Page 1

P r o s j e k t Camera Obscura

1


Deltagere på prosjektet Studenter: Maria Bjørn Olsen Erik Fjelldal Eskild Andersen Ingvild Sæbu Vatn Fredrikke Finne Seip Anne Anfinsen Sandnes Sindre Kjetil Frigstad Åge Eivind Aslaksen Christian Robberstad Anders Haagensen Strand Kristian Torvund Hansen Bjørn Olav Susæg Madeleine Johander Matti Kristoffer Wiig Ingrid Solbakken

Lærere og veiledere: Professor Knut Einar Larsen, NTNU Vit.ass. Simen Stori, NTNU Arkitekt Geir Brendeland, Brendeland & Kristoffersen Arkitekter A/S , Trondheim Arkitekt Olav Kristoffersen, Brendeland & Kristoffersen Arkitekter A/S , Trondheim Arkitekt Åsmund Gamlesæter, s-e-r-v-o, Stockholm Arkitekt Pablo Miranda Carranza, KTH, Stockholm Arkitekt Chris Sharples, SHoP Architects, New York Professor Ruth Berktold, yes architecture, Munich Arkitekt Christoph Schindler, designtoproduction, ETH Zürich Dipl-ing. Fabian Scheurer, designtoproduction, ETH Zürich Arkitekt Jose Cabral Filho, Belo Horizonte, Brazil Professor Letitia Jaccheri, NTNU

Eksaminator: Arkitekt MNAL Bodil Reinhardsen, Oslo

2


forord. 1-2-TRE:06 er et såkalt åpent kurs for bygg- og arkitektstudenter ved NTNU i siste del av utdanningen. For bygg er det fordypningen som tas i nest siste semester før masteroppgaven, på arkitekt er det et studieretningsemne for studenter i 4. og 5 årskurs. Det er et samarbeidsprosjekt mellom ulike faggrupper. Kurset har fokus på prefabrikasjon av tre og bruk av digitale teknologier i prosjektering og produksjon. For å dokumetere prosessen vi har vært gjennom i dette kurset har vi laget denne rapporten. Faglærer Knut Einar Larsen sier dette om bakgrunnen for kurset: ”Kurset er basert på tanken at et nært samarbeid mellom arkitekter og ingeniører og forståelse av hverandres roller som skapende fagpersoner er grunnfjellet som et vellykket prosjekt i den digitale tidsalder må bygge på.” Ved hjelp av disse teknologiene skal studentene altså i fellesskap designe, modellere, detaljere og bygge et bygg i løpet av et semester. Bygget er et camera obscura. Kunsthåndverker Alf Christian Samuelsen var den som tok initiativet til samarbeidet med kurset om å få bygd et camera obscura. Bygget skal eies og driftes av Vitensenteret, og Samuelsen sier dette om bakgrunnen for valget: ”Camera obscura skaper en opplevelse som treffer alle. Det er fascinasjonen over det enkle, det er gjenkjennelse, og det er det magiske ved lysets egenskaper. Teknologi preger en stadig større del av folks hverdag. Ofte er den så avansert at mange kjenner seg fremmedgjort overfor den. Folk flest har for eksempel et nært forhold til det å ta bilder, men de færreste forstår hva som skjer i et kamera. Det direkte og enkle er nok den viktigste grunnen til camera obscuras popularitet, også i moderne tid. I vår digitaliserte hverdag, er Camera Obscura mer aktuelt enn noen gang. Det skaper nærhet gjennom å knytte forbindelser mellom naturen egne erfaringer, natur og teknologi.”

innhold Valg av lokalisering i Trondheim: Den offentlige allmenningen nord-øst for Royal Garden Hotell, er åpen og lys. Arealet benyttes i liten grad, men omgies av et pulserende folkeliv og mye trafikk, med utsyn mot et maritimt miljø, landskap og en variert bebyggelse. Beliggenheten byr på optimale forhold for et camera obscura. Lokaliseringen er klassisk.

Forord..........................side 3 Introduksjon...................side 5

Disse kamerahusene ble ofte plassert på steder hvor det kunne forventes mye bevegelse på utsiden, for eksempel langs folkerike promenader og badestrender. Jo mer liv og røre som omgir kameraet, desto rikere blir opplevelsen innenfor.

Konkurransen..................side 9

Kameraet skal driftes og eies av Vitensenteret som en del av deres visning av naturvitenskapelige fenomener. De ønsker med dette å ta steget ut i byrommet for en bredere kontaktflate. Det sammenfaller også med NTNUs ønske om en klarere formidlingsflate mot byen.

Fra konsept til produksjon..side 19

Konkurranseforslagene......side 11

Byggeprosessen...............side 27 Åpningen......................side 33 Konklusjon.....................side 35 Vedlegg:Arbeidstegninger...side 38->

3


4


introduksjon.

5


* Kjerneved er et holdbart materiale, da denne delen av treet er naturlig impregnert. * Saktevoksende trevirke er sterkest og har høyest densitet.

”H

vert lille punkt av lyset har i seg informasjon om hvordan det ser ut rundt”, sier Alf Christian Samuelsen. Den helt første dagen av kurset ble vi alle samlet på Rica Nidelven Hotell og fikk en introduksjon til det vi skulle ta fatt på dette semesteret. Alf Christian ga oss et første møte med fenomenet camera obscura. Vi møtte også prof. emeritus Ole Johan Løkberg fra institutt for fysikk ved NTNU, som hadde ansvaret for å lære oss mer om linser.

* Om hogst: Skogen må tynnes ut for at de gjenværende trærne skal vokse fort. * God råvareutnyttelse er viktig. Man er avhengig av god dialog mellom forskjellige aktører. * Massivtre: Trevegg kun bestående av tre, uten hulrom. Isoleringsevnen er svært god, gir god brannsikkerhet, noe svakere på lydisolering * Bygging med massivtre blir mer utbredt i Norge * Mer info om massivtre uten lim: www.holz100norge.com

Vi lærer om fres/CNC-kutting på Eikås Andre uken av kurset dro vi til Eikås Sagbruk. Eiken ligger idyllisk til et par timer nord for Kristiandsand. Dette sagbruket hadde nemlig sagt ja til et samarbeid om produksjonen av bygnings-elementene i tre til bygget vårt. Sagbruket hadde nylig anskaffet seg en treakses CNC-maskin av typen Hundegger Speedcut, som skulle benyttes til dette formålet. Under besøket fikk vi en innføring i bruken av modelleringsprogrammet Cadwork og demonstrasjon av hvordan CNC-kutteren fungerer. Ut fra Cadwork-programmet er det mulig å hente ut, vha koordinater (IFC), informasjon om trebjelkenes nøyaktige geometri, som CNC-maskina så kan lese av direkte og sage ut bjelkenes form etter. Vi laget noen testbjelker i Cadwork som vi fikk saget ut på CNC-maskina. Dette var svært vellykket og vi så at presisjonsnivået på dette verktøyet var høyt. Samtidig fikk vi testet ut en del muligheter og begrensninger med en slik treakses CNC-maskin.

Vingelen

* Bjelker tegnet i Cadwork kan produseres på Hundegger Speedcutter med høy grad av nøyaktighet, men det bør legges inn noen millimeter toleranse * Hundegger Speedcutter kan gjøre mange ulike sammenføyningsdetaljer som eller kan være vanskelig og tidkrevende å få til manuelt.

Til Vingelen Dag to, etter en dag med introduksjon til kurset, reiste vi til Vingelen øverst i Østerdalen for å lære mer om tre og trær. Vi besøkte Materialbanken, hvor vi fikk en innføring i hvordan man best utnytter treets egenskaper, og vi var ute i skogen og fikk kjennskap til hvilke metoder som benyttes ved hogst. Vi tok også treprøver av enkelte trær for å sjekke blant annet levealder og kvalitet. På omvisningen ved Vingelen sagbruk, ble vi vist hvordan trestokker blir sortert etter kvalitet og bearbeidet til ulike treprodukter. Vi lærte om hele prosessen, hva som skjer med tømmeret fram til det kan bli levert til en byggvarehandel, - og til vårt bygg.

6

Eikås Sagbruk


Vi lærer om Camera Obscura og linser Som en del av introduksjonen til kurset den første uken fikk vi en innføring i prinsippene bak og opprinnelsen til camera obscura av Alf Christian Samuelsen. jennom labøvinger og demonstrasjoner på instituttet for fysikk fikk vi kjennskap til hvordan linser fungerer, ledet av Prof. Emeritus Ole Johan Løkberg. Bruk av linse skulle bli en viktig del av kameraet, for å gjøre bildet tydelig og lyssterkt. Selve linsen og speil til kameraet var vi så heldige å få av professor Løkberg. Vi lagde denne første uken pinholekameraer, eller tittebokser, av skoesker. Vi gjorde også en del forsøk der vi lagde camera obscuraer store nok til å gå inn i. Gjennom dette fikk vi en mer reell forståelse av hva fenomenet var for noe enn å lese om det, og hva viktigere var , vi fikk vekket en nysjerrighet knyttet til dette vi skulle skape. Vi begynte å glede oss til at et camera skulle ta form og bli realisert, her i Trondheim.

Linseformelen: 1/f = 1/a + 1/b

Vi fant avstanden mellom linsa og objektet, og mellom linsa og billedflaten. Ut i fra formelen kunne vi regne ut hva den optimale høyden under taket måtte være for å få gode, skarpe bilder. Med vår fokallengde, f, på 3,5 meter, så vi at den beste gjengivelsen ville bli på objekter som er litt lenger unna, fra ca 60 meter og utover, når takhøyden er mellom 3,6 og 3,8 meter.

Fra skissenotatene til Ingvild

7


Om camera obscura Camera obscura - som betyr mørkt rom, kan sammenlignes med et kamerahus, og hvordan øynene våre virker. Ved å la lyset strømme inn gjennom et lite hull i veggen i et mørklagt rom, vil det dannes et bilde på motstående vegg, av omgivelsene utenfor. Motivet avbildes opp ned - fordi lyset går rett fram. For mer enn 3000 år siden oppdaget astronomene i Babylon og Kina at de slik kunne studere levende bilder av solen - uten å skade øynene. Aristoteles observerte fenomenet i form av sol-bilder på bakken under et tre, og Leonardo da Vinci gjorde senere greie for hvordan det hele foregikk. Flere renessansemalere skal ha brukt Camera Obscura som tegnehjelper. Det fotografiske perspektivet ble med dette brakt inn i malekunsten. Med fotografiet ca 1800, smeltes gammel og ny viten sammen. Grunnen var lagt - for filmen og vår tids masseproduserte billedflora.

Wales

Utover på 1800-tallet ble camera obscura et populært underholdningsobjekt. I Europa og Amerika dukket disse ”lysthusene” opp som paddehatter på folkerike steder som badestrender og i parker (se bilder denne siden). Her kunne man oppleve levende bilder på direkten mange tiår før filmen. Dette enkle naturprinsippet er fortsatt aktuelt. Kunstnere bruker det. Hobbyfotografer kan bruke det til å ta bilder uten linse (med skoesker o.l.). Det benyttes innen atomfysikk og romfartsteknologi. Sist men ikke minst er dette et enestående pedagogisk redskap, fra barnetrinn til universitetsnivå.

Santa Monica, USA

8


konkurransen.

9


Kick-off workshop I to dager var vi på Sverresborg, Trondheim folkemuseum, på kick-off workshop. Vi 15 studenter møtte alle våre veiledere og hjelpere for første gang. I tillegg til vår fagansvarlig Knut Einar Larsen og kunstner Alf Christian Samuelsen var det Ruth Berktold fra Yes Architecture i Münhcen, Christopher R. Sharples fra SHoP i New York, Christoph Schnidler og Fabian Scheurer fra ETH i Zürich og Brendeland & Kristoffersen fra Trondheim. Vit.ass. Simen Stori som vi kom til å se mer til senere var også til stede. De tilreisende presenterte et utvalg av sine arbeider, med temaer som ny bruk av tre, digital modellering og bruk av CNC-fres. Chris Sharples fra SHoP hadde tidligere designet og produsert et camera obscura i Mitchel Park i New York og hadde mange nyttige erfaringer å dele med oss. Christoph Schindler og Fabian Scheurer driver konsulentforetak kalt designtoproduction, som er rettet mot digital produksjon av komplekse designoppgaver. De presenterte for oss noen prosjekter de hadde gjort med utstillingsinstallasjoner der det var benyttet digital modellering og CNC-fresing i produksjonen. I løpet av denne workshopen dannet vi grupper og startet med utviklingen av våre konsepter.

Sneglehuskonseptet til gruppe E

I løpet av workshopen på Sverresborg fikk vi også en omvisning i Haltdalen stavkirke, trolig fra 1170-årene, som ble flyttet til Sverresborg i 1937, og fikk med det et inn-blikk i gammel nordisk trebyggingstradisjon. Ved å utnytte egenskapene til treet fullt ut, kan man få bygninger som står i hundrevis av år.

10

Prosessen underveis, Internettevaluering, veiledning med Brendeland & Kristoffersen De ble hektiske tre uker med utvikling av konsept og designing av camera obscura. Vi fordelte oss i fem grupper med tre personer på hver gruppe, og arbeidet altså med fem ulike prosjektforslag. Det ble en konkurranse der kun ett prosjekt gikk videre som vinner, men likevel ble vi alle vinnere ettersom vi alle fikk arbeidet videre med realisering av selve bygget. Underveis i prosessen fikk vi veiledning av arkitektene Brendeland og Kristoffersen flere ganger i uken, og vi hadde internettkonferanse før siste ukes innspurt med Ruth Berktold, Chris Sharples, og Christoph Schnidler og Fabian Scheurer.


konkurranseforslagene. 11


Gruppe A

12


Gruppe B

13


Gruppe C

14


Gruppe D

15


Gruppe E

16


Konklusjon – juryering; valg av prosjekt for videre prosjektering Tirsdag 3.oktober presenterte alle 5 gruppene sine respektive konkurranseforslag. Juryen trådte så sammen og gjorde sitt valg. Under følger uklippet juryens uttalelse.

Comments of the jury to the students’ schemes presented at jury meeting 3 October 2006 GROUP A * optical concept matches space, main form very beautiful * optics well researched * construction not feasible * entrance roof could with advantage be removed from the scheme * function of the optical device probably too complicated * no pinhole GROUP B * clear principle that determines details * flaws in construction easy to be fixed (turning the whole structure) * handicap ramp easy to be fixed * tight interior, taking the interior out * door to be fixed * no pinhole GROUP C * arbitrary form with little response to the “camera obscura” function * entrance situation unresolved * representing contemporary building construction, “fashionable” * drainage of structural members will probably not work * structure not finished GROUP D * inside spatially attractive and attractive movement pattern * attractive for pedestrians crossing the bridge * parametric, perfect for Hundegger * every single piece is exposed to the weather * 30% of the built space is used * cladding unsolved * very big

GROUP E * architectonically not appealing, however “with potential to be a jewel” * no prominent structural concept, no need for Hundegger machine * good concept for the pinhole camera * good functionality

CONCLUSION The jury concluded that scheme B was best suited to be developed further, mainly because of its potential for improvements without changing the appealing façade concept. The jury made the following comments concerning the realization of: TO BE INVESTIGATED * The entrance area with a door functioning for the purpose * As it turned out during the jury work, a pinhole was highly desirable to have in addition to the lens / mirror device * Interior wall should be abandoned in order to give more space. The structural integrity should be realized in another way. * The roof (water drainage) * A ramp for disabled people RECOMMENDED * The structure should be turned upside down as this would greatly improve the water protection for the facade. The options of using standard commercial timber with wood protection vs special quality wood.

17


18


fra konsept til produksjon. Kapittelforsidebilde

19


Koordinering av det videre arbeidet Et konsept var nå valgt og alle 15 studentene skulle gå i gang med realiseringen av prosjektet. Anbefalingene fra juryen om å snu hele bygget opp ned for å bedre beskyttelse mot vann ble fulgt, det samme gjaldt anbefalingene om å legge til pinhole i veggen og tilrettelegging for rullestolbrukere i form av rampe. De planlagte innerveggene ble fjernet, men en annen løsning for avstiving måtte da utarbeides. I dette mylderet av interessenter og ressurspersoner ble det vanskelig å se hvor ansvaret og pengene lå da vi skulle begynne å realisere prosjektet. Et vendepunkt i semesteret ble da vi studentene samlet oss og fant at vi måtte gjøre det meste selv. Økonomi, sponsorer, søknader, uttegninger, dokumentasjon og produksjon.

20

Vi samlet trådene og tok på oss rollene. Alle kunne ikke være “arkitekter” hvis vi skulle komme i mål med prosjektet. Arbeidet ble fordelt, og fremdriftsplan for prosjektet som helhet ble viktigere enn at alle skulle øve seg på å tegne detaljer. Vi valgte en av oss til koordinator og utarbeidet en fremdriftsplan. Vi innførte morgenmøte hver dag, valgte en av oss som koordinator og krevde rapport fra arbeidet siden sist og plan for videre arbeid fra alle deler av gruppa. På denne måten ble alle i klassen ansvarliggjort for sin del, og til å produsere eller gjennomføre denne. Farten og fremdriften økte betraktelig. Vi fikk etter hvert oversikt, og så at det faktisk var gjennomførbart!

Arbeids- og tidspresset er en utfordring i en så stor gruppe der alle har forskjellig bakgrunn, kunnskap og livssituasjon og forskjellige ambisjoner. Skjev fordeling av ansvar og arbeidstimer er uunngåelig. Man får eierskapsfølelse til det man selv har ansvar for, men alle har ikke oversikt over helheten.


Finansiering Store deler materialkostnadene av prosjektet er sponset gjennom Eikås Sag og avtalen lå som en basis for kurset siden det var her vi også skulle prefabrikere delene til prosjektet. Ved planleggingen og detaljering av bygget oppdaget vi jo raskt at et camera obscura ikke kun kan bestå av tre. Materialene måtte holdes sammen av noe, taket måtte tekkes, veggen trengte et sjikt som var lystett, linsehuset skulle utføres i aluminium og alt verktøyet til arbeidet måtte skaffes. Vi startet arbeidet med å skaffe sponsorer for å få realisert prosjektet i midten av oktober. Alle tok ansvar for å forhandle fram så bra avtaler som mulig for alt som måtte kjøpes og lånes av materialer og utstyr. Etter iherdig jobbing med sponsing var summen på nødvendige midler nede i 70.000 kr. Vitensenteret som er byggherre, eier og ansvarlig for drift av bygget garanterte da at de ville betale for det resterende beløpet og realiseringen av prosjektet var sikret. Vi har per dags dato (3 dager fra ferdigstillelse) nesten brukt de 70.000 kronene til ekstra materialer og verktøy, men vi klarer å holde oss innenfor budsjettet takket være god jobbing med sponsing og velvillige leverandører. Under ligger en grov oversikt over kostnadene ved prosjektet. Mye av verdien av bygget ligger også i alt arbeidet som er lagt ned gratis både av studenter og ikke minst av de ansatte ved verkstedet for fysikk og arkitekt.

21


Byggetillatelse camera obscura

Linsehuset - prosess

I utgangspunktet skulle prosjektet vårt bygges på Gløshaugen, for så å flyttes til den endelige tomten på Honnørbrygga i løpet av januar 2007. Dette ville krevd at vi bygde med mulighet for demontering eller en stor flytteaksjon med trailer. Vi så tidlig under planleggingen av byggingen at en flytting av prosjektet både kompliserte byggingen unødvendig og at muligheten for at det aldri ble noe av flyttingen var sannsynlig. Vi starter derfor i slutten av oktober med å få byggetillatelse fra kommunen for å sette opp bygget direkte på Honnørbrygga. Vi troppet opp hos kommunen for å undersøke hva som måtte til for å få en godkjennelse for oppføring av et midlertidig bygg. Alf Christian Samuelsen hadde ved å promoterer prosjektet for kommunen lagt et grunnlag for at bygningssjef Lisbeth Glørstad Aspås var informert og positiv til prosjektet. En tur innom byantikvar Houen gav oss en bekreftelse på hans støtte til oppføring av prosjektet for å unngå forsinkende ledd i behandlingen av søknaden. Eier av tomta er Trondheim kommune og vi fikk en leieavtale med kommunen med gratis leie, men et krav om at eier av bygget bekoster fjerning av bygget og en mulighet for oppsigelse ved forfall. Naboene måtte varsles og godkjenne søknaden. Eier av nabotomtene er Royal Garden og direktøren signerte og ønsket oss lykke til med prosjektet. På tomten står det en minnestatue for krigsseilerne og de har møtested i et lite hus ved siden av. Alf Christian hadde også her vært ute og informert krigsseilerne for å ikke komme i konflikt med dem. Etter en kort tur innom hos dem var vi trygge på at de var godt nok informert om at statuen deres får en nabo og de så ingen konflikt med deres interesser for tomta. Sjøfartsmuseet, drevet av Trøndelag Folkemuseum, ligger også inne på tomta, så de ble informert og heller ikke her møtte vi noe motstand. Tegninger og søknad ble levert til kommunen og 2 uker senere hadde vi en godkjenning fra kommunen og byggingen kunne begynne.

Allerede i forbindelse med kursintroduksjonen til 1-2TRE:6 Camera Obscura i høst kom professor Ole Løkberg på banen med sin optiske kunnskap og fascinasjon. Han ville donere en stor linse med fokallengde 3,5 m til prosjektet, og gav en forelesning med labøvelser som introduksjon til lys og linser. Linsehuset er en relativt komplisert konstruksjon, egentlig en maskin. Vi trengte noen støttespillere for å få det grunnleggende prinsippet og etterhvert detaljene på plass. Etter endel prøving på egenhånd, kom vi i kontakt med Mark Ours fra SHOP architects, som har designet linsehuset i deres camera obscura i Mitchell Park, Greenport, NY. Vi tok utgangspunkt i det samme prinsippet for oppbygning, der lyset utenfra passerer en glassrute, et vinklet speil og en linse som ligger i himlingshøyde, for så å projiseres i gulvet. En av bidragsyterne til kurset, Alf Christian Samuelsen, satte oss i kontakt med Arnolf Bjølstad på finmekanikerverkstedet til fysikk på Gløshaugen. Bjølstad har vært til uvurderlig hjelp både under uttegning av linsehuset og produksjon av vitale deler, og det på en pedagogisk og rolig måte, selv om det ble mer jobb enn forventet. Det har blitt flere titalls turer ned på verkstedet med omtegninger og justeringer, og denne delen av prosessen har vært veldig lærerrik. Gjennom Bjølstad fikk vi kontakt med Anny Eggen hos E. A. Smith på Ila. De sponset prosjektet med omlag 200 kg aluminium. ABRA kulelager på Lade ga oss 50 stålkuler til linsehuset. Sverre på arkitektverkstedet lot seg engasjere og har bygd alle de firkantete delene på linsehuset med tidelsmillimeterpresisjon. Han har lagt ned mange arbeidstimer i prosjektet, til og med overtidstimer for å få lakkeringa ferdig. Trearbeidet i linsehuset og i overgangen til taket har vi utført selv på verkstedet. Pete er treansvarlig der og har vært behjelpelig med materialer, utstyr og metoder.

22

Linsehuset kan roteres 360 grader rundt på taket, og det kan også lukkes av slik at lyset fra hullet i døra kommer til sin rett. Disse styremekanismene er selvkomponert og seilbåtinspirert, og vi har fått hjelp av Eskilds venn, Martin, til å skjøte tauene.


Dørprosjekt

Utfordringer med detaljene

Vi var godt i gang med prosjekteringen av bygget da de første tankene om inngang og dør kom. Mange ideer ble etter hvert lagt fram; blant annet ble det gjort forsøk på å bygge en boks enten ut fra eller innover i rommet. Dette ville muliggjøre en plan dør. Størrelsen dette ville ta, sammen med utseendet og det utrykk boksen vår ville få, gjorde at forslaget ble forkastet. Vi ville heller prøve å få til en dør som stod til prosjektet, og som fulgte formen. Løsningen ble en dobbeltkrum dør. Ut fra CadWorkmodellen hentet vi ut den ytre formen døren ville ha, og gjennom videre arbeid i 3D-programmet Rhinoceros modellerte vi en hjelpemodell. Denne overførte vi så til en fysisk modell på verkstedet. Materialer i form av 2’ x 3’ ble kjøpt inn, og ble kuttet i passende lengde. Vi la så disse en etter en ned på hjelpemodellen, samtidig som vi limte med Polyuretan lim og skrudde. Dette gjorde at vi slapp tvinger. Resultatet ble for så vidt bra, men både for å gjøre døren lettere og for å få en finere overflate høvlet og pusset vi ned den taggete overflaten. Noe tidkrevende, men utfallet var absolutt verdt det.

Konseptet med å vri en boks 45 grader, kan virke ganske enkelt, men vi oppdaget snart at nettopp dette skapte ganske mange utfordringer. Vi arbeidet mye med å finne ut av dette, og vi arbeidet en god stund med to ulike alternativer en boks vridd 30 grader og en 45 grader. Ved 30 grader fikk vi langt færre utfordringer, blant annet med dør, hjørner og de dobbeltkrumme veggene. Vi tok tilslutt en avgjørelse på å gå for løsningen med 45 grader, nettopp fordi denne var mer grensesprengende, dette var ”transcenderende”. Dette var rett og slett litt av et vågestykke, da vi med dette fikk en del problemer vi der og da ikke visste hvordan vi skulle løse. Vi løste imidlertid alle problemer. Detaljtegninger av bygget ble påbegynt tidlig, og ble en kontinuerlig prosess fram til-, og under hele byggeperioden. Dette viser detaljtegningene som er vedlagt. Når det gjelder konstruksjonsprinsippene var dette noe vi skulle stadig skulle komme tilbake til. Ingeniørene har faktisk ikke blitt enig om stivheten i bygget.Dette er mer beskrevet i avsnittet om beregninger.

Bygget ble reist samtidig som vi holdt på med døren. Vi bestemte oss derfor for å få laget ferdig hovedkarmene og få disse på plass før vi saget til døren til endelig bredde og høyde. Dette viste seg å være en god idé, da plassen til åpningen som ble laget i sagtannbjelken avviket med 5 cm i forhold til CadWork-modellen. Da vi fikk målt de endelige lengdene, håndsaget vi så til sidene og pusset disse. Etter dette fikk vi saget til hull i døren for pinholeboksen. De innvendige sidene ble pusset omhyggelig, så boksen skulle passe eksakt.

Christian og Åge lagde døra i verkstedet på skolen Vi startet ofte dagen med et morgenmøte

23


Beregning av konstruksjonen – reise til Oslo, beregningsprogrammet Robot Millennium Bygget er konstruert slik at ytterkledningen skal ta de vertikale kreftene. Denne er vinklet i to retninger ulik over byggets bredde, hvilket gjør det veldig vanskelig å beregne hvordan kreftene opptrer i konstruksjonen. Vi har snakket med diverse ingeniører for å få klarhet i problemstillingen, men uten noen entydige svar, besøkte vi konsulentfirmaet Teknisk Data AS i Oslo, som hjalp oss med kraftberegningene ved bruk av programmet Robot Millennium. Dette er et avansert beregningsprogram som gjør det mulig å beregne kreftene i en 3D-modell av det aktuelle bygget. Materialer, kombinasjoner av lasttyper, lastfaktorer med mer defineres etter ønske og deretter

Bevaring av trefasaden – bruk av nanosjikt beregnes forskyvning, aksial-, skjær- og momentkrefter i elementene. Dette hjalp oss først og fremst til å forstå hvordan kreftene opptrer i bygget, men også hvor det var naturlig å legge inn ekstra forsterkninger. Innfestningene mellom stenderne i ytterkledningen og limtrebjelkene i topp og bunnrammene er gjort med fire 200 og 240mm lange franske treskruer i hvert innfestningspunkt i tillegg til lim. Dette viste seg som antatt å bære egenvekten veldig bra. Innerpanelet er festet til ytterkonstruksjonen ved hjelp av doble spikerslag, hvilket tilfører bygget stivhet. For å gi ytterligere avstivning og som en sikkerhet ved ekstra tung snølast, har vi montert avstivende strekkstag i tre av veggene.

Vår fagansvarlig Knut Einar Larsen hadde kommet over en helt spesiell overflatebehandling av treet som vi bestemte oss for å benytte. Nanobesjiktning er en ny teknologi for å modifisere overflaten på eksponert trevirke slik at det blir vann- og oljeavstøtende. Derved hindres vekst av fargesopper på overflaten og ubehandlet trevirke bevarer således sin naturlige farge. Hvor lenge vet man foreløpig ikke, men feltforsøk i Sveits indikerer at holdbarheten er minst 3 år. Det produktet som er brukt til nanobesjiktning på Camera Obscura er et vannbasert, silikon-, voks og oljefritt middel. Det er diffusjonsåpent og ikke sjiktdannende. Videre er det sopphindrende og vann- og oljeavisende. Det kan brukes på alle tresorter, trebaserte materialer og overflater som er overflatebehandlet. Det inneholder ikke fungicider eller insekticider. Den behandlede overflaten fører til at vann perler av og at trevirket ikke gjennomfuktes. Nano-sølv bevirker at trevirket beskyttes mot fargesopp og bevarer sin opprinnelige farge Middelet påføres en ren overflate med kost, sprøyte eller dypping. Etter 2 timers tørking i romtemperatur er den behandlede overflaten vannavvisende, oljeavvisende og motstandsdyktig mot soppangrep. I tillegg til vann, består middelet av aceton og etanol. Den aktive ingrediens er silan (silisum tetrahydrid) som reagerer med hydroksyl-gruppene i cellulose-molekylet.

24


Produksjonen av treelementene I forkant av reisen til Eikås hadde vi sendt av gårde CadWork-filene slik at de kunne sjekkes der for eventuelle problemer før vi kom, og det ble oppdaget enkelte problemer med noen av kuttene i bunn- og topprammene av limtre til bygget, så vi hadde via Eikås sagbruk fått ordnet et samarbeid med Trebyggeriet en times kjøring unna Eikås. Her har de en femaksers Hundegger K2 CNC-maskin som kunne utføre de ønskede kuttene. Første dagen på Eikås gjorde vi de siste justeringene på treelementene i CadWork-modellen, og vi kunne så eksportere filene til et format som maskinen kunne lese. Overføringen av CadWork-filene til maskinfilene gikk ikke helt uten problemer, da vi 1) mistet noe informasjon i eksporteringen, og 2) hadde noen kutt som ikke var mulig å gjøre med maskinen. Disse problemene ble løst delvis ved programmering/ skripting av g-koden som maskinen kunne lese, i regi av Fabian Scheurer, og delvis ved å gjøre om på noen av kuttene i etterkant i simuleringsprogrammet slik at det var mulig å produsere bjelkene på maskinen. Vi var da klare til å produsere vegger og topp- og gulvbjelkelag på Eikås. Disse ble saget ut av Speedkuttermaskinen styrt av Jon Olav Telhaug i løpet av to dager. Bunn- og topprammene av limtre skulle altså produseres på Trebyggeriet i løpet av de dagene vi var der, men vi støtte på de samme konverteringsproblemene til K2maskinfiler som på Eikås. Vi fikk utført en testproduksjon av et element som fungerte tilfredsstillende, mens resten skulle produseres etter at vi hadde reist tilbake til Trondheim. Løsningen på problemet viste seg å være noe komplisert, men et samarbeid mellom Trebyggeriet og produsentene av både Hundegger-maskinen og CadWork løste det til slutt. Det viste seg at dette var en utfordring de aldri tidligere hadde vært ute for før, så de måtte omprogrammere software for å komme i mål. Når bjelkene til slutt skulle produseres ble det dessverre noen forskyvningsfeil i maskinen slik at noen av bjelketakkene ble feil, og det ble noe avvik i dimensjonene på limtrerammene i forhold til CadWork-modellen, men dette ble rettet opp i verkstedet på NTNU under byggingen.

1. Treprøving i skogen. Det gjelder å finne trær som er klare for hogst.

6. Filen kjøres i simuleringsprogrammet for å detektere og korrigere eventuelle feil.

7. Treelementene sages ut på Hundegger Speedcutter. Maskinen styres ved hjelp av pc og et kontrollpanel.

2. Sortering av tømmeret.Viktig å velge rett kvalitet til rett bruk.

5. Vi designer og tegner i Cadwork. Filen eksporteres til g-kode som maskinen kan lese.

8. De ferdige elementene merkes og sorteres.

3. Barken fjernes på tømmeret og tømmeret grovkappes

4. Tømmeret bearbeides til ulike dimensjoner etter hva de det skal brukes til.

9. Elementene monters sammen. Ferdig!

25


26


byggeprosessen. 27


Plassforberedelser: De første dagene av byggeperioden gikk med til plassforberedelser. Vi foretok oppmåling av byggetomta og merket av hvor grunnmuren skulle komme etter grunnmursplan vi hadde laget.

Vi benyttet byggetelt for å beskytte bygget mot vær og vind etter hvert som det ble satt opp. Vi satte opp teltet selv, og siden vi ikke hadde noen kran var dette litt av en utfordring.

28

Deretter skar vi ut asfalten med en asfaltkutter.

Til utgraving av byggegropa fikk vi hjelp av en student fra bygg som kunne det å bruke minigraveren.

Klatrekunnskapene kom godt med.

Etter å ha jevnet ut byggegrunnen, la vi på isolasjonsplater for å beskytte bygget mot telehiv.


Fundamentering: Vi fikk sponset forskalingsplater fra Veidekke AS. Forskalingen måtte bygges så den passet sammen, armeres og vatres.

Innerpanelet males på forhånd.

Betongen kom, og muren kunne støpes. Da grunnmuren var klar, ble rør til det elektriske lagt på plass.

Materialene ankommer endelig. Leveringen av trematerialene ble noen dager forsinket, og dette førte til at vi ble en del forsinket i forhold til fremdriftsplanen.

Bunnsviller, toppsviller og alle ytterveggstendere nanobehandles.

Det viste seg at nanobehandlingen, en tyntflytende væske, ikke var helt gjennomsiktig. Treet fikk en svak gulfarge, men mange syntes dette bidro positivt til å gi mer liv til treet. Etter behandlingen kunne vi se, ved å helle vann på en av bjelkene, at vannet regelrett prellet av. Det blir spennende og se hvilken effekt denne behandlingen har over tid.

29


30

Bunnrammen i limtre ble satt opp oppå muren, med grunnmurspapp mellom, og festet. Vi skulle bruke slagankere og bolter for å feste bunnrammen (bunnsvillene) til muren. Vi hadde en del problemer med disse, da noen av slagankerene ikke ville feste seg. Etter en del prøving og feiling ble de boltene som ikke festet seg limt fast i bunnsvillene og muren.

Midlertidig konstruksjon for å holde topprammen oppe ble så satt opp.

Toppsvillene ble så festet oppå den midlertidige konstruksjonen.

Arbeidsnotat

Takbjelker og gulvbjelker ble satt opp. Disse var kuttet av Speedcuttermaskinen og passet nesten perfekt. Noen mindre tilpasninger måtte gjøres fordi noen av kuttene ble feil.

Detalj av samenføyning.


Plassering av linsehuset ble målt opp og sentrert i forhold til gulv..

Etter at vegg og tak var oppe, startet arbeidet med veggpappen innvendig som skulle gjøre bygget lystett. For å tette mot vann og lys ble det valgt en asfaltpapp som ble varmluftsveiset i skjøtene. Siden dette vanligvis brukes på tak og ikke vegger, som i vårt tilfelle er dobbeltkrumme, ble dette et noe strevsomt arbeid. Resultatet ble tilfredsstillende, vi fortsatte imidlertid å henge etter i forhold til fremdriftsplanen.

Veggstenderne kunne så bli satt opp. Vi lagde først et opplegg i underkant av bunnrammen slik at vi lettere kunne plassere stenderne i rett posisjon. I stenderne var hull til skruer forboret på forhånd på Eikås, mens hullene i rammene måtte bores på plassen.

Takplater ble så målt opp, skåret til og festet.

Spikerslag ble så satt opp, og kleding over dette. Wire til skråavstiving ble montert på innsiden av kledningen.

Når det gjelder avstivning ble dette et tema vi stadig skulle komme tilbake til. Konstruksjonen stivhet skulle vise seg å være vanskelig å beregne. For å være sikre på at bygget holdt de dimensjonerende laster, ble stenderne limt til svillene i topp og bunn i tillegg til å bli skrudd fast. Det ble også montert strekkdiagonaler i form av wire i tre av veggene mellom stenderne og innerkledningen.

31


Den delen av taket som ikke var i konflikt med linsehuset ble tekket med asfaltpapp.

32

Dør med pinhole settes inn.

Deretter ble himling og innvendig kledning montert. Dette var finerplater og panel som var malt svart og hvitt på forhånd.

Den siste uka ble linsehuset montert

Ingvild i dyp konsentrasjon

Da byggeprosessen nærmet seg slutten, gjensto fortsatt flere deler: Rampen tilpasses og monteres, pinhole og linse finjusteres, alle innvendige flater males over på nytt, og gulvet får epoxybehandling. Til slutt gjenstod bare små detaljer før bygget var klart for testing og ferdigstillelse.


åpningen. Lørdag 9. desember stod den store åpningen av vårt camera obscura. Vår professor Knut Einar Larsen holdt åpningstale, og prodekanus på institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning, Fredrik Shetelig, var også tilstede og sa noen ord. Prorektor ved NTNU, Astrid Lægreid, overrakte deretter bygget til Vitensenteret ved Atle Kjærvik. Ingvild holdt studentenes tale, og takket alle de som hadde hjulpet oss med prosjektet. Hun ramset også opp hva som skulle til for å få gjennomført dette prosjektet: 15 studenter 500 mail 4 dobbeltkrumme vegger 40 sekker godt brød 180 leiebilmil 12 timers arbeidsdager 5000 skruer 70 A3-tegninger 6 dagers forsinkelse 100 kg aluminium 0 skader, og mange gode hjelpere…! Så var kameraet åpnet og alle kunne trå inn etter tur, 10 –15 av gangen. Værgudene prisga oss med sol, og bildet som kom fram inne i mørket på gulvet var helt fantastisk. Det var tydelig og fargeklart, og særlig på lang avstand kom de små detaljene fram. Det var som et maleri, men i levende bilder. Vannet rørte på seg, en fugl fløy over himmelen, og plutselig fór det en sykklist over blomsterbrua. Dette fenomenet skapte stor fasinasjon hos alle frammøtte, og oppfyllte også alle våre forventninger og forhåpninger. Vi håper selvfølgelig at selve bygget vil skape minst like stor fascinasjon som lysfenomenet innendørs, -for et kjempeflott bygg har det blitt. Måtte det stå i lang tid!

33


34


Lysfenomenet på gulvet inne:

konklusjon. 1-2-TRE:6 ble lansert som et prosjekt med fokus på prefabrikasjon av tre, digital prosess og samarbeid mellom bygg- og arkitektstudenter. Ordet “camera obscura” var nevnt i informasjonen vi fikk før vi søkte, men de fleste var ikke kjent med prinsippet før kursstart. Knut Einar presenterte kurset med stor entusiasme på introduksjonsseminaret på Rica Hotel Nidelven. Det som skilte kurset fra mange andre kurs tidligere var at vi i fellesskap skulle designe, detaljere og bygge et bygg i løpet av et semester. Enkelte utfordringer ble også presentert i forbindelse med introduksjonen. Hva skjer når en av fem grupper vinner den innledende designkonkurransen og alle skal arbeide videre med det ene prosjektet? Hvordan blir arbeidsdelingen? Klarer “taperne” å engasjere seg i vinnerutkastet? Hvordan skal man karaktersette prosjektet? Under kick-off workshopen på Sverresborg var flere av bidragsyterne til kurset til stede. Knut Einar er veldig flink til å samle folk til diskusjon rundt tema knyttet til 1-2-TRE:lab. Han har et stort kontaktnett og bruker det ivrig. I kurset ble det trukket inn internasjonale ressurser fra USA, Tyskland og Sveits, og det var spennende å være i kontakt med alle disse. I juryen som konkluderte etter konkurranseperioden var det hele 12 personer som satt langt utover kvelden for å bli enige. Til tider kan antallet bidragsytere, eller “kokker” bli også til besvær. Kursets ambisjoner har fordret fokus og hardt arbeid, vel så mye som diskusjon. Av og til blir demokratiske modeller for tungrodde, og det er de som er til stede og jobber mest som bestemmer. Det spesielle med dette byggeprosjektet i forhold til andre mer ordinære, var at vi ikke hadde noen klart definerte roller fra starten av, som hvem som var byggherre, prosjektleder og så videre. Etter en noe forvirrende periode der vi forsøkte å finne ut av beslutningsprosessene og hvem som skulle gjøre hva, tok vi saken mer i egne hender. Arbeidet ble fordelt, og fremdriftsplan for prosjektet som helhet ble viktigere enn at alle skulle øve seg på å tegne detaljer. Farten og fremdriften økte betraktelig. Vi fikk etter hvert oversikt, og så at det faktisk var gjennomførbart!

Når det gjelder arbeidet med digitalmodellering i prosjektering og produksjon gjorde vi en del erfaringer her som er nyttige å ta lærdom av. Spesielt gjelder dette arbeidet med programmet Cadwork. Filene som lages i dette programmet må gjøres om til maskinfiler som speedcuttermaskinen forstår, og det er først her man ser hvilke begrensinger maskinen har når det gjelder hvilke kutt som kan gjøres. Begrensningene på kutteren kommer ikke fram i Cadworkprogrammet, men i simuleingsprogrammet til maskinen. I simuleringsprogrammet kan det legges inn hvilken type maskin som benyttes og hvilke verktøy denne maskinen har. Det er først da mulig å vite hvilke kutt som er mulig å utføre. Det er vår lærdom at en bør kjenne til begrensningene og mulighetene så tidlig som mulig i arbeid med slike maskiner, og bør derfor ha tilgang til simuleringsprogrammene. Kanskje er dette mer en typisk oppgave for byggingeniørene. På den måten vil en kutte ned dette mellomleddet i og med at arkitekt- og byggstudentene arbeider i nært samarbeid. Arbeidet med kurset tok for de fleste så mye tid at det ble vanskelig å gjennomføre valgfaget ved siden av. Vi jobbet skift, tolv timer til sammen, og i kritiske faser ble det mer – særlig mot slutten. Knut Einar fant en fin ordning der hele kurset svarer til 30 sp fordelt på 15 sp byggeprosjekt, 7,5 sp arkitektkonkurransen og 7,5 sp byggrealisering. Når det gjelder utfordringene på grunn av den store vridningen på 45 grader, fikk vi til slutt løst disse. Under byggingen oppstod en del utfordringer som selv ikke de kyndige var spesielt drillet på å utføre, som for eksempel å sveise asfaltpapp (til tetting) på en dobbeltkrum vegg, og legge innerpanel utenpå dette der hvert bord måtte vris og vatres på grunn av dobbeltkrummingen. Dette taklet vi imidlertid bra og vi ble veldig tilfredse med det endelige resultatet. Det var spennende å se at resultatet faktisk ble veldig likt den digitale modellen, og ikke minst sluttproduktet etter kurset ble bokstavelig talt håndfast – et camera obscura i 1:1.

35


Vi retter en stor takk til alle v책re sammarbeidspartnere

36


37


Vedlegg - Arbeidstegninger

38


Camera Obscura Tegningsdokumentasjon

Side

Situasjonsplaner

1-2

Byggbeskrivelse -generelt -dør -pinhole -rampe

3-20 21-24 25 26-28

Linsehus

29-52

Byggetegninger -oppmĂĽling -fundamentering -belysningsplan

53-54 55-61 62


Kommentarer For nøyaktig plassering: Se Situasjonsplan m/gravelinje

Rica Havna Hotel

Verftsbroen

So

Krigsseilerplassen

Områdeplan

Status: Søknad om midl. byggetill. Målestokk: 1:1000 Dato 06-12-06

Royal Garden

N

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

2


Kommentarer For nøyaktig plassering: Se Situasjonsplan m/gravelinje

Statue

Ca.

5m

Flytebrygge

Skilt

Inngang

Ca

Café

3,5

Tomteplan

Status: Søknad om midl. byggetill. Målestokk: 1:200 Dato 06-12-06

N 1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

3


Fasade 1

Dato 07-12-06

Status: Detaljprosjekt 1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

4


Fasade 2

Status: Detaljprosjekt

Dato 07-12-06

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

5


Fasade 3

Status: Detaljprosjekt

Dato 07-12-06

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

6


Tilleggsinformasjon

α α

10°

Hjørne, tak-vegg 1:50 helning

1:50 helning

Trinser 25°

3 500 Fra linse til projeksjonsflate

850cc bjelker

500cc bjelker

Lysstråle avgrensning

Vertikalsnitt

Blokk/trinse med strammefunksjon

Status: Detaljprosjekt Målestokk: 1:20 Dato 05-12-06

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

7


Tilleggsinformasjon

linsehus finérplater + asfalt sekundærbjelkelag primærbjelkelag toppsvill finérplate

lystetting yttervegg dørramme

Skjema, oppbygging hus

Status: Detaljprosjekt

Dato 05-12-06

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

8


exterior wall membrane nailing strip nailing strip interior wall

top beam

membrane

exterior wall

nailing strip nailing strip interior panels

Skjema, oppbygging vegg

Status: Detaljprosjekt

Dato 05-12-06

bottom beam

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

9


Tilleggsinformasjon

432

Alu-plate 8mm, lokk kan skrus av

597 424 Alu.ramme 8X30mm

2,1°

Alu. tynn skjerm Ytre lysstråle

Alu.-plate, 8mm limes til speil

Silikon

Settskrue for låsing av speilvinkel

Horisontalsnitt 2

450

315

387

Oppheng for speil

Alu-plate 8mm

580

Glass, 4mm

Speil, optisk kvalitet

Silikon

Alu.ramme 8X30mm

12mm kryssfinér. Utskåret hull for lys Malt matt svart

Bord, spikerslag stående

Ytre lysstråle

Horisontalsnitt 1 20 m fra bygning ser man bakken

209

198X48mm tiltet maksimalt

α

α

Linse

10° Alu-plate 8mm

22mm kryssfinèr

Beslag for linse Vann hindres inn 22mm finér

22mm kryssfinèr

Høyde, glass

136

22mm kryssfinèr

48X23mm toppsvill CNC

Alu.plate 12mm Alu-plate 8mm. Rullet

22mm kryssfiner V-spor frest ut i alum. Øvre del Kule, Ø10mm i plastramme V-spor frest ut i alum. Nedre del

48X48mm stender

Takpapp

6mm spektraline

Bunnsvill 98X48 CNC-kuttet

Trinser, 2 stk

Ytre lysstråle

Beslag i profilskåret kjerneved furu Trekantlist, 48X48mm. Nanobehandlet

Innv. kledningspanel, malt innside

1:50 helning

CNC-profilert toppsvill. H=198. B=var.

1:50 helning

Grus e.l.

Elastofol

Kryssfinér 22mm Silikon Sammenblanding på halv ved

98X48mm sekundærbjelkelag, CNC-profilert CC500mm

Randbjelke

148X48mm primærbjelkelag Dobbelt lagt under linsehus

148X48mm primærbjelkelag, CC500mm

Fuge

22mm kryssfinér. Utskåret hull og spikerslag for spiler

Kryssfinér 22mm, malt svart

23mm klembord, varierende bredde

Spiler, 20X20mm former lysåpning. Trinser

2 stk 6mm spektraline

Bord, spikerslag liggende

Trinser

Isola Elastofol 2,9mm

25°

198X48mm

Isola Elastofol 2,9mm

Innv. kledningspanel, malt innside

850

500

Bord, spikerslag stående

198X48mm tiltet maksimalt

Bord, spikerslag. Den nederste fungerer som klembord på membran

98X22mm annleggsbord for kryssfinér Kryssfinér 22mm

2-3mm epoxylag Blokk/trinse med strammefunksjon

198X48mm tiltet maksimalt

Bord, spikerslag stående

Innv. kledningspanel, malt innside

Isola Elastofol 2,9mm

198X48mm

Bord, spikerslag. Den nederste fungerer som klembord på membran

48X22mm oppbyggingsbord. Nanobehandlet front Kant fungerer som dryppnese

Fuge

98X22mm annleggsbord for kryssfinér Kryssfinér 22mm

2-3mm epoxylag

Spunsing, 130mm skruer Sammenblanding på halv ved

148X48mm gulvbjelkelag, CC500mm

CNC-profilert bunnsvill, limtre

Grunnmurspapp

Spunsing, 130mm skruer

Armert betong 250 mm

Fuge

Bolt med anker i betong

Sammenblanding på halv ved

148X48mm gulvbjelkelag, CC500mm

Vertikalsnitt, vegg - gulv CNC-profilert bunnsvill, limtre

Grunnmurspapp

Status: Detaljprosjekt

Armert betong 250 mm

Kant fungerer som dryppnese

Avst. linse - gulv

48X22mm oppbyggingsbord. Nanobehandlet front

460 mm

198X48mm

Målestokk: 1:5 Dato 05-12-06

Bolt med anker i betong

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

10


48X22mm oppbyggingsbord. Nanobehandlet front 98X22mm annleggsbord for kryssfinér Kryssfinér 22mm

Translation:

2-3mm epoxylag

Bjelke = beam Kryssfinér = Plywood Skrue = screw Betong = concrete Alternative fundation wil be  projected for preliminary  buildingsite

Spunsing, 1 Dashed lines define the maximun  tilting of the corner beam. Sammenblanding på halv ved

432

Alu-plate 8mm, lokk kan skrus av

597 424 Alu.ramme 8X30mm

2,1°

Alu. tynn skjerm Ytre lysstråle

Alu.-plate, 8mm limes til speil

Silikon

Settskrue for låsing av speilvinkel

Horisontalsnitt 2

450

315

387

Oppheng for speil

Alu-plate 8mm

580

Glass, 4mm

α

Speil, optisk kvalitet

Silikon

Alu.ramme 8X30mm

α

12mm kryssfinér. Utskåret hull for lys Malt matt svart

Ytre lysstråle

Horisontalsnitt 1 20 m fra bygning ser man bakken

209

Linse

10° Alu-plate 8mm

22mm kryssfinèr

Beslag for linse Vann hindres inn 22mm finér

22mm kryssfinèr

Høyde, glass

136

22mm kryssfinèr

48X23mm toppsvill CNC

Alu.plate 12mm Alu-plate 8mm. Rullet

22mm kryssfiner V-spor frest ut i alum. Øvre del Kule, Ø10mm i plastramme V-spor frest ut i alum. Nedre del

48X48mm stender

Takpapp

6mm spektraline

Bunnsvill 98X48 CNC-kuttet

Trinser, 2 stk

Ytre lysstråle

Beslag i profilskåret kjerneved furu Trekantlist, 48X48mm. Nanobehandlet 1:50 helning

CNC-profilert toppsvill. H=198. B=var.

1:50 helning

Grus e.l.

Elastofol

Kryssfinér 22mm Silikon Sammenblanding på halv ved

98X48mm sekundærbjelkelag, CNC-profilert CC500mm

Randbjelke

148X48mm primærbjelkelag Dobbelt lagt under linsehus

148X48mm primærbjelkelag, CC500mm

Fuge

22mm kryssfinér. Utskåret hull og spikerslag for spiler

Kryssfinér 22mm, malt svart

23mm klembord, varierende bredde

Spiler, 20X20mm former lysåpning. Trinser

2 stk 6mm spektraline

Bord, spikerslag liggende

Trinser

Isola Elastofol 2,9mm

25°

198X48mm

Innv. kledningspanel, malt innside

850

500

Bord, spikerslag stående

198X48mm tiltet maksimalt

Avst. linse - gulv

CNC-profilert bunnsvil

Blokk/trinse med strammefunksjon

Grunnmurspapp

198X48mm tiltet maksimalt

Bord, spikerslag stående

Innv. kledningspanel, malt innside

Isola Elastofol 2,9mm

198X48mm

Bord, spikerslag. Den nederste fungerer som klembord på membran

48X22mm oppbyggingsbord. Nanobehandlet front Kant fungerer som dryppnese

Fuge

98X22mm annleggsbord for kryssfinér Kryssfinér 22mm

2-3mm epoxylag

Spunsing, 130mm skruer Sammenblanding på halv ved

148X48mm gulvbjelkelag, CC500mm

460 mm

CNC-profilert bunnsvill, limtre

Grunnmurspapp

Armert betong 250 mm

Kant fungerer som dryppnese

Fuge

Tilleggsinformasjon

Bolt med anker i betong

Armert betong

Vertikalsnitt, vegg - gulv

Status: Detaljprosjekt Målestokk: 1:2

Bolt med anker i b

Dato 05-12-06

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

11


Tilleggsinformasjon

160

4723

82 39

355 Skjema, bunnsvill

Status: Detaljprosjekt

Dato 05-12-06

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

12


Tilleggsinformasjon

146 452

47 2

3

452 452 452

148 mm x 48 mm cc 500 mm

452 452 146

3340

Skjema, gulvbjelkelag

Status: Detaljprosjekt

Dato 05-12-06

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

13


Tilleggsinformasjon

Isola Elastofol 2,9mm

Horisontalt spikerslag bord 19X96mm Alu-plate 8mm, lokk kan skrus av

Alu. tynn skjerm Ytre lysstråle

Alu.-plate, 8mm limes til speil

Silikon

Settskrue for låsing  av speilvinkel Oppheng for speil

Vertikalt spikerslag bord 19X96mm

Alu-plate 8mm Glass, 4mm

α

Speil, optisk kvalitet

Silikon

α 12mm kryssfinér. Utskåret hull for lys Malt matt svart

Ytre lysstråle

20 m fra bygning ser man bakken Linse

Alu-plate 8mm

10° 22mm kryssfinèr

Beslag for linse Vann hindres inn

22mm kryssfinèr

Høyde, glass

22mm finér

22mm kryssfinèr

48X23mm toppsvill CNC

Alu.plate 12mm Alu-plate 8mm. Rullet

22mm kryssfiner V-spor frest ut i alum. Øvre del Kule, Ø10mm i plastramme V-spor frest ut i alum. Nedre del

48X48mm stender Luftehull

Kulelager. Holder linsehuset fast i konstruksjonen

Takpapp Ytre lysstråle

6mm spektraline Trinser, 2 stk

Bunnsvill 98X48 CNC-kuttet

Beslag i profilskåret kjerneved furu Trekantlist, 48X48mm. Nanobehandlet 1:50 helning

CNC-profilert toppsvill. H=198. B=var.

198X48mm

1:50 helning

Grus e.l.

Elastofol

Kryssfinér 22mm Silikon Sammenblanding på halv ved

98X48mm sekundærbjelkelag, CNC-profilert CC500mm

Randbjelke

148X48mm primærbjelkelag Dobbelt lagt under linsehus 148X48mm primærbjelkelag, CC500mm

Fuge

Spiler, 20X20mm former lysåpning.

Kryssfinér 22mm, malt svart

23mm klembord, varierende bredde

Spor for plate som lukker linseåpning i taket

Bord, spikerslag liggende

Isola Elastofol 2,9mm

25°

198X48mm

Innerkledning bord 15X96mm

Innv. kledningspanel, malt innside

Bord, spikerslag stående

198X48mm tiltet maksimalt

Avst. linse - gulv

Treskruer 3,5X40mm

198X48mm tiltet maksimalt

Bord, spikerslag stående

Innv. kledningspanel, malt innside

Isola Elastofol 2,9mm

198X48mm

Bord, spikerslag. Den nederste fungerer som klembord på membran

48X22mm oppbyggingsbord. Nanobehandlet front Kant fungerer som dryppnese

Fuge

98X22mm annleggsbord for kryssfinér Kryssfinér 22mm

2-3mm epoxylag

Spunsing, 130mm skruer Sammenblanding på halv ved

148X48mm gulvbjelkelag, CC500mm

460 mm

CNC-profilert bunnsvill, limtre

Grunnmurspapp

250 mm

Armert betong

Bolt med anker i betong

Horisontalsnitt hjørne +1,7m

Status: Detaljprosjekt Målestokk:

1:2

Dato 06-12-06

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

14


Tilleggsinformasjon

(yttervegg over dør) D1 D3 D5 D2 D4 D6

Y01 BEAM

(generell yttervegg)

(yttervegg med vannrenne)

nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23

navn Beam Y01 Y02 Y03 Y04 Y05 Y06 Y07 Y08 Y09 Y10 Y11 Y12 Y13 Y14 Y15 Y16 D01 D02 D03 D04 D05 D06

antall 2 2 4 4 4 4 3 3 3 3 3 3 4 4 4 4 4 1 1 1 1 1 1 64

lengde 4104 mm 4135 mm 4080 mm 4032 mm 3994 mm 3963 mm 3941 mm 3927 mm 3923 mm 3928 mm 3942 mm 3966 mm 4001 mm 4047 mm 4102 mm 4166 mm 4237 mm 1360 mm 1357 mm 1358 mm 1363 mm 1372 mm 1384 mm

plassering yttervegg, takrenne yttervegg yttervegg yttervegg yttervegg yttervegg yttervegg yttervegg yttervegg yttervegg yttervegg yttervegg yttervegg yttervegg yttervegg yttervegg yttervegg over dør over dør over dør over dør over dør over dør

Skjema, yttervegg montering

Y02 Y04 Y03 Y05

Y13 Y15 Y14 Y16 (generell yttervegg)

Status: Detaljprosjekt

Dato 05-12-06

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

15


Høyde, glass

Tilleggsinformasjon

Beslag i profilskåret kjerneved furu Trekantlist, 48X48mm. Nanobehandlet CNC-profilert toppsvill. H=198. B=var.

1:50 helning Grus e.l.

Kryssfinér 22mm

Elastofol

Silikon Sammenblanding på halv ved 98X48mm sekundærbjelkelag, CNC-profilert CC500mm

Randbjelke Alu-plate 8mm, lokk kan skrus av

Alu. tynn skjerm Ytre lysstråle

Alu.-plate, 8mm limes til speil

Silikon

148X48mm primærbjelkelag, CC500mm

Settskrue for låsing  av speilvinkel Oppheng for speil

Alu-plate 8mm Glass, 4mm

α

Speil, optisk kvalitet

Silikon

α 12mm kryssfinér. Utskåret hull for lys Malt matt svart

Ytre lysstråle

20 m fra bygning ser man bakken Linse

Alu-plate 8mm

10° 22mm kryssfinèr

Beslag for linse Vann hindres inn

22mm kryssfinèr

Høyde, glass

22mm finér

22mm kryssfinèr

48X23mm toppsvill CNC

Alu.plate 12mm Alu-plate 8mm. Rullet

22mm kryssfiner V-spor frest ut i alum. Øvre del Kule, Ø10mm i plastramme V-spor frest ut i alum. Nedre del

48X48mm stender Luftehull

Kulelager. Holder linsehuset fast i konstruksjonen

Takpapp Ytre lysstråle

6mm spektraline Trinser, 2 stk

Bunnsvill 98X48 CNC-kuttet

Beslag i profilskåret kjerneved furu Trekantlist, 48X48mm. Nanobehandlet 1:50 helning

CNC-profilert toppsvill. H=198. B=var.

1:50 helning

Grus e.l.

Elastofol

Kryssfinér 22mm Silikon Sammenblanding på halv ved

98X48mm sekundærbjelkelag, CNC-profilert CC500mm

Randbjelke

148X48mm primærbjelkelag Dobbelt lagt under linsehus 148X48mm primærbjelkelag, CC500mm

Fuge

Spiler, 20X20mm former lysåpning.

Kryssfinér 22mm, malt svart

23mm klembord, varierende bredde

Spor for plate som lukker linseåpning i taket

Bord, spikerslag liggende

Isola Elastofol 2,9mm

25°

198X48mm

Fuge

23mm klembord, varierende bredde

Kryssfinér 22mm, malt svart

Innv. kledningspanel, malt innside

Bord, spikerslag stående

198X48mm tiltet maksimalt

Spor for plate som lukker linseåpning i taket

Avst. linse - gulv

Bord, spikerslag liggende

Isola Elastofol 2,9mm

25°

198X48mm 198X48mm tiltet maksimalt

Bord, spikerslag stående

Innv. kledningspanel, malt innside

Isola Elastofol 2,9mm

198X48mm

Bord, spikerslag. Den nederste fungerer som klembord på membran

48X22mm oppbyggingsbord. Nanobehandlet front Kant fungerer som dryppnese

Fuge

98X22mm annleggsbord for kryssfinér Kryssfinér 22mm

2-3mm epoxylag

Spunsing, 130mm skruer Sammenblanding på halv ved

148X48mm gulvbjelkelag, CC500mm

460 mm

CNC-profilert bunnsvill, limtre

Grunnmurspapp

250 mm

Armert betong

Bolt med anker i betong

Innv. kledningspanel, malt innside

Bord, spikerslag stående

Vertikalsnitt, vegg - tak 198X48mm tiltet maksimalt

Status: Detaljprosjekt Målestokk: 1:5 Dato 06-12-06

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

16


Tilleggsinformasjon

Beslag i profilskåret kjerneved furu

Translation:

Trekantlist, 48X48mm. Nanobehandlet CNC-profilert toppsvill. H=198. B=var.

Bjelke = beam Kryssfinér = Plywood Skrue = screw Toppsvill = Upper main beam G Sammenblanding på halv ved =  angle-joint /  t-lap Dashed lines define the maximun  tilting of the corner beam.

Kryssfi Silikon Sammenblanding på halv ved Alu-plate 8mm, lokk kan skrus av

Alu. tynn skjerm Ytre lysstråle

Alu.-plate, 8mm limes til speil

Silikon

Settskrue for låsing  av speilvinkel Oppheng for speil

Alu-plate 8mm Glass, 4mm

α

Speil, optisk kvalitet

Silikon

α 12mm kryssfinér. Utskåret hull for lys Malt matt svart

Ytre lysstråle

20 m fra bygning ser man bakken Linse

Alu-plate 8mm

10° 22mm kryssfinèr

Beslag for linse Vann hindres inn

22mm kryssfinèr

Høyde, glass

22mm finér

22mm kryssfinèr

48X23mm toppsvill CNC

Alu.plate 12mm Alu-plate 8mm. Rullet

22mm kryssfiner V-spor frest ut i alum. Øvre del Kule, Ø10mm i plastramme V-spor frest ut i alum. Nedre del

48X48mm stender Luftehull

Kulelager. Holder linsehuset fast i konstruksjonen

Takpapp Ytre lysstråle

6mm spektraline Trinser, 2 stk

Bunnsvill 98X48 CNC-kuttet

Beslag i profilskåret kjerneved furu Trekantlist, 48X48mm. Nanobehandlet

Randbjelke

1:50 helning

CNC-profilert toppsvill. H=198. B=var.

1:50 helning

Grus e.l.

Elastofol

Kryssfinér 22mm Silikon Sammenblanding på halv ved

98X48mm sekundærbjelkelag, CNC-profilert CC500mm

Randbjelke

148X48mm primærbjelkelag Dobbelt lagt under linsehus 148X48mm primærbjelkelag, CC500mm

Fuge

Spiler, 20X20mm former lysåpning.

Kryssfinér 22mm, malt svart

23mm klembord, varierende bredde

Spor for plate som lukker linseåpning i taket

Bord, spikerslag liggende

Isola Elastofol 2,9mm

25°

198X48mm

Innv. kledningspanel, malt innside

Bord, spikerslag stående

198X48mm tiltet maksimalt

Avst. linse - gulv

148X48mm p

198X48mm tiltet maksimalt

Bord, spikerslag stående

Innv. kledningspanel, malt innside

Isola Elastofol 2,9mm

198X48mm

Bord, spikerslag. Den nederste fungerer som klembord på membran

48X22mm oppbyggingsbord. Nanobehandlet front Kant fungerer som dryppnese

Fuge

98X22mm annleggsbord for kryssfinér Kryssfinér 22mm

2-3mm epoxylag

Spunsing, 130mm skruer Sammenblanding på halv ved

148X48mm gulvbjelkelag, CC500mm

460 mm

CNC-profilert bunnsvill, limtre

Grunnmurspapp

250 mm

Armert betong

Bolt med anker i betong

Fuge

23mm klembord, varierende bredde

Bord, spikerslag liggende

Kryssfinér 22mm, malt sva Vertikalsnitt, vegg - tak

Status: Detaljprosjekt Målestokk: 1:2 Dato 06-12-06

Isola Elastofol 2,9mm

198X48mm

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

17


Tilleggsinformasjon

198

4968

72 6 3

16 0

Skjema, toppsvill

Status: Detaljprosjekt

Dato 05-12-06

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

18


Tilleggsinformasjon

primærbjelkelag 148 mm x 48 mm cc 500 mm

4968

sekundærbjelkelag 98 mm x 48 mm cc 500 mm

2 21 2 45 2 45 13 35

2 80

2 45 2 45 2 21

Skjema, takbjelkelag

Status: Detaljprosjekt

Dato 05-12-06

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

19


Tilleggsinformasjon

4968 midlertidig konstruksjon gulv

47 23

1066

1149

933

tak

h = 3032 mm

Skjema, midl. konstruksjon

Status: Detaljprosjekt

Dato 05-12-06

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

20


Tilleggsinformasjon Translation: Beslag i profilskåret eik = Profile-cut oak mounting Tekrenne = water drainage

beslag i profilskåret eik

Detaljen er justert på byggeplass pga at Hundegger ikke klarte å frese ut i toppsvillen.

overkant trekantlist

ytterkant toppramme Alu-plate 8mm, lokk kan skrus av

Alu. tynn skjerm Ytre lysstråle

Alu.-plate, 8mm limes til speil

Silikon

Settskrue for låsing  av speilvinkel Oppheng for speil

Alu-plate 8mm Glass, 4mm

α

beslag i profilskåret eik (ytterkant)

Speil, optisk kvalitet

Silikon

α 12mm kryssfinér. Utskåret hull for lys Malt matt svart

Ytre lysstråle

20 m fra bygning ser man bakken Linse

Alu-plate 8mm

10° 22mm kryssfinèr

Beslag for linse Vann hindres inn

22mm kryssfinèr

Høyde, glass

22mm finér

22mm kryssfinèr

48X23mm toppsvill CNC

Alu.plate 12mm Alu-plate 8mm. Rullet

22mm kryssfiner V-spor frest ut i alum. Øvre del Kule, Ø10mm i plastramme V-spor frest ut i alum. Nedre del

48X48mm stender Luftehull

Kulelager. Holder linsehuset fast i konstruksjonen

Takpapp Ytre lysstråle

6mm spektraline Trinser, 2 stk

Bunnsvill 98X48 CNC-kuttet

Beslag i profilskåret kjerneved furu Trekantlist, 48X48mm. Nanobehandlet 1:50 helning

CNC-profilert toppsvill. H=198. B=var.

1:50 helning

Grus e.l.

Elastofol

Kryssfinér 22mm Silikon Sammenblanding på halv ved

98X48mm sekundærbjelkelag, CNC-profilert CC500mm

Randbjelke

148X48mm primærbjelkelag Dobbelt lagt under linsehus 148X48mm primærbjelkelag, CC500mm

Fuge

Spiler, 20X20mm former lysåpning.

Kryssfinér 22mm, malt svart

23mm klembord, varierende bredde

Spor for plate som lukker linseåpning i taket

Bord, spikerslag liggende

Isola Elastofol 2,9mm

25°

198X48mm

Innv. kledningspanel, malt innside

Bord, spikerslag stående

198X48mm tiltet maksimalt

Avst. linse - gulv

takrenne i profilskåret eik. nedfelt i toppramme

198X48mm tiltet maksimalt

Bord, spikerslag stående

Innv. kledningspanel, malt innside

Isola Elastofol 2,9mm

198X48mm

Bord, spikerslag. Den nederste fungerer som klembord på membran

48X22mm oppbyggingsbord. Nanobehandlet front Kant fungerer som dryppnese

Fuge

98X22mm annleggsbord for kryssfinér Kryssfinér 22mm

2-3mm epoxylag

Spunsing, 130mm skruer Sammenblanding på halv ved

148X48mm gulvbjelkelag, CC500mm

460 mm

CNC-profilert bunnsvill, limtre

Grunnmurspapp

250 mm

Armert betong

Bolt med anker i betong

trekantlist oppriss

beslag i profilskåret eik

Horisontaldetalj takrenne

trekantlist

Status: Detaljprosjekt

beslag i profilskåret eik

Målestokk: 1:5 Dato 06-12-06

toppramme

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

21


Tilleggsinformasjon

25

48

Vertikalsnitt, dør-bunn

Status: Detaljprosjekt Målestokk: 1:2 Dato 05-12-06

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

22


Tilleggsinformasjon

148

98

Elastofol

48

Gummilist Vertikalsnitt, dør-topp

Status: Detaljprosjekt

48

Målestokk: 1:2 Dato 05-12-06

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

23


Flatt stangstål 3x40 mm Klemlist

Gummilist

Horisontalsnitt, dørkarm Målestokk: 1:2 Dato 06-12-06

Status: Detaljprosjekt 1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

24


Elastofol

Flatt stangstål 3x40 mm

148

Klemkloss

Gummilist

Horisontalsnitt, dørkarm Målestokk: 1:2 Dato 06-12-06

Status: Detaljprosjekt 1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

25


70mm dør sveiset skjøt

3mm dypt, 4mm dia. gjenget hull for låseskrue

8mm aliminium 2mm sort akryl

Låsebit, stenger pinholet

1:10

Festehull, ståltråd Vertikale- og horisontale detaljer, pinhole

Status: Detaljprosjekt

Målestokk: Dato 05-12-06

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

26


1 090 Plan, rampe Målestokk: 1:10 Dato 06-12-06

Status: Detaljprosjekt 1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

27


Innfeldte eikespiler 20x20 mm 83,5

°

341

440

3 050

50

Metallrist

Vertikalsnitt, rampe Målestokk: 1:10 Dato 05-12-06

652

Metallrist

Status: Detaljprosjekt 1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

28


71

67

19 stk 48X98mm på høykant med 10 mm mellomrom. 

Vertikaldetaljer, rampe Målestokk: 1:5 Dato 06-12-06

Status: Detaljprosjekt 1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

29


Tilleggsinformasjon Alu-plate 8mm, lokk kan skrus av

Translation: Alu. tynn skjerm

Bjelke = beam Kryssfinér = Plywood Linse = lens Trinse = block Spektraline = spectra rope Spiler = wooden panel w/spacing Kulelager = ball bearings

Ytre lysstråle

Alu.-plate, 8mm limes til speil

Silikon

Settskrue for låsing  av speilvinkel Oppheng for speil

Alu-plate 8mm Glass, 4mm

α

Speil, optisk kvalitet

Silikon

α

12mm kryssfinér. Utskåret hull for lys Malt matt svart Ytre lysstråle

20 m fra bygning ser man bakken Linse

Alu-plate 8mm

10° 22mm kryssfinèr

Beslag for linse Vann hindres inn 22mm finér

Forenklet aksonometri

22mm kryssfinèr

22mm kryssfinèr

48X23mm toppsvill CNC

Alu.plate 12mm Alu-plate 8mm. Rullet

22mm kryssfiner V-spor frest ut i alum. Øvre del Kule, Ø10mm i plastramme V-spor frest ut i alum. Nedre del

48X48mm stender Luftehull

Kulelager. Holder linsehuset fast i konstruksjonen

Takpapp Ytre lysstråle

6mm spektraline Trinser, 2 stk

Bunnsvill 98X48 CNC-kuttet

Vertikalsnitt, linsehus - tak 1:50 helning

Status: Detaljprosjekt Målestokk: 1:5 Dato 06-12-06 148X48mm primærbjelkelag Dobbelt lagt under linsehus

Spiler, 20X20mm former lysåpning. åpning i taket

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

30


Linse

Alu-plate 8mm

Tilleggsinformasjon

22mm kryssfinèr Translation:

Beslag for linse Vann hindres inn 22mm finér

22mm kryssfinèr

Bjelke = beam Kryssfinér = Plywood Linse = lens Trinse = block spektraline = spectra rope Spiler = wooden panel w/spacing Kulelager = ball bearings

22mm kryssfinèr

48X23mm toppsvill CNC

Alu.plate 12mm 8mm. Rullet

22mm kryssfiner V-spor frest ut i alum. Øvre del Kule, Ø10mm i plastramme V-spor frest ut i alum. Nedre del

Alu-plate 8mm, lokk kan skrus av

Alu. tynn skjerm Ytre lysstråle

Alu.-plate, 8mm limes til speil

Silikon

Settskrue for låsing  av speilvinkel Oppheng for speil

48X48mm stender

Glass, 4mm

α

Speil, optisk kvalitet

Silikon

α 12mm kryssfinér. Utskåret hull for lys Malt matt svart

Ytre lysstråle

20 m fra bygning ser man bakken Linse

Alu-plate 8mm

10° 22mm kryssfinèr

Beslag for linse Vann hindres inn

22mm kryssfinèr

Høyde, glass

22mm finér

22mm kryssfinèr

48X23mm toppsvill CNC

Alu.plate 12mm Alu-plate 8mm. Rullet

22mm kryssfiner V-spor frest ut i alum. Øvre del Kule, Ø10mm i plastramme V-spor frest ut i alum. Nedre del

48X48mm stender Luftehull

Kulelager. Holder linsehuset fast i konstruksjonen

Takpapp Ytre lysstråle

6mm spektraline Trinser, 2 stk

Bunnsvill 98X48 CNC-kuttet

Beslag i profilskåret kjerneved furu Trekantlist, 48X48mm. Nanobehandlet 1:50 helning

CNC-profilert toppsvill. H=198. B=var.

1:50 helning

Grus e.l.

Elastofol

Kryssfinér 22mm Silikon Sammenblanding på halv ved

98X48mm sekundærbjelkelag, CNC-profilert CC500mm

Luftehull

. Holder linsehuset fast i konstruksjonen

Randbjelke

148X48mm primærbjelkelag Dobbelt lagt under linsehus 148X48mm primærbjelkelag, CC500mm

Fuge

Spiler, 20X20mm former lysåpning.

Kryssfinér 22mm, malt svart

23mm klembord, varierende bredde

Spor for plate som lukker linseåpning i taket

Bord, spikerslag liggende

Isola Elastofol 2,9mm

25°

198X48mm

Innv. kledningspanel, malt innside

Bord, spikerslag stående

198X48mm tiltet maksimalt

Avst. linse - gulv

Takpapp

Trinser, 2 stk

Bunnsvill 98X48 CNC-kut 198X48mm tiltet maksimalt

Bord, spikerslag stående

Innv. kledningspanel, malt innside

Isola Elastofol 2,9mm

198X48mm

Bord, spikerslag. Den nederste fungerer som klembord på membran

48X22mm oppbyggingsbord. Nanobehandlet front Kant fungerer som dryppnese

Fuge

98X22mm annleggsbord for kryssfinér Kryssfinér 22mm

2-3mm epoxylag

Spunsing, 130mm skruer Sammenblanding på halv ved

148X48mm gulvbjelkelag, CC500mm

CNC-profilert bunnsvill, limtre

460 mm

6mm spektraline

Grunnmurspapp

Armert betong 250 mm

ysstråle

Alu-plate 8mm

Bolt med anker i betong

Vertikalsnitt, linsehus - tak

Status: Detaljprosjekt Målestokk: 1:2 Dato 06-12-06

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

31


32


33


34


35


36


37


Øvre kulelagerring, detalj nr05 og nr06 56,5

Plastring, detalj nr08

15,0

3,0 180,0 5,0

Nedre kulelagerring, detalj nr04

91,5

Valset aluplate, detalj nr01 145,0

40,0

47,5

Øvre ring, detalj nr03

20,0 6,0

30,0

163,5

Nedre ring, detalj nr02

Detalj linsehus nr07

Status: Detail-drawing Scale: 1:2 Date 06-11-06

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

38


Tilleggsinformasjon

Antall hull / kuler: 36

Hull Plast

10°

341 indre Ø

381 Ø cc hull 427 ytre Ø

Plan M = 1:5

Detalj linsehus nr08

Status: Detaljprosjekt Målestokk: 2

Dato 06-12-06

14

13

Ø hull: 13,0mm

20

Plast-ring

16

Vertikalsnitt midte M = 1:1

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

39


40


41


42


43


44


45


46


47


48


49


50


Tilleggsinformasjon

37

8 3

40

40

2 5 2 3

40

3 3 5 5 5 0

37

8

25 25

Detalj linsehus nr20 7

23

7

Status: Detaljprosjekt Målestokk: 1:1 Dato 06-12-06 Beslag for feste av linse på finér

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

51


Snitt a-a

15

2

4

Tilleggsinformasjon

Speil

Tverrsnitt 1:

2

36

20

10

Tverrsnitt 2:

336

414

Snitt a-a

450 231

20

197

2

Status: Detaljprosjekt Målestokk: 1:2 Dato 06-12-06 Innfesting speil Oppriss og tverrsnitt

2

2

Detalj linsehus nr21

Som tverrsnitt 1

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

52


Tilleggsinformasjon

20

M5 skrue - klem

80

M5 skrue

Horisontalsnitt

100

Detalj linsehus nr22

20

Status: Detaljprosjekt

5

Målestokk: 1:1 Dato 06-12-06

15

Innfesting speil Festeblokk for sett-skrue

Horisontalsnitt

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

53


54


55


56


Tilleggsinformasjon

+0m 45° helning

500

3 240

200

+0,25m

200

200

500

-0,45m

2

58

5

200

8

14

3 240

4 700

450

Plan og snitt, grunnmur

Status: Detaljprosjekt +0,25 ±0,00

Målestokk: 1:50 Dato 05-12-06

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

57


Tilleggsinformasjon

45° helning Horisontalt plan

Markisolasjon

Kommende mur

Markisolasjon

Plan, markisolasjonsplater

Status: Detaljprosjekt

±0,00 -0,40

Målestokk: 1:50 Dato 05-12-06

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

58


Tilleggsinformasjon

Alternativ 1 Ytre forskalingsvegg først

Merk med fettstift

Merk med fettstift Laser

Alternativ 1 Indre forskalingsvegg først Steg 1 Merk med fettstift Laser

Steg 2

Merk med fettstift Laser

Skjema, nivellering

Status: Detaljprosjekt Målestokk: 1:20 Dato 05-12-06

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

59


60


Tilleggsinformasjon

200

98X48

Ståltråd

100

Overkant grunnmur

Armeringsjern

ca 80

98X48

98X48

98X48

98X48

?

Armeringsjern

"Stol" (plast)

Vertikalsnitt, armering

Status: Detaljprosjekt Målestokk: 1:10 Dato 05-12-06

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

61


Tilleggsinformasjon

200

98X48

Overkant grunnmur 50mm isopor for luftehull

Armeringsjern

98X48

98X48

98X48

98X48

Armeringsjern

Vertikalsnitt, lufting

Status: Detaljprosjekt Målestokk: 1:10 Dato 05-12-06

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

62


skjærekant

Tilleggsinformasjon

663

344

midtpunkt mur

1 150

2 314

100

663

344

ytterkant utvendig bord

Plan, belysning

Status: Detaljprosjekt Målestokk: 1:20 Dato 05-12-06

1-2-TRE:06 CAMERA OBSCURA

63

Camera obscura studentprosjekt 2006  

1-2-TRE:6 hadde som mål å gi oss studenter kunnskaper om- og erfaring med bruk av digitale teknologier for prosjektering og produksjon av tr...