Page 1

30

MAGASINET 7. JUNI 2014


REPORTASJE Tekst og foto: Øystein Mikalsen

Over én million mennesker er drevet på flukt etter at urolighetene startet i Sør-Sudan før jul. Vi har møtt tolv flyktninger som lever under ekstreme forhold, og spurt dem hva de ønsker å fortelle verden.

- Jeg håper det er skoler i flyktningleiren NYAMAL BIEL (8) Fra Akobo, Sør-Sudan Bor nå i Kakuma, Kenya

– Jeg kom hit til Kenya sammen med mamma og storebroren min på 16 og lillesøsteren min på 4. Nå skal vi visst sitte her på grensa og vente litt og så kommer det en buss og kjører oss til flyktningleiren der vi skal bo. Jeg håper det er skoler i flyktningleiren. Jeg har ikke rukket å finne ut om det ennå. Men det skal jeg få greie på så snart jeg kan. Jeg liker så godt å gå på skolen. Jeg er flink på skolen og jeg liker å lære ting. Jeg skal bli doktor, og da må man kunne veldig, veldig mye. Når jeg blir doktor skal jeg jobbe med å gjøre syke folk friske. Det blir fint!

7. JUNI 2014 MAGASINET

31


EGY EGYPT

LIBYA

ASIA

UTSNITT

NILEN

EUROPA

NO NORDSU SUDAN

RØDEHAVET

Khartoum

AFRIKA

TSJAD SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK

400 km

SØRSUDAN Juba

D.R. KONGO

UGANDA

ETIOPIA

KENYA

SØR-SUDAN i Verdens nyeste land fikk sin uavhengighet fra Sudan i 2011, etter to lange borgerkriger (1955-1972 og 1983-2005) der over 2,5 millioner mennesker mistet livet. iFolketall (2014): 11,5 millioner (36 prosent dinka og 15 prosent nuer). Barnedødeligheten og antallet analfabeter er blant de høyeste i verden. Landet er rikt på naturressurser, likevel er SørSudan et av verdens fattigste. Halvparten av befolkningen må klare seg på mindre enn 2 dollar (12 kr) dagen. i FN anslår at 7,3 millioner mennesker vil oppleve matvaremangel og minst fire millioner vil ha behov for nødhjelp i landet inneværende år. Innen desember vil 1,5 millioner mennesker være internt fordrevne, mens 900 000 har flyktet til nabolandene. I tillegg vil 270 000 flyktninger fra Sudan befinne seg i Sør-Sudan. Etter giverlandskonferansen i Oslo 20. mai, er 7,2 milliarder nødhjelpskroner samlet inn for å møte den ventede krisen i landet. FN anslår det reelle behovet til over 10 milliarder.

«Jeg drømmer om å spille på Manchester United» MANYOK MALOU (17) Fra Juba, Sør-Sudan Bor i Kakuma, Kenya – Jeg vil fortelle verden om drømmen min. Jeg har alltid hatt lyst til å bli fotballproff i England. Jeg drømmer om å spille på Manchester United og bli like god som Ryan Giggs. Problemet er at vi ikke har noen skikkelig ball. Jeg spiller hver eneste ettermiddag når sola ikke er så varm lenger. Jeg er den beste av kameratene mine, men er helt sikker på at jeg kunne blitt mye bedre hvis vi slapp å spille med en klump vi har knyttet sammen av gamle filler, og hvis jeg hadde fått skikkelige fotballsko på beina.

32

MAGASINET 7. JUNI 2014

«Jeg har begynt å bekymre meg for alt mulig. Jeg er redd for framtida» SAMIRA CHIA (19) OG BABYEN (SEKS TIMER GAMMEL) Fra Jinti, Sudan Bor nå i Doro-leiren i Maban, Sør-Sudan – Jeg har bodd her i tre år. Familien min kommer fra Jinti i Sudan, men vi flyktet hit til Sør-Sudan på grunn av krigen. Da Afrika-kartet måtte tegnes om i 2011 for å gi plass til det nye landet Sør-Sudan, hadde det rast kriger i området mer eller mindre uavbrutt siden 50-tallet. Verdenssamfunnet, og da særlig USA og Norge, la mye prestisje i den nye statsdannelsen. Hvetebrødsdagene varte i knappe tre år. Den pågående konflikten blusset opp da styrker som er lojale mot eks-visepresident Riek Machar og president Salva Kiir støtte sammen i hovedstaden Juba 15. desember i fjor. – Regjeringsstyrkene fra Khartoum kjemper mot dem som ønsker større frihet, og ingen er trygge, sier Samira Chia til Magasinet. De nå fiendtlige leirene til eks-visepresident Machar på den ene siden og president Kiir på den andre, slåss i sin tid sammen mot den sudanske hæren. Presidenten tilhører Dinka-stammen, mens eks-visepresidenten er nuer. Grusomhetene som har rystet Sør-Sudan de siste månedene følger i stor grad de etniske skillelinjene. Dinkaer har drept, voldtatt og mishandlet nuere og nuere har drept, voldtatt og mishandlet dinkaer.

Resultatet er at det snart er en million internt fordrevne i Sør-Sudan og rundt 300 000 flyktninger i nabolandene. I tillegg har over 200 000 flyktninger fra Sudan flyktet over grensen til Sør-Sudan for å unnslippe urolighetene i Blånil-provinsen. – Før brydde jeg meg ikke så mye om alt dette. Dagene i leiren gikk liksom av seg selv, uten at jeg tenkte så mye over ting. Men da jeg ble gravid skjedde det noe med meg. Jeg har begynt å bekymre meg for alt mulig. Jeg er redd for framtida, sier Samira. Tidspunktet kunne ikke vært verre. Regntida har begynt i Sør-Sudan. I stedet for å være ute på jordene og dyrke, sitter folk handlingslammet i flyktningleirer – i og utenfor landet. Resultatet vil bli en massiv hungersnød til høsten – trolig den verste verden har sett siden 1980-tallet. FN anslår at sultkatastrofen kan ramme mer enn 7 millioner mennesker. – Jeg vet jo ingen ting om hva som venter oss, og jeg synes det er trist å tenke på at jeg ikke har noe annet å tilby gutten min enn en støvete flyktningleir. I mai var Norge vertskap for en giverlandskonferanse for Sør-Sudan. Målet var å tette gapet mellom de 3,6 milliarder kronene som allerede var samlet inn til de 10 milliardene som behøves for å hindre den verste hungersnøden i Afrika de siste 30 åra. Giverkonferansen klarte å skaffe lovnader om 3,6 milliarder nye nødhjelpskroner til Sør-Sudan. Totalt vil verdenssamfunnet bidra med 7,2 milliarder kroner. Det er mye penger, men ikke nok, mener hjelpeorganisasjonene.


7. JUNI 2014 MAGASINET

33


«Jeg har mistet et barnebarn før og er redd det skal skje igjen»

«Broren min dro mannen min med seg ut foran huset vårt og skjøt ham i hodet»

SALOMI MAMON (UVISS ALDER)

JANY BANGUT (19) OG MICHAEL (9 MD.)

Fra Blue Nile State, Sudan Bor nå i Doro-leiren i Maban i Sør-Sudan

Fra Bentiu, Sør-Sudan Bor nå i Kakuma, Kenya

– Jeg vil fortelle om sult. Jeg tror ikke folk fra landet ditt vet hva sult er. Når du sulter klarer du ikke å tenke på annet enn mat. Hvordan skal du skaffe noe å spise? Kanskje får du tak i noe i dag, men hva med i morgen, og dagen etter det? Jeg har begynt å plukke blader av accul-trærne og koke det til suppe. En to-årig gutt var så underernært at jeg måtte ta ham med til Leger uten grenser. Der har han fått skikkelig næring i ei uke, og det går bedre med ham. Men hva hjelper det når jeg må ta ham med hjem til ei hytte der det ikke er noe å spise? Jeg har mistet et barnebarn før og er redd det skal skje igjen. Uten skikkelig mat er det de små som dør først. Jeg håper verden reagerer før det er for seint!

– Jeg vil fortelle om de to verste dagene i mitt liv. Jeg er nuer og mannen min var dinka. Vi var hjemme med lille Michael da min bror kom for å skyte min mann. Jeg prøvde å snakke ham fra det, men fikk beskjed om at jeg og babyen også ville bli drept hvis jeg ikke holdt kjeft. Broren min dro mannen min med seg ut foran huset vårt og skjøt ham i hodet. Jeg flyktet og fikk plass på et av flyene FN satt opp for å bringe folk i sikkerhet. Nylig gikk jeg tilfeldigvis på familien til min døde ektemann. De hadde også flyktet og havnet i samme leir som meg. De prøvde å rive fra meg Michael. Jeg løp for livet hit til mottakssenteret. Møter jeg dem igjen er jeg redd det blir den verste, og kanskje den siste dagen i mitt liv.

34

MAGASINET 7. JUNI 2014


«Datteren min var bare 17 år da de skjøt henne» NYAPAN BOTH LUAL (35) OG NYAKEK (2) Fra Juba, Sør-Sudan Bor nå i Kakuma, Kenya

– Jeg vil fortelle om datteren min som nå er død. Hun var bare 17 da de skjøt henne. Vi løp for å komme oss i sikkerhet, men de skjøt for å drepe, selv om de så at vi bare var kvinner og barn. Jeg hørte skuddet og kastet et blikk til siden og så hvordan brystet hennes var revet opp der kulen gikk ut. Jeg tror hun døde med det samme. Hun het Nyajock og var nesten like høy som meg. Hun var alltid i godt humør og hun hjalp meg så godt hun kunne. Som dere ser har jeg skadet hånda mi. Hvis datteren min hadde vært her nå hadde hun tatt alle de tunge løftene til jeg ble bra igjen. Nå må jeg klare alt selv. Det er tungt, men det aller tyngste er å vite at det førstefødte barnet mitt ble drept bare fordi hun tilhørte en annen stamme enn de som holdt våpnene.

«Nuere som meg gikk fra å være vanlige medborgere til å bli hatobjekt» KARBINE MEDONG TAP (40) Fra Juba, Sør-Sudan Bor nå i Tomping-leiren i Juba, Sør Sudan

– Jeg jobbet i administrasjonsdepartementet, men fordi jeg er nuer ble livet mitt snudd opp ned da urolighetene startet i desember ifjor. Jeg kunne ikke fortsette å jobbe i Juba. Det er en klar overvekt av dinkaer her, og nuere som meg gikk fra å være vanlige medborgere til å bli hatobjekt. Jeg er ganske sikker på at beskyldningene om visepresidentens angivelige kuppforsøk kom for å fjerne en nuer fra makten. Dette er en kamp om politikk og posisjoner, president Salva Kiirs folk vil regjere alene. Det er rart å sitte fanget her inne på FNs område bare noen få kilometer fra der jeg levde et helt vanlig liv for noen måneder siden. Alle kan se at jeg er nuer, jeg hadde ikke overlevd særlig lenge ute i byen nå.

7. JUNI 2014 MAGASINET

35


«Jeg er redd for å gå ut av leiren. Det er nesten bare dinkaer ute i Juba»

«Krig gjør noe med folk. De slutter å tenke»

36

MAGASINET 7. JUNI 2014

MARY DOCK (20) OG NYEJANY (1) Fra Akoba i Sør-Sudan Bor nå i Tomping-leiren i Juba – Livet her i flyktningleiren er vanskelig. Hjemme dyrket vi jorda og klarte oss greit. Livet fulgte årstidene og alle visste vi hva vi måtte gjøre. Her er alle dager like. Vi står i kø for å få mat, vi står i kø for å hente vann, vi står i kø uansett hva vi skal. Jeg er redd for å gå ut av leiren. Det er nesten bare dinkaer ute i Juba og vi her inne i leiren er nuere. Jeg har hørt flere forferdelige historier om hva som har skjedd med dem som har våget seg utenfor gjerdet. Det verste er at ingen av oss vet hva som vil skje. Vil vi noen gang kunne flytte hjem? Kan vi regne med å få fortsette å leve livene våre som vi gjorde før? Jeg håper selvsagt at gutten min skal få vokse opp og leve et vanlig liv, men jeg vet ikke helt om jeg tror at det noen gang vil skje.

REBECCA DENG (22) OG SANDY (4) Fra Bor, Sør-Sudan Bor nå i Kakuma, Kenya – Jeg tror ikke folk i Norge vet hva krig er for noe. Jeg tror ikke de forstår hvor vanskelig det er å leve i et land der du risikerer å bli skutt på bare fordi du tilhører feil stamme. Jeg er dinka og kommer fra byen Bor, der de aller fleste er dinkaer. Det var lokale dinka-menn som gikk berserk inne i FN-leiren i byen vår og drepte uskyldige nuere. Krig gjør noe med folk. De slutter å tenke og oppføre seg vanlig, og lar seg styre av hat. Mange snakker om at det som skjer i Sør-Sudan er en krig mellom nuere og dinkaer. Jeg er uenig. Jeg tror dette er en maktkamp mellom president Salva Kiir og den avsatte visepresidenten Riek Machar. Kiir er dinka, Mashar nuer, og jeg tror de bruker sine etniske grupper for å få mer makt. Jeg tør ikke la datteren min vokse opp i et land der ingen er trygge. Jeg tviler på at vi noen gang flytter hjem.

«Det er trist at jeg kommer til å dø som flyktning og ikke som en stolt, gammel mann»


KUIR BIAR YAAK (70) Fra Panyagor, Sør Sudan Bor i Kakuma, Kenya – Jeg vil at verden skal vite hva som skjer i Sør-Sudan nå. Jeg vil også at barna som sitter rundt meg skal vite at jeg var en stolt og viktig mann hjemme i landsbyen, ikke bare en gammel stakkar. Jeg ble født mens landet mitt var under britisk styre. Jeg har opplevd to borgerkriger før Sør-Sudan omsider ble fritt. Jeg vurderte aldri å flykte, ikke før nå. Det som skjer i landet mitt i dag er mye verre enn det som har skjedd tidligere. Før slåss soldater mot soldater – nå virker det som om enhver dinka kan drepes av nuere bare fordi vi er dinkaer. Jeg er over 70 og synes det er trist at jeg kommer til å dø som flyktning og ikke som en stolt, gammel mann. Samtidig tenker jeg at jeg tross alt er heldig som har fått leve et langt og rikt liv før jeg måtte flykte. Da er det verre med disse barna som sitter rundt meg. Ingen skal behøve å vokse opp som flyktning. i

SKJØRE FREDSAVTALER Dagens pessimisme i Sør-Sudan står i sterk kontrast til optimismen som rådet da landet feiret sin uavhengighet i juli 2011. Ifølge en FN-rapport har begge parter i konflikten stått bak grufulle krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene – herunder drap, voldtekter, seksuell vold, tvungne forsvinninger og fengslinger. 23. januar i år undertegnet president Salva Kiir og den avsatte visepresidenten Riek Machar en minst fem uker lang felles våpenhvile. Avtalen ble brutt etter bare drøye fire uker. Norge har i flere tiår vært blant de landene

som har vært mest involvert i Sør-Sudan og var i mai vertskap for giverkonferansen for Sør-Sudan hvor det ble gjort tilsagn om 7,2 milliarder kroner for å avverge en hungerkatastrofe i landet. Målet for konferansen var 10,7 milliarder kroner. Tidligere statsråd Hilde Frafjord Johnson er FNs spesialrepresentant for Sør-Sudan og har de siste tre åra jobbet for å skape fred i landet. Det har ikke gått som hun håpet: «Ingen så for seg at det ville gå så fort i utforbakke. Det var som et korthus som ramlet sammen», sa Frafjord Johnson i januar i år.

7. JUNI 2014 MAGASINET

37

12 stemmer til verden  
Advertisement