkjennelse – å finne den usminkete sannheten om meg selv, er ikke noe for pyser.

forsøker å oppfylle frimureriets egentlige hensikt: å gjøre godt ! For meg er det nyttig å stille meg selv et spørsmål når jeg står foran speilet: «Hvem er jeg ?» Jeg har oppdaget at svaret på det spørsmål har endret seg etterhvert som jeg er blitt eldre. Jeg legger ikke skjul på at mitt liv i stor grad er blitt formet av frimureriets tankegods, som jeg har anvendt i alle sammenhenger i yrkesliv, privat og i vårt ekteskap. Temaet har vært diskutert gjennom alle de 61 år både ekteskapet med min kone og med frimureriet har vart. Jeg har lovet å holde fast ved begge, livet ut. 79

Uansett hvor gammel du er eller hvor lenge du har vært med i frimureriet så er selverkjennelsens stemme også sannhetens stemme. Den er til å stole på når vi lærer oss å utvikle den med fornuft og samvittighet. Vi er i et fellesskap, i familien og i logen, men det er min identitet som deltar begge steder, som et fritt og selvstendig menneske lærer jeg, etter beste evne å lære meg å skille det falske fra det sanne, det onde fra det gode. Denne erkjennelsen arbeider jeg med hver dag for at den skal bli en del av meg i hverdagene. Hvis jeg ikke gjør det blir det hele bare ord og irrelevante tanker – og altså ikke sannhet for meg. Våre hverdager inneholder sannheter, halvsannheter og løgn. Tempo , teknologi og manipulerende metoder gjør det vanskelig å skille ut hva som er hva. Derfor blir det viktig å vite hvor jeg står og hvor ærlig jeg tør å være, overfor meg selv. Heldigvis har jeg hatt og har brødre som utfordrer og stimulerer til denne type arbeid fordi vi alle søker å bygge vårt eget, trygge ståsted for egne meninger. Det kjennes godt når jeg er på riktig spor, men det er for sjelden, dessverre. Jeg blir motivert til økt innsats hver gang sannheten blir utfordret. I dagens verden mangler det ikke på eksempler på det. Derfor må hver enkelt av oss gjøre en innsats med seg selv, ruste seg til å møte utfordringer. Noen vil sikkert si at det er veldig naivt å holde på med slikt i all brutalitet og ulikhet vi har rundt oss. Det er sikkert riktig, men jeg søker støtte hos Kumbel, som sier «Det er naivt å tro at man kan leve i denne verden uten å være naiv !»

frimurerbladet 2-2018


refleksjoner

Mellom to eva – fødsel og død Av Bjørn A. Losnegård

E

in ting veit me alle – som menneske skal me eingong dø. Ein dag andar me ut og forlèt kroppen vår. For at me skal dø, er det einaste sikre haldepunktet me har i livet. Og døden skal minna deg og meg om livet si avgjer – om å nytta tida vel til å nå større fullkomenheit. Det gjeld å bevisstgjere vårt liv her og no. Å væra menneske er ein vandring i livet frå fødsel til grav, og døden er livet sin følgjesven. Erkjenninga av livet sin forgjengelegdom skapar proporsjonar, og sann fred får berre den som har vent seg til tanken på døden. Altfor mange av oss går med uro gjennom livet, slik at me vonleg kan nå trygt fram til døden. Men vår bønn burde nok lyda: «Må eg vakna før eg døyr». For livet kan gå oss heilt forbi. For kvart eit menneske er livet eit eventyr, skreve av Den Høgaste Byggmeister sine fingrar. Til tross for vår forståelege frykt for det ukjente er vår trong for å innsjå og akseptera døden sin verkelegheit eit fundamentalt element i vår eiga utvikling. Frå eit åndeleg perspektiv er døden ein kvardagsleg og uunngåeleg kjensgjerning som bidrar til å gi vår oppleving av livet ein skarpare fokusering. Ved å reflektera over døden kan du og eg få eit innsyn om kva livet er og bør vera. Når me blir konfrontert med døden kjem gjerne spørsmålet om livet si meining. Den Høgaste Byggmeister oppmodar oss til å avbalansera dei rike kunnskapane om den ytre verden, ved også å utforska medvitet sin indre verden. Me vil gjera klokt i å leggja like mykje arbeid i søking i den indre som den ytre. Dessutan bør me ofte spørja oss sjølve: «Kven er eg?», «Kva er meininga med livet?», og «Fylgjer min livsvandring i Den Høgaste Byggmeister sine spor?» Har me i vårt moderne samfunn gløymt at utan natt ville det ikkje blitt noko dag, at utan kveldsrauden ville det ikkje vore soloppgang, og utan død «intet» liv? I lovene våre, Annet kapittel §28, blir me minna om dette: «En frimurer skal uten frykt for døden dra omsorg for sitt liv – for livet er en gave fra Den Høyeste Byggmester. Dette gjør han når han fører et måteholdent levnet og holder sine begjæringer innenfor en grense som stenger lastene ute». Livet og døden sine realiteter er på ein måte nøytrale. Det er oss med vår respons, som gjev det som skjer, enten ei oppbyggande eller nedbrytande meining for våre liv. For det går fint å leva ope og nært i tilhøve til døden. Det gjer våre liv rikare. Døden set rett nok ein avgrensing for livet, men det hjelper oss til å setja mål og leve meir i augneblinken. Det er eit privilegium å få læra om livet – om det å leva, om det å vera menneske og medmenneske heilt fram. Det er ein forpliktande privilegium å få leva mellom to eva – fødsel og død. frimurerbladet 2-2018

Foto: Even Vådeland Sjursen

Karen Blixen har sagt det på denne måten: «Livet og døden er to låste skrin – og det eine inneheld nøkkelen til det andre». Erik Bye har fått fram noko vakkert i sitt dikt «Vår beste dag». Noko til ettertanke: Kjære, lytt til mørket når vår dag er gått. Natten nynner over fjerne åser. Mangt har dagen skjenket oss av stort og smått, mer, kan hende, enn vi har forstått. Månen over tun og tak er like ny, men tier stille om vårt neste morgengry. Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre! Dagen i morgen skal bli vår beste dag! Min broder – lat oss vandra ut i den alminnelege verden, utanfor logen, og gleda oss over livet. Prøva og tenkja, tala og arbeida i kvardagen - for kvar dag er ein ny start med sine moglegheiter. For livet er ei gåve – og kva du og eg får ut av livet, er ei gåve attende. Essensen i den sanne livskunst må derfor bli for deg og meg, kjære broder, å fortsetja å søkja sanning og lys. Og når livet sin skumringstime er der – når det blir Full midnatt, arbeidsteppet rullast saman og dei jordiske livsbluss blir sløkt – då må me håpa at vårt samvit skal kunne sei oss: «Me levde ikkje fåfengt».

80


refleksjoner

Hva er «bedre menneske»? Av Ingar Samset

N

skal komme til syne i måte vi lever livene våre på. Ordenen gir oss noen klare utfordringer i forhold til å tenke gjennom våre holdninger til å leve etter egen overbevisning og til hvordan vi møter mennesker rundt oss. For mange av oss har nok denne bevisstgjøringen vært noe av det sentrale i vårt møte med logen. •V  i har fått noen verktøy til å analysere oss selv i forhold til de verdier vi har sluttet oss til. De fleste har lært å stille noen nye spørsmål til seg selv. Ved stadig å stille disse igjen og igjen får vi et klarere syn på oss selv på en måte som også gjør noe med oss. •V  i får være med i et fellesskap der det er akseptert å ikke lykkes med alt. Vi kan legge noe av fasaden til side for en stund. Sammen med de andre får vi ha den gode samtalen om mye vi kanskje ellers ikke er så åpne om.

år engelske frimurere skal presentere for omverdenen hva de holder på med i logen, bruker de ofte uttrykket: «Making good men better». Her hjemme sier vi jo også at vi ønsker å utvikle medlemmene til «bedre mennesker». Ordenen har jo «menneskets foredling» som et av sine formål. Dette lyder jo avgjort som gode målsettinger, og noe de fleste kan slutte seg til. Men nå vi bruker slike slagord­ aktige uttrykk bør vi har tenkt igjennom hva vi svarer hvis noen skulle stille det naturlige oppfølgingsspørsmålet «Hva mener du med et bedre menneske?» For det første bør vi gjøre helt klart at vi ikke deler mennesker inn i kategoriene «gode og dårlige». For vår Orden er det derimot et klart utgangspunkt at alle har muligheter i seg til utvikling og forbedring. Det å bli et bedre menneske er i våre øyne å arbeide for en foredling ut fra sitt eget utgangspunkt. Det er ingen som ikke kan forbedre seg, og det er ingen av oss som er i mål med arbeidet på seg selv. Når jeg hører: «Making good men better» har jeg noen ganger tenkt at det må da også være et godt formål å «Making bad men better». Men hva betyr det å bli bedre? Det handler vel om å nærme seg et ideal vi har av hvordan vi bør leve livene våre. Her har det jo vært satt opp veldig ulike idealer i forskjellige grupper og samfunn. Noen har sett opp til den sterke, uavhengige og utilnærmelige mann. Andre har fremhevet den omsorgsfulle og omtenksomme. Mannsidealet er ikke en fast og uforanderlig størrelse. Før man kan snakke om å bli bedre, må man gjøre klart hvilke idealer man ønsker å nærme seg. Vår Orden vil hjelpe oss både med å sette opp idealene og å gi oss verktøy til å nærme oss dem Her er et forsøk på å si noen om hva det ligger i å bli et bedre menneske i Ordenens mening av ordet: • Økt bevissthet om hvilke verdier vi ønsker

Ingar Samset

Om noen skulle finne på å spørre om jeg har blitt et bedre menneske gjennom å være frimurer, vil jeg si at jeg i alle fall har fått hjelp til større bevissthet, jeg har fått viktige tankeverktøy og jeg får høre til i et utviklende fellesskap. Der ligger mitt svar. Andre kan sikkert gi svar som er minst like gode. Det viktige er at vi har tenkt gjennom hva vi mener når vi sier: «bedre mennesker».

HØFLIGHET som en dyd? Hver eneste dag gir oss mennesker anledning til å øve oss i folkeskikk, å bli et bedre menneske og dermed også frimurer. Et første skritt kan være å lære seg høflighet! Selv sitter jeg som Stamhusvakt og jeg opplever stadig at brødre overser meg. Noen sier hverken «morn» eller «hei». Er ikke dette å være uhøflig? Har travelheten og «tidsklemma» ødelagt for den tradisjonelle høfligheten i vårt samfunn? Bare se inn i deg selv: Har du så dårlig med tid at du hverken kan slå av en setning, eller bare si «hei»? Det er ikke bare i vårt Stamhus at dette skjer. Jeg ser på bussen, trikken og ved enkelte anledninger på restauranter at «betydningsløse» personer blir oversett. Etter mitt syn er derfor upersonligheten i ferd med undergrave almen folkeskikk og høflighet. Ta en titt inn i deg selv og spør deg selv om hvem du er og hvordan du eventuelt kan bli et bedre og høfligere medmenneske. For oss frimurere er det en enkel sak å gjøre høflighet til en femte dyd? Bruce Allen, Søilene

81

frimurerbladet 2-2018


refleksjoner

Utdrag fra resepsjonstale i I. Grad, St. Johanneslogen St. Svithun 19. februar 2018. Egil Herman Sjursen, Provincialmester i Bergens Provincialloge

Lysets klarhet La meg nok en gang få ønske deg, min nye broder, velkommen til Den Norske Frimurerorden og som medlem av denne St. Johannesloge St. Svithun.

D

u har de siste timene opplevd noe spesielt. Noe helt annerledes enn det du, og vi, opplever i en jobbsituasjon eller i en utdanningssituasjon. Det er som om en går inn i en annen tid og en annen verden enn det vi opplever i hverdagen. Vår Orden holder fast ved ritualer og tradisjoner, mer eller mindre slik de har vært i flere hundre år. Og utenfor, på Løkkeveien, i Stavanger, så fyker utviklingen videre i høyt tempo. Er det da Den Norske Frimurerorden som har kommet skikkelig bakpå, eller er der noe i vårt læresystem som er tidløst. Vår Stormester har introdusert begrepet «Tidløst i Tiden». Det å være i tiden, men samtidig evne å ta inn over oss at i vårt eget indre pågår der en utvikling med en annen dimensjon, med et annet tempo og med et annet formål enn det vi vil se ellers i samfunnet. Ja, med den sekularisering vi ser, med fokus på eksakte vitenskaper mer enn indre verdier, så holder vår Orden en utvikling i en annen retning. Derfor kan det også være så forvirrende å forlate dette bygget i aften. Etter å ha vært gjennom en helt spesiell opplevelse så vil du oppleve at trafikken og menneskene i Løkkeveien er de samme, kravene der ute er

Fra Ruinkirken på Sola. Foto: TLP

frimurerbladet 2-2018

En reise i ditt indre, men like fullt en reise i en virkelig verden der ute. En frimurer må vise at han bryr seg. Dette behøver vi ikke å begrunne ut i fra en guddommelig regel. Selvfølgelig må man gjerne bruke det, men man kan gjerne bruke filosofen Immanuel Kant: «Jeg bryr meg om deg fordi jeg gjerne vil at du skal bry deg om meg». Kanskje kan man kalle det en egoistisk begrunnelse, men den er både ekte og enkel å forstå. Kant snakket også om det kategoriske imperativ; «Vi skal handle slik at vår handlemåte kan gjøres til en allmenn regel for hvordan vi skal leve.» Vår barmhjertighet og omsorg skal altså først og fremst være handling. Handling i ydmykhet! Derfor altså dette: Lysets klarhet betyr ikke å dyrke egen fortreffelighet eller at vi som frimurerbrødre er samlet for å dyrke hverandres fortreffelighet. Som frimurere har vi påtatt oss en ny stor forpliktelse. En forpliktelse til medmenneskelighet og omsorg. Til å være gode mennesker til beste for våre medmennesker, det hele i trygg forankring under Guds altseende øye og under den åpne stjernehimmel. Måtte det skje.

de samme. Ingen andre kan i første øyeblikk se at du er forandret, selv om du føler på at noe har truffet ditt indre. Målet må være at dine omgivelser sakte men sikkert vil oppdage at noe nettopp har truffet ditt indre. Taushet, forsiktighet, måtehold og barmhjertighet er de dyder vi som frimurere setter høyest. Hva er så en dyd? Og hva vil det si å leve et dydig liv? Ordet dyd kommer fra gresk filosofi og ble opprinnelig brukt om fremragende egenskaper som tapperhet og mot. Senere ble begrepet videreutviklet av Platon og Aristoteles til å stå som betegnelse for evnen til å gjøre det moralsk riktige. Ordet dyd har sammenheng med det norrøne verbet å duga, som altså da betyr å duge til noe. Aristoteles formulerte de fire kardinaldydene klokskap, rettferdighet, styrke og måtehold. Ikke ulikt nettopp de dyder vi setter høyest. Vi kan gjerne si at en moralsk dyd er den karakteren en person viser gjennom sine handlinger. Dette inkluderer de motiver og de holdninger et menneske har. Hvordan opptrer vi som mennesker og medmennesker, hvordan reagerer og agerer vi, hvordan handler vi ? Med slike spørsmål begynner du i aften din reise som frimurer. 82


musikk

Kulturbærerne holder tradisjonen ved like Den 2. april 1895 holdt Frimurernes orkester sin første «vårkonsert», et arrangement som ble en tradisjon gjennom mange år. Også i år presenterte kulturbærerne fra orkesteret seg med en vårkonsert lørdag 14. april. Slikt kalles tradisjon. Av Thor Skott Hansen

Å

rets vårkonsert bekreftet at hverken arrangement eller program, står tilbake for tidligere bragder, og igjen understreket tiltaket behov for kulturtilbud innen DNFO, presentert i Ordenens Stamhus. Konserten andre lørdag i april ble for anledningen arrangert i Johannes-salen, da forhånds­ påmeldingen var mindre enn antatt. Konkurrerende 10 års­feiring på «Operaens tak» og kanskje en litt for svak forhåndspromotering av vårkonserten, var antagelig en kombinert årsak til publikumssvikten. Det siste må bedres ved neste anledning og ikke minst til neste vår. Det å mønstre et symfoniorkester bestående av bare frimurere er nå for tiden håpløst, men Frimurerorkesteret har gode eksterne samarbeidspartnere. En meget god partner er Grefsen/Kjelsås kammerorkester med sin dirigent Erik Fossum Svendsen. I tillegg bidro Frimurernes Sangforening og to brødre som solister. Vi fikk presentert et spennende og variert program som bekreftet at våre musiserende brødre følger med i tiden og holder et godt faglig nivå. Gjestene Grefsen/Kjelsås kammerorkester åpnet konserten med en egen avdeling. Først fikk vi høre «Notturno» av den russiske komponisten Alexander Boridin etterfulgt av W. A. Mozarts «Symfoni nr. 7 i D-dur».

Kammerorkesteret avsluttet sin avdeling med et av barokkens mesterstykker «Våren fra de fire årstider», av Antonio L. Vivaldi, hvor fiolinisten Hjørleifur Valsson, medvirket som solist på en glimrende måte. Grefsen/Kjelsås er et velspillende ensemble, hvor dirigenten Erik Fossum Svendsen, til enhver tid, får ut det beste av sine musikere. Slik var det også ved denne konserten. Meget dyktige amatører, kanskje blant våre fremste nasjonale orkestre i sin kategori? Blant konsertens solister fant vi også, i tillegg til Valsson, fløytisten Finn Henry Olsen. For anledningen akkompagnert av Knut Myhre på klaver. Solistoppgaven var Gabriel Fauré’s perle «Sicilienne Op. 78». Utmerket formet av vår glitrende fløytist, godt fulgt opp av en dyktig akkompagnatør. Det vokale ved konserten ble ivaretatt, som så mange ganger før, av «Frimurernes Sangforening», som sammen med blåsere fra orkesteret presenterte to «mannskorfavoritter». Ludwig van Beethovens «Lovsang» og Edvard Griegs «Landkjenning». Fremførelsene ga bud om at dette er musikk utøverne liker å presentere. En forfriskende avdeling godt ledet av dirigent Dagfinn Rosnes og med Terje Thorp som dyktig solist. Et av konsertens høydepunkt var Hjørleifur Valsson, presentasjo83

Thor Skott Hansen

Hoveddirigent ved konserten, Niels Kristian Persen.

nen av Czardas – av Vittorio Monti (1868–1922), med dyktige Arne Windhoel ved klaveret. En klar publikumsfrier som slo til hundre prosent. En flott og levende fremføring, hvor utøverne mestret og formidlet sin oppgave til fulle. Siste del av konserten var en ren orkesteravdeling, hvor Grefsen/Kjelsås kammerorkester og Frimurerorkesteret sammen utgjorde et fyldig orkester med symfonisk besetning. Under ledelse av vår broder Niels Kristian Persen fremførte det

sammensatte ensemblet et repertoar, av ulike komponister fra den romantiske periode. En fin og verdig avslutning, med verker av Peterson-Berger, Ole Olsen og Johan August Söderman. Samspillet fungerte godt, med god balanse og homogen klang. To orkestre som står godt til hverandre, og hvor dirigenten fikk klart frem detaljene i sin musikalske formidling. Igjen ble den tradisjonelle vårkonserten gjennomført på en flott måte som gir all ære til de ansvarlige arrangører!

LAURITZ.COM

HUNTING & MILITARIA i Fredrikstad

Lever inn moderne og antikke våpen, militaria, jaktutstyr m.m. til salg på onlineauksjon. Strykerveien 19· 1658 Torp 004799127090· fredrikstad@lauritz.com

frimurerbladet 2-2018


musikk

Vellykket sangertreff i Moss Våre frimurerkor gjør en flott jobb ved sine «eksterne konserter». Stadig finner vi også regionale arrangement, som med sin sang profilerer frimureriet på en positiv og verdifull måte. Ved denne anledningen er det samlingen i Moss søndag 8. april Frimurebladet refererer til. Av Egil Lampe Fuglum

Korsamling i Moss kirke.

frimurerbladet 2-2018

84


musikk

90 manns sangere fra Vestviken.

D

et tradisjonelle sangertreffet for korene i Vestviken og Østviken var denne gangen lagt til Moss, søndag 8. april, hvor en fullsatt kirke fikk høre et mektig program av 90 sangere. Disse representerte korene fra Frimurer Sangforening, Tønsberg, Bøgens Kammerkor, Larvik, Ringerike Frimurerkor, Frimurernes Sangforening Drammen og Moss Frimurer Sang­ forening. Formannen i Moss Frimurer Sangforening, Steinar Spange, ønsket alle hjertelig velkommen før han gav ord og toner til de medvirkende. Konserten var delt i fire. Først med en koravdeling som ble avsluttet med det mektige «Slavekoret» av Giuseppe Verdi. Så fulgte andakt ved tidligere sogneprest Kjell Andreas Tørring, broder i loge Sirius og aktiv sanger. Han tok utgangspunkt idet store geniet Beethovens økende hørselsplager inntil han ble døv. Denne tanken førte taleren hen til vårt behov for stillhet i hverdagen, slik at vi kunne høre Guds stemme til oss. Tørring avsluttet talen med å sitere Beethovens siste ord: «Jeg lukker mine øyne med den velsignede visshet at jeg ha r etterlatt meg en lysstråle på jorden». Talen ble etterfulgt av en menighetssalme: «Hjemme i himlen skal ingen mer gråte.» Deretter fulgte en avdeling med Svein Carlsen som sang 3 spirituals. Han ble elegant ledsaget på piano av Lars Jegleim. Den 81 år

85

gamle operasangeren sang så tårene trillet hos tilhørerne. Spesielt sterkt ble det da han sang «Mammy, is Massa gonna selling us tomorrow?» Dette ble fremført med en innlevelse og kraft man ikke skulle tro at en sanger i hans alder kunne prestere. Konserten ble avsluttet med en mektig koravdeling hvor det hele munnet ut i Beethovens «Lovsang». Alt i alt ble dette et meget vellykket sangertreff. Til neste år ble vi ønsket velkommen til Hønefoss nye kirke, noe vi ser frem til med spenning og forventing. Foto: Espen Brandshaug, Moss

Svein Karlsen akompagneres av Lars Jegleim.

frimurerbladet 2-2018


historie

Slo seg opp med dampmaskiner Av Knut A. Nadheim

A

ndreas Lauritz Thune (1848–1920) gikk flere år i lære farens smie i Rosenkrantz gate i Kristiania, men studerte også dampmaskinteknologi i Sverige. Det fikk han god bruk for senere. Etter hvert fikk Thunes mekaniske verksted bestillinger på lokomotiv og dampkjeler. Faren, Halvor Thune, hadde i utgangspunktet bare etablert et mindre verksted med en hånddrevet dreiebenk i Rosenkrantz gate. Men med langt større oppgaver måtte virksomheten legges helt om. Her hadde sønnen ekspertisen. Arbeidsstokken omfattet i løpet av kort tid over 100 ansatte, sysselsatt med dampkjeler, maskindeler og lokomotiv.

Arbeidsstokken bare økte og økte. Hvem som førte Andreas Lauritz til frimureriet vet vi ikke med sikkerhet i dag. Men protokollene forteller at han ble opptatt i 1878 i Drammen. Med årene ble han vikar for FBB. og senere rykket han opp til FBB. Ute i den profane verden tok han initiativet til dannelsen av Mekaniske Verksteders Landsforening og han ble senere valgt til formann i Kristiania Haandverks og Industriforening.

annet bygget lokomotiv kraftturbiner, papirmaskiner og nær sagt alt det moderne Norge trengte. I 1917 ble Thune Mekaniske Verksted slått sammen med Hamar Jernstøperi. Andreas Lauritz Thune hadde da trukket seg fra den daglige driften, men forble direksjonsformann til sin død i 1920. Han var da Ridder av St. Olavs Orden, Æresmedlem av Kristiania Haandverks og Industriforening, Kommandør av Dannebrogsordenen og av Den Svenske Vasaorden og han hadde Kongens fortjenestemedalje i gull. Thunes mekaniske verksted flyttet i 1970-årene fra Skøyen, men navnet eksisterer fortsatt. I 1928 fikk Thune en vei oppkalt etter seg – på Skøyen.

Til Skøyen Stadig økende ordretilgang førte nå til at hele bedriften flyttet til Skøyen. Arbeidsstokken omfattet nå nærmere 300. Her ble det blant

Overtok virksomheten Da faren, Halvor Thune døde, overtok sønnen bedriften og flyttet virksomheten til et større område i Vika. Han var av den oppfatning at firmaet ville få flere og flere oppgaver. Han fikk rett.

frimurerbladet 2-2018

Andreas Lauritz Thune ble dekorert flere ganger for sin fremragende ledelse av Thunes mekaniske verksted.

86


historie

«Det Dramatiske Selskab» – Norges første teater Av Knut A. Nadheim

I

1780 fikk Norge sitt første teater: «Det Dramatiske Selskab» i Christiania. Bak prosjektet sto frimurerne Bernt Anker, James Collett, Peter Arbin, Enevold de Falsen og Jacob Juel. 24. oktober samme år ble den første forestillingen fremført: «Kaffehuset eller Skotlænderinden» av Voltaire. Teateret lå i det såkalte «Gevæxthuset» i kvartalet mellom nåværende Grensen, Grubbegaten og Akersgaten. Bernt og Peder Anker, Enevold de Falsen og John Collett var blant skuespillerne. Senere kom andre til. Teaterstykker som ble fremført var blant annet «De tvende Friere» av la Motte og Boindin.  Dette var et helt nytt innslag i byen, byens borgere strømmet til og forestillingene gikk for fulle hus. Teaterets repertoar var ikke av de mest omfattende, men det spilte ingen rolle. Et teater vakte uansett stor interesse i hovedstaden. Noen år senere ble «Gevæxthuset» erstattet med en større teaterbygning med plass til 500 tilskuere. Dette teateret, som ble drevet av andre, var tegnet av Jørgen Henrik Rawert og fikk navnet «Dramatikken».

Professor Oluf Løseth – aktiv frimurer i 47 år Av Knut A. Nadheim

Ole Eilert Løseth var opprinnelig født i Trondheim, men ble språk- og litteraturforsker ved Universitetet i Oslo. Han avanserte også til professor i romansk filologi. Og han var frimurer i 47 år. Løseth var 35 år da han gikk inn i frimureriet. I tillegg til sine mange gjøremål på Universitetet var han svært aktiv i losjen. Han påtok seg embeter som både ABB og taler og var aktiv helt til 1940. Gjennom en avhandling hadde han allerede i 1897 gjort seg bemerket på Universitetet med en forklaring på den italienske litteraturens opprinnelse. I 1888 tok han doktorgraden på  en avhandling om gammelfranske prosahåndskrifter, noe som senere ble utvidet til et langt større verk.

Vitenskapsselskap Kammerherre Bernt Anker var en av de drivende krefter bak.

Maskerader Da teatervirksomheten opphørte i 1838 ble bygget leid ut til omreisende teaterselskaper og til foreninger som arrangerte maskerader og lignende. Kunstnerforeningen i hovedstaden, stiftet i 1861, holdt sine møter der i en årrekke. «Dramatikken» ble revet i 1887, med unntak av en sal. Denne ble innbygd i dagens «Sentralteater». Frimurere gjorde seg for øvrig også bemerket også med teater på privat basis, blant annet på Bogstad gård. Her ble det både spilt teater og skuespill med innbudte gjester og arrangert bryllup og storslåtte fester i tidligere tider. En av bryllupssangene var på over 50 vers.

Holdt brudeparet ut så lenge? Hvem vet…

Slik kunne en teaterscene sett ut på Bernt Ankers tid. 87

Oluf Løseth hadde en rekke innlegg i Kristiania Vitenskapsselskaps skrifter, der han kastet lys over de ulike regler i moderne fransk språkbruk. Han skrev dessuten en rekke vitenskapelige artikler i aviser og tidsskrifter. I tillegg til alt dette var han i perioden professor i romansk filologi ved Universitetet. I 1880-81 foreslo han en kritisk analyse av flere gammelfranske tekster. Han utga først en frank/norsk ordbok og deretter en ordbok på fransk/norsk. Av større arbeider kan nevnes utgivelsen av Tristanromanens gammelfranske prosahåndskrifter i 1888. På Nasjonalbiblioteket finnes flere digitaliserte bøker av Oluf Løs eth.                              

Rask avskjed Løseth hadde ikke sans for oppstuss og mas da han sluttet ved Universitetet. Han holdt sin siste forelesning i 1929, 71 år gammel. Da han var ferdig tok han boken han hadde brukt, lukket den med et smell og sa «Finie – la Comedie». Deretter forlot han Universitet uten å gjøre noe mer vesen av det. frimurerbladet 2-2018


historie

Frimurer med suksess på to hjul AV Knut A. Nadheim

D

et ble sykkelsporten som preget livet til frimureren Aksel Gresvig (1876–1958) og det både som konkurransemann og næringsdrivende. Etter en hektisk karriere som friidrettsutøver åpnet han sin egen sykkelforretning. Dette ble starten på det som fortsatt er Nordens største kjede innen sportsforretninger. Aksels far drevbutikk på Onsøy, men døde da sønnen bare var seks år gammel. Moren solgte valgte å selge forretningen og reiste først med barna til Fredrikstad og senere til hovedstaden. Etternavnet Gresvig tok forresten Aksel etter forslag fra presten(!) da han skulle skrives inn til konfirmasjon. Sykkelen var en forholdsvis ny måte å ta  seg frem med på slutten av 1800-tallet, men den ble med årene et svært populært fremkomstmiddel.

Aksel Gresvig ble norsk og nordisk mester i sykkelritt flere ganger i sin karriere. Her er han foreviget i et terrengsykkelløp i 1898.

Nordisk mester Aksel kjøpte sin første sykkel 1891 og la seg i trening etter hvert som sporten begynte å bli kjent. Bare 21 år gammel ble han både norsk og nordisk mester og det samme gjentok seg både i 1898 og 1899. Han ga seg som toppsyklist som 25-åring og satset da på en forretningskarriere som sykkelgrossist. Her hadde han erfaring fra før, parallelt med aktiv sykling hadde han nemlig vært ansatt i ulike sportsforretninger i Kristiania. Han åpnet sin første forretning i Oslo i 1901 og driften gikk over all forventning. Sykkelsalget gikk så godt at han i 1913 kjøpte

En Gresvig varesykkel fra tidlig på 1900-tallet. Dette var sykkelen som først og fremst var beregnet for visergutter som brakte varer ut til kunder.

frimurerbladet 2-2018

Aksel Gresvig i 50-årsalderen da han hadde etablert sykkelforretninger landet rundt.

hele Storgaten 20. Etter hvert dukket det opp Gresvig-butikker i en lang rekke byerog det er det fortsatt landet rundt. Særlig i 1930-årene kjøpte Aksel Gresvik opp andre sportsforretninger en rekke steder. I 1939 bygget han en egen fabrikk for sykkelproduksjon på Alnabru. Mange vil sikkert huske merker som «Diamant» og «Thor».           

Aksel Gresvig ble opptatt i Den norske frimurerorden som 33-åring i 1909. Av protokollene fra den tid kan det ikke sees at han hadde noe embete, men han var ofte på losjemøtene. Han var 82 år da han døde i 1958. 88


historie

Carsten Tank – kjøpmann, statsråd, skipsreder og godseier Av Knut A. Nadheim

F

rimureren Carsten Tank (1776–1832) var innom det meste i sitt liv. Han eide et utall gårdsbruk over det ganske land, sagbruk og herregårder og var involvert i både sukkerindustri og tobakksplantasjer i utlandet. Tank var sønn av kjøpmann og stempelpapirforvalter (!), Nils Carstensen Tank og hustru Sofie Leuch. Han tok handelsutdannelse og overtok etter hvert firmaet Tank & Co. Her var hovedvekten lagt på shipping, trelasteksport til England og kjøp av gårdsbruk. På det meste eide Carsten Tank mer enn 100 landeiendommer. Han var også medeier i Gansbruket i Fet. Han kjøpte etter hvert flere herregårder med tilhørende store skoger. Videre hadde han interesser i sukkerindustri og tobakkplantasjer i sydlige land.

Den staselige herregården Rød i Halden var Carsten Tanks bolig i mange år. Til slutt var det han svigersønn som eide gården, men han lot Tank bo der livet ut.

Ga 10.000 daler til Universitetet Tidlig på 1800-tallet skjenket han 10.000 riksdaler til det nye Universitet. Men det går opp og ned her i verden. Under nedgangstiden i 1820-årene led Tank store økonomiske tap, måtte inngi oppbud og tapte mesteparten av sin formue. Men Tank var en nær venn av svenskekongen. Trolig var dette årsaken til at han ble tilkjent kongelig pensjon etter sin falitt. Carsten Tank ble tidlig tilhenger av en union mellom de to landene og i en periode hadde han hemmelige møter med den svenske general Armfeldt ved Eda. Her ble det diskutert planer for et opprør mot Danmark.  

klart at svenskene fikk det militære overtaket i den svensk/norske krig samme år, var det Carsten Tank som overbrakte kong Carl Johan den norske regjeringsutkast til fredstraktat og unionsvilkår. Senere representerte han Fredrikshald og Fredrikstad på Stortingssamlingene i 1815–16, og 1821–22. Han var Stortingspresident i1821. Carsten Tank ble opptatt i en fransk frimurerlosje i Paris 20. mai 1816. Det fremgår ikke av de gamle protokoller hvor aktiv han var.

Notabelmøtet på Eidsvoll Verk

Tank deltok på notabelmøtet på Eidsvoll Verk i februar 1814, ble medlem av regjeringsrådet var i også en periode statsråd. Da det ble

Carsten Tank var statsråd, forretningsmann, skipsreder, frimurer og kjøpmann på 1800-tallet. Da han var på toppen eide han 100 eiendommer. 89

frimurerbladet 2-2018


historie

Frimureriet i Bodø 1922 til 1945 av Knut Jarnæs

Knut Jarnæs

Artikkelen er et utdrag av Knut Jarnæs foredrag i Bodø Frimurer Forskningsgruppes møte 2. februar 2018. Knut Jarnæs er tidligere Ordførende Mester i St. Johanneslogen Salten fra 2010 til 2016.

D Frimurerlogen i Bodø.

frimurerbladet 2-2018

en siste Ordførende Forstander i Nordlands Filialforening var redaktør Oskar Thue. Han etterfulgte Rasmus Martinus Blackstad Schjølberg i 1920. Men allerede i 1922 ble det foretatt et nytt valg for Filialforeningen i Nordlyset i Trondhjem. Apoteker Christian Owe blir valgt. Ved valget i Trondhjem blir Filialforeningens Ordførende stadfestet – som deputert

Mester i St. Johs Logen Nordlyset. Grunnen til et så raskt skifte er for meg ukjent, men jeg tror dette hadde familiære årsaker. Thue hadde dessuten fungert i hele R.M.B. Schjølbergs tid, og det fikk kanskje holde. Da St. Johanneslogen Midnatsol var et faktum, i 1924, var det naturlig at Owe ble vår første Ordførende Mester. Men la oss ta et lite steg tilbake: Etter 1. verdenskrig var økonomien god blant Bodøs

90


historie Fram. Det lå på sydsiden av Rensåsgata, mellom Bankgata og Rådhusgata. Leiekontrakt ble underskrevet i 1923 med en leietid på 5 år og med rett til fornyelse på 2 år. Lokalene var ikke i den stand man kunne ønske seg, så man måtte regne med betydelige kostnader ved å bring dem i den stand som var ønskelig. Det gikk med nesten kr. 30.000,- til ominnredning og oppussing. Dette var en meget stor sum på den tiden. Men nå var den største hindringen for å få i stand en egen og fullkommen Loge, ryddet av veien, selv om det ville bli mye rigging for å få i stand en fullverdig 3. gradssal. Arbeidsrommene var primitive. Blant annet var

befolkning, og det ble det arbeidet meget godt i Filialforeningen. Den fikk mange nye medlemmer, som alle var aktive. Da apoteker Owe ble valgt til Filialforeningens Ordførende Forstander var medlemstallet 153 aktive brødre, med andre ord større enn de fleste loger i dag. Mange av brødre hadde lang reisetid for å kunne delta på møtene – spesielt fra Vesterålen og Lofoten. For å bøte på dette ble Svolvær Broderforening under Nordland Filialforening, et faktum. Det skjedde i 1923, ett år før Midnatsol ble innviet. Dette var litt spesielt, ettersom Filialforeningen ikke var en fullverdig loge, men en deputasjonsloge med særskilte lover og regler. Betegnelsen Filialforening har kun vært brukt 3 ganger i Frimurerordenes historie. I Stavanger fra 1882 til 1893, i Trondhjem i Andreasskiftet fra 1896 til 1902 og i Bodø fra 1903 til 1924. Apoteker Owe var født 6. april 1871 i Holmestrand. Han kom til Bodø i 1897 som provisor ved apoteket Svanen, som var eiet av familien Berg. Vi som er født og oppvokst i Bodø husker godt Svaneapoteket i Storgata. I 1902 forlot Owe Bodø, han var en tid i Trondheim og i Oslo. Under sitt opphold i Oslo var han redaktør for Norsk Farmaceutisk Forening. Senere var han leder for videreutdanning av provisorer og apotekere ved universitetet i Oslo. Under oppholdet i Trondheim var han vikarierende taler i Nordlyset – Moderlogen til Midnatsol. I 1915 kom han tilbake til Bodø og startet apoteket Tordenskjold. Owe hadde et elskverdig vesen og var meget kunnskapsrik. Dette gjorde ham til en populær og meget benyttet mann. Det var derfor ikke rart at han ble valgt inn på Stortinget i 1918. Og i 1923 ble han ordfører i Bodø. Da Owe ble valgt til Ordførende Forstander gikk han målbevisst i gang med planlegging av en selvstendig loge i Bodø. Den største hindringen var mangel på permanente lokaler og arbeidsrom. Jeg har tidligere fortalt om kjøpet av en av R.M.B. Skjølbergs eiendommer i Storgaten. Den lå i krysset med Tordenskjolds gate, og var ikke egnet til formålet. Senere ble den solgt med tap. I 1923 ville Schjølberg forære Filialforeningen en tomt i krysset Torvgata/ Parkveien, men den viste seg ikke å kunne benyttes til en logebygning. Så sto man der – ingen loge uten tilfredsstillende arbeidslokaler. Situasjonen var fullstendig fastlåst. Men så fikk Filialforeningen tilbud om å leie Godtemplarlokalet

Ove Chr. Owe

Betegnelsen Filialforening har kun vært brukt 3 ganger i Frimurerordenes historie. I Stavanger fra 1882 til 1893, i Trondhjem i Andreasskiftet fra 1896 til 1902 og i Bodø fra 1903 til 1924.

stjernehimmelen av tøy, med påmalte stjerner og strukket opp under taket. Stjernene var neppe synlige under full midnatt. Noe utstyr kom fra Oslo, men det vil jeg komme tilbake til ved en senere anledning. Den siste dagen i januar 1924 mottar Owe et telegram om at det foreligger en rådsbeslutning om opprettelse av en fullverdig St. Johannes Loge i Bodø. Innvielsen var satt til fredag 11 juli 1924, og deputert Provincialmester O. Eriksen fra Trondhjem Provincialloge skulle foreta innvielsen. Ved inngangen til 1924 var det registrert 183 brødre og 6 tjenende brødre i Filialforeningen. Tilgangen hadde med andre ord vært meget god. Det var ingen bevertningsmulighet i Framhuset, så all bespisning skjedde fortsatt på Grand Hotell. Lokalene i Fram var kalde og ikke tilfredsstillende, så tanken om eget hus kom ofte opp på agendaen. Owe var en dyktig og inspirerende leder og Logen var så avgjort i fremgang og vekst. Selv om R.M.B. Schjølberg tidligere hadde prøvd å få etablere en selvstendig loge var det nok Owes intense arbeid som var utslagsgivende for etableringen av Midnatsol. Hans kontaktnett i Oslo og Trondhjem var til meget god hjelp. 91

Statius Theodor Matheson

frimurerbladet 2-2018


historie

Nils Friis

Ole Erichsen Friis

frimurerbladet 2-2018

gene. Nordhagens opprinnelige tegninger inneholdt en fullstendig utbygging med rom for alle grader. Dette var jo ikke aktuelt på det nåværende tidspunkt – ettersom vi kun hadde en St. Johannesloge i Bodø. Det ble da bestemt å bare bygge fronten av arkitektforslaget, som inneholdt spisesal, salong og en 1. gradssal i andre etasje. I kjeller var det toaletter, kullager, kjøkken og kontor. Tredjegraden var plassert på loftet. Det var først etter siste krig at den ble plassert i kjelleren, der hvor garderoben er i dag. Husprosjektet ble et stort løft for St. Johanneslogen Midnatsol. Det var dårlige tider økonomisk, men daværende Skattmester, byggmester Knud Knudsen, garanterte et ferdig bygg til kr. 130.000,–. I ettertid er det anslått at kostnaden var mye større. Vi kan ikke annet enn å takke byggmester Knud Knudsen for at byggingen av Logehuset ble gjennomført – og tatt i bruk i 1930. Knudsen hadde IX grad, og døde i 1937. Som tidligere nevnt gikk Matheson av i 1931, og deputert mester Sorenskriver Lars Olaus Aas ble installert 28. mai 1931. Lars Olaus Aas var født i Trondheim i 1863. I 1912 ble han utnevnt til Sorenskriver i Salten, et embete han hadde til sin død, i desember 1935. Aas fikk også som Owe og Matheson en kort tid i stolen som Ordførende Mester. Vi er nå i de harde 30-årene. Tilgangen på nye brødre var laber. I 1933 var medlemstallet i Midnatsol 264 brødre. I de påfølgende årene stod medlemstallet stille. Det varierte noe opp og ned. I 1939 var medlemstallet 271, mens det i 1948 var 211. Hva har skjedd? Noen var døde, noen var utelatt på grunn av medlemskap i NS og tilgangen var null – derfor hadde medlems­ tallet falt sterkt i denne perioden. Frimurerisk sett var de harde 30-årene en tung tid. Det ble skrevet mye i enkelte aviser om frimureri. Det var ikke alltid positivt – snarere det motsatte. Nasjonalsosialistene var de verste. Mistenksomhet og falske anklager var dagligdags. Det var vanskelig for frimurerne å forsvare seg mot alle anklager. På den tiden hadde man jo ikke sosiale medier, som f. eks. internett, Wikipedia og Facebook. Resultatet var at de fleste møtene i denne perioden ble avholdt uten recepsjoner. Men noe positivt skjedde. Det ble gitt tillatelse til å danne en St. Andreas broderforening under St. Andreaslogen Øystein i Trondheim. Den fikk navnet - Nordland St. Andreas broderforening. Foreningens første Ordførende var bergmester Wilhelm Rasmussen.

Owe var Ordførende Mester i Midnatsol i bare 3 år, han bad seg entlediget allerede i 1927 i forbindelse med at han flyttet til Oslo. Senere, i 1938, ble han valgt til Ordførende Mester i St. Olaus til den Hvide Leopard i Oslo. Ove Chr. Owe døde i 1941, 70 år gammel. Med den kapasiteten denne mannen hadde, så var det ikke rart at det var nettopp han som skulle være den som fikk etablert en fullverdig loge i Bodø. Det eneste som nå stod igjen var et eget logehus. Den 16. juli 1927 ble tannlege Statius Theodor Matheson innsatt som ny Ordførende Mester etter Ove Christian Owe, og det ble han som skulle sette fart i byggesaken. Matheson var født i Christiania den 17. juli 1869. Etter utdannelse i Sverige, Danmark og Tyskland, kom han til Bodø i 1896 og åpnet sin tannlegepraksis. Han hadde visstnok det første tannlegekontor nord for Trondheim. Matheson var tro mot sin barnetro og blant annet medlem i Bodø Menighetsråd og Vergerådet. I tillegg var han også medlem i Sparebankens representantskap. I det hele var han kjent som en meget dyktig og samvittighetsfull person – vel ansett blant sine medmennesker. Men også Matheson satt kort tid i embedet som Ordførende Mester. Han ble entlediget i 1931, dro tilbake til Oslo, der han døde kort tid etter – det var den 25.november 1932. Men i Mathesons regjeringstid ble det satt fart i byggesaken. For eget hus måtte vi ha! Jeg har tidligere nevnt to aktuelle tomter, men de ble i etterhånd avskrevet, og det kan vi være glade for i dag. Den tomten logen seinere ervervet fra Vognmann Lauritz Wenzel, der Frimurerlogen i dag ligger, - ble overtatt til en meget gunstig pris, og dermed var tomtespørsmålet i havn. Nå var spørsmålet: Hva skal vi bygge og til hvilken pris? Det ble oppnevnt en bygge­ komité, og bergmester Wilhelm Rasmussen ble valgt til formann. Allerede i begynnelsen på 1920-tallet hadde det vært en arkitektkonkurranse og disse tegninger ble funnet fram. To arkitekter fra Trondhjem hadde sendt inn forslag. Den ene var Nordhagen og den andre var Høye. I dag finnes begge utkastene fortsatt i logens arkiv. Nordhagens utkast ble valgt. Helt siden 1917 hadde det vært samlet inn penger til et byggefond. Givergleder var stor, og flere brødre hadde gitt så meget som kr. 2000,–, noe som på den tiden var en god årslønn. Andre hadde gått inn på avtaler om faste innbetalinger på kr. 5 hver måned. Vi har i vårt arkiv lister over noen av disse innbetalin92


historie Etter Aas sitt dødsfall i desember 1935 ble kommet faretruende nær. Man måtte Nils Friis installert som Ordførende Mester i forberede seg, og muligheten for at Norge 1936. Nils Friis var prestesønn og født 12.juli ville bli innblandet var stor. Friis fikk 1880 på Eidsvold. Det er litt uklart når han Assisterende Broder Helnes, til å lage en tett kom til Bodø, - det må ha vært rundt 1905. kopperkiste for lagring av ritualer, dersom det Han ble tatt opp i Filialforeningen den, 14. skulle bli nødvendig. I ettertid vet vi at de to februar 1912 og fikk sin X grad i 1938. Assisterende Brødre, Helnes og Paulsen, 10. I Bodø kjenner vi alle til overlege Nils april 1940, fikk beskjed om å pakke kisten og Friis. Han bekledde stillingen som Ordføgrave den ned ved Soløyvatnet utenfor Bodø, rende Mester i hele 18 år – det vet vi – men at – og det ble gjort. Nils Friis var svigersønnen til R.M.B. Det meste av utstyret i de rituelle rom ble Schjølberg har det ikke vært skrevet noe om båret opp på loftet og lagt på himlingen over tidligere. Nils Friis hadde sitt virke ved Bodø Stjernesalen. I september 1940 ble det Sykehus, senere Nordlands Sentralsykehus, og kunngjort over radio at Frimurerlogen i her forblir han en legende. Han var streng og Norge var oppløst, og alle dens eiendeler ville til sine tider meget egenrådig. Han drev både bli beslaglagt. Helnes og Paulsen dro da logen og sykehuset etter prinsippet: «Et samme kveld etter ordre fra Nils Friis, ut og opplyst enevelde». Hans store menneskebrant alle ritualer. Paulsen fortalte i ettertid at kunnskap var til stor nytte, både når embedsdet tok hele natten før alt var brent. Samme menn skulle utnevnes, og ikke minst under kveld kom Gestapo til logen og forlangte ritukrigen når Logen måtte forholde seg til alene utlevert. Friis kunne da, uten å lyve, si at okkupasjonsmakten. de var brent. Dette å ikke lyve, var meget Allerede høsten 1939 kom det pålegg fra viktig for Friis. Frimurerordenen om å ta forholdsregler for Logebygningen i Rensåsgata var en av de en betryggende evakuering av ritualer og få bygninger som stod uberørt etter bombinutstyr ved en eventuell konflikt. Gjennom gen i maidagene 1940. Det ble i maidagene Gullsmedartikler_2018_207x135_4 korr_TORE 03.04.2018 10.41et Side 1 Finlandskrigen i 1939 var krigshandlingene etablert Folkeråd, som holdt til på

Forsøksgården. Rådet tilbød Norges Bank og Nordlands Privatbank, å flytte inn i Frimurerlogen. Dette ble akseptert av begge bankene, og var det beste som kunne skje, da det holdt NS ute av bygningen helt fram til i 1943. Alle innvendige skader på bygningen skjedde etter 1943. Av inventar og utstyr var det kun sverdene, to lysekroner og noen bøker fra biblioteket, som forsvant fra logen. Noen av bøkene er den dag i dag i Moskva. Den Norske Frimurerorden har forsøkt å få alle norske bøker utlevert, men til nå har det ikke lyktes. I de første krigsårene ble bygningen også brukt som kino, og i noen tilfeller som kirke. Logebygningen var benyttet under rettsoppgjøret i 1945/46, og det tok tid å sette Frimurerlogen i stand og gjenoppta det frimureriske arbeidet. Det første ordinære møtet ble avholdt i 1949. I 1951 ble Nils Friis tildelt Den Norske Frimurerordens Hederstegn. Nils Friis var Midnatsols Ordførende Mester fram til 1953, og han døde i Bodø 30. juni 1968.

GULLSMEDARTIKLER med frimureriske emblemer Båndklemmer (slipsklype) Mansjettknapper Skjorteknapper Jakkemerker 550,-

Slips, i polyester 200,i silke 350,-

Jakkemerker, tre farger

pr. stk.

Gravering utføres. Slipsklype/ båndklemme 95,-

Jakkemerke V&P, gull

850,-

950,-

Mansjettknapper

800,-

Slipsklype/ båndklemme 550,-

Skj.knapper

Mansjettknapper

800,-

950,-

450,-

Mansj.kn.

Jakkemerke akasie

950,-

Slipsklype/ båndkl. 550,-

Skj.kn.

950,-

Jakkemerke rødt kors (sølvforgylt)

Jakkemerke V&P

50,-

Mansjettknapper (sølvforgylt)

850,-

5. GENERASJON GULLSMEDMESTER SIDEN 1857

Båndklemme 550,-

Skj.knapper 800,-

Skjorteknapper

50,-

800,-

Båndklemme 550,Postoppkrav: Kr 278,–. Norgespakke: Kr 180,– (betales forskudd). Vanlig brev: Porto kommer an på vekt. Betales på forhånd og sendes på eget ansvar.

93

Tinnkrus m/gravert V&P

ETABLERT 1857

Strandgt. 33 – 2317 Hamar Postboks 112 – 2301 Hamar Telefon 62 53 64 50

E-post: post@ gullsmedborke.no www.gullsmedborke.no

frimurerbladet 2-2018


historie

Tilstede i det daglige liv i Norge og Norden gjennom flere århundrer Har apostelen og helgenen Andreas noe med Norge og Norden å gjøre? Var han ikke et «fenomen» rundt Svartehavet, i Russland og Skottland? Hva vet vi om apostelen Andreas og utbredelsen av Andreaskulten? Hva vet vi om helgenen Andreas i Norge og Norden? Hvordan skaffe mer kunnskap? Av Bjarne Eilertsen

A

ndreas var fisker. Han var disippel hos Johannes Døperen. En dag viste Johannes Døperen Kristus for Andreas. Andreas fulgte fra da av Kristus og ble hans første apostel. Han ble menneskefisker. Han misjonerte blant annet i det nåværende Ukraina, i Georgia, og i Hellas. Andreas ble korsfestet i Hellas, på et skråstilt liggende kors X, derav navnet Andreaskorset. Det er skrevet lite om Andreas, han er en av de mindre kjente apostler. Men noe finnes. Broder Knut J. Tallhaug har i en meget leseverdig artikkel: St. Andreas – den første som ble kalt til disippel i Frimurerbladet nr 3/2000 på sidene 8 og 9 gitt en god oversikt. En god oversikt finnes også på nettstedet: http://www.katolsk.no/biografier/ historisk/andreas.

Utbredelse av Andreaskulten Gjennom årene etter hans død oppsto det en egen kult omkring Andreas, Andreaskulten. Det utviklet seg en rik tradisjon både om hvor han virket som misjonær og om de undergjerninger han skal ha utvirket. Likeledes om de lidelser han ble påført under de forfølgelser, som endte med hans korsfestelse. Andreas regnes som den store misjonæren i Hellas og i den gresk-ortodokse kirken. Han ble skyts­ helgen for Russland, Romania og Skottland. Andreas fikk også stor betydning for Italia, England, Frankrike. I Italia kjenner man til cirka 30 Andreas-kirker fra middelalderen. I England kjenner man likeledes til over 600 kirker viet til Andreas i middelalderen.

Interessant lesning Den danske presten Carl Johan Neergaard har samlet alt han har kunne få tak i om livet og døden til Andreas og legendene om han. Han utga i år 2000 den interessante boka Apostelen Andreas Bibelens og legendernes billede på Odense Universitetsforlag. Broder Egil Stenberg anmeldte den i Frimurerbladet nr 3/2003 på side 23. Jeg viser de som er interessert i mer om dette til denne gode og lettleste boka.

Norden Andreaskulten omfattet også Norden i middelalderen. Det gjelder både Island, Finland, Sverige, Danmark og Norge. Andreas var «stor» på den tid. Helgenene kan rangeres i et såkalt helgen-hierarki (basert frimurerbladet 2-2018

«Mariaskapet, første stand. 1490. I Trondenes kirke, nordre alter i koret. Foto: Geir Gabrielsen, STM.» Fra R.H. Bergesen: Sangere i det himmelske Jerusalem. UIT 2011.

på Missale Romanum), som har 10 grupperinger. Jomfru Maria er første, Apostler og evangelister er fjerde gruppe og så kommer Jomfruer og enker som tiende gruppering. I Danmark var Andreas på femte plass blant alle vernehelgenene, og i Norge og Island var han blant de ti mest populære helgenene.

Hvilke utslag? Hvilke utslag finnes/fantes i de nordiske land? Viktige og sentrale helgener fikk ofte kirkededikasjoner, altså at kirken ble oppkalt etter helgenen. To eksempler er Maria-kirken i Bergen og Sankt Andreas-­ kirken i København. Eller det ble laget alterskap, hvor disse helgener fikk en sentral plass. Eller det ble laget bilder, kalkmalerier, og skulp­turer. Disse helgener kunne også bli preget på eller utsmykke hellige kar og annet kirkelig utstyr, samt segl og mynt. Det finnes dessuten flere andre utslag. 94


historie Neergaard gjør bruk av verket Kulturhistorisk Leksikon for Nordisk Middelalder, bind 1, oppslagsord Andreas, fra 1956. Under gjengis en kort oppsummering når det gjelder Finland, Island og Sverige.

Finland Fra 1400- og 1500-tallet er det mer enn 10 kirker med kalkmalerier av Andreas og X-korset. Det finnes også flere treskulpturer. Åbo kirke har et alter innviet til apostelen.

Island Her var det 14 kirker dedisert til Andreas. Her skal det også være kirkelige tekstiler med bilder av apostelen.

Sverige Her finnes både kirker, kalkmalerier, skulpturer, alterskap og alterkalker. Likeledes kirkelige tekstiler som messehagler og korkåpe. I Vadstena klosterkirke finnes en statue i tre av Andreas.

Mer nordisk kunnskap? Vi vet for lite om hvor, når og hvordan Andreas fremkommer/ble fremstilt i disse tre landene i middelalderen. Hvordan fremskaffe mer kunnskap om dette? Kan forskningslogene i disse landene være behjelpelig?

Danmark I Danmark er det 27 kirker viet til Andreas. To er fra nyere tid. En ligger i København, Sankt Andreas-kirken, som ble innviet i 1901. Den andre, Andreas-kirken, ble bygget i Randers og innviet i 1971. Neergaard bruker verket Danmarks kirker, påbegynt i 1933 og ennå ikke fullført, og går så gjennom samtlige Andreas-kirker i Danmark. Her er en meget kortfattet, men interessant beskrivelse av hver kirke, samt hva den har av utstyr som knyttes til Andreas. Det skulle vært interessant å få en fyldigere omtale og ikke minst avbildninger av det utstyr som omtales. Ut over de 27 Andreas-kirker finnes det også skildringer av apostelen i en rekke andre kirker. For eksempel i form av altertavler, kalkmalerier og en Andreas-statue i Vor Frues kirke i København. Også for disse skulle det vært interessant å få en fyldigere omtale og ikke minst avbildninger. Kan dette være et interessant prosjekt for den danske forskningslogen?

Norge I Norge var det ifølge Neergaard 11 kirker dedisert til Andreas i middelalderen. Nyere forskning viser 12. Mye interessant stoff om disse fremkommer i en lettlest og oversiktlig hovedfagsoppgave fra Universitetet i Oslo fra 2004 skrevet av Pernille Fredriksen. Den heter Helgener og kirkededikasjoner i Norge i middelalderen, og anbefales for de som er interessert. Hun oppgir følgende 12 kirker: Komnes, Stokke, Kvelde med Maria, Hof på Toten, Borgund i Sogn, Trondheim, Heen, Vinje, Haug, Reins klosterkirke, Nes i Bjugnen og Melhus. Jeg går ikke innpå kildene hennes her, men henviser bare til oppgaven hennes.

Hvordan fremskaffe mer kunnskap om disse? I middelalderen var det 5 bispedømmer i Norge, nemlig Oslo, Bergen, Stavanger, Hamar og Trondheim (Nidaros). Nidaros var det første bispesetet og det religiøse sentrum i landet. Syv av 95

frimurerbladet 2-2018


historie Andreas-kirkene befant seg i Nidaros, tre i Oslo, en i Bergen, en i Hamar og ingen i Stavanger.

spesielt på Andreas i sin undersøkelse. Men om et slikt prosjekt ble igangsatt, ville det muligens kunne dokumentere langt mer?

Fiskeres og sjøfolks beskytter – skytshelgen

St. Andreas-kirken på Haug ved Stiklestad

Fredriksen spør om hvorfor Andreas var så populær i Nidaros og særlig i Trøndelag? Kunne det ha å gjøre med at området hadde spesiell tilknytning (handelsmessig) til Skottland eller Russland, hvor Andreas var skytshelgen? Eller var det mye kontakt med England, hvor Andreas var svært populær? Eller at mange av biskopene i Nidaros var engelske? Eller var det fordi Andreas var fiskeres og sjøfolks beskytter - skyts­ helgen? Med et mulig unntak slår hun fast at 11 av de kjente kirkene dedisert til Andreas, alle er å finne i kyststrøk, ved innsjøer eller store elver hvor det er naturlig å regne fiske som et av de viktigste næringsgrunnlagene.

Kirken er med i oppstillingene til både Fredriksen og Dybdahl. I en usignert artikkel Andreas-kors ved Stiklestad i Frimurerbladet nr 4/2000 på side 22 fremkommer noen opplysninger og et bilde av et nytt alter innviet til Andreas. Haug kirke var en steinkirke bygd før 1267, men den gikk tapt i et jordskred i middelalderen og de siste restene ble revet i 1784. Kirken kan ha hatt en viktig funksjon i et stort geografisk område.

Helgenkult i Trøndelag Historikeren Audun Dybdahl ga i 1999 ut en svært interessant bok om ulike typer vitnesbyrd om helgenkult i Trøndelag, som heter Helgener i tiden. Den er meget godt illustrert med bilder. Her er det mye interessant stoff, blant annet om Andreas. Av Helgenregisteret i boka fremkommer det hele 19 henvisninger i boka til Andreas. To segl fra Domkapitlet med bilder av Andreas fra 1532 og 1558 vises. Et tredje segl som ble bruk av kanniken Arnfinn Petersson fra 1349, likeledes Gauldølafylkets segl fra 1344 er også avbildet. Boka fokuserer ikke

PARKHJEMMENE Costa Blanca i Spania REIS MED OSS ..!

www.parkhjemmene.com

tlf. 815 09 011

Alterskap med Andreas Dybdahl har utarbeidet en oversikt over alterskap fra senmiddelalderen i trønderske kirker, som er tilegnet identifiserbare helgener. Han identifiserer et alterskap i Fosnes kirke som er tilegnet Andreas, av totalt 13 i hele Norge. Den interessante boka Senmiddelalderens kunst i Norge, ca. 1400–1535 av Eivind Engelstad fra 1936, identifiserer flere. Et i Onsøy kirke, i Stranda kirke, i Aure kirke, i Nesna kirke, i Kvæfjord kirke, i Trondenes kirke, i Hillesøy kirke, i Vardø kirke og en skulptur i Skodje kirke.

Trondenes kirke Dette er en steinkirke som ligger utenfor Harstad og er en av de største sognekirker fra Middelalderen. Her er det tre store alterskap. Det er her to avbildninger av Andreas. En rekke interessante opplysninger om denne kirke og inventaret fremkommer av en doktorgrad fra Universitetet i Tromsø fra 2011 som heter Sangere i det himmelske Jerusalem – Funksjonsanalyser av middelalderinventaret i Trondenes kirke. Den er skrevet av Rognald Heiseldal Bergesen.

Andreas og primstaven Andreas-dagen/-messen er fra gammelt av 30. november. Det er brukt to avmerkinger på primstaven for denne dato, enten en fiskekrok, eller det såkalte andreaskorset. Fiskekroken, i sine utallige avbildninger, er det vanligste merket for Andreas-dagen. Historikeren Audun Dybdahl har gjennomført en undersøkelse av flere hundre primstaver fra middelalderen. Resultatene er offentliggjort i boka Primstaven i lys av helgenkulten Opphav, form, funksjon og symbolikk utgitt på Tapir forlag i 2011. En meget interessant gjennomgang.

Den hellige Birgitta Helt til slutt litt om den «store» svenske helgenen Den hellige Birgitta. På en av sine pilegrimsreiser kom hun til graven til Andreas i Amalfi. Der hadde hun en av sine mange åpenbaringer. Om denne og Den hellige Birgitta kan du lese mer om i en lettlest bok av Helge Nordahl fra 1997 som heter Den hellige Birgitta. Beåndet visjonær – begavet politiker.

Alt-inkludert-ferie

Opplevelser og utflukter

Henteservice i Oslo/omegn

Ypperlig kjøkken

Møt lokale losjemedlemmer frimurerbladet 2-2018

Mer kunnskap? Det finnes altså mye tilgjengelig, men fragmentarisk kunnskap om Andreas og hans rolle og funksjon i middelalderen i Norge og de skandinaviske land. Oversikten over er neppe fullstendig. Kan det være et eller flere prosjekter for den norske forskningslogen å sammenstille denne kunnskap og utvikle ny? Eventuelt i samarbeid med de andre nordiske forskningslogene? Eller finnes det interesserte ildsjeler? 96


LOSJEN SELSKAPSSERVICE AS - STAMHUSET-

Losjen Selskapsservice har all servering i Frimurerlogen i Oslo. Vi kan tilby arrangement for 20-350 personer tilpasset dine ønsker og behov. Vi arrangerer nå også minnestunder. Ta kontakt på telefon 924 15 013 eller e-post: post@losjenselskapsservice.no

FRIMUR ER BLADET Her kan din annonse stå! DISTRIBUSJON

FORUM REGNSKAP AS Autorisert Regnskapsfører Selskap

Tjenester: • Økonomisk rådgivning • Regnskap

• Lønn • Årsoppgjør • Selvangivelser

Mobilnr: 900 37 418 Epost: sigmund@rosandnes.no Conrad Hemsens vei 11E, 0287 Oslo

Ta kontakt med Inge Krav dir.tel. +47 62 94 69 77 – mob. +47 911 27 717 ik@hsmedia.no – www.hsmedia.no

Faste samlastruter Vestfold - Oslo - Grenland - Østfold

Spesialoppdrag innenlands Sverige -Danmark og øvrig Europa

www.leverance.no

FRIMUR ER BLADET Her kan din annonse stå! Ta kontakt med Inge Krav dir.tel. +47 62 94 69 77 – mob. +47 911 27 717 ik@hsmedia.no – www.hsmedia.no

Chapeau Claque

THV. L. HoLm AS Fagkunnskap siden 1937

Velkommen! H. Heyerdahlsgt. 1 – 0160 Oslo Tlf: 22 41 15 74

www.hattebutikken.no Vi sender over hele landet

Tlf. 61 32 77 70, 2770 Jaren


FRIMURERBLADET den norske frimurerorden

nr. 1-2018 69. årgang

den norske frimurerorden frimurerbladet nr. 1-2018 69. årgang 83299_frimurerbladet-1-18 omslag.indd 3

01.02.18 08.30

Mediainformasjon – Frimurerbladet Frimurerbladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes fire ganger i året (kvartalsvis) til Ordenens mer enn 16 500 medlemmer. Det er dokumentert at bladet også leses av familiemedlemmer, venner og bekjente, slik at den effektive ­målgruppen totalt kan sies å ligge på ca. 40 000 lesere. Lesergruppen utgjør en attraktiv og kjøpesterk målgruppe som kun nås samlet gjennom Frimurerbladet.

Priser og formater

tekstsideannonser (bredde x høyde, mål i mm) 1/1-side (satsspeil) (195 x 258) 1/1-side (utfallende) (220 x 290) 1/1 bakside (195 x 230) 1/1 bakside (utfallende) (220 x 230) 1/2-side stående (95 x 258) 1/2 side liggende (195 x 128) 1/3 side liggende (195 x 86) 1/4-side stående (95 x 128) 1/4 side liggende (195 x 64)

Utgivelsesplan 2018 17 000,– 17 000,– 17 000,– 17 000,– 9 000,– 9 000,– 6 000,– 5 000,– 5 000,–

Rubrikkannonser

Prisen på rubrikkannonser er basert på en grunn­modul på 60 x 30 mm, som tilsvarer 1/24 side. Sidene med rubrikk­annonser b­ estår av tre kolonner med åtte moduler i hver kolonne. En annonse kan settes sammen av så få eller så mange moduler man vil. Pris pr. modul kr. 1 400,–. 2 moduler kr. 2 000,–, 3 moduler kr. 2 700,–, 4 moduler kr. 3 400,–.

Utgave: Utgivelse: Matr.frist: 1/2018 22.02.18 26.01.18 2/2018 26.04.18 06.04.18 3/2018 27.09.18 31.08.18 4/2018 29.11.18 09.11.18 Opplag: Format:

Ansvarlig utgiver:

Den Norske Frimurerorden Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo Organisasjonsnr 940 539 439

Annonseansvarlig:

HSmedia v/Inge Krav Tel. +47 62 94 69 77/mob. +47 911 27 717 ik@hsmedia.no • www.hsmedia.no

Merverdiavgift

Frimurerbladet er fritatt for merverdiavgift.

frimurerbladet 2-2018

19 600 215 x 280 mm

98


ALLTID VELKLEDD!

Vi tilbyr -20% på livkjole og losjevest. -10% på mørk dress, smoking, lakksko, livkjole-skjorte og frakk.

Bogstadvn. 37

www.nordseth.as

Tlf. 22 56 62 09

post@nordseth.as


Returadresse: Den Norske Frimurerorden Nedre Vollgt. 19 NO 0158 OSLO

Enten du vil selge et livsverk, eller kjøpe en livsstil... Vi er størst i Norge på landbruksmegling og har omsatt rundt 1200 eiendommer i løpet av årene. Vi har ekspertise på de politiske, juridiske og skattemessige aspektene ved salg av landbrukseiendommer. Vi selger gården din i det stille hvis du ønsker. Vi finner kjøperen uten å gå på det åpne markedet. Alle henvendelser behandles konfidensielt. Ønsker du å kjøpe landbrukseiendom, kan du være trygg på at vi finner det du ønsker deg.

Ta kontakt for en prat. Vi snakker samme språk.

KETIL KOPPANG LANDBRUKS- OG NÆRINGSMEGLING Tlf. 90 75 90 65 | WWW.KOPPANGLANDBRUK.NO

Frimurerbladet 2-2018  
Frimurerbladet 2-2018  
Advertisement