Page 1

frida almqivst rapport


Frida Almqvist GK5 IDE FOR:ELDRE Identitet og merkevarebygging Høstsemesteret 2011 ved AHO


004017 Merkevarebygging 6 8 10 11 12 13 14 17

Innledning 20 Visjon og verdier 26 SWOT & Etisk analyse Bruker & Persona Kommunikasjonsstrategi Aktører Markedsanalyse Emosjonell design

028047 Produktutvikling 30 36 38 40 42 43 44

018027 Brukerkontakt

Idégenerering Tilbakemelding Kravspesifikasjon Formutvikling Hvorfor en nøkkelring? Teknisk beskrivelse Brukssekvens

Første brukermøte Andre brukermøte

048069 Visuell identitet 50 51 58 62 64 66

Om navnet Utforskning navnetrekk Utforskning farger Navnetrekk og grafikk Bildebruk & Typografi & Fargepalett Implementering


Merkevarebygging


006 007 Innledning

Forskning viser at det ikke er noe som tyder på at man blir mer ensom med alderen, men at sykdom, og å bli enslig ved din partners død, gir økt følelse av ensomhet. Siden det blir mer av dette med alderen, er det flere ensomme i høyere aldersgrupper. 32 % i alderen 40–79 år opplever ensomhet ofte, eller av og til. I tiden fremover vil mengden eldre øke, og dermed vil ensomhet bli et voksende problem. 1 En konsekvens av ensomhet er selvmord. Andre mindre dramatiske konsekvenser er rusproblemer, søvnproblemer, høyt blodtrykk og øket stress. Ensomheten bryter altså ikke bare ned psyken, men også fysikken. Ensomhetsfølelsen har ikke kun konsekvenser for det enkelte individ, men har også en samfunnsmedisinsk side. 2 Ensomhet er en subjektiv opplevelse, og er avhengig av vedkommendes forventninger av sine kontakter. Behovet kan være beskjedent, eller nest inntil umettelig.

Ensomhet har altså ikke noe å gjøre med hvor stor sosial krets du har, men er knyttet til hvor vidt du føler deg ensom eller ei. 3 Fysisk kontakt får oss til å slappe av, en årsak til dette er velværehormonet oxytocin. Hormonet styrer en rekke livsviktige funksjoner og er dermed nødvendig for å overleve. 4 En amerikansk studie viser også at tillit får hormonet til å skyte i taket. 5 En definisjon av ensomhet er at den “(...) kommer av mangler i en persons sosiale relasjoner.”6 Ut fra denne definisjonen har jeg valgt å ta for meg fellesskapet, og det å være en del av et fellesskap, som tema for oppgaven. Kan et fysisk produkt hjelpe på en mental tilstand? Ensomhet er et for vidt problem til å løses ved hjelp av ett enkelt produkt. Jeg har valgt å se på hvordan man kan muliggjøre en form for uformell kommunikasjon mellom ukjente. Denne kommunikasjonen skal gi en opplevelse av å ta del av et fellesskap.

1 http://www.nova.no/asset/815/1/815_1.pdf den 08.09.11 2 http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=36561&a=2 den 09.09.11 (forfatteren siterer Peplau og Perlman (1982, s. 3, vår oversettelse) 3 http://svt.se/2.58360/1.2584687/utskriftsvanligt_format?printerfriendly=true den 19.11.11 4 http://psykologi.ifokus.se/articles/4d71403bb9cb46222705658f-beror-mig den 14.09.11 5 http://www.forskning.no/artikler/2003/november/1069070585.53 den 14.09.11 6 http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1554051.ece den 09.09.11


Jeg har ønsket kartlegge ulike oppfattelser av nærhet og fellesskap. Varde er kun ett eksempel for å anvende det teoretiske grunnlaget jeg har lagt i en designprosess. Mitt mål har ikke vært å skape et produkt for å løse problematikken knyttet til ensomhet. Ved kartleggingen fant jeg at at definisjonen og oppfattelsen av nærhet er jevnt over lik. Det er derimot et stort spenn i hvor mye, når og i hvilken form man ønsker det.

Jeg har overført følgende handling i Varde, for å utforske hvordan det å sende noe videre kan gi en opplevelse av tilhørighet: En gruppe står i ring og holder hverandre i hendene. Én klemmer hånden til den som står til venstre for seg, og den personen klemmer hånden til venstre for seg. Håndtrykket sendes videre helt til det har nådd tilbake. Ved å sende håndtrykket videre kan alle være med på å dele en opplevelse, en opplevelse av fellesskap.


008 009 Nærhet gjennom fellesskap Mål og verdier

Visjonen er nærhet gjennom fellesskap. Målet er å gi en følelse av fellesskap ved å fungere som et uformelt bindeledd mellom mennesker. Verdiordene for merkevaren er balanse, inspirasjon, inkluderende og nærhet.

Inspirerende

Det å være inspirert, er å være oppvakt og tilstede. Varde vil minne brukeren på dette.

Balanse

I alle relasjoner er det viktig med en viss avstand, for å beholde sin egen integritet. Samtidig er det viktig at avstanden til andre ikke føles for stor. Varde kan bidra til at bruker kommer i balanse selv, og gi følelsen av at de bidrar til å gi andre en viss balanse.


“For eksempel uventede tanker og ideer som får en til å skjerpe oppmerksomheten, som gjør at man ser, og iakttar, og nærmer seg for å oppfatte hva er det som skjer.”

Andrea, om inspirasjon, brukermøte 07.10.11

Nærhet

Dersom noen du kjenner også har nøkkelringen Varde vil det kunne minne deg om dem når den gir feedback. Videre gir det en tilknytning til mennesker du ikke kjenner, ved at du vet at de kjenner at du er der gjennom produktet. Varde skal ikke virke som et substitutt for nærhet, men likevel gi en nærhetsopplevelse.

Inkluderende

Varde kan bidra til at brukeren føler en tilhørighet. Forutinntattheter gjør at for eksempel kleskoder får oss til å enten ta del av, eller ta avstand fra en gruppe. Siden du ikke kan se på noen om de har nøkkelringen Varde eller ei, vil dette fellesskapet være mer inkluderende.


010 011 SWOT STYRKER

Nærhet og fellesskap er evig aktuelle tema. Skaper en følelse av fellesskap. Inkluderende, siden Varde spiller på ulike sanser.

MULIGHETER Gi økt livskvalitet.

TRUSLER

Frykt for tracking.

SVAKHETER

Kan oppfattes stigmatiserende. Det kan være vanskelig å treffe målgruppen. Kan være vanskelig for Varde å bli merke til, annet enn ved word of mouth, og kampanjer, siden produktet i stor grad oppbevares skjult.

Etisk analyse

Tidlig i prosessen hadde jeg tenkt å utnytte velværehormonet Oxytocin i kunstig form, som Syntocinon, for å påvirke brukerens opplevelse knyttet til produktet. Etter å ha lest om mulige bivirkninger, og at det kunstig fremstilte hormonet kan være allergifremkallende, valgte jeg å ikke ta det i bruk. Et annet kritisk punkt ved kunstig fremstilte hormoner, er at disse ikke brytes ned i naturen, men tas opp av andre dyr som ofte tar skade av det. I forhold til tracking er det viktig å sørge for at man kan være “usynlig“ hvis man ønsker det. Når man skaper et slik nettverk som produktet mitt gjør, vil det alltid være en fare for at noen kan utnytte det. På grunn av dette er det nødvendig å kunne slå produktet av, hvis man ønsker det. Skal produktet synes, eller bør det være skjult? Med tanke på stigmatisering kan det oppfattes negativt hvis produktet synes, med mindre det er noe alle har. Samtidig vil ikke Varde nødvendigvis virke stigmatiserende siden produktet markedsføres mot “alle som ønsker å ta del av fellesskapet” fremfor mot “du som føler deg ensom”.


Bruker

Kvinner og menn i babyboomgenerasjonen (slutten av 40-årene til midten av 60-årene) som ønsker mer nærhet, og ønsker å bli minnet på at de er en del av et fellesskap. For å bidra til merkevare- og produktutviklingen har jeg satt sammen en persona.

Beatrice 59 år

Hun er født på Hamar, og har bodd i Torshovområdet siden hun rundet tredve. For tolv år siden skilte hun seg. De to barna har flyttet hjemmefra for en god stund siden, nå møter de hverandre sjelden. Beatrice er utdannet lærer, men jobber som byråkrat i staten. Hun trives godt på arbeidsplassen, men finner sjelden på noe med arbeidskameratene utenfor arbeidstid. Beatrice har få nære venner. Siden hun fikk barn rett etter at hun flyttet til Oslo, fikk hun stort sett ikke tid til annet enn familie og jobb. Hun er ofte pådriver for hyggelige påfunn på jobb, som kaffepauser og lignende. Hun liker å vise andre at hun bryr seg om dem, ved å gjøre helt enkle ting, som å holde opp en dør, eller lage en kopp te for noen på jobb. Beatrice føler noen ganger at hun savner tilhørighet til noe utover arbeidsplassen, nå som familien ikke har samme plass som før.

Etter at barna flyttet ut ble det mye mer fritid, blant annet leser hun mer enn før. Hun er svak for krim, særlig Jo Nesbø. Hver uke svømmer hun på Tøyenbadet, og er mye på langrenn om vinteren. Beatrice hører litt dårlig på høyre øre, og har fått svakere syn. Har mange par billige lesebriller. I øvrig er hun i god form. Hun knytter seg lett til gjenstander følelsesmessig, og liker å omgi seg med ting med høy affeksjonsverdi. Samtidig er hun glad i å kjøpe nye ting. Hun er opptatt av bærekraft, men tar seg ikke alltid tid til å resirkulere helt riktig. Det er viktig for henne med blikkontakt ved samtale, og at den hun snakker med er oppmerksom. Hun klemmer bare nære bekjente.


012 013 Kommunikasjonsstrategi

Vardes merkevarepersonlighet er basert på den omsorgsfulle. 1 Den omsorgsfulle tenker ikke bare på sin egen familie, men på samfunnet, nasjonen, menneskeheten og jorda. Det er viktigere med handling enn med ord, det minst effektive måten å fremstå som omsorgsfull er å si at man er det. Vardes kunder ønsker å vise omtanke for andre, og å oppleve andres omtanke. I kampanjene skal merkevaren spille på fellesskapet og det å vise at vi bryr oss om hverandre. Varde gir kontakt mellom mennesker. Varde er en uavhengig stiftelse støttet av flere organisasjoner, som Røde Kors Besøkstjeneste og Frivillighetssentralen. De støttende organisasjonene har til felles at de ikke er knyttet til noe livssyn. Varde er ikke en medlemsbasert organisasjon, siden det å måtte oppgi navn går mot Vardes grunntanke om å fungere som et uformelt bindeledd mellom mennesker.

Samarbeidspartnerene vil blant annet synes på Vardes nettside. Her vil det for eksempel være mulig å melde seg som besøksvenn i Røde Kors, og det vil også være mulig å melde fra om man ønsker en besøksvenn. Et eksempel på en avtale med samarbeidspartneren Røde Kors, er at nøkkelringen Varde vil deles ut til alle besøksvenner og til de som får besøk. Nøkkelringen Varde selges også på nett. Få dager etter bestilling sendes produktet i posten. En gang i året arrangerer Varde et sentrumsløp rundt omkring i byene i landet. Alle som melder seg på som deltakere får en Varde t-skjorte, mot et påmeldingsgebyr. I hjulet på neste side over aktører som Varde forholder seg til, er oransje de relevante aktørene.

1. Den omsorgsfulle (The Caregiver ) er fritt oversatt fra Margaret Mark og Carol S. Pearsons bok “the Hero and the Outlaw”


COSTUMERS EMPLOYEES

PROSPECTS

INTERNAL CUSTOMERS

GOVERMENT REGULATORS

BOARD OF DIRECTORS

PROFESSIONAL ASSOCIATIONS

INDUSTRY EXPERTS

SHAREHOLDERS INVESTORS

ACADEMIC INSTITUTIONS

INVESTMENT ANALYSTS

SUPPLIERS

FINANCIAL COMMUNITY

GENERAL PUBLIC

MEDIA

COMMUNITY ORGANIZATIONS VOLUNTEERS

STRATEGIC ALLIANCES

COMPETITORS

PARTNERS Key stakeholders, hentet fra Alina Wheelers Designing Brand Identity


014 015 Markedsanalyse

Jeg har delt konkurrentene inn i leken/ seriøs og menneske-produkt-menneske/ menneske-produkt. Med menneskeprodukt-menneske menes at produktet er et bindeledd mellom mennesker. Menneske-produkt er kun forholdet mellom de to. Varde er plassert mot menneskeprodukt-menneske og nærmere leken enn seriøs. De to konkurrentene Røde Kors og Kirkens SOS lar seg ikke plassere i matrisen. Jeg skriver mer om disse to på de følgende sidene.

a

som registrerer berøring, kroppstemperatur og puls, og gjør det mulig å sende klemmer på avstand.

d Mutsugoto av Distance Lab

Muliggjør interaksjon for par i avstandsforhold. I tillegg til web-kamera og projeksjon, kan man føle hverandres berøring ved å tegne på hverandres kropper med laser.

e Inbed

Ved infrarøde sensorer projekseres en sovende virituell kjæreste i 2D, i senga di.

Mobile Feelings av Christa Som-

merer & Laurent Mignonneau. Formene reagerer på puls, lukt og svette, og er laget for å utforske kommunikansjon mellom ukjente.

b Kissphone

Denne telefonen med munn gjør det mulig å sende kyss til partneren din. Robot-leppene reagerer på trykk, varme og varighet. Du kan også legge igjen et kyss på telefonsvareren.

c HugShirt av Francesca Rosella og

Ryan Genz. Genseren har trykksensorer

f

Sofa laget av Amelie Labarthe for Ercol Denne sofaen har en mengde armer du kan legge rundt deg, og puter med hår.

g Hjertepute fra IKEA

Kort og godt en hjerteformet pute med armer.

h Lenestol fra De La Espada.

Lenestolen har en delvis fleksibel ryggpute, du kan trekke rundt deg som en omfavnelse.


menneske - produkt - menneske

a

c

b

d leken

e

seriøs

f

g

h

menneske - produkt


016 017 I boka Alone together 1, av engelske Sherry Turkle, beskrives det hvordan barn behandler elektronikk som om den er levende. Turkle bruker 1990-tallets leketøy Tamagotchi og Furby som eksempel på roboter som barna tilegnet følelser og egenskaper, selv om de var helt klar over at lekene ikke hadde liv. Turkle refererer til studier som viser at voksne også har vanskelig for å behandle roboter som døde gjenstander. Dette har jeg brukt som utgangspunkt, og utviklet Varde som ikke bare forholder seg til én person, men som fungerer som et holdepunkt i et større nettverk. I stedet for å simulere et forhold, slik som en Tamagotchi, gir Varde muligheten til en form for uformell kommunikasjon med andre mennesker.

ønsker å ha noen å snakke med, og kan for eksempel være med på butikken, posten eller en tur på kafé. Kirkens SOS er en telefonog nett-basert tjeneste, som er fullstendig anonym. Her kan man komme i kontakt med noen å snakke med, helt uten forpliktelser. Røde Kors og Kirkens SOS lar seg ikke plassere i matrisen siden de ikke har noe fysisk produkt, men fokuserer på den mennesklige kontakten. Det som skiller nøkkelringen Varde fra konkurrentene i matrisen er at Varde er et enkelt hverdagsprodukt. Det er et lekent, men fortsatt seriøst bindeledd mellom mennesker.

Det er ikke mulig å sammenligne nærheten det gir å ha direkte kontakt med et annet menneske, og den opplevelsen Varde gir. Aktører som organiserer medmennesklig kontakt er blant annet Røde Kors Besøkstjenesten og Kirkens SOS. Besøkstjenesten fungerer på frivillighetsbasis, og gir direkte kontakt mellom to mennesker. Besøksvennen kommer hjem til den som

1 http://www.netopia.se/2011/04/05/varfor-ringer-vi-aldrig-langre-recension-av-boken-alone-together/ den 30.10.11


Emosjonell design

slutt selvrealisering. Samtidig viser studier utMenneskets emosjoner er også et behov, selv ført på aper av psykologen Harry Harlow på om det ofte er blitt mer eller mindre oversett. 1950-tallet, 3 at det sosiale behovet kan gå på Brukers opplevelse av produktet er avhengig bekostning av de fysiologiske. I korte trekk fant Harlow ut at dersom en apebaby var av den totale opplevelsen. nødt til å velge mellom mat og fysisk kontakt valgte den fysisk kontakt, og oppsøkte bare I artikkelen Emosjoner og Design 1 står maten når den virkelig måtte. det, i forbindelse med fysiologiske gleder, at “Berøring av andre mennesker gjør at vi føler Av de fem sansene spiller produktet aller nærhet og trygghet. Vi føler en tilhørighet mest på følelse, i form av materialbruk, og som er viktig for vår eksistens.” Videre står haptisk feed gjennom vibrasjon. Hørsel og det om sosiale gleder at “Gleden av å bli aksyn vil også være viktig, når noen andre septert og få bekreftelse av andre mennesker tenker på deg; synet registrerer lyset, hørselen er viktig for oss, selv om vi i vår vestlige hjerteslagene. Produktet spiller ikke på lukt kultur er opptatt av å ta egne avgjørelser og og smakssansen, bortsett fra at produktet opptre som uavhengige individer.” Av Jordans fire gleder vil produktet mitt ligge ikke skal lukte plastikk. Merkevaren i øvrig spiller på alle sansene, med tanke på at Varde mellom fysiologiske og sosiale gleder. skaper kontakt mellom mennesker. I Maslovs behovspyramide 2 (som har vært benyttet siden 1940-tallet) rangeres sosiale behov, for fellesskap, kjærlighet og vennskap, som et av de tre grunnleggende behovene i et menneskeliv. Først når de fysiologiske behovene, deretter behovet av trygghet og deretter de sosiale behovene, er dekket, vil mennesket forsøke å dekke behovet for respekt og til 1 Helle Kristine Hoem, Institutt for Produktdesign ved NTNU 2 http://en.wikipedia.org/wiki/Maslow%27s_hierarchy_of_needs den 28.10.11 3 http://en.wikipedia.org/wiki/Harry_Harlow den 28.10.11

hørsel

følelse

smak

syn

lukt


Brukerkontakt


020 021

“Det å være en del av en gruppe som vil det samme, som tenker på det samme, eller opplever det samme.” Om at nærhet dreier seg om fellesskap Kjersti, brukermøte den 07.10.11

Første brukermøte

For å kartlegge ulike tanker om nærhet laget jeg først et spørreskjema. Deretter kontaktet jeg flere mennesker i målgruppen, og gjennomførte flere møter for gjennom diskusjon og øvelser danne teoretisk grunnlag for prosjektet. Spørreskjemaet er lagt opp for å besvares på egen hånd. Da jeg delte ut skjemaet for første gang fikk deltakerne en veldig kort introduksjon, og deretter samlet jeg skjemaene inn igjen. Da jeg så gjennom resultatene ble det klart for meg at en litt lenger introduksjon trolig ville gi andre utslag, og at en diskusjon etterpå kunne være gunstig. Dette gjennomførte jeg i andre runde, og fikk ganske riktig mye ut av diskusjonen. I øvrig var det ikke merkbare utslag i besvarelsene. Den første undersøkelsen ble det delt ut til fem kvinner og fire menn. Den andre undersøkelsen delte jeg ut under første møte med fokusgruppen på fire kvinner, hvor alle satt samlet for bevarelse med påfølgende diskusjon. Ved dette møtet var det kun kvinner til stede, siden mennene meldte avbud i siste liten. Det er klart at dette kan ha hatt en innvirkning på diskusjonen, men ut fra den første runden med spørreunder-

søkelser som viste at menn og kvinner svarte relativt likt, tror jeg ikke det hadde hatt noen stor påvirkning på svarene. Siden det ikke er noen påtagelig forskjell mellom svarene til menn og kvinner, har jeg samlet all informasjon i samme skjema. De tre første sidene av skjemaet er besvart av alle, de to siste er besvart av fem kvinner og fire menn. Først noe om brukerne. De som besvarte spørreskjemaet er jevnt fordelt innenfor aldersgruppen 45 til 62 år. Halvparten er gifte eller samboere. De fleste har et eller flere barn i alder fra 17 til 42 år; kun 3 har ingen barn. På første side ba jeg alle skrive fem ord de forbinder med nærhet. Av tretten besvarelser er alle ord positive. For å vise resultatene mer oversiktelig samlet jeg tilsvarende ord under samme begrep, slik som lytte, bli hørt, se, bli sett; under oppmerksomhet. Nærhet med fem ord Oppmerksomhet (9) Tillit (6) Kommunikasjon (3) Respekt (2) Tie (1)

Varme (6) Berøring (5) Lukt (1) Intimitet (2) Kjærlighet (3)

Omsorg (5) Fellesskap (7) Ro (3) Glede (4) Styrkende (2)


“Jeg tenker det også at; dette vil jeg være med på, kan jeg være med i denne klubben her, og det har jo noe med nærhet å gjøre.” Karoline, brukermøte den 07.10.11

tillit omsorg fellesskap stress venner lukt fysisk styrkende

1

2

3

4

5

1

2

3

4

5

1

2

3

4

5

1

2

3

4

5

1

2

3

4

5

1

2

3

4

5

1

2

3

4

5

1

2

3

4

5

kvinner

Det er mulig å tenke seg at man skriver de fem viktigste punktene i en slik situasjon, men det er samtidig vanskelig å forsikre seg om hvor gjennomtenkt en slik liste er. Dette ønsket jeg å prøve ut, og satte ord knyttet til nærhet opp mot hverandre, i en semantisk differensial, for å fremtvinge mer reflekterte svar. Et kritisk punkt ved denne er at skalaen 1 til 5 ikke sier noe om intensitet. Med andre ord vil svaret bli det samme hvis man er likegyldig til begge ender av skalaen, som hvis

ubehag trygghet påtrengende ro familie smak intellektuelt frustrerende

menn

man mener at begge ender er like viktige. Under diskusjonen kom det frem at mange spørsmål, som først virket selvfølgelige, ikke hadde vært så lette å besvare. Dette var en av årsakene til at en diskusjon i etterkant ga mer utfyllende svar. Bortsett fra noen få avvik er besvarelsene på et veldig jevnt nivå. Alle mener nærhet må være passe og fleksibelt, men det varierer hva ulike mennesker mener er passe. Dette kommer særlig til uttrykk i den tredje siden av spørreskjemaet,


022 023

“Det er noe med hvor mye du byr på deg selv, både ved en omfavnelse og et kyss. En omfavnelse kan jo forsåvidt være litt kald, og det kan jo definitivt et kyss også.” Tora, brukermøte den 07.10.11

hvor jeg har satt opp syv påstander knyttet til nærhet, og en skala fra 1 til 5, hvor 1 betyr stemmer ikke og 5 stemmer. Jeg velger her å kommentere funnene, fremfor å vise de i en tabell. 1. Nærhet for meg er mer fysisk enn psykisk

Svarene er jevnt fordelt på midten, men heller litt mer mot at det ikke stemmer. 2. Jeg er oppmerksom på andres behov for nærhet

Her heller det mot at det stemmer.

3. Et kyss er mer nært enn en omfavnelse

6. Jeg føler et større behov for nærhet når jeg

Seks stykker har svart alternativ 3, de andre heller mot stemmer ikke. Samtidig har to svart stemmer.

skal sove

7. Jeg føler et større behov for nærhet i de kaldere årstidene Også

her er det en kjerne som har svart alternativ 3, men utover det er svarene jevnt fordelt på alle alternativene. Det som er interessant å se i denne undersøkelsen, er at på tross av at de første to sidene viser at forståelsen av hva nærhet er, er relativt lik, så viser denne tredje siden at den enkeltes preferenser likevel er veldig spredd.

Her er det overvekt på stemmer, men det er også to som har satt alternativet stemmer ikke. Jeg har ikke studert det relativt etablerte bildet av dagens kalde og kyniske samfunn. 4. Jeg savner mer nærhet Likevel er det interessant å se at alle Her har fire har svart midt mellom, de andre besvarelsene vitner om at nærhet er noe svarene er jevnt fordelt utover. uvurderlig, det er hverken oppfattet som pinlig, latterlig eller et tegn på svakhet. Her 5. Jeg føler et press på å gi mer nærhet finnes ingen tanker om det sterke individet, Seks stykker har svart at dette ikke stemmer, resultatet vitner om noe annet. Brukerne men resten er jevnt fordelt utover, selv om ønsker fellesskap og tilhørighet. ingen har svart at alternativ 5, stemmer.


“Omfavnelsen, den betyr jo veldig mye, og når du gir omfavnelse, så er det jo noe som betyr noe for deg. Kyss blir på en måte noe annet, men kyss er også like viktig i det øyeblikket.” Karoline, brukermøte den 07.10.11


024 025

7

3

4

1

nærhet 3 1

6

2

Den fjerde siden i skjemaet dreiet seg om farger knyttet til nærhet. Årsaken til at jeg Jeg savner gul. valgte å ikke ha dette med under andre runde Varmt. med skjemaet, var delvis fordi fargene ble Jeg tenkte på min mor. Det var kanskje derfor jeg ulike fra kopi til kopi i print, og delvis fordi valgte rosa (det er jo ikke akkurat en guttefarge). resultatet er helt avhengig av hvilke farger jeg har valgt ut, dermed blir det mindre troverdig. Samtidig er funnet ut fra denne øvelsen at rødtonene rosa, beige, oransje og rød, og Den siste kommentaren er spesielt fiolett stiller sterkest. I kommentarfeltet på interessant. Det kom frem gang på gang i samme side sto det: undersøkelsene, og under diskusjonene,


“De fleste av oss (...) blander sammen symbiose og nærhet. Jeg tenker at nærhet er et møte hvor man ikke tråkker over hverandres grenser. Det krever litt avstand, at du kan komme og gå. Ekte nærhet er noe annet enn følelsen av at vi er ett.”

Kjersti, brukermøte den 07.10.11

Bildene fra øverst i venstre hjørne, med klokka: a. To hender b. Flettet kurv c. Kattepels d. Mose e. Skinn f. Orkidé g. Grovt sandpapir h. Sengetøy i. Strikketøy j. Tørket fersken

at assosiasjonen til mor, og morsfølelsen, er sterkt knyttet til begrepet nærhet. Den femte siden i undersøkelsen handler om materialer knyttet til nærhet. Årsaken til at jeg valgte å ikke ha med dette heller, under den andre runden med undersøkelsen, var at at resultatet ble så sterkt påvirket av hvordan bilder som var med var tatt. Det var de bildene man så hva var, slik som hendene a. og orkideen f. , som fikk høyest

9

3

3

nærhet 4

1

6

resultat. Resultatet ble altså trolig påvirket av at det var stor variasjon i hvor langt fra materialets struktur bildene var tatt. I tillegg virker det på en måte mot sin hensikt å velge materialer uten å faktisk kunne kjenne på de. For å få et mer nyansert bilde av dette valgte jeg i stedet å utføre en materialutprøving under det andre brukermøtet. Dette kommer jeg tilbake til under beskrivelsen av møtet.


026 027

“Jeg kjente at steinen lå godt i hånda mi. Jeg kjente jeg kunne beskytte den litt, morsfølelsen kom fram. ” Karoline, brukermøte den 20.10.11

Andre brukermøte

Ved det andre møtet med brukergruppen hadde vi en liten øvelse som gikk på komfortsoner. To av de kjente hverandre fra før, og en av de kjente ingen. Først hadde de åpne øyne, og ble bedt om å stille seg til rette hvor det føltes behagelig. Deretter ble de bedt om å lukke øynene, og enda en gang stille seg opp i forhold til hverandre. Resultatet var at alle stilte seg nærmere med lukkede øyne. De som kjente hverandre fra før hadde mindre komfortsoner i forhold til hverandre med åpne øyne, men med lukkede øyne stilte alle tre seg opp relativt likt. Dessverre var øvelsen sterkt preget av at det bare var tre stykker, og i tillegg at alle var av samme kjønn. Samtidig fikk jeg bekreftet det åpenbare, at komfortsonene er avhengig av hvor godt man kjenner hverandre. Etter denne øvelsen kjente brukerne på tyve ulike materialer. For at de ikke skulle påvirkes av noe annet enn den haptiske sansen kunne de ikke se det de kjente på. Etter å ha kjent på et materiale satte de post-its ved siden av for å markere hva de mente om materialet.

Rosa - uttrykker nærhet Gul - utrykker hverken eller Blå - uttrykker ikke nærhet

Etter at de hadde kjent på alle materialene hadde vi en kort diskusjon om hvorfor de svarte som de gjorde. De materialene som konsekvent hadde høyest score var tre og stein, og under diskusjonen kom det frem at de mente årsaken til dette var at begge er naturmaterialer. Materialene som fikk mest negativ tilbakemelding var av plast. Ut fra disse funnene valgte jeg å lage produktet i Corian, et plastmateriale med mange av steinens egenskaper. Det føles kjølig og glatt mot huden og er veldig slitesterkt.


“Selv om steinen er hard og selv om den er knudrete så er det liksom noe nært.” Tora, brukermøte den 20.10.11


Produktutvikling


030 031 Idégenerering

Før det første brukermøtet hadde jeg generert en mengde ideer, og skisset ut ti av disse. De ti konseptene hadde jeg med til et kort møte, og fikk ved hjelp av seks deltakere innenfor målgruppen, stemt frem noen av konseptene. Jeg gjennomgår først de ti konseptene, deretter går jeg inn på resultatet ved møtet.

1 Å holde hender

Alle som deltar har sensorer på hendene. Omgivelsene er mørke, så det er vanskelig å se hverken deg selv eller de rundt deg. Hvis du tar noen i hånda vil det lyse opp kring hendene deres. Når dere slipper taket blir det mørkt igjen. Jo lenger dere holder, jo lysere blir det og jo mer ser dere av hverandre. Med andre ord blir det lysere i forhold til hvor stor tillit man har til hverandre.

2 Sengen som borg

I stedet for å tenke seg sengen som et rektangulært volum du ligger på, gir dette en mer romlig forståelse av sengen. Den blir noe som omfavner deg og passer på deg.


1

2


032 033 3 Rom av tilhørighet

Alle som deltar fester seg til en slags flette som danner et nettverk. Sakte men sikkert blir man dratt nærmere hverandre, noen nærmere enn andre, dette er avhengig av hvor mange som deltar. Man kan også tenke seg at dette fungerer ved hjelp av magneter, helt uten synlige tråder som trekkes nærmere.

4 Omsluttende rom

Et rom med fleksible vegger, som tillater deg å dytte og dra, og forme rommet etter deg.

5 Stoler du på meg?

Denne ideen har mye til felles med idé 1. Å holde hender. I stedet for å skape lys når man holder en annen i hånden reagerer omgivelsene. Området dere oppholder dere i er labyrintlignende, med vegger som kan løftes og senkes. Hvis du tar en annen i hånden vil veien vise seg, ved at veggene som er til hinder vil senke seg.

6 Haptiske briller

Gir deg følelsen av at en hånd stryker deg over øyenlokkene. Det er her tatt utgangspunkt i at noen mødre stryker barna over pannen, og ned over øyenlokkene når barna skal sove.


3

4

5

6


034 035 7 Hviskende omfavnelse

Lyden av lave stemmer er sentrert i et rom, slik at jo nærmere du kommer punktet, jo mer omfavnet føler du deg.

8 Omfavnelse i lyd

Har mye til felles med idé 5. Hviskende omfavnelse, men skiller seg ved at lyden her følger deg, din pust og din hjerterytme. Dette skal gi deg en opplevelse av ro og nærhet. Det er også mulig å tenke seg at det heller er omvendt - du hører lyden av pust og puls, og sakte men sikkert følger du den. Slik det er når man deler seng med noen, og begge ubevisst synkroniserer pusten.

9 Vernende armer

Produktet, som for eksempel kan være et teppe eller en stol, har en type armer du kan legge rundt deg, som omfavner og passer på deg.

10 Oppleve en annens minner

Denne ideen gir mulighet til å dele minner knyttet til steder. For eksempel kan person A beskrive til person B hvilke minner han eller hun knytter til sitt første kyss; i Frognerparken, lyden av måkeskrik, og lukta av jord. De stedene person A ønsker å dele med seg sine minner fra markeres i et interaktivt kart, og person B kan enten velge å oppsøke alle stedene på en gang, eller ta det litt som det kommer.


7

8

9

10


036 037 Tilbakemelding

Under tilbakemeldingen på disse ti konseptene var det fire konsepter som ble stemt frem. Etter en kort introduksjon fikk deltakerne legge tre post-its på det eller de konseptene de likte best. De kunne altså legge flere på samme konsept, eller tre post-its på tre ulike. Slik ble stemmene fordelt: 1. Å holde hender (4) 2. Sengen som borg (1) 3. Rom av tilhørighet (0) 4. Omsluttende rom (1) 5. Stoler du på meg? (1) 6. Taktile briller (1) 7. Hviskende omfavnelse (0) 8. Omfavnelse i lyd (4) 9. Vernende armer (4) 10. Oppleve en annens minner (2)

Siden jeg ønsket å utforske hvordan et produkt kan fungere som bindeledd mellom mennesker, fremfor forholdet mellom menneske - produkt, valgte jeg å gå videre med idé 1. Å holde hender og idé 8. Omfavnelse i lyd.


038 039 ERGONOMISK KRAV

SKAL

Være kognitivt forståelig Ligge godt i hånden Passe i lomme

BØR

Gi en positiv haptisk opplevelse


ESTETISK

TEKNISK

SKAL

SKAL

Gjenkjennes som en del av merkevaren Ikke være stigmatiserende

BØR

Ha et organisk og mykt formspråk

KAN

Være personlig tilpasset

Ikke muliggjøre tracking Være mulig å slå av/på Tåle litt fuktighet og solvarme Tåle fall fra to meter

BØR

Energikilden bør være den kinetiske energien som bruker skaper


040 041 Formutvikling

Under form-utviklingen tok jeg utgangspunkt i håndtrykket, for å skape en form som uttrykker nærhet. Først jobbet jeg med ulike måter å abstrahere og stilisere formen ved hjelp av tegning. I leire utforsket jeg ulike former som kan dannes mellom to hender som holder hverandre. Siden produktet er laget for å holdes av en person, så jeg også på hvordan en enkelt hånd omslutter formen. Responsen på den bearbeidede formen var at den appellerte til morsfølelsen, at man fikk følelsen av å kunne beskytte den og at den lå godt i hånda.


042 043

Hvorfor en nøkkelring

På nøkkelknippet blir produktet en naturlig del av hverdagen. Både når du låser deg inn til deg selv, og når du låser deg ut, vil du bli minnet på fellesskapet du er en del av. Siden produktet er festet til nøkkelknippet vil du bli minnet på dette flere ganger om dagen. Man har alltid nøklene med seg når man ikke er hjemme, og det er et produkt mange har i lomma.


Teknisk beskrivelse

Nøkkelringen er Varde støpt i to deler i Corian. Båndet er i skinn. Batteriet lades opp ved hjelp av kinetisk energi som skapes av personen som går med nøkkelringen. Energien fra bevegelsen trekker opp en drivfjær via en rotor. Dette er samme løsning som brukes i enkelte automatiske klokker. Når nøkkelringen ikke er i bevegelse vil den genererte energien holde den igang.

blåtann

arduino led batteri

Det er mulig å slå den av eller på ved å trekke vibrasjonsmotor i båndet. Dette fungerer på samme måte som man slår av og på visse typer stå-lampe. Ved oppstart vibrerer nøkkelringen, i form av ett hjerteslag. Denne vibrasjonen skapes av en Når nøkkelringen lyser er det mulig å sende liten vibrasjonsmotor som slår rytmisk. en beskjed til de andre med nøkkelringen som er i området. Ved å varme opp steinen Når to eller flere som har produktet kommer i hånda sendes et signal til de som er innen innenfor en radius på hundre meter vil nøksamme område. De andre nøkkelringene kelringen begynne å lyse svakt. I nøkkelrinreagerer ved at hjertet i nøkkelringen begyngene er det en blåtann som tar opp og sender ner å slå. I nøkkelringen er det sensorer som signaler automatisk. registrerer økt temperatur. Disse er koblet til en bryter, som slås på og sender signalet videre.


1 En torsdag ettermiddag etter at Beatrice har

044 045

svømt på Tøyenbadet møter hun venninnen Agnes i garderoben. Agnes forteller at hun har fått en nøkkelring av sønnen sin. Etter at Beatrice har holdt den kjølige steinen i hånda, og Agnes sier at man ved å varme den i hånda får det lille hjertet i andres nøkkelringer til å slå, synes Beatrice den høres riktig hyggelig ut.

2

Noen dager senere leser Beatrice om nøkkelringen Varde i A-magasinets spalte Vidunderlige nye verden.

3

Beatrice går inn på Vardes nettside og bestiller en Varde til seg selv. Etter noen dager kommer den i en pakke i posten.


4

Beatrice fester Varden til nøkkelknippet.

5

Ved å trekke i båndet slår hun Varden på, og kjenner det lille hjertet slå ett slag.

6

På vei til jobb dagen etter kjenner hun plutselig hjerteslagene i den lille steinen som ligger nede i jakkelomma. Hun smiler litt for seg selv, og svarer ved holde rundt Varden til den blir varm.


046 047

8 Noen uker etter jul skal de tre møtes for å

ta en kaffe i lunsjen. Når Beatrice nærmer seg kafeen i Bogstadveien lyser Varden opp. Lyset legger hun ikke merke til, for hun holder rundt Varden i jakkelommen. Varden reagerer på den varme hånden til Beatrice, og sender hjerteslag til de andre som er innenfor samme område.

7

I julegave kjøper hun en Varde til hvert av barna.


9 Datteren Heidi er sent ute, og er

derfor ikke så nærme at Varden hennes får noe signal, men sønnen Magnus kjenner hjerteslagene i sin Varde. Han holder rundt den og sender hjerteslagene tilbake til Beatrice.

10

Magnus og Beatrice kommer før Heidi, så de venter med å bestille, og setter seg ned for å vente. Begge synes det er morsomt å forestille seg hvem de andre er som har nøkkelringen, kanskje er det noen som går forbi på gata de kan sende et håndtrykk til? Magnus sier at han føler seg veldig lur med Varden. Som om han er en del av et hemmelig fellesskap, han ler litt av det, for fellesskapet er jo det samme. Heidi slår av sin Varde når hun kommer til kafeen, hun synes det er litt distraherende med hjerteslagene når hun er sammen med andre.


Visuell identitet


050 051 Om navnet

Produktet og bedriften har fått navnet varde. Vardene er som oftest bygget i sten eller tre, og fungerer som veiviser og knutepunkt på tur. Det er også et ofte brukt navn for ildvarder, som lyser opp på avstand, og fungerer som signal i et nettverk. 1 Det er mulig å tenke på nøkkelringen du bærer med deg som en varde. Den lyser opp, og viser en imaginær strekning mellom deg og andre. Jeg har valgt et norsk navn for å unngå den naturlige distansen som oppstår til fremmede språk. Et fremmedspråklig navn ville gått mot merkevarens verdier om nærhet.

1 http://no.wikipedia.org/wiki/Vete


Utforskning navnetrekk

Først så jeg på ulike måter å skrive varde på. Et forslag var å bruke A som et element for å spille på vardenes form. Jeg valgte å se bort fra dette, fordi det la fokus på feil sted. Jeg valgte til slutt den øverste versjonen, hvor varde er skrevet kun i minuskler.Valget falt på denne versjonen siden versalene ga et for autoritært og strengt uttrykk, som ikke spilte på lag med Vardes verdier.

varde VARDE VARDE Varde vArde VARDE

VArde varDe vArDe vARDe vArde

d

VAR E


052 053 Deretter så jeg på fonter som kunne fungere som base for navnetrekk og logo-bearbeiding. For å skape en kontrast til minusklene ønsket jeg å bruke en relativt streng og maskinell font, dette for å ikke virke som en alt for useriøs aktør. Jeg valgte å jobbe videre med fonten ITC Avant Garde Gothic Std. For at den ikke skulle virke for rigid har jeg formet endene runde, i tillegg til å fjerne deler av grunnstreken i bokstavene a, r og d.

ITC Avant Garde Gothic Std, Extra light

varde


varde

Helvetica Neue LT Std, 35 thin, 20pt

varde

Giddyup Web Pro, Regular, 20pt

varde

SMGothic Std , Light, 20pt

varde

Kaufmann Std, Roman, 20pt

varde

Quicksand, Dash, 20pt

varde

SchoolHouse Cursive B, Regular, 20pt

varde

ITC Avant Garde Gothic Std, Extra light, 20pt

varde

Inflex MT Std , Bold, 20pt

varde

Bauhaus Std, Regular, 20pt

varde

Americana Std, Roman, 20pt

varde

ITC Eras Std, Light, 20pt

varde

Bodoni Std, Roman, 20pt

varde

Letter Gothic Std, Medium, 20pt

varde

National Code Pi Std, Universal, 20pt

varde

Optima, Regular, 20pt

varde

Shuriken Boy Std, Regular, 20pt


054 055 Så skisset jeg på ulike måter å kombinere navntrekket med symbol. Grunntanken var å ta utgangspunkt i nettverket. Et forslag, nederst i høyre hjørne, var å la navnetrekket være selve nettverket. Jeg valgte å gå videre med en versjon hvor nettverket er trukket ut av navnetrekket. Det jeg så selv, og også fikk tilbakemelding på fra andre, var at de rette linjene i nettverket, også i kombinasjon med navnetrekket ble utrolig rigid og maskinelt. Videre så jeg derfor på fargebruk, og andre måter å tegne opp nettverket.


056 057 Først satte jeg kun prikkene i nettverket over nanvetrekket. Så utforsket jeg en versjon hvor noen linjer var trukket rett, og andre buet. Denne tenkte jeg først kunne være forskjellig fra gang til gang, at kun prikkene var på samme sted. Det jeg så var at uttrykket ble for forskjellig fra gang til gang. Det var heller ikke det uttrykket jeg lette etter, det ga snarere assosiasjoner til stiliserte blomster. Jeg forsøkte å plassere et enkelt nettverk som symbol, men linjene her var for tykke, og uttrykket ble for bastant. Dermed gjorde jeg et forsøk på å gjøre lnjene mer skjøre, og her fant jeg noe jeg likte. Formen på nettverket var ikke som jeg ønsket, det var for aggressivt. Så forsøkte jeg å plassere navnetrekket i netverket, for å undersøke tanken fra skisserunden på papir. Jeg valgte å utforske hvordan farger kunne påvirke lesbarhet og gi et varmere uttrykk i den siste versjonen.


varde

varde varde

varde varde

varde

varde


058 059 Utforskning farger

Jeg valgte først en komplementærkontrast mellom sterk rosa og mintgrønn. Lesbarheten er god når rosa er brukt i navnetrekket. Uttrykket blir for aggressivt, og kan gi arkitektoniske assosiasjoner. Deretter undersøkte jeg en dus fargepalett, inspirert av spørsmålene om farge i spørreundersøkelsen. Her fikk varme farger i rødtoner flest poeng. Lesbarheten her er middels, til relativt dårlig. Uttrykket har likevel noe for seg, i forhold til varme og letthet. Samtidig så jeg at nettverket fortsatt var for aggressivt i uttrykket, og at selv om fargene påvirket uttrykket var dette ikke nok.


060 061 For å myke opp nettverket undersøkte jeg å ha ulik tykkelse på strekene, og å fylle noen flater helt. (fig. a) Da jeg flyttet nettverket og stilte det som et symbol ved siden av formen begynte jeg å nærme meg uttrykket jeg ønsket. Jeg tok inn de duse fargene fra første fargeprøving igjen. Lesbarheten er merkbart bedre når navnetrekket får stå alene. Den siste versjonen i grått og gult har noe for seg, siden punktene i nettverket kommer bedre frem. (fig. b)


a

b


062 063 Navnetrekk og grafikk

Med fĂŚrre linjer blir nettverket mindre rigid, mer lekent og inkluderende. Det uttrykker dynamikken i fellesskapet, fremfor det satte og statiske. Navnetrekket skal stĂĽ alene, med et enkelt symbol, et oransje punkt. Nettverket som jeg tidligere jobbet med som symbol benyttes som grafikk, helt uten linjer. Som tilleggselement brukes nettverket med linjer. PĂĽ det minste brukes navnetrekket i 11pt.

(11pt)


064 065 Bildebruk

Navnetrekket brukes enten med eller uten grafikk. Bildene som brukes skal ha oransjeog blåtoner, i store flater. Som tilleggselement brukes grafikken med transparente linjer.

Typografi ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆÅØ abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå #$%&/()””=?!.,;+*^§0123456789 abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå ITC Avant Garde Gothic Std, Extra light / Book, 30pt

Fargepalett

PANTONE 716 EC 4-farger c - 0% m - 63% y - 99% k - 0%

SORT

PANTONE 405 EC web r - 244 g - 125 b - 34

4-farger c - 26% m - 31% y - 35% k - 74%

web r - 75 g - 66 b - 61

4-farger c - 100% m - 100% y - 100% k - 100%

HVIT web r-0 g-0 b-0

4-farger c - 0% m - 0% y - 0% k - 0%

web r - 255 g - 255 b - 255


066 067 Implementering

Logoen er preget inn i b책ndet

frida almqvist designer tlf. +47 400 45 624 frida.almqvist@varde.no www.varde.no

Visittkortet er uncoated med tekst og grafikk i spot-lakk.


T-skjorta har grafikk i oransje og lys grå. De grå delene av grafikken reagerer på kroppstemperatur, og det er forskjellig hvor mye av mønsteret som vises, utfra hvor varm du er.


068 069 hjem

nettbutikk

historie

film hjem

følg bli ossmed på

kalender

Hvem er vi i Varde? Varde er en stiftelse som skaper kontakt mellom mennesker. Det å føle seg som en del av et fellesskap, og å føle en tilhørighet, er noe av det viktigste for oss mennesker. Vi i Varde gjør det mulig å gjøre ting for andre helt uformelt. Hvis du ønsker å bli minnet på omtanken i fellesskapet rundt deg kanskje du vil kjøpe en Varde i nettbutikken vår. Eller du kan sjekke ut kalenderen vår. Vi arrangerer alt fra vardeløpet til bokbytting. Les mer

Hva skjer i Varde? Kronikk : Alle sier de eldre er ensomme, de eldste er uenige Forskningsrapport fra Karolinska : De ensomme sover dårligere Varde på facebook Har du lyst på besøk til kaffen? Få en besøksvenn i Røde Kors Les mer

Varde er en stiftelse som skaper kontakt mellom mennesker. Ønsker du å komme i kontakt oss? Send en mail til info@varde.no eller ring oss på telefon +47 22 26 35 35. Du kan også besøke oss i Oslo i Maridalsveien 27.

På nettsiden møtes du av informasjon om hvem Varde er. I det sorte rektangelet kan man velge å se en film om fem stykker som snakker om fellesskap. Hvis man velger “Bli med“ i menyen kan man kjøpe nøkkelringen Varde.


hjem

nettbutikk

historie

film hjem

følg bli ossmed på

kalender

Mars Vi lager snøengler Den første søndagen i måneden er det om å gjøre å lage så mange snøengler som mulig. Sett spor i snøen som kan få de forbipasserende til å smile... Les mer Legg fra deg bøkene Del en god leseropplevelse med andre ved å legge fra deg boka du har lest. Du kan legge den igjen på en kafé, eller på bussen. Ikke glem å skrive noe om hvor du har lest den før du legger... Les mer

April Årets vardeløp Meld deg på årets vardeløp i god tid! Alle som registrerer seg i forkant får en t-skjorte sendt i posten. Løpet som går av stabelen i august arrangeres i femten byer i landet... Les mer

Varde er en stiftelse som skaper kontakt mellom mennesker. Ønsker du å komme i kontakt oss? Send en mail til info@varde.no eller ring oss på telefon +47 22 26 35 35. Du kan også besøke oss i Oslo i Maridalsveien 27.

Under “Kalender“ i menyen finner man ulikt Varde arrangerer. Denne oversikten oppdateres ofte, dermed gis ikke noen årsoversikt, kun to til tre måneder av gangen.


Vedlegg


1. HVA BETYR NÆRHET FOR DEG? UNDERSØKELSEN DREIER SEG OM DIN OPPFATTELSE AV NÆRHET. ALLER FØRST, NOEN SPØRSMÅL OM DEG. HUK AV DE AKTUELLE ALTERNATIVENE, OG FYLL UT SVAR PÅ DE STIPLEDE LINJENE.

KJØNN

mann

FØDT

SIVILSTAND

BARN?

kvinne

gift

antall

DYR?

har

samboer

enslig

alder alder alder alder har ikke

har hatt

FEM ORD JEG FORBINDER MED NÆRHET: 1 2 3 4 5

IDENTITET & INTERAKSJON • NÆRHET • FRIDA ALMQVIST • GK5 • AHO • 2011


2. HVA BETYR NÆRHET FOR DEG? MARKER MED ETT KRYSS HVOR PÅ SKALAEN DIN OPPLEVELSE AV NÆRHET ER. Å KRYSSE AV VED 1 BETYR AT ORDET TIL VENSTRE BESKRIVER DIN FORSTÅELSE AV NÆRHET BEST. KRYSSER DU AV PÅ 3 BETYR DET AT DU MENER BEGGE ORDENE ER LIKE VIKTIGE.

tillit omsorg fellesskap stress venner lukt fysisk styrkende

1

2

3

4

5

1

2

3

4

5

1

2

3

4

5

1

2

3

4

5

1

2

3

4

5

1

2

3

4

5

1

2

3

4

5

1

2

3

4

5

ubehag trygghet påtrengende ro familie smak intellektuelt frustrerende

IDENTITET & INTERAKSJON • NÆRHET • FRIDA ALMQVIST • GK5 • AHO • 2011


3. HVA BETYR NÆRHET FOR DEG? KRYSS AV PÅ SKALAEN, HVOR ENIG DU ER I PÅSTANDENE NEDENFOR. 1 BETYR AT DU IKKE ER ENIG I PÅSTANDEN, 3 BETYR AT DU ER DELVIS ENIG, OG 5 BETYR AT DU ER HELT ENIG.

1. Nærhet for meg er mer fysisk enn psykisk stemmer ikke

1

2

3

4

5

stemmer

2. Jeg er oppmerksom på andres behov for nærhet stemmer ikke

1

2

3

4

5

stemmer

3. Et kyss er mer nært enn en omfavnelse stemmer ikke

1

2

3

4

5

4

5

stemmer

4. Jeg savner mer nærhet stemmer ikke

1

2

3

stemmer

5. Jeg føler et press på å gi mer nærhet stemmer ikke

1

2

3

4

5

stemmer

6. Jeg føler et større behov for nærhet når jeg skal sove stemmer ikke

1

2

3

4

5

stemmer

7. Jeg føler et større behov for nærhet i de kaldere årstidene stemmer ikke

1

2

3

4

5

stemmer

IDENTITET & INTERAKSJON • NÆRHET • FRIDA ALMQVIST • GK5 • AHO • 2011


4. HVA BETYR NÆRHET FOR DEG?

LUKK ØYNENE OG TENK PÅ NOE DU FORBINDER MED NÆRHET. ÅPNE ØYNENE OG SE HVILKEN ELLER HVILKE FARGER SOM GÅR BEST OVERENS MED DIN FØLELSE. TEGN EN STREK MOT MIDTEN FRA DE TRE SOM PASSER BEST. DERSOM DU HAR NOEN KOMMENTARER KAN DU GJERNE BENYTTE DEG AV KOMMENTARFELTET.

kommentarer

nærhet

IDENTITET & INTERAKSJON • NÆRHET • FRIDA ALMQVIST • GK5 • AHO • 2011


5. HVA BETYR NÆRHET FOR DEG? TREKK EN STREK MOT SIRKELEN I MIDTEN FRA DE TRE MATERIALENE DU FØLER BESKRIVER DET DU OPPLEVER SOM NÆRHET.

nærhet

IDENTITET & INTERAKSJON • NÆRHET • FRIDA ALMQVIST • GK5 • AHO • 2011


De som deltok i fokusgruppen er gitt andre navn i teksten. Dette med hensyn til personvern.


Varde  

Varde was my 5th semester assignment at the Oslo school of Architecture and Design

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you